Tegning : tegningslesing og dokumentasjon 8258510053 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Larsen

TEGNING tegningslesing og dokumentasjon BOKMÅL

NB Rana

DepotblblioteKet

Yrkesopplæring ans 1994

© 1994, Yrkesopplæring ans Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i april 1994. Godkjenning er knyttet til fastsatt læreplan av oktober 1993. Godkjenning gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Grafisk formgivning: Runar Wold Sats: Runar Wold Grafisk Produksjon Omslag: Cover Design as/Reidar Gjørven Illustrasjoner: Olav Larsen og Evy Neergaard

Printed in Norway by PDC Printing Data Center a.s, 1930 Aurskog 1994. ISBN 82-585-1005-3

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

8

Tegnebrett

8

Vinkelhaker

8

Bruk av sjabloner

9

Passer

10

Blyant

11

Tegneark og format

12

Å konstruere en sekskant

13

Oppgave

13

Oppgave

13

Oppgave

14

Teknisk skrift

15

Oppgave

18

Tittelfelt og stykkliste

20

Linjetyper

21

Linjetykkelser

21

Oppgave

23

Tegning som informasjon

23

Standardiserte og spesialproduserte maskinelementer

24

Tegning i flere riss

25

Oppgave

26

Overføringslinjer

27

Oppgave

28

Antall riss

29

Oppgave

30

Bruk av symboler

31

Oppgave

Sluttført/godkjent

T5 ’Z

Utført

Lærestoff, oppgaver og øvinger som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Gjennomgått

Læreplan

3

Forenklet tegnemåte for gjenger

32

Innvendige gjenger

33

Oppgave

34

Snitt

35

Oppgave

36

Halvsnitt

37

Oppgave

38

Utflyttende snitt

38

Flere snitt i samme gjenstand

39

Oppgave

40

Målenhetene tomme og millimeter

41

Oppgaver

42

Gjengebetegnelser

43

Oppgaver

44

Målsetting

45

Oppgave

46

Uheldig målsetting

47

Oppgave

48

Kombinert målsetting

48

Koordinatmålsetting

49

Oppgave

50

Partielt snitt

51

Oppgave

52

Oppgave

54

Oppgave

56

Målestokk

57

Oppgave

57

Oppgave

58

Orientering

59

Oppgave

60

Perspektivtegning

61

Oppgave

63

Oppgave

Sluttført/ godkjent

M Ø Jin

4

32

Gjennomgått

Lærestoff, oppgaver og øvinger som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

65

Oppgave

66

Oppgave

68

Skisse

69

Oppgave

69

Oppgave

70

Oppgave

70

Tegningslesing

72

Valg av stålkvaliteter

73

Oppgaver

74

ISO-toleranser

75

Oppgave

76

Tre typer pasninger

77

Oppgave

78

Toleranser for mål som ikke er spesielt toleransesatt - NS 1430

79

Oppgave

80

Overflateruhet

82

Sekskantskruer

83

Oppgave

83

Oppgave

84

Oppgave

86

Kilespor i aksel og nav

87

Oppgave

89

Oppgave

90

Kilereimer

91

Oppgave

92

Standardiserte verktøykonuser (-kjegler)

93

Oppgave

95

Oppgave

96

Oppgave

98

Oppgave

101

Oppgave

102

Oppgave

104

DAK

Sluttført/godkjent

Utført

cZ

Gjennomgått

Lærestoff, oppgaver og øvinger som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

5

105

OLJEHYDRAULIKK

118

Oppgave 1

120

Oppgave 2

122

Oppgave 3

124

Oppgave 4

124

Tabeller

6

Sluttført/godkjent

Utført

Gjennomgått

Lærestoff, oppgaver og øvinger som du skal gjennomgå, utføre og/eller beherske

Forord

Reform 94 har gitt oss nye læreplaner som også berører grunnkurset for mekaniske fag. Tegning blir betraktet som en del av studieretningsfagene, og faget er fastsatt til to timer per uke.

For å kunne realisere læreplanens mål har vi måttet lage ei ny lærebok. Vi har forsøkt å bruke realistiske eksempler, samtidig som vi har lagt vekt på å gi en naturlig progresjon i lærestoffet. Det har vært vanlig å dele lærestoffet i tegning i to deler, gjerne også i to ulike bøker - en teoretisk og orienterende del og en mer praktisk del med tegneøvinger. Det medfører at eleven stadig må lete seg fram i lærestoffet for å kunne koble sammen det praktiske og det teoretiske stoffet. For å unngå dette har vi valgt å samle stoffet i ei bok. Det innebærer egentlig bare at vi har brukt tegnearkene på begge sider. Når du slår opp på en side, finner du lærestoffet og en orientering til venstre, øvingsoppgave og eventuell tegning til høyre. Baksiden av et øvingsark blir altså brukt til teoristoff og orientering for neste øving. Fordelen med dette er at lærestoffet blir knyttet sammen med øvingsoppgavene, noe som gir en god læringseffekt.

På side 3 står det en læreplan som beskriver det lærestoffet elevene skal gjennomgå. Hensikten er at en kan krysse av i læreplanen for hvert emne en har gjennomgått eller hver øving en har utført. Da blir det lett å se hva en har vært gjennom, og hva som står igjen.

Det er viktig at elevene har tilgang til og blir kjent med Norsk Standard og de ulike katalogene de må benytte både i tegning og de andre yrkesfagene. Vi skal ikke her nevne spesielle leverandører, men det gjelder for eksempel - kataloger over metalliske materialer (jern- og stålkataloger) - kataloger over rulle- og kulelagre - kataloger over kiler, pinner og stifter - kataloger over kilereimer og reimprofiler - kataloger over andre maskinelementer og verktøy som blir brukt i opplæringen Som alle nye lærebøker har sikkert også denne sine mangler. Jeg håper at både lærere og elever vil komme med gode forslag og ideer som kan bidra til at neste utgave blir bedre.

Lykke til med skolearbeidet!

Oppgavene i hydraulikk er laget av Steinar Haugnes. Den typen oppgaver som dreier seg om skjemategning, må utføres etter at elevene har gjort de praktiske øvingene og har blitt kjent med utstyret. Skjemategning i elektro og pneumatikk bør utføres i de timene som er avsatt til disse emnene.

Oslo, 1994 Olav Larsen

7

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Tegnebrett For dette tegneopplegget er det mest hensiktsmessig å bruke et teg­ nebrett som er beregnet på tegneark i A4-format. Selve tegnebrettet er ei plan plate med feste for tegnearket og styrespor på alle sider for føring av hovedlinjalen. To av sidene på tegnebrettet har vanligvis en skala for millimeter. Dersom vi bare bruker hovedlinjalen fra to sider, får vi to rette linjer som står i rett vinkel (90°) på hverandre.

Hovedlinja

Vinkelhaker Dersom vi skal tegne andre vinkler, bruker vi vinkelhaker. De vinkle­ ne som forekommer oftest, er 30°, 45° og 60°. Derfor bruker vi to vin­ kelhaker. Den ene har vinklene 30°, 60° og 90°, den andre har vink­ lene 45°, 45° og 90°. Husk at de tre vinklene i en trekant alltid blir 180° til sammen. Dersom vi skal tegne andre vinkler enn dem vi får med vinkelhakene, må vi bruke transportør. En transportør er ei halvsirkelformet plate som er delt inn i 180°.

Vinkelhakene bruker vi som regel sammen med hovedlinjalen, og valg av utgangsside bestemmer den vinkelen vi får.

