Dagliglivets økonomi. 2 [2] 8203158285, 8203160913 [PDF]

Zitiervorschau

Dagliglivets økonomi Redigert av Leif H. Skare Redaksjonsråd

Arvid Scott Amundsen

Audun Korsvold Inger Louise Valle

Magnus Aarbakke

BIND 2

Aschehoug

© H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) 1989 Sats og trykk: Gjøvik Trykkeri A.s Binding: Gjøvik Bokbinderi A.s ISBN 82-03-15828-5 (komplett) ISBN 82-03-16091-3 (bind 2) Forlagsredaksjon Stein-Morten Omre

Bind og omslag Enzo Finger Design Tegninger Tor Bomann-Larsen

Fotoutvalg Lone Gunvald-Teilmann

9

Hovedredaktør Leif H. Skare, f. 1915. Siviløkonom NHH. Jernbanedirektør 1949-64, statens rasjonaliseringsdirektør 1964-80, opplærings- og konsulentvirksomhet i næringslivet. Deltatt i en rekke utvalg, styrer og råd, arbeidet internasjonalt som rådgiver for FN. Bøker om organisasjon, ledelse, bedriftsøkonomi og samfunnsforhold. Redaksjonsråd Arvid Scott Amundsen, f. 1926. Siviløkonom NHH, disponent. Styremedlem/ formann i en rekke av handelens organisasjoner og utredningsutvalg, styreformann i Sjekkfondet. Audun Korsvold, f. 1949. Siviløkonom. Planleggingsleder i Statens rasjoneringsdirektorat 1976-82, prosjektleder for Aksjon publikum (servicekampanje) i Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1982-85, direktør i Forbrukerrådet fra 1985. Styremedlem i Statens institutt for forbruksforskning (S1FO) og Forbrukernes forsikringskontor.

Inger Louise Valle, f. 1921. Cand. jur. Arbeidet i Forbrukerrådet 1958-71, forbrukerombud 1972. Statsråd 1971-80, statens rasjonaliseringsdirektør 1980-86, stortingsrepresentant 1980- 81, nå kommunestyrerepresentant i Bærum. Magnus Aarbakke, d. 1934. Dr. jur., professor ved Universitetet i Oslo, underviser i skatterett og selskapsrett. Bøker om Skatt på inntekt og Skatt på formue, Ansvarlig selskap og Aksjeloven med kommentarer (sammen med H.F Marthinussen).

INNHOLD Motorkjøretøyer Biløkonomi 8

8

Bilkjøpet 10 Egenimport lite lønnsomt 16 Forsikring 17 Bilhold 19 Firmabil fortsatt billig 24 Eeiebil og leasing 25 Campingvogn 26

Økonomi i mopeder og motorsykler

28

Forsikring 31 Delepriser 33

Fritidsbåten Alternativ til hytte

34 34

Ferdig båt er ikke driftsklar 36 Regn renter på det hele! 37 Avskrivning og nedbetaling 38 Forsikring 39 Båtplass 40 Vedlikehold og drivstoff 40 Ærlig talt, dette blir dyrt! 42

Fart på sjøen er dyrt!

43

Bensin eller diesel? 44

Billigere med bmktbåt

46

Søk hjelp av taktsmann 46 Prisen på bruktbåt 47 Hva koster det å holde bruktbåt? 48

Hva med seilbåten?

48

Seilbåtens avskrivning 49

«Landstedsbåten» og dagsturbåten

50

Ferieøkonomi og fast fritidsbolig Ferie

52

52

Ferievaner 54 Transportmidler 55 Slik ferierer vi 56 Flyreiser 57 Forsikringer 59 Klager 60 Penger på turen 61

Hytter og fritidshus

62

Kjøpe eller feste tomt? 63 Ny eller brukt hytte? 65 Hva er hytta verdt? 67 Eowerket 67 Alternativt hytteliv 68 Fritidshus i utlandet 69 Valgets kvaler 71

Økonomi i sport og idrett Aktivitetstilbudet 72 Idrett - et tilbud fra organisasjoner, det offentlige og det private 74 Hvilket idrettstilbud vil folk ha? 76 Idrettsorganisasjonenes tilbud 79 Amatør eller profesjonell utøver 81 Sponsoravtaler, fond og stipend 82 Finansiering gjennom spillemidler 83

Sportsutstyret

85

Ski - langrenn 86 Ski - alpin 87 Skøyter 88 Pulk 89 Redningsvester og flyteplagg 90 Seilbrett 92 Sykkel 93 Sykkelhjelm 94 Joggesko 95

72

6

INNHOLD

98

Kulturøkonomi og medietjenester Kultur 98 Spredning er billig, produksjon er dyrt 98 Kulturpolitikk 100 Bildende kunst 103 Scenekunst 105 Musikk 108 Er kunst og litteratur luksus? 109

Medier

110

Det talte ords medier 115 Billedmediene 116

Lønn, tilleggsytelser, ekstrainntekter Hva er lønn? 124

124

Hvem er arbeidstagere? 127 Lønnsutviklingen - et tilbakeblikk på hovedtrekkene 128 Interne lønnssystemer 131

Total kompensasjon i et skatteperspektiv Lovbestemte tilleggsytelser 139 Frivillige tilleggsytelser 144

135

Subsidierte lån 147

Tjenestepensjoner

149

Pensjonsregulering 152 Pensjonskostnader 155 Tidligpensjon 160 Pensjonssparing med skattefradrag 160 Pensjonsrettigheter ved skifte av jobb 161

Ekstrainntekter

163

Arbeidstager eller selvstendig næringsdrivende

164

Arbeidstager eller næringsdrivende 166 Ansettelsesforhold, eier- og organisasjonsformer 169 Ansatte 173 Registrering 173 Økonomiske ressurser - egne og lånte 175 Forholdet til kunder og andre i markedet 176 Økonomisk plan og styring 177 Betalingsvanskeligheter - gjeldsordning og konkurs 177 Regnskapsog revisjonsplikt 178 Juridisk ansvar 179 Sosiale rettigheter 179 Skatte- og avgiftsplikt 180

Personlig beskatning Hvem er skattepliktig?

182

184

Klasseansettelse av skattepliktige 185

Formuesskatten

186

Bruttoformue 186 Fradrag for gjeld 188

Inntektsskatt

189

Ulike typer inntekter 189 Fradrag i inntekten 194 Utgiftsgodtgjørelser 204 Tilleggsgodtgjørelser - «frynsegoder» 205 Periodisering av inntekter og utgifter 207 Inntektsbeskatning av fast eiendom 209

«Bruttoskatt» 212 Familiebeskatning 214 Skattefradrag 217 Forsørgerfradrag i skatt 217 Sparing med skattefradrag (SMS) 218 Fradrag i skatt for livsforsikringspremie 220 Aksjesparing med skattefradrag (AMS) 221

7

INNHOLD

Skatteberegning

221

Skattesatser 1988 221

Selvangivelse 224 Ligningsbehandlingen

226

Ordinær ligning 226 Klage 227 Endring uten klage 228

Kontakt med ligningskontoret Arv og skatt 232

228

Økonomi i ekteskap og samboerforhold Det økonomiske forholdet i ekteskapet

234 234

Rådigheten over felleseiet og særeiet 238 Hvem eier hva? 240 Avtaler og gaver mellom ektefeller 242 1 hvilken utstrekning kan ektefeller opptre på vegne av hverandre? 243 Underholdsplikt overfor ektefelle og bam 244 Det økonomiske oppgjør ved separasjon eller skilsmisse 246 Nærmere om likedelingen av felleseiet 246 Skjevdeling 248 Hvordan fordeles de enkelte gjenstandene? 250 Avtale om skifteoppgjøret 252 Bruksrett til boligen etter en separasjon eller skilsmisse 253 «Fordeling» av særeiet 254 Vederlagskrav som retter seg mot særeiet 256 Underhold til bam og ektefelle etter separasjon og skilsmisse 256

Samliv uten vigsel

260

Forholdet mellom partene 260 Retten til boligen etter et samlivsbrudd 262 Samboerens arverettslige stilling 263 Forholdet til barna 265 Ugift samliv og retten til trygdeytelser 265 Skatterettslige konsekvenser av ugift samliv 268 Beskatning av foreldre og bam 269

Forfatterne av dette bindet Fotoliste 270

270

MOTORKJØRETØYER

Biløkonomi I Norge er bilen en nyttegjenstand. Spesielt utenfor de store tettstedene gjør lange avstander og utilstrekkelig kollektivtrans­ port bilen til en nødvendighet for å opprettholde bosetning og en god levestandard. Likevel er det å eie og holde en bil dyrere i Norge enn i de aller fleste andre europeiske land. Mellom 35 000 og 40 000 kroner i året (1988) koster det å holde en gjennomsnittsbil ifølge offisielle beregningen Utgiftene til reise og transport er i dag den aller største posten på budsjettet til en gjennomsnittsfamilie. Ikke engang til hus eller mat bruker familien så mye penger. Største post på budsjettet

Hvor kan vi spare?

Bil er for de fleste en stor investering, og vi behandler den da gjerne også deretter.

Ifølge Statistisk Sentralbyrås Forbrukerundersøkelse går 21,4 prosent av budsjettet til en gjennomsnittsfamilie med for å dekke posten «reise og transport». Utgiftene til bil utgjør et sted mellom 15 og 20 prosent av denne posten. Til «bolig, lys og brensel» bruker familien 20,1 prosent, og «mat» utgjør 18,6 prosent av budsjettet. Tidligere var denne posten den største. På denne bakgrunn er det stadig mer interessant å spare inn penger på forskjellige steder i «bilbudsjettet». Bensinavgiften, nybilavgiften, årsavgiften, omregistreringsavgiften og alle andre avgifter som Staten har pålagt bilistene, kan vi ikke slippe

unna. Det er bare å betale og være glad. Men, på en rekke av de andre postene er det mulig å spare. Og til dels store beløp. Det er interessant å spare 1500 kroner i året i bilforsikring. Eller 1000 kroner neste gang du skal kjøpe nye dekk. Eller 800-900 kroner i året i bensinutgifter. For ikke å snakke om 10 000-15 000 kroner neste gang du kjøper ny bil. Eller kanskje du kan gjøre et kjempekupp ved å kjøpe en to år gammel bruktbil? I det følgende vil vi fortelle deg hvordan du uten store anstrengelser kan skjære ned bilbudsjettet.

9

10

Bilkjøpet

Det lønnsomste kjøp

Når du skal vurdere kjøp av ny eller brukt bil, er det mange momenter som spiller inn. Ikke minst forhold som årlig kjørelengde og muligheter for å reparere enkle feil selv. Økonomisk sett er imidlertid de fleste enige om at det mest lønnsomme er å kjøpe en bil som er ett eller to år gammel. Årsaken er at de fleste biler har den aller største avskrivnin­

Verditap

gen (verditap) de to første årene. Normalt pristap er opptil 30-40 prosent av nybilprisen de to første årene. Deretter flater verditapet seg ut ganske betraktelig. Et verditap på rundt 10 prosent hvert år er vanlig.

Hva med feil?

En annen årsak til at det er lønnsomt å kjøpe for eksempel en ett år gammel bil, er at denne bilen er tilnærmet fri for feil. Alle erfaringer viser nemlig at en ny bil sjelden er feilfri. Som regel dukker det opp småfeil det første året som repareres på garantien. Dermed får eier nummer to ofte en feilfri bil.

Kjørelengde

Forutsetningen for at det skal være spesielt lønnsomt å kjøpe en bil som er brukt ett eller to år, er selvfølgelig at den er behandlet normalt pent, og at kjørelengden ikke er spesielt høy. Som gjennomsnittlig kjørelengde regnes rundt 15 000 kilometer i året. Vurderinger av lønnsomheten ved å kjøpe brukt må gjøres i hvert enkelt tilfelle. Det finnes biler som taper seg lite i pris helt fra de er nye. Og motsatt finnes det biler som taper seg raskt i verdi i fem-seks år.

Når skal jeg bytte bil?

Hvor lenge du skal beholde en bil er et vanskelig spørsmål å gi konkret svar på. Grunnregelen er ofte at jo lenger du kjører hvert år, jo oftere lønner det seg å bytte. Kjører du 60 000 kilometer i året, kan det lønne seg å bytte bil hvert eller hvert annet år. Kjører du 10 000 kilometer i året kan du kjøre adskillig lenger, og komme godt ut av det økonomisk. Tar vi utgangspunkt i en gjennomsnittsbilist, er antagelig det mest økonomiske å kjøpe bilen ett eller to år gammel for så å beholde den i fire-fem år. På dagens moderne biler er det nemlig sjelden det dukker opp større feil før bilen er kjørt over 100 000 kilometer. Da kommer reparasjoner på bremser, hjuloppheng, eksosanlegg, støtdempere og lignende. Kan du reparere en bil selv, vil det antagelig lønne seg å beholde bilen enda lenger. Vær klar over at dette er rent økonomiske betraktninger. Spørsmål om kjørekomfort, mulige stopp langs veien, ergrelser i forbindelse med feil som oppstår, etc. bør også vurderes. Spesielt om du er helt avhengig av bilen, må konsekvensene av mulige driftsstopp telle med.

Mest økonomisk bilkjøp

11

BILØKONOMI

Avskrivnings- og rentekostnader på bilen Tabellen er et eksempel utarbeidet av Transportøkono­ misk institutt over hvordan avskrivnings- og rentekostna­ dene kan utvikle seg for en ny bil og for en to år gammel bruktbil. Dette er en billig bil med nypris på 75 000 kroner. Kjøper vi bilen ny og beholder den i tre år blir for eksempel den årlige rente- og avskrivningskostnaden 14 450 kroner. Kjøper vi derimot en to år gammel bil av samme type og beholder den i tre år, blir den tilsvarende kostnaden 7500 kroner. Vi legger i dette eksempelet til grunn en realrente på fem prosent. Denne kan imidlertid variere alt etter hvor gunstig finansiering du får av bilen. (Se side 15-16.)

Årlig rente- og

Årlig rente- og

Antall år bilen eies

avskrivningskostnad for ny bil

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

23 800 16 650 14 450 12 700 11 550 10 900 10 100 9 900 9 450 8 900

avskrivningskostnad for to år gammel bruktbil

8 400 8100 7 500 7 300 7 200 6 900 6 700 6 500

Når du lager ditt eget regnestykke, husk den prisstigningen som har vært på de nye bilene i de årene du har hatt din egen. I 1986 var for eksempel prisstigningen på nye biler i Norge over 20 prosent, mens den i 1987 bare var rundt ti prosent. Om du skal kjøpe en bil av en privatperson eller i en bilforretning, avhenger også av i hvilken grad du kan sikre deg kyndig teknisk hjelp. Det er billigere å handle bil privat enn i en bilforretning. Ofte kan du oppnå å spare minst ti prosent ved et privatkjøp. At en bil som selges for 60 000 kroner i en forretning, går for 45 000-50 000 kroner på det private markedet er ikke uvanlig.

Prisstigning

Kjøp rimelig privat eller trygt i butikk

12

Større risiko

Feil og mangler

MOTORKJØRETØYER

Altså ganske mange tusenlapper å spare. Det er imidlertid større risiko forbundet med å kjøpe privat. Er du ute etter en bil som er seks-syv år eller eldre, har du imidlertid ofte ikke noe valg. De finnes sjelden hos vanlige bilforhandlere.

Kjøper du privat, har du for det første ingen garanti mot at bilen har skjulte feil eller mangler. Er du selv bilkyndig eller har med deg en bilkyndig person, kan du med en grundig sjekk gardere deg mot ubehagelige overraskelser. De fleste som selger privat, frasier seg ansvaret for alle feil du måtte finne på bilen etter at kontrakten er underskrevet. Kjøper du bil hos en bilforhandler med godt rykte, vil det som regel følge med et testskjema som forteller mye om bilens tilstand. I tillegg kan du gå over bilen i lyse lokaler og ofte med en løftebukk tilgjengelig. De fleste forhandlere gir dessuten en kortere garanti mot skjulte feil og mangler. Denne varierer gjer­ ne fra ett år til én måned eller to. Enkelte gir ikke garanti. Likevel

Kjøpsloven

gjelder Kjøpsloven (se side 66, bd. 1), som betyr at du har en viss sikkerhet mot feil som blant annet «kan tilbakeskrives til pro­ duksjonen». Når det er snakk om meget store feil, kan det også være mulig å heve kjøpet. Vær oppmerksom på at Kjøpslovens bestemmelser vanligvis ikke gjelder ved kjøp fra privatperson.

Ta en test av bilen Kjøper du bruktbil hos en seriøs forhandler, er det ofte ikke noe problem å avtale at du kan fa teste bilen. Blant

annet tilbyr bilorganisasjonene NAF, KNA og MA slike tester. Du kan enten ta bilen med deg på en test før kontrakten underskrives, eller du kan fa med i kjøpe­ kontrakten at de feil og mangler som eventuelt oppdages ved testen, utbedres vederlagsfritt av selgeren. En test koster ofte 300-400 kroner, men kan spare deg for det mangedobbelte.

Sjekk heftelsene!

Før du skriver under en kjøpekontrakt på brukt bil, må du ringe telefon 086/25000. Det er nummeret til Løsøreregisteret i Brønnøysund, og her får du opplyst om den bilen du står i ferd med å kjøpe, har heftelser. Dersom tidligere eiere har knyttet heftelser til bilen, er det du som overtar ansvaret for dem etter at kontrakten er underskrevet. Ansvaret begrenser seg til bilens verdi. I enkelte tilfeller kan dette dreie seg om flere hundre tusen kroner. Det er viktig å sjekke om bilen har heftelser både når du handler med privatpersoner og med firmaer.

13

BILØKONOMI

Bilen hadde heftelser for en million En bruktbilkjøper som var i ferd med å underskrive kon­ trakten på en Porsche 911 1982-modell sparte store sum­ mer ved å sjekke Løsøreregisteret i Brønnøysund. Selge­ ren forlangte 375 000 kroner for bilen, men ved nærmere undersøkelse viste det seg altså at det var heftelser på nærmere én million kroner på bilen. Hvis dette ikke var blitt oppdaget, ville bilen ha blitt inndratt, og kjøperen ha

tapt de 375 000 kronene.

Det er mange penger å spare ved å prute på bilprisen. Og det er ikke nødvendig å være av den pågående typen for å oppnå rabatter. Det viser flere undersøkelser som er gjort. Avslagene får du både på nye og på brukte biler. Flere og flere forhandlere kalkulerer med et slikt avslag når de fastsetter prisen på bilen. Hos de aller fleste bilforhandlere i dag er det mulig å oppnå fem-seks prosent rabatt bare ved å spørre om et avslag. Dersom du er litt mer pågående, blant annet med å innhente tilbud hos flere forhandlere, er det fullt mulig å oppnå ti prosent avslag. Er det snakk om kjøp av flere biler samtidig, for eksempel til et firma, er tolv prosent rabatt vanlig. Regner vi at gjennomsnittsbilen i dag koster rundt 140 000 kroner, finner vi lett ut at prisavslagene raskt kommer opp i 8000-10 000 kroner. Det kan være mange penger spart bare for

å stille et spørsmål. Som en del av avslaget er det mulig å få med ekstrautstyr til bilen. Motorvarmer, sommer/vinterdekk, radio/kassettspiller og lignende er populært utstyr. Husk at bilforhandleren kjøper disse tingene adskillig billigere enn det de koster i utsalg.

Prut på bilprisen!

Innkalkulert prutningsmonn

Ekstrautstyr på kjøpet

Prisavslag 15 000 kroner På en rask runde i Oslo oppnådde vi følgende rabatter (1988) på nye bilen Mercedes 190E - 15 000 kroner, Mazda 929 - 9500 kroner, Opel Ascona 11 000 kroner, Lada 1500 - 5000 kroner. Disse rabattene oppnådde vi bare ved ett spørsmål til selgeren.

Prisene på bruktbiler varierer fra sted til sted. Det er ikke uvan­ lig at prisen på en bil i 60 000-70 000 kronersklassen varierer med 10 000 kroner innen et forholdsvis lite geografisk område.

Bruktbilprisene varierer sterkt

14 Stor konkurranse lavere priser

MOTORKJØRETØYER Tar vi utgangspunkt i Oslo, vet vi at prisene der ligger for­ holdsvis lavt. Årsaken er rett og slett at tilbudet av biler er stort.

Det er imidlertid nok å flytte seg bare noen mil unna - for eksempel til Kongsvinger-Elverum-området - for å finne at prisen på de samme bilene ligger flere tusen kroner høyere. Tilsvarende variasjoner finner vi flere andre steder i Norge. Er du på jakt etter nybil, kan det derfor lønne seg å kaste et blikk noen mil utenfor det stedet du bor. Det samme gjelder selvfølgelig dersom du skal selge en bmktbil. Du kan få mange tusenlapper ekstra for bilen bare ved å bevege deg noen mil vekk fra stedet du bor.

Sparte 20 000 på å handle i Åndalsnes På grunn av de geografiske prisforskjellene på bil i Norge lønner det seg ofte å innhente tilbud fra flere bilforhandlere når du skal kjøpe ny bil. En Oslo-familie fikk erfare dette da de skulle kjøpe seg ny bil. Fra før hadde den en eldre Nissan Sunny og bestemte seg for å bytte den inn i en ny. Tilbudene fra Nissanforhandlere i Oslo var ikke spesielt gode syntes familien. Det var først og fremst innbytteprisen på den gamle, velholdte bilen den syntes var for lav. Siden familien opprinnelig er fra Åndalsnes, og ofte besøker slekt og venner der, tok de kontakt med Nissan-forhandleren på stedet. Overraskelsen var stor over det tilbudet de fikk. Totalt sparte familien 20 000 kroner på å hente sin nye bil i Åndalsnes. Det meste av dette takket være bedre pris

på bilen de byttet inn.

Sikrest med standard kjøpekontrakt

Hva som må med i kontrakten

For å sikre deg at bilkjøpet kan gjennomføres slik du avtaler med selgeren, er det viktig at det settes opp en kontrakt som underskrives av både selger og kjøper. Det enkleste er å bruke en standardkontrakt. Kjøper du bil gjennom en forhandler, blir det vanligvis brukt standardkontrakt utarbeidet av Norges Bilbransjeforbund. Kjøper du privat, kan du bruke kontrakt utarbeidet av Norges Automobil-Forbund. Har du ingen standardkontrakt tilgjengelig, må du sette opp en selv. I tillegg til navn, adresse, telefonnummer til kjøper og selger, bør en slik kontrakt minst inneholde: Bilmerke, type, årsmodell, registreringsdato og kilometerstand. Dessuten må prisen være med. I tillegg skal kontrakten inneholde opplys­ ninger om bilen har hatt større skader tidligere, hvilket utstyr

15

BILØKONOMI som følger med i kjøpet, om det foreligger mangellapp på bilen, om bilen har gjennomgått større reparasjoner og en liste over de feil du har funnet på bilen, som selgeren eventuelt påtar seg å utbedre. Ved privatkjøp er det vanlig at selgeren i kontrakten sier ifra seg alt ansvar for skjulte feil og mangler. Gjør han ikke dette, er han ansvarlig overfor kjøper i henhold til Kjøpslovens bestemmelser. Det kan også være greit å få med i kontrakten om årsavgiften på bilen er betalt eller ikke. Til slutt skal avtalen dateres og underskrives av både kjøper og selger. Det er vanskelig å gi konkrete råd om hvilke biler som unngår store pristap. Normalt taper imidlertid de mest popu­ lære og mest solgte bilene seg minst i pris. Tidligere var det biler som Mercedes 190E og BMW 3-serie som hadde det absolutt laveste pristapet. Dette ser nå ut til å forandre seg. Det siste året er det nyere biler av merket VW Golf, Mazda 626, Toyota Corolla, Peugeot 205 og andre mer familiepregede biler som har holdt prisen best. At bilen har en litt stor og sprek motor gjør også sitt til å holde prisen godt. Grunnen til at det er vanskelig å gi noe konkret svar på hvilke biler som taper seg minst i pris, er at dette forandrer seg fra år til år. Det er avhengig av hvilke nye modeller som dukker opp, og det er avhengig av om du ser på pristapet de to første årene av bilens levetid eller over en seks-syv års periode. Men altså: Kjøper du en av de mye solgte bilene, burde du få et lavere pristap enn om du kjøper et ukurant merke. Det er meget store forskjeller på de garantiene du får ved kjøp av ny bil. På enkelte merker får du nesten ingen garanti i det hele tatt, mens andre er rause med garantiene. Dette er de vanligste garantiene: Nybilgarantien skal dekke feil og problemer som oppstår med bilen den første tiden. Her dekkes de fleste feil bortsett fra de som tilskrives vanlig slitasje. De aller fleste bilmerkene har ett år nybilgaranti. Enkelte gir ingen slik garanti, mens andre gir hele tre års nybilgaranti. Noen setter en begrensning på kjørelengden i løpet av de årene garantien gjelder, mens andre har fri kjørelengde. Antirustgaranti gir stadig flere bilfabrikker. Lengden på garantiene varierer, men for å være tilfredsstillende bør de gi minst seks år mot gjennomrusting og tre år mot rustskader i lakken. Det er viktig at du som kjøper ikke behøver å betale for kontroller og eventuelle etterbehandlinger i garantiperioden. I dag finnes det fire vanlige måter å finansiere et bilkjøp på: Å betale alt kontant med oppsparte penger eller innbyttebil,

De mest populære taper seg minst i pris

Garantiene varierer

Nybilgaranti

Antirustgaranti

Fire finansieringsmåter

16

MOTORKJØRETØYER

låne penger i bank, la bilforhandleren ordne finansieringen eller låne i et finansieringsselskap. Kjøp på avbetaling er ikke lenger vanlig. Hva som er billigst varierer, men ferske undersø­ kelser tyder på at bank ofte er rimeligst. I kapittelet «Kreditt, lån og lånekostnader» på side 102, bind 1, kan du lese mer om de forskjellige finansieringsformene.

