Jiu-jitsu og judo : en veiledning i selvforsvar 8202028167 [PDF]

Zitiervorschau

KENNETH GYLLERSTROM

Jiu jitsu og judo En veiledning i selvforsvar

B Nasjonalbiblioteket * Depotbiblioteket

J. W. Cappelens Forlag - Oslo

Originalens titel: Jiu-jitsu ochjudo

© Wahlstrom & Widstrand 1966 Norsk utgave © J. W. Cappelens Forlag A/S 1967

Til norsk ved Annemor Møst

Trykt i Centraltrykkeriet, 1977 ISBN 82-02-02816-7

System, prinsipper og teknikk for jiu-jitsu og judo

Judo 7

Innhold

Jiu-jitsu 8 Treningsdrakten — kimonoen 8

Klassifikasjon av gradene til de ulike beltefargene 9 Trening og matchregler 9

Utgangsstillinger 10

Judoens prinsippkast 11

Nedbrytning av motstanderens balanse 11 Kastteknikk

Osotogari 14 Hizaguruma 16

Ukigoshi 18 Kubinage 20 Ouchigari 22

Taiotoshi 24

Seoinage 27 Ankelblokkering 30 Tomoenage 32

Osotuguruma 34 Ushirogoshi 36 Yama-arashi 38 Kataguruma 40

Ukiotoshi 43

Yokowakare 45 Ukemi,fallteknikk Rullinger 48

Stuntfall 51

Mattefight (Katamewaza) Kesagatame 59

Kami-shihogatame 60

Yoko-shihogatame 61 Katagatame 62

Jiu-jitsu Forsvar mot omfavnelser forfra 65 Forsvar mot omfavnelser bakfra 68 Forsvar mot halsgrep 71 Forsvar mot boksende motstander 74 Forsvar mot knivstikk 77

Forsvar mot strupegrep 81 Enkle angrep mot en motstander 87 Forsvar mot stokk eller lignende 88

Atemi Atemiwasa 92

Uttale av de internasjonale betegnelser 99 Ordforklaringer 99

System, prinsipper og teknikk f or jiu-jitsu og judo

Allerede på 1600-tallet ble jiu-jitsu utøvet av kinesiske munker. Hovedhensikten var å uskadeliggjøre eller drepe motstanderen bare ved hjelp av hender og ben. Alle mid­ ler var tillatt. Metoden ble i størst mulig utstrekning holdt hemmelig, men hemme­ ligheten ble med tiden ført over til Japan. Ifølge enkelte kilder var det med en kineser ved navn Chin-Gem-Pin, ifølge andre, deri­ blant professor Mifune, skal det ha vært Chen-Tsu-U som innførte jiu-jitsu i Japan omkring 1660. Personlig betrakter jeg beretningen om japaneren Akyma som mest troverdig. Et­ ter medisinske studier hos de kinesiske mun­ kene — hvor han formodentlig også lærte seg jiu-jitsu - førte han sine kunnskaper videre og tjenestegjorde som instruktør for de så­ kalte samuraiene. De brukte blant annet jiu-jitsu ved avstraffelser. Kunsten ble også her holdt strengt hemmelig. I 1882 ble den såkalte Kodokan-skolen grunnlagt av professor Jigoro Kano. Det er en nyskapende skole innen jiu-jitsu’en, og professor Kano er i dag den mest kjente blant dem som har drevet sporten. Jigoro Kano ble født i 1860 og var ved sin død i 1938 meget kjent blant annet som stats­

mann. Han gav den tidligere så brutale jiu­ jitsu et nytt navn: judo, et system som går ut på å vinne ved å vike unna, for så senere når motstanderen er brakt ut av balanse, å beseire ham med beskjedne krefter. Judo er en art av jiu-jitsu som benyttes når man konkurrerer (eller går en match, Randori} innen denne sportsgrenen. Den kan altså kalles en fredeligere variant av jiu-jitsu; judo er jiu-jitsu som idrett. Jiu-jitsu brukes hovedsakelig som et selvforsvarssystem. Blir man angrepet av noen, med eller uten våpen, kan den som har trent jiu-jitsu, lett beseire sin angriper. I denne veiledningen har jeg tildels villet gi en moderne instruksjon i judo, dels de­ monstrere hvordan man kan forsvare seg effektivt ved overfall. Som et tillegg til dette kommer så litt om den såkalte fallteknikken, som er meget vesentlig i denne for­ bindelse.

Judo Judo er basert på tre ulike hovedprinsip­ per: Momentet — når grepet eller kastet skal ut­ føres. 7

Balansen — De bringer motstanderen ut av balanse, men beholder Deres egen. Vektstang-prinsippet — som hjelper dem slik at De behøver så lite krefter som mulig når motstanderen kastes.

Gjennom trening og bruk av disse tre grunnprinsippene kan De beseire en mot­ stander uten å bruke rå kraft, selv om mot­ standeren er betydelig sterkere. Hvert enkelt kast bør studeres inngåen­ de, om og om igjen. Når man har lært kas­ tet i teorien, fortsetter man med den prak­ tiske treningen. Man kan utføre øvelsene på en gressplen, en sandstrand eller aller helst på en matte av den typen som brukes i gymnastikksaler. Den kjente judo-utøveren Charles Yerkow skriver om inrilæringsprosessen: «... judo kan læres på like mange måter som det finnes instruktører». Derfor er det klokt ikke alltid å trene mot samme partner. Og det går selvsagt ikke an å lese seg til å bli judo-ekspert. For å lære judo kreves det trening og atter trening.

Jiu-jitsu På sidene 64-90 blir det gitt en redegjø­ relse for jiu-jitsu som forsvarssystem, hvor­ dan man kan forsvare seg mest effektivt, med minst mulig anstrengelse. Særlig viktig også i denne forbindelse er judoens tre ho­ vedprinsipper — moment, balanse, vekt­ stang. Også her viker man unna for å seire — 8

man benytter seg av motstanderens styrke og tyngde for å få ham dit man selv vil. I jiu-jitsu er det ikke nødvendig å utføre bevegelsene så fort som man vanligvis fore­ stiller seg. Visse grep og kast krever riktig­ nok raskhet i detaljene, men de fleste kan utføres relativt rolig. Hovedsaken er at be­ vegelsene gjøres rytmisk, dvs. ikke i rykk. Det er bedre å lære et mindre antall grep så godt at man virkelig behersker dem, enn å titte på alle sammen og så ikke kunne noen av dem skikkelig når det virkelig trengs.

Treningsdrakten kimonoen Den treningsdrakten som vanligvis bru­ kes ved utøvelse av judo kalles Kimono eller Judogi og er godkjent i internasjonale kon­ kurranser. Drakten skal være helt hvit, det eneste fargeinnslaget er klubbemblemet, som pleier å plasseres på ryggen. Om belter, se s. 9. Jakken skal være fingertupplang, stor og romslig. Ermene skal slutte omtrent mel­ lom albuen og håndleddet. Buksene skal også være romslige, og buksebena skal ikke rekke lenger enn til ca. midt mellom knærne og anklene. Beltet skal være 2.5 meter langt og gå 2 ganger rundt livet. I kimonoen må det hverken forekomme knapper eller glidelåser. Den skal være av solid stoff ettersom den utsettes for forholds­ vis store påkjenninger ved kastene. Det går imidlertid meget godt an å trene i f. eks. en

Klassifikasjon av gradene til de ulike beltefargene elev nybegynner Hvitt belte elev Gult belte elev Orange belte Ku>' elev Grønt belte 2 elev Blått belte Brunt belte 1 elev 1-5 Dan Mester Sort belte 6—9 Dan Mester Rødt- og hvitstripet belte 10 Dan Mester Purpurrødt belte 6 5 4 3

Treningsdrakten: bukser, jakke og belte

gammel dress. Husk bare å ta bort alt i ret­ ning av knapper o. 1., dette for at De hver­ ken skal skade Dem selv eller partneren. Judo skal man helst trene barbent eller eventuelt iført tynne små sokker.

Trening og matchregler Hvert enkelt kast blir presentert under det internasjonale japanske navnet. Helt bak i boken finnes en liste over de forskjel­

lige navnenes uttale og en liten oversettelse av de oftest forekommende ordene. Når man kommer så langt at man vil ut­ øve judo som match (Randori) er det i den­ ne som i andre idrettsgrener regler man må kjenne. En match for nybegynnere varer i 3 mi­ nutter, for de mer avanserte i 5 minutter eller avsluttes tidligere om en av partene har fatt 1 poeng. Et poeng kan man fa om man kaster motstanderen i bakken med klar hensikt og 9

ifølge judoens prinsipper, altså ikke bare trekker ham ned av egen kraft. Likeså far man et poeng om man kan holde motstanderen nede på matten i 30 sekunder eller fa ham til å gi opp ved hjelp av kvelertak. Det er ikke tillatt å slå, sparke eller bite motstanderen eller å trekke ham i håret. Man må heller ikke brekke håndledd, fingrer, tær, nakke eller ryggrad. Videre må man ikke kaste ham slik at han havner på hodet eller nakken eller stru­ pe ham med fingrer, knoker eller ben eller klemme ham i en bensaks.

a

Utgangsstillinger Når man skal trene kastteknikk eller matchteknikk, starter man fra følgende utgangsstilling: Man holder slik i motstanderens klær at høyre hånd har tak i motstanderens venstre krage i brysthøyde, mens den venstre hånden skal holde i hans høyre overarm. Se fig. 5 s. 15. Føttene kan plasseres i tre utgangsstil­ linger, respektive tre forsvarsstillinger. Den fotstillingen man benytter før matchen be­ gynner, er vanlig utgangsstilling (fig. 2). Disse fotstillingene benytter man når man i en match flytter føttene for å angripe og ta et kast, eller venter på anledning til å kunne angripe. Når motstanderen angriper, inntar man forsvarsstilling (Jigo-tai). Føttene skal ha samme plassering som i utgangsstillingen, men knærne skal være bøyd. 10

2

a. Vanlig utgangsstilling (Shizenhontai). b. Høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). c. Venstre utgangsstilling (Hidari-shizentai).

Judoens prinsippkast De ulike judokastene som følger her, er valgt ut både med tanke på nybegynnere og mer avanserte judo-utøvere. Dessuten beskrives med forskjellig teknikk: benkast, hoftekast, håndkast og liggende kast. En del av kastene er vanskelige å utføre for en ny­ begynner, men man lærer ikke judo på kort tid. Til de mer avanserte kastene kreves det trening og atter trening. Kastene beskrives også med tegnede fotstillinger, dette for at man skal vite hvor man skal plassere føttene for å holde balansen når man går inn for å utføre et kast. For å kunne utføre et judokast perfekt uten å bruke rå kraft, må man beherske teknikken for akkurat dette kastet. Ulike kast krever ulik teknikk; en del kast er kan­ skje lettere å lære enn andre, men man bør allikevel trene alle kast om og om igjen. Bare flittig trening gir godt resultat.

Kuzushi innebærer at man bryter ned motstanderens balanse slik at han ikke kan flytte en fot for å få den tapte balansen til­ bake på den måten. Om man f. eks. skal få motstanderen til å utføre benkastet Osotagari (s. 14) skal man bryte hans balanse til høyre skrått bakover (fig. 3). Dette gjør man ved at man samtidig som man skyver ham skrått bakover med sin venstre hånd trykker hans høyre arm nedover. Med høyre arm skal man sam­ tidig løfte og føre hans venstre skulder bak­ over i sirkel mot seg. Han kan nå ikke få til­ bake balansen ved å flytte foten, han kan ikke flytte den foten man bryter balansen mot. Husk bare at her som i all judo skal alle bevegelser skje mykt og rytmisk. Venstre skrått fremover

Høyre skrått fremover Rett fremover

Nedbrytning av motstanderens balanse: Kuzushi Før man kaster sin motstander skal man, som det allerede er påpekt i innledningen, bryte ned hans balanse. Om man f. eks. fører ham bakover, vil han for å fa balansen tilbake eller for å beholde den komme til å sette en fot bakover. Trekker man ham fremover, vil han flytte en fot fremover, og trekker man ham skrått frem mot høyre, vil han sette høyre fot frem osv.