Bruk av sjabloner For å gjøre tegnearbeidet lettere bruker vi forskjellige typer sjablo­ ner. Under viser vi noen av dem som blir mest brukt i teknisk teg­ ning.

Teknisk skrift 5 mm Muttersjablon

°.Å3CDÉGHJKLMN0.P Skriftsjablon

Hullsjablon for sirkler og radier

Ellipsesjablon

8

LÆRESTOFF ORIENTERING

Passer Passeren bruker vi til å tegne sirkler, runde maskindeler, hull og radier. Passeren er derfor noe av det viktigste tegne­ utstyret vi har. Det gjelder ikke bare for direkte tegning, men også for konstruksjonstegning og overføring av andre hjelpefigurer. Passerblyet får vi i forskjellige hardhetsgrader. Det må spis­ ses som blyanten og være flatt på yttersiden (se figuren). Til spissing av blyanter og passerbly bruker vi fil, smergellerret eller sandpapir. Ellers er det viktig at passerbeina blir regu­ lert slik at de er like lange.

Når vi skal tegne en sirkel, kan vi innstille passeråpningen etter en linjal eller vinkelhake som har millimeterskala. Det kan være lurt å trene litt ekstra på å lage fine og jevne sir­ kler med passeren. Drei den rundt mens du samtidig gir den et jevnt trykk mot papiret.

Drei passeren rundt mens du

samtidig gir den et jevnt trykk mot papiret

Spissing på fil, smergellerret eller sandpapir

Linjal med millimeterskala

9

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Blyant 3B 2B B HB F H 2H 3H BLØTERE s HARDERE

Alt tegnearbeid og alle øvinger i denne boka skal utfø­ res med blyant. Også blyantene får vi i forskjellige hardhetsgrader. Figuren viser betegnelsene. Vi bruker som regel hardt bly for å trekke opp tynne linjer, bløtt bly for å trekke opp tykke linjer. En hard blyant blir ikke så fort slitt, og den beholder spissen lenger. Det gjør at strektykkelsen blir jevn. En bløtere blyant avsetter mer løs sverte, og det gjør at strekene fort blir tykkere. Bløte blyanter har også lett for å sverte til hele tegningen. Vi velger derfor en forholdsvis hard blyant til de tynne linjene, for eksempel 2H. Når vi skal trekke opp noe tykkere konturlinjer, kan vi bruke en blyant med hardhetsgraden H.

Spissing av blyanten

cg, 8 m m

For å oppnå en jevn og pen strektykkelse må vi være nøye med blyantspissingen. Vi kan med fordel bruke en vanlig blyantspisser til å fjerne treverket rundt spissen med. Deretter kan vi slipe til selve blyspissen med fil, smergellerret eller sandpapir. Blyanten må spisses og justeres til stadighet dersom vi skal oppnå jevn strek­ tykkelse over hele tegningen.

Vi får jevn strektykkelse ved å legge blyanten litt på skrå i strekretningen og samtidig gi den en dreining (se pile­ ne på figuren).

Føring av blyanten

10

LÆRESTOFF ORIENTERING

Tegneark og format Før vi begynner på en maskintegning, må vi bestemme hvor stort tegneark vi skal bruke. Størrelsen på tegnearkene er standardisert og har betegnelsene AO, Al, A2, A3 og A4. AO er størst, Al er halvparten så stort som AO osv. Se figuren og tabellen. Til øvingene i denne boka skal vi bare bruke A4. Vi får to A4-ark ved å dele et A3-ark i to. Se figuren.

Betegnelse

Mål i mm

AO Al A2 A3 A4

841 x 189 594 x 841 420 x 594 297 x 420 210x297

11

LÆRESTOFF ORIENTERING

Å konstruere en sekskant De mest brukte skruene og mutrene har sekskantet hocleform. Det er derfor viktig at du kan konstruere og tegne en sekskant. Nøkkelvidden (AV) angir hvor stor fastnøkkel eller pipenøkkel en skal velge. Vi viser her tre ulike måter å tegne en sekskant på.

NV

Eksempel 1 Nøkkelvidde

Når vi har trukket opp sirkelen med passeren, bruker vi samme passeråpning (r) og slår to sirkelbuer. Når vi binder sammen skjæringspunktene, får vi en likesidet sekskant. Legg merke til at sekskanten ligger innenfor sirkelen, og at passeråpningen er

r = NV • 1,155 2

Her er sirkelen lik NV. Vi bruker samme passeråpning og trekker to små sirkelbuer ut på senterlinjen. Fra disse punk­ tene trekker vi rette linjer som skal tangere sirkelen. De gjenstående to sidene kan vi trekke opp med en linjal eller vinkelhake.

Dette er nok den enkleste måten å konstruere en sekskant på. Her er også sirkelen lik NV. Vi bruker en vinkelhake med 30° og plasserer den slik at den tangerer sirkelen. Deretter forskyver og snur vi vinkelhaken slik at vi får teg­ net alle sidene.

Eksempel 2

12

Oppgave Konstruer en sekskant med 7W32 mm. Bruk den framgangs­ måten som er vist i eksempel 1.

Oppgave Konstruer en sekskant med AV32 mm. Bruk den framgangs­ måten som er vist i eksempel 2.

Oppgave Konstruer en sekskant med JW32 mm. Bruk den framgangs­ måten som er vist i eksempel 3. Bruk en vinkelhake med 30°.

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Teknisk skrift

nf^nivwxYZ æøå /StHffl ceoå

På en teknisk tegning blir det gitt informasjon i form av skrift (tekst), tall og symboler for mal og form. Det er viktig at skrift, tall og symboler er ty delige og ikke til å misforstå. Vi kan derfor ikke benytte personlig preget skrift på tekniske teg­ ninger, men teknisk skrift med form og størrelse som er fastlagt i Norsk Standard (NS 1403).

Den normalskriften som blir mest brukt på teknis­ ke tegninger, skal ha en helningsvinkel på 75°. Høyden på skriften kan variere fra 2,5 mm og opp til 20 mm avhengig av størrelsen. Her skal vi bru­ ke høyder på 2,5 og 5 mm fordi det passer på de små tegneformatene våre. På de neste sidene kan du øve deg i å etterlikne bokstaver og tall både når det gjelder størrelse, form og helning. Legg merke til høyden på de små og de store bok­ stavene. Høyden på de små bokstavene skal være 7/10 av høyden på de store. Vi bruker som regel en forholdsvis bløt blyant til skrift med store bokstavhøyder, en noe hardere blyant til de mindre bokstavhøydene.

14

Oppgave Øving i å skrive teknisk skrift Forsøk å etterlikne det første tallet i hver linje. De vannret­ te hjelpestrekene viser skrifthøyden, de skrå strekene viser helningsgraden på skrivelinjen (75°). Begynn med de stør­ ste tallene. Legg nøye merke til formen. Alle tallene består av rette streker og sirkelbuer. 7 mm fallhøyde (skrifthøyde)

15

ØVINGSARK

Her ser du store og små bokstaver i 5 mm skrifthøyde, som du skal forsøke å etterlikne. Også her er det trukket opp hjelpelinjer for riktig høyde og helning. Avstanden mellom bokstavene bør være 5 mm. Alle bokstavene består av rette streker og sirkelbuer.

16

ØVINGSARK

5 mm skrifthøyde

Du har nå øvd deg på teknisk skrift med 5 mm skrifthøyde. Når du skal begynne å bruke denne skriften på tekniske tegninger, kommer du til å bruke mindre skrifthøyder. Men formen og helningsgraden skal være den samme. I dette heftet skal vi stort sett holde oss til en skrifthøyde på 3,5mm.