Egenimport lite lønnsomt o

Store avgifter

Toll

Hjemflytting fra utlandet

Dersom du har bodd i utlandet i minst fem år, kan du ta bilen med deg hjem uten at du behøver å betale engangsavgift for den.

A importere din egen bil til Norge er fullt lovlig og kan spare deg for noen tusenlapper i forhold til å kjøpe den i butikk i Norge. Tar du i betraktning den tiden du bruker på å finne en god bil i udandet, den tiden du bruker på å få den registrert i Norge, og de utgiftene du har til reise og opphold i udandet, vil det sjelden bli noen særlig lønnsom forretning. Avgiftene på en to år gammel bil som du kjøper for 40 000 kroner i Tyskland, kan raskt bli 120 000 kroner. Årsaken til dette er at avgiften på bilen beregnes av prisen på tilsvarende bil av nyeste modell i Norge, riktignok med et bruksfradrag for hvor mange år bilen har vært brukt i udandet. Hvordan verdiavgifts-grunnlaget regnes ut, får du oppgitt ved henvendelse til Toll- og avgiftsdirektoratet. Dersom bilen ikke er produsert i et EF- eller EFTA-land, må du betale toll på bilen i tillegg til verdiavgift og vektavgift. For tiden er tollsatsen 5,3 prosent.

Dersom du har bodd i utlandet i minst fem år, kan du ta med deg en bil tilbake til Norge uten at du behøver å betale

17

BILØKONOMI

engangsavgift for den. Det forutsetter imidlertid at bilen har vært i din eie i minst ett år i utlandet, og at den er kjørt minst

5000 kilometer denne tiden. 1 tillegg forlanger tollvesenet dokumentasjon på at du virkelig har bodd i utlandet disse årene. Det er ikke nok bare å ha hatt adresse i utlandet (1988). Å importere en veteranbil til Norge kan være forholdsvis

lønnsomt. Dersom bilen er mer enn 30 år gammel, gjelder helt spesielle og «rimelige» avgiftsregler. De eneste avgiftene som Staten forlanger for en veteranbil som er mer enn 30 år gammel, er nemlig 1500 kroner. 1 tillegg må du betale moms av fakturabeløpet. Altså av det du har betalt for bilen i utlandet. I

Veteranbil uten avgifter

tillegg tilkommer selvfølgelig årsavgift og vrakpant (1988).

Forsikring De siste par årene har økningen i forsikringspremiene for bil vært formidabel. Både for bilister som sjelden bulker, men aller mest for dem som bulker ofte. Dermed er det blitt mer interessant enn noen gang å presse premien litt ned. For deg som er prisbevisst kan det være snakk om å spare flere tusenlapper. Fordi selskapene har forskjellige premier alt etter forsikringstagerens alder, bonus, kjørelengde, bosted og lignende, er det vanskelig å angi konkrete premieeksempler her. Flere undersøkelser viser imidlertid at du kan spare både hundre­ lapper og tusenlapper på å ta en ringerunde og undersøke premien i flere selskaper. Mest kan du spare hvis du har en bil

som er blant de mindre solgte. Sjekk også vilkårene i selskapene. Egenandelen du må betale ved en skade, kan variere sterkt. Dessuten er det bare noen få selskaper som for eksempel dekker tyveri av gjenstan­ der fra bilens bagasjerom eller kupé. Til slutt skal du være klar over at den toppbonusen (rabatt) du kan opparbeide, varierer fra selskap til selskap. De fleste gir 80 prosent toppbonus, andre selskaper bare 75 eller 70 prosent. Vær også klar over at selv om selskapene forteller at du får 80 prosent bonus, betyr ikke det at du får dette av hele forsikringssummen. Den effektive bonusen varierer fra selskap til selskap. Se mer om forsikring i bind 3. 1 tillegg til å undersøke forsikringspremiene i flere selskaper, er det en del andre ting du kan gjøre for å spare penger på bil­ forsikringen.

Store premieforskjeller

Undersøk med flere selskaper

Ulike vilkår

Toppbonus

Spar forsikringskroner

18 Egenandel

MOTORKJØRETØYER Dersom du forhøyer egenandelen du må betale ved skade, får du mange prosent rabatt på premien. Forhøyer du den for eksempel til 5000 kroner vil du kunne oppnå mellom 25 og 40 prosent rabatt. Når vi vet at en skade i dag ofte må beløpe seg til 8000-10 000 kroner for at det skal lønne seg å bruke kaskoforsikringen, kan en slik løsning være lønnsom for de fleste.

Sparte 12 000 på å undersøke premiene Unge bilførere er hardt rammet av premiepåslagene. For denne bilist-gruppen er det større sprik i forsikringspre­ miene enn for andre. En undersøkelse NAF gjorde høsten 1987, viste at en 18 år gammel Oslo-gutt med en 1977-modell Volvo 240 fikk disse høyeste og laveste tilbudene etter en ringerunde til flere selskaper: For ansvar og kasko laveste premie 8800 kroner, høyeste

20 693 kroner. For ansvar og delkasko - laveste premie 3816 kroner, høyeste 8393 kroner.

Tyverialarm

Ved montering av tyverialarm er det i dag flere selskaper som lar deg slippe å betale egenandel når du bruker forsikringen til å dekke et innbrudd i bilen.

Andre rabatter

Enkelte selskaper gir deg rabatter i premien dersom du ikke røyker, ikke bruker bilen på jobben, har bilen i låst garasje om natten etc.

Mini- eller delkasko

Har du en eldre bil og vet at du bulker lite, kan det være en tanke å sløyfe kaskoforsikringen. Ved i stedet å velge en minikasko eller delkasko, som stort sett dekker tyveri, brann, glassskader og bergning langs veien, kan du nesten halvere premien din.

Velg selskap selv! Når du kjøper bil hos en bilforhandler, skal du ikke umiddelbart la deg overtale til å forsikre bilen i det selskapet forhandleren foreslår. De fleste bilselgere har nemlig avtaler med spesielle selskaper, og de får provi­ sjon for å skaffe kunder til selskapet. Du har ingen garanti for at du får det rimeligste og beste selskapet For­ tell derfor selgeren selv hvilket selskap du ønsker å for­ sikre bilen din i.

19

Bilhold Det kostet i 1988 nærmere 40 000 kroner i året å holde en bil av gjennomsnittlig størrelse gående. Selv om du ikke merker alt dette i direkte utgifter hvert år, blir totalsummen så høy når du også regner med avskrivningene eller pristapet på bilen. Pristapet på bilen merker du først når du skal selge eller bytte inn bilen. Da oppdager du at du må ut med mye penger for å få en ny, tilsvarende bil. Pristapet er faktisk den største enkeltkostnaden i bilholdet og utgjør over 14 000 kroner i året på en gjennomsnittsbil som avskrives over åtte år og har en årlig kjørelengde på 15 000 kilometer. De andre store utgifts­ postene i bilholdet er bensin med nesten 8000 kroner og service og reparasjoner med 8100 kroner i året. Har du i tillegg renteutgifter på lån, blir dette den neste store utgiftsposten. Disse tallene er beregnet for en «gjennomsnittsbil» i 1988.

Hva bilhold koster i året

Pristap

Andre store utgiftsposter

«Normalbil» til 146 000 kroner En ny gjennomsnittsbil kostet 146 000 kroner i Norge i 1988. Det er Opplysningsrådet for Veitrafikken som har regnet ut det. Økningen i bilprisene det siste året var dermed rundt 10 prosent. En gjennomsnittsbil i Norge er altså biler som Ford Escort, Opel Kadett og en rimelig variant av VW Golf, for å nevne noen.

Prisene på deler til de forskjellige bilmerkene varierer meget sterkt. Flere undersøkelser bekrefter dette, og i den ferskeste som Norges Automobil-Forbund har gjennomført, er det BMW 5-serie og Mercedes 200 som har de dyreste delene. De billigste delene har modeller fra Lada, Ford og Opel. Det kan med andre ord være grunn til å kaste et blikk på deleprisene før du velger bil. I denne listen er det ført opp totalkostnadene for 22 vanlige deler til 24 forskjellige biler.

BMW 518 Mercedes 200 Mitsubishi Colt Daihatsu Charade Audi 80 Honda Accord Subaru 1800

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

26 26 22 20 20 20 20

854 234 045 966 711 661 395

Mazda 626 Toyota Corolla Honda Civic Citroen BX Volvo 340 Ford Sierra VW Golf

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

16 439 16 131 16 059 14 592 14 517 14 076 12 694

Deleprisene varierer sterkt

20

MOTORKJØRETØYER

Saab 900 Alfa Romeo 33 Nissan Sunny Suzuki Swift Renault 5

kr. kr. kr. kr. kr.

19 19 19 19 16

311 260 115 118 520

Fiat Uno Volvo 240 Opel Kadett Ford Escort Fada 1500

kr. kr. kr. kr. kr.

12 371 11 809 11 567 11 488 9 174

Uoriginale deler

En måte å spare mange penger på når bilen må repareres, er å kjøpe uoriginale deler. En rekke av de større slitasjedelene i en bil kan du nå få som uoriginale eller fabrikkoverhalte (overhalte gamle originale deler). Prisen er omtrent det halve av en fabrikkny del, og kvaliteten omtrent den samme.

Slitasjedeler

Når det gjelder slitasjedeler som dynamo, starter, girkasse, motor, bremsesylindre og lignende, finnes dette som fabrikkoverhalt del til mange bilmerker i dag. Ofte gir forhandleren den samme garantien på en slik overhalt del som på en fabrikkny. Også når det gjelder deler som eksosanlegg, støtdempere, skjermer, kanaler og andre karosserideler, har de større bilrekvisitaforhandleme såkalte uoriginale deler på lager. Prisen er lav og kvaliteten ofte sammenlignbar med «merkedelene». Når det gjelder deler som påvirker sikkerheten i bilen direkte, for eksempel bremsedeler og deler til styring og hjuloppheng, vil vi anbefale at dette kjøpes originalt hos en merkeforhandler.

Deler som påvirker sikkerheten

Ikke bestandig billigere i Sverige Det er ikke bestandig du finner billigere deler til bilen din i Sverige. Undersøkelser i 1988 viser tvert imot at prisene i Norge og Sverige er blitt likere den siste tiden. Vi kan jo fortelle at en dynamo til en Honda Accord er 3347 kroner billigere i Norge enn i Sverige. Motsatt kan vi nevne at et blinklysrelé til Mercedes 200 koster 321 kroner i Sverige og rundt 950 kroner i Norge.

Sammenlign verkstedspriser

Skal du sette bilen din på verksted, kan det lønne seg å sam­ menligne prisene på flere verksteder før du setter den inn. Det kan spare deg for mange hundrelapper. For ikke å snakke om tusenlapper. Bare innenfor et lite geografisk område som Oslo er det penger å spare. For å skifte fire støtdempere på en Mazda 323 forlangte et merkeverksted 5100 kroner. Et annet ikke-merkeverksted forlangte 4000 kroner for jobben. Skifte av clutch

21

BILØKONOMI skulle et merkeverksted ha 3100 kroner for, mens et annet ikke-merkeverksted skulle ha 2160 kroner. Og enda mer kan det være å spare dersom du tar deg tid til å reise et stykke fra det stedet du bor. Som eksempel kan vi nevne at et verksted i Trondheim skulle ha 2879 kroner for å skifte de samme fire støtdemperne som nevnt foran. Det er en prisforskjell på 2300 kroner. Det er nok til at du kan ta med deg hele familien på hotellferie i Trondheim mens du ventet på å få utført reparasjonen. Vi nevnte tidligere at forskjellen i delepriser mellom Norge og Sverige ikke nødvendigvis er så stor lenger. Når det gjelder hele reparasjoner eller service, vil det fortsatt ofte lønne seg å

Prisforskjeller i ulike deler av landet

Reparasjoner i utlandet

reise til Sverige. Et par eksempler fra en eier av en Ford Sierra belyser dette. En stor service på et merkeverksted i Oslo kostet 1757 kroner. En tilsvarende service hos et merkeverksted i Sverige kostet 898 kroner. Skifte av fire støtdempere kostet i Oslo 3210 kroner. 1 Sverige bare 1900 kroner. Det er selvfølgelig også muligheter til å ta med seg bilen til Tyskland. Også her vil det være mulig å spare større beløp på

reparasjoner. Ved henvendelse til tollstasjonen på grensen får du tilbake­ betalt den utenlandske momsen. Du må imidlertid betale norsk moms på reparasjonen. Toll kommer normalt ikke i tillegg på varer som opprinnelig kommer fra EFTA-land. Når du setter bilen din inn til reparasjon, bør du avtale prisen med verkstedet på forhånd. Da slipper du et slikt prissjokk som en Oslo-mann opplevde for en tid tilbake. Han fikk antydet at reparasjonen ville komme på rundt 12 000 kroner og fikk presentert en regning på 31 500 kroner. Mannen avtalte med verkstedet hva som skulle gjøres da bilen ble satt inn. Likevel utførte verkstedet en større repara­ sjon, som eieren ikke ble underrettet om. Regningen han fikk presentert var altså nesten 20 000 kroner høyere enn avtalt. Problemet var bare at avtalen var muntlig. Dermed hadde eieren lite å stille opp mot verkstedet. En avtalt pris bør du få skriftlig. I hvert fall dersom det dreier seg om større repara­ sjoner. Sørg i det minste for å ha vitner som kan bekrefte den avtalte prisen. Det er lettere å få et skriftlig tilbud dersom du oppsøker verkstedet utenfor rushtiden om morgenen og ettermiddagen. For den prisbevisste er det penger å spare omtrent overalt. En enkel ting som å undersøke prisen på nye vinterdekk i flere

Toll og avgifter

Avtal prisen på forhånd

Skriftlig avtale

Spar penger på bilrekvisita

22

MOTORKJØRETØYER

Det er penger å spare omtrent overalt...

Slik sparer du bensinpenger Fra høyoktan til blyfri bensin

Plastkort

Økonomisk kjørestil

butikker kan spare deg for godt over 1000 kroner. Og det gjelder ikke bare vinterdekk. Alle bilrekvisita kan du spare penger på ved å ta noen telefoner. På et kjent dekk som Michelin XM+S 200 sparte vi 720 kroner ved å undersøke prisen forskjellige steder i Oslo. Alt vi behøvde å gjøre var å ringe til fire forhandlere. Vi slo rett og slett opp i Aftenpostens rubrikkannonser over «bildekk». På fire nye dekk av typen Viking Stopp Steel 100 sparte vi 650 kroner; og dersom vi ønsket å kjøpe et mer ukjent merke som General, kunne vi spare mellom 1300 og 1400 kroner på fire dekk. Bra fortjeneste for fire telefonsamtaler? Utgifter til bensin er en av de store postene i bilbudsjettet ditt. De fleste tror kanskje det er umulig å spare noe her, men noen hundrelapper i året vil i hvert fall de fleste klare. Titusener bilister fyller høyoktanbensin på bilen, selv om den kan klare seg med blyfri som for tiden er rundt 33 øre billigere. Dersom ikke bensinstasjonen kan gi deg beskjed om bilen din kan kjøre på blyfri, ring forhandleren eller importø­ ren. De aller fleste bilister kan i dag få plastkort til bruk ved bensinfylling. Ofte er det knyttet rabatter på 10-15 øre pr. liter til disse kortene.

Med en jevnere og bedre kjørestil er det mulig for alle bilister å spare noe inn på bensinforbruket. Kjør som om du skulle ha et egg under gasspedalen, da kan vi garantere at du minst sparer så mye bensin at det tilsvarer 20-25 øre pr. liter.

23

BILØKONOMI

Totalt får vi da et slikt regnestykke:

Spart på overgang til blyfritt:

33 øre pr. 1

10 25

Rabatt på kort:

Mindre forbruk:

»

»

Spart:70 øre pr. 1 Med en gjennomsnittlig kjørelengde på 15 000 kilometer i året

og et forbruk på én liter pr. mil vil du med dette spare over 1000 kroner pr. år.

Nedenfor har vi satt opp to eksempler på kostnadene ved bilhold. Ett på en gjennomsnittsbil og ett på en rimeligere bil. Begge med gjennomsnittlig kjørelengde og avskrivningstid. Tallene gjelder for 1988 og er utarbeidet av Opplysningsrådet for Veitrafikken. Ut ifra eksemplene kan du selv beregne kostnadene for din egen bil. Eegg merke til hvor mye det er

mulig å spare ved å kjøre en rimeligere bil.

Initialkostnad, bilens nypris

Verdi av fem dekk Bilens verdi uten dekk Restverdi etter avskriv. Avskrivningsgrunnlag Årlig kjørelengde

Avskrivningstid Bensinforbruk KOSTNADER: Avskrivning

pr. år

Forsikring, 40 prosent bonus Årsavgift Vedlikehold Bensin

Olje Dekk Service og reparasjoner

Rimelig bil

Gjennom­ snittsbil

kr. 90 000 kr. 2 500

kr. 146 000 kr. 3 000

kr. 87 500

kr. 143 000

kr. 18 000

kr. 29 200

kr. 69 500

kr. 113 800

15 000 km 8 år 0,8 1 pr. mil

15 000 km

8 år 1,0 1 pr. mil

kr.

8 690

kr. 14 220

kr. kr. kr.

2 110 1 000 1 530

kr. kr.

6 380 410

kr. kr.

760 6 960

kr. kr. kr. kr. kr. kr.

SUM KOSTNADER pr. år

kr. 27 840

ALTERNATIVE KOSTNADER: Renter på billån pr. år Garasje og parkering

kr. kr.

3 825 4 250

kr.

2 240 1000 1 700 7 980 460 900 8 100

kr. 36 600

kr. kr.

6 205 4 250

To eksempler på bilhold

24

Firmabil fortsatt billig Til tross for at myndighetene de siste par årene har forandret reglene for firmabiler, er ekspertene enige om at de fortsatt er gunstige for de fleste. Og ikke bare økonomisk. Med en firmabil kjører du stort sett bare nyere modeller uten bekym­ ringer for store feil og problemer. Om noe skulle gå galt, trenger brukeren ikke bekymre seg for verkstedregningen. Det er bare å få feilen reparert, arbeidsgiveren betaler.

Beskatning

De nye reglene for firmabil-beskatning legger til grunn en standard privat kjørelengde på 8000 kilometer i året. I tillegg får du et påslag i beskatningen for kjøring mellom hjem og arbeidssted. Disse fordelene regnes ut på grunnlag av tabellen nedenfor, hvor kilometersatsene er avhengige av bilens listepris som ny hos forhandler i Oslo, medregnet avgifter og eventuelt ekstrautstyr. Fordelssatser for 1988:

Nybilpris Satser Under kr. 50 000 kr. 2,00 pr. km kr. 50 000 - 100 000 kr. 2,40 pr. km kr. 100 000 - 150 000 kr. 2,80 pr. km kr. 200 000 - 250 000 kr. 3,20 pr. km over kr. 250 000 kr. 3,80 pr. km For biler over 300 000 kroner gis et tillegg på ti prosent av det overskytende.

Påplusning i inntekten

Etter disse fordelssatsene får du da følgende påplusning i inntekten for 8000 kilometer privatkjøring i året. Dessuten kommer tillegg for kjøring mellom hjem og arbeid som over­ stiger 4000 kilometer pr. år, den skal beskattes med kr. 1,40 pr. kilometer (1988): Nybilpris Tillegg Under kr. 50 000 kr. 16 000 kr. 50 000 - 100 000 kr. 19 200 kr. 100 000 - 150 000 kr. 22 400 kr. 150 000 - 200 000 kr. 25 600 kr. 200 000 - 250 000 kr. 30 400 over kr. 250 000 kr. 35 200 Se også kapittelet Personlig beskatning, side 182. Hvis du kjører mindre enn 1000 kilometer i yrket, skal til­ legget ved utregning av nettoskatt være arbeidsgiverens utgifter til bilholdet.

25

BILØKONOMI

Privat bil eller firmabil? Tar vi som utgangspunkt at du har en Ford Sierra 2,0iS som firmabil, og forutsetter at den ble innkjøpt i januar 1987 for 174 630 kroner, og at du kjører 7500 kilometer frem og tilbake til arbeidet og mer enn 1000 kilometer i yrket, kan du få et regnestykke likt dette.

Tillegg for fast 8000 km privat: Tillegg hjem-arbeid 7500 km Økning av inntekten

kr. 23 200 kr. 21 750 kr. 44 950

Ved utregning av bruttoskatt (se nærmere om dette under kapittelet om personlig beskatning) skal det ikke regnes med kjøring mellom hjem og arbeidssted. Hvis du utenom fordel ved bruk av firmabil har en nettoinntekt på 150 000 kroner og en brutto lønnsinn­ tekt på 220 000 kroner, vil nettoskatten som følger av firmabilbruken, kunne bli: kr. 38 000 x 45 % 4~ kr. 5300 x 48 % = kr. 17 100 + kr. 2544 = kr. 19 644. Bruttoskat­ ten vil kunne bli: kr. 25 000 x 15,2 % = kr. 3891. Samlet skatt, som er din utgift ved å ha firmabil, blir med andre

ord 23 535 kroner. Hadde du hatt den samme bilen som privatbil, ville de

årlige kostnadene til bilholdet vært rundt 40 000 kroner, inkludert kostnadene for pristap.

Leiebil og leasing Når det gjelder billeie er det penger å spare på å undersøke

markedet. Kanskje ikke så mye på å leie én eller to dager midt i

uken, men i hvert fall på å leie i en helg. Nærmere 80-90 prosent av all billeie er det forretningsfolk som står for. De spør sjelden hva det koster, og derfor er pris­ nivået i arbeidsdagene forholdsvis høyt. I helgene derimot er det mulig for privatpersoner å få meget gunstige tilbud. Det er bedre å leie ut billig enn å ha bilene stående, mener de fleste selskapene. Derfor kan du oppleve å få leie bil fra fredag til

Forretningsfolk

Privatpersoner

mandag morgen for omtrent samme prisen som for en vanlig hverdag. På langtidsleie kan det være enda flere kroner å spare. Når du undersøker prisene, er det viktig at du får med moms, forsikringer, tillegg for kjørelengden og eventuelle bensinkostnader i regnestykket for å få en riktig sammenligning.

Sammenlign priser

26

MOTORKJØRETØYER

Vi tok noen telefoner til utleiefirmaer i Oslo med forespørsel om helgeleie - ca. ett kvarters jobb - og sparte 500 kroner. Her er resultatet:

Leasing av bil

Bil

Tilbud

1

Volvo 340

2

Volvo 340

3

Ford Sierra

Kr. 708,- (fri kjørelengde og forsikrin­ ger inkludert) Kr. 402,- (100 km kjørelengde. Kr. 1,80 pr. km av overskytende) Kr. 750,- (fri kjørelengde og forsikrin­ ger inkludert)

4

Ford Sierra

Kr. 1200,- (300 km kjørelengde. For­ sikringer inkludert)

5

Nissan Cherry

Kr. 750,- (Fri kjørelengde og forsikrin­ ger inkludert)

For næringsdrivende kan det være aktuelt å lease bil av et leasingfirma i stedet for å kjøpe bilen selv. For privatpersoner er dette lite aktuelt fordi leietageren i realiteten må betale både investeringsavgift av kostprisen og merverdiavgift av det beløpet man betaler i leie.

Campingvogn Store prisforskjeller

Prisforskjellene er ganske store på de campingvognene som selges i Norge i dag. Det gjelder også vogner av samme størrelse. Det er ikke unormalt at to vogner i størrelse litt over fem meter kan koste henholdsvis 70 000 og 100 000 kroner. Og denne prisforskjellen gjenspeiler ikke bestandig forskjellen i kvalitet. Mange erfarne campingvognbrukere mener at man ofte betaler dyrt for ekstrautstyr som egentlig mer er oppmerksomhetsvekker enn virkelig nyttig.