Rett bakover Venstre Høyre skrått bakover 3 skrått bakover

11

Kastteknikk

Osotogari Osotogari tilhører gruppen Ashiwaza eller benkastene. Det er et teknikk-kast som er blitt praktisert av de fleste judo-utøvere over hele verden, og når man er blitt ekspert på dette kastet, kan man benytte det i en rekke forskjellige variasjoner og stillinger. Her er motstanderens balanse brutt skrått bakover mot hans høyre side, slik at hans tyngde hvi­ ler på hans høyre ben. Når balansen er brutt bakover, skal hans høyre ben feies bakover av Deres høyre ben som skal være plassert bak ham (se nedenfor og fig. 4).

Skoleform Stå i vanlig utgangsstilling (Shizenhontai). Ta et langt skritt fremover med venstre fot ved siden av motstanderens høyre fot. Sam­ tidig trekker man hans høyre arm mot seg med sin egen venstre arm og skyver fra hans venstre skulder med høyre hånd (fig. 5). På denne måten brytes hans balanse skrått bak­ over. Hans tyngde hviler nå på hans høyre hæl. Man skal være litt fremoverbøyd, og samtidig som man trekker ham inn mot sin egen kropp med venstre hånd, skal man med hele kroppen skyve ham bakover. Strekk frem høyre ben bak hans høyre ben (fig. 6). Bøy det noe og skyv det tilbake med en sving mot hans ben, og han kommer til å havne på ryggen (fig. 7 og 8).

ling at motstanderens balanse blir brutt skrått bakover. Dette skjer ved at man be­ nytter seg av noe som kalles Rensokuwaza og altså først forsøker et annet kast før man kas­ ter ham etter det planlagte Osotogari. Eksempel: De forsøker å ta et Taiotoshi (s. 24) eller Kubinage (s. 20) på Deres mot­ stander. Han holder da imot bakover for ikke å bli kastet fremover over Deres blokkerende ben. Hopp raskt rundt en halv om­ gang mot høyre og fullfør kastet Osotogari. En annen måte å komme frem til dette kastet på er at man, om motstanderen bøyer bena som i forsvarsstilling (Jigo-tai), noe man ofte gjør i en situasjon som denne, vrir ham ut av balanse skrått bakover, men strek­ ker frem det høyre benet langt bak hans høyre ben og skyver det tilbake med stor kraft mot hans knehaser eller like ovenfor. Man kan også i match ta et skritt bakover med høyre ben samtidig som man vrir mot­ standeren slik at han tvinges til å sette sitt høyre ben frem. Ta deretter Osotogari slik som det er forklart ovenfor.

Matchform For å kunne benytte dette kastet i en match kreves det at man finter seg inn i en slik stil­ 14

4

15

Hizaguruma Dette kastet er et benkast og tilhører altså gruppen Ashiwaza. I begynnelsen virker kanskje dette kastet umulig å utføre perfekt og stilrent. Men om man øver det om og om igjen, merker man etter hvert hvor effektivt det er, og når man en gang har lært teknik­ ken, oppdager man snart at det er ett av de mest anvendelige kastene.

Skoleform Stå vendt mot hverandre i vanlig utgangs­ stilling (Shizenhontai) eller i høyre utgangs­ stilling (Migi-shizentai). Bryt motstanderens balanse ved å trekke ham skrått frem­ over slik at hans kroppstyngde blir plassert på tærne på hans høyre fot (fig. 10) eller slik at han for å beholde balansen blir nødt til å ta et skritt fremover med høyre fot. Strekk nå frem Deres eget venstre ben (som skal være utstrakt og stivt) og blokker med vens­ tre fot motstanderens høyre kne (fig. 11). Kast ham så ved å trekke ham i sirkel med Deres høyre fot som sentrum og blokker samtidig hele tiden hans høyre kne med Deres egen venstre fot, dette for at han ikke skal kunne sette frem sin fot og fa balansen tilbake (fig. 12).

Matchform Deres motstander gjør en sirkelbevegelse. La oss anta at han fra vanlig utgangsstilling (Shizenhontai) begynner å sirkle rundt mot Deres venstre side. Ta da et lite skritt til høyre med høyre fot og plasser kroppstyng­ 16

den på samme ben. Nå skal man være på vakt og passe på når han flytter frem høyre fot, slik at man umiddelbart før hans fot for­ later matten, kan blokkere kneet hans eller utsiden av kneet med sin egen véhstre fot og kaste ham ved at man med venstre hånd løfter og trekker ham fremover og med høyre hånd tvinger hans kropp fremover og rundt i sirkel til han faller. Obs! Man skal ikke sparke mot mot­ standerens kne med sin egen venstrefot, men bare blokkere hans høyre kne med sin egen venstrefots underside.

10

11

2. Gyllerstrom: Jiu-jitsu

17

Ukigoshi Dette kastet, som bl. a. var professor Jigoro Kanos favorittkast, tilhører gruppen Koshiwaza eller hoftekastene.

Skoleform Motstanderen står i vanlig utgangsstil­ ling (Shizenhontai) eller i høyre utgangs­ stilling (Migi-shizentai). Bryt motstanderens balanse fremover ved med begge hen­ der å løfte og trekke ham mot Dem, slik at han far kroppstyngden plassert på tærne (fig. 14). Flytt så høyre fot foran og utenfor Deres høyre fot (fig. 13) samtidig som De plasserer høyre arm bak Deres motstanders rygg fra armhulen skrått ned mot beltet. Trekk ham nå hardt inn mot Dem og drei rundt ved at De fører Deres høyre ben over det venstre. Kast ham i sirkel over Deres hofte, og han kommer til å falle på ryggen foran Dem. Obs! Det er viktig at Deres hofte er i inn­ gående kontakt med motstanderens mage om kastet skal bli effektivt.

Matchform Man skal gjøre så få bevegelser som mu­ lig, men allikevel få i stand et effektivt kast, og jeg skal her beskrive en måte å kaste mot­ standeren på som skiller seg markert fra skoleformen. De og Deres motstander er engasjert i la oss si høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). Press nå motstanderen bakover på en slik 18

måte at han presser tilbake mot Dem. Bryt balansen hans fremover eller skrått frem­ over ved å skyte frem Deres høyre ben slik at Deres fot er på innsiden av motstanderens høyre fot, samtidig som De løfter og trekker ham mot Dem med begge hender (fig. 15). Vri nå en kvart runde mot venstre, trekk ham opp på Deres hofte og kast ham slik som tidligere (fig. 16). Fordi man slipper å skifte venstre fot kan dette kastet utføres raskere i match, men i skoleform skal fotstillingen innlæres og kunne vises. Hver og en har sin egen stil fon å kunne finte seg inn i ulike stillinger for deretter å fullføre et kast. I skoleformen skal imidlertid fotstillingen og kroppsstillingen være slik at om man f. eks. skal av­ legge en belteprøve for en mester, skal den­ ne og de andre som bedømmer stil og tek­ nikk, vite at det er nettopp det kastet som er opplyst, som utføres, og at han selv vet hvordan kastet foregår. I en match er det derimot ingen som har noe å gjøre med hvor­ dan man går inn i et kast, der er det den en­ keltes individuelle teknikk som er avgjør­ ende.

Kubinage Dette kastet er et Koshiwaza, hoftekast, men de fleste judo-utøvere foretrekker å blokkere motstanderens ben med sitt eget ben fordi de mener at kastet på denne måten blir mer effektivt. Variasjonene man blok­ kerer motstanderens ben på i Kubinage er flere, og her følger et par av dem.

Skoleform Vanlig utgangsstilling (Shizenhontai). Ta et skritt med venstre fot foran og utenfor Deres høyre fot, slik at tærne på Deres ven­ stre fot er foran motstanderens venstre fot (fig. 17). Samtidig som De fører over venstre fot skal De trekke motstanderens høyre arm mot Dem, samt med høyre hånd løfte opp i kragen hans. Denne bevegelsen bryter mot­ standerens balanse fremover mot høyre. Vri Dem fort en halv rmade rundt, legg høyre arm rundt over motstanderens skuldre, strekk ut høyre ben utenfor hans høyre ben (fig. 18). Deres føtter skal nå ha samme ret­ ning som motstanderens. Når balansen hans er brutt og hans høyre ben blokkert av De­ res høyre ben, er han ikke i stand til å sette inn noe motkast. Selve kastet utføres ved at De bøyer Dem fremover mot venstre og bruker hender og armer for å trekke ham over Deres blokkerende ben og hofte (fig. 19). Han kommer til å falle på ryggen foran Dem (fig. 20).

Matchform For å komme inn på dette kastet fører man motstanderen mot hans venstre side, 20

for deretter straks å bryte hans balanse den andre veien. Om De er kortvokst sammen­ lignet med motstanderen, er det kanskje vanskelig for Dem å få lagt høyre arm rundt hans nakke og skuldre. Behold da taket i kragen hans, bryt hans balanse skrått frem­ over som i skoleformen, skyt frem høyre ben langt utenfor hans høyre ben (fig. 21). Kast ham nå i matten akkurat som i skoleformen. Dette kastet er da nært beslektet med Kubi­ nage, men inngår i en av variantene av kas­ tet Koshiguruma (fig. 22). Husk at effektiviteten i dette kastet og i alle, andre kast avhenger av at man korrekt nedbryter motstanderens balanse. Man må finte seg inn mot ham når man går til angrep, og utføre angrepet og kastet hurtig og ryt­ misk uten å benytte seg av rå styrke.

21

Ouchigari Dette kastet er beregnet til å felle mot­ standeren bakover ved at man kroker opp hans ben innenfra med sitt eget. Dette kas­ tet tilhører altså gruppen Ashiwaza, hen­ kast.

Skoleform Stå vendt mot hverandre i høyre utgangs­ stilling (Migi-shizentai) (fig. 24). Senk hof­ ten ved å bøye knærne og vri kroppen en halv runde mot venstre. Flytt nå venstre fot bakover og rundt mot venstre, trekk med høyre hånd motstanderens kropp mot Deres høyre side. Strekk nå raskt frem høyre ben mellom hans ben (fig. 25), krok opp hans venstre ben ved knehasen med Deres høyre. Kast ham bakover på ryggen ved at De med begge hendene skyver ham fra Dem og samtidig trekker Deres oppkrokede høyre ben mot Dem. Gjennom denne manøvren vil han komme til å falle direkte på ryggen (fig. 26 og 27). Advarsel! De skal ikke sparke bakover med høyre ben når De feller ham. Plasser benet bak hans ben, krok det og fei det kraftig tilbake mot Dem. De må heller ikke skyte inn benet mellom hans ben rett forfra, ettersom han da kan få et knestøt i underlivet og bli skadet.

Matchform 1. De er i høyre utgangsstilling (Migishizentai) og Deres motstander er i høyre forsvarsstilling (Migi Jigo-tai) eller i vanlig forsvarsstilling (Jigo-hontai). Flytt venstre 22

fot bak Deres høyre hæl, krok opp benet hans og kast ham bakover som skoleformen forklarer. 2. De og Deres motstander er begge enga­ sjert i høyre utgangsstilling ( Migi-shizentai). Flytt Deres venstre fot en anelse skrått frem­ over og bryt motstanderens balanse skrått fremover mot venstre med Deres høyre hånd. I samme øyeblikk skyter De frem Deres høyre ben inn mellom hans ben i kon­ takt med hans høyre fot. Når De utfører denne manøvren, letter motstanderen sin venstre fot fra matten. Flytt nå Deres høyreben bak hans venstre, krok det opp på sam­ me måte som tidligere beskrevet og kast ham bakover som i skoleformen. De kan så også følge med ned til matten for der å på­ begynne matte-fight (fig. 27).

23

Taiotoshi Dette kastet tilhører kategorien håndkast eller Tewaza og er fremfor alt et viktig teknikk-kast. Det benyttes også ofte av judo-utøvere i matcher over hele verden, ettersom det kan varieres på mange måter. Kastet i seg selv er relativt enkelt og variasjonsrikdommen gjør at det ikke er så van­ skelig å'komme inn og kaste motstanderen med denne teknikken.

Skoleform De og Deres motstander står mot hver­ andre i høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). Bryt balansen hans skrått fremover mot høyre, slik at hans tyngde hviler på hans høyre fot. Ta samtidig et skritt bak­ over med venstre ben, slik at venstre fot kommer på linje med høyre fot (fig. 28). De har da høyre side vendt mot hans front. Skyt frem Deres høyre fot foran og utenfor hans høyre fot og i kontakt med hans ben. Deres føtter skal etter denne manøvren peke i samme retning som motstanderens (fig. 29). Kast ham i matten ved at De med begge hender trekker ham hardt fremover i sirkel over Deres høyre ben som blokkerer hans høyre ben (fig. 30).