Herkun millimeter

h 5

g 5

H 7

s 6

ØA

ØA

ØA

NA

NA

NA

t.o.m.

3

+6 0

+ 8 +4

+ 6 +2

+ 4 0

±2

0 —4

—2 —6

+ 10 0

+ 20 + 14

over

3 i o.m.

6

+ 8 0

+ 13 +8

+ 9 i 4

+6 + 1

± 2,5

0 —5

—4 —9

+ 12 0

+ 27 + 1‘

over

6 t.o.m.

10

+ 9 0

+ 16 + 10

+ 12 + 6

+ 7 + 1

±3

0 —6

—5 — 11

+ 15 0

+3 +2

over

10 t.o.m.

18

+ II 0

+ 20 + 12

+ 15 4- 7

+ 9 + 1

14

0 —8

' 6 ^—14

p 18 / 0

+3 +2

over

18 t.o.m.

30

+ 13 0

+ 24 + 15

+ 17 + 8

+11 + 2

' 4,5

0 —9

—7 —16

+ 21 0

+4 +?

over

30 t 0 m

■-

0

—9

+ 25

Eksempel Flaten har toleranseangivelsen 15 g 5. I tabellen finner du at ØA er -6 og NA er -14. Du ser at det står minus foran talle­ ne, og det betyr at de skal trekkes fra basismålet. Øvre grensemål blir 15,00 - 0,006 = 14,994 Nedre grensemål blir 15,00 - 0,014 = 14,986

Oppgave Bruk tabellene bak i boka og finn

- øvre og nedre avvik for 16 h 8 - øvre og nedre avvik for 22 h 11 - øvre og nedre avvik for 12 6 11

Finn deretter øvre og nedre grensemål for:

16 h 8______________________________________________

22 h 11 _____________________________________________

12 h 11 _____________________________________________

75

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Tre typer pasninger De delene som skal monteres sammen, må også passe så godt sammen at de oppfyller bestemte funksjonelle krav. Noen deler bør ha en viss klaring mellom flatene, slik at monteringen går lettere. Dersom for eksempel en aksel skal gli lett i et glidelager, må det være klaring mellom fla­ tene. I andre tilfeller skal maskindeler sitte fast i hverandre, men ikke fastere enn at vi kan montere og demontere dem for hånd eller med enkelt verktøy. Dersom delene skal fes­ tes fast sammen, må akslene lages større enn boringene, og delene må monteres sammen ved hjelp av press eller trykk.

Kloringsposning

Vi skiller altså mellom tre hovedtyper av pasninger: klaringspasning, mellompasning og presspasning. Vi velger toleranser i forhold til pasningstype.

Presspasning

Lett å montere

Mellompasning

76

Størrelsen på lageret blir oppgitt med ytre diameter, indre diameter (boring) og bredde. Målene er standardisert. Et kulelager som er montert med presspasning, må demon­ teres med for eksempel en avtrekker.

Oppgave Vi skal montere et kulelager på en aksel, og det skal være presspasning. I tabellen for kulelagre finner vi ut at lagerets innerring er laget etter toleranse 30 H 6. Toleransen på akselen må vi velge selv, og den må være slik at vi får en presspasning. Ut fra tabellen har vi valgt n 6.

En pasning der basismålene er de samme, skriver vi slik: 30 H 7/n 6 I den forrige oppgaven gjaldt det toleranseangivelse på én del. Nå gjelder det to deler, det vil si en pasning. Bruk tabellene bak i boka og finn fram øvre og nedre avvik for boring og aksel:

ØA boring:___________________________________________ NA boring:____________________________________________ ØA aksel:_____________________________________________

NA aksel:_____________________________________________

Beregn øvre og nedre grensemål for begge delene og plas­ ser dem på de opptrukne linjene på figuren under.

Når du betrakter disse grensemålene, kan du sikkert også finne ut hvor stor den største presspasningen kan bli, det vil si den største tillatte akselen og det minste tillatte hullet i en presspasning.

77

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Toleranser for mål som ikke er spesielt toleransesatt - NS 1430 På arbeidstegninger ser vi at ikke alle målene er oppgitt med toleranse. For mål som ikke er spesielt toleransesatt, er det utarbeidet en egen standard - NS 1430. Denne stan­ darden inneholder fire nøyaktighetsgrader: fin, middels, grov og svært grov.

Basismål i mm Over

(1) (6) (30) (100) (300) (1000)

Avvik i mm Nøyaktighetsgrense

T.o.m

Fin

Middels

Grov

6 30 100 300 1000 2000

±0,05 ±0,1 ±0,15 ±0,2 ±0,3 ±0,5

±0,1 ±0,2 ±0,3 ±0,5 ±0,8 ±1,2

±0,2 ±0,5 ±0,8 ±1,2 ±2 ±3

I denne tabellen er det tatt med tre nøyaktighetsgrader, og vi ser at toleransen øker med økende mål. På øvingstegningene finner du de samme nøyaktighetsgradene som i denne tabellen: fin, middels og grov. Når vi kjenner basismålet, kan vi finne toleransen i tabellen.

Her ser du hvordan toleransene blir plassert etter måltallet.

78

ØVINGSARK

Oppgave Denne tegningen har ingen toleransesatte mål. For de målene som er understreket, gjelder NS 1430 Middels. Bruk tabellen på forrige side og finn det til­ latte avviket for de forskjellige målene. Plasser dem etter måltallene på tegningen.

79

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Overflateruhet Vi har sett at deler blir laget etter toleranser som er oppgitt på arbeidstegningen. Pa samme måte blir det også satt krav til overflate kvaliteten.

Grunnsymbolet Overflatekvaliteten blir vist på arbeidstegningen med for­ skjellige symboler for ruhetsgrad. Selve grunnsymbolet (som er vist forstørret på figuren øverst) ser ut som en åpen trekant på 60°. Grunnsymbolet

Symbolet for valgfri bearbeiding Dette symbolet skal fortelle at bearbeidingsmetoden er valgfri. Den som skal lage delen, kan dermed selv bestem­ me om den skal bearbeides ved fresing, dreiing eller en annen metode. Valgfri bearbeiding

777777777 Ikke tillatt å fjerne

materiale

Sponskjærende

Symbolet for at det ikke er tillatt å fjerne materiale fra overflaten Når grunnsymbolet har en sirkel i spissen av den åpne tre­ kanten, betyr det at det ikke er tillatt å fjerne materiale fra overflaten. Dette symbolet finner vi derfor på smidde, val­ sede eller støpte deler som ikke skal bearbeides.

Symbolet for sponskjærende bearbeiding Dersom symbolet er lukket og ser ut som en trekant med spissen ned, betyr det at den ønskede overflateruheten blir oppnådd ved avsponing, for eksempel ved fresing, dreiing eller sliping.

bearbeiding

Frest

Flaten skal freses

80

Symbolet for spesifikasjoner Den lukkede trekanten fra symbolet for sponskjærende bearbeiding kan ha fått tilføyd en linje med ekstra spesifi­ kasjoner. På eksempelet her står det frest på linjen. Det betyr at flaten skal freses.