Vurder behovet

Ved å vurdere ditt behov er det altså penger å spare i en kjøpssituasjon. Mest penger kan du antagelig spare ved å vurdere om du skal bruke vognen om vinteren. Alle camping­

vogner er i dag «vinterisolerte», men de med varmeanlegg som passer for norske vintertemperaturer, er forholdsvis dyre. Vet du at du bare skal bruke vognen på sommertid, bør du kanskje kjøpe en med et noe mindre varmeanlegg. Elektronisk utstyr

Elektronisk utstyr har begynt å gjøre sitt inntog også i

campingvogner, og det koster ofte mange penger. Enkelte eksperter hevder at dyr elektronikk ofte gir deg mer trøbbel enn valuta for pengene.

27

BILØKONOMI

Ha klart for deg hva som er ditt behov. Det sparer du penger på i kjøpssituasjonen.

De aller fleste som starter en karriere i campingvogn, kjøper faktisk brukt. Økonomisk sett kan det være en fordel på både 30 000 og 40 000 kroner å starte med en to-tre år gammel vogn. Da finner du i hvert fall ut om du liker denne formen for campingliv. På samme måte som med bil er det mulig a fa rabatter nar du kjøper campingvogn. Hvor stor rabatt varierer selvfølgelig med tilbud og etterspørsel, men i begynnelsen av 1988 var det mulig å oppnå ti prosent de fleste steder. I hvert fall dersom du foretar et «rent kjøp» og ikke har noen vogn som skal byttes inn. Det betyr 10 000 kroner spart på en vogn til 100 000 kroner. Årsaken til at det på dette tidspunktet var mulig å oppnå så stor rabatt, var i første rekke at salget i 1987 gikk ned med 25 prosent. Totalt ble det solgt rundt 7000 vogner. Det førte til at flere forhandlere satt med lågere de gjeme ønsket å bli kvitt. Campingvogn-bransjen har i mange år hatt problemer med useriøse importører og forhandlere. Det er ikke uvanlig å opp­ leve at en forhandler eller importør vi var i kontakt med ett år, er forsvunnet året etter. Dette gjør det viktigere enn ved de fleste andre forbrukskjøp å velge en seriøs forhandler. Det betyr mye å vite at du har noen å komme tilbake til neste år, når du har en reklamasjon på

vognen eller du trenger deler. Hvilke forhandlere som er seriøse eller ikke, er ofte vanskelig å avgjøre, men et par hovedregler finnes: Store forhandlere, som har vært på markedet i en del år,

Bruktkjøp

Rabatt

Velg seriøs forhandler

28

MOTORKJØRETØYER

er ofte et sikkert valg. Likeså er det tryggere å holde seg til en kjent type. Blant annet er muligheten for levering av deler noe sikrere her enn for et nytt, fremmed merke. Seriøse forhandlere og importører av kjente merker vil i de fleste tilfeller være redde for a miste sitt gode rykte ved å yte dårlig service

Leie

Utgiftene ved å eie campingvogn

Utleie av campingvogner er etter hvert blitt stadig vanligere. Skal du bruke vognen bare et par uker hver sommer, blir dette adskillig billigere enn å kjøpe din egen. For mellom 2000 og 3000 kroner pr. uke kan du leie en normalt stor vogn. Totalt betyr det en utgift på rundt 5000 kroner for to ferie­ uker. Kjøper du din egen vogn, får du i tillegg til de faste ut­ giftene og vedlikeholdet, en avskrivning på 15 prosent hvert år. Det betyr 15 000 kroner i året på en vogn til 100 000 kroner. Sammenlignet med bilhold er de faste årlige utgiftene på en campingvogn forholdsvis små. Det er nylig innført en årsavgift på 500 kroner, og i tillegg kommer forsikringspremien. Den varierer lite fra selskap til selskap, og årlig kostnad er i størrel­ sesorden 1-1,2 prosent av vognens nypris. I tillegg må du, som nevnt, regne et pristap på 15 prosent årlig, og vedlikeholds- og reparasjonskostnader. Noen faste priser for dette er vanskelig å angi.

Økonomi i mopeder og motorsykler De økonomiske forholdene for mopeder og motorsykler og biler er svært like. Imidlertid finnes det en del forskjeller som fortjener særlig omtale. Kjøp en to år gammel MC

Det er kanskje enda gunstigere å kjøpe en brukt tohjuling enn en bil fordi verditapet (avskrivningene) er større de første årene. For enkelte merker kan avskrivningene være opptil 50

prosent over to år, men det finnes også unntak. Vi kan si at kjente europeiske merker synker langt mindre i verdi. Dette har ogsa sammenheng med ganske raskt økende nypriser.

29

ØKONOMI I MOPEDER OG MOTORSYKLER

Etter to år i en 16årings hender er mopeden oftest nesten utbrukt.

Nyprisen for en middels stor MC på 750 ccm var i 1988 ca. 75 000 kroner. De fleste mekaniske og elektroniske feil vil

oppstå i løpet av de to første årene, slik at den etter denne tiden vil være nærmest feilfri. Vi forutsetter et godt vedlikehold og en kjørelengde på maksimalt 18 000 kilometer etter to år. Når det gjelder mopeder, som i 90 prosent av tilfellene

Kjøp en ny moped

bmkes av 16-åringer, kan vi ikke gjøre annet enn å advare mot å kjøpe brukt. Etter to år i en 16-årings hender er mopeden oftest nesten utbrukt. Og med dagens priser fra ca. 4000 til ca. 14 000 kroner burde nykjøp være mulig for de fleste. Den gjennomsnittlige kjørelengden for en motorsykkel var i 1984 ca. 8000 kilometer i året. Våre dagers moderne og slite­ sterke modeller kan teoretisk beholdes i ti år, men lønnsom-

hetsgrensen ligger vel noe lavere. Et forhold som gjør en MC umoderne tidligere, er at mange japanske fabrikanter kan bytte modell to ganger i året. Det viktigste vi må tenke på når vi velger sykkel, er hva vi vil bruke den til. I hovedsak finnes fire forskjellige motorsykkeltyper. Det er den normale touring-sykkelen for reiser og ferie, en

racervariant som kanskje heller hører hjemme på en bane, en off-road versjon for terrengkjøring, og til slutt den moderne chopper, som er en kopi av tidligere amerikanske motorsykler. Vi tror det ubetinget er touring-modellene som holder seg lengst. Tilgangen på reservedeler er svært viktig. Mange merker er det vanskelig å få tak i deler til, det vil du fort kunne finne ut hvis du spør brukerne. Med en kort kjøresesong på ca. seks

måneder, er det viktig at sykkelen er driftsklar hele tiden.

Når skal en MC byttes?

30

MOTORKJØRETØYER

Skal vi kjøpe i butikk eller privat?

Kanskje spørsmål om finansiering og eventuelt innbytte allerede begrenser utvalget til butikk. Og det kan være tryggest uansett. Vi kan nok oppnå 10-15 prosent lavere pris privat, men da har vi ikke reklamasjonsmuligheter hvis noe skulle være feil. Dette gjelder inntil seks-syv år gamle MCer, normalt vil ikke butikker handle med eldre modeller enn dette. Mange forhandlere gir en bruktgaranti ved kjøp av brukt, og det vil jo alltid være en fordel.

Ta en test

En ekstra trygghet kan også en test gi. NAF arrangerer hvert år i mai en åpen dag på sine testestasjoner for motorsykler. Dessuten lærer NAFs biltestere også om motorsykler. Før du undertegner kjøpekontrakten, bør du ta en telefon til Løsøreregisteret i Brønnøysund for å undersøke om det er pant i kjøretøyet.

Sjekk heftelser

Prut på prisen

Det er alltid viktig å forsøke å prute når du skal handle. Det gjelder både på nye og brukte MCer. For nye kan i alle fall et avslag på fem-ti prosent uten innbytte være mulig. Butikkene vil være interessert i å få solgt en brukt sykkel raskest mulig i stedet for å ha den lenge på lager. Selv om du ikke får hele avslaget i penger, kan du kanskje få utstyr som hjelm, skinndress, sidevesker eller lignende i tillegg.

Varierende bruktpriser

Tar vi Norge under ett, er det klart at Oslo har de laveste bruktprisene, og at de varierer utover landet. Dette betyr at du bør forsøke å selge din brukte MC utenfor Oslo.

Les kjøpekontrakten nøye

I motsetning til bilbransjen har motorsykkelbransjen ikke standard kjøpekontrakter. Det er derfor viktig å gjennomgå kontrakten nøye ved et MC-kjøp. Alle varianter finnes fra en vanlig paragon-kvittering i kassa, til store kontrakter med hele baksiden fylt av «liten tekst». Les i alle fall nøyaktig igjennom de papirene du skriver under på, slik at du unngår diskusjoner etterpå. Det vanligste ved bruktkjøp er at vi underskriver på at sykkelen er solgt i tilstand som prøvekjørt, og da har vi vanligvis ikke reklamasjonsrett, med mindre det finnes skjulte feil.

Egenimport lite lønnsomt

Det lønner seg som regel ikke å importere brukt fra utlandet. A fremskaffe de nødvendige dokumenter for registrering kan by på store problemer. De fleste motorsykler øker i pris hvert år, og når vi vet at Toll­ vesenet beregner toll og avgifter for brukt på grunnlag av ut­ salgsprisen for tilsvarende nye kjøretøy i Norge på fortollingstidspunktet, kan det bli dyrt.

Veteranmotorsykler

For veteranmotorsykler gjelder den samme 30-årsregelen som for biler. Det blir ingen toll, avgiften blir 1500 kroner pluss 20 prosent merverdiavgift av kjøpesummen og avgift.

31

Forsikring Premiene for motorsykler har økt voldsomt de senere årene. Det henger sammen med økningen i antall skader og at ut­ giftene for hver skade er blitt større. Imidlertid har de fleste sel­ skapene alltid hatt tariffer som er lite vennlige for motor­ syklister. Som regel har de bare tatt hensyn til motorvolum, og grensen går ved 425 ccm. Det vil si at du må betale samme premie på en snill touringsykkel på 550 ccm til 42 000 kroner

Høy premie

som for en stor 1100 ccm racer til 130 000 kroner. Imidlertid burde ikke bare volumet telle, men også type sykkel og bruksområde, foruten førerens alder og erfaring. Det

er klart at en 750 ccm touringsykkel benyttet av en 40-åring har en vesentlig lavere skaderisiko enn en 1100 ccm racer på 135 hestekrefter kjørt av en 18-åring uten erfaring.

En vanlig touring­ sykkel benyttet av en 40-åring har vesentlig lavere skaderisiko enn en hissig racer i en 18-årings hender, men forsikrings­ premien for dem er den samme.

Dette har et selskap tatt konsekvensen av i 1988, i samarbeid med Motorsykkelgrossistenes Forening. Den pakken som nå blir presentert, prøver å gi et korrekt bilde av ulykkesfrekven­ sen, slik at i stedet for 12 000 kroner i forsikring (ansvar og kasko) for alle, vil premien variere fra 4000 kroner for de snilleste, minste MCene til nesten 15 000 for de verste og

største. I tillegg kan eieren i en del tilfeller oppnå avslag, for eksempel ved bruk av vemedress, dessuten gir bruk av ekstra lås og alarm en lavere egenandel ved tyveriskade. Videre ytes

Ny forsikringspakke

32

Velg selskap selv

MOTORKJØRETØYER

det ti prosent rabatt hvis kun eieren bruker MCen. Ytterligere avslag kan forsikringstageren få om han er over 25 år, og om han velger en høyere egenandel ved skader. Dette kan gi totalt 35 prosent rabatt, både på ansvar og kasko. Nytt av året er også at dette selskapet har innført bonus med samme skala som for biler. Denne bonusen kan overføres både fra bil til MC og motsatt. Forhandlerne er normalt agenter for bestemte forsikrings­ selskaper og selger vanligvis den forsikringen de tjener mest penger på. Derfor skal du selv undersøke og bestemme hvilket selskap du vil bruke.

Garanti og reklamasjon

De aller fleste motorsykler i Norge selges i dag med to års reklamasjonsrett i henhold til Kjøpsloven. Her skal vi imidler­ tid merke oss at garantiene generelt dekker mer enn Kjøps­ loven.

Hvor mye koster det å eie en MC?

Det er ikke mange faste avgifter pr. år, men det blir avskriv­ ninger og renter. Prisene på motorsykler varierer fra 31 000 kroner til 206 000 kroner (1988). Vi velger en normal 750 ccm til 75 000 kroner som en standard MC, og en moped til 14 100 kroner.

Moped:

MC:

kr. 14 100,kr. 2 820,kr. 11 280,3000 km 5 år 0,3 liter

kr. 75 000,kr. 15 000,kr. 60 000,8000 km 5 år 0,6 liter

kr. kr.

2 820,2 700,—

Vedlikehold Bensin Olje Dekk Service/reparasjoner

kr. kr. kr. kr. kr.

870,470,16,420,970,-

kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr. kr.

Sum kostnader

kr. 8 266,-

Nypris: Avskrivning: Restverdi: Kjørelengde: Avskrivningstid: Bensinforbruk: KOSTNADER: Avskrivning pr. år Forsikring Årsavgift

15 000,12 000,1 000,2 140,2 500,230,1 230,4 300,-

kr. 38 400,-

33

Delepriser Bladet Motor foretok i 1986 en undersøkelse over et antall deler til forskjellige motorsykler, fra vanlige servicedeler til kollisjonsdeler. Resultatet viste at det ikke var noen tydelig sam­ menheng mellom utsalgsprisen på kjøretøyet og deleprisene.

Den som ønsker å se nærmere på undersøkelsen, kan kontakte NAF. De fleste japanske produsentene er samlefabrikker som kjøper deler fra underleverandører. En importør som skal holde et komplett delelager, har store kapitalkostnader som må dekkes ved prisene, og reservedelene bør vi helst handle

originalt. Imidlertid kan vi kjøpe slikt som pærer, dekk og slanger, kjede og batterier langt billigere og med samme og

kanskje bedre kvalitet på det åpne marked.

Billige uoriginale deler?

FRITIDSBÅTEN

Båtlivet er underlagt andre lover enn de økonomiske. Ekte båt­ folk anvender en annen verdiskala enn for eksempel hyttefolk, sydenturister eller de som tilbringer feriene med å trekke en campingvogn omkring på veiene. Hadde båtfolket regnet på hva båtlivet koster for de fleste av dem, var det blitt smått med større fritidsbåter. Er du båtfrelst, så les ikke videre. Våre politikere, som aldri går trette av å lete etter skattobjekter, finner med jevne mellomrom ut at båtlivet er en luksus, og som sådan burde være gjenstand for avgift. De forsøk som hittil har vært gjort, har enten strandet før de er blitt satt ut i livet, eller de er blitt forlatt fordi man ikke klarte å administrere ordningen. Politikerne skulle bare vite hvor rett de har, selv om utgangs­ punktet deres er aldri så galt. For båtliv er dyrt. Meget dyrt. Når det tross alt finnes nærmere 300 000 fritidsbåter over 24 fot her i landet, skyldes det at få regner på hva det virkelig koster. I det følgende skal vi imidlertid tvinge oss til å ta for oss fritidsbåten, sett fra den økonomiske synsvinkel, og ta hensyn til alle faktorer som påvirker lommeboken, både de direkte og de indirekte.

Alternativ til hytte Båtsesongen kan nok bli vel kort for mange.

La oss følge familien Olsen, som har betemt seg for å satse på båt i stedet for hytte. De har satt en øvre grense for investeringen på en halv million kroner. Nå har de vært på båtutstilling og

35

FRITIDSBÅTEN

36

Tusener av nordmenn velger båt som alternativ til hytte.

Alminnelig familiebåt

funnet drømmebåten; for eksempel en Viksund 800 motorbåt på drøye 26 fot med 94 hesters dieselmotor. Dette er en alminnelig familiebåt, og kan stå som representant for et båtkonsept som det finnes tusenvis av i Norge. Prisene er hentet fra en test i Seilas & Båtliv, nr. 11, 1987.

Ferdig båt er ikke driftsklar Hva en ny båt skal ha i tillegg

Kompass og distanselogg

Båtens listepris var da 398 200 kroner, inkludert alle avgifter, og det ligger «midt på treet», men vi er ikke ferdig med dette. Vi får nesten alltid en nokså «naken» båt i følge prislisten. En ny båt skal bunnstoffes, ha kalesje, anker, fendere, tauverk og så videre, og da denne båten var rimelig driftsklar, kom den på 410 900 kroner etter Seilas & Båtlivs beregningsgrunnlag for nødvendig utstyr. Dersom en båt skal tjene som alternativ til hytte, er det enkelte ting vi bør ha i tillegg til vanlig utrustning. Først og fremst kommer et skikkelig varmeapparat. Uten varme om bord blir sesongen så altfor kort, og det etterfølgende regnestyk­ ket er satt opp med den forutsetning at familien virkelig ut­ nytter båtsesongen. Viktig for komforten om bord er også et kjøleskap. Septik­ tank bør være med, slik at vi slipper å pumpe kloakken direkte ut i badevannet. For å klare enkel navigasjon, skal vi ha kompass og distanse­ logg. Kompasset er som oftest inkludert i prisen, mens vi gjeme må betale ekstra for å få montert logg i båten.

37

ALTERNATIV TIL HYTTE Familien Olsen må altså kunne rede ut følgende beløp:

kr. 410 900

Båt, med nødvendig utstyr

Varmeapparat, montert Kjøleskap, montert Septiktank, montert Distanselogg, montert

kr. 12 000

»

6 000 3 600

»

4 000

»

Driftsklar feriebåt

»

25 600

kr. 436 500

Dette er et temmelig stort beløp for de fleste, og det er direkte sammenlignbart med hva vi må ut med for en feriehytte, riktignok uten strandtomt. Og det er utrolig hvor mange som «har råd» til en slik båt. En av grunnene er ofte at man allerede

Utrolig mange har råd

har en båt, bare eldre og mindre, og at salget av denne hjelper oss på vei når vi skal finansiere nyanskaffelsen. Avhengig av sesong- og konjunktursvingninger, går det dessuten an å

forhandle seg frem til rabatter når det gjelder kjøp av ny båt, men jo mer kurant båten er, desto mindre blir som oftest

rabatten.

Regn renter på det hele! La oss nå se på hva drømmebåten virkelig koster familien Olsen: De selger sin gamle båt for 200 000 kroner, og går på lånemarkedet etter resten. De skal kanskje ha til nytt regntøy og noen redningsvester i samme slengen, så de låner 240 000

kroner. Dette klarer de fleste, om ikke gjeldsbyrden er for stor på forhånd. Med en effektiv rente på forsiktige 18 prosent må de

ut med 43 200 kroner det første året, men allerede her ligger det an til at de lurer seg selv. De eier nemlig 200 000 kroner som de kan plassere til minst 13 prosent. Altså taper de en renteinntekt på minst 26 000 kroner i året, og den totale renten er i virkeligheten 69 200 kroner, uten at vi har tatt hensyn til gebyrene som de forskjellige låneinstitusjonene regner seg.

De fleste hopper bukk over rentetap på egenkapital, men familien Olsen bør også tenke over hva de eventuelt kunne brukt renteinntekten til i stedet. Dette gjelder uansett hva de bestemmer seg til å investere i. Renteinntekter utover skattefritt beløp kommer imidlertid som inntekt på selvangivelsen, så det må de også ta hensyn til.

Rentetap

38 Effekten av dette vil avhenge av den enkeltes økonomiske for­ hold for øvrig. Strengt tatt kan vi altså tillate oss å redusere rentetapet på egenkapitalen med en prosentsats som er lik marginalskatten vår, men siden den varierer så sterkt, tar vi ikke hensyn til dette i vårt regnestyke. Det bør vi imidlertid gjøre i praksis.

Avskrivning og nedbetaling Verdireduksjon

I motsetning til en hytte, som stort sett bare øker i verdi, og som i alle fall holder tritt med inflasjonen, begynner en båt langsomt å gå til grunne fra det øyeblikk den settes på vannet og motoren startes opp for første gang. Selv om et plastskrog teoretisk holder i ca. 20 000 år, er det realistisk å regne med en avskriv­ ning på 15 - 20 år. Da er det meste utslitt om bord, og båttypen som oftest foreldet. Fritidsbåtenes verdi vil da gjeme være redusert til mellom 10 og 30 prosent av det opprinnelige, av­ hengig av type og vedlikehold.

Noen beholder verdien

Nå finnes det båter som faktisk holder seg i verdi, forutsatt at de blir godt vedlikeholdt, men det er ikke lett å vite hvilken båt man skal satse på for å «beholde» pengene. Motene svinger, og bruktbåtprisene med dem.

Hvor lenge holdbar?

Moderne båter bygges ofte lettere og mer rasjonelt enn tid­ ligere. Det spares penger overalt hvor det går an, så det spørs om dagens båter kommer til å være like gode om femten år som «gamle» båter er i dag. (Båten som er valgt i dette eksem­ pelet er hverken bedre eller dårligere enn norskproduserte båter flest, og bedre enn mye av det som blir importert.) Det er altså vanskelig å beregne en reell avskrivning, som følger båtens faktiske verdiforringelse. Det kan være fornuftig å regne ti prosent saldoavskrivning, og familien Olsen må da regne en åpningsavskrivning på 29 100 kroner. De første årene er avskrivningen kanskje for lav i forhold til det som båten taper seg i pris, men forholdet vil etter hvert jevne seg ut. Kanskje kan de oppnå en nedbetalingsordning på lånet sitt som følger avskrivningsplanen i begynnel­ sen.

Saldoavskrivning

Prisutvikling i praksis

1 praksis viser prisutviklingen for en bruktbåt at den faller med mellom 10 og 30 prosent det første året, og at verdireduk­ sjonen flater ut når båten er omtrent ti år gammel.

39

ALTERNATIV TIL HYTTE

Avskrivning (Ti prosent saldoavskrivning)

Avskrivningsbeløp 1 1. -x 2. 3. 4.

° ar 0 ar år år

kr. » » »

43 650,39 285,35 356,31820,-

5. 6. 7. 8.

år år år år

» » » » » »

28 638,25 774,-

9. år 10. år

23 197,20 877,-

18 789,16 910,-

Verdi

kr. » » » » » » »

392 850,353 565,318 208,286 387,257 748,231 974,208 776,187 898,-

» 169 109,-

» 152 198,-

Tabellen viser hvordan vi kan regne verdiforringelsen av en fritidsbåt. Med saldoavskrivning bruker vi samme prosentsats hvert år, men regner den av den verdien som båten til en hver tid er nedskrevet til. Med ti prosent avskrivningssats skrives båten til familien Olsen ned etter den takten som tabellen viser. Dersom de har kjøpt en kurant båt og vedlikeholder den omsorgsfullt, vil tabellen kunne representere et temmelig riktig bilde av båtens verdi etter som årene går.

Forsikring Satser og vilkår er i stadig forandring. I 1988 kostet det 3900 kroner i året å kaskoforsikre denne båten i ett av skadeforsi­ kringsselskapene. Premien beregnes etter totalverdi, båtlengde i

Premien beregnes etter...

fot, motortype og antall hestekrefter, og denne båten er relativt billig å forsikre på grunn av beskjeden motorstørrelse. Forsikrer vi en seilbåt, kommer en kvadratmetersats for seilarealet i

tillegg, mens satsen for båtens verdi er lavere. Vi må ikke tenke på å spare penger ved å la være å

kaskoforsikre båten. Det kan bli dyrekjøpt sparing, og som vi etter hvert skal se, utgjør forsikringen bare en beskjeden del av

hva det koster å eie båt. En fritidsbåtforsikring består av en «ansvarsdel», som av en eller annen grunn kalles «forlis og havari», samt en «kaskodel».

Ansvarsdel

40

FRITIDSBÅTEN

Når det gjelder ansvarsdelen, regnes den etter båtens verdi. For motorbåter er den for tiden hos ett selskap (1988) 9,3 promille for båter på Sør- og Østlandet, og 14,2 nord for Trøndelag. For

Kaskodel

seilbåter er tallene henholdsvis 6 og 12,2 promille. Kaskodelen er det umulig å gi tall for. Her må vi se på hver enkelt båt. Generelt er det dyrere med utenbordsmotor enn med innenbordsmotor. Forholdet motorkraft/skroglengde tel­ ler med - jo større motor i forhold til båtstørrelse, desto dyrere blir det.

Er båten eldre enn 25 år, blir den stadig dyrere å forsikre. Priser og vilkår varierer fra selskap til selskap, og det er penger å tjene på en telefonrunde.

Båtplass Forsikringspremien til familien Olsen er for øvrig redusert med 10 prosent fordi Olsen er medlem i en båtforening. Her har han kanskje også båtplass.

Sommerplass

Prisene på båtplasser varierer sterkt, for å si det forsiktig. Enkelte båtforeninger sitter med nedskrevne anlegg og kan tilby medlemmene båtplass for et par tusenlapper, mens folk som må ha båten i et nytt marina-anlegg gjeme må betale et innskudd på mellom 10 000 og 20 000 kroner, enkelte steder enda mer, og i tillegg en årlig leie på 5000 til 15 000 kroner.

