Innføring i tegningslesing : VKI plate- og sveisefag 8200416739 [PDF]

Zitiervorschau

Kjell Arnesen og Terje Minge

Innføring i tegningslesing VKI Plate- og sveisefag

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget 1995 ISBN 82-00-41673-9

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Gjengivelse fra Norsk Standard er gjort med tillatelse fra Norges Standardiseringsforbund.

Henvendelser om denne boka kan rettes til:

Universitetsforlaget Boks 2959 Tøyen 0608 Oslo Illustrasjoner: Kjell Arnesen og Terje Minge Omslag: Clas Hansen Trykk: GCSM A/S - Oslo

Forord Denne boka tar for seg tegningslesmg for VKI plate- og sveisefag. Den bygger på de grunnleggende kunnskapene i tegning som elevene har fra grunnkurs mekaniske fag. I første del av boka er det en teoridel, som kort tar for seg grunn­ leggende tegneprinsipper. Læreboka dekker ikke tegnedelen i læreplanen. Her viser vi til andre lærebøker.

Tekniske tegninger er brukt som utgangspunkt for oppgavene. Vi har forsøkt å lage oppgaver som vi mener har et faglig nivå som er naturlig for VKI plate- og sveisefag. Her bygger vi både på egne og andres erfaringer.

Læreboka inneholder et stort antall oppgaver av økende vanskelighetsgrad. I utarbeidelsen av oppgavene er det tatt hensyn til at elevene har ulike forutsetninger, og læreboka er derfor bygd opp slik at elevene kan tilegne seg stoffet i sitt eget tempo. Læreboka egner seg derfor godt for differensiert undervisning og for utarbeidelse av individuelle læreplaner. Oppgavene er tilrettelagt slik at flest mulig av elevene kan arbeide selvstendig. Det frigjør læreren slik at han eller hun kan hjelpe dem som trenger mest hjelp.

Spørsmålsformen varierer noe fra oppgave til oppgave.

Som lærer står du fritt til å utvide eller redusere, eller på andre måter tilpasse oppgavene til det nivået elevene befinner seg på. Vi mener det er viktig så tidlig som mulig å lære elevene gode arbeidsrutiner. De fleste elever har naturlig nok liten praktisk arbeidserfaring. Når elevene arbeider med disse oppgavene, lærer de gradvis å planlegge et arbeidsoppdrag på samme måte som de vil gjøre det i industrien.

Forfatterne og forlaget setter pris på å få tilbakemeldinger fra lærere og elever om hvordan dette opplegget virker i praksis. Gressvik og Grålum, juli 1995

Kjell Arnesen Terje Minge

Innhold

Mål for læreboka

.................................................................

7

...............................................

8

....................................................................

9

Oppbygningen av læreboka

Teknisk tegning

Slik er tegningen bygd opp..............................................

14

OPPGAVER Oppgave 1 L-brakett........................................................ 41 Oppgave 2 U-brakett........................................................ 43 Oppgave 3 Beslag.............................................................. 45 Oppgave 4 Karm (oval) .................................................. 47 Oppgave 5 Karm.............................................................. 49 Oppgave 6 Detaljer for valsing og knekking............... 53 Oppgave 7 Tank .............................................................. 55 Oppgave 8 Fundament..................................................... 59 Oppgave 9 Fundament for generator ........................... 61 Oppgave 10 Fundament for hydraulikkaggregat .... 65 Oppgave 11 Fundament for oljepumpe........................... 69 Oppgave 12 Leider ........................................................... 71 Oppgave 13 Rørbukk........................................................ 73 Oppgave 14 Oppheng for transportbane........................ 75 Oppgave 15 Fundament for kjølepumpe........................ 79 Oppgave 16 Lasterampe .................................................. 83 Oppgave 17 Motorramme ............................................... 85 Oppgave 18 Løfteåk........................................................... 87 Oppgave 19 Brennstofftank ............................................ 91 Oppgave 20 Bord for papirpresse................................... 95 Oppgave 21 Tromler for ståltau...................................... 97 Oppgave 22 Mast ................................................................. 101 Oppgave 23 Fundament........................................................ 105 Oppgave 24 Vognramme..................................................... 107 Oppgave 25 Puller................................................................. 111 Oppgave 26 Rør med sveiseflenser................................... 115 Oppgave 27 Trykktank........................................................ 119 Oppgave 28 Rørbend 90° .................................................. 123

Tabellsamling ...................................

125

Mål for læreboka

Tekniske tegninger er selve grunnlaget for planlegging, bearbeiding og ferdigstilling av en konstruksjon. Det er derfor viktig at du kan lese tegninger riktig. Når du arbeider med oppgavene i denne boka, vil du gradvis få trening i å lese tegninger for sveiste konstruksjoner. Du lærer også å planlegge en arbeidsoperasjon og å utføre den basert på de opplysningene som du finner i tekniske tegninger. Du får trening i å lese både detaljtegninger og sammenstillingstegninger.

