Store nye håndarbeidsbok [3 ed.] 8251204755 [PDF]

Zitiervorschau

NBK PEPOTZW.IOTÉKET POSTBOKS 278

8601 MO

TEKNOLOGISK FORLAGS STORE NYE

HAND ARBEIDS BOK

Av Judy Brittain assistert av Sally Harding

Til norsk ved Anna Crælius, Åse Jordan, Liv Møller e■ # Faglig gransking Inger Arnet, Eva Thesen, Reidun Algarheim Egeberg

Teknologisk Forlag

ISBN 82-512-0475-5

©1981 teknologisk Forlag As., Oslo Dorling Kindersley Ltd., London 3. utgave 1995

Mangfoldiggjøring av innholdet i denne boken, helt eller delvis, er i henhold til lov om opphavsrett forbudt uten tillatelse fra forlaget. Forbudet gjelder enhver form for mangfoldiggjøring gjennom trykking, kopiering, båndinnspilling, overføring til elektroniske informasjons­ bærere etc.

Originalens tittel: Step by Step Needlecraft Encyclopedia Sats: ft-service/Framnes Tekst & Bilde as Printed in Italy by A. Mondadori, Verona 1995

Innholdsfortegnelse

Strikking Historie 12 Strikkeredskaper 14 Opplegg 16 Rette og vrange masker 18 Mønster av rette og vrange masker 22 Flettemønstre 28 Øking og felling 34 Boble- og relieffmønstre 38 Hull- og kniplingsmønstre 42 Strikking med flere farger 48 Mønsterdiagrammer med symboler 60 Strikking med perler 64 Broderi på strikkearbeider 65 Form og fasong 68 Strikkefasthet og måltaking 69 Forming ved øking og felling 72 Avslutningsteknikker 82 Rundstrikking 86 Kanter og border i kniplingsmønster 96 Maskinstrikking 102 Montering av maskinstrikkede plagg 106 Stell av strikkede ting 107 Forkortelser og forklaringer 107

Hekling Historie 110 Opplegg 112 Grunnmasker 114 Maskevariasjoner 116 Mønstermasker 118 Åpne mønstre 122 Form og fasong 126 Avslutningsdetaljer 132 Hekling med farger 134 Runde lapper og motiver 138 Filethekling 149 Hakking 152 Rundhekling 155 Perler og paljetter 156 Gimping 156 Broderi på hekling 159 Jetpinnehekling 160 Avslutningskanter 162

Knyttet og vevd arbeid KNYTTING Historie 168 Knuter 168 Arbeidsoppgaver 172

MAKRAMÉ Historie og materialer 174 Oppsetting av arbeidet 175 Grunnknuter 176 Dekorative knuter 180 Rundknytting 180 Frynser, dusker og perler 181 Skjøter og avslutninger 181 Cavandoli 182 Knytting på skrå/diagonalt 182 Makraméarbeider 183 NETTBINDING Historie 186 Grunnteknikker 187 Øking og minking 188 Rundbinding 189 Hengekøyebinding 190 NUPERELLER Historie 192 Nuperelleteknikk 192 Kanter og mellomverk 197 Nuperellemotiver 198

FLETTING Historie 200 Forskjellige flettetyper 201 Fletting med stoffstrimler 202 Å lage ting 203 Flettearbeider 204 TEPPEKNYTTING Historie 206 Løkkeknytting 208 Knytting med knyttenål med lås 210 Flossbroderi 212 Avslutning 213

VEVING Historie og materialer 214 Pappveving 216 Rammeveving 218 Veving på enkel bordvev 220 Mønstre til lerretsvev 222 Vevarbeider 223

Broderi Historie 228 Broderrammer 232 Tråder, stoffer og nåler 234 Overføring av mønstre 236 Brodersting 238 Tegning av motiver 258 Leggsøm 260 Gullbroderier 266 Alfabeter og monogrammer 270 Hvitsøm 274 Kniplingssøm 286 Tegning av broderimønstre 290 Perler og paljetter 294 Vaffelsøm 298 Båndbroderi 302 Skyggesøm 303 Stell av broderier 304

Strameibroderi Historie 308 Stoff, tråd, nåler og rammer 312 Ideer for broderi 314 Mønstre 316 Navneduker 318 Stingleksikon 320 Lynildsøm 336 Bakgrunner 342 Teksturer 344 Teppemotiver 348 Ideer til strameibroderier 350 Ferdiggjøring og montering 356

Lappearbeid Vattering Applikasjon LAPPEARBEID Historie 364 Lappeteknikker og stofftyper 366 Maler 368 Planlegging 379 Sammensying 380 Ferdiggjøring 381 Foring 381 Mønsteroversikt 384 Bordemønstre 392 Lappearbeid i crazy-stil 393 Lappearbeid i skjellmønster 394 Tømmerhyttemønster 395 VATTERING Innføring i vattering 396 Vatteringsmønstre 398 Maler for motiver 399 Vattering med og uten ramme 400

Hevet vattering 404 Snorvattering/matelassé 404 Trapuntovattering 405 Knute- og knappevattering 405 APPLIKASJON Amerikansk applikasjon 406 Moderne applikasjon 406 Overflateapplikasjon 408 Dekorasjon av kantene på motivene 413 Omvendt applikasjon 414 Innfelt applikasjon 416 Blondeapplikasjon 417

Grunnkurs i søm Sytilbehør 421 Symaskiner 422 Måltaking 426 Stoffer 428 Klipping og merking 430 Grunnform 432 Forandringer 436 Håndsøm 438 Sømmer 440 Forming av klær 443 Halsringninger og belegg 446 Krager 448 Ermer 450 Mansjetter 452 Lommer 454 Linninger og belter 456 Lukningsmåter 458 Falder 462 Innlegg og for 464 Arbeidsplan for søm av plagg 466 Enkle mønstre 468 Duker 478 Sengetøy 480 Sengeteppe 482 Puter 484 Gardiner og rullegardiner 488 Stopping og lapping 494 Flekkfjerning 495

Sakregister 496 Medarbeideroversikt 512

Innledning

Fra de aller eldste tider er det skapt vakre kunstverk med nål og tråd. Etter som mennesket utviklet seg, økte også dets ferdighet med nålen: det ble lagd mønstre og skapt nye stingteknikker, man spant garn og tråd og vevde stoffer av forskjellige typer. Under middelalderen nådde bro­ deriet et slikt nivå at det som kunstart iblant til og med overgikk malerkunsten. Under renessansen ble det fremstilt stoffer av mange slag - også blonder - i mønstre med motiver fra litteraturen og Bibelen, eller ut fra fri fantasi. Det vitner om en nesten utrolig dyktighet og flid og fortsatte helt til midt i det nittende århundre da maskinene kom. Rent generelt medførte dette selvfølgelig forbedringer for menneske­ ne. Nå var det ikke lenger nødvendig å veve hjemme; man kunne kjøpe ferdige stoffer. Etter hvert som nye teknikker for fremstilling av møn­ strete stoffer ble utviklet, forsvant behovet for å dekorere dem for hånd. Nålen ble etter hvert «lagt til side», og de kunstneriske ferdigheter som før hadde vært vanlige, ble nå sjeldenheter. Arbeid med nål og tråd på stoff gikk så å si i glemmeboken. Det ble selvfølgelig ikke helt borte-de massefremstilte stoffene og mønstrene stimulerte i og for seg til søm, men friskheten, spontaniteten og oppfinnsomheten var gått tapt. Gamle broderier ble ødelagt av tidens tann, vakre arbeider ble utslitt og fillet, og det var ikke mange som kunne reparere dem. Og her står vi i dag. Hensikten med denne boken er å medvirke til gjeninnføringen av håndarbeidet med nål og pinner, gam og tråd, og heve håndarbeidet til hva det engang var, slik vi kan beundre det på utstillinger av gamle arbeider verden over. Men redskapene og materialene alene kan ikke gjøre underverker. De må styres av kunnskaper, og det er derfor vi har utarbeidet denne boken, for alle dere som vil lære om forskjellige håndarbeidsteknikker og hvordan skjønne gjenstander kan fremstilles med enkle midler. De aller fleste vil oppdage at mye av det som virker innviklet, i virkeligheten er nokså enkelt. Det er å håpe at de som leser denne boken, eller spesielle deler av den, etter hvert vil klare å lage sine egne små kunstverk, så nye og vakre håndarbeider igjen kan bli til glede for kommende generasjoner.

Hva boken handler om mange ulike typer av håndarbeid. I sju store kapitler behandles femten områder: strikking, hekling, knytting, fletting, makramé, nuperelleslåing, ryeknytting, veving, broderi, utskårsøm, strameibroderi, lappearbeid, app­ likasjon, vattering og søm. I hver del går man fra de første og enkleste operasjonene gradvis over til vanskeligere stadier innen hvert område. For å vekke lysten hos leserne og gjøre stoffet så lett-tilgjengelig som mulig, har vi delt inn hvert av de femten områdene i fem hovedavsnitt. Vi begynner med litt historikk; det kan være av interesse å vite litt om utviklingen av de teknikker som omtales i boken, ikke minst fordi endel av dem allerede er gått i glemmeboken. Så beskrives de materialer og redskaper man må ha for å oppnå ønsket resultat. Før våre dagers teknologi, med massefremstilte produkter, eksisterte det for de fleste utøvere av håndarbeid en slags subtil harmoni mellom tråd og stoff. Og selv om det i dag er få som bruker gulltråd og edelstener ved brodering, eller plantefarget gam til strikking, gjelder det å velge omhyggelig blant de materialer som er å få kjøpt. I det tredje hovedavsnittet behandles selve teknikken, som regel ved trinn-for-trinn-tegninger. Her gjennom­ gås samtlige arbeidsmomenter på en enkel måte. Fjerde hovedavsnitt, med bilder og beskrivelser av kombinasjoner av sting, masker, knuter m.m., vil hjelpe leserne med å komponere egne mønstre. Noen av mønstrene i boken er hentet fra gamle arbeider, andre er spesiallaget for boken. I femte hovedavsnitt gis oppskrifter som bør kunne stimulere leserne til å prøve sine gamle eller nyvunne ferdigheter.

Makramémønstre, utført med fin tråd i 18. århundre; kapittelet om makramé begynner på side 174.

Sydde blonder (punto in aria) fra 17. århundre; teknikken beskrives på sidene 286-289.

Eksempler på sider

Illustrert historikk Utviklingen av hver enkelt håndarbeidsart presenteres fra deførst kjente produkter fram til dem som brukes i dag. Der det har vært mulig, er det bilder av historisk kjente arbeider.

Materialer og redskaper Etter historikken følger en liste over de materialer og redskaper som trengsfor det enkelte håndarbeid. Ikke bare garn, tråd, nåler og pinner, men også rammer, stoffer og vevstoler er tatt med der dette er nødven­ dig. I kapitlene om strikking og hekling er pinner og heklenåler tegnet i riktig størrelse.

Teknikker Beskrivelser av de ulike stadiene i et håndarbeid er kjernen i boken. Disse sidene er rikt illustrert, som regel med trinn-for-trinn-tegninger av arbeidets gang, og foto­ grafier av det ferdige produkt. Når en effekt kan oppnås på en annen måte, er også denne be­ skrevet. Sider med beskrivelse av teknikker forekommer på flere steder i hvert kapittel.

Mønstre Disse kan gis i form av skrevne forklaringer, slik som i kapitlene om strikking og hekling, som diagrammer, slik som for broderier, eller med illustrasjoner, slik som for lappearbeid. Fotografier av hvert eksempel (både historiske og spesiallagde) følger teksten. Mønstersidene står etter beskrivelsen av teknikken.

Oppskrifter Vi bringer oppskrifter på kles­ plagg, accessoirer og diverse ting til huset. Oppskriftene for voksne omfatter gensere, luer, vanter, sokker, belter, vesker og sjal, mens barna kan bli beriket med sokker, luer, gensere, kjeledres­ ser og kjoler. Blant oppskriftene på hjemtekstiler kan nevnes puter, lappetepper, gardiner og duker. Oppskriftene følger etter de ak­ tuelle teknikkene.

■ ogsa ramme- og maskinstrikking

i;'!' ‘!

.

•1 ^'S , U..I

STRIKKING

Strikkingens historie I løpet av de siste tiårene har strikking fått en opp­ blomstring, ikke bare som en kunstart, men også som et viktig innslag i nåtidens motebilde. Strikking som håndarbeid har en lang og fascine­ rende historie, men det er vanskelig å følge sporene helt tilbake til begynnelsen, av den enkle grunn at de fremstilte tingene er gått i oppløsning; det er ikke mange hele gjenstander fra de eldste tider som er bevart. Man vet faktisk ikke hvordan det hele begynte - muligens er strikkemasker en utvikling av sydde sting. Men med «riktig» strikking mener vi fremstil­ ling av stoff ved hjelp av sammenhengende garn og to eller flere pinner. Tekstiler fra tidlig peruviansk kultur (900 f. Kr. 600 e.Kr.) påstås å ha vært strikkede; det samme hevdes om koptiske strømper fra fjerde århundre e.Kr., funnet i en egyptisk grav. Men selv om mate­ rialet i disse tingene virker strikket, har man ved nær­ mere undersøkelser konstatert at de ikke er laget av sammenhengende gam, men av trådender som er satt sammen som strikkemasker med synål. Noen forskere hevder at strikking var en høyt ut­ viklet kunstart så tidlig som omkring 900 f. Kr. De henviser til Odysseen: det Penelope arbeidet med om dagen og rekket opp igjen om natten, må ha vært strikket og ikke vevet, siden «dagens arbeid, selv om det hadde vart lenge, uten vanskelighet kunne rekkes opp på noen få minutter». (William Felking, History of Machine Wrought Hosiery and Lace Manufacturers, 1867).

Det eldste strikkearbeidet Det eldste kjente strikkearbeidet stammer fra Arabia og er fra syvende århundre e.Kr. Arbeidet er meget raffinert, og fargemønsteret gjenspeiler den tids møn­ stre på tepper og keramiske fliser. Kunstarten måtte ha eksistert i lang tid, siden man kunne oppvise så stor ferdighet som i disse første gjenstandene. Selv om det ikke foreligger sikre bevis for hvordan strikkingen spredte seg fra Midt-Østen til Europa, må man kunne gå ut fra at kunsten fulgte med soldater, sjøfolk og handelsmenn. Ett av de aller første bevisene på at strikkingen hadde nådd Europa, har vi i et maleri på Grabow-alteret fra fjortende århundre, hvor Mei­ ster Bertram har malt en Jomfru Maria som strikker med fire pinner. Laugene Det er først senere at strikkingens historie lett lar seg følge. I Europa må strikking ha vært nokså alminnelig ved midten av 1500-tallet, for det første strikkerlauget ble stiftet i Paris i 1527. Det tok ikke lang tid før det fantes strikkerlaug i de fleste hovedstader i Europa. Laugene var mannsdominert; dengang var det kvinne­ ne som spant, mens mennene vevet og strikket. De eneste kvinnene som hadde adgang til laugene, var enker som fortsatte mannens arbeid etter hans død. Laugene hadde strenge krav: for å bli medlem, måtte man gjennomgå en læretid på seks år, med avsluttende eksamensoppgaver som gikk ut på å lage en skjorte, en tovet lue, et par strømper og et mønstret teppe.

12

På denne tiden var enkelte typer av plagg blitt po­ pulære i forskjellige land. I Sør-Europa ble hoved­ vekten lagt på arbeider for kirkens folk. Frankrike, Spania og Italia utmerket seg ved sine fine gjennombrutte strømper, hansker og strikkejakker. I Tyskland og Østerrike strikket man mest i ull, og broderte på plaggene etterpå. I disse landene laget man også vakre strikkede tepper, som ofte ble brukt som veggdekorasjon. Strikkemoten spredte seg fra land til land. Strikkede silkestrømper, som ble lansert i Sør-Europa, ble snart høyeste mote ved det engelske hoff etter at dronning Elisabeth I hadde fått et par som gave. Det var på denne tiden at strikking ble vanlig i familiene, til eget bruk og som hjemmeindustri. Dette gjaldt i første rekke England, hvor handelen med ull fikk en stadig større betydning for landets økonomi. Strikking må ha vært en vanlig metode for fremstilling av stoff i England i sekstende århundre. I 1565 ble det nemlig ved lov påbudt at alle personer over sju år «på sabbaten eller helligdager (unntatt når de var på reise) måtte bære en lue som var strikket, tovet og formet i England». Overtredelse av loven medførte bot. Mange av disse strikkede luene fins i museer. De ble strikket, og lå deretter i vann i fire-fem dager. Når ullen var blitt tilstrekkelig tykk, ble luen formet på en blokk og børstet med en karde. Man kunne deretter sogar klippe i den uten at maskene raknet. Fezer og alpeluer blir fremdeles laget på denne måten. Strikkingen ble stadig mer vanlig, og etterspørselen etter strikkede plagg vokste. Engelskmannen William Lee, som ofte så sin kone sitte og strikke, mente at dette måtte kunne gjøres langt mer effektivt. I 1589 oppfant han strikkemaskinen - en ramme for fremstil­ ling av strømper. Hans oppfinnelse revolusjonerte strikkeindustrien, og det er interessant å konstatere at moderne strikkeindustri i hovedsaken arbeider etter hans prinsipper. Strikkemaskinen medførte at hjemmestrikking for salg gikk tilbake i hele Europa, bortsett fra i mer avsidesliggende strøk. I midten av attende århundre sank også interessen for skoler og laug på dette områ­ det i Europa. Strikkingen fortsatte imidlertid som håndarbeid i hjemmene.

Rundstrikking På dette maleriet fra 14. år­ hundre ser vi Jomfru Maria ta opp masker på en bluse.

Strøm pestrikker Denne tegningen av Annibel Caracci (1560-1609) viser en omvandrende strømpestrikker. Han kunne arbeide med to tråder samtidig ved hjelp av spoler på et brett som han hadde festet til hoften.

STRIKKING

Strikking fra syttende århundre og utover Det fins mange eksempler på vakre strikkede ting fra syttende århundre og senere, men få hverdagsting. Fra denne tiden har vi skjønne tepper, sannsynligvis strik­ ket i rammer, rikt mønstrete vanter i rød silke og gulltråder, til bruk ved altertjeneste, og silketrøyen som Karl I av England bar da han ble henrettet i 1649. Krigene i 1800-årene skapte også arbeid for alle strikkende kvinner i Europa. Det ble strikket plagg til soldatene; enkelte modeller er fremdeles i bruk. Som eksempel kan nevnes de strikkede hjelmluene som dekker hodet, kinnene og nakken - slike luer ble først brukt av soldatene i Krimkrigen. Det var også på denne tiden at det vokste fram en samfunnsklasse av kvinner som hadde tid til å gjen­ opplive kompliserte og tidkrevende strikkemåter som for eksempel blondemønstre. Mange skjønne blondemønstre ble komponert i 1800-årene og brukt til duker, sjal, votter, luer og babytøy. Vesker i vanskelige mo­ deller og nåleputer med perlemønster i pastorale moti­ ver ble mesterlig utført; ekspertene mener at det kanskje aldri har vært laget så kunstferdige og vakre arbeider som i denne perioden. I og med at det oppsto folkebiblioteker og at det begynte å komme ut spesielle dameblader med opp­ skrifter, ble strikkingen enda mer vanlig. I avsideslig­ gende strøk gikk imidlertid de tradisjonelle mønstrene videre fra generasjon til generasjon. Det hevdes for eksempel at færøygensere fremdeles strikkes med samme mønstre som de opprinnelige. Kvinnene lærte dem av forliste sjøfolk fra den spanske armada som forsøkte å angripe England på dronning Elisabeth I’s tid. Noen av disse gamle mønstrene er senere nærmest blitt masseproduksjon. I 1920-årene ble de mangefar­ gete genserne fra Færøyene etterspurt i USA og Euro­ pa. Ekte, håndstrikkete færøygensere er fremdeles i skuddet, og ennå i dag foretrekker de færøyske kvin­ nene å lære disse mønstrene av hverandre fremfor å bruke trykte oppskrifter. Redskapenes historie De første redskapene for strikking vet man ingenting om, men man antar at den aller første metoden gikk ut på å sno en tråd inn og ut mellom fingrene, slik at det oppsto løkker og et enkelt maskenett. Nord-amerikanske indianere skal ha strikket omtrent slik på pinner som de enten holdt i hånden eller satte loddrett ned i jorden. Denne enkle teknikken ble etter hvert mer avansert, da man i stedet for fingrene og pinner be­ gynte å bruke en ramme med knagger; man brukte en bøyd nål til å slippe garnløkkene av knaggene med. Disse rammene var enten firkantete eller runde, med knagger omkring eh spalte eller et rundt hull i midten, der det ferdigstrikkete hang ned. Det ble laget rammer i mange størrelser, og tvunnet gam på ulike måter, for at man skulle få forskjellige masketyper. Strikkerammer ble brukt ved fremstilling av de store mangefargete teppene som strikkerlaugene skapte i middelalderen. Slike rammer var særlig velegnet for

strikking med farger, siden gam av ulike farger kunne snos om hver enkelt knagg. Strikkerammene gikk ut av bruk i midten av forrige århundre. Teknikken lever imidlertid videre i leketøy for barn, for eksempel «strikkemøllen» (snellestrikking) som man kan lage lange rundstrikkete bånd med. Strikkerammer blir dessuten iblant brukt når man skal ha spesielt stor bredde eller lage et stort rundstrikket stykke. De eldste strikkepinnene hadde en krok i den ene enden, omtrent som på en heklenål. De første rette pinnene ble laget av mange forskjellige materialer: kobber, tre, metalltråd, elfenben eller skilpaddeskall. De som strikket laget som regel sine egne pinner, og holdt dem omhyggelig pakket inn i skinn for at de skulle beholde glattheten, eller oppbevarte dem i ut­ skårne esker av tre eller elfenben. Endene ble av og til slipt, slik at de til enhver tid skulle være tilstrekkelig spisse, og ble beskyttet med biter av kork eller tre når pinnene ikke var i bruk. For dem som strikket for salg før i tiden, var det viktig å holde høyt tempo. Høyre pinne ble stukket inn i en strikkeskjede som ble festet på hoften. Høyre hånd var dermed fri, slik at maskene fort kunne flyttes fra pinne til pinne. Iblant kunne inntil 200 masker strikkes i minuttet på denne måten. Disse strikkeskjedene var som små kunstgjenstander, ofte nydelig utskåret og forsynt med eierens in­ itialer. Man bar dem på hoften, festet til beltet eller forklebåndet. De ble ofte gitt som presang eller «festegave» til unge piker, og var da dekorert med hjerter, blomster og inskripsjoner. Enkelte skjeder var forsynt med en kjede med krok i enden. Kjeden ble lagt rundt livet, og strikketøyet ble festet til kroken. Dette tjente den dobbelte hensikt å holde strikketøyet stramt, samtidig som den som strik­ ket kunne hvile seg innimellom, med strikketøyet hengende fra kroken i livet. De gamle pinnetypene og disse metodene for hurtigstrikking var fortsatt i bruk helt til vårt århundre, da man begynte å bruke massefremstilte stålpinner. I dag lages strikkepinner i en mengde ulike tykkel­ ser og lengder. De fleste er rette, men det fins også rundpinner og pinner med spiss i begge ender. Et utvalg av pinner er vist på side 14.

Spanske kirkevanter / 16. århundre ble det med svært tynne pinner laget vakre vanter av silke og gulltråd. Vantene ble brukt ved altertjeneste

Karl l’s strikkete trøye Det påstås at Karl I av England var iført denne silketrøyen, som antakelig er strikket i Italia, da han ble henrettet i 1649.

Nålepute av silketråd Denne nåleputen med likesidet mønster ble strikket med meget tynne pinner engang i 1700-årene.

13

STRIKKING

Strikkeredskaper

Pinnetykkelser Engelsk

Pinner Hovedredskapet ved strikking er pinner. Alle pinner har en spiss for forming av maskene, og en lang, sylindrisk kropp som holder maskene. Våre dagers pinner er enten spisse i begge ender eller har et hode i ene enden. De er massefremstilt, av stål, alumini­ um, plast eller tre. I rammen til høyre ser du en oversikt over de mest brukte pinnetykkelsene. Pinnenummeret refe­ rerer til pinnetykkelsen i mm. Det er vanlig å bruke mm-mål som pinnenummer i store deler av verden. Strikkepinner brukes i par, eller sett på 4 eller flere (sett på 5 er standard). Pinnene kan være helt stive eller litt elastiske. Det er lettere å strikke fort med harde pinner. Mykere pinner er bedre å holde i. men blir lett bøyd. For alle pinner gjelder det imidlertid at spissen må være god. Butte spisser sliter på gamet, reduserer tempoet i strikkingen, og er i det hele tatt vanskeligere å bruke, særlig til hull- eller kniplingsmønstre. Strikker du mye. bør du ha pinner av alle tykkelser, slik at du kan lage alternative prøver på strikkefastheten før du går i gang med et arbeid (se s 69).

Strømpepinner Pinner med spiss i begge ender selges i sett på 5, og i tykkelser etter samme system som vanlige pinner. De brukes ved rundstrikking av f.eks. strømper, votter og ermer samt for flate, runde ting, som f.eks. småduker. Rundpinner En rundpinne er to pinner forbundet med en bøyelig plast- eller ståltråd. Rundpinner lages i ulike tykkelser og lengder, og brukes ved rundstrikking av f.eks. gensere og skjørt.

14

mm-

Hjelpepinner Ved f.eks. flettemønstre kan du trenge en hjelpepinne når du skal holde masker foran eller bak arbeidet. Du kan bruke en vanlig strømpepinne. men det fins spe­ sielle hjelpepinner med bøy på midten og spiss i begge ender.

Annet utstyr Ytterligere fem ting må til for at strikkearbeidet skal kunne gå raskt og greit unna. Pinnemål Et pinnemål er en plate av metall eller plast med hull som svarer til standardmålene på pinnene. Omgangsteller Dette er en liten plastsylinder som settes på enden av den ene pinnen. Små tall kan reguleres med en skrue, og du kan på denne måten telle omganger og mønsterrapporter. Maskenål En maskenål ser ut som en stor sikkerhetsnål. På den setter du av masker du skal arbeide videre med senere, f.eks. til en lomme. Nåi Du vil trenge en butt nål med stort øye til å sy de strikkete delene sammen med. Når nålen er butt, spal­ tes garnet ikke. Spiss synål bør bare brukes når du skal feste et vevet stoff til et strikket plagg. Målebånd Målebånd eller linjal er nødvendig for kontroll av strikkefastheten og for måling av lengden av det strik­ kete arbeidet. •

5

51/2

6

6V2

7

71/2

8

STRIKKING

Nøsting

Som regel selges gam i nøster, men av og til markedsføres det i bunter som må nøstes opp før du kan begynne å strikke av det. Der­ som du ikke har en garnvinde, sett to stoler rygg mot rygg og med passe avstand fra hverandre, og legg bunten rundt dem. Har du en til å hjelpe deg, legger du gamet om dennes utstrakte hender; tom­ melfingrene skal være fri til å ma­ nøvrere gamet med. I alle tilfelle begynner du fra utsiden av garn­ bunten; begynner du innenfra, vil gamet floke seg. Alt gam skal nøstes løst, særlig naturgam. Fibrene i ull er elas­ tiske; nøster du for hardt vil gamet strekke seg og forbli slik i det strikkete plagget, for så å trekke seg sammen ved vask.

Strikkegam Gam er en sammentvinning av spunne fibertråder; de kan stamme fra dyr, vekster eller mineraler. Nedenfor finner du de vanligste gam typene. Gamet kan bestå av flere tråder. Garnets tykkelse avhenger av antall tråder og tvinningen av dem.

Trådene blir spunnet på forskjellige måter, slik at de endelige gamtypene kan bli svært ulike; noen lages helt glatte, andre litt nuppet, andre igjen lodne, osv. Disse utførelsene går igjen i ull-, bomulls-, syntetiskog blandingsgam.

Crepe-tvinn

Ull

Melering

Ull/akryl Angora

Effektgarn Bomull 4-trådet garn

Rayonsnor

Bouole...........

Lurex Ull/lurex

Mohaij

2-trådet garn

Akryl/crepe-chenille tvinn

Utvendig nøste Vind garnet om 3 fingre. Løsne det fra fingrene, og nøst videre på tvers av de første omgangene. Fortsett slik, lag på lag, og snu nøstet hele tiden.

Innvendig nøste Hold garnenden inne i hånden. Legg garnet i åttetall over tom­ melen og pekefingeren. Løsne garnetfra fingrene, og nøst videre til en løs ball over et par fingre, men sørg for at den indre garnen­ den hele tiden er utenfor nøstet.

. | |. ■

Gam for handstrikking selges som regel i nøster (1, 2 og 3) eller i bunter (4 og 5). Gam for maskinstrikking bør helst være nøstet opp på spoler (6, 7 og 8).

15

STRIKKING

Opplegg

Enkelt opplegg

Dobbelt opplegg

Begynnelsen Med opplegg mener vi å forme den første raden av masker. Til dette trenger du garn og 1 eller 2 pinner, avhengig av oppleggsmetoden. Dobbelt og enkelt opp­ legg krever bare 1 pinne, mens opplegg med strikkete masker krever 2 pinner. Vi vil imidlertid helt fra begynnelsen understreke at oppleggskanten blir mer elas­ tisk om du lager opplegg over tommel og pekefinger (den van­ ligste metoden) med 2 pinner.

Dette er en metode som særlig eg­ ner seg for tynt gam, i f.eks. ba­ by tøy. Oppleggskanten blir myk og løs.

Over tommelen

Kanten ved dobbelt opplegg

4. La løkken gli av tommelen og trekk garnet til. Gjenta til du har ønsket antall masker. Elastisk kant

Kanten ved enkelt opplegg

Hvis du er kjevhendt Forklaringene og bildene er for høyrehendte; er du kjevhendt leser du så å si «fra høyre mot venstre», eller setter boken opp mot et speil og følger tegningene i motsatt ret­ ning. Oppleggsmaske Den første oppleggsmasken lages som en løkke av garnet.

X.Holdpinnen medoppleggsmas­ ken i høyre hånd. Legg garnet over venstre tommelfinger og hold det fast inne i hånden.

1. Lag en oppleggsmaske ca 1 meter inn på garnet. Av den løse enden får du da ca 100 m, av­ hengig av garn- og pinnetykkelse. Hold pinnen i høyre hånd og legg garnet over høyre pekefinger. Legg den løse enden foifra over venstre tommel.

Hvis kanten blir for stram kan du legge opp om igjen, men over 2 pinner. Trekk den ene pinnen ut når opplegget er ferdig. Skissen viser baksiden av arbeidet.

Usynlig opplegg Denne metoden brukes mest når du senere skal plukke opp disse maskene og arbeide videre med dem. Du trenger en garnende i an­ nen farge.

1. Legg garnet to ganger rundt to fingre.

2. Stikk pinnen inn i løkken bak tommelen.

2. Stikk pinnen gjennom løkken ved tommelen.

Usynlig oppleggskant

2. Trekk med strikkepinnen opp en løkke av garnet rundt fingrene.

3. Trekk i begge garnender, slik at løkken strammes.

16

3. Løft garnet med pinnen og la den nye masken gli over på pin­ nen. Trekk til, slik at den nye mas­ ken legger seg ved siden av opp­ leggsmasken. Gjenta dette til du har ønsket antall masker.

3. Nå legger du garnet på høyre pekefinger over pinnen og trekker det gjennom løkken ved tommelen. Du har nå en ny maske.

Sett oppleggsmasken på 2 pinner. Hold den ekstra garnenden ved si­ den av oppleggsmasken og sno garnet du skal strikke med under garnenden, over pinnene, rundt garnenden foifra, over pinnene, osv. til du har ønsket antall mas­ ker. Trekk den ene pinnen ut, og strikk de opplagte maskene forfra. Fjern garnenden først når du skal plukke opp maskene og arbeide videre med dem.

STRIKKING

Strikket opplegg Over tommelen og pekefingeren Dette er den metoden vi bruker mest. Lag en oppleggsmaske et passe stykke inne på gamet.

Et strikket opplegg gir myk og løs kant og egner seg særlig for kniplingsmønstre. Vil du ha en noe fastere kant, henter du de nye maskene gjennom bakerste maskeledd. Ved denne metoden trenger du 2 pinner.

Strikket oppleggskant

1. Legg den løse enden over tommelen og garnet fra nøstet over pekefingeren. Hold begge samlet inne i hånden.

2. Stikk nålen inn i løkken ved tommelen.

1. Sett oppleggsmasken på vens­ tre pinne. Du kan begynne like ved enden av garnet. Stikk høyre pinne forfra gjennom oppleggs­ masken.

Kjedeopplegg Med kjedeopplegg får du en meget sterk og elastisk kant. Lager du opplegget med tykkere gam enn resten av arbeidet, får du en frem­ hevet særpreget kant.

4. Trekk den nye masken helt gjennom oppleggsmasken.

Kanten ved kjedeopplegg

5. Legg den nye masken om pin­ nen, medfremre ledd mot vrangen

1. Lag en ny maske ifølge pkt 1- 5 i strikket opplegg. Før så høyre pinne inn mellom oppleggsmasken og første maske. Legg garnet fra nøstet om høyre pinne.

3. Hent garnet på pekefingeren med pinnen.

6. Gjenta pkt 2-5, men hent hver gang garnet gjennom den siste nye masken i stedet for oppleggsmas­ ken.

2. Legg garnet fra nøstet om høyre pinne.

2. Trekk høyre pinne med garn over på forsiden.

Fastere kant

4. Trekk det gjennom løkken.

3. Sett den nye masken på venstre pinne. Fortsett slik til du har øns­ ket antall masker på pinnen. 5. Løsne garnet fra tommelen og trekk i begge tråder til en jevn maske.

3. Før høyre pinne med garn inn gjennom oppleggsmasken.

Oppleggskanten blir fastere hvis du strikker første omgang gjen­ nom bakre maskeledd.

17

STRIKKING

Rette masker

Hvordan man holder pinner og garn

Garnet og pinnene kan holdes på forskjellige måter. Tradisjonelt bruker vi i Norge metoden med garnet i venstre hånd. Det er imidlertid viktig at du finner fram til den metoden du arbeider mest ledig og uanstrengt med. Først da blir det strikkete stykket jevnt og fast.

Garnet i høyre hånd Rette masker

Neste pinne Når den første pinnen er strikket ferdig, snur du arbeidet og tar pin­ nen med maskene på over i venstre hånd. Med den tomme pinnen i høyre hånd begynner du på ny med første maske. Du har nå strikketøyets bakside vendt mot deg.

Rettstrikking Når alle pinner strikkes med rette masker, kaller vi det rettstrikking (under).

Hold pinnene slik som vist på bildet. Legg garnet over pinnen ved hjelp av høyre pekefinger.

Vrange masker

1. Hold garnet bak arbeidet. Stikk høyre pinne forfra inn i den første masken på venstre pinne.

Slik holder du garnet




De forskjellige mønstertrådene må ikke floke seg og heller ikke strammes for hardt på baksiden. På dette bildet holdes trådene etter den kontinentale strikkemetoden; i Norge foretrekker vi å holde begge tråder over venstre pekefinger.

6 Sjakkruter

STRIKKING

Vanter og votter i farger

3 Bomber

4 Kryss og striper

Stripete vanter Et par vanter er en utfordring for enhver strikkerske, og denne grunnopfskriften gir nærmest uendelige muligheter til dekorative mønstre og til å lege med farger. Oppskriften på denne vanten og på «votten» nedenfor finner du på s 90-91. V

T •’ f * 4* ts V V

•Fr?

11

7

a

Fugl

8 Trekanter

13 Gitter

Halvvotter Det går selvfølgelig fortere å strikke halvvotter enn hele votter og vanter, og du harfordelen av å ha fingrene fri. Disse vottene kan lages av garnrester i mange farger.

12 Diagonaler

59

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Mønsterdiagrammer med symboler Diagrammer for strikkemønstre er foreløpig nokså ukjent i Norge, men siden de brukes ofte i utenlandske oppskrifter og med stor sannsynlighet kommer i fremtiden også hos oss, vil vi gjerne gi en kort innføring. Et slikt diagram kompletterer den skrevne oppskriften for det aktuelle plagget, og skal leses nedenfra og oppover; nederste ruterad er altså første pinne. Hvert diagram er fulgt av en liste over anvendte symboler og deres forklaring. Diagrammer for ensfargede mønstre Det er ikke særlig vanskelig å tyde et strikkediagram. Hver rute tilsvarer én maske og hver rad én pinne eller omgang. En rett maske kan for eksempel markeres med en tom rute, mens en vrang maske er en fylt rute. Hver mønstermaske har sitt symbol. Diagrammer leses på forskjel­ lige måter, avhengig av om man strikker fram og tilbake eller rundt. Strikker man fram og tilbake, leser man fra høyre mot venstre for pinner på retten, og motsatt for pinner på vrangen. Strikker man mønsteret på rundpinne og altså med bare rette omganger, leser man diagrammet hele tiden fra høyre mot venstre. Hver rad i diagrammet tilsvarer en omgang. Diagrammer for fargemønstre Diagrammer for fargemønstre er derimot ikke ukjent her i landet, selv om symbolene på diagrammene på neste side er litt annerledes enn dem vi pleier bruke. Også her tilsvarer hver rute en maske og hver rad en pinne eller omgang. Hver farge har sitt symbol, og nøkkelen til symbo­ lene gis under diagrammet. Diagrammene er som regel basert på glattstrikk; første pinne (R) leses fra høyre mot venstre og andre pinne (VR) i motsatt retning. Strikker man på rundpinne, leses diagrammet hele tiden fra høyre. En forutsetning for at diagrammet skal passe inn, er at man legger opp det riktige antall masker for det aktuelle diagrammet. Kantmaskene er ofte ikke tatt med i diagrammet, og må da legges til. Som regel er heller ikke ekstra pinner eller omganger i forbindelse med opplegg eller av felling tatt med i fargediagrammet.

Diagram for mønsterstrikking

Som eksempel på hvordan mønstersymboler brukes, har vi tegnet opp et diagram for mønster 11 (2 45).

Vi bringer her et utvalg av symboler som kan brukes for masker og maskekombinasjoner i strikkemønstre. Symbolene er ikke standardisert, og man risikerer altså å treffe på ulike symboler for samme masketype i forskjellige oppskrifter, men symbolene blir alltid forklart under dia­ grammet.

Lag ditt eget fargediagram Det er enkelt å lage sitt eget fargediagram på rutepapir. La da bunnfargen svare til tomme ruter og den dominerende mønsterfargen til fylte ruter. For de øvrige mønsterfargene bruker du symboler som for eksempel streker, kryss, ringer osv. Du kan selvfølgelig også bruke fargestifter i de farger du vil bruke i mønsteret, og fylle rutene helt. Når du har laget fargediagrammet, må du strikke en prøve for å se at det kan strikkes. Strikk minst 2 mønsterrapporter, slik at du ser skikkelig om mønstervirkningen blir som du har tenkt deg. Et diagram med mønstermasker lager du etter samme prinsipp. Hver maske svarer til én rute, og hver masketype må ha sitt eget symbol. En felling (eller en øking) tegnes gjeme over bare én rute, enten den består av en eller flere masker. Den tilsvarende økingen tegnes inn i en ledig rute, enten den er like ved fellingen eller ikke. Også parvise økinger og fellinger (s 73) tegnes inn på diagrammet med symboler.

Ta løs av vr, med tråden foran m

1 løs, 1 r, tr o

2 eller flere kast

1 løs, 2 r sm, tr o

Øk 1 m

2 løs, 1 r, tr o 2

Strikk 1 r i un­ derliggende m før m strikkes

2 r sm

Strikk 1 r i un­ derliggende m etter m strikkes

3 r sm

Vridd øking

2 vridd r sm

Øk 1 m i tråden mellom m

2 vr sm

Kast

3 vr sm

Dob kast

1 m løs av r

Parvis felling 2 r sm

2 vr sm

60

1 m løs av, 1 r, tr o

2 vridd vr sm

1 vr, returner m til VP, tr neste m over

STRIKKING

Diagrammer for fargemønstre Fargediagrammene på denne siden gjelder mønsterprøvene på s 58 (gjentatt nedenfor). Hvordan møns­ trene tar seg ut på et ferdig plagg, fremgår av genser­ ne på s 74. Hver mønsterfarge tilsvares på diagram­ mene av et symbol. Bruk fargekombinasjonene på s 58, eller sett sammen farger selv.

¥ ¥ ¥ — — * ¥ — — ¥ ¥ —

¥ ¥

¥ ¥ — — ¥ ¥ ¥ ¥ ¥ * ¥ ¥ — * ¥ — ¥ ¥ - — — — ¥ *J * ¥ ¥ ¥ ¥ ¥ — — ¥ — — — ¥ —

¥ ¥ ¥ • —

¥ Jf ¥ ¥ ¥ ¥ — — ¥ ¥ ¥ ¥

— — — — ¥

¥ ¥ Jf

¥ — ¥ ¥ ¥ ¥ 4¥ ¥ ¥ ¥ — — ¥ ¥ — — — ¥ ¥ ¥ ¥ Jf ¥ ¥ ¥ ¥ — — ¥ ¥ ¥ — — ¥ — ¥ — — — Jf — — — ¥ ¥ ¥ — — ¥ ¥ ¥ ¥ — ¥ ¥ ¥ — ¥ ¥ — — — ¥ Jf

4 Kryss og striper

9 Siksak

10 Romber

1 1 Halvmåner

IBBDI X IBUDI IL1UUI o a IE3GB jnri. l AAAAM-n

Kniplingsmønstre med broderte motiver i spiralsting er en teknikk som går tilbake helt til 1700-tallet, da den ble brukt i etterlikninger av kostbare håndsydde kniplinger. Mønsteret ovenfor er så vidt enkelt at det kan tjene som prøve for nybegynneren; flere prøver - noen med, andre uten broderi - kan sys sammen til et nydelig sengeteppe. Kniplingsmønsteret er beskrevet på s 46 (mønster 13) og spiralstingene på s 65.

I

Et ensfarget plagg i glattstrikk kan også pyntes med en strikket applika­ sjon, slik som for eksempel dette keltiske motivet av smale bånd strikket i stripemønster. Motivet sys på med maskesting. Lag prøver i glattstrikk med applikerte motiver i forskjellige farger og former, og sy eventuelt prøvene sammen til et putetrekk, sengeteppe, pledd e.l.

Alpelue med broderi i maske­ sting Et ensfarget plagg i glattstrikk kan lives opp med broderte motiver i maskesting. Særlig på mindre plagg som luer, votter, bametøy m.v. er det enklere å brodere mønsteret enn å strikke det. På denne alpeluen er motivet gjentatt flere ganger rundt kanten. Opp­ skriften på selve luen står på s 95.

Blomstermotiv Med maskesting kan man etterlik­ ne strikkemasker så godt at mønsteret faktisk ser strikket ut. Dette stiliserte blomstermotivet er gjentatt 6 ganger; diagrammet til mønsteret finner du på s 95.

67

STRIKKING

Form og fasong Forming av et plagg Et plagg kan lages av bare rette stykker, uten økinger og fellinger. Størrelsen av de kvadratiske og rek­ tangulære delene i plagget er gitt i den aktuelle opp­ skrift, og man må beregne hvor mange masker i bred­ den og pinner i høyden man trenger. Enklere ting som skjerf, babyjakker, putetrekk m.v. kan lages på denne måten. På s 70 bringer vi oppskrifter på en enkel genser og en babyjakke, strikket i bare rette stykker. Mer ettersittende plagg må formes ved hjelp av økinger og fellinger; her må man følge et mønster med nøyaktige mål. Man må da først lage en prøve på strikkefastheten for å kunne avgjøre antall masker og pinner/omganger mellom fellinger og økinger. Strikkefastheten avhenger av 3 faktorer: 1 - pinnetykkelse og garntype; 2 - strikkemåte; 3 - håndlaget hos den som strikker.

Pinnetykkelse og garntype

Pinnetykkelse og garntype Når man skal strikke et plagg må man først bestemme seg for garntype og pinnetykkelse. Kombinasjonen gam pinnetykkelse er i høy grad avgjørende for stør­ relsen på den enkelte maske; de ni eksemplene til høyre viser dette tydelig. Samtlige prøver er strikket over 8 masker i bredden og 8 pinner i høyden.

Sportsgam

Strikkemåten Noen typer mønsterstrikking gjør arbeidet løst og åpent, mens andre trekker det sammen. De tre mønsterprøvene til høyre er strikket med samme gam og pinnetykkelse og med samme antall masker og pinner. Resultatet er likevel nokså forskjellig.

Håndlaget Det endelige resultat avhenger også av håndlaget hos den som strikker. Enkelte personer holder gamet stramt; maskene blir da mindre og det strikkede arbei­ det tettere. Andre holder gamet mindre hardt og strik­ ker dermed løsere masker. De to prøvene til høyre er strikket over like mange masker og pinner og med samme garn og pinnetykkelse, men av to forskjellige strikkersker. Selv om forskjellen ikke virker så vold­ som på en liten prøve, kan det gi store utslag når man strikker et større plagg som for eksempel en genser.

Strikkemåte

Håndlag

Strikker A

68

STRIKKING

Strikkefasthet

Mål for strikkede plagg

Måling av strikkefastheten Du må alltid måle strikkefastheten før du går i gang med et strikkearbeid. Dette er nødvendig av to grun­ ner: når du strikker etter en oppskrift og bruker anbe­ falt gam og pinnetykkelse, må du kontrollere at du strikker passe fast, og når du skal strikke «på frihånd», må du finne strikkefastheten for å beregne antall masker og pinner/omganger for det aktuelle plagget.

Korrigering av strikkefastheten Hvis strikkefastheten ikke stemmer med oppgitte mål for den anbefalte pinnetykkelsen. kan du strikke en ny prøve med tykkere eller tynnere pinner. En halv mil­ limeters forskjell i pinnetykkelsen tilsvarer som regel 1 maske pr5 cm. Er den første prøven for smal, skifter du altså til tykkere pinner, og er den for bred må du prøve med 1/2-1 mm tynnere pinner.

Lag en strikkeprøve Strikk en prøvelapp med det garn, de pinner og det mønsteret du skal bruke til selve strikkearbeidet. Prø­ ven bør være minst 5x5 cm, helst 10 x 10 cm. Glatt over prøven med strykejern, men strekk den ikke.

Beregn antall pinner/omganger På tilsvarende måte kan du beregne hvor mange pinner eller omganger du må strikke. Nå måler du i stedet 5 cm i høyden på prøvelappen og markerer dette med knappenåler. Tell så antall pinner mellom nålene. Ut­ fra dette kan du beregne hvor mange pinner/omganger du må strikke fra opplegget til ermehull, fra ermehull til skulder osv. Når du vet antall masker i bredden og pinner/omganger i høyden, kan du også lett regne ut hvordan du skal felle eller øke for å forme plagget.

Beregn maskeantallet For å kunne beregne hvor mange masker du skal legge opp til et plagg, må du vite hvor mange masker f.eks. 5 cm tilsvarer. Mål opp 5 cm i bredden på prøvelappen og marker dette med knappenåler. Tell antall masker mellom nålene. Mål gjerne på flere steder på lappen, og kontroller at du får samme antall masker; en halv maske den ene eller andre veien kan bli til mange masker på et større plagg, og resultere i at plagget ikke passer. Hvis stykket skal være 50 cm bredt, og du har regnet ut at 5 cm tilsvarer 17 '/z maske, skal du altså ha 175 masker på pinnen. Hvis du ser bort fra den halve masken, og legger opp 10 x 17 masker i stedet, blir stykket 5 m smalere. Det blir 10 masker mindre sam­ menlagt på for- og bakstykke, og brystvidden på plag­ get reduseres altså med ca 3 cm.

Forandringer i oppskriften Hvis du har tenkt å gjøre forandringer i en strikkeoppskrift, bør du først lage din egen strikkeprøve. Dette gjelder like meget når du skifter fra glattstrikk til mønsterstrikk som når du bestemmer deg for å bruke flere farger på pinnen i stedet for bare én; også dette kan innvirke på strikkefastheten.

Strikking pa frihånd Hvis du har tenkt å strikke et plagg uten å følge en oppskrift, må du først ta de nødvendige kroppsmål (se t.h.). Du må da huske at det ferdige strikkeplagget skal sitte ledig, og derfor legge til for bevegelsesfrihet. Sammenlikn deretter målene med en prøve på strik­ kefastheten.

1. Ryggbredde: Mål avstanden mellom skulderkulene (ved ermehullet) over ryggen. 2. Skulderbredde: Mål langs skul­ deren fra halsen til skulderkulen. Etter dette målet beregner du halsringningen bak. 3. Ermehull: Ta et løst mål rundt og under armen fra skulderkul til skulderkul. 4. Ermet, a. Indre ermelengde: Mål armen fra armhulen til håndleddet. b. Ytre ermelengde: Mål på yttersi­ den av den bøyde armen fra skulder­ kulen over albuen og ned til håndled­ det. 5. Håndleddsvidde: Mål løst rundt håndleddet. 6. Sidehøyde: Mål fra livlinjen til ermehullet med armen hevet. 7. Overvidde (brystvidde): Mål rundt overkroppen over det høyeste på brystene. 8. Livvidde: Hold en finger innenfor målebåndet når du måler rundt livet; du får da et tillegg for bevegelsesfrihet her.

Skjørtemål

9. Hoftevidde: Mål løst rundt den

tykkeste delen av baken (ca 20 cm nedenfor livet). 10. Hoftelengden (lengden mellom livlinjen og hoftevidden): Her fore­

går mesteparten av økingene og fel­ lingene.

Slik teller du maskene Legg en linjal eller et målebånd vannrett langs en pinne på prøven, må! ul 5 cm og marker med knappe­ nåler. Tell maskene mellom nålene.

Slik teller du pinneneIomgangene Legg en linjal eller et målebånd loddrett på prøven, mål ut 5 cm på høyden og marker med knappenåler. Tell omgangene mellom nålene.

11. Vidde nede på rett skjørt: Hof­

tevidde + 25 cm er som regel passe for vidden i nederkanten. Mål for luer, vanter og strømper

Du finner mål på oppskriftene lenger bak i boken, for strømper på s 88, vanter på s 90 og for luer på s 95.

69

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Babyjakke og genser Enkle plagg Mange tradisjonsrike plagg verden over er laget av kvadratiske eller rektangulære stykker, uten innsvingninger av noe slag. Vi bringer her oppskrift på en babyjakke og en genser for voksne som er laget etter dette prinsippet. Begge oppskrifter kan lett tilpasses andre størrelser; lag en prøve på strikkefastheten, ta de aktuelle kroppsmål og gå fram som beskrevet på fore­ gående oppslag ved beregning av hvor mange masker og omganger du trenger. Begge plaggene kan også strikkes i andre farger og mønstre og med andre detal­ jer. På s 51 kan du se babyjakken i en helt annen utførelse enn her til høyre. Babyjakke Garn: Ca 150 g 3-trådet babygam. 12 små eller 3 store knapper. Pinner nr 2. Strikkefasthet: 19 m og 42 p rettstr = 5 x 5 cm på p nr 2. Størrelse: 0-3 mnd. Overvidde: 52 cm. Lengde: 25 cm. Ermelengde: 12,5 cm. Bakstykke: Legg opp 102 m. Str 25 cm rettstr, og fell av. Høyre forstykke: Legg opp 52 m, Str 23 cm rettstr. Neste p (retten): Fell 22 m, og str ut p. Nå er det 30 m på p. Str rett opp til forstykket måler det samme som bakstykket, og fell av. Venstre forstykke lages tilsvarende høyre forstykke, men speilvendt. Ermer: Legg opp 72 m, og str 2 p r. Neste p (hullrad): Str 2 r, * kast, 2 r sm, gjenta fra * til det er 2 m igjen, 2 r. Str rett opp til ermet måler 12,5 cm, og fell av. Montering: Press alle delene forsiktig (s 84). Sy skuldersømmene. Sett i ermene. Pass på at midtpunktet på ermetoppene faller sammen med skuldersømmene. Sy ermeog sidesømmene. Lag to 35 cm lange snorer, og tre dem gjennom hullradene ved håndleddene. Hekle en kant langs forkantene og halsringningen. Hekle hemper på den ene forkanten (s 132), og sy i knap­ per på den andre.

Genser av rette stykker Garn: Ca 350 g midddels tykt bomullsgarn i hver av mønsterfargene (A +B). Pinner nr 3 1/2 og 4. Strikkefasthet: 11 m og 15 p = 5 x 5 cm på p nr 4. Over­ vidde: 120 cm. Lengde: 74 cm. Stripemønster: 14 p med farge A, 14 p med farge B. Bakstykke: Legg opp 132 m på p nr 3 1/2 med farge A, og str 6 p r. Skift til p nr 4, og str resten av stripen i glattstr. Fortsett å str glattstr i striper til du har str 8 p på den 16. stripen. Skift til p nr 3 1/2, og str resten av stripen i rettstr. Fell av. Forstykket strikkes som bakstykket. Ermer: Legg opp 100 m på p nr 3 1/2 med gam B, og str 6 p r. Skift til p nr 4, og str resten av stripen i glattstr. forts å str glattstr til du er ferdig med 4 striper, og fell av. Montering: Press alle delene (se s 84). Sy skuldersømmene slik at halsåpningen blir 25 cm. Sett i ermene. Ermehullene skal starte 5 striper under skuldersømmene. Sy erme- og sidesømmene.

70

Babyjakke

Denne enkle babyjakken er laget uteluk­ kende av kva­ dratiske og rektangulære stykker. Når du kjenner strik­ kefastheten, er det enkelt å forstørre eller forminske jak­ ken etter bar­ nets størrelse.

En lys blå variant

Her er knappene sydd i med garn i avvikende farge. Snorene rundt håndleddet er også i annen farge. Perlene på snorene som denne britiske babyen har fått, ville vi nok anbefale at du sløyfer.

Variant i olivengiønt

Samme jakke i mørkere farge har fått lommer i lyse farger og dessuten litt annerledes knapping.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Genser av rette stykker Denne kortermede «T-trøyen» viser den enkleste genserformen. Den består av fire rektangulære deler. Genseren i denne oppskrif­ ten er lang. Du kan justere leng­ den ved å utelate én eller flere striper.

Stripevariasjoner

Hvis du strikker striper i glattstrikking med vrangen ut, får du en «brutt» stripe ved fargeskifte. Det kan gi en fin effekt hvis du strikker smale striper i mange farger. På s. 49 kan du finne idéer til andre stripekombinasjoner.

Trekantet sjal

V

For å få en trekantet form, må du øke eller felle i sidene. På s 36 og 37 kan du se hvordan du kan øke og felle på en enkel måte. På de følgende to sidene finner du mer avanserte måter å øke og felle på.

«Prikken over i-en»

Det er heklet en rad «tungemasker» langs alle kantene på sjalet (se s 72). Du kan også lage fryn­ ser eller små dusker langs kante­ ne.

71

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Sjal Sjalet har en enkel, trekantet form. Legg opp så mange m du trenger for å få ønsket bredde på sjalet, og fell 1 m i hver side hver 2. p til det er 3 m igjen på p. Str 3 m sm, og fest tråden. Hvis V ~ du vil ha muligheten til å justere størrelsen under- \ / veis, kan du starte med 1 m, og øke lm i hver side \ / hver 2. p til sjalet er stort nok. Ved å øke m i sidene \ / såpass tett, får du imidlertid kanter som er lite elas\/ tiske og lett kan bli for stramme. Når du starter med mange m og feller i sidene, unngår du dette problemet. Hvis du ikke har tenkt å lage en kant rundt sjalet, er det viktig å strikke et mønster med forskjellige masker, slik at du får et flatt stoff. Dette sjalet er strikket i perlestr, som er et av de enkleste mønstrene i r- og vr-masker.

Oppskrift til sjal: Garn: 450 g tykt garn, f.eks. Chenillegarn. Strikkepinner: En ekstra lang rundp nr 4. Strikkfasthet: 9 m og 16 p perlestr = 5 x 5 cm på p nr 4. Bredden på sjalet er 158 cm, og dybden er 89 cm. Legg opp 285 m, og str 1 p r. 2. p: Str 1 r, ta 1 m løst av, str 1 r og løft foregående m over, (str 1 vr, 1 r) til det er 4 m igjen, str 1 vr, 2 r sm, 1 r. 3. p: Str 2 r, (str 1 vr, 1 r) til det er 3 m igjen, str 1 vr, 2 r. 4. p: Str 1 r, ta 1 m løst av, str 1 r og løft foregående m over, (str 1 r, 1 vr) til det er 4 m igjen, str 1 r, 2 r sm, 1 r. 5. p: Str 3 r, (str 1 vr, 1 r) til det er 4 m igjen på p, str Ivr, 3r. Gjenta de siste 4 p til det er 7 m igjen på p. Str 1 p. Neste p: Str 1 r, ta 1 m løst av, str 1 r og løft foregående m over, str 1 vr, 2 r sm, 1 r. Str 1 p r. Neste p: Str 1 r, 3 r sm, 1 r. Str 1 p r. Neste p: Str 3 r sm, og fest tråden. Press sjalet etter anvisningen på banderolen på garnet.

Forming ved øking og felling Hvordan man øker ved å lage 2 masker av 1, er beskrevet på s 36. For at et plagg skal bli likt i begge sider, må økingene skje parvis, én i hver side. Vi forklarer her hvordan dette gjøres; når man har lært det, kan man følge en oppskrift lettere og så etter hvert lage plagg på frihånd, så å si. Vi forklarer først hvordan man lager en enkel trekant. Trekantform Et plagg som ponchoen på oppskriften foran, er bygget opp av 2 trekan­ ter, som er formet ved økinger og fellinger.

Rettvinklet høyretrekant laget med økinger på en side Legg opp 2 masker. Øk 1 m i slut­ ten av hver rett pinne. Rettvinklet venstretrekant laget med fellinger på en side Legg opp masker til trekantens nederste kant. Ta 1 m løs av, 1 r, trekk den løse m over i begynnelse av hver rette pinne.

Dobbelttrekant laget med øking på begge sider (de økede maske­ ne vises vannrett) Legg opp 2 masker. Øk 1 maske i maske nummer 2 på hver pinne.

Dobbelttrekant i skråstrikking med midtøking Legg opp 3 m. Øk 1 maske i første og midtre maske. Strikk neste pinne vrangt. Øk deretter 1 maske i masken før midtmasken og i selve midtmasken på hver rette pinne.

Dobbelttrekant hvor maskene felles i sidene Legg opp ønsket antall masker. Fell i annen maske på hver pinne.

Dobbelttrekant hvor maskene felles på midten Legg opp ønsket antall masker. På rette pinner: Strikk rett fram til midtmasken, 2 r sammen, strikk rett pinnen ut. På vrange pinner: Strikk vrangt fram til midtmas­ ken, 2 vr sammen, strikk vrangt pinnen ut.

72

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Parvise økinger og fellinger

Parvise økinger

Enkeltfelling

Parvise økinger og fellinger kan brukes som et diskret mønster på enkelte plagg, for eksempel en glattstrikket genser med raglanermer. Det er meget viktig at økingene og fellingene blir kor­ rekt utført, slik at plagget blir symmetrisk. Vi forklarer her 3 forskjellige metoder for parvise økinger og fellinger. En maske i forreste og en maske i bakerste ledd Denne metoden brukes ofte ved forming av for eksempel ermer.

En maske i underliggende maske Ved denne metoden blir økingen svært lite synlig, men du bør strik­ ke litt løsere enn vanlig; arbeidet vil ellers trekke seg litt sammen.

Parvise fellinger

Økingen utføres likt i begge sider Lag den første økingen i tredje maske fra høyre, og tilsvarende øking til venstre for fjerde maske fra slut­ ten. De små tverrtrådene kommer da likt på høyre og venstre side. Øk på samme måte på vrangen; tverrtrå­ dene vil da synes på retten. Disse små tverrtrådene under hver ny maske er bare dekorative, forutsatt at de kommer på rett sted, og gjør dessuten tellingen av pinner/omganger og økinger lettere.

I høyre side På rette pinner: enten 1 m løs av, 1 r, trekk den løse m over, eller 2 r vridd sammen. På vrange pinner: enten 1 vr, sett masken tilbake på venstre pinne og trekk neste maske over, eller 2 vr vridd sammen. I venstre side På rette pinner: enten 2 r sammen, eller 1 r, sett masken tilbake på venstre pinne og trekk neste maske over. På vrange pinner: enten 2 vr sammen, eller ta 1 m løs av, 1 vr, trekk den løse m over.

En maske i underliggende maske

En maske av tverrtråden på foregående pinne Denne metoden brukes for ek­ sempel ved øking for tommelen på en vott. Parvise fellinger Det er enda viktigere at parvise fellinger blir utført på riktig måte. Når du har utført en felling, vil toppen av den felte masken skrå i den ene eller den andre retningen. I venstre side skal da fellingen skrå mot høyre, og i høyre side mot venstre. En felling som skrår i feil retning er ikke bare stygg, den utgjør også et svakt punkt.

I høyre side Strikk kantmaskene og deretter 1 maske i masken under den siste masken.

I venstre side Før du strikker kantmaskene i venstre side, strikker du 1 maske i masken under første kantmaske. Det samme gjelder på vrangen. En maske i tverrtråden på foregående pinne

Enkeltfelling Bildet øverst t.h. viser hvordan fellingene skrår innover, innenfor 3 kantmasker. Dobbeltfelling Ved denne fellingen blir vinkelen buttere, siden 2 masker felles for hver gang.

Kjedefelling Med denne metoden feller du 1 maske i hver side innenfor kantmasken(e) på hver pinne.

I høyre side På rette pinner: 1 løs av, 2 r sm, trekk over. På vrange pinner: 2 vr sm, sett m tilbake på venstre p, trekk neste m over. I venstre side På rette pinner: 1 løs av, 1 r, trekk over, sett den r m tilbake på venstre p, trekk neste m over denne. På vrange pinner: 1 løs av, 1 vr, trekk den løse m over den vr, ta neste m løs av bakfra, snu den og sett den tilbake på venstre pinne. Sett den vrange masken tilbake på venstre pinne og trekk den snudde masken over.

Kjedefelling

I høyre side Ta opp tverrtråden etter tredje maske og strikk 1 vridd maske.

I venstre side Ta opp tverrtråden før tredje siste maske og strikk 1 vridd maske.

På rette pinner 1 løs av, 1 r, trekk over, strikk rett til det er 2 m igjen på pinnen, 2 r sm. På vrange pinner 1 vr, sett masken tilbake på venstre pinne, trekk neste maske over, strikk vrangt til det er 2 m igjen på pinnen, 2 vr sm. Ved rundstrikking feller du hele tiden som forklart for rette pinner.

73

STRIKKING

Mange modeller av én oppskrift Rund hals og isatte ermer

Til samtlige gensere på dette oppslaget er det brukt én og samme grunnoppskrift; variasjonene ligger i fem forskjellige halsringninger (se bilder t.h.) og tre typer av ermer (se nedenfor). Ved å kombinere forskjellig, kan man få enda flere varianter. Forstykket og bakstykket er hele i samtlige modeller Rullekrage (skorsteinskrage) unntatt cardiganmodellen, som er knappet helt ned. og isatte ermer Modellen med skjortekrage har knappestolpe et stykke nedover på forstykket. Bortsett fra cardiganmodellen strikkes alle genserne ens opp til ermehullet. Deretter velger man hvordan man vil forme ermer og halsringning. Fullstendige Cardiganmodell oppskrifter på samtlige modeller står på s 76-77. med isatte ermer Teknikken i oppskriftene er glattstrikking, men genserne kan like godt strikkes i en mønsterstrikking, som for eksempel enkel flettestrikking eller boblemønster av ett eller annet slag. Skal man strikke mønster, må man imidlertid sørge for at maskeantallet er delelig med mønsterrapporten, eller plassere Skjortekrage og mønsteret midt på pinnen slik at man får like mange isatte ermer overskytende masker på hver side. En annen ting man må huske på når man forandrer fra glattstrikking til mønsterstrikking, er å lage en ny prøve på strikkefastheten; den kan falle ganske forskjellig ut for ulike typer av mønstre. Blir den for stor, skifter man til V-hals og tynnere pinner; i motsatt tilfelle til tykkere pinner. På s isatte ermer 68-69 beskrev vi hvordan en slik prøve skal lages. Man kan også strikke disse klassiske modellene i flere farger. Fargemønstrene på illustrasjonen til ven­ stre er hentet fra mønsterprøvene på s 58-59. På bildet på neste side vises også en vest som er Rund hals og strikket etter samme grunnoppskrift. raglanermer

Rullekrage (skorsteinskrage) og raglanermer

V-hals og raglanermer

Rund hals og ermer med bærestykke

Forskjellige gensermodeller

Disse ni genserne er eksempler på hvordan man kan variere en grunnoppskrift.

14-

Forskjellige ermer

De tre beskrevne ermetypene er (fra venstre) raglanerme, isatt erme og erme med sammenhengende bærestykke.

STRIKKING

Halsringninger

De fem klassiske halsringningene på en genser er rund hals, Vhals, rullekrage (høy hals, skorsteinskrage), cardiganknapping og skjortekrage med knappestolpe.

Fargevariasjoner

De forskjellige halsringningene kan kombineres med hvilken som helst av ermemodellene. Rullekragen kan lages høyere eller la­ vere ved at man strikkerflere eller færre pinner!omganger. Kragen eller halskanten kan strikkes i av­ vikende farge.

Den blomstrete genseren på bil­ der over er strikket etter grunnoppskrift 1 på s 76. Diagrammet til blomsten finner du på s 54 (Itali­ ensk motiv). Istedenfor å lage ensfarget vrangbord nede, på ermene og i halskanten, kan du strikke striper i høstfargene som er brukt i blomstermønsteret (se bildet til høyre). Du kan få et helt annet uttrykk ved å velge andre fargekombinasjoner, som f. eks. på bildet til venstre, der blomstermotivet er strikket i pasteller på kremfarget bunn.

75

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Generelle opplysninger til grunnoppskriftene:

Jakke (grunnoppskrift 2)

Du kan bruke middels tykt garn. Hvis du skal lage rullekrage, trenger du litt mer garn enn det som er angitt nedenfor. Målene er tilnærmet. [ Str: 34 36 38 40 42 Langermet genser eller jakke: 450 500 500 550 550 g. Kortermet genser: 300. 350 350 400 400 g. Mål: Overvidde: 86 91 96 '101 106 cm. Lengde: 68 70 72 74 76 cm. Ermesøm: 44 45 46 47 48 cm. 7 knapper til jakken. 3 knapper til genser med stolpe og krage. Strikkepinner nr 3 1/2 og 4. Strikkefasthet: 11 m og 15 p glattstr = 5 x 5 cm på p nr 4.

Bakstykke og ermer: Følg grunn­ oppskrift 1. Høyre forstykke: Legg opp 60(62:64:66:68) m på p nr 3 1/2, og str 24 p vrbord, 1 r, 1 vr. Skift til p nr 4, og str glattstr til arbeidet måler 48(49:50:51:52) cm. Hold retten mot latfltfflittmm- 'llHMIilMtefel deg på siste p. Ermehull: Fell 3 m på beg av neste neste p. Fell deret­ ter 1 m på ermesiden hver p til det er 50(52:53:55:56) m på p. Str rett opp til forstykket måler 60(62:64:66:68) cm. Hold vrangen mot deg på siste p. Halsringning: Neste p: Fell 8(8:9:9:10) m, og str ut p. Forts som i grunnoppskrift 1, fra *** . Venstre forstykke: Lag ven­ stre forstykke tilsvarende høyre forstykke, men speilvendt. Venstre forkant: Legg opp 8 m på p nr 3 1/2, og str vrbord, 1 r, 1 vr, til kan­ ten rekker nedenfra og opp til starten på halsringningen. Sett m på en hjp, og sy den fast. Lag 6 knappemarkeringer, jevnt fordelt. Det 7. knapphullet skal være på halskanten. Høyre forkant: Høyre forkant lages tilsvarende venstre forkant, men med knapphull som faller sam­ men med knappemarkeringene på venstre forkant. Knapphullene skal være over 2 m, midt på stolpen (se s 82). Sett m på en hjp, og sy den fast. Sy skuldersømmene. Halskant: Hold retten mot deg, og bruk p nr 3 1/2. Str 8 m fra høyre forkant, plukk opp og str 100(102:104:106:108:110) m langs halsringningen, og str 8 m fra venstre forkant. Nå er det 116(118:120:122:124) m på p. Str 8 p vrbord, 1 r, 1 vr. Lag et knapphull på 9. p, slik at det kommer rett over knapphullene på høyre forkant. Montering: Press alle delene (se s 84). Sett i ermene, og sy erme- og sidesømmene. Press alle sømme­ ne lett. Sy i knapper.

Genser med rund hals eller rullekrage (grunnoppskrift 1) Bakstykke: Legg opp 124(128:132:136:140) m på p nr 3 1/2, og str 24 p vrbord, 1 r, 1 vr. Skift til p nr 4, og str glattstr til arbeidet måler 48(49:50:5 l:52)cm. Hold retten mot deg på siste p *. Ermehull: Fell 3 m på beg av de neste 2 p. Fell deretter lm på hver side hver p til det er 104(108:110:114:116) m igjen på p ** . Str rett opp til arbeidet måler 66(68:70:72:74) cm. Skulderfelling: Fell 11(11:11:12:12) m på beg av de neste 4 p. Fell deretter 10(12:12:12:12) m på beg av de følgende 2 p. Fell av de rest 40(40:42:42:44) m. Forstykke: Str som på bakstykket til ** . Str rett opp til arbeidet måler 60(62:64:66:68) cm. Hold vrangen mot deg på siste p. Halsringning: Neste p: Str 42(44:45:47:48) m, sett de rest m på en hjp mens du str ferdig venstre side av forstykket, og snu. *** Fell 1 m på halssiden hver p 6 ggr. Fell deretter 1 m på halssiden hver 2. p til det er 32(34:34:36:36) m igjen på p. Str rett opp til arbeidet måler 66(68:70:72:74) cm. Hold retten mot deg på siste p. Skulderfelling: Fell 11(11:11:12:12) m på beg av neste p.Str 1 p. Fell 11(11:11:12:12) m på beg av følgende p. Fell av de rest 10(12:12:12:12) m. Sett m på hjp tilbake på p. Fell 20 m, midt foran, og str ut p. Lag høyre side av forstykket tilsvarende venstre side, men speilvendt. Ermer: Legg opp 50(52:54:56:58) m på p nr 3 1/2, og str 24 p vrbord, 1 r, 1 vr. Skift til p nr 4 og str glattstr, samtidig som du øker: Øk 4 m jevnt fordelt over første p. Nå er det 54(56:58:60:62) m på p. **** Fra og med neste p øker du lm i hver side hver 9.(9.:8.:8.:8.) p til det er 76(80:84:88:92) m på p. Str rett opp til ermet måler 44(45:46:47:48) cm **** . Ermetopp: Fell 3 m på beg av de neste 2 p. Fei deretter 1 m på hver side hver p til det er 14(18:22:26:30) m på p. Fell 3(3:4:4:5) m på beg av de følgende 3(4:4:4:4) p. Fell av de rest 5(6:6:10:10) m. Sy skuldersømmene. Halskant: Hold retten mot deg. Plukk opp og str 104(106:108:110:112) m langs halsringningen med en liten rundp nr 3 1/2. Str 12 omg vrbord, 1 r, 1 vr, hvis du vil ha enkel vrbord. Str 24 omg vrbord, 1 r, 1 vr, hvis du vil ha dobbel vrbord. Fell av, løst, i vrbordstr. Rullekrage: Hold retten mot deg. Plukk opp m langs hals­ ringningen som på genser med rund hals, og str 24 omg vrbord, 1 r, 1 vr, med p nr 3 1/2. Skift til p nr 4, og str 24 omg til i vrbordstr. Fell av, løst, i vrbordstr. Montering: Press alle delene (se s 84). Sett i ermene. Sy erme- og sidesømmene. Hvis du skal ha dobbel halskant: Brett halvparten av kanten mot vrangen og sy den fast. Press alle sømmene lett.

76

Genser med stolpe og krage (grunnoppskrift 3) Bakstykke og ermer: Følg grunnoppskrift 1. For­ WtoiilltHWiiitluiiiiiiiiiiilliMffl stykke: Str som på bakstykkket til *. Ermehull og åpning foran: Neste p (hold vrangen mot deg): Fell 3 m, str 56(58:60:62:64) m, sett de rest m på en hjp men du str ferdig høyre side av forstykket, og snu. Str rett opp ved åpningen midt foran, samtidig som du feller lm på ermesiden hver p til det er 49(51:52:54:55) m igjen på p. Str rett opp til arbeidet måler 60(62:64:66:68) cm. Hold vrangen mot deg på siste p. Halsringning: Neste p: Fell 7 m, og str ut p. Følg grunnoppskrift 1 fra *** til du er ferdig med høyre skulder. Sett m på hjp tilbake på p. Neste p (hold retten mot deg', dg beg å str på ermehullsiden): Fell 3 m, str 56(58:60:62:64) m, sett de rest 6 m på en hjp (til knapphullstolpe) og snu. Str venstre side av forstykket tilsvarende høyre side, men speil­ vendt. Knappestolpe: Legg opp 6 m på p nr 3 1/2, og str vrbordstr, I r, 1 vr, til stolpen er like lang som åpningen på forstykket. Fell av. Lag knappemarkeringer. Den øverste skal være 3 p under fellingen på stolpen, og de to andre to skal plasseres jevnt mellom den øverste markeringen og kanten nede. Knapphullstolpe: Sett m fra hjp over på p nr 3 1/2. Str knapphullstolpen slik som knappestolpen, men lag knapphull som svarer til knappemarkeringene på knappestolpen. Knapphullene skal gå over 2 m, midt på stolpen (se s 82). Krage: Legg opp 97(99:101:103:105) m på p nr 3 1/2, og str vrbordstr, 1 r, 1 vr, samtidig som du øker: Fra og med 2. p øker du 1 m i hver side hver 2. p til kragen måler 10 cm. Fell av i vrbordstr. Montering: Press alle delene (se s 84). Sett i ermene, og sy erme- og sidesømme­ ne. Sy fast stolpene og kragen. Press alle sømmene lett. Sy i knapper.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING Vest med v-hals (grunnoppskrift 4)

Bakstykke: Følg grunnoppskrift 1 til arbeidet måler 46(47:48:49:50) cm. Hold retten mot deg på siste p *. Ermehull: Fell 5 m på beg av de neste 2 p. Fell deretter 1 m i hver side hver p til det er 98(102:104:108:110) m på p. Str rett opp til arbei­ det måler 66(68:70:72:74) cm. Skulderfelling: Fell 10(10:10:11:11) m på beg av de neste 4 p. Fell deretter 9(11:11:11:11) m på beg av de følgende 2 p. Fell av de rest 40(40:42:42:44) m. Forstykke: Str som på bakstykket til *. Erme­ hull og V-hals: Neste p (hold vrangen mot deg): Fell 5 m, str 57(59:61:63:65) m, og sett de rest m på en hjp mens du str fedig høy­ re side av forstykket, og snu. Fell 1 m på hver side av de neste 2 p. Forts å felle lm hver p på ermesiden, samtidig som du feller 1 m hver 3. p på halssiden. Når du har felt 8(8:9:9:10) ggr ialt på ermesiden, skal du str rett opp på ermesiden, samtidig som du forts å felle 1 m på halssiden hver 3. p til det er 29(31:31:33:33) m på p. Str rett opp til arbeidet måler 66(68:70:72:74) cm. Hold retten mot deg på siste p. Skulderfelling: Fell 10(10:10:11:11) m på beg av neste p. Str 1 p. Fell 10(10:10:11:11) m på beg av følgende p. Str 1 p. Fell av de rest 9(11:11:11:11) m. Sett m på hjp tilbake på p. Lag venstre side av for­ stykket tilsvarende høyre side, men speilvendt. Sy skuldersømmene. Halskant: Hold retten mot deg, og bruk en liten rundp nr 3 1/2. Plukk opp og str 45(49:51:55:57) m ned langs venstre side av halsringningen på forstykket, plukk opp løkken mellom midtmaskene og str den vridd r (marker denne m med en tråd i en annen farge), plukk opp og str 44(48:50:54:56) m langs halsringningen på høyre side av forstykket, og 40(40:42:42:44) m langs halsringningen på bakstykket. Nå er det 130(138:144:152:158) m på p. Str 8 omg vrbord, 1 r, 1 vr, samtidig som du feller på hver side av midtm: Str til det er 2 m igjen til midtm, str 2 vr sm, str 1 r, str 2 vridd vr sm, str vrbordstr ut omg. Fell av i vrbordstr, samtidig som du feller på hver side av midtm som før. Press for- og bakstykket (se s 84). Sy sidesømmene. Ermehullkanter: Hold retten mot deg, og plukk opp 98(102:106:110:114) m langs ermehullet med en liten rundp nr 3 1/2, og str 10 omg vrbord. Fell av i vrbordstr. Press alle sømmene lett.

Genser med raglanermer og rund hals eller rullekrage (grunnoppskrift 5)

Bakstykke: Følg grunnoppskrift 1 til arbeidet måler 45(46:47:48:49) cm. Hold vrangen mot deg på siste p. Ermehull: Fell 6 m på beg av de neste 4 p. Fra og med neste p feller du 1 m på hver side hver 2. p til det er 40(40:42:42:42) m igjen på p. Fell av. Forstykke: Str som på bakstykket til det er 78 m igjen på p. Hold retten mot deg på siste p. Halsringning: Neste p: Str 29 m, sett de rest m på en hjp mens du str ferdig høyre side av forstykket, og snu. Forts å felle 1 m hver 2. p på ermesiden, samtidig som du feller 1 m på halssiden hver p. Når du har felt 9 ggr på halssiden, skal du str rett opp halssiden, samtidig som du forts å felle på ermesiden til det er 2 m igjen på p. Str 1 p, og fell av. Sett m på hjp tilbake på p. Fell 20m midt foran, og str ut p. Lag venstre side av forstykket tilsvarende høyre side, men speilvendt. Ermer: Følg grunnoppskrift 1 til **** . Øk deretter lm i hver side hver 5. p til det er 90(94:98:102:106) m på p. Str rett opp til ermet måler 42(43:44:45:46) cm. Raglanfelling: Fell 6 m på beg av de nes­ te 4 p. Fra og med neste p feller du 1 m i hver side hver 2. p til det er 6(6:8:8:8) m igjen på p. Fell av. Sy raglansømmene. Halskant: Hold retten mot deg, og plukk opp 106(106:112:112:112) m langs halsring­ ningen med en liten rundp nr 3 1/2. Str halskanten eller rullekragen som i grunnoppskrift 1. Montering: Press alle delene (se s 84). Sy erme- og'sidesømmene. Press alle sømmene lett.

Genser med raglanermer og v-hals (grunnoppskrift 6) Bakstykke og ermer: Følg grunnoppskrift 5. For­ stykke: Str som på bakstykket til arbeidet måler 45(46:47:48:49) cm. Hold vrangen mot deg på siste p. Ermehull: Fell 6 m på beg av de neste 4 p. Halsringning: Neste p: Str 2 m vridd r sm, str 46:48:50:52:54) m, str 2 r sm, sett de rest m på en hjp mens du str fer­ dig venstre side av forstykket, og snu. Neste p: Str 2 vr sm, og str ut p. Forts å felle på ermesiden hver 2. p, samtidig som du feller på hals­ siden hver 3. p til det er 2 m igjen på p. Str 1 p, og fell av. Sett m på hjp tilbake på p. Lag høyre side av forstykket tilsvarende venstre side, men speilvendt. Sy raglansømmene. Halskant: Hold retten mot deg og bruk p nr 3 1/2. Plukk opp 6(6:8:8:8) m fra toppen på venstre erme, 45(49:51:55:57) m ned langs halsringningen på venstre side av forstykket, plukk opp løkken mellom midtmaskene på forstykket og str den vridd r (marker denne m med en tråd i en annen farge), plukk opp 44(48:50:54:56:56) m langs halsringningen på høyre side av for­ stykket, 6(6:8:8:8) m fra toppen på høyre erme og 40(40:42:42:42) m fra halsringningen på bakstykket. Nå er det 142(150:160:168:174) m på p. Følg deretter beskrivelsen for halskant i grunnoppskrift 4. Mon­ tering: Press alle delene (se s 84). Sy erme- og sidesømmene. Press alle sømmene lett.

Genser med bærestykke i ett med ermene (grunnoppskrift 7)

Bakstykke: Følg grunnoppskrift 1 til ** . Str rett opp til arbeidet måler 63(64:65:66:67) cm. Skulderfelling: Fell 8(8:8:9:9) m på beg av de neste 6 p. Fell deretter 8(10:10:9:9) m på beg av de følgende 2 p. Fell av de rest 40(40:42:42:44) m. Forstykke: Str som på bakstyk­ ket til arbeidet måler 61(62:63:64:65) cm. Hold vrangen mot deg på siste p. Halsringning: Neste p: Str 44(46:46:48:48) m, sett de rest m på en hjp mens du str ferdig venstre side av forstykket, og snu. Fell 1 m på halssiden hver p 7 ggr. Hold vrangen mot deg på siste p. Fra og med neste p, feller du 8(8:8:9:9)m på ermesiden hver 2.p 3 ggr, sam­ tidig som du forts å felle lm på halssiden hver p. Neste p: Str 2 vr sm, og str vr ut p. Fell av de rest 8(10:10:9:9) m. Sett m på hjp tilbake på p. Fell 16(16:18:18:20) m midt foran, og str ut p. Lag høyre side av forstykket tilsvarende venstre side, men speilvendt. Ermer: Følg grunnoppskrift 1 til det er 14(18:22:26:30) m igjen på p. Str 44(46:46:48:48) p rett opp. Fell av. Sett i ermene, og sy fast bærestykkene. Halskant: Følg grunnoppskrift 1. Press alle delene (se s 84). Sy side- og ermesømmene. Press alle sømmene lett.

77

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Fiskertrøyer Mønstre på gamle fiskertrøyer fra de britiske øyer er spredt verden over. Aran-mønstrene er de man kjenner best i Norge, men det fins mange andre. På neste side bringer vi for eksempel oppskriften på en Guernseygenser. Oppskriften på Aran-genserne på bildet t.h. begynner på s 80.

Aran-gensere

Sheringham-gensere

Disse fiskerne fra århundreskiftet fra Norfolk i Eng­ land er avbildet i sine tradisjonelle flettegensere.

7R

Aran-gensere strikkes som regel på 2 pinner, men bolen kan med fordel strikkes på rundpinne opp til ermehullet. Da må man imid­ lertid «oversette» vrange om­ ganger på mønsteret til rette. Garnet i en «riktig» Aran-genser skal være naturhvitt eller grått. Man kan også se Arangensere som er farget gule med mose eller brune med tang.

Fbrkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Guernsey-genser til herre Garn: 1 kg nokså tynt ull kamgarn. Strikkepinner: En lang og en kort rundp nr 3 og strømpep nr 3. Strikkefasthet: 14 m og 18 p glattstr = 5 x 5 x cm på p nr 3. Brystvidde til tradisjonell, tettsittende genser: 96 - 101 cm. Lengde: 66 cm. Ermelengde: 51 cm. Mønster på bærestykket: Str 2 omg vr, og 2 omg r. Gjenta disse 4 j)mg én gang til. 9. omg: (Str 2 r, 2 vr) ut p. 10. omg: Str r, 11. omg: (Str 2 vr, 2 r) ut p. 12. omg: Str r. Gjenta 9., 10, 11 og 12. p 4 ggr til. 29. omg: Str r. Disse 29 omg danner mønsterrapporten . Bolen: Legg opp 320 m på den lengste rundp. Str 2 omg r, og 2 omg vr. Gjenta de 4 siste omg 5 ggr til. Str glattstr til arbeidet måler 34 cm. Forts å str glattstr og lag kile: Neste p: * Lag 1 m ved å str 1 m vridd r i løkken mellom foregående og neste m. Marker m med en tråd i en annen farge. Str 160 m. Gjenta fra *. Str 2 omg. 4. omg: *lag en m (som før), str den m du har markert, lag 1 m, str 160 m. Gjenta fra *. Forts å øke 1 m på hver side av kilene hver 4. omg. Str kilen i glattstr, og beg på mønsteret på bærestykket. Når du har fått 19 m på hver av kile­ ne, setter du kilenes m på en tråd, og deler arbeidet ved ermehullet: 160 m til forstykket, og 160 m til bakstykket. Sett forstykkets m på en hjp. For at mønsteret skal bli riktig nå som du skal str fram og tilbake istedenfor rundt, må du str motsatt på alle p hvor du holder vrangen mot deg: Str r når det står vr 1 oppskr, og vr der det står r. Når du har strikket 5 mønsterrapporter ialt, skal du str de 6 første p i mønsterrapporten én gang til. Forts i glattstr. Beg på halsringningen på den første rettpinnen: Str 52 m, sett de rest m på en hjp mens du str høyre skulder, snu, og str vr tilbake. Str 9 p glattstr. Neste p (du holder vrangen mot deg): Str r. Sett m på en hjp. Sett m på venstre skulder tilbake på p. Lag venstre skulder tilsvarende høyre skulder, men speilvendt. Lag øverste delen av forstykket tilsvarende øverste delen av bakstykket. Str skuldermaskene på for- og bakstykket sammen. Hold vrange mot vrange, og fell av fra retten, slik at du får en fremhevet kant på skulderen. Halskant: Plukk opp 20 m langs hals­ ringningen på venstre side, 56 m midt foran, 20 m langs høyre side og 56 m midt bak med en liten rundp (eller strømpep). Nå er det 152 m på p. Str 6 cm vrbord, 2 r, 2 vr. Str 1 omg vr, og fell av i vr. Ermer: Hold retten mot deg. Sett kilens 19m tilbake på p, og plukk opp 110 m langs ermehullet. Nå er det 129 m på p. (Du kan bruke en liten rundp til å begynne med, og gå over til strømpep når det blir nødvendig.) 1. omg: Str 2 vridd r sm, 15 r, 2 r sm, 110 r. Str glattstr, samtidig som du feller lm på hver side av kilen (på samme måte som på 1. omg) hver 4. p. Kilen skal fortsatt strikkes i glattstr. 13. omg: Str 2 vridd r sm, 11 r, 2 r sm, str vr ut p. 14. omg: Str 13 r, str vr ut p. Forts på samme måte. Str 23 omg til i samme mønster som på bærestykket, og forts å felle ved kilen til det bare er én m igjen (den du har markert). Forts i glattstr, samtidig som du fel­ ler lm på hver side av den markerte m hver 5. omg til det er 69 m på p. Str 5 omg rett opp. Fell 1 m på beg av neste omg. Str 5 omg rett opp. Str vrbord, 2 r, 2 vr, til ermet måler 51 cm. Fell av i vrbordstr.

Guernsey- gensere

Tradisjonelle Guernsey- gensere strikkes alltid på rundpinne. Erme­ ne strikkes ovenfra og ned, og avsluttes ved vrangborden. Det var viktig å ha en slitesterk gen­ ser. Derfor ble ofte lagt opp og felt av med dobbelt garn. Kilene under ermene bidro også til at genseren kunne brukes i mange år.

79

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Aran-gensere Aran-genserne kommer fra de tre øyene Inishmore, Inishmaan og Inisheer på Irlands vestkyst. De strikkes med tykt ullgarn hvor ullen har fått beholde det naturlige fettet, og det ferdige plagget er derfor vannavstøtende. Mønstrene symboliserer ting og forhold i fiskernes liv, på samme måte som Guemsey-gensemes mønstre gjør det: flettene er tauverk og rutene garnmaskene, mens siksakbordene symboliserer lynglimt eller stiene langs kystklippene. Mønstrene på Aran-gensere er levninger fra de vridde og sammenflettede bordene som er så typiske for keltisk kunst. Det hevdes at kjennskapen til strikking og til disse mønstrene, opprinnelig kom fra den koptiske sekten i Egypt, via de gamle handelsveiene over Middelhavet til Frankrike, der munker førte kunsten videre til Aran-øyene.

Barnegenser med raglanfelling Materialer: Ca 400 g Aran-gam. 1 maskenål og 2 sikkerhetsnåler. Strikkepin­ ner: Rette pinner nr 3'A og 4'A, 1 hjelpepinne. Strikkefasthet: 10 m og 12 p i glattstr med p nr 4 A - 5 cm. Størrelse: 6-8 år, brystvidde 66-71 cm, hel lengde 44,5 cm, ermesøm 30 cm. Bakstykket: Legg opp 89 m på p nr 4. Strikk 1 p vridd rett. Strikk så 11 p vbord, 1 r, 1 vr. Skift til p nr 4)4 og mønster. 1. p (R): 1 r, (1 r,

1 vr) 2 ggr, 1 vridd r, 2 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 r, 1 vr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K.2H, 4 vr, 4 r, 4 vr, øk 1 vr i neste m, 4 r, 4 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 2 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 2. p: (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r, 1 vridd vr, 2 r, (1 vridd vr, 1 r) 2 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 3 ggr, 2 vr, 4 r, 4 vr, 6 r, 4 vr, 4 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 3vr) 2 ggr, 1 r. 3. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 4 vr, K4V, 6 vr, K4V, 6 vr, K4V, 4 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 1 vr, i vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 4 p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 4 r, 4 vr, 6 r, 4 vr, 4 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 5. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, K2V, 1 vr, (4 r, 1 vr) 2 ggr, K2H, 3 vr, K3H, K3V, 4 vr, K3V, 3 vr, K.2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 6. p: (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r, 1 vridd vr, 2 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 3 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 3 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 7. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, (4 r, 1 vr) 2 ggr, K2V, 2 vr, K3H,2vr, K3V, 2 vr, K3H, 2 vr, K3V,2vr, K2H,(1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2V, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 2 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 8. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd vr, 3 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 2 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 9. p: 1 r, (1 r, 1 vr)2ggr, 1 vridd r, 3 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2H, 1 vr, K3H, 4 vr, K3V, K3H, 4 vr, K3V, 1 vr, K2V, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 3 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 10. p: (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r, 1 vridd vr, 4 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 2 vr, 6 r, 4 vr, 6 r, 2 vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r)3ggr,3r, 1 vridd vr,(l r, 1 vr)2ggr, 1 r. 11.p: 1 r,(l vr, 1 r)2ggr, 1 vridd r, 4 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, (4 r, 1 vr) 2ggr, K2V, 1 vr,2r,6vr, K4H,6vr,2r, 1 vr, K2H,(1 vr,4r)2ggr, 1 vr,K2V, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 4 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 12. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd vr, 5 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 2 vr, 6 r, 4 vr, 6 r, 2 vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 4 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 13. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd r, 4 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, 1 vr, (4 r, 1 vr)2ggr,K2H, 1 vr, K3V,4vr, K3H, K3V, 4 vr, K3H, 1 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 4 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 14. p: (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r, 1 vridd vr, 4 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, I r) 2 ggr, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2

80

vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 3 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 15. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd r, 3 vr, (1 løsb, 1 vridd r, løs m vr)3 ggr, 1 r, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 2 vr, K.3V, 2 vr, K3H, 2 vr, K3V, 2 vr, K3H, 2 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr. K4V, 1 vr, K2V, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 3 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 16. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd vr, 3 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 3 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 3 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 2 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 17. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd r, 2 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 r, 1 vr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 3 vr, K3V, K3H, 4 vr, K3V, K3H, 3 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 2 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 r. 18. p: som 2. p. Gjenta så3.-18. p til 60 pinner er strikket fra vrborden, og flett på hver side av midtpartiet på 21. p og på hver 6. p videre. Raglanfelling: Fell av 5 m i beg av neste 2 p. Neste p: 1 r, 1 løs av, 1 r, tro, strikk mønster til 3 m gjenstår, 2 r sm, 1 r. Neste p: 1 r, 1 vr, mønster til siste 2 m, 1 vr, 1 r. Gjenta disse 2 p til du har 34 m igjen på p. Sett disse på nål. Forstykket: Som bakstykket (også raglanfellingen) til 96 p fra vrborden (46 m). Halsringning: Fell av de midterste 10 m, str hver side for seg i mønster med raglanfelling: fell av ved halsen 5 m, 1 m hver p 3 ggr, 1 m hver 2. p 2 ggr, 3 m igjen. Str 2 p til, med 1 raglanfell. Fell av. Strikk den andre siden tilsvarende. Ermer: Legg opp 36 m med p nr 3)4. Strikk 1 p vridd rett og så 13 p vrbord, I r, I vr. På siste p slik: * 3 m vrbord, øk 1 m i neste m, 6 m vrbord, øk 1 m i neste m *, slutt med 3 m vrbord (42 m). Skift til pnr4'Å. 1. p: 1 vr, 1 r, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 4 vr. 4 r, 6 vr, 4 r, 4 vr, K2V, 1 vr, 4 r, 1 vr, 1 r, 1 vr. 2. p: 1 r, 1 vr, 1 r, 4 vr, 1 r, 2 vr, 4 r, 4 vr, 6 r, 4 vr, 4 r, 2 vr, 1 r, 4 vr, 1 r, 1 vr, 1 r. 3. p: 1 r, 2 vr, K4V, 1 vr, K2V, 4 vr, K4V, 6 vr, K4V, 4 vr, K2H, 1 vr, K4H, 2 vr, 1 r. 4. p: 1 vr, 2 r, 4 vr, 1 r, 2 vr, 4 r, 4 vr, 6 r, 4 vr, 4 r, 2 vr, 1 r, 4 vr, 2 r, 1 vr. 5. p: 1 vr, 1 r, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 3 vr, K3H, K3V, 4 vr, K3H, K3V, 3 vr, K2V, 1 vr,4r, 1 vr, 1 r, 1 vr. 6. p: 1 r, 1 vr, 1 r, 4 vr, 1 r, 2 vr, 3 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 3 r, 2 vr, 1 r, 4 vr, 1 r, 1 vr, 1 r. 7. p: 1 r, 2 vr, 4 r, 1 vr, K2V, 2 vr, K3H, 2 vr, K3V, 2 vr, K3H, 2 vr, K3V, 2 vr, K2H, 1 vr, 4 r, 2 vr, 1 r. 8. p: 1 vr, 2 r, 4 vr, 1 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr, 2 r, 2 vr, 1 r, 4 vr, 2 r, 1 vr. 9. p: Øk 1 m i 1. m, 1 r, 1 vr, K4V, 1 vr, K2H, 1 vr, K3H,4vr, K3V,K3H,4vr, K3V, 1 vr, K2V, 1 vr, K4H, 1 vr, 1 r, øk 1 r i siste m. 10. p: r over r, vrover vr. 11. p: 3 m perlestr, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2V, 1 vr, 2 r, 6 vr, K4H, 6 vr, 2 r, 1 vr, K2H, 1 vr, 4 r, 1 vr, 3 m perlestr. 12. p: r over r, vr over vr. 13. p: 3 m perlestr, 1 vr, 4 r, 1 vr, K.2H, 1 vr, K3V, 4 vr, K3H, K3V, 4 vr, K3H, 1 vr, K2V, 1 vr, 4 r, 1 vr, 3 m perlestr. 14. p: r over r, vrovervr. 15. p: Øk 1 m i 1. m, 2 m perlestr, K4V, 1 vr, K2V, 2 vr, K3V, 2 vr, K3H, 2 vr, K.3V, 2 vr. K3H, 2 vr, K2H, 1 vr, K.4H, 1 vr, 2 m perlestr, øk 1 m i siste m. 16. p: r over r, vr over vr. 17. p: 4 m perlestr, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 3 vr, K.3V, K3H, 4 vr, K3V, K3H, 3 vr, K2V, 1 vr, 4 r, 1 vr, 4 m perlestr. 18. p: r over r, vr over vr. Fortsett i mønster, øk 1 m i hver side hver 6. p til 62 m på p (30 cm); strikk de økte m i dob perlestr. Raglanfelling: Fell av 5 m i beg av neste 2 p. 1. p: 1 r, 2 vridd r sm, strikk mønster til 3 m igjen, 2 r sm, 1 r. 2. p: rover r, vrovervr. 3p: 3 r, mønster til 3 m igjen, 3 r. 4. p: r over r, vr over vr. Gjenta disse 4 p 1 gang, fell deretter på annenhver p til 14 m igjen. Neste p: 1 r, 3 r sm, mønster til 4 m igjen: 3 r sm, 1 r. Neste p: r over r, vrovervr. Neste p: 1 r, 2 rsm, mønster til 3 m igjen, 2 rsm, 1 r. Sett rest 8 m på nål. Montering og halskant: Press delene lett. Sy raglansømme­ ne, unntatt høyre søm bak. Ta opp m til halskant med p nr4 fra retten slik: 34 m fra maskenålen bak, 8 m fra venstre erme, 40 m langs forstykket, 8 m fra høyre erme (90 m). Strikk 16 p vrbord. Fell av løst i vrbordstr. Sy høyre søm bak og halskanten. Brett halskanten innover og sy til. Sy erme- og sidesømmer.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Damegenser med raglanfelling Materialer: Ca 800 g Aran-gam. 2 maskenåler og 2 sikkerhetsnåler. Strikke­ pinner: Som bamegenser. Strikkefasthet: Som bamegenser. Størrelse: Ca 40-42, brystvidde 91-96 cm, hel lengde 66 cm, ermesøm 46 cm. Bakstykket:

Legg opp 111 m på p nr 4. Strikk 1 p vridd rett. Strikk så 11 p vrbord 1 r, 1 vr. Skift til p nr 4% og mønster. 1. p (R): 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 2 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 r, 1 vr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 4 vr, (4 r, 6 vr) 2 ggr, 4 r, 2 vr, øk 1 vr m i neste m, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 2 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 2. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 2 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 4 r, (4 vr, 6 r) 2 ggr, 4 vr, 4 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 3. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, (Ir, 1 vr) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 4 vr (K4V, 6 vr) 2 ggr, K4V, 4 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 1 vr, i vridd r, (1 vr, 1 r) 2 ggr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 4. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 4 r, 4 vr, (6 r, 4 vr) 2 ggr, 4 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 5p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, 1 vridd r, 1 vr, K2V, 1 vr, (4r, 1 vr) 2 ggr, K2H, 3 vr, (K3H,K3V,4vr)2ggr, K3H.K3V, 3 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 6. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 2 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 3 r, (2 vr, 2 r, 2 vr, 4 r) 2 ggr, 2 vr, 2 r, 2 vr, 3 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 2 ggr, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 7. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 2 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, (4 r, 1 vr) 2 ggr, K2V, 2 vr, (K3H, 2 vr, K3V, 2 vr) 3 ggr, K2H, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2V, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 2 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 8. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 3 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, (2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr) 3 ggr, 2 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 2 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 9. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 3 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2H, 1 vr, (K3H, 4 vr, K3V) 3 ggr, 1 vr, K2V, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 3 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 10. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 4 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 2 vr, (6 r, 4 vr) 2 ggr, 6 r, 2 vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 3 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 11. p: 1 r, (1 r, 1 vr)4ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 4 vr, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, (4 r, 1 vr) 2 ggr, K2V, 1 vr, 2 r, (6 vr, K4H) 2 ggr, 6 vr, 2 r, 1 vr, K2H, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2V, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 4 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 12. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 5 r (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 2 vr, (6 r, 4 vr) 2 ggr, 6 r, 2 vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 4 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 13. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 4 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V, 1 vr, (4 r, 1 vr) 2 ggr, K2H, 1 vr, (K3V, 4 vr, K3H) 3 ggr, 1 vr, K2V, (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 4nvr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 14. p: 1 r, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 4 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, (2 r, 2 vr, 4 r, 2 vr) 3 ggr, 2 r, 2 vr, (1 r, 4 vr) 2 ggr, 1 r, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 3 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 r. 15. p: 1 r, (1 r, 1 vr)4ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 3 vr, (1 løsb, 1 vridd r, løsm vr) 3 ggr, 1 r, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 2 vr, (K3V, 2 vr, K3H, 2 vr) 3 ggr, K2H, 1 vr, K4H, 1 vr, K4V, 1 vr, K2V, 1 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 3 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, (1 r, 1 vr) 2 ggr, 1 r. 16. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, 3 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 1 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 2 vr, 1 r, (4 vr, 1 r) 2 ggr, 2 vr, 1 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 vridd vr, 1 r) 3 ggr, 2 r, 1 vridd vr, 1 r, 1 vridd vr, (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 17. p: 1 r, (1 vr, 1 r) 4 ggr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r, 2 vr, (1 løs b, 1 vridd r, løs m vr) 3 ggr, 1 r, 1 vr, 1 r, 1 vridd r, 1 vr, K2V (1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr, K2H, 3 vr, (K3V,

K3H,4vr)2ggr, K3V,K3H,3vr, K2V,(1 vr, 4 r) 2 ggr, 1 vr,K2H, 1 vr, 1 vridd r, 1 r, 1 vr, 1 r, (1 løs f, 1 vr, løs m vridd r) 3 ggr, 2 vr, 1 vridd r, 1 vr, 1 vridd r (1 r, 1 vr) 4 ggr, 1 r. 18. p: som 2. p. Gjenta 3.-18. p til 108 pinner er strikket fra vrborden og kryss i flettene på hver side av midtpartiet på 21. p. og på hver 6. p videre. Raglanfelling: Fell av 3 m i beg av neste 2 p. Neste p: 1 r, 1 løs av, 1 r, tr o, strikk mønster til 3 m igjen, 2 r sm, 1 r. Neste p: 1 r, 1 vr, mønster til 2 m gjenstår, 1 vr. 1 r. ** Gjenta de siste 2 p til 36 m er igjen. Sett disse på en maskenål. Forstykket: Som bakstykket til ** . Gjenta siste 2 p til du har 50 m igjen. Halsringning: Fell av de midterste 18 m, str hver side for seg i mønster med raglanfelling. Fell av ved halsen 5 m, 1 m hver p 3 ggr, 1 m hver 2. p 2 ggr, 3 m igjen. Str 2 p til, med 1 raglanfell. Fell av. Strikk den andre siden tilsvarende. Ermer: Legg opp 50 m med p nr 4. Strikk 1 p vridd rett og så 16 p vrbord. Skift til p nr 4 Vz og mønster, men øk 1 m i hver side hver 6. p til du har 80 m på pinnen. De økte m strikkes i dob perlestr. 1. p (R): 1 vr, 1 r, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 4 vr, 4 r, (6 vr, 4 r) 2 ggr, 2 vr, øk 1 m vrangt i neste m, K2V, 1 vr, 2 r, øk 1 m rett i neste m, 1 vr, 1 r, 1 vr. 2. p: 1 r, 1 vr, 1 r, 4 vr, 1 r, 2 vr, 4 r, (4 vr, 6 r) 2 ggr, 4 vr, 4 r, 2 vr, 1 r, 4 vr, 1 r, 1 vr, 1 r. 3. p: 1 r, 2 vr, K4H, 1 vr, K2V, 4 vr, (K4V, 6 vr) 2 ggr, K4V, 4 vr, K2H, 1 vr, K4V, 2 vr, 1 r. 4. p: På denne og annenhver p videre strikker du r over r og vr over vr. 5. p: 1 vr, 1 r, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 3 vr, (K3H, K3V, 4 vr) 2 ggr, K3H, K3V, 3 vr, K2V, 1 vr, 4 r, 1 vr, 1 r, 1 vr. 7. p: 1 r, 2 vr, 4 r, 1 vr, K2V, 2 vr, (K3H, 2 vr, K3V, 2 vr) 3 ggr, K2H, 1 vr, 4 r, 2 vr, 1 r. 9. p: 1 vr, 1 r, 1 vr, K4H, 1 vr, K2H, 1 vr, (K3H, 4 vr, K3V) 3 ggr, 1 vr, K2V, 1 vr, K4V, 1 vr, 1 r, 1 vr. 11. p: 1 r, 2 vr, 4r, 1 vr, K2V, 1 vr, 2 r, (6 vr, K4H) 2 ggr, 6 vr, 2 r, 1 vr, K2H, 1 vr, 4 r, 2 vr, 1 r. 13. p: 1 vr, 1 r, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 1 vr, (K3V, 4 vr, K3H) 3 ggr, 1 vr, K2V, 1 vr, 4 r, 1 vr, 1 r, 1 vr. 15. p: 1 r, 2 vr, K4V, 1 vr, K2V, 2 vr, (K3V, 2 vr, K3H, 2 vr) 3 ggr, K2H, 1 vr, K4H, 2 vr, 1 r. 17. p: 1 vr, 1 r, 1 vr, 4 r, 1 vr, K2H, 3 vr, (K3V, K3H, 4 vr) 2 ggr, K3V, K3H, 3 vr, K2V, 1 vr, 4 r, 1 vr, 1 r, 1 vr. Gjenta 3.-18. p, og kryss i flettene på hver side av midtpartiet på 21. p og på hver 6. p videre. Raglanfelling: Fell som på bakstykket, men fortsett til du har bare 10 m igjen på p. Sett disse på en nål. Montering og halskant: Press delene lett. Sy raglansømmene, unntatt høyre søm bak. Ta opp m til halskanten med p nr 4 fra retten slik: 36 m fra nålen bak, 10 m fra venstre erme, 11 m langs venstre side foran, 18 m fra nålen foran, 11 m langs høyre side foran, 10 m fra høyre erme (96 m). Se bamegenser.

Spesielle forkortelser for Aran-mønstre K3V: sett 2 m på hjp foran arbei­ det, strikk 1 vr, så 2 r fra hjp.

1 løs b: ta 1 m løs av på hjp bak arb.

K3H: sett 1 m på hjp arbeidet, strikk 2 r, så 1 vr fra hjp.

løs m: den løse m. løs m vridd r: strikk den løse m vridd r (i bakerste ledd).

K2V: strikk 1 vridd r i 2. m på venstre p (i bakerste ledd), før og bak 1. m, strikk så 1 r i 1. m, og slipp begge m samtidig av venstre P-

løs m vr: strikk den løse m vrangt.

K2H: strikk 1 r i 2. m på venstre p, før ogforan 1. m, strikk så 1 r i 1. m, og slipp begge m samtidig av venstre p.

K4H: sett 2 m på hjp bak arbeidet, strikk 2 r, så 2 r fra hjp.

K4V: sett 2 m på hjp foran arbei­ det, strikk 2 r, så 2 r fra hjp.

1 løs f: ta 1 m løs av på hjp/oran arb.

81

STRIKKING

Lommer

Knapphull og forkanter Forkanter Forkanter kan strikkes i forskjelli­ ge mønstre av rette og vrange mas­ ker. Rettstrikk og perlestrikk eg­ ner seg best, siden de ikke ruller seg sammen i ytterkant. Kantene kan strikkes i samme farge som plagget for øvrig; i annen nyanse eller i helt annen farge. Hvis kantene strikkes for seg og sys på plagget etterpå, kan du strikke begge samtidig, med to garnnøster. Da er du sikker på å få dem eksakt like lange. Før du la­ ger knapphull i den ene, markerer du med en tråd i den andre hvor knappen skal sitte.

Vannrette knapphull Vannrette knapphull brukes mye på jakker og skjortegensere.

Strikk opp til markeringen for knapphullet. Strikk 3—4 m inn fra kanten, fell av 2 eller flere mas­ ker, avhengig av knappens stør­ relse, og strikk deretter pinnen ut.

Nye masker over knapphullet

På neste pinne legger du opp nye masker som erstatning for de avfelte maskene. Strikk pinnen ut og deretter tilbake over de nye mas­ kene som vanlig. Du har nå et vannrett knapphull.

82

Forsterket vannrett knapphull Dette knapphullet brukes på ytterplagg der det er stor påkjenning på knapphullene.

Loddrette knapphull Loddrette knapphull brukes på knappestolper, lommer og lommeklaffer.

Festing av løse tråder

Det ferdige knapphullet

Strikk opp til markeringen for knapphullet. Strikk 3-4 m inn fra kanten, legg tråden foran arbeidet, ta 1 m løs av og legg tråden tilbake bak arbeidet. * Ta neste m løs av, trekk den først løftede m over; gjenta fra * til du har felt av ønsket antall m til knapphullet. Sett den sist løftede m tilbake på venstre pinne. Snu, legg tråden over på den andre siden av arbeidet, mellom pinnene. Legg med kjedeopplegg (s 17) opp nye m i stedet for de avfelte, pluss 1 ekstra m. Før du setter denne siste m på venstre pinne, legger du tråden over pin­ nen (mot deg), slik at det blir en tverrtråd mellom siste og nest siste m. Snu igjen, ta 1 m løs av, trekk den siste nye m over. Du har nå et sterkt knapphull. Strikk pinnen ut.

Knapphull av mønsterhull Dette er den enkleste formen for knapphull. Den brukes fortrinns­ vis på babytøy eller plagg i kniplingsmønstre der det skal være små knapper. Er knappene meget små kan du bruke et enkelt hull, enten kjedehull eller åpent hull. Er knappene litt større bruker du et dobbelt hull. På s 42 ser du hvor­ dan du lager slike hull. Strikk en prøve på forskjellige hull, og prøv dem mot knappene.

Strikk til markeringen for knapp­ hullet, del arbeidet og strikk hver del for seg. På høyre side av knapphullet snur du og strikker fram og tilbake til du har høyden på knapphullet. Strikk ulikt antall p, slik at du har pinnen i riktig retning når du skal strikke venstre side. Strikk venstre side med nytt gam, 1 p mindre enn høyre side. Klipp av det nye gamet, og fortsett å strikke pinnen ut med det gamle gamet. Fest trådendene slik at du samtidig forsterker knapphullet i endene. Knappestolpe Når man lager en åpning i form av en splitt på et plagg og denne skal knappes igjen, må man som regel lage et ekstra belegg.

Det ferdige underbelegget (knappe­ stolpen)

Legg opp ekstra masker i slutten av pinnen og strikk disse, sammen med resten av arbeidet, til beleg­ get er passe høyt. Fell av de ekstra maskene.

Stikklomme En stikklomme lages samtidig med det strikkede stykket. Strikk opp til markeringen for lommens overkant; slutt med en pinne fra retten. Strikk så en lommepose over passe mange masker; sett maskene på begge sidene på maskenåler. Strikk til lommeposen er passe lang når den brettes dobbelt; slutt med en pinne fra retten. (Se bilde øverst t.h.) Legg lommeposen dobbelt på baksiden av arbeidet. Sett maske­ ne på venstre maskenål tilbake på pinnen og strikk videre over disse maskene. På neste pinne strikker du også over maskene på den høyre maske nålen. Hvis du vil ha en kant på lom­ men, strikkes den senere. Du tar da opp masker langs den brettede kanten på lommen; legg til en ek­ stra maske i hver side, slik at det ikke blir hull der. Strikk over disse maskene til kanten har ønsket høyde. (Se bilde t.h.)

Utenpålomme En utenpålomme, eller påsydd lomme, kan strikkes i mønsterstrikking og derved bli en artig detalj på et glattstrikket plagg eller glatt på mønster. Lommen strik­ kes for seg, og sys på med maskesting (s 65). Lommeklaffen strikkes samtidig med selve plag­ get.

Strikk et firkantet stykke i passe lommestørrelse. Strikk plaggdelen opp til toppen av lommen; slutt med en pinne fra vrangen. Sy på lommen med maskesting. Klaffen strikkes for seg: legg opp 2 m mer enn til lommen, og strikk til klaf­ fen er passe høy. Sett pinnen med lommeklaffen foran pinnen med det strikkede plagget, og strikk delene sammen; ta da 1 m fra hver pinne og strikk dem sammen til 1 m. (Se bilde t.h.)

STRIKKING

Falder Slik lager du en innfelt lomme

oil

Sett maskene på begge sider av lommemarkeringen på maskenåler, og strikk en remse av maskene imellom.

Lommeposen

Brett remsen dob­ belt til en lommepose. Sy posen sammen i sidene.

Lommekant

Ta opp masker langs den brettede kanten; legg til 1 ekstra maske i hver side.

Den ferdige lommekanten

Når du har strik­ ket en passe høy kant, feller du av, og fester kanten i sidene med usyn­ lige sting.

Festing av lommeklaff

Sett pinnen med lommeklaffen for­ an pinnen med selve plagget, og strikk maskene sammen.

Utenpåiomme med klaff

Her har en glattstrikket utenpå­ iomme fått en klaff i rettstrikking.

Den vanligste formen for avslutninger på strikkede plagg er vrangborder nederst på bol og ermer. Det fins imidlertid andre, som kan brukes til avveksling. Glattstrikket fald Hvis man strikker et plagg nedenfra og oppover, legger man opp løst med strikket opplegg (s 17) eller usynlig opplegg (s 16). Strikk høyden på falden i glattstrikk, og deretter en rett pinne fra vrangen. Dette er bretten på falden. Strikk videre i glattstrikk, like mange pinner som høyden på falden, pluss 1 pinne, slik at man slutter med en pinne fra vrangen. Ta opp maskene fra opplegget med en ekstra pinne. Brett falden slik at pinnene ligger over hverandre. Strikk maskene sammen, slik at 1 m fra hver av pinnene blir 1 m. Fald med taggekant Denne falden strikkes på samme måte som den glattstrikkede falden, men brettekanten utgjøres her av en hullrad. Den strikkes fra retten på denne måten: 1 r, * 2 r sm, 1 kast *; slutt pinnen med 1 r. Neste pinne strikkes vrangt, både over kastene og de sammenstrikkede maskene. Fortsett i glattstrikk, og strikk falden sammen som beskre­ vet for glattstrikket fald. Mønsterstrikkede avslutninger Falden kan strikkes i mønster, for eksempel et av flettemønstrene på s 28-32. Faldens bredde og høyde må da tilpasses mønsterrapporten.