Vinteropplag

Vinteropplag varierer også i pris, men ikke så mye som for båtplasser. Det er bedre plass på land og etterspørselspresset følgelig ikke så sterkt. Når vi skal regne på båtholdet til våre venner, tar vi midt på treet og sier 8000 kroner for sommerhavn og 3000 kroner for vinteropplaget.

Vedlikehold og drivstoff

Bunnstoff

Motoren

For å bevare investeringen best mulig må båten vedlikeholdes nøye. Selv om plastbåter sies å være vedlikeholdsfrie, er det mye som må gjøres likevel. Båten skal blant annet bunnstoffes hvert år, og bunnstoff er dyrt. Olsens båt trenger primer og stoff for rundt tusenlappen hvert år. Plasten skal pleies, og båtpleiemidler er dyre. Så kommer vedlikehold av motoren. Dette kan kanskje Olsen gjøre selv, men den vanlige båteier vil gjeme at en fagmann i alle fall skal ta vinterkonservering og vårklargjøring.

41

ALTERNATIV TIL HYTTE I tillegg slites utstyret, eller det mistes over bord eller stjeles eller glemmes igjen på holmer og skjær. En og annen nyan­

skaffelse må vi altså regne med. Totalt sett er det realistisk å regne vedlikeholds- og fomyelseskostnadene til rundt 2,5 prosent av båtens nypris, fullt

utstyrt, dersom vi foretar det meste av arbeidet selv. Skal vi sette det bort til andre, blir prisen en helt annen. Familien Olsen bør

altså regne et vedlikeholdsbudsjett på 11 000 kroner. Når vi sier at det er dyrt med motorbåt, tenker vi gjeme på drivstoffutgiftene, men de har faktisk ikke så store betydningen i helhetsbildet, enten motoren går med dieselolje eller bensin.

Statistikken viser at en gjennomsnittlig norsk fritidsbåt går ca. 100 timer i året. Motoren i båten til Olsens får noe kjøring på toppfart (ca. 18 knop) og noe i «dorgefart». Det kan være realistisk å regne et gjennomsnittsforbruk på 15 liter dieselolje pr. time. Med en literpris på kr. 3,20 (marinaer har som oftest en grov bruttoavanse på det de leverer over kaikanten) får vi et forbruk av drivstoff på 4800 kroner i året.

Investeringsbehov Pris ny båt Ekstrautstyr Kjøleskap Varmeapparat Septiktank Logg

kr. 410 900-

kr. 600012 00036004000- kr.

Til sammen

25 600-

kr. 436 500-

Renter Av egenkapital: 13 prosent av kr. 200 000- kr. 26 000av lånekapital: 18 prosent av kr. 240 000,- » 43 200-

Til sammen

kr. 69 200,-

Kostnader første år Avskrivning 10 prosent av kr. 436 500,-

Renter Forsikring Båtplass og opplag Vedlikehold Drivstoff

Til sammen

kr. » » » » »

43 650,69 200,-

3 900,11 000,-

11 000,4 800,-

kr 143 550,-

100 timer i året Drivstoffutgifter

42

Ærlig talt, dette blir dyrt! Sum utgifter

Den reelle verdien

Når vi så summerer renter, avskrivning, forsikring, båtplass, vinteropplag, vedlikehold og drivstoffutgifter, har vi fått med oss det meste. I familien Olsens tilfelle er det blitt et beløp, i alle fall det første året, på 143 550 kroner. Dette er et svimlende tall for de fleste, og enda har vi ikke tatt med en eventuell båtavgift - som vi må regne med å få før eller senere. Nå vil ikke regnestykket se like stygt ut i alle tilfeller. Vi har for eksempel ikke tatt hensyn til eventuelle fordeler ved rente­ fradrag på selvangivelsen, for det hører hjemme annensteds i dette verket. På den annen side har vi ikke lagt til formues­ skatten heller. Nå kan jo Olsen forsøke seg på å føre båten opp med en lavere verdi på selvangivelsen, men det er ikke sikkert at det er lønnsomt. Kanskje er det lurt å føre den opp med sin reelle, altså nedskrevne, verdi til enhver tid, så vi ikke plutselig står med noen hundre tusen til overs, som vi ikke kan dokumentere overfor ligningsmyndighetene den dagen vi selger båten igjen.

Bruksverdien

Nå har vi ikke stukket hodet i sanden, slik som båtfolk har for vane, men regnet realistisk på hva det koster å kjøpe og holde en ny båt i 400 000-kronersklassen. Resultatet er skremmende, men de aller fleste båtfolk lukker altså øynene for fakta. Og for å vri kniven rundt i såret og bli ferdig med torturen, får vi ta skrittet fullt ut og regne på hva «døgnprisen» blir.

Døgnpris

Familien Olsen tar dette med å være «båtfolk» alvorlig (og noe annet er nesten uanstendig til en slik pris). De bruker båten hele tre uker i sommerferien, og siden de har varmeapparat om bord, får de med seg ti helgeturer. Til sammen blir dette 41 døgn om bord. Prisen pr. døgn er 3500 kroner. For den prisen kunne de bodd på fine hoteller og nærmest veltet seg i luksus. Ja, vi trenger faktisk litt fantasi for å forestille oss hvordan man skal klare å bruke 143 550 kroner pr. år på ferie- og helgeutflukter.

I regnestykket har vi ikke tatt med verdien av å bruke båten på kveldsturer midt i uken. Dette vil redusere «døgnprisen» en tanke. Hvorfor gjør vi det?

Hva er det da som gjør at så mange velger å satse på båtlivet likevel? For det første mistenker jeg altså de fleste for ikke å ha vurdert skikkelig alle sider av saken, og jeg er selv en av dem som tar på meg skylappene når jeg tenker båt og penger til daglig.

43

FART PÅ SJØEN ER DYRT

Familien Olsen tar dette med å være «båtfolk» alvorlig. 41 døgn tilbringer de om bord i båten i løpet av sesongen...

For det annet opplever båtfolket noe på sjøen som ikke kan sidestilles med noe annet: frihetsfølelsen; det å kunne legge kursen dit vi vil - når vi vil (nesten) - gleden ved å stikke til sjøs og gleden ved å komme til en ny havn. Utfordringene vi stadig møter ved å være skipper på egen skute. Tilfredsstillel­ sen vi føler når ankeret sitter og skuta er falt til ro etter endt seilas. Slikt skal ikke måles i penger, mener «båtfolket» - men

det kan det altså likevel. Den enkelte får ta oppgjøret med seg selv - og i familiekret­ sen. Om han tør, da.

Fart på sjøen er dyrt En båt som drives frem gjennom vannet når fort en maksimal fart - den såkalte skrogfart, som grovt sett avhenger av båtens vannlinjelengde. Hvis vi vil gå fortere enn dette, ma vi tvinge båten til å halvplane eller, med mer motorkraft, å plane helt. De lærde strides om definisjonen her.

Skrogfart/planing

44

FRITIDSBÅTEN

Tradisjonelle båtskrog, som vanlige snekker og seilbåter, er sakalte «fortrengere», og de kan ikke nå stort mer enn skrogfart, uansett hvor mye motorkraft vi pøser på med. For at båten skal halvplane eller plane, må den være spesielt bygd for det. I de senere år ser det ut til at alle har det travelt på sjøen, og det selges knapt motorbåter med rene fortrengerskrog; de fleste skal halvplane eller plane helt. Det kan jo av og til være fint å komme fort frem, men vi må være klar over at farten har sin pris. Halvplaning er det dyreste regnet i drivstofforbruk pr. nautisk mil, og det finnes faktisk planende båter som er så lette og har så gode skrog, at de ikke bruker mer drivstoff på en gitt distanse enn en fortrengerbåt av samme størrelse. Drivstoffutgiftene er, som vi har sett, ikke så store i helhets­ bildet, men det er viktig, rent økonomisk, å vurdere hva slags motor vi skal installere.

Bensin eller diesel? Det er et anerkjent faktum at bensinmotorer bruker ca. en halv gang mer drivstoff enn dieselmotorer. Bensin er dessuten nesten dobbelt så dyrt som dieselolje. Disse enkle fakta skulle tilsi at det er billigere å kjøre med dieselmotor enn med bensinmotor. Hva lønner seg?

Dieselmotor

Bensinmotoren

Dette er imidlertid ikke gitt uten videre, og det lønner seg å regne på saken. Problemet med dieselmotorer er at de er dyre og tunge, så selv om de bruker mindre og billigere drivstoff, kan det lønne seg å velge bensinmotor likevel. I familien Olsens tilfelle finnes det faktisk ikke noe alternativ til dieselmotoren. Først når vi nærmer oss 200 hestekrefter, står vi overfor et reelt valg. Vi tar som eksempel for oss de to mest solgte fritidsbåtmotorene i denne effektklassen. De kommer begge fra Volvo Penta. Dieselmotoren er en TAMD 41. Den er sekssylindret og har et sylindervolum på 3,6 liter. For å få effekten på topp er den forsynt med turbolader og ladeluftkjøling. Den er spesifisert til å yte 192 hk under såkalt lett drift. Prisen for motoren, komplett med utenbordsdrev er 157 000 kroner, inkludert hkavgift og moms. Bensinmotoren heter AQ 211. Det er en åttesylindre V-motor av amerikansk opprinnelse, med et sylindervolum på fem liter. Den er atmosfærisk ladet (ikke turbo) og yter 210 hk. Denne

45

FART PÅ SJØEN ER DYRT motoren koster, inkludert alle avgifter, 96 000 kroner komplett

med det samme drevet. Ved å velge bensinmotoren i stedet for dieselmotoren sparer

vi altså 61 000 kroner. Regner vi 18 prosent renter på differansen, samt ti års av­ skrivning, får vi en årlig merkostnad for dieselinstallasjonen på

17 000 kroner. Dette må vi veie mot drivstoffutgiftene. Dieselmotoren vil i gjennomsnitt kunne bruke rundt 25 liter pr. time, og med 100 driftstimer blir dette en årlig utgift på

8000 kroner dersom vi regner kr. 3,20 pr. liter for dieseloljen. Bensinmotoren vil bruke omkring 37 liter i timen, og med en bensinpris (fra marina) på 6 kroner pr. liter, koster driv­ stoffet 22 200 kroner årlig. Det kommer altså på 14 200 kroner mer å kjøre med bensin i dette tilfellet, men likevel sparer vi 2800 kroner i året.

«Dieselhester» har ord på seg for å være sterkere enn «bensinhester», men i dette tilfellet vil bensinmotoren gjøre vel

Dieselhester/ bensinhester

så god nytte for seg, i alle fall i en planende båt. En av grunnene er at den er godt og vel 100 kg lettere, og det betyr mye helt akterut. Dieselmotorens tilhengere peker på at den er både sikrere og mer driftsikker, og rent teoretisk er dette riktig. En korrekt ut­ ført bensininstallasjon, som altså følger Det norske Veritas’ for­

skrifter, kan imidlertid regnes som sikker nok, med god margin, forutsatt at bruk, kontroll og vedlikehold er tilfredsstil­

lende. En bensinmotor er avhengig av en høyspent gnist for å kunne gå, og er derfor sårbar overfor et fuktig og salt miljø. En moderne bensinmotor tillempet for båtbruk er imidlertid så godt bygd at driftsikkerheten normalt ikke står nevneverdig tilbake for dieselmotoren. En dieselmotor har nemlig også sine

svake punkter. I gamle dager gjaldt det at dieselmotoren hadde lengre levetid enn bensinmotoren, men «dieselmoten» på sjøen har ført til at det presses stadig flere hestekrefter ut av stadig lettere motorer. Dieselmotoren i dette eksempelet er tynt ganske langt, og det er et åpent spørsmål om den vil leve lenger enn bensinmotoren. Bensinmotoren i eksempelet har nemlig bety­ delig større sylindervolum og lavere kompresjon; og mens det med dagens teknologi ikke er forsvarlig å hente særlig mye mer kraft ut av dieselmotoren, er det en smal sak nesten å doble denne bensinmotorens effekt, og fremdeles være på den sikre siden.

Hva er sikrest?

Billigere med bruktbåt Heldigvis behøver det ikke bli så dyrt. Først og fremst går det an å kjøpe brukt båt og overlate til andre å ta åpningsavskrivningene. Det finnes en god del erfarne båtfolk med store, fine båter, som er kommet relativt billig fra det. De har som oftest allerede eid båter, og oppskriften er å kjøpe billig og selge dyrt. Det hjelper alltid å ha rede penger når man skal ut å handle, men viktigst er det å gi seg god tid. Ikke kjøp på impuls

Båtkjøp har som oftest så store konsekvenser at det ikke må skje på impuls. Vurder nøye hva slags båt dere skal ha og sett opp en del alternativer. Ta hensyn til bruksområde, hvor mange personer båten skal ha plass til, og hvilken komfort som virkelig er nødvendig for at dere skal kunne ha det godt på sjøen. Moderasjon kan være fornuftig, men skal familien bo om bord i båten, så gå ikke på akkord med antall køyeplasser. Hele familien bør kunne gå til køys uten at noen må ligge i salongen.

Det lønnsomme kjøpet

Ved kjøp av bruktbåt lønner det seg å lete etter en som kanskje er litt forsømt, og som derfor ser mindre bra ut. Få en fagmann til å vurdere båtens egentlige tilstand, og invester så en del tid og arbeid på å pusse den opp. Det kan ligge adskillige titusener i å rubbe falmet gelcoat og sy nye puter og gardiner.

Motoren

Det viktigste er faktisk at motoren ikke er neglisjert i for stor grad. A skifte motor i en båt er dyrt, men dessverre ofte nødvendig etter noen år. De færreste båtmotorer går i stykker; de står i stykker. Manglende vedlikehold er alltid skjebnesvan­ gert. Særlig er vinterkonsetveringen viktig. Slikt kan være vanskelig å vurdere i en bruktbåt, men en takstmann vil kunne avsløre det meste.

Søk hjelp av takstmann De færreste kan nok om båt til å vurdere en bruktbåt så grundig at vesentlige feil og mangler avdekkes. Førsteinntrykket forteller mye, men er utilstrekkelig som basis for verdifastsettelse. Dersom en bruktbåt ser gjennom­ gående pen ut, er det imidlertid sjanser for at den er rimelig bra vedlikeholdt. Det er lett å bli lurt

Likevel er det lett å bli lurt. En solid runde med støvsuger, vaskeklut og polish kan få en båt til å presentere seg på en

BILLIGERE MED BRUKTBÅT

fordelaktig måte, og da kreves det et trenet øye for å avsløre feil og svakheter. En bruktbåt bør inspiseres under vannlinjen, og da må den på land. Plastbåten må inspiseres når det gjelder osmoseskader («plastpest»), og generelt må alle båter kontrolleres angående grunnstøtingsskader på undervannskroget. Kvaliteten av even­ tuelle skadeutbedringer må vurderes. Propell, lager og aksel er viktig, ror og rorlagring likeså. Råte er trebåtens verste fiende. Uttørking og oppsprekking den nest verste. Begge deler er meget vanskelig å avsløre for en

47

Se opp for skader

ukyndig. Motorens tilstand er av stor betydning, det samme gjelder drev/bakkslag og andre tekniske installasjoner. Man bør være ekstra varsom hvis båten ikke er utstyrt med timeteller som viser hvor mange driftstimer motoren har. Elektrisk anlegg og instrumentering kan skjule alvorlige feil. Det kreves et trenet øye for å oppdage skader på bærende skott og innredning som følge av en eventuell grunnstøting. På seilbåter er rigg og seil

viktige å kontrollere. Alt dette tilsier at folk flest bør søke hjelp hos en autorisert takstmann. Det koster mellom 2000 og 4000 kroner å få en tilstandsrapport på en middelstor fritidsbåt, og dette er småpen­ ger sett i forhold til den økte tryggheten det gir. Vi snakker kun om et beløp i størrelsesorden én prosent av kjøpesummen.

Takstmann lønner seg

Prisen på bruktbåt Det er vanskelig å vurdere hva man bør betale for en bruktbåt. Hvis du benytter regnestykket ovenfor, vil du kunne trekke ut hva båten egentlig bør være nedskrevet til. En ett år gammel bruktbåt vil oftest ha falt i pris med mellom 10 og 30 prosent, alt etter type og markedsutvikling. Dette er kanskje det punktet hvor man kan gjøre den største tabben, rent økonomisk, når det gjelder bruktbåtkjøp. Selgeren vil som oftest ha en optimistisk oppfatning av markedsprisen, og med mindre du kjenner markedet godt, har du liten mulighet for å kontrollere utsagnet. Problemet er at markedet endrer seg hele tiden. Båttypene veksler i popularitet, og bare den som har «fingeren på pulsen» vet hva den realistiske markedsprisen er til enhver tid. Altså nok en grunn til å kontakte en autorisert takstmann, som i tillegg til tilstandsrapporten også vil kunne fastslå dagens markedspris med rimelig grad av sikkerhet.

Hva er det rimelig å betale?

48

Hva koster det å holde bruktbåt? Bruk regnestykket for nybåten, men ta hensyn til en del forhold som gjør regnestykket litt annerledes.

Avskrivning

Vedlikehold

Avskrivningen vil i de fleste tilfeller bli gunstigere, fordi forrige eier(e) har tatt åpningsavskrivningene. Med 10 prosent saldoavskrivning, vil for eksempel en tre år gammel bruktbåt ligge på 73 prosent av nyprisen da båten ble kjøpt, og du regner ditt første år ned til 66 prosent av denne. Se for øvrig «Avskrivning og nedbetaling» på side 38. Vedlikeholdskostnadene øker jo eldre båten blir. En motor er moden for generaloverhaling etter mellom 1000 og 3000 driftstimer, avhengig av type og driftsforhold - og i alle fall etter åtte til ti års bruk i en fritidsbåt.

Etter en ti års tid kan det bli nødvendig å slipe ned og lakkere fribord og overbygg på en plastbåt. Regn at seilene på en turseilbåt holder i tre til åtte år, avhengig av bruk.

Hva med seilbåten?

Anskaffelsesprisen

Drivstofforbruk

For å få det samme bo-volumet i en seilbåt, må den være be­ tydelig større. Dersom familien Olsen ønsket å seile, måtte de nok opp i en båt på rundt 30 fot for å finne samme bokomforten. Grovt sett kan vi da si at anskaffelsesprisen blir nesten den samme. Riktignok vil motoren være betydelig mindre og billigere, men seilbåten skal til gjengjeld ha rigg og seil. En seilbåt vil alltid ha et såkalt fortrengerskrog, og fordi det gjelder å utnytte vindkreftene best, legger konstruktøren mye vekt på at skroget skal være så effektivt som mulig, altså la seg drive frem fortest mulig med de fremdriftskreftene som er for hånden til en hver tid. Dette betyr også at seilbåten går meget effektivt for motor, så lenge vi ikke forsøker å overskride normal skrogfart. Drivstofforbruket blir derfor ytterst beskjedent. En seilbåt i 30-fotsklassen vil klare seg utmerket med en dieselmotor på mellom 8 og 15 hestekrefter. Under marsjfart, som vil ligge rundt 6 knop, vil en slik motor ikke bruke mer enn to-tre liter pr. time, og da blir det billig å ferdes på sjøen for motor. Men man må altså ha tiden for seg.

HVA MED SEILBÅTEN?

49

Vedlikeholdsutgiftene på en såvidt beskjeden motor blir til­ svarende lave, men seileren må være forberedt på en betydelig utgift, som motorbåtfolk ikke har, nemlig til seil og såkalt løpende rigg. Seil er dyrt. Det koster fra 15 000 kroner til minst det fem­ dobbelte å «kle opp» en 30-fots seilbåt, alt etter båttype og skip­

perens aspirasjoner. En ytterst nødtørftig seilgarderobe til turbåten består av storseil, kryssfokk og stormfokk (sistnevnte bør man ikke seile foruten, for det kan være den som berger både båt og mann­

Seil

Flere typer seil

skap, dersom det virkelig blåser opp under veis). Det neste man investerer i, blir som oftest et større forseil, en såkalt genua, som får mer fart i båten når det blåser lite. Det vil koste fra rundt 6000 kroner og oppover. Neste skritt blir kanskje en spinnaker. Den kan i dette tilfellet koste fra rundt 8000 kroner og oppover til nær det dobbelte, og i tillegg må det nå investeres i spinnakerbom og mer tauverk. Nye 8000 kroner er aktuelt. Så kan vi arbeide oss videre med spesialseil for forskjellige

vindstyrker og -retninger, og dessuten leke oss med eksotiske materialer som mylar og kevlar. Mulighetene er nesten legio, og jo mer avansert seilgarderoben er, desto lettere er det å ødelegge deler av den. A holde en regattabåt med en seilgarderobe av topp kvalitet er en meget kostbar affære. Seil slites under bruk, og det er god økonomi å la dem etterse av seilmaker mellom hver sesong. Det kan koste fra 100 kroner pr. stykk, avhengig av hvor mye som må gjøres med

dem. Vask bør til, i alle fall tredjehvert år. Tauverk til skjøter og fall må dessuten skiftes med jevne mellomrom, men turseileren får neppe den utgiften de første fire-fem årene. Når tiden kommer, vil det komme på omkring 6000 kroner å skifte komplett løpende rigg på en 30-fots

turseilbåt, regnet etter dagens priser. Alt i alt sparer ikke seileren særlig mange penger på å bruke vinden som fremdriftsmiddel, i alle fall ikke sammenlignet

med en motorbåt av fortrengertype.

Seilbåtens avskrivning Det viser seg at enkelte seilbåter kan holde seg noe bedre i pris enn motorbåter. Likevel finnes det en rekke typer som faller

fort i pris. Det er minst like viktig å finne frem til en kurant og

Slitasje på seil

Rigg

50

FRITIDSBÅTEN

Hvordan man enn snur og vender på det, båt er dyrt. Det er ikke særlig man sparer på å bruke vinden som fremdriftsmiddel heller.

Hva holder seg best i pris?

anerkjent båttype når det gjelder seilbåter, dersom man vil holde tapet minst mulig når båten en gang skal selges igjen. De beste og mest prestisjepregede merkene holder prisen utrolig godt. Til nå har det for eksempel vist seg at enkelte av de finske Swan-båtene ikke faller i pris i det hele tatt, krone for krone. Vi må imidlertid ikke glemme å ta hensyn til inflasjonen, og selvsagt regne rentekostnader i dette tilfellet også. Og jo mer eksklusiv båten er, desto mer penger bør vi bruke på vedlike­ holdet for at den skal beholde verdien. Det gjelder selvsagt for motorbåter også.

«Landstedsbåten» og dagsturbåten En billigere fornøyelse

Skal vi ikke bmke båten som flytende landsted, slipper vi billigere fra det. Har vi hytte ved sjøen, er det kanskje nok å skaffe seg en åpen båt i størrelse 14 til 18 fot for å komme oss

«LANDSTEDSBÅTEN» OG DAGSTURBÅTEN

51

ut og fiske eller ut på skjærene for å bade. Her kommer vi langt

med 30 000 kroner, særlig hvis vi kjøper brukt. Påhengsmotor er det beste alternativet i denne størrelsen. Den kan vi hekte av og ta med i bilen for vinterlagring hjemme

Påhengsmotor

i garasjen, eller på et serviceverksted. Moderne utenbordsmoto-

rer er dessuten blitt så drivstoffeffektive at de knapt bruker mer enn en innenbordsmotor pr. hestekraft. En utenbordsmotor er noe enklere å vedlikeholde, men skikkelig vinterkonservering er like viktig som for innenbordsmotoren. Utenbordsmotoren faller totalt sett noe rimeligere i innkjøp, særlig når vi inkluderer installasjonskostnadene, men levetiden på slike motorer er gjeme noe lavere. Skal vi drive vannskikjøring eller annen «sportskjøring», bør båten være minst 18 fot, og da nærmer vi oss en størrelse hvor vi bør vurdere innenbordsmotor. En dagsturbåt eller såkalt daycmiser far vi fra denne størrelsen og oppover til nærmere 40 fot. Forskjellen mellom en dagsturbåt og en kabinbåt, eller «cabincruiser», er at det er lagt mer vekt på uteplass enn på

komfort og køyeplasser under dekk.

Dagsturbåt/kabinbåt

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Ferie Ferieloven

25 dagers ferie

Hva er ferie?

Charterreisene har gjort at mange kan få nyte Sydens sol og sommer. Men lange distanser og overbookede fly kan tære på kreftene.