Du lærer å tenke helhetlig når du løser oppgavene, på samme måte som en fagarbeider må gjøre det når han eller hun skal utføre et oppdrag. Det betyr blant annet at du får trening i å -

lage kappelister lese symboler utføre beregninger lage arbeidsbeskrivelser velge bearbeidmgsmaskiner og utstyr

Når du arbeider med oppgavene, får du også trening i å finne fram i: - tegnestandarder - produkt- og materialkataloger - prislister

7

Oppbygningen av læreboka • Først i boka er det en kort teoridel som tar for seg hvordan tegninger er bygd opp, og hvilke tegneregler som gjelder for sveiste konstruksjoner. • Boka inneholder oppgaver der du får trening i å lese tegninger som er typiske for faget. Hver oppgave består av en tegning med tilhørende spørsmål. Spørsmålene skal besvares med utgangspunkt i tegningen. Den vil derfor i stor grad styre hvilke løsninger du kommer fram til.

• Ideen bak læreboka er at du selv skal finne fram til de opplysningene de trenger for å løse oppgavene, enten det er fra tegningen eller fra kataloger, stan- darder o.l. Det er viktig at læreren først forklarer de grunnleggende prinsippene for en slik arbeidsmetode.

I enkelte oppgaver, spesielt der elevene skal velge materialtyper, er det viktig at elevene har tilgang til ulike produktkataloger. Et utvalg av tabeller er samlet i en egen tabellsamling bakerst i boka. Vi forutsetter likevel at elevene har tilgang til ulike hjelpemidler, og helst at standarder, kataloger, ulike prislister o.l. er tilgjengelige for elevene. • Tegningene og de tilhørende oppgavene har stigende vanskelighetsgrad og inneholder elementer som du bør beherske på dette nivået av utdanningen. • Oppgavene gjenspeiler den arbeids- og planleggingsmåten som en fagarbeider bruker når han eller hun står overfor oppgaver i industrien. • For noen av oppgavene er ikke tegningene fullstendige. Her skal du sette inn detaljer som mangler. • Det er lagt vekt på å vise sammenhengen mellom konstruksjonstegningen med tilhørende snitt, detaljer og symboler og de opplysningene som kommer fram på stykklista.

8

Teknisk tegning Tegning som språk Mennesket har alltid brukt tegninger og bilder for å uttrykke seg og kommunisere med hverandre. I alle kulturer startet språkutviklingen med tegninger. Etter hvert ble tegningene som kommunikasjonsmiddel avløst av et symbolspråk skriftspråket. Likevel er det fortsatt områder der tegningen er et helt nødvendig hjelpemiddel, kanskje aller mest når vi planlegger, utvikler eller skaper nye produkter. De første tegningene som er bevart i norsk og nordisk historie, er helleristninger i berg. De aller eldste er jaktristmnger. Motivene på dem er stort sett dyr som oldtidens mennesker drev jakt på.

Selv om skriftspråket forenklet kommunikasjonen mellom mennesker, beholdt tegningen sin posisjon, spesielt på to områder: i kunst og i konstruksjon. Som et konstruksjonsmiddel blir tegninger brukt i arkitektur og i teknikk, for å lage nye hjelpemidler, maskiner, utstyr o.l. Opp gjennom tidene har konstruktørene tegnet i sand, på skinn, på pergament og på papir. I dag foregår mye av tegningen ved hjelp av datamaskin.

Bilder av rein finnes på en rekke felter, især på strekningen fra Trøndelag til Troms, der den realistiske dyrekunsten er vanligst

Skipsbilde fra yngre bronsealder (Foto: Ragnar Utne) Ta en kikk rundt deg, så ser du at bruken av tegninger og symboler er økende, ikke minst for å lette kommunikasjonen mellom land med ulike språk. Vi har for eksempel en rekke trafikkskilt med felles symboler i hele Europa og store deler

9

Tunnel

Restaurant

Akseltrykkgrense

av den vestlige verden. På alle klesplagg er det merkinger som sier noe om hvordan plagget skal vaskes, strykes osv. Innenfor det enkelte fagområdet er det også symboler og skilt som en umiddelbart forbinder noe med. Du kan vel «lese» disse symbolene?

Vandrerhjem

Mochinewosh No bleoch Iron Tumbledry.

Tegning i plate- og sveisefag I en bedrift må du samarbeide med andre fagarbeidere. Da er tegningen et viktig kommunikasjonsmiddel. Dere «snakker sammen» ved hjelp av tekniske tegninger. For å klare det må dere snakke det samme språket. Det vil si at dere må være enige om hva tegn og symboler på tegningene betyr, slik at dere kan lese tegningen riktig. Det er viktig når dere skal planlegge en arbeidsoperasjon, men også for at den konstruksjonen som skal lages, blir riktig og i henhold til spesifikasjonene som er gitt på tegningen. Innenfor ditt fagområde må du derfor kunne lese og forstå tegninger så godt at du selvstendig kan planlegge arbeids­ prosessen og utføre arbeid etter den.

