Lille norske leksikon 8257307963 [PDF]

Zitiervorschau

Aschehoug og Gyldendals

LILLE NORSKE LEKSIKON

NBR-DEPO TB/BL/O TEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO

KUNNSKAPSFORLAGET

Utgiver:

KUNNSKAPSFORLAGET

Hovedredaksjon:

Trond Smith-Meyer Øyvind Reisegg (illustrasjoner) Petter Henriksen

Redaksjonell samordning: Gunhild Gursli Berg

I redaksjonen: Kjersti Norderhaug Ahlsen Jon Gunnar Arntzen Beate Marie Bang Ivar Bieltvedt Hege Blom Rolf Bryhn Inger Lise Delphin Inger E.M. Eikeland Anne Eilertsen Arne Forsgren Nils Gundersen Eivor Hagen Kirsten Halvorsen

Rolf Karlsen Inge S. Kristiansen Henning Larsen Anne Grete Nilsen Ove Olsen Astrid Fenne Sivertsen Trond Olav Svendsen Knut Are Tvedt Barbro Tveite Øyvind Tønnesson Lisbet Utheim Anne-Hilde Vestre Mona Waagsbø

Produksjonsavdeling: Svein Freberg Heige (prod.sjef) Henny Bjerke Ludvig Ficko Randi Rogne Joveng Jan Fredrik Kirkebøe Cecilie Kobro Lisbet Utheim Margo Øhrn

Idé og regi:

Den internasjonale billedplan, Europedia, er fremstilt av Lidman Production i samarbeid med Bild och Ord Akademien (The Swedish Academy of Verbovisual Information), hvis medlemmer har medvirket som rådgivere.

Sven Lidman Ann-Marie Lund Bertil Samuelsson Art director: Mark Evans Tegninger: David Cook ass. Grafisk red.: Lars Bergquist Sif Kullerstrand Scanning og digitalisering: Ytterlids InfoDesign AB

© Kunnskapsforlaget H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S og Gyldendal Norsk Forlag ASA, Oslo 1998 og Lidman Production, Stockholm 1998.

Sats: Ytterlids InfoDesign AB, Sverige Skrift: Century Schoolbook Papir: 70 g Terra Print Trykk og innbinding: Aarhuus Stiftsbogtrykkerie, Danmark Oslo 1998 ISBN 82-573-0796-3

VEILEDNING

INNHOLD

FRA A TIL Å

Aschehoug og Gyldendals LILLE NORSKE leksikon inneholder ca. 22 000 alfabetisk ordnede ar­ tikler. Utvelgelse og redigering er gjort med utgangspunkt i Kunn­ skapsforlagets leksikondatabase. Det er særlig lagt vekt på å dekke de stikkord som står sentralt i all­ menndannelsen og som man for­ ventes å kjenne til etter avsluttet skolegang.

Et oppslagsord som består av flere ledd, blir alfabetisert etter hele oppslagsordet: adaptere ad astra a dato Addis Abeba addisjon

Teksten suppleres med illustra­ sjoner, kart og tabeller. Et sær­ trekk ved leksikonet er billedartiklene som fyller hele sider eller hele oppslag. Her er viet plass til fokusering på særskilte emner, blant annet en rekke av verdens stater. Bakerst i boken finner man en egen seksjon med kart over verdensdelene. På bokens for- og baksats finnes oversikter over verdens nasjonalflagg. Innbyggertall for Norges fylker og kommuner er Statistisk sentral­ byrås endelige tall fra 1. jan. 1997. For norske tettsteder er det brukt offisielle tall fra Statistisk sentral­ byrå 1997. For verden for øvrig brukes de siste tilgjengelige tall; i noen tilfeller foreligger kun opp­ lysninger av eldre dato. Årstall er oppgitt i hvert enkelt tilfelle Redaksjonen er avsluttet desem­ ber 1997; i enkelte tilfeller har det vært mulig å foreta endringer også etter dette.

Det blir vanligvis ikke tatt hensyn til den bestemte eller ubestemte artikkel av alfabetiseringen: dukkehjem, Et Norske Opera, Den Nyere biografier er som regel alfa­ betisert etter de regler som gjelder i de enkelte land. Europeiske navn siden utgangen av middelalderen blir i de fleste tilfeller alfabetisert etter etternavnet, mens navn fra eldre tid blir plassert på grunnlag av fornavnet: Dos Passos, John (USA) Nilsen, Laila Schou (Norge) Pérez de Cuéllar, Javier (spansk navnetradisjon) Tore Hund (Norge, navn fra middelalderen) Trier Mørch, Dea (Danmark) Biografier over personer med flere fornavn er som regel plassert på grunnlag av det fornavn sorrt van­ ligvis blir brukt.

Navn på kunstverk, litterære skikkelser og produkter av forskjellige slag er som regel alfabetisert etter første bokstav i navnet som helhet: Don Juan (litterær person) Kristin Lavransdatter (roman og litterær person)

UTTALE, SKRIVEMÅTER Lydskriften tar sikte på å vise til­ nærmet uttale, tilpasset norsk lyd­ system; den vil ikke gi nøyaktig uttale på et fremmed språk. Følgende tegn er benyttet: a a-/ø-lyd, som i engelsk but o «slapp» e-lyd, som i norsk suppe, fransk le £ åpen e-lyd, som i norsk være u brukes for både norsk hus, tysk du, engelsk do og fransk ou 6 stemt th-lyd, som i engelsk fa^/zer b ustemt th-lyd, som i engelsk ÆÆing rj ng-lyd uten uttalt g, som i norsk synge z stemt s-lyd f ustemt sj-lyd 3 stemt sj-lyd x ustemt ch-lyd, som i tysk ac/z over vokal betegner at vokalen skal være nasal : etter vokalen betyr at vokalen skal være lang under vokal markerer at stavelsen er trykksterk

Ved latinske ord er i regelen bare betoningen angitt. Diftongene ae og oe ble av romerne uttalt ai og oi, vanlig uttale i dag er ae som æ og oe som ø. C ble uttalt som k og bør uttales slik i latinske ord; i annen sammenheng uttales c som s foran e, i, y, æ og æ, ellers k. Eu uttales som ev.

For kinesiske navn er transkripsjonssystemet pinyin benyttet. Dette systemet ble tatt i bruk av kinesiske myndigheter i 1979. Pinyinsystemet blir ikke brukt i Taiwan; navn derfra er gjengitt i tradisjonell europeisk tran­ skripsjon. HENVISNINGER

Henvisninger fra en artikkel til en annen blir markert med tegnet ►. Tegnet □ etter en artikkel viser til tilhørende illustrasjon, billedartikkel eller tabell.

Forkortelser A = Det norske Arbeiderparti adj. = adjektiv(isk) adm. = administrasjon(s), administrerende adv. = adverb afr. = afrikansk ags. = angelsaksisk alm. = alminnelig (het) amer. = amerikansk anat. = anatomi(sk) Apg = Apostlenes gjerninger arab. = arabisk arkeol. = arkeologi(sk) astron. = astronomi(sk) aug. = august austr. = australsk avd. = avdeling avh. = avhandling

bd. = bind biol. = biologi(sk) bl.a. = blant annet bot. = botanikk, botanisk bras. = brasiliansk brit. = britisk brt = bruttotonn bulg. = bulgarsk bygn. = bygning(skunst)

ca. = cirka da. = dansk Dan = Profeten Daniel d.e. = den eldre dep. = departement des. = desember dial. = dialekt dir. = direktør

DLF = Det Liberale Folkepartiet Dom = Dommernes Bok dss. = det samme som dvs. = det vil si dwt = dødvekttonn d.y. = den yngre E = Europavei Ef = efeserne, Paulus’ brev til eg. = egentlig egypt. = egyptisk e.Kr. = etter Kristi fødsel EDB = databehandling eks. = eksempel el. = eller el.l. = eller lignende EM = europamester(skap) eng. = engelsk etnogr. = etnografi(sk) europ. = europeisk evt. = eventuell, eventuelt f. = født fam. = familie f.eks. = for eksempel feb. = februar fem. = femininum ff. = og følgende fi. = finsk fig. = figur(lig) Fil = Paulus’ brev til filipperne Filem = Paulus’ brev til Filemon filol. = filologi(sk) filos. = filosofi(sk) f.Ki'. = før Kristi fødsel fl. = flere flg. = følgende forf. = forfatter fork. = forkortelse, forkortet forskj. = forskjellig(e) fot. = fotografi(sk) fr. = fransk Frp = Fremskrittspartiet FrV = Frisinnede Venstre fys. = fysikk, fysisk fysiol. = fysiologi(sk)

gen. = genitiv geogr. = geografi(sk) geol. = geologi(sk) germ. = germansk gjendik. = gjendiktning gjsn. = gjennomsnitt(lig) gl. = gammel(t)

g.m. = gift med gi'. = gresk gram. = grammatikk, gram­ matikalsk gr.-ortod. = gresk-ortodoks grl. = grunnlagt Grl. = Grunnloven GT = Det gamle testamente H = Høyre hebr. = hebraisk hhv. = henholdsvis hist. = historie, historisk h.o.h. = høyde over havet hst. = hovedstad iflg. = ifølge ill. = illustrasjon, illustrert inkl. = inklusive innb. = innbyggere isl. = islandsk it. = italiensk jan. = januar jap. =japansk Jer = Jeremia Jes = Jesaja jfr. = jevnfør Joh = Johannes’ evangelium, Johannes’ brev jug. = jugoslavisk jur. = jus, juridisk

kap. = kapittel kat. = katolsk kelt. = kelter, keltisk kgl. = kongelig kgl.res. = kongelig resolusjon kin. = kinesisk kjem. = kjemi(sk) Kol = Paulus’ brev til kolosserne komp. = komponist, komponert Kong = Kongebøkene konj. = konjunksjon Kor = Paulus’ brev til korinterne kr = krone(r) KrF = Kristelig Folkeparti kst. = konstituert Krøn = Krønikebøkene

lat. = latin(sk) lib. = liberal litogr. = litografi(sk) litt. = litteratur, litterær Luk = Lukas’ evangelium

Mal = Malaki mar. = maritim(t) Mark = Markus’ evangelium mat. = matematikk, matematisk Matt = Matteus’ evangelium mdl. = medlem(mer) med. = medisin(sk) mek. = mekanikk, mekanisk merk. = merkantil(t) meteor. = meteorologi(sk) m.fst. = med forsteder mhty. = middelhøytysk midl. = midlertidig mil. = militær(t) mill. = million(er) min. = minister miner. = mineral(sk), mineralogi(sk) mlat. = middelalderlatin m.m = med mer mnd. = måned(er) mnty. = middelnedertysk m o.h. = meter over havet Mos = Mosebøkene mots. = motsatt, motsetning mrd. = milliard(er) mus. = musikk m.v. = med videre myt. = mytologi(sk)

n. = nord(lig) n.br. = nordlig bredde nederl. = nederlandsk NG = Nasjonalgalleriet N.L. = Kong Christian den femtes Norske Lov (5. april 1687) NM = norgesmester(skap) nnv. = nordnordvest nnø. = nordnordøst nov. = november NT = Det nye testamente nty. = nedertysk n.v. = nordvest nyd. = nydannelse nylat. = nylatin(sk) n.ø. = nordøst nåv. = nåværende

o.a. = og andre (annet) off. = offentlig o.fl. = og flere okt. = oktober

o.l. = og lignende OL = olympiske leder omkr. = omkring op. = opus oppr. = opprinnelig, opprinnelse osv. = og så videre overs. = oversettelse, oversatt

pers. = persisk pga. = på grunn av plur. = pluralis (flertall) pol. = politikk, politisk port. = portugisisk pres. = president prod. = produksjon, produkt prof. = professor prov. - provins pseud. = pseudonym psyk. = psykologi(sk), psykisk red. = redaktør, redigert reg. = registrert relig. = religion, religiøs repr. = representant, representere(r) res.kap. = residerende kapellan resp. = respektive Rom = Paulus’ brev til romerne rom. = romersk rom.-kat. = romersk-katolsk russ. = russisk Rv. = riksvei s. = sør(lig), side Sak = Sakarja Sal(m) = Salmene Sam = Samuelsbøkene s.br. = sørlig bredde sept. = september serb. = serbisk SF = Sosialistisk Folkeparti sing. = singularis (entall) skr. = skrift(er), skrevet sm.m. = sammen med sovj. = sovjetisk Sp = Senterpartiet sp. = spansk sst. = samme sted ssv. = sørsørvest ssø. = sørsørøst st. = stasjon St. = Saint, Sanct(us), Sankt Sta. = Santa

stri. = straffeloven strpl. = straffeprosessloven subst. = substantiv SV = Sosialistisk Venstreparti sv. = svensk s.v. = sørvest sveits. = sveitsisk s.ø. = sørøst s.å. = samme år tekn = teknikk, teknisk temp. = temperatur teol. = teologi(sk) Tess = Paulus’ brev til tessalonikerne tidl. = tidligere Tim = Paulus’ brev til Timoteus Tit = Paulus’ brev til Titus t.o.m. = til og med tsjek. = tsjekkisk ty. = tysk typ. = typografi(sk), boktrykker­ kunst tyrk. = tyrkisk

ung. = ungarsk univ. = universitet(et), University utb. = utbygging utenl. = utenlandsk utg. = utgave, utgitt V = Venstre v. = vest(lig), von var. = varietet vedk. = vedkommende vedr. = vedrørende v.h.a. = ved hjelp av vitensk. = vitenskap(elig) v.l. = vestlig lengde VM = verdensmester(skap) zool. = zoologi

ø. = øst(lig) økon. = økonomi ø.l. = østlig lengde østerr. = østerriksk østrom. = østromersk o

Ap = Johannes’ åpenbaring årh. = århundre

NASJONSFORKORTELSER I TABELLER Ar. = Au. Br. BRD Bu. Ca. Co. C.R. Da. DDR = Eg. Et. Fi. Fr. Gu. Hviteru. = It. Ja. Ke. Lie. = Lux. =

Argentina Australia Brasil Vest-Tyskland Bulgaria Canada Colombia Costa Rica Danmark Øst-Tyskland Egypt Etiopia Finland Frankrike Guatemala Kviterussland Italia Japan Kenya Liechtenstein Luxembourg

Mar. Mex. Ne. Nig. No. Po. Por. Ro. Ru. S.-Afr. S.-Kor. Sp. SSSR Storbr. Svei. Sver. Tai. Tsj. Ty. USA Øs.

= — — — —

= = —

=

— — = —

zz zz —

—

zz zz

=

Marokko Mexico Nederland Nigeria Norge Polen Portugal Romania Russland Sør-Afrika Sør-Korea Spania Sovjetunionen Storbritannia Sveits Sverige Taiwan Tsjekkoslovakia Tyskland Amerikas forente stater Østerrike

aå, fr. preposisjon: for, til, på. A, symbol for målenheten ampere. A, d, gammelislandsk tegn for lang a, i

senere islandsk uttalt ao; i norrønt rundet til å omkring 1300. aa, eldre skrivemåte for å-lyd i dansk og norsk; 1917 byttet med å i offisiell norsk rettskrivning, 1948 i dansk. Al­ fabetiseres som å. Aachen, by i Tyskland, NordrheinWestfalen; 247100 innb. (1994). Gl. kursted. Betydelig industri. Residensby for Karl den store. Berømt domkir­ ke med partier fra 800-tallet. Aaiun, al, hst. i Vest-Sahara; 135 000 innb. (1989). Aalto, Alvar, 1898-1976, finsk arkitekt; funksjonalist. Bygninger i flere land, byplaner, møbler. Aaltonen, Wåino, 1894-1966, finsk bil­ ledhugger. Statue av P. Nurmi, frihetsmonumentet i Savonlinna og portretthode av J. Sibelius. Aaltonen-museum i Turku. Aare, elv i Sveits, bielv til Rhinen; 295 km lang. AB (sv. aktiebolag), aksjeselskap. abacus, hos grekerne og romerne et brett med rekker av småstein til hjelp ved regning; kuleramme. □ Abadan, by i Iran, ved Shatt al-Arabs munning; 120 000 innb. (1993). Store raffinerier og petrokjemiske anlegg. abakus, øverste del av søylekapitél. □ ABBA, svensk popgruppe dannet 1972, med Benny Andersson, Agnetha Fåltskog, Anni-Frid Lyngstad og Bjorn Ulvaeus. En av verdens mest populære grupper i 1970-årene, oppløst 1982. Abbado, Claudio, f. 1933, it. dirigent; musikksjef Wiener Staatsoper 1987, sjefdirigent Berliner Philharmoniker 1989.

Abbas den store, 1557-1628, sjah av

Persia fra 1586. En av Orientens bety­ deligste herskere; energisk reformator. ABB Asea Brown Boveri Ltd, svensksveitsisk industrikonsern, grl. 1988 av det svenske ASEA (Allmånna Svenska Elektriska Aktiebolaget, grl. 1883), og det sveitsiske BBC Brown Boveri Ltd (grl. 1891). Elektroteknikk, kraftverk og -distribusjon. 214 900 ansatte (1996). - Det norske Asea Brown Boveri AS ble grl. 1882 som Elektrisk Bureau. Over­ tatt av ABB 1988, heleid fra 1992. 12 400 ansatte (1996). abbasidene, etterkommere av Abbas; innehadde kalifatet 750-1517 (til 1258 i Bagdad, deretter i Egypt). abbé (fr.), abbed, klosterforstander; og­ så tittel for fransk prest i alminnelig­ het. abbed (av arameisk), fra 400-tallet tit­ tel på klosterforstander. En del a. vel­ ges av munkene og står under bis­ kopen; andre har selv biskops rang. I enkelte ordener brukes også tittelen prior. — Abbedi, selvstyrende kloster under ledelse av en abbed el. abbe­ disse. - Abbedisse, priorinne, forstanderinne for nonnekloster, tilsvarende abbed i munkekloster, men uten rett til å utøve prestelig virksomhet. abbor, se ►åbor. abbreviasjon (av lat.), forkortelse; abbreviatur, forkortelser (i noter og gam­ le håndskrifter). ABC-krigføring (eng. Atomic, Biological and Chemical Warfare), krigføring med kjernevåpen, biologiske og kje­ miske våpen. abd (arab.), «tjener», vanlig som første ledd i personnavn. Abdallah (arab.), Allahs tjener; Muhammads far, kjøpmann i Mekka.

Abacus

1

abdikasjon abdikasjon (av lat.), det å frasi seg et

Niels Henrik Abel

Kromatisk: Fiolett lys brytes mer enn rødt

Sfærisk: Randstrålene brytes mer enn sentralstrålene

Aberrasjon

To typer optisk aberrasjon.

Abrasjon

2

embete el. en verdighet; tronfrasigelse. abdomen (lat.), buk eller underliv. Bakkropp hos de fleste leddyr, bestå­ ende av et vekslende antall segmenter (ledd). Abel, i Bibelen sønn til Adam og Eva. Abel ble drept av broren Kain. Abel, Niels Henrik, 5. aug. 1802-6. apr. 1829, norsk matematiker. Utførte en rekke epokegjørende arbeider om alge­ braiske ligningers teori (generelle al­ gebraiske femtegradsligninger lar seg ikke løse ved rotutdragninger, men vis­ se store klasser, abelske ligninger, kan løses på denne måten), de uendelige rekkers teori og de elliptiske funksjo­ ners teori, samt det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. □ Abélard el. Abailard, Pierre, 10791142, fransk skolastiker, innledet den aristoteliske epoke i middelalderens teologiske filosofi; dømt som kjetter for sin kritiske holdning til kirkelæren. A.s tragiske kjærlighet til Héloise er kjent gjennom hans brev til henne. Abell, Kjeld, 1901-61, dansk forfatter. Satiriske komedier (Melodien, der blev væk, 1935). aber (tysk), men; mangel, strek i reg­ ningen. Aberdeen, by i Storbritannia, Skott­ land; 220 400 innb. (1995). Skottlands største fiskerihavn. Senter for petro­ leumsvirksomheten i Nordsjøen. aberrasjon, avvikelse. - 1. Avbildningsfeil ved linser og speil. - 2. Til­ synelatende forandring i en stjernes posisjon pga. virkningen av lysets en­ delige hastighet og Jordens bevegel­ se. □ Abessinia, gammelt navn på Etiopia. Abidjan, største by i Elfenbenskysten; 2 797 000 innb. (1995). Viktig havneby. Sete for Den afrikanske utviklings­ bank. Abildgaard, Nicolai, 1743-1809, dansk maler, en hovedskikkelse i tidlig dansk klassisisme. abiotisk, av ikke-levende opprinnelse, særlig om økologiske faktorer. Abisko, turiststed i Sverige, mellom Kiruna og grensen til Norge. Nasjonal­ park (77 km2), kjent for sin canyon og sitt rike fugleliv. Abkhasia, republikk i Kaukasia, ved Svartehavet; 8600 km2, 516 600 innb. (1993). Formelt en del av Georgia, fra 1993 under russisk kontroll. Hst.:

Sukhumi. Smal kystslette avgrenset av Kaukasus’ bratte sørskråninger. Te, tobakk, frukt og vindruer. - Abkhqser, folkegruppe i A.; teller ca. 95 000 (1994), dessuten noen få tusen i Tyr­ kia. De fleste er muslimer. -Abkhasisk tilhører de kaukasiske språkene. ablasjon, fjerning (bortsmelting, for­ dampning, avskalling, erodering) av overflatemateriale; amputasjon. ablativ (av lat.), gram, kasus, i bl.a. la­ tin for frastedsbestemmelse. abnorm (av lat.), unaturlig, uregelmes­ sig; misdannet. abolisjonister, nordamerikansk beve­ gelse som arbeidet for opphevelse av slaveriet. abominabel (lat.), avskyelig. abonnere (av fr.), forhåndsbestille, tinge for en viss tid. aborigin (av eng.), urinnbygger; særlig om den australske urbefolkningen. abort, svangerskapsavbrytelse før fos­ teret er levedyktig utenfor mororganismen, dvs. før 28. svangerskapsuke. Ved spontan a. skjer avbrytelsen uten bevisst ytre påvirkning, ved provosert a., abortus provocatus, skyldes avbry­ telsen inngrep utenfra. - Adgangen til legal a. varierer fra land til land og er endret gjennom tidene. I Norge gir lov om svangerskapsavbrudd (1975, med endring 1978), kvinnen den endelige avgjørelse inntil svangerskapets 12. uke. Deretter avgjør en legenemnd. Abraham, Abram, etter israelittisk tra­ disjon stamfar for Israel og andre se­ mittiske stammer; skildres i 1 Mos som forbilde på tro og troskap mot Gud. Abrahamsen, Aase Foss, f. 27. aug. 1930, norsk forfatter. Barne- og ung­ domsbøker: Ikke deg denne gang (1978), Det var ikke min skyld (1983). Roma­ ner. abrakadabra, trylleformular dannet av bokstavene a, b, c, og d; meningsløst snakk. abrasjon, erosjonsvirkning av tidevann og brenning på en kyst. □ abrupt (av lat.), brått avbrutt, plutse­ lig, usammenhengende. Absalon, kong Davids tredje sønn. Han døde i kamp med farens hærfører Joab, og David sørger over ham i sin klage­ sang, 2 Sam 18,33. Absalon, 1128-1201, dansk biskop og statsmann, biskop i Roskilde 1158, le­ det felttoget mot venderne. Grunnla København. Erkebiskop i Lund 1177.

ACEM abscess (lat.), materiesamling, svulst,

byll.

abscisse, første koordinat x langs x-ak-

sen i et koordinatsystem. absint, bittert brennevin (malurt, anis);

ca. 65% alkohol. Forbudt, skader ner­ vesystemet. absolusjon (av lat.), avløsning, synds­ forlatelse. absolutt (av lat.), fullkommen, uinn­ skrenket. absolutt geh^r, se ►gehør. absolutt musikk, musikk uten ikkemusikalske virkemidler. Mots.: programmusikk. absolutt nullpunkt, 0 K, nullpunktet for ►kelvinskalaen, lik -273,15 °C. absolutt verdi av et reelt tall x er tal­ let selv hvis x er positivt eller null, og -x dersom tallet er negativt. A. marke­ res |x|. absolvere (av lat.), frigjøre; fullbyrde, avslutte (en eksamen). absorbere (av lat.), suge inn, ta opp. Absorpsjon, oppsuging, prosess hvor et stoff eller en energiform trenger inn i et annet stoff og derved mister sin identitet. abstinens (av lat.), avhold, særlig fra narkotiske midler og alkohol. abstrakt (av lat.), tenkt, uvirkelig, dun­ kel. Motsatt: konkret. - Abstraksjon, tankevirksomhet der man ser bort fra det uvesentlige og konsentrerer seg om det allmenngyldige; tomt begrep. Verb: abstrahere. — Abstrakt kunst, billed­ kunst som søker å skape ny virkelighet ved sammenstilling av flater, linjer, punkter o.l. (Picasso, Braque, Klee m.fl.). □ absurd (av lat.), urimelig, fornuftstridig. absurdismen, retning i 1950- og 1960årenes dramatiske litt., tok sikte på å avsløre tilværelsens totale menings­ løshet (Beckett, lonesco, Genet). abu (arab.), far. Abu Bakr, Abd Allah, 573-634, arabisk kjøpmann, en av profeten Muhammads første tilhengere. Hans datter Aisha ble Muhammads hustru. A. ble etter profetens død 632 valgt til menig­ hetens overhode som den første kalif. Abu Dhabi, hst. i Forente arabiske emirater; 363 430 innb. (1989). Petro­ kjemisk industri. Abuja, hst. (fra 1992) og føderalt territo­ rium i Nigeria, 480 km n.v. for Lagos; 7315 km2, 339 100 innb. (1995). Abukir, sted i Egypt, ø. for Alexandria.

Kjent gjennom Nelsons seier over franskmennene 1798, Napoleons seier over tyrkerne 1799 og britenes seier 1801, som tvang franskmennene til å trekke seg ut av Egypt. Abu Simbel, sted i sørlige Egypt, ved Nilen, kjent for to templer hugd inn i fjellet, fra 1200-tallet f.Kr.; pga. byg­ gingen av Aswandammen måtte tem­ plene flyttes i Nubia-aksjonen. Abwehr, før og under den annen ver­ denskrig hemmelig tyske mil. etterret­ ningsvesen, direkte underlagt Oberkommando der Wehrmacht. abyssal, dyphavs-, som angår større havdyp enn 800-1100 m under havets overflate. Abyssinia, gammelt navn på Etiopia. Académie francaise [-sezj, Det frans­ ke akademi, stiftet 1636 av Richelieu til vern om fransk språk og litt. 40 mdl. acajou [akaju], Anacardium occidentale, tre, oppr. fra Vestindia; dyrkes i tropene. Eplelignende, spiselige fruk­ ter. I toppen sitter en stor nyreformet nøtt, ►cashew-nøtt. Stoffene i fruktveggen er svært giftige; anvendes til tøyfarge og vaskeekte blekk. a cappella (it.), i kirkestil; sang uten instrumentalt akkompagnement. accessoirer [-oarerj (fra fr), tilbehør (smykker, hansker, veske). Accra, hst. i Ghana; 1781100 innb. (1990). Handel. Tekstiler, tømmer. Fis­ kehavn. ACEM, norsk meditasjons- og kultur­ organisasjon, stiftet av Are Holen 1966 under navnet AMS i samarbeid med ►transcendental meditasjon, som det

Abstrakt kunst

Vassilij Kandinskij. Dominant kurve.

3

acetaldehyd kom til brudd med 1971. ACEM ut­ viklet seg i selvstendig, sekulær ret­ ning. Også gruppepsykologisk aktivi­ tet. Kurssenter i Asker; utgir tidsskrif­ tet Dyade. acetaldehyd, etanal, CH3CHO, lettflyktig fargeløs væske. Råstoff til frem­ stilling av eddiksyre, aldolprodukter og purinderivater. aceton, propanon, CH3COCH3, farge­ løs, lettantennelig væske med utpreget lukt. Vannløselig; godt løsemiddel for organiske stoffer. Råstoff i syntetisk organisk industri. acetylen, C2H2, gass som ved ulik oksygentilførsel brukes til belysning (lite oksygen) eller autogensveising (mye oksygen). Eksplosiv. acetylsalisylsyre,

Actinium Atomnr.: 89 Relativ atommasse: 227,0278 Smeltepkt. °C: 1 050 Kokepkt. °C: 3 330 Densitet g/cm3: 10,07

4

CH3 • CO • OC6H4 •

COOH, fargeløse krystaller med syrlig smak. Legemiddel (febernedsettende, svettedrivende og smertestillende). Achebe, Chinua, f. 1930, nigeriansk for­ fatter. Romaner: A Man of the People (1966), Anthills of the Savannah (1987). Lyrikksamlinger. aciditet (av lat.), uttrykk for et stoffs virkning som syre, mål for en løsnings surhetsgrad, hydrogenionekonsentrasjon, angis ved pH-verdi. Aconcagua, fjell i Argentina, Andes­ fjellene; 6959 m o.h., Amerikas høyeste fjell. acta (lat.), dokumenter; legge noe ad acta, henlegge. actinium, Ac, radioaktivt metallisk grunnstoff, forekommer i uranmalmer. Ac er uedelt, oksideres lett. 25 isotoper med halveringstider fra 0,11 mikrosekunder til 21,8 år er kjent. □ actinoider, radioaktive grunnstoffer med atomnummer fra 89 til 103: acti­ nium Ac, thorium Th, protactinium Pa, uran U, neptunium Np, plutonium Pu, americium Am, curium Cm, berkelium Bk, californium Cf, einsteinium Es, fermium Fm, mendelevium Md, nobe­ lium No og lawrencium Lr. action painting, retning innen moder­ ne maleri, utviklet i USA i midten av 1940-årene. Maleriene lages ved å hel­ le, sprøyte eller kaste maling på lerret­ et. A.D., a.D. (lat.), Anno Domini, i Herrens år, etter Kristi fødsel. adagio, it. musikkuttrykk: langsomt. Adam, ifølge Bibelen det første men­ neske (1 Mos). Adam av Bremen, ca. 1040-1085, tysk geistlig historiker. Hans berømte verk

om erkestiftet Hamburg-Bremens hist, fra 800-tallet til 1072 inneholder verdi­ fulle opplysninger om Nordens histo­ rie. Adam, Adolphe, 1803-56, fr. komponist, mest kjent for balletten Giselle (1841). Adamaoua, landskap i Kamerun, langs grensen mot Nigeria. Fjellrik savanne. Adams, Gerry, f. 1948, nordirsk republi­ kansk politiker. Partileder i Sinn Féin siden 1983. Medlem av parlamentet i London 1983-92 og fra 1997. Adams, John, 1735-1826, amer, politi­ ker og jurist, USAs 2. president (17971801). En av lederne for den føderalis­ tiske retning innen amer, uavhengighetsbevegelse. Adams, John, f. 1947, amer, komponist, minimalist; operaene Nixon in China (1987), The Death of Klinghoffer (1991). Adams, John Quincy, 1767-1848, amer, politiker og diplomat, USAs 6. presi­ dent (1825-29); sønn av J. A. Adam’s Bridge, Adamsbroen, en ca. 50 km lang rekke sandøyer og banker mellom Sri Lanka og India. adamseple, den fremstående øvre del av strupehodet dannet av skjoldbruskens to sideplater. Særlig iøynefallen­ de hos menn. adaptere, tilpasse, lempe. - Adapta­ sjon, tilpasning. ad astra (lat.), mot stjernene. - Per aspera (ardua) ad astra, gjennom mot­ gang til berømmelse. a dato, a.d. (lat.), fra denne dag. Adderley, Cannonball, 1928-75, amer, jazzmusiker (altsaksofon) og kompo­ nist. Fra 1950-årene flere egne kvin­ tetter. Addis Abeba, hst. i Etiopia, 2420 m o.h.; 2 200 200 innb. (1993). Handelssenter. Sete for Organisasjonen for afrikansk enhet, OAU, og FNs økon, kommisjon for Afrika, ECA. addisjon, en av de fire regningsarter, det å addere eller legge sammen tall og finne deres sum. Addisjonstegnet er pluss, +. adekvat (lat.), helt tilsvarende, fullgod, adel, samfunnsklasse med lovfestede, arvelige politiske og sosiale forrettigheter; forekommer fra de eldste tider hos de fleste folk. Lens-a. oppstod ved at kongene gav sine nærmeste hjelpere store jordeiendommer i len, mot at dis­ se bistod dem i krig og fred. Privilegie­ ne ble etter hvert arvelige, og a. opp­ nådde i løpet av middelalderen så stor militær og økonomisk makt at den ble

Adonis en trussel mot kongens makt. I flere land ble a.s makt knekt på 1600- og 1700-tallet; til gjengjeld fikk hoff-a. danne en praktfull ramme om den ene­ veldige konge. I løpet av 1800-tallet mistet a. sine særrettigheter i mange land; i Norge ble alle eksisterende adelstitler og særrettigheter avskaffet 1821. Arvelige a.-titler finnes frem­ deles i noen land, men bare i Storbri­ tannia har a. fortsatt bevart visse lev­ ninger av sin tidligere makt (Over­ huset). Adelaide, by i s.v. Australia; m.fst. 1076400 innb. (1994). Eksporthavn. Adeler, Cort (el. Curt) Sivertsen, 162275, norsk-dansk admiral. Gikk i nederl., senere venetiansk tjeneste, og utmerket seg i kampene mot tyrkerne; admiral i den norsk-danske flåte 1663, generaladmiral 1665, adlet 1666, øverstkommanderende for flåten 1675. Aden, tidl. brit. protektorat i s.v. Ara­ bia, omfattet kystlandet mellom Bab al-Mandab og Oman; ca. 290 000 km2. Tilhører Yemen. Aden, nest største by i Yemen, ved A.bukta; 417 000 innb. (1987). Landets økon, senter. Petroleumsraffinering, skipsverft og lettindustri. Inntil 1990 hst. i Sør-Yemen. Adenauer, Konrad, 1876-1967, tysk politiker, medstifter av CDU (kristelig­ demokratene) i Vest-Tyskland. For­ bundskansler 1949-63, arbeidet for en tilnærming til vestmaktene. adenin, C5H3N4 • NH2, el. aminopurin, viktig purinbase, inngår i visse nukleinsyrer og forekommer i fri form i gjær, lever, muskler og urin. adenoid (av gr.), kjertelformet. - Adenoide vegetasjoner, kjertellignende for­ størrelse av'det adenoide vev i nesesvelgrommets slimhinne (svelgmandlene). adenosintrifosfat, ATP, består av purinbasen adenin, sukkerarten ribose og tre fosfatgrupper. ATP har stor fy­ siologisk betydning, leverer eller for­ midler kjemisk energi ved overgang til adenosindifosfat, ADH. adhesjpn, fenomen som gjør at visse stoffer (lim, lakk, olje m.m.) lett hefter fast ved andre, se ►kohesjon. ad hoc (lat.), for dette tilfelle, med dette for øye. adiabatisk, termodynamisk tilstandsendring uten utveksling av varme og masse med omgivelsene. adiafora (gr.), ting eller handlinger som

moralsk verken er gode eller dårlige. Adige, Italias nest lengste elv, fra Alpe­

ne til Adriaterhavet; 410 km lang. ad infinitum (lat.), i det uendelige, ad interim (lat.), midlertidig. adjektiv, ordklasse som betegner egen­

skaper ved substantiver (kald dag). Bøyes som substantivene i kjønn og tall (samsvarsbøyning) og gradbøyes (kald-kaldere-kaldest). adjunkt (av lat.), lærer med cand.mag. grad og praktisk-pedagogisk tilleggs­ utdanning, el. allmennlærer med vide­ reutdanning. adjutant, offiser beordret som hjelper hos høyere militærpersoner eller kon­ gelige personer. Adler, Alfred, 1870-1937, østerr. lege og psykolog. Grunnla individualpsykologien, som forklarer nevrose ut fra konflikten mellom maktbegjær og min­ dreverdsfølelse. Adler, Johan Gunder, 1784-1852, norsk-dansk embetsmann. Utarb. 1814 sm.m. C. M. Falsen det Adler-Falsenske grunnlovsutkast, det viktigste for­ arbeidet til Grunnloven. ad libitum (lat.), etter behag. ad majorem Dei gloriam (lat.), til Guds større ære; jesuittenes valg­ språk. administrasjon, forvaltning, særlig om embetsverk el. organ som står i spissen for en off. institusjon. Administrasjonsdepartementet, opp­ rettet 1993, nedlagt ved årsskiftet 1996/97. Administrasjonsrådet, midl. sentral­ instans for den sivile adm. av Norge 15. april-24. sept. 1940. Oppnevnt av Høy­ esterett i samråd med tyske myndighe­ ter, men oppløst og avsatt av Terboven sammen med Kongen og Regjeringen. admiral, øverste sjef for sjøforsvaret. Vanligvis 3 grader: a., vise-a., kontre-a. admiral, Vanessa atalanta, dagsommerfuglart. Svarte og brune vinger med rødt tverrbånd og hvite flekker. Larve­ ne lever på nesle. Nord til polarsirke­ len. Kommer om våren flygende fra sørligere land. □ Admiralty Islands, Admiralitetsøyene, øygruppe i Stillehavet, i Bismarck Archipelago, n.ø. for Ny-Guinea; ca. 2000 km2. Fra 1975 del av Papua NyGuinea. ad notam (lat.), til notering. - Ta a., merke seg. Adonis, i gresk mytologi en vakker yng­ ling som Afrodite elsket.

Admiral

5

adoptere

Adriaterhavet

Turbulent strømning over en ikke-strømlinjeformet aienstand

Laminær strømning over en strømlinjeformet gjenstand

Supersonisk strømning (i overlydshastighet)

Aerodynamikk

Turbulens bremser, og motvirkes ved at gjen­ standen får en form som forstyrrer strøm­ ningen minst mulig.

aerosolspray

Aerosol

Spraybokser gir fra seg aerosolen Drivgassen presser væsken gjennom ventilen der den finfordeles til en tåke. 6

adoptere (lat.), eg. anta som sitt eget. -

adverbial, setningsledd som angir tid,

Adopsjon av barn gir barnet samme rettsstilling som adoptivforeldrenes biol. barn. Adoptanten får foreldre­ myndighet, blir barnets verge og har forsørgerplikt. adorant (lat.), figur i tilbedende stilling. adrenalin (lat.), hormon som dannes i binyremargen ved irritasjon av det sympatiske nervesystem. Utskillelsen av a. øker ved sterke sinnsbevegelser. A. øker hjertets arbeid og fører til sammentrekning av de finere blodårer og stigning av blodtrykket. Virksomt mot astma. adresse (fr.). 1. Oppholdssted; utenpåskrift på postsak. - 2. Hyllingsskrivelse. - 3. Bønnskrivelse til statsover­ hode. - Adressat, mottager av forsen­ delse. Verb: adressere. Adresseavisen, dagsavis (H) i Trond­ heim, grl. 1767. Opplag 1996: 91912. Adrian-Nilsson, Gosta, 1884-1965, svensk maler, regnes som den abstrak­ te kunstens pioner i Sverige. Adriaterhavet, bihav til Middelhavet mellom Italia og Balkanhalvøya, ca. 131500 km2. □ Adsjaria, autonom republikk i Georgia; 3000 km2 med 386 700 innb. (1993). Hst.: Batumi. Smal kyststripe omgitt av høye fjell. Jordbruk. adsorpsjon, fortetning av gass, væske eller finfordelt fast stoff på ytre eller indre overflate av et fast stoff. Porøse stoffer har stor adsorpsjonsevne. adstringerende middel (lat.), lege­ middel som virker sammentrekkende på blodkar og vev. Også brukt i kosme­ tikken. ad undas (lat.), egentlig i bølgene; til grunne, i vasken. advent (lat.), kirkeårets begynnelse, innledning til julen. Advent har fire søndager; liturgisk farge: fiolett. adventister (av lat.), tilhengere av kir­ kesamfunn som forkynner Kristi nær forestående gjenkomst. Oppr. grunn­ lagt i USA av William Miller (17821849) i 1830-årene; senere splittet i flere grupper. Størst er Syvende dags adventister, som helligholder sabbaten (lørdag). Antimilitarister og ofte vege­ tarianere. adverb, ordklasse som beskriver verb (gå fort), adjektiv {særlig god) eller et annet a. (gå nokså fort). Uttrykker sted, tid, måte eller grad. Noen a. kan gradbøyes.

sted el. måte i form av et adverb, a. leddsetning el. preposisjonsuttrykk. advis (fr.), underretning, varsel. advocatus Dei (lat.), Guds advokat. Når den katolske kirke skal kanonise­ re en helgen, blir det iverksatt en helligkåringsprosess, hvor advocatus Dei legger frem det som taler for kanonisering, mens advocatus diaboli, djevelens advokat, anfører alt som taler mot. advokat (av lat.), person som ervervs­ messig yter jur. hjelp, særlig i rettssa­ ker. - Advokatur, prøve en må avlegge for å kunne føre saker for Høyesterett. AEG AG, Allgemeine Elektricitåts-Gesellschaft, tysk elektroteknisk foretak, grl. 1883, fra 1989 en del av DaimlerBenz konsernet. AEG ble avviklet 1996; virksomheter som ikke var blitt solgt eller skilt ut, ble lagt inn under Daimler-Benz direkte. Aeneiden (lat. Aeneis), den rom. forfat­ ter Vergils epos om Aeneas og hans skjebne fra Trojas fall til han bosetter seg i Latium og blir romernes stamfar. aero- (gr.), gass-, luft-, fly-. aerob, om organisme som lever og for­ merer seg i nærvær av oksygenet i luf­ ten. Motsatt: anaerob. aerodrom (gr. nyd.), flyplass. aerodynamikk, læren om luftens beve­ gelse og de krefter legemer utsettes for når de beveger seg gjennom luft eller luft strømmer rundt dem. □ Aeroflot, russisk statsdrevet flysel­ skap, grl. 1923. aerologi, læren om luft; de høyere luft­ lags meteorologi. aeroplan (gr. nyd.), fly. aerosol (lat.-gr. nyd.), gass med finfordelte partikler el. dråper som er så små at de holder seg svevende i gassen. □ Aétius, Flavius, ca. 400-454, rom. felt­ herre, beseiret Attila og hunerne på De katalauniske marker (ved Seinen) 451. afasi (gr.), tap av evnen til å forstå og bruke språket. Skyldes sykelige for­ andringer i hjernen. affeksjpn, hengivenhet. - Affeksjons­ verdi, følelsesmessig betinget verdi, ik­ ke økonomisk. affekt (lat.), heftig sinnsbevegelse, f.eks. sinne, glede. affiche [-ij] (fr.), plakat, ofte i kunstne­ risk form. affiks (lat.), ledd som føyes til foran (prefiks) el. etter (suffiks) en ordstamme, f.eks. forstavelsen i /brveksle.

Afrika affinering, prosess for å rense gull fra

iblandet sølv ved behandling med sy­ rer. affinitet (av lat.), slektskap; tilnærmelsestendens. - (kjemi). Stoffers tilbøye­ lighet til å forbinde seg med hverandre, affirmasjon (lat.), stadfestelse, bekref­ telse. Verb: afftrmere. Adj.: affirmativ. affisere (lat.), påvirke, gjøre inntrykk Pæ Afghanistan, islamsk republikk i Asia. - Styreform: Grunnloven av 1990 opp­ rettet tokammersystem med en nasjo­ nalforsamling inndelt i et senat (192 mdl.) og et representanthus (234 mdl.); oppløst 1992. I perioden 1992-96 ble landet styrt av et konsultativt råd på 64 mdl. fra de ulike mujahedin-gruppene. Siden høsten 1996 har den funda­ mentalistiske Taliban-geriljaen hatt makten i landet, og har erklært at den vil følge islamske lover i sitt styresett.Naturforhold: Fjellkjeden Hindukush, som når opp i over 7000 m o.h., domine­ rer landskapet. Lengst i n. når A. inn i slettelandskapet Turkestan som dre­ neres av elven Amu-Darja. I s.v. ørken og stepper. Kontinentalt klima. - Be­ folkning: Største etniske grupper er afghanere (pathanere, ca. 52 %) og tadsjikere (ca. 20%). Ca. 2,5 mill, noma­ der og halvnomader. Flertallet bor i landsbyer i de større elvedalene. - Re­ ligion: Islam. - Næringsliv: Akerbruk og husdyrhold dominerer. Av husdyr holdes særlig sau (bl.a. karakul-lam) og geit. Det utvinnes petroleum, salt, kull, kobber m.m. Lite utviklet indu­ stri, mest foredling av landbrukspro­ dukter. - Historie: Aleksander den sto­ re erobret A. og gjorde området til sentrum i det gresk-baktriske rike. Som en utkant i den islamske verden ble det sent erobret av araberne. På 1000-tallet ble A. innlemmet i Mahmud av Ghaznis rike, og 1200-1400 var det gjentatte mongolske invasjo­ ner. Etter å ha vært under Iran ble A. samlet til ett rike 1747 under Ahmed sjah. På 1800-tallet rivaliserte Russ­ land, Iran og Storbritannia om innfly­ telsen i landet, og britene gjennomfør­ te en rekke invasjoner, bl.a. 1838-42 og 1878-80. 1919 måtte britene an­ erkjenne A.s selvstendighet. 1973 ble kongen styrtet i et kupp og landet ble republikk som innledet nære forbin­ delser med Sovjetunionen. Et nytt statskupp 1978 førte til borgerkrig; dette var bakgrunnen for den sovjetis­

ke innmarsjen 1979. Motstandsbeve­ gelsen førte krig mot okkupantene, og landet ble bombet og ødelagt, og over 3 mill, mennesker flyktet til Iran og Pakistan. Sovjetstyrkene trakk seg ut 1989, men borgerkrigen har fortsatt mellom ulike islamske fraksjoner. 1996 inntok den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen Kabul, avsatte presidenten og har siden erobret sta­ dig større områder av A. □ afghansk mynde, orientalsk hunde­ rase. Mankehøyde 60-74 cm. □ aforisme (gr.), tankespråk, læreset­ ning, fyndord. African National Congress, ANC, sørafrikansk nasjonalist- og frigjø­ ringsbevegelse, grl. 1912. Forbudt 1960, igjen tillatt fra 1990. Gikk inn for ikke-vold, og lederen Albert Luthuli fikk 1962 Nobels fredspris. Fra midten av 1960-årene ble den ikke-voldelige linjen forlatt. Flere ledere, som Nelson Mandela, satt fengslet i en årrekke. Etter 1990 la ANC seg på en forsonlig linje og innledet forhandlinger med re­ gjeringen, som munnet ut i avtalene om overgang til flertallsstyre 1994, og som førte til at Mandela (s.m. De Klerk) fikk Nobels fredspris. Ved val­ get 1994 fikk ANC rent flertall, og par­ tiet har siden sittet med regjerings­ makten. President fra 1991: Nelson Mandela. Afrika er den nest største av verdens­ delene; 30,3 mill, km2 med ca. 746 mill, innb. (1996). - A. består vesentlig av platålandskap som faller bratt ved kysten. Større lavlandsområder finnes bare ved middelhavskysten og langs V.-Afrikas atlanterhavskyst. Atlasfjellene i n. danner et klimatisk og geol. skille mellom Europa og Afrika. S. og ø. for Atlasfjellene finnes Jordens største sammenhengende ørkenområde, Sa­ hara, hvor landskapet skifter mellom fjell-, grus- og sandørken. I ø. gjennomskjæres Sahara av Nilen i retning s.-n.

Afghanistan

652 225 km2 20 883 000 innb. (1996) 32,0 per km2 Hovedstad: Kabul Off. språk: Pashto, dari (persisk) Mynt: Afghåni å 100 puls

Afghansk mynde

Afrika

7

Afrika 1914 Spansk Marokkobritisk

Algerie

Tripoli

fransk italiensk

spansk

Egypt

Rio de Oro

Fransk Vest-Afrika

Kap Verde

Sudan

Gambia\

belgisk

Fransk EkvatorialAfrika

Nigeria

Port. Guinea

Sierra Leone

Etiopia

Kamerun

Liberia

ransk ;ongo

Belgisk Kongo

bBritisk S ^Øst-Afrika Tysk Øst-Afrika

Angola

Rhodesia

Mad;

•st-Afrika Tysk \ SørvestAfrika ।

2000 km

Sør-Afrika unionen

।

Noen geografiske fakta: Ekvator

middelhavsvegetasjon ørken steppe savanne

tropisk skog

△

fjell

bmhhhmmmbbmmhmmi 8

Fjell 1 Kilimanjaro 5895 m o.h. 2 Mount Kenya 5199 m o.h. Elver 3 Nilen 6671 km 4 Kongo 4670 km 5 Niger 4160 km 6 Zambezi 2660 km Innsjøer 7 Victoria-sjøen 68 800 km2 8 Tanganyika-sjøen 32 880 km2 9 Malawi-sjøen (Nyasa-sjøen) 30 800 km2

10 Tchad-sjøen 15 000-25 000 km2

Ørkener 11 Sahara ca. 10 mill, km2 12 Kalahari ca. 0,6 mill, km2

Øyer 13 Madagaskar 587 041 km2

_______

Kanariøyene (sp.)

_________

Tunisia

Algerie

Libya

tgypt

ARABISKE STATER Vest-Sahara

Kapp Verde Q a Q

Mauritania

Mali

Niger

&

Eritrea

Tchad

Senegal Burkina Faso Guinea Q Elfenbens-5 3 33 aø. kysten § o V500

Sudan

Djibouti

Nigeria

Etiopia

Sentralafrikans Kamerun rePublikk

Indiske hav

ABB Asea

regner a. kun bindemiddelet bitumen.

Brown Boveri Ltd. ASEAN, fork, for eng. Association of South-East Asian Nations, sørøstasiatisk økon, samarbeidsorganisasjon, grl. 1967. Omfatter Brunei, Filippi­ nene, Indonesia, Malaysia, Singapore, Thailand og (fra 1995) Vietnam (obser­ vatører: Papua Ny-Guinea og Laos; Sør-Korea har en særavtale). aseksuell, aseksual (gr.), kjønnsløs; som mangler kjønnsdrift. aseptikk (gr.), det å holde sår, instru­ menter m.m. fri for bakterier, virus og sopp ved operasjon el. sårbehandling. Aseptisk, fri for bakterier, virus og sopp. Aserbajdsjan, republikk i Asia. - Sty­ reform: Parlamentet (det øverste sov­ jet, 360 mdl.) har delegert makt til et nasjonalråd på 50 mdl. Presidenten velges av parlamentet. Flerpartisys­ tem, men partiene spiller en begrenset rolle. - Til A. hører ►Nakhitsjevan og ►Nagorno-Karabakh. - Naturforhold: A. ligger i ø. Transkaukasia. Hovedsa­ kelig slettelandskap omgitt av Store Kaukasus i n. og Lille Kaukasus i s. Kontinentalt klima i innlandet, sub­ tropisk ved Kaspiske hav. - Befolkning: I 1989 var 82,7 % aserbajdsjanere, 5,6% armenere og 5,6% russere. Ar­ menerne er konsentrert til NagornoKarabakh. De fleste aserbajdsjanere er shia-muslimer. - Næringsliv: Jord­ bruk med dyrking av bomull, ris, mais, sitrusfrukt og stort husdyrhold. Fiske i Kaspiske hav. Betydelig petroleumsindustri. Ellers prod. av aluminium, kob­ ber, bly, sink, salt og svovel. - Historie: A. tilhørte i oldtiden et armensk rike, og ble senere erobret av arabere, mongolere og tyrkere. Tyrkia avstod landet til Russland i begynnelsen av 1800-tallet. I 1917 erklærte A. seg uavhengig, men Den røde hær rykket inn i 1920, og opprettet en sovjetrepublikk. A. fikk status som egen unionsrepublikk 1936. Ved Sovjetunionens oppløsning 1991 ble A. uavhengig og internasjo­ nalt anerkjent. I 1990-årene har A. vært preget av politisk og nasjonal uro med hyppige maktskifter, forårsaket av den armensk-aserbajdsjanske kon­ flikten om området Nagorno-Kara­ bakh (en del av A., men overveiende befolket av etniske armenere) og de økon, følgene av denne konflikten. □ asfalt, blanding av steinmaterialer og ►bitumen. I noen sammenhenger be­

Asgeirson, Asgeir, 1894-1972, islandsk

politiker (sosialdemokrat). Statsminis­ ter 1932-34. Islands president 195268. Ashanti, tidl, kongedømme i Afrika, fra begynnelsen av 1700-tallet et kongeri­ ke med Kumasi som hovedstad. Etter Ashantikrigen 1873-74 og andre blodi­ ge kamper var riket 1896-1957 et brit. protektorat. Nå en del av Ghana. Ashcroft [æjkråft], Peggy, Dame, 190791, brit. skuespiller. Berømt Shakespeare-tolker. Filmroller, bl.a. En reise til India (1984, Oscar for birolle). Ashdown, Paddy, f. 1941, brit. politiker (liberal). Fra 1988 partileder for det sammenslåtte Social and Liberal Democratic Party. Ashkenazy, Vladimir, f. 1937, russ, pia­ nist og dirigent, islandsk statsborger 1972; 1987-94 kunstnerisk leder for Royal Philharmonic Orchestra. Ashoka, ca. 275-235 f.Kr., indisk kei­ ser. Hans regjering betegner et høyde­ punkt i den indiske buddhismes histo­ rie; samtidig opptrådte han med tole­ ranse overfor annerledes troende. Ashton, Frederick, Sir, 1906-88, brit. danser og koreograf. Sjef Royal Ballet 1963-70. Koreograferte ca. 50 ballet­ ter. Asia, den største av verdensdelene; ca. 44,5 mill, km2, 3541 mill. innb. (1996). - Det sibirske lavlandet strekker seg fra Ural i v. til fjellkjedene langs kys­ ten i ø. Lengst i n. skogløs tundra; gradvis overgang til taigaen. Lavlan­ det dreneres av mange elver som løper mot n. I s.v. går Sibir over i Kirgisersteppen og Turkestans lavland. Et bredt høylandsbelte strekker seg gjen­ nom midtre A. fra ø. til v. Her finnes bl.a. Det tibetanske høylandet, som be­ grenses av Himalaya i s. I Himalaya ligger Jordens høyeste fjell. S. for de sentralasiatiske fjellkjedene er det en

Asia

Aspidistra gradvis overgang fra stepper via eviggrønn løvskog til tropisk vegetasjon med savanne (India og Kina) og regn­ skog (S.ø.-Asia). Store ørkenområder på den arabiske halvøy og i n.v. Kina/Mongolia. - Historie: Se de enkel­ te land og regioner. □ side 54, 55 asimut, den vinkel et himmellegemes ’ vertikalsirkel danner med meridia­ nen. □ Asjkhabad, hst. i Turkmenistan, nær grensen mot Iran; 518 000 innb. (1994). ask, Fraxinus excelsior, tre i oljetrefam. Opptil 30 m høyt, finnete blad. Hard ved; brukt til møbler. Moldrik jord nord til Trøndelag. □ Ask, i nordisk mytologi den første mann. Han og den første kvinne, Embla, ble skapt av to trær. aske, svart-gråaktig rest etter et stoffs forbrenning, består vanligvis av karbonater, oksider, silikater og fosfater. Askefis, Oskefis, Askeladd, eg. den som sitter hjemme og roter i asken; uvirksom, udugelig person. I folke­ eventyrene den oversette yngre sønn, som til slutt oppnår mer enn sine brødre. askeonsdag, onsdagen etter fastelavnssøndag (ikke onsdag i påskeuken, som den ofte forveksles med); avslutter karnevalstiden, innleder fasten. Askepott (fr. Cendrillon; ty. Aschenputtel), eventyrfigur i flere europ. land. Asker, kommune i Akershus, på vest­ siden av Oslofjordens indre del, s.v. for Oslo; 101 km2, 46 202 innb. (1997). Adm.s.: A., inngår i Oslo tettsted. Verksted-, elektronisk, kjemisk og næ­ ringsmiddelindustri. Konsulentvirk ­ somhet. Hagebruk. Stor utpendling. Korn, hagebruk; hønsehold. - Under Skaugumåsen ligger Skaugum gård, kongeparets bolig. Asker kirke fra 1879 har rikt inventar fra 1720-årene. Ved kirken ligger flere gravhauger fra eldre jernalder. askese (av gr.), øvelse i å utholde tørst, kulde, seksuell avholdenhet, i den hen­ sikt å fremme åndelig liv. Askildsen, Kjell, f. 30. sept. 1929, norsk forfatter. Knapp, konsentrert form, særlig i novellesamlingene. Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten (1983), Et stort øde landskap (1991). Brageprisen 1996. Askim, kommune i n. Østfold, ø. for Glomma; 69 km2, 13101 innb. (1997). Adm.s.: A. (11580 innb., 1997), han­

dels- og servicesenter. Verkstedindu­ stri, fremstilling av mineralske pro­ dukter. Korn; skogbruk. Pendling til Oslo. Kraftprod. Askja, vulkan i n. Island, 1509 m o.h. askorbinsyre, C-vitamin, se ►vitami­ ner. Askvoll, kommune i Sogn og Fjordane, i ytre Sunnfjord, omkring Dalsfjordens munning og øyene utenfor; 322 km2, 3442 innb. (1997). Adm.s.: A. (593 innb. 1997). Jordbruk (husdyrhold) og fiske; fiskeforedling. Noe industri. Kraftprod. Askøy, kommune i Hordaland, på øyer n.v. for Bergen; 100 km2, 19 064 innb. (1997). Adm.s.: Kleppestø. Største tett­ sted: A. (14 779 innb. 1997). Verkstedog næringsmiddelindustri. Jordbær. Stor utpendling. Aslaug, datter av Sigurd Fåvnesbane og Brynhild. Ragnar Lodbrok fant As­ laug under navnet Kråka på en gård ved Lindesnes og ektet henne. Asmara, by i Etiopia, hst. i Eritrea, 2350 m o.h.; 400 000 innb. (1992). Asmussen, Svend, f. 1916, dansk fioli­ nist, sanger og entertainer. asosial (av gr.), om et individ som ikke har evne eller vilje til å oppfylle ele­ mentære medborgerlige plikter. Asovhavet, arm av Svartehavet, for­ bindelse ved Kertsj-stredet; 38 000 km2. Verdens grunneste hav med stør­ ste dybde 15 m. Lav saltholdighet. asp, Aspius aspius, karpefiskart. Størst av våre karpefisker (1 m, 6 kg). Rov­ fisk. Glommas nedre løp. asparges, Asparagus officinalis, urt i liljefam. Gulgrønne blomster, finflikede blad. Dyrkes i hager; unge skudd er spiselige. Forvillet i Norge. □ Aspasia, ca. 450 f.Kr., gift med Perikles, stod sentralt i Athens kulturliv. Hen­ nes hus var møtested for diktere og kunstnere. aspekt (av lat.), synsvinkel, betrakt­ ningsmåte; forhåpning. Aspengren, Tor, f. 1. feb. 1917, norsk fagforeningsleder, oppr. jerndreier. Formann i Norsk Jern- og Metallarbei­ derforbund 1958-66, formann i LO 1969-77. Asperen, innsjø i Haldenvassdraget, Østfold; 7,2 km2, 105 m o.h. Asphaug, Martin, f. 1950, norsk filmre­ gissør. En håndfull tid (1989), Svampe (1990), Giftige løgner (1992). Aspidistra, slekt i liljefam. Eviggrønn stueplante.

senit

Asimut

Asimut ei' den horison­ tale vinkelen (markert med rødt), her målt fra nord mot øst. For å bestemme et himmel­ legemes posisjon trengs også en høydevinkel.

Ask

Fraxinus excelsior.

Asparges

Asparagus officinalis 53

. .. -L. : . .

Asia i. .

Asia 1914 LAND

Britiske områder

Sibir

Franske områder

Nederlandske områder

Mandsjui Mongolia

Japanske områder

Turkestan PERSIA]|p®l AFGHAI

Portugisiske områder

< Kuwai' Amerikanske områder

rea

) Sinkiang

KINA l . Tibet

Tyske områder

\ ARABIA

Russland

Formosa

Britisk India (port-%ort.) °R

LAden

(Port.

(Port.)Q

kina

3000 km

Noen geografiske fakta: Fjell 1 Mount Everest 2 Mount Godwin Austen (K2) 3 Kanchenjunga

8846 m 0 .h. 8611 m 0 .h. 8598 m 0 .h.

Elver 4 Chang Jiang 5 Ob med Irtysj 6 Jenisej med Selenga 7 Huang He 8 Mekong 9 Lena

ca. 6300 5410 5200 5464 4500 4400

Innsjøer 10 Kaspiske hav 11 Aral-sjøen 12 Bajkal 13 Balkhasj

Ørkener 14 Arabiske ørken 15 Gobi 16 Taklimakan Shamo

Øyer 17 Borneo 18 Sumatra 19 Honshu 20 Sulawesi 21 Java 22 Luzon 23 Mindanao 24 Hokkaido

54

NorcbBorneo X Sarawå^y\z— lalaya rnS?*

Ceylon

ca. 370 45 000-50 31 17 500-22

000 000 500 000

km km km km km km

km2 km2 km2 km2

2,5 mill, km2 1,3 mill, km2 0,3 mill, km2

25 Sakhalin 26 Sri Lanka 27 Taiwan

Tundra, alpin vegetasjon

Ørken

Boreal skog

Savanne

Steppe

Tropisk skog

△

Fjell

Beringhavet

rødbete og ►sukkerbete. Betel, nå Betin, helligdom og by i Palestina, n. for Jerusalem. Betelgeuze L-gøso], rød kjempestjerne i stjernebildet Orion, størrelsesklasse 0,7. Diameter 290 ganger Solens. betelpalme, arekapalme, Areca catechu, tre i palmefam. Dyrkes i Sør-Asia for nøttene, som males sammen med brent kalk og krydder til betel, et ny­ telsesmiddel. betennelse, levende vevs reaksjon mot skadelige agenser av forskjellig art. Kjennetegnes ved ødeleggelse av vev, ansamling av celleholdige og flytende blodbestanddeler, evt. feber. Betesda, dam ved Fåreporten i Jerusa­ lem; hadde legende kraft (Joh 5). Bethmann-Hollweg, Theobald von, 1856-1921, tysk politiker; rikskansler 1909-17. betinget dom, straffereaksjon der full-

byrdelsen av straffen faller bort der­ som den domfelte avholder seg fra straffbare handlinger i en fastsatt prø­ vetid, som oftest 2 år. Betlehem, by ca. 8 km s. for Jerusalem. - Iflg. Bibelen Davids og Jesu fødeby. Den nåv. Fødselskirke, til minne om Kristi fødsel, skal opprinnelig være grunnlagt omkring 330. betleri (av ty.), dss. tigging. betong (av fr., fra lat.), byggemateriale, herdnet blanding av sand, stein el. grus, sement og vann. Den ferske b. plasseres i støpeformer (forskaling) hvor evt. armeringsstål er montert. □ Beuys [båis], Joseph, 1921-86, tysk bil­ ledkunstner. Provoserende happenings og politisk aktivitet. Bevan, Aneurin, 1897-1960, brit. poli­ tiker (Labour). Mdl. Underhuset fra 1929. Helseminister 1945-51, arbeids­ minister jan.-april 1951. bevaringslovene, grunnleggende fy­ siske lover om legemer el. systemer: Systemer vil ikke forandre sin bevegel­ sesmengde (massefart), energi og mas­ se, sitt spinn el. sin elektriske ladning. bever, Castor fiber, gnagerart i beverfam. 1 m lang. Flat hale med skjell. Le­ ver i elver og vann, der den bygger en hytte. Spredt i Sør- og Øst-Norge nord til Nordland. □ side 100 bevilgning, i alm. om off. pengeytelse. bevilling, løyve, tillatelse o.l. gitt i do­ kument av off. myndighet. Bevin, Ernest, 1881-1951, brit. politi­ ker (Labour). Arbeidsminister i Chur­ chills samlingsregjering 1940-45 der han organiserte krigsinnsatsen. Uten­ riksminister i Attlees regjering 194551. Som en motvekt mot Sovjetunio­ nens konsolidering av Øst-Europa inn­ ledet Bevin de forhandlinger som i 1948 og 1949 munnet ut i Brusselpakten og Atlanterhavspakten. bevis (filos.). 1. Påvisning av el. redegjø­ relse for at et bestemt utsagn om et be­ stemt forhold er riktig (sant). - 2. (jur.). De grunner som hos dommeren frem­ kaller overbevisning om riktigheten av en påstått faktisk kjensgjerning. - B.byrden har i alm. den part som påbe­ roper seg kjensgjerningen. - B.-midle­ ne kan være forklaringer fra parter og vitner, dokumenter, erklæringer fra sakkyndige m.m. bey, beg, bej, bei (tyrk.), herre; tidl. tyrk, ærestittel (etter navnet), avskaffet 1935; i Tunisia tittel for statsoverhodet inntil 1957. 99

Beyer

Bever

Til høyre: gjennomskåret boplass og demning.

Beyer, Absalon Pederssøn, 1528-75,

Bhutan

46 500 km2 1 812 000 innb. (1996) 39,0 per km2 Hovedstad: Thimphu Off. språk: Dzongkha Mynt: Ngultrum å 100 chetrum

100

norsk forfatter og teolog. Hans dagbok 1552-72 (Bergens Kapitelsbog) gir ver­ difulle kulturbilder av livet i Bergen. Skrev 1567 det historisk-topografiske verk Om Norgis Rige. - Beyers enke, ►Anne Pedersdotter, brent som heks 1590. Bhagavadgita, religiøst læredikt på sanskrit, 700 vers; en del av eposet Mahabharata. bhakti, i hinduismen et personlig gudsforhold som uttrykker tilbederens hen­ givelse. Bharat, offisielt hindi navn på India. Bhutan, monarki i Asia. - Styreform: Kongen har betydelig makt. Nasjonal­ forsamlingen (151 mdl., hvorav 105 di­ rekte valgte) møtes to ganger årlig. Ing­ en skreven konstitusjon. - Naturfor­ hold: Innlandsstat i ø. Himalaya. Høy­ este fjell er Kula Kangri; 7554 mo.h. Noe slettelandskap i s. Klimaet va­ rierer fra subtropisk i s. til alpint i n. Befolkning: Ca. 60 % av bhutanerne er av tibetansk oppr. 70% er buddhister. I lavlandet i s. er innb, i stor grad nepalesere; de fleste hinduer. Tettest boset­ ning i ø. - Næringsliv: B. er et svært fat­ tig land. Jordbruket sysselsetter nesten hele befolkningen. Storfehold. Turisme og frimerkeutgivelser er viktig inntekt­ skilde. Hydroelektrisk kraft er viktigste eksportvare. - Historie: Landet ble samlet til ett rike på 1600-tallet og de­ retter regjert av en verdslig og en geist­ lig fyrste. Hyppige borgerkriger på 1800-tallet frem til 1907, da det nåvæ­ rende dynasti kom på tronen. Fra 1910

hadde britene kontroll over landets utenriksforbindelser og forsvar, fra 1949 overtok India denne kontrollen. B. var i mange hundre år et lukket land, men fra 1960-årene er landet noe åpnet mot utenverdenen. For å beskytte den nasjonale kulturen har B. satt et tak på antall utenlandske turister, og innført forbud mot undervisning i nepalsk. □ Bhutto, Benazir, f. 1954, pakistansk politiker, datter av Z. A. B. Vendte til­ bake til Pakistan 1986, ble 1988 den første kvinnelige statsminister i et muslimsk land. Statsminister 198890 og 1993-97. Bhutto, Zulfikar Ali, 1928-79, paki­ stansk politiker. Pakistans president 1971, statsminister 1973-77. Styrtet ved militærkupp, dømt til døden og henrettet. bi-. 1. To-, dobbel- (lat.). - 2. Side-, un­ derordnet. Biarritz, by i s. Frankrike, ved Biscayabukta; 28900 innb. (1990). Ferie- og badested. Bibalo, Antonio, f. 1922, it.-norsk kompo­ nist. Operaer, ballett- og scenemusikk, orkesterverker og kammermusikk. Bibelen (av gr.), kristendommens helli­ ge skrift, den gammeltestamentlige og nytestamentlige kanon. GT er skrevet på hebraisk, NT i hovedsak på sengresk, overs, til latin (Vulgata) sist på 300-tallet. Fullstendig norsk overs, fra grunnteksten 1904. Offisiell overset­ telse fra 1978. bibliofil (av gr.), bokelsker, boksamler. - B.-utgave, mindre (vanligvis numme­ rert) opplag av bokverk, samlerutgave.

Bikini

bibliografi (av gr.), litteraturfortegnel­

se, allmenn el. over et emne, tidsrom el. land. bibliotek (av gr.), samling av bøker, tidsskrifter, aviser o.a. dokumenter, og­ så audiovisuelt materiale, som ordnes og registreres til bruk på stedet el. til utlån; lokalet med en slik samling; pri­ vat boksamling; bokserie. - B.-vesenet i Norge omfatter folke- og skole-b., fylkesbibl. og fag- og forsknings-b. biceps (lat.), navn på arm- og lårmuskel. □ bichon frisé, fransk/belgisk hunde­ rase. Krøllet pels. Skulderhøyde mak­ simum 30 cm. bidet [bide], liten vaskekum for sete og føtter; setebadekar. bidevind, seilas med vinden inn på skrå forfra. bidragsfogd, tjenestemann som sørger for innkreving av underholdsbidrag m.m. Normalt er trygdekontoret b. Barneloven gir b. en rekke oppgaver når barnets mor ikke er gift, f.eks. fastsettelse av det bidrag faren skal betale. biedermeier, oppr. betegnelse på en besteborger; møbelstil fra første halv­ del av 1800-tallet. Biennalen, navn på internasjonale kunstutstillinger som holdes hvert an­ net år i Venezia, første gang 1895. bier, Apidae, årevingefam. 10 000 arter; samler nektar og pollen. Viktige bestøvere. Honningbier, Apis, og ►humler lever i samfunn (sosiale), andre enkelt­ vis el. som snyltere. Én honningbie-art i Europa, A. mellifera, holdes pga. hon­

ning og bivoks. Et bisamfunn, opp til 60 000 bier, har én dronning, noen hundre droner og resten arbeidere (sterile hunndyr). □ Biermann, Wolf, f. 1936, tysk lyriker og visesanger, utvist fra DDR i 1976 pga. sine samfunnskritiske viser. bieter, Merops apiqster, fugleart i bieterfam. Livlig farget, 28 cm lang, med langt, krumt nebb. Sør-Europa og Afri­ ka, sjelden i Norge. 24 arter i fam. Le­ ver av flygende insekter. bifurkasjon (av lat.), det at en elv deler seg i to løp som renner videre, til hver sitt vassdrag. bigami (av lat.-gr.), tvegifte. (jur.). Straffen for b. er fengsel 4-6 år. big bang, the (eng.), eksplosjon som iflg, mange kosmologer fant sted for ti mil­ liarder år siden eller mer, og som mar­ kerer begynnelsen av universet i den form vi kjenner det. Big Ben (eng. ‘Store Ben’), det store tårnuret i parlamentsbygningen i London (satt opp 1856-59). Oppkalt etter Sir Benjamin Hall. bigott, overdrevent from. Bihar, delstat i India, omkring Ganges; 173 877 km2, 93 080 000 innb. (1994). Hst.: Patna. Risdyrking. Kull, jern­ malm og kobber. Industri. Buddhas fø­ dested og virkeområde. bihuler, samlebetegnelse for hulrom i kraniet med forbindelse til nesen. Ofte betennelser. □ bijouteri [norsk utt.: bijuterij (av fr.), uekte smykker, pyntegjenstander. bikini, liten todelt bade- og soldrakt. Bikini, atoll i Stillehavet, Marshalløye-

Bier

Bisamfunnets innbyg­ gere, bolig og arbeid.

Biceps

Overarmsinuskel.

Bihuler

101

Bil.............................................................. Bilens hovedsystemer Bilens teknikk består av flere

Kraftoverføring

Kraftkilde (motor)

Hjuloppheng (fjæring)

Styresystem

trommelbremse bak

mekanisk håndbremse bremsevæske skivebremse foran

bremsepedal

bremseror

bremsesylinder

Bremsesystem

102

Elektrisk system

frontlys og blinklys

Kortfattet bilhistorie 1768 Det første dampdrevne kjøretøyet, konstruert av franskmannen N. J. Cugnot. 1863 I. J. E. Lenoir presenterer et gassmotordrevet kjøretøy. 1872 G. B. Brayton konstruerer en totakts forbrenningsmotor. 1876 N. A. Otto konstruerer en firetakts forbrenningsmotor (ottomotor). 1886 Carl Benz patenterer en trehjuls motorvogn. Dette reg­ nes som den første egentlige automobilen. Uavhengig av Benz konstruerer Gottlieb Daimler en firehjuls motorvogn. 1891 Armand Peugeot begynner produksjon av biler for salg. Panhard-Levassors presenterer en bensindreven bil med vannkjølt motor foran, girkasse i midten og bakhjulsdrift. 1893 Det første billøpet arrangeres (Paris-Rouen, 126 km). Rudolf Diesel konstruerer dieselmotoren og DeDionBouton lanserer mellomaksel og kardangledd. 1895 Brødrene Michelin har luftfylte gummihjul på sin Peugeot i rallyet Paris-Bordeaux-Paris. 1896 Léon Bollé konstruerer tannstangstyringen. 1899 Elbilen La Jamais Contente bryter 100 km/t-grensen. 1900 Horch presenterer en synkronisert girkasse. 1901 Oldsmobile blir den første masseproduserte bilen med 425 eksemplarer dette året. I 1903 produseres 4000. 1908 Ford T-modell settes i produksjon. Frem til 1927 pro­ duseres i alt 15 mill, eksemplarer. Ford T var den første bil som ble produsert på samlebånd. 1909 Renault tar i bruk hydrauliske støtdempere. ArrolJohnston utstyres standard med firehjulsbremser. 1912 Elektrisk selvstarter blir standard på Cadillac. 1913 Lagonda kommer med selvbærende karosseri. 1914 Cadillac lanserer V8-motoren. 1919 Hispano-Suiza lanserer hydrauliske bremser. Citroen A-modell er den første europeiske bilen som produseres i en større serie. 1923 Tatra kommer med uavhengig fjæring på alle fire hjul. 1924 F. Wankel konstruerer rotasjonsstempelmotoren (wankelmotor). Benz og MAN begynner produksjon av diesel-lastebiler.

1927 Stutz kommer med servostyring ("power steering"). Daimler- og Benz-fabrikkene slås sammen. Ford Amodell lanseres. 1928 Armstrong-Siddley kommer med automatisk girkasse. 1929 Synkronisert girkasse blir standard på Cadillac og La Salle. 1930 Den engelske Daimler-fabrikken introduserer hydrau­ lisk clutch. 1934 Citroen Traction Avant blir den første serieproduser­ te bil med forhjulsdrift. 1935 Opel Olympia blir den første masseproduserte bil med selvbærende karosseri. Daimler-Benz setter den første dieseldrevne personbilen i serieproduksjon. 1938 VW-"boblen" presenteres. 1947 Pontongkarosseriet (med like langt for- og bakparti) introduseres. Engelsk Ford lanserer MacPherson-forstillingen. 1950 Rover presenterer en gassturbindrevet bil. Chrysler lanserer skivebremser. 1953 Dunlop lanserer slangeløse dekk. Mercedes kommer med direkte bensininnsprøyting. 1955 Citroen DS presenteres med bl.a. selvregulerende luftfjæring. 1958 DAF lanserer trinnløs automatisk transmisjon. 1959 Volvo innfører sikkerhetsbelter som standardutstyr. Austin/Morris Mini presenteres. 1964 NSU setter den første bil med wankelmotor i produksjon. 1980-årene. Større vekt på sikkerhet og miljø: blokkeringsfrie bremser (ABS), airbag, katalytisk eksosrense system og blyfri bensin, eksperimenter med gassdrevne biler, økende bruk av gjenvinnbare karosserimaterialer. 1990-årene. Ytterligere eksperimenter med alternative drivkilder. 1995 Serieproduksjon av elektriske biler i Frankrike. Norske PIVCO utvikler en elektrisk bybil.

Bilens fremdriftssystem Det "klassiske" systemet er det med motoren plassert foran og bakhjuls­ drift (nedenfor). I dag er forhjulsdrift det vanligste.

Forhjulsdrift, motoren foran

Bakhjulsdrift, motoren foran

Bakhjulsdrift, midtstilt motor

Valgfri firehjuls- eller bakhjulsdrift

Biko Bil - Produsenter

General Motors Ford Motor Toyota Volkswagen Nissan Chrysler Corporation Mitsubishi Honda Renault Peugeot-Citroén Fiat Mazda

Mill, biler (1993) 7,3 5,7 4,5 3,0 2,8 2,3 2,3 1,9 1,8 1,8 1,6 1,2

Bil - Personbilproduksjon

Japan USA Tyskland Frankrike Spania Sør-Korea Italia Storbritannia Canada

Mill, biler (1994) 8,0 6,0 4,2 3,2 1,8 1,8 1,5 1,5 1,1

Bil-Nasjonalitetsmerker Utvalgte merker A AL AUS B BG BR BY CDN CH

- Østerrike - Albania - Australia* - Belgia - Bulgaria - Brasil - Hviterussland - Canada - Sveits

ne. Kom 1944 under den amer, marines adm. Etter evakuering av innb., ble det 1946-58 foretatt en rekke kjernefysis­ ke prøvesprengninger. Biko, Steven, 1948-77, sørafrikansk borgerrettsforkjemper. Grunnla den sørafrikanske studentorganisasjon. Døde i fengselet etter mishandling.

104

CY CZ D DK E EST F FIN FL FO GB GR H HR I IL IRL IS J L LT LV M MC MEX MK N NL NZ P PL RA RO RUS S SK SLO TR UA USA V YU ZA

- Kypros* - Tsjekkia -Tyskland - Danmark - Spania - Estland - Frankrike - Finland - Liechtenstein - Færøyene - Storbritannia* - Hellas - Ungarn - Kroatia - Italia - Israel - Irland* - Island -Japan* - Luxembourg - Litauen - Latvia - Malta* - Monaco - Mexico - Makedonia - Norge - Nederland - New Zealand* - Portugal - Polen - Argentina - Romania - Russland - Sverige - Slovakia - Slovenia - Tyrkia - Ukraina - Amerikas forente stater - Vatikanstaten - Jugoslavia - Sør-Afrika*

‘Land med venstrekjønng

bil, eg. automobil, et styrbart, vanligvis

4-hjuls kjøretøy drevet med egen mo­ tor, som regel en bensindreven forbrenningsmotor. □ side 102, 103 biland (statsrett), område underlagt norsk statshøyhet, uten å være del av riket. Norske b.: Bouvetøya, Peter Is Øy og Dronning Maud Land.

Bill of Rights Biljard

Karambolebord uten hull med tre kuler, en rød og to hvite. Man prøver å karambolere, dvs. i ett støt treffe de to andre kulene med den ene hvite (køballen). I den vanligste spilleformen skal man i det samme støtet også treffe vantene minst tre ganger.

bilateral (av lat.), tosidig, dobbeltsidig. Bilbao, by i Spania, Baskerland;

sanksjonert, blir en Act of Parliament. Bille, Eske, ca. 1480-1552, lensherre i

Bergen 1529. Sluttet seg 1535 til 371*900 innb. (1994). Viktig havneby. Christian 3 og virket for ham i Norge. bilbelte, sikkerhetssele i bil, med visse billedhuggerkunst, skulptur, bildende unntak påbudt brukt i forsetet siden kunst som opererer med reelle volu­ 1975, i baksetet siden 1985. mer i et virkelig rom, enten den avbil­ bildende kunst, maler- og billedhug­ der levende (organiske) former som gerkunst, tegning, grafisk kunst og bil­ mennesker og dyr, eller mer el. mindre ledvev; i videre forstand også kunst­ nonfigurative (abstrakte) former. Man håndverk, foto- og bygningskunst. skjelner mellom rundskulptur og re­ Bildt, Carl, f. 1949, svensk politiker lieff. (Moderaterna). Medlem av Riksdagen billedrør, katodestrålerør for fjern­ fra 1979. Partileder fra 1986. Stats­ synsbilder. Fargefjernsyn har tre elekminister i Sverige 1991-94. EUs freds- | tronstråler i en tett bunt. Skjermen megler i det tidl. Jugoslavia 1995-96, har tre luminiscerende belegg som gir fredskoordinator fra 1996. rødt, grønt og blått lys når de treffes av Bild Zeitung [bilt tsaitug], Hamburg, strålene. tysk dagsavis, grl. 1952. Kjent for på­ billedstein, gravsteiner med billedgående sensasjonsjournalistikk. Opp­ fremstillinger reist fra ca. 600 e.Kr., og lag 1995: 4,9 mill. nesten bare kjent fra Gotland. bile, øks med bredt blad; tømmerbilledstormere, motstanderne av bilmannsøks. leddyrking og helgenbilder i kirken i Bileam, spåmann som skulle forbanne middelalderen og reformasjonstiden. israelittene, men velsignet dem da biller, Coleoptera, insektorden, over hans esel advarte ham (4 Mos. 22 ff.). 300 000 arter, i Norge ca. 3400. 2 par bileggerovn, eldre ovnstype; murt inn vinger, det forreste harde dekkvinger, i veggen og fyres fra et siderom. det bakre tynne flygevinger. Bitende bilingval (av lat.), tospråklig, som har munndeler. Fullstendig forvandling, to morsmål; bilingvalitet, bilingvisme, puppen uten kokong. □ side 106 tospråklighet. billion, en mill, millioner. I Frankrike, biljard (av fr.), kulespill med en tilspis­ USÅ og flere andre land er billion = tu­ set stokk (kø) på b.bord med filtbelegg sen millioner. omgitt av en ramme (vant). Bordet har Bill of Rights [- raits]. 1. Et av hoved­ enten 6 hull hvor kulene skal støtes dokumentene i den engelske konstitu­ ned (snooker, pool), el. mangler hull sjon; vedtatt 1689. Iflg. B. kan monar­ (karamboleb.). □ ken ikke dispensere fra lovene, ikke bill (eng.), aktstykke av forskj. slag. skrive ut skatter eller holde stående Bill of Parliament, lovforslag som, hvis hær uten Parlamentets samtykke. Valdet blir vedtatt av parlamentet og 105

Billy Biller

Kroppsbygning og livs­ syklus.

Billy

Sjanten og Billy

Bindingsverk

106

gene til Parlamentet skal være frie og medlemmene har ytringsfrihet. - 2. En samling av 10 tilleggsartikler (amendments) til USAs grunnlov, ved­ tatt 1791. Billy (eng. Beetle Bailey), amer, tegneseriefigur introdusert av Mort Walker 1950. □ bilsport, se ►motorsport. bimetall, bånd (fjær) av to sammenvalsede metallstrimler som utvider seg forskj. ved oppvarming. Ved temp.for­ andring oppstår bøyning; dette utnyt­ tes i tekn, instrumenter. Bindal, kystkommune lengst s.v. i Nordland; 1262 km2, 2008 innb. (1997). Adm.s.: Terråk (674 innb. 1997). Jord­ bruk (husdyrhold); skogbruk og tre­ vareindustri. Båtbyggertradisjoner. Kraftprod. bindehinne, tynn slimhinne som dek­ ker den synlige del av øyeeplet og øye­ lokkenes innsider. — B.-katarr, beten­ nelse i øyets b. bindevev, kroppens mest utbredte støttevev, binder kroppens enkeltdeler sammen, og fyller ut mellom og avsti­ ver øvrige vev. Stor regenerasjonsevne. bindingsenergi, den energien som må tilføres et molekyl for å frigjøre atome­ ne i molekylet. bindingsverk, en fagverksvegg hvor mellomrommene mellom treverket er utfylt med teglstein el.l. Alm. bygningsmåte i Europa i middelalderen og renessansen; sjelden i Norge. I moder­ ne utgave er b. en veggkonstruksjon med rammeverk av tømmer kledd med bord el. planker. □

Bing, Jon, f. 30. april 1944, norsk jurist

og forfatter, professor i rettsinforma­ tikk. Romaner (Knuteskrift, 1974, Dobbeltgjengere, 1984) og barnebøker. Har sm.m. Tor Age Bringsværd grunnfestet science fiction som litterær sjanger i Norge. Også faglitteratur. Leder Norsk kulturråd fra 1993. binokular (av lat.), kikkert el. mikro­ skop med dobbelt sett okularer, slik at begge øynene kan brukes samtidig. binom (av lat.), summen av eller diffe­ rensen mellom to størrelser, f.eks. a+b. binyrene hører til de endokrine kjert­ ler, sitter på toppen av hver sin nyre, består av bark og marg. I b.-margen produseres adrenalin og noradrenalin, og i b.-barken forskj. andre hormoner. binær (av lat.), dobbelt. binære tallsystem, totallsystem, tellemåte som bare bruker to sifre, 0 og 1. Grunnleggende i datamaskiner. bio- (av gr.), livs-, levende, biologisk. biocider, kjem, stoffer som dreper le­ vende organismer: plantevernmidler, pesticider o.l. De fleste er miljøgifter. bioenergi (av gr.-lat.), energi som direk­ te eller indirekte kommer fra ulike ty­ per biologisk materiale, f.eks. plante­ produkter, skogsavfall, gjødsel og biolo­ gisk avfall. Resursene er fornybare, og b. har vært den viktigste energikilden helt til man begynte å utnytte vann­ kraft og fossile brensler. B. er den vik­ tigste energikilden i de fleste utvik­ lingsland, og andelen er økende i resten av verden. I Norge er vedfyring den vik­ tigste bruken, sm.m. flis- og barkfyring, brenntorv, søppel og biogass. B. kan

Birmingham være miljømessig gunstig dersom det erstatter f.eks. bruk av olje, men kan føre til bl.a. utslipp av NOx og CO2. biofysikk (av gr.), læren om de fysi­ kalske prosessene i organismen. biogenesis (lat.-gr. nyd.), livets opprin­ nelse. biograf (av gr.), livsskildrer. (da. og sv. også dss. kino). - Biografi, levnetsbe­ skrivelse. - Biografisk, personalhistorisk. bioingeniør, beskyttet tittel på yrkes­ utøver ved sykehuslaboratorier. biokjemi, læren om kjemiske prosesser i levende organismer. Bioko, øy innerst i Guinea-bukta, del av Ekvatorial-Guinea. biologi (av gr.), læren om den levende natur, omfatter botanikk, zoologi og paleontologi. biologisk bekjempelse, bruk av leven­ de organismer, inkludert virus, for å hindre el. redusere angrep av skadeorganismer. bioløgisk krigføring, bruk av levende organismer (bakterier) i krig for å spre smittsomme sykdommer og forgift­ ninger. biologisk mangfold, biodiversitet, mangfoldet av levende organismer, som oftest representert ved arter eller gener. Artsmangfoldet angir et områdes antall av arter samt hvordan antallet individer fordeler seg på de artene som finnes i området. Det genetiske mang­ foldet angir den arvelige variasjonen, både innen og mellom bestander av or­ ganismer. - Konvensjonen om vern av b., biokonvensjonen, ble vedtatt 1992; trådte i kraft 1994 (da ratifisert av 92 land, inkludert EU). biom (av gr.), hovedtyper av økosyste­ mer som Jorden kan deles inn i, f.eks. ørken, tundra, taiga og steppe. biomasse, den totale massen av alle le­ vende organismer i et område. biopsi (av gr.), mikroskopisk under­ søkelse av vev tatt fra levende vesener. biosfæren (av gr.), det område av Jor­ den der det finnes organisk liv. bioteknologi (av gr.) bruker mikro­ organismer, plante- eller dyreceller, el. deler av disse til å fremstille produk­ ter, forbedre planter og dyr el. utvikle mikroorganismer til bestemt anven­ delse. Stor betydning for human- og veterinærmedisin, land- og havbruk, industri og miljøvern. biotiske faktorer, produsenter, kon­ sumenter og nedbrytere i et økosystem.

biotop (av gr.), levested; brukes oftest

om lokaliteter der man finner et ka­ rakteristisk plante- og dyresamfunn. Birch-Reichenwald, Christian, 181491, norsk embetsmann og politiker. Stortingsmann 1848, 1854 og 186266, statsråd 1858-61, sorenskriver i Aker 1869-89. B. var regjeringens le­ dende mann 1858-61; stattholderstriden førte til hans fall. Birger Jarl, død 1266, svensk stats­ mann, den virkelige regent under sin svoger Erik Erikssons og sin eldste sønn Valdemars regjering. Ansees som Stockholms grunnlegger. Birgitta den hellige, 1303-73, svensk helgen. Etter sin manns død 1344 følte hun seg som redskap for Kristi vilje. 1349 gjorde hun en pilegrimsferd til Roma hvor hun stiftet Birgittinerordenen som grunnla 79 klostre, bl.a. i Vadstena der hun er gravlagt. Kanonisert 1391. Birka, Sveriges viktigste handelsplass i vikingtiden, lå på Bjorko i Målaren. birkebeiner, norsk politisk parti, oppr. et spottenavn på den opprørsflokk som 1174 sluttet seg til kongsemnet Øy­ stein Møyla i kampen mot Magnus Erlingsson, men ble slått i slaget på Re 1177. De flyktet så til Vårmland, tok Sverre til fører og slo Magnus på Kalv­ skinnet 1179, på Ilevollene 1180 og fel­ te ham 1184 i sjøslaget ved Fimreite i Sogn. Ved hjelp av birkebeinerne fikk Sverre knekket lendmennene, og grunnlagt det sterke kongedømme i Norge. Mot dem reiste seg bl.a. bag­ lerne. Birkebeinerrennet, 58 km langt ski­ renn med pakning mellom Rena og Lil­ lehammer; arrangert siden 1932. Birkeland, Eva, f. 10. sept. 1938, norsk sosialøkonom; trygdedirektør 1991-96. Birkeland, Kristian, 1867-1917, norsk fysiker, prof. 1898. Viktige studier av nordlyset og undersøkelser av magne­ tiske stormer og solflekker. Hans me­ tode til å utvinne luftens nitrogen i en elektrisk lysbue, anbrakt i et magnet­ felt (utarbeidet sm.m. Sam Eyde), la grunnlaget for den norske salpeterindustri. Birkenes, kommune i s. Aust-Agder, i innlandet, omkring nedre del av Tovdalsvassdraget; 675 km2, 4192 innb. (1997). Adm.s.: Birkeland (2120 innb. 1997). Prod. av mineralske produkter og trevarer; skogbruk. Stor utpendling. Birmingham, nest største by i Storbri107

Birobidsjan

Bisamrotte

Biscayabukta

Bismer

Bison

Amerikansk bison.

Bispestav

108

tannia, midtre England; 1017 000 innb. (1995). Senter i et av landets viktigste industriområder. Birobidsjan, by i Russland, ved Bira; 86 000 innb. (1994). Tømmer og tek­ stilindustri. bis (lat.), to ganger. bisamrotte, Ondatra zibethicus, gnagerart i hamsterfam. Lever i vann. Verdifull pels (bisam). Nord-Amerika, innført i Finland. Påvist i Finnmark. □ bisarr (av fr.), besynderlig, underlig. Biscayabukta, bukt av Atlanterhavet mellom Frankrikes vestkyst og Spa­ nias nordkyst. Meget stormfull. □ biseksualitet (av lat.), seksualitet ret­ tet mot begge kjønn; det at en orga­ nisme er tvekjønnet. bisettelse, eg. kirkelig seremoni (med jordpåkastelse) før kremasjon når kis­ ten skal sendes til et annet sted. Jfr. ►begravelse. Bisjpek, Bisjkek, hst. i Kirgisia, ved fo­ ten av Tian Shan; 597 000 innb. (1994). Het 1926-91 Frunse. biskjoldbruskkjertler, to par hormondannende, ertestore kjertler på baksiden av skjoldbruskkjertelen. Re­ gulerer bl.a. kroppens kalkomsetning. biskop (av gr.), bisp, oppr. forstander for en kristen menighet, senere over­ hode for flere menigheter (bispedøm­ me). Fra slutten av 100-tallet ble b. sett på som apostlenes arvtagere; bis­ kopen av Roma hadde særstilling (pa­ ven). I Den norske kirke blir biskopene utnevnt av Kongen etter rådgivende bispevalg. B. innvier kirker, ordinerer prester og fører tilsyn med prester og menigheter. biskuit [biskyi] (av fr.). 1. Bakverk som stekes to ganger, f.eks. kavringer og kjeks. - 2. Uglasert porselen, for­ trinnsvis brukt til figurer. Bislett Stadion, Oslo, kommunalt idrettsanlegg for friidrett, skøyter (t.o.m. 1988) og fotball, innviet 1922. Bismarck, Otto von, fyrste, 1815-98, tysk statsmann. Ministerpresident og utenriksminister i Preussen fra 1862; gjennomførte Tysklands samling un­ der Preussens ledelse. Tysk rikskansler 1871-90. Antikatolsk politikk; unntakslover mot sosialdemokratene; omfattende sosiale reformer. Gikk av etter konflikt med kong Vilhelm 2. Bismarck Archipelago, øyrekke i Stillehavet, n.ø. for Ny-Guinea; 49 658 km2, 330 000 innb. (1985), inkl. New Britain, New Ireland, Lavongai, Admi-

ralty Islands m.fl. - Tysk protektorat 1884, etter den første verdenskrig austr. mandatområde. Fra 1975 del av Papua Ny-Guinea. Bismarck Range [- reinds], fjellkjede i Papua Ny-Guinea; høyeste topp Mount Wilhelm; 4509 mo.h. bismer, vekt med bare ett lodd, holdes vanligvis i hånden. □ bison, Bison, oksedyrslekt. Svær forkropp, rødbrun pels, langt, hengende ragg. 2 arter: europeisk b., se ►visent. Amer, b., B. bison, tidl, i stort antall på præriene i Nord-Amerika. Var nær ut­ ryddelse, men stammene har økt de senere år. □ bispedømme, biskops forvaltningsdistrikt. Norge er inndelt i 11 b.: Oslo, Borg, Hamar, Tunsberg, Agder, Stav­ anger, Bjørgvin, Møre, Nidaros, SørHålogaland og Nord-Hålogaland. bispelue, Gyromitra infula, spiselig morkelart. bispestav, krumstav, biskops verdighetstegn. □ bissel, munnbitt, jernstykke i munnen på hesten som tømmene er festet til; gjør det mulig å styre hesten. □ bistandsadvokat bistår fornærmede i saker om voldtekt el. utuktig omgang med mindreårige. bistandsplikt, den omsorg loven kre­ ver av ethvert menneske overfor en an­ nen person i nød. BI Stiftelsen, Bærum, privat stiftelse, tidl. Bedriftsøkonomisk Institutt, opp­ rettet 1943, driver utdanning og forsk­ ning innen det økonomisk-administrative fagområdet. Består av tre studie­ enheter: Handelshøyskolen BI, BI Høy­ skolene (regionale høyskoler med diplomøkonomstudium, Norges Markedshøyskole, Bankakademiet, BI Fjern­ undervisning), og BI Senter for lederut­ danning. Ca. 15 100 studenter (1997). bistro (fr.), liten, enkel kafé; kro, vinstue. bit (EDB), fork, for binary digit, sifrene 0 eller 1 i det binære tallsystem, minste enhet for informasjonsmengde i data­ maskinen. bitestikkel, kjertellignende organ ved testikkelens bakre kant; i den samles utførselsgangene fra testikkelens sædkanaler til en sædleder. Bitihorn, fjell i Jotunheimen, s. for Bygdin; 1607 mo.h. Praktfull utsikt. bittermandel, frø av en mandeltresort; inneholder amygdalin som spaltes i druesukker, bittermandelolje og blå­ syre.

bjørk bitumen (lat.), en gruppe mørke, faste

el. flytende hydrokarboner, finnes i na­ turen f.eks. inntrukket i sand el. porø­ se bergarter og som b.sjøer, el. frem­ stilles ved raffinering av råolje. Brukes som bindemiddel, bl.a. i asfalt. Bivrost, regnbuen i norrøn mytologi, bro som æsene bygde mellom jord og himmel. bivuakk (av fr., fra nederl.), mil. leir un­ der åpen himmel, med eller uten telt. Biya, Paul, f. 1933, kamerunsk politi­ ker. President i Kamerun fra 1982. Bizerte, by i Tunisia, ved Middelhavet; 98 *900 innb. (1994). Havneby. Turisme. - Tidl, viktig fransk flåtebase. Bizet [bize], Georges, 1838-75, fr. kom­ ponist, operaen Carmen (1874). Bjarkøy, kommune i Troms, på øyer n. for Harstad; 75 km2, 605 innb. (1997). Adm.s.: Nergård. Husdyrhold, fiske; fiskeindustri. - Handelssenter helt til­ bake til folke vandringstiden. Tore Hunds hjemsted. Bjarkøyrett (norrønt Bjarkeyarréttr), lov som gjaldt på handelsplassene; an­ tagelig nedtegnet på 1100-tallet. Bjarmeland, norrønt navn på traktene ved Kvitsjøen, omkring elven Dvina. Her bodde bjarmer, som karelerne an­ tagelig stammer fra. Kom på 1400-tallet under Novgorod. Bjelke, dansk-norsk uradelsslekt, oppr. fra Skåne, kjent siden 1400-tallet. Kom til Norge 1537 med Jens Thillufsen Bjelke (død 1559), som fikk slek­ tens hovedsete Austråt ved giftermål. Bjelke, Jens, 1580-1659, norsk gods­ eier, ble ved giftermål Norges rikeste mann. Norges rikes kansler fra 1614 og hadde forskjellige len. Bjelke, Jørgen, 1621-96, sønn av J. B., norsk offiser. Han drev svenskene ut av Jåmtland og hærsatte Hårjedalen. Tilbakeerobringen av Trøndelag skyldtes hans forberedelser. 1660 riks­ råd, sluttet seg senere til Griffenfeld og ble etter dennes fall avskjediget fra sine høye stillinger. Bjelland, Christian, 1858-1927, norsk industrimann, begynte 1890 herme­ tisk nedlegging av brisling og drev sin bedrift opp til en av verdens ledende hermetikkfabrikker. Produksjonen ble overtatt av Norway Foods 1981. Bjercke, Alf, 1851-1933, norsk forret­ ningsmann, grunnla 1880 fargefirmaet Alf Bjercke. Bjercke, Andreas, 1883-1967, norsk arkitekt; oppførte sm.m. Georg Elias­

sen Sjømannsskolen (1913-17) og Dronningen (1930), begge Oslo. Bjerke, André, 1918-85, norsk forfat­ ter og gjendikter. Debut 1940 med diktsamlingen Syngende jord. Naturog kjærlighetslyrikk, satiriske og filo­ sofiske dikt. Barnerim, hørespill, es­ sayer, og under pseud. Bernhard Borge kriminalromaner. Bjerknes, Carl Anton, 1825-1903, norsk matematiker og fysiker, prof. i Christiania. Påviste analogien mellom de kreftene som virker mellom to pul­ serende kuler i en væske, og elektriske krefter. Bjerknes, Vilhelm, 1862-1951, norsk fysiker, sønn av C. A. B., prof. i Stock­ holm, Oslo og Leipzig. En av grunnleg­ gerne av moderne meteorologi (Bergensskolen), innførte begrepet polar­ front. Bjerkreim, kommune i Rogaland, i nor­ dre del av Dalane; 660 km2, 2449 innb. (1997). Adm.s.: Vikeså (694 innb. 1997). Stort sauehold; skogbruk. Meieri, verk­ stedindustri. Kraftprod. Bjerkås, Ingrid, 1901-80, norsk teolog, cand.theol. 1958; første kvinne ordi­ nert til prest i Norge (1961). Sogne­ prest i Berg og Torsken 1961-65. Bjerregaard, Henrik Anker, 17921842, norsk forfatter. Sønner af Norge ble nasjonalsang 1820. Syngespillet Fjeldeventyret (1825). Bjerregaard, Ritt, f. 1941, dansk poli­ tiker (sosialdemokrat). Flere statsrådsposter 1973-82. Medlem av Eu­ ropakommisjonen fra 1995. Bjerve, Petter Jakob, f. 27. sept. 1913, norsk sosialøkonom og politiker (A). Direktør Statistisk Sentralbyrå 194980, finansminister 1960-63. Bjoner, Ingrid, f. 8. nov. 1927, norsk so­ pran, debut 1952. Siden 1957 ved flere europeiske operaer. Professor ved Nor­ ges Musikkhøgskole fra 1992. Bjugn, kommune i Sør-Trøndelag, på ytre del av Fosenhalvøya; 382 km2, 4799 innb. (1997). Adm.s.: Botngård (1068 innb. 1997). Jordbruk (husdyr­ hold). Oppdrettsnæring har i stor grad erstattet tradisjonelt fiske; småindu­ stri. - Dyremalerier fra steinalderen. Runeinskripsjon og fornminneområde fra jernalderen. Bjørgvin, gl. navn på Bergen. bjørk, Betula, slekt i bjørkefam. Løvfellende trær og busker. Brukes bl.a. til møbler, verktøy, leketøy, ispinner, bren­ sel og celluloseproduksjon. I Norge

Bissel

Bjørk

Hengebjørk, Betula pendula.

109

Bjork

Bjørnebær

Rubus fruticosus.

Bjørnekjeks

Heracleum sp.

Bjørner

Brunbjørn.

Bjørnstjerne Bjørnson

110

3 arter: vanlig bjørk, hengebjørk og dvergbjørk. □ Bjork, eg. Bjork Gudmundsdottir, f. 1965, isl. popsanger og komponist. Var bl.a. med i gruppen The Sugarcubes; solokarriere fra 1993. Post (1995). Nor­ disk Råds musikkpris 1997. bjørkefink, Fringilla montifringilla, finkeart. 15 cm, hannen med svart hode, hvit overgump, rødbrunt bryst. Hunnen svakere farget. Hele landet, mest i fjellet. Mest trekkfugl. Bjørkelangen, tettsted og adm.s. i Aurskog-Høland kommune, Akershus; 1937 innb. (1996). Industri, vesentlig basert på landbruket. Skolesenter. bjørkemus, Sicista betulina, gnagerart i hoppemusfam., eneste hoppemus i Norge. Lyst gråbrun med svart rygg­ stripe fra panne til halerot, lang hale. Fjellet i Øst-Norge, Romerike. Bjorling, Jussi, 1911-60, svensk opera­ sanger (tenor), med sin ypperlige foredragskunst en av samtidens aller beste sangere. bjørn, rovdyr, se ►bjørner. bjørn, Store og Lille b., to stjernebilder på nordhimmelen. Polarstjernen inn­ går i Lille b. De 7 lyssterkeste stjerne­ ne i Store b. danner Karlsvognen. Bjørn, Dinna, f. 1947, dansk danser og koreograf. Tilknyttet Det kgl. Teaters ballett 1966. Ballettsjef ved Den Nors­ ke Opera fra 1990. Bjørnbakken, Inger, f. 28. des. 1933, norsk skiløper. VM i slalåm 1958. 8 NM. Bjørneboe, Jens, 1920-76, norsk forfat­ ter. Romaner: Jonas (1955), et angrep på forholdene i folkeskolen; Under en hårdere himmel (1957), Uten en tråd (1966), Haiene (1974). Frihetens øye­ blikk (1966), Kruttårnet (1969) og Still­ heten (1974) utgjør trilogien om «bestia­ litetens historie». Lyrikk og skuespill. Bjorneborg, sv. navn på Pori. bjørnebær, arter i slekten Rubus i rosefam. Fruktene svarte eller svartrøde, bringebærlignende. Over 90 arter i Norge. □ bjørnekjeks, Heracleum, slekt i skjermplantefam. 70 arter, 4 i Norge, bl.a. kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. □ bjørner, Ursidae, rovdyrfam. Stor, klum­ pet kropp, kort, skjult hale, rundt hode, små ører og øyne. Sålegjengere. Fem tær med kraftige klør. Altetere, isbjørn bare kjøtteter. 7 arter. - Brunbjørn, Ur­ sus qrctos, opp til 2,3 m og 350 kg. Noen dyr tar husdyr (slagbjørn). I hi om vin­ teren. Tidl, hele Europa, Asia og Nord-

Amerika, nå utryddet mange steder. I Norge trolig under 50 individer. □ bjørnetjeneste, tjeneste gjort i beste hensikt, men med motsatt resultat. Fra fabel av La Fontaine. Bjørnevatn, tettsted i Sør-Varanger kommune, Finnmark, s. for Kirkenes; 2499 innb. (1996). Sydvaranger ASA, driften innstilt 1997. Bjørn Farmann, sønn til Harald Hår­ fagre, konge i Vestfold. Drept av Eirik Blodøks omkring 927. Bjørnson, Bjørn, 1859-1942, norsk skuespiller og teatersjef, sønn av B. B. Initiativtager til opprettelsen av Natio­ naltheatret, sjef 1899-1907 og 192327. Bjørnson, Bjørnstjerne, 8. des. 183226. april 1910, norsk forfatter. En av de fremste skikkelser i norsk kulturliv og historie i annen halvdel av 1800-tallet. Gjennombrudd med det hist, drama Mellem Slagene 1857; høsten s.å. ansatt som kunstnerisk leder ved Det Norske Theater i Bergen. Gift 1858 med Karo­ line Reimers (1835-1934). Leder for Christiania Theater 1865-67. Skrev frem til 1872 vesentlig bondefortelling­ er (bl.a. Synnøve Solbakken, 1857Arne, 1859; En glad Gut, 1860) og hist, skue­ spill (Kong Sverre, 1861; Sigurd Slembe, 1862; Maria Stuart i Skotland, 1864), men også dikt som De?' ligger et land mot den evige sne og Ja, vi elsker dette landet (begge 1859), Bergliot (1861), Arnljot Gelline (1870). Digte og sange kom 1870. Var 1873-75 i Italia og Tirol, og skrev En fallit og Redaktøren (begge 1875), som innleder det moderne borgerlige drama. Fra 1875 bosatt på Aulestad i Gausdal, skrev der skuespillene Kongen (1877), Det ny system (1878) og Leonarda (1879). I Paris 1882-87. Skuespillet En hanske (1883) utløste en større moraldebatt. Fra 1880 stor politisk aktivi­ tet; sentral i kravet om riksrett 1884, talsmann for republikanske ideer og na­ sjonal selvstendighet. Gikk 1888 i spis­ sen da det «rene Venstre» skilte lag fra Sverdrups «moderate» tilhengere. Brøt 1903 med Venstre og dannet Samlings­ partiet sm.m. Høyre. - Senere hoved­ verk: romanene Det flager i byen og på havnen (1884), På guds veje (1889), samt dramaene Geografi og kærlighed (1885), Over ævne II (1895), Paul Lange og Tora Parsberg (1898), Når den ny vin bloms­ trer (1909). Døde i Paris. Kunstnerlønn 1863. Nobelprisen 1903. □ Bjornsson, Sveinn, 1881-1952, isl. poli-

Blakstad tiker. Juni 1941 riksforstander, 194452 republikkens første president. Bjørnstad, Ketil, f. 25. april 1952, norsk pianist, komponist og forfatter. LP-plater. Lyrikk, romaner, Oda! (1983), Villa Europa (1992), Drift (1996). Bjørn Stallare, død 1030, en av Olav den helliges betrodde menn, falt ved kongens side i slaget på Stiklestad. Bjørnøya, den sørligste av Svalbards øyer, på omkr. 74 W5 n.br., 19° ø.l. Oppdaget av den nederl. polarfarer W. Barents 1596, underlagt norsk statshøyhet 1925. 1916-25 regulær kullgruvedrift. Radio- og meteorolo­ gisk stasjon fra 1918. □ Bjaaland, Olav, 1873-1961, norsk po­ larfarer. Deltok 1910-12 i Amundsens sydpolekspedisjon og var med blant de 5 mann som nådde Sydpolen. Black Power (eng. ‘Svart makt’), pol. slagord skapt av den svarte amer, poli­ tiker Stokely Carmichael (1966); be­ toner nødvendigheten av å gjøre den svarte befolkning til en maktfaktor i det amer, samfunn for å oppnå likestil­ ling. blad, sidedannelser på stengeldelene av planter, med begrenset vekst og livslengde. B. består av b.-plate, stilk og fot, som kan bære et par akselb. og være dannet som en slire omkring stammen. B.s viktigste oppgave er ved fotosyntesen å lage de stoffene som skal bygge opp planten. Flere av plan­ tenes andre organer er opprinnelig b., f.eks. støwei og støvbærer. På under­ jordiske deler av stengelen er b. ofte forkrøplet og fargeløse (lavb.) og tjener imellom som reservenæringsorgan.

Også innen blomsterstanden er b. i alm. meget omdannet (høyb.); det sam­ me gjelder for blomsterdekket. Etter nervenes grening kalles b. fjærnervet, håndnervet, likenervet osv. □ bladbiller, Chrysomelidae, billefam. Små eller middelstore, oval kropp. De fleste lever av blad, mange er skade­ dyr. Hit hører bl.a. jordlopper, kornbladbille, koloradobille. bladgull, tynne gullfolier brukt til for­ gylling av tre, bokbind osv. Uekte b. er tambak el. bladaluminium. bladlus, Aphidoidea, overfam. i orde­ nen nebbmunner. 8 fam. Lever på planter og kan opptre i kolossale mengder. I Norge ca. 310 arter. 2 mm lange, dels vingete, dels vingeløse. Skadeinsekter. □ Blair, Tony (eg. Anthony Charles Luton), f. 1953, brit. politiker (Labour). Medlem av Underhuset fra 1983, Labours leder fra 1994. Storbritannias statsminister fra 1997. Blake [bleik], Eubie (eg. James Hubert), 1883-1983, amer, pianist og kompo­ nist, ett av de største navn i ragtimemusikken. Flere musikaler. Blake [bleik], William, 1757-1827, brit. dikter, maler og raderer; en av de mer­ keligste skikkelser i brit. litt, og kunst. Dikt preget av mystisisme. Blakey [bleiki], Art, 1919-90, amer, trommeslager, fremtredende i jazz­ musikken. Ledet fra 1955 gruppen The Jazz Messengers. Blakstad, Gudolf, 1893-1985, norsk ar­ kitekt, forkjemper for funksjonalismen i norsk byggekunst. Utførte sm.m. H. Munthe-Kaas bl.a. rådhuset i Hauge-

Bjørnøya

Bladlus

Blad

Forskjellige bladformer.

111

blamasje sund og Kunstnernes Hus, Oslo. blamasje (av fr.), handling el. uttalelse

Blekksopp

Matblekksopp, Coprinus comatus.

Blender

Blenderen (rødt) ligger omtrent midt i objektivet. Den regulerbare irisblendren består av 5-12 bevegelige lameller.

Blindarkade

Blekkspruter

Kroppsformer og bevegelse.

112

som skjemmer en ut. - Blamere seg, skjemme seg ut, dumme seg ut. Blanc [blå], Kapp (arab. Ras al-Abiad), i Tunisia, Afrikas nordligste punkt, 37° 20' n.br. Blanc [blå], Louis, 1811-82, fransk poli­ tiker. I Organisation du travail (183940) gjorde han seg til talsmann for opp­ rettelse av statsunderstøttede produk­ sjonslag. Fikk ved februarrevolusjonen stor innflytelse, som snart avtok. blandet ekteskap, ekteskap mellom personer av forskj. rase el. religion. blandingsøkonomi, økon, system med privat eiendomsrett til produksjons­ midlene, men hvor også det offentlige driver økon, virksomhet. I en b. er den private økon, virksomhet regulert gjennom lovgivning. Jfr. markedsøko­ nomi og planøkonomi. blankett (av fr.), trykt formular til å fylle ut. Blankholm, Aud, f. 1. nov. 1947, norsk adm.kvinne. Leder Norsk Sykepleier­ forbund 1983-87. Direktør ved Aker sykehus 1988-90. Statens personal­ direktør 1990-95. Administrativ leder i Norsk Sykepleierforbund fra 1995. blanko, in blanco, «hvit», ikke utfylt (ufullstendig dokument, f.eks. veksel). - B.-fullmakt, uinnskrenket fullmakt. blankvers, urimet, femfotet jambisk vers, bl.a. i Shakespeares skuespill. blasert (av fr.), overmett av, overlegen el. sløv overfor inntrykk. blasfemi (av gr.), gudsbespottelse. Blaue Reiter, Der (‘Blå rytter’), tysk

kunstnergruppe, dannet i Miinchen 1911 av Kandinskij og F. Mare, oppløst 1914. Stor betydning for tysk ekspre­ sjonisme. blazer (eng.), sportsbetont jakke av an­ net stoff enn buksene. Blehr, Otto, 1847-1927, norsk politiker (V). Stortingsmann 1883-88 og 18951900, aktor i riksretten 1883-84. Statsminister 1902-03 og 1921-23. Stiftamtmann i Oslo 1905-17. Spilte en sentral rolle ved gjennomføringen av flere venstrereformer. Bleken, Håkon, f. 1929, norsk maler. Abstrakt og figurativ uttrykksform. Litografier til Ibsens Hedda Gabler (1988) og ill. til Fløgstads Dalen Port­ land (1989). blekk, farget væske som brukes til skri­ ving og tegning. Fremstilles av synte­ tiske fargestoffer løst i vann. - Kulepenn-b. (tørrb.) er pastaer av lysfaste, organiske fargestoffer. blekksopp, Coprinus, skivesoppslekt der skivene og hele hatten under mod­ ningen gradvis oppløses til en blekkaktig masse. Flere gode matsopper. □ blekkspruter, Cephalopoda, bløtdyrklasse. På hodet fangarmer med suge­ skåler, store øyne. I kappehulen 2 el. 4 gjeller og munningene for tarm, blekksekk, nyrer og kjønnsorganer. 650 ar­ ter. Alle hav. Utdødde er ortoceratitter, ammonitter og belemnitter. □ blender, avskjermingsanordning for lys i optiske instrumenter, bl.a. i fotografi­ apparater. □ Bleness, Magne, 1933-92, norsk skue­ spiller og instruktør. Instruktør Natio-

blodomløpet naltheatret 1969-80; ved Fjernsynsteatret 1961-69, sjef der 1980-90. Blenheim, eg. Blindheim, landsby i Tyskland, Bayern, hvor hertugen av Marlborough seiret over franskmenne­ ne 13. aug. 1704. Blériot [bleriå], Louis, 1872-1936, fransk flykonstruktør; den første som fløy over Den engelske kanal (1909). blikk, tynn metallplate, som regel av galvanisert jern. blindarkade, arkade satt som relieff mot en veggflate i dekorativ hensikt. □ blinde flekk, den, det sted i øyets nett­ hinne hvor synsnervetrådene samles og går ut av øyet, og som mangler lysfølsomme celler. Blindern, villastrøk og universitets­ område i n.v. Oslo. Byggingen av Uni­ versitetet tok til 1929. Meteorologisk institutt flyttet til B. 1937. blindeskrift, skrift med blindealfabet; består av opphøyde punkter i ulike sammenstillinger som føles med fin­ gertuppene. Oppfunnet av Louis Braille 1825. blindgj enger, bombe el. granat som ikke eksploderer ved nedslaget. blindpassasjer, person som skjuler seg om bord i fartøy for å oppnå fri reise. blindramme, treramme som lerretet spennes ut på før man maler på det. blindtarm, første del av tykktarmen nedenfor tynntarmens innmunning. Herfra utgår et ormelignende vedheng, ofte kalt b. □ - B.-betennelse, betennel­ se i dette vedhenget. blindtre, treverk som dekkes av finér. blitz, lyskilde som gir et intenst lys­ glimt av kort varighet, brukes ved foto­ grafering. Blitzen, betegnelse på de tyske bombe­ tokter mot Storbritannia, særlig Lon­ don, sept. 1940-mai 1941. Blix, Elias, 1836-1902, norsk teolog og salmedikter, kirkeminister 1884-88; deltok i oversettelsen av Bibelen til ny­ norsk. Blix, Ragnvald, 1882-1958, norsk karikaturtegner, sønn av E. B. Blixen, Karen, 1885-1962, dansk for­ fatter, pseud. Isak Dinesen. Novelle­ samlinger (Syv fantastiske Fortællinger, 1935) og romaner (Den afrikanske Farm, 1937). blod består av en gulaktig væske, b.plasma, og celler: røde og hvite b.-legemer, og b.-plater. De røde b.-legemer in­ neholder fargestoffet hemoglobin, som medvirker i transporten av oksygen.

(Se ►anemi.) De hvite b.-legemer er stør­ re og fargeløse, og uskadeliggjør bakte­ rier. B.-platene er mindre og har betyd­ ning for koaguleringen. - B.-mengden hos et voksent menneske er 4-5 liter. □ blodbank, lager av blod ferdig til blod­ overføring. bloddråpesvermere, Zygaenidae, sommerfuglfam. Svarte og røde vinger. Flyr om dagen og besøker blomster. blodforgiftning oppstår når bakterier fra et betent organ går over i blodet. blodgiver, person som regelmessig gir blod til med. bruk. blodgrupper, blodinndeling etter fore­ komsten av strukturer på de røde blod­ legemers overflate og av antistoffer mot disse i blodplasma. Kjente b.-systemer er ABO-systemet, med gruppene A, B, AB, og O (tidl. 0, null), og Rh-systemet. Ved ►blodoverføring er b.-be­ stemmelse nødvendig forutsetning. blodhund, engelsk, brit. hunderase. Har stor evne til å følge hårviltspor. Mankehøyde 58-69 cm. □ blodigle, Hirudo medicinqlis, kjeveigleart. Opptil 15 cm lang. 1 sugeskål i hver ende. Kan suge store mengder blod. Tidligere brukt i medisinen. Sør­ landet. □ blodkar, dss. ►blodårer. blodmidd, dss. ►flått. blodomløpet, kretsløpet, omfatter blodkarene, hjertet og blodet. Hjertet driver uavbrutt blodet gjennom blod­ karene. Fra venstre hjertekammer går blodet gjennom kroppspulsåren og vender tilbake gjennom vener til høyre forkammer (det store kretsløp). Fra høyre hjertekammer pumpes blodet til

Blod

Det finnes tre slags blodlegemer: røde og hvite blodlegemer og blodplater.

Blindtarm

Blodhund

Engelsk blodhund.

Blodigle

113

blodoverføring

Blokk

Blokkdiagram

Blokkebær

Vaccinium uliginosum.

Blondie

Dagobert og Blondie Sørensen

114

lungene, hvor det opptar oksygen, fort­ setter til venstre forkammer (det lille kretsløp) og til venstre hjertekammer. blodoverføring, blodtransfusjon, over­ føring av blod fra ett menneske til et annet, oftest for å erstatte blodtap. I alm. tappes giveren for 3,6 1 blod, som settes inn i en vene hos mottageren. Vanligvis brukes blod fra giver med samme A, B, O og Rh-type som mot­ tageren. Se ►blodgruppe. blodpropp, klump av levret (koagu­ lert) blod, som dannes i blodkarene ved skader og sykdommer i karveggene. Blodplater kleber seg sammen der karveggen er skadet og det dannes et­ ter hvert en b. (trombe el. emboli). Hvis en b. løsner og begynner å følge blod­ strømmen, kan det oppstå livstruende situasjo-ner (hjerneslag, lungeemboli, hjerteinfarkt). blodsenkning, dss. senkningsreaksjon. blodskam, gl. betegnelse på incest, sam­ leie med slektning i ned- el. oppstigen­ de linje, el. mellom søsken. Straffbart. blodtrykk, det trykk blodet øver mot åreveggenes innside. Varierer mellom et maksimalt, systolisk (svarer til puls­ slaget) og et minimalt, diastolisk (i pausen mellom pulsslagene) trykk. Normalt blodtrykk hos unge voksne er ca. 120/80 mm kvikksølv. - Forhøyd blodtrykk, hypertensjon, alm. sykdom hos eldre, kan skyldes arv og nervøse påkjenninger, nyrelidelser, svange rskapsforgiftning, sykdommer i indresekretoriske organer. blodtrykksenkende midler kan være væskedrivende, saluretika; virker via nervesystemet, f.eks. p-blokkere, som blokkerer visse deler av det sympatiske nervesystem og dermed senker blod­ trykket; virker ved å utvide de små ar­ terier, kardilaterende medikamenter. blodårer, blodkar, deles inn i pulsårer (arterier), hårrørsårer (kapillærer) og samleårer (vener). Bloemfontein [blum-], by i midtre del av Sør-Afrika; 126 900 innb. (1991). Samferdselsknutepunkt. blokade, avsperring av skipsfarten til og fra fiendtlig kyststrekning. - Også avsperring av en arbeidsplass fra til­ gang på arbeidskraft. blokk, del av talje, en el. flere trinser som dreier om samme akse i et blokkhus. □ blokk, geogr. inndelingsenhet for av­ grensing av konsesjonsområder i pe­ troleumsutvinning. Størrelse: 15 bred-

demin. og 20 lengdemin. blokkdiagram, forenklet koblingsskje-

ma el. prosessdiagram. — Perspektivtegning av jordskorpens former og struktur. □ blokkebær el. skinntryte, Vaccinium uliginosum, busk i lyngfam. 4-7 dm høy, rødaktige blomster. I myrlendt mark over hele landet. □ blokkfløyte, blåseinstrument, popu­ lært under barokken; på 1900-tallet særlig brukt i skolen. Blomdahl, Karl-Birger, 1916-68, svensk komponist, operaen Aniara. Blomdal, Odd, f. 30. jan. 1927, norsk jurist og offiser. Sysselmann på Sval­ bard 1991-95. Lagdommer i Borgating fra 1996. blomkarse, Tropaeolum majus, urt i blomkarsefam. Gule, oransje el. hvite blomster. Klatrer ved hjelp av bladstilkene. Innført fra Amerika som hage­ plante. blomkål, Brassica oleracea var. botrytis, kål der kompakte blomsterstander danner et hode. blomkålsopp, Sparassis crispa, blomkållignende matsopp. blomst, det yngre stadiet av formeringsorganet hos blomsterplantene, nærmere bestemt et skudd el. en skuddspiss med begrenset lengdetilvekst, som tjener forplantningen og dør etter endt funksjon. B. kan være mer el. mindre fullstendig. En fullsten­ dig b. har blomsterbunn som er en kort stengeldel, og fire bladkranser: beger-, kron-, støv- og fruktblad. Hvis støvbærere eller støweier ikke utvikles, oppstår det énkjønnete b. Hvis blomsterdekket mangler, er b. nakne. Bladdannelsene sitter enten skrue- eller kransstilte på blomsteraksen. □ Blomstedt, Herbert, f. 1927, svensk di­ rigent, 1962-68 ved Filharmonisk Sel­ skaps Orkester, fra 1985 dirigent for San Francisco Symphony Orchestra. blomsterert, Lathyrus odoratus, klat­ rende urt i erteblomstfam. Velluktende blomster i mange farger. □ blomsterstand, en samling blomster på en avgrenset del av planten. □ Blondie, amer, tegneserie, startet 1930 av Chic Young med ekteparet Dagobert og Blondie Sørensen som hovedperso­ ner. □ blot, hos de germanske folk navn på of­ fer, offerhandling. blowout (eng.), dss. ukontrollert ►ut­ blåsing.

Blystad Blomst

Blomstens bygning, formeringsorganer, bestøvning og be­ fruktning.

Blomsterert

Lathyrus odoratus blues, sangstil og musikkform oppstått

blant svarte i USA; tolv takters skjema AAB. Blum, Léon, 1872-1950, fransk politi­ ker (sosialist) av jødisk avstamning. Deputert fra 1919. Statsminister 193637 og mars-april 1938. Fange i Tysk­ land 1943-45. Stats- og utenriksminis­ ter 1946-47. Blunck, Øivind, f. 28. des. 1950, norsk skuespiller. Musikalroller på Det Nor­ ske Teatret; revyer og farser. bly, Pb, metallisk grunnstoff, mykt og lett å bearbeide, motstandsdyktig mot syrer og luft, giftig. B. brukes bl.a. i syrefaste beholdere, b.akkumu­ latorer, som bensintilsetning og i lege­ ringer. □

bly akkumulator, se ►akkumulator. Bliicher, tysk krysser, bygd 1939, be­

setning 1600 mann. Senket av torpe­ doer i Drøbaksundet 9. april 1940 un­ der forseringen av Oscarsborg fest­ ning. Senkingen forsinket tyskernes besettelse av Oslo. Oppkalt etter den prøyssiske generalfeltmarskalk G. L. von Blucher (1742-1819). blyforgiftning, helseskade pga. økt opptak av bly i organismen. Bly og blyholdige stoffer forekommer nor­ malt og som forurensning (blyholdig bensin). Også risiko for b. i enkelte yr­ ker (malere o.a.). Blystad, Kristian, f. 1946, norsk billed­ hugger. Eksperimentell, men også klas­ sisk inspirert.