Glattstrikket fald

Ta opp maskene fra opplegget, legg pinnene bak hver­ andre og strikk maskene sammen, én fra hver pinne.

Fald med tagge­ kant

Falden brettes i en hullrad, og det danner seg en tag­ gekant.

Mønsterstrikket fald

Her er falden strikket i et enkelt flettemønster.

83

STRIKKING

Strekking og pressing

Sømmer og glidelåser

Før strikkede deler kan sys sammen til et plagg, bør de strekkes og om mulig presses. Når du har strikket delene ferdig, fester du først alle tråder på baksiden av arbeidet.

Usynlig søm

Strekking Legg de strikkede delene med vrangen opp på mykt underlag, strekk dem forsiktig i fasong til de mål og i den fasthet som er angitt i oppskriften, og fest dem med rustfrie knappenåler. Underlaget kan være et sammenbrettet pledd med et laken e.l. over. Du må ikke strekke delene for mye; da kan de miste sin elastisitet. Pass på at alle deler som skal være likt formet, virkelig strekkes slik at de er det. Hvis du har strikket med et gam som ikke tåler press, les det som står på banderolen(!), legger du fuktige kleder over delene og lar alt ligge til det er helt tørt. Pressing av glattstrikkede plagg Ull skal bare presses meget lett med fuktig klede og varmt jern. Du må ikke føre jernet fram og tilbake, men bare sette det ned et øyeblikk og løfte det opp igjen. La delene ligge og tørke og avkjøles helt før du tar vekk knappenålene. På banderolen på gamet er det som regel angitt om gamet tåler press eller ikke.

Denne sømmen egner seg særlig godt for tynne plagg og baby tøy.

Ved denne metoden sys delene sammen butt i butt; det blir altså ingen kanter, og sømmen blir så å si usynlig, særlig hvis du har strikket med knutekant (s 21). Sy delene sammen i knutene, pinne for pinne og sting for sting. Bruk strikkegamet når du syr sammen; pass på at du ikke strammer det for mye.

Legg delene ved siden av hverandre

Sy vekselvis gjennom kantmaskene

Pressing av mønsterstrikkede plagg Plagg som er strikket med et opphøyet mønster, som for eksempel boblemønster eller flettemønster, må presses ekstra forsiktig. Fjern knappenålene direkte etter pressingen, og ry st delene litt mens de ennå er varme; da «reiser» mønsteret seg igjen etter pressen. Pressing av vrangbord Også vrangbord skal presses svært forsiktig. Strekk den litt og fest den til underlaget med knappenåler. Bruk et tykt presseklede, og fjern knappe­ nålene direkte etter pressingen slik at vrangborden kan trekke seg sam­ men igjen.

Strekking

Fest stykket med knappenåler i hjør­ nene, kontroller målene etter opp­ skriften, og fest deretter knappe­ nåler rundt hele stykket.

Pressing

Jernet skal holdes nede et øyeblikk, løftes opp og flyttes videre. Det må ikke føres over stykket.

84

Attersting Med attersting får man en solid søm, med en kant på vrangen.

Legg delene som skal sys sammen rette mot rette og slik at eventuelt mønster stemmer overens. Sy like innenfor kantmasken(e). Stikk nålen ned midt i en maske og gjennom tilsvarende maske på den underliggende delen, og opp igjen på tilsvarende måte.

Glidelåser Kanten der glide­ låsen festes, må være glatt og fast.

Å feste en glidelås til et strikket plagg kan mange ganger være vanskelig. En forutsetning for godt resultat er at kanten er jevn og fast. Fest glidelåsbåndet med knap­ penåler til åpningen, men pass nøye på at låsen ikke får det strik­ kede plagget til å bule ut eller trekkes sammen. Den strikkede kanten skal ligge like ved selve låsen. Fest båndet med attersting; bruk sytråd i passende farge og kvalitet. Låsen må ikke være for tung for plagget.

STRIKKING

Beltebånd og belegg Elastisk beltebånd Bruk bred og nok­ så myk strikk i li­ vet på et skjørt.

Klipp strikken etter livmålet og sy den sammen. Legg den rundt livet på innsiden av skjørtet, og fest den med knappenåler på 4 steder, jevnt fordelt rundt livet. Strekk

strikken litt mellom knappenåle­ ne, slik at den passer med det strikkede skjørtet, og fest med flere knappenåler. Sy båndet til skjørtet med kryssesting. Hold den strikkede kanten over fingrene på venstre hånd, strekk strikken litt og sy gjennom båndet og strikkemaskene på begge sider.

Belegg Ved å bruke bånd som belegg i strikkede plagg, unngår man at de mister formen. Belegget plasseres som regel på innsiden av forkanter og knappestolper. Et mykt ripsbånd er et godt be­ legg. Brett inn en bit øverst og nederst på båndet og fest det med knappenåler til forkanten. Kanten bør ligge løst over båndet. Båndet bør hverken strekkes eller være for løst, og eventuelle knapphull må være jevnt fordelt. Fest båndet med sytråd. Marker deretter knapphullene med nåler, og klipp tilsvarende hull i båndet. Sy knapphullsting rundt med sytråd.

Sammenmasking Av og til kan det være behov for å skjøte to strikkede deler sammen så usynlig som mulig, for eksem­ pel skulderpartiene på en luse­ kofte. Du lar da maskene bli sit­ tende på pinnen på både for- og bakstykket. Tråden skal være i samme side på begge stykker og pinnene holdes bak hverandre, med maskene på de to pinnene like overfor hverandre. Klipp av gar­ net på forreste pinne: tråden må være halvannen gang så lang som skuldersømmen. Bruk butt nål til sømmen.

Rekkefølge ved montering av et plagg 1. Skuldersømmer 2. Isetting av ermer. Marker midten av ermetoppen, og fest den med en knappenål til skulder­ sømmen. Fest deretter resten av ermetoppen til ermehullet. 3. Side- og ermesømmer. Sy helst en sammenhengende søm. 4. Krage. Sy retten av kragen til vrangen av halsringningen. Be­ gynn midt bak. 5. Forkanter og belegg 6. Lommer. Disse kan sys på nesten usynlig hvis du lar lommekantene følge maskene og pinnene nøyaktig. Fest lommen med maskesting (s 65). 7. Falder. Tråden hverken strek­ kes eller holdes for løst ved faldingen (se nedenfor), for da vil sømmen bule eller trekke det strikkede stykket sammen.

Glattstrikk

Hjørner Når belegget skal festes i et rett hjøme, fester du det først langs ytterkanten. Brett deretter inn hjørnet på båndet slik som vist på bildet, sy noen sting over skråbretten og fest deretter innsiden av båndet.

Båndbelegg i et rett hjøme

Forreste pinne * Første maske: Stikk nålen forfra inn gjennom masken og slipp den­ ne fra pinnen. Andre maske: Stikk nålen bakfra gjennom masken og la denne bli på pinnen. Bakerste pinne Første maske: Stikk nålen bakfra gjennom masken og slipp denne fra pinnen. Andre maske: Stikk nålen forfra gjennom masken og la denne bli på pinnen. Gjenta fra * til siste maske. Strekk de sammensydde maskene forsiktig, slik at de blir like faste eller løse som de strikkede maske­ ne. Træ tråden gjennom siste mas­ ke og fest. Fest også tråden fra den bakerste pinnen. Sammenmasking på rettstrikk Her føres nålen noe annerledes. Forreste pinne * Første maske: Stikk nålen inn forfra. Slipp masken fra pinnen. Andre maske: Stikk nålen inn bakfra. La masken bli på pinnen. Bakre pinne Første maske: Stikk nålen inn forfra. Slipp masken fra pinnen. Andre maske: Stikk nålen inn bakfra. La masken bli på pinnen.

Slik sys falden direkte fra pinnen

Sydd fald Når du skal avslutte et strikket plagg med en fald, lar du maskene bli igjen på pinnen. Sy deretter maskene fra pinnen mot en mas­ kerad litt lenger nede på vrangen av stykket. Første sting sys i kantmasken, og deretter syr du maske for maske. Vil du være helt sikker på at falden blir rett, strikker du eller «vever» inn (se s 57), en kulørt tråd på den pinnen du senere skal sy falden i. Skal du sy en fald ved opplegget, bør du legge opp med såkalt «usynlig opplegg» (s 16). Træ da maskene opp på en pinne og trekk ut den ekstra tråden i opplegget. Sy deretter falden di­ rekte fra pinnen som vist på bildet ovenfor.

85

STRIKKING

Rundstrikking Rundstrikking brukes når man vil ha et rørformet plagg eller del av et plagg uten sømmer. Teknikken er mye eldre enn strikking fram og tilbake på to pinner; mange av de tradisjonelle plaggene, som for eksem­ pel lusekoften, ble strikket på denne måten og blir det fremdeles. Hjelpemidlene kan være forskjellige: rundpinne, rette pinner, strømpepinner, strikkemølle eller strikkeramme. Strikking på rundpinne Rundpinnen er ideell når man skal strikke et større plagg, for eksem­ pel et skjørt, med for- og bakstyk­ ke i ett. Det kan også være prak­ tisk å bruke rundpinne for strik­ king fram og tilbake når stykket er for bredt for vanlige rette pinner. En rundpinne består av en bøyelig nylontråd mellom to spisse metallpinner. Legg opp på vanlig måte, og før så sammen første og siste maske på rundpinnen.

Sammenføying av maskene Pass godt på at opplegget ikke har vridd seg når du skal strikkeførste omgang på rundpinnen!

Snelle- og stikkestrikking Strikking med 4 eller flere strømpepinner Når man strikker mindre ting som strømper, votter, genserermer m.v. bruker man som regel 4 eller 5 pinner ved rundstrikking. Mas­ kene sitter da på henholdsvis 3 og 4 pinner, og den siste pinnen bru­ kes til å strikke maskene med. I strikkeoppskrifter står det som regel hvor mange masker du skal legge opp på hver pinne, men det er enklere å legge opp samtlige masker på 1 pinne og deretter for­ dele dem jevnt på 3 eller 4 pinner.

Første omgang etter opplegget Når du strikker med 4 pinner, for­ deler du oppleggsmaskene på 3

Rundstrikking med tre pinner Denne metoden er ikke så almin­ nelig, men ikke desto mindre en­ kel og grei ved rundstrikking av både større og mindre plagg. Tek­ nikken ved opplegg og avfelling avgjør om det rundstrikkede styk­ ket blir åpent eller lukket i endene.

Snellestrikking

Hold pinnene slik Tråden fra nøstet skal være i be­ gynnelsen av bakerste pinne. Lukkede ender • Legg opp likt antall masker på 1 pinne, og strikk enten glattstrikk med løftede masker eller vrangbord med løftede masker (se nedenfor). Strikk til ønsket lengde og fell maskene av på vanlig måte. Begge ender er da lukket. Åpne ender Legg opp likt antall masker og sett halvparten over på en annen pinne. Brett opplegget slik som på bildet ovenfor; garnet skal være i begynnel­ sen av bakre pinne. Med en tredje pinne løfter du nå avvekslende 1 m fra forreste og 1 m fra bakerste pinne, til du har alle maskene på én pinne. Strikk til ønsket lengde i glattstrikk eller vrangbord med løftede masker (se nedenfor). Når du skal felle av, setter du igjen maskene på 2 pinner; løft derved annenhver maske med en pinne foran, og annenhver med en pinne bak. Fell av hver pinne for seg med en tredje pinne. Begge ender er da åpne. Selve rundstrikkingen med tre pinner Du kan strikke glattstrikk eller vrangbord, men i begge tilfelle løfter du annenhver maske bakfra. Glattstrikk med løftede masker: * 1 vr, ta 1 m løs av *. Vrangbord med løftede masker: (Antall masker delelig med 4) 1 vr, 1 løs av, * trb, 1 r, trf, 1 løs av, 1 vr, 1 løs av ; * slutt omgangen med tr b, 1 r, tr f, 1 løs av. Ved begge teknikkene gjentas den beskrevne p hele tiden.

86

Strikking på snelle Strikking på snelle, eller på strik­ kemølle som det kalles i en mer avansert form, er en god måte å lage bånd og snorer på. Snellestrikking utføres på samme måte som rammestrikking (se neste si­ de), men er enklere og krever ikke store hjelpemidler. Fest stifter på toppen av en tom trådsnelle av tre (se bilde). Legg tråden i løkker rundt stiftene. På neste omgang legges tråden foran stiften, og løkken løftes over trå­ den og toppen av stiften med en stoppe- eller heklenål. Tråden lig­ ger da igjen som en ny løkke, eller maske. De strikkede maskene «forsvinner» ned gjennom snellen og trekkes ut på undersiden. Fell av som ved rammestrikking.

pinner. Begynn så å strikke 1. m på 1. pinne med den 4. pinnen. Fremgangsmåte I og med første omgang lukkes sirkelen. Sett 1. og 3. pinne så tett inntil hverandre som mulig, og strikk 1. maske på 1. pinne med tråden fra siste maske på 3. pinne. Prøv å få den strikkede masken tett inn til siste oppleggsmaske, slik at det ikke blir et gap i skjøten. Det kan også være lurt å legge opp 1 m ekstra og strikke siste m på siste pinne sammen med første m på 1. pinne. Fortsett pinnen ut. Når 1. pinne er strikket ferdig, strikker du 2. pinnes masker med denne. Fortsett på denne måten hele veien rundt. Hold samme antall masker på hver pinne hele tiden. Hold de to pinnene du ar­ beider med i øyeblikket på vanlig måte, og la de andre henge løst på baksiden av arbeidet. Vi har her beskrevet strikking med 4 pinner (kfr. bildet ovenfor). Det vanligste i Norge er imidlertid 5 pinner. Teknikken er nøyaktig den samme, men maskene er for­ delt på 4 pinner.

Mange barn lærer å strikke på denne måten. Det er og­ så en grei måte å lage snorer til strikkede plagg På-

Strikking på stikker Dette er den aller eldste formen for rundstrikking. Stikkene ble holdt loddrett i hånden eller ble stukket ned i bakken, og gamet blir trædd om dem. Man kan bruke hvor mange stikker som helst; setter man dem i ring, får man et rundstrikket stykke, og setter man dem på rekke, får man et flatt stykke.

Træ tråden rundt stikkene som vist på bildet. Når du har trædd tråden 3 ganger, løfter du den nederste løkken over stikken og slipper den. Træ tråden nok én gang, løft nederste maske over osv. Strikking på stikker

Denne teknikken har antakelig sin opprinnelse i en gammel lek for barn, der man trædde gress-strå eller gam mellom fingrene.

STRIKKING

Rammestrikking Ved rammestrikking lages mas­ kene som løkker rundt pigger på en rund eller avlang ramme. Prin­ sippet er det samme som ved strikking på snelle eller stikker, men metoden er noe mer avansert og kan brukes for større og mer kompliserte ting enn snorer og bånd. I strikkerlaugene i middelalde­ ren benyttet man seg av strikke­ rammer når man laget svenneprø­ ven - et teppe i flere farger. Selv etter at vi har fått håndstrikkemaskiner, er strikkerammer fremde­ les i bruk. Man kan sno gam i forskjellige farger enkeltvis rundt piggene, og på den måten skape fargemønstre.

Rammetyper Avlange rammer kan brukes til både rette og rørformete stykker. Rammene er 30-50 cm brede, med en 5-20 mm spalte i midten. De runde rammene er bare for rundstrikking; de har en diameter på 15^4-0 cm, og er åpne i midten. Rundt spalten eller åpningen er det pigger eller stifter med ca 5 mm mellomrom. Eldre tiders strikke­ rammer hadde 70-200 pigger, og hver pigg tilsvarte 1 maske. Rammen var montert på et under­ stell, slik at det strikkede stykket kunne henge ned gjennom hullet. Antallet pigger på rammen avgjør hvor mange masker man maksi­ malt kan strikke, men man behø­ ver ikke å benytte seg av alle pig­ gene.

En rund og en avlang ramme

Materialer og hjelpemidler Alle slags gam og fibrer kan bru­ kes, fra den tykkeste hyssing til den fineste silketråd. En bøyd nål (f.eks. en ryenål) eller en heklenål trengs til å løfte maskene av pig­ gene med.

Vridde masker Ved denne metoden får man sam­ me overflate som ved vridd glattstrikking. Fest gamet til en av piggene el­ ler i et innsnitt i rammekanten. Sno så gamet en gang rundt hver pigg, rammen rundt. Sno på sam­ me måte nok en omgang. Ønsker man et rundstrikket stykke arbeider man med gamet rundt rammen i samme retning hele tiden. Vil man ha et flatt stykke, snur man for hver omgang og arbeider i den andre retningen. Når man er ferdig med 2. om­ gang, løfter man den underste masken på hver pigg over den øverste masken og toppen av pig­ gen, og slipper den av på baksi­ den. Fortsett å sno gamet om pig­ gene og å løfte maskene av dem, inntil stykket har ønsket lengde.

Glattstrikking Ved vanlig glattstrikk blir arbeidet tettere enn ved glattstrikk med vridde masker. Sno gamet rundt piggene én gang rammen rundt. På neste om­ gang legges tråden utenfor pigge­ ne, masken på piggene løftes så over tråden og slippes ned på bak­ siden av piggene.

Vrangbord Her blir annen hver maske vrang. Du kan imidlertid bare strikke rette stykker i vrangbord på en rett ramme. Legg opp fra høyre mot venstre ved å sno tråden diagonalt om­ kring piggene fram og tilbake over spalten slik som vist på bildet t.h. Neste og følgende omganger ar­ beider du avvekslende fra venstre mot høyre og fra høyre mot ven­ stre. Du kan lage dobbelt vrang­ bord ved å sno tråden om piggene to og to, to fra forreste rekke, to fra bakerste rekke osv.

Forming og avfelling

Slik snor du garnet Fest garnet til rammen, og sno deretter tråden omkring hver pigg, hele rammen rundt.

Slik løfter du av masken Løft den undre masken over den øvre ved hjelp av en grov stoppe­ nål eller en heklenål. Slipp mas­ ken ned på baksiden av piggen.

Slik snor du garnet Fra og med 2. omgang legges trå­ den utenfor piggen.

Metoder for øking 1. Sno tråden om en ekstra pigg i begynnelsen eller slutten av hver omgang. Arbeider du med en mnd ramme, må du skifte til større ramme. 2. Ta opp tråden mellom to mas­ ker og sno den om neste pigg; alle masker fra denne piggen og bort­ over rammen må deretter forsky­ ves 1 pigg. 3. Skift til tykkere gam. 4. Skift fra vanlig glattstrikk til vridde masker.

Metoder for felling 1. Skift fra vridde masker til van­ lig glattstrikk. 2. Skift til tynnere gam. 3. Skift til en ramme der piggene sitter tettere. 4. Strikk 2 masker sammen. Avfelling Når arbeidet har ønsket lengde, snor man tråden om hver enkelt pigg rammen rundt og feller av. Strikk masken på pigg B og løft den over på pigg A. Løft så den underste masken på pigg A over og slipp den. Sett masken tilbake på pigg B. Gjenta det hele med neste maske på pigg C. Fortsett slik rammen rundt til du bare har én maske igjen. Klipp av tråden, trekk den gjennom masken og fest. Alternativt kan du trekke en tråd gjennom samtlige masker og samle arbeidet på den måten. Oppleggsmaskene blir ved rammestrikking alltid løse, men du kan få dem fastere ved å træ dem over piggene igjen når arbei­ det er ferdig, og felle dem av som beskrevet ovenfor. Det strikkede stykket kan lages dobbelt ved at du setter maskene i begge ender av stykket tilbake på piggene og fel­ ler dem av samtidig.

Legg opp til vrangborden fra høyre mot venstre.

Avfelling

På neste omgang legger du gamet fra venstre mot høyre, deretter motsatt.

87

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Strømper og sokker

Strømpeoppskrifter Glattstrikkede strømper Oppskriften for glattstrikkede strømper omfatter to hælfellinger og to tåfellinger. Etter oppskriften på de glattstrikkede strømpene, følger en oppskrift på skotsk-rutete strømper og strømper med kniplingsmønster på leggen.

Materialer og størrelse Garn: Ca 125 g4-trådet gam. Pinner: Strømpepinner nr 3 og 316. Strikkefasthet: 14 m og 18 omg i glatt­ strikk på p nr 316 = 5 cm. Mål: Med denne strikke­ fastheten blir strømpen 23 cm rundt ankelen. 16 m pr 5 cm gir ca 20 cm og 18 m pr 5 cm 18 cm rundt ankelen. Du kan regulere strikkefastheten ved å bruke tykkere eller tynnere pinner. Lengden på legg og fot velger du fot. Leggen deles i vrangbord, tykklegg, skrålegg og smallegg. Strømpen strikkes ovenfra. 1. Vrangborden: Denne kan strikkes i ethvert mønster som er delelig i antall oppleggsmasker. Som regel er vrangbordstrikk det beste; strømpen blir elastisk og sitter godt om benet. 2. Leggen: Denne strikkes som regel i glattstrikk, men du kan bruke mønster også her. Leggen avsluttes ved ankelen hvor ma­ skene deles i to. På de bakerste maskene strikker du hælen, og på resten av maskene strikkes overdelen av strømpefoten. 3-6. Foten: Foten deles i hæl, ki­ le, vrist, smalfot og tå. 3a. Hælen: Denne strikker du fram og tilbake på to pinner. Siden hælen slites mer enn noen annen del av strømpen, bør hælkappen forsterkes; to metoder beskrives i oppskriften t.h. 3b. Hæltaket: Hælen avrundes her med fellinger ved overgangen til sålen. 3c. Kilen: Denne dannes mellom hælen og vristen av masker som tas opp langs hælens sider. Inntil vristen felles til kilen til det er pas­ se vidde. 4. Vristen: Denne strikkes av resterende masker fra leggen. Du strikker nå igjen med 5 pinner over vristmaskene og kilemaskene. 5. Smalfoten: Maskeantallet rundt foten er alltid det samme som rundt ankelen. Oversiden kan strikkes i glattstrikk eller mønster, men sålen bør alltid strikkes i glattstrikk, evt. forsterket. 6. Tåen: I oppskriften t.h. beskri­ ves to forskjellige metoder for forming av tåen, tåfellinger.

88

gJSSBB

Vrangborden Legg opp 64 m på p nr 3 og strikk 1 r, 1 vr i ca 5 cm.

Leggen Skift til p nr 316 og glattstrikk, og strikk leggen i ønsket lengde; slutt ved overgangen til ny omgang.

lUdiLJ

HH

Hælen Hælen består avhælkappen oghæltaket. Du strikker nå ikke lenger rundt, men fram og tilbake på 2 pinner. Hælen strikkes med halvparten av leggens masker + 1 m. Overgangen til ny omgang er midt på hælen; strikk derfor 17 m til, snu, strikk disse 17 + 16 m tilbake (= 1. p på hælkappen). La resterende m bli igjen på pinnene.

Hælkappen Hælkappen er som regel firkantet. Den kan strikkes i glattstrikk eller forsterkes med såkalt hælstrikk. Den kan også forsterkes ved at du «ve­ ver» inn en tråd av gamet mens du strikker (se innvevde tråder i far­ ge, s 56-57). Ta første m løs av for å få kjedemasker som senere skal tas opp for kilefelling. Glattstrikket hælkappe: Fortsett over de 33 hælmaskene i 7,5 cm; slutt med en p fra vrangen. Hæl­ kappe med hælstrikk: 1. p (VR): vrangt. 2. p: 1 r, * 1 løs av, Ir . * 3. p: vrangt. 4. p: 2 r, * 1 løs av, 1 r *, Ir. Gjenta disse 4 p i 7,5 cm; slutt med en p fra vrangen. Hæltaket Når hælkappen er ferdig skal hæ­ len formes. Dette kan gjøres på én av følgende måter: Metode 1. 1. p: 18 r, 1 løs av, 1 r, tr o, 1 r, snu. 2. p: 5 vr, 2 vr sm, 1 vr, snu. 3. p: 6 r, 1 løs av, 1 r, tro, 1 r, snu. 4. p: 7 vr, 2 vr sm, 1 vr, snu. Fortsett å strikke 1 m mer på hver p til du har strikket alle m og har 19 m igjen på p; slutt med en pinne fra vrangen.

Neste p: 10 r. Derved er hæltaket ferdig. Metode 2.1. p: 22 r, 1 løs av, 1 r, tro, snu. 2. p: 12 vr, 2 vrsm, snu. 3. p: 12 r, 1 løs av, 1 r, tr o, snu. Gjenta 2. og 3. p til alle masker er strikket og det gjenstår 13 m; slutt med 1 vr p. Neste p: 7 r. Kilen, vristen og smalfoten Strikk 9 r (metode 1) eller 6 r (metode 2), ta opp 18 m langs hælkappen (kjedemaskene); strikk vristmaskene på neste 2 pinner; ta med 4. p opp 18 kjedem langs hælkappen og strikk så de rest 10 m rett (metode 1) eller 7 m rett (metode 2). Neste omg: rett. Neste omg: Strikk 1. p til 3 m gjenstår, 2 r sm, 1 r; strikk 2. og 3. p rett; strikk på 4. p 1 r, 1 løs av, 1 r, tr o, strikk rett p ut. Gjenta de siste 2 omg til du har 64 m på pinnene. Fortsett da uten fel­ linger til foten er 5 cm fra tåspis­ sen; slutt ved omgangsskjøten un­ der foten.

Tåfelling Tåen kan felles på to måter: rund og flat. Rund: 1. omg: * 1 løs av, 1 r, tr o, 14 r *. 2. omg: rett. 3. omg: * 1 løs av, 1 r, tr o, 13 r *. Fell slik annen hver omg med 1 m mindre mellom fellingene til du har 16 m igjen. Klipp av tråden, træ den gjennom m, trekk sammen og fest. Flat: Fordel m slik at du har 16 m på hver pinne. 1. omg: Strikk 1. p til du har 3 m igjen, 2 r sm, Ir; begynn 2. p med 1 r, 1 løs av, Ir, tro, strikk pinnen ut; strikk 3. p som 1. p og 4. p som 2. p. 2. omg: rett. Gjenta disse to omg til du har 16 m igjen. Fordel disse på 2 pinner og sy sammen med maskesting (s 85). Strømper med kniplingsmønster Garn: Ca 75 g 3-trådet gam. Pinner: Strømpep nr 2 1/2 og 3. Strikkefasthet: 16 m flflk og 20 p glattstr = 5 x 5 cm på p nr 3. Hvis du strikker med tyn­ nere gam, vil du få flere m pr 5 cm, og du vil få en strømpe som sitter tettere rundt ankelen. Lengden på legg og fot velger Å ■ ' du selv. Legg opp 64 m på p nr / 2 1/2, og str 2 cm vrbord, I r, 1 vr. Skift til p nr 3 og strikk som beskrevet for leggen på den glattsrikkede strømpen, men lag en mønsterbord over 16 m på utsiden av leggen i kniplingsmønster nr 17 (s 47). Mønsteret må «omsettes» til rundstrikking, dvs. at r masker strikkes vr og vr masker r på 2. omg og annen hver omg videre. Strikk mønsterborden helt ned til anke­ len. Derfra strikkes som beskrevet for glattstrikket strømpe, med hæl etter metode 1 og med mnd tå.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Slik tar du mål til en strømpe

Skotsk-rutete strømper Se mønsterdiagrammet i farge på s 55. Garn: 4-trådet gam, ca 100 g i bunnfargen (A) og 50 g i mønsterfargen (B). Pinner: Strømpepinner nr 3 og 3XZ>. Strikkefast­ het: Som for glattstrikkede strøm­ per (s 88). Legg opp 64 m med fg A på p nr 3 og strikk vrangbord 1 r, 1 vr i 4 cm eller ønsket lengde. Skift til p nr 316 og glattstrikk etter fargemønsterdiagrammet. Strikk leggen til ønsket lengde; slutt om mulig med siste omg i mønsterrapporten. Fortsett i fg A og strikk som beskrevet for glattstrikket strømpe, med hæl etter metode 1 og med rund tå.

Strømpens lengde kan reguleres ved bredden på vrangborden og lengden på leggen. Som generell regel gjelder at fire ganger fotens lengde blir lengden på en lang strømpe, og to-tre ganger fotens lengde blir lengden på en knestrømpe. Andre mål som du bør ta er: 1. Legg: Mål rundt den tykkeste delen.

Moten kommer tilbake 1. Sokk!strømpe med kniplingsmønster Denne strømpen er en moderne utgave av de lange kniplingsstrømpene som var så ettertraktet på Elisabet I’s tid.

2. Glattstrikket strømpe i egyptisk stil Utformingen av denne strømpen baserer seg på funn i en egyptisk grav fra sjette århundre.

2. Ankel: Mål over ankelknoken; dette målet er som regel det sam­ me som fotvidden. 3. Fotvidde: Mål rundt den brede­ ste delen. 4. Fotlengde: Mål fra midt på hælen bak og til tåspissen. Er du i tvil, bør du heller ta godt mål enn for snaut mål. 5. Hel lengde: Mål på utsiden av benet, fra nederst på hælen og så langt opp som du ønsker strøm­ pen.

3. Skotsk-rutet strømpe Denne strømpen hører til den tra­ disjonelle kilten. Ved at den er strikket med to farger er den ek­ stra varm.

Detalj av kniplingsmønsteret

89

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Votter og vanter

Oppskrifter på votter og vanter

Votter Ta et mål rundt den bredeste delen av hånden. Mål lengden fra tup­ pen på langfingeren og til midt på håndleddet, eller ønsket lengde. Tommelen måles langs utsiden, fra tuppen og til nederste ledd på tommelen.

Vi bringer her oppskrifter på 2 par votter og 2 par vanter. De er alle beskrevet i glattstrikk, men kan strikkes i mønster, forutsatt at maskeantallet er delelig med mønsterrapportens masker. Størrelsen på votten eller vanten kan reguleres ved strikkefastheten.

Modell C og D: Strikk glattstrikk til ca 1 cm nedenfor tuppen; slutt omg med de 3 nye maskene. Felling: 1. omg: * 1 løs av, 1 r, tr o, 7 (8) r, 2 r sm *. 2. omg: rett, uten fellinger. 3. omg: * 1 løs av, 1 r, tr o, 5(6) r, 2 r sm *. Fell på denne måten på annen hver omg enda 2 ganger. Klipp av tråden, træ den gjennom maskene, trekk sammen og fest godt. Sett rest 52 (60) m tilbake på pinnene. Ta opp 4 m ved tommelen og strikk 1 omg; 56 (64) m på pinnene.

Vanter Ta mål som for votter. I tillegg måler du lengden på håndflaten, samt lengde og og omkrets på de enkelte fingrene. Pulsvott (A) Pulsvante (B)

Fremgangsmåte Votter og vanter strikkes likedan til og med tommelkilen.

Vante (C)

Vott (D)

Materialer og mål Garn: Ca 75 g 4-trådet gam for hver modell. Strømpeinner nr 2 1/2 og 3. Strikkefasthet: 16 m og 21 p glattstr = 5 x 5 cm på p nr 3. Mål: 15(18) cm rundt håndens bredeste parti.

Vrangbord og håndledd Legg op 52 (60) m på p nr 2 og strikk vrangbord 1 r, 1 vr rundt i 7,5 (9) cm. Skift til p nr 3 og strikk glattstrikk i 1 cm.

1. Mansjett: Votter og vanter strikkes fra mansjetten og mot fingertuppene. Mansjetten strik­ kes vanligvis i elastisk vrangbord, med samme maskeantall som på håndens bredeste del. 2. Håndledd: Her strikkes ca 1 cm uten økinger. 3. Håndflate og tommelkile: Her øker du til kilen, samtidig som du strikker håndflaten og oversiden opp til tommelens nederste ledd. 4. Tommelen: Tommelen strik­ kes separat over kilemaskene, og felles i tuppen. 5. Den øverste delen av hånden: Dette partiet strikkes rett opp til fingrene. 6. 7, 8 og 9. Fingre: Hver finger strikkes enkeltvis, begynn med pekefingeren.

90

Tommelkile Nå begynner økingene for tommelkilen. 1. omg: lag 1 m (ved å ta opp tråden mellom 2 m og strikke den vridd rett), strikk rett omg. ut, 2. og 3. omg: rett, uten øking, 4. omg: lag 1 m, 1 r, lag 1 m, rett omgut. 5. og6. omg: rett. 7. omg: lag 1 m, 3 r, lag 1 m, rett omg ut. Fortsett å øke slik på hver tredje omg til du har 71 (81) m; strikk 3 omg.

Tommelen Strikk 19 (21) m (kilemaskene); sett rest 52 (60) m på en tråd. Legg opp 3 nye m og fordel de 22 (24) tommelmaskene på 3 pinner. Modell A og B: Strikk 1,5 cm glattstrikk, deretter 4 omg vrangbord 1 r, 1 vr. Fell av i vrangbordstrikk.

Votter Modell A: Strikk 10 omg (eller ønsket lengde) i glattstrikk, og deretter 6 omg i vrangbordstrikk 1 r, 1 vr. Fell av løst i vrangbordstrikk. Modell D: Strikk videre i glattstrikk til 7,5 (4) cm før full lengde. På venstre vott strikker du forbi de 4 nye maskene, på høyre vott stanser du før disse maskene. Felling: 1. omg: * 1 r, 1 løs av, 1 r, tro, 22 (26) r, 2 rsm, 1 r* . 2. omg: rett uten fellinger. 3. omg: * 1 r, 1 løs av, 1 r, tr o, 20 (24) r, 2 r sm, 1 r *. Fell deretter slik på hver omg til du har 16 (20) m igjen. Fordel disse m på 2 pinner og sy maskene sammen med maskesting (s 85).

Vanter Fortsett i glattstrikk opp til begynnelsen av pekefin­ geren . På venstre vante strikker du forbi de 4 nye m, på høyre vante stanser du før dem.

Strikk 8 (9) m, sett neste 40 (46) m på en tråd, legg opp 2 nye m, og strikk så rest 8 (9) m; 18 (20) m på pinnene. Modell B: Strikk rundt i glattstrikk i 1 cm, og deretter 4 omg vrangbordstrikk 1 r, 1 vr. Fell av. Samtlige fingre strikkes slik på modell B. Modell C: Fortsett rundt i glattstrikk til ca 1 cm nedenfor tuppen; slutt omg mellom de 2 nye m. Felling: 1. omg: * 1 løs av, 1 r, tr o, 5 (6) r, 2 r sm *. 2. omg: rett. 3. omg: * 1 løs av, 1 r, tro, 3 (4) r, 2 rsm *. 4. omg: rett. 5. omg: * 1 løs av, 1 r, tr o, 1 (2) r, 2 r sm *. Klipp av tråden, trekk den gjennom m og fest.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Mønsterstrikkede votter og vanter

Langfingeren og ringfingeren Sett de første og siste 7 (8) m fra tråden over på pinner. Strikk 7 (8) m, ta opp 2 nye m fra foregående finger, strikk 7 (8) m, legg opp 2 nye m; 18 (20) m på pinnene. Strikk til ca 1 cm nedenfor tuppen; ringfingeren lages altså like lang som pekefingeren, og langfingeren noe lengre. Fell som på pekefingeren.

Lillefingeren Strikk rest 12 (14) m, ta opp 2 m fra ringfingeren; 14 (16) m på pinnene. Strikk rundt i ca 5 cm; slutt omg midt på utsiden av hånden. Fell som på pekefingeren, men begynn med 3. omg.

Pulsvotter i fem farger på side 59 Votten er strikket i 4-trådet gam i 5 farger. Garn: Ca 50 g 4-trådet gam. Strømp nr 3 og 3 1/2. Strikkefasthet: 16 m og 21 p glattstr med vannrette striper = 5 x 5 cm på p nr 3. Mål: Med den­ ne strikkefastheten blir votten et­ ter oppskriften 17 (19,5) cm i om­ krets. Følg oppskriften for puls­ votten (modell A) Strikk vrang-

Stripete vanter på s 59 Garn: Ca 75 g 4-trådet restegam i forskjellige farger. Strømpepinner nr 3. Stikkefasthet og mål: Som grunnoppskriften for vanter. Legg op 52 (60) m og strikk 1 rett omg og 1 vr omg. Gå over til mønster (se nedenfor) og strikk dette i 7,5 (9) cm. Mønste­ ret kan strikkes i én farge, men vil du strikke det i to farger (A og B), bruker du fg A for rette m og fg B for vrange. Den fargetrå-

borden i fg A, og tommelen og nedre del av håndflaten med vannrette striper i fg B og C. Skift til p nr 3 og strikk øvre del av håndflaten og partiet over fingrene med loddrette striper i fg D og E; slutt med vrangbord i fg B med p nr 216. Vrangborden på tommelen strikkes med fg C og p nr 216.

den du ikke bruker i øyeblikket, må ikke strammes for hardt (se s 57). Mønster: 1. omg: rett. 2., 3. og 4. omg: * 5 vr, 3 r *; slutt med 4 vr. 5. omg: rett. 6., 7. og 8. omg: 1 vr, * 3 r, 5 vr * , slutt med 3 r. Gjenta 1.-8. omg. Når du har strikket mansjetten ferdig, fortsetter du etter grunn­ oppskriften for vanter (modell C) fra håndleddet, med striper over 2 omg i forskjellige farger.

91

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Strikkede lapper i forskjellige utførelser og former

Forming av lapper

Generelt Strikkede lapper kan utføres som firkanter, rundinger, femkanter, seks­ kanter og åttekanter. De kan strikkes på fire, fem eller seks pinner. Rundingene kan også strikkes på bare to pinner. Små lapper kan brukes enkeltvis som brikker og tallerkendempere, eller sys sammen til sengetepper, duker, putetrekk og mye annet. Lappene kan også lages så store at de neppe kan kalles lapper lenger - som hele sjal og duker; teknikken er imidlertid den samme. Lappene kan strikkes i alle slags gam, fra tynt silke- eller bomullsgarn til duker, og til tykk ull i pledd og sjal. Lappene kan enten strikkes innenfra og formes ved økinger, eller utenfra med fellinger inn mot midten. Førstnevnte metode er lettest å strikke. Sist­ nevnte metode blir imidlertid som regel brukt ved strikking av alpeluer og enkelte andre luetyper.

Grunnoppskrifter Disse ni oppskriftene viser hvordan de forskjellige lappene formes. De er her strikket i glattstrikk for at de ulike økingene og fellingene skal komme tydelig fram. Når du først vet hvordan du skal øke og felle, kan du strikke mønster i stedet for glattstrikk.

Firkant med økinger i rett linje

Firkant med økinger i bue

Legg opp 2 m på hver av 4 pinner; strikk med den femte. 1. omg: vridd rett. 2. omg: øk 1 m i hver m. 3. omg: rett. 4. omg: øk 1 m i beg og 1 m i slutten av hver p. Gjenta 3. og 4. omg til firkanten har ønsket størrelse.

Legg opp 2 m på hver av 4 pinner; strikk med den femte. 1. omg: vridd rett. 2. omg: 1 kast i beg av alle 4 pinnene. Gjenta 2. omg til firkanten har ønsket størrelse. Kastene strikkes rett på vanlig måte.

Utformingen Utformingen av lappen bestemmes av hvordan økingene eller fellingene plasseres. De kan danne rette linjer eller buer, eller de kan spres slik at de nesten ikke kan ses. Skal de ligge på rett linje, må man hele tiden lage parvise økinger eller fellinger. Buede linjer blir det når man bare feller eller øker én maske på hvert sted. Man kan øke på en hvilken som helst av de beskrevne måtene; metoden med å lage en ny maske fra underlig­ gende maske (s 36) gir imidlertid i denne forbindelsen best resultat. Metoden med kast (s 34) brukes når man arbeider i kniplingsmønster.

Plassering av «usynlige» økinger Når det i oppskriften står at man skal «øke 1 m i begynnelsen og slutten av hver pinne», betyr dette at man øker i første og nest siste maske på hver pinne, slik at den lille tverrtråden som dannes ved økingen, kommer på rett sted. Plassering av synlige økinger Øking ved kast (s 34) plasseres som regel førførste og før siste maske på pinnen. Når økingen kommer før en rett maske, lages kastet med tråden foran pinnen, og kommer den før en vrang maske, lages kastet med tråden rundt pinnen.

Noen småtips Legg opp med strikket opplegg (s 17). Det er lettest å legge opp samtlige masker på én pinne og deretter fordele dem på det antall pinner du skal strikke med. Lag en prøve med et fast bomullsgarn og pinner nr 3%. De første omgangene kan være litt vanskelige, men du lærer snart å holde orden på pinnene. Skyv maskene godt inn på pinnene og strikk så hardt som mulig, slik at maskene ikke glir av pinnene. Første omgang etter opplegget strikker du med vridde masker for å forhindre at arbeidet buler ut på midten. Hvis arbeidet blir bølget, strikker du en ekstra omgang uten økinger eller fellinger. Hvis det blir for stramt i kantene, hopper du over en rett omgang. Du må imidlertid fortsette med disse forandringene gjennom hele arbeidet, slik at balansen i mønsteret opprettholdes. Fell av på vanlig måte, klipp av gamet og trekk det gjennom siste maske og første maske på foregående omgang. Trekk hullet i midten sammen med nål og tråd (av strikkegamet).

92

Femkant med økinger i rett linje

Legg opp 2 m på hver av 5 pinner; strikk med en sjette p. 1. omg: vridd rett. 2. omg: øk 1 m i hver annen m. 3. omg: rett. 4. omg: øk 1 m i beg og slutten av alle 5 pinnene. 5. og 6. omg: rett. 7. omg: øk 1 m i beg og slutten av alle 5 pinnene. 8. omg: rett. Gjenta 4.-8. omg til femkanten har ønsket størrelse.

Firkant med fellinger i rett linje

Legg opp 20 m på hver av 4 pin­ ner; strikk med den femte. 1. omg: 2 r sm i beg av hver p; 1 løs av, 1 r, tr o i slutten av hver p. 2. omg: rett. Gjenta disse to omg til det er 2 m igjen på hver p. Fell av, klipp av gamet, træ enden gjennom den første m, slik at det blir en ring. Denne metoden for felling brukes på alle lapper. Fellingene kommer da på samme sted som økingene (se firkant med økinger i rett linje ovenfor).

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING Sekskant med økinger i bue Legg opp 4 m på hver av 3 pinner; strikk med en fjerde P1. omg: vridd rett. 2. omg: 1 kast før 1. og 3. m på hver p. 3. og alle ulike omg: rett. 4. omg: 1 kast før 1. og 4. m på hver p. 6. omg: 1 kast før 1. og 5. m på hver p. Fortsett med å strikke alle ulike omg rett. På like omg øker du før 1. og 6., 7., 8. m osv.

Åttekant med økinger i rett linje Legg opp 2 m på hver av 4 pinner; strikk med den femte. 1. omg: vridd rett. 2. omg: øk 1 m i hver m. 3. og alle ulike omg: rett. 4. omg: øk 1 m i 1. og 3. m på hver p. 6. omg: øk 1 m i 3. og siste m på hver p. 8. omg: øk 1 m i 4. og siste m på hver p. 10. omg: øk 1 m i5. og siste m på hver p. Fortsett på denne måten.

Rundinger i seksjoner

Sekskant

Runding med radiale økinger Legg opp 2 m på hver av 4 pinner; strikk med den femte. 1. omg: vridd rett. 2. omg: øk 1 m i hver m. 3., 4. og 5. omg: rett. 6. omg: øk 1 m i hver m. 7. -11. omg: rett. 12. omg: øk 1 m i hver m. 13. -19. omg: rett. 20. omg: øk 1 m i hver 2 m. 21.-25. omg: rett. 26. omg: øk 1 m i hver 3. m. 27. -31. omg: rett. 32. omg: øk 1 m i hver 4. m. Fortsett med 5 omg mellom hver omg med økinger, og strikk for hver gang 1 m mer mellom økingene. Runding med usynlige økinger Legg opp 2 m på hver av 4 pinner; strikk med den femte. 1. omg: vridd rett. 2. omg: øk 1 m i hver m (16 m). 3. og alle ulike omg: rett. radiale økinger 4. omg: øk 1 m i hver 2. m (24 m). 6. omg: 1 r, øk 1 m i neste m, * øk 1 m i hver 3. m * (32 m). 8. omg: øk 1 m i hver 4. m (40 m). 10. omg: 1 r, øk 1 m i neste m, * øk 1 m i hver 5. m * (48 m). 12. omg: øk 1 m i første m, * øk 1 m i hver 6. m * (56 m). 14. omg: 4 r, øk 1 m i neste m, * øk 1 m i hver 7. m * (64 m). 16. omg: 1 r, øk 1 m i neste m, * øk 1 m i hver 8. m * (72 m). 18. omg: øk 1 m i første m, * øk 1 m i hver 9. m * (80 m). 20. omg: 5 r, øk 1 m i neste m, * øk 1 m i hver 10. m * (88 m). Fortsett økingene på denne måten; begynn økingsomgangene avvekslende med 1 r og 6, 7, 8 r osv.

Rundingen strikket på to pinner Denne rundingen er strikket i sek­ sjoner ved at arbeidet snus med regelmessige mellomrom før en­ den av pinnen. Når det i oppskrif­ ten står «snu, la 2 m være igjen», betyr dette at de to siste maskene ikke skal strikkes. For å unngå at det blir et hull når man snur inne på pinnen, gjør man på denne måten: Den første av de to maskene som ikke skal strikkes løftes over på høyre pinne, tråden legges over på baksiden av arbeidet, og mas­ ken settes så tilbake på venstre pinne. Så snur man og strikker rett pinnen ut. Tråden som på denne måten blir liggende rundt masken, fyller opp hullet.

Den ferdige rundingen

Legg opp 16 m på 1 pinne med usynlig opplegg (s 16). 1. og alle ulike p: rett. 2. p: vrangt; snu, la 2 m være igjen. 4. p: vrangt; snu, 4 m igjen. 6. p: vrangt; snu, 6 m igjen. 8. p: vrangt; snu, 8 m igjen. 10. og 12. p: vrangt. Dette er 1 seksjon i rundingen. Strikk 1.-12. p sammenlagt 9 ganger, eller til rundingen er komplett. Sy 1. og siste seksjon sammen med maskesting. Run­ dingen kan avsluttes med en blondekant (s 96), som strikkes samti­ dig.

93

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Strikkede luer Den enkle alpeluen på bildet under kan få broderi med maskesting, som vist på s 67. Diagram til motivet finner du på motsatt side. Du får en større lue ved å bruke tykkere gam, og du kan pynte den med en dusk. (Se det innfelte bildet.) Topplue Toppluer er rett og slett «strikkede rør», med ulike fellinger på top­ pen. På luen under er det kun felling på de tre siste pinnene. Derfor kan ku like gjeme strikke den på rundpinne som fram og tilbake. Luen du finner oppskrift til på motsatt side er strikket fram og tilbake og er sydd sammen bak til slutt. Oppbretten på luen er stikket i regel­ messige striper i to farger. Selve luen er strikket i mønster med løfte­ de masker (se s 52), i de samme to fargene. Til slutt er den pyntet med en to-farget dusk.

94

Modeller vi kjenner igjen Det er gjennom tidene laget mange forskjellige strik­ kede hodeplagg. De fleste skulle beskytte hodet mot kulde, mens andre plagg var blitt til av andre grunner, for eksempel etter bestemmelser innen kirken, eller rene moteretninger. 11500-tallets England inngikk strikkede luer som en viktig del av antrekket - en tid fikk man sogar bøter hvis man ikke bar en strikket lue. Alpeluen forbinder vi med franskmenn, og selv om det ikke er noen lov som foreskriver at den skal brukes, foretrekker mange franskmenn den fremfor andre former for hodeplagg. Mange italienere på 1600-tallet hadde en strikket Fransk alpelue lue på seg inne. De hadde nemlig barbert hodet glatt for å kunne bære de svære parykkene som var moder­ ne. Balaklava-luen stammer fra Krim-krigen - noe navnet tyder på. Her tillands er det vanlig å kalle den for finlandshette. Luen er konstruert slik at man skal kunne møte den strengeste kulde. Den færøyske luen er en mellomting mellom alpe­ lue og topplue. Den strikkes med mønster i flere farger Finlandshette og blir derfor tykk og varm. Formen på luen gjør dessuten at man kan trekke den godt ned over ørene når det er kaldt. I tillegg til de her avbildede luene, vil vi nevne den vanlige norske toppluen, som strikkes nedenfra og opp mot toppen. Den blir som regel strikket rett opp, uten økinger eller fellinger, og trukket sammen i toppen. Lue med færøy- Som avslutning i toppen brukes ofte en stor eller liten mønster dusk/pompong.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Grunnoppskrifter

Alpelue Garn: Ca 50 g 4-trådet gam. Strømpepinner nr 3 og 3 1/2. Strikkefasthet: 14 m og 18 p glattstr = 5x5 cm på p nr 3 1/2. Mål: Luen passer til hodeomkrets opp til 51 cm. Legg opp 12 m på p nr 3 1/2, og for­ del disse på 3 p; str med den fjerde. Legg opp med strikket opplegg (s 17). La det være igjen en lang gamende til å trekke sammen hullet i toppen med senere.

1. omg: rett. 2. omg: lag 1 m i 1. og 3. m på hver p (strikk de andre m rett). 3. omg: lag 1 m i 1. og 4. m på hver p. 4. omg: lag 1 m i 1. og 5. m på hver p. 5. omg: lag 1 m i 1. og 6. m på hver p. 6.-14. omg: fortsett økingene på denne måten for hver omg (på 6. omg i 1. og 7. m, på 7. omg 1 1. og 8. m, osv.) til du har 30 m på hver p; 90 m totalt. 15. og alle ulike omg t.o.m. 49. omg: rett. 16. omg: lag 1 m i 1. og 16. m på hver p. 18. omg: lag 1 mi 1. og 17. m på hver p. 20. omg: lag 1 mi 1. og 18. mpå hver p. 22. og alle like omg t.o.m. 48. omg: forts økingene på denne måten (på 22. omg i 1. og 19. m, på 24. omg i 1. og 20. m, osv). Toppluen: forts økingene til du har 144 m totalt. Strikk videre i dob perlestrikk (mønster 8, s 23) til luen har ønsket høyde. Strikk 5 omg vrbord Ir, 1 vr på p nr 216. Fell av i vrbordstr. Alpeluen: Forts økingene til du har 64 m på hver p; 192 m totalt. Forts deretter slik: 50.-58. omg: rett. 59. omg: 30 r, 2 r sm, 30 r, 2 r sm på hver p. 60. og alle like omg til 76. omg: rett. 61. omg: 29 r, 2 r sm, 29 r, 2 r sm på hver p. 63. omg: 28 r, 2 r sm, 28 r, 2 r sm på hver p. 65. omg: 27 r, 2 r sm, 27 r, 2 r sm på hver p. 67. og alle ulike omg t.o.m. 75. omg: forts økingene på denne måten (på 67. omg 26 r, 2 r sm, 26 r, 2 r sm, på 69. omg 25 r, 2 r sm, 25 r, 2 r sm, osv.) til du har 46 m på hver p; 138 m totalt. Skift til p nr 216 og strikk 4 omg vrbord 1 r, 1 vr. Fell av i vrbordstr. Når du har festet trådene, presser du alpeluen slik at den får den rette formen. Legg en rund papp-plate inni luen når du presser den.

Luemål Alpeluen passer til en hodeom­ krets på 51 cm. Du kan forandre størrelsen på luen ved å skifte pinnetykkelse, slik at du får en annen strikkefasthet. Når du skal beregne størrelsen på en lue, må du måle omkretsen der hodet er på det bredeste. Dessuten trenger du å vite målet fra øreflipp til øreflipp, og fra midt på pannen til nakken.

Broder med maskesting på alpepuen På den beskrevne alpeluen er det brodert et stilisert blomstermotiv, seks ganger rundt luen. Sy med maskesting (s 65) etter diagrammet nedenfor.

Topplue Garn: Ca 40 g middels tykt gam i hver av mønsterfargene, A og B, inklusive gam til dusk. Strikkepin­ ner nr 3 1/2 og 4. Strikkefasthet: 11 m og 15 p glattstr = 5 x 5 cm på p nr 4. Mål: Luen passer til hodeomkrets opp til 40 cm. Legg opp 84m på p nr 3 1/2 med gam A, og str 4 p r (1. p er retten). Skift til gam B, og str 1 p r, og 1 p vr. Gjenta de siste 6 p. Str 4 p r med gam A. Nå har du strikket den delen av luen som skal bret­ tes opp, slik at vrangen på det du har strikket blir retten på oppbret­ ten. Skift til p nr 4, og str 16 p glattstr med gam A. Nå kan du velge om du vil forts å strikke glattstr, eller om du vil strikke et mønster. I luen til venstre er det strikket et mønster med løftede masker, som du kan finne oppskrift til på s 52.1 oppskriften på s 52 er det brukt 3 far­ ger. I luen er det bare 2 farger: 4 p i gam A, og 4 p i gam B, osv. Str rett opp til luen måler 38 cm (eller til ønsket lengde) inklusive opp­ bretten. Hold vrangen mot deg på siste p. Felling på toppen av luen: Neste p: (Str 2 r sm) ut p. Nå er det 42 m på p. 2. p: (Str 2 vr sm) ut p. Nå er det 21 m på p. 3. p: Str 1 r, (str 2 r sm) ut p. Nå er det 11 m på p. Ryk av en lang tråd, trekk den gjennom alle restm, og fest den godt. Press luen, sy den sammen, og lag dusk.

95

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Kanter og border i kniplingsmønster Med kanter og border i kniplingsmønster kan man få en pen avslutning på et plagg eller andre arbeider, også på ting som ikke er strikket, men laget i stoff, som for eksempel håndklær og duker. Kantene strikkes loddrett og sys på, mens bordene strikkes vannrett og ofte som en del av det de hører sammen med. De oppskrifter vi bringer her, bør strikkes med tynt bomullsgarn eller 2-trådet ull og pinner nr 2.

Pikotkant Pikotkanten er den enkleste av alle strikkede kanter. Det går fort å strikke den, og resultatet er en pen kant med åpne løkker. I disse løkkene kan man ta opp masker og strikke hoveddelen av arbeidet.

Mønster 1

Legg opp 8 m (til høyre på bildet). 1. p (R): 5 r, kast, 1 r, kast, 2 r. 2. p: 6 vr, øk 1 m (ved å strikke 1 m i forreste og 1 m i bakerste ledd av neste m), 3 r. 3. p 4 r, 1 vr, 2 r, kast, 1 r, kast, 3 r. 4. p 8 vr, øk 1 m, 4 r. 5. p 4 r, 2 vr, 3 r, kast, 1 r, kast, 4 r. 6. p 10 vr, øk 1 m, 5 r. 7. p 4 r, 3 vr, 4 r, kast, 1 r, kast, 5 r. 8. p 12 vr, øk 1 m, 6 r. 9. p: 4 r, 4 vr, 1 løs av, 1 r, tr o, 7 r, 2 r sm, 1 r. (Løs av = løs av rett i dette mønsteret.) 10. p: 10 vr, øk 1 m, 7 r.

11. p: 4 r, 5 vr, 1 løs av, 1 r, tro, 5 r, 2 r sm, 1 r. 12. p: 8 vr, øk 1 m, 2 r, 1 vr, 5 r. 13. p: 4 r, 1 vr, 1 r, 4 vr, 1 løs av, 1 r, tr o, 3 r, 2 r sm, 1 r. 14. p: 6 vr, øk 1 m, 3 r, 1 vr, 5 r. 15. p: 4 r, 1 vr, 1 r, 5 vr, 1 løs av, 1 r, tr o, 1 r, 2 r sm, 1 r. 16. p: 4 vr, øk 1 m, 4 r, 1 vr, 5 r. 17. p: 4 r, 1 vr, 1 r, 6 vr, 1 løs av, 2 r sm, tr o, 1 r. 18. p: 2 r sm, fell av neste 5 m (bruk m fra 2 r sm når du feller av den første av de 5 m), 3 vr, 4 r. Gjenta 1.-18. p.

Mønster 2

l.Legg opp2 m. Legg tråden over høyre pinne.

2. Ta den første masken løs a\ bakfra.

3. Strikk den andre masken rett på vanlig måte. Trekk så den løse masken over.

4. / en oppskrift vil det se slik ut: * kast, 1 løs av, 1 r, tr o *; gjenta denne p til pikotkanten har ønsket lengde.

Legg på 2 m 1. p: 2 r. 2. p: kast, 2 r. 3. p: kast, 3 r. 4. p: kast, 4 r. 5. p: kast, 5 r. 6. p: kast, 6 r. 7. p: kast, 7 r. 8. p: kast, 8 r. 9. p: kast, 9 r. 10. p: kast, 10 11. p: kast, 11 12. p: kast, 12 13. p: kast, 13 14. p: kast, 14

r. r. r. r. r.

Ta av gamet og skyv den strikkede spissen ut til enden av pinnen. Legg på samme pinne opp 2 nye m, og lag en ny spiss (1.-14. p). Fortsett slik til du har ønsket antall spisser på pinnen eller på en maskenål. Ta ikke av gamet etter den siste spissen. Snu og strikk rett over alle m på pinnen, slik at spis­ sene strikkes sammen. Strikk rettstrikk til borden er så bred som du vil ha den. Fest til slutt alle løse tråder.

Mønster 3

Slik kan du feste kanten Hoveddelen av arbeidet kan utgå direkte fra den strikkede kanten som vist på bildet nedenfor.

Strikk kanten i ønsket lengde og fell av. Ta med det gamet du skal bruke i hoveddelen av arbeidet opp masker langs den rette siden av kanten. Stikk strikkepinnen ned fra retten, mellom hver pinne i kanten, og trekk opp en løkke av gamet. På disse maskene strikker du siden videre etter oppskriften du bruker.

96

Legg opp 13 m (til høyre på bildet). 1. p (VR) og alle andre p på VR: 2 r, strikk vrangt til det er 2 m igjen på p, 2 r. 2. p: 7 r, kast, 1 løs av r, 1 r, tro, kast, 4 r. 4. p: 6 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tro) 2 ggr, kast, 4 r. 6. p: 5 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tr o) 3 ggr, kast, 4 r. 8. p: 4 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tro) 4 ggr, kast, 4 r.

10. p: 3 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tr o) 5 ggr, kast, 4 r. 12. p: 4 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tr o) 5 ggr, 2 r sm, 2 r. 14. p: 5 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tr o) 4 ggr, 2 r sm, 2 r. 16. p: 6 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tr o) 3 ggr, 2 r sm, 2 r. 18. p: 7 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tr o) 2 ggr, 2 r sm, 2 r. 20. p: 8 r, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 2 r sm, 2 r. Gjenta 1.-20. p.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING Mønster 7

Mønster 4

Legg opp 8 m og strikk en p rett (til venstre på bildet). 1. p: 1 løs av, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 2 r. 2. p: 2 r, kast, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 3. p: 1 løs av, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 2 r, kast, 2 r. 4. p: 2 r, kast, 4 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 5. p: 1 løs av, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 4 r, kast, 2 r. 6. p: 2 r, kast, 6 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r.

7. p: 1 løs av, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 6 r, kast, 2 r. 8. p: 2 r, kast, 8 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 9. p: 1 løs av, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 8 r, kast, 2 r. 10. p: 2 r, kast, 10 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 11. p: 1 løs av, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 10 r, kast, 2 r. 12. p: fell av 11 m, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. Gjenta 1.-12. p.

Mønster 5

Legg opp 6 m (til høyre på bildet). 1., 2. og 3. p: rett. 4. p: legg opp 3 m, 6 r. 5., 6. og 7. p: rett. 8. p: legg opp 3 m, 9 r. 9., 11., 13., 14. og 15. p: rett.

10. og 12. p: vrangt. 16. p: fell av 3 m, 9 r. 17., 18. og 19. p: rett. 20. p: fell av 3 m, 6 r.

Gjenta 1.-20. p.

Mønster 6

Legg opp 17 m (høyre side) og strikk 1 p rett. Mønsterdel A: 2 r, 1 vridd r, kast, 1 r, 2 vrsm, dob kast, (2 vr sm) 2 ggr, kast. (10 m økt til 11 m). Mønsterdel B: 2 r, 2 vr sm, kast, (2 vr sm) 2 ggr, dob kast, 2 vr sm, kast, 2 vr sm. (12 m minsket til 11 m). 1. p (R): 4 r, kast, 2 vr sm, 2 r, kast, 2 r, 1 vr, 3 r, kast, 1 vridd r, 2 r. 2. p: A, 5 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 3. p: (4 r, kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r, 1 vr, 3 r, kast, 1 vridd r, 2 r. 4. p: A, 7 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 5. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 6 r, kast, 2 vr sm, 1 r, 1 vr, 3 r, kast, 1 vridd r, 2 r. 6. p: A, 9 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 7. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 5 r, 2 r sm, kast, 1 r, kast, 2 vr sm, 1 r, 1 vr, 3 r, kast, 1 vridd r, 2 r. 8. p: A, 3 r, kast, 2 vr sm, 6 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 9. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 3 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 vr sm, 1 r, I vr, 3 r, kast, 1 vridd r, 2 r. 10. p: A, 7 r, kast, 2 vrsm, 4r, kast, 2 vr sm, 2 r. 11. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 1 r, 2 r sm, kast, 9 r, kast, 3 r, 1 vr, 3 r, kast, 1 vridd r, 2 r. 12. p: 2 r, 1 vridd r, kast, 1 r, 2 vr sm,

dob kast, 2 vr sm, 3 vr sm, kast, 1 r, (kast, 2 vr sm, 2 r) 2 ggr. 13. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 2 r, kast, 1 løs av, 1 r, tro, 7 r, 2 rsm, kast, 4 r, 1 vr, 2 vr sm, kast, 2 vr sm, 2 r. 14. p: 2 r, 2 vr sm, kast, (2 vr sm) 2 ggr, dob kast, 2 vr sm, 1 r, kast, 2 vr sm, 5 r, 2 vr vridd sm, kast, 5 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 15. p: 4 r, kast, 2 vrsm, 4 r, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 3 r, 2 r sm, kast, 1 r, 2 vr sm, 1 r, 1 vr, 2 vr sm, kast, 2 vr sm, 2 r. 16. p: B, 1 r, 2 vr vndd sm, kast, 7 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 17. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 6 r, kast, 3 r sm, kast, 3 r, 1 vr, 2 vr sm, kast, 2 vr sm, 2 r. 18. p: B, 8 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 19. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 5 r, 2 r sm, kast, 3 r, 1 vr, 2 vrsm, kast, 2 vrsm, 2 r. 20. p: B, 6 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 21. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 3 r, 2 r sm, kast, 3 r, 1 vr, 2 vrsm, kast, 2 vrsm, 2 r. 22. p: B, 4 r, kast, 2 vr sm, 2 r. 23. p: 4 r, kast, 2 vr sm, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, 1 vr, 2 vrsm, kast, 2 vrsm, 2 r. 24. p: B, 2 r, kast, 2 vr sm, 2 r. Gjenta 1.-24. p.

Mønster 8

Legg opp 17 m og strikk en p rett (til høyre på bildet). 1. p (R): 4 r, (kast, 1 r, 2 r sm) 2 ggr, kast, 3 r, kast, 4 r. 2. p: 4 r, kast, 5 r, (kast, 2 vrsm, 1 r) 2 ggr, kast, 4 r. 3. p: 4 r, (kast, 1 r, 2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 1 r, 2 r sm, kast, 1 r, kast, 4 r. 4. p: 4 r, kast, 3 r, kast, 3 vr sm, kast, 3 r, (kast, 2 vr sm, 1 r) 2 ggr, kast, 4 r. 5. p: 5 r, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, li r, kast, 4 r. 6. p: 2 r sm, 3 r, kast, 2 vr sm, 1 r, 2 vr vridd sm, kast, 1 r, kast, 2 vrsm, 1 r, 2 vr vridd sm, (kast, 1 r, 2 vrsm) 2 ggr, 4 r. 7. p: 4 r, (kast, 1 løs av, 1 r, tro, 1 r) 2

ggr, kast, 1 løs av, 2 r sm, tr o, kast, 3 r, kast, 3 r sm, kast, 3 r, 2 r sm. 8. p: 2 r sm, 3 r, kast, 2 vr sm, 3 r, 2 vr vridd sm, (kast, 1 r, 2 vr vridd sm) 2 ggr, kast, 2 r sm, 3 r. 9. p: 3 r, 2 rsm, kast, 1 løs av, 1 r, tro, (1 r, kast, 1 løs av, 1 r, tro) 2 ggr, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, 2 r sm. 10. p: 2 r sm, 3 r, kast, 3 vr sm, (kast, 1 r, 2 vr vridd sm) 2 ggr, kast, 2 r sm, 3 r. 11. p: 3 r, 2 r sm, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 1 r, kast, 1 løs av, 1 r, tro, 2 r, kast, 3 r, 2 r sm. 12. p: 2 r sm, 3 r, kast, 1 r, (kast, 2 vr sm, 1 r) 2 ggr, kast, 4 r. Gjenta 1.-12. p.

Legg opp 13 m (høyre side av bildet) 1. p og alle p på vrangen: 2 r, strikk vr til det er 2 m igjen på p, 2 r. 2. p: 1 løs av, 3 r, kast, 5 r, kast, 2 r sm, kast, 2 r. 4. p: 1 løs av, 4 r, 1 løs av, 2 rsm, tro, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 6. p: 1 løs av, 3 r, 1 løs av, 1 r, tr o, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 8. p: 1 løs av, 2 r, 1 løs av, 1 r, tro, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r. 10. p: 1 løs av, 1 r, 1 løs av, 1 r, tro, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 1 r.

12. p: 1 r, 1 løs av, 1 r, tro, 2 r, kast, 1 :, 1 kast, 2 r sm, kast, 2 r. 14. p: 1 løs av, (3 r, kast) 2 ggr, 2 r sm, kast, 2 r. Gjenta 1.-14. p.

97

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Mønster 9 Du vil få bruk for 1 hjelpepinne. Slipp kast (Sk) = slipp kastet på fore­ gående p; den lange tråden som derved oppstår, kalles langt kast (Lk). Øk 1 m = strikk 1 r i forreste og 1 r i bakerste ledd av kastet på foregående PPikot (P) — strikk første m på p, la den bli igjen på venstre p, og sett den nye m på venstre p: strikk 1 m i denne m og sett også denne nye m på venstre p; strikk så 2 r (de nye 2 m) og trekk den første over den andre; strikk så tredje m og trekk andre m over denne. Legg opp 18 m og strikk en p rett (høyre side). 1. p: 5 r, 2 r sm, 2 r, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 3 r. 2. p: 1 løs av, 2 r, kast, Sk, 2 r, øk 1 m, 3 r, sett 2 m på hjp foran arbeidet, 3 r, 2 r fra hjp, kast, 2 r sm, 1 r. 3. p: P, 6 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 4 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 3 r. 4. p: 1 løs av, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 10 r, kast, 2 r sm, 1 r. 5. p: 5 r (kast, 1 r) 2 ggr, 2 r sm, kast, 2 r sm, 3 r, kast, Sk, 3 r. 6. p: 1 løs av, 2 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 7 r, øk 1 m, 1 r, øk 1 m, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r. 7. p: P, 4 r, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r,

kast, (1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm) 2 ggr, 2 r. 8. p: 1 løs av, 2 r, kast, Sk, 6 r, (kast, 2

r sm, 1 r) 4 ggr. 9. p: 5 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 2 r sm, 2 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 3 r. 10. p: 1 løs av, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm (kast, 2 r sm, 1 r) 4 ggr. 11. p: P, 4 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 2 r sm, 2 r, kast, Sk, 3 r. 12. p: 1 løs av, 2 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 6 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 4 ggr. 13. p: 5 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 4 ggr, 2 r sm, kast, 2 r sm, 2 r. 14. p: som 8. p. 15. p: P, 4 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 2 r sm, 2 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 3 r. 16. p: som 10. p. 17. p: 5 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 2 r sm, 2 r, kast, Sk, 3 r. 18. p: 1 løs av, 2 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 6 r, kast, (2 r sm, 1 r) 2 ggr, (kast, 2 r sm, 1 r) 2 ggr. 19. p: P, 4 r, kast, 2 r sm, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 3 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 2 r. 20. p: 1 løs av, 2 r, kast, Sk, 7 r, kast, 2 r sm, 2 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 2 ggr. 21. p: 5 r, kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 5 r, (1 r, 1 vr) i Lk, 3 r. 22. p: 1 løs av, 1 r, 2rsm, kast, 2rsm, 7 r, (2rsm, 1 r) 2 ggr, kast, 2 r sm, 1 r. 23. p: 5 r, 2 r sm, 2 r, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 1 r, kast, Sk, 3 r. Gjenta 2.-23. p.

Mønster 10 Legg opp 17 m og strikk en p rett (venstre side). 1. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 1 r, kast, (2 r sm) 2 ggr, dob kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, kast, 3 r.

98

2. p: 1 løs av, 8 r, 1 vr, 9 r. 3. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 2

8. p: 2 r, kast, 2 r sm, 15 r, 1 vr. 9. p: kast, 2 r sm, 1 r, (kast, 2 r sm) 4

r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r. 4. p: 1 løs av, 20 r. 5. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, (kast, 3 r) 2 ggr6. p: 1 løs av, 22 r. 7. p: 1 løs av, 7 r, kast, (2 r sm) 2 ggr, dob kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 3 r. 8. p: 1 løs av, 11 r, 1 vr, 11 r. 9. p: fell av 3 m, 4 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 3

ggr, kast, 6 r, kast, 2 r sm, 1 r. 10. p: 2 r, kast, 2 r sm, 16 r, 1 vr. 11. p: kast, 2 r sm, 1 r, (kast, 2 r sm) 5 ggr, kast, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r. 12. p: 2 r, kast, 2 r sm, 17 r, 1 vr. 13. p: kast, 2 r sm, 1 r, (kast, 2 r sm) 6 ggr, kast, 4 r, kast, 2 r sm, 1 r. 14. p: 2 r, kast, 2 r sm, 18 r, 1 vr. 15. p: kast, 2 r sm, 1 r, (kast, 2 r sm) 7 ggr, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r. 16. p: 2 r, kast, 2 r sm, 19 r, 1 vr. 17. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, (kast, 2 r sm) 7 ggr, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r. 18. p: som 14. p. 19. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, (kast, 2 r sm) 6 ggr, 4 r, kast, 2 r sm, 1 r. 20. p: som 12. p. 21. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, (kast, 2 r sm) 5 ggr, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r. 22. p: som 10. p. 23. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, (kast, 2 r sm) 4 ggr, 6 r, kast, 2 r sm, 1 r. 24. p: som 8. p. 25. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, (kast, 2 r sm) 3 ggr, 7 r, kast, 2 r sm, 1 r. 26. p: som 6. p. 27. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, (kast, 2 r sm) 2 ggr, 8 r, kast, 2 r sm, 1 r. 28. p: som 4. p. 29. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 2 r sm, 9 r, kast, 2 r sm, 1 r. 30. p: som 2. p. 31. p: kast, (2 r sm) 2 ggr, 10 r, kast, 2 r sm, 1 r. 32. p: 2 r, kast, 2 r sm, 11 r, 1 vr. Gjenta 1.-32. p.

r. 10. p: 1 løs av, 21 r. 11. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 1

r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 3 r. 12. p: 1 løs av, 23 r. 13. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 2 r, kast, (2 r sm) 2 ggr, dob kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 2 ggr, kast, 3 r. 14. p: 1 løs av, 14 r, 1 vr, 10 r. 15. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 2 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 2 ggr, kast, 3 r. 16. p: 1 løs av, 27 r. 17. p: 1 løs av, 7 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 3 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 2 ggr, kast, 3 r. 18. p: 1 løs av, 28 r. 19. p: fell av 3 m, 4 r, kast, (2 r sm) 2 ggr, dob kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 3 r. 20. p: 1 løs av, 17 r, 1 vr, 8 r. 21. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 1 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 2 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 3 r. 22. p: 1 løs av, 28 r. 23. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 3 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 3 ggr, kast, 3 r. 24. p: 1 løs av, 30 r. 25. p: 1 løs av, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 3 r, kast, (2 r sm) 2 ggr, dob kast, (2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 4 ggr, kast, 3 r. 26. p: 1 løs av, 20 r, 1 vr, 11 r. 27. p: 1 løs av, 7 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 2 r, (kast, 2 r sm, 1 r) 4 ggr, kast, 3 r. 28. p: 1 løs av, 33 r. 29. p: fell av 3 m, 4 r, kast, 2 r sm, 4 r, 2 r sm, kast, 18 r. 30. p: fell av 14 m (løst), 16 r. Gjenta 1.-30. p.

Mønster 11 Legg opp 16 m og strikk en p rett (høyre side). 1. p: kast, 2 rsm, 1 r, kast, 10r, kast, 2 r sm, 1 r. 2. p: 2 r, kast, 2 r sm, 12 r, 1 vr. 3. p: kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, kast, 9 r, kast, 2 r sm, 1 r. 4. p: 2 r, kast, 2 r sm, 13 r, 1 vr. 5. p: kast, 2 r sm, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 8 r, kast, 2 r sm, 1 r. 6. p: 2 r, kast, 2 r sm, 14 r, 1 vr. 7. p: kast, 2 r sm, 1 r, (kast, 2 r sm) 3 ggr, kast, 7 r, kast, 2 r sm, 1 r.

Mønster 12 NB: Alle enkelte vrange m (1 vr) på pinner fra vrangen (like nr) strikkes i 2. kast i dobbeltkastet (dob kast) på foregående pinne. Legg opp 17 m i venstre side. 1. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 10 r. 2. p: 12 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. 3. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 6 r, 2 r sm, dob kast, 1 r, øk 1 m i siste m. 4. p: 4 r, 1 vr, 9 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. 5. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 4 r, 2 r sm, dob kast, (2 r sm) 2 ggr, dob kast, 1 r, øk 1 m i siste m. 6. p: 4 r, 1 vr, 3 r, 1 vr 7 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. 7. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 2 r, 2 r sm, (dob kast, 2 r sm, 2 r sm) 2 ggr, dob kast, 1 r, øk 1 m i siste m. 8. p: 4 r, (1 vr, 3 r) 2 ggr, 1 vr, 5 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. 9. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 2 r sm, (dob kast, 2 r sm, 2 r sm) 3 ggr, dob kast, 2 r sm. 10. p: 2 r, (1 vr, 3 r) 4 ggr, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. 11. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 2 r, 2 r sm, (dob kast, 2 r sm, 2 r sm) 3 ggr. 12. p:2rsm, 1 r, (1 vr, 3 r) 2 ggr, 1 vr, 5 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. 13. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 4 r, 2 r sm, (dob kast, 2 r sm, 2 r sm) 2 ggr. 14. p: 2 r sm, 1 r, 1 vr, 3 r, 1 vr, 7 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r.

15. p: 3 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 6 r, 2 r sm, dob kast, (2 r sm) 2 ggr. 16. p: 2 r sm, 1 r, 1 vr, 9 r, (kast, 2 vr sm) 2 ggr, 1 r. Gjenta 1.-16. p.

Mønster 13 Legg opp 34 m og strikk en p rett (venstre side). 1. p: 1 løs av, 3 r, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 3 r, 2 r sm, kast, 3 vr, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 3 r, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, (kast, 2 r sm) 6 ggr, 1 r. 2. p: 1 løs av, 23 r, 5 vr, 3 r, (1 r, 1 vr) i neste m, 1 r. 3. p: 1 løs av, 5 r, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 1 r, 2 r sm, kast, 5 vr, kast, 1 løs av, 1 r, tr o, 3 r, (kast, 2 r sm) 6 ggr, 2 r. 4. p: 1 løs av, 24 r, 3 vr, 5 r, (1 r, 1 vr) i neste m, 1 r. 5. p: 1 løs av, 7 r, kast, 1 løs av, 2 r sm, tro, kast, 7 vr, kast, 1 løs av, 1 r, tro, 3 r, (kast, 2 r sm) 6 ggr, 1 r. 6. p: 1 løs av, 25 r, 1 vr, 7 r, (1 r, 1 vr) i neste m, 1 r. 7. p: 1 løs av, 6 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 vr sm, 3 vr, 2 vr vridd sm, kast, 3 r, 2 r sm, kast, 1 vridd r, (kast, 2 r sm) 5 ggr, 2 r. 8. p: 1 løs av, 24 r, 3 vr, 6 r, 2 r sm, 1 r. 9. p: 1 løs av, 4 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 vr sm, 1 vr, 2 vr vridd sm, kast, 3 r, 2 r sm, kast, 1 vridd r, (kast, 2 r sm) 6 ggr, 1 r. 10. p: 1 løs av, 23 r, 5 vr, 4 r, 2 r sm, 1 r. 11. p: 1 løs av, 2 r, 2 r sm, kast, 7 r, kast, 3 vr sm, kast, 3 r, 2 r sm, kast, 1 vridd r, (kast, 2 r sm) 6 ggr, 2 r. 12. p: 1 løs av, 21 r, 7 vr, 2 r, 2 r sm, 2 r. Gjenta 1.-12. p.

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING

Mønster 14 1. trinn: Kant: strikk 8 p glattstrikk. 2. trinn: Bord: strikk glattstrikk med

vrangen ut, dobbelt så mange p som ønsket bredde på borden. La m sitte på pinnen. 3. trinn: Brett borden dobbelt, med de vrange m ut. Klipp av tråden, men la det bli igjen en lang trådende.

4. trinn: Sy på innsiden av borden av

maskene fra pinnen, én etter én, og sy samtidig i tilsvarende m i 8. p i kanten. Med jevne mellomrom (f.eks. hver 8. eller 10. m) snor du tråden om den dobbelte borden og trekker godt til, slik at det dannes tunger.

Slik gjorde man det før i tiden I dag strikker vi etter trykte oppskrifter og mønstre. På 1800-tallet var det vanlig at man strikket prøver på forskjellige mønstre i lange, dekorative remser. Fra disse valgte man senere når man skulle strikke et mønstret

12

99

STRIKKING Forkortelser og forklaringer på side 107

Shetland-sjal Et ekte Shetland-sjal består av tre hoveddeler: en likesidet firkant i midten, en bred bord rundt denne og en tagget kant ytterst. Før i tiden ble de forskjellige mønstrene i sjalene strikket etter hukommelsen, med svært tynt, håndspunnet gam. De ble da flortyrme og lette. I dag lages de som regel av tynt 2-trådet ullgarn eller - hvis de skal være ekstra varme et bløtt og loddent gam i Shetlandsull. Fremgangsmåten er imidlertid fremdeles den samme. Man bruker lange og tynne pinner av bøyelig ståltråd. Man begynner med kanten, som strikkes på tvers over bare noen få masker. Når kanten til én side av sjalet er ferdig, tar man opp maskene langs den rette siden av den og strikker borden innenfor. Borden felles i sidene for hjørnene, og avslut­ tes med en hullrad. På maskene fra borden strikkes så midtpartiet. Dette kan strikkes i rettstrikk eller mønster; det må imidlertid lages helt kvadratisk. Shetlandskvinnenes gylne regel er da at hver maske på pinnen svarer til to pinner i høyden. Etter at midtpartiet er ferdig, strikker man kanten til neste side av sjalet, og fortsetter med borden på samme måte som før. Her avsluttes borden imidlertid ikke med en hullrad, men sys til midtpartiet med lange kryssesting. Tredje og fjerde side av sjalet strikkes deretter på samme måte, og festes til midtpartiet. På vår oppskrift her til høyre strikkes kanten i én lang remse, som så brettes i fire. Så strikkes to border, så midtpartiet og til slutt resterende to border. Når alle deler er strikket, sys hjømene sammen, og sjalet vaskes forsiktig.

Montering Legg alle delene flatt. Sy bordene sammen med lange kryssesting i hjømene B/C og D/A. Fest på samme måte resterende tre kanter av midtpartiet til borden. Strekk sjalet på fuktig underlag og fest med knappe­ nåler.

100

Materilaer og mål Garn: Ca 200 g 2-tr ullgarn. Pinner: 2 par ekstra lange pinner eller 2 rundpinner nr 4. Det ferdige sjalet er ca 110 cm i firkant. Kanten Mønsterrapporten gjentas 65 ganger. Legg opp 9 m. 1. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 2 r. 2. og alle like p: rett. 3. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 3 r. 5. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 4 r. 7. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 5 r. 9. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 6 r. 11. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 7 r. 13. p: 3 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 8 r. 15. p: fell av 7 m løst, strikk rett p ut. 16. p: rett. Gjenta 1 -16. p 64 ggr (65 rapporter totalt); slutt med 15. p. Fell av. Sy endene sammen. Brett kanten i 4. Ta opp m til borden langs den rette siden av kantens 4 deler, 2 og 2, dvs. A og B samt C og D (se skisse nederst t. v.). To deler av borden strikkes her samtidig. Borden Ta opp 261 m fra to deler av kanten: 129 m langs side A, 3 m for hjørnet og 129 m langs side B. 1. p: 16 r, (kast, 4 r sm, kast, 27 r) 3 ggr, kast, 4 r sm, kast, 16 r, 1 r, kast, 2 r sm, hjørne - 16 r, (kast, 4 r sm, 27 r) 3 ggr, kast, 4 r sm, kast, 16 r. 2. og alle like p t.o.m. 74. p: rett til de 3 midtmaskene (hjørnet), 1 r, kast, 2 r sm, rett p ut. 3. p: * 14 r, (2 r sm, kast, 3 r, kast, 2rsm, 23 r) 3 ggr, 2rsm, kast, 3 r, kast, 2rsm, 14;r** 1 r, kast, 2 r sm, gjenta .* -* Hver del av borden beskrives mellom * og **. Mellom disse delene strikkes hjørnet (= 1 r, kast, 2 r sm) hver gang. Beskrives bare til og med 9. p, men skal strikkes fortsatt. 5. p: * 13 r, (2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 rsm, 21 r)3 ggr, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2 rsm, 13 r **, hjørne. 7. p: * 12r, (2rsm, kast, 2r, kast, 3 rsm, kast, 2r, kast, 2 r sm, 19 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 12 r **, hjørne. 9. p: Merk av hjømemasken! 11 r, (2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 17 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2rsm, 1 r, kast, 2rsm, 11 .r** 11. p: * 10r, (2rsm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 15 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 10 r ** . 13.. p: 9 r, (2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2rsm, 13 r) 3 ggr, 2rsm, kast, 1 r, 2rsm, kast, 2r, kast, 3 rsm, kast, 2r, kast, 2rsm, 1 r, kast, 2rsm, 9r ** . 15. p: * 8r, ([2rsm, kast, 1 r] 2 ggr, 2rsm, kast, 3 r, kast, 2rsm, [1 r, kast, 2rsm] 2ggr, 11 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 rsm, (1 r, kast 2 rsm) 2ggr, 8 .r** 17. p: * 7 r, ([2rsm, kast, 1 r] 2ggr, 2 rsm, kast, 5 r, kast, 2rsm, [1 r,kast, 2rsm] 2ggr, 9r)3ggr, (2rsm, kast, 1 r)2ggr, 2r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2 r sm) 2 ggr, 7 r ** . 19. p: * 6 r, ([2 r sm,kast, 1 r]2ggr,2rsm,kast,2r,kast,3rsm,kast,2r,kast,2rsm, [1 r, kast, 2 r sm] 2 ggr, 7 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 rsm, kast, 2r, kast, 2rsm, (1 r, kast, 2rsm)2ggr, 6.r** 21. p: * 5 r, ([2rsm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 rsm, kast, 3 r, kast, 2rsm, [1 r, kast, 2r sm] 3 ggr, 5 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2rsm) 3 ggr, 5 r** . 23. p: * 4r([2rsm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, [1 r, kast, 2 r sm] 3 ggr, 3 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 3 ggr, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2rsm, (1 r, kast, 2rsm)3 ggr, 4r **. 25. p: * 3 r ([2 r sm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2r, kast,2rsm, [1 r, kast, 2rsm] 3ggr, 1 r)3ggr, (2rsm,kast, 1 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2 r sm) 3 ggr, 3 .r** 27. p: * 2r, 2rsm, kast, 1 r, ([2rsm, kast, 1 r] 3ggr, 2 rsm, kast, 3r, kast, 2rsm, [1 r, kast, 2rsm] 3 ggr, 1 r, kast, 3 rsm, kast, 1 r)3ggr, (2rsm, kast, 1 r)3 ggr, 2rsm, kast, 3 r, kast, 2rsm, (1 r, kast, 2rsm)4ggr, 2** r. 29. p: * 2r, 2rsm, ([2rsm, kast, 1 r] 3 ggr, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2rsm, [1 r, kast, 2rsm] 3 ggr, 3 r) 3ggr, (2rsm, kast, 1 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2 r sm) 3 ggr, 2 r sm, 2 r ** . 31. p: * 2 r, ([2r sm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2rsm, [1 r, kast, 2rsm] 3 ggr, 1 r) 3 ggr, (2rsm, kast, 1 r)3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2 r sm) 3 ggr, 2 ** r. 33. p: * 2 r, 2 rsm, ([2 rsm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 rsm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, [ 1 r, kast, 2 r sm] 3 ggr, 5 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2 r sm) 3 ggr, 2 r sm, 2 r ** . 35. p: * 2 r, ([2 r sm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, [ 1 r, kast, 2 r sm] 3 ggr, 3 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2rsm) 3ggr,2** r. 37. p: * 2r, 2rsm, ([2rsm, kast, 1 r] 2 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 rsm, kast, 2r, kast, 2 rsm, [1 r, kast, 2 r

Forkortelser og forklaringer på side 107 STRIKKING sm] 2 ggr, 7 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 rsm, (1 r, kast, 2rsm) 2ggr, 2rsm, 2r ** . 39. p: * 2 r, ([2 r sm, kast, 1 r] 3 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, [1 r, kast, 2 r sm] 3 ggr, 5 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2rsm) 3 ggr, 2** r. 41. p: * 2r, 2rsm, ([2rsm, kast, 1 r] 2ggr, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2rsm, [1 r, kast, 2rsm] 2ggr, 9r)3ggr, (2r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 rsm, kast, 5 r, kast, 2 rsm, (1 r, kast, 2 r sm) 2 ggr, 2rsm, 2r ** . 43. p: * 2r, ([2rsm, kast, 1 r] 2ggr, 2rsm, kast, 2r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, [ 1 r, kast, 2 r sm] 2 ggr, 7 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 rsm, kast, 2 r, kast, 3 rsm, kast, 2r, kast, 2 rsm, (1 r, kast, 2rsm)2ggr, 2r** .45. p: * 2 r, 2rsm, ([2rsm, kast, 1 r] 2ggr, 2r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, [1 r, kast, 2 r sm] 2 ggr, 11 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 rsm, kast, 3 r, kast, 2rsm, (1 r, kast, 2rsm)2 ggr, 2 r .47. sm,2r ** p: * 2r, ([2rsm, kast, 1 r] 2ggr, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2r sm, [1 r, kast, 2 r sm] 2 ggr, 9 r) 3 ggr, (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, (1 r, kast, 2 r sm) 2 ggr, 2 r ** . 49. p: * 2 r, 2 r sm, (2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 rsm, 13 r) 3 ggr, 2 rsm, kast, 1 r, 2 rsm, kast, 2r, kast, 3 rsm, kast, 2 r,kast, 2rsm, 1 r, kast, 2rsm, 2rsm, 2** r. 51. p: * 2r, ([2rsm,kast, 1 r] 2 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 rsm, [Ir, kast, 2 rsm,] 2 ggr, 11 r) 3 ggr (2 r sm, kast, 1 r) 2 ggr, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, (Ir, kast, 2 r sm) 2 ggr, 2 r ** . 53. p: * 2 r, 2 r sm, (2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2rsm, 15 r) 3 ggr, 2 rsm, kast, 1 r, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2 rsm, 1 r, kast, 2rsm, 2rsm, 2** r. 55. p: * 2r, (2rsm, kast, 1 r, 2rsm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 13 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2rsm, 2** r. 57. p: * 2r, 2rsm, (2rsm, kast, 1 r, 2rsm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 17 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2rsm, 1 r, kast, 2rsm, 2rsm, 2** r. 59. p: * 2r, (2rsm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 15 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 5 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 2 r ** . 61. p: * 2 r, 2 r sm, (2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 19 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 2 r sm, 2 r ** . 63. p: * 2 r, (2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 17 r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 1 r, 2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 1 r, kast, 2 r sm, 2 r **. 65. p: * 2 r, 2 rsm, (2 rsm, kast, 5 r, kast, 2rsm, 21 r) 3 ggr, 2rsm, kast, 5 r, kast, 2rsm, 2 rsm, 2** r. 67. p: * 2r, (2rsm, kast, 2r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 19r) 3 ggr, 2 r sm, kast, 2 r, kast, 3 r sm, kast, 2 r, kast, 2 r sm, 2 r ** . 69. p: * 4 r, (2 r sm, kast, 3 r, kast, 2 r sm, 23 r) 3 ggr, 2 rsm, kast, 3 r, kast, 2 rsm, 4 r ** . 71. p: * 2 r, 3 r sm, (kast, 5 r, kast, 2 rsm, 21 r, 2rsm) 3 ggr, kast, 5 r, kast, 3 rsm, 2** r. 73. p: * 2r, 2 r sm, (kast, 2 r sm, 1 r, 2 r sm, kast, 25 r) 3 ggr, kast, 2 r sm, 1 r, 2 r sm, kast, 2 r sm, 2 r ** . 75. p: *2 r, 2 r sm, (kast, 3 r sm, kast, 27 r) 3 ggr, kast, 3 rsm, kast, 2 rsm, 2 ** r. 76. p: 99 r (= bord A), 1 r, kast, 2 rsm (= hjørne), 99r(= bord B). 77. p: * 2 r sm, 2 r sm, (kast, 2 r sm) 46 ggr, 2rsm, 1 ** r. A + hjørne + B = 195 mtotalt. 78. p: (2rsm, kast)48ggr (= A), 1 r, kast, 2rsm(= hjørne), (kast,2rsm)48ggr(= B). Bordener nå ferdig. Sett 99 m på en tråd. Fra resterende 96 m skal du nå strikke midtpartiet. Gjenta borden langs del C 4- D av den taggete kanten. Når også denne borden er ferdig, settes samtlige masker på en tråd. Midtpartiet Du strikker nå videre på de 96 m fra bord A. 1. p: 7 r, 2 r sm, (2 r, [kast, 2 r sm] 2 ggr, kast, 1 r, kast, 2 r, 3 r sm, 3 r, 3 r sm) 4 ggr, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, kast, 2 r, 2 r sm, 4 r. 2. og alle like prrett. 3. p: 6 r, (2 r sm, 2r, [kast, 2rsm] 2ggr, kast, 3 r, kast, 2r, 2rsm, 1 r)4ggr, 2rsm, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 3 r, kast, 2 r, 2 r sm, 3 r. 5. p: 5 r, 2 r sm, (2 r, [kast, 2 r sm] 2 ggr, kast, 5 r, kast, 2 r, 3 r sm) 4 ggr, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 5 r, kast, 2 r, 2 r sm, 2 r. 7. p: 4 r, 2 r sm, 1 r, (1 r, kast, 1 r, [kast, 2 r sm] 2 ggr, kast, 2 r, 2 r sm, 3 r, 2 r sm, 1 r) 4 ggr, 1 r, kast, 1 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 2 r, 2 r sm, 7 r. 9. p: 3 r, 2 r sm, 2 r, (kast, 3 r, [kast, 2 r sm] 2 ggr, kast, 2 r, 2 r sm, 1 r, 2 r sm, 2 r) 4 ggr, kast, 3 r, (kast, 2rsm)2ggr, kast, 2r, 2rsm, 6r. 11. p: 2r, 2rsm, 2r, kast, (5 r, [kast, 2 r sm] 2 ggr, kast, 2 r, 3 r sm, 2 r, kast) 4 ggr, 5 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 2 r, 2 r sm, 5 r. 13. p: 6 r, (1 r, 2 r sm, 2 r, [kast, 2 r sm] 2 ggr, kast, 1 r, kast, 2 r, 2 r sm, 2 r) 4 ggr, 1 r, 2 r sm, 2 r, (kast, 2 r sm) 2 ggr, kast, 1 r, kast, 2 r, 2 r sm, 4 r. 14. p: rett. Gjenta 3.-14. p 15 ggr (16 mønsterrapporter totalt). Sett m på en tråd. Montering: se s 100.

101

STRIKKING

Strikkemaskinens fordeler

Maskinstrikking

Maskinstrikking er et håndverk på eget grunnlag. Man behøver ikke kunne strikke for hånd for å mestre en moderne strikkemaskin, selv om dette selvfølgelig er en fordel.

En vanlig strikkemaskin består i hovedsak av en nålseng m&Aspor i (som regel mellom 166 og 200); i hvert av disse sporene ligger det en tungenål. Sleiden, eller kamboksen, beveges over nålsengen slik at de utvalgte nålene glir forover. Gamet mates inn via en trådmater med spenningsregulator, fanges opp av kroken på nålen og holdes på plass når tungen lukker nålen. Nålen glir tilbake på plass, og fører derved gamet gjennom foregående maske og former en ny maske. Dette er en svært forenklet forklaring på hvordan strikkemaskinen arbeider, men er man klar over ho­ vedprinsippene bør man kunne løse de problemer som kan oppstå i begynnelsen. Det vil for eksempel være helt åpenbart at gamet må mates fram uhindret, hver­ ken for løst eller for stramt. Merker man at dette ikke er tilfelle, må man finne ut av instmksjonsboken for maskinen hvordan man skal rette på feilen. Nålene må være feilfri; merker man at en eller flere masker ikke blir helt jevne, kan dette bero på at en nål er i stykker, eller bøyd slik at den ikke glir fram og tilbake som den skal, eller tungen på nålen kan være skadet.

Raskere tempo Med maskin kan man strikke mange ganger raskere enn for hånd. Dette medfører at man kan prøve seg fram, uten å miste så mye tid. Er man usikker på størrelse, utforming, mønster e.l., kan man prøvestrikke en del av plagget, og det tar ikke mange mi­ nutter å rekke arbeidet opp og strikke det om igjen hvis det ikke skulle passe. Man kan strikke rette eller delvis formede stykker, og fullføre plagget etter klipp-og-symetoden (s 103). Denne metoden medfører at noe av arbeidet går til spille, og kan derfor ikke brukes ved håndstrikking - det ville være altfor mye bortkastet tid. Et større plagg kan gjøres ferdig på noen få kvelder når man har strikkemaskin. Mulighetene er derved enormt utvidet - ikke bare kan man lage skjørt og kåper og andre store plagg, men man kan gi seg i kast med pledd og sengetepper, ting man aldri før har tort å gå i gang med fordi de er så tidkrevende. I tillegg kommer den fordelen at man kan bruke svært tynt gam, noe man ikke så gjeme gjør når man strikker for hånd. Man kan for eksempel raskt strikke tynt under­ tøy, og florlette sjal og skjerf av syntetisk gam som lages spesielt for strikkemaskiner. Enklere mønsterstrikking Når man strikker mønster for hånd, må man følge en oppskrift eller et diagram, eller huske mønsteret uten­ at. Med en automatisk strikkemaskin kan man kon­ sentrere seg om formingen av plagget - når maskinen er innstilt, behøver man ikke tenke mer på mønsteret. Ved håndstrikking må man ta hensyn til mønsteret når man øker og feller; i strikkemaskinen skjer dette auto­ matisk. En god maskin som er i skikkelig stand, vil gi et perfekt produkt. Det blir for eksempel ingen for­ skjell i trådspenningen, noe det selvfølgelig ofte blir når man strikker for hånd. Fremgangsmåte Ved håndstrikking har man en pinne med et antall masker på, som etter hvert strikkes over på en annen pinne. Strikkemaskinen har en mengde nåler, som hver holder én maske. Når man skal øke eller felle inne på omgangen, må maskene derfor flyttes slik at noen nåler har to masker; resten av maskene må deretter flyttes etter. Dette kan man unngå ved å forme bare i kantene, eller å sette nålene i det man kaller hvilestilling og forme en del av stykket om gangen. En tredje mulighet er å regulere trådspenningen eller strikkemåten, slik at stykket blir bredere eller smalere.

102

Spoleapparat

Siden innmatingen av tråden er så viktig ved maskinstrikking, bør man ikke bruke gam som er nøstet på vanlig måte for håndstrikking. De fleste som strikker med ma­ skin, bruker i dag maskinstrikkegam på spoler, men vanlig håndstrikkegam kan også brukes, forut­ satt at tråden kommer innenfra nø­ stet, uten hindringer av noen art. Gamet kan ellers spoles om ved hjelp av en garnvinde eller spo­ leapparat.

1 2 3 4 5 6

Nålseng Sleide eller kamboks Spor med nåler Trådmater Spenningsfjærer Spenningsregulator

STRIKKING

Valg av maskin

Maskintyper

Spesielle teknikker ved maskinstrikking

Det fins mange forskjellige strik­ kemaskiner på markedet, fra nok­ så enkle til svært avanserte. Selv den enkleste maskin skal kunne strikke feilfri glattstrikk og såkalt falsk vrangbord. Halv- og helautomatiske maskiner gir flere muligheter, for eksempel strik­ king med flere farger, med innvevet gam og med løftede masker, og en rekke andre teknikker. På noen av de nyere typene styres mønsterstrikking av hullkort, og det blir derved like enkelt å strikke det mest kompliserte mønster som å strikke glattstrikk. Tilleggsutstyr som for eksem­ pel vrangbordapparat og fargeskifter, utvider maskinens mulig­ heter enda mer. Ved hjelp av disse kan man lage vakre ting i ulike strukturer og fargekombinasjoner. Før man kjøper en maskin bør man få den skikkelig demonstrert, og prøve den selv, spesielt med henblikk på følgende punkter: 1. Løper sleiden lett og uhindret over nålsengen? 2. Er maskinen rask og enkel å betjene? Generelt kan sies at jo billigere maskinen er, desto mer manuelt arbeid må det til ved strikkingen av mønster. 3. Hvor mye opplæring kan man få? Vil dette skje ved personlig undervisning, ved brevkurs eller bare ved hjelp av en instruksjons­ bok? Hvis instruksjonsboken er god, kan man for de enklere ma­ skinenes vedkommende klare seg med bare den. Men selv om man får opplæring av en instruktør ved kjøpet, bør man studere instruk­ sjonsboken før man kjøper maski­ nen. Den bør være så godt illu­ strert at man kan løse iallfall min­ dre problemer ved hjelp av den. 4. Lager maskinen et jevnt pro­ dukt med pene kanter? 5. Kan nålene settes i hvilestilling, slik at det er enkelt å forme halsringninger, skuldre og ermetopper? Alle disse punktene er like vik­ tige enten man kjøper en ny eller en brukt maskin. Maskinen bør være i tipp-topp stand, selvfølge­ lig helst med garanti, utover den som kjøpsloven gir.

Ensengsmaskin

Forming Forming av en del av et plagg kan skje ved at man bare forandrer strikkefastheten. Det kan sammenliknes med at man skifter til tykkere eller tynnere pinner når man strikker for hånd. Man kan for eksempel strikke en stripe i fargemønster i livet på en glattstrikket gen­ ser; arbeidet vil da trekke seg noe mer sammen, siden strikkefastheten er en annen ved fargemønstre enn ved strikking i bare én farge. En baby kjole kan strikkes med glattstrikk i skjørtet og mønsterstrikk i livet, og man kan på denne måten få forskjellig vidde uten å forandre maskeantallet. Man bør lage prøver på strik­ kefastheten ved forskjellige mønsterteknikker, slik at man bevisst kan benytte seg av ulikhetene ved for­ ming.

En nålseng

I tillegg til håndstrikkemaskiner fins det i dag halv- og helautomatiske strikkemaskiner.

Ensengsmaskiner har, som navnet sier, bare en nål­ seng. Med den kan man ikke strikke vanlig vrangbord med rette og vrange masker, men såkalt falsk vrang­ bord, som meget godt kan brukes til linninger og halskanter. Noen av de maskene man kan strikke på denne maskinen, trekker arbeidet sammen og gjør det tykkere og varmere, selv om man strikker med tynt gam.

V rangbordapparat Dette tilleggsutstyret kan monteres på mange typer av ensengsmaskiner, og man kan da strikke vrangbord, rundstrikking og forskjellige kombinasjoner av rette og vrange masker. Man bør imidlertid først bli helt fortrolig med ensengsmaskinen.

ste seng.

Tosengsmaskinen har to vinkelstilte nålsenger, og kan strikke vrangbord, rundstrikking og mønstre i rette og vrange masker. Nålsengene kan brukes enkeltvis eller sammen. Nybegynnere finner som regel tosengsma­ skinen vanskeligere å mestre enn ensengsmaskinen. På de fleste strikkemaskiner må sleiden føres fram og tilbake for hånd, men det er muligheter for å mon­ tere en elektrisk motor på den, slik at det hele skjer automatisk.

Innveving av ekstra garn Denne teknikken kalles simpelthen bare veving. Man strikker med et tynt 4-trådet gam, mens en tråd av et annet 4-trådet gam, i annen nyanse eller helt annen farge, veves over og under enkelte av nålene. Den innvevede tråden kan også være av helt annen tykkelse og struktur. Operasjonen kan styres av hullkort og altså foregå helt automatisk. Resultatet blir et fast og pent produkt, litt mindre elastisk enn vanlige maskineller håndstrikkede arbeider, og er derfor særlig egnet til skjørt og bukser. Dessuten frynser det seg lite, og kan derfor med fordel brukes ved klipp-og-sy-metoden (se nedenfor). Klipp-og-sy-metoden I prinsippet innebærer klipp-og-sy-metoden at man strikker et rett stykke, presser dette (hvis materialet tåler press) og deretter klipper til delene og syr plagget sammen på symaskinen, akkurat som om det gjaldt vanlig stoff. I praksis blir metoden imidlertid tilpasset etter det aktuelle gamet og etter den som strikker. Er gamet svært bløtt og tynt eller ikke tåler press, foretrekker mange å sy maskinsømmer rundt delene før de klippes til. Man kan da sy enten rettsøm eller siksaksøm. Hvis gamet tåler å presses, men er svært bløtt, kan man presse på et innlegg f.eks. vlisselin, på baksiden av hele det strikkede stykket. Det blir da mye enklere å klippe og sy i det, og det blir bedre hold i det ferdige plagget. For at det ikke skal gå så mye til spille, særlig hvis man bruker kostbart gam, og for å slippe å kante så mange sømmer, kan man bruke en kombinasjon av forming og klipp-og-sy-metoden. Hvis man for eksempel skal strikke forstykket til en genser, former man på vanlig måte med økinger og fellinger så lenge dette er forholdsvis enkelt, og bruker deretter klippog-sy-metoden for skuldrene og halsringningen.

103

STRIKKING

Gjør deg fortrolig med maskinen

Enkle ting å begynne med

Oppskrifter for maskinstrikking

Det første du bør gjøre når du har kjøpt en strikkemaskin, er å stu­ dere instruksjonsboken nøye. Lær deg navnene på de forskjellige maskindelene, og lag prøver på de ulike momentene i strikkingen, slik som opplegg, øking, felling osv.

Velg noe enkelt første gangen du strikker, for eksem­ pel en pute, et halstørkle, en handlebag eller en jumper med bare en åpning for halsen. La oss si at strikkefastheten er 14 masker og 20 omganger på 5 cm i firkant. Ut fra dette beregner du hvor langt opplegg du trenger og hvor mange om­ ganger du må strikke.

Oppskriftene kan være: 1. Trykt med ord og tall, akkurat som oppskrifter for håndstrikking. 2. Utfor­ met som diagrammer. 3. En kombinasjon av begge.

Strikkefasthet Lær deg også hvordan du kan måle strikkefastheten; dette er like vik­ tig ved maskinstrikking som ved håndstrikking. En forutsetning for å kunne lage et plagg, er at du vet hvor mange masker du skal legge opp og hvor mange omganger du skal strikke. Studer virkningen av spenningsregulatoren på trådmateren; den må innstilles slik at spenningen passer for det aktuelle garnet. Hvilestilling Du må også lære hva det betyr når man sier at «nålene er i hvilestil­ ling». Det er nemlig ikke det samme som at de ikke er i arbeid (for da er de skjøvet helt inn, og lager ikke masker i det hele tatt). La oss heller si at nålene midlerti­ dig ikke er i arbeid, men har mas­ ker på kroken. Ved hjelp av å sette nåler i hvilestilling, kan du strikke først den ene siden av et skulderparti, og deretter den andre, eller strikke over bare én del av om­ gangen, for eksempel når du skal forme en hæl. Du kan sammenlik­ ne det med å sette masker på en maskenål når du strikker for hånd.

De første tingene Begynn med å strikke noe enkelt i glattstrikk. Det gir deg litt føling med maskinen; du vil snart lære at du bør arbeide i en viss rytme. Du vil også merke at trådspenningen er viktig: er den for stram, vil ar­ beidet bli hardt og stivt, og er den for løs, vil det strekke seg og miste fonnen. Det er best å begynne med et bløtt 4-trådet gam på spole. Hvis du ikke kan få tak i det, kan du bruke vanlig strikkegam, men det bør da spoles om på en garnvinde. Garnet bør helst vokses litt. Det gjør du ved å la det gli over en bit parafin voks mens du spoler det.

104

En pute For å strikke en pute på 40 x 45 cm må du beregne slik: Til et opplegg på 40 cm trenger du 8 x 14 masker, dvs. 112 masker. Siden 20 omg er 5 cm, vil du for 45 cm trenge 180 omg. Hvis du strikker puten i to deler og monterer den senere (se s 106), bør du legge til 2 masker i hver side og 2 omg i nedre og øvre kant for sømmene. Oppskriften på puten vil derved se slik ut: Legg opp 116 m (2 + 112 + 2). Strikk 184 omg (2 + 180 + 2). Fell av. Denne første oppskriften for maskinstrikking viser hvor enkelt det er å lage et firkantet stykke etter mål. Halstørklær, vesker og løse og ledige plagg som ikke behøver å formes, er det like enkelt å lage. Tingene kan til en viss grad formes med broderi eller bånd, eller ved forandring av mønster og trådspenning.

En enkel genser Strikkefasthetsprøven vil fortelle deg hvor mange masker og omganger du trenger for de aktuelle måle­ ne. Forstykket og bakstykket består her av rektangler. Strikk disse og bestem hvor stor åpning du vil ha til halsen. Sy skuldersømmene over resten av overkan­ ten. Merk av med tråd hvor dypt ermehullet skal være. Du kan lage en enkel heklekant rundt ermehullet, eller du kan ta opp masker mellom trådmarkeringene og strikke enten en kant eller et erme (som ikke behø­ ver å formes på dette plagget). Alternativt kan du strikke ermene separat og sy dem i. Sy sidesømmene, lag en fald nede på liv og ermer, hvis du har strikket slike. Du kan også holde kantene sammen med et kjøpt eller strikket bånd, eller hekle en kant. Du har nå et enkelt plagg som kan pyntes med et broderi. Når du har prøvd deg på denne måten, kan du begynne å strikke etter enklere oppskrifter for maskin­ strikking.

Skrevne oppskrifter Det er i dag en tendens til å forlate metoden med skrevne oppskrifter, og i stedet bruke diagrammer. Men så lenge de skrevne oppskriftene fins, må vi lære å arbeide etter dem. Hvis du har studert instruksjonsboken for din egen maskin nøye, vil du skjønne alle de tekniske uttrykke­ ne. «Legg opp for hånd» betyr at du skal sno tråden om hver enkelt nål slik som beskrevet i instruksjonsboken. Noen ganger står det i stedet «legg opp med lukket kant», men det er bare for å skjelne metoden fra «opplegg med en ekstra tråd». Her starter strikkingen med en tråd i annen farge, som senere trekkes ut. Denne oppleggsmetoden er rask og enkel; kanten blir riktignok noe ujevn, men hvis metoden brukes der kanten ikke inngår i det ferdige plagget (f.eks. ved klipp-og-sy), spiller dette ingen rolle. Det som her er sagt om opplegg gjelder ensengsmaskiner. På tosengsmaskiner og vrangbordapparater skjer opplegget som regel automatisk i siksak, fulgt av 2 eller 3 omganger i rundstrikk. Dette kan du lese om i instruksjonsboken. Hvordan du skal øke og felle samt forme et plagg ved å strikke bare på noen av nålene (resten holder du i hvilestilling), kan du også lære fra instruksjonsboken for din egen maskin. Avtrekking Dette uttrykket er ikke alltid forklart i instruksjonsbo­ ken. Med det menes at man, i stedet for å felle av, strikker syv-åtte omganger med et annet gam, fjerner garnet fra trådmateren og skyver sleiden én gang over nålene. Arbeidet løsner derved fra nålene med åpne masker, og disse må avsluttes på annen måte på siste omgang med strikkegarnet. De ekstra omgangene med annet gam er bare for at maskene ikke skal rakne på det egentlige arbeidet. Maskene kan avsluttes med mas­ kesting sammen med et annet stykke (f.eks. på en skulder), eller settes tilbake på nålene sammen med et annet stykke og felles av samtidig. Les om dette i instruksjonsboken. Nybegynnere blir ofte skremt av strikkeoppskrifter; de virker ved første øyekast så forvirrende. Dette skyl­ des mest at en oppskrift som regel gjelder flere stør­ relser av samme plagg. Hvis du leser igjennom opp­ skriften og streker under tallene for den størrelsen du skal strikke, er dette ikke lenger noe problem. Enkelte oppskrifter opplyser innimellom om hvor mange om­ ganger du skal ha strikket; du kan da sjekke dette tallet med omgangstelleren på maskinen.

STRIKKING Ir_____________

Tilpassing av håndstrikkingsoppskrifter Diagrammer Diagrammer har sitt eget språk, med tegn og symbo­ ler. Du vil alltid finne en forklaring til symbolene under diagrammet, men symbolene kan variere fra merke til merke.

Snittmønsterautomater En videreføring av diagrammet som har gjort maskin­ strikking enda raskere, enklere og mer variert enn noensinne, er snittmønsterautomaten. Enkelte typer lager diagrammer i plaggets størrelse, andre diagram­ mer i halv skala. Prinsippene er imidlertid de samme.

Slik arbeider snittmønsterautomaten Alle merker av snittmønsterautomater - som er festet til maskinen, eller iblant innbygget i maskinen - har et ark der konturene av det som skal strikkes blir tegnet opp. Riktig strikkefasthetsskala innstilles; den av­ henger av antall masker og omganger pr cm med det aktuelle gamet. Diagrammet flytter seg nedover for hver omgang som strikkes, og du leser bare av hvor mange masker som skal økes eller felles. Du behøver ikke å telle omgangene eller engang følge med på maskinens omgangsteller; etter hvert som arket beve­ ger seg nedover kan du nemlig med ett eneste blikk se hvor langt du skal strikke og hvor du skal øke eller felle. Med snittmønsterautomaten følger det som regel et sett med grunnmønstre i forskjellige størrelser, men det er enkelt å forandre og tilpasse dem hvis ingen av dem passer i første omgang. Du kan også lage et helt nytt snittmønster.

Dette er et typisk diagram for en bamegenser eller -jakke med raglanermer; det er ikke vanskelig å tyde, selv om man ikke har kjennskap til maskinstrikking. Målene er gitt, og under målene står tilsvarende antall masker eller omganger. De eneste tegn som må for­ klares spesielt er: - (minustegn) som betyr « fell». x (multiplikasjonstegn) som betyr «ganger». • • som betyr «hver», slik at - 25 x 1 • • 3 omg betyr: «fell 1 m hver 3. omg 25 ganger». Dette kan også skrives slik: - 25 x 1 [3] Når du kjøper et oppskriftshefte med diagrammer hvor det brukes symboler, må du se etter om symbole­ ne er forklart i heftet. Hvis de mot formodning ikke skulle være det, må du be om å få en separat forkla­ ring. Når du går i gang med å strikke etter diagram, må du ikke føle at du er nødt til å lære symbolene utenat. De er så logiske at du etter en stund kan lese dem like lett som vanlig tekst. De fleste som strikker vil merke at det er enklere å strikke etter et diagram enn etter en vanlig oppskrift når man først har satt seg inn i teknikken. Det er for eksempel lettere å gjøre forandringer på et diagram. Hvis man ikke har riktig strikkefasthet, er det bare å regne om tallene etter den strikkefastheten man har, og føre opp de nye tallene på diagrammet. En annen fordel er at man ved hjelp av diagrammer lett kan utforme plagg etter egne ideer.