For tekniske tegninger er det mange regler som du må følge. Hovedregelen er at tegningene skal være utført slik at de blir forstått på samme måte uansett hvilket land eller hvilken bedrift de skal brukes i. Tegningene må derfor være tydelige, lette å lese og ikke gi rom for feiltolkninger. Det gjør det lettere å bruke tegningen og reduserer også risikoen for at det kan oppstå feil under tilvirkning, montering, vedlikehold osv. Gjenstander og detaljer som tegningen viser, må gis et mest mulig beskrivende navn. I tittelfeltet på tegningen må navnet være slik at vi lett kan identifisere formen og funksjonen til gjenstanden, for eksempel karm, aksel, mast, røroppheng o.l.

Bla raskt igjennom boka og se i tittelfeltet på tegningene. Forstår du hva det er som skal lages?

10

Vi bruker forskjellige typer tegninger i tekniske fag, alt fra enkle målskisser og tegninger av konstruksjonsdetaljer til mer sammensatte arrangementstegninger. Hvordan vi utformer tegningen, avhenger av hvilken funksjon tegningen skal fylle.

Tekniske tegninger kan også være forskjellige fra bransje til bransje. Hovedreglene for hvordan vi utfører tekniske tegninger, er likevel omtrent de samme i ulike bransjer.

Hva kan det føre til dersom du ikke kan de symbolene og tegnereglene som brukes på tekniske tegninger? Diskuter i klassen.

Standardisering De reglene vi lager tegninger etter, finner vi i norske og internasjonale standarder. Økende kontakt og samarbeid over landegrensene har ført til utvidet internasjonal koordinering av standardiseringsarbeidet. I Norge bruker vi standarder som er utarbeidet av disse standardiseringsorganisasjonene: • •

Norges Standardiseringsforbund (NSF) Den europeiske standardiseringsorganisasjonen (CEN)

Den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN har tilslutning fra alle EU- og EØS-land. Fra høsten 1987 har Norge vært forpliktet til å vedta alle EN-standardene (Europeisk Standard) som Norsk Standard. Det betyr at vi i Norge etter hvert går over til standarder som har betegnelsen NS-EN. I en overgangsfase kommer vi til å ha en blanding av ulike standarder.

Standarder for stålkvaliteter Overgangsfasen mellom nye og gamle standarder gjelder også for ulike materialstandarder. De nye materialbetegnelsene vil derfor ennå i noen tid eksistere parallelt med de gamle betegnelsene. Materialprodusentene opererer også med både gamle og nye betegnelser i katalogene sine, og det er store variasjoner fra produsent til produsent med hensyn til hvilke nye betegnelser som er tatt i bruk.

I denne boka har vi derfor brukt nye og gamle betegnelser for stålkvaliteter om hverandre. Utgangspunktet er de material-

11

betegnelsene vi finner i lagerkatalogene fra Norsk Stål A/S (1995).

I tabellsamlingen bak i boka finner du tabeller som gir en oversikt over nye europastandarder og tidligere nasjonale standarder. Betegnelser for stål skal gi opplysninger om blant annet: bruksområde, mekaniske egenskaper, kjemisk sammensetning og varmebehandlingstilstand. Figuren under viser hvordan betegnelsen for stål er bygd opp i standarden NS-EN 10025.

Tillegqssymboler ror stål

Tilleggssymboler for stålprodukter

n

an.......................

+ an + an............

Prinsipielle symboler

Tilleggssymboler

Prinsipielle symboler

S

G

r

n

n

f

f

Bokstav

Mekanisk egenskap

Gruppe 1

G= støpestål (hvis nødvendig)

nnn = min. flytegrense (Re) N/mm2 for det tynneste tykkelsesområde

for konstruksjonsstål:

S = konstruksjonsstål *)

n = numerisk an = alfanumerisk

Gruppe 2

For stål­ produkter Definisjon, se oversikt B

Slagseighetsegenskap i J (Joules)

Test temp.

27 J

40 J

60 J

°C

JR JO J2 J3 J4 J5 J6

KR KO K2 K3 K4 K5 K6

LR LO L2 L3 L4 L5 L6

20 0 -20 -30 -40 -50 -60

M = termomekanisk valset N = normalisert eller normaliserende valset Q = Seigherdet

Spesiell kaldforming Overflatebelegg påført varmt Emaljering Smiing Hulprofiler Lav temperatur Termomekanisk valset Normalisert eller normaliserende valset O = Offshore P = Stål for spuntvegger Q = Seigherdet S = Skipsbygging T = Rør W = Værbestandig

C = D= E = F = H = L= M = N =

’) For ovrige typer stal vil andre bokstaver bli benyttet, se oversikt A. Da vil imidlertid tilleggssymbolene endre seg. Det henvises til EN 10 027-1 og EN 10 027-2 for videre informasjon og informasjonssirkulære IC 10.

12

Eksemplet nedenfor viser hvordan du bruker tabellen på forrige side for å finne ut hva en bestemt materialbetegnelse betyr.