Matchform Motstanderen sirkler rundt mot Deres venstre side. Driv ham til å ta et skritt til siden med sin venstre fot mot Deres høyre side. Umiddelbart deretter skal De bryte

hans balanse mot Deres venstre side med høyre hånd, slik at hans tyngde kommer på hans høyre fot. Sett nå venstre fot bak Deres høyre hæl samtidig som De hele tiden bryter hans balanse over mot hans høyre ben. Obs! Det er viktig at Deres høyre arm og hånd hele tiden trekker kraftig til siden for å holde motstanderens balanse brutt. Skyt etter denne manøvren frem høyre ben på utsiden, bakover og i kontakt med mot­ standerens høyre ben. Deres ben skal da være litt bøyd ved kneet. Kast ham som tidligere, ved at De, samtidig som de trek­ ker ham kraftig fremover i sirkel, strekker ut det blokkerende høyre benet. Om. Deres motstander tar et skritt bakover med sin høyre fot, følg da etter med Deres egen venstrefot ved at De tar et langt skritt med venstre ben (fig. 31) samtidig som De sen­ ker hoften, skyter frem høyre ben som skal blokkere hans høyre ben (fig. 32) og kaster ham i matten som i skoleformen (fig. 33). Han kommer til å havne skrått foran Dem (fig. 34). Obs! Deres motstanders balanse må være brutt og hans tyngde må hvile på hans høyre fot før De skyter frem Deres høyre ben uten­ for hans. Om dette ikke er tilfelle, kan Deres motstander feie bort Deres ben med f. eks. et Osotogari.

25

W !

26

Seoinage I dette kastet skal motstanderens bryst og mage være i kontakt med Deres rygg og hofte, deretter skal han kastes over Deres skuldrer slik at hans kropp beskriver en stor sirkel over Dem. Kastet utføres med armene og hendene og tilhører derfor håndog armkastene, Tewaza.

Skoleform Stå mot hverandre i høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). Bryt motstanderens ba­ lanse skrått fremover ved med begge hen­ dene å løfte og trekke ham oppover-fremover (fig. 37). Flytt Deres venstre fot foran Deres høyre fot, slik at De har siden av kroppen mot hans front (se fotstilling fig. 36). Flytt høyre fot utenfor hans høyre fot, senk hoftene ved å bøye knærne og løft og trekk ham samtidig mot Dem, slik at hans kropp er i nær kontakt med Deres rygg og han selv står på tå (fig. 38). Slipp ikke taket med den løftende høyre hånden. Vri nå høyre arm slik at Deres albue kom­ mer under motstanderens armhule, kast ham over skulderen i en stor sirkel ved å trekke og løfte kraftig med høyre hånd i hans krage, rette ut bena og bøye Dem fremover (fig. 39). Dette kastet kalles Eriseoinage eller låst skulderkast.

for eksempel et Ouchigari (s. 22), dette for å fa Deres motstander til å rykke mot Dem. Bryt nå balansen hans enten rett eller skrått fremover, slik at han plasserer tyngden på tærne på begge føttene, ved å trekke og løfte ham mot Dem. Skyt frem Deres høyre ben slik at Deres høyre fot kommer på inn­ siden av motstanderens høyre fot. Nå trek­ ker De ham mot Dem med venstre hånd, altså i samme retning som han allerede be­ veger seg, vrir Dem fort rundt, senker hof­ ten (se fotstilling fig. 40) og skifter hurtig om taket med Deres høyre hånd fra kragen til høyt oppe på hans høyre overarm (fig. 41). Kast ham nå over skuldrene som tid­ ligere, med den forskjell at kastet nå skal foregå mer rett over skuldrene. Deres mot­ stander beskriver også nå en stor sirkel i luften over Dem, for deretter å falle hardt i matten (fig. 42-43). Dette kastet minner meget om den så­ kalte «flygende mare», og det internasjonale navnet er Ippon-Seoinage eller åpent skulder­ kast.

Matchform De og Deres motstander er engasjert i f. eks. høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). Press motstanderen bakover eller fint inn

36 27

28

41

42

29

Ankelblokkering Dette kastet er et henkast og tilhører altså kategorien Ashiwaza. Fallet i dette kastet er meget hardt for motstanderen, og han bør derfor beherske fallteknikken godt før De kaster ham med full styrke og hurtighet. Når De har kastet ham, skal De hjelpe ham å ta fallet ved å holde ham oppe i venstre arm. Når De begynner å trene dette kastet, skal De også forsøke å utføre det så langsomt og forsiktig som mulig. Kastet utføres, som navnet sier, ved at man blokkerer motstanderens ankel med sitt eget ben.

Skoleform De og motstanderen står mot hverandre i høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). Bryt hans balanse fremover, vri Dem en halv runde mot hans høyre ben og sett Deres venstre kne i matten. Skyt frem høyre ben utenfor hans høyre ben og i direkte kontakt med dette (fig. 44). Hold Deres høyre arm utstrakt og trekk ham samtidig i sirkel frem mot venstre med venstre hånd. Han vil da falle over Deres blokkerende høyre ben (fig. 45) som samtidig feier hans ben bak­ over.

Matchform Når Deres motstander sirkler rundt De­ res venstre side, «sakser» De bena ved å gå ned på venstre kne samtidig som De skyter frem Deres høyre ben utenfor hans høyre 30

ben. Samtidig som De utfører denne ma­ nøvren, som skal skje hurtig, bryter De også hans balanse fremover og kaster ham i sirkel ved å trekke i hans høyre arm og samtidig skyve mot hans venstre skulder nøyaktig som i skoleformen. På grunn av hurtigheten i kastet vil han falle hardt på ryggen. Vær sikker på at motstanderens balanse er brutt på den måten at hans tyngde hviler på hans høyre fot før De blokkerer hans høyre ben for å kaste ham. Om dette ikke er tilfelle, kan han lett hoppe over Deres blokkerende ben for deretter å presse Dem ned i matten. I det øyeblikket De skal kaste ham, må han ha tyngden hvilende på sin høyre side. De skal angripe hans høyre ben i samme øye­ blikk som han løfter sin venstre fot for å ta et skritt.

31

Tomoenage Dette er et meget alminnelig kast som innen judoen benyttes som et slags oppofrelseskast. Man kaster altså motstanderen ved hjelp av bena over hodet mens man selv ligger på ryggen. Kastet tilhører kategorien Sutemiwaza, ryggliggende kast.

Skoleform Teknikken i kastet går ut på å bryte mot­ standerens balanse fremover fra hvilken som helst utgangsstilling (fig. 46). Bøy ven­ stre kne, plasser Deres høyre fot i motstan­ derens mage (fig. 47), fall bakover på ryggen og kast ham med benets hjelp i en sirkel over Deres hode. Han vil da komme til å falle på ryggen (fig. 48). De må absolutt ikke sparke eller raskt støte foten i motstanderens mage. Dess­ uten måDe passe på at De ikke treffer under­ livet, da han i så fall kan bli alvorlig skadet. Tren forsiktig.

Matchform Når motstanderen presser hardt mot Dem, tar De et skritt bakover med venstre fot og fører høyre ben opp i hans mage sam­ tidig som De hele tiden trekker ham mot Dem. Hold armene utstrakt og kast ham over hodet som beskrevet ovenfor. En annen variant er at De, når De har plassert foten i hans mage, gått ned på rygg og såvidt begynt kastet, feller ham over mot den ene siden, slik at han havner skrått 32

bak Dem (fig. 49). Dette fallet blir hardere for motstanderen enn om man kaster ham direkte over hodet, og han bør derfor be­ herske fallteknikken bra. Denne variasjonen av Tomoenage kalles Yoko-Tomoe.

48

3. Gyllerstrom: Jiu-jitsu

49

33

Osotuguruma Dette kastet tilhører gruppen Ashiwaza eller benkastene. Kastet minner på mange måter om Osotogari, men man finner allike­ vel en- tydelig markert forskjell.

Skoleform De og Deres motstander står mot hver­ andre i vanlig utgangsstilling (Shizenhontai). Bryt hans balanse skrått bakover mot hans høyre side ved å ta et langt skritt frem med venstre ben, slik at Deres venstre fot kom­ mer på linje med motstanderens føtter (fig. 50). Samtidig trykker De hans høyre arm bakover med brystet og venstre arm. Deres høyre ben skal nå hurtig skytes frem mellom Deres venstre fot og motstanderens høyre og bak begge bena hans (fig. 51). Fra denne posisjonen kan kastet utføres på to forskjel­ lige måter: 1. De kan kaste motstanderen ved å «feie» begge bena hans bakover; han vil da falle hardt direkte på ryggen like foran Dem (fig. 52). 2. De kan plassere Deres høyre fot i kon­ takt med matten, bakenfor og utenfor hans venstre ben. Fra denne stillingen blir mot­ standeren nærmest felt over sitt eget høyre blokkerende ben, ettersom Deres hender hele tiden bryter hans balanse bakover.

Det er viktig at De, når De begynner å bryte motstanderens balanse bakover, fører 34

hans venstre skulder bakover og samtidig trekker hans høyre arm hardt nedover mot Dem. Dette er for at hans kroppstyngde skal bli plassert på hans høyre fot.

Matchform De og motstanderen er engasjert i la oss si høyre utgangsstilling fMigi-shizentai). Begynn med å kroke opp hans høyre fot med Deres egen høyre fot. Han vil da kom­ me til å løfte sin høyre fot for å unngå å bli kastet på et Osotogari. Skift fort om og utfør Osotuguruma som i skoleformen. Teknikken blir perfekt effektiv om De feller ham over Deres utstrakte høyre ben som blokkerer hans venstre ben og er i kontakt med matten (fig- 53).

50

51

52 35

Ushirogoshi Dette kastet tilhører hoftekastene, Koshiwaza, men kunne like gjerne tilhøre grup­ pen Tewaza, ettersom det er armene som utfører det meste av arbeidet. Teknikken går ut på å kaste motstan­ deren i matten ved å løfte ham høyt opp i luften bakfra og deretter slippe ham ned. Kastet benyttes nesten utelukkende som et forsvarskast mot den som forsøker seg på et hoftekast, Koshiwaza.

Skoleform og matchform Motstanderen forsøker f. eks. å kaste Dempået Ukigoshi eller hoftekastetÅz/Åhza^e. Lat som om Deres balanse blir brutt, og slipp ham så nær inn på Dem at han har vendt ryggen eller hoften mot Dem (fig. 54). Grip ham om livet med begge armene over beltet, bøy bena, senk hoften og hold ham fast inntil Dem. Kast ham i matten ved å strekke ut de bøyde bena, skyt magen frem og sving ham på denne måten høyt opp i luften (fig. 55). Han vil da havne på ryggen foran Dem (fig. 56). Obs! Det er viktig at De før De løfter mot­ standeren, bøyer knærne og senker hoften.

54

37

Yama-arashi rf»

Dette kastet, som i judokretser populært kalles «Fjellstormen», tilhører gruppen Ashiwaza, henkast.

Skoleform De og motstanderen står vendt mot hver­ andre i høyre utgangsstilling (Migi-shizen­ tai ). Flytt Deres høyre hånd fra hans venstre krage til hans høyre arm høyt oppe mot skulderen. Venstre hånd skal De derimot fremdeles holde i hans høyre arm som i utgangsstillingen. Trekk ham ut av balanse fremover mot hans høyre side slik at hans kroppstyngde kommer til å hvile på tærne på hans høyre fot. Vri Dem nå mot venstre slik at Deres ryggside kommer nærmere hans front. Løft oppover-fremover med Deres høyre hånd i hans høyre arm. Strekk ut Deres høyre ben utenfor hans høyre ben, slik at Deres hæl plasseres ved hans ankel (fig. 58). Kast ham nå ved at De samtidig som De løfter armen hans oppover-fremover med venstre arm trekker hans høyre arm i sirkel og med høyre ben feier hans høyre ben kraftig bakover (fig. 59). Han vil havne på siden foran Dem (fig. 60).