LÆRESTOFF ORIENTERING

Middellin je

Enkelte deler eller flater må være glattere enn andre. Her ser vi en tegning av en sterkt forstørret, bearbeidet flate, der ruheten kommer tydelig fram. 7^^$ er den største pro­ filhøyden, det vil si den største avstanden fra toppen til bunnen av ujevnheten. I Norge bruker vi for det meste om ruhet. står for middelverdien av profilhøyden, og den er cirka en fjerde­ del av f?nia]

'/«"

7,6"

7.” (7,6") 7," (7,6") 7,"

Gjenger pr. 1"

20

18

16

4

H

5,2

11,1

12,7

6 9 / .. /1 6 14,3

12,8

14,7

16,5

7,." 7j"

NV e

6,22

ds min.

L152

19 25

7,79

22 29

9,37 25 32

10

11

7."

1"

7

6

6

13,9

15,5

17,5

19,8

21,4

23,8

17,6"

17/’

1'7,6' 42,9

l7s"

27,6" 52,4

274" 57,2

19,1

20,6

23,8

28,6

33,3

38,1

18,3

22

23,8

27,5

33

38,5

44

74 "

11,9

‘716" '7,6" l7s"

49,5

47,6 55

60,5

66

2,41

1,65

1,14

172"

7

7s" 15,9

9,9

17s”

I1/,"

8

8

9,1

17s"

9

7,1

0,64

r maks.

r G

12

13

14

74"

10,93

12,52

14,08

15,67

18,82

22,00

25,15

28,30

31,47

34,62

37,80

29 35

32 38

35 38

38 44

44 51

51 57

57 64

64 70

70 76

76 83

83 89

Sekskantmuttere, unified. Utdrag fra NS 970 Nominell diameter d’)

30°

7.' 7,.'

7.' (7,.")

7.' (7..*) 7.'

7Z 7.'

Gjenj.r pr. 1'

NV

e

H

Vekt’) kj/1000 stk.

20 18 16

V,.' 7.' 7i.'

11.1 12.7 14,3

12,8 14.7 16.5

14 13 12

*7t.' 7.' 7,"

17,5 19.1 22,2

20,2 22 25,7

9.5 11,1 12,3

13 17 26

11 10 9

*Vi.' 1 7,' 1 7i.'

23.8 28.6 33.3

27,5 33 38,5

13,9 16,3 19.1

33 54 86

-

5,6 6,7 8.3

3.3 5 7,3

17.'

17.'

8 7. 7

1 */,' 1*7,.' 1 7.'

38,1 42.9 47.6

44 49,5 55

21,8 24,6 27

128 183 246

17,' 17/

6 6

2 2 *//

52.4 57,2

60,5 66

29,8 32,5

331 428

1“

Når du skal tegne skruer og muttere, må du kunne konstruere en regulær sekskant. Her ser du hvor­ dan passeren kan brukes. Radien (r) tilsvarer siden i sekskanten. Du kan også bruke en vinkelhake med 60°.

82

I 1 I ' I 1 I ' I 1 I 1 I 1 I ' I 1 I 1 I ’ I ' I ' I 1 I

ØVINGSARK

Oppgave Tegn en 3/4” UNC sekskantskrue med lengde L = 51 mm (2”) og gjengelengde G = 25 mm.

Tegn i målestokk 1 : 1, og målsett både gjengepai tiet og sekskanthodet.

Oppgave Tegn en 3/4” UNC sekskantmutter, og målsett AU og mutterhøyden H\ samsvar med NS 970.

i

I

i

I

i

I

i

I

i

I

i

I

i

i

i

i

l

I

i

I

i

I

i

l

83

LÆRESTOFF ORIENTERING

Oppgave Du får besøk av en som har problemer med å få deler til en engelsk veteranbil. Bileieren har laget en tegning av den skruen han mangler, og som den entusiasten han er, har han målsatt den i tommer. Når du selv har målt gjengene på skruen, skjønner du at det dreier seg om de gamle Withwort-gjengene som var så vanlige for mange år siden, men som nå har gått ut av Norsk Standard. Dersom skruen hadde hatt en annen gjengedimensjon enn 1/2”, kunne du ha valgt UNC-gjenger. Men 1/2” Withwort-gjenger er pro­ blematiske fordi de har 12 gjenger per tomme, mens UNC har 13 gjenger per tomme. Siden det heller ikke er mulig å finne gjengesnitt som passer, må skruen lages i dreieben­ ken.

Du påtar deg å lage skruen, men først må du lage en arbeidstegning der alle målene er angitt i millimeter. Tegn skruen på øvingsarket til høyre!

84

Ant. pr enhet

Pos. nr.

Tegning Standard

Navn, type, dim.

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand, kontroll

Godkjent

Materiale

Anm.

Målestokk

Erstatning for

Erstattet av

85

LÆRESTOFF ORIENTERING

Kilespor i aksel og nav Kileforbindelser blir mye brukt for å binde sammen aksel og nav. Kilespor i aksel og nav må bearbeides etter bestemte mål, som vi finner i Norsk Standard (NS 83). Figurene under viser hvordan vi målsetter kilespor i aksel og nav. Legg nøye merke til hvordan spordybden blir målsatt.

Glidekiler utdrag av NS 83

Snitt x-x

ur 2 Form A

Detalj C

igur 3 Form B MAI i mm

Kile Akseldiameter')

d over

6 8

.

86

12 17 22

Kiletverrsnitt

b

Klleepor

Kilelengde

Basismål

17 22 30

2 3

Kilespordybde2)

i aksel t>

t.o.m.

8 10

Kilesporbredde b

h

2 3 4

6 til 20 6 til 36 8 til 45

2 3 4

5 8 8

5 8 7

10 tli 56 14 til 70 18 til 90

5 6 8

Glidepasning Aksel

Nav

+ 0,025 0

+ 0,060 + 0,020

+ 0,030 0

+ 0,078 + 0,030

+ 0,036 0

+ 0,098 + 0,040

+ 0,043 0

+ 0,120 + 0,050

Basismål

1.2 1,8 2,5 3,0 3.5 4,0

30

38

10

8

44

50

14

9

22 til 110 28 til 140 36 til 160

10 12 14

60 58

68 85 75

16 18 20

10 11 12

45 til 180 50 til 200 56tH220

16 18 20

75 85 95

85 95 110

22 25 28

14 14 16

63 til 250 70 til 280 80 til 320

22 25 28

110 130 150

130 150 170

32 36 40

18 20 22

90 til 360 100 01400

170 200 230

200 230 260

45 50 56

25 28 32

45 50 56

260 290 330

290 330 380

63 70 80

32 36 40

63 70 80

+ 0,074 0

+ 0,220 + 0,100

20,0 22,0 25,0

380 440

440 500

90 100

45 50

90 100

+ 0,087 0

+ 0,260 + 0,120

28,0 31,0

+ 0,052 0

+ 0,149 + 0,065

+ 0,062 0

+ 0,180 + 0,080

32 36 40

Tillatte avvik

+ 0,1 0

5,0 5,0 5,5 6,0 7,0 7.5

+ 0,2 0

i nav t2

Basismål

1.0 1.4 1.8

a3)

Tillatte avvik

+ 0.1

2.5 3.5 4,0

2,3 2,8 3,3

5,0 6,0 7,0

3,3 3,3 3.8

8,0 8,0 9.0

44 4.4 4,9

+ 0,2 0

104 11.0 12,0

9,0 9.0 10.0

5.4 5.4 6.4

14,0 14,0 16,0

11.0 12,0 13,0

7.4 8.4 9.4

18,0 20.0 22,0

15,0 17.0 20,0

10,4 11,4 12,4

25,0 27,0 32,0

+ 0.3 0

12.4 14,4 15,4

17.4 19.5

+ 0.3 0

32,0 35.0 40,0 45,0 50,0

ØVINGSARK

Oppgave Her er det tegnet aksler og nav med forskjellige diametermål som skal bearbeides med kilespor. Vi velger å lage kilesporene etter Norsk Standard. Når vi kjenner akseldiameteren, kan vi finne målene til kilesporene i en tabell. Utdrag fra NS 83 er gjengitt på forrige side.