Materialbetegnelse for NS-EN 10025 Alminnelige konstruksjonsstål S 355 JR Gl T

T

Leveringstilstand I----------------->► Gl: Utettet stål G2: Halvtettet stål

T

G3: Tettet G4: På forespørsel kan det avtales tilleggskrav

Skårslagseighet joule (J)

-------------------------------

Prøvetemperatur

27 J

40 J

60 J

°C

JR

KR

LR

20

JO

K0

L0

0

J2

K2

L2

-20

J3

K3

L3

-30

J4

K4

L4

-40

J5

K5

L5

-50

J6

K6

L6

-60

-► Minimum flytegrense N/rnm2

-► Konstruksjonsstål

S 355 JR Gl

= konstruksjonsstål = minimum flytegrense i N/mm: = slagseighet, minimum 27 J vecl 20 °C = leveringstilstand (utettet)

13

Slik er tegningen bygd opp Tittelfelt og stykkliste En tegning består av en tegnedel, et tittelfelt og en stykkliste eller emneliste.

Tegnedelen skal på en best mulig måte beskrive hvordan gjenstanden er bygd opp, og hvilken form og funksjon den har.

Stykklista gir ytterligere opplysninger om de ulike delene av konstruksjonen som finnes på tegningen. Den sier noe om hvor mange detaljer konstruksjonen består av, og den viser til hvilke materialtyper og materialstandarder som skal nyttes for å utføre konstruksjonen. Emnelista. Stykklista kan utvides med en emneliste. Den er utformet på samme måte som stykklista. Emnelista bruker vi for å gi utfyllende opplysninger om de detaljene som er angitt i stykklista, dersom det er nødvendig. Eksempel på utfylt stykkliste og tittelfelt: 2

3

Lager

NS 165A0-01

1.5

3264 - 3

2

2

Brakett

NS 12123-00

3.5

326k-2

1

Brake tt

NS 12123-00

5.5

326k-1

2

Ut

sendt

Lev.

dato

Antall Antall i alt pr enh.

Pos. nr.

Navn, type, dimensjon

Toleranser for ikke spesielt toleransesatte mål:

Middels NS 1L30 Dato

Ordre

Bestiller

4

Tegning Produktstd.

6 72

Kontr.

EF

Materiale

Utførelse og krav til sveising etter:

kg pr. stk.

Kjennemerke

Overflateruhet kontrolleres med ruhetsnormal

Klasse B NS L70

Konstr./Tegnet

Tracet

AB

CD

Stand.kontr.

Godkjent

GH

U

Målestokk

1 2.5 Proieksionsmetode

NN Mek.Verksted Erstatning for:

Rattsdyle for sluseventil ND 100, NT 10 Henvisning:

Beregning:

Tegn nr 32L0

B II side 76

326k Gruppe

14

| Erstattet av:

Posisjonsnummer (pos.nr.) Pos.nr. er en forkortelse for posisjonsnummer. Hver detalj i en konstruksjon gis et eget posisjonsnummer. Da er det lettere å holde orden på detaljene. På den måten er det også enkelt å ha oversikt over forbindelsen mellom de enkelte detaljene på tegningen og hvordan de er plassert i stykklista. Posisjonsnummeret føres på enkeltdetaljene når de forarbeides. I tillegg skriver vi inn tegningsnummer, oppdragsnummer eller ordrenummer, slik at vi vet hvor enkeltdetaljene hører til.

1 100

Pl 5x20x20________

NVA_______

010x52_____________

NVA

L 30x3 x 100_________ Navn, type, dimensjon Tegning

S235JRG2 Materiale

Dato:

|Konstr./Tegn.|

Vekt Bemerkning

Målestokk

1 : 1

TM/KØA Erstatn. for (Erstattet avi

VINKEL MED ØRE Henvisning;

(Beregning;

15

Riss Tekniske tegninger som utføres etter Norsk Standard 1404 skal ha projeksjonsmetode E (europeisk metode). Standarden inneholder de reglene som gjelder for tegninger som utføres etter denne metoden. Standarden gjelder for maskintegninger, byggtegninger og elektrotegninger.

En gjenstand har alltid tre dimensjoner: lengde, bredde og høyde. For å få fram disse dimensjonene på tegningen avbilder vi gjenstanden fra forskjellige kanter. Bildene kaller vi riss. Et riss er altså et bilde av en gjenstand slik den ser ut fra en bestemt side. Noen ganger holder det med ett riss, men av og til må vi bruke to eller flere riss for å gi et entydig bilde av gjenstanden.

Figuren til venstre viser de forskjellige rissene vi kan se gjenstander i. a = riss sett forfra (hovedriss) b = riss sett ovenfra c = riss sett fra venstre d = riss sett fra høyre e = riss sett nedenfra f = riss sett bakfra Det risset som gir mest informasjon om gjenstanden, skal velges som hovedriss.

Riss sett forfra

Riss sett ovenfra

16

Linjer En tegning består av forskjellige typer linjer. Vi velger linjetyper etter den funksjonen de har på tegningen.

Bruk av linjetyper i tekniske tegninger er standardisert og finnes i NS 1404. Nedenfor ser du eksempler på hva de enkelte linjene blir brukt til.

Linje Line

Benevnelse Description

Generelle anvendelser. Se Fig. 9. 10 og andre aktuelle figurer. General applications See figures 9, 10 and other relevant figures.

