For Norges frihet og selvstendighet. Artikler og taler 9. april 1940 — 23. juni 1941 [PDF]

Zitiervorschau

FOR NORGES FRIHET OG SELVSTENDIGHET

*

Vidkun Quisling

FOR NORGES FRIHET OG SELVSTENDIGHET Artikler og taler 9. april 1940 — 23. juni 1941

AV

VIDKUN QUISLING

I KOMMISJON HOS GUNNAR STENERSENS FORLAG OSLO 1941

INNHOLD Side Det som skjedde g. april.

Quislings tale i kringkastingen 24. juni 1940. Et nytt Norge kaller. Partipolitikkens tidehverv er slutt. Quislings tale i kringkastingen 26. sept. 1940.

9

29

Nyttårstale 1941.

Quislings tale i kringkastingen 31. des. 1940. Quislings opfordring til alle nasjonalsinnede nordmenn om å gå inn i Regimentet Nordland. 12. januar 1941 Quislings appell til Hirden om d vare med i kampen for Europa Norsk ungdom — tysk ungdom.

47

59 61

Quislings tale i Colosseum l. februar 1941 ...

65

Nasjonalt forfall og nasjonal gjenreisning. Quislings tale i Colosseum 12. mars 1 941 ...

73

Kampen mellem arier og jødemakt. Quislings tale i Frankfurt a.M. 28. mars 1941 8. april 1941Quislings tale i Colosseum Fornyelsestanker i det norske folk. Artikkel i «Deutsche Zeitung» 20. mai 1941 . . Fenrisulven og Midgarsormen er sluppet løs. Jonsoktale 23. juni 1941

103 121 145 1 53

Det som skjedde 9. april. Quislings tale i kringkastingen 24. juni 1940.

Det Tar de rømte statsmakter som bragte Norge i et erobret lands ydmyge og maktesløse stilling efter 9. april. Istedenfor de disiplinerte tyske soldater kunde Norge blitt besatt av de engelske soldathorder og de farvede leietropper. Efter 1905 blev Norge et engelsk lydrike. Det partipolitiske system måtte føre til en katastrofe. De politiske ledere forrådte først arbeider bevegelsen og deretter sitt land. Det var Nygaardsvoldregjeringen — ikke jeg , som bragte tyskerne inn i landet. England handlet MOT folkeretten. Tysk land fulgte folkerettens bestemmelser 9. april. NS kjemper for Norges enhet og selv stendigbet.

Når jeg idag har anledning til å tale i Kringkastingen til det norske folk, så skyldes dette i første rekke for holdenes utvikling. Utviklingen siden 9. april har tilfulle gitt mig og vår bevegelse rett i vår daværende handlemåte, like som 9. april ga oss rett i det som vi tidligere i årevis har fremholdt. Man har anklaget mig og Nasjonal Samling for den største forbrytelse som det gis for en nasjonalt ten kende nordmann, nemlig for a ha begått forræderi mot Norge. Hvor alvorlig en slik anklage er, behøver jeg ikke a diskutere her. Men vel holder jeg det for nød vendig idag, da tingene er kommet på avstand, å for klare min handlemåte dengang. Selv om beskyldningene i og for sig ligger så langt utenfor mine begreper at de personlig ikke virker på mig. Hvad er landsforræderi?

Å prisgi sitt fedrelands interesser til gunst for en fremmed makt. Hvad har Nasjonal Samling og jeg villet, og gjort i de kritiske dager omkring 9. april? * 10

Da den 9. april alt var kaos og virvar, trådte vi i Nasjonal Samling i bresjen for a vareta det norske folks interesser overfor de tyske myndigheter og for a hindre den forbrytelse som de rømte statsmakter hadde satt i scene. Det gjaldt a redde hvad reddes kunde, a gjen oprette fred og orden og undgå at landet blev kjørt videre ut i en militært og politisk håpløs og tragisk situasjon, hvori også Norges frihet og selvstendighet vilde gå tapt. Lr 6et laQ6Blc>rrX6eri?

Jeg vilde hevde Norges nøitralitet og skåne det for a bli krigsskueplass for kjempende stormakter. Jeg vilde hindre at norske byer og bygder blev lagt i grus og aske av de stridende lna^terB bombardement. Jeg vilde hindre at hundrer og tusener av unge nordmenn hensiktsløst skulde ofre sitt blod, at Norges materielle verdier blev ødelagt eller bragt ut av landet. Lr 6et lan6BlorrX6eri?