Matchform De og Deres motstander står i f. eks. høyre utgangsstilling (Migi-shizentai). Flytt raskt høyre hånd over til hans høyre arm, høyt oppe, som i skoleformen. Bryt balansen hans skrått fremover mot venstre. Han vil 38

forsøke å få tilbake balansen ved å sette frem høyre fot - idet han gjør denne ma­ nøvren, bryter De hans balanse tilbake igjen ved å trekke i hans høyre arm med venstre hånd. Ved denne manøvren kom­ mer hans kroppstyngde til å hvile på tærne på hans høyre fot. Vri Dem så mot venstre og kast ham slik som det er beskrevet oven­ for.

58

59

39

Kataguruma Dette er et skulderkast som tilhører grup­ pen Tewaza eller håndkastene. Kastet går ut på å løfte motstanderen opp i luften på skuldrene, for deretter å slenge ham ned i matten.

Skoleform De og motstanderen står vendt mot hver­ andre i høyre utgangsstilling (Migi-shizenTai). Bryt hans balanse fremover og løft samtidig hans høyre arm en anelse oppover med Deres venstre hånd for så å si å få ham til å åpne armen. Senk hoften, skyt frem høyre ben tett ved hans venstre ben (fig. 62), bøy knærne dypt og før høyre arm dypt inn rundt hans høyre lår (hg. 63). Den nederste delen av hans mage skal være i kontakt med Deres høyre skulder. Før Deres hode frem til utsiden av hans høyre armhule og trekk ham opp på Deres rygg over skuldrene med Deres venstre arm. Kast ham deretter ved å strekke bena, rette ut hoften og samtidig støte fra med skuldrene (Hg. 64). Ved at De bøyer hodet fremover, vil motstanderen falle på ryggen på matten like foran føttene Deres (Hg. 65).

Matchform En variant av dette kastet kan med fordel benyttes om De i en match f. eks. skal bryte motstanderens balanse og han i stedet for å føre frem høyre ben (som De hadde ventet) setter frem det venstre, slik at han står i stil­ 40

lingen Hidari Jigotai. Plasser da Deres høyre ben bak hans venstre, bøy kneet som i skole­ formen, før inn armen over og rundt hans lår (fig. 67). Løft ham opp på skuldrene og kast ham skrått fremover over venstre skul­ der (fig. 68).

62

63

64

65

41

67

42

68

Ukiotoshi Dette nedtrekningskastet tilhører kate­ gorien Tewaza eller håndkastene. Det er i praksis ganske vanskelig å kaste en mot­ stander med et slikt kast i en match. Tre­ ningen foregår ved at Deres partner tar et skritt frem og så å si stiller seg opp for dette kastet, dvs. han vet at det er nettopp det kastet som skal utføres. Denne formen for trening kalles Nage-no-kata.

Skoleform

bake med venstre ben i linje med utgangsstillingen. Når hans kroppstyngde dermed er overført på hans høyre fot og kroppen hans på vei fremover, skal De dreie hurtig rundt, gå ned på kne og kaste ham som i sko­ leformen. Motstanderens kropp kommer til å be­ skrive en stor sirkel i luften før han faller på ryggen i matten. Obs! De skal i dette kastet utelukkende arbeide med hendene og armene. Det skal altså ikke være noen som helst slags kontakt mellom Deres kropp og motstanderens.

Fra vanlig utgangsstilling (Shizenhontai) eller høyre utgangsstilling (Migi-shizentai) skal De bryte motstanderens balanse frem­ over mot hans høyre fot og samtidig ta et skritt tilbake med venstre fot, mens De hol­ der tærne i matten og hælen en anelse løftet (fig. 69). Når motstanderens tyngde hviler på hans høyre fot, kneet hans er strakt og overkroppen bøyd fremover, plasserer De Deres venstre kne i matten (fig. 70). Kast ham i matten med bare hendene og armene, som skal bevege seg som om De f. eks. dreide på et stort hjul eller et stort ratt, fra høyre mot venstre. Motstanderens skuldre skal vendes i luften ved at De trekker hans høyre arm mot Dem med Deres venstre hånd og samtidig skyver bort hans venstre skulder med den høyre. Han vil komme til å falle på ryggen foran Dem (fig. 71).

Matchform En av måtene å utføre dette kastet på i en match er at De, når motstanderen tar et skritt frem mot Dem, hurtig tar et skritt til­ 43

69 70

44

71

Yokowakare Dette kastet regnes til de sideliggende kastene og tilhører gruppen Yokosutemi. Kastet er ikke blant de aller vanskeligste å fa inn i en match, tvert imot kan man utføre det med godt resultat om man selv er kom­ met ut av balanse bakover.

Skoleform

Yokowakare ved at De i sirkelform faller bak­ over mot venstre og deretter kaster ham som i skoleformen. De kan også bruke YokowakarepaXigTLenÅe måte og fra samme kast Osotogari om mot­ standeren har til hensikt å kaste Dem med denne teknikken. De skal da, akkurat når han er kommet inn med sitt ben bak Deres, holde fast i ham, falle bakover og utføre kastet som beskrevet.

De og partneren står vendt mot hverandre i vanlig utgangsstilling (Shizenhontai). Bryt hans balanse fremover ved å ta et lite skritt frem med høyre fot mot hans høyre side, trekk ham samtidig skrått fremover på en slik måte at han har kroppstyngden på høyre fot (fig. 72). Flytt Deres venstre fot bakover og blokker samtidig hans høyre ben med Deres eget høyre. Hans balanse er nå brutt fremover mot høyre, og Deres høyre ben blokkerer hans fremskutte høyre ben. Ved at De deretter faller bakover mot ven­ stre (fig. 74) og samtidig benytter armene Deres til å kontrollere og snu ham i luften, vil han falle i en stor sirkel over Dem mot Deres venstre side (fig. 75).

Matchform En effektiv måte å utføre Yokowakare på i matchform er først å angripe motstanderen på et Osotogari, selv være ute av balanse bak­ over og la motstanderen felle en bakover ved for eksempel samme manøver. Når han begynner å felle Dem, skal De straks gå ut av Deres egen posisjon og skifte over til 45

73

46

74

Ukemi, fallteknikk

Judo og jiu-jitsu er ikke bare å kunne kaste sin motstander i matten eller i bakken. Det er minst like viktig at man selv kan falle på en slik måte at man ikke blir skadet. Der­ for må man trene fallteknikk, som det er i høyeste grad nødvendig å beherske innen både judo og jiu-jitsu. Ved hjelp av fallteknikken lærer man å kontrollere sin egen kropp etter at man er kastet, og dermed kan man dempe fallet mot matten eller bakken før kroppen lander. Om man behersker denne teknikken riktig, er det ingen fare for at man skal få sjokk og miste pusten når man faller på ryggen. Innen fallteknikken skjelner man mel­ lom to metoder:

1. «Rullinger», hvor fallet dempes ved at man lar kroppen rulle mot den retningen man faller eller blir kastet. 2. «Stuntfall», hvor man demper fallet med kroppen ved å bruke armene som en slags spiralfjær. Både blant «rullingene» og blant «stuntfallene» finnes det varianter, og alle sam­ men skal trenes like flittig mot venstre som mot høyre side. Variantene nedenfor inngår i så vel judo som jiu-jitsu, og de er godkjent av I.W.J.F. (International World Jiu-Jitsu and Judo Federation).

1. Rulling fremover opp på føtter i kamp­ stilling. 2. Rulling sidelengs opp på føtter i kamp­ stilling. 48

3. Rulling bakover opp på føtter i kamp­ stilling. 4. Rulling fremover med forhindring. 5. Rulling fremover uten bruk av hendene. 6. Rulling sidelengs uten bruk av hendene. 7. Rulling bakover uten bruk av hendene. 8. Stuntfall forlengs. 9. Stuntfall baklengs. 10. Stuntfall sidelengs. 11. Flygende roll. Den typen fallteknikk man skal prakti­ sere i begynnelsen er stuntfall sidelengs og baklengs og rulling fremover med og uten forhindring. Det vanskeligste i fallteknik­ ken er flygende roll, det skal man ikke for­ søke før man har litt erfaring med baklengs og sidelengs stuntfall. Obs! Husk at man skal holde pusten ved alle fall.

Rulling fremover og opp i kampstilling Rullinger kan bare utføres når kroppen er i bevegelse i en eller annen retning. Man kan for eksempel ikke avbryte et fall ved rulling om man faller rett ned. Rulling fremover skjer altså når kroppen er på vei fremover. Til å begynne med går man ut fra huksittende stilling når man trener denne formen for fallteknikk. Krop­ pen skal være rullet sammen som en ball, med hodet bøyd ned mot brystet og hendene i matten (bakken). Hendene plasseres slik at fingrene på den ene hånd peker mot den motsatte sidens kne, mens fingrene på den

andre hånden peker rett frem. Rullingen utføres ved fall fremover over den ene skul­ deren diagonalt over ryggen. Hodet skal ikke berøre matten (bakken) (fig. 76). Neste skritt er at man begynner rullingen stående. Man skal da bøye inn det ene benet mens bena er i luften. Gjennom denne manøvren kommer man direkte opp på fot­ tene i kampstilling.

ned mot brystet med ansiktet vendt mot venstre skulder (fig. 78). Når man vet med seg selv at man beher­ sker teknikken så noenlunde fra stående stilling, skal man utføre samme rulling med fart. I begynnelsen går man raskt fremover, og til slutt starter man løpende.

Rulling fremover med forhindring

Her er prinsippet det samme som i det foregående; man former kroppen til en ball. Hodet skal være bøyd nedover, ryggen skal være bøyd og armene og enden skal danne en sirkel. Når man ruller mot siden over armene, skal man trekke bena til seg og holde dem innenfor den sirkelformen ar­ mene beskriver. Armene skal beholde denne sirkelformen under hele rullingen. Man vil da nemlig alltid komme opp på skulderen og kneet og kan avslutte rullingen i samme stilling som man begynte.

Begynn med å rulle fremover på samme måten som beskrevet ovenfor, men når skuldrene berører matten skal man slå hardt i denne med den armen som er fri. Dette slaget skal komme en brøkdel av et sekund før ryggen slår i. Fra dette fallet skal man ikke komme opp på føttene igjen, men bli liggende på ryggen (fig. 77). Bevegelsen skal deretter trenes i hurtig tempo ved at man springer fort fremover og utfører den samme manøvren med armen.

Rulling fremover uten hjelp av hendene I denne rullingen har føttene samme ut­ gangspunkt som i øvelsen ovenfor, men ar­ mene skal ligge i kors over brystet. Man be­ gynner å trene denne formen med å lene seg så langt fremover at man faller. Bøy nå hodet inn og la rullingen gå over skulderen, dia­ gonalt over ryggen. Husk å holde hodet langt ned mot brystet, skrått mot armhulen. Om man f. eks. mener å begynne rullingen over høyre skulder, skal hodet holdes langt 4. Gyllerstrom: Jiu-jitsu

Rulling sidelengs

Rulling sidelengs uten hjelp av hendene Denne rullingen utføres på samme måte som den forrige, bare med den forskjell at man i stedet for å rulle over armene runder skuldrene og ruller direkte over disse.

Rulling baklengs Når man begynner å trene på denne for­ men for fallteknikk, skal man starte fra ryggliggende stilling. Løft bena oppoverbakut slik at knærne berører skuldrene. 49

76

50

Sett nå høyre kne i matten ved siden av høyre skulder. Ansiktet skal være vendt mot samme skulder. Hvis De nå strekker bena bakover vil kroppstyngden automatisk rulle Dem bakover slik at De kan sette venstre fot i matten og deretter komme opp i kne­ stående stilling. Når man ruller bakover, skal man holde armene langs sidene, og armene skal være i matten (marken). Når man ruller bakover, skal man aldri holde nakken stiv, men skrått ned mot brystet mot den retningen man ruller. Når man har øvet inn denne formen fra liggende stil­ ling, skal man fortsette fra sittende stilling for til slutt å utføre den fra oppreist stilling.

Rulling bakover uten hjelp av hendene Denne formen for fallteknikk er den samme som den foregående, bare med den forskjell at man utfører den med armene i kors over brystet.

Stuntfall I denne andre formen for fallteknikk skal man bryte fallet direkte mot kroppen uten å pådra seg sjokk eller skade. I mot­ setning til rullefallene, hvor man benytter armene til å rulle over som en første støtte

51

mot matten (marken) skal man i stuntfallene benytte armene til å møte fallet og stanse det.