A

Grov hel-linje Continuous thick

A1 Synlige konturer Visible outlines A2 Synlige kanter Visible edges

B

Fin hel-linje (rett eller buet) Continuous thin (straight or curved)

B Imaginære skjæringslinjer Imaginary lines of intersection

B2 Mållinjer Dimension lines B3 Målgrenselinjer Projection lines B4 Henvisningslinjer Leader lines

B5 Skravering Hatching B6 Konturer av snitt inntegnet i riss Outlines of revolved sections in place B7 Korte senterlinjer Short centre lines C

Fin frihåndslinje2’ Continous thin freehand2’

C1 Begrensning av delriss og avbrutte riss og snitt der grensene ikke er en fin strekpunkt-linje (linje G) (Fig. 53 og 54)

D"

Fin hel-linje (rett) med sikk­ sakk Continuous thin (straight) with zigzags

D1 Limits of partial or interrupted views and sections, if the limit is not a Chain thin line (see figures 53 and 54).

E

Grov stiplet linje2’ Dashed thick2’

E1 Skjulte konturer Hidden outlines

-- $-- V-- \--

E2 Skjulte kanter Hidden edges

F

Fin stiplet linje Dashed thin

F1 Skjulte konturer Hidden outlines F2 Skjulte kanter Hidden edges

G

Fin strekpunkt-linje Chain thin

G1 Senterlinjer Centre lines G2 Symmetrilinjer Lines of symmetry

G3 Kulebaner Trajectories

1----_____ 1

Fin strekpunkt-linje, grov ved endene og ved forand­ ring av retning Chain thin, thick at ends and changes of direction

H1 Snittplan Cutting planes

J

Grov strekpunkt-linje Chain thick

J1 Markering av linjer eller flater som det knyttes spesielle krav til Indication of lines or surlaces to which a special requirement applies

K

Fin strek-dobbeltpunkt-linje Chain thin double-dashed

K1 Konturer av tilstøtende deler Outlines of adjacent parts K2 Alternative stillinger og ytterstillinger for bevegelige deler Alternative and extreme positions of movable parts

H

K3 Tyngdepunktslinjer Centroidal lines K4 Opprinnelige konturer før forming (se Fig. 58) Initial outlines prior to forming (see figure 58) K5 Deler som ligger foran snittplanet (Fig. 48) Parts situated in front of the cutting plane (see figure 48)

Denne linjetype er egnet for maskinell tegning, This type of line is suited for production of drawings by machines. 2) Selv om det kan velges mellom to alternativer, tilrådes at bare en av linjetypene blir brukt på en og samme tegning. Although two alternatives are available. it is recommended that on any one drawing, only one type of line be used.

17

Snitt For å vise spesielle deler av en konstruksjon, for eksempel hulrom i en gjenstand, hvordan forskjellige deler virker sammen i en konstruksjon, det som ligger bak en overflate, osv. tegner vi i snitt. Det vil si at vi tegner gjenstanden slik den ser ut når vi tenker oss den gjennomskåret. Ved gjennomskjæringen kommer det fram to flater, og av dem tegner vi den ene. Vi tenker oss at vi skjærer bort de delene av gjenstanden som ligger foran det vi vil vise. De skjulte konturene blir synlige ved skjæringen og skal derfor alltid tegnes på samme måte som synlige konturer.

På sveiste konstruksjoner er det vanlig å angi snittet ved hjelp av en fin strekpunktlinje med grov markering i endene. Betraktningsretningen for snittet angis med to piler. Vi bruker store bokstaver for å identifisere snittet eller snittene. Bokstavene plasserer vi ved pilene som angir be­ traktningsretningen.

Snittflatene blir vanligvis skravert.

18

Detaljer Vi bruker detaljer for å tydeliggjøre mindre konstruksjons­ deler. Vanligvis tegner vi detaljer i en annen målestokk enn hovedtegningen.

19

Målestokk Såfremt det er mulig, bør vi tegne gjenstanden i naturlig størrelse, det vil si i målestokk 1:1. Gjenstanden som vi har tegnet, er da akkurat så stor som den skal bli i virkeligheten. Men det er ikke alltid mulig å utføre en tegning i målestokk 1:1, fordi størrelsen på gjenstandene varierer. I mange tilfeller er de så store at de må forminskes for å få plass på tegnearket. I andre tilfeller er de så små at de må forstørres for å bli tydelige.

Tabellen viser de forminskingsmålestokkene og forstørringsmålestokkene vi bør bruke. Betegnelse

Forstørret målestokk

Anbefalte målestokker 50 : 1 5 : 1

20 : 1 2 : 1

1 : 1

Full målestokk

Forminsket målestokk

1

10

1 1 1 1

: : : :

2 20 200 2 000

1 1 1 1

: : : :

5 50 500 5 000

1 1 1 1

: : : :

10 100 1 000 10 000

På en tegning kan det være en eller flere målestokker. Hovedtegningen kan være i én målestokk og snitt og detaljer i en annen. Hovedmålestokken skal angis i tittelfeltet.