Ferie er en lovfestet rettighet som gjelder storparten av landets lønnsmottagere. Disse rettighetene er nedfelt i Ferieloven. Loven omfatter ikke alle arbeidstagere og ikke ethvert arbeids­ forhold. Men i praksis anvendes Ferieloven for de aller fleste. Noen må likevel organisere sin ferie selv, så som selvstendige næringsdrivende. Ferieloven har også klare regler for lønn under ferie, feriegodtgjørelse. For lønnstagere flest gjelder fire ukers ferie (24 virkedager), pluss en 25. dag, den såkalte Gro-dagen (innført av regjeringen Gro Harlem Brundtland, gjeldende fra ferieåret 1982/1983). Videre har arbeidstagere på over 60 år krav på en femte ferie­ uke. Ferie utover de bestemmelsene Ferieloven setter, gjelder også andre grupper der det er inngått spesialavtaler, fordi det daglige arbeidet er av en slik art at det gir krav på ekstra fritid. Ferie er et begrep som følger folk flest så å si fra vuggen til graven. Barnehager holder stengt noen ferieuker, skoleferien er velkjent for alle, og selv pensjonister som har fri hele året, benytter også ferien til avkopling, til å gjøre noe annet enn det daglige.

Vi kan på denne bakgrunn enkelt si at ferie er den perioden folk har fri fra sine vanlige forpliktelser for å gjøre hva de selv har lyst, anledning og råd til. Sykdom eller arbeidsledighet er således ikke ferie.

Fritid er et begrep som er uløselig knyttet til ferie. Gjennom en serie reformer i arbeidslivet er arbeidsuken (frilørdager) og den daglige arbeidstid blitt kortere. Fritiden har økt. Det er antatt at fritiden vil fortsette å øke, dels gjennom ukentlig kortere arbeidstid, dels ved at antallet feriedager vil bli økt, og dels ved

53

54

Ferien endrer karakter

Rekreasjon

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

at den generelle pensjonsalderen blir lavere, kombinert med tilbud om førtidspensjonering i spesielle yrker. Hvor fort dette vil skje, avhenger av de økonomiske forholdene i landet og av de politiske styreforholdene. Innholdet av begrepet ferie vil også endre karakter, slik det også har gjort gjennom årtier. Et eksempel på dette er feriekoloniene. Opprinnelig var dette et tiltak for å gi ubemidlede og ofte underernærte bam i byene et opphold i frisk landluft. I dag er feriekoloniene i sin opprinnelige form nesten avviklet. Avløseren er de offentlig og privat drevne sommerleirene som i dag ikke minst fungerer som avlastningsopphold for enslige forsørgere. Rekreasjon er den viktigste begrunnelse for ferie. Derfor har loven også forbud mot å ta seg annet lønnet arbeid i ferien. Blant skoleelever og studenter er det likevel svært vanlig å benytte store deler av ferien til inntektsgivende arbeid. En ferieundersøkelse viser at rundt 75 prosent av elever og studenter gjør dette.

Ferievaner

Hvor ferierer vi?

Sesongvariasjoner

Nordmenns ferievaner er under stadig forandring. Et viktig og tilsynelatende uforanderlig trekk er at vi reiser på ferie samti­ dig. Det vil si: Hovedferien legges til en forholdsvis avgrenset periode. Fellesferien, eller industriferien, er betegnende for dette mønstret. De siste par ti-årene har det vært en klar tendens til å ta flere ferieturer pr. år. Selv om et stort flertall ferierer innenfor Norges grenser, har andelen av ferieturer til utlandet økt sterkt. Mens bare tolv prosent av dem som drog på sommerferie i 1970, reiste til utlandet, gjaldt dette hele 41 prosent i 1986. Ferieundersøkelser viser også at det er de mer kortvarige turene til utlandet som har tiltatt i omfang. Av utenlandsstrømmen går halvparten til andre nordiske land, og den andre halvparten til reisemål utenfor Norden. Ser vi alle ferieturer under ett, er nordmenn fortsatt meget trofaste mot Norge som ferieland. Det er sesongvariasjoner i dette bildet: Mens høsten er den sesongen størst andel av ferieturdager går utenlands, er påsken en helt typisk norgesferiesesong. Ferieundersøkelser viser også at nordmenn flest organiserer ferieturene sine selv, spesielt når det gjelder sommerferien. Mindre enn femteparten av sommerferieturene organiseres i

55

FERIE samråd med et reisebyrå eller en turoperatør. Det er også verd å merke seg at et flertall av nordmenn som tar hovedleden i

Norge, selv ordner med innkvartering (hytte eller fritidshus, bor

hos slekt og venner). Ferie er en kostbar fornøyelse fordi du nødvendigvis pådrar deg utgifter utover de faste, hverdagslige. Den rimeligste organi­ serte ferieformen er camping. Det er om lag 1500 camping­ plasser i Norge. I 1988 kostet det 40-50 kroner pr. natt for å telte på campingplassene, mens campingvogneiere betalte det

Kostbar fornøyelse

Camping

dobbelte. Prisen varierer noe etter standarden på plassene, som

er klassifisert med én, to eller tre stjerner. For den som ikke vil medbringe eget «sommerhus», har et stadig større tilbud av campinghytter, pensjonater og moteller vært det rimeligste alternativet. Og ungdomsherbergene (fra 1988 Norges Vandrerhjem). Men også hotellbedriftene har følt et stadig sterkere behov for å få sin del av ferieturistene. Derfor har en rekke hoteller sluttet seg sammen i kjeder og utviklet spesielle feriepriser

Hotell

(sommerhotell-pass). Sommeren 1988 var 250 kroner en gjennomsnittspris pr. person i dobbeltrom med frokost inklu­ dert, og med spesielle, lavere priser for medfølgende barn. Det er også lansert spesielle sommermenyer på hotellene. I 1988 kostet disse 70 kroner pr. middagsmåltid, med halv pris for bam til og med 15 år. Dermed kan en familie på fire bo og

innta frokost og middag på hotell for en pris på i underkant av

1000 kroner døgnet.

Transportmidler Bilen er det absolutt vanligste transportmiddel blant nordmenn på sommerferietur i eget land. Etter at myndighetene frigav

I Norge

bilsalget i 1960, er bruk av privatbil som ferietransportmiddel bare blitt mer og mer vanlig. I 1986 ble privatbilen benyttet av 77 prosent av dem som tok sommerens lengste ferietur i Norge. Også bruken av fly har økt noe, mens buss og jernbane har tapt terreng som ferietransportmiddel. Det samme gjelder båt og ferge. Bruk av «annet privat transportmiddel» har derimot økt: Det er grunn til å tro at sykkel, både motorisert og vanlig trå­ sykkel, er blitt noe mer benyttet, likeledes vet vi at fotturer i

fjellet også har tatt seg opp igjen i annen halvdel av 80-årene. Også for utenlandsferierende er privatbilen fortsatt det viktig­ ste transportmiddelet, selv om bmk av fly har økt sterkt. Blant ungdom er også den forholdsvis nye ferieformen «inter-

Utenlandsferie

56

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

rail» mye benyttet. Den gjelder for ungdom inntil 27 år. Billetten koster 1410 kroner (1988) og gir adgang til ubegrenset reising på de fleste jernbaner i Europa i én måned fra utstedelse.

Slik ferierer vi I Norge

Som tidligere nevnt har nordmenn på ferie i Norge oftest ordnet seg med privat innkvartering. Hele 40 prosent overnatter hos slektninger eller venner (undersøkelse fra 1986), men 21 prosent ferierer i egen hytte. Ytterligere elleve prosent nyttet telt, campingvogn eller bo-bil. Ferie på hotell eller i hotellhytte var det fem prosent som oppgav, mens andelshytter, pensjonater og ungdomsherberger har en enda lavere andel.

I utlandet

Dette bildet blir naturlig nok helt annerledes når ferien legges til utlandet. Her fremstår hotellovematting som den vanligste med 43 prosent, leilighetshoteller eller hytter samler 18 prosent, mens 15 prosent benytter seg av slektninger og venner. Blant dem som ferierer i andre nordiske land, er for øvrig en eller annen form for camping - i telt, hytte, camping­ vogn - den vanligste overnattingsform.

Langtidsferie

Langtidsferie er en forholdsvis ny ferieform, som det er all grunn til å nevne. Stadig flere, i første rekke pensjonister, tilbringer et par måneder i trekk i varmere strøk. Samtlige av de store turoperatørene har nå langtidsferier av ulik varighet i sine programmer. Her varierer prisene sterkt, og det er all grunn til å forhøre seg hos flere leverandører før valget tas. Vinteren 1988 kostet for eksempel et syv ukers opphold i Benidorm 5100 kroner pluss 3000 kroner for busstransport begge veier. Et annet eksempel: Syv uker på Mallorca med flytransport inkludert: Fra 6500 kroner til 8300 kroner. Prisforskjellen gjenspeiler forskjell i kvalitet på ferieboligen.

Feriebolig i Syden

Mange nordmenn investerer også i feriebolig i Syden. Noen kjøper og blir selveiere (se side 69). Prisene varierer med beliggenhet, med hvor populært stedet er og så videre. I 1988 var 400 000-600 000 kroner et normalt nivå for slike kjøp av leiligheter på den spanske middelhavskysten. En annen mulighet er å erverve seg én eller flere andeler i et leilighets- eller ferieboligkompleks som man får rett til å be­ nytte én eller flere uker i året. Her finner man inngangsbilletter ned til ca. 20 000 kroner, kombinert med årlige leiebeløp fra 2000 til 5000 kroner, igjen avhengig av standard, beliggenhet og lignende.

Andelsleiligheter

57

FERIE Før man gjør slike investeringer, lønner det seg også å kontakte banken. Hva blir de egentlige kostnadene ved slike

Hva blir de egentlige kostnadene?

investeringer? Skal man låne pengene og regner 20 prosent kredittkostnader av en investering på en halv million kroner, koster det årlig 100 000 kroner å ha denne boligen til disposi­ sjon. Se dette gjeme i forhold til hva langtidsferier eller ukesog 14-dagersopphold koster.

Flyreiser Det brede lag av nordmenn begynte for alvor å fly da charter-

Charter

flyet kom. Siden 1960 har antallet nordmenn på chartertur med få unntak vist en stadig vekst. 1 1968 deltok nær 48 000 nordmenn på selskapsreiser med fly til utlandet, i 1987 var tallet over 750 000. Opp gjennom årene er også stadig nye

reisemål blitt åpnet for chartertrafikk, ofte etter en viss mot­ stand fra ruteflyselskapene som fryktet at det rimeligere char­

terflyet skulle undergrave deres eksistens. Det er i dag alminne­ lig akseptert at charterflyet har vært med på å stimulere

reiseinteressen og lysten på en måte som også er kommet ruteflyet til nytte. Det absolutt største charterreisemål har i alle

år vært Spania: Balearene (Mallorca) om sommeren og Kanari­ øyene om vinteren.

«Rimeligere» Syden-reiser Prisene på charter-turer til Syden har, som alt annet, steget i pris. Mens gjennomsnittsprisen for en ukesreise i

1961 lå på 795 kroner, var tilsvarende pris i 1988 kroner

2065 (Star Tour). Men tar vi 1961-prisen og gjør om den i 1988-kroner, far vi en pris på vel 5000 kroner, eller 2,5 ganger så mye som billetten i virkeligheten kostet i 1988. Prisnivået for charter har med andre ord økt relativt mindre enn mye

annet.

Opprinnelig var begrepet charter knyttet til ferdigpakkede turer som inneholdt transport, hotellopphold av bestemt varighet og ett eller flere måltider. I dag er bestemmelsene langt mer liberale, og vi ser nå at det også arrangeres selskapsreiseopplegg med rutefly. Enkelte turoperatører har spesialisert seg på slike opplegg som til å begynne med gjaldt weekend-turer til

Flere former for charter

58

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Opprinnelig var begrepet charter knyttet til ferdigpakkede turer.

hovedsteder, men som nå kan kjøpes i en rekke forskjellige former. Her utnytter man den ledige kapasiteten ruteflyene

måtte ha. Likeledes er gruppereiser en reiseform det knytter seg rabattmuligheter til. Dette gjelder også for små grupper helt ned til ganske få personer. Rutefly

Også på ruteflyet er det en rekke tariffer. Prisene varierer med så vel sesong som med ukedager, og det gjelder spesial­ priser for den som er borte natten mellom lørdag og søndag. Ved ulike begrensninger knyttet til billettene, oppnår flysel­ skapene å beholde forretningsreisende som fullt betalende, mens andre grupper som ellers kanskje ikke kunne tenkt seg å ta rutefly, kan bys priser som er mer fristende. Det vanligste er å stille krav til hvilke ukedager reisen skal foregå på, til at bestilling og betaling må skje en viss tid i forveien og til reisens varighet. Det beste råd vi kan gi, er: Sjekk i reisebyrået og hos turoperatører om det finnes andre og rimeligere alternativ som kan passe til ditt behov. Det samme gjelder prisene på tradisjonell charter. I 1988 lå gjennomsnittsprisen den enkelte nordmann betalte for sin charterbillett (både én og to ukers opphold), på 3500 kroner. Av dette beløpet gikk 700 rett i statskassen i form av ferieskatt (300 kroner i 1988) og andre avgifter som landings- og driv­ stoffavgifter.

59

FERIE

Git, Apex og ... Bare dumme folk og millionærer betaler full pris på fly, har en spøkefugl sagt. Faktum er i hvert fall at det vrimler av priser i luften, alt etter hvilken ukedag du reiser, og med hvilket fly på dagen du returnerer, og om du kan oppnå ektefellerabatt eller en eller annen form for

grupperabatt. Så vel på det norske innland som på udandet finnes det en rekke «mini-priser», grønne ruter og så videre.

Generelt kan vi si at det er nødvendig å være borte natten mellom lørdag og søndag for å komme i betraktning for spesialpris-billetter. Tradisjonell charter er en slik spesialpris. Oppholdets varighet og bopel underveis er fasdagt på forhånd. Git (groupe inclusive tour) er ruteflyselskapenes svar på

charter. Apex og super-apex er andre begreper. Apex-billetter må bestilles og betales en viss tid i forveien, de kan ikke endres uten store tilleggskostnader, og det er fasdagt

maksimaltider for reisens varighet. Det er all grunn til å spørre reisebyråer og turoperatø­ rer, og det er ingen grunn til å la være å spørre om hva forkortelsene står for. Det kan på en langtur spare deg for tusen kroner og vel så det.

Forsikringer Forsikringer er som emne behandlet spesielt. Vi skal her se litt på noen av de spesielle reiseforsikringer som gjelder. Enten du ferierer i Norge eller i utlandet, enten du bor pa hytte eller reiser rundt, lønner det seg å ha en reiseforsikring, se

nærmere i kapittelet om forsikring i bind 3. Reiseforsikringen er en kombinert forsikring som dekker utgifter ved akutt sykdom eller ulykkesskade. Videre dekker den tyveri av eller skade på personlig eiendom, erstatning etter ulykker som medfører død eller livsvarig invaliditet, og den

omfatter det erstatningansvaret som du som privatperson pådrar deg. Vær klar over at beløpsgrensene kan variere for de ulike selskapenes forsikringer. Egenandel i forbindelse med forsikring gjelder ikke utgifter

ved sykdom. Etter lov om folketrygd har alle norske borgere rett til å få dekket slike utgifter.

Reiseforsikring

60

Kjøretøyshavari

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Nar det likevel er praktisk med reiseforsikring også i forhold til folketrygden, er det fordi du på reise utenfor Norden må forskuttere utgifter til lege og sykehus selv. Dessuten setter folketrygden beløpsgrenser til sykehusopphold. I flere land vil ikke ytelsene være tilstrekkelige til å dekke de faktiske utgif­ tene. Sørg derfor for reiseforsikring. Den som ferierer i bil, må i tillegg til den personlige for­

sikringen ha dekning for eventuelle kjøretøyshavarier. Også her har forsikringsselskapene innført ulike bilbergingsordninger.

Redningsabonnement

Disse gjelder dessuten i stor grad i utlandet, og assistanser blir koordinert gjennom forsikringsbransjens felles vaktsentral SOS i København. Bileierne har også tilbud om spesielle redningsabonnemen-

ter gjennom de tre bilorganisasjonene Kongelig Norsk Automobilklub (KNA), Motorførernes Avholdsforbund (MA) og Norges Automobil-Forbund (NAF). I tillegg til sin veitjeneste tilbyr NAF medlemmene forskjellige reiseabonnementer som varierer i pris i forhold til abonnementets varighet og geografiske dek­

For eiere av fritidsbåt

ningsområde. Felles for disse abonnementene er at det sikrer medlemmet og hans medpassasjerer hjemtransport, reparasjon av bilen og eventuelt leiebil så ferieturen kan fortsette. Medlem­ skapet er personlig og dekker således uansett hvilken bil medlemmet måtte kjøre, mens derimot forsikringsselskapenes bilredning følger det forsikrede kjøretøyet. I likhet med forsi­ kringsbransjen har også NAF en døgnåpen Alarmsentral. For fritidsbåteiere inneholder også kaskoforsikringen en

redningsdel. Likeledes inkluderer spesielle brann- og tyveriforsikringer redning. Men her varierer vilkårene. Blant annet må det ikke avtales bergingslønn uten at dette skjer i samråd med forsikringsselskapet. I deler av landet vil også fritidsbåtfolket kunne nytte seg av et medlemskap i Sjøpatruljen som på mange måter er sjøens «bilbergingskorps».

Klager De rettighetene som kjøper av feriebolig eller hytte har, må klart gå frem av kjøpekontrakten (se side 00). Men hva med den som kjøper en reise? På mange måter er forbrukeren svakere stilt. Fly kan bli innstilt, eller man risikerer såkalt over­ booking, det er solgt flere seter enn flyet har. Forsinkelsen som oppstår av dette, får den reisende vanskelig dekket.

61

FERIE Reisebyråene henviser generelle klagesaker som ikke lar seg løse direkte med kunden, til forbrukerombudsmannen. Siden 1971 har det imidlertid eksistert en Reklamasjonsnemnda for

Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser

selskapsreiser (charterturer). 1 1987 kom det inn 422 skriftlige

klager, og de fleste av dem dreide seg om standarden på hotellene. Statistikk over noen år viser at klageren får medhold i omtrent halvparten av klagene. Klagene har ført til at den reisende har fått refundert det reisen kostet, men vanligvis blir bare deler av prisen tilbakebetalt.

«Profesjonelle kranglefanter»? Det er ikke «profesjonelle kranglefanter» eller ressurs­

sterke mennesker som har lett for å fremme sitt syn, som dominerer i klagebunken hos Reklamasjonsnemnda for selskapsreiser. De fleste klagesakene kommer fra almin­ nelige mennesker som er misfornøyd med den varen de har kjøpt. De fleste klager på hotellstandarden, på støy og på flyforsinkelser, og i rundt halvparten av tilfellene får den

reisende medhold. Noen av klagene kan fortone seg forholdsvis kuriøse. For eksempel klager over at hotellet i Syden ikke hadde sentralvarmeanlegg. Selv om det kan være kjølig også i Syden, frister turoperatørene sjelden med sentralfyr på

hotellet.

Penger på turen Spørsmålet om penger er ukomplisert ved feriereiser i Norge og Norden. I Norge kan de fleste benytte banker og postkontorer, folk kan variere i bruk av sjekk eller kontanter, og bruk av

I Norge og Norden

kredittkort er også svært vanlig. I de nordiske landene finnes det etter hvert banker som også løser inn norske lønnskontosjekker, og postsparebankbok er

anvendelig over hele Norden og i Tyskland. Mange ønsker ikke å dra med seg store beløp i kontanter. Her fremstår kredittkortene som en enkel løsning. Oppgjørs­ formen mellom kortfirma og kortinnehaver vil være forskjellig fra korttype til korttype. Noen kort belaster kontoen direkte, andre sender regning i ettertid. Størrelsen på gebyrene og eventuelle renter er også forskjellig.

Kredittkort

62

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Reisesjekk

Reisesjekker er en annen vanlig betalingsform. De utstedes i forskjellig valuta, men i Europa vil vi overalt kunne bruke norske reisesjekker. I fjernere land, for eksempel USA, anbe­ faler bankene reisesjekker i dollar, og ikke på over 100 dollar, større sjekker kan by på innløsningsproblemer. Reisesjekker kan kjøpes både i bank og på postkontorer. Bankene tar (sommeren 1988) 1,5 prosent av beløpet i gebyr, eller minimum 15 kroner. På postkontorene er gebyret 40 kroner for kjøp av reisesjekker for inntil 1500 kroner. For større beløp er gebyret 25 kroner pluss én prosent av valutakjøpet.

Postsjekk

Postverket har også postsjekk som en alternativ reisevaluta. Postsjekken som kan brukes så å si over hele verden, blir belastet lønnskonto i Postsparebanken eller en postgirokonto uten gebyr.

Eurosjekk

Eurosjekk er også et meget anvendbart betalingsmiddel for den som skal reise i Europa. Sjekkene fås i bankene og belastes konto akkurat som ved bruk av andre sjekker. Det er et årsgebyr på 100 kroner for Eurosjekkonto og et gebyr på 1,6 prosent av hver enkelt sjekks pålydende.

Hytter og fritidshus Drømmen om egen hytte er ganske rotfast i folk flest. Et til­ fluktssted i pakt med naturen - med fri mulighet for fysisk utfoldelse eller rendyrket dovenskap. I en helg eller ukevis om gangen, akkurat når det passer. Selv om det florerer utallige tilbud om å tilbringe sin knappe fritid på ulike måter, ser det ut til at ønsket om å ha et fast holdepunkt og feriemål står like sterkt som før. Vi skal se nærmere på det å skaffe seg egen hytte eller fritidshus. Og vi skal innom alternative eie- og leieformer, samt se på fritidshus i utlandet.

I Norge finnes det anslagsvis 400 000 hytter. Det var høy takt over utbyggingen i 1950- og 60-årene, men fra midten av 70årene har antallet nye hytter sunket jevnt og trutt hvert år. Entreprenør- og ferdighyttefirmaer dominerer nå utbyggingen,

63

HYTTER OG FRITIDSHUS

og disse regner med at det i slutten av 80- og begynnelsen av 90-årene blir oppført rundt 3000 hytter årlig. Årsakene til nedgangen skyldes ikke nødvendigvis mangel på interesse i markedet - snarere at vi fikk strengere lovgivning på flere felter

i 70-årene. Dette har bremset mulighetene for å legge ut attraktive arealer til hyttebygging. Dette betyr at markedet for hytter her i landet er mer styrt av beliggenhet enn størrelse og standard. Det betyr også at en god tomt - om du finner den - er gull verdt. Innsatsen du legger i å få byggetillatelse vil kunne betale seg mange ganger. De færreste tenker imidlertid investering når det er snakk om eget

Beliggenhet betyr mest

feriested. Men det vil være klokt å holde hodet litt kaldt -

feriestedet er som regel ditt nest største kjøp.

Kjøpe eller feste tomt? Karusellen starter idet du kommer over et tomtestykke du har lyst på. Et av de første spørsmålene gjelder om tomten kan eies eller må leies - altså om det er en festetomt. Eiet tomt er jo svært oversiktlig og greit, du eier grunnen selv og råder over den. Tomten står oppført i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, og det finnes målebrev og skjøte på vanlig måte. Å overta en hytte på en eiet tomt er for eksempel en

standardprosedyre. Det er generelt betraktet som mer fordelak­

tig å ha en selveiet tomt, og i en viss grad er det enklere å be­ låne hytta når den står på eietomt. Imidlertid har lovverket stadig gjort det greiere å ha festet tomt. Tomtefesteloven åpner nemlig muligheten for å overta tomten etter 50 års festetid, og hytteeieren har svært utvidet råderett over tomten. Trær og busker tilhører imidlertid tomte eieren, og større vekster kan generelt ikke felles uten grunnei­ erens tillatelse. Store grunnarbeider kan heller ikke foretas. Kjøper eller fester du tomt for å bygge hytte, så sjekk først med teknisk etat i kommunen at det i det hele tatt er tillatt å oppføre en hytte på tomten. I de fleste tilfeller er dette underforstått idet det gis fradelingstillatelse - når tomten får eget gårds- og bruksnummer. Men man kan aldri være for sikker. Mye står også å lese i kommunens generalplan - her kan du se om området er avsatt til hytteformål eller andre ting.

Sjekk med kommunen

Dine søknader blir som regel behandlet ut fra generalplanen og vedtektene i den. Om du kjøper hytte på festet tomt, er det mye å passe på når det gjelder selve festekontrakten. Går du inn i en helt ny

Mye å passe på ved feste

64

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Hytteeieren har svært utvidet råderett over festetomten; trær og busker tilhører imidlertid tomteeieren.

kontrakt, er for eksempel minste festetid 80 år. Gå heller ikke rett inn i en typisk standardkontrakt, den inneholder som regel flere forpliktelser enn rettigheter. Ta grunneierens utkast med deg, og kontakt en juridisk rådgiver.

Det som ikke står i festekontrakten ...