Fordeler ved en snittmønsterautomat Fordelene ved en snittmønsterautomat er åpenbare: arbeidet blir enklere og går enda raskere unna. Nok en fordel er at har du først funnet fram til en utforming som du liker, kan du strikke den samme om og om igjen, med andre gamsorter, andre mønstermasker og fargekombinasjoner - selvfølgelig innenfor grensene for hva som egner seg for de enkelte plaggene (et plagg som er utformet for å strikkes med et tykt sportsgam. kan naturligvis ikke strikkes i flortynt babygam). Enkle mønstre som egentlig er beregnet for stoff kan omarbeides for bruk i snittmønsterautomaten. Det samme kan gamle og utslitte ting - klesplagg, yndlingsleker, vesker osv.

Mange som har kjøpt en strikke­ maskin prøver til å begynne med å strikke etter vanlige oppskrifter for håndstrikking. Dette lar seg som regel gjøre når det gjelder et plagg i glattstrikking, selv om ma­ skinens masker som regel er litt kortere enn håndstrikkede mas­ ker. Du vil se av strikkefasthetsprøven at antall masker i bredden stemmer, men at antall omganger i høyden blir for lite. Dette kan du da regulere ved å strikke flere omganger. Hvis strikkefastheten ved håndstrikking er for eksempel 14 masker og 18 omganger på 5 cm, kan strikkefastheten ved maskin­ strikking være 14 masker og 20 omganger på 5 cm. Hvis det da i oppskriften står at du skal strikke 72 omganger, vet du at dette til­ svarer 20 cm (72 : 8 = 4). For å strikke 20 cm med maskinen må du strikke 80 omganger (4 x 20). Med snittmønsterautomat Enkelte oppskrifter for håndstrik­ king kan overføres til snittmøns­ terautomat. Du setter da inn et blankt ark i automaten, og stiller inn på riktig strikkefasthet. Så dreier du på rullen for hånd, leser av oppskriften mens du markerer med prikker på arket til du har tegnet opp snittmønsteret. Du bør likevel unngå oppskrifter som krever øking/felling inne i arbei­ det. Du vil imidlertid snart merke at du mister lysten til å overføre håndstrikke-oppskrifter, siden det fins så mye å velge mellom av ferdige mønstre, utarbeidet spe­ sielt for maskinstrikking. Mange er utformet som diagrammer, og passer for de fleste maskiner. En nybegynner vil nok bli forvirret og ganske snart gi opp hvis man er henvist til bare å bruke håndstrikkingsoppskrifter ved maskinstrik­ king.

Snittmønsterautomat Med dette tilleggsutstyret kan man strikke fra et møn­ sterdiagram.

105

STRIKKING

Maskinstrikkegarn

Montering av maskinstrikkede plagg

Mange forskjellige garntyper kan brukes med godt resultat ved maskin­ strikking. Også effektgam med ujevn struktur kan brukes av og til, på annen hver nål eller som ekstratråd ved veving (se s 103).

Montering av maskinstrikkede plagg har større likhet med søm i stoff enn montering av håndstrikkede plagg. De sting man bruker når man syr sammen håndstrikkede deler, egner seg sjelden for maskinstrikkede. Man kan imidlertid si at denne delen av maskinstrikkingen fremdeles er på eksperimentstadiet. Man har prøvd mange metoder - å hekle delene sammen, å ta opp maskene på nålene og strikke delene sammen, å «veve» de to delene sammen og å sy dem sammen med faste attersting. De fleste som strikker mye på maskin bruker nå hovedsakelig følgende to metoder: madrass-sting og maskinsøm.

Garnspoler Gam som du kjøper på ferdige spoler byr på mange fordeler: Du kan strikke direkte fra spolen (håndstrikkegam må som regel spoles om før det kan brukes i maskin); gamet er som regel vokset (håndstrikkegam må vokses, dvs. at du lar tråden løpe over et stykke parafmvoks mens du spoler det på garnvinden); spolen inneholder mye gam og det blir derfor færre skjøter og få trådender å feste til slutt. De fleste forretninger som selger strikkemaskiner, selger også gamspoler, eller du kan bestille gam fra postordrefirmaer. Gamet fins i alle kvaliteter, fra rimelig men sterkt og godt gam for skole-, lek- og arbeidsplagg, til kostbarere gam for elegante moteplagg. Bruk aldri altfor grovt eller loddent gam. Det egner seg ikke noe særlig og kan ødelegge nålene. To garntyper bør nevnes spesielt: de gir begge pene og rimelige plagg, men er ikke noe for den absolutte nybegynner.

Shetlandsull Shetlandsull på spoler for maskinstrikking kan virke litt oljete og skit­ tent. Gamet skal strikkes løst, slik at maskene virker åpne når arbeidet kommer ut av maskinen. Når det ferdige plagget så vaskes i varmt vann og vaskemiddel, vil maskene «svelle», og overflaten blir bløt og pen. Siden strikkefastheten forandres slik ved vask, bør du først vaske en prøvelapp og måle strikkefastheten etter vaskingen. Denne vaskingen i varmt vann og vaskemiddel gjelder imidlertid bare førstegangsvask for å få fjernet fettet i gamet. Ved senere vask skal plagg i Shetlandsull behandles på samme måte som andre ullplagg, dvs. vaskes for hånd i mildt såpevann. Shetlandsull selges som regel i to tykkelser. Av det tynneste kan den litt mer erfarne strikke vakre plagg eller ting i kniplingsmønster, eller blande to eller tre tråder i pene meleringer.

Syntetisk garn Vi sikter ikke til vanlig syntetisk 3- eller 4-trådet gam som fås kjøpt hos strikkemaskinforhandlere og enkelte andre steder, men til rester fra trikotasjefabrikker som iblant selges rimelig i fabrikkutsalg og postord­ refirmaer, noen ganger også hos strikkemaskinforhandlere. Dette gamet er altfor tynt til å brukes enkelt (unntatt for helt spesielle mønstereffekter), men to, tre, fire, ja, enda flere tråder sammen kan bli til meget pene og sterke plagg for en billig penge. Enkelte av disse gamene tåler ikke press. Derfor må for eksempel linninger strikkes fastere for at de skal beholde formen. Hvis du gjeme vil presse arbeidet, prøv med varmt jem og tørr klut på en prøvelapp. Ved å blande tråder i forskjellige farger kan du få til artige virkninger.

Forskjellige typer av garnspoler

106

Madrass-sting Hvordan man syr madrass-sting forklares i ord og bilder i de fleste instruksjonsbøker for strikkemaskiner. Gjør man det på riktig måte, blir resultatet meget pent - men monteringen kan ta lengre tid enn selve strikkingen, og dermed er en av fordelene ved maskinstrikking - raskheten - borte. Prinsippet ved madrass-sting er at man syr fram og tilbake mellom de to delene, med fortløpende sting mellom siste og neste siste maske på hver side. Montering med symaskin Det blir stadig mer alminnelig å montere maskinstrikkede plagg med symaskin, og resultatet kan bli utmerket. Øvelse og nøyaktighet er nødvendig - man kan trene på biter som blir til overs ved sy-og-klippmetoden. De som strikker mye, vil finne fram til egne metoder, men her er noen tips. Bruk alltid en god syntetisk tråd som gir en passe elastisk søm. Fest delene sammen med knappenåler, i rett vinkel mot sømmen, sy nokså langsomt og fjern nålene etter hvert. Bruk glidelåsfoten på maskinen; du kan da få et pent sømmonn, som ikke er så bredt at det virker klumpet, men heller ikke så smalt at du risikerer å sy utenfor kanten. Noen foretrekker å bruke en vanlig rettsømfot, særlig på arbeider med flere farger, fordi denne ikke så lett setter seg fast i trådene på baksiden av arbeidet. Bruk svært lett press når du syr. Bruk middels stinglengde, helst elastisk søm. Har du bare siksak på din maskin, bruker du minste stingbredde. Du bør helst ikke bruke vanlig rettsøm da denne har lett for å briste ved bruk.

Avsluttende arbeider med håndsøm Det er alltid noen avsluttende arbeider som må gjøres for hånd. Raglanermer bør for eksempel sys i med madrass-sting. Belegg i halsringninger og ermehull bør festes på innsiden med håndsøm, maske for maske. Deretter snus arbeidet og sikres med attersting på retten i de åpne maskene på siste omgang med strikkegamet (dette gjelder om du har trukket arbeidet av maskinen uten å felle av). Lommeåpninger og sidesplitter må sikres nøyaktig for hånd. Forkanter som er strikket i rettstrikk, kan festes med maskin og deretter sys ned på vrangen for hånd; forkanter i vrangbordstrikk er vanskeligere å sy på med maskin, men er du flink til å sy og har god øvelse, kan du også gjøre dette med godt resultat. Øvelse er jo den eneste måten å lære på. Flere og flere som strikker på maskin bruker symaskinen som supple­ ment, for eksempel ved klipp-og-sy-metoden. Mulighetene til å lage både plagg og ting til hjemmet blir derved enormt utvidet, og amatøren kan ganske snart bli rene eksperten.

STRIKKING

Stell av strikkede ting Riktig stell av strikkede ting har vesentlig betydning for tingenes levetid. Strikkede plagg skal aldri oppbevares hengende, for da mister de for­ men; la dem i stedet ligge flatt i en skuff eller på en hylle.

Vask av strikkede ting Bruk lunkent vann og et vaske­ middel som er spesielt beregnet på ulltøy. Kontroller at plagg i flere farger tåler vask ved å dyppe et hjøme i såpevann og presse det mot en hvit klut. Blir det en flekk, må du bare bruke kaldt vann ved vaskingen. Vask plagget med vrangen ut! Ta opp plagget når det er helt rent og press ut alt såpevann. Det er svært viktig at ulltøy skylles skikkelig. Bruk flere vann, helt til siste skyllevann forblir helt klart. Du kan tilføre siste skyllevann litt mykningsmiddel. Du må ikke vri plagget, men presse vannet ut så forsiktig som mulig. Legg plagget på et fargeekte frottéhåndkle. Legg min­ dre håndklær inne i plagget og un­ der ermer og lommer, slik at par­ tier i ulike farger ikke kommer nær hverandre. Rull det hele sammen i frottéhåndkleet, og press på rullen slik at alt vann kommer ut. Det kan bli nødvendig å bruke nok et håndkle. Legg deretter plagget flatt på et rent håndkle, i den for­ men det skal ha. Plagget må ikke tørke over direkte varme.

Riktig vasketeknikk Press såpevannet inn i plagget; du må aldri gni eller skrubbe, for da vil ullenfiltre seg sammen. La ikke plagget bli liggende lenge i såpe-

Legg plagget med retten ut i riktig

Garnet kan brukes på ny Hvis du har tenkt å rekke opp et strikket plagg for å bruke gamet på ny, er det vanskelig å unngå å klippe hull når du klipper opp sømmene. Hvis du markerer sømmene med en tråd i annen far­ ge når du syr dem, har du ikke dette problemet. Sømmene er jo på vrangen, og synes ikke. Når du har sprettet opp sømmene, finner du fram til siste maske i avfellingen og begynner å rekke opp. For at gamet ikke skal floke seg og heller ikke strekke seg, vinder du det løst omkring en stolrygg. Fest trådender om gamet på flere ste­ der, og vask det for hånd. Når det er tørt igjen, nøster du det løst.

Sømmen er markert med en tråd i an-

Forkortelser og forklaringer

lag 1 boblemaske begynn, begynnelse tråden 2 ganger over høyre pinne farge følgende fortsett gram ganger glattstrikking: r på retten, vr på vrangen hjp hjelpepinne HP høyre pinne kast tråden over høyrepinne KH kryss mot høyre: Se s 28, mønster 2. K2H strikk 1 r i 2. m på VP, før og foran 1. m, så 1 ri 1. m, før begge m slippes ned av VP samtidig. K3H sett 1 m på ekstrap bak arbeidet, strikk 2 r, så 1 vr fra ekstrap. K4H sett 2 m på ekstrap bak arbeidet, strikk 2 r, så 2 r fra ekstrap. KV kryss mot venstre: Se s 28, mønster 2. K2V strikk 1 vridd ri 1. m på VP, før og bakom 1. m, strikk så 1 vanlig r i 1. m, slipp begge m ned av VP samtidig. K3V sett 2 m på ekstrap foran arbeidet, strikk 1 vr, så 2 r fra ekstrap. K4V sett 2 m på ekstrap foran arbeidet, strikk 2 r, så 2 r fra ekstrap. lag 1 m ta opp tråden mellom 2 m og strikk den vridd r LK langt kast, den lange tråden som oppstår når en slipper av et kast (SK) på foregående p. 1 løs b ta 1 m løs av på hjp bak arb. løsm den løse m 1 løs f ta 1 m løs av på hjp foran arb. løs m strikk den løse m vridd r vridd r løs m vr strikk den løse m vrangt m maske(r) nr nummer omg omgang(er), når det strikkes rundt p pinne(r), når det strikkes fram og tilbake P pikot perlestr perlestrikk B beg dob kast fg flg forts g ggr glattstr

rett(e) maske(r) retten, rettsiden resterende rettstrikking: r på både retten og vr av arb. rille 2 p danner i rettstr en rille eller vannrett stripe på retten av arb. 2 r sm 2 m strikkes rett sammen til 1 m rstr rettstrikk Sk Slipp kast: Se s 44, mønster 6. sm sammen SNU snu arbeidet - ved snuing før slutten av p. ta løs løft masken uten å strikke av den. Hvis ikke angitt hvordan, tas m løs av vrangt ta løs som om m skulle strikkes av r rett tr b med tråden bak arbeidet tr o trekk den løse m over tr o 2 trekk 2 løse m over under- enkelte ganger strikkes det liggende også i m som befinner seg maske 1-2-3-4 p nedover arb. HP stikkes inn i den aktuelle m, tr hentes som vanlig og m trekkes så lang at den kan settes på HP; tilsvarende m på VP strikkes, eller slippes av, ned til m som ble strikket, se oppskriften. VP venstre pinne vr vrang(e) maske(r) VR vrangen, vrangsiden vrbord/ vrangbordstrikking: vr bord- regelmessig avvekslende r str og vr m. vridd gjennom bakerste m-ledd vridd r vridd rett vridd vr vridd vrang 2 vr sm 2 m vr sm til 1 m øk 1 m strikk 1 m i forreste og 1 m i bakerste m-ledd () strikk alt som står mellom [] parentesene/ hake- så mange ggr som angitt. *-* mønstergruppe som skal gjentas angitt antall ggr (i tillegg til første gang) eller p ut, settes mellom asterisker (*); det som står før første * er kantmasker for å få mønsteret på riktig sted på p; det som står etter annen * er masker som blir til overs etter siste hele gjentakelse. r R rest rettstr

Omnøsting av gam

107

HEKLING

Heklingens historie Som alltid når det gjelder tekstiler, er det vanskelig å følge historien helt tilbake til den første begynnelsen; det er så få gjenstander igjen fra eldre tider. Som ved strikking lages det også ved hekling løkker eller masker av fortløpende gam. Mens det ved strikking brukes to pinner med flere masker på, bruker man ved hekling en enkelt heklenål og arbeider med én maske om gangen. Eneste unntakelse er hakking, eller tunesisk hekling, som er en slags mellomting mellom strikking og hekling maskene lages/legges på en heklenål, felles av med heklenålen på neste rad og hentes opp med nålen i de felte maskene på neste rad igjen. Sannsynligheten taler for at strikking og hekling stammer fra samme kulturområde, og det kan derfor tenkes at tunesisk hekling ble til som en overgang mellom disse to håndarbeidsteknikkene. Hekleteknikken må imidlertid ha spredt seg på et tidlig stadium over store deler av verden, for de få meget gamle ting som fins bevart, stammer fra så forskjellige deler av verden som Kina, Tyrkia, Afrika, Europa og Amerika. Man kan skjelne mellom to typer av heklearbeider: tynne, knipiingsliknende arbeider utført i meget tynt gam og med fin heklenål, og tykke plagg og tette ting laget med grov heklenål og vanlig ull- eller bomullsgarn. Sistnevnte type har vi eksempler på i mange tradisjonelle klesplagg: afrikanerne brukte heklede luer til sine kaftaner, tyrkerne hadde heklede hatter og de skotske sauegjeterne brukte lange heklede kapper som beskyttelse mot vinden oppe i høylandet. Denne typen av hekling er fremdeles meget populær til mange slags klær: gensere, jakker, luer, tøfler og mye mere. Mange lager også varme pledd og sjal, og til og med tepper Akkurat som i strikking kan man arbeide fram og tilbake eller i ring, lage flate stykker eller rørformete, og forme lapper eller større ting ved økinger og fellinger. I nybyggertiden i Amerika, da det ikke var så lett å få tak i gam, brukte man det man hadde om og om igjen: som regel endte gamet som små lapper i mange farger. Disse ble sydd sammen i lappeteppeteknikk til pledd. Dette er like populært i dag - «mormorsruter» er et greit håndarbeid og utmerket til å bruke opp restgam. I dag lager man ikke bare pledd av dem, men vester, jakker og mye annet til barn og voksne. Kniplingshekling Den finere, kniplingsliknende heklingen begynte i Italia i sekstende århundre. Det var i første rekke nonner som heklet blonder og kanter til forskjellig utstyr i kirkene. De brukte meget fint bomullsgarn og tynne heklenåler. Teknikken spredte seg til Spania, hvor det også mest var nonner som laget ting til kirkene. Det var ikke før i begynnelsen av forrige århundre at kniplingshekling ble brukt til plagg og ting til hjemmene. Den som skapte interesse for dette, var en fransk kvinne, Eleanore Riego de la Branchardiére; hun var kommet som nonne til et kloster i Dublin og blitt interessert i kniplingsarbeid der. Hun utviklet teknikken og fant på mange nye masker og maskekombinasjoner, som hun publiserte i sitt eget blad The Needle. Noe som også påvirket utviklingen av denne formen for håndarbeid, var at en Mrs Gray Porter omtrent samtidig etablerte en slags hjemmein­ dustri for å hjelpe fattige mennesker i Carrickmacross i Irland. En annen irsk dame, en Mrs Hand, startet en liknende hjemmeindustri i Clones. Begge disse småindustriene blomstret opp til store bedrifter, som frem­ deles drives, og teknikkene fra disse er blitt verdenskjente og har navn etter opprinnelsesstedene i Irland. Produktene er meget spesielle, utført i tynt bomullsgarn med relieffmønstre f.eks. av roser og kløverblad mot en bakgrunn av et fint kniplingsmønster. Med denne mønsterteknikken lages det større ting som duker og sengetepper, men også border og kanter til plagg o.l. Det fins også andre former for hekling, for eksempel filethekling. Denne teknikken er blitt svært populær i den senere tid og brukes mye til

110

Barnekjole Engelsk barne­ kjole fra forrige århundre med opphøyde mo­ tiver på bærestykket, ermene og skjørtet.

Veske Irsk håndveske fra 1800-tallet, heklet i tynt hvitt bom­ ullsgarn.

Heklet krage Også dette er et heklet arbeid fra forrige år­ hundre, antake­ lig fra Irland.

HEKLING

Heklenåler og garn

gardiner og duker, og også til bluser og andre plagg. Mønstrene lages her av tette stavgrupper mot en åpen nettliknende bakgrunn av åpne staver. Gimping er enda en hekleteknikk som gir et åpent mønster. Her arbeider man ikke bare med heklenålen, men også med en spesialnål som nær­ mest kan karakteriseres som en kjempeutgave av en hårnål, med eller uten håndtak i enden. Det fins også en variant av gimping der maskene hekles av fra en meget tykk strikkepinne i stedet for fra gimpegaffelen. Man lærer fort grunnmaskene i hekling, og det tar ikke lang tid før man kan gi seg i kast med enklere arbeider. Det er en grei form for håndarbeid, siden man bare arbeider med én maske om gangen, og ikke som ved strikking behøver å være redd for at maskene skal løpe nedover arbeidet. Hekling kan brukes ved kanting av plagg; det er svært enkelt å lage heklemasker langs både strikkede og heklede ting, også på ting i stoff. Man kan bruke forskjellig slags gam - alt fra tynt bomullsgarn og silkesnorer til tykt ullgarn.

Nedenfor vises heklenåler i forskjellige tykkelser, fra svært tynne og opp til de aller tykkeste, samt eksempler på gam ty per som kan brukes ved hekling.

Garntyper

Heklegarn i bomull

Heklet jakke

Strikkegarn i bomull

Effektgarn

111

HEKLING

Hvordan man holder heklenålen og garnet

Opplegg

Luftmaske

Garnet Det er viktig at man holder heklenålen og gamet på riktig måte når man hekler, slik at tråden blir passe stram samtidig som barbeidet løper lett. Træ tråden på en av de to måtene på bildene nedenfor; velg den som er mest behagelig. Den som er kjevhendt, arbeider «speilvendt», både når det gjelder å træ tråden over hånden, holde heklenålen og utføre de forskjellige maskene som beskrives i det følgende.

Du begynner med å lage en oppleggsmaske om nålen og træ gar­ net mellom fingrene på venstre hånd. Du holder så hendene helt inntil hverandre, slik at det er nær kontakt mellom nålen og din høyre hånd og gamet på din ven­ stre pekefinger.

Begynnelsesraden lages av luftmasker; i disse luftmaskene hekler man deretter neste rad eller om­ gang. Luftmasker blir også brukt mellom maskene, i mønster og åpne ruter (s 122). I begynnelsen av en oppskrift blir det alltid opp­ gitt hvilken nåltykkelse og hva slags gam man skal bruke, og hvor mange luftmasker man trenger for å begynne. Når man øver på grunnmaskene er 20 luftmasker passe å legge opp. Luftmaske for­ kortes Lm.

Tråden rundt lillefingeren

Legg tråden fra nøstet rundt lille­ fingeren, over ringfingeren, un­ der langfingeren og til slutt over pekefingeren.

Tråden over lillefingeren

Oppleggsmaske Dette er den første heklemasken: den lages på samme måte som i strikking. Eneste forskjell er at du trekker masken fram med en hek­ lenål i stedet for en strikkepinne.

Legg tråden fra nøstet over lille­ fingeren, under de neste to fingre­ ne og til slutt over pekefingeren.

Oppleggsmasken Heklenålen Nålen kan holdes enten som en kniv eller som en blyant; også her velger man det som er mest behagelig og faller naturlig.

Som en blyant

1. Legg garnet to ganger rundt to fingre og stikk nålen inn mellom trådene slik som på bildet.

1. Hold heklenålen i høyre hånd som en blyant. Hvis du er kjevhendt, holder du på den tilsvaren­ de måte i venstre hånd.

2. Den første luftmasken lager du ved å trekke tråden fra venstre pekefinger gjennom oppleggs­ masken på nålen.

1. Træ garnet over venstre hånds fingre og hold heklenålen med oppleggsmasken i høyre hånd. Før nålen først under og deretter over tråden.

Som en kniv 2. Trekk opp en løkke med nålen.

1. Hold heklenålen i høyre hånd som en kniv, hvis du er kjevhendt, holder du den på tilsvarende måte i venstre hånd.

112

2. Den første luftmasken lager du ved å trekke tråden fra venstre pekefinger gjennom oppleggs­ masken på nålen.

3. Trekk i trådendene slik at opp­ leggsmasken strammes og sitter godt på heklenålen.

2. Trekk nålen, med tråden på kroken, gjennom masken på nå­ len. Du har nå laget en luftmaske. Gjenta bevegelsene og lag en rad av sammenhengende luftmasker, helt til arbeidet kjennes naturlig og lett.

HEKLING

Dobbelt opplegg

Avslutning

Forkortelser og forklaringer

Hvis man vil ha en ekstra sterk oppleggskant for eksempel på strømper, luer og votter, kan man lage en dobbelt oppleggskant av luftmasker kombinert med såkalte fastm asker.

Når man har heklet den siste mas­ ken på et arbeid, må denne sikres slik at den ikke av vanvare trekkes opp. Dette tilsvarer avfelling i strikking.

For å spare plass lager man også hekleoppskrifter med forkortelser og symboler. Disse er imidlertid nokså standardisert og ikke vanskelige å lære; de er dessuten som regel forklart i de enkelte hekleoppskriftene. Her er de vanligste. Forkortelser begynnelse, begynn beg dbm dobbeltmaske dbst dobbeltstav(er) farge fg følgende flg fm fastmaske(r) forts fortsett ganger ggr gjennom gj

1. Når du erferdig med siste mas­ ke, klipper du av tråden og trekker enden gjennom siste maske på nålen. Trekk godt til slik at mas­ ken lukker seg helt.

Dobbelt opplegg

gruppe gr grm gruppemaske (r) hst halvstav(er) istedenfor istf kant-Lm de Lm man lager i kanten før man snur og begynner på neste rad

kast

2. Fest garnenden pent med en stoppenål på vrangen av arbeidet. 1. Lag en oppleggsmaske samt 2 luftmasker. Stikk nålen gjennom oppleggsmasken, før nålen rundt tråden og trekk igjennom. Du har nå 2 masker på nålen.

2. Før nålen på ny rundt tråden og trekk den gjennom begge masker på nålen. Fortsett på denne måten med å stikke nålen ned til venstre for den masken du nettopp har la­ get.

Slik teller du maskene

Det er vanskeligere å telle maske­ ne ved hekling enn ved strikking siden maskene ikke blir sittende på nålen. Bildet ovenfor viser noen rader med fastmasker; talle­ ne viser hvordan maskene telles. Det er enklere å telle maskene når man hekler staver, siden hver stav utgjør en mer atskilt enhet enn en fastmaske. En luftmaske regnes som 1 maske, også når den er mellom f.eks. 2 staver; sammenlagt blir det da 3 masker.

kj Lm Lm-bue m

mell mgr mm mrm omg Pk pkb rad rest sm st tredst

kjedemaske(r) luftmaske(r) luftmaskebue maske(r) mellom mønstergruppe mønstermaske mellomrom omgang pikot pikotbue rad(er) resterende sammen stav(er)

tredobbelt(e) stav(er)

gamet over (omkring) heklenålen

Symboler Her er de vanligste symbolene i en hekleoppskrift. Før man begynner på et arbeid, bør man lese igjennom oppskriften for å forvisse seg om at symbolene der ikke avviker fra standarden. Kommategn Kommategn brukes for å skille de forkjellige maskene på en heklet rad. De ulike masketypene på en rad adskilles med kommategn. Hvis det f.eks. står «2 fm, 1 kj» betyr dette at du skal lage 1 fastmaske i hver av de neste 2 maskene og deretter 1 kjedemaske i følgende maske. Bindestreker I enkelte utenlandske oppskrifter forekommer det at de maskene på foregående rad som man skal hekle de nye maskene i, får en bindestrek mellom tall og betegnelse: 2 st i 2-Lm-mm». I norske oppskrifter skrives dette «2 st i buen av 2 Lm«, og betyr at man skal hekle 2 staver i buen av de 2 luftmaskene på foregående rad. Parenteser Parenteser kan brukes for forskjellige formål i en hekleoppskrift. I slutten av en rad betyr f.eks. (5 fm) hvor mange masker som gjenstår på raden, i dette tilfelle 5. Hvis parentesen står omkring en maskekombinasjon og etterfølges av et tall samt x eller ggr, betyr dette at det som står innenfor parentesen skal hekles oppgitt antall ganger. (1 Lm, 2 fm, 3 st) 3 ggr, betyr altså at 1 luftmaske, 2 fastmasker og 3 staver skal hekles 3 ganger i denne rekke­ følgen. Parenteser kan også betegne størrelse på et plagg når man hekler etter en oppskrift som beskriver flere størrelser samtidig. 5(7) Lm betyr altså at du på f.eks. minste størrelse hekler 5 luftmasker, mens du på neste størrelse hekler 7 luftmasker. Asterisker (stjerner) * betyr at her begynner det som skal gjentas raden ut, eller så langt som oppgis i oppskriften.

113

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Grunnmasker

Kjedemasker og fastmasker

De forskjellige maskene i hekling lages alltid på samme måte enten man lager et flatt stykke og snur arbeidet for hver rad, eller man hekler rundt og altså hekler fra samme side hele tiden. Arbeidet vil imidlertid komme til å se litt annerledes ut, siden maskene skrår svakt. Hekler man fram og tilbake, vil maskene altså skrå i ulike retninger for annen hver råd, mens de ved rundhekling vil skrå i samme retning hele tiden. Skråningen er dog svært lite synlig. Mer synlig er forskjellen mellom radene i de to teknikkene. Hekler man f.eks. fastmasker fram og tilbake, og altså avvekslende fra retten og vrangen, kan man se tydelig forskjell mellom radene. Hekler man rundt, og altså bare fra retten, blir arbeidet mer ensartet. Første rad eller omgang hekles i bakerste ledd av luftmaskene i opplegget. I fortsettelsen hekles i maskenes begge ledd og nålen føres inn forfra, hvis det ikke sies annet i oppskriften.

Kjedemaske Kjedemasken forkortes kj.

Fastmaske Fastmasken forkortes fm.

Rader med kjedemasker.

Rader med fastmasker

Stikk nålen inn i bakerste ledd av 2. maske fra nålen.

1. Lag et opplegg av luftmasker. Stikk nålen inn i bakerste ledd av 2. m fra nålen, kast og trekk gar­ net gjennom masken.

Kantmasker Ved slutten av opplegget med luftmasker, eller ved slutten av en rad med heklede masker, snur man arbeidet slik at gamet ligger bak heklenålen og man kan begynne å hekle i underliggende masker. Hver grunnmaske lages med forskjellig antall kast på nålen og blir derfor ulikt høye. Man må derfor hekle såkalte kantmasker hver gang man snur arbeidet for å begynne på en ny rad, slik at tråden kommer i høyde med den nye rådens masker. I oppskrifter blir disse maskene forkortet kant-Lm, og de utføres altså som luftmasker. Når man har laget disse kantmaskene i enden av et opplegg, stikker man nålen ned i 2., 3., 5.,6 eller 7. maske fra nålen, avhengig av hvor høy den masken er som man skal begynne raden med. Deretter begynner hver rad med det antall luftmasker som tilsvarer høyden på første maske på raden (se tabellen nedenfor). Nålen stikkes så ned i 1. eller 2. maske, avhengig av hva slags maske man skal hekle. Hvis man begynner en rad i henhold til nedenstående tabell, vil man få en jevn kant på det heklede stykket.

Antall kantmasker for de ulike grunnmaskene

Maske­ type

Antall kant-Lm i slutten av hver rad

Første rad etter beg. rad av Lm: heklenålen stikkes ned i:

Ved beg av alle andre rader lages 1. m i:

kj

1

2. Lm fra nålen

1. m

fm

1

2. Lm fra nålen

1. m

hst

2

3. Lm fra nålen

1. m

st

3

5. Lm fra nålen

2. m

dbst

4

6. Lm fra nålen

2. m

tredst

5

7. Lm fra nålen

2. m

Et opplegg på ca. 20 Lm er nok for at man skal kunne prøve de forskjellige grunnmaskene.

114

(kast). Trekk garnet gjennom masken og videre gjennom den første masken på nålen. Stikk nå­ len ned i neste Lm i opplegget og trekk garnet gjennom de 2 maske-

2. Lag et nytt kast på nålen og tekk garnet gjennom begge m på nålen.

alle luftmasker i opplegget.

3. Ved enden av opplegget hekler du en Lm, snur arbeidet, og stik­ ker nålen inn i 1. mpå raden un­ der og lager en ny kj. Fortsett slik rad etter rad. 4.1 slutten av raden lager du en luftmaske, snur arbeidet og stik­ ker nålen i første m på foregående rad.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Staver Halvstav Denne masken forkortes hst.

Stav Denne masken forkortes st.

Dobbeltstav Denne masken forkortes dbst.

Tredobbelt stav Denne masken forkortes tredst.

Rader med halvstaver

Rader med staver

Rader med dobbeltstaver

Rader med tredobbelte staver.

1. Lag et opplegg av luftmasker. Lag et kast om nålen og stikk nålen i 3. m fra nålen.

1. Lag et opplegg av luftmasker. Ta 2 kast om nålen og stikk den 1. Lag et opplegg av luftmasker. Ta et kast om nålen og stikk den i 5. m fra nålen.

2. Ta et nytt kast om nålen og trekk tråden gjennom alle 3 m samtidig til en hst.

2. Ta et kast, trekk tråden gjen­ nom de 2 første m på nålen.

1. Lag et opplegg av luftmasker. Ta 3 kast om nålen og stikk den ned i 7. mfra nålen.

2. Ta et kast og trekk tråden gjen­ nom den 2 første m på nålen.

2. Ta et kast om nålen og trekk tråden gjennom de 2 første m. Gjenta dette 3 ganger.

3. Fortsett på samme måten i hver 3. Ta et nytt kast og trekk tråden gjennom de 2 siste m på nålen.

3. Du har nå 3 m på nålen. Ta et kast og trekk tråden gjennom 2 m, ta et nytt kast og trekk den gjen­ nom resterende 2 m.

3. Fortsett å lage tredobbelte sta­ ver på denne måten raden ut. Snu med 5 luftmasker og hekle første tredst i 2. m på forrige rad. 4. I slutten av raden lager du 2 luftmasker, snur og stikker nålen ned i l.m. iforrige rad. Fortsett på denne måten på alle følgende ra­ der.

4. Fortsett å lage staver på denne måten raden ut. Snu med 3 luft­ masker, og stikk nålen ned i 2. mi forrige rad.

4. Fortsett å lage dobbeltstaver på denne måten raden ut, snu med 5 Lm og lagførste dbst på neste rad i 2. m.

115

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Variasjoner Man kan variere grunnmaskene både ved å stikke nålen inn i un­ derliggende maske og ved å legge gamet om nålen på forskjellige måter. Bildene på denne siden vi­ ser noen av teknikkene.

Mønster 1

Dreide masker Masken dreies ved at man stikker nålen inn bakfra. Hekle 1. m på raden på vanlig måte, drei deretter resten.

Vridd fastmaske Stikk nålen gjennom m på vanlig måte, men lag kastet om nålen ovenfra før du trekker nålen igjen­ nom.

Hekling over én eller flere un­ derliggende rader Dette er nok en mulighet til en mønstereffekt på en enkel måte.

Over 2 rader

Stikk nålen inn bakfra i masken på forrige rad. Hekling mellom maskene Man kan oppnå forskjellige virkninger ved å hekle mellom maske­ ne i stedet for i maskeleddene.

Stikk nålen inn forfra mellom de neste 2 masker 2 rader lenger nede.

Her er det heklet fastmasker rundt, dvs. hele tiden fra retten. Teknikken kalles enkelte steder russiske masker. Lag et oppleg av Lm, og hekle sam­ men til en ring med en kj i 1. Lm. 1. rad: 1 Lm som i 1. fm, deretter 1 fm i hver Lm i opplegget; slutt med 1 kj i Lm. 2. rad: 1 Lm som første fm, * 1 fm i neste m hekle gjennom begge maske­ ledd *, 1 kj i Lm. Gjenta 2. omg. hele tiden.

I maskeleddet 3 rader nedenfor Mønster 2

Før nålen over garnet hver gang en løkke er trukket gjennom.

Mellom 2 masker Fastmaske i bare ett ledd av kantmasken Man kan oppnå en spesiell stripeeffekt ved å hekle fastmasker i bare ett av de to maskeleddene, enten for hver maske eller med noen maskers mellomrom.

Stikk nålen bakfra gjennom det ene maskeleddet i masken 3 rader lenger nede.

Gjennom bakerste ledd

Stikk nålen inn i mellomrommet mellom 2 m i forrige rad.

I en luftmaskebue

Stikk nålen gjennom bakerste ledd av masken i forrige rad.

Relieffstaver Du kan oppnå en artig møn­ stereffekt ved å lage en stav rundt/ omkring neste stav på forrige rad, enten på forsiden eller på baksiden av arbeidet. Relieffstaver på retten

Gjennom fremste ledd

Stikk nålen gjennom forreste ledd av masken i forrige rad.

116

Stikk nålen inn under luftmaskebuen i forrige rad.

Ta et kast om nålen og stikk den så forfra omkring stavmasken på forrige rad, hent tråden og avslutt staven på vanlig måte.

Her er det heklet såkalte dobbeltmasker (dbm). Legg opp passelig antall Lm. 1. rad: Stikk ned i 2. m fra nålen og hent en løkke av gamet, stikk ned i neste m og hent en løkke av gamet, ta et kast om nålen og trekk gamet gjen­ nom samtlige 3 m på nålen, * stikk ned i samme m som til 2. løkke i forrige m og hent en løkke, stikk ned i neste m og hent en løkke, ta et kast om nålen og trekk gamet gjennom de 3 m på nålen *. Snu med 1 Lm. 2. rad: Stikk ned i 1. dbm, hent en løkke, stikk ned i neste dbm, hent en løkke og trekk gamet gjennom samt­ lige 3 m på nålen, * stikk ned i samme dbm som siste gang i forrige dbm, hent en løkke, stikk ned i neste dbm, hent en løkke og trekk gamet gjennom alle 3 m på nålen *. Gjenta 2. rad hele tiden og snu hver gang med 1 Lm.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Mønster 3

Legg opp Lm. Begynn i 2. m fra nålen og hekle 1 rad med fm. Snu med 1 Lm. 2. rad: * 1 fm i neste fm, men bare i bakerste maskeledd * . Snu med 1 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Mønster 8

Mønster 5

Mønsteret består av dobbelte halvstaver. Legg opp Lm. Stikk ned i 2. m fra nålen og hekle 1 rad fm. Snu med 2 Lm. 2. rad: Kast, hent en løkke i 1. m, kast, hent en løkke i neste m, trekk gamet gjennom alle 5 m på nålen, 1 Lm, kast, hent en løkke i samme m * som siste gang i forrige m, kast, hent en løkke i neste m, trekk gamet gjen­ nom alle 5 m på nålen, 1 Lm * , 1 hst i kant-Lm. Snu med 1 Lm. 3. rad: * 1 fm i mrm *, 1 fm i kantLm. Snu med 2 Lm. Gjenta disse to radene hele tiden.

Legg opp likt antall Lm + 2 Lm å snu med. 1. rad: (1 fm, 1 Lm, 1 fm) i 3. Lm fra nålen, * hopp over 1 Lm, (1 fm, 1 Lm, 1 fm) i neste Lm * , 1 fm i siste Lm. Snu med 2 Lm. 2. rad: * (1 fm, 1 Lm, 1 fm) i Lm-mrm * , 1 fm i kant-Lm. Snu med 2 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Legg opp Lm. Begynn i 4. m og hekle en rad staver. Snu med 3 Lm. 2. rad: 1 st i neste st, men bare i bakerste maskeledd. Snu med 3 Lm. Genta 2. rad hele tiden.

Mønster 9

Mønster 4

Mønster 6 Her hekler du såkalte relieffstaver.

Mønsteret består av kryssede halvstaver. Legg opp ulikt antall Lm + 2 Lm å snu med. 1. rad: Kast, hent en løkke i 3. m fra nålen, kast, hent en løkke i neste m, kast, trekk gamet gjennom alle 5 m på nålen, 1 Lm, * (kast, hent en løkke i neste m) 2 ggr, kast, trekk gamet gjen­ nom alle 5 m på nålen, 1 Lm *, 1 hst i siste m. Snu med 2 Lm. 2. rad: Kast, hent en løkke i mrm, kast, hent en løkke i neste mrm, trekk gamet igjennom alle 5 m, 1 Lm, * kast, hent en løkke i samme mrm som siste gang i forrige m, kast, hent en løkke i neste mrm, trekk gamet gjen­ nom alle 5 m på nålen, 1 Lm *, 1 hst i kant-Lm. Snu med 2 Lm.

Gjenta 2. rad hele tiden.

Legg opp ulikt antall Lm + 3 Lm å snu med. Hekle en rad med staver. Snu med 1 Lm. 2. rad: 1 fm i hver st, 1 fm i kant-Lm. Snu med 2 Lm. 3. rad: * Kast, før nålen forfra rundt 1. st på begynnelsesraden og trekk opp en løkke, fullfør staven på vanlig måte; hopp over fm bak denne staven, 1 fm i neste * . fm Slutt raden med 1 relieffstav i siste st, 1 fm i kant-Lm. Snu med 1 Lm. 4. rad: 1 fm i hver m, 1 fm i kant-Lm. Snu med 2 lm. 5. rad: * 1 relieffstav rundt relieffstaven i 2. rad, 1 fm i neste fm * , 1 fm i kant-Lm. Snu med 1 Lm. Gjenta4. og 5. rad hele tiden.

FLegg opp Lm, antall delelig med 4 + 2, snu med 1 ekstra Lm. Hekle 1 rad fm; snu med 3 Lm. 2. rad: * Hopp over 1, m, 1 st i hver av de neste 3 m; kast, stikk nålen forfra

ned i den overhoppede m og hekle en st (på skrå over de heklede 3 st) * , 1 st i kant-Lm. Snu med 1 Lm. 3. rad: 1 fm i hver m. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. og 3. rad.

Legg opp Lm, antall delelig med 4 + 3, snu med 1 ekstra Lm. Hekle 1. og 2. rad som beskrevet for mønster 3. Snu med 1 Lm. 3. rad: 1 fm i bakerste maskeledd av hver av de første 3 m, * 1 fm i neste m, men 1 rad lenger nede, hopp over den­ ne m på underliggende rad, 1 fm i bakerste maskeledd av hver av neste 3 m *. Snu med 1 Lm.

4. rad: 1 fm i bakerste ledd av hver

fm. Snu med 1 Lm. 5. rad: 1 fm i bakerste ledd av 1. fm, * 1 fm i m under neste fm, hopp over denne fm, 1 fm i bakerste ledd av de neste 3 fm *; slutt med 1 fm i m. under neste fm, 1 fm i bakerste ledd. Snu med 1 Lm. 6. rad: som 4. rad. Gjenta 3.-6.

117

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Mønstermasker Man kan skape opphøyde mønstre enten ved å hekle flere ganger i samme maske eller ved å lage flere kast om nålen og så trekke gamet gjennom kastene. Her beskrives noen av disse mønsterteknikkene.

Bobiemasker Boblemaskene hekles i annen hver maske på raden.

Skjellmasker Hver «skjell» består av en gruppe staver i luftmaskebuer på fore­ gående rad.

Relieffmasker fra vrangen Dette er i prinsipp samme relieffstav som beskrevet på s 116, men staven legges på vrangen.

Løkkemasker Løkkemaskene lages på baksiden av arbeidet på annen hver rad, med én rad fm imellom. Løkkene kan være store eller små, men bør være like; vikle gamet om en blyant eller om pekefingeren. Du kan la løkkene være som de er, eller klippe dem opp til frynser. Begynn med en rad fm.

(2 st 4- 1 Lm + 2 st) i Lm-mrm mellom 2 st på foregående rad.

(Kast, trekk opp en løkke) 4 ggr i samme m = 9 m på nålen, trekk garnet gjennom 8 av m, kast trekk garnet gjennom rest 2 m, 1 Lm. Stavknuter Stavknuter lages av en gruppe sta­ ver.

Kast, stikk nålen omkring neste stav bakfra, hent garnet (3 m på nålen), trekk det gjennom 2 m, kast, trekk det gjennom rest 2 m. Hvis relieffstavene lages bakfra på hver rad, får du en artig «plisert» virkning.

Viklemasker En viklemaske lages ved at gamet vikles flere ganger rundt nålen før du trekker tråden igjennom. Bruk helst en nål med tykt skaft og litt finere krok; hold løkkene på plass med venstre tommel og pekefin­ ger. Størrelsen på viklemasken avhenger av hvor mange ganger du vikler gamet om nålen. Begynn med et løst opplegg av Lm og lag en viklemaske i hver m. 1.5 sti samme m; ta heklenålen ut av m, stikk den inn i den 1. av de 5 st, hent m og trekk den igjennom.

2. Avslutt med 1 Lm.

118

Tønnemasker Tønnemasker får du ved å vikle gamet rundt staven på denne må­ ten.

1. Legg garnet bakfra om venstre pekefinger, stikk nålen inn i første m og bak garnet påfingeren. Fang begge tråder med nålen.

1.1 st, kast, stikk nålen rundt sta­ ven og hent en løkke.

2. Trekk de to trådene gjennom masken, og la løkken gli av finge­ ren. Du har nå 3 løkker på nålen.

2. (Kast, hent en løkke rundt sta­ ven) 2 ggr til; kast, trekk garnet gjennom alle 7 løkker på nålen.

Vikle garnet flere ganger om hek­ lenålen, stikk nålen ned i en Lm og hent garnet gjennom alle løkkene på nålen.

3. Her er det staver med tønnema­ sker omkring på denne måten i hver m på foregående rad.

3. Trekk tråden gjennom alle 3 løkkene på nålen. Fortsett med en ny løkkemaske i neste m, hele ra­ den ut. Hekle 1 rad med fm før neste rad med løkkemasker.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING Mønster 1

Legg ulikt antall Lm, + 3, snu med 1 ekstra Lm. 1. rad: Kast, stikk inn i 4. m fra nålen, trekk opp en løkke, (kast, stikk inn i samme m, trekk opp en løkke) 3 ggr, trekk gamet gjennom 8 av løkkene på nålen, trekk gamet gjennom rest 2 løkker, 1 Lm, * hopp over 1 m, (kast, stikk inn i neste m, trekk opp en løkke) 4 ggr, trekk gamet gjennom 8 av løk­ kene på nålen, trekk gamet gjennom rest 2 løkker, 1 Lm * , hopp over 1 m, 1 st i siste m på raden. Snu med 3 Lm. 2. rad: * (kast, stikk nålen i Lm-buen og hent en løkke) 4 ggr, trekk gamet gjennom 8 av løkkene på nålen, trekk gamet gjennom rest 2 løkker, 1 Lm *; slutt med 1 st i kant .lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4, + 3, snu med 1 ekstra lm. 1.-3. rad: fam; snu med 1 Lm. 4. rad: som 4. rad i mønster 2. 5. -7. rad: fm; snu med 1 Lm. 8. rad: 1 boblem, * 3 fm, 1 boblem i neste m *; slutt med 2 fm. Snu med 1 Lm.

9.-11. rad: fm; snu med 1 Lm. 12. rad: som 8. rad i mønster 2. 13. -15. rad: fm; snu med 1 Lm. 16. rad: 2 fm, * 1 boblem, 3 fm *,

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 3, + 1, snu med ekstra Lm. 1. rad: fm; snu med 1 Lm. 2. rad: * kast, stikk ned i neste m og trekk opp en løkke, trekk gamet gjen­ nom 2 m) 5 ggr, trekk garnet gjennom 6 m (= 1 knute), hekle 2 fm *. Snu med 1 Lm. 3. rad: fm; snu med 1 Lm. 4. rad: * 2 fm, 1 knute *. Snu med I Lm. Gjenta 1.-4. rad.

slutt med 1 boblem. Snu med 1 Lm. Gjenta 1.-16. rad.

Mønster 2

Mønster 6

Legg opp Lm, antall delelig med 4, + 3. snu med 1 ekstra Lm. 1.-3. rad: fm; snu med 1 Lm. 4. rad: 1 fm i hver av de første 3 m, * stikk inn i 4. m og trekk opp en løkke, (kast, trekk opp en løkke i samme m, men 2 rader lenger nede - altså i 1. rad - og trekk gamet gjennom 2 løkker) 6 ggr, trekk gamet gjennom alle 8 m på nålen (1 boblemaske), 1 fm i hver av de neste 3 m. *. Snu med 1 Lm. 5. -7. rad: fm; snu med 1 Lm. 8. rad: 1 fm, * 1 boblem i neste m, 3 fm *; slutt med 1 boblem, 1 fm. Snu med 1 Lm. Gjenta 1.-8. rad.

Legg opp ulikt antall Lm, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: Kast, stikk ned i 4 m fra nålen og trekk opp en løkke, trekk gamet gjennom 2 m, (kast, hent en løkke i samme m og trekk garnet gjennom 2 m) 2 ggr, trekk gamet gjennom alle 4 m på nålen, 1 Lm * hopp over 1 m, (kast, hent en løkke i neste m, trekk gamet gjennom 2 m) 3 ggr i samme m, trekk gamet gjennom de 4 m på nålen (1 knute); 1 Lm *. Slutt med å hoppe over neste siste m og hekle 1 stav i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: * 1 knute om Lm, 1 Lm *. Slutt med 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 5, snu med 1 ekstra Lm. 1.-3. rad: fm; snu med 1 Lm. 4. rad: 5 fm, * 1 Lm; (1 st i neste m, men 2 rader lenger nede) 6 ggr ( alle i samme m), ta nålen ut av m, stikk den inn i 1. st i gruppen, stikk nålen tilbake i m og trekk den igjennom (= 1 mønstergruppe); hopp over 1 fm, 5 fm *. Snu med 1 Lm.

5.-7. rad: fm; snu med 1 Lm. 8. rad: 2 fm, * 1 Lm; 1 møn-

stergruppe, hopp over 1 fm, 5 fm *; slutt med 1 mønstergruppe, 2 fm. Snu med 1 Lm. Gjenta 1.-8.

119

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Mønster 7

Legg opp likt antall Lm, + 3, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: Kast, stikk ned i 4. m fra nålen og hent en løkke, trekk garnet gjen­ nom 2 m på nålen, hopp over 1 m, kast, hent en løkke i neste m, trekk gamet gjennom 2 m, og trekk til slutt garnet gjennom alle 3 m på nålen, 1 Lm, * kast, hent en løkke i samme m som siste gang i forrige m, trekk garnet gjennom 2 m, kast, hent en løkke i neste m, trekk gamet gjennom 2 m, trekk så garnet gjennom alle 3 m på nålen, 1 Lm *; 1 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: Kast, hent en løkke i 1. Lmbuen, trekk gamet gjennom 2 m, kast, hent en løkke i neste Lm-bue, trekk garnet gjennom 2 m, trekk gamet gjennom alle 3 m, 1 Lm, * kast, hent en løkke i siste Lm-bue i forrige m, trekk garnet gjennom 2 m, kast, hent en løkke i neste Lm-bue, trekk garnet gjennom 2 m, trekk garnet gjennom alle 3 m, 1 Lm *, 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Mønster 8

Legg opp ulikt antall Lm + 2, snu med 2 ekstra Lm. 1. rad: (1 fm, 2 Lm, 1 fm) i 3. m fra nålen, * hopp over 1 m, (1 fm, 2 Lm, 1 fm) i neste m *; slutt med å hoppe over neste siste m, 1 fm i siste m. Snu med 2 Lm. 2. rad: * (1 fm, 2 Lm, 1 fm) i Lm-buen *; 1 fm i kant-Lm. Snu med 2 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

120

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 4, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 3 st i 4. m fra nålen, hopp over 2 m, 1 fm i neste m, * hopp over 2 m, 4 st i neste m, hopp over 2 m, 1 fm i neste m *. Snu med 3 Lm.

2. rad: 2 st i fm, *, 1 fm mellom 2. og

3. st, 4 st i fm *; 1 fm mellom siste st og kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 3, + 1, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: (1 st, 2 Lm, 1 fm) i 4. m fra nålen, * hopp over 2 m, (2 st, 2 Lm, 1 fm) i neste m *. Snu med 3 Lm. 2. rad: (1 st, 2 Lm, 1 fm) i buen av 2 Lm, * (2 st, 2 Lm, 1 fm) i neste bue av 2 Lm *. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Mønster 14

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4, + 3, snu med 2 ekstra Lm. l. rad: (1 st, 1 Lm, 1 st) i 3. m fra nålen, hopp over 1 m, 1 fm i neste m, * hopp over 1 m, (1 st, 1 Lm, 1 st) i neste m, hopp over 1 m, 1 fm i neste m *. Snu med 2 Lm.

2. rad: * 1 st i fm, 1 Lm, 1 fm i

Mønster 11

Mønster 12

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4 + 1, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 3 st i 4. m fra nålen, * hopp over 3 m, (1 fm, 3 Lm, 3 st) i neste m *; slutt med raden med 1 fm i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: 3 st i første fm, * (1 fm, 3 Lm, 3 st) i Lm-buen *; 1 fm i siste Lm-bue. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lm-buen, 1 Lm *; 1 st i kant-Lm. Snu med 2 Lm. 3. rad: * (1 st, 1 Lm, 1 st) i fm, 1 fm i st *; siste st lages i kant-Lm. Snu med 2 Lm. Gjenta 2. og 3. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 3. Snu med 3 Lm. 1. rad: 1 st i 4. m fra nålen, 1 Lm, 1 sti neste m, * hopp over 1 m, 1 st i neste m, 1 Lm, 1 st i neste m *; 1 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: (1 st, 1 Lm, 1 st) i hver Lmbue, 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 3+1, snu med 2 ekstra Lm. 1. rad: 2 st i 3. m fra nålen, * hopp over 2 m, (1 fm, 2 st) i neste m *; slutt med å hoppe over 2 m, 1 fm i siste m. Snu med 2 Lm. 2. rad: 2 st i 1. fm, * (1 fm, 2 st) i neste fm *; 1 fm i kant-Lm. Snu med 2 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Mønster 15

Mønster 18

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 14, + 1, snu med 1 ekstra Lm. 1. rad: 1 fm i 2. m fra nålen, * hopp over 6 m, hekle 13 (trekk dem ca 1 cm lange) i neste m, hopp over 6 m, 1 fm i neste m *. Snu med 4 Lm. 2. rad: 1 lang st i fm, * 5 Lm, 1 fm i

den 7. av de 13 lange st, 5 Lm, 2 lange st i fm *. Snu med 1 Lm. 3. rad: * 1 fm mellom de 2 lange st, 13 lange st i fm *; slutt med 1 fm mellom st og kant-Lm. Snu med 4 Lm. Gjenta 2. og 3. rad hele tiden.

Mønster 16

Mønster 17

m på nålen *. Snu med 1 Lm. 2. rad: fm; snu med 1 Lm.

Gjenta 1. og 2. rad hele tiden.

Mønster 19

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 3, + 1, snu med 1 ekstra Lm. 1. rad: 1 fm i 2. m fra nålen, * 2 Lm, hopp over 2 m, 1 fm i neste *m . Snu med 3 Lm. 2. rad: 1 st i første fm, * 3 st i neste fm *. Slutt med 2 st i siste fm. Snu med 1 Lm. 3. rad: 1 fm i første st, * 2 Lm, 1 fm i den 2. av de 3 st *; slutt med 2 Lm, 1 fm i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. og 3. rad hele tiden.

Mønster 20

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 2, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: (2 st, 1 Lm, 2 st) i 4. m fra nålen, * kast, hent en løkke i neste m og trekk gamet gjennom 2 av m på nålen, kast, hopp over 3 m, hent en løkke i neste m, (trekk garnet gjennom 2 m på nålen) 3 ggr, (2 st, 1 Lm, 2 st) i neste m *; 1 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: * (2 st, 1 Lm, 2 st) i Lm-buen, kast, hent en løkke i neste st, trekk gamet gjennom 2 m på nålen, hopp over 3 m, hent en løkke i neste st, (trekk gamet gjennom 2 m på nålen) 3 ggr *; slutt med (2 st, 1 Lm, 2 st) i Lm-;buen, 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 7 + 4, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 1 st i 4. m fra nålen, * hopp over 2 m, 5 st i neste m, hopp over 2 m, 1 st i hver av de neste 2 m *: hopp over 2 m, 3 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: 1 st mellom de første 2 st, * 5 st mellom de 2 enkelte st, 1 st mellom 2. og 3. st i gruppen på 5 st, 1 st mellom 3. og 4. st i samme gruppe *; slutt med 3 st mellom siste st og kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 4, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 3 st i 4. m fra nålen, hopp over 2 m, 1 fm i neste m, * hopp over 2 m, 5 st i neste m, hopp over 2 m, 1 fm i neste m *. Snu med 3 Lm.

2. rad: Hekle bare i bakerste maske­

ledd: 3 st i fm, * 1 fm i 3. av 5 st, 5 st i fm *; slutt med 1 fm i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

121

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Åpne mønstre

Mønster 1

Åpne heklemønstre lages ved at man hopper over masker og hekler luftmasker over de hullene som da oppstår. Denne teknikken kan varieres på mange må­ ter, fra enkle gittermønstre av staver, med én eller flere

masker imellom erstattet med luftmasker, og til de mest innfløkte kniplingsmønstre med dobbeltstaver og tredobbelte staver; man kan til og med krysse disse stavene for å oppnå spesielle mønstereffekter.

Et enkelt gittermønster (filetbunn) Hullene i dette gittermønsteret oppstår når man hopper over masker og hekler luftmasker over dem.

Gittermønster med kryssede staver Her hekler man staver i form av kryss mellom hvert hull i gittermønsteret.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4, + 1, snu med 5 ekstra Lm. 1. rad: 1 fm i 10. m fra nålen, * 5 Lm, hopp over 3 m, 1 fm i neste m *, snu med 5 Lm. 2. rad: 1 fm i buen av 5 Lm, * 5 Lm, 1 fm i neste Lm-bue *. Snu med 5 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

1 st, 1 Lm, hopp over 2 m på foregående rad, 1 st i neste m på foregående rad. Et forskjøvet gittermønster (nett-buer) Dette gittermønsteret lages av luftmasker og fastma-

Mønster 2 - englemasker

1. 3 Lm (= st), 1 sti 5. m fra nålen, 4 Lm, kast, stikk nålen inn iforbindelsen mellom st og 3 Lm slik som vist på bildet.

Uregelmesig gittermønster Dette mønsteret hekles over en rad av luftmasker.

2. Hekle st ferdig på vanlig måte, 1 Lm, * dob kast, hopp over 1 m, trekk opp en løkke i neste m, kast, trekk garnet gjennom 2 m (3 m på nålen), kast, hopp over 1 m, trekk opp en løkke i neste m (5 m på nålen), trekk garnet gjennom 2 m 4 ggr, slik som vist på bildet ovenfor.

1 st, 3 Lm, hopp over 2 m på foregående rad, 1 fm i neste m, 3 Lm, hopp over 2 m, 1 st i neste m.

3.1 Lm, kast, trekk opp en løkke i øvre del av forbin­ delsen mellom stavene, hekle stferdig på vanlig måte, 1 Lm *.

1 fm i den midterste av 5 Lm på foregående rad, 5 Lm, 1 fm i den midterste av 5 Lm på foregående rad.

122

Her lager du ikke opplegg av Lm, men bare en begynnelsesløkke på nålen. 1. rad: * Trekk ut løkken til ca 1 cm, kast, stikk nålen mellom den enkle og den dobbelte tråden i den lange Lm, hent tråden, kast, trekk igjennom de 2 m på nålen, (= 1 knute) *. Lag et likt antall knuter på denne måten. Snu. 2. rad: 1 fm i 4. knute fra nålen. * 2 knuter som på 1. rad, hopp over 1 knute på 1. rad, 1 fm i neste knute *. Siste fm hekles i oppleggsmasken. 3. rad: Lag 3 knuter, 1 fm i første «ledige» knute på foregående rad, * 2 knuter, 1 fm i neste «ledige» knute *. Gjenta 3. rad hele tiden.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Mønster 7 - irsk retthekling

Mønster 3

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 1, snu med 1 ekstra Lm. l. rad: 1 fm i 2. m fra nålen, * 5 Lm, hopp over 5 m (1 fm, 3 Lm, 1 fm) i neste m *; slutt med 5 Lm, hopp over 5 m, 1 fm i siste m. Snu med 1 Lm.

2. rad: 1 fm i 1. fm, * 5 Lm, (1 fm, 3

Lm, 1 fm) i buen av 3 Lm *; slutt med 5 Lm, 1 fm i siste fm. Snu med 1 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Mønster 4

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4, + 1, snu med 5 ekstra Lm. 1. rad: 1 st i 10. m fra nålen * 3 Lm, hopp over 3 m, 1 st i neste m *. Snu med 4 Lm. 2. rad: * 1 fm i 2. av de 3 Lm i buen, 2 Lm, 1 st i st, 2 Lm *; slutt med 1 fm i 2.

Lm i buen, 2 Lm, 1 st i kant-Lm. Snu med 5 Lm. 3. rad: 1 st i 1. st, * 3 Lm, 1 st i neste st *; hekle siste st i kant-Lm. Snu med 4 Lm. Gjenta 2. og 3. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 1, snu med 3 ekstra lm. 1. rad: (1 st, 2 Lm, 1 st) i 7. m fra nålen, * hopp over 2 m, (2 st, 1 Lm, 2 st) i neste m, hopp over 2 m, (1 st, 2 Lm, 1 st) i neste m *; slutt med å hoppe over 2 m, 1 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: * (2 st, 1 Lm, 2 st) i buen av 2 Lm (1 st, 2 Lm, 1 st) i buen av 1 Lm * slutt med (2 st, 1 Lm, 2 st) i buen av 2 Lm, 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. 3. rad: * (1 st, 2 Lm, 1 st) i buen av 1 Lm, (2 st, 1 Lm, 2 st) i buen av 2 Lm *; slutt med (1 st, 2 Lm, 1 st) i buen av 1 Lm, 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2.-3. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4, + 1, snu med 5 ekstra Lm. 1. rad: (1 fm, 3 Lm, 1 fm) i 10. m fra nålen, * 5 Lm, hopp over 3 m, (1 fm. 3 Lm, 1 fm) i neste m * til 4 m gjenstår; slutt med 5 Lm, hopp over 3 m, 1 fm i siste m. Snu med 5 Lm. 2. rad: * (1 fm, 3 Lm, 1 fm) i 3. av de 5 Lm, 5 Lm *; slutt med 1 fm i kantLm. Snu med 5 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Mønster 8 - venetiansk hekling

Mønster 5

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 1, snu med 3 ekstra Lm. l. rad: 1 st i 4. m fra nålen, 1 st i neste m, * 3 Lm, hopp over 3 m, 1 st i hver av de neste 3 st *; slutt med 3 Lm, hopp over3m, 1 st i siste m. Snu med 3 Lm.

2. rad: 2 st i første Lm-bue, * 3 Lm, 3

st i neste Lm-bue *; slutt med 3 Lm, 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 1, snu med 1 ekstra Lm. 1. rad: 1 fm i 2. m fra nålen, 1 fm i neste m, * 3 Lm, hopp over 3 m, 1 fm i hver av de neste 3 m *; slutt med 3 Lm, hopp over 3 m, 2 fm. Snu med 1 Lm. 2. rad: 1 fm i 1. fm, * 5 st i buen av 3 Lm, hopp over 1 fm, 1 fm i neste fm *. Snu med 3 Lm. 3. rad: * 1 fmi2.,3.og4. av de 5 st, 3 Lm *; slutt med 1 fm i 2., 3. og4. st, 2 Lm, 1 fm i siste fm. Snu med 3 Lm.

4. rad: 2 st i bue av 2 Lm, hopp over 1

fm, 1 fm i neste fm, * 5 st i buen av 3 Lm, hopp over 1 fm, 1 fm i neste fm *; slutt med 3 st i siste Lm-bue. Snu med 1 Lm. 5. rad: 1 fm i hver av de første 2 st. * 3 Lm, 1 fm i 2., 3. og4. av de 5 st *; slutt med 3 Lm, 2 fm over de siste 2 st. Snu med 1 Lm. Gjenta 2.-5. rad.

123

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Mønster 9

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 7, + 2, snu med 2 ekstra Lm. 1. rad: 1 hst i 3. m fra nålen, 1 hst i neste m, * 3Lm, hopp over 2 m, 1 fm i neste m, 3 Lm, hopp over 2 m, 1 hst i hver av de neste 2 m. Snu med 2 Lm. 2. rad: 2 hst over de 2 hst, * 3 Lm, (1 fm, 3 Lm, 1 fm) i fm, 3 Lm, 1 hst i hver av neste 2 hst *. Snu med 1 Lm. 3. rad: 2 fm over de 2 hst, * 1 fm i buen på 3 Lm, 5 Lm, 1 fm i neste bue

de 3 Lm, 1 fm i hver av de 2 hst *. Snu med 1 Lm. 4. rad: 2 fm over de 2 fm, * hopp over 1 fm, 7 fm i buen av 5 Lm, hopp over 1 fm, 2 fm *. Snu med 2 Lm. 5. rad: 2 hst over de 2 fm, * 3 Lm, hopp over 3 fm, 1 fm i neste fm, 3 Lm, hopp over 3 fm, 1 hst i hver av de neste 2 fm *. Snu med 2 Lm. Gjenta 2.-5. rad.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 15, + 1, snu med 7 ekstra Lm. 1. rad: 1 fm i 3. m fra nålen (= 1 pikot, fork, pk), 2 Lm, hopp over 9 m, 1 st i neste m, * 5 Lm, pk, 2 Lm, hopp over 4 m, 1 st i neste m *; slutt med 8 Lm, pk, 2 Lm, snu. 2. rad: Hopp over 1 st, 1 st i neste st, * 5 Lm, 1 st i neste st, (5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i neste st) 2 ggr *, til 2 pk er igjen, 5 Lm, 1 st i neste st, 5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i 3. Lm etter pk, 8 Lm, pk, 2 Lm, snu. 3. rad: Hopp over 1. st. I st i neste st, * 1 st i hver av de 5 Lm, 1 st i neste st. (5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i neste st) 2 ggr *; slutt med: 1 st i hver av neste 5 Lm, 1 st i neste st, 5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i 3. Lm etter pk, 8 Lm, pk, 2 Lm, snu.

4. rad: Hopp over 1. st, 1 st i neste st,

* 1 st i hver av neste 6 st, (5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i neste st) 2 ggr *: slutt med 1 st i hver av neste 6 st, 5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i 3. Lm etter pk, 8 Lm, pk, 2 Lm, snu. 5. rad: Hopp over 1. st, 1 st i neste st, * 5 Lm, pk, 2 Lm, hopp over 5 st, 1 st i neste st, (5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i neste st) 2 ggr *; slutt med 5 Lm, pk, 2 Lm, hopp over 5 st, 1 st i neste st, 5 Lm, pk, 2Lm, 1 st i 3. Lm etter pk, 8 Lm, pk, 2 Lm, snu. 6. rad: Hopp over 1. st, 1 st i neste st, * 5 Lm, pk, 2 Lm, 1 st i neste st *; hekle siste st i 3. Lm etter pk, 8 Lm, pk, 2 Lm, snu. Gjenta 2.-6. rad.

Mønster 11 Mønster 13

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 4+1, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 1 st i 8. m fra nålen, (1 Lm, 1 st) 3 ggr i samme m som st, * hopp over 3 m, 1 st i neste m, (1 Lm, 1 st) 3 ggr i samme m som st *: slutt med å hoppe over 3 m, 1 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: * 1 st om Lm mellom 2. og 3. st i mønstergruppen, (I Lm, 1 st) 3 ggr i samme mrm som st *; slutt med 1 st i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. rad hele tiden.

124

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 6, + 1, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 2 st i 4. m fra nålen, * 4 Lm, hopp over 5 m, 5 st i neste m *; slutt med 4 Lm, hopp over 5 m, 3 st i siste m. Snu med 1 Lm. 2. rad: * (3 st, 3 Lm, 3 st) i buen av 4 Lm *; slutt med 1 fm i kant-fri. Snu med 6 Lm. 3. rad: * 5 st i buen av 3 Lm, 4 Lm *; slutt med 5 st i buen av 3 Lm, 3 Lm, 1 st i kant-Lm. Snu med 5 Lm. 4. rad: 3 st i buen av 3 Lm * (3 st, 3 Lm, 3 st) i buen av 4 Lm *; slutt med (3 st, 2 Lm, 1 st) i kant-Lm. Snu med 3 Lm. 5. rad: 2 st i Lm-buen i kanten, * 4 Lm, 5 st i buen av 3 Lm; 4 Lm, 3 st i kant-Lm. Snu med 1 Lm. Gjenta 2.-5. rad.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 13, + 6, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: 3 st i 4. m fra nålen, * hopp over 4 m, 4 st i neste m, 5 Lm, hopp over 3 m, 1 fm i neste m, 5 Lm, hopp over 3 m, 4 st i neste m *; hopp over 4 m, 4 st i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: 3 st i 1. st, * hopp over 6 st, 4 st i neste st, 3 Lm, 1 fm i første bue, 1 fm i neste bue av 5 Lm 3 Lm, 4 st i neste st *; hopp over 6 st, 4 st i Lm-buen i kanten. Snu med 3 Lm. 3. rad: 3 st i l.st, * hopp over 6 st, 4 st i neste st, 5 Lm, 1 fm mellom 2 fm, 5 Lm, 4 st i neste st *; slutt med: hopp over 6 st, 4 st i Lm-buen i kanten. Snu med 6 Lm. 4. rad: 1 fm mellom stavgruppene, *5 Lm, 4 st i hver av neste 2 buene av 5

Lm, 5 Lm, 1 fm mellom stavgruppene *; slutt med 3 Lm, 1 st i kant-Lm. Snu med 6 Lm. 5. rad: 1 fm i første Lm-bue, * 1 fm i neste Lm-bue, 3 Lm, 4 st i neste st, hopp over 6 st, 4 st i neste st, 3 Lm, 1 fm i neste Lm-bue *; slutt med: 1 fm i neste Lm-bue; 3 Lm, 1 st i 3. av 6 Lm. Snu med 6 Lm. 6. rad: 1 fm mellom 2 fm, * 5 Lm, 4 st i neste st, hopp over 6 st, 4 st i neste st, 5 Lm, 1 fm mellom 2 fm *; slutt med: 5 Lm, 1 fm i 3. av6Lm. Snu med3Lm. 7. rad: 3 st i første Lm-bue, * 4 st i neste Lm-bue, 5 Lm, 1 fm mellom stavgruppene, 5 Lm, 4 st i neste Lmbue *; slutt med 4 st i Lm-buen i kan­ ten. Snu med 3 Lm. Gjenta 2.-7. rad.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Mønster 14

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 8, snu med 1 ekstra Lm. 1. rad: Begynn i 2. m fra nålen, * 1 fm i hver av 4 Lm, 3 Lm, 1 kj i den 1. av disse 3 Lm (= 1 pikot, fork, pk), 1 fm i hver av 4 Lm, snu, 9 Lm, 1 kj i første fm, snu, 7 fm om Lm-buen, 3 pk, 7 fm om Lm-buen *. Snu med 9 Lm. 2. rad: * 1 fm i 2. pk, 8 Lm *; slutt med 1 fm i 2. av 3 pk, 4 Lm, 1 tredst i kant-Lm. Snu med 1 Lm.

Mønster 16

3. rad: 1 fm i hver av 4 neste Lm, snu,

5 Lm, 1 kj i første av de 4 fm, snu, 2 pk, 7 fm om Lm-buen av 5 Lm; hekle nå * - * fra 1. rad, til 9 Lm er igjen, herfra hekler du 1 fm i hver av 4 neste Lm, snu, 5 Lm, 1 kj i 1. fm, snu, 7 fm om Lm-buen, 4 pk. Snu. 4. rad: * 8 Lm, 1 fm i 2. pk *. Snu med 3 Lm. Gjenta 1.-4. rad.

Mønster 15

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 14, snu med 2 ekstra Lm. 1. rad: 1 st i 4. m fra nålen, 1 st i hver av de neste 5 Lm, * 2 Lm, 1 st i hver av 14 Lm *; slutt med 2 Lm, 1 st i hver av 7 Lm. Snu. 2. rad: 1 kj i 2. st, 4 Lm, (hopp over neste st, 1 st i neste st, 1 Lm) 2 ggr, hopp over neste st, * (1 st, 3 Lm, 1 st) i buen av 2 Lm, (1 Lm, hopp over 1 st, 1 st i neste st) 3 ggr, hopp over 2 st, (1 st i neste st, 1 Lm, hopp over 1 st) 3 ggr *;

slutt med (1 st, 3 Lm, 1 st) i buen av 2 Lm, (1 Lm, hopp over 1 st, 1 st i neste st) 3 ggr. Snu. 3. rad: 1 kj i Lm-buen, 3 Lm. (1 st i st, 1 st i Lm-buen) 2 ggr, 1 st i st, * (1 st, 2 Lm, 1 st) i buen av 3 Lm, (1 st i st, 1 st i Lm-buen) 3 ggr, hopp over 2 st, (1 st i Lm-buen, 1 st i st) 3 ggr *; slutt med: (I st, 2 Lm, 1 st) i buen av 3 Lm, (1 st i st, 1 st i Lm-buen) 3 ggr. Snu. Gjenta 2. og 3. rad hele tiden.

Mønster 17

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 8, + 1, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: Begynn i 8. m fra nålen; ** dob kast, trekk opp en løkke i denne m, (kast, trekk gamet gjennom 2 m) 2 ggr **, 3 ggr i samme m, kast, trekk gamet gjennom alle 4 m på nålen, * 7 Lm, ** - ** 3 ggr i samme m som før, kast, trekk gjennom alle 4 m, 3 Lm, hopp over 3 m, 1 fm i neste m, 3 Lm, hopp over 3 m, ** 3 _ ggr i neste m, kast, trekk gamet gjennom alle 4 m *; slutt med 1 fm i siste m. Snu med 3 Lm. 2. rad: ** - ** ggr i Lm-buen før første blad, kast, trekk gjennom alle 4 m, 3 Lm, ** - ** 2 ggr i toppen av det bladet du nettopp heklet, kast, trekk gjennom 3 m, * 1 fm i 4. av de 7 Lm, 3 Lm, ** - ** 2 ggr i fm du nettopp laget, ** - ** 3 ggr i Lm-buen etter neste blad, * * - * * 3 ggr i Lm-buen før følgende blad, kast, trekk gamet gjen­ nom alle 9 m på nålen, 3 Lm, ** - ** 2 ggr i toppen av gruppen du nettopp heklet, kast, trekk gjennom 3 m *; slutt med 1 fm i 4. av de 7 Lm, 3 Lm, ** **2ggrifmdu nettopp heklet, * * - * * 3 ggr i Lm-buen etter neste blad, trekk

gjennom alle 6 m pa nalen. Snu med 3 Lm. 3. rad: * * - * * 2 ggr i toppen av bladet du nettopp heklet, kast, trekk gjennom 3m, * 3Lm, lfmifm,3Lm, ** -3 ggr midt i neste gr, trekk gjennom 4 m, 7 Lm, ** - ** 3 ggr på samme sted, kast, trekk gjennom 4 m *; slutt med 3 Lm, 1 fm i fm, 3 Lm, ** - ** 3 ggr i toppen av gr i kanten, kast, trekk gjen­ nom 4 m. Snu med 7 Lm. 4. rad: ** ** 2 ggr i den 4. av de siste 7 Lm, * hekle ** - ** 3 ggr i Lm etter neste blad, ** - ** 3 ggr i Lm før følgende blad, trekk gjennom 9 m på nålen, 3 Lm, ** - ** 2 ggr i toppen av gr du nettopp heklet, kast, trekk gjen­ nom alle 3 m, 1 fm i 4 av de 7 Lm, 3 Lm, 3 Lm, ** - ** 2 ggr i fm du nettopp heklet *; slutt etter 1 fm i kantLm. Snu med 3 Lm. 5. rad: * Hekle ** - ** 3 ggr i toppen av neste gr, kast, trekk gjennom 4 m, 7 Lm, ** - ** 3 ggr i toppen av samme gr, kast, trekk gjennom 4 m, 3 Lm, 1 fm i fm, 3 Lm *; slutt etter 1 fm i kant-Lm. Snu med 3 Lm. Gjenta 2.-5. rad.

Lag et opplegg av Lm, antall delelig med 12, snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: Ta et kast om nålen, stikk ned i 4. m fra nålen, kast, trekk opp en løkke, kast, trekk gamet gjennom 2 m på nålen, ** kast, trekk opp en løkke i neste m, kast, trekk garnet gjennom 2 m på nålen ** , hekle ** - ** nok 1 gang, kast, trekk gamet gjennom de 4 m på nålen, * (1 Lm, 1 dbst i neste Lm) 2 ggr, (1 Lm, 1 dbst) 2 ggr i neste Lm, (1 Lm, 1 dbst i neste m) 2 ggr, 1 Lm, ** - ** i hver av neste 7 Lm, kast, trekk gamet gjennom 7 av m på nålen, trekk garnet gjennom rest 2 m (= 7 st sm) *, men slutt med 4 st sm i stedet for 7. Snu med 3 Lm.

2. rad: (1 st i Lm-buen, 1 st i dbst) 6

ggr, * hekle ** - ** i hver av neste buene av 2 Lm, kast, trekk garnet gjennom 3 m, 1 st i dbst, (1 st i Lmbuen, 1 st i dbst) 5 ggr *; slutt med ** ** i neste Lm-bue og i kant-Lm, kast. trekk garnet gjennom 3 m. Snu med 3 Lm. 3. rad: Hopp over 1. st, hekle sammen de neste 3 st, * (1 Lm, I dbst i neste st) 2 ggr, (1 Lm, 1 dbst) 2 ggr i neste st, (1 Lm, 1 dbst i neste st) 2 ggr, 1 Lm, 7 st sm *; slutt med 4 st sm i stedet for 7. Snu med 3 Lm. Gjenta 2. og 3. rad.

125

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Form og fasong Et heklet arbeid er lett å forme siden man bare arbeider med 1 maske om gangen. Det er dessuten lett å måle og å prøve, enten direkte på kroppen eller mot et papirmønster. Man kan forme et plagg på tre forskjellige måter ved hekling: ved å hekle kvadratiske eller rek­ tangulære stykker og sy disse sammen, ved å øke eller felle masker etter en oppskrift, eller ved å forandre heklefastheten. Uansett hvilken metode man velger, må manfør man begynner et heklearbeid lage en prøve på heklefastheten.

Heklenål 3 mm

Heklenål og garntype

Heklefastheten Tre ting er avgjørende for heklefastheten: 1. Heklenå­ lens tykkelse og gamtypen; 2. Masketypen; 3. Hånd­ laget. Enten man følger en ferdig oppskrift eller hekler etter fri fantasi, må man kjenne håndlaget og ha be­ stemt gam, nål og masketyper før man går i gang, slik at man kan beregne hvor mange masker i bredden og rader i høyden man vil trenge. Dette kaller vi for å måle heklefastheten (se bilder t.h.). Alle de tre punk­ tene ovenfor er like viktige når man skal måle hekle­ fastheten. Heklenål og garntype Man begynner arbeidet med å velge gam og heklenål. Forholdet mellom nålen og gamtykkelsen er av stor betydning for den enkelte maskes størrelse; dette fremgår tydelig av de seks prøvene i fastmasker på bildene t.h. Samtlige prøver er 8 m i bredden og 8 rader i høyden. Heklemåten Kombinasjonen av masker i ulike mønstre har også stor betydning for størrelsen av det heklede arbeidet. Enkelte mønstre gir et løst produkt, mens andre gir et tett og fast arbeid. De tre prøvene på bildene t.h. er alle laget over 8 m og 8 rader, og med samme gam og nåltykkelse, men de ulike mønstrene gir helt forskjel­ lig størrelse på det ferdige arbeidet.

Håndlaget Den som hekler bestemmer selv hvor stramt eller løst garnet løper under arbeidets gang, og dermed stør­ relsen på hver enkelt maske. Holder man gamet nokså stramt, blir maskene små og tette. Dette kan reguleres ved at man bruker en tykkere heklenål. De to prøvene t.h. er heklet med samme gam og nål, men av to forskjellige personer. Forskjellen på prøven er ikke stor, men overført på et større plagg vil den bli merk­ bar - en forskjell på 1 maske på 5 cm, for eksempel, kan i enkelte tilfelle ødelegge passformen på et plagg totalt.

3 mm, tykt bomullsgarn

Person B

126

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Heklefastheten

Forming ved øking av masker

Man bør alltid måle heklefasthe­ ten før man går i gang med et ar­ beid. Dette er nødvendig for at man skal kunne få riktig resultat av en oppskrift eller kunne bereg­ ne antall masker og rader når man hekler «på frihånd». Størrelsen på det ferdige produktet bestemmes av hvor mange masker man hekler i bredden og rader i høyden. Blir det for mange m pr cm i forhold til oppskriften, kan man prøve med en tykkere nål. I motsatt tilfelle skifter man til tynnere nål.

Man kan lage det heklede stykket bredere ved å øke antall masker på en rad. Slike økinger gjøres som regel i én eller annen av grunnmaskene; skal økingen skje i

forbindelse med en spesialmaske, vil fremgangsmåten bli forklart i den aktuelle oppskriften.

Øking ved å hekle to ganger i samme maske Den enkleste måten å øke på, er å hekle 2 ganger i samme maske, dvs lage 2 masker av 1 maske. Dette kan gjøres hvor som helst på raden, som enkeltøkning eller som dobbeltøking. Slik formes for eksempel et erme ved gradvise økinger i sidene, i første og siste maske på raden.

Opplegg av ekstra masker i kanten Hvis du skal øke flere masker i kanten av arbeidet, går du fram på en annen måte: da legger du opp nye masker.

Enkeltøking i begynnelsen og slutten av raden Breddemål

Hvis du skal øke 4 masker og trenger 2 masker til å snu med, hekler du 6 Lm når du er ferdig med foregående rad. Så stikker du ned i 3. m fra nålen og hekler 4 nye masker.

Legg en heklet prøvelapp flatt på et bord e.L, og fest 2 knappenåler loddrett med 5 cm mellomrom. Tell antall masker mellom nålene. Gjenta for sikkerhets skyld det hele på flere steder på lappen. På denne måten kan du beregne hvor mange masker du hekler pr cm.

Fest nå knappenålene vannrett på prøvelappen, med 5 cm mellom­ rom. Nå teller du antall heklede rader mellom nålene. Vær nøyak­ tig - også en halv rad kan ha be­ tydning for den endelige passformen.

Stikk inn nålen i en maske der du ønsker å øke 1 maske. Lag 1 maske, stikk nålen inn i samme maske og lag nok 1 maske. Skal du øke i begynnelsen av raden, lager du 2 masker i første maske. Ved øking i slutten av raden, lager du 2 masker i siste maske.

Øking av flere masker i slutten av raden

Enkeltøking inne på raden Hvis du skal øke 1 maske ett eller flere steder inne på raden, bruker du samme metode som beskrevet oven­ for, men fester en tråd i annen farge om den økte masken; du kan da øke på tilsvarende sted på radene Her øker du også ved å legge opp nye luftmasker. Hvis høyere oppe. Skal du øke flere ganger på raden eller du skal øke i begge sider og økingene skal foretas i omgangen, må du passe på at økingene kommer med samme høyde, må imidlertid opplegget foretas i be­ gynnelsen av raden under. For å få gamet tilbake inn jevne mellomrom. på raden, må du da hekle kjedemasker over de nye luftmaskene. Hvis du f.eks. skal øke 4 m, hekler du 4 Lm + en snumaske i begynnelsen av raden før økingen i motsatt side, stikker ned i 2. maske fra nålen og hekler kjedemasker over de nye maskene. Deretter fortsetter du raden etter oppskriften.

Du kan øke 2 masker ved å hekle 3 masker i samme maske.

På neste rad hekler du i kjedemaskene.

127

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Forming ved felling av masker Ved felling av én eller flere mas­ ker på en rad eller omgang, blir det heklede stykket smalere. Fellinger lages, i likhet med økinger, som regel i grunnmasker.

Sammenhekling av to masker En annen fellingsmetode går ut på å hekle to masker sammen til én. Denne metoden kan brukes med alle grunnmaskene, og hvor som helst på raden.

Felling ved å hoppe over en maske Dette er den enkleste formen for felling, og går simpelthen ut på at man unnlater å hekle i én eller to masker på foregående rad.

Enkeltfelling i begynnelsen av raden

Felling i siden En tredje måte å felle masker på er å unnlate å hekle én eller flere masker i begynnelsen og slutten av raden.

Felling av flere masker i begyn-

Lag en kant-Lm, stikk ned i 1. m på raden og trekk opp en løkke. Stikk nålen ned i neste maske og trekk opp en løkke (3 m på nålen). Trekk gamet gjennom maskene på nålen. Du har nå laget 1 maske av 2 masker. Du kan felle på samme måte inne på raden eller i slutten av raden.

Lag 3 kant-Lm. Ta et kast om nå­ len, stikk ned i 1. maske og trekk opp en løkke; trekk gamet gjen­ nom 2 masker på nålen. Ta et nytt kast om nålen, trekk opp en løkke i neste maske og trekk gamet gjen­ nom 2 m på nålen. Trekk til slutt gamet gjennom resterende 3 mas­ ker på nålen, og du har felt 1 ma­ ske.

Hekle kjedemasker over det antall masker du skal felle. Lag deretter så mange kant-Lm som du trenger (avhengig av masketypen i møn­ steret) og hekle videre på raden som vanlig.

Felling inne på raden

Hopp over én maske, og hekle neste maske i etterfølgende ma­ ske.

Enkeltfelling i slutten av raden

Hopp over nest siste maske og hekle neste maske i siste maske.

Felling inne på raden Fremgangsmåten er den samme, men fellingene må fordeles jevnt på stykket.

Dobbeltfelling Fremgangsmåten er den samme som for enkeltfelling, men du hopper over 2 masker i stedet for 1. Sørg for at dobbeltfellinger inne på raden blir jevnt fordelt. Hvis det blir synlige hull ved dobbeltfellingen, bør du i stedet lage flere enkeltfellinger.

128

Lag 2 kant-Lm. Ta et kast om nå­ len, stikk ned i 1. m på raden og trekk opp en løkke. Ta et nytt kast om nålen, stikk ned i neste maske og trekk opp en løkke. Trekk gar­ net gjennom de 5 m på nålen. Du har nå laget 1 maske av 2 masker. Du kan felle på samme måte inne på og i slutten av raden.

Hvilken masketype du enn bruker, bør du markere fellingen med en tråd i annen farge, slik at du kan felle på tilsvarende sted på radene ovenfor hvis fellingene skal være regelmessige.

Hekle etter oppskriften til du har så mange masker igjen på raden som du skal felle. La disse maske­ ne være, snu og hekle kant-Lm. Hekle deretter videre på neste rad som-vanlig

Forming ved hjelp av ulike maskehøyder Grunnmaskene har alle forskjellig høyde. Hvis man arbeidet automatisk. Denne teknikken brukes ofte ved bruker de ulike masketypene avvekslende på samme forming av lapper som senere sys sammen til større rad eller i rader etter hverandre, formes det heklede ting.

Over: En kile laget av ulike grunn­ masker, fra kj til tredst. T.h.: En krage formet ved at det er brukt m med ulik høyde.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Oppskrifter på heklede plagg Her følger oppskrifter på bameplaggene på s 130-131.

U

Heklet sparkebukse: Matrialer: Tynt strikkegarn i bomull, 150 (200) gr i hovedfargen, 50 gr i hver av de to kontrastfargene A og B. Hekle­ nål: 2,5-4 mm. Heklefasthet: 16,5 masker x 10 rader = 10 x 10 cm. Mål: brystomkrets 46 (51) cm. hel lengde 69 cm.

innside av ben 25 cm. Bena kan hekles kortere eller lengre etter ønske. Start med å hekle bena: Legg opp 32 (32) lm. med hovedfargen. 1. rad: Hekle 1 fm. i 2. lm. fra nålen, videre 1 fm. i hver lm. ut lm. lenken = 31 (31) fm. 2. rad: Hekle 2 lm.. hopp over I. fm., 1 fm. i hver fm. raden ut. Snu. 3. rad: Hekle 2 lm., hopp over 1. fm.. 1 fm. i hver fm., * fm. ' den 2. lm. av de 2, snu, gjenta den siste (3.) raden 6 EST 4L3T ganger til. 10. rad: Hekle 3 lm., hopp over 1. fm., *2 st. i neste maske, 1 st. i følgende maske, gjenta fra * raden ut = 46 (46) masker. 11. rad: Hekle 3 lm., hopp over 1. st., 1 st. i hver st., 1 st. i den 3. av de 3 lm., snu. Gjenta den siste raden 12 (12) ganger til. 23. rad: Hekle 3 lm., 1 st. i 1. st., 1 st. i hver st. 2 st. i den 3. lm. av de 3, snu = 48 ( 48) masker. Gjenta siste rad 1 (3) ganger til = 50 (54) masker. Felling midt foran og midt bak: Hekle 1 kjm. i hver av de 3 første st., 3 lm., 1 st. i hver st. til det gjenstår 2 st., snu = 46 (50) masker. Ta av gamet, hekle ett ben til på samme måte, men la garnet henge. Overdel: Hekle 1 rad st. tvers over det sist heklede benet, deretter det først heklede, hekle kjm. i den 3. av de 3 lm. på starten, snu = 84 (92) masker. Hekle så runder frem og tilbake i alt 7 (10). Neste runde: Hekle med hovedfargen 3 lm.. hopp over 1. st., 1 st. i neste st., skift til farge A og hekle 1 st. i hver av de neste 2 st., * skift til hovedfarge og hekle 1 st. i hver av de neste 2 st., skift til farge A og hekle 1 st. i hver av de neste 2 st. * Gjenta fra *. 1 kjm. i 3. lm., snu. Følgende runde: Hekle med hovedfargen 3 lm., hopp over den 1. st., 1 st. i neste st., skift til farge B, hekle 1 st. i hver av de neste 2 st., * hekle med hoved­ fargen 1 st. i hver av de neste 2 st., hekle med B 1 st. i hver av de neste 2 st. * Gjenta fra *, 1 kjm. i 3. lm. Snu. Gjenta de siste 2 rundene 2 ganger til, deretter 1. runde. Hekle ytterligere 1 runde med hovedfargen. Ta av gamet. Deling til for og bakstykke: Forstykke: Hopp over 25 (28) masker, fest gamet i hoved­ fargen til neste maske, 3 lm., 1 st. i hver av de neste 33 (35) maskene, snu = 34 (36) masker. Fell 1 maske på begynnelsen og slutten av de neste 3 radene, = 28 (30) masker. Hekle 2 rader uten felling. Felling ved hals: Hekle 3 lm.. hopp over 1. st., 1 st. i hver av de neste 7 st., hekle 2 st. sammen, snu. Fell 1 st. ved halskanten på de neste 2 radene. Hekle 3 razder uten å felle, ta av gamet. Hopp over de 8 (10) midterste maskene, fest garnet og hekle den andre siden motsva­ rende den første. Bakstykke. Hopp over 8 (10) masker, fest garnet i hovedfar­ gen til neste maske, hekle 3 lm., 1 st. i hver av de neste 33 (35) maskene, = 34 (35) masker. Snu. Fell 1 st. på begynnelsen og slutten av de neste 3 radene, = 28 (30) masker. Hekle 5 rader uten å felle. Felling ved nakke: hekle 3 lm., hopp over 1 st., 1 st. i hver av de neste 7 st., hekle 2 st. sammen, snu. Fell 1 st. ved halskanten på de neste 2 radene. Hekle 1 rad uten å felle. Fell 1 maske på begynnelsen og slutten av de neste 2 radene. Ta av gamet. Hopp over de midt­ erste 8 (10) maskene og hekle den andre siden motsvarende. Avslutningskant: Hekle fra rettsiden og hekle med hovedfargen, start under armen, 2 lm., deretter fm. jevnt rundt ermhull og halskanten, fest med 1 kjm. i 2. lm., ta av gamet. Hekle med farge B fra venstre mot høyre 1 fm. i hver fm, 1 kjm. i 1. fm. Ta av gamet. Montering: Sy sammen indre bensøm og den lille skrittsømmen. Hekle avslutningskant rundt nedkant av bena. Sy i knapper, sy eventuelt et lite stoffstykke under for forsterkning. Bruk et mellomrom mellom st. til knapphull.

'

Kjørepose Materialer: Tykt ullgarn, 650g i fg A, 100g i fg B, 50ghver

i fg C, D og E. Glidelås (mål lengden når plagget er ferdig). Heklenåler: 5,50 og 6 mm. Heklefasthet: 10 m og 10 rader med nål 5,50 mm = 10 cm. Størrelse: Passer til brystvidde

46 cm (plaggets brystvidde 66 cm), høyde fra skulder 61 cm, ermelengde (fra skuldersøm) 25 cm. NB! Kant-Lm: se opp­ skriften på langbuksen ovenfor. Forstykket: Legg opp 41 Lm med fg A og heklenål 6 mm. 1. rad: stikk ned i 3. m fra nålen, hekle 40 hst. 2. rad: 1 hst mellom hver hst. 3.-8. rad: som 2. rad, men fell 1 m i hver side på 7. rad. Skift til heklenål 5,50 mm. 9. rad: fg B, 1 fm i bakerste ledd av hver m. 10. rad: fg B, som 9. rad. 11.-20. rad: som 9. rad, men 2 rader fg E, 2 rader fg A, 2 rader fg D, 2 rader fgC og 2 rader fg B. Skift til heklenål 6 mmogfg A. 21. rad: 1 hst mellom hver fm. Fortsett med hst mellom hst videre oppover. Fell 1 m i hver side etter 3 rader, og deretter på hver 6. rad til du har 30 m igjen. Hekle enda 2 rader (i alt 25 rader med fg A etter borden). ** Splitten foran: Hekle 15 hst, snu, og hekle 13 rader til over disse m. Halsen: Hekle hst til 5 m gjenstår.

snu. Neste rad: 3 kj, 7 hst. Neste rad: 7 hst. Klipp av garnet. Hekle den andre siden av splitten speilvendt. Bakstykket: Hekle som på forstykket til ** . Hekle deretter videre uten fellinger i 16 rader til. Halsen: 7 hst, klipp av garnet. Hopp over de 16 midterste m, hekle 7 hst med en ny gamende. Klipp av. Ermer: Legg opp 33 Lm med fg A og heklenål 5,50 mm. Hekle 4 rader som på forstykket (32 hst). Skift til heklenål 6 mm, og hekle 9.-20. rad som forstykket. Skift tilbake til nål 5,50 mm, og hekle 21. rad som forstykket, fortsett deretter med 9 rader hst mellom hst. Klipp av garnet. Hetten: Legg opp 51 Lm med fg A og heklenål 5,50 mm, og hekle 2 rader som på forstykket (50 hst). Skift til heklenål 6 mm, og hekle 9.-20. rad som forstykket. Skift til heklenål 5,50 mm, og hekle 21. rad, og enda 2 rader. Neste rad: 18 hst, snu og hekle enda 9 rader over disse m. Klipp av garnet. Hopp over de 14 midterste m, og hekle 18 hst med nytt gam; hekle enda 9 rader. Klipp av garnet. Montering og kanter: Delene skal ikke presses. Hekle delene sammen fra retten med kj og fg A slik: Hekle skuldersømmene. Hekle ermene sammen med for- og bakstykket, midten av ermet mot skuldersømmen. Hekle side- og ermesømmer. Hekle de to bakstykkene (18 m) på hetten sammen. Legg dette stykket mot de 14 midtmaskene og sy sammen toppen av hetten. Fest hetten til halsringningen. Hekle med fg B og heklenål 5,50 mm en rad fm rundt hetten og splitten. Fest to heklede snorer i halsen og sy eventuelt i en glidelås i nederkanten.

gjjj

Heklet selekjole Materialer: Bomullsgarn 8/4, 100 (150) g hver av fg A, Bog C. Heklenåler: 2 og 2,50 mm. Heklefasthet: 12 m med heklenål 2,50 mm = 5 cm. Størrelse: brystvidde 65 (75) cm.

lengde 61 (69) cm. NB! Kant-Lm: se oppskriften på langbuksen t.v. Bakstykket: Legg opp 145 (165) Lm med heklenål 2,50 mm og fg A. 1. rad: Kast, stikk ned i 4. m fra nålen, trekk opp en løkke, trekk gamet gjennom 2 m, kast, trekk opp en løkke i neste m, trekk gamet gjennom 2 m, trekk garnet gjennom rest 3 m på nålen (= 2 st sm), ** 1 st i hver av 8 Lm, 3 st i neste m, 1 st i hver av 8 Lm, kast, trekk opp en løkke i neste m, trekk gamet gjennom 2 m, hopp over 1 m, kast, trekk opp en løkke i neste m, trekk garnet gjennom 2 m, trekk garnet gjennom rest 3 m på nålen (= 3 st sm) Y; slutt siste * med 2 st sm, 1 st i kant-Lm i stedet for 3 st sm, 143 (163) st. 2. rad: Hekle i mrm mellom st: 3 Lm, 2 st sm, * 8 st, 3 st i neste mrm, 8 st, 3 st sm: i over de neste 3 mrm *, men slutt med 2 st sm over de siste 2 mrm, 1 st i kant-Lm og trekk samtidig inn gamet i fg B. Gjenta 2. rad 12 (14) ggr til, med striper: 2 rader fg B, 2 rader fg C, 2 rader fg A osv. Så begynner formingen av skjørtet. Fortsett stripemønsteret, hekle i mrm som før. Neste rad: 2 st sm, * 17 st, 3 st sm *; slutt med 2 st sm, 1 st i kant-Lm, 129 (147) m igjen. Neste rad: 2 st sm, * 7 st, 3 st i neste mrm, 7 st, 3 st sm *; slutt raden som før. Gjenta denne raden 12(14) ggr til. Neste rad: 2 st sm, * 15 st, 3 st sm *; slutt raden som før, 115 (131) m igjen. Neste rad: 2 st sm, * 6 st, 3 st i neste mrm, 6 st, 3 st sm *; slutt raden som før. Gjenta denne raden 10(12) ggr til. Neste rad: 2 st sm, * 13 st, 3 st sm *; slutt raden som før, 101 (115) m igjen. Neste rad: 2 st sm, * 5 st, 3 st i neste mrm, 5 st, 3 st sm *; slutt raden som før. Gjenta denne raden 8(10) ggr til. Neste rad: 2 st sm, * 11 st, 3 st sm *; slutt raden som før, 87 (99) m igjen. Neste rad: 2 st sm, * 4 st, 3 st i neste mrm, 4 st, 3 st sm *; slutt raden som før. Gjenta denne raden 14 ggr til. Her kan høyden på skjørtet reguleres. Ermehull: Begynn raden med 6 kj, hekle st til 6 m rest, snu. Fell 1 m i hver side på neste 1 (4) rader, 73 (79) m igjen: Pass på mønsteret og hold gamet i ermehullssiden. Fortsett uten felling til ermehullet måler 8 (9)cm. Halsringning: Hekle 10 st, snu. Hekle videre over disse m til ermehullet måler 14 (16) cm. Neste rad: 5 fm, st raden ut (fremdeles i mrm). Klipp av garnet. Hekle en tilsvarende del på den andre siden av de 53 (59) midterste m. Forstykket: Som bakstykket, men begynn halsringningen når ermehullet måler 5 (6) cm. Montering og kanter: Press lett. Sy skulder- og sidesømmer. Hekle med nål 2 mm en rad kj foran og bak i halsen, med samme farge som siste rad. Hekle 2 rader fm rundt ermehullene, og 1 rad fm i fg C langs sidene ved halsen. Press alle sømmer.

129

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Langbukse til barn Sparkebuksen på bildet har en enkel fasong. Den er heklet i middels tykt garn. Buksedelen er ensfarget, og på bærestykket er det striper i tre kontrastfarger. Oppskriften på følgende side er i to størrelser. Omkretsen på bærestykket er 46 cm eller 51 cm. Lengden på bolen og buksebena kan tilpasses barnet som skal bruke sparkebuksen.

Mønster i farger Mønsteret på bærestykket som vises i detalj til venstre og nedenfor, kan hekles i andre farger, eller du kan hekle ett av mønstrene på s134-137.

Høyre bilde: Hvitt og rosa mot burgunder bakgrunn

Venstre bilde: Burgunder og rosa mot hvit bakgrunn Knapping på skuldrene

Buksen knappes på skuldrene med to knapper. For at skulderstroppen ikke skal strekke seg, bør du legge en runding av stoff på baksiden når du syr i knappen.

130

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Kjørepose

Selekjole Oppskriften på denne selekjolen er i to størrelser, brystvidde 65 og 75 cm. Den er laget i tynnere garn enn de andre to bameplaggene på dette oppslaget, og dessuten i et noe vanskeligere mønster, (se s 129).

Mønsteret består av regelmessige siksakstriper i tre farger, og er likt på vrangen. Hver stripe lages av to rader staver. Lengden kan reguleres ved at man utelukker noen striper eller hekler ekstra striper i samme rekke­ følge.

Halsringning og skuldre

Kjolekanten formes i siksak

131

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

De små detaljene

Knapphull og hemper

De små detaljene ved monteringen av et heklet plagg er like viktige som selve heklearbeidet. Hvis du vil, kan du bruke hekling både til knapper, hemper og knyttebånd, samt ved sammenføyning av de ulike delene i plagget. På den an­ nen side kan du selvfølgelig bruke kjøpte knapper og sy delene sam­ men med nål og tråd eller garn.

Loddrette knapphull Det er to måter å lage loddrette knapphull på: én for lave masker (opptil halvstaver), og en for høyere masker.

Vannrette knapphull Dette er den enkleste måten å lage heklede knapphull på.

Knapphull med lave masker

Slik gjør du

Heklede knapper Man kan hekle knapper over en plastring eller en overtrekksknapp. Man kan også hekle en runding, som man trekker sam­ men og fyller med vatt. Ved alle disse metodene kan man tilpasse knappens størrelse etter plagget.

Knapphull med høye masker

Knapp av en ring

Hekle fm omkring ringen og fest siste fm til første fm med en kj (t.v.). Snu maskene innover i ringen og sy dem sammen. Hekle enda en rad med fm rundt ringen som pynt (t.h.).

1. Hekle fram til knapphullet. Snu. Hekle fram og tilbake til knapphullet er passe høyt. Garnet skal da være på knapphullsiden.

1. Hekle fram til knapphullet. Hekle denne siden av knapphullet ferdig på samme måte som be­ skrevet for knapphull med lave masker, men stans med garnet i ytterkanFf

1. Hekle fram til knapphullet: 3-4 m fra kanten er som regel passe. Hekle 2 eller flere Lm, avhengig av hvor stort knapphullet skal væ­ re. Hopp over like mange m på raden under.

Overtrekksknapp

2. Hekle kj langs knapphullskanten ned til siste hele rad.

Når du har bestemt størrelsen på knappen, hekler du en passe stor runding (se s 138) til å dekke over­ siden av knappeformen med. Hekle videre med fellinger slik at knappetrekket former seg etter knappeformens bakside. Hvis knappen i stedet skal fylles med vatt, lar du det bli igjen et passe stort hull på baksiden. Fyll knap­ pen, og fest garnet. Slike trukne knapper kan hekles i ulike farger eller pyntes med broderte motiver.

132

2. Hekle den andre siden av hullet med garn fra et annet nøste. Klipp av garnet. Begynn ved knapphul­ let og hekle videre over hele raden med garnet fra det første nøstet.

2. Hekle videre raden ut. På neste rad hekler du de mønstermaskene som beskrives i oppskriften, i luftmaskene over knapphullet.

Hemper Hemper hekles som en kant etter at plagget er montert. Sett merker der knappene skal sitte. Hekle kj mellom knappene, og hemper av Lm med samme antall m hvor du hopper over i kanten.

3. Hekle raden ut og deretterfram og tilbake like mange ganger som på den andre siden av splitten. Fortsett så over alle m på raden, slik at splitten lukkes og blir til et knapphull.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Heklede snorer

Montering og kanter

Man kan hekle snorer og bånd på forskjellige måter, og disse kan brukes som knyttebånd, som snorbesetning eller som belter. Lages de i flere farger, kan de bli meget dekorative.

Monteringen kan skje på en av de måtene vi viser nedenfor. Når det gjelder plagg som jakker, gensere og kjoler, begynner du med skul­ dersømmene. Deretter syr du sideog ermesømmer, helst i én opera­ sjon. Midten av ermetoppen festes til skuldersømmen, og ermet kan deretter lett settes på plass og fes­ tes med knappenåler. Du kan da prøve ermet og foreta evt. endringer før du syr i ermet.

Snorer i farger Snoren hekles med luftmasker, med maskene i vekslende farger. Hold begge trådene i venstre hånd og over venstre pekefinger. Lag luftmasker, og skift farge for hver maske. Man kan lage en tyk­ kere snor ved å bruke dobbelt gam, eventuelt også blande tråder i flere forskjellige farger. Enkelt snor i 2 farger

Attersting gir en meget fast og sterk søm, og kan med fordel bru­ kes til plagg som må kunne tåle stor påkjenning. Legg delene som skal sys sammen rette mot rette. Sy med stoppenål og heklegamet, eller gam i passende farge. Stikk nålen ned mellom de heklede ma­ skene.

Tykk snor i 2 farger

Runde snorer Runde snorer kan brukes som belter eller gardinholdere. De kan lages tykke eller smale, avhengig av hvor mange Lm man legger opp. Lag f.eks. 5 Lm og hekle dem sammen til en ring med 1 kj. Hekle kj i hver m til snoren har passe lengde. Snoren blir særlig pen, hvis man skifter garnfarge av og til.

Hvis kjedemaskene skal synes på retten av plagget, legger du delene vrange mot vrange. Skal kjedema­ skene være på innsiden, legger du delene rette mot rette. Stikk nålen inn forfra gjennom kantmasken i begge delene, og trekk tråden gjennom. Lag kjedemasker på vanlig måte, i hver maske langs hele stykket: klipp av og fest.

Snor av luftmasker Den enkleste formen for snor består av bare en kjede av luftma­ sker. Den kan man siden træ gjen­ nom en hullrad av dobbeltstaver for å trekke sammen en linning e.l. Snor av luftmasker

Pressing

Når de heklede delene er ferdige, skal de presses før sammensying. Pass på at de ikke strekkes under pressingen. Legg hver del med retten ned på mykt underlag. Fest med knappenåler rundt kantene, slik at maskene og radene er rette.

Bruk et fuktig klede og varmt jern. Press hver del glatt, eller etter evt. anvisninger på garnbanderolen. Løft jernet opp og ned (ikke før det fram og tilbake) til delene er pene og glatte. La delene tørke før du fjerner knappenålene. Delene kan nå sys sammen.

Montering med attersting

Legg stykkene som skal hekles sammen med retten inn. Stikk nå­ len forfra gjennom kanten på beg­ ge delene. Trekk garnet gjennom, og hekle fm på vanlig måte i hver maske langs hele stykket. Klipp av gamet og fest.

Denne sømmen egner seg særlig for finere arbeider, som f.eks. babytøy. Legg delene kant i kant, med vrangen opp. Træ en nål med heklegamet eller garn i passende farge, løst om kantmaskene, av­ vekslende på høyre og venstre si­ de, slik som vist på bildet.

Rundt halsringningen og langs forkantene hekler man ofte en kant av fastmasker. Stikk nålen forfra gjennom kantmasken og hekle en jevn rad med fm. Antall fm i hver heklet rad, avhenger av hva slags masker det er heklet på raden. Kanten kan hekles i en mønsterfarge.

133

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

«Falsk» fargeskifting Med «falsk» fargeskifting menes en teknikk der fargemønsteret gir inntrykk av at man har skiftet farge flere ganger inne på raden, mens man i virkeligheten bare skifter farge i siden og hekler hver rad i én farge. Som det fremgår av prøvene på denne siden, kan denne teknikken brukes med alle de forskjellige grunnmaskene. Beskrivelsen på disse mønstrene står på s 136. Maskene lages slik at det fremkommer ure­ gelmessige mønstre og «overlapping» av én eller flere rader. På s 137 beskrives hvordan man skifter til garn i annen farge.

Fdrgediagrammer

Fargediagrammene nedenfor hø­ rer til prøvene på neste side, som alle er laget med fastmasker. For­ klaring på hvordan du hekler etter et diagram, finner du på s 136.

1 Vannrette striper

2 Loddrette striper

Stiliserte mønstre

■

134

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Ekte fargeskifting Ved denne teknikken skifter man farge i siden eller inne på raden, eller begge deler, og man vil derved måtte la én eller flere tråder følge med hele tiden. Dette gjøres imidlertid ikke som ved strikking der tråden følger med på baksiden av arbeidet. Her lar man i stedet den eller de trådene man ikke arbeider med i øyeblikket, løpe med inne i maskene; mønsteret blir altså likt på begge sider. Som regel hekler man fargemønstre etter diagram (se s 134). Skjerfet på bildet t.h. er satt sammen av de fire øverste mønstrene nedenfor (oppskrift på s 136). På tilsvarende måte kan man lage puter og sengetepper. Man behøver da ikke nødvendigvis bruke så mange ulike farger som i dette skjerfet - nyanser av samme farge kan mange ganger bli meget vakkert, eller man kan i et teppe ta opp fargene i rommet. På s 133 beskrives forskjellige metoder for hvordan man syr eller hekler de ulike lappene eller remsene sammen. Man kan oppnå spesielle mønstereffekter ved å hekle dem sammen med garn i annen farge, eller å hekle én eller flere rader med fastmasker i annen farge rundt lappene, før man syr dem sammen.

1 Vannrette striper 2 Loddrette striper

Et skjerf som dette kan også hekles i f. eks. din sportsklubbs farger

a a sa sal 1 ■ li. 3 Ruter

5 Blomster

4 Siksakstriper

Diagram til skjerfet Diagrammet viser en mønsterrapport til skjerfet. Ved å gjenta rappor­ ten flere ganger i høyden og bredden, kan du lage et sengeteppe.

6 Rutere eller skjell

Detalj av skjerfet

135

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Oppskrifter på fargemønstre Oppskriftene nedenfor hører til prøvelappene på s 134. De er ut­ ført med falsk fargeskifte. På s 137 kan du lese hvordan du går fram når du skifter til ny farge. Forkortelsene som brukes i opp­ skriftene, er forklart på s 113.

Mønster 1 Her bruker du 2 farger, A og B. Lag et opplegg med Lm i fg A, antall delelig med 3. + I, snu med I ekstra Lm. 1. rad: fg A. 1 fm i 2. m fra nålen, * 2 Lm, hopp over 2 m, I fm i neste m *. Sett til fg B i siste fm. Snu. 2. rad: fg B. 4 Lm, * 3 st i Lm-buen, 1 Lm *; slutt med 1 st i siste fm. 3. rad: Gå tilbake til beg av 2. rad uten å snu arbeidet, trekk fg A gjennom den 4. av de 4 kant-Lm, hekle I Lm som 1. fm; * 2 Lm, 1 fm i Lm-buen *. Slutt med å trekke fg B gjennom siste fm. Snu. 4. rad: fg B, som 2. rad. Gjenta 3. og 4. rad. og begynn alltid raden der den aktuelle fg befinner seg.

Mønster 3 Her bruker du 2 farger, A og B. Lag et opplegg av Lm i fg A, antall delelig med 10, + 1, snu med 1 ekstra Lm. 1. rad: fg A, begynn i 2. m fra nålen. Hekle I fm i hver Lm raden ut. Snu. 2. rad: fg B, 1 Lm, * hekle 1 m i hver fm slik: 1 fm, 1 hst, 5 st, I hst, 1 fm, 1 Lm, hopp over 1 m *; slutt med 1 kj i kant-Lm. Snu. 3. rad: fg B, 1 Lm, * 1 fm i fm, 1 hst i hst, 5 st i st, 1 hst i hst. 1 fm i fm,' 1 Lm *; slutt med 1 kj i kant-Lm. Hent fg A. Snu. 4. rad: fg A, 3 Lm, * 1 fm i hver av de neste 9 m, 1 st i den overhoppede m på I. rad *; slutt med 1 st i kant-Lm. Snu. 5. rad: fg A, 1 Lm; 1 fm i hver m raden ut. Hent fram fg B. Snu.

6. rad: fg B, 3 Lm, 1 st i hver av de neste 2 m, * 1 hst, 1 fm i neste m, 1 Lm, hopp over 1 m, så 1 fm, 1 hst, 5 st *; slutt med 3 st istedenfor 5 st. Snu. 7. rad: fg B, 3 Lm, 2 st i st, * 1 hst i hst, 1 fm i fm, 1 Lm. 1 fm i fm, 1 hst i hst, 5 st i st *; men slutt med 3 st i stedet for5 st. Hent fg A i siste st. Snu. 8. rad: fg A, 1 Lm som første fm. 4 fm, * 1 st i den overhoppende m på 5. rad, 9 fm *; slutt med 5 fm i stedet for 9 fm. Snu. 9. rad: som 5. rad. Gjenta 2.-9. rad.

Her bruker du 4 farger. A, B. C og D. Lag et opplegg av Lm i fg A. antall delelig med 14. + 1. snu med 2 ekstra Lm. 1. rad: fg A, 1 fm i 3. m fra nålen, * 1 fm i hver av 5 Lm. hopp over 3 m, 1 fm i hver av de neste 5 Lm. 3 fm i neste m *; slutt med 2 fm i siste m i stedet for 3 fm. Snu med I Lm. 2. rad: fg A. 1 fm i samme m som kant-Lm. * 5 fm i fm. hopp over 2 m. 5 fm i fm. 3 fm i neste fm *; slutt med 2 fm i kant-Lm istedenfor 3 fm. Gjenta 2. rad hele tiden, men skift farge etter annen hver rad (2 rader B. 2 rader C, 2 rader D. 2 rader A osv.)