Stuntfall fremover Denne formen for fallteknikk bør man begynne å øve knestående med kroppen utstrakt og stiv. Fall nå fremover mot mat­ ten, helt stiv i hele kroppen. Ansiktet skal være vendt mot enten venstre eller høyre, skuldrene skal være fremskutt og under­ armene holdes foran kroppen. Sekundet før man slår i matten (marken) med krop­ pen, skal man slå hardt i den med armene. Dissé virker da som en fjær, og fallet brytes uten at man skader seg. Når man har trent noen ganger knestående, skal man utføre samme bevegelsen stående. Også nå skal kroppen være stiv som en stokk og man skal falle fremover uten å bøye kroppen (fig. 79). Etter en tids trening behersker man denne formen for fallteknikk såvidt bra at man uten videre kan utføre fallet selv mot det hardeste betonggulv. Etter ytterligere lang trening kan man utføre stuntfall fremover ved at man først hopper opp i luften med fart og tar fallet i nedslaget, og deretter kas­ ter seg ut i luften og faller rett ned fra mer enn en meters høyde og ubesværet tar fallet med underarmene (fig. 80). En annen va­ riasjon av stuntfall fremover kan man også kalle den formen som her er betegnet som «rulling fremover med forhindring» (s. 49).

Stuntfall bakover Her gjelder det å bryte fallet ved hjelp av armer og skuldre ved fall bakover på ryggen. 52

Man begynner å øve fra huksittende stilling: armene skal holdes rett fremover og hodet bøyes mot brystet. Fall nå bakover på ryg­ gen. En brøkdel av et sekund før ryggen mø­ ter matten (bakken) skal De slå armene hardt i den for på den måten å bryte fallet. Når De mener at De så noenlunde beher­ sker dette fallet fra sittende stillling, skal De begynne å trene stående (fig. 81). En variasjon er å plassere hendene i mat­ ten (marken) og skyve kraftig fra med føt­ tene, slik at bena kommer rett opp i luften på samme måte som når man står på hen­ dene. Hold kroppen utstrakt og stiv og fall over på ryggen. Her skal man bryte fallet ved å slå med armene hardt i matten umid­ delbart før ryggen møter matten og også dempe fallet med bøyde ben. Denne formen kalles «brofall».

Sidelengs stuntfall Dette er den fallteknikken man har mest bruk for innen judoen. I de fleste judokast vil nemlig den som blir kastet, havne på siden. I denne stillingen brytes fallet bare ved hjelp av den ene armen og foten. De vil automatisk lære å kontrollere kroppen Deres slik at De alltid kommer til å falle enten på høyre eller venstre side og aldri direkte på ryggen. Dette fallet virker kanskje vanske­ lig i begynnelsen, men man skal ikke trene så mange ganger på det før man oppdager at det ikke er så innviklet. Når man begyn­ ner å trene skal man også her starte fra huk­ sittende stilling, hodet skal være bøyd ned mot brystet og begge armene avslappet. Fra denne huksittende stillingen skal man

53

med et hopp kaste bena opp i luften; hoftene og bena må nemlig befinne seg høyere enn kroppen forøvrig. Hvis De tenker å falle til venstre, skal De samtidig som De hopper opp, løfte venstre arm som fremdeles skal være avslappet. Når De nå faller ned mot matten (bakken) skal De trekke sammen kroppen som en ball, holde pusten, vri en anelse mot venstre og straks før kroppen rekker matten (bakken) slå hardt i med venstre arm og høyre fot. Fallet slutter på Deres venstre arm, venstre side og høyre fot (fig. 82). Obs! Hoften må ikke komme i kontakt med matten før etter selve fallet. Den armen som benyttes som en fjær, den som møter slaget, skal holdes slik at hånden er ca. 30-40 cm fra kroppen. Om disse reglene følges, er det minimal fare for at man skal skade seg ved fallet.

Flygende roll Denne formen for fallteknikk, som må betraktes som den mest avanserte, er et kraf­ tig stuntfall. Jo større fart fremover man har før rollen begynner, desto lettere er det faktisk å utføre den. De tar sats et stykke fra matten og løper fort fremover. Når De kommer frem til mattekanten, skal De hoppe høyt oppover-fremover, dreie rundt i luften og samtidig skru en anelse for så å ta støtet med siden og venstre arm. Når man tar opphoppet, skal dette foregå på samme måte som når man hopper lengdehopp. Man skal altså ikke stanse opp når man kommer frem til mattekanten og ta sats to 54

ganger på samme fot. Om man mener å komme ned på venstre side, skal man bruke høyre fot ved satsen (fig. 83). Når man be­ hersker denne formen for fallteknikk, kan man bryte praktisk talt et hvilket som helst fall. Vær alltid forsiktig, uansett hvilken form for fallteknikk De trener på. Man må først og fremst ikke være anspent når man utfører fallet - er man det, blir man lett skadet. Innen all judo og jiu-jitsu er fallteknikken alfa og omega, og man må derfor trene ofte og meget på den. Til gjengjeld får man en smidig og robust kropp. Enkelte leger me­ ner at også mange andre idrettsfolk burde trene på den fallteknikk som brukes i judo og jiu-jitsu.

81

82

55

Mattefight (Katamewaza)

Mattefight, eller Katamewaza, som det kal­ les internasjonalt, er den teknikken man benytter seg av når man er blitt kastet i mat­ ten og motstanderen følger med ned. Den er også anvendelig om man f. eks. har mis­ lykkes med et kast, men allikevel fatt mot­ standeren ned i matten. Katamewaza er inn­ delt i:

1. Osaekomiwaza - fastholdinger. 2. Shimewaza — sjokkgrep (strupninger). 3. Kwansetsuwaza — fastlåsninger. Hvis man med et fastholdingsgrep eller ved å benytte noen av disse tre teknikker kan holde motstanderen fast på matten i 30 sekunder eller fa ham til å gi opp - som han markerer ved å rope «stopp» eller ved å slå på Dem to ganger med sin hånd - får man ett poeng og vinner dermed matchen. Mange judo-utøvere lar seg bevisst kaste i matten fordi de regner med at de i denne stillingen lettere kan klare matchen. Dette gjelder som oftest sterke utøvere, som ofte foretrekker mattefight fremfor kastteknikk (Nagewaza). De bruker da den såkalte nedtrekningsteknikken. Dette foregår slik at de liksom setter seg opp for et kast. Når De kas­ ter en slik motstander, kommer han til å falle i matten en brøkdel av et sekund før De har fullført kastet. Gjennom denne manøvren bringer han Dem ut av balanse, og De faller over ham på matten. Herfra har han overtaket på grunn av sin spesialtre­ ning for mattefight, og kanskje er han også som nevnt sterkere. Jeg skal her beskrive noen av de forskjel­ 58

lige grep som gjelder ved mattefight og som man kan benytte om man f. eks. har utført et halvt mislykket kast eller på annen måte er kommet ned på matten sammen med sin motstander.

Kesagatame (Hongesagatame) Hensikten med dette grepet er å holde motstanderen nede på matten når han lig­ ger på ryggen. Hold motstanderens høyre arm langt under Deres egen venstre arm­ hule. Løft hans høyre skulder så meget at De kan strekke Deres høyre lår frem under den. Deres venstre ben skal være strakt skrått fremover som en slags hevstang for å hindre at han velter Dem over seg og derved bryter grepet. Deres høyre arm skal være under hans nakke slik at De med høyre hånd kan ta tak i kragen på hans høyre side.

Hold nå hans høyre arm fast inn mot Deres bryst og trekk samtidig armen hans langt inn under armhulen. Deres hode skal være presset fremover-nedover mellom hans hode og skuldrer for at han ikke skal kunne ta Deres hode mellom sine ben og på den måten bryte grepet ved å presse Dem bakover. Om han forsøker å rulle Dem over mot sin venstre side, skal De strekke Deres venstre ben langt ut som en hevstang. For­ søker han da å gå ut av grepet mot høyre, skal De rotere rundt mot høyre med forte små skritt med skuldrene hans som sentrum, (fig. 84).

84 59

Kami shihogatame I dette fastholdingsgrepet skal De presse motstanderen mot matten mens De selv er plassert bak hans hode og med dette mellom Deres knær (fig. 85). Hvis De har kastet motstanderen på ryg­ gen i matten slik at han har hodet ved fot­ tene Deres, så gå raskt ned på kne og skyt høyre arm inn under hans høyre arm, den venstre under hans venstre. Grip tak i beltet hans i sidene. Begge Deres albuer skal være i matten, og samtidig presser De overarmene hans hardt inn mot hans sider. Deres hode

60

skal trykkes nedover, enten mot høyre eller venstre side av hans mage, aldri midt på, fordi han da kan få tak i Deres hode mellom sine ben og klemme det i en bensaks. Deres føtter skal ha oversiden, ikke tærne, mot matten. Knærne skal peke utover. Når han forsøker å gå ut av grepet ved å sirkle rundt og vri seg, skal De bare følge med mot samme retning. Skuldrene hans blir da sentrum i en sirkelbevegelse. Skulle han forsøke å gå opp i bro, skal De stritte mot og strekke ut bena og samtidig presse Deres bryst mot hans, slik at han ikke kan velte Dem o.ver på rygg.

Yoko shihogatame I dette fastholdingsgrepet skal man pres­ se motstanderen mot matten ved å ligge tvers over ham (fig. 86).

Gå ned på kne i matten ved siden av Deres motstander når han ligger på rygg. Skyt Deres ene arm inn under hans arm og grip tak i jakken hans ved halsen på den motsatte siden. Den andre armen skal føres inn mel­ lom hans ben og på utsiden gripe tak i hans belte eller jakke ved hoften. Plasser knærne

Deres inn mot hans side, press med hodet nedover mot midjen hans og med brystet i hans mage. Deres ben skal holdes godt fra hverandre, ikke inntil hverandre. Hvis mot­ standeren forsøker å rulle Dem over seg, skal De sette Deres hode i matten og sam­ tidig strekke ut bena bakover; bena virker som en hevstang og hodet som en støtte mot matten. Forsøker han å rulle den andre veien, altså mot Dem, skal De trekke bena sammen igjen slik at knærne er mot hans side. Han vil da mislykkes med å bryte seg ut av grepet.

61

Katagatame De har kastet Deres motstander i matten f. eks. ved Ukigoshi (s. 18) og holder frem­ deles i hans høyre arm. Løft eller strekk hans høyre arm oppover-bakut slik at den kom­ mer inn mot hans høyre kinn, sett Dem så ned på matten med bena rett frem på linje med Deres motstander, skyt høyre arm inn under hans venstre armhule og grip tak i Deres egen venstre hånd som er ført inn under hans høyre arm og nakke. Deres hode skal være presset nedover mot Deres høyre ben, og De skal samtidig presse hans høyre arm mot hans kinn. Dermed fungerer Deres armer som en klemme, og ved at De sam­ tidig presser Dem mot ham med hode og

62

hals, blir grepet fullstendig effektivt (fig. 87). Når han forsøker å reise seg, skyter De frem hoften og plasserer dermed mer av kroppstyngden oppover mot hans arm.

I stedet for å føre Deres høyre arm inn under hans venstre armhule, kan De føre den direkte under hans nakke og på den må­ ten klemme ham som i et kravatt-grep, med den forskjell at De samtidig klemmer hans høyre arminn mot hans hode. De kan daogså, om motstanderen er så sterk at han kan rulle Dem over seg mot venstre, slippe ta­ ket med Deres høyre hånd og sette den i matten som en støtte. Hvis han ruller mot Dem, kobler De raskt samme grep som tid­ ligere.