Obs.: Alle tegningene som du finner i oppgavedelen i denne boka, ble laget i full målestokk. For å få plass på boksidene, er de fleste av tegningene forminsket. Av den grunn er målestokken som er oppgitt, ikke riktig.

20

Målsetting En konstruksjon som er tegnet i forskjellige riss og snitt, må målsettes for at den skal bli entydig bestemt når det gjelder lengde, bredde og høyde.

Målsettingen er en svært viktig del av tegnearbeidet. En målsetting som er tydelig, gjør det lett å bruke tegningen og forenkler tilvirkningen og kontrollen av detaljen eller konstruksjonen. Når tegningsunderlaget er godt, blir det mindre feilproduserte produkter. Det reduserer også kostnadene ved tilvirkningen. Målsettingen av sveiste konstruksjoner følger vanlige tegneregler. Her skal vi se på forholdet mellom målsetting og beregning av kappelengder. Når vi skal beregne kappemål og utfoldinger, må vi vite hvor målsettingen starter og slutter.

Målgrenselinje

Avslutning (pilspiss)

Tegning av sveiste konstruksjoner består av enkeltdetaljer som alle er målsatt med tykkelse, bredde og lengde. Noen ganger er målsettingen klar og entydig. Andre ganger må vi foreta beregninger for å finne fram til riktige kappelengder. Det er derfor viktig å være klar over at det kan være forskjeller mellom målsetting og kappemål for de enkelte detaljene som skal tilvirkes. Målene som er satt på en detalj, kan være identiske med kappemålene, men de kan også vise til noe annet. Det avhenger av hvordan målene er satt. Figuren under viser et tilfelle der kappemålet er identisk med målsettingen.

Koppemåt

Målsot t -70-

700

21

På figuren under er målsettingen annerledes. Den er gitt fra enden av pos.nr. 3 til ytterkanten av pos.nr. 2. Det betyr at vi må trekke tykkelsen av pos.nr. 2 fra lengdemålet for å få kappemålet. Det samme gjelder når vi skal beregne lengden av pos.nr. 2.

På figuren under er yttermålet satt slik at vi må trekke fra to tykkelser for å komme fram til kappemålet for pos.nr. 1. For pos.nr. 2 er forholdet det samme som på figuren over.

OPPGAVE Regn ut lengden for de enkelte posisjonsnumrene.

Pos.nr. 1

.................................

Pos.nr. 2 ................................. Pos.nr. 3 .................................

22

Toleranser Et mål som står på en tegning, kan vi aldri framstille helt nøyaktig. Vi får et større eller mindre avvik fra det oppgitte målet, alt etter hvor nøyaktig framstillingen er, og hvor nøyaktig vi kan kontrollere målet på den ferdige detaljen. Vi må derfor fastsette en øvre og en nedre grense som det oppgitte målet må holde seg innenfor. Det vil da være grensene for målvariasjonene. Differansen mellom disse grensene er toleransen. Dersom vi overskrider toleransen, kan det bety at vi må bruke tid på å endre arbeidsstykket, eller at det må vrakes. Dersom ikke annet er avtalt, er det oppdragsgiveren som avgjør om utførelsen kan godtas.

Generelle toleranser Vanligvis toleransesetter vi ikke alle målene på en tegning. Toleranseangivelsen blir forenklet ved at vi i stedet for toleransesymboler etter hvert mål gir en generell toleranseangivelse på tegningen.

Det betyr at vi på en bestemt plass på tegningen gir beskjed om hvilke toleranser som gjelder for alle de målene som ikke er direkte toleransesatte. De generelle toleransene blir vanligvis påført i eller i nærheten av tittelfeltet. Toleranse­ angivelsen består av nøyaktighetsgrad og henvisning til den standarden vi har brukt, for eksempel: Grad B NS 1432. Eksempel på bruk av generelle toleranser for sveiste konstruksjoner (utdrag fra NS 1432): Tabell 1: Tillatte avvik for lengdemål Nøyaktighetsgrad

Basismål over

30 120

Mål i mm

t.o.m. 30 120 315

c

AA*1

A

± 1 ± 1 ± 1

± 1 ± 1 ± 1

± ± ±

1 2 2

± ± ±

± ± ±

3 4 6

± 6 ± 8 ± 11

± 9 ± 12 ± 16

± 21 ± 27

± 36 ± 40

B

D 1 3 4

315 1 000 2 000

1 000 2 000 4 000

± 1 ± 1 ± 2

± 2 ± 3 ± 4

4 000 8 000 12 000

8 000 12 000 16 000

± 2 ± 3 ± 3

± 5 ± 6

± 8 ± 10

± 7

± 12

± 14 ± 18 ± 21

16 000 20 000

20 000

± 4 ± 4

± 8 ± 9

± 14 ± 16

± 24 ± 27

± ±

1 4

±

7

± 32

*) Bør bare benyttes til spesielle formål. Se også Veiledende opplysninger.

23

OPPGAVE Som det går fram av tabellen på forrige side, er toleransekravene inndelt i klassene AA, A, B, C, og D. Toleransene forholder seg til målintervallene slik det går fram av tabellen.