Herbrukerdu 3 farger, A, B ogC. Lag et opplegg av Lm i fg A, antall delelig med 4, + 2, snu med 2 ekstra Lm. 1. rad: fg A, 1 st i 4. m fra nålen, * 2 Lm, hopp over 2 m. 1 st i hver av neste 2 m *. Snu. 2. rad: fg B, 2 Lm, * 1 st i hver av de overhoppede 2 m på forrige rad, 2 Lm *; slutt med 1 Lm i stedet for 2, hopp

over 1 m, 1 kj i 3. av de 3 Lm på forrige rad. Sett til fg C. Snu. 3. rad: fg C, 3 Lm, 1 st i den overhop­ pede st på siste rad, * 2 Lm, 1 st i hver av de 2 overhoppede st på siste rad *. Snu. 4. rad: fg A, som 2. rad. Gjenta 3. og 4. rad, med fargeskifte for hver rad.

Herbrukerdu 3 farger, A. B ogC. Lag et opplegg av Lm i fg A, antall delelig med 3, + 2, snu med 1 ekstra Lm. Klipp ikke av gamet ved fargeskifte. 1. rad: fg A, 1 fm i 3. m fra nålen, 1 fm i hver m raden ut. Snu. 2. rad: fg A, 1 Lm, 1 fm i hver m raden ut. Snu. 3. rad: fg B, som 2. rad. 4. rad: fg B. som 2. rad. 5. rad: Gå tilbake til beg av 4. rad uten å snu. sett til fg C. 1 Lm, fm raden ut. Snu. 6. rad: fg A. trekk tråden gjennom 1.

m, 1 Lm, 1 fm i neste fm, * 1 dbst forfra rundt tilsv m på 2. rad, 1 fm i hver av de neste 2 m *. Snu. 7. rad: fg A, som 2. rad. 8. rad: fg C, trekk tråden gjennom 1. m, 1 Lm, 1 fm i hver m raden ut. 9. rad: Gå tilbake til beg av 8. rad uten å snu, sett til fg B. 1 Lm, 1 fm i neste fm, * 1 dbst forfra rundt tilsv m på 6. rad, 2 fm *. Snu. 10. rad: fb B, som 2. rad. Gjenta 5.-10. rad. Begynn hele tiden raden hvor den aktuelle fg befinner seg.

Mønster 6 Her bruker du 2 farger, A og B. Lag et opplegg av Lm i fg A, antall delelig med 6, + 1 snu med 3 ekstra Lm. 1. rad: fg A, 2 st i 4. m fra nålen. * hopp over 2 m, 1 fm i neste m, hopp over 2 m, 5 st i neste m *; slutt med 3 st i siste m i stedet for 5 st. 2. rad: fg B, gå tilbake til beg av 1. rad og trekk tråden gjennom toppen av kant-Lm, 1 fm i denne m, * 2 Lm. ** kast, trekk opp en løkke i neste st, kast, trekk tråden gjennom 2 m ** ,

136

Fargemønstre med flere farger på samme rad, hekles alltid i grunnmasker, f.eks. fastmasker eller staver. Man følger da mønsteret på et diagram, der de forskjellige far­ gene vises med symboler i en eller annen form. Hver rute i diagram­ met svarer til én maske, og hver rekke til en rad eller omgang .Dia­ grammet leses i samme retning som man hekler, nedenfra og opp­ over, og fra høyre mot venstre og fra venstre mot høyre når man hekler rader, men bare fra høyre når man hekler rundt.

Mønster 4

Mønster 5 Mønster 2

Hekling etter fargediagrammer

gjenta ** -** i neste st, i fm og i hver av de neste 2 st, kast, trekk tråden gjennom alle 6 m på nålen, 2 Lm, 1 fm i neste st *; slutt med å trekke tråden i fg A gjennom siste fm. 3. rad: fg A, 3 Lm. 2 st i 1. fm, * 1 fm i toppen av gruppen. 5 st i neste fm *; men slutt med 3 st i siste fm. 4. rad: Gå tilbake til beg av 3. rad og trekk tråden av fg B gjennom toppen av de 3 kant-Lm. fortsett som 2. rad. Gjenta 3. og 4. rad.

Skjerf i flere farger Garn: 4-trådet ullgarn, 50 g hver av

brunt og naturhvitt til mønstrene med ruter og loddrette striper, 25 g hver av gult og rødt til siksakmønsteret. 25 g hver av lys blått, mørk blått, lys oransje, mørk oransje og gulgrønt (el­ ler restegarn i ulike farger) til møn­ steret med vannrette striper. Heklenåler: 3,50 og 4 mm. Heklefasthet: 11 fm = 5 cm.

Skjerfet hekles som to remser i fastma­ sker (fargediagrammer s 134). Hver remse hekles over 20 m. Bruk heklenål nr 4 for samtlige mønstre, unntatt de vannrette stripene som hekles med 3,50 mm. Begynn den første remsen med * 24 rader med vannrette striper, så 20 rader siksakmønster, 24 rader vannrette striper, og deretter 100 rader loddrette striper *. Hekle * til skjerfet er passe langt. Den andre rem­ sen begynner du med 70 rader rute­ mønster. Deretter hekler du ** 24 ra­ der vannrette striper, 20 rader siksak­ mønster. 24 rader vannrette striper og 100 rader rutemønster ** . Hekle ** ** til denne remsen er like lang som den første. Hekle remsene sammen med kjedemasker. Vil du ha skjerfet bredere eller lage et helt sjal, hekler du flere remser i begge mønsterkombinasjonene, og hekler dem sammen vekselvis.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Hekling med flere farger Man kan skifte til ny farge hvor som helst på en rad eller omgang. Gamet kan enten hekles inn i ma­ skene av annen farge, eller en ny tråd i mønsterfargen føyes til inne på raden. Når man hekler vann­ rette striper, skifter man til gam i ny farge i begynnelsen av en ny rad eller omgang, mens man ved loddrette striper lar den tråden man ikke arbeider med for øye­ blikket, følge med inni de andre maskene. Når man så er fremme ved mønsterstripen, skifter man gamende, og lar i stedet grunnfargen følge med inni mønstermaskene. Diagonal- og siksakstriper hekles på sistnevnte måte. Uregelmessige mønstre, med motiver spredt over arbeidet, hekles enten ved at mønsterfargen følger med inni maskene, eller ved at man bruker ett nøste i møn­ sterfargen for hvert fargemotiv. Når man har heklet motivet på en rad, lar man da garnenden henge og plukker den så opp igjen når man på neste rad kommer til moti­ vet. Motivene bør være jevne i si­ dene uten synlige tråder i skjøten.

Garnskifte ved fastmasker Dette gjøres når du skal begynne på et nytt nøste ved hekling i én farge, eller ved fargeskifte.

Hekling med flere farger på samme rad Når du hekler med to farger på samme rad, skifter du farge ved at du plukker opp tråden i den nye fargen, lar tråden i den første fargen følge med på toppen av foregående rad og hekler omkring den.

Skifte før en maske 1. Legg garnet løst langs toppen av maskene i foregående rad.

Fargeskifte ved hekling med fastmasker

Fargeskifte ved hekling med staver

Hekle omkring det, som om det var en del av raden. Når du trenger det, trekker du den nye fargen gjennom siste del av ma­ sken.

1. Hekle siste del av siste fin i fg A medfg B. Tråden i fg A følger så med inni fm i fg B.

1. Også her skifter du til fg B alle­ rede i siste del av siste m ifg A. La tråden ifg A følge med på toppen av m, og hekle omkring den med

2. Hvis det første garnet skal bru­ kes senere på raden, lar du tråden følge med langs toppen av fore­ gående rad. Skal den ikke brukes igjen, lar du den følge med bare noen få masker, og klipper den så av. Skal det bare brukes på samme sted på neste rad, lar du tråden henge og plukker den opp igjen på neste rad.

2. Når du skal skifte tilbake til fg A, gjør du på samme måte, men med motsatte fg. Skal du bruke flere fg enn to på raden, bør du hekle med fastmasker, for bare fastmasker er så tette at trådene skjules godt inni maskene.

Skifte etter en maske

Fargemønster med fastmasker

1. Hekle med det første garnet til siste del av masken, som gjøres med nytt garn.

2. La den løse enden av det nye garnet følge med inni maskene, også detførste garnet hvis det skal brukes senere på raden.

2. Når du skifter tilbake til fg A, trekker du tråden i fg A gjennom siste del av siste st ifgB, og lar fg B følge med inni st i fg A.

Garnskifte ved hekling med staver På denne måten skjøter du gamet når du hekler med staver, også ved filethekling.

1. Legg det nye garnet på toppen av maskene i foregående rad og hekle omkring det til du trenger det. 2. Ta et kast om nålen med det gamle garnet og stikk inn nålen i neste m på vanlig måte. Hent en løkke av både gammelt og nytt garn, trekk så bare det nye garnet gjennom dobbeltløkken og kastet, og deretter gjennom de to siste m på nålen. 3. Det gamle garnet fester du ved å la trådenden følge med inni 3-4 st i det nye garnet. Dreier det seg om fargeskifte, og garnet skal brukes igjen på samme rad, lar du det følge med inni st til du trenger det igjen.

Fargemønster med staver

137

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Enkle lapper og motiver

Rundhekling

Med rundhekling menes at opplegget av luftmasker føyes sammen til en ring, og at maskene deretter hekles i omganger rundt denne ringen. Man snur altså ikke arbeidet og hekler fram og tilbake som ved vanlig hekling, men arbeider hele tiden fra rettsiden. Denne teknikken kan brukes på mange forskjellige måter ved hekling av rørformete plagg eiler plaggdeler, som f.eks. ermer, sokker og votter, men også til flate ting som f.eks. lapper, brikker og duker. Sistnevnte ting former man ved hjelp av økinger og fellinger; på denne måten kan man også lage runde ting som f.eks. alpe­ luer og baller.

Man begynner imidlertid alltid på samme måte, med en ring av heklede masker.

En ring av luftma­ sker: Legg opp ønsket j antall Lm. Fest si­ ste Lm til første Lm med en kj.

En ring av fastmasker Hvis opplegget skal bestå av mange masker, kan ringen lages i fastmasker. En ring av fastma­ sker: 1. Legg tråden i ring som vist på bildel. Stikk nålen inn bakfra og trekk garnet gjen­ nom ringen. Trekk så en ny løkke gjennom m på nålen.

2. Hekle fastmas­ ker over begge tråder. ringen rund.

har heklet de fm du trenger, trekker du i den løse en­ den. og ringen lukker seg. Lukk ringen med en kjedemaske i luftmasken.

3. Når du

138

Disse hekles fra midten og utover. Formen bestemmes av hvor og hvordan man foretar økingene. Lappene kan lages helt glatte eller i mønster, også fargemønster. For oppskrifter på lapper i farge­ mønster vises til s 144-145; for lapper i relieffmønstre til s 148— Kvadratiske lapper lager man ved regelmessige økinger i de fire hjørnene, runde lapper med økinger jevnt fordelt over rader. Øker man regelmessig på seks el­ ler åtte steder, får man henholds­ vis sekskanter og åttekanter. Oppskriftene på lappene og motivene på denne siden står på s 140-141.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Lapper i kniplingsmønster Disse lappene lages på samme måte som vanlige lap­ per, men tar kortere tid. Til de aller fineste kniplingsmønstre, bør man bruke tynt bomullsgarn. Store lapper: Her er et putetrekk laget av et eneste stort mo­ tiv, som er mon­ tert mot en bak­ grunn av stoff i annen farge.

Montering av heklemotiver: Legg motivene med rette mot rette, og hekle dem sammen med kjedemasker, el­ ler bruk en av de metodene som be­ skrives på s 133.

139

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Flate lapper og motiver Mønster 4 Legg opp 8 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 3 Lm, ** kast, stikk ned i ringen og trekk opp en løkke, trekk tråden gjennom 2 m på nålen ** , gjenta 1 gang ** -, trekk tråden gjennom de 3 m på nålen, 5 Lm, * hekle * - 3 ggr, trekk tråden gjennom de 4 m på nålen (= 1 mønstergruppe, fork, mgr), 2 Lm, 1 mgr, 5 Lm *, gjenta * - 2 ggr til, 1 mrg, 2 Lm; slutt med 1 kj i 3. av første 3 Lm. 2. rad: kj til buen av 5 Lm, (3 Lm, hekle ** 2 ggr, trekk tråden gjen­ nom de 3 m på nålen, 2 Lm, 1 mgr) i samme bue av 5 Lm, * 2 Lm, 3 st i buen av 2 Lm, 2 Lm, (1 mgr, 2 Lm, 1 mgr) i buen av 5 Lm *, gjenta * - 2

ggr til, 2 Lm, 3 st i buen av 2 Lm, 2 Lm; slutt med 1 kj i 3. av første 3 Lm. 3. rad: kj til hjømebuen av 2 Lm, 3 Lm, hekle: ** (2 ggr, trekk tråden gjennom 3 m, 2 Lm, 1 mgr) i samme hjørnebue, * 2 Lm, 2 st i neste bue av 2 Lm, 3 st, 2 st i neste bue av 2 Lm, 2 Lm, (1 mgr, 2 Lm, 1 mgr) i hjøme­ buen *, gjenta * - 2 ggr til, 2 Lm, 2 st i buen av 2 Lm, 3 st, 2 Lm i buen av 2 Lm, 2 Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 4. rad: som 3. omg, men nå med 7 st istedenfor 3 st på hver side. Fortsett slik, med 4 st mere på hver side for hver rad, til lappen har ønsket størrelse. Fest tråden.

Mønster 5

Mønster 1 Legg opp 6 Lm og sett i ring med 1 k j i I. Lm. 1. rad: 3 Lm. 23 st om ringen, I kj i 3. av de første 3 Lm. 2. rad: 5 Lm. 1 st i kj. I Lm. * hopp over 2 st. (I st. 2 Lm. I st) i neste st. I Lm *. Gjenta * - 6 ggr til. 1 kj i 3. av 5. Lm. 3. rad: 1 kj i buen av 2 Lm. 3 Lm, (I sl. 2 Lm. 2 sl) i samme bue. * I fm i

buen av 1 Lm, (2 st, 2 Lm, 2 st) i buen av 2 Lm *. gjenta * - 6 ggr til, 1 fm i buen av 1 Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 4. rad: I kj i buen av 2 Lm, 3 Lm, (2 st, 1 Lm, 3 st) i samme bue, * 1 fm før neste fm. 1 fm etter samme fm, (3 st, 1 Lm, 3 st) i buen av 2 Lm *, gjenta * 6 ggr til. 1 fm før neste fm, 1 fm etter samme fm. I kj i 3. av første 3 Lm. Fest tråden.

Legg opp 6 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 3 Lm, 15 st om ringen, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 2. rad: 5 Lm, * 1 st i neste st, 2 Lm *, gjenta * 14 ggr til, 1 kj i 3. av første 5 Lm. 3. rad: 1 kj i første Lm-bue, 3 Lm, (1 st, 3 Lm, 2 st) i samme bue, * (2 Lm, 1 fm i neste bue) 3 ggr, 2 Lm, (2 st, 3 Lm, 2 st) i neste bue *. Gjenta * - 2 ggr til, (2 Lm, 1 fm i neste bue) 3 ggr, 2 Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 4. rad: kj til neste bue av 3 Lm, 3 Lm,

(1 st, 3 Lm, 2 st) i samme bue, * (2 Lm, 1 fm i buen av 2 Lm) 4 ggr, 2 Lm, (2 st, 3 Lm, 2 st) i buen av 3 Lm *. Gjenta * - 2 ggr til, (2 Lm, 1 fm i buen av 2 Lm) 4 ggr, 2 Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 5. rad: kj til neste bue av 3 Lm, 3 Lm, (2 st, 2 Lm, 3 st) i samme bue, * (1 Lm, 2 st i buen av 2 Lm) 5 ggr, 1 Lm, (3 st, 2 Lm, 3 st) i buen av 3 Lm *. Gjenta * - 2 ggr til, (1 Lm, 2 st i buen av 2 Lm) 5 ggr, 1 Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest tråden.

Mønster 6 Mønster 2 Legg opp 4 lm og sett i ring med 1 k j i I. Lm. 1. rad: 1 Lm. I 1 fm om ringen. 1 kj i 1. Lm. 2. rad: 1 Lm. I fm på samme sted som kj. 2 fm i bakerste ledd av hver fm rundt. I kj i 1. fm.

3. rad: 3 Lm, * hopp over 1 fm, 1 fm i

bakerste ledd av neste fm, 2 Lm *; I kj i 1. av 3 Lm. 4. rad: (1 fm, 1 st, 2 dbst, 1 st, 1 fm) i hver Lm-bue. I kj i 1. fm. Fest tråden.

Mønster 3 Legg opp 4 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: I Lm. 11 fm om ringen. I kj i 1. Lm. 2. rad: I Lm. I fm i neste fm (alle fm hekles i bakerste ledd). * 3 fm i neste fm, 1 fm i hver av de neste 2 fm *; 3 fm i siste fm. 1 kj i 1. Lm. 3. rad: I Lm. I fm i hver av de neste 2 fm (alle fm hekles i bakerste ledd). *3 fm i neste fm. I fm i hver av de neste 4

140

fm *. Gjenta * - 2 ggr til. 3 fm i neste fm. 1 fm i neste fm, 1 kj i 1. Lm. 4. rad: 1 Lm. 3 fm (alle fm hekles i bakerste ledd), * 3 fm i neste fm, 6 fm *. Gjenta * - 2 ggr til. 3 fm i neste fm, 2 fm, 1 kj i 1. Lm. Fortsett på denne måten med å hekle 2 fm mer på hver sidekant på hver omg. til lappen er så stor du vil ha den. Fest tråden.

Legg opp 8 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 3 Lm, 15 st om ringen, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 2. rad: 5 Lm, (1 st i neste st, 2 Lm) 15 ggr, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 3. rad: kj til første bue av 2 Lm, 3 Lm, 2 st i samme bue, 1 Lm, * 3 st i neste bue, 1 Lm *, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 4. rad: kj i første bue, * 3 Lm, 1 fm i neste bue) 3 ggr, 6 Lm, 1 fm i neste bue *. Gjenta * - 3 ggr til, men slutt siste gang med 1 kj i kj i beg av omg i stedet for 1 fm.

5. rad: kj i første bue av 3 Lm, 3 Lm, 2

st i samme bue, 3 st i hver av neste 2 buer av 3 Lm, * (5 st, 2 Lm, 5 st) i buen av 6 Lm, 3 st i hver av neste 3 buer av 3 Lm *. Gjenta * - 2 ggrtil, (5 st, 2 Lm, 5 st) i buen av6Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 6. rad: 3Lm, 1 st i hver st til hjørnet, * (1 st, 1 dbst, 1 st) i buen av 2 Lm, 1 st i hver st til neste hjørne *. Gjenta * - 2 ggr til, (1 st, 1 dbst, 1 st) i buen av 2 Lm, 1 st i hver st ut raden, 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest tråden.

Mønster 7 Legg opp 10 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 11 Lm, * 4 dbst om ringen, 7 Lm *, gjenta * - 2 ggr til. 3 dbst om ringen, 1 kj i 4. av de første 11 Lm, kj i hver av neste 3 Lm. Snu. 2. rad: 1 Lm, 1 fm i hver av neste 2 Lm, * 1 fm i hver av 4 dbst, 1 fm i hver

av neste 3 Lm, 1 Lm, 1 fm i hver av neste 3 Lm *, gjenta * - 2 ggr til, I fm i hver av 4 dbst, 1 fm i hver av 3 Lm, 1 Lm, 1 kj i første Lm, snu. 3. rad: 11 Lm, * 2 dbst i neste fm, 1 dbst i hver av neste 8 fm, 2 dbst i neste fm, 7 Lm *, gjenta * - 2 ggrtil, 2 dbst i neste fm, 1 dbst i hver av neste 8 fm,

Forkortelser og forklaringer på side 1 13 HEKLING

Kniplingsmotiver I dbst i samme kj som de 11 Lm; slutt med 1 kj i 4. av de 11 Lm, 1 kj i hver av neste 3 Lm, snu. 4. rad: som 2. omg,. men 1 fm i hver av 12 dbst i stedet for 4 dbst. 5. rad: kj i Lm-buen, 4 Lm, 5 dbst i

samme Lm-bue, * 1 dbst i hver fm til hjørnet, 6 dbst i hjømebuen *. Gjenta * 2 ggr til, 1 dbst i hver fm ut raden: *-1 kj i 4. av første 4 Lm. Fest tråden.

Mønster 8 Legg opp 4 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 1 Lm, 11 fm om ringen, 1 kj i første Lm, snu. 2. rad: 2 Lm, * 3 hst i neste fm, 1 hst i flg fm *. Gjenta * - 4 ggr til, 3 hst i neste fm, 1 kj i 2. av første 2 Lm, snu. 3. rad: 2 Lm, 1 hst i neste hst, * 3 hst i neste hst, 1 hst i hver av neste 3 hst *. Gjenta * - 4 ggr til, 3 hst i neste hst, 1 hst i neste hst, 1 kj i 2. av første 2 Lm, snu.

4. rad: 2 Lm, 1 hst i hver av neste 2

hst, * 3 hst i neste hst, 1 hst i hver av neste 5 hst *. Gjenta * - 4 ggr til, 3 hst i neste hst, 1 hst i hver av neste 2 hst, 1 kj i 2. av første 2 Lm, snu. Fortsett slik, med 2 hst mer på hver side for hver omg, 3 fm i hjørnene, til sekskanten har ønsket størrelse. Fest tråden.

Mønster 9 Legg opp 5 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: * 6 Lm, 1 fm om ringen *, gjenta * - 5 ggr til, kj i 3 av de første 6 Lm. 2. rad: * 4 Lm, 1 fm i Lm-buen *. Gjenta * - 5 ggr til, med siste fm i kj før første 4 Lm. 3. rad: * 4 Lm, 2 fm i Lm-buen, 1 fm i fm *. Gjenta * - 5 ggr til, med siste fm i siste fm på foregående omg.

4. rad: * 4 Lm, 2 fm i Lm-buen, 1 fm i

hver av neste 2 fm *. 5. rad: * 4 Lm, 2 fm i Lm-buen, 1 fm i hver av neste 3 fm *. Fortsett på denne måten, med 1 fm mer i hver gruppe for hver omg, til ønsket størrelse. Slutt med i kj i neste fm. Fest tråden.

Mønster 10 Legg opp 6 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 4 Lm, (1 st om ringen, 1 Lm) 11 ggr, 1 kj i 3. av første 4 Lm. 2. rad: 3 Lm, 2 st i Lm-buen, 1 st i st, 2 Lm, * 1 st i st, 2 st i Lm-buen, 1 st i st, 2 Lm *. Gjenta * - 4 ggr til, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 3. rad: 3 Lm, 1 st på samme sted som kj, 1 st i hver av neste 2 st, 2 st i neste st, 2 Lm, * 2 st i neste st, 1 st i hver av neste 2 st, 2 st i neste st, 2 Lm *, gjenta *- 4 ggr til: 1 kj i 3. av første 3 Lm. * 4. rad: 3 Lm, 1 st på samme sted som kj, 1 st i hver av neste 4 st, 2 st i neste st, 2 Lm, * 2 st i neste st, 1 st i hver av neste 4 st, 2 st i neste st, 2 Lm *, gjenta *- 4 ggr til; 1 kj i 3. av første 3 Lm. * 5. rad: 3 Lm, 1 st i hver av neste 7 st, * 3 Lm, 1 fm i Lm-buen, 3 Lm, 1 st i hver av neste 8 st *, gjenta * - 4 ggr til, 3 Lm, 1 fm i Lm-buen, 3 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. 6. rad: kj i neste st, 3 Lm, 1 st i hver av neste 5 st, * 3 Lm, (1 fm i Lm-buen, 3

Lm) 2 ggr, hopp over neste st, 1 st i hver av neste 6 st *, gjenta * - 4 ggr til, 3 Lm, (1 fm i Lm-buen, 3 Lm) 2 ggr, 1 kj i 3. av første 3 Lm. 7. rad: 1 kj i neste st, 3 Lm, 1 st i hver av neste 3 st, * 3 Lm. (1 fm i Lm-buen, 3 Lm) 3 ggr, hopp over neste st, 1 st i hver av neste 4 st *, gjenta * - 4 ggr til, 3 Lm, (1 fm i Lm-buen, 3 Lm) 3 ggr; 1 kj i 3. av første 3 Lm. 8. rad: 1 kj mellom 2. og 3. st i grup­ pen, 3 Lm, 1 st på samme sted som kj, * 3 Lm, (1 fm i Lm-buen, 3 Lm)4 ggr, 2 st mellom 2. og 3. st i gruppen *, gjenta * 4 ggr til, 3 Lm, (1 fm i Lm-buen, 3 Lm) 4 ggr; 1 kj i 3. av første 3 Lm. 9. rad: 1 kj i buen av 3 Lm, 3 Lm, 3 st i samme Lm-bue, (4 st i neste Lm-bue) 4 ggr, * 3 Lm, hopp over 2 st, (4 st i neste Lm-bue) 5 ggr *, gjenta * 4 ggr til, 3 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest tråden.

Mønster 1 Legg opp 5 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 1 lm, 11 fm om ringen, 1 kj i I. Lm. 2. rad: * 15 Lm, 1 kj i neste fm *; gjenta * 11 ggr til, 1 kj i kj i slutten av 1. rad. 3. rad: kj til midten av 1. Lm-bue, * 4 Lm, 1 fm i neste Lm-bue, 4 Lm, (kast, stikk ned i neste bue, trekk en løkke, trekk gjennom 2 m på nålen) 3 ggr, trekk tråden gjennom alle 4 m på nålen (= 1 mønstergruppe, fork, mgr), 4

Lm, I mgr til i samme Lm-bue, 4 Lm, 1 fm i neste Lm-bue *. Gjenta * - 3 ggr til, med siste fm i kj i beg av omg. Snu. 4. rad: kj til midten av 1. Lm-bue, 3 Lm, I mgr i samme Lm- bue, * 4 Lm, 1 fm i neste Lm-bue, 4 Lm. (1 mgr, 4 Lm, I mgr) i neste Lm-bue, 4 Lm, I fm i neste Lm-bue, 4 Lm, 1 mgr i neste Lm-bue *. Gjenta * 3 ggr til, men sløyf siste mgr; I kj i 3. av første 3 Lm. Fest tråden.

Mønster 2

Lm, hopp over første 2 st. 1 st i neste st, (I Lm, hopp over I st, I st i neste st) 3 ggr, I Lm, hopp over 1 st, I st i 3. av 3 Lm. 4 Lm, I fm i 3. Lm fra nålen, 2 Lm, 1 fm i samme Lm-bue, (1 pkb, 1 fm midt i neste Lm-bue) 2 ggr *. Gjenta * - 3 ggr til, men sløyf siste fm og hekle 1 kj i beg av første 8 Lm. 6. rad: kj opp langs st og i hver av neste 3 Lm, * I pkb, 1 fm i midterste bue av I Lm; I pkb, 1 fm i siste st i «kronen», (I pkb, 1 fm midt i neste bue) 2 ggr, 1 pkb, I fm i 3. av 3 Lm i beg av «kronen» *. Gjenta * - 3 ggr til, men sløyf siste fm og hekle I kj i kj før første pkb. 7. rad: kj til midten av I. pkb, forts som på 5. rad, men hekle 4 pkb mel­ lom hver «krone» i stedet for 2. 8. rad: som 6. rad, men hekle 2 pkb mer langs hver side av firkanten. Fest tråden.

Legg opp 16 Lm. 1. rad: 1 fm i den første av de 16 Lm (= 1. kløverblad), 15 Lm, 1 fm i samme Lm som 1. blad) 2 ggr. Du har nå 3 kløverblad. 2. rad: 24 fm i hvert blad; 1 kj i første fm. 3. rad: 1 fm i hver fm raden rundt; 1 kj i første fm. 4. rad: 1 kj i hver av 3 fm. * 1 fm, ** 4 Lm, 1 fm i 3. Lm fra nålen, 5 Lm, 1 fm i 3. Lm fra nålen, 1 Lm ** (= I pikotbue, fork, pkb) hopp over 4 fm, I fm i neste fm, (1 pkb, hopp over 4 fm, 1 fm i neste fm) 2 ggr, 1 pkb, 1 fm i 5. fm av neste blad *. Gjenta * - 2 ggr til, men sløyf siste fm og hekle 1 kj i første fm på omg. lalt 12 pkb på raden. 5. rad: kj til midten av 1. pkb, * 8 Lm, 1 fm midt i neste bue, snu; 1 kj i Lm-buen du nettopp heklet, 3 Lm. 9 st i samme Lm-bue, 1 st i neste fm, snu; 4

141

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Lapper iflerefarger Å hekle lapper i to eller flere farger, som senere sys eller hekles sammen til større ting, er en god måte å bruke opp restgarn på. De kan lages i ulike former firkanter, rundinger, sekskanter osv. - og settes sam­ men til pledd, sjal, vesker m.m., eller de kan lages større og brukes enkeltvis til f.eks. putetrekk. Når man hekler lapper i flere farger, skifter man farge i begyn­ nelse av omgangen. Garnendene må festes godt.

Slik fester du den løse garnenden i opplegget: Hekle omkring garnenden når du hekler 1. rad rundt ringen.

Slik fester du gar­ net ved fargeskifting: Når du skifter far­ ge hekler du om­ kring garnendene av begge farger med de 4—5 første maskene. Når lappen er ferdig, klipper du av løse ender.

Oppskrifter på motivet ovenfor og motivene til høyre står på s 144-145.

142

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Bestemorsruter Det vi pleier å kalle bestemorsruter, oldemorsruter og alt av navn de har. ble opprinnelig laget av nybyggerkvinner i Nord-Amerika og kalles også Old America. De hadde ikke akkurat lettvint adgang til garn, og måtte bruke alle smårester de hadde. Til å begynne med var nytten av og varmen i de pleddene man laget av disse rutene det vesentlige, men man begynte ganske snart å legge mer arbeid i å utarbeide helt spesielle mønster- og fargekombinasjoner, og resultatet ble mange ganger virke­ lige praktstykker.

Montering av motivene Slike små bestemorsruter kan bli helt spesielle hvis man legger litt arbeid i fargekombinasjonene, f.eks. sterkere nyanser i én og samme farge fra midten og utover. Når man hekler siste raden i hver rute i et teppe i samme farge, kan teppet gi omtrent samme virkning som et glassmaleri. Rutene kan hekles el ler sys sammen, se s 133.

143

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Oppskrifter på lapper i flere farger

Mønster 1

Mønster 3

5 farger: A, B, C, D og E. Legg opp 8 Lin i fg A og sett i ring med 1 kj i I. Lm. 1. rad: 4 Lin, 3 dbst om ringen, * 5 Lm, 4 dbst om ringen * 3 ggr, 5 Lm; I kj i 4. av første 4 Lm. Klipp av garnet. Lag 3 firkanter til på samme måte, I i hver av fg B, C og D. Hekle dem sammen med fg E: legg 2 firkanter vrange mot vrange, begynn i et hjørne og hekle 3 fm i buen, I fm mellom hver dbst. 3 fm i buen. Fest endene.

2 farger, A og B. Legg opp 6 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A, 3 Lm, 2 st om ringen, * 3 Lm, 3 st om ringen * 3 ggr, 3 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 2. rad: fg B. begynn i en Lm-bue, 3 Lm, (2 st. 3 Lm, 3 st) i samme bue, * 1 Lm, (3 st, 3 Lm, 3 st) i neste bue * 3 ggr, 1 Lm; I kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg B. 3. rad: fg A, begynn i en bue av 3 Lm, 3 Lm, (2 st, 3 Lm, 3 st) i samme bue, * I Lm. 3 st i buen av 1 Lm, 1 Lm, (3 st, 3 Lm. 3 st) i buen av 3 Lm * 3 ggr, 1 Lm. 3 st i buen av 1 Lm. 1 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 4. rad: fg B, begynn i en bue av 3 Lm, 3 Lm, (2 st, 3 Lm, 3 st) i samme bue, * (1 Lm, 3 st i buen av 1 Lm) 2 ggr, 1 Lm, (3 st. 3 Lm, 3 st) i buen av 3 Lm * 3 ggr. (I Lm, 3 st i buen av 1 Lm) 2 ggr. 1 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest trådene.

Mønster 2 2 farger, A og B. Legg opp 8 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A. 6 Lm. * I st om ringen, 3 Lm * 7 ggr; I kj i 3. av første 6 Lm. Klipp av fg A. 2. rad: fg B. begynn i en Lm-bue. 3 Lm. 3 st i samme bue. * 2 Lm. 4 st i neste bue * 7 ggr. 2 Lm; I kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg B. 3. rad: fg A. begynn i en Lm-bue. 3 Lm, 5 st i samme bue. * I Lm. 6 st i neste bue. 3 Lm. 6 st i neste bue * 3 ggr. I Lm. 6 st i neste bue, 3 Lm; I kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 4. rad: fg B. begynn i en bue av 1 Lm. * 3 Lm. 1 fm mell 3. og 4. st i gruppen. 3 Lm. (2 st. 3 Lm, 2 st) i buen av 3 Lm, 3 Lm. 1 fm mell 3. og 4. st i gr. 3 Lm, I fm i buen av 1. Lm * 4 ggr. men sløyf siste fm siste gang og slutt med I kj i 1. Lm. Fest trådene.

144

Mønster 4 2 farger. A og B. Legg opp 4 Lm i fg A. og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A. 4 Lm, ** dob kast, hent en løkke i ringen (trekk gjennom 2 m på nålen) 2 ggr ** 4 ggr, trekk gjen­ nom rest 5 m på nålen. * 4 Lm, ** 5 ggr, trekk gjennom 6 m på nålen * 7 ggr. 4 Lm; 1 kj i 4. av første 4 Lm. Klipp av fg A. 2. rad: fg B. begynn i en bue av 4 Lm, 3 Lm. 3 st i samme bue, * 4 st i neste bue, 6 Lm. 4 st i neste bue * 3 ggr, 4 st i neste bue, 6 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest trådene.

Mønster 5

Mønster 7

3 farger, A, B og C. Legg opp 6 Lm i fg A, og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 4 Lm, 2 dbst om ringen, * 1 Lm, 3 dbst om ringen * 5 ggr, 1 Lm; 1 kj i 4. av første 4 Lm. Snu. 2. rad: fg A, * 1 fm i Lm-buen, 7 Lm * 6 ggr; 1 kj i første fm. Klipp av fg A. 3. rad: fg B, begynn i en bue av 7 Lm, hekle i hver bue; 1 hst, 2 st, 3 dbst, 2 st, 1 hst: slutt med 1 kj i 1. hst. Klipp av fg B. 4. rad: fg C, begynn i 1. hst i et blad, 4 Lm, 1 st i hver av 2 st, 1 hst i hver av 3 dbst, 1 st i hver av 2 st, 1 dbst i hst, * 1 dbst i hst, 1 st i hver av 2 st, 1 hst i hver av 3 dbst, 1 st i hver av 2 st, 1 dbst i hst * 5 ggr; slutt med 1 kj i 4. av første 4 Lm. Fest trådene.

2 farger, A og B. Legg opp 6 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A, 3 Lm, 15 st om ringen; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 2. rad: fg B, 3 Lm, (1 st, 1 Lm, 2 st) på samme sted som kj på 1. rad, * hopp over 1 st, (2 st, 1 Lm, 2 st) i neste st * 7 ggr; slutt med 1 kj i 3. av de 3 Lm. Klipp av fg B. 3. rad: fg A, begynn i en bue av 1 Lm, 3 Lm, (1 st, 1 Lm, 2 st) på samme sted som 3 Lm, * 1 st mell gr, (2 st, 1 Lm, 2 st) i buen av 1 Lm * 7 ggr, 1 st mell gr; slutt med 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 4. rad: fg B, 1 Lm, fm i hver m rundt; slutt med 1 kj i Lm. Fest trådene.

Mønster 6

Mønster 8

2 farger, A og B. Legg opp 4 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad:fgA, 1 Lm. 15 fm om ringen: 1 kj i 1. Lm. Klipp av fg A. 2. rad: fg B, 1 Lm, 2 fm i samme fm, * hopp over 1 fm, 3 fm i neste fm *; slutt med å hoppe over 1 fm; 1 kj i første Lm. 3. rad: fg B. hekle fra venstre og mot høyre 1 fm i hver fm; slutt med 1 kj i 1. fm. Klipp av fg B. 4. rad: fg A, hekle bare i de overhop­ pede m på 2. rad og før nålen bak 3. rad, 5 Lm, * 1 hst i fm på 2. rad, 3 Lm *; slutt med 1 kj i 2. av første 5 Lm. 5. rad: fg A, 5 st i hver Lm-bue. 6. rad: fg A, som 3. rad. 7. rad: fg A, 1 Lm, før nålen bak 5. rad og hekle 1 fm i hver st; slutt med 1 kj i 1. Lm. Klipp av fg A. 8. rad: fg B, 3 Lm, 1 st på samme sted som kj, 2 st i hver fm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest endene.

4 farger, A, B, c og D. Legg opp 6 Lm i fg A, og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A, 1 Lm, 15 fm om ringen, 1 kj i Lm. 2. rad: fg A, 11 Lm, * hopp over 3 fm, 1 fm i neste fm, lOLm * 3 ggr; 1 kj i 1. av 11 Lm. 3. rad: fg A, 1 Lm, * 11 fm i Lmbuen, 1 fm i fm *; sløyf siste fm og hekle i stedet 1 kj i 1. Lm. Klipp av fg A. 4. rad: fg B, 1 kj i 6. av 11 fm, 1 Lm, 1 fm på samme sted, 1 fm i hver fm rundt og 2 fm i hvert hjøme; slutt med 1 kj i 1. Lm. Klipp av fg B. 5. rad: fg C, begynn i et hjøme, hekle som 4. rad. Klipp av fg C. 6. rad: fg D, begynn i et hjøme, hekle som 4. rad. Klipp av fg D. Fortsett slik, med 1 rad i hver av fg C, A og B, og deretter 3 rader med fg A. Fest trådene.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Putetrekk

Mønster 9

5. rad: fg C, 1 kj i siste kj, 1 Lm, 1 fm i

3 farger, A, B og C. Legg opp 6 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A, 4 Lm, 5 dbst om ringen, * 3 Lm, 6 dbst om ringen * 3 ggr, 3 Lm; 1 kj i 4. av 4 Lm. 2. rad: fg A, 5 Lm, ** dob kast, trekk opp en løkke i neste dbst, (trekk gjen­ nom 2 m på nålen) 2 ggr ** i hver av neste 4 dbst, trekk gjennom 6 m på nålen, * 5 Lm, 1 kj i 2. Lm i buen, 5 Lm, ** i hver av neste 6 dbst, trekk gjennom 7 m på nålen (= 1 mgr), * 3 ggr, 5 Lm; 1 kj i 2. av 3 Lm. Klipp av fg A. 3. rad: fg B, begynn i toppen av en mgr, * (3 dbst, 1 Lm, 3 dbst, 2 Lm, 3 dbst, 1 Lm, 3 dbst) i buen av 3 Lm på 1. rad, 1 kj i toppen av neste mgr * 4 ggr; 1 kj på samme sted som dk satte inn fg B, og sett samtidig inn fg A. Klipp av fg B. 4. rad: fg A, 4 Lm, 5 dbst i samme kj, * (6 dbst, 2 Lm, 6 dbst) i buen av 2 Lm, 6 dbst i kj i toppen av neste mgr * 3 ggr, (6 dbst, 2 Lm, 6 dbst) i buen av 2 Lm; slutt med 1 kj i 4. av første 4 Lm. Klipp av fg A. 5. rad: fg C, begynn i kj på 4. rad, 1 Lm, 1 fm i hver av neste 5 dbst, 1 st i Lm-buen mellom gr av dbst på 3. rad, * 1 fm i hver av neste 6 dbst, 3 fm i hjømebuen, (1 fm i hver av neste 6 dbst, 1 st i Lm-buen mellom gr av dbst på 3. omg) 2 ggr * 3 ggr, 1 fm i hver av neste 6 dbst, 3 fm i hjømebuen, 1 fm i hver av neste 6 dbst, 1 st i buen av 1 Lm mellom gr av dbst på 3. omg; slutt med 1 kj i første Lm. 6. rad: fg C, 3 Lm, 1 st i hver m rundt, hekle 3 st i midt-m i hvert hjørne; slutt med 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest trådene.

samme kj, * 1 fm i hver av neste 10 fm, 2 fm i neste fm * 3 ggr, 1 fm i hver av neste 10 fm; 1 kj i første Lm. Klipp av fgC. 6. rad: fg D, kj i siste kj, 4 Lm, 1 st i samme kj, * 1 Lm, (1 st i neste fm, 1 Lm, hopp over 1 fm) 5 ggr, 1 st i neste fm, 1 Lm, (1 st, 1 Lm, 1 st) i neste fm * 3 ggr, 1 Lm, (1 st i neste fm, I Lm, hopp over 1 fm) 5 ggr, 1 st i neste fm, 1 Lm; slutt med 1 kj i 3. av 4 Lm. 7. rad: fg D, 1 Lm, 2 fm i buen av 1 Lm, 1 fm i st, * (1 fm i Lm-buen, 1 fm i st) 7 ggr, 2 fm i Lm-buen, 1 fm i st * 3 ggr, (1 fm i Lm-buen, 1 fm i st) 6 ggr, 1 fm i Lm-buen; 1 kj i første Lm. Klipp av fg D. 8. rad: fg A, 1 kj i et hjørne, 1 Lm, 1 fm i samme kj, 1 fm i hver fm raden rundt og 2 fm i hvert hjørne; slutt med 1 kj i første Lm. Klipp av fg A. 9. rad: fg C, 1 kj i et hjørne, 4 Lm, 1 st i samme kj, * (1 Lm, hopp over 1 fm, 1 st i neste fm) 8 ggr, 1 Lm, hopp over 1 fm, (1 st, 1 Lm, 1 st) i neste fm * 3 ggr, (1 Lm, hopp over 1 fm, 1 st i neste fm) 8 ggr, 1 Lm; 1 kj i 3. av første 4 Lm. 10. rad: fg C, 1 Lm, 2 fm i Lm-buen, 1 fm i st, * (1 fm i Lm-buen, 1 fm i st) 9 ggr, 2 fm i neste bue, 1 fm i st * 3 ggr, (1 fm i Lm-buen, 1 fm i st) 8 ggr, 1 Lm; 1 kj i første Lm. Klipp av fg C. 11. rad: fg B, 1 kj i et hjørne, og hekle som 8. rad. Fest trådene.

Mønster 10 4 farger, A, B, C og D. Legg opp 10 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A, 1 Lm, 19fm om ringen; 1 kj i Lm. 2. rad: fg A, 9 Lm, * hopp over 4 fm, 1 fm i neste fm, 8 Lm * 3 ggr, hopp over 4 fm; slutt med 1 kj i 1. av 9 Lm. 3. rad: fg A, 1 Lm, * 9 fm om buen av 8 Lm, 1 fm i fm *, men sløyf siste fm og slutt med 1 kj i første Lm. Klipp av fg A. 4. rad: fg B, 1 kj i 5. av 9 fm (hjørne), 1 Lm, 1 fm i samme fm, * 1 fm i hver av neste 9 fm, 2 fm i neste fm * 3 ggr, 1 fm i hver av neste 9 fm; 1 kj i første Lm. Klipp av fg B.

Mønster 11 2 farger, A og B. Legg opp 3 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 1 Lm, 5 fm om ringen; 1 kj i første Lm. 2. rad: 1 Lm, sett inn fg B og hekle 1 fm på samme sted, * 1 fm i fg A og 1 fm i fg B i neste m *; slutt med 1 kj i fg A i første Lm. 3. rad: 1 Lm, (hekle nå i bare bakerste ledd av maskene på hver rad), * 2 fm i fg B i neste fm, 1 fm i A i neste fm * til siste m, 2 fm i B i siste m; 1 kj i A i første Lm. 4. rad: 1 Lm, * 2 fm i B i neste fm, 1 fm i B i neste fm, 1 fm i A i neste fm * til siste 2 m, 2 fm i B i neste m, 1 fm i B i neste m; 1 kj i A i første Lm. 5. rad: 1 Lm, * 2 fm i B i neste fm, 1 fm i B i hver av neste 2 fm, 1 fm i A i neste fm * til siste 3 m, 2 fm i B i neste fm, 1 fm i B i hver av neste 2 fm; 1 kj i A i første Lm. Fortsett slik, med 1 m i fg B mer i hver gr på hver rad, til du har 8 m i fg B i hver gr (54 m på raden).

10. rad: 1 Lm, * 2 fm i A i neste fm, 1 fm i B i hver av neste 7 fm, 1 fm i A i neste fm *. men sløyf siste gang siste fm i A; slutt med 1 kj i A i første Lm. 11. rad: 1 Lm, * 2 fm i A i neste fm, 1 fm i A i hver av neste 2 fm, I fm i B i hver av neste 6 fm, 1 fm i A i neste fm *, men sløyf siste gang siste fm i A; slutt med 1 kj i A i første Lm. Fortsett slik med å øke 6 m på hver rad, men hekle 1 m mindre i fg B i hver gr på hver rad, til det er bare 1 m i B i hver gr (96 m på rad). Fest trådene.

Mønster 12 2 farger, A og B. Legg opp 6 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: fg A, 3 Lm, 2 st om ringen, * 3 Lm, 3 st om ringen * 5 ggr, 3 Lm; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 2. rad: fg B, begynn med 1 kj i en Lm-bue, 5 Lm, (2 tredst, 2 Lm, 3 tredst) i samme bue, * (3 tredst, 2 Lm, 3 tredst) i neste bue * 5 ggr; I kj i 5. av første 5 Lm. Klipp av fg B. 3. rad: fg A, 1 kj i samme m som siste kj, 3 Lm, 1 st i hver av neste 2 tredst, * (2 st, 2 Lm, 2 st) i neste Lm-bue, 1 st i hver av neste 6 tredst * 5 ggr, (2 st, 2 Lm, 2 st) i Lm-buen, 1 st i hver av neste 3 tredst; 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 4. rad: fg B, 1 kj i en m i forrige rad, 3 Lm, 1 st i foregående m, * hopp over 1 m, 1 st i neste m, 1 st i den overhoppede m *; slutt med 1 kj i 3. av første 3 Lm. Fest trådene.

Se bilde s 146. Materialer: 100 g perlegarn nr 3. Heklenål: 3 mm. Størrelse: ca 32 x 32 cm. Heklefasthet: 14 m og 15 rad = 10 cm. Opplegg: Hekle 4 Lm og sett dem i ring med 1 kj. 1. rad: 8 hst om ringen, men hverken på denne eller følg omg skal siste m hekles sammen med første m i raden. 2. rad: 2 hst i hver hst (16 m). 3. rad: * 1 Lm, (kast, trekk opp en løkke mell neste 2 hst) 4 ggr på samme sted, kast, trekk tråden gjennom alle 9 m på nålen (= 1 mgr), 1 Lm, I hst mell hst 3 ggr * 4 ggr. 4. rad: * 1 Lm, 1 mgr i toppen av mgr. I Lm, I hst mell mgr og neste hst, (I hst mell hst) 2 ggr, I hst mell hst og mgr * 4 ggr. 5. rad: som 4. rad, men 5 hst langs hver side istf 4 hst. 6. rad: som 4. rad, men 2 Lm istf 1 Lm før og etter mgr, og 6 hst langs hver side. 7. rad: * 2 Lm, (1 mgr, I Lm, I mgr) i toppen av mgr, 2 Lm, 7 hst * 4 ggr. 8. rad: * 2 Lm, (1 mgr, 1 Lm, 1 mgr) i buen av 1 Lm, 2 Lm, 8 hst * 4 ggr. 9. rad: som 8. rad, men med 9 hst langs hver side. 10. rad: * 2 Lm, (2 mgr, I Lm, 2 mgr) i buen av I Lm, 2 Lm, 10 hst * 4 ggr. 11. rad: * 2 Lm, (2 mgr. I Lm, 2 mgr) i buen av 1 Lm, 2 Lm. 5 hst, I mgr mell neste 2 hst, 5 hst * 4 ggr. 12. rad: * 2 Lm, (2 mgr. I Lm, 2 mgr) i buen av 1 Lm, 2 Lm, 5 hst, I mgr på hver side av mgr på foreg rad, 5 hst * 4 ggr. 13. rad: * 2 Lm, (3 mgr, I Lm, 1 mgr) i buen av 1 Lm, 2 Lm. 5 hst, 3 mgr. 5 hst * 4 ggr. 14. rad: * 2 Lm, I mgr mell 1. og 2. mgr, 1 mgr mell 2. og 3. mgr, (3 mgr, 1 Lm, 3 mgr) i buen av I Lm, (1 mgr mell mgr) 2 ggr. 2 Lm, 5 hst, 4 mgr, 5 hst * 4 ggr. 15. rad: * 2 Lm, (1 mgr mell mgr) 4 ggr, (3 mgr. I Lm, 3 mgr) i buen av 1 Lm, (1 mgr mell mgr) 4 ggr, 2 Lm, 5 hst, 5 mgr, 5 hst * 4 ggr. 16. rad: * 2 Lm, (I mgr mell mgr) 6 ggr, (3 mgr. 1 Lm 3 mgr) i buen av I Lm, (I mgr mell mgr) 6 ggr. 2 Lm. 5 hst, 6 mgr, 5 hst * 4 ggr. 17. rad: * 1 hst i buen av 2 Lm, I hst mell hver mgr til hjørnet. (2 hst. 1 Lm, 2 hst) i buen av 1 Lm, 1 hst mell hver mgr, 1 hst i buen av 2 Lm. 5 hst, 5 mgr, 5 hst * 4 ggr. 18. rad: som 17. rad, men 5 mgr over hver gr på 5 på foreg rad. 19. rad: som 17. rad med 3 mgr i hver gr. 20. rad: som 17. rad, men 2 mgr i hver gr. 21. rad: som 17. rad, men 1 mgr i hver gr. Hekle 3 omg med hst, med (2 hst. 1 Lm, 2 hst) i hvert hjørne. Etter 24. rad slutt med I kj i neste hst. Klipp av garnet og fest.

145

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Motiver med relieffvirkning Opphøyde mønstre på motiver kan man lage på for­ skjellige måter: ved å hekle mange masker sammen i grupper, ved å hekle to ganger på samme omgang, ved å lage løkkemasker eller ved å hekle boblemasker. Bildene på dette oppslaget viser noen varianter.

Et stort motiv er her blitt til et putetrekk (oppskriften står på s 145).

Et enkelt lite blomstermotiv i tynt garn kan brukes som en brosje.

Møn sterbe skrivelser Oppskrifter og mønsterbeskrivelser på «blomstene» og motivene på dette oppslaget står på s 148.

1

146

Sengeteppe av eller med motiver i mønster Flere motiver kan sys eller hekles sammen til et stort sengeteppe, eller et mindre antall kan sys som deko­ rasjon på et stojfteppe. Også hjørnene kanfå en liten heklet dekorasjon i samme stil. Ulike måter å monte­ re motivene på, står på s 133. Når du lager slike motiver til større arbeid, bør du passe på at du bruker samme garntype og nåltykkelse for samtlige lapper, og dessuten holder samme heklefasthet. Gjør du ikke det, vil lappene få varierende størrelse, og du vil ikke kunne montere dem pent.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Lapper med relieffmønster Motiver, blomster og blad og kniplingskanter I forrige århundre avsluttet man ofte et håndarbeid av heklemotiver med en kniplingskant - her er det dukken som har fått et nydelig sengeteppe. Rutene på fargebildet nederst er heklet med et boblemønster (se s 148), og kanten er laget som en vifterad (se s 165).

Sengeteppe til dukken

Ruter i boblemønster med viftekant

Heklede motiver Heklede rosetter er en spesialitet innen irsk håndarbeid. De lages i ty nt bomullsgarn og sys bl.a. på sengetøy og duker. De kan sys på stoffet enkeltvis, eller inngå i et større arbeid der motivene er satt inn i finere hekling eller bare bundet sammen med et nett av luftmasker. Oppskrifte­ ne på motivene står på neste side.

147

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Oppskrifter på motiver med relieffmønstre Forskjellige relieffmotiver

Mønster 1 Legg opp 12 Lm og sett i ring med 1 kj i I. lm. 1. rad: 3 Lm, I st om ringen, * (kast, hent en løkke i ringen, trekk garnet gjennom 2 m på nålen) 6 ggr, trekk garnet gjennom 6 m på nålen, trekk gjennom rest 2 m (= 1 boble), 4 st om ringen * 3 ggr, I boble, 2 st om ringen; I kj i 3. av første 3 Lm. 2. rad: 3 Lm, 1 st i samme m som kj, * 1 st i hver av neste 3 m, 2 st i neste st, I Lm. 2 st i neste st * 4 ggr, men sløyf siste gang siste 2 st; I kj i 3. av første 3 Lm. 3. rad: 3 Lm, I st i samme m som kj, * (I st i neste st, 1 boble i neste st) 2 ggr, I st i neste st. 2 st i neste st, 2 Lm, 2 st i neste st * 4 ggr. men sløyf siste gang siste 2 st; I kj i 3. av første 3 Lm. 4. rad: 3 Lm. 1 st i samme m som kj. * I st i hver av neste 7 st. 2 st i neste st. 3 Lm. 2 st i neste st * 4 ggr. men sløyf siste gang siste 2 st; I kj i 3. av første 3 Lm. 5. rad: 3 Lm, I st i samme m som kj. * I st i hver av neste 2 st. (I boble i neste st. I st i neste st) 3 ggr. I st i neste st, 2 st i neste st. 4 Lm. 2 st i neste st * 4 ggr. men sløyf siste gang siste 2 st; I kj i 3. av første 3 Lm. 6. rad: 3 Lm. I st i samme m som kj. * I st i hver av neste I I st. 2 st i neste st. 4 Lm. 2 st i neste st * 4 ggr. men sløyf siste gang siste 2 st; I kj i 3. av første 3 Lm. Fest trådene.

148

Mønster 2 Legg opp 8 Lm og sett i ring med 1 kj i I. Lm. 1. rad: 3 Lm, 17 st om ringen; 1 kj i 3. av første 3 Lm. 2. rad: 8 Lm, (1 st i neste st, 5 Lm) 17 ggr; I kj i 3. av første 8 Lm. 3. rad: * I fm i hver av neste 2 Lm, (1 fm, 1 Lm, 1 fm) i neste Lm, 1 fm i hver av neste 2 Lm, hopp over 1 st * 18 ggr. 4. rad: * I fm i hver av neste 3 fm, (1 fm, 1 Lm, 1 fm) i Lm-buen, I fm i hver av neste 3 fm * 18 ggr. 5., 6., 7., 8. og 9. rad: som 4. rad, men I fm mer i hver gr for hver rad. 10. rad: * 5 Lm. 1 fm mell 8. og 9. av neste 16 fm (dvs. over den st du hoppet over på 3. rad) * 17 ggr, 5 Lm; I kj i utgangspunktet de første 5 Lm. 11. rad: * 5 Lm. 1 fm i 3. Lm i buen, 5 Lm, 1 fm i neste fm * 18 ggr, men sløyf siste gang den siste fm; 1 kj i utgangspunktet for de første 5 Lm. 12. rad: kj til 3. Lm i buen, * 5 Lm. I fm i neste bue * 36 ggr, men sløyf siste gang I fm; 1 kj i kj før første 5 Lm. 13. rad: som 12. omg. Fest trådene.

Mønster 4

6. rad: 1 kj med fg C, 1 Lm, * 2 fm i Legg opp 4 Lm og sett i ring med 1 kj i neste fm, 1 fm i hver av neste 3 fm * 8 ggr, slutt som foregående rad. Klipp 1. Lm. av fg C. 1. rad: 1 Lm, 11 fm om ringen; 1 kj i 7. rad: fg A, snu arbeidet og hekle fra første Lm. vrangen, 1 kj, 1 Lm, * kast, stikk inn i 2. rad: hekle bare i forreste ledd av maskene, (1 fm, 4 Lm, 1 fm) i hver I neste m, hold en blyant bak arbeidet og legg en løkke av gamet om den, hent fm. gamet og trekk gamet gjennom alle 3 3. rad: hekle bare i bakerste ledd av m på nålen *; slutt med 1 kj i første maskene på I. rad, * 6 Lm, (1 fm, 6 Lm, 1 fm) i neste fm *. Klipp av gar­ Lm. Klipp av fg A. 8. rad: fg B, som 7. rad, men øk 8 m net. jevnt fordelt på raden. Klipp av fg B. 9. rad: fg C, som 8. rad. Fest trådene.

Mønster 5 3 farger, A, B og C. Legg opp 4 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: * 2 Lm, 4 st om ringen, 1 kj om ringen * 4 ggr. 2. rad: fg A, 1 kj bakfra om 3. st, * hold garnet på baksiden av arbeidet, 4 Lm, 1 kj bakfra om 3. st i neste gr * 3 ggr, 4 Lm, 1 kj i første kj. Klipp av fg

Motiver, blomster og blad

A. 3. rad: fg B, begynn i en Lm-bue, (1

kj, 5 st, 1 kj) i hver bue. 4. rad: fg B, * 6 Lm, 1 kj i bakfra

Mønster 3 3 farger. A, B og C. Legg opp 5 Lm i fg A, og sett i ring med 1 kj i I. Lm. 1. rad: 1 Lm, 4 fm om ringen; 1 kj i første Lm. 2. rad: 1 Lm. I fm i siste kj, 2 fm i hver fm raden rundt; slutt med 1 kj i første Lm. 3. rad: 2 Lm, 1 hst i siste kj, 2 hst i hver fm omg rundt; 1 kj i 2. av første 2 Lm. 4. rad: hekle bare i maskenes forreste ledd, * 3 Lm, I dbst i siste kj, 2 dbst i hver av neste 2 hst. (1 dbst, 3 Lm, 1 kj) i neste hst, 1 kj i neste hst * 5 ggr. Klipp av fg A. 5. rad: fg B, begynn bak midten av et blad, hekle bare i bakerste ledd av hver av maskene i 4. rad; hekle som 4. rad, men med tredst istf dbst. Klipp av fg B. 6. rad: fg C, hekle på forsiden av arbeidet. 1 kj i en fm på 1. rad, (3 Lm, I fm i neste fm) 4 ggr, 3 Lm; 1 kj i 1. kj. Fest trådene.

omkring ss mellom bladene * 4 ggr. Klipp av fg B. 5. rad: fg A, begynn i en Lm-bue, 3 Lm, (2 st, 3 Lm, 3 st) i samme bue, * 1 Lm, (3 st, 3 Lm, 3 st) i neste bue * 3 ggr, 1 Lm, 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 6. rad: fg B, som 3. rad i mønster 3 på s 144. 7. rad: fg C, som 4. rad i mønster 3 på s 144. Fest trådene.

Mønster 1 Mønster 6 3 farger, A, B og C. Legg opp 3 Lm i fg A og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 1 Lm, 3 fm om ringen; 1 kj i første Lm. 2. rad: 1 Lm, 1 fm i siste kj, 2 fm i hver fm raden rundt; 1 kj i første Lm. 3. rad: som 2. rad. Klipp av fg A. 4. rad: 1 kj med fg B, 1 Lm, * 2 fm i neste fm, 1 fm i neste fm * 8 ggr, men sløyf siste gang siste fm og hekle 1 kj i første Lm. Klipp av fg B. 5. rad: 1 kj med fg C, 1 Lm, * 2 fm i neste fm. 1 fm i hver av neste 2 fm * 8 ggr. men sløyf siste gang siste fm; 1 kj i første Lm.

Legg opp 16 Lm til første blad. 1. rad: 1 fm i 2. Lm fra nålen, 1 fm i hver av neste 13 Lm, 3 fm i neste Lm. Fortsett langs den andre siden av opp­ legget med 1 fm i hver av de neste 14 Lm, 1 Lm, snu. 2. rad: hekle bare i bakerste maskeledd, 1 fm i hver av de neste 11 fm, 1 Lm, snu. 3. rad: 1 fm i hver av neste 11 fm, 3 fm i neste fm, 1 fm i hver av neste 12 fm, 1 Lm, snu. 4. rad: 1 fm i hver av neste 12 Lm, 3 fm i neste fm, 1 fm i hver av neste 10 fm, 1 Lm, snu. 5. rad: 1 fm i hver av neste 10 fm, 3 fm i neste fm, 1 fm i hver av neste 10 fm, 1 Lm, snu. 6. rad: 1 fm i hver av neste 10 fm, 3 fm i neste fm, 1 fm i hver av neste 8 fm, 1 Lm, snu.

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Filethekling

7. rad: 1 fm i hver av neste 8 fm, 3 fm i

Mønster 4

neste fm, 1 fm i hver av neste 8 fm, 1 Lm, snu. 8. rad: 1 fm i hver av neste 8 fm, 3 fm i neste fm, 1 fm i hver av neste 6 fm. Klipp av garnet. Hekle 2 blad til på samme måte. Stilken: 30 Lm, 1 kj i bunnen av 1. blad, 8 Lm, 1 kj i bunnen av 2. blad. Hekle så over 3 ekstratråder av gamet: 1 fm i hver Lm til enden av stilken, snu, kj i 30 første Lm, 1 kj i 3. blad (som da kommer like overfor 1. blad på stilken). Klipp av garnet og fest.

Vikle gamet 3-4 ggr rundt en finger, ta løkken av fingeren og fest den med 1 kj1. rad: 1 Lm, 17 fm om ringen; 1 kj i første Lm. 2. rad: 6 Lm, hopp over 2 fm, 1 hst i neste fm, * 4 Lm, hopp over 2 fm, 1 hst i neste fm * 4 ggr, 4 Lm; 1 kj i 2. av første 4 Lm. 3. rad: * (1 fm, 1 hst, 3 st, 1 hst, 1 fm) i Lm-buen * 6 ggr; 1 kj i første fm. 4. rad: 1 kj bakfra omkring hst på 2. rad, * 5 Lm, hold tråden på .baksiden av arbeidet og hekle 1 kj bakfra om­ kring neste hst på 2. rad * 5 ggr; 1 kj i samme hst som 1. kj. 5. rad: * (1 fm, 1 hst, 5 st, 1 hst, 1 fm) i Lm-buen * 6 ggr; 1 kj i første fm. 6. rad: 1 kj bakfra omkring kj på 4. rad, * 6 Lm, hold tråden på baksiden av arbeidet og hekle 1 kj i neste kj på 4. rad *. 7. rad: * (1 fm, 1 hst, 7 st, 1 hst, 1 fm) i Lm-buen * 6 ggr; 1 kj i første fm. Klipp av garnet og fest.

Mønster 2 2 farger, A og B. Legg opp 6 Lm i fg A, og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 3 Lm, 19 st om ringen, 1 kj i 3. av første 3 Lm. Klipp av fg A. 2. rad: 1 kj med fg B, * 1 Lm, 1 st i neste st, 2 st i neste st, 1 st i neste st, 1 Lm, 1 fm i neste st * 5 ggr, men sløy f siste fm og hekle 1 kj i kj på 1. rad. Klipp av gamet og fest. Lag stilken (se bilde) av noen tråder i hver farge; fest dem på baksiden av motivet.

Mønster 3 Legg opp 5 Lm og sett i ring med 1 kj i 1. Lm. 1. rad: 1 Lm, 13 fm om ringen; 1 kj i første Lm. 2. rad: 1 Lm, 1 fm i neste fm, * 4 Lm, ** dob kast, trekk opp en løkke i neste m (trekk tråden gjennom 2 m på nålen) 2 ggr ** 3 ggr i samme m, trekk tråden gjennom 4 m på nålen, 3 Lm, 1 fm i hver av neste 2 fm, * 4 ggr; hekle 6 Lm til stilken, snu og hekle 1 kj i hver Lm og 1 kj i siste fm på blomsten. Klipp av garnet og fest.

Filethekling er en enkel form for hekling, og lages med bare luftmasker og staver. Teknikken går ut på å lage et nett av luftmasker og staver og fylle enkelte av luftmaskebuene til tette blokker. Disse fylte rutene fremstår så som mønster mot nettet. Mønsteret kan også bygges opp slik at blokkene hekles i en mønsterfarge.

Slik hekler du nettet I prinsippet hekles bakgrunnen ved filethekling som beskrevet nedenfor, men noen ganger krever mønsteret 2 Lm mellom hver stav i stedet for bare 1 Lm. 1. rad: 1 st i 7. m fra nålen, * 1 Lm, hopp over 1 Lm, 1 st i neste *Lm . Snu med 4 Lm. 2. rad: Hopp over 1. st, * 1 st i neste st, 1 Lm, hopp over 1 Lm *; slutt med 1 st i 2. av de første 6 Lm i beg av 1. rad. Gjenta 2. rad hele tiden, men slutt i fortsettelsen med 1 st i 3. av 4 kant-Lm. Diagram for filethekling Ved filethekling brukes nesten alltid diagrammer i stedet for skrevne oppskrifter. Diagrammene er laget på rutepapir med fylte ruter for blokkene av staver, eller med symboler.

Symboler for heklede masker luftmaske (Lm) kjedemaske (kj) fastmaske (fm)

Mønster 5

halvstav (hst) T

dobbeltstav (dbst)

stav (st)

Rutediagram: De mørkere blok­ kene på dette dia­ grammet viser til fylte hull i filetheklingen

Legg opp 16 Lm. 1. rad: Sett opplegget i ring med 1 fm i 1. Lm, (15 Lm, 1 fm i samme Lm som første gang) 2 ggr (= 3 ringer). 2. rad: Legg en ekstratråd langs arbei­ det og hekle over denne tråden: 22 fm i hver ring av 15 Lm; 1 kj i første fm. 3. rad: Hekle igjen over en ekstratråd; hopp over 1 fm, * 1 fm i hver av neste 20 fm, hopp over 2 fm (dvs. 1 fm fra hver ring) * 3 ggr; 1 kj i første fm, hekle 25 Lm, snu. Stilken: 1 fm i 2. m fra nålen, hekle så over en ekstratråd langs Lm-kjeden 1 fm i hver fm; slutt med 1 kj i første fm på kløverbladet. Klipp av gamet og fest.

Symboldiagram: Samme mønster som ovenfor, vist med symboler. Hvert hull i nettet består av 2 st med 2 Lm imellom.

Alternativt symboldiagram: Samme mønster som ovenfor, men her består hvert hull i nettet av 2 st med 1 Lm imel­ lom.

avluftmasker

149

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side 113

Filethekling

Mønsterdiagrammer

Filethekling kan brukes til både klær og ting til huset, for eksempel gardiner, brikker og border på duker. Det er enkelt å lage mønstre i filethekling-fremgangsmå­ ten beskrives på neste side. Tre av motivene nedenfor er tegnet på diagrammer (t.h.); de kan lages som en innfelling på en kjole eller en lomme e.l.

På neste side kan du lese hvordan du lager filethekling etter dia­ gram. Diagrammene kan utarbei­ des på to forskjellige måter, men diagrammene nedenfor er tegnet opp på den måten som er enklest hvis man vil tegne et diagram selv. Prøvene t.v. er heklet etter dia­ grammene nedenfor.

Stilisert blomstermotiv

Haremotiv

Stilisert blomstermotiv

Haremotiv

i «-1 hl' LD 21C

Liten duk i filethekling Denne duken er heklet etter et korsstingmønster. Kryssene på mønsterdiagrammet hekles som fylte ruter. Stiliserte figurer egner seg særlig godt til filet­ hekling.

150

kA fc-

Fuglemotiv

hl 2? -1

al? &

H il?

w; fcis

«fc* feX W

Fuglemotiv

Forkortelser og forklaringer på side 113 HEKLING

Kafégardiner Halvgardiner, eller kafégardiner som de ogsa kalles, kan passe godt i for eksempel et kjøkkenvindu. De kan henges opp på en stang i tre eller messing; gardinene kan entes træs direkte på stangen eller henge i gardinringer. Mål vinduet ditt, og reguler høyden og bredden i oppskriften nedenfor etter det. Bredden bør i tilfelle reguleres med en eller flere hele mønsterrapporter, mens høyden reguleres med flere eller færre rader. Materialer: ca 400 gr tynt strikke-

gam i bomull, (8/4) rekker til 2 gar­ diner. Heklenål: 2,5 mm Mål: Gar­ dinene måler i ferdig bredde ca 56 cm, ferdig lengde er 72 cm, eller så lang som man ønsker. Gardinen kan gjøres bredere ved å hekle flere mønsterrapporter og kortere ved å hekle færre åpne ruterader. Heklefasthet: 21 st. og 17,5 rader måler 10 cm (= mønsterrapporten). Lag en hekleprøve og mål denne for utregning slik at gardinene passer til riktig vindu. Legg opp 116 lm. 1. rad: Start å hekle i 8. lm. fra nålen og hekle 1 st., *2 lm., hopp over 2 lm., 1 st. i neste lm., * Gjen­ ta fra * ut lm. lenken )= 37 åpne ruter. 2. rad: Hekle 3 lm., (= 1 st.) 2 st. i 1. Imb., 1 st. i neste st., *2 st. i neste Imb., 1 st. i følgende st., * Gjenta fra *, slutt raden med 1 st. i den 5. av de 7 lm. 3. rad: Hekle 5 lm., hopp over 2 st., 1 st. i neste st., *2 lm., hopp over 2 st., 1 st. i neste *st. Gjenta fra * Slutt raden med 1 st. i 3. lm. Fortsett å hekle mønster etter diagrammet til og med rad 20. Hekle videre bare åpne ruter etter mønsterrapporten til hele gardinen måler 70 cm, hekle ujevnt tall med rader. Fortsett å hekle uten å klippe av tråden langs venstre side: 1 fm., 3 lm., 3 st. i 1. Imb., *hopp over neste lmb„ 1 fm., 3 lm., 3 st. i følgende *Imb. hekle (1 fm., 3 lm., 3 st.) 2 ganger i hver av de nederste hjørne buene. Avslutningskanten hekles på denne måten langs venstre side, nedkant og opp langs høyre side. Hekle deretter 1 fm. i hver maske langs kanten øverst, 1 kjm. i 1. fm. Fest alle tråder, stiv eventuelt forsiktig.

éd'

''Hr.Bif iu b' i . if JMlti',’.H t U INIIK. .USEi/n

HUGG

ar 13 t

IHHOr

‘W'H MErJ' (Ubr «? ■O.M unn tb .f. mhbmg

.11 WitK l||«

JUl •URl HU

> b »a i» > L‘,-i i tlkf

l5

I tf a d i U®

HHU J, Htk

via

){{

111

•**' III :‘ ■■

■

Mønsterrapport

Gardiner i filethekling Disse gardinene kan også hekles i tynnere garn og med finere hekle­ nål. Opprinnelig brukte man svært tynt garn vedfiletheklingfor å få arbeidet til å likne mest mulig på kniplinger.

Slik hekler du etter diagrammet

Detalj av mønsteret De tette blokkene kan også lages i en mønsterfarge. På denne gardi­ nen kunne man f. eks. lage trærne grønne og nettet i bakgrunnen hvitt. (For skjøting av garn, se s 137.)

151

HEKLING Forkortelser og forklaringer på side /13

Hakking

Øking og felling i hakking

Denne teknikken, som også går under ns i samme midthull.

Detalj av gresk putetrekk fra 18. århundre

Detalj av veggteppe fra de greske øyer

Dette er det best kjente av alle brodersting. Det er brukt til omriss, fyllinger, kontursøm, border og motiver. De øverste stingene skal bestandig helle i samme retning, med mindre en ønsker spesielle lys- og skyggevirkninger, for da kan hellingen endres for å fange lyset. Stinget kan sys enkeltvis eller som en rekke, og da blir det sydd i to trinn.

Dette kalles også slavisk sting, og det brukes til border og fyllinger. Det sys med lange og korte diagonalsting hvor

Trinn I

Sydd enkeltvis Etter denne metoden blir det sydd et komplett korssting før en går over til det neste. Dette gir nette, hevede kryss.

Trinn 2

Bølgesøm Kryssesting (heksesting)

Sydd i rekker Dette stinget brukes til border og til lette gitter- Etter denne metoden blir en rad diagonale sting fyllinger. sydd i én retning, og så dekket med en rad sydd i Dette er også kjent som russisk korssting. Det brukes til kanter og fyllinger og er også grunnlag Like lange diagonale sting sys i vinkel mot den motsatte retningen. for mange andre sting. hverandre, begynn og avslutt med et lite atter­ Det blir sydd fra venstre til høyre. Baksiden av sting. Det er lettest å sy mellom rissede eller arbeidet ser ut som parallelle rader av forsting. tråklede mønsterlinjer.

Trinn 2

242

BRODERI Dobbeltsidig korssting

Sankt Georg-korssting

Dette gir et identisk sting på begge sider av stoffet og brukes til finere arbeid og arbeider som skal kunne brukes på begge sider. Det blir sydd i fire trinn, med de betydningsfulle halve diagonalene sydd ved enden av den første raden og før den siste. Den stiplede linjen viser korsstingene på baksiden. Noen ganger er det påkrevd å krysse et kors om igjen for å få et punkt å fortsette ut fra, og dette bør gjøres så usynlig som mulig.

Dette stinget har samme anvendelsesområder som korsstinget som er vist på foregående side. Det sys ved å lage vannrette sting som så blir krysset av loddrette sting

Stjernefylling

Trinn 2

Trinn 3

Trinn 6

Navnekorssting - dobbeltsydde korssting

Dette vendbare stinget danner et kors på den ene siden av stoffet og et kvadrat på den andre. Det sys ved å dekke ett kors to ganger for å få en dobbeltsidet effekt. Noen ganger er det nødvendig å lage flere gjentatte krysninger, særlig hvis en broderer bokstaver. Til høyre for hvert trinn vises baksiden av

Dette stinget brukes som et lett fyllende sting og for motiver og border. Det kan også brukes alene som en stjerne. Det blir sydd ved å lage et Sankt Georg-korssting som så dekkes av et korssting av samme størrelse og deretter et lite midtkors. Hvert kors kan sys i sin egen farge. Dei lille midlkorsel blir sjdd i en tredjedel av størrelsen pa grunnkorset.

Hermelinssting Hermelinssting sydd med delbar silketråd på silke

Trinn 2

Dette stinget har fått navn etter den røyskatthaleeffekten det gir hvis det sys med sort og hvitt. Det er ofte brukt i spansk svartsøm, og da som fyllinger og border. Det blir sydd ved å lage et rett sting som så er dekket med et forlenget kors som er omtrent en tredjedel mindre. Det forlengede korsstinget er s\dd ganske lite ovenfor bunnen lil det rette stinget.

Trinn 3

243

BRODERI

Siksaksting Dette stinget blir brukt til kanter og fyllinger og som geometrisk bakgrunn med gittereffekt. Det sys i to omganger med vekslende opprettstående og diagonale sting. På tilbakeveien blir de opprettstående stingene sydd i samme hull som den foregående omgangens, og diagonalene krysser hverandre.

Siksaksting sydd med silke på lin

Åpen flettet fjærsøm

Tett fjærsøm (flue)

Kurvsting

Tett fjærsøm sydd med silke på silke Kurvsting sydd med silke på silke

Delte stinget virker båndaktig og er egnet både til fyllinger og kanter. Det kan sys slik at det gir en åpen eller en lukket virkning. Baksiden av arbeidet vil vise en rekke parallelle sting. Det sys med et sting fremover og et bakover på samme måte som tvistsøm. men tettere sammen. Trinn I Stinget fremover blir sydd diago­ nalt opp mol høyre med nalen slukket inn lodd­ rett nedover gjen­ nom mønsterlinjene.

Dette stinget brukes for polstrede og hevede effekter og for å fylle ut former som blomster, blader og romber. Åpen flettet fjærsøm sydd med silke på silke Det sys ved å lage et rett midtsting og så bygge opp overlappende diagonalsting fra side til side. Dette er et lett, åpent sting til fylling av blader, Disse bør plasseres så tett sammen som mulig for og som også tar seg godt ut når det avsluttes med et omrissting. Det brukes også til border og kan å gi en glatt overflate. varieres i størrelse om ønsket. Det sys oppover fra side til side. Trinn I Et midtsting sys først, så krysses del med diagonalsting.

Trinn I Nålen stikkes fram til venstre for mid­ ten. stikkes inn ved den høyre kanten og ut igjen litt til høyre for midten.

I rinn 2 Stinget bakover blir sydd i de samme hullene som de to foregå­ ende stingene.

244

Trinn 2 Etterfølgende dia­ gonalsting sys tett sammen og krysser over hverandre ved midten.

Trinn 2 Nålen slikkes inn ved venstre kant og ut igjen til venstre for midten og ned­ enfor det stinget som nettopp er sydd.

BRODERI Skyggesting Dette stinget brukes til finere arbeider, og enten baksiden eller forsiden av stinget kan brukes på retten av arbeidet. Det kan også brukes til skyggesøm på tynt stoff med baksiden av stingene på forsiden av arbeidet slik at retten av stingene vises igjennom som en skygge. Det blir sydd på samme måte som kryssesting, bortsett fra at diagonalene berører hverandre øverst og nederst.

Detalj fra gresk bolstertrekk fra 18. århundre

Tvistsømvariant 1

Tvistsømvariant 2

Dette er en innviklet form for korssting som passer til pynteborder. Det blir sydd med regelmessige og uregelmes­ sige korssting og helst på talte tråder for å få jevne sting.

Disse blir akkurat som kryssede korssting brukt til border. Baksiden av stinget danner et glitterverk slik at arbeidet kan brukes på begge sider. Det blir sydd i fire trinn fra venstre mot høyre og med de øverste stingene laget først.

Krysset plattsøm sydd med silke på bomull

Dette stinget brukes på samme måte som åpen flettet fjærsøm, men sys tettere og virker stram­ mere. Når det sys i rader som fylling, felles stingene lett inn i hverandre slik at sømmen blir fyldigere. Stinget sys på samme måte som åpen flettet fjærsøm, bortsett fra at dette sys innenfra og utover. Trinn I Nålen stikkes fram ved venstre kant, stikkes ned til høyre for midten og opp igjen ved høyre kant. Trinn 2 Nålen slikkes så ned til venstre for mid­ ten og opp igjen ved venstre kant.

Trinn 4

245

BRODERI

Løkkesting I løkkesting blir tråden lagt i løkke på overflaten av stoffet og holdt på plass med et sting. Kjedesting og tungesting er de mest alminnelig kjente medlemmer av denne gruppen. De blir meget brukt i spansk svartsøm og i ullgarnsbroderi. Begge er like virkningsfulle som linjer, omriss og fyllende sting. Tungesting blir brukt til alle typer av kantingérog spesielt i engelskbroderi. Det er også det viktigste stinget for kniplingssøm (se s

286). Kjedesting kan brukes for å lage hele mønstre og brukes noen ganger over store felter ved hjelp av en tambumål (se s 292 om tamburarbeid). Det blir stadig sett på kinesiske og indiske broderier og er et av de mest virkningsfulle av alle brodersting. Det har mange variasjoner som brukes både for fargevekslinger og teksturendring.

Kjedesting

Dette er grunnstinget i denne gruppen og blir brukt til fyllinger, kantinger, omriss og linjer. Det er spesielt egnet til spiraler og buede fonner. Del blir sydd med brodertråden i løkke under spissen av nålen og holdt nede med venstre tom­ mel mens nålen plukker opp et like langt stykke av stoffet for hvert sting. Det dannes en linje av Kjedestingdetalj fra Mughal-jakke. 17. århundre attersting på vrangen.

Dette er også kjent som enkelt korallsting. Det er et lett, delikat fyllende sting som er utmerket for fjæraktige effekter. Det kan også brukes som bakgrunn og omriss. Dobbelte grensting blir ofte sett på vaffelsøm både som overflatesting og som arbeidsstinget. El løkkesting blir sydd vekselvis mot venstre og høyre.

Nalen slikkes inn i dei samme hullet som den kom opp fra. for a lage del nesle siingei.

Dette kalles for ullteppesting hvis stingene står lengre fra hverandre. Det blir meget brukt til det praktiske formål å kante sømmer og knapphull. Det er også et viktig sting for prydsøm, brukes til tungekanter og alle slags leggsøm, uttrekkssøm og utskårsøm (se s 260, 262, 279) og er et meget brukbart fyllende sting. Det sys fra venstre mot høyre.

Dette stinget er også kjent som atskilt kjede­ sting. Det blir meget brukt til blomster- og bladformer, og er også et godt fyllende sting. Det er spesielt nyttig som prikkevirkning når de enkelte stingene står spredt. Det sys på samme måte som kjedesting, bort­ sett fra at hver løkke bindes med et lite festesting. 1 rinn I Nalen slikkes opp ved pilen, slikkes tilbake i dei samme hullet og fram med løkke under nalen.

I rinn 2 Nalen føres over løkken og slikkes inn under den slik ai dei dannes ei lite fesiesling.

Tungesting

Tungestingdetalj fra engelsk sengeteppe. 18. århundre

246

Innfelte tungesting

BRODERI Dobbelte kjedesting

Tofargede kjedesting

Dette er en mer pyntet utgave av kjedesting som er sydd vekselvis med to kontrastfarger. Nålen blir trædd med to tråder, den som ikke blir brukt, holdes over nålespissen.

Dobbelte kjedesting sydd med silke på silke

Dette er en variasjon av det vanlige kjedestinget og kan brukes til brede border og som fyllende sting. Det blir sydd ved å sy et kjedesting mot høyre og et kjedesting mot venstre, og en begynner med tråden opp på venstre side. Ta så et lite loddrett sting på høyre side med tråden under nålen. Et tilsvarende sting sys så ved venstre kant. De følgende stingene sys inn i løkkene av de foregående.

Brede kjedesting

Trinn 1

Trinn 2

Trinn 3

Siksakkjedesting

Disse har samme anvendelse som kjedestingene ovenfor, men virker kraftigere. Det blir penest med tykk tråd. Det sys ved først å lage et forsting og så stikke nålen opp et stykke lengre nede på linjen.

Det første kjedestinget sys ved å stikke nålen under forstinget. De føl­ gende stingene blir laget ved å la nålen gå inn under det foregående kjedestinget.

Tette kjedesting

Åpne kjedesting sydd med silke på silke

Siksakkjedesting sydd med silke på fin bomull

Dette er også kjent som firkantet kjedesting og stigesting. Dette stinget er ofte sydd som bånd i Dette brukes til border, linjer og dekorative om­ Dette er et bredt, dekorativt sting som passer til indiske broderier og kan også formes i forskjelli­ riss og er det opprinnelige kjedesting på de gamle kraftige linjer og omriss. kinesiske broderier. ge bredder for å fylle bølgende motiver. Det lages ved først å sy et rett sting og senere Det sys på samme måte som kjedesting, bort­ Det sys ovenfra og nedover. alltid la nålen gå tilbake under to kjedesting for å sett fra at hvert sting sys i vinkel mot det fore­ danne det neste stinget. gående. For å holde kjeden flat, stikkes nålen Nålen stikkes opp gjennom tråden i den foregående løkken når et ved venstre kant, nytt sting blir sydd. ned ved høyre kant og så opp igjen ved venstre kant med tråden under nålen.

247

BRODERI Vridde kjedesting

Knutekjedesting

Hveteakssting

Dette stinget brukes til dekorative linjer, og dessuten sys det enkeltvis for å danne en prikket bakgrunn. Det brukes ofte i vaffelsøm. Det lages ved å sy diagonalsting som forbin­ des med et kjedesting. Når stinget sys enkeltvis for prikkeeffekt, sys det ved å lage ett løkkesting som festes med et kjedesting.

A

B

Vridde kjedesting sydd med bomull på viyella

Knutekjedesting sydd med bomull på bomull

Dette stinget er meget anvendelig til buede linjer og omriss. Det sys med stingene tett sammen slik at det blir meget dekorative kjedesting, mindre kjettingaktige enn det vanlige kjedestinget.

Dette er også kjent som rosettkjedesting. Det er et prydsømsting som brukes for å skape indivi­ duelle blomsterformer. Det er også fint til bor­ der, kanter og som en pynt på bametøy. Det blir sydd ved å legge tråden mot venstre og holde den løst ned mens en lager løkken.

Som linje trinn 2

Trinn 1 En vridd løkke la­ ges til venstre for A. Nålen stikkes ned ved B og opp igjen inne i løkken ved C.

Blomsterbladsting

Trinn 2 For å gjøre stinget ferdig, føres nålen under topptråden ved D, men ikke gjennom stoffet. Fortsett på samme måte.

Flettesting Blomsterbladsting sydd med silke på ull

Dette hevede kjedestinget brukes for sirkel- og spiraleffekter og for omamentale linjer. Det består av et kontursting og et enkelt kje­ Grenete kjedesting sydd med bomull på bomull desting. Dette er et fikst bordesting. Bordene består av siksakrader av kjedesting og har et enkelt kje­ Det enkeltstående desting ved hvert ytterpunkt.. kjedestinget sys Det sys ved å la kjedesting helle vekselvis midt på konturmot venstre og høyre og forbinde dem med dia­ stingel. gonale sting.

Dette er et prydsøm-bordesting som tar seg best ut når det er sydd med grov tråd. Trinn 1 Nålen stikkes opp ved A og vris rundt tråden oppover mot B for å lage en løkke.

Trinn 2 Nålen stikkes så ned ved B og bringes opp ved C ferdig til å la­ ge det neste flettestinget. Trinn 1

248

BRODERI

Dobbelte flettesting

Tykke grensting

Ensidet grensting

Dette stinget gir en meget dekorativ overflate og Dette stinget tilsvarer tungestinget, bortsett fra at er ideelt for gullarbeid. Det meste av stinget armene er i skrå vinkel. Det brukes ofte i vaffelsynes på overflaten, så svært lite tråd «kastes» søm og til kantinger og border. bort. Stinget er meget pent når det sys med tvun­ Det sys ved å lage løkker mot venstre. net silketråd. Trinn 1 Nålen stikkes opp ved pilen og etter at det er laget en løkke som vist på figuren, stikkes nålen ned ved A, og opp ved B. Tråden strammes sådet blir en løkke.

Trinn 2 Nålen føres så under de kryssede trådene uten å stikke gjen­ nom stoffet, slik at det blir en løs løkke.

Trinn 3 Til slutt settes nålen ned ved C og opp ved D og trekkes helt gjennom slik at det blir en løkke.

Nålen stikkes opp ved A og, med tråden holdt til venstre, stikkes den ned ved B og opp igjen ved C, med løkken under nålen.

Tykke grensting sydd med silke på lin

Dette kalles også langarmet grensting eller fjærsting. Det er et meget dekorativt fyllende sting som lett kan tilpasses brede og smale for­ mer ganske enkelt ved å variere lengden av stingene. Det kan utføres med stingene tett sammen, eller mer fra hverandre for å vise bunnstoffet, eller som et linjesting.

Dobbelt grensting

Dette er også kjent som dobbelt korallsting. Det er en annen variasjon av grensting, og sys i siksak for å gi en lett, kniplingsaktig effekt til border og bakgrunner. Det sys på samme måte som grensting, bort­ sett fra at i stedet for å sy enkelte sting, sys to eller flere vekselvis mot høyre og venstre. Stingene kan også sys uregelmessig med ulike antall sting mot venstre og høyre.

A Sydd tett sammen

B Sydd mer åpent

Tre grensting sys ned­ over mot høyre, så to mot venstre og to mot høyre, osv.

Sverdsting

Falsk hullsøm

Dette er et enkelt sting som brukes både for å mildne omriss og til prikkeeffekt over et felt. Lukket grensting Det sys først et løst sting. Et nytt sting sys over og rundt dette og tråden trekkes til så det første blir trukket i V-form.

Nålen stikkes opp ved A, ned ved B og opp igjen ved C. Det neste stinget blir så sydd rundt det første. Så stik­ kes nålen ned ved D og opp igjen ved E.

Falsk hullsøm sydd med silke på ull

Dette er en variasjon av grensting som brukes til enkle border, som mellomverksting eller som Dette er et godt bordesting som kan bli mer gitterverksting når det sys i rader. dekorativt ved å legge tråder i kontrastfarger Det sys ved å ta små loddrette sting vekslende under det (se leggsøm s 260-65). oppover og nedover, mens tråden alltid holdes Det sys på samme måte som grensting bortsett mot høyre under nålen. Stingene kan sys tett fra at nålen stikkes inn loddrett i stedet for i sammen eller langt fra hverandre. vinkel og like opp mot det foregående stinget.

Trinn 1

249

BRODERI

Løkkesjattersøm

Stigesting

Enkelt grensting

Enkelt grensting sydd med silke på bomull

Dette er et miniatyrkantsting som passer ypperlig til prydsøm på spebarntøy. Det sys, enten loddrett eller vannrett, ved å sy enkeltstående løkkesting. Stigesting sydd med silke på bomull

Loddrett sting

Vannrett sting

Løkkesting til to sider

Dette brede borde- og fyllende stinget brukes også til å lage geometriske mønstre. Løkkesjattersøm sydd med silke på viyella Det sys ovenfra og nedover, festes og flettes Dette er et virkningsfullt fyllende sting og også vekselvis fra høyre og venstre. utmerket for sjattering og fargevirkninger. Etter å ha begynt med en rad plattsømsting, hekles den andre og de følgende rader inn på basen av den foregående raden. Tegningen ned­ enfor viser stingene sydd langt fra hverandre for klarhetens skyld, men de kan plasseres tett inn til hverandre.

Dette er et godt sting til å lage brede linjer og kan også brukes som fyllende sting. Det første loddrette stinget lages ved å stikke nålen opp ved midten, så stikke den ned ved toppkanten og opp igjen ved bunnen. Nålen sky­ ves så inn under det stinget som nettopp er sydd og over tråden. Ceylonsting

Flettede løkkesting

Flettede løkkesting sydd med silke på bomull

Dette tilsvarer løkkesting til to sider, men flettes langs midtlinjen. Det sys ovenfra og nedover, og nålen går gjennom stoffet bare ved venstre og høyre kant,

Dette stinget som også er et kniplingssømsting, Lukket tungesting for tett fylling og minner om strikking. Det er identisk med de vridde maskene på maskinstrikkede ting og kan muligens være forløperen for strikking med to pinner. Det kan brukes til brede linjer og ble brukt i tidlig peruviansk arbeid. Trinn 1 Tråden strekkes over det feltet som skal dekkes og stingene sys fast til den.

Trinn 2 Ved slutten av hver rad føres nålen til­ bake til venstre kant. Sting i etterfølgende rader hektes inn på basen av sting i foregående rad.

250

Dette er en variasjon av tungestinget og brukes til border og falder. Det sys med stingpar som sys ut fra det samme

BRODERI Dobbelt tungesting

Knutesting

Dette er en enkel tungestingsvariant, og den sys ved først å trekke nålen gjennom nedover og så sette den inn oppover for å lage et nytt tungesting i det samme hullet.

Disse lages ved å knytte eller vri tråden oppå stoffet og feste knyttingen eller vridningen med et sting. De kan brukes som relieffsting for en­ kelte motiver eller settes sammen til større felter. De kan også ofte bli brukt til hele broderier. De

viktigste stingene i denne gruppen er franske knuter og korallsting, og de ses på kinesiske broderier, spansk svartsøm og Mountmellick broderier.

Fransk knute

Spiralsting

Knipiingsgninn med tungesting

Dette kniplingsgrunnstinget blir brukt til relieffarbeid hvor det er meningen at motivene skal være hevet fra bunnstoffet. Det brukes også i andre broderityper som et fyllende sting. Det sys ved å lage rader av tungesting i stingene i foregående rader uten å stikke ned i stoffet. Når det brukes for å fylle et kurvet motiv, formes det ved å øke eller minske antall sting ved enden av en rad. Trinn 1 En rad med at­ tersting sys på hver side av om­ risset, og tråden hektes på fra ven­ stre mot høyre ved å føre nålen under atterstinget øverst til høyre.

Detalj fra italiensk veggteppe, 17. århundre

Dette stinget blir vanligvis brukt som prikkeeffekt, for å fremstille punkter og som solide fy 1lesting for motiver, og som et prydsøm-omrisssting. Det er også meget virkningsfullt når knute­ ne sys tett sammen til landskaps- og abstrakte mønster. Det er best å bruke broderramme slik at begge hender er fri. For å lage knuten, vris nålen to, tre ganger rundt tråden.

Dette kalles også jernbanesøm, larvesting og Puerto Ricorose. Denne lange, store knuten blir brukt meget på samme måte som den franske knute, men er mer virkningsfull. Den brukes for seg for å forme rosetter og et spesielt dekorativ når den sys med flere farger slik det er gjort på forskjellige kinesiske brode­ rier. Det sys med en tykk nål som skyves gjennorr så langt som mulig under vridningen for å få per vridning. Nålen trekkes gjennom vridningene. snus og stikkes inn ved pilen.

Nålen vris flere ganger rundt tråden, snus og stikkes inn i det hullet den kom ut fra.

Trinn 2 Tungesting sys over tråden med knutekant ned­ erst. Knapphullssting sydd med silke på ull

Trinn 3 Ved enden av ra­ den føres nålen under et atter­ sting, så tvers over og hektes rundt på den andre siden.

Trinn 4 I de følgende ra­ dene sys stingene gjennom løkkene i de foregående stingene og under tråden.

Dette stinget kalles også tysk knute og knute­ sting. Det brukes til uregelmessige linjer, omriss og border. Det kan også brukes til åpne fyllinger og ses ofte på ullgamsarbeider fra England fra det syttende århundre.

Dette er en enkel variasjon av tungestinget som gir en fast og slitesterk kant. Det sys på samme måte som tungesting bort­ sett fra at det lages en ekstra knute øverst på hvert sting. Stinglengden kan varieres.

Nålen stikkes inn over og trekkes ut over tråden.

251

BRODERI Sneglesting

Dobbelt knutesting

Lenkede kjedesting

Dobbelt knutesting sydd med silke på ull

Dette stinget kalles også dobbelt korallsting og brukes som et fortløpende sting for knutelinjer og border eller enkeltvis for å danne miniatyrblomsterformer. Sneglesting sydd med silke på ull Det sys fra venstre mot høyre ved å lage et rett sting som tråden hektes under og over for å danne Dette stinget brukes når det ønskes bølgende en knute. Det er penest hvis knutene sys med linjer, som ved fremstilling av vann, og også til border og bånd. jevne mellomrom bortover mønsterlinjene. Det sys fra venstre mot høyre, eller fra høyre mot venstre for en flatere virkning. Etter å ha lagt tråden i løkke mot høyre, stikkes nålen ned inne i løkken og opp igjen (fremdeles inne i løkken) over tråden. Pass på at tråden ikke strammes for

Trinn I

Trinn 2

Lenkede kjedesting sydd med silke på viyella

Dette er et prydsømkjedesting med sammen­ hengende ledd som ofte blir brukt sammen med et kontraststing på hver side. Den første løkken dannes ved å vri nålen rundt tråden. Nålen stikkes så inn nedenfra under den­ ne løkken og bringes ferdig ut for å lage det neste stinget på samme måte.

Trinn 3

Siksakkorallsting

Korsknute

Knutekjedesting

Siksakkorallsting sydd med silke på ull

Dette stinget brukes til dekorative bånd og brede border. Det sys på samme måte som korallsting, men ovenfra og nedover og i siksaklinje. Nålen stikkes inn ved høyre kant og ut midt i løkken. Et til­ svarende sting sys så ved venstre kant. Slik fortsettes det med veksling av si­ de for stingene.

252

Korsknute sydd med silke på bomull

Dette stinget kan brukes til prikkede bakgrunner, eller i rader som border. Knuten lages etter det loddrette stinget ved å skyve nålen, uten å plukke opp stoffet, først under det opprinnelige loddrette stinget, deretter over arbeidstråden. Så lages den siste armen av korset.

Dette stinget gir en kraftig, dekorativ linje og tar seg best ut sydd med tykk tråd. Nålen føres opp av stoffet ved A, stikkes ned ved B og opp igjen ved C. Nålen stikkes så nedover under det stinget som nettopp er sydd, og du lar tråden være forholdsvis slakk. Nålen stikkes så nedover under løkken og over ar­ beidstråden. Så trekkes den igjennom og danner en knute ferdig til å lage det neste stinget.

BRODERI Spanske grensting med knuter

Lenkede kjedesting med knuter

Spansk korallsting

Dette stinget er mer dekorativt enn lenkede kje­ desting og anvendes til brede kurvede linjer og border. Hvis en er kjent med korallstinget, faller det lettere å sy dette stinget.

Dette stinget er en kombinasjon av kjedesting og Dette kalles også vridd siksakkjedesting. Det korallsting og er et prydsømsting som blir brukt brukes til bånd og brede dekorative border. Det sys nedover og består av en rekke vridde til dekorative bånd og brede border. løkker. Med litt øvelse vil stingene bli jevne.

Trinn 1

Trinn 2

Portugisiske knutekontursting

Diamantsting

Knutetungesting sydd med silke på ull

Dette stinget brukes til border og også som mellomverksting. Det kan også brukes som fyllende sting. Det sys ved å lage et løst sting fra venstre mot høyre (A-B) og stikke nålen opp litt nedenfor (C). Så sys det knute på høyre og venstre side og til slutt i midten.

Dette er en variasjon av tungestinget og er sydd med knuter på stingspissene. Det brukes til pyn­ tede kanter i linjer eller sirkler eller til frynsevirkning og tar seg best ut sydd med grov tråd. Det blir sydd fra venstre mot høyre ved å lage en løkke om fingeren og la nålen gli gjennom løkken og så lage et vanlig tungesting mens løk­ ken fremdeles henger på nålen for å lage knuten.

Portugisiske knutekontursting sydd med silke på bomull

Dette stinget som brukes til hevede linjer og middels tykke omriss, gir en knutet virkning når det blir sydd med grov tråd. Det lages ved å sy kontursting og binde dem sammen med dobbelte kastesting.

Trinn 1 Nålen stikkes fram ved A, og tråden surres én gang om fingeren.

Trinn 2 Løkken overføres fra fingeren til nålen og det sys et vanlig tungesting.

Trinn 3

253

BRODERI

Repsting

Sammensatte sting

Sammensatte sting er kombinasjoner av sting brukt sammen for å skape en hevet, kraftigere og mer dekorativ virkning. De sys enten ved å slynge et sting over et annet eller ved å træ et sting gjennom et annet. Noen sting sys slik at det andre bare går rundt det første uten å plukke opp Repsting sydd med silke på silke bunnstoffet. Til slike sting er det best å bruke en Dette er et hevet sting som forresten likner svært nål med butt spiss for å sikre at en ikke syr på plattsøm. Det brukes til spiraler, kurver og repliknende effekter. Stinget sys ovenfra og nedover ved å lage skrå sting meget tett sammen og slik at nålen kommer Cordonnetsting igjennom over tråden slik at det dannes små Dette slyngede stinget bør en helst sy i ramme. knuter langs grunnlinjen. Det brukes svært meget i alle former for hvitsøm som uttrekkssøm og utskårsøm (se s 274-85). Det brukes også til hevede linjer og omriss og er spesielt nyttig ved brodering av bokstaver, in­ itialer og monogrammer og for figurmønstre el­ ler der hvor linjer krysser over hverandre. Det sys ved å lage en rad med forsting som så slynges sting for sting.

gjennom bunnstoffet eller splitter trådene på det stinget som skal dekkes. Slyngede sting brukes til både hevede og de­ korative effekter, hvor det ene stinget blir trukket gjennom det andre. Slyngede sting brukes til rent dekorative formål, med ett sting slynget gjen­ nom et annet uten å plukke opp noe av stoffet. En prøve på hvert av stingene er vist nedenfor.

Linjene dekkes med dobbelte forsting. Slyngesting sys over disse. Det plukkes opp så lite som mulig av stoffet for hvert sting.

Forsting med slyng sydd med silke på bomull

Pekingesersting Dette trædde stinget er også kjent som kinesisk Dette brukes til perleeffekter eller, hvis stingene sting og attersting med tungestingslyng. Det er et sys langt fra hverandre, til å danne ruglete linjer. båndliknende sting som er et av grunnstingene i Det brukes også for å lage geometriske mønstre kinesisk broderi og som blir brukt i hele arbeider hvor stingene sys tett sammen i utsøkte farger. og tar seg best ut sydd med grov tråd. Stingene er mest virkningsfulle når de sys med gull- og andre metalltråder. Trinn 1 Nålen stikkes inn Det sys ved å lage en grunnlinje av attersting loddrett nedover og som en annen tråd slynges gjennom.

Perlesting sydd med silke på lin

føres inn under trå­ den. Nålen trekkes igjennom og lar det stå igjen en liten løkke.

Trinn 2 Nålen stikkes inn nedover gjennom den lille løkken og under tråden, trek­ kes igjennom og strammes. Detalj fra kinesisk veske fra 19. århundre

254

BRODERI

Det ser ut som slyngesting, men slyngingene foretas et stykke fra hverandre og det plukkes ikke opp noe av stoffet. Det gir en meget enkel hevet linje og kan også brukes til fyllinger. Noen ganger brukes det alene, som på de fine indiske musselinsbroderiene. Det sys ved å lage en grunnlinje av dobbelte forsting som så blir slynget med kastesting.

I dette stinget gir slyngingen plattsømmen en snorvirkning som gjør stinget meget brukbart for teksturerte linjer og stolper over et motiv.

Kjedesting med slyng

Sammenslyngede forstingrader

Dette stinget brukes til border og kraftige omriss. Akkurat som kontursting med slyng kan det gjøres mer dekorativt ved å bruke slyngetråd i kontrastfarge. Det sys ved å lage en rad med kjedesting som dekkes med kastesting med regelmessig avstand. Pass på ikke å stikke gjennom stoffet!

Dette stinget brukes til bånd og gitterfyllinger og kan også sys som et vendbart sting ved å sy træingsstingene på begge sider av stoffet. Det sys ved å lage to linjer med dobbelte forsting (se s 241). Den andre linjen plasseres slik at stingene ikke ligger rett overfor stingene i den første linjen. Disse stingene gjennomtræs så, vekselvis opp og ned. Når dette brukes som fylling, sys det flere linjer med dobbelte forsting, den ene ned­ enfor den andre, og slynges på samme måte.

Dette stinget brukes til dekorative linjer og kan­ ter med træing i tråd av samme farge eller kon­ trastfarge. Det sys ved å lage en rad med attersting som så

Etter å ha sydd en rad med plattsømsting, slynges dis­ se med kastesting diagonalt over dem. Bunnsøm med nettfylling sydd med silke på lin

Dette stinget kalles også meksikansk søm. Det er et enkelt og virkningsfullt sting å sy. Det brukes i ullgamsbroderier og ble meget brukt i engelske broderier fra det syttende århundre. Det er også meget brukt i Danmark på dreielshåndklær hvor det oppnås meget kraftigere virkninger ved å lage stingradene i vekslende farger. Dette er et prydsøm-bordesting som består av tre Det sys ved å lage rader av like lange og forskjellige stingtyper. regelmessig plasserte loddrette stoppesting (se s Det sys ved å lage ytterlinjene i kontursting og 241) og så træ gjennom disse for å danne et Dette stinget brukes til kraftige linjer og kan de indre i grupper med tre plattsømsting som blir gitter. Meksikansk søm kan sys i møngjøres mer dekorativt ved å bruke tråd i kontrædd i to omganger. Sirklene avsluttes med en sterformasjoner ved å slynge flere linjer opp og trastfarge til slyngingen. ned samtidig som i dansk søm. Det sys ved å lage en rad med kontursting som fransk knute. blir dekket med kastesting med regelmessige . mellomrom. Kastesting sys over konturstingene uten å plukke opp noe av stoffet.

255

BRODERI Hevede vinkelsting

Kniplingssøm

En kan få kraftige border og bånd ved å gå ut fra diagonalsting sydd i V-form og træ disse som vist nedenfor. Vinkelstingene sys med nålen hele tiden i vannrett stilling. Den stikkes opp ved A, ned ved B, deretter opp ved C og ned ved A for det første vinkelstinget. Så opp ved D, ned ved E, opp ved F og ned ved D for det neste stinget. Så blir stinget slynget med samme tråd eller tråd i kon­ trastfarge.

Slyngede kryssesting De følgende tre stingene er sydd med kryssesting som rammeverk for de dekorative innfellinger som så blir sydd. Vevde kryssesting

Kniplingssøm sydd med bomull på grov lin

Kniplingssøm, også kalt kroknett, kan brukes som en fyldig bakgrunn hvis det slynges med gulltråd. Det sys ved å lage et bunnmønster av to rader kryssesting og så slynge dem to omganger.

Dette kalles også for tysk innfellingssting. Sydd med en uvanlig rund slynging, er det et godt bordesting. Det sys ved å lage et bunnmønster av krysse­ sting og så snu arbeidet oppned for å begynne slyngingen. For å få slyngingen korrekt, er det viktig å følge beskrivelsen for søm av krysse­ sting (s 242). Ved slyngingen lages to fullstendige sirkler rundt hvert øvre kryss og halvannen rundt hvert nedre kryss.

Enkelt kjedesting med slyng

Kryssesting med siksakkorallsting Dette stinget som brukes til lette border og de­ korative linjer, kan træs i enkel eller dobbel linje for å danne sammenlenkede kjedeledd. Det sys ved å lage en rad med enkle kjede­ sting (se s 246) og så slynge en tråd i samme farge eller kontrastfarge gjennom dem.

Kryssesting med siksakkorallsting i bomull på grov lin

Dette danner et virkelig fast hevet bånd og er ideelt for fyldige polstrede border. Det fremkommer ved å sy kryssesting over tykksømsting og så slynge gjennom dem med en

256

Dette brukes til sirlige formelle border eller som et lett fyllende sting. Det sys ved å lage et bunnmønster av krysse­ sting og træ dem med siksakkorallsting (se s 252). Knutene på disse sys der bunnmønsterets sting krysser hverandre (som vist på diagrammet ned­ enfor).

Relieffsting

Dette gamle og meget vakre stinget kan brukes til border for å danne geometriske mønstre og som innfellingssting for å føye sammen to stoffstykker. Slyngetråden kan være i kontrastfarge. Det ser f.eks. svært pent ut med blått på hvit bunn. Kryssestingene i dette stinget er litt annerledes enn det vanlige kryssestinget, og knepet med å sy det riktig, er å studere oppbyggingen av det grundig. Når stinget sys, må en passe på at krys­ sestingene blir sydd under og over hverandre i den oppgitte rekkefølge. Slyng ved å sy den ene siden og midten bort og så den andre siden og midten tilbake igjen.

BRODERI Slyngede malteserkors

Bånd og stiger En får fram bånd- og stigevirkninger ved å sy et bunnmønster av vannrette sting og så sy over disse på forskjellig måte som vist i de følgende tre stingene.

Dette solide lille båndstinget blir sydd ved å lage et løkkesting på hvert tverrsting. Etter å ha sydd bunnstingene blir nålen stukket fram over det første tverrstinget og ført under midten av det. Så blir det sydd et løkkesting, som vist, og dette gjentas nedover stigen.

Flerfarget kjedestingbånd

Slyngede malteserkors sydd med bomull på grov lin.

Fine eller grove tråder kan brukes til dette stinget som kan brukes enten som enkeltmotiver eller som et mer innviklet bordesting. Det sys ved å lage et grunnrammeverk av kryssede sting og så slynge gjennom dem i opp­ gitt rekkefølge, enten med samme tråd eller tråd i kon tras tfarge.

Hevet kjedestingbånd

Dette brukes til flerfargede border og fyllinger. Det kan også sys som et hevet sting ved å lage en fylling av tråder som legges mellom de vannrette stingene. Oversyingen foretas med to nåler med butt spiss, hver av dem trædd dobbelt med tråder i kontrastfarger, men det brukes brodemål og enkel tråd til bunnmønsteret. Det sys et bunnmønster av vannrette sting, så stikkes den første dobbelttrædde nålen opp av stoffet på toppen av stigen og føres over det første og under det neste stinget. Så legges den til side, og den andre dobbelttrædde nålen stikkes opp mellom første og andre sting og trekkes mellom trådene fra den første nålen. Så legges denne til side og den første nålen føres under det neste vannrette stinget. Dette gjentas med veks­ lende tråder nedover stigen. Når stingene brukes som fylling, sys det rek­ ker av bånd med flerfargede kjedesting side om side, og det dannes striper ved å begynne hver ny rad med samme farge. Det dannes ruter ved å begynne annenhver linje med den andre fargen.

Trinn 1 Den første nålen holdes til siden og den andre føres under tverrstinget og mellom trådeR ne fra den første i nålen.

Trinn 2 Den andre nålen holdes så til siden og den første tas opp og brukes på samme måte.

Begynn ved pilen, før nålen over og under det første tverrstinget og sy løkkesting som vist. Fortsett på denne måten.

Singalesiske kjedesting

Singalesiske kjedesting sydd med silke på ull

Dette stinget som brukes i Sri Lankas tradisjo­ nelle broderier, er en tilpasning av åpne kjede­ sting (se s 247), sydd med kontrastfargede tråder på begge sider. Det brukes til border og som dekorativ kanting for båndfyllinger. Før en begynner å sy, risses to linjer, så legges kontrasttrådene lett på disse og de åpne kjedestingene sys over dem.

Begynn ved pilen, sy åpne kjedesting over de løst lagte trådene.

257

BRODERI

Tegning av motiver

Plassering av motivene Broderte motiver kan plasseres nesten hvor som helst på et klesplagg for å forvandle noe enkelt til noe spesielt. Pass pa a bruke trad som passer til bunnstoffet.og broder om mulig før plagget sys sammen.

Tidligere ble motiver for broderimønstre ofte tatt fra naturen. Den er fremdeles en av de beste inspira­ sjonskilder for både farger og linjer. 1 eksempelet nedenfor, ble en peruviansk lilje studert, omrissene ble tegnet og overført til stoff og sydd, først i korssting (fig I) og så med plattsøm (fig 2).

Motiv tegnet og sydd av en nåtidig kunstner

Motivet over kan gjentas rundt krager og mansjetter og er sydd med flettede løkkesting (se s 250).

Brodergarnet er avstemt etter den virkelige liljen

Fuglene over og under er detaljer fra et sydamerikansk broderi, sydd på grovt stoff.

Broderi kan brukes på olabukser enten som dekora­ sjon eller for å dekke slitte felter. Rutemønster for korsstingsliljen

258

BRODERI Motiver til bluser Trykte og vevde stoffer er også en brukbar kilde for brodermønstre. De kan kopieres direkte eller stili­ seres som i gammelt engelsk ullgamsbroderi. Motivene til høyre og under er inspirert av moderne indiske trykte stoffer og kan bru­ kes alene eller sammen for å de­ korere klesplagg. Hvis motivene gjentas, kan fargene være ganske lite forskjellig fra de andre, eller sys med andre sting. Perler og paljetter kan også tas med i moti­ vene (se s 296-97 for fremgangs­ måter).

Silketråd i tykke grensting på lin

Krysset plattsøm i silke på bomull

Brodert vest Broderistilarter kan også brukes som inspirasjon for nye mønstre. Vesten over, brodert med delt silketråd, minner om gamle kine­ siske broderier. En tamburnål (se s 292) er brukt til å lage de små kjedestingene. Detaljen til venstre viser motivet, en stilisert fugl blant buet vinløv. Plasseringen av hovedmotivene er viktig siden de alltid bør være blikkfangere. Dette mønsteret kunne også gjentas i felter slik at et helt stykke ble dek­ ket, eller fuglene kunne tas ut og brukes alene.

Motivet (over til venstre) sydd rundt bærestykket på en bluse

259

BRODERI

Leggsøm

Enkel leggsøm

Leggsøm og senking (leggsøm med gulltråd og andre kostbare tråder; se s 264-265) er to ensartede teknikker som er utviklet for å vise tråder som er enten for verdifulle, for sprø eller for tandre til å bli trukket inn og ut av stoffet på vanlig måte. Disse teknikkene brukes nesten bare ved arbeid med gull- og metalltråder som også krever en egen behandling (se s 268-269). I leggsøm blir en eller flere tråder lagt ned på overflaten av stoffet og sydd på plass med en annen, mindre verdifull og mer anvendelig tråd. Denne teknikken kan benyttes for kraftige linjer og omriss for fylte motiver. Den kan også brukes som avslutning på applikerte arbeider og for å lage dekorative mønstre med farger, former og typer av leggsøm­ sting.

Leggsøm bør alltid sys i broderramme siden begge hender trengs for å håndtere de forskjellige trådene. Det er lett å sy leggsømlinjer og omriss, men pass godt på at de trådene som skal sys fast, ligger sirlig under leggsømstingene. Disse må feste trådene godt og med regelmessige mellomrom. I enkel leggsøm blir de løse trådene lagt ut på overflaten, langs mønsterlinjene. Etter hvert som arbeidet går fremover, føres disse trådene forsiktig bortover med venstre hånd mens den høyre hånden syr små kastesting med arbeidstråden. Når stingrekken er ferdig, blir de løse trådene trukket over til vrangen av stoffet og festet. Når det skal sys en kurve, plasseres stingene tett sammen slik at trådene ligger flatt; når det skal lages en vinkel, sys et festesting i midtpunktet av vinkelen. En kan få en bunt-virkning ved å sy fast mange tykke tråder med et stramt kastesting (se nedenfor). Denne teknikken brukes for å fremheve dekorative omriss.