Punktfeste og overtagelse

Ved overtagelse av festekontrakt

En grunnregel er nemlig at alt som ikke står i en festekon­ trakt, det gjelder ikke. Derfor bør du forsøke å forhandle deg til så mange rettigheter som mulig, selv om de ikke er aktuelle for øyeblikket. Pass for eksempel på å få med rett til fornyelse, til adkomst (du kan faktisk risikere å bli stengt inne hvis grunneieren selger flere tomter rundt deg), til vann, til å kunne plassere stolper til strøm og telefon, få med parkeringsmuligheter, rett til eventuelt å grave ned avløpssystem. Ta med alt du kan tenke på - når du har skrevet under, er det for sent. Den juridiske rådgiveren vil imidlertid som regel få med det meste. Bare et varsko når det gjelder punktfeste: Da fester du bare akkurat den grunnen hytta står på, og det er ikke å foretrekke. Rettspraksis tilsier riktignok at du har råderett som om du festet ett mål tomt, regnet ca. i en sirkel med hytta som sentrum. Likevel - med punktfeste står du svakere enn ved vanlig feste. Overtar du en festekontrakt idet du kjøper hytta, så sjekk først om kontrakten kan overdras. Som regel er det en klausul om at overdragelse kan finne sted, men at grunneieren skal godkjenne den. Han kan ikke nekte annet enn på saklig grunnlag, dvs. at han må påvise at du ikke kan betale feste­ avgiften, at du er utilregnelig eller lignende. Det beste er uansett å forsøke å få en ny festekontrakt. Går ikke dette, så forsøk å forhandle inn rettigheter som eventuelt ikke står der. Og uansett: Sjekk nøye hvor lenge festekontrakten gjelder, og at det er rett til å fornye den. Det finnes nemlig fremdeles fem- og ti-årskontrakter i omløp. Også her gjelder regelen: Ta kontakt med en juridisk rådgiver.

65

HYTTER OG FRITIDSHUS

Dyrt med ffestetomt Kan du kjøpe en tomt, så gjør det fremfor å feste den. Selv om du har mulighet til å kjøpe den etter 50 år, og årlig festeavgift virker mye mer behagelig på lommebo­ ken enn å låne til tomtekjøpet med stive renter. La oss ta et eksempel: En vanlig festetomt koster rundt 1500 kroner målet i året - avhengig av hvor attraktiv den er, og de grunninvesteringene som er gjort. De første ti årene vil du ha betalt til sammen 15 000 kroner i festeavgift. Etter ti år skal avgiften justeres i takt med inflasjonen - med ti prosent prisstigning pr. år blir dette 100 prosent påslag i festeavgiften. De neste ti årene betaler du derfor 3000 kroner året pr. mål - altså 30 000

kroner i denne perioden. Slik kan vi fortsette å regne. Etter 50 år har du til sammen betalt 465 000 kroner bare i festeavgift, og så skal du kjøpe tomten. Det blir nok heller ingen billig fornøyelse. Forsøk heller å kjøpe tomten med en gang!

Ny eller brukt hytte? Skal du oppføre en ny hytte eller kjøpe en eksisterende? Her må du ta et tungt valg med store konsekvenser, spesielt hvis du ønsker en arkitekttegnet hytte. Velger du dette, så vit at du dermed kan stupe inn i store vanskeligheter og langvarig saksbehandling. Allier deg helst med en arkitekt som er hyttespesialist, og som vet hvordan bygningsmyndighetene vil ha det i akkurat den kommunen du har valgt. Det beste er selv å oppsøke teknisk etat i hyttekommunen og be om råd på forhånd. Vil du ha en hytte som er utseendemessig akseptabel i form, størrelse, høyde og farge, samt fornuftig plassert i terrenget, er mye gjort for å forenkle behandlingen. Hør om mulighetene for innlagt vann før du eventuelt tar med dette på tegninger og søknader - mange steder vil dette være et mangeårig prosjekt i seg selv. Greiere går det som regel å føre opp en ferdighytte. Her vil hyttefirmaet sørge for alt papirarbeidet, og hyttetypene er tilpasset alle generelle krav. Firmaets arkitekt kan plassere hytta i terrenget og endre litt på tegningene slik at den tilfredsstiller dine ønsker. Oppsettingstiden er vesentlig kortere enn når du selv skal få tak i snekkere, og du har garanti på hytta som byggesett.

Oppsøk teknisk etat på forhånd

Ferdighytte enklere

66

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Men: Det er ikke sikkert du får samme garanti på oppsettingsarbeidet, her kan det slurves mye. Sjekk kontrakten, og få med alle eventualiteter. Se også på betalingsvilkårene, og gå ikke uten videre med på å betale hele kjøpesummen før du har latt en bygningskyndig sjekke at alt er i orden når bygget står klart.

Garanti- og klageordning

Hva følger med i prisen?

Ofte slurv

De største av landets ferdighyttefirmaer er for øvrig gått sammen i en egen forening - Norske Hytteprodusenters Landsforbund. De har opprettet garanti- og klageordninger, og medlemmene holder generelt høy standard på sine produkter. Det kan gi en trygghet å holde seg til en av disse produsentene. En liten påminnelse når du sammenligner priser: Ferdighytte kan innebære så mangt, noen kan komme som en haug ukappet plank og en bunke tegninger, mens andre er satt sammen i elementer. Enkelte kommer med køyer og kjøkken, andre ikke. Se altså nøye etter hva som følger med i prisen. Om du ønsker en hytte som allerede er oppført, bør du absolutt alliere deg med en bygningskyndig - særlig hvis hytta er noen år gammel. Etter alt å dømme er over halvparten av alle landets hytter oppført før Bygningsloven av 1965 trådte i kraft. I disse hyttene kan det finnes ymse av både materialer og isolasjon, og grunnarbeidene er ikke alltid de beste. Kanskje du må regne med titusener i utbedring og etterisolasjon. Det er bedre å oppdage det før du legger pengene på bordet. A bruke en bygningsteknisk konsulent kan være vel verdt honoraret.

Lei ut selv En fin måte å spe på inntektene er å leie ut hytta i kortere perioder. Etter gjeldende regler er leieinntekter opp til en viss sum skattefrie. Leier du selv en hytte på åremål, så se om du kan få med rett til fremleie. Du kan også føre opp en hytte med direkte tanke om udeie på profesjonell basis, men det må da føres eget regnskap for utgifter og inntekter. Snakk med en advokat om dette - en hytte av bra standard kan oppnå gode priser i feriesesongen, og på litt sikt kan du ha betalt ned mye av hytta med leieinntektene. Men se dette minst på ti års sikt.

67

Hva er hytta verdt? Dette er selvfølgelig et vanskelig spørsmål, og flere momenter veier tungt. Beliggenheten har som regel mest å si for hyttas verdi. Hytter i innlandet har lavere priser enn andre, selv om de ligger vakket til ved vann eller eng. Deretter kommer hytter ved attraktive fjellstrøk, selv om det her begynner å jevne seg ut. Det

Beliggenheten

er ikke lenger like gjevt å ligge midt i de mest populære utfartsområdene, snarere heller på snaufjellet - i nærheten av et kjent område. Hytter ved sjøen er høyest priset, særlig i områder i rimelig nærhet av byer og tettsteder - dette sier seg forsåvidt selv. Restriktiv lokalpolitikk de siste tiårene har ført til at det nesten ikke bygges nytt lenger i de mest attraktive områdene. Derfor presses prisene i været nettopp på slike steder, med

Følelser styrer prisene

eksempler på svimlende beløp ved overdragelser. En vanlig

hytte med praktfull beliggenhet kan fort koste to-tre millioner når den rette kjøperen slår til. Hytte kjøp er mye en følelsessak. Du kan ha spesiell tilknyt­ ning til distriktet eller naturen, eller legge vekt på kort avstand, en spesiell utsikt du søker eller annet. Da er det klart du vil legge mer i et kjøp. Prøv imidlertid å holde hodet forholdsvis kaldt - du kjøper en eiendom til markedspris. Gjennomsnittlig koster en vanlig hytte 300 000-350 000 kroner - mindre i innlandet, noe mer på fjellet og enda mer for hver meter du nærmer deg sjøen. Størrelse og standard teller en del for prisen, men utslagene er

mindre enn ved huskjøp. De fleste hytter omsettes uten at selgeren har engasjert en eiendomsmegler - og mange meglere vil heller ikke omsette hytter. Du bør imidlertid vurdere å ta både bryet og utgiften med å engasjere en kjent og seriøs megler - det gir en ekstra sikkerhet når papirene overdras.

Lovverket Ja, så er du kanskje blitt hytteeier. Med alle rettigheter og for­ pliktelser. Enkelte nybakte hytteeiere kan ha lett for å glemme

at de egentlig er gjester i området. Flere i omgivelsene vil jo være fastboende, og en rekke av naboene har hatt hytte på stedet i mange år. Mange hyttefolk har hatt nytte av å engasjere seg i den lokale velforeningen - hvis det finnes noen - og ellers i å delta i frivillige ordninger. På den måten kan de både bli

Vanlig hyttepris

68

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG bedre kjent i lokalmiljøet og gi sitt bidrag til fellesskapet. Hytteeiere skatter nemlig svært lite direkte til vertskommunen, selv om de bidrar til å opprettholde omsetningen i lokale forretninger.

Norges Hytteforbund

Det vil også være svært nyttig å melde seg inn i Norges Hytteforbund, landets eneste interesseorganisasjon for hyttefolk. Flere tusen medlemmer nyter godt av gratis juridisk veiledning, råd og tips, og forbundet er også høringsinstans for det offentlige. Følg også med i spesialblader - her får du fin veiledning i å være hytteeier og tusenkunstner, maler, snekker, hobbyjurist, gartner, taktekker, elektriker, rørlegger og livsnyter. Det er nemlig essensen av å være hytteeier!

Det koster å ha hytte Husk at hytta koster penger i drift også - ikke bare renteeller leieutgifter. Har du strøm, må du regne med fullt abonnement. Ved til fyring, alminnelige husholdnings­ artikler og lignende skal være på plass, og vedlikehold og slitasje koster - i det minste maling og materialer. Etter en tid må du også regne med å skifte ut takmateriale, utvendig kledning og andre ting. Glem heller ikke eventuelle bompenger, brøyting, utgifter til ettersyn, båtfesteavgift, transportomkostninger, forsikringer, skatt. Bli ikke forbauset over at tusenlappene flyr hvert eneste år men for de fleste er det mer enn verdt utgiftene!

Alternativt hytteliv For den som ikke kjøper egen hytte, er det flere alternativer å velge mellom. Det vanligste her i landet er å leie hytte når det er behov for det, eller på åremål. o A leie hytte til påske-, vinter- eller sommerferie er en enkel affære, og det finnes flere utleiefirmaer å henvende seg til. Ellers annonseres gjeme hyttene i aviser og tidsskrifter i tiden før feriene, men prisene er da som regel skrudd i været. Lokale turistkontorer formidler også i enkelte tilfeller utleiehytter. Uansett er det best å starte jakten så tidlig som mulig - for påsken vil det for eksempel lønne seg å gjøre avtale allerede forrige påske.

Lettere å leie lenge Bruk kontrakt

Hytte på åremål er greiere - hvor leie og øvrige forhold bør være kontraktfestet. Avtalens varighet skal stå i kontrakten, og

69

HYTTER OG FRITIDSHUS

få gjeme med rett til fornyelse. Hvis du leier over flere år, så få

med at leien ikke kan justeres opp mer enn økningen i konsumprisindeksen - godta i alle fall ikke mer. Alt som ikke står i en slik kontrakt gjelder heller ikke, så få med skriftlig alle rettigheter som følger med leien - så som badeplass, brygge, adkomst/parkering, bruk av uthus osv. osv. Ofte koster det

ikke stort mer å leie en hytte av topp standard ett helt år enn kun påske eller midtsommers. Årsleien ligger på 8000-10 000

kroner for vanlige hytter, 10 000-15 000 kroner for bedre

standard og beliggenhet, og i sjiktet opp til ca. 25 000 kroner for topphytter. Et annet alternativ er «time-sharing» eller andelseie. Dette er blitt stadig mer populært i øvrige deler av verden, men har slått mindre an her hjemme. Kort og godt kjøper du én eller flere

Andelseie

andeler av en hytte eller leilighet i et feriekompleks, og dette gir rett til å bruke feriestedet bestemte uker av året. Ulempen er at du blir bundet til bestemte uker i året, og som regel må du ta én eller to av ukene utenom sesongen for å få bruksrett i toppsesongen. Fordelen er imidlertid at det faller mye rimeli­ gere enn å kjøpe en hytte, og komplekset har som regel en fantastisk beliggenhet. Slike andelsanlegg finnes enkelte steder i landet, blant annet i Hemsedal, Geilo og på Tjøme. Vurderer du andelseie, så

sjekk om det er mulig å bytte uker med andre. Flere utbyggere er nemlig med i ulike byttesystemer, hvor du mot en avgift kan

bytte din vinte ruke på fjellet med en sommeruke for eksempel på Bahamas. Men dette kan være mer komplisert og kostbart enn brosjyrene forteller, så sørg for å få vite mest mulig. Få aller helst skriftlige løfter og priser - før du kjøper en andel i hytte

eller leilighet.

Fritidshus i utlandet Stadig flere nordmenn gjør utlendinger av seg. En voksende skare av både eldre og yngre kjøper seg heller fritidshus i utlandet enn her hjemme - i mange tilfeller får de nemlig mer for pengene, og kan se frem til langtidsferier i mer stabilt klima. Særlig er sydlige deler av Spania populære. Det er flere måter å gå frem på for å skaffe seg fritidshus i utlandet. Lokale eiendomsmeglere finnes overalt, det er mulig å henvende seg via norske meglere og eiendomsfirmaer, og endelig finnes det områder som er bygget ut og selges av norske

Ulike byttemuligheter

70

FERIEØKONOMI OG FAST FRITIDSBOLIG

Du drømmer kanskje om en bungalow i Syden, fjernt fra turist­ strømmen. Erfarings­ messig savner imidlertid de fleste et visst sosialt liv blant skandinaviske naboer etter en tid.

Tenk fremover

Vær tryggest mulig

entreprenører. Her er det et valg hvor langt du vil gå i utgifter på bekostning av trygghet og ønsker om standard og beliggenhet. Mange hensyn bør nemlig veies ved valg av feriested i utlandet. Du drømmer kanskje om en bungalow i sjøkanten, ensomt og fjernt fra turiststrømmen - i hvert fall usjenert beliggende. Erfaringsmessig savner imidlertid de fleste et visst sosialt liv blant skandinaviske naboer etter en tid, særlig under lange opphold. Dette er noe du bør ta med i betraktningen. Med årene blir det heller ikke lettere å ta seg frem i terrenget, så ta hensyn til adkomst - også avstander til flyplass og forretnin­ ger. God komfort og noe gjesteplass er heller ikke å forakte. Men det er fort gjort å gå i formelle feller ved eiendomskjøp i utlandet. Lovverket er annerledes enn her hjemme, og meg­ lerne som benyttes på stedet, kan være mer eller mindre autori­ serte og pålitelige. Kontrakter og skjøte må du sørge for å ha oversatt slik at du vet hva du skriver under på - og oversettel-

71

HYTTER OG FRITIDSHUS

sen må være utført av autorisert translatør. Du må informere deg om skattelovgivning og lokale avgifter som du kan få et

Autorisert translatør

forhold til. Dessuten bør du kjenne til lokal aivelovgivning og hva som skjer hvis du vil overdra eiendommen til andre.

De fleste vil nok ønske seg tryggheten hos de mest aner­ kjente norske eiendomsformidleme eller entreprenørene, som også stort sett kan formidle rimelige lån i utlandet. Dessuten er det enklere å fremføre eventuelle reklamasjoner og klager hos

Norske eiendomsformidlere

seriøse, norske representanter.

Valgets kvaler Med alle disse alternativene er det klart at valget er vanskelig når først bestemmelsen er tatt om å skaffe seg en feriebolig for et lengre tidsrom. Noen oppsummerte erfaringer kan derfor

Se an familiesituasjonen

være gode å ha med seg: Yngre familier med barn kan i en

periode ha stor glede av å leie en hytte over et lengre tidsrom, eller velge andelseie. Dette binder mindre kapital, og medfører få forpliktelser. Noe senere vil det lønne seg å kjøpe en hytte, men relativt nær hjemstedet. Helst under 2,5-3 timer, med lett adkomst sommer og vinter, og rimelig komfortabel - med tanke på at det skal være en fornøyelse å ta en tur også når du er 10-15 år eldre. Dessuten bør du ha øye for en rimelig god investering

ved kjøpet. Og når du kan ta få, men lange ferier er et sted i utlandet et virkelig alternativ. I lengden er folk mindre ivrige etter å ta både jule-, vinter-, påske- og sommerferier med så lang reisetid. Det blir til å slå sammen feriedager, og få lengre - men færre opphold. Ferie er og blir imidlertid en følelsessak, og da betyr ikke gode råd stort. Gå derfor gjeme etter hjertet, men mist ikke hodet. Lykke til!

Gå etter hjertet - men mist ikke hodet

ØKONOMI I SPORT OG IDRETT

Aktivitetstilbudet Sport er opprinnelig et engelsk ord og betyr egentlig lek. Ordet blir vanligvis brukt når vi skal betegne øvelser der redskaper er en forutsetning for utøvelsen (travsport, ridesport, flysport, motorsport). Idrett er et gammelt norsk ord og betyr egentlig å vise dyktighet i virksomhet. Idrett er fysisk aktivitet i form av lek, trim, trening og konkurranser. Sport og idrett blir som regel brukt om hverandre i Norge, mens for eksempel Tyskland, England og Frankrike bare bruker én betegnelse: «sport». Friluftsliv er opphold i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring, fysisk aktivitet og naturopplevelse - friluftsliv er blant annet fotturer i skog og mark, bær- og soppturer, skiturer, båtturer, sykkelturer, fisketurer, bading og soling. Fysisk aktivitet

Det er viktig å gi tilbud både til dem som vil drive konkurranse­ idrett og til mosjonistene.

Det særpregede ved sport, idrett og friluftsliv er fysisk aktivitet, den fysiske aktiviteten kan igjen ha ulike former og foregå på ulike nivåer, avhengig av utøverens interesser og forutsetninger. Utøvelse av sport, idrett og friluftsliv kan være et mål eller et middel til helse og trivsel. Med helse i denne sammenhengen menes ikke bare fravær av sykdom, men også opplevelse av velvære i den daglige livssituasjonen. Friluftsliv, sport og idrett kan utøves i nærmiljøet eller utenfor nærmiljøet på steder som er spesielt egnet til slike aktiviteter.

Ditt forhold til sport, idrett og friluftsliv vil være preget av dine egne ressurser i form av økonomi, tid, interesser og dyktighet. Videre vil ditt eget miljø, dine erfaringer og dine verdier prege ditt syn på hva aktivitetstilbudet bør bestå av, hvem som bør gi tilbudet, hvordan det bør organiseres og ledes, samt hva det bør koste, og hvem som bør betale.

73

74

ØKONOMI I SPORT OG FRITID

Tilbud og etterspørsel er vanligvis grunnlag for å fastsette pris på tjenster. Sport, idrett og friluftsliv er imidlertid ikke en vare eller en tjeneste som vurderes utelukkende ut ifra forhold knyttet til tilbud og etterspørsel. Det er også et sosialt aktivitets­ tilbud som omfatter hele samfunnet, og et virkemiddel i opplæring av bam og ungdom. Overordnet mål

Effekten av friluftsliv og idrett

Både myndighetene og de frivillige organisasjonene arbeider ut ifra målsetningen idrett og friluftsliv for alle. Dette innebærer at vi ønsker at såvel ressurssvake som ressurssterke, bam som eldre, de uten og de med handikap, kvinner og menn skal være aktive i enten idrett eller friluftsliv. Effekten av friluftsliv og idrett sett fra en helsemessig synsvinkel er på kort sikt at kroppen holdes i form. Den mer langsiktige effekten kan være å få gode venner eller å få høre til i et miljø, og å gjenvinne fysisk og mental kapasitet etter for eksempel hardt arbeidspress, langvarig fysisk forfall eller sykdom.

Idrett - et tilbud fra organisasjoner, det

offentlige og det private Sport, idrett og friluftsliv er et fritidstilbud som er organisert og gjennomført av frivillige organisasjoner, offentlige institusjoner og private næringen For at tilbudene skal kunne gis, er vi avhengig av personer som ønsker å engasjere seg i organisa­ sjonsarbeid. Vi trenger spesialutdannede fagfolk som lærere og trenere innen både skolen og idretten.

Signaler fra markedet

Markedspåvirkning og markedstilpasning av idrettstilbudet

Videre er det påkrevet at det offentlige stiller arealer til disposisjon og bygger ut idrettsanlegg. På den annen side bygger og driver også privatinteresser idrettsanlegg og gir betalingsbaserte tilbud som i dag har betydelige deler av markedet, ikke bare på materiell- og utstyrssiden, men også når det gjelder aktivitetstilbud og anlegg. I dagens situasjon er det nødvendig med signaler fra markedet, ikke bare for å få vite hva det vil ha, men også for å få kunnskap om hva tilbudene skal koste, hvem som bør betale, hva og hvem som bør gi tilbudet. Vi skal derfor gi en kort, helhetlig orientering om rammebe­ tingelser for sport, idrett og friluftsliv i Norge. Fritids- og idrettstilbudet har i det alt vesentlige vært knyttet til de frivillige organisasjonene i vårt samfunn. De private tilbudene er også på rask marsj inn, ikke bare på utstyrs- og anleggssiden, men også på aktivitetssiden.

75

AKTIVITETSTILBUDET

Dette er en ny situasjon som er betinget av folks egne valg. Bak denne kan vi skimte konturene av en ny, sosial holdning, ikke bare blant bam og unge, men også hos de voksne og eldre. I et eget problemnotat i tilknytning til utvikling av prosjektet Idrett, fritid og levekår gav prosjektleder Jon Erik Dølvik

følgende syn på situasjonen. «Nye handlingsbetingelser og folks forsøk på å avveie kryssende oppgaver, tvinger fram nye sosiale tilpasninger og krav, som igjen virker tilbake på idrettens handlingsvilkår. Paradoksalt nok har vi fått mer fritid, men stadig dårligere tid. Både fordi den frie tida omfordeles mellom kjønnene, og fordi

konkurransen på fritidsmarkedet intensiveres. Vi er på vei inn i en tidsøkonomi der synkronisering av tiden er i ferd med å bli en nøkkelfaktor, og ikke lenger penger, men tid er det knappeste gode. Det er på denne bakgrunn man må forstå privatiseringen av folks fysiske aktivitet. Man kjøper ikke bare et treningstilbud, men identitet og

Privatisering av fysisk aktivitet

image emballert i pastell og ditto lydkulisser. Prisen og lokaliseringen bidrar også til å skape nye sosiale skillelinjer i adgangen til fysisk aktivitet. Uansett demonstrerer denne utviklingen at deler av befolkningen er villige til å betale mye

for et fysisk aktivitetstilbud - noe idretten kanskje bør merke seg. Samtidig er det åpenbart at store deler av befolkningen hverken har råd selv, eller kan få firma til å betale. Men om store grupper ikke har betalingsevne, har de temmelig sikkert tilsvarende behov for fysisk aktivitet. Istedenfor å moralisere bør den organiserte idretten derfor

spørre seg hvordan den kan imøtekomme disse behovene». Den frivillige organiserte idretten i Norge er bygd opp på personlig medlemskap. Når oppgaver skal løses, er det derfor

Menneskelige ressurser

viktig å kunne spille på det enkelte medlemmets interesser,

dyktighet og personlige ressurser. Det verdigrunnlaget og de målsetningene som idrettsorgani­ sasjonene bygger på, er allment akseptert. I de senere årene har imidlertid spesielle sider ved idretten fått søkelyset mot seg på grunn av den utviklingen som har skjedd innen toppidretten. På tross av en del negative forhold er det få som avviser idrett

Idretten er i seg selv en viktig ressurs

generelt. Vi kan derfor hevde at idretten fortsatt nyter stor

anerkjennelse i vårt samfunn i dag. Økonomiske ressurser er viktige også for idrettsorganisasjo­ nene, blant annet fordi de arbeider i et åpent marked der en rekke tjenester må betales med penger og ikke bare gjennom

ytelser fra medlemmene.

Økonomiske ressurser

76

ØKONOMI I SPORT OG FRITID At folk i dag også har mer penger mellom hendene gjør at de kan velge et betalingsbasert idrettstilbud fremfor et frivillig

organisert (omsorgsbasert) idrettstilbud. De trenger ikke å binde seg til forpliktelser som dugnad, lotterier og lignende hvis de ikke vil.

1 dag har idrettsorganisasjonene følgende økonomiske hovedinnkomstposter: - inntekter fra den enkeltes private økonomi (medlemsavgift, treningsavgift, startlisenser og lignende), - innsamlede midler og inntektsgivende tiltak, - inntekter ved idrettslige arrangementer, - samarbeid med næringslivet (sponsormidler og reklamemidler), - offentlige overføringer, direkte eller indirekte (subsidiering).