Ved å ta mobiliseringsordren tilbake og ved våre andre tiltak blev reddet tusener av nordmenns liv, og eiendom for hundretalls av millioner. Jeg vilde hindre at Norge blev splittet og opdelt. Er det landsforræderi? Jeg vilde hindre at norske soldater blev ofret som kanonføde på fremmede niakterB kriZBBlcueplaBBer i fremmede makters leietj eneste. Er det landsforræderi? Enhver ærlig nordmann må ved å prøve disse spørs mål medgi atjeg har villet det beste for vårt folk. 11

Nasjonal Samling hadde ikke bare rett, men også plikt til å etablere sig som regjering og til å handle slik. Lovlig rett og plikt, fordi landet var uten sentral regjeringsmakt, og Nasjonal Samling var den eneste legale politiske organisasjon som var igjen. Moralsk, fordi i de skjebnetimer som de vårt land den gang gjennemlevet, var det enhver nordmanns plikt og dermed rett til a gjøre hvad han kunde for a redde landet ut av den desperate situasjon som partipolitikerne hadde ført vart land op i. Men det som vi vilde forhindre, det har vare indre politiske fiender fullbragt ved sin handling, og Norge er ved statsmaktenes fortsatte ukloke og forræderske politikk bragt / et erobret landsydmygende og maktløse stilling, en situasjon hvis tragiske følger bare mildnes ved tyskernes overbærenhet og vennskapsfølelse for det norske folk og de tyske troppers disiplinerte optreden.

/

I^ar 6en naBjonale regjering trådte tildake, 82, var det tordi man trodde at repreBentantene kor det gamle BVBtern lettere vilde kunne devege konge og regjering til a BtanBe den nvttelose okring av rnenneBkeliv og ver dier. l>li trodde det ikke, men vi vilde ikke Btille 088 i veien for den rninBte inulignet til a. 5a en raBk Blutt pa den naple>Be kamp.

Men fra de nye norske myndigheter kom ikke en eneste opfordring om a stanse krigen, og istedetfor a bøie sig for kjensgjerningene og i Norges interesse opgi den nytteløse motstand, sluttet kongen og Nygaardsvold regjeringen åpen militærallianse med vestmaktene og trakk engelske, franske og polske tropper inn i landet med det resultat at bygd efter bygd, by etter by er blitt krigs12

Bkuepla3B og KrigBnerjet. sprengte droer, navarerte dil kolonner, drente garder, ned^aktede deBetninger og drandnerjede dyer markerte regjeringen tlukt. *

/.juni blev forræderiet fullbyrdet, og kongehuset og regjeringen flyktet umiddelbart efter til sine herrer i London for utenfor landets grenser å fortsette kampen for det de kaller Norges frihet og rett, men som ikke er annet enn kamp for England og deres eget korrupte og fallerte system. Natten mellem 14. og 15. juni bombarderte de endog Bergen. Slik ender også i Norge det falske demokrati i blod og søle. Hadde partipolitikernes politikk helt lykkes, vilde resul tatet vært enda mer ulykkelig. De engelske soldathorder, hvis bedrifter vi hadde en prøve på i Gudbrandsdalen, vilde med polakker og farvede tropper besatt hele landet vårt, for efter en blodig krig og uhyre ødeleggelser allike vel til slutt å bli kastet ut igjen av tyskerne, og Norge liggende tilbake som et hærtatt og herjet land, fullstendig prisgitt seierherren. At denne landsforræderske og fordervelige politikk ikke lyktes, er iallfall for en vesentlig del Nasjonal Samlings fortjeneste. Og hadde vår linje helt kunnet gjennemføres, vilde vi ikke oplevet alt det politiske og militære tull og tøv. Norge vilde idag stått med sin nøitralitet gjenoprettet og sitt forsvar styrket og utbygget, rede til med samlet kraft a ta fatt på sin nasjonale ny reisning. 13

Helt fra var bevegelses begynnelse, i snart ti dry har vi i Nasjonal Samling kjempet mot det partipolitikernes forræderi som nu er fullbyrdet. Det norske folk har fått dyrt betale at det ikke hørte pa oss og i et bestem mende antall sluttet sig til vår kamp mot de partipolitiske landsforrædere og deres system. Det vil komme nord mennene enda dyrere a stå, om de ikke nu vil låne oss sitt øre. Saken er den, mine landsmenn, at da vi i 1905 hadde avkastet det svenske lydrike-forhold og mente a ha full ført frihetsverket og fullgodt blitt et fritt og selvstendig rike, da gled vi efterhvert inn i et for våre nasjonale eksistens langt farligere fremmed avhengighetsforhold. På tross av alle frihetsfraser blev Norge i virkeligheten et engelsk lydrike og en provins i det britisk jødiske kapitalistiske verdenssystem. I intet annet land nar de anglomane pluto krater hatt større makt enn i Norge. De «demokratiske» partier var bare redskaper for dem. De besatt den politiske og økonomiske makt, og ved systematisk på virkning gjennem årrekker innviklet de vårt folk helt i den britisk-jødiske kapitals nett, ja, lammet nordmennenes evne til å tenke og handle norsk og nasjonalt. Den engelske syken. Ustad dlev Norge langBomt men Bikkert trukket inn i de engelBk-isdiBke karvann. Innad Kiev det Bplittet og op1e»8t i pengetenkning, i liderallBme og marxiBme, i parti politikk og KlaBBekamp. ltele denne parlamentariBke og plutokratiBke tratikk var i Bitt veBen et eneBte Btort korrzederi mot det norBke 14