Bly Atomnr.: 82 Relativ atommasse: 207,2 Smeltepkt. °C: 327,45 Kokepkt. °C: 1 750 Densitet g/cm3: 11,34

Blomsterstand

Typer og eksempler.

115

blærebetennelse Bløtdyr

Sammenligning av ulike kroppsformer.

blærebetennelse el. blærekatarr (cys-

Blåbær

Vaccinium myrtillus.

Blåmeis

116

titt), betennelse i urinblæren, oftest forårsaket av coli-bakterier. Sympto­ mer er hyppig og smertefull vannlating, grumset, pussblandet urin og feber. Behandles med sulfapreparater, antibiotika. blærehalskjertelen, dss. prostata. blærerot, Utricularia, slekt i blærerotfam. De fleste er rotløse vannplanter. Flikete blad med små blærer der små vanndyr fanges. blødersyke, hemofili, arvelig tendens til kraftige, ustillbare blødningen B. nedarves gjennom kvinner, men opp­ trer hos menn. bløgging, det å skjære fisken slik at blodet renner av. bløtdyr, Mollusca, dyrerekke. Ca. 100 000 arter. Uleddet kropp, bløt hud, ofte flimmerkledd og rik på slimkjertler. På ryggsiden en kappe som omslut­ ter kroppen. Kappen utskiller skallet. Nederste del av kroppen omdannet til en muskuløs fot (bevegelsesorgan). Muslinger og urbløtdyr mangler hode. I kappehulen, dvs. hulrommet mellom kroppen og kappen, sitter gjellene. Le­ ver i havet, en del i ferskvann og noen på land. 7 klasser: urbløtdyr, skallus, ormebløtdyr, snegler, muslinger, sjøtenner og blekkspruter. □ blåbær, Vaccinium myrtillus, dverg­ busk i lyngfam., rødlige blomster. Vik­ tig næring for skogsdyr; brukes i hus­ holdningen. Hele landet. □ blåfjær, Polygala, slekt i blåfjærfam. Blå blomster i klase. 500 arter, 3 i Nor­ ge, bl.a. bitterblåfjær og vanlig blåfjær.

Blå grotte (it. Grotta azzurra), hule på

Capri, delvis under havets overflate. blågrønnalger, Cyanophyta, encellede

organismer med klorofyll, men uten cellekjerne. I vann eller på fuktig jord, noen inngår som algekomponent i la­ ver. blåhval, Balaenoptera musculus, bardehvalart. Største av alle nålevende dyr, opptil 30 m og 150 tonn. Lever av krill. Arktiske og antarktiske hav. Be­ standen sterkt redusert pga. fangst, nå totalfredet. Se ►hvaler. Blåhø, høyeste topp i Trollheimen; 1672 mo.h. blåklokke, Campanula rotundifolia, urt i klokkefam. 1-4 dm høy, blå blomster. Engplante, hele landet. Blå Kors, kristelig avholdsbevegelse stiftet 1877 i Sveits, opprettet i Norge 1906. blåmeis, Parus caeruleus, meiseart. 12 cm. Kjønnene like. Løv- og blandings­ skog nord til Nordland. Reir i hule trær, fuglekasser. Stand- og streiffugl. □ Blå Nil, Den, tilløp fra s.ø. til Nilen, fra Etiopias høyland, passerer Tana-sjøen, faller ut i Nilen ved Khartoum. 1600 km. blår, dss. stry. - Kaste blår i øynene, føre bak lyset, narre (opp i stry). Blåsjø, magasin for Ulla-Førre-anleggene, på grensen mellom Rogaland og Vest-Agder. Dannet ved oppdemming av fl. vann til en sammenhengende sjø, areal ca. 80 km2, høyeste vannstand 1055 mo.h. Største dammer er Storvassdammen og Oddatjørndammen.

Boerkrigen blåskjell, Mytilus edulis, muslingart.

bobsleigh [-slei] (eng.), bob, delvis over­

Alm. på grunt vann langs hele kysten. Begge skall like sterkt hvelvet, blå til brunsvarte, på innsiden blåhvite. Le­ ver dypere når de blir større. Spiselig. blåskjellforgiftning skyldes organisk nervegift fra blåskjell. Symptomer: svimmelhet, lammelse. Førstehjelp: kunstig åndedrett, oksygentilførsel. blåstjerne, Scilla, slekt i liljefam. Flere arter dyrkes som tidlige vårplanter i hager. □ blåstrupe, Luscinia svecica, trosteart. 15 cm. Hannen med en klar blå og rød flekk i strupen. God sanger. Vierkratt i fjellet i Sør-Norge og nord til Finn­ mark. Trekkfugl. blåstål, hann av Lqbrus bimaculqtus, leppefiskart. Hunnen kalles rødnebb. Hannen blå, hunnen rødbrun. Opptil 40 cm lang. blåsyre, hydrogencyanid, HCN, vannklar, flyktig væske, lukter bitre mand­ ler. B. er en meget sterk gift. blått blod, adelig blod, gl. adel. (Anta­ gelig fra Spania om den blonde vestgotiske adel, hvis blodårer avtegnet seg tydeligere enn hos de mørkhudete maurere.) blåveis, blåsymre, Hepatica nobilis, flerårig urt i soleiefam. Giftig. Skog og kratt på kalkgrunn, dyrkes. □ blåvinger, Lycaenidae, dagsommerfuglfam. Små med blå (hann) el. brune (hunn) vinger, ofte med røde kantflekker. Larvene lever ofte sammen med maur. 23 arter i Norge.□ BMW, Bayerische Motoren Werke AG, Tyskland, grl. 1916, produsent av biler, motorsykler og båtmotorer. Overtok Rover Group 1994. 116 000 ansatte (1996). BNP, fork, for bruttonasjonalprodukt. bo, en el. fl. personers felles eiendom (dødsbo, konkursbo m.m.). Boabdil (Abu Abdullah Muhammad), den siste mauriske hersker i Spania. Etter at spanierne hadde tatt Granada 1492, drog B. til Afrika. boaer, Boidae, slangefam. Store kve­ lerslanger. Størst er ►anakonda. Tro­ pisk og subtropisk Amerika. Sandboaer, Eryx, finnes også i Afrika og Asia. Se ►kvelerslanger. □ bobby, populær betegnelse på en brit. politikonstabel. boblekammer, apparat til registrering av spor etter ioniserende partikler med stor energi ved de boblespor de drar opp i en overopphetet væske.

bygd to- el. fire-mannskjelke med me­ kanisk styring. OL-idrett. □ Boccaccio [båkkattja], Giovanni, 1313-75, it. forfatter. Il Decamerone (1353), en samling av hundre fortel­ linger preget av livsglede og sanselig­ het; et hovedverk i renessansen. Boccherini [båkke-], Luigi, 17431805, it. komponist, stor innflytelse ved sine kammermusikkverker. boccia [båttja] (it.), spill hvor man kas­ ter el. triller kuler så nær en liten målkule som mulig. Boccioni [båttsjåni], Umberto, 18821916, it. maler, billedhugger og for­ fatter. En av de fremste repr. for den italienske futurisme. Bochum, by i Tyskland, NordrheinWestfalen, i Ruhr-distriktet; 401400 innb. (1994). Jern- og stålindustri. Romforskningsinstitutt. bodega (sp.), vertshus, vinstue; maga­ sin for lagring av vin. Bodelsen, Anders, f. 1937, dansk for­ fatter. Spenningsromaner, fjernsynsmanus. Bodensee, innsjø mellom Sveits, Tysk­ land og Østerrike; 541 km2, 69 km lang. bodhisattva, en Buddha i inkarnasjo­ ner før han blir Buddha. bodybuilding (eng.), kroppsbygging, systematisk trening for å utvikle krop­ pens muskler i volum og styrke. Også konkurranseidrett. Bodø, kommune i Nordland, omkring Saltfjordens munning; 921 km2, 39 916 innb. (1997). Adm.s.: B. (33 453 innb. 1997). Sete for fylkesadm. Handels-, skole- og kommunikasjonssenter. Næ­ rings-, nytelsesmiddel- og verksted­ industri. Noe fiske. Flere militære in­ stitusjoner. Turisttrafikk. - Grl. 1816. Fra 1860- og 1870-årene oppsving som følge av sildefiske. Boeing Company [bouig -], amer, flyindustrikonsern. Tunge bombefly (bl.a. B-52) og passasjerfly (bl.a. Boeing 747 Jumbojet, satt inn 1970). Rakettvåpen og romfartøyer. 143 000 ansatte (1996). boere (nederl.), den del av Sør-Afrikas hvite befolkning som stammer fra ne­ derl. kolonister; bortimot 4 mill. Språ­ ket, afrikaans, er avledet fra nederl. Boerkrigen, krig 1899-1902 mellom Storbritannia og de to sørafrikanske boerrepublikker Transvaal og Oranjefristaten, forårsaket av den brit. eks­ pansjonen i Sør-Afrika. Boerrepublik-

Blåstjerne

Russeblåstjerne, Scilla sibirica.

Blåveis

Hepatica nobilis.

Blåvinger

Boaer

Kongeboa, Boa constrictor.

Bobsleigh

117

Bogart

Bokfink

118

kene ble annektert, men fikk snart selvstyre. Bogart, Humphrey, 1899-1957, amer, skuespiller. Filmer: Malteserfalken (1941), Casablanca (1943), Afrikadronningen (1951, Oscar). boggi (eng.), dreibar del av hjulunderstellet på skinnekjøretøyer. Bogotå, hst. i Colombia, 2640 mo.h.; 5 237 600 innb. (1995). Bogstad, storgård i Oslo, ved Bogstadvannet i Sørkedalen. Har bl.a. tilhørt slektene Leuch, Anker, Wedel Jarls­ berg og Egeberg. Husene med innbo og ca. 120 daa park ble 1955 en off. stif­ telse, administrert av Norsk Folkemu­ seum; Oslo kommune overtok resten av eiendommen. Hovedbygningen, om­ bygd 1790, er fredet. Bohlin, Kjell, f. 27. sept. 1928, norsk politiker (A). Stortingsrepr. for Tele­ mark 1977-89. Fylkesmann i Tele­ mark fra 1988. Bohol, øy i Filippinene; 3864 km2. Bohr, Niels Henrik David, 1885-1962, dansk fysiker, prof. i København 191656. Nobelprisen i fysikk 1922 for un­ dersøkelser om atomenes bygning. Kom med nye teorier om atomenes oppbygning (Bohrs postulater) og atom­ kjernens egenskaper (væskedråpemodellen). bohrmagnetonet, pB, enhet for elek­ tromagnetisk moment. 1 bohrmagneton = efi/m = 9,27 • 10~24 ampere • m2 (h er Plancks konstant/2?r). bohrradien, a0, radien for innerste elektronbane i hydrogenatomet = 52,9 pm (pm = 10-12m). Praktisk lengdeen­ het i atomfysikk. Bohrs konstant, B, konstant i Bohrs formel for energitilstandene i hydro­ genatomet. B = 2,179 • 10 ’18 J. Bohuslån, landskap i Sverige, mellom Svinesund og munningen av Gota alv. - Tilhørte tidl. Norge, avstått til Sve­ rige ved freden i Roskilde 1658. Boieldieu [båjeldjø], Fran^ois, 17751834, fransk komponist, operaene Ka­ lifen. i Bagdad og Den hvite dame. boikott, avbrytelse av (økon.) forbin­ delse med person, gruppe, land el.l. Boine, Mari, f. 8. nov. 1956, norsk sa­ misk sanger og musiker. Har skapt et personlig uttrykk med elementer fra samisk musikk, rock og musikk fra andre kulturer. Album bl.a. Gula Gula - Høi' stammødrenes stemme (1989), Eallin (1996). bojarer, russ, adelsmenn som hadde de

viktigste embeter og var fyrstens nær­ meste rådgivere. Deres velde ble brutt av Ivan 4. Bojer, Johan, 1872-1959, norsk forfat­ ter. Mest kjent for folkelivsskildringe­ ne i romanene Den sidste viking (1921), Vor egen stamme (1924), Folk ved sjøen (1929). Memoarer, skuespill, noveller. bok, dss. 24 ark skrivepapir el. 25 ark trykkpapir. Bokassa, Jean Bédel, 1921-96, sentralafrikansk politiker. President i Sentralafrikanske republikk etter statskupp 1966, utropte seg til keiser 1976. Styr­ tet ved statskupp 1979, i eksil i Frank­ rike, drog tilbake 1986 og ble dømt til livsvarig fengsel. Løslatt 1993. bokettersyn, ligningsvesenets grans­ king av et firmas regnskapsbøker. bokfink, Fringilla coelebs, finkeart. 15 cm. En av våre tallrikeste fugler. Hele landet, på fjellet opp til bjørkebeltet. Trekkfugl. Lever av insekter og frø. □ bokføring, systematisk registrering av alle økonomiske forhold innenfor en virksomhet. bokhvete, vanlig, Fagopyrum esculentum, urt i syrefam. Hvite eller blekrøde blomster. Gammel kulturplante. bokklubb, foretak som selger bøker di­ rekte til sine medlemmer, som regel med prisfordel. bokkøl, maltrikt, mørkt, opprinnelig tysk øl. Ca. 6,3 % alkohol. bokmål, fra 1929 den ene av Norges to offisielle målformer. Bokn, kommune i Rogaland, på øyer på n.-siden av Boknafjorden, ø. for Karm­ øy; 48 km2, 771 innb. (1997). Adm.s.: Føresvik. Storfe- og sauehold. Fiske. Plastvareindustri. Boknafjorden, bred fjord i Rogaland, skjærer seg inn mot n.ø. mellom Jæren og Karmøy; 96 km lang. Mange øyer og forgreninger. Bokseroppstanden, oppstand i Kina våren 1900, rettet mot all fremmed innflytelse i landet, særlig kapital og misjon. Slått ned av en internasjonal armé. boksing, nevekamp med polstrede han­ sker. Kampavgjørelse ved at en bokser slås kampudyktig (knockout, tekn, knockout) el. seier på poeng. 12 vekt­ klasser (amatører). III., se ►olympiske leker. James Figg grl. moderne b. ca. 1720 (the noble art of self-defence), da­ gens regler fra 1867, hanskebruk obli­ gatorisk ca. 1890. OL-idrett, NM fra

Bohvar Boksing

Den kvadratiske bokseringen omspent av stramme tau. Poengdommerne bedømmer og teller slag, kamplederen (ringdommeren) leder kampen. Den er oppdelt i 3-minuttersrunder (for amatører 3, pro­ fesjonister opptil 12). Amatører har hodebeskytter og tykkere han­ sker enn profesjonister.

1909. Profesjonell b. forbudt i Norge. | Norske internasjonale mestere: Otto von Porat, Edgar Christensen, som profesjonelle Svein Erik Paulsen, Steffen Tangstad, Magne Havnå, Ole Klemetsen. □ bokskalv, kromgarvet kalveskinn, bokstavrim, dss. allitterasjon. boktrykkerkunst, metode for frem- i stilling av trykksaker, skjer nå ved at filmsats overføres til en trykkplate for trykking i offset el. dyptrykk i sylin- I der- el. rotasjonspresse. Tidl, ble løse bokstaver av metall satt sammen for hånd el. i settemaskin til ord, linjer, si­ der, for så å trykkes i en boktrykkerpresse. - På 1000-tallet løse stempler av leire i Kina, på 1400-tallet ettbladstrykk i Europa. Ca. 1440 begynte Jo­ hann Gutenberg i Mainz å trykke med løse, støpte metallbokstaver. Første bok trykt i Norge 1643. bola, indiansk kastevåpen av kuler og remmer. □ bolero. 1. Spansk dans i % takt. - 2. Kort, åpen, oppr. sp. jakke. □ - 3. Bred­ bremmet, lavpullet spansk hatt. boligbyggelag, samvirkelag (andels­ lag) som har til formål å skaffe med­ lemmene bolig — enten enkeltvis eller organisert i borettslag — og forestå for- . valtningen av boligene. boligkooperasjon, boligsamvirke, fel­ lesbetegnelse for sammenslutninger av boligsøkende og boligeiere, som har til formål å bygge og drive boliganlegg for sine medlemmer. Bolivar, Simon, 1783-1830, søramer. frihetshelt, ledet frihetskampen mot

Boksing Profesjonelt VM i tungvekt (fra 1919) 1919-26 1926-28 1930-32 1932-33 1933-34 1934-35 1935-37 1937-49 1949-51 1951-52 1952-56 1956-59 1959-60 1960-62 1962-64 1964-67 1968-73 1973-74 1974-78

1978 1978-79 1978-85 1985-87 1987-90 1990 1990-92 1992-93 1993-94 1994 1994-95 1996 1996-

Jack Dempsey, USA Gene Tunney, USA Max Schmeling, Ty. Jack Sharkey, USA Primo Carnera, It. Max Baer, USA James J. Braddock, USA Joe Louis, USA Ezzard Charles, USA Joe Walcott, USA Rocky Marciano, USA Floyd Patterson, USA Ingemar Johansson, Sver. Floyd Patterson, USA Sonny Liston, USA Cassius Clay, USA Joe Frazier, USA* George Foreman, USA Muhammad Ali (C. Clay), USA Leon Spinks, USA Muhammad Ali, USA Larry Holmes, USA* Michael Spinks, USA* Mike Tyson, USA James Douglas, USA Evander Holyfield, USA Riddick Bowe, USA Evander Holyfield, USA* Michael Moorer, USA* George Foreman, USA* Mike Tyson, USA* Evander Holyfield, USA

Bola

*| denne perioden kåret de ulike bokseforbundene til dels hver sine mestere. Dette er den allment mest aksepterte mester

Bolero

119

Bolivia

Bolivia

1 098 581 km2 7 593 000 innb. (1996) 6,9 per km2 Hovedstad: Sucre; regjeringssete La Paz Off. språk: Spansk, aymara, quechua Mynt: Boliviano å 100 centavos

Bom

120

Spania. 1819 president i Colombia og Venezuela, 1825 også i Peru. Trakk seg 1830. Bolivia, republikk i Sør-Amerika. Styreform: Lovgivende makt ligger hos kongressen, som har to kamre: senatet og deputertkammeret (hhv. 27 og 130 mdl.); alle, inkl, presidenten, velges di­ rekte for 4 år. - Naturforhold: Innlandsstat. Andesfjellene dominerer i v. Tre hovedkjeder går i retning n.-s. og har en gjennomgående høyde på 4000-6000 m o.h. På fjellplatået Altiplano ligger Titicaca-sjøen. I ø. deler av Amazonas-bekkenet. Tropisk klima i lavlandet, kjølig og tørt i høyden. Befolkningen utgjøres av 3 hovedgrup­ per: indianere (vel 50 %), mestiser (ca. 30 %), resten hvite. Landet er tynt be­ folket, men bosetningen er ujevnt for­ delt; ca. 3A bor i høylandet. - Religion: Romersk-katolsk kristendom. - Næ­ ringsliv: Landet er fattig. Den store indianerbefolkningen driver vesentlig med jordbruk til selvforsyning. Bety­ delig jordbruk i de fruktbare dalene. Store mineralrikdommer, særlig av tinn. Lite utviklet industri. Fra slut­ ten av 1980-årene har kokainproduksjon og -handel overtatt som landets viktigste næringsvei. - Historie: Boli­ vias historie før den spanske kolonise­ ringen er nært knyttet til Peru pga. den felles quechua-kulturen. 1538 ble landet erobret av spanierne og lagt un­ der visekongedømmet Peru. De rike forekomstene av sølv gjorde landet at­ traktivt for spanierne, og på 1600-tallet var gruvebyen Potosi Amerikas største. Sølvforekomstene tok slutt på 1700-tallet, men nitrat- (1800-tallet) og tinnforekomster (1900-tallet) har videreført landets rike gruvetradisjon. Den søramerikanske frihetskamp star­ tet med opprøret i La Paz 1809. Landet ble selvstendig 1825 og tok navn etter frigjøringshelten Bolivar. Krigen med Chile 1879-80 medførte at B. ble av­ stengt fra havet, men B. fikk på ny ad­ gang etter en avtale med Peru i 1993 som gjorde den peruanske havnebyen Ilo til boliviansk frihavn. Det selvsten­ dige B. har politisk vært det mest kao­ tiske i hele verden, med 190 militær­ kupp på 155 år. Bare i korte perioder har landet vært demokratisk styrt, og bruddene på menneskerettighetene har vært konstante. En viss demokra­ tisering har funnet sted siden begyn­ nelsen av 1980-årene. Samtidig har et

mektig nettverk for utførsel og videre­ foredling av koka skapt en underver­ den av mafiakriminalitet som styrer vesentlige deler av B.s økon., pol. og de væpnede styrker. I tillegg har de enorme gjeldsproblemene gitt sosiale sideeffekter som stor arbeidsløshet og økende fattigdom. □ Bologna [bålånja], by i n. Italia; 395 000 innb. (1994). Middelalderarkitektur med palasser, kirker og gatearkader. Blant kjente byggverk er Palazzo del Podestå, kirken San Petronio, de skjeve tårn Garisenda og Asinelli og bymur. Univ., grl. 1088, er Europas eldste. bolsjeviker (russ.), eg. flertallsmenn, marxistisk parti dannet ved splittel­ sen i det russ, sosialdemokratiske par­ ti i 1903. Under ledelse av bl.a. Lenin overtok b. regjeringsmakten gjennom en væpnet revolusjon nov. 1917. Bolt, Aslak, død 1450, norsk erkebiskop, biskop Oslo 1407, Bergen 1408, valgt til erkebiskop 1428. Lot skrive Aslak Bolts jordebok, nå et viktig kildeskrift. Gjenoppbygde Nidaros domkirke etter brannen 1432. boltit, Charadrius morinellus, fugleart i lofam. Vadefugl. 24 cm, broket farget. Fjellplatåer over hele landet, i nord lavlandet. Hannen ruger og sørger for ungene. Boltzmanns konstant, k, konstant for den midlere energi per grad for et mo­ lekyl i en gass, k = 1,38 • "23 J/K. Bolærne, øyrekke i Oslofjorden, ø. for Nøtterøy. Forsvarsverk. bom. 1. (idrett). Gymnastikkapparat til hev- og balanseøvelser; apparat for kvinner i ►turn. - 2. (mar.). Rundholt som underkanten av bestemte seil er festet til. □ - 3. Rund trestang el. dra­ ger av stål til å svinge last ut og inn med. bombastisk, svulstig, høyttravende. Bombay, havneby i India, Maharashtra; 9 925 890 innb. (1991). Betydelig industri. Senter for landets filmindu­ stri. bombe, hult legeme fylt med spreng­ stoff (spreng-b.) el. andre ødeleggelsesmidler (gass-, brann-b.); slippes som re­ gel fra fly. Atom-b., se ►kjernevåpen. bombekaster, lettbevegelig infanterivåpen, vanlig kaliber 60-120 mm, skuddvidde 1500-6000 m. bomull, 10-50 mm lange, hvite hår som finnes på frøskallet hos arter i slekten Gossypium i kattostfam. Det

Bonn

kreves varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. □ bomullsfrøolje presses av avskallede bomullsfrø. Til margarin, såpe o.l. bon [bå] (fr.), god, bra; utmerket! bona fide (lat.), i god tro. Bonaparte, korsikansk slekt, fransk keiserdynasti 1804-15 og 1852-70. Se ►Napoleon. bonbon [bå bå] (fr. ‘godtgodt’), sukker­ tøy. Bondeparagrafen, tidl, grunnlovsbe­ stemmelse (§57) om at kjøpstedene skulle velge Vs og landdistriktene (med ladestedene) % av Stortingets med­ lemmer. Opphevet 1952, da mandate­ ne i stedet ble fordelt ved fylkeslister. Bondepartiet, B, 1920-59 navn på ►Senterpartiet. bondepraktika, folkebok som innehol­ der forutsigelser om vær, råd for syk­ dommer, merke- og ulykkesdager m.m. Bondestortinget, navn på stortinget av 1833, der tallet på bonderepresentanter var økt fra 21 i 1830 til 45. Bondevennbevegelsen, politisk beve­ gelse grl. av Søren Jaabæk 1865. Beve­ gelsens hovedorgan Folketidende had­ de opptil 20 000 abonnenter. Kravene var bl.a. sparsomhet i statshushold­ ningen, utjevning av klasseforskjellen og kamp mot embetsmannsstyret. I be­ gynnelsen av 1880-årene gikk bevegel­ sen opp i Venstre. Bondevik, Kjell, 1901-83, norsk politi­ ker (KrF) og skolemann, cand.philol. Dosent i folkeminne- og folkelivsgran­ sking ved Universitet i Bergen 1965. Stortingsrepr. for Rogaland 1950-65, parlamentarisk leder i KrF 1961-65.

Sosialmin. aug.-sept. 1963, kirke- og undervisningsmin. 1965-71. Bondevik, Kjell Magne, f. 3. sept. 1947, norsk politiker (KrF), cand.theol. For­ mann i KrF 1983-95. Stortingsrepr. for Møre og Romsdal fra 1973, gruppe­ leder 1981-83 og fra 1993. Kirkeog undervisningsmin. 1983-86, utenriksmin. 1989-90. Statsminister fra 17. okt. 1997; leder en regjering av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Bongo, Omar, f. 1935, politiker fra Ga­ bon. President fra 1967. Bonhoeffer, Dietrich, 1906-45, tysk teolog; bekjempet nazismen. Arrestert 1943; hengt 9. april 1945. Innflytelses­ rik teolog gjennom sitt krav om radi­ kal konfrontasjon med det moderne menneskes nye situasjon. Bonifatius, ca. 672-754, født i Eng­ land, Tysklands apostel, organiserte den ty. kirke under pavestolen. Bonifatius 8, død 1303, pave fra 1294, den siste av middelalderens store pa­ ver, krevde pavedømmets overhøyhet. Nederlag mot Filip den smukke i Frankrike; tatt til fange, befridd av fol­ ket. bonitet (av lat.), jordens kvalitet med henblikk på en bestemt produksjon (skogs-, dyrket mark). - Bonitere, be­ stemme b. _ bonjour [bås ur] (fr), god dag. bonjour [båsur] (fr), lang dobbeltknappet frakk. □ bon mot [båmå] (fr), vittighet. Bonn, by i Tyskland, Nordrhein-Westfalen, ved Rhinen; 295 300 innb. (1994). Adm.- og kultursenter. Vakker «Alt-

Bomull

Dyrkingsområder.

Bonjour

121

Bonnard

Bonsai

Bor Atomnr.: 5 Relativ atommasse: 10,81 Smeltepkt. °C: 2 040 Kokepkt. °C: 4 000 Densitet g/cm3: 2,35-2,52

Border terrier

Borebiller

Dødningeur, Hadrobregmus pertinax.

122

stadt». Senromansk domkirke (1100— 1200) og rådhus (1700-tallet). Kurfyrstens slott huser i dag univ. (grl. 1786). - V.-Tysklands hst. 1949-90. Landets forbundsdag og regjering skal i 1990årene flyttes til Berlin, mens deler av sentraladm. skal bli i B. Bonnard, Pierre, 1867-1947, fransk maler og grafiker. En av de fineste kolorister i moderne fransk kunst. Bonnefjorden, Bunnefjorden, sørgående fjordarm innerst i Oslofjorden, skil­ les fra Oslofjorden av Nesoddlandet. Bonnevie, Kristine, 1872-1948, norsk zoolog, prof. 1912-38 (Norges første kvinnelige). Betydelig sosial og poli­ tisk virksomhet. Bonniér, Olle, f. 1925, svensk maler. Abstrakte, plangeometriske malerier i sorte og grå toner. Installasjoner, lydmontasjer, konserter og happenings. bonsai, trær som naturlig eller kunstig er gjort til dvergtrær. Stammer fra Ja­ pan. □ bonus (lat.), god, «godtgjørelse»; mest om premierabatt ved forsikring, el. tilleggsutdeling på aksjer. Motsatt: malus. boogie woogie, klaverstil i jazz, stadig gjentatt bassgang. Book Jenssen, Jens, f. 14. nov. 1910, norsk revyskuespiller og sanger. Di­ rektør for Chat Noir 1947-50 og 195459. En rekke plate-suksesser. bookmaker (eng.), profesjonell formid­ ler av veddemål. boolsk operasjon, boolsk algebra (mat., EDB), etter den brit. matemati­ ker George Boole (1815-64). Opera­ sjon hvor de variable kan anta en av to verdier: sann eller usann. Boole defi­ nerte grunnleggende logiske operasjo­ ner OG, ELLER og IKKE. Innen EDB gis usann verdien 0 og sann verdien 1. boom [bu:m] (amer, børsuttrykk), sterk kursstigning; høykonjunktur. Bootes (gr.), se ►Oksedriveren. Booth, William, 1829-1912, brit. predi­ kant, Frelsesarmeens stifter 1878. Gift med Catherine B., 1828-90, «Frelses­ armeens mor». Bophuthatswana, tidl, bantustan i Sør-Afrika; 44*000 km2, ca. 2 mill. innb. (1991), består av 7 atskilte områder. Hst.: Mmabatho. Betydelige platinaforekomster. I 1994 ble B. en del av provinsen North-West. boplikt, plikt for eieren til å bo på eien­ dommen. Konsesjonsloven pålegger vanligvis boplikt kombinert med dri­

veplikt ved ervervelse av jord- og skogbrukseiendom i Norge. bor, B, ikke-metallisk grunnstoff. Etter diamant hardest av alle grunnstoffer. B.-forbindelser brukes bl.a. i kjernereaktorer, solbatterier, som slipe- og polermiddel, legeringer og antiseptisk middel. □ bora, kald, tørr fallvind fra n.ø. fra fjel­ land mot Adriaterhavet. Bordeaux [bårdå], by i v. Frankrike, nær Garonnes munning; 213 300 innb. (1990), m.fst. 696 400 innb. Handelsog sjøfartsby. Velkjent vinprod. Mange vakre bygn. fra 1700-tallet, bl.a. Grand Théåtre (1775-80). - Hst. i Aquitania i romertiden. bordeauxviner [bårdå-J, røde og hvite viner fra omr. omkring byen B. Kjente kvalitetsviner, de beste med slottsnavn. bordell (av fr), hus hvor det drives or­ ganisert prostitusjon. border collie, brit. fårehund, sannsyn­ ligvis verdens mest brukte hund til sauegjeting. Mankehøyde ca. 53 cm (hannhunder). border terrier, brit. hunderase. Man­ kehøyde 25-30 cm. □ bordtennis, ping-pong, hurtig innen­ dørs ballspill med gummikledd treracket og celluloidball; spilles single el. double. Oppstod antagelig som selskapsspill i England i 1880-årene. OLidrett, NM fra 1946. □ boreal (av lat.), nordlig. borebiller, Anobiidae, billefam. 38 mm lange. Lever i trevirke. Skadedyr på hus og møbler. 37 arter i Norge, bl.a. dødningeuret. □ borekrone, verktøy som sitter i enden av borestrengen ved petroleums- eller fjellboring og sikrer effektiv gjennom­ trengning av fjellgrunnen. Fjellet blir enten knust eller slipt bort. boreplattform, plattform bygd av stål el. armert betong, utstyrt med tårn for boring etter petroleum under vann. III., se ►petroleum. borerigg, flytende farkost for boring et­ ter petroleum til havs, vanligvis halvt nedsenkede plattformer. - Boretårnet med utrustning. boreslam, væske som består av vann el. olje tilsatt forskj. kjemikalier som gir ønsket densitet, konsistens og flyteegenskaper. Brukes i forbindelse med petroleumsutvinning. borettslag, andelslag (selskap) som har til formål å skaffe andelseierne bolig ved å erverve eller oppføre boligbygg

Borgen Bordtennis

Singlekamp, bord, racket og ball. Man slår frem og tilbake over nettet, ballen må sprette en gang før den returneres. Et sett går vanligvis til 21 poeng, men må vinnes med to poengs overvekt. En kamp består av 3 el. 5 sett.

og leie ut boliger til andelseierne. For å få leie bolig kreves det at andelseierne betaler et visst innskudd. Borettslag kan enten være tilknyttet boligbygge­ lag eller være frittstående. borg, befestet anlegg, oftest omgitt av ringmur, ofte også av vollgrav. Eldst er de såkalte bygdeborger, oppført (ca. 400-600) som vern for lokalbefolk­ ningen. I tiden 1000-1500 bygde fyrs­ ter og adelsmenn store borger, ofte på steder som lett lot seg forsvare. Innen­ for borgmuren fantes først bare trehus til forskj. bruk, senere ble det vanlig å bygge et stort tårn av stein, el. et sen­ tralt våningshus. □ Borg, oppr. navn på Sarpsborg; jfr. Borgarting, Borgarsyssel, Borg bispe­ dømme. Borg, Anne, f. 28. sept. 1936, norsk dan­ ser. Tilknyttet Den Norske Operas bal­ lett fra 1957, solist fra 1961. Ballettsjef 1971-77 og 1983-88. Rektor Statens balletthøgskole 1991-95. Borg, Bjorn, f. 1956, svensk tennisspiller. 5 singleseirer i Wimbledon (1976— 80), 6 i det fr. mesterskapet. Davis Cup 1975. Borgarsyssel, i middelalderen det nå­ værende Østfold. Navnet ble på 1600tallet avløst av Smålenene. Borgarting, det yngste av Norges fire gl. lagting. Opprettet før 1164; omfat­ tet kystdistriktene fra landets østgrense til det nåv. Risør. - Av Borgartingsloven er bare kristenretten bevart. Borgarting lagdømme omfatter Oslo, Buskerud, Østfold og deler av Akers­ hus. Sete i Oslo.

Borge, tidl, kommune i Østfold, fra

1994 del av Fredrikstad kommune. borgen (jur.), sikkerhetsstillelse for en

annens gjeld, særlig benyttet i gl. norsk lovspråk; dss. forløfte el. kau­ sjon. Borgen, Hans, 1908-83, norsk politker (Sp). Eksamen NLH 1935, cand.oecon. 1938. Stortingsrepresentant for Akers­ hus 1950-69, landbruksmin. 1963. Formann i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF. Borgen, Johan, 1902-79, norsk forfat­ ter. G.m. Annemarta B. (1913-88). Knyttet til Dagbladet fra 1930. Be­ handler ofte identitetsproblematik­ ken. Debut 1925 med novellesamling­ en Mot mørket. Romantrilogien Lille­ lord (1955), De mørke kilder (1956) og

Borg

En borg fra middel­ alderen.

123

Borgen Borgund stavkirke

borgervæpning, den plikt borgerne

Borneo

hadde fra middelalderen til å delta i forsvaret av sin by. I Norge opphevet 1881. Borges, Jorge Luis, 1899-1986, arg. forfatter. Noveller og fantastiske for­ tellinger; noveller i utv. Borges - fra A til Z (1979). borgfred, bileggelse av pol. strid når ytre farer truer landet. Borghese, it. adelsslekt, fyrstetittel fra 1609. - Camillo B., 1552-1621, pave fra 1605 (Paul 5), la grunnen til slek­ tens rikdom og berømte kunstsamling­ er. — Palazzo B., palass i Roma, oppført 1590-1610, fremdeles i slektens eie. — Villa B., slektens gamle sommerslott li­ ke utenfor Roma, oppført i begynnel­ sen av 1600-tallet, omgitt av praktfulle parkanlegg, som ennå finnes. Villaen og kunstsamlingene ble kjøpt av den italienske stat 1900-02 og overlatt til byen Roma. Borgia [bårdsa], Cesare, 1476-1507, it. statsmann; kardinal 1493. Hans forsøk på å grunne en enhetsstat i MellomItalia mislyktes 1503. Modell for Machiavellis Fyrsten. - Søsteren Lucrezia B., 1480-1519, var hertuginne av Ferrara. Ubeviste beskyldninger om bl.a. mord på pol. motstandere. Borgund stavkirke, Lærdal kommu­ ne, Sogn og Fjordane, den best bevarte av våre stavkirker. Eldste del trolig bygd 1150-1300. □ Borgå (fi. Porvoo), kommune i Finland, ved Finskebukta; 21200 innb. (1996), tospråklig. Domkirke fra 1400-tallet, gl. trehusbebyggelse. - Grl. 1346; kul­ tursentrum for Finlands svensktalende befolkning. Boris Gleb, lite område i Russland, på vestbredden av Pasvikelva, med gam­ melt gresk-ortodoks kapell viet de rus­ siske helgener Boris og Gleb. - Tilhør­ te Finland 1920-44. Boris Godunov, 1552-1605, russ, tsar 1598. Hardt styre; opprettet patri­ arkatet i Moskva. - Opera (1872) av Musorgskij etter drama av Pusjkin. Bormann, Martin, 1900-59, tysk na­ zistisk politiker, Hitlers nærmeste medarbeider fra 1941. Forsvant etter krigen, senere er det kommet frem at han antagelig døde i Paraguay. Borneo, Asias største øy og Jordens tredje største; 751928 km2, ca. 12 mill, innb. (1990), delt mellom Indonesia, Malaysia og Brunei. Plante- og dyre­ livet er svært artsrikt. □

124

Vi har ham nå (1957). Andre romaner: Jeg (1959), Blåtind (1964), Min arm, min tarm (1972), I dette rom (1975). Hørespill og skuespill. Petit-kåserier under pseud. Mumle Gåsegg. Erind­ ringsboken Barndommens rike (1965). Nordisk Råds litteraturpris 1967. Borgen, Kjell, 1939-96, norsk politiker (A). Stortingsrepr. for Hedmark 197793, pari, fører 1992-93. Samferdselsmin. 1986-88, kommunalmin. 198889 og 1990-92. Fylkesmann i Hed­ mark 1993-96. borgerkrig, væpnet oppgjør mellom to el. fl. pol. fraksjoner om statsmakten innen samme stat. Genévekonvensjonene krever visse minsterettigheter respektert under b. borgerlig, adj. av borger, men med mer omfattende bet. - 1. Stats-b. (5. rettig­ heter). - 2. Sivil, ikke-mil. - 3. (pol.) Ikke-sosialistisk pol. el. parti. - 4. Ikkekirkelig (b. konfirmasjon, b. vielse). borgermester, til 1922 en embetsmann som alene eller med andre b. eller råd­ menn utgjorde magistraten i de større byer. Deretter betegnelse på en kom­ munal tjenestemann som leder den kommunale forvaltning. Fra 1939 he­ ter disse tjenestemenn rådmenn. borgerrettsbevegelsen, løst organi­ sert bevegelse i USA for likestilling mellom svarte og hvite. B. var en ikkevoldsbevegelse med Martin Luther King som sin fremste talsmann. Den hittil mest omfattende borgerrettslov ble vedtatt av Kongressen 1964.

boston bornert (av fr.), begrenset, innskren­

ket, trangsynt. Bornholm, øy i Danmark, Østersjøen; 588 km2. Adm.senter: Rønne. Sommer­ turisme. - Het tidl. Burgundarholm, som viser tilknytning til burgunderne. Avstått til Sverige ved Roskildefreden 1658; dansk igjen fra 1660. □ Borobudur, ruiner etter et stupa-anlegg på Java, bygd fra omkring år 800 i terrasser med mange kupler og ni­ sjer. Tallrike buddhabilder. Borodin, Aleksandr, 1833-87, russ, komponist; operaen Fyrst Igor, symfo­ niske dikt. borre, Arctium, slekt i kurvplantefam. Kurvdekkbladene ender i en krok. 4 ar­ ter i Norge. Borre, kommune i Vestfold, ved kysten, opprettet 1988 ved sammenslutning av de tidl, kommunene ►Horten og B.; 69 km2, 23 228 innb. (1997). Større tettsteder: Horten (adm.s., 16 793 innb. 1997), Åsgårdstrand. Ved B. kir­ ke finnes en rekke gravhauger fra jernalder til vikingtid, Borrehaugene. Borromini, Francesco, 1599-1667, it. barokkarkitekt. Rikt utsmykte barokk-kirker i Roma, bl.a. San Carlo al­ le quattro fontane (ca. 1640). Borten, Per, f. 3. april 1913, norsk poli­ tiker (Sp); gårdbruker. Eksamen ved NLH, fra 1946 fylkesagronom i SørTrøndelag. Ordfører i Flå 1945-55. Stortingsrepr. fra Sør-Trøndelag 195077, odelstingspresident 1961-65, par­ lamentarisk fører 1958-65, 1955-67 Senterpartiets formann. Statsminister i den borgerlige samlingsregjering 1965-71. Borås, kommune i Sverige, ø. for Gøte­ borg; 96 240 innb. (1997). Senter for Sveriges tekstil- og konfeksjonsindu­ stri. Bosch [bås], Hieronymus, ca. 14501516, nederl. maler. Genre- og religiø­ se bilder med en blanding av folketro, middelalderlig mystisisme og realis­ tisk skarphet. Bosch, Robert, 1861-1942, tysk indu­ strileder og oppfinner. Konstruerte bl.a. tenningsapparater og lyskastere for biler og motorsykler. Grunnla 1886 Robert Bosch GmbH, som produserer bildeler og forbrukerelektronikk. Bosnia-Hercegovina, republikk i Eu­ ropa. - Styreform: Etter forfatningen av 1995 er % av setene i nasjonalfor­ samlingen forbeholdt representanter fra Føderasjonen Bosnia-Hercegovina,

mens ¥3 er forbeholdt representanter fra Den serbiske republikken. Kollek­ tivt presidentskap. - Naturforhold: I v. Dinariske alper. Langs Sava i n.ø. fruktbart sletteland. Mot Adriaterhavet en liten kystlinje uten havner. Middelhavsklima i s., mer kontinentalt i n. - Befolkning: Etnisk er B. den mest sammensatte av de tidl, jugoslaviske delrepublikker. Ca. 43,7 % muslimske bosnjaker, 31,4 % serbere og 17,3 % kro­ aten Ellers grupper av montenegrinere, ungarere, slovenere, albanere, ma­ kedonere. - Religion: Islam, gresk-ortodoks og romersk-katolsk kristendom. Næringsliv: Jordbruk er hovednæring. Det dyrkes mais, hvete, bygg, havre, po­ teter, frukt. Storfe- og sauehold er vik­ tig, likeledes skogbruk. Betydelige mi­ neralske resurser. - Historie: Bosnia dannet på slutten av 1300-tallet et kongerike sm.m. Serbia. Hertugdømmet Hercegovina kom på slutten av 1400-tallet under Tyrkia, og i 1528 var hele Bosnia erobret av tyrkerne. Mange av innb, gikk over til islam. Området ble fra 1878 forvaltet av ØsterrikeUngarn, fra 1918 del av den nye staten Jugoslavia. Under den annen verdens­ krig del av det tyske lydriket Kroatia; delstat i Jugoslavia fra 1945. Kommu­ nistene mistet 1990 makten til tre na­ sjonale partier, hhv. muslimsk, serbisk og kroatisk. Kroatene og muslimene gikk fra 1991 inn for uavhengighet, men ble boikottet av serberne. B. fikk internasjonal anerkjennelse 1992, men konflikten utviklet seg til en blodig bor­ gerkrig (1992-95), som drev hundretu­ sener av befolkningen på flukt. Etter fredsavtalen 1995 består B. av 2 deler: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Den serbiske republikken, men landet består som én statlig enhet.D bosoner, partikler med helttallig spinnkvantetall. Fotoner, mesoner, alfapartikler og atomkjerner med et like an­ tall nukleoner i kjernen er b. Bosporus, stredet mellom Balkanhalvøya og Lilleasia, forbinder Svartehavet med Marmara-sjøen. Istanbul ligger ved B. □ Bosse, Harriet, 1878-1961, norskfødt svensk skuespiller; g.m. August Strindberg 1901-04. Ved Dramaten 1899-1943; regnet som sin genera­ sjons ledende sv. skuespiller. boston. 1. Amer, dans i langsom valse­ takt. - 2. Kortspill av amer, opprinnel­ se, ligner whist.

Bornholm

Bosnia-Hercegovina

51 129 km2 3 628 000 innb. (1996) 71,0 per km2 Hovedstad: Sarajevo Off. språk: Bosnisk, serbisk, kroatisk Mynt: Dinar å 100 para

Bosporus

125

Boston USA, Massachusetts; 547 700 innb. (1994). Viktig havneby. Harvard Univ, og MIT i forstaden Cambridge. boston terrier, USAs nasjonale hunde­ rase. Mankehøyde 35-38 cm. □ Bostrom, Erik Gustaf, 1842-1907, svensk politiker, statsminister 18911900 og 1902-05. Gikk av under den tilspissede unionsstrid like før bruddet 1905. bostøtte, statlig støtteordning for hus­ stander med høye boutgifter, opprettet 1973. For at støtte kan innvilges, må både husstanden og boligen oppfylle visse kriterier. bot, et av den rom.-kat. kirkes sakra­ menter, omfatter anger, syndsbekjennelse, satisfaksjon (erstatning ved fromme handlinger) og absolusjon. (jur.). Pengestraff, brukt alene el. sm.m. fengsel. B. utferdiges av politiet ved forelegg, el. idømmes av domstol; tilfaller statskassen. Vanlig ved for­ seelser. botanikk, vitenskapen om plantene. botanisk hage, hage hvor planter fra forskj. plantegeografiske områder er systematisk plantet for å tjene viten­ skapelige formål. Botany Bay, bukt på Australias s.ø.kyst. Rik strandvegetasjon. Tidl, for­ bryterkoloni. Botha, Pieter Willem, f. 1916, sørafri­ kansk politiker (Nasjonalistpartiet); statsminister i Sør-Afrika 1978-84, ut­ øvende president og statssjef 1984-89. Bothwell, James Hepburn, Earl of B., ca. 1536-78, skotsk adelsmann og eventyrer. «Bortførte» og giftet seg med Maria Stuart etter å ha myrdet hennes mann, måtte rømme fra landet, slo seg på sjørøveri, men ble fanget og døde i et dansk fengsel. Botniske bukt, Østersjøen nord for Aland. En snevring ved Norra Kvarken deler B. i Bottenhavet i sør og Bottenviken i nord. Vannet er lite salt pga. stor tilførsel av ferskvann. □ Botswana, republikk i Afrika. - Styre­ form: Presidenten velges for 5 år av na­ sjonalforsamlingen som har 38 mdl.; 34 velges ved direkte valg, 4 utnevnes av presidenten. - Naturforhold: Innlandsstat på den sørafrikanske høy­ slette, ca. 1000 mo.h. For det meste tørt sletteland med vide, slake forsenkninger og enkelte høyere åspartier. I s. og v. Kalahari-ørkenen, i n.v. sumpområder omkring elven OkaBoston, by i

Boston terrier

Botniske bukt

Botswana

581 987 km2 1484 000 innb. (1996) 2,6 per km2 Hovedstad: Gaborone Off. språk: Engelsk Mynt: Pula å 100 thebe

126

vango. Subtropisk klima. - Befolkning: 75% tswana, 12% shona og ca. 3,4% san (buskmenn). Landet er tynt befol­ ket; de fleste bor i s.ø. - Religion: Lo­ kale religioner, kristendom. - Nærings­ liv: Landbruk, med vekt på kvegdrift, er viktigste næringsvei. Noe åkerbruk, men B. er ikke selvforsynt med mat­ varer. Rike mineralforekomster, særlig diamanter og kobber. Næringsmiddelog tekstilindustri. - Historie: Urbefolk­ ningen i Botswana, san («buskmenn») og khoi-khoi («hottentotter»), ble fra omkring Kristi fødsel delvis fortrengt av innvandrende bantufolk. På 1200tallet oppstod flere riker, bl.a. Batswana. Etter mye uro på 1800-tallet tok britene kontrollen over området i 1885 og opprettet protektoratet Bechuanaland. I 1950-årene vokste kravet om selvstendighet. Landet fikk begrenset selvstyre i 1961, og i 1966 ble Bots­ wana en uavhengig stat. Botswana har store inntekter, spesielt fra diamanteksport. Takket være eksportinntekte­ ne har Botswana lagt seg opp store valutareserver i utlandet.D Botticelli [-tjelli], eg. Sandro Filipepi, 1445-1510, it. maler, en av den florentinske ungrenessanses største kunst­ nere. Hovedverker: Våren, Venus’ fød­ sel, Kongenes tilbedelse, Uffiziene i Fi­ renze. botulisme, forgiftning med bakteriegifter fra dårlig konservert kjøtt, pølser, fisk eller grønnsaker. Symptomer: ho­ depine, lammelser bl.a. i øye- og svelgmuskler, nedsatt synsevne. Sjelden, men meget farlig. Boucher [-Je], Fran^ois, 1703-70, fransk maler og kobberstikker, en av rokokkoens forgrunnsskikkelser. Bougainville [bugævil], øy i Stilleha­ vet, Solomon Islands, tilhører Papua Ny-Guinea; 10049 km2, 159 500 innb. (1990). Hovedby: Arawa. Fjellrik, vul­ kansk øy. Store kobberforekomster. Bougainvillea, søramer. slekt i fam. Nyctaginaceae. Prydplanter i varme land, potteplante i Norge. □ bouillabaisse [bujabes], en proven^alsk suppe, laget av flere forskjellige sorter fisk og skalldyr, sterkt krydret. Boulanger [-39], Georges, 1837-91, fransk offiser, krigsmin. 1886; ivrig talsmann for revansjekrig mot Tysk­ land. B. fikk avskjed fra regjeringen 1887. Boulangistene planla et stats­ kupp, men B. ble anklaget for høyfor­ ræderi og flyktet 1889 til Belgia.

BP Bowling

Kulene har fingerhull og er laget av hard gummi el. plast. Man spiller to mot to i 10 omganger å inntil to kast. Ett poeng per veltet kjegle, /nen pluss de to neste slags poeng i bonus ved strike (alle kjegler ned i første kast) og neste slags poeng i bonus ved spare (alle kjegler ned i to kast).

Boulder Dam, til 1947 navn på Hoover

Dam. Boulogneskogen [bulånj-] (fr. Bois de

Boulogne), park i Paris. Boulogne-sur-Mer [- syr mer], by i n.

Frankrike, ved Engelske kanal; 44200 innb. (1990). Frankrikes viktigste fis­ kehavn. Boumedienne, Houari, 1925-78, alge­ risk offiser, en av lederne for oppstan­ den mot franskmennene. President fra 1965 etter et kupp mot Ben Bella. Bounty, brit. fregatt hvor besetningen etter mytteri 1789 dannet en koloni på Pitcairn Island. Mytteriet på B. be­ handlet i roman av C. Nordhoff og J. Hall. bouquet, buké, flyktig, fin aroma, sær­ lig hos viner. bouquiniste [bukinist] (fr), antikvar­ bokhandler, særlig om bokselgerne på Seinekaiene i Paris. Bourbon, gammel fransk slekt som fle­ re regjerende familier har tilhørt. Fransk kongefamilie 1589-1792 og 1814-30, stammet fra Henrik av Navarra; spansk kongefamilie 17001931 og fra 1975; napolitansk konge­ familie 1739-1860. Bourgogne [burgånj] (Burgund), re­ gion i midtre Frankrike; 31582 km2 med 1614500 innb. (1993). Hst.: Dijon. Velkjent vinprod. Bourguiba, Habib ben Ali, 1903-92, tunisisk politiker. Tunisias første statsminister 1956, president 1957, fra 1975 valgt på livstid. 1987 erklært for senil og avsatt. Boutros Ghali, Boutros, f. 1922, egyp­

tisk diplomat og politiker; FNs gene­ ralsekretær 1992-96. Bouvetøya [buve-], norsk øy i s. Atlan­ terhav; 58,5 km2, bredekket, ubebodd. Rikt dyreliv (sel, sjøelefanter, ping­ viner, stormfugler). Naturreservat fra 1971. - Oppdaget 1739 av franskman­ nen J. B. L. Bouvet. Annektert for Nor­ ge 1. des. 1927. Biland fra 1970. Bowie [bouij, David, eg. D. Jones, f. 1947, brit. sanger, musiker og skue­ spiller, sentral i popmusikken fra beg. av 1970-årene. En rekke filmroller. bowiekniv [boui-], lang, sabelformet jaktkniv. bowling (eng.), innendørs kjeglespill, en kule trilles langs en bane mot 10 trekjegler. Moderne b. stammer fra USA i 1890-årene. NM fra 1963. Frem­ ste norske utøvere er Arne Svein Strøm og Tore Torgersen. □ boxer, tysk hunderase; krysning mel­ lom tysk bullenbeisser og eng. bulldog. Mankehøyde 53-63 cm. □ Boye, Karin Maria, 1900-41, svensk forfatter. Diktsamlinger, noveller og romaner, bl.a. Kallocain (1940), en skrekkvisjon av fremtidens politistat. Boysen, Audun, f. 10. mai 1929, norsk friidrettsutøver. På 800 m OL-bronse 1956, EM-sølv 1958 og EM-bronse 1954. 3 verdensrekorder (1000 m). 15 NM. Boyson, Emil, 1897-1979, norsk forfat­ ter. Betydelig lyriker. Også lyrisk-filosofiske prosaskildringer, antologier, gjendiktninger. BP, British Petroleum Company p.l.c., britisk oljeselskap, grl. 1909 som stats-

Bougainvillea

Bougainvillea spectabilis.

Boxer

127

Bradbury

Brakteater

Gullbrakteat

128

selskap, senere privatisert. 53 200 an­ satte (1996). - Norsk Brændselolje A/S repr. BP i Norge 1920-76; deretter overtatt av Statoil. Bradbury [bræd-], Ray, f. 1920, amer, forfatter, særlig av science fiction. Ro­ maner, Fahrenheit 451 (1953). Brage, skaldekunstens gud, sønn av Odin og g.m. Idunn. Brage, petroleumsfelt i Nordsjøen, øst for Osebergfeltet. Opprinnelig utvinnbare reserver: ca. 46,6 mill, m3 olje, 1,4 mrd. m3 gass og 0,5 mill, tonn kondensat. Utbygd med integrert bore-, prosess- og boligplattform i stål. Pro­ duksjonen startet i 1993. Oljen blir transportert i en rørledning til Oseberg A for videre transport gjennom Oseberg Transport System til termina­ len på Sture i Øygarden kommune. Gassen transporteres gjennom egen rørledning til Statpipe-systemet. Ope­ ratør er Norsk Hydro. brageløfte, løfte om stordåd. Brageprisen, norsk litterær pris, opp­ rettet 1991 av stiftelsen Den norske Bokprisen. Utdeles i ni ulike kategori­ er, første gang 1992. Brahe, Tyge (Tycho), dansk astronom. Fikk 1576 øya Ven i Øresund som len og bygde der observatoriene Uranienborg og Stjerneborg. I Praha fra 1597 med Kepler som assistent. B. utarbei­ det en stjernekatalog; på grunnlag av B.s planetobservasjoner stilte Kepler opp lovene om planetenes bevegelse. brahman, i gammel indisk litteratur hellige hymner og deres virkekraft. Brahmqner, medlemmer av den høye kaste som innehar den hellige kraft (prester). — Brahmanisme, i videre me­ ning det samme som hinduisme, i mer snever betydning den indiske religionsform som er preget av prestenes sentrale rolle. Brahmaputra, elv i Asia, springer ut i Himalaya i Tibet, renner gjennom In­ dia og Bangladesh hvor den sm.m. Ganges danner et veldig delta ved Bengalbukta; totalt 2900 km lang. Brahms, Johannes, 1833-97, tysk kom­ ponist, hans symfonier og solokonserter er høydepunkter i romantisk musikk; også korverker, lieder og kam­ mermusikk. Braille [braj], Louis, 1809-52, fransk blindelærer, oppfinner av en meget brukt blindeskrift. brakk, om jord som blir pløyd uten å bli tilsådd (ligge b.).

brakkvann, blanding av ferskvann og

sjøvann. brakteater (av lat.). 1. Mynter fra mid­

delalderen, preget på så tynt metallblikk at myntbildet på adversen vises negativt på reversen. I bruk i Norge (1100-1500-tallet) og Sentral-Europa. - 2. Hengesmykker av gull fra yngre jernalder (gull-b.). □ Bramante, Donato da Urbino, ca. 1444-1514, it. arkitekt og maler, en av høyrenessansens ledende. Viktige til­ bygg i Vatikanet. 1506 ble grunnen lagt til Peterskirken, som etter B.s plan skulle bygges som en sentralbygning. Branagh, Kenneth, f. 1961, brit. skue­ spiller og regissør. Ved Royal Shake­ speare Company, fra 1987 eget teaterselskap. Filmer: Henrik V (1989), Frankenstein (1994), Hamlet (1997). Brancusi, Constantin, 1876-1957, ru­ mensk billedhugger. Abstrakt ut­ trykksform. Særlig opptatt av eggformen. Brand, dramatisk dikt (1866) av Hen­ rik Ibsen. Brandauer, Klaus Maria, f. 1944, østerr. skuespiller. Filmer: Mephisto (1982), Mitt Afrika (1985), Russlands hus (1990). Brandbu, tettsted i Gran kommune, Oppland, ved Randsfjorden; 2107 innb. (1996). Handel; trevareindustri. Brandenburg, delstat i ø. Tyskland; 29 481 km2, 2 536 700 innb. (1995). Hst.: Potsdam. Myrlendt sletteland, store skogarealer. Jern-, stål- og petro­ kjemisk industri. - Tidl, kjerneland i Preussen. Brandes, Edvard, 1847-1931, dansk forfatter og politiker; bror av G. Bran­ des. Skuespill og romaner. Grunnla 1884 avisen Politiken. Medstifter Ra­ dikale Venstre, finansminister 190910 og 1913-20. Brandes, Georg, 1842-1927, dansk kritiker og litt.hist.; bror av E. Bran­ des. Hovedstrømninger i det nittende Aarhundredes Litteratur (1872-90), der han skarpt kritiserte dansk samtidslitt. og tidens konservatisme. Brando, Marlon, f. 1924, amer, skue­ spiller. Filmer: Sporvogn til begjær (1951), Storbyhavnen (1954, Oscar), Gudfaren (1972, Oscar, avslo), En tørr hvit årstid (1989). Brandt, Willy, 1913-92, tysk politiker (SPD). Emigrerte 1933 til Norge, norsk statsborger 1941. Borgermester i Ber­

Brassens lin 1957-66, utenriksminister i VestTyskland 1966-69, forbundskansler 1969-74. Tildelt Nobels fredspris 1971 for sin politikk overfor Øst-Europa. Branner, Hans Christian, 1903-66, dansk forfatter. Romaner: Barnet legei' ved Stranden (1937), Rytteren (1949). brannmur, mur av teglstein som skal dekke eller erstatte trevegg eller annet brennbart materiale pga. ovn el.l. nær veggen. - (EDB). Kombinasjon av ma­ skin- og programvare som deler et lo­ kalnett i to eller flere deler av kontroll­ el. sikkerhetshensyn. brannsår, sår på huden etter forbren­ ning. brannvesen, offentlige og andre orga­ nisasjoner som skal beskytte liv og eiendom mot brann ved forebygging og slokking. Hver kommune er pålagt å ha et brannvesen som kan rykke ut når brann varsles og ivareta oppgaver av kontrollerende og brannforebyggende art. bransje, forretningsgren, fag. Brantenberg, Gerd, f. 27. okt. 1941, norsk forfatter. Debut 1973 med Opp alle jordens homofile. Romanene Sang­ en om St. Croix (1979), Ved fergestedet (1985), For alle vinder (1989). Branting, Hjalmar, 1860-1925, svensk sosialdemokratisk politiker. B. hevdet i 1905 Norges rett og krevde fred med Norge. Finansmin. 1917-18, statsmi­ nister mars-okt. 1920, okt. 1921-april 1923 (også utenriksminister), og okt. 1924-jan. 1925. Nobels fredspris 1921 for sin innsats i Folkeforbundet. Braque [brak], Georges, 1882-1963, fransk maler, grafiker og billedhugger, grunnla sm.m. Picasso kubismen om­ kring 1908. Collager og stilleben. bras (sjøvesen), tau til å svinge rær i ho­ risontal retning. - Brase, svinge rærne ved å hale i brasene. Brasil, republikk i Sør-Amerika. - Sty­ reform: Presidenten velges direkte for 6 år. Kongressen har to kamre: sena­ tet (81 mdl.) og deputertkammeret (513 mdl.) som velges for hhv. 8 og 4 år. - 26 delstater, 1 forbundsdistrikt. Naturforhold: Grovt sett kan landet deles i fire hovedregioner: Guyanahøylandet i n., Amazonas-bekkenet som fyller størstedelen av det sentrale B., Paranå-bekkenet i s.v. og Sentralplatået i s.ø. Det meste av landet har tropisk klima, subtropisk i s. - Befolk­ ningen er heterogen med en overvekt av hvite. Indianere og mestiser er ut­

bredt i Amazonas-området. Tettest bo­ setning langs kysten i ø. og s.ø. - Re­ ligion: Romersk-katolsk kristendom. - Næringsliv: Utpreget jordbruksland med stor prod. av kaffe, soyabønner, sukker, bananer og bomull. Rike mine­ ralforekomster. Industrien er omfat­ tende og i stor grad basert på natur­ rikdommene. - Historie: Helt fra 1000tallet f.Kr. var det separate jordbruks­ kulturer i Amazonas-bekkenet og SørBrasil. Da den europeiske kolonise­ ringen tok til, sikret Spania seg de ko­ loniene der det var edle metaller, mens B. ble overlatt til portugiserne. Fra 1530-årene startet den portugisiske kolonisering med sukkerproduksjon basert på importerte slaver fra Afrika. Mens de spanske koloniene ble splittet opp i sine frigjøringskriger, forble B. samlet da landet ble et selvstendig kei­ serdømme 1822. Økonomien ble basert på kaffeproduksjon for en stor del fi­ nansiert av Storbritannia; B. ble ver­ dens største kaffeprodusent og stod på begynnelsen av 1900-tallet for hele 75% av verdensproduksjonen. 1889 ble slaveriet opphevet og keiserdøm­ met avskaffet. B. ble en føderativ repu­ blikk. Særlig under president Vargas (1930-45 og 1951-54) utviklet styre­ settet seg i autoritær og diktatorisk retning. Økende motstand mot militærstyret i 1980-årene førte til en viss demokratisering, men det pol. sys­ temet er i 1990-årene fortsatt svært ustabilt; store økon, problemer med fattigdom og sosial uro, stadige kor­ rupsjonsskandaler, et økende interna­ sjonalt press på landet for å ta sterke­ re hensyn til indianere og til økologien i Amazonasregionen og en personpreget og intrigeaktig politikk er de vik­ tigste årsakene til den lave stabilite­ ten. □ Brasflia, hst. i Brasil; 1 737 800 innb. (1995). Byen ble 1956 reist i et dengang nesten folketomt strøk, og fra starten av utformet som en hypermo­ derne storby. Hst. fra 1960. brasme, Abramis brama, karpefiskart. Opp til 9 kg (i Norge 5 kg); matfisk. Mellom-Europa nord til Sør-Skandinavia. Elver og vann i Sørøst-Norge. □ brasmegress, Isoétes, slekt i brasmegressfam. I Norge 2 arter, vanlige i stil­ lestående ferskvann. Brassens [brases], Georges, 1921-81, fransk visedikter og sanger; en hoved­ person i nyere fr. visekunst.

Brasme

Brasil

8 511 965 km2 161 087 000 innb. (1996) 18,9 per km2 Hovedstad: Brasflia Off. språk: Portugisisk Mynt: Real å 100 centavos

129

Bratberg Bratberg, Ragnhild, f. 9. juni 1961,

Breddesirkler

Breddesirklene eller latitudesirklene (røde) er parallelle med ekvator.

130

norsk orienteringsløper. Vant verdenscupen 1984 og 1988. VM i stafett 1987. Individuelt ett nordisk mesterskap og 14 NM. I skiorientering 4 VM indivi­ duelt. Egebergs ærespris 1989. Bratislava, hst. i Slovakia, ved Donau; 450 800 innb. (1995). Kjemisk, metallog tekstilindustri. Oljeraffineri. - Ungarns kroningsby til 1835, Slovakias hst. 1939-45 og siden 1993. Bratlie, Jens, 1856-1939, norsk offiser, jurist og politiker (H). Generalkrigskommissær 1898-1929, tillike general­ advokat fra 1906. Stortingsmann 1900-12 og 1916-18, stortingspresi­ dent 1910-12, stats- og forsvarsminis­ ter 1912-13. Bratseth, Rune, f. 19. mars 1961, norsk fotballspiller. 60 landskamper, 198794 profesjonell i Tyskland (Werder Bremen). Fra 1994 dir. for Rosenborg. bratsj, strykeinstrument, fire strenger stemt en kvint lavere enn fiolinen. Bratsk, by i Russland, Sibir, ved Angara; 258000 innb. (1994). Treforedlingsog aluminiumsindustri. En ca. 5 km lang og 125 m høy demning over Angara danner den kunstige B.-innsjøen\ ca. 5500 km2. Bratteli, Trygve, 1910-84, norsk politi­ ker (A), oppr. bygningsarbeider. Nest­ formann Det norske Arbeiderparti fra 1945, formann 1965-75; stortingsrepr. for Oslo 1950-81. Parlamentarisk fø­ rer 1964-71 og 1976-81. Finansmin. 1951-55 og 1956-60, samferdselsmin. 1960-63 og 1963-64. Statsminister 1971-72 (EF-avstemningen) og 197376. Utgav 1980 Fange i natt og tåke og 1981 Våren som ikke kom. Brattvåg, tettsted og adm.senter i Ha­ ram kommune, Møre og Romsdal; 1910 innb. (1996). Verksted- og tekstilindu­ stri; fiskeforedling. Braun, Eva, 1912-45, Adolf Hitlers els­ kerinne. Ble viet til ham kort før de begge begikk selvmord april 1945. Braun, Wernher von, 1912-77, tysk rakettforsker, amer, statsborger 1955. Under den annen verdenskrig ansvar­ lig for utviklingen av det ty. rakett­ våpen V-2. Utviklet i USA bæreraketter for satellitter. Braunschweig, tidl, tysk stat, i Harzområdet, bestående av 3 større områ­ der samt noen enklaver. Nå delt mel­ lom Niedersachsen og Sachsen-Anhalt. - Oppr. del av stamhertugdømmet Sachsen, løsrev seg 1180. 1806-13

Bre NORGES STØRSTE BREER Jostedalsbreen Svartisen, vestre Folgefonni, søndre Svartisen, østre Blåmannsisen Hardangerjøkulen Norge i alt

km2 486 221 172 148 87 73 ca. 2 740

KJENTE BREER UTENFOR NORGE km2 Innlandsisen i Antarktis 13 800 000 Innlandsisen på Grønland 1 800 000 Vatnajøkull (Island) 8 538 Grosser Aletschgletscher 170 (Alpene) Samlet areal ca. 16 000 000 på Jorden

forent med kongeriket Westfalen. Fri­ stat i Weimarrepublikken 1918-1933. - By i Tyskland, Niedersachsen; 255 600 innb. (1994). Allsidig industri. Vakker Altstadt, sengotisk rådhus. bravade (fr.), skryt, brautende trussel, bravo (it.), bra. Superlativ: bravissimo. Brazzaville, hst. i Kongo, ved elven Kongo; 937 600 innb. (1992). Elvehavn. bre (fr. glacier; isl. jøkull; ty. Gletscher), langsomt nedglidende ismasser i polarog fjelltrakter. □ Brecht, Bertolt (Bert), 1898-1956, tysk forfatter. Utviklet under påvirkning av marxismen sitt episke teater med sanger, kommentarer m.m. innlagt i stykkene. Tolvskillingsoperaen (1928, med musikk av K. Weill), Mor Courage (1939), Det gode mennesket fra Sezuan (1942). Forlot Tyskland 1933. Startet etter krigen sitt eget teater Berliner Ensemble i Øst-Berlin. bredde, geogr. b., vinkelen mellom et steds loddlinje og Jordens ekvatorplan. Regnes mot nord resp, mot sør fra ek­ vator. breddesirkler, sirkler gjennom punk­ ter på jordoverflaten med samme geo­ gr. bredde. □ Bredesen, Espen, f. 2. feb. 1968, norsk skihopper. OL-gull i normalbakke 1994, VM i stor bakke og for lag og vin­ ner av Holmenkollrennet 1993. Vant den tysk-østerrikske hoppuken og verdenscupen sammenlagt 1994. 8 NM (t.o.m. sesongen 1997).

brennesle bredside, på et fartøy samtidig avfy­

Brei, Jacques, 1929-78, belg, visedikter

ring av alle kanoner som kan skyte mot samme side. Bredtveit, sogn og prestegjeld i Oslo. 1919-23 lærehjem for unge gutter, 1941-45 politisk fengsel for menn, fra 1945 landssvikfengsel for kvinner, fra 1949 fengsel og arbeidshus for kvinner, siden 1970 Bredtveit fengsel og sik­ ringsanstalt (for kvinner). bregner, Filicatae, klasse av karsporeplanter. Den ukjønnete delen har rot, stengel og blad med formeringsorganer, sporer. 9000 nålevende arter, 45 i Norge, bl.a. sisselrot og skogburkne. □ Breidablikk, «den vidt blinkende», gu­ den Balders bolig. Breheimen, fjellområdene v. for Jotun­ heimen mot Jostedalsbreen. Breien, Anja, f. 12. juli 1940, norsk filmregissør. Hustruer (1975), Den allvarsamma leken (1977), Smykketyven (1990). breiflabb, marulk, Lophius piscatorius, marulkart. Bunnfisk, fra fjæra til 2000 m dyp. Ca. 1 m. Rovfisk. Forreste for­ lengede ryggfinnestråle med lys hudflik som agn. Fra Island og Finnmark til Middelhavet. □ breitschwanz (tysk), pelsskinn av ny­ fødte el. dødfødte lam av karakulsau­ en. Breivik, Bård, f. 1948, norsk billedhug­ ger. Bruker nyttegjenstander i for­ skjellige materialer. Brekespear, Nicolaus, ca. 1100-1159, engelsk kardinal; besøkte Nidaros 1152/53, senere pave under navnet Hadrian 4. brekkasje, skade på gods under trans­ port. Brekke, Paal Emanuel, 1923-93, norsk forfatter og kritiker. Diktsamlingen Av din jord er vi til (1942). Lyrikk, bl.a. Det skjeve smil i rosa (1965), Ostinato (1994). Også romaner og gjendiktning­ en Brekke, Toril, f. 24. juni 1949, norsk forfatter. Debut 1976 med den sosial­ realistiske romanen Jenny har fått sparken. Noveller, barne- og ungdoms­ bøker. Formann i Den norske Forfat­ terforening 1987-91. Fra 1992 for­ mann i den norske P.E.N.-klubben. brekkrot, Cephaélis ipecacuanha, urt i maurefam. Søramer. giftplante, brukt i medisin, bl.a. hostemedisin. brekning, oppkast, pressing av mageinnhold opp og ut gjennom spiserør, svelg og munn.

og sanger; sentral skikkelse i moderne franskspråklig visekunst. Også filmog teaterroller. Bremanger, kystkommune i Sogn og Fjordane, sør for Nordfjords munning; 831 km2, 4246 innb. (1997). Adm.s.: Svelgen (1252 innb. 1997). Jern- og metallindustri (Elkem Bremanger Smelteverk). Jordbruk (storfe og sau); fiske og fiskeindustri. Kraftprod. - Et av Nord-Europas største hellerist­ ningsfelt. Bremen, delstat i n. Tyskland, ved Wesers utløp i Nordsjøen; 404 km2 med 680 000 innb. (1995), omfatter byene B. (hst.) og Bremerhaven. Betydelig sjøfart med utførsel av jern, stål, biler, maskiner m.m. og fiskehavn. Skips­ verft. I B. by, rådhus i renessansestil; domkirke (fra 1000-tallet). Bremer, Fredrika, 1801-65, svensk forfatter, grunnla den sv. kvinnesaksbevegelse. Romanen Hertha (1856) bi­ drog til gjennomføringen av viktige so­ siale reformer for kvinner. Bremerhaven, by i n. Tyskland, hav­ neby til Bremen; 131200 innb. (1994). Bremnes, Kari, f. 9. des. 1956, norsk sanger, tekstforfatter og komponist i grenselandet mellom visesang, jazz og rock. Album bl.a. Mitt ville hjerte (1987), Gåte ved gåte (1994). brems, apparat på kjøretøyer og maski­ ner som nedsetter hastigheten ved friksjon. Moderne biler har hydraulis­ ke 4-hjulsbremser, der belegg presses mot innsiden av hjulenes bremsetromler (trommelbrems) eller klemmes mot hver side av skiver (skivebrems). Trykket forsterkes ved vakuum- eller trykkluft (servobrems). Ved blokkeringsfrie bremser (ABS-brems) sørger en elektronisk styreenhet for at brem­ sene gir maksimal effekt uansett un­ derlag. bremser, Oestridae, tovingefam. Lar­ ven snylter hos pattedyr, voksne har reduserte munndeler. Alle verdens­ deler; over 100 arter. I Norge bl.a. kubrems og reinbrems. Hesteb. tilhører magebremsfam. □ Brenden, Hallgeir, f. 10. feb. 1929, norsk skiløper. OL-gull på 18 km 1952 og 15 km 1956. 12 NM langrenn, 2 NM 3000 m hinder. Egebergs ærespris 1952. Brenner-passet, pass i Alpene, mellom Østerrike og Italia; 1370 mo.h. brennesle, se ►nesle.

Bregner

Breiflabb

/

Bremser

Kubrems, Hypoderma bovis.

131

brennevin brennevin, ethvert produkt med mer

Brennpunkt

Bretagne

Brigantine

Brigg

132

enn 22 volumprosent alkohol. brennglass, konveks linse som samler solstrålene i brennpunktet hvor det blir så varmt at antennelse følger. brennpunkt, fokus, for en linse (eller hulspeil) det punkt på linsens akse hvor stråler som kommer inn parallelt med aksen, samles etter brytning i lin­ sen. □ brennvidde, avstanden fra en linse (speil) til dens brennpunkt. brenselcelle, elektrisk element hvor kjemisk energi omdannes til elektrisk strøm. Virkemåte lik akkumulator, men brensel tilføres elektrodene fra reservoar utenfor cellen. Oppladning trengs ikke. Strømkilde i romskip. Brentano, Clemens, 1778-1842, tysk romantisk dikter. Utgav sm.m. A. von Arnim folkevisesamlingen Des Knaben Wunderhom (1806-08). bresje, åpning i forsvarslinje, oppstått ved beskyting el. sprenging. - Gå i bre­ sjen for, kjempe for en sak. Bresjnev, Leonid, 1906-82, sovj. politi­ ker. Partisjef fra 1964 til sin død; også Sovjetunionens president 1960-64 og fra 1977. B.s styre medførte en viss ideologisk tilstramming og sterkere undertrykking av opposisjonelle. Breslau, tysk navn på Wroclaw. Bresson [breså], Robert, f. 1907, fransk filmregissør. En landsbyprests dagbok (1950), EArgent (1983). Brest, by i Frankrike, v. Bretagne; 153 100 innb. (1990). Marinebase. Brest, by i Kviterussland, ved el­ ven Bug; 294 300 innb. (1995). - Het til 1921 Brest-Litovsk; her ble det 1918 sluttet fred mellom sentral­ maktene (Tyskland og ØsterrikeUngarn med allierte) og Ukraina, og mellom sentralmaktene og SovjetRussland. Bretagne [-tanj], region i Frankrike, omfatter halvøya mellom Biscayabukta og Engelske kanal; 27 208 km2, 2 828000 innb. (1993). Hst.: Rennes. Meieriprodukter, frukt, grønnsaker og fiske; variert industri. Sommertu­ risme. □ ~ Breton [-tå], André, 1896-1966, fransk forfatter; en av grunnleggerne av sur­ realismen i fr. diktning. Dikt- og essaysamlinger. brettseiling, seiling med seilbrett, et surfingbrett med kjøl, styrefinne og seil. Seileren står på brettet og utfører vanlige seilmanøvrer ved å bevege

masten ved hjelp av en todelt bom. — III., se ►seilsport. brevbrudd, uberettiget åpning av and­ res brev; straffbart. brevdue, tamdue, etterkommer etter klippedua, med særlig evne til å finne hjem. Kan fly opptil 1000 km med has­ tighet 60 km/h. breviarium (lat.), katolsk bønnebok, bestemt til daglig lesning. Brevik, tettsted i Porsgrunn kommune, Telemark; 1972 innb. (1996). Sementfabrikk (Norcem); skipsbyggings- og næringsmiddelindustri. - B. hadde i seilskutetiden en betydelig handels­ flåte. 1761 ble stedet herjet av en brann som la alle hus i aske. brevskole, skole som gir opplæring ved undervisningsbrev med oppgaver til innsending og retting. Første b. i Norge, Norsk Korrespondanseskole, grl. 1914. Brian Boru, 926-1014, konge av Ir­ land. Konge i Munster 978, senere anerkjent som Irlands overkonge. 1014 seiret han over nordmennene i slaget ved Clontarf, men ble selv drept. Briand, Aristide, 1862-1932, fransk po­ litiker, deputert fra 1902. Statsminis­ ter elleve ganger 1909-29. Utenriksmin. 1925-32, arbeidet for sikringen av freden i Europa og utjevningen av motsetningen mellom Tyskland og Frankrike. Nobels fredspris i 1926 sm.m. Stresemann. bridge [-dj], kortspill for 4 personer, to par spiller mot hverandre. Før selve spillet melderunder for trumf/grand og antall stikk ved hjelp av ulike melde­ systemer (Culbertson, Vienna, Goren o.a.). Utviklet fra whist. Bridgetown, hst. i Barbados; 6070 innb. (1990). Sukker; turisme. brie [bri:], meget bløt fløteost, fra land­ skapet Brie i Frankrike. briefe (av eng.), orientere, rettlede; briefing, kort orientering. brigade, hærenhet, mindre enn divi­ sjon. - I Norge om den stående beredskapsavd. i Nord-Norge. brigantine, mindre, tomastet seilskip; i Nord-Europa dss. skonnertbrigg. □ brigg, tomastet, mellomstort seilfartøy med rær på begge master. Stormasten har også gaffelseil, b.-seil. □ briketter, sammenpressede stykker av pulverisert materiale (torv, kullstøv o.l.). brikke (EDB), silisiumskive hvor det med fototeknikk er preget en mengde transistorer i et finmasket nett. Grunnlaget for moderne EDB-teknikk.

Brochmann briljant (fr.), bestemt slipningsform for

British Airways, BA, britisk flysel­

edelstener, særlig diamanter, for å opp­ nå vakkert fargespill. - Briljere, glim­ re, prale. briller, optiske instrumenter som bæ­ res foran øynene, for å beskytte dem, bedre synet, el. en kombinasjon. □ brilleslange, indisk kobra, Naja nqja, slangeart i giftsnokfam. Inntil 2 m, meget giftig. Når den løfter opp hodet, utvider den nakkepartiet. Sør-Asia. □ Brincbmann, Alex(ander), 1888-1978, norsk barnelege og forfatter. Romaner, kriminalromaner (under pseud. Roy Roberts) og skuespill, bl.a. Karusell (1940). Brincbmann, Arild, 1922-86, norsk film- og teaterinstruktør, sønn av Alex B. Filmer: Ut av mørket (1957), Høysommer (1958). Sjef Fjernsynsteatret 1960-67, Nationaltheatret 1967-78. Brindisi, by i Italia, ved Adriaterhavet; 95 400 innb. (1991). Petrokjemisk in­ dustri; fergeforbindelse med Hellas. Flåtehavn. bringebær, Rubus idaeus, halvbusk i rosefam. Røde el. gule frukter. I skog og på steinete steder i hele landet, dyr­ ket siden middelalderen. □ Bringsværd, Tor Åge, f. 16. nov. 1939, norsk forfatter. Noveller, romaner, bar­ nebøker (bl.a. serien Vår gamle gudelære), skuespill. Har sm.m. Jon Bing grunnfestet science fiction som litte­ rær sjanger i Norge. Brink, André, f. 1935, sørafrikansk for­ fatter. Romaner med brodd mot apart­ heid, bl.a. Hvit tørketid (1979). brio (it.), livlighet, ild. - Con brio, livlig, ildfullt. Brisbane, by i Australia, ved østkysten; m.fst. 1489 000 innb. (1995). Industri; utførsel av landbruksprodukter. - Grl. 1824 som straffekoloni. brisling, Sprqttus sprqttus, sildeart. Opptil 17 cm, skiller seg fra sild ved skarp buk. Unge årsklasser vanlige nord til Trondheimsfjorden. Bristol, by i Storbritannia, s.v. Eng­ land, ved Avon; 401000 innb. (1995). Viktig sjøfartsby. Katedral fra 1142. Britannia, lat. navn på England og Skottland. briter, beboere av De britiske øyer, eg. om kelt, folkestamme som i oldtiden bodde i England og sørlige Skottland, men som etter den angelsaksiske ero­ bring på 400- og 500-tallet ble utryd­ det, bortsett fra i Wales, der deres et­ terkommere ennå lever.

skap, i virksomhet 1974 etter fusjon av British European Airways og British Overseas Airways Corp. (grl. 1939). Tidl, statseid, privatisert 1987. 59 200 ansatte (1996). British Columbia, provins i Canada, ved Stillehavet; 829 677 km2, 3 766 000 innb. (1995). Hst.: Victoria. Fjellrikt landskap. Store barskogområder. Skogbruk. Petroleum, kobber, kull, gull og sølv. Fiskerier. British Indian Ocean Territory, brit. øygruppe i Indiske hav, ca. 700 km s. for Maldivene; 52 km2, ingen fast bo­ setting. Den amer, marine har for­ syningsbase på den største øya, Diego Garcia. British Library, London, Storbritan­ nias nasjonalbibliotek, til 1973 en del av British Museum. British Museum, London, stiftet 1753, omfatter etnografisk og arkeologisk museum (store samlinger fra Baby­ lonia, Egypt og Hellas). - British Mu­ seum of Natural History, i South Kensington, med avdelinger for zoologi, geologi, botanikk m.m., står under samme forvaltning. Britiske imperium □ side 134 Britten, Benjamin, 1913-76, brit. kom­ ponist, fl. operaer, bl.a. Peter Grimes (1945), kor- og orkesterverker. Brno [bornå], by i s.ø. Tsjekkia; 388 900 innb. (1996), landets nest største by. Tekstil-, kjemisk og metallindustri. Domkirke fra 1300-tallet, dominikanerkloster fra 1247, rådhus fra 1511. Broadway, gate i New York City, USA, på Manhattan. Teater- og forlystelsessentrum. Broch, Hermann, 1886-1951, østerr. forfatter. Søkte nye veier for romanen i trilogien Søvngjengerne (1931-32) og Vergils død (1945). Broch, Olaf, 1867-1961, norsk språkforsker, prof. i slaviske språk ved Uni­ versitetet i Oslo 1900-37. Broch, Ole Jacob, 1818-89, norsk ma­ tematiker og politiker, prof. fra 1858, stortingsmann, marineminister 186972. Da aprilministeriet 1884 gikk av, forsøkte han å danne en overgangsregjering av moderate venstremenn, uten å lykkes. Bestyrer for det interna­ sjonale byrå for mål og vekt i Sévres ved Paris fra 1879. Brochmann, (Bertram) Dybwad, 18811956, norsk forfatter og politiker; stor­ tingsrepr. for Samfundspartiet 1934-

bildet fokuseres bak netthinnen

Briller

Hvordan langsynthet (øverst) og nærsynthet (ne­ derst) korrigeres med briller.

Brilleslange

Bringebær

Rubus idaeus. 133

Britiske imperium

|

|

Sør-Arabia: Bahrain Oman Qatar

ære On

Canada dominion 1

rak Transiordan

Palestina Kuwait

Storbritann)

a Britisk

Guyana

tgyp

Britisk

Gambia

Vestindia Sierra Leone Gullkyste St. Helena® Sør-

Imperiet avvikles Flere av koloniene fikk etter hvert uli­ ke former for selvstyre, bl.a. som dominion. Avviklingen av imperiet tok

134

nzibar Søyenq/det -Rhodesia hav iland

. Stillehavsøyene

nnfiorneo

ua-^ly-Guinea

ire

'd • Mauritius

Det britiske imperium

Imperialismen Siste halvdel av 1800-tallet var impe­ rialismens tidsalder. Etter seieren i Napoleonskrigene var Storbritannia verdens ledende økonomiske og poli­ tiske makt. Det britiske imperiet ble stadig utvidet. I Middelhavsområdet ble Gibraltar, Malta, Kypros og Suez­ kanalen britiske støttepunkter. I Asia ble det veldige koloniområdet India britisk keiserdømme 1877, i tillegg hadde britene kontroll med bl.a. Bur­ ma, Singapore og Hong Kong. I Afrika rakk det britiske imperiet «fra Kapp til Kairo», og britene hadde også kolo­ nier i Arabia og Midtøsten. På det mes­ te utgjorde imperiet 1/4 av jordens overflate.

Stiland i C.éylon^

Tangany

xsa

ngkong

India

Su a amerun

Asdension • v- Togo

Fra slutten av 1600-tallet ble England verdens ledende sjø­ fartsnasjon. Dette skjedde sam­ tidig med politiske omveltninger som brakte borgerskapet til mak­ ten. Dermed var grunnlaget lagt for et moderne næringsliv. Britene opprettet kolonier i Nord-Amerika, Ka­ ribia og ved kystene av Asia og Afrika. Gjennom de mange krigene på 1700-tallet og den industrielle revolu­ sjon fra ca. 1770, skapte britene både en stor industriproduksjon og et mar­ ked som kunne betjene den økte varetilgangen. Australia ble kolonisert på slutten av 1700-tallet, men samtidig fri­ gjorde De Forente Stater seg.

Nepal Bhutan

Bahamas Britisk Hon

Kuria - Muna - øyene

rus

Gibralt

Bermuda

Aden

Australia

Sørvest-Af

(dominion 1®1)

rika-unionen (dominion 1910)

Tristan da Cunha • P New Ze^fid (dom^dh 1907)

• Falkland Islands

• South Georgia

ASIA

AFRIKA

& rø

SØRAM

AUSTRALIA

for alvor til etter den annen verdenskrig. Fra 1957 begynte frigjøringen av de afri­ kanske koloniene. De fleste britiske kolo­ niene ble selvstendige på fredelig vis. Se også kart under kolonialisme.

Det britiske samveldet Imperiet ble gradvis omformet til det bri­ tiske samveldet, eller The Common­ wealth of Nations. Det ble grunnlagt

1926 og er en løs sammenslutning av sta­ ter og territorier med historisk tilknytning til Storbritannia, og som anerkjenner den bri­ tiske monark som overhode. I de land som ikke er republikker, er også den britiske monarken statsoverhode. Commonwealth har 51 medlemsland (se kart), deriblant Canada, Australia, New Zealand, India, Bangladesh, Kenya, Sør-Afrika og Tanzania. Totalt folketall er ca. 1250 mill.

brom

Broer

36. Opptrådte i mellomkrigstiden som radikal samfunnsreformator. Brockstedt, Nora, f. 20. jan. 1923, norsk sanger og skuespiller, debuterte på Chat Noir 1943. Fin tolker bl.a. av Alf Prøysens viser. Brodal, Svein Erik, f. 21. feb. 1939, norsk skuespiller og instruktør. Ved Det Norske Teatret fra 1962, teatersjef 1979-89. brodd (bot.), den første spire av kornet. - (zool.). Eggleggingsrør på bakkroppen hos insekthunn, hos bl.a. stikkeveps omdannet til stikkeredskap. □ brodere (av fr.), sy figurer (mønster) på tøy o.l. - Subst.: broderi. Brodskij (Brodsky), Josif Aleksandrovitsj, f. 1940, russ, forfatter; i USA si­ den 1972. Fengslet i USSR 1964-65. Lyrikk, essayer, skuespill. Nobelprisen 1987. Broek, Hans van den, f. 1936, neder­ landsk politiker (kristeligdem.). Uten­ riksminister 1982-92, fra 1993 mdl. av EU-kommisjonen med bl.a. ansvar for utenrikspolitikken. broer, byggverk av tre, stein, betong el. stål som forbinder atskilte deler i et trafikksystem, bygd over elv, fjord, kløft, kryssende trafikkåre el.l. B.s spenn el. spennvidde er avstanden mel­ lom to støttepunkter (fundamenter). □ Brofoss, Erik, 1908-79, norsk økonom og politiker (A), cand.jur. og cand.oe­ con. Ekspedisjonssjef Forsyningsdep. i London 1944, finansminister 1945, handelsminister 1947-54, sjefdirektør i Norges Bank 1954-70, dir. i Det in­ ternasjonale valutafond 1970-73.

broiler (eng.), kylling som fores opp for

kjøttets skyld, slakteferdig etter 6-7 uker. - I overført betydning om idretts­ utøver som presses frem ved overdre­ ven trening; ung politiker uten yrkes­ bakgrunn. brokade, silkestoff der mønsteret dan­ nes ved innvevde tråder av gull og sølv. brokk, utposning av et organ el. et vev utenfor det hulrom som organet/vevet normalt befinner seg i. □ brokkoli, aspargeskål, Brqssica olergcea var. itqlica, kålsort med grønne el­ ler fiolette hoder. □ side 136 brom, Br, flytende grunnstoff, halogen, avgir rødbrune, illeluktende, giftige damper. Brukes som bleke- og des­ infeksjonsmiddel; Br-salter, bromider, brukes bl.a. i fargestoffer og legemid­ ler. □ side 136

Noen vanlige brokonstruksjoner.

Brodd

Stikkevepsens våpen er formet som en stilett med mothaker og langsgående giftkanal.

Broer - Lange hengebroer Hovedspennets Navn, beliggenhet lengde i m VERDEN Humber Bridge, Storbr. 1 410 Tsing Ma, Kina (Hong Kong) 1 377 Verrazano-Narrows, USA 1 298 Golden Gate, USA 1 280 NORSKE Askøybrua, Hordaland Gjemnessundet bru, Møre og Romsdal Osterøybrua, Hordaland Kvalsundbrua, Finnmark Skjomen bru, Nordland

850 623 595 525 525

Brokk

Noen vanlige typer: a) diafragma(mellom-gulvs-)brokk} b) navlebrokk, c) lyskebrokk, d) pungbrokk.

135

Bronken Bronken, Per, f. 13. mars 1935, norsk

Brokkoli

Brassica oleracea var. italica.

Brom Atomnr.: 35 Relativ atommasse: 79,904 Smeltepkt. °C:-7,25 Kokepkt. °C: 59,47 Densitet g/cm3:3,12

Bronkier

Bronkiene (røde) dan­ ner to sterkt forgrenede «bronkialtrær», ett i hver lunge. 136

forfatter og regissør. Har bl.a. laget fjernsynsseriene over Hamsuns Benoni og Rosa (1975) og Undsets Jenny (1983). Diktsamlinger, roman. bronkier (av gr.), luftveiene fra luft­ rørets deling til de minste endeforgreninger i lungene. - Bronkitt, luftveiskatarr, betennelse i b.s slimhinner. □ bronse, oppr. en legering av kobber og tinn; brukes nå som betegnelse for mange legeringer med kobber som hovedbestanddel. bronsealderen, den arkeologiske pe­ riode da våpen og verktøy ble laget ho­ vedsakelig av bronse; følger etter stein­ alderen. Begynner på 3000-tallet f.Kr. i Mesopotamia; regnes i Norden for å ha vart omkr. 1500-500 f.Kr. I de nordlig­ ste strøk av Norden var steinalderkulturen stort sett rådende frem til den el­ dre jernalder. Bronté [brånti], Anne, Charlotte og Emily, brit. forfattere, søstre. - Char­ lotte B. (pseud. Currer Bell), 1816-55, skrev romanen Jane Eyre (1847). Emily B. (pseud. Ellis Bell), 1818-48, skrev romanen Wuthering Heights (1847). Brontosaurus, dss. ►Apatosaurus. Brook, Peter, f. 1925, brit. regissør. Le­ dende sceneinstruktør. Også film, bl.a. Mordet på Marat (1966). Brooklyn, bydel i New York City, USA, på Long Island. Zoologisk og botanisk hage; badested og fornøyelsespark på Coney Island. - Grl. 1645, innlemmet i New York 1898. Tidl, en betydelig norsk-amer. befolkning. Brooks, Mel, f. 1926, amer, filmregissør og -skuespiller. The Producers (1968), Frankenstein jr. (1975), Silent Movie (1976). Brorson, Hans Adolf, 1694-1764, dansk biskop; salmedikter (Troens rare Klenodie, 1739). brosjyre (av fr.), lite hefte, flygeskrift, liten trykksak. brosme, Brosme brosme, torskefiskart. Opp til 1,1 m lang, med lang rygg- og analfinne. Fra Stavanger og nordover på dypt vann og hard bunn. Brouwer, Adriaen, 1605 el. 1606-1638, flamsk maler, en av 1600-tallets yp­ perste folkelivsskildrere. Brown, Anne, f. 9. aug. 1915, amer, so­ pran og sangpedagog, norsk statsbor­ ger 1948; debut 1935 som Bess i Porgy and Bess (rollen skrevet for henne). Brown, Iona, f. 1941, brit. fiolinist og di­

rigent, fra 1974 leder for The Academy of St. Martin-in-the-Fields, fra 1981 kunstnerisk (nå musikalsk og kunst­ nerisk) leder for Det Norske Kammerorkester. Brown, James, f. 1933, amer, sanger og komponist; fra slutten av 1950-årene en stilskaper i soulmusikken. Brown, John, 1800-59, amer, motstan­ der av negerslaveriet; fikk 1856 i stand voldsomme slaveuroligheter i Kansas, men ble 1859 tatt til fange og hengt. — B. ble feiret av nordstatstroppene med en krigssang (John Broivn’s body) som ennå lever i flere varianter. browning, automatpistol oppkalt etter den amer, oppfinner J. M. Browning (1854-1926). Browning, Elizabeth Barrett, 180661, brit. forfatter, g.m. R. Browning. 1846. Sonnets from the Portuguese (1850). Browning, Robert, 1812-89, brit. dik­ ter, g.m. E. Browning. 1846. Kjent for sin bruk av den dramatiske monolog, The Ring and the Book (1868-69). brownske bevegelser, uregelmessige, stadige bevegelser av svært små faste partikler i en væske el. av røykpartikler i en gass. Skyldes molekylenes varmebevegelse. browser, se ►nettleser. broøgle, tuatara, Sphenodon punctqtus, krypdyrart, eneste nålevende i sin or­ den. Navn etter noen benbroer i kra­ niet. Ca. 75 cm lang, har en rad pigger etter rygg og hale. Finnes bare på noen øyer i New Zealand. Bruce, Robert 1, 1274-1329, konge av Skottland 1306, ble innviklet i lange strider med engelskmennene. Ved en traktat 1328 anerkjente England Skottlands uavhengighet under B. Bruch, Max, 1838-1920, tysk kompo­ nist, fiolinkonserter m.m. Bruckner, Anton, 1824-96, østerr. komponist, en av de største symfonikere i siste halvdel av 1800-tallet; skrev også messer og orgelverker. brudelys, Butomus umbellatus, sump­ plante, eneste art i brudelysfam. 510 dm høy, lyserøde blomster. Meget sjelden i Norge. brudespore, Gymnadenia conopsea, art i marihåndfam., rødfiolette blomster i aks. Sterk lukt. Brueghel [brøxol], Pieter, d.e., omkring 1525-69, den betydeligste av 1500-tallets nederl. sjangermalere. Landska­ per og skildringer fra bondelivet.

brunst brugde, Cetorhinus mqximus, brusk-

fiskart. Kjempestor hai, opptil 13,6 m, 3 tonn. Har små tenner. Lever av plankton. Alle tempererte hav, også langs norskekysten. Fanges pga. leve­ ren. Brugge, by i n.v. Belgia; 115 800 innb. (1996). Kniplingen Gml. by med middelalderarkitektur. Kanal til nordsjøhavnen Zeebrugge. Bruheim, Jan-Magnus, 1914-88, norsk lyriker. Debut med diktsamlingen Stengd dør (1941). En av våre fremste moderne bygdediktere. Hørespill og barnebøker. brukergrensesnitt (eng. user interface) (EDB), kontaktflaten mellom datamaskin/programvare og bruker. Omfat­ ter skjerm, tastatur, kommunikasjons­ form m.m. brukskunst, kunstnerisk formgivning av bruksgjenstander, evt. selve gjen­ standen. Kunsthåndverk, gjenstandsproduksjon for hånd i eget verksted. bruksrettighet (jur.), rett til bruk av en annens ting. brukstyveri, alm. betegnelse på retts­ stridig bruk av annenmanns løsøre­ gjenstand. Brumunddal, tettsted og adm.senter i Ringsaker kommune, Hedmark; 8155 innb. (1996). Tre-, næringsmiddel- og verkstedindustri. Brun, Johan Nordahl, 1745-1816, norsk forfatter, fra 1804 biskop i Ber­ gen. Tragedien Einer Tambeskielver (1772), det første norske historiske drama av betydning. Salmer, bl.a. Je­ sus lever, Graven brast, og flere popu­ lære sanger, bl.a. For Norge Kiempers Fødeland og Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde. Brun, Johannes, 1832-90, norsk skue­ spiller, bl.a. ved Christiania Theater 1857-90. Særlig komedier. brunalger, Phaeophyceae, artsrik klas­ se av alger; fra små, trådformede cellerekker til store, trelignende arter (tang og tare). Brunfargen skyldes fargestof­ fet fucoxantin. Brundtland, Gro Harlem, f. 20. april 1939, norsk politiker (A), lege; datter av G. Harlem. Nestleder i Arbeider­ partiet 1975-81, leder 1981-92. Stor­ tingsrepr. for Oslo siden 1977, parla­ mentarisk leder 1981-86 og 1989-90. Leder for utenrikskomiteen 1980-81 og 1989-90. Miljøvernminister 197479. Statsminister feb.-okt. 1981, 1986-89 og 1990-96. Leder av Verdens­

kommisjonen for miljø og utvikling 1983-87. Utg. Mitt liv (1997). Generaldir. i Verdens Helseorganisasjon fra 1998. Brunei, monarki (sultanat) i Asia. Styreform: Sultanen styrer eneveldig; bistås av et ministerråd (9 mdl.) ut­ pekt av sultanen. - Naturforhold: B. omfatter to atskilte deler på n.v.-kys­ ten av Borneo. Bergfullt og utilgjenge­ lig jungel i innlandet, flatt myr- og sumpland langs kysten. Tropisk klima. - Befolkning: 70% er malayer; stor kinesisk minoritet. Bosetningen er svært ujevnt fordelt, størsteparten le­ ver nær petroleumsfeltene ved Seria og Kuala Belait. - Religion: Islam. - Næringsliv: Økonomien domineres fullstendig av petroleumssektoren. An­ nen industri er under utvikling; det satses på elektronisk, tekstil- og næ­ ringsmiddelindustri. - Historie: B. var på 1500-tallet en mektig stat med her­ redømme over hele Borneo. Sultanatet ble etter hvert svekket og omfattet ved begynnelsen av 1800-tallet bare de nordlige deler av Borneo. Britisk pro­ tektorat 1888, indre selvstyre fra 1959, selvstendig stat 1984. 1985-88 var et pol. parti tillatt, men ble forbudt etter å ha foreslått å redusere sultanens makt. I 1990 kunngjorde sultanen at landets lover skal bygge på islam. Oljeresursene har gjort B. til et av Asias ri­ keste land. □ Brunelleschi [-leskij, Filippo, 13771446, it. billedhugger og arkitekt, grunnlegger av ungrenessansens byg­ ningskunst. Kuppelen til domkirken i Firenze og flere kirker. brunkull, lignitt, en mellomting mel­ lom torv og steinkull med høyt vann­ innhold. Brunlanes, tidl, kommune i Vestfold. Gravrøyser fra jern- og bronsealder. brunnakke, Anas penelope, andefuglart. Gressand, 47. Hannen har grønt, hunnen brunsvart vingespeil. Hannen med rødbrunt hode og hals og gulhvitt bles. I Norge i det meste av landet. Trekkfugl. Bruno, Giordano, 1548-1600, it. filosof, brent i Roma pga. sine kjetterske me­ ninger; brøt med middelalderens astro­ nomiske oppfatning og mente verdens­ rommet var uendelig. brunskrubb, Leccinum scqbrum, spise­ lig rørsopp. Vanlig over hele landet. brunst, seksuell aktivitet hos pattedyr. - Brunsttid, paringstid hos dyr.

Brunei

5765 km2 300 000 innb. (1996) 52,0 per km2 Hovedstad: Bandar Seri Begawan Off. språk: Malayisk Mynt: Dollar å 100 cents

197

Brunvand

Bryggen i Bergen

Bryllup Noen vanlige betegnelser År Bryllup 1 Papir2 Bomulls3 Lær4 Blomster-/Lin5 Tre6 Sukker7 Ull8 Bronse9 Pil-/Keramikk10 Tinn11 Stål12 Silke13 Kniplings14 Elfenbens15 Krystall20 Porselens25 Sølv30 Perle35 Korall40 Rubin45 Safir50 Gull55 Smaragd60 Diamant65 Krondiamant70 Jern-*) *) Også om 65 og 75 år

1BR

Olav Arnold, 1912-88, norsk pressemann; red. Arbeidernes Pressekontor 1949-52 og 1954-78. Brunvand, Per, f. 11. mai 1937, norsk pressemann, sønn av O.A. Brunvand. Sjefredaktør i Arbeiderbladet 197591. Presse- og kulturråd ved den nor­ ske ambassaden i Helsinki fra 1992. brushane, Philomachus pugnax, snipeart. Hann ca. 30 cm, hunn mindre. Hunnen mangler hannens fjærkrage rundt halsen. Polygam. Nord-Europa og Sibir. I Norge i det meste av landet. Trekkfugl. □ brusk, halvfast, mer el. mindre elastisk støtte- og bindevev som dels utgjør de fleste knoklers forstadium, dels inngår i det blivende skjelett. bruskfisker, Chondrichthyes, virveldyrklasse. Skjelett av brusk; primitive fisker. Nålevende arter deles i haier (370 arter), skater (320 arter) og havmus (25 arter). Brussel, hst. i Belgia; 133100 innb., byregionen med 948100 innb. (1996). Sete for NATOs generalsekretariat, EF-kommisjonen o.a. internasjonale organisasjoner. Berømt gotisk rådhus og barokkbygn. ved Grand Place (Gro­ te Markt), fontenen Manneken-Pis. Justispalass fra 1800-tallet. Brussel-pakten, overenskomst inn­ gått 1948 mellom Benelux-landene, Storbritannia og Frankrike om økono­ misk og sosialt samarbeid og kollektiv militær støtte. Dannet grunnlaget for ►Vestunionen. Brustad, Bjarne, 1895-1978, norsk komponist og bratsjist, bl.a. symfonier, Brunvand,

fiolinkonserter, kammermusikk og opera. Brusveen, Håkon, f. 15. juli 1927, norsk skiløper. OL-gull på 15 km 1960. 5 NM. Senere sportsreporter i radio. brutto (it.), uten fradrag (motsatt: net­ to), bl.a. om vekten av en vare med em­ ballasje. bruttonasjonalprodukt, BNP, verdi­ en av varer og tjenester produsert i et land i løpet av et år. Se ►nasjonalpro­ dukt. Brutus, Marcus Junius, 85-42 f.Kr., iv­ rig republikaner, leder av sammen­ svergelsen som felte Caesar. I den bor­ gerkrig som brøt ut kort etter, ble B. beseiret ved Filippi 42 f.Kr. av Anto­ nius og Oktavian og tok selv sitt liv. Bruun, Christopher, 1839-1920, norsk prest, grundtvigianer og folkehøyskolestyrer; kjempet mot pietismen for en human kristendom. Bruun, Edgar, 1905-85, norsk kappgj enger. Nr. 4 på 50 km i OL 1948, nr. 5 i 1936, EM-bronse 1938. 6 verdens­ rekorder. 20 NM. Bruxelles [brysel], fr. navn på Brussel. Briicke, Die (ty. ‘Broen’), tysk kunstnergruppe, 1905-13, stiftet av Kirchner, Bleyl, Heckel og Schmidt-Rottluff. Tysk ekspresjonisme. Bryggen i Bergen, Tyskebryggen, rekke av kjøpmannsgårder av tre på nord­ siden av Vågen i Bergen, ca. 13501764 sete for Det tyske kontor og sen­ trum for hanseatenes handelsvirksom­ het i Norge. B. har en rekke ganger vært heijet av brann, siste gang 1955; gårdene som står igjen er alle oppført etter bybrannen 1702. Arkeol. utgrav­ ninger har gitt viktig informasjon om middelalderens byggekunst i Norge og handelssamkvemmet med utlandet, foruten interessante runeinnskrifter. Det arkeol. materialet er samlet i Bryggens Museum, Erling Dekke Næss’ Institutt for Middelalder-arkeologi. □ bryllup (norrønt brulaup, brudens ferd fra sitt gamle til sitt nye hjem), festlig­ heter ved inngåelse av ekteskap. □ bryne, brynestein, finkornet håndslipestein. Bryne, tettsted og adm.senter i Time kommune, Rogaland, s. for Stavanger; 6373 innb. (1996). Handel. Nærings­ middel- og verkstedindustri. Brynhild, i germ. myt. skjoldmøy, en hovedperson i Volsungesagnet og i Nibelungenlied. Kan ha tilknytning til

Brøgger Bryting

Den kvadratiske brytematten med sirkelformet kampområde. Kamptid 5 min. uten pause, ved uavgjort forlengelse til poeng scores. Kampleder og sidedotnmer tildeler poeng, advarsler for passivitet m.m. Mattepresidenten er over­ dommer. Til høyre gyldig grepsområde (farget) i de to stilartene.

vestgotisk dronning Brunehild, død brutt stråle og innfallslodd. Lovene for 613. brytning: 1. Den brutte og den innfal­ brynje, drakt til beskyttelse mot fien­ lende strålen ligger på hver sin side av dens våpen, laget av jernringer el. -pla­ mnfallsloddet og i innfallsplanet. 2. ter. □ forholdet mellom sinus til innfallsvin­ bryologi, læren om moseartene. kelen og sinus til brytningsvinkelen er brystben, sternum, hos mennesket et konstant for de to samme medier og flatt, tynt, avlangt ben, som danner Brushane kalles deres relative brytningsindeks. midten av brystkassens forreste vegg. Hann. brytning, i nordisk språkhistorie lydbrysthinnen, plevra, tynn hinne som endnng av kort e-lyd til ja foran omgir lungene. trykksvak a i etterfølgende stavelse brystkassen, består hos mennesket av (a-b.), til jq foran trykksvak u (u-b.): ur­ tolv brystvirvler, tolv par ribben samt nordisk erpu, norrønt jørd. brystbenet. Omslutter brysthulen. □ Bræin, Edvard Fliflet, 1924-76, norsk brystkreft, kreft i et bryst. Vanligste komponist; symfonier o.a. verker for krefttype hos kvinner. Behandles ofoikester, kor- og kammermusikk, ope­ test operativt. raer (Anne Pedersdotter). bryting, kampidrett hvor man ved grep Brækhus, Sjur, f. 19. juni 1918, norsk og kast skal legge motstanderen på junst, prof. ved Univ, i Oslo 1948-88. med skuldrene i brytematten r lere jur. verker, særlig innen sjørett. (fallseier) el. samle poeng. To stilarter: brødfrukttre, Artocarpus incisa, tre i gresk-romersk stil og fristil. 10 vekt­ morbærfam. Melonstore stivelsesrike klasser - B. har gl. tradisjoner i bl.a. frukter, viktig næringsmiddel i tro­ Bgypt, Hellas og Norden, på 1800-tal- ( pene. □ side 140 et kom gr.-rom. stil i Frankrike og fri- ! Brynje Brøgger, Anton Wilhelm, 1884-1951 stil i USA. OL-idrett, NM gr.-rom stil norsk arkeolog, utgav bl.a. en bok om fra 1910. NM og VM også for kvinner Vtnlandsferdene (1937); fikk reist Vi(fristil). Fremste norske utøvere: Jon kingskipshuset på Bygdøy. (EM 1929K Dnlngen’ Martinsen Brøgger Suzanne, f. 1944, dansk fortatter. Kri os fra kærligheden (1973) brytning, refraksjon, den retningsCreme fraiche (1978), Kvælstof (1990). endnng som skjer når f.eks. lysstråler I Brøgger, Waldemar Christopher, 1851passerer grenseflaten mellom to optisk 1940, norsk geolog, prof. ved Univ, i forskj. stoffer. - Innfallslodd: Linje vin­ i?9o\1917’ dets første rektor kelrett pa grenseflaten. - Innfallsvin­ 1907-11. B. behandlet så godt som alle kel: Vinkel mellom innfallslodd og inn­ grener av Norges geol. - Byggingen av fallende stråle. - Innfallsplan: Plan museene på Tøyen, Univ.biblioteket og gjennorn innfallende stråje og innfalls­ Univ.s Aula skyldes hovedsakelig B s lodd. - Brytmngsvinkel: Vinkel mellom Brystkassen innsats.

brøk

Brødfrukttre

Artocarpus incisa.

Brølaper

Kappebrølape, Alouatta palliata.

140

brøk (mat.), en del av en helhet. Skrives

BSE, fork, for bovin spongiform encepha-

a/b, der a er teller og b nevner. B. er ekte når b er større enn a og uekte når a er større enn b. brølaper, Alouatta, slekt i silkeapefam. Lever i trær. Brølene høres på 1,5 kms avstand pga. en trompetlignende hulhet i tungebenet, hvor lyden forster­ kes. Sør-Amerika. □ Bromsebro, bro over Brdmsebåck i Småland, inntil 1658 grense mellom Sverige og Danmark. Ved freden i B. (1645) fikk Sverige Jåmtland, Håijedalen, Gotland og Osel, Halland for 30 år foruten tollfrihet i Øresund. brønner, kunstige fordypninger i jord el. fast fjell for å samle opp grunnvann. Ved artesiske b. trenger vannet opp un­ der trykk; ellers må det pumpes opp. Brønnøy, kystkommune i Nordland, på søndre Helgeland; 1040 km2, 7206 innb. (1997). Adm.s.: Brønnøysund (4107 innb. 1997). Handel. Brønnøysund re­ gistrene. Jordbruk; fiske. Noe industri. Brønnøysundregistrene, fra 1988 samlenavn på offentlige, EDB-baserte registre som er etablert i Brønnøy­ sund, bl.a. Løsøreregisteret (opprettet 1981), Ektepaktregisteret, Foretaksre­ gisteret og Oppgaveregisteret. Brå, Oddvar, f. 16. mars 1951, norsk skiløper. VM 15 km og stafett 1982. Vant verdenscupen 1975 og 1979. 16 NM. 4 seirer i Holmenkollen. NM ter­ rengløp 1984. Egebergs ærespris 1988. Braaten, Oskar Alexander, 1881-1939, norsk forfatter. Realistiske verker fra arbeidermiljø i Oslo, bl.a. Ungen (1911), Ulvehiet (1919), Den store bar­ nedåpen (1925). Sjef for Det Norske Teater 1934-36. Bråthen, Gunnar, 1896-1980, norsk politiker (A) og fagforeningsmann, sek­ retær og nestformann i LO 1946-50, arbeidsdirektør 1950-63, Lønns- og prisminister 1955-59. Braathen, Ludvig Gustav, 1891-1976, norsk skipsreder. Grunnla Braathens Rederi 1926 og flyselskapet Braathens SAFE 1946. Braathens SAFE A/S, fork, for eng. South-American & Far East Airtransport, norsk flyselskap, grl. 1946. Om­ fattende innlandsrutenett; i 1990-årene ruter til bl.a. Jylland, London, Mur­ mansk og Stockholm. 3400 ansatte (1996). B.Sc., Bachelor of Science, lavere akade­ misk grad for naturvitensk. fag i eng­ elsktalende land.

lopati, kugalskap, dødelig hjernesyk­ dom hos storfe. Skyldes trolig smitte­ stoffet prioner, som også fremkaller skrapesyke hos sau. Inkubasjonstid opptil flere år. Påvist første gang 1985 i Storbritannia; ikke i Norge (1997). BSE tilskrives smitte fra infisert slakteavfall fra sau brukt som dyrefor. Mu­ lig sammenheng mellom CreutzfeldtJakobs sykdom hos unge mennesker og BSE. Bubka, Sergej, f. 1963, ukrainsk friidrettsutøver. OL-gull stav 1988, 6 VM (1983-97) og EM 1986. 35 verdens­ rekorder. Buchenwald, konsentrasjonsleir nær Weimar, Tyskland, 1937-45. Mange nordmenn satt som pol. fanger i B. Buchman, Frank, 1878-1961, amer, luthersk prest og vekkelsesleder. Grl. Oxfordgruppebevegelsen 1921, som han siden ledet. Skapte 1938 slagordet Moralsk Opprustning, som ble beteg­ nelsen på bevegelsen i dens nye form. Buck [bAk], Pearl S., 1892-1973, amer, forfatter. Romaner med emner fra Ki­ na, The Good Earth (1931). Nobelpri­ sen 1938. Buckingham, George Villiers, hertug av B., 1592-1628, eng. adelsmann, Ja­ kob Is yndling. Hans ledende rolle i 1620-årenes engelske politikk karak­ teriseres av lunefulle omkast og førte under Karl 1 til en skarp strid med parlamentet. Myrdet av en fanatiker. Buckingham Palace, kongelig resi­ dens i London, oppført 1703. Bucuresti, hst. i Romania, ved elven Dimbovita; m.fst. 2 339 200 innb. (1994). Praktfulle bygn. (slott, univ, grl. 1864, konserthus, ateneum) og mange kirker, de fleste i bysantinsk stil. Radikale omreguleringer i sen­ trum i 1980-årene. bud, Ti bud, Dekalogen, de bud som Gud skrev på stentavler og gav Moses (2 Mos 20, 5 Mos 5). Budapest, hst. i Ungarn, ved Donau; 1930 000 innb. (1995). - Består av Bu­ da og Pest, på hver sin side av elven. Innenfor Buda ligger bl.a. Blocksberg el. Gellertberg med slottet (fra 1700tallet) og Mattiaskirken (1200-1400tallet). I det mer moderne Pest ligger bl.a. parlamentsbygn., univ., akade­ mier og museer. - Grl. på 100-tallet som romersk koloni (Aquincum). Buda ble Ungarns hst. 1361, Pest viktig handelsby. Byene ble forent 1872.

bueskyting Buddha, æresnavn gitt filosofen Sid-

dhartha Gotama, ca. 565-ca. 485 f.Kr., grunnlegger av buddhismen. buddhismen, religion dannet på grunnlag av Buddhas lære. Oppstod i India, i nyere tid særlig utbredt i Sørøst-Asia, Tibet, Kina, Japan. Delt i to grener: theravada, som holder på Buddhas lære, og mahayana, som har opptatt en mengde folkelige forestil­ linger og fått en egenartet utvikling bl.a. i Tibet. Buddha lærte at tilværel­ sen er lidelse og at hver av oss lever som følge av våre gjerninger i et tid­ ligere liv. Mennesket kan oppnå en avslutning (nirvana) ved å drepe livstørsten. De som har nådd nirvana, har passert gudeverdenen. I theravada spiller derfor guder en mindre rolle. I mahayana dyrkes derimot flere guddomsvesener. □ budo (jap.), fellesbetegnelse for jap. kampsport (aikido, judo, karate, kendo m.m.); oppr. teknikker som samuraie­ ne utøvde. Taekwondo (koreansk) reg­ nes også til budo. budoar (av fr.), damekabinett. budsjett, overslag over antatte inntek­ ter og utgifter over en viss periode. budstikke, stav av tre el. jern som i gl. tid ble sendt fra mann til mann for å kalle sammen til ting, hærferd o.l. bue, konstruksjon som spenner over en åpning, laget av kileformede stein som plasseres med den smale siden mot åpningen slik at de låser hverandre fast. □ buelampe, lyskilde som gir meget in­ tenst lys, basert på at det dannes en

lysbue mellom to elektroder når en elektrisk strøm passerer gjennom dis­ se. Buen, Knut, f. 31. okt. 1948, norsk hardingfelespiller, banebrytende virksom­ het som formidler av norske folketo­ ner. Buenos Aires, hst. i Argentina; m.fst. 12,6 mill. (1991). Stor, kunstig havn. Utførsel av landbruksprod. Mange praktfulle bygg. Buero Vallejo [- Paljexå], Antonio, f. 1916, spansk dramatiker, den mest betydelige etter den annen verdens­ krig; Goya (1970), Stiftelsen (1974). bueskyting, presisjonsskyting med pil og bue, på bane skiveskyting (ute el. inne), i terrenget jakt- og feltskyting.

husteskobue

tudorbue

Buddhismen

Buddhismens nåværen­ de utbredelse og de helli­ ge steder.

Bue

Buens prinsipp og noen arkitektoniske bueformer.

spissbue

eselryggbue

kløverbladsbuer

141

Buffalo Bill Bueskyting

Bane for skiveskyting med de fire avstandene (M = menn, K = kvinner). 36 piler på hver avstand per runde. De 10-delte målskivene har to stør­ relser avhengig av av­ standen. Inne brukes mindre skiver, avstander 18 og 25 m. Til høyre bue for skiveskyting, i jaktog feltskyting også buer uten sikte, samt såkalte trinsebuer.

Buffer

Buffet

Bukspyttkjertelen,

pankreas.

142

Også distanseskyting. OL-idrett (ski­ veskyting ute), NM fra 1937. □ Buffalo Bill, navn på flere amer, jegere, bl.a. W. Mathewson (død omkring 1912) og William F. Cody (1846-1917). Den første fikk navnet fordi han under byggingen av Pacific-jernbanen gjen­ nom Kansas forsynte arbeiderne med bøffelkjøtt (1867). Cody var da ansatt hos Mathewson, deltok senere i kam­ per mot indianerne og grunnla 1883 et Wild Wes^-sirkus. buffer, fjærordning i begge ender av jernbanevogner for å dempe støt i leng­ deretningen. □ bufferevne, evne til å beholde nesten uforandret surhetsgrad, pH, ved tilset­ ning av liten porsjon syre el. base. Bufferløsning, løsning med stor b., bru­ kes for å holde en konstant surhets­ grad. bufferstat, nøytralt land mellom to ri­ valiserende stormakter. buffet (fr.), spisestuemøbel for servise og dekketøy; disk med mat og forfrisk­ ninger. □ - Stående buffet, anretning hvor gjestene forsyner seg selv. Bugge, Alexander, 1870-1929, norsk historiker, sønn av S. Bugge. Prof. 1903. B. viet seg til granskingen av vi­ kingtidens kultur og samfunnsforhold, og handelens og byenes utvikling i Norden i eldre tid. Bugge, (Elseus) Sophus, 1833-1907, norsk filolog, prof. i sammenlignende indoeuropeisk språkvitenskap. Bety­ delige arbeider innen norrøn filologi (utgave av Edda-diktene) og runeforskning. Også verker om norrøn my­

tologi og kultur, steds- og personnavn, norske folkeviser. Buick [bju:ik], amer, bilmerke, lansert 1903. Dannet grunnstammen i Gene­ ral Motors (GM) da konsernet ble eta­ blert 1908. Bujumbura, hst. i Burundi, ved n.-en­ den av Tanganyika; 300 000 innb. (1994). Bukefalos, Aleksander den stores hest. Bukhara, by i Usbekistan, ved elven Seravsjan; 235 000 innb. (1992). B. er velkjent for sine tepper, gullsmykker o.a. håndverk. Senter for islamsk kul­ tur under arabernes herredømme på 600-800-tallet. Mange historiske byg­ ningen Bukharin, Nikolaj Ivanovitsj, 18881938, sovj. politiker; Lenins medarbei­ der, red. av Pravda og Isvestija. Frem­ stående teoretiker. Ekskludert av par­ tiet 1937, henrettet 1938. bukhinnen, peritoneum, tynn hinne med to blad som dekker henholdsvis bukhulens innside og utsiden av bukhulens organer. bukkeblad, Menyqnthes trifoliqta, urt i bukkebladfam. Traktformede lyserøde blomster; hvite skjegghår innvendig, trekoblede blad. Myrplante, hele lan­ det. buksbom, Buxus, slekt i fam. Buxaceae. Busker med læraktige, vintergrønne blad. Fra middelhavslandene. Hekker; hard ved; giftig. bukspyttkjertel, pankreas, kjertel i bukhulen, mellom ryggraden og mage­ sekken. Dens avløp munner i tolvfin­ gertarmen. B. avsondrer bukspytt (vik­

Bull tig for fordøyelsen) og insulin som re­ gulerer blodsukkeret. □ buktaler, ventrilokvist, person som frembringer tale uten synlig bevegelse av leppene slik at talen synes å komme fra et annet sted enn buktaleren selv. bulevard (fr. boulevard), bred gate med trebeplantning. Bulgaria, republikk i Europa. - Styre­ form: Presidenten og nasjonalforsam­ lingen (240 mdl.) velges for hhv. 5 og 4 år. Presidenten velges direkte. De før­ ste frie valg ble avholdt 1990. - Natur­ forhold: Vekselsvis sletteland og fjell­ områder. De største slettene finnes langs Donau i n., og i de sentrale om­ råder. S. for Donausletten strekker BalkanQellene seg i retning v.-ø. i flere parallelle kjeder. I s.v. fjellmassivet Rodopi. Middelhavsklima i s. og ved Svartehavet, kontinentalklima i n. Befolkning: Ca. 85 % er bulgarer. Stør­ ste minoritet er tyrkere (ca. 10%). Religion: Ortodoks kristendom, islam. - Næringsliv: Tross industriens domi­ nerende rolle er jordbruket fortsatt viktig. Viktigste prod. er korn, særlig hvete. Det utvinnes brunkull, jern­ malm, petroleum, sink, bly og kobber. Tungindustri, men også betydelig kje­ misk, petrokjemisk og tekstilindustri. - Historie: B. ble fra 1396 underlagt tyrkerne, på 1600- og 1700-tallet ut­ satt for en hard nasjonal og religiøs undertrykking. I 1878 fikk storfyrste­ dømmet Bulgaria indre selvstyre med sterk russisk innflytelse. Selvstendig kongedømme 1908, store landavståel­ ser etter den første verdenskrig. Dik­ tatorisk styre under kong Boris fra 1934. B. deltok i den annen verdens­ krig på tysk side; mot slutten av kri­ gen invaderte Sovjetunionen landet, og kommunistene tok over makten. 1989 ble pol. og økon, reformer etter hvert satt ut i livet. Siden kommunistregi­ mets fall har de materielle leveforhol­ dene blitt vanskeligere, noe som har ført til mange streiker og demonstra­ sjoner, og til at velgerne har skiftet mellom partiene som et uttrykk for skuffelsen av at tidene ikke har for­ andret seg. □ bulimi, abnormt sterk, ofte tilbakavendende sultfølelse. Kan skyldes hjerne­ skade, forstyrrelse i insulinproduksjon el. være psyk. betinget. Se ►anoreksi. bulklast (fra eng.), skipslast som finnes løs i lasterommet, f.eks. kull, korn, malm.

