Enkel norsk grammatikk [5th ed.] [PDF]

Zitiervorschau

1

Liv Astrid Greftegreff i1

i

*

NKSforlaget

*

«.:; N K S d ; o r l a g e t 198S ,S. o p p l a g . I99S Det nia i k k e k o p i e r e s IVa d e n n e b o k i strid m e d å n d s v e r k l o v e n eller i strid m e d av taler om k o p i e r i n g i n n g å t t merl K O P I N O R . i n t e r e s s e o r g a n lor r e t t i g h e t s h a v e r e til å n d s v e r k . K o p i e r i n g i strid meel lov eller a v t a l e k a n n t e d f o r e e r s t a t n i n g s a n s v a r o g inndragning. R e d a k s j o n : Solveig Ø y n Formgivning: Helge Kjolberg Illustrasjoner: Roar H o r g e n Sals: lirodr. F o s s u m Trykk: A.s Reislacl O f f s e t , O s l o 199* ISKN 82-SOS-O t(>^.S

FORORD Denne boka er skrevet spesielt med tanke på fremmedspråklige elever på grunnskolens ungdomstrinn, i videregående skole og i voksenopplæringen. Den er ikke tenkt brukt som et alternativ til allerede eksisterende læremidler, men som et supplement til disse. I første rekke er den ment som en oppslagsbok, øvingsoppgaver er derfor ikke tatt med her. Undervisning i norsk som 2. språk foregår i dag på alle trinn i det norske skolesystem, og elever på de ulike nivåer vil ha behov for forskjellige pedagogiske opplegg. Små barn lærer sitt morsmål uten å kjenne de strukturelle lovmessighetene i språket. Etter hvert avtar denne evnen til intuitiv læring. De fleste barn over 10 — 12-årsalderen vil ha behov for en viss innsikt i hvordan et ukjent språk er bygd opp. Slik innsikt får de ved å kjenne til de viktigste grammatiske strukturene i språket. Det er viktig at grammatikkundervisningen ikke oppfattes som en isolert enhet, men at den inngår i opplæringen på en meningsfylt måte. Hensikten er ikke at elevene skal lære seg formell grammatikk for å kunne beherske de grammatiske fenomener som sådanne. Grammatikken er et redskap som — dersom det brukes fornuftig — vil gjøre innlæringen lettere. I framstillingen her har jeg forsøkt å begrense kompliserte teoretiske forklaringer til det aller nødvendigste. Til en viss grad har jeg imidlertid funnet det riktig å gi en innføring i de grammatiske termer som brukes i tradisjonelle lærebøker for norske elever. Dette er særlig gjort med tanke på fremmedspråklige elever som ønsker å følge undervisningsopplegg hvor det forutsettes kjennskap til ordinær grammatisk terminologi. De aller fleste lærere som underviser fremmedspråklige elever, vil ha nytte av å kjenne til hovedstrukturene i elevenes morsmål. Her har det imidlertid ikke vært mulig å bygge på kontrastive grammatiske analyser, da dette ville føre altfor vidt. Pr. 1.10.84 er det registrert ca. 55 forskjellige morsmål blant fremmedspråklige elever i grunnskole og videregående skole i Norge. Med den plassen en her har til rådighet, ville det derfor bli svært tilfeldig hvilke språk en ville velge å sammenligne med. I de årene jeg har undervist fremmedspråklige elever, har både elevene og jeg savnet en enkel oversikt over hovedstrukturene i norsk. Den grammatikken som nå foreligger, er skrevet ut fra egne elevers behov, men jeg håper at også andre vil ha nytte av den. Rådet for videregående opplæring har gitt økonomisk støtte til teknisk produksjon av boka. Jeg vil med dette få takke konsulent Eva Tuv i Rådet for videregående opplæring for inspirasjon og gode, konstruktive råd under arbeidet med boka. Liv Astrid Greftegreff

INNHOLD Ordklasser Substantiv

7 8

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Ubestemt og bestemt form av substantivet Egennavn og fellesnavn

9 11 12 13 13

Artikler

15

Adjektiv

16

Bøying i kjønn og tall Gradbøying

16 22

Verb

26

Svake verb Sterke verb Modale hjelpeverb Imperativ Aktiv og passiv form av verbet

28 30 31 33 33

Infinitivsmerket

35

Adverb

36

Gradsadverb Stedsadverb Måtesadverb Tidsadverb Andre adverb

Underordnende konjunksjoner Leddsetning Litt om hvordan vi bruker da og når

54 54 55

Preposisjoner

56

Uttrykk for sted Uttrykk for tid Faste uttrykk

58 60 64

Interjeksjoner

68

Litt om hvordan vi bruker/a og jo

68

Tallord Grunntall Ordenstall Litt om hvordan vi bruker tallordene

69 69 70 71

Spørreord

74

Tegn

75

Stor og liten forbokstav

77

Setningsledd

78

37 38 38 38 38

Verbal Subjekt Objekt Predikativ Preposisjonsledd Adverbial

80 80 82 83 83 84

Pronomen

40

Ordstilling

Personlige pronomen Refleksive pronomen Eiendomspronomen Påpekende pronomen Spørrepronomen Relative pronomen Resiproke pronomen Ubestemte pronomen

40 43 45 47 50 51 51 52

Helsetninger og leddsetninger Helsetninger Fortellende Nektende Spørrende Andre adverb står på samme plass som ikke Leddsetninger Uten ikke

Konjunksjoner

53

Sideordnende konjunksjoner Helsetning

53 53

5

M e d ikke Direkte og indirekte tale

85

85 86 86-87 86-87 88-89 88-89 90 90 90 91

ORDKLASSER Her ser du de ordklassene vi har på norsk. For at de skal bli lettere å huske, har vi delt dem inn i «klasser» med hvert sitt rom i en skolebygning.

7

SUBSTANTIV Substantiv er navn på personer eller ting. Substantivene på norsk har tre kjønn: t\