Målsett de kilesporene som er tegnet inn i akslene og nave­ ne under.

Nav

87

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Tegn akselen og plasser utflyttende snitt for hull og kilespor. Målsett kilesporene etter tabellen fra NS 83 på side 86. Akselen har kjedemålsetting. Gjør om lengdemålene til basismålsetting med basislinjen fra venstre ende.

Eksempel på utflyttende snitt

88

I 1 I 1 I 1

Ant. pr enhet

Pos. nr.

Navn, type, dim.

Tegning Standard

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand, kontroll

Godkjent

I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I

Materiale

Anm.

Målestokk

Erstatning for

Erstattet av

89

LÆRESTOFF ORIENTERING

Kilereimer Bade formen og lengden på reimene er standardisert. Dimensjonene har bokstavsymboler. Y-profilen er den min­ ste, og den blir brukt til å overføre små belastninger. S-profilen blir i noen kataloger også kalt Z-profil. De største pro­ filene, C, D og E, er beregnet på å overføre store krefter. De er stivere enn de andre og krever en viss størrelse på reimskivene.

Skiver for kilereimer har V-formet spor, og reima trekker på sidene. Sporet er derfor dypere, slik at reima ikke berø­ rer bunnen av sporet.

Mål i mm Deled ameter

Spo profil Groove profile

1a Konven­ sjonell

Smal

f.o.m.

cP

Wd

t>m,n

^m.n

e

f

5,3

1,6

4,7

8 + 0,3

7 ± 1

8.5

2

12 + 0,3

8 ± 1

15 + 0,3

10 *_*

19 ± 0,4

12,5 t?

t.o.m.

Y

20 61

60

32 36

Z

50 81

80

34 38

SPZ

A

63 81

80

34 38

75 119

118

34 38

7

9

8,7 11

SPA

B

90 119

118

34 38

125 191

190

34 38

11

10,8

14 SPB

C

140 191

190

34 38

200 316

315

34 38

3,5 14

14,3 19

25,5 ± 0,5

17

19.9

37 ± 0,6

24

23,4

44,5 + 0,7

4,8

224 316

315

34 38

D

355 476

475

36 38

27

8,1

E

500 601

600

36 38

32

9.6

SPC

90

2,75

19

3,

29 ■:

ØVINGSARK

I 1 I 1 I ' I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I 1 I Oppgave For å kunne øke hastigheten på en maskin trenger vi en ny og større reimskive på motorakselen. Delediameteren skal være ca 150 mm. Reimprohlen er en konvensjonell B-profil.

Tegn reimskiva ferdig i målestokk 1 : 1 og målsett tegning­ en etter de verdiene du finner i NS 5600, se side 90.

i I i I l I i I l I i I l I l I l I l I l I l I I I i I i

91

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Standardiserte verktøykonuser (-kjegler) For å kunne feste verktøy i forskjellige maskiner bruker vi verktøykonuser. I boremaskiner og dreiebenker er “morsekonusen” den vanligste. Størrelsen på konusen blir angitt med tall fra 0 til 6, der MK 6 er den største.

Annet verktøy blir også laget med “morsekonus” for at det skal kunne festes til bakdokka i dreiebenken.

Tunga

92

ca

ca

maks

maks

9,045 12,065 17,78

6,1 9 14

9,2 12,2 18

56,5 62 75

59,5 65,5 80

23,825 31,267 44,399 63,348

19,1 25,2 36,5 52,4

24,1 31,6 44,7 63,8

94 117,5 149,5 210

156 218

80,4

100,5 120,6

220 260 300

228 270 312

160,8 201

380 460

396 480

1

1 :19,212 -.20,047 1 :20,02

1 ‘29'27" 1’25'43" 1° 25'50"

1:19,922 1 : 19,254 1:19,002 1 :19,18

1 °26'16" 1’29'15" 1 ‘30'26" 1 ‘29'36"

80 100 120

1:20 1:20 1:20

1 ’25'56" 1 ‘25'56" 10 25'56"

80 100 120

105

160 200

1 :20 1:20

1 °25'56" 1 ’25'56"

160 200

177

3

4 5 6

Metrisk kon

L

a/2

0 1 2

Morsekon

D2

D

Konisitet 1 :k

Betegnelse

69 87

141

A1'

B

T

R

min

maks

maks

hl 3

maks

3 3,5 5

6,5 8,5 10

10,5 13,5 16

6 8,7 13,5

3,7 5 6,1

4 5 6

5 6,5 6,5 8

13 16 19 27

20 24 29 40

18,5 24,5 35,7 51

7,7 11,7 15,7 18,8

7 8 10 13

2 2,5 3 4

8 10 12

24 28 32

48 58 68

67 85 102

25,8 31,8 37,8

24 30 36

5 5 6

16 20

40 48

88 108

’38 174

49,8 61,8

48 60

8 10

^2

99 124

1 1,2 1,6

ØVINGSARK

Figuren viser den ene delen til en snittholder for gjengeskjæring. Den har “morsekonus” nr 2 (MK 2). Målene er utelatt på tegningen.

Oppgave Bruk tabellen for verktøykonus nr 2 (MK 2) på forrige side og finn de målene som er utelatt på tegningen. Plasser dem på de opptrukne mållinjene.

93

LÆRESTOFF

ORIENTERING

1

12

Festeplate

Sveisbart

10 mm plate

1

11

Mutter

St 42-11

Sveises

2

10

Kjefter

St C 70

Herdes

1

9

Fast bakke

Se beskrivelsen

1

8

Bevegelig bakke

Se beskrivelsen

1

7

Styreskrue for mutter

2

6

Festeskruer M 6 x 15

Senkehode

1

5

Gjengestift, M 6 x 8

Sekskanthull

1

4

Låsering

Automatstål

1

3

Endemutter for håndtak

AutomatstålHåndtak

1

2

Håndtak

Automatstål

1

1

Skrue

Automatstål

Ant. pr enhet

Pos. nr.

Navn, type, dim.

Innvendig sekskant

M 8 x 15

Tegning Standard

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand, kontroll

Godkjent

Materiale

Anm.

Målestokk

Erstatning for

Skruestikke

94

Erstattet av

Oppgave Tegningslesing

Her ser du en sammenstillingstegning av ei skruestikke.

1 Hvor mange forskjellige deler (detaljer) er skruestikka satt sammen av?

2 Er det flere deler som er like? I så fall hvilke?

3 Er det noen deler som er standardisert, og som vi kan få kjøpt ferdig?

4 Er det noen deler som skal varmebehandles? I så fall hvil­ ke?

5 På detaljtegningen for del nr 2 (håndtaket) er lengde­ målet oppgitt til ca 165 mm. Hvilken målestokk er da denne sammenstillingen tegnet i?

6 Hvor tykt materiale skal festeplata (del nr 12) lages av?

95

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Oppgave Tegningslesing

Tegningen her viser tre av delene til skruestikka fra forrige oppgave. Fyll ut tittelfeltet og stykklista på grunnlag av de opplys­ ningene du finner på sammenstillingstegningen på forrige side. Teknisk skrift: I tittelfeltet (der det skal stå "Deler til skruestikke”) kan du velge en skrifthøyde på 5 mm. I stykklista kan det nok passe med en skrifthøyde på 3,5 mm.