folk. Hvis det ikke blev stoppet i tide, måtte det med en naturlovs nødvendighet føre til den katastrofe som kom. Norge hadde j år til å ordne sitt forsvar på, efterat det kra 1934 av burde være helt klart for alle, hvor den al mindelige utvikling i Europa dar hen. Men som vi vet, lot partipolitikerne vårt forsømte forsvar bare ytterligere forfalle. Intet blev gjort uten i siste liten enkelte for fjamsede og samtidig kostbare og helt utilstrekkelige panikkforanstaltninger. Partipolitikerne holdt en regjering hvis forsvarspoli tikk dens egen forsvarsminister, en ridder av det brukne gevær, hadde karakterisert således pa Arbeiderpartiets landsmøte i 1930: «Det har alltid vært enighet innen vårt parti om a gjøre den borgerlige hær übrukbar.» Og var bestemmende partipolitiker, tungen på den parlamentariske vektskål og lederen av den bekjente «forut seende utenriksledelse», Venstres fører, herr Mowinckel, er også den som bærer hovedansvaret kor vårt forsvars ødeleggelse. Uten enhver begripelse av militære ting og utenrikspolitiske realiteter førte han allikevel det store og avgjørende ord i alle forsvarsspørsmål. Han motsatte sig f. eks. en av mig i Stortinget foreslått bevilgning pa kr. 50 000 til gassmasker med den begrunnelse at han ikke kunde være med på en slik inhuman krigsførsel. Han uttalte også umiddelbart før krigen at han ikke «trodde» pa at åpne byer vilde bli bombardert fra luften. Følgelig var det overflødig for norske byer a forberede sig mot luftangrep. Hans egen hjemby, det bombarderte Bergen og hans egne lagerhus, ligger nu som et brennende bevis på hans landsforræderske lettsindighet, men herr Mowinckel selv har bragt sig i sikkerhet i utlandet. 15

Da krigen kom, var Norge belt uforberedt materielt og moralsk, militært og på den indre front. Under verdens krigen 1 9 — 191 8 nådde vi en hær pa omkring 200 000 mann, forholdsvis veløvet og moderne utrustet. Nu hadde vi en krigsopsetning på 50 000 mann, dårlig øvet og middelmådig utstyrt. For ikke å tale om flåten og luftforsvaret, som begge var helt ute av stand til a fylle sin opgave. Når de ansvarlige borgerlige og marxistiske parti ledere stelte det slik med landets forsvar, skulde man tro at de hadde satt alt inn på a holde vårt land utenfor enhver krig. I^len livad 8a vi? Nsiaktig det rnotBatte. Det var ikke noen tilleldi^net at vart land 9. april blev KaBtet inn i krigen mot I'vBkland. Det var ikke utBiaZ av plutBeliF ml)ivtende vanvidd lioB vare BtatB makter. Det var reBultatet av en A-e/s/A folkelorrledelBk politikk, nviB uundgaelige KonBekvenB var kri^ 0Z kåtaBtrole. Det norske folk ønsket nøytralitet. Men partipolitikerne *trakk landet inn i den ene krigsblokk. De dandt landet til kolkelordundBpaktenB forplik teiBee med e»konorniBke oZ rnilitlere BankBjoner. 3elv elter at det fra 1934 dlev apendart at kolkefordundet var en enBidiZ BtoiinaktBallianBe mot I'vBkland, blev intet elektivt Zjort av de anBvarli^e partipolitikerne lor a gjenoprette I>lorZeB nsitralitet, lordi de vilde Bta pa Ln^landB Bide. bolket vilde nsitralitet og tred. ikke var aeres fedrelands sang, at det norske flagg ikke var deres flagg, at Norge ikke var deres fedreland. De inndilte de norske ardeiderne at forsvaret var et vaden — ikke til a forsvare var selvstendighet — men et dorgerlig klasseforsvar. De forrådte