Jiu-jitsu

I motsetning til judo, som dyrkes som en idrettsgren og i matcher, Randori, er jiu-jitsu en selvforsvarsteknikk. Behersker man jiu­ jitsu, behersker man også alle alvorlige si­ tuasjoner om man blir overfalt. Man be­ høver ikke å gripe til noe som helst våpen for å klare seg mot en motstander, selv om den­ ne er bevæpnet med stokk, kniv eller pistol. Det har heller ingen som helst betydning om han er bryter eller bokser, ettersom det i jiu-jitsu aldri er den sterkeste som vinner, men den «beste». Man lærer ikke bare å beherske sin egen kropp perfekt, man lærer også å kontrollere motstanderens bevegel­ ser. Så lite styrke som mulig skal benyttes. Til et perfekt utført grep eller kast trenger man ikke styrke, det vil si -jo større, sterkere og tyngre motstanderen er, desto lettere kan man mestre ham, forutsatt at han ikke har de samme kunnskaper om jiu-jitsu som man selv har. Innen denne selvforsvarets edle kunst skal mange grep, kast og pareringer utføres hurtig, men de færreste bevegelsene krever noen utpreget hurtighet - mange blir tvert imot meget mer effektive om de ikke foregår for fort. Derimot skal alle beve­ gelser utføres rytmisk, man skal være av­ slappet og smidig. Bruk aldri jiu-jitsu for moro skyld eller for å spøke med venner. Et menneske med utrente muskler og som kanskje heller ikke er med på et kast, kan bli alvorlig skadet. Jiu-jitsu er ikke til å spøke med. Når man trener, skal man på forhånd være blitt enig med sin partner om at man umiddelbart skal slippe taket når han roper «stopp» eller noe lignende. Ved kastet bør 64

man også holde litt i motstanderens ene arm, slik at han ikke skader seg ved fallet. Tren forsiktig! Innen jiu-jitsu finnes en spesiell gren som kalles Atemi (s. 92). Den innebærer at man angriper motstanderens nervesentre med slag, støt eller spark. Det skal ikke meget til med slike metoder før man kan drepe et menneske. Derfor må Atemi aldri brukes unntatt i ytterste nødsfall, og selv da bare med største forsiktighet. Jeg skal nå vise noen enkle, men meget effektive tricks for å komme løs av forskjel­ lige grep og til og med forsvare seg mot mot­ standere som er utstyrt med våpen.

Forsvar mot omfavnelser forfra Over armene (høyt grep) Deres angriper har omfavnet Dem over armene på en slik måte at dere står ansikt til ansikt. Om grepet hans er et såkalt høyt grep, dvs. over Deres overarmer, kan De enkelt befri Dem ved hurtig å bøye knærne. Samtidig skal De løfte armene ut mot sidene, plassere den ene armen bak hans rygg og presse ham mot Dem. Den andre armen skal føres oppover, og fingrene Deres skal plasseres under hans nese. Press hodet hans bakover ved å presse mot nervene under nesen hans (fig. 88-90).

Over albuene eller under disse (lavt grep) Press rygg og hofte bakover mot hans ar­ mer, og plasser samtidig Deres armer uten­ for hans sider. Ved denne manøvren vil det bli et mellomrom mellom Dem og angripe­ ren. Bøy Dem nå i bue og trekk armene Deres en av gangen oppover og utenfor hans armer (fig. 91). Når De har fatt armene løs, går De ut av grepet som ovenfor eller presser ham bakover ved å trykke hans ner­ ver foran ørene bakover. Det er tilstrekkelig om De går ut av om­ favnelsen med bare én arm. Fra denne stil­ lingen kan De bryte koblingen som under det første forsvaret.

5. Gyllerstrom: Jiu-jitsu

Over armene (mellomgrep) Hvis angriperen holder rundt Dem umiddelbart ovenfor Deres albuer, befrir De Dem fra grepet på denne måten: Press hoften bakover ved å trykke hans hofte bort fra Dem med knyttede hender mot øverste del av hans lår (fig. 92). Gjennom denne manøvren blir det et mellomrom mellom Dem og angriperen. Vri nå Deres hofte så langt mot venstre at De kan plassere Deres høyre ben utenfor og foran hans høyre ben. Kast ham så over Deres blokkerende høyre ben ved å vri Dem mot venstre i sirkelbevegelse. Han vil da havne på ryggen i bakken (fig- 93).

Under armene Hvis angriperen holder rundt Dem for å klemme pusten ut av Dem, benytter De samme forsvar som i forsvar mot omfav­ nelser over armene. Dessuten kan De skyte kneet opp mot hans underliv eller trykke og vri begge tomlene Deres inn i hans øyenhuler. Han vil da uvilkårlig slippe taket. De to sistnevnte alternativene passer særlig godt for kvinner mot mannlige angripere.

65

89

66

67

Forsvar mot omfavnelser bakfra Over armene En angriper holder over armene Deres bakfra i høyt grep. Her har altså De ryggen mot motstanderens front. Senk kroppen nedover ved å bøye knærne. Samtidig skal De føre armene ut mot sidene, ta et lite skritt bakover med venstre fot og samtidig gripe tak med Deres høyre arm bak hans høyre skulder. Bøy Dem nå fremover, strekk på bena og kast ham over skulderen. Dette kastet går under benevnelsen Kataseoi. Mot­ standeren vil havne på ryggen foran Dem (fig. 94-96). En annen effektiv metode er at man først, for å fa ham til å løsne noe på grepet, bøyer seg i bue fremover, slik at magen presser angriperens armer fremover. Bøy over­ kroppen fort fremover, vri Dem mot venstre, trekk Deres høyre arm oppover og gå ut av grepet med den armen. Trekk så løs venstre arm på samme måte, men ved å vri Dem mot høyre. Grip med høyre arm tak bak hans nakke, plasser Deres høyre ben uten­ for hans høyre ben og kast ham over det blokkerende benet som i judokastet Kubi­ nage (fig. 97-99). Hvis en angriper står slik plassert at De ikke kan fa tak bak hodet hans, skal De hur­ tig bøye Dem fremover, gripe tak i hans ene smalben, trekke benet hans fremover og oppover og felle ham i bakken ved å sette Dem på låret på det benet De har løftet opp. Om De setter Dem hardt, vil kroppstyngden Deres lamme ham når han slår i bakken. Fra 68

denne stillingen kan De også brekke Deres motstanders ben mot Deres eget og på den måten få ham uskadeliggjort.

Under armene Foruten de grepene som er beskrevet under avsnittet «over armene», kan De be­ nytte dette: Spark med hælen mot mot­ standerens smalben. Grip tak i en av fin­ grene hans, bøy den bakover og bryt gre­ pet på den måten.

69

70

Forsvar mot halsgrep Fra siden Deres angriper har for eksempel fatt tak rundt hodet Deres under sin høyre arm og klemmer til (fig. 100). Dette grepet er smer­ tefullt, og - ikke minst — det er et grep som de fleste slagsbrødre kjenner og forsøker å komme inn på. Plasser Deres høyre arm bak ham og opp over skulderen hans. Høyre hånd kan gripe tak under haken hans, under nesen eller kanskje aller best i håret. Sett venstre hånd under hans venstre lår (fig. 101). Løft hans venstre lår oppover og press hodet hans bakover-nedover med høyre hånd og kast ham på denne måten i bakken (fig. 102). Om han ikke slipper taket når De feller ham bakover, kan De enten vippe ham over Deres høyre kne og på den måten få ham til å slå hodet i bakken, eller De kan følge med ham ned i bakken for deretter å plassere det ene kneet mot hans nyrer og presse til. Han kommer da til å slippe taket enten han vil eller ikke.

Dette er et meget farlig grep fordi han lett kan kvele Dem. For å forhindre dette og for dessuten effek­ tivt å gå ut av grepet, skal De først gripe hans underarm, den som er plassert under stru­ pen, med begge hender (fig. 103). Før frem høyre ben innenfor og mellom hans ben, sitt fort ned, rull bakover på ryggen og skyt opp høyre ben mellom hans ben, og hjelp om nødvendig til med dette, slik at han volter over og slipper taket. Han vil havne på ryg­ gen bak Deres hode (fig. 104). Om han henger bakover for at De ikke skal kunne kaste ham over Dem, plasserer De Deres høyre ben bak hans høyre ben og feller ham fra denne stillingen over Deres blokkerende ben. De vil da komme til å rulle over ham, og Deres rygg kommer di­ rekte over hans ansikt (fig. 105). Når De trener på denne varianten av kravatt-forsvar, må De være meget forsiktig slik at ikke partneren får ansiktet ødelagt når De ruller over det. Andre effektive knep er f. eks. klyp i låret høyt opp og slag med knyttneven mot an­ griperens underliv.

Om De er usikker på dette forsvaret mot kravatt-grep, kan De klype ham på innsiden av låret. Nervene her er meget ømfintlige, og han slipper taket. Når De klyper til, skal De bare gripe tak i litt av den aller ytterste huden, dette gir nemlig størst effekt.

Forfra Her har angriperen sin høyre underarm under Deres hals og hode på sin høyre side. 71

72

104

105

73

Forsvar mot boksende motstander Blant personer som bokser skiller man mellom to forskjellige kategorier, de som virkelig kan bokse, de såkalte skoleboksere, og de som bruker boksingen f. eks. i gateslagsmål. Blir De angrepet av en skolebokser, skal De alltid forsøke å komme ham innpå livet (clinch), ettersom han da enkelt kan kastes i bakken. På bakken er hans sjanser lik null, siden han ikke godt kan teknikkbokse i liggende stilling. I gateslagsmål skal De derimot ikke for­ søke å komme inn på livet av Deres mot­ stander, ettersom han vanligvis først slår et svingslag mot hodet for umiddelbart å følge opp med et spark eller et kne mot under­ livet. For å forhindre dette skal De alltid vende siden mot ham. Når De blir angrepet og merker at De ikke kommer unna uten å forsvare Dem, skal De være avslappet i kroppen fordi De da reagerer hurtigere. Armene skal De holde foran Dem for å forhindre slag, hendene skal være åpne og forberedt på å parere slag hvor de enn kommer fra (fig. 106). Om an­ griperen finter først for deretter å slå, skal De allikevel kunne ta slaget fra en hvilken som helst kant. Om han for eksempel slår ut en rett høyre mot Deres hode, skal De strekke frem venstre hånd og slå bort armen hans (fig. 107). Umiddelbart etter at De har slått bort hans angripende arm, løfter De høyre hånd og tar sikte på nakken hans. Slaget skal treffe halspulsåren med lillefingersiden av hånden. Deres arm skal da 74

være avslappet, men hånden skal være ut­ strakt og stiv i slagøyeblikket (fig. 108). Selve slaget skal være hurtig og direkte, og umiddelbart etter at De har slått ut og truffet skal De like hurtig rykke hånden tilbake og avslappet være tilbake i utgangsstillingen. Om angriperen finter mot Dem med flere rette høyreslag i rekkefølge, kan De regne med at et svingslag eller en uppercut vil følge. Parer hans rette høyreslag med venstre hånd som skal være åpen. Vær samtidig hele tiden forberedt på å steppe tilbake når det blir nødvendig. Før motstanderen slår ut med sin venstre skal De slå med høyre hånds lillefingerside tvers over hans halspulsåre eller sette et rett, hardt slag mot hans kraveben. Også dette slaget skal utføres med lillefingersiden av hånden. Hvis slaget treffer riktig og er tilstrekkelig kraftig, går kravebenet av. Når De slår disse slagene skal hånden starte rett forfra og slås like frem med lillefingersiden først. Dette slaget blir sammen­ lignet med et bokserslag meget raskere og smidigere, fordi en bokser må starte sine slag fra skulderen. Den kanskje mest effektive måten å stanse en bokser på er å vende siden mot ham og stoppe angrepet hans ved raskt å skyte ut foten mot hans kneskål eller like ovenfor denne (fig. 109). Foten skal like hurtig trek­ kes tilbake. Hvis støtet er hardt, kan benet gå av. Husk dette! Møt aldri en bokser med bok­ sing. Denne grenen er han kanskje spesialist i, sammenlignet med Dem.