Kravene til toleranse kan variere fra verksted til verksted, og fra ett oppdrag til et annet. Dersom oppdragsgiverne ønsker seg andre og kanskje strengere toleransekrav, må bedriften forholde seg til det. Toleranser skal bare angis der det foreligger nødvendige grunner.

Bruk tabellen og finn tillatt avvik for disse basismålene: Mål (mm)

Grad

30

A

57

B

950

B

950

C

1000

A

8500

C

8500

D

Tillatte avvik

Referanse Dersom vi ønsker å gi en konstruksjon eller en detalj en egen toleranse, må vi ha en referanse for denne målsettingen. En slik referanse er en nøyaktig geometrisk basis som detaljen eller detaljene som er toleransesatte, hører sammen med.

Referansen angir vi med en henvisningslinje som blir avsluttet med en fylt eller en åpen trekant. For å identifisere en referanse for henvisningsformål bruker vi en stor bokstav, som vi setter i en ramme knyttet til referansetrekanten.

Figuren på neste side viser et eksempel på en angivelse av toleranser med bruk av referanse. Som referanse har vi her valgt en senterlinje.

24

I

25

Symboler og stykklistebetegnelser for plater, rør, stenger og profiler Utdrag fra NS 1418

Tabell 1: Symboler Betydning

Symbol Tegnet

P! Ror

ø

Skrevet

Pl

Plate

Rør

Rør

ø eller Rd

Rundt

Hrd FIHrd

Halvrundt Flatt halvrundt

A

3kt

Trekant

□

4kt

Firkant

□

Fl BrFI Bd

Flatt Bredflatt Bånd

6kt

Sekskant

8kt

Attekant

L

L

Vinkel, likebenet eller ulikebenet

T

T

T-profil, likebenet

TB

TB

T-profil, ulikebenet

I

Smal I-bjelke

HE

Bredflensbjelke

IPE

IPE

Middels bred bjelke

HUP

HUP

Hulprofil

I—I eller C

U

Kanal

~L

Okt

I

HE

Z

Z-profil

r

BE

Bulbflat, enkel

r

BD

Bulbflat, dobbel

c.

BL

Bulbvinkel

26

Denne betegnelsesmåte fører til ensartede angivelser uten at det er nødvendig med egne tegninger. For å unngå misforståelser kan etter lengdemålet settes Lg. Dette må settes hvor lengdemålet kan oppfattes som et av tverrsnittsmålene, f.eks. for en likebenet vinkel, se eksempel.

Tabell 2: Eksempler Stykklistebetegnelse Tegnet

Betydning

Skrevet

Pt 5 * 830 *1560 NS 1912 RSt 42-2 NS 12132 ’)

Pl 5 x 830 x 1560 NS 1912 RSt 42-2 NS 12132*’

Somlost ror 88,9*3,2 *350 NS 582 St 35

Sømløst rør 88,9 x 3,2 x 350

Sømløst stålrør med utvendig diameter 88,9 mm,

NS 582 St 35

veggtykkelse 3,2 mm, lengde 350 mm, etter NS 582, av materialkvaiitet St 35.

$50*130 NS 1900 USt 37-1 NS 12121

050 x 130 NS 1900

Varmvalset rundtstål med diameter 50 mm, lengde

USt 37-1 NS 12121

130 mm, etter NS 1900, av materialkvaiitet USt 37-1 etter NS 12121.

*=*20*10*380 CuZn 15 NS 16 108

Varmvalset stålplate med tykkelse 5 mm, bredde 830 mm, lengde 1560 mm, etter NS 1912, av materialkvaiitet RSt 42—2 etter NS 12132.

Hrd 20 x 10 x 380

Halvrundstang med bredde 20 mm, høyde 10 mm,

CuZn15 NS 16108

lengde 380 mm, av materiale messing CuZn 15 etter NS 16108.

i------ 150 * 10 * 186 NS 1902 St 52-3 NS 12153

Fl 50 x 10 x 186 NS 1902

St 52-3 NS 12153

Varmvalset flattstål med bredde 50 mm, høyde

10 mm, lengde 186 mm, etter NS 1902, av

materialkvaiitet St 52—3 etter NS 12153. 6kt 22*210 Al 99.0 NS 17005

6kt 22 x 210 AI99.0 NS 17005

L 80 *10 *60 Lg NS 1903 USt 37-1 NS 12121

L 80 x 10 x 60 Lg NS 1903 USt 37-1 NS 12121

Sekskantstang med nøkkelvidde 22 mm, lengde 210 mm, av materialkvaiitet Al 99,0 etter NS 17005 Varmvalset likebenet vinkelstål med flensbredde

80 mm, godstykkelse 10 mm, lengde 60 mm, etter NS 1903, av materialkvaiitet St 37—1 etter NS 12121.