96

ØVINGSARK

97

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Oppgave Tegningslesing Tegningen viser en sammenstilling av en skiveavtrekker.

Strek videre opp ei stykkliste på grunnlag av det antallet deler (pos.nr) du finner på tegningen. Fyll ut alle rubrikkene på grunnlag av de opplysningene du får her. I det store tittelfeltet skal du skrive: Skiveavtrekker.

Når du fyller inn i stykklista, skal du alltid begynne med å skrive inn pos. 1 (delnummer 1) nederst og så gå oppover. Bruk skrifthøyde 3,5 mm. Fyll også ut rubrikken for antall like deler.

Pos. 1 kaller vi en “tverrbom”, materialet er St 50-11. Pos. 2 kaller vi en “rytterhalvdel”, materialet er St 50-11. Pos. 3 kaller vi “rytterhalvdel M 6”, materialet er St 50-11. Pos. 4 kaller vi ei “klo”, materialet er St 50-11. Pos. 5 er en “skrue”, materialet er sekskantet seigherdingsstål med NV= 20.

Pos. 6 kaller vi en “senterspiss”, materialet er St C 70, og den skal herdes. Pos. 7 er “standardiserte skruer M6 x 20 med sylinderhode”.

I tittelfeltet skriver du "skiveavtrekker" med en skrifthøyde på 5 mm.

98

Ant. pr enhet

1

Tegning Standard

Navn, type, dim.

Pos. nr.

Materiale

Anm.

1

i

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand, kontroll

Godkjent

Målestokk

Erstatning for

Erstattet av

99

LÆRESTOFF

ORIENTERING

(D 50

Ant. pr enhet

Pos.

■ ~ . ....... Tegning Standard

Navn, type, dim.

nr.

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand, kontroll

Godkjent

Materiale

Anm.

Målestokk

Erstatning for

100

Erstattet av

ØVINGSARK

Oppgave Tegningslesing Tegningen viser en flens som du skal ta utgangspunkt i for å svare på spørsmålene under. Sidehenvisningene gjelder hvor i denne boka du kan få hjelp til å finne svaret hvis du er usikker. 1 Tittelfeltet skal fylles ut, dette kalles en flens.

2 Hva kaller vi denne typen snitt-tegning når den skal være halvparten av flensetykkelsen?

3 Hvor dyp er forsenkningen i de fire hullene når den skal være halvparten av flensetykkelsen?

4 Hvor langt er kilesporet?____________________________

5 Du ser at selve flensen med de fire hullene ikke har fått målsatt tykkelsen. Regn deg fram til tykkelsen og plasser måltallet på tegningen. 6 Kilesporet er heller ikke målsatt. Bruk tabellen på side 86 og NS 83 for å hirne målene til kilesporet. Plasser dem på mållinjene på tegningen. 7 Det er også antydet at overflaten skal bearbeides til en bestemt overflateruhet (side 80). Hva betyr de symbole­ ne du finner på tegningen?

8 Det er to mål som har toleranseangivelser. Det er 24 H 7 og 32 H 8. Bruk ISO-tabellen bak i boka og finn øvre og nedre avvik. Bruk disse tallene til å beregne øvre og nedre grensemål.

24 H 7 Øvre grensemål_______________________________________ Nedre grensemål______________________________________ 32 H 8

Øvre grensemål_______________________________________

Nedre grensemål______________________________________ 9 På side 00 finner du tabellen “Toleranser for ikke spesi­ elt toleransesatte mål - NS 1430”. Hold deg til nøyaktighetsgraden “middels”, og finn toleransen til måltallene 42 og 88.

42

88

101

LÆRESTOFF ORIENTERING

Oppgave Denne oppgaven setter deg på viktige prøver når det gjel­ der teknisk tegning. Du skal tegne denne figuren pa øvingsarket:

Legg vekt på - å bruke riktig strektykkelse - å finne en fornuftig plassering av mållinjer og måltall - å lage pene og jevnt store pilspisser, tall og bokstaver

De to gjengerillene med bredde på 4 mm skal ha en dia­ meter som tilsvarer gjengenes lillediameter. Se gjengetabellen bak i boka. Hva betyr gjengebetegnelsen MF 27 x 1,5?

De to flatene som har toleranseangivelse 0 30 h 7, skal også ha en annen overflateruhet enn resten av delen. 3,2

Disse to flatene skal merkes med

/

x /

resten av delen skal merkes med

Plasser disse symbolene på flatene og slik de skal stå uten­ for tegningen.

102

1 I 1 I 1 I ' I 1 I 1 I 1 I 1 I

Ant. pr enhet

Pos. nr.

Tegning Standard

Navn, type, dim.

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand, kontroll

Godkjent

Materiale

Anm.

Målestokk

Erstatning For

Erstattet av

103

LÆRESTOFF

ORIENTERING

DAK Dataassistert konstruksjon (DAK) innebærer at vi bruker en datamaskin som hjelpemiddel for å utføre beregninger og lage tegninger. Vi bygger opp et geometrisk bilde av konstruksjonen på en grafisk skjerm. Dette kan lagres i en database. Selve dimensjoneringen blir utført ved hjelp datamaskinen og det programmet som styrer den. For å skrive ut en ferdig tegning bruker vi en plotter (grafskriver). Den har som regel flere valgbare penner, som gir for­ skjellige strektykkelser og farger. Det er datamaskinen som gir signalene og forteller plotteren hvordan pennen skal forflytte seg på tegnearket for å kunne lage en ferdig teg­ ning.

DAK-systemet blir brukt i flere bransjer, for eksempel mekanisk og elektronisk industri, arkitekt- og byggebran­ sjen. Flere av disse bransjene har mye rutinepreget tegneog konstruksjonsarbeid. DAK reduserer mye av det mest rutinepregede og tidkrevende tegnearbeidet. Når en teg­ ning først er lagret i systemet, er det ikke nødvendig å lage en helt ny tegning når det skal gjøres endringen Vi bare programmerer inn det som skal forandres, så tar datamas­ kinen og plotteren seg av resten.

Behovet for tegneferdighet er i ferd med å forsvinne. Med DAK og gode plottere blir ofte tegningene både nøyaktige­ re og finere enn det vi kan oppnå gjennom godt håndlag og tegneferdighet. Det er likevel lite som tyder på at tegne­ bord og tegnebrett kommer til å forsvinne helt. For å utnyt­ te og bruke dataassistert konstruksjon må vi kjenne de van­ lige reglene for tegning og målsetting, bruk av symboler, strektykkelser, linjetyper og annet som er nødvendig for å framstille en riktig arbeidstegning. Foreløpig har vi liten nytte av et dataassistert tegneprogram hvis vi ikke sitter inne med den nødvendige fagkunnskapen. Før du forsøker deg på en dataassistert konstruksjon, er det altså viktig at du allerede er kjent med tegneregler og sym­ bolbruk, at du kan bruke tegnebrett og vanlig tegneutstyr, og at du har god tegneforståelse.