75

108

109

76

Forsvar mot knivstikk Når noen angriper med kniv, har man rett til å benytte harde metoder; man må for­ svare seg mot en motstander som bruker livsfarlig våpen. Det er mange måter å holde en kniv på, men man kan selv be­ dømme hvilken kant hans stikk mot ens egen kropp vil komme fra, alt etter hvordan grepet hans på kniven er. Å forsvare ses; mot en motstander som bruker kniv er ikke så vanskelig hvis man har litt kjennskap til jiu-jitsu. En angriper som bruker kniv mot en ubevæpnet, er som oftest feig og dessuten antagelig opphisset og ukonsentrert. Når angriperen kommer mot Dem, som for å stikke Dem ned, skal De være rolig og avslappet i kroppen, og De skal holde hen­ dene foran Dem. Når han stikker mot Dem, skal De umiddelbart parere hans arm med lillefingersiden av hånden mot hans hånd­ ledd, hardt og bestemt. Når De parerer stikket vil De merke at motstanderen når han skal stikke mot Dem, først må trekke hånden eller armen tilbake. Når han gjør denne manøvren, skal De så fort som mulig ta et skritt frem, parere hans stikk og sam­ tidig sette inn det planlagte støtet eller kas­ tet mot ham. Her følger noen eksempler på forskjellige måter å forsvare seg på mot knivstikk: Når angriperen holder kniven slik som man holder en hammer, kan han bare med en viss konsentrasjon stikke Dem nedenfra eller fra siden. Hvis han holder kniven i høyre hånd og stikker mot Deres venstre

side, for eksempel mot magen eller nyren, vil kroppen hans være noe lutet fremover. De skal da parere stikket med venstre hånds lillefingerside (fig. 110), og føre armen inn under hans overarm bakover mot hans arm­ hule (fig. 111). Grip tak med høyre hånd over hans skulder og kast ham tilbake i mar­ ken ved å vri kroppen hans i sirkel ved hjelp av armene. Han vil da havne på ryggen foran Dem (fig. 112) og uskadeliggjøres best ved hjelp av Atemi (s. 92). Selve kastet er meget nær beslektet med et skulderkast som kalles kuzure-ude-gurami. Hvis stikket mot Deres side blir satt inn fra en viss avstand og angriperen derfor er nødt til å bøye overkroppen for å rekke frem, kan De når De har parert stikket og ført venstre arm inn under hans armhule, gripe tak i hans nakke eller hår med høyre hånd og kaste ham ved å trekke ham fremovernedover med høyre hånd og samtidig vri ham rundt med venstre hånd slik at han havner på ryggen. Dette kastet er enkelt å utføre og også effektivt mot svingslag eller stokkeslag. Om angriperen stikker nedenfra mot Deres mage med samme grep om kniven som ovenfor, skal De ta et skritt bakover med venstre fot og trekke magen inn. Parer stikket med kryssede armer mot hans hånd­ ledd ovenfor kniven. Hendene skal være krysset slik at om han stikker med høyre hånd, skal Deres høyre hånd være ovenfor Deres venstre. Det er nå venstre arm som er den blokkerende armen, og når De med denne presser hans høyre arm bakover og samtidig griper tak med høyre hånd bak 77

hans overarm like ovenfor albuen, vil De komme til å koble ham fast i en såkalt skulderlås (fig. 113-115). Fra denne stillingen kan De lett enten vri kniven ut av hånden hans med Deres høyre hånd, sette Deres kne mot ansiktet hans eller slå ham knock out med et slag som kalles «rabbit punch». Dette slaget skal treffe motstanderens nakke med lillefingersiden av hånden som skal være utstrakt og stiv. Slaget skal være hurtig og kraftig. Når De trener på denne formen for selvforsvar, må det gjøres med største forsiktighet, og slagene må bare markeres. De må heller ikke bruke dette slaget annet enn i ytterste nødsfall, selv om De blir over­ falt med kniv. Slaget kan være drepende.

Når angriperen holder i kniven på samme måte som man holder i en isøks, altså med knivbladet nedover, vil han ganske sikkert komme til å hugge ovenfra mot Deres hode eller bryst (fig. 116). Når han løfter hånden for å hugge, skal De hoppe frem mot ham før han har rukket å hugge ned mot Dem. Blokker hans høyre arm (den han holder kniven i) med Deres egen høyre underarm. Før så Deres venstre hånd opp bak hans venstre albue, så langt at De far tak i Deres egen høyre underarm. Bøy Dem nå fremover-nedover så langt at han faller på ryg­ gen, og press mot håndleddet hans med samme grep helt til han slipper taket om kniven (fig. 117-118). Et kraftigere forsvar mot dette knivhugget er at De, når De har parert hans angri­ pende høyre arm, fort og hardt skyter kneet opp mot hans underliv. Samtidig som han 78

nå blir lammet og paralysert av dette støtet, slår eller vrir De kniven ut av hånden hans. Et knivangrep kan selvsagt være meget farlig. Derfor skal De om mulig trekke Dem unna en angriper som bruker kniv. Men hvis De ikke kan komme unna, men må for­ svare Dem, skal De ikke nøle, men bare gå løs på ham straks. I en slik situasjon skal De alltid være på offensiven. Det beste er først å angripe ham med et spark mot hans kne eller mage og deretter raskt fortsette med kast eller slag.

110

111

112

113

114

79

115

116

117

118

80

Forsvar mot strupegrep Forfra med strake armer Angriperen står foran Dem med armene utstrakt. Han holder hendene på Deres strupe (fig. 119). I denne situasjonen må De først og fremst lå ham til å slippe presset på strupen. I den hensikt plasserer De Deres høyre fot bak den venstre, fører så Deres høyre hånd over hans venstre arm, griper tak i hans høyre hånd med Deres høyre hånd på utsiden av hans. Deres venstre hånd skal nedenfra holde i hans høyre albu (fig. 120). Sett nå Deres venstre ben foran hans ben og vri Dem samtidig rundt mot høyre. Vri hans hånd fremover og press samtidig hans høyre arm nedover med Deres venstre hånd mens De beholder grepet i håndleddet hans med Deres høyre hånd. De har nå ryggsiden mot hans forside. Hold opp hånd­ leddet hans, bryt det oppover og press med Deres kroppstyngde hans nå blokkerte høyre arm nedover. De skal stå bredbent, med knærne bøyd for å ha så god balanse som mulig (fig. 121). Styrken i håndleddet hans er meget liten, det er derfor De skal bryte det oppover samtidig som De vrir Dem rundt. Om han forsøker å slå en volt fremover for å komme løs, behøver De bare å sette Dem ned mens De beholder grepet. Hvis angriperen bare holder med en arm, skal De gjøre på samme måte. De skal bare tenke på å fa tak i hans hånd med samme hånd som han griper med rundt Deres strupe. Hvis han altså holder sin høyre hånd på strupen, skal De gripe hånden hans med Deres høyre hånd, plassere Deres'venstre 6. Gyllcrslrom: Jiu-jitsu

hånd under hans albu, føre den fremover samtidig som De presser den nedover og vrir hans håndledd oppover-fremover. En annen eflfektiv måte er å strekke hen­ dene rett opp i luften med helt utstrakte armer. Behold denne stillingen og bøy Dem fremover mot siden. Ved denne manøvren vil motstanderen bli tvunget til å slippe taket, og De kan lett sette inn et slag med håndens utside mot hans nyrer. Dette kalles oversvingsbrytning (fig. 122). Form armene som en kile, slå dem neden­ fra hardt opp mellom angriperens armer. Samtidig som De slår oppover (bare en anelse, for at grepet skal løsne) bøyer De Dem nedover-fremover. Ved denne ma­ nøvren er De kommet løs fra strupegrepet. Når De står bøyd fremover, skal De plassere Deres høyre ben bak hans høyre ben og felle ham bakover ved å presse med høyre hånd mot brystet hans. Når det virkelig gjelder, slår De benet unna i stedet for å felle ham over det. Dette ligner Osotogari (s. 14), men går under be­ tegnelsen cross-hook.

I tillegg til disse forskjellige grepene kan De for eksempel sparke mot angriperens underliv eller slå med begge hendene mot nesen hans.

Forfra med krokete armer Den enkleste måten å ta seg ut av et såkalt strupetak på er å presse haken mot brystet, bøye seg fremover og samtidig ta et skritt 81

tilbake. Når De har bøyd Dem fremover, skal De liksom rulle skuldrene og hoftene mot siden for å komme med Deres hode utenfor hans arm. Når De retter ryggen og reiser Dem opp, vil strupegrepet brytes (fig. 123). En god regel å huske er at hofte, fot og hode skal peke i samme retning. Hvis De altså tar et skritt tilbake med høyre ben, vrir De høyre hofte mot høyre og lar hodet komme opp på høyre side når De reiser Dem opp. Setter De venstre fot tilbake, skal hoftens og hodets bevegelser også skje mot venstre. En enkel og først og fremst effektiv måte å kaste en angriper i bakken på er å gripe fatt i albuene hans med hendene og trekke hardt nedover i hans høyre albu med Deres egen venstre hånd. Med Deres høyre hånd skal De skyte albuen hans oppover (fig. 124 —125). Vri Dem rundt mot venstre og plasser Deres høyre ben foran og utenfor hans ben. Det blokkerende benet skal være utstrakt. Deres tak i albuene hans skal helst være i klærne. Han kan nå ikke slippe taket om strupen Deres. Kast ham ved å vri ham til venstre. Sam­ tidig trekker De hardt i hans høyre arm og skyver hans venstre arm fra Dem. En utrenet person vil bli nesten kvalt ved at han mister pusten når han blir kastet på ryggen (fig- 126).

Ved siden av di,sse to variantene kan De for eksempel sette kneet opp mot hans under­ liv, slå med utsiden av hendene mot hans neserot eller skyte fingrene hardt inn i mel­ lomgulvet hans. 82

Bakfra med strake armer Dette strupetaket kommer man lettest ut av ved såkalt undersvingsbrytning eller oversvingsbrytning.

Undersvingsbrytning Bøy armen slik at tommelen på Deres venstre hånd er rettet mot Deres venstre bryst. Bøy Dem nå fremover mot venstre og skyt samtidig albuen Deres inn under og mellom hans armer. Ved denne manøvren vil angriperen måtte løsne grepet, og De kan koble ham eller kaste ham over ende med et benblokkeringskast. De kan også slå mot nyrene hans som ligger ubeskyttet når De går ut på denne måten.

Oversvingsbrytning Dette grepet foregår på samme måte som når De går ut av strupetaket forfra, med den forskjell at De her skal la armene Deres som bryter grepet, gå bak Deres eget hode. Avslutt som etter undersvingsbryt­ ning. Før De utfører denne under- eller oversvingsbrytningen, skal De alltid først kjenne med den ene armen bakover for å forsikre Dem om at han holder med strake armer. De kan også bøye knærne, vri føttene Deres mot venstre og slå hardt bakover mot hans underliv mot høyre hånds utside. Dette er særlig velegnet for kvinner som blir utsatt for overfall.

Bakfra med bøyde armer Når De har følt bakover med høyre arm og oppdaget at motstanderen holder ar­ mene bøyd (fig. 127), vil De automatisk hake opp Deres høyre arm bak hans høyre albu (fig. 128). Når De har dette taket, skal De gripe tak i Deres høyre hånd med venstre hånd, føre høyre fot tilbake, bøye Dem fremover og kaste ham over skulderen. Han vil beskrive en stor sirkel i luften over Dem for deretter å havne på ryggen og miste pusten av støtet. Dette kastet kalles Kataseoi (fig- 129).

119

De kan også gå ut av grepet på en enkel måte ved å gripe tak i to av hans fingrer, en på hver hånd, og presse disse utover slik at grepet løsner. Vrir De Dem så rundt, kom­ mer han til å falle på ryggen. De kan dessuten sparke med hælen mot skinnebenet hans og samtidig føre foten nedover langs hans ben og presse ned fothvelvingen hans. De kan lamme ham ved at De med et kraftig støt med albuen i hans mellomgulv får ham til å miste pusten. Også et kraftig støt med undersiden av foten mot hans kneskål vil stoppe angrepet hans.

120

83

121

122

123

124

84

7. Gyllcrstrom: Jiu-jitsu

85

129

Enkle angrep mot en motstander «Angrep er det beste forsvar», sier et gammelt ord. Om De altså har parert et angrep, skal De ikke stå og vente på et nytt, men i stedet selv angripe så hurtig og effek­ tivt som mulig. En måte er å styrte fremover, trekke kneet høyt opp og rette det mot hans mage eller underliv. Armene skal De holde frem­ over for at De så fort som mulig skal kunne gripe tak for eksempel i armene hans (fig. 130). Samtidig skal De ha hodet bøyd bak­ over, slik at han, om han slår ut som en ren refleksbevegelse, ikke kan treffe noe annet enn kneet Deres. Ved denne manøvren vil angriperen komme til å krype sammen og beskytte kroppen sin med armene. Skyt nå frem Deres ben utenfor og bak hans ben og fell ham bakover til bakken med et Osotogari (s. 14) eller lignende. En annen måte å anfalle en angriper på er å ta et skritt med høyre fot mot hans ven­ stre ben når han står foran Dem, bøye Dem fremover og gripe tak med begge hendene bak hans lår. Deres hode skal være utenfor hans høyre side. Skyv nå kroppen hans bak­ over med Deres høyre skulder og trekk samtidig med hendene benet hans mot Dem og oppover (fig. 131). Han vil falle på ryg­ gen foran Dem. Dette kastet kalles Morotegari. Obs! Når De trener på dette kastet, forbe­ red da partneren på hvordan han kommer til å falle, ellers kan han lett slå hodet i bak­ ken.