150*3000 NS 1905 USt 37-1 NS 12121

T 50 x 3000 NS 1905

Varmvalset likebenet T-stål med høyde 50 mm,

USt 37-1 NS 12121

lengde 3000 mm, etter NS 1905, av materialkvaiitet

1240*3650 NS 1906 RSt 37-2 NS 12123

1 240 x 3650 NS 1906

Varmvalset smal 1-bjelke med høyde 240 mm,

RSt 37-2 NS 12123

lengde 3650 mm, etter NS 1906, av materialkvaiitet RSt 37-2 etter NS 12123

HE 200A *1435 NS 1907 St 52-3 NS 12153

HE 200 A x 1435 NS 1907 St 52-3 NS 12153

IPE 320*3500 NS 1910 RSt 37-2 NS 12123

IPE 320 x 3500 NS 1910

Varmvalset middels bred bjelke med høyde 320 mm,

RSt 37-2 NS 12123

lengde 3500 mm, etter NS 1910,av materialkvaiitet

l_l 300 *542 NS 1911 RSt 37-2 NS 12123

U 300 x 542 NS 1911

Varmvalset kanalstål med høyde 300 mm, lengde

RSt 37-2 NS 12123

542 mm, etter NS 1911, av materialkvaiitet

r 100*6* 530 RSt 42-2 NS 12132

BE 100 x 6 x 530

Varmvalset enkelt bulbflatstål med høyde 100 mm, godstykkelse 6 mm, lengde 530 mm, av materialkvaiitet

USt 37-1 etter NS 12121

Varmvalset lett hredflensbjelke med høyde 190 mm,

lengde 1435 mm, etter NS 1907, av materialkvaiitet

St 52-3 etter NS 12153.

RSt 37-2 etter NS 12123.

RSt 37-2 etter NS 12123

RSt42-2 NS 12132

RSt 42-2 etter NS 12132.

* Typebetegnelser for materialer, f.eks. RSt 42—2, kan utelates når systemet for NS-materialnummer er tilstrekkelig innarbeidet.

27

Illustrasjon:

Illustrasjon:

Skrevet:

Illustrasjon:

Skrevet:

Bredflensbjelke

HE 200 A x 700

Skrevet:

Som du ser, skriver vi symbolet først, deretter tverrsnittsdimensjonene og til sist lengden på profilet.

Når vi skal beskrive målene på en plate, skriver vi først tykkelsen, deretter lengden og bredden.

28

Sveisesymboler Sveisesymbolene skal gi all nødvendig informasjon om en sveis. Beskrivelse av sveiser ved hjelp av symboler består av et grunnsymbol som kan kombineres med -

et tilleggssymbol en dimensjonsangivelse forskjellige utfyllende angivelser

Sveisesymbolene finner vi i standarden NS-EN 22533. Grunnsymboler Nr. No.

Betegnelse Designation

1

Bertelsveis1' (De oppknekte kantene smeltes fullstendig ned) Butt weld between plates with raised edges1*; edge flanged weld /USA/ (the raised edges being melted down compietely)

2

Buttsveis i l-fuge Square butt weld

3

Buttsveis i V-fuge Single-V butt weld

4

Buttsveis i halv V-fuge Smgle-bevel butt weld

5

Buttsveis i Y-fuge Single-V butt weld with broad root face

6

Buttsveis i halv Y-fuge Single-bevel butt weld with broad root face

7

Buttsveis i U-fuge (parallelle eller skrå fugekanter) Single-U butt weld (parallel or slopmg sides)

8

Buttsveis i J-fuge Single-J butt weld

9

Baksveis (ettersveis på rotsiden) Backing run; back or backing weld /USA.'

Illustrasjon lllustration

Symbol

Y

V

*37

TaDell fortsetter. ^Tabie continues ” Sveis mellom plater med oppknekte kanter (symbol 1) som Ikke er fullstendig gjennomsveist, skal vises som buttsveis i Ifuge (symbol 2) med sveisens tykkelse s angitt (se tabell 4).

11 Butt welds between plates with raised edges (symbol 1) not compietely penetrated are symbolized as square butt welds (symbol 2) with the weld thickness s shown (see table 4)

29

På tegningen av sveiste konstruksjoner i en fugeforbindelse er det nødvendig å gi opplysninger om:

-

fugetype dimensjon på sveisen sveisens beliggenhet sveiseprosedyren

Angivelse av sveisesymboler kan skje etter europeisk eller amerikansk projeksjonsmetode. I denne boka bruker vi den europeiske projeksjonsmetoden.

Sammensatte symboler Når det er nødvendig, kan flere grunnsymboler settes sammen. To V-fuger kan settes sammen til en X-fuge. To halve V-fuger kan settes sammen til en K-fuge, osv. Illustrasjon

Betegnelse

X-sveis (dobbel V-sveis)

X-sveis med steg (dobbel Y-sveis)

—

Symbol

X X

L

K-sveis

f

K-sveis med steg

MM

Dobbel U-sveis

X

Dobbel )-sveis

Tilleggssymboler Tilleggssymbolene supplerer grunnsymbolet når det er spesielle krav til sveisens topp- eller rotflate. Når tilleggssymbolene ikke er angitt, betyr det at det ikke er nødvendig å angi nøyaktige krav til formen på overflaten av sveisen.

Symbol

Form pA sveisens overtlete

— x-- ' -----

a) plan («strøken») b) konveks

c) konkav

30

Benevnelse

Symbol