Bull, Brynjulf Friis, 1906-93, norsk

jurist og politiker (A); bror av T. Bull. H.r.advokat 1950. Ordfører i Oslo 1951-55, 1960-61 og 1964-75. Bull, Edvard, 1881-1932, norsk histori­ ker; bror av F. Bull. Prof. 1917. Hans spesialområde var Norges historie i middelalderen, hans historiesyn mate­ rialistisk. B. tilhørte den radikale fløy av Arbeiderpartiet; viseformann i par­ tiet 1923-32, utenriksminister i Homsruds regjering 1928. Bull, Edvard, 1914-86, norsk histori­ ker, sønn av E. Bull. Prof. 1963. Skrif­ ter om arbeiderklassens sosiale og poli­ tiske historie, bl.a. Arbeidermiljø undet' det industrielle gjennombrudd (1958, dr.avh.). Bull, Edvard Hagerup, 1855-1938, norsk jurist og politiker (H); brorsønn av Ole Bull. Høyesterettsassessor 1893-1905 og 1907-18. Stortingsrepr. 1903-05 og 1910-18, finansminister 1905-06 og 1920-21. Høyres pari, fø­ rer 1912-18. Bull, Francis, 1887-1974, norsk litteraturhistoriker; bror av Edvard Bull. Prof. i nordisk litteratur 1920-57. Ho­ vedverker bl.a. Fra Holberg til Nordahl Brun (1916), Verdens litteraturhistorie (1939), Norsk litteraturhistorie (192355, sm.m. F. Paasche og A. H. Winsnes). Bull, Henrik, 1864-1953, norsk arki­ tekt. Flere monumentalbygg i jugendperioden, bl.a. Nationaltheatret (189199), Historisk Museum (1898-1903) og Regjeringsbygningen (1901-04) i Oslo. Bull, Jacob Breda, 1853-1930, norsk forfatter. Særlig kjent for sine folke­ livsskildringer. Østerdalskongen (1907), Glomdalsbruden (1908). Dikt, skue­ spill. Bull, Olaf, 1883-1933, norsk forfatter, sønn av J. B. Bull. Sin generasjons be­ tydeligste norske lyriker. Verker: Digte (1909), Metope (1927), Oinos og Eros (1930), Ignis ardens (1932). Detektiv­ romanen Mitt navn er Knoph (1914). Bull, Ole Bornemann, 1810-80, norsk fiolinist og komponist, fra 1831 stadig konserter i Europa, fra 1843 også i USA. Mest kjente komposisjoner Sæterjentens søndag og I ensomme stunder. Bull, Trygve Friis, f. 13. aug. 1905, norsk skolemann og politiker, bror av B. F. Bull. Møtte fast som varamann (A) på Stortinget 1958-64, forlot par­ tiet 1973 og gikk inn i SV. Har utg.

Bulgaria

110 994 km2 8 464 000 innb. (1996) 76,3 per km2 Hovedstad: Sofia Off. språk: Bulgarsk Mynt: Lev å 100 stotinki

Bulldog

Engelsk bulldog.

Bulldog

Fransk bulldog. 143

bulldog

Bulldoser

Bull terrier

Bumerang

Bumerangen kommer lettest tilbake hvis den kastes mot vinden.

Bunsenbrenner

Gass-luftblandingen reguleres med en vribar ring med åpning.

Buorm

144

bl.a. «Mot Dag» og Erling Falk (1955), Ærlig talt (1963 og 1974) og For å si det som det var (1980). bulldog, 2 hunderaser. - Engelsk b., Eng­ lands nasjonale hunderase. Vennlig ge­ mytt. Skulderhøyde ikke fastsatt, vekt ca. 25 kg. - Fransk b., miniatyrhund; skulderhøyde 35-40 cm. □ side 143 bulldoser, beltegående maskin med skjær på tvers foran. Brukes til plane­ ring og vekkskyving av stein- og jord­ masser. □ bulle, offisielt pavelig skriv i tros- og sedessaker. bulletin [-terj] (av fr.), daglig kunngjø­ ring (f.eks. om høytstående personers sykdom). bull terrier, brit. hunderase. Skulder­ høyde ca. 40 cm. - Miniatyr b., skulder­ høyde opp til 36 cm. □ bulmeurt, Hyoscyamus niger, urt i søtvierfam., gulgrå blomster. Beryktet giftplante (hyoscyamin). I mindre do­ ser virker giften smertestillende og be­ roligende. Spredt nord til Troms. bumerang (fra austr. språk), kaste­ våpen særlig brukt av urbefolkningen i Australia. Består av et flatt, bøyd tre­ stykke, ofte laget slik at det returnerer i en bue til kasteren hvis det ikke tref­ fer målet. □ Bunche, Ralph, 1904-71, amer, diplo­ mat og statsviter. Prof. ved Harvard University 1950-52. Visegeneralsek­ retær i FN 1955-70. Nobels fredspris 1950. bunden form, fremstilling bundet av rim og rytme; dikt tff. prosa. bungalow (eng.), lav enebolig med fremspringende tak. Bunin, Ivan Aleksejevitsj, 1870-1953, russ, forfatter; i Frankrike fra 1919. Romanen Landsbyen (1910). Nobelpri­ sen 1933. bunker (eng.), nedgravd beskyttelses­ rom av betong. bunkre, ta om bord brennstoff (bun­ kers) til et skips eget bruk. Bunsen, Robert Wilhelm, 1811-99, tysk kjemiker, utviklet sm.m. G. Kirchhoff spektralanalysen (1860) og oppdaget ved hjelp av denne grunnstoffene ce­ sium og rubidium. Konstruerte bunsenbrenneren. □ buntmaker, pelsverkskredder, pelsmaker. Bunuel [-njuel], Luis, 1900-83, spansk filmregissør. Gullalderen (1930), Sam­ funnets stebarn (1950), Borgerskapets diskrete sjarm (1972).

Bunyan, John, 1628-88, eng. forfatter

og nonkonformistisk predikant, hans Pilgrim’s Progress (1678) ble en av ver­ dens mest leste bøker. buorm, Natrix natrix, slangeart i snokfam. Ikke giftig, opptil 120 cm, grå el. svartbrun, stor hvitgul flekk på hver side av nakken. Nord til Helgeland. Lever av padder og frosk. □ bureising, opprettelse av nye gårds­ bruk på tidl, udyrkede arealer. Burgess [boidsis], Anthony, eg. John B. Wilson, 1917-93, brit. forfatter og kritiker, uhyre produktiv og allsidig. A Clockivork Orange (1962), Earthly Powers (1980). Burgos, by i n. Spania, ved elven Arlanzdn; 166 300 innb. (1994). Berømt go­ tisk katedral fra 1200-tallet. Sete for Francos regjering («B.-regjeringen») under den sp. borgerkrig 1936-39. Burgtheater, Wien, Østerrikes nasjo­ nalteater, grl. 1741 av Maria Teresia. Burgund (fr. Bourgogne), landskap i ø. Frankrike. Navn på flere statsdannel­ ser i middelalderen, bl.a. riket om­ kring Worms (omkr. 407-437), det an­ net rike som etter det førstes fall ble grunnet i Saone- og Rhone-dalene og 534 kom under frankerne; to konge­ riker Burgund som 933 ble slått sam­ men, og et hertugdømme i Øst-Frankrike, grl. 884. Dette tilhørte 1032-1361 en gren av kapetingerne, og gikk over til Filip av Valois (død 1404), som for­ ente det med frigrevskapet Burgund og Flandern. Hertug Filip 2 den gode (1419-67) og hans sønn Karl den dris­ tige (1467-77) utvidet riket ved arv og kjøp med det nåværende Belgia og Luxembourg, deler av Nederland, nordlige Frankrike og Alsace. Dette «ny-burgundiske rike» spilte en viktig rolle i senmiddelalderens kulturelle og statsrettslige utvikling. Ved Karis død gikk det (unntatt hertugdømmet Bur­ gund, som ble fransk provins) i arv til hans svigersønn keiser Maximilian (Den burgundiske arv) og tilfalt ved Karl 5s tronfrasigelse den spanske lin­ je av huset Habsburg, men begynte alt på 1500-tallet å falle fra hverandre pga. Nederlandenes frihetskrig. Hoved­ stad i hertugdømmet Burgund var Dijon. burgunder (fr. bourgogne), røde eller hvite viner fra den tidl, provinsen Bourgogne. Burjatia, republikk i Russland, s. og ø. for Bajkal; 351300 km2, 1052 800

Burundi innb. (1995). Hst.: Ulan-Ude. Fjellandskap. Husdyrhold; skogbruk. Rike mi­ neralforekomster, bl.a. gull, wolfram, molybden. Burke, Edmund, 1729-97, brit. stats­ mann; mdl. av Underhuset 1765 og opptrådte bl.a. for større toleranse over­ for Irland; medlem av regjeringen 1782 og 1783. Utviklet seg etter hvert til konservatismens og tradisjonalismens sen­ trale teoretiker, særlig i Reflections on the Revolution in France (1790). Burkina Faso, republikk i Afrika. Styreform: Militærstyre. Ny grunnlov fra 1991 åpner for sivilt styre, med frie valg mellom flere partier. Nasjonalfor­ samlingen har 107 mdl. - Naturfor­ hold: Innlandsstat som domineres av et lavt grunnfjellsplatå, gjennomskåret av elvene Hvite, Røde og Svarte Volta. Høyere sandsteinsplatåer i s.v. Tropisk klima. - Befolkningen er et­ nisk svært sammensatt. Største folke­ gruppe er mossi (ca. 47,9%). Tettest bosetning i områdene omkring hoved­ staden og mellom Hvite og Røde Volta. - Religion: Islam, kristendom, lokale religioner. - Næringsliv: Landet hører til de fattigste i verden. Ca. 80% er sysselsatt i landbruket, som gir liten avkastning. Det dyrkes bomull, jord­ nøtter, hirse og mais. Uutnyttede mi­ neralforekomster. Foredling av land­ bruksprodukter. - Historie: Landet ble fra ca. 1300-tallet dominert av Mossikongedømmene, som beholdt sin makt helt til slutten av 1800-tallet. I 1896 erobret franskmennene området, og frem til 1947 ble landet dels adminis­ trert under andre kolonier. Da ble det samlet igjen som kolonien Øvre Volta, og under dette navnet ble landet selv­ stendig i 1960. I 1966 grep de militære makten, etterfulgt av sivilt styre 1976-80, da det var nytt kupp. Tho­ mas Sankara ble president 1983. Han var inspirert både av Cuba og av Gha­ na og lanserte en radikal, revolusjonær politikk. Landets navn ble i 1984 end­ ret til Burkina Faso - «de oppriktige menns land». 1987 ble Sankara drept i et kupp ledet av Blaise Compaoré, som overtok makten. Compaoré har siden dominert landets politikk, som fortsatt preges av vold og vilkårlighet. I 1990årene har B. orientert seg mot vesten. □ burlesk (av fr.), løssloppen, grovkornet humor, især på scenen. Burma, republikk i Asia, se ►Myanmar. Burns [bo:nz], Robert, 1759-96, brit.

(skotsk) dikter. Poems, Chiefly in the Scottish Dialect (1786). Inspirert av skotske folkeviser og natur. Mange kjente dikt, bl.a. Auld Lang Syne. burnus (av arab.), kappe med hette. □ burot, Artemisia vulgqris, urt i kurvplantefam. Ca. 1 m, bittesmå rødlige eller gulbrune blomster. Gammel me­ disinplante. Ugress; hele landet. Burroughs [bArouz], William S., 191497, amer, forfatter; omstridt pga. emnevalg og stil og sin narkomani. The Naked Lunch (1959). bursjoasi (fr. bourgeois, borger), borger­ standen, den velstilte, besittende middelstand i motsetning til arbeiderklas­ sen. Burton, Richard, 1925-84, brit. skue­ spiller. Filmer: Becket (1964), Spionen som kom inn fra kulden (1965), Hvem er redd for Virginia Woolf? (1966), 1984 (1984). Burundi, republikk i Afrika. - Styre­ form: Presidenten og parlamentet (81 mdl.) velges i allmenne valg for 5 år. Flerpartisystem innført 1992. Forfat­ ningen satt ut av kraft etter kuppet 1996. - Naturforhold: Fjellrikt land­ skap; landet gjennomskjæres av den store østafrikanske søkkegropen (Rift Valley). I s.v. Tanganyikasjøen. Tropisk klima, moderert av høyden. - Befolk­ ningen er delt i tre etniske hovedgrup­ per: hutuer (82%), tutsier (13,5%) og twa (1 %). - Religion: Romersk-katolsk kristendom, lokale religioner. - Næ­ ringsliv: B. er et fattig land hvor det meste av jordbruksarealet går til selvforsyningsavlinger. Nesten hele befolk­ ningen lever av jordbruk. Betydelig prod. av kaffe, som utgjør over 80 % av eksporten. Betydelig husdyrhold, men med liten avkastning. Fiske i Tanga­ nyikasjøen. Uutnyttede mineralfore­ komster, særlig av vanadium, uran og nikkel. - Historie: Urbefolkningen, twa, ble i løpet av første årtusen e.Kr. til dels fortrengt av hutufolket. På 1400-tallet innvandret tutsifolket, som bygde opp et føydalsystem og skaffet seg den politiske makten, selv om de var i mindretall. I 1899 ble landet slått sammen med det nåværende Rwanda til den tyske kolonien Ruanda-Urundi, som etter den første verdenskrig ble belgisk mandatområde. B. ble selv­ stendig kongedømme i 1962 og repu­ blikk fire år senere. Motsetningene mellom hutuer og tutsier har flere ganger ført til blodige sammenstøt,

Burkina Faso

274 122 km2 10 780 000 innb. (1996) 39,3 per km2 Hovedstad: Ouagadougou Off. språk: Fransk Mynt: CFA-franc å 100 centimes

Burnus

145

Busch

Burundi

27 834 km2 6 221 000 innb. (1996) 223,5 per km2 Hovedstad: Bujumbura Off. språk: Kirundi, fransk Mynt: Franc å 100 centimes

Buskerud fylke 14 930 km2 230 805 innb. (1997) Adm.senter: Drammen Kommuner: Drammen Kongsberg Ringerike Hole Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Sigdal Krødsherad Modum Øvre Eiker Nedre Eiker Lier Røyken Hurum Flesberg Rollag Nore og Uvdal

146

som har gått hardest ut over hutuene. I 1972 ble over 100 000 mennesker drept. I 1987 tok Pierre Buyoya mak­ ten i et kupp. Etter nye sammenstøt og massakrer i 1988 innledet han en viss demokratisering, og en ny grunnlov som åpner for flerpartistyre og frie valg ble vedtatt i 1992. De etniske motsetningene har i 1990-årene ført B. inn i en dyp pol. krise med militær­ kupp, nye massakrer og masseflukt. En av årsakene til konflikten i B. (og Rwanda) er befolkningstettheten og mangelen på jord. □ Busch, Tor-Aksel, f. 17. mars 1950, norsk jurist. Statsadvokat i Eidsiva­ ting 1981-87, ass. riksadvokat 198797, riksadvokat fra 1997. Bush, George, f. 1924, amer, politiker (rep.), USAs 41. president (1989-93). Kongressrepr. 1967-70, FN-ambassadør 1972, sjef for USAs kontor i Beijing 1974-75, for CIA 1975-76. Visepres. 1981-89; valgt til president 1988. Stil­ te til gjenvalg 1992, men tapte for B. Clinton. I utenrikspol. gjorde han seg bemerket gjennom Golfkrigen 199091 og sine forslag for å redusere atomvåpenarsenalene hos supermaktene. bushido [-då] (jap.), tradisjonelle ja­ panske æresbud, foreskriver bl.a. tap­ perhet, ærlighet, høflighet, selvbehers­ kelse og troskap. business [biz-] (eng.), forretninger; yrke, arbeid, handel; affærer. busk, flerårig plante med forvedet overjordsstamme som grener seg fra grun­ nen. Buskerud fylke strekker seg fra Hurumlandet ved Oslofjorden i s.ø. til Hardangervidda og Hemsedalsfjellene i n.v. Flere større parallelle dalfører: Numedal, Sigdal, Hallingdal og Ådal. Bosetningen særlig i lavlandet i s.ø. Jordbruk (korn, hagebruk, husdyr­ hold); skogbruk. Verkstedindustri. Treforedling. Kraftprod. □ buskmenn, eldre navn på folkegrup­ pen san. buskskvett, Saxicola rubetra, trosteart. 12,5 cm. Hannen med hvit overøyestripe og oransje strupe, hunnen mattere. Hele landet. Insekteter. Reir på bakken. Trekkfugl. buskspurver, Emberizidae, spurvefuglfam. Små fugler med korte, konis­ ke nebb. 550 arter. Åpne områder med busker. Hannene oftest sterkest farget. Ca. 20 arter har tilhold eller er obser­ vert i Norge.

buss (av lat.), motorkjøretøy for trans­

port av personer, og som har mer enn åtte sitteplasser for passasjerer. For buss kreves førerkort klasse D. Dampdreven omnibus-trafikk begynte i Eng­ land og Frankrike i 1820-årene. butan, C4Hio, hydrokarbon. Råstoff i petrokjemisk industri; brensel f.eks. i kokeapparater. butanol, se ►butylalkohol. Buthelezi, Mangosuthu Ghatsa, f. 1928, sørafrikansk politiker, høvding for zuluene 1953. Omstridt leder av Inkatha-partiet og statsminister i KwaZulu fra 1976. Sør-Afrikas innen­ riksminister fra 1994. Butor [bytår], Michel, f. 1926, fransk forfatter, sentral innenfor den fr. nyro­ manen. Modifikasjonen (1957). butterfly [bAtoflai] (eng., sommerfugl), svømmeart. - III., se ►svømming. butylalkohol, C4H9OH, butanol, løse­ middel i organisk syntese. — Iso-b. be­ standdel av fuselolje. Buvik, Martin, f. 14. jan. 1923, norsk politiker. Stortingsrepr. (H) for Troms 1965-77. Fylkesmann i Troms 1977-90. Buxtehude, Dietrich, 1637-1707, dansk-tysk organist og komponist, Kantater, orgel- og klaververker. Buyoya, Pierre, f. 1949, burundisk offi­ ser. Statssjef i Burundi etter et kupp 1987. Buøen, Kolbjørn, 1895-1975, norsk skuespiller. Ved Den Nationale Scene 1920-38; ved Nationaltheatret 193865. B-vitaminer, se ►vitaminer. by. Det finnes ingen allmenngyldig defi­ nisjon av by. I en del land er by en lov­ bestemt enhet, andre bruker by mer tradisjonelt om større kompakte boset­ ninger. Tre faktorer for å definere be­ grepet går igjen i de fleste land: 1) bymessig næringsliv, 2) konsentrert bosetting og 3) et visst minste folke­ tall (i Norge 200 innb., som tettste­ der). □ Byblos, oltidsby i Fønikia, 30 km nord for nåv. Beirut; viktig handelssentrum. B. var Adoniskultens hovedsete. Buchner, Georg, 1813-37, tysk dikter, kjent for revolusjonsdramaet Dantons død (1835) og det sosialkritiske Woyzeck (1836). bydelsutvalg, partipolitisk sammen­ satte organer på bydelsnivå; har ve­ sentlig rådgivende funksjon. Bye, Erik Erikssøn, f. 1. mars 1926,

Byhring Bygland, kommune i Aust-Agder, i s.

By - Jordens største byer Omtrentlig folketall i mill. (1990/95). Tallene er usikre, og ikke direkte sam­ menlignbare fordi avgrensningsprinsippene varierer fra land til land. I flere tilfeller mangler organisert folketelling. Der flere byer har vokst sammen, er det vanskelig å definere den enkelte bys grense Navn Tokyo-Yokohama Ciudad de México New York-Northern New Jersey-Long Island Seoul Såo Paulo Osaka-Kobe-Kyoto Bombay Calcutta Rio de Janeiro Los Angeles-RiversideOrange City Moskva

Innb. 30,0 20,0 18,1 16,3 16,0 13,8 12,6 10,9 10,0 10,0

8,9

norsk kringkastingsmedarbeider; knyt­ tet til NRK fra 1958. Bøker og pla­ teinnspillinger. Bye, Aase, 1904-91, norsk skuespiller. Ledende, allsidig kunstner ved Natio­ naltheatret 1923-74. Film: Den store barnedåpen (1931). byfogd, jur. embetsmann, dommer i en rekke byer i Norge. De byer som ikke har b. hører til en sorenskrivers em­ betsdistrikt. bygdeborg, primitivt festningsanlegg, som regel bygd som en voll av steiner lagt løst på hverandre, som tilflukts­ sted for egnens folk. Har antagelig vært brukt fra folkevandringstiden t.o.m. eldre middelalder. I Norge er det funnet over 250 b. Bygdin, innsjø i s. Jotunheimen; 46 km2, 1048-1057 mo.h., 200 m dyp. Bygdøy, halvøy i Oslo. 3,6 km2. Bygdøy kongsgård, Norsk Folkemuseum, Norsk Sjøfartsmuseum, Vikingskiphuset, Framhuset, Kon-Tiki-museet og Ra 2. Friluftsområder. bygg, Hordeum, slekt i gressfam. Ca. 20 arter med enblomstrede småaks; sitter oftest 3 og 3 sammen, langt snerp. Gammel kulturplante, nå mest til for og malt. □

del av Setesdal, omkring B.-sfjorden; 1331 km2,1346 innb. (1997). Adm.s.: B. Jordbruk (husdyrhold); skogbruk. Noe industri og håndverk. Turisttrafikk. Kraftproduksjon. bygningslovgivningen regulerer hus­ byggingen med hensyn til sanitære forhold, brannsikkerhet og utseende, og til regulering av bebyggelsen i et distrikt. I Norge består b. av Plan- og bygningsloven, byggeforskriftene og de lokale bygningsvedtekter. - Fylket utarbeider fylkesplan med mål og ret­ ningslinjer for utviklingen, bruk av arealer og naturresurser. Kommunen utarbeider kommuneplan med en lang­ siktig del om mål for utviklingen i kommunen, retningslinjer for sektore­ nes planlegging, arealutnyttelse osv, og en kortsiktig del med handlingspro­ gram for virksomheten de nærmeste år. bygsel, i gl. tid den mest alm. form for jordleie i Norge. Byhring, Carsten, 1918-90, norsk skue­ spiller. Revy- og karakterroller. Mye benyttet i film, bl.a. Olsenbanden-ti\mene (1969-84).

Bygg

Hordeum sativum.

Byggverk Et utvalg høye, frittstående byggverk*

CN Tower, Toronto, Canada Petronas Towers, Kuala Lumpur, Malaysia Sears Tower, Chicago, USA1) Empire State Building, New York, USA2* World Trade Center, New York, USA Central Plaza, Hong Kong, Kina Bank of China, Hong Kong, Kina Arnoco Corp. Building, Chicago, USA John Hancock Building, Chicago, USA Eiffeltårnet, Paris, Frankrike3* Chrysler Building, New York, USA Commerzbank, Frankfurt am Main, Tyskland Messeturm, Frankfurt am Main, Tyskland Washington Memorial, Washington, D.C., USA Grenland bru, Telemark Kblnerdomen, Kbln, Tyskland Tryvannstårnet, Oslo Oslo Plaza Hotel

Høyde (m) 553 452 549 449 417 374 369 346 344 321 319 259 257 169 166 157 118 117

'Flere bardunerte fjernsynsmaster er høyere 443 m uten fjernsynsmast 2) 381 m uten fjernsynsmast 3) 300 m uten fjernsynsmast

byggverk □

147

Bykle Bysantinske rike

Kartet viser rikets største utstrekning ved Justinians død 565; den mørkeste fargen viser utstrekningen på 1000tallet. Pilene angir an­ grep fra andre folkeslag. Se også kart over Romer­ riket, folkevandring, korstog og osmanske rike.

Bærestol

Bøffel

Kafferbøffel, Syncerus caffer caffer. 148

Bykle, kommune lengst n. i Aust-Agder,

byråd, styringsutvalg i kommunalad­

i Setesdal; 1461 km2, 862 innb. (1997). Adm.s.: B. kirkegrend. Sauehold; noe skogbruk. Turisttrafikk (Hovden). Kraftproduksjon. byll, abscess, skarpt avgrenset materieansamling forårsaket av infeksjon. Byrd, Richard, 1888-1957, amer, flyger og polarforsker. Fløy som førstemann inn over Grønlands innlandsis og deler av Ellesmere Island. Hevdet senere å ha fløyet over Nordpolen (sm.m. F. Ben­ nett), men det er senere reist tvil om de virkelig nådde polen. 1927 fløy han over Atlanterhavet og 1929 over Sydpo­ len (sm.m. Bernt Balchen). byrett, domstol som dømmer i laveste instans i byene, tilsvarer herredsrett på landet. byrette, gradert glassrør med kran (ha­ ne) for nøyaktig volumbestemmelse av væsker, f.eks. ved titrering. Byrnes, James Francis, 1879-1972, amer, politiker (dem.). Kongressrepr. 1911-25, senator 1931, h.r.dommer 1941-42, utenriksminister 1945-47, guvernør i South Carolina 1951-55. Byron [bairøn], George Noel Gordon, Lord B., 1788-1824, brit. dikter; sen­ tral skikkelse i romantikken. Childe Harold’s Pilgrimage (1812; 1816-17). Forlot hjemlandet 1816 pga. en skan­ dale. Skarp kritikk av det brit. samf. i Don Juan (1819-24). Sluttet seg til den greske frihetskamp, men døde under krigen. byrå (av fr.), off. administrasjonskontor. - B.-sjef, sjef for off. kontor (f.eks. i et dep.).

ministrasjonen, oppr. som en prøve­ ordning 1986. B. har ansvar for de inn­ stillinger som fremmes for bystyre og formannskap, en funksjon det har overtatt fra rådmannen. Med innfø­ ringen av byråd vil kommunene få et «parlamentarisk» system. - B. er også tittel på medlem av byrådet. byråkrat (av fr.), tilhenger av eller funksjonær innenfor et byråkrati; pe­ dantisk person. - Byråkrati, embetsmannsvelde, «skjemavelde». bysantinske rike, østromerske rike, oppstod 395 ved Romerrikets deling. Hovedstaden ble Konstantinopel (By­ sants), som Konstantin den store hadde gjort til hovedstad 330.1 århundrer for­ svarte riket den greske, kristne kultur mot folk som stormet på fra øst. Riket gikk under 1453, da tyrkerne erobret Konstantinopel. Bysantinsk kultur danner grunnlaget for den (gresk-)ortodokse kirke. □ - Bysantinsk kunst kjen­ netegnes av sentralkirker (f.eks. Hagia Sofia i Konstantinopel) og rik mosaikkunst (bl.a. San Vitale og Galla Placidias mausoleum i Ravenna). Også fres­ ko- og bokmalerier og ikoner. Bysants, det gamle greske navn på Konstantinopel (Istanbul). Betegner også det bysantinske rike. bysse, eg. kabyss, det sted om bord i far­ tøyer hvor maten blir laget. byste, brystbilde utført i fri skulptur; kvinnebarm. bystyre, kommunestyret i en by. byte [bait] (EDB), serie på 8 bit svaren­ de til et alfanumerisk tegn.

bønne Bækkelund, Kjell, f. 6. mai 1930, norsk

Bbhme, Jakob, 1575-1624, tysk mysti­

pianist, verdensomspennende konsertturneer; aktiv bidragsyter til dagspres­ sen og fagtidsskrifter. bær, saftig frukt med flere frø, f.eks. blåbær, drue, appelsin. - III., se ►frukt. bæreevne (biol.), det største antall individer av en art som et område kan livberge gjennom lengre tid. bærekraftig utvikling, en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mu­ ligheter til å tilfredsstille sine behov. Betegnelsen ble lansert i forbindelse med Verdenskommisjonen for miljø og utvikling 1987. Commission on Sustainable Development (CSD) (opprettet 1993) opererer innenfor rammen av FN-systemet og har (1996) 53 med­ lemsstater. bærestol, innretning for persontrans­ port med mennesker som bærere. □ Bærum, kommune i Akershus, Oslos nabokommune i v.; 192 km2, 98 298 innb. (1997). Adm.s.: Sandvika. Noe industri (verksted- og grafisk), men særlig konsulent- og handelsbedrifter (bl.a. Det Norske Veritas) og tjenes­ teyting til petroleumsvirksomheten. Pendling til Oslo. Norges største sivile lufthavn på Fornebu. Henie-Onstad Kunstsenter. Galoppbane (Øvrevoll). Bærums Verk, Lommedalen i Bærum, et av landets eldste jernverk, grl. 1610; ovnstøperi 1874-1964. Særpreget byg­ ningsmiljø fra 1700-1800-tallet. Bø, kommune i Nordland, lengst s.v. i Vesterålen; 248 km2, 3463 innb. (1997). Adm.s.: Straumsjøen. Fiske og fiske­ industri. Jordbruk. - På Svinøya den største samling gravhauger i NordNorge, i alt 150. Ved Føre steinkister fra ca. år 400. Bø, kommune i Telemark, omkring Bøelva fra Seljordsvatnet til Norsjø; 266 km2, 4840 innb. (1997). Adm.s.: Bø (2267 innb. 1997). Skolesenter. Hus­ dyrhold, korn, frukt; skogbruk. Indu­ stri basert på landbruket. Bøe, Alf, f. 1927, norsk kunsthistoriker. Dir. for Oslo kommunes kunstsamling­ er (Munchmuseet) 1976-95. Bøe, Anette, f. 5. nov. 1957, norsk ski­ løper. VM på 5 og 10 km 1985, i stafett 1982. Vant verdenscupen 1985. bøffel, bet. på oksedyrarter, f.eks. vannbøffel, Bubalus bubalis, i Sørøst-Asia, og afrikabøffel, Syncerus caffer, i Afri­ ka. Også brukt på nordamerikansk bi­ son. □

ker, stor innflytelse på pietismen og romantikkens filosofi. Bohmen, tsjek. Cechy, landskap i Tsjekkia, navn etter de keltiske boterne. På 1400-tallet forent med Polen og Ungarn, senere med Ungarn og Øster­ rike, østerr. kronland 1627. Del av Tsjekkoslovakia fra 1918, kjerneom­ råde i staten Tsjekkia fra 1993. □ Bohmerwald, skogkledd fjellområde mellom Tsjekkia og Tyskland. bøk, Fagus sylvatica, tre i bøkefam. Et av Europas viktigste skogstrær. Flere anvendelser, bl.a. til finér, leketøy, tre­ sko, kjøkkenredskaper, parkett, ispinner m.m. I Norge i Vestfold og et styk­ ke nedover sørlandskysten. Flere varie­ teter. Plantes som prydtrær mange ste­ der i landet. □ bølgebevegelse, svingninger som brer seg fra sted til sted. I mekaniske bølger (vannbølger, lydbølger) er det stoffets småpartikler som svinger. Bevegelsene overføres til nabopartikler, og de sving­ ende partiklene blir ikke flyttet. I elek­ tromagnetiske bølger er det den magne­ tiske og elektriske feltstyrken som svinger, og svingningene trenger ikke noe stoff å bre seg i. □ bølgekraftverk, anlegg hvor det pro­ duseres elektrisk energi ved å utnytte havbølgenes energi. bølgelengde, den strekning en bølge­ bevegelse forplantes i løpet av en svingning lik forplantningshastighe­ ten dividert på svingetallet (frekven­ sen). Boll, Heinrich, 1917-85, tysk forfatter. Romaner og noveller med samfunns­ kritisk innhold: Som en klovn ser det (1963), Gruppebilde med dame (1971), Katharina Blums tapte ære (1974). Nobelprisen 1972. Bømlo, kommune i Hordaland, på øyer i Sunnhordland; 247 km2, 10 477 innb. (1997). Adm.s.: Svortland (1168 innb. 1997). Verkstedindustri; husdyrhold og fiske; fiskeoppdrett. - Steinbrudd fra tiden 6000-7000 år f.Kr. På Moster lot Olav Tryggvason bygge den første kirke i Norge (995); nåv. kirke er fra 1100-tallet. bønne, Phaseolus, slekt i erteblomstfam. Ca. 150 arter, slyngplanter med trekoblede blad, lange belger med mange frø. Flere arter dyrket som prydplanter og grønnsaker. I Norge bl.a. voks-b., snitte-b., brekk-b. og asparges-b.

Bohmen

Bøk

Fagus sylvatica.

bølgenes utbredelsesretning

en enkelt partikkel beveger seg i sirkel

Bølgebevegelse

Sifrene angi?' bølgens og en partikkels beliggenhet i en tidsrekke.

149

150

151

Børgefjell

152

Børgefjell, fjellparti ved grensen mel­

båter og skip. De eldste båter bestod av

lom Nordland og Nord-Trøndelag. Høy­ este topp Kvigtind, 1703 mo.h. Nasjo­ nalpark. Børli, Hans, 1918-89, norsk forfatter. En folkekjær dikter gjennom sin ly­ rikk, fra enkle naturstemninger og skildring av skogarbeidernes liv til mer personlig sentrallyrikk. Romaner, selvbiografien Med øks og lyre (1988). børs, marked for omsetning av varer, verdipapirer (fondsbørs) el. valuta. Oslo børs ble opprettet 1818. Børsum, Bente, f. 21. juni 1934, norsk skuespiller. Ved en rekke teatre; rektor Statens Teaterhøgskole 1989-92. Bøsterud, Helen, f. 15. feb. 1940, norsk politiker (A). Lærer. Stortingsrepr. for Akershus 1977-93. Justisminister 1986-89. Dir. i Direktoratet for sivilt beredskap fra 1993. bøttepapir, håndformet papir. bøygen, eg. den bøyde; en jotun i slangeham, forekommer i et norsk skyttersagn. I Ibsens Peer Gynt per­ sonifikasjonen av kompromissånd og feighet. bøylehest, apparat for menn i ►turn, en bukk med to trebøyler. bøyning, formendring av et ord, oftest ved tillegg av endelse eller forandring av rotvokalen (stol-stoler; finne-fantfunnet). båndopptager, apparat til av- og inn­ spilling av lyd, bilde eller data. båndspektrum, spektrum hvor linjene ligger tett samlet i flere bånd. Linjenes antall, avstand og relative intensitet innen et bånd, gir opplysninger om mo­ lekylenes indre struktur. båndtvang, plikt å holde hund i bånd el. forsvarlig inngjerdet. Baardsen, Gjest, 1791-1849, norsk stortyv, satt på Akershus 1827-45. Rømte ca. 60 ganger. Skrev ordsam­ ling fra «det saakalte Vandrings- eller Skøjersprog» og selvbiografi. Baardson, Bentein, f. 6. nov. 1953, norsk skuespiller og instruktør. Sjef for Rogaland Teater 1986-89; for det ny­ startede Agder Teater 1991-94. Kunstnerisk leder for OL-seremoniene i Lillehammer 1994.

enkle trestammer el. trestykker bun­ det sammen til flåter. Båtbyggerkunsten stod høyt i Skandinavia i viking­ tiden. Vikingskipene var klinkbygde: hver bordgang løper et stykke inn over den foregående. Langs norskekysten utviklet det seg senere en rekke forskj. småbåttyper. På 1500-tallet ble det et­ ter hvert bygd stadig større skip for langfart. Fra midt på 1800-tallet be­ gynte man å bygge skip av jern. De før­ ste skip med dampmaskin ble bygd kort etter 1800, men først omkr. 1870 fikk dampskipene sitt virkelige gjen­ nombrudd. Hjulbåten Savannah var det første dampskip over Atlanterha­ vet (1819). Etter at John Ericsson had­ de konstruert den første brukbare pro­ pell (1841), ble propelldrevne båter vanlig. - I Norge var seilskipstonnasjen større enn dampskipstonnasjen frem til 1902. Noen år senere kom overgangen fra damp til motor. Ver­ dens første kjernekraftdrevne skip (atomskip), undervannsbåten Nautilus, var ferdig 1954, det første overflatefartøy, isbryteren Lenin, ble sjøsatt 1957. - Handelsfartøyene betegnes et­ ter den last de er beregnet for, f.eks. tankskip, stykkgodsskip, passasjerskip. Det bygges også et stort antall skip for spesialfrakt, f.eks. for transport av nye biler. Linjeskip går i bestemte ruter. Trampskip går til forskj. steder hvor det er last å få. □ side 150, 151 båtgrav, nordisk gravtype ca. 6001000 e.Kr. Den døde ble gravlagt i en båt, som det ble kastet opp en haug over. Båtsfjord, kystkommune i Finnmark, omfatter den n.ø. del av Varangerhalvøya; 1434 km2, 2550 innb. (1997). Adm.s.: B. (2541 innb. 1997). Tradisjo­ nell fiskerikommune; fiskeindustri. Syltefjordstauran er et av landets stør­ ste fuglefjell. båtshake, rund trestang med krok og butt spiss av jern i den ene enden. båtsmann el. båsmann (bås), arbeids­ leder på fartøysdekk.

c (mus.), første tone i den diatoniske

grunnskala. C, romersk talltegn = 100. C (EDB), programmeringsspråk, et kompilert og strukturert språk som er flyttbart mellom forskjellige datama­ skintyper. °C, symbol for grad celsius. cab |kæb] (eng.), tohjuls vogn med kale­ sje og høyt kuskesete bak. Også om drosjebil (taxicab). □ Caballé, Montserrat, f. 1933, spansk so­ pran; ved Metropolitan fra 1965. cabin [kæbin] (eng.), hytte, kahytt. Cabinda, område i Afrika, mellom Kon­ go (Zaire) og Kongo. Tilhører Angola. cabochon [kabåja], smykkesten, slipt med konveks form og rund el. oval om­ krets. Cabral, Pedro Alvarez, ca. 1460-1526, port, sjøfarer. På en reise til India opp­ daget han Brasil (1500), som han tok i besittelse for Portugal. cache (EDB), se ►hurtigbuffer. caddie [kædi] (eng.), en golfspillers as­ sistent, fører bl.a. med seg køllene. Cadillac, amer, bilmerke grl. 1903. Til­ sluttet General Motors siden 1909 som konsernets prestisjemerke. Cadiz, havneby i Spania, ved Atlanter­ havet; 155 400 innb. (1994). Eksport bl.a. av sherry. - Grl. omkring 1100 f.Kr. av fønikerne. Caen [kå], by i Frankrike, n. BasseNormandie; 115 600 innb. (1990). De mektige kirker fra 1000-tallet, St. Étienne og Ste. Trinité, hører til hovedmonumentene i den normanniske stil og ble forløpere for den gotiske byg­ ningskunst. Koret i den gotiske St. Pierre var et av den franske arkitekturs tidl, arbeider i renessanse. - C. ble sterkt skadet under kampene i

Normandie 1944. Fredsmuseum inn­ viet 1988. Caesar [se-], Gaius Julius, 100-44 f.Kr., rom. statsmann og feltherre. Dannet år 60 f.Kr. med Pompeius og Crassus det første triumvirat. Caesar erobret 58-49 Gallia og fikk dermed kontroll over hæren. 49 gikk han over Rubicon og erobret Italia. C. lot seg nå utnevne til de viktigste republikanske embeter, og ble dermed i virkeligheten Romas første keiser. Hans vidtgående planer, som bl.a; gikk ut på å forbedre de lavere klassers stilling, ble avbrutt da han år 44 f.Kr. falt som offer for en republikansk sammensvergelse, ledet av Brutus og Cassius. - Caesar var og­ så en betydelig forfatter. Han skildret sine krigstog i De bello Gallico og De bello civili. □ café (fr.), kaffe, kafé. - Café au lait, kaf­ fe med melk. Cage [keis], John, 1912-92, amer, kom­ ponist, eksperimenterende musikk. Cagliari [kaljari], by i Italia, Sardinias hst.; 178 100 innb. (1994). Minnesmer­ ker fra romertiden. Katedral fra 1300tallet; univ. grl. 1626. - Anlagt av kartagerne. Cagliostro [kaljå-], Alessandro, eg. Giuseppe Balsamo, 1743-95, beryktet it. eventyrer og mystiker. Caicos Islands, øygruppe i Karibia, del av Turks and Caicos Islands. cairn terrier, skotsk hunderase. Mankehøyde ca. 25 cm. □ cake walk [keik wå:k], amer, dans, oppr. slavers parodiske etterligning av plantasjeherskapets turdanser; popu­ lær selskapsdans ca. 1900. cal, symbol for kalori ~ 4,2 joule, eldre enhet for energi. Calabria, Italias sørvestligste halvøy.

Gaius Julius Caesar

Cairn terrier

153

Calais Calais [kaie], by i Frankrike, ved Den

California

Camera obscura

154

engelske kanal; 75 800 innb. (1990). Ferge til Dover i Storbritannia. - Til­ hørte England 1347-1559. Harde kam­ per under den annen verdenskrig. Calcutta, by i India, West Bengal; m.fst. 10 916270 innb. (1991), landets viktig­ ste havneby. - Indias hst. 1773-1912. caldera (sp.), kjeleformede fordypning­ er i jordskorpen, dannet i vulkanske strøk ved vertikale innsynkninger. Calderon de la Barca, Pedro, 160081, spansk dramatiker. Verdslige og religiøse skuespill (autos sacramentales\ bl.a. Livet ei' en drøm. Caldwell [kå:ld-], Erskine, 1903-87, amer, forfatter. Romaner fra sørstate­ ne, Tobacco Road (1932). Caledonia, romernes navn på det nord­ lige Skottland; nå poetisk navn på hele landet. Calgary, by i Canada, Alberta; i byom­ rådet 828 500 innb. (1995). Vinter-OL 1988. California, delstat i s.v. USA (fra 1850), ved Stillehavet; 411049 km2, 31878 200 innb. (1996). Hst.: Sacramento. Fjellrik. Jordskjelvutsatt. Kunstvannet jordbruk (bomull, frukt). Aeronautisk industri. Petroleum. - Ko­ lonisert av Spania på 1600- og 1700tallet. Meksikansk provins 1823, av­ stått til USA 1848. □ Caligula, Gaius Caesar, 12-41, rom. keiser 37-41, gjennomførte mange for­ bedringer, særlig kommunikasjonene. Hans grusomhet og hensynsløshet før­ te til at han ble myrdet. Callaghan [kælohan], James, f. 1912, brit. politiker (Labour), partileder 1976-80. Medlem av Underhuset 1945-87, finansminister 1964-67, in­ nenriksminister 1967-70, utenriksmi­ nister 1974-76, statsminister 1976-79. Callas, Maria, 1923-77, amer, sopran, debut 1938, blant de ledende ved La Scala og Metropolitan. Callisto, den nest største av planeten Jupiters 16 måner, oppdaget av G. Galilei 1610. Callot [kalå], Jacques, 1592-1635, fransk grafiker, banebrytende radérkunstner. Hovedverker: Les Caprices (1613) og Miséres de la guerre (1633). Calmette [kalmet], Albert, 1863-1933, fr. bakteriolog; kjent for vaksine mot tuberkulose. Se ►BCG-vaksinasjon. Calmeyer, Joachim, f. 23. juni 1931, norsk skuespiller. Ved Nationaltheat­ ret 1964-72 og fra 1978, Den Natio-

nale Scene 1972-78. Flere filmroller, fra dep. Calvados i Normandie. Calvin, Jean (fr. Jean Cauvin), 150964, fransk reformator, brøt 1533 med katolisismen, fra 1536 reformasjonsleder i Genéve; gjennomførte streng kirketukt og tok opp læren om predesti­ nasjonen: forutbestemmelsen for noen er til nåde, for andre til fordømmelse (kalvinismen). Calvino, Italo, 1923-85, it. forfatter, of­ te eksperimentell i formen. Romaner, Hvis en reisende en vinternatt (1979), Palomar (1983). calypso, sang og dans fra Vestindia (Trinidad). Cåmara, Hélder Pessoa, Dom, f. 1909, bras, teolog, kjent for sitt arbeid for sosial rettferdighet. «Folkets fredspris» 1974. Cambridge [keimbrids], by i Storbri­ tannia, England, 80 km n. for London; 111200 innb. (1992). Berømt univ., med bl.a. St. Peter’s College (fra 1280årene), King’s College (1441) med et stort kapell (1446-1515), og Trinity College (1546). - En av Englands eld­ ste byer (byrett 1207). camembertost [kamåber-], fransk myk dessertost; oppkalt etter byen Camem­ bert, Basse-Normandie, hvor den først ble laget. camera obscura (lat.), mørkt rom. Forløper til fotografiapparatet. □ Camdes [kamåj], Lufs Vaz de, ca. 15241580, port, forfatter, berømt for helte­ diktet Lusiadene, fylt av religiøs og na­ sjonal begeistring. camorra (it.), hemmelig forbryterorganisasjon i Sør-Italia, stiftet ca. 1820. Campagna Romana [-anja -], landstrekning i midtre Italia. Mange oldtidsminner. Camp David, den amer, presidentens landsted. Her ble det 1978 inngått en fredsavtale mellom Egypt og Israel, som bl.a. førte til at Sinai ble tilbake­ ført til Egypt og til at Egypt ble utstøtt av den arab. verden i mange år. Campin, Robert, ca. 1375-1444, nederl. maler, muligens identisk med «Flémallemesteren». En av grunnleggerne av det nederl. maleri sm.m. brødrene van Eyck og Roger van der Weyden. Camus [kamy], Albert, 1913-60, fransk forfatter. Essays, skuespill; romaner, Den fremmede (1942), Pesten (1947), Fallet (1956). Nobelprisen 1957. Canada, konstitusjonelt monarki i calvados, fransk eplebrennevin

Canada

Beliggenhet og naboer

Koloniseringen

Historie Canada var opprinnelig befolket av indianere og inuiter, og begge disse folkegruppene har i dag oppnådd delvis selvstyre i store områder. Europeerne kom til Canada på 1500-tallet, men den første permanente bosettingen ble etablert 1603 på Nova Scotia. Det ble på 1600- og 1700tallet en økende rivalisering mellom franske og britiske inter­ esser som britene avgjorde til sin fordel etter sjuårskrigen

(1756-63), og landet ble britisk koloni. Canada ble lojal mot Storbritannia da USA frigjorde seg (1775-83). Fra 1867 ble Canada en selvstendig forbunds­ stat, men først totalt uavhengig etter en grunnlovsendring 1982. Landets enorme areal og naturresurser, bl.a. store oljefunn, førte til utviklingen av en moderne industristat som også trakk til seg eventyrere. Innvandringen skjøt fart etter fullførelsen av den transkontinentale jernbanen 1886 (banen nedlagt 1990). Landet deltok på britisk side i begge verdens­ krigene og ble medlem av NATO fra starten. De språklige og kulturelle motsetningene i Canada går mellom det fransktalende katolske mindretall og det prote­ stantiske engelsktalende flertall. Motsetningene har vært sterke og tiltatt med stagnasjon i økonomien. 1987 fikk pro­ vinsene økt selvstyre. I den fransktalende Québec-provinsen fikk separatistene flertall ved valgene 1994; året etter ble det med meget knapt flertall vedtatt i folkeavstemning at pro­ vinsen fortsatt skal tilhøre Canada.

1*1

Noen geografiske fakta: Administrativ inndeling Provinser Innb. (1995) 2 747 000 Alberta 3 766 000 British Columbia 1 137 500 Manitoba New Brunswick 760 100 575 400 Newfoundland 937 800 Nova Scotia 11 100 300 Ontario 136 100 Prince Edward Island 7 334 200 Québec Saskatchewan 1 015 600 Territorier Northwest Territories Yukon Territory

Høyeste fjell Mount Logan

Hovedstad Edmonton Victoria Winnipeg Fredericton Saint John’s Halifax Toronto Charlottetown Québec Regina

Canada 29 680 000 innb. (1996) 9 970 610 km2 3,0 per km2 Hovedstad: Ottawa Off. språk: Engelsk, fransk Mynt: Dollar å 100 cents

Ellesmére. Isfand* POLHAVET

65 800 30 100

21

Grønland (Danmark)

Yellowknife Whitehorse

5951 m o.h.

Elver MacKenzieSlave River 4250 km Saint Lawrence River 1200 km

Innsjøer Great Bear Lake Great Slave Lake Lake Winnipeg

31 792 km2 28 500 km2 24 500 km2

Største byer Toronto (m.fst.) Montreal (m.fst.) Vancouver (m.fst.)

Innb. (1995) 4 338 400 3 328 300 1 826 800

4^

ATLANTERHAVET

brit. c» CD —A r~

V

'

m

x > DNA. deprimert, nedstemt; deprimere, tryk­ De Palma, Brian, f. 1941, amer, filmre­ ke ned. gissør. Carrie (1976), De ubestikkelige deputasjon, et mindre antall repr. for (1987), Mission: Impossible (1996). en større gruppe. Dépardieu |-djø], Gérard, f. 1948, fransk Derain [-re], André, 1880-1954, fransk filmskuespiller. Jean de Florette (1986), maler, var med på å skape fauvismen Cyrano de Bergerac (1990). sm.m. Matisse. departement. 1. Sentralt forvaltnings­ derby [da:bi], galoppløp over 2400 m organ med en statsråd som sjef, regje­ flatt for 3-årige hester. Oppr. inn­ ringskontor. □ - 2. Adm. område i stiftet i England 1780 av jarlen av Frankrike, tilsvarer norsk fylke; styres Derby, senere tilsvarende løp i mange av en prefekt utnevnt av regjeringen. land, Norsk Derby 1930. Også i trav­ departementsråd, øverste tjeneste­ sport. mann i norske departementer. Står diderivat, kjemisk forbindelse som formelt rekte under statsråden og leder det avledes av en annen ved ombytning av faglige arbeid i departementet. visse atomer eller atomgrupper med depesje, ilmelding, skriv; særlig om andre. - (økon). Avtale om en fremtidig skriv mellom utenriksdep. og dets di­ finansiell transaksjon til en pris som er plomatiske repr. i utlandet. avtalt i dag. Eks. opsjoner, futures.

193

derivert grafisk skjerm

laserskriver eller fotosetter

derivert, avledet, f.eks. et ord eller be­

grep av et annet. - D. av en matema­ tisk funksjon fx) skrives f (x). For en fritt valgt verdi av x og et tillegg h er den d. definert som grenseverdien for f(x + Æ) - f(x) h

arbeidsstasjon

scanner

Desktop publishing

Utstyr for fremstilling av trykkoriginal.

194

når h går mot null dersom grensever­ dien eksisterer. Regning med d. kalles differensialregning. dermatolog, spesialist i hudsykdom­ mer. - Dermatologi, læren om hudsyk­ dommer. dervisjer (av pers.), muslimske, aske­ tiske tiggermunker; kjent for sin virv­ lende dans. desavuere (av fr.), ta avstand fra, ikke være solidarisk. Descartes [dekart], René, 1596-1650, fransk filosof og matematiker, den mo­ derne filosofis grunnlegger; tvilte på alt, bare ett var sikkert: at han tvilte. descendent (av lat.), ætling i rett ned­ stigende linje. desentralisering, overføring av avgjø­ relsesmyndighet fra sentraladmini­ strasjonen til underordnede organer, frittstående direktorater eller regiona­ le og lokale organer. desertere (av lat.), rømme fra krigstje­ neste. - Desertør, rømling. desi- (lat.), tiendedels. desibel, dB, logaritmisk målenhet for forholdet mellom to effekt- eller spen­ ningsnivåer. Se ►bel. De Sica, Vittorio, 1902-74, it. filmre­ gissør og -skuespiller; sentral skikkel­ se i neorealismen. Skopusserne (1946, Oscar), Sykkeltyvene (1948, Oscar), I går, i dag, i morgen (1963, Oscar), FinziContinis have (1971). Desideria (Désirée), 1777-1860, svensk og norsk dronning, forlovet med Napo­ leon 1794-95, gift 1798 med general Bernadotte (Karl Johan). desidert, avgjort, bestemt. Verb: de­ sidere. design [dizain] (eng.), formgivning. desillusjon, skuffelse; desillusjonert, skuffet, uten illusjoner. desimalbrøk, brøk der nevner er en po­ tens av 10, f.eks. 3/1000 el. 0,003. desimalsystem, målesystem der hver enhet inneholder 10 enheter av det neste lavere trinn. desimere (lat.), eg. ta ut hver 10. mann (til straff), forminske (med Vio), reduse­ re sterkt, tilintetgjøre.

desinfisere, rense fra smitte eller utøy.

Subst.: desinfeksjon. desintegrasjon, oppdeling. Spesielt om

radioaktiv d., omdanning av atomkjer­ ner ved utsendelse av alfa-, beta- el. gammastråling. - D.skonstant, sann­ synlighet per tidsenhet for at en radio­ aktiv partikkel skal desintegrere. desisjon (av lat.), avgjørelse av hvor­ vidt revisjonsanmerkninger gir grunn til videre forføyninger. deskriptiv, beskrivende. desktop publishing (eng.), fremstil­ ling av trykksaker ved hjelp av mindre datamaskin. □ Desmoulins, Camille, 1760-94, fransk revolusjonær. Medvirket til girondens fall; henrettet. desorientert (av fr.), villedet, forvirret, desperado (sp.), fortvilet; dumdristig person, som ikke tar hensyn til sam­ funnets lover. desperat (lat.), fortvilet, ute av seg. Desperasjon, fortvilelse. despot (av gr.), eneveldig hersker; des­ potisk, egenmektig, herskesyk; despo­ tisme el. despoti, tvangsstyre. destillasjon, metode til å skille forskj. væsker i en blanding fra hverandre. Blandingen bringes over i dampform ved oppheting, og kondenseres igjen ved å ledes inn i en avkjølt kolonne (be­ holder). Flere flyktige stoffer kan skil­ les ved fraksjonert d. destinasjon, bestemmelsessted; destinere, bestemme, sende til bestemt sted. destruksjon, ødeleggelse, tilintetgjøring. Adj.: destruktiv. DESY, fork, for ty. Deutsches ElektronenSynchrotron, senter for forskning i elementærpartikkelfysikk og synkrotronstråling (HASYLAB), grunnlagt 1959. Hovedsete i Hamburg, og har et bud­ sjett på 285 mill. DM (1997), som fi­ nansieres av den tyske regjering (90 %) og delstatene Hamburg og Branden­ burg (10%). Ca. 3000 forskere fra 35 ulike land arbeider ved DESY. detalj, liten del; småting; detaljert, ut­ førlig, som tar hensyn til enkeltheter. D.-handel, salg til forbruker; detaljist, en som driver d.-handel. detektiv (av lat.), person som skal opp­ klare forbrytelser. - D.-roman, krimi­ nalroman. detektor, instrument til påvisning av skjulte eller ikke direkte sansbare sig­ naler, gjenstander eller prosesser. I d. i radiomottagere blir modulerte,

diamant høyfrekvente signaler likerettet og demodulert. determinant, algebraisk uttrykk som består av flere størrelser ordnet i form av et kvadrat med rekker og kolonner. determinere, bestemme, avgrense; determinativ, bestemmende. determinisme, lære som fornekter viljens frihet. Motsatt: indeterminisme. detonasjon, uhyre rask eksplosjon. Detonator (mil.), sprenghette. detritus. 1. (økol.). Døde organiske par­ tikler. - 2. (geol.). Løsmateriale opp­ stått ved forvitring av faste bergarter; mudderavleiringer med råtnende plante- og dyrerester i sjøen. Detroit, by i USA, Michigan; 992 000 innb. (1994). Viktig havneby. Bilindu­ stri. detronisere, avsette, styrte fra tronen, deus ex machina (lat.), uttr. fra gresk drama; uventet hjelp i nøden. deuterium, tungt hydrogen, D, hydrogenisotop med relativ atommasse 2,0141021, fremstilles ved elektrolyse av vann. Brukes som sporelement i undersøkelse av kjem, reaksjoner. Se ►tungtvann. Deuteronomium, lat. navn på 5. Mose­ bok. Deutsche Bundesbank, Tysklands sentralbank, grl. 1948. De Valera, Eamon, 1882-1975, irsk po­ litiker. Under den første verdenskrig en av lederne for det irske selvstendighetsparti (Sinn Féin). Dannet 1926 et nytt parti, Fianna Fåil, hvis valgseier 1932 medførte at D. ble fristatens re­ gjeringssjef. Han drev igjennom refor­ mer med økt selvstyre som mål. 1939 proklamerte D. landets nøytralitet og kunngjorde sommeren 1945 at landet var en republikk. Ved valgene 1948 mistet D. sitt flertall og gikk av, men var påny statsminister 1951-54 og 1957-59. Landets president 1959-73. devaluering (av lat.), verdiforringelse, nedsetting (nedskrivning) av verdien av et lands penger. deviasjon (lat.), avvikelse, f.eks. i skipskompass, forårsaket av skipets egenmagnetisme. devise, kjennetegn; symbol; valgspråk, devon, periode av Jordens oldtid, for 417-354 mill, år siden. Fra d. kjennes både marine avsetninger, ferskvannsog landavsetninger. I siste del av d. fantes de første firbente dyr, panserpadder, og høyere utviklede former av landplanter. På Bjørnøya kullag fra d.

Devonshire, brit. krysser, brakte 1940

kong Haakon og regjeringen til Stor­ britannia, og 1945 kronprins Olav til Oslo. Kom 7. juni 1945 til Oslo som es­ korte for Norfolk, hvor Kongen var om bord. Dewey, John, 1859-1952, amer, filosof og pedagog, banebryter for aktivitetspedagogikken. Dhaka, hst. i Bangladesh; m.fst. 6,1 mill. innb. (1990). Viktig elvehavn. Be­ tydelig tekstilindustri. Dhammapada, buddhistisk læreskrift, utformet som en samling av aforismer ordnet etter emne. di- (gr.), forstavelse, to-, dobbelt. dia- (gr.), forstavelse, mellom, gjennom, diabas (av gr.), mørk, hard og finkornet magmatisk bergart, opptrer oftest i steiltstående ganger. Kjem, og miner, svarer d. til basalt og gabbro. diabetes, vanligvis d. mellitus, ►suk­ kersyke. □ - D. insipidus, sykdomstil­ stand med utskillelse av abnormt store urinmengder. diabolo, spill med timeglassformet trinse og snor. diabolsk (av gr.), djevelsk. diadem (av gr.), juvelbesatt pannesmykke. □ diadoker, «etterfølgere», feltherrer som delte Aleksander den stores rike etter hans død. diafragma, mellomgulvmuskelen. Av­ grenser brysthulen fra bukhulen. diagnose (av gr.), bestemmelse av syk­ dom på grunnlag av symptomene. Verb: diagnostisere. - Diagnostikk, læ­ ren om metoder for å oppnå sikker dia­ gnose. diagonal, forbindelseslinjen mellom to hjørner i en mangekant når hjørnene ikke støter til samme side. □ diagram, en skjematisk fremstilling av forholdet mellom to eller flere størrel­ ser. □ side 196 diakon, diakonisse (gr.), menighets­ arbeider i omsorgs- og sykepleie. dialekt (av gr.), variant av et språk som tales innenfor et begrenset geografisk område; målføre. dialektikk, samtale- el. diskusjonskunst, tenkning i motsetninger, hårkløveri. dialog (av gr.), samtale; litt, verk i sam­ taleform. diamant, mineral av rent karbon, ulø­ selig i alle løsemidler og det hardeste av alle stoffer. Oftest fargeløs el. med blålig skjær. Største produsent: Sør-

Diabetes

Merke

195

diameter

forskjellige mengder

Diagram

De tre vanligste diagramtypene.

Diamant

Den berømte diamanten Spoonmaker (85,5 ka­ rat) omgitt av mindre diamanter.

196

f.eks. i prosent

Afrika. Slipt brukes d. til smykker, uslipt og som splinter til glasskjæring, gravering, diamantboring m.m. Kan fremstilles kunstig. □ diameter (mat.). I en geometrisk figur med et sentrum er d. en rett linje som går gjennom sentrum. Diametralt mot­ satte punkter i en sirkel er endepunkte­ ne av en diameter. □ diaminer, aminer som inneholder to aminogrupper NH2 i molekylet. Bru­ kes i fargestoffindustrien, og som til­ setning til petroleumsprodukter. Diana, rom. måne- og jaktgudinne; til­ svarer grekernes Artemis. Diana, Princess of Wales, eg. Lady Diana Frances Spencer, 1961-97, gift 1981 med Charles, Prins of Wales; separert 1992, skilt 1996. Omkom i en bilulykke i Paris. diapositiv, positivt bilde på film el. glass, f.eks. lysbilde. diaré (av gr.), «magesyke», hyppige, løse avføringer. Dels symptom ved mage-, tarmsykdommer, forgiftninger, dels nervøst. diaspora (gr.), spredning, jødiske mino­ riteter utenfor Palestina. diatermi (av gr.), bruk av høyfrekvent, lavspent elektrisk strøm ved med., ki­ rurgisk el. kosmetisk behandling. diatoméer, dss. ►kiselalger. diatonisk skala, tonesystem som deler oktaven i 5 hele og 2 halve tonetrinn, f.eks. vanlig dur-skala. diatribe (av gr.), kamp- eller smedeskrift. Dickens, Charles, 1812-70, brit. forfat­ ter. Frodige romaner, ofte samfunns­

kontinuerlig variabel

kritiske. Oliver Tivist (1838), den selvbiogr. David Copperfield (1850), Little Dorrit (1857). Dickinson, Emily, 1830-86, amer, lyri­ ker; særpregede, uttrykksfulle dikt. didaktikk (av gr.), undervisningslære. - Didaktisk, belærende, moraliseren­ de. Diderot, Denis, 1713-84, fransk forfat­ ter og filosof, sm.m. dAlembert utgiver av Encyclopédie (1751-80). Dido, i greske sagn Karthagos grunn­ legger og dronning. Besunget i Vergils Aeneiden. Didrik av Bern, ostrogoterkongen Theoderiks navn i germ, sagnlitteratur. die, melk som suges av morens bryst, morsmelk; det å suge melk. dielektrikum, stoffer (isolatorer) som er elektrisk polariserbare. Et d. vil en­ dre de elektriske egenskaper f.eks. til en kondensator. Dieppe [djep], havneby i Frankrike, ved Engelske kanal; 36 600 innb. (1990). Handel og sjøfart. Fiskerier. Slott fra 1400-tallet. dieselmotor, forbrenningsmotor, opp­ funnet av tyskeren R. Diesel. Lavt brennstoff-forbruk. To- eller firetakts, enkelt- og dobbeltvirkende. Eksplosjon fremkalles ved så sterk kompresjon at oljeblandingen selvantenner. Diesen, Kari, 1914-87, norsk skuespil­ ler, datter av Signe Heide og Harald Steen. Tilknyttet Chat Noir og Edder­ koppen. Plateartist; filmer. Dies irae, «Vredens dag», lat. hymne om den ytterste dag.

Ding an sich Dietrich, Marlene, 1901-92, tysk-amer.

Dijon [diså], by i Frankrike, Bourgogne;

filmskuespiller og sanger. Den blå engel (1930), Den blonde Venus (1932), Rancho Notorious (1952). Dietrichson, Lorentz, 1834-1917, norsk kunsthistoriker. La grunnen for det kunsthistoriske studium i Norge. diett. 1. Helsefremmende kostsammensetning. - Dietetiker, diett-spesialist. 2. Dagpenger, skyss- og kostgodtgjørel­ se. differanse [-arj-] (av fr.), ulikhet, for­ skjell; differens, forskjell, rest (ved sub­ traksjon); different, ulik; differere, av­ vike. differensialdrift, akselkobling, særlig i biler, der drivakselens bevegelse over­ føres til hvert av bakhjulene ved konis­ ke tannhjul slik at de uavhengig av hverandre kan avpasse farten etter underlaget. differensialregning, mat. analyse som behandler regler om hvordan en danner funksjoners deriverte og hvor­ dan de kan nyttes til behandling av di­ verse mat. oppgaver. differensiasjon (av lat.), det å gjøre forskjellig, oppdeling i ulike grupper; lydforandring som gjør to like språk­ lyder mindre like (hvit blir kvit). differensiere (av lat.), atskille, dele. diffraksjon (av lat.), bøyningsfenomener ved forplantning av bølger; Utnyt­ tes for bestemmelse av lysets bølge­ lengde og atomenes avstand i krystal­ ler. diffus (av lat.), utvisket, ubestemt, uklar. diffusjon (lat.), spredning av bølger, spredning og kjemisk gjennomtrenging av stoff. difteri (av gr.), smittsom, epidemisk infeksjonssykdom, angriper slimhinnene i svelg og luftveier. Sjelden i Norge o.a. industriland pga. d.-vaksinasjon av alle barn. diftong (av gr.), forbindelse av to voka­ ler i samme stavelse (stein). digel, ildfast kar til gløding og smelting av stoffer. Digerronden, fjelltopp i n. Rondane; 2016 mo.h. digital, om apparater o.l. basert på at­ skilte tall og symboler; mots.: ^analog. Digitalis, slekt i maskeblomstfam., se ►revebjelle. Samlebetegnelse for hjertemedikamenter fra bladene av D.-arter. dignitær (av lat.), person av høy rang. - Dignitet, rang, verdighet. digresjon, avvik, sidebemerkning.

m.fst. 230*500 innb. (1990). Kjent prod. av burgundervin. Blant vakre bygn. er Sainte-Bénigne-katedralen (1280-88), klosteret Chartreuse de Champmol, justispalasset og rådhuset. dike, jordvoll, demning som beskytter lavtliggende land mot oversvømmelser (Nederland). diksjon, uttale, måte å fremsi på. diktator, oppr. romersk embetsmann i oldtiden med uinnskrenket lovlig myndighet, valgt for en viss tid. I mo­ derne tid betegnelse på en politiker med uinnskrenket makt. - Diktatorisk, eneveldig. - Diktatur, statsform med all makt hos en person eller gruppe. dilatasjon (av lat.), et legemes utvidel­ se f.eks. ved oppvarming. dilemma (av gr.), knipe, vanskelig valg, dilettant, amatør; fusker. diligence [-J'arjse], firehjult, innelukket vogn til post og passasjerer, trukket av hester. □ dill, Anethum graveolens, urt i skjermplantefam. Gule blomster, krydder­ urt. □ dimensjon (av lat.), mål, størrelse, ut­ strekning. Rommet har tre d.: lengde, bredde og høyde. I noen sammenheng­ er regnes tiden som den fjerde d. (fys.). En fysisk størrelses d. svarer til dens benevning, uten angivelse av en­ heter. diminuendo, it. musikkuttrykk: avta­ gende i styrke. diminutiv (av lat.), ord som ved avled­ ning betegner noe mindre enn stamordet (statuett av statue). dimittere, sende bort, avskjedige. dimorf, toformet, som kan opptre i to forskj. krystallinske former. dimorfi, dimorfisme. - 1. (bot.). Det for­ hold at ett og samme organ, f.eks. blad, forekommer i to ulike former (dimorft). - 2. (zool.). En og samme dyrearts opp­ treden med forskj. ytre utseende. Kjønnsd., forskj. mellom kjønnene. Sesongd., forskj. utseende til forskj. års­ tid. dinar (av lat.). 1. Gullmyntenheten i det arab. myntsystem fra 600- til 1300tallet. - 2. Hovedmynt i Jugoslavia og flere arab. land; se tabell under ►mynt. Dinesen, Isak, pseud. for Karen ►Blixen. Ding an sich, das (ty., tingen i seg selv). Kants navn på den objektive virkelig­ het. Motsatt: «tingen for oss», slik vi oppfatter den.

Diligence

Dill

Anethum graveolens.

197

dingo

Dingo

198

dingo, Canis dingo, hundedyrart. Au­

diplomatarium (lat.), håndskrevet el­

stralias eneste placentale rovdyr, inn­ vandret sm.m. urinnvånerne. Størrel­ se som en middelstor fårehund. □ dinosaurier, kjempe- el. skrekkøgler, utdødde krypdyr fra Jordens mellom­ tid (225-65 mill, år siden). 2 ordener, Saurischia og Ornitischia. Både rovdyr og planteetere. Enkelte var kjempe­ store (50 tonn, 30 m); de fleste middel­ store eller små. Beveget seg på bakbe­ na el. på alle fire. Forbena kortere enn bakbena, svakt utviklet hjerne. diode, elektronrør el. halvleder med to elektroder. Brukes som likerettere for elektrisk vekselstrøm og som detekto­ rer for modulerte høyfrekvenssignaler. Diogenes, ca. 400-ca. 325 f.Kr., gr. filo­ sof av den kyniske skole; etter sagnet bodde han i en tønne. Diokletian, ca. 243-313, rom. keiser 284-305. Beseiret rikets fiender og gjenopprettet den indre enhet ved sen­ tralisering av forvaltningen. Drev kris­ tenforfølgelse over hele riket. dioksiner, en klasse klorerte aromatis­ ke hydrokarboner, brytes langsomt ned i naturen, akkumuleres i levende orga­ nismer. Giftige og kreftfremkallende. Dionysos, Bakkhos, i gresk mytologi fruktbarhets- og vingud, sønn av Zevs og Semele. diopter, sikteinnretning, f.eks. med spalte og tråd som skal dekke hver­ andre ved innsikting på en gjenstand. dioptri, 5, enhet for linsestyrke. d er 1/brennvidden når brennvidden er an­ gitt i meter. - Også mål for øyets lysbrytende kraft. Dior, Christian, 1905-57, fransk motekunstner, verdensberømt for kolleksjo­ nen The New Look 1947. diorama, helhetsbilde sammensatt av virkelige gjenstander og dekorasjoner. dioritt (av gr.), gjerne hvit el. grå, grov­ kornet magmatisk bergart, består ho­ vedsakelig av plagioklas og hornblende. D. er karakteristiske for fjellkjeder, oftest jevnkornet. dioskurene, i gresk mytologi Zevs’ og Ledas tvillingsønner Kastor og Polydevkes (lat. Castor og Pollux). Dipuf, Abdou, f. 1935, senegalesisk poli­ tiker. Senegals president fra 1981. diploid (biol.), betegner at en celle inne­ holder to kromosomsett. Jfr. ►haploid. diplom, i oldtiden embetsskriv. Alm. be­ tegnelse på off. dokument fra middel­ alderen. Nå skriftlig vitnesbyrd om en utmerkelse, eksamen el.l.

ler trykt samling av eldre dokumenter, særlig fra middelalderen. D. Norvegicum er en samling middelalderbrev (til 1570) om Norge og norske forhold. diplomati, offisiell opprettholdelse av politiske forbindelser med fremmede stater som ledd i landenes utenrikspo­ litikk. - Diplomat, person som repre­ senterer en stat i en annen stat; klok og smidig forhandler. - Diplomatisk, som hører til d.; smidig, forsiktig. Diplomatiske korps (fr. Corps diploma­ tique), de utenlandske diplomaters tje­ nestemenn som er stasjonert i et land. dipol, system med to poler. Elektrisk d. består av en positiv og en like stor ne­ gativ ladning. D.s egenskaper karakte­ riseres ved dipolmomentet (ladninge­ nes størrelse • avstanden mellom dem). Magnetisk d. er analog med elektrisk d. diptykhon (gr.), todelt, skapformet al­ tertavle. direksjon, retning; styre, ledelse. direkte skatt, skatt som betales til det offentlige av inntekt og formue. direkte tale, ordrett gjengivelse av en ytring (Han sa: «Jeg er glad»). Motsatt: indirekte t. (Han sa at han var glad). direkte valg, valg der velgerne stem­ mer på oppstilte kandidater; motsatt: indirekte valg, der man stemmer på valgmenn. direktiv, rettesnor, forskrift. direktorat, faglig forvaltningsorgan tilknyttet sentraladministrasjonen. De enkelte d. er knyttet til departemente­ ne og ledes av en direktør. Direktoratet for Naturforvaltning,

DN, opprettet 1985, er et sentralt ut­ øvende og rådgivende fagorgan og be­ står av en land- og en vannøkologisk avd., en friluftsavd. og en avd. for na­ turinngrep. Hovedkontor i Trondheim. Direktør (fra 1995): Stein Lier Hansen. Direktoratet for sivilt beredskap,

opprettet 1970, har ansvaret for å lede Sivilforsvaret og samordne den offent­ lige sivile beredskapsplanlegging. Dir. (fra 1992: Helen Bøsterud. Direktoratet

for

utviklingshjelp

(eng. Norwegian Agency for Internatio­ nal Development), fork. NORAD, opp­ rettet 1968, hovedorgan for planleg­ ging og gjennomføring av Norges sam­ arbeid med og bistand til utviklings­ landene. Siden 1990 er NORAD et frittstående direktorat. Utgir tidsskrif­ tet Sør-Nord Utvikling. Direktør (fra 1996): Tove Strand Gerhardsen.

dispasjør Diskoskast

Øvelsens plass på ba­ nen, kastering med beskyttelsesbur og kasteteknikk med rotasjon før utkast. Diskosen er av tre med metallkant og evt. metallplater i midten. Ringen er noe større enn sleggeringen. Underkjent kast ved overtramp av ringen el. når diskosen lander utenfor kastsektoren.

direktoriestil, direktoarstil, fr. stil fra

1790-årene, tidl, empirestil som i møb­ ler, drakter etc. tok etter den rom. an­ tikken. Direktoriet, forfatningsformen i Frankrike okt. 1795-nov. 1799. Den utøvende makt lå hos fem direktorer, utpekt av folkerepresentasjonens 2 kammer, De femhundres råd og De eldstes råd. Styrtet av Bonaparte ved brumairekuppet. Dire Straits [daio streits], brit. rockgruppe dannet 1977 med sangeren og gitaristen Mark Knopfler som hoved­ person. Brothers in Arms (1985). dirigent, leder; musikkleder. dirk, redskap til å åpne låser med. dis- (lat.), forstavelse som gir ord mot­ satt betydning. Eks.: disharmoni. disakkarider, sukkerarter der mole­ kylene er dannet av to monosakkaridmolekyler (enkle sukkermolekyler). Eks.: rørsukker. diser, i norrøn mytologi navn på kvin­ nelige guddommer for vekst, vern og død. disharmoni, mislyd; disharmonisk, som klinger falsk. disiplin, vitenskapsgren; lydighet, or­ den. disiplinærstraff, straff som ikke ileg­ ges ved dom, men av adm. myndighet. - (mil.), refselse. D. er ikke straff i strafferettslig forstand. disippel, tidl, elev, lærling; nå mest re­ ligiøs. diskant, øverste del av vårt toneomfang. diskett (EDB), liten magnetplate for

lagring av data, montert i et omslag. Diskettstasjon, enhet for skriving og le­ sing av data på d. diskonto, forskuddsrente, fradrag ved betaling av gjeld før forfall, særlig i for­ bindelse med omsetning, diskontering, av veksler. diskoskast, øvelse i friidrett, lengdekast med diskos, en sirkelrund skive med form av to tallerkener lagt mot hverandre. På programmet alt i de an­ tikke greske OL. □ diskreditere (av lat.), vekke mistro til; bringe i miskreditt. diskrepans (av lat.), uoverensstemmel­ se, motsetning. diskret [diskre], hensynsfull, taktfull; diskresjon, takt, taktfull opptreden. diskriminere (av lat.), gjøre forskjell, behandle én mindre gunstig enn en an­ nen. I Norge straffebestemmelser for rase-d. Likestillingsloven forbyr d. pga. kjønn. diskusjon, meningsutveksling, drøf­ ting; diskutabel, som kan drøftes. diskvalifisere (av lat.), gjøre ukvalifi­ sert; utelukke deltagere fra en idretts­ konkurranse pga. regelbrudd. Subst.: diskvalifikasjon. Disney [dizni], Walt, 1901-66, amer, tegner og film produsent, banebryter for tegnefilmen. Silly Symphonies (1929; kortfilmer), Snehvit og de syv dverger (1937), Pinocchio (1940), Fantasia (1940), Askepott (1949). dispasjør, sjørettskyndig med off. d.eksamen og beskikket av Kongen. Ar­ beidsområdet er særlig beregning av havari- og sjøforsikringsoppgjør.

199

dispensasjon

iwur/z

dispensasjon (av fr.), fritagelse for i et

Djunke

200

enkelt tilfelle å følge lov el. forskrift. Må ha lov- el. sedvanehjemmel. Verb: dispensere. dispersjon (lat.). 1. (fys.). Spredning av en størrelse om en middelverdi. Oppr. bare om fargespredning, men nå også f.eks. om lydbølger. - 2. (kjemi). Spred­ ning av meget små partikler i en væske. displaced persons (eng.), hjemløse personer som pga. forholdene under og etter den annen verdenskrig ble for­ drevet fra sine hjemsteder el. satt i konsentrasjonsleire. Ved Tysklands sammenbrudd 1945 streifet ca. 8 mill, d. omkring i Europa. - Personer som har måttet flykte fra sitt hjemsted, men som ikke krysser en statsgrense. Disse d. faller utenfor mandatet til FNs høykommissær for flyktninger. disponere (av lat.), rå over. - Disponi­ bel, til ens rådighet. - Disponent, an­ satt leder av en bedrift. disposisjon, ordning, forføyning, ut­ kast med oppgitte hovedpunkter; rå­ dighet. - (med.). Anlegg, mottagelighet for visse sykdommer. disputabel (av lat.), tvilsom, som kan disputeres. - Disputas, meningsut­ veksling; off. forsvar av en doktorav­ handling. - Disputere, holde disputas, strides i ord. - Disputt, ordveksling, uenighet. Disraeli, Benjamin, earl av Beaconsfield, 1804-81, brit. politiker (kons.) fra en spansk-jødisk slekt. Ble torypartiets leder i Underhuset i 1848. Mdl. av flere regjeringer, statsmin. 1868 og 1874-80. D. nyskapte torypartiet, som under hans taktisk glimrende ledelse påvirket utviklingen i reformvennlig retning. Imperialistisk utenrikspoli­ tikk. dissekere (av lat.), skjære opp en død kropp metodisk i studieøyemed. Subst.: disseksjon. dissens, uenighet, meningsforskjell. dissenter (av lat.), medlem av kristent samfunn utenfor statskirken. dissimilasjon (av lat.). 1. (språkv.). Lydforandring hvor den ene av to like språklyder som står skilt fra hverand­ re i et ord, endres eller bortfaller (bar­ bere blir balbere). - 2. (fysiol.). Stoffskifteprosess hvor stoff brytes ned og frigir energi. Motsatt: assimilasjon. dissonans, mislyd, sammenstilling av toner som tilhører ulike klanger. dissosiasjon, betegnelse for spaltning av molekyler i enklere partikler.

distanse [-arjse] (av fr.), avstand. distikon (gr.), plur. distika, verspar som

består av heksameter og pentameter. distingvert, fornem, beleven; - disting­

vere, skjelne. distinkt, tydelig; distinksjon, atskillel­

se; utmerkelse; merker på befalsuniform som angir mil. grad. dis torsjon (fys.), uregelmessig vrid­ ning, forvrengning av en bølge; uøns­ ket forandring av bølgeformen. Se ►for­ vrengning. distrahere (av lat.), avlede oppmerk­ somheten; distraksjon, tankespredthet. distré (fr.), åndsfraværende. distribuere (av lat.), spre, dele ut, for­ dele; distribusjon, utdeling, fordeling; distributør, person som d. varer. District of Columbia, DC, forbundsdistrikt i USA, ved Potomac River; 178 km2, 543 200 innb. (1996). Sete for regjeringen, territorialt identisk med forbundshovedstaden ►Washington. Distriktenes utbyggingsfond, opp­ rettet 1961, gikk 1993 inn i ►Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. distriktshøyskole, høyere utdannings­ institusjon i det såkalte regionale høy­ skolesystem som tilbød 2-3-årige yr­ kesrettede studier, gjeme med utgangs­ punkt i regionens næringsliv, og fag som kunne inngå i universitetsstudier. Første d. opprettet 1969. Ble i 1994 inn­ lemmet i de statlige høyskolene. distriktslege, kommunalt ansatt lege, ofte med spesialkompetanse i allmennmed. og samfunnsmed. Ansvar for pri­ mærhelsetjenesten i sitt distrikt. Dithmarschen, landskap i Tyskland, Schleswig-Holstein, mellom Eider og Elben. Selvstendig bonderepublikk ca. 1230-1559, senere da.; 1864 til Preus­ sen. Ditleff, Niels Christian, 1881-1956, norsk diplomat og forfatter. Sende­ mann i Warszawa fra 1930, kom 1940 til Stockholm. Arbeidet i Sverige under krigen med hjelp til fanger i tyske kon­ sentrasjonsleire, og tok initiativet til den Bernadottske aksjon for å bringe norske og danske fanger ut av Tysk­ land 1945. Utgav Da Tysklandsfangene ble reddet (1955) og flere skuespill. Ditlevsen, Tove, 1918-76, dansk forfat­ ter. Ofte selvbiografisk stoff i romane­ ne (Barndommens gade, 1943). Erind­ ringen ditto (it.), likedan, av samme slag. Fork. do.

Dnepr dityrambe, hos grekerne korsang til

ære for Dionysos; høystemt, lyrisk dikt. diva (lat.), gudinne; feiret kvinnelig skuespiller el. sanger. divan (pers.), skrivelse, diktsamling, statsråd; lav sofa uten rygg. divergens (av lat.), (menings)forskjell, avvikelse; divergere, ta forskjellig ret­ ning, fjerne seg fra hverandre; divergent, avvikende. diversjon (av lat.), avledning; skinnangrep, angrep for å avlede fiendens oppmerksomhet fra hovedfronten. divertissement [-mag], fornøyelse, tids­ fordriv. - Mindre teaterstykke med dans og sang. di vide et impera (lat.), «splitt og hersk», dvs. overvinn motstanderne ved å hisse dem mot hverandre! Pol. læresetning fra rom. pol. dividend, det tall som divideres, dividende, den del av nettogevinsten som deles ut til aksjonærene. - Den del av et konkursbos bomasse som tilfaller kreditorene. D. uttrykkes i prosent av kapitalen, evt. fordringen. dividere, utføre divisjon. Divina Commedia, Den guddommeli­ ge komedie (ca. 1311-21), Dante Alighieris hovedverk; et av verdenslitte­ raturens sentrale verk. divisjon, deling. - 1. (mat.). En av de fire regningsarter, motsatt av multi­ plikasjon; markeres med tegnet : eller med brøkstrek. - 2. (mil.). Hærenhet (10 000-20 000 mann) av forskjellige våpenarter, slik at den kan føre strid alene; større avdeling krigsskip. - 3. (idrett). En gruppe konkurrerende lag i seriekonkurranser. Dixieland, tradisjonell betegnelse på sørstatene i USA (eg. de konfødererte stater under borgerkrigen). - (mus.). Jazzstil med kollektiv improvisasjon og soloinnslag. Dizzie Tunes, norsk pop- og showgruppe, startet 1959, består av Yngvar Numme, Øyvind Klingberg, Tor-Erik Gunstrøm, Einar Idland og Svein-Helge Høgberg. Samarbeid med Grethe Kausland og Benny Borg. Djagilev (Diaghilev), Sergej, 18721929, russ, ballettleder. 1909 leder av ensemblet Ballets Russes de Dia­ ghilev, som gjennom sin banebryten­ de virksomhet fornyet europeisk bal­ lett. Djakarta, se ►Jakarta. Djengis-khan, se ►Dsjengis-khan.

djevel (av gr.), det ondes prinsipp per­

sonifisert. Djevleøya (fr. Ile du Diable), øy utenfor

kysten av Guyane Frangaise. Straffekoloni inntil 1946. Djibouti, republikk i Afrika. - Styre­ form: Presidenten velges direkte for 6 år. Deputertkammer (65 mdl.) velges for 5 år. Flerpartisystem siden 1992. Naturforhold: Vesentlig lav steinørken med isolerte platåer, fjell og høysletten Hett ørkenklima, med høy luftfuktig­ het ved kysten. - Befolkning: Største etniske grupper er issa (ca. 50%) og afar (ca. 40%); alle sunni-muslimer. De fleste er bosatt langs kysten. Mange nomader. - Næringsliv: Økono­ mien er i stor grad basert på handel og finansvirksomhet. Viktigst er transit­ trafikken til og fra Etiopia over Djibou­ ti havn. Noe jordbruk basert på kun­ stig vanning; fedrift. Fiske utenfor kys­ ten. Utvinning av salt. - Historie: D. var til slutten av 1800-tallet ingen statsdannelse. I 1894 ble landet fransk koloni under navnet Fransk Somaliland, 1946 fikk det status som fransk oversjøisk territorium. I 1960-årene gjorde Etiopia og Somalia krav på D, som ble selvstendig stat i 1977 med Hassan Gouled Aptidon som president. D. er i en utsatt stilling pga. sin stra­ tegiske plassering i et urolig område, mangel på naturresurser og avhengig­ het av utenlandsk bistand. I 1980-årene spilte D. en meglerrolle i konflikten på Afrikas hom. Landet har fortsatt et nært forhold til Frankrike, som brukte D. som base under Golfkrigen 2 og in­ tervensjonen i Somalia 1992. D. har mottatt mange flyktninger fra nabo­ landene, og har et anspent forhold til den somaliske utbryterrepublikken Somaliland.D djunke, flatbunnet, oftest flermastet seilfartøy brukt i kin. farvann. □ djupål, dypeste renne i elvebunnen; danner elven grense, går den langs d. DNA, deoksyribonukleinsyre (av eng. deoxyribonucleic acid), arvestoff som kontrollerer prosessene i alle levende organismer, finnes vesentlig i celle­ kjerner. □ DNA-analyse, DNA-test, metode til å karakterisere genene hos et individ.; brukes til å kartlegge slektskap mel­ lom forskjellige organismer, til diag­ nostikk av fødte og ufødte individer, til å fastslå farskap og i rettsmedisin. Dnepr, Europas 3. lengste elv; 2201 km

Djibouti

23 200 km2 617 00 innb. (1996) 26,6 per km2 Hovedstad: Djibouti Off. språk: Arabisk, fransk Mynt: Franc å 100 centimes

DNAmolekylets dobbelspiral

hydrogenbindingen brytes

DNA

Molekylet kopieres ved replikasjon. 201

Dnepropetrovsk

Dobbeltørn

Dobermann

Dokk

202

lang. Fra Valdaj (v. for Moskva) til Svartehavet. Kraftprod. Dnepropetrovsk, by i Ukraina, ved Dnepr; 1162 000 innb. (1995). Jern- og stålindustri. Dnestr, elv i ø. Europa, fra Karpatene til Svartehavet; 1352 km lang. dobbeltbinding (kjem.). Når to atomer innbyrdes er forbundet ved to valenser, foreligger en d. Indikeres ved to streker i kjemiske formler, f.eks. C = O. dobbeltbrytning, en lysstråles spalt­ ning i to stråler med forskj. retning når den treffer et gjennomsiktig lege­ me som har ulike optiske egenskaper i ulike retninger. dobbeltstjerner, stjernepar med liten innbyrdes vinkelavstand, tilsynelaten­ de en stjerne. dobbeltørn, som heraldisk figur en ørn med to hoder og utspilte vinger. Brukt som våpenbilde av de bysantinske kei­ sere, Det tysk-rom. rike (senere Øster­ rike), Russland i tsartiden og Alba­ nia. □ dobermann, tysk hunderase. Mankehøyde 63-70 cm. Tjenestehund og selskapshund. □ Dobrudsja (rum. Dobrogea), landskap i ø. Europa, mellom Donau og Svarte­ havet; 15 500 km2. - Området hørte til den tyrkiske provins Bulgaria, men i 1878 fikk Romania Nord-D. Ved Neuillyfreden 1919 fikk Romania også s. del, men ble tvunget til å avstå den til Bulgaria ved Craiova-avtalen 1940. Doctorow, E(dgar) L(aurence), f. 1931, amer, forfatter. Bl.a. romanene Ragtime (1975), World’s Fair (1985). Dodekanesos, gresk øygruppe i Egeer­ havet, ved Lilleasias kyst. Hovedøyer: Patmos, Lipsos, Leros, Kalymnos, Kos, Nisyros, Astypalaia, Symé, Telos, Khalké, Karpathos og Kasos. Turisme. - Tidl, tyrk., avstått til Italia ved Sévresfreden 1920 og Lausannefreden 1923. Gr. fra 1947. Dodge, amer, bilmerke, etablert i De­ troit 1914, innlemmet i Chrysler Corp. 1928. Dodoma, hst. i Tanzania, 400 km v. for Dar-es-Salaam; 203 830 innb. (1988). Adm.senter; handel med levende og utstoppede fugler. Dodona, gresk by i landskapet Epeiros; berømt Zevstempel og orakel. Doe, Samuel Kanyon, 1952-90, liberiansk politiker. Statssjef i Liberia etter et kupp 1980. Drept av opprørsstyrker 1990 etter en blodig borgerkrig.

doge [då:d3e], tittel på statssjefen i Ve­

nezia og Genova til 1797. Dogepalasset, Venezia, 1300-1500-tal-

let, tidl, regjeringsbygning. De eldre delene i orientalsk påvirket gotikk, de yngre i renessanse. Forbundet med dogenes gamle fengsel ved Sukkenes bro. Doggerbank, stor sandbanke i Nord­ sjøen, mellom England og Danmark. Rik på fisk. dogme (av gr.), teol, læresetning. - Dog­ matikk, troslære. - Dogmatisk, forutfattet. Doha, hst. i Qatar, ved Persiske bukt; 313 600 innb. (1992). dokk, anlegg for tørrsetting av skip. □ - Basseng som kan stenges med sluseport el.I., hvor fartøyer kan laste og losse uavhengig av tidevannet. Dokka, tettsted og adm.senter i Nordre Land kommune; 2535 innb. (1996). døktor (lat., fork, dr.), tittel for den som har tatt den høyeste vitensk. grad, d.graden, ved univ. el. høyskole. doktrine (av lat.), lære, læresetning, vitenskap. - Doktrinær, som pedantisk og ensidig hevder en teori. dokument (av lat.), skriftstykke. - Do­ kumentere, bevise ved hjelp av d. - Do­ kumentarisk, støttet på skriftlig bevis. dokumentarfilm, film som gjengir fak­ tiske forhold med et bestemt siktemål og en filmkunstnerisk estetikk. dokumentarlitteratur, litt, som byg­ ger på dokumenter fra en faktisk hen­ delse. dolce far niente (it.), «den søte ledig­ gang». Dolci, Danilo, f. 1924, it. sosialreformator og forfatter. Stor innsats i kampen mot fattigdom og arbeidsløshet på Sici­ lia. doldis (sv.), ukjent person i viktig stil­ ling. doliner el. karsttrakter, traktformede fordypninger i kalkstein. dollar (av ty.), oppr. betegnelse for den spanske 8-real-mynt, derav mynttegnet $. - D. (= 100 cent) er hovedmynt i USA, Canada, Australia, New Zealand og en rekke andre land. Døllfuss, Engelbert, 1892-1934, østerr. politiker. Forbundskansler fra 1932, innførte et korporativt statssystem (austrofascismen). Drept under et mis­ lykket kuppforsøk. dolomitt, fargeløst el. hvitt mineral av kalsium-magnesium-karbonat, ofte farget pga. forurensninger. Hovedbestanddel av bergarten d.-marmor. Rå­

dominion stoff til fremstilling av magnesium og ildfast stein. Dolomittene, fjellområde i Øst-Alpene, Italia. Består delvis av dolomittmarmor. Høyeste topp er Marmolada; 3343 mo.h. dom. 1.1 daglig tale en meningstilkjennegivelse el. verdsettende uttalelse. 2. (jur.). Rettens avgjørelse. Skal være skriftlig, med grunner, domspremisser, og med resultat, domsslutning. dom (fr. domé), domkirke. Dombås, tettsted i Dovre kommune, Oppland; 1156 innb. (1996). Norges Idrettsforbunds trenings- og kurssen­ ter. Turistanlegg. domene, arbeidsfelt; myndighetsområ­ de. - (EDB). Delområde i datasystem eller datanettverk; av betydning bl.a. i elektronisk post. dominant (av lat.). 1. Dominerende. 2. Skalaens femte tone; den fjerde kal­ les subdominant. dominere (av lat.), beherske, være mest fremtredende, iøynefallende. Domingo, Plåcido, f. 1941, spansk sang­ er; debut 1961; en av vår tids fremste dramatiske tenorer. Dominica, republikk i Karibia. - Styre­ form: Presidenten velges av nasjonal­ forsamlingen, som har 21 valgte og 9 oppnevnte medl. Valg hvert 5. år. Naturforhold: Øya D. tilhører øygrup­ pen Windward Islands og er av vul­ kansk oppr. En skogkledd fjellkjede i retning n.-s. dominerer. Mange varme kilder. Tropisk klima. - Befolkning: De fleste er av afrikansk oppr. Fransk (kreolsk) er vanlig talespråk. - Reli­ gion: Romersk-katolsk kristendom. — Næringsliv: Det sterkt eksportorienter­ te jordbruket er viktigste næringsvei. Særlig viktig er bananer o.a. tropiske frukter. Noe fiske og husdyrhold. Lite utviklet industri. Turisme. - Historie: Øya ble oppdaget av Columbus 1493. Den var da befolket av karib-indianere som klarte å holde inntrengerne ute lenger enn på noen annen av øyene i Karibia, og Dominica er den eneste øya hvor karibene fortsatt lever. I koloni­ tiden knivet briter og franskmenn om hegemoniet på øya, inntil Storbritan­ nia fikk endelig kontroll 1783. Domi­ nica ble administrert sammen med Leeward Islands 1833-1940, deretter egen koloni til 1967, da øya fikk indre selvstyre (medlem av Den vestindiske føderasjon 1958-62); selvstendig repu­ blikk siden 1978. □

Dominikanerordenen el. Prekebrød-

rene, stiftet av Dominicus og stadfestet 1216; hadde særlig til oppgave å mot­ arbeide kjetteriet. Dominikanske republikk, republikk i Karibia. - Styreform: Presidenten vel­ ges direkte. Nasjonalforsamlingen har to kamre: senatet (30 mdl.) og deputert­ kammeret (120 mdl.); alle velges for 4 år. - Naturforhold: Landet utgjør den ø. delen av øya Hispaniola som gjennomskjæres av flere fjellkjeder i retningen n.v.-s.ø. Sletteland mellom fjellene og i ø. Tropisk klima. - Befolkningen er av indiansk, europeisk og afrikansk her­ komst, og er meget blandet. Størstede­ len er bosatt i slettelandet. - Religion: Romersk-katolsk kristendom. - Næ­ ringsliv: Jordbruk og foredling av jord­ bruksprodukter er viktigste nærings­ veien Dyrking av sukkerrør på store plantasjer. Ellers kakao, kaffe og to­ bakk. - Historie: Øya Haiti (Hispanio­ la) var befolket av taino-indianere da Columbus kom hit 1492. 1496 ble Santo Domingo grunnlagt som den første europeiske by i Amerika. 1697 ble øya delt i to; Haiti ble fransk, mens Santo Domingo ble spansk. 1795 ble Domingo fransk koloni og selvstendig republikk 1821. 1822-44 var D. en del av Haiti, og 1861-65 var landet igjen okkupert av Spania. Næringslivet ble, som ellers i Karibia, dominert av sukkerproduksjon og annen plantasjedrift, og landets økon, er svært sårbar for svingninger i sukkerprisen. 1916-24 stod landet un­ der okkupasjon av USA. Da USA trakk seg ut, hadde D. fått en politistyrke un­ der ledelse av Rafael Trujillo. Han tok makten ved et militærkupp 1930 og satt med makten til han ble myrdet 1961. Regimet var preget av brutal vold, korrupsjon og nepotisme, og både økon, og politisk vanstyre var til slutt årsaken til hans fall. 1965 invaderte USA på nytt militært for å styrte det venstreradikale regimet til president Bosch. Formelt har landet siden hatt demokratisk valgte presidenter, men valgfusk er utbredt, og styret er auto­ ritært. Den sterke avhengigheten av jordbrukseksport har ikke løst landets økon, problemer. □ dominion, oppr. betegnelse på de brit. besittelser i alminnelighet, fra 1907 på dem som hadde fullt selvstyre og egen parlamentarisk regjering. I 1947 ble bet. erstattet av Members of the Com­ monwealth.

Dominica

750 km2 71 000 innb. (1996) 94,7 per km2 Hovedstad: Roseau Off. språk: Engelsk; fransk (kreolsk) er vanlig talemål Mynt: Østkaribisk dollar å 100 cents

Dominikanske republikk

48 442 km2 7 961 000 innb. (1996) 164,3 per km2 Hovedstad: Santo Domingo Off. språk: Spansk Mynt: Peso å 100 centavos

203

domino domino (it.). 1. Lang maskeradekappe

Domino

Spillebrikke.

Dompap

Hann. Hunnen mangler det røde.

aA.AA.AaaAaA.

Domsring

Donald Duck

Donau

med hette. - 2. Brikkespill med rek­ tangulære, flate, svarte brikker, hvor den ene siden er delt i to felter, hvert med 0-6 hvite prikker. □ dominus (lat.), herre. domisil (av lat.), bopel, bosted, domkirke, hovedkirke i bispedømmet, dommer, ethvert mdl. av domstol som kan treffe eller være med i dømmende avgjørelser. Lagrettemenn kalles ikke dommere. Dommernes bok, bok i GT, navn etter dommerne, stammehøvdinger i Israels tidlige historie. Dommersnes, Liv (Strømsted), f. 28. sept. 1922, norsk skuespiller. Tilknyt­ tet Nationaltheatret. Virksom som lyrikktolker. dompap, Pyrrhula pyrrhula, finkeart. 16 cm. Nebbet tykt. Lever av frø, bær og knopper. Barskog i Europa og Sibir. Strand- og streiffugl. □ domprost, sognepresten ved domkir­ ken. domsring, rund plass omringet av stei­ ner, sete for sagatidens dommere. □ domstol, organ for rettsavgjørelser. Alm. d. i Norge er Høyesterett, Høyes­ teretts kjæremålsutvalg, lagmannsret­ ten og herreds- og byretten, som alle pådømmer både sivile saker og straffe­ saker. Dessuten fl. særdomstoler. don (it. og sp.), herre, tittel foran for­ navn, i Italia for prester og en del ade­ lige, i Spania for menn av høyere sam­ funnsklasser. Fem. it. donna, sp. dona. Don, elv i Russland, munner ut i Asov­ havet; 1870 km lang. Kanalforbindelse med Volga. Kraftprod. Donald Duck, amer, tegnefilm- og tegneseriefigur, skapt av Walt Disneys tepiere 1934. Bladet D. utgitt av A/S Hjemmet siden 1948. □ donasjon (av lat.), gave, særlig om stør­ re pengebeløp. - Donator, giver. Donatello, 1386-1466, it. billedhugger, ungrenessansens største, virket i Fi­ renze. David, renessansens første nak­ ne ynglingeskikkelse og statuen av feltherren Gattamelata, den første rytterstatue siden antikken. Donau, nest etter Volga Europas leng­ ste elv, fra Schwarzwald i Tyskland til Svartehavet, der den deler seg i tre hovedarmer og danner et stort delta; 2850 km lang. Kanalforbindelse til bl.a. Main, Rhinen og Elben. □ Donau, tysk lasteskip, brukt bl.a. til transport av norske jøder til Tyskland

1942 og som troppetransportskip. Jan. 1945 senket utenfor Drøbak av norske sabotører. Donets, elv i Russland og Ukraina, bi­ elv til Don; 1053 km lang. Donets-bassenget, Donbass, Ukraina, området mellom Donets og Dnepr; kull- og industriområde. Krigsskue­ plass under den annen verdenskrig. Donetsk, by i s.ø. Ukraina; 1102 000 innb. (1995). Viktigste industriby i Do­ nets-bassenget. Jern- og stålkombinat. Maskinindustri. Het til 1924 Jusovka, 1924-61 Stalino. Dongbei, kin. navn på Mandsjuria, landskap i n.ø. Kina. Se ►mandsju. Donizetti, Gaetano, 1797-1848, it. komponist, romantiske operaer, bl.a. Elskovsdrikken (1832) ogLucia diLammermoor (1835). Don Juan, spansk sagnskikkelse; i dagligtale kvinnebedårer, forfører. Eld­ ste litteratur om emnet er Tirso de Molinas drama El burlador de Sevilla (ca. 1630). Brukt av Mozart i operaen Don Juan. Også Moliére, Byron, Kier­ kegaard og G. B. Shaw har behandlet skikkelsen. donkraft, løfteapparat med stort kraftomsetningsforhold. Donne [dån], John, 1572-1631, eng. dikter og geistlig. Satirer, kjærlighetsog sørgedikt, prekener. Stor innflytelse på moderne eng. diktere. donor, blodgiver, sædgiver el. giver av organ til transplantasjon. Don Quijote [dån kixåte], helten i Cervantes’ roman med samme navn. Dons, Hans Fleischer, 1882-1940, norsk sjøoffiser. Foretok 1912 den førs­ te norske flyging, Borre-Fredrikstad med «Start». doping (av eng.), i idrett forbudt bruk av medikamenter el. andre metoder for å bedre konkurransedyktigheten. Viktigste d.-grupper: hormoner og hormonpreparater (anabole steroider) som øker muskelmassen, sentralstimulerende midler og kretsløpsstimulerende midler. Ved bloddoping øker man antall røde blodlegemer. dopplereffekt, det at svingetallet for en bølgebevegelse (lyd, lys) oppfattes som økt eller minsket, alt etter som ob­ servatøren beveger seg mot eller fra bølgens utgangspunkt. Navn etter den østerr. fysiker Chr. Doppler. Doré, Gustave, 1832-83, fransk grafi­ ker, romantikkens fremste bokillustratør (bl.a. Bibelen og Divina Commedia).

Dovrefjell Dored, Elisabeth, 1908-72, norsk for­

fatter, g.m. filmreporteren John Dored, hvis liv hun skildret i For meg erjorden rund (1955). Hist, romaner: Jeg elsket Tiberius (1959), Den fønikiske trappen (1963). dorer, en av de tre gamle greske hoved­ stammer, innvandret omkring 1100 f Ki'. fra nord til Peloponnes og Kreta. Viktigste by Sparta. Doriske kolonier fantes på Lilleasias sørvestkyst, i SørItalia og på Sicilia. dorg, fiskeredskap med snøre, søkke og fortom med én el. flere kroker; slepes etter båten. Doris, landskap i det gamle Hellas, om­ fatter fjelldalene i Mellom-Hellas nord­ vest for Parnassos; ble senere ansett som dorernes hjemsted. - Også navn på de doriske koloniene på sørvestkysten av Lilleasia. dorisk stil el. dorisk søyleorden, bet. på det enkleste av de tre antikke arkitek­ toniske systemer. □ dormitorium (lat.), soverom, særlig i kloster. Studenthjem ved amer, univer­ sitet. Dorothe Engelbretsdatter, 16341716, norsk forfatter. Salmesamlingene Siælens Sang-Offer (1678) og TaareOffer(lG9S). Leilighetsvers og rimbrev. dorsal, som tilhører ryggen. Mots.: ventral. Dortmund, by i Tyskland, NordrheinWestfalen, i Ruhr-området; 601500 innb. (1994). Tungindustri (jern- og stålverk). Bryggerier; stor engroshan­ del. - Hansaby fra 1298, fri riksstad 1232-1803. Doryforos (gr.), lansebærer, berømt statue av Polykleitos, betraktet som mønster for mannlig skjønnhet i oldti­ den. DOS, fork, for eng. Disc Operating Sys­ tem (EDB), ►operativsystem for per­ sonlige datamaskiner. dose. 1. (med.). Den mengde som skal anvendes av et legemiddel. - 2. (fys.). Absorbert (strålings)dose, energi over­ ført per masseenhet fra ioniserende stråling som er absorbert i et stoff, til et masseelement av stoffet. Måles i gray. dosemeter, instrument til måling av strålingsdose. dosent (av lat.), lærer ved univ. el. høy­ skole, fra 1985 ikke i bruk i Norge. Dosere, undervise; hevde; belære. Dos Passos, John, 1896-1970, amer, forfatter; eksperimentelle romaner,

Manhattan Transfer (1925), trilogien USA. (1930-36). dossering, overhøyde i kjørebane for å sikre drenering og stabilitet ved kjø­ ring i kurver. Dostojevskij, Fjodor Mikhajlovitsj, 1821-81, russ, forfatter. Glimrende menneskeskildrer med dyp psyko­ logisk innsikt. Forbrytelse og straff (1866, også kalt Raskolnikov), Idioten (1868), Brødrene Karamasov (1879-80). double [dAbl] (eng.), i racketspill to par som spiller mot hverandre. - Mixed double, en mann og en kvinne på hvert lag. Douglas, Kirk, f. 1916, amer, filmskue­ spiller. Ærens vei (1957), Spartacus (1960), Helter i Telemark (1965). Douglas, Michael, f. 1944, amer, film­ skuespiller og -produsent; sønn av K. D. Farlig begjær (1987), Wall Street (1987, Oscar). Douglas-Home, Alec, fra 1974 baron, 1903-95, brit. kons. politiker. Mdl. Underhuset 1931-45, 1950-51 og 1963-74. I Overhuset 1957-60. Uten­ riksminister 1960-63 og 1970-74, statsminister 1963-64. dovendyr, Bradypodidae og Megalonychidae, to gomlerfam. Forbena meget lange og har liksom bakbena lange, bøyde klør. Kropp 60-70 cm. Lever i trær og beveger seg langsomt; henger i bena med ryggen ned. Planteetere. 2 slekter, 5 arter. Sør-Amerika. □ Dover, by i Storbritannia, England, ved Engelske kanals smaleste del; 32 800 innb. (1981). Viktigste overfartssted til kontinentet. Omgitt av befestede kalkklipper. Gammelt slott, Dover Castle, delvis fra romersk tid. Dovre, kommune lengst n. i Oppland; 1366 km2, 2939 innb. (1997). Tettste­ der: Dovre (adm.s., 450 innb. 1997), Dombås. Jordbruk og seterdrift, skog­ bruk, bergverksdrift. Turisttrafikk. Fokstumyra med rik flora og fugleliv fredet 1923, landets første naturfredede område. Dovrefjell og Rondane na­ sjonalpark. Dovrebanen, jernbanestrekningen Oslo-Trondheim, 553 km (oppr. Dombås-Støren, 158 km, åpnet 1921). Høyeste punkt 1025 mo.h., like nord for Hjerkinn. Lengste tunnel Hestekrybben, 1441 m. Elektrisk drift 1970. Dovrefjell, eg. fjellovergangen mellom Dovre i Gudbrandsdalen og Oppdal, i videre betydning fjell- og viddestrekningen n. for Rondane, som begrenses

Dovendyr

205

Downing Street av Orklas, Joras og Drivas dalfører i hhv. ø., v. og n. Høyeste topp: Snøhetta (2286 mo.h.). Tradisjonelt regnet som skillet mellom det nordenfjelske og sønnenQelske Norge. - D. nasjonal­ park. Downing Street, gate i London, hvor den brit. statsminister og finansminis­ ter har sine embetsboliger og det brit. utenriksministeriums lokaler ligger. Downs syndrom (tidl, mongolisme), medfødt psyk. funksjonshemning; skyldes kromosomfeil. doyen [doaje] (fr.), den fremste el. elds­ te (særlig i et diplomatisk korps). Doyle [dåil], Arthur Conan, Sir, 18591930, brit. forfatter. Fortellingene om mesterdetektiven Sherlock Holmes. Hist, romaner, science fiction. Doyle, Roddy (eg. Roderick), f. 1958, irsk forfatter. The Commitments (1987), Paddy Clarke Ha Ha Ha (1993), The Woman Who Walked Into Doors (1996). Også skuespill og stykker for fjernsyn, drabant, medlem av fyrstelig livvakt; trofast medhjelper, tilhenger; biplanet. Se ►måner. Drabløs, Edvard, 1883-1976, norsk skuespiller og instruktør. Tilknyttet Det Norske Teatret, sjef der 1915-16 og 1950-51. Drachmann, Holger, 1846-1908, dansk forfatter. Opptatt av det folkelig-nasjonale. Diktsamlinger, romaner, skuespill. drage. 1. Sagn dyr med øglekropp og vinger, fremstilt som levendegjøringen av det onde. Ukjent i Norge før kristen­ dommen. - 2. Leketøy med bæreflater av lett stoff spent ut over en ramme som er festet til en snor. Løftes og hol­ des svevende ved vindens trykk. drageblodtre, Dracaena draco, tre i agavefam. fra Kanariøyene. Harpiks i barken, «drageblod», brukes til lakker og fernissen Dragen, stjernebilde mellom Store og Lille bjørn, nær himmelens nordpol. dragracing [drægreisig] (eng.), hastighetskonkurranse med bil el. motorsyk­ kel. - III., se ►motorsport. Dragør, feriested i Danmark s.ø. for Amager. Malerisk bybilde, mange fre­ dede hus. Fergeforbindelse til Sverige. drake, tremanns seilbåt konstruert av Johan Anker. OL-klasse 1948-72. Drake [dreik], Francis, Sir, 1540-96, engelsk sjøhelt. D. foretok flere kaperferder og seilte bl.a. Jorden rundt 1577-80. 29. juli 1588 vant han i Eng­ 206

elske kanal en fullstendig seier over Spanias flåte. Drakensberg, fjellkjede i Sør-Afrika. drakme, drakhma (gr.). 1. Antikk gresk sølvmynt. - 2. Hovedmynt i Hellas, = 100 lepta. Drakon, gresk lovgiver, arkont i Athen 621 f.Kr. - Drakonisk, streng, hard. drama (gr.), skuespill, diktverk som fremstiller en rekke begivenheter ved talende personers replikker og hand­ linger. Grunntypene tragedie og kome­ die. dramatikk, dramatisk diktning, der et hendingsforløp fremstilles i dialog­ form. - Dramatiker, forfatter av dra­ ma. - Dramatisere, fremstille i, omar­ beide til dramaform. - Dramatisk, som hører til dramaet; spennende, rikt på handling. Dramatiska Teatern, Kungliga (Dra­ maten), Stockholm, Sveriges nasjonalscene. Grl. 1788. dramaturg (av gr.), dramatisk teoreti­ ker, kunstnerisk rådgiver ved et teater. Drammen, kommune i Buskerud, ved Drammenselvas munning i botnen av Drammensfjorden; 138 km2, 53141 innb. (1997). Tettstedet D. (60 384 innb. 1997) strekker seg inn i Nedre Eiker, Lier og Røyken. Sete for fylkes­ administrasjonen. Verksted-, trefored­ lings- og grafisk industri. Handel; vik­ tig importhavn. - På 1600-tallet be­ stod D. av to selvstendige ladesteder, Bragernes og Strømsø. Disse ble kjøp­ steder 1715 og slått sammen til én kjøpstad 1811. Bybranner 1850, 1857, 1866 og 1870. Drammensvassdraget, Dramsvassdraget, vassdrag med munning i Drammen; største lengde 302 km. Nedbørfelt 17 103 km2. Fra Tyrifjorden til Drammen er navnet Dramselva. På denne strekningen opptas fra v. Snarumselva (Hallingdalselva), Simoa og Vestfosselva. Til Tyrifjorden renner Storelva fra n., som dannes av Randselva fra Randsfjorden (Dokka/Etna) og Adalselva (Begna) fra Valdres der de møtes i Hønefoss. Flere store sjøer i D.s nedre deler (Randsfjorden, Tyri­ fjorden, Sperillen, Krøderen). Kraftprod., særlig i Hallingdalselva. Drangedal, kommune i Telemark, n.v. for Kragerø, omkring øvre del av Tokkevassdraget; 1062 km2, 4201 innb. (1997). Adm.s.: Preststranda (1164 innb. 1997). Jord- og skogbruk; småin­ dustri. Skisenter på Gautefallheia i v.

Dreyfus Dressurridning

Dressurbane med ekvipasje (hest og rytter). Man skal demonstrere hestens bevegelsesmulig­ heter, bl.a. ulike gang­ arter, vendinger og over­ ganger. I ill. er vist to klassiske bevegelser. 5 dommere gir karakterer fra 0 til 10 for utførelsen.

drank, biprodukt ved fremstilling av

brennevin, brukes som storfefor. drap, forvoldelse av annens død. Uakt­ somt d. straffes mildere enn forsettlig d.\ overlagt d. straffes med inntil livs­ varig fengsel. drastisk (gr.) (med.). Om sterkt virken­ de middel. - Også om atferd el. ytring som er krass, drøy. draug (eg. dss. dødning), i nordisk folketro en gjenganger av en druknet el. en personifikasjon av den druknede. Draugen, petroleumsfelt på Halten­ banken i Norskehavet. D. inneholdt opprinnelig ca. 92 mill, m3 olje og 4,4 mrd. m3 gass. Utbygd med en bunnfast betongplattform (monosokkel) på 251 m havdyp. Prod. startet 1993, oljen overføres til tankskip ved bøyelasting. Draumkvedet, norsk visjonsdikt i balladeform, antagelig fra slutten av mid­ delalderen. Nedskrevet i Telemark ca. 1850; utg. av Moltke Moe 1904. Draupner, stigerørsplattformer i Nord­ sjøen; knutepunkt for gasstransport mellom feltene og markedet på Kon­ tinentet. Rørledningssystemene Statpipe, Europipe og Zeepipe er knyttet til D. Operatør: Statoil. Draupnir, Odins ring som det hver 9. natt dryppet åtte andre ringer av. Drava, bielv til Donau; ca. 750 km lang, dravider, fellesbetegnelse på hovedmassen av befolkningen i s. India og n.ø. Sri Lanka. Muligens bærere av den førariske Induskulturen. drawback [dråbæk] (eng.), hake, ulem­ pe. - (økon.). D. el. tollrestitusjon, til­

bakebetaling av tollavgift på importert vare som eksporteres igjen etter be­ arbeidelse. dregg, et slags mindre anker med tre el. flere armer. □ Dreiser [dreiza], Theodore, 1871-1945, amer, forfatter; naturalistiske roma­ ner, Sister Carrie (1900), An American Tragedy (1925). drektighet. 1. (zool.). Svangerskap hos pattedyr. - 2. (mar.). Et skips volum, beregnet i registertonn (2,83 m3). drenere, lede bort vann i åpne el. luk­ kede grøfter. - (med.). Skaffe avløp for materie, sårsekret m.m. Dresden, by i Tyskland, Sachsen, ved Elben; 477 600 innb. (1994). Prod. av elektrotekniske og finmekaniske arti­ kler. Kultursenter. Slott (1530-35), katolsk slottskirke (1700-tallet) og museumsanlegget Zwinger. - Under et alliert bombeangrep 1945 ble sentrale deler av D. hardt skadet. dresin, jernbanetralle med 3-4 hjul. dressere (av fr.), oppøve dyr til lydighet el. til å utføre arbeidsoperasjoner el. visse kunster. - Dressur, opplæring, trening. dressurridning, gren i ridesport. □ drev, lite tannhjul. drever, svensk jakthundrase. Mankehøyde 30-38 cm. □ Dreyer, Carl Theodor, 1889-1968, dansk filmregissør. Glomdalsbruden (1925), La Passion de Jeanne dArc (1928), Ordet (1955). Dreyfus, Alfred, 1859-1935, fransk offi­ ser (jøde), ble 1894 dømt for forræderi og deportert til Djevleøya ved Cayenne.

Dregg

Drever

207

driftsregnskap Kortbølget varmestråling

h2o 7

03

Langbølget

co2 CH

KFK

Drivhuseffekten

innebærer at det hopes opp varme i den nedre atmosfære. Den skyldes at drivhusgassene slip­ per kortbølget varme­ stråling gjennom, men absorberer langbølget. Sollyset er kortbølget og får passere relativt uhindret ned til jord­ overflaten, der energien gjøres om til varme. Varmestrålene har større bølgelengde enn lyset, og fanges opp av driv­ husgassene. - Ca. halv­ parten av solenergien (1) når jordoverflaten, noe (2) reflekteres av skyer, resten oppfanges av atmosfæren (3). Fra jordoverflaten stråler langbølget varmestrå­ ling ut i atmosfæren (4). Mesteparten forsvinne?' ut i verdensrommet (5), noe absorberes av de naturlige drivhusgasse­ ne vanndamp, karbon­ dioksid, ozon og metan (6). Menneskelig virk­ somhet øker atmosfæ­ rens innhold av karbon­ dioksid, klorfluorkarboner, ?netan og nitrogen­ oksida som absorbere?' mer av de?i langbølgete utstrålingen (7).

Prosessen ble tatt opp igjenJdelvis; et­ ter É Zolas initiativ) og sluttet med at D. ble frikjent 1906, da det viste seg at de dokumenter han var dømt etter var forfalsket. Saken vakte oppsikt i hele driftsregnskap, i bedriftsøkonomi den

vært. Økt utslipp av drivhusgasser og forsterket d. forventes å gi global opp­ varming de nærmeste 50-100 arene. Karbondioksid (særlig forbrenning av fossilt brensel) er ansvarlig for 50 % av den økte d„ klorfluorkarboner 25 %. U drivhusgasser, klimagasser gasser som påvirker klimaet på Jorden og bi­ drar til drivhuseffekten. De viktigste er vanndamp, karbondioksid, metan, dinitrogenoksid, ozon og klorfluorkar­ boner. . droger, råstoff, hovedsakelig fra plan­ teriket, til fremstilling av legemidler. dromedar, enpuklet kamel, C. dromedarius, kameldyrart. Skulderhøyde over 2,25 m. Lysebrun, brukes som ndedyr («ørkenens skip») og lastedyr. Husdyr i Nord-Afrika og Arabia. □ drone, hann hos honningbier, se ►bier. dronning (norrønt). 1. Konges gemalin­ ne; kvinnelig statsoverhode i monarki. - 2. Fruktbar hunn hos bier, humler, veps, maur og termitten - 3. Bnkke i Dronning Maud-fjellene, se ►Queen

Maud Range.

«u

•

Dronning Maud Land, landområde i

Antarktis mellom 20° v.l. og 45 ø.L, del av en bedrifts regnskapsførsel som underlagt norsk statsoverhøyhet 1939 registrerer verdiomformmgen og -be­ og senere gitt bilands status. - Oppdavegelsen innen bedriften selv; i sosial­ glt og utforsket av Lars Christensens økonomi den del av utennksregnskaekspedisjoner 1929-37. pet som viser et lands samlede inntek­ dronter, Raphidae, utdødd duefuglfam. ter fra utlandet (eksport, renter, støna­ Store fugler uten flygeevne. Fantes pa der) og utgifter til utlandet (import, Mauritius og Réunion. Utryddet pa renter, stønader) i løpet av et, år. 1600-tallet. □ , , . . drill. 1. (tekn.). Håndverktøy for bonng. drosje (av russ.), oppr. et hestekjøretøy, - 2 Grundig, men mekanisk innøving. bil som kan leies med sjåfør etter beDrin, elv i n. Albania, til Adriaterhavet; | stemt takst, taxi. ca. 300 km lang. drosselspole, spole med eller uten Driva, vassdrag i Sør-Trøndelag og jernkjerne som virker som induktiv reMøre og Romsdal; springer ut pa sistans når det sendes vekselstrøm Dovre ved Snøhetta og renner gjengjennom. Demper eller sperrer vekselnorn ville Dnvdalen. ., drivanker, flytende sjøanker festet til drott, norrøn benevning pa høvding, baugen på et fartøy for a hindre at det drottsete (da. drost, sv. drots), oppr. den legger seg på tvers av bølgene ved mo­ hirdmann som stod for kongens hus­ hold. I senere middelalder den høyeste torstopp el. havari. drive-in [draiv-J (amer.-eng.), «kjøre sivile embetsmann med hele den indre inn»-sted der man kan utrette sitt forvaltning under seg. ærend uten å gå ut av bilen. druesukker, D(+)-glukose se ►glukose, drivgarn, fiskegarn utstyrt med bøyer, drug I drAg] (eng.), narkotisk støtt. som driver i sjøen festet til baten. Biudrujde, keltisk offerprest, skald og kes ved havfiske. dommer. . druse, samling av mineralkrystaller, drivhus, se ►veksthus. drivhuseffekten, veksthuseffekten, dannet på et felles underlag. den temperaturøkningen som drivhus­ drusere, arabisk blandingsfolk i Syna, gassene er årsak til i atmosfæren Den Libanon, Israel og Jordan; i alt ca. naturlige d. gjør Jordens overflate ca~ 500 000. Religionen er en blanding a 33 °C varmere enn den ellers ville ha

dugg islam, jødedom og kristendom. D. har spilt en aktiv politisk rolle i Libanon. dry [drai] (eng.), tørr; om ikke-søte og musserende viner. dryader, i gresk mytologi nymfer som var trærnes skytsgudinner. Dryden [draidn], John, 1631-1700, eng. dikter og kritiker. Bidrog sterkt til moderniseringen av eng. prosastil. dryppstein, istapplignende dannelser i huler o.l., dannes oftest ved utfelling av kalk fra kalkholdig vann. □ Drøbak, tettsted og adm.senter i Frogn kommune, Akershus; 9968 innb. (1996), inkl. Heer. Gl. trehusbebyggelse. Sommerturisme. - Tidl, kjøpstad. drøm, forestillingsbilder under søvn skapt av fantasien, men som av den so­ vende holdes for virkelige sanseopplevelser. Vitensk. drømmetydning viktig i psykoterapien. drøvtyggere, Ruminantia, underorden i ordenen partåete klovdyr. 5 fam.: dvergmoskusdyr, moskushjorter, hjor­ ter, sjiraffer og okser. 166 arter. Mage­ sekken delt i to hoveddeler, formage (vom og nettmage) og fordøyende mage (bladmage og løypemage). □ dråpa, norrønt skaldekvad til en stor­ manns ære. Dsersjinskij [dzer-], Feliks, 18771926, russisk kommunist. Grunnla 1917 det politiske politiet (Tsjekaen). Dsjengis-khan, eg. Temudsjin, 11621227, mongolsk fyrste, grunnla et rike som strakte seg fra Stillehavet til Svartehavet. Dyktig mil. organisator, men beryktet for sin grusomhet. Hans rike falt fra hverandre etter hans død. - Kart, se ►mongoler. Dsungaria, landskap i Asia, mellom fjellkjedene Altaj og Tian Shan. dualis (lat.), totall (norrønt vit, vi to). Fortrengt av flertall. dualisme (av lat.), læren om to motsat­ te og uforenlige grunnprinsipper i til­ værelsen. I religiøs bet. f.eks. gud-djevelen, i metafysikken ånd-materie. Dubarry, Jeanne Bécu, 1743-93, fransk grevinne, Ludvig 15s elskerin­ ne. Ble henrettet under revolusjonen. dubbing (eng.), utbytting av en talefilms oppr. dialog med en tilsvarende på et annet språk. Dubcek [-tjek], Alexander, 1921-92, slovakisk politiker. Partisjef i Tsjek­ koslovakia 1968-69, ledet liberalise­ ringen 1968 («Praha-våren»). Tvunget til å gå av etter den sovj. invasjonen, utstøtt fra partiet 1970. Den tsjekko­

slovakiske nasjonalforsamlingens pre­ sident 1989-92. dubiøs (av lat.), tvilsom, uviss, misten­ kelig. dublé. 1. Juveléruttrykk om uedelt me­ tall overtrukket med edlere metall, særlig gull. - 2. Treff på to dyr med ett skudd fra hvert løp i dobbeltløpet ge­ vær. dublett, dobbelteksemplar; dobbelt­ løpet gevær. - Dublere, fordoble. Dublin, hst. i Irland; 477 700 innb., m.fst. 915 500 innb. (1991). Pol., økon, og kulturelt senter. Bryggerier (Guinness). St. Patrick og Christ Church, bygd 1038 av kong Sigtrygg. Dubrovnik, by i Kroatia, ved Adriater­ havet; 49 700 innb. (1991). Vakker be­ liggenhet med mange minnesmerker. - Grl. av grekerne på 600-tallet. I mid­ delalderen fri republikk; senere vasallstat under Tyrkia, Venezia og Ungarn. Under Østerrike 1815, under Jugosla­ via 1919. Kamper om byen under bor­ gerkrigen 1992. Dubuffet, Jean, 1901-85, fransk ma­ ler, skaperen av art brut, inspirert bl.a. av barnetegninger. duc [dyk] (fr., av lat.), hertug. - Duches­ se [dyjes], hertuginne. duce [du:tje] (it.), leder. - Il duce, brukt om Mussolini som fascismens øverste leder. Duchamp, Marcel, 1887-1968, fransk maler. Var med på å skape dadaismen. Billedsammenstillinger av industriproduserte gjenstander som skruer, korketrekkere osv. Due, Reidar, f. 4. nov. 1922, norsk politi­ ker (Sp). Stortingsrepr. for Nord-Trøndelag 1977-89. Fylkesmann i SørTrøndelag 1986-92. duell, tvekamp; en på forhånd avtalt kamp med våpen mellom to personer, som regel foranlediget av ærekrenkel­ se. Nå straffbart. duer, Columbidae, fuglefam. Små til middels store, kort hals og korte ben med sitteføtter. Kort nebb. Dyktige fly­ gere. 280 arter. Hele Jorden unntatt i polartrakter. Ringdue, skogdue, tyrkerdue og bydue i Norge. Eneste fam. i sin orden. □ side 210 Duero [duerå] (port. Douro), elv på Ibe­ riske halvøy, fra Sierra de Urbion, Spa­ nia til Atlanterhavet ved Porto, Portu­ gal; 895 km lang. duett, musikkstykke for to stemmer el­ ler to instrumenter. dugg, vann som avsettes på gress, løv

Dromedar

Dronter

Dronte Raphus cucullatus.