130

131

87

Forsvar mot stokk eller lignende Når De blir angrepet av og må forsvare Dem mot en motstander som benytter seg av stokk, kjepp, batong eller lignende slag­ våpen, skal De alltid være forberedt på å anfalle ham. De skal aldri ta et skritt bak­ over når han slår, da vil De lettere bli truffet. Når han slår, skal De parere slaget mot hans angripende arms underarm eller håndledd med utsiden av Deres egen hånd. Det al­ minneligste er at De blir utsatt for slag som kommer ovenfra eller skrått ovenfra og er rettet mot hodet. Hvis han har våpen i høyre hånd og løfter hånden for å slå nedover mot Deres hode, skal De så snart han har løftet armen ta et skritt frem mot ham og parere slaget med venstre arm (fig. 132). Grip så tak i hans håndledd med venstre hånd, skyt frem Deres høyre ben mot hans høyre ben og vri Dem samtidig hurtig rundt, slik at De står vendt samme vei som ham. Fra denne stillingen skal De med armenes hjelp trekke ham hardt inn mot Dem, slik at hans forside er i hard kontakt med Deres rygg (fig- 133)Kast ham nå over skulderen ved å bøye Dem fremover og samtidig trekke hardt i hans arm med begge armene (fig. 134). Hvis han er mindre enn De er selv, skal De før De trekker ham inn mot Deres rygg, bøye bena, for deretter å strekke Dem når De kaster ham, samtidig som De bøyer Dem fremover. En annen effektiv måte å felle motstan­ 88

deren på, er å parere hans angripende arm med Deres høyre arm, altså den samme som motstanderen benytter (fig. 135). Når De har parert slaget, skal De raskt vri Dem rundt mot høyre, plassere venstre ben uten­ for hans venstre (fig. 136) og felle ham over dette blokkerende benet ved at De med høyre hånd holder rundt hans håndledd og samtidig med venstre hånd forserer hans albu fremover-nedover. Han vil falle hardt på sin venstre skulder, og De kan lett vri eller slå våpnet ut av hånden hans (fig. 137). Det kunne skrives en stor avhandling om forsvar mot angripere som benytter seg av slagredskaper, kniver eller andre våpen. Av plasshensyn har vi her måttet innskrenke oss til å nevne et meget beskjedent antall motforholdsregler. Men de som er forklart, er meget effektive og respektinngytende, og hvis de blir trenet skikkelig, vil De merke at de etter hvert fungerer nesten automatisk når det er nødvendig.

89

135

136

90

137

Atemi

Atemiwasa Den raskeste og mest effektive måten å uskadeliggjøre en motstander på, særlig hvis man blir overfalt av en som bruker vå­ pen, eller om en kvinne blir overfalt av en mann, er det man i judokretser kaller Atemi. Ved denne formen for selvforsvar kon­ sentrerer man sine angrep mot motstan­ derens svakeste og mest ømfintlige legems­ deler-i dette tilfelle hans nervesentra, ledd og de svake ytre skjelettbena. Ved å angripe ham med slag, støt, trykk eller spark mot disse svake punktene gjør man motstan­ deren hjelpeløs, og ved kraftigere behand­ ling kan han til og med bli alvorlig skadet. Atemi tilhører den delen av jiu-jitsu som utelukkende skal brukes i ytterste nødsfall og bare i selvforsvar. Man skjelner mellom to forskjellige variasjoner innen atemien den varianten som kan medføre dødelig ut­ gang for motstanderen og den som lammer og paralyserer hans muskler og nerver. Den første varianten benyttes nesten uteluk­ kende i krig, ettersom det her gjelder å drepe eller bli drept. Selvsagt er også den andre varianten farlig for den person den blir brukt mot. Derfor skal også den bare brukes i nødsfall og særlig av kvinner som blir overfalt.

På fig. 138-141 viser vi disse ømme punk­ tene og hvordan man skal angripe dem. Husk å bare markere slagene under tre­ ning. En annen meget viktig ting — spøk aldri med atemi, det kan være meget farlig og De kan ufrivillig forvolde alvorlig skade. 92

1. Håndkantslag mot toppen av hodet. Slaget er meget farlig og må ikke prak­ tiseres. Dødelig. 2. Trykk med knokene, mellomfingrene eller spark med tærne når motstanderen ligger ned. Dødelig. 3. Håndkantslag mbt øvre neseben. Meget farlig. 4. Mot omfavnelser; press med tommel­ fingrene oppover-bakover og vri dem samtidig rundt. 5. Press med knokene den nedre delen av kinnbena oppover-bakover. 6. Press med tommelen, håndkanten eller innsiden av hånden angriperens neserot oppover-bakover. Effektiv mot om­ favnelser. 7. Press med begge tomlene samtidig innover-bakover. 8. a) Press med tomlene innover-bakover eller slå med fingertuppene oppover. Den sistnevnte varianten kan være dø­ delig. 8. b) Når det gjelder hakespissen skal den­ ne slåes med innsiden av hånden rett nedenfra og oppover. Dette er det så­ kalte knock out-slaget. Slaget er også effektivt om det utføres med albuen. 9. Slag med håndens utside eller fingrene mot adamseplet. Dødelig. 10. Håndkantslag mot struperøret. Døde­ lig. 11. Dette er et meget følsomt sted om man presser med tomlene innover, like oven­ for kravebenet. Det er på dette stedet japanske soldater lærer å stikke inn kni­ ven når de overfaller en fiende bakfra.

ooæoi w ro >joo

12. Meget farlig slag som ikke må prakti­ seres. Dødelig. 13. Press med tommelfingrene oppover eller slå med håndens lillefingerside. Dette er det såkalte «rabbit punch». Meget farlig. 14. Press med tomlene fra siden og innover. 15. Nederste del av nakkelinjen, det samme som 12. Må ikke praktiseres. Dødelig. 16. Press med knokene, slå med fingrene eller trykk med tomlene inn i armhulen. Presset angriper skulderbenet. 17. Slag med håndens utside paralyserer og lammer armene. Tren med å presse med tommelen. 18. Trykk eller slag med knokene mellom albuebena. 19. Dette har samme effekt som nr. 17. 20. Meget ømfintlig for trykk eller slag. Slå med utsiden av hånden. 21. Samme som nr. 18, men på innsiden av armen. 22. Slå eller press med fingrene eller kno­ kene oppover. 23. Slå, press eller klem mot nervene og overarmsbenet like under overarmsmuskelen. 24. Klem mellom tommelen og de øvrige fingrene muskelen som strekker seg fra overarmen ned til den nedre del av skulderen. Meget smertefullt. 25. For å ha noen effekt skal presset mot dette punktet komme innenfra, og De skal bruke knokene eller tomlene. Me­ get anvendelig om man vil tvinge noen til å åpne hånden. 26. Bruk tommel og pekefinger og klem

93

godt til dypt inne mellom tommel og pekefinger. 27. Rull knokene over senene på oversiden av hånden. 28. Press hardt med fingrene inn mot benet. For at det skal være effektivt ved et an­ grep må De støte kneet eller tærne mot dette punktet. Dette skal da være et såkalt swing-spark. 29. Beste effekt oppnås med spark eller knestøt. 30. Samme som nr. 29. 31. Slaget skal treffe underankelen, bruk hælen eller tærne. 32. Dette punktet er meget farlig å angripe. Hvis angriperen holder Dem bakfra, kan De først sparke med hælen mot hans skinneben, deretter tråkke hardt ned på vristen hans. Ved denne manøvren trykkes fothvelvingen hans ned, og om trykket er for kraftig, kan han bli øde­ lagt for livet. Tren forsiktig! 33. Ved å sparke mot dette punktet med ut­ siden av foten vil man komme i direkte kontakt med ømfintlige nervesentra. Meget smertefullt. 34. Samme som nr. 33. 35-36. Klem disse punktene sammen sam­ tidig. 37. Spark med undersiden av foten eller støt kneet mot dette punktet. Angri­ perens lår vil bli lammet. 38. Slå rett ned med utsiden av hånden. De kan også trykke med tommelen på for­ siden og de andre fingrene på ryggsiden. 94

39. Samme som nr. 11. 40. Slag med knokene eller fingertuppene kan være smertefullt. 41. Slag med fingertuppene mellom ribbena. 42. Mot dette punktetskalDeslåmed finger­ tuppene. Nervene her sitter dypt inne bak og over magen, og slaget skal treffe umiddelbart under brystkassen i mid­ ten. 43. Dette er det såkalte solar plexus og skal slåes med fingertuppene eller albuen. 44. Slå med utsiden eller tommelsiden av hånden inn i midjen noe bakover. Sla­ get skal altså treffe fremre del av nyrene. 45. Slå eller støt kneet mot magen. Et hardt slag kan være meget farlig. 46. Håndkantslag, knyttneveslag, kne eller spark er like effektivt. Meget farlig. 47. Klyp i overlåret er meget smertefullt. Ta bare tak i ytterhuden. 48. Muskelen som går fra oversiden på skulderen presses oppover nedenfra. Meget smertefullt. 49. Trykk med kneet når motstanderen lig­ ger på magen. 50. Slå med utsiden av hånden eller press fra siden med en omfavnelse. Er slaget kraftig, kan nyrene skades. Farlig! 51. Samme som nr. 50. 52. Slå eller støt kneet mot hoftebena. Å presse med knokene er smertefullt. 53. Slå med utsiden av hånden mot halehvirvelen når motstanderen er bøyd fremover mot Dem. Spark eller knestøt er også effektivt. Egner seg dårlig til å praktiseres. Meget farlig. •

139 95

140 96

97

Ved siden av at man må vite hvor man skal sette inn støtene ved et angrep, bør man også vite at støtene her som i jiu-jitsu må fintes inn og pareres på bestemte måter for at de skal være effektive. Atemi kan også benyttes i kombinasjon med judokastene. Hvis De kaster en mot­ stander i f. eks. Kataseoi (s. 68), som et for­ svar mot stokkeslag, kan De mens han er i

98

luften plassere Deres kne under hans albu og samtidig presse håndleddet hans ned­ over. Når han nå faller i bakken, vil han komme til å knekke kravebena på seg selv fordi armen ikke kan rettes ut mer enn til en viss grad. Men det kan ikke gjentas ofte nok: når De trener og til og med hvis De blir an­ grepet, må atemi bare brukes med største forsiktighet.

Regler for uttale av de internasjonale betegnelser . Vokaler: a uttales som i norsk kam e uttales som i norsk men i uttales som i norsk finn o uttales som i norsk folk u uttales som i norsk ung Anm.: Vokalene i og u uttales ikke i visse kombinasjoner, f. eks. når flere vokaler står etter hverandre.

Konsonanter: b, k, m, p uttales som på norsk. n, t og d uttales med tungen mot de øverste fortennene. 5 kan uttales som norsk 5 g uttales som ng inne i et ord, men som en vanlig hard g når den står som første bok­ stav. /forekommer bare foran u og uttales som en mellomting mellom h og f. Z uttales som stemt s j uttales dj som i norsk «midje». r uttales som d, men med tungen formet som til en l. sh uttales som i norsk «tjern». ch uttales som t plus sh. Uchi altså = utshi. De øvrige bokstaver uttales stort sett som på norsk.

Ordforklaringer Dette er de vanligst forekommende or­ dene. Ved å ha adgang til den norske over­ settelsen er det lettere å huske navnene når man trener på kastene. Hiza = kne Kuruma = hjul, blir til guruma i kombina­ sjon med et annet ord som f. eks. Hizaguruma Soto = ytre Uchi = indre Forstavelsene o og ko føyes direkte til et annet ord og betyr henholdsvis større og mindre. Uki = flytende Koshi = hofte, k forandres inne i et ord til g: goshi Ashi = ben Gari, inne i et ord = trekke bort Seoi, tilnærmet = bære på ryggen Nage = kast Tomoe — hvirvel Okuri — avsende Kate = skulder, kan også bety trenings­ form eller teknikkform Yoko = side Waza — teknikk Sode = krage Judoka = en som trener judo Randori = matchform Migi = høyre side Hidari = venstre side

99