Hvilket idrettstilbud vil folk ha? Gjennom prosjektet Idrett, fritid og levekår har vi fått doku­ mentert hvilket tilbud folk vil ha. Hensikten med dette prosjektet, som er utført av Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO), var: - å kartlegge variasjoner i den norske befolkningens deltagelse i ulike former for fysisk aktivitet og idrett, - å avdekke hvilke forhold som trekker bestemte grupper til fysisk aktivitet, og hvilke barrierer som stenger andre ute, og - å undersøke folks ønsker, behov og interesser, samt hva som må til for at folk skal endre sitt aktivitetsmønster på dette området.

Oppdragsgivere

Prosjektet er gjennomført etter oppdrag fra Norges Idrettsfor­ bund, Kultur- og vitenskapsdepartementet og Norsk Kommu­ neforbund. Datainnsamlingen er sluttført, utrapporteringen på­ går og vil bli fullført i løpet av 1989. Prosjektet bygger på data samlet inn høsten 1987 fra et representativt utvalg av den norske befolkningen mellom 15 og 70 år.

Prosjektresultater

En av hovedkonklusjonene fra prosjektet, sett fra idrettens side, er at idrettslagenes markedsandeler ser ut til å skrumpe. Fellesoppgaver i vårt samfunn kan prinsipielt løses av det offentlige, det private og de frivillige organisasjonene. Idrettsla­ gene hører til i den tredje gruppen. - I tråd med tidens

77

AKTIVITETSTILBUDET

strømninger overlates en rekke tidligere offentlige oppgaver innen kultursektoren til det private (privatisering), og den enkelte ser i mindre grad ut til å ville forplikte seg til å løse oppgaver gjennom innsats i de frivillige organisasjonene. Sommeren 1988 forelå rapport om variasjoner i deltagelse,

og denne viser at gjennomsnittlig er fire av ti nordmenn over 15 år regelmessig (mer enn én gang i uken) fysisk aktive.

Hvor mange er fysisk aktive?

I aldersgruppen 15 til 19 år er 70 prosent av guttene og 64 prosent av jentene regelmessig aktive. Den regelmessige aktivi­

teten synker med stigende alder. I aldersgruppen 60 til 69 år er således 36 prosent menn og 29 prosent kvinner regelmessig

fysisk aktive. De aktive utfolder seg:

Aktivitetsarena

- på egen hånd med familie eller med venner -

i idrettslag i privat treningsstudio på privat kurs i bedriftsidrettslag i helsesportslag i treningsgruppe på jobben i treningsgruppe i boligmiljøet i andre sammenhenger

På spørsmål om hvor de oftest trener, viser det seg at hele 38,8 prosent trener alene, 30,5 prosent trener i uformelle grupper i nærmiljøet, 16,8 prosent i idrettslag, 9,5 prosent i private, betalingsbaserte treningsstudioer, 4,2 prosent i bedriftsidretts­

Hvor ofte trener de aktive?

lag og 3,2 prosent trener i andre miljøer. Blant de regelmessig aktive har 83,8 prosent ikke deltatt i konkurranser eller stevner, 13,5 prosent har deltatt i konkur­ ranser eller stevner på lavt/middels nivå, mens 2,7 prosent har deltatt i stevner på høyt nivå. «Hvilke to av de følgende faktorene ville du legge størst vekt på ved valg av trenings- eller mosjonstilbud?» På dette spørs­ målet fordelte svarene seg slik:

-

kort reisetid fra bolig liker miljøet ikke binding til faste tider aktivitet tilpasset mitt nivå passende tidspunkt ikke måtte være så sprek være sammen med familie

41 prosent » 39 » 21 » 20 » 16 » 14 » 12

Grunnlag for valg av tilbud

78

ØKONOMI I SPORT OG FRITID -

kyndig instruksjon være sammen med venner varierte aktiviteter utfordringer/spenning fine lokaler/utstyr kort reisetid fra jobben lav deltageravgift

9 prosent » 8 » 5 » 4 » 3 » 3 » 2

Hvorfor driver folk trim og friluftsliv? Statistisk Sentralbyrå har utgitt en egen rapport Friluftsliv og helse (87/22). I denne presenteres noen hovedresulta­ ter fra prosjektet Miljø og levekår. Hensikten med rapporten er å kunne påvise: - sammenhengen mellom helse, fysisk miljø og aktivi­ teter i fritiden generelt, - folks utøvelse av fritidsaktiviteter, omfanget av slike aktiviteter og folks muligheter (begrensninger) til å utøve friluftsliv, - samvariasjonen mellom friluftsliv og helse, testing av en hypotese om at friluftsliv i oppveksten og tidlig voksenalder fører til bedre helse senere. Resultatene av arbeidet viser at: - det viktigste motivet for å drive friluftsliv er å holde kroppen i form og bedre den fysiske helsen, - det er en klar samvariasjon mellom utøvelse av fysisk fritidsaktivitet og helsetilstand, - andelen personer som har redusert rørlighet eller helse på intervjutidspunktet (1974), avtar med økende om­ fang av friluftsliv - både i oppveksten og på intervju­ tidspunktet. Dette kan til en viss grad være utslag av at de friske driver friluftsaktiviteter fordi de er friske, og ikke at de er blitt eller har holdt seg friske av å drive med friluftsliv. Det er imidlertid viktig å merke seg at dataene viser at det ikke bare er de friske som driver med friluftsliv.

Sammenhengen mellom friluftsliv og økonomiske ressurser

Data fra både Levekårsundersøkelsen 1980 og Helseunder­ søkelsen 1975 (begge utført av Statistisk Sentralbyrå) viser at aktivitetsnivået øker med økende disponibel husholdningsinn­ tekt pr. forbruksenhet.

79

AKTIVITETSTILBUDET Det er ikke grunn til å tro at husholdningenes inntekt i seg

selv er årsaken til variasjonen i friluftsaktivitet. Tvert imot er høy inntekt ofte et resultat av lang arbeidsdag eller av at begge ektefellene har inntektsgivende arbeid i tillegg til husholdsarbeid, og dette fører lett til at det blir lite tid til overs for friluftsliv. Ofte er det imidlertid slik at høy aktivitet på ett område også betyr høy aktivitet på andre områder. Den viktigste årsaken til at friluftsaktivitet øker med inntekt, er nok at personer i husholdninger med høy inntekt i større grad har tilgang til bil, hytte, fritidsbåt og lignende, i tillegg til

Økt friluftsaktivitet med økt inntekt

bedre råd til å reise på ferie- og helgeturer. Personer som eier eller disponerer personbil, utøver for eksempel omtrent 50 prosent mer friluftsliv enn personer som ikke har adgang til bil.

Idrettsorganisasjonenes tilbud Det er en åpen rekruttering av medlemmer til idrettslagene. Dette har sammenheng med idrettsorganisasjonens ideologi som sier at alle medlemmer er likeverdige, uansett bakgrunn. Gjennom en slik rekruttering tilføres idretten medlemmer

med store variasjoner i interesser og egenskaper. Dette gjelder nok særlig de aktive idrettsutøverne, men også trener- og ledersiden. Den uensartede medlemsmassen kan vanskeliggjøre

organisasjonenes muligheter til å prioritere.

Medlemsutviklingen i Norges Idrettsforbund o

Ar 1977 1978 1979

Antall idr.lag. 8 419 8 917 9 356

1980

9 785

1981 1982

10 192 10 452 10 513 10 615 11 056 11 710

1983 1984 1985 1986

Ant. medl, Ant. medl, under 17 år over 17 år 755 090 805 969 856 417

881 931 945 1 023 1 069 1 092

938 725 044 167 020 233

1 092 769

Totalt ant. medl.

426 064 456 062

1 181 154 1 262 031

496 510 525 533 537 535 531 539

765 754

1 353 182 1 392 692

025 584 737 870 794 846

1 1 1 1 1

456 478 560 604 624

750 628 904 890

027 1 632 615

Åpen medlemsrekruttering

80

ØKONOMI I SPORT OG FRITID På samme tid har organisasjonene det prinsippet at alle medlemmene skal betraktes som likeverdige. En logisk konse­ kvens av dette er å behandle alle likt. Dette står i sterk mot­ setning til den individuelle behandling som forutsettes hvis kravet er å skape enere.

Idrettsorganisasjonens tilbud skjer i idrettslagene

Behov for nye tilbud

Idrettslagene må organisere sitt tilbud slik at de enkelte kan få velge avhengig av hva slags idrett de ønsker å drive. Samfunnet må satse på en livsstil som betyr at hver enkelt tar ansvar for sin egen helse. Økt satsing på idrett og friluftsliv blir i denne forbindelse viktig. Mange mennesker føler stor avstand til idretten rett og slett fordi den ikke har noe tilbud til dem. Det er derfor behov for en tilbudsutvikling fra idrettens side om den skal kunne utvikle sin posisjon i fritidsmarkedet. I denne sammenhengen kan det være aktuelt å utvikle et tilbud som er betalingsbasert, og som gjør at medlemmene lettere kan vandre fra tilbud til tilbud og ikke påføre seg de store forpliktelsene det ofte er å medvirke som leder i et idretts­ lag.

Organisering som stimulerer til aktivitet

Bam trenger lek, læring og arbeid. Innen idretten kan vi gi dem alt dette, men det er avhengig av hvordan vi organiserer det hele. Idrettslagenes virksomhet må organiseres ut fra lokalmiljø­ enes behov, og ikke ut fra et internasjonalt idrettsmarked eller et økonomisk stimuleringssystem. Hensikten må være at bam og unge skal lære gjennom deltagelse. De voksnes oppgave er å tilrettelegge gode læresituasjoner, blant annet gjennom fysisk tilrettelegging.

Idrett for barn

Barneidretten bør tilrettelegges som allsidig idrettsopplæring med sikte på å stimulere barns fysiske, psykiske og sosiale utvikling, og gi opplæring og innføring i flere idretter. Det er viktig at barnas behov for lek og samvær imøtekommes, og at de får tilfredsstilt sine behov for mestring og spenning. Barneidretten skal helst skape varige interesser og gode vaner for fysisk aktivitet og idrett.

Idrettsskole for barn

Norges Idrettsforbund har utviklet idrettsskoler for bam. Foreldre, velforeninger, idrettslag og lignende som ønsker å etablere slike, kan ta kontakt med den idrettskretsen de geo­ grafisk tilhører. Det er utarbeidet en egen mønsterplan og en til­ skuddsordning for idrettsskoler. Gjennom idrettsskoler gis bam anledning til å bli kjent med flere idretter. Disse skolene rekrutterer både til topp- og til breddeidrett. Gjennom idrettsskoler rekrutteres også trenere, ledere og dommere til idrettslagene.

81

AKTIVITETSTILBUDET

Gjennom idrettsskoler får barn anledning til å bli kjent med flere idretter.

Et samarbeid mellom skole og idrett er ønskelig for å styrke tilbudene til bam og ungdom i skolen og i fritiden, få en rasjonell bruk av idrettsanleggene og andre ressurser, skape økt forståelse for den verdi idrett har for helse og trivsel. Samarbeid mellom skole og idrett er vanskelig fordi systemene hos de to partene ikke er samordnet. En rekke både ideologiske, yrkes-

Samarbeid mellom idretten og skolen

messige og praktiske vanskeligheter må avklares, i tillegg til

slike som gjelder anlegg og utstyr. Enkelte er engstelige for at idretten skal bli fast organisert som skoletimer, de mener at et organisert fritidstilbud vil være viktigere; det vil kunne gi rom for fellesskap mellom generasjo­

nene.

Amatør eller profesjonell utøver Ved flere anledninger er norske idrettsutøvere blitt betegnet som de siste amatører. Etter hvert er de internasjonale amatør­ reglene blitt myket opp, dette gjelder både Den internasjonale olympiske komités og de internasjonale særforbundenes regler. Dette har i sin tur ført til at vi i Norge også har fått en oppmykning. I dag kan således en idrettsutøver få dekket sine utgifter til forberedelse og deltagelse i internasjonale stevner uten å bli

betegnet som profesjonell.

Amatørreglene myket opp

82

Er utviklingen gått for langt?

Særforbundene fastsetter amatørregler

Samarbeidet mellom idretten og næringslivet

ØKONOMI I SPORT OG FRITID Flere vil imidlertid si at utviklingen er gått for langt. Dette har sammenheng med at det ikke finnes klare grenser for hvem som bor få slike vilkår. Det er langt på vei innarbeidet en generell holdning blant utøvere innen enkelte idretter at de skal få dekket sine utgifter selv om de ikke tilhører den internasjonale toppidretten. Dette koster mange penger, noe idrettsorganisasjonene har lite av fra før. Det kan også vises til tilfeller der idrettsutøverne melker organisasjonen. Dette innebærer at idrettslagets eller overord­ nede ledds ytelser til utøveren er større enn gjenytelsene. Norges Idrettsforbund (NIF) organiserer bare idrett for ama­ tører. Det er de enkelte særforbundene som fastsetter sine amatørbestemmelser. Disse bygger på de internasjonale særfor­ bundenes bestemmelser. Idrettsutøvere kan få dekket tapt arbeidsfortjeneste uten at dette medfører at de regnes som profesjonelle. Idrettsutøvere kan også ha inntekter gjennom sin idrettsdeltagelse både fra arrangører, sponsorer og reklame, forutsatt at det er organisasjonen som har styringen med de avtalene som inngås, og de midlene som utøveren tjener.

Idrettstinget fastsatte i 1973 egne retningslinjer for samarbei­ det mellom idretten og næringslivet. I 1985 utarbeidet videre NIF standardvedtekter for særforbundenes fond for idrettsut­ øvere. Dette er for øvrig i tråd med Den internasjonale olym­ piske komités bestemmelser om hva en amatør ikke kan gjøre uten å miste sin amatørstatus. Regel 26, paragraf 3, sier at ut­ øveren ikke kan tillate at hans person, navn, bilde, utstyr eller idrettsprestasjoner blir brukt til reklame, unntatt hvis den norske olympiakomitéen (NOK) eller særforbundet har inngått en kontrakt om støtte eller utstyr. Alle betalinger skal overføres til NOK eller særforbundet, ikke til den enkelte idrettsutøver.

Sponsoravtaler, fond og stipend Reklamemidler

Næringslivets støtte til idretten består for en stor del av reklamemidler. Idretten yter på denne måten næringslivet en direkte, kommersiell reklametjeneste. Denne tjenesten prisfastsettes ut fra markedsverdien, og det bestemmende er i hvor stor grad idretten greier å få frem reklame for varen. Støtten kan også komme som sponsormidler og gis fordi bedriften ser fordeler ved å bli nevnt i sammenheng med idrett. Sponsormidler gir bedriften mulighet til å profilere seg. Bedrif­ ten får navnet og logo etc. knyttet til en idrett. Erfaringer fra samarbeidet mellom idretten og næringslivet

83

AKTIVITETSTILBUDET viser at næringslivet vil kreve mer effekt av sin satsing på markedsføring gjennom idretten. Videre skjer det en rekke

koblinger mellom produkter og begivenheter slik at bidrags­ yterne kan få større avkastning. En del norske toppidrettsutøvere har god internasjonal standard på sine prestasjoner. De har derved høy markedsverdi og får en rekke oppdrag i konkurranser og reklame-/sponsor-

Fond for idrettsutøvere

sammenheng som kan innbringe betydelige beløp.

Med sikte på å kunne fordele beskatningen av inntektene kan det opprettes et fond som skal disponeres av den enkelte

Fond for å fordele beskatningen

utøvers særforbund. Utøveren trenger derved ikke å betale skatt før han tar penger ut av fondet. Det skal opprettes et fondsstyre som er forpliktet til å føre regnskap over og innberette alle innog utbetalinger. Det enkelte særforbund har således anledning til å opprette et fond for sine toppidrettsutøvere. Alle økonomiske godtgjø­ relser til utøverne skal godskrives den enkelte utøvers konto i fondet. Norges Idrettsforbund har et eget utviklingsstipend, det kan søkes av enkeltpersoner som er interessert i idrettslagsrettet

Utviklingsstipend

utviklingsarbeid. NIF ønsker gjennom sitt utviklingsstipend å motivere og stimulere enkeltpersoner og grupper i og utenfor idretten til å sette i gang idrettslagsrettet utviklingsarbeid, det er tiltak som kan gjøre idrettslagene bedre i stand til: - å forbedre de eksisterende aktivitetstilbudene, - å utvikle aktivitetstilbud som kan fange opp nye medlem­ -

-

mer og grupper, å utvikle gode idrettsmiljøer, å styrke og utvikle dyktige ledere og trenere, å effektivisere driften av laget, å planlegge, utnytte og drive anlegg i laget.

Det deles ut minimum 25 stipend hvert år. Stipendienes størrelse er avhengig av tiltakets kvalitet og art. Stipendet kan således være på 5000, 10 000 eller 15 000 kroner. Søknadsfristen er i mai hvert år.

Finansiering gjennom spillemidler I 1988 var det 40 år siden Norsk Tipping A/S ble startet. De første tippekupongene ble sendt ut i mars 1948.

Norsk Tipping A/S

84

ØKONOMI I SPORT OG FRITID Det årlige tippeoverskuddet fra foregående år fordeles mel­ lom forskning og idrett. Idretten får 67,5 prosent av det. Det fordeles til anlegg og aktivitet. Anleggsmidlene forvaltes av Kultur- og vitenskapsdeparte­ mentets ungdoms- og idrettsavdeling, mens aktivitetsmidlene forvaltes av NIF.

Idrettens andel av tippeoverskuddet Post I. Idrettsanlegg Post II. Riksanlegg og andre spesielle anlegg Post III. Informasjons- og utviklingsarbeid Post IV Diverse aktiviteter Post V. Norges Idrettsforbund Hovedfordeling i 1987

kr. 257 900 000

kr.

46 200 000

kr. 8 375 kr. 2 850 kr. 170 000 kr. 485 325

000 000 000 000

Post I disponeres av fylkeskommunene med bakgrunn i rammer fastsatt av departementet. Post II, III og IV disponeres av departementet. Post V disponeres av NIF.

Tallspillet Lotto

Tippeomsetningen er i dag på tilbakegang. Det er vedtatt en rekke tiltak for å kunne påvirke dette. Fra 1989 vil det bli innført 13 kamper på tippekupongen, det vil bli fire premiegrupper der den høyeste gevinsten heves fra 500 000 til én million kroner, og det vil bli innført måltips. Endring av tippenøkkelen er programfestet av regjeringen. I forbindelse med behandlingen av tippenøkkelen i Stortinget i 1986 ble det besluttet at idretten ikke skulle bli skadelidende selv om tippeomsetningen ikke klarer å gi idretten en rimelig vekst. Fordelingen av tippemidler til idrettsanlegg er nå desentrali­ sert til fylkeskommunene. Dette innebærer at også disse vil følge tippeomsetningen nøye og fremme krav overfor regjerin­ gen for å sikre seg sine tilskudd. Fra 1986 har Norsk Tipping A/S også drevet tallspillet Lotto. Omsetningen i 1987 var på 1148 millioner kroner. Loven bestemmer at 67 prosent av overskuddet skal gå til kulturformål. Med et overskudd på 380 millioner kroner i 1987 ble det ca. 255 millioner kroner til kulturformål i 1988. Etter Lottolovens paragraf 3 kan humanitære, religiøse og

SPORTSUTSTYRET

andre kulturorganisasjoner tilgodesees med midler av inntek­ tene for å motvirke de tapene Lotto måtte påføre dem ved bortfall av andre spill- eller lotteri-inntekter. I 1987 søkte 25 organisasjoner om kompensasjon for tapte inntekter da Lotto

ble innført. Ingen av dem fikk innvilget kravene.

Sportsutstyret Vi får stadig mer fritid, og færre og færre utfører fysisk krevende arbeid. De fleste av oss vil gjeme holde kroppen i form, enten ved friluftsliv og mosjon, eller ved å drive sport. Fysisk aktivitet er viktig for det daglige velvære, men også for å gjenvinne fysisk og mental balanse etter hardt arbeidspress. Våre sportslige aktiviteter tilhører i høy grad familielivet. Familien blir også ofte den sosiale rammen aktivitetene foregår

innenfor. Undersøkelser viser at det er familier med høy inntekt som er mest aktive i fritiden. Enten dette skyldes bedre økonomi eller et generelt høyere aktivitetsnivå, er dette med på å skape skiller i samfunnet. Om ikke alle har den samme betalingsevnen, så er behovet for fysisk aktivitet temmelig jevnt

fordelt. Må vi ha god økonomi for å kunne fylle fritiden med rimelig varierte sportslige aktiviteter? Adgang til bil, båt, hytte slik at vi lett kommer oss ut på helge- og ferieturer er ikke en nødvendig forutsetning. Men det hjelper bra. Sportsutstyr - enten det dreier seg om sykkel eller joggesko, seilbrett eller ski - koster. Særlig i familier med bam. Ungene vokser og trenger stadig nytt utstyr. Dessuten er en rekke av sportsproduktene blitt

merkevarer og omfattes av et visst utstyrs- og motepress. Form og farge er viktig i markedsføringen av nye produkter. Det er blitt viktigere enn noen gang å skaffe kunnskap om de produktene vi har tenkt å kjøpe. Før vi kjøper. Hva har vi egentlig behov for? Og ikke minst råd til? Vi kan ikke her gå inn på hele spekteret av utstyr til sport og friluftsliv. I det følgende skal vi gi en kort veiledning for kjøp av vanlig utstyr i

disse gruppene: Ski for langrenn og for alpin bruk, skøyter, pulk, redningsvester og flyteplagg, seilbrett, sykkel/sykkelhjei ­

mer og joggesko.

85

86

Ski - langrenn

Flere typer

Konkurranseskiene blir ofte solgt til folk som egentlig ikke har behov for slike.

Nordmenn kan nok være født med ski på bena, men det betyr ikke det samme som at vi vet hva vi skal velge den dagen vinteren står for døren. Det er viktig å tenke gjennom hva vi skal bruke skiene til før vi kjøper. For markedet er stort, og bransjen forteller om et visst utstyrshysteri. Husk at det lages ski for alle behov innen hver hovedgruppe. Vanlige turski er all round ski, like egnet i marka som på fjellet. De er seige, sterke, men litt tyngre enn de mer spesiali­ serte skiene. Treningsski er smalere enn turski. De er avhengige av godt preparerte løyper. Treningsskiene har mange av konkurranseskienes fordeler, men materialene som benyttes, er noe tyngre og rimeligere. Egner seg dårlig til fjellbruk. Konkurranseskiene er også avhengige av godt preparerte løyper, og egner seg derfor dårlig på fjellet. Blir ofte solgt til folk som egentlig ikke har behov for slike ski. Telemarkski/fjellski er en mellomting mellom alpinski og langrennsski. De er brede og har stålkanter. Godt egnet både til telemarkssving og fjellbruk.

87

SPORTSUTSTYRET

Det finnes i dag hovedsakelig tre typer bindinger på marke­

Bindinger

det. Det er: - Vanlig bred rottefella (75 mm) som er den vanligste til turog fjellbruk. Den finnes også i grovere utgave beregnet til telemarksski. - Tåbindinger, opprinnelig konstruert til trenings- og konkur-

ranseski, men blir nå stadig vanligere også til turski og

fjellbruk. Noe dyrere enn rottefella. - Kandahar selges fremdeles, hovedsakelig til telemarksski. Av støvler finnes det fem hovedtyper:

Støvler

- De billigste støvlene er laget av plaststoffer. De puster ikke, og er derfor dårlig egnet til fjellbruk. - Støvler av spaltlær puster heller ikke. Disse støvlene, som er laget av sammenspleiset lær, passer derfor best til turgåing i

marka. - Tøystøvler puster derimot. De er velegnet til fjellbruk, men må impregneres med silikon for å bli vanntette. - Støvler av ekte lær puster skikkelig, og er vanntette dersom

de smøres jevnlig med fett. - Støvler laget av Gore-Tex puster skikkelig og er vanntette. Begge de to sistnevnte støveltypene egner seg utmerket til fjellbruk. Dersom du skal trene aktivt, bør du kjøpe en konkurransestøvel.

På samme måte som med støvler får du kjøpt fjell-, tur- og konkurransestaver. Til tur- og fjellbruk selges nå nesten ute­ lukkende metallstaver. Til trening og konkurranse foretrekker mange staver laget av kunstfiber. Disse brekker imidlertid

forholdsvis lett. Det er store forskjeller på forhandlerne både når det gjelder ekspertise og pris. Gå i en forretning der ekspeditørene vet hva de snakker om. Dessuten bør du sjekke prisene i flere forret­ ninger før du kjøper.

Ski - alpin Kvaliteten på alpinutstyret er av direkte betydning for sikker kjøring. Hver sesong skjer mange skader som kan knyttes direkte til utstyrets stand og egenskaper. Godt utstyr bidrar til å

redusere skadene.