Dryppstein

E?i stalaktitt (a) og en stalagmitt (b) vokser langsomt sammen til en kalksteinssøyle.

Drøvtyggere

Matens vei gjennom de fire magene: 1) vommen, 2) nettmagen, 3) bladmagen og 4) løypemagen. 209

Duisburg

Duer

Klippeduen Columba livia, som våre byduer stammer fra.

Dunkjevle

Bred dunkjevle Typha latifolia.

Durra

Sorghum vulgare.

210

m.m. når dette har temp, lavere enn duggpunktstemp. i luften rundt. Duisburg, by i Tyskland, NordrheinWestfalen, i Ruhr-området; 536 300 innb. (1994). Jern- og stålindustrisenter. Stor innlandshavn. Dukas, Paul, 1865-1935, fransk kom­ ponist, symfonisk dikt Trollmannens lærling (1897). dukat (av lat.), oppr. it. sølvmynt, sene­ re gullmynter med finvekt ca. 3,4 g, preget i Venezia 1285-1797. D. med verdi av 2 riksdaler ble utgitt i Dan­ mark 1564-1802, i Norge 1660-97. duke [dju:k] (eng., av lat.), hertug. Duchess [dAtJis], hertuginne. dukkehjem, Et, skuespill (1879) av Henrik Ibsen. duma (russ.), rådsforsamling; folkere­ presentasjonen i Russland 1905-17, og fra 1993. Dumas [dyma], Alexandre, kalt D. pére, den eldre, 1802-70, fransk forfatter. Populære hist, romaner, De tre musketerer (1844), Greven av Monte Cristo (1844-45). Dumas, Alexandre, kaltD. fils, den yng­ re, 1824-95, sønn av A. D. d.e., fransk dramatiker. Kameliadamen (1848). Dumas, Roland, f. 1922, fransk politi­ ker (sosialist). Var utenriksminister i Frankrike 1984-86 og 1988-93. DumDum Boys, norsk rockgruppe med røtter i punk og new wave; består (1997) av Prepple (eg. Per-Øyvind) Houmb, Kjartan Kristiansen, Atle Karlsen, Aslak Dørum og Sola Jonsen. Splitter Pine (1989). dumping (eng.), salg av en vare til un­ derpris, særlig på et utenlandsk mar­ ked. Dunant [dyna], Henri, 1828-1920, sveitsisk filantrop, tok initiativ til dan­ nelsen av Røde Kors (1863). Nobels fredspris 1901. Duncan [dAgkan], Isadora, 1878-1927, amer, danser. Banebryter for den mo­ derne dans. dunder. 1. Surrogatdrikk av parafin, mandelolje, rigabalsam og denaturert sprit. - 2. Kortspill med fem kort, van­ ligvis med innsats. Dunkerque [døkerk], by i Frankrike, ved Engelske kanal; m.fst. 190 900 innb. (1990). - Støttepunkt for de brit. trop­ per i Frankrike under begge verdens­ kriger. Etter de alliertes nederlag mai 1940 den viktigste evakueringshavn. dunkjevle, Typha, slekt i dunkjevlefam., sumpplanter med kjevleformet

blomsterstand. I Norge 2 arter, bred og smal d. □ Dun Laoghaire, by i Irland; 55 500 innb. (1991). Senter for fergetrafikken til Storbritannia. dupere (av fr.), bedra, imponere. duplisere (lat.), fordoble, gjøre noe to ganger, mangfoldiggjøre. - Duplikat, likelydende eksemplar, gjenpart. Du Pont de Nemours & Co., E. I., amer, industrikonsern, grl. 1802, ver­ dens største innen kjemisk industri. Omfatter bl.a. oljeselskapet Conoco Inc.; 97 000 ansatte (1996). dur, om toneart el. treklang med stor ters fra grunntonen. duralumin, duraluminium, sterk, kobberholdig aluminiumlegering tilsatt magnesium og mangan. Brukes bl.a. i flyDuras [dyras], Marguerite, 1914-96, fransk forfatter og filmskaper. Film­ manus Hiroshima, mon amour (1959), regi India Song (1974). Romanen Els­ keren (1984, filmatisert). Durban, by i Sør-Afrika, KwaZulu Natal; m.fst. 1,8 mill. innb.(1995). Lan­ dets viktigste havneby. Badested. Durga, hinduismens store gudinne, fei­ res med en stor høstfest. Durkheim [dyrkem], Émile, 18581917, fransk sosiolog, en av grunnleg­ gerne av den moderne sosiologi. Bl.a. studier av selvmordets sosiale årsaker, Le Suicide (1897). durra, Sorghum vulgare, kornsort, opp til 5 m høy. Dyrkes i tropiske og tempe­ rerte områder. Til matkorn, ølbryg­ ging, sukker- og sirupproduksjon, feie­ koster, tøy og papir. □ Durrell, Lawrence (George), 1912-90, brit. forfatter. Eksperimentelle roma­ ner, Alexandria-kvartetten (1957—60). Lyrikk, bøker om middelhavslandene. Duse, Eleonora, 1859-1924, it. skue­ spiller, ved siden av Sarah Bernhardt sin tids største skuespiller. En lang rekke Ibsenroller. Dusjanbe, hst. i Tadsjikistan; 524000 innb. (1994). Het 1929-61 Stalinabad. dus^r (av fr.), gave; finnerlønn. Duun, Olav, 1876-1939, norsk forfat­ ter. Godhetens kamp mot det onde er et sentralt motiv. 1918-23 utkom hans hovedverk, romanserien Juvikfolke, en veldig slektssaga fra Namdalen, D.s hjembygd. Deretter romanene Olsøygutane (1927), Carolus Magnus (1928). I 1929 kom et nytt mesterverk, roma­ nen Medmenneske, som åpnet en trilogi

dynamikk ført videre i Ragnhild (1931) og Siste leveåre (1933). Senere utgav D. roma­ nen Menneske og maktene (1938). Duvalier, Fran^ois, 1907-71, haitiansk lege. President og landets brutale hers­ ker fra 1957. Mest kjent som «Papa Doc». Duvalier, Jean-Claude, f. 1951, haiti­ ansk politiker, kjent som «Baby Doc». Etterfulgte sin far F. D. som Haitis pre­ sident på livstid 1971 og fortsatte den­ nes terrorregime. Ble 1986 tvunget til å gå av. dux (lat.), leder, anfører i krig; senere høyeste adelstittel. - Oppr. tema i fuge, foredras av den innledende stemme. DVD, fork, for eng. Digital Video Disc, CD-format lansert 1995. Fysiske mål som en CD, men kan lagre opptil 8,5 gi­ gabyte data (tilsvarer 13 CDer). Kan benyttes til musikk, dataprogrammer, spillefilmer m.m.; samme spiller kan brukes til alle anvendelsene. dvergbjørk, kjerringris, Betula nana, busk i bjørkefam. Opptil 1 m høy, oftest krypende, med små, runde blad. Myr og hei i hele landet. dvergfalk, Falco columbarius, falkeart. 27-31 cm. Hannen på oversiden blå­ grå, hunnen gråbrun. Under er han­ nen rustgul med svarte flekker, hun­ nen lysere. Hele landet, spredt i lav­ landet. Lever av småfugl. Trekkfugl. dvergfolk, betegnelse for folkegrupper med gjennomsnitts kroppshøyde ikke over 150 cm. I Sentral- og Sør-Afrika, India, Sørøst-Asia og Oseania. Teorier om at d. har felles opphav er nå forlatt, dvergjamne, Selaginella selaginoides, urt i dvergjamnefam. 3-8 cm høy. Fuk­ tige steder på kalkgrunn. dverglo, Charadrius dubius, fugleart i lofam. 17 cm. Ligner sandlo, men har svart nebb og mangler lys vingestripe. Hele Europa, i Norge på Østlandet og i Trøndelag. dvergspett, Dendrocopos minor, spetteart. 15 cm lang. Svart og hvit, hannen med rød hette, hunnen hvit. Det meste av Europa. dvergvekst, gl. betegnelse på ►nanisme. Dvina. 1. Vest-Dvina, dss. ►Daugava. 2. Nord-Dvina, elv i Russland; ca. 740 km lang, munner ut i Kvitsjøen ved Arkhangelsk. D-vitamin, se ►vitaminer. Dvorak, Antonin, 1841-1904, tsjek. komponist, nasjonalromantiker; sym­ fonier (Fra Den nye verden, 1893), kon­ serter m.m., slaviske motiver.

dwt, dødvekttonn (dead weight tonnage). Dybbøl Banke, Danmark, Søndeijyl-

land, ved Sønderborg. Kjent fra kam­ per under de dansk-tyske kriger 1848-49 og 1864. Dansk folkeeiendom. dybdepsykologi, læren om ubevisste drifter og konflikter. dybdeskarphet, en linses evne til sam­ tidig å avbilde skarpt gjenstander med forskjellig avstand fra linsen. Dybwad, Johanne, 1867-1950, norsk skuespiller og instruktør. Ved Natio­ naltheatret fra 1899. Sin tids mest ori­ ginale norske scenekunstner, særlig i Ibsens, Bjørnsons og Shakespeares dramatikk. Dyck [dejk], Anthonis van, 1599-1641, flamsk maler. Rubens’ fremste elev. Portretter og emner fra Bibelen. dyffel, duffel, valket ullstoff med tett lodekke. Brukt til ulltepper og yttertøy. dykkersyke, sykdomssymptom ved for rask overgang fra høyere til lavere trykk. Gassblærer i blodet, kan med­ føre bevisstløshet, evt. død. dykking, opphold under vann, med el. uten hjelpemidler. Uten hjelpemidler kan mennesket kun holde seg neddyk­ ket i et par min. Den første dykker­ drakt ble konstruert tidlig på 1800-tallet. Det skilles mellom hjelmdykking hvor dykkeren har en kontinuerlig luftgjennomstrømning i drakten via slanger fra overflaten, fra kompressor eller batteri, og dykking med pressluftapparater hvor dykkeren er selvfor­ synt med luft fra medbrakte flasker. Ved d. dypere enn 50 m benyttes en blandingsgass. - Dyp-d. er d. dypere enn 180 m, hovedsakelig innen offshore-virksomheten. Dykkerklokke og bathyskaf muliggjør d. ned til store dyp. - Sports-d. som hobby el. konkur­ ranseidrett. Rene konkurransegrener er finnesvømming, orientering, jakt og rugby. □ side 212 Dylan [diløn], Bob, oppr. Robert Allen Zimmerman, f. 1941, amer, sanger og musiker. En av rockens viktigste stilskapere med LP-platene Highway 61 Revisited (1965) og Blonde On Blonde (1966). Banebrytende tekster. dylle, Sonchus, slekt i kurvplantefam. Store planter, blanke grønne blad, hvit melkesaft; gule kurver i halvskjerm. 5 arter i Norge, ugress. dynamikk (gr.), læren om legemers be­ vegelse og de bevegende kreftene. (mus.). Læren om tonenes styrkegra­ der (p, pp osv.).

211

dynamisk Dykking

Til høyre: Utstyr fbr sportsdykking. Under: Utstyi' for arbeidsdykking.

Dyreornamentikk

212

dynamisk (av gr.), selwirkende; om

dyr, flercellete organismer som bare

person: energisk, virksom. dynamitt, formbart, nitroglyserinholdig sprengstoff. Nitroglyserinet bindes ved hjelp av nitrocellulose til sprenggelatin (sprenggummi), og knas sammen med f.eks. tremel og oksidasjonsmiddel. dynamo, maskin som omsetter mek. energi til elektrisk energi. dynamometer, apparat for måling av krefter. dynasti (av gr.), herskerætt, fyrstehus. Dynekilen, fjord i Sverige, Bohuslån. Her ødela Tordenskiold 8. juli 1716 en stor sv. transportflåte med beleiringsartilleri o.a. utstyr til Karl 12s hær ved Halden. dynn, slam, jordart, dannet av utskilte humusstoffer og råtnende plantedeler. Dyno Industrier ASA, Oslo, norsk industrikonsern, grl. 1971 ved sammen­ slutning av Norsk Sprængstofindustri og Grubernes Sprængstoffabriker (beg­ ge grl. 1917). Sprengstoff-, plast-, kjem, industri. 7700 ansatte (1996). dypfrysing, konservering ved hurtigavkjøling og oppbevaring ved relativt lav temperatur (-18 °C til -20 °C). dyphavsgrop, langstrakt renne på havbunnen, dannet der en havbunnsplate dykker ned under en annen, se ►platetektonikk. I dyphavsgropene er de aller største havdypene på Jorden (Marianegropen, ca. 11035 m). dyptrykk, trykkmetode hvor de tryk­ kende flatene ligger lavere enn de ikke-trykkende; samme prinsipp som i kobberstikk og radering.

kan ernære seg av organiske stoffer fremstilt av andre levende organismer (særlig planter). Er diploide og for­ merer seg ved sammensmelting av to forskjellige haploide gameter. Se ►dyreriket. Dyrebeskyttelsen Norge, organisa­ sjon opprettet 1992 ved sammen­ slutning av Dyrenes Beskyttelse og Norges Dyrevernforbund; repr. dyre­ beskyttelsen overfor myndighetene. dyregeografi, læren om dyrenes geo­ grafiske utbredelse i nåtid og fortid. 6 dyregeografiske regioner på land­ jorden: australske, orientalske, etio­ piske, neotropiske, nearktiske og palearktiske. - Nearktis og palearktis slås ofte sammen i holarktiske re­ gion. Dyrekretsen el. Zodiaken (av gr.), sone på himmelkulen, markert av 12 stjernebilder som Solen tilsynela­ tende beveger seg gjennom i løpet av året. □ dyreornamentikk, prydkunst med motiver fra dyreriket. I Norden finner vi d. fra omkring 500-tallet e.Kr. med sammenflettede dyr i relieff. D. ble knyttet til utsmykningen av de nors­ ke stavkirkeportalene fra 1000-tallet. □ Diirer, Albrecht, 1471-1528, tysk ma­ ler og grafiker; det største navn i ty. kunsthistorie. Hovedverker: tresnittserien Apokalypse og kobberstikkene Ridderen, Døden og Djevelen, Hieronymus og Melankolien. Fremragende portrettkunstner.

dødningehånd Dyrekretsen

Dyrekretsens tolv stjernebilder og Solens tilsynelatende vandring gjennom dem. På figu­ ren står Solen i Skorpionens tegn.

dyreriket, Animalia, rike som omfatter

alle levende og utdødde ►dyr. Mer enn 1 mill, nålevende og 300 000-500 000 kjente utdødde arter fordelt på 2 underriker og minst 36 rekker. □ side 214 dyrevern, dyrebeskyttelse, virksomhet for å hindre at dyr påføres lidelser. I Norge lov om dyrevern av 1974. Durrenmatt, Friedrich, 1921-90, sveits. forfatter, betydelig dramatiker, bl.a. Der Besuch dei' alten Dame (1956), Die Physiker (1962). Også hørespill og romaner. Dyrøy, kommune i Troms, omfatter Dyrøya og en del av fastlandet innen­ for; 290 km2,1427 innb. (1997). Adm.s.: Brøstadbotn. Husdyrhold, fiske; fiske­ industri. dysenteri, blodgang, akutt tarminfek­ sjon med feber, blodige diareer, mage­ smerter. dysleksi, lese- og skrivevansker som ik­ ke skyldes generell retardasjon. Ved d. er det et klart misforhold mellom det alm. evnenivå og lese- og skriveferdig­ heter. Flere pedagogiske behandlings­ tilbud. Tidl, kalt ordblindhet. dyspepsi, dårlig fordøyelse. dysse, steingrav fra yngre steinalder, 4-5 blokker på kant med større helle som tak. □ Diisseldorf, by i Tyskland, Nordrhein-Westfalen, ved Rhinen; m.fst. 5 231400 innb. (1991). Viktig handelsog finanssenter. Berømt kunstaka­ demi. Diisseldorf-skolen, tysk malerskole ca. 1830-70. Historiske motiver, folke­ livsskildringer, genrebilder, ofte i

brunlig, varm koloritt. Norske diisseldorfere: Tidemand, Gude, Cappelen, Hertervig. Dyveke, 1491-1517, datter av Sigbrit Villumsdatter, traff Christian 2 i Ber­ gen og ble hans elskerinne. Hennes liv og mystiske død er flittig behandlet i litteraturen. Dæhlie, Bjørn, f. 19. juni 1967, norsk skiløper. OL-gull på 10 km og 15 km 1994, og 15 km, 50 km og i stafett 1992. VM 15 km og stafett 1991 og 1993, 30 km 1993, stafett 1995 og 10 km, 15 km og stafett 1997. Vant verdenscupen 1992, 1993, 1995, 1996 og 1997. 10 NM (t.o.m. sesongen 1997). Doblin, Alfred, 1878-1957, tysk lege og forfatter. Romanen Berlin Alexanderplatz (1929) fra Berlins underverden. Dødehavet, avløpsløs innsjø mellom Jordan og Israel; 1049 km2. Vannspei­ let ligger 403 m under Middelhavets. Viktigste tilløp: elven Jordan. Meget salt vann, i gjennomsnitt ca. 25 %. Dødehavsrullene, bibelmanuskripter funnet 1947-62 i huler ved Døde­ havet, nå i universitetet i Jerusalem. Rullene ble deponert år 68 e.Kr. dødelighet, mortalitet, angis vanligvis i antall årlig døde per 1000 innb. dødmannsknapp, sikkerhetsinnretning på enmannsbetjente lokomotiver. Hvis den slippes av føreren, kobles bremsene på. dødningehånd, Alcyonium digitatum, koralldyrart. Alm. kolonidannende, åttearmet korall på grunt vann langs Norges kyst. Appelsingul med glass­ klare eller hvite polypper.

Dysse

213

Dyreriket । 0 0

o4

£

&

< §

&

milloner år siden kvartær

W1 1 tertiær 65

IIIll 111

kritt 145

jura 215

trias 250 perm 285

iH 11

1

4fr

r

il II

IM

patl edyr

dino­ saurer

i

i

l

i

ll^ugl/

1

-

IAI

kjemd rfnsekt

karbon 360

| trilo biter devon 410

'11

silur 440

ordovicium 505

kambrium 590

1 EW 1

kvas tfinnef isk

1

■sl

II p IL

«w» fl

■ 1

*i 1

BH 1 1 :

W

1

/ /

1

t i i ।

1:

i

1 1

«

• i t

••

'

II *' /

Dyresystematikk (eksempler):

prekambrium

Rekker Svamper Polyppdyr Flatormer Rundormer Leddormer Bløtdyr Leddyr Pigghuder Kordater Virveldyr

Klasser o.a. Vaskesvamper m.fl. Stormaneter, koralldyr, småmaneter Bendelormer, ikter etc. Trikiner, hakeormer, spolormer Børsteormer (bl.a. meitemarker), igler Snegler, muslinger, blekkspruter Insekter, edderkoppdyr, krepsdyr, tusenben Sjøstjerner, sjøpinnsvin, sjøpølser

Niøyer, slimåler, fisker, amfibier, krypdyr, fugler, pattedyr

dåpsattest dødninghode, Acherontia atropos, som-

merfuglart i tussmørkesvermerfam. Vår største nattsommerfugl, blekgult dødninghodetegn på ryggen. Larven mer enn 11 cm, lysegul med blå skråstriper. dødsattest, legeerklæring om et døds­ fall og dets årsaker. dødsbo, avdøds eiendom før arveskif­ tet. dødsdans, billedfremstilling i kunsten fra 1300-tallet, som viser de døde som trekker de levende med seg i dans. dødsformodningsdom, dom som kan avsies når noen er forsvunnet under omstendigheter som ikke gir rimelig grunn til tvil om at vedk, er død, og det er 10 år siden siste tidspunkt hvor ved­ kommende med sikkerhet var i live. dødsmaske, avstøpning av en døds an­ sikt, oftest i gips. dødsstraff el. livsstraff, tap av livet som straff for alvorlig forbrytelse. I Norge ble d. opphevet for borgerlige forbrytelser i 1902, i 1979 også for for­ brytelser i krigstid. Under rettsoppgjø­ ret i Norge etter den annen verdens­ krig ble det fullbyrdet d. over 24 nors­ ke, 1 dansk og 13 tyske statsborgere, den siste i 1948. dødssynder, de 7 d. i rom.-kat. trad.: hovmod, misunnelse, vrede, doven­ skap, gjerrighet, fråtseri og utukt. dødvann, fenomen som kan inntreffe der et ferskt el. lite salt vannlag ligger over et tyngre, saltere. Kommer en båt med liten fart inn i slikt farvann, kan det dannes bølger i grenselaget og bå­ ten kan plutselig miste fart og styring; det har «tatt d.». dødvekt (eng. dead weight\ mål for et skips bæreevne, dvs. det antall tonn et skip kan føre. døgnfluer, Ephemeroptera, insektorden. Slankbygde med reduserte munndeler og 4 klare vinger. Bakre vingepar mindre enn forreste. Bakkroppen med 2-3 «haletråder». Larvene lever i vann. Voksne lever bare få timer eller dager. 45 arter i Norge. □ Donitz, Karl, 1891-1980, tysk sjøof­ fiser. 1943 øverstkommanderende for krigsmannen. Overtok 1. mai 1945 som statssjef, gjennomførte etter Hit­

lers død den tyske kapitulasjon. Dømt til 10 års fengsel. Dønna, kommune i Nordland, Helge­ land, på øyer n.v. for Sandnessjøen; 193 km2, 1678 innb. (1997). Adm.s.: Solfjellsjøen. Størstedelen av kommu­ nen utgjøres av øya D. Jordbruk (stor­ fe, sau); fiske og fiskeindustri. Mange oldfunn. Dønnes kirke, oppført ca. 1200, steinkirke med «løk-kuppel». døpefont, større døpekar av stein, me­ tall el. tre, vanligvis med høy fot. □ Dørum, Odd Einar, f. 12. okt. 1943, norsk politiker (V). Stortingsrepr. for Sør-Trøndelag 1977-81, leder i Ven­ stre 1982-86 og 1992-96. Stortings­ repr. for Oslo fra 1997; samferdelsmin. fra 1997. døvhet, ervervet eller medfødt total mangel på evne til å oppfatte lyd. då, Galeopsis, slekt i leppeblomstfam. Motsatte blad, kranser med gule, røde el. hvite blomster, ugress. Daa, Ludvig Kristensen, 1809-77, norsk historiker og politiker, prof. ved Universitetet 1866, stortingsmann 1841, 1844 og 1854, påvirket av eng­ elsk liberalisme, ivrig skandinav. Ut­ gav bl.a. bladet Granskeren (1840-43). Daae, Ludvig, 1829-93, norsk jurist og politiker, stortingsmann 1859-79 (V) og 1886-88 (H), lagtingspresident 1871-79, forsvarsminister 1884-85. Politiske dagbøker og minner (utg. fra 1930). Daae, Ludvig (Ludvigsen), 1834-1910, norsk historiker, prof. 1876. Utg. bl.a.: Kong Christiern den Førstes norske Historie 1448-58 (1879), Norges Hel­ gener (1879), Det gamle Christiania (1871). dåhjort, dådyr, Cervus dama, hjorteart. Mindre enn hjort. Hannen har gevir. Fargen varierer. Oppr. asiatisk, nå frittlevende i Mellom-Europa, Dan­ mark og Sør-Sverige. Har vært innført til Norge. □ dåp, neddykking i el. overøsing med vann; sakrament ved opptak i den kristne kirke. dåpsattest, utskrift av en menighets dåpsprotokoll. Fødselsattest gir ut­ skrift av fødselsregisteret.

Døgnfluer

Ephemera vulgata.

Døpefont

Dåhjort

215

216

e, grunntallet i det naturlige logaritme-

Eckhart, kalt Mester Eckhart, ca. 1260-

system, e = 2,718 281 ... Eaglen, Jane, f. 1960, brit. sanger. Regnes som en av de fremste yngre sopraner. Bl.a. tolkninger av Wagner, Bellini og Mozart. earl [o:l], eng. høyadelstittel, den tredje i rang; oppr. embete som ligner den norrøne jarls. Tilsvarer fr. comte, da. greve. Eastwood, Clint, f. 1930, amer, film­ skuespiller og -regissør. For en neve dol­ lars (1964), Dirty Harry (1971). Har bl.a regissert Nådeløse menn (1992; Oscar). eau [å:] (fr.), vann. - Eau de Cologne [å:dakålånj], «vann fra Koln», parfyme. - Eau de vie [å:dovi], «livets vann», druebrennevin. Ebert, Friedrich, 1871-1925, tysk sosi­ aldemokratisk politiker; rikspresident fra 1919 til sin død. ebonitt, hardgummi, harde, ofte brunsvarte materialer av høyvulkanisert gummi. Ebro, elv i Spania, fra De kantabriske fjell til Middelhavet; 910 km lang. Ecce homo (lat.), ‘se hvilket menneske’. Pilatus’ ord da Jesus ble ført ut med tor­ nekronen og purpurkappen (Joh 19,5). ecclesia (av gr.), forsamling, menighet, kirke. Echegaray [etjegarai], José, 18321916, spansk dramatiker. Nobelprisen 1904, sammen med F. Mistral. Eckersberg, Christoffer Wilhelm, 1783-1853, dansk maler. Nyklassisistisk stil. Portretter, bl.a av Thorvaldsen (1814). Eckersberg, Johan Fredrik, 1822-70, norsk maler. Egen malerskole i Chris­ tiania. Høyfjellsmaler med en sober og nøktern stil.

1327, tysk dominikanermunk, en av middelalderens største mystikere. Eco, Umberto, f. 1932, it. litt.forsker og forfatter. Viktige litt.teoretiske arb., romanen Rosens navn (1980). Economic Community of West African States, ECOWAS, økon, felles­

skap for Vest-Afrika, grl. 1975. Mdl. er Benin, Burkina Faso, Elfenbenskys­ ten, Gambia, Ghana, Guinea, GuineaBissau, Kapp Verde, Liberia, Mali, Mauritania, Niger, Nigeria, Senegal, Sierra Leone og Togo. Sete i Lagos, ut­ viklingsbanken har sete i Lomé, Togo. Economist, The, London, brit. økon, og pol. uketidsskrift, grl. 1843. ECOSOC, fork, for Economic and Social Council, et av FNs hovedorganer, oppr. 1945 i medhold av FN-pakten, har som sine viktigste oppgaver å samordne ar­ beidet mellom FN og dets særorganisa­ sjoner og å virke som planleggings- og evalueringsorgan for FN-systemets ar­ beid med økonomiske, sosiale, kultu­ relle og humanitære oppgaver. Rådet har 54 medlemsland, valgt for 3 år, og møtes til to årlige sesjoner. Under ECOSOC sorterer de 5 regionale økon, kommisjonene (se figur under ►forente nasjoner), foruten andre kommisjoner med spesielle oppgaver (menneskeret­ tigheter, befolkningsspørsmål, narko­ tika m.m.). écu [eky] (fr), navn på flere eldre frans­ ke gull- og sølvmynten ECU, fork, for European Currency Unit, europeisk valutaenhet, felles avreg­ ningsenhet for medlemslandene i EF, eg. et veid gjennomsnitt av medlems­ landenes valutaer. Den norske kronen var okt. 1990-des. 1992 knyttet til ECU.

edelmetaller opptegnelse fra ca. 1270, forfattet mel­ lom 700 og 1050 (bl.a. Vpluspå og Håva­ Styreform: Presidenten og nasjonalfor­ mål). - Snorres Edda, lærebok i dikte­ samlingens 77 mdl. velges for 4 år ved kunst av Snorre Sturlason (ca. 1220). direkte valg. - Naturforhold: Andesfjel­ Omfatter Gylfaginning (en fremstil­ lene gjennomskjærer landet med to pa­ ling av den norrøne mytologi), Skåldrallelle kjeder med et mellomliggende skaparmål (om skaldemjødens opprin­ høylandsplatå. Lavland langs kysten nelse, om æsene og forklaringer på og ø. for geilene. Galåpagos-øyene, ca. skaldenes poetiske omskrivninger) og 1000 km v. for E., er av vulkansk oppr. Håttatal (102 strofer i forskj. verse­ og har en egenartet dyreverden. Tro­ mål). pisk klima. — Befolkning: For det meste edderkoppdyr, Arachnida, ledd-dyrmestiser og indianere (quechua). Nær klasse. Hode og mellomkropp forent til halvparten er bosatt i fjellområdene. - Religion: Romersk-katolsk kristen­ en forkropp. 2 par munndeler: et par tyggeredskaper foran og et par bakre dom, lokale religioner. - Næringsliv: munnføtter, samt med fire par brystJordbruket er viktigste næringsvei mht. sysselsetting; mange lever i natu- 1 føtter. Bakkroppen oftest med 1-4 par trakeer. Ca. 40 000 arter. Omfatter bl.a. ralhusholdning. Viktigste salgsproduk­ trådskorpioner, mosskorpioner, midd, ter fra jordbruket er bananer, kakao og vevkjerringer, skorpioner, edderkopper, kaffe. Rike fiskerier. Utvinning av petroleum. Tekstil-, næringsmiddel- og solifuger. edderkopper, Araneae, edderkoppdyrkjemisk industri. - Historie: Før spaorden. 35 000 arter. Stor, i alm. uleddet niemes ankomst på 1500-tallet hadde bakkropp festet til forkroppen med en det indianske Ecuador utviklet flere smal stilk. Bakerst på bakkroppen 2-3 høytstående kulturer, bl.a. Inka-kultu­ ren. 1534 ble inkageneralen Raminavi spinnevorter. Sekretet fra vortene tør­ ker til tråder i luften. Av trådene vever halshugd på torget i Quito, og E. ble spansk provins underlagt visekongee. nett o.l. □ side 218 dømmet Peru. E. ble tilsluttet Storeddik oppstår ved gjæring av forskjelli­ ge alkoholholdige væsker. Etter råstof­ Colombia da koloniveldet ble avviklet fet dannes vineddik, øleddik, frukted1822, men brøt ut 1830 og ble egen re­ publikk. På tross av hyppige regje­ dik osv. En viktig bestanddel i e. er ringsskifter og stadig nye forfatninger, eddiksyre. Anvendes i næringsmiddel­ har det politiske liv i landet vært rela­ industrien og i husholdninger. tivt stabilt, og de grunnleggende makt- I eddiksyre, CH3COOH, fargeløs væske med sur, stikkende lukt. Stivner til en strukturer har bestått. Motsetningene har stått mellom det konservative godsislignende masse ved 16 °C (iseddik). Bl.a. til celluloseacetat, fargestoffer, eieraristokratiet i høylandet og det li­ insekticider og farmasøytiske produk­ berale handelsborgerskapet ved kys­ ten. E. er et utviklingsland med store ter. lån i utlandet. Før utvinningen av Eddy, Mary Baker, 1821-1910, amer, grunnlegger av Christian Science. petroleum startet i 1972 var landets økonomi helt avhengig av inntektene Eddystone, rev i Eng. kanal, s.v. for fra jordbruket. Industrialiseringen i Plymouth. 41 m høyt fyrtårn. 1970-årene førte samtidig til en sterkt Edelfelt, Albert, 1854-1905, finsk ma­ ler. Naturalistiske folkelivsskildringer, økende utenlandsgjeld. I 1990-årene portretter og bokillustrasjonen har landet i praksis vært bankerott. De edelgasser, grunnstoffene i gruppe 18 økon, problemene har hatt store sosia­ le sideeffekter, som arbeidsledighet og i grunnstoffenes periodiske system. Omfatter helium, neon, argon, kryp­ korrupsjon. En grensetvist m. Peru før­ te i 1995 til en kortvarig krig som ble ton, xenon og radon. Kjemisk inaktive. edelgran, Abies alba, bartre i furufam. avsluttet etter megling fra Bill Clinton og flere latinamer. presidenter. □ 20-40 m høyt. Hardfør art fra Sør- og ed, forsikring under høytidelige former. Mellom-Europa. I Norge som hage-, Jfr. mened. park- og skogstre (plantet). EDB, fork, for elektronisk ►databehand­ edelmetaller, metaller som er lite reling. aktive overfor oksygen og vann. Som Edda, to bokverk fra norrøn tid. Den e. regnes gull, sølv, platina, iridium, eldre Edda (Sæmunds E.), en samling osmium, palladium, rhodium, ruthe­ norrøne gude- og heltekvad i islandsk nium. Ecuador, republikk i Sør-Amerika. -

Ecuador

270 670 km2 11 699 000 innb. (1996) 43,2 per km2 Hovedstad: Quito Off. språk: Spansk Mynt: Sucre å 100 centavos

217

edelstener Edderkopper

Bygning og spesielt ut­ viklede kroppsdeler: øyne, kjever og spinnkjertler

edelstener, mineraler som brukes til

smykker og andre prydgjenstander pga. vakker glans el. farge, varighet og sjeldenhet. Fargen oppstår oftest fra små mengder jern-, mangan- el. kromforbindelser. Varigheten avhenger av mineralets ►hardhet, de mest verdiful­ le e. er også de hardeste (f.eks. diamant hardhet 10, rubin og safir hardhet 9). Vekten angis i ►karat. E. med samme farge, men av forskj. mineral, har uhel­ digvis ofte samme navn. Briljant og rosensten er forskj. slipningsformer av e. Noen e., især rubin og safir, kan lages kunstig. Perler, rav og koraller er ikke e. i eg. forstand. Se også ►smykkestener. Eden, etter 1 Mos 2,8 paradisets hage. Eden, Anthony, Sir, 1897-1977, brit. kons. politiker. Mdl. Underhuset fra 1923. Lord Privy Seal 1934-35, minis­ ter for Folkeforb. 1935. Utenriksminis­ ter 1935-38, krigsminister i Chur­ chills regjering og utenriksminister igjen 1940-45 og 1951-55. Etterfulgte Churchill som statsminister april 1955, og fikk støtte av et flertall ved underhusvalgene i mai s.å. Suez-aksjonen 1956 svekket hans posisjon og i jan. 1957 gikk han av pga. dårlig helse. Edgeøya [eds-], en av Svalbard-øyene, øst for Spitsbergen; 5000 km2. edikt, kunngjøring, påbud, forordning. Edinburgh [ed(i)nbora], by i Storbri­ tannia, hst. i Skottland, ved Firth of Forth; 445 000 innb. (1995). Skottlands kulturelle og adm. senter. Turisttra­ fikk. Årlige internasjonale festspill. St. Giles Cathedral (fra 1300-1400-tallet), 218

E. Castle (delvis fra 1000-tallet), Pa­ lace of Holyroodhouse (fra 1500-tallet), tidl, de skotske kongers residens. Edison [edisan], Thomas Alva, 18471931, amer, oppfinner. Epokegjørende oppfinnelser, bl.a. fonografen (1877) og glødelampen (1879). Eduskunta, det finske navnet på na­ sjonalforsamlingen (Riksdagen). Edvard, angelsaksiske konger. - E. 1, død 924, kuet danene, den første konge over hele England. - E. Confessor («Be­ kjenneren»), konge 1042-66, spilte li­ ten rolle ved siden av jarlen Godwin og hans sønn Harald. Grunnla Westmins­ ter Abbey; kanonisert 1161. Edvard (eng. Edward), engelske konger. - E. 1, 1239-1307, konge 1272 etter faren Henrik 3, en av Englands beste regenter, lovgiver og hærfører. - E. 2, 1284-1327, sønn av E. 1, var faren underlegen. Under E. gikk Skottland tapt for England. - E. 3, 1312-77, sønn av E. 2, konge 1327, fortsatte kampen mot skottene, falt inn i Frank­ rike 1339 og gjorde krav på den fran­ ske krone. Etter store seirer fikk E. ved freden 1360 en del land av Frank­ rike, men nesten alt gikk tapt da krigen begynte igjen 1369. - E. 4, 1442-83, sønn av hertug Richard av York, konge 1461. E. måtte forlate England 1470-71, men kom tilbake og erobret tronen. - E. 5, 1470-83, sønn av E.4, konge etter farens død, men pga. at moren var lavættet arrestert og henrettet i Tower. - E. 6, 1537-53, sønn av Henrik 8 og Jane Seymour, et­ terfulgte faren 1547. -E. 7,1841-1910,

Egedius sønn av dronning Victoria og prins Albert. E. var populær som «Englands første gentleman», og som konge (1901) overtraff han de forventninger man stilte til ham. Særlig viktig var hans utenrikspolitiske innsats. Han bidrog personlig sterkt til ententen med Frankrike og tilnærmingen til Russ­ land. Dronning Maud var E.s datter. E. 8,1894-1972, konge 20. jan.-11. des. 1936, sønn av Georg 5. Som Prince of Wales ble E. overmåte populær, og som monark frigjorde han seg for mange av de hevdvunne innskrenkninger i kongens bevegelsesfrihet. Hans ønske om å gifte seg med den amerikanske Mrs. Wallis Simpson førte til en kon­ stitusjonell krise, som endte med at E. abdiserte og fikk tittelen hertug av Windsor. Utg. A King’s Story (1951). Edwall, Allan, 1924-97, svensk skue­ spiller. Gjennombrudd i TV-serien Hemsoborna (1966), senere hovedrol­ ler i flere TV-serier og filmer. Skrevet dramatikk for scene og fjernsyn. EEC, fork, for European Economic Com­ munity, Det ►europeiske økonomiske fellesskap. EEG, fork, for elektro-encefalografi. EF, fork, for europeiske fellesskap. Se ►europeiske union. efedrin, blodkarforsnevrende alkaloid med stimulerende virkning på nerve­ systemet. efemer (av gr.), som varer en dag; for­ gjengelig, kortlivet. Efesos, i oldtiden handelsby i Lilleasia; berømt Artemistempel. effekt (fys.), ytelse, mottatt el. utført arbeid i løpet av en viss tid dividert med denne tiden. Angis i watt (W). effektuere, sette i verk, utføre. effusjon (av lat.), strømningen av en gass gjennom en meget trang åpning. Gassmengden som strømmer ut per tidsenhet er omvendt proporsjonal med kvadratroten av gassens relative molekylmasse. efor, høyere embetstittel i det gamle Hellas (de 5 e. i Sparta ble til slutt de virkelige maktutøvere); også person som i eldre tid hadde tilsynet med en latinskole. EFTA, se ►Europeiske frihandelsfor­ bund. egal, jevn, med ensartet preg; likegyl­ dig. - Egalisere, utjevne. - Egalité (fr.), likhet. Egebergs ærespris, «Kabinetskammerherre Egebergs ærespris for alsidig

Egebergs ærespris 1918 1919 1921 1922 1926 1928 1929 1929 1931 1934 1935 1936 1937 1938 1939 1946 1947 1949 1950 1951 1952 1956 1960 1961 1962 1965 1967 1971 1971 1973 1975 1980 1981 1988 1989 1991 1991 1992 1996

Gunnar Andersen Helge Løvland Harald Strøm Ole Reistad Johan Støa Bernt Evensen Armand Carlsen Reidar Jørgensen Fridtjof Bergheim Otto Berg Bjarne Bryntesen Laila Schou Nilsen Johan Haanes Henry Johansen Arne Larsen Godtfred Holmvang Sverre Farstad Martin Stokken Egil Lærum Hjalmar Andersen Hallgeir Brenden Roald Aas Reidar Andreassen Arne Bakker Magnar Lundemo Ole Ellefsæter Fred Anton Maier Frithjof Prydz Bjørn Wirkola Ivar Formo Eystein Weltzien Bjørg Eva Jensen Cato Zahl Pedersen Oddvar Brå Ragnhild Bratberg Grete Ingeborg Nykkelmo Birger Ruud Ingrid Kristiansen Anita Andreassen

Fotball, ski Friidrett, turn Skøyter, fotball Ski, friidrett Ski, friidrett Skøyter, sykling Skøyter, sykling Friidrett, ski Turn, friidrett Friidrett, turn Friidrett, ski Ski, skøyter Tennis, ski Fotball, ski Ski, friidrett Friidrett, ski Skøyter, vektløfting Friidrett, ski Fotball, ski Skøyter, sykling Ski, friidrett Skøyter, sykling Ski, friidrett Fotball, bandy Friidrett, ski Ski, friidrett Skøyter, sykling Tennis, ski Ski, fotball Ski, orientering Orientering, ski Skøyter, sykling Handikapidrett (ski, friidrett) Ski, friidrett Orientering, ski Skiskyting, ski Ski (hopp, alpint) Friidrett, ski Hundekjøring, sykling

idrett», utdelt siden 1918. Utdeles av NIF til norske utøvere som har utmer­ ket seg nasjonalt i minst 2 idretter og internasjonalt i minst 1 av disse. □ Egede, Hans, 1686-1758, norsk mi­ sjonær, «Grønlands apostel»; drev mi­ sjonsvirksomhet blant eskimoene på Grønland (1721-36). Ledet 1736-46 det nyopprettede grønlandske semi­ narium i København. 1740 biskop av Grønland; fikk stor betydning for Grøn­ lands kolonisasjon og videre utvikling. Egedius, Halfdan, 1877-99, norsk ma­ ler. 90-årsromantiker. Motiver fra som­ rer i Telemark og Vågå, Lørdagskveld. Snorre-illustrasjoner.

219

Egeerhavet Egg

Hønas eggleggingsorganer oggjennomskåret egg.

Egeerhavet

Eggledere

220

Egeerhavet, del av det ø. Middelhavet,

Eggen, Arne, 1881-1955, norsk kom­

mellom Lilleasia og Hellas. □ egeisk kultur, kulturen i Egeerhavsområdet i stein- og bronsealderen (3000-1100 f.Kr.), inndeles geogr. i den minoiske med sentrum på Kreta, den hellqdiske, på det greske fastland og den kyklqdiske, på øyene ved Lilleasia; kjent fra utgravninger, bl.a. i Knossos og Faistos (Kreta), i Mykenai og Tiryns (Hellas) og i Troja (Lilleasia). egenvekt, tidl, betegnelse på ►densitet. Egersund, tettsted og adm.senter i Eigersund kommune, Rogaland; 8314 innb. (1996). Handel. Verksted-, næ­ ringsmiddel- og trevareindustri. egg, hunnlige kjønnsceller hos dyr og planter med kjønnet forplantning. Hos dyr dannes egg i alm. i eggstokken; hos planter i organer med forskjellig be­ tegnelse hos forskj. grupper. - III., se fugleegg. □ Egge, Klaus, 1906-79, norsk kompo­ nist. Egenartet polyfon stil, påvirket av hardingfeleslåttene; 5 symfonier, 4 konserter, korverker, klaverstykker og sanger. Egge, Peter, 1869-1959, norsk forfatter. Komedier og alvorligere skuespill, bl.a. Kjærlighed og venskab (1905), Manns sere (1937). Romaner, bl.a. Hjærtet (1907), Inde i fjoj'dene (1920), Hansine Solstad (1925). Noveller, dikt, folke­ livsskildringer. Eggedal, øvre del av Simoas dalføre, Buskerud, mellom Numedal, Norefjell og Krøderen. Vinterturisme. eggehvitestoffer, foreldet navn på ►proteiner.

ponist, korverker, operaen Olav Liljekrans m.m. Eggen, Arnljot, f. 13. aug. 1923, norsk forfatter. Diktsamlinger, barne- og ung­ domsbøker, dramatikk. Eggen, Gjermund, f. 5. juni 1941, norsk skiløper. VM 15 km, 50 km og stafett 1966. 4 NM. Eggjasteinen, runestein, funnet på gården Eggja i Sogn 1917, med inn­ skrift fra 600-tallet e.Kr., den lengste med den eldre runerekke. eggledere, kanaler som fører egg fra eggstokken til livmoren. □ eggstokk (lat. ovarium), hunnlig kjønnskjertel hos dyr og mennesker. Eggum, Jan, f. 8. des. 1951, norsk sang­ er, gitarist, komponist og tekstforfat­ ter. Har vunnet et stort publikum med sine særpregede sanger. Suksess med Gitarkameratene 1988-94. Eggum (1985), Dingli Bang (1997). Egill Skallagrimsson, ca. 910-ca. 990, isl. høvding og skald; hans liv skildres i Egills saga. Bl.a. diktene Hqfudlausn om Eirik Blodøks’ bedrifter og det gri­ pende kvad Sonatorrek (Sønnetapet) over to sønner han hadde mistet. Egmont, Lamoraal, 1522-68, nederl. feltherre; stattholder i Flandern 1559, spilte en fremtredende rolle i kampene med Spania, ble av Filip 2 ansett som opprører og henrettet. - Helten i trage­ die av Goethe, mus. av Beethoven. egne hjem, småhusbebyggelse som ble planlagt og oppført for arbeidere. E.-bevegelsen ble avløst av boligbygge­ lag.

Eidsvoll Egner, Thorbjørn, 1912-90, norsk teg­

Eide, kommune i Møre og Romsdal, på

ner, grafiker, forfatter. En rekke barne­ bøker med viser han delvis satte melo­ dier til, bl.a. Karius og Baktus (1949), Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1953), Folk og røvere i Kardemomme by (1955). Også lese­ bøker. ego (lat.), jeg. - Egosentrisk, selvopptatt, egoisme, selviskhet, egenkjærlighet. Mots.: altruisme. - Egoist, selvisk per­ son. Adj.: egoistisk. Egypt, republikk i Afrika. - Styreform: Presidenten velges direkte for 6 år. Folkeforsamlingen (454 mdl.) velges for 5 år; presidenten kan supplere forsamlingen med inntil 10 personer. - Naturforhold: Hovedsakelig flatt ørkenlandskap. Fruktbart land bare langs Nilen og i deltaområdet ved Mid­ delhavet. Platå- og fjellandskap på Sinai-halvøya, og mellom Nilen og Rødehavet. Kystklima i n., ellers ørken­ klima. - Befolkningen er etnisk sett en relativt homogen gruppe, og for det meste sunni-muslimer. Bosetningen er konsentrert til Nil-dalen og delta-området; et av verdens tettest befolkede områder. Kun 1 % bor i ørkenområde­ ne. — Næringsliv: Betydelig jordbruk med utstrakt bruk av kunstig vanning. Viktigste produkter er bomull, ris, hvete, grønnsaker m.m.; husdyrhold og fiske. Utvinning av petroleum, fosfat, uran, jernmalm og mangan. Petroleumsraffinering, næringsmiddel- og tekstilindustri. Turisme. □ side 222, 223 egyptologi, vitenskapen om Egypts gamle kunst, språk, antikke historie og kultur. Ehrlich, Paul, 1854-1915, tysk lege, bakteriolog. Viktige oppdagelser om immunitet og serumbehandling. En av oppdagerne av Salvarsan. Delt Nobel­ pris i med. 1908. Eichmann, Adolf, 1906-62, tysk SS-offiser. Ledet under den annen verdens­ krig transporten av jøder til utryddel­ sesleirene. I 1960 tatt til fange i Argen­ tina av israelske agenter. Dømt til dø­ den og henrettet i Israel. eid, lav, smal landforbindelse mellom fjorder, vann, daler. Eid, kommune i Sogn og Fjordane, på nordsiden av Nordfjord; 468 km2, 5824 innb. (1997). Adm.s.: Nordfjordeid (2528 innb. 1997). Næringsmiddel- og trevareindustri. Husdyrhold, frukt, bær og grønnsaker.

Nordmøre, n. for Molde; 153 km2, 3059 innb. (1997). Adm.s.: Eide (879 innb. 1997). Steinhuggeri; konfeksjonsindu­ stri og mekaniske verksteder (skips­ utstyr). Husdyrhold; fiske. Eide, Egil, 1868-1946, norsk skuespil­ ler. 1899-1934 en av Nationaltheatrets hovedkrefter. Eidem, Bjarne Mørk, f. 4. okt. 1936, norsk politiker (A). Stortingsrepr. for Nordland 1969-90, visepres. 1989-90. Fiskeriminister 1986-89. Riksrevisor fra 1990. Eidem, Odd, 1913-88, norsk forfatter og kritiker. Skuespill, flanerier og ro­ maner, bl.a. Pietei' og jeg (1979), Mor­ gen i Dibonne (1982). Satiriske bøker under pseud. Justino Valente. Eidfjord, kommune i Hordaland, i in­ dre Hardanger, omkring Eidfjorden og Hardangervidda; 1502 km2, 1070 innb. (1997). Adm.s: Eidfjord (613 innb. 1997). Jordbruk (sauehold), lakseopp­ drett; turisttrafikk. Kraftprod. - Har­ dangervidda nasjonalpark. Eidsberg, kommune i indre Østfold, på ø.-siden av Glomma; 236 km2, 9226 innb. (1997). Adm.s.: Mysen (4403 innb. 1997). Grafisk, næringsmiddel-, møbel- og trevareindustri. Korn; skog­ bruk. Sand- og grusdrift. Travbane på Momarken. Eidsivating, det gl. lagting for bygdene omkring Mjøsa. - E.-loven nedtegnet på 1000- el. 1100-tallet; kristenretten og bruddstykker bevart. Tingsted i Vang, senere Eidsvoll. - Eidsivating lagdømme, omfatter Hedmark og Opp­ land, samt domssognene Eidsvoll, Nes og Nedre Romerike i Akershus. Sete i Hamar. Eidskog, kommune i s. Hedmark, s. for Kongsvinger, grenser i ø. til Sverige; 641 km2, 6352 innb. (1997). Tettsteder: Skotterud (adm.s., 1325 innb. 1997), Magnor. Trevare- og verkstedindustri, betydelig skogawirkning; kjent glass­ verk på Magnor. - Flere trefninger med svenskene 1807-14. Fredsmonument på Magnor. Eidslott, Arnold Olav, f. 10. juni 1926, norsk lyriker; forankret i en kristen verdensanskuelse; bl.a. Lyset over den dømte (1993). Eidsvoll, kommune i n. Akershus, om­ kring s. del av Mjøsa; 456 km2, 16 873 innb. (1997). Større tettsteder: E. (adm.s., 3622 innb. 1997), Råholt/Dal. Tre-, verksted- og næringsmiddelin221

r Egypt Historie Oldtidens Egypt Overgangen fra jeger- og samlerkultur til jordbrukskultur skjedde tidlig i den fruktbare Nildalen. Flere små riker ble forent omkring år 3000 f.Kr. i to kongeriker, Øvre-Egypt (Nildalen) og Nedre-Egypt (Nildeltaet). En fyrste (farao) forente disse rikene ca. 2900 f.Kr. Dermed vokste en av verdens første høykulturer frem. Egypts storhetstid varte fra ca. 2800 til om lag 1100 f.Kr og kan deles i ca. 20 hers­ kerdynastier. Det skilles mellom tre riker (gamle rike, mellomriket og nye rike) med nedgangstider, splittelse og for­ fall i mellomtiden. Det gamle rike (2700-2050) En velorganisert stat oppstod i Nildalen. Hovedstaden var Memfis. Faraoen styrte eneveldig, ble ansett som udødelig og dyrket som en gud. De imponerende kongegravene, pyramidene, vitner om kongenes allmektighet. De største og mest kjente pyramidene ligger ved Giza og er viet hers­ kerne Kneops, Khefren og Mykerinos (2500-tallet). I kjøl­ vannet av monarkiet oppstod det et embetsverk og et pres­ teskap. I takt med statsforvaltningens behov ble også skri­ vekunsten utviklet (hieroglyfer).

Faraoenes Egypt (ca. 2900 - 525 f.Kr.)

Egypt blir et arabisk land

Egypt og sjøveien til India

222

Mellom-riket (2050-1550) Etter en periode med føydal oppløsning ble riket forent igjen. Thebe ble hovedstad. Den rike kulturen fra denne perioden omfattet bl.a. monumentale klippegraver og temp­ ler til erstatning for pyramidene. Flere billedlige fremstillinger (relieffer, gravmalerier) gav uttrykk for samfunnssyn og religion. Samtidig økte klasseskillene i samfunnet. Overklassen veltet seg i luksus, mens de arbeidende bøn­ dene ble tynget ned av skatter. Riket ble etter hvert svek­ ket, og i perioden ca. 1650-1550 var det okkupert av hyksos, et fremmed folk fra Lilleasia.

Det nye rike (1550-1100) Hyksos ble fordrevet. Det nye riket med hovedstad i Thebe nådde sitt høydepunkt på 1400-tallet. Det ble en militær stormakt, riket ble utvidet og omfattet Nubia, Syria og Palestina, bl.a. erobret av farao Tuthmosis 3 (1502-1448). Klippegravene i Kongenes dal stammer bl.a. fra dronninge­ ne Hatshepshut (1480-årene) og Nefertiti (ca. 1370). Riket ble svekket under den religiøse lederen Amenhotep (Ekhnaton), som forsøkte å innføre en monoteistisk religion (sol­ guden Aton) og støttet en friere kunststil. Men etter Ekhnaton blir riket styrket igjen. Under Ramses 2 (1290-23) og Ramses 3 (1188-57) opplevde Egypt en ny blomstringstid. Under fremmed herredømme De egyptiske områdene i Asia gikk etter hvert tapt, og det egyptiske storriket gikk i oppløsning. Landet ble underlagt fremmede herskere (libyere, assyrere, persere, grekere). 323 ble Egypt erobret av Aleksander den store, og hans et­ terfølgere (ptolemeerne) satt med makten i Egypt til 31 f.Kr. Ptolemeerne gjenopprettet stormakten Egypt, og Alexand­ ria ble sentrum for hellenistisk kultur. Den siste av ptole­ meerne var dronning Kleopatra, Caesars elskerinne og Antonius1 hustru. Hun ble beseiret 31 av Octavian (Augus­ tus), og Egypt ble romersk provins. I Romertiden var Egypt Romas kornkammer. Landet ble utarmet. Ved romerrikets deling 395 kom Egypt under det østromerske (bysantinske)

rike, og 641 ble det erobret av araberne. Arabisk språk og islam ble innført. Fra slutten av 900-tallet opplevde Egypt nok en storhetstid, da de fatimidiske kalifer hadde sitt sete (til 1171) i den nyoppret­ tede hovedstaden Kairo. Tyrkisk og europeisk innflytelse Egypt ble 1517 erobret av tyrkerne og kom under det osmanske rike. Egypt opplevde nedgangstid og isolasjon. Etter hvert ble de europeiske kolonimakter interessert i Egypt. Napoleon okkuperte Egypt 1798-1800, og under visekongen Muhammad Ali (1805-49) fikk Egypt en gradvis friere stilling innen det osmanske riket. Med byggingen av Suezkanalen 1859-69 kom Egypt for alvor under bri­ tisk innflytelse. Sudan ble lagt under Egypt. Ved utbruddet av den første ver­ denskrig forlot tyrkerne Egypt, og landet ble britisk protektorat.

Det moderne Egypt 1922 ble Egypt et selvstendig konge­ dømme, men de britiske troppene ble

værende i landet. 1936 fikk landet full uavhengighet, men britene sikret seg fortsatt kontroll over kanalsonen. Ved et militærkupp 1952 ble monarkiet styrtet og Egypt ble republikk. De senere presi­ denter Nasser (1956-70), Sadat (1970— 81) og Hosni Mubarak (1981—) har for­ søkt å tilrive seg lederskapet i den ara­ biske verden. Nasser var en sterk til­ henger av panarabiske ideer, og Egypt var 1958-61 i union med Syria og Yemen. Suezkanalen ble nasjonalisert 1956 med etterfølgende krig. Etter seks­ dagerskrigen 1967 okkuperte Israel Sinai frem til Suezkanalen. President Sadat underskrev en fredsavtale med Israel 1979, som gav Egypt tilbake Sinai. Til gjengjeld ble Egypt helt isolert i den arabiske verden. Fra slutten av 1980årene, og særlig etter Golfkrigen 1991, er Egypt i ferd med å gjenvinne sin posisjon som den ledende arabiske stat. Landet opplever matmangel, økende arbeidsløshet og en kraftig befolknings­ vekst med store sosiale sideeffekter.

Gazastripen

Egypt

997 739 km2 63 271 000 innb. (1996) 63,4 per km2 Hovedstad: Kairo Off. språk: Arabisk Mynt: Pund å 100 piastre

Noen geografiske fakta: Største byer Kairo m.fst. Alexandria Giza

Innb. (1994) 6 849 000 ca. 15 000 000 3 382 000 2 144 0001>

1992

Høyeste fjell Jabal Katherina

Lengste elv Nilen, innen Egypt total lengde

Kanal Suez-kanalen (forbinder Middelhavet og Rødehavet, 1859-69)

2642 m o.h.

1200 km 6671 km

170 km

Dammer Aswan (1898-1902)

2,2 km lang 50 m høy

Aswan Høydam (1960-70)

3,8 km lang 111 m høy

inkl. Nassersjøen

3200 km2

223

eiendomsforbehold

Eiffeltårnet

Eikehjort

Albert Einstein

224

dustri. Korn, husdyrhold; skogbruk. På Eidsvold Værk (E.-sbygningen) ble Norges grunnlov utarbeidet og vedtatt 1814. eiendomsforbehold, forbehold om at eiendomsretten til solgt ting forblir hos selger til kjøpesummen er betalt. Særlig brukt ved kredittkjøp. E., som må være skriftlig, må tas før tingen overleveres til kjøper. Ansees som en avtale om salgspant. eiendomsmegler, mellommann som mot godtgjørelse formidler omsetning av fast eiendom el. aksjer/andeler i bo­ ligselskap. eiendomsrett, rett til å besitte, nyte el. råde over ting på alle måter som ikke er forbudt ved lov, el. strider mot and­ res rett. eiendomsskatt, skatt på fast eiendom. Eiffeltårnet, utsiktstårn i Paris, 300 m høyt, bygd 1889 av G. Eiffel. □ Eigersund, kommune i Rogaland, i Dalane; 430 km2, 12 904 innb. (1997). Adm.s: Egersund (8346 innb. 1997). Verksted-, næringsmiddel- og trevare­ industri. Jordbruk (sau, melkeprod.). Steinbrudd. eik, Quercus, slekt i bøkefam. Trær med buktet fjærlappede blad. Nøttefrukt. Veden er hard, grovporet og gulaktig, brukes til møbler og parkett. I Norge to arter, sommereik og vintereik, også mange arter, særlig fra Nord-Amerika, som parktrær her i landet. Eika, Hallvard, 1920-89, norsk politi­ ker (V), sivilagronom. Formann i Nor­ ges Bondelag 1955-66. Stortingsrepr. for Telemark 1969-77, landbruksmi­ nister 1970-71, handelsmin. 1972-73. eike el. pram, liten flatbunnet båt uten kjøl og med tverr akterende. eikebukk, Cerambyx cerdo, trebukkart. Opptil 53 mm lang. Lange antenner. Brunsvart. Larvene lever på eik. I Nor­ den kun på Oland. Truet bestand. □ eikehjort, Lucanus cervus, hjortebilleart. Europas største bille, totallengde 2,5-7,5 cm. Hannen har opp til 3 cm lange overkjever. Larvene lever i mor­ kent eiketre. Mellom-Europa til Dan­ mark og Sør-Sverige. □ Eikemo, Jon, f. 30. nov. 1939, norsk skuespiller. Fra 1978 ved Det Norske Teatret. Revyoppgaver, filmroller. Eilat, Elat, by i s. Israel, ved Akababukta; 38 600 innb. (1996), landets eneste havn ved Rødehavet. Einar Tambarskjelve, ca. 980-ca. 1050, høvding fra Gauldal. Deltok iflg.

sagaen under Olav Tryggvason i slaget ved Svolder (år 1000). Senere forlikte han seg med jarlene Svein og Eirik og ektet deres søster Bergljot. Han stod mot Olav Haraldsson og flyktet til Sve­ rige; fra 1023 støttet han kong Knut mot Olav. Var ikke med ved Stiklestad, og siden var han blant dem som hentet Magnus Olavsson tilbake fra Gardarike. Myrdet av Harald Hardrådes menn sm.m. sønnen Eindride. Eindhoven, by i Nederland, NoordBrabant; m.fst. 398400 innb. (1996). Viktig industriby. einer el. brisk, brake, Juniperus communis, busk eller lite tre i sypressfam. Hele Europa og Nord-Afrika, samt Nord-Asia og Amerika. Bærene brukes i medisinen som svette- og urindrivende middel samt ved fremstilling av brennevin. Prydbusk. einherjer, i norrøn mytologi falne kri­ gere som kom til Valhall. Einstein, Albert, 1879-1955, tysksveits. fysiker (amer, statsborger 1940). Nobelprisen i fysikk 1921; mest kjent for sin utforming av den spesielle og den alm. relativitetsteori. □ Eire, det off. irske navn på ►Irland. Eirik, norske konger. - Eirik 1 Blodøks, ca. 895-954, eldste sønn av Harald Hårfagre. Enekonge ca. 940-45, for­ drevet av Håkon den gode, senere konge i Northumberland. - Eirik 2 Magnusson, 1268-99, sønn av Magnus Lagabøte, konge 1280. Under E.s mindreårighet regjerte hans mor Inge­ borg og de fornemste stormenn. Disse kom i kamp med kirken, hvis privile­ gier de søkte å innskrenke. - Eirik 3, se ►Erik av Pommern. Eirik Ivarsson, ca. 1130-1213, norsk erkebiskop 1188-1205. Kjempet mot Sverre, som ville innskrenke geistlighetens økon, og pol. privilegier. E. fikk paven til å legge interdikt over Norge. Eirik Jarl, ca. 964-ca. 1024, Håkon La­ dejarls eldste sønn, deltok i slaget ved Svolder. Styrte etterpå Norge sm.m. broren Svein, med delvis vasallplikt overfor den danske og svenske konge. Fulgte 1014 Knut den mektige til Eng­ land og fikk Northumberland i len. Eirik Torvaldsson Raude, Grønlands oppdager, født på Jæren omkr. 950, ut­ vandret til Island. Oppdaget Grønland ca. 985 og reiste langs vestkysten i 3 år. Organiserte og ledet den første koloni­ sering fra Island 986. Eisenhower, Dwight D. («Ike»), 1890-

1969, amer, general og politiker (rep.); USAs 34. president (1953-61). 1942 sjef for de amer, landstridskrefter i Eu­ ropa. Ledet invasjonen i Nord-Afrika 1942 og invasjonen i Normandie 1944. 1950-52 sjef for NATO-styrkene i Eu­ ropa. Som president førte E. en for­ siktig innenrikspolitikk, mens han i utenrikspolitikken fortsatte i sin for­ gjengers spor med bl.a. militære og økonomiske hjelpeprogrammer. Eisenstein, Sergej Mikhajlovitsj, 18981948, sovj. filmregissør; montasjens opphavsmann. Streik (1925), Panserkrysseren Potemkin (1925), Aleksandr Nevskij (1938), Ivan den grusomme (1944-46). ejakulasjon, sæduttømning. ejektor, mekanisme som fjerner gjen­ stander el. stoff fra en bestemt posisjon. Ekbatana, nå Hamadan, hovedstad i det gamle Media i det nordvestre Iran (ca. 700-550 f.Kr.), omgitt av sju mu­ rer og med et praktfullt soltempel. Ekblad, Stina, f. 1954, finsk skuespil­ ler. TV-serien Strindberg, ett liv (1985); filmene Fanny och Alexander (1982), Amorosa (1986). Ekeberg, høydedrag i Oslo, strekker seg fra Gamlebyen mot sør langs Bunnefjorden. Store friarealer; årlig fotballturnering (Norway Cup). Ekeland, Arne, 1908-94, norsk maler. Store figurbilder i et ekspressivt, symbolmettet formspråk, ofte med revolu­ sjon og samfunnsomveltning som gjen­ nomgangstema. Ekelund, Vilhelm, 1880-1949, svensk lyriker og essayist, bl.a. påvirket av antikken og Nietzsche. Ekely, tidligere Edvard Munchs eien­ dom i Oslo, nå kunstnerboliger. Ekeldf, Gunnar, 1907-68, svensk for­ fatter. Betydelig lyriker, sterkt inspi­ rert av surrealismen. Nordisk Råds lit­ teraturpris 1966. EKG, fork, for ►elektrokardiografi. ekko, refleksjon av lyd fra en så fjern vegg el.l. at øret oppfatter det som en gjentagelse av den lyd som nådde øret direkte. Også om refleksjon av elektro­ magnetiske bølger. Ekko, i gresk mytologi bergnymfe som tærtes bort av ulykkelig kjærlighet slik at bare stemmen var igjen til slutt. ekkolodd, apparat til måling av dybder i vann el. avstand, basert på utsending av lyd og innhenting av ekko. □ eklatant (av fr.), åpenbar, innlysende, slående.

eklektisisme, filosofisk metode som

prøver alt og beholder det som er «godt» i forskj. lærer; retninger i filoso­ fi og kunst som vil skape noe enhetlig ut fra ulike forbilder. Adj. eklektisk. ekliptikken □ eklog (gr.), samling av smådikt; hyrde-

dikt. Gosta, 1890-1938, svensk skuespiller. Leder for flere Stockholmsteatre. Gjestespill ved scener over hele Norden. Ekman, Gosta, f. 1939, svensk skuespil­ ler og regissør. Fra 1960 ved Stock­ holms Stadsteater. Som filmskuespil­ ler et frodig komisk talent (Picassos åventyr, 1978). Ekman, Kerstin, f. 1933, svensk for­ fatter. Romansyklusen Håxringarna (1974), Springkållen (1976), Anglahuset (1979), En stad av ljus (1983). Nordisk Råds litteraturpris 1994 for Håndelser vid vatten (1993). Ekofisk, Ekofisk-området, navn på en geol. struktur i Nordsjøen. Flg. felt er i prod.: Albuskjell, Cod, Edda, Ekofisk, Eldfisk, Embla, Tor og Vest-Ekofisk. Opprinnelig utvinnbare reserver: 524 mill, m3 olje, 284,3 milliarder m3 gass, 24,5 mill, tonn kondensat. Prod.start 1971, første norske felt i prod. Olje og kondensat føres i rørledning til Teesside i England, gass i rørledning til Emden i Tyskland. - 1987 ble samtlige stålplattformer på E.-senter jekket opp 6 m pga. innsynkning, som fortsatt er et betydelig problem (per 1996 ca. 6,5 m.). — III., se ►Nordsjøen. - Eko­ fisk II, ny plan for utbygging og drift av Ekofisk-feltet, vedtatt 1994; nytt E.senter, ny brønnhodeplattform og ny plattform for prosessering og transport skal være i drift fra aug. 1998. Forven­ tet prod. av olje og gass helt frem til 2050. ekorn, Sciuridae, gnagerfam. Vakkert farget pels og sylindrisk, håret hale. Hele verden unntatt Australia og Ma­ dagaskar. 200 arter. Noen lever i trær. - Ekorn, Sciurus vulgaris, finnes i skog i hele Norge. Om sommeren rødbrun, om vinteren gråbrun; halen mørk. Le­ ver oppe i trær og spiser frø, nøtter, unge skudd og bark; dessuten røver det fuglereir. Om vinteren er hovednæ­ ringen gran- el. furufrø. □ eks- (forstavelse), forhenværende. eksakte vitenskaper kan gi sine re­ sultater mat. form. eksaltert (av lat.), overspent, oppspilt. Ekman,

Ekkolodd

Prinsippet foi' ekkoloddet.

himmelens ekvator

Ekliptikken

Ekliptikken (rødt) er den storsirkel hvor himmelkulen skjæres av jordbanens plan, den linje Solen synes å følge i årets løp.

Ekorn

Vanlig ekorn.

225

eksamen eksamen (av lat.), kunnskaps- eller fer-

dighetsprøve; eksaminand, en som blir eksaminert; eksaminator, en som eksa­ minerer; eksaminere, spørre, undersø­ ke; eksaminasjon, det å eksaminere. eksegetikk, fortolkning, bibeltolkning. - Eksegese, utlegning. eksekusjon (lat.), fullbyrdelse av døds­ straff. eksekutiv, utøvende, utførende, f.eks. e.-makt, e.-myndighet. eksekutør (av lat.), iverksetter, utøver, eksekvere, utføre, fullbyrde. eksellense (av lat.), oppr. tittel for konger og fyrster, nå særlig for høyeste diplomatiske og pol. stillinger. eksellent (av lat.), fortreffelig, utmer­ ket; eksellere, utmerke seg, være særlig dyktig (med). eksem, gruppe hudsykdommer, utslett, med forskj. utseende og utbredelse. Of­ te allergisk. eksempel, forbilde, mønster; prøve; ek­ semplar, avtrykk; enkelt gjenstand av flere; eksemplarisk, mønstergyldig. eksentrisk, som ligger utenfor midt­ punktet; eiendommelig, overspent, for­ skrudd. - (mat.). To sirkler kalles e. be­ liggende når deres sentrer ikke faller sammen. Motsetning: konsentrisk. eksepsjonell, som danner unntak, ene­ stående. eksersere (av lat.), øve, avtjene verne­ plikt; eksersis, øvelse, soldatutdannelse. eksess, overdrivelse, utsvevelse. ekshibisjonisme, abnorm trang til å blotte legemsdeler, særlig kjønnsorga­ nene, i påsyn av andre. eksil, landflyktighet, landsforvisning. eksistens, tilværelse; det å være til, eksistere.. eksistensialisme, filos. retning inspi­ rert av Kierkegaard, Nietzsche og Heidegger; under og etter den annen ver­ denskrig utbygd i ateistisk retning med J. P. Sartre som hovedrepresentant, og i kristen retning med Gabriel Marcel som betydeligste navn. Gjen­ nom eksistensen, sitt eget liv, former mennesket sitt vesen, sin essens, og pådrar seg derved, gjennom frie valg, ansvar. eksitering, overføring av et grunnstoffs atomer til energirikere tilstand. Eksiterte atomer går tilbake til grunntilstanden eller til et mellomliggende energinivå under utsending av lys med bestemt bølgelengde. eksklamasjon, utrop. ekskludere (lat.), utelukke, utstøte;

226

eksklusiv, utsøkt, utvalgt; eksklusive, fraregnet, ikke tatt med. Mots.: inklu­ sive. ekskommunisere, utelukke; ekskommunikasjon, utelukkelse (fra kirken), bannlysing. ekskrementer, avføring. ekskret, utsondring fra kroppen (urin, svette osv.). - Hos planter, stoffer som ikke inngår i det kjem, kretsløp (olje, harpiks, slim). - Ekskresjon, utsond­ ring. ekskursjon, utflukt, særlig i læreøyemed. Eksodus, utgang, navn på 2 Mos, skild­ rer Israels utgang fra Egypt. eksogami (av gr.), forbud mot inngifte i en persons egen gruppe (klan, ættelinje o.l.). Jfr. endogami. eksogen, som kommer/virker utenfra. Mots.: endogen. eksokrine kjertler, kjertler som avsondrer sitt sekret til et hulorgan, f.eks. magetarmkanalen, el. til den ytre legemsflate. Mots.: ^endokrine kjertler. eksorsisme (av gr.), besvergelse, ►demonutdrivelse. eksos, ferdigbrukt gass, væske eller damp som strømmer ut fra en arbeidsmaskin. Inneholder ofte miljøskadelige stoffer. eksosfæren, ytterste del av Jordens at­ mosfære, nedre grense regnes vanlig­ vis over ca. 500 km. eksoterisk, bestemt for uinnvidde, lett­ fattelig. Mots.: esoterisk. eksoterm forbindelse, kjem, forbin­ delse dannet ved en reaksjon som ut­ vikler varme. eksotisk, fremmedartet, utenlandsk (særlig om tropiske forhold). ekspansjon (av lat.), utvidelse. I fys. særlig om gassers utvidelse. - Ekspan­ siv, som kan utvides. ekspatriere (av lat.), landsforvise. Mots.: repatriere. ekspedere (av lat.), utføre; sende; be­ tjene (en kunde); gjøre det av med. Ekspeditør, (butikk)funksjonær som har med salg å gjøre. - Ekspeditt, rask og grei, som får sakene unna. ekspedisjon. 1. Det å ekspedere, sende. — 2. Avd. av forretning hvor varer sen­ des, el. av kontor hvor henvendelser mottas; lokale til slik bruk. - 3. Ferd av fl. personer med vitensk., mil. el. ideelt formål. ekspedisjonssjef, sjefen for en avde­ ling i et departement (eller Riksrevi­ sjonen).

ekteskap ekspektanse [-tagsø], håp om å oppnå

noe. - E.-liste, venteliste. eksperiment, forsøk (især vitensk.). -

Eksperimentqtor, person som foretar e.; eksperimentell (-ql), som foregår ved e.; eksperimentere, foreta eksperiment. ekspert, fagmann. - Ekspertise, sak­ kunnskap. ekspertsystem (EDB), kunnskapsba­ sert system, dataprogram basert på ekspertkunnskap som kan anvendes for å løse praktiske problemer. ekspirasjon, utånding. eksplementvinkler, to vinkler med sum 360°. eksplikativ (av lat.), forklarende; eks­ plisitt, klar; uttrykkelig. Mots.: implisitt. eksploatere, utnytte; bearbeide; ta i bruk. eksplosiv, stoff el. stoffblanding som ved kjemisk reaksjon frigjør gass og varme av seg selv etter en første akti­ vering. eksponent, karakteristisk represen­ tant for noe. - (mat.). I uttrykket ab be­ tegnes a som grunntall og b som eks­ ponent. — Eksponentiell vekst, vekst som ikke er jevn, men som stadig øker. eksponere, stille til beskuelse; belyse fotografisk plate. eksport (av lat.), utførsel, salg til utlan­ det av varer og tjenester. Motsatt: im­ port. eksposé (av fr.), kort, oversiktlig frem­ stilling. eksposisjon, utstilling, fremstilling; klargjørende innledning (f.eks. til skue­ spill). - (mus.). Del av sonatesats el. fuge hvor tema fremføres første gang. ekspresjonisme, kunstretning i de første tiårene av 1900-tallet, i billed­ kunsten kjennetegnet ved mangel på sentralperspektiv, urolig komposisjon og deformerte menneskefremstillinger; rene, sterke farger og ofte hardt vinklede svarte konturer. Søkte å gi ut­ trykk for menneskets indre opplevelse. Sentralt i e. er de tyske gruppene Die Briicke og Der blaue Reiter. Mange regner forløperne V. van Gogh, P. Gaugin, E. Munch og J. Ensor som ekspre­ sjonister. □ ekspress, hurtig; ilbud (hurtigtog, hur­ tigrute). ekspropriasjon (jur.), tvungen avstå­ else av eiendom, ting el. rettighet mot erstatning (mots.: ^konfiskasjon). ekstase (av gr.), henrykkelse, særlig av religiøs art. - Ekstatisk, henført, hen­ rykt.

ekstemporere, gjøre noe uten forbere­

delse. ekstensiv (av lat.), utstrakt, omfatten­

de, rettet utover. - E. jordbruk, drift med liten innsats av arbeidskraft og kapital per arealenhet, og med lav av­ kastning. Mots.: intensiv. eksteriør (av fr.), det ytre av noe, mots.: interiør. ekstern, ytre, utenfra; mots.: intern. eksterritorialrett (folkerett), kom­ pleks av rettigheter for visse personer, f.eks. diplomater; uavhengighet av oppholdsstatens lover, beskatningsregler, personlig ukrenkelighet m.m. ekstrahere (av lat.), velge ut, gjøre ut­ drag, trekke ut (tenner). - Subst.: ekstraksjon. - (kjemi). Separasjonsmeto­ de, viktig kjemisk-teknisk prosess. ekstrakt (farmasi), uttrekk av en droge i vann, sprit eller eter. ekstraordinær, overordentlig, helt usedvanlig. ekstrauterint svangerskap, svanger­ skap utenfor livmoren. ekstravaganse (av fr.), overdrivelse, overdådighet, flotthet. Adj.: ekstra­ vagant. ekstrem, ytterst, ytterliggående. - Eks­ tremist, en med ytterliggående me­ ninger. ekstremiteter, lemmer, særlig for be­ vegelse. ekstrovert, psyk. (fra C. G. Jung), ut­ advendt. Mots.: introvert. ekteskap inngås ved vigsel, kirkelig el. borgerlig. - Reglene om inngåelse og oppløsning av e. i ekteskapsloven av 1991. Umyndige (under 18 år el. umyn-

Ekspresjonisme

Edvard Munchs maleri Aften på Karl Johan fra 1892.

227

ektoderm

Ekvator

Jordens ekvator.

Ekvatorial-Guinea

28 051 km2 410 000 innb. (1996) 14,6 per km2 Hovedstad: Malabo Off. språk: Spansk Mynt: CFA-franc å 100 centimes

228

diggjort) kan ikke inngå e. uten sær­ skilt tillatelse. E. kan ikke inngås mel­ lom slektninger i rett opp- el. nedsti­ gende linje el. mellom søsken. Ingen kan inngå nytt e. så lenge et tidl, be­ står. - Ektefellene kan leve i formuesfellesskap (felleseie) el. opprette sær­ eie gjennom tinglyst ektepakt. Sam­ livet kan heves ved separasjon. E. opp­ løses ved skilsmisse. ektoderm (zool.), det ytre kimblad. Ektodermale organer, organer som stammer fra e. hos gastrula (huden, nervesystemet, deler av sanseorgane­ ne, forreste og bakerste del av tarmka­ nalen). ektomi, operativ fjernelse et organ. ekvator (astron.), dss. himmelens e., den storsirkel hvor Jordens e.-plan skjærer himmelkulen. - (geogr.). Den storsirkel på Jorden hvis plan er vin­ kelrett på Jordens akse og går midt mellom aksens to poler. E.s radius er 6378,099 km. E.s lengde er 40 076,640 km. E. deles i 360°, en ekvatorgrad er 111324 m. □ ekvatorial, som vedrører ekvator. Ekvatorialstrømmer, varme havstrøm­ mer ved ekvator, drives mot v. av passatvindene. ekvatorialbeltet, belte nær ekvator med lavt lufttrykk og svake vinder (kalmer). Ekvatorial-Guinea, republikk i Afri­ ka. - Styreform: Etter forfatningen av 1995 velges presidenten og representanthuset (80 mdl.) i allmenne valg for hhv. 7 og 5 år. Første frie valg siden selvstendigheten ble avholdt 1995. Naturforhold: Omfatter fastlandsdelen Mbini og øya Bioko, samt noen mindre øyer. Mbini består av et platå ca. 600 mo.h., som faller bratt ned mot kystsletta. Bioko er vulkansk og berglendt. Tropisk regnskogklima. - Befolkning­ en på fastlandet tilhører i hovedsak folkegruppen fang. Noe mindre ens­ artet befolkning på Bioko; halvparten er bubi, resten fang og fernandinos. Ca. 70% er bosatt på fastlandet. Religion: Lokale religioner; en del rom.-kat. kristne. - Næringsliv: Jordog skogbruk er viktigste næringsveien Betydelige uutnyttede mineralresurser. Lite utviklet industri, hovedsake­ lig foredling av kakao og kaffe. Petroleumsindustri under utvikling.- Histo­ rie: Portugiserne kom til området på 1400-tallet. I 1778 byttet Portugal om­ rådet med spanske besittelser i Brasil,

slik at Spania overtok styret. Britene hadde kontroll over øya Bioko 182744. Frankrike kontrollerte det meste av fastlandsdelen frem til 1900, og fang-folket motsatte seg det spanske styret, som først ble effektivt i 1920årene. I 1959 ble landet offisielt en del av Spania. Ved selvstendigheten i 1968 ble Francisco Macias Nguema valgt til president. Han etablerte etter hvert et rent terrorvelde og lot seg utrope til president på livstid i 1972. Bortimot Vb av befolkningen flyktet fra landet, og infrastrukturen og det økon, liv gikk nærmest i stå. I 1979 ble Macfas Nguema styrtet i et kupp ledet av hans nevø, og henrettet kort etter. Det nye regimet var også meget autoritært, men i første halvdel av 1990-årene har landet beveget seg i retning demokrati, med innføring av flerparti styre og frie valg. □ ekvidistanse, den vinkelrette avstand i terrenget mellom høydekurvene (ko­ tene) på et kart. ekvilibrist, balansekunstner, linedan­ ser. ekvipasje, utrustning; finere hestekjøretøy. Om hest og rytter ved dressurridning. ekvipere (av fr.), utstyre. ekvivalens, likeverdighet. - Ekvivalent, likeverdig. ekvivalensprinsippet sier at et akse­ lerert koordinatsystem er ekvivalent med et gravitasjonsfelt, se ►gravita­ sjon. ekvivokk (av fr.), tvetydig, frivol. el-, al- (arab.), bestemt artikkel, ofte med i egennavn. élan [ela] (ff.), tilløp; sprang. Fig.: flukt, «schwung». elastisitet (av gr.), tøyelighet, bære­ evne. - (fys.). Det at et legeme som for­ andrer form eller størrelse under på­ virkning av ytre krefter, gjenvinner opprinnelig form når kreftene fjernes. elastisk, tøyelig, fjærende. Subst.: elas­ tisitet. elastisk etterspørsel (økon.), det at etterspørselen etter en vare eller tje­ neste endrer seg forholdsvis mye ved en endring i prisen. Elba, øy i Italia, i Middelhavet, mellom Korsika og det it. fastland; 223 km2. Hovedby: Portoferraio. - Napoleons oppholdssted mai 1814-feb. 1815. Elben (ty. Elbe, tsjek. Labe), elv i Euro­ pa, fra n. Tsjekkia til Nordsjøen ved Hamburg; 1165 km lang. Kanalforbin-

elektrisk måleinstrument Elefanter

Utbredelse, kroppsform og tannsettet i overkjeven.

deise med flere andre tyske elver og Østersjøen. Elbrus, fjell i Russland, Kaukasus, be­ står av to topper; 5595 m o.h. og 5642 mo.h.; Europas høyeste fjell. Eldh, Carl, 1873-1954, svensk billed­ hugger. Diktaren, Poeten og Målaren (1923) utenfor Stadshuset i Stockholm, forestiller Strindberg, Froding og Josephson som nakne idealskikkelser. Eldjårn, Kristjån, 1916-82, islandsk politiker og arkeolog. Riksantikvar og direktør for Islands nasjonalmuseum fra 1947. Islands president 1968-80. Eldorado, på 1500- og 1600-tallet navn på en sagnhøvding som man trodde hersket over et umåtelig gullrikt land (Eldorado) i Sør-Amerika. - Fig. beteg­ nelse for et lykkelig fantasiland. Electrolux, AB, svensk industrikonsern, grl. 1910, en av verdens leden­ de produsenter av husholdningsapparater. Tilhører Wallenbergsfæren. 110 200 ansatte (1996). elefanter, Elephantidae, fam. i ordenen snabeldyr. Nese og overleppe forlenget til en snabel. Fargen mørkegrå. Ubety­ delig hårkledning. Forlemmene har 5, baklemmene 3-4 tær. Kraftige støtten­ ner. Flokkdyr. To arter. - Afrikansk e., Loxodonta africana, skulderhøyde opp til 3,5-4 m, vekt 3-7 (10) tonn. Truet av utryddelse. - Indisk e., Elephas maximus, er litt mindre. Lett å temme og brukes som arbeidsdyr. Se også ►mammut. □ elefantiasis, elefantsyke, tropisk syk­ dom; skyldes infeksjon med filaria (trådormer). Fører til svær utvidelse av

kroppsdeler pga. opphopning av lymfe, eleganse, smakfullhet, stil. Adj.: ele­

gant. elegi (gr.), klagesang; dikt med trist, ve­

modig stemning. - Elegisk, klagende, vemodig. elektor (av lat.), velger, valgmann. Elektra, i gresk mytologi datter av Agamemnon og Klytaimestra. Hjalp sin bror Orestes til å drepe farens morde­ re: moren og hennes elsker Aigisthos. Om E. skrev Aiskhylos, Sofokles og Evripides tragedier. elektrisitet (av gr.), fysiske fenomener knyttet til negativt eller positivt ladde partikler i ro (statisk e.) eller i bevegel­ se (elektr. strøm). elektrisk felt, område der det virker elektriske krefter. I ethvert punkt in­ nen området er e. bestemt av feltret­ ningen og feltstyrken på stedet. Felt­ styrken angis i newton per coulomb el. volt per meter. elektrisk feltstyrke, forholdet mellom den kraften et elektrisk felt virker med på en ladning, og størrelsen av lad­ ningen, se ►elektrisk felt. elektrisk fisk, skater og benfisk som kan gi fra seg kraftige elektr. støt i for­ svar eller angrep; ca. 50 arter kjent. Elektr. skate kan gi støt på 220 V, elektr. ål ca. 500 V og elektr. malle 350 V; de fleste andre gir mindre. elektrisk ladning, elektrisitetsmengde. Enhet er coulomb. elektrisk måleinstrument, instru­ ment for måling av elektr. størrelser som strøm, spenning, effekt, resistans, frekvens, fasevinkel osv.

Elefanter

Afrikansk elefant, Loxodonta africana.

229

elektrisk spenning elektrisk spenning, det arbeid som

Elfenbenskysten

322 463 km2 14 015 000 innb. (1996) 43,5 per km2 Hovedstad: Yamoussoukro Off. språk: Fransk Mynt: CFA-franc å 100 centimes

230

må utføres per ladningsenhet for å for­ skyve en ladning fra et punkt til et an­ net i et elektrostatisk felt. Enhet er volt. elektrisk stol, henrettelsesanordning i USA. Spenning 2000 V. elektrisk strøm, transport av elektr. gjennom en leder. Oppstår hvis en potensialdifferens (spenning) finnes mel­ lom to punkter i en sluttet strømkrets. Foruten av spenningen avhenger strømstyrken også av resistansen i le­ deren. Resistansen gjør at den elektr. energien går over til varme. Strøm­ styrken angis i ampere. elektrisk ål, Electrophorus electricus, ålefiskart. Opp til 2,8 m, kroppen sli­ met, uten skjell. Sør-Amerika. Se ►elektrisk fisk. elektrode, ledende plate, stav el. tråd som fører strøm til elektrolysekar, transistorer, elektronrør o.L, eller kon­ trollerer strømmen i disse. Negativ e. er katode, positiv er anode. elektrodynamikk, læren om forander­ lige elektriske og magnetiske felter. Innledet ved H. C. Ørsteds oppdagelse (1820) av at en elektrisk strøm omgis av et magnetfelt. elektro-encefalografi, EEG, metode for registrering av hjernens elektriske aktivitet. Viktig diagnostisk metode. elektroforese, prosess hvor kolloide partikler i en løsning settes i bevegelse under påvirkning av et elektrisk felt. Brukes til undersøkelse av makromo­ lekyler. elektrokardiografi, EKG, elektrisk registrering av hjertets virksomhet. Viktig for hjertediagnostikken (ved an­ gina pectoris, hjerteinfarkt). elektrokjemi, læren om elektrisitetens innflytelse på kjem, reaksjoner. elektrolyse, spalting av en kjem, for­ bindelse i positive og negative ioner når elektrisk strøm går gjennom for­ bindelsen, elektrolytten. elektromagnet, magnet som magneti­ seres av elektrisk strøm som sendes gjennom en isolert kobbertråd viklet om en jernkjerne. elektromagnetiske bølger, bølgebevegelser som brer seg med meget stor hastighet. Forskj. stråler med forskj. bølgelengde: vekselstrøm, radiobølger, mikrobølger, infrarødt lys, synlig lys, ultrafiolett stråling, røntgenstråling, gammastråling. Se ►bølgebevegelse. elektromagnetisme, læren om den

elektriske strøms magnetiske virk­ ningen Rundt en strømførende leder oppstår et magnetisk felt; lederen på­ virkes derfor med en viss kraft av et magnetfelt. Omvendt oppstår en strøm i en leder som beveger seg i et magnet­ felt (elektromagnetisk induksjon). elektron, elementærpartikkel som fo­ rekommer i alt stoff, bærer av negativ elektrisitet. Masse mc = 9,1091 10-31 kg, den letteste elektrisk ladde partik­ kel. Ladningen er -1,60219 • 10"19 Coulomb. E. hører til leptonene. elektronikk, del av elektroteknikken som omhandler elektronenes betyd­ ning ved elektrisitetens gang gjennom vakuum og fortynnede gasser og an­ vendelser knyttet til dette. elektronisk post, system for formid­ ling av meldinger mellom datamaski­ ner, sendes via datanettverk til én eller flere mottagere på én gang. elektronmikroskop, mikroskop som bruker elektroner istedenfor lys. Den minste avstand mellom to punkter som kan skjelnes fra hverandre i e., er Vaoooooo mm. elektronrør, radiorør, lufttomt, lukket rør med en eller flere elektroder for å lede eller styre elektronstrømmen fra katoden. Nå erstattet av transistorer og andre halvlederkomponenter. elektronvolt, eV, enhet for energi i atom- og elementærpartikkelfysikk lik den energi en partikkel med en elementærladning får når den gjennom­ går et fall i potensial på 1 volt. elektrosjokk, tidl, navn på ►elektrostimulering. elektrostatikk, læren om elektrisitet i ro, dvs. om uforanderlige elektriske felter. elektrostimulering, ECT, elektrokonvulsiv behandling, før kalt «elektro­ sjokk»; effektiv behandlingsmetode ved visse livstruende, psykotiske eller psykiske lidelser, spesielt dype depre­ sjoner med næringsvegring, uttalt selvmordsfare, sterk angst og forvir­ ring. Brukes også ved kroniske og mar­ kerte depresjoner med funksjonssvikt som ikke reagerer på medikamentell og psykologisk behandling. Behand­ lingen foregår under narkose der hjer­ nen stimuleres elektrisk med små energimengder av millisekunders va­ righet og med lav strømstyrke. ECT har få og lite alvorlige bivirkninger; kan i Norge ikke gis uten pasientens samtykke.

eliminasjon elektroteknikk, område av tekn, som

angår bruk av elektrisitet, omfatter svakstrøms- og sterkstrømstekn. elektroterapi, behandling av sykdom­ mer med elektrisitet. element, grunnstoff, grunnleggende prinsipp, område hvor noe trives. Tidl, brukt om jord, vann, luft og ild, som mentes å være de fire substanser det fysiske univers var oppbygd av. □ elementær. 1. Som tilhører grunnlaget, selve grunnvilkåret for noe. - 2. Opp­ rinnelig; ukomplisert. elementærladning, minste kjente elektriske ladning, betegnes e, lik 1,60 219 • 10"19 coulomb. elementærpartikkel, betegner ofte al­ le subatomære partikler, også når de ikke er elementære (fundamentale) i eg. forstand; e. er i standardmodellen kvarker og leptoner og deles inn i tre familier. Feltpartiklene (fotonet, gluonene W- og Z-partiklene) regnes ofte som e. Se ►Standardmodellen. elementærånder, i middelaldersk ma­ gi ånder som behersket elementene: gnomer (jordånder), undiner (vannånder), sylfer (luftånder) og salamandrer (ildånder). elevasjon (av lat.), hevning, høyde, elevator (lat.), heis. elevsinske mysterier, i oldtiden reli­ giøse fester i byen Elevsis i Attika til ære for fruktbarhetsguddommen. Elf Aquitaine, [- akiten], Société nationale, fransk oljeselskap, grl. 1976 ved sammenslutning av flere selskaper. Tidl, statseid, privatisert 1994. 85 400 ansatte (1996). elfenben, ben av elefantens støttenner. Jakten på e. har ført til at elefanten nå er truet. - Vegetabilsk e., frøene hos elfenbenspalme. Elfenbenskysten, republikk i Afrika. - Styreform: Nasjonalforsamling med ett kammer (175 mdl.) og president velges direkte for 5 år. Flerpartisystem innført 1990. - Naturforhold: Lave klinter langs kysten i v., laguner i ø. Sletteland og lavere platåer i det indre. Tropisk klima. - Befolkningen er et­ nisk svært sammensatt; største grup­ pe er akan (ca. 40 %). - Religion: Loka­ le religioner, romersk-katolsk kristen­ dom, islam. - Næringsliv: Jordbruk er viktigste næringsvei med betydelig prod. av kakao og kaffe. Kystfiske. Vel­ utviklet småindustri for hjemmemar­ kedet. Det utvinnes petroleum, jern­ malm og diamanter. - Historie: Flere

statsdannelser vokste frem i det nå­ værende E. i middelalderen; Agni og Baule i øst, Mandingo i nord. Franske og portugisiske handelsmenn kom til området på 1400-tallet, senere også nederlendere. Handelen gjaldt særlig elfenben og slaver. Fra 1843 begynte franskmennene å bygge handelssta­ sjoner langs kysten (fra 1870 også i innlandet). Fransk koloni 1893. Under landsfaderen, Félix HouphouétBoigny, president fra selvstendigheten 1960 og til sin død 1993, nøt E. godt av utstrakt politisk stabilitet. E. gjen­ nomgikk en rask økon, utvikling, og ble en av Afrikas rikeste stater med høyt utviklet jordbruk, betydelig in­ dustri og en liberal politikk overfor utenlandske investorer. Først i 1990 måtte den eneveldige presidenten bøye av for krav om demokrati, og vant selv de første frie valg. E. har opprettholdt et nært politisk, militært og økon, sam­ arbeid med Frankrike. □ elg, Alces alces, hjortedyrart. Norges største pattedyr, vekt 240-600 (800) kg hos okser, 240-450 hos kuer. Bare oksene har hom. Skog over hele Norge; ellers i barskog i Europa, Asia og Ame­ rika. 1 å 2 kalver fødes i mai-juni. Elgbestanden i Norge har i lengre tid 1 xrolr ai" F Elgar, Edward, Sir, 1857-1934, brit. komponist; oratorier, symfonier o.a. or­ kesterverker (Enigma Variations, Pomp and Circumstance) m.m. Elgeseter, kloster ved Nidelva, anlagt ca. 1170; ødelagt av svenskene 1564. el-gitar, elektrisk gitar, resonanskassen er erstattet av elektronisk forster­ ker. □ El Greco, ca. 1541-1614, it.-spansk ma­ ler, het eg. Domenico Theotocopoulos, født på Kreta. Visjonære, religiøse ma­ lerier med langstrakte, svevende figu­ rer i dristige farger. Grev Orgaz begra­ velse og Uvær over Toledo. Eli, yppersteprest i Israel, 1 Sam 4, 18. Elias, profet i Israel på kong Akabs tid, opptrådte med hell mot Baaldyrkelsen. Iflg. 2 Kong 2 ble E. tatt levende opp til Gud. Eli, Eli, lama sabaktani (arameisk), ‘Min Gud, min Gud, hvorfor har du for­ latt meg’, Jesu siste ord på korset (Mt 27,46). eliksir (av arab.), tidl, vanlig om forskj. legemidler (livseliksir). eliminasjon, fremgangsmåte der et lig­ ningssystem reduseres til færre lig-

Element

De fire elementer som antikkens filosofer opererte med, og de egenskaper de mente elementene var for­ bundet med.

El-gitar

231

Elingård

Ellipse

F! og F2 er ellipsens brennpunkter, O er sentrum^ i~A2 er den store akse, B i~B2 den lille akse.

El Salvador

21 041 km2 5 796 000 innb. (1996) 275,5 per km2 Hovedstad: San Salvador Off. språk: Spansk Mynt: Colon å 100 centavos

232

ninger med færre ukjente. - Eliminere, fjerne, utelukke. Elingård el. Ellingård, herregård i Onsøy kommune, Østfold. Kjent siden 1100-tallet; har tilhørt bl.a. slektene Bjelke, Huitfeldt og Wedel Jarlsberg, fra 1975 kommunal eiendom. Hoved­ bygningen fra 1749 er fredet. Eliot, George, pseud. for Mary Anne Evans, 1819-80, brit. forfatter. Roma­ ner fra middelklassemiljø, Adam Bede (1859). Eliot, Thomas Stearns, 1888-1965, amer.-brit. dikter og kritiker; sentralt navn i moderne åndsliv. Diktet The Waste Land (1922), skuespillet Murder in the Cathedral (1935). Litt.- og kulturkritiske arb. En samling humoris­ tiske kattedikt dannet grunnlaget for musikalen Cats. Nobelprisen 1948. Elisabet, Jelisaveta Petrovna, 1709-62, russ, keiserinne, datter av Peter den store og Katarina 1, tok makten ved et kupp 1741. elite (av fr), de beste, fremste på et spe­ sielt felt. Elizabeth, f. 1900, eg. Lady Elizabeth Bowes-Lyon, datter av jarlen av Strathmore and Kinghorne. Gift 1923 med hertug Albert av York, dronning 1936 da hertugen besteg tronen som kong Georg 6. Elizabeth, engelske dronninger. - E. 1, 1533-1603, datter av Henrik 8 og Anna Boleyn. Etterfulgte halvsøsteren Maria 1558. E.s regjering kom til å få overordentlig betydning for England. På det kirkelige område ble den kgl. overhøyhet stadfestet. Striden med Maria Stuart, som var arveberettiget til den eng. trone og ble støttet av de katolske makter, sluttet med Marias nederlag og henrettelse. E. var en sam­ mensatt karakter, statsklok og storsla­ gen, men lunefull og forfengelig, svak for sine beundrere. - E. 2, f. 1926, bri­ tisk dronning, eldste datter av kong Georg 6. Ble tronfølger 1936, etterfulg­ te faren 1952 og ble kronet 2. juni 1953. Gift 1947 med Philip Mountbatten, som fikk tittelen hertug av Edin­ burgh. Barn: Charles, f. 1948, Anne, f. 1950, Andrew, f. 1960, Edward, f. 1964. Elkem ASA, norsk industrikonsern, grl. 1972 ved sammenslutning av El­ kem (tidl. Elektrokemisk, grl. 1904) og Christiania Spigerverk (1853). Metall­ industri, bl.a. aluminium og ferrosili­ sium. 5300 ansatte (1996). Ellefsæter, Ole (Martin), f. 15. feb.

1939, norsk skiløper. OL-gull på 50 km og i stafett 1968. VM i stafett 1966. 3 NM langrenn, 6 NM 3000 m hinder. Egebergs ærespris 1965. Ellemann-Jensen, Uffe, f. 1941, dansk politiker (V), partileder fra 1984. Uten­ riksminister 1982-93. Ellesmere Island, øy i Canada, utenfor n.v.-kysten av Grønland; 196 236 km2. Ellingsen, Svein (Ørnulf), f. 13. juli 1929 i Kongsberg, norsk billedkunst­ ner og salmedikter. Hans salmer er preget av en enkel nåtidig språkføring; mange er oversatt til andre språk. Ellington, Duke, 1899-1974, amer, pia­ nist, orkesterleder og komponist; ut­ nyttet orkesteret i tematiske og harmo­ niske eksperimenter, utvidet jazzens formspråk; et av amer, musikks bety­ deligste navn. ellipse (av gr.), fork, av ord el. setning: (tal) høyere. - (mat.). En plan kurve, definert som samlingen av alle de punkter som har slike avstander fra to faste punkter at deres sum er kon­ stant. □ ellipsoide, oval, lukket krum flate, med tre symmetriplan loddrett på hverandre. elliptisk, ufullstendig. - (mat.). Ellipseformet; som har mat. forbindelser med ellipsen. Ellis Island, øy ved innløpet til New York, USA. Kontrollstasjon for innreisende 1892-1943, til 1955 karantene for immigranter uten pass. Ellison, Ralph (Waldo), 1914-94, amer, forfatter. Romanen Invisible Man (1952) står sentralt i afro-amer. litt. El Niho, varm havstrøm som noen år ved juletider trenger frem mot kysten av Ecuador og bøyer sørover. Varmt vann fra Den ekvatoriale motstrøm fortrenger kjøligere og næringsrikt vann fra Perustrømmen og oppstrømning av dypvann på grunn av hersken­ de fralandsvind (sørøstpassaten). Stor klimatisk betydning. eloksering, elektrolytisk oksidasjon av aluminium; det dannes en beskyttende hinne på metalloverflaten. El Salvador, republikk i Mellom-Amerika. - Styreform: Presidenten og na­ sjonalforsamlingen (84 mdl.) velges i allmenne valg for hhv. 5 og 3 år. Pre­ sidenten velges direkte. - Naturfor­ hold: Vesentlig platålandskap 600-700 mo.h. Flere aktive vulkaner. Frukt­ bare bassenger mellom geilene. Lav­ land med laguner ved kysten. Varmt,

elver tropisk klima i lavlandet, mer tempe­ rert i høyden. - Befolkning: Over 90 % er mestiser, resten indianere eller hvi­ te av spansk herkomst. Landet er tett befolket, de fleste lever i det innsjørike sentrale slettelandet. - Religion: Ro­ mersk-katolsk kristendom. - Nærings­ liv: Jordbruk er viktigste næringsvei. En jordreform vedtatt i 1980 er bare delvis gjennomført. Kaffe, bomull og sukker er viktigste eksportvarer. Vik­ tig skalldyrfiske. Variert industri med vekt på tekstil- og næringsmiddelin­ dustri. Petroleumsraffinering. - Histo­ rie: El Salvador var i førkolonial tid et grenseområde mellom det mesoamerikanske og karibiske kulturområdet. 1524-25 ble landet erobret av spanierene og ble provins under Guatemala. 1821 rev de mellomamerikanske re­ publikkene seg løs fra Spania og var i føderasjon frem til 1839; El Salvador ble deretter selvstendig og var innvik­ let i stadige stridigheter med Guatema­ la frem mot århundreskiftet. Landet er det tettest befolkede i Mellom-Amerika, noe som har ført til sterke sosiale spenninger. Økonomisk ble inntektene av jordbruksekspert og kontrollen med jordeiendommene konsentrert på noen få hender, kjent som «de 14 familiene». 1932 ble et bondeopprør slått ned og an­ slagsvis 30 000 bønder massakrert på få dager. Etter et militærkupp 1979 brøt det ut borgerkrig mellom den USAstøttede hæren og geriljaorganisasjonen FMLN. En våpenhvile trådte først i kraft 1992; borgerkrigen hadde da krevd 77 000 dødsofre. Til tross for at økon, etter fredsavtalen har vært i sterk vekst, har landets grunnleggende økon, problemer med bl.a. høy inflasjon, bare forverret seg, og voldskriminali­ teten er sterkt økende. I tillegg er det sterke spenninger mellom ulike makt­ faktorer i landet som gjør at det salva­ doranske styret fortsatt er skjørt. □ Elsass-Lothringen, tysk riksland 1871-1919. Elstad, Anne Karin, f. 19. jan. 1938, norsk forfatter. Den hist, serien i 4 bind om Innhaugfolket (1976-80). Samtidsromanene Senere, Lena (1982) og Sitt eget liv (1983). Også Julie (1993) og forts. Som dine dager er (1995). Elster, Kristian d.y., 1881-1947, norsk forfatter, sønn av K. M. Elster. Roma­ ner Min bror Harris (1917), Av skyggernes slegt (1919). Illustreret norsk litte­ raturhistorie (1923-24). Skuespill, dikt.

ackenzie-Slave R.-Peace R. !40krn^?^J Ob-lrtysj 5410 km
av Christian 9; konge 1906. 1869 g.m. Louise, deres sønn var Haakon 7. teret. 1789 Frankrike trues av statsbankerott. Ludvig 16 sammenkaller en stenderforsamling 5. mai (états généraux). Tredjestanden konstituerer seg som nasjonalforsamling 17. juni. «Eden i ballhuset» 20. juni går ut på at forsamlingen skal gi Frankrike en ny forfatning. 14. juli blir det forhatte Bastille-fengslet stormet. Trikoloren blir Frankrikes flagg. 4. aug. avskaffer nasjonalforsamlingen føydalavgiftene og privilegiesamfunnet. 26. aug. vedtar forsamlingen dens mest berømte dokument: Erklæringen om menneskerettighetene. 5. okt. toger sansculottene til Versailles og tvinger kongen til å slå seg ned i Paris. 2. nov. blir Kirkens eiendommer beslaglagt av Staten.

300

Free State Glomma, fra 1994 slått sammen med F. 9, 1899-1972, sønn av kong Chris­ tian 10, 1935 g.m. prinsesse Ingrid av Borge, Kråkerøy, Onsøy og Rolvsøy Sverige. Konge 1947-72. Barn: Mar­ kommuner; 290 km2, 66 034 innb. grethe (f. 1940), Benedikte (f. 1944) og (1997). Adm.s. F. (51550 innb., 1997). Bispesete for Borg bispedømme. Han­ Anne-Marie (f. 1946), som var gresk dronning. del, havnevirksomhet, variert indu­ Frederik André Henrik Christian, f. stri. Festningsby med bygn. fra 17001968, Danmarks kronprins. tallet. - Grl. 1567. Frederikshavn, by i Danmark, n.ø. Fredriksten, festning i Halden, grl. Jylland; 24840 innb. (1994). Ferge1644-45, senere utbygd og forsterket frem til 1701. Spilte en viktig rolle i sted. fredløs, Lysimachia, slekt i nøkleblomforsvaret mot svenskene 1716, 1718, fam. 200 arter, 4 i Norge. Gule bloms­ 1814. Karl 12 falt ved F. 1718. ter. Prydplanter. □ fredsbevarende operasjoner, tiltak fredløshet, utstøtelse av samfunnet som tar sikte på å bevare freden i et som straff for lovovertredelse el. som krisetruet område, deles i to hoved­ tvangsmiddel. Den fredløse ble ansett typer: utsendelse av observatørgrupsom død, alle hans rettsforhold ble opp­ per og innsats av bevæpnede vaktstyr­ løst. ker under FNs ledelse. Nobels freds­ fredning, lovmessig bevaring av natur­ pris 1988. Siden 1948 har FN i alt områder, dyrearter, plantearter m.m. iverksatt 37 f. (per 1997), flere med Etter lov om naturvern av 19. juni 1970 norsk deltagelse. Se art. om UNEF, kan myndighetene opprette nasjonal- I UNIFIL, UNIKOM, UNTAC og UNparker, landskapsvernområder og na­ PROFOR. turreservater. F. kan også gjelde for fredsbevegelsen, samlebetegnelse på jakt, fangst og fiske, samt fornminner, pasifistisk og antimilitaristisk arbeid bygninger o.l. av kulturhistorisk verdi. for å avskaffe krig og fremme fred og Fredrik (ty. Friedrich), kurfyrster av mellomfolkelig forståelse. Pasifistisk Brandenburg og konger av Preussen. filosofi er kjent allerede fra oldtiden. F Vilhelm, 1620-88, kurfyrste 1640. De første fredsforeninger ble grunn­ Grunnleggeren av Preussens storhet. lagt i Storbritannia på 1800-tallet, og - F Vilhelm 1, 1688-1740, konge av samtidig ble det arrangert en rekke in­ Preussen 1713. Økte riket på Sveriges ternasjonale fredskongresser. Dette bekostning. - F 2 den store, 1712-86, | arbeidet resulterte bl.a. i opprettelsen konge av Preussen 1740. Befestet lan­ av flere internasjonale voldgiftsorddets maktstilling ved å ta Schlesien og ninger for fredelig bileggelse av tvister Vest-Preussen. Store reformer i jord­ mellom stater, og fikk også betydning bruk m.m. Kunst- og litt.interessert; for opprettelsen av Nobels fredspris og Voltaires venn og beskytter. andre fredsfremmende tiltak. □ Fredrik 1, 1676-1751, svensk konge, fredsdommer (eng.justice of the peace, landgreve av Hessen, g. 1715 m. Karl fr. juge de paix), behandler mindre sa­ 12s søster Ulrika Eleonora. Overtok ker i franske og anglo-amer. land. Ofte tronen etter sin hustrus tronfrasigelse ikke juridisk utdannet. 1720, og spilte ingen politisk rolle etter fredskorps (eng. Peace Corps), organi­ 1723. sasjon av frivillige som for et begrenset Fredrik, tysk-rom. keisere og tyske tidsrom yter hjelp i et utviklingsland konger. - F 1 Barbarossa, ca. 1122-90, I ved egen arbeidsinnsats. Opprettet av keiser 1155. Deltok i det 3. korstog. En president Kennedy i USA 1961; i Norge av middelalderens største herskere. 1963. F 2,1194-1250, sønnesønn av F. 1, kei­ Freesia, slekt i sverdliljefam. Fra Sørser 1220. Støttet sin makt på de itali­ Afrika, prydplanter. □ enske besittelser, stadige strider med Free State, republikk i den sentrale pavedømmet. Stor kulturpersonlighet; delen av Sør-Afrika; 129437 km2, en moderne mennesketype i middelal­ 6 481300 innb. (1995). Hst.: Bloemfonderen. tein. Betydelig fe- og saueavl. Mais, Fredriksen, Stinius, 1902-77, norsk hvete, frukt. Diamanter, kull. Noe billedhugger. Utførte en rekke statuer industri. - Kolonisert i første halvdel til Nidarosdomens vestfront, og flere av 1800-tallet fra Kapplandet; annek­ offentlige monumenter. tert av britene 1848, selvstendig 1854. Fredrikstad, kommune i Østfold, ved Besatt av Storbritannia under Boer-

Fredløs

Lysimachia sp.

Fredsbevegelsen

Fredsmerket. Opprinne­ lig ble merket brukt til protest mot atomvåpen.

Freesia

Freesia refracta.

301

freestyle

Fregatt

302

krigen, kronkoloni 1900. Fikk 1907 selvstyre, ble 1910 provins i Sør-Afrika-unionen. F. erstattet 1994 den tidl. Oranjefristaten. freestyle [fri:stail] (eng.), alpin skigren, øvelsene kulekjøring, hopp og ballett (trick). Avgjøres ved dommerkarakterer. Stammer fra USA, kom til Norge i 1970-årene. Se ►skiidrett. Freetown, hst. i Sierra Leone; i byom­ rådet 669 000 innb. (1990). God naturhavn. - Grl. 1788 som tilfluktssted for frigitte slaver fra Amerika. fregatt, eldre, hurtigseilende, 3-mastet, fullrigget krigsfartøy med kanoner på mellom- og øvre dekk. □ - Nå en type mil. eskorteskip. fregattfugler, Fregatidae, pelikanfuglfam. Spisse vinger, spenn 1,8-2,3 m. Redusert svømmehud. Hannen har strupesekk. Gode flygere. Tropiske og subtropiske hav nær kystene. Fanger fisk ved styrtdykking og rov. 5 arter. fregner, små, brune, pigmentflekker i huden; sees særlig etter solbestråling. Frei, kommune i Møre og Romsdal, på øyer s.ø. for Kristiansund; 65 km2, 5084 innb. (1997). Adm.s.: Rensvik (1184 innb. 1997). Jordbruk og fiske, småindustri. Stor utpendling. Freia, A/S, Oslo, norsk sjokoladeprodusent, grl. 1889, fusjonerte 1990 med svenske Marabou AB, grl. 1916; kon­ sernet ble 1993 overtatt av Kraft Gene­ ral Foods. Se ►Kraft Freia Marabou Norden. Frei Ruiz-Tagle, Eduardo, f. 1942, chi­ lensk politiker (kristelig-demokrat). Chiles president fra 1994. frekvens (av lat.), tallrikhet, tilløp, til­ strømming. - (fys.). Bet. for hvor mange ganger et periodisk system gjentar seg per tidsenhet. Enhet er hertz (Hz). F. er det inverse av syste­ mets svingetid. frekvensmodulasjon, FM, modulasjonstype hvor informasjonen preges inn på bærebølgen ved å endre dennes frekvens i takt med informasjonen. Jfr. ►amplitudemodulasjon. frekvent (av lat.), som inntrer ofte, gjentatt. - Frekventere, besøke ofte. FRELIMO, fork, for Frente da Libertaqåo de Moqambique, mosambikisk fri­ gjøringsbevegelse, grl. 1962. Ledet kampen mot det port, kolonistyret 1964-74. Statsbærende parti fra 1975. Partiet gav 1990 avkall på sin statsbæ­ rende funksjon, og flerpartisystem ble innført.

frelse, forløsning, utfrielse fra åndelig

nød (lidelse, synd). Frelsesarméen (eng. Salvation Army),

internasjonal kristen organisasjon stif­ tet av William og Catherine Booth i London 1865, til Norge 1888. Militært organisert, driver evangelisering og so­ sialt arbeid. Ca. 2 mill. mdl. (1996). fremmedgjøring (ty. Entfremdung), sentralt begrep i bl.a. marxistisk poli­ tisk filosofi, prosess som skaper av­ stand mellom individet og det arbeidet han/hun utfører. Fremmedlegionen, fransk militærkorps, oppr. 1831. Soldatene binder seg for fem år, og behøver ikke oppgi navn; omtrent halvparten er ikke fransk­ menn. F. bestod 1995 av 8500 mann. fremmedord, ord som er kommet inn i et språk fra et annet, og som ikke er innpasset i det nye språket i uttale, bøyning m.m. Fremskridtspartiet, dansk pol. parti, grl. 1972 av Mogens Glistrup som det første av de borgerlige protestpartiene i Norden. F. ble splittet 1990, og Glis­ trup ekskludert. F. ble på ny splittet 1994. Leder fra 1995: Kirsten Jacob­ sen. Fremskrittspartiet, Frp, politisk par­ ti stiftet 1973 av Anders Lange som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep, nåv. navn fra 1977. Frp var Norges tredje største parti fra kommunevalget 1987 til 1991 og hadde bl.a. ordføreren i Oslo (Peter N. Myhre 1990-91). Frp fikk en tilbakegang ved valget 1991. Etter splittelsen 1994 økte opp­ slutningen. Ved stortingsvalget 1997 fikk Frp 15,7 prosent av stemmene og ble landets nest største parti. Frp har fremstilt seg som et alternativ til de etablerte partier og blitt oppfattet som et protestparti, men har siden slutten av 1980-årene fremstått med en klar liberalistisk høyreprofil. - Anders Lange var formann til sin død i 1974, deretter Eivind Eckbo (fung. formann) 1974-75, Arve Lønnum 1975-78 og Carl I. Hagen fra 1978 (også parlamen­ tarisk leder fra 1981). Fremskrittspartiet, (isl. Framsoknarflokkurinn), politisk parti på Island, grl. 1916. Leder fra 1995: Halldor Åsgrimsson. French, Marilyn, f. 1929, amer, forfat­ ter og litt.forsker. Romaner, bl.a The Bleeding Heart (1980), Her MotheFs Daughter (1987).

friidrett frende, gl. ord for mannlig slektning, frenesi, raseri; frenetisk, rasende, av­

sindig. Frente Sandinista de Liberacidn Nacional, FSLN, nicaraguansk frigjø­

ringsbevegelse grl. 1961. Oppkalt etter A. C. Sandino, som ledet en geriljakrig 1927-32. FSLN regjerte Nicaragua 1979-84 gjennom en junta, konstituert som pol. parti 1983 og vant valget 1984 med sin presidentkandidat Daniel Ortega. Opposisjonsparti fra 1990. 1994 splittet i 2 fraksjoner. freon, handelsnavn på ►klorfluorkarboner. fres, roterende skjæreverktøy med mange egger. Frescobaldi, Girolamo, 1583-1643, it. komponist, viktig rolle for orgelmusikkens utvikling. freskomaleri, maleri utført direkte på våt murvegg. Vanlig teknikk i oldti­ dens Egypt, Hellas og Roma (Pompeii), i Italia fra 1200- til 1500-tallet. Sosial­ realistisk freskomaleri i Mexico på 1900-tallet. I Norge repr. med freskobrødrene (Revold, Rolfsen og P. Krohg). Fretheim, Tor, f. 13. mai 1946, norsk forfatter og journalist. Barne- og ung­ domsbøker: Englene stanser ved Eventyrbrua (1986), Havinannen, Kjøpman­ nen og Dr. Freud (1996). Også hørespill. Freud [fråit], Sigmund, 1856-1939, østerr. lege og psykolog, grl. psykoanaly­ sen. F. fremhever underbevissthetens innflytelse på de bevisste handlinger, bet. av seksuelle opplevelser i barn­ dommen og kjønnsbegjærets (libidos) rolle i menneskets sjeleliv. Stor innfly­ telse, ikke minst på skjønnlitteratu­ ren. fribord, høyde fra vannflaten til skipsdekk målt midtskips. fribytter, sjørøver. Frich, Øvre Richter, 1872-1945, norsk journalist og forfatter. Ca. 70 fantasi­ fulle kriminalromaner. Fridtjof Nansens Institutt, FNI, Polhøgda, Bærum, forskningsinstitutt opprettet 1958. F. driver forskning in­ nen internasjonal resursforvaltning, særlig innen politiske, næringsøkono­ miske og rettslige problemer i polar- og havområdene. Friedman | fri:d-l, Milton, f. 1912, amer, sosialøkonom, prof. ved University of Chicago 1948-83. Talsmann for de mo­ netære forholds og pengepolitikkens betydning. Nobels minnepris i økono­ mi 1976.

Friedrich, Caspar David, 1774-1840,

tysk maler. Fremste repr. for det ro­ mantiske landskapsmaleri i første halvdel av 1800-tallet. Friele, Christian, 1821-99, norsk jour­ nalist, redaktør i Morgenbladet 185793. F. opparbeidet Morgenbladet til en helt enestående stilling i norsk presses historie. Politisk gjorde F. Morgenbla­ det til Høyres hovedorgan. Friends of the Earth, amer, miljøvern­ organisasjon, grl. 1969. Hovedsete i Amsterdam. Flere søsterorg., bl.a. er Norges Naturvernforbund tilsluttet FoE. Utg. tidsskriftet Link. Frierflorden, fjord i Telemark, mellom Brevik og Porsgrunn; ca. 11 km lang. frie vers, dikt ubundet av versemål, rim og strofeinndeling. Frigg, «den som blir elsket», i norrøn mytologi Odins hustru, øverste kvinne­ lige guddom. Frigg, norsk/brit. gassfelt i Nordsjøen, ca. 61% tilhører Norge. Opprinnelig utvinnbare reserver (norsk andel) 112 mrd. m3 gass. I prod. 1977- ca. 2000. Installasjonene på feltet behandler og­ så gass fra Øst-Frigg og Lille-Frigg, og olje og gass fra Frøy. F.-gassen blir transportert gjennom rørledninger, en brit. og en norsk, til St. Fergus i Skott­ land. - Ul., se ►Nordsjøen. frigiditet, nedsatt eller manglende seksuell følsomhet hos kvinnen. frihandel, økon, system der handelen mellom stater foregår uten tollrestriksjoner o.l. hindringer. Motsatt: protek­ sjonisme. frihavn, nøye avgrenset havneområde som tollrettslig betraktes som utland. Tollen betales når varen fra f. overføres til landet. friherre, adelstittel, tilsvarer baron; brukt i Sverige siden 1561. Frihet, likhet, brorskap (fr. liberté, égalité, fraternité), den franske revolu­ sjons valgspråk. Frihetsstatuen, en 46 m høy statue, reist 1886 i New Yorks havn. Utført av Frédéric-Auguste Bartholdi. Gave til USA fra det franske folk. □ frihetsstraff, straff som berøver straffelte friheten el. innskrenker den. I Norge praktiseres bare fengsel. Frihetstiden kalles i Sverige perioden fra Karl 12s død (1718) til Gustav 3s statskupp (1772), preget av svak kon­ gemakt og riksdagsstyre. friidrett, konkurranser i løp, hopp, kast og mangekamp; olympiske øvel-

Frihetsstatuen

på Liberty Island, New York.

303

m

Friidrett

Løp

Hopp

Kast

Et internasjonalt friidrettsstadion har 8 løpebaner, en runde er 400 m i innerste bane. Samme målstrek for alle distan­ ser, startstrekene varierer. I løp t.o.m. 400 m, samt i første sving på 800 m og første del av lange stafetter, brukes del­ te baner. 100 m og kort hekkeløp løpes uten sving. Ellers ikke faste baner, i hinderløp passeres for hver runde en vanngrav utenfor el. innenfor den ene svingen. Maraton løpes stort sett på vei utenfor stadion. Det samme gjelder kappgang, som avvikler sine internasjo­ nale mesterskap sm.m. friidretten.

Innenfor løpebanene på den ene lang­ siden er et felles tilløpsfelt for lengdeog tresteghopp. Satsplanken for tresteg ligger minst 13 m fra hoppgropen, for lengde minst 1 m fra. Deltagerne har inntil 6 forsøk hver i disse to øvelsene (de åtte beste etter tre forsøk får ytterli­ gere tre forsøk). Tilløpsfelt for høydeog stavhopp krysser hverandre ved den ene svingen.

Diskos og slegge kastes vanligvis fra samme beskyttelsesbur, men fra ringer av ulik størrelse. Som i spydkast og kulestøt går kastsektorene ut over gressmatten. Tilløpsfeltet i spyd krysser løpebanene. I alle kastøvelser har del­ tagerne inntil 6 forsøk (samme system som i lengde og tresteg).

304

Se også egne ill. på hekkeløp, høyde­ hopp, lengdehopp, stavhopp, kulestøt, diskoskast, sleggekast og spydkast.

Friidrett - Rekorder Gjeldende verdensrekorder og norske rekorder per 1. des. 1997

Verdensrekord MENN 100 m 200 m 400 m 800 m 1500 m 1 eng. mil 3000 m 5000 m 10 000 m 110 m hekk 400 m hekk 3000 m hinder 4 x 100 m 4 x 400 m Høyde Lengde Stav Tresteg Kule Diskos Spyd Slegge Tikamp Maraton* KVINNER 100 m 200 m 400 m 800 m 1500 m 1 eng. mil 3000 m 5000 m 10 000 m 100 m hekk 400 m hekk 4 x 100 m 4 x 400 m Høyde Lengde

Tresteg Stav Kule Diskos Spyd Slegge Sjukamp Maraton*

9,84 19,32 43,29 1.41,11 3.27,37 3.44,39 7.20,67 12.39,74 26.27,85 12,91 46,78 7.55,72 37,40 2.54,29 2,45 8,95 6,14 18,29 23,12 74,08 98,48 86,74 8891 2.06.50

Donovan Bailey, Ca. Michael Johnson, USA Harry Reynolds, USA Wilson Kipketer, Da. Noureddine Morceli, Alg. Noureddine Morceli, Alg. Daniel Komen, Ke. Daniel Komen, Ke. Paul Tergat, Ke. Colin Jackson, Storbr. Kevin Young, USA Bernard Barmasai, Ke. USA USA Javier Sotomayor, Cuba Mike Powell, USA Sergej Bubka, Ukraina Jonathan Edwards, Storbr. Randy Barnes, USA Jurgen Schult, Ty. (DDR) Jan Zelezny, Tsjekkia Jurij Sedykh, Ru. (SSSR) Dan 0’Brien, USA Belayneh Dinsamo, Et.

10,49 Florence Griffith Joyner, USA 21,34 Florence Griffith Joyner, USA 47,60 Marita Koch, Ty. (DDR) 1.53,28 Jarmila Kratochvilovå, Tsj. 3.50,46 Qu Yunxia, Kina 4.12,56 Svetlana Masterkova, Ru. 8.06,11 Wang Junxia, Kina 14.28,09 Jiang Bo, Kina. 29.31,78 Wang Junxia, Kina 12,21 Jordanka Donkova, Bu. 52,61 Kim Batten, USA 41,37 Tyskland (DDR) 3.15,17 Sovjetunionen 2,09 Stefka Kostadinova, Bu. 7,52 Galina Cistjakova, Litauen (SSSR) 15,50 Inessa Kravets, Ukraina 4,55 Emma George, Au. 22,63 Natalja Lisovskaja, Ru. (SSSR) 76,80 Gabriele Reinsch, Ty. (DDR) 80,00 Petra Felke, Ty. (DDR) 73,10 Olga Kusenkova, Ru. 7291 Jacqueline Joyner-Kersee, USA 2.21,06 Ingrid Kristiansen, No.