Tråder Nesten alle sorter tråd kan benyttes til leggsøm, men glansen av silke og glitringen av metalltråder kommer svært godt til sin rett ved denne teknikken. Det kan brukes mange forskjellige trådsammensetninger. Slik kan for eksempel metalltråder legges ned og sys til med silke i kontrastfarge, eller flere forskjelligfargede silketråder kan træs gjennom den samme nålen, legges ned og festes med silke. Når leggsømstingene sys i kontrastfarge, blir de synlige og danner ekstra mønstre oppå de fastsydde trådene. For å få usynlige leggsømsting bruker en samme farge på begge trådtypene, f.eks. når strukturen av de trådene som skal sys fast, alt er tilstrekkelig dekorativ, eller en syr fast snorer som danner sine egne mønster og ikke trenger ytterligere påpynting.

Søm av enkel leggsøm Enkel leggsøm: Trekk både de trå­ dene som skal festes og arbeidstråden over til retten av stoffet. Fest så de løse trådene med leggsømsting med regelmessige mel­ lomrom. Avslutt med å trekke tråde­ ne over til vrangen og feste dem.

Søm av buntet leggsøm Buntet leggsøm: Trekk de trådene som skal festes over til retten som for enkel leggsøm og fest dem med regelmessige mel­ lomrom med korte kastesting som strammes hardt for å bunte trådene.

Detalj av kinesisk erme som viser fugler i leggsømteknikk

260

BRODERI

Leggsøm med broder­ sting En måte å gjøre enkel leggsøm mer dekorativ på er å bruke brodersting i stedet for kastesting for å feste de løse trådene. Det kan brukes mange brodersting som danner brede bånd, iberegnet korssting, tungesting, grensting og plattsøm (se s 240-57 for fremgangsmåtene). Disse stingene brukes for å sikre de løse trådene (overflatetrådene) og må derfor sys inn og ut av bunnstoffet.

Leggsøm til fyllinger Leggsøm kan brukes for å sy både lette og solide fyllinger. Det kan oppnås dekorative virkninger ved å bruke kontrastfarger i de løse trådene og arbeidstråden. Lette fyllinger Lette fyllinger kan sys ved å feste de løse trådene i et åpent gittermønster og så sikre dem ved å sy korssting over dem.

Grensting Dette sys ved å lage et løkkesting vekslende fra side til side.

Leggsøm med én tråd I leggsøm blir en ubrutt tråd ofte brukt til både overflatetråd og arbeidstråd. Det er to hovedtyper her, bokharansk leggsøm og ru­ mensk leggsøm. I bokharansk leggsøm festes de løst lagte over­ flatetrådene med korte sting, mens festestingene er lange og løse i rumensk leggsøm.

Bokharansk leggsøm

1. Legg ned to grupper av tråder med litt avstand mellom dem. Sy så grensting over begge rader. Begynn over den venstre gruppen. 2. Lag det andre stinget over den høyre gruppen og fortsett å sy slik vekselvis.

Plattsøm Dette stinget kan brukes for å lage varierende mønstre etter lengden og grupperingen av brodersting over de løse trådene.

Lag gitterverket med lange leggsømsting over stoffet. Sy så over stingene i samme farge eller kontrastfarge ved krysningene.

Fest de løse trådene ved å sy re­ gelmessige grupper av plattsøm over dem og gjennom stoffet. Leggsøm med plattsøm

Tungesting Dette stinget kan brukes for å gi en fast, men likevel dekorativ kant for omriss og border.

Sy den tette siden av tungestingene langs ytterkantene når det sys tungesting med regelmessig av­ stand over en gruppe løse tråder.

Tette fyllinger Når en skal sy solide, tette fyl­ linger for motiver, kan linjene av løse tråder gå i en hvilken som helst retning: loddrett, vannrett, på skrå eller ganske enkelt følge konturene av den formen som skal fylles.

Legg overflatetrådene ned, en linje av gangen og fest så tråden tilbake med korte kastesting plas­ sert med regelmessige mellomrom for å bygge opp et mønster med sammenhengende linjer. Rumensk leggsøm

Legg overflatetråden slakt, en linje av gangen og fest tråden til­ bake med lange, løse kastesting.

Rumenske sting Leggsøm med tungesting

Før den tråden som skal sys ned, til retten av stoffet. Legg den fram og tilbake over motivet, fest den med jevne mellomrom med en an­ nen tråd i samme farge eller konstrastfarge. Sy som for rumensk leggsøm, men med bare ett kastesting på hver linje. Brodersting brukt for å leggsy tråder i en bord

261

BRODERI

Leggsøm og senking Både leggsøm og senking er blitt brukt meget langt tilbake i tiden for å feste kostbare tråder til et bunnstoff. Det er en rask og virkningsfull måte å dekke hele felter med overflatetråder. Leggsøm er også en av de beste metoder for å lage omriss, enten for å fremheve dem eller for å dekke over ujevne kanter, som i applikasjon. Det er også den ideelle teknikken for å feste alle slags tråder, bånd, snorer og fletter som ikke kan sys gjennom stoffet.

Dodekanesisk veggteppe i bokharansk leggsøm fra 19. århundre

Engelsk skjermbrett sydd i 16. århundre av Maria Stuart De store vasene er fylt med leggsøm i gittermønster. Det er også brukt leggsøm som omriss på motivene og for å feste gullsnorene i bak­ grunnen.

262

Sveitsisk veske fra slutten av 16. århundre Vesken over er sydd med silke og gulltråd med mange forskjellige slags sting, iberegnet splittede sting, kontursting og plattsøm. Det er brukt leggsøm på husene og brønnen og metalltrådspiralene.

BRODERI

Leggsømborder

Borden nedenfor er sydd med bokharansk leggsøm, rumenske sting og enkel leggsøm (se s 260-61). Den vil passe som en pyntekant nederst på et skjørt, til mansjetter eller putetrekk. Pass på å velge tråd som passer til bunnstoffet og ikke er hverken for tynn eller for tykk for det.

Søm av leggsømborden Riss mønsteret fra diagrammet nedenfor og overfør det til stoffet. Hvis det brukes grovt bunnstoff og tråd, bør mønsteret forstørres (se s 237). Fest stoffet stramt i en ramme og begynn med å sy de oransje formene med bokharansk leggsøm. Sy så de beige formene med rumenske sting. Lag til slutt omriss rundt de oransje formene med enkel leggsøm i to kontrastfarger.

Detalj av engelsk skammeltrekk fra slutten av 16. århundre Detaljen over er sydd med silke og metalltråd på et linstoff og festet til en damask-bakgrunn med leggsøm for å skjule skjøtene.

Detalj av kinesisk robe fra 18. århundre Lungdragen over er sydd med konsentriske sirkler av gulltråd i legg­ søm.

263

BRODERI

Usynlig leggsøm Denne gamle formen for leggsøm viser ingen leggsømsting på retten og er meget slitesterk og spenstig. Det er en utmerket teknikk for gull- og metalltråd, men for en begynner vil det være fornuftig å øve seg på den først med mindre kostbar tråd. Siden de snudde trå­ dene er skjult på vrangen av arbei­ det, gir den også en sirlig kant. Sømmen er også nyttig når tråder skal snus ved enden av en rad (se s 268). Sy på finvevd lin eller bomull som er strukket på ramme og bruk sterk, fin leggsømtråd.

Motiver og bakgrunner Det kan sys motiver på tett legg­ søm ved å fylle motivet slik at det hever seg fra bakgrunnen (se ned­ enfor).

Hevet leggsøm Denne metoden for leggsøm er spesielt virkningsfull hvis det bru­ kes metalltråder. Motivet sys med plattsøm. Så sys det leggsøm over bakgrunnen og motivet ved å bru­ ke en separat arbeidstråd i kontrastfarge og sy i rette vinkler mot plattsømstingene.

Leggsøm på store flater

Dette er en videreføring av leggsøm og brukes for å dekke store felter. Det er en meget rask og virkningsfull måte å fylle både motiver og bakgrunner på og blir sydd med lange, løse plattsømsting festet med rader av leggsømsting. Glansen av silke og gulltråder er ofte tilstrekkelig dekorasjon slik at festestingene kan være helt enkle og med tråd i samme farge.

Enkel geometrisk leggsøm De lange trådene som dekker motivet eller bakgrunnen sys først som plattsøm mot stoffet og festes så til det med leggsømlinjer i rett leggsøm eller gitterleggsøm. For å sikre at plattsømtrådene ligger jevnt på stoffet, sys de best i to omganger.

Festing av overflatetrådene Begge de metodene som er be­ skrevet nedenfor kan brukes for å feste overflatetrådene.

Rett leggsøm (dobbelt leggsøm)

Hvordan trådene legges

Ferdigsydd motiv med usynlig leggsom. også kalt senking

Retten på arbeidet vrangen på arbeidet

Sikre overflate!råden på vrangen av arbeidet, stikk den så ut på ret­ ten øverst til venstre. Stikk så ar­ beidstråden ut på retten litt ned­ enfor den. Legg arbeidstråden rundt overflatetråden og stikk den inn igjen i det samme hullet slik at den trekker ganske lite av over­ flatetråden med seg. Under arbei­ dets gang holdes overflatetråden fast med venstre hånd over stoffet og arbeidstråden i den høyre, un­ der stoffet slik at det er jevn spen­ ning mellom dem og akkurat til­ strekkelig av overflatetråden trek­ kes ned til vrangen. Fortsett å ar­ beide på denne måten slik at over­ flaten er godt dekket.

264

Fest overflatetrådene én for én i rett vinkel mot plattsømstingene. Legg tråden tvers over og fest den på tilbaketuren med regelmessige mellomrom som i bokharansk leggsøm.

Syfestestingene med regelmessige mellomrom for bakgrunnen, og når en kommer til motivet, sys det ekstra sting bare rundt omrissene.

Forandring av stingretningen Det kan lages ytterligere mønstre ved å forandre retningen på stingene og ved å bruke vannrette sting for motivet og loddrette for bakgrunnen. Trådene over bak­ grunnen festes med regelmessige mellomrom, men de over det fylte motivet festes bare langs omrisse­ ne.

1. Sy den første raden av platt­ sømstingfram og tilbake overfeltet som skal fylles, og plukk bare opp ganske lite av stoffet i hver side.

2. Når den første raden erferdig, sys det tilbake slik at åpningene mellom trådene fylles.

Forandring av stingretningen

Gitterleggsøm

Legg trådene diagonalt over plattsømstingene med regel­ messige mellomrom. Dekk dem med et kryssende lag av diagonale sting, leggsømsy dem på til­ baketuren ved krysningene på gittermønsteret.

BRODERI

Dekorativ tett leggsøm

Det kan lages fyldige mønstre i tett leggsøm ved å sy et ekstra lag med sting i forskjellige formasjoner med tråd i kontrastfarge. Pass på å sy de øverste overflatetrådene i den motsatte retningen for de underste overflatetrådene slik at de tjener både som sikring og dekorasjon. Leggsøm i spiraler Det ekstra laget med leggsømsting kan sys slik at det danner spiralformer som står til det feltet som er dekket. Når plattsømstingene er korte (som på kløverbladet nedenfor) trenger de ikke festes ytterligere.

Leggsøm for detaljer Det andre laget av tråder kan også brukes for å danne enkelthetene på et motiv.

Skjell

Dekk motivet med plattsømsting. Lag detaljene med tråd i kon­ trastfarge, legg overflatetråden slakt og fest den på tilbaketuren.

Sy motivet med plattsøm i to om­ ganger. Når motivet er fylt, sikres disse stingene med spirallinjer, hver enkelt lagt på og festet med en fortløpende tråd. Når spiraltråden legges nedfor å sys, må en passe på å la den være slakk siden tråden blir hevet etter hvert som den blir festet.

Leggsøm i siksak Regelmessige mønstre som siksaker kan brukes for å dekke ab­ strakte motiver eller for å gjøre bakgrunner mer interessante.

Dekk motivet med lange platt­ sømsting i to omganger, sy så overflate-siksaklinjer tvers over det første laget med tråder, slik at kastestingene sys ved spissene av vinklene.

Vevd leggsøm Det kan lages ytterligere mønstre ved å veve over og under overfla­ tetrådene. I dette mønsteret er overflatestingene sydd loddrett og det andre laget vannrett. Det kan utarbeides mange variasjoner av dette mønsteret ganske enkelt ved å variere antall tråder det veves over. Med denne teknikken skal det andre laget ikke plukke opp noe av bunnstoffet.

Legg det første stinglaget, bruk plattsøm i to omganger. Bruk så en butt nål til å veve vekselvis over og under hver overflatetråd. Ved enden av hver rad lages et lite loddrett sting ned under stoffet ved kanten av motivet slik at nålen kommer ut på riktig høyde for ne­ ste rad.

Detalj av et kinesisk ermebånd Illustrasjonen over er en detalj av det silke-ermebåndet som antas å ha tilhørt enkekeiserinne Tz’u-hsi i Kina i det 19. århundre. Blom­ sterbladene, blomsterfrøhusene, bladårene og fuglefjærene er sydd med leggsøm og senking og viser hvor virkningsfulle disse teknikkene er for å skape teksturer og mønstre. Gamle broderier er en meget brukbar kilde for ideer til motiver, sting og trådkombinasjoner.

265

BRODERI

Tråder til metallbroderi Forskjellige typer av gull- og me­ talltråder og snorer for metallbro­ deri. (Dessverre fins svært få av dem i handelen her i landet.) Be­ gynnere gjør fornuftigst i å arbeide med imitasjoner i aluminium i ste­ det for med ekte gulltråder siden disse er meget kostbare og lett kan skades hvis det blir tuklet for me­ get med dem under sømmen.

■■■■■■■a

Gullbroderier Gullbroderi kan brukes til border, motiver og hele mønstre. Hva det enn brukes til, omformer det møns­ teret til noe rikt og sjeldent. 1 hele verden har man helt fra de tidligste tider vært betatt av slike gullarbeider, og de har bestandig vært brukt for å angi rang i kirke, stat, militært og sivilt liv. De kan best benyttes sam­ men med perler, paljetter, speil, applikasjoner og silkebroderi. Når de sys med ekte gulltråd, bør en ofre meget tid og omhu siden slike arbeider er en investe­ ring av tid og penger.

I. Glatt gullsnor

Afghansk pung fra 19. århundre Det er brukt arbeidstråder i kontrastfarger for å lage mønsteret på gulltrådene. Mønsteret omfatter også speilarbeider.

4. Middels grov riflet gullsnor

5. Siorriflel gullsnor

(■>. Mid. grov malt tvunnet silkelrad

7. Fin malt tvunnet gulltrad

Moderne tunesisk arbeid Gullarbeider i en tunesisk by. Legg merke til hvordan han bruker kneet som støtte i stedet for den vanlige broderrammen.

X. Middels sirov tvunnet gullsnor

9. Fin tvunnet gullsnor 10. Gullomspunnet trad ,/f.Æ JL/F.r/l.rO.A

I I. Fin siullomspunnet lamburtråd

nnrrinnnrii 12. Imitert japansk gullomspunnct trar

innrTimnnnnnnnni

13. Imitert uullomspunnet tråd

innmjnnijnm; 14. Imitert sølvomspunnet tråd

15. Glatt siullomspunnet lurextråd rmrTtA.ii. \\vrojrrrrrvT 16. Fin aluminiumomspunnet tråd

17. Kobberomspunnet lurextråd

innnnnnnnnnnnnnnnnnnnnniJL

IX. Gullurexkantiljer

266

Gullarbeid fra det ottomanske imperium, 1850 De u/evne gullstripene i broderiet over ble klippet av en gullplate - en gammel praksis.

Stoltrekk Detalj av et kinesisk stoltrekk fra 19. århundre, bro­ dert med gulltråder. Det forestiller en chhi-lin, et lykkedyr.

BRODERI

Gullbrodert bærestykke Dette mønsteret omfatter mange gullarbeidsteknikker og omfatter de fleste av trådene og teknikkene for gullarbeid for å få laget de forskjelligteksturerte mønstrene. Mønsteret kunne tilpasses for bruk på kjolebærestykker, mansjetter og border. For en fyldigere virk­ ning kunne gitterbunnen mellom sirklene bli utvidet til å dekke all bakgrunn. Mønsteret kunne også lages lysere ved å sy borden med mange forskjellige farger. Gene­ relle arbeidsinstruksjoner for bærestykket er gitt på s 268. For ar­ beid med gulltråd se s 268.

Detalj av ferdigsydd bærestykke Bærestykkemønster Motivet er gjentatt på begge si­ der av bærestykket.

Diagram for bærestykket For å forstørre motivet over til den størrelsen som trengs for ditt klesplagg, følges instruksjonene som er gitt for mønsteroverføring på s 236-237.

Detaljer av gullarbeid på bærestykke De kulørte silketrådene som er brukt for å leggsy gulltrådene, paljettene og kantiljene på plass, slites ofte ved kontakten med metalltrådene og bør derfor forsterkes med bivoks for å sikre lengre levetid for bro­ deriet.

267

BRODERI

Fremgangsmåte for gullbrodert bærestykke Materialer: Fin og middels gullomspunnet tråd, tvunnet gulltråd, gullbånd, fin gullsnor (se metalltråder s 266-67), gullsnorbånd, flate metallpaljetter, gullfarget silketråd til arbeidstråd, silke brodergarn i forskjellige farger, stoff av middels vekt til bærestykket og bomull eller lin til for. Bærestykket passer best til applikering på en enkel, løstsittende bluse eller kjole. Etter at du har valgt mønster, forstørrer du mønsteret til passende størrelse ved å bruke rutemønsteret som er vist på s 267 (se forstørrelse, s 236-37). Overfør mønsteret til stoffet og beregn en bred kant for montering. Sy stoffet til foret og strekk stramt i en ramme. Begynn med å brodere planteformene. Legg silkegarn i striper, fyll for­ mene og fest på plass med leggsømstriper (se s 264—65). Avslutt planteformene med omriss av sil­ ke i leggsøm. Kvistene ved enden av formene leggsys med fin gullomspunnet tråd (se detaljerte for­ klaringer for hvordan en arbeider med metalltråd til høyre). Sy så sirkelformene med dobbelt mid­ dels tykk gullomspunnet tråd. Fest på plass med silkesytråd og be­ gynn ved omkretsen og arbeid innover mot midten. Få fes­ testingene til å passe inn mellom stingene i den foregående raden. Når sirklene er ferdige, fylles fel­ tene mellom dem med leggsydd silketråd i striper. Legg fin gull­ omspunnet tråd diagonalt over silken i parallelle linjer, først i den ene retning og så i rett vinkel med dem. Ved krysningene festes det med gullsnor. Leggsy omriss med fin snor rundt sirklene og føy til et ekstra omriss av tvunnet silketråd der det er ønskelig. Sy paljettene på plass med gullsnorer. Sy så detaljene med gullsnor og gull­ tråd. Sy til sist borden ved å lage leggsømstriper av silke og omriss med bånd. Når broderiet er ferdig, sys bærestykket til klesplagget.

268

Gullarbeid Bruken av gull på stoffer skriver seg helt tilbake til de gamle egyptere, hebreere og hellenere. Den gangen ble det sydd i brede striper klippet av tynt hamrede gullplater. Men det var ikke før den første trådtrekkingsmaskinen ble oppfunnet i Niimberg i 1360 at de tynne strimlene ble erstattet av tråder. Metalltråder Gull og annet metall kan lages til tråder av forskjellige grovheter, fra fin til grov, ved vikling, tvinning og spinning. Det er også mange imiterte metalltråder som er meget mindre kostbare og som altså burde passe bedre for begynnere. Viklede tråder kan bli viklet på tre forskjellige måter for å skape forskjellige effekter: 1. Blank, eller glatt, hvor de flate trådene er viklet kant mot kant for å få fram et smidig, skinnende rør. 2. Rutet, hvis trådene er krøllet og viklet for å gi uregelmessig skinn og ujevn overflate. 3. Ru eller matt, hvor tråden er trukket opp som en fjær for å gi en bølget, mindre blank overflate. Alle disse typene kommer i to utgaver: snor og tråd. Snor er den eldste formen for vikling og brukes hovedsakelig til kirkebroderier, uniformer og heraldiske arbeider. Viklet tråd er laget slik at den kan trekkes ut til en hvilken som helst størrelse og så klippes i forskjellige lengder. Den bør håndteres så lite som mulig, og de enkelte bitene bør plukkes opp på nålen og festes i sine uttrukne spiraler på samme måte som det gjøres med paljetter. Gulltråd er kostbarere enn snorer og brukes som viklet kant på dem. Den er for skjør til å kunne trekkes gjennom stoffet, og den legges ned i spiralformen sin og festes til overflaten med leggsømsting. Tvunnet tråd virker snoraktig og brukes til linjer og omriss. Mange tråder kan tvinnes sammen for å danne en enkelttråd. Antall tråder vil avhenge av den ønskede tykkelse på den ferdige tråden. Omspunnet tråd brukes for alle typer metallbroderi. Gull- og metalltrådene er spunnet rundt en stamme av silke, lin eller bomull for å lage tråden. Gull- og metalltråder blir som regel solgt i dukker som er ordnet på en slik måte at trådendene kan trekkes ut samtidig slik at det er lettere å klippe de ønskede trådene i samme lengde, noe som er viktig siden det bestandig arbeides med to tråder samtidig.

Stoffer Du bør bestandig bruke tettvevde stoffer siden disse er de letteste å sy på. Likegyldig hva slags stoff du velger, bør det fores, helst med sterk lin eller bomull som festes til vrangen av stoffet. Pass på at du bruker stoff av god kvalitet slik at arbeidene med så kostbar tråd blir så varige som mulig.

Redskaper Du vil trenge en nål med øye bredt nok for metalltrådene og noen fine brodemåler for arbeidstrådene. En pren til å stikke fine hull i bunnstoffet kan trengs hvis du arbeider med meget tettvevde stoffer eller lær. I slike tilfeller bør de avmerkede mønsterlinjene gjennomhulles før syingen begynner.

Metalltrådbrodering Ekte gull- og sølvtråder må be­ handles forsiktig: De bør håndte­ res så lite som mulig for ikke å anløpe og sys forsiktig slik at det ikke blir stukket gjennom dem. Når gull- og sølvtråder legges ned mot et stoff, er det vanlig å arbeide med to tråder av gangen.

Forarbeider Det er to ting en må huske når en arbeider med metalltråd, for det første at en alltid bruker ramme, og for det andre at bunnstoffet må være festet til et for. Strekk et sterkt stoff som lin på rammen. (Dette vil bli for for det broderte stoffet.) Sy så bunnstoffet til dette foret og overfør mønsteret til det (se overføring s 236). Hvis du bruker et meget stivt stoff, gjennomhull da først mønsterlinjene for å gjøre broderingen lettere og for å hindre trådene i å bli skadet. Hvis det skal sys fylte motiver på fløyelsstoff, broder da direkte på linforet og appliker så det ferdige motivet til fløyelen. Bruk et leggsømomrissting for å dekke sårkantene (se leggsøm s 260). På den måten blir loen på fløyelen presset så lite som mulig. Symetoder Det er fire forskjellige metoder for arbeid med metalltråder: 1. Omrissøm. 2. Flatesøm. 3. Hevet søm. 4. Blandet søm med perler, paljetter og stener (se perlearbeid s 296).

Omrissøm Omriss med metalltråd blir utført på nøyaktig samme måte som leggsømomriss og gir en fyldig virkning uten å sløse med tråd. Arbeidstrådene av silke kan være i enten tilsvarende farge eller kontrastfarge til overflatetrådene av metall.

BRODERI

Flatesøm

Dekorativ flatesøm

Hevet gullsøm

Flatesøm kan brukes enten for å dekke overflaten eller for motiver. Den kan sys med løkkeavslutning i kantene eller med glatte kanter.

Flatesøm kan gjøres mer dekorativ ved å ordne leggsømstingene i forskjellige mønsterformasjoner og også ved å bruke arbeidstråd i kontrastfarge. Mønstrene som brukes for leggsømmen, kan bru­ kes ikke bare til å feste trådene, men også som et eget mønster.

En ny dimensjon kan føyes til gullsøm ved å polstre overflaten av bunnstoffet før en begynner å sy på det. Denne polstringen kan lages med plattsøm, papp eller hyssing. Hevet søm kan brukes for hele overflaten eller bare for motivet.

Løkkekant Denne er rask å lage, men løkkekantene må senere dekkes med et omriss av leggsøm. Stikk en nål med stort øye inn ved pilen og skyv den gjennom slik at bare øyet er synlig. Trekk så 1,5 cm av dob­ belt metalltråd gjennom nåleøyet, trekk nålen gjennom til vrangen og trekk trådene ut av den. Så leggsys trådene ned med silke. Det første stinget som sys på mønsterlinjen skal sikre trådene under seg. Når kanten av mønsteret er nådd, dreies metalltrådene 180° rundt og arbeides tilbake.

Fyllende mønstre Mosaikk- og geometriske mønstre formes ved regelmessige mønstre for leggsømstingene. Når disse mønstre sys, er mønsteret for leggsømstingene avmerket på bunnstoffet og følges etter hvert som sømmen sys. Mer utpregede mønstre kan lages ved å bruke en sterkt avvikende arbeidstråd.

Plattsømpolstring Motivene som skal være hevet, sys med plattsømsting med tykt bom­ ullsgarn. Når en hel overflate skal dekkes, blir metalltrådene leggsydd til kanten av polstringen. Så blir de ført over motivet og arbeidstråden av silke føres under det og opp igjen på motsatt side. Så fortsetter leggsøm­ men som tidligere. Papp-polstring Enkelte hevede motiver kan sys direkte på stoffet og bruke det som bakgrunn for motivene. Polstre med en pappmal som er festet med et lite festesting i hver ende. Me­ talltrådene leggsys vekselvis fra hver side. Papp-polstring

Hyssingpolstring Det kan sys både vevde mønstre og innfelte mønstre ved bruk av hyssing som polstringsmateriale. En god, fast hyssing som den som brukes til makramé er ideell.

Løkkekant i flatesøm

Glatt kant For å få en sirligere kant sys på samme måte som for løkkekanten, men hver rad lages for seg. Når enden på en rad er nådd, klippes trådene av slik at trådendene er 1,5 cm lange. De træs over til vrangen og sikres med en arbeidstråd.

Motivmønstre Motivmønstre kan lages med festestingene ved å bruke silke i kon­ trastfarge til motivleggsømmen og sy stingene tett over motivfeltene. Bakgrunnstingene sys med regel­ messige mellomrom på vanlig måte for å danne en kontrast til motivet.

Vevde mønstre: Hyssingen klippes i de ønskede lengdene og legges med jevne mellomrom over det feltet som skal dekkes. Så sys den på plass med bomullstråd. Metalltrådene føres så på tvers av hyssingene og sys ned mellom dem i mønster. Mønsteret sys ved å føre metall­ trådene over to hyssinger av gangen og feste dem og forskyve dette i den neste raden.

Innfelte mønstre: Mønsteret er risset i dobbelte lin­ jer på bunnstoffet. Hyssingen blir så festet ned mellom linjene og klippet over ved skjæringene slik at den ene hyssingen ikke krysser den andre. Metalltrådene legges så på tvers av hyssingene. Det sys i festesting på hver side av hys­ singene og så tett inntil dem som mulig for å holde de dekkende metalltrådene så stramme som mulig for å få relieffmønster.

Bokstav laget av leggsømsting Innfelt mønster med hyssingpolstring

269

BRODERI

Alfabeter og monogrammer

Stingnavneduk Alfabeter kan sys og brukes til å prøve ut stingvirkninger. Den ned­ enfor viser korssting, plattsøm, kjedesting, åpne tungesting og primhull.

Bruk av broderte initialer og monogrammer på klær og gaver forandrer den mest kjedsommelige gave til en personlig og verdsatt gjenstand. De mønstrene som er vist på disse to sidene, er alle laget av en nåtidig kunstner, og de kan risses av og brukes som illustrert i de viste størrelsene, eller de kan forminskes eller for­ størres (se s 237) slik at de får ytterligere anvendelse. Meget store initialer kan sys på ryggen av kimonoer, kjoler og jakker mens ganske små vil ta seg godt ut på bluser og skjorter. Navning kan også brukes på fabrikklagde beholdere for husholdningsartikler som esker, papirkurver og skrivemapper. Innviklede initialer og monogrammer, sammen med den angjeldende dato, kan brukes for å merke et broderi og gir samtidig en ekstra pynt. Jule-, fødselsdags- og jubileumskort kan også ha sine budskap i broderte bokstaver slik at de blir til både gaver og brevkort.

Korsstingalfabet Sydd detalj av alfabetet som er vist på rutemønsteret på side 273.

Medaljongmonogrammer Her er leggsøm brukt for både bakgrunnen og mo­ nogrammet som er sydd med festestingene (leggsømstingene) tett sammen for å danne bokstavene.

270

Rutemønster for A Korssting-A fra navneduken over.

Rutemønster for R Primhull-R fra navneduken over.

BRODERI Initial for putevar

Bokstaven S er vist til venstre i tykksøm med omriss i attersting. Spiralmonsteret er sydd i kjede­ sting i form av en Y.

Initial for lommetørkle Tykksøm-P'en er sydd på en hullgrunn av sammentrekkssøm, inn­ rammet av tvistsøm.

Initial og blomster på skjerf Plattsøm er brukt for K og sjattersøm for blomstene som avsluttes med perler i midten.

Initial plassert i et hjørne for a fylle del.

Bokstaver for lomme Både de stiliserte bokstavene og kaninmønsteret er sydd i korssting i forskjelligfargede tråder på likevevd lin. Rutemønsteret til dette mønsteret er vist til venstre.

Originalmønstre Når en lager originale mønstre for bokstaver og monogrammer er det best å skissere dem først på silkepapir og så legge dem på plass slik at en kan bli sikker på at mønsteret både er passende og av riktig størrelse. Velg et brodersting som vil gi klart definerte bokstaver og unngå å bruke lubne tråder.

271

BRODERI

Alfabeter og monogrammer

Stingteknikker for navning

Fra de tidligste tider har navning vært brukt i broderi som en praktisk form for identifikasjon. Helt til ganske nylig ble alt lintøy i hjemmene merket med initialer og datert med anskaffelsesdatoen. Merkene ble utført i samme farge eller kontrastfarge og som regel plassert i det øverste høyre hjørne av lakener, putevar og håndklær. 1 dag ser det ut til å bli mer og mer moderne å sy mer forseggjorte initialer og monogrammer i midtborden på lakener og gjestehåndklær og på putevar. (Men hvis en vil sy imponerende monogrammer på putevar som skal soves på, er det best ikke å plassere dem på midten siden det er ubehagelig å sove på broderi.) Bokstaver brukes også på foreningsmerker, bannere og heraldiske arbei­ der for å vise idealene til kirke, stat og familie, og i disse tilfellene blir de som regel sydd med gulltråd på hevet bakgrunn.

For å være virkningsfull må navning være leselig, med alle bokstavene sydd jevnt med klart definerbare linjer. Det beste er å sy i ramme for å hindre krølling. Riss først bokstavene og merk dem så av på stoffet. Mange sting kan brukes: nedenfor er fire eksempler, alle sydd på for­ skjellige måter.

Historie Broderte bokstaver har også i tidligere tider vært brukt for å gi beskjeder, som regel av temmelig høy art. Dette var på moten i det sekstende århundre, og et enestående eksempel på dette ble funnet på et bruddstyk­ ke av fin hvit lin, brodert med silke og sølvtråd og gjennombrutt av bånd som var sydd med nesten usynlig tråd og med visdomsord om rikdom som «Begjær ikke å bli rik ved falskhet», «Den som har minst vett, er den fattigste» og mange flere i samme dur. Denne høytravende tonen ble også brukt på navneduker fra det attende og nittende århundre i den hensikt å innprente moral i unge hjerner samtidig som fingrene lærte syteknikkene. En mindre moralsk bruk av broderte bokstaver oppstod i det nittende århundre da valentinekort og suvenirkort ofte ble brodert med sentimen­ tale rim og prydet med røde roser og forglemmegeier. Den samme stilen ble brukt på veggbilder med inskripsjoner som «Hjemmet er hvor hjertet er». 1 dag da det er strødd ord over T-skjorter, er det rikelig anledning for nålen til å lage varigereog avgjort mer dekorative uttalelser med broderi.

Enkle initialer og monogrammer Den raskeste måten å dekke de påtegnede bokstavene er å sy korssting, kjedesting eller platt­ søm. Initialene eller monogrammene kan settes for seg selv på stoffet eller rammes inn av flere sydde linjer.

Båndnavning (soutache) Fine vevde eller flettede bånd gir virkningsfulle bokstaver. Bånde­ ne festes med små, usynlige for­ sting som begynner et sted hvor skjøten blir minst synlig. Båndet bør kunne føres over mønsterlinjene fra begynnelse til slutt uten skjøter.

Kjedesting Leggsydd bånd

Dette er det letteste stinget forfristil-navning. Kantene på boksta­ vene kan gjøres sirligere om de avsluttes med et omriss av kon­ tursting. Fylte bokstaver Det er brukt fyllende sting for å fremheve bokstavene ved å heve dem. Dette ses ofte i gullarbeider hvor bokstavene har samme farge som bakgrunnen.

Når en kommer til kryssinger, la det stå igjen et gap iforstingene på den første omgangen og når en kommer tilbake til dette punktet, træs båndet gjennom dette gapet. Navning på hullgrunn Uttrekkssøm kan brukes på fine, likevevde stoffer enten for bok­ stavene eller for bakgrunnen.

Hullgrunn med

Tykksømsting

Bokstavene kan heves ved å sy en polstring av forsting eller kjede­ sting først og så dekke disse med plattsømsting.

Brodert engelsk skjermbrett fra begynnelsen av 19. århundre

272

Når sammentrekkssøm blir brukt som bakgrunnen, broderes bok­ stavene først, og deretter bak­ grunnen. Når sammentrekkssøm er brukt til bokstavene, sys sammentrekkssømstingene innenfor bokstavenes omrissting. Bak­ grunnen kan rammes inn med mer broderi.

BRODERI

Mønstertegning

Alfabeter

Bokstavene eller initialene kan plasseres mellom blomster, dyr, blader eller hva som helst annet som er enten dekorativt eller be­ tydningsfullt for navningen. Hvis det for eksempel blir sydd et blomstemavn, kan blomstene av det navnet innarbeides i bakgrun­ nen. Tilsvarende, hvis initialenes eier har en forkjærlighet for en spesiell frukt, blomst eller et dyr eller er interessert i en bestemt sportsgren, da kan dette emnet bli innarbeidet i bakgrunnen for å få et mer personlig mønster. Disse forslagene trenger ikke å bli be­ grenset til bakgrunnen, men kan bli en integrert del av navningen med blomster i bokstavene eller tvunnet rundt dem. På samme måte kan fugler og sommerfugler «flagre» inn og ut av ordene. Klubbstriper kan også brukes for å fargelegge bokstavene. Hvis en broderer sjakkbrett, kan navnene sys på bunnstoffet og så sjakkrutene i mønster rundt dem.

Nedenfor og til høyre gir vi et korsstingsalfabet og et alfabet for plattsøm og et tallsett for kjedesting. Korsstingsalfabetet kan sys direkte fra rutemønsteret, men de to andre må tegnes av og så overføres til stoffet. Alle slags bokstaver kan tegnes av og benyttes hvis de bare er klart nok definert til å bli synlige når de er brodert. Instruksjonene for overføring er gitt på s 236, og for plattsøm og for kryssende sting er på s 240-42. Hvis plattsømalfabetet skal broderes med gulltråd, følger en forklaringene på s 268.

Bokstaver for plattsømalfabet

Bokstaven D omkranset av bladverk

Tall som sys med kjedesting

273

BRODERI

Hvitsøm

Sammen­ trekkssøm

Sting

Hvitsøm er en fellesbetegnelse på sammentrekkssøm, uttrekkssøm og utskårsøm siden alle tre typene hovedsakelig blir sydd med hvite sting på hvitt stoff. Det er altså et samlenavn for alle former for broderi som har et kniplingsaktig utseende, men likevel er sydd på et bunnstoff. Den blir særlig brukt på bord- og sengeutstyr og som dekorasjoner på fine klesplagg, undertøy og spedbamstøy. Den brukes også til hvitsømskanting, kaltJa/sZ: hullsøm (se s 284-85). Det er tre særpregede teknikker for å sy hvitsøm, og alle tre er beskrevet her.

Det fine kniplingsaktige utseendet av sammentrekksbroderier oppnås ved at bunnstoffet blir trukket fra hverandre med spesielt kon­ struerte sting. Forklaring på noen av disse spesielle stingene er vist til høyre og på neste side. Selv om diagrammene for metodene for å sy stingene, viser stofftrådene bare ganske lite forskjøvet, må du huske at dette bare er gjort for at diagrammene skal være lettere å forstå. Hvis stingene er sydd kor­ rekt, vil de forskyve stoffets ut­ seende mer.

Alle de følgende stingene bør sys stramt slik at arbeidstråden for­ skyver stoffet så det dannes huller.

Sammentrekkssøm Denne sømmen er den fineste og mest kniplingsaktige av hvitsømbroderier og går også under slike stedegne navn sompoint de Dresde, point de Saxe og flamsk søm. I denne teknikken blir trådene i bunnstoffet trukket sammen med spesielle brodersting for å lage dekorative huller eller åpne felter.

Uttrekkssøm Denne formen for hvitsøm som finnes så langt tilbake som i det tolvte århundre, ble opprinnelig brukt over hele Europa, men ble aller mest populær i Skandinavia. Den er fremdeles berømt under slike stedegne navn som dansk hedebosøm og norsk hardangersøm. I denne teknikken trekkes noen tråder ut av stoffet etter at hullet er rammet inn av brodersting for å holde trådene rundt på plass.

Utskårsøm Dette er den mest åpne av hvitsømmene og er godt kjent som engelskbroderi, broderie anglaise. Det er også grunnteknikken for Madeira-, sveitsisk-, renessanse- og Richelieubroderi. I utskårsøm sys broderimotivene først, og stoffet blir så klippet vekk innenfor stingene. I renessanse- og Richelieubroderi blir så meget av bakgrunnen klippet vekk at det trengs sydde stolper for å binde de faste motivene sammen. Den mest dekorative form for utskårsøm er italiensk og består av små utklipte firkanter som så er omhyggelig fylt med håndsydde kniplingsmotiver (se s 286).

Materialer Hemmeligheten med sammen­ trekkssøm er korrekt telte tråder, derfor er bløtt, likevevd stoff som har lett telte tråder, som organza, musselin, voile og fint vevd bom­ ull og lin ideelt. Arbeidstråden bør være av samme tekstur og tykkelse som bunnstoffet, men sterk nok til å holde de sammentrukne trådene i stoffet trygt festet. Husk at det er det sammentrukne stoffet som ne­ sten alltid danner mønstrene, og ikke tråden på de broderte stingene. Det blir som regel penest med en tråd i nøyaktig samme far­ ge som stoffet. Det skal brukes en tykk, butt nål: nålens tykkelse lager hullene, og den butte nålespissen hindrer at stoffets tråder blir splittet under syingen. Forarbeider Arbeidet bør monteres på ramme (se s 233), men pass på ikke å strekke stoffet for stramt over rammen. Rennings- og innslagstrådene må ligge i rett vinkel mot hverandre og være godt synlige for tellingen. Under arbeidet kan det bli nødvendig å løsne stoffet på rammen for å få trukket trådene tilstrekkelig sammen.

Gammeldags hullsøm Denne viser prinsippene for sam­ mentrekkssøm og brukes til å feste en brettet fald.

På vrangen av arbeidet stikkes nålen opp 2 tråder inn på den innbrettede falden. Så føres nålen opp mot høyre og videre mot ven­ stre under 3 tråder i enkelt stoff. Før den så tilbake langs brettelinjen, slik at den trekker 3 tråder sammen for å danne et hull. Enkel grunnfylling Denne brukes til mønster eller som bakgrunnsfylling. Radene kan sys i samme retning, og i til­ felle bør rammen snus etter hvert som en rad er ferdig.

7. Sy diagonalt, lag vekslende vannrette og loddrette strammen-

2. I den neste raden dannes kva­ drater ved å sy i hullene fra fore­ gående rad.

274

BRODERI

Kabelsting Dette stinget kan sys både vannrett og diagonalt (vestmannarenning).

Vannrett kabelsting

Vestmannarenning kabelsting)

(diagonale

Austmannarenning Dette fikse rettvinklede stinget trekker stoffet sammen i kvadra­ ter.

Skyggesøm Kvadrater, trekanter og siksakmønstre kan lages ved å bruke skyggesting (se s 245). Sy stingene som vist på diagrammene under og stram stingene hardt til.

1. Lag et vannrett sting og før nålen ut diagonalt mot høyre.

1. Sy små vannrette sting stramt fra høyre mot venstre og vekslende fra bunn og topp, sy i 4 loddrette trådgrupper og flytt 2 loddrette tråder bortover med hvert sting.

1. Før nålen ned mot venstre over 2 loddrette og 2 vannrette tråder. Stikk den så opp under 2 vannrette tråder og lag et nytt diagonalsting over 2 trådkryss. Fortsett på den­ ne måten ut raden.

2. Før nålen opp, stikk den inn ved startpunktet og så diagonalt nedover mot venstre.

2. Øverste linje av neste og et­ terfølgende rader sys bestandig inn i basen på foregående rad.

Trekantsting Dette er laget av like lange atter­ sting, sydd stramt for å trekke stofftrådene sammen og lage hul­ ler der stingene møter hverandre.

2. På raden tilbake sy oppover med toppraden av sting sydd i hullene fra foregående rad.

3. Dann tredje siden i kvadratet ved å føre nålen ned mot høyre. Fortsett å sy trinn 1 og 2 nedover.

Søm av siksakmønstre

Hevet diagonalbånd Dette stinget brukes når det trengs svakt hevede bånd.

1. Sy 2 vannrette attersting over de samme trådene og før nålen opp ved begynnelsespunktet. Lag et nytt par av attersting diagonalt oppover mot høyre over samme antall tråder. Før så nålen over til den øvre linjen.

res nålen ut mot høyre.

2. Sy 2 vannrette attersting. Sy så 2 diagonale attersting nedover mot høyre.

3. Fortsett å sy på denne måten, vekselvis på den nedre og den øv­ re linjen ut raden.

5. Sy så oppover i hullene fra forrige rad eller snu og sy mot deg.

Sys som vist i diagonale sting i 2 rader opp og nedover stoffet mens arbeidstråden trekkes stramt mellom hvert sting.

275

BRODERI

Uttrekkssøm

Primhull Dette stjerneformede stinget kan brukes som et enkeltmotiv eller som fyllende sting. Det har et hull i midten og tar seg godt ut når det sys med silke på løsvevd stoff.

Bikube-stoppesting Dette stinget er meget lett å sy og danner et gitterverk med regel­ messige huller.

Som enkeltsting

Sy 8 like lange strammende sting fra midthullet.

Som fyllende sting

Stikk nålen opp ved pilen. La trå­ den gå ned over 3 vannrette tråder og stikk nålen mot venstre under 3 loddrette tråder. Stikk den så inn igjen, over 3 vannrette tråder og under 3 loddrette tråder mot ven­ stre. Avslutt raden og sy den neste raden inn i basen av den fore­ gående.

Uttrekkssøm er fastere og mindre kniplingsaktig enn sammentrekkssøm. Den blir sydd ved å trekke tråder ut av bunnstoffet og så feste de gjenstående trådene i knipper og gruppere dem med prydsømsting for å lage regelmessige mønstre. Sømmen blir noen ganger kalt for nåleveving siden noen av grunnmønstrene blir sydd ved å veve nålen inn og ut gjennom stoffets tråder, for å fylle ut mellomrommene som er laget av de uttrukne trådene og lage et nytt stoff i stedet for dem. Uttrekkssøm blir brukt for å pynte lakener, putevar, sengetepper, håndklær, bordduker, lunsjbrikker, servietter og gardiner. Den kan også brukes til dekorative falder og border på klær. Selv om uttrekkssøm oftest sys med hvit tråd på hvitt stoff, kan den også sys på kulørt stoff eller tråder for kontrastvirkningens skyld.

Forarbeider Før stingene kan sys i uttrekkssøm, må noen av stofftrådene fjernes. På de følgende sidene følger beskrivelser av søm av uttrekkssømsting for bakgrunner og motiver.

Gresk kors Dette stinget endrer strukturen i stoffet helt. Det er sydd av fire tungesting som stråler ut fra det samme midthullet. Sy de strammende stingene i 2 omganger, lag den første siden av stjernen på nedturen og den andre på oppturen.

Indisk sammentrekkssting Dette gir en meget åpen virkning og tar seg best ut på et tynt, løs­ vevd stoff. Det kan sys over en hel flate eller i rader, striper, blokker eller diagonalmønstre.

Sy diagonalt. La tråden gå rundt det ene stingetfør enflytter over til det neste. Hvis det skal sys i rader, er det lettest å begynne på toppen og sy nedover.

276

Stikk nålen ut. Før tråden mot høyre i en løkke over 6 loddrette og 6 vannrette tråder. Stikk nålen under de 6 vannrette trådene til venstre for stinget. Stram godt til. Stikk nålen inn 6 loddrette tråder mot høyre, før den ut igjen i midt­ punktet over det stinget som nett­ opp er sydd og stram godt til. Stikk nålen inn 6 vannrette tråder len­ gre nede og la den komme ut igjen i midtpunktet til høyre for det stinget som nettopp er sydd. Gjør stinget ferdig med et festesting over midttrådene. Gå tilbake til startpunktet for det neste korset.

Teneriffasøm - en slags dobbel uttrekkssøm

BRODERI

Uttrekking av tråder for border

«OM

■M MwfifHHWHHtT

Skrådde hjørner

Søm av rette border Rette border blir som regel brukt på håndklær, lakener og skjorter. For denne bordetypen kan trådene trekkes ut til kanten av stoffet.

Før en fald blir brettet ned, kan hjørnene skrås som vist trinnvis nedenfor.

w

Sn Mål innbretten på falden og stikk en knappenål under tråden som markererfaldelinjen. Trekk denne tråden ut av stoffet og trekk så ut så mange flere tråder som ønsket (fig 1). Brett falden opp til den uttrukne trådlinjen, brett over og fest med knappenåler og tråkle ferdig for sying (fig 2).

. Uttrekking av tråder over stoffet

Søm av border med hjørner Border med hjørner blir brukt til firkantete arbeider som bordduker og servietter.

2. Fest falden med knappenåler og tråkle den til

w f M røW

fe

0 D 0 0 0 0 □ 0

D n

/fja-ipi. /rfipa;

n -/f-p-b-p ti tW w? w Ffi * ww fpj^Ti

r rt r, r-ti

w 11 u iwwwwi, w rut i ?, r,'Ti

«oms Sy vannrett, begynn øverst til ven­ stre. Stikk nålen fram og før den opp over 2 vannrette tråder. Stikk ned mot høyre under 1 loddrett og 2 vannrette tråder og før nålen ut, ferdig til å sy det neste stinget.

Søm over tramésting Sy et vannrett sting langs lengden av raden tramé, og sy så de rette stingene over den på tilbaketuren, som vist.

Mursteinsting Dette er meget raskt å sy, og hvis det brukes mer enn én farge, me­ get godt for skyggelegging og sjatterte virkninger siden radene overlapper hverandre med 3 strameitråder. Dette stinget kan også brukes i uttrekkssøm. Det er viktig å tilpasse tykkelsen på tråden etter grovheten på strameien slik at stoffet ikke synes igjennom.

1. Sy vannrett, begynn øverst til venstre. Før nålen fram og sy et rett sting opp over 6 vannrette trå­ der. Stikk ned mot høyre under 2 loddrette og 6 vannrette tråder og før nålen ut igjen, rede til å sy det neste rette stinget i samme stør­ relse og på samme måte. 2. Sy den neste og alle etterføl­ gende rader slik at de overlapper de tidligere radene med 3 vann­ rette tråder og slik at toppen på stingene kommer i tomrommene i raden ovenfor.

329

STRAMEIBRODERI Renessansesting Dette ser ut som rette gobelinsting, men blir bestandig sydd over en underlagstråd og sys helt annerledes. Det blir sydd i grupper på tre sting, med hver gruppe plas­ sert loddrett under den forrige.

Brokadesting Dette stinget gir et brokademønster og blir dannet av graderte rette sting i trekanter og omvendte tre­ kanter over 2 rader.

Sy vannrett, begynn øverst til ven­ stre. Fortsett bortover raden, sy grupper på 6 rette sting i en gjen­ tatt rekkefølge over4,3,2, 1,2 og 3 vannrette tråder. Sy tilbaketuren fra høyre mot venstre, men slik at de lengste stingene kommer under de korte­ ste i den foregående raden. På denne måten vil stingene fylle ut de tomrommene som står igjen i den første raden og altså fullføre mønsteret av sammenkoblete tre­ kanter. I de etterfølgende radene sys inn i nederkanten av stingene i den foregående raden.

1. Begynn øverst til venstre og sy nedover. Før nålen ut ved pilen og sy et vannrett sting mot venstre over 2 loddrette tråder. Stikk inn nedover under / vannrett tråd og før nålen ut igjen, klar til å sy det neste stinget. 2. Sy et rett sting opp over 2 vannrette tråder. Stikk nålen ned mot høyre under / loddrett og 2 vannrette tråder og før den ut igjen, ferdig til å sy det neste stinget. 3. Sy et nytt rett sting opp over 2 vannrette tråder. Stikk nålen ned mot høyre under / loddrett og 2 vannrette tråder og før den ut igjen, ferdig til å sy den neste gruppen av sting. 4. Sy alle etterfølgende rader i de samme hullene som kantstingene i de foregående radene.

Brokadestingvariasjon Dette stinget gir en tweedaktig tekstur som er svært rask og lett å sy. Det dannes ved først å sy en rad med lange, rette sting i sik­ sakmønster og så sy to rader med kortere rette sting direkte under dem. Det er best å sy på enkelttrå­ det stramei.

Pariser gobelinsting Dette stinget er raskt og enkelt å sy og er spesielt egnet for å fylle ut store bakgrunnsfelter. Det består av både korte og lange rette sting som sys avvekslende, og skal helst sys på enkelttrådet stramei.

Sy vannrett, begynn øverst til ven­ stre. Før nålenfram og sy et langt, rett sting opp over 6 vannrette trå­ der. Stikk ned mot høyre under 1 loddrett og 4 vannrette tråder og før nålen ut igjen, ferdig til å sy det neste stinget som vist. Sy et nytt, kortere rett sting, denne gangen opp over bare 2 vannrette tråder. Stikk nålen ned mot høyre under / loddrett og 4 vannrette tråder og før den ut igjen på grunnlinjen, ferdig til å sy­ det neste lange, rette stinget. Fortsett å veksle mellom disse to stingene på denne måten, sy først et langt og så et kort sting helt til du kommer til enden av raden.

330

1. Sy vannrett, begynn øverst til venstre. Før nålen ut og begynn med raden av lange rette sting. Før nålen opp over 4 vannrette tråder, stikk ned mot høyre under 1 loddrett og 3 vannrette tråder, og før den ut igjen, rede til å sy de neste stingene. Sy alle disse over 4 vannrette trå­ der, gå opp 1 vannrett tråd for hvert sting til det er sydd 4 sting. Sy så 3 sting til på samme måte, men gå ned 1 vannrett tråd for hvert sting. Fortsett ut raden, sy i

Sy alle etterfølgende rader slik at de overlapper. Stingene veksler slik at de lange kommer under de korte iforegående rad, og de korte under de lange i foregående rad.

grupper på 3 sting, vekslende oppover og nedover. 2. Sy de neste 2 radene i nøyaktig samme rekkefølge, men med kor­ tere rette sting, så hvert bare dek­ ker 2 vannrette tråder. Sy de korte rette stingene inn i nederkanten av de lange rette stingene i den fore­ gående raden. Følg dette mønster av 1 rad lange, rette sting og så 2 rader korte, rette sting til det ønskede feltet på strameien er fullstendig dekket.

STRAMEIBRODERI

Lynildsting Dette er også kjent somflorentinske sting, putesting, flammesting og irske sting. Det sys i siksakrader av sting for å danne mangefar­ gete mønstre, og blir ofte sydd i fargesjatteringer. De typiske flammemønstrene som frem­ kommer, er kjent som lynildsøm, bargellobroderi og florentinsk søm. Når en syr disse mangefargete mønstrene, er det greit å ha flere nåler trædd med de forskjellige fargene slik at de kan plukkes opp og brukes når det trengs.

1. Sy vannrett, begynn til venstre. Før nålen ut ved pilen og sy et rett sting opp over 4 vannrette tråder. Sy så 3 sting til, hvert sydd 2 trå­ der høyere opp enn nederkanten på det foregående stinget. Sy de neste 3 stingene nedover, de neste 3 oppover osv. Fortsett på denne måten ut raden. 2. Sy neste rad på samme måte og med samme farge, men begynn å sy nedover først og så oppover for å danne et diamantmønster med den første raden. 3. Sy tredje og fjerde rad i ny far­ ge på samme måte som den første og andre slik at diamantmønsteret fylles inn. Avslutt det siste midtstinget i hver diamant med en tredje farge.

Ungarsk stingvariasjon Dette blir sydd på samme måte som ungarske gobelinsting, men danner et større diamantmønster. Dette kan også sys i én farge eller i bånd av forskjellige farger.

Sy vannrett, begynn øverst til ven­ stre. Sy grupper på 4 graderte rette sting i en gjentatt rekkefølge over2,4,6 og 4 vannrette tråder. Fortsett slik til enden av raden, uten å la det være avstand mellom de enkelte grupper på 4 sting. I alle etterfølgende rader sys de lange stingene inn i nederkanten av de korte stingene i de foregå­ ende radene slik at de overlapper og fy^er ut tomrommene. For stripevirkning brukes for­ skjellig farge på hver rad.

Petits points-broderi

Ungarske gobelinsting Dette kalles også mosaikksting hvis det sys diagonalt (se s 322). Det danner et diamantrutet brokademønster og består av graderte rette sting. Det kan sys helt i én farge eller i bånd av forskjellige farger.

Sy vannrett, begynn øverst til ven­ stre. Sy grupper på 3 graderte rette sting i en gjentatt rekkefølge over 2, 4 og 2 vannrette tråder, og la det være en avstand på 2 lodd­ rette tråder mellom hver gruppe. Alle etterfølgende rader over­ lapper foregående rad ved å sy gruppene på 3 sting inn i de tomrommene som står igjen, som vist. For stripevirkning brukes for­ skjellig farge for hver rad.

På broderiet ovenfor som er sydd i England omkring år 1600, er petits points det eneste stinget som er brukt. Men mønsteret har fått relieffvirkning ved omhyggelig sjattering av fargene slik at fruktene har fått en tredimensjonal virkning.

331

STRAMEIBRODERI

Løkkesting Kjedesting Dette stinget sys på stramei på nøyaktig samme måte som når det brukes som prydsømsting på stoff. Det sys loddrett slik at hvert et­ terfølgende løkkesting binder det foregående ned. Det danner en tekstur nokså lik strikking og blir brukt som et fyllende sting.

Begynn øverst til venstre og sy nedover. Før nålen fram og hold arbeidstråden ned mot venstre under tommelen. Stikk nålen til­ bake i det samme hullet og så ut igjen 2 vannrette tråder lengre nede, før den over løkken på ar­ beidstråden, som vist. Trekk nålen gjennom løkken for å danne det ferdige kjedestinget.

Maskesting Dette kalles også teppesting og kelimsting. Når det sys med tykk tråd, har det tekstur som strikking, men fin tråd får det til å likne et vevd teppe. Det er penest når det er sydd på enkelttrådet stramei.

1.Sy loddrett i 2 omganger, be­ gynn nederst til høyre. Stikk nålen fram og før den opp mot høyre over / loddrett og 4 vannrette trå­ der. Stikk ned mot venstre under 1 loddrett og 2 vannrette tråder og før nålen ut igjen, ferdig til å sy det neste stinget. 2. Gjør raden ferdig ved å føre nålen opp mot høyre over 1 lodd­ rett og 4 vannrette tråder. Stikk inn mot venstre under 2 loddrette tråder og før nålen ut igjen, rede til å begynne på tilbaketuren. 3. Sy så sting nedover, før nålen ned mot høyre over 1 loddrett og 4 vannrette tråder, stikk opp mot venstre under 1 loddrett og 2 vannrette tråder og før den ut igjen, ferdig til å sy det neste maskestinget.

332

Flossting med korssting Dette stinget likner luven på gulvtepper og kan brukes i møns­ tre med farger som fyllende sting eller for å sy motiver i relieff. Det må sys på dobbelttrådet stramei og er penest sydd med enten tykt ull­ garn eller med flere tråder av ull­ garn trædd i samme nål. Alle løk­ kene blir klippet over og jevnet av til riktig lengde når arbeidet er fer­ dig.

1. Sy vannrett, begynn nederst til venstre. Før nålen ut ved pilen og før den opp mot høyre over 1 strameikryss. Stikk nålen ned mot venstre og ut igjen ved pilen. 2. Før nålen opp mot høyre igjen og stikk den inn på samme sted som før, men la det denne gangen enten være igjen en trådløkke ned­ erst eller sy løkken over en strik­ kepinne. Før nålen ut igjen 1 vannrett tråd nedover. 3. Før nålen opp mot venstre over 1 strameikryss. Stikk ned mot høyre og før nålen ut igjen på samme sted, ferdig til å sy det neste stinget. Når arbeidet er ferdig, klippes løkkene over og jevnes av om nød­ vendig slik at allefår samme leng­ de.

Flossting Dette stinget har også tekstur som gulvteppeluv. Det sys helst på en­ kelttrådet stramei, og strameitrådene må dekkes helt av stingene.

1. Sy vannrett, begynn nederst til venstre. Stikk nålen gjennom ret­ ten på strameien ved pilen, la det være igjen en liten trådende på overflaten, og denne holdes nede med tommelen. Før nålen opp mot venstre under 1 vannrett og 2 loddrette tråder og før den ut igjen. Før nålen opp mot høyre over 3 loddrette tråder og stikk ned mot venstre under 1 vannrett og 2 loddrette tråder. Før nålen ut og stram arbeidstråden for å lukke knuten. 2. Sy de neste stingene på samme måte, lag løkker over en strikke­ pinne eller teppelinjal. 3. Sy neste rad 1 vannrett tråd høyere opp. Klipp over og jevn av løkkene når arbeidet er ferdig.

STRAMEIBRODERI Orientalske sting Dette er kniplingsaktig fyllende sting som tar seg godt ut sydd med delt silkegarn. En får penest resultat når det sys på enkelttrådet stramei. 1. Sy vannrett, begynn øverst til venstre. Før nålen ut ved pilen og mot høyre over 4 loddrette tråder. Stikk ned mot venstre under 4 strameikryss og før den ut igjen ferdig til å sy det neste stinget. 2. Før nålen opp over 4 vannrette tråder og stikk inn ved det opprin­ nelige begynnelsespunktet. Før nålen ned mot høyre under 4 stra­ meikryss og før den ut igjen, fer­ dig til å sy det neste stinget. 3. Før nålen opp mot venstre. Før den fra venstre mot høyre un­ der det loddrette stinget uten å stikke gjennom strameien, og hold arbeidstråden under nålen for å danne en løkke. 4. Før nålen nedover under det vannrette stinget, uten å stikke gjennom strameien, og hold både arbeidstråden og den første løk­ ken under nålen for å danne en ny løkke. 5. Stikk nålen inn på grunnlinjen igjen som vist. Før den opp under 4 vannrette tråder og før nålen ut igjen, ferdig til å sy det neste stinget. Fortsett slik ut raden, sy’ det nes­ te og de etterfølgende stingene inn i sidene på de foregående. Sy alle etterfølgende rader inn i nederkanten av stingene i foregå­ ende rad.

Rokokkosting Dette stinget må sys på grov dob­ belttrådet stramei siden det består av grupper på fire sting, gruppert sammen og formet over de samme strameitrådene. Gruppene blir sydd i vekslende kvadrater som overlapper for å gi tett tekstur som er perforert med små hull Dette er et meget dekorativt bunnsting.

1. Sy diagonalt, begynn nederst til høyre. Før nålen ut ved pilen, før den opp over 2 vannrette dob­ belttråder og ut igjen nedover mot høyre under 1 strameikryss.

2. Stikk nålen inn til venstre for det loddrette stinget som nettopp er sydd. Før den ut 1 vannrett dobbelttråd nedenfor. 3. Stikk nålen opp over 2 vann­ rette tråder og mens arbeidstrå­ den holdes til venstre for og under nålen, føres denne ut 1 vannrett dobbelttråd lengre nede. 4. Stikk igjen nålen ned under 1 vannrett dobbelttråd og sy 2 sting til på samme måte over de samme trådene. 5. Før nålen over mot venstre over 1 loddrett dobbelttråd. Stikk nålen inn nedover under 2 vann­ rette dobbelttråder og ut igjen, ferdig til å sy det neste rokokkostinget. 6. Fortsett diagonalt på samme måte. Sy etterfølgende rader inn i overkanten av stingene i de fore­ gående radene.

Skjellsting Dette er et meget dekorativt bor­ de- og fyllende sting. Det sys i to omganger og med kontrastfarge eller kontrastgamtype på til­ baketuren.

1. Sy vannrett, begynn øverst til høyre. Før nålen ut ved pilen, før den opp over 6 vannrette tråder og stikk mot venstre under 1 loddrett tråd. 2. Før tråden ned over 6 vann­ rette tråder og stikk inn mot ven­ stre under 1 loddrett tråd. 3. Før nålen opp over 6 vannrette tråder og stikk inn mot venstre un­ der 1 loddrett tråd igjen. Før nå­ len ned over 6 vannrette tråder. Stikk opp mot høyre under 1 lodd­ rett og 3 vannrette tråder og, mens tråden holdes til høyre for nålen, føres den ut igjen. 4. Før arbeidstråden over de 4 stingene som nettopp er sydd og stikk nålen under dem 1 loddrett tråd mot høyre. Før nålen ut igjen 3 strameikryss ned mot venstre, ferdig til å sy det neste komplette skjellstinget. 5. Forbind raden avferdige skjell med en tråd i kontrastfarge. Be­ gynn fra høyre, før nålen ned gjennom 1. attersting, opp gjen­ nom 2., ned gjennom 1. igjen, og så videre til det neste skjellstinget. Dette danner 2 løkker nederst og 1 øverst. Det neste stinget skal ha 2 løkker øverst og 1 nederst.

333

STRAMEIBRODERI

Stjernesting Stjernesting Dette stinget er brukt i både stra­ meibroderi og i hvitsøm på lin. Det danner en stjerne og består av åtte sting som alle sys ut fra det samme midtpunktet. Det er penest sydd med grov tråd på enkelttrådet stramei.

Sy enten vannrett eller loddrett. Begynn ved ytterkanten av kva­ dratet, før nålen ut og sy hvert sting inn i midtpunktet over 2 strameitråder eller over 2 stra­ meikryss når den kommer fra hjørnene. La 2 strameitråder stå usydde mellom hvert strålesting slik at hver stjerne opptar et kva­ drat på 4 vannrette x 4 loddrette tråder. Sy neste og etterfølgende sting inn i sidekantene på de foregå­ ende.

Rhodossting Dette stinget danner også en stjer­ ne inne i et kvadrat og gir en hevet overflate. Det består av diago­ nalsting sydd rundt et kvadrat mot solen slik at de alle krysser hver­ andre over det samme midtpunk­ tet. Det er penest sydd på enkelt­ trådet stramei.

1. Sy enten vannrett eller lodd­ rett. Begynn ved ytterkanten av kvadratet, før nålen ut ved pilen. Før den opp mot høyre over 6 strameikryss, stikk ned mot ven­ stre ogfør nålen ut igjen l loddrett tråd til høyre for det opprinnelige begynnelsespunktet. Sy det neste stinget over det foregående, stikk nålen inn 1 loddrett tråd til venstre øverst og før den ut 1 loddrett tråd til høyre nederst. Fortsett på denne måten som vist, sy mot solen til kvadratet er fylt. 2. Avslutt hvert sting med et lite loddrett sting over 2 vannrette tråder ved midten. Sy de neste stingene ved siden av de foregående som vist.

334

Primhull Dette stinget kalles også dronningsting og kan brukes både for strameibroderi og som sammentrekkssting for brodering på lin. Det består av 16 diagonalsting som alle går inn til det samme midtpunktet med alle ytterkantene plassert rundt i et kvadrat. Kvad­ ratet fremheves av en ramme av små attersting. 1. Sy enten vannrett eller lodd­ rett. Begynn fra ytterkanten av kvadratet, før nålen fram ved pi­ len. Før den ned mot venstre over 4 strameikryss, stikk den inn midt i kvadratet og ut igjen oppover mot høyre, 2 loddrette tråder til ven­ stre for begynnelsespunktet. Fortsett slik, sy hvert sting inn i midtpunktet over 4 strameitråder eller over 4 strameikryss når det kommerfra et hjørne. La det være 2 strameitråder mellom hvert strålesting slik at kvadratet til slutt måler 8 vannrette x 8 loddrette tråder. 2. Når kvadratene er ferdige, rammes de inn av attersting, hvert sydd over 2 strameitråder.

Viftesting Dette stinget kan sys med enten 5 eller 9 sting, avhengig av tykkel­ sen på tråden og grovheten på den strameien som blir brukt. Stingene som danner vifteformen, sys slik at de vender i motsatt retning i forhold til foregående rad.

1. Sy enten vannrett eller lodd­ rett. Før nålen ut ved pilen, så opp over 4 vannrette tråder og ut igjen ved det opprinnelige be­ gynnelsespunktet. Sy de neste 4 stingene alle strålende ut fra samme hjørne, som vist. La det være 2 strameitråder mellom hvert sting slik at de 5 stingene dekker et kvadrat på 4 vannrette x 4 loddrette tråder. Fortsett slik ut raden, sy hver gruppe på 5 sting inn i siden på den foregående gruppen. 2. På de etterfølgende radene snus viftene slik at de stråler ut i motsatt retning.

STRAMEIBRODERI

Bunnmønstre

Fargemønstre

Dette avsnittet gir en forestilling om hvordan forskjellige sting kan kombineres for å gi interessante bakgrunnsteksturer.

Alle disse mønstrene er sydd i en kombinasjon av enkle rette og diago­ nale sting. De er virkningsfulle når de sys både med gam i forskjellig farge og med garn av forskjellig tekstur.

Fiskebensting og petits points Denne bakgrunnen egner seg best i to farger på dobbelttrådet stra­ mei.

Sy en loddrett rad fiskebensting (se s 328). Sy så en rad petits points (ses 320) ved siden av den.

Sy 2 rader med brokadesting opp­ over og nedover strameien. I den første raden sys stingene i en gjentatt rekkefølge over 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 6, 5, 4, 3 og 2 loddrette dobbelttråder som vist. Dette danner den første raden med tre­ kanter. I den andre raden sys stingene i samme rekkefølge, men trekantene overlappes ved å sy de lengste stingene ved siden av de korteste i foregående rad. Sy også raden med flettete go­ belinsting loddrett (se s 328). Hvert sting dekker 2 vannrette og 3 loddrette dobbelttråder og sys inn i sidene av mønsteret med rette sting, som vist. Fortsett slik, sy de 2 stingene vekselvis.

Strameikontursting og flettete gobelinsting Denne bakgrunnen er best i to far­ ger på dobbelttrådet stramei.

Sjakkbrettmønster Dette mønsteret er sydd på enkelttrådet stramei i kvadrater på 7 diagonalsting over 1,2, 3, 4, 3, 2 og 1 strameikryss. Et sjakkbrett­ mønster dannes ved å veksle beg­ ge retninger som diagonalstingene heller i og deres farge eller tekstur.

Jacquardstingmønster Dette mønsteret består av veks­ lende rader av korte diagonalsting sydd over 2 strameikryss, og av lange diagonalsting sydd over 4 strameikryss. Hver rad sys av 9 sting opp og 9 sting på tvers på dobbelttrådet stramei.

nfinSnHnHnHffiHnHnfinSffi

Brokadesting og flettete gobelinsting Denne bakgrunnen er best på dob­ belttrådet stramei. Den består av to rader med rette sting, broka­ desting, sydd oppover og nedover strameien i et overlappende møns­ ter, vekselvis med 1 rad med flettete gobelinsting som kan sys i kontrastfarge.

Diagonalstripemønster Dette mønsteret blir sydd på dob­ belttrådet stramei. Den første ra­ den danner et trinnmønster og sys diagonalt, fra nederst til venstre mot øverst til høyre. Den neste raden sys med graderte diagonalesting over 1, 2, 3, 4, 3 og 2 strameikryss raden ut.

Mosaikkmønster Dette mønsteret sys på enkelttrådet stramei og består helt av mosaikksting (se s 322), hvert over 2 strameikryss. Selve møn­ steret dannes ved å bruke kontrastfarger, som vist. Et hvilket som helst annet krysset sting kan tilpasses til dette mønsteret.

Veksle med rader med stramei­ kontursting (se s 323) og flettete gobelinsting (se s 328).

Ungarsk gobelin stingmønster Dette mønsteret kan sys på enten enkelt- eller dobbelttrådet stra­ mei. Det består helt av ungarske gobelinsting (se s 331), hvert sydd over 2, 4 og 2 vannrette tråder. Selve mønsteret dannes ved å bru­ ke kontrastfarger, som vist. Det er best å sy alle stingene i én farge først, og så de andre etterpå.

335

STRAMEIBRODERI

Lynildsøm

Forskjellige siksakmønstre

Denne kalles også florentinsk søm, bargellobroderi og flamma- og flammesting. Dette er en meget populær form for broderi, det danner uregelmessige mønstre og sys alltid med mange forskjellige farger. De rette stingene sys i graderte siksaklinjer, og når først den første linjen er sydd, brukes de følgende rader av sting til å fylle ubstrameien over og under den, og følger konturene her. Teknikken sies å være kommet fra Ungarn til Firenze i det 15. århundre med en ungarsk pike som giftet seg med en Medicifyrste.

Siksaklinjene som danner mønsteret kan sys i trinn, spisser og kurver, brukt for seg eller sammen for å danne et utall av forskjellige mønstre. Når en planlegger mønstre med de tre enkle formene vist nedenfor, er det viktig å huske at den virkelige stingstørrelsen bør være lik hele tiden, ellers vil radene variere i størrelse.

Søm av lynildsøm De beste resultater oppnås på enkelttrådet stramei og sydd med ull eller silke, tykk nok til å dekke strameien. Grupperingen av sting oppover og nedover i siksaklinjer danner mønsteret. Siksaken sys først oppover, og når den har nådd den ønskede høyde, nedover på samme måte. Stinget som brukes er lynildsting (florentinske sting) (se s 331). Den mest vanlige størrelse for denne sømmen er over 4 vannrette tråder oppover og tilbake under 2 vannrette tråder nedover. Selv om teknikken for å sy stingene bestandig er den samme, kan stinget i seg selv lages lengre eller kortere, og det lengste brukbare sting blir tatt over 6 vannrette tråder oppover og under I tilbake. Og det minste brukbare stinget går opp over 3 tråder og tilbake under 2. Selv om stingstørrelsen kan varieres som vist nedenfor, er det bestandig best å bruke samme størrelse gjennom et mønster slik at hver rad kan sys på samme måte. Variasjoner av stingstørrelser kan brukes til spesielle mønstre (se s 338) selv om dette da ikke blir ekte lynildsøm.

Vanlig stingstørrelse: Opp over 4 vann­ rette strameitråder og tilbake ned un­ der 2.

Trinnmønster Siksaker i trinn sys ved å lage mange sting bortover de samme vannrette linjene.

Spissmønster En far en spissere effekt ved å bru­ ke et lengre sting hele tiden og avslutte spissen med et enkelt sting øverst. Høyden av spissen kan graderes ved å bruke et kortere sting sydd trinnvis.

Korteste stingstørrelse: Opp over 3 vann­ rette strameitråder og tilbake ned un­ der 2.

De bratteste spissene lages ved å sy over 6 vannrette strameitråder og tilbake under 1 vannrett strameitråd.

Kurveform Spisser kan omdannes til kurver ved å doble og tredoble antall sting øverst. Kurver kan også sys rundere ved å sy trinnvis. Lengste stingstørrelse: Opp over 6 vann­ rette strameitråder og tilbake ned un­ der 1.

Kurver med flate topper

336

Kurver sydd trinnvis

STRAMEIBRODERI

Mønsterkombinasjoner Trinn, spisser og kurver kan sys store eller små, i regelmessige eller uregelmessige størrelser, langs en siksakrad. Kurver kan formes nedover for å danne dype brønner og kan følges av trinn eller bratte spisser. Vilkårlige mønstre kan lages ved å bruke spisser og kurver sammen i varierende høyder. En kan få fram bølgevirkninger ved å føye inn kurver midt i spissene. Det er uendelig mange kombinasjoner, og å lage originalmønstre er en del av gleden ved lynildsøm. Nedenfor følger tre eksempler på kombinasjoner.

Konstruksjon av lynildmønstre Når den første siksakraden er sydd, sys de følgende radene i graderte fargerekkefølgerover og under den. På denne måten kan den første raden bli betraktet som ryggraden i mønsteret og de følgende radene som kjøttet. Ryggradlinjen kan sys i forskjellige retninger: vannrett som vist i de foregående arbeidstegningene; diagonalt eller i speilbilde hvor en ny ryggrad blir snudd og sydd rett under den første. Endelig kan lynildmøn­ stre sys i fire forskjellige retninger, enten innover fra de fire sidene eller fra midten og utover (se s 340-341).

Uregelmessige spisser

337

STRAMEIBRODERI

Lynildsømmønstre Mønstrene her (arbeidstegninger på s 340-341) kan sys i de viste fargene eller i andre så lenge som det samme antall farger blir brukt. Husk at lyse felt som graderes til mørkere ser mest dramatisk ut. Siksaklinjene virker faktisk mer markert hvis de begynner med den mørkeste fargen og så graderes til lysere fargeto­ ner.

Gotiske spisser

Speilbildespisser

338

Spisser med brønner

Bølgende spisser

STRAMEIBRODERI

339

STRAMEIBRODERI

Arbeidstegninger for lynildmønstre Arbeidstegningene på disse sidene er for mønstrene på s 338-339. På rutemønster for strameibroderier repre­ senterer rutepapiret strameitrådene, og stingene er avmerket i forhold til det. Diagonale spisser: Sydd med sting over 6 tråder i varierende trinn, og med 8 farger.

Speilbildespisser: Sydd med sting over 3. 4. 6 og 8 tråder, og med 7 farger.

Spisser og striper: Sydd med sting over 6 tråder i trinn på 4 tråder, med 7 farger og striper sydd over 2. 3 og 4 tråder med 3 farger.

340

STRAMEIBRODERI

Sying i fire retninger

I fireveis-Iynildsøm blir mønsteret sydd i fire retninger, enten fra eller mot midtpunktet av strameien. I begge tilfeller blir strameien delt i fire like trekanter. Seksjonene blir enten fylt ut hver for seg opp til diagonallinjen, eller sydd i runder hvor retningen av stingene endres når en når fram til diagonallinjen. Forarbeid med strameien Merk av midtpunktet på strameien og trekk to diagonallinjer fra hjørne til hjøme slik at de krysser strameikryssene.

Sying mot midtpunktet Når en syr mot midtpunktet, er mønsteret avgjort fra begynnelsen av. Velg omrissmønsteret og sy dette langs alle fire sider. Gjenta det så i fargerekkefølge innover.

Sying mot midtpunktet: Når en syr om­ rissmønsteret. må en passe pa al midtpunktet pa dei stemmer med midtpunktet pa strameien.

Sying ut fra midtpunktet Når en syr ut fra midtpunktet, utvikler mønsteret seg gradvis etter hvert som arbeidet skrider fram og det føyes til flere sting langs sidene. Sy ing ut fra midt­ punktet: Begy nn med 4 sting sydd i midlliullet. slik at de danner rett vinkel med hverandre, og utvikle møns­ teret etter hvert som det sy s utover og hver seksjon fylles ut for seg.

341

STRAMEIBRODERI

Bakgrunner Strameibroderimotiver trenger ofte en nøytral bakgrunn for å fremheve hovedmønsteret på arbeidet. Dette store feltet kan bli kjedelig å sy hvis det ikke be­ handles med litt fantasi.

Ensfargete bakgrunner Enten petits points eller korssting blir svært ofte brukt for bakgrun­ ner, men mange andre raske og pene sting kan brukes i stedet, som f.eks. gobelinsting - rette og ungarske - brokadesting, bysan­ tinske sting og milanesiske sting. Et hvilket som helst av disse eller liknende sting vil bryte monoto­ nien over en ensfarget bakgrunn uten å dominere de viktigere motivene på arbeidet. Avstemte bakgrunner Raffinert blandete fargetoner kan brukes på ensfargete bakgrunner uten å avlede oppmerksomheten fra motivene. Dette kan gjøres enten ved å kjøpe spesielt gam som alt er sjattert eller ved å dele trådene på garn av forskjellig far­ ge og sno dem sammen i forskjel­ lige sammensetninger.

Snoing av trådene

Sj atteringsteknikker Teknikkene for sjattering er meget enkle. Valget av fremgangsmåte avhenger av det samlede mønster på arbeidet. Hvis det ønskes en «antikk» virkning, som i broderiet ovenfor, kan det brukes meget raffinerte, uregelmessige mønstre- med sjatterte farger med bruk av sammensnodde tråder i forskjellig farge.

Denne fremgangsmåten kan også brukes når en for­ søker å kopiere et gammelt, falmet broderi. En enklere måte å sjattere på er å bruke tråd som er kjøpt ferdigsjattert. To forskjellige måter å bruke ferdigsjattert tråd på, er vist nedenfor.

1. Velg 3 eller 4 nært sjatterte tråder av moulinégarn eller gobelinullgarn.

2. Løs opp snoingen på garnet og sno så de forskjellige trådene sammen slik at det blir en ny tråd.

342

Ferdigsjattert silke i toner fra mørk grønt til hvitt er brukt ovenforfor å skape en ujevnfargevirkning slik at skyggene leker bortover gresset. Skråstilte mursteinsting sydd inn i hverandre er brukt for å gi gresset en mer «realistisk» tekstur.

Den samme sort sting og tråd er brukt på himmelen i strameibroderiet ovenfor. Forskjellige sart sjatterte toner er brukt for å få fram inntrykk av skyer og himmel ogfor åfå horisonten til å virke perspektivisk.

STRAMEIBRODERI Mønstrete bakgrunner Innviklete bakgrunner kan konstrueres til å bli en integrert del av hele mønsteret. Geometriske mønstre som a la greske espalier, ruter og siksaker kan alle innlemmes. Tradisjonelle lynild- og bargellomønstre er også meget brukbare. Pass på at bakgrunnsfargene ikke overdøver moti­ vet. Bargelloteknikker står på s 336. Detalj av blomsterveggteppe: Bløte diagonalstriper er brukt for å fremheve blomstene i for­ grunnen.

Detalj av sommerfuglteppe: Bargellomønstre er brukt som bakgrunn for sommerfuglen i midten.

Skjellteppe

Marmorert virkning Det er vanskelig å få fram mar­ morerte og perlemorsvirkninger, men de er så vakre. Bruk lyse far­ ger og raffinerte sjatteringer for å få fram det sarte, uregelmessige mønsteret. Nårensyrmed ull, kan en få fram blikkfangere ved å kombinere med silketråder i sam­ svarende farger. Denne virk­ ningen kommer klart fram på midten av sengeteppet (til høyre) og i skjellene på teppet (ovenfor).

343

STRAMEIBRODERI

Ubearbeidede bakgrunner En kan helst slippe arbeidet med bakgrunner ved å la stoffet virke i stedet. Dette kan gjøres enten ved å sy strameisting direkte på likevevd lin eller ved å sy dem gjen­ nom både stramei og stoff og så fjerne strameitrådene. Den siste fremgangsmåten er spesielt egnet for putetrekk.

Teksturer Kombinasjonen av stramei, sting og tråd danner de mange forskjellige teksturelle virkninger en kan oppnå med strameibroderi. De forskjellige stingene sydd for seg eller kombinert med hverandre danner mønster på overflaten av strameien mens en mer utpreget effekt

fås ved omhyggelig valg av farger. Ved konstruksjon av bilder for strameibroderi bør en beregne de for­ skjellige stingene omhyggelig slik at de brukes for å gi nøyaktig de riktige teksturer i de forskjellige delene av arbeidet.

Strameibroderi på stoff

1. Merk av motivet på strameien og tråkle denne fast til stoffet. Sy så strameistingene gjennom både stramei og stoff.

2. Når broderiet er ferdig, trek­ kes strameitrådene ut så bare bro­ deriet og stoffet er igjen.

344

Diagonal-, mursteins- og plattsømsting er brukt i forskjellige retninger pa hagen og husveggene for å gi skyggevekslinger på store, ensformige felter.

Stingretning Stingretningen kan brukes for å fremheve formen og substansen av et motiv i strameibroderi. I detaljen over er det brukt fritt broderi for å vise den grove teksturen i en høystakk.

Fargevekslinger Det kan lages en egen tekstur ved fiks bruk av far­ ger. Bakgrunnen er lysere bak blondegardinene og mørkere på vindusrutene.

STRAMEIBRODERI Hevete effekter Overflaten på strameibroderier kan også bli endret ved å bruke hevete virkninger eller relieffvirkning. Dette kan gjøres en­ ten ved å sy tramésting under strameistingene eller ved å bruke spesielle sting som i seg selv gir relieffvirkning. De beste stingene å bruke for å lage relieff er flossting både med og uten korssting (se s 332). I veggteppet på foregående side er begge teknikker brukt på forskjel­ lige felter. På bladene på planten er det sydd tramé før det er sydd over med plattsøm slik at de virker hevete. Bordduken er sydd med flosssting og løkkene på stingene klip­ pet over for å likne teppeluv. Flosstingene kan også være uklippet slik at de danner et løkkefelt som i detaljen av relieff-flisemønsteret (nedenfor). Flossting kan brukes for å gi frynse- eller duskvirkning som vist på kantene av bordduken.

Perler

Perler kan brukes i strameibrode­ ri, enten for å dekke en hel flate eller for å sy bakgrunner som på perleforhenget nedenfor. De kan også brukes til motiver, detaljer og blikkfangere. Bruk bestandig små perler som det er lett å træ, og sterk knapphullssilke for å feste dem, og bruk enten leggsømsting eller petits points.

Detalj av perleforheng

Festing med leggsøm Denne fremgangsmåten brukes for å dekke store felter med perler. Træ perlene inn på tråden først.

Legg tråden med trædde perler på strameien og fest den med legg­ sømsting med regelmessige mel­ lomrom. Relieff-flisemønster Mønsteret er sydd med kors­ sting, primhull og uklippete flosssting.

Festing med petits points Denne fremgangsmåten blir mest brukt for detaljer og blikkfangere. Strameibroderibilde med relieffsøm

Teksturert blomstermønster Dette blomstermotivet kan brukes til border og er sydd mot en bakgrunn av korssting. Blom­ sterblader av klippete flossting, frøhus av perler, festet med uklippete flossting og blader av graderte rette gobelinsting.

Før nålen fram til retten av stra­ meien. Træ på perlen og sy petits points på den vanlige måten.

345

STRAMEIBRODERI

Border Border brukes for å ramme inn hovedmønsteret og kan sys i mange forskjellige størrelser, former og stilarter slik at de blir enten diskrete rammer, dekorative omriss eller en viktig del av hovedmotivet. Når en utarbeider et mønster, bør en altså også ta valg av bord med i betrakt­ ningen og planlegge den omhyggelig slik at den blir i samsvar med hele mønsteret. Bordeeffekter Ved å forandre bredden av en bord fra f.eks. 7,5 cm til 2,5 cm eller til et bredt bånd som nesten drukner hovedmotivet, kan en dramatisk endre hele inntrykket av broderiet. Border som er lysere eller mørkere i fargetone enn hovedmotivet kan også brukes til å minske eller forsterke betydningen av hovedmotivet.

Vindusramme på et blomsterbilde

Figurborder Når border brukes som rammer, kan de lages i mange forskjellige former, fra klassiske kvadrater, rektangler, sirkler og ovaler til figurative former av stjerner, blomster, vinduer og dører. Vinduer og dører danner faktisk utmerkede rammer for bilder i strameibroderi. Bordene kan også lages med figurer som viser til bildene innenfor, som ved å bruke f.eks. et skip for et marinebilde eller en stjerne, som på illustrasjonen nedenfor, for et bilde av himmelhvelvingen. For disse spesielt formede bordene bør hovedbildet og borden planlegges sammen som en del av det full­ stendige mønsteret.

Bordebredde Den brede borden på broderiet ovenfor gir en følelse av avstand til hovedmotivet. Det samme motivet, denne gangen med en meget smal bord, virker sterkere. En tilsvarende virkning kunne oppnås på espalier- og blomsterbildet på neste side hvis den brede borden ble fjernet.

346

STRAMEIBRODERI

Formelle border Formelle border kan sys i én farge helt ut eller i mange forskjellige farger for å svare til hovedmotivet. Sømmen kan være enkel eller teksturert, og en kan bruke hvilket som helst av stingene i leksikonet (s 320-335). Formelle border kan konstrueres med geometriske mønstre som striper, ruter, siksaker og romber, eller motiver som f.eks. blomster kan sys med regelmessige mellomrom.

Border som en del av hovedmønsteret Border kan konstrueres slik at de blir en integrert del av hovedmotivet, enten ved å la dem flyte innover i hovedfeltet eller ved å la hovedmotivet gli over i borden. I broderiet nedenfor glir bladene i borden inn i hovedmotivet mens blomstene fra midtdelen strekker seg inn i borden. I illustrasjonen nederst på siden er vindusrammen brukt som bord for hele motivet, og blomsterpottene flyter over i den.

Blomstervase med bord som en del av mønsteret

Strameibroderi med espalier og blomster Hjørner Når det blir brukt gjentatte møns­ tre i border, må hjørnene plan­ legges omhyggelig. De kan være umønstrete og fylles med ensfar­ gete kvadrater, eller de kan sys med enkelte blomster som vist til høyre i detaljen fra et nåtidig teppe. Mønsteret kan også gjentas i speilbilde i hjørnene.

Hjørnedetalj med sentifolierose

Geranier i en vinduskarm

347

STRAMEIBRODERI Moderne teppe: Teppet til vens­ tre ble spesial­ tegnet etter eierens ønsker i et mønster dannet av kraf­ tige geomet­ riske former

Gulvtepper med strameibroderi Fra det 16. århundre er gulvtepper med strameibroderi blitt sydd som kopier av de kostbarere vevde eller knyttete orientalske tepper. Dette kan en fremdeles gjøre den dag i dag ved å studere motivene og fargene i eksisterende tepper. Alle motivene har sin spesielle betydning. Fargene har også sin egenverdi: slik er f.eks. hvitt sorgens farge; rødt gledens, lykkens og rikdommens; og gult er fromhetens farge selv om den i Kina ble brukt for å vise jord, gull og rikdom. I Mongolia er blått fargen for styrke, men i persiske tepper står den for himmelen. Grønt er Islams hellige farge, og i bedetepper forestiller den Paradiset.

Dukkestueteppe

Miniatyrteppet, vist i naturlig størrelse nedenfor, kan sys og brukes i en dukkestue ved å sy etter rutemønsteret til venstre. Det er sydd helt i petits points på dob­ belttrådet stramei med 24 tråder på 5 cm. De fem fargene som det er gitt en nøkkel for nedenfor, kan endres for å passe til et hvilket som helst fargeskjema. Fargenøkkel

[O] Korall E Skarlagen 0 Skarp gul D Gulbrun ffl Skarp påfuglblå □ Påfuglblå

348

STRAMEIBRODERI

Teppemotiver

Det brukes et utall av motiver på orientalske tepper, noen er symbolske, andre er utledet fra naturlige former. De er blitt utviklet gjennom hun­ drevis av år og gir en kilde til inspirasjon når en skal lage nye mønstre. De kan brukes som bakgrunn eller border eller i den direkte stilen i eksiste­ rende tepper.

Trær

Pute med strameibroderi Det er mulig å komponere og lage puter som gjenspeiler tradisjonelle teppemønstre. Puten vist ovenfor er en moderne utgave, utført i Spa­ nia, og i petits points med ekte motiver og plantefarget garn.

Blomster

Bomber

Stjerner

Palmer

Lq pj Lr| pj Lr| pj Gulvteppe med strameibroderi Dette gulvteppet kommer fra Portugal og ble sydd i det 18. århundre. Det er sydd med kryssete sting over en type dobbelttrådet stramei og med tradisjonelle motiver.

rarararatais]

Border

349

STRAMEIBRODERI

Ideer til strameibroderier Alle de broderiene som er vist her (nedenfor og til høyre) er lagd av nåtidige kunstnere og kan kopieres ved å bruke de strameisømteknikkene som er beskre­ vet på de foregående sidene. Arbeidstegninger som viser stingene, og forklaringer på hvordan hvert av broderiene kan lages, kommer som følgende: den perlebroderte boken på s 352; nålputen på s 353; ves­ ken på s 355; og beltet på s 354.

Veske

Nålpute

350

Malerskrin/Penner og blyanter Disse to mønstrene er sydd med kraftige farger og med enkle strameisting. Arbeidstegning og for­ klaringer for dem begge er gitt på s 352.

STRAMEIBRODERI

Bokmerke

Bokmerket nedenfor måler 15 x 4,7 cm og er foret med en lærstrimmel. Søm av bokmerket Bruk enkelttrådet stramei med 24 tråder på 2,5 cm. Merk av stør­ relsen på bokmerket, la det være 1,5 cm ekstra hele veien rundt, og sy etter mønsterét som er avbildet nedenfor. Bruk 7 forskjellige far­ ger av moulinégam. Når det er ferdig, brettes sømmene tilbake, hjørnene skråklippes (se s 360) og sys ned. Klipp en strimmel av tynt lær i samme størrelse og sy det til vrangen av arbeidet.

Bilde av ku Brodert gress og blomster fremhever strameibroderikua og bakgrunnen på dette lille bildet. Moulinégam i friske farger er brukt for begge stingtypene. Forklaringer står på s 353.

351

STRAMEIBRODERI

Sømforklaringer

Bilde av malerskrin Dette mønsteret er sydd med to forskjellige strameisting; graderte rette gobelinsting, sydd loddrett (1) og (2); mursteinsting sydd loddrett (3) og vannrett (4). Det måler 35 x 30 cm og blir sydd med gobelingarn i de fargene som er vist på s 350.

Bokomslag Det kan lages et pent bokomslag av et stykke strameibroderi deko­ rert med perler og paljetter. Bok­ omslaget her måler 15 x 11,5 cm.

Det trengs: Du trenger et stykke enkelttrådet stramei som måler minst 20 x 18 cm, 5 forskjelligfargete dukker delbart silkegarn, litt tykk papp og litt silkeliknende stoff. Søm av bokomslaget Merk av mønsteret på strameien og sy over det med graderte rette gobelinsting, følg mønsteret fra ar­ beidstegningen nedenfor. Avslutt med perler mellom de store rustfargete sirklene og med paljetter rundt borden. Når broderiet er ferdig, klippes tre stykker av tykk papp; to 15 x 11,5 cm og ett 15 x 1,5 cm. Velg et passende silkeliknende stoff til innsiden av omslaget og klipp ut fire stykker som hvert måler 17,5 x 19 cm. Legg to av stykkene sammen og maskinsy langs tre av sidene. Brett retten ut, brett inn 5 cm og sy oppover sidene for å danne en flik. Stikk et pappstykke inn og sy ned den siste siden. Gjenta dette med de to andre stoffstykkene. Dekk den smale pappstrimlen med stoff og håndsy den til de to større bitene slik at den danner ryggen. Fald så broderiet og sy det til retten med kastesting. Stikk til slutt inn boken.

legningen viser nederste venstre hjørne av bokomslaget; resten av mønsteret er en enkel gjentakelse av dette, se s 376

352

Bilde av penner og blyanter Dette mønsteret er sydd med to forskjellige strameisting: graderte rette gobelinsting, sydd loddrett (1) og vannrett (2). Det måler 35 x 30 cm og blir sydd med gobelingarn. Riss mønsteret over på enkelttrådet stra­ mei etter den metoden som er vist på s 316-317. For fargene se s 350.

STRAMEIBRODERI

Nålpute Denne enkle nålputen måler om­ trent 7,5 x 7,5 x 4 cm. Den lages ved å feste et lite stykke stramei­ broderi til toppen av en stoppet linpute.

Bilde av ku Det ferdige bilde måler omtrent 15,5 x 10,5 cm. Det sys med moulinégam på enkelttrådet stramei med 18 hull på 2,5 cm. Stingene er vist til høyre.

Stingnøkkel Det trengs: Du trenger et stykke enkelttrådet stramei, minst 15 cm i kvadrat, 6 forskjelligfargete dukker av brodersilke, litt linstoff, en plastpose og litt fin sagflis. Søm av nålputen Merk av broderimønsteret på strameien og la det være et usydd felt på hver side til fald. Sy over strameien med graderte rette gobelinsting i følge arbeidsteg­ ningen nedenfor, og pass på at brodergarnet dekker strameitrådene helt. Fyll en liten plastpose med fin sagflis, press sagflisen tett sammen til posen måler omtrent 7,5 cm i kvadrat. Lukk åpningen på posen med teip. Klipp to stykker av finstoffet, det ene om­ trent 10 cm i kvadrat, det andre omtrent 33 x 6,5 cm). Brett inn faldene og tråkle strimlen av stoff rundt kantene av kvadratet for å lage en tredimensjonal «eske» form. Sy med maskin over tråklestingene og plukk så ut tråklestingene. Snu «esken» over på retten og legg posen med sagflis inn i den. Klipp et linstykke til, omtrent 10 cm i kvadrat og legg det på toppen av sagflisposen. Brett inn kantene og sy det på plass. Nå burde du ha en fast stoppet pute. Til slutt sys broderiet til toppen med kastesting, og det strekkes i form mens du syr.

1 2 3 4 5 6 7

Petits points Gobelinsting Diagonalsting Diagonalt fyllende gobelinsting Fyllende gobelinsting Graderte gobelinsting som går over i hverandre Franske knuter

Tegningen viser øverste venstre fjerdepart av nåleputen, res­ ten av mønsteret er en speilbildegjentakelse.

353

STRAMEIBRODERI

Belte i strameibroderi Dette dekorative strameibroderibeltet er sydd med graderte rette gobelinsting som følger et enkelt, gjentatt siksakmønster (se s 350).

Foring av beltet Før beltet kan brukes, må det fores med vlieselin som strykes på, og så fores med lin. Dette vil gjøre det sterkere og mer holdbart.

Festing av spennen Det er viktig å velge en flat, rek­ tangulær spenne som har en midtstolpe av samme bredde som beltet. Spennen dekkes med stra­ meibroderi og festes til beltet.

1. Legg beltet med retten ned mot en glatt flate og press stryke-vlieselinen mot vrangen av broderiet. Dette hjelper til med å forsterke broderiet og garantere at det hol-

1. Legg spennen på et lite strameistykke og tegn rundt omris­ sene. Sy overformen på beltet med strameisting i farge og mønster som står til beltets.

Det trengs: Du trenger en strimmel enkelttrå­ det stramei 102 x 10 cm. Den bør være finvevd - omtrent 48 tråder på 5 cm. Du trenger også et linforstoff i passende farge og et stykke vlieselin til å stryke på, begge av samme størrelse som strameien. Broderiet blir sydd i 6 forskjellige farger, og det trengs 24 m moulinégarn av hver farge. Avslutt beltet med en flat, rek­ tangulær spenne. Broderingen av beltet Merk av dimensjonene for beltet på strameien, lengden vil variere avhengig av dine egne mål, men bredden bør være 3,8 cm. Begynn ved spennesiden på beltet og følg mønsterrapporten nedenfor. Det er fornuftig å bruke 6 butte gobelinnåler, hver trædd med en av de forskjellige fargene. Når beltet er ferdig, må det blokkes i form (se blokking og stramming s 356).

2. Klipp av v Hese linen så tett inn til broderiet som mulig. Klipp så av den usydde strameien rundt alle kantene på beltet omtrent 6 mm fra broderiet. Brett faldene mot vrangen og lim dem fast.

3. Klipp til et stykke av linforet, hele veien rundt 6 mm større enn beltet. Brett inn falden og fest foret til vrangen av beltet med kastesting som vist.

Ferdig belte i strameibroderi

354

2. Når det er gjort, klippes det rundtformen, og med 6 mm ekstra rundt hver kant. Bruk sterkt lim og fest broderiet til beltet. Brett de usydde kanter over mot baksiden og sy dem fast ned.

3. Fest den kledde spennen til beltet ved å hekte et stykke avforstoffet rundt midtstolpen, brett inn faldene, sy langs sidene og fest med kastesting til vrangen av bel­ tet.

STRAMEIBRODERI

Veske i strameibroderi Denne lille vatterte aftenvesken er sydd etter et meget enkelt mønster og er dekorert av et rektangel med strameibroderi på fliken på forsiden. Det rutete strameibroderimønsteret som er vist her, er sydd i graderte rette gobelinsting (se s 350).

Det trengs: Til broderiet trenger du et stykke enkelttrådet stramei, (48 tråder på 5 cm) som måler omtrent 15 x 15 cm og 5 dukker forskjellig farget moulinégam. Til vesken trenger du en strimmel silkestoff som måler 11 x 36 cm og bomullsvatt som måler 8 x 14 cm. Søm av broderiet Merk av formen for broderiet på strameien, la det være igjen en usydd kant langs alle sider. Forsiden av vesken bør måle 8 x 7 cm. Sy strameistingene etter arbeidstegningen nedenfor. Som for beltet, og for alle broderier av denne typen, bør det brukes en separat nål for hver farge slik at det ikke blir nødvendig å træ om trådene i det uendelige. Hvis arbeidet er sterkt forskjøvet når det er ferdig, må det blokkes og strekkes i form (se s 356). Renklipp til slutt de usydde strameikantene til omtrent 1,5 cm på hver side.

Det beste til selve vesken er et silkestoff eller silkeliknende stoff. Den kan vatteres med bomullsvattplate. Rektangelen med strameibroderi danner fliken og blir sydd på til slutt. Montering av vesken

1. Ta strimmelen med silkestoff og bomullsvattplaten. Fest vattplaten med knappenåler til vrangen av stoffet i den ene enden, som vist. Dette vil danne grunn­ laget for vatteringen på den fer­ dige vesken.

2. For å få fram et vattert utseen­ de merkes diagonallinjer med kritt på retten av stoffet over den delen som vatten er festet til med knap­ penåler. Bruk en fin, spiss nål og sy langs krittstrekene med enten forsting eller attersting.

Stingdiagram: Tegningen viser hvordan stingene sys på den venstre halvdel av ves­ ken. Mønsteret på høyre side er et speilbilde. For fargene se illu­ strasjon på s 350.

3. Brett rettsidene av den vatterte delen sammen slik at nøyaktig halvparten av bomullsvatteringen synes på hver side. Fest på plass med knappenåler.

4. Beregn 1,5 cm sømmonn, sy fra bretten (A) langs den ene siden av bomullsvatten til det står igjen 1.5 cm ved enden av stoffet (B). Gjør likedan på andre siden, klipp ren sømmonnet til 6 mm. Mål opp 6.5 cm inn fra sømlinjen (B). Merk det av som en brettelinje (C):

5. Brett stoffet tilbake, med rett­ sidene sammen, langs brettelinjen (C). La det være et sømmonn på 1,5 cm, fest med knappenåler og sy så langs begge sider fra B til C. Klipp av sømmonnet til 6 mm.

6. Vreng vesken så rettsiden kommer ut og tilpass foret inne i den. Fest broderiet til det siste stoffrektangelet ved å brette inn strameikantene og stoffkantene og sy disse to sammen med kastesting langs sidene. Avslutt med en trykknapp.

355

STRAMEIBRODERI

Blokking

Stramming

Blokking er uttrykket for å glatte det ferdige broderiet eller strekke det i form. Det er viktig å være omhyggelig med dette siden det endelige utseende av arbeidet vil avhenge av at det har den riktige form og jevn overflate. Hvis det blir klippet en pappmal etter originalmønsteret, kan formen på broderiet kontrolleres mot malen når det blir strukket. Stra­ meibroderier blir blokket med retten ned med mindre det er sydd med løkkesting. Da blokkes det med retten opp for at stingene ikke skal bli klemt flate. Hvis blokkingen er utført korrekt, burde ikke broderiet trenge pres­ sing. Men hvis det skulle bli nødvendig, bruk da lunkent jern som presses lett ned mot arbeidet og løftes opp og ned, ikke strykes langs overflaten, for å sikre at stingene ikke blir klemt flate under pressingen.

Når broderiet er strukket i riktig form, må det strammes mens det fremdeles er stiftet fast. I de fleste tilfeller kan dette gjøres ved å bruke bare vann. Men hvis broderiet var svært forskjøvet, må det kanskje behandles med en stivelsesoppløsning. Stramming med vann Fukt vrangen av broderiet lett med svamp og kaldt vann. La det ganske enkelt tørke ved værelsestemperatur og vekk fra direkte sollys. Tør­ kingen kan ta opptil en uke, og det er viktig ikke å ta broderiet vekk fra platen før det er knusktørt, ellers kan du kanskje komme til å oppdage at det forskyver seg igjen. Stramming med stivelse Lag en svak stivelsesoppløsning. Stryk oppløsningen lett med svamp på baksiden av broderiet og la det tørke som ovenfor.

Forarbeider Det første som må gjøres, er å kontrollere at det ikke mangler noen sting på det ferdige broderiet. Dette gjøres ved å holde broderiet opp mot lyset. Hvis dagslyset skinner igjennom, mangler det et sting, og det må føyes til nå. Hvis broderiet er blitt skittent under arbeidet, bør det renses nå før det blir blokket. Detaljerte forklaringer for rensing av strameibroderier er gitt på s 361.

Blokking

1. Legg broderiet med retten ned på en bløt plate som er dekket med polytene. Hvis strameikanten har jare, klippes noen få hakk i denne slik at strameien kan strekkes jevnt.

3. Strekk broderiet til riktig stør­ relse og slå lett inn flere stifter med 2,5 cm mellomrom rundt kantene, arbeid ut fra midtpunk­ tene mot hjørnene på alle sidene.

2. Slå en eneste stift lett inn i pla­ ten i midtpunktet av den usydde strameien øverst. Strekk broderiet forsiktig, pass på at alle strameitrådene ligger i rett vinkel mot hverandre, og slå inn en stift midt på nederkanten. Slå inn 2 stifter til midt på de to gjenstående sidene slik at broderiet blir jevnt struk­ ket.

4. Arbeid langsomt og nøyaktig, mål enten broderiet eller kon­ troller formen med malen, og reguler stillingen på stiftene om nødvendig. Fukt lett med svamp og kaldt vann over felter som trenger meget strekking. Når bro­ deriet til slutt har den riktige for­ men, slås stiftene inn litt fastere.

356

Sammensying Hvis du har sydd strameibroderiet ditt i mange seksjoner, blokker du hver del før du syr dem sammen. En brodernål og knapphullssilke passer for å føye sammen de fleste strameistykker, men for tykt broderi er det bedre å bruke teppetråd. Broderte stykker kan sys sammen enten trådrett eller diagonalt: den første metoden er lettest å sy, men hvis den andre er godt utført, er den den heldigste for å feste sammen hjørnene på strameisømbordene rundt arbeidet. Trådrett sammensying 1. Brett tilbake de usydde strameistripene langs kanten av et brodert stykke. Legg det med ret­ ten opp på toppen av den usydde kanten av det andre stykket, se at mønstrene stemmer og legg det så tett som mulig inn til strameistingene. Fest sammen med knap­ penåler og tråkle på plass. Ta ut knappenålene. 2. Sy kastesting langs skjøten, pass på at det går et sting gjennom hvert hull i strameien. Stram trå­ den uten å rynke strameien. Ta vekk tråklestingene. 3. Sy over sømmen og over alle deler av strameien som kunne sy­ nes. Bruk samsvarende strameisting i riktig mønster- og fargerekkefølge og hold brettene av usydd stramei vekk fra vrangen av arbeidet slik at du ikke stikker gjennom dobbelt tykkelse.

Diagonal sammensying Legg stykkene på en slettflate med den usydde strameien brettet til­ bake swik at de diagonale kantene møtes og danner et skrådd hjørne. Sy sammen på samme måte som ovenfor, pass godt på å sy inn i hvert hull i strameien og å få møn­ steret til å stemme nøyaktig.

STRAMEIBRODERI

Montering Det er tre måter å montere et strameibroderi på: på en strekkramme; på et pappstykke, dekket med stoff; eller direkte på finér. Monter ikke på papp, siden den inneholder syre som kan skade broderiet, og den holder på fuktigheten, noe som kunne få broderiet til å råtne. Hvis du skal feste broderiet i en overlappende ramme når det har vært montert, må du passe på at monteringsplaten er ganske lite større enn det ferdige broderiet, ellers vil rammen dekke noen av stingene.

Montering på finér Det er to måter å montere strameibroderier til finér på: det kan enten sys til stoff som først er blitt festet til en plate; eller det kan strekkes over udekket finér og snøres på baksiden. Den første måten tar lengst tid, men er spesielt godt egnet for montering av finere arbeider og små, formede stykker. I begge tilfeller brukes et stykke finér av samme størrelse som broderiet, eller, hvis du etterpå skal sette det i en overlappende ramme, et stykke ganske lite større enn broderimønsteret.

Strekkramme: Illustrasjonen vi­ ser et broderi montert på en fir­ kantet strekk­ ramme av tre. Det er sett fra baksi­ den.

Montering på strekkramme Dette er avgjort den raskeste og letteste metode for å montere et stykke ferdig strameiarbeid, selv om det ikke er den beste metoden for perma­ nent montering. Siden begge sider av arbeidet vil bli utsatt for luften, vil det ikke være sikret mot fuktighet og støv. Det er en mulighet for at trerammen kan slå seg, og stiftene kunne ruste og ødelegge broderiet ved å misfarge det.

1. Klipp et stykke fin lin eller et hvilket som helst annet stoff av naturlige fibre 7,5 cm større enn finéren hele veien rundt. Strekk det stramt over finéren og fest på baksiden med klebebånd eller lim. Legg det i press i 24 timer for å sikre at overflaten er glatt.

2. Legg broderiet med retten opp på den dekkede flaten, strekk det jevnt og, når det har den riktige formen, fester du det ned med knappenåler. Sy det så til stoffet med synål eller krum nål og sterk, men tynn tråd, bruk kastesting el­ ler kryssesting.

Montering direkte på finér

1. Legg broderiet med retten ned og plasser strekkrammen i stilling over det. Brett inn de usydde kan­ tene til baksiden av rammen.

3. Fest stifter lett og regelmessig hele veien rundt sidene, fra midten og ut mot hjørnene, og kontroller mens du arbeider at broderiet er jevnt strukket.

2. Slå inn en stift ganske lett midt på hver side og pass på at stra­ meitrådene ligger i rett vinkel med hverandre.

4. Skrå hjørnene til rammen med en trekantet fold. Når de er kom­ met i stilling, slås stiftenefast ned.

1. Legg broderiet med retten opp på finéren. Brett tilbake 2 usydde kanter stramei og fest i riktig stil­ ling med knappenåler langs kan­ tene avfinéren.

3, Ta ut knappenålene, knytt trå­ dene ved begynnelsespunktet og stram snøringen som vist slik at broderiet blir jevnt strukket.

2. Begynn øverst til venstre, sy de 2 sidene sammen med lange krys­ sesting. Trekk tråden igjennomfra begynnelsespunktet etter hvert som du syr.

4. Brett de usydde over- og nederkantene av stramei over til baksiden, brett hjørnene over i et enkelt kvadrat og snør dem sam­ men på samme måte.

357

STRAMEIBRODERI

Innramming

Foring

Når du har montert broderiet ditt, vil innramming ikke bare vise det til størst fordel, men også beskytte det mot støv og fra skader. Lag enten rammen selv eller kjøp en ferdig en. Hvis du skal dekke broderiet med glass, er det viktig at glasset ikke berører broderiet. Hvis det gjør det, vil stingene bli flatklemt. For å unngå dette blir smale trelister som er gjæret i hjørnene, plassert i hvert hjøme av rammen mellom glasset og broderiet. Listene kan enten bli skåret svært smale slik at de ikke vises når rammen er ferdig, eller de kan være til dels synlige og da dekorert enten med maling eller forgylling.

Alle veggtepper med strameibroderi må fores før de henges opp slik at de får ekstra styrke og støtte. Foret må lages av et tynnere stoff enn broderiet, ellers vil teppet henge tungt og forskyve broderiet. Bruk silkeeller bomullsfor for strameibroderier med silketråd, og lerret for brode­ rier med ull eller bomull. Før du fester et for, må du vaske forstoffet minst én gang for å hindre at det krymper senere.

Tverrsnitt av broderi montert i en overlap­ pende ramme: 1 Treramme 2 Glass 3 Liten trelist 4 Broderi montert over en strekkramme 5 Rammestift 6 Malerteip 7 Gråpapir

Foring av veggteppe med stra­ meibroderi

1. Brett de usydde kantene av broderiet over til vrangen og sy ned med kryssesting og skråklipp hjørnene som vist.

4. Brett foret over broderiet. Brett det så tilbake over seg selv til høyre igjen, denne gangen langs en linje flere cm til venstre for den raden du nettopp har sydd. Sy langs den nye bretten som før slik atforet er slakt nok til ikke å trekke eller stramme broderiet.

Montering i en overlappende ramme

2. Legg det rene broderiet med retten ned mot en glattflate. Merk midten på broderiet ved å stikke inn en rad med knappenåler fra øverst til nederst.

1. Hvis nødvendig settes de små trelistene på plass i hvert hjørne av rammen. Skyv så det monterte broderiet med retten ned inn i rammen slik at listene skiller bro­ deriet fra glasset.

2. Fest broderiet på plass ved å slå en rammestift eller en tynn spi­ ker inn midt på hver side av ram­ men.

358

3. Snu rammen og kontroller at broderiet ligger i riktig stilling. Når det gjør det, slås noen få stif­ ter til inn med regelmessige mel­ lomrom langs sidene for å holde broderiet på plass.

4. Forsegl kantene med klebebånd for å hindre støv i å trenge seg inn. Avslutt så ved å lime et ark gråpapir over baksiden av rammen.

3. Klipp til et stykke til for, litt større enn broderiet. Legg det over broderiet slik at kantene overlapper. Brettforet tilbake mot seg selv til høyre langs den lodd­ rette raden med knappenåler. Sy foret til broderiet langs denne linjen, begynn 10 cm fra bunnen og sy oppover nesten til toppen. Bruk synål og knapphullsilke og sy med løkkesting. Ta ut knappenå­ lene.

5. Fortsett å brette og sy ut til kanten av broderiet. Så gjør du det samme på høyre siden av midten. Når dette er gjort, fester du foret på tvers med sting som ikke vises gjennom broderiet, med samme avstand mellom radene.

6. Brett inn sidene og overkanten av foret og sy dem til strameien med kastesting. La foretfå roe seg i et par dager, juster det hvis det forskyver broderiet noe sted. Brett så opp falden og sy den på plass med kastesting.

STRAMEIBRODERI

Opphenging av veggtepper med strameibroderi Når veggteppet er foret, er det ferdig til å henges opp. Ikke heng det i direkte sollys siden det vil få fargene til å falme. Det er mange forskjel­ lige måter å henge opp veggtepper på. Trelist med borrelås Denne måten er spesielt godt egnet for veggtepper som er beregnet til å fylle et helt veggfelt. Borrelås er et spenstig stoff med håret, løkket overflate, og likner svært på en borre.

1. Skjær til en trelist av samme bredde som broderiet. Fest en strimmel borrelås på den ene si­ den av treverket ved å spikre den fast med møbelstifter.

2. Sy en annen strimmel langs den øverste kanten av foret. Sy langs begge kanter av strimmelen som vist.

3. Skru trelistenfast til veggen og fest veggteppet til det ved å presse de to borrelåsstrimlene sammen.

4. Hvis veggteppet er stort og tungt, lager du en treramme og skrur den til veggen. Fest så bor­ relås langs alle 4 sider av vegg­ teppet og til rammen slik at vekten blir jevnt fordelt.

Opphenging med gardinringer/-kroker Denne måten er meget enkel å lage og omfatter ganske enkelt at strameiveggteppet blir hengt opp med gardinringer til en rad med kroker, festet til veggen.

1. Sy gardinringer med regel­ messige mellomrom langs kanten av foret øverst, eller sy på en strimmel av vanlig gardinopphengingsbånd og skyv så gardinkrokene gjennom hullene som vist.