104

ØVINGSARK

Når vi bruker DAK, må vi tenke på en annen måte når det gjelder selve oppbyggingen av tegningen. Vi må tenke i et aksesystem, der den vannrette aksene blir kalt x-aksen, og den loddrette aksen blir kalt y-aksen. Vi har da et todimen­ sjonalt system. Dersom vi skal tegne i et tredimensjonalt sys­ tem, blir den tredje aksen kalt z-aksen. Disse aksene blir våre referanselinjer eller koordinater. Alle linjer i tegning­ en går mellom ulike punkter som blir navngitt i forhold til aksene, og vi oppgir punktene gjennom tastaturet med en spesiell penn eller med mus.

x-akse

Ser vi nøye på en teknisk tegning, ser vi at den er bygd opp av forskjellige linjetyper, sirkler, radier, kurver og punkter som er satt sammen til geometriske figurer. Dataassisterte tegneprogrammer blir stadig forbedret og utvidet med pro­ grammer som også kan brukes til styring av verktøy­ maskiner. Du skal bare kjenne til DAK som hjelpemiddel for å kunne lage tegninger. Dersom skolen har dette utstyret, kan du prøve deg på noen enkle tegninger.

105

106

LÆRESTOFF ORIENTERING

Oljehydraulikk Hydrauliske systemer blir brukt til å overføre krefter og beve­ gelse ved hjelp av olje. Det foregår ved at ei hydraulisk pumpe får tilført energi fra en drivkilde (for eksempel en elektrisk motor). Pumpa suger olje fra en tank og pumper trykkolje gjennom rørledninger og ventiler fram til et arbeidselement (sylinder eller hydraulisk motor) som utfører et mekanisk arbeid. Deretter returnerer oljen til oljetanken. De tekniske fordelene en har med hydrauliske systemer, er så store at det i mange tilfeller ikke er mulig å erstatte hydraulikk med andre teknikker. Vi nevner kort noen av disse forde­ lene: - Bevegelser og krefter er kontrollerbare. - Energioverføringen fram til arbeidselementene foregår uten bevegelige deler mellom pumpa og arbeidselementet. - Teknikken er driftssikker og levetida lang. - Hydraulikk kan brukes i forskjellige miljøer, for eksempel over og under vann og i varme og kalde omgivelser. - Virkningsgraden er høy i forhold til mange andre former for energioverføring. Det finnes en rekke bruksområder for oljehydraulikk. Av de vanligste kan vi nevne:

I industrien: - presser, sakser og boremaskiner - rullebord - løftebord - sagmatingsutstyr På mobile enheter: - tipp, kraner og baklemmer på lastebiler - plogløft på traktorer - gravemaskiner - skurtreskere - skogsmaskiner - anleggsmaskiner I maritime sammenhenger: - vinsjer - kraftblokker - daviter - kraner - brannkanoner - maskineri for heising av redningsutstyr - lukedeksler

For å vise hvordan et hydraulisk system virker, bruker vi sym­ boler som beskriver virkemåten til hver komponent. Svmbolene er standardisert, slik at det skal være mulig å forstå hvordan et system virker, uavhengig av hvem som har produ­ sert det. For dem som er kjent med hydrauliske systemer, er det som regel nok med et koblingsskjema, ei stykkliste og en enkel beskrivelse for å forstå hvordan et nytt system virker.

107

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Symboler Symbolene bygger på Norsk Standard (NS 1422)

Rørledninger Symbol

Forklaring

—

Trykk- og returledning

— ----- ----- —

Pilotledning

—

Drensledning

Sammenkobling

------------------------1

•

Slange

—

108

Kryssende ledninger

109

LÆRESTOFF ORIENTERING

110

LÆRESTOFF ORIENTERING

Tilleggsutstyr Symbol

Forklaring

Oljetank

Filter eller sil

Oljestandsmåler (visuell)

Kjøler med vann som kjølemedium

Kjøler med luft som kjølemedium

Varmeelement

Manometer

Trykkstrømbryter

Trykkakumulator

111

LÆRESTOFF ORIENTERING

Retningsventiler

Symbol

Forklaring

Retningsventil med fire porter og to funksjonsstillinger. Elektrisk styrt med fj ær re lur.

Retningsventil med fire porter og to ftmksjonsstillinger. Manuelt styrt med fjærretur.

Retningsventil med fire porter og tre funksjonsstillinger. Alle porter stengt i nøytral stilling. Elektrisk styrt med fjær­ retur i nøytral stilling. Retningsventil med fire porter og tre funksjonsstillinger. Alle porter stengt i nøytral stilling. Manuelt styrt med fjær­ retur i nøytral stilling. Retningsventil med fire porter og tre funksjonsstillinger. Trykkport stengt i nøytral stilling. Elektrisk styrt med fjær­ retur til nøytral stilling.

Retningsventil med fire porter og tre funksjonsstillinger. Alle porter stengt i nøytral stilling. Manuelt styrt med fjær­ retur i nøytral stilling.

112

LÆRESTOFF ORIENTERING

Volumstrømsventiler

Symbol

Forklaring

Fast struping

Varierbar struping

---------*"

Volumstrømsregulator med kon­ stant volumstrøm

Volumstrømsregulator med vari erbar volumstrøm

Vi bør kanskje benytte litt tid på å forklare hvordan symbo­ lene skal forståes.

113

ØVINGSARK

21

1

Hydraulisk sylinder

e50/ø25x250

20

1

Hydraulisk motor

OMP 30

19

1

Hydraulisk sylinder

d-54»

Q = 12 (/min, p = 160 bor P = 4 kW

116

Anm.

-£3-
V

KUN0E STØP A/S TtGNJiR

s** HydraMIrsystem for stepemosfrln T«_H»»OC I£CN

| UHOOtNOC TICN

HS-0312/A STYKXUSTt NR

LÆRESTOFF

ORIENTERING

Pos. 12 Retningsventilen har tre funksjonsstillinger. Når den ikke er aktivert, er alle portene stengt og stempelstanga på sylinderen (pos. 18) står i ro. Når den venstre magneten blir aktivert, beveger stempelstanga seg utover. Når høyre magnet blir aktivert, beveger stempelstanga seg inn i sylinderen. Pos. 13 Denne retningsventilen har også tre funksjonsstillinger. Her er por­ tene A og B forbundet med tank i nøytral stilling. Dette gjør at en ytre kraft kan drive motorakselen rundt. Når den venstre magnet­ spolen blir aktivert, roterer motoren én vei. Når den andre magnet­ spolen blir aktivert, roterer motoren i motsatt retning. Pos. 14 Denne strupeventilen gjør det mulig å regulere turtallet til motoren. Pos. 15 Retningsventilen har to funksjonsstillinger. Når ventilen ikke er akti­ vert, er det forbindelse fra P til A og fra B til T. Hvis det er trykk i sys­ temet, beveger stempelstanga seg utover. Når ventilen er aktivert, er det forbindelse fra P til B og fra A til T. Stempelstanga beveger seg da innover. Pos. 16 Trykkreduseringsventilen reduserer trykket til retningsventilene pos. 14 og pos. 15.

Pos. 17 Strupetilbakeslagsventilen struper oljen til sylinderen og påvirker stempelhastigheten. Ventilen kan strupe én vei og gi fri flyt i motsatt retning. Dermed blir det mulig å justere stempelhastigheten innover og utover uavhengig av hverandre. Pos. 18 Tilbakeslagsventilene fungerer som ettersugsventiler og forhindrer at det blir undertrykk i motoren dersom vogna blir trukket av sted av en ytre kraft. Pos. 19 Den dobbeltvirkende sylinderen kan skyve eller trekke en last avhengig av hvilken magnet på retningsventilen (po. 12) som er akti­ vert. Pos. 20 Hydraulikkmotoren er beregnet for to rotasjonsretninger og blir brukt til å drive vogna fram og tilbake. Pos. 21 Den dobbeltvirkende sylinderen blir brukt til løfting og senking av vogna. Når retningsventilen (pos. 15) ikke er aktivert, står stempel­ stanga ute. Når retningsventilen blir aktivert, beveger stempelstanga seg inn i sylinderen.