Norsk rekord 10,08 20,17 46,33 1.42,58 3.37,4 3.56,2 7.42,4 13.19,82 27.32,52 13,62 50,76 8.12,05 38,96 3.06,67 2,36 8,02 5,72 17,01 21,22 69,62 85,06 74,46 8097 2.10.17

Geir Moen Geir Moen Quincy Douglas Vebjørn Rodal Lars Martin Kaupang Knut Kvalheim Knut Kvalheim Are Nakkim Are Nakkim Gaute M. Gundersen Peter Hesselberg Jim Svenøy Landslag Landslag Steinar Hoen Kristen Fløgstad Trond Barthel Sigurd Njerve Lars Arvid Nilsen Knut Hjeltnes Pål Arne Fagernes Richard Olsen Trond Skramstad Geir Kvernmo

11,41 Ingvild Larsen 23,31 Mona Evjen 52,45 Sølvi Olsen (Meinseth) 2.01,7 Randi L. Bjørn 4.00,55 Grete Waitz 4.26,90 Grete Waitz 8.31,75 Grete Waitz 14.37,33 Ingrid Kristiansen 30.13,74 Ingrid Kristiansen 12,94 Lena Solli Reimann 56,33 Hilde Fredriksen 44,91 Landslag 3.32,76 Landslag 2,01 Hanne Haugland 6,56 Berit Berthelsen 13,56 3,80 16,26 69,68 72,12 50,66 6085 2.21,06

Hanne Haugland Anita Tomulevski Cecil Tidemand-Hansen Mette Bergmann Trine Hattestad Unn Merere Lie Anne Brit Skjæveland Ingrid Kristiansen

* Beste tid; offisielle rekorder noteres ikke

305

Friis Friidrett NORSKE MEDALJER 1 OL

NORSKE VERDENSMESTERE

Gull 1912 1920 1956 1996

Ferdinand Bie Helge Løvland Egil Danielsen Vebjørn Rodal

femkamp* tikamp spyd 800 m

Sølv 1908 1948 1984

Arne Halse Bjørn Paulson Grete Waitz

spyd høyde maraton

Carl A. Andersen Arne Halse Edvard Larsen Sverre Hansen Olav Sunde Audun Boysen Ernst Larsen Trine Hattestad

stav spyd tresteg lengde spyd 800 m 3000 m hinder spyd

1978 1979 1980 1981 1983 1983 1987 1987 1988 1988 1993 1995 1997 1997

oronse 1900 1908 1908 1924 1928 1956 1956 1996

Grete Waitz Grete Waitz Grete Waitz Grete Waitz Grete Waitz Grete Waitz Ingrid Kristiansen Ingrid Kristiansen Ingrid Kristiansen Ingrid Kristiansen Trine Hattestad Geir Moen Trine Hattestad Hanne Haugland

terrengløp terrengløp terrengløp terrengløp terrengløp maraton 10 000 m gateløp terrengløp gateløp spyd 200 m (innendørs) spyd høyde

NORSKE EUROPAMESTERE 1946 1950 1986 1994 1994 1994

Godtfred Holmvang Sverre Strandli Ingrid Kristiansen Trine Hattestad Steinar Hoen Geir Moen

tikamp slegge 10 000 m spyd høyde 200 m

*) Jim Thorpe hadde best resultat, men ble diskvalifisert etterpå. Avgjørelsen ble omgjort 1982, men Bie fikk beholde medaljen

ser. - Mange øvelser også innendørs med egne mesterskap og rekorder. F. dannet grunnlaget for de antikke gres­ ke OL. Moderne f. startet på brit. uni­ versiteter midt på 1800-tallet, nå hovedidrett i OL (kvinneøvelser fra 1928). Også VM og EM, NM fra 1896 (kvinner 1947). □ side 304, 305 Friis, Peder Claussøn, 1545-1614, norsk humanist og prest. Utgav hist, og topografiske skrifter, bl.a. en Norges-beskrivelse. Stor betydning fikk hans oversettelse av Snorres kongesa­ gaer. frikadelle (av fr.), bolle av kjøttfarse. frikasse (av fr.), rett av finskårne styk­ ker kalv, lam el.l., stuet i lys, jevnet saus med grønnsaker. frikirker, kirkesamfunn som er uav­ hengig av staten i styre og økonomi; of­ te om kirker som har brutt ut av en tidl, forbindelse med staten. friksjon (av lat.), gnidning; rivninger (mellom mennesker). - (fys.). Krefter som virker på overflaten når to lege­ mer berører hverandre og hindrer de­ 306

res innbyrdes bevegelse, skyldes ujevn­ heter og kohesjon. frilans (av eng.), frilanser, person (f.eks. journalist, skuespiller) som påtar seg oppdrag for noen uten å være ansatt. frille, gl. for elskerinne. friluftsloven av 1957 sikrer allmenn­ heten rett til ferdsel og annen form for friluftsliv på annenmanns eiendom. Enhver kan hele året ferdes i utmark; i innmark er ferdsel til fots tillatt når marken er frosset eller snølagt, dog ik­ ke i tidsrommet 30. april-14. okt. Ba­ ding i sjøen kan fritt skje fra båt og fra stranden i utmark, i rimelig avstand fra bebodd hytte eller hus. - F. supple­ res av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (1977), som forbyr bruk av bil, motorbåt osv. - Hvert fylke skal oppnevne friluftsnemnd, som skal opp­ tre på allmennhetens vegne i friluftssaker. Statens friluftsråd har samme virksomhet på landsbasis. friluftsmaleri, retning i landskapsma­ leriet på 1800-tallet. Maleriene skulle lages direkte etter naturmotivet, un-

frontispise der åpen himmel. Slo for alvor gjen­ nom med de franske impresjonisters gjennombrudd ca. 1870. frimerke, frankeringsmiddel for post­ sendinger. Det første egentlige frimer­ ke utkom i England 1840, det første norske 1. jan. 1855. frimureri, virksomhet i ordensselskaper som holder sine indre forhold strengt hemmelige. F. er forbeholdt menn, og søker å fremme medlemme­ nes moralske sans gjennom karakterdannelse og etisk-religiøs oppdragelse. F. hevdes å stamme fra middelalderens byggelaug, men fikk sin moderne form i Storbritannia i første halvdel av 1700-tallet. Den første norske losje ble stiftet 1749. Siden 1947 er alle aner­ kjente norske losjer sammensluttet i Den Norske Frimurerorden med ca. 16 700 mdl. (1996). Frionor AS, Oslo, norsk næringsmid­ delkonsern, grl. 1946 som salgsorgani­ sasjon for norske fryseribedrifter. Fle­ re foredlingsanlegg for frossenfisk, og­ så i utlandet. 1 1997 slått sammen med Norway Seafoods (Aker RGI); inngår som konsernets foredlings- og markedsføringsdivisjon. frisbee [-bi] (eng.), lett, tallerkenlignende plastskive, kastes med en rote­ rende bevegelse gjennom luften til en mottager. Mange konkurranseøvelser. Kjent i USA fra 1948. Frisch, Max, 1911-91, sveitsisk forfat­ ter. Ekspresjonistiske skuespill, bl.a. Herr Biedermann und die Brandstifter (1958), og noveller og romaner, Homo FaberllSST). Frisch, Ragnar, 1895-1973, norsk sosial­ økonom; prof. ved Univ, i Oslo 193165. F. har mer enn noen annen utviklet den matematiske fremstilling av sosial­ økonomien til en egen vitenskapsgren, økonometrien. Nobels minnepris i øko­ nomi 1969 (delt med Jan Tinbergen). frise, vannrett, ofte utsmykket felt på en yttervegg eller under og langs taklisten på en innervegg. frisere, germansk folkestamme, nå bo­ satt ved Nordsjøens sørkyst i nåv. Ne­ derland. I tidl, middelalder et driftig sjøfarts- og handelsfolk, nå mest fiske­ re og bønder. Frisinnede Folkeparti, Det, liberalt pol. parti, stiftet 1909, het til 1932 Det Frisinnede Venstre, samarbeidet til ti­ der med Høyre. Siste gang represen­ tert på Stortinget 1933-36, ikke reor­ ganisert etter 1945.

Frisiske øyer, øyrekke utenfor Neder-

lands og Tysklands nordsjøkyst. frisyre, måte å ha håret på, hårmote. fritekstsøk (EDB), søking i tekstfiler

på kombinasjoner av tegn, ord eller grupper av ord. fritenker, oppr. betegnelse på tilhenger av ►deismen, senere ofte dss. ateist. Fritsø, gods (tidl, adelig setegård) i Lar­ vik kommune, Vestfold. Tilhørte bl.a. slekten Jernskjegg o.a. til 1670, da den ble kjøpt av U. F. Gyldenløve, som inn­ lemmet den i Laurvig grevskap. Siden 1835 har Fritsø tilhørt familien Treschow. Hovedbygningen Fritzøehus, oppført 1863, utskilt som egen stiftelse 1978. frityr (av fr.), fett el. oljer som brukes til å steke eller koke - fritere - matvarer. frivillige Skyttervesen, Det, stiftet 1893, arrangerer bl.a. Landsskytter­ stevnet med feltskyting og 300 m baneskyting med rifle. Her kåres skytter­ konge og -prinsesse. frivol, lettsindig, tvetydig; uanstendig. Subst.: frivolitet. Frogn, kommune i Akershus, i Follo mellom Oslofjorden og Bonnefjordens innerste del; 87 km2, 12165 innb. (1997). Adm.s.: Drøbak (10 274 innb. 1997). Korn. Sommerturisme. Stor ut­ pendling. Kystartilleriets befalsskole på Kaholmen i Oslofjorden (Oscars­ borg). Eldre, særpreget bygningsmiljø i Drøbak. Frognerseteren, utfartssted i n.v. Os­ lo; 437 m o.h. Endestasjon for Holmen­ kollbanen. Froland, kommune i Aust-Agder, omkr. Nidelva og Tovdalselva n.v. for Aren­ dal; 642 km2, 4373 innb. (1997). Adm.s.: Blakstad (1465 innb. 1997). Verksted-, trevare- og næringsmiddelindustri; skogbruk. Pendling. Kraftprod. fromasj (av fr.), dessert av fløtekrem (og egg) med gelatin; forskj. smakstilsetninger. Fromm, Erich, 1900-80, tysk-amer. psykoanalytiker, sosialfilosof. Beskrev enkeltmenneskets eksistensielle pro­ blemer. Mange verker overs, til norsk. front, forside; stridslinje. - (meteor.). Skille mellom to luftmasser med forskj. fys. egenskaper (temperatur, stabilitet, fuktighet). frontal, sett forfra. frontispise (av fr.), midtparti på en bygning, gjerne fremskutt el. kronet med en gavl. □ - Også bilde el.l. plas­ sert vis-å-vis tittelsiden i en bok.

Frontispise

307

frontkjempere Frukt

Blomsterbunnen

Spiselige deler og for­ skjellige frukttyper.

Steinfrukt: kirsebær

Frøet spiselig:

Fruktvegg og blomsterbunn spiselig:

Ekte bær: stikkelsbær

Falsk frukt: eple

fruktvegg frø

Sammensatt steinfrukt: bringebær

Sammensatt falsk frukt: jordbær

frontkjempere, nordmenn som gikk i

Frosker

Vanlig frosk, Rana temporaria.

Frygisk lue

Frytle

Hårfrytle, Luzula pilosa.

308

tysk krigstjeneste under den annen verdenskrig, fra jan. 1941. Ble satt inn på østfronten. Arrestert og fengslet et­ ter kapitulasjonen. I alt ca. 5000 nord­ menn var f.; herav falt 700. frontlinjestatene, en gruppe afrikan­ ske stater som betraktet seg som front­ linjen i kampen mot apartheid, og som fullførte sitt mandat med Sør-Afrikas innføring av demokratisk styresett 1994. Bestod av Botswana, Lesotho, Mosambik, Namibia, Swaziland, Tan­ zania, Zambia og Zimbabwe. De tidl. f. er også mdl. av samarbeidsorganisa­ sjonen ►SADC. froskemann, dss. dykker. frosker, ekte, Ranidae, fam. i ordenen haleløse padder. Ca. 700 arter. Loddrett pupill; baktil fri, kløvd tunge, velut­ viklet svømmehud. - I Norge vanlig frosk, Rana temporaria, over hele lan­ det, fra lavlandet til høyfjellet. Spissnutefrosk, R. arvqlis, omkring Oslo­ fjorden. □ Frost, Robert Lee, 1874-1963, amer, ly­ riker. Særpregede dikt i en nøktern stil. Frosta, kommune i Nord-Trøndelag, på halvøya mellom Trondheimsfjorden og dens arm Asenfjorden; 76 km2, 2459 innb. (1997). Adm.s.: Frosta. Betydelig jordbruksbygd. Skogbruk. Noe småin­ dustri. - F. hadde meget tidlig fast bo­ setning; mange oldfunn. Sete for Frostatinget. På Tautra klosterruiner. Frostating, det gl. lagting for Trøndelag, Nordmøre og Romsdal. Tingsted først på halvøya Frosta, deretter i Trond­ heim. F-loven nedtegnet på 1000- til

Belgfrukt: ert

blomsterbunn

1200-tallet. - Frostating lagdømme, om­ fatter Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Sete i Trondheim. frostmålere, sommerfuglarter i målerfam. Svermer om høsten etter frost. Hannene har blekt rødlige til okergule vinger, hunnenes vinger forkrøplet. Larvene ødelegger frukt- og bladknopper på frukttrær. frostvæske, kjem, forbindelser som senker frysepunktet i kjølevannet til forbrenningsmotorer. Eks.: Glykol og rødsprit. frottérstoff, vevnad med dobbelt varp, hvorav den ene danner løkker på en el. begge sider. frugal, sparsom, enkel (om måltid). frukt, hos plantene støweiens fruktemne, som etter befruktningen blir større og ofte sterkt omformet. F. inneholder ett eller flere frø. Det finnes flere ulike frukttyper, hovedtypene er: kapsel, nøtt, bær og steinfrukt. □ fruktblad, ofte sterkt forandret blad som finnes i fanerogamenes blomster og inneholder frøemnene. fruktemne, støweiens nedre, utvidede del, som inneholder ett eller flere hul­ rom hvor frøemnene ligger. fruktlegeme, den sporedannende de­ len av sopp og lav. fruktose, C6H12O6, D-fruktose, fruktsukker, sukkerart som ofte finnes sm.m. glukose, f.eks. i frukt og hon­ ning. En av komponentene i rørsukker, byggestein i inulin. fruktvin, alkoholholdig drikk, fremstilt ved gjæring av saft fra frukter, bær el­ ler plantesaft.

fugler frustrasjon (psyk.), følelse fremkalt av

det å bli hindret i en målrettet hand­ lingsimpuls, skuffelse. Frydenlund, Knut, 1927-87, norsk po­ litiker (A), cand.jur. Utenriksdep. 1953-66. Stortingsrepr. for Oslo 196987. Utenriksminister 1973-81 og fra 1986 til sin død. Frygia, oldtidslandskap i Lilleasia ca. 1200-680 f.Kr. med en egenartet kul­ tur. Etter vekslende skjebne erobret av romerne 133 f.Kr. frygisk lue, topplue med fremoverhengende spiss. Rød f. med kokarde i trikolorens farge ble brukt som frihetssymbol under den franske revolusjon. □ frysepunkt, den temperatur der en væske går over til fast stoff, dss. stof­ fets smeltepunkt. frytle, Luzula, slekt i sivfam. 80 arter, 15 i Norge, bl.a. hårfrytle. □ Fræna, kommune i Møre og Romsdal, på Nordmøre, n.v. for Molde; 368 km2, 9125 innb. (1997). Adm.s.: Elnesvågen (1949 innb. 1997). Verksted-, kjemisk og næringsmiddelindustri. Steinhuggeri. Jordbruk (korn, melk); fiske. frø dannes hos plantene av et frøemne etter en befruktning. Inneholder plantefoster (embryo) og ofte en næringsrik frøhvite. □ frøblad el. kimblad, de første blad hos frøplantene. Etter deres antall deles de dekkfrøete i énfrøbladete og tofrøbladete; de nakenfrøete har 2 f. □ Froding, Gustaf, 1860-1911, svensk dikter. Mesterlig behandling av språk og rytme. Guitarr och dragharmonika (1891), Gralstånk (1898). frøplanter, fanerogamer, avdeling av planteriket der forplantningen foregår ved frø. Frøy, nordisk fruktbarhetsgud, bror av Frøya. Frøya, nordisk fruktbarhets- og kjærlighetsgudinne, søster av Frøy. Frøya, kommune i Sør-Trøndelag, på øyer utenfor Trondheimsfjordens mun­ ning; 231 km2, 4104 innb. (1997). Adm.s.: Sistranda (614 innb. 1997). Fiske og fiskeoppdrett. - Mange old­ funn, bl.a. fra Fosnakulturen. ftalsyre, benzen-1,2-dikarboksylsyre, C8H6O4, brukes i legemiddel-, plast- og fargeindustrien. Fuchsia, slekt i mjølkefam., hengende røde eller hvite blomster. Ca. 100 arter viltvoksende i Mellom- og Sør-Amerika. Hageplanter. Fuentes, Carlos, f. 1928, meksikansk

forfatter. Romaner, noveller og essayer, bl.a. romanene Gamle gringo (1985) og Christofer Ufødt (1987). fuge, musikkstykke, tema innføres av en stemme og gjentas av de øvrige i forskj. høyder. - Fugato, kort, fugelignende sats i et musikkstykke. Fugger, tysk bankierslekt med sete i Augsburg, fyrste tittel 1803. F. var på 1400- og 1500-tallet Tysklands rikeste slekt. Jacob F. (død 1525) drev verdens­ omfattende industri- og bankiervirksomhet og fikk meget stor pol. innfly­ telse. fuglekonge, Regulus regulus, sangerart. Norges minste fugl, 9 cm, 5 g. Barskog. Det meste av Europa; i Norge n. til Troms. Insekteter. Mange overvintrer. □ fugler, Aves, virveldyrklasse. Eggleggende, varmblodige virveldyr; hjertet har 4 kammer, kroppen fjærkledd. Tannløse kjever omsluttet av hornskjeder, nebb. Forlemmene omdannet til vinger. Brystbenet har i alm. kam. 31 ordener, 9000 arter, nær 450 sett i Norge. □ side 130

frøskall frøblad

kime

frøhvite

Frø

Tverrsnitt av et gressfrø.

Fugler Systematisk inndeling i ordener

Tinamuer Strutsefugler Nanduer Kasuarfugler Kivier Pingviner Lommer Lappedykkere Stormfugler Flamingoer Andefugler Vestgribber Haukefugler Falkefugler Hønsefugler Tranefugler Vade-, måke- og alkefugler Sandhøns Duefugler Papegøyer Gjøkfugler Ugler Nattravner Seilere Musfugler Trogonfugler Råkefugler Spettefugler Spurvefugler

Frøblad

Frøblad hos en énfrøbladet plante (t.v.) og en tofrøbladet (t.h.).

Fuglekonge

309

Fuglevik

Fugler

Fuglevik, Tor, f. 7. april 1950, norsk

Fuglenes spesialiserte skjelett er både lett og sterkt.

kringkastingsmedarbeider. Programdir. for NRK/Radio, Program 1 1990-92, radiodirektør fra 1992. Fuglevaag, Brit Haldis, f. 19. april 1939, norsk tekstilkunstner; prof. Sta­ tens håndverks- og kunstindustriskole fra 1989. En rekke off. arbeider. Fujian, provins i s.ø. Kina, rett overfor Taiwan; 123 100 km2, 31830 000 innb. (1995). Hst.: Fuzhou. Vakkert fjellandskap. Intensivt jordbruk; betydelig kystfiske. Mineraler. Fujimori [fudsimåri], Alberto, f. 1938, peruansk politiker av jap. avstamning. President i Peru fra 1990. Fuji-san, Fujiyama, vulkan i Japan, Honshu, Japans høyeste fjell; 3776 m o.h. Valfartssted; meget brukt som mo­ tiv i japansk kunst. fuks, rødlett hest med man og hale, en­ ten i samme farge som kroppen eller lysere. fuktighet (meteor.), vanndampinnholdet i luften. - Absolutt f: antall g vann­ damp per m3 luft. - Relativ f: forholdet (gjerne i %) mellom vanndampmengden i luften og den mengde vanndamp luften hadde inneholdt om den hadde vært mettet. fulani, fulbe, peul, en av de største fol­ kegruppene i Vest-Afrika; ca. 20 mill., de fleste i Nigeria. Fulbright [-brait], James, 1905-95, amer, politiker (dem.) og jurist, senator 1945-74, formann i utenrikskomiteen 1959-74. - Fulbrightfondet, oppr. 1946 på initiativ fra J. Fulbright, amer, fond med formål å fremme utveksling av

Fullrigger

Funksjonshemmede

Skilt som angir område eller forhold tilrettelagt for funksjonshemmede.

310

vitenskapsmenn, studenter og lærere mellom Europa og USA. Norsk avd. fra 1949. fullblodshest, slank og høybent hesterase avlet frem i England ved krysning av araberhingster og eng. landhopper; i ride- og galoppsport. fullbåret, barn født etter mer enn 251 s vangerskapsdøgn. fullmakt, rett til å handle på andres vegne. fullmaktslov, lov som gir administra­ sjonen myndighet til på egen hånd å gi slike lovregler om et forhold som i prin­ sippet hører under den lovgivende makt. fullrigger, seilskip med minst tre mas­ ter, alle med rær og fullrigget. □ Fulton, Robert, 1765-1815, amer, opp­ finner, bygde det første dampskip som kom til praktisk bruk (Clermont, 1807). fumaroler, hull el. revner i jordskorpen hvor det strømmer ut varme vulkan­ ske gasser, mest vanndamp. fundament, grunnlag, underlag for bygning, statue, maskin osv. - Funda­ mental, grunnleggende. fundamentalisme, konservativ teolo­ gisk retning, oppstod i USA etter den første verdenskrig, fra 1970-årene bred evangelisk vekkelse. - Betegner i islam pol.-relig. bevegelser som med støtte i Koranen vil opprette rent islamsk samfunnssystem. fungere, tjenestegjøre, være i gang med; virke. fungicider, betegnelse på stoffer som har soppdrepende virkning. funkis, kortform for funksjonalisme, of­ te brukt nedsettende. funksjon, virksomhet, arbeid, oppgave. - (mat.). Når en foranderlig (variabel) størrelses tallverdi er avhengig av en annen (eller flere) varierende størrelse(r)s verdi, sier man at den er en f. av den (de) andre. funksjonalisme. 1. Stilretning innen arkitektur og brukskunst i begynnel­ sen av 1930-årene med hovedvekten på det enkle og hensiktsmessige. □ 2. (psyk.). Tidl, retning i moderne psyk.; sjelelivets funksjon avgjørende. 3. (samfv.). Retning innen sosiologien som forklarer sosiale fenomener ut fra den funksjon de har, dvs. det bidrag de gir til bevaring og utvikling av samfun­ net. funksjonell, virkende, formålstjenlig, funksjonshemmede, om personer som

futil F unksj onalisme

Le Corbusier. Maison Savoi, 1929.

pga. varige legemlige el. psyk. skader har nedsatt ervervsevne el. er tydelig hemmede i sin sosiale tilpasning. - F.s Fellesorganisasjon, FFO, samarbeids­ organ for forskj. organisasjoner av f. □ funksjonær, person som utfører en for­ retning i andres tjeneste; arbeidstager i fast, underordnet stilling, utfører ikke-manuelt arbeid. Grensene mellom f. og arbeidere er ofte vage. furier, i romersk mytologi hevnens gu­ dinner, grekernes erinnyer. I fig. be­ tydning: rasende kvinne. furnere (av fr.), forsyne med. furore (it.), stormende bifall. - Gjøre f., vekke sterk begeistring. Furre, Berge, f. 13. april 1937, norsk historiker og politiker (SV), prof. 1985; i teologi fra 1991. Stortingsrepr. for Rogaland 1973-77. Formann i SV 1976-83. Utg. bl.a. Norsk historie 1905-40 (1971), Soga om Lars Oftedal (2 bd., 1990) og Vårt hundreår (1991). furu, Pinus, slekt i furufam. Bartrær med flerårige nåler. 90 arter, i Norge vanlig f, P sylvestris, viktig tresort i skogbruket. Kan bli 600 år gammel. F. er svært nøysom og er vanlig over hele landet. Flere andre arter plantes som prydplanter. □ Furubotn, Peder, 1889-1975, norsk po­ litiker. Formann i Norges Kommunis­ tiske Parti 1925-30. Ledet den kom­ munistiske fraksjon av motstandsbe­ vegelsen under okkupasjonen; eksklu­ dert av partiet 1949. furunkel, liten byll; mindre, begrenset infeksjon i huden med pussdannelse.

Utgår oftest fra hår sekk el. talgkjertel. - Furunkulose, sykelig tilstand med stadig nye f. - (vet.med.). Sykdom hos fisk, først og fremst av lakseslekten. Mest alm. i forbindelse med oppdrett. Furuseth, Ole Kristian, f. 7. jan. 1967, norsk skiløper. 7 rennseier i verdenscupen, vant storslalåmcupen 1989 og 1990, nr. 2 sammenlagt 1990. 8 NM (t.o.m. 1997). Fusa, kommune i Hordaland, s.ø. for Bergen, på halvøya mellom Fusafjorden/Samnangerfjorden og Hardanger­ fjorden; 379 km2, 3590 innb. (1997). Adm.s.: Eikelandsosen (307 innb. 1997). Husdyrhold. Verksted-, trevareog næringsmiddelindustri; skips- og ol­ jerelatert industri. fuselolje, biprodukt ved alkoholfremstilling, består av høyere alkoholer, særlig amylalkohol, isobutylalkohol, propylalkohol, dessuten fettsyrer og deres estere. fusjon (lat.). - 1. (fys.). Prosess hvor to lette atomkjerner slår seg sammen til en tyngre, samtidig som det frigjøres store mengder energi. Ukontrollert f. foregår f.eks. i kjernevåpen; kontrollert f er en fremtidig energikilde; stellai' f er årsaken til at stjerner stråler ut sto­ re energimengder uten å avkjøles. Jfr. ►fisjon. - 2. Sammenslutning av forretningstiltak, organisasjoner osv. fustanella, skjørtelignende klesplagg, brukt som nasjonaldrakt av albanere og grekere. □ futil, ubetydelig, intetsigende, unyttig; futilitet, bagatell.

Furu

Pinus sylvestris.

Fustanella

311

futurisme futurisme, retning i litteratur, kunst og

Fyn

312

arkitektur, proklamert ved et manifest 1909 av den it. forfatter F. T. Marinetti. Nyskapende, ofte provokativt form­ språk. Ledende billedkunstnere: U. Boccioni, G. Severini, G. Balla og C. Carrå. futurum (lat.), tidsform av verbet som uttrykker fremtid. I norsk skal/vil sm.m. infinitiv av hovedverbet. Fiihrer, Der (ty. ‘føreren’), Adolf Hitlers tittel fra 1934. fyle (gr. ‘stamme’), politisk inndeling i det gamle Hellas, først etter slektskap, i Athen fra ca. 500 etter bosted. fylgje, i norrøn tro et overnaturlig ve­ sen som fulgte menneskene og var en persons el. en hel slekts skytsånd. fylke, statlig adm. enhet i Norge; beteg­ nelsen ble brukt allerede i middelalde­ ren om områder av varierende størrel­ se og betydning, men gikk av bruk på 1300-tallet og ble først tatt opp igjen 1918, da den erstattet amt som adm. inndelingsnavn. Fra 1972 er Norge inndelt i 19 f. fylkeskommune, forvaltningsmessig og økon, enhet i Norge. Hvert fylke (Oslo unntatt) utgjør en f. som styres av fylkestinget. F. tar seg særlig av opp­ gaver innenfor helse-, skole- og veisek­ toren, foruten kraftforsyning og kom­ munikasjoner; utgiftene dekkes gjen­ nom direkte beskatning (fylkesskatt). fylkesmann, embetsmann med den øverste sivile forvaltningsmyndighet i et fylke. 1661-1918 hadde f. tittelen amtmann. Fra 1972 har Norge 18 f. (Oslo og Akershus har felles f.). fylkesordfører, ordfører for en fylkes­ kommune; velges av og blant fylkes­ tingets medlemmer. fylkesrådmann, leder for administra­ sjonen i en fylkeskommune. fylkesting, øverste styringsorgan i fyl­ keskommunen, velges siden 1975 i di­ rekte valg hvert fjerde år; består av 25-85 mdl. F. har bevilgnings- og beskatningsrett. fylkesutvalg, styringsorganet i en fyl­ keskommune, velges av og blant fyl­ kestingets mdl., og leder det løpende arbeid i fylkeskommunen i periodene mellom fylkestingets samlinger. fylking, gl.-nordisk slagorden (svine-f., kileformet). fylitt el. leirglimmerskifer, bergart opp­ stått ved omdannelse av leirskifer. Lig­ ner glimmerskifer, består hovedsakelig av muskovitt, kloritt og kvarts. Fløy-

elsaktig glans. Utbredt i Norge; brukes til takskifer. fylogeni, læren om dyre- og planterekkenes utvikling (evolusjon) og organis­ menes avstamning. fylte blomster, blomster med et større antall kronblad enn normalt. Fyn, Danmarks tredje største øy, mel­ lom Lille og Store Bælt; 2985 km2. Største by: Odense. □ fyr, stasjonært lys til veiledning for skipstrafikken, anlegg som sender ut slikt lys. Lyskilden i de eldre f. var ved­ el. kullflamme, senere tran- og oljelamper, nå er de fleste f. elektrifisert. Fyresdal, kommune i s.v. Telemark, omkring Fyresvatn, grenser til AustAgder; 1277 km2, 1356 innb. (1997). Adm.s.: F. (439 innb. 1997). Jordbruk (husdyrhold); skogbruk. Noe trevare-, verksted og kjemisk industri. Kraft­ prod. Turisme. fyrskip, forankrede fartøyer utstyrt med navigasjonshjelpemidler som lys, tåkesignal o.l. fyrste (fra rnnty), tittel som har vært brukt om 1) suverene regenter, 2) ikkeregjerende medlemmer av et fyrstehus, 3) regentene i fyrstedømmer (nå bare Liechtenstein og Monaco), 4) i Ita­ lia, Russland og Tyskland en klasse av høyadelen. fyrstikkarbeiderstreiken, en streik av 372 kvinnelige fyrstikkpakkere ved Bryn og Grønvolds fyrstikkfabrikker i Oslo okt. 1889, da lønnen ble satt ned. Streiken førte ikke til større resultater for de streikende, men den fikk stor be­ tydning for arbeiderbevegelsen. fyrstikker, trestikker av osp med et ho­ de som blir antent ved strykning. Sikkerhetsstikker er sikret mot ettergløding og tenner som regel bare mot en riveflate som inneholder rødt fosfor. Norsk fyrstikkproduksjon ble nedlagt 1984. fyrtiotalister, den svenske forfatterge­ nerasjon som debuterte eller slo igjen­ nom i 1940-årene, med avgjørende inn­ trykk fra den annen verdenskrig. fyrverkeri, pyroteknikk, forbrenning av visse brennbare og eksplosive stoffer for å oppnå forskjellige lysog knalleffekter. fysikalsk, som har med fysikken å gjøre, fysikk (av gr.), vitenskapen om fenome­ nene som knytter seg til materien; inn­ deles i mekanikk, akustikk, optikk, varmelære og elektromagnetisme. Forskning om materiens innerste opp-

fødsel

bygning som grenser til optikk og elek­ trisitetslære, kalles atomfysikk. F. danner grunnlaget for anvendt f. eller teknikk. fysiognomi (av gr.), ansiktsuttrykk, oppsyn. fysiokrati (av gr.), læren om «den na­ turlige orden», økon.-pol. retning i Frankrike i siste halvdel av 1700-tallet, grl. av F. Quesnay. I motsetning til merkantilismens forkjærlighet for handel og industri hevdet fysiokratene økon, frihet og jordbrukets interesser som modernæring. Fysiokratene reg­ nes blant skaperne av den vitenskape­ lige sosialøkonomi. fysiologi (av gr.), vitensk. om organis­ menes livsytringer under normale be­ tingelser. - Fysiologisk, som hører til f. fysioterapi, med. yrke. Undersøkelse og behandling av lidelser i ledd og muskler etter skader, sykdom; stor bet. for bl.a. hjerte-kar- og lungesykdom­ mer. Viktig i forebyggende helsearbeid. - Fysioterapeut, utøver av f. fysisk, som angår fysikken; kroppslig. fysiske personer (jur.), mennesket som rettssubjekt, i mots, til jur. perso­ ner (stiftelse, forening, selskap). fytotron, klimaregulert veksthus hvor flere faktorer (temperatur, lys, fuktig­ het, CO2-innhold) kan varieres. Fædrelandsvennen, dagsavis (uavh.) i Kristiansand, grl. 1875. Opplag 1996: 47 386. Fålldin, Thorbjørn, f. 1926, svensk poli­ tiker (Centerpartiet). Partileder 197185. Statsminister 1976-78 og 197982.

færing, liten båt av sjektetype med 4

årer. Færøyene, Føroyar, øygruppe i n. At­

lanterhavet, 300 km n. for Shetland; selvstyrt del av det danske riket. Fiske og sauehold dominerer næringslivet. - F. ble kolonisert av nordmenn på 800-tallet. Fra 1035 skattland under den norske kronen, men øyene forble danske 1814 og ble dansk amt. Under den annen verdenskrig var F. okku­ pert av brit. tropper. 1948 fikk F. hjemmestyre og er siden en selvstyrende enhet innen Danmark. F. står utenfor Danmarks EU-medlemskap, egen handelsavtale med EU 1974. F. sender to repr. til Folketinget i Køben­ havn, egen regjering (landsstyre) un­ der ledelse av en lagmann. □ færøysk, det germanske språket på Færøyene, stammer fra de vestnorske dialekter til de første innvandrere i vi­ kingtiden. føderal, som hører til forbundsstaten (i mots, til f.eks. delstatene). - Fødera­ lisme, et politisk system hvor selvsten­ dige stater danner en forbundsstat, f.eks. USA, Sveits og Tyskland. - Føde­ rasjon, forbundsstat; sammenslutning med føderalistisk forfatning. føderåd (kår, livøre), den rett til hus­ vær og periodiske ytelser av mat o.l. som eier av gårdsbruk kan betinge seg ved avhendelse av eiendommen. F. er oftest beregnet å vare ut selgerens og evt. ektefelles levetid. fødsel, det at det ferdige foster forlater mororganismen. Varigheten av f. er forskj. hos forskj. dyrearter. F. hos

Fødsel

Sammentrekningene i livmoren driver barnet ut.

Færøyene

1 399 km2 47 000 innb. (1996) 33,6 per km2 Hovedstad: Torshavn Off. språk: Færøysk, dansk Mynt: Dansk krone å 100 øre

313

fødselshyppighet Ivar Asbjørn, 1888-1973, norsk lege og kjemiingeniør; prof. i er­ næringsforskning ved Univ, i Oslo 1932-35, i fysiol. ved NVH 1935-53 og i biokjemi ved Univ, i Oslo 1953-58. Påviste en arvelig stoffskifteanomali som skader hjernen, F.s sykdom. Flere med. priser. føn (av ty), oppvarmet, tørr vind som blåser ned i lavland etter å ha passert fjell. Fønhus, Mikkjel, 1894-1973, norsk forfatter, skrev en lang rekke romaner om villmarksliv, natur og dyreliv: Der vildmarken suser (1919), Trollelgen (1921), Villgås flyr mot nord (1968). Fønikia, i oldtiden navn på det syriske kystland mellom Middelhavet og Libanonfjellene. Fønikerne var et semittisk handels- og kulturfolk, og ca. år 1000 f.Ki'. ble de fønikiske byene Tyros og Sidon forent til en mektig stat. F. skap­ te et stort kolonirike ved Middelhavet (bl.a. Karthago). De drog helt til Britannia og skal ha seilt rundt Afrika. Fønikerne var viktige kulturformidle­ re og grunnla den moderne skrift gjen­ nom utviklingen av alfabetet. Viktig­ ste handelsvarer var purpurtøyer. Det fønikiske middelhavsvelde begynte å gå tilbake på 700-tallet f.Kr. □ Føniks (lat. Phoenix), i egyptisk myto­ logi symbol for udødelighet og oppstan­ delse i form av en fugl med gylne og purpurrøde fjær. I høy alder brenner den seg selv, men flyr i forynget skik­ kelse ut av asken (Fugl Føniks). Førde, kommune i Sogn og Fjordane, omkring og innenfor Førdefj orden i Sunnfjord; 590 km2, 9958 innb. (1997). Adm.s.: F. (7641 innb. 1997), som er handels- og skolesenter. Variert små­ industri, særlig verksted- og nærings­ middelindustri. Førde, Einar, f. 20. jan. 1943, norsk politiker (A). Nestleder Arbeiderparti 1981-89. Stortingsrepr. 1969-89, par­ lamentarisk leder 1986-89. Kirke- og undervisningsminister 1979-81. Kringkastingssjef fra 1989. førerkort, sertifikat, tillatelse av off. myndighet til å føre motorvogn i en el. flere bestemte grupper. Det utstedes f. i følgende 7 klasser: A (motorsykkel), B (person- og varebil), C (lastebil), D (buss), E (tilhenger til B, C og D), S (beltemotorsykkel) og T (traktor). Al­ dersgrenser: 16 år for A (lett motorsyk­ kel), S og T; 18 år for A (mellomtung motorsykkel), B og C; 20 år for A (tung Følling,

Fønikia

Føllblom

Leontodoti autumnalis.

314

mennesket (ca. 280 dager etter begyn­ nelsen av siste menstruasjon) innledes med sammentrekninger av livmoren, veer, etter hvert sterkere og hyppigere. Derved åpnes mormunnen, fosteret kommer ned i bekkenet, åpningsstadiet. Deretter går det som regel hull på fosterhinnen, «vannet går», fulgt av kraftigere, hyppigere veer som driver fosteret ut gjennom fødselsveien, utdrivningsstadiet. Etter ca. V2 time etterveer, som presser etterbyrden ut, etterbyrdstadiet. □ fødselshyppighet, uttrykk for antall levende fødte per år i forhold til antall innb., vanligvis per 1000 innb. fødselsnummer ble i 1964 innført for personer bosatt i Norge. F. har 11 sifre; 6 angir fødselsdatum, de 5 siste utgjør personnummeret. fødselsoverskudd, uttrykk for antall levende fødte i forhold til antall døde i en befolkning i et gitt tidsrom. fødselspermisjon, arbeidstagers rett til permisjon i forbindelse med svang­ erskap og fødsel. Betalt fødselspermi­ sjon er (1997) til sammen 42 uker (100% kompensasjon) eller 52 uker (80%); av dette må minst tre uker tas før fødselen. Deler av den betalte per­ misjonen kan også tas ut som redusert arbeidstid (tidskonto). - Tilsvarende regler gjelder for adopsjon av barn un­ der 15 år; permisjonstid hhv. 39 eller 49 uker. fødselsregister, off register over føds­ ler, inngår i et folkeregister som føres i hver kommune. føflekk, naevus, medfødte el. tidl, opp­ tredende brune el. rødlige flekker i hu­ den. Ufarlig, men hvis en f. vokser hur­ tig, kan det være kreftsymptom. føljetong (av fr.), fortsettelsesfortelling i avis eller ukeblad. føllblom, Leontodon autumnalis, urt i kurvplantefam., gule blomster. Vanlig på gressmark i hele landet. □

Fåvne motorsykkel); 21 år for D. Førere av moped må ha fylt 16 år og ha gjennom­ gått et mopedførerkurs. «føre var»-prinsippet, det at man ikke skal sette i gang inngrep i natur og mil­ jø uten å vite hvilke konsekvenser inn­ grepene medfører. Dermed sikrer man seg mot uforutsett miljøødeleggelse. førskolelærer, person utdannet til å arbeide med barn under skolepliktig alder i barnehage. I den 10-årige grunn­ skolen kan f. undervise i 1. klasse. førstefødselsrett, primogenitur, rett den eldste av fl. arvinger har til rettsgode som ikke skal deles.

føydalisme, lensvesen, samfunnssys­

tem som bygger på gjensidig forplik­ tende troskapsforhold {vasallitet) og økon, vederlag for ytte tjenester {len) mellom en herre og hans håndgangne menn. Fyrsten gav adelsmenn {vasal­ ler) jordegods mot forpliktelser bl.a. til krigstjeneste. F. oppstod i Frankerri­ ket på 700-tallet, og hadde sin blomst­ ringstid her gjennom høymiddelalde­ ren. Fåvne, i norrøn mytologi en drake som voktet en gullskatt, drept av Sigurd Fåvnesbane.

315

g (fys.), enhet for akselerasjon lik tyng­

Gabon

267 667 km2 1 106 000 innb. (1996) 4,1 per km2 Hovedstad: Libreville Off. språk: Fransk Mynt: CFA-franc å 100 centimes

316

dekraftens akselerasjon, ved jordover­ flaten lik ca. 9,8 m/s2. - Fork, for gram, gabardin, stoff av ull, bomull el. blan­ dinger av disse, diagonalvevd med steil, fremtredende diagonaleffekt. gabbro, stor gruppe mørke, oftest grovkornete dypbergarter. G. er seige og motstandsdyktige og danner høye fjell og koller. Gabin [gabe], Jean, 1904-76, fransk skuespiller. Filmer: Pépé fra Marseille (1937), Tåkekaien (1938), Maigret leg­ ger en felle (1958). Gable [geibl], Clark, 1901-60, amer, filmskuespiller. Hollywoods storsjar­ mør. Det hendte en natt (1934, Oscar), Mytteriet på Bounty (1935), Tatt av vinden (1939), The Misfits (1961). Gabo, Naum, 1890-1977, russ.-amer. billedhugger. Nonfigurativ. Sfærisk konstruksjon ved Munchmuseet i Oslo. Gabon, republikk i Afrika. - Styreform: Presidenten og nasjonalforsamlingen (120 mdl.) velges i allmenne valg for hhv. 7 og 5 år. Presidenten velges di­ rekte. Første frie valg ble avholdt 1990. - Naturforhold: Innenfor en bred kystslette, mange steder innskåret av lagu­ ner, hever landet seg i terrasser opp til ca. 1000 m o.h. Elven Ogooué og dens bielver har i stor grad utformet land­ skapet. Fuktig tropisk klima. - Befolk­ ningen er svært sammensatt; største grupper er fang, eshira og adouma. Tettest bosetning langs kysten og langs de store elvene. - Religion: Romerskkatolsk kristendom. - Næringsliv: Vik­ tigste jordbruksprodukter er kaffe, kakao, palmeolje og gummi. Betydelig skogbruk. Det utvinnes petroleum, mangan og uran. Petroleumsraffinering og foredling av mineraler er vik­

tigste industrigrener. Ellers trevare-, kjemisk og næringsmiddelindustri. - Historie: Området som i dag er G. har kanskje vært befolket alt ca. 5000 f.Kr. Portugisiske kjøpmenn kom i 1472, og slavehandel florerte frem til 1800-tallet. Fang-folket, G.s viktigste folke­ gruppe, innvandret på 1700-tallet. G. ble fransk i løpet av 1800-tallet, selv­ stendig republikk 1960. Omar Bongo har sittet med makten i G. siden 1967. Politisk uro fra siste del av 1980-årene førte frem til en demokratiseringspro­ sess og pol. reformer fra 1990. □ Gaborone, hst. i Botswana; 138 000 innb. (1992). Viktig handelsby. Gabriel, en av erkeenglene. Guds sen­ debud. Gabriel [gei-], Peter, f. 1950, brit. rockmusiker og sanger; først kjent med gruppen Genesis, solokarriere fra 1975. Gaddafi (Qaddafi), Muammar al-, f. 1941, libysk offiser og politiker. Tok makten i Libya ved et militærkupp 1969, og har siden hatt stillingen som president, statsminister (til 1974) og formann i revolusjonsrådet. gaffel, spiseredskap, redskap med ten­ ner (høy-g.). — (mar.). Stang som går ut fra masten, tjener til å bære sneiseil (gaffelseil). gag [gæg] (amer.-eng.), improvisert inn­ slag i teater el. filmrolle; overraskende, gjerne komisk effekt. Gagarin, Jurij, 1934-68, sovjetisk rom­ farer; foretok 12. april 1961 den første bemannede romferd. gagat, jett, svart rav, en beksvart, hard brunkullart. Lett å polere, brukes til smykker. Gaia, Ge, i gresk mytologi personifika­ sjon av Jorden.

Galilei Galakser

De vanligste galaksetypene. Til høyre et bilde av Andromedagalaksen, en spiralgalakse, sett på skrå.

Gainsborough [geinz-], Thomas, 1727-

88, brit. maler. Elegante portretter med landskapsbakgrunn: Mr. and Mrs. An­ drews. I senere år står han rokokkoens kunstnere nær. The Blue Boy. Gaisene (av samisk gaisa, spiss fjell­ topp), Finnmark, fjellrekke innenfor fjordbotnen av Porsangen og Lakse­ fjorden. Høyest er Cuokkarassa, 1139 m o.h. Gåivuotna-Kåfjord, kommune i Troms, omkring Kåfjorden, grenser i s.ø. til Finland; 997 km2, 2536 innb. (1997). Adm.s.: Olderdalen (364 innb. 1997). Jordbruk (husdyrhold) og fiske; pelsdyr- og fiskeoppdrett. Noe in­ dustri. Kraftproduksjon. galakser, stjernesystemer av samme natur som Melkeveisystemet. Inndeles i tre hovedtyper: elliptiske g., spiral-g. og irregulære g. Antall g. går opp i flere milliarder. Andromeda-g., den første som ble observert (1612), er så vidt synlig med det blotte øye. □ galaktisk, som angår Melkeveien. galaktose, sukkerart, lages av melkesukker. Brukes i medisinen og orga­ nisk syntese. galant (fr.), høflig, ridderlig; g. eventyr, kjærlighetseventyr; galanteri, smiger. Galapagos-øyene, øygruppe i Stilleha­ vet, 1000 km v. for Ecuador; 7994 km2. Største øyer er Isabela, Santa Cruz og Fernandina. Adm.s.: Baquerizo Moreno. Øyene er vulkanske med høyst egenartet fauna og flora, bl.a. kjempeøgler. Øyene er fredet. - G. ble oppda­ get 1535 og oppkalt etter de enorme landskilpaddene. Thor Heyerdahl fore­

tok 1953 en ekspedisjon til G. og fant tallrike spor etter indianere fra tiden før den spanske erobring av Sør-Ame­ rika. □ Galatia, oldtidslandskap i Lilleasia, omkring nåv. Ankara, ble 278 f.Kr. ero­ bret av kelterne, 25 f.Kr. rom. provins. galder, trolldomssang, trolldom. Galdhøpiggen, Norges og NordEuropas høyeste fjell, i Jotunheimen; 2469 mo.h. galeas, mindre to-mastet seilskip, hvorav formasten er størst, begge for­ synt med gaffelseil. galei, langt, lavt og smalt ro- og seilfartøy, i bruk fra antikken frem til midten av 1700-tallet. Oppr. et middelhavsfartøy. □ Galenos, 129-199, gresk lege, filosof. Autoritet innen medisin frem til 1600tallet. galgenfrist, «utsettelse med hengningen»; utsettelse med noe ubehagelig. - Galgenhumor, fortvilelsens munter­ het. Galicia, region i n.v. Spania; 29434 km2, 2 813 000 innb. (1994). Hst.: San­ tiago de Compostela. Storfe- og svinehold. Sardinfiske. Galicja [-tsia] (ty. Galizien), landskap nord for Karpatene, delt mellom Polen og Ukraina. Galilea, den n. berglendte del av Israel, mellom Libanon i n., Syria i ø. og Mid­ delhavet i v. Galilei, Galileo, 1564-1642, it. natur­ forsker og filosof. Oppfant bl.a. den hydrostatiske vekt for bestemmelse av densitet og oppdaget at akselera-

Galapagos-øyene

Galei

317

galimatias

Galle

Gallen blandes i mageinnholdet ved tolv­ fingertarmen.

Gallionsfigur

Gallveps

Galler av Cynips quercusfolii på eikeblad.

Galon

318

sjonen ved fallbevegelsen er konstant og proporsjonal med den drivende kraften. La grunnen til studiet av kulebanen. Ved å sette sammen en kon­ kav og en konveks linse til en kikkert oppdaget han bl.a. 4 jupitermåner. Støttet det kopernikanske verdensbil­ de. galimatias, sludder, vrøvl. galiot, rundgattet, to- eller tremastet seilfartøy brukt i Nord-Europa. galla, festantrekk; fest. galle, grønngul, beisk væske som utsondres av leveren og lagres i g.-blæren. Viktig for spalting og opptak av fett fra tarmen. □ galleblære, hos mennesket pæreformet, 8-14 cm lang pose på leveren. Lagringssted for gallen. - III., se ►for­ døyelsen. Gallén-Kallela, Akseli, 1865-1931, finsk maler. Mystisk betont, dekorativ og sterkt forenklet stil, inspirert av de finske sagn og myter. galler, misdannelser av plantedeler, forårsaket av parasittiske planter eller dyr i form av knollformede oppsvulminger. gallere, romersk navn på de keltiske folkene som bodde i Gallia. galleri (av it.), langt, smalt, ofte prakt­ fullt innredet rom. - Kunstmuseum. Gang med arkader i en overetasje. - De plasser som ligger høyest oppe i et tea­ ter o.l. - Utbygg i akterenden på seilfartøyer. gallestein, sandkorns- til eggstore, steinaktige dannelser i galleblære el. -ganger, bygd opp av bestanddeler

fra gallen. Behandling: operasjon el. «steinknusing» ved hjelp av ultralyd. Gallia, romernes navn på gallernes land. G. cisalpina (på denne siden av Alpene) omfattet Nord-Italia s. til el­ ven Rubicon. G. transalpina (på den andre siden av Alpene) omfattet landet mellom Rhinen, Alpene, Pyreneene og Atlanterhavet, dvs. dagens Frankrike, Belgia m.m. gallion, fremspringende plattform foran stevnen på flere skipstyper fra 1500tallet. — Gallionsfigur, utskåret figur under gallionen. Også om person i fremskutt stilling uten virkelig makt. □ Gallipoli (tyrk. Gelibolu), halvøy på den europ. siden av Dardanellene, kjent for de voldsomme kampene 1915. gallisisme, bruk av fransk i andre språk. galliske hane (fr. le coq gaulois), fransk nasjonalt symbol. Latin gallus betyr både «hane» og «galler», dvs. fransk­ mann. gallveps, Cynipidae, årevingefam. 2-3 mm lange stilkveps, hunnen med leggebrodd. Larvene fremkaller galler på planter. Noen arter lever i andre arters galler el. som snylteveps. □ galon [galå] (fr), bånd med innvevd gull- el. sølvtråd, brukt til besetning, særlig på uniformer. □ galopp (av fr). 1. Hestens hurtigste løpemåte, en rekke sprang hvor bena på den ene siden stadig settes ned foran de to andre. - 2. Hurtig pardans i todelt takt av tysk oppr. galoppsport, hesteveddeløp, kappritt på bane som flatløp, hekkeløp (veltbare hekker) el. steeplechase (faste hinder). Moderne g. oppstod i England på 1500-tallet. Norges eneste galopp­ bane er Øvrevoll i Bærum. □ Galsworthy [gå:lzwa:di], John, 18671933, brit. forfatter; hovedverk The Forsyte Saga (1906-34). Nobelprisen 1932. galte, hanngris; råne. Galtung, Johan Vincent, f. 24. okt. 1930, norsk samfunnsforsker. Dir. ved Institutt for fredsforskning (PRIO) 1966-70, prof. i konflikt- og fredsforsk­ ning, Univ, i Oslo 1969-77; siden en rekke stillinger i utlandet. Utg. mange bøker. Galvani, Luigi, 1737-98, it. lege, opp­ daget at musklene i nylig avskårne froskelår kommer i krampe ved berø­ ring med metaller. Førte til Voltas opp­ finnelse av ►galvanisk element.

gamle verden

galvanisere, overtrekke en gjenstand

med metallhinne ved hjelp av elektro­ lyse. galvanisk element, element der kje­ misk energi omsettes til elektrisitet. Består av to elektroder nedsenket i en elektrolytt. Gama, Vasco da, ca. 1460-1524, port, sjøfarer, fant sjøveien til India 1498. gamasje (av fr.), klesplagg av tøy el. lær som omslutter ankelen. □ Gambetta, Léon, 1838-82, fransk poli­ tiker, motstander av Napoleon 3. Etter dennes fall mdl. av regjeringen (1870), samlet nye tropper og ledet forgjeves motstanden mot tyskerne. Statsminis­ ter 1881-82. Gambia, republikk i Afrika. - Styre­ form: Presidenten og 36 av nasjonalfor­ samlingens 50 mdl. velges direkte i all­ menne valg for 5 år, 5 velges blant stammehøvdinger og 9 utpekes av pres. Presidenten avsatt i militærkupp 1994. - Naturforhold: G. utgjøres av dalføret omkring elven Gambias nedre løp. Utover en mindre kyststrekning ved Atlanterhavet er landet omsluttet av Senegal. Tropisk klima. - Befolk­ ning: Største etniske gruppe er mandingo. - Religion: Islam. - Næringsliv: Jordbruk er hovednæringsvei. Betyde­ lig prod. av jordnøtter og bomull for eksport. Ellers dyrkes det ris, hirse, durra og mais. Noe husdyrhold og fis­ ke. Lite utviklet industri, hovedsakelig foredling av jordnøtter. Turisme. - His­ torie: På 400-tallet kom berbere og mandingoer til G. Under 1200-tallet hørte landet til Mali-riket. 1455 kom

portugiserne som de første europeere til landet; senere kom briter og fransk­ menn etter. Fulani-stammer grunnla et kongedømme på 1800-tallet. Britisk protektorat 1901, uavhengig 1965 og republikk 1970. Mislykket kuppforsøk slått ned ved hjelp av styrker fra Sene­ gal 1981. 1982 opprettet G. og Senegal konføderasjonen Senegambia, men av frykt for innlemmelse i Senegal brøt G. ut av føderasjonen 1989. I 1994 ble Gambias president siden selvstendig­ heten, Dawda Jawara, avsatt i et mili­ tærkupp. Et militært råd ledet av Yaya Jammeh overtok makten, og har siden styrt landet. □ side 320 Gambia, elv i v. Afrika, renner gjennom Senegal og Gambia og munner ut i At­ lanterhavet ved Banjul; 1120 km lang. gambit (av it.), spilleåpning i sjakk hvor en el. flere brikker ofres, vanligvis bønder. game [geim, norsk utt. ge:mj (eng.), om­ gang i tennis. - Også i uttrykk som ny i gamet og være g. (for noe). gamet (gr.), kjønnscelle hos planter el. dyr. gametofytt (bot.), den generasjonen som utvikler kjønnsorganer og kjønns­ celler. Gamle Aker kirke, det eldste bygg­ verk i Oslo, en treskipet steinkirke med apsis, bygd ca. 1080. Gjennomgri­ pende restaurering utført 1955. Gamlehaugen, kongebolig ved Fjøsanger utenfor Bergen. Bygd 1909 for Chr. Michelsen; overtatt av staten 1925. gamle verden, betegnelse på Europa, Asia og Afrika i motsetning til den

Galoppsport

Bane for flatløp og hinderløp (steeplechase). Starten skjer fra en startmaskin med en boks for hver hest. Startstedet varierer avhengig av distansen; fast mållinje. Vanlige løpslengder fra 900 til over 3000 m. Derby for 3-årige hester, det mest berømte løp i alle land, er 2400 m langt. Til høyre hest med rytter (jockey). Samlet vekt av jockey og sal justeres ofte med blyplater under salen for å utjevne vinnersjansene.

Gamasje

319

gammaglobulin

Hovedstad: Banjul Off. språk: Engelsk Mynt: Dalasi å 100 butut

Ganggrav

320

«nye verden», Amerika og Australia, som ble «oppdaget» av europeerne. gammaglobulin, protein i blodet, bin­ der seg til antistoffer mot sykdom. G. kan isoleres og brukes til forebyggelse av enkelte sykdommer. Gammalsvenskby (nå Smejovka), landsby i Ukraina, grl. 1782 av sven­ ske bønder som ble tvangsflyttet fra Dago. I 1929 fikk 885 personer flytte tilbake til Sverige. gammastråler, y-stråler, elektromag­ netiske stråler fra atomkjerner. Opp­ står ved endringer i atomkjernens struktur, desintegrasjon el. annihilasjon av elementærpartikler. gamme, samisk jordhyttetype. Det av­ lange, sjeldnere runde, rom kan være delt i to, men er oftest udelt. Vegger og tak er dekket av never, jord og torv. Sentralt ildsted med røykhull midt i taket. gammelnorsk, skriftspråket i Norge ca. 1150-1350; norrønt språk omfatter også det norske språket i de landom­ rådene som ble befolket fra Norge i vi­ kingtiden. gammelost, ost laget av sur, skummet melk. Ved lagringen tilføres gjærsopp. Gamvik, kystkommune i Finnmark, på ø. del av Nordkinnhalvøya; 1414 km2, 1326 innb. (1997). Adm.s.: Mehamn (870 innb. 1997). Kinnarodden er det nordligste punktet på fastlandet i Norge. Tradisjonell fiskerikommune. gand (av norrønt), trolldom, i folketroen tillagt samene. Gandhi, Indira, 1917-84, indisk politi­ ker, datter av J. Nehru. Leder av Kongresspartiet; statsminister 1966-77 og fra 1980. Myrdet av egne livvakter. Gandhi, Mohandas Karamchand (kalt Mahatma), 1869-1948, indisk politi­ ker og folkeleder. Hevdet læren om ikkevold; oppfordret til passiv mot­ stand mot britene. G.s kamp for Indias uavhengighet resulterte i hyppige fengselsopphold. Myrdet av en hindunasjonalist. Gandhi, Rajiv, 1944-91, indisk politi­ ker, sønn av I. Gandhi. Statsminister 1984-89. Drept ved et bombeattentat. gane, munnhulens tak, hvis fremste del, den harde g., består av ben, mens den bakre del, den bløte g. ogganeseilet, for det meste består av muskler. Hele g. er dekket av slimhinner. Ganesha, hinduistisk gud for visdom og litteratur; fremstilles som en tykkmaget figur med elefanthode.

gang (geol.), sprekk el. spalte i fjell fylt

med en bergart som er forskj. fra og all­ tid yngre enn sidebergarten. Hvis det finnes større mengder malmmineraler i g., kalles de ertsganger. gangbergarter, magmatiske gangformede bergarter. Gange-Rolv, sønn av Ragnvald Mørejarl; vikinghøvding; er blitt identifisert med den Rollo som 911 fikk Norman­ die som hertugdømme av Karl 3; Vil­ helm Erobrerens stamfar. Ganges, elv i India og Bangladesh, fra Himalaya til Bengalbukta; 2700 km lang. Danner sm.m. Brahmaputra et enormt delta. Hellig for hinduene. ganggrav, .gravbygning fra steinalde­ ren, oppført av heller stilt på kant, om­ slutter et kammer. □ ganglion, nerveknute, opphopning av nerve-(ganglie-)celler i nervesystemet. — Godartet svulstdannelse med gelélign. innhold ved ledd og sener, særlig på håndbaken. gangren, koldbrann, sykelig tilstand i menneskelig vev som er i ferd med å dø bort. Kan skyldes skader som følge av forfrysning, forbrenning og infeksjon, men oftest hindret blodtilførsel pga. åreforkalkning eller blodpropp. - (veterinærmed.). Gangren hos husdyr særlig ved liggesår; ved jurbetennelse og klauvbrandbyll hos drøvtyggere. gangspill (mar.), forhalingsvinsj, mek. innretning til overføring av sterke ho­ risontale drag i f.eks. trosser ved forhaling. gangsport, kappgang, idrett hvor man hele tiden skal ha en fot i kontakt med underlaget. Konkurranser på vei, bane og innendørs, distanser 3-50 km. OLidrett, NM fra 1936. Betydelige norske utøvere: Edgar Bruun, Erling Ander­ sen, Thorill Gylder. gangster [gægsta] (eng.), mdl. av væp­ net forbryterbande (gang) særlig i USA. ganing, måte å rense sild på. Deler av gjeller, svelg og innvoller skjæres bort så saltlaken kan trekke blodet ut. Gansu, provins i n. Kina, ved grensen til Mongolia; 366 500 km2, 23 780 000 innb. (1995). Hst.: Lanzhou. Platålandskap. Fruktdyrking; kvegavl. Kobber, petroleum; petrokjemisk og atomindustri. Ganymedes. 1. I gresk mytologi gude­ nes munnskjenk. - 2. Den største av Jupiters 16 kjente måner. Oppdaget av G. Galilei 1610.

Garner gapestokk, gl. strafferedskap, bestod

av en pæl med en halsring el. en todelt vannrett bjelke med hull for hender og føtter. Oppstilt på torvet el. ved kir­ ken. Avskaffet i Norge 1848. garanti, det å gi sikkerhet, stå inne for, garantere. G. kan også bety kausjon. - En selger står inne for at han eier salgsgjenstanden og at den ikke lider av skjulte feil el. mangler, ofte avgis g. for et visst antall år. Garbarek, Jan, f. 4. mars 1947, norsk jazzmusiker, blant samtidens fremste saksofonister. Garbo, Greta, 1905-90, svensk-amer. filmskuespiller. Gbsta Berlings saga (1924), Dronning Christina (1933), Anna Karenina (1935), Kameliadamen (1936). Garbo, Gunnar, f. 19. april 1924, norsk politiker (V). Stortingsrepr. fra Bergen 1958-73. Formann i Venstre 1964-70. Ambassadør i Tanzania 1987-92. Garborg, Arne, 1851-1924, norsk for­ fatter; g.m. H. Garborg. Debut 1873 med Smaastubber afAlf Buestreng. Ro­ manen Bondestudentar (1883) er en av de viktigste sosial- og kulturhist. skild­ ringer i norsk diktning. Kolbotnbrev (1890) viser ham som naturskildrer. Andre hovedverker er Hjaa ho Mor (1890), TrætteMænd (1891), Fred (1892) og Den burtkomne Faderen (1899), dra­ maet Læraren (1896), diktsyklusen Haugtussa (1895) som ble fulgt av I Helheim (1901), samt de selvbiografiske Knudaheibrev (1904). - G. var en lederskikkelse i arbeidet for nynors­ ken. Garborg, Hulda, 1862-1934, norsk for­ fatter; g.m. A. Garborg. Arbeidet for å gjenopplive folkevisedansen og bunads­ tradisjonen. Medstifter av Det Norske Teatret. Utgav anonymt Kvinden skabt af Manden (1904) og Fru Evas Dagbog (1905). Dikt, romaner, skuespill. Garcia Lorca, Federico, 1898-1936, spansk forfatter. Dramaer, Bernarda Albas hus (1936), og diktsamlinger, En dikter i Neiu York (1940). Skutt under den spanske borgerkrig. Garcia Marquez, Gabriel, f. 1928, co­ lombiansk forfatter, den sentrale skik­ kelse i moderne lat.-amer. litteratur. Hovedverket Hundre års ensomhet (1967) er betegnet som den betyde­ ligste spansk-amer. roman i nyere tid. Nobelprisen 1982. Gard Lga:r], elv i sørlige Frankrike, bielv til Rhone. Krysses av en vakker rom.

akvedukt, Pont du G, fra år 19 f.Kr. Garda, Lago di, Gardasjøen, innsjø i n.

Italia; 370 km2. Frodig, sydlandsk ve­ getasjon. Turisme. Gardarike, gammelt navn på riket om­ kring Novgorod og Kijev, grl. av svens­ ke vikinger på 800-tallet. garde, fyrstes livvakt. - Gardist, soldat ved en garde. Gardenia, slekt i maurefam. Ca. 100 arter i tropiske og subtropiske områ­ der. Blomstene hvite el. gulhvite og meget velluktende. Prydplanter. □ Gardermobanen, høyhastighetsjembane Oslo-Oslo lufthavn GardermoenEidsvoll, planlagt åpnet 1998. Lengde 66 km; strekningen Oslo S-Gardermoen 48 km. Omfatter Norges lengste togtunnel, Romeriksporten (14,6 km). Arbeidet forsinket pga. vannlekkasjer 1997. Gardermoen, tettsted i Ullensaker kommune, Akershus; 365 innb. (1996), en mindre del i Nannestad. Militære forlegninger. - G. flyplass, sivil og mili­ tær flyplass. Vedtatt utbygd til hoved­ flyplass, første byggetrinn skal være ferdig 1998. Se >-0810 lufthavn. gardere, verne, sikre. garderobe (fr), rom for klær og kosty­ mer; beholdning av klær. Garfield (norsk Pusur}, amer, tegne­ serie startet 1978 av Jim Davis. Garfield, James, 1831-81, amer, politi­ ker, USAs 20. president (1880), repu­ blikaner. Myrdet etter fire måneder som president. Garibaldi, Giuseppe, 1807-82, it. na­ sjonalhelt; deltok i de it. frihetskamper 1848. Erobret 1860 Sicilia og Napoli som han overlot til Viktor Emanuel av Sardinia. Dermed var det moderne Ita­ lia dannet. Garland, Judy, 1923-69, amer, filmskuespiller og sanger. Trollmannen fra Oz (1939, Oscar), En stjerne blir født (1954). Garm, i norrøn mytologi hund som lig­ ger bundet i Helheim, kommer løs ved ragnarok. Garmisch-Partenkirchen, by i Tysk­ land, Bayern, 707 mo.h.; 26 800 innb. (1994). Kur- og vintersportssted. Vinter-OL 1936, årlig nyttårshopprenn. garn, tekstilfibere som er spunnet sam­ men. - Stapel-g. spinnes av fibere med begrenset lengde, filament-g. består av endeløse fibere. Garner, Erroll, 1921-77, amer, jazzpianist, melodisk egenartet stil.

Gardenia

Gardenia jasminoides.

321

garnere garnere, pynte. - Bekle et fartøys inn­

side. garnison, den faste troppebesetning i

by eller festning. garnityr, pynt; sett av noe som hører

sammen (smykker, service). Garonne [garån], elv i s.v. Frankrike,

Gaseller

Grantgaselle, Gazella granti.

322

fra Pyreneene til Atlanterhavet; 650 km lang. Forbindelse med Middelhavet via Canal-du-Midi. garvestoffer, stoffer som danner uløse­ lige forbindelser med limstoffer og kollagen (limdannende proteiner i ben, brusk, hud og bindevev) og derved har evnen til å omdanne hud til lær. garvesyre, betegnelse på kompliserte organiske forbindelser, f.eks. tannin. I vin bidrar g. til smak og holdbarhet. garving, kjem, behandling av dyrehuder og -skinn til lær. gaseller, arter og slekter av grasiøse, oftest sandfargete små antiloper. Gressletter i Sørøst-Europa, Vest- og Sentral-Asia og Nord- og Øst-Afrika. □ gasje, lønn; verb: gasjere. gass, en av materiens aggregattilstan­ der. G. har ikke noe bestemt volum og fordeler seg jevnt i det kar den opp­ bevares i. Teknisk er g. betegnelse på blandinger av g.-arter som brukes som brensel, belysning eller til kjemisk syntese. Se ►aggregattilstander. - In­ nen petroleumsutvinningen dss. na­ turgass. Se ►petroleum. gasskammer, rom brukt til å drepe fanger med gass; brukt i tyske konsen­ trasjonsleire til masseutryddelse, sær­ lig av jøder og sigøynere; oftest bygd i forbindelse med krematorier. Vel 6 mill, mennesker ble avlivet på denne måten. - I enkelte stater i USA brukes g. ved henrettelse av dødsdømte. gasskraftverk, kraftstasjon som utnyt­ ter naturgass til produksjon av elek­ trisk energi. Tre hovedprinsipper: Gassturbinverk hvor avgassen fra turbinen slippes ut til friluft; dampturbinverk hvor dampkjelen fyres med gass; kombinasjon av disse, hvor den varme gassen fra gassturbinen utnyttes vide­ re til produksjon av damp for dampturbinen. To planlagte g. i Norge i 1990årene. gast. 1. (fra ty.), i folketroen en død som går igjen. - 2. (fra nty., nederl.), ma­ tros. gastroenterologi, læren om sykdom­ mer i mage og tarm. gastronom, matskjønner; gastronomi, finere kokekunst.

gastroskop (av gr.), apparat til under­

søkelse av magesekkens slimhinne. gastrula, stadium i fosterutviklingen;

etter blastula. Begerlignende, sammen­ satt av to enkle cellelag - ytre og indre kimblad. Hulrommet kalles urtarm og åpningen urmunn. Gates, Bill, eg. William Henry Gates III, f. 1955, amer, forretningsmann, startet (sm.m. Paul Allen) dataselska­ pet Microsoft Corporation i 1975. Fort­ satt leder og hovedeier i selskapet. gatt (nederl.). Hull el. åpning i fartøy, brukes i sammensetninger, f.eks. rorgatt, kabelgatt; også akterende på far­ tøy. - (zool.). Endetarmsåpning hos dyr. GATT, fork, for eng. General Agreement on Tariffs and Trade, Generalavtalen om toll og handel, undertegnet 1947 av 23 stater, bl.a. Norge. Fra 1947 ble det gjennomført åtte «runder» av multi­ laterale forhandlinger for reduksjon av handelshindringer i GATTs regi, for­ uten forhandlinger om spesielle varer og bilaterale tollforhandlinger. Etter Uruguay-runden (1986-93), der 121 land deltok, ble GATT omdannet til ►Verdens handelsorganisasjon. Gau, gammelt germansk forvaltnings­ område; nazistisk partidistrikt. gaucho, betegnelse på motstykket til cowboyen i Argentina og Uruguay, ridende gjeter på pampas. Ofte av spansk-indiansk slekt. gaufré [gåfre] (fr), vaffelmønstret tek­ stil; mønsteret er preget inn ved opp­ hetede, graverte stålvalser. Gauguin [gåge], Paul, 1848-1903, fransk maler og grafiker. Ekspressiv stil med kraftige konturer og rene, sterke farger. Motiver fra Bretagne og Tahiti. Banebryter for det moderne maleri, skapte bl.a. cloisonnismen og syntetismen. Gauguin, Paul René, 1911-76, norsk grafiker; sønnesønn av Paul G. Fanta­ sifulle og dekorative fargetresnitt, materialbilder og skulptur. Bokill. gauking, ulovlig salg av rusdrikk. Gaula, navn på elver. - 1. I Sør-Trøndelag, kommer fra småtjem på n. del av Rørosvidda, og faller i Gaulosen, en arm av Trondheimsfjorden; 145 km lang, mange tilløp. God lakseelv. Utbygd 58 MW, varig vernet mot videre utbygging. - 2. I Sogn og Fjordane, kommer fra Viksvatnet og munner ut innerst i Dalsfjorden, Sunnfjord. God lakseelv. G.vassdraget er 63 km langt, nedbørfelt 626 km2. Vernet mot utbygging.

Gdynia Gaular, kommune i Sogn og Fjordane,

mune. Fra 1996 en del av Aker syke­ hus. Riksfunksjoner. Betydelig psy­ i Sunnfjord, innenfor botnen av Dalsfjorden og Gaulas dalføre østover til kiatrisk forskningsvirksomhet. Haukedalsvatnet; 579 km2, 2886 innb. gavialer, Gavialidae, krokodillefam. (1997). Adm.s.: Sande i Sunnfjord. Lang, smal snute. En art: GangesgaJordbruk (husdyrhold); skogbruk. Næ­ vial, G. gangeticus, fra Brahmaputra, ringsmiddel- og metallindustri. Ganges og Indus. Ansett som hellig. Gaulle [gå:lj, Charles de, 1890-1970, Lever av fisk. fransk general og politiker. Organi­ Gaviria Trujillo [- troxijå], César, serte etter 1940 det frie Frankrikes f. 1947, colombiansk politiker (liberal). fortsatte kamp mot tyskerne, og han President i Colombia 1990-94. Fra ble sjef for den provisoriske regjering 1994 generalsekretær i Organisasjo­ 1944. Trakk seg tilbake 1946, men nen av Amerikanske Stater (OAS). stiftet sitt eget parti (gaullistene) \ gavotte [-våt], fransk dans i % takt 1947. Var ute av politikken til 1958, (1600-1700-tallet). da han påtok seg å danne regjering Gaye, Marvin, 1939-84, amer, sanger under Algerie-krisen. G. fikk vidtgå­ og musiker, en av de store i soulmusik­ ende fullmakter og skapte en ny kon­ ken. Plateutgivelser bl.a. Whats Going stitusjon. I des. 1958 ble han valgt til On (1971), Midnight Love (1982). den femte republikks første president. Gay-Lussac [gelysak], Joseph Louis, G. drev en sterkt nasjonalt betont 1778-1850, fransk fysiker og kjemiker. politikk, løste Algerie-krisen, trakk Kjent for sine gasslover, G.s lover. Frankrike ut av NATOs forsvarsorga- i Grunnla titreranalysen. nisasjon og bygde opp egne kjerne­ Gaza-stripen, palestinsk selvstyrerefysiske styrker. Gjenvalgt 1965, men gion og landområde ved Middelhavet, gikk av som president 1969 etter at en mellom Egypt og Israel; 365 km2, ca. folkeavstemning om administrative 934000 innb. (1996). I FNs anbefaling reformer hadde gått ham imot. Memoa­ 1947 om en deling av Palestina ble G. rer (3 bd., 1954-59). betegnet som arabisk. Ved araberstate­ Gaup, Nils, f. 1955, norsk samisk film­ nes angrep på Israel 1948 ble G. besatt regissør, bl.a. Ofelas (Veiviseren, 1987), av Egypt, og ved våpenhvilen fikk Håkon Håkonsen (1990), Hodet over Egypt beholde området. Israel erobret vannet (1993). G. 1956, men måtte rømme det 1957 gaupe, Felis lynx, kattedyrart. Opp til etter påtrykk fra FN, og området kom 130 cm lang og 30 kg. Om sommeren igjen under egyptisk forvaltning. Sam­ rødgrå, om vinteren mer grå. Lever av tidig ble FN-styrker stasjonert langs pattedyr og fugl. Skog og bergtrakter demarkasjonslinjen mellom Egypt og i det meste av landet. Min. 500 dyr Israel. FN-styrkene ble etter krav fra (1996). Streifer vidt omkring. □ Egypt trukket ut mai 1967, og i krigen Gaurisankar, fjelltopp i Asia, i Hima- j juni s.å. okkuperte Israel området laya, v. for Mount Everest; 7144 mo.h. igjen. Opprøret mot den israelske ok­ Sherpaenes hellige fjell. kupasjonen (intifadaen) tok til i G. Gausdal, kommune i Oppland, i Gau9. des. 1987. Etter Oslo-avtalen 1993 sas dalføre; 1190 km2, 6237 innb. overtok palestinerne selvstyret i G. (1997). Adm.s.: Segalstad bru (829 1994. □ innb. 1997). Husdyrhold; skogbruk. gazette [gazet] (fr), tidsskrift. Trevare- og verkstedindustri. Stor ut­ Gdansk, by i Polen, ved G.-bukta; pendling. Turisttrafikk. - Bjørnsons 463 000 innb. (1996), en av Polens vik­ gård Aulestad. Nasjonalpark ved Ormtigste havnebyen Store skipsverft, tjernkampen. bl.a. det tidl. Lenin-verftet. - G. har Gauss, Carl Friedrich, 1777-1855, tysk vekselvis tilhørt Polen og Preussen, matematiker. Berømte arbeider i alge­ fristat fra 1919, fra 1933 under nazis­ bra, tallteori og fysikk. tisk styre. Hitlers krav om byens inn­ Gausta, høyeste fjell i Telemark, s. for lemmelse i Tyskland 1939 var en av Rjukan; 1881 mo.h. Forsvarets radioårsakene til den annen verdenskrig. linkstasjon; fjernsynssender. God ut­ Arnested for fagorganisasjonen Soli­ sikt. daritet og sentrum for opposisjonen Gaustad sykehus, Oslo, Norges eld­ i 1980-årene. ste psykiatriske sykehus, åpnet 1855. Gdynia, by i Polen, ved Gdansk-bukta; 25i 600 innb. (1996), en av Polens vik1985 overtatt fra Staten av Oslo kom­

Gaupe

Gaza-stripen

323

gebet

Geiter

Tamgeit.

Geiterams

Epilobium angustifolium.

Gekkoer

Phyllodactylos europaeus.

Gemse

324

tigste havnebyer. Marinebase, fiske­ havn. Skipsverft. gebet (av ty.), område. gebyr, avgift for offentlige forretninger (sportler). Flere private institusjoner innkrever også gebyr, f.eks. bankene. gedigen (av ty.), ren, ublandet; helstøpt, ekte, pålitelig. Gedser, sted i Danmark, på Falsters sørlige odde; 1010 innb. (1992). Ferge­ forbindelse til Tyskland (Travemiinde og Warnemimde). Geest el. Geestland, benevnelse på det land n.v. i Tyskland og Nederland som ligger høyere enn marsklandet. gefundenes Fressen (ty), godbit; noe som kommer beleilig. geheimeråd, høy tysk og dansk æres­ tittel. Oppr. en som var med i geheimerådet, det høyeste rådet hos den ene­ veldige fyrste. Gehenna (av hebr. Ge Hinnom, Hinnoms dal), dalkløft s. for Jerusalem, hvor man kastet henrettedes legemer og alt slags avfall. I NT de usaliges straffested etter døden. gehør (av ty), evne til å oppfatte og gjengi en melodi. - Absolutt gehør, evne til å bestemme tonehøyder bare med øret; ofte medfødt. Geiger-Muller-teller, geigerteller, in­ strument til å påvise og måle radio­ aktiv stråling. Geijer [jæiorj, Erik Gustaf, 1783-1847, svensk forfatter og historiker, medstifter av Gotiska forbundet. Hoved­ verk Svenska folkets historia (3 bd., 1832-36). Geilo, tettsted i Hol kommune, Buske­ rud; 2165 innb. (1996). Jern- og metallvareindustri; betydelig turistsentrum med mange hoteller. Geiranger, sogn i Stranda kommune, Møre og Romsdal, omkring den ca. 16 km lange Geirangerfjorden. Kjent for sin storslagne, ville natur med stup­ bratte fjellsider og høye fosser (bl.a. Sju søstre og Brudesløret). - G-fjorden er blant landets mest besøkte fjorder. geisha, profesjonell selskapsdame i jap. tehus. geist (ty), ånd, sjel, spøkelse, geistlighet, prestestand, motsatt leg­ folk. geiter, Capra, oksedyrslekt. Høylandsdyr; 6 arter i Asia, Nord-Afrika og Europa, bl.a. steinbukk, skruegeit og besoargeit. Den siste og en utdødd europeisk villgeit er trolig opphav til tamgeitene. Bukken har oftest hake­

skjegg. Horn sammentrykt fra sidene, oftest bakoverbøyd. Ungen kalles kil­ ling el. kje. — Sterk variasjon i størrel­ se, hårlengde og -farge og melkeytelse hos norske g. □ geiterams, Epilobium angustifolium, urt i mjølkefam. Toppstilte purpurrøde blomster i klase. Over hele landet. □ Geithus, tettsted i Modum kommune, Buskerud, ved Bergsjø i Drammens­ elva; 2397 innb. (1996). Treforedling. Kraftprod. geitost, ost av geitemelk el. av en blan­ ding av geite- og kumelk. Oftest brun, også hvit av farge. gekkoer, Gekkonidae, øglefam. Ca. 800 arter, sjelden over 30 cm lange. Under­ siden av tærne med tverrgående hefteplater slik at g. kan krype på under­ siden av horisontale plane flater. Var­ me land under steiner, i steinrøyser, trær, ofte også innendørs. Nattdyr. □ gel, formbestandig dispersjon av fine partikler el. makromolekyler i en væs­ ke. gelatin, limaktig blanding av proteiner som fås ved å koke hud, sener og binde­ vev fra dyr. Brukes i husholdningen, i næringsmiddelindustrien, til fotogra­ fisk film m.m. gelé, halvfast masse som lages ved å oppløse gelatin m.m. i varmt vann, saft, kjøttkraft o.l. gelésopper, stilksporesopper med elas­ tisk, geléaktig konsistens og delte basidier. De fleste lever saprofyttisk på død ved. gelfiltrering, metode for å skille stoffer etter molekylenes størrelse. gemme, plur. gemmer, et navn fra an­ tikken på gravert edel- el. smykkesten. gemmologi, læren om edelstener. gemse, Rupicqpra rupicqpra, oksedyrart. Størrelse som rådyr. Tar seg lett frem i vanskelig fjellterreng. Sør-Europas fjelltrakter. □ gemytt, sinnelag; lynne; gemyttlig, hyg­ gelig, godmodig. genbank, samlingssted for genetisk materiale fra plante- og dyrearter. gendarm [Jar)-] (fr.), politisoldat. genealogi (av gr.), læren om de enkelte slekters opprinnelse og sammenheng; slektsgransking. gener, arveanlegg som inngår i indivi­ dets kjønnsceller. □ general, høyeste befalsgrad i Hæren og Luftforsvaret. general-, høyeste, øverst-, over-; all­ menn.

Genévekonvensjonene generaladvokat, sjefen for den mil. på­

talemyndighet. generalbass (it. basso continuo), bass-

stemme med sifferbetegnelser, angir harmoniene; vanlig i barokken. General Electric Company, amer, elektroteknisk industrikonsern grl. 1878 av Thomas A. Edison. Kraftverk, mineralutvinning m.m. Eier bl.a. fjern­ synsselskapet NBC (National Broad­ casting Company). 239 000 ansatte (1996). generalforsamling, høyeste organ i fo­ rening el. selskap, åpen for alle mdl. el. aksjonærer. Har i alm. lovgivende myndighet og kan kontrollere de un­ derordnede organer, som i regelen vel­ ges av g. generalguvernør, tittel på kronens re­ presentant hos regjeringen i Commonwealth-land som anerkjenner den brit. monark som statsoverhode. generalinspektør, sjef for en forsvars­ gren. Generalmajors/kontreadmirals grad. generalisere (av fr.), gi allmenn gyldig­ het; stille opp regler for. General Motors Corporation, GM, USA, verdens største industrikonsern, grl. 1908. Produserer bl.a. bilmerkene Buick, Cadillac og Chevrolet i USA, Opel i Ty. og Vauxhall i Storbr. Eier fra 1990 50% av Saab Automobile. Dess­ uten flymotorer, forsvarselektronikk m.m. 647 000 ansatte (1996). generalprevensjon, det at en straff el. straffetrussel skal avholde andre per­ soner fra lignende lovbrudd. generalprøve, avsluttende prøve før en teaterpremiere, konsert el.l. generalstab, staben til den øverste landmilitære sjef. Generalstatene (nederl. Staten Generaal), riksstendene el. provinsmyndighetene i den tidl, nederlandske repu­ blikk. Etter 1814 kongeriket Nederlands folkerepresentasjon. generalstreik, arbeidsnedleggelse som omfatter alle el. praktisk talt alle ar­ beidere i et land. I Norge gjennomført 1921. generasjon (av lat.), slektledd, mennes­ kealder. generasjonsveksling (zool.), betegnel­ se på at formeringsmåten varierer hos forskj. generasjoner av samme dyreart. - (bot.). Veksling mellom en kjønnet og en sporedannende generasjon. generator, maskin til å omdanne mek. energi til elektrisk energi, eller til å

fremstille stoffer som anvendes som energikilder, eller til å frembringe elektriske signaler el. lydsignaler. □ generatrise (mat.), kurve som ved å be­ vege seg på en bestemt måte frem­ bringer en flate. generell [Je-], alm., allmenngyldig. generere (av lat.), frembringe, produ­ sere. generøs []*-], edelmodig, gavmild. Subst.: generøsitet. Genesis (gr.), opprinnelse, navn på 1. Mosebok. Genet [fane], Jean, 1910-86, fransk forfatter; skildret miljøet blant forbry­ tere og homofile. Romaner, skuespill, selvbiogr. Tyvens dagbok (1949). genetikk (gr.), arvelære; genetisk, som handler om et begreps el. fenomens opprinnelse og utvikling. Se ►arvelig­ het. genetisk fingeravtrykk, metode for personidentifikasjon gjennom å gjen­ kjenne arvestoffet (DNA) i biologisk materiale, f.eks. hudavskrap, blodflek­ ker. genetisk kode, system for hvordan baserekkefølgen i en nukleinsyre (DNA) inneholder informasjon om aminosyrerekkefølgen i et protein. Genéve [Janev], by i Sveits, ved G.-sjø­ en; 173 500 innb. (1996), m.fst. 424 000 innb. (1990). Kultursenter. Sete for internasjonale organisasjoner: Røde Kors, Verdens helseorganisasjon (WHO) og EFTA. Middelalderkatedral. Genévekonvensjonene, internasjo­ nale overenskomster om beskyttelse av krigens ofre. De omhandler beskyt-

Gener

Genene ligger tett pakket i cellens kromosomer.

rotor med viklinn

kollektorbørsjer

Generator

Prinsippskisse for en sykkeldynamo (like­ strømsgenerator). 325

genever telse av sårede og syke, behandling av krigsfanger og beskyttelse av sivilbe­ folkningen i krig. genever, nederl. brennevin, tilsatt einebærekstrakt. Genévesjøen (fr. Lac Léman, ty. Genfer See), innsjø i Sveits og Frankrike; 581 km2. Gjennomstrømmes av Rhone. Ved G. ligger byene Genéve, Lausanne og Montreux. Gengangere, skuespill (1881) av Hen­ rik Ibsen. geni [Jeni], høyeste grad av nyskapende begavelse. - Genial [ge-], overordentlig begavet. genitalia (lat.), kjønnsorganer. genitiv, gram, kasus som betegner eie­ ren (guttens bok). genius, i romersk mytologi en manns skytsånd. - Plur. genier, bevingede barneskikkelser som symbol på inspi­ rasjonen. genmodifisering, endring av en organismes genetiske sammensetning ved bruk av gen- og celleteknologi. - Gen­ modifisert mat, mat fremstilt av gen­ modifiserte planter, f.eks. tomater med et ekstra gen som hemmer prod. av det enzymet som gjør at tomatene fort blir bløte. Gennesaretsjøen, innsjø i Israel, Jordandalen, 210 mu.h.; 170 km2. genotype, alle individets arveanlegg. Genova, by i n.v. Italia, Liguria; 659 800 innb. (1994). Italias viktigste havneby. Oljeraffinerier, skipsverft, bil- og flymotorindustri. Sete for rede­ rivirksomhet. Mange renessansepalasser, for en stor del oppført av Galeazzo Alessi. - G. var i middelalderen en mektig republikk og en tid Middel­ havets største handelsby. Innlemmet i Frankrike 1805, tilhørte Sardinia 1815-61. - Kart, se ►Venezia. Genoveva (fr. Sainte Geneviéve), ca. 422-ca. 500, Paris’ skytshelgen. genre [Jagor] (fr.), sjanger, slag, klasse, art; stil, manér. genremaleri [Jagor-], maleri med mo­ tiv fra hverdagslivet, ofte med et be­ stemt lands eller en tidsalders karak­ ter. Genscher, Hans-Dietrich, f. 1927, tysk politiker (FDP), partiformann fra 1974. Utenriksminister og visekansler i VestTyskland, senere Tyskland 1974-92. Gent, by i Belgia; 226 500 innb. (1996). Viktig havneby. Gotisk katedral (Sint Baaf) med brødrene van Eycks berøm­ te Gent-alter. 326

genteknologi, forandring og/eller opp­

formering av en organismes gener ved hjelp av forskjellige metoder, bl.a. kan DNA-molekylet kuttes på bestemte steder, slik at ulike molekyldeler kan skjøtes sammen og klones. G. anven­ des praktisk i ►bioteknologi. Gentiana, ►søte. gentil [Jagtid] (av fr.), fin, høflig; flott, gavmild. gentleman [djentlmon] (eng.), taktfull, høflig mann. gentlemen’s agreement (eng.), munt­ lig avtale, partene stoler på hverand­ res ord. genuin (av lat.), ekte, uforfalsket, na­ turlig. genus (lat.), kjønn, slekt; gram, kjønn ved substantiver, adjektiver og prono­ mener. geo-, jord. Gresk forstavelse. geodesi (av gr.), vitenskapen om Jor­ dens størrelse og form, herunder dens oppmåling, avbildning og gravitasjonsfelt. - Geodet, en som arbeider med g. geodetisk linje, den korteste linjen mellom to vilkårlige punkter på en flate. geofysikk, læren om de fys. krefter som virker på Jordens overflate, i dens indre, i havet og i atmosfæren. geografi, eg. læren om Jorden. Søker å beskrive og analysere jordoverflaten, særlig likheter og ulikheter mellom områder. Deles ofte i natur-g, som om­ fatter fysisk g. og bio-g., og samfunns-g., som omfatter menneskets virksomhet og avhengighet av og innvirkning på naturforholdene. Hertil kommer økon, og pol. g., samt flere hjelpevitenskaper. geokjemi, læren om Jordens kjem, sammensetning. geologi, læren om Jordens (særlig jordskorpens) historie, bygning og de for­ andringer som skjer i den. G. bygger på bl.a. mineralogi, petrografi og paleon­ tologi. - Historisk g. studerer Jordens utviklingshistorie; ved hjelp av fossi­ ler, radioaktiviteten i stoffer m.m. i geol. avleiringer har man kunnet be­ stemme alderen på disse (geokronologi, geol. tidsregning). geologisk tidsregning □ geometri, den del av matematikken

som handler om romstørrelser, f.eks. linjer og flater. Geometri er nå spaltet i en rekke særdisipliner. Den opprinne­ lige g. i evklidisk mening kalles en syn­ tetisk geometri, i motsetning til den

Georgia Geologisk tidsregning Periode KENOZOIKUM Kvartær Tertiær

Begynnelse mill, år siden

1,8 65

MESOZOIKUM Kritt Jura Trias

142 205,7 248,2

PALEOZOIKUM Perm Karbon Devon Silur Ordovicium Kambrium

290 354 417 443 495 545

PREKAMBRIUM

4500

analytiske geometri som ble grunnlagt av Descartes. geometrisk stil, kunstretning i det greske kulturområde ca. 1000-700 f.Kr. Dekorative elementer: sirkelen, meanderen, sjakkbrettmønsteret, siksaklinjen og hakekorset. Menneske- og dyrebilder sterkt stilisert. geomorfologi, læren om jordoverfla­ tens former og deres dannelse. geopolitikk (av gr.), den gren av sam­ funnsvitenskapen som behandler rela­ sjonene mellom geografi og politikk. Georg, konger av Storbritannia og Ir­ land. - G. 7, 1660-1727, konge fra 1714, kurfyrste av Hannover fra 1708, etterfulgte dronning Anna. Han var uinnskrenket hersker i Hannover, men styrte Storbritannia helt parlamen­ tarisk. - G. 2,1683-1760, G. Is sønn og etterfølger; ble liksom faren regnet for å sette Hannovers interesser først. - G. 3, 1738-1820, G. 2s sønnesønn og etterfølger, fra 1815 konge av Hanno­ ver. G. følte seg som engelskmann og grep mer personlig inn i regjeringen enn sine forgjengere, men handlet i flere tilfeller i strid med forfatningen og bidrog ved sin kortsynthet til de amer, koloniers frafall. - G.4, 17621830, G. 3s sønn og etterfølger, regent allerede fra 1811. Pga. sitt lettsindige liv ble han ytterst upopulær og lot sine ministre ta ledelsen. - G. 5,1865-1936, konge fra 1910, Edvard 7s sønn og et­

terfølger; bror av dronning Maud. Un­ der den første verdenskrig frasa G. seg sine arvede tyske titler og byttet konge­ husets navn Sachsen-Coburg-Gotha med det eng. Windsor. G. nøt utstrakt popularitet. G.m. Mary (1867-1953), prinsesse av Teck. - G 6, oppr. prins Albert, hertug av York, 1895-1952, konge etter sin eldre bror Edvard 8s abdikasjon 1936. 1923 g.m. Lady Eliza­ beth Bowes-Lyon (f. 1900), datter av jarlen av Strathmore. Barn: døtrene Elizabeth (f. 1926), som etterfulgte ham på tronen, og Margaret Rose (f. 1930). Georg, Sankt, helgen, kristen soldat som led martyrdøden under Diokletian. Englands skytshelgen. Speiderne feirer Georgsdagen, 23. april, som sin høytidsdag. George [dja:dj], Henry, 1839-97, amer, økonomisk forfatter og politiker. Vi­ dereutviklet læren om ►grunnrenten, og grunnla sitt eget Single Tax Party. George, Stefan, 1868-1933, tysk dik­ ter. Formfullendt lyrikk inspirert av antikken. georgette [JårJet], ull-, bomulls- el. viskosestoff av kreppgam. Georgia [dja:djø], delstat i USA (fra 1776), ved Atlanterhavet, n. for Flo­ rida; 152 576 km2, 7 353 200 innb. (1996). Hst.: Atlanta. Skogkledd fjelllandskap i n.; fruktbart lavland i s.ø. Bomull, tobakk; husdyrhold. Kaolin, bauxitt m.m. Georgia, republikk i Asia. - Styreform: Ny forfatning 1995. Presidenten og parlamentet (235 mdl.) velges i all­ menne valg for hhv. 5 og 4 år. Presi­ denten velges direkte og har den ut­ øvende makt. Til G. hører Abkhasia, Adsjaria og Sør-Ossetia. - Naturfor­ hold: G. ligger på sørsiden av fjellkje­ den Store Kaukasus, og er for største­ delen berglendt. Midt i landet går en stor senkning, som strekker seg til Svartehavet. Subtropisk klima med stor nedbør i v., mer kontinentalt i ø. - Befolkningen består av 70% georgiere, 8% armenere og 6,3% russere. Tettest bosetning i lavlandet ved Svar­ tehavet og i høylandet omkring hst. - Religion: Russisk-ortodoks kristen­ dom. - Næringsliv: Dyrking av sitrus­ frukter o.a. frukt, te og tobakk. Rekrea­ sjons- og kursteder langs svartehavskysten. Store manganforekomster, kullleier m.m. - Historie: Det nåværende G. ble tidlig kristnet. Fra 1400-tallet

Georgia

69 700 km2 5 442 000 innb. (1996) 78,1 per km2 Hovedstad: Tbilisi Off. språk: Georgisk Mynt: Lari å 100 tetri

327

georgine

Georgine

Dahlia sp.

Georgskors

Einar Gerhardsen

328

gikk riket i oppløsning og kom under tyrkisk, persisk og senere russisk inn­ flytelse. Landet ble samlet igjen på 1700-tallet, men ble etter hvert russ, protektorat, senere annektert av Russ­ land. Sterkt russifiseringspress. En uavhengig republikk ble proklamert etter den første verdenskrig, men rus­ serne intervenerte 1921 og overtok makten. 1936 ble G. unionsrepublikk. Siden selvstendigheten 1991 har den pol. situasjonen vært ustabil; uavhengighetserklæringene til de selvstyrte områdene Sør-Ossetia og Abkhasia har i 1990-årene ført til væpnede konflik­ ter i landet. Borgerkrigen i Abkhasia førte nærmest til økon, kollaps for G., og mer enn 6000 mennesker mistet li­ vet under urolighetene (frem til 1996). Edvard Sjevardnadse har vært presi­ dent siden 1992.□ georgine, Dahlia, slekt i kurvplantefam. Ca. 15 arter fra Mexico og SørAmerika. Hageplanter. □ georgskors, brit. dekorasjon, stiftet 1940, sølv kors på mørk blå bunn; for­ trinnsvis til sivile for utvist mot i livs­ fare. □ geosentrisk sted, et himmellegemes sted tenkt sett fra Jordens sentrum. geoteknikk, læren om jord- og berg­ artenes byggetekn. egenskaper (m.h.t. fundamentering, fare for ras m.m.). geotermisk energi, energi man får ved utnytting av jordvarme. gepard, jaktleopard, Acingnyx jubatus, kattedyrart. Vekt 39-65 kg. Høyere ben enn andre kattedyr. Ikke helt inntrekkbare klør. Hurtigste pattedyr (114 km/h). Afrika og Sørvest-Asia. Truet av utryddelse. □ Gerhard, Karl, 1891-1964, svensk revyartist og -forfatter. Ledende kraft i svensk revykunst. Gerhardsen, Einar, 1897-1987, norsk politiker (A), oppr. kommunearbeider. Sekr. i Oslo Arbeiderparti 1925-36; sekr. i Det norske Arbeiderparti 192325 og 1936-39, nestformann 1939, for­ mann 1945-65; medlem av Oslo by­ styre 1932-45, ordfører 1940 og 1945. I tysk fangenskap 1941-45. Dannet den første samlingsregjeringen 1945, og var innvalgt på Stortinget for Oslo 1945-69, stortingspresident 1954-55 og parlamentarisk leder for Arbeider­ partiet 1951-55. Statsminister i til sammen 17 år og fire regjeringer (1945, 1945-51, 1955-63 og 1963-65); preget i høyere grad enn noen annen enkelt­

person utviklingen i gjenreisningen av landet og utviklingen av velferdssta­ ten. Memoarer (4 bd., 1970-74). □ Gerhardsen, Rune, f. 13. juni 1946, norsk politiker (A), sønn av E. G. Sekr. for Arbeiderpartiets leder 1982-83 og for LO-lederen 1983-87. Medl. Oslo bystyre fra 1988, kommunalråd 198891, byrådsleder i Oslo 1992-96. Gerhardsen, Tove Strand, f. 29. sept. 1946, norsk politiker (A); cand.oecon. Statssekr. finansdep. 1981. Sosialmi­ nister 1986-89, arbeids- og adminis­ trasjonsminister 1990-92. Dir. i Norsk Forskningsråd 1993-97. Fra 1997 dir. i NORAD. geriatri (av gr.), læren om alderdomssykdommene og deres behandling. Géricault [jerikå], Théodore, 17911824, fransk maler, en av banebryter­ ne for romantikken med hovedverket De overlevende fra Medusa (1819). gerikt (av ty), list som dekker fugen mellom dør- el. vinduskarm og veggkledning. gerilja (sp.), småkrig, krig av friskarer og småavd. germanere, gren av den indoeurop. folkegruppe, oppr. omkring sørlige del av Østersjøen, utvidet fra ca. 150 e.Kr. etter hvert sitt utbredelsesområde. Hovedgrupper: nord-g. (Skandinavia), øst-g. (vandaler, burgunder, goter o.a.) og vest-g. (bl.a. kimbrer, teutoner og franker). - Kart, se ►folkevandring. Germania, romersk navn på germaner­ nes land. - Fra 1840-årene kvinnelig personifikasjon av den tyske nasjon. Germanicus, Caesar, 15 f.Kr.-19 e.Kr., rom. hærfører, sønn av Drusus, far til Caligula. G.s seire i Germania (12-16 e.Kr.) gjenopprettet romernes makt. germanisme (av lat.), tysk språkeiendommelighet i et annet språk. - Ger­ manist, en som studerer germanske språk og kulturforhold. germanske språk, gren av den indo­ europ. språkfamilie, deles i tre grup­ per: nordgermansk el. nordisk med norsk, svensk, dansk, færøysk og is­ landsk; østgermansk med det utdødde gotisk; vestgermansk med tysk, neder­ landsk og engelsk. gerontokrati (av gr.), gammelmannsvelde. I mange samfunn hvor skrevne lover ikke finnes, har de eldre menn stor politisk makt. gerontologi (av gr.), læren om alder­ dommens biol, forandringer. Gershwin [ga:J-], George, 1898-1937,

ghetto amer, komponist; kjente verker Rhapsody in Blue, An American in Paris, operaen Porgy and Bess. gesell (ty.), først (fra 1400-tallet) øver­ ste regnskapskyndige hos kjøpmenne­ ne på Bryggen i Bergen; senere (1600og 1700-tallet) håndverkssvenn. gesims, listverk som kroner el. avdeler en vegg horisontalt eller kroner pane­ ler, dør- og vindusåpninger osv. □ geskjeft (av ty.), forretning, virksomhet (ofte nedsettende). gestalt (av ty), skikkelse. gestaltpsykologi, psyk. skoleretning som betoner helheten i de sjelelige opp­ fatninger. Gestapo, fork, av Geheime Staatspolizei, det hemmelige statspoliti i det na­ zistiske Tyskland. gestus, gest, plur.: gester, fakte, håndbe­ vegelse; handling utført for formens skyld. Verb: gestikulere. Getsemane, hage utenfor Jerusalem, ved foten av Oljeberget, hvor Jesus bad da han ble pågrepet. getter, stoff som fjerner gassrester i et lukket vakuumsystem. Gettysburg, mindre by i USA, Pennsylvania, 60 km s.v. for Harrisburg. Under borgerkrigen vant Nordstatene en blo­ dig seier ved G. 1863. Slagfeltet er nå nasjonalpark med æreskirkegård. Ved innvielsen av kirkegården holdt presi­ dent Lincoln sin berømte «Gettysburgtale». Getz, Bernhard, 1850-1901, norsk ju­ rist, prof. 1876, Norges første riksad­ vokat fra 1889. Størst bet. ved med­ virkning til utarbeidelsen av nye lover på strafferettspleiens og strafferettens område. Getz, Stan, 1927-91, amer, tenorsaksofonist, repr. for cool jazz. gevær, finkalibret håndskytevåpen med løp av stål og skjefte av tre el. plast, beregnet for kuler el. hagl. geysir (av isl.), varm kilde som med mellomrom har utbrudd hvor varmt vann blir kastet høyt opp i luften. □ Gezira, al-, landskap i Sudan, s. for Khartoum, mellom Hvite- og Blå Nil; ca. 35 000 km2. Ghana, republikk i Afrika. — Styreform: Ny forfatning 1993: Parlamentet (200 mdl.) og presidenten velges i allmenne valg for 4 år. Presidenten velges di­ rekte. - Naturforhold: Innenfor en bred kystslette hever landet seg i terrasser opp til 500 mo.h. Volta-elven og dens hovedtilløp danner et basseng som

dekker nær % av landet. Den kunstige Volta-sjøen (ca. 8000 km2) dominerer den s.ø. del av landet. Fuktig tropeklima. — Befolkningen er svært sam­ mensatt med over 70 etniske grupper; største gruppe er akan. Tettest boset­ ning i s. - Religion: Kristendom, lokale religioner, islam. - Næringsliv: Jord- og skogbruk er viktige næringsveien Stor prod. av kakao, kaffe, bananer; fiske. Det utvinnes gull, diamanter, mangan og bauxitt. Næringsmiddel-, tekstil-, transportmiddel- og sementindustri. Petroleumsraffinering. - Historie: Alle­ rede fra 400-tallet var det bosetting i området. Det mektige Ghana-riket (n. og v. for dagens G.) hadde sin stor­ hetstid ca. 700-1000. Fra slutten av 1400-tallet kom europeiske handelsfolk til kysten, som ble kjent som Gullkys­ ten. I tillegg til gull ble det handlet med slaver og elfenben fra portugisere, ne­ derlendere, svensker, dansker, tyskere og briter. Nederland erobret koloniene på 1600-tallet, men britene satte seg fast på 1800-tallet og fikk etter hvert kontroll også med innlandet, bl.a. etter seire over flere Ashanti-riker. 11957 ble Gullkysten selvstendig under ledelse av Kwame Nkrumah, og landet tok navn etter det tidligere storriket. Siden selvstendigheten har G. gjennomlevd flere statskupp. Det siste varte fra 1981 til 1993, da den nye forfatningen gjen­ innførte et sivilt styre. Jerry John Rawlings, som har sittet med makten siden 1981, ble valgt til sivil president i 1993. G. er blant de stater som hyppigst del­ tar i fredsbevarende operasjoner, og landet har en spesiell status i Afrika, fordi det var den første kolonien s. for Sahara som ble selvstendig. □ ghasnavider, islamsk fyrsteslekt, re­ siderte i Ghazni i Afghanistan ca. 9601186. Til denne ætt hørte Mahmud den store (død 1030), som hersket over lan­ dene mellom Bagdad i v, Delhi i ø. og Bukhara i n. Ghats, India, betegnelse på Deccanplatåets bratte skrenter mot ø. og v.; Eastern G. og Western G. ghazal, oppr. arabisk diktform, hvor 1. og 2. rimer med 5. og 6. osv. Gheorghiu, Angela, f. 1965, rumensk sanger, en av de fremste unge sopra­ ner. Operaroller bl.a. Violetta i La Traviata, Mimi i La Bohéme, Zerlina i Don Giovanni. ghetto, oppr. jødekvarter i byer; nå all­ ment om sted der en etnisk el. religiøs

Gesims

varmt jordskorpesjikt

Geysir

Utbrudd skyldes trolig at oppstigende gasser utvikler seg eksplosjonsaktig under trykkavlastning.

Ghana

238 537 km2 17 832 000 innb. (1996) 74,8 per km2 Hovedstad: Accra Off. språk: Engelsk Mynt: Cedi å 100 pesewas

329

ghibelliner

Gibboner

Lar, Hylobates lar.

Gibraltar

Giftkjeks

Conium maculatum.

Gigg

330

minoritet lever tvangsmessig atskilt fra den øvrige befolkning. Betegnelsen først brukt i Venezia 1516. ghibelliner, it. parti i middelalderen, keiserens tilhengere i striden mot pa­ ven. Ghiberti, Lorenzo, 1378-1455, it. bil­ ledhugger, en av renessansens bane­ brytere, utførte bl.a. bronsedører til baptisteriet i Firenze. Ghirlandaio, Domenico, 1449-94, it. maler. Fresker i Santa Maria Novella, Firenze og i Sixtinske kapell, Roma. ghost-writer [goustraito] (eng.), person som etter oppdrag fra en annen, og of­ test i dennes navn, skriver foredrag, artikkel el.l. Giacometti [djakå-], Alberto, 1901-66, sveits. billedhugger. Langstrakte, eks­ pressive menneskefigurer. Stor betyd­ ning for moderne skulptur. gibberelliner, en gruppe plantehormo­ ner som bl.a. stimulerer strekningsveksten i stengler. gibboner, Hylobatidae, primatfam. Mangler hale, meget lange armer. Akrobatiske klatrere. Regnskoger i tropisk Sørøst-Asia. 9 arter. □ Gibeon, gammel by i Kanaan, 10 km n.v. for Jerusalem, nåv. al-Jib. Gibraltar, brit. kronkoloni i s. Spania, på en halvøy nær stredet mellom Euro­ pa og Afrika; 6,5 km2, 28000 innb. (1996). Turisme, bankvirksomhet o.a. tjenesteyting. Styres av en folkevalgt forsamling og en guvernør utnevnt av den brit. monark. Omfattende selvsty­ re. - Erobret av Storbritannia 1704. Sterkt befestet. □ Gibraltarstredet mellom Pyreneerhalvøya og Marokko, minste bredde 13 km. Forbinder Middelhavet med Atlanterhavet. Gibson, Mel, f. 1956, australsk film­ skuespiller. Mad Max (1979), Dødelig våpen 1-3 (1987-92), Braveheart (1995; Oscar). Gide [sid], André, 1869-1951, fransk forfatter. Essays, skuespill, romaner, Hyrden (1919), Falskmynterne (1926). Nobelprisen 1947. Gideon, helt i Israel, befridde landet fra midianittene (Dom 6-8). Gierek, Edward, f. 1913, polsk politiker. Partisjef 1970-80, i fengsel 1981-82 for sitt økon, styre. gifter, i alm. språkbruk stoffer som i små mengder virker kjem, skadelig el. drepende på levende organisme. giftkjeks el. skarntyde, Conium macu­

latum, giftig urt i skjermplantefam. Lukter ubehagelig. Skarntydegift, coniin, ble brukt ved dødsstraff (Sokra­ tes) i Hellas. □ gigantene, i gresk mytologi ville kjem­ per, sønner av Uranos og Gaia, beseiret av de olympiske guder. - Gigantisk, kjempestor. gige, musikkinstrument fra middel­ alderen, hvelvet bunn, 2-3 strenger. gigg (eng.), tohjult enspent kjøretøy med plass for to personer. □ - Plattgattet, lang, smal robåt; tidl, sjefsbåt på orlogsskip. Gigli [dsilji], Beniamino, 1890-1957, it. tenor. gigolo [figålå] (fr), profesjonell mann­ lig dansepartner i danselokale; alfons. gigue [gig], livlig fransk selskapsdans, gikt, fellesnavn på fl. smertefulle syk­ dommer i ledd, muskler og nerver. Også del av navn på spesielle sykdom­ mer, giktfeber, leddgikt. - Mer korrekt om sykdommen arthritis urica («ekte g.»); stoffskiftesykdom med avleiring av urinsyre i ledd og andre organer; i stortåleddet podagra. giktfeber, infeksjonssykdom som skyl­ des immunforsvarets reaksjon på streptokokker. Akutt forløp. gilde, sammenslutning til innbyrdes hjelp og samvær. Oppstod i den eldre middelalder i Nordvest-Europa, særlig kjøpmanns- og preste-g., religiøse g. og bygde-g. Gildeskål, kystkommune i Nordland, s. for Bodø; 664 km2, 2458 innb. (1997). Adm.s.: Inndyr (674 innb. 1997). Jord­ bruk, fiske og kvartsittbrudd. Stor ut­ pendling. - 0. for Mårnes steinkiste fra vikingtiden. Gilgamesj, forhistorisk babylonsk kon­ ge; hans bedrifter er emne for et epos, delvis fra ca. 2000 f.Kr. giljotin, falløks for halshugging; innført i Frankrike i 1792 og var i bruk ved henrettelser til dødsstraffens avskaf­ felse 1981. □ Gill, Claes, 1910-73, norsk forfatter og skuespiller. Diktsamlinger (Ord i Jærn, 1942). Teatersjef Rogaland Teater 1952-56, senere frilans skuespiller og instruktør. Gillespie, Dizzy, eg. John Birks G., 1917-93, amer, jazztrompeter, en av bop-stilens skapere. Gilliam, Terry, f. 1940, amer, filmregis­ sør. Medlem av Monty Python-gruppen. Filmer: Time Bandits (1981), Tuielve Monkeys (1995).

Gjallarhorn Gimle, i norrøn mytologi en gulltekket

sal, hvor gudene skal bo etter ragna­ rok. gimmick (eng.), påfunn for å vekke oppmerksomhet; reklametriks. gimping, spesiell form for løkkehekling. Gimsøy kloster, nonnekloster stiftet kort etter 1110 på Klosterøy i Skienselva. Brant 1546, store eiendommer. gin [dgin], brit. brennevin, tilsatt einebærekstrakt. Gingrich, Newt, f. 1943, amer, politiker (republikaner). Fra 1995 Speaker i Representanthuset; en av de fremste repr. for sørstats-høyre i USA. Ginkgo, slekt i ginkgofam. Eneste gjen­ levende etter en stor klasse nakenfrøede planter, Ginkgoatae. Én art, G. biloba (Kina). Inntil 30 m høy. Prydtrær. □ Ginnungagap, i norrøn mytologi det gapende tomrom før verdens skapelse. Ginsberg [ginz-], Allen, 1926-97, amer, lyriker; ledende i 1950-årenes beat-bevegelse. Howl and Other Poems (1956). Giorgione [dsårds&ne], ca. 1476-1510, it. maler, banebryter for den venetianske høyrenessanse. Verdslige motiver, men få er kjent. Hovedverk: allegorien Stormen. Giotto di Bondone [dsåttå-], 12671337, it. maler og arkitekt. Den bety­ deligste maler i overgangen mellom gotikk og renessanse. Fresker i San Francesco i Assisi, i Arenakapellet i Padova og i Santa Croce i Firenze. Som arkitekt skapte han kampanilen ved domkirken i Firenze. gips, vannholdig kalsiumsulfat, farge­ løst, hvitt, grått el. svakt farget mine­ ral; ripes lett med neglen. gir (eng. gear), overføring av roterende bevegelser fra en aksel til en annen; især brukt om skiftbar tannhjulutveksling som tillater varierende kjøre­ hastighet og dreiemoment på drivhju­ lene. Girardelli [J’i-], Mare, f 1963, østerr. skiløper, repr. Luxembourg. VM i sla­ låm 1991, 3 VM i kombinasjonen. 5 sei­ rer i verdenscupen. Giraudoux [Jirådu], Jean, 1882-1944, fransk forfatter, mest kjent som dra­ matiker. Den gale fra Chaillot (1945). girlander (fr.), ranke av blomster el. løv; dekorasjonsmotiv i klassisistisk kunst. giro [Ji-J (it.), overføring av et beløp fra en konto til en annen. De to g.-syste-

mene i Norge, bankgiro og postgiro, ble i 1990-årene i økende grad samordnet, girondinerne, pol. parti under den franske revolusjon (1791-93), som spilte en stor rolle i den lovgivende for­ samling. Oppr. et radikalt venstre­ parti. 1792 kom de i minoritet i nasjonalkonventet og ble trengt ut av Jakobinerklubben. Mange ble henrettet i terrorens første periode. Giscard d’Estaing [Jiska:r deste], Valéry, f. 1926, fransk politiker, uavh. re­ publikaner (UDF). Mdl. av Nasjonalfor­ samlingen 1956-89. Budsjettminister 1959, finansminister 1962-66 og 196974. Frankrikes president 1974-81. Giske, kommune i M^re og Romsdal, på øyer v. og n.v. for Ålesund; 40 km2, 6198 innb. (1997). Adm.s.: Valderhaugstrand (815 innb. 1997). Jordbruk og fiske; verkstedindustri og industri ba­ sert på fiske. Stor utpendling. - G. er kjent fra sagatiden. Skjonghelleren (fangstplass) på Valderøya, fra 300-tallet. gissel, person som med sitt liv må inne­ stå for at andre oppfyller et krav el. en forpliktelse. Under den annen ver­ denskrig tok tyskerne g. som rene re­ presalier. Forbudt etter Genévekonvensjonen. G.-systemet er også blitt be­ nyttet av pol. ekstremistgrupper, el. av forbrytere (kidnapping). Gissur Hvite Teitsson, død etter 1020, islandsk jarl, fikk sm.m. Hjalte Skjeggeson lovfestet kristendommen i Is­ land år 999 el. 1000. gitar, instrument, 6 strenger, stemt i E, A, d, g, h og e1. □ gitter. 1. System av punkter arrangert regelmessig i rommet, f.eks. atomer i en krystall. - 2. En serie meget fine, nærliggende parallelle linjer risset inn i glass el. metall. Brukes til bestem­ melse av lysets bølgelengde. Giza, by i Egypt, ved Nilen; 2 144 000 innb. (1992), vokst sm.m. Kairo. I s.v. ligger Kheops-, Khafra- og Mykerinospyramidene. Giæver, John Schjelderup, 1901-70, norsk polarforsker og forfatter; ledet ekspedisjoner til Grønland og Antark­ tis; utg. en rekke bøker om polarstrø­ kene og menneskene der. gjaldker, kongens eneste ombudsmann i de gamle norske byer. Fra slutten av 1400-tallet kalt byfogd. Gjallarhorn, i norrøn mytologi Heimdalls lur, som han blåser i ved ragna­ rok.

Giljotin

Gingko

Gingko biloba.

Gitar QQ1

gjedde gjedde, Esox lucius, laksefiskart i gjed-

Gjeller

Indre gjeller hos en fisk

Gjerdesmett

Gjærsopper

Saccharomyces sp. 222

defam. Opp til 30 kg og 1,5 m. Fersk­ vannsfisk. Europa, Sibir og Nord-Ame­ rika. Rovfisk. Sør-Norge t.o.m. Trønde­ lag, indre deler av Troms og Finnmark. God matfisk. □ gjeld, noe man skylder, økonomisk for­ pliktelse. gjeldsbrev, skriftlig løfte om å betale, el. erkjennelse av å skylde penger. - Omsetnings-g. (ihendehaver-g., ordre-g.) gir i alm. godtroende erverver beskyttelse mot innsigelser fra skyldneren. gjeldsfengsel. Skyldner som ikke be­ talte sin gjeld, kunne tidl, av fordringshaveren kreves innsatt i fengsel. Bort­ falt i Norge 1874, med unntak for spe­ sielle tilfeller. gjeller, åndedrettsorganer hos vanndyr. Tynnhudede, blodrike utposinger fra overhuden. □ Gjellerup, Karl, 1857-1919, dansk for­ fatter. Idealistiske, senere religiøst på­ virkede skuespill og romaner. Nobel­ prisen 1917 sm.m. H. Pontoppidan. Gjelsten, Bjørn Rune, f. 17. sept. 1956, norsk industrileder; har samarbeidet med Kjell Inge Røkke siden 1980-årene. Fra 1994 styreformann for Resource Group International (RGI). Konsernsjef i Aker (senere Aker RGI) fra 1996. Gjelsvik, Nikolaus, 1866-1938, norsk jurist, prof. 1906-36. Stort jur. forfat­ terskap. Ivrig målmann, overs, mange sentrale lover til nynorsk. Gjemnes, kystkommune i Møre og Romsdal, på Nordmøre, n.ø. for Molde; 382 km2, 2770 innb. (1997). Adm.s.: Batnfjordsøra. Jordbruk (storfe, sau); noe småindustri. Gjende, Gjendin, innsjø i Jotunheimen; 984 mo.h., ca. 14 km2, 18 km lang. På n.-siden Besseggen og Bessvatn (1374 mo.h.). Avløp Sjoa. gjendøpere, anabaptister, fellesbeteg­ nelse på flere radikale protestantiske retninger i Tyskland i reformasjonstiden; forkastet barnedåp og praktiserte gjendåp av bevisst troende voksne. En del g. hadde kommunistiske idealer, og prøvde å gjennomføre dem med våpen­ makt; opprørsforsøkene ble slått ned. Bevegelsen bredte seg til Sveits og Ne­ derland, der en variant, mennonittene, fortsatt finnes. gjenopptagelse, ekstraordinært retts­ middel hvorved en sak kan bli prøvet på nytt av den samme domstol som tidl, har behandlet den. (I alm. kan dom bare endres el. omgjøres ved anke

til høyere rett.) G. kan begrunnes med grove misligheter under rettergangen, el. nye kjensgjerninger el. bevis. Vilkå­ rene for g. til skade for tiltalte etter be­ gjæring fra påtalemyndigheten, er langt strengere enn når tiltalte selv be­ gjærer det. Gjensidige-gruppen, norsk forsik­ ringsselskap, i 1990-årene under om­ danning til finanskonsern. Består av Livsforsikringsselskapet Gjensidige (grl. 1847) og Gjensidige Skadeforsik­ ring (grl. 1922), samt en rekke lokale brannkasser. Også bank- og kreditt­ virksomhet. 4200 ansatte (1996). gjenvinningsanlegg, anlegg for bear­ beiding av brukt radioaktivt brensel. Gjerde, Bjartmar, f. 6. nov. 1931, norsk politiker (A). Kirke- og undervisnings­ minister 1971-72 og 1973-76, industri­ minister 1976-78, olje- og energiminis­ ter 1978-80. Kringkastingssjef 198189. Arbeidsdirektør 1989-94. gjerdesmett, Troglodytes troglodytes, art i gjerdesmettfam. 10 cm lang. Hol­ der til i kvisthauger og kratt. Europa n. til Troms, Sibir og Nord-Amerika. Fam. har ca. 60 arter, nesten alle i Amerika. □ Gjerdrum, kommune i Akershus, på Romerike, n. for Lillestrøm; 83 km2, 4144 innb. (1997). Adm.s.: Ask (736 innb. 1997). Korn; skogbruk. Noe in­ dustri, vesentlig maskinindustri. Stor utpendling. - Korskirke av tømmer fra 1687. Gjerstad, kommune i ø. Aust-Agder, i innlandet ved grensen til Telemark; 323 km2, 2555 innb. (1997). Adm.s.: G. Jord- og skogbruk; verkstedindustri. Gjesdal, kommune i Rogaland, s.ø. for Sandnes; 609 km2, 8360 innb. (1997). Adm.s.: Algård (7466 innb. 1997). Næ­ ringsmiddel- og tekstilindustri (ullvareprod.). Saue- og storfehold. - I Dir­ dal gravfelt med over 50 hauger. gjess, fugleslekter i andefam. Kjønnene like, baktå uten svømmelapp. I Norge slektene Branta og Anser. Gjessing, Gutorm, 1906-79, norsk ar­ keolog, prof. i etnografi 1947-71. Ut­ gravninger av nordnorske steinalderboplasser. Gjesteby, Kari, f. 16. mai 1947, norsk politiker (A), siv.øk. Ass. gen.sekr. i Nordisk Ministerråd 1983-89. Dir. i Norges Bank fra 1989. Statssekr. i Finansdep. 1979-81, i Utenriksdep. 1986-88. Handelsminister 1981, jus­ tisminister 1990-92.

glass gjær, se ►gjærsopper. Gjærevoll, Olav, f. 24. sept. 1916, norsk

botaniker og politiker (A). Prof. ved Norges lærerhøgskole 1958-86. For­ mann i Statens Naturvernråd 196186. Ordfører i Trondheim 1958-63 og 1980-81. Stortingsrepr. for Sør-Trøndelag 1965-69. Sosialminister 1963 og 1963-65, Lønns- og prisminister 197172, Miljøvernminister 1972. gjæring, fermentering, ufullstendig nedbrytning av karbohydrater og and­ re stoffer hos bakterier og sopp. Ved g. skaffer de seg energi til livsprosesser og vekst. gjærsopper, Saccharomycetales, sekksporesopporden. Enkle celler; formerer seg ved knoppskyting. Ved enzymdannelse gjærer de sukkerarter til alkohol og karbondioksid, CO2. «Gjær» til brød­ baking består av rensede, sammen­ pressede gjærsopper. □ Gjøa, fartøy (hardangerjakt) brukt av R. Amundsen gjennom Nordvestpassa­ sjen 1903-06. Gitt til San Francisco 1909, utstilt i Golden Gate Park; brakt til Norge 1972, nå på Bygdøy i Oslo. gjødsel, stoffer som tilføres jorden for å øke tilgangen på plantenæringsstoffer (nitrogen, fosfor, kalium). Natur-g., husdyr-g., kompost, guano, tang og tare; kunst-g., handels-g., fremstilles industrielt. gjøk, gauk, Cuculus canorus, gjøkart. 36 cm. Hunn i blant rødbrun. Legger egg i andre fuglers reir. Lever av in­ sekter. Over hele landet. Overvintrer i Afrika. □ gjøkesyre, Oxalis acetosella, urt i gjøkesyrefam. Ca. 1 dm høy, hvite el. rødlige blomster. Inneholder oksalsyre. gjøkfugler, Cuculiformes, fugleorden. Omfatter gjøker og turakoer, ca. 150 arter. 8-10 halefjær, kraftig nebb, lang hale. Hele verden. Gjøkfam. har to tær forover og to bakover. 47 av 127 arter er reirsnyltere. Gjønnes, Kåre, f. 30. jan. 1942, norsk politiker (KrF), bonde. Stortingsrepr. for Sør-Trøndelag 1985-93, pari, leder 1989-93. Fylkesmann i Sør-Trøndelag fra 1993. Landbruksmin. fra 1997. gjørs, Stizostedion lucioperca, åborfiskart. Lengde opptil 1 m. Rovfisk i inn­ sjøer med leirbunn, i Tistas, Glommas og Mosseelvas vassdrag. Matfisk. □ gjørtler (av ty), eg. belte- el. spennemaker; håndverker som forarbeider mind­ re gjenstander i metall. Gjørv, Inger Lise, f 26. mai 1938, norsk

politiker (A). Stortingsrepr. for NordTrøndelag 1977-93, fylkesmann i Nord-Trøndelag fra 1991. Gjøvik, kommune i Oppland, ved Mjøsa; 673 km2, 26852 innb. (1997). Adm.s.: G. (16 718 innb. 1997). Handel. Jern-, me tall vare- og trevareindustri. Jord­ bruk; skogbruk. - Kjøpstad 1861. glacéskinn (fra fr), mykt skinn med stor strekkbarhet. Glad, Karl, f. 26. sept. 1937, norsk in­ dustrileder. Adm. direktør for Akergruppen 1980-87, direktør i Aker Nor­ cem (Aker a.s.) 1987-89, konsernsjef 1989-91. Adm. direktør i Næringsli­ vets Hovedorganisasjon fra 1991. gladiator (lat.), «sverdkjemper», i an­ tikkens Roma fektere som parvis el. gruppevis kjempet på liv og død ved offentlige fester. Det forekom også gladiatorkamper med ville dyr. Gladiolus, slekt i sverdliljefam. Skjeve blomster i langt, ensidig aks, sverdformede blad. Ca. 300 arter, fra SørAfrika. Prydplanter. □ Gladstone, William Ewart, 1809-98, britisk statsmann av skotsk slekt. G. var oppr. konservativ og tilhenger av Peel, men nærmet seg senere de libe­ rale. Var fra 1843 med i en rekke re­ gjeringen Gjennomførte som finans­ minister 1859-66 Storbritannias over­ gang til frihandelen. Statsminister 1868-74, 1880-85, 1886, 1892-94. Ar­ beidet for selvstyre for Irland. To for­ slag om «home rule» (eget parlament og regjering) for Irland sprengte det liberale parti og førte til G.s fall. glans penis, penishodet, ytterste del av penis. Glaser, Liv, f. 23. sept. 1935, norsk pia­ nist, debut 1960. Internasj. konsertturneer. Professor ved Norges musikk­ høgskole fra 1994. Glasgow, by i Storbritannia, Skottland, ved elven Clyde; 675 300 innb. (1995). Skottlands fremste handels- og indu­ striby; stor havn. glasial (av lat.), som hører til el. skriver seg fra istiden el. is. - Glasiologi, læren om isbreer, også studiet av alle typer is i naturen. glasnost (russ.), sovj. reformpolitikk som tilstrebet åpenhet og økt ytringsog åndsfrihet, innledet etter M. Gor­ batsjovs maktovertagelse 1985. glass, ethvert materiale som er frem­ stilt ved størkning uten at krystallisa­ sjon har inntruffet. Omfatter organis­ ke og uorganiske materialer. De viktig-

Gjøk

Gjørs

Gladiolus

Gladiolus sp.