2. Skru skruer i veggen med de samme mellomrom, etter først å ha boret huller og satt inn festeplugger om nødvendig. Heng opp veggteppet ved å henge gardinkrokene opp i dem.

Opphenging med løpegang Denne metoden består i å henge veggteppet fra en stokk som er stukket inn i en løpegang på baksiden av foret. Det er noen ganger lettere å maskinsy løpegangen til foret før dette sys på broderiet. Dette vil også gi den ekstra styrke. Hvis veggtepper trenger å bli veid mer ned, lages det enten løpegang for en annen stokk nederst, eller det festes på noen gardinvekter med regelmessige mellomrom.

1. Bruk en stokk omtrent 10 cm lengre enn bredden av veggteppet og et stykke forstoff eller kantebånd for løpegangen. Klipp en strimmel av stoff ganske lite lengre enn bredden av veggteppet og brett inn begge endene og falden.

2. Sy strimmelen til foret omtrent 6 mm fra overkanten på veggtep­ pet.

3. Plasser stokken i riktig stilling, brett strimmelen over den og fest den med knappenåler nederstfor å danne løpegangen. Ta ut stangen

4. Stikk stokken inn i løpegangen og heng veggteppet opp på veg­ gen, enten ved snorer som er knyttet godt til endene av stokken eller ved lenker som er festet med kroker i hver ende av stokken.

Opphenging med løpegang av bånd For denne metoden blir små stoffstykker sydd til foret for å lage en løpegang av bånd. Fordi båndene vil synes, må de være sydd av et harmonerende stoff.

1. Klipp små sioffbiter, beregn lengden av dem etter omkretsen på stokken. Brett dem over og sy til overkanten av foret og la endene overlappe som vist.

2. Når du har sydd mange av dis­ se båndene med regelmessige mellomrom til foret, stikkes stok­ ken inn og veggteppet henges opp på samme måte som ovenfor.

359

STRAMEIBRODERI

Skråing av hjørner

Når de usydde sidene av strameien er brettet tilbake og sydd til vrangen av broderiet, vil hjørnene bli penest hvis de er skrå. Det er to forskjellige måter å gjøre dette på.

Trekantet avklipping

Trekking og ferdiggjøring Stoler Den enkleste stolformen å trekke er typen med løst sete. Broderiet bør sys etter den spesielle malen for stolen og blokkes før det blir festet til setet. Det er meget vanskeligere å la­ ge et trekk til spisestuestoler med faste seter og til armstoler. I begge disse tilfellene er det fornuftig å få malen lagd av en møbelsnekker og så, når broderiet er ferdig, la ham trekke stolen.

Klær og garderobetilbehør Ting som klær, vesker og brillehus blir som regel lagd av mer enn ett stykke broderi. Hver del må blokkes og strammes for seg før det sys til de andre. Forstykker som er klippet etter malene for broderiene sys også sammen. Foret og broderiet legges med rettsidene sammen, festes med knappenåler og sys med attersting langs kantene, slik at det er åpning igjen langs den ene siden. Kantene renklippes til 1,5 cm, arbeidet snus så retten kommer ut, og den gjenstående åpningen sys til med tette kaste­ sting. Golvtepper og matter Hvis broderiet skal brukes til et gulvteppe eller en matte, må det først blokkes og strammes på vanlig måte, og så ferdiggjøres og fores som vist her før det kan tas i bruk.

Ferdiggjøring og foring av gulvtepper og matter

Trekking av løst stolsete 1. Klipp av eventuelle jarer. Klipp en trekant fra hvert hjørne til omtrent 6 mm fra det sydde fel-

1. Løft det løse setet opp fra sto­ len og legg broderiet i riktig stil­ ling over det.

2. Brett kantene mot vrangen av arbeidet og sy dem ned med kryssesting.

1. Klipp et kvadratfra hvert hjør­ ne til omtrent 6 mm av det sydde feltet. Brett i trekant som vist.

1. Brett den usydde strameien på hver side av teppet mot vrangen av arbeidet. Sy enten kantene ned med kastesting eller sikre dem ved å sy 4 strimler av kantebånd langs dem, 1 til hver side av broderiet, og bruk synål og sterk teppetråd.

2. Snu setet og stift broderiet til rammen, begynn med 1 stift midt på hver side. Pass på at broderiet er jevnt strukket og lagt i riktig stilling, stift så hele veien rundt. Om nødvendig, lag et lite hakk ved hjørnene med en meget skarp kniv for å hindre bulking.

2. Klipp til et stykke tynn teppefilt eller skumgummi av samme stør­ relse som broderiet. Fest det i rik­ tig stilling på vrangen med knap­ penåler, pass på at det ligger rett, og sy det på plass med kastesting hele veien rundt kantene. vrangen og sy dem ned som oven-

360

3. Til slutt stiftes det på et stykke passende forstoff, f.eks. mørkt lerret, til undersiden av seteputen.

3. Snu broderiet med retten opp igjen og gjør ferdig ved å sy sam­ svarende strameisting langs kan­ tenefor å dekke eventuelle synlige strameitråder.

4. Klipp til slutt til et stykke lerret som går 5 cm utenfor gulvteppet eller matten rundt på alle kanter. Brett ut broderiet medfiltforet opp og pass på at det er rett og jevnt. Brett inn de ekstra 5 cm av lerret og sy det med kastesting til vrangen av broderiet over filtforet.

STRAMEIBRODERI

Oppbevaring og rensing

Reparasjoner

Oppbevaring Håndarbeider skal helst oppbevares vekk fra lyset. Hvis broderiet ikke kan legges flatt ned, bør det rulles opp. Når det gjelder både forede og uforede arbeider gjøres dette ved å rulle broderiet med retten ut rundt en polytendekket sylinder av aviser, papir eller papp. Hvis dette blir gjort omhyggelig, garanterer det at overflaten av broderiet holder seg glatt. Pakk inn i syrefritt silkepapir eller ren musselin.

Hvis strameistingene er blitt frynset eller er slitt vekk, og strameitrådene fremdeles er i god forfatning, plukkes de skadde stingene ut og nye sys i stedet for dem. Det er viktig å passe på å få akkurat den riktige typen, tykkelsen og fargen på trådene. Hvis strameibroderi bare er ganske lite skadet, kan det kanskje repa­ reres ved å erstatte brutte strameitråder og så dekke over med samsva­ rende strameisting. Fremgangsmåten for dette er skissert nedenfor. Større hull kan repareres på samme måte, selv om det er tilrådelig å montere det skadde broderiet på en ramme og gi det en støtte på vrangen med et stoff som f.eks. linstrie. Du kommer til å oppdage at det ikke bare er lettere, men hvis spenningen er justert riktig, beholder broderiet formen og burde ikke trenge å blokkes igjen når det er ferdig. Hvis hullet er for stort til å kunne erstattes av stoppetråder, kan det repareres ved å sy en lapp til vrangen av broderiet, og da bruke nøyaktig samme strameifinhet som i broderiet og få trådene til å stemme med hverandre i alle retninger. Men det er en fremgangsmåte en må forsøke å unngå, siden omrisset av lappen hvor de to lagene av stramei kommer over hverandre, vil lage en forhøyning på overflaten av broderiet.

Rensing Rutinerenhold av veggtepper, gulvtepper og matter kan foretas med støvsuger, men hvis broderiet er gammelt og sprøtt, bør en legge et nylonnett over det. Dette arbeidet burde fjerne løst støv og skitt. Men hvis broderiet er så skittent at det trengs vask, husk da følgende punkter: først, hvis broderiet er meget gammelt og verdifullt, bør du ikke forsøke å vaske det selv; for det andre hvis du bestemmer deg for å vaske det selv, må du alltid kontrollere at fargene er vaskeekte ved å presse litt fuktig vatt mot stingene på vrangen eller kanten av broderiet; og for det tredje, det er bestandig lurt å lage en pappmal av broderiet slik at du kan kontrollere formen på det etter vask.

Vask av strameibroderier

1. Hell bløtgjort varmt vann i et flatbundet fat, kum eller balje som er stort nok til at broderiet kan ligge helt flatt. Føy til mild opp­ løsning av såpespon eller ren såpe og bland det slik at det dannes skum. Ikke bruk noen form for syntetisk vaskemiddel.

2. Legg broderiet med retten ned i vannet og la det bli helt gjennomtrukket. Press en svamp for­ siktig oppover og nedover vrangen av broderiet, uten å gni eller klemme, og skift vann hvis det blir skittent.

Erstatning av brutte strameitrå­ der

3. Ladet skitne vannet renne vekk og skyll broderiet grundig i bløtgjort varmt vann. Gjenta dette til det ikke er noe såpeskum igjen. Gi broderiet til slutt en siste skyl­ ling i destillert vann eller i vann som har kokt opp og så blitt av­ kjølt.

1. Fjern forsiktig stingene på et felt på omtrent 1,5 cm hele veien rundt de skadde trådene. Klipp bestandig over stingene fra vrangen.

4. La det siste av vannet renne av, ta forsiktig opp broderiet og legg det så med retten opp på en plan flate. Tørk vekk den gjenværende fuktigheten med en liten, ren svamp og blokk så broderiet i form, bruk malen som rettesnor. La broderiet tørke helt.

2. Skyv endene av de brutte trå­ dene gjennom til vrangen. Fest disse endene ved å brette dem til­ bake mot seg selv og vev dem inn i baksiden av de gjenstående stingene, som vist. Dette gjøres best ved å stikke en nål inn i stingene først og så træ de løse endene gjennom når den er på plass.

3. Træ nålen med enten fint hek­ legarn, tynn makraméhyssing el­ ler en strameitråd som er rekket opp fra det usydde feltet ved kan­ tene av broderiet. Knytt den ene enden og stikk nålen gjennom ret­ ten av arbeidet omtrent 7,5 cm nedenfor det ødelagte feltet. Før nålen opp til hullet og stopp inn de nye trådene slik at de nøyaktig er­ statter de manglende.

4. Sy samsvarende strameisting over det reparerte feltet. Klipp vekk knuten fra vrangen av brode­ riet.

361

f* -Ka rM

LAPPEARBEID

Lappearbeidenes historie Lappearbeid, applikasjon og vattering er alle nært beslektede former for håndarbeid og blir ofte brukt sammen. De er kanskje blant de eldste teknikkene og ble opprinnelig oppfunnet mer av nødvendighet enn for dekorative formål. Alle tre begynte i oldtiden, hvor lenge siden er det vanskelig å avgjøre, for selv om det er funnet eksemplarer av alle typene, som f.eks. det begravelsesteltet i lappearbeid og applikasjon som ble sydd for den egyptiske dronning Isi-em-Kebs sent i det 9. århundre f.Kr., et applikert filt-saldekke fra Syd-Siberia fra det 5. eller 4. år­ hundre f. Kr., og et sky tisk-si birisk vattert teppe fra det 1. århundre f. Kr. (bordene på dette er dekorert med applikerte symbolske former, fylt med vatterings-linjemønster sydd med attersting), viser det raffinerte over disse arbeidene mot en tidligere opprinnelse.

Opprinnelse Lappearbeid er lagd av stoffbiter som er sydd sammen for å danne et hele. Det ble opprinnelig oppfunnet enten for å lage noe brukbart ut av rester av sjeldne og kostbare stoffer eller for å forlenge et stoff ved å sy sammen mange lengder av smale, håndvevde strimler. Eksempler på denne tidlige lappesømmen kan ses på seilene på Nilbåtene som er avbildet på freskene i Teben. Applikasjon blir fremstilt ved å sy stoffbiter på et eksisterende bunn­ stoff og ble oppfunnet for å gjøre slitte eller hullete stoffer brukbare ved å forsyne dem med lapper. Akkurat som lappearbeid later det til at appli­ kasjoner ble brukt på seilene til de antikke egyptiske Nilbåtene, kanskje som en form for identifikasjon eller som et merke for eieren. Vattering som opprinnelig ble lagd ved å sy sammen to lag stoff med et bløtt polstringsstoff imellom, bie presentert som den mest praktiske måte å gi varme på. Senere ble det utviklet andre og rent dekorative former for vattering hvor bare to lag med stoff, uten noe bløtt fyllstoff imellom, ble sydd sammen slik at sømmen formet dekorative mønstre og gav stoffets overflate et boblet utseende. Tidlig utvikling Alle tre teknikkene ble utviklet og brukt i hundrevis av år i Nord-Afrika, Turkestan, Iran. Syria. India og Kina, men det var ikke før i det 11. århundre at de i Europa ble utviklet for dekorative formål. Lappearbeid og applikasjoner kom tilbake fra Palestina med de hjemvendende korsfarerne som var blitt blendet av de friskt fargete lappearbeidede og figurerte bannere og de rikt filt-applikerte teltene til de beseirede sarase­ nere. Begge håndarbeidstyper ble overtatt og brukt i Europa fra da av til alle typer av flag og bannere, veggtepper, bordduker, sengeutstyr og korkåper. Fra den gang til den dag i dag har applikasjon vært regnet som den beste teknikken for å fremstille figurmotiver i håndarbeid. Praktiske former for vattering hadde vært brukt i Europa fra et meget tidligere tidspunkt. Romerne brukte teknikken til puter, madrasser og primitivt sengeutstyr. Den ble også brukt til beskyttelsesklær for solda­ ter, men det er vanskelig å avgjøre når denne bruken har funnet sted. Det er tydelig at korsfareme har kommet over teknikken på vatterte skjorter, brukt av sarasenerne. Fra det II. århundre og fremover ble vatterte jakker brukt av soldater, og bruken fortsatte helt opp til det 19. århundre hvor de ble brukt av amerikanere i deres kamper mot indianerne. Jakkene ble fremdeles betraktet som tilstrekkelig beskyttelse mot piler. En dekorativ form for vattering ble utviklet i Italia idet 13. århundre. Det ble kalt polstret vattering eller trapuntovattering, og enda teknikken lenge hadde vært brukt i Iran, India og Turkestan, fikk den større anseelse på grunn av de fine mønstrene som ble sydd i Italia. Denne formen for vattering består av bare to lag av stoff som sys sammen med forsting i mønsterlinjene. Felter av mønsteret fremheves ved at de polstres fra vrangen slik at de blir hevet. Et tidlig og perfekt eksempel på denne typen arbeid er det sisilianske teppet som viser episoder fra Tristrams ungdom. Trapuntovattering kom også til England og er brukt i

364

hvite sengetepper, kalt counterpanes. Også en annen type av rent deko­ rativ vattering kom på moten i denne tiden, snorvattering eller italiensk vattering. Den hadde lenge vært i bruk i Syria og Iran, hvor den ofte ble sydd på fin, hvit lin, med mønsteret sydd med gul tråd og snormønsteret lagd med snorer i forskjellige farger, men ble nå regnet som en nyhet og sydd i innviklede mønstre både av portugiserne og italienerne. Snorvat­ tering sys gjennom bare to lag stoff, og mønsteret sys i parallelle linjer som senere blir hevet ved at det trekkes bomullssnorer mellom dem.

Femtende og sekstende århundre I det 15. og 16. århundre ble applikasjon meget brukt til alle typer av hjemmetekstiler siden det var en rask og grei måte å lage et virkningsfullt og fargerikt broderi på. Det ble ofte utført på et bunnstoff av fløyel med silke- og gullærlapper, klippet i former og ofte leggsydd på med gullsnorer. Våpenskjold, emblemer, bokstaver, fugler, dyr og blomster ble sydd på mønsteret, og motivene ble mer og mer innviklede ved at det ble kombinert med sammensetninger av vattering og broderiteknikker. Kretongmotiver ble også klippet ut og festet med tungesting, og denne stilen ble kjent som broderie Perse. Lappearbeidteknikker ble også brukt i meget raffinert form i India på denne tiden med de berømte kasjmirsjalene vevd i separate deler og så sydd sammen som et puslespill. Disse sjalene i lappearbeid var så innviklede at det tok seks menn tre år å lage ett av dem, og det er ikke noe rart at når de ble eksportert til England, ble de solgt for £700 for ett, og i de dagene var det et fantastisk beløp. Syttende århundre til i dag I det 17. århundre ble vattering brukt på alle typer klær: dresser, trøyer, benklær og senere underskjørt. Denne forkjærligheten for vatterte klesplagg fortsatte til det 18. århundre da den gradvis avtok, selv om vatterte underskjørt fremdeles ble brukt i landdistriktene helt opp til det 19. århundre. På sengetepper ble det ofte brukt vattering, både på ensfarget gulhvit silke og i forbindelse med broderi. Vatteringens popu­ laritet fortsatte til midten av det 18. århundre da tekstilindustrien utviklet nye teknikker for vevde og trykte stoffer. Nyheten over disse stoffene gjorde dem moderne, og lapper og rester av dem ble tatt vare på og sydd eller applikert sammen for å lage sengetepper og veggtepper som ko­ pierte mønsteret på de fargerike trykte stoffene. Dette hadde den virk­ ning at de meget sartere mønstrene med vatteringssting kom i skyggen. I det 19. århundre mistet den nye teknikken også sin popularitet i Europa da det ble utviklet maskinlagde ulltepper. Fra da og til våre dager har det vært liten interesse for lappearbeid, vattering og applikasjon i Europa, selv om det var et kort oppbluss av begeistring for en kombinasjon av lappearbeid og vattering i midten av det 19. århundre. Denne typen ble sydd med to lag med lapper sydd sammen, polstret og sydd med vatte­ ringssting. Når det var lagd en del av disse vatterte lappene, ble de sydd sammen til sengetepper. Men vattering, lappearbeid og applikasjon ble fortsatt lagd andre steder og nådde høydepunktet i en helt annen del av verden mellom 1775 og 1885. Teknikkene for alle tre typene kom til Amerika med de første nederlandske og engelske nybyggere, og der blomstret de og ble til de best kjente arbeidene innen all amerikansk folkekunst. Det er lett å forstå hvorfor det gikk slik: de første nybyggerne hadde en umåtelig vanskelig tid, forsyningene var begrenset, og denne hjemlige brukskunsten trivdes av ren nødvendighet og også som en form for underholdning med sammenkomster for sying av vattepper. Disse mesterstykkene av lappe­ arbeid, vattering og applikasjon ble først sydd uten mønstre, med et minimum av finere stoffer og oftest langt ute i ødemarken, et pilkast fra de innfødte indianere. Senere ble det utviklet forskjellige typer av lappeteknikker og applikerte mønster, og de fikk navn som låvebygging, betlehemsstjerne, Sharons rose, tømmerhytte og mange flere til. De ble lagd for mange forskjellige slags anledninger og omfattet bryllupsgaver

LAPPEARBEID

for brudekammeret, vennskapstepper gitt som suvenirer der hver rute var konstruert og signert av forskjellige personer, og frihetstepper som ble gitt til unge menn på myndighetsdagen. I det 20. århundre var de harde årene fra fortiden tilbakelagt: det var lett å få tak i varer, maskiner kunne lage ulltepper og dundyner, og behovet for å skape noe vakkert av meget lite eller å lage noe varmt og beskyttende av de materialene som var for hånden, var ikke lenger påtrengende. I stedet ble alle typer håndarbeid lagt til side til fordel for disse nye, maskinfremstilte varene. Denne situasjonen fortsatte helt opp til midten av hundreåret da man igjen følte en trang til å skape noe selv. Dette, sammen med det faktum at de masseproduserte varene manglet originalitet, resulterte i en gjenoppliving av interessen for mange av de gamle brukskunstteknikkene. I dag er vattering, applikasjon og lappearbeid igjen moderne, og de følgende sidene behandler alle sider av disse tre enkle teknikkene som ble skapt av nødvendighet og utviklet over årene til noen av de mest betagende former for håndarbeid, ofte uten noen støtte i ferdigtegnede mønstre.

Applikert sengeteppe fra 19. århundre: Dette teppet er sydd i prærierosemønsteret med tre farger i bomull.

Lappearbeid fra slutten av 19. århundre: Dette lappe­ teppet av møn­ stret bomull er sydd i betlehemstjernemønsteret.

Lappearbeid fra be­ gynnelsen av 19. århundre: Dette engelske vatterte teppet i lappearbeid er hovedsakelig sydd av tre­ kanter og seks­ kanter, og med fuglemotiver.

Engelsk sengeteppe i lin med snorvattering (matelassé). 18. århundre

365

LAPPEARBEID

Innføring i lappeteknikker Stofftyper Lappearbeid fremkommer ved å føye mange små stofflapper sammen for å danne et helt mosaikkmønster. De tre faktorene som kan gjøre det ferdige arbeidet til noe virkelig vakkert, er nøyaktig sammensying, valg av stoffer og måten lappene er føyd sammen på. Hvis en overser disse tre faktorene, kan resultatet bli en uinteressant blanding av stoffrester. Alle lappene må klippes nøyaktig ut og brettes slik at de danner rene, klart definerbare former som passer nøyaktig sammen slik at de geometriske mønstrene dannes. Fargesammensetningene kan enten være kontrastfarger eller fine sjatteringer. Det er mest vanlig å bruke kontraster av mørkt og lyst, vekslende slik at hver lapp blir klart synlig. Men mange lyse lapper kan settes sammen til blokker eller medaljonger og så omgis av en mørk bakgrunn av lapper eller striper. Ellér mørke blokker kan settes sammen mot en bakgrunn av lyse lapper. Lyse lapper kan også grupperes, og det kan gradvis føyes til mer intense farger, rad på rad eller sirkel på sirkel, for å skape en sol av farger. 1 gamle dager ble lappene klippet ut av de omhyggelig oppbevarte plaggene i lappeposen, som bestod av rester etter søm eller klær som var utslitt for lenge siden. I dag er det få som har en lappepose, så det er mer alminnelig å lage lappearbeider av nye stoffer, noe som betyr at det kan planlegges en fullstendig fargeplan, og stoffene kan kjøpes i de fargene som passer til skissen. Trykte stoffer må også velges omhyggelig ut, småmønstrete stoffer er ideelle siden de har mønster i proposjoner som passer til størrelsen av lappene, mens store motiver ofte er større enn lappene og vil lett virke meningsløse.

Et utvalg av stoffer som passer til lappearbeid er illustrert nedenfor. De omfatter bomulls-, lin- og silkestoffer. De stoffene en helst bør holde seg unna, særlig hvis en er uøvet, er de syntetiske (som ikke så lett kan brettes siden de er krøllfribehandlet), løsvevde stoffer som grov lin, stramei og lerret som trevler seg lett opp, og stoffer som strekker seg, som jersey, som ikke vil holde formen på de geometriske mønstrene.

Stoffer Et hvilket som helst stoff kan sys sammen så sant det kan klippes og sys, men de beste stoffene er de som er vaskbare og fin vevde slik at de gir skarpe breitelinjer, som bomull - spesielt fin bomullsshirting og tynne trykte bomullsstoffer som er vaskbare og fins i et stort utvalg i farger og mønstre. Fine lin- og ullstoffer, silke og fløyel er også egnet til lappearbeider, men en må være svært forsiktig når en arbeider med silkestoffer siden de er tilbøyelige til å få merker av knappenåler og tråkletråder. For å unngå dette, bør en tråkle bare gjennom bakgrunnspapiret og ikke gjennom silken. Lær er også ideelt for lappearbeid da det ikke trevler seg opp og derfor kan sys uten å brettes inn. Stort sett bør lappearbeid lages av like stoffkvaliteter i samme arbeid for å unngå problemer ved vasking etc. Del er også viktig å sikre seg at alle lappene som blir brukt, er fargeekte: dette kan lett undersøkes før arbeidet begynner, ved at en lapp av stoffet vaskes i varmt vann og den blir liggende i vannet en stund. Hvis fargen smitter av. bør du ikke bruke det stoffet. Alt stoff bør være av samme tykkelse slik at det ligger glatt når det er sydd sammen. Hvis en ikke passer på dette og det brukes en blanding av tynne og tykke stoffer, vil de tynne «boble opp» og gi lappeteppet en ujevn overflate. På samme måte bør stoffene ha samme kvalitet slik at de kraftige stoffene ikke trekker de lettere stoffene ut av form. Men hvisdet er helt påkrevd å bruke forskjellige stoffkvaliteter sammen, kan en forhindre disse pro­ blemene ved å fore de svakere eller tynnere stoffene med et tynt stødig for slik at de får samme styrke og tykkelse som de andre. Og hvis det brukes vidt forskjellige stoffer i samme arbeid, bør de alle ha samme vaskbarhet eller de kan nyttes til et arbeid som ikke trenger å vaskes til stadighet, men kan bli renset i stedet.

Ensfarget, stripet og mønstret silke

366

LAPPEARBEID

Maler

Redskaper

Maler er de mønsterformene som brukes når en skal klippe stoff- og papirlappene. Her i landet må en lage slike maler selv, men er en på reise i f.eks. Tyskland eller England, kan en få kjøpt forskjellige maler i ulike former og kvaliteter. Se nedenfor. Se side 372-377 om hvordan en kan lage maler selv.

Når en driver med lappearbeid, er det viktig å bruke den riktige papirtypen for bakstøtte for stofflappene for å sikre at de får en glatt, jevn overflate og skarpe brettelinjer. Selv om hvilket som helst stivt papir kan brukes, er brunt innpakningspapir eller papir fra gamle brever og kon­ volutter ideelt. (Det kan til og med brukes tynn papp hvis en arbeider med tykke stoffer.) Annet påkrevd utstyr er teip, to par skarpe sakser (en stoffsaks og en papirsaks (en skalpell eller passepartoutkniv kan brukes i stedet for papirsaks), knappenåler, fine synåler og tråd, blyant og maler (se til venstre).

Papirsaks

Stoffsaks

^Nålepute

Sett av kvadratmaler for stoffog papirlapper

Sytråd og fingerbøl Nåler

Passepartoutkniv, stivt hvitt papir og brunt innpakningspapir

367

LAPPEARBEID

Maler

Klipping av papirog stofflapper

Dette er de mønsterformene som brukes for å klippe ut både stoffet og papirforet. Hvordan en lager disse, er forklart på sidene 372-373 og 376-377. Maler har gjennom tidene blitt klippet eller skåret i mange ulike kvaliteter som f.eks. papp, finér, tinn, sink, kobber, messing og til og med sølv. De første lappeteppene trengte selvfølgelig ikke maler, siden de ble sydd av tilfeldig kiippede former som ble sydd sammen vilkårlig omtrent som uregelmessige brosteiner - og dette kaltes da også lappearbeid i crazy-stil. Senere oppfattet folk at det var lettere å sy sammen rette linjer, så det ble brukt kvadrater og rektangler. De ble klippet fra hjemmelagde maler som var tegnet og klippet etter rettvinklede gjenstander som var for hånden (familiebibelen var spesielt populær til dette bruket). De firkan­ tene og rektanglene en klippet, ble så delt i halvparter og fjerdeparter etter ønsket størrelse på lappene. Senere ble det brukt enda flere former, som trekanter, romber, sekskanter og åttekanter, alle utviklet fra de opprinnelige kvadrater og rektangler. Til slutt ble sirkelen tatt i bruk og da ble malene klippet etter slike hjemlige gjenstander som vinglass og eggeglass. Formene som utviklet seg fra sirkeimalen var tunge, vifte og skjell (sekskanten og attekanten kan også klippes fra sirkelen, se s 380-381).

Selv om det ikke er absolutt nødvendig å bruke papirstøtter bak stofflappene, er det meget bedre å gjøre det fordi papiret hjelper til å holde på formen og fastheten av stofflappene og gjørsammensyingen mye lettere. Papiret tas vekk når sømmen er avsluttet (se s 372-373).

Mal for papirforet Denne har den nøyaktige størrelsen til den ferdige lappen, og papirbitene blir klipt i samme størrelse fra den. og de brukes som en støtte på baksiden av stoffet. Malen kan også brukes for klipping av stofflapper ved å legge den oppå stoffet og klippe hver lapp for seg og la det være 6 mm sømmonn hele veien rundt til de innbrettede kantene. Bitene av forpapiret kan også brukes som maler (se til høyre).

Klipping av mønstrete stofflapper

1. Brett et papirstykke slik at mange lag kan klippes i form sam­ tidig, legg så malen på papiret og tegn rundt kantene med en blyant. Tegn så tett inn til malen som mu-

1. Legg de forskjellige stoffreste­ ne på et bord. Legg så vindusmalen oppå stoffet og ram inn møn­ steret som du ønsker og pass på at trådretningen bestandig blir den samme for alle lappene. Tegn så med blyant rundt kantene på ma­ len.

Maler for stofflapper Denne lages 6 mm større enn den ferdige lappen og blir bare brukt ved klipping av stoff. Del er avgjort den mest nøyaktige fremgangsmåten for å få klippet lappene i riktig størrelse.

Vindusmal Vindusmal er en ramme hvor ytterkanten har størrelsen til den ubrettede stofflappen og innerkanten størrelsen av den brettede stofflappen og støttelappen av papir. Denne typen vindusmal kan brukes for å klippe ut stoffet ved a klippe langs ytterkanten, og papiret ved å tegne langs innerkanten og klippe etter strekene. Den brukes også for å kontrollere mønsteret på mønstret stoff slik at det kommer i riktig stilling og at en får penest mulig utsnitt av mønsteret. En god vindusmal må lages i et stødig materiale.

2. Klipp gjennom papirlagene med papirsaks eller skjær med passepartoutkniv. Vær nøyaktig så alle formene blir like store.

Maler av papirlapper Hvis det ikke blir brukt vindusmal eller stoffmal. kan selve papirlap­ pene brukes som maler. Dette gjøres ved å legge en utklippet pa­ pirlapp på vrangen av stoffet og feste den med knappenåler og så klippe stoffet 6 mm større hele veien rundt. Pass på at trådretningen blir den samme for alle lappe­ ne. Denne fremgangsmåten an­ befales bare når det brukes ensfar­ gete stoffer og maler med enkle former.

368

2. Klipp langs de rissede linjene, og når det er gjort, samles de for­ skjellige farge-, mønster-, formog størrelsegruppene for seg.

3. Heft gruppene sammen ved å træ gjennom dem med nål og tråd med knute på. Dette gjør det lett å velge lapp når en syr. Arbeid med ensfargete lapper Disse klippes ut etter den ferdiglagde malen på samme måte som beskrevet ovenfor, men det er ikke nødvendig med kontroll med ramme.

LAPPEARBEID

Foring av lappene Når papir- og stofflappene er klip­ pet til, festes papirlappene til stofflappene.

Spesielle kantemetoder

Målformer

Når støttepapiret festes til stoffet, trengs det å være spesielt omhyggelig når kantene på spesielle former skal brettes. For eksempel, når en arbeider med trekanter og romber, ma hjørnene være tydelig merket, og sirkler og buede former må tråkles rundt kantene før de festes med knappenåler til papiret slik at de vil passe nøyaktig inn.

De lappene som brukes i lappear­ beid kan lages i et stort utvalg av former. Nedenfor er et utvalg av de mest brukte målformene. Se s 384-391 for de forskjellige møn­ strene en kan få fram.

Festing

Bretting av romber og trekanter

Bretting av sirkler og buete for­ mer Åttekant

Sirkel

1. Legg stofflappene med retten ned på et bord ogfest en papirlapp med knappenåler til midten av hver lapp slik at kantene på begge lapper ligger parallelt.

Skjell

1. Fest støttepapiret på plass med knappenåler og brett og tråkle den første siden av romben (eller tre­ kanten!

1. Sy rundt den sirkelformete stojflappen med tråklesting, plas­ sert 3 mm inn fra kanten og la tråden bli hengende. Forlenget sekskant (kiste)

Lang sekskant (kirke­ vindu)

2. Brett kantene over, én av gangen og fest med en liten bit teip.

Rombe

2. Så, før den 2. siden brettes, brettes hjørnet mellom 1. og 2. side inn.

2. Fest papirlappen med knappe­ nåler til midten av stojflappen. Uregelmessig femkant

Rettvinklet trekant

3. Tråkle så rundt kantene og ta vekk teipen. 3. Brett og tråkle ned den 2. si­ den

Femkant

3. Trekk i tråkletraden for stramme kanten slik at den kan brettes pent over papirlappen.

T rapes

Kvadrat (firkant)

4. Press foldene på plass med strykejern for å få skarpe bretter. Det vil bli en god hjelp under syingen.

4. Brett 3. side og gjenta bretting av hjørnet som i trinn 2. Tråkle så ned den siste siden av lappen.

4. Når bretten ligger glatt, fest tråden og klipp den av.

Likesidet trekant

Smalt rektangel

369

LAPPEARBEID

Tradisjonelt lappearbeid

a

En grundig gransking av gamle lappetepper er uhyre givende både som rettesnor for plassering av lappene og fargene, og som henvisning til tidligere tiders teks­ tiler. En av måtene å datere lappetepper på, er faktisk fra de lekstillappene de inneholder. Når det ble brukt lappesøm på vatterte sengetepper, ble stikkestingene enten sydd over flaten uten å ta hensyn til lappemønstiene, eller inne i lappene. Noen ganger, på lappetep­ per av ensfargete stoffer, ble det sydd dekorative vatteringsmønstre inne i lappene og langs bordene.

©

Engelsk brodert lappeteppe av brokade og fløyel. 18. århundre

Sk/ell-lappeteppe fra 18. århundre, sydd av møn­ strete stoffer fra mange deler av verden

370

Sengeteppe for himmelseng i indiske bomullsstoffer. Tidlig 19. århundre

LAPPEARBEID

Amerikansk lappeteppe i crazy-stil. 19. århundre Sydd i silke med broderimotiver og -kanter. Borden gjentar fargene fra hovedmønsteret.

Engelsk militært lappeteppe. Midten av 19. år­ hundre Militære lappearbeider ble lagd av uniformsrester og ofte sydd av soldater.

Amerikansk amish-vattert lappeteppe. 19. år­ hundre Dette enkle tofargete stripete lappeteppet er vattert med sirkel- og bladmønstre.

Engelsk lappeteppe, sydd av mønstret bomull. 19. århundre

371

LAPPEARBEID

Fremstilling av maler

Geometriske grunnformer

Rektangler

Maler, de formene som brukes for å klippe stoff- og papirlapper, lager en selv. Malene en lager, kan ha en hvilken som helst form eller størrelse en ønsker for det planlagte lappearbeidet. De kan lages av papp, respatex, sink eller hardere metaller som tinn, messing og kobber. Tinn-, messing- og kobberfolier fås kjøpt i hobbyforretninger. Papp-, sink- og aluminiumsmaler kan klippes med en kraftig saks. Respatex trenger en fin baufil, mens tinn, messing og kobber trenger metallsaks. Maler må måles nøyaktig opp og klippes nøyaktig slik at kantene er rette og vinklene korrekt formet. Hvis malene er unøyaktig klippet, vil lappene ikke passe riktig sammen og det ferdige arbeidet vil få en ujevn overflate.

Det er nyttig å studere formen på geometriske maler og deres opprinnelse, for alle stammer de fra enten kva­ dratet eller sirkelen. En forståelse av hvordan alle disse formene er beslektet, er en stor hjelp når en planlegger et originalt lappearbeid. Kvadrater, rek­ tangler, trekanter og rombemønstre kan alle lages fra grunnkvadratet. De følgende malerer klippet ut fra det opprinnelige kvadratet av samme størrelse slik at de kan brukes og tilpasses sammen.

Rektangler kan lages ved å dele grunnkvadratet opp med vannrette eller loddrette linjer. Mindre rek­ tangler kan lages fra grunnformen for rektangler, og striper så lagd av disse. Det siste er spesielt nyt­ tig for tømmerhyttemønstre (se s 394-395).

Klipping av målformene Formen på malen blir først tegnet på papir og klippet ut. Papirmønsteret blir så festet til det materialet som skal brukes for å lage malen, og det klippes omhygge­ lig rundt det. En hvilken som helst av formene vist på denne og de følgende tre sidene kan brukes og klippes på denne måten.

Kvadrater Når du lager kvadrater, bruk da rutepapir for å merke av sidene. Når dette er gjort, kan kvadratet deles opp på forskjellige måter for å få fram mindre kvadrater.

Grunnkvadratet: Tell ut like mange kvadratiske ruter på alle 4 sider, merk av hjørnene og trekk linjer mellom dem.

Ta grunnkvadratet og del det i to fra midten av den ene siden til midten av den andre siden.

Redskaper For laging av maler trengs meget spisse blyanter, rutepapir, en skjærefjel og skjære/klipperedskaper som beskrevet ovenfor. Nedenfor vises de instrumen­ tene som trenges for å lage nøyaktige geometriske former.

Fire kvadrater: Del kvadratet i fjerdedeler ved å trekke en loddrett og en vannrett linje fra midten av de eksisterende linjene.

Seksten kvadra­ ter: Del kvadratet inn i fjerdedeler. og fjerdedelene i nye fjerdedeler.

Små rektangler

Del rektangelet i to lengdevis som vist. Striper

Ni kvadrater: Del grunnkvadratet inn i nien­ dedeler ved å trekke 2 vannrette og 2 loddrette linjer fra side til side.

Del de mindre rektanglene i to på langs.

372

LAPPEARBEID

Rettvinklete trekanter Rettvinklete trekanter lages ved å dele et grunnkvadrat med en dia­ gonal linje. Ved å dele disse igjen får en mindre rettvinklete trekan­ ter.

Romber og trekanter

Parallellogrammer

Romber (diamanter) er lagd av rektangler ved å trekke diagonallinjer fra midten av sidene til midten av de tilstøtende sidene på rektangelet. Da formes det automatisk trekanter i hjørnene på rektangelet. Selve romben kan deles i to for å danne enten to likebente eller to stumpvinklete trekanter. Rektangelet og romben kan videre deles opp for å gi mange forskjelligformete trekanter.

Parallellogrammer kan lages av rektangler ved å trekke parallelldiagonaler ved hver ende.

To rettvinklete trekanter

Rombe og fire rettvinklete tre­ kanter

To stumpvinklete trekanter

Lag en rombe som beskrevet tidli­ gere, del den så i to med en vann­ rett linje. Del grunnkvadratet i to ved å trek­ ke en diagonallinje fra hjørne til hjørne.

Fire rettvinklete trekanter

Fire rettvinklete og to stump­ vinklete trekanter

Lagførst et rektangel som er halv­ parten av et kvadrat. Finn så midtpunktet på alle 4 sider av rektangelet og merk av disse punktene. Trekk diagonaler fra det ene punktet til det neste for å få fram romben. Dette former også trekantene rundt romben.

Lag et rektangel ut av grunnkva­ dratet og de! det i to lengdevis. Del det så i 8 like store kvadrater og trekk diagonaler over begge endekvadratene. Kiler, lagd fra parallellogram­ mer

Lag en rombe i et rektangel og del den i to med en vannrett linje. Åtte likeside te og åtte rettvinklete trekanter

Del grunnkvadrater i fjerdedeler ved å trekke 2 diagonallinjer fra hjørne til hjørne.

Del romben i to med en loddrett linje.

Åtte rettvinklete trekanter

Del rektangelet som ovenfor og trekk så en diagonal over kvadra­ tet ved den ene enden. Fortsett fra arbeidstegningen ovenfor og trekk 1 loddrett og 2 diagonale linjer.

Konstruksjon av trapeser

Parallellogrammer fra to kva­ drater

Parallellogrammer kan også for­ mes fra to kvadrater.

Trapeser blir formet rundt et lite midtkvadrat. Merk opp grunnkvadratet i fjerde­ deler rundt sidelinjene. Trekk så 2 diagonaler fra hjørne til hjørne. Avmerk så et kvadrat på en fjerde­ del av grunnkvadratets størrelse og tegn det opp ved fjerdedelspunktene og diagonalene. Del grunnkvadratet i åttendedeler med 2 diagonallinjer og 1 vannrett og 1 loddrett linje.

Tegn 2 kvadrater side om side og del dem begge i to med diagonal­ linjer.

373

LAPPEARBEID

Tømmerhytte mønster Når en syr tømmerhyttemønstre, er det viktig å danne et virkelig skarpt skille i fargetoner mellom de tre mønsterdelene i hver blokk med de lyse og mørke sidene klart definert mot hverandre og det nøytrale midtkvadratet (se s 394 for forklaringer for tømmerhytte­ mønstre).

Mønster fra amerikanske mennoniter 1 dette mønsteret er lappene i de mørke partiene alle holdt i samme fargetone, mens de lyse feltene inneholder mange forskjellige sjatteringer og fargetoner. Trekantborden rundt tar opp farger fra alle feltene.

Diagram for iiiidimøiisieret lil hø\re

Lappeteppe i tømmerhyttemønster fra amerikanske mennoniter, 1880

Amerikansk ananasmønster Den siste omgangen i hver blokk i ananasmønsteret som er vist til høyre er avsluttet ved hjørnene med lys røde trekanter slik at når blokkene sys sammen, danner tre­ kantene kvadrater. Småmønstrete stoffer er virkningsfulle og her er det samme stoffet benyttet i en hel omgang for å danne et tilleggsmønster i lappeteppet.

Hn rapport av lappeteppemønsterei til hø\ re

374

LAPPEARBEID

Dekorative border

De følgende bordene kan brukes enten for å kante et ensfarget stoff eller som kontrast til et ferdigsydd lappearbeid. Alle danner fortsettende mønstre slik at det kreves spesielle løsninger når en kommer til et hjørne. Måter å fylle inn hjørnene på er foreslått nedenfor, men et hvilket som helst blokkmønster kan brukes (se s 384-391).

Flettebord

Dominobord Diagonalt tømmerhyttemønster

Diagonalt tømmerhyttemønster i avstemte lyse farger

Lyse og mørke kvadrater og lyse og mørke trekanter

375

LAPPEARBEID

Sirkler Konstruksjon av maler basert på sirkelen Sirkelen brukes for runde maler og også for å lage mangekanter som femkanter, sekskanter og åttekanter. I rent lappearbeid blir run­ de og kurvete maler sjelden brukt (med unntakelse av skjell) siden de buete ytterlinjene er vanskelige å sy sammen. Men kurvede for­ mer blir ofte brukt for applikering på kvadratiske lapper som så sys sammen.

Mangekanter Sekskanter Disse lages ved å dele sirkelen i like biter og så trekke forbin­ delseslinjer fra punkt til punkt. Antall mellomrom blir bestemt av antall sider i den bestemte mangekanten. Det trengs f.eks. seks for å danne sekskanten. For å finne av­ standen mellom punktene blir sir­ kelens 360" delt på antall sider i mangekanten og dette svaret hal­ veres så. Vinkelen fra denne de­ lingen er markert i en linje fra sentrum av sirkelen ut til omkrets­ en, og denne linjen gir målet for mellomrommene.

Konstruksjon av en sirkel Perfekte sirkler lages best med en passer. Pass på at papiret holdes støtt og at blyspissen er skarp.

For å finne mellomrommene i seks­ kanten deles sirkelens 360° på seks. De fremkommende 60° hal­ veres så for å gi en vinkel på 30°.

linjen med 90°-linjen på den vin­ kelrette linjen og merk av 30°-

1. Trekk en vannrett linje som kan gjøre tjeneste som grunnlinje, og reis så, ved hjelp av en vinkelha­ ke, en vinkelrett linje fra den.

Konstruksjon av skjell

Slå en sirkel på rutepapir og slå så 2 mindre buer nederst på hver side av den slik at de skjærer den store sirkelen på samme steder på hver side for å danne skjellet.

376

For å finne mellomrommene i femkanten deles sirkelens 360° på fem, og de fremkommende 72° halveres så. Det gir en vinkel på 36°.

Avmerking av mellomrommene 1. Legg transportøren på grunn­

Plasser transportøren på grunn­ linjen med 90°-linje på den vinkel­ rette linjen og avmerk 36°-punktet. Trekk så 36a-vinkelen fra grunnlinjen på samme måte som for sekskantene. Merk så av de 5 mellomrommene med passer. Trekk til slutt de 5 rette forbin­ delseslinjene fra punkt til punkt for å gjøre femkanten ferdig.

Klargjøring av sirkelen for kon­ struksjon av mangekanter

Plasser passerspissen på papiret og slå en bue slik at blyspissen tegner en fullstendig sirkel.

Femkanter

2. Del den ønskede bredden av formen som skal lages, i to for å kunne beregne radius på sirkelen. Slå så en sirkel og bruk den vinkel­ rette linjen for å finne sentrum av sirkelen og den vannrette linjen å basere den på.

2. Trekk så en 30°-vinkel fra bun­ nen av den vinkelrette linjen til 30°-punktet. Mål med passer av­ standen mellom bunnen av den vinkelrette linjen og det punktet hvor 30° linjen skjærer omkrets­ en. Denne avstanden gir målet på mellomrommene. Bruk så pas­ seren og merk av det neste mel­ lomrommet ved å sette pas­ serspissen på det første skjæ­ ringspunktet og merk av det neste med blyspissen. Fortsett på denne måten til det er avmerket 6 mel­ lomrom.

3. Trekk så seks forbin­ delseslinjer fra punkt til punkt for å forme en sekskant.

Kontruksjon av åttekant For å finne mellomrommene i åttekanten deles sirkelens 360° på åtte, og den fremkommende 45" halveres så til en vinkel på 221å°.

Trekk vinkelen på 22x/i° fra grunnlinjen på samme måte som for sekskantene. Merk så av de 8 mellomrommene med passer. Trekk til slutt de 8 rette forbin­ delseslinjene fra punkt til punkt for å gjøre åttekanten ferdig.

LAPPEARBEID

Former fra mangekanter

Buete former

Konstruering av former fra sekskanter Mangekanter kan deles opp i sek­ sjoner for å danne andre geome­ triske fonner.

Konstruksjon av stjerner fra mangekanter Mangekanter kan forandres til stjerner ved å dele dem først i tre­ kanter og så legge to trekanter sammen for å forme romber.

Siden det er vanskelig å sy sammen buete linjer til et helt lappearbeid, lages de ofte på en slik måte at de kan applikeres til kvadratiske lapper. Disse kvadratiske lappene sys så sammen for å danne mønsteret. Enkle buer som danner kvartsirkler er grunnlaget for disse sirkel forme ne. Men de kan deles opp og utvides til å danne hjerter, blomster og vifter.

Konstruksjon av en sekstagget stjerne ut fra en sekskant

Små buer

Trapeser

Del sekskanten i to med en diagonallinje. Romber og likesidete trekanter

Tegn en sekskant og merk av sent­ rum O og hjørnene A og B. Trekk så linjene OA og OB. Størrelsen på disse linjene gir størrelsen på de to andre sidene i romben. Fest en passer ved dette målet, bruk A som sentrum og slå en bue. Bruk så B som sentrum og slå en ny bue som skjærer den første. Trekk lin­ jer fra A og B til dette skjærings­ punktet. Dette danner en rombeform. Seks romberfestet sammen i sirkel danner stjernene.

Tegn et kvadrat. Bruk hjørnet av kvadratet til sentrum og slå en bue.

Store buer

Slå buen slik at den når nøyaktig til midten av kantene på kvadratet.

Konstruksjon av en åttetagget stjerne fra en åttekant (åtteblads-

Tegn et kvadrat og slå liten bue i det ene hjørnet. Slå en større bue innenfor denne. Del så den lille buen i to med en diagonallinje. Trekk en diagonallinje til på hver side av denne for å dele halvpar­ tene i fjerdeparter. Bruk så den store buen for å finne sentrum på sirklene, slå 4 små sirkler mellom diagonallinjene så de berører hverandre. Når 4 av disseformene er lagd og føyd sammen, er det dannet en blomsterform.

Vifteform

Hjerteformer

Trekk to diagonallinjer i kryss over sekskanten.

Trekk tre linjer fra sentrum mot forskjellige hjørner.

Tegn en åttekant og merk av sent­ rum O og hjørnene A og B. Trekk linjene OA og OB. Slå buer fra A og B som ovenfor. Trekk så linjer fra A og B til skjæringspunktet. Åtte romberfestet sammen danner stjernen.

Tegn et kvadrat, trekk en diagonallinje over kvadratet og slå en bue i hjørnet. Bruk så omkretsen på buen for å finne sentrene. Slå så to små sirkler som begge berø­ rer en side av kvadratet og diagonallinjen.

Tegn et kvadrat og slå så en bue i det ene hjørnet. Slå to større buer, den ene utenfor den andre. Trekk deretter en diagonallinje over kvadratet og følg denne med to diagonaler til for å dele kvadratet i fire. Del til slutt de to buer i hver av disse delene i to og trekk diago­ naler til disse punktene for å dan­ ne trekanter.

377

LAPPEARBEID

Amish-lappetepper Amish-lappetepper er noen av de vakreste eksempler på kombinasjon av lappearbeid og vatteringsteknikkene som noen gang er laget. De ble sydd av amishfolket, en religiøs sekt som stammer fra de sveitsiske reformatorene som kom til Amerika i det 18. århundre og vesentlig slo seg ned i Ohio. De lever selv i dag etter meget strenge religiøse regler, og regner alle former for pynt og dekorasjon som unødvendig. Deres tro gjenspeiler seg i klærne som lages av ensfarget bomull og lin, men i skarpe farger. Det er fra ensfargete stoffer som disse at lappeteppene deres ble satt sammen til de mesterstykkene en ser her. Vatteringsmønstrene er lagd like praktfulle, slik at hvert mønster forteller sin egen historie og er klart synlig mot den ensfargete bakgrunnen.

Lappearbeid i crazy-stil fra Lancaster i Pennsylvania 1920

Stjerne inne i en stjerne, Iowa, 1935

378

Tømmerhytte, Lancaster i Pennsylvania. Tidlig 20. århundre

LAPPEARBEID

Planlegging av lappemønstre

Når en vil lage et originalt lappearbeidmønster, er det best å planlegge det på rutepapir først. Klipp papiret i de ønskede målene og merk opp mønsteret med fargeblyanter eller filtpenner. Når en kjøper stoff til et lappeteppe, kan en anslagsvis beregne hvor meget som trengs siden dette avhenger av antall, størrelse og farge på lappene. Men som en grov, rettesnor, ta målene på mønsteret som om det skulle lages i ett stykke og legg til ca 50% til sømmer etc. Hele tallet blir så delt opp i forhold til de fargene som skal brukes. På de følgende sidene er det vist mange forskjellige mønstre sammen med de malene som er brukt. Grunnreglene for konstruksjon av lappearbeidmønstre Fargene, fargetonene, mønstrene, teksturen og formen på lappene dan­ ner lappearbeidmønstrene, men enkel lappesøm kan utføres i to farger som er klippet i striper og sydd sammen. Mer innviklede mønstre kan komponeres av mange farger og forskjellige former og størrelser på lappene. De arbeidene som er illustrert her, gir sammensetning av former, farger og teksturer uten bruk av mønstrete stoffer.

Stjerner i crazy-stil, Indiana, 1929 Lappeteppet ovenfor er lagd av romber og kvadrater med noen rombelapper sydd sammen til striper. Borden er vattert i skjellmønster, bunnen med romber.

Nederlandsk flisemønster: Mønsteret til ven­ stre er sam­ mensatt av åttekanter. kvadrater og trapeser i fire fargetoner.

Låvebygging Låvebyggingsmønstre er oppkalt etter distriktenes dugnad for å bygge en låve for naboen.

379

LAPPEARBEID

Sammensying av stofflappene Når alle stofflappene er gjort i stand, sys de sammen med små, jevnt fordelte kastesting, og trå­ den festes ved begynnelse og slutt med noen attersting. Fin nål og tråd bør brukes for å få stingene så usynlige som mulig. Sammensyingen kan gjøres på tre må­ ter: i rader, seksjoner- eller blok­ ker som de kalles - (se nedenfor) eller som ett sammenhengende stykke (se s 382-383). Metoden avhenger av typen av lappearbeid (spesielle forklaringer for mer innviklete mønstre er gitt på s 392-395) og kan variere litt etter formen på lappene som sys sam­ men (se til høyre).

Blokker på ni kvadrater sys sammen i tre rader på tre kvadrater. Så sys de ferdige blokkene sammen.

Sammensying i rader Dette er den beste metoden å bru­ ke for hele mønstre som linjemønstre og diagonalmønstre. Den sys ved å legge to lapper ved siden av hverandre og kaste pent og tett langs den ene kanten; sy i bretten av stoffet på hver lapp. Forsøk å unngå å sy i støttepapiret på undersiden da det da er lettere å fjerne papiret når sammensyingen er ferdig. Det gjør også at papir­ lappene kan brukes igjen til andre lappearbeider. Når det ønskede antall rader er sydd, festes disse sammen på samme måte, den første og andre raden legges ved siden av hverandre og alle side­ kantene kastes sammen. Fortsett slik til teppet er ferdig.

Sammensying i blokker Blokker lages ved å feste en grup­ pe lapper sammen for å danne eg­ ne mønsterenheter. De ferdige blokkene blir så sydd sammen. Å sy sammen i blokker er den beste måten for medaljong- og seksjonsmønstre. Det er også greit å ta arbeidet med hvis en skal bort en kveld. De små blokkene er lette å ta med og en kan starte og av­ slutte sømmen hvor som helst.

I

Sammensying av rader med sekskantete lapper

380

2. Bruk den første sekskanten til sentrum, sy de neste fire sekskanter sammen på samme måte.

LAPPEARBEID

Ferdiggjøring Montering med maskin Selv om små lapper må sys sam­ men med håndsøm, kan større lapper med sider på over 4 cm lett sys sammen på maskin. Dette pas­ ser særlig godt for store kvadrater og rektangler som kanskje ikke trenger støttepapir og kan maskinsys direkte, sidesøm mot sidesøm, rad for rad, på vanlig måte.

Når alle lappene er føyd sammen, må lappearbeide ferdiggjøres og fores (se til høyre). Ferdiggjøringei består i å presse hele arbeidet i form mot et myk underlag. Hvis det er sydd i blokker, kan det ofte væn en hjelp hvis hver blokk er presset før den endeligf sammensyingen for å hindre arbeidet i å bli forskjøvet.

Foring Når lappeteppet er ferdig, må det fores, både for å styrke det og for å gjøre det penere. Bare foring passer utelukkende for små lappesømarbeider. Stofflagene på større arbeider som f.eks. sengetepper bør bindes sammen eller vatteres (se s 396-405) for å holde for­ men. Forstoffet må passe til de materialene som er brukt til lapper og være fast nok til å holde lappearbeidet på plass, men ikke så tungt at det drar seg.

Sammensying av kvadrater og rektangler

1. Begynn med å feste lappene sammen med knappenåler og sy dem i rader (som vist).

1. Legg lappeteppet med retten ned mot et mykt underlag. Strekk det og fest det med knappenåler midt på hver side og så ved hjørnene. Fortsett så å feste knappenåler langs sidene til teppet har riktig form.

1. Klipp forstoffet i samme størrelse som lappearbei­ det, beregn 1,5 cm ekstra hele veien rundt til sømmonn. Legg det så med retten ned på et glatt underlag. Brett inn sømmonnet og press flatt.

2. Når radene er sydd, brettes sømmene ut og strykes flate. Så maskinsys radene sammen. Sammensying av andre former

2. Press det forsiktig med en fuktig klut med varmt jern og la det ligge til det er tørt. 2. Legg lappearbeide! oppå foret med retten opp og med vrangen av arbeidet mot vrangen av foret. Brett inn kantene på arbeidet og press flatt.

Når formene er foret med papir, og tråklet på vanlig måte, legges de side om side med retten opp og sys sammen med siksaksøm.

3. Fjern så knappenålene og tråkletrådene. Ta vekk støttepapiret. Hvis papirlappene ikke er skadet, kan de brukes igjen til andre lappearbeider. 3, Tråkle de to stykkene sammen. Sy så foret og lap­ pearbeidet sammen langs kantene med kastest ing.

381

LAPPEARBEID

Sammensy ing fra midten og utover

Runde mønstre

Lappearbeid sydd på denne måten kan tegnes på rute­ papir først slik at fargene kommer på de riktige stedene der midtpunktet som regel er blikkfangeren. Lappearbeid av sekskanter: Sekskantformen kan også lages til et kvadrat ved å fylle inn hjørnene i mønsterrekkefølge. Legg merke til den måten far| gene i lappear; beidet her er brukt på og hvordan de mønstrete lap­ pene er plas­ sert for å danne rosetter og gir­ landere.

I. Lag en stjerne eller medaljong ved å bruke enten sekskantete, trekantete eller rombefonnete lapper og veksle fargene etter ønske.

2. Arbeid utover, gjøl­ en omgang ferdig før du begynner pa den ne­ ste. Soloppganger blir sydd med seks- eller åttetaggete stjerner som sentrum i mønsteret.

3. Fortsett til arbeidet har fått den ønskede størrelse. Den kan avsluttes som en sekskant ved å plassere rombeformer langs sidene eller klippe dem i to.

Detal/ av lappearbeid med uregelmessige rader av terninger

382

Engelsk lappeteppe med uregelmessige rader av terninger i silke. Slutten av 18. århundre Terningene er sydd i lyse, mørke og nøytrale farger, og fargerekkefølgen blir endret for å lage mørke trinn for sekskantomrisset, lyse trinn for skillet mellom seksjonene og lyse stjerner i hver av seksjonene.

LAPPEARBEID Farger, sjatteringer, teksturer og mønstrete stoffer i lappear­ beid Det er viktig å danne et skarpt skille mellom hver lapp slik at komposisjonen blir virkningsfull. Dette skillet dannes ved endring av farge, sjattering, tekstur og mønstrete stoffer. Lappearbeider kan lages i toner av én farge hvor skillet fremkommer ved endring i tekstur eller mønstrete stoffer. Fargene kan graderes fra lapp til lapp for å gi skyggevirkninger. En rekke med kulørte kan brukes mot en kontrastbakgrunn for å gi silhuettformer. Mønstrete stoffer kan klippes slik at mønsteret danner et motiv: de kan f.eks. klippes med møn­ steret i en midtstil 1 ing for å lage en rosett av en enkelt lapp. Eller romber og trekanter kan klippes slik at hoveddelen av mønsteret kommer ved hjørnene på lappene slik at når de sys sammen, vil disse mønstrete hjørnene danne sine eg­ ne motiver. Striper kan brukes enten til å lage mønstre ved å stille dem sammen på forskjellige måter eller ved å bruke smale og brede striper sammen for optiske virk­ ningen Mønstrete stoffer kan også brukes for å gi en følelse av pers­ pektiv ved å bruke ganske små innerst og gradvis utvide stør­ relsen til de største danner en bord rundt mønsteret.

Engelsk bryllupslappeteppe, 1870. Vatteringen er sydd med linjer og hjerter.

Walisisk stjerne- og rutemønster, 1890. Vatteringen er sydd over hele overflaten med samsvarende tråd for hver lapp.

Irsk dobbelt lenkemønster, amerikansk, 1865. Vatteringen er sydd på overflaten av de hvite feltene i fjærrosetter.

383

LAPPEARBEID Rektangler

Kvadrater

Irsk enke Vekslende mosaikk

Frett og bom

Murvegg

Sjakkbrett

Irsk dobbeltlenke Siksakmurstem

Sirkelmosatkk

Diagonaler

Diamanter

Snudde rektangler

Rektangler og kvadrater

Stnpemønster

_____

__ J

innfelte mønsterfell

Bølgende mosaikk _____

Fontene med sirkel ______

Opp og ned

Gresk kors

Diagonalt sjakkbrett

Trapper

Romerske kvadrater

Innrammete kvadrater

384

Mosaikk

Variasjon av gresk kors

LAPPEARBEID Rettvinklete trekanter

Bomullsspole

Haitenner

Forblåst

/i

Elv

Kabalhjøme

385

LAPPEARBEID

Forskjellige trekantformer

KÅ

Palmeblad eller Hosianna

Rettvinklete trekanter og kvadrater

Georgetownsirkel

Malteserkors

386

LAPPEARBEID

Dobbelt sagtakket

Broleggingsmønster

Blokker og stjerner

Vindusrute

Brosteiner

Melkeveien

Brolagte blokker

Præriedronning

387

LAPPEARBEID

Haitannkvadrat

Andre trekant­ former og kvadrater

KA

388

LAPPEARBEID Parallellogrammer, kvadrater og trekanter

Veien til Oklahoma

Esker

Byggeklosser

Søyler

Bestemors valg Stjerner og terninger

Romber trekanter og

OK

Bånd Oppdelt stjerne

Trapeser, kvadrater og trekanter

Dominobrikker

Diamanter (romber)

Stjernen i Østen

V J K tS O □ IS k

Susanna Soloppgang

389

LAPPEARBEID

Fyllefantens sti

Maurisk brolegging

Sirkelformer

K

C Z 7

p

/) r~'

c\ _L\ Bølgetopper

390

Hjerter

LAPPEARBEID

Sekskanter og rombe (diamanter)

Tunger Sekskanter i bølger

Stjerner og sekskanter

Sekskanter, romber-^ . (diamanter) og V_/ v / trekanter

\ Kirkevinduer og kvadrater

Diamantsekskanter

Midnattstjerne

OOa Bikube

Sekskanter

Sekskantmedaljonger med omriss

Bestemors blomsterhage

Bølger på havet

Fattig og rik

Siksaksekskanter

Sekskantmedaljonger

Kirkevinduer og kvadrater

391

LAPPEARBEID

Bordemønstre

Populære lappemønstre

Lappearbeider kan ferdiggjøres ganske enkelt med falder på samme måte som vatterte tepper (se s 401). Skråbånd er det beste å bruke når det bare trengs en smal bord eller når kanten av arbeidet er buet eller tunget. Rette bånd blir satt på på samme måte og kan brukes når en ønsker en enkel avslutning. De kan lages ved at en klipper rette strimler av stoff i passende lengder. De to første strimlene festes og sys til motsatte sider av arbeidet. De andre to festes til de gjenstående sidene slik at de dekker endene på de to første. Avslutt med å brette inn sårkantene i hver ende og fest disse med et par kastesting. Mer dekorative border kan lages ved å sy et kontrastmønster i en lappeteknikk så bred som du ønsker borden og så feste dette med tråklesting ved å legge borden og hovedarbeidet rette mot rette. De enkle lappebordene som er vist nedenfor, er alle lagd i rappor­ ter, slik at når en kommer til et hjørne, kan én rapport brukes til å fylle det. Eller det kan brukes et ensfarget eller mønstret kvadrat i stedet i hvert hjørne (se s 375 for flere bordemønstre).

Yo-yo-, kirkevindu-, crazy-, skjell- og tømmerhyttelappesøm festes alle sammen på andre måter enn vanlig lappesøm og derfor må hver enkelt type omtales for seg. Yo-yolappesøm sys bare i dekorativ hensikt da den danner et åpent blondemønster og ikke kan vatteres for å lage et varmt teppe. Lappesøm i crazy-stil, skjell-, tømmerhytte- og kirkevindulappesøm sys sammen slik at lappene overlapper hverandre, og følgelig blir det en mellomting mellom lappesøm og applikasjon.

Rutebord

Skyteskivebord

Seiersbord

Navajobord

Yo-yolappesøm Yo-yolappesøm blir noen ganger kalt åpen lappesøm på grunn av hullene som står igjen mellom lappene når den blir sydd uten et bakgrunns-støttestoff. Yo-yolappesøm lages ved å bruke en rund mal på 7,5-15 cm i diameter for å klippe lappene. Disse må først klippes ut og ordnes i fargegrupper. Når lappene er sydd i form, som beskrevet nedenfor, kan de sys sammen, og er da ferdige. Eller de kan sys til et bakgrunnsstoff, noe som både vil forsterke arbeidet og fylle inn hullene.

1. Brett stoffet inn 6 mm og sy like lange tråklesting 3 mm fra kanten med sterk tråd som er godt festet i den ene enden. Hold lappen med retten ned og begynn sømmen med et par attersting. Sy tråklesting langs kanten.

2. Stram så kantene ved å trekke forsiktig, men stramt i tråden. Fortsett å stramme til kantene er ved midtpunktet og danner en dusjhetteform. Fest så rynketråden med et par attersting. Ordne til slutt rynkene slik at alle ligger rett og jevntfordelt rundt sirkelen. Fontenebord

Diamantbord

Rosettbord

392

Præriebord

Mursteinsbord

3. Flat ut lappen ved å stryke den under en fuktig klut med varmt jern og pass på at brettekanten danner en tydelig sirkel. Stram alle lappene på denne måten og ordne dem så i lappeteppemønster, side om side. Fest sammen lappene med noen få kastesting. Hvis arbeidet ikke skal være blondeaktig, festes det til et passende bakgrunnstoff ved å sy rundt kan­ tene av lappene.

LAPPEARBEID

Kirkevindulappesøm

Lappearbeid i crazy-stil

Kirkevindulappesøm, også kalt kirkevindumosaikk, gir en polstret over­ flate og lages ved å brette kvadrater av ensfarget bomull eller lin som rammer over mindre kvadrater av mønstret eller kontrastfarget stoff. Det får fram et lappesømmønster av rader av innrammede diamanter (rom­ ber).

Lappearbeid i crazy-stil (uregelmessig lappesøm) er den opprinnelige sømtypen og ble brukt av økonomiske grunner enten for å lappe gamle sengetepper eller for å lage noe brukbart ved å spare på biter av utslitte klær. Lappene ble festet sammen som puslespill av tilfeldig formete tøybiter som ble festet sammen slik at kantene overlappet. Disse lappene ble ordnet og sydd mot et forstoff av grov bomull eller kretong. Kantene på de forskjellige lappene kan enten brettes inn eller være ubrettet og dekket med prydsømsting. Arbeidet kan lages i én del med det samme eller som enkelte blokker som sys sammen til slutt. Hvis det lages enkeltblokker, kan de sys i forskjellige fargetoner slik at ordningen av lyse og mørke blokker danner et mønster (se s 371 for et eksempel på crazy lappearbeid).

1. Klipp kvadrater av ensfarget bomull og brett inn 6 mm rundt kanten. Ikke klipp kvadratene for små for de skal brettes to ganger. Hvis du, f.eks. begynner med en lapp 16 cm i kvadrat, blir det et ferdig kvadrat på 8 cm.

4. Sy fast hjørnene i midten. Lag så mange kvadrater som du trenger og sy sammen til rader. Sy så radene sammen.

Sammensetning av lappene Når en syr sammen lappene for å dekke forstoffet, er det beste å begynne i et hjørne. Legg en rettvinklet lapp på forstoffet. Bygg så gradvis opp mønsteret ved å plassere lappene, én for én slik at de overlapper kantene på de foregående lappene, og spar lappene med rette kanter til ytter­ kantene av arbeidet. Mønsteret kan sys del for del ved å feste et felt med knappenåler og tråkle det ned før en går videre til det neste. Eller lappene kan legges i riktig stilling før en fester sammen med knappenåler og tråkler. Bruk en av fremgangsmåtene beskrevet nedenfor for å ferdiggjøre kantene av lappene.

Innbretting av kanter Når alle delene er lagt på plass, tråkles de sammen og klippekantene brettes inn med nålen under tråklingen. Når tråklingen er fer­ dig, sys så usynlig som mulig langs alle de overlappende kan­ tene med faldesting. Sy gjennom lappene og forstoffet for å holde dem på plass.

Applikasjon med åpne klippekanter 1. Fest lappene med knappenåler og tråkle som ovenfor, men brett ikke inn de synlige klippekantene. Sy lappene sammen gjennom for­ stoffet og bruk små, jevne tråklesting.

2. Brett så alle 4 hjørner mol midten. Press brettene slik at de ligger flatt og fest enten mea knappenåler eller sy ned hjørnene til midten av lappen.

3. Brett alle 4 hjørner av dette kvadratet mot midten igjen og press brettene.

5. Klipp trådrette kvadratiske lapper i kontrastfarger. De skal være litt mindre enn de kvadratene som dannes mellom diagonalene på flikene. Fest en lapp med knap­ penåler over sømmen mellom to brettede kvadrater. Brett kantene på flikene utover og rundt sårkantene på den kontrastfargete lappen. Sy til medfaldesting gjen­ nom alle stofflagene. Langs kan­ tene fester du halve kvadrater på samme måte.

2. Når alle lappene er tråklet fast, dekkes klippekantene ved at det sys prydsømsting over dem. Mange forskjellige sting kan be­ nyttes, f.eks. kryssesting (vist til høyre), grens ting og siksaksting. Sømmene kan også skjules og pyntes ved å leggsy en snor over dem.

393

LAPPEARBEID

Lappearbeid i skjellmønster I skjellappearbeid er skjellformen med stilk grunnlaget for malen, men når skjellmønstrene er sam­ let, skjules stilken. Det er to for­ skjellige måter å lage lappene på: med et stoffor eller med et papirfor. Stofforete lapper er de beste siden foret hjelper til med å holde formen på lappene under sammensyingen. Stofflappene skal klippes på vanlig måte med trådretningen parallelt med stilken. Bruk papirmalen til å klippe foret enten i papir eller stoff.

Sammensying av skjellapper Sammensyingen av skjellapper krever stor nøyaktighet for at det ferdige arbeid skal bli flatt og jevnt. Før sammensyingen begynner, må fargeskisser for mønsteret, være klar. Det er gitt mange mønstre for lappear­ beid i skjellmønster på s 390. De vanlige skjellmønstrene er satt sammen i rader som vist nedenfor, men variasjoner er vist på s 390.

Lapper med stoffdr 1. Legg en rad medferdiggjorte lapper av ønsket lengde med retten opp på en korkplate eller annen porøs plate ogfest dem med knappenåler slik at de ligger på rett linje side mot side.

Tømmerhyttemønster Lappearbeid i tømmerhytte­ mønster ble utviklet utelukkende av dekorative grunner siden slike tepper krever masse stoff og ofte ble sydd i silke og fløyel eller med bånd. De bør som regel tørrenses, sjelden vaskes, siden stripene er formet i folder og kan miste de skarpe brettene under vask. Lap­ pesøm i tømmerhyttemønster sys i firkantete blokker som består av halvparten lyse og halvparten mørke striper som er sydd og brettet rundt et lite midtkvadrat. Midtkvadratet som er blikk­ fangeren i blokken, bør være i en kontrastfarge til de lyse og mørke stripene. Ferdiggjøring av stripene Midtkvadratet og stripene sys én for én til et støttestoff. Alle stripe­ ne er klippet i samme bredde, men lengden øker for hver omgang. Bredden skal være det dobbelte av den bredden som vises på malen (se neste side) pluss 6 mm for overlapping av den neste om­ gangen. Det er lettest å klippe lange strimler i denne bredden først og så klippe disse i riktig lengde etter hvert som en syr. Stripene sys på i omganger i den rekkefølgen som er vist nedenfor.

Fest et stoffor til vrangen av hver lapp. Brett den buete kanten over og tråkle den på plass gjennom bare falden og foret.

Lapper med papirfdr

2. Plasser så den neste raden slik at den overlapper denførste og dekker stilkene. Fest den med knappenåler til den første raden og tråkle på plass. Ta ut knappenålene og sy pent rundt kanten på den andre skjellraden slik at begge radene sys sammen med hvert sting. Fortsett slik i den neste og de etterfølgende radene til arbeidet har ønsket lengde. Bruk halve lapper der det trengs ved kantene av arbeidet.

15

11 7 3

14 10 6

4

2

8 12 16

1 5 9

13

Standard tømmerhytteblokk

Fest papirfdret til retten av stoffet med knappenåler. Brett kanten over til vrangen og bruk papirforet for å finne brettelinjen. Tråkle rundt den buete kanten, men ikke gjennom papiret, og ta så vekk papiret.

394

3. Når den siste raden er festet, klippes stilkene av den. Brett inn kantene og fest med små faldesting. Hvis det er brukt papirfdr, fjernes alle tråkle tråder.

Sammensying av de ferdige blokkene Når det riktige antall blokker er sydd, sys de sammen, i rader først, og deretter blir radene sydd sammen. Blokkene sys sammen ved å legge dem rette mot rette og sy med forsting.

LAPPEARBEID

Tømmerhytteblokker Før en begynner på blokkene, tegnes det en mal som mønster for bredden og lengden av omgangene. Så klippes det et støtte kvadrat, og stripene festes til det.

Tømmerhytte- Vekslende mønstre blokker Plasseringen av de mørke og lyse halvpartene av blokken i rader danner variasjoner av tømmerhyttemønsteret.

Malen Klipp en kvadratisk mal av papp eller stivt papir i størrelsen av den ferdige blokken pluss 1,5 cm sømmonn hele veien rundt. Tegn et lite midtkvadrat og mål og tegn så kvadrater ut fra dette og pass på at de har samme avstand mellom linjene. Bruk denne malen for å klippe stripene og å legge dem på plass.

Tinghustrapp Dette mønsteret er lagd på samme måte som standard-tømmerhytteblokkene, bortsett fra at stripene er festet i den rekkefølgen som er vist nedenfor. En optisk variasjon av dette mønsteret kan lages ved å bruke fire forskjellige nyanser av én farge.

___________ 14__________|_

Tinghus-blokk

3. Brett tilbake den første stripen og fest den andre lyse stripen på samme måte.

1. Bruk malen og klipp et kvadrat av bunnstoffet (foret). Trekk to diagonale hjelpelinjer som vil vise hvor hjørnene på stripene skal ligge. Klipp så det lille midtkvadratet med 6 mm sømmonn. Fest dette med retten opp med knappe­ nåler til midten av det store kva­ dratet (foret) og fest det med jevne

Optisk mønster

Stråleformet ananasmønster Striper kan også sys rundt et midtkvadrat slik at de stråler ut­ over med både rette og diagonale sider. De lages på samme måte som de vanlig tømmerhytteblokkene, bortsett fra at ved enden av hver omgang blir fire striper lagt diagonalt ved hvert hjørne.

4. Fest og brett de 2 mørke stri­ pene på samme måte.

2. Bruk malen som mønster og klipp ut den første omgangen av mørke og lyse striper med ekstra 6 mm ved hver ende slik at den neste omgangen overlapper den. Legg så den første stripen med retten ned over midtkvadratet og fest med tråklesting og beregn et sømmonn av samme bredde som den ferdige stripen.

5. Fest den neste og de etterføl­ gende omgangene på samme må­ te, men plasser sømlinjen slik at den overlapper den foregående omgangen med 6 mm.

M 1—1 1 1 u M jiu M. M u1 M

Ananasblokk

Diagonaler

395

VATTERING

Innføring i vattering Det engelske ordet for vattering - ofte bruk her hos oss også - erquilting som kommer fra det latinske culcita og betyr pute eller stoppet madrass. Det er to helt forskjellige typer av vattering. I den ene blir to stofflag skilt ved et lag med vatt, og alle tre lagene blir sydd sammen. Dette kalles også stukket vattering og noen ganger engelsk vattering og er den tidligste typen. Den ble utviklet for det praktiske formål å gi varme og beskyttelse. Mønstrene gikk i arv fra generasjon til generasjon og vatte­ ringen ble mest brukt til sengetøy og klesplagg, som regel sydd på hvit lin. I den andre formen for vattering blir det bare brukt to lag, og det er en helt dekorativ type. Mønstrene er ofte bilder. Når mønsteret består av to smale rader med sting, blir det trukket en snor inn i kanalene for å heve mønsteret på overflaten. Denne typen kalles snor- eller italiensk vatte­ ring eller matelassé. I andre variasjoner av denne typen blir mønsteret sydd i omriss gjennom begge lag og så hevet ved å føre inn vattering fra baksiden av arbeidet. Dette kalles polstret eller trapunto-vattering. Snor- og trapuntovattering ble også tradisjonelt sydd på hvit lin, og her har også mønstrene gått i arv gjennom århundrene.

Enkel vattering: Denne enkle formen består av to stofflag med et lag vatt imellom.

Vattert lappe­ teppe: Denne formen for vattering består av to stofflag og et lag vatt hvor topplaget (i dette tilfelle vrangen) er sydd med lap­ pearbeid.

396

Snorvattering: Denne formen for hevet vatte­ ring består av to stofflag som er sydd sam­ men og møn­ steret er trædd med snor.

Trapuntovatte­ ring: I denne vatteringstypen har mønsteret fått omriss av sting og er så stop­ pet med myk vatt.

Sammen­ binding med knute eller knapp: I disse formene for vattering er lagene festet med knapper, bånd eller knuter.

VATTERING

Materialer og redskaper

Vatteringsrammer

For vattering trengs det et over- eller underlag av stoff, med et støtteeller forstoff av passende tykkelse for hovedstoffet. Det trengs også vatteringsmateriale til mellomfor eller stopping. Hovedstoff og for Stoffet som velges, bør være jevnt, bløtt og tettvevd og kan være ensfarget, mønstret, lappesydd eller brodert. Forsøk å unngå tykke og stive stoffer og stoff med glatt overflate siden det er vanskelig å stikke gjennom dem. De beste stoffene er tynne bomullsstoffer, poplin, tynn lin, matt sateng og crepe de chine. Mønstrede stoffer passer til vattering fordi det kan stikkes direkte etter de eksisterende mønstrene. Det ideelle er at stoffene er vaskbare og fargeekte. Hvis stoffet ikke alt er krympet, bør det vaskes før arbeidet begynner for å hindre at det ferdige arbeidet vil krympe. Mellomfor (vatt) Bomulls- og syntetisk vatt er mest brukt som mellomlegg siden de er billige og lette å behandle. Det er som regel tilstrekkelig med ett lag, men om nødvendig kan det brukes opptil tre vattlag (mer enn det vil gjøre syingen vanskelig). Gamle ulltepper er meget bra som mellomfor, men en bør ikke bruke svært slitte tepper da en ujevn tykkelse vil gi vatteringsarbeidet en tilsvarende ujevn tykkelse. Ett eller flere ulltepper kan brukes sammen, avhengig av hvor tykt det ferdige arbeid skal være. Tynt mellomfor av ull er spesielt godt egnet for lette tepper og klesplagg. Bomull kan også brukes til vattering, og den er å få i plater. Det er den beste stoppingen for trapuntoarbeider som må vatteres med et mykt materiale. Når det gjelder vatterte arbeider må en huske at hvis det brukes store, usydde felter, kan vatten lett klumpe seg etter å ha vært vasket et par ganger. Dette unngås i trapunto fordi dette er så fast vattert (polstret). For snorvattering gir fast bomullssnor de beste resultatene på lin og bomull (lysvekegam og møbelsnorer kan også brukes). Enkelte steder kan en få kjøpt spesielt vatteringsgam i forskjellige tykkelser.

Rammer er konstruert for å holde enkle stoff eller lag av stoff trygt på plass. Fordi stoffene blir festet til rammen, blir de jevnt strukket og holdt i samme spenning. Dette betyr at når arbeidet tas ut av rammen, kommer stingene i dypere relieff. Det er best å sy håndstukne tepper og andre store gjenstander på ramme, ellers kan det være vanskelig å holde lik spenning, som er nødvendig for å sy stingene og hindre stoffet å gli eller boble seg. Bruken av ramme gjør også at en har begge hendene fri og lettere kan styre og sy stingene riktig. Små vatterte arbeider kan lages på firkantede eller runde broderrammer. Disse er mer hendige enn de større vatteringsrammene siden en kan ta dem med seg med arbeidet montert og ferdig til sying.

Redskaper De redskapene som brukes for vattering, er stort sett de samme som for alminnelig søm. Der det kan skille er i den praktiske anvendelse for det stoffet og den teknikken som er brukt. Synåler og knappenåler Nålene, korte eller lange, tynne eller tykke, må velges i forhold til tykkelsen av vatten, og stofftype og tykkelse. Synåler av middels lengde kan brukes på de fleste stofftykkelser. Mindre nåler bør brukes ved helt fine sting. Det trengs også knappenåler.

Vatteringsrammen Vatteringsrammen består av to lange og to korte trelister som er festet sammen for å danne en rektangulær ramme. De lange listene har spor i endene og festes ned på de korte listene på rammen. Det regnes som en fordel å ha langsidene plassert slik at de kan ta hele lengden av stoffet som skal vatteres, for å hindre bulker på stoffet og at det strekker seg. Hvis stoffet som skal vatteres, er for langt for dette, må det festes sidelangs i rammen. Det spikres bånd til siden av hver langside og vrangen av vatteringsstoffet blir festet til dem med kastesting. Kortendene glir loddrett inn i spor ved enden av langsidene. De har hull til å sette metall- eller treplugger i for å holde den rektangulære rammen i ønsket bredde. Så blir rammen støttet opp, enden mot ryggen av to rettryggede stoler eller med en bukk i hver ende. Det er viktig at støttene har god arbeidshøyde og at rammen står i godt arbeidslys.

Broderramme: Denne rammetypen kan brukes for små vatteringsarbeider.

Tråd Det må brukes sterk tråd til selve stikkingen. Sytråd (bomull) nr 40 passer for de fleste bomulls-, lin- og ullstoffer. Hvis nr 40 ikke kan skaffes, bruk nr 50. På silke bør det brukes silketråd. Tilleggsutstyr For å avmerke mønstre kan en trenge passer, linjal, vinkelhake, blyant og skredderkritt. Det er fornuftig å bruke fingerbøl for å beskytte finge­ ren når en skyver nålen gjennom stofflagene, og å bruke nålepute for å holde knappenålene samlet. Det trengs også bendelbånd hvis arbeidet monteres på ramme, for å feste det til rammesidene.

Vattenngsramme: Denne rammetypen kan brukes for alle større vatteringsar­ beider.

397

VATTERING

Vatteringsmønstre Vattering ble opprinnelig brukt for å sy sammen tre stofflag. Stingene dannet da rute-, rombe- og kvadratmønstre uten hensyn til den dekorative virkning. Senere kom de runde mønstrene for å gi vatteringsarbeidene en mer dekorativ overflate. Til slutt kom mo­ tiver med et bakgrunnsmønster av striper, firkanter eller sirkler. Bakgrunnsmønstre med striper og runde former Disse kan sys på samme måte over hele tepper, eller med dobbelte linjer for å fremheve mønsteret på en­ kelte steder. Det kan brukes et utvalg av forskjellige mønstre på det samme motivet, men disse bør da planlegges omhyggelig slik at de står til hverandre (se eksempler på disse bakgrunnsmønstrene nedenfor).

Tegning av papirmønster Sammensatte bunnmønstre Det bør bestandig være en klar kontrast mellom ho­ vedmotivet og bakgrunnsmønsteret. Dette kan best oppnås ved å bruke avrundede motiver mot stripebakgrunner og omvendt. Et midtmotiv kan fremheves ved enten å forstørre eller forminske bakgrunnsmønsteret rundt midtpartiet. Balansen i motivet er like viktig som kontrasten mellom motivet og bakgrunnen. Hele mønsteret bør være balansert slik at hovedmotivet er klart definert og at mønsteret omkring er vel avstemt. Når en syr flate mønstre på sengetepper og putetrekk bør hovedmoti­ vet være midtpunktet, bakgrunnsmønsteret beskjedent og bordene rundt tydelige. Det kan plasseres mindre motiver i hvert hjørne for å komplettere hovedmotivet. Når en syr vatterte forheng, er det bordens mønster som bør fremheves, og dette gjelder også for vatterte klesplagg. På et skjørt, f.eks., bør hovedmønsteret være langs nederkanten, ellers vil skjørtet virke for tungt øverst. På jakker, vester og skjorter kan bunn­ mønstre med spesielle motiver sys på lommene, og bordemønster brukes langs kantene.

Mønsterlinjene for stukket (engelsk) vattering merkes be­ standig av på det øverste stofflaget. Det er fornuftig, spesielt når en skal lære vattering, å utarbeide mønsteret på papir og så overføre det til stoffet før dette blir montert på rammen. Mønsteret kan tegnes etter hvert som en syr, men for at dette skal bli vellykket, trengs bå­ de øvelse og dyktighet.

Mønsteret avmerkes på papir Beregn først målene på det ferdige vatterte arbeidet og merk dem av på et papirark av samme størrelse som det ønskede mønsteret. Mar­ ker midtpunktet og bredden på bordene. Trekk til slutt to diagonallinjer fra midtpunktet og ut til de fire hjørnene. Dette vil hjelpe deg med planlegging av rapporte­ ne i mønsteret. Beregn størrelsen på de malene som trengs for de spesielle moti­ vene og bredden av mønsteret for bakgrunnssømmen. Sirkler kan tegnes rundt et glass, en kopp eller skål eller slås med passer. Rette linjer bør trekkes ved hjelp av lin­ jal. Det er viktig at disse linjene er nøyaktig plassert og med lik av­ stand overalt. Når en kommer til motivet, stanser linjen og fortset­ ter så på den andre siden.

Geometriske bakgrunnsmønstre

Malmotiver Motivene kan lages i mange forskjellige former som blader, fjær, hjerter og skjell, men en bør holde seg unna innviklede former da disse sjelden blir vellykket på vatterte arbeider. Malene kan brukes for både enkeltmotiver og for gjentakelser i bordemønstre og en trenger forskjellige størrelser av maler for å fylle ut vatteringsarbeidet riktig. Malmotivene kan fylles med sting for å få fram åreog fjærvirkninger. Når en fyller motivet på denne måten, skal sømmen følge den lengst mulige mønsterlinjen. For eksempel, når en syr i årer på et tungemønster, bør stingene sys rundt tungen og så nedover årelinjene. På denne måten blir det ikke igjen noen små linjer som skal fylles ut senere.

Detalj av vattert teppe med avrundet motiv på opp-

Papiret merkes for mønster

Detalj av vattert teppe med godt avbalanserte motiver

398

Oppmerking rundt et buet motiv

VATTERING

Merking av mønstre

Maler for motiver

Mønsteret kan merkes av med en nål, skredderkritt, krittblyant eller karbonpapir (depesjepapir).

Enkle former kan fylles inn på forskjellige måter for å skape ulike effekter. Formene nedenfor viser hvordan en bygger dem opp til fyldi­ gere mønstre ved å fylle inn og føye til innenfor de opprinnelige omris­ sene, og også hvordan en bruker dem til rapporter til border.

Bruk av nål Legg først hovedstoffet på en glatt flate oppå et tykt mykt lag f.eks. et ullteppe. Mønsteret merkes så av med nål og med en mal eller linjal som rettesnor. Nålen skal holdes nesten flatt mot stoffet og skyves hardt ned for å lage stripene mens den føres rundt malen eller linja­ len. Feil kan rettes ved å dampe og så presse stripen under en klut.

Motiver Disse motivene kan sys store eller små, som blikkfangere eller som hjømemotiver i bordene.

Sirkler

Merking med nål

Bruk av skredderkritt Toppstoffet legges på en glatt fast flate. Det tegnes forsiktig rundt malen eller linjalen med kritt eller krittblyant.

Bruk av karbonpapir (depesje­ papir) Legg hovedstoffet på en glatt flate og legg papiret med karbonsiden ned, på det. Bruken blyant eller et rissehjul for å avmerke mønsteret. Merking av detaljer Når omrisset av malen er avmer­ ket, kan detaljene fylles inn.

Detaljer i motivene fylles inn

Stripet

Siksak

Tistel

Rutet

399

VATTERING

Vattering på ramme

Vattering uten ramme

Stoffet som skal vatteres, kan enten monteres på en ramme eller sys uten noen støtte. En kan ha som regel at jo større arbeidet er, jo fornuftigere er det å montere det på en ramme. Dette gjør også at mer enn én person kan arbeide på det samtidig.

Enkle vatteringsmønstre kan sys på maskin eller for hånd, men en må være meget omhyggelig med forarbeidene. Det er nødvendig at alle stofflagene under hele arbei­ det ligger jevnt og glatt sammen. Hoved- og bunnstoffet klippes be­ standig med 5 cm sømmonn, mens vatten klippes i samme størrelse som det ferdige arbeidet.

Bruk av vatteringsramme Stoffet må monteres omhyggelig med hvert lag glatt og rett før det neste blir lagt på. De må ikke monteres stramt, for da vil ikke stingene synke dypt nok inn i stoffet og vatteringsvirkningen uteblir. Klipp bestan­ dig topp- og bunnlagene med 5 cm sømmonn og klipp vatten i størrelsen med det ferdige arbeidet.

3. Legg hovedstoffet med retten opp på de andre 2 lagene og la enden henge fritt på den borteste siden. Tråkle gjennom alle 3 lagene langs den nærmeste listen. Glatt stoffene og vatten og fest så de 3 lagene langs den borteste listen med knappenåler. Pass på at du ikke strammer stoffene for meget.

Forarbeid med stoffet

1. Leggforet med vrangen opp på en glatt flate. Glatt det ut og legg vatten oppå. Glatt igjen, legg så hovedstoffet med retten opp, oppå de to andre lagene.

1. Sidekantene av foret sys til båndene på listene med kryssesting. Rull den ene siden over listen til en har passende bredde for å arbeide. Dette er som regel omkring 45 cm, selv om sjelden mer enn 15 cm lett kan sys samtidig. Fest kortsidene av rammen inn i lang­ sidene og fest pluggene for å holde rammen stødig sammen.

4. Fest et bendelbånd til arbeidet og vikle det over listen ogfest med knappenåler gjennom alle tre lagene ved kanten av stoffet. Før båndet tilbake og over listen. Fortsett å feste med knappenåler på denne måten med mellomrom på ca 7 cm. Fest den andre siden på samme måte.

2. Sy tråklesting vannrett og loddrett over flaten, begynn ved midtpunktet og arbeid utover i hver retning. Avslutt med å sy 2 diagonallinjer fra hjørne til hjør­ ne. Mens du tråkler, påse at stoffet ligger glatt uten skrukker etc.

2. Klipp vatten i ønsket størrelse. Legg den ned slik at den ligger likt med foret langs den lange listen nær­ mest deg og glatt så ut alle rynker. Tråkle lengdene sammen der det trengs. Bruker en løs ull, må en passe på at fibrene ligger i samme retning.

400

5. Etter hvert som et felt er ferdig sydd, fjernes knap­ penålene og bendelbåndet og foret på den borteste listen rulles opp. Det ferdige arbeidet blir så rullet rundt listen nærmest deg og vatten og hovedlaget ordnet igjen og glattet ut. Så plasseres bendelbåndet og knappenålene på plass igjen. Gjør slik til hele arbeidet er ferdig.

Begynnelsen på sømmen Ikke knytt knute, men stikk nålen gjennom det øverste stoffet og sy i vatten et lite stykke. Før nålen ut igjen ved begynnelsespunktet av mønsterlinjen. Sy et attersting for å feste tråden godt.

VATTERING

Håndsøm

Maskinsøm

Istandgjøring

Alle innviklede vattenngsmønstre må sys for hånd. Forsting og atter­ sting er mest brukt (se s 409). Hvis arbeidet skal være vendbart, må det brukes forsting. Stingene skal ha samme lengde på både vrange og rette. De trenger ikke å være små, men må være jevne. Atter­ sting skal bare brukes hvis arbei­ det ikke skal være vendbart.

Vattering med maskin er raskere, men egner seg bare for enklere mønstre med mulighet for lange sømmer. Til maskinvattering bru­ kes de samme stoffene som til håndvattering, men vatten må ik­ ke være for tykk, da stofflagene lett kan forskyves av trykkfoten på maskinen. Når en bruker maskin, er det viktig å tråkle lagene godt sam­ men (se s 400). Bruk bestandig tråd som passer til hovedstoffet, f.eks. silketråd til silke, syntetisk tråd til syntetiske stoffer osv. Velg en middels stinglengde. Sy alltid vatteringslinjene i vekslende ret­ ninger for å forhindre forskyv­ ninger og rynker.

Vatterte arbeider kan avsluttes på mange måter. Kantene kan brettes under og sys, det kan sys tittekant med snor, eller skråbånd kan sys langs kantene. Stoffer sydd i ramme tas ut av denne før kantene gjøres istand.

Håndstillingen

Arbeid med flere nåler

1. Renklipp kantene til ca 7,5 cm og brett hovedstoffet over vatten. Brettforstoffet under vatten slik at det stemmer med den innbrettede kanten på hovedstoffet.

2. Sy en søm medforsting så nær kanten som mulig. Sy en ny søm 3 mm innenfor den første for å feste de to kantene. Fortsett på denne måten.

Avslutning med tittekant med snor Dette gir en nett og fast kant til arbeidet, og det er to måter å sy denne på. Pass bestandig på når du syr rundt hjørner at vatteringsmaterialene ikke krøller seg.

Håndstillingen er viktig når en syr vatteringssøm på ramme, siden hendene ikke bare brukes for å la­ ge sømmene, men også for å pres­ se ned lagene for å få den riktige vatteringsspenningen. Søm av stingene Nålen må stikkes rett ned i stoffet fra retten av arbeidet. Hold den ene hånden under rammen og, et­ tersom hvert sting blir sydd, føler den seg fram til hvor det neste stinget skal komme igjennom. Skyv nålen loddrett opp gjennom alle lagene. Press ned med tom­ melen på den andre hånden, akkurat foran der nålen vil komme ut. Lag flere sting før tråden trek­ kes igjennom. For å holde spenningen jevn, kan det arbeides med flere nåler parallelt. Når tråden er oppbrukt, avsluttes med et par attersting.

Istandgjøring av kantene

Hvis det brukes vanlig trykkfot, bør spenningen på trykkfoten lø­ ses tilstrekkelig til at arbeidet glir lett under foten. (Ikke alle maski­ ner har regulerbart trykk på trykkfoten.) Brukes vatteringsfot, har denne en spesiell breddemåler (linjal) slik at stoffet ikke behøver å være så detaljert oppmerket på forhånd. Maskinsydd snorvattering

Tittekant med snor I Dekk lengden av snoren med skråklipt stoff (skråbånd). Brett inn kantene på arbeidet og legg den trukne snoren mellom dem. Tråkle på plass og sy 2 rader med forsting langs kanten.

Festing av tittekant med snor II Dekk snoren med skråklipt stoff (skråbånd). Sy den trukne snoren til den brettede kanten av forstof­ fet med forsting. Brett inn kanten av hovedstoffet og sy med kaste­ sting til kanten av tittekanten.

Kantebånd Bruk skråbånd eller andre bånd i kontrastfarge til hovedstoffet for å gi kantene av vatteringsarbeidet en dekorativ virkning.

Da det bare brukes to stofflag for snorvattering, brukes en vanlig maskinfot. Klargjør stoffet (se s 400) og velg riktig tråd. Det kan brukes dobbeltnål for å sy kanallinjene for snorvattering. NB: Dobbeltnåler fås i ulike nålbredder.

Påsetting av bånd Legg båndet rette mot rette langs kantene av arbeidet. Sy små for­ sting langs kanten, brett båndet over til vrangen av arbeidet og sy til med faldesting.

401

VATTERING

Vattering 1 stukket vattering dekker to stofflag ett lag vatt, og disse tre blir stukket sammen med enten forsting, attersting eller maskinsøm. Stingene er ikke bare av praktisk nytte, men skaper også et teksturert mønster.

Tunika med vattert bærestykke, sydd i et enkelt geometrisk mønster

Detalj av sengeteppe i lappearbeid, som viser et hjørne med viftemotiv, omgitt av rader med halvsirkelmønstre

Detalj av sengeteppe i lappearbeid, vattert med linje- og buemønster

402

Detalj av moderne silkevest, sydd med både attersting og maskinsøm. Borden er basert på et vinglassmønster

VATTERING

Moderne vatteringsmønstre Den tradisjonelle vatteringsmetoden kan også brukes på en mer dristig måte. Hovedstoffet kan farges eller tones med sprøytepistol, pensel, svamp etc og så stikkes på vanlig måte. Ved å gjøre dette, får arbeidet mønster, ikke bare ved stingene, men også av fargingen av stoffet.

Mønstermotiver

Det kan lages spennende mønstre ved å ordne enkeltmotiver i gruppemønstre som vifter, grupper, stjerner eller blomster. De kan brukes som borde- eller midtmotiver, men en må passe på at hele mønsteret har god balanse. Merk av mønsteret ved hjelp av en av fremgangsmåtene beskre­ vet på s 399, før du syr.

Sprøytepistolfarget og maskinstukket veggteppe av silke

Rosehjcrler

Maskinstukket sengeteppe, imitert lappearbeid

403

VATTERING

Hevet vattering

Snorvattering IMatelassé

En rent dekorativ form for vattering er den hvor bare motivene er vattert. Det brukes to stofflag, og mønsteret sys gjennom begge lagene. I smale, kanalaktige mønstre blir en tråd trædd gjennom kanalen for å heve den fra overflaten, dette kalles for snorvattering, italiensk vattering eller matelassé. Hvis store flater skal heves blir det som regel brukt et bløtere vattstoff som stikkes inn mellom lagene fra vrangen av arbeidet, og dette kalles trapunto-vattering. Noen av de tidligste eksempler på hevet vattering viser bildescener eller bokstaver i hevet mønster. Andre motiver er svært lik dem som er brukt i tradisjonell stukket vattering. Snor- og trapuntovattering ble ofte brukt for å dekorere klær. De ble nesten bestandig sydd på ensfarget hvit lin. Begge disse vatteringstypene må fores når vatteringen er ferdig hvis vrangen vil vises i bruk.

Overstoffet for et matelasséarbeid bør være fint og tettvevd slik at mønsteret blir klart hevet fra stoffet og tydelig viser mønsteret. Forstof­ fet må være tynt og løsvevd som f.eks. tynt skinkelerret. Kanalene som snoren træs gjennom, blir som regel håndsydd med forsting, men hvis mønsteret er forholdsvis enkelt, kan det maskinsys. Snoren som brukes for å fylle mønsteret må være fast og sterk. Kanalene som snoren træs gjennom, skal ha samme bredde som snoren for å gi en tydelig hevet effekt. Det trengs en butt nål med stort øye for å træ i snoren.

1. Merk opp mønsteret i dobbeltlinjer på fdrstoffet, enten på frihånd eller riss etter mønster og bruk karbonpapir.

Detalj av hette med snorvattering. 18. århundre

2. Tråkle de 2 stofflagene sam­ men med vrange mot vrange, monter i ramme og sy etter merkelinjene. Når syingen er ferdig tas rammen bort.

Skyggevattering En kan oppnå skyggevirkninger i snorvattering ved å bruke tynt, nes­ ten gjennomsiktig hvitt stoff for overlaget og kulørt kantesnor eller fast tvunnet ullgarn. Sy på samme måte som for snorvattering. Resultatet blir et svakt farget, he­ vet mønster. For forsterket virk­ ning kan kanalene sys med kontrastfarge. Detalj av linteppe med trapuntovattering. Slutten av 14. århundre

404

3. Træ snoren i en nål og stikk inn fra vrangen av arbeidet mellom de 2 sømlinjene og stofflagene, trekk den forsiktig bortover kanalene.

4. Hvis en kommer til en skarp kurve, føres nålen ut gjennom vrangen av arbeidet, snoren løkkes litt ved vinkelen og stikkes inn igjen for å trekkes videre. På den­ ne måten vil ikke stoffet stramme eller boble. Sy et for til stoffet på vrangen om nødvendig.

VATTERING

Trapuntovattering

Knute- og knappevattering

Denne stoppede formen for hevet vattering kan brukes alene eller sam­ men med snor- og stukket vattering for å få fram spesielle effekter. Det brukes samme stoffer som til snorvattering. En trenger en heklenål og en butt nål for å stikke inn fyllen, som regel bløt bomullsvatt, fra vrangen av arbeidet.

Knutevattering er en annen måte å sikre vatteringen på. Alle tre lagene knyttes sammen med visse mellomrom. Dette er mer praktisk enn dekorativt, og det er raskere enn å sy stukket vattering. Det kan gjøres mer dekorativt ved å bruke stramt knyttede sløyfer i forskjellige farger eller ved å bruke knapper i stedet for knuter.

Vattering med knuter og knapper Mønsteret blir først avmerket på overstoffet, så blir alle lagene festet godt sammen (se s 400).

1. Merk opp mønsteret på retten avforstoffet, tegn enten påfrihånd eller riss med karbonpapir.

2. Tråkle de 2 stofflagene sam­ men vrange mot vrange og monter på en ramme (se s 400).

3. Sy langs mønsterlinjene med små, jevne forsting, sy fra midten og utover.

Knutevattering

Knappevattering

Knutevattering

Knappevattering

1. Træ nålen med den ønskede tråd eller tråder. Sy ett sting gjen­ nom alle lagene, la en lang, løs ende bli hengende. Sy et attersting og før nålen ut igjen på samme side av stoffet.

1. Træ en sterk nål med knappetråd. Legg den ene knappen på det øverste stofflaget og fest den. Plasser så en annen knapp rett under den på undersiden.

4. Klipp hakk i stoffet på vrangen av arbeidet der det trengs, skyv kantene fra hverandre med en heklenål.

5. Skyv inn vatten med en hekle­ nål eller en butt nål og pass på å fordele den jevnt og ikke overdrive stoppingen av mønsteret.

6. Sy sammen hakkene med hol­ landske kastesting. Sy et for på baksiden av arbeidet hvis nødven­ dig.

2. Bind endene sammen med en båtsmannsknop. Hvis du ikke vil at endene skal være synlige, trær du dem tilbake gjennom lagene. Eller du kan binde dem sammen til stramme sløyfer for en mer deko­ rativ virkning.

2. Sy stramt gjennom begge knappene og alle stofflagene, trekk knappene ned slik at det blir fordypninger på begge sider. Avslutt ved å trekke trådenden inn mellom lagene på arbeidet. Ved å bruke knapper i forskjellige far­ ger, ordnet i mønsterformasjon, kan det lages mange slags motiver med denne teknikken.

405

APPLIKASJON

Amerikanske applikerte vatterte tepper Stilen med applikerte vatteringsarbeider som ble utviklet av nordameri­ kanske kvinner i det 18. og 19. århundre, er enestående på grunn av den fantasifulle måten stoffrester ble samlet på for å få fram enkle og dristige mønstre. De stoffene som var mest brukt, både av ensfargede og kulørte, var bomull, cambric og finvevd lin. Stoffene ble klippet i form og så enten sydd direkte på hovedbakgrunnen eller til enkeltblokker som så ble festes sammen.

Moderne applikasjon Et hvilket som helst stoff som ikke frynser lett, kan brukes til applikasjon med motivene sydd til bakgrunnsstoffet enten for hånd eller med maskin. Overflateapplikasjon kan sys i flere lag for spesielle virkninger, det kan også heves ved å legge en vattering av bomull mellom motivet og bakgrunnen.

Enkelt filtapplikasjonsbilde som fremstiller fugler og blomster i en stil tilsvarende den som er brukt på gamle malte skap.

Pennsylvania-hollandsk applikert sengeteppe, sydd med ensfargede og mønstrede stoffer, kurvmønster og blomstermotiyer. Ca 1920

Moderne filtapplikasjon i tradisjonelt sveitsisk mønster, sydd med attersting

Filtapplikasjon med forskjellige buede motiver hvor filten er sydd på lagvis, og noen felter er vattert.

Amerikansk applikert sengeteppe, sydd til minne om William H. Harrisons presidentvalgkampanje. 19. århundre

406

Detalj av sengeteppe som imiterer amerikanske lappetepper, med applikerte filtmotiver, sydd med attersting på filtbakgrunn

APPLIKASJON

Detalj av sengeteppe sydd i felter, med skyer og flygende fugler

Håndsydd moderne norsk teppe, sydd i avstemte farger i silkebrokade for å fange lyset

Filtapplikasjoner med både vattering og broderte detaljer for blomsterstilker og for dyrefigurene

Vattert applikert bord som gjentar mønsteret innenfor

Landskap i silke og brokade, sydd av den samme kunstneren som det ovenfor. Bittesmå applikerte prikker er brukt på bakgrunnen

407

APPLIKASJON

Overflateapplikasjon

Istandgjøring av stoffet

Dette er den mest populære og best k jente formen for applikasjon og blir sydd ved å feste utklipte stofformer til et bakgrunnsstoff for å få fram et fullstendig mønster eller et bordemønster. Denne formen for applikasjon ble meget brukt for å lage sengetepper i De forente stater. Andre former for overflateapplikasjon omfatter brodert applikasjon hvor motivet er brodert ferdig før det festes til bakgrunnsstoffet; strameiapplikasjon hvor motivet blir sydd på stramei med korssting e.l. og så festet til bakgrunns­ stoffet; og applikasjon der hver del blir klippet etter et mønster og så applikert til bakgrunnsstoffet. Før en fester applikerte motiver, må kantene sikres mot oppfrynsing, enten ved å brette inn kantene eller ved å lime et for til dem. Det er viktig å passe på at formene blir sydd trygt til bakgrunnsstoffet og at de er sydd slik at omrissene er godt synlige. Overflateapplikasjon bør alltid sys på ramme for at hovedstoffet skal ha riktig spenning.

Det stoffet som skal applikeres, må gjøres i stand slik at klippekantene ikke frynser seg. Dette kan gjøres ved enten å lime på et for før klippingen, stryke solidot til baksiden av lappen eller ved å brette inn klippekantene. For liming brukes et lett lim for å holde stoffet på plass. Lim tynt skinkelerret eller tynn stramei til ull og fløyel; musselin til silke, bomull og lin, og organdi til organza. Brett inn kantene på fine og tynne stoffer.

Innbretting av kantene

1. Stryk på nok lim på foret til å dekke det jevnt uten at det går

2. Så snart limet er strøket på foret, legges applikeringsstoffet på toppen av det. Glatt overflaten forsiktig, stryk over den for å fjer­ ne eventuelle luftbobler.

1. Merk opp mønsteret på appli­ kasjonsstoffet. Klipp så 3/4 cm utenfor omrissene for innbretting

2. Klipp med en skarp saks små hakk rundt kanten av det buede omrisset slik at innbrettingen fal-

Applikert blomstermotiv, festet med plattsøm

Stoffer til applikasjon Praktisk talt alle stoffer kan brukes til applikasjon så sant en kan sy gjennom dem, men en bør unngå stoffer som lett frynser seg opp da de er vanskelige å arbeide med. Mønstrene kan bygges opp i toner av én farge, i mange farger eller striper, ved bruk av ensartede stoffer, eller forskjel­ lige kvaliteter. De stoffene som kan brukes til applikasjon, omfatter: gas, organza, musselin, batist. nett, crepe de chine, lin, bomull, georgette, sateng, ull. fløyel, kordfløyel, filt, lær. semsket skinn og plastbelagte stoffer.

3. Press det limte stoffet under et brett eller en tung gjenstand. La det ligge til tørk.

Istandgjøring av bunnstoffet

1. Merk opp mønsteret på bunn­ stoffet på frihånd eller med et kar­ bonpapir (se s 399).

408

2. Strekk bunnstoffet løst på en ramme, bruk en rund eller en rektangulær ramme.

4. Når det limte stoffet er tørt, avmerkes motivene og klippes ut langs omrissene.

3. Nårformene er klippet, brettes klippekantene over mot vrangen og presses under fuktig klede.

4. Tråkle så rundt kantene slik at motivene blirferdige til å applike­ res.

APPLIKASJON

Festing av motivene

Påsying av motivene

Applikering uten forarbeider

De ferdiggjorte motivene kan en­ ten limes eller tråkles på plass på bunnstoffet. Motiver på sterkt teksturerte bakgrunnsstoffer som fløyel, kordfløyel og brokade bør tråkles på plass.

Når motivene er festet til bunnstoffet, kan de sys på plass. Forsting, attersting, faldesting og kjedesting er mest brukt. Sy først alle motiver som skal ligge under deler av andre (som f.eks. grønne blader under blomsterblader), og bruk tråd som passer til stoffet. Bruk skråbånd eller skråklipte strimler til stilker og forbindelseslinjer da de lett lar seg forme og ligger flatt mot bunnstoffet uten å rynke seg.

Filt, lær, plastbelagt tekstil o.l. trenger ikke noe forarbeid da kantene ikke frynser. Disse er de letteste stoffene å bruke når en er nybegynner med applikasjon og er derfor også vel egnet for barn når de skal lære.

Montering med lim Bunnstoffet legges på en flat overflate og plasseres ikke i ram­ me hvis motivene skal festes ved liming.

1. Stryk tynt lag lim på baksiden av motivene med en liten pensel.

Forsting Dette stinget er fint til å feste stoffet raskt og til å markere om­ riss. På tykt eller vattert stoff må stingene lages ett av gangen.

Stikk nålen inn fra baksiden av arbeidet. Ta mange små sting på spissen av nålen før tråden trekkes gjennom stoffet.

Kjedesting Dette stinget er mer dekorativt, men er også godt egnet til festing av motiver. Det egner seg spesielt til festing i buer og spiraler. 2. Legg motivene på plass på bunnstoffet. Hold dem på plass med jevnt fordelte tunge gjenstan­ der og la dem ligge til tørk.

Faldesting Denne symåten gir et nesten usynlig sting på de innbrettede kantene. Det kan også brukes på klippekanter som lett frynser seg.

Bruk samme farge på tråden som i applikasjonsstoffet. Fest tråden under applikasjonsmotivet. Før nålen fra vrangen av stoffet og inn i applikasjonsmotivet, sy diago­ nalsting. Hold stingene små, og ikke stram dem for meget.

Relieffapplikasjon Når en arbeider med stoffer som ikke trenger noe forarbeid, kan en få relieffvirkninger ved å samle felter av de applikerte motivene før en syr dem til bunnstoffet. På denne måten kan det f.eks. lages rosetter ved først å klippe til og rynke sammen en stoffstrimmel.

Attersting Dette er egnet både for innbrettede kanter og klippekanter som ikke frynser. Det kan også brukes for å markere omrissene på motivet.

Montering med tråkling Når motiver skal tråkles på plass, bør bunnstoffet settes i ramme slik at det ikke bobler seg når motivene blir festet med knappenåler.

1. Klipp en strimmel og sy den sammen til en sirkel. Sy forsting langs den ene kanten. Trekk helt sammen og knytt knute.

Stikk nålen inn fra baksiden av arbeidet. Lag et lite sting frem­ over. Før nålen gjennom og legg tråden under nålen. Trekk nålen gjennom, lag en lenke. Stikk nålen inn i det samme hullet som den kom opp fra. Stikk den ut en stinglengde lengre fremme, legg tråden under nålen og trekk gjen­ nom. Fest hvert motiv på plass med knappenåler når bunnstoffet er montert i ramme og tråkle.

Festing av motivene Formene blir klippet ut og plassert på rett sted på det oppmerkede bunnstoffet. Så tråkles de på plass. Begynnere vil finne det let­ test å feste dem med forsting. Attersting, faldesting, tungesting og plattsøm kan også brukes. Motivet kan dekoreres før det applikeres (se s 412).

Sy et lite sting fra venstre mot høyre. Lag så et dobbelt så langt sting fremover på vrangen av arbeidet slik at nålen kommer opp en stinglengde foran det første.

2. Legg rosetten på bunnstoffet og forsterk den rynkede kanten med kastesting.

409

APPLIKASJON

Ensfargede stoffer for applikasjon Stoffvalget spiller like stor rolle som de utklipte formene i applikasjon. Al le eksemplene på denne siden viser moderne mønstre hvor det er brukt ensfargede stoffer, og mønstrene er fremhevet ved dyktig valg av nyan­ ser og kontrastfarger. Teksturen spiller også en viktig rolle og kan brukes for å imitere eller fremheve en spesiell del av det applikerte bildet. Gjennomsiktige stoffer kan f.eks. brukes oppå en del av et mønster for å gi en glassert virkning, loddent stoff for gress og mose og blank silke for vann.

Stemorsblomstpute: Puten til venstre er sydd i to gråfarger, med rnaskinsydde mar­ keringer i hvitt og sølv.

Detaljene på dyrene og bygningene er brodert, bjørnene er av loddent stoff

Maskinsydd applikasjonsbilde med stoff og broderte bokstaver. Legg merke til at det er brukt gas for visiret.

Både stoffer og broderi er brukt på en meget fin måte i denne moder­ ne applikasjonen av et «fesjå»

410

Den ensfargede bakgrunnen fremhever fartsvirkningen over racerbilen

APPLIKASJON

Mønstrede stoffer til applikasjon Mønstrede stoffer kan brukes for å gi en spesiell virkning i selve applikasjonsmotivet, eller det kan klippes ut enkeltmotiver som applikeres til bunnstoffet. Det kan brukes prydsømsting for å fylle inn skygger eller gi teksturerte detaljer. Eksemplene nedenfor viser hvordan det i den ene puten er brukt teksturert, mønstret stoff for realistisk virkning av barken på treet, og i den andre hvordan fugl og tre er klippet direkte ut av det mønstrete stoffet. Fordi de er omgitt med teksturerte sting, trær de fram i relieff og virker enda mer tredimensjonale.

Veggteppe med blomstervase Det er brukt sprøytepistol for å fremheve mønsteret som igjen er ytter­ ligere fremhevet ved vattering. Blomstene i vasen er avsluttet med prydsømsting.

Rutemønsteret er fremhevet ved den uvanlige bruken av rutet stoff for trærne og et realistisk stoff for barken.

Et smårutet stoff er brukt til kjolen, et vevd bladmønster til trærne og et trykt motiv til fuglen. Hele mønsteret virker som om det flyter på fløye­ len som er dekorert med franske knuter

Applikert vest Ensfargede og mønstrete stoffer, sammen med prydsømsteknikker, er fint satt sammen på dette mønsteret. Legg merke til det småmønstrete stoffet rundt armhuIlene og bruken av snorer i stedet for knapphull.