117

ØVINGSARK

Oppgave 1 Et hydraulikksystem skal ha to sylindrer som arbeidselemen ter. Drivtrykket til sylinder 1 må være 150 bar Drivtrykket til sylinder 2 må være 100 bar Begge sylindrene skal ha stempelbevegelse uavhengig av hverandre. Det skal også være mulig å justere stempelhas­ tigheten på hver sylinder. a Trekk opp trykk- og returledninger slik at koblingsskjemaet blir fullstendig. b Lag ei stykkliste. c Lag en beskrivelse

Stykkliste:

Beskrivelse:

118

ØVINGSARK

17 16

1

15

4

14

1

13 12

:

1 1

1

10

1

9

1

8

1

7

1

6

1

5

1

4

1

3

1

2

1

Pos.

Ant.

1

DATO 94-0J-10 ORDRE NR. 940313

Betegnelse TEGN. AV O.M AGGF.NR HS-5430

TYPE

V ar

OPDO£ M»

ACCP,M>

SKALA

SYSTEMHYDRA ULIKK | ERST>v

ERST/O*»

KUNDE

TE3N NR SAT

TvORfNOC TtCX

| 1MV Q.V OPQOE NR

v

UGN NR

SAX

TIJMflENOC TtCN

| 1m 1

over 250

29 0

0

+ 25

+ 28 + 15

1

NA

ØA ØA

ØA

4-

over 225 t.o.m 250

+

— 14

+ 48 + 35

0

21

+

+

+ 12

NA

ØA

Boring

7

over 200 t.o.m 225

7 °

1

■■■■

over 180 t o m. 200

« 8

|- 3 2

r

+ 45

1

+ 27

1 1

0

o 2

+ 25

2!

over 160 t.o m 180

160

4- 1

over 140 t.o.m

s

140

C7

over 120 t.o.m

7 7

____

© rrø

:

+ 21 +8

+ 18

© © 4-

+ 13

+ 28

+ 18 +7

+ 23 + 12

+ 29

+ 39

+ 28

♦1

over 100 t.o.m . 120

+ 15

+ 11

ri

+ 11

24

+9

+ 17

+

+ 20

+ 28

0

0

13

+ 20

+ 12

II O 3-

80

+

+

—

1

50

t.o.m .

40

over

40

t.o.m

30

over

30

t.o.m.

18

over

18

t.o.m .

4-1

© r*

+

10

15

+

+ 23

0

+1

IS +

over

+6

+ 10

24

+

+ 32

+ 15

+4

+ 20

+ 12

+ 19

+ 12

+4

+6

+ 14

+ 27

+ 12 0

+ 10

+ 12

+ 20

NA

oo © o 1

•

If

10

61 +

o.m.

+1

0

t

4-

7 =

+

6

1

0

+ 10

NA

NA

NA

NA

NA

4-

+

over

+ 12

16

+

+

+6

NA

4-

ff

6

-+

4- +

0Z

t.o.m .

77

91 +

3

NA

+l

0

over

NA

o -o •1

8 5

7"

+

=+ o

7; 7

£ c

Z0Z +

7 7 ° - ©m

1

1 "

8 §

0ZI

OO © 4-

|

1 r

7'

8SI +

sO ©

+1

Qv w

8 8 1 7

r

061 +

rsj

+

1 0 0
©

© oo © 04 © 7 7 7 7 oo © 04 ° 44-

II 0f

ØA

1

Sl +

ØA

1

fl

Basismål

7

Aksel

rq oo

9+

H

m 6

1 7

+

I

|

8© s©

8+

VØ

H 6

Boring

1

I

s 5

O

01 +

E < Z

1?

8+

00

< S>

o

91 +

I j

'

o

i 7 1

S 5 1

Z II —

+C

°8 7 1

3£ 1 7 ©© 7 ©© 4-

os —

-C

° 2 1

O lf —

ao -C

Z

0Z.fr—

Q

S9—

00

Z

1 1

±11 —

o

VØ

Aksel

© ©

sz—

—

S

77

Z f-

ao v

z

0 06 +

o St—

X

02-

ao

VØ

Boring -

s

0 09 +

ao VØ

ISO-toleranser. Boring

rø

© © ©

i 7

1

7'

7© -at

4- +

4-

1

135

Standardisering av stål ISO

Internasjonal standard

Europeisk Standard

NS

Norsk Standard

Hovedgrupper

(Er/blir skiftet ut med NS-EN) NS 10 xxx t.o.m. 10 489. Generelt om prøving av metalliske mate­ rialer NS 105 xx t.o.m. 10 989. Råjern og ferrolegeringer NS 11 xxx Støpejern og støpestål NS 12 xxx Ulegerte og legerte stål NS 13 xxx Ulegerte og legerte stål NS 14 xxx Rustfrie stål og andre høylegerte stål NS 15 xxx Reservert for framtidig bruk NS 16 xxx Kopper, kopperlegeringer og myke metaller NS 17 xxx Lettmetall og lettmetallegeringer NS 18 xxx Diverse metaller med lege­ ringer NS 19 xxx t.o.m. 29 989. Reservert for framtidig bruk

Stål og stållegeringer blir levert i forskjellige kvaliteter som er standardisert. Den internasjonale standarden kalles ISO. Den norske standarden, Norsk Standard (NS), er laget i samarbeid mellom industrien og bransjeorganisasjonene. Den mekaniske industrien følger de standardene som er utarbeidet av Norsk Verkstedsindustris Standardiseringssentral (NVS).

Norsk Standard (NS) Når det gjelder betegnelse på og nummerering av metallis­ ke materialer, tar Norsk Standard utgangspunkt i et femsifret tall mellom 10 000 og 30 000. De to første sifrene, for eksempel 12, viser hvilken hovedgruppe metallet tilhører. De tre siste sifrene forteller om spesielle egenskaper ved materialet.

NS er under full omlegging til EN. Ny betegnelse er NS-EN og nummerering er fra 10 000. Vi finner flere opplysninger om varmebehandling, sveisbarhet, fasthet, legeringselementer osv. i NS-blad og stålkataloger.

Fargemerking av ulike kvaliteter Stålgrossistene er blitt enige om ens fargemerking for en del stålkvaliteter som blir mye brukt. For å unngå at fargemerkingen blir kappet bort, må den plasseres midt på stangen eller i hjørnet på plater.

Kvalitet

Stangstål, formstål

St 37-1 St 37-2 St 42-2 Skipskvalitet

Umerket Rød ende Grønn ende Gul ende

Kjelekvalitet St 52-3

Aluminium ende

Cor-Ten SIS 1672 (St 60-2)

SIS 2541

Blankt stål St 37 K

Oransje hjørne Blått hjørne Burgunderrød ende Rød ende

Automatstål, svovel-

legert Automatstål, blylegert

Umerket Rødt hjørne Grønt hjørne Gult hjørne Hvitt hjørne Aluminium hjørne Svart hjørne

Lilla ende

T-l, konstruksjonsstål T-l, slitestål

136

Plater

bredflatstål

Hvit ende Grønn ende Umerket

Kilestål St 60-2 K Rustfritt SIS 2333 og AISI 304

Gul ende

Syrefast SIS 2343 og AISI 316

Grønn ende