333

glass Glassmaleri

Detalj av et glassmaleri i katedralen i Chartres.

Glorie

334

ste glassdannende stoffer er kiselsyre, fosforsyre og borsyre. Dessuten inne­ holder g. oftest andre oksider, f.eks. bly-, natrium-, kalsium-, aluminiumoksid, som bestemmer g.s egenskaper (hardhet, holdbarhet, farge m.m.). glass, tidsenhet brukt til sjøs, tilsvarer en halv time. Etter den tidl, bruk av halvtimeglass til å måle tiden med. Glass, Philip, f. 1937, amer, komponist, ledende innen minimalistisk musikk. glassfiber, fellesnavn på meget tynne, elastiske glasstråder, brukes som iso­ lasjonsmaterialer for varme og lyd, i elektrotekn. industri m.m. glassfiberarmert plast, plast, vanlig­ vis herdeplast, armert (forsterket) ved innstøping av glassfibermaterialer. Brukt i båter, bilkarosseri, hjelmer, ski, staver m.m. glassharmonika, musikkinstrument, spilles ved stryking av fingrene mot avstemte glasskåler. glassmaleri, bilde satt sammen av far­ gede glasstykker el. malt på glass med gjennomskinnelige smeltefarger. Opp­ stod i middelalderen og bruktes hoved­ sakelig til kirkevinduer. □ glassvinger, Sesiidae, sommerfuglfam. Vepslignende med glassklare vinger. Larvene lever flere år i stammer av trær og urter. glasur, blankt og hardt overtrekk av si­ likater på porselens- og leirvarer (på bakverk av sukker). glaukom, grønn stær, sykelig stigning av trykket inne i øyeeplet, ofte med

sterke smerter; kan føre til beskadi else av synsnerven og sterkt nedsa syn el. blindhet. Tidlig behandling vi tig. , Gleditsch, Henry, 1902-42, norsk sku spiller og teatersjef; grunnla 19< Trøndelag Teater, sjef der til sin dø Skutt av tyskerne høsten 1942. Glenn, John Herschel, f. 1921, ame astronaut og politiker. USAs første vi kelige romfarer (20. feb. 1962). Dem kratisk senator siden 1975. glente, Milvus milvus, haukefuglai 65 cm. Vingenes undersider hvite y terst. Tidl, fåtallig i Sørøst-Norge, r sjelden. □ glidefly, fly som bringes opp i lufte ved tauing og må ta seg frem til pa sende landingsplass ved glideflul Kan ikke (som ►seilfly) holde seg sv vende i lengre tid. glidetall, forholdet mellom et flys hø detap og glidestrekning. G. 1/30 bet f.eks. at flyet synker i vindstille 1 ved en flukt på 30 m. glima, isl. bryteform. Man holder mc standeren i belter rundt livet og lår ne. glimmer, gruppe bergartsdannend hydroksylholdige silikatmineraler m< aluminium m.m., lette å spalte i tym flak, liten hardhet og sterk glans. St tekn, anvendelse. glimmerskifer, metamorf, skifrig ber art, som vesentlig består av glimar og kvarts. gliom, svulstdannelse fra sentralnerv systemets støttevev, derved lokalise til hjerne, ryggmarg og perifere nerve Utgjør over halvparten av hjernesvr stene. Glistrup, Mogens, f. 1926, dansk juri og politiker, grl. Fremskridtsparti 1972 og repr. i Folketinget 1973-8 Ekskludert fra partiet 1990 etter e dom for skattesvik. Glittertind, Norges nest høyeste fje Jotunheimen; 2452 mo.h. Dekket ; en snøkam av varierende tykkeli (2464 mo.h. 1996). global (av lat.), som angår hele jordkl den, verdensomspennende. globetrotter (eng.), turist som reisi jorden rundt, bereist person. globus (lat.), klode, kule med avbil ning av Jorden, jord-g., el. stjernehir melen, stjerne-g. Glomma, Glåma, Norges lengste ( vannrikeste elv; 601 km lang. Kommi fra Tydalsfjellene, renner gjenno

gobelin Aursunden og Østerdalen. Munner ut ved Fredrikstad. - Glommavassdraget består av en østlig del, Glomma med sideelver, og en vestlig del, Gudbrandsdalslågen med Mjøsa og sideelver, knyttet til Glomma gjennom Vorma. Gloppen, kommune i Sogn og Fjordane, i Nordfjord, omkring Hyenfjorden og Gloppenfjorden; 1022 km2, 5893 innb. (1997). Adm.s.: Sandane (1934 innb. 1997). Viktig jordbrukskommune; hus­ dyrhold, frukt-, bær- og grønnsaksdyrking. Næringsmiddel-, trevare- og verkstedindustri. Turisttrafikk. gloria (lat.), ære, begynnelsesordet i to kirkelige lovprisninger. «Gloria in excelsis Deo», «Ære være Gud i det høyeste» og «Gloria patri», «Ære være Faderen og Sønnen og Den hellige And». glorie, strålekrans som omgir hode, be­ tegner hellighet. □ gloriøs (av lat.), ærefull, prisverdig. glose, et enkelt ord, særlig fra fremmed språk; glossa, fremmed el. foreldet ord, uttrykk med forklaring. Glossar, sam­ ling g., ordliste. Gloucester [glåsta], Earl el. Duke of, eng. adelstitler, båret av medlemmer av kongehuset. gloxinia, Sinningia speciosa, urt i fam. Gesneriaceae. Bløthårede blad, store vakre blomster; stueplanter. □ Gluck, Christoph Willibald, 1714-87, tysk-østerr. komponist; skapte ny operastil, enkel, uttrykksfull musikk, dramatisk handling. glukose, druesukker, C6Hi2O6, den mest utbredte sukkerarten i planteriket. gluon, partikler (bosoner) som formid­ ler sterke kjernekrefter mellom kvarker. gluten, en blanding av proteiner i frøhviten hos kornsorter (hvete 12 %, rug 10 %). - Overfølsomhet for g. gir cølia­ ki. glyfosat, «Roundup», plantevernmiddel brukt i bartreplantefelt og i jord- og hagebruk. Et av de mest benyttede ugressmidler i verden. glykogen, «dyrisk stivelse», polysakkarid oppbygd av D-glukose. Dannes ho­ vedsakelig i lever og muskler; karbohydratkilde (energireserve); brytes enzymatisk ned til pyrodruesyre og melkesyre. glykol, etylenglykol, 1,2-etandiol, tykt­ flytende, fargeløs alkohol med søt smak, giftig. Løsemiddel i kjem.-tekn, industri; frostvæske. glykolyse, anaerob nedbrytning av glu­

kose. Prosessen leverer energi f.eks. til muskelarbeid. glykosider, forbindelser mellom enkle sukkerarter og et hydroksylholdig stoff. glyptotek (gr.), samling el. museum for skulptur. glyserol, «glyserin», C3H5(OH)3, den enkleste treverdige alkoholen, hovedbestanddel av fettstoffene. Fargeløs og tyktflytende; brukes til fremstilling av nitroglyserol, i kosmetisk, fargestoff-, næringsmiddel- og farmasøytisk in­ dustri. Bundet til forskjellige fettsyrer som estere, glyserider. glødelampe, lyskilde hvor en fin tråd, i alm. wolfram, opphetes til sterk glødning av en elektrisk strøm. Første brukbare g. ble bygd av tyskeren H. Gobel 1854. □ gløgg, krydret varm drikk av brennevin og/el. vin, sukker, mandler og rosiner. gnagere, Rodentia, pattedyrorden. Om­ fatter ca. % av alle kjente pattedyrarter. Kjennes på ett par fortenner i overog underkjeve som er emaljekledd bare på forsiden og åpen i roten. Stor varia­ sjon i bygning og levevis. Størrelse fra mus til flodsvin. Hele Jorden. 3 underordener: ekorndyr, rottelignende og marsvinlignende. □ gneis (av ty.), grovkornet, metamorf bergart med båndet struktur. De lyse båndene består hovedsakelig av felt­ spat og kvarts, de mørke av glimmer og hornblende. gnomer (av gr.), jordånder; i folketroen dvergaktige vesener som holdt til un­ der jorden. gnostisisme, mystisk-farget livsansku­ else fra den første kristne tidsalder, ut­ gikk fra orientalsk-hellenistiske mys­ terier og spredte seg over Middelhavs­ landene. gnuer, Connochaetes, oksedyrslekt. Kraftige, brede horn. Man og hale min­ ner om hestens. Hvithalegnu (SørAfrika) nesten utryddet, men fortsatt store flokker stripegnu på Øst-Afrikas savanner. □ Goa, delstat i India, på vestkysten, ca. 400 km s. for Bombay; 3702 km2, 1235 000 innb. (1994). Hst.: Panaji. Ris, kokosolje, bomull og mangan. - Den gamle byen G. var inntil 1510 en av de viktigste handelsbyer i India. Til 1961 port, koloni. Unionsterritorium sm.m. områdene Daman og Diu til 1987. gobelin [norsk utt. gåbelerj] (fr.), oppr. vevd tapet, laget av La manufacture

Gloxinia

Fagerblomst, Sinningia speciosa.

Glødelampe

En vanlig lyspære med skrusokkel.

Gnagere

Gnagernes fortenner (rødt) har dype røtter og vokser hele tiden.

Gnuer

Hvithalegnu, Conno­ chaetes gnou. 335

Gobi

Gobi

Johann Wolfgang von Goethe

Golden retriever

Golfstrømmen

og Golfstrøm-systemet. 336

des Gobelins, Paris. Nå om alle billedvevnader utført i gobelinteknikk. Gobi, ørkenplatå i Sentral-Asia, delt mellom Kina og Mongolia. □ Godal, Bjørn Tore, f. 20. jan. 1945, norsk politiker (A), cand.mag. Leder av Oslo Arbeiderparti 1982-90. Stor­ tingsrepr. for Oslo fra 1989. Handelsmin. 1991-94, utenriksmin. 1994-97. Godard [-dar], Jean-Luc, f. 1930, fransk filmregissør. Sentralt navn i «den nye bølgen». Til siste åndedrag (1959), Alphaville (1965), Week-end (1967), Prénom Carmen (1984). gode (norr. goåi), isl. herredshøvding; også tittel på forstanderne ved de hedenske hov i Norden. Godfred, død 810, dansk konge, for­ svarte sitt land mot tyske ekspansjonsforsøk. Godtemplarordenen (eng. Internatio­ nal Order of Good Templars), IOGT, internasjonal avholds- og fredsorga­ nisasjon, stiftet 1851 i USA; første norske losje stiftet 1877. Norges Storlosje av IOGT har ca. 4400 mdl. (1996). Godthåb, se ►Nuuk. god tro (jur.), mistak el. uvitenhet om faktiske el. rettslige forhold av betyd­ ning for en rettstilstand. G. tillegges ofte betydning, men i alm. kreves at den skal være aktsom. Godwin Austen, Mount, fjelltopp i Pa­ kistan, Kashmir, også kalt K2. Jordens nest høyeste; 8611 m o.h. Goebbels [gø-], Joseph, 1897-1945, tysk nazistisk politiker. Riksminister for folkeopplysning og propaganda fra 1933. Begikk selvmord. Dagbøker of­ fentliggjort 1948 og 1977. Goes [xus], Hugo van der, ca. 1430-82, nederl. maler, en av de største mestere i annen halvdel av 1400-tallet. Portinarialteret. Goethe [gø:to], Johann Wolfgang von, 1749-1832, tysk dikter. Førromantisk diktning (Sturm und Drang) med dra­ maet Gotz von Berlichingén (1773) og den sentimentale kjærlighetsromanen Den unge Werthers lidelser (1774). Fra 1775 ved hoffet i Weimar, skrev her ly­ riske dikt. Etter Italia-reisen 1786-88 preget av klassisismen, bl.a. i dra­ maene Egmont (1788), Iphigenie auf Tauris (1787). Vennskapet med Schiller inspirerte til ballade-skriving. Idédramaet Faust (1. del 1808, 2. del 1832). Utviklingsromanen Wilhelm Meisters Lehrjahre (1795-96). Selvbio­

grafien Aus meinem Leben, Dichtung und Wahrheit. Også studier i botanikk, zoologi, geologi og optikk. □ Gogh [fan gåg], Vincent van, 1853-90, nederl. maler. I Sør-Frankrike (Arles) utviklet han sin egen stil, med sterke, lysende farger og brede, heftige strøk. Hovedverker: Broen i Arles, Nattkafeen, van Goghs soveværelse, Solsikker og Så­ mannen, samt mange selvportretter. Forløper for den ekspresjonistiske ret­ ning i moderne billedkunst. Eget van Gogh-museum i Amsterdam. Gogol [gågålj], Nikolaj Vasiljevitsj, 1809-52, russ, (ukrainsk) forfatter. Noveller, komedien Revisoren (1836), romanen Døde sjeler (1842). go-kart (eng.), miniracerbil. - III., se ►motorsport. Gokstadskipet, vikingskip fra ca. 900, funnet 1880 i gravhaug på Gokstad i Vestfold. 24 m langt, 5 m bredt, 1,7 m dypt. Siden 1929 i Vikingskipshuset på Bygdøy. Gol, kommune i Buskerud, Hallingdal; 533 km2, 4321 innb. (1997). Adm.s.: G. (2211 innb. 1997). Storfehold; sauebei­ ter i fjellet. Betydelig tømmerawirkning. Tre-, næringsmiddel- og metallvareindustri. Turisme. Golanhøydene, høydedrag i Syria, ø. for Gennesaretsjøen, ved grensen til Israel. - Okkupert av Israel 1967, stør­ stedelen av den syriske befolkningen har siden flyktet. I 1973 ble det etab­ lert en buffersone mellom israelske og syriske styrker, under overvåking av FN. Annektert av Israel i 1981. Golconda, ruinby i India, nær Hyderabad; berømte diamantgruver. Golden Gate, ‘Den gylne port’, innløpet til San Francisco Bay, California, USA. G. Bridge, en 2,7 km lang bro over G., åpnet 1937. golden retriever, brit. apporterende fuglehundrase. Skulderhøyde 51-61 cm. □ Golding [gould-], William, 1911—93, brit. forfatter; sterkt moralsk engasje­ ment. Romaner, Lord of the Flies (1954), Darkness Visible (1979). Nobel­ prisen 1983. Goldsmith [gouldsmip], Oliver, 172874, brit. forfatter. Romanen The Vicar ofWakefield (1766), en av 1700-tallets mest populære bøker. golem, i jødiske beretninger et kunstig menneske som får liv ved en kabbalistisk trylleformel. golf (av fr.), havbukt.

gomlere Golf

golf (fra nederl.), presisjonsspill med

kølle og ball, fra et fast utslagssted slås ballen ned i et hull med færrest mulig slag. 18 (el. 9) hull per bane. Skotsk oppr. fra ca. 1450; lignende spill kjent fra Nederland og Belgia. NM fra 1925 (kvinner 1932). □ Golfkrigen, to kriger ved Persiabukta. - 1. Mellom Irak og Iran 1980-88. År­ saken lå i en strid om oljerike områder. Irak gikk til angrep 1980 mot et antatt svekket Iran, men Iran slo tilbake, og kampene gikk over i stillingskrig. En våpenhvile ble først inngått 1988, og det ble innsatt en FN-styrke (UNIIMOG) for å patruljere grensen mellom de to land. Fredsavtale 1990. Krigen førte til enorme tap av menneskeliv og til økon, ruin for begge land, uten at noen problemer ble løst. - 2. Mellom Irak og internasjonale styrker 1991, etter Iraks invasjon i og anneksjon av Kuwait aug. 1990. Den allierte koali­ sjonen bestod av ca. 30 land, først og fremst USA, Storbritannia, Frankrike og Saudi-Arabia. Krigen brøt ut 15. jan. med massiv bombing av Irak, og etter et to dagers felttog ble Kuwait frigjort 28. feb. Både Irak og Kuwait ble sterkt ødelagt av krigen. □ Golfrådet, samarbeidsorganisasjon for de arabiske stater ved Persiabukta, etablert 1981. Mdl. er Bahrain, Foren­ te arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia. Golfstrømmen, varm overflatestrøm fra Floridastredet langs USAs ø.-kyst, bøyer ut i Atlanterhavet mellom 35° og 40° n.br., ved 40-45° v.l. brer den seg

ut og forgrenes. Mesteparten av van­ net i G. går videre mot ø. el. n.ø. som Den nordatlantiske strøm som forgre­ ner seg sør- og nordover (G. -systemet). Vannmassene i G.-systemet har for­ holdsvis høy temp, og saltgehalt og har stor betydning for klimaet i V.-Europa. - III., se ►Atlanterhavet. □ Golgata, ‘Hodeskallestedet’, plass uten­ for Jerusalem der Jesus ble korsfestet. golgiapparat, membransystem i cel­ lens cytoplasma hvor enkle sukkerarter settes sammen til høymolekylære karbohydrater, og sukkeret kobles på proteiner til glykoproteiner. Goliat, filisterkjempe som David drepte med slynge (1 Sam 17). gomlere, Edentata, pattedyrorden. En-

Normalt slagantall (par) per hull er 3, 4 el. 5, avstand 100-550 m. Fra utslagsstedet (tee) er det en kortklippet gressbakke (fairway) omgitt av trær, høyt gress, vann og sandgroper, rundt hullet et finklippet område (green). Køllene har ulik vinkel og slaglengde. Øverst trekøller (1-4), bl.a. en driver til utgangsslaget. Nedenfor stålkøller (2-10). En putter med nesten flatt hode brukes på greenen. Nederst slaglengde for køllene, en wedge har brattest bane og benyttes f.eks. ut av sand.

Golfkrigen 2

Pilene viser irakske (røde) og allierte (blå) angrep. De grønne skraveringene viser opprørsområder i Irak.

337

Gomorra

Gong

Mikhail Gorbatsjov

Gorilla

338

ten tykk hårkledning eller benplater, belter. For- og baklemmene har svære, sigdformede klør. 36 arter. 4 fam.: bei­ tedyr, maurslukere og to dovendyrfam. Sør-Amerika. Gomorra, iflg. 1 Mos 19 by i Palestina, ødelagt ved en naturkatastrofe sam­ tidig med Sodoma pga. innbyggernes gudløshet. Goncourt [gåkur], Edmond de, 182296, og Jules de, 1830-70, franske for­ fattere, brødre, skrev sine bøker i fel­ lesskap. Blant den fr. naturalismens grunnleggere. E. de G. opprettet ved testament 1896 G.-akademiet, som fra 1903 hvert år deler ut G.-prisen til en fransk prosaforfatter. gondol (it.), venetiansk robåt, ros med en åre. □ - Kurv el. rom under ballong el. luftskip. Gondwanaland, stort kontinent i Jor­ dens oldtid og middelalder. Omfattet det meste av Sør-Amerika, Afrika og India, hele Australia og Antarktis. gong, gonggong, asiatisk slaginstru­ ment, rund metallplate med oppbøyd kant; slås med lær- eller gummikledd klubbe. □ Gongora y Argote, Luis de, 1561-1627, spansk dikter, representant for culteranismen (også kalt gongorismen), lit­ terær retning i barokken. gonoré, dryppert, sterkt smittsom kjønnssykdom, forårsaket av gonokokker. Sterilitet kan oppstå. G. helbredes med antibiotika. Gonzalez Marquez, Felipe, f. 1942, spansk politiker (sosialist). Generalsekr. i sosialistpartiet 1974-79 og 1979-82, statsminister 1982-96. Goodman, Benny, 1909-86, amer, kla­ rinettist; populært gjennombrudd med sitt swingband 1935, fikk stor betyd­ ning for jazzens utbredelse og utvik­ ling. Også kjent tolker av europ. konsertmusikk. goodwill [gudwil] (eng.), velvilje, godt renommé; verdien av et firmas anse­ else, faste kundekrets osv. Goodyear, Charles, 1800-60, amer, industrimann, oppfant vulkanisering av gummi 1839. - Goodyear Tire and Rub­ ber Co., grl. 1898, er en av verdens største produsenter av gummiprodukter, særlig bildekk. Gorbatsjov, Mikhail Sergejevitsj, f. 1931, russ, politiker. Sovjetisk partisjef 1985-91, president 1988-91. Innledet den pol. og økon, reformprosessen som til slutt førte til det kommunistiske

systems fall og Sovjetunionens opp­ løsning. Kom pol. sterkt svekket til­ bake etter å ha vært internert under det mislykkede statskuppet 1991. Fle­ re nedrustningsinitiativ; bidrog til dra­ matisk bedring av forholdet til USA og den vestlige verden. Nobels fredspris 1990. □ Gordimer, Nadine, f. 1923, sørafri­ kansk forfatter. Noveller, romaner, The Conservationist (1975), My Sons Story (1990), None to Accompany Me (1994). Nobelprisen 1991. G. var en aktiv mot­ stander av apartheid. gordiske knute, innviklet knute som Aleksander den store løste med sverdhugg. - Løse g., overvinne vanskelighet ved enkel, resolutt handling. Gordon, Charles George, 1833-85, kalt Gordonpasja, britisk offiser, medvirket til å kue det kinesiske Taiping-opprøret (1863-64). 1874-79 arbeidet han i Sudan i egyptisk tjeneste. Ledet 1884 rømningen av de områder som var truet av Mahdien, ble omringet i Khar­ toum og falt da byen ble inntatt. Gordon, Dexter, 1923-90, amer, jazzmusiker (tenorsaksofon) og komponist; ble kjent som solist i 1940-årene, flyt­ tet til København i 1962 og fikk et stort navn i Europa. gordonsetter, brit. stående fuglehundrase; mankehøyde ca. 62-66 cm; heng­ ende ører; lang flat pels; svart med rustbrune tegninger. Gore, Al, f. 1948, amer, politiker (dem.). Senator 1985-93; USAs visepresident fra 1993. gorgoner, i gresk mytologi tre uhyrer med slanger til hår; alle som så på dem ble forvandlet til stein. gorgonzola (etter byen Gorgonzola nordøst for Milano), it. ost med skarp smak. gorilla, Gorilla gorilla, menneskeapeart. Kan bli over 2 m og veie mer enn 200 kg. Planteeter. Tropisk Afrika. To underarter: lavlandsg. og fjellg. Truet av utryddelse. □ Gorkij, Maksim, eg. Aleksej Maksimovitsj Pesjkov, 1868-1936, russ, for­ fatter. Realistiske proletarskildringer, skuespillet Nattasylet (1902). Biogr. og selvbiogr. verk. Gorm den gamle, dansk konge, død ca. 940; ble tidligere ansett som den første hersker over et samlet Danmark. Gosen, fruktbart sted ved Nildeltaet, iflg. 1 Mos 45,10 m.fl. Israels bosted i Egypt. - Rikt, velsignet land.

grad Gotikk

Eksempler på gotisk stil i arkitektur og kles­ drakter.

gospels (amer.-eng.), gospel song, reli­

giøs sangform som vokste frem blant de svarte i USA fra 1920-årene. Gossen, Hermann Heinrich, 1810-58, tysk sosialøkonom; gav viktige bidrag til grenseverdilæren. Utviklet Gossens lover, som inntar en sentral plass i økon, teori. goter, østgermansk folk, bodde ca. 100 e.Kr. ved Wislas nedre løp, vandret deretter til landet nord for Svarte­ havet. Fra slutten av 200-tallet delt i visigoter (vest-g.) og ostrogoter (øst-g.). Gotfred av Bouillon, 1061-1100, en av lederne for det første korstog. G. ble 1099 den første regent i Jerusalem («den hellige gravs beskytter»). gotikk, gotisk stil, stilart i middelalde­ rens siste del, 1150-1500, først og fremst knyttet til kirkearkitekturen i det nordlige Europa. Karakteristisk er store takhøyder, spissbuer, ribbehvelv og strebesystem. I billedkunsten stiger interessen for virkelighetsgjengivelse og detalj troskap. □ gotisk, utdødd germansk språk, kjent fra biskop Wulfilas overs, av Bibelen fra gresk til gotisk. Gotland, svensk øy og lån i Østersjøen, 90 km ø. for kysten av Småland; 3140 km2. Lavt kalksteinsplatå. Sauehold. Stein- og sementindustri. - Viktig handels- og kultursentrum i Øster­ sjøen siden jernalderen. Sv. skattland fra 800-tallet, erobret av danskene 1361, på ny sv. fra 1645. □ gouache [gwaj] (fr.), maleri med dek­ kende vannfarger. goudaost, nederl. ostesort, navn etter

byen Gouda i Nederland. Smaken er mild, svakt syrlig. Gounod [gunå], Charles, 1818-93, fr. komponist, operaer, kirkemusikk, sanger (Ave Maria). gourmand [-ma] (fr.), en som liker god mat, fråtser. Gourmet [-me], matskjønner. Goya y Lucientes, Francisco de, 17461828, spansk maler og raderer. Ypper­ lige portretter. Sterkt personlig stil, ofte med makabre innslag i politisk ra­ dikale samtidssatirer Den 3. mai 1808, raderingsseriene Krigens redsler og Innfall. GPU, OGPU, det politiske politi i Sov­ jetunionen 1922-34. graben, område av jordskorpen som er sunket inn langs forkastninger. Gracchus, Tiberius Sempronius, 163133 f.Kr., og Gaius Sempronius, 153121 f.Kr., rom. statsmenn, brødre, dat­ tersønner til Scipio d.e. De søkte som folketribuner (Tiberius 133, Gaius 123 og 122 f.Kr.) bl.a. å skape en rom. bon­ destand av den eiendomsløse landbefolkning. Gaius arbeidet for en vidtgå­ ende allmenn demokratisering av sam­ funnet, hadde også planer om å utvide borgerretten til alle frie menn i Italia. Han ansees som en av Romas største statsmenn. gråce [gra:s] (av fr.), ynde, sjarm; nåde, grad (mat.), mål for vinkelstørrelse, Vbo av en rett vinkel (Vioo hvis det gjelder nygrader). - (fys.). Delestrek på en ska­ la, f.eks. celsiusgrad. - (geodesi). En meridian-g. er avstanden langs en me­ ridian (lengde-g.), tilsvarende en vin-

Gotland

339

gradbøyning grafisk brukergrensesnitt (EDB), pre­

Gradnett

Meridianer og parallellsirkler på globus og kart.

Gran

Picea abies.

340

sentasjonsmåte for dataprogrammer som gjør utstrakt bruk av visuelle (gra­ fiske) virkemidler på skjermen; i dag er praktisk talt alle PCer utstyrt med g. grafisk fremstilling, tabellariske data fremstilt ved hjelp av kurver og figurer (diagrammer). grafitt (av gr.), grått, mykt og bøyelig mineral av krystallinsk karbon. G. le­ der elektrisitet. Brukes bl.a. i blyanter. grafologi, håndskrifttyding. Gjør krav på å vise sammenheng mellom hånd­ skrift og personlighet. Graham, Billy, f. 1918, amer, vekkelses­ predikant (baptist). Har siden 1948 le­ det store felleskristelige kampanjer. Graham, Martha, 1894-1991, amer, danser og koreograf. En av grunnleg­ gerne av et moderne formspråk i dan­ kei på én g. med toppunkt i Jordens sen. Verker: Appalachian Spring (1944), sentrum. - (geogr.). Lengde- ogbreddeNight Journey (1953). g., se ►lengde og ►bredde. Gral, Graal, hellig offerkar, omtalt bl.a. gradbøyning, bøyning av adjektiv og i sagnkretsen om kong Arthur, iflg, adverb i positiv (flink), komparativ middelaldersk tradisjon brukt ved (flinkere) og superlativ (flinkest). nattverdens innstiftelse, el. til å samle gradient (mat.), forandring per leng- i Jesu blod. Symboliserte riddernes, deenhet for en variabel størrelse i rom­ gralsøkernes, mål. met. gram (gr.), symbol g, Viooo av 1 kilogram gradnett, nett av meridianer og paral(kg), grunnenhet for masse i Sl-systelellsirkler på karter og globuser. □ met. Graf, Steffi, f. 1969, tysk tennisspiller. 7 grammatikk (av gr.), språklære, sam­ singleseirer i Wimbledon, 5 i US Open, menstilling av reglene for bruken av et 5 i det franske og 4 i det austr. mester­ språk. - Gramtnatikalsk, språkriktig. skapet; vant alle fire mesterskap 1988. - Grammatiker, person som arbeider OL-gull i single 1988, sølv 1992. med g. Graff, Finn, f. 1938, norsk tegner; bror grammofon, se ►platespiller. av J. Graff Avistegner i Arbeiderbladet gran, Picea, slekt i furufam. Bartrær fra 1963, i Dagbladet fra 1988. Også med flerårige nåler som sitter enkelt­ bokillustratør. vis på kvistene. 50 arter, de fleste med Graff, Jens, f. 3. okt. 1942, norsk dan­ økonomisk betydning. I Norge vanlig ser; bror av F. Graff Ballettsjef Den g., Picea abies, det viktigste skogdanNorske Opera 1980-83, Den Kgl. Bal- I nende tre i Norden. I Norge har g. sin let 1987-90, Cullberg-balletten 1990- ! hovedutbredelse på Østlandet, i Trøn­ 92. Kunstnerisk leder ved Nye Carte delag og Nordland. Andre arter plantet Blanche 1995-97. i Norge er hvitgran, svartgran, sitka­ graffiti, innskrift eller tegning, malt, gran og engelmanngran. □ risset eller sprayet på mur el.l., ofte Gran, kommune i Oppland, på Hade­ slagord og enkle strektegninger. land; 758 km2, 12 570 innb. (1997). grafikk el. grafisk kunst, betegnelse på Adm.s.: Jaren (3595 innb. 1997, inkl. ulike kunstneriske reproduksjonsmeBrandbu). Jordbruk (korn, poteter, toder; omfatter hovedsakelig tre slags husdyrhold). Stor skogawirkning. tekniske fremgangsmåter: høytrykk: Prod. av datautstyr, sko, trelast m.m. linoleumssnitt og tresnitt; dyptrykk: Stor utpendling. kobberstikk, mezzotint, stålstikk, koldGran, Gerhard von der Lippe, 1856nålsradering og akvatintetsning; flat1925, norsk litteraturhistoriker, prof. trykk: litografi (stentrykk). I tillegg sil­ i nordisk litteratur 1899-1919. Startet ketrykk (serigrafi) som er skapt i nyere Samtiden 1890 og Edda 1914. Rousseau (2 bd., 1910-11). tid. - (EDB). Det å presentere data i form av bilder. Gran, Tryggve, 1889-1980, norsk fly-

Grateful Dead ger og polarforsker. Deltok i Scotts sydpolekspedisjon 1910-13. Fløy 30. juli 1914 på 4 timer og 10 minutter over Nordsjøen fra Skottland til Norge. Granada, by i s. Spania, ved foten av Sierra Nevada; 271200 innb. (1994). - Slott i maurisk stil (Alhambra) og katedral med Ferdinand 5s og Isabellas graver. granat. 1. (mil.). Artilleriprosjektil med sprengladning i et legeme av stål. - 2. (miner.). Gruppe silikatmineraler, opp­ trer ofte i vakre krystaller med sterke farger og høy glans. Kan slipes og bru­ kes til smykkestener. □ granattre, Punica granatum i fam. Punicaceae. Skarlagensrøde blomster, spiselige frukter, granatepler. Dyrket og forvillet i tropiske og subtropiske strøk. □ Grand Canyon, erosjonsdal i Arizona, USA med delvis loddrette fjellvegger, 450 km lang, mellom 6,5 og 30 km bred og stedvis mer enn 1500 m dyp; dannet av Colorado-elven. Nasjonalpark. grand danois [- danoa], Danmarks na­ sjonale hunderase, mankehøyde minst 80 cm for hanner, 72 cm for tisper. □ grandios, storslått, staselig. Grand National (Steeplechase), ver­ dens hardeste hinderløp for hester på Aintree-banen ved Liverpool i Eng­ land; arrangert fra 1836. grand old man (eng.), eldre ledende personlighet innen et område. grand prix [grå pri] (fr.), høyeste ut­ merkelse ved utstillinger; store kon­ kurranser. grand-seigneur [grå senjør] (fr.), for­ nem herre. Grane, kommune lengst s. i Nordland, på indre Helgeland; 2017 km2, 1654 innb. (1997). Adm.s.: Trofors (841 innb. 1997). Jordbruk (husdyr); skogbruk; trevareindustri. - Børgefjell nasjonal­ park. Granikos, liten elv i Tyrkia, lengst n.v. i Lilleasia, med utløp i Marmarahavet. Aleksander den store seiret der 334 f.Kr. over perserne og Lucullus over Mithradates 73 f.Kr. granitt (av lat.), tydelig kornet magmatisk dypbergart, ved siden av gneis den alminneligste grunnfjells-bergart i Skandinavia. Består vesentlig av kvarts, kalifeltspat og natriumrik plagioklas, uregelmessig ordnet. Granli, Leif, 1909-88, norsk politiker (A), gårdbruker. Stortingsrepr. for Nord-Trøndelag 1945-73. Landbruks­

minister 1963-65. Fylkesmann i NordTrøndelag 1972-79. granmeis, Pqrus montqnus, meiseart. 12 cm. Gråbrun med mattsvart hette, nesten hvite kinn og halssider og svart flekk under haken. Hele Norge, særlig i barskog. gransanger, Phylloscqpus collybita, sangerart. 12 cm. Brungrønn overside, gulaktig strek over øyet. Undersiden lys. Løv-, bar- og blandingsskoger. Nord til Troms. Trekkfugl. Gran Sasso dTtalia, Italia, Apenninenes høyeste fjellgruppe; høyeste topp: Monte Corno 2914 m o.h. Grant, Cary, 1904-86, amer, filmskuespiller. The Awful Truth (1937), Bring­ ing Up Baby (1938), Notorious (1946), Med hjertet i halsen (1959). Grant, Ulysses Simpson, 1822-85, amer, general. 1864 Nordstatenes øverstkommanderende i borgerkrigen. President 1869-77. Gjennomførte slaveriets avskaffelse, men viste slapphet overfor bestikkelsessystemet. granulering, å la smeltet materiale størkne i kornform. - Granulert, kor­ net. granulocytter, stor, viktig gruppe av hvite blodlegemer. Granvin, kommune i Hordaland, i in­ dre Hardanger; 212 km2, 1058 innb. (1997). Adm.s.: Eide. Husdyrhold, sag­ bruk, mekanisk industri. Turisttra­ fikk. Granåsen, Trondheim, skianlegg for nordiske grener, arena for VM 1997. To nye og to eldre hoppbakker; langrennstadion med et konsentrert løypenett i skogen rundt. grapefrukt [greip-], Citrus decumqna, blekgul, kulerund sitrusfrukt, syrlig, besk smak. Ikke viltvoksende, dyrkes i subtropiske strøk. □ grasiøs (av fr.), yndig, myk i linjene el. bevegelsene. Grass, Giinter, f. 1927, tysk forfatter og billedkunstner. Skarpt satiriske og humoristiske romaner, Blikktrommen (1959), Hundeår (1963), Flyndra (1977). Dikt og skuespill. Gratangen, kommune i Troms, om­ kring fjorden G.; 313 km2, 1380 innb. (1997). Adm.s.: Arstein. Jordbruk (hus­ dyrhold), fiske og småindustri. Stor ut­ pendling. Grateful Dead, amer, rockgruppe dan­ net 1965, med bl.a. Jerry Garcia, Bob Weir, Phil Lesh, Bill Kreutzman (sene­ re Mickey Hart). Sprang ut av hippie-

Granat

Granattre

Punica granatum.

Grand danois

Grapefrukt

Citrus decumana. 341

grateng

Great Barrier Reef

Great Lakes

342

miljøet i California, og ble kjent for sine lange, eksperimenterende konser­ ter og sin trofaste tilhengerskare. Av­ sluttet karrieren etter at Garcia døde i 1995. grateng (av fr), rett av hakket kjøtt, fisk, grønnsaker el.l. i en tykk, lys saus tilsatt bl.a. egg og stekt i ovn. gratiale, penger utenom lønn, f.eks. til jul, el. som påskjønnelse. gratier, i romersk mytologi gudinner for ynde, skjønnhet og glede, tilsvarer grekernes khariter. gratinere (av fr.), steke en matrett i ovn med sterk overvarme slik at det dannes en gyllen skorpe. gravand, Tadorna tadorna, andefuglart. Hvit med grønnsvart hode, rustbrunt brystbelte. Nebb rødt. Lengde ca. 60 cm. Reirhull i sanddyne el. jord. Nord-Europa og Asia. I Norge langs kysten n. til Troms. grave, it. musikkuttrykk: tungt, alvorliggravemaskiner brukes til utgraving og opplasting av jord og utsprengte fjell­ masser. Består av undervogn med hjul el. belter, overvogn som kan dreies på undervognen. Undervognen er platt­ form for motvekt, motor, førerhus og graveutstyr (forgraver, bakgraver, grabb, slepeskrape). Graver, Kjersti, f. 8. okt. 1945, norsk ju­ rist. Forbrukerombud 1987-95. Lag­ dommer i Borgating fra 1995. gravering, figurer, bokstaver og mønst­ re risset inn i metall, glass, stein, tre, ben o.l. ved hjelp av skjæreredskaper som stikler og meisler. Graves [greivz], Robert, 1895-1985, brit. forfatter. Dikt, essays, memoarer, romaner med motiver fra antikkens hist. I Claudius (1934). graveveps, roweps, Sphecidae, årevingefam. Enslige stikkveps. Eggene legges ett og ett i hull i jorden sm.m. matforråd av insekter og edderkopper lammet av stikk. 7000 arter, ca. 120 i Norge. gravid, fruktsommelig; graviditet, ►svangerskap. graving, tilberedningsmåte for fet fisk. De rå filetene strøs med salt og sukker. Oppbevaring under lett press i 1-4 døgn ved 5-7 °C. Også kjøtt kan gra­ ves. Metoden er meget gammel; fisken ble oftest gravd ned i jorden for å sikre stabil gjæringstemperatur. gravitasjon, tiltrekningskraft som vir­ ker mellom alle legemer. Også tyngde­

kraften kalles g. - Newtons gravitasjonslov (1687) sier at to legemer gjen­ sidig virker på hverandre med en kraft som er proporsjonal med produktet av legemenes masser og omvendt propor­ sjonal med kvadratet på avstanden mellom dem. - Einsteins gravitasjonsteori (1915) forklarer g. ut fra relativitetsprinsippet og ekvivalensprinsippet (virkningen av g. på et legemes be­ vegelse er identisk med akselerasjo­ nen). graviton, hypotetisk partikkel (boson) som formidler gravitasjonskrefter mel­ lom partikler. gravitropisme, før kalt geotropisme, bevegelser hos plantene fremkalt av tyngdekraften. gravrøys, steinhaug av vekslende form (rund, triangulær osv.), bygd opp over en eller flere graver. Alm. i Norden i bronse- og jernalderen. gravstikke, stålverktøy med skarp spiss, brukes ved gravering. gravyr, gravering; grafisk blad i dyptrykk (kobberstikk); gravyr, utøver av gravering. gravøl, hedensk fest som ble holdt den 7. dag etter dødsfallet. gray, Gy, Sl-enhet for stråledose. 1 Gy = 1 joule/kg = 100 rad. Graz, by i s.ø. Østerrike, vakkert be­ liggende ved foten av Schlossberg; 237 800 innb. (1991), Østerrikes nest største by. Allsidig industri. Great Barrier Reef, verdens lengste korallrev, strekker seg 2000 km langs n.ø.-kysten av Australia. □ Great Lakes, de store sjøer i NordAmerika, mellom Canada og USA; tils. ca. 250 000 km2. Verdens største ferskvannssystem. Viktig trafikkåre. □ - Tab., se ►Amerikas forente stater. Great Salt Lake, innsjø uten avløp i USA, Utah, 1282 mo.h.; ca. 4700 km2. Utvinning av salt. Greco, gresk-spansk maler, se ►El Greco. Grede, Kjell, f. 1936, svensk filmregis­ sør. Hip, Hip, Hurra! (1987), God afton, Herr Wallenberg (1990). Greene [gri:n], Graham, 1904-91, brit. forfatter. Romaner med religiøse el. politiske problemstillinger, The Power and the Glory (1940), The Heart of the Matter (1948). Noveller, essays, film­ manus, The Third Man (1950). Greenpeace, internasjonal org. grl. 1971 med hovedsete i Storbr. G. arbei­ der bl.a. for stans i all kommersiell

grenseverdi hval- og selfangst, avfallsdumping til havs og atomprøvesprengninger gjen­ nom direkte aksjoner og internasjo­ nale boikottaksjoner. Nasjonale konto­ rer i over 32 land, tils. 3 mill, støttemdl. (1996). Etablert i Norge fra 1988. Greenwich [grimitj], by i Storbritan­ nia, England, på Thames’ høyre bredd, ø. for Londons bykjerne; 215 000 innb. (1992). Her ligger det berømte Old Royal Observatory (1675). Observato­ riet, som markerer null-meridianen, er i dag museum. Det ble 1948-58 flyttet til Herstmonceux i Sussex. Gregor, navn på 16 paver. - Gregor 1 den store, ca. 540-604, pave 590; gjorde sterke krav på Romas overhøyhet, inn­ førte sjelemessene og opphavsmann gregoriansk sang. - Gregor 7, ca. 1020/30-1085, pave 1073, gjennom­ førte prestenes sølibat; innviklet i en langvarig strid (investiturstriden) med Henrik 4. - Gregor 13, 1502-85, pave 1572, innførte den gregorianske kalen­ der. gregorianske kalender, en forbedring av den julianske kalender, ble påbudt i katolske land av pave Gregor 13. 1582 og innført i Danmark-Norge 1700. gregoriansk sang, den rom. kirkes liturgiske sang; enstemmig, veksler mellom solo- og korsang, Gregorius Dagsson, død 1161, norsk lendmann, bodde på Bratsberg i Gjer­ pen. I 1150-årene leder for det stormannsparti som støttet kong Inge Krokrygg. G. falt i Båhuslen i kamp mot Håkon Herdebreid. Gravlagt i Gimsøy kloster. Grekenland, dss. ►Hellas. grekere, oppr. en av de folkestammene som i oldtiden koloniserte Hellas; nå betegnelse på befolkningen i Hellas og utvandrere derfra. Grenada, monarki i Karibia. — Styre­ form: Parlamentarisk demokrati innen Commonwealth. Den brit. monark er statsoverhode og representeres ved en generalguvernør. Parlament med to kamre: senatet (13 mdl.) utnevnes av generalguvernøren, og et representanthus (15 mdl.) velges i allmenne valg. - Naturforhold: Omfatter hovedøya G. lengst s. i Windward Islands og øyene Carriacou og Petite Martinique i Grenadinene og noen småøyer. Mange vulkantopper. Tropisk maritimt klima. - Befolkning: De fleste (82 %) er etter­ kommere av svarte slaver fra Afrika. 13 % er mulatter. Tettest bosetning på

hovedøya. - Religion: Romersk-katolsk og protestantisk kristendom. - Næ­ ringsliv: Turisme og eksport av mu­ skatt er viktigste inntektskilder. Lite utviklet industri. - Historie: G. var oppr. befolket av siboney- og arawakindianere. Columbus kom hit på sin tredje reise 1498. Britiske handels­ menn kom til øya tidlig på 1600-tallet, men franskmennene etablerte koloni her 1674. Etter sjuårskrigen ble G. bri­ tisk koloni 1763, kronkoloni 18771958. I 1843 ble muskatnøtten impor­ tert fra Indonesia. G. ble selvstendig stat 1974. En revolusjon 1979 førte til opprettelsen av et sosialistisk styre, noe som skapte nervøsitet hos landets naboer. Høsten 1983 kom det til urolig­ heter innad i revolusjonsbevegelsen NJM som endte med statskupp. Sam­ men med byggeplanene for en ny om­ stridt flyplass, gav statskuppet USA et påskudd til å invadere G., støttet av styrker fra seks andre karibiske stater. Etter invasjonen ble 1974-forfatningen gjeninnført. Pol. har siden vært spenningsfylt og preget av kampen mellom de ustabilt organiserte høyre- og venst­ refløyene. □ grenader (fr), oppr. håndgranatkaster, senere soldat i eliteavd. Grenland, nedre del av Telemark fylke, omfatter kommunene Skien, Pors­ grunn, Bamble, Nome og Siljan. Grenoble, by i s.ø. Frankrike, i Alpene; m.fst. 404 700 innb. (1990). Turiststed. Katedral fra 1100-1200-tallet. VinterOL 1968. Grense-Jakobselv, sted i Sør-Varang­ er kommune, Finnmark ved munning­ en av Jakobselva ved grensen mot Russland. Riksgrensen mot Russland følger dels elven, dels går den på elvens østbredd. Ved utløpet ligger Kong Oscar 2s kapell. Stedet har ikke fast bosetning om vinteren. grensesnitt (EDB), overgang mellom enheter el.l.; særlig om brukergrense­ snitt, brukerens møte med edb-systemet på dataskjermen. grenseverdi. 1. (mat.). Sluttresultat av en regneoperasjon som tenkes fortsatt i det uendelige etter et visst skjema el. formel. - 2. (økon.). I sosialøkonomien er g. definert som tilvekstraten for ver­ dien av produktmengden ved økning i innsatsen av en produksjonsfaktor. Ved faste priser er g. lik grenseproduk­ tiviteten av faktoren multiplisert med produktets pris.

Grenada

344 km2 92 000 innb. (1996) 267,4 per km2 Hovedstad: Saint George’s Off. språk: Engelsk Mynt: Østkaribisk dollar å 100 cents

343

Grepp Grepp, Olav Kyrre, 1879-1922, norsk

Gresshopper

Grønn løvgresshoppe.

Gresshopper

Markgresshoppe.

Gresskar

Cucurbita pepo.

Grevling

Greyhound

344

politiker (A). Formann i Arbeiderpar­ tiet 1918-22, tilhenger av tilslutning til den 3. (kommunistiske) internasjo­ nale. Gresham [greJam], Thomas, Sir, 151979, eng. bankier og kjøpmann; grl. Lon­ dons første børs (1566). Påpekte at dår­ lig (underlødig el. undervektig) mynt fordriver den gode (fullverdige) mynt fra markedet (G.s lov). gresk, indoeurop. språk, fra oldtiden talt på den sørlige del av Balkanhalvøya i mange dialekter (jonisk, attisk, dorisk). Attisk lå til grunn for det fellesgreske språket koine fra 300-tallet f.Kr. Historisk inndeling: gammel-g. (til 500 e.Kr.), mellom-g. el. bysantinsk gresk (til 1453) og ny-g. Europas eldste litteraturspråk. Gjennom hellenistisk kolonisasjon og gresk filosofi og viten­ skap har g. hatt stor innvirkning på andre europ. språk. □ gresk-katolsk kirke, se ►ortodokse kirke. gresk kors, kors med like lange armer loddrett på hverandre. gresk religion, en sammensmelting av de innvandrede helleneres og den oppr. urbefolknings trosforestillinger, preget av spenningen mellom måteholdets og lovbundethetens livsideal (f.eks. Apollon-kulten) og en ekstatisk livsberuselse (Dionysos-kulten). For utformingen av den klassiske tidens gudelære spilte Homer og Hesiod en stor rolle. Rundt verdensherskeren Zevs grupperte seg mange guder og gudinner med men­ neskelige trekk og egenskaper, alle med makt over hver sin del av mennes­ kets tilværelse. Mellom gudene og menneskene stod heroene (f.eks. Ak­ hillevs). Hellige kultsteder var bl.a. Delfi og Elevsis. gressender, slekter i andefam. Fersk­ vann; lever av insekter og vannplanter, som de finner på grunt vann uten å måtte dykke. Nebb flattrykt mot spis­ sen. Flyr opp nesten loddrett. 7 arter hekker i Norge. gressfamilien, Poaceae, enfrøbladet plantefam. De fleste ett- el. toårige ur­ ter; over 10 000 arter, 160 i Norge. Led­ det, som regel hul stengel (strå), smale blad med lang slire og små uanselige blomster i aks eller topp. Frukten er en nøtt, (korn), med opplagsnæring (stivelse, protein og fett). □ gresshopper, Orthoptera, insektorden. Omfatter gresshopper og sirisser.

Gresk - Det greske alfabet Bokstaver store små Navn A B r A E z H O I K A M N

—

6 n

p s T Y ø X

Q

a P r d e

'7 ev L H Å

v § 0 Jl Q ag r v

plass. Fellesbetegnelsen ridesport omfatter sprang- og dressurridning, feltritt, voltige og kjøring, samt distanseridning. Disse grenene har felles VM. Feltritt (tredagersritt) er sam­ mensatt av en dressurprøve, en utholdenhetsprøve og en sprangprøve. Kjøring foregår med vogn, bl.a. dressur og hinderkjøring. Voltige er akrobatikk på heste­ ryggen.

Hettemåke

387

Heyerdahl

æ^apan 4

ASIA Basra HawaiL^

Tchad-sjø&n^... Djibouti Ekvator

STILLEHAVET

Tahiti Polynesia

ATLANTER-

AFRIKA^

INDISKE HAV

^aroia

a Påskeøya

AUSTRALIA

5000 km

_______ y\lew Zealand

Thor Heyerdahl

Heyerdahl, Thor, f. 6. okt. 1914, norsk

Kart som viser hvor ekspedisjonene med Kon-Tiki, Ra II og Tigris gikk.

etnograf og zoolog. Berømte vitensk. ekspedisjoner (Kon-Tiki, Ra, Tigris), Oscar-pris for dokumentarfilmen om førstnevnte 1951. Har bl.a. drevet forskning på Maldivene, Påskeøya og i Peru, og vært aktiv i internasjonalt miljøvernarbeid. En rekke populære bøker om sitt arbeid. □ Heym, Stefan, f. 1913, tysk forfatter, i USA 1933-52, deretter i DDR. Histo­ riske, politiske og samtidskritiske ro­ maner. Hiawatha [haiawå:pa], personnavn og høvdingtittel blant mohawkindianerne; brukt om irokeserforbundets grunn­ legger (1500-tallet). Longfellows dikt Hiaivatha bygger på legender fra ojibwastammen. hibernering (av lat.), vintersøvn, dvaletilstand hos enkelte varmblodede dyr der kroppstemp. senkes til like over 0°C og alle kroppsaktiviteter nedset­ tes. Hibiscus, slekt i kattostfam. 300 arter, mange kultur- og prydplanter. □ hickorytre, Carya, slekt i valnøttfam. 27 arter i Nord-Amerika. Til møbler og verktøy. Hidra, øy i Flekkefjord kommune, VestAgder; 20,5 km2. - Tidl, egen kom­ mune. Hielm, Jonas Anton, 1782-1848, norsk jurist og politiker. Stortingsmann 1830-42, den liberale opposisjons le­ dende mann. Reiste spørsmålet om de utenrikske saker og talsmann for et eget norsk handelsflagg. hierarki (av gr.), prestevelde. - Streng

Thor Heyerdahl

Hibiscus

Hibiscus rosa-sinensis. 388

rangorden; pyramideoppbygning. hieratisk skrift, forenklet kursivform

av gammelegyptisk hieroglyfskrift. hieroglyfer (av gr.), skrifttegn i det

gammelegyptiske billedskriftsystemet, antagelig fra det 4. årtusen f.Kr. □ Hieronymus den hellige, ca. 342-420, kirkefar, reviderte den gammellat. bi­ beloversettelse Versio vulgata, offisiell kirkebibel i romerkirken. Higgs-mekanismen, del av standard­ modellen i elementærpartikkelfysikk. Kvantefeltteoriene som beskriver kvarker og leptoner og deres vekselvirkninger i standardmodellen, er opprinnelig formulert for masseløse partikler. Higgs-mekanismen er en måte å innføre masser i teorien på uten å ødelegge visse matem, egen­ skaper man mener teorien må ha. H. bygger på arbeider bl.a. av den skot­ ske fysikeren Peter Higgs. En konse­ kvens av Higgs-mekanismen er eksi­ stensen av det såkalte Higgs-bosonet el. Higgs-partikkelen, en partikkel med kvantemekanisk spinn 0, men ukjent masse. Higgs-bosonet foreløpig (1997) ikke funnet. highbrow [haibrau] (eng.), intellektu­ ell, åndssnobb. High Fidelity [hai -], Hi Fi (eng.), bet. på særlig høy kvalitet i lydgjengivelse. high life [hai laifj (eng.), luksuspreget levevis. - High-life, vestafrikansk populærmusikkform. high school [hai sku:l] (eng.), i USA skoleslag mellom grunnskolen og col­ lege.

Hines Hiiumaa, Dago, estisk øy i Østersjøen;

965 km2. - Svensk 1583-1721. hikke, kort, høy lyd fremkalt av plutse­

lig innånding med krampaktig sammentrekning av mellomgulvet og sam­ tidig lukking av stemmebåndene. hildring, det at man kan se ting som vanligvis er skjult under horisonten; inntreffer under spesielle værforhold ved sterk lysbrytning i de nedre luft­ lag. Hill, Carl Fredrik, 1849-1911, svensk maler, banebryter for svensk frilufts­ malen. Var fra 1878 uhelbredelig sinnssyk. Hans tegninger fra denne perioden hører til de mest særpregede i sv. kunst. Hill, Joe, 1879-1915, svensk-amer. arbeiderorganisator, utvandret til USA 1902. Dømt til døden for mord og skutt etter en omstridt rettssak. - Beskrevet i Bo Widerbergs film (1971). Hillary, Edmund, Sir, f. 1919, new­ zealandsk fjellklatrer. Sm.m. Tenzing Norgay den første som besteg Mount Everest (8846 mo.h.) 1953. Hilversum, by i Nederland, s.ø. for Amsterdam; 83 300 innb. (1996). Sen­ ter for landets radio og fjernsyn. Himachal Pradesh, delstat i India, ligger opp mot Himalaya; 55 673 km2, 5 530 000 innb. (1994). Hst.: Simla. Fjellandskap. Skogbruk, poteter, frukt. Himalaya (sanskrit, ‘snøens bolig’), fjellsystem i det indre Asia, Jordens høyeste fjellkjede. Strekker seg med flere parallelle kjeder mellom elvene Indus og Brahmaputra i en bue mot s.ø.; ca. 2500 km lang og 100-300 km bred. I H. ligger Jordens høyeste topp: Mount Everest. □ Himmelbjerget, høyde i Danmark, Jylland, 147 mo.h. himmelfart, avslutningen på jordelivet til en som er særlig benådet, f.eks. Elia (2 Kong 2,11). Kristi himmelfart skjed­ de iflg. Apg 1, 3 og 9 førti dager etter oppstandelsen, iflg. Luk 24,51 m.fl. selve oppstandelsesdagen. Himmler, Heinrich, 1900-45, tysk na­ zistisk politiker. Sjef for SS fra 1929, for hele det tyske politi 1936; den øverste leder for jøderutryddelsen. Tatt til fange av britene; selvmord. Hinault finå], Bernard, f. 1954, fransk syklist. Profesjonell VM på landevei 1980. Vant Frankrike rundt 5 ganger og Italia rundt 3 ganger. hind, hunnen hos hjorter.

1895-1963, tysk komponist, fra 1940 bosatt i USA; sak­ lig, anti-romantisk stil, bl.a. operaen Mathis der Maler. Hindenburg, Paul von Beneckendorff und von, 1847-1934, tysk offiser og politiker. Slo 1914 russerne ved Tannenberg, fra 1916 generalstabssjef. Rikspresident fra 1925, utnevnte Hit­ ler til rikskansler 1933. hinderløp, øvelse i ►friidrett, 3000 m (også 2000 el. 1500 m) baneløp over 35 hinder (91,4 cm høye), derav 7 med vanngrav bak. - I galoppsport hekke­ løp over veltbare hinder el. steeplechase over faste hinder. hindi, indoarisk språk, hinduenes språk i India (ca. 200 mill.), hvor det er off. språk. Indisk alfabet (devanagari). hindu, inder som er tilhenger av hindu­ ismen. hinduismen, dominerende religion i India og Nepal, også utbredt i Bangla­ desh og Sri Lanka; hellige skrifter er veda og upanishadene. Fremste guddommer er Shiva og Vishnu. H. finnes i ulike former, fellestrekk er sjelevan­ dring og identitet mellom sjelen og til­ værelsens urgrunn. □ Hindukush, fjellkjede i Sentral-Asia, hovedsakelig i Afghanistan. Høyeste topp er Tirich Mir; 7690 m o.h. Hindustan, betegnelse på landområde i India, mest brukt om lavlandet om­ kring Ganges-sletta. Hines, Earl (Kenneth), 1905-83, amer, jazzpianist og komponist. Suksess med egne storband; fra slutten av 1950-årene opptrådte han mest som solist eller Hindemith, Paul,

Hinduismen

Hinduismens utbredelse i vår tid.

Hieroglyfer

Fire egyptiske hierogly­ fer, tre for substantiv og en for verb.

Himalaya

389

Hinnøya

Hirse

Panicum miliaceum.

390

med en trio. En av jazzens betydeligste pianister. Hinnøya, Norges største øy, mellom Nordland og Troms; 2198 km2. Berg­ lendt, med sterkt innskåret kyst. Har­ stad i n.ø. Hipparkhos, død 514 f.Kr., sønn av Peisistratos, tyrann i Athen 528 sm.m. broren Hippias. Myrdet. Hipparkhos, ca. 190-ca. 125 f.Kr., gresk astronom, grunnla den klassiske posisjonsastronomi, laget den første stjernekatalog (1025 stjerner). hippodrom (av gr.), bane for kappkjøring med hest og av vogn i oldtidens Hellas. Hippokrates, ca. 460-ca. 377 f.Kr., gresk lege, oldtidens mest berømte. Ansees som grunnlegger av medisinsk forskning. hird, i middelalderen betegnelse på de norske kongers krigsfølge, håndgagne menn, livvakt og hoff. Olav den Hellige var trolig den første som organiserte h., men institusjonen fikk sin endelige utforming først under Magnus Lagabøte. - H. ble under den annen ver­ denskrig opptatt som betegnelse på Quislings livvakt og Nasjonal Sam­ lings politiske tropper. Hirohito, 1901-89, keiser av Japan fra 1926; gav 1946 avkall på tradisjonen om sin guddommelighet. Hiroshige, (Utagawa) Ando, 17971858, jap. maler og grafiker. Mest be­ rømt for tresnittserien 53 skysstasjoner langs Tokaido. Hiroshima, by i Japan, på s.v. Honshu; 1082 200 innb. (1995). - 6. aug. 1945 ble den første kjernefysiske bombe sluppet over byen. Ca. 200 000 mennes­ ker ble drept og mer enn 100 000 ble så­ ret; ca. 80 % av byen ble tilintetgjort. hirse, ekte, Panicum miliaceum, ettårig art i gressfam. En av de viktigste korn­ sortene i mange varme land, særlig i Afrika og Asia; tåler tørke. - Navnet brukes også om andre arter. □ Hirtshals, by i Danmark, n.v. Jylland; 6970 innb. (1994). Fiskehavn; turist­ trafikk. Fergeforbindelse til Kristian­ sand. Hispaniola, øy i Karibia, tilhører De store Antiller, delt mellom Haiti og Dominikanske republikk. 76 192 km2. histamin, hormon som dannes og lag­ res mange steder i dyreorganismen (hud, lunger, lever o.fl.). H. finnes også i flere planter, f.eks. i neslenes brennhår; utvider de små blodårer. H. kan

frigjøres ved allergiske reaksjoner og ved skader (f.eks. brannskader). histologi (av gr.), mikroskopisk anato­ mi, læren om de enkelte legemsvevs fi­ nere bygning. historie (av lat.-gr.), vitenskap som om­ handler menneskehetens utvikling i vid forstand, særlig politiske, økono­ miske og sosiale forhold. H.-forskning­ en benytter seg av historiske kilder (levninger og beretninger), og kildekritikk er en viktig arbeidsmetode. Den historiske fremstilling hadde oppr. krønikens berettende form, men fikk etter hvert en mer pedagogisk form med vekt på å forklare sammenhenger og begivenheter. Historisk forskning benytter seg av en rekke hjelpevitenskaper og andre fag. Historieforsk­ ningen har ofte vært sterkt knyttet til det samfunn historien skrives for. historiefilosofi, læren om historievi­ tenskapens grunnbegreper og meto­ der, inneholder dessuten teorier om de drivende krefter i historien, kulture­ nes oppkomst, vekst og forfall, samt historiens mål og «mening». historikk, kortere historisk oversikt over et emne. historisme, perioden 1850-95, da his­ toriske stilarter tidvis var på mote samtidig; nygotikk, nyrokokko osv. Hisøya, øy i Arendal kommune, AustAgder; 8 km2. hit (eng.), fulltreffer, populær melodi, slager. Hitachi, japansk industrikonsern, grl. 1920. Forbrukerelektronikk, tyngre elektrisk maskineri. 330 200 ansatte (1996). Hitchcock, Alfred, 1899-1980, brit. filmregissør. Den psykologiske thrillerens mester; bl.a Rebecca (1940, Oscar), Vinduet mot bakgården (1954), Vertigo (1958), Psycho (1960), Fuglene (1963). Hitler, Adolf, 1889-1945, tysk nazistisk politiker, født i Østerrike. Fra 1921 le­ der for et lite nasjonalsosialistisk par­ ti. Fengslet 1923 etter et mislykket kupp, skrev Mein Kampf, der han ut­ viklet sitt pol. program. Frigitt 1924, stiftet Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP). Utnevnt til rikskansler 1933, ryddet av veien all opposisjon og ble 1934 statssjef (Fuhrer und Reichskanzler). Under hans ledelse ekspanderte Tyskland mili­ tært, og den annen verdenskrig ble startet med angrepet på Polen. Tysk

hjernebetennelse øverstkommanderende fra 1941. Hans utryddingsaksjoner mot Europas jøder ble satt i verk 1942. Begikk selvmord 30. april 1945 under sluttkampen om Berlin. □ Hitlerjugend, tysk nazistisk ungdoms­ organisasjon, grl. 1926. Hitra, kommune i Sør-Trøndelag, s.v. for innløpet til Trondheimsfjorden, be­ står av øya H. (571,5 km2) og omlig­ gende småøyer; 680 km2, 4106 innb. (1997). Adm.s.: Fillan (524 innb. 1997). Fiskeoppdrett, fiskeforedling og sementindustri. Noe jordbruk (storfe- og sauehold). - Kirkeruiner etter en steinkirke fra 1100-tallet. hittegods, mistet løsøre som blir funnet og tatt vare på. Funnet skal snarest meldes til politiet hvis eieren er ukjent. Finneren som beholder h., kan straffes for underslag. Særregler bl.a. for fornminne og sjøfunn. HIV, fork, for eng. Human Immunodeftciency Virus, ‘menneskelig immunsvikt-virus’, betegnelse på det virus som er årsak til sykdommen ►AIDS. - HIV-positiv, som er påvist smittet av HIV. Hivju, Erik, f. 24. sept. 1947, norsk skuespiller. Ved Nationaltheatret fra 1971. TV- og filmroller. Hizbollah, Hezbollah (arab. ‘Guds par­ ti’), radikalt parti og militær organisa­ sjon blant islamske fundamentalister. Særlig aktive i Libanon. H. forsøker å sabotere fredsprosessen i Midtøsten med militære midler. Hjaltland, norrønt navn på Shetland Islands. Hjartarson, Snorri, 1906-86, isl. lyri­ ker. Nordisk Råds litteraturpris 1981 for diktsamlingen Haustskyming over meg. Hjartdal, kommune i Telemark, omkr. Hjartdøla, v. for Notodden; 798 km2, 1650 innb. (1997). Adm.s.: Sauland. Sauehold; skogbruk. Kraftprod. Tu­ risttrafikk i geilet. Hjelmeland, kommune i Rogaland, Ry­ fylke, omkr. Jøsenfjorden og Ardalsfjorden; 1092 km2, 2762 innb. (1997). Adm.s.: Hjelmelandsvågen (390 innb. 1997). Jordbruk (frukt, bær); skog­ bruk. Verksted- og betongvareindustri. Kraftprod. - Kirke fra begynnelsen av 1600-tallet i Årdal, kjent for sin over­ dådige rosemaling og renessanseinteriør, fredet. Hjelmtveit, Nils, 1892-1985, norsk po­ litiker (A). Stortingsrepr. 1925-30.

Kirke- og undervisningsminister 193545. Fylkesmann Aust-Agder 1945-61. hjelpepleier, person som under ledelse av off. godkjent sykepleier kan arbeide i sykehus, sykehjem og i hjemmesyke­ pleien. hjelpespråk, konstruert språk til in­ ternasjonal bruk, f.eks. esperanto, ido. hjelpeverb, verb som sm.m. et annet verb (infinitiv, partisipp) uttrykker ulike tids- og måtesforhold, f.eks. ha, bli, kunne, ville. Hjeltnes, Knut, f. 8. des. 1951, norsk friidrettsutøver. Nr. 4 i diskos i OL 1984. 20 NM (diskos 11, kule 9). hjemforsikring dekker tap av el. ska­ de på løsøre, samt rettslig ansvar for skade som rammer andre. hjemmebrenning, privat fremstilling av brennevin, ulovlig. hjemmefronten, i Norge samlenavnet for dem som 1940-45 sluttet opp om kampen mot okkupasjonsmakten, gjen­ nom holdningskamp og organiserte grupper for sivil og militær motstand. H. bestod av en rekke org., som etter hvert fikk koordinert sitt arbeid ut fra en felles ledelse og stod i kontakt med de norske myndigheter i utlandet. H.s ledelse (HL) var fra 1944 en komité på tolv mann, leder var Paal Berg. HL fikk 5. mai 1945 fullmakt fra regjering­ en til å opptre på dens vegne ved den tyske kapitulasjon i Norge. HL nedla sitt mandat 14. mai 1945 etter at regjeringsdelegasjonen var kommet til landet. hjemmel, lovlig atkomst, rettsgrunn­ lag. Eier til gjenstand har h. som eier. — Grunnboks-h. har den som i grunn­ boken står som eier av fast eiendom. - Lov-h., løsning som kan utledes av loven. - Van-h., manglende h. Hjemmestyrkene, HS, hemmelig mili­ tær organisasjon i Norge under okku­ pasjonen 1940-45. Fra nov. 1941 stod HS under Hærens, senere Forsvarets overkommando i London. Selve den mil. organisasjon (Milorg) hadde mai 1945 ca. 47 000 medlemmer. Kampgruppene var organisert i 22 distrikter, hvert med en distriktssjef. Ved fri­ gjøringen bidrog HS til en ordnet av­ vikling av okkupasjonsstyret. Hjemmet, norsk ukeblad, grl. i Dan­ mark 1904, utgitt av norsk forlag siden 1911. Opplag 1996: 251511. hjernebetennelse, encephalitis, beten­ nelse i hjemesubstansen. Symptomer: feber, hodesmerter, døsighet el. be-

Adolf Hitler

391

hjerneblødning Hjernen

Hjernens plassering og de forskjellige delene.

kransarterier

Hjerteinfarkt

Ringene markerei' om­ råder hvor muskelvevet er dødt.

vissthetsinnskrenkninger, evt. lam­ melser osv. Kan skyldes alm. bakterier, sopporganismer og forskj. virusarter, el. være komplikasjon ved akutte in­ feksjonssykdommer. hjerneblødning, bristning av blodåre i hjernen med bloduttredelse i hjerne­ vevet; en av årsakene til hjerneslag. hjernehinnebetennelse, meningitis, kan forekomme i forbindelse med hjernebetennelse, som komplikasjon ved infeksjonssykdommer, og ved direkte spredning fra øre- og bihulebetennel­ ser el. ved åpne skallebrudd. - Smitt­ som h. skyldes meningokokker og kan opptre sporadisk el. epidemisk. Vik­ tigste symptomer ved h. er hodepine, feber, nakkestivhet, bevissthetsforandringer. Behandles med antibiotika. Vaksinering har vist gode resultater, og foretas gjerne i truede miljøer. hjernehinner, tre bindevevshinner som omgir hjernen og ryggmargen. hjernen, den mest utviklede og diffe­ rensierte del av det sentrale nervesys­ tem, hos mennesket og andre virveldyr innesluttet i hjernehulen. - Hos men­ nesket består storhjernen av to halv­ kuler (hemisfærer), som ved dype furer er delt opp i hjernevindinger. H. består av et ytre lag, hjernebarken, av såkalt grå substans (ansamlinger av nerve­ celler) og for øvrig hovedsakelig av hvit substans, som dannes av nervetråder. De høyeste og bevisste funksjoner er lokalisert til hjernebarken. Under bakre del av storhjernen ligger lille­ hjernen, hvor bl.a. balansesenteret er plassert. Inne i hjernen finnes et sys­

tem av sammenhengende tomrom, hjerneventrikler, som bl.a. inneholder cerebrospinalvæsken. Hele h. er om­ gitt av hjernehinner. H.s gjennomsnittsvekt er hos menn ca. 1375 g, hos kvinner noe mindre. □ hjernerystelse, hodeskade pga. vold mot hodet; karakterisert ved forbi­ gående bevissthetstap, ofte manglende erindring om ulykkesøyeblikket, blekhet, brekninger, kaldsvetting. Behand­ les alltid med sengeleie. hjerneslag, apopleksi, tilstand som oppstår ved at en hjernepulsåre brister el. ved blodpropp i hjernen. Kan føre til lammelse, tap av taleevne m.m. hjernesvulst, svulst innenfor hjerne­ skallen. Symptomer: hodepine, lang­ som puls, brekninger o.l. Behandling oftest operativ, understøttet av røntgenbehandling og cytostatika. hjernevask (etter amer.-eng. brainwashing), form for tvungen overtalelse, særlig brukt overfor politiske fanger i totalitære stater. hjertefeil, populær betegnelse på nes­ ten alle slags hjertesykdommer, med­ fødte el. ervervede. De fleste ervervede h. kan behandles kirurgisk med godt resultat. Hyppigst forekommende h. er fremkalt av sykdommer i coronararteriene (hjertets egne blodårer), hvorav angina pectoris og hjerteinfarkt er mest kjent. hjerteinfarkt, sykdom som skyldes en tilstopping av en av hjertets kransarterier (coronararterier), ofte pga. blod­ propp. Ytrer seg oftest ved smerter i brystet, gjerne ledsaget av åndenød.

hjuldyr Hj ertet

Hjertets plassering og de forskjellige delene.

Pasienten bør innlegges på sykehus så raskt som mulig. Ca. 80% av h.-pasi­ entene kommer tilbake til sitt tidl, ar­ beid etter behandling og rekonvale­ sens. □ hjertekateterisering, undersøkelses­ metode; under røntgengjennomlysning føres et tynt nylonrør gjennom en blod­ åre (vene) inn til hjertets hulrom for således å kunne påvise evt. feil el. syk­ dommer i hjertet. hjerteslag, hjertets sammentrekning. Inntreffer normalt 70-80 ganger i mi­ nuttet. hjertet, muskelorgan i blodkarsystemet med den oppgave å drive blodet rundt i kroppen. Hos virvelløse dyr re­ presenteres h. av spesielle pulserende partier av blodårene (hos leddyr av en del av el. hele ryggåren, som ved par­ vis stilte åpninger står i forbindelse med kroppshulen; hos bløtdyr av et 2-3-5-rommet organ som er skutt inn i blodbanen). Hos virveldyr (med unn­ tak av lansettfisk) består h. av flere «kamre», forkammer og hjertekam­ mer. Hjertekammeret har meget mus­ kelsterke vegger og utgjør den viktigs­ te kraftkilden til å drive frem blodet. Forkammeret har svakere muskula­ tur. Hos fisker er hjertet 2-kamret, hos amfibier og de fleste krypdyr 3-kamret, med 2 forkamre og et hjertekam­ mer. Alt hos amfibiene er hjertekam­ meret funksjonsmessig delt i en høyre og en venstre halvdel. Hos krokodiller er delingen gjennomført også anato­ misk. Hos pattedyr og fugler er h. 4kamret. □

hjort, Cervus elqphus, art i hjortfam.

Rødbrun overside. Lengde 165-250 cm, vekt 100-270 kg. Gevir med takkekrone hos voksne hanner (kronhjort). Hunnen kalles kolle eller hind. Vanlig fra Stavanger til Nordland; har spredt seg til Sør- og Østlandet. Europa, Nord-Afrika, Asia og Nord-Amerika (wapiti). □ Hjort, Peter F. Holst, f. 23. mars 1924, norsk lege; prof. i hematologi ved Univ, i Oslo 1969. 1969-73 formann i interimstyret for Univ, i Tromsø, deretter rektor. Fra 1975 ved Statens institutt for folkehelse. hjorter, Cervidae, partået klovdyrfam. 36 arter i Europa, Asia og Amerika. Drøvtyggere. Hannene med gevir av bensubstans som felles hvert år. Ny­ dannede horn kledd med håret hud, som så slites av. Bl.a. dåhjort, hjort, rein, rådyr og elg. hjortetakksalt, se ►hornsalt. Hjorth, Bror, 1894-1968, svensk billed­ hugger og maler. Rustikk stil, inspirert av svensk folkekunst. Hjorth, Vigdis, f. 19. juli 1959, norsk forfatter. Romaner, bl.a. Fransk åpning (1992), Hysj (1996). Barne- og ung­ domsbøker. Hjorth-Jenssen, Egil, 1893-1969, norsk skuespiller. Levende komedieskikkelser, også i film. Sjef for Den Nationale Scene 1939-46. hjulbåt, fartøy som drives frem med skovlhjul (plassert akterut eller på si­ dene). □ hjuldyr, Rotifera, dyrerekke. Oftest mikroskopiske; karakteristisk er hjul-

Hjort

Hjulbåt

393

Hjørundfjorden organet: bevegelige, flimrende huden rekke sykdommer: hjernelidelser, fliker omkring munnen. 1800 arter. forgiftninger, betennelser, synsforstyr­ Ferskvann, noen i havet. relser og rent psykiske faktorer. En Hjørundfjorden, fjord i Møre og Roms­ rekke medikamenter har god virkning. En spesiell form for h. opptrer i anfall dal; 35 km lang. En av Vestlandets be­ rømte turistfj order, omkranset av (migrene). Sunnmørsalpene. Hoel, Sigurd, 1890-1960, norsk forfat­ Hjørungavåg, tettsted på øya Hareidter, litt.kritiker. Red. av Gyldendal landet, Møre og Romsdal; 694 innb. Norsk Forlags «gule» romanserie. For­ (1996). Ifølge sagaen stod her slaget mann Riksmålsforbundet 1956-59. mellom Håkon jarl og jomsvikingene Slo igjennom med den satiriske roman Syndere i sommersol (1927). I flere ro­ 986. maner merkes påvirkning fra Freud og hk, symbol for hestekraft. psykoanalysen. En dag i oktober (1931), H. M., fork, for Hans (Hennes) Majestet. hoatsin, sigøynerfugl, Opisthocomus Veien til verdens ende (1933), Møte ved milepelen (1947). Skuespill, essaysamhoazin, eneste art i hoatsinfam. i orde­ nen hønsefugler. Sør-Amerikas regn­ linger. Hoem, Edvard, f. 10. mars 1949, norsk skoger. Eneste fugleart hvor ungene på hver vinge har to frie fingrer med hver forfatter. Belyser ofte utkant-Norges problemer. Bl. a. romanene Kjærleikens sin klo; brukes under klatring. ferjereiser (1974), Heimlandet Barndom Hobbes, Thomas, 1588-1679, eng. filo­ sof, samfunnsteoretiker; viser i hoved­ (1985), Tid for klage - tid for dans verket Leviathan (1651) nødvendig­ (1996). Skuespill, diktsaml., biografien heten av en uinnskrenket statsmakt Nordahl Grieg (1989). Fra 1998 teater­ grunnet på samfunnskontrakt. sjef ved Teatret Vårt i Molde. Hoen, Steinar, f. 8. feb. 1971, norsk frihobby (eng.), plur. hobbies, fritidsbe­ idrettsutøver. EM-gull i høydehopp skjeftigelse. 1994, EM-bronse innendørs 1996. Hobsbawm, Eric, f. 1917, brit. histori­ 6 NM (til 1997). ker. Utg. bl.a. The Age of Revolution Hof, kommune i n.v. Vestfold, omkring 1789-1848 (1962, norsk overs. 1972), Eidsfossvassdraget og Eikerens s. del; The Age of Capital 1848-1875 (1975, 164 km2, 2762 innb. (1997). Adm.s.: H. norsk overs. 1978), The Age of Extre(758 innb. 1997). Trevare- og verksted­ mes (1994, norsk overs. 1997). industri. Jordbruk; skogbruk. Hobøl, kommune i n.v. Østfold, om­ kring Mossevassdraget, ved grensen til - Hofer, Andreas, 1767-1810, tirolsk friAkershus; 141 km2, 4047 innb. (1997). hetshelt. Ledet det tirolske opprøret 1809, men ble tatt til fange og skutt. Adm.s.: Elvestad. Korn; skogbruk. Tre­ hoff, høyere funksjonærer som statssje­ vare-, verksted- og næringsmiddel­ fen i et monarki omgir seg med. industri. Hoff, Brynjar, f. 1. okt. 1940, norsk Ho Chi Minh, 1892-1969, vietname­ oboist; debut 1959; solo-oboist i Oslo sisk politiker. Dannet 1941 VietminhFilharmoniske Orkester 1965-85. organisasjonen og ledet kampen mot Hoffman, Dustin, f. 1937, amer, film­ franskmennene 1946-54; president i skuespiller. Little Big Man (1970), Nord-Vietnam fra 1954 til sin død. Kramer mot Kramer (1979, Oscar), Ho Chi Minh-byen, tidl. Saigon, hav­ Rain Man (1988, Oscar). neby i s. Vietnam; 4322 300 innb. Hoffmann, Ernst Theodor Amadeus, (1993). Landets viktigste industrisen1776-1822, tysk forfatter av den ro­ ter. - Hst. i den franske kolonien mantiske skole. Fantastiske fortelling­ Cochin-Kina til 1949; senere Sør-Vietnam (til 1975). Omdøpt etter gjenfore­ er Die Elixiere des Teufels (1815-16). Hofland, Mona, f. 24. juni 1929, norsk ningen av Vietnam. skuespiller; g.m. E. Skjønberg. Knyttet Hockney, David, f. 1937, brit. billed­ til bl.a. Oslo Nye Teater, Fjernsynskunstner. Sentral i brit. pop-kunst. teatret og, fra 1967, Nationaltheatret. Hod, i norrøn mytologi Odins blinde Hofmannsthal, Hugo von, 1874-1929, sønn, drepte Balder. østerr. forfatter. Lyrikk og dramaer, hodekål, Brassica oleracea, var. capiElektra (1903), Der Rosenkavalier (1910, tata, varietet av dyrket kål. Opphav til begge med musikk av R. Strauss). hvitkål, rødkål, savoykål og spisskål. Hofmo, Gunvor, 1921-95, norsk lyriker. hodepine, fellesbetegnelse for smerter Angst og ensomhetsfølelse er fremtrelokalisert til hodet. Alm. symptom for 394

Holger Danske dende motiver i diktsamlingene. Navnløst er alt i natten (1991). Hofmo, Rolf (Halvdan), 1898-1966, norsk idrettsleder og politiker (A). En av initiativtageme til Arbeidernes Idrettsforbund, 1939-40 formann. Kontorsjef Statens ungdoms- og idrettskontor (STUI) 1946-66. Hofseth, Bendik, f. 19. okt. 1962, norsk musiker (tenor- og sopransaksofon), komponist og sanger i grenselandet mellom jazz, rock og moderne samtids­ musikk. Har samarbeidet med en rek­ ke musikere og bl.a. vært solist med flere symfoniorkestre. hofteleddsluksasjon, «hoften ute av ledd», som oftest en medfødt tilstand pga. mangelfull utvikling av hofteskå­ len el. lårbenshodet. Gipsbandasjer; evt. operasjon. Hogarth, William, 1697-1764, brit. maler og grafiker. Portretter og morali­ serende billedserier. Hohenstaufen, tysk fyrsteslekt med navn etter slektsborgen H. i Wiirttemberg; døde ut 1268. Innehadde 11381254 den tyske kongekrone, med korte mellomrom også den tysk-rom. keisertittel, 1194-1268 dessuten kongeriket Sicilia. Hohenzollern, tidl, provins i s. Tysk­ land, bestod av 10 enklaver i Wiirttemberg og Baden. Hst.: Sigmaringen. Utgjorde til 1849 to fyrstedømmer, H.-Hechingen og H.-Sigmaringen. HohenzQllern, tysk fyrsteslekt, oppr. fra Schwaben, med navn etter slekts­ borgen H. i Baden-Wiirttemberg; kjent siden slutten av 1000-tallet. Delt i to linjer 1227. Den frankiske linje ble markgrever og kurfyrster av Branden­ burg 1417, konger av Preussen fra 1701 og keisere i Tyskland 1871-1918. Den schwabiske linje regjerte i H., og 1881-1947 i Romania. Hokkaido, den nordligste av de 4 store japanske øyer; ca. 80 000 km2. Hokksund, tettsted og adm.s. i Øvre Eiker kommune, Buskerud, ved Dram­ menselva; 6694 innb. (1996). Elektro­ teknisk og betongvareindustri. Hokusai, Katsushika, 1760-1849, jap. maler og grafiker, en av det jap. fargetresnitts store mestere. Hol, kommune i v. Buskerud, øvre Hallingdal, omkring Hallingskarvet, Ustedalen og deler av Hardanger­ vidda; 1868 km2, 4602 innb. (1997). Tettsteder: H. (adm.s., 322 innb. 1997), Geilo. Jord- og skogbruk. Jern- og

metallvareindustri. Kraftprod. Vinter­ turisme (Geilo og Ustaoset). - Har­ dangervidda nasjonalpark. Holbein, Hans, d.y., 1497-1543, tysk maler; sønn av H. d.e., er ved siden av Durer Tysklands fremste renessansemaler. Særlig kjent for sine portretter, Erasmus fra Rotterdam. Holberg, Ludvig, ca. 3. des. 1684-28 jan. 1754, norsk-dansk forfatter, født i Bergen. Teologisk embetseksamen i København 1704. Studier i England. 1714-16 på studiereise til Paris og Roma; studiene av fransk litt, fikk av­ gjørende betydning for hans utvikling. 1717 prof. i metafysikk i København, 1720 prof. i lat. poesi og veltalenhet. H.s skjønnlitt. forfatterskap innledes med det parodiske heltediktet Pedei' Paars (1719-20). 1722 ble teateret i Lille Grønnegade åpnet, for dette skrev H. 1722-23 sine femten mest berømte komedier; de ble i de neste fire år fulgt av elleve andre. Blant de første er Den Vægelsindede, Den politiske Kandestøber, Jeppe paa Bierget, Eras­ mus Montanus, Jacob von Tyboe, Ulys­ ses von Ithacia, Den Stundesløse. Som komediedikter lærte han av Moliére og Plautus. 1730 prof. i historie, 1735-36 universitetets rektor, 1737-51 dets kvestor. Historieverker: Dannemarks og Norges Beskrivelse (1729) og Danne­ marks Riges Historie (3 bd., 1732—35). På latin utgav H. den fantastisk-satiriske reiseromanen Niels Klims under­ jordiske Rejse (1741). Moralfilosofiske verker: Moralske Tanker (1744), Epist­ ler (5 bd., 1748—54), Moralske fabler (1751). For teateret, som ble gjenåpnet under Frederik 5, skrev han seks nye komedier (1753-54). □ hold, smerte i brystveggen el. øvre del av buken. Forverres av åndedrettet. Opptrer gjerne som følge av anstreng­ else; kan være symptom ved sykdom­ mer i lungesekken. holdingselskap [houldirj-], aksjesel­ skap som har størstedelen av sine ak­ tiva i form av aksjer i andre selskaper. Hole, kommune i Buskerud, Ringerike, ø. for Tyrifjorden; 195 km2, 4736 innb. (1997). Adm.s.: Vik. Noe verksted- og treforedlingsindustri. Korn, frukt og bær. Virksomhet tilknyttet Forsvaret. - Rike sagatradisjoner; på Stein en av Halvdan Svartes gravhauger. Olav den hellige vokste opp på Bønsnes. Holger Danske, dansk sagnhelt, som etter sagnet sover i et hvelv på Kron-

Ludvig Holberg

395

Holiday

Holmenkollbakken

396

borg slott og skal stå frem og redde lan­ det når Danmark er i ytterste nød. Holiday, Billie, 1915-59, amer, jazzsanger, en av de betydeligste og mest innflytelsesrike. Holland, kystlandskap i Nederland, delt i provinsene Noord- og Zuid-H. - H. brukes (ukorrekt) om hele landet, hollandaise [ålandez], saus laget av smør, eggeplommer, salt, hvit pepper, eddik og vann. Holler, Kjell, f. 29. juni 1925, norsk so­ sialøkonom og politiker (A). Leder av LOs økon, kontor 1952, industriminis­ ter 1959-63, dir. for Samvirke 196680. Generaldir. i Televerket 1980-90. Styreleder i Flyktningerådet fra 1992. Hollywood, bydel i Los Angeles, Cali­ fornia, USA. Sentrum for USAs film­ industri. Holm, Hans Henrik, 1896-1980, norsk forfatter. Folke-epos i 7 bd., innledet med Jonsoknatt (1933, rev. utg. 1965) og avsluttet med Hardrøynd frå hav­ land- og dalsogur (1972). Holmann, Knut, f. 31. juli 1968, norsk kajakkpadler. I énerkajakk 1000 m OL-gull 1996, 4 VM (1990-91, 1993, 1995). Vant verdenscupen i énerkajakk 1994. 35 NM (til 1997). Holmen, Kjersti, f. 8. feb. 1956, norsk skuespiller. Ved Nationaltheatret fra 1986. TV- og filmroller, bl.a. i Orions belte (1985). Holmenkollbakken, hoppbakke i Oslo, anlagt 1892, ombygd flere ganger, se­ nest 1991. Kritisk punkt 112 m, bakkerekord 127 m (Håvard Lie, 1997). Arena for Holmenkollrennet, samt for OL 1952

og VM 1966 og 1982. Ved hoppet ligger Skimuseet inne i fjellet. H. drives av Skiforeningen som en del av Holmen­ kollen Riksanlegg med Midtstubakken, langrennstadion og skiskytteranlegg. Her arrangeres de årlige Holmenkollrennene (hopp, langrenn, kombinert) under Holmenkollen Skifestival. □ Holmenkollen, Oslo, ås i sørkanten av Nordmarka, 371 mo.h. På østsiden riksanlegg for ski med bl.a. Holmen­ kollbakken. Holmenkollmedaljen, norsk skiidretts høyeste utmerkelse, innstiftet 1895 av Foreningen til Ski-Idrettens Fremme (Skiforeningen). □ Holmestrand, kommune i Vestfold, på Oslofjordens vestside; 86 km2, 9262 innb. (1997). Adm.s.: H. (5779 innb. 1997). Handel. Aluminiums- og transportmiddelindustri. Korndyrking. - Tollsted under Tønsberg 1663; 1713 ladested og 1752 kjøpstad. holmgang, norrøn form for tvekamp, utkjempet på en holme; senere også på annet avgrenset område. Holmgard, vikingenes navn på Novgorod og den del av Gardarike som var tilsluttet denne byen. Holmsen, Andreas, 1906-89, norsk historiker, utg. bl.a. Norges historie til 1660 (1939). Holmvang, Godtfred, f. 7. okt. 1917, norsk friidrettsutøver. EM i tikamp 1946. Egebergs ærespris s.å. 5 NM. holocaust, betegnelse på verdenshisto­ riens største jødeforfølgelse, utført av Hitler-Tyskland og dets forbundsfeller 1938-45, da mer enn 6 mill, jøder ble drept. Se ►jødeforfølgelser. Holofernes, iflg. Judits bok i GT Nebukadnesars feltherre, drept av Judit da han beleiret hennes fødeby Betulia. holografi (av gr.), metode for fremstil­ ling av reelle og virtuelle bilder av objekter basert på interferensbilder (hologram), dannet ved samtidig direk­ te og indirekte belysning av objektet. Gir virtuelle tredimensjonale bilder. Holst, Johan Jørgen, 1937-94, norsk politiker (A). Dir. ved Norsk Utenriks­ politisk Institutt fra 1981. Statssekr. 1976-81. Forsvarsminister 1986-89 og 1990-93; utenriksminister 199394. En av arkitektene bak fredsavtalen mellom Israel og PLO 1993. Holst, Johan Throne, 1868-1946, norsk industrimann. Leder av sjokoladefab­ rikken Freia fra 1892. Stortingsrepr. (FV) 1909-12.

Holtålen Holmenkollmedaljen Tildelinger etter 1945. 1947 1948 1949 1950 1951 1952

1953 1954 1955

1956

1957 1958 1959 1960

1961

Elling Rønes Asbjørn Ruud Sigmund Ruud Olav Økern Simon Slåttvik Stein Eriksen Torbjørn Falkanger Heikki Hasu, Fi Nils Karlsson, Sver. Magnar Estenstad Martin Stokken Kong Haakon 7 Hallgeir Brenden Sverre Stenersen Veikko Hakulinen, Fi. Borghild Niskin Arnfinn Bergmann Arne Hoel Eero Kolehmainen, Fi. Inger Bjørnbakken Håkon Brusveen Gunder Gundersen Tormod Knutsen Sverre Stensheim Sixten Jernberg, Sver. Helmut Recknagel, DDR Harald Grønningen

1962 Toralf Engan 1963 Astrid Sandvik Torbjørn Yggeseth Alevtina Koltsjina, SSSR Pavel Koltsjin, SSSR 1964 Halvor Næs Veikko Kankkonen, Fi. Eero Måntyranta, Fi. Georg Thoma, BRD 1965 Arne Larsen Bengt Eriksson, Sver. Arto Tiainen, Fi. 1967 Ole Ellefsæter Toini Gustafsson, Sver. 1968 Kong Olav 5 Gjermund Eggen Bjørn Wirkola Assar Rdnnlund, Sver. 1969 Odd Martinsen 1970 Pål Tyldum 1971 Berit Mørdre Lammedal Reidar Hjermstad

Holstein, tidl, grevskap, nå sørlige del

av delstaten Schleswig-Holstein, Tysk­ land, mellom Elben og Eider. Holstein-Gottorp, hertugdømme opp­ rettet 1544 av områder i Schleswig og Holstein. Tilfalt Danmark på 1700-tallet. Fra H.s første regent hertug Adolf, sønn av Frederik 1 av Danmark, stam­ mer det holstein-gottorpske hus, som 1751-1818 satt på Sveriges trone, og det russ, keiserhus Holstein-GottorpRomanov (1762-1917). Holst-Jensen, Joachim, 1880-1963, norsk skuespiller. En fremragende ko­ miker, bl.a. i filmer som Fant (1937), Tante Pose (1940), Cirkus Fandango (1954). Hoit, Anne, f. 16. nov. 1958, norsk jurist, forfatter og politiker (A). Justisminis­ ter 1996-97. En rekke kriminalroma­ ner, hvorav flere er filmatisert. Holt, Kåre, 1916-97, norsk forfatter. Romaner, Det store veiskillet (1949), Det stolte nederlag (1956), trilogi om

1972 1973

1974 1975

1976 1977

1979

1980 1981 1983

Marjatta Kajosmaa, Fi. Magne Myrmo Rauno Miettinen, Fi. Einar Bergsland Ingolf Mork Franz Keller, BRD Juha Mieto, Fi. Oddvar Brå Ivar Formo Gerhard Grimmer, DDR Ulrich Wehling, DDR Walter Steiner, Sveits Hilkka Kuntola, Fi. Helena Takalo, Fi. Erik Håker Galina Kulakova, SSSR Raisa Smetanina, SSSR Ingemar Stenmark, Sver. Thomas Wassberg, Sver. Johan Sætre Berit Aunli Tom Sandberg

1984 Lars Erik Eriksen Jakob Vaage Armin Kogler, Øs. 1985 Anette Bøe Per Bergerud Gunde Svan, Sver. 1986 Brit Pettersen 1987 Matti Nykånen, Fi. Hermann Weinbuch, BRD 1989 Marja-Liisa Kirvesniemi, Fi. 1991 Trond Einar Elden Vegard Ulvang Ernst Vettori, Øs. Jens Weissflog, Ty. 1992 Jelena Vålbe, Ru. 1993 Emil Kvanlid 1994 Espen Bredesen Ljubov Jegorova, Ru. Vladimir Smirnov, Kas. 1995 Kenji Ogiwara, Ja. 1996 Manuela di Centa, It. 1997 Bjørn Dæhlie Bjarte Engen Vik Stefania Belmondo, It.

kong Sverre, Kongen (1965-69). Kapp­ løpet (1974) om Roald Amundsens sydpolferd. Hørespill, barnebøker. Holte, Johan Berthin, f. 19. feb. 1915, norsk industrileder, sivilingeniør. Ge­ neraldirektør i Norsk Hydro 1967-77, styreformann 1977-85. Holtedahl, Olaf, 1885-1975, norsk geo­ log, prof. ved Univ, i Oslo 1920-55. Utgav en rekke geol. og populærvitensk. arbeider om Norge og de arktis­ ke land. Holtermann, Hans Reidar, 1895-1966, norsk offiser. Ledet forsvaret av Hegra festning 1940. Sjef for den norske bri­ gade i Skottland 1943-44. Holth, Åsta, f. 13. feb. 1904, norsk for­ fatter. Romaner fra Finnskogene. No­ veller, diktsamlinger. Holtålen, kommune i Sør-Trøndelag, øverst i Gauldalen; 1209 km2, 2288 innb. (1997). Adm.s.: Ålen. Saue- og storfehold; skogbruk. Variert småin­ dustri. 397

Homer allmenne valg for 4 år. Pres, velges di­ etter tradisjonen den blinde greske rekte. — Naturforhold: Bred kystslette dikter som forfattet eposene Iliaden og mot Karibiske hav, smalere ved Stille­ Odysseen. havet. I innlandet et fruktbart høyHome Rule [houm ru:l] (eng., ‘hjemme­ landsplatå omgitt av randfjell. Landet styre’), betegnelse brukt siden 1870er skogrikt. Varmt og fuktig klima, årene på irernes krav om selvstyre; se­ mer moderert i høylandet. - Befolk­ nere om selvstyre også i andre land. ning: Ca. 90 % er mestiser og 7 % india­ Homlung, Otto, f. 19. juli 1943, norsk nere. Tettest bosetning i det sentrale sceneinstruktør. Oppgaver ved de fles­ høylandet og langs deler av n.-kysten. te norske teatre. 1984-89 sjef for Trøn­ - Religion: Romersk-katolsk kristen­ dom. - Næringsliv: Jordbruk er domi­ delag Teater, 1990-97 sjef for Det nerende næringsvei og sysselsetter Norske Teatret. nær halvparten av yrkesbefolkningen. homo (lat.), menneske; vitensk. navn på menneskeslekten. - Homo-, like-, Viktige salgsprodukter er bananer, ens-, ensartet; mots.: hetero-. kaffe, sukker og kjøtt. Rike mineral­ homofili (av gr.), følelsesmessig-erotisk forekomster (bly, sink, sølv). Nærings­ tiltrekning mellom personer av samme middel-, tekstil-, kjemisk og maskinin­ kjønn; mots.: heterofdi. H. brukes ofte dustri. - Historie: I førkolonial tid var om homoseksualitet, seksuell atferd Honduras befolket av ulike mayafolk. Landet var spansk provins 1524-1821, rettet mot personer av samme kjønn. Betegnelsen lesbisk kjærlighet brukes men britene kontrollerte store deler av kysten på 1600- og 1700-tallet. H. ble om homofile forhold mellom kvinner. homofon (av gr.), likestemmig. - Homo- I selvstendig 1838 og er det fattigste foni, flerstemmighet hvor en hovedlandet på det amerikanske kontinent. stemme dominerer, de andre akkom­ Intet land i Mellom-Amerika passer bedre til betegnelsen «bananrepu­ pagnerer. Mots.: polyfoni. blikk». Landets produksjonsliv har homogen (av gr.), ensartet. Mots.: hete­ vært innrettet på prod. og eksport av rogen. frukt. Det er store sosiale forskjeller, homogenisering, findeling av partik­ svake og korrupte politikere, sterke og ler i en væske (f.eks. fettkulene i melk). korrupte militære, et ustabilt styre og homolog (av gr.), ensartet, likelydende. en sterk avhengighet av USA og USA— Homologe organer, organer som kan baserte selskaper. I 1980-årene, da ha ulik funksjon, men samme grunn­ borgerkrigen raste i El Salvador og plan, plassering, utvikling o.l. homonymer (av gr.), ord som uttales contras-styrkene i Nicaragua opererte fra baser i Honduras, ble landet omtalt likt, men har ulik betydning og opprin­ som «et landfast amerikansk hangar­ nelse (gård - går). homoseksualitet, seksuell atferd ret­ skip», og USA hadde nærmest perma­ nente militærøvelser i landet. Den fat­ tet mot personer av samme kjønn. tige befolkningen har imidlertid ikke homozygot (av gr.), individ oppstått fått del i velstanden som de ameri­ ved sammensmelting av kjønnsceller kanske soldatene har brakt med seg, med ensartede arveanlegg. Vanlig hos og det har kommet til demonstrasjoner selvbefruktende organismer. mot USAs nærvær i H. Etter 138 mili­ homøopati (av gr.), en lære for syk­ tærkupp har H. siden 1980 hatt sivile domsbehandling, oppstilt av S. Hahnepres, valgt i demokratiske valg. I 1990mann (1755-1843). Etter denne hel­ årene har hæren imidlertid fortsatt bredes et sykdomssymptom med me­ stor innflytelse, og landet sliter med get små mengder av et legemiddel som inflasjon, arbeidsløshet og økende kri­ hos den friske fremkaller dette symp­ minalitet. □ tom. Ikke belagt vitensk. - Homøopat, Honecker [hå-], Erich, 1912-94, tysk utøver av h. politiker; kommunist. Partisjef i ØstHonda Motor Co., Ltd, japansk induTyskland 1971-89, president 1976strikonsern, grl. 1948. Verdens største 89. Stilt for retten i Tyskland 1992, motorsykkelspodusent siden 1960-årebl.a. for overlagt drap. Benådet 1993. ne. Bilproduksjon siden 1962. 101100 Honegger, Arthur, 1892-1955, franskansatte (1996). sveits. komponist, orkester- og kam­ Honduras, republikk i Mellom-Amemermusikk, opera, korverk, teater- og rika. - Styreform: Nasjonalforsamling ­ filmmusikk. en (128 mdl.) og presidenten velges i Homer (gr. Homeros), 700-tallet f.Kr.,

Honduras

112 088 km2 5 816 000 innb. (1996) 51,9 per km2 Hovedstad: Tegucigalpa Off. språk: Spansk Mynt: Lempira å 100 centavos

398

Hordaland fylke Hong Kong (kin. Xianggang), område

Hoover, Herbert Clark, 1874-1964,

ved Sør-Kinahavet, frem til 1. juli 1997 britisk kronkoloni, ø. for munningen av Perle-elven; består av øyene H. og Lan Tao, halvøya Kowloon og flere småøyer; ca. 1070 km2, 6 191 000 innb. (1996). Adm.s.: Victoria. Hong Kong er en «spesiell administrativ region» i Folkerepublikken Kina, men er fort­ satt en frihavn med egen utenrikshan­ del og egen valuta. Lokalstyret utøves av Hong Kong-borgere, men Kina har visse muligheter til å kontrollere hvem de lokale representantene blir. Lettindustri og internasjonal handel. - Kina avstod H. til Storbritannia 1841; en større del av fastlandet (New Territories) ble 1898 utleid til Storbritannia for 99 år. Storbritannia og Kina ble 1984 enige om at Kina skulle overta su­ verenitet over hele området fra 1. juli 1997; H. skal imidlertid få beholde sitt økon, og sosiale system i ytterligere 50 år. honning, søt, tyktflytende væske som biene fremstiller av blomstenes nektar. honninggjøker, Indicatoridae, spettefuglfam.; 14 arter, flest i Afrika, 2 i SørAsia. Ca. 21 cm. Legger egg i andres reir. Lever av bikaker og bilarver. Honningsvåg, tettsted og adm.s. i Nordkapp kommune, Finnmark, på Magerøya; 2799 innb. (1996). Betyde­ lig fiskevær. honnør (av fr, fra lat.), mil. hilsen (æres­ bevisning) for kgl. personer, faner og mil. overordnede. Honolulu, by i USA, Hawaii, på øya Oahu; 365 270 innb. (1990). Knute­ punkt i skips- og flytrafikken og tele­ nettet over Stillehavet. Turisme. Vest for H. ligger Pearl Harbor. honorar (av lat.), betaling til leger, advokater, kunstnere, forfattere o.l. for utført oppdrag el. konsultasjon. honoratiores f-tsio-], de mest fremstå­ ende; æresgjestene. Honshu (jap. ‘hovedland’), Hondo el. Nippon, Japans største øy; 231000 km2. Hooch [hå:x], Pieter de, 1629-etter 1683, nederl. maler. Særlig kjent for si­ ne skildringer av nederl. interiører. Kortspillere, Gullveiersken. Hooghly, elv i India, den vestligste arm i Gangesdeltaet. 260 km. hook [huk] (eng.), bokseslag med kro­ ket arm. Hooker, John Lee, f. 1917, amer, sanger og gitarist, en hovedperson i bluesen.

amer, politiker (republikaner), USAs president 1929-33. Pga. den økon, depresjon tapte han presidentvalget 1932 for F. D. Roosevelt. Arbeidet senere i forskjellige humanitære orga­ nisasjoner. Hoover, John Edgar, 1895-1972, amer, jurist, sjef for FBI fra 1924 til sin død. Hoover Dam, til 1947 Boulder Dam, dam og kraftverk i Colorado River, USA, bygd 1930-36. Høyde 221 m, lengde langs toppen 379 m. 2 kraftsta­ sjoner, samlet maks. ytelse 1951 MW. Hope, Bjarne Johannes, f. 30. mars 1944, norsk sivilingeniør; bror av E. Hope. Skattedirektør fra 1995. Hope, Bob, f. 1903, amer, komiker. Sær­ lig kjent for sine filmer med Bing Crosby (Road-filmene, 1940-52), og westernparodien Paleface (1948). Hope, Einar, f. 13. juli 1937, norsk sivil­ økonom, bror av B. J. Hope. Leder av Statens Banksikringsfond fra 1994. Konkurransedirektør fra 1995. Hopen, øy i Svalbardgruppen, s.ø. for Edge-øya; 47 km2. Meteorologisk sta­ sjon.. Hopkins, Anthony, f. 1937, britisk filmskuespiller. Nattsvermeren (1991, Os­ car), Howards End (1992), Nixon (1996). hoplitter (av gr.), det tungt væpnede fotfolk i oldtidens greske hær. Hopp, Zinken (eg. Signe Marie Broch­ mann), 1905-87, norsk forfatter. Muntre vers, barnebøker (Odin og Tor, 1984), biografier. Hopper, Edward, 1882-1967, amer, maler og grafiker. Skildret amer, små­ byer og småbyinteriører i et sterkt rea­ listisk formspråk. hopprenn, se ►skiidrett. Horats (lat. Quintus Horatius Flaccus), 65-8 f.Kr., rom. dikter, skaper av den nasjonale romerske lyrikk. Formfullendte oder og satirer. Poetikken Ars poetica. Hordaland fylke ligger sentralt på Vestlandet og omfatter kysten mellom Bømlafjordens (Hardangerijordens) og Fensfjordens munninger, fjord- og fjell­ strøkene innenfor til vannskillet mot Østlandet. Sterkt innskåret kyst med mange øyer. Bosetningen særlig i og omkring Bergen. Verksted-, nærings­ middel- og tekstilindustri. Husdyr­ hold; fruktdyrking. Petroleumsraffineri på Mongstad. Gassterminal på Kollsnes i Øygarden. H. er Norges ledende kraftfylke. □

Hordaland fylke 15 635 km2 427 003 innb. (1997) Adm.senter: Bergen Kommuner: Bergen Etne Ølen Sveio Bømlo Stord Fitjar Tysnes Kvinnherad Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Voss Kvam Fusa Samnanger Os Austevoll Sund Fjell Askøy Vaksdal Modalen Osterøy Meland Øygarden Radøy Lindås Austrheim Fedje Masfjorden

399

horisont

hjernevedhenget (hypofysen) skjoldbruskkjertelen og biskjoldbruskkjertelen ---------- thymus----------

— mage- tarmkanalen— --------- binyrene------------------- nyrene-----------

— bukspyttkjertelen — eggstokker-------testikler

horisont (fra gr.), den storsirkel som

Hormoner

Hormonproduserende organer hos kvinnen og mannen.

Hork

neshorn

sjiraff

Horn

Forskjellige typer horn hos dyr.

400

dannes ved skjæring mellom et horisontalplan og himmelkulen. Forveks­ les ofte med synskretsen, der himmel og jord møtes. horisontal, vannrett. Mots.: vertikal. hork, Acerina cernua, åborart. Fersk­ vann. Opp til 20 cm. Rovfisk, i Norge på Østlandet, sør og øst for og i Mjøsa. Ikke matfisk. □ Horkheimer, Max, 1895-1973, tysk filosof, ledende navn i Frankfurter-skolen; studier av vitensk. teorier og opp­ komsten av autoritære sosiale syste­ mer. hormoner (av gr.), kjem, substanser som lages i spesielle kjertler (de endokrine el. hormonproduserende kjertler) og herfra gjennom blod el. vevsvæske føres til andre organer og vev. De påvir­ ker hastigheten og intensiteten av al­ lerede tilstedeværende biokjem. pro­ sesser og er nødvendige for utvikling, vekst og modning, for opprettholdelse av en konstant sammensetning av kroppsvæskene og for samspillet mel­ lom de forskj. organer og vev, alt i nært samarbeid med nervesystemet. Også i plantene finnes hormoner. □ horn, utvekster på oversiden av hodet hos hovdyr, ekte h. hos oksefam., tak­ ker el. gevir hos hjortedyr og overhuddannelse hos neshorn. □ - (mus.). Blåseinstrument, dss. ►valthorn. Horn, Ellen, f. 1. feb. 1951, norsk skue­ spiller. Ved Nationaltheatret siden 1981; konstituert sjef 1988-89, sjef fra 1992. Roller i flere TV-serier og filmer. hornblende, mørkt grønt til svart mi­

neral, det vanligste i amfibolgruppen. Inneholder mye jern og aluminium, dessuten natrium; den kjem, sammen­ setning varierer. Hornelen, fjell på østsiden av Bremangerlandet, Sogn og Fjordane; 860 m o.h. horngjel, Belone belone, benfiskart i horngjelfam. Lang og smal med nebbformet forlengede kjever. Opp til 90 cm og 1,2 kg. God matfisk. Grønne ben. Stimfisk. Sør- og Vestlandet, sparsom nord for Trondheimsfjorden. hornhinne, cqrnea, den del av øyets senehinne som er gjennomsiktig og ligger foran pupillen. Hornindal, kommune i Sogn og Fjor­ dane, i Nordfjord; 191 km2, 1217 innb. (1997). Adm.s.: Grodås (269 innb. 1997). Noe jordbruk med husdyrhold. Variert småindustri, særlig trevare- og møbelindustri. Turisttrafikk. Hornindalsvatnet, innsjø i Sogn og Fjordane; 52 mo.h., ca. 51 km2, ca. 24 km lang. Dybde 514 m (Europas dypeste). hornsalt, hjortetakksalt, blanding av ammoniumhydrogenkarbonat og ammoniumkarbonat. Hevemiddel ved ba­ king. Hornsrud, Christopher, 1859-1960, norsk politiker (A). Formann i DNA 1903-06, stortingsrepr. 1912-36. Stats- og finansminister i Arbeider­ partiets første regjering 28. jan.15. feb. 1928. hornstoff, se ►keratin. hornulke, Myoxocephalus quadricornis, ulkeart. Ca. 30 cm lang med to par knudrete benknuter på hodet. Arktisk art, og istidsrelikt i dype sjøer i Europa (bl.a. Mjøsa) og i Østersjøen. Hornøya, øy i Vardø kommune, Finn­ mark; 0,4 km2. Her er Norges østligste punkt, 31° 10' 07" ø.l. Vardø fyr, reist 1896. horoskop (av gr.), forutsigelse av en persons karakter og skjebne på grunn­ lag av himmellegemenes innbyrdes stilling i fødselsøyeblikket. Horowitz, Vladimir, 1904-89, russ.amer. pianist, en av 1900-tallets frems­ te konsertpianister. horribel (av fr.), gyselig, forferdelig, hors d’æuvre [årdøvr] (fr), liten for­ rett, ofte flere små retter. horst, en hevet del av jordskorpen mel­ lom to nedsunkne partier på side­ ne. □ Horten, tettsted og adm.s. i Borre kom­ mune, Vestfold; 16 758 innb. (1996).

Hovland Verkstedindustri. Elektronikk- og da­ tateknologi-bedrifter. Bilferge HortenMoss. Stasjon for Østlandet sjøfor­ svarsdistrikt. - Orlogsstasjon 1818. Ladested 1858, kjøpstad 1907. H. var til 1962 marinens hovedbase. Egen by­ kommune til 1988. hortensia, Hydrangea, slekt i sildrefam. Fra tempererte strøk i Asia og Amerika. Prydplanter i Norge. □ Horthy [hårtij, de Nagybånya, Miklos, 1868-1957, ung. offiser og politiker. Ledet kampene mot kommunistene 1919, Ungarns riksforstander 192044. Innledet samarbeid med Tyskland og Italia, men forsøkte å trekke landet ut av krigen 1944. hortikultur (av lat.), hagedyrking. hortulan, Emberiza hortulana, buskspurvart, 16,5 cm. Hann grågrønt hode qg lysegul strupe. Hunn stripet hode. Åpne, tørre områder på Østlandet. Fåtallig. Trekkfugl. Horus, gammelegyptisk guddom, sønn av Isis, dyrket som solgud. Hosebåndsordenen, Order of the Garter, brit. orden, stiftet 1348. Utdeles til mdlr. av det brit. kongehus, utenland­ ske regjerende fyrster og inntil 24 brit. ikke-kongelige. Ordenstegnet, et blått fløyelsbånd med gullspenne som festes under venstre kne, bærer innskriften Honi soit qui mal y pense (Skam få den som tenker ille om det). □ Hosianna, hebr. kultrop, «Hjelp!» (Matt. 21,9). Hoskins, Bob, f. 1942, brit. filmskuespiller. Pennies from Heaven (1978; TV-serie), Hvem lurte Roger Rabbitt? (1988), Raggedy Rawney (1988; også regi). hospital (av lat.), sykehus. hospitere (av lat.), overvære foreles­ ninger eller annen undervisning som gjest (hospitant). Hoss, Selim al-, f. 1930, libanesisk poli­ tiker (sunni-muslim). Statsminister i Libanon 1976-80 og 1987-90, også utenriksminister. hoste, kraftig utåndingsstøt med luk­ ket stemmespalte. Oppstår som refleks ved irritasjon av luftveienes slimhin­ ner. hotell (av fr.), oppr. brukt om stort, for­ nemt privathus; nå den internasjonale betegnelse for et større innkvarteringssted for reisende. For å drive h. (overnattingssted med mer enn 20 senger) kreves hotellbevilling, som gis av kommunestyret. 1186 h. i Norge

(1996). - Turisthotell og høyfjellshotell er betegnelser som bare kan brukes med samtykke av Nærings- og handelsdep. av h. som oppfyller særlige krav til utstyr og drift. hottentotter, foreldet navn på khoikhoi. Houdon Ludå], Jean-Antoine, 17411828, fransk billedhugger. Byster av Voltaire, Rousseau, Diderot. Houm, Philip, 1911-90, norsk littera­ turkritiker; knyttet til Dagbladet 1945-78. Utg. Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene. Houphouét-Boigny [hufue boanji], Félix, 1905-93, ivoriansk politiker. Elfenbenskystens president siden uavheng­ igheten 1960 til sin død. House of Commons, det folkevalgte Underhuset i det brit. parlament. House of Lords, Overhuset i det brit. parlament, der medlemmene innehar sine plasser i kraft av arvelige titler el. pga. embeter. Houston [hju:støn], by i USA, Texas; 1702100 innb. (1994). Petroleumsraffinering og petrokjemisk industri. Vik­ tig havneby. Houston, Whitney, f. 1963, amer, sang­ er og filmskuespiller; siden platedebuten 1985 enorm suksess med en kom­ mersiell soulstil. Whitney Houston (1985). Flere filmroller. hov, tykk horndannelse rundt det yt­ terste tåleddet hos hester. □ hov, hedensk gudshus i vikingtiden. Hovden, Anders, 1860-1943, norsk prest og forfatter. Fortellinger, dikt, salmer. Livserindringer Attersyn (1926, 1943). hovdyr, Ungulqta, store landpattedyr med hov el. klauv. Omfatter ordnene upartåede hovdyr, elefanter, sjøkuer og partåede klovdyr. Hovedavtalen, overenskomst mellom LO og NHO, inneholder felles bestem­ melser for de enkelte tariffavtalene. Første gang inngått 1935. Hovedøya, øy i Oslo, like utenfor Akershus festning; 0,5 km2. Ruiner av Hovedøya kloster, anlagt 1147 av eng. cisterciensermunker. Kjent for sjelden flora (fredet). Friluftsområde. hovercraft (eng.), luftputefartøy. Hovland, Egil, f. 18. okt. 1924, norsk komponist, symfonier, orkesterverker, orgelverker m.m.; står sentralt som fornyer av liturgien. Hovland, Ragnar, f. 15. april 1952, norsk forfatter. Romaner, skuespill,

Hortensia

Hydrangea macrophylla.

Hosebåndsordenen

401

hovmester

Hud

Snitt av menneskehud sterkt forstørret.

Hubro

Hudson Bay

402

overføring av hypertekst-dokumenter i Internett-tjenesten World Wide Web. Huang He (kin., ‘Den gule elv’), elv i Kina, en av landets to hovedelver, fra Tibet til Gulehavet, s.ø. for Tianjin; 5464 km lang. H. har skiftet løp flere ganger; 602 f.Kr.-70 e.Kr. og ca. 13001854 munnet den ut s. for Shandonghalvøya. Hubble-romteleskopet, speilteleskop for studier av universet i den ultra­ fiolette, synlige og infrarøde delen av spekteret. Utplassert i en ca. 600 km høy bane 1990, optikken forbedret 1993. Hubei, provins i Kina, ved Chang Jiangs midtre løp; 187 500 km2, 57190 000 innb. (1995). Hst.: Wuhan. Slettelandskap, avgrenset av fjell i n. Risdyrking; jernmalm, gips. hubro, Bubo bubo, ugleart. Vingespenn 1,5-1,8 m, vekt 2-4 kg, hunn størst. barne- og ungdomsbøker. Stor fabuleEuropa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Be­ ringsevne, burlesk humor med absurstanden sterkt redusert, ca. 1000 par distisk tilsnitt. hekker nå i Norge, særlig fra Rogaland hovmester, oppr. den som forestod et til Nordland. □ herskapelig hus el. en hoffhusholdhud, vev som dekker overflaten av flerning; nå person som på restauranter cellede dyr. Hos virvelløse dyr vanligvis og hoteller har overoppsyn med serve­ av et enkelt lag av epitelceller, iblant ringen. med flimmerhår eller med ►kutikula, Howe, Geoffrey, Sir, f. 1926, brit. kons. politiker. Finansmin. 1979-83, uten- | ofte avstivet med kitin (insekter) eller forkalket kitin (krepsdyr). Hos leddorriksmin. 1983-89, visestatsmin. 1989mer er kroppsmuskulaturen forbundet 90. Fra 1992 mdl. av Overhuset. med huden til en hudmuskelsekk. Hos Howells [hauolz], William Dean, virveldyr består h. ytterst av et fler1837-1920. amer, forfatter; repr. for laget epitel (overhud) og et underlig­ realismen. Romaner, The Rise of Silas gende bindevevslag (lærhud). H. kan Lapham (1885), A Hazard of Neiv Forvære rikt utstyrt med kjertler (slim-, tunes (1890). gift-, svette-, talg-). Overhuden er myk Howlin’ Wolf, eg. Chester Arthur Burhos fisk og amfibier; hos andre virvel­ nett, 1910-76, amer, sanger og musi­ dyr er overhuden forhornet ytterst. ker; ledende skikkelse innen ChicagoHår og negler, klør, hover m.m. er dan­ bluesen, stor innflytelse på yngre ar­ net fra overhuden. Melke-, ørevoks- og tister. stinkkjertler er omdannete hudkjertHoxha [hådsa], Enver, 1908-85, al­ ler. H. er sete for sansefomemmelser: bansk politiker. Fra 1944 sjef for en trykk, smerte, varme og kulde. □ provisorisk regjering. Gikk av som Hudson Bay, Hudsonbukta, randhav statsminister 1954, fortsatte som partil Atlanterhavet i n. Canada, 850 000 tisjef til sin død. Orienterte landet mot km2, midlere dyp 90 m. Islagt store Kina. deler av året. □ HTML, fork, for eng. HyperText Markup Hudson River, elv i USA, munner ut Language (EDB), kodespråk benyttet i Atlanterhavet ved New York City; for å lage hypertekst-dokumenter på Internett-tjenesten World Wide Web. ' 507 km lang. hugenotter, reformasjonens tilhengere Koder angir hvordan tekst og bilder i Frankrike, utsatt for store forfølgel­ skal vises på skjermen, eller hvordan ser fra katolikkene (Bartolomeusnatet bestemt tekstelement skal fungere ten 1572); tilkjempet seg viktige rettig­ som en kobling. heter (ediktet i Nantes 1598). Igjen HTTP, fork, for eng. HyperText Trans­ forfulgt under Richelieu og Ludvig 14, port Protocol (EDB), kommunikasjonsediktet ble opphevet 1685, og ca. prosedyre (protokoll) som muliggjør

humler 250 000 utvandret. 1791 fikk de fulle borgerrettigheter. huggormer, Viperidae, krypdyrfam. 65 arter i den gamle verden. Kort, tykk kropp; hodet tydelig avsatt. Føder le­ vende unger. - Huggorm, Vipera berus, Nord-Europas eneste giftslange. Van­ lig lengde 50-70 cm, sjelden opp til 90 cm. Hunnen noe større enn hannen. I Norge nord til Rana, og høyt til fjells. □ Hughes [hju:z], (James) Langston, 1902-67, amer, forfatter; sentral i afroamer. litt. Sterkt politisk engasjert. Dikt, skuespill, romanen Not Without Laughter (1930). Hugin og Munin, ‘tanken og minnet’, i nordisk mytologi to ravner, Odins speidere. Hugo [ygå], Victor, 1802-85, fransk for­ fatter; ledende i romantikken, mot slutten av 1800-tallet betraktet som Frankrikes nasjonaldikter. Romaner, Notre-Dame de Paris (1831), Les Misérables (1862). Hans lyriske hovedverk Arhundredenes legende (1859-83) ble gjendiktet av Bjørnson. Skuespill, litt.teoretiske verker. Hugo Capet, ca. 940-996, konge av Frankrike 987, stamfar til kapetingene. Huitfeldt, (Nicolai) Fritz Reichwein, 1851-1938, norsk idrettsutøver og for­ retningsmann. Konstruerte 1894 en skibinding (H.-bindingen) med jemører. Huitfeldt, Iver, 1665-1710, norsk sjø­ offiser. Sjef for linjeskipet Dannebrog i slaget i Køge bugt 1710. Skipet ble skutt i brann, men H. ankret og fort­ satte kampen til skipet sprang i luften. hulder, i norsk folketro overnaturlig kvinnelig vesen med kuhale; prøver å lokke til seg unge menn som ferdes i skogen. hule, grotte, naturlig hulrom inne i fjell, hvor dybden er større enn tverrmålet på åpningen. - Huleforskning, speleologi. hulemalerier, huleristninger, malerier fra førhist. tid i huler, særlig i Frank­ rike og Spania. Fremstiller i alm. dyr og mennesker. hulepinnsvin, Hystricidae, gnagerfam. 40-80 cm lange, kledd med stive, tyk­ ke pigger. Planteetere. Afrika og Asia, én art i Sør-Europa. □ Hull, Kingston upon H., by i Storbritan­ nia, England, Humberside; 269 000 innb. (1995). Havneby, senter for hav­ fisket. Hull, Cordell, 1871-1955, amer, poli­

tiker (demokrat), utenriksminister 1933-44. Pres. Roosevelts nære med­ arbeider. Nobels fredspris 1945. Me­ moarer. Hultberg, Peer, f. 1935, dansk forfatter, psykoanalytiker. Romaner, bl.a. Requiem (1985), Preludier (1989), Byen og verden (1992, Nordisk Råds litteratur­ pris 1993). human (av lat.), menneskelig, mild. Human-Etisk Forbund, stiftet 1956, interesseorganisasjon for personer som ønsker å stå utenfor de religiøse trossamfunn og fremme etikk og livs­ syn på rent menneskelig grunnlag, uavhengig av relig. dogmatikk og forestillingsverden. human genomprosj ektet, prosjekt som går ut på å fullstendig kartlegge, sekvensere rekkefølgen av byggestei­ nene, basene, i alt arvestoff, DNA, i menneskets genom (genetiske mate­ riale). Startet 1990 i USA, og skal etter planen fullføres innen år 2005. humaniora (lat.), humanistiske viten­ skaper (språk, historie og filosofi, stun­ dom også teologi og jus), i mots, til mat.-naturvitensk. fag. humanisme. 1. Andsstrømning under renessansen (1300-1500-tallet), søkte sine forbilder i klassisk kultur og dan­ nelsesidealer. - 2. Livssyn som gjør mennesket og dets velferd og verdier til det sentrale. humanitær (av fr.), menneskevennlig; menneskekj ærlig. Humboldt, Alexander von, 1769-1859, tysk geograf og oppdagelsesreisende, bror av W. v. H. La grunnen til plantegeogr., utvidet kjennskapet til jordmagnetismen, meteor., klimatologien og geol. Humboldt, Wilhelm von, 1767-1835, friherre, tysk politiker og språkforsker, bror av A. v. Humboldt. Grunnla 1810 Berlins universitet. humbug (eng.), bedrageri, juks. Hume [hju:m], David, 1711-76, brit. filosof og historiker, kjent for sin kri­ tikk av årsaksbegrepet; kunnskap hvi­ ler på iakttagelser, årsak og virkning finnes ikke. humid (av lat.), fuktig. Subst.: humiditet. humle, Humulus lupulus, flerårig slyng­ plante i hampefam. Brukes til ølbryg­ ging. Forvillet i Norge. □ humleblom, Geum, slekt i rosefam. 40 arter, 2 i Norge, også prydplanter. humler, Bombus, årevingeslekt i fam.

Huggorm

Hulepinnsvin

Vanlig hulepinnsvin, Hystrix cristata, lever i Afrika og Sør-Europa.

Humle

Humulus lupulus.

Humler

Jordhumle, Bombus lucorum. 403

hummer

Hummer

Hundekjeks

Anthriscus sylvestris.