411

APPLIKASJON

Dekorativ overflateapplikasjon

Motiver sydd Utklippspå stramei applikasjon

Broderte motiver, strameibroderier og mønstre klippet av stoff kan alle brukes til overflateapplikasjon. Broderte motiver og strameibroderier gir et teksturert utseende, mens utklipte stoffmotiver gir en blondeaktig virkning.

Motiver brodert med silke eller ull på fm stramei er spesielt virk­ ningsfulle når de blir applikert til ensfargede bakgrunnsstoffer som fløyel, brokade og tykke silkestoffer. Det er en fm og rask måte å gi arbeidet utseende av stramei­ broderi uten å måtte dekke hele bunnstoffet.

Brodert motiv

Motiv med kryssesting

1. Sy motivet på stramei og fest det med knappenåler og tråkle på plass på bunnstoffet i ramme. Trekk ut strameitrådene langs kantene på motivet.

Motiv i strameibroderi

412

1. Ta et stoffstykke av nøyaktig samme størrelse som bakgrunns­ stoffet og brett i fire.

Motiv påsydd med plattsøm

Broderte motiver Motiver av blader, blomster, trær, figurer og dyr kan broderes, klippes i form og så applikeres til bunnstoffet. I det 17. og 18. århundre var dette en meget populær måte å dekorere sengeomheng og gardiner på. Filt ble også meget brukt: den ble brodert litt, klippet ut og så festet til bunnstof­ fet.

1. Riss og broder motivet på et passende stoff og klipp så omhyg­ gelig rundt det med en skarp saks.

Denne applikasjonsformen ses ofte på indianske arbeider, og den består av et bakgrunnsstoff i klare farger, som ofte er sydd i lappesøm, og dekket med et ensfarget stoff. Applikasjonsstoffet er som regel hvit bomull og blir brettet og klippet i huller i mønsterformasjon. Mønsteret blir først ut­ arbeidet på papir og så overført til stoffet.

2. Fest motivet på bunnstoffet i ramme, tråkle det og sy med plattsøm for å holde det på plass.

2. Bruk en nål med stort øye, trekk strameitrådene fra motivet gjennom til vrangen av bunnstof­ fet.

3. Knytt trådene sammen to og to, fast, men ikke så stramt at bunn­ stoffet snurper seg.

2. Klipp ut etter de merkede linjer for å få fram det ønskede møn­ steret.

3. Brett ut det klippede stoffet og fest det på bunnstoffet med knap­ penåler. Tråkle og sy så rundt hullene, bruk en av metodene som er forklart på neste side.

APPLIKASJON

Dekorasjon av kantene på motivene Når motivene er sydd fast, kan de enten være slik, eller en kan dekke/ pynte kantene med prydsømsting, tett siksak eller snor.

Broderte kanter Et stort antall prydsømsting kan brukes for å kante motiver. De viktigste vises nedenfor.

Tuqgesting

Før nålen opp til retten ved kanten av motivet. Stikk nålen ned i arbeidet en stinglengde innenfor kanten og opp igjen ved kanten med tråden under nålen. Fortsett på denne måten langs kanten.

Sy først tre eller flere linjer med forsting langs kanten av motivet og gjennom begge stofflagene. Disse stingene er til polstring. Dekk dem så med tettsydde plattsømsting rundt motivet.

Kryssesting

Korallsting (vridde kjedesting)

Før nålen opp til retten med kanten av motivet. Sy fra deg. Ta et sting mot deg i motivet, tråden under nålen, trekk til. Ta et sting mot deg i bunnstoffet, tråden under nålen, trekk til osv.

Leggsøm (snorsøm)

Sammentrekkssøm

Leggsøm er en broderiteknikk hvor snorer, bånd eller tråder blir lagt på bunnstoffet og festet med regelmessige mellomrom med synlige eller usynlige sting. Det er en spesielt virkningsfull måte å dekorere kantene av broderte mo­ tiver på og kan sys på mange måter for å få fram forskjellige virk­ ninger. Det kan f.eks. brukes for tilsynelatende å forminske moti­ vet ved å bruke samme farge på snoren som i bunnstoffet, eller det kan brukes for å forstørre det ved å bruke snorer i farge som selve motivet. Formen på motivet kan også fremheves ved å sy leggsømmen i kontrastfarge til både motivet og bunnstoffet. En større effekt kan oppnås ved å legge to leggsømmer parallelt, den inner­ ste for å stå til motivet, den ytre for å stå til bunnstoffet. I leggsøm blir de løse trådene forsiktig ført av venstre hånd mens den høyre hånden syr små sting med arbeidstråden. Når det brukes snorer i leggsøm, blir snoren åpnet litt ved hvert sting slik at nålen glir lett igjennom. Snorer, bånd og tråder bør alltid legges rett over klippekanten for å skjule den.

Geometriske mønstre på tynne stoffer som organza etc kan få åp­ ne, blondeaktige omriss ved å sy langs kantene på en av de følgende måtene. Bruk tykk nål og sterk, fin tråd.

Kabelsting

1. Sy små vannrette sting rundt motivet og bunnstoffet, stikk nålen inn på venstre side av det foregå­ ende stinget og trekk den stramt til for å lage hullene.

2. Når syingen erferdig, renklippes kantene like inn til motivet.

Før nålen opp til retten gjennom motivet og lag et lite skråsting fremover gjennom begge stoffla­ gene og med tråden over nålen. Før nålen ut med tråden vridd som vist.

Trekant sting

Grensting

vet og sy deretter plattsøm over klippekanten tre lange og tre korte sting.

Før nålen ut ved pilen og stikk inn ved A. Hold tråden ned til venstre og før nålen ut ved B over tråden. Stikk så nålen inn ved C, hold tråden nede og før nålen ut ved D over tråden. Fortsett på denne måten.

Før både den løse tråden og ar­ beidstråden over til retten. Fest så den løse tråden med regelmessige mellomrom med små sting. Avslutt med å trekke trådene over til vrangen av stoffet og fest dem.

Før nålen ut ved A og sy 2 atter­ sting mellom A ogB. Så attersting mellom A og C, så mellom C og D og til slutt mellom D og A. Når det er gjort, går en videre til E, klar til å sy 2 attersting til mellom E og A. Fortsett på denne måten. Når syingen er ferdig, klippes kantene av like inntil motivet.

413

APPLIKASJON

Omvendt applikasjon På San Blasøyene i Panama finner man omvendte applikasjonsarbeider som likner de tradisjonelle kroppsmalingmønstrene der. Eksemplene på denne siden går fra enkle tolags til mer innviklede mangelags mønstre. Det blir ofte brukt prydsømsting for å fremheve delør av mønstrene. Når en syr omvendt applikasjon, må en passe på at omrissene er enkle og tydelige og at stoffene ikke lett frynser seg. En kan få raske og virkningsfulle resultater med omvendt applikasjon ved å bruke mangefarget bakgrunnsstoff. Når mønsteret blir klippet gjennom topplaget, vil det vise seg forskjellige farger på de forskjellige feltene.

Kaninene er sydd fra rødt til grønt, sort til gult, og fuglen og katten er applikert på toppen i to omvendte lag. Tenner, øyne og kvadrater er

Dette motivet er sydd mot mønstret bakgrunn. I noen felter er det sydd ytterligere lag med omvendt applikasjon

San Blasarbeider: Det enkle tolagsarbeidet (ovenfor) har lys rødt toppstoff og blå bak­ grunn. Mangelagsarbeidet til venstre gjør også bruk av overflateappli­ kasjon.

Indisk baldakin, sydd i mønsterklipt applikasjon. Mønsteret er klipt ut av topplaget før applikeringen

414

APPLIKASJON

Palestinsk applikasjon

Relieffarbeid

I palestinsk arbeid av den typen som er vist nedenfor, er forskjellige former av applikasjon brukt sammen med prydsømsting for å gi virkelig rik effekt. Bunnstoffet i kjolen er sort med brede loddrette striper av purpur, kantet med smale gule striper. Overflateapplikasjon i gule, rustfargede og grønne stoffer er utført på bærestykket og panelene, og skjørtekanten er sydd i mønsterklipt applikasjon. Det er brukt plattsøm for prikkemønstrene, og trekantede motiver er kantet med kryssesting.

Relieffarbeid er en type applikert broderi som ble utviklet for å gi hevede eller relieffvirkninger. Det begynte i det 16. århundre og ble vesentlig brukt for å lage bilder, rammer og esketrekk. De tidlige mønstrene er enestående: det ble ikke tatt hensyn til forhold og proposjoner, men det ble skapt realistiske bilder ved å sy blikkfangerne i relieff. Søm av relieffarbeid Mønsteret merkes først av på bunnstoffet av sateng, og relieffmotivene blir så merket av på sterk lin og sydd for seg. Linet blir så strukket på en broderramme og motivene vattert med ull, filt eller hyssing og festet med kryssetråder. De blir så dekket med prydsømsting eller med stoff som er klippet i motivformene og så brodert. De ferdige motivene sys så til bunnstoffet. Broderidekkede treformer kan også brukes for hoder, hen­ der og frukter, og det kan brukes ståltråd for å få fram frittstående deler av motivet, som skjørt og draperier. De blir sydd for seg, forsterket rundt kantene med ståltråd og så sydd på plass.

Tradisjonell Hebrondrakt fra Palestina, med snorhalslinje avsluttet med dusker av silke og kulørte perler

Engelsk relieffarbeidveggteppe. Slutten av 17. år­ hundre: Dette eksem­ pelet viser hvordan hår og vegetasjon kan sys med relieffsting som franske knuter eller jernbanesøm. «Frø»perler kan bru­ kes til smykker og tinnbiter til blanke overfla­ ter.

Detalj av bærestykket viser prikkemønster sydd i plattsøm og trekanter i overflateapplikasjon mellom purpurfargede striper

415

APPLIKASJON

San Blasapplikasjon

Skyggeapplikasjon

Innfelt applikasjon

San Blasapplikasjon, omvendt applikasjon, har flere stofflag som er tråklet sammen og mønstrene kommer fram ved at en klipper gjennom forskjellig antall lag for å vise stoffet under. Denne formen for applika­ sjon ses i mønstrene til cunaindianeme på San Blasøyene i Panama. I en variasjon av denne metoden, kalt lappet omvendt applikasjon, blir det først sydd lapper i forskjellige farger til bakgrunnsstoffet. Overstoffet tråkles så oppå dette og klippes i tilfeldige mønstre slik at de kulørte lappene synes igjennom. Klippekantene blir brettet inn og sydd til med faldesting.

Skyggeapplikasjon blir lagd ved å feste sammen to stykker av gjen­ nomsiktig stoff med kulørte moti­ ver mellom seg. De beste stoffene til dette bruk er musselin, organza og meget tynn bomull.

Denne formen for applikasjon blir brukt til border og for innfelling i gardiner, sengetepper, duker og undertøy. Det sys på fint stoff og en må bruke ramme.

Tette motiver på nettbakgrunn

Skyggeapplikert motiv sydd i to farger

1. Merk opp mønsteret på bunn­ stoffet og tråkle dette til overflaten av nettet. Sy omrissene gjennom begge lagene med tungesting. Omvendt applikasjon i to farger

Stoffer Det beste stoffet å bruke til omvendt applikasjon er tynn bomull. På grunn av den innviklede klippingen må en unngå stoffer som lett frynser. Meget tunge stoffer bør heller ikke brukes da disse vil bli for klumpete når de er klippet opp og breitet inn. Tre til fire stofflag kan brukes i denne formen for applikasjon, det underste laget gjør tjeneste som for og klippes aldri i.

1. Fest de kulørte motivene til det underste stoffet med tråklesting. Tråkle så de to stoffene sammen.

2. Når omrissene er sydd, fjernes tråkletrådene og det overflødige stoffet utenfor motivet klippes vekk med en skarp saks tett inn til om­ rissene. Nettmotiver på tett bakgrunn 1. Merk opp mønsteret på det øverste stoffet. Legg stofflagene oppå hverandre i den rekkefølge de vises i detferdige mønsteret, og tråkle.

2. Klipp gjennom det øverste lag innenfor omrissene. Bruk skarp saks for å få tydelige former.

416

3. Klipp rundt kantene. Brett un­ der og sy til laget under med små sting. Gjør bestandig sømmen ferdig før du begynner på et nyti lag.

4. Fortsett å klippe og sy til er lavere lag, slik at hele mønsteret bygges opp.

2. Sy omrissene på motivene med enten tungesting eller plattsøm i en passende farge.

3. Når omrissene på motivene er sydd, brettes kantene på de 2 stoffene innover og sys med fal­ desting langs alle kantene. Ta ut tråkletrådene.

Merk opp mønsteret på bunnstof­ fet og tråkle nettet oppå. Sy over omrissene gjennom begge stoffla­ gene med tungesting og ta så ut tråkletrådene. Bruk en liten saks, klipp bakgrunnen vekk fra inn­ siden av motivet og overflødig nett utenfor.

APPLIKASJON

Blondeapplikasjon

Innfelning av tett stoff

Speilbildeapplikasjon

For denne applikasjonstypen blir et nett- eller blondemotiv festet til overflaten av bunnstoffet og det blir sydd langs kantene med tungesting. Så klippes bunnstoffet vekk under det.

Denne typen for applikasjon er spesielt virkningsfull hvis to for­ skjellige typer stoff som f.eks. fløyel og sateng, blir brukt i sam­ me farge.

Dette er en mer innviklet form for innfelning med tett stoff, men blir sydd etter de samme grunnregler. I speilbildeapplikasjon er mønstrene tegnet slik at motivet er den nøyaktige motpart til bakgrunnstoffet. Tanken er å få fram to motiver med tette stoffinnfelninger, slik at grunnstoffet på det ene blir brukt som motiv på det andre, og omvendt. Virkningen kan oppnås ved å bruke enten forskjellige stoffer eller forskjellige farger. De to stykkene festes sammen og sømmen dekkes med leggsøm eller brode­ ri.

Blondeinnfelling

1. Strekk bunnstoffet stramt på en ramme og fest blondemotivet og tråkle det fast.

2. Sy rundt kantene på motivet med tungesting eller plattsøm for å dekke kantene.

3. Når alle omrissene er sydd, tas stoffet ut av rammen og bunnstof­ fet klippes vekk fra undersiden av motivene med en liten saks.

4. Kantene kan få en ekstra deko­ rasjon av knuter, kontursting o.l.

1. Merk opp mønsteret på både bunnstoffet og applikeringsstoffet. Tråkle applikeringsstoffet med vrangen mot retten av bunnstoffet.

2. Skjær gjennom begge lagene med en skarp knip eller skarpell.

3. Monter et støttestoff på ram­ men og tråkle bunnstoffet til dette. Legg motivene ned i hullene i bunnstoffet.

4. Fest dem med små tråklesting. Ta ut av rammen og broder kan­ tene.

Filtmotiver s>dd med speilbildeapplikasjon

1. Ta et stykke av hver type stoff og lim et for på dem for å hindre utfrynsning (se s 408). Tråkle sammen og tegn på motivet.

4. Legg kontrastlappen ned z hullet og fest den med små tråkle-

5. Ta ut av rammen og sy over kantene av lappen og bunnstoffet. 2. Fest med knappenåler til teg­ nebrett eller en plan skjærefjel. Skjær gjennom begge stofflagene.

3. Monter et støttestoff på ram­ men og tråkle ett av bunnstoffene på det.

6. Fest sammen de ferdige delene og dekk sømmen med leggsøm el­ ler prydsømsting (se s 413).

417

GRUNNKURS I SØM også applikasjon på klær og tekstiler i hjemmet

GRUNNKURS I SØM

Innføring i grunnleggende sømteknikk De fleste mennesker ønsker å sy for å lage klær til seg selv, sin familie og tekstiler til hjemmet. Hvis du aldri har sydd før, må du først tilegne deg grunnleggende ferdigheter og begynne med enkle ting. Som begynner er det best å velge en enkel oppgave med få mønsterdeler. En ting med mange mønsterdeler krever omhyggelig tilpassing, er ikke egnet. Enten du lager noe enkelt eller noe komplisert, bør du alltid arbeide systema­ tisk. Samle materialer og nødvendig utstyr på et ryddig arbeidsbord. Bruker du kjøpemønster, så følg anvisningen på mønsteret ved kjøp av stoff. Stoffet må være lett å arbeide med, tynt eller middels tykt og stødig.

Grunnkurs i søm Første del av dette kapittelet om søm gjennomgår grunnprinsippene for å lage klær. Det omfatter råd om måltaking før du kjøper mønster, valg av stoff, hvordan mønsteret skal legges på, klipping og merking, og hvor­ dan symaskinen skal behandles. Du får også lære å lage et enkelt grunnmønster som passer din figur. Dette kan så bearbeides slik at det passer til forskjellige klesplagg. Annen del av avsnittet gir veiledning om søm av hjemtekstiler, fra enkle laken til gardiner og formsydde sengetepper.

Redskaper Det fins noen spesielle redskaper til måling, merking og klipping, og disse er avbildet til høyre. Et målebånd, fortrinnsvis med inndeling på begge sider, er nødvendig for å ta mål. Kjøp et plastbelagt tekstilbånd med metallender. En lang linjal (T-linjal) av tre, er nyttig til tegning av rette linjer, merking av falder etc. Ved kjøp av trelinjal, må du passe på at den er glatt, så den ikke ødelegger stoffene. Sakser For ikke å ødelegge stoffene må du ha sakser av god kvalitet. De bør vedlikeholdes med regelmessig oljing og sliping. Skreddersaks med oppbøyd håndtak er best til klipping av stoffdelene. Det vinklede hånd­ taket gjør det mulig å klippe mens stoffet ligger flatt. Størrelse 18-20,5 cm (7"-8") er en god størrelse og virker ikke tung i bruk. Hakkesaks er praktisk til klipping av kanter på stoff som lett rakner ut. Hakkesaks bør ikke brukes til klipping av mønsterdeler. Hakkesakser fås kjøpt i ulike størrelser, men en middels saks er å foretrekke. Sysaks, 14—15 cm (5"-6") lang, er god til klipping av mindre deler, renklipping av sømmonn og til vanlig håndsøm. En liten spiss brodersaks bør en ha til håndsøm, klipping av knapphull og renklipping etc. Redskap til merking Den vanligste måte å merke stoff på, er med depesjepapir (karbonpapir) og rissehjul. Rissehjulet skal ha en jevnt tagget kant uten skarpe kanter. Skredderkritt er et nødvendig hjelpemiddel og fås i flere farger. Det brukes til merking av sømmonn, ved prøving, merking etc. Tidsbesparende hjelpemidler En rekke hjelpemidler som ikke er absolutt nødvendige, er nyttige fordi de er tidsbesparende. En skjørtemåler, f.eks. gjør det mulig å merke en fald uten hjelp av andre. Den blåser smale krittmerker på skjørtekanten i den innstilte høyde. En kurvelinjal er hendig ved merking eller forand­ ring av buede linjer. En god nålepute holder synåler og knappenåler samlet, tørre og lett tilgjengelige. En god nålitrceder letter arbeidet. Nålitræder er standard på endel symaskiner.

420

Redskaper til måling, merking og klipping Lang linjal

Redskapene som er vist nedenfor, er de viktigste til måling, merking og klipping. Ytterligere utstyr er omtalt nederst til venstre og instruksjon i måltaking, merking og klipping står på sidene 427, 431 og 428.

GRUNNKURS I SØM

Sytilbehør

Presseutstyr

De viktigste redskapene du trenger til håndsøm, er nåler og tråd. De forhold som påvirker valget av nåler og tråd, er satt opp i tabellen nedenfor: f.eks. hva slags stoff en syr av, og stoffets tykkelse og struktur. Tilbehør som sprettekniv og fingerbøl/syring, gjør syingen lettere.

Pressing er en vesentlig del av sømmen. Hver søm skal presses så snart den er sydd, før en går videre i arbeidet. Presseutstyret bør alltid stå fremme, ferdig til bruk. Nedenfor viser vi de redskapene du trenger for å presse klær med godt resultat. Strykejernet bør kunne brukes både med og uten damp. Det må spenne over et vidt temperaturområde så du kan velge riktig temperatur til stofftypen. En dynkeflaske er nyttig når en stryker tørt. Strykebrettet bør være stødig, og regulerbart i forskjellige høyder. Et mykt trekk som kan holdes glatt er nødvendig for å unngå å presse bretter i plagget. Presseklede er svært viktig og må være av bomull eller lin. Bruk gas e.l. til tynne stoffer og tynn lakenlerret e.l. til tykkere stoffer. Bruk en pressepute når du presser buede sømmer. Dette er en fast stoppet pute med avrundede kanter. Den har kroppens «former» og passer inn i innsnitt, buede sømmer og ermer. Et ermebrett gir deg en liten strykeflate og gjør det mulig å stryke små flater som det ellers ikke er mulig å legge flatt på strykebrettet, uten at det blir skrukker.

Nåler Nåler fins i ulike former og nr til forskjellig bruk. Middels lange (Sharps) kan brukes til tråkling og finere søm. Korte nåler (Betweens) brukes til fine, små ting, og lange nåler (Milliner) til tråk­ ling. Nr. 7-9 er vanlig nåltykkelse for håndsøm.

Knappenåler Lengden varierer fra 2,5-3,5 cm og fås i flere tykkelser. Tynne nå­ ler til tynne stoffer, kraftige nåler til tykkere stoffer. Kjøp alltid rustfrie nåler. Glasshodede nåler er fine til spesielle arbeider.

Sharps (middels lange)

Between (korte)

Milliner (lange)

—......... ■() Tynn, 2,5 cm knappenål

Vanlig knappenål Knappenål med glasshode

Sprettekniv En sprettekniv har et skarpt, buet hode og brukes til å sprette opp sømmer og til å åpne maskinsydde knapphull.

Fingerbøl/syring Fingerbøl/syring skal sitte på langfingeren på den hånden som holder nålen, og hindre at nålen går inn i fingeren mens en syr.

Tråd Velg tråd i samsvar med stoffets kvalitet, tykkelse og farge (se tabell). Bruk for eksempel ikke tynn silketråd på tykt lerret for da vil trådene fort slites. Tråden bør ha samme farge som stoffet, eller en litt mørkere sjattering. Trådtype

Bruksområde

Tråkletråd

Den løse tvinnen gjør at den ryker lett og er ideell til tråkling.

Bomull nr. 50

Maskin- og håndsøm på bomull, rayon og lin. Mercerisert er den glatt og silkeaktig.

Sysilke 100/3

Sterk og myk, brukes til silke og ull. Den er fin og smidig og glir pent inn i stoffet.

Polyester 100/3-120/3

Brukes til tynne/middels tykke syntetiske stoffer (særlig nylon trikot).

Polyester 70/3-100/3

Passer for de fleste stoffer, særlig vevde syntetiske stoffer, trikot eller stretch-kvaliteter.

Tykke spesialtråder

Brukes til tykk vinyl eller møbelstoffer.

1 Dampstrykejem. 2 Pressepute. 5 Strykebrett.

3 Ermebrett. 4 Presseklede.

Ekstrautstyr Det fins også andre hjelpemidler som er nyttige, men ikke absolutt nødvendige. En pressevott og en sømrulle virker og er laget på samme måte som presseputen. Votten kan trekkes på hånden eller over tuppen på ermebrettet. Den brukes på områder hvor du ikke kommer til med presseputen, eller til ermetoppen. Sømrullen er en fast stoppet sylindrisk pute. Den bruker vi hovedsakelig for å presse sømmer på trange steder, som bukseben og ermer. På grunn av rulleformen blir bare sømmene presset, ikke stoffet omkring. Etpresseunderlag består av flere lag mykt stoff som er heftet sammen, og brukes når stoffet har monogram eller paljetter, for å unngå flatpressing. Et skredderbrett er av tre. formet med kurver og rette linjer, slik at du kan presse både kurver og rette sømmer ved hjelp av dette. En kantpresser er også laget av tre. Øverst har den en spiss tupp som kan brukes til hjørner, spisser og rette sømmer. Den nederste delen kan brukes som banketre. Dette er en solid treblokk som brukes svært ofte i skredderfaget, for å lage folder i tykt stoff. Først blir kanten på plagget dampet og så banket med banketreet. For pressing av flossede stoffer brukes et nålebrett (fløyelsbrett). Dette har en plan overflate, tett dekket med metallpigger som hindrer at stoffet sammen­ filtres når vi presser det.

421

GRUNNKURS I SØM

Innledning til maskinsøm Hvordan maskinen arbeider Det fins mange forskjellige typer symaskiner, fra de enkleste håndmaskiner til de nyeste elektriske med mange tekniske finesser. De nyeste modellene faller i 3 grupper: rettsøm-, siksak- og helautomatiske maski­ ner. Rettsømmaskiner syr i en rett linje, forover eller bakover. Stinglengden kan reguleres. Disse maskinene passer til all grunnleggende hjemmesøm, så som enkel kjolesøm, rynking, påsetting av bånd og rettsømsbroderier. Siksakmaskiner har en stingbredderegulator som gjør at nålen kan bevege seg fra side til side i forskjellige bredder. Maskinen kan derfor sy både rettsøm og siksak, enkelt broderi og knapphull. Helautomatiske maskiner deler vi i 2 grupper: nyttesømsmaskiner og helautomatiske. Nyttesømsmaskiner har rettsøm, siksak og knapphull foruten flere elastiske sømmer som er meget anvendelig. Helautoma­ tiske maskiner har i tillegg til ulike sømmer etc. også broderisømmer. Velg maskin i forhold til hva slags søm du vil drive med og om du vil gå fra enklere søm til mer komplisert søm og broderi. Betjeningsprinsippet er stort sett det samme for alle maskintyper. Med maskinen følger alltid en instruksjonsbok som forteller nøyaktig hvordan maskinen fungerer, og hvordan den skal behandles.

De viktigste arbeidsdelene i maskinen

1 2 3 4

Snelleholder Trådleder Tradløfter Spenningsskiver og -regulator

5 6 7 8

Trykkfot Transportør Spolehus Stinglengderegulator

9 Stingbredde­ regulator 10 Drivhjul

Træing av maskinen En symaskin forbinder to atskilte tråder for å lage sting. Overtråden fra snellen føres ned gjennom stoffet ned i maskinen med en nål og legges i løkke rundt undertråden fra spolen for å danne et sting. Stoffet transpor­ teres gjennom maskinen mellom trykkfoten og transportøren og styres med hånden.

Arbeidsplass og lys Riktig sittestilling Riktig arbeidsstilling gjør arbeidet lettere og er viktig for ikke å belas­ te skuldre og rygg unødvendig. Plasser stolen slik at du sitter rett foran arbeidet. Bøy deg lett for­ over mot arbeidet/maskinen, og ha føttene flatt i gulvet. Hvis ma­ skinen har fotregulator, skal den betjenes med en fot plassert litt fram. Bruk hvilken fot du vil. Hvis maskinen har kneregulator, må du sette venstre ben fram og presse høyre kne mot regulatoren.

Spoling Fremgangsmåten for å spole på maskin varierer på de forskjellige maskinene. Noen modeller spoler i spolehuset, noen på toppen, andre på siden av maskinen. Pass på at spolen fylles jevnt og ikke for full, ellers kan tråden ryke. Be­ gynn alltid med tom spole.

Træing av nålen Pass på at nålen er oppe og at trådløfteren står i høyeste posisjon når nålen træs, da unngår en at tråden trekkes ut av nåløyet igjen når en begynner å sy. Om nålen skal træs forfra eller fra siden, vil du finne i instruksjonsboken for din egen symaskin.

Arbeidslys Det er viktig å arbeide i godt lys uten skygger, både for å lette syingen og for å hindre overan­ strengelse av øynene. Prøv å plas­ sere maskinen i godt lys. Selv om maskinen står nær vindu, kan det være nødvendig med ekstra lys for å unngå skygger. En regulerbar lampe som kan flyttes etter behov, vil gi best lys. De fleste maskinene har en innebygd lampe som lyser direkte på arbeidet.

Opphenting av undertråden Hold overtråden med venstre hånd og drei drivhjulet til nålen går ned i spolehuset og opp igjen til høyes­ te posisjon. Når nålen kommer opp, trekker den med seg ei løkke av undertråden. Trekk i løkka for å få opp enden på undertråden. Arbeidslys

Opphenting av undertråden

422

GRUNNKURS I SØM

Trådspenning

Trykkfot og transportør

De fleste maskiner har spenningsregulator for over- og undertråd. Et korrekt sting kan bare fremstilles hvis de to spenningene er like og trådene i samme grad blir trukket inn i stoffet. En søm som er sydd med trådene i samme grad blir trukket inn i stoffet. En søm som er sydd med lik spenning er sterkere enn en som er sydd med ujevn spenning.

Trykkfot og transportør arbeider sammen for å lage jevn søm. Trykkfo­ ten øver nedadgående trykk på stoffet slik at lagene beveger seg jevnt. Transportøren bruker en oppadgående kraft for å flytte stoffet under trykkfoten. Trykkfot og transportør Når nålen går ned i stoffet, senkes transportøren og trykkfoten holder stoffet fast. Når nålen kommer opp og forlater stoffet, beveger transportøren seg forover. Denne bevegelsen fortsetter mens nålen henter opp undertråden. Mens stinget dannes i stoffet, heves transportøren for å hjelpe trykk­ foten å holde stoffet fast og bringe det en stinglengde videre. Trykk­ foten reguleres av trykkregulatoren, mens transportøren er under kontroll av stinglengderegulatoren. Avpass trykket i forhold til stoffet. Et tykt stoff trenger større trykk, et tynt stoff mindre trykk. Prøv alltid trykk og transportør før du begynner å sy. (Se symaski­ nens instruksjonsbok).

Riktig spenning Når spenningen er riktig på begge trådene, vil knuten som dannes for hvert sting, ligge midt imellom stofflagene. Samme mengde overog undertråd går med til å lage stingene og stoffet snurpes ikke.

For stram overtråd Se på stingene til venstre. For fast spenning gjør at knuten ligger på det øverste stoffet. Stram overtrådspenning resulterer i for lite tråd til sømmen, stoffet snurpes og sømmen ryker lett. Rettes ved å dreie spenningsregulatoren til et lavere tall.

For løs overtråd Når stingknutene kommer nær­ mere det underste stofflaget, er overtrådspenningen for løs. For liten spenning resulterer i for me­ get tråd, og sømmen blir løs og unøyaktig. Dette rettes ved å dreie spenningsregulatoren til et høyere tall.

Samarbeid mellom transportør og

Korrekt trykk Trykket må være tungt nok til å unngå at stoffet glir eller trekker skjevt, men også lett nok til å be­ vege stoffet uten å sette merker. Ved korrekt trykk føres stofflage­ ne jevnt og lett gjennom maski­ nen. Stingene får jevn lengde og spenning, og det er ingen tegn til merker på stoffet.

For lite spenning (løs overtråd)

Regulering av spenningen Reguler spenningen så lite som mulig. Det er to regulatorer, en for overtråden og en for undertråden. Normalt vil det være tilstrekkelig å bruke bare spenningsregulatoren for overtråden.

Korrekt trykk

For stort trykk Hvis trykket er for stort, kan det øverste stofflaget forskyves i for­ hold til det underste laget, og stingene viser seg ujevne i lengde og spenning. Rettes ved å stille trykkregulatoren.

Spenningsregulatoren for overtrå­ den befinner seg vanligvis på eller like ved spenningsskivene. (Bruk regulatoren for å kontrollere tryk­ ket på tråden når den går gjennom maskinen. Når maskinen er trædd og trykkfoten nede, dreies spenningsrattet etter behov.)

For lite trykk For lite trykk forårsaker uregel­ messig føring av stoffet. Stingene kan bli ujevne i lengde og spen­ ning. og noen ganger blir stoffet trukket ned i spoleområdet. Dette rettes ved å stille trykkregulato­ ren .’

Det er sjelden nødvendig å for­ andre spenningen på undertråden da regulering av overtråden van­ ligvis er tilstrekkelig. En skrue på siden av spolehuset regulerer spenningen. Drei skruen med sola for å øke spenningen, mot sola for å minske spenningen. For lite trykk

423

GRUNNKURS I SØM

Maskinsøm Stingtyper En velholdt maskin vil sy perfekte sømmer forutsatt bruk av riktig nål og tråd for stoffet og riktig spen­ ning. Den grunnleggende maskinsømmen er rettsøm. Bruk korte sting for sømmer i tynt stoff, re­ gulær stinglengde til vanlig søm av hjemtekstiler og lange sting til tråkling, holdning og rynking. Reguler lengden ved å stille stinglengderegulatoren på den ønskede stinglengde. Nyttesømmer De fleste maskiner kan sy nytte­ sømmer. Siksak og flerstingssiksak, hvor både lengde og bredde kan variere, brukes til overkasting, lapping, festing av strikk og hullsøm. Blindstingssøm brukes for å lage pene, holdbare falder i grove stoffer og stoffer som lett rakner. Tett siksak (plattsøm) som nesten alle moderne maskiner kan sy, brukes til knapphull, kanting, brodering etc.

Føring av stoffet Det er viktig å føre stoffet så jevnt som mulig gjennom maskinen. Legg venstre hånd lett på stoffet (som vist i «Å begynne en søm»). Pass på at venstre hånd ikke ligger for tung på stoffet, da det lett vil gi ujevn føring. Plasser høyre hånd ca. 4 cm foran og til høyre for nålen. Start maskinen og la den trekke stoffet mens du styrer med fingrene. Ikke se på nålen, men konsentrer deg om et punkt, f.eks. trykkfoten. Bruk trykkfoten som veileder til rette sømmer ved å holde jevn avstand mellom den og stoffkanten på sømmonnet.

Lange sting

Siksak

Fierstingssiksak

V~'VV''V~V~'V"V~V~V~V Blindstingmønster

Søm av hjørne

Tett siksak

Øving i maskinsøm Hvis du aldri har sydd på maskin før, bør du begynne å øve på et stykke papir, uten tråd i maskinen. Start alltid med å sy langsomt, for å lære å beherske start og stopp. Hastigheten vil øke med øvelsen. Hullene i papiret vil vise hvor rett du syr. Å begynne en søm Hev trådløfteren til høyeste posi­ sjon og trekk under- og overtråden under trykkfoten og bakover. Legg så stoffet under trykkfoten med hoveddelen til venstre og sømkanten til høyre. Før nålen ned i stoffet der du vil begynne, senk trykkfoten og begynn å sy.

Søm av buer Stikning langs en buet linje kan gjøres i ett, men hvis du må justere stoffet i maskinen, må du påse at nålen er nede i stoffet når du stop­ per. Hev trykkfoten og drei stoffet lett om nålen. Senk trykkfoten og fortsett å sy til det er nødvendig å justere igjen. Sy langsomt og jevnt for å unngå at stoffet drar seg mens du syr. Søm langs en bue

Stikninger på klær Stikninger brukes til dekorasjon så vel som til nytteformål. Gjør alle forandringer på plagget før du syr stikningene. Tråkle tett inntil den ønskede sømlinjen før du begyn­ ner å sy. Følg sømlinjen nøye. Bruk tykkere eller kontrastfarget tråd og lengre sting når sømmen skal brukes til pynt. Når den skal brukes til forsterkning innstilles på regulær stinglengde, - sy gjen­ nom sømmonnene. Fest trådene på vrangen etter å ha trukket dem igjennom.

Å avslutte en søm Når du kommer til enden av søm­ men, settes nålen i høyeste posi­ sjon og trykkfoten heves. Ta ut arbeidet ved å trekke det bakover og vekk fra nålen. Klipp av tråde­ ne i passende avstand fra nålen.

Klipp av trådene

424

Søm av hjørner Ved søm av hjørner må en være nøyaktig. Sy til hjørnet og la nålen stå ned i arbeidet. Hev trykkfoten og drei stoffet om nålen. Senk så trykkfoten og fortsett. Hvis en ønsker, kan en forsterke hjørnene ved å minske stinglengden like før og etter hjørnespissen på plagget.

Sy tett ved tråklingen, bruk tykke­ re eller kontrastfarget tråd.

GRUNNKURS I SØM

Valg av nåler og tråd

Utstyr til maskinen

Valg av maskinnåler Tykkelsen og spisstypen er av­ gjørende faktorer ved valg av nål. Tykkelsen varierer fra 70-120 (jo lavere tall, dess finere nål). For å unngå skade på tynt stoff brukes en fin nål. Et tykkere stoff trenger en tykkere nål for å hindre at nålen bøyer seg eller brekker. Spissty­ pen er veldig viktig. En nål med skarp spiss er mest alminnelig og anbefales for alle vevde stoffer. En kulespissnål har avrundet spiss og brukes til søm i strikkede stof­ fer fordi spissen glir mellom trå­ dene istedenfor å gjennombore dem. En kilespissnål er utformet spesielt for lær og vinyl for å minske risikoen for å spalte mate­ rialet.

Til alle symaskiner fins ekstra utstyr. Utformingen på de ulike deler varierer fra maskin til maskin. Dette utstyret øker i vesentlig grad maskinens allsidighet og effektivitet, og er nødvendig hvis en skal arbeide rasjonelt og uten plunder. I tillegg til det som er beskrevet nedenfor, fins det en lang rekke tilbehør, som rynkefot, faldefot, bisefot, skråbåndsapparat etc. De er alle varianter av trykkfoten. Hvis nålhullet på trykkfoten er lite og rundt, er det for rettsøm. Hvis hullet er bredt, kan en sy både rettsøm og siksak. Husk å regulere stinglengden og spen­ ningen i samsvar med tilbehøret.

Nål med skarp spiss anbefales til vev­ de stoffer

Nål med kulespiss bør brukes til strik­ kede stoffer. '

—

|

Glidelåsfot En glidelåsfot kan også brukes til alle sømmer som har ekstra mye stoff på den ene siden. Det er to typer av glidelåsfoten: Den der den tykke delen alltid må ligge på samme side av trykkfoten, og den der en kan velge om den tykke delen skal ligge på høyre eller venstre side av foten. Ved bruk av enkelte fottyper må en flytte nålstillingen i høyre eller venstre spor. Se instruk­ sjonsboken som viser hvordan din glidelåsfot ser ut og hvordan den skal brukes.

Glidelåsfot

Knapphullsfot Til de fleste maskiner som syr siksak følger en knapp­ hullsfot, hvis en ikke kan bruke den vanlige trykkfo­ ten. Formen på foten varierer fra maskin til maskin. Felles for de fleste knapphullsføtter er at det er 2 smale spor under foten som skal gi rom for knapphullet etter hvert som en syr. Hvordan du syr knapphullet finner du i instruksjonsboken. Til rettsømsmaskiner er laget knapphullsapparater. De er kostbare og tungvinte i bruk.

Knapphullsfot

Nål med kilespiss er beregnet på lær og vinyl.

Valg av tråd Velg tråd i samsvar med stofftypen. Bruk syntetisk tråd til syntetiske stoffer og mercerisert bomullstråd til lin og bomull. Ullstoffer bør en sy med silke eller mercerisert bomullstråd. Velg tråd som er en tone dypere i fargen enn stoffet, fordi tråden virker lysere når den kommer på plagget. For alle trådtyper gjelder at jo høyere tall den er merket med, dess tynnere er tråden. Når sømmen er sydd, bør tråden falle godt inn i stoffet for at det skal være en fast og holdbar søm. Hvis tråden er for tykk for stoffet, blir sømmen liggende utenpå og slites raskt. Dette reduserer holdbarheten av plagget.

Tabell over nål- og trådvalg

Stoffer

Tråd

Nål

Stinglengde

70-80

2

Tynne

Chiffon, organza, tynne Sysilke 100/3, blonder, batist, voile polyester 100/3 mercerisert bomull 50 Middels tynne

Fløyel, blåtøy, krepp, kordfløyel, brokade, lin, noen denimer

Polyester mercerisert bomull 40-50

80-90

2-2,5

Tykke

Bredstripet kord­ fløyel, frotté

Polyester, 90 mercerisert bomull 40-50

2,5-3

Tykke spesialtråder i bomull eller polyester

3-3,5

Ekstra tykke

Seilduk, møbelstoff Elastiske stoffer

Jersey

Mercerisert bomull 50, polyester 100/3

100-110

80-90 med rund Elastiske spiss sømmer

Overkastingsfot Til enkelte maskiner følger en spesiell overkastingsfot for overkasting av stoff som rakner lett eller er vans­ kelige å arbeide med. Den kan bare brukes på en siksakmaskin og er mest effektiv når stoffet ligger under trykkfoten slik at ytterste sting tar ubetydelig utenfor stoffkanten. En metallstang holder kanten på plass for å sikre at sømmen treffer riktig. Kontroller at stoffet ligger riktig og at du har riktig stingbredde, før du begynner å sy. Sett foten på som instruksjonsboken for maskinen anviser.

Overkastingsfot

Broderifot En broderifot er laget slik at den skal lette arbeidet når vi lager maskinbroderi. Formen på foten varierer, men de fleste har et spor under foten tilsvarende bredden på siksaken, for å gi plass for f.eks. «tykk plattsøm» når vi syr. På de fleste broderiføtter er det også et hull eller spor foran for å støtte en snor, tråd eller strikk en vil sy med (se side 444 om vaffelsøm med maskin). Broderifot

425

GRUNNKURS I SØM

Måltaking Måltaking Før du kan kjøpe eller forandre et mønster må du ta dine personlige mål. Be om hjelp til å måle deg, da går det lettere og blir mer nøyak­ tig. Hvis du skal ta mål til en kjole, et skjørt eller en bukse, bør du ha vanlig undertøy på. Fest et bånd i livet før måltakingen begynner. Skriv ned målene dine og gjem dem for senere bruk. Overdel Mål livvidden, deretter fra nakken til livlinjen og fra midt på skulde­ ren over bysten til livlinjen. Mål fra midt på skulderen til bystens høyeste punkt. Mål fra halsen til ermetoppen og på ryggen fra skul­ de^ ved halsen) til midje. Mål bys­ ten over den høyeste delen med målebåndet litt høyere i ryggen. Ta ryggmålet midt mellom øvre og nedre del av ermehullet, hev annen litt. Skjørt Ta livvidden som for overdelen. Mål midtlinjen foran fra livlinjen til falden, avhengig av den ønske­ de lengden. Ta hoftevidden, rundt den tykkeste delen, omtrent 18-22 cm nedenfor livlinjen. Et kontrollmål tatt ca. 7-10 cm nedenfor livlinjen er lite brukt, men kan være nødvendig ved svært ut­ stående hofteben eller «mage». Erme Mål fra skulderen til håndleddet med armen bøyd i høyde med liv­ linjen. Med annen fremdeles bøyd måles fra skulder til albue og fra albue til håndledd. Strekk armen og mål lengden av innsiden på ar­ men, fra armhulen til håndleddet. Ta overarmsmålet rundet den tyk­ keste delen av armen. Mål rundt albuen med annen bøyd i livhøyde. Til slutt måler du rundt håndleddet.

426

11 Innsiden av armen 12 Skulderbredde 13 Lengde bak

Overdel- og skjørtemåi 1 Brystlengde (fra skulder til bystens høyeste punkt) 2 Brystbredde (fra ermehull til ermehull)

(skuldersøm til livlinje) 14 Rygglengde

(fra nakkekant til livlinje)

2.

15 Albue til håndledd

3 Overvidde

(rundt kroppen) 4 Lengde foran 5 Livvidde (rundt

3

17

4

kroppen) 6 Skjørtelengde

18

(foran)

23

20

7 Skjørtelengde

(siden) 8 Lengde foran fra skuldersøm, over bysten til livet 9 Kontrollmål

10

21

ri

16 Ryggbredde

(fra ermehull til ermehull) 17 Skulder til albue (fra skulder-

(rundt kroppen)

spiss til albuekul)

10 Hoftevidde

18 Livlinje 19 Overarmsvidde 20 Kontrollmål

(rundt kroppen)

(rundt kroppen) 21 Hoftevidde

(rundt kroppen) 22 Håndleddsvidde 23 Albuevidde 24 Skjørtelengde

Indre og ytre benlengde Ta liv- og hoftemålene. Mål innsiden av benet, fra skrittet til ønsket høyde fra gulvet. Mål sidelengden fra livlinjen til ønsket høyde fra gulvet. 1 2 3 4

Livvidde Hoftevidde Indre benlengde Sidelengde

Sittehøyden Sitt med rett rygg på en krakk og mål avstanden fra livlinjen over hoften ned til setet. Legg til 1,5

(bak)

GRUNNKURS I SØM

Tabell over kroppsmål

Bruksanvisning for kjøpemønstre

Herrestørrelser Størrelsene passer for menn med gjennomsnittsbygning og høyde.

Størrelse Overvidde Livvidde Hoftevidde Halsvidde, snipp Ermelengde

44 cm 88 78 90 37 61

46 cm 92 82 96 38 62

48 cm 96 86 100 39 63

50 cm 100 90 104 40 64

52 cm 104 94 108 41 65

54 cm 108 100 112 42 66

42 cm 96 76 102 41,5

44 cm 100 80 106 42

Damestørrelse (slank) Passer for høyde 168 cm og en velproporsjonert figur.

Størrelse

Overvidde Livvidde Hoftevidde Rygglengde

34 cm 80 63 88 39,5

36 cm 84 65 90 40

38 cm 88 68 94 40,5

40 cm 92 72 98 41

Retningslinjer for valg av mønsterstørrelsen Tabellen over størrelser og mål i forrige spalte skal være en støtte når en planlegger. Imidlertid skal en være klar over at målene varierer noe på de forskjellige mønstermerkene. Rent generelt kan en si at du skal ha samme størrelse på et mønster som på ferdigkjøpte plagg. Du må imidlertid sammenlikne målene dine med målene bak på mønsterposen. Mønsterstørrelsen går ut fra overviddemålet (f.eks. 88 cm i overvidde gir størrelse 38). Hvis hovedmålene dine ikke stemmer helt med mønster til kjoler, jakker og frakker, bør du kjøpte den mønsterstørrelsen som er nærmest overviddemålet. Det er lettere å forandre livvidde og hoftevidde enn overvidden. Det er viktig at mønsteret passer godt over skuldrene og rundt ermehullet. Skjørt, shorts og bukser må du kjøpe i samsvar med hofteviddemålet. Hvis bysten din er større i forhold til dine andre mål enn mønsterstørrelsen tilsier, bør du kjøpe et mindre mønster og legge til ekstra for bysten. Bruk av opplysningene til kjøpemønstrene Oppgaven over stofforbruk er svært viktig. Merk av din størrelse i teksten. Velg modellen og stoffbredden i venstre kolonne og følg denne linjen mot høyre til kolonnen under din størrelse. Tallet her angir hvor meget stoff du må kjøpe. En tegning av modellen bakfra viser nærmere detaljer, en oversikt over mønsterdelene fins også, og målene som mønsteret er laget etter. Kontroller også hva slags stoff som er tenkt brukt, og nødvendige sysaker. Enkel kjole med to halsringninger.

Damestørrelse (voksen mellomstørrelse) Passer for høyde 160-162 cm som har en større og mer utviklet figur.

Størrelse Overvidde Livvidde Hoftevidde Rygglengde

19 cm 88 69 94 38,5

20 cm 92 73 98 39

21 cm 96 77 102 39,5

22 cm 100 81 106 40

23 cm 104 87 110 40,5

24 cm 110 93 116 41

Pikestørrelser Passer for unge piker i vekst og størrelsen går etter kroppshøyden.

Størrelse Overvidde Livvidde Hoftevidde Rygglengde

140 cm 68 58 74 35,5

146 cm 71 59 77 36,5

152 cm 74 60 80 37,5

158 cm 78 62 84 38,5

164 cm 82 64 88 39,5

Kjolen har glidelås bak, isydde ermer og valgfri markering av Iivlinjen. Modell 1 har dyp, rund halsringning, påsydde lommer og korte ermer med oppbrettede mansjetter. Modell 2 har høy, rund halsringning og lange ermer.

170 cm 86 66 92 40,5

Ekstra stoff er nødvendig for å tilpasse ruter, striper og enveis mønstre. For enveis mønstrede stoffer er stofforbruket og klippeskjemaet som for stoff med lo. Modellen passer ikke for iøynefallende diagonalmønstret stoff. Standard kroppsmål

Overvidde Livvidde

Hoftevidde 18-22 cm nedenfor midjen Rygglengde Størrelser

Stofforbruk Modell 1

90 cm bredt uten lo 115 cm bredt uten lo 140 cm bredt uten lo

Overvidde Livvidde Hoftevidde Rygglengde

146 cm 73 68 77 37

152 cm 76 70 80 38,5

158 cm 79 72 83 40

164 cm 82 74 86 42

170 cm 85 76 89 44

84 65

88 68

92 72

88

39,5

90 40

94 40,5i

98 41

34

36

38

40

2,90 1,80 1,60

2,90 1,90 1,60

2,90 2,40 1,60

2,90 2,40 1,70

3,00 2,50 2,00 1,70

3,00 2,60 2,10 1,70

3,10 2,70 2,60 1,70

3,10 2,80 2,60 1,70

Modell 2

Guttestørrelser Passer for gutter i vekst og størrelsen går etter kroppshøyden. Størrelse

80 63

90 115 115 150

176 cm 88 78 92 46

cm cm cm cm

bredt bredt bredt bredt

med med uten uten

eller uten lo lo lo lo

Modell 1 og 2, innleggstoff - 0,20 m av 50 cm eller 90 cm bredt, vevd eller

uvevd, eventuelt påstrykbart. Modellens mål

Hel lengde bak på ferdig kjole Skjørtevidde nede

103 120

104 122

106 126

107 131

Sysaker - Tråd, 55 cm lang glidelås eller usynlig glidelås, skråbånd.

Stofforslag - Lin, silke, shantung, crepe, jersey, sateng, musselin.

427

GRUNNKURS I SØM

Stofftyper

Valg av stoff

Hovedbestanddelene i tekstilstoffer er fibre. Disse kan være naturfibre (ull, lin, bomull, silke) eller syntetiske fibre (akryl, polyester, acetat). Alle naturfibre (unntatt silke) er korte og kalles stapelfibre. De lange, uavbrutte trådene av silke og kunstfibre kalles filamentfibre. Disse stapel- og filamentfibrene blir så tvunnet til garn. Garnets utseende og holdbarhet avhenger av tvinnen. Lett tvunnet gam passer til myke stoffer og stoffer med lo og disse er ofte forholdsvis svake (lite slitesterke). Hardt tvunnet gam blir brukt til glatte stoffer som garbardin o.l. Vanlig­ vis er det slik at jo hardere tvinn, dess glattere og sterkere gam.

Hvis du bruker kjøpemønster, nar mønsterpakken vanligvis en tabell med detaljert angivelse av hvor meget stoff du må kjøpe. Iblant angir den også hva slags stoff du bør kjøpe. Følg i så fall rådene. Velg stoff av god kvalitet. Pass på at vevingen er fast, og at trådene ikke forskyver seg når stoffet blir strukket. Vevingen skal være jevn, så hold den opp mot lyset for å se om det er uvanlig tynne eller tykke områder eller hull. Fargen skal være jevn og se frisk ut. Stoffet skal være så krøllfritt som mulig. Ta et hjørne av stoffet og krøll sammen i hånden. Skrukkene bør gå ut igjen. Hvis de ikke gjør det, vil ethvert plagg av et slikt stoff vise samme grad av «skrukking». Kjøp den stoffmengden som er angitt på mønsterpak­ ken. Hvis du tegner dine egne klær, se anvisningen på side 432. Råd for begynnere Begynnere bør velge å begynne å se av tynne til middels tykke stødige stoffer som ikke glir, som f.eks. bomull, rayon, viyella, polyester og tynn ull. Disse er enklest å behandle. Unngå svært tynne stoffer som chiffon eller georgette, eller tykke løstvevde stoffer. Unngå også stoffer med kraftig struktur. Bruk ikke stormønstrede stoffer eller stoff med lodden overflate (med loen bare i én retning). Passer stoffet? Undersøk om stoffet passer til modellen: hvis f.eks. modellen har rynker eller folder, må du forvisse deg om at stoffet lar seg forme slik det skal. Be ekspeditøren om råd hvis du er i tvil. Undersøk om stoffet passer for deg, ved å drapere det opp mot ansiktet for å se om fargen kler deg. Stoffer med «voldsomme» mønstre eller svært sterke farger er vanskelige å kle seg i med godt resultat. En fyldig person bør f.eks. unngå kraftige tegninger eller vannrette striper da disse får en til å se tykkere ut. Ta stoffrullen med til nærmeste lange speil og dråper stoffet på deg, slik at mønsteret faller slik det vil i det ferdige plagget for å få et helhetsinntrykk av stoffet.

Forskjellige framstillingsmetoder Stoffer fremstiller vi ved å bruke en av mange teknikker. Veving, strikking, filting og nettbinding er de fire hovedmålene å lage stoffer på, og alle andre er utviklet fra disse.

Vevd stoff

Nettbinding

428

Veving Dette er den mest alminnelige måte å lage stoff på, to trådsystemer bindes vinkelrett med hver­ andre. Renningen (varp) blir strukket langs med veven og trå­ dene kan heves og senkes etter et bestemt system. Dermed kan innslagsgarnet (veft) føres inn mel­ lom renningstrådene med en skyttel. Alle vevde stoff har jarekant. Strikkete stoff (jersey) Maskiner bruker denne metoden til å lage stoff av sammenføyde løkker. Veft- og varpstrikking er de to grunnteknikkene. Veftstrikking er en sammenhengende tråd som danner løkker i kors. Stoffet er mer elastisk på tvers enn i leng­ deretningen. Slikt stoff er beha­ gelig i bruk, men det har en ten­ dens til å rakne og sige. Varpstrik­ king er løkker dannet i lengderet­ ningen. Hver tråd blir kontrollert av en egen nål. Den løper i siksak og binder hver løkke sammen med .naboløkken i hele stoffets lengde. Dette blir et holdbart, raknefritt stoff. Filting Denne metoden bruker fuktighet, varme og press på korte fibre for å få et sammenfiltret lag. Filt rakner ikke, men revner lett og tåler liten slitasje og fuktighet. Nettbinding Her blir trådene holdt sammen i alle retninger av knuter. Det kan være grovt som fiskegarn eller så fint som kniplinger, det avhenger av tråden som er brukt.

Enkle plagg og egnede materialer for begynnere Materiale

For

Med folder

Tynt, fast vevd, uten mønster

For vil gi et tynt, bløtt stoff mer hold

Bredder

Tynt, fast vevd, uten mønster eller jersey

Foret kan være lett utskrådd i japon

Enkel

Tynt eller fast vevd stoff, ethvert mønster, eller jersey

Rynket

Tynt eller bløtt stoff, ethvert mønster, eller jersey

Caper og enkle jakker

Bare middels tykke stoffer. Fast Vanligvis foret med vevde er best. Bruk kraftige japon e.l. glidelåser

Nattøy

Tynt, fast vevd, jersey eller syntetfibre

Plagg Kjoler og skjørt

Uforet

Overdeler og skjorter

Løstsittende

Tynne, faste, bløte stoffer eller jersey

Fasongsydd

Stormønstret stoff er uegnet. Fast vevd eller jersey best

Bukser

Middels tykt. Jersey er lite egnet. Bruk bukseglidelåser i åpningene.

Uforet eller kan fores på for­ siden av lårene

GRUNNKURS I SØM

Spesial­ behandling

Alminnelig stell av stoffer

Stoffer kan behandles på mange måter for å tilpasses forskjellige formål. Disse behandlingene va­ rierer enormt og får betydning for måten å stelle stoffet på. De van­ ligste behandlingene er: Sanforisert Stoffet er krympet på forhånd og vil ikke krympe mer enn 1-2 %. Flammesikret Stoffet er behandlet slik at det ikke brenner når brannkilden fjernes. Laminert Stoffet har fått en gummiert bak­ side for å gi det bedre hold. Vanntett En spesiell impregnering sikrer at stoffet blir vannavstøtende. Plastbelagt En plasthinne på overflaten gjør stoffet motstandsdyktig mot vann. Krøllfritt En spesiell behandling hjelper til å sikre stoffet mot krølling. Strykefritt Stoffet kan vaskes og brukes uten stryking. Fargeekte Dette stoffet vil ikke falme i bruk hvis det vaskes etter anvis­ ningene. Behandling av stoff før og mens du syr Alle stoffer kan krympe så du bør vaske dem i samsvar med vaskeanvisningen før du syr. På grunn av sammensetningen trenger enkelte stoffer følgende spesielle sy- og klippebetingelser: Kunstfiberstoffer rakner lett og bør klippes med skarp saks for å unngå at trådene hekter seg fast og dras ut. Bruk alltid syntetisk tråd og en fin nål når du syr, og la det være ekstra stoff til sømmonn og falder. Det er også viktig å løsne trådspenningen på maskinen for å unngå snurping. Alt tilbehør må også være av kunstfiberstoff. Bomull kan krympe litt, sådet kan lønne seg å vaske stoffet i samsvar med vaskeanvisningen før du syr. Lin har tendens til å rakne så la sømmonnene være tilstrekkelig store og gjør ferdig stoffkantene.

For å være sikker på at stoffene varer så lenge som Valg av vaskemetode mulig, bør du alltid vaske eller rense dem forsiktig og Det er viktig at en følger de vaskeråd som følger følge anvisningene. Se etter vaske-/renseanvisning på plagget, videre at en leser på vaskepulverpakken at en stoffrullen når du kjøper stoff (om du skal vaske for bruker riktig vaskepulver og at en lærer sin egen hånd, i maskin eller tørrense). Bruksanvisninger for vaskemaskin å kjenne. vaskemaskiner følger hver maskin. Les anvisningene på plagget, vaskepulverpakken og for vaskemaskinen VASK og følg disse. Vær imidlertid klar over at vaskeslitasjen varierer meget fra maskin til maskin. Skulle du være i tvil, bør du enten tørrense eller Hvit bomull kontrollvaske en liten prøve. Mål lengde og bredde på V—Høyeste vanntemperatur 95°C \ 9 5 / Normal mekanisk behandling Hvit lin prøven først, og kontroller den etter vask. Tørrens hvis ' ' Normal skylling Kokeekte farget det er avvikelser. Kokevask Normal sentrifugering eller vriing bomull Bomull Modal Bomull er den fiberen som tåler hardest vaskebehandHøyeste vanntemperatur 60°C Farget bomull ling, men forskjellige etterbehandlinger av fiberen Normal mekanisk behandling Farget lin gjør at noen bomullsplagg må vaskes forsiktig. Les Normal skylling Farget modal vaskeanvisningen. Normal sentrifugering eller vriing Polyester Ull Polyamid Hvis stoffet kan vaskes på for hånd, skal du bruke Høyeste vanntemperatur 40°C Polyester, nøytralt vaskemiddel og lunkent vann. Bløtlegg plag­ Normal mekanisk behandling Polyester/bomull og get noen få minutter og trykk forsiktig. Skyll nøye, Normal skylling Polyamid med ikke vri, og legg det pent i form på et håndkle og rull Varm vask ,„0,. Normal sentrifugering eller vriing ømfindtlige farger sammen så fuktigheten trekker ut. Etter en stund bør Acryl (hvit og du skifte håndkle. La alltid ullplagg ligge flatt til tørk, farget) ellers kan de strekke seg og miste fasongen. Skal ikke maskinvaskes Ull Se alltid etter om plagget må!bør bør tørrenses! Kunstfiberstoffer Disse må du behandle etter sammensetningen. Mange kunstfiberstoffer består idag av flere forskjellige fibre eller en blanding av natur- og kunstfibre. Generelt sett kan kunstfibre deles i to hovedgrupper; den ene har en nylon- eller polyesterbasis, den andre en rayonbasis. Polyester og nylon kan du vaske i varmt vann, skylle og tørke på en metallhenger. Rayon som kan vaskes for hånd, må du vaske forsiktig. Bruk nøytralt vaske­ middel og lunkent vann hvis ikke tørrensing er anbe­ falt. Internasjonale koder Disse symbolene er utarbeidet for å standardisere vaskeanvisningene. Nedenfor viser vi grunnsymbolene for vasking, bleking, stryking og tørrensing. Et kryss over symbolet betyr «ikke bruk», dvs. en krysset tre­ kant betyr «må ikke blekes».

BEHANDLINGSSYMBOLER STRYK

I

RENS

I

KLOR

I

TORK

Temperatur inntil 200°C

Rensing i pcrklorctylen normal metode

Kan renses med alle løsemidler

Tåler trommeltørk

Temperatur inntil 150°C

Redusert rvnseprogram perkloretylen

Redusert renseprogram fluorkarboner

Tåler ikke trommeltørk

Temperatur inntil HO°C

Rensing i fluorkarboner

Tåler klorbleking

Høyeste vanntemperatur 40°C Kort vasketid, skånsom krysting Håndvask Bør ikke ligge stille i vaskevannet 40°C Skylling Kort sentrifugering i maskin, eller skånsom utpressing av vannet i frottéhåndkle e.l.

Silke Ømfintlige plagg merket med håndvaskesymbol

Tåler ikke vask

Strykeanvisninger Det er viktig å presse et plagg på alle stadier av frem­ stillingen. Lin og bomull må ha svært varmt jern, kunstfiberstoffer trenger lite varme. Fløyel og flossede stoffer bør behandles på en spesiell måte for å hindre at loen blir flat. Når du presser, skal jernet settes på stoffet i trådretningen. Løft og sett ned igjen lenger opp på plagget. Bruk presseklede på alle stoffer unn­ tatt lin og bomull (et tørt eller lett fuktet klede til dampjem og et lett fuktig klede til vanlig jern). Press plagget på vrangen for å unngå at det blir blankt. Vær forsiktig med jernet over tykke områder som lommer og glidelåser. Ikke press over knappenåler (blir lett merker). Bruk en pressepute hvis du har en, til forme­ de deler.

Hcngetørking

Tørkes flatt

Tåler ikke stryking

Tåler ikke rensing

Tåler ikke klorbleking

Tørking i tørketrommd

429

GRUNNKURS I SØM

Klargjøring av stoffet

Pålegging av mønsterdelene

Hvis du bruker kjøpemønster, har pakken en tabell I ethvert stoff som du kjøper, skal over hvor meget stoff du må kjøpe, avhengig av møn­ rennings- og innslagstrådene sterstørrelsen, stoffbredden og om det er med eller (langs- og tverrgående) gå vin­ uten lo. Hvis du har laget mønsteret selv, kan du kelrett på hverandre. Hvis ikke, er beregne stofforbruket ved å nåle mønsterdelene til et stoffet strukket skjevt, hvilket laken brettet i stoffets bredde, og måle opp hvor meget betyr at det ikke vil falle pent når du må kjøpe. Når stoffet er i hus, samler du alt tilbehør det er klippet, det må derfor strek­ du trenger for å klippe og sørger for et ryddig arbeids­ kes rett. Undersøk før du kjøper, bord. Glatt ut mønsterdelene, om nødvendig med at det ikke er noen åpenbar skjev­ varmt strykejern. Gjør alle mønsterendringer na (se het, at f.eks. mønsteret er trykt på sidene 436-437). skjevt stoff. Pakken for kjøpemønster, inneholder forslag til Finn først tverrgående trådret­ hvordan mønsterdelene skal legges på de forskjellige ning ved å klippe gjennom jare­ stoffbreddene. Forslagene varierer for stoffer med og kanten og ta tak i en tråd som løper uten lo. på tvers av veven. Trekk forsiktig i den og la stoffet få rynke seg på tråden. Klipp omhyggelig langs denne uttrukne tråden så langt du kan følge den. Trekk og klipp | igjen til du når den andre jarekanI ten. For å strekke stoffet rett bør du i få en til å hjelpe deg. Strekk da på skrå av stoffet et lite stykke av | gangen. Det er ofte nødvendig å i gjenta. Brett stoffet jare mot jare og se I om det ligger rett. Hvis ikke mål dobbelt og press meget forsiktig med strykejern.

Det er viktig aå holde noioe trådretningspilene irauicunngspuvuv på mønsterdelene parallelt med den langsgående trådretning på stoffet, medmindre mønsteret sier noe annet. Deler av plagget som skal formes uten sømmer og innsnitt, blir ofte klipt på skrå, på grunn av den elastisiteten stoffet da får. Mønsterdeler som klippes på skrå, kre­ ver mer stoff enn de som klippes tradrett. Gjør klar stoffet som tidligere beskrevet. Følg an­ visningene på mønsteret, legg ut alle mønsterdelene som skal brukes. Legg delene på stoffet slik anvis­ ningen viser. Påse at det er stoff nok til oppbretter og møn­ sterdeler til f.eks. oppslag, o.l., som må klippes to ganger.

Mønster på dobbelt, smalt stoff

Mønster på dobbelt, bredt stoff

Klipping i tverrgående trådretning

Trekking av traden

Mønstermerker Alle kjøpemønstre har merker som det er viktig å følge. Noen merker viser hvor du kan forandre møn­ steret, mens andre merker viser hvilke mønsterdeler som skal settes sammen og hvordan. Klippelinjen er den linjen ytterst på mønsterdelen som viser hvor en skal klippe. Dette gjelder mønstre der sømmonnet er medtatt på mønsterdelene. Enkelte mønstre har ikke sømmonn med pa mønsterdelene, og en må da legge til sømmonnet rundt hver enkelt mønsterdel før en klipper. Sømlinjen er den linjen som viser hvor sømmen skal gå. Forandringslinjen viser hvor mønsteret kan forkortes eller forlenges. Dette er som regel symbolisert med en dobbel tlinje. Brettelinjen har piler i rett vinkel i begge ender. Pilene peker mot mønsterkanten. Denne skal alltid plasseres mot en stoffbrett nar vi klipper. Trådretningslinjen har piler i begge ender. Den skal alltid gå parallelt med jarekanten.

Holdningslinjen er en linje som viser hvor en skal holde inn vidde. Rynkelinjen er en linje som viser hvor rynketrådene skal sys. Sammensetningsmerker er tverrmerker, og vi bruker dem til å få stoffdelene til å stemme med hverandre. Innsnitt er ofte to linjer som møtes i et punkt. Plassering av glidelås er ofte betegnet med en linje av små trekanter som viser nøyaktig hvor glidelåsen skal sitte. Knapphull. Sted og størrelse for knapphull er angitt med en sirkel eller prikk med en vannrett linje.

GRUNNKURS I SØM

Klipping av stoffet

Merking på stoffet

Festing av mønsteret Når mønsterdelene er lagt riktig på, skal de festes til stoffet. Sett knappnålene, så få som mulig, diagonalt og godt innenfor sømlinjene. Dette forebygger skrukking og hindrer ujevn klipping.

Når du har klippet, skal du la mønsterdelene sitte på stoffet så du kan overføre merkene. Det er mange måter å merke stoff på. Du kan bruke løkkemerking (se side 443), depesjepapir eller lange tråkletråder.

Klipping Se over kontrollisten for klipping før du begynner. Klipp alltid på et flatt underlag og bruk en god skarp saks. Åpne saksen godt og klipp med lange tak. Følg klippelinjen og hold stoffet fast med en hånd mens du klipper. Klipp alle hoveddelene av mønsteret først. Påse at alle nødvendige linjer og merker er overført til stoffet før du tar bort nålene. Se til høyre. Kontrolliste for klipping 1. Har du alle mønsterdelene for modellen? 2. Ligger mønsterdelene i trådretningen på stoffet? Påse at det ikke er noen mangler eller rynker i stoffet. 3. Hvis stoffet har lo, ligger da alle mønsterdelene samme vei?

4. Hvis stoffet er trykt, er da mønsterdelene lagt slik at mønsteret i stoffet stemmer når de blir satt sammen? 5. Hvis mønsteret skal ligge mot brettekant på stoffet, ligger det da riktig? 6. Er stoffet brettet med rette mot rette hvis ikke annet er sagt? 7. Ligger stoffet på et jevnt underlag? Pålegging av mønster på problemstoffer Noen stoffer krever mer påpasselighet ved pålegging av mønsterdelene pga. mønster eller struktur i stoffet. Disse stoffene er f.eks. fløyel, stoffer med lo, enveismønstre, store mønstre, ruter og striper. En bør også tenke seg om når en kjøper slike stoffer. Som enkle stoffer bør også disse være krympet, og trykk og ruter skal følge den virkelige trådretningen. Prøv å unngå å kjøpe stoff som ikke er trykt trådrett. Generelt sett bør begynnere unngå stoffer med vanskelige mønstre etc. hvis det er mulig, på grunn av den store nøyaktigheten som skal til når mønsterdelene legges ut.

Pålegging av mønster på stoffer med lo eller enveis-mønster Hvis du bruker et flosset stoff som fløyel, må loen gå vei. Du kan se etter lo ved å glatte stoffet med hånden. samme vei på alle delene av plagget. Derfor må Spør ekspeditøren hvis du er i tvil. På enveismønstre mønsterdelene legges slik at alle ligger samme vei. legges mønsterdelene på på samme måte, men en må Det kreves mer stoff hvis stoffet har lo enn om det er også ta hensyn til at mønsteret i stoffet skal stemme. uten lo, fordi du må legge alle mønsterdelene samme

Bruk av rissehjul og depesjepapir Legg depesjepapiret (oppå en avis) på bordet med fargesiden opp. Legg mønsterdelen med mønsteret opp oppå avisen og merk med rissehjul alle sømlinjer, innsnitt, merker etc. Bruk linjal på rette linjer. Ta mønsteret av, men nål stofflagene sammen, snu dem og merk den andre mønsterdelen etter merkene på den første. Til store deler er det en fordel å ha flere depesjepapirer som kan leg­ ges ved siden av hverandre for å lette arbeidet. Det kan være rasjonelt når en får mer øvelse å bruke to depesje­ papirer og merke begge stoffdeler samtidig. Legg det ene papiret un­ der det underste stofflaget med fargesiden mot stoffet og det andre inn mellom det øverste stofflaget og mønsterpapiret med fargesiden ned mot stoffet. Merk gjennom alle lagene med rissehjul.

Mønster lagt ut på enveis-mønstret stoff

Utlegging på stoffer med ruter og striper Ruter og striper bør stemme nøyaktig i sidesømmene, midtsømmer eller åpninger, livet, ermehullene og er­ mene. Mønsterdelene må plasseres omhyggelig for å være sikker på at de stemmer. Nøkkelen til dette er tverrmerkene. Flytt mønsterdelene så de rettes inn etter samme rute eller stripe. Det er fornuftig å velge

mønstre uten for mange sømmer, så lenge en er uøvet. Vær nøye med at ruter og striper stemmer i sømmene. Det er svært viktig at forandringer i mønsteret må gjøres før det legges på stoffet, da dette kan påvirke plasseringen av mønsteret på stoffet og hvordan søm­ mene vil stemme.

Overfør merkene med korte, faste streker og bruk linja! for at det skal bli nøyaktig.

Merketråkling Merketråkling er en nyttig metode til å overføre merker til retten av plagget. Den brukes til lommemerking, midtlinje i åpningene og knappeplassering. Når vrangen på stoffet er merket og mønsteret fjernet, tråkler du over alle linjene som en har bruk for å se på retten med kontrastfarget tråd. Fjernes når plagget er ferdig.

Mønster lagt ut på stripet stoff

431

GRUNNKURS I SØM

Lag dine egne klær etter grunnform De fleste bruker å kjøpe ferdige mønstre når de syr klær. Alle mønstre er laget ut fra en form som er nøyaktig tilpasset kroppen. Denne formen er enten modellert på kroppen, eller den er konstruert etter mål. Og vi kaller den en grunnform eller en toile. På de neste sidene vises hvordan en kan modellere sin egen blusegrunnform og skjørtegrunnform. Det er moro og en begynner vil ha stor nytte av dette da det er fm trening i å se hvordan stoffet formes etter kroppen og hvordan innsnitt og liknende kommer fram. En grunnform er grunnlaget for alle mønstre vi kjøper eller lager. En begynner bør imidlertid kjøpe ferdige mønstre til finere og mer kompli­ serte ting, men har du modellert din egen grunnform, kan og bør du bruke den til å lage enkle klær etter.

Å lage en grunnform Skal en lage sin egen grunnform må en ha et stoff som er stødig å arbeide med, f.eks. ubleket lerret, modellerlerret, gamle laken (ikke krepp) osv. Til blusen trengs 2 ganger blusehøyden + 40 cm, til skjørt 2 ganger skjørtehøyden + 30 cm og til erme 1 ermehøyde + 10 cm. Du kan lage en blusegrunnform ved å forme et stykke stoff, stykke for stykke på en byste som er justert etter dine mål, eller du kan forme den på deg selv, men da trengs kyndig hjelp. Hvis det er to som kan samarbeide om å lage sine egne grunnformer, vil begge kunne få mange verdifulle erfaringer. Veiledningen til høyre viser fremgangsmåten. Det er ikke komplisert, men det krever nøyaktighet og tålmodighet for å komme fram til et godt resultat. For å forme stoffet helt etter kroppen må du legge små legg og dette må du gjøre uten å strekke stoffet. Leggene blir arbeidet inn i innsnitt som viser hvor meget stoffet må holdes inn. Tegningene til høyre viser hvor innsnittene vanligvis er plassert, men de kan flyttes omkring for å passe den spesielle, ønskede fasongen. Husk alltid at det må være nok stoff til sømmonn, falder og oppbretter. Hver del av grunnformen dekker bare halve forstykket eller ryggen, så husk derfor at du må klippe to deler, eller legge mønsteret mot en stoffbrett. Det er viktig å huske at midt foran- og midtbaklinjene alltid skal være trådrett: bruk jarekanten eller trekk ut en tråd for å være sikker på dette (se side 430).

Bakstykke på blusen k lage bakstykke på blusen Første trinn er å ta ryggmålet fra nakkekulen til livlin­ jen . Legg til 12 cm. Ta firedelen av overvidden og legg til 5 cm. Klipp et rektangel av lerret med disse målene slik at midtbaklinjen følger trådretningen i stoffet.

1. Nål stoffrektangelet til ryggen på bysten så toppen ligger 2,5 cm ovenfor halskanten og den ene langsiden (trådretningen) følger midtbaklinjen som vist. Klipp bort overflødig stoff rundt halsen.

3. Glatt stoffet over ryggen på by­ sten og nål det ned langs sidesømmen til livlinjen. Nål vidden til livet i et innsnitt halvveis mellom midtbaklinjen og sidesømmen. Dette innsnittet skal være 10-15 cm langt. Den ekstra vidden ved ermehullet innarbeides i innsnittet på skulderen.

Tilpassing av grunnformen Ethvert plagg kan lages ved forandring og tilpasning av grunnformen. Du kan enten arbeide ut fra en ferdig grunnform eller lage din egen grunnform. Ferdige grunnformer fås kjøpt i ulike størrelser fra Veiledningstjenes­ ten, Statens lærerskole i forming, Cort Adelersgt. 33, Vika, Oslo 1. Å lage mønster ut fra eksisterende plagg En kan lage mønster fra eksisterende plagg ved å sprette opp alle sømmer, glatte disse ut og overføre delene til papir. Skal dette bli vellykket, må en være meget nøye da plagget ofte har strukket seg i bruk og mistet noe av sin opprinnelige fasong. Det kan også være vanskelig å finne fram til riktig trådretning. Skal en lage mønster fra eksisterende plagg anbefales det at en begrenser seg til små og enkle plagg.

432

2. Påse at trådretningen på tvers av stoffet går rett over skulderbladet, og nål det på plass. Nål stoffe1 til halskanten og ytterste punkt pa skulderen. Glatt stoffet mot mid­ ten av skulderlinjen, og nål det overflødige inn i et ca. 7,5 cm langt innsnitt. Dette bør være midt på skulderlinjen og vinkelrett på den.

4.. Trekk en linje langs ytterkan­ tene og på hver side av innsnittene med nåler i. La ermehullslinjen gå rett fra skulderen til halvveis ned på ermehullet, og bøy den til ca 2,5 cm under ermehullslinjen på bysten. Renklipp resten 2 cm utenfor til sømmonn.

GRUNNKURS I SØM

Forstykke på blusen

Sømbysten

Å lage forstykke på blusen Mål fra halsgropen til livet, og legg til 17 cm. Ta firedelen av overvidden, og legg til 10 cm. Klipp stoffet etter disse målene, slik som for bakstykket.

3. Glatt stoffet på tvers av skulderen, over ermehullet til skulderpunktet. Legg den ekstra vidden ved skulde­ ren i et innsnitt midt på skulderen så det møter inn­ snittet på bakstykket. Innsnittet påforstykket bør slutte ca. 2-2,5 cm overfor bystepunktet for å gi godpass­ form over bysten.

En sømbyste er til stor hjelp ved hjemmesøm. Den er uunnværlig hvis du vil lage din egen grunn­ form medmindre du har noen til å nåle grunnformen på deg. Det fins mange forskjellige bystetyper, fra standard byster i alle størrelser til regulerbare typer. De regulerbare bystene er enten mas­ sive med skjøter på midten så de kan utvides på visse punkter (lite bruk her i landet), eller de er laget av plasttrukket «hønsenetting» som er presset på kroppen og gjengir de individuelle målene. «Kroppen» bør være dekket av mykt stramt tøy som det kan settes nåler i. Imidlertid er den beste metoden til å få en kopi av din egen figur, å kjøpe en byste som passer til de minste målene dine, og stoppe den ut med lag av vatt til den er en nøyaktig kopi av kroppen din. Trekk den utstoppede bysten med tynt, mykt stoff og sy det fast.

1. Arbeid på samme halvdel av bysten som du brukte til bakstykket. Plasser stoffrektangelet på forsiden av by­ sten slik at toppen ligger 12 cm ovenfor halskanten. Nål fast stoffet trådrett langs midtforanlinjen og ved halsgropen. Klipp vekk overflødig stoff langs hals­ kanten. Med tverrgående trådretning rett over bysten nåles stoffet rett over bysten og fra underarmspunktei til livlinjen.

4. Merk av sømmer og innsnitt med en blyant eller filtpenn. Tegn inn ermehullet slik at linjen skråner mot hulningen og formes til den treffer linjen på bakstykket ved sidesømmen. Klipp bort overflødig stoffrundt hele til 2 cm sømmonn, og klipp samsvarende tverrmerker - enkle og doble- i både bakstykket ogforstykket ved skulder- og sidesømmene. Klipp bort overflødig stoff rundt ermehullet så det ligger flatt mot bysten.

2. Ekstra vidde mellom midtforansømmen og sidesømmen skal inn i et innsnitt midtveis mellom de tc sømmene. For å gi godpassform bør innsnittet ende ca 2,5 cm nedenfor brystpunktet.

Den regulerbare bysten Denne bysten kan forandres over bysten, midjen og hoften ved å dreie rattene (lite kjem i Norge).

433

GRUNNKURS I SØM

Skjørtegrunnform For å lage bakstykke og forstykke på skjørtegrunnformen må du måle fra linjen til falden og legge til 15 cm. Ta så halve hoftevidden og klipp et rektangel av lerret etter disse målene slik at langsiden av rektangelet er trådrett på stoffet. Forskjellen på bakstykket og forstykket på skjørtet ligger i innsnittene.

Bakstykket på skjørtet Plasser rektangelet med langsiden trådrett langs midtbaklinjen på by­ sten slik at det ligger med toppen 5 cm ovenfor livlinjen i siden. Nål fast stoffet langs midtbaklinjen. Glatt stoffet over hoftelinjen slik at tverrgående trådretning svinger litt ned mot sidesømmen, og nål fast. Glatt stoffet over hoften mot livlinjer og sidesømmen, og sett nåler langs sidesømmen til hofte­ linjen. Brett det overflødige stof­ fet i livet i et innsnitt ca 7-15 cm langt. Det skal ligge halvveis mellom midtbaklinjen og side­ sømmen og skal stemme med inn­ snittet på bakstykket på overdelen. Fest innsnittet med nåler. For mye stoff i siden brettes tilbake mot skjørtet slik at sidesømmen faller loddrett. Merk innsnittet i livet med en blyant e.l. og klipp bort overflødig stoff.

Forstykket pa skjørtet Brett det overflødige stoffet i livet til et innsnitt ca 7,5 cm langt, og ca. 6-8 cm fra sidesømmen. La innsnittet skråne litt mot side­ sømmen. Fest med nåler. For mye stoff i siden brettes tilbake som på bakstykket. Nål sammen sidesømmene på skjørtet og renklipp. Brett opp falden rundt hele (den vil være litt videre i kanten). Merk innsnittene i livet, sidesømmen og falden. Klipp samsvarende tverrmerker i overdelen og skjørtet i livet og sidesømmene.

En grunnform til erme lages van­ ligvis ved å tegne en flat grunn­ form etter egne mål (se side 426). Dette blir så overført til lerret og tilpasset på en byste eller ved hjelp på en selv.

Oppmerking av ermemålene Klipp et rektangel av papir ca 10 cm lenger enn ermelengden og 10 cm bredere enn ermevidden. Legg pa­ piret dobbelt langsetter. Trekk en vannrett linje over papiret 5 cm fra den ene enden og merk den hånd­ leddslinjen. Trekk en linje parallell med håndleddslinjen i en avstand som er lik halve innsiden av armen pluss 2,5 cm. Merk denne albuelinjen. Trekk en linje til, parallell med håndleddslinjen, i en avstand som er lik hele innsiden av armen, og merk denne overarmslinjen. Mål til slutt yttersiden av armen, og avsett denne lengden fra håndleddslinjen, trekk en parallell og kall den ermetopplinjen. Mål langs albuelinjen fra brettekanten og merk av halve albuevidden. Mål på overarmslinjen fra brette­ kanten, og merk av halve overarmsvidden pluss 2,5 cm. Bruk linjal og trekk en linje gjennom disse punk­ tene - fra håndleddslinjen til ermetopplinjen. Dette er sømlinjen, klipp langsmed den. Et innsnitt i livet bak på skjørtetformes etterformen på kroppen. Den lille utskråningen oppnår vi ved å brette overskuddet i siden mot skjørtet (fig. i) og trekke sømlinjen fra det punktet hvor faldlinjen er i jevn høyde. Renklipp (fig 2).

Grunnmålene for ermet avmerket på dobbelt papir

Forming av ermetoppen bak Brett papiret på tvers halvveis mellom ermetopp- og overarmslinjen. Brett igjen, slik at sømlinjen faller langs midtbretten. Fra skjæringspunktet mellom de to nye brettene avmerker du B, 1,5 cm mot ermetopplin­ jen. På overarmslinjen merker du av A, 2,5 cm in­ nenfor sømlinjen. På ermetopplinjen setter du C, 5 mm fra midtbretten. Trekk tynne rette linjer mellom disse punktene. Halvveis mellom B og C setter du et merke 1 cm ovenfor linjen. Tegn en buet linje som gir fasongen på ermebuen.

Skyv det ekstra stoffet i livet inn i et innsnitt som skråner litt mot sidesømmen (fig 1). Bruk sømlinjen på bakstykket som rettledning, og tegn sidesømmen som på bakstykket. Renklipp (fig 2).

434

Grunnform til erme

Merking på det dobbelte papiret for å forme ermetoppen.

GRUNNKURS I SØM

Forming og tilpassing av ermegrunnform Forming av ermetoppen foran Brett ut papiret, og overfør linjene til den andre halv­ del av ermet. Merk av punkter på forsiden av ermehullet i samsvar med A, B og C på baksiden, og kall dem D, E og F. Sett et merke halvveis mellom D og E, 2 cm ovenfor. Merk av halvveis mellom E og F, 1,5 cm nedenfor. Forbind merkene med en buet linje.

Tilpassing av ermet

1. Tråkle underarmssømmen og påse at ermehullet foran stemmer med forstykket, og at ermet har retten ut. Sy to rynketråder mel­ lom balansemerkene like utenfor sømlinjen på ermetoppen. Hold i begge trådendene, og trekk lett sammen over toppen.

Overføring av lerretsformen til papir Når du er sikker på at hovedmønsterdelene av lerrets­ formen sitter riktig, skal de overføres til papir. Det er tilrådelig å bruke sterkt, gråpapir da dette er stødig å arbeide på og varer lenger, og du bør ha et rissehjul. Kontroller at du har merket alle sømmer og innsnitt og klippet alle samsvarende tverrmerker, ta ut knap­ penålene og press lerretsstykkene godt. Fest alle de flate mønsterdelene av lerretsformen med nåler på papiret. Tegn med rissehjul over merkelinjene for inn­ snitt og sømmer. Klipp rundt hver mønsterdel med 2 cm sømmonn. Ta ut nålene og tegn med blyant over rissehjulmerkene i papiret. Noen av lerretsdelene er halve mønstre, f.eks. forstykke og bakstykke, andre mønsterdeler, f.eks. erme viser hele mønsterdelen. Merk papirmønstrene med «klipp to» der det er nødvendig. Noen deler skal klip­ pes langs stoffbretten, merk av på mønsteret når det skal legges mot brettekant. Tegn trådretningslinjen og sett navn på alle delene. Kontroller at du har overført alle innsnitt, balanse- og tverrmerker.

Merking på det utbrettede papiret for å forme ermetoppen foran

Klipping av ermegrunnform Klipp ut ermemønsteret og nål det til et stykke lerret i passende størrelse. Tegn rundt ermemønsteret. Dette er sømlinjen. Merketråkle tverrmerke for B og E på ermemønsteret og midtbretten i ermetoppen. Klipp ut lerreten med 2 cm sømmonn rundt hele.

Papirmønsteret festes til lerreten med nåler______________

Huske på!

2. Holdforsiden av ermet motfor­ stykket, og nål sammen slik at sømmene på ermet og overdelen faller sammen. Fra underarmen nåles ermet til overdelen halvveis opp på ermehullet, pass på at tverrgående trådretning stemmer overens på erme og overdel. Gjenta på baksiden av ermehullet. Overføring av mønsterdelene til gråpapir

Senk ermehullet på overdelen litt hvis ermetoppen rynker for mye. Hev ermehullet på overdelen hvis ermetoppen er for lav. Hvis ermet svinger bakover eller forover, må du sette det i på nytt og bare ta hensyn til trådretningen. Reguler sidesømmen påoverdelen så den stemmer med sømlinjen under armen. Når alle feil er rettet, skal ermetoppen og overdelen tverrmerkes på tre steder for å få balansemerker, et enkelt tverrmerke øverst, ved skuldersømmen et foran på ermet og til­ svarende merker på forstykket. Ermetoppen bak og bakstykket skal ha et dobbelt tverrmerke.

3. Når langsgående trådretning henger loddrett, nåles ermetop­ pen på plass. Trekk sammen rynketrådene om nødvendig, slik at ermet faller jevnt over ermetop­ pen.

Merking med opplysninger som angår mønsterdelen

435

GRUNNKURS I SØM

Forandringer på overdelen foran Kjøpemønster trenger sjelden større forandringer av overdelen fordi de vanligvis er kjøpt etter overviddemålet. Hvis overvidden avviker eller forandrer seg, må du rette mønsteret ved å øke eller minske vidden og/eller forkorte eller forlenge lengden.

Øking av vidden Mål fra sidesøm til sidesøm foran på både mønsteret og kroppen og finn differansen. Legg halvparten til hvert forstykke. Trekk en rett linje gjennom midten av innsnittet i livet til skuldersømmen. Klipp opp langs denne linjen til 3 mmfra skulderlinjen. Legg silkepapir un­ der og trekk de to mønsterdelene fra hverandre til ønsket vidde. Tegn innsnittet på nytt. NB! Er endringen stor bør en heller kjøpe en annen mønsterstørrelse.

Øking av lengden Trekk en rett linje tvers over forstykket vinkelrett på midt foran gjennom midten av brystinnsnittet. Klipp langs denne linjen. Legg silkepapir under og trekk de to mønsterdelene fra hverandre til ønsket lengde. Nål fast silkepapi­ ret. Renklipp det overskytende og tegn innsnittet på nytt.

Forandringer på overdelen bak Å forandre overdelen bak kan være nødvendig av mange grunner. Mønsteret må gjøres videre for en bred rygg eller lengre for en rund rygg. Til en smal rygg må vi redusere mønstervidden. Hvis du har en svai rygg eller en svært rett rygg, kan det være nød­ vendig å redusere lengden.

Øking av vidden Trekk en rett linje fra B til midt på skulderen C. Klipp langs ytter­ kanten av innsnittet (fra A til B) til skulderen, 3 mm fra punktet C. Legg silkepapir under, og trekk mønsterdelene fra hverandre til ønsket vidde (halvparten av det som skal til ialt). Fest silkepapiret med nåler. Renklipp, og tegn livlinjen og innsnittet på nytt.

Øking av lengden For å gjøre det behagelig for lub­ ne skuldre trekker vi en rett linje

tvers over ryggen, vinkelrett på midtbak (fra A til B). Klipp langs denne linjen. Merk opp og klipp fra midt på halslinjen nesten ned til tverrklippingen. Legg under silkepapir og spre mønsteret til ønsket vidde. Tegn ny midtlinje bak, linjen skal være rett. For å øke lengden mellom ermehullet og livlinjen klippes mønsteret opp fra X til Y, og delene spres. Renklipp og tegn nye linjer. Stiplet linje vi­ ser mønsterets opprinnelige plas­ sering.

Minsking av ryggbredden

Klipp opp ytterkanten av innsnittet i livet til A og videre til punktet som er merket B på ermeringningen. Klipp opp brystinnsnittetfra E til F (fig 1, ■ Ta halvparten av hele reduksjonen foran, og avsett den fra punktet C 1.1 punktet D. Overlapp mønsterdelene til D, og fest dem. Overlapp brystinnsnittet slik at forandringer blir jevnet ut mellom to innsnitt. Fest overlappingene, og tegn ny livlinje (fig 3).

436

Trekk en rett linjefra ytterkanten av innsnittet i livet til midt på skulderen (fig 1) og klipp nesten helt opp. Mål halvparten av ønsket reduksjon ut fra denne linjen og merk X. Skyv de to delene sammen til ønsket ryggbredde er oppnådd ved X (fig 2). Tegn ny livlinje etter de opprinne­ lige målene (fig 2, innfelt), og påse at innsnittet i livet har samme størrelsen (Y).

GRUNNKURS I SØM

Forandringer på skjørtet Det er ofte nødvendig å forandre skjørtemønstre for å øke eller minske hoftevidden. For mindre justeringer forandrer vi bare innsnittene i livet og sidesømmene. Forandring av livvidden på et skjørt gjør vi ved å øke eller minske innsnittene i samme grad. Juster skjørtelengden ved faldlinjen.

Forandringer på ermer og bukser Gjør et erme videre ved å splitte opp på langs og felle inn silkepapir. Gjør det trangere ved å splitte opp på langs og overlapp mønsteret. Tegn ermetoppen på nytt, og juster ermehullet på overdelen tilsvarende. Reguler ermelengden på samme måte.

Øking av overarmsvidden Trekk en linje fra midt på hånd­ leddet til midt på ermetoppen, og klipp langs denne linjen. Legg sil­ kepapir under. Trekk mønsterde­ lenefra hverandre til ønsket vidde ved overarmen, og la dem gå sammen i et punkt ved håndleddet. Fest silkepapiret, og renklipp. Rett ut sømlinjen på ermet over ermetoppen.

Øking av vidden Både forstykke og bakstykke må forandres. Trekk en rett linje pa­ rallelt med midtforanlinjen fra faldkanten til livet. Klipp langs denne linjen og legg silkepapir under. Trekk mønsterdelene fra hverandre firedelen av den nød­ vendige økingen ved hofteviddelinjen, og fest silkepapiret omhyg­ gelig. Renklipp og tegn inn ny linje ved falden. NB! Klipp helt opp til livet.

Minsking av vidden Igjen må forandringen gjøres bå­ de foran og bak. Trekk en rett linje parallelt med sidesømmen fra faldkanten til hofteviddelinjen og videre rett opp til livet. Klipp langs denne linjen. Overlapp stykkene ved hofteviddelinjen med en firedel av den nødvendige re­ duksjonen, ogfest med nåler. Hvis papirmønsteret får en liten fold ved hofteviddelinjen kan du lage et horisontalt snitt på hofteviddelin­ jen og overlapp delene slik at mønsteret ligger flatt.

Bukseforandringer Reguler bukselengden som på en overdel, enten ved å overlappe mønsterdelene for å forkorte dem, eller ved å spre dem for å forlenge dem. Det kan være nødven­ dig å gjøre avstanden fra livet til skrittet større og i dette tilfelle må du måle sittehøyden (se side 426) for å beregne nødvendig tillegg.

Husk på! 1. Arbeid alltid med glatte mønsterdeler. Stryk dem om nødvendigfor å glatte ut brettene. 2. Husk at på noen mønstre blir minsking eller øking bare enfiredel eller halvdelen av den totale forandringen, avhengig av hvor forandringen gjøres og om mønsteret skal klippes enkelt eller dobbelt. 3. Husk å overføre alle merker til det nye mønsteret.

Øking av vidde og lengde Klipp fra livlinjen til kanten på bukse benet. Legg silkepapir un­ der og spre mønsterdelen. For å øke lengden må du dele vannrett på ønsket sted. Fest silkepapir og tegn inn nye linjer.

Øking av vidden i buksebaken Trekk en rett linje tversover fra midtbaklinjen til sidesømmen. Klipp opp nesten hele linjen. Legg under silkepapir og spre mønster­ delene ved midbaklinjen. Fest med nåler og tegn ny midtbaklinje.

437

GRUNNKURS I SØM

Å sy for hånd

Håndsøm De første sting Håndsøm er en vesentlig del av det å kunne sy, så en bør lære å bruke nål og tråd. En bør lære å stikke nålen riktig og med jevne mellomrom, stramme tråden passende og å feste tråden ordentlig. Hvis ikke annet er sagt, skal du sy fra høyre mot venstre med nål og tråd som passer til arbeidet. Begynn med å stikke nålen inn på vrangen av stoffet. Kjevhendte må selvsagt sy fra venstre mot høyre.

Å træ en nål /. Bruk en skarp saks og klipp en trådlengde på ca 60 cm. Hold nå­ len i den ene hånden og tråden i den andre, og skyv tråden gjen­ nom øyet på nålen.

2. Med nålen i høyre hånd trekker du så tråden gjennom nåløyet, og dra den halvveis nedover resten av tråden.

Merketråkling (lange tråkle­ sting) Merketråkling bruker vi til mer­ king eller til å holde sammen stoff når det ikke er noen belastning på stingene. Bruk sytråd i avvikende farge eller tråkletråd til dette. Ta et langt sting (ca 1,5 cm) på den ene siden av stoffet og et kort sting (ca 6 mm) på den andre si­ den.

Tråkling Tråklesting bruker vi til å sy sam­ men stoff til prøving etc. Vær nøyaktig så merkelinjene stemmer når du tråkler. Bruk sytråd i lys farge eller tråkletråd til dette.

Lag jevne sting, 6-10 mm lange.

Å knytte en knute 1. Hold trådenden mellom tom­ melen og pekefingeren på venstre hånd. Bruk høyre hånd til å føre tråden over og rundt tuppen på venstre pekefinger så trådene krysser hverandre.

2. Hold den lange delen av tråden stramt i høyre hånd, og rull tråden rundt løkka ved å skyve venstre tommel oppover mot tuppen på venstre pekefinger.

3. La løkka gli av venstre peke­ finger mens du fortsatt holder trå­ den stramt i høyre hånd. Klem løkka mellom tommel og peke­ finger på venstre hånd og stram til knuten.

Å bruke fingerbøl eller syring Fingerbøl og syring fås i flere størrelser og er vanligvis laget av plast eller metall. Fingerbølet/syringen skal sitte på langfingeren på den hånden du syr med. Bruk fingerbølet/sy­ ringen til å skyve nålen gjennom stoffet.

438

Forsting (små tråklesting) Forsting bruker vi til tråkling av buede linjer etc., som rynketråder og som pynt.

Ta mange små sting på nålen før du trekker tråden gjennom stoffet. Stinget skal være like langt på retten og vrangen.

Attersting Attersting bruker vi når vi må sy en solid søm for hånd. Noen at­ tersting på hverandre fester trå­ den. På retten er stingene små og ser sammenhengende ut. Ta et lite sting tilbake. Ta så et dobbelt så langt sting forover på vrangen slik at nålen kommer opp en stinglengde foran det første stinget.

GRUNNKURS I SØM

Åpne attersting Åpne attersting likner attersting, men har et lengre sting på vrangen.

Ta et lite sting tilbake, deretter et sting forover, to og en halv gang så langt, på vrangen. Ta et nytt lite sting tilbake.

Loresting Loresting syr vi på undersiden av falden så stingene blir nesten usynlige. Stram ikke tråden da det lett blir merker på retten.

Hold plagget med bretten på fal­ den mot deg som vist, og ta et svært lite sting på innsiden av faldkanten. Plukk opp på nåle­ spissen en tråd av det enkle stoffet før du tar et nytt sting på innsiden av faldkanten.

Kastesting Kastesting bruker vi til å kaste over klippekantene på stoff som rakner lett.

Hold stoffet med kanten som skal kastes over, fra deg. Stikk nålen inn 3-6 mm fra kanten og legg tråden over klippekanten. Ta nes­ te sting ca 6 mm lengre fram.

Prikkesting Prikkesting bruker vi til flat fald med underbrett (innbrettet kant) på tynne og middels tykke stoffer. Stram ikke tråden for meget, og sy stingende med ca 6 mm avstand. Plukk opp en eller to tråder i det enkle stoffet og la nålen gli gjen­ nom bretten på falden ca 6 mm. Trekk tråden igjennom.

Knapphullssting Knapphullssting syr du med nålespissen mot deg og stoffkanten (sårkanten) fra deg. Stikk nålen ned i knapphullet og opp ca 3 mm fra kanten. Legg trå­ den i ei løkke bak nålen fra høyre mot venstre og rundt og under nålespissen, og trekk nålen igjen­ nom og oppover for at knuten skal dannes på kanten av knappehullet.

Faldesting Med faldesting syr vi falder på middels tykt eller tynt stoff. Stinglengden avhenger av stoffet. Stram ikke tråden for meget for da rynker stoffet lett. Hold arbeidet som vist, og plukk først opp en tråd i det enkle stoffet på nålespissen og deretter et lite sting i kanten av falden, trekk så nålen igjennom.

Kryssesting Kryssesting bruker vi til å feste falder, belegg o.l. på tykke stof­ fer, og på stretch-stoffer. Sy fra venstre til høyre. Tråden må ikke strammes meget da stingene lett danner en hard kant og falden vi­ ses på retten. Fest tråden i kanten av falden og før nålen mot høyre og nedfor å ta et lite sting mot venstre i det enkle stoffet. Før nålen diagonalt opp mot høyre, og ta et lite sting fra høyre mot venstre i kanten av fal­ den, men ikke ned i stoffet under. Festing av tråden Til festing av trådene på alle sømmer kan du sy to små attersting (se veiledning for attersting) og trekke dem godt til.

Veiledning for venstrehendte Hvis du er venstrehendt, skal du holde arbeidet med høyre hånd og nål og tråd med venstre. Derfor må du arbeide fra venstre mot høyre og gjøre det omvendte av det som er beskrevet for høyrehendte.

439

GRUNNKURS I SØM

Sømmer

Sømtyper

Generelle regler for sømmer Sømmer fremkommer når du forbinder to eller flere stykker stoff med en stingrekke. Sømmer blir vanligvis sydd med maskin, men du kan håndsy en søm med f.eks. attersting (side 438). Pass alltid på å bruke nål, tråd og stinglengde som passer til tykkelsen og strukturen i stoffet (se side 425). Fordi sømmene i et plagg må tåle slitasje, må vi alltid feste tråden ved begynnelsen og slutten av en søm. La det alltid være nok stoff mellom sømlinjen og stoffkanten så den ikke rakner eller glir ut. Det fins mange forskjellige sømmer og stoff og plagg må være avgjørende for valget. En enkel søm brukes på de fleste plagg, og sårkantene bør alltid avsluttes med overkasting eller liknende. En enkel søm syr en alltid med stoffet rette mot rette, andre sømmer vil en sy med stoffet vrange mot vrange. Følg instruksjonene nøye.

Fransksøm (dobbelsøm)

Enkel søm

En enkel søm er den mest brukte, den sammenføyer to stykker stoff etter sømlinjen. Vi bruker den på de fleste stoffer når sømmen ikke er spesielt belastet. Som oftest syr vi den med vanlig rettsøm.

Dette er en smal søm som blir brukt på tynne stoffer eller stof­ fer som rakner lett.

Det er en søm inni en søm, og når den er ferdig, skal den være ca 5-8 mm bred, alt etter tykkelsen på stoffet.

1 Renklippet søm

1. Legg stoffet sammen vrange mot vrange. Nål og tråkle på etter sømlinjen. Sy en søm 5-8 mm utenfor sømlinjen. Stryk sømmen som er sydd og renklipp sømmon­ net til 3-4 mm.

2. Stryk sømmen åpen. Snu stoffet med rette mot rette. Brett etter sømmen og press. Tråkle etter sømlinjen.

2 Stoffet snus rette mot rette

3. Sy langs sømlinjen, og stryk som sydd.

3 Ferdig fransksøm

Åpen søm (lusegang)

1. Legg stoffet rette mot rette, og nål det sammen med knappenåler i begge ender av sømlinjen og med jevne mellomrom langs sømlinjen.

3. Ta ut tråkletråden og avslutt sårkanten med overkasting, hak­ kesaks e.l.

En åpen søm har en stoffstripe bak som er synlig i sømfolden. Stoffstripen kan f.eks. være klippet på skrå (rutet stoff) eller i en annen farge.

1. Legg stoffet rette mot rette, nål og tråkle langs sømlinjen. Press sømmen åpen, og klipp et under­ lag (stoffstripe) av samme eller kontrastfarget stoff 2,5 cm brede­ re enn de to sømmonnene.

2. Tråkle etter sømlinjen, og ta ut nålene. Sy langs sømlinjen, ogfest med et par bakoversting i hver en­ de.

440

4. Stryk sømmen slik den ble sydd og deretter åpen, som vist. Bruk presseklede mellom jernet og stoffet.

1 Stoffet sammentråklet

2 Underlaget nålet til på baksiden

2. Legg stoffet med vrangen opp, og legg underlaget (stojfstripen) med retten ned midt på sømmen. Nål på plass, tråkle, og sy fra ret­ ten i samme avstand på hver side av sømmen.

3. Fjern tråklingen og press for­ siktig.

3 Fullført søm

GRUNNKURS I SØM

Indresøm

Sammensying av glatt og rynket stoff Denne samme fremgangsmåten bruker vi for å feste en rynket del til et rett stykke stoff.

Dette er en solid søm som er like pen på begge sider av stoffet

En indresøm tåler både slitasje og vask godt. Du kan velge hvilken side av sømmen du vil ha på retten av stoffet.

1 Renklipping av det underste søm­ monnet

1. Nål stoffet sammen vrange mot vrange, og tråkle langs sømlinjen. Sy langs sømlinjen, og press sømmen åpen. Press så begge sømkantene over til en side. Renklipp det underste sømmonnet til halve bredden. NB! Ønsker du denne sømmen på vrangen, be­ gynner du med stoffet rette mot rette. 2. Brett kanten på det øverste sømmonnet jevnt inn over den renklipte kanten, og fest med nå­ ler. 3. Sy langs den innbrettede kan­ ten, ta ut nålene, og press.

1. Legg stofflagene rette mot rette, tråkle langs sømlinjen og sy. Ren­ klipp det rynkete sømmonnet til ca. 5 mm 2. Brett det andre sømmonnet over den rynkede stojfkanten og ned til sømlinjen. Tråkle og sy så nær sømlinjen som mulig. Ta ut tråk­ lingen, press sømmen oppover, vekkfra rynkedelen. Det er lettere og like pent å klippe sømmonnene jevne og kaste dem sammen med siksak.

Overlappet søm En overlappet søm bruker vi til å sy sammen innlegg slik at det ikke blir for tykt.

3 Kantstikning

Legg den ene stojfkanten over den andre slik at sømlinjene faller sammen. Tråkle, og sy langs søm­ linjen med bred åpen siksak eller rettsøm. Renklipp sømmonnene.

Stikning på innbrettet sømmonn

Renklipping

Dette er en pyntesøm. Gjør ferdig alle kanter før du syr.

En stikning på innbrettet søm­ monn blir vanligvis brukt som de­ kor på et plagg. På stoff som rak­ ner lett, må du kaste over sårkantene før du syr en slik stikning.

Falsk fransksøm En falsk fransksøm bruker vi til svært tynne stoffer. Den er grei å bruke på barnetøy o.l. da den er rask å sy. 1 Sømmonnet brettet og festet med

1. Hold retten av stoffet mot deg, og brett inn sømmonnet på den ene stoffdelen. Fest med nåler.

2. Plasser kanten som er brettet i sømlinjen, på retten av den andre stoffdelen slik at sømlinjene faller sammen. Tråkle og sy i ønsket av­ stand fra den brettede kanten.

3. Ta ut tråkletrådene, og renklipp sømmonnet på undersiden av sømmen. Press forsiktig.

Stofflagene sydd sammen

2 Sømmen er tråklet og sydd

Legg stoffet rettet mot rette, tråk­ le, og sy langs sømlinjen. Press sømmonnene sammen. Klipp av sømmonnet til ca 6 mm og sy sammen sårkantene med sisak el­ ler 3-stingssiksak.

Undertøy søm Undertøy søm bruker vi for å lage svært smale sømmer. Legg stoffet rette mot rette, fest med nåler, tråkle, og sy langs sømlinjen. Press sammen. Ren­ klipp sømmonnene med hakke­ saks, og press begge til samme side. Sy langs sømkanten fra ret­ ten med en smal siksak.

441

GRUNNKURS I SØM

Spesialsømmer og avslutninger av sømmer

Buer og hjørnesømmer

Av og til trenger vi spesielle sømmer. Bruken av dem avhenger av hvor de skal være på plagget, stofftypen eller hvor stor belastning sømmene blir utsatt for. En kaster over sårkantene på en rett søm etter å ha presset den åpen, men ofte bør en kaste over sårkantene på buer og hjørner på forhånd. Overkastingero.l. gjøres for at sårkantene skal se pen ut og ikke rakne.

Buede stoffstykker kan vi sy sammen med en enkel søm, men ved holdning av slike buede sømmer må vi ta spesielle hensyn (se side 424, veiledning i maskinsøm).

Søm på elastisk stoff Elastisk stoff bør du sy med en søm som er tøyelig. Smal siksak kan brukes, men de fleste nyere symaskinene har egne elastiske sømmer. Sy som flat søm. Hvis du bruker rettsøm, bør du strekke stoffet mens det passerer nålen for å unngå at sømmen brister i bruk.

Wienersøm (buet brystsøm)

Wienersøm - buet bystesøm

Søm på elastisk stoff

Sømmer som krysser

Sømmer som krysser Gjør alltid ferdig en søm før du syr dem inn i en kryssende søm. Vær nøye med at sømlinjene stemmer, som hjelp kan du stikke spissen av en tynn nål i skjæringspunktet for sømlinjene før du syr. Når søm­ men er sydd, kan sømmonnet klippes på skrå for å unngå klum­ per. Falsk jare Dette er den mest brukte og ras­ keste måte og avslutte sårkanten på. Innstill maskinen på en passen­ de stinglengde og stingbredde og plasser kanten av sømmonnet med retten opp slik at nålen går en gang i stoffet og en gang i kanten. Stryk sømmen.

/. Legg stoffdelene sammen rette mot rette, bruk samme settingsmerkene, nål langs sømlinjen med holdning av stoffet på innsiden av buen. Sy langs sømlinjen med kortere sting enn vanlig på dette

1. Merk av hjørnene nøyaktig på stoffdelene. Legg rette mot rette og fest hjørnepunktene og én søm med nåler.

Falsk jare

Overkasting med siksak Dette er den mest brukte og ras­ keste måte og avslutte sårkanten på. Innstill maskinen på en passen­ de stinglengde og stingbredde og ■plasser kanten av sømmonnet med retten opp slik at nålen går en gang i stoffet og en gang i kanten. Stryk sømmene.

2. Klipp inn til hjørnepunktet i den øverste stoffdelen og sy rett til dette punktet.

av kurven, og lag hakk i sømmon­ net på innsiden av kurven så den ligger flatt.

Overkasting med siksak

Overkasting med flerstingssiksak

442

Søm med flerstingssiksak Flerstingssiksak er tøyelig, så dette er en god avslutning for sårkanter i jersey, dobbeltstrikkede og andre elastiske stoffer, samt vanlig stoff som rakner lett. Legg kanten som skal overkastes med retten opp i maskinen, og sy med flerstingssiksak i kanten. Press den ferdige sømmen så den ligger flatt.

ratur, og press sømmen flatt til den ene siden og deretter åpen.

3. Drei arbeidet. Trekk det øverste stofflaget rundt så det kommer på linje med det underste. Nål på plass, og sy til enden av sømmen. Ta ut merketråden og nålene, og press flatt på plass. Gjør klar sømmonnet på passende måte.

GRUNNKURS I SØM

Løkkemerking

Forming av klær

Rynking

Vaffelsøm

Folder (wienerfolder, motfolder)

Nedsydde legg

Stoff kan formes på mange for­ skjellige måter. Vi kan rynke med sømmer som trekker sammen stoffet, f.eks. vaffelsøm, eller det kan legges i folder med dybde som varierer fra de smalesteplisséer til brede wienerfolder. Vi kan også klippe og sy i stoffet for å forme det, overflødig vidde fjernes ved å legge små, spisse folder - innsnitt - i stoffet. Stofftyper Måten å forme stoffet på vil be­ stemme fasongen på plagget og stoffet du kan bruke. Bløte stoffer egner seg til draperte fasonger der rynker og upressede folder gjør seg særlig godt. Fastere stoffer kan du forme med pressede folder, sømmer og innsnitt. For å forme svært grove stoffer må du klippe, sy og lage innsnitt. Stormønstrede stoffer egner seg sjelden til fa­ songer med mange sømmer og folder. Valg av fasong Bortsett fra hensynet til stoffet er det din egen, personlige smak og figurtype som må avgjøre valget. Det er ved å huske at vide klær kan få en til å se kortere og tykkere ut, og at trange, ettersittende plagg vanligvis får en til å se høyere og slankere ut. Arbeidsmåte På side 466 finner du veiledning om når du skal forme stoffet under fremstillingen av et plagg. Det er imidlertid verd å huske at nødven­ dige sømmer i den sammenheng, må være sydd og presset før du rynker eller legger folder. Stoffberegning Folder, legg og rynker krever ek­ stra stoff. En . trenger tre ganger folde-/leggbredden av ferdige fol­ der eller legg og omtrent halvan­ nen gang ferdig vidde til rynker. Hvis du lager mønsteret selv, må du selv anslå stoffmengden som skal til - bruk denne metoden ved beregningen.

Løkkemerking bruker vi for å merke dobbelte stofflag, spesielt områder som skal foldes og stikkes, slik som legg, innsnitt og folder. Vi bruker den også for å merke fine stoffer som kan bli ødelagt med andre metoder. La alltid mønsteret sitte på stoffet til alle merkene er overført.

7. Snitt med spissen på en nål i mønsteret over symbolet som skal merkes. Bruk dobbelt tråd uten knute, og ta et lite sting gjennom mønsteret og begge stojflagene, la 2,5 cm trådende henge. Ta et nytt sting i samme punkt, og lag ei løk­ ke 5-7,5 cm og en trådende på 2,5 cm.

2. Merk alle linjer og symboler på denne måten og ta mønsteret av stoffet, men pass på at du ikke trekker ut merketrådene. Skill stojflagene så langt trådene tilla­ ter, og klipp over løkkene som for­ binder de to stoffdelene. Trådene som sitter i stoffet markerer de riktige punktene for sammenset­ ting av plagget.

Merking av foldelinjer Løkkemerking brukes også for å merke foldelinjer. Bruk lang tråd, og ta et lite sting på mønsterlinjen gjennom stoffet og mønsteret. Trekk nål og tråd igjennom, og la 2,5 cm trådende henge. Sy med slike sting nedover foldelinjene, og la tråden være slakk. Klipp over tråden midt mellom stingene, og ta bort mønsteret uten å trekke ut merkene.

Innsnitt

Klipp over trådene mellom stingene før du fjerner mønsteret.

443

GRUNNKURS I SØM

Avslutning av innsnitt Skjønt det vanligvis ikke er noen spesiell avslutning på et innsnitt før det blir presset, er det noen få unntak: foreksempel dype innsnitt på tykke stoffér, innsnitt på helklipte kjoler og buede innsnitt på tynne og middels tykke stoffer.

Dype innsnitt Et innsnitt med dyp fold bør split­ tes opp i bunnen til 1,5-2,5 cm fra spissen og presses ut. Kast over kantene hvis stoffet rakner.