dlankt ardeicierdeve^eizeli oZ

arbeiderne og de idealer de oprinnelig var gått inn for, og de havnet i det gamle kapitalistiske system som de en hel menneskealder hadde agitert imot. Fra å være Moskva-agenter blev TranmælNygaardsvold-klikken Englands lakeier. Allerede i begynnelsen av 1938 deltok Martin Tranmal, regjeringspartiets fremste leder, i en internasjonal kon gress i Paris, hvor blev drøftet jrontdannelsen mot Tyskland. Llterpa lioldtes et stort denionstrasjonsnKlte i Oslo, nvor talte om d^v^aardsvold-reFierinZens for svarsdevil^nin^er som et ledd i den internasjonale kamp mot «fascismen», d. v. s. mot 'lvskland oZ ItaUa, en kamp Born I^or^e ikke kunde sta utenfor, uttalte 'lraniiiiei. Ifjor lisst, 14.— i;.noveinder var regjerinFSpartiet representert pa et nytt kri^sinste i London.

På den annen side hadde vi de borgerlige partier, som alle har vært på defensiven i de siste 10 ar, undtatt når det gjaldt sammen med marxistene og med alle midler a nedkjempe Nasjonal Samling og forgifte nordmenns sinn mot det nye Tyskland. ve tillot at neie samiundet dlev undergravet moralsk, politisk oZ rettslig. De noldt inntil den dirre slutt ved makten en inter19

nasjonal jødeagent som sin og statens første mann, Høires fører, herr Hambro, alias Hamburger, alias Rensburger, alias Levy. De holdt i de siste fem år ved makten Ny gaardsvolds klassekampregjering, nvorav flere med lemmer har vært agenter for en fremmed stat. De borgerlige partiers fremste ledere Hambro og Mo winckel var de førende i den landsforræderske folke forbundspolitikk som gjorde vårt nedrustede land til part i stormaktsblokken mot Tyskland. De tillot ikke bare at forsvaret blev ødelagt, men de var også med på den uansvarlige lettsindighet i var utenrikspolitikk. I hver eneste konflikt i Europa de siste år har Norge tatt del. Partipolitikerne vanskeliggjorde i tur og orden vårt forhold til Italia ved sin sanksjons politikk, overfor Sovjet-Russland i Trotsky-saken, over for Spania i dets frihetskamp, og den neie tid har de pa uttallige måter fornærmet og sjikanert det nye Tyskland og dets Fører. 9. april 1 941 ga 6e Klvgaat6sVQl6-regjeringen tuU makt til krigen mot I'vsklan6. partipolitiske partier er salenes me6skvlciige i 6et store lorrle6eri mot 6et norske kolk. For de borgerlige og marxististiske makthavere gjaldt det ikke først og fremst fedrelandet, men å berge sitt eget system og sine egne stillinger. forutsetningen for 6et var at I^sklan^ tapte krigen, og at Klorge lieUer ikke kom inn i krigen pa I'vsklan6B si6e, men pa 6en «riktige» Bi6en, pa L,nglan6B si6e. folkets overvel6en6e gertall og folkets livsinteresser krevet udetinget nsitraUtet. partipolitikerne og 20

vare Btatßinakter de6rog og gjorde nsitraliteten til en rnaßlce, dak nvilken 6e forderedte >^orgeß 6eltageiße i 6en «rilctige» lcrigßkront. Det var Nygaardsvold-regjeringen — ikkejeg — som bragte tyskerne inn i landet.

I regjeringskonferanse 2. mars i år uttalte utenriks minister Koht (efter statsråd Hjelmtveits referat) at om England brøt vår lisitraiitet «måtte vi »s/e oss med å protestere. Vi måtte ikke stelle oss slik at vi kommer inn i krigen på feil side», sa Koht. Det er all grunn til a tro at dette landsforræderstand punkt blev inntatt i samforstand med vestmaktene. lallfall var vestmaktene bekjent med det. Og da England brøt Norges nøitralitet, forholdt da også våre statsmakter sig overensstemmende med det. Da englenderne 16. februar iår brutalt trengte inn på norsk territorium i Jøssingfjord og entret «Altmark», varte Koht og regjeringen ikke var nøitralitet, men forholdt sig passive. Det blev ikke skutt på det engelske krigsskib. Dette var ensidig partitagen for England og folkerettsbrudd, forræderi mot vårt land. Da englen6erne 7. og 8. april Bperret 6e norB^e kar vann nie6 inineteiter, for8varte regjeringen igjen i^^e KlorgeB noitralitet annet enn rne