Husbukk

404

humler og bier. Sosiale insekter med tykk, tetthåret kropp. Reir i el. over jorden. Befruktede hunner, dronning­ er, overvintrer og anlegger alene om våren en ny koloni. Viktige pollinerere. Ca. 200 arter, 26 i Norge. □ hummer, Homurus gammarus, tifotkrepsart. Inntil 50 cm lang. Steinbunn fra Middelhavet til Lofoten. Fanges særlig med teiner. Minstemål 22 cm. □ humoreske, humoristisk fortelling el. komposisjon. Humperdinck, Engelbert, 1854-1921, tysk komponist, operaen Hans og Grete. Humphrey, Hubert, 1911-78, amer, politiker (demokrat) av norsk avstam­ ning. Senator 1949-64 og fra 1971. USAs visepresident 1965-69, presi­ dentkandidat 1968; tapte knepent for Richard Nixon. humus (lat.), dødt, organisk materiale i jorden. Næringsrik h. kalles mold; ved liten lufttilgang dannes torv, på næ­ ringsfattig grunn sur råhumus. Hunafloi, bukt i Island, på nordkysten. Hunan, provins i Kina, i innlandet i s.ø.; 210 500 km2, 63 550 000 innb. (1995). Hst.: Changsha. Hovedsakelig høye fjell og dype daler. Viktig risdyrkingsområde. Kull, kobber, bly, sink, jernmalm og mangan. hundegalskap, se ►rabies. hundegress, Dactylis glomerata, urt i gressfam. Toppgress. I tette tuer. Forgress, også viltvoksende. hundekjeks, Anthriscus sylvestris, urt i skjermplantefam. I eng og åpen skog over hele landet. □ hundekjøring, pulk el. slede trukket av hund(er), som idrett konkurranser i nordisk stil (med pulk, føreren går på ski bak) og Nome-stil (med slede, føre­ ren sitter på el. står bak på meiene, oppstod i Alaska). hunder, Canidae, rovdyrfam. 35 arter, små til middelstore tågjengere, lang­ strakt snute og opprettstående ører. Klørne kan ikke trekkes inn. Bl.a. ul­ ver, sjakaler og rever. Ofte flokkdyr, ut­ bredt over det meste av Jorden. - Tamhund, Cqnis familiqris, menneskets første husdyr (domestisert ulv). I dag ca. 450 raser av høyst varierende ut­ seende. □ Hundertwasser, Friedensreich, f. 1928, østerr. maler. Fargesterke malerier i en fantasifull geometriserende form. hundeveddeløp, kappløp mellom hun­ der som løper etter en elektrisk «hare»

på skinner, vanligvis brukes eng. myn­ de (greyhound). hundre dager, De, 20. mars-28. juni 1815, da Napoleon igjen hadde makten etter forvisningen til Elba. Hundreårskrigen, navn på den krig mellom England og Frankrike som varte med korte avbrytelser 13371453. Først da Jeanne d’Arc opptrådte (1429), tok krigen en heldig vending for franskmennene. Ved krigens slutt hadde England bare Calais igjen av alle de tidligere franske besittelser. Hundseid, Jens, 1883-1965, norsk politiker (B), partiformann 1931-38. Stortingsmann 1924-45. Statsminis­ ter 1932-33. Fylkesmann (Buskerud) 1935-mai 1945. Medlem av NS under okkupasjonen. huner, hunner, asiatisk nomadefolk av mongolsk avstamning, som fra MidtAsias stepper bredte seg vestover og på slutten av 300-tallet beseiret alaner, ostrogoter m.fl. folk, men ble stanset av romerne under Aétius ved de katalauniske marker 451. Etter hunerkongen Attilas død 453 ble de­ res makt brutt, og de gikk opp i andre folkeslag. Hungaria (lat.), Ungarn. Hungnes, Svein Sturla, f. 21. mars 1946, norsk skuespiller og instruktør. Ved Nationaltheatret fra debuten 1970 til 1991. Filmer, bl.a. Mors hus (1974), Adjø solidaritet (1985). Hunnedalen, trang fjelldal som fortset­ ter Dirdalen, fra botnen av Høgsfjorden, til Valevatn i Sirdal. Rv. 45 (Stavanger-Øvre Sirdal) går gjennom H. Hurd, Douglas, f. 1930, britisk politiker (kons.). Minister for Nord-Irland 1984-85, innenriksminister 1985-89, utenriksminister 1989-95. Hurdal, kommune i n.v. Akershus, grenser mot Oppland; 285 km2, 2598 innb. (1997). Adm.s.: H. Torg. Jord- og skogbruk. Verksted- og trevareindu­ stri. Stor utpendling. Turisttrafikk. Skisenter m.m. - Gravrøyser fra bron­ sealderen. huri, iflg. Koranen skjønn, jomfruelig kvinne i paradiset. Huron, Lake, innsjø i Nord-Amerika, den nest største av Great Lakes; 59 600 km2. Hurrungane, fjellparti i Vest-Jotunheimen, Sogn og Fjordane. Høye, skar­ pe tinder og egger, skilt av breer. Høyest er Store Skagastølstind (2403 mo.h., Norges 3. høyeste fjell).

Hurum luktslimhinne i tverrsnitt

Hunder

Tamhundens kropps­ deler og spesielt ut­ viklede sanseorganer.

Hurt, William, f. 1950, amer, filmskue­

ges, øker maskinens eller nettverkets spiller. Edderkoppkvinnens kyss (1985 I operasjonshastighet. Oscar), Alice (1991). Hurum, kommune i Buskerud, ved hurtigbuffer (eng. cache memory) । Oslofjorden, omfatter s. Hurumlandet' (EDB), mellomlager der de hyppigst 163 km2, 7980 innb. (1997). Adm.s.: brukte instruksjoner og data kan legKlokkarstua (489 innb. 1997). Større

Hunder Gruppeinndeling til utstillingsbruk med eksempler

BRUKS-, HYRDE- OG GJETERHUNDER Schåferhund Border collie Collie langhåret Shetland sheepdog

SCHNAUZER/PINSCHER, MOLOSSER, SENNENHUNDER Rottweiler Newfoundlandshund Boxer Leonberger

TERRIERE Irish softcoated wheaten terrier Cairn terrier Yorkshire terrier Airedale terrier DACHS-, DRIVENDEOG SPORHUNDER Dachshund strihåret Beagle Finsk støver Dalmatiner

SPISSHUNDER Norsk elghund grå Siberian husky Chow chow Grønlandshund STÅENDE FUGLEHUNDER Engelsk setter Gordon setter Pointer Vorstehhund korthåret APPORTERENDE HUNDER Golden retriever Labrador retriever Fiat coated retriever Cocker spaniel

SELSKAPSHUNDER Bichon frisé Cavalier King Charles spaniel Dvergpuddel Chihuahua MYNDER Irsk ulvehund Borzoi Afgansk mynde Greyhound

Hurum tettsteder: Tofte, Sætre. Treforedling, Jordbruk. Kjemisk industri. Middelal­ derkirke. Hurum, Per, 1910-89, norsk billedhug­ ger. Off. monumenter over falne og grupper med kvinner og barn. Chr. Krohg-monumentet i Oslo, sm.m. hustruen A. Borgfelt. Hurumlandet, Buskerud, skogkledd halvøy mellom Oslofjorden og Drammensfjorden, omfatter Hurum og Røy­ ken kommuner. Hus (Huss), Jan, ca. 1371-1415, tsjek. reformteolog og forfatter. Begynte å preke evangeliet på morsmålet og kri­ tiserte pavemakten. Brent på bål som kjetter 1415, noe som førte til lang­ varige strider i Bohmen. - Husittene satte opp bondehærer og vant militært over troppene som paven og keiseren sendte til landet. Husåk, Guståv, 1913-91, tsjek. politi­ ker. Partisjef 1969-87, landets presi­ dent 1975-89. Prosovjetisk politikk uten åpning for reformer. husar, oppr. ung. ryttersoldat, kavale­ rist. Husbanken, Den norske stats husbank, opprettet 1946 med formål å yte lån mot sikkerhet i bebygde eiendommer, formidle støtte fra stat og kommune til boligbygging og å bevilge eller garan­ tere for byggelån. H. har finansiert over halvparten av alle boliger bygd etter 1946. husbukk, Hylotrupes bajulus, trebukkart. 10-15 mm, lang. Larven gul. I Norge særlig kyststrøkene fra Larvik til Kristiansand og fjordene på Vest­ landet. Larvene lever i trevirke der de borer ut ganger. □ husdyr, dyrearter som mennesket har temmet og tatt i sin tjeneste. Kjenne­ tegnes ved at de forplanter seg regel­ messig under tilsyn og er gjenstand for avl. Husebø, Knut, f. 10. mai 1946, norsk skuespiller. Ved Nationaltheatret 1969-71 og 1975-86, fra 1986 frilans. Viktige roller i TV-serier og filmer. husitter, se Jan ►Hus. husleie, leieforhold som bare eller ve­ sentlig omfatter husrom. Flere lover regulerer forholdet utleier/leietager, viktigst h.-loven (1939). Huslid, Martin, 1931-96, norsk diplo­ mat. Ambassadør i Genéve (EFTA og FN) 1982-90. FN-ambassadør i New York 1990-94, ambassadør i Brussel 1994-96.

406

plassmann, landarbeider som leide en husmannsplass (hus og grunn) av en gård, ofte i samband med arbeidsplikt på gården. Husmannsvesenet oppstod i tidl, middelalder, kulminerte med vel 65 000 h. på mid­ ten av 1800-tallet. 1928 fikk h. rett til å innløse sine plasser, noe de i stor ut­ strekning benjd;tet seg av. husmus, Mus musculus, museart. 510 cm, hale 5,5-8,5 cm. Oppr. asiatisk, nå spredt over hele Jorden. Utbredelse i Norge nå sterkt redusert. Hvite mus stammer fra h. Hussein, f. 1935, konge av Jordan siden 1952. Har stått i motsetningsforhold til palestinske geriljastyrker, som etter harde kamper med H.s hær 1970-71 mistet sine baser i Jordan. I 1965 ut­ nevnte H. sin yngre bror, prins Hassan, f. 1947, til kronprins. Hussein, Saddam, f. 1937, iraksk offi­ ser og politiker; Iraks president fra 1979. Har ført en offensiv utenrikspoli­ tikk mot bl.a. Iran og Kuwait, som har resultert i de to ►Golfkrigene. hussopp, sopparter, særlig Serpula lacrymans, med hvite trådhyfer som trenger inn i fuktig treverk og bryter ned cellulosen. Gjør stor skade på byg­ ninger, er vanskelig å bekjempe. Huston [hju:stn], Anjelica, f. 1952, amer, filmskuespiller; datter av J. Huston. Prizzis ære (1985, Oscar), The Dead (1987), Fiender - en kjærlighetshistorie (1989), Fikserne (1991). Huston, John, 1906-87, amer, film­ regissør. Malteserfalken (1941), Sierra Madres skatt (1948, Oscar), Afrikadronningen (1951), Prizzis ære (1985), The Dead (1987). husundersøkelse, ransaking, kan iflg. Grunnlovens § 102 bare foretas når det er mistanke om straffbar handling. Vanligvis kreves beslutning av forhørsretten. Som h. regnes ikke kontroll av at off. forskrifter er over­ holdt. husøkonom, stilling ved hotell, insti­ tusjon med ansvar for økon., adm., renhold o.a. Husøy, øy i Tønsberg kommune, Vest­ fold; 0,8 km2. hutu, bantutalende folk i Rwanda og Burundi; ca. 11 mill. (1997). Jordbruk. Har tradisjonelt levd i et vasall-forhold til tutsiene, noe som har ført til blodige konflikter. Huxley [hAksli], Aldous, 1894-1963, brit. forfatter. Lyrikk, essays, romaner, husmann,

Hveem

Point Counter Point (1928), fremtids­ visjonen Brave Neiv World (1932). Huxley, Thomas Henry, 1825-95, brit. biolog, en av darwinismens fremste forkjempere; spesialist i embryologi og anatomi. Huygens [høyxons], Christiaan, 162995, nederl. matematiker, fysiker og astronom. La grunnen for newtonsk dynamikk. Oppfant pendeluret; for­ bedret teleskopet og mikroskopet, opp­ daget Saturns ringer og største måne, og satte opp en teori for lysets forplant­ ning, Huygens" prinsipp. Huysum, Jan van, 1682-1749, nederl. stillebensmaler. Et av H. Wergelands vakreste dikt, Jan van Huysums Blomsterstykke, er inspirert av et bil­ de av H. Hval, Ella, 1904-94, norsk skuespil­ ler; g.m. Rudolf Nilsen. En av de bæ­ rende krefter ved Nationaltheatret. Filmer: Gategutter (1949), Forfølgelsen (1981). Hvalen (lat. Cetus\ stjernebilde på den s. himmel. Stjernen Mira tilhører dette stjernebilde. hvaler, Cetacea, pattedyrorden. Store dyr, fiskeformet med forlemmene om­ dannet til finnelign. «luffer»; baklemmer mangler, halefinnen horisontal. 76 arter, inndeles i bardehvaler og tannhvaler. □ Hvaler, kommune i Østfold, på øyer ytterst i Oslofjorden, grenser mot Sve­ rige i s.ø.; 88 km2, 3462 innb. (1997). Adm.s.: Skjærhallen (567 innb. 1997). Fiske, jordbruk; turisttrafikk. Fort fra 1600-tallet på Akerøya.

hvalerbåt, klinkbygd, skøytelignende

Hvaler

seilbåt, 9-11 m lang over dekk. hvalfangst har vært drevet siden for­ historisk tid pga. kjøttet og spekket som gav olje til matfett, smøreolje, be­ lysning, kosmetika. I 1860-årene ut­ viklet S. Foyn granatharpunen og dampdrevne hvalbåter. Like etter 1900 startet nordmenn h. i Antarktis fra landstasjoner el. flytende kokerier. Den harde beskatning truet flere arter med utryddelse. Den internasjonale h.-kommisjon (IWC) vedtok frednings­ bestemmelser og kvotereguleringer. Norsk h. i Antarktis opphørte 1968. Siden har norsk h. dreid seg om våge­ hval i n. Atlanterhavet. Den har vært omstridt i Norge og utlandet pga. uenighet om bestandsstørrelsen. Fra 1986 innførte IWC midlertidig stans i kommersiell h. Norge er (1997) det eneste medlemslandet i IWC som dri­ ver kommersiell fangst. hvalhai, Rhincodon typus, bruskfiskart. Verdens største fisk, kan bli over 15 m. Lever av plankton og småfisk. Sjelden; varme hav. hvalross, Odobaenus rosmqrus, selart. Opptil 4,5 m og 1200 kg. Under beve­ gelse på land kan bakføttene trekkes inn under kroppen. Høyarktisk art i isområder nær land. Lever av bløtdyr. Truet. □ Hvasser, øy i Tjøme kommune, Vest­ fold; 3,6 km2. Fiskehavn. Feriested. Hveem, Leif «Basse», 1920-64, norsk motorsykkelkjører. EM langbane 1957. 11 nordiske mesterskap og 18 NM (langbane og speedway).

To hovedtyper: tann­ hvaler og bardehvaler, samt hvalkroppens spesielle tilpasning til et liv i vann.

Hvalross

407

hvelv

Hvete

hvelv, buet tak over et åpent rom; bygd

De viktigste dyrkingsområdene.

av kileformede deler. Forskj. slag h.: krysshvelv, ribbehvelv, tønnehvelv, kuppel m.fl. □ hvete, Triticum, ettårig slekt i gressfam. Meget formrik, antall arter reg­ nes mellom 1 og 20. En av verdens vik­ tigste og eldste kulturvekster. Dyrkes over store deler av de tempererte soner på Jorden. En art, T. aestivum, svarer for 90% av verdens hveteproduksjon. I Norge kan hvete modnes nord til Troms. □ hvilemasse, mo, massen av en partik­ kel målt i et system hvor partikkelen er i ro. Hvite Bånd, Det, Verdens kvinners kristne avholdsselskap, grl. 1874 i

Hvelv

Fire måter å overdekke et rom ved hjelp av hvelving på.

408

USA. H. i Norge (Norske kvinners totalavholdsselskap) stiftet 1892. hvite garder, beskyttelseskorps som ble stiftet i Finland 1905 til motvekt mot de «røde garder» som ble dannet under storstreiken. Gjenoppstod 1917 og spilte en viktig rolle under borger­ krigen. Betegnelsen «hvit» er siden ofte brukt om væpnede organisasjoner som vil verge det borgerlige samfunn mot kommunismen. hvite hus, Det, den amer, presidents embetsbolig i Washington D.C., oppført 1799; bet. for USAs regjering. hviterussisk, østslavisk språk, tales av ca. 8 mill, i Kviterussland og Polen. Kyrillisk alfabet. Hviterussland, republikk i Europa. - Styreform: Ny forfatning 1994. Par­ lamentet (260 mdl.) velges for 4 år. Pre­ sidenten, som velges direkte for 5 år, styrer nærmest diktatorisk etter utvi­ dede fullmakter 1996. - Naturforhold: Slettelandskap som strekker seg i ret­ ning v.-ø. De hviterussiske høyder er en s.v.-n.ø.-gående morenerygg. Store skogarealer, vesentlig barskog. Tempe­ rert klima. - Befolkningen består av ca. 80 % hviterussere, 13 % russere, 4 % polakker og 2 % ukrainere. - Religion: Ortodoks kristendom. - Næringsliv: Dyrking av kom, poteter, grønnsaker og lin; husdyrhold og skogbruk. Ma­ skin-, transportmiddel- og næringsmid­ delindustri. Torv er viktigste energikil­ de. — Historie: Det nåværende H. ble sammen med Litauen forent med Polen på slutten av 1300-tallet. Omstridt grenseland mellom Polen og maktha-

hydrologi verne i Moskva. Russisk etter Polens delinger 1772-95. Eget skriftspråk og litteratur på 1800-tallet, betydelig økon, vekst. Den hviterussiske sovjet­ republikk ble proklamert 1919. To år etter ble den østlige halvdel innlemmet i Sovjetunionen, mens den vestlige kom under Polen (igjen sovjetisk 1939). Tysk okkupasjon 1941-44. H. ble uav­ hengig og internasjonalt anerkjent (un­ der navnet Belarus) ved Sovjetunio­ nens oppløsning 1991, men hviterussisk pol. har hele tiden gått ut på å samarbeide nært med Russland. Pres. Aleksander Lukasjenko (fra 1994) har vært en klar talsmann for en slik pol. 1997 ble det undertegnet en unionsavtale mellom H. og Russland som åpner for tettere pol. og økon, samarbeid. □ hvitløk, Allium sativum, krydderurt i liljefam. Gammel asiatisk kultur­ plante, kan dyrkes i Norge. Høy næ­ ringsverdi. □ hvit slavehandel, organisert krimi­ nalitet, består i å lokke unge kvinner under falske foregivender (arbeid, lønn) til et annet land og der selge dem til bordeller. Fl. internasjonale over­ enskomster om bekjempelse av h. hvitting, Merlangius merlqngus, torskeart. Mørk flekk ved roten av brystfin­ nene. Oftest under 30 cm. Hele kysten. Hvittingfoss, tettsted i Kongsberg kom­ mune, Buskerud; 1135 innb. (1996). hvitveis, Anemone nemorosa, flerårig art i soleiefam. Giftig. Vanlig nord til Nordland. □ hyasint el. svibel, Hyacinthus, slekt i liljefam. Løkvekst, klokkeformede blomster. Prydplanter fra Middelhavs­ landene og Orienten. □ side 410 hybrid (av lat.). 1. (biol.). Krysning mel­ lom to ulike arter el. underarter. - 2. (språkv.). Ord sammensatt av elemen­ ter fra to forskjellige språk. hybris (gr.), hovmod, overmot. Hyde Park [haid -], park i v. London; 1,6 km2. Åpnet for publikum 1635. Ved parken står Marble Arch, og i nærhe­ ten Speakers’ Corner. Hyderabad, by i India, Andhra Pradesh; 3145 940 innb., m.fst. 4,3 mill, innb. (1991). Viktig regionalt senter. Mange moskeer og palasser. Hyderabad, by i Pakistan, nær Indus, 150 km n.ø. for Karachi; 1107 000 innb. (1995). - Hst. i Sind til britenes erobring 1843. Hydra, i gresk mytologi et vannuhyre med ni hoder.

hydrater, forbindelser som inneholder

vann kjemisk bundet som vannmolekyler, krystallvann. hydraulikk (av gr.) behandler hydrodynamikkens praktiske tilpasning, hovedsakelig væskers bevegelse i rør og kanaler, bølger i vann m.m. hydrid, forbindelse mellom hydrogen og et annet grunnstoff. hydro- (av gr.), vann-; hydrogen-. hydrodynamikk, læren om bevegelse i væske, se også ►hydraulikk. hydrofoilbåt, fartøy hvis skrog under fart løftes ut av vannet ved hjelp av bæreplan som stikker ned i vannet. □ side 410 hydrofon (av gr.), lytteapparat til å oppfange lyd under vann. hydrogen, H, gassformig grunnstoff, det letteste av alle. 3 naturlige isoto­ per, protium H-l, deuterium H-2, tritium H-3. Blandinger av H og luft er eksplosive; særlig voldsom eksplosjon inntreffer i oksygen-hydrogenblandinger når forholdet er 2:1 (knallgass). H er alltid 1-verdig i kjemiske forbin­ delser. Brukes ved hydreringer, ammoniakkfremstilling m.m. □ side 410 hydrogenbombe, se ►kjernevåpen. hy drogenionekonsentrasj onen [H+], CH+, kvantitativt mål for en løsnings surhetsgrad. Angis ved pH-verdien; pH = -log[Hri. hydrogenperoksid, H2O2, oksidasjonsmiddel. Brukes som desinfeksjons- og blekemiddel, i konsentrert fonn sm.m. hydrazin som drivstoff i raketter. hydrogensulfid, H2S, fargeløs meget giftig gass, lukter som råtne egg. Dan­ nes ved ufullstendig forbrenning og celluloseproduksjon. hydrografi, eg. vitenskapen om vann, forskning i havvannets kjemi og fys. - Arbeid som ligger til grunn for ut­ givelsen av sjøkart, farvannsbeskrivelser, tidevannstabeller m.m. hydrokarboner, organisk-kjem. for­ bindelser av karbonatomer og hydro­ genatomer. Mettede h. har bare enkle bindinger i molekylene, umettede er delvis bundet sammen med dobbelt­ et trippelbindinger. H. kan inndeles i ikke-sykliske og sykliske. hydroksider, metallforbindelser som inneholder hydroksidioner, OH~, som er nøytralisert under saltdannelse ved tilsetning av syrer. hydrologi, eg. læren om vannet. I sne­ ver betydning om vannets forekomst og kretsløp på den faste jord.

Hviterussland

207 600 km2 10 348 000 innb. (1996) 49,9 per km2 Hovedstad: Minsk Off. språk: Hviterussisk Mynt: Rubel å 100 kopek

Hvitløk

Allium sativum.

Hvitveis

Anemone nemorosa. 409

hydrolyse hydrolyse, kjemiske prosesser der for­

Hyasint

Hyacinthus orientalis.

Hydrofoilbåt

Hydrogen Atomnr.: 1 Relativ atommasse: 1,079 Smeltepkt. °C: -259 35 Kokepkt. °C:-252,88 Densitet g/cm3: 0,08987 • 10~3

Hyener

Flekkhyene, Crocuta crocuta.

Hyperbel

Hyperbelens terminologi, hyperbelkurvene er røde.

bindelsen spaltes under opptak av vann. hydromekanikk, læren om krefter og bevegelser i væsker, omfatter hydrostatikk og hydrodynamikk. hydrometri, måling av f.eks. sjøers og elvers vannføring, bunnprofiler og vanntverrsnitt. hydroplan, sjøfly. hydrosfære, vannlaget på Jorden, dvs. hav, sjøer, elver. hydrostatikk, den del av hydromek. som handler om væsker i ro. hydrozoer, dss. ►småmaneter. hyener, Hyaenidae, rovdyrfam. Store dyr med 5 kinntenner i over- og 4 i un­ derkjeven. Lever av åtsler. Afrika og Vest- og Sør-Asia. 4 arter, jordulv er insekteter. □ hyfe (av gr. ‘vev5), navn på soppenes langstrakte celler og cellerekker. hygiene (av gr.), sunnhetspleie, helse­ lære, renslighet. - Hygienisk, sunn, renslig; som angår helsepleien. hygrometer (av gr.), instrument til måling av luftfuktighet. hygroskopisk, som lett opptar fuktig­ het f.eks. fra luften. hyksos, vestasiatisk folk som på 1600tallet f.Kr. trengte inn i Egypt, og hers­ ket der i omkr. 100 år. hyll, Sambucus, slekt i kaprifoliumfam. 40 arter, mest busker; utbredt i tropis­ ke og tempererte soner. Bærlignende steinfrukt. I Norge rødhyll (forvillet) og svarthyll (dyrket). Hyllestad, kommune i Sogn og Fjorda­ ne, på n.-siden av Sognefjordens ytre del; 259 km2, 1663 innb. (1997). Adm.s.: H. Jordbruk med husdyrhold. Verksted- og skipsbyggingsindustri. hylling, i Norge den seremoni at folket godkjente og sverget troskap til en ny konge. H. skjedde på tingene; særlig Øreting. Etter arvefølgeloven av 1260, med førsterett for kongens eldste ekte­ fødte sønn, mistet h. meget av sin be­ tydning. hymen (anat.), «jomfruhinnen», slimhinnefold på skjedens bakre vegg. hymne (av gr.), lovsang, høystemt ly­ risk dikt el. sang. hyper- (gr.), i sammensetninger: altfor mye, over-. Mots.: hypo-. hyperaktivitet, unormalt høy aktivitet og rastløshet, brukes ofte om atferdsforstyrrelser hos barn; man mener til­ standen skyldes minimale hjerneska­ der (MBD).

hyperbel, plan symmetrisk kurve med

to asymptoter. □ hyperbol (av gr.), språklig overdrivelse

(vente en evighet); hyperbolsk, overdre­ ven. hyperboloide, kjeglesnittflate (annengradsflate) som ved skjæring av forskjellige plan gir ellipser, parabler eller hyperbler. hyperon, elementærpartikkel, baryon med minst en særkvark. H. er tyngre enn nukleoner, produseres ved sterk vekselvirkning og henfaller (til nukleon pluss meson) ved svak vekselvirkning og har derfor forholdsvis lang levetid. hypertekst (EDB), kobling av informa­ sjonsobjekter sammen til et hierarkisk system. Elementer i tekst el. grafikk er koblet til og åpner tilgang til et an­ net, osv. - Hypermedia betegner til­ svarende kobling mellom lyd, bilder, video o.l. hypnose (av gr.), søvntilstand, fremkalt ved psyk. påvirkning (ofte suggesjon), da bevisstheten og vilje virksomheten så godt som oppheves og den hypnoti­ serte automatisk lystrer hypnotisørens befalinger. hypo- (gr.), i sammensetninger: under det normale, under-. Mots.: hyper-. hypofysen (av gr.), hjernevedhenget, en bønnestor (vekt ca. 0,6 g) indresekretorisk kjertel som går ut fra hjer­ nens underside og sitter fast på en stilk. Dens hormoner regulerer bl.a. hormonproduksjonen i andre indresekretoriske kjertler. Består av fremlapp, mellomlapp og baklapp, hos men­ nesker fremlapp og baklapp. Den lig­ ger i en bengrop, tyrkersalen, på over­ siden av skallens basis. □ hypokondri (av gr.), nervøs tilbøyelig­ het til å tro at man er syk, å overdrive bet. av lette symptomer. - Hypokonder, en som lider av h. hypostase (av gr.), grunnlag, vesen. - 1. (filos.). Substans, vesen. - 2. (med.). Det at blodet i et organ el. i kroppen i sin helhet synker ned til den lavest liggende del; alm. ved hjertefeil og ved langvarig sengeleie når blodsirkulasjo­ nen er dårlig. hypotakse (av gr.), gram, betegnelse for underordning av setning el. ord. Motsatt: paratqkse. hypotenus, lengste side i en rettvinklet trekant. □ hypotermi (av gr.), eg. abnormt lav legemstemp. Kunstig h. (nedkjøling) ble brukt i hjerne- og (særlig) hjertekirur-

hønsefugler gien, før hjerte-lunge-maskinen var til­ strekkelig tekn, utviklet. hypotese (av gr.), antagelse oppstilt for å forklare et eller flere fenomener. Adj.: hypotetisk, betinget, ikke sikkert. hypsometer (av gr.), apparat til høydemåling. hyrdebrev, rundskriv fra biskopen til prestene i bispedømmet. hyrdediktning, litt, behandling (lyrikk, roman, drama) av gjetere og idealisert liv i landlige omgivelser. hyrekontrakt, kontrakt mellom mann­ skap og skipsfører om tjeneste om bord, hyse, kolje, Melanogrqmmus aeglefinus, torskeart. Overbitt, svart flekk over brystfinnen; lengde opptil 1 m. Dypere vann (50-300 m) i Nord-Atlanteren. Viktig matfisk. □ hysterese (av gr.), det at en tilstandsendring som følge av en ytre påvirk­ ning ikke forsvinner når påvirkningen fjernes, men først etter at en tilsvaren­ de påvirkning har virket i motsatt ret­ ning. . hysteri (av gr.), psyk. tilstand med sterkt vekslende symptomer (kramper, lammelser, svimmelhet) som ofte er kopier av organiske sykdommer. Be­ handlingen er psykoterapeutisk. Hyundai, sørkoreansk industrikonsern, grl. 1947; sete i Seoul. Blant ver­ dens største innen skipsbygging; også telekommunikasjon og datamaskiner, bygg og anlegg m.m. Bilproduksjon siden 1974. Hz, symbol for ►hertz. Hægebostad, kommune i Vest-Agder, i øvre del av Lyngdalen; 460 km2, 1568 innb. (1997). Adm.s.: Tingvatn. Storfe- og sauehold; skogbruk; noe trevare- og mekanisk industri. Tu­ risttrafikk. - Rike gravfunn fra folkevandringstiden (bl.a. Snartemofunnene). Gravhauger, steinsetninger ved Tingvatn. Handel, Georg Friedrich, 1685-1759, tysk komponist, fra 1712 bosatt i Stor­ britannia, sm.m. Bach barokkens største komponist; over 40 operaer, mer enn 20 oratorier (Messias) samt orkesterverker (Water Music) m.m. □ Hæren, det norske landforsvar, oppret­ tet 1628. Omfatter avd. av infanteri, kavaleri, feltartilleri, ingeniør-, sambands-, sanitetstropper og ulike kate­ gorier vedlikeholds- og forsyningsenheter. Ledes av Generalinspektøren for H. med stab som inngår i Forsvarets overkommando.

hærfugl, Upupa epops, råkefuglart i

egen fam. 28 cm. Hullruger. Varmere deler av Europa, Asia og Afrika, tilfel­ dig i Norge. □ Hårjedalen, landskap i Sverige, Norrland. Norsk område fra ca. 1100, men ble avstått til Sverige sm.m. Jåmtland 1645. hærmygg, Lycoria agminia og L. militqria, tovingearter i soppmyggfam. Små, svarte med gulbrune føtter. Lar­ vene kan klumpe seg sammen i meterlange, krypende kolonner. Dialekt: hærorm, ormedrag. Håsselby, bydel i Stockholm, n.v. for sentrum. - H. slott oppført 1657, er siden 1963 overdratt til de nordiske hovedsteder som felles kultursentrum. Høeg, Peter, f. 1957, dansk forfatter, danser, skuespiller. Bl.a. romanene Frøken Smillas fornemmelse for sne (1992) og Kvinden og aben (1996). Novellesamling. Høegh, Leif, 1896-1974, norsk skipsre­ der. Grunnla 1927 rederiet Leif Høegh & Co. ASA (1300 ansatte 1996). Høegh-Guldberg, Ove, 1731-1808, dansk embetsmann, leder av den sam­ mensvergelse som styrtet Struensee i 1772. H. inntok så dennes plass til 1784, fra 1780 med tittel av stats­ minister. Hans styre var konservativt og opphevet mange av Struensees re­ former. Holderlin, Friedrich, 1770-1843, tysk dikter. Lyrikk preget av den antikke tankeverden. Brevromanen Hyperion (1797-99). Hølmebakk, Sigbjørn, 1922-81, norsk forfatter. Sikker miljøskildring og realistisk stil preger hans romaner: Fimbulvinteren (1964), Jentespranget (1970), Karjolsteinen (1975). Noveller, guttebøker, hørespill. Hønefoss, tettsted og adm.senter i Ringerike kommune, Buskerud; 10 539 innb. (1996). Treforedling og verksted­ industri; handelssenter. Statens kart­ verk. - Kjøpstadsrettigheter 1851. høns, tamhøns, Gallus domesticus, stammer antagelig fra indiske bankivahøns; holdes som husdyr for eggenes og kjøttets skyld. Vanligste verperase i Norge hvit italiener, kjøttraser plymouth rock og cornish. □ side 412 hønsefugler, Galliformes, fugleorden. Kort, hvelvet nebb. Baktå festet høyere enn fremtærne. Vingene korte og run­ de. Lever ofte på bakken, gode løpere. Lever av insekter, mark, bær, knopper

Hypofysen

Hypotenus

Hyse

Georg Friedrich Handel

Hærfugl

411

hønsehauk Høydehopp

Øvelsens plass på ba­ nen, piggsko og detalj av hvordan listen hviler på stativknektene. Sentralt et hopp utført i Fosburyflop med ryggen ned. Hopperen går ut etter tre riv i rekkefølge, men ett el. to forsøk kan spares til senere høyder.

Hønsehauk

Høns

Hvit høne, brun hane. Til høyre: Snittegning. 412

m.m. Alle verdensdeler. 7 fam., 265 ar­ ter. I Norge: skoghønsfam. og fasanfam. hønsehauk, Accipiter gentilis, haukefuglart. Vingespenn 100-130 cm. Tverrstripet under (unge droplet). Tar fugler og små pattedyr. Skog i Europa, nordlige Asia, Nord-Amerika; hele Norge. □ Hønsvald, Nils, 1899-1971, norsk poli­ tiker (A). Redaktør av Sarpsborg Arbeiderblad 1927-69, stortingsmann fra Østfold 1945-69, forsyningsmin. 1948-50, formann Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1955-64. høreapparat, lydforsterkningsapparat som brukes av mennesker med nedsatt hørsel. Flere typer. □ høreorganer, organer for omdannelse

av den energi som lydbølgene formid­ ler, til sanseinntrykk. Finnes hos in­ sekter og virveldyr. Se ►øret. høring (eng. hearing), avhøring av fag­ folk, embetsmenn o.l. i forbindelse med behandlingen av politiske saker. Sær­ lig kjent fra USA. - Brukes også om innhenting av skriftlige uttalelser om politiske saker. høstjevndøgn, 22. el. 23. sept. Solen befinner seg da i h.punktet, skjærings­ punktet mellom solbanen (ekliptikken) og himmelens ekvator, og dag og natt er like lange. Høstutstillingen, betegnelse for Sta­ tens årlige kunstutstilling i Oslo. Arr. første gang høsten 1882 med Thaulow, Krohg og Werenskiold i spissen. Høvik, prestegjeld i Bærum kommune, Akershus, i den sammenhengende be­ byggelse v.-over fra Oslo. - HenieOnstad Kunstsenter. høy, dyrefor av tørket gress. Høyanger, kommune i Sogn og Fjorda­ ne, på begge sider av Sognefjordens midtre del; 907 km2, 4799 innb. (1997). Adm.s.: H. (1731 innb. 1997). Alumi­ niums- og kjemisk industri. Kraftprod. Husdyrhold (storfe og sau); fruktdyr­ king. Turisttrafikk. høydehopp, øvelse i friidrett, hopp med tilløp over en horisontal list, inne også h. uten tilløp. Fri hoppstil, mest brukt er Fosbury-flop, tidl, dykkstil, saksestil m.m. □ høydemåling, bestemmelse av et punkts høyde over et visst nivå. Utfø­ res ved nivellering el. triangulering, ved hjelp av barometer eller radar.

Håkon høydetrening, utholdenhetstrening i

høyder fra 1800-2000 til vel 3000 mo.h. Ved opphold og trening i slike høyder vil kroppen søke å motvirke det lavere oksygentrykket ved å øke blo­ dets transportkapasitet av oksygen fra lungene til resten av kroppen. H. kan simuleres i lavlandet ved hjelp av høydehus\ bygninger hvor oksygeninnhol­ det i luften kan reguleres. Høydehus åpnet i Trysil 1995. høyenergifysikk, akselerasjon av ele­ mentærpartikler til høye energier og studiet av fenomener frembrakt av partikler med høy energi. Høyesterett, landets høyeste alm. dom­ stol, dømmer i siste instans. Sete i Oslo. Ledes av h.-justitiarius. I den enkelte sak settes retten med fem dommere, men i visse saker - særlig ved spørsmål om å fravike tidl, uttalt rettsoppfat­ ning, el. om en lov strider mot Grunn­ loven - deltar alle rettens medlemmer (H. i plenum). - Første kvinnelige h.dommer Lilly Bølviken (1968). høykirkelig, retning innen de evange­ liske kirker, legger særlig vekt på em­ betet, tradisjon, sakramenter og guds­ tjeneste. Høylandet, kommune i Nord-Trøndelag, n.ø. for Namsos; 756 km2, 1365 innb. (1997). Adm.s.: H. (326 innb. 1997). Storfehold og strutseoppdrett, korndyrking. Skogbruk; treindustri. - Gravhauger fra jernalderen. høymesse, hovedgudstjeneste i kirken søndag formiddag. høymol, arter i slekten Rumex. Grove, ofte meterhøye; ugress. Høyre, pol. parti stiftet 1884, som etter sin formålsparagraf skal gå inn for en konservativ fremskrittspolitikk, bygd på folkestyret, eiendomsretten og den personlige frihet. Partiet har hatt føl­ gende statsministere: Emil Stang (1889-91, 1893-95), Francis Hagerup (1895-98, 1903-05), Jens Bratlie (1912—13), Otto B. Halvorsen (1920-21, 1923), Ivar Lykke (1926-28), John Lyng (1963), Kåre Willoch (1981-86) og Jan P. Syse (1989-90). H. var lenge Norges nest største parti, men etter «høyrebølgen» på 1980-tallet har parti­ ets oppslutning vært i tilbakegang. Ved stortingsvalget 1997 fikk partiet 14,3% av stemmene, mot 31,6% av stemmene i 1981. Partileder fra 1994: Jan Petersen. Høysangen, Salomos høysang, poetisk bok med erotiske dikt i GT.

høysete, husbondens hedersplass. høyskole, skole som gir yrkes- og fag­

utdanning innen bestemte fagområ­ der. To typer: vitensk. h. driver forsk­ ning og undervisning på universitets­ nivå (Norges Handelshøyskole, Norges veterinærhøgskole m.fl.); statlige h, gir 2-4 årige utdanninger som fører frem til bestemte yrkestitler, f.eks. allmenn­ lærer, førskolelærer, sykepleier, ingen­ iør. De statlige h. ble opprettet 1994 ved omorg. av de regionale h. (omfattet distriktsh., pedagogiske h., sosialh. m.fl.). □ side 414 høysnue, høyfeber, allergisk sykdom, se ►allergi. høyspenningsanlegg, elektrisk an­ legg med høyere spenning enn 1500 volt for likestrøm, 1000 volt for veksel­ strøm. høytrykk, antisyklon, område med høyt lufttrykk, gir vanligvis tørt, pent vær. Vindsirkulasjon med klokken på n. halvkule. høyttaler, apparat som omdanner elek­ trisk vekselstrømsenergi til lydbølger. Hå, kommune i Rogaland, s.v. Jæren; 255 km2, 13 356 innb. (1997). Større tettsteder: Varhaug (adm.s., 2016 innb. 1997), Nærbø, Vigrestad. Blant landets viktigste jordbrukskommuner. Betydelig storfe-, fjørfe- og svinehold. Trevare- og næringsmiddelindustri, prod. av landbruksredskaper. - En rekke fortidsminner, særlig fra jern­ alder og folkevandringstid. Hågensen, Yngve, f. 13. juli 1938, norsk fagforeningsleder. LO-sekretær 197789, leder av LO fra 1989. Haagensli, Brit Elisabeth, f. 24. aug. 1953, norsk skuespiller. Tilknyttet Det Norske Teatret siden 1974. Også spilt revy og medvirket i underholdnings­ programmer på TV. Filmroller. Håker, Erik, f. 4. mars 1952, norsk ski­ løper. Vant 5 verdenscuprenn (storsla­ låm 4, utfor 1). 11 NM. håkjerring, Somniosus microcephalus, bruskfiskart i håfam. Dypvannshai, inntil 7,5 m. Nordlige Atlanterhav, langs hele kysten av Norge. Fanges pga. leveren. Føder levende unger. Håkon, norske konger. - H. 1 den gode, ca. 920-ca. 960, sønn av Harald Hår­ fagre. Da faren døde, vendte H. hjem og ble tatt til konge, mens broren Eirik måtte rømme landet. H. var den første konge som prøvde å innføre kristen­ dommen i Norge. Han nyordnet Gulatingsloven og organiserte leidangen.

forsterker

Høreapparat

Et høreapparat der øretelefonen plasseres i øreåpningen og forsterkeren henger skjult bak øret.

413

Høyskole - Statlige høyskoler Såmi allaskuvla/Samisk høgskole, GuovdageaidnuKautokeino Pedagogikk, miljø- og samfunnsfag; kulturfag Høgskolen i Finnmark, Alta Fritids- og kulturfag; barnehage- og skolefag; nærings- og forvaltningsfag; helsefag Høgskolen i Tromsø Helsefag; lærerutdanning; kunstfag; ingeniør- og økonomifag Høgskolen i Harstad Helsefag; økonomi og samfunnsfag Høgskolen i Narvik Helse-, miljø- og samfunnsfag; teknologiske fag Høgskolen i Bodø Siviløkonomutdanning; lærerutdanning; helsefag; samfunnsfag; humanistiske fag; fiskeri- og natur­ fag Høgskolen i Nesna Idrett og realfag; språk og kunstfag; samfunnsfag Høgskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer Helsefag; samfunnsfag; naturbruk, miljø- og resursfag; lærerutdanning; ingeniørutdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag, Trondheim Helse- og sosialfag; økonomisk-administrativ ut­ danning; lærerutdanning; ingeniør- og næringsmiddelfag Høgskolen i Molde Økonomisk-administrative fag og informatikk; sykepleierutdanning Høgskolen i Ålesund Ingeniørfag og maritime fag; helsefag og bio­ logiske fag; elektrofag og allmenne fag Høgskolen i Volda Lærerutdanning; humanistiske fag; samfunnsfag; mediefag Høgskolen i Sogn og Fjordane, Sogndal Lærerutdanning; naturfag; samfunnsfag; økonomi og språk; helsefag; ingeniørutdanning Høgskolen i Bergen Pedagogikk og samfunnsfag; kunstfag og kommunikasjon; realfag, økonomi og transport; elektro, data og kjemi; konstruksjon og prosess; sosialfag, helse og miljø; helse og funksjon Kunsthøgskolen i Bergen Vestlandske kunstakademi; Statens høgskole for kunsthåndverk og design Høgskolen Stord/Haugesund, Stord Forebyggende helsearbeid; allmennfag; kom­ munikasjon og kunstfag; sikkerhetsopplæring; ingeniørfag; helse- og samfunnsfag

414

Høgskolen i Stavanger Teknisk-naturvitenskapelige fag; helse- og sosial­ fag; lærerutdanning; humanistiske fag; økonomi, kultur og samfunnsfag; kunstfag; Norsk hotell­ høgskole Høgskolen i Agder, Kristiansand Helse- og idrettsfag; realfag; humanistiske fag; kunstfag; miljø- og naturforvaltning; pedagogikk; teknikk; økonomi og samfunnsfag Høgskolen i Telemark, Porsgrunn Helse- og sosialfag; teknologiske fag; økonomi-, miljø- og idrettsfag; kultur- og humanistiske fag; estetisk fagområde og folkekultur; lærerutdanning Høgskolen i Vestfold, Tønsberg Lærerutdanning; helsefag; realfag og ingeniør­ utdanning; maritim utdanning; samfunnsfag Høgskolen i Buskerud, Kongsberg Ingeniørutdanning; sykepleierutdanning; øko­ nomisk-administrativ utdanning; pedagogikk og allmenne fag Høgskolen i Gjøvik Maskin, bygg og skog; elektro, edb og allmennfag; sykepleierutdanning Høgskolen i Lillehammer Kultur- og mediefag; pedagogikk og samfunnsfag; reiseliv og samfunnsutvikling Høgskolen i Hedmark, Elverum Lærerutdanning; landbruks- og naturfag; syke­ pleierutdanning; økonomi, samfunnsfag og informatikk; skog- og utmarksfag Høgskolen i Østfold, Halden Lærerutdanning og praktisk-estetiske fag; sam­ funnsfag og fremmedspråk; helsefag; ingeniør- og realfag; informatikk og automatisering Høgskolen i Akershus, Bærum Formgiving og produktdesign; sykepleierutdanning; yrkesfaglærerutdanning; vernepleierutdanning Høgskolen i Oslo Ingeniørutdanning; sykepleierutdanning; helsefag; estetiske fag; lærerutdanning; økonomi-, kommu­ nal- og sosialfag; journalistikk, bibliotek- og in­ formasjonsfag Kunsthøgskolen i Oslo Statens kunstakademi; Statens håndverks- og kunstindustriskole; Statens teaterhøgskole; Statens operahøgskole; Statens balletthøgskole

håndball Dødelig såret i slaget ved Fitjar mot Eirikssønnene. - H.2 Herdebrei, 1147-62, uekte sønn av Sigurd Munn. Ble tatt til konge etter farbroren kong Øysteins fall 1157. H. deltok i en rekke slag 1157-62 og falt ved Sekken i Romsdalsfjorden. - H. 3 Sverresson, konge 1202-04, uekte sønn av Sverre Sigurdsson. H. forlikte seg med de landflyktige bisper, som vendte tilbake til Norge, og i hans tid rådde det fred i landet. - H. 4 Håkonsson, 1204-63, sønn av H. 3 og Inga fra Varteig; opp­ fostret hos kong Inge Bårdsson og jar­ len Håkon Galen. Konge ved Inges død 1217, men kjempet med Inges bror, Skule, om makten; Skule ble felt 1240. H. ble kronet i Bergen 1247. 1260 ble det på Frostatinget bestemt at riket skulle være udelelig og bare ektefødte sønner kunne arve tronen. H. la Grøn­ land under Norge 1261 og Island 1262. Døde 1263 på hærtokt mot skottekongen, som ville legge de norske Suderøyane under seg. Ved H.s død hadde Norgesveldet sin største utstrekning. - H. 5 Magnusson, 1270-1319, yngste sønn av Magnus Lagabøte og dronning Ingeborg, konge fra 1299. H. spilte en fremtredende rolle i broren Eiriks regjeringstid. H. gjorde Oslo til hoved­ stad og startet anlegget av Akershus. Som konge førte H. en kraftig pol. mot stormennene og reformerte forvalt­ ningen. H. prøvde forgjeves å bremse på hanseatenes voksende innflytelse. Bygde flere festninger, bl.a. Vardøhus. H.s eneste datter Ingeborg ble gift med den sv. hertug Erik Magnusson. Deres sønn Magnus ble senere både norsk og svensk konge. Med H. døde Hårfagre-ætten ut på mannssiden. - H. 6 Magnusson, 1339-80, sønn av Magnus Eriksson og dronning Blanca, konge i Norge 1343; myndig 1355. Svensk konge 1359-64. Søkte forgjeves å vin­ ne tilbake Sverige. H. var gift med Valdemar Atterdags datter Margrete, og ved Valdemars død 1375 ble deres sønn Olav valgt til konge i Danmark. H. 7 (eg. Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel), 1872-1957, sønn av Frederik 8 av Danmark. Valgt til Nor­ ges konge ved enstemmig stortings­ beslutning 18. nov. 1905 etter at en folkeavstemning hadde godkjent val­ get. Kronet i Nidarosdomen 22. juni 1906. Vant ved sin strengt konstitu­ sjonelle opptreden og sine personlige egenskaper alm. anerkjennelse innen

alle befolkningslag. I april 1940 avslo han tyskernes ultimatum. Måtte for­ late landet 7. juni 1940 og ta opphold i England, vendte tilbake 7. juni 1945. Hans opptreden ved det tyske overfall på Norge og under hele den annen ver­ denskrig gjorde ham til hele nasjonens samlingsmerke, og han hadde etter krigen en enestående posisjon hos sitt folk. 1955 var H. utsatt for et lårbensbrudd og levde de to siste år av sitt liv tilbaketrukket, mens kronprins Olav som kronprinsregent overtok hans funksjoner. Døde 21. sept. 1957. - 1896 g.m. ►Maud, datter av Edvard 7 av Storbritannia. Deres eneste barn var Olav 5. □ Haakon Magnus, f. 20. juli 1973, Nor­ ges kronprins, sønn av daværende kronprins Harald og kronprinsesse Sonja; ble kronprins ved farfaren Olav 5s død 17. januar 1991. Haakonsen, Daniel, 1917-89, norsk litteraturforsker, prof. i nordisk littera­ tur ved Universitetet i Oslo fra 1966. Verker om bl.a. Henrik Wergeland og Henrik Ibsen. Håkonshallen i Bergen, oppført 1261 av kong Håkon Håkonsson, en stein­ bygning i tre etasjer. Restaurert på slutten av 1800-tallet, sterkt skadet 1944, ny restaurering fullført 1961. Representasjonslokale for Bergen byHaakonsvern, Sjøforsvarets hoved­ base i Mathopen, Bergen; innviet 1962. Haalke, Magnhild, 1885-1984, norsk forfatter, skildrer med innlevelse barn og kvinner. Romaner, noveller, erin­ dringsbok. Hålogaland (norrønt Hålogaland), i middelalderen det nordligste fylke i Norge, nå de tre nordligste fylker. Navnet H. er første gang nevnt før 900. - H. lagdømme omfatter Nordland, Troms, Finnmark, Svalbard og Jan Mayen. Sete i Tromsø. Hålogaland Teater, regionteater for Troms og Finnmark (til 1980 også for Nordland), opprettet 1970, igangsatt 1971. håndball, innendørs ballspill mellom to 7-mannslag. Oppstod i Danmark og Tyskland på slutten av 1800-tallet, oppr. utendørs på større bane og med 11-mannslag. OL-idrett, NM fra 1938. Norske kvinnelandslag vant OL-sølv 1988 og 1992, VM-bronse 1986 og 1993, EM-sølv 1996 og EM-bronse 1994. □ side 416

Haakon 7

Håndtein

415

håndfestning Håndball

Håndballen for kvinner er noe mindre (vekt 325-400 g). Banen er vist med det ene lagets 7 spillere. I tillegg 5 innbyttere per lag. Ballen kastes og løpes med ved å sprette den i gulvet ettej' høyst tre skritt. Utespillere får ikke trå på el. innenfor målfeltlinjen. Spilletid 2x30 min.

tenn-

sikringspinne sjkrings

sprengladning

hylse som splintres

Håndgranat

Sprenghåndgranat.

håndfestning, et dokument hvor de nor­

diske konger i senmiddelalderen lovte å regjere etter de regler som h. fastslo. Den første h. i Norden var de forplikt­ elser stormennene tvang Erik Glipping til å underskrive 1282. Etter 1536 ble ingen norsk håndfestning utstedt. håndgranat, hult metallegeme fylt med sprengladning, kastes med hånden. □ håndpant, pant (løsøre el. verdipapir) som panthaveren har rådighet over. Mots.: underpant. H. er den formelle hovedregel, men Panteloven (1980) gir stor adgang til å pantsette løsøre i næ­ ringsvirksomhet, se ►løsørepant. håndpenger, forskudd på betaling.

416

europeisk steinalder. □ side 415 Haanes, Johan, f. 30. april 1912, norsk

tennisspiller. 39 NM, derav 21 i single (13 utendørs). Også god skihopper. Egebergs ærespris 1937. hår. 1. (zool.). Lange, tynne og bøyelige horntråder, dannet av hudcellene. Be­ står av skaft (over hudflaten) og rot som ligger i en hårsekk i huden. Veksten fin­ ner sted i bunnen av hårsekken, hos mennesket 0,4 mm/døgn. □ - 2. (bot.). Hos planter én- el. flercellete utvekster fra hudvevet, av de forskjelligste for­ mer og med ulike funksjoner. Kjertelhår, rothår.

Håndball Olympiske mestere

Håndball - Verdens­ mestere (innendørs) MENN 1938 Tyskland 1954 Sverige 1958 Sverige 1961 Romania 1964 Romania 1967 Tsjekkoslovakia 1970 Romania 1974 Romania 1978 Vest-Tyskland 1982 Sovjetunionen 1986 Jugoslavia 1990 Sverige 1993 Russland 1995 Frankrike 1997 Russland

håndtein, spinneredskap, i bruk siden

KVINNER 1957 Tsjekkoslovakia 1962 Romania 1965 Ungarn 1971 Øst-Tyskland 1973 Jugoslavia 1975 Øst-Tyskland 1978 Øst-Tyskland 1982 Sovjetunionen 1986 Sovjetunionen 1990 Sovjetunionen 1993 Tyskland 1995 Sør-Korea 1997 Danmark

MENN 1936 1972 1976 1980 1984 1988 1992 1996

Tyskland* Jugoslavia Sovjetunionen Øst-Tyskland Jugoslavia Sovjetunionen SUS** Kroatia

*11-manns håndball ute •’Tidl. Sovjetunionen

KVINNER 1976 Sovjetunionen 1980 Sovjetunionen 1984 Jugoslavia

1988 1992 1996

Sør-Korea Sør-Korea Danmark

Håndball Europamestere MENN 1994 Sverige 1996 Russland KVINNER 1994 Danmark 1996 Danmark

Håøya Hårek den hardbalne (eng. Hagar the

Horrible), amer, tegneserie startet 1973 av Dik Browne. Komisk vikingserie. Hårek av Tjøtta, ca. 965-1036, norsk stormann. Da 01avoHaraldsson gav en del av H.s len til Asmund Grankellsson, sluttet H. seg til kongens fiender og var en av førerne for bondehæren i slaget på Stiklestad. hårormer, Nematomorpha, dyrerekke. Trådformede med tilbakedannet tarm­ kanal, mangler blodkarsystem og ekskresjonsorganer. 250 arter. Voksne le­ ver i vann; larvene snylter i insekter. I Norge bl.a. taglorm. hårpisk, hårpryd for menn i Europa på 1700-tallet. På 1600-tallet i Kina tegn på underkastelse. □ Hårteigen, bratt fjelltopp i Ullensvang

kommune, Hordaland, i den sørvestlige delen av Hardangervidda; 1690 m o.h. Håvamål (den høyes, dvs. Odins, tale), dikt i Den eldre Edda med regler og råd for våre forfedres livssyn og -førsel. Haavardsholm, Espen, f. 10. feb. 1945, norsk forfatter. Novellesamlinger, ro­ maner, bl.a. Drift (1980), Det innerste rommet (1996). Portrett av A. Sandemose Mannen fra Jante (1988). Haavelmo, Trygve Magnus, f. 13. des. 1911, norsk sosialøkonom, prof. i so­ sialøkonomi og statistikk ved Univer­ sitetet i Oslo 1948-79. H. har særlig arbeidet innenfor feltet økonometri og matematisk økonomi. Nobels minnepris i økonomi 1989. Håøya, øy i Oslofjorden ved Drøbak; 5,2 km2. Befestningsanlegg under Os­ carsborg festning.

hårstrå 3— overhud lærhud hudmuskel hårsekk

talgkjertel

Hår

Håret vokser ut fra en hårsekk i lærhuden.

Hårpisk

417

i, mat. symbol for den imaginære enhet,

Ibiser

Helligibis, Threskiornis aethiopicus.

418

i = V=4. I, romersk talltegn, dss. 1. IATA, fork, for eng. International Air Transport Association, Genéve, inter­ nasjonal sammenslutning av rutefly­ selskaper, stiftet 1945. Ibadan, nest største by i Nigeria, n.ø. for Lagos; 1365 000 innb. (1995). ibenholt, hard, mørk kjerneved av tro­ piske trearter, særlig i slekten Diospyros. Iberia, i oldtiden navn på den spanske middelhavskyst, senere hele Pyreneerhalvøya (Den iberiske halvøy), særlig om landet omkring Hiberus (Iberus), Ebro, bebodd av ibererne og andre folk som man vet lite om. Ibestad, kommune i Troms, to øyer ø. for Harstad; 242 km2, 1956 innb. (1997). Tettsteder: Hamnvik (adm.s.), Ibestad. Fiske- og fiskeindustri er tra­ disjonelt viktige næringer; fiskeopp­ drett. Verkstedindustri. Kraftprod. ibiser, Threskiomithidae, storkefuglfam. 31 arter ibiser og skjestorker; alle verdensdeler i kolonier. Lange nebb, hals og ben. Bronseibis, Plegadis falcinellus, er påtruffet i Norge. □ Ibiza, spansk øy i Middelhavet, en av Balearene; 572 km2. IBM, fork, for eng. International Busi­ ness Machines Corp., grl. 1911, amer, industrikonsern, ledende innen edb og kontormaskiner. 268 600 ansatte (1996). ibn (arab.), sønn; fem. ibnat el. bint, dat­ ter; ledd i mange arab. egennavn. Ibn Saud, eg. Abdulaziz 2, 1880-1953, konge av Saudi-Arabia. Gjorde seg 1926 til konge over Hedsjas. 1927 lot han seg utrope til konge også av Nedsjd og hersket dermed over største­

delen av Den arabiske halvøy. 1932 ble Hedsjas og Nedsjd forent til SaudiArabia med Ibn Saud som konge. ibo, folk i s.ø. Nigeria, over 13 mill. For­ søkte 1967-70 å rive seg løs som repu­ blikken Biafra. Ibsen, Henrik, 20. mars 1828-23. mai 1906, norsk forfatter. Født i Skien, apotekerlærling i Grimstad i 6 år. Skrev 1850 verstragedien Catilina under pseud. Brynjolf Bjarme, fikk s.å. opp­ ført Kjæmpehøien på Christiania Theater. 1851-57 ved Bergens norske Theater som dramatiker, senere også som instruktør. Her ble oppført Fru Inger til Østeraad 1855, Gildet paa Solhoug 1856, Olaf Liljekrans 1857. Kunstne­ risk sjef for Christiania norske Theater 1857-62, oppførte der bl.a. Hærmændene paa Helgeland 1858. 1858 g.m. Suzannah Daae Thoresen (18361914). Skrev 1863 det historiske dra­ ma Kongsemnerne. Drog 1864 til Italia, og ble med korte avbrudd i utlandet i 27 år. Versdramaet Brand (1866) er en fordring på helhet og sannhet. Brand får sitt motstykke i Peer Gynt (1867), I.s mest fantasifulle dikterverk, om den viljesvake fantast som er «seg selv nok». Etter lystspillet De unges For­ bund (1869) og Digte (1871), fulgte det historiske drama Kejser og Galilæer (1873). Samfundets støtter (1877) åpner rekken av nåtidsdramaer. Ekteskapsdramaet Et dukkehjem (1879) vakte sterk diskusjon, og Gengangere (1881) fremkalte voldsomme angrep. Han svarte med En folkefiende (1882), en harmfylt forkynnelse av individets rett overfor den kompakte majoritet. De følgende verker behandler mer indivi­ duelle problemer: Vildanden (1884), Rosmersholm (1886), Fruen fra havet

Ifigeneia (1888), Hedda Gabler (1890). Bosatte seg 1891 i Oslo. Hans siste verker bæ­ rer preg av selvbekjennelse: Bygmester Solness (1892), Lille Eyolf (1894), John Gabriel Borkman (1896), den drama­ tiske epilog Når vi døde vågner (1899). - Diktergasje 1866. □ Ibsen, Lillebil, 1899-1989, norsk skue­ spiller; datter av Gyda Christensen, g.m. T. Ibsen. Debut 1911 som danser. Skuespiller ved Det Nye Teater 1928-56, Nationaltheatret 1956-69. Ibsen, Sigurd, 1859-1930, norsk poli­ tiker og forfatter, sønn av H. Ibsen. Statsråd 1902, statsminister i Stock­ holm 1903-05. Ibsen, Tancred, 1893-1978, norsk film­ regissør; sønn av S. Ibsen; g.m. L. Ib­ sen. Den store barnedåpen (1931; sm.m. Einar Sissener), Fant (1937), Gjest Baardsen (1939), Tørres Snørtevold (1940). ICAO, fork, for eng. International Civil Aviation Organization, Montreal, inter­ nasjonal organisasjon under FN, opp­ rettet 1947. Fastsetter regler for med­ lemsstatenes sivile luftfart. ichthyologi (av gr.), vitenskapen om fiskene. Idaho, delstat i n.v. USA (fra 1890); *216 432 km2, 1189 300 innb. (1996). Hst.: Boise. Rocky Mountains. I s.ø. ørkenen Snake River Desert. Poteter; skogbruk. Bergverk (sølv, kobber). Tu­ risme. Idavollen, i norrøn mytologi slette hvor gudene skal samles etter ragnarok. Iddefjorden, grensefjord mellom Nor­ ge og Sverige ved Halden; 17 km lang. Bro ved Svinesund. idé (av gr.), i filos. brukt av Platon om urformen, forbildet. ideal (av idé), noe ettertraktelsesverdig, fullkomment. idealgass, tenkt gass som følger ►tilstandsligningen for gasser. idealisme, filosofi som hevder at virke­ ligheten er av åndelig art (Platon). Mots.: materialisme. - Erkjennelse av høyere verdier enn de materielle. idealist, person som uegennyttig stre­ ber mot et ideal; også om upraktisk svermer. idéassosiasjon, forbindelse mellom forestillinger i bevisstheten slik at en tanke fremkaller en annen. ideell, opphøyet; som sikter til el. byg­ ger på en idé; utmerket. identifisere, gjenkjenne, bestemme; påvise overensstemmelsen mellom; ty­

deliggjøre likheten. - Identisk, lik, en og samme. identitet (av lat.), full overensstemmel­ se; personlighet, den man er. ideografi (av gr.), billedskrift. - Ideogrqm, billed- og begrepstegn. ideologi (av gr.), eg. idélære; brukes dels om sosialt virksomme idékonglomerater, dels om ordnende og moti­ verende ideer som et samfunn er av­ hengig av, og dels om interessebestemte og virkelighetsfordreiende kollek­ tive oppfatninger. id est (lat.), det er, dvs.; fork. i. e. idiom (av gr.), uttrykk, vending som er karakteristisk for et språk. - Idioma­ tisk, som er karakteristisk for et språk, språkriktig. idiosynkrasi (med.), kvantitativ overømfintlighet overfor legemidler, dvs. at virkningen av midler inntrer ved min­ dre dose enn normalt. Brukes også (feil) om allergi. Populært brukt om sterk motvilje mot noe. ido, internasjonalt hjelpespråk, en for­ enkling av esperanto. idol, avgud, gjenstand for blind dyrkelse, idrett (av norrønt), oppr. alle former for høyt ansett dyktighet, senere om kroppsøving hvor egeninnsatsen er viktigst (friidrett, boksing), til forskjell fra «sport», hvor et hjelpemiddel er en grunnleggende forutsetning (seilsport, hestesport). Skillet er nå delvis utvisket. Idrettsmerket, ferdighetsmerke utdelt av Norges Idrettsforbund for å stimu­ lere allsidig fysisk aktivitet. Innstiftet 1915 for menn, 1934 for kvinner. Idstrom, Annika, f. 1947, finlands­ svensk forfatter, fotograf, regissør. Romanene Min far, min elskede (1981), Brev til Trinidad (1989). Idunn, i norrøn mytologi gudinnen med eplene som gir gudene ny ungdom. idyll, dikt som skildrer fredfylt, landlig liv; yndig, harmonisk situasjon el. sted. - Idyllisk, fredfylt, harmonisk. lesjåvri, Storvatnet, Finnmarks største innsjø, på grensen mellom kommune­ ne Alta, Guovdageaidnu-Kautokeino og Kåråsjohka-Karasjok; 68 km2, 390 mo.h. Ifigeneia, i gresk mytologi datter av Agamemnon og Klytaimestra; ofret til Artemis av sin far, men reddet av gu­ dinnen og ført som prestinne til Tauris. Flyktet sm.m. broren Orestes til­ bake til Attika. Dikterisk behandlet av bl.a. Racine og Goethe.

Henrik Ibsen

419

igler

Igloo

Iguaner

Grønniguan, Iguana iguana, blir opp til 2 m lang.

Ikon

Vladimir-ikonen, 1100tallet. 420

igler, Hirudinea, leddormklasse. Krop­

ikter, Trematoda, flatormklasse. Para­

pen flat med sugeskål i hver ende, for­ reste med sugemunn. 33 ledd. En del har skarpe kjever (f.eks. blodigle). Tvekjønnede. De fleste lever i vann, hesteog hundeigle vanlige i Norge. 300 arter, mange hudparasitter. igloo, inuitenes tradisjonelle vinterbolig, kuppelformet og laget av snøblokker. □ ignorant (av lat.), uvitende person, som ikke vet hva han burde vite; ignorere, ikke bry seg om, overse. Igua^ii, elv i Brasil; 1320 km lang. Dan­ ner de 70 m høye og ca. 4 km brede I.fallene', betydelig turistattraksjon. iguaner, Iguanidae, øglefam. Kjøttfull tunge, tenner festet på kjevekantenes innerside. 750 arter. Amerikas, Mada­ gaskar, Fiji og Tonga. □ ihendehaverpapir, dokumenter som iflg, sin tekst kan utnyttes av ihende­ haveren uten at han behøver å bevise sin rett til dokumentet, f.eks. penge­ sedler. Ihlen, Nils Claus, 1855-1925, norsk politiker (V). Stortingsmann 1906-09, arbeidsminister 1908-10, utenriksmi­ nister 1913-21. IHS, Kristus-monogram, tre bokstaver i det gr. navn for Jesus, tydet som Jesus Hominum Salvator (lat. ‘Jesus, men­ neskenes frelser’). IJsselmeer, inndiket bukt i Nederland, dannet ved avstengning av Zuiderzee fra Nordsjøen. Store arealer tørrlagt. Ikaros, i gresk mytologi sønn av Daidalos; flyktet fra Kreta på vinger festet med voks. Da I. fløy for nær Solen, smeltet vokset, og han druknet i Ikariske hav. Ikkespredningsavtalen, traktat inn­ gått for å hindre fortsatt spredning av kjernevåpen. Trådte i kraft 1970. ikon. l.(gr.). Gresk-ortodoks helgenbil­ de; av Kristus, jomfru Maria el. av en helgen, malt på tre med temperafarger. □ - Ikonostas, sammenstilling av flere ikoner. - 2. (EDB). Skjermsymbol som representerer et program el. en funksjon tilgjengelig på en datama­ skin. ikonografi (av gr.), vitenskapen om symbolikk og mer el. mindre skjulte betydninger i eldre billedkunst, særlig i den kristne kunst. - Ikonologi, sam­ menlign. tolkninger av billedsymboler på idéhistorisk grunnlag. ikonoklast (av gr.), billedstormer, mot­ stander av billeddyrking.

sitter med sugeskåler og kroker. Lever på dyr og mennesker (lever- og blodikter). Mest hermafroditter. i-land, fork, for industriland, materielt og teknisk høyt utviklede land; mots.: u-land. ilder, Mustela putorius, mårdyrart. Kropp opp til 55 cm, hale 15 cm. Euro­ pa til Ural, i Norge fåtallig på Sørøstlandet. Lever av mus, fugl, frosk, fisk, bær og frukt. □ ildfluer, biller, oftest tropiske, som sen­ der ut lys. Ofte flere farger. Ildlandet (sp. Tierra del Fuego), øy­ gruppe s. for det amer, kontinent, skilt fra fastlandet ved Magellanstredet. Lengst s. Kapp Horn, Amerikas sør­ ligste punkt. I. er delt mellom Chile og Argentina. □ ile, norsk dial. dss. kilde; liten dregg el. ankerstein til båt; senkestein til fiske­ garn; jord- el. torwegg omkr. hytte el. ~ kjeller. Ile-de-France [ildofrås], region i Frank­ rike, omkring Paris; 12 012 km2, 10 904000 innb. (1993). Høyt utviklet industri med bl.a. prod. av elektro­ nikk, biler og fly. Se også ►Paris. Ili, elv i Sentral-Asia, fra Tian Shanfjellene til Balkhasj-sjøen; ca. 1400 km lang. Iliaden (gr. Ilias), gresk heksameterdikt i 24 sanger, tilskrevet Homer, skildrer grekernes krig mot Troja. Iliescu, Ion, f. 1930, rum. politiker. Tidligere medlem av kommunistpar­ tiets ledelse; falt i unåde etter å ha kritisert Ceau§escus styre. Leder for den nasjonale redningsfronten des. 1989. Romanias president 1990-96. illegal (lat.), lovstridig. Mots.: legal. illegitim (av lat.), ulovlig; utenfor ekte­ skap. Mots.: legitim. Illinois, delstat i USA (fra 1818), i Midtvesten; 145 934 km2, 11846 500 innb. (1996). Hst.: Springfield. Frukt­ bart prærielandskap. Mais, soyabøn­ ner; husdyrhold. Kull, bly, sink, flusspat. illojal (av fr.), utro mot avtale el. forut­ setninger, som handler mot hensyn til andre. illuminasjon (av lat.), illuminering, festlig belysning; fargelegging, særlig miniatyrmaling i middelalderlige håndskrifter, utført av en illuminator, illuminere, lyse opp; fargelegge. illusjon (av lat.), sansebedrag, blend­ verk; illusjonist, tryllekunstner; drøm-

impregnering mer; illusorisk, forvillende, uvirkelig. Verb: illudere. illustrasjon (av lat.), forklarende bilde. Verb: illustrere. Illyés [ijje:J], Gyula, 1902-83, ung. for­ fatter. Fra 1920 i Paris, sentral skik­ kelse i nyere ung. litt. Lyrikk, skue­ spill, essayromanen I Kharons ferge. Illyria, oldtidsnavn på fjellandene øst for Adriaterhavet, tidl, bebodd av illyreme. limen, innsjø i Russland, s. for Novgorod. Forbindes via elven Volkov med Ladoga-sjøen. Vannstand og areal veksler sterkt (610-2100 km2). ilmenitt, titanjernstein, et svart, me­ tallisk mineral, et jern-titan-oksid. Meget utbredt. ILO, fork, for eng. International Labour Organization, Den internasjonale ar­ beidsorganisasjon. Oppr. 1919 med sete i Genéve; fra 1946 fagorgan under FN. Nobels fredspris 1969. imaginær, innbilt, uvirkelig. - Imagi­ nære tall, tall som multiplisert med seg selv gir et negativt produkt. Er pro­ duktet -1, kalles tallet den imaginære enhet, i eller V^l. imago (zool.), fullt utviklet stadium av dyr som har larvestadier. imam, islamsk bønneleder; ærestittel for rettslærde; åndelig overhode. IMF, se Det ►internasjonale valutafond, imitasjon (av lat.), etterligning; imita­ tor, etterligner. Verb: imitere. immanens (av lat.), det å eksistere i noe. Mots.: transcendens. — Immanent, iboende. immaterialrettighet, rettighet til an­ net enn fast eiendom el. løsøre, f.eks. forfatter- el. komponistrettigheter, patentrett, rett til forretningsnavn o.l. immateriell (av lat.), ulegemlig. immatrikulere (av lat.), innskrive i off. registre, oppta som student ved univ, el. høyskole. immigrant (av lat.), innvandrer; immi­ grasjon, innvandring; verb: immigrere. Mots.: emigrant. immunitet. 1. (med.). Uimottagelighet for en bestemt smittsom sykdom; med­ født el. ervervet (ved vaksinering el. tidl, gjennomgått sykdom). - 2. (jur.). Større el. mindre fritagelse for rettsfor­ følgning. Absolutt i. gjelder i Norge for Kongen; relativ i. for det øvrige konge­ hus, samt for stortingsrepresentanter med hensyn til bl.a. injuriesøksmål i funksjonstiden {parlamentarisk i.). - Etter folkeretten gjelder personlig i. for diplomater, se ►eksterritorialrett.

impedans (av eng.). 1. Forholdet mel­

lom spenning og strøm i en vekselstrømkrets. I. er lik kvadratroten av summen av kvadratene av kretsens resulterende resistans og admittans. Enhet ohm. - 2. Akustisk i. ved en svingende flate er forholdet mellom lydtrykket ved flaten og flatens volumfart (produkt av fart og areal vinkelrett på fartretningen). Måles i Pa • s/m3. imperativ (av lat.). 1. (gram.). Verbalform som uttrykker befaling, påbud (drikk!). - 2. (filos.). Iflg. Kant et pliktbud, hypotetisk el. kategorisk. imperator (lat.), keiser, romersk æres­ tittel gitt seierrike feltherrer. imperfekte sopper, Fungi imperfecti, Deuteromycetes. Sopper som uteluk­ kende formerer seg ved ukjønnede spo­ rer, konidier, bl.a. Penicillium og Aspergillus. imperialisme, ekspansiv utenrikspoli­ tikk for å skape og holde sammen et verdensrike (imperium). — III., se ►ko­ lonialisme. imperium (lat.), i oldtidens Roma be­ tegnelse for den høyeste embetsmyn­ dighet, i moderne tid dels keiserdøm­ me (eng. og fr. empire), dels stormaktsvelde. impermeabel (av lat.), ugjennomtren­ gelig. . impertinens (av lat.), nærgåenhet, nesevishet; impertinent, frekk. impetigo, fellesbetegnelse for hudsyk­ dommer fremkalt av stafylokokker og streptokokker. I. contagiosa, brennkopper, smittsom, hyppig hos barn. Be­ handles med desinfiserende salver. Helbredes uten arr. implisere (av lat.), innvikle, gjøre del­ aktig; implisert, innblandet (i sak, for­ brytelse o.l.). - Implisitt, indirekte medregnet el. angitt. Mots.: eksplisitt. Subst.: implikasjon. imponere (av lat.), gjøre inntrykk, inn­ gi aktelse el. beundring. impprt (av lat.), innførsel til et land av varer og tjenester fra et annet land. Motsatt: eksport. imposant (av fr.), imponerende, over­ veldende. impotens (av lat.), manglende evne hos mannen til å gjennomføre samleie. Adj.: impotent. impregnering (av lat.), bestrykning eller innsetning av tøy, tråd, tre og lig­ nende med en væske, impregneringsmiddel, for å beskytte stoffet eller øke dets styrke.

Ilder

Tamformen frett.

Ilder

Ildlandet

421

impresario inaugurasjon (av lat.), innvielse, høy­

tidelig innsettelse. Verb: inaugurere. in blanco, se ►blanko. Inc., amer. fork, for incorporated, sel­

skap (som del av firmanavn). in casu (lat.), i det foreliggende tilfelle, incest, blodskam, seksuell omgang mel­

Impresjonisme

impresario (it.), leder av konsert- el.

Claude Monet. Impression, soleil levant, 1874.

teaterturné; forretningsfører for om­ reisende kunstnere. impresjonisme (av fr.), retning i billed­ kunst, litteratur og musikk. Oppstod i Frankrike i 1870-årene. Friluftsmaleriet ble dyrket, naturen skildret som en fargeopplevelse i spekterets rene farger. Repr. var E. Manet, C. Monet, A. Renoir o.a. □ - I litteraturen var i. mer metode enn retning. Forfatteren fremstilte gjerne subjektive sanseinn­ trykk. Repr. i nordisk litteratur er J. Lie og H. Bang. - I musikken er i. sær­ lig knyttet til C. Debussys produksjon, der titlene henspiller på naturinntrykk. impromptu (av lat.), uten forberedelse; improvisatorisk musikkstykke. improvisasjon (av lat.), utført uten forberedelse, f.eks. dikt, tale, musikk­ stykke. Verb: improvisere. impuls (av lat.), tilskyndelse, innskytel­ se, drivkraft. - (fys.). En krafts i., kraftstøt, kraft ganger den tid kraften virker. Gjenstanden kraften virker på, får like stor forandring i sin bevegel­ sesmengde. impulsiv, som handler etter plutselig innskytelse, uoverveid. in-, lat. forstavelse. - 1. Ikke. Eks.: in­ habil, ikke habil. - 2. Inn, til, på. Eks.: Infiltrere, trenge inn i. in absurdum (lat.), til meningsløshet, inadekvat (av lat.), ikke helt tilsvaren­ de, ikke likeverdig. Mots.: adekvat. Inari, sv. Enare, grunn innsjø i n. Fin­ land; 1102 km2. Avløp til Polhavet gjennom Pasvikelva.

422

lom personer som er så nær beslektet at ekteskap mellom dem er forbudt. Straffbart. Inchon, by i Sør-Korea, på vestkysten, ved elven Han-gang; 2 307 600 innb. (1995). Seouls havneby. incitament (av lat.), pirrende middel, spore (til noe). indeks (av lat.), fortegnelse, register, skala. I økonomien benyttes i. som ut­ trykk for variasjonen i statistiske se­ rier, f.eks. for å belyse pris- eller pro­ duksjonsutviklingen; se ►konsumpris­ indeks. Beregnes som oftest med ut­ gangspunkt i et bestemt år, der det som skal måles gis verdien 1 eller 100; i. uttrykkes så som relative tall eller prosent. - (mat.). I størrelsen Aj kalles tallet 1 indeksen. indeksregulering, justering av lønninger el. priser i samsvar med for­ andringene i en avtalt prisindeks (i Norge f.eks. konsumprisindeks el. byggekostnadsindeks). indemnitet (av lat.), straff-frihet, oftest om den ansvarsfrihet folkerepresenta­ sjonen etterpå innrømmer en regjering som i en krisesituasjon har vært tvunget til å handle utenfor sin full­ makt. Inderøy, kommune i Nord-Trøndelag, innerst i Trondheimsfjorden; 146 km2, 5790 innb. (1997). Adm.s.: Straumen (1016 innb. 1997). Variert jordbruk; skogbruk. Landbruksindustri. Kalkverk. indeterminisme, læren om at viljen er fri. Mots.: determinisme. India, republikk i Asia. - Styreform: Føderal stat med demokratisk styre. Presidenten velges for 5 år. Føderale pol. institusjoner består av statens råd (245 mdl.), valgt fra delstatene for 6 år, og folkeforsamlingen (545 mdl.), di­ rekte valgt for 5 år. - 25 delstater og 7 territorier. - Naturforhold: Lengst i n. Himalaya. Mot s. faller landskapet bratt ned mot det fruktbare lavlandet omkring elven Ganges. I s. Deccan-platået, avgrenset av Ghats-fjellene i ø. og v. Smale kystsletter. Store elvedeltaer i ø. Hovedsakelig tropisk monsunklima. - Befolkningen inndeles vanligvis i 3

Indonesia hovedgrupper: den pre-dravidiske, den kaukasoide og den mongolide gruppe. Kastevesenet er off. opphevet, men praktiseres fremdeles. Tettest befolket er Det nordindiske lavland og kysten av s. India. - Religion: Hinduisme, islam, kristendom, sikhisme, bud­ dhisme, jainisme. - Næringsliv: Jord­ bruk er dominerende næring og står for ca. % av sysselsettingen. Det dyr­ kes særlig ris, hvete, bomull, te, kaffe og jute. Stort husdyrhold med lite avkastning pga. dårlig foring, avling og relig. tabuforestillinger. Rike mineral­ forekomster (kull, jernmalm, kobber, uran). I. regnes blant verdens 12 største industrinasjoner; viktigst er prod. av maskiner, transportutstyr, tekstiler, konfeksjon og kjemikalier. □ s. 424, 425 Indiana, delstat i USA (fra 1816), s. for Lake Michigan; 93 720 km2, 5 840 500 innb. (1996). Hst.: Indianapolis. Frukt­ bart slettelandskap. Mais; husdyrhold. Kalkstein, petroleum og kull. indianere (av eng. Indian, som også be­ tyr inder), det vanlige navn på Ameri­ kas oppr. beboere, unntatt inuiter og aleuter. Selv etter 500 års kolonisering er de fleste indianske folkene fortsatt oppsatt på å bevare og utvikle sin kultur og livsform, og mange av dem er blitt internasjonalt kjente symboler på urbefolkningenes kamp for sine rettig­ heter og for naturmiljøet. I. teller mange hundre grupper og stammer, og antall i. er ca. 34 mill. □ side 426 indian summer (eng.), periode med varmt, pent vær om høsten. - I over­ ført betydning: ungdommelig opp­ blomstring hos eldre mennesker. indignasjon (av lat.), harme, uvilje; indignert, harm. indigo, indigoblått, blått fargestoff, opprinnelig fremstilt av planter, synte­ tisk siden 1897. □ indikasjon (av lat.), holdepunkt, kjennetegn. - Indikere, vitne om, tyde på. indikativ (av lat.), den modusform av verbet som betegner et utsagn som vir­ kelig. Motsatt: konjunktiv. indikator, et stoff som brukes til påvis­ ning av stoffer i små mengder. indirekte skatter, skatter og avgifter som ikke utskrives direkte på borger­ ne, men benyttes til bestemte hand­ linger el.l. De viktigste i. oppkreves i forbindelse med vareomsetningen (toll, forbruks- og merverdiavgift). indirekte valg, valg hvor velgerne stemmer på valgmenn, som deretter

'

i

i

,

velger de oppstilte kandidatene, f.eks. ved presidentvalg i USA. indisium, plur.: indisier, tegn; i retter­ gang omstendighet som peker i en be­ stemt retning, men ikke utgjør noe be­ vis. Indiske hav, et av de tre verdenshav, ligger mellom Asia, Ostindiske øyer, Australia, Antarktis og Afrika. Ca. 75 mill. km2. I n. skiller indiske halvøy mellom Bengalbukta og Andamansjøen i ø., og Arabiske hav med Rødehavet og Persiske bukt i v. Største dyp Javagropen s. for Java (7450 m). I den s. del har havstrømmene omtrent sam­ me forløp som i s. Atlanterhavet, i nord påvirkes de av monsunene og veksler etter årstiden. - Store øyer er Mada­ gaskar, Sri Lanka og Sumatra og Java ved østgrensen. - III., se ►hav. indiskret (av fr.), taktløs, åpenmunnet. Subst.: indiskresjon. indisponert (av fr.), uvel, uopplagt. Subst.: indisposisjon. individ (av lat.), enhet som ikke kan deles uten å miste sin egenart. individualisme (av individ), hevdelsen av den enkelte i forhold til fellesska­ pet. indoeuropeere, fellesbetegnelse for alle folk som taler indoeurop. språk. indoeuropeiske språk, språkfamilie utbredt i alle verdensdeler, omfatter flertallet av språkene i Europa og en rekke språk i Asia. - III., se >språk. indoiranske språk, gren av den indo­ europ. språkfamilie, omfatter indoariske (India, Pakistan, Sri Lanka) og iranske språk (Iran, Afghanistan, Kurdistan). Indokina, tidl, navn på de franske be­ sittelser i s.ø. Asia, nå delt mellom Kambodsja, Laos og Vietnam. indoktrinere (av lat.), inngi en be­ stemt tro eller mening ved systematisk påvirkning. indolent (av lat.), likeglad, treg. Subst.: indolens. Indonesia, republikk i Asia. — Styre­ form: Øverste myndighet er lagt til et folkerepresentanthus (500 mdl.) og en president valgt av en rådgivende for­ samling (møtes kun hvert 5. år). 4/s av representanthuset velges hvert 5. år, de øvrige utnevnes av presidenten. Sterk militær innflytelse. - Naturfor­ hold: Øyrike med ca. 13 000 øyer. De viktigste er Java, Sumatra, Kalimantan (del av Borneo), Sulawesi og Irian Jaya (del av Ny-Guinea). Øyene karak-

Indigo

Indigofera tinctoria.

Indonesia

1 919 443 km2 200 453 000 innb. (1996) 104,4 per km2 Hovedstad: Jakarta Off. språk: Bahasa Indonesia (malayisk) Mynt: Rupiah å 100 sen

423

India

Historie

Britiske East India Company erobrer India

I Indusdalen opptrer en høytstående bykultur, Induskulturen, ca. 2500 f.Kr. Indoariske stammer trenger etter hvert inn fra Afgha­ nistan og Iran. Deres språk og kultur utbres i området.

styrei, ble slått ned 1857-59, ble India britisk kronkoloni, og fikk senere status som keiserdømme under dronning Victoria.

Buddhisme og hinduisme Perserriket nådde frem til Indusdalen på 500-tallet f.Kr., og buddhismen oppstod. Maurya-dynastiet i Magadha (322-185) dannet det første storrike i India; de mest kjente herskerne var Chandragupta (322-298) og Ashoka (275-235). Under Kanishka (100-tallet e.Kr.) ble buddhistisk-indisk kultur spredt til andre deler av Asia. Hinduismen er utviklet fra den tidlige, indoariske kulturen, og under Guptariket (ca. 320-528) opplevde hinduisk kunst, littera­ tur og vitenskap sin gullalder. Ca. 400 omfattet riket omtrent hele Nord-lndia.

Islamsk rike Den muslimske erobring av India begynte for alvor omkring år 1000. I de nærmeste århundrene var Delhi sentrum i et islamsk Nord-lndia. Stormogulenes rike, Mughal-riket, ble grunnlagt 1526 og omfattet etter hvert nesten hele det nåværende India.

Europeisk kolonisering Etter at sjøveien til India ble oppdaget 1498, begynte portugisere, franskmenn og briter en betydelig handel på India. På 1700-tallet fikk britene, ved East India Company, kontroll over store deler av landet. Etter at Sepoyopprøret, rettet mot det britiske

Hinduismen utvikles

424

Veien mot selvstendighet Den indiske Nasjonalkongress (Kongresspartiet) ble stiftet 1885, og satte tidlig frem krav om indisk selvstyre. 11919 fikk landet begrenset selvstyre, og Mahatma Gandhi begynte sin kampanje mot det britiske herredømme. Etter at striden mel­ lom hinduer og muslimer hadde blitt stadig voldsommere, ble India 1947 delt i to selvstendige stater, det hinduiske India og det muslimske Pakistan. Delingen førte til store massakrer og en strøm av flyktninger i begge retninger. Det selvstendige India India ble republikk 1949. Kongresspartiet har vært en domine­ rende kraft i indisk politikk. Partiet hade regjeringsmakten sammenhengende til 1977, i perioder også i 1980- og 1990årene. Etniske og religiøse motsetninger har fortsatt å skape uoverensstemmelser som innen landets grenser har gitt seg utslag i politisk vold og drap, og som overfor nabostatene har ført til krig. India var blant de første land i Asia med demokra­ tisk styre og har utviklet seg til å bli en politisk og økonomisk stormakt.

Buddhismen grunnlegges Islam innføres

Religiøs oppdeling

India Administrativ inndeling: Innb. (1994) Delstater

Hovedstad

Hyderabad Itanagar Dispur Patna Panaji Gandhinagar Chandigarh Shimla Srinagar Bangalore Trivandrum Bhopal Bombay Imphal Shillong Aizawl Kohima Bhubaneshwar 21 695 000 Chandigarh Zr

71 800 000 1 Andhra Pradesh 965 000 2 Arunachal Pradesh 24 200 000 3 Assam 93 080 000 4 Bihar 1 235 000 5 Goa 44 235 000 6 Gujarat 17 925 000 7 Haryana 8 Himachal Pradesh 5 530 000 9 Jammu og Kashmir 8 435 000 48 150 000 10 Karnataka 30 555 000 11 Kerala 12 Madhya Pradesh 71 950 000 13 Maharashtra 85 565 000 14 Manipur 2 010 000 1 960 000 15 Meghalaya 16 Mizoram 775 000 17 Nagaland 1 410 000 18 Orissa 33 795 000

19 Punjab

20 Rajasthan 21 Sikkim 22 Tamil Nadu 23 Tripura 24 Uttar Pradesh 25 West Bengal Territorier Andaman og Nicobar Islands Chandigarh Dadra og Nagar Haveli Daman og Diu Delhi Lakshadweep Pondicherry

48 040 444 58 840 3 055 150 695 73 600

322 000 642 000

153 111 10 865 56 894

21 15?

2 -17 14

Port Blair Chandigarh

16

Silvassa Daman Delhi 5 Kavaratti Pondicherry

000 000 000 000 000

JAMMU O KASHMIR

KINA (Tibet)

Amntsar

SIKKIM

Delhi Tharirkenen Jaipure Ag Kanp hajasthan Yamuna Hann of Ahmadabad

• Lucknow

Kanchen-

BIHAR

GUJAR

ADHYA HADESH MAHA­ Nagpur# RASHTRA

øra

0

u

Q

0-

SSA

GL H BENGAL Ca cutta

OR ISSA

• Rune \ Hyderabad#

HUTAN

Ga

h

Bombay

Jaipur Gangtok Madras Agartala Lucknow Calcutta

000 000 000 000 000 000

Bengalbukta

0

Cr

Noen geografiske fakta: Største byer INDISKE HAV Calcutta m.fst. Delhi m.fst. Bångalore • bydelen New Delhi •/Mad ras Bombay m.fst. TAMIL Madras m.fst.

ANDHRA PRADESH

NADU

3,2 mill, km2 944 580 000 innb. (1996) 295,2 per km2 Hovedstad: New Delhi Off. språk: Hindi, engelsk Mynt: Rupi å 100 paise

SRI LANK

Fjell Himalaya: Kanchenjunga Nanda Devi

Innb. (1994) 10 916 270 10 865 000 294 150 9 925 890 5 421 990

8598 m 7817 m

Elver Brahmaputra 2900 km Ganges 2700 km elvene har felles delta i Bengalbukta

425

Indianere Innvandring Indianerne (og inuitene) er Amerikas urbefolkning. Den misvisende beteg­ nelsen skyldes at Columbus trodde han var kommet til India da han nåd­ de det «nye» kontinentet. Indianerne, som oppviser en kombinasjon av mongolide og kaukasoide trekk, ned­ stammer fra jegerfolk som innvandret fra Asia via en landtunge over det nåværende Beringstredet for minst 20 000 år siden. De spredte seg etter hvert over begge de amerikanske kontinentene, og tilpasset seg de meget skiftende naturforholdene: høyland, sletteland, skog, ørken. Det­ te medførte en sterkt differensiert ut­ vikling også når det gjaldt språk og kultur.

Innvandring fra Asia

Indiansk bosetning i dag

Mellom- og Sør-Amerika Jordbruk dannet grunnlaget for de høykulturene som blomstret i dette området fra omkring begynnelsen av vår tidsregning til de hvites ankomst på 1500-tallet. De betydeligste av dis­ se kulturene var aztek og maya i Mexico og Guatemala og inkariket i Andes-høylandet.

Nord-Amerikas indianere De nordamerikanske indianerne kan deles inn i fire hovedgrupper ut fra sitt livsmiljø: skogsindianerne, som var jegere og delvis bofaste jordbrukere i nord og øst; slettelandsindianerne, som livnærte seg av bisonjakt på de store slettene; nordvestkystindianerne, som var båtbyggere og fiskere; og åkerbruksindianerne, som levde i sør­ vest og særlig dyrket mais. De indianske kulturenes nedgang Møtet med europeerne ble en kata­ strofe for indianerne. Gjennom svik, vold og krig ble de undertrykt og for­ trengt, og hele folkegrupper ble utryd­ det av sykdommer og alkohol som de hvite erobrerne førte med seg. Det skjedde bl.a. med kariberne i Vestin­ dia, aztekerne i Mexico og inkaene i Sør-Amerika. Men likevel utgjør india­ nerne fremdeles flertallet av befolk­ ningen i Mellom-Amerika og Andeshøylandet. I Nord-Amerika ble india­ nerne drevet vestover av nybyggerne, og de ble nesten tilintetgjort i de blodi­ ge krigene på 1800-tallet. Etterkom­ merne etter de overlevende lever for det meste i reservater.

426

Cree

Blackfoot < FJELL- ’ Shoshoni

ØRKENF^LK

iSINDIANERÉ

Crow

dWohikai isere

Comanchei Dakota^ k SLETTELANDS Pawriee

\

Paiute / / f Navaho ÅKERHopi Zuni

'are

INDIANE Apache

Cherokee

Creek

BRUKE

Z pache

Papago

Fjell

Tundra

Aztek KARIBEB^

laya.

Toltek

Zapotek

Skog Sletteland

Ørken 2000 km

Induskulturen teriseres av lange, skogkledde fjellkje­ der som ennå ikke har kommet til ro. Jordskjelv og vulkanutbrudd forekom­ mer hyppig. For det meste tropisk kystklima. - Befolkningen er etnisk svært sammensatt, største grupper er javaneserne, dernest sundanesere. % av bosetningen er på Java; et av ver­ dens tettest befolkede områder. - Reli­ gion: Islam, kristendom, buddhisme. - Næringsliv: Jordbruk er domineren­ de næringsvei. Det dyrkes bl.a. ris, kaffe, sukker, kokosnøtter og tobakk. Skogbruk og fiske er også viktig. Det utvinnes petroleum, tinn, nikkel, bau­ xitt, kobber m.m. Relativt svakt utvik­ let industri, men kraftig økonomisk vekst i 1990-årene. Viktigste bransjer er petrokjemisk industri og tekstil og næringsmiddelindustri. - Historie: I årh. etter Kristi fødsel vokste flere hinduiske kongeriker frem på Java og Sumatra. Fra 1300- til 1600-tallet for­ trengte islam hinduismen, på 1600tallet vant nederlenderne full kontroll over landet. Etter et kort brit. mellom­ spill var landet nederl. koloni 18161942. Jap. okkupasjon 1942-45. Den indonesiske nasjonalistbevegelsen pro­ klamerte landet som selvstendig repu­ blikk 1945, anerkjent som selvstendig stat i en løs union med Nederland 1949, unionen oppløst 1956. Den port, kolonien Øst-Timor ble annektert i 1976. Den statsbærende ideologien pancasila, som skal forhindre at noen relig., etniske eller pol. grupper skal bli for dominerende, ble i 1985 påbudt for alle organisasjoner og partier. I 1990årene har ulike samfunnsgrupper ret­ tet sterk kritikk mot det styrende regi­ mes autoritære pol. Bl.a. har aktivister fra Øst-Timor skapt problemer for re­ gimet. □ Indra, gudekongen i gammelindisk reli­ gion, regngud i hinduismen. Indre Arna, tettsted i Bergen kom­ mune, Hordaland; 6021 innb. (1996). Trevare- og møbelindustri. indremedisin, som grunndisiplin ar­ beider i. med generell sykdomslære og prinsippene i behandlingslæren. Om­ fatter sykdommer i kroppens indre som kan behandles uten operasjon, f.eks. med diett, medikamenter o.l. indremisjon, frivillig virksomhet for vekkelse og utdypelse av det kristelige liv i et kirkesamfunn. Første i.-fore­ ning i Norge stiftet 1853. Indre Mongolia (kin. Nei Monggol),

autonom region i Kina; 1177 500 km2, 22 600 000 innb. (1995). Hst.: Hohhot. Høyslette ca. 1000 mo.h. Skogbruk; kull- og jern. □ indre monolog, fortelleteknikk i roma­ ner og noveller hvor forfatteren prøver å gjengi bevissthetsstrømmen i et menneskes indre. indre sekresjon, avsondring av hor­ moner fra kjertler til blodet el. vevs­ væskene, så de føres rundt i kroppen. - Også om funksjonen hos disse (endokrine) kjertler. induksjon (av lat.) (fys.). 1. I filosofi og logikk det å slutte seg til det allmenne ut fra det enkelte. Mots.: deduksjon. — 2. (fys.). Elektrostatisk i., influens, for­ deling, frembringelse av elektrisk lad­ ning på overflaten av en leder ved påvirkning av et elektrostatisk felt. - Elektromagnetisk i., frembringelse av en elektromotorisk spenning i en strømkrets ved forandring av mag­ netisk fluks gjennom strømkretsen. - Magnetisk i., flukstetthet, vektorstørrelsen B, som er proporsjonal med strømmen og den kraft som virker på lederen og som står vinkelrett på beg­ ge disse størrelsene. Måles i tesla. induksjonsbevis (mat.), bevis som går ut på å vise: 1) hvis postulatet gjelder for ett element i en mengde, så gjelder det for påfølgende element, og 2) postu­ latet gjelder for første element i meng­ den. Da gjelder postulatet for samtlige elementer i mengden. induktans (av lat.), induktivitet, egen­ skap ved en elektrisk strømkrets knyt­ tet til elektromagnetisk induksjon. Måles i henry. induktor, åpen transformator som gir høy vekselspenning. Indurain, Miguel, f. 1964, spansk syklist. Har vunnet Frankrike rundt 5 ganger (1991-95) og Italia rundt 2 ganger (1992-93). OL-gull (temporitt) 1996, VM 1995. Indus, elv i Asia, hovedsakelig i Pakis­ tan. Renner fra Tibet til Arabiske hav hvor den danner et stort delta; 3180 km lang. indusere (av lat.), lede, slutte; frem­ kalle ved induksjon. Mots.: dedusere. Induskulturen, forhistorisk kultur i Indusdalen, nåværende Pakistan; opp­ daget 1925 i Sind og Punjab. Viser en høyt utviklet bykultur, billedskrift og kunstgjenstander med mulig tilknyt­ ning til den sumeriske kultur fra 3. år­ tusen f.Kr. □

Indre Mongolia

Induskulturen

427

industri Industri - De største industrikonsern VERDEN

Omsetning 1996 i milliarder dollar

General Motors, USA Ford Motor, USA Royal Dutch/Shell, Storbr./Ne. Exxon, USA Toyota Motor, Japan General Electric, USA IBM, USA Hitachi, Japan Mobil, USA Daimler-Benz, Tyskland BP - British Petroleum, Storbr. Matsushita, Japan Volkswagen, Tyskland Daewoo, Sør-Korea Siemens, Tyskland Chrysler, USA

168,4 147,0 128,2 119,4 108,7 79,2 76,0 75,7 72,3 71,6 69,9 68,1 66,5 65,2 63,7 61,4

NORGE

Omsetning 1996 i milliarder kroner

Statoil Norsk Hydro Kværner Orkla Asea Brown Boveri Aker RGI Norske Skogindustrier Esso Norge Dyno Industrier Elkem Norske Shell Elf Petroleum Norge

107,0 84,8 58,6 26,0 20,8 20,4 13,3 12,7 9,7 9,3 9,3 9,2

industri (av lat.), næringsvirksomhet

som består i bearbeidelse av råstoff; spesielt om fabrikkmessig fremstilling av varer. Inngår i hovedgruppen ►se­ kundærnæringen □ Industridepartementet, opprettet 1947, nedlagt 1988. industrielle revolusjon, betegnelse for den omlegging av produksjonen fra hjemmeindustri og håndverk til fa­ brikkdrift som begynte i England i slutten av 1700-tallet. I. var et resultat av at borgerskapet hadde den økon, makt, samtidig som omleggingen av landbruket hadde skapt tilgjengelig arbeidskraft. I tillegg hadde Storbri­ tannia et verdensmarked for ferdig­ varer. En rekke teknologiske forbed­

428

ringer og oppfinnelser førte til en orga­ nisering av produksjonen i fabrikker. I. spredte seg siden til kontinentet, først Belgia, siden Tyskland, deretter resten av Europa og USA. in extenso (lat.), i hele sin utstrekning, fullstendig, uavkortet. infam (av lat.), skammelig, ondskaps­ full; infami, æresløshet, vanære. infante, infanta (sp., av lat.), spansk tittel på kongens barn, unntatt tron­ følgeren, som bærer tittelen fyrste av Asturias. Også brukt i Portugal. infanteri (av it.), fotfolk, hærens hovedvåpen. infantil (av lat.), barnslig, uutviklet. infarkt (av lat.), sykelig tilstand i et or­ gan. Kommer av at den pulsåre som fører til organet, er stoppet til. Oftest hjerte, hjerne. INF-avtalen, nedrustningsavtale mel­ lom USA og Sovjetunionen, underteg­ net 1987. Den fjerner en hel gruppe landbaserte mellomdistanseraketter med kjernevåpen (eng. IntermediateRange Nuclear Forces, INF), i alt 2611 stk. De siste rakettene ble ødelagt og avtalen oppfylt 1991. infeksjpn (av lat.), inntrenging av sykdomsmikrober i en organisme (f.eks. i et sår), der de formerer seg og forår­ saker betennelse el. sykdom. Inferno (it.), helvete, underverden; tit­ tel på første del av Dantes Divina Commedia. in fidem (lat.), til bekreftelse, stadfes­ telse. infiltrasjpn (av fr.), avleiring av frem­ mede stoffer i vev og enkeltceller. - I røntgenologien dss. fortetning, spesielt i lungene. - Undergravningsarbeid i et land el. en organisasjon. infinitesimalregning, fellesbetegnel­ se for differensial- og integralregning. infinitiv (av lat.), verbets grunnform, f.eks. (å) gå. - I.-merke, partikkelen å i dens stilling foran infinitiv. in flagranti (lat.), på fersk gjerning, inflammasjon (av lat.), dss. betennelse, inflasjon (av lat.), prisstigning og til­ svarende reduksjon i pengeverdien (kjøpekraften), oppstår fordi penge­ mengden øker i forhold til varemengden; mots.: deflasjon. Et vanlig mål for i. er utviklingen i konsumprisindeksen over tid. □ influens (lat.), innflytelse. I fys. lik elektrostatisk ►induksjon. influensa, epidemisk sykdom, hvis år­ sak er en rekke beslektede virusarter.

ingrediens Inflasjon Inflasjon i en del land, uttrykt ved stig­ ning i konsumprisindeksen 1990-94 (1990 = 100) Norge Sverige Danmark Finland Island Frankrike Hellas Nederland Polen Spania Storbritannia Tyskland Ungarn India Japan Egypt Sør-Afrika Argentina Chile USA

110 120 108 111 117 110 176 112 436 123 114 1131 242 1502 107 165 157 269 8613 177 113

11 1991-94 (1991=100) 21 Industriarbeidere 311988-92 (1988=100). Bare hovedstaden

Mildeste form er en febersykdom som går over på 3-4 dager, fulgt av hoste, snue og matthet. Komplikasjoner i form av lungebetennelse og betennelse i nesens bihuler og mellomøret kan støte til. I.-vaksiner kan være effektive dersom de er fremstilt av det samme i.-virus. influere (av lat.), ha innflytelse på, på­ virke. informasjøn (av lat.), undervisning, un­ derretning, opplysning. Verb: informere. informasjonsteknologi, IT, grense­ området mellom datateknologi og tele­ kommunikasjon, som i dag stadig utvi­ des. Denne utviklingen sørger for stør­ re flyt og større integrering av ulike former for informasjon (tekst, lyd, gra­ fikk, bilder, video). informasjonsvitenskap, beskrivelse av hvordan data og kunnskaper repre­ senteres, omformes og fortolkes, og hvilken innvirkning de har på individ og samfunn. informatikk, læren om representasjon av informasjon ved hjelp av data; ofte om edb generelt. infrarød stråling, elektromagnetisk stråling med bølgelengde mellom 0,78

pm og ca. 1 mm. Intensiteten øker med temperaturen, absorpsjon i stoffer forskjellig fra lys. infrastruktur (av fr.), i økonomien det nett av faste anlegg, veier, jernbaner osv. som betjener næringslivet i et om­ råde; (mil.) et forsvarssystems bakre, faste anlegg (flyplasser, telekommu­ nikasjoner, depoter m.m.). infusjon (av lat.), innføring av større væskemengder (blod, plasma, salt­ vann) under huden, i vene eller en av legemshulene. Kalles ofte «drypp». infusjonsdyr, ciliater, Ciliophora, protistrekke. Encellede med fast kropps­ form, spesialiserte celleorganer. Flimmerhårkledde. Formering ved tode­ ling, knoppskyting eller konjugasjon. Lever i vann; ffittsvømmende, krypen­ de el. fastsittende. □ Inga kongsmor fra Varteig, død 1235, mor til Håkon Håkonsson. Hans kon­ gelige avstamning bekreftet hun ved jernbyrd 1218. Inge, norske konger. - I. Krokrygg, 11357-61, sønn av Harald Gille, valgt til konge på Borgarting 1136. Lå i strid med sine brødre Sigurd Munn og Øy­ stein, som begge falt. I. falt i et slag mot Sigurds sønn, Håkon Herdebreid. - I. Bårdsson, 1185-1217, søstersønn av kong Sverre. Valgt til konge av birke­ beinerne 1204. I. kjempet mot bagler­ ne til 1208, da det kom til forlik mel­ lom ham og Filippus Simonsson baglerkonge, som fikk styret i Viken. ingefær, tørket jordstengel av Zingiber officinale, krydder; flerårig plante, dyr­ kes i tropene. □ Ingemann, Bernhard Severin, 17891862, dansk forfatter. Hist, romaner som Valdemar Sejr (1826), samt dikt og salmer som Dejlig er jorden. ingeniør (av fr.), person med høyere teknisk utdanning. ingenmannsland, landområde som ikke står under noen stats overhøyhet; område mellom to frontlinjer. Ingermanland, landskap i Russland, ved Finskebukta. Svensk 1617-1721. Inger Ottesdatter Rømer, død 1555, datter av riksråd Otto Madssøn til Austråt, g.m. Niels Henrikssøn Gyldenløve (død 1523). Fem døtre som ek­ tet fremstående danske adelsmenn, bl.a. Vincens Lunge. I de urolige år i Norge 1523-35 spilte I. en viss rolle, men stod stadig under innflytelse av Vincens Lunge. ingrediens (av lat.), bestanddel.

Infusjonsdyr

Tøffeldyr, Paramecium.

Ingefær

Zingiber officinale.

429

Ingres

Initial

Initial i håndskrift fra middelalderen.

Inkariket

430

Ingres [egr], Jean Auguste Dominique,

injeksjonsbrønn, petroleumsbrønn for

1780-1867, fransk maler. Klassisismens ledende kunstner i Frankrike. Portretter og figurbilder, ofte med moti­ ver fra den gresk-romerske idéverden. ingress, begynnelse, innledning. Ingrid, f. 1910, dansk dronning. Datter av den svenske kong Gustav 6 Adolf og prinsesse Margaret. G. 1935 m. dav. kronprins Frederik av Danmark. Tre døtre: Margrethe, f. 1940, Benedikte, f. 1944 og Anne-Marie, f. 1946. Ingstad, Anne Stine, 1918-97, norsk arkeolog, g.m. H. Ingstad. Ledet i 1960årene på Newfoundland utgravninge­ ne av den eneste kjente norrøne bo­ plass i Amerika. Ingstad, Helge, f. 30. des. 1899, norsk arkeolog og forfatter, g.m. A. S. Ingstad. Kst. sysselmann på Svalbard 193335. Forskningsferder bl.a. til Grønland 1953, og i 1960-årene til den kana­ diske østkyst, hvor I. påviste tuftene av en ca. 1000 år gammel vikingboset­ ning på nordspissen av Newfoundland. Har skrevet flere bøker. Ingusjetia, republikk i Russland, n. i Kaukasia, til 1991 del av den auto­ nome republikken Tsjetsjeno-Ingusjetia: Ca. 300 000 innb. (1996). Hst.: Nasran. Ofte i konflikt med naborep. Nord-Ossetia pga. den ingusjiske minoritetens situasjon. Ingvaldsen, Bernt, 1902-85, norsk po­ litiker (H). Adm. direktør A/S National Industri 1949-68. Stortingsrepr. for Buskerud 1945-73. Stortingspresi­ dent 1966-72. inhabil (av lat.), uskikket; (jur.), ugild, inhalasjon (av lat.), innånding av damp, røyk, gasser, finforstøvet væske el. støv; inhalere, innånde, trekke ned i lungene. inherent (av lat.), som hører sammen med; inherens, egenskap som følger med, samhørighet. inhibitorer (av lat.) el. retardatorer, stoffer som forhindrer el. sinker kje­ miske reaksjoner. initial (av lat.), forbokstav i et navn; begynnelsesbokstav i kapittel el. avsnitt i bok, håndskrift o.l. □ initiativ (av lat.), begynnelse, impuls, tiltak. I statsretten om forslagsrett ved lovgivning. injeksjon (med.), innsprøytning (av le­ gemiddel). Kan skje i huden (intrakutan i.), under huden (subkutan), i mus­ kulaturen (intramuskulær) og i vener (intravenøs).

tilbakepumping av gass el. vann til et petroleumsreservoar. injurie (av lat.), forulempning; nå mest om ærekrenkelse. inkapabel (av fr), udugelig, udyktig. Inkariket, det største indianske riket i Sør-Amerika, erobret av spanierne 1532; strakte seg fra nordlige Ecuador til Midt-Chile. Ruiner etter templer og byer viser en særpreget kultur. På det meste trolig ca. 4 mill. innb. □ inkarnasjon (av lat.), legemliggjørelse. inkasso (it.), inndriving av fordring på et pengebeløp. Inkatha, zuluenes nasjonal-kulturelle organisasjon i Sør-Afrika, grl. 1975 av Mangosuthu Buthelezi. Beryktet for sin voldsbruk. Organisert som politisk parti 1990. inklinasjon (av lat.), tilbøyelighet, hel­ ling, hellingsvinkel. inkludere (av lat.), omfatte, innbefatte; inklusive, innbefattet, medregnet; fork. inkl. Mots.: ekskludere. inkognito (av it.), uten å gi seg til kjen­ ne; også som subst.: bevare sitt i. inkommensurabel (av lat.), usammenlignbar, uten felles mål. inkompetanse (av fr), udugelighet, mangel på nødvendige forutsetninger; inkompetent, udyktig, ikke kompetent. inkongruens (av lat.), uoverensstem­ melse; adj.: inkongruent. inkonsekvens (av lat.), mangel på følgeriktighet; inkonsekvent, som motsier seg selv, ulogisk. inkontinens (av lat.), manglende evne til å holde på urin eller avføring. inkorporasjon (av lat.), innlemmelse; verb: inkorporere. inkrustasjon (av lat.) el. inkrustering, utkrystallisasjon av mineralsalter rundt et fremmedlegeme, f.eks. kalksalter i rørledninger; stoffer som er innleiret i cellevegger, f.eks. kalk el. kiselsyre hos planter. inkubasjonstid (av lat.), den tid det tar fra smitteoverføring til sykdommens utbrudd ved infeksjonssykdommer. inkunabel (av lat.), paleotyp, betegnel­ se på bok trykt før 1500; i Norden før 1550. inkvisisjonen, rom.-kat. institusjon som oppsporet og dømte kjettere (1200-1700-tallet). - Inkvisitorisk, strengt ransakende. in medias res (lat.), rett på sak, uten innledning. in memoriam (lat.), til erindring.

innsjø Inn, elv i Mellom-Europa, tilløp til Do­

nau; fra s.ø. Sveits, gjennom v. Øster­ rike, til Donau ved Passau; 510 km lang. in natura (av lat.), i naturlig tilstand. - Betaling i., betaling i varer i stedet Great Slave > LadogaOnega for penger. Lake • L. Athabasca Vånern * . Peipus JBajl innavl, slektskapsavl. 1. (zool.). Paring L. Winnipeg •• K Balknasj mellom nært beslektede individer. Kaspiske ^Soi2vog

Næringsliv- J-s 0 yandet befant seg «terkt preget av a halvdel av

““ÆÆtksrfS:

blåse nytt %\td®haÅp®ot persen rtatsreliSi-^phertodek a™™ w" G-. SeW. ffiUe Lippe-Biesterte tnX fordel for sin datter

Jugoslavia

Jugoslavia 102 173 km2 10 294 000 innb. (1996) 100,8 per km2 Hovedstad: Beograd Off. språk: Serbisk Mynt: Dinar å 100 para

... til Jugoslavia

Fra Stor-Serbia...

Noen geografiske fakta: Republikker Innb. (1995) Montenegro 708 200 Serbia 10 393 600

Provinser i Serbia: Kosovo 2 079 0001 Vojvodina 1 996 0001

Pristina Novi Sad

11994

Historie På 700-tallet ble området delt etter religiøse skillelinjer: serberne ble ortodokse, kroatene og slovenerne katolikker. I løpet av 1400- og 1500tallet kom hele området under tyrkerne; Østerrike underla seg senere bl.a. Kroatia. Serbia og Montenegro ble selv­ stendige 1878, og nasjonale konflikter i området preget storpolitikken helt frem til den første verdenskrig.

Innb. (1994) 1 168 500 155 500 179 600

Største byer Beograd Hovedstad Pristina Podgorica Novi Sad Beograd

Fjell Durmitor (Dinariske alper) 2522 m o.h. Elver Donau, Tisza, Sava, Timis, Morava

ØSTERRIKE

UNGARN Zagreb

nek

Jugoslavia opprettes Som et resultat av oppløsningen av ØsterrikeUngarn etter den første verdenskrig ble «Serbernes, kroatenes og slovenernes kongerike» dannet 1918, landet fikk senere navnet Jugoslavia. Okkupert av aksemaktene 1941.

KROATIA

Osijek

BOSNIAHERCEGOVINA Sarajevo •

Vojvøtlina \ ROMANIA

Jernporte

JUGOSLAVIA Serbi

%

Folkerepublikk Etter å ha ledet motstandskampen overtok de kommunistiske partisanene under Tito makten etter krigen. Landet fulgte en uav­ hengig linje i forhold til Sovjetunionen og var ledende i gruppen av alliansefrie land.

% Nis

2

Kosovo (Kroatia) ADRIATERHAVET

• Skopje

MAKEDONIA

Nasjonal oppløsning Etter Titos død preget nasjonale motsetninger og store økonomiske problemer landet. Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina og Makedonia erklærte seg 1991-92 uavhengige, HELLAS og de etniske motsetningene førte til borgerkrig i Kroatia og Bosnia-Hercegovina 1992-95. En ny jugoslavisk stat ble dannet 1992 av Serbia og Montenegro. Det nye Jugoslavia støttet de serbiske styrkene i borgerkrigene, men aksepterte 1995 fredsavtalen som ble tvunget igjennom av det internasjonale samfunn.

469

julianske kalender Jupiter Middelavstand fra Solen: 778 mill, km Diameter: 143 650 km Masse: ca. 318 ganger Jordens Densitet: 1,3 g/cm3 Temperatur:-130°C ved toppen av skylaget Omløpstid: 11,86 år Rotasjon: 9 timer 50 minutter ved ekvator Ekvators helning mot baneplanet: 3°

Måner (radius): Amalthea (uregelmessig form, 135-75 km), lo (1815 km), Europa (1569 km), Ganymedes (2631 km), Callisto (2400 km), dessuten 11 mindre måner

• Metis • Adrastea • Amalthea • Thebe • lo • Europa • Ganymedes • Callisto . Leda . Himalia . Lysithea . Elara . Ananke . Carme . Pasiphea . Sinope

julianske kalender, kalender innført

Jur

470

46 f.Kr. av Julius Caesar, med et år på 365 dager og skuddår på 366 dager hvert fjerde år. julirevolusjonen, et opprør i Paris 27.-29. juli 1830, rettet mot Karl 10 og hans reaksjonære regjering. Karl 10 måtte abdisere, og hertug Ludvig Filip av Orléans ble ny konge. J. var en reaksjon på regimets anstrengelser for å føre forholdene i Frankrike tilbake til situasjonen før 1789. Etter j. konsoli­ derte styret seg. J. førte bl.a. til Belgias selvstendighet fra Nederland. Jung, Carl Gustav, 1875-1961, sveits. psykolog og psykiater, grunnlegger av analytisk psykologi. Oppr. fremstå­ ende elev av S. Freud, men brøt med ham og dannet egen dybdepsykologisk retning. Fl. av J.s bøker er overs, til norsk. jungel, tropisk, nesten ufremkommelig krattskog. Jungfrau, Die, fjelltopp i Berner Alpen, Sveits; 4158 mo.h. jungmann, gradsbetegnelse for dekksmannskap, mellom dekksgutt og lettmatros. junior (lat.), fork, jr., den yngre; kon­ kurranseklasse i idrett, vanligvis 16-20 år, ofte delt i yngre og eldre j. junker (ty), tidl, betegnelse på ung adelsmann; godseier i Preussen som tilhørte det konservative junkerpartiet. Junkerdalen, dal i Nordland, fra Salt­ dal inn i Sverige. Kjent for sin rike flora. Junkers, Hugo, 1859-1935, tysk flykonstruktør, bygde 1915 det første helmetallfly. I 1930-årene bl.a passasjer-

W H og transportflyet Ju-52 og stupbombeflyet Ju-87. Juno, i romersk mytologi himmellysets gudinne, Jupiters hustru, kvinnenes beskytterinne; tilsvarer grekernes Hera. - (astron.). Asteroide, oppdaget 1804, den 4. største av de nå kjente asteroider. junta (sp., ‘forbund, forsamling’), bet. for politisk klikk, især opprørsk offiserssammenslutning. Jupiter, i romersk mytologi den høyes­ te gud, tilsvarer grekernes Zevs. Dyr­ ket som J Optimus Maximus (‘den beste og største’), den romerske stats beskytter. Jupiter, den 5. planet regnet fra Solen, den største av de store planetene. J. er dekket av et tykt skylag, med mørke og lyse striper parallelt med ekvator. Skyformasjoner, som den «røde flekk» (oppdaget 1878), er kjempemessige virvelstormer. Atmosfæren består av hydrogen og helium, med noe ammo­ niakk og metan. J. er omgitt av en tynn ring i ekvatorplanet, og har 16 kjente måner. □ - III., se ►planeter. Juppé, Alain, f. 1945, fransk politi­ ker, gaullist (RPR). Budsjettminister 1986-88; utenriksminister 1993-95; statsminister 1995-97. jur, pattedyrhunnens melkekjertler. Storfeets j. har 4 melkekjertler. □ jura, den midtre del av Jordens mellom­ alder, tidsavsnitt fra 206-142 mill, år siden. Klimaet var jevnt varmt, vege­ tasjonen rik, men blomsterplanter manglet. De viktigste dyrene i havet var ammonitter og fiskeøgler, på land

Jåmtland dinosaurer. - I begynnelsen av j. be­ gynte Nord-Amerika og Europa å drive fra hverandre, Atlanterhavet ble dan­ net. Avleiringer fra j. er mest marine dannelser, bl.a. kalkstein og sandstein. På Andøya i Vesterålen finnes avlei­ ringer fra j. Jurafjellene, fjellkjede langs den fransk-sveits. grense. Høyeste topp er Crét de la Neige i Frankrike; 1723 mo.h. juridisk person, rettssubjekt som ikke er en fysisk person, men en stat, kom­ mune, selskap, stiftelse el.l., og har rettigheter og/eller forpliktelser. jurisdiksjon (av lat.), domsmyndighet. - En domstols stedlige eller saklige virkekrets. jurist, person som har bestått jur. em­ betseksamen. - Juristeri, formalistisk bruk av lovforskrifter. jurte (tyrk.), konisk filttelt brukt av sentral-asiatiske nomader. □ jury (eng., fra lat.), ikke-jur. mdl. av domstol, tilkalt for å avgjøre bestemte spørsmål, særlig om tiltalte er skyldig. Etter j.-systemet består den dømmende rett av to avd.: en avd. med rettslærde dommere (retten, som avgjør retts­ spørsmål og straffeutmåling) og en avd. med legdommere (jury, heter i Norge lagrette og har 10 mdl.), som av­ gjør skyldspørsmålet. jus (lat., plur. jura), rett, rettsvesen, rettslære. Se ►jurist. Just, Carl, 1897-1990, norsk journalist og forfatter; leder av Journalistakademiet 1951-65. Flere bøker. Juster, Leif, 1910-95, norsk revyskue­ spiller og teatersjef. Åpnet 1942 sitt eget teater Edderkoppen. Knyttet til Oslo Nye Teater fra 1967. Filmer, bl.a. Den forsvunne pølsemaket' (1942). justere (av lat.), avpasse, tilpasse, inn­ stille. justerteorier, teorier der de grunnleg­ gende ligninger oppfyller bestemte ma­ tem. krav. Justinian(us), 482-565, østromersk keiser 527, forsøkte å gjenopprette det gamle romerske rike. Erobret vandalriket i Afrika (533) og østgoterriket i Italia (553). Utarbeidet lovsamlingen Corpus juris. justis (av fr.), rettspleie. Justisdepartementet, Justis- og poli­ tidepartementet, opprettet 1818; be­ står av sju avdelinger, og har bl.a. an­ svar for politi, rettsvesen, fengsels­ vesen og sivil beredskap. Under J.

hører bl.a. Riksadvokaten, Sivilfor­ svaret, Datatilsynet og Brønnøysundregistrene, samt forvaltningen på Sval­ bard. justismord, eg. henrettelse av uskyldig dømt person. Også om enhver domfell­ else av en uskyldig. Justitia, i romersk mytologi rettferdig­ hetens gudinne. justitiarius, formannen i Høyesterett og i de særlige byretter med flere dom­ mere. Justøy, øy i Lillesand kommune, AustAgder; 7,9 km2. På sørsiden strandste­ det Brekkestø. Sommerturisme. jute (fra sanskrit), tekstilmateriale, fås av bastfibrene av et par Corchorus-arter (juteplanten) i lindefam. □ Jutulhogget, navn på to fjellkløfter. - 1. I Hedmark; 2,5 km lang, 100-200 m dyp med bratte vegger, som nesten gjennomskjærer fjellryggen mellom Midtskogen i Tylldalen og Barkald sta­ sjon i Østerdalen. - 2. I Oppland, v. for Rondvassbu i Rondane. Juve, Jørgen, 1906-83, norsk fotball­ spiller. OL-bronse 1936. 45 landskam­ per (toppscorer med 33 mål). Journa­ list i Dagbladet og Tidens Tegn. juvel, edelsten, smykke av edelstener. Juvenal (lat. Juvenalis), Decimus Junius, ca. 67-død etter 127, rom. dikter. Satirer om livet i Roma. juvenil (av lat.), ungdommelig, jyde, navn på innbygger i Jylland. Jylland, halvøy i Danmark, mellom Nordsjøen og Kattegat, deles av Limfjorden i en fastlandsdel og n. for den­ ne, Nørrejyske 0; 29 776 km2. Jyllandslaget, største sjøslag i den første verdenskrig, 31. mai-1. juni 1916, vest for Jylland, mellom den brit. flåte under admiral Jellicoe og den tyske under admiral Scheer. Tys­ kerne avbrøt slaget. Jæger, Hans, 1854-1910, norsk forfat­ ter. Romanen Fra Kristiania-bohémen (1885) ble beslaglagt, og J. ble idømt fengsel for blasfemi og krenkelse av bluferdigheten. En omfattende moraldebatt fulgte. Anarkiets bibel (1906) an­ griper pengeveldet. jåmthund, svensk elghundrase, Nor­ dens største og kraftigste elghund. Mankehøyde 53-63 cm. □ Jåmtland, landskap i Norrland ved norskegrensen. - Hørte i den eldste tid til Sverige, men kom fra 1100-tallet under Norge. Avstått til Sverige 1645.

Jurte

Jute

Corchorus capsularis.

Jåmthund

471

Jåregård Jåregård, Ernst-Hugo, f. 1929, svensk

Jødekirsebær

Physalis alkekengi.