Innsnitt Innsnitt bruker vi for å gi passform og vidde ved brystet, hoftene, skuldrene og albuene. De kan være buede eller rette, spisse i den ene eller begge ender. Bredde, lengde, fasong og plassering av­ henger av fasongen og passformen på plagget, og det kan være nød­ vendig å forandre dem. I så fall må alle tilsvarende innsnitt rettes inn på nytt. Med mindre de skal være en de­ korativ detalj, blir innsnittene la­ get på vrangen av plagget. De skal smalne av i en fin spiss. Press oppklipte innsnitt flatt, andre inn­ snitt skal presses som de er sydd. Bruk pressepute eller ermebrett ved pressing av innsnitt. Før du syr innsnittet, må du kontrollere at plagget sitter riktig. Foreta de for­ andringene av innsnittet som er nødvendige. Avslutt innsnittene slik som det er passende for stoffet (se venstre spalte).

Rynker og vaffelsøm Både rynker og vaffelsøm blir laget ved å trekke sammen stoffet pa en rynketråd. Vaffelsøm trekker stoffet sammen på mange rynketråder og blir brukt som en dekorativ detalj. Rynking av stoff Rynking kan gjøres for hånd med forsting eller på maskin med lange sting. Syr du for hånd, må du pas­ se på at du har lang nok rynketråd. NB! Skal et langt stykke rynkes, bruk flere tråder.

Stoff med vaffelsøm

Slik lages vaffelsøm Slik rynkes stoffet

Et dypt innsnitt med overkastede kan­ ter

Innsnitt på helklipte kjoler Innsnittet er spisst i begge ender. Det bør klippes hakk på det bredes­ te nesten inn til sømlinjen. Sy en ekstra søm i buen som forsterk­ ning.

Klipt hakk på midten

---------

1. Sy like utenfor sømlinjen, og lag nok en rynketråd like ved den første.

I. Merk innsnittet med skreddermerking eller rissehjul. Brett inn­ snittet omhyggelig så merkene stemmer.

2. Fest med nåler og tråkle, be­ gynn ved spissen og tråkle mot kanten. Maskinsy fra sømkanten og mot spissen. Fest i spissen med et par sting.

444

1. Lag tre rynketråder til, og pass på at stingene er jevne og pene.

Slik sys et innsnitt

Buet innsnitt Renklipp et buet i 2,5 cm fra Forsterk buen

Buet innsnitt med tverrhakk

Stoff med vaffelsøm Følg først veiledningen for ryn­ king (til venstre), og lag to rynke­ tråder i sømmonnet.

2. Vikle trådendene i den ene si­ den rundt en nål. Ta de andre en­ dene av rynketrådene og trekk sammen mot midten. Løs opp den første festingen og rynk denne de-

3. Nål det rynkede stoffet til det glatte, rette mot rette. Sy i søm­ linjen med det rynkede stoffet øverst.

2. Trekk rynketrådene sammen til ønsket vidde, knytt trådene, og hvis nødvendig, brett stojfkanten tilbake og maskinsyfor å feste trå­ dene ekstra.

Vaffelsøm kan vi lage med spe­ siell, elastisk tråd. På rettsømsmaskiner vikles elastikken på spolen, men på siksakmaskiner festes den oppå stoffet med en siksaksøm.

GRUNNKURS I SØM

Enveis-, wiener- og motfolder Folder er bretter i stoffet, de holder vidden under kontroll. Vi kan lage dem på tre måter: enveisfolder har alle foldene samme vei, wienerfolder har to like dype folder som vender fra hverandre, motfolder er

laget på akkurat samme måte som wienerfolder, men på den andre siden av stoffet. Det er viktig å merke folden nøyaktig og jevnt, å tråkle foldene på plass og presse dem riktig.

Enveisfolder

Legg kan brukes til pynt eller til å holde inn vidden.

Enveisfolder brukes i grupper el­ ler rundt hele skjørtet. På fol­ deskjørt legges foldene slik at den siste folden naturlig dekker åp­ ningen i plagget.

Wienerfolder vender fra hver­ andre på retten av stoffet og underfoldene møtes i midten på vrangen. De blir ofte brukt enkelt­ vis på skjørt.

1. Merk folden på retten med løkkemerking, og bruk forskjellig farge på trådenfor brettelinjen og linjen som folden legges mot.

2. Brett foldene med retten opp. Fest med nåler vinkelrett på fol­ dene, og tråkle foldene med muretråkling (diagonalsting).

1. Arbeid på retten av stoffet med løkkemerking, bruk forskjellig farget tråd til brettelinjen og lin­ jen som folden legges mot.

2. La retten ligge opp, og brett foldene til de merkede linjene som vist, sett nålene vinkelrett på fol­ dene. Tråkle med muretråkling (diagonalsting).

Legg er en smalere utgave av en­ veisfolder. De smaleste leggene kaller vi biser. De kan gå enten vannrett eller loddrett på et plagg, som dekor på overdeler, ermer, bærestykker, osv. Leggene kan være sydd ned hele veien, eller bare til et visst punkt for å gi vid­ de, for eksempel på en kittel. Trekk trådene gjennom til vrangen og fest.

Motfolder

Motfolder er laget akkurat som wienerfolder, men nå skal motfolden være på retten og wienerfolden på vrangen.

Nedsydde folder Alle folder kan være presset eller løse, nedsydd et stykke eller med kantstikninger helt ned til falden. Hvis folden skal være presset eller ha stikning ned til falden, må fal­ den sys ferdig først. Tråkle folde­ ne på plass, og sy ned foldene eller kantstikk foldekanten. Bruk et presseklede til pressede folder så ikke stoffet blir ødelagt.

/. Merk foldene som for wiener­ folder på retten av stoffet, og legg begge foldene mot hverandre på midtlinjen.

Nedsydde folder Sy 3 mm fra bretten på folden, og stopp på passende sted. Trekk trå­ dene gjennom til vrangen og knytt dem.

2. Arbeid på retten, og brett fol­ dene som vist, sett nålene vinkel­ rett på brettelinjen. Fest foldene som for wienerfolder.

Nedsydde folder Merk stikningslinjen, og sy— drei omhyggelig i hjørnene. Trekk trå­ dene gjennom til vrangen og knytt dem.

/. Merk brettelinjen og linjen som legget skal gå mot, med rader av løkkemerking på samme måte som for enveisfolder. Bruk forskjellig farget tråd på de to forskjellige linjene.

2. Brett leggene så merkene stemmer, og hold leggkantene jevne. Nål og tråkle på plass. Stikk langs leggkanten og fest trådene. Fjern tråkletrådene.

445

GRUNNKURS I SØM

Forskjellige halsringninger Uansett fasong må halsringninger gjøres ferdig, enten ved å sette på en krage (se side 448), eller ved a sy på et stykke passende stoff, et såkalt belegg. Valg av frem­ gangsmåte vil avhenge av stoffet og fasongen på plagget. Krager eller belegg kan enten settes på for seg, eller være klippet i ett med plagget. Før arbeidet med halsring­ ningen begynner, må innsnittene på overdelen og skuldersømmene være sydd og avsluttet. Hvis hals­ ringningen skal lukkes med gli­ delås, må den settes i før halsring­ ningen blir sydd ferdig.

Halsringninger og belegg De fleste halsringninger må avsluttes med et belegg. Vanligvis klipper vi belegget av samme stoff som plagget, og med samme form som hals­ ringningen. Enda et stofflag, et såkalt innlegg, kan vi bruke for at halsringningen skal holde formen (se side 464 for detaljer).

Belegg på firkantet halsringning

Slik belegges en rund halsring­ ning

I. Sv sammen belegget i skulder­ sømmene og avslutt sårkantene. Press sømmene åpne. Kast over ytterkanten av belegget, eller brett den inn ca 6 mm, og sy falsk jare.

Rund halsringning med belegg

4 Trekk belegget utenfor halsring­ ningen. Sy på retten av belegget rundt halsringningen, gjennom belegget og sømmonnene så nær sømlinjen som mulig, og press. Det er enklest å sy fra retten som vist på fig 4 s 450.

Følg veiledningen for feste av rundt belegg. Når du syr rundt halsringningen, må du dreie stof­ fet med nålen ned i stoffet i hjør­ nene. Klipp hakk nesten inntil sømlinjen i hjørnene.

Belegg på V-formet halsring­ ning

Firkantet halsringning med belegg

V-formet halsringning med oelegg

2. Fest belegget til plagget med nåler, rette mot rette, slik at tverrmerkene og skuldersømmene stemmer. Sy med korte sting etter sømlinjene langs halsringningen.

5. Snu belegget til innsiden, og rull det litt inn slik at sømlinjen kommer like innenfor halsring­ ningen. Tråkle på plass og press. Ta ut tråkletrådene.

Følg veiledningen for fest av rundt belegg, og drei stoffet med nålen ned i stoffet ved V-punktet. Hakk inn i V-en som ovenfor.

Avslutning Halsringning med splitt og belegg

Halsringning med skråkant

Halsringning med liltekanl med snorinnlegg

446

3. Renklipp sømmonnet pa beleg­ get til ca 3 mm og sømmonnet på plaggets halsringning til ca 6 mm. Klipp hakk i sømmonnet medjevne mellomromm. Renklipp hjørnene der sømmene krysser hverandre. Press.

6. Fest belegget til plagget i skuldersømmen med noen få løse sting. Avslutt etter at glidelåsen er satt i (se side 461).

Hvis åpningen skal ha glidelås, må den settes i før vi avslutter be­ legget (se side 460-61 for veiled­ ning). Brett inn sømmonnet i tverrenden av belegget, og fest det til glidelåsen med noen få prikkesting.

GRUNNKURS I SØM

Halsringning Halsringning Halsringning med skråkant tittekant med snorinnlegg med splitt Når vi har halsringning med splitt må belegget til forstykket for­ lenges til ca 5 cm nedenfor split­ ten. Sy sammen belegget på skul­ deren. Merk spissen både på splitten på plagget og belegget. Belegget monteres og avsluttes som for rund hals.

Å lage en halsringning med skrå­ kant vil si å belegge halsringningen med en strimmel av stoffet klippet på skrå. Strimmelen blir vanligvis klippet fire ganger så bred som ferdig, synlig bredde, og 4 cm lengre enn halsringningen.

1. For å unngå at stofflagene drar seg, syr du 5 mm innenfor søm­ linjen og klipper vekk sømmonnet på halsringningen. 1. Legg belegget til halskanten, rette mot rette, og påse at sømmer og tverrmerker stemmer. Tråkle og sy. Forsterk ca 2 cm på hver side ved enden av splitten med korte sting tett ved den første sømmen.

2. Bruk skarp saks, og klipp opp åpningen til 3 mm fra enden og hakk i hjørnene. Renklipp søm­ monnet.

3. Vend belegget til innsiden av plagget og avslutt som for belegg på rund halsringning, vist til ven­ stre.

Tittekant kan være avslutning på en halsringning som har belegg. Gjør klar plagget og belegget som vanlig, ved å sy skuldersømmene på begge deler først. Hvis halsringningen har en åpning, må du avslutte tittekanten slik som veiledningen angir for belegg. Om innlegging av snor i en skråkant (tittekant med snor), se side 485. Pass på at skråkanten er 4 cm lengre enn halsringningen.

1. Lag tittekanten (se side 485). Nål skråkanten med snoren til retten på halsringningen, slik at sømmen på tittekanten og sømlin­ jen på halsringningen faller sam­ men. Hold til sømmonnet på titte­ kanten så det ligger flatt på hals­ ringningen.

2. Brett strimmelen langs midten med retten ut, og press lett med fingeren. Nål de to kantene på strimmelen kant i kant til retten av plagget. Strekk skråkanten forsik­ tig når det nåles til plagget. Hvis halsringningen ikke har noen åp­ ning, skal du sy sammen skråkan­ ten ved skuldersømmen. Tråkle strimmelen til halsringningen.

2. Trekk snoren 1,5 cm ut fra skråkanten i hver ende, fest sno­ ren og klipp av slik at innsiden av snoren er nøyaktig så lang som halsringningen (dette hindrer at det blir klumpet ved sømmen). Krum endene på skråkanten lett mot sømlinjen.

3. Maskinsy ca 6 mm fra kanten med korte sting, fest maskinsømmen. Press skjøten. Brett skrå­ kanten over sårkantene og ned til stikningen på innsiden. Fest med nåler og sy faldesting. Hvis det er glidelås, avslutt som belegg.

3. Sett glidelåsfoten til høyre for nålen, bruk kortere sting enn van­ lig, og sy tett ved snoren. Over­ lapp med noen få sting ved start­ punktetfor å feste de to endene på tittekanten. Press sømmene.

4. Nål og tråkle belegget til hals­ ringningen, rette mot rette, slik at skuldersømmer og midtlinjer stemmer. Sy sammen belegg, snor og plagg med plagget opp slik at en ser den første sømmen, og sy mellom snoren og den første søm­ men.

5. Renklipp sømmonnet ved sno­ ren til 3 mm og sømmonnet på plagget og belegget til 6 mm. Hakk i buer og renklipp hjørnene ved skuldersømmene.

6. Press, og vend belegget over til vrangen. Press igjen, og avslutt som for belegg.

447

GRUNNKURS 1 SØM

Krager

En krage er en dekorativ avslut­ ning på halsringningen på et plagg. Kragemoten varierer gans­ ke mye, men hvis bare ytterkanten av kragen er forskjellig, vil måten å feste den til halsringningen på, være den samme. Konstruksjonen av en babykrage, rullekrage, kineserlinning og skjortekrage med stand er vist på disse to sidene sammen med fremgangsmåten for påsetting av de vanligste kragene. Klippeveiledning kommer på side 475.

\Konstruksjon av krager Kragen må sitte riktig, så halsringningen på plagget og halskanten på kragen må stemme. Alle samsvarende tverrmerker må passe og være tydelig merket. Sømmonnene på en krage blir renklippet til et minimum for å unngå bulker, og i kurvene klippes nesten inn til sømlinjen.

/. Nål og tråkle innlegget til vrangen av overkragen. Hvis du bruker et innlegg som kan strykes på, skal det strykes på vrangen av overkragen med varmt jern.

Skjortekrage

Rullekrage

5. Press og vreng kragen. Arbeid med sømmen mellom fingrene og trekk sømmen litt mot undersiden. Tråkle tett ved kragekanten for å holde den på plass, og press.

448

1. Brett kragen dobbelt, rette mot rette. Tverrmerkene ved halsring­ ningskanten skal stemme. Tråkle de to endene.

2. Sy sammen endene, og la hals­ ringningskanten være åpen.

2. Nål overkragen med innlegget til underkragen, rette mot rette, og tråkle bare langs ytterkanten slik at halsringningskanten er åpen.

Kineserlinning

Skjortekrage med stand

En rullekrage er laget av et stykke stoff som er klippet på skrå og brettet dobbelt før den sys. I bruk brettes den dobbelt igjen for å gi halsringningen en myk avslut­ ning.

Søm av en krage En krage består av en over- og en underkrage samt et innlegg som passer nøyaktig til fasongen på kragen.

4. Renklipp innlegget tett ved sømlinjen. Renklipp sømmonnet på underkragen til ca 3 mm og på overkragen til ca 5 mm. Hakk sømmonnet på den buede delen av kragen nesten til sømlinjen.

Babykrage

Rullekrage

3. Sy langs sømlinjen på ytter­ kanten. Bruk kortere sting på de buede delene av kragen for å for­ sterke den (se side 424 om søm av buer).

6. Forsterk hjørnene på en spiss krage med en eller to korte sting tvers over hjørnet. Renklipp søm­ monnet på tvers av spissen. Skyv spissene forsiktig ut med spissen på saksen.

3. Renklipp sømmonnet på den innerste kragen siden til ca 3 mm og på den ytterste til ca. 5 mm, og klipp sømmonnene på skrå i hjør­ nene. Vreng kragen til retten, og pass på å få hjørnene ordentlig ut. Press de sydde sømmene, men ik­ ke bretten på kragen for det vil ødelegge den myke rulleeffekten.

GRUNNKURS I SØM

Kineserlinning

Skjortekrage Påsetting av krager med stand

Dette er en tettsittende krage som står rett opp rundt halsen. Den er svakt formet og trådrett midt bak (midt foran) med åpning foran el­ ler bak. Nål innlegget til vrangen av ytterlinningen eller bruk påstrykbart innlegg. Nål og tråkle ytre og indre linningdel sammen, rette mot rette. Sy langs sømlin­ jen. La halskanten være åpen.

Kragen består av to deler. Krage og stand (linning). Lag skjorte­ kragen, og fest innlegget til vrangen av ytterstanden på vanlig måte.

1. Renklipp innlegget tett ved sømlinjen. Renklipp sømkantene på linningen til 6 mm. Klipp av sømmene på tvers i hjørnene.

7. Legg den ferdige kragen mel­ lom de to delene av standen, rette mot rette, slik at merkene stem­ mer. Nål og tråkle gjennom alle lagene. Sy langs sømlinjen. NB! Bruk ikke så store merkehakk som tegn, viser.

Påsetting av krage uten belegg Denne fremgangsmåten bruker vi for å feste kragen til et plagg uten halsbelegg. Hvis plagget har en åpning, må du gjøre ferdig denne før du fester kragen til plagget

7. Legg underkragen til halsring­ ningen på plagget, rette mot rette, kant i kant. Påse at alle merker stemmer. Fest bare underkragen til plagget med nåler.

2. Renklipp alle innleggene og sømmonnene i forskjellig bredde. Klipp hakk i sømmonnet så det ik­ ke strammer, og press.

2. Sy, renklipp sømmene til 5 mm og press. Brett kragen opp i stående stilling. Press sømmen igjen slik at sømmonnet kommer inni kragen.

3. Vreng standen om til retten og press på plass. Påse at sømmen ligger litt på innsiden av standen i endene. Fest til plagget med den første av fremgangsmåtene til høyre.

3. Brett inn sømmonnet på overkragen og la den bli litt videre enn underkragen slik at kragen faller pent når den brettes ned. Nål og tråkle på plass og sy til med små faldesting og press langs opprin­ nelig sømlinje.

2. Hakk i den buede kanten nesten til sømlinjen.

3. Vreng linningen med retten ut. Rull sømmen lett mot innsiden, og nål og tråkle på plass. Press. Ta ut tråkletråden og press. Fest lin­ ningen til plagget.

Påsetting av krage med belegg Hvis kragen er i to deler, f.eks. ved åpning MB eller MF, har halsringningen vanligvis belegg. Klargjør begge kragedelén og legg dem med underkragen mot retten av plagget. Legg belegget på overkragen, rette mot rette, slik at alle samsvarende merker og tilpasningslinjer stemmer.

7. Nål på plass, og tråkle gjennom alle stojflagene. Sy langs hals­ ringningen i en sammenhengende linje og med et par bakoversting i begge ender av sømmen.

2. Renklipp innbrettene til 5 mm, renklipp hjørnene og klipp hakk i halsringningen, nesten til søm­ linjen. Brett belegget til innsiden av plagget, press ut hjørnene og tråkle til belegget.

3. For å holde belegget på plass festes det med prikkesting til søm­ monnet på skuldersømmene i plagget.

449

GRUNNKURS I SØM

Ermer

Ermehull med belegg

Kimonoerme

Det fins mange forskjellige ermefasonger, men de er alle utvik­ let fra de samme tre grunntypene. Den vanligste typen er det isydde ermet, et erme som er felt inn i ermehullet. Raglanermet er festet til overdelen med en søm som går fra armhulen til halskanten, og kimonoermet er skåret i ett med overdelen.

På et ermeløst klesplagg må ermehullet gjøres ferdig med et stykke av samme stoff, klipp slik at det passer til formen på ermehullet. Dette kalles et belegg. Vi syr belegget til kanten av ermehullet og bretter det over til innsiden av plagget slik at sømmen danner den ferdige kanten på ermehullet (se side 472 for monteringsveiledning).

Kimonoermer er klipt i ett med overdelen. Den enkleste er der hele blusen og ermene er klipt i et stykke, og den andre som har mer fasong og skuldersøm. Til den sis­ te er det lettest å sy underermssømmen først.

Påsetting av belegg Før belegget settes på, sys skulder- og sidesømmer på overdelen. Sy så skulder- og underarmsømmene på belegget. Gjør klar sømmonnene og press dem fra hverandre. Nål belegget til ermehullet, rette mog rette, og så tverrmerker og sømmer stemmer. Tråkle sammen og prøv plagget (se om prøving s. 467).

Slik setter vi på et belegg

Ermehull med belegg

1. Sy rundt ermehullet, og fest sømmen med noen få sting der sømmen begynte. Press.

4. Trekk belegget ut fra plagget, og sy en stikning på retten tett inn­ til sømlinjen gjennom belegget og begge sømmonnene. Press.

1. Legg stoffdelen sammen rette mot rette, og sy side- og underarmssømmen i én sammen­ hengende søm, bruk kortere sting i buen. Klipp hakk her og der i sømmonnet, gjørferdig sømmene, og press dem åpne.

Kimonoerme

5. Langs ytterkanten av belegget sys falsk jare eller sårkanten kas-

2. Tråkle ca 15 cm tynt lerretsbånd eller natbånd på vrangen av plagget over den åpne sømmen i ermebuen.

6. Vend belegget inn på vrangen i ermehullet, og press det på plass. Fest belegget til skulder- og sidesømmene med små loresting.

3. Sy på retten av plagget langs kanten av båndet på hver side av sømmen, 3 mm fra den. Trekk tråd­ endene gjennom på vrangen, og fest.

2. Renklipp sømmonnet på beleg­ get til 3 mm og sømmonnet på overdelen til 5 mm. Isydd erme

Raglanerme

450

3. Klipp noen hakk i det buete sømmonnet, og klipp av hjørnene der sømmene krysser hverandre.

GRUNNKURS I SØM

Raglanerme

Isydd erme Et isydd erme blir klipt for seg og sydd inn i ermehullet på plagget. Vidden og lengden på ermet kan variere, men prinsippet for isettingen er alltid det samme. Gjør ermet helt ferdig før du setter det i. Hvis ermet har et firkanten ermehull, må du følge veiledningen for søm av hjørner, se side 424. Pass på at ermet er riktig tilpasset før du syr det i.

Raglanermet klippes for seg og sys til for- og bakstykket på overdelen med en søm som går fra halsringningen til underermssømmen på ermet. Hvis sømlinjen er buet, må du følge veiledningen for buede sømmer på side 424. Prinsippet for isetting blir det samme.

Søm av raglanerme

1. Sett to rynketråder i sømmonnet mellom tverrmerkene på ermetop­ pen. Med retten ut puttes ermet inn i ermehullet, rette mot rette.

2. Arbeid med innersiden av ermet mot deg, og sett nåler i undererms- og skuldersømmene og ved tverrmerkene.

3. Rynk vidden i ermet jevnt sam­ men over ermetoppen på begge si­ der av skuldersømmen til ermet passer nøyaktig i ermehullet.

4. Fordel rynkene jevnt, og fest med nåler, tett i tett, på tvers av sømlinjen. Tråkle ermet på plass, og fest rynketrådene.

5. Sy i ermet fra ermesiden og sy langs sømlinjen, start ved underermssømmen, og overlapp med noen få sting på slutten. Fjern rynketrådene fra ermet.

6. Renklipp sømmonnene og klipp av hjørnene der sømmen krysser hverandre på skulderen og under armen. Kast over sårkantene, og press dem sammen.

1. Hvis ermet er klipt i ett stykke: sett i nåler, tråkle, og sy innsnittet ved skulderen. Hvis ermet er klipt i to stykker: sy skuldersømmen, gjør sømmen ferdig og press den åpen.

2. Klipp opp innsnittet og press det åpent. Kast over sårkantene. Sy underermssømmene på ermene og sidesømmene på overdelen, og gjør ferdig sårkantene. Press sømmene åpne.

3. Med retten ut nåles ermet til overdelen langs sømlinjen, rette mot rette, slik at tverrmerkene og underermssømmene stemmer.

4. Tråkle og sy en sammen­ hengende søm fra halsringningen på forstykket til halsringningen på bakstykket. Fjern tråkletrådene.

5. Hakk i sømmonnet på buene hvis nødvendig, slik at sømmen ligger flatt når den åpnes. Klipp av hjørnene der sømmene krysser hverandre under armen, og kast over sårkantene.

6. Press sømmene åpne fra hals­ ringningen til ermehullskurven. Deretter brettes sømmonnet sam­ men og presses.

451

GRUNNKURS I SØM

Forskjellige mansjetter

Ermesplitter Ermeavslutninger

Nederkanten på ermet skal gjøres ferdig og dette kan skje med en enkel fald eller med en av de ulike mansjettene. De mest alminnelige enneavslutningene er vist neden­ for (se side 458 for lukninger).

Den enkleste måten å avslutte et erme på er med en fald. Med en fald som utgangspunkt kan vi også lage mange dekorative avslut­ ninger, som kant med elastikk el­ ler elastikk med rynkehode.

Slik lages kant med fald

Kant med fald

Kant med elastikk

Dette er den enkleste måten å avslutte et erme på. Brett falden jevnt mot innsiden, tråkle og press. Fest kantebånd til sårkanten på falden eller kast over med ma­ skin. Skjøt sammen endene på kantebåndet ved å brette inn den ene 5 mm og la den overlappe den andre ca 1 cm ved ermesømmen. Press, og nål den åpne kanten på båndet til ermet. Sy det på plass med loresting. Fjern tråkletråden og press.

Avslutning med elastikk og rynkekant

Skråkant (rouleau)

Du kan få et vidt erme til å passe rundt håndleddet ved å lage en løpegang i falden, og træ inn ela­ stikk så den blir en tettsittende kant (se side 456 for veiledning om træing).

Lange ermer med mansjett må ha en splitt for at hånden kan komme lett igjennom. Denne splitten må gjøres helt ferdig med belegg eller skråbånd før mansjetten blir satt på.

Slik lages en splitt med belegg 1. Klipp et belegg så langt som splitten pluss 3 cm, og ca 7 cm bredt og sy falsk jare på tre sider. Legg midtlinjen på belegget over splittlinjen på ermet, rette mot rette, og tråkle. 2. Begynn å sy ved ermekanten og sy rundt ermesplittlinjen med ca 6 mm avstand. Sy en pen V-form ved enden av splitten. Pass på å ikke dra eller strekke stoffet mens du syr på belegget.

3. Klipp mellom tråkletrådene til spissen på sømmen. Vend beleg­ get inn mot vrangen av ermet, tråkle og press på plass. Sy beleg­ get til ermet med loresting, men ikke ta ut tråkletråden før man­ sjetten er satt på.

3 Slik lages en splitt med langt splittbelegg 1. Klipp opp til bunnen av splitten . Klipp et trådrett belegg av stoffet, dobbelt så langt som splitten pluss 3 cm, og 3-4 cm bredt. Legg strimmelen langs den ene kanten av splitten, rette mot rette.

1

Elastikk med rynkekant

2. Begynn på den ene siden og sy 5 mmfra stoffkanten. Åpne splitten og sy rundt spissen. Sy til enden. Forsterk spissen på slitten med en søm med korte sting.

Dette er en variant av den forrige. Den blir penest og passer best på tynne stoffer (se side 444 for vei­ ledning om vaffelsøm).

3. Brett belegget over stoffkanten på splitten til vrangen av ermet. Brett en smal underbrett og nål og sy til med prikkesting i maskinsømmen. Klipp av endene. Brett belegget mot vrangen av ermet bare på den forreste kanten av splitten. Press.

Dobbelt mansjett

Linning

452

GRUNNKURS I SØM

Slik lages mansjetter

Påsetting av mansjetter

Enkel mansjett (linning) Denne mansjetten blir mye brukt på skjorter og bluser. Den er klipt av et rette stykke stoff og endene går over hverandre (omspenn) ved splitten så den kan lukkes med knapper eller mansjettknapper. Veiledning om knapphull er på si­ de 459.

Før vi setter mansjett på et erme, må ermesømmene og splitten være sydd og ermelengden kontrollert. Da ermet er videre enn mansjetten, er det vanlig å rynke stoffet til det passer denne. Legg og folder kan også brukes.

Dobbel mansjett Denne er laget av to stykker stoff, dobbelt så brede som ferdig bred­ de. Den brettes opp utover så mansjetten blir dobbel. Den har fire knapphull for mansjettknap­ per eller knapper.

Slik festes en vanlig mansjett

Påsetting av skråkant (rouleau)

Slik lages en dobbel mansjett

Slik lages en enkel mansjett

Skråkant (rouleau)

1. Tråkle eller stryk innlegget til vrangen av mansjetten. Brett mansjetten dobbelt på langs, rette mot rette. Tråkle endene og sy. Sy inntil merketfor omspennet på den ene siden, og fest sømmen.

2. Renklipp innlegget tett ved sømmen. Renklipp sømmonnet på undermansjetten til 3 mm og på yttermansjetten til5 mm. Klipp av hjørnene på skrå tett ved sømmen.

1. Tråkle eller stryk innlegget til vrangen av den øverste mansjet­ ten. Nål den øverste til den under­ ste mansjetten, rette mot rette, så tverrmerkene stemmer. Tråkle, og sy rundt tre sider, slik at den siden som skal settes til ermet, er åpen. Ta et sting på tvers i hjørnene og et par sting bakover i endene av sømmen. Fjern tråklingen og press.

2. Renklipp innlegget tett ved sømmen. Renklipp sømmonnet på den underste mansjetten til 3 mm og på den øverste til 5 mm. Klipp på skrå ved hjørnene.

7. Hold ermet med retten ut, og sett en rynketråd langs sømlinjen nederst på ermet. Sett en rynke­ tråd til, 5 mm nærmere stojfkanten. Trekk sammen rynketråden til vidden på ermet passer til man­ sjetten.

2. Nål mansjettdelen med innlegg til ermet, rette mot rette. Påse at tverrmerkene stemmer og at ryn­ kene er jevne. Hvis splitten har langt splittbelegg, skal den delen som er nærmest ermesømmen lig­ ge flatt og den andre brettes mot innsiden av ermet. Tråkle og sy mansjetten til ermet fra ermesiden. Renklipp sømmonnet.

Som et alternativ til mansjetten, kan du sette en skråkant nederst på det rynkede ermet. Lag skråkan­ ten på samme måten som til en halsringning (se side 458). Ermet kan ha splitt eller ikke, men hvis det har, er skråkanten ofte lukket med en trykknapp eller med en rouleauhempe og knapp, (se side 459).

Påsetting av en enkel mansjett med tverrsplitt

Enkel mansjett med tverrsplitt

3. Press sømmene og snu man­ sjetten til retten. Skyv spissen i hjørnene. Hakk i sømmonnet ved omspennet, nesten til sømmen. Dette vil gjøre det enklere å sy mansjetten til ermet. Press søm­ mene igjen.

3. Press sømmene. Vreng man­ sjetten til retten. Skyv ut hjørnene. Rull sømmen mellom tommel og pekefinger for å holde under­ mansjetten litt. Tråkle, og press.

3. Press sømmen. Brett ut man­ sjetten, og press sømmonnene mot mansjetten. Arbeid på vrangen, brett inn sømmonnet på mansjet­ ten, og sy til med foldesting i maskinsømmen.

Det er også mulig å sette en enkel mansjett på et erme med tverr­ splitt. Brett en smal fald ca 4 cm lang ved merket for ermesplitt og sy til med faldesting. Lag man­ sjetten på vanlig måte, og rynk er­ met sammen til 4 cm videre enn mansjetten. Sy på mansjetten. Dette gir vidde nok til at hånden kommer igjennom når mansjetten ikke er knappet igjen.

453

GRUNNKURS I SØM

Forskjellige lommer Lommer bør være store nok til at hånden går lett ned i dem, og de bør alltid være godt festet på plag­ get. To hovedmåter å lage lommer på er å lage lommene ferdig og så stikke dem utenpå plagget, eller å sy stikklomme som skjules i sømmen.

Påsydd lommer

Påsydd lomme

Påsydd lomme med klaff Her er lommen og klaffen laget av dobbelt stoff og sydd til plagget hver for seg.

En påsydd lomme er laget av et stykke stoff som er brettet inn langs kantene eller av et stoff som brettes dobbelt, og stikkes utenpå plagget. Den kan være rett eller avrundet i hjørnene.

Søm av lommen

Slik lages klaffen

1. Nål og tråkle innlegget til vrangen på den ytterste lommen. Brett lommen dobbelt så rette ligger mot rette, og fest sammen med nåler. Sy lommen, men la det være en åpning midt på den nederste kanten, slik at lommen kan vrenges om til retten. Fest sømmen i endene.

1. Nål og tråkle innlegget til vrangen på den ytterste halvdelen av klaffen, og klipp av sømmonnet på inn­ legget. Brett rettsidene sammen, og nålfast. Sy ned de to sidene i sømlinjene, og renklipp sømmonnet som for resten av lommen.

2. Renklipp innlegget tett ved sømlinjen, og renklipp sømmonnene på lommen i forskjellig bredde. Skråklipp hjørnene eller- hvis de er avrundet- klipp hakk i sømmonnet i buen. Vreng lommen gjennom åpningen så retten kommer ut, og press. Sy sammen åpningen med loresting.

2. Fjern tråkletråden, vreng klaffen om til retten, og press. Brett inn den åpne kanten ca 5 mm og press. Sy stikning eller for klaffen og monter den på plagget.

Stikklomme i sømmen

Rynket lomme

454

3. Nål og tråkle lommen til plagget. Begynn å sy 1 cm fra øverste høyre hjørne, og sy bakover til kanten for å feste tråden. Sy tett ved lommekanten på tre sider og fest. Det lønner seg å sy en ekstra trekantforsterkning med maskin øverst på hver side av lommen.

3. Legg klaffen på plass på retten av plagget med en åpne kanten like over toppen på lommen. Sy langs sømlinjen, og fest med bakoversting i endene. Sy den innbrettede kanten til plagget med faldesting. Brett klaffen over lommen, og press.

GRUNNKURS I SØM

Stikklomme i søm En skjult lomme lager vi av to stykker stoff (lommepose) og sys i ett med plagget. Det er vanlig å bruke samme stoff som det er i plagget til lommepose.

Lomme med rynkehode

Dekor

Dette er en annen form for påsydd lomme. Det er en dekorativ lom­ me laget av enkelt lag stoff, stuk­ ket på plagget og holdt til med en remse av stoffet eller et bånd.

Enkle modeller kan pyntes med forskjellige former av dekor. Broderte ver

moti­

Hånd- eller maskinsydde brode­ rier kan enten gjøres ferdig og deretter monteres på plagget eller de kan utføres di­ rekte på plagget.

Ensfargede band

1. Legg en del av lommeposen på plagget rette mot rette mellom merkene for lommeplasseringen. Nål og tråkle på plass. Sy 1 cm fra kanten mellom merkene. Press, brett lommeposen utfra plagget og press igjen. Gjør det samme med den andre lommeposen.

Slik lages en lomme med rynke­ hode

Bruk av ensfarge­ de bånd gir strukturliv og far­ ge til et plagg. De kan sys på for hånd eller med maskin.

Skrakanter og mønstrede band

Skråkanter og mønstrede bånd kan sys på for hånd eller med maskin rundt halsringningen (se side 447).

2. Nål og tråkle langs sømlinjen, rette mot rette, og slik at merkene stemmer. Sy i sømmen på plagget til første merke for lommen, deretter rundt lommen til det andre merket. Drei stoffet om nålen, og sy til enden av sømmen. Press. Kast over sømmene for å unngå at de rakner.

1. Gjør ferdig alle stoffkantene ved å brette dem inn 5 mm og sy en rynketråd like utenfor sømlinjen på den buede lommekanten for å holde sømmonnet pent brettet inn. Brett ned 5 cm på øverste kant av lommen til rynkehode og tråkle på plass. Sy to rynketråder gjennom begge stojflagene i den nederste kanten på rynkehodet, og trekk sammen til ønsket vidde.

Kombinasjoner av to eller flere stoff

Et eller flere stoff settes på et plagg som dekor, be­ legg o.l. eller som innfellinger. for­ lengelser osv.

Engelsk broderi

Kan settes på som rynkekapper. innfellinger. de­ kor osv. og sys på for hånd eller med maskin.

Blonder

3. Snu lommen motforstykket på plagget, og hakk vin­ kelen på sømmonnet på bakstykket av plagget ved lom­ men. Press sømmene åpne, legg lommen riktig og syfor­ sterkningerfra retten på hver side av lommeåpningen.

2. Trekk rynketråden i sømmonnet rundt den buede kanten lett sam­ men. Brett inn 1 cm sømmonn rundt lommen. Tråkle og press. Sy en remse av stoffet eller et bånd over rynkene. Sy på lommen som påsydd lomme.

Disse er laget i ulike bredder, mønstre og tyk­ kelser. De kan settes på falder, kanter, som inn­ fellinger osv.

455

GRUNNKURS I SØM

Forskjellige tinninger, belter etc.

Glatt linning

Det enkleste er å avslutte skjørt og bukser med en rett linning i livet. Den må passe godt og være stødig og fast nok til at plagget henger pent. Linningen kan være glatt eller den kan monteres med en strikk inni. Linningen settes alltid på etter at plagget er ferdig, men før falden legges opp. Linninger kan være dekorative, det beror på hvordan de er sydd på plagget. Belter utgjør også en dekorativ og brukbar avslutning.

En glatt linning må ha et innlegg som støtter og gjør at den beholder fasongen. En kan velge mellom myke strykeinnlegg og stive beltebånd. Påse at alle samsvarende tverrmerker stemmer, og renklipp sømmene.

Glatt, rett linning

Linning med strikk En linning med strikk er enkel å lage og er spesielt anvendelig til barneklær, rynkeskjørt og jerseystoffer, fordi plaggene blir fleksible og komfortable.

Slik lages linning med strikk

Slik lages linningen

1. Legg linningen langs livlinjen på skjørtet, rette mot rette. Tverrmerkene midt foran og midt bak samt sidesømmene skal stem­ me. Nål og tråkle på plass, sy. Fest beltebåndet til linningen med kanten på sømlinjen og sy detfast.

1. Finn riktig lengde på strikken ved å legge den rundt livet slik at det føles bekvemt. Legg til 2,5 cm sømmonn. Løpegangen skal fer­ dig være ca 3 mm bredere enn strikken, og lengden skal være liv­ vidde + ekstra lengde til rynker + tilstrekkelig stoff til sømmonn.

4. Sett en sikkerhetsnål eller trekkenål i strikken for å føre den gjennom løpegangen. Fest den andre enden av strikken utenfor løpegangen med en nål for å hind­ re at den blir dratt igjennom. Skyv så sikkerhetsnålen eller trekkenålen gjennom åpningen i søm­ men på linningen.

Linning med strikk

Stivt belte

2. Renklipp sømmonnet på skjør­ tet tett ved sømmen og på lin­ ningen litt bredere. Brett lin­ ningen mot avstivningen. Press sømmene og linningen vekk fra skjørtet. Brett linningen rette mot rette. Sy tverrendene på linningen og renklipp dem.

3. Vreng linningen mot retten. Brett inn sømmonnet og mål kan­ ten på plass langs sømmen, og sy den fast med faldesting. Hemper av stoff og tråd

456

2. Sy sammen tverrendene på lin­ ningen, og press sømmene åpne. Nål og tråkle den til livlinjen på skjørtet, rette mot rette, og sy. Press. Renklipp sømmonnet på skjørtet til 3 mm og på linningen til 5 mm.

3. Brett linningen, og brett søm­ monnet inn i linningen. Nål på plass. Sy med faldesting, men la det være en åpning på linningen hvor strikken kan træs igjennom på en sikkerhetsnål eller trekkenål.

5. Skyv nålen'gjennom og rynk sammen løpegangen på strikken. Fortsett til hele strikken er trædd gjennom linningen og de to ende­ ne overlapper hverandre.

6. Ta ut nålene av endene på strik­ ken, og la dem overlappe 2,5 cm. Fest med en nål, og sy endene sammen med kastesting eller sy 2-3 ganger med siksak tvers over strikken. Legg linningen på plass over strikken, og sy igjen medfal­ desting.

GRUNNKURS I SØM

Belter

Spenner, trådhemper og stoffhemper

Tradisjonelt blir belter brukt for å holde sammen vide plagg, men de blir også brukt til pynt på ettersittende plagg. Det er to hovedtyper: det enkle knyttebeltet og det stive beltet som er snørt sammen eller lukket med en spenne.

Belter må holdes på plass på plagget. Bortsett fra knyttebelter har de vanligvis en spenne og blir holdt på plass på plagget med stoff- eller trådhemper (beltestropper). Plasseringen av hempene varierer etter mo­ ten, og de kan lages før eller etter at plagget er ferdig. For plassering av hempene fester vi beltet og merker av bredden med nåler.

Stivt belte Det er mange varianter av det stive beltet. Det kan være rett eller buet og klippet i forskjellige bredder. Veiledningen her gjelder et rett belte med spenne.

Tilpassing av spennen Merk av midt foran på begge endene av beltet. La enden med rett kant måle 5 cm fra midtlinjen foran. Kast over åpningen.

Knyttebeltet Dette beltet klippes som regel på skrå. Det skal være lengre enn liv­ vidden slik at endene kan knyttes. Bredden på beltet kan du variere så det passer til stilen på plagget og personlig smak. Endene kan ha frynser, dusker eller annen pynt. Klipp stoffet dobbelt så bredt som ferdig belte, pluss sømmonn.

1. Brett stoffet dobbelt langsetter, rette mot rette. Nål sammen og tråkle 5 mm fra stoffkanten, la ca. 10 cm stå åpent midt på langsiden. Pass på at du ikke strekker stoffet. Sy beltet, men ikke sy igjen åp­ ningen på langsiden.

Slik festes spennen /. Bruk et spisst redskap og stikk hull for piggen på spennen på midtlinjen på den rette belteen­ den. Sy knapphullssting rundt hullet (se side 439) eller bruk spesialfotpå maskinen og sy «malje».

Slik lages beltet

1. Brett stoffet dobbelt langsetter, rette mot rette. Press stoffet lett. Plasser innlegget som er formet i den ene enden, med kanten langs bretten, og fest det med nåler. Bruk innlegget som sjablon, og sy rundt det. Begynn ved den forme­ de enden, og sy mot spennen. Ikke sy i innlegget. Renklipp stoffet til 3 mm, og klipp hjørnene på skrå. Ta bort innlegget, og vreng beltet mot retten.

2. Stikk spennepiggen i hullet. Brett 5 cm-enden tilbake og sy fast. Lag også hull på midtlinjen foran på den formede belteenden, og lag ett eller to huller til på hver side av dettefor å ha litt å regulere på. Sy rundt hullene som vist. Piggen stikkes inn i belteenden

Trådhemper Disse hempene er mindre synlige enn stoffhemper og settes i sidesømmene og ved andre sømmer. Ikke bruk dem på bukser eller på plagg hvor de blir utsatt for noen særlig påkjenning.

Slik lages hempen Velg knapphullstråd som passer til plagget. Fest en dobbel trådløkke tvers over livsømmen (fig /). Sy over trådløkken med knapp­ hullssting (fig 2).

1

2

Beltestropp av stoff Stoffhemper er sterkere enn trådhemper og bør brukes hvis beltet er utsatt for belastning. Fest hempene ved å brette endene inn 5 mm i hver ende og sy dem på plass.

2. Klipp av overflødig sømmonn og klipp hjørnene på skrå. Vreng beltet til retten. Brett inn stoff­ kanten på det åpne stykke, og sy igjen med små loresting. Press det ferdige beltet.

2. Trekk innlegget inni beltet og pass på at sømmen går langs kan­ ten av det. Brett inn, og sy igjen åpningen med små loresting. Press. Tråkle og sy en stikning tett ved kanten på langsidene og den formede enden. Sett på spennen i den andre enden (se framgangs­ måte til høyre).

Slik lages beltestroppen Klipp en stoffstrimmel som pas­ ser, 3 cm bred og så lang som beltet er bredt, pluss 2 cm. Brett strimmelen langsetter, rette mot rette, nål sammen og sy 5 mm fra stoffkanten. Renklipp sømmonnet, vreng til retten og press. Fest hempen til plagget som beskrevet ovenfor. Søm av beltestropper

457

GRUNNKURS I SØM

Lukningsmåter

Hekter

De fleste plagg må ha åpninger på forskjellige steder så vi lett kan ta dem av og på. Åpningene kan lukkes på mange måter - hvilken måte du velger, vil avhenge av stedet for lukningen, hvilken belastning den skal tåle, og om den skal være en dekorativ detalj på plagget. Til lange åpninger er sannsynligvis glidelåser best fordi det er raskt å åpne og lukke dem, og de tåler stor belastning. Veiledning om isetting av glidelås er på side 460 og 461. Borrelås er et stoff som sitter fast på seg selv - kan alltid brukes til hurtiglukning. Det blir laget som bånd og kan sys på langs begge sider av åpningen eller omspenn. Bendelbånd med slåtte trykknapper kan vi feste på plagget langs lange åpninger. Det er bl.a. ideelt til lukning av nattdrakter til småbarn. Disse bånd kan en lage selv da esker med slike trykknapper fås kjøpt. Til mindre åpninger kan vi bruke knapper, hekter eller vanlige tryk­ knapper. De blir laget i en mengde forskjellige materialer, farger, fasonger og størrelser. Noe av det viktigste å huske ved alle lukningsmåter er å passe på at de to sidene i lukningen stemmer nøyaktig, og at de to delene av lukningen møtes uten at stoffet rynker, strekker seg eller spriker. De fleste luk­ ninger må tåle en viss belastning så det er nødvendig med belegg og innlegg ved åpningen forå få et fast underlag for lukningen (se side 464).

Disse er anvendelige til ekstralukninger, for eksempel på linninger og ved halsringninger. Sy på hek­ ten først, og kontroller plasse­ ringen av hempen før du syr den på. Påsying av hekter

Rouleauhemper Rouleauhemper kan sitte enkelt­ vis eller i rekke. De må sitte langs en belagt kant på plagget. Når hempene er laget, plasserer vi dem på plagget og dyr dem fast mellom plagget og belegget. Klipping av skråkanter beskrives på side 472. Mål diameteren på knappen, og klipp en skråstrimmel som er lang nok til både å føre knappen gjen­ nom og til å feste til plagget. Lag en prøve.

Plasser hekten på undersiden av den øverste delen 3 mm fra kan­ ten. Sy rundt begge øynene på hekten med knapphullssting og sy noen sting over halsen under kro­ ken for å holde den nede. Plasser hempen på den andre siden av åp­ ningen, og sy den fast med knapp­ hullssting.

Trykknapper Disse er det best å bruke der hvor det ikke er så stor belastning på åpningen. Vanligvis sitter underknappen på retten av underdelen og overknappen på vrangen av den ytterste delen i lukningen.

Rouleauhemper

Slik festes rouleauhempene

Isying av trykknapper

1. Merk av plasseringen av hem­ pene på monteringslinjen på ret­ ten av plagget. Nål dem på plass, og sy en maskinsøm i sømmonnet. 1. Merk stedet for knappen og pass på at lukningen stemmer. Sy flere sting i hvert hull. 2. Riktig plassering av de to dele­

I

3 4 5 6 7

458

ne av trykknappen finner en ved å stikke nålen gjennom midten på begge delene. Sy overknappen i slik som underknappen, men med stingene mellom hverandre.

2. Sy belegget til plagget, rette mot rette, langs sømlinjen. Brett belegget tilbake så hempene kommer fram, og press belegget på plass. Sy detfast med loresting.

GRUNNKURS I SØM

Knapphull Knapphull kan enten være håndsydd (se side 439) eller maskinsydd. Knapphull må sys i dobbelt stoff for å bli solid. Lag alltid et prøveknapphull først for å kontrollere at det passer til knappen. Størrelsen på knapphullet vil avhenge av størrelsen og formen på knappen, men det må alltid være lenger enn knappens diameter.

Håndsydd knapphull Merk plass og størrelse for hvert knapphull med tråkletråd. Tråkle MF-linjen og merk endene på knapphullene, og merk midtlinjen i hvert knapphull med en tråkletråd vinkelrett på MF der knapphullet skal skjæres opp. 7. Merk plasseringen av knapp­ hullet med en tråkletråd vinkelrett på MF. 2. Knapphullets bredde merkes med korte sting, og lengden med en parallellinje 3 mm på hver side av den vinkelrette til MF-linjen. Merk 2 mm utenfor MF og mål lengden av knapphullet på dette merket. 3. Klipp forsiktig etter midtlinjen med en liten skarp saks. Hvis nød­ vendig kast over kantene på hul­ let. Begynn lengst fra MF og sy fra høyre mot venstre på den nederste kanten. Stikk nålen inn i hullet og ut igjen i tråklelinjen nedenfor. Legg tråden i ei løkke bak nålen fra høyre mot venstre og under nålespissen. Trekk nålen gjennom stoffet og trekk tråden fra deg slik at det blir en knute nøyaktig på den oppklipte kanten. 4. Sy i siden av hullet på denne måten. Sett stingene tett sammen for å danne en sterk, fast kant. Ved forkanten syr du knapphullssting, men trekker tråden mot deg så knutene blir liggende utover mol stoffet. Sy den andre siden og avslutt med regels — noen sting tvers over begge sidene som forsterkning.

Knapper Velg knapper med omhu så de passer både i form, tykkelse og til fargen på stoffet. Sy dem godt på med sterk tråd i passende farge, men ikke stram tråden mer enn at knapphullet får plass mellom knappen og stoffet. Pass på at stoffet som knappen er festet i, har fått nødvendig forsterkning så det ikke blir revet i stykker eller dradd ved bruk (se side 464, om innlegg. Plassering av knapper Det er særdeles viktig å plassere knappene riktig etter at knapphullene er sydd. Nål sammen de to sidene i åpningen MF på MB og stikk så en nål gjennom den ytterste enden på hvert knapphull for å merke av riktig sted for hver knapp.

Isying av knapper Vi syr i knapper etter hvordan de er laget. Noen knapper har to eller fire hull mens andre knapper har en hempe av plast/metall på undersiden. Hvis knappene har vattert stoff under, behandles de som knapper med hempe.

Isying av knapper med hull

Trekking av knapper med stoff (slåtte knapper) Trukne knapper kan være dekora­ tivt på et plagg og blir ofte lukket med rouleauhemper i samme stoff. Knappene består av to deler av metall og blir sydd på som knapper med hempe (se til ven­ stre).

Slå knute på tråden og ta et lite sting i stoffet under knappen for å skjule knuter. Sy så opp og ned i hullene over en stoppenål, fyrstikk e.l. så tråden blir passe løs under knappen, får hals. Surr tråden stramt rundt trådene (halsen) og fest. Isying av knapper med hempe.

1. Klipp en stojfsirkel halvannen gang så stor som knappen, og plasser den over den øverste halv­ delen av knappen.

Maskinsydde knapphull Maskinsydde knapphull blir klippet opp etter at de er sydd. Merk av knapphullet eller knapp­ hullene på samme måten som for håndsydde knapphull. Les bruks­ anvisningen til din maskin for maskinsydde knapphull. Klipp! skjær forsiktig opp i midten.

Plasser knappen med hempen vin­ kelrett på stoffet, og sy gjennom hempen og stoffet mange ganger før du fester på vrangen av plag­ get.

rundt overdelen av knappen, og klem sammen de to halvdelene så stoffet festes.

459

GRUNNKURS I SØM

Forskjellige glidelåser

Glidelåslukninger

En vanlig glidelås er den typen som brukes mest på skjørt, kjoler og bukser. Den kan sitte midt i åpningen eller overlappes fra en side. Usynlige glidelåser er av og til brukt på ettersittende skjørt og kjoler som ville fått linjene skjemmet av en vanlig glidelås. Delbare glidelåser bruker vi for eksempel på anorakker og teppeposer som da kan åpnes helt ved å ta glidelåsen fra hverandre. Glidelåsene nedenfor er: 1. Vanlig glidelås, midt i søm­ men, 2. Vanlig glidelås, på en side av sømmen (falsk gylf). 3. Usyn­ lig glidelås. 4. Delbar glidelås.

Det fins glidelåser i forskjellige kvaliteter til bruk på forskjellige slags plagg og stoffer (se tabell nedenfor). De kraftigste glidelåsene er naturligvis de sterkeste. De kan ha metall- eller nylontagger, og båndet kan være av bomull, nylon eller en blanding av bomull og polyester. Bruk glidelås med syntetisk bånd på synte­ tiske stoffer, og sett glidelåser med metalltagger i plagg som blir utsatt for stor påkjenning. Sett alltid glidelåsen inn i flat, presset søm. Leng­ den på låsen bør passe til lengden på åpningen, og åpningen bør være så stor at plagget er lett å ta av og på. Påse at plagget sitter riktig før du syr i glidelåsen. Sømmonnet der låsen skal inn bør være 1-2 cm bredt. Tråkle ned begge sidene av åpningen og press lett før du setter i glidelåsen.

Glidelås midt

i

Isetting av glidelås Dette bør du tenke over når du skal sette inn en glide­ lås. Følg disse rådene og det vil lette arbeidet.

1. Kjøp riktig glidelås, kvalitet og lengde. 2. Sy og kast over sømmene før du setter inn låsen. 3. Hold alltid inn stoffet litt når du fester det til glidelåsen, dette forhindrer snurping se­ nere. 4. Prøv alltid å nåle fra toppen av glidelåsen og nedover. 5. Bruk glidelåsfoten når du syr med maskin. Da kan du sy begge sidene på glidelåsen i en sammenhengende søm. 6. Lange glidelåser kan forkortes i bunnen ved å sy over taggene med solid tråd 2.5 cm nedenfor den ønskede nye lengden, Kapp av det overskytende.

2 Glidelås på en

Forkorting av glidelås i bunnen

3 Usynlig glidelås

Glidelåstabell

460

Type

Tykkelse

Lengde

Halsringning

4 mm

15-22 cm

Skjørt

4 og 5 mm

15-20 cm

... , Side: Kjole Rygg:

4 mm 4 mm

30-40 cm 35-60 cm

Bukser

5 mm

18-22 cm

Olabukser

Kraftig lås i ulike kvaliteter

15-20 cm

Glidelås sydd i midt i sømmen Denne vanlige glidelåsen er plassert i sømmen med samme bredde på sømmen på begge sider. Det er den enkleste måten å sette i glidelås på, og den kan brukes i midtsømmer foran og bak.

Isetting av glidelåsen Sy sømmene, og kast over sømmonnet og la åpningen ha samme lengde som taggene på glidelåsen (fig. 1). Tråkle sammen åpningen slik at brettlinjen danner monteringslinje for glidelåsen, press sømmen forsik­ tig ut. Nål glidelåsen på plass på vrangen med taggene midt over sømmen. Nålene skal sitte vinkelrett på glidelåsen annenhver gang fra hver side (fig. 3). Tråkle 5 cm fra taggene på hver side og ta ut nålene. Bruk glidelåsfoten og sy tett ved tråklingen på retten. Start øverst, sy ned langs den ene siden , drei stoffet og sy tvers over i bunnen, og sy så opp langs den andre siden (fig. 4). Fjern tråkletråden og press. Kast over i endene på båndet og fest båndet lett til plagget.

GRUNNKURS I SØM

Stell av endene på båndet Glidelås på en side av sømmen (falsk gylf) Denne glidelåsen ligger bak en brett som er dannet av sømmonnet på den ene siden. Den passer for side- og midtsømmer.

Isetting av glidelåsen Sy sømmen opp til åpningen for glidelåsen. Denne skal ha samme lengde som taggene på glidelåsen. Brett og tråkle sømmonnet mot vrangen på begge sider av åpningen, slik at monteringslinjen ligger på bretten (fig. 1). Legg glidelåsen under åpningen av plagget (fig. 2). Nål og tråkle den upressede kanten tett ved taggene på glidelåsen (fig. 3). Legg det motsatte sømmonnet over taggene, og pass på at de er fullsten­ dig dekket. Tråkle og sy (fig. 4). I sidesømmer er det penest når det overlappende sømmonnet går bakover på plagget.

1 Press åpningen

2 Plasser glidelåsen

Isetting av glidelåsen Press glidelåsbåndene slik at spiralen står ut fra bånde­ ne. Da vil de gå glatt gjennom glidelåsfoten (fig. 1). Avslutt sømkantene der det trengs. Åpne glidelåsen, og legg den med retten ned på retten av plagget. Plasser spiralen langs den merkede sømlinjen med båndet i sømmonnet. Sett sporet på høyre side av foten over spiralen. Sy ned til hempen, så nær spiralen som mulig (fig. 2). Lukk glidelåsen for å plassere spiralen på den andre siden, og nål fast. Åpne glidelåsen og sy som på den første siden, men med det venstre sporet over spiralen (fig. 3). For å sy resten av sømmen må du først lukke glidelåsen. Nåle og tråkle sømmen. Senk nålen i slutten av glidelåssømmen (fig. 4). Sy til den nederste kanten og påse at sømmen er forbundet med sømmen på glidelåsen ovenfor. Kast over sårkantene på stoffet (se side 442).

3 Fest glidelåsen med nåler

4 Sy i den dekkede glidelå­ sen

Delbar glidelås Denne glidelåsen er det best å sette i før plagget blir lagt opp. Den er vanligvis sydd i midt i sømmen og taggene kan være halvveis skjult på vanlig måte eller synlige som en dekor. Isetting av glidelåsen Plasser den nederste en­ den av glidelåsen slik at den kommer inni falden. Tråkle glidelåsen på plass, og brett inn endene av båndet på toppen. Brett belegget og falden over båndene. Sy fast med prikkesting, og pass på at de ikke kommer i veien for glideren.

Usynlig glidelås Denne glidelåsen gjør lukningen usynlig. Alt som syns på retten av plagget er en flat søm og en hempe, men ingen stikning. Dette kommer av at båndene på glide­ låsen bare er sydd i sømmonnet på den åpne sømmen ved hjelp av et spesielt glidelåsfot-utstyr (glidelåsfoten må være den som er anbefalt for det glidelåsmerket og denne spesialfot fås kun til noen få symaskiner). Gli­ delåsen skal sys i før resten av sømmen blir sydd.

1 Glidelåsfot

3 Søm av høyre side

2 Søm av venstre side

4 Sy sømmen fra glidelåsen

Enten glidelåsen satt midt i søm­ men på den ene side eller er del­ bar, må endene på båndet festes pent til plagget. Festing av endene på glidelåser På bukser og skjørt som er utstyrt med vanlig glidelås, må du alltid sette i glidelåsen før du fester lin­ ningen. Dette gjelder uansett hvordan glidelåsen er montert. Endene på båndet kommer mel­ lom linningen og plagget når lin­ ningen blir montert. I halsringninger skal glidelåser settes i etter at halsringningen er belagt. Glidelåsen monteres mel­ lom belegget og plagget og beleg­ get sys ned med prikkesting. Festing av endene på delbare glidelåser Delbare glidelåser sitter mellom øverste og nederste fald på et plagg. Endene sys på plass med falde- eller prikkesting. Pass på at belegget og faldene ikke kommer i veien for glideren på låsen. En skal ikke sy ferdig falder eller be­ legg på plagget før glidelåsen er montert.

Avslutning av usynlige glidelå­ ser På grunn av isettingsmetoden blir endene på båndet sydd sammen med sømmonnene. Sy det venstre båndet til søm­ monnet på venstre side tett ved kanten. Skift glidelåsfoten over til høyre glidelåsbånd og sy på plass. Hvis plagget skal ha belegg, skal glidelåsen sys i først. Når belegget er sydd på plagget, skal sårkante­ ne på belegget brettes inn mot gli­ delåsbåndene og sys til dem med prikkesting.

461

GRUNNKURS I SØM

Falder

Ferdiggjøring av falden

Falden er siste skritt i arbeidet med et plagg, og den er vanligvis sydd opp for hånd. For å oppnå en absolutt glatt fald må du bruke de riktige stingene og aldri stramme tråden så stoffet rynker. Når falden er brettet opp, må søm- og midtlinjer alltid stemme. Stingene må aldri vises på retten (se om håndsøm på sidene 438^439).

En pen, jevn fald er vesentlig for at plagget skal få et pent utseende. Når du har arbeidet med plagget og fått det tilpasset riktig, må du finne den beste måten å legge opp falden på. Den aktuelle fasongen på skjørtet om det er utskrådd, sirkelformet eller rett - samt typen og kvaliteten på stoffet, er avgjørende for hvilken fremgangsmåte en skal velge. Det er best å sy opp falden for hånd hvis det er ønskelig at den ikke skal ses på retten av plagget.

Forberedelser til merking av fald Før du merker opp falden, må du påse at plagget passer godt og sitter riktig. En liten endring oppe på plagget vil påvirke falden og dermed hele plagget. Hvis plagget er klipt på skrå, skal det henge noen døgn før merking av skjørtelengden. Hvis foret er festet til skjørtet, blir de to faldene merket hver for seg.

Merking av skjørtelengden Som alltid når en prøver bør du ta på undertøyet og skoene som du har tenkt å bruke til plagget. Li­ keens skal eventuelt belte eller skjerf også være på. Det er best å få noen til å merke falden for deg. Bruk en skjørtemåler eller en lang linjal til å måle jevn avstand fra gulvet. Den som merker opp, bør gå rundt deg, for at ikke skjørtet skal sitte annerledes fordi du har beveget deg. Stå på en lav krakk med flatt sete eller på et bord hvis skjørtet er fotsidt. Merk falden med kritt

Oppbretting av falden Brett falden langs krittlinjen, og sett nålene vinkelrett på bretten. Skjørtelengden må være jevn rundt hele, så nål om igjen til fal­ den har samme avstand fra gulvet rundt hele. Når du er sikker på at falden er riktig, skal du tråkle 0,5 cm fra bretten. Press bretten, bruk jernet forsiktig og stikk tynn papp under falden så det ikke blir pressemerker. Renklipp faldene og renklipp sidesømmene etc i fal­ den. Hvor bred en fald skal være, avhenger av hvor på plagget den er og stofftypen. Skjørtefalder og tykke stoffer må ha bredere falder fordi den ekstra tyngden får falden til å henge penere. Ermer og tynne stoffer trenger bare smale falder. Sy alltid falden med sting som passer, og påse at bare en tråd av stoffet i plagget blir tatt på nålen hver gang du tar et sting.

462

Fald med falsk jare Denne falden er egnet på plagg som blir vasket ofte og på for.

Avslutning av sårkanten på falden Brett inn den åpne kanten på fal­ den ca. 0,5 cm. Sy nær brettekan­ ten og press. Nål faldkanten på plass så søm- og midtlinjer stem­ mer. Tråkle. Sy med loresting. Ta ut tråkletråden og press falden.

Fald med kryssesting Dette passer for løstvevde stoffer. Stoffkanten må enten klippes med hakkesaks eller kantes med skrå­ bånd før den blir sydd.

Avslutning på falden Avslutt sårkanten som passer best, og tråkle på plass. Sy falden opp med løse kryssesting (se side 439) fra venstre til høyre. Press den ferdige falden.

Fald med loresting Dette passer på skjørt, kjoler, bukser, bametøy og gardiner. Sømmen er usynlig på retten, er solid og lett og pen.

Sårkant på fald overkastet med siksak Dette er det enkleste og passer for de fleste stoffer både vevde og jer­ sey fordi det hindrer rakning og sømmen strammer ikke

Fald med loresting

Fald med siksaksøm

Avslutning av sårkanten på fal­ den Falden kan være kantet med natbånd eller skråbånd. Sy det på 0,5 cm fra sårkanten på falden med smal siksaksøm, og press. Tråkle falden på plass, og sy med lore­ sting (se side 439). Press den ferdige falden.

Avslutning på falden Gjør stoffkanten pen med siksak eller flerstingssiksak. Press, og renklipp tett ved sømmen. Nål og tråkle stoffkanten til skjørtet slik at søm- og midtlinjer stemmer. Sy ferdig med loresting (side 439). Press den ferdige falden.

-r-r-

—r-

—- v/

GRUNNKURS I SØM

Bretting av hjørner Utskrådde og rundklipte skjørt Følgende metode er egnet hvis skjørtet er lett utskrådd eller rundklipt. Vidden på falden re­ guleres ved å holde den litt.

Fald på volangskjørt For at denne falden skal bli glatt, bør den være smal. Hvis falden er bred, blir det for mye vidde i fal­ den til at den kan ligge flatt.

En skal alltid brette hjørnene på en fald slik at de blir tynne, skarpe og rettvinklede. Hjørnene kan være skråsydd eller belagt.

Dukhjørne

Bretting av hjørne med fald og

Fald med dukhjørne

Fald på lett utskrådd skjørt

Avslutning på falden Sett en holdningstråd 0,5 cm fra stoffkanten. Nål falden til skjørtet slik at søm- og midtlinjer stem­ mer. Trekk holdningstråden lett sammen for å holde inn vidden og tilpass formen på folden til skjør­ tet. Press falden forsiktig, begynn fra bretten og arbeide mot hold­ ningstråden. Pass på at det ikke blir pressemerker på retten. Sy skråbånd over holdningstråden. Nål og tråkle falden til skjørtet. Press, og sy opp falden med lore­ sting (se side 439). Press falden forsiktig.

Avslutning på falden Merk brettelinjen, og klipp vekk overflødig stoff slik at falden blir 1,5 cm. Nål og sy på skråbånd ca. 0,5 cm fra sårkanten. Pass på å ikke strekke skråbåndet mens du syr. Press. Brett stoffet langs brettelinjen. Nål og tråkle tett ved bretten, og press. Tråkle skråbån­ det til skjørtet, og sy til falden med loresting (side 439). Fjern tråkletråden, og press forsiktig langs hele falden.

1. Brett inn underbretten og brett så falden på vanlig måte. Press, og brett ut stojfet igjen. Trekk en diagonal linje gjennom hjørnepunktet på faldbretten (B). Klipp av stoffhjørnet 0,5-0,7 cm utenfor denne linjen.

ca 2 cm og sy, før du bretter opp falden. Nål og sy falden i ønsket bredde.

Maskinsydd fald Maskinsydde falder er praktiske og solide og er raske å sy. Når falden skal være maskinsydd, må du passe på at sømmen blir rett og i i lik avstand fra kanten da den blir synlig på retten. Denne falden passer på bametøy, sportstøy, rynkekapper etc. Bredden på underbretten og fal­ den bestemmes av stoffet og hvor falden skal være. En rynkekappe skal ha en meget smal fald, mens falden på en dongeribukse skal være bredere. Brett, mål og press falden, evt. tråkle og sy med maskin.

Faldeapparater til symaskinene Til alle symaskiner fins faldeføtter og faldeapparater, de kan variere noe fra maskin til maskin. Vil en bruke disse, skal en lese instruk­ sjonsboken og prøve seg fram. Til rynkekapper o.l. er dette utstyret uten tvil tidsbesparende.

2. Brett hjørnet på tvers, rette mot rette, og med underbretten brettet inn. Sy langs diagonallinjen. Vreng hjørnet, og avslutt falden.

2. Brett belegget tilbake over fal­ den i ønsket bredde, og sy med faldesting eller loresting. Begynn i bunnen av beleggetfor å feste det til falden, og sy deretter langs si­ den av belegget.

Pressing av falder Falder bør vi damppresse fra brettekanten mot sårkanten for å krympe eventuell vidde ved sår­ kanten og unngå rynker (se side 429 om pressing). Press falden når den er tråklet på plass, og press igjen når den er sydd, for å fjerne trådmerker. Press fra bretten mot klippet kant

463

GRUNNKURS I SØM

Innlegg

For

Et innlegg er et ekstra stykke stoff plassert mellom stoffet i plagget og belegget. Det stiver av og gir hold og fasthet til belagte deler av plagget, bevarer fasongen og gir plagget et mer presist utseende. Hvis du bruker kjøpemønster, inneholder det veiledning om bruk av innlegg. Når du syr eget mønster, bør du bruke innlegg ved alle belagte kanter som trenger ekstra styrke, for eksempel krager, mansjetter, for­ kanter, frakkeslag osv. Hva slags innlegg du skal bruke, vil avhenge av stoffet og plaggtypen. Innlegg fins i forskjellige tykkelser og fasthetsgrader og kan være vevd eller presset fiber. Foruten vanlig innleggsstoff kan du få kjøpt innlegg som strykes fast på stoffet med varmt jern, varmen binder de to lagene sammen. Når det er nødvendig å skjøte innlegg, bør du bruke en overlappet søm (se side 441) og renklippe sømmonnet til et minimum for å unngå unødige mengder.

Et for får innsiden av et plagg til å se pent ut ved å dekke over sømmene etc. Det er også med og forlenger levetiden for plagget fordi det gjør at plagget holder fasongen bedre. For er derfor spesielt viktig i plagg av jersey eller andre elastiske stoffer, og i plagg eller deler av plagg som utsettes for stor slitasje. Først og fremst yttertøy, som frakker og jakker, trenger for, både for å skjule sømkantene og for at ikke stoffene i yttertøyet og plagget som bæres under, skal gnisse og henge fast i hverandre. Foret kan vi enten lage sammen med plagget og sy det i som ledd i fremstillingsprosessen, eller vi kan sy plagget først og sette i foret til slutt. Best resultat oppnår vi ved å belegge kantene på plagget og feste foret til dem. Hvis du imidlertid ønsker å feste foret firekte til en kant (slik at det danner et belegg), må denne kanten ikke være gjort ferdig. Forstoffer bør helst være glatte og smidige. De mest alminnelige forstoffene er japon, taft og sateng av rayon og er spesielt egnet, da de ikke blir elektrostatiske. Når du skal velge for må du også ta hensyn til kvaliteten på plagget og bruksområdet.

Klipping av foret Klipp mønsterdelene til foret etter mønsteret til plagget, men utelat de delene som ikke skal ha for, som krager, mansjetter og belegg. Plagg med folder eller rynker behøver ikke for med folder eller rynker, men foret må være vidt nok til å gi rom for bevegelse. Husk å overføre alle merker på forstoffet, og få med forandringer som er foretatt på plagget. Å legge opp falden i foret På skjørt og kjoler må vi legge opp foret og plagget hver for seg. Gjør ferdig falden i plagget før du legger opp foret. På jakker, endel frakker osv. er ikke foret lagt opp for seg, men sydd med prikkesting til den ferdige falden i selve plagget (se til høyre).

Bruk av innleggsstoff Innleggsstoff

Farge

Formål

Merknader

Påstrykbare innleggsstoff

Hvit, grå, sort

Krager, forkanter, mansjetter, lommer, hjørneforsterkninger, linninger

Kan vaskes og renses. Bør ikke brukes på silke og meget tynne stoffer

Vliseline

Hvit. grå, sort

Krager, kanter, mansjetter, lommer, linninger

Fins i tiere tykkelser og må tilpasses stoffet. Kan vaskes og renses.

Organza

Flere

Silke og tynne stoffer

Krymp før bruk hvis plagget skal vaskes.

Batist

Hvit

Tynne kjoler og bluser

Krymp før bruk.

Kragestrie

Naturfarget

Krager

Vattolin

Naturfarget

Forstykker/ forkanter

Brukes på dresser, drakter, frakker, kåper av skreddere og krever nøyaktig arbeid.

Vattelin

Sort, hvit

Mellomfor

Ullstrikk som legges mellom plagg og for.

Dunlerret

Flere

Vindtett

Legges mellom plagg og for.

464

Slik legger vi opp foret 1. Vreng innsiden av plagget ut, og brett det overskytende forstof­ fet tilbake ved falden, slik at fal­ den i foret er 2,5 cm fra faldlinjen på plagget. Klipp vekk overflødig stoff.

2. Nål falden i foret og hold inn overskytende vidde ved sårkanten. Tråkle falden, men pass på at du ikke syr igjennom til stoffet i plag­ get. Sy opp falden i foret med ma­ skin.

3. Hvis du vilfestefalden i foret til sidesømmene i plagget, skal du gjøre det med å lage lange trådhemper (tråder som sys over med tungesting).

GRUNNKURS 1 SØM

Foring av et plagg

Isetting av ermefor

Foret skal ha nøyaktig samme størrelse som plagget, med unntak av detaljer som folder, rynker osv. og det skal passe uten å trekke eller stramme, og må for all del ikke være mindre enn plagget.

Ermeforet settes i etter at selve overdelen på plagget er foret. På noen plagg er ermefor unødvendig selv om resten av plagget er foret. På korte ermer kan vi sy sammen foret og selve ermet slik at sømmen danner den ferdige ermekanten nede, men på lange ermer er foret festet til belegget eller falden ved håndleddet.

Søm av for Lag foret til overdelen og skjørtet hver for seg, men ikke sy faldene. Press alle sømmene åpne og innsnittene i motsatt vei av dem på selve plagget. Snu vrangen på plagget ut, og heng det på en byste hvis du har en.

Isetting av for i overdelen Sett det ferdige foret til overdelen på plagget, vrange mot vrange. Nål på plass (fig. 1) slik at skulder- og sidesømmer, midtsømmer foran og bak, alle innsnitt etc stemmer. Tråkle foret til sømmonnet på plagget ved halsen, ermhullene og i livet. Klipp av foret i halsen slik at det bare overlapper kanten på halsbelegget med 2-3 cm. Brett sårkanten på halsringningen av foret mot halsbelegget, og tråkle (fig. 2). Følg samme fremgangsmåte ved ermehullene. Hvis plagget har ermer, skal sårkante­ ne ved ermehullene ikke brettes inn.

vrange mot vrange

For til et kort erme Klipp ermeforet som ermet og sy ermsømmen. Snu plagget til retten og sett foret utenpå ermet, rette mot rette. Pass på at du setter rik­ tig ermefor på riktig erme. Syrundt nederkanten på ermet. Press, og vreng foret til innsiden av ermet. Rull sømlinjen på ermet lett mot innsiden, tråkle på plass, og press. Snu plagget med vrangen ut, og nål og tråkle foret til ermetoppen, begynn under ar­ men (fig. 1). Alle samsvarende merker må stemme. Hold ekstra vidde jevnt inn, og sy med prik­ kesting (fig. 2).

For til et langt erme Lag foret maken til selve ermet. Snu plagget med vrangen ut, og trekk foret over ermet, vrange mot vrange. Pass på at du setter riktig ermefor på riktig erme. Fest foret under armen og på toppen slik som med foret til det korte ermet. Nål og tråkle en smal fold rundt ermet ved albuen (fig. 1) La denne tråk­ ling stå til foret en ferdig montert. Brett opp foret nede og fest med nåler slik at det dekker sårkanten på belegget med ca 1,5 cm (fig. 2). Sy fast med prikkesting. Vreng ermet og plagget til retten.

til halsbelegget

Isetting av for i skjørtet og glidelås Fest skjørteforet inni skjørtet på plagget like ovenfor livlinjen. Søm­ monnet på hver side av glidelåslukningen brettes inn mot låsen. Brett foret til overdelen over foret til skjørtet ved sømmen i livet. Nål på plass, og sy med prikkesting (fig. 1). Hvis du forer bare et skjørt, skal du feste foret til skjørtet i livet før du setter på linningen. Brett inn sømmonnet på begge sider av glidelåslukningen (fig. 2), og sy med faldesting til glidelåsbåndene. Press, og ta ut alle tråkletrådene. Klipp vekk overflø­ dig stoff, og legg opp falden i foret som vist til venstre.

1 Nål ermetoppen i foret til over­ delen.

2 Nål en fold rundt ermet ved al­ buen, før du syr fast ermeforet nede.

4 Sy foret til belegget nede med prikkesting.

1 Nål skjørteforet til livlinjen på plagget

2 Brett inn sømmonnet på foret ved glidelåsen

belegget.

465

GRUNNKURS 1 SØM

Arbeidsplan for fire forskjellige plagg Fremstillingen av et plagg er en enkel og likefrem prosess hvis den er skikkelig planlagt. Tenk på plagget som en samling av enheter - de store mønsterdelene som overdelen og skjørtet, og de mindre enhetene som belegg, lommer, krager, mansjetter og ermer. Hver av dem skal gjøres i stand først og så settes sammen til det fullstendige plagget. Denne fremgangsmåten letter ar­ beidet og sparer tid. Det er noen få enkle regler du bør lære deg å følge fordi arbeidet vil gå raskere og resul­ tatet vil uten tvil bli bedre.

Bluse med bærestykke og knapping foran Vi lager ryggen og forstykket hver for seg, setter dem sammen, og så settes ermene i.

Tråkle alltid plagget for hånd, og gjør even­ tuelle forandringer før du maskinsyr. Overfør forand­ ringene til papirmønsteret med en gang. Kontroller stinglengde og trådspenning på en stoffbit før du be­ gynner å sy plagget. Sy sømmene, renklipp og kast over sårkantene og press etter hvert som sømmene er ferdig. For eksempel skal du presse skulderinnsnittene før du syr skulder­ sømmene.

Skjørt med glidelås, linning og stikklommer i sidesømmene Enkle skjørt lager vi ved å sy side­ sømmene, sette glidelåsen og fes­ te linningen. På et skjørt med stikklommer syr vi forstykket og bakstykket hver for seg før vi syr sammen sidesømmene.

Kjole med søm i livet og glidelås bak Overdelen og skjørtet blir laget hver for seg og så satt sammen.

Bukser med glidelås De to bena sys ferdig hver for seg, og midtsømmen (skrittbuen) sys tilslutt. Dette gjør det mulig å re­ gulere sømmen i skrittet.

Kjole med søm i livet og glidelås bak

Bluse med bærestykke og knapping foran

Arbeidsplan for plagget 1. Rynk bakstykket. 2. Fest bakstykket til bærestykket. 3. Rynk forstykkene 4. Fest forstykkene til bærestykkene foran. 5. Kast over sårkantene på for- og bakstykkene. 6. Gjør i stand belegget til for­ kanten 7. Sett på beleggene. 8. Sy skuldersømmene. 9. Gjør ferdig skuldersømmene. 10. Sy kragen og sett den på. 11. Sy ermesplittene og sy sam­ men ermesømmene. 12. Kast over sårkantene ved er­ mesømmene. 13. Sy mansjettene. 14. Sett mansjettene på ermene. 15. Sett i ermene. 16. Sy eventuelle lommer. 17. Sy på lommene. 18. Gjør ferdig falden. 19. Sy knappehullene, og sy i knappene.

466

Skjørt med glidelås, linning og stikk­ lommer

Arbeidsplan for plagget 1. Sy forstykket med tilhørende lommedeler. 2. Sy bakstykket. 3. Sett de bakerste lommedelene til bakstykket, la det være åpning for glidelås i venstre side. 4. Sy sammen sidesømmene og sy sammen lommedelene ved å sy rundt dem. 5. Sy linningen. 6. Sett i glidelåsen. 7. Sett på linningen og gjør den ferdig med lukning. 8. Legg opp falden og sy den.

Bukser med glidelåslukning

Arbeidsplan for plagget 1. Sy innsnittene på for- og bak­ stykkene. 2. Lag eventuelle lommer. 3. Sy på lommene. 4. Sy sammen for- og bakstykkene på innsiden av benet og i side­ sømmene. 5. Trekk det ene benet inni det andre, rette mot rette og sy midt­ sømmen i en sammenhengende søm. Stopp ved glidelåsåpningen foran. Sett i glidelåsen. 6. Sy linningen. 7. Sett på linningen, og gjør den ferdig med lukning. 8. Brett opp falden på hvert ben, og sy.

Arbeidsplan for plagget 1. Sy innsnittene på forstykket på overdelen. 2. Sy innsnittene på bakstykket på overdelen. 3. Sy sammen, og kast over skuldersømmene. 4. Sy kragen. 5. Gjør i stand belegget. 6. Sy på kragen og belegget 7. Sy sidesømmene. 8. Sy mansjettene. 9. Sy ermene, kast over sømme­ ne og sy ermesplittene. 10. Sett mansjettene på ermene. 11. Sett i ermene. 12. Sy forstykket på skjørtet. 13. Sy eventuelle lommer. 14. Sy på lommene på forstykket av skjørtet. 15. Sy sammen sidesømmene på skjørtet. 16. Sy sammen overdelen og skjørtet. 17. Sy midtsømmen bak opp til glidelåsåpningen. 18. Sett i glidelåsen. 19. Lag beltet. 20. Lag beltestropper, hvis det er ønskelig. 21. Fest beltestroppene. 22. Legg opp, og sy falden.

GRUNNKURS I SØM

Tilpassing av plagg

Vanlige passformproblemer

En av fordelene ved å sy dine egne klær er at de kan tilpasses nøyaktig til din figur. For å oppnå dette må du først passe på å tå riktige kroppsmål. Dernest må du kontrollere og justere alle mønsterdelene før du klip­ per. Til slutt må du tilpasse det tråklede plagget før du syr. Denne tilpassingen bør skje på kroppen din og ikke på en byste, så du trenger hjelp for at det skal bli nøyaktig.

Kontroll av trådretningslinjene Trådretningslinjene midt bak og midt foran som skal merketråkles, skal være rette og loddrett mot gulvet (unntatt for skråklipte plagg). Tverrgående trådretning over byste- og hoftelinjene skal være vinkelrett med midt foran og midt bak. Trådretningen på ermet skal være loddrett fra skulderpunktet til albuen, og tverr­ gående trådretning skal være vinkelrett på denne.

Prøving og rettinger Prøvinger og rettinger må en gjøre gjennom hele ar­ beidet med et plagg. Merketråkle alle sømlinjene som du har behov for å se på retten som: MF, lukning, halslinje, ermeringning etc. og tråkle så hovedinnsnittene og -sømmene. Splitter og åpninger kan holdes sammen med nåler. Teoretisk kan rettinger på den ene siden av kroppen overføres til den andre, men mange mennesker er ulik på høyre og venstre side, så det kan være nødvendig å foreta rettinger bare på den ene siden av plagget for at det skal falle pent.

Kontroll av sømlinjene Ved å være nøyaktig når du syr sammen innsnitt og sømlinjer, vil plagget du lager, få et mer »profesjonelt preg.»

Den første prøvingen Når alle detaljene er kontrollert og plagget er tråklet, er du klar for en ordentlig prøving. Ta på undertøyet og skoene som du har tenkt å bruke til plagget. Prøv plagget med retten ut, nål igjen åpningene etter merketråklingene og ta på et belte hvis det skal være et. Hvis det er nødvendig med rettinger, bruk knappenåler, kritt og om nødvendig åpne tråklinger for å få målet delene riktig sammen.

Prøving av bevegelsesvidden Plagget bør være behagelig når du sitter, beveger deg, strekker deg, løfter armen eller bøyer kneet. Prøv alltid et plagg over det du skal bruke under det ferdige plagget. F.eks. bluse under jakke, bluse og genser under kåpe osv. Et velsittende plagg skal ha fornuftig vidde over bysten, livlinjen bør være ettersittende uten å stramme, og stoffet bør ligge glatt mellom livet og hoften. Hvis det er for mye stoff i ryggen, kan det hjelpe å ta inn i sidesømmen eller løfte bakstykket på skulderen eller endre i livet hvis det er søm der. Stygge buler eller rynker må fjernes ved å endre ved innsnitt og/eller sømmer.

Skuldersøm

Innsnitt

Skuldersømmen skal være nøyak­ tig på toppen av skulderen og må ikke dreie frem­ over eller bakover.

Brystinnsnitt skal peke mot høyeste punkt på brystet. Ermeinnsnitt skal peke mot albuen.

Livlinjen

Sidesømmer

Denne sømmen skal være i riktig, naturlig posisjon, men det kan bli nødvendig å heve eller senke den, alt etter fallet i stoffet.

Sidesømmer skal gå i rett linje, vin­ kelrett på gulvet (dette gjelder også sømmer midt for­ an og midt bak).

Prøving og rettinger Merk de nye sømlinjene med kritt før du tar av plagget, og korriger linjene med kritt mens du har plagget på bordet. Nål sømmene igjen og tråkle dem. Prøv plag­ get igjen for å kontrollere de nye rettelsene. Sy når du er fornøyd med passformen.

Retting av halsringningen Halsringningen må sitte pent hvis plagget skal se pent ut. Hus at halsringningen vil bli videre når belegg eller krage er sydd på.

For vid halsringning

Prøving av bevegelsesvidden når du sitter eller strekker deg

Innrettet halsringning

En halsringning som er for vid, kan du rette ved å åpne skuldersømmen og ta inn overflødig vidde, eller ved forsiktig å holde inn vidde med holdningstråd.

Det kan bli nødvendig å foreta småforandringer etter den første prøvingen, men før den endelige sømmen finner sted. Skjørtet for stramt bak

Hvis skjørtet er for stramt over hoftene, vil det dannes skrukker nedenfor linningen. Sy innsnitte­ ne litt grunnere og slipp ut forsik­ tig i sidesømmene. Skal du få et godt resultat må du ofte heve skjørtet ved linningen bak. Prøv deg fram. Ermet sitter for langt utpå skulderen

Forandringer skal foretas på blu­ sen. Ta ut tråkletråden, og flytt ermehullslinjen lenger inn der sømmen skal gå over skuldertoppen. Ikke rør sømlinjen på ermet.

Dårlig plassering av brystinn­ snitt

Retningen på brystinnsnittet skal peke mot det høyeste punktet på brystet. Hvis innsnittet ligger for høyt, skal du nåle innsnittet om igjen fra brystpunktet og ut til si­ desømmen.

467

GRUNNKURS I SØM

Å lage enkle mønster

Sirkelen som mønsterform

Å lage dine egne mønstre kan være noe av det mest tilfredsstil­ lende ved hjemmesøm, fordi det gir deg muligheten til å skape dine egne klær. De følgende sidene gir veiledning i hvordan du kan lage enkle mønstre, både fra former som sirkler og firkanter, og fra grunnform. Dette er vist på sidene 432-435.

En sirkel kan benyttes som mønsterform til klipping av enkle plagg som skjørt, poncho eller cape. Disse kan enten være hele sirkler eller halvsirkler (helvolang eller halvvolang).

En sirkelformet poncho Denne sirkelformede ponchoen har åpning MF for hodet. Halsringningen skal merkes på mønsteret, men kan klippes ut etter at ponchoen er klippet.

Å lage mønster av en sirkel Du trenger et papirark som er minst 25-50 cm bredere og lengre enn lengden på det plagget du skal lage. Når du skal lage sirkelen fester du enden av målebåndet til nederste venstre hjørne av papiret. Med utstrukket målebånd og blyant i samme hånd merker du av leng­ den på det valgte plagget nedover den ene siden av papiret. Hold båndet strukket, og tegn en kvart sirkel. For å få et halvsirkel-mønster legger du kvart-sirkelen som du har tegnet, på to lag stoff, og for å få en hel sirkel legger du kvartsirkelen på fire lag stoff. Husk å brette stoffet riktig.

Mønster til ponchoen Beregn radien på halsringningen og tegn den, se un­ der. Mål fra halsringning til ønsket lengde, og husk og beregne oppbrett nede og sømmonn i halsringningen. Tegn fjerdedelen av sirkelen (se til vesntre) for å forme ponchoen. Legg mønsteret på fire lag stoff, brettet slik som mønsteret er merket, og klipp ut.

1 Sirkelformet pon­ cho 2 Sirkelformet skjørt 3 Firkantet poncho 4 Løstsittende cape 5 Kimono i pimærsnitt

Etter hvert som du får mer øvelse, kan du bruke grunnmønsteret friere ved plassering av sømmer, innsnitt, rynker, folder og legg på forskjellige steder, og med for­ andring av ermefasonger eller formen på halsringningen. All veiledning om sømmen er gitt på de foregående sidene. Pass på at du følger veiledningen på side 430 om pålegging av møn­ ster, klipping og merking. Av de fem mønstrene som er illustrert ovenfor, er tre laget fra en sirkel eller firkant, og to er en­ kel bruk av grunnformen.

Sirkelformet skjørt (volang) Et sirkelformet (volang) skjørt er også et enkelt plagg å lage. Det er laget av en hel sirkel med en glidelåsåpning. Mønster til sirkelen

Åpningen Alle sirkelformede mønstre må ha en åpning - for halsringningen på en poncho eller for glidelås på et skjørt. Åpningen på en poncho merkes fra halslinjen trådrett langs MF-linjen og nedover til ønsket lengde. På et skjørt skal også åpningen være trådrett, og på et helvolangskjørt kan en velge om den skal være midt bak eller i siden, på et halvolangskjørt derimot faller det naturlig å ha åpningen i siden. Prøv deg fram når du skal bestemme lengden på åpningene og husk at 20 cm glidelås gir ca 40 cm åpning. Når en skal lage mønster av en sirkelform må en bestemme radien til halsringning, livlinje osv. Radien til: 1/1 sirkelskjørt er livvidden delt på 6 % sirkelskjørt er livvidden delt på 3 Radien til: 1/1 sirkelponcho er halsvidden delt på 6 Vi sirkelponcho er halsvidden delt på 3

Klipping av skjørtet Beregn radien etter livvidden din (se foran, og merk radien fra venstre hjørne og tegn inn livlinjen. Merk lengden av plagget fra livlinjen og tegn en kvart sirkel, legg til sømmonn og oppbrett. Legg mønsteret på fire lag stoff brettet som vist på skjørtemønstret under. Sett på nødvendige tverrmerker for at sidesømmene skal stemme, og klipp linning som vist på side 473.

Mønster til sirkelformet skjørt

468

GRUNNKURS I SØM

Firkanten som mønsterform Løstsittende kort cape Denne capen er en videreføring av en stor krage og blir klippet etter for - og bakstykket på grunnformen til overdelen. Den kan avsluttes i halsen med en krage eller et belegg.

Mønster til capen Legg mønsteret til bakstykket med MB-linjen langs kanten av papiret. Fest med nåler. Legg mønsteret til forstykket skulder mot skulder på bakstykket. Fest med nåler. Tegn rundt begge mønsterdelene og merk skulderlinjen. Forlengelsen av den danner en hjelpelinje. Mellom MF-linjen og papirkanten er tegnet inn omspenn og belegg. For at capen skal henge jevnt rundt hele, skal du måle og merke av lengden på MB-linjen fra halsringningen og ned. Mål avstanden fra kanten av capen til livlinjen bak. Avsett dette målet på MF-linjen fra livlinjen og opp. Mål avstanden langs midt bak og avsett denne langs skulderlinjen fra halslinjen og utover og legg til 5-7 cm for skulderhøyden. Trekk en jevn, buet linje fra midt bak til skulderlinjen og fram til midt foran.

Denne fasongen er enkel og lett å klippe og kan brukes til å lage ponchoer, skjørt og komonoer. Å lage mønster av en firkant Avsett lengden på plagget fra ett hjørne, A, langs de to kantene på papiret. Husk å beregne for søm­ monn ved halsringningen og opp­ brett til falden. Trekk en linje mellom de to punktene så det blir en trekant. Dette er firedelen av firkanten. Brett stoffet dobbelt to ganger for å klippe en hel firkant. Legg trekanten på stoffet med punktet A i hjømepunktet for brettene.

En firkantet poncho En slik poncho er basert på et kva­ dratisk mønster. Halsringningen kan være rund med en liten splitt, eller en V-formet hals. Veiled­ ningen nedenfor gjelder rund hals. Klipping av ponchoen Bestem lengden på ponchoen, og lag et kvadratisk mønster med sømmonn. Tegn halsringningen og åpningen som på rund poncho. Klipp ut halsringningen. Nødven­ dig splitt kan klippes senere.

Kimono i primærsnitt Denne løstsittende kimonoen er klippet etter grunnmønsteret bare for forstykkene til skjørt og overdel og kan klippes i alle vidder. Ermene er klippet i ett med overdelen og har en kile så de er bekvemme. Klipping av kimonoen Legg grunnmønsteret for forstykkene til skjørt og overdel på et papirark slik at midtlinjene stemmer og livlinjene ligger kant i kant. Tegn rundt dem, og trekk en vannrett linje vinkelrett på midtlinjen foran gjen­ nom halspunktt ved skulderen, til ønsket ermelengde. Senk armhullet minst 2,5 cm, og trekk en linje paral­ lell med skulderlinjen til underarmssøm. Tegn en loddrett linje som danner lengden på ermet. Avsett vidden på overdelen fra MF-linjen. Den bør være minst 2,5 cm bredere enn grunnmønsteret for overde­ len, men minst 2,5 cm bredere enn grunnmønsteret for skjørtet hvis stussvidden er større enn overvidden. Trekk en loddrett linje i denne bredden fra underarmssømmen til falden, og en vannrett linje nederst på kimonoen. Tegn inn formen på halsringningen, og gjør den stor nok til at hodet lett kommer igjennom. For å trekke opp formen på halsringningen bak bruker du ryggmønsteret til overdelen, legg det med halspunktet i halspunktet på forstykket. Legg til 2 cm sømmonn ved underarms- og sidesømmene og 2,5 cm ved falden og ermekantene. Hvis kimonoen skal be­ legges, må du legge til 2 cm sømmonn ved halsring­ ningen. Hvis den skal ha skråkant, er det ikke nødven­ dig å legge til noe. Merk av trådretningen prallell med MF-linjen, og klipp ut mønsteret.

Mønster til løstsittende kort cape Hvis capen skal ha åpning foran, må det beregnes ekstra omspenn og be­ legg utenfor MF-linjen.

469

GRUNNKURS I SØM

Mønster til glatte og rynkede ermer Du kan lett lage mange ulike ermemodeller ved å bearbeide grunnmønsteret for erme og overdel på forskjellige måter. Ved å klippe opp og spre ut ermemønsteret øverst eller nederst, kan du få større vidde på ermetop­ pen eller ved håndleddet, og ved å forlenge skulder- og sidesømmene på mønsteret for overdelen kan du lage kimono- eller flaggermusermer. Før du begynner å forandre på ermet, bør du ha stilen på plagget og stoffty­ pen i tankene. Et vidt, rynket erme passer kanskje ikke til en ettersittende kjole i stivt stoff, men det er fint til et løst drapert plagg av mykt stoff. Før du begynner å eksperimentere med fasongene, bør du overføre grunnmønsteret til et annet papir, slik at det originale grunnmønsteret forblir intakt. Husk alltid å overføre alle sammensettingsmerker og klippemerker til det nye grunnmønsteret som du vil bruke til å lage et nytt ermemønster av. Når du har laget det nye ermemønsteret, skal du tegne det over på et nytt papir. Ta vare på det nye mønsteret, og klipp etter det rentegnede ermemønsteret som nå er ferdig til bruk.

Vidt erme med glatt ermetopp Dette ermet er glatt rundt ermetoppen og har vidde rundt håndleddet. Ermet kan avsluttes nede med mansjett, strikk og rynkehode eller vaffelsøm.

Klipping av ermet Klipp ut et grunnmønster til et rett erme med ermesømmene parallelle fra ermehulen til håndleddet. Brett mønsteret i fire langsetter, og brett det ut igjen. Klipp opp langs brettelinjene, og legg disse delene på et større papirark, spre dem ut nederst. Som regel bør det i klippelinjene foran og i midten spiles ut med 2,5 cm, den bakerste 5 cm. Fest mønsteret med nåler. Forleng underarmssømmen 2,5 cm og lengden foran den bakerste klippelinje 5 cm. Trekk en buet linje langs den nederste kanten, og merk ermesplitten 7,5 cm lang. Legg til 2 cm sømmonn rundt hele. Merk trådretningen, skuldertoppen, isettingsmerker og tverrmerker.

Pufferme Dette korte ermet er laget ved å legge til ekstra vidde både på toppen og den nederste kanten av ermet. Det bør avsluttes med en skråkant eller en smal rett lin­ ning. Klipping av ermet Tegn av grunnmønsteret for ermet, og klipp det av i ønsket lengde. Brett det i fire på langs, brett ut igjen, og klipp langs brettlinjene. Ta et nytt papir, og tegn en loddrett linje litt lengre enn ermet. Trekk en linje vinkelrett på den første, nye underarmslinje, men lengre enn den første. Spre mønsterdelene ut langs den nye underarmslinjen med 5 cm mellom hver del. Fest med nåler. Avsett 4—7 cm fra toppen på ermet og oppover, avhengig av hvor høy puff du vil ha. Tegn en kurve fra dette punktet til de ytterste mønsterdelene. Merk av 5 cm under midten på den nederste ermekanten. Trekk en formet linje til sidesømmene, og avsett trådret­ ningen. Legg til 2 cm rundt hele til sømmonn. Overfør merkene, og klipp ut det nye ermemønsteret.

Grunnmønster brettet langsetter (ovenfor) og klippet opp og spilt ut til et vidt erme med glatt ermetopp (til­ høyre)

Vidt erme med rynket ermetopp Vi går ut fra det vide ermet med glatt ermetopp, men dette får over ermetoppen en ekstra vidde som må rynkes sammen, for at ermet skal passe i ermhullet på plagget.

Grunnmønster klippet opp og spredd ut til mønster for pufferme

Klipping av ermet Lag mønsteret som til vidt erme med glatt topp, men spre delene 1-1,5 cm fra hverandre på toppen. Sett et merke ca. 5 cm ovenfor skulderpunktet. Trekk en buet linje fra dette punktet ned til de ytterste mønsterdelene, som vist, og legg til 2 cm rundt hele ermet til sømmonn. Merk trådretningen, skulderpunktet, isettingsmerker og tverrmerker. Klipp ut det nye mønsteret.

Mønster til vidt erme med rynket ermetopp

470

GRUNNKURS I SØM

Mønster til vide ermer Capeerme Dette ermet kan klippes i enhver lengde. Ekstravidden ved nederkanten blir ikke rynket sammen, men får henge fritt. Nederkanten må avsluttes med en smal fald eller belegges med skråkant.

Kimonoerme Dette løstsittende ermet er klippet i ett med overdelen ved å forlenge skulder- og underarmssømmene fram til håndleddet. Vi får en lett formet overdel med store, løse armer.

Klipping av ermet Klipp ut grunnmønster til et rett erme i den lengden du vil ha. Brett det i fire langsetter, brett ut igjen, og klipp opp langs brettelinjene inntil toppen av ermet. Legg mønsteret på et annet papirark, og spil delene jevnt ut i nederkant for å få den ønskede vidden. Delene skal henge sammen på ermetoppen. Tegn en ny line over ermetoppen ved å rette ut linjen (se tegningen). Legg til 2 cm sømmonn på toppen og sidesømme­ ne, og 1,5 cm på nederkanten til rullefald. Merk trådretningen, skulderpunktet, isettingsmerker og tverrmerker. Klipp ut det nye mønsteret.

Klipping av ermet Legg bakstykket av grunnmønsteret til et større papir og fest med nåler. Forleng skulderlinjen til full ermelengde. Avmerk skulderpunktet C og håndleddspunktet A. Tegn en rett vinkel i A, og avsett punkt B 4 cm fra A. Trekk en linje fra B til C. Ved punkt B tegnes en linje vinkelrett på BC og avsett punkt D 10,5 cm fra B (halvferdig håndleddsvidde). Mål 4 cm ned fra underermspunktet til punktet G. Trekk en linje fra D til F, og tegn en bue mellom bakstykket og ermet. Avsett 21,5 cm fra B langs linjen BC, og trekk en linje i E vinkelrett på BC til den treffer linjen DF. Dette er linjen for trekvart erme. Konstruer mønsteret til forstykket på samme måte. Senk brystinnsnittet slik at det kommer nedenfor ermet, men behold samme brystpunkt. Merk trådretningene for MF og MB. Overfør all merking, som sammensettingsmerker og tverrmerker og klipp ut det nye mønsteret.

Ponchoerme Som kimonoermet er ponchoermet dannet ved at en forlenger overdelen fra skulderen og utover og tegner en linje ned til livlinjen. Ermet kan avsluttes med en fald eller et belegg.

Klipping av ermet Legg mønsteret til overdelen for og bakstykket på et nytt papir slik at halspunktene møtes. Fest med nåler. Trekk en linje vinkelrett på midtlinjen gjennom halspunktet der for- og bakstykket møtes, og forleng den til ønsket ermelengde. Beregn ermelengden fra halsen og over skulderpunktet. Tegn en buet linje som går gjennom merket for ermelengden. Denne linjen skal forbinde livlinjene på forstykket og bakstykket som vist til venstre. Legge til 2 cm sømmonn rundt hele. Merk trådretningen i MF- og MB-linjene. Overfør sammensittingsmerker og klipp ut det nye mønsteret. Mønster til ponchoerme

471

GRUNNKURS I SØM

Skråbånd

Belegg

Skråbånd brukes til kanting av sårkanter som belegg og for. Hvis båndet er riktig klipt (se neden­ for), og monteres riktig, skal det ligge glatt uten å vri eller dra seg. Se nedenfor om hvordan vi lager skråbånd.

For at halsringninger og ermehull skal falle pent, bør det avsluttes med belegg. Belegget lager vi av plaggets stoff og klipper det i nøyaktig samme form og størrelse som åpningen. Derfor må du kontrollere at plagget passer, før du klipper belegget. Hvis du har forandret noe på mønsteret, må du klippe belegget i overensstemmelse med det. I halsringninger bruker vi et innlegg for å gi støtte til belegget. Klipp innlegget i nøyaktig samme form som belegget og plasser det mellom belegget og plagget. Hva slags innlegg du velger av stofftypen og kvaliteten så vel som av fasongen på plagget (se side 462). I de fleste tilfeller vil en. velge et innlegg som kan strykes på.

Slik finner vi riktig skråretning

Belegg til ermehull Bruk dette belegget til å avslutte ermehullet på et ermeløst plagg. Som belegget i halsen må det også klippes med omhu så det stemmer nøyaktig med ermehullet, slik at det hverken rynker eller drar seg. Belegget til ermehullet er i to de­ ler.

Belegg til halsringningen Belegget kan bestå av to eller tre deler avhengig av om det er åp­ ning MF/MB eller ikke. 1, Påse at stojfkantene er trådrette. Bruk jaren som en av kantene. Sørg for at den andre kanten er rett ved å trekke ut en av de tverrgående trådene (se side 430).

2. Legg stoffetflatt, og brett stoffet slik at klippekanten ligger på ja­ ren. Den diagonale bretten en får er riktig skråretning. Merk bretten og merk opp bredden på skråbåndet og trekk parallelle linjer med diagonalen.

1. Legg forstykket på et papir og fest med nåler. Tegn rundtformen på halsringningen inklusiv søm­ monn. Tegn inn sømlinjene ved skulderen og midt foran. Overfør sammensetningsmerker.

3. Trekk en linje gjennom mer­ kene, og merk trådretningen i MF-

Klipping av ermehullsbelegget Legg mønsteret til forstykket på et papir og fest med nåler Tegn rundt formen på ermehullet med søm­ monn. Overfør sammensettingsmerkene, og sømlinjene. Fjern mønsteret til forstykket, og avsett merker, 6 cm fra den opptrukne ermehullslinjen. Trekk en linje gjennom disse merkene, og tegn inn sømlinjene ved skulderen og sidesømmene. Tegn trådretningslinjen parallell med MF-linje på grunnmønsteret. Lag belegg til ermehullet bak på samme måte som foran.

Slik tegnes ermehullsbelegget

Klipping og skjøting av skråbånd

Klipp skråbånd fire ganger ferdig til belegging av sårkanter (vanlig­ vis 2,5-3 cm). Når en skjøter skråkanter skal en lage endene over hverandre rette mot rette og sy fra «hakk til hakk.» Prøv at mønsteret stemmer.

472

hvis belegget skal være i ett styk­ ke. Hvis du vil ha åpningn midt foran, må du legge til sømmonn vedMF-linjen og skrive «klipp 2 ». Lag belegget til halsringningen bak på samme måte.

2. Fjern mønsteret til overdelen, og sett merker rundt halsring­ ningen 6 cm fra den opptrukne linjen. Disse merkene angir bred­ den på halsbelegget.

Bruk en penn eller et kritt, og tegn rundt mønsteret til forstykket på overdelen. Overfør sammensettingsmerkene med depesjepapir (se side 431).

GRUNNKURS I SØM

Linninger

Belter

Renklipping av sømmonn

Rett linning med innlegg Denne linningen er klipt som et enkelt rektangel, enten i langsgående eller tverrgående trådretning, og er så stivet av med et innlegg, f.eks. beltebånd, ripsbånd, vliselin etc. Linningen kan lages i alle bredder, men du bør bestemme deg før du kjøper innlegget.

Stivet belte Dette er et standardbelte, ofte lukket med spenne. Det er klipt trådrett i ønsket bredde og er stivet eller med innlegg.

Sømmonnet er vanligvis 2 cm, og som regel er det tilstrekkelig å kas­ te over de åpne stoffkantene. Men hvis sømmen er buet og sømmonnet strammer eller på an­ nen måte hindrer sømmen i å ligge pent, må det hakkes og klippes.

Klipping av linningen Tegn opp på papir et rektangel så langt som livvidden pluss 4 cm til omspenn. Gjør det dobbelt så bredt som innlegget, og legg til 2 cm til sømmonn rundt hele. Merk trådretningen langs lengden av båndet, og merk av midt foran, midt bak og sidesømmene.

Klipping av beltet Tegn på et papir et rektangel så langt som livvidden + ca 15 cm. Bredden skal være 2 ganger ferdig bredde. Legg til 2 cm sømmonn rundt hele. Lag den ene belteenden spiss eller skrå. Merk trådretningen langs lengden av beltet. Innlegget bør være beltelengde x ferdig bredde.

Hakk Hvis sømmonnet er på innsiden av en bue, skal du klippe hakk med jevne mellomrom, nesten helt inn til sømmen. Dette forhindrer stramming fordi sømmonnet da får den vidde det trenger.

Hakking av sømmonn

Mønster til rett linning

Smalt knyttebelte Dette kan være så langt eller så bredt du vil, men det bør være klipt på skrå. Dette gjør at beltet kan forme seg rundt livet uten at det snurper eller strekker seg.

Formet linning Overkanten på denne linningen er buet midt foran for å fremheve livlinjen. Den er klipt trådrett og er laget av to deler og stivet av med innlegg.

Et sømmonn på ytterkanten av en bue må hakkes og små «trekanter» klippes bort, slik at sømmonnet ikke fyller og bulker.

Bortklipping i sømmonn

Klipping av linningen Tegn på et papir et rektangel så langt som livvidden + 4 cm omspenn og i den bredde som den største delen av linningen skal ha. Avsett MF og sidesømmene og tegn inn formen på linningen foran. Legg til 2 cm sømmonn rundt hele. Merk trådretningen langs lengden av lin­ ningen. Skriv «klipp 2» på mønsteret.

Klipping av beltet Brett stoffet for å finne riktig skråretning (se foregåen­ de side). Klipp ut «skråbånd» som er dobbelt så bredt som beltet + 4 cm sømmonn (det blir 2 cm sømmonn på hver side av beltet). Beltet bør være langt nok til at det er lett å knytte det rundt livet. Legg til 2 cm sømmonn i belteendene. For å få riktig lengde på beltet kan det bli nødvendig å skjøte sammen flere deler.

Lag klipping av sømmonn inni krager, lommer etc. Vi klipper av sømmonn i ulike bredder for å unngå at det blir for tykt med flere lag stoff, slik som på krager og mansjetter etc. Ren­ klipp innlegget så nær sømmen som mulig. Renklipp sømmonnet på underdelen til ca. cm fra sømmen og overdelen til ca */2 cm.

I—U.:------ ---------- i

Mønster til formet linning

Skjøt sammen skråbånd for å få riktig lengde på knyttebeltet

Lagklipt sømmonn

473

GRUNNKURS I SØM

Mansjetter

Lommer

Enkel mansjett

Påsydd lomme

Dette er en enkel linning klipt trådrett med omspenn og vanligvis lukket med knapp og knapphull. Mansjetten er laget av ett stykke klipt dobbelt så bredt som den ferdige mansjetten, og den bør ha et innlegg. Påsydd lomme uten klaff

Påsydd lomme med klaff

En påsydd lomme bør alltid være stor nok til at du lett får hånden nedi. Den kan klippes enten tråd­ rett eller på skrå. Vær ekstra om­ hyggelig med rutet eller mønstret stoff så det stemmer med resten av plagget. Når lommene opptrer parvis, må du også passe på at de stemmer med hverandre. Påsydde lommer kan ha innlegg i hele eller bare øverst i brettkanten. Er stof­ fet stødig, trengs sjelden innlegg. Klipping av lommen Tegn et rektangel så bredt som lommen og dobbelt så langt som lommen er dyp, legg til 2 cm sømmonn rundt hele. Til avrundet lomme skal du runde av hjørnene rektangelet. Klipp innlegget i samme bredde og dybde som den ferdige lommen pluss 2 cm søm­ monn rundt hele.

Denne lommen er skjult fordi den er sydd inn i sømmen.

Klipping av lommen Tegn et rektangel, ca. 15 x 20 cm, og legg til 2 cm sømmonn rundt hele. Form lommen som vist, og skriv «klipp 2» på mønsterdelen.

Å klippe lommeklaff Tegn et rektangel så bredt som lommen, og dobbelt så langt som høyden på klaffen pluss 2 cm sømmonn rundt hele. Hvis klaffen skal ha avrundede hjørner, må den klippes i to deler. Klipp innlegget med samme bredde og dybde som den ferdige klaffen, med 2 cm sømmonn rundt hele.

Mønster til stikklomme

Lomme med rynkehode til barneklær

Klipping av lommen Tegn et kvadrat med sider 14 cm, og legg til 1 cm sømmonn rundt hele. Rund av den ene enden som vist. Lag brettlinjen for innbretten 2,5 cm fra den rette enden og rynkelinjen 2,5 cm nedenfor denne.

Mønster til rynket lomme til barneklær

474

Mønster til enkel mansjett

Trålretningslinje Mønster til innlegg

Dobbel mansjett

Dette er en rynket utgave av den påsydde lommen. Den kan holdes på plass med et kontrastfarget bånd eller med et stykke av lommestoffet.

Mønster til påsydd lomme dg innlegg

Klipping av mansjetten Tegn et rektangel med lengde lik håndleddsvidden pluss 4 cm om­ spenn og 2 ganger ferdig bredde. Legg til 2 cm sømmonn rundt he­ le. Tegn trådretningen på høyden av mansjetten og brettelinjen på midten langsetter. Skriv «klipp 2», og klipp tverrmerker som skal stemme med splitten på ermet. Merk opp knapphullene. Klipp innlegg så langt som mansjetten og halvparten så bredt.

Klipp dobbelt så bred som ferdig bredde, denne mansjetten brettes opp utover så den blir dobbel. En­ dene går ikke over hverandre, men lukkes med mansjettknapper eller knapper. Hver mansjett består av to stykker stoff og et innlegg. Lag fire knapphull.

Klipping av mansjetten Tegn et rektangel dobbelt så bredt som den ferdige mansjetten, og så langt som håndleddsvidden pluss 4 cm. Legg til 2 cm sømmonn rundt hele. Tegn trådretningen på høyden av mansjetten og brettelin­ jen på midten langsetter. Skriv «klipp 4», og klipp tverrmerker som skal stemme med splitten på ermet. Merk opp knapphullene. Av innlegget til denne mansjetten skal du bare klippe to deler.

Mønster til dobbel mansjett

Mønster til innlegget

Skråkant (rouleau) Et vidt erme kan du avslutte med en skråkant som lukkes med en hekte, knapp, trykknapp, hempe eller knytting. Ønskes knytting må ekstra lengde beregnes.

Klipping av skråkant Ta håndleddsvidden pluss ca 5 cm for ledighet samt sømmonn, og nok lengde til knytte- eller knappelukning. Multipliser ønsket ferdig bredde med fire for å finne bredden på skråkanten (se side 472).

GRUNNKURS I SØM

Krager Skjortekrage med stand

Kineserlinning

Babykrage (flat krage)

Dette er en enkel krage som ligger flatt utover skuldre­ ne. Den er laget av to stoffdeler, ofte med innlegg. Mønsteret kan endres slik at kragen står litt opp. Dette er en av de enkleste krager vi har. Den bør ha innlegg for å få en god passform. Den kan ha en eller to åpninger.

Denne består av krage og stand og er mest brukt på skjorter og skjortebluser. Både stand- og krage bør ha innlegg.

Klipping av kragen Klipp et papirrektangel halvparten så langt som halsvidden og 4,5 cm bredt, avmerk skulderpunktet, midt foran og midt bak. MF-linjen skal være trådrett. Avmerk fra MF mot skulderpunktet 4,5 cm og vi­ dere 2 cm og tegn inn vinkelrette linjer og klipp opp ved merkene for 4,5 og 2 cm og skulderpunktet (fig 1). La klippene overlappe ca 0,5 cm i den øverste kanten (fig 2). Tegn rundt kragen, merk skul­ derpunktet og tegn 2 cm sømmonn rundt hele, og merk den som i fig 3, hvis den skal ha to åpninger. Hvis linningen bare har en åpning, skal den merkes MB som i fig 4.

Klipping av kragen Tegn et rektangel halvparten så langt som halsvidden og 7,5 cm bredt. Merk den ene enden «MB, og forleng den andre; «MF», med 2 cm. Mål halsringningen på bak­ stykket fra MB til skulderpunktet, og merk skulderpunktet på kragemønsteret. Trekk så en prallell 2 cm fra den ene langsiden fram til midtlinjen foran. Før denne linjen i en bue ned til punktet 2 cm fra MF (fig 1). Fra skulderpunktet formes kragen gjennom et punkt på MF-linjen 2 cm ovenfor standen. Trekk opp de to mønsterdelene hver for seg, merk MF-linjen. Merk også «tråd­ retningen» og «brett» MB. Sett tverrmerker ved skulderpunktet. Legg til 2 cm sømmonn rundt hele unntatt MB.