472

skuespiller. En av de bærende krefter ved Dramaten og TV-teatern. Frodig lystspillartist; filmroller. Jæren, flatt kystområde i Rogaland, s. for Boknafjorden; 60 km langt og 1015 km bredt. Hever seg sjelden mer enn 50 m o.h. bortsett fra Høg-J. i s.ø. som når 200 mo.h. Stranden er uten innskjæringer (bortsett fra Hafrsfjord). Jordsmonnet er leir- og kalkholdig morenemateriale, steinholdig. - Mange funn fra stein- og jernalder vitner om tidlig, rik bosetning. Jårnefelt, Armas, 1869-1958, finsk komponist; sanger og fiolinstykker (Berceuse). Jårrel, Stig, f. 1910, svensk skuespiller. En hovedfigur i Kar de Mummas revy­ er. Filmer (Djåvulens oga, 1960). jærtegn, usedvanlig hending el. fore­ teelse som oppfattes som et varsel. Jårvi, Neeme, f. 1937, estisk dirigent, Goteborgs Symfoniker fra 1981; tall­ rike innspillinger i omfattende reper­ toar med ulike orkestre. jødedom, jødenes religion, bygger på de fem Mosebøkene (Tora) og Talmud. Karakteristisk for den ortodokse j. er de tallrike moralske og rituelle for­ skriftene. jødeforfølgelser er kjent allerede fra førkristen tid, men fikk særlig utbre­ delse i det kristne Europa fra middel­ alderen av. J. kan bl.a. forklares med (1) at de kristne holdt jødene kollektivt ansvarlige for Jesu død og rettet ankla­ ger mot dem om kristenforfølgelser, (2) jødenes tradisjonelle motvilje mot å la seg integrere politisk, sosialt og reli­ giøst i de samfunn der de oppholdt seg, og (3) den sterke konsentrasjon av jøder i handel og finansvesen, som gav opphav til beskyldninger om uheder­ lighet. På 1800-tallet brakte tvilsom­ me teorier om «raseegenskaper» en ny dimensjon inn i j. og den egentlige antisemittisme ble forsøkt integrert i andre politiske og filosofiske modeller. Særlig langt gikk de tyske nazistene, se ►jøder. jødekirsebær, Physalis alkekengi, urt i søtvierfam., gråhvite blomster; blankt, gulrødt bær omgitt av et oppblåst be­ ger. Hageplante. □ jødekristne, jøder omvendt til kristen­ dommen i oldkirken, stod i motset­ ningsforhold til hedningekristne. jøder, eg. medl, av Juda stamme; sene­ re brukt om innbyggerne i Juda rike,

etter hvert om deres etterkommere og om alle bekjennere av den jødiske re­ ligion. - Historie: Spredningen av den j. befolkningen (diaspora) startet på 500-tallet f.Kr. Jødiske kolonier opp­ stod etter hvert rundt Middelhavet, i Arabia, Iran og Egypt. I det arab. Spania gjorde jødene seg sterkt gjel­ dende på 1000- og 1100-tallet, men ble omkr. 1500 fordrevet derfra til bl.a. Nord-Afrika og Tyrkia. Disse se­ fardiske j. beholdt lenge sitt spanske særpreg. I Sentral- og Øst-Europa ut­ viklet j. fra 1000-tallet av et daglig­ språk på tysk grunn (jiddisch), som fortsatt lever blant de ashkenasiske j. I mange europ. byer ble j. tvunget til å bo i bestemte bydeler (ghettoer). I Vest-Europa fikk j. gradvis bedre kår på 1700- og 1800-tallet, men i Russland vokste antisemittismen, og brøt flere ganger ut i rene forfølgelser (pogromer). En jødisk kulturell og nasjonal bevegelse, sionismen, vokste frem. Den tok bl.a. sikte på opprettel­ sen av en jødisk stat i Palestina. For­ følgelsene fikk en ny, grusom topp i og med de nazistiske utryddelsesleirene og andre overgrep mot j. i de tyske og tysk-kontrollerte områder i Europa; mer enn 6 mill. j. ble myrdet 1938-45. Etter mer enn 2000 års diaspora fikk j. en nasjonalstat 1948, da Israel ble opprettet. jødisk kalender, måne- og solkalender som inndeler året i 12 måneder (vek­ selvis med 30 og 29 dager), enkelte år med skuddmåned. Tidsregningen be­ gynner 3761 f.Kr. da verden ble skapt iflg. GT. jøkel, isbre; på Island også om fjell som er dekket av snø og is. Jølsen, Ragnhild, 1875-1908, norsk forfatter. Romaner med rot i natur, sagn og tradisjon i hjembygda Ene­ bakk. Jølster, kommune i Sogn og Fjordane, omkring Jølstravatnet i Sunnfjord; 664 km2, 2948 innb. (1997). Adm.s.: Skei (312 innb. 1997). Jordbruk (husdyr­ hold); noe skogbruk. Trevareindustri; husflidproduksjon. Turisttrafikk. Jonkoping, by i Sverige, Jonkopings lån, ved Våttern; 79 910 innb. (1996). Variert industri. - Byprivilegier fra 1284. Jørgensen, Anker, f. 1922, dansk politi­ ker (sosialdemokrat), partileder 197387. Mdl. av Folketinget 1964-88. Stats­ minister 1972-73 og 1975-82.

Jaabæk Jørpeland, tettsted og adm.s. i Strand

kommune, Rogaland; 4950 innb. (1996). Scana Stavanger AS; småindustri. jøssing (av stedsnavnet Jøssingfjorden), populær betegnelse på alle de nordmenn som under den tyske okku­ pasjon var motstandere av tyskernes og NS’ styre og håpet på en alliert seier. J. ble brukt av NS (1941) som et økenavn på hva de kalte engelskvenn-

lige nordmenn, men ble øyeblikkelig opptatt som et hedersnavn av alle antinazistiske nordmenn i det okku­ perte Norge. Jaabæk, Søren, 1814-94, norsk politi­ ker, stortingsmann 1845-91. Talsmann for en ensidig sparepolitikk, særlig ret­ tet mot embetsstanden. Organiserte 1865 bondevennbevegelsen, utgav fra s.å. Folketidende.

473

k, symbol for prefikset kilo = 1000. K, symbol for kelvin, SI-enhet for temp. Kaba (arab.), «terning», islams sentral-

Kabriolet

Kabriolet

Kaie

Kadmium Atomnr.: 48 Relativ atommasse: 112,41 Smeltepkt. °C:321 Kokepkt. °C: 767 Densitet g/cm3: 8,65

474

helligdom, i Mekka. Hellig svart stein innmurt i et hjørne. kabal (av hebr.), hemmelig forbund, sammensvergelse, intrige; kortspill for én person. Kabardino-Balkaria, republikk i s. Russland, n. for Kaukasus; 12 500 km2, 790 000 innb. (1996). Hst.: Naltsjik. Slettelandskap i n., fjell (Store Kauka­ sus) i s. Åkerbruk; gruvedrift, skog- og næringsmiddelindustri. Unionsavtale med russ, myndigheter 1992. 48% av innb, er kabardiner (tsjerkessere), 9 % er balkarer; 32 % russere. kabaret [-re] (fr.), eg. vertshus, kro. - 1. Off. underholdning (visesang, opples­ ning o.l.) i serveringslokale. - 2. Rett av fisk el. kjøtt med grønnsaker i gelé. kabbala (nyhebr.), «overlevering», i middelalderen hemmelig teosofisk religionsfilosofi. - Kabbalistisk, hemme­ lighetsfull, mystisk. kabel, fellesbet. for sammenspunne, tauaktige konstruksjoner. - Grovt kabelslått tauverk (dvs. tvunnet med So­ len), brukes særlig ved sleping. kabelfjernsyn, nett som kan formidle kringkastingssendinger og videogram­ mer. Fellesantenneanlegg er den en­ kleste formen for k. Kabelvåg, tettsted i Vågan kommune, Nordland, på Austvågøy; 1759 innb. (1996). Lofotkatedralen (Vågan kirke) fra 1898. - Kong Øystein Magnusson bygde rorbuer og kirke her. Kabila, Laurent, f. 1939, politiker fra Kongo (Zaire); har deltatt i landets politikk siden 1960-årene. Ledet et om­ fattende opprør fra 1996; overtok mak­ ten og ble utropt som president 1997.

kabinett (av fr). Lite rom, bl.a. brukt til

oppbevaring av samlinger, f.eks. mynt­ kabinett, vokskabinett. - Skap el. skrin for kostbarheter. - Regjering, mi­ nisterium eller en engere krets av le­ dende personer i en regjering. kabinettspørsmål, det at en regjering setter sin stilling inn for eller mot en bestemt sak i nasjonalforsamlingen. kabriolet [-le] (av fr), lett tohjuls enspent vogn; biltype med kalesje som kan slås ned. □ kabuki, japansk teaterform med mu­ sikk, dans og drama; tradisjon tilbake til 1600-tallet. Kabul, hst. i Afghanistan, 1800 mo.h.; 700 000 innb. (1993). Kadår, Jånos, 1912-89, ung. politiker. Statsminister 1956-58 og 1961-65. Partisjef 1956-88, avsatt pga. mangel på pol. reformer. Kadare, Ismail, f. 1936, albansk forfat­ ter. Bl.a. romanene Drømmenes palass, Den døde hærs general (1997). kadaver, lik, åtsel. kadaverdisiplin, blind lydighet. kadens, eg. fallende, rekke av toner el. akkorder som danner slutten på sats i musikkstykke. - Virtuost avsnitt spilt av solist uten orkesterledsagelse. kader, fast ansatt mannskap ved mil. avd.; kjernen i en pol. organisasjon. kadett, elev ved offisersskole. kadmium, Cd, hvitt, metallisk grunn­ stoff, giftig. Brukes som rustbeskyttende belegg på jern og stål, i legeringer, i nikkel-kadmiumbatterier, som moderator i kjemereaktorer m.m. □ kafeteria (sp.-amer.), kafé der gjestene dels betjener seg selv, dels blir servert ved disk. K.-systemet ble opprettet ca. 1880 i USA, men ble først etter den an­ nen verdenskrig vanlig i Europa.

kakerlakker

kaffetre, arter i slekten Coffea, i mau-

refam. Ca. 50 arter, 3 har økon, betyd­ ning: C. arqbica, C. liberica og C. robusta. Læraktige, hele blad og hvite, velluktende blomster. Steinfrukt som om­ slutter to frø (kaffebønnene). - Drikken kaffe kom til Europa først på 1600-tallet, i Norge alminnelig fra begynnelsen av 1800-tallet. Størst produksjon i Bra­ sil og Colombia. □ Kafka, Franz, 1883-1924, østerr., tyskspråklig forfatter av jødisk herkomst, født i Praha. Noveller og romaner om menneskets ensomhet, angst og skyld­ følelse, Prosessen (1925), Slottet (1926), Amerika (1927). Kahlo, Frida, 1907-54, meksikansk maler; særlig kjent for selvportretter og portretter. Inspirert av meksikansk folkekunst og den precolumbianske kultur. Kaholmene, 2 øyer i Drøbaksundet, Oslofjorden; 0,25 km2. Oscarsborg fest­ ning, Kystartilleriets befalsskole. kahytt, oppholdsrom om bord (på små­ båter). kaie, Corvus monedula, kråkefuglart. 35 cm. Reir i hule trær, fjellvegger og bygninger, ofte kolonier. Europa og Vest-Asia; Øst- og Sørlandet, Sørvestlandet og Trøndelag. Stand- og trekk­ fugl. □ Kaifas, jødisk yppersteprest 18-36 e.Kr., ledet prosessen mot Jesus. kaimaner, slekter i alligatorfam. Skil­ ler seg fra alligatorene ved bukpanser av benplater innenfor hornplatene. Sør-Amerika. Kain, Adams og Evas eldste sønn, myr­

det sin bror Abel. - Kqinsmerke, preg av forbrytelse og skam. Kairo, hst. i Egypt; 6 849 000 innb. (1994), Stor-Kairo ca. 15 mill. innb. Afrikas største by. Viktig samferdsels-, finans- og handelssenter. Betydelig turisme. Flere univ., bl.a. al-Azhar (islams største univ., grl. 972). Ca. 500 moskeer, bl.a. Ibn Tulun, Kalaun og sultan Hasans moskeer; citadellet med Muhammed Alis marmormoské, oldtidsmuseum og bibliotek med arabiske håndskrifter. I omegnen en rekke kul­ turminner: Pyramidene, Heliopolis og kalifgravene. Grl. 969. kajakk, en-manns eskimobåt, et skje­ lett av hvalben trukket med selskinn. Drives frem med en tobladet åre. Mo­ derne tur-k. lages i glassfiber, tidl, av finér el. av seilduk trukket over et treskjelett. Se også ►padling. □ kakaduer, slekter i papegøyefam. 31-67 cm. Stort, kraftig nebb. Fjærtopp på hodet. Svarte, hvite eller grå. Filippinene til Australia. □ kakao, frø (bønner) av Theobroma cacqo, oppr. fra Mellom- og Sør-Amerika; dyrket i tropene. Inneholder nesten 50 % fett og teobromin, som virker opp­ kvikkende. Fettet brukes til pomader og salver. Av tørkede bønner fremstil­ les kakaopulver og sjokolade. □ kakemono (jap.), østasiatisk maleri på silke el. papir. kakerlakker, Dictyoptera, insektorden. Flate, ovale, brune med lange, lærakti­ ge dekkvinger. Mange trives best i hus hvor det er varmt, skadedyr. 3500 ar­ ter, 6 i Norge. □ side 476

Kaffetre

Dyrkingsområder.

Kakadue

Kakao

Theobroma cacao.

475

kaki kaki el. khaki (av hindi), brungult el.

Kakerlakker

Orientalsk kakerlakk, Blatta orientalis.

Kakkelovn

Den svenske kakkelov­ nen er et ildsted, med innebygd varmeveksler. Overflaten er gjerne dek­ ket med keramiske fliser.

Kala

Zantedeschia aethiopica.

Kalahari

476

grønnbrungult uniformsstoff, som re­ gel av bomull. kakkelovn, oppr. bileggerovn, bygd opp av jydepotter (kakkel = liten potte); fra 1700-tallet brukt i Norge om et ildsted av støpejern el. kleberstein med eget ilegg og egen røykgang. - K. knyttes ofte til en bestemt type ildsted, svenskeovnen. □ kakofoni (av gr.), mislyd; dissonans i musikk. kaktusfamilien, Cactaceae, plantefam. med ca. 2000 arter i ca. 200 slekter. Bladene redusert, skjellignende; faller raskt av. Fotosyntesen foregår i stenge­ len, som er tykk og kjøttfull (vannre­ servoar). Mange arter har pigger. Blomster ofte store, praktfulle, velluktende med tallrike, spiralstilte blomsterdekkblad uten skarp grense mel­ lom beger og krone, tallrike støvbærere og en eneste støwei. Frukten er et bær. Utbredt i Amerika, Øst-Afrika, Mada­ gaskar og Sri Lanka. kala, populæmavn på arter i slekten Zantedeschia i myrkonglefam.; stuekala, Z. aethiopica, dyrkes som potte­ plante. □ kalabarbønner, de giftige frøene av Physostigma venenosum, erteblomstfam. Fra tropisk Vest-Afrika. Innehol­ der alkaloidet fysostigmin. Kalahari, platå i indre del av s. Afrika, ca. 800-1300 mo.h. Hovedsakelig ør­ ken og steppelandskap. Delt mellom Botswana, Namibia og Sør-Afrika. □ kalamitet (av lat.), ulykke, elendighet, fatalt uhell. kaldblodshest, typebetegnelse for hes­ ter som henspiller på avlsmaterialet, omfatter grovere bygde hester, bl.a. trekkhestrasene. Kaldea, i oldtiden landskap i Sør-Babylonia; etter 625 f.Kr. også brukt som navn på Babylonia. Det kaldeiske rike ble styrtet 538 f.Kr. av Kyros. Kaldeerne var kjent som stjerne- og tegnty de­ re og kaldeer kom til å betegne astrolog el. spåmann. kald fusjon, betegnelse på fusjon ved ordinær temperatur, gjeme i forbindel­ se med elektrokjemiske celler. Eksisten­ sen av k. er ikke allment akseptert. kald krig, betegnelse for forholdet mel­ lom to eller flere stater som formelt le­ ver i fred med hverandre, men som be­ kjemper hverandre med politiske press­ midler, trussel om bruk av våpenmakt m.m. Med k. regnes særlig forholdet

mellom USA og Sovjetunionen (med allierte; i utvidet forstand NATO og Warszawapakten) fra midten av 1940årene, da SSSR sikret seg kontroll over sine østeuropeiske satellitter. K. kul­ minerte med Cuba-krisen 1962, men blusset opp igjen i 1970-årene, særlig etter den sovj. innmarsjen i Afghani­ stan 1979. Nedrustningsavtalene i slut­ ten av 1980-årene markerte slutten på k., en endelig «våpenhvile» ble foretatt med Tysklands samling 1990 og oppløs­ ningen av Sovjetunionen 1991. kaldnålsradering, radering hvor for­ dypningene i platen blir gjort med en skarp nål, ikke ved etsning eller gravstikke. kalebasstreet, Crescentia cujete, art i fam. Bignoniaceae. Fra tropisk Ame­ rika; av fruktenes harde skall lages forskj. kar; kalebqsser. □ Kaledonske fjellkjede, nedbrutt foldefjellkjede fra Jordens oldtid, strek­ ker seg fra N.-Irland og Skottland over Norge, Svalbard til Øst- og Nordgrønland, fortsetter i Newfoundland, og som Appalachene, langs ø.kysten av N.-Amerika. kaleidoskop (gr.), rør med innvendig speil og, i enden som vender fra øyet, fargede glassbiter som danner forskjel­ lige mønster når røret dreies. kalendarium, tabell over kirkelige festdager. I det romersk-katolske k. er hver dag viet til en helgen, opphavet til navnedag. kalender (av lat.), fortegnelse over årets dager, ordnet i uker, måneder og andre perioder med angivelse av de viktigste astron. fenomener, borgerlige el. kirkelige festdager m.m. kalenderår, det borgerlige år, regnet fra 1. jan. til 31. des. kalesje (fr.), skjerm til å slå opp over en åpen vogn eller bil. - Kalesjevogn, lett, firehjult hestekjøretøy med slik skjerm. □ Kalevala, finske heltedikt, samlet til ett verk og utgitt 1835 av E. Lonnrot. kalfatre, tette fugene mellom plankene i dekk el. skipssider med stry og smel­ tet bek, kitt el.l. - Omkalfatre, fig.: snu opp ned på. Kali, hinduisk gudinne, kjent fra ca. 600-tallet e.Kr.; fortsatt svært popu­ lær, spesielt i Bengal. Fremstilles ofte naken, smykket med avhugne hoder, i vill dans på slagmarken eller likbrenningsplassen. Gjenstand for rik hymnediktning.

kalori kaliber, for skytevåpen innvendig dia­

det ferdige resultat av en kalkulasjon,

meter i løpet. Kalidasa, ca. 400 e.Kr., indisk dikter, sanskrit-litteraturens største. Dramaet Shakuntala. kalif (arab.), Muhammads etterfølger som islams åndelige og verdslige over­ hode. De fire første kalifer ble valgt; se­ nere ble verdigheten gjort arvelig blant medlemmene av flere dynastier (omayyadene, abbasidene). 1517-1924 var de tyrkiske sultaner kalifer. kaliko el. kattun, glatte bomullstoffer i toskaftsbinding, oftest flerfarget og stormønstret. Kalimantan, den indonesiske del av Borneo. Kalinin, Mikhail, 1875-1946, sovj. poli­ tiker. Statsoverhode 1919-46 uten særlig pol. innflytelse. Kaliningrad (ty. Konigsberg}, by i Russ­ land, i en enklave ved Østersjøen, mel­ lom Polen og Litauen; 422 000 innb. (1996), ca. 90% er russere. Hjemmehavn for Russlands østersjøflåte. Grl. 1255. Tysk til 1945. kalium, K, metallisk grunnstoff, alkalimetall. K reagerer kraftig både med luft og vann og må derfor oppbevares i petroleum o.l. K er livsnødvendig for planter, dyr og mennesker. Metallisk K brukes i fotoceller og i enkelte lege­ ringer. □ kalk (av lat.), beger til utdeling av nattverdvinen. kalk, visse typer kalsiumforbindelser. Ulesket kalk, kalsiumoksid, CaO, frem­ stilles ved brenning av kalsiumkarbonat. Lesket kalk, Ca(OH)2, kalsium­ oksid behandlet med vann. kalkere (lat.), tegne av en tegning ved å legge den under et gjennomsiktig pa­ pir, og deretter trekke den opp med blyant. kalking, tilførsel av kalk for å motvirke surhet. K. av fiskevann motvirker for­ suringen fra sur nedbør, som er skade­ lig for ferskvannsfisk. kalkspat, kalsitt, mineral av kalsiumkarbonat, CaCO3. Bestanddel av mange bergarter (kalkstein, kritt, marmor). kalkstein, bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat, oftest kalk­ spat, varierende farger. Kritt er løs, hvit k., den krystallinske formen er marmor. Brukes til bygningsstein, fremstilling av kalksalpeter, sement m.m. kalkulasjon (av lat.), beregning av kostnader eller lønnsomhet. - Kalkyle,

kalkulator, mekanisk el. elektronisk

maskin til utføring av regnestykker. Grensene mellom k. og datamaskin viskes etter hvert ut. kalkuner, Meleagrididae, hønsefuglfam. 2 arter i Nord- og Mellom-Amerika. Flyr dårlig. Tam kalkun stammer fra kalkun, Meleagris gallopavo. □ kalligraf skjønnskriver; kalligrafi, skjønnskriftkunst. Kallio, Kyosti, 1873-1940, finsk politi­ ker (agrarpartiet). Statsminister fire ganger 1922-37. Finlands president 1937-40. Kålmån, Emmerich, 1882-1953, ung. operettekomponist, Czardasfyrstinnen (1916). Kalmar, havneby i s.ø. Sverige, ved Kalmarsund; 32 670 innb. (1996). Gl. handelsplass. - K. slott, påbegynt på 1200-tallet, ombygd på 1500-tallet. Gamla Staden på Kvarnholmen har bebyggelse fra 1600- og 1700-tallet. Domkirke fra 1702. Kalmarkrigen, krig mellom Danmark Norge og Sverige 1611-13. Ved freden i Knærød jan. 1613 oppgav Sverige sine krav på Finnmark, og betalte 1 mill, riksdaler i krigsomkostninger. Kalmarunionen, statsforbund mellom de nordiske land som oppstod da dron­ ning Margrete av Danmark og Norge også ble valgt til regent i Sverige i 1389, og som med lange avbrytelser bestod til 1521. Ved en unionsakt 1397 ble Margretes søsterdattersønn, Erik av Pommern, kronet i Kalmar som den første nordiske unionskonge. kalmer, doldrums, belte langs ekvator med svake vinder, lavt lufttrykk, rike­ lig nedbør. kalmusrot, Acorus calamus, urt i myrkonglefam., gulgrønne blomster. Rot­ stokken inneholder en flyktig olje, bru­ kes i likører. Fra Orienten. Tjern og tundammer i den sørlige del av Østlan­ det og på Jæren. Kalmykia, republikk i s. Russland, n.v. for Kaspiske hav; 75 900 km2, 319 000 innb. (1996). Hst.: Elista. Steppeland. Fedrift og fiske; fiskeindustri. Unionsavtale med russ, myndigheter 1992. Kalmukker, folkegruppe, av mongolsk opprinnelse i Russland, hovedsakelig i K.; teller (1997) ca. 150 000. Tradisjo­ nelt buddhister. kalori (lat.), cal, den varmemengde som kan høyne temperaturen hos lg vann 1 °C (fra 14,5 til 15,5 °C). For

Kalebasstreet

Lagenaria leucanthera.

Kalesje

Kalesjevogn.

Kalium Atomnr.: 19 Relativ atommasse: 39,093 Smeltepkt. °C: 63,20 Kokepkt. °C: 759 Densitet g/cm3: 0,856

Kalkuner

Vanlig kalkun. 477

kalorimetri Kalsium Atom nr.: 20 Relativ atommasse: 40,08 Smeltepkt. °C: 839 Kokepkt. °C: 1 484 Densitet g/cm3: 1,54

Kambodsja

181 035 km2 10 273 000 innb. (1996) 56,8 per km2 Hovedstad: Phnom Penh Off. språk: Khmer Mynt: Riel å 100 sen

Kameldyr

Baktriakamel.

478

brensel og matvarer brukes ofte kilo­ kalorier (1000 cal). Nå benyttes ►joule (1 cal = 4,1855 J). kalorimetri, læren om måling av var­ memengder. kalott (av fr.), rund, tettsittende lue uten brem. - Del av kuleflate når ku­ len er delt av et snittplan (f.eks. polkalotten). kalsedon, mineral av kvarts, ofte grålig med voksaktig glans. Også fargete typer, bl.a. karneol og sarder (rødlige), agat (båndet). kalsium, Ca, metallisk grunnstoff, jordalkalimetall. Ca forekommer i naturen i mange forbindelser, det vanligste mineralet i jordskorpen etter alumi­ nium og jern. Metallisk Ca brukes som reduksjonsmiddel ved fremstilling av metaller, f.eks. uran, i legeringer, i elek­ troniske komponenter m.m. Ca er livs­ nødvendig for levende organismer. □ Kalundborg, havneby i Danmark, n.v. Sjælland; 15 330 innb. (1994). Radio­ stasjon. Teglsteinskirke fra ca. 1170. Kalv Arnesson, ca. 990-1051, norsk høvding, en av førerne for bondehæren i slaget på Stiklestad 1030. kalvbenthet, mots, hjulbenthet, utviklingsanomali av bena: leggene står litt utover i forhold til lårene. Moderat k. og hjulbenthet er normalt. kalvedans, pottost, råmelkspudding, pudding av råmelk (melk fra ku som nylig har kalvet). kalvinisme, kristen anskuelse grunnet på Calvins lære, fremherskende i den reformerte kirke. - Kalvinist, tilhenger av kalvinismen. Kalvskinnet, bydel i Trondheim. - Her stod 1179 et slag mellom kong Sverre og Erling Skakke, som falt, mens søn­ nen Magnus flyktet. Kam, Ham, Noas yngste sønn, stamfar til sørlige folkeslag (hamitter). kamaksel, aksel med knaster som dri­ ver ventilene i en motor. kamarilja (av sp.), klikk el. krets som øver hemmelig, uansvarlig innflytelse. kambium, delingsvev hos planter. Fo­ rekommer i flerårige stengler og røtter som et ytterst tynt lag mellom barken og veden (sevjelaget); besørger tykkelsestilveksten (danner ved innover og bark utover). - III., se ►bark. Kambodsja, 1976-89 kalt Kampuchea, konstitusjonelt monarki i Asia. - Sty­ reform: Forfatningen av 1993 innførte parlamentarisk styresett; parlamentet (120 mdl.) velges i allmenne valg for

5 år. Første frie valg siden 1966 ble av­ holdt 1993. - Naturforhold: Den sen­ trale del utgjøres av en stor slette om­ kring elven Mekong og innsjøen Tonle Sap. Høyere land i ø. og fjell i v. Tropisk monsunklima, med markert tørketid okt.-april. - Befolkningen består over­ veiende av khmer-folk, ellers vietna­ mesiske og kinesiske minoriteter. Un­ der Røde Khmer-regimet 1975-79 ble nesten hele landets bybefolkning tvangsforvist til landsbygda. Senere har befolkningen gradvis flyttet tilba­ ke til byene, men i 1990 var fortsatt nær 90 % av bosetningen på landsbyg­ da. - Religion: Buddhisme. - Nærings­ liv: Jordbruket er viktig; ca. 80% av jordbruksarealet brukes til dyrking av ris. Ellers dyrkes mais, sukkerroer, kassava og bananer. Fiskerike sjøer og elver. Eksport av gummi (kautsjuk). Fra 1993 er eksport av tømmer forbudt pga. nedgang i skogarealet. Næringsog nytelsesmiddelindustri. - Historie: Khmer-folkets store hinduistisk-buddhistiske rike nådde sin største utstrek­ ning på 1100-tallet (Angkor-perioden). Riket forfalt siden på grunn av angrep fra nabolandene. K. ble fransk protek­ torat 1863, fransk koloni 1884-1955. I tiden etter selvstendigheten har lan­ det vært skueplass for blodige makt­ kamper. Borgerkrig med amerikansk og vietnamesisk medvirkning 1970-75. Røde Khmer styrte landet 1975-79; re­ gimet gjennomførte vidtgående folke­ flyttinger med massedød og likvidasjo­ ner. Vietnam invaderte K. 1979 og styrtet Røde Khmer, som deretter gikk over til geriljavirksomhet. 1991 under­ tegnet de stridende parter FNs fredsplan, og i regi av FN ble det 1993 holdt demokratiske valg til en nasjonalfor­ samling. Monarkistene og det tidl, kommunistpartiet deler makten. Røde Khmer splittes 1996, i 1997 overtar Hun Sen fra det tidl, kommunistparti­ et makten ved et kupp. □ kambrium, den eldste periode av Jor­ dens oldtid, tidsavsnitt fra 545-495 mill, år tilbake. K. var en rolig geol. pe­ riode. Man kjenner bare marine avset­ ninger fra k., verken ferskvanns- eller land-dyr eller planter er kjent fra k., de viktigste dyrene var trilobittene og armfotingene. I Norge har man avset­ ninger fra k. i Oslofeltet, i mjøstraktene og i Finnmark. kambrosilur, fellesbetegnelse for de geol. periodene kambrium, ordovicium

kampanje og silur, tidsrommet for 545-417 mill, år siden. Kambyses, død 522 f.Kr., konge i Per­ sia, sønn av Kyros 2, som han etter­ fulgte 529 f.Kr. Erobret Egypt 525. kamé, prydsten med utskårne bilder i relieff, ofte av onyks el. agat. kameldyr, Tylopoda, underorden av partåete klovdyr. 1 fam. (Camelidae). To tær. Tredeputer. Drøvtyggere uten bladmage. ►Lamadyr og kameler. Ka­ melene har pukler av fettvev. Ørkendyr, lagrer opp til 1201 vann i kroppen. Baktriakamel, C. hactrianus, vill og som husdyr i Midt-Asia. Se ►dromedar. □ kameleoner, Chamaeleontidae, øglefam. Horn el. kam på hodet. Gripehale. Lever av insekter, som fanges med den lange, klebrige tungen. Kan skifte far­ ge. Lever i trær. 55 arter i Afrika, In­ dia, Pakistan; 1 i Sør-Europa. □ kamelhalsfluer, Rhaphidioptera, insektorden. Stort hode med trådformede, korte følere, sterkt forlenget forbryst og 2 par klare, omtrent like store vinger med tett nettformet struktur. Lever under bark på bartrær. Ca. 80 arter er kjent, hvorav 3 i Norge. kamelhår, gråbrun el. lysgul myk bunnull og mørkere, stivere dekkhår fra ka­ melens og dromedarens hals, rygg og buk. kamelia, Camellia japonica, busk i fam. Theaceae. Nær beslektet med tebusken. Stammer fra Japan, prydplante i Norge. kamera (av lat.), apparat til opptak av optisk dannede bilder. Tre hovedgrup­ per: fotografiapparat (opptak av enkeltbilder), filmk. og videok. (fjernsynsk.). I prinsippet er et kamera et mørkt rom hvor lyset slipper inn gjen­ nom en liten åpning (se ►camera ob­ scura). Inne i k. blir det ønskede motiv festet til en film eller plate ved fotokjem. prosesser. Nyere filmløse kame­ raer har en lysfølsom plate hvor bildet blir registrert elektronisk og overført som digital informasjon til en diskett, et videobånd eller en CD. Se også ►fjernsyn. Kamerun, republikk i Afrika. - Styre­ form: Presidenten og nasjonalforsam­ lingen (180 mdl.) velges for 5 år. Pre­ sidenten velges direkte. Første frie valg ble avholdt 1992. Mdl. i Commonwealth 1995. - Naturforhold: Innenfor en 1525 km bred kystslette ligger et opp­ stykket platålandskap. Lengre n., Adamaoua-massivet; 1000-2000 m o.h.

Tropisk klima. - Befolkningen er et­ nisk svært sammensatt med over 200 ulike grupper, hovedsakelig bantutalende folk. Tettest bosetning is. - Reli­ gion: Kristendom, islam, lokale religio­ ner. - Næringsliv: Ca. 60% lever av jordbruk, som de fleste steder drives som selvforsyningsbruk med liten av­ kastning. Viktige eksportprodukter er kakao, kaffe og bomull. Noe storfehold, skogbruk og fiske. Utvinning og raffi­ nering av petroleum, bearbeiding av råvarer fra jord- og skogbruk og metall­ industri. - Historie: På 900-tallet ble det dannet et sudansk rike i det nordli­ ge Kamerun, og på 1200-tallet var det etablert jordbrukssamfunn langs kys­ ten. 1472 kom portugiserne til kysten og drev bl.a. med slavehandel. K. ble tysk koloni i 1884; i 1916 ble landet ok­ kupert av britiske og franske styrker. I 1919 overdrog Folkeforbundet landet til Frankrike og Storbritannia som mandatområde. I den franske delen vokste kravet om uavhengighet i 1950årene. K. ble selvstendig i 1960, og har mesteparten av tiden blitt styrt som en ettpartistat. Frie valg 1992 førte ikke til maktskifte og valget ble fulgt av en lang periode med politisk uro og gene­ ralstreik 1993-94. 1961 ble britisk Ka­ merun delt mellom K. og Nigeria, og en grensekonflikt har i 1990-årene vært nær ved å føre de to nabolandene ut i krig. □ kamfer, Ci0Hi6O, fargeløs el. hvit, myk masse med særegen lukt og smak. Ut­ vinnes fra kamfertreet, Cinnamomum cqmphora. Fremstilles syntetisk fra pi­ nen, brukes til fremstilling av røyksvakt krutt og noen celluloselakker. kamgarn, garn av ull el. ullblandinger, hvor fibermaterialet blir kjemmet før spinning for å fjerne korte fibere og for­ urensninger. kamilleblom, Chamomilla recutita, urt i kurvplantefam. Hvite randkroner, gule skivekroner. Ugress på Østlandet, spredt langs kysten til Finnmark. Før brukt i medisin. kammermusikk, musikk av mindre antall soloinstrumenter; oppr. musikk fremført i fyrstehoffenes gemakk, «kammer». Kampala, hst. i Uganda, ved Victoriasjøen; 773 000 innb. (1991). kampanile (av it.), frittstående klokketårn til en kirke. kampanje, «felttog», planmessig agita­ sjon i politikk, markedsføring o.l.

Kameleoner

Vanlig kameleon, Chamaeleon chamaeleon.

Kamerun

475 442 km2 13 560 000 innb. (1996) 28,5 per km2 Hovedstad: Yaondé Off. språk: Fransk, engelsk Mynt: CFA-franc å 100 centimes

Kamtsjatka

479

kampen for tilværelsen Kanariøyene (sp. Islas Canqrias), øy­

100 km

Lanzaroi

Palma Santa Cruz de la Palma

anta Cruz Puerto de la Pico dejei △ 3748 Gomei^^ nerife Valverde éan séBastiån { Gran Canai JHierro

de Tenerife

rrecife

/ «Puerto del Rosario Fuerteventura .

r Las Palma%-^< lico de las Nieves '949

Tarfaya AROKKO

PORTUG ATLANTER­ HAVET Madeira Casablanc (Portugal) MAROKKO Kanariøyene ^Spani^ ALG. el-Aaiup^ VEST-SAHAF MAUR.

Kanariøyene

Kanadagås

Kanarifugl

Tam variant.

Kanel

Ekte kanel, Cinnamomum zeylanicum. 480

kampen for tilværelsen (eng. struggle

for life), uttrykk av C. Darwin for å be­ tegne at alle organismer søker å opp­ rettholde sin eksistens, men at bare en del av dem klarer å hevde seg overfor miljøets trykk og konkurransen fra an­ dre organismer. kampere (av lat.), ligge i leir, oppholde seg, bo. Kampmann, Viggo, 1910-76, dansk økonom og sosialdemokratisk politi­ ker. Finansminister 1950 og 1953-60, statsminister 1960-62. Kampuchea, se ►Kambodsja. Kamtsjatka, halvøy lengst øst i Russ­ land, mellom Beringhavet og Okhotske hav; ca. 370 000 km2. Hovedby: Petropavlovsk-Kamtsjatskij. Domineres av fjellkjeder med virksomme vulkaner. Høyest er Kljutsjevskaja Sopka, 4750 mo.h. Pelsdyrjakt, fiske og gruve­ drift. □ side 479 kamuflasje (av fr.), maskering, forkled­ ning for å unngå å bli sett, særlig om mil. forhold. - Kamuflere, maskere; gjøre ukjennelig. Kana, by i Galilea, hvor Jesus forvand­ let vann til vin (Joh 2). Kanaan, i GT navn på Palestina. - Kanaanitter (el. amoritter, hettitter m.m.), Kanaans innbyggere før israelittenes innvandring. kanadagås, Branta canadensis, andefuglart. En m, 5-7 kg. Nord-Amerika. Innført til Norge; nå stand- og streif­ fugl. □ kanal (av lat.), kunstig vannløp, brukes til transport av vann til vannverk, kraftverk el. kunstig vanning m.m. el. til skipstrafikk. - Teletekn.: overførselsvei, §ernsyns-k., telefon-k. Kanaløyene, se ►Channel Islands. kanapé (av fr.), sofa som ligner flere sammenstilte stoler; små smørbrød med raffinert pålegg. kanarifugl, Serinus canqria, finkeart. 12 cm. Lever vill på Kanariøyene, Ma­ deira og flere steder. Burfugl. □

gruppe i Atlanterhavet, utenfor Afri­ kas n.v.-kyst, region i Spania; 7242 km2, 1608100 innb. (1994). Hst.: San­ ta Cruz de Tenerife. Største øyer: Te­ nerife, Gran Canaria, Fuerteventu­ ra, La Palma, Lanzarote. Vulkanske, fruktbare øyer. Turisme. - 1402 ble øyene erobret av normanneren Jean de Bethencourt og kom under sp. herre­ dømme på slutten av 1400-tallet. □ Kanchenjunga, fjelltopp i Himalaya, mellom India (Sikkim) og Nepal; 8598 mo.h., verdens 3. høyeste. kandelaber (av lat.), gulvlysestake el­ ler stor, flerarmet bordlysestake. kandidat (lat.), søker til et embete, til­ litsverv; en som har tatt (embets)eksamen (jfr. candidatus); nyutdannet lege (turnus-k.). - Kandidatur, det å være kandidat. Kandinskij, Vasilij, 1866-1944, russ, maler og kunstteoretiker, en av grunn­ leggerne av det abstrakte maleri, grl. gruppen Der Blaue Reiter 1911. Prof. ved Bauhaus 1922-32. kandis, brune rørsukkerkrystaller. Kandisere, overtrekke med sukker. kanel, barken av noen arter i slekten Cinnamomum’, krydder med skarp, of­ te litt søtlig smak og karakteristisk lukt. □ kanevas (av fr.), tungt stoff vevd av flerlagte gam i toskaft binding. Kania, Karin (tidl. Busch, Enke), f. 1961, tysk skøyteløper (DDR). OL-gull 500 m 1980, 1000 og 1500 m 1984. 11 VM allround og sprint. kanin, europeisk vill-k., Oryctqlagus cuniculus, haredyrart. Graver hull i jorden; føder nakne og blinde unger. Europa. Innført til bl.a. Australia. 7 slekter ville k. Tamkanin stammer fra europeisk villkanin. □ kannibal (av sp.), menneskeeter. Kannibalisme, menneskeeteri. Også generelt om å spise artsfeller. kannik, katolsk prest tilknyttet dom­ kirke. kano, naturfolkenes båt de fleste steder i verden, opprinnelig uthult trestam­ me. Moderne sports-k. lages vanligvis i glassfiberplast, tidl, av seilduk på trespanter. Drives frem med enkeltbladet åre. Se også ►padling. □ kanon (fra it.), artilleriskyts med langt løp, stor utgangshastighet, flat kulebane og stor rekkevidde. kanon (av gr.), regel, rettesnor. - (teol.). De av GTs og NTs skrifter (kanoniske

kapital bøker) som er godkjent av kirken, mots.: apokryfene’, kirkelig påbud. — (mus.). Musikkstykke hvor stemmene faller inn etter hverandre, alle med samme melodi. kanonbåt, mindre, hurtiggående krigsfartøy for kystbevoktning m.m. kanonisere, erklære for helgen. kanontre, Hura crepitans, giftig tre i vortemelkfam. fra tropisk Amerika. Parktre. Fruktkapslene eksploderer og kaster ut frøene når de er modne. kanoper, fire steinumer som i egypt. mumiegraver inneholder den dødes innvoller. Kanpur, by i India, Uttar Pradesh, ved Ganges; m.fst. 2029890 innb. (1991). - Hele den brit. befolkning ble drept under Sepoyopprøret i 1857. Kansas, delstat (fra 1861), i midtre USA; 213 098 km2, 2 572 200 innb. (1996). Hst.: Topeka. Slettelandskap. Betydelig korndyrking; fedrift. Slakte­ rier og møller. Kull- og petroleums­ utvinning. Flyindustri. kanselli, oppr. kanslerens kontor, nå betegnelse for kontoret ved ambassade el. legasjon. - Kansellistil, omstende­ lig og upersonlig språk. kansler, i middelalderen navn på geist­ lig i kgl. tjeneste som forestod utferdi­ gelse og ekspedering av dokumenter; senere høy statsembetsmann; også brukt om ministre. Det middelalder­ ske k.-embetet falt bort 1679. Kant, Immanuel, 1724-1804, tysk filo­ sof, kritisismens grunnlegger, levde hele sitt liv i Konigsberg. Hans største betydning ligger i påvisning av den menneskelige erkjennelses grenser; innledet romantikken. kantabel (av it.), som kan synges. Kantabriske fjell, en fortsettelse av Pyreneene langs Spanias nordkyst. kantarell, Cantharellus, slekt av hattsopper. Skivene er tykke, foldete, gre­ nete og nedløpende. Vanligst er C. cibarius, ekte kantarell; god matsopp. □ kantate, vokalverk i flere satser, med orkesterledsagelse. kantele, baltisk og finsk strengein­ strument, minner om sitar, 5-30 strenger. □ kantine, spisested i bedrift, militærfor­ legning m.m. kanton, delstat i Sveits. kantor, oppr. sanger, nå leder av musik­ ken ved hovedkirke. kanyle (fr), rørformet kirurgisk instru­ ment.

kaolin. 1. Gruppe leirmineraler, vann-

holdige aluminiumsilikater. - 2. Leire som hovedsakelig består av k.-gruppens mineraler. Ren, hvit k. brukes bl.a. i porselenindustrien. kaos, i gr. myt. det uendelige, tåkefylte rom, som alt levende er oppstått av; uorden, virvar; kaotisk, uordnet, forvir­ ret. kapabel (av fr), i stand til, dyktig, du­ gelig. kapasitans, betegnelse for den evne et elektrisk ledende legeme eller system av ledere har til å oppta elektrisk lad­ ning; for kondensatorer lik forholdet mellom ladningen på hver av kondensatorplatene og spenningen mellom dem. Angis i farad. kapasitet (av lat.), evne til å romme, yteevne, dyktighet; ekspert. kapell (lat.), mindre kirkebygning, si­ derom til kirke; kirkebygning som ikke er sognekirke. - Mindre orkester, oppr. assisterende kirkekor. - Kapellmester, orkesterdirigent. kapellan, prest i embete som adminis­ trativt står under en sogneprest, f.eks. residerende kapellan, personell-, kallsog stiftskapellan. kaper, privat fartøy som under krig har fått rett til å oppbringe handelsskip. Kapernaum, oldtidsby i Palestina, ho­ vedsted for Jesu virksomhet. kapers, blomsterknopper av kapersbusken, Capparis spinosa*, dyrkes bl.a. i middelhavslandene. kapertiden, årene nærmest etter 1807, under krigen mellom Danmark-Norge og Storbritannia. De som hadde kaperbrev, kunne kapre britiske, senere også svenske skip og få dem prisedømt. Det førte til store inntekter for enkelte, særlig på Sørlandet. Kapetingerne, fransk kongeslekt som nedstammet fra Hugo Capet. Fra 987 til 1848 (med avbrytelse 1792—1814), satt K. på Frankrikes trone. Yngre gre­ ner av slekten er husene Valois (regjer­ te 1328-1498), Valois-Orléans (14981589), Bourbon (1589-1792 og 181430) og Orléans (1830-48). Kap Farvel, Grønlands sørligste odde, kapillaritet, hårrørsvirkning, væskers stigeevne i smale rør, hårrør el. kapil­ larrør. Stor betydning for væskeoppsugning i jord og levende organismer. kapillærer (av lat.), hårkar el. hårrørsårer, de fineste forgreninger av blod­ årene. kapital (av lat.), vesentlig, betydelig,

Kanin

Kano

Kantarell

Cantharellus cibarius.

Kantele

481

kapitalisering

Kapp Gode Håp

Kapp Horn

482

stor; i økonomien betegnelse for be­ holdning av økon, goder. - Real-k. er fysiske produksjonsmidler, så vel naturgitte (jord) som produserte (maski­ ner). Fast k. er bundet i produksjons­ midler, flytende k. i ting som brukes opp fortløpende. Real-k. kan endres gjennom økonomiske disposisjoner; til­ vekst i real-k. kalles (real)investering. Bedriftsøkonomisk skjelnes mellom anleggs-k. (økonomiske resurser lagt ned i bygninger, maskiner o.l.) og drifts-k. (til lønninger, råvareinnkjøp o.l.). - Finans-k., aktiva som utgjør fordringer på andre, f.eks. aksjer, obli­ gasjoner, pengesedler. kapitalisering, beregning av nåver­ dien av betalinger som skjer el. beløp som blir disponible på fremtidige tids­ punkter. kapitalisme, økon, system basert på privat eiendomsrett til produksjons­ midlene. - Kapitalist, eier av kapital, produksjonsmidler; velstående person; tilhenger av kapitalisme. kapitél (av lat.), øverste del av en søyle, pilar eller pilaster. □ - Stor bokstav av samme høyde som små bokstaver. kapittel, inndeling av et skrift; forsam­ ling av (katolske) prester. kapitulasjon (av lat.), overgivelse til fienden av mil. styrker, anlegg, skip. Kapitulere, nedlegge våpnene, overgi seg. kaplanturbin, vannturbin med løpehjul formet som en propell. Brukes for små fallhøyder og store vannføringer. Kaplinski, Jaan, f. 1941, estisk forfat­ ter. Essays og lyrikk, bl.a. diktsamling­ en Same hav i oss alle (1988). kapok, grågule fibere fra fruktbelgen på det tropiske kapoktreet, Ceiba pentandra. Tidl, brukt til stoppingsmateriale, isolasjon, flytevester m.m. kapp (fr. cap, eng. cape, it. capo, sp. og port, cabo, av lat. caput, hode), odde, nes, halvøy. Kappadokia, oldtidslandskap i Lillea­ sia, mellom Svartehavet og Taurusfjellene. kappedyr, Urochordata, underrekke av kordadyr. Fastsittende el. frittsvømmende i havet med kroppen omgitt av en kappe. 3 klasser: appendikularier, sjøpunger og salper. 1500-2000 arter. Kapp Gode Håp, odde i Sør-Afrika, v. for Kapp Agulhas. □ Kapp Horn el. Hoorn, Sør-Amerikas sørligste odde. Ble omseilt første gang i 1616. □

Kapp-provinsen, tidl, provins i Sør-

Afrika, fra 1994 delt mellom de nye provinsene Eastern Cape, Northern Cape, Western Cape og North-West. Kapp Verde, republikk i Afrika. - Sty­ reform: Ny demokratisk forfatning 1992; presidenten og nasjonalforsam­ lingen (72 mdl.) velges for 5 år. Presi­ denten velges direkte. - Naturforhold: Øygruppe i Atlanterhavet, ca. 500 km v. for det afrikanske fastland. Øyene er berglendte og av vulkansk opp­ rinnelse. Varmt klima med lite ned­ bør. - Befolkning: En relativt høy na­ turlig tilvekst reduseres ved en be­ tydelig emigrasjon. Størstedelen er mulatter. Over halvparten er bosatt på den største øya, Såo Tiago, hvor ho­ vedstaden ligger. - Religion: Romerskkatolsk kristendom. - Næringsliv: K. er et fattig jordbruksland. Lang­ varig tørke har gjort landet avhengig av økon, støtte fra utlandet. Fiske et­ ter tunfisk og skalldyr. Foredling av fisk er viktigste industribransje. El­ lers prod. av maskiner og elektrisk ut­ styr, kjemikalier og tekstiler. % av be­ folkningen bor i utlandet; pengene disse overfører utgjør om lag 40 % av landets inntekter. - Historie: Kapp Verde-øyene var ubebodde da de første europeiske sjøfarerne ankom 1446. 1495 ble de erklært som portugisisk koloni og ble et viktig transittsenter for handelen mellom Europa, VestAfrika og Sør-Amerika. Det utviklet seg også en plantasjeøkonomi på øye­ ne. K. stod sammen med Guinea-Bis­ sau under felles portugisisk koloniadministrasjon. Etter den portugisis­ ke revolusjonen 1974 ble landet selv­ stendig. K. var en ettpartistat frem til 1990, da det ble innført flerparti­ system etter at opposisjonen hadde tvunget frem en folkeavstemning om saken. □ kaprifoliumfamilien, Caprifoliaceae, plantefam. med ca. 500 arter i 18 slek­ ter. Motsatte, hele eller delte blad. 5talls blomster i skjerm lignende bloms­ terstander. Mange som prydplanter. Eks.: linnea, vivendel og hyll. □ kapriol (av it.), bukkesprang i ridning: hesten springer opp og slår bakut med stor kraft. kaprise, lune, innfall; kaprisiøs, lune­ full, egensindig. kapsel (av lat.), hylster, liten beholder; lokk, deksel. - (anat.). Deksel av bin­ devev som omgir visse organer, f.eks.

karavane nyrene. - (farmasi). Vegg av stivelse el­ ler gelatin omkring legemidler. - (bot.). En tørr frukt som åpner seg ved mod­ ningen, én- el. flerrommet, oftest mangefrøet. - III., se ►frukt. Kapstad, Egil, f. 6. aug. 1940, norsk jazzpianist, en av landets ledende; myk, harmonirik stil. kapsun (av ty), sterk grime for dressur og mosjonering av hester. kaptein. 1. Offisersgrad; i Sjøforsvaret: k.-løytnant. - 2. Skipsføreren på han­ delsskip. - 3. Laglederen i idrett. kapun, kastrert unghane. kaputt (av fr.), ferdig, ødelagt. ' karabin (fr.), håndskytevåpen, med kortere pipe enn et gevær. karabinier (fr.), tidl, rytter væpnet med karabin; it. politikorps. Karachi, by i Pakistan, ved Arabiske hav; 9 863 000 innb. (1995), landets største by og viktigste havn. Marine­ base. Karadzic [-dsitJJ, Radovan, f. 1945, bosnisk politiker av serbisk nasjonalitet. Leder av det serbiske demokratiske parti i Bosnia-Hercegovina fra 1990, president i den serbiske republikk i Bosnia-Hercegovina 1992-96. I 1995 tiltalt for forbrytelser mot menneske­ heten. karaffel, flaskeformet beholder til vann, vin m.m. Karaganda, by i Kasakhstan; 596 000 innb. (1993). Gruvesenter. Karahavet, randhav til Polhavet, mel­ lom Novaja Semlja og sibirkysten. Is­ dekket det meste av året. Karajan, Herbert von, 1908-89, østerr. dirigent, ledet fra 1948 Wiener Symphoniker, 1956-60 og fra 1977 Wiener Staatsoper, 1955 valgt til Berlinfilharmonikernes sjefdirigent for livstid. Virtuos og intens. Karakalpakia, autonom republikk i Usbekistan, ved sørenden av Aral-sjø­ en; 164 900 km2,1311000 innb. (1992). Hst.: Nukus. Jordbruk (bomull og sil­ ke; feavl); lettindustri. - Karakalpaker, tyrkisktalende folkegruppe; teller over 500 000 (1996), hvorav 425 000 i K. Karakorum, fjellkjede i Asia, en fort­ settelse av Himalaya gjennom n.ø. Kashmir. Høyeste topp: Godwin Aus­ ten (K2); 8611 mo.h. karakter. 1. (psyk.),. Egenart, lynne; personlighet. - 2. (ped.). Utsagn om elevs prestasjon, uttrykt enten ved tall el. ved ord.

karakterisere (av gr.), kjennetegne;

karakteristisk, betegnende, særegent; karakteristikk, kjennetegnende skild­ ring, karakterskildring. Karamanlis, Konstantin, f. 1907, gresk politiker, stiftet Den nasjonalradikale union (1956) og Nytt demokrati (1974). Statsmin. med korte avbrudd 195563, samt 1974-80. Hellas’ president 1980-85 og 1990-95. karamell, mørkebrun, seig masse, opp­ stått ved opphetning av sukker til ca. 200 °C og påfølgende avkjøling. karantene (av fr.), isolering av men­ nesker, dyr og gjenstander ved et lands grenser, for å hindre spredning av evt. smittsomme sykdommer, regulert gjennom en internasjonal avtale ved­ tatt av WHO 1951. Ifølge EØS-avtalen kan dyr som omfattes av avtalen inn­ føres fra EØS-området uten veterinær grensekontroll. Etter smittevernloven (1994) kan Kongen gi forskrifter for å motvirke at smittsomme sykdommer føres inn i landet eller spres til andre land (karantenetiltak). Kåråsjohka-Karasjok, kommune i Finnmark, omfatter ø. del av Finn­ marksvidda; 5464 km2, 2867 innb. (1997). Adm.s.: K. (2088 innb. 1997). Reindrift, jord- og skogbruk. Husflidsvirksomhet. Tettstedet er samisk kul­ tursenter (Sametinget, Såmi Radio m.m.). - Øvre Anarjokka nasjonal­ park. karat. 1. Vektenhet for edelstener, va­ rierer noe fra land til land; i Norge brukes metrisk k. = 0,2 g. - 2. Meng­ den av rent gull i gullgjenstander ut­ trykt i 24-deler. karate (jap.), gl. østasiatisk nærkampteknikk, også kampidrett hvor slag og spark markeres, flere stilarter og vekt­ klasser. Konkurranser i kata (øvelser mot tenkt motstander) og kumite (kamp mellom to). Stein Rønning, Mor­ ten Alstadsæther og Jarle Sorken har vunnet internasj. mesterskap. Karatsjajevo-Tsjerkessia, republikk i s. Russland, n. for Kaukasus; 14 100 km2, 436 000 innb. (1996). Hst.: Tsjerkessk. Skogrikt fjell- og åslandskap. Landbruk og gruvedrift. - Karatsjaier, tyrkisktalende folkegruppe, utgjør 31 % av innb, i K. karavane (av persisk), følge av reisen­ de handelsfolk som med lastedyr (ka­ meler, hester) og varer drar gjennom uveisomme trakter, særlig i Asia og Afrika.

Kapp Verde

4033 km2 396 000 innb. (1996) 98,2 per km2 Hovedstad: Praia Off. språk: Portugisisk Mynt: Escudo å 100 centavos

Kaprifoliumfamilien

Ekte kaprifol, Lonicera caprifolium. 483

karavell karavell, kravell, oppr. port, seilskips-

Karavell

Karbon Atomnr.: 6 Relativ atommasse: 12,011 Sublimasjonspkt. °C: 3 400 Densitet g/cm3:2,22

Kardang

484

type fra middelalderen med fyldig skrog og meget høyt akterspeil. □ Karbala, Kerbela, by i Irak, s.v. for Bagdad; 296 700 innb. (1987). Her falt Muhammads dattersønn Husayn i et slag mot Yazids hær 680, den 10. i må­ neden muharram. Sjia-muslimer min­ nes fortsatt tragedien ved Karbala i en årlig sørgehøytid. karbider, forbindelser mellom karbon og et annet grunnstoff; f.eks. kalsiumkarbid, CaC2. karbohydrater, organiske forbindel­ ser som består av karbon, oksygen og hydrogen, og som har karakter av suk­ ker, eller er bygd opp av sukkerarter. K. inndeles i: monosakkarider, enkle sukkerarter, f.eks. glukose, oligosakkarider, (di-, tri- osv. til heksasakkarider), f.eks. rørsukker, polysakkarider, bl.a. stivelse. karboksyl, COOH, enverdig gruppe, inngår i de fleste organiske syrer (karboksylsyrer). karbolineum, steinkull tj æreprodukt fremstilt av antracenolje. Impregneringsmiddel for tre, desinfeksjonsmid­ del. karbon, C, ikke-metallisk grunnstoff, kjent i en rekke tilstandsformer, vik­ tigst er diamant og grafitt. Andre for­ mer er bl.a. sot (kjønrøk, naftalensot, carbon black m.fl.), fullerener (hule, hulelignende molekyler), glanskarbon, retortegrafitt. Isotopen C-12 danner basis for grunnstoffenes relative atommasser ved at dens relative atommas­ se er satt nøyaktig lik 12,0000. Isoto­ pen C-14 brukes til aldersbestemmelse av karbonholdig materiale. I naturen forekommer C i bundet form bl.a. i karbonater, som bestanddel av alle leven­ de organismer (karbohydrater, protei­ ner, fett osv.) i havvann, luft, petro­ leum; C utgjør 0,032 % av jordskorpens masse. □ karbon, den nest yngste periode av Jor­ dens oldtid, tidsavsnitt fra 354-290 mill, år tilbake. Navn etter de store kullforekomstene som finnes i avlei­ ringer fra k. Dyrelivet i havet ble do­ minert av fisk, armfotinger og foraminiferer, på land amfibier og de første krypdyr. Bregner og sneller dominerte floraen. I siste del av k. var det stor vulkansk virksomhet og jordskorpebevegelser. karbondioksid, CO2, en fargeløs, ikkebrennbar gass med svak syrlig lukt og

smak, fås ved fullstendig forbrenning av f.eks. ved og kull; dannes ved for­ brenning i organismen. Luft innehol­ der 0,03 volumprosent CO2, som er en viktig drivhusgass. CO2 brukes i les­ kedrikker; i flytende tilstand som brannslokningsmiddel, i fast tilstand som tørris osv. Ledes CO2 inn i vann, fås den svake syren karbonsyre H2CO3, som danner to rekker av salter, karbonater og hydrogenkarbonater. karbonets kretsløp, karbonsyklus, den globale sirkulasjonen karbon gjør mellom jordsmonn, vann, luft og orga­ nisk materiale. karbonfibrer, svarte kunstfibrer av nesten rent karbon med stor styrke, motstandsdyktige. Brukes som armeringsmateriale i herdeplast, til tekn, formål og sportsutstyr. karbonmonoksid, CO, en meget giftig gass uten lukt og smak, dannes under forbrenning ved utilstrekkelig lufttilførsel. Brukes ved fremstilling av hy­ drokarboner, alkoholer og som reduk­ sjonsmiddel ved metallfremstilling. — K.-forgiftning, f.eks. fra eksos fra bil­ motorer, begynner med hodepine og tretthet, som tiltar og raskt fører til be­ visstløshet og død. Behandling: frisk luft hurtigst mulig, kunstig åndedrett, legebehandling. karbontetraklorid, triklormetan, CC14, ikke-brennbar væske; tekniske og kje­ miske anvendelser. Kreftfremkallende, bryter ned ozonlaget. kardang, universalkobling mellom to aksler som danner en varierende vin­ kel. □ kardansk opphengning, opphengning i to balanseringer for kompasser, barometre m.m., slik at de alltid holdes vannrett. kardemomme, fruktene av Elettqria cardamomum og Amomum cardamomum; krydder. kardinal, den romersk-katolske kirkes høyeste embetsmenn nest etter paven; utnevnes av paven, som selv velges av kardinalene. kardio- (av gr.), som gjelder hjertet. kardiologi (av gr.), læren om hjertet og dets sykdommer. Karelen, område i Russland og Fin­ land; størstedelen utgjøres av repu­ blikken ►Karelia. □ Karelia, republikk i Russland, ved grensen mot Finland; 172 400 km2, 785 000 innb. (1996). Hst.: Petrosavodsk. Slettelandskap med store bar-

Karl Karl, tysk-romerske keisere. - K. 1 den

Karibia

skog- og myrområder. - K. ble en auto­ nom republikk 1923, etter 1940 supp­ lert med avståtte områder fra Finland. Egen unionsrepublikk 1940-56. Unionsavtale med Russland 1992.□ Karelske nes, Russland, landområdet mellom Finskebukta og Ladoga; 40110 km bredt. karens, det å være uten noe. Den gl. sykelønnsordning hadde k.-dager fra sykdommen inntraff til sykelønnen be­ gynte å løpe; avskaffet 1978. - I forsik­ ring tid fra polisens inngåelse til den får full gyldighet. karet (av lat.), lukket, firhjulet galla­ vogn med vinduer. Karibia □ side 486 Karibiske hav, randhav til Atlanter­ havet innenfor øygruppen Antillene. Forbundet med Mexicogolfen ved Yucatånstredet. □ karies (lat.), ben- el. tannråte. Alm. brukt om «hull i tennene». □ karikatur (av fr.), billedlig fremstilling som ved overdrivelse av ytre el. indre egenskaper søker å fremheve det eien­ dommelige el. lattervekkende hos et menneske, en samfunnsklasse, tids­ ånden el.l. Verb: karikere. karisma (av gr.), nådegave; utstråling, personlig tiltrekningskraft, lederegen­ skaper (f.eks. om pol. og relig. ledere). Adj.: karismatisk. karismatiske bevegelse, Den (eng. Neo-Pentecostalism, ny pinsebevegel­ se), tverrkonfesjonell, biblisistisk vekkelsesbevegelse som oppstod i USA omkr. 1960; legger stor vekt på bruk av nådegaver i menigheten. Karjalainen, Ahti, 1923-90, finsk øko­ nom og politiker (Centerpartiet). Uten­ riksminister 1961-62,1964-70, 197275 og 1976-77. Statsminister 1962-63 og 1970-71. karjol (av fr.), lett tohjulsvogn med fjæ­ rer og ett sete (foruten kuskesete).

store, K. 2 den skallete, K. 3 den tykke, se ►Karl, franske konger. - K. 4, 1316-78, keiser 1355, ervervet 1373 Brandenburg. - K. 5, 1500-58, sønn av Filip av Østerrike og Johanna av Spa­ nia, keiser 1519, arvet Nederlandene 1506, Spania og Napoli-Sicilia 1516, de østerr. arveland 1519. Kriger med Frans 1 av Frankrike (1521-26, 152629, 1536-38 og 1542-44). Ble tvunget til religionsfreden i Augsburg 1555, der protestantene fikk religionsfrihet, måtte året etter avstå til Frankrike Metz, Toul og Verdun. Syk og nedbrutt frasa Karl seg tronen 1556. - K. 6, 1685-1740, keiser 1711, fikk 1714 de fleste av Spanias europeiske biland. Den siste på mannssiden av huset Habsburg. - K. 7 Albrecht, 1697-1745, kurfyrste av Bayern 1726, keiser 1742. Karl (eng. Charles), konger av England og Skottland. - K 1, 1600-49, sønn av Jakob 1, dennes etterfølger 1625, kom pga. sine vilkårlige skattekrav og enevoldstendenser i åpen strid med parla­ mentet, tatt til fange etter at opprør var brutt ut 1642; henrettet. - K. 2, 1630-85, sønn av K. 1, anerkjent som konge i Skottland 1650; året etter for­ drevet av Cromwell; fikk ved restaura­ sjonen 1660 igjen farens trone, men mistet folks sympati pga. sitt lettsin­ dige liv, sine katolske tendenser og sin strid med parlamentet. Karl (fr. Charles), franske konger. - K. 1 den store (fr. Charlemagne), 742-814, frankisk konge 768, rom. keiser 800, sønn av Pipin den lille. K. erobret langobardenes rike i Italia, underla seg Katalonia og beseiret bayreme og saks­ erne. 800 kronet til keiser av paven. I hans residensby Aachen blomstret den karolingiske renessanse. K. var middel­ alderens største hersker og en av ho­ vedpersonene i ridderdiktningen, bl.a. i Rolandssangen. Den senere middel­ alder så i ham personifikasjonen av en mektig og vis hersker, keiserdømmets gjenoppretter og talsmannen for kristenhetens internasjonale tanke. □ side 487 - K. 2 den skallete, 823—77, sønn av Ludvig den fromme, fr. konge 840, rom. keiser 875, fikk ved forliket i Ver­ dun 843 den vestlige del av sin farfar Karl den stores rike; kjempet mot vi­ kingene og opprørske vasaller. - K. den tykke, 839-88, sønn av Ludvig den tys­ ke, ty. konge 876, rom. keiser (Karl 3) 881, konge av Frankrike 884, forente

Karelen

Karibiske hav

Karies

Hull i tennene oppstår særlig på tyggeflatene og mellom tennene.

485

Karibia « Historie Øyene i Karibia var opprinnelig bebodd av bl.a. karib- og arawak-indianere. Columbus kom hit som første europeer 1492, og Karibia ble erobret av europeiske kolonimakter. Indianerne ble sterkt redusert og til dels utryddet gjennom krig, slavear­ beid og sykdommer. Derfor ble det hentet svarte slaver fra Afri­ ka; i dag er 7, av befolkningen svarte eller mulatter. Den svarte befolkningen er særlig fremtredende i den (tidl.) britiske delen av Karibia, der de arbeidet på sukkerplantasjene. I årene etter Napoleonskrigene gjorde de fleste koloniene på fastlandet seg uavhengige, men utviklingen gikk tregere i Kari­ bia. Haiti ble selvstendig 1804, og utover 1800-tallet ble de fleste tidligere spanske koloniene selvstendige. De britiske ble først selvstendige i 1960- og 1970-årene. Ulike samlingsforsøk har stort sett vært mislykket, og det har foregått en balkanisering av området; noen av verdens minste land finnes her. Viktigere enn kolonitilhørigheten har likevel vært USAs inn­ flytelse. Formell uavhengighet har ikke gjort avhengigheten av USA mindre. Karibia går under økenavnet «USAs bakgård», og både økonomisk og militært har USA dominert og til dels dik­ tert utviklingen. En rekke militære intervensjoner har under­ streket denne dominansen (bl.a. Grenada 1983). USA har full militær kontroll i området, med et lite unntak for Cuba. I 1994 gjennomførte en internasjonal FN-styrke en invasjon i Haiti og gjenopprettet demokratiet etter et kupp i 1991. Landene i Karibia er stort sett fattige, med en utpreget plan-

Flor MEXICOGOLFEN FLORIDASTREDET

(J. de Juventud)

Cayman Islands^ (brit.)

HO

Santiago d

ub

ntå H

JAMAICA-'"

Port-an= ,-■3 4n Kingston

tasjeøkonomi (sukker, tobakk, krydder) og til dels udugelige, korrupte og despotiske ledere (bl.a. Duvalier-diktaturet i Haiti 1957-86). Flere av øyene har etablert seg som skatteparadis, og turismen er økende. Karibia var i sin tid et eldorado for sjørø­ vere, og i dag er smugling av narkotika en betydelig næringsvei.

Selvstendige stater Tidl, kolonimakt i parentes, samt selvstendighetsår og hovedstad Antigua og Barbuda (brit.) 1981 Saint John's Bahamas (brit.) 1973 Nassau Barbados (brit.) 1966 Bridgetown Cuba (sp.) 1898/1902 Havana Dominica (brit.) 1978 Roseau 1821 Dominikanske republikk (fr./sp.) Santo Domingo Grenada (brit.) 1974 Saint George's Haiti (fr.) 1804 Port-au-Prince Jamaica (brit.) 1962 Kingston Saint Christopher (St. Kitts) 1983 Basseterre og Nevis (brit.) Saint Lucia (brit.) 1979 Castries Saint Vincent og Grenadinene (brit.) 1979 Kingstown Trinidad og Tobago (brit.) 1962 Port-of-Spain Ikke-selvstendige omrader Kolonimakt og hovedstad Anguilla (Storbr.) Aruba (Ned.) Bermuda (Storbr.) Cayman Islands (Storbr.) Guadeloupe (Fr.) Martinique (Fr.) Montserrat (Storbr.) Nederlandse Antillen (Ned.) Puerto Rico (USA) Turks and Caicos Islands (Storbr.) Virgin Islands (Storbr.) Virgin Islands (USA)

' Turks and Caicos (brit.) v ' ATLANTERHAVET San pani DOMINI SKD Juan

Virgin Islands

H

Domingo

URAS

oANTIGUA (USA^\ Rico O (USA) ST. KITTS-NEVI5-/ Montserrat (brit.) Guadeloupe (fr.Jyj^ DOMINIC&'' >

KARIBISKE HAV

Martinique (fr.^

NICARAGUA

ST. LUCIAJ

Nederlandse Aruba. Antillen frWfl lem stad Curagao

MéHlom-Amerika COS

RICA

ST. VINCENTp

æ

BARBADOS

GRENADA^ Tobago Margarita^-JR\N\DAD OCPTOBAGO --------- —Port-of-Spain inidad

VENEZUELA PAN

A o

COLOMBIA

Sør-Amerika

QUYANA

1000 km

486

The Valley Oranjestad Hamilton Georgetown Basse-Terre Fort-de-France Plymouth Willemstad San Juan Grand Turk Road Town Charlotte Amalie

Karl hele Karl den stores rike, men kunne ikke holde det sammen, ble avsatt i alle tre rikene (Tyskland, Frankrike og Ita­ lia) 887. - K.3 den enfoldige, 879-929, konge 898, kunne ikke mestre vasallenes selvrådighet, avsatt 923. -K. 4 den smukke, 1294-1328, konge 1322, den siste konge av kapetingerætten. - K.5 den vise, 1337-80, sønn av Johan den gode, konge 1364. - K 6, 1368-1422, sønn av K. 5, konge 1380, ble 1392 sinnssyk. - K. 7’, 1403-61, sønn av K. 6, ble 1420 utelukket fra tronfølgen, men ble kronet 1429. - K. 8, 1470-98, sønnesønn av K. 7, sønn av Ludvig 11, konge fra 1483. - K. 9, 1550-74, konge 1560, stod under hugenottkrigen i sterkt avhengighetsforhold til moren, Katarina av Medici. - K. 10, 17571836, bror av Ludvig 16, i revolusjonstiden emigrantenes leder, konge 182430, fordrevet ved julirevolusjonen. Jfr. ►Karl, tysk-romerske keisere. Karl, norske og svenske konger. - K. 1 (K. Knutsson Bonde), 1408-70, riksforstander 1438. Trakk seg 1441, da Christoffer av Bayern ble valgt til kon­ ge; men etter dennes død 1448 ble K. valgt til sv. konge, 1449 også til konge i Norge. Måtte 1450 gi avkall på Norge til fordel for Christian 1, som to ganger også fordrev ham fra den svenske tro­ ne. - K.2 (sv. Carl 13), 1748-1818, sønn av Adolf Fredrik, sv. konge 1809. Stilt helt i skyggen av kronprins Karl Johan. K. ble valgt til konge av Norge 4. nov. 1814, men besøkte aldri landet. -K.3 Johan (sv. Carl 14 Johan), 1763-1844, oppr. Jean Baptiste Berna­ dotte, sønn av en advokat i Pau, Frank­ rike. En dyktig feltherre; marskalk av Frankrike 1804, utmerket seg i slaget ved Austerlitz 1805. 1809 falt han i unåde hos Napoleon og søkte avskjed. Etter Karl Augusts død ble K. kron­ prins av Sverige (aug. 1810); tok straks ledelsen av svensk utenrikspolitikk; deltok med sv. tropper i krigen mot Na­ poleon 1813-14. Tvang Frederik 6 til å avstå Norge ved freden i Kiel 14. jan. 1814. Konge av Norge og Sverige 1818. I Norge gjorde han forgjeves forsøk på å endre Grunnloven slik at kongens makt økte, men han vant snart stor po­ pularitet, større i Norge enn i Sverige. 1798 g.m. Desirée Clary; far til Oscar (1). - K.4 (sv. Carl 15), 1826-1872, sønn av Oscar 1. Visekonge i Norge 1856, overtok styret i begge land 1859. Ivrig skandinavist. 1850 g.m. Louise

av Nederland. Datteren Louise ble dansk dronning og mor til kong Haa­ kon 7. Karl (sp. Carlos), spanske konger. K. 1, se ►Karl 5, tysk-romersk keiser. K.2, 1661-1700, konge 1665. - K.3, 1716-88, sønn av Filip 5, regjerte fra 1759. - K.4, 1748-1819, konge 1788, sluttet seg under Napoleonskrigene til Frankrike (1796), men ble tvunget til å frasi seg tronen (1808) til fordel for sønnen Ferdinand. Napoleon grep da inn og tok makten i Spania. Karl (sv. Carl), svenske konger. - De første seks er oppdiktet. - K. 7 Sverkersson, død 1167, konge i Gotaland 1156, etter Erik den helliges død også konge i Svealand (1161). Myrdet. K. 8 Knutsson Bonde, se ►Karl, norske og svenske konger. - K. 9, 1550-1611, sønn av Gustav Vasa, konge fra 1599. Ledet den nasjonale samling mot den katolske reaksjon. Kom etter hvert i strid med riksrådet. K.s sønn var Gus­ tav Adolf. - K. 10 Gustav, 1622-60, sønn av Karl 9s datter Katharina, kon­ ge 1654. 1648 øverstkommanderende over de sv. armeer i Tyskland. Angrep Polen 1655, men ble tvunget til å forla­ te landet 1657. Han falt da isteden inn i Danmark, som ble tvunget til freden i Roskilde 1658. 1659 angrep K. Dan­ mark på ny, men døde under krigen. K. 11,1655-97, sønn av K. 10 G., konge 1660. En stående hær ble reist, flåten bygd opp og finansene bedret. - K. 12, 1682-1718, sønn av K. 11 og Ulrika Eleonora av Danmark, konge 1697. 1700 brøt Den store nordiske krig ut.

Karl den store

Karl den stores opp­ rinnelige rike (mørk farge) og riket ved hans død 814. Kirkestaten er markert med lilla. Det lille kartet viser delingen av riket etter forliket i Verdun 843.

487

Karl Mizar

Karlsvognen

Størrelsen på punktene viser stjernenes tilsyne­ latende lysstyrke.

Karnapp

Karosse

Karpatene

488

Vant seire over Danmark og Russland 1700, i Polen 1702-07 og Russland 1708-09, før han led nederlag ved Poltava 1709. Oppholdt seg i i Tyrkia 1709-14. Etter å ha mistet alle de sv. besittelser kom K. tilbake til Sverige 1715. K. ville søke erstatning for sine tap i Norge, som han angrep 1716. Ved et nytt angrep 1718 falt han ved Hal­ den. Rykter om snikmord kom snart i omløp; er verken bekreftet eller motbe­ vist. Med K.s død mistet Sverige sin stormaktsstilling. - K. 13, K. 14 Johan og K. 15, se ►Karl, norske og svenske konger. - K. 16 Gustav, se ►Carl 16 Gustaf. Karl den dristige, 1433-77, hertug av Burgund 1467, erobret Lorraine 1475 og vendte seg året etter mot Sveits, men ble beseiret og falt ved Nancy. Karlfeldt, Erik Axel, 1864-1931, svensk dikter. Nasjonalromantikk forankret i hjembygda Dalarne. Fridolins visor (1898) m.m. Nobelprisen posthumt 1931. Karl Martell, ca. 688-741, frankisk hersker. Hans seier over araberne ved Poitiers 732 stanset den islamske inva­ sjonen og ble av avgjørende betydning for Europas historie. K. gjorde viktig innsats i lensvesenets utvikling. Delte riket mellom sine sønner Karloman og Pipin den lille. Karlshus, tettsted og adm.s. i Råde kommune, Østfold; 2407 innb. (1996). Trevareindustri. Karlskoga, by i Sverige, ved sjøen Mockein ø. for Vånem; 30180 innb. (1996). Metall- og verkstedindustri; våpenproduksjon. Karlskrona, by i s. Sverige, ved Øster­ sjøen; 3 i 600 innb. (1996). Viktig havn; fiskeindustri. Marinebase siden 1680. Karlsruhe, by i Tyskland, BadenWurttemberg, ø. for Rhinen; 277 700 innb. (1994). Industriby, elvehavn. Atomforskningssenter. Sete for lan­ dets forfatningsdomstol og høyeste­ rett. Karlstad, by i Sverige, på Tingvalladn ved Klarålvens utløp i Vånern; 55 480 innb. (1996). Utførselshavn for tre- og metallvarer. Karlstad, Geir, f. 7. juli 1963, norsk skøyteløper. OL-gull på 5000 m 1992. Satt verdensrekorder på 5000 (2) og 10 000 m (3). Karlsvognen, stjernefigur som dannes av de 7 lyssterkeste stjernene i Store bjørn. □

Karlsøy, kommune i Troms, på øyer

lengst n. i fylket; 1040 km2, 2553 innb. (1997). Adm.s.: Hansnes (336 innb. 1997). Fiske, fiskeindustri. Noe jord­ bruk (husdyrhold). karma (sanskrit), «verk». Oppr. offeret i indisk religion, senere de onde og gode handlinger som bestemmer gjenfødelsenes antall og art. karmelitter, katolsk tiggerorden, stif­ tet ca. 1185 av en korsfarer på berget Karmel i Palestina; fikk sin første re­ gel 1209. karmin, rødt fargestoff, fås ved utkokning av cochenille, Dactylopius coccus, en skjoldlus som lever på kaktus. Karmøy, kommune i Rogaland, v. og s. for Haugesund; 228 km2, 36041 innb. (1997). Større tettsteder: Kopervik (adm.s.,c 6710 innb. 1997), Skudenes­ havn, Akrahamn, Vedavågen. Verk­ sted-, transportmiddel-, jern- og metallvareindustri. Aluminiumsverk. Fiske, jordbruk (husdyrhold, gartne­ rier, grønnsaker). - Mange oldfunn. Harald Hårfagre hadde kongsgård på Avaldsnes. Karnak, landsby i Sør-Egypt, ruiner av det 350 m lange Amon-tempel, påbe­ gynt ca. år 2000 f.Kr. karnapp (mnty.), utbygd vindusparti på en bygning. □ karnasjon (av lat.), i malerkunsten gjengivelse av menneskekroppens hudfarge. Karnataka, delstat i s.v. India, på Deccan-halvøya; 191791 km2, 48150 000 innb. (1994). Hst.: Bangalore. Saue­ hold. Rike mineralforekomster (gull, jernmalm, mangan). Industri. karneval (av mlat.), i katolske land tid med fornøyelser før fasten. På norsk dss. maskeball. Karniske alper, en del av Østalpene, danner grensen mellom Østerrike og Italia. Kalkstein. karnivor, kjøtteter, organisme som i hovedsak ernærer seg av animalsk føde. Karolinene, til 1979 navn på Mikronesiaføderasjonen. karolinger, frankisk fyrsteslekt, navn etter Karl Martell. Største hersker: Karl den store. Før 751 bar karolingene tittelen Major domus (hushovmester), senere ble de konger. Da riket ble delt i tre 843, fortsatte karolingene i tre linjer. Den franske mistet konge­ makten 987, den tyske døde ut 911, den italienske døde ut 875.

Karteuserordenen

Karpe

Karpefisker

Vederbuk, Leuciscus idus. Kart kar9sse (av lat.), stor, firehjulet galla­

vogn. □ karosseri, overbygning på bil eller vogn, karotenoider, røde og gule fargestoffer

i dyre- og planteriket, kjemisk beslek­ tet med karoten. Noen k. spiller en sentral rolle ved fotosyntesen. Karpatene, fjellkjede i Europa, består av flere parallelle kjeder, fra n.v. ved Bratislava, danner en stor bue om­ kring den ungarske slette og Tiszavassdraget, slutter ved Jernporten ved Donau. 1300 km lang. Når opp i 2655 m o.h. i Tatra (Gerlachovka). □ karpe, Cyprinus carpio, karpeflskart. Asia og Sør-Europa. Holdes i fiskedam­ mer, tidl, også i Norge. Opp til 1 m og 30 kg. Matfisk. □ karpefisker, Cypriniformes, benfiskorden. 6 fam., 2400 arter i fersk- og brakkvann. Munnen uten tenner, i ste­ det kraftige tenner i svelget. Karpefam., Cyprinidae, over hele verden. Mer enn 1300 arter. □ karplanter, planter med kar som orga­ ner for transport av vann. Omfatter alle blomsterplanter og høyere blomsterløse planter som bregner, kråkefotplanter og sneller. karri, krydderblanding av bl.a. gurkemeie, pepper, koriander, ingefær, ka­ nel, kryddernellik, kardemomme m.fl. karriere (av lat.), oppr. hestens hur­ tigste løp; sprengløp; løpebane, rask forfremmelse. karse, navn på arter i flere slekter i korsblomstfam., bl.a. matkarse. □ karsinogene stoffer, kjem, stoffer som

kan fremkalle svulster av kreftartet natur. karsporeplanter, Pteridophyta, divi­ sjon av blomsterløse planter, formerer seg med sporer, bl.a. bregner, kråkefotplanter og sneller. Karsten, Ludvig, 1876-1926, norsk maler, inspirert av Edv. Munch, de franske senimpresjonister og H. Ma­ tisse. Som kolorist hører han til våre ypperste. Hovedverker: Tæring (1907), Det blå kjøkken (1913). karstlandskap, landskap med berg­ grunn av kalkstein (unntaksvis dolomitt, gips el. steinsalt), sterkt preget av vannets evne til å tære på slik berg­ grunn. Karakteristisk for k. er tørrlag­ te daler som ofte ender blindt, under­ jordiske elveløp, huler m.m. - I Nor­ ge er det kalksteinsområder med k. i Nordland. □ kart (av gr.), forminsket, plan avbild­ ning av en del av jordoverflaten. For­ holdet mellom avstandene på k. og de tilsvarende avstander på Jorden kalles k.s målestokk. K. belyser forskj. for­ hold, f.eks.: topografiske k., terrengfor­ hold, sjø-k., kystlinjer, dybder m.m.,geologiske k., jordbunn og bergarter. □ kartell (av fr.). 1. (økon.). Avtaler mel­ lom næringsdrivende om regulering av pris-, produksjons- og omsetningsforhold. - 2. Sammenslutning, særlig in­ nen faglige org. Karteuserordenen [-tøy-], asketisk munkeorden, grl. i 1080-årene, navn etter hovedklosteret i Chartreuse, Frankrike.

Karse

Matkarse, Lepidium sativum.

underjordisk elv poljer (senk-

kalkstein

ravine

dryppsteinshule

Karstlandskap

Bildene viser noen typiske karstfenomener, også hvordan et ungt karstlandskap (øverst) utvikler seg.

489

Karthago Karthago, oldtidsby på Afrikas nord­

Kartusj

Karve

Carum carvi.

Kasakhstan

2 717 300 km2 16 820 000 innb. (1996) 6,2 per km2 Hovedstad: Almaty Off. språk: Kasakhisk Mynt: Tenge å 100 tein

Kaspiske hav

490

kyst, nær nåv. Tunis. Grl. på 800-tallet f.Kr. av fønikerne, ble snart hovedstad i et rike som strakte seg i vest til At­ lanterhavet, i øst til Store Syrte, med vidstrakte kolonier. Kom i strid med Roma, og i de tre puniske kriger (264-241, 218-201 og 149-146 f.Kr.) tapte byen sine kolonier. Tilintetgjort i 146. Senere gjenoppbygd av romerne, kom deretter under vandalene og 533 under bysantinsk herredømme, til slutt ødelagt 698 av araberne. kartograf (av gr.), karttegner, kartspesialist. - Kartografi, karttegning. kartong (av fr.). 1. Tykt, stivt papir, tynn papp. - 2. Større tegning, arbeidsmønster i endelig målestokk (til vegg­ maleri, gobelin o.l.). kartotek, kortsystem, hjelpemiddel til registrering av opplysninger. kartusj (av fr.), ornament i mer el. mindre tydelig rammeform. □ karuss, Carqssius carqssius, karpefiskart. Sammentrykt fra sidene, gulrød. Opptil 3,5 kg. Europa, særlig i dammer og småtjern, ofte satt ut. I Norge spredt til Troms. karve, Carum carvi, krydderurt i skjermplantefam., hvite el. rødaktige blomster. På tørr mark, vanlig over he­ le landet. □ karyatide, kvinnestatue, brukt iste­ denfor søyle for å bære bjelkelag el. andre deler av bygningen. Kasakhstan, republikk i Asia. - Styre­ form: Presidenten har den utøvende makt og velges direkte for 5 år. Par­ lamentet består av et senat (47 mdl., 7 utnevnes av pres.) og et annetkammer (67 mdl. som velges direkte). Før­ ste frie valg ble avholdt 1990. - Natur­ forhold: K. strekker seg fra grensen mot Kina i ø., 3000 km mot v. (nesten til Volga), og 1700 km fra n. til s. Store områder er sletteland, som for en stor del ligger under havets nivå. Høye fjell i ø. og s.ø. Ekstremt kontinentalt kli­ ma. - Befolkningen omfatter over 100 nasjonaliteter, hovedsakelig russere (41%), kasakher (36%) og ukrainere (6%). - Religion: Islam og ortodoks kristendom. - Næringsliv: Stort saue­ hold; dyrking av bomull, hvete, frukt, tobakk, vindruer. Rikt på mineraler, store kullfelt. Industrien domineres av tungindustri. - Historie: Etter den Gyl­ ne hordes oppløsning på 1400-tallet dannet det seg tre horder i deler av nåv. Kasakhstan. Da kasakhene på

1700-tallet ble presset av Russland og Kina, godtok hordene etter hvert rus­ sernes protektorat. På 1800-tallet gjor­ de russerne slutt på kasakh-khanenes myndighet. Landet fikk en nasjonalis­ tisk, autonom regjering etter revolu­ sjonen 1917; få år etter tok sovjetstyrkene størstedelen av landet. Egen unionsrepublikk 1936. Stor innflytting av russere og ukrainere etter den annen verdenskrig. K. ble uavhengig og inter­ nasjonalt anerkjent ved Sovjetunio­ nens oppløsning 1991. I 1990-årene har landet inngått en rekke avtaler med nabostater om pol. og økon, inte­ grasjon. □ kasakk (av fr), oppr. livfrakk med vide ermer; rett, sid kittel for kvinner. Kasan, by i Russland, hst. i Tatarstan, ved Volga; 1087 000 innb. (1996). Havn. Industriby. Kasavubu, Joseph, 1910-69, kongole­ sisk politiker. 1960 valgt til president i Kongo (Zaire). Avsatt 1965. kasein, ostestoff, en blanding av be­ slektede fosfoproteiner som finnes i pattedyrenes melk. Grunnlaget for ostefremstilling. kasematt (av fr), bombesikkert rom i en festning. kaserne, bygning for permanent forleg­ ning av soldater. Kashmir, område i Asia, i Himalaya, delt mellom Kina, India og Pakistan; 222 236 km2, ca. 11 mill. innb. (1991), de fleste muslimer. Høye fjell (bl.a. K2, Nanga Parbat). I s.v., den fruktbare K.-dalen. Ris, mais, hvete, frukt; hus­ dyrhold. - India har innlemmet deler av K. som en egen delstat (Jammu og Kashmir), og betrakter resten av om­ rådet som ulovlig okkupert av Paki­ stan og Kina. kasino (av it.), klubbhus, selskapsloka­ le hvor det drives autorisert hasard­ spill; et kortspill. kasjmir, stoff vevd av ull fra sentralasiatisk fjellgeit el. fra den ville Himalaya-sauen. kaskade (av it.), kunstig vannfall, kaskelott, dss. ►spermasetthval. kaskoforsikring, forsikring av trans­ portmidler mot all risiko, eksklusiv eventuell last. Kaspiske hav, verdens største innsjø, ligger mellom Asia og Europa. Areal ca. 370 000 km2, største dyp: 980 m. Overflaten ligger 28 m u.h. Saltvann. FL store elver munner ut i K., ingen avløp. □

Katarina ningsformene av subst., adj. og pron, som viser ordets funksjon i setningen. ne, datter av kong Priamos i Troja. I norsk nominativ (subjektsformen) og Fordi hun avviste Apollons kjærlighet, genitiv (eieformen); ved pers. pron, og­ straffet han henne med at ingen trod­ så objektsform (han-hans-ham). de på hennes spådommer. katabolisme (biokjem.), nedbrytingskassava, se ►maniokplanten. prosesser der store organiske moleky­ kassekreditt, kredittytelse som en ler brytes ned til enkle forbindelser og bank gir en kunde med adgang til å energi frigjøres. heve penger inntil et visst beløp. Gis katafalk (av it.), forhøyning der kisten vanligvis mot depositum, kausjon står ved begravelse. el.l. Kassem, Abd al-Karim, 1914-63, | katakomber (fr.), kristne begravelsesplasser i underjordiske ganger fra 200-, iraksk offiser. Ledet militærkuppet 300-tallet, særlig kjent fra Roma. 1958 og ble deretter statsminister. Av­ Katalauniske marker, slette i nord­ satt og henrettet 1963. lige Frankrike (Champagne), ved Chåkassere (av lat.), ødelegge, fjerne, kaste lons-sur-Marne, der romerne og visibort som ubrukelig. goterne under Aétius 451 e.Kr. seiret kassett. 1. Liten kasse, skrin, skatoll. 2. Fordypning i tak- el. hvelvflate. over hunerne under Attila. katalog (av gr.), fortegnelse; katalogise­ 3. Beholder for film, lydbånd, video­ re, lage en fortegnelse. bånd, magnetbånd; også om innholdet. Katalonia, se ►Cataluna. Kassiopeia (lat. Cassiopeia), stjernebil­ katalysator (av gr.), stoff som har ev­ de på den n. himmel, de fem klareste nen til å forandre en kjemisk reaksjons stjernene danner en W. - I greske sagn hastighet uten selv å bli forandret. To Andromedas mor. typer: positiv k., øker reaksjonshastigkastanje, ekte, Castanea sativa, tre i bøheten; negativ k., inhibitorer, nedsetter kefam. 20-25 m høyt, lysegule blom­ reaksjonshastigheten. - Katalytisk eksterstander. Skogdannende i middel­ sosrenseutstyr er påbudt på alle nye havsområdet. Brukes til bygningstømbiler solgt i Norge etter 1989. Gir mer mer og møbler. Nøttene, kastanjer, har fullstendig forbrenning av eksosgasser, en næringsrik kjerne. Prydtre, langs kysten til Møre. Vanligere i Norge er og bryter ned flere giftige stoffer til mindre farlige stoffer. ►hestekastanje. katamaran, seil- el. motorfartøy med to kastanjetter, sp. rytmeinstrument; to uthulte trestykker, slås mot hverandre parallelle skrog, forbundet med bjelker el. en plattform. □ i hånden. □ katapult, kastemaskin fra oldtiden og kastell, mindre festning, borg el. fort. middelalderen, til å slynge ut stein, kastevesen, ekstrem form for sosial lagdeling, oftest med grunnlag i yrke metallkuler. □ - Startinnretning for el. religion. Særlig kjent fra India. fly på skip. - K.-sete, sete i fly som i en Kastor og Polydevkes (lat. Castor og nødsituasjon kan skytes klar av flyet. katarakt (av gr.), langstrakte fosser el. Pollux), i gresk mytologi tvillingbrødre, sønner av Zevs og Leda. Symboliserer stryk i større elver. broderkj ærligheten. katarer (av gr. ‘ren’), tilhengere av den kastrasjon (av lat.), kastrering, fjernel­ manikeisk-dualistiske bevegelse som på 1000- og 1100-tallet vant utbredel­ se el. ødeleggelse av kjønnskjertlene: testiklene resp, eggstokkene. se i Europa. Forkastet GT, lærte sjele­ vandring og levde asketisk; hadde en kastratsanger, sanger kastrert før kjønnsmodning; forente guttestemme pave i Bosnia. Katarina (russ. Jekaterina), russ, keise­ med mannlig stemmestyrke. Kastrup, Københavns internasjonale rinner. - K. 1, 1684-1727, født i Li­ tauen, g.m. tsar Peter 1712; kronet lufthavn, på Amager, åpnet 1925. 1724. Besteg tronen etter Peter 1725, kasuarfugler, Casuariiformes, fugleorden. 2 fam., Dromaiidae, med 1 art, overlot styret til fyrst Mensjikov. ►emu, og Casuariidae, kasuarene, med K. 2, 1729-96, oppr. tysk prinsesse, 1745 g.m. Peter 3, som hun styrtet 3 arter på Ny-Guinea og i Nord-Aus1762. Regjerte i det opplyste eneveldes tralia. Kasuarene er ca. 1,5 m høye, kan ikke fly. Tett skog. Hjelmkasuar ånd; viktige reformer. Hensynsløs utenrikspolitikk (Polens tre delinger, veier opp til 100 kg. □ anneksjonen av Krim). Dyktig politikasus (av lat.), tilfelle, hending. - Bøy- | Kassandra, i gresk mytologi spåkvin- I

Kasuarfugler

Hjelmkasuar, Casuarius casuarius.

Katapult

491

Katarina

Katedral

En romansk og en gotisk katedral med tverrsnitt.

Kattefot

Antennaria dioica.

Kattegat

492

ker. Blant hennes rådgivere og elskere var Poniatowski, Orlov og Potjomkin. Katarina (eng. Catherine), engelske dronninger. - K av Valois, 1401-37, 1420 g.m. Henrik 5 (død 1422), mor til Henrik 6. - K av Aragon, 1485-1536, var først g.m. Arthur, prins av Wales (død 1502), siden (1509) med dennes bror Henrik 8, som hun fikk datteren Maria med (1516). Ekteskapet opp­ løst 1533. -K Howard, død 1542, Hen­ rik 8s 5. hustru (fra 1540), ble 1541 an­ klaget for utroskap og henrettet. - K Parr, 1512-48, Henrik 8s 6. hustru (fra 1543); giftet seg etter hans død (1547) med lordadmiralen Sir Thomas Seymour. - K av Braganza, 1638-1705, datter av Johan 4 av Portugal, g.m. Karl 2. Katarina av Medici, 1519-89, fransk dronning, 1533 g.m. den senere konge Henrik 1. Sm.m. Guisene ansvarlig for massakrene i Paris 1572 (Bartolomeusnatten). Katarina fra Alexandria, helgen; jom­ fru og martyr, etter legenden drept på keiser Maximinus’ befaling i 305. Skal i en disputas ha omvendt 50 filosofer. Dyrket også i Norden. katarr (av gr.), overfladisk betennelse av en slimhinne, f.eks. nese- og svelgkatarr ved forkjølelse. katarsis (gr.), renselse; særlig om den indre lutring som iflg. Aristoteles kuns­ ten, spesielt tragedien, medfører. katastrofe (av gr.), uventet ulykke, ulykkeshending, sammenbrudd; kata­ strofal, tilintetgjørende, knusende. katedral, domkirke, biskopskirke. □

kategori (av gr.), avd., klasse. - (filos.).

Grunnbegrep. - Kategorisk, absolutt, ubetinget. kategorisk imperativ, Kants beteg­ nelse for den moralske lov som er ube­ tinget gyldig for alle fomuftsvesener. katekese (av gr.), elementær religions­ undervisning; undervisning med spørsmål og svar kalles katekisasjon. - Kateket, kirkelig stilling med an­ svar for undervisningsarbeid i menig­ heten. katekisme (av gr.), troslæren oppstilt i spørsmål og svar. Luthers Store og Lil­ le katekismus utkom 1529. katekumen, i oldkirken den som ble undervist for å motta dåpen. katet, de to sidene som danner rett vin­ kel i en rettvinklet trekant. kateter (av gr.). 1. Lærerstol, talerstol. - 2. (med.). Sonde som kan føres inn i legemets hulrom for behandling el. un­ dersøkelse. kation, positivt ladd ion. Katmandu, hst. i Nepal, s. Himalaya, 1325 mo.h.; 535 000 innb. (1993). katode (av gr.), den elektrode som er forbundet med den negative pol av en elektrisk strømkilde. katodestråler, elektroner som går ut fra katoden i et vakuumrør el. dannes ved ionisasjon av gassatomer foran katoden i elektrisk utladningsrør. Katodestrålerør, høyvakuumelektronrør med glødekatode, avbøyningssystem og fluorescerende skjerm. Brukes bl.a. i fjernsyn. - Katodestråleoscillograf, apparat som ved hjelp av k. teg­ ner opp forløpet av elektriske sving-

Kausland ninger, andre varierende elektriske spenninger el. strømmer. katolisisme (av gr.), den kristendoms­ form som representeres av den ►ro­ mersk-katolske kirke. - Katolikk, med­ lem av den romersk-katolske kirke. □ katolsk (av gr.), eg. allmenn, altomfat­ tende; betegnelse oppr. brukt om hele den kristne kirke, nå om den romerskkatolske kirke. katt, huskatt, Felis (silvestris) cqtus, kattedyrart. Også om små arter i katteslekten. Mange raser. Først domesti­ sert av egypterne. Kom til Norden ca. år 1000. - Villkatt, F. silvestris, er noe større og kraftigere enn huskatt. NordAsia, Øst-Europa og Skottland. □ side 494 katt, gl. strafferedskap, bestående av taustump med ni ender, ofte forsynt med knuter (den nihalete katt); tidl, meget brukt, særlig til sjøs. kattefamilien, Felidae, rovdyrfam. I overkjeven bare en liten ekte kinntann bak rovtannen, og i underkjeven ingen tann bakenfor denne. Kort snute, lange ben. Fremføtter med 5, bakføtter med 4 tær. Klør kan trekkes inn. Tågjenge­ re. 4 slekter, 35 arter. Alle verdens­ deler unntatt Australia. kattefot, Antennqria, slekt i kurvplantefam. 100 arter, 5 i Norge, vanlig k. mest utbredt, tørre steder. Blomster­ standen hvit eller rødlig. □ Kattegat, havstykket mellom Danmark (Jylland) og Sverige, begrenses av de danske øyer i s.; henger sammen med Skagerrak i n. Største dyp 100 m. □ kattost, Mqlva, slekt i kattostfam. 40 arter, 8 i Norge, ugress eller forvillede hageplanter. Røde, rosa el. hvite bloms­ ter. □ kattugle, Strix aluco, ugleart. Opptil 40 cm. Lever mest av smågnagere. Standfugl. I Norge til Nord-Trøndelag. Reir i hule trær. □ kattøye. 1. Rød refleksanordning bakpå kjøretøyer. - 2. Konvekst slipt edelsten som viser et lysende bånd som beveger seg når stenen dreies under en lys­ kilde. Opptrer oftest hos krysoberyll, kvarts og turmalin. Katynskogen, skog vest for Smolensk, Russland, hvor tyskerne 1943 fant massegraver med ca. 4200 polske offi­ serer. Sovj. myndigheter hevdet lenge at forbrytelsen var begått av tyskerne, og erkjente først 1990 at landet hadde vært ansvarlig for mordene. kaudervelsk, uforståelig språk.

Katolisisme Kaukasia, landskapet mellom Svarte­

havet i v., Kaspiske hav i ø., Manytsjsenkningen i n. og Iran og Tyrkia i s. 440 000 km2. Deles i Cis-K. (Nord-K.) n. for fjellkjeden Kaukasus, og Transkaukasia i s. Kaukasus, fjellområde mellom Svarte­ havet og Kaspiske hav. Høyeste topp er Elbrus (5633 mo.h.). □ Kaunas (russ. Kovno), nest største by i Litauen, ved Nerts’ utløp i Nemunas; 430 000 innb. (1990). Havneby. - Gl. by med flere middelalderbygn. Litauens hst. 1919-40. Kaunda, Kenneth, f. 1924, zambisk po­ litiker. Landets pres, fra selvstendig­ heten 1964 til han tapte valget 1991. kaupang (av norrønt), handelssted, markedsplass. Kaupanger, tettsted i Sogndal kom­ mune, Sogn og Fjordane; 1073 innb. (1996). Stavkirke. K gård, storjord- og skogeiendom, tidl, adelig setegård, siden 1710 i slekten Knagenhjelms eie. kauri, rengjorte skall av porselenssnegl, Cypraea moneta. Tidl, i Asia og Afrika brukt som penger og som smyk­ ker. □ side 494 Kaurismåki, Aki, f. 1957, finsk film­ regissør. Hamlet Goes Business (1987), I Hired a Contract Killer (1991). kausal (av lat.), som angår årsak. — Kausalitet, årsakssammenheng. kausjon, garanti; forløfte, erklæring hvorved en person (kausjonisten) på­ tar seg å stå ansvarlig for en annens (hovedmannens) gjeld. Kausland, Grethe, f. 3. juli 1947, norsk

Katolisismens utbredelse i dag.

Kattost

Apotekerkattost, Malva sylvestris.

Kattugle

Kaukasus

493

kaustisk Katt

Kauri

494

underholdningsartist. «Barnestjerne» i 1950-årene; har som voksen hatt stor suksess som revy- og plateartist. kaustisk, om alkalier som brenner og etser. - Kaustisk soda er tekn, natriumhydroksid. Kautokeino, kommune i Finnmark, se ►Guovdageaidnu-Kautokeino. kautsjuk, rå naturgummi i melkesaften (lateks) fra gummitrær, særlig Hevea brasiliensis. kavalér (av lat.), tidl, adelsmann ved fyrstehoff; beleven, høflig herre (bordk., danse-k). kavaleri, rytteri; våpengren i Hæren, tidl, med rytteravd., nå oppsatt med stridsvogner og panservern. kavalett, dreibart stativ, som en billedhugger/keramiker modellerer sitt ar­ beid på. kavalkade (av it.), høytidelig el. festlig (rytter)opptog. - Rekke av melodier, filmer el.l. med felles emne el. opp­ havsmann; glimt av hendelser fra en viss periode. kaverne (av lat.), hulrom i et organ, oppstått ved en sykelig prosess, f.eks. i lungen pga. lungetuberkulose. kaviar, rogn av forskj. fisk, først og fremst av størartene. Den norske torskerogn-k. er oftest lettrøkt og kryd­ ret. kavitasjon, fenomen i hurtige væskestrømmer. Gir negative trykk og kan forårsake hurtige opptæringer av me­ taller. kavitet (av lat.), hulrom, f.eks. hull i en tann. Kawasaki Heavy Industries, jap. in­

dustribedrift, grl 1878. Motorsykler, skip, fly o.a. transportmidler. 24200 ansatte (1996). Kaye [kei], Danny, 1913-87, amer, ko­ miker, sanger, filmskuespiller. Alle tiders helt (1947), Hoffnarren (1957); eget TV-show. Arbeid for UNICEF. Kayser, Jan Henrik, f. 20. feb. 1933, norsk pianist, debut 1953, konserter i Europa, USA og Kina. Kazan, Elia, f. 1909, amer, regissør og forfatter. Filmer: Mellom gentlemen (1947, Oscar), Storbyhavnen (1954, Oscar), Øst for Eden (1955), Den siste magnat (1976). Kazantzakis, Nikos, 1883-1957, gresk forfatter. Dramaer, romaner, bl.a. Den siste fristelse (1952), Fortell Zorbas, for­ tell (1953). kcal, fork, for kilokalori, se ►kalori. Keaton [ki:-], Buster, 1896-1966, amer, filmskuespiller og regissør, en av stumfilmens store komikere. Generalen (1927, også regi), Rampelys (1952). Keats [ki:ts], John, 1795-1821, brit. ly­ riker; sentral i den eng. romantikk. Ode to a Nightingale (1819). kebab (tyrk.), lammekjøtt; kjøtt og grønnsaker stekt på spidd (shish ke­ bab). Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, i Lappland; 2111 mo.h. kediv, tidl, muslimsk herskertittel; 1867-1914 tittel for Egypts visekong­ er. kefirmelk, melk som har gjæret ved tilsetning av kefirkorn (gjærarter og melkesyrebakterier). Keflavfk, tettsted og lufthavn i Island,

Kemal s.v. for Reykjavik; 7600 innb. (1995). Base for amer. NATO-styrker. Keilhau, Wilhelm, 1888-1954, norsk sosialøkonom og historiker, prof. 1934. Utg. Det norske folks liv og historie (1929-35), omfattende perioden 18141920. keiser, tittel på statsoverhodet i enkelte land, dannet av latin Caesar. De ro­ merske keisere tok dette som tilnavn. Tittelen ble 962-1806 brukt av de tysk-romerske konger. Moderne k.dømmer har vært Russland (17211917), Østerrike (-Ungarn) (18041918), Frankrike (1804-14 og 185270), Tyskland (1871-1918), Brasil (1822-89), India (1877-1947) med den brit. monark som keiser. Keiserkanalen (kin. Da Yunhe), kanal i Kina, mellom Beijing i n. og Hangzhou i s.; ca. 1450 km lang. Påbegynt ca. 500 f.Kr., ferdig på 1200-tallet. keiserkrone, Fritillaria imperiqlis, urt i liljefam., oransjerøde blomster. Fra Himalaya, hageplante. □ keisersnitt, forløsningsoperasjon; går ut på å fjerne fosteret fra livmoren ved et kirurgisk snitt gjennom livmorveg­ gen. □ Keitel, Wilhelm, 1882-1946, tysk generalfeltmarskalk. Sjef for den tyske overkommando 1938-45. Undertegnet den tyske kapitulasjon i Berlin 8. mai 1945. Henrettet som krigsforbryter. keivhendthet, venstrehendthet, til­ bøyelighet til å bruke venstre hånd hvor de fleste bruker høyre. K. er med­ født, årsakene er uklare. Kekkonen, Urho, 1900-86, finsk poli­ tiker (Centerpartiet). Mdl. av riks­ dagen 1936-56. Justismin. 1936-37 og 1944-46, innenriksmin. 1937-39 og 1950-51, riksdagspres. 1948-50. Utenriksmin. 1952-53 og 1954. Statsmin. 1950-53 og 1954-56, 1956 valgt til pres. Senest gjenvalgt 1978, gikk av 1981 pga. sykdom. K. fremkastet 1963 tanken om en atomvåpenfri sone i Nor­ den (K.-planen). Anerkjent for Fin­ lands spesielle utenrikspol. stilling. Keller, Gottfried, 1819-90, sveitsisk forfatter. Utviklingsromanen Der gru­ ne Heinrich (1854), folkelivsskildringe­ ne Die Leute von Seldivyla (1856). Kellgren [kj-J, Johan Henrik, 1751-95, svensk dikter, fremste repr. for den sv. opplysningstid. Satiriske dikt. Kellogg, Frank Billings, 1856-1937, amer, politiker (republikaner); uten­ riksminister 1925-29. - K-pakten, in­

ternasjonal avtale undertegnet i Paris 1928, fordømmer krig til ordning av mellomfolkelige tvister. Nobels freds­ pris 1930. Kells, landsby i Irland, n.v. for Dublin. Læresenter på 500-tallet, bispesete fra 807. - Book ofKells, en praktfull håndtegnet utgave av evangeliene fra 600800-tallet, viktig uttrykk for tidlig kris­ ten kunst. Kelly, Gene, 1912-96, amer, filmskue­ spiller, danser, koreograf, regissør. Fil­ mer: Singin in the Rain (1952; også re­ gi), Heilo, Dolly (1969; regi). keltere, den vestligste gruppe av indo­ europeiske folk i Europa; av romerne også kalt gallere. K. foretok i de siste århundrer f.Kr. store folkevandringer (se kart). Etterkommere etter k. finnes fortsatt som betydelige innslag i be­ folkningen i Irland, Skottland, Wales og Bretagne. □ keltiberer, gammelgresk betegnelse for et spansk oldtidsfolk, trolig en blan­ ding av landets urinnbyggere, ibererne, og kelter; undertvunget av romerne 133 f.Kr. keltiske språk, gren av den indoeurop. språkfamilie, tales nå i Irland (irsk), Skottland (skotsk-gælisk), Wales (wa­ lisisk) og Bretagne (bretonsk). kelvin, K, enhet for termodynamisk temp, og for temp.-differens, grunnen­ het i SI. 1 K er brøkdelen 1/273,16 av den termodynamiske temp, for van­ nets trippelpunkt. Navn etter den bri­ tiske fysiker William T. Kelvin. Kemal, Mustafa, kalt Ataturk, 18811938, tyrkisk offiser og politiker. Un-

Keltere

De keltiske kjerneom­ rådene (før år 400 f.Kr.) har den mørkeste fargen; kartet viser ekspansjonen frem til ca. år 200 f.Kr. Rester av den keltiske be­ folkningen bor i dag i de innringede områdene.

Keiserkrone

Fritillaria imperialis.

Keisersnitt

Operasjon der fosteret tas ut gjennom bukveggen.

495

Kemal

Kenguruer

Rød kjempekenguru, Macropus rufus.

Kentaurer

Kenya

582 646 km2 27 799 000 innb. (1996) 47,7 per km2 Hovedstad: Nairobi Off. språk: Swahili, engelsk Mynt: Shillilng å 100 cents

496

der den første verdenskrig beseiret han britene på Gallipoli-halvøya 1915; ledet krigen mot grekerne 1921-22, proklamerte republikken og ble dens første president. Styrte diktatorisk, gjorde Ankara til hovedstad og ledet et omfattende reform- og europeiseringsarbeid. Kemal, Ya§ar, f. 1922, tyrkisk forfatter. Realistiske romaner fra Anatolia, Tist­ lene brenner (1974), Salih og måken (1983). Kemijoki, Finlands lengste elv, 483 km, renner i s.v. retning til Bottenviken. kemner, bet. på kommunal tjeneste­ mann som innkrever kommunale skat­ ter og avgifter i byene. kendo, jap. fektekunst, som idrett med bambussverd og beskyttelsesdrakt. kenguruer og wallabyer, Macropodidae, pungdyrfam. Australia og NyGuinea. Ca. 50 arter. Lang, tykk hale. Lange, kraftige bakben; korte forlemmer. Planteetere. En unge om gangen vokser opp i morens pung. Kjempek. størst, lengde 165 cm; hopper over 10 m. Mange wallabyer er små. □ Kennan, George Frost, f. 1904, amer, diplomat og historiker, prof. ved Princeton University. K. trakk 1947 opp ho­ vedlinjene i den såkalte containmentpolitikk, oppdemning av Sovjetunio­ nens makt. 1951-52 ambassadør i Moskva, 1961-63 i Jugoslavia. Omfat­ tende forfatterskap. Kennedy, Edward Moore, f. 1932, amer, politiker (demokrat), bror av J. F. Ken­ nedy og R. Kennedy. Senator fra Massa­ chusetts fra 1963. Kennedy, John Fitzgerald, 1917-63, amer, politiker, USAs 34. president (1961-63), bror av E. Kennedy og R. Kennedy. Senator 1952-60; 1960 med knepent flertall valgt til USAs presi­ dent - den yngste i landets historie. Han innledet en energisk reformpoli­ tikk med borgerrettigheter innenriks. Under Cuba-krisen 1962 viste han be­ sluttsomhet. - K. ble snikmyrdet i Dallas, Texas, 22. nov. 1963, av Lee Harvey Oswald (1939-63), som to da­ ger senere ble skutt ned og drept av Jack Ruby (1911-67). 1964 ble det lagt frem en rapport som konkluderte med at Oswald var alene om drapet. Speku­ lasjonene har imidlertid fortsatt. Kennedy, Robert Francis, 1925-68, amer, politiker (demokrat) og jurist, bror av E. Kennedy og J. F. Kennedy. Justisminister 1961-65. Senator fra

New York 1965. Forsøkte å bli nomi­ nert til presidentkandidat 1968; skutt ned og drept 5. juni 1968 etter at han hadde vunnet primærvalget i Califor­ nia. kennel (eng.), hundegård, hundeoppdretteri. kenning, i norrøn diktning billedlig omskrivning (bølgenes hest = skip). kenozoikum (av gr.) (geol.), nyere tid i Jordens historie fra 65 mill, år siden til nå. Omfatter tertiær og kvartær. Pat­ tedyrenes tidsalder. Kentauren (lat. Centaurus), stjernebil­ de på den s. himmel. kentaurer, i gresk mytologi ville, demo­ niske vesener med hestekropp, men­ neskehede og -armer. □ Kentucky, delstat i USA (fra 1792), v. for Appalachene; 104661 km2, 3 883 700 innb. (1996). Hst.: Frankfort. Bakkelandskap. Mais, tobakk; husdyr­ hold (hesteavl); skogbruk. Kull, petro­ leum. Kenya, republikk i Afrika. - Styreform: Presidenten og 188 av nasjonalforsam­ lingens 200 mdl. velges (de øvrige ut­ pekes av presidenten) i direkte valg for 5 år. Første frie valg siden 1963 ble av­ holdt 1992. - Naturforhold: Sentrale deler utgjør en høyslette 1000-3000 m o.h. Høye vulkanfjell. Sumpig kystslette. Temperert klima i høyerelig­ gende strøk, tropisk i lavlandet. I n.ø. ørken og steppeklima. - Befolkningen tilhører hovedsakelig forskj. bantutalende folkegrupper; største grupper er kikuyu (21%), luhya (14%) og luo (13 %). Tettest bosetning i s.v. og i kyst­ sonen. — Religion: Kristendom, islam, lokale religioner. — Næringsliv: Jord­ bruk er viktigste næringsvei og sys­ selsetter ca. % av yrkesbefolkningen; viktigste eksportavling er kaffe og te. Betydelig husdyrhold. Utvinning av fluss-spat, natriumkarbonat og salt. Landbruksindustri. Petroleumsraffinering. - Historie: De eldste funn av rester etter menneskelignende vese­ ner, ca. 2 mill, år gamle, er gjort i Ke­ nya. Omkring Kristi fødsel begynte ulike bantufolk å drive jordbruk, mens arabiske handelsfolk etablerte seg på kysten. Fra 1500-tallet av fikk de kon­ kurranse av tyrkere og portugisere; på 1800-tallet var det sultanen av Oman som kontrollerte kystområdet. I 1905 ble Kenya britisk koloni, samtidig som mange europeere slo seg ned i landet og overtok den beste jorden. De fikk

Keynes Keramikk

Noen eksempler på bruk av keramisk materiale.

følge av asiatiske handelsfolk. Dette førte til misnøye og gradvis økende motstand blant kenyanerne, og mot­ standen kulminerte med det blodige Mau Mau-opprøret 1952-56. Kenya ble selvstendig i 1963 og utviklet seg i ettpartiretning allerede under presi­ dent Jomo Kenyatta (fra 1964). Daniel arap Moi, pres, fra 1978, innførte for­ melt ettpartistyre fra 1982, men etter både indre og ytre press ble flere par­ tier godtatt igjen fra 1991. På tross av liberaliseringen er styresettet fortsatt autoritært; Moi-regimets pol. overfor opposisjonen fører til at den hyppig blir anklaget for brudd på menneske­ rettighetene. □ Kenya, Mount, fjell i midtre Kenya; 5199 mo.h. Afrikas nest høyeste. Utslokt vulkan med sterkt nediset topp. Kenyatta, Jomo, 1891-1978, kenyansk politiker. Valgt til Kenyas første presi­ dent 1964, et embete han hadde til sin død. Kepler (Keppler), Johannes, 1571-1630, tysk astronom, var T. Brahes med­ arbeider i Praha år 1600. K. oppstilte lover for planetenes banebevegelser, Keplers lover, etter bearbeidelse av Tyge Brahes observasjoner. Kerala, delstat i India, ved s.v.-kysten; 38 863 km2, 30 555 000 innb. (1994). Hst.: Trivandrum. Jordbruk er viktig­ ste næringsvei. Norsk utviklingshjelp drev 1952-72 fiskeriprosjekt i K. keramikk, keramer (av gr.), felles bet. på produkter fremstilt av leire el. leirelignende materialer og gjort hold­ bare ved brenning: terrakotta, majoli-

ka, fajanse, steintøy og porselen. Nye keramer er f.eks. zirkoniumoksider, titanborider og borkarbid. Brukes i flyog romfartsindustri, bil- og elektronikkindustri. Noen keramer har betydning som superledere. □ keratin, homstoff, motstandsdyktig, svovelholdig fiberprotein, finnes i hud, hår, ull, silke og fuglenebb. Kerberos, i gresk mytologi en hund med tre hoder, vokter inngangen til Hades. Kerenskij, Alexander, 1881-1970, russ, politiker. Statsminister fra juli 1917, flyktet ved revolusjonen 7. nov. 1917. Kerkyra, Korfu, gresk øy i Egeerhavet, en av De joniske øyer, 593 km2. Bergrik med fruktbare daler. Turisme. Kern [ka:n], Jerome, 1885-1945, amer, komponist; operetter, musikaler (Shoiv Boat, 1927), filmmusikk. Kerouac [-æk], Jack, 1922-69, amer, forfatter; eksponent for beatbevegelsen. Romaner, On the Road (1957), The Dharma Bums (1958). ketchup (eng.), krydret saus av tomatpuré. ketoner, organiske forbindelser, oksidasjonsprodukter av sekundære alko­ holer. Eks.: aceton. ketsj, seilbåt med stormast og liten mesanmast helt akter (men foran roret). Kew Gardens, berømt botanisk hage utenfor London. Anlagt 1759. Key, Ellen, 1849-1926, svensk forfatter; etiske og sosiale emner. Barnets århundrade (2 bd., 1900). Keynes [keinz], John Maynard, fra 1942 baron K. of Tilton, 1883-1946,

497

Keyser brit. økonom. Fikk gjennom hovedver­ ket The General Theory of Employment, Interest and Money (1936) betydelig innflytelse på utformingen av moderne sosialøkon. teori ved sin epokegjørende penge- og konjunkturlære. Keyser, Rudolf, 1803-64, norsk histori­ ker, prof. ved Universitetet i Oslo 1837. Arbeidet særlig med norsk historie i middelalderen og forhistorisk tid, bl.a. i Om Nordmændenes Herkomst (1839) og Norges Historie. KFK, fork, for ►klorfluorkarboner. Khadija, profeten Muhammads første hustru. Mor til Fatima. Khakasia, republikk i Russland, Sibir; 61 900 km2, 584 600 innb. (1995). Hst.: Abakan. Steppelandskap, med fjellpartier i s. Jord- og skogbruk; gruve­ drift. Unionsavtale med russ, myndig­ heter 1991. - Khakasser, tyrkisktalen­ de folkegruppe i K., utgjør ca. 11% av innb. Khalkidike, halvøy i Hellas, på Makedonias sørkyst. Khamenei, Ali, f. 1940, iransk ayatollah. President i Iran 1981-89, da han ved Khomeinis død overtok som reli­ giøs leder (faqih). khan, kan, hersker over visse mongol­ ske og tyrk, riker, khanqter. Kharg, øy i Persiske bukt, Irans viktig­ ste oljehavn, utsatt for store ødeleggel­ ser under Golfkrigen 1. khariter, i gresk mytologi 3 gudinner for skjønnhet, ynde og glede; tilsvarer romernes gratier. Kharkov, by i n.ø. Ukraina; 1576 000 innb. (1995). Industriby. Kultur- og ut­ danningssenter. Grl. ca. 1650 av ko­ sakkene; hst. i Ukraina 1920-34. Kharon, i gresk mytologi fergemannen i Hades som setter de døde over dødselven Akheron. Khartoum, hst. i Sudan, ved sammenløpet av Hvite og Blå Nil; ca. 924500 innb. (1993). Kharybdis, i gresk mytologi en virvel­ strøm, skildret i Odysseen. Se ►Skylla. Khatami, Mohammad, f. 1942, iransk politiker og religiøs leder. Kulturminis­ ter 1982-92. Irans president fra 1997. Khatsjaturjan, Aram, 1903-78, sovj. (armensk) komponist; symfonier, bal­ letter (Gajane, 1942, med Sverddans), teater- og filmmusikk. Khefren, Kheops’ sønn, egyptisk konge (ca. 2600 f.Kr.). Lot oppføre den nest største av pyramidene og sfinksen i Giza. 498

Kheops, egyptisk konge av 4. dynasti

(omkring 2600 f.Kr.). Han bygde den største av de 3 store pyramider ved Giza, Kheopspyramiden, oppr. 147 m høy og hver side 230 m lang ved foten, et av verdens mektigste byggverk, i oldtiden regnet for et av verdens sju underverker. khiton, gammelgr. klesplagg av ull el. lin, båret av både menn og kvinner. Til­ svarte romernes tunika. khmer, folk i Sørøst-Asia; over 90 pro­ sent av befolkningen i Kambodsja, mi­ noriteter i Thailand og Vietnam. I alt ca. 10 mill. khoi-khoi, kjent under navnet hotten­ totter, folkegruppe i Namibia, Botswa­ na og Sør-Afrika.; over 50 000. Språk­ lig beslektet med san (buskmenn). Un­ der apartheidsystemet ble mange k. fordrevet fra sine oppr. områder og henvist til å arbeide for de hvite. Khomeini, Ruhollah, 1900-89, iransk ayatollah. I eksil 1963-79; vendte til­ bake til Iran etter revolusjonen 1979, og var siden faqih, den øverste re­ ligiøse leder og Irans reelle makt­ haver. Khrustsjov, Nikita Sergejevitsj, 18941971, sovj. politiker, født i Ukraina. Partisjef fra 1953, statsmin. fra 1958; avsatt fra begge stillingene 1964. På den 20. partikongress 1956 holdt K. et oppgjør med Stalintidens undertryk­ kelse og person dyrkelse. Khubilai-khan, ca. 1215-1294, mon­ golsk storkhan, sønnesønn av Dsjengiskhan, grunnla 1280 det mongolske dy­ nasti i Kina. Khyber-passet [kqibo-], pass på gren­ sen mellom Afghanistan og Pakistan; 53 km langt, høyeste punkt 1072 m o.h. Strategisk viktig. kibbutz, kollektivbruk i Israel. kickboksing, kampidrett hvor det er tillatt både å slå (med boksehansker) og å sparke mot overkroppen. Konkur­ ranser i fullkontakt og lettkontakt i boksering, i semikontakt på matte som i karate, og i kata (individuell fremvisning av teknikker). NM fra 1985. kidnapping (eng.), røving av mennes­ ker (oppr. særlig barn) for pengeut­ pressing. Fra 1960-årene har terroris­ ter i fl. land brukt k. i sin virksomhet. Se også ►gissel. Kiefer, Anselm, f. 1945, tysk maler, en av de mest sentrale malere i Europa i 1970- og 1980-årene. Arbeider med

Kilimanjaro maleri/collage, gjerne med landskaper som motiv, med konkrete henvisninger til steder i Tyskland. Kiel, by i Tyskland, Schleswig-Holstein; 247 700 innb. (1994). Skipsverft, prod. av skipsutstyr, maskiner m.m. Univ. grl. 1665. Fergeforbindelse med Oslo; seilsportsenter. Kielland, Alexander Lange, 18. feb. 1849-6. april 1906, norsk forfatter, bror av K. Kielland. Med Novelletter (1879) stod han med ett slag blant våre fremste forfattere, med en elegant, poengtert stil. Aret etter fulgte roma­ nen Garman & Worse, Nye Novelletter og tre skuespill. Romanen Arbeidsfolk (1881) og Else, en Julefortælling (s.å.) vakte forargelse med sine krasse an­ grep på forsumpet byråkrati og mo­ ralsk og religiøst hykleri. Så fulgte ro­ manen Skipper Worse (1882) og To No­ velletter fra Danmark (1882). Romanen Gift (1883) angrep latinskolen, Fortuna (1884) den dårlige forretningsmoralen. Videre fortellingen Sne (1886), lystspil­ lene Tre Par (s.å.), Bettys Formynder (1887), Sankt Hans Fest (1887), Profes­ soren (1888), romanen Jacob (1891), småstykkene Mennesker og Dyr (1891), Omkring Napoleon (1905). Borgermes­ ter i Stavanger 1891, amtmann i Roms­ dal fra 1902. □ Kielland, Gustava, 1800-89, norsk misjonskvinne. Stiftet 1840 i Lyngdal den første kvinneforeningen for hedningemisjonen, er blitt kalt «kvinne­ foreningenes mor». Dikt, bl.a. Liden Ekorn sad og O Jul med din Glæde. Kielland, Kitty (Christine) Lange, 1843-1914, norsk maler, søster av A. Kielland. Jær-landskaper i enkel, monumental stil, Torvmyr (1882). Inn­ ledet 1880-årenes lyrisk betonte stemningsmalerier, Etter solnedgang (1885) og Sommernatt (1886). Kielland, Olav, 1901-85, norsk diri­ gent og komponist, dirigent ved Filhar­ monisk Selskaps orkester 1931-45, Trondheim symfoniorkester 1946-48, Musikselskabet Harmonien 1948-52; skrev symfonier, solokonserter, korver­ ker, kammermusikk. Kieltraktaten, freden i Kiel, underteg­ net 14. jan. 1814, førte til at Danmark avstod Norge uten Island, Færøyene og Grønland til den svenske konge. Norge skulle utgjøre et eget kongerike forent med Sverige. Da meldingen nådde Norge, gav det støtet til den norske selvstendighetsbevegelse. K. er aldri

godkjent av Norge, men har ført til at de gamle norske biland er gått defini­ tivt tapt. Kierkegaard, Søren Aabye, 1813-55, dansk filosof og filos.-relig. forfatter, Nordens mest fremtredende og innfly­ telsesrike tenker; utstrakt innflytelse på sin samtids og ettertids tenkning og litteratur, ikke minst på moderne eksi­ stensialisme. Hevdet «den enkeltes» betydning overfor «mengden». Overs, til en rekke språk. Kiesinger, Kurt Georg, 1904-88, tysk politiker (CDU). Forbundskansler i Vest-Tyskland 1966-69. Kigali, hst. i Rwanda, 1540 mo.h.; 232 800 innb. (1991). Kihle, Harald, 1905-97, norsk maler og grafiker. Motiver fra Telemark. Hoved­ verk: Storegutdrapet