Staver

Ekspertise og pris

88

Ski for ulik bruk

Pris Binding

ØKONOMI I SPORT OG FRITID Myke ski egner seg best til kjøring i løs snø og godt preparerte løyper. Stive ski passer til hardere underlag. Ski med lang innsving er enklest å styre, og egner seg best for vanlige hobbybrukere. Ski med kort innsving er raskere, men vanskeli­ gere å styre. En kort ski er lettsvingt, men ustødig. Mens en lang ski er stødigere, men vanskeligere å svinge. Generelt bør skiens lengde og stivhet øke med din egen lengde, tyngde og dyktighet. Be om hjelp i forretningen. Kvalitet følger vanligvis pris. Kjøp ikke de aller billigste skiene på markedet. Bindingen må være pålitelig. Dette betyr at den innstilte utløserverdien ikke får endre seg under bruk, og verdien må tydelig kunne leses av. Bindingen skal ikke løse ut ved verdier lavere enn det som er innstilt. For at bindingen skal kunne løse ut i en kritisk situasjon, er det viktig at den har en utforming som hindrer salt, skitt og støv i å komme inn i mekanismen. Forbinding og bakbinding skal virke uavhengig av hver­ andre. Utløsning på forbinding må ikke hindres av bakbinding - og omvendt.

Støvler

Støvlene skal være av hardplast, for da blir friksjonen mellom binding og støvel lav. Eav friksjon er nødvendig for at bindingen skal kunne frigjøre støvelen i en kritisk situasjon. Et hardt plastmateriale er dessuten stivt nok til å støtte benet og overføre krefter fra støvelen til de delene av sålen som ligger an mot bindingen. Velg en støvel som passer godt. Den skal slutte tett rundt hælen, og samtidig gi god plass til tærne.

Staver

Hjelm

Stavene tilpasses ved at man snur staven opp/ned og griper om den delen av staven som er under trinsen. Vinkelen mellom over- og underarm skal da være 90 grader. Hjelm beskytter mot hodeskader og bør brukes av alle. I konkurranser for bam er hjelm påbudt. Ikke alle hjelmer på markedet beskytter like godt. Velg en kvalitetshjelm.

Skøyter

Billige

Skøyter er fremdeles populære i Norge. Ja, når vinteren setter inn med kulde og lite snø, selges det mye skøyter. Kjøperne er hovedsakelig bam og ungdom opp til 17-årsalderen - og voksne som vil være med enten som følge eller for sin egen del. Det finnes forholdsvis få skøytemodeller på det norske markedet. De aller fleste produseres i Øst-Europa. Prisen er

89

SPORTSUTSTYRET

relativt lav sammenlignet med andre sports- og fritidsproduk­

ter. Vi kan dele skøyter inn i fire forskjellige hovedgrupper: Hockey er bestselgeren, all round skøyten som også kjøpes av jenter. Er du en vanlig bruker, finner du skøyter fra de aller

rimeligste og opptil middels prisklasse. Forskjellen i pris gjen­ speiler seg i kvaliteten på stålet i meiene, på overdelen og pa polstringen. Overdelen kan fås i to forskjellige materialer - i lær eller i glassfiber. Overdel laget i glassfiber kalles skallstøvel. Den er mye stødigere på foten enn en støvel i lær, men også stivere. Skallstøvel anbefales ikke til bam og nybegynnere fordi anklene ikke får god nok trening. De billigste hockeyskøytene er gode nok for en vanlig bruker

uten spesielle krav. Velger du likevel en noe dyrere skøyte, vil

den antagelig være mer behagelig på foten, og meien vil holde seg lenger skarp uten sliping. For aktive hockeyspillere finnes det atskillig dyrere og

kvalitetsmessig bedre modeller på markedet. Det selges minimalt av bandyskøyter, og vi kan kun velge mellom to-tre typer. Mesteparten av salget av bandyskøyter går

til aktive spillere. Bandyskøyten er lavere enn hockeyskøyen. Meiene er også lengre fordi man skal kunne gå fortere på dem. Eengdeløpsskøyter finnes ikke lenger på markedet. Kunstløp er jentenes favoritt. Eikevel selges det svært få

modeller på det norske markedet. De som finnes, kommer hovedsakelig fra samme produsent, bare merket er forskjellig.

De kunstløpsskøytene som tilbys, koster lite og holder mål for den vanlige brukeren. Stålet i meiene er imidlertid ikke av beste kvalitet - noe som følger naturlig av den lave prisen. Derfor er det så viktig med kalosjer, slik at meiene beskyttes når ikke skøytene er på isen. Sliping av skøyter utføres for øvrig av de aller fleste sportsforhandlere for en rimelig penge. For de avanserte og til konkurranse finnes det modeller av betydelig bedre kvalitet og langt høyere pris. Men dette er et

marked som nesten ikke eksisterer i Norge i dag.

Pulk Pulken kan være et greit trekkredskap på vinterføre. Men skal den brukes til å transportere bam i, stilles det strenge krav til sikkerhet og konstruksjon.

Fire hovedgrupper

90

ØKONOMI I SPORT OG FRITID

Skroget

Skroget skal være formet slik at pulken er stødigst mulig for å unngå velt. Det bør være glatt, og materialet skal ha isolerende egenskaper. Det skal også være støtsikkert. Skroget bør videre være så stort at bam opptil fire år kan ligge utstrakt i en skinnpose.

Vindskjermen

Pulken skal ha vindskjerm som kan ta av for vind, vær, grener og stavpigger. Skjermen bør ha en farge som beskytter barnets øyne mot solen, og den må være laget av et materiale som ikke splintres ved slag eller støt.

Veltebøyler

Pulken skal være utstyrt med veltebøyler. Hvis pulken er konstruert med veltebøyler i vindskjermen, må ikke skjermen ha noen form for hard kant.

Setet

Setet skal gi god støtte i kjøreretningen og sideveis. Ryggen i setet bør være minst 50 centimeter høy for å gi hodestøtte til bamet når det sitter. Underlaget er det en avgjort fordel om har isolasjonsmatter som ikke opptar fuktighet. Trekket skal slutte tett om bamet og være både vindtett, vannavstøtende og forhindre kondens.

Sikkerhetsselen

Bamet skal være fastspent med sikkerhetssele. Denne må være konstruert og festet slik at det ikke oppstår fare for at bamet strupes om det rykker i pulken.

Draget

Draget fungerer som en solid og stabiliserende forbindelse mellom pulk og den som drar. Det bør ha ekstra sikring på festet og være så stivt at det ikke vrir seg. Sammenleggbare drag

er enklest å transportere, men hele drag gir best stabilitet og stivhet. Bak er det en fordel om pulken har slepeline som kan brukes av annen skiløper for å bremse farten og hindre skrensing og kantring.

Brukerveiledning og sikkerhetsmerking

Pulken skal være forsynt med en brukerveiledning på norsk som gir informasjon om korrekt behandling og vedlikehold. Videre skal det opplyses om farer som kan oppstå ved å bmke slikt utstyr, og om forebyggende tiltak for sikker bruk. Pulker som oppfyller myndighetenes krav, kan merkes: «Følger offent­ lige retningslinjer for sikkerhet». Se etter dette merket når du skal kjøpe eller leie pulk!

Redningsvester og flyteplagg I Norge er tallet på drukningsulykker fra liten båt og under bading økende. Hverken stor svømmedyktighet eller lang erfaring med båt kan erstatte den enkle og billige sikkerheten en redningsvest eller et flyteplagg kan gi.

91

SPORTSUTSTYRET

I redningsvesten er vanligvis det meste av oppdriftsmidlene

Redningsvest

plassert foran og i kragen. Dermed blir du flytende på ryggen med munnen og nesen over vannet uten å behøve å gjøre noe for det selv. Redningsvesten avpasses til kroppsvekten, og finnes i alle størrelser fra 10 til over 100 kilo. Bam skal alltid bruke redningsvest i båt. Voksne som ønsker større bevegelsesfrihet, kan velge flyte plagg. De har vanligvis mindre oppdriftsmidler og ligger fordelt

Flyteplagg

noenlunde likt foran og bak. Dermed blir du flytende loddrett i vannet med nesen og munnen over vannet. Flyteplagg er det som før ble kalt seilervest. De egner seg ikke for bam fordi plagget gir mindre sikkerhet og forutsetter svømmedyktighet. Flyteplaggene lages i størrelser fra kroppsvekt 40 kilo og opp til

over 100 kilo. Det er satt en rekke krav til materialene som brukes i redningsvester og flyteplagg. For at redningsutstyret skal be­

Krav

holde sine egenskaper lenge, kreves det blant annet at materia­ lene tåler sollys, varme, saltvann, olje og bensin. Før en produsent får lov å bruke Varefakta-merket på produktet, må

alle typer og størrelser gjennom omfattende prøving i vann. Dessuten testes materialene i laboratorier. I tillegg blir det tatt stikkprøver av redningsutstyret som kjøpes i tilfeldig valgte forretninger. Kjøper du et produkt merket Varefakta, er du med

andre ord trygg. Det benyttes to hovedtyper skummaterialer som oppdrifts-

Materialer

middel i redningsutstyr. Den ene typen er laget av PVC. Redningsutstyr laget av PVC er det mykeste og mest bekvemme å ha på. Den andre hovedtypen oppdriftsmiddel er polyten. Produkter laget av dette materialet er som regel noe stivere og ofte skivet opp i flere lag for å gjøre dem mykere. Derfor vil redningsutstyr laget av polyten tørke senere nar det er blitt vatt.

I ytterstoffet benyttes nylon eller polyester. Polyester holder som regel bedre på fargen og er mer motstandsdyktig overfor sollys. Det er store prisvariasjoner på de ulike produktene - ogsa fra samme produsent. Jo mer utstyr, desto dyrere produkter. Det vil derfor lønne seg å se på de forskjellige modellene og vurdere behovet før du kjøper. Det sier seg selv at hvert eneste redningsprodukt ikke kan kontrolleres. Derfor bør du selv av og til sjekke at vesten eller flyteplagget ditt er like godt som den gang du kjøpte det. På nye produkter er det stemplet en veiledning om hvordan du kan kontrollere at redningsutstyret er i orden. Prøv også produktet i vannet slik at du blir fortrolig med hvordan det virker. Dette gjelder ikke minst for bam. Panikkreaksjoner hos bam kan

Pris

Sjekk utstyret selv

92

Før du kjøper

ØKONOMI I SPORT OG FRITID

føre til at vesten ikke vender før etter en viss tid, slik at barnet kan bli liggende med ansiktet ned i vannet. Men uansett redningsvest eller flyteplagg - husk at ingenting kan gi deg 100 prosent sikkerhet under alle forhold. Før du kjøper: - Redningsvesten eller flyteplagget må ha Varefakta. - Redningsutstyret skal passe til kroppsvekten. - Redningsutstyret må prøves før du kjøper det. Det skal sitte godt, være lett å ta på og være behagelig å bære. Det bør hindre bevegelsene minst mulig. En god passform betyr at du vil flyte riktig i vannet. Prøv derfor flere modeller. - Bam skal ikke ha for stor vest. En vest «til å vokse i» kan være like farlig som ingen vest. En vest som er for stor, kan føre til at bamet vil flyte med ansiktet ned i vannet.

Seilbrett

Hovedtyper

Formål

Siden standardbrettene kom på 1970-tallet, har de gjennomgått en rivende utvikling. I dag finnes det en rekke brett å velge mellom, noen beregnet på bam og ungdom, andre på voksne. Noen er laget for nybegynnere, andre for mer viderekomne. Hovedtypene er all round brett, Funboard og konkurransebrettene Divisjon I og II. Hva skal du bruke brettet til? Hvem skal bruke det? Skal det være et leke- og trimbrett, eller har du tenkt å seile i regatta? Skal du hovedsakelig bruke brettet selv, eller skal det være et brett som også familie og venner kan bruke?

Nybegynner

Generelt bør en nybegynner velge et brett som er forholdsvis flatt i bunnen. Jo flatere brettet er, desto mer stabilt er det å stå på. Jo rundere det er under, desto vanskeligere er det å beherske.

Før du kjøper

De fleste brettforhandlere vil kunne gi deg god informasjon om hva slags brett du bør velge, forutsatt at du er bevisst dine behov. Les også litt om brett og brettseiling før du kjøper.

Pris

Seilbrett får du kjøpt i alle prisklasser. Det er ingen grunn til å kjøpe dyre brett for deg som vil prøve deg for første gang. Du kan finne gode brett til overkommelig pris. Som innen de fleste populære produktområder der ungdom er en del av målgrup­ pen, har motepresset gjort seg gjeldende også innen seilbrett. Økte krav til farge og modell har presset prisene i været. Flere seilbrettforeninger har bruktbrett-auksjoner. Videre selger flere forretninger bmkte brett. Det er derfor fullt mulig å få kjøpt et rimelig, brukt brett. Skal du kjøpe brukt, bør du

Bruktkjøp

93

SPORTSUTSTYRET

være særlig oppmerksom på de delene av seilbrettet som er mest utsatt for slitasje. Se nøye etter om brettet har sprekker. Sjekk også at ikke skjøtene lekker. Klem på sprekkene og legg merke til om det kommer vann ut. Vær særlig oppmerksom på sprekker i mast og mastefot. Løse eller opprustede skruer eller utslitte universalledd må heller ikke forekomme. Er tauverket slitt eller råttent, må du kjøpe nytt. Det samme gjelder dersom

seilet er tynt, slasket eller har mistet formen. Kontroller maste-

topp-forsterkningen, dessuten alle sømmer og maljer.

Sykkel Tre av fire nordmenn har i dag sykkel. Markedet er derfor stort, og valgmulighetene likeså. Velg sykkel etter hva slags behov du har. Spør deg selv om hva du skal med sykkelen. Deretter kommer spørsmålet om

hva du har råd til. Ikke velg den billigste. Den kan fort falle fra hverandre. Men det er heller ingen grunn til å velge den dyreste. Japanske sykler har i flere år vært markedets beste, vest-tyske de dårligste. Se også opp for billige importsykler som det er umulig å få deler til, eller som ingen kan reparere. Det finnes i dag fem hovedtyper av sykler. Standardsykkelen er en robust allrounder. Den er lett å manøvrere og rimelig, og passer derfor godt der det er stor trafikk, og for nybegynnere. Den har gjeme fast utveksling eller

tre gir. Tursykkelen er en mellomting mellom standardsykkelen og treningsraceren. Den finnes i mange prisklasser. Prisen avhen­ ger av kvaliteten på sykkelens deler. Tursykkelen har vanligvis nedbøyd styre (bukkehorn) og felgbremser. Den kan ha mellom fem og atten gir. Treningsraceren/mosjonssykkelen veier lite og er lett å trå. Den er ikke beregnet for særlig last. Den har nedbøyd styre, og mange gir (ti-tolv) for å kunne trekke lett og fort uansett kjørehastighet. Raceren er ikke tilpasset vanskelige trafikkfor­

hold, og bør derfor bare brukes til det den er ment til: tur, trim og trening. Konkuranseraceren er konstruert for konkurranser og tre­ ning til konkurranser. Den er ribbet for utstyr som tilfredsstiller

kjøretøysforskriftene. En konkurranseracer virker på grunn av rammekonstruksjonen ustø på en uerfaren bruker, og anbefa­ les ikke til hverdagssykling. Sykkelen har vanligvis 10-14 gir.

Før du kjøper

Pris og kvalitet

Hovedtyper

94

ØKONOMI I SPORT OG FRITID

Terrengsykkelen/fjellsykkelen er en nykommer, som har vunnet stor popularitet de siste årene. Sykkelen har vanligvis 5, 15 eller 18 gir. Letteste girutveksling bør være minst 1:1. Sykkelen skal også være lett å manøvrere med god balanse. Den må ha gode bremser, enten cantilever eller rolercambbremser. Brede felger og solide knastedekk hører også med. Sykkelen er like godt egnet for bruk i terrenget som for bysykling. Størrelsen

Rammehøyden må være riktig på den sykkelen du kjøper, ellers får du ikke stilt styret og setet i riktig høyde. Still deg skrevs over en sykkel med stang som du tror har riktig størrelse. Dersom den er riktig, skal det være mellom to og fire centimeter fra stangen til skrittet.

Innstilling

Standardsykkelen bør stilles inn først og fremst med tanke på trafikksikkerheten. Du skal kunne nå bakken med ett eller begge bena når du sitter på setet, slik at du står støtt når trafikken stopper. Styret skal stilles så høyt at du sitter forholds­ vis oppreist med god sikt til siden og bakover. Racersykkelen bør stilles inn slik at du sitter best mulig når du skal trene muskler og sener i kroppen. Samtidig må du ta hensyn til trafikksikkerheten. Styrets tverrør skal ha samme høyde som setet når det er riktig innstilt, eventuelt kan styret stilles noe høyere dersom du får problemer med å se til siden og bakover.

Sykkelhjelm Hvert år skjer det om lag 35 000 sykkelulykker i Norge. Hodeskader er årsak til de aller fleste dødsfallene ved disse ulykkene, og utgjør det store flertallet av alvorlige personskader. Undersøkelser viser at ti prosent av barneulykkene skyldes skader ved sykling. Det antas at 4000-5000 sykkelskader og mellom 12 og 15 dødsfall kunne vært unngått her i landet hvert år dersom barna hadde brukt en tilfredsstillende sykkel­ hjelm.

Reduserer skader

En god sykkelhjelm vil redusere faren for dødsfall og alvorlige personskader. Forskjellen mellom å falle med og uten hjelm kan illustreres som forskjellen mellom å falle mot et tregulv og et betonggulv - og det kan bety forskjellen mellom liv og død.

Retningslinjer

Salg av sykkelhjeimer har økt kraftig her i landet de siste par årene. Gode og lette hjelmer har en stund vært populære i Sverige, nå har vi fulgt etter. Svenskene var også først ute med

95

SPORTSUTSTYRET retningslinjer for hvordan hjelmene bør være konstruert, og hvor mye de bør tåle. Norge har innført tilsvarende retnings­ linjer. Når du kjøper sykkelhjelm, så sjekk:

Når du kjøper

- Innfrir hjelmen kravene i retningslinjene? Hjelmer som innfrir kravene, har dette trykt enten på innpakningen eller på selve hjelmen. - Dekker sykkelhjelmen panne, bakhode, tinning og isse? - Er hjelmen lett å ta av og på, og lett å feste med hakestroppen? - Passer hjelmen? Den må ikke kunne falle av eller dyttes bakover slik at pannen blir utildekt. Kjøp ikke en hjelm som

bamet «skal vokse i». - Er hjelmen lett? Den kjennes vel ikke ubehagelig å ha på?

Joggesko Vi er en nasjon av joggere, og det finnes et utall av joggesko på markedet. Det er ikke lett å orientere seg i dagens tilbud og finne den typen som passer for den enkelte løper. Så hva bør du legge vekt på for å få en god joggesko?

Vi er en nasjon av joggere, og det finnes et utall av typer jogge­ sko på markedet.

96 Før du kjøper

Sjekk markedet

Sålen

Mål selv

God plass

Pris

ØKONOMI I SPORT OG FRITID Først bør du svare på følgende spørsmål: Skal skoene være til trening eller konkurranse? Hvor mye løper du? Hvor løper du? Hvor mye veier du? Har du noen skader du må ta hensyn til? Hvordan løper du - på innsiden, på yttersiden av foten eller lander du på forfoten? Når du har avklart disse spørsmålene, kan du gå ut og kjøpe sko. Men husk å ta deg god tid. Snakk med en ekspeditør som har den nødvendige kunnskapen om joggesko. Det er det mange som ikke har. Om mulig bør du gå til en forretning som har stort utvalg. Da kan du lettere sammenligne de aktuelle modellene. Sålen har alltid vært et problem og en svakhet med joggeskoene. Mellomsålen er spesielt viktig, og det er avgjørende at den gir føttene god nok beskyttelse - sammen med yttersålen. Sålen bør være fjærende eller myk, og avpasset underlaget der du løper. Men den bør ikke være så myk at den ikke klarer å fordele trykket. Alle støt forplanter seg gjennom kroppen. Er sålen for myk, kan ujevnheter presse seg inn i sålen og føre til vonde føtter. En noe stivere såle vil således fordele trykket utover en større del av fotsålen, og dermed hindre ensidig støtbelastning mot foten og kroppen. Det er også viktig å ta hensyn til hvor mye du veier. Til hardt underlag bør de som er tunge, ikke velge for myke sko, mens de som er lette, kan velge sko med noe mykere såle.

Sålen bør være relativt bred, og ikke for høy i hælpartiet. Anslagsvis bredde omkring åtte centimeter og hælhøyde rundt to og en halv. Hælkappen bør være ekstra forsterket, og ikke buet for mye utover sålekanten. Når du kjøper sko, bør du sette dem flatt ved siden av hverandre og studere dem bakfra. Hælkappene skal da være symmetriske og vertikale og ikke kantete eller ujevne. Mål også tykkelsen på sålen på begge sider av skoen. De skal være identiske. Det er store forskjeller i bredden på foten og høyden på vristen hos folk. Produsentene bruker sjelden like lester ved fremstilling av joggesko, det er stor forskjell fra merke til merke. Skoene skal ha en forholdsvis vid forfotsdel. Tæme skal ikke presses sammen, stortåen skal peke mest mulig rett frem. Skoen bør også være noe lengre enn foten. Når du står med hele vekten på den ene foten, bør det være fra en halv til én centimeter klaring for tæme fremover. På bamesko bør det være én og en halv centimeter fritt rom foran stortåen. Det blir sagt at Norge har verdens dyreste joggesko. Joggesko er motevare, og blant annet fargen er viktig. Vi kjøper, og pro­ dusentene vet at de kan forlange den prisen de ønsker seg.

97

SPORTSUTSTYRET Følgende krav bør du stille til en god sko: - God støtte for den langsgående forbuen (hensiktsmessig gelenk). - Faste og stødige hælkapper. - Snøring som gir individuell tilpasning og støtte.

- Foret og bred pløse. - Tilstrekkelig med plass til tærne både i bredden og høyden. - Oppbygget og bred hæl. - Fleksibel såle som ikke hindrer naturlig bevegelse. - Myke skokanter ved ankel og akilles-sene.

- Støtdempende såle. - Overdel som er laget av et mykt og holdbart materiale.

Krav

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

Kultur I samfunnsvitenskap betyr ordet kultur gjeme alle de kunnska­ pene, oppfatningene og handlingsmønstrene som bestemmer den måten mennesker lever på i et samfunn. I denne artikke­ len bruker vi ordet kultur mer tradisjonelt - i betydningen litteratur, scenekunst, bildende kunst og musikk. Vi tar også med forskjellige massemedier og medietjenester; dels fordi mye av det som tradisjonelt betegnes som kultur, formidles gjennom massemedier, og dels fordi mediene selv er viktige kulturprodusenter i dagens samfunn. Kulturtilbudet er på mange måter annerledes i dag enn tidligere. For det første har det økt sterkt, og for det andre formidles dette tilbudet til oss på mange flere forskjellige måter. Årsakene til dette ligger både i at vårt samfunn i dag er

rikere i økonomisk forstand, og i den tekniske utviklingen. Denne utviklingen har brakt med seg aviser, film, radio, fjernsyn og video, ved siden av at det skrives langt flere bøker, spilles mer musikk, males flere bilder og settes opp mer scenekunst enn tidligere. Det er også blitt flere muligheter for å drive med slike aktiviteter på amatørplan.

Spredning er billig, produksjon er dyrt

Kunst er glede - både for utøver og tilhører.

Veksten og den større spredningen innebærer for det første at mange flere mennesker og en langt større del av befolkningen kan nyte godt av forskjellig slags kulturtilbud. De tekniske kanalene har gjort spredning av kulturtilbud svært billig, relativt sett. I vår tid er det produksjonen av selve innholdet -

99

100

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

altså det å skrive en historie eller sette opp en opera - som koster mest, og ikke det å spre dette innholdet og gjøre det tilgjengelig for mange mennesker. Det kan gjøres svært billig gjennom radio eller fjernsyn, o

A lage kunst er en arbeidsintensiv virksomhet. Mens mye annet arbeid kan effektiviseres ved hjelp av maskiner og ny teknologi, har Peer Gynt like mange roller i dag som for 80 år siden, og det kreves like mange musikere til å spille en symfoni som på Mozarts tid.

Kulturformål Kategoritabell 08.60

Kap.

Fordeling på kapittel Rekne­ skap 1986

Løyv­ ing 1987

126 592

134 276

134 318

Sum 08.61 Rammetilskott til kommunale kulturformål 126 592

134 276

134 318

0.0

37 771 99 191 61 300

39 965 104 953 75 410

5.8 5.8 23.0

64 348

67 563

5.0

60 875 108 393 321 782 97 616 67 106 125 819 50 288 28 072 21 194

84 814 116 594 361 195 147 182 78 446 129 994 51 402 29 894 18 552

39.3 7.6 12.2 50.8 16.9 3.3 2.2 6.5 12.5

1 143 755

1 305 964

14.2

Nemning

0375 Rammetilskott til kommunale kulturformål

0376 0377 0378 0379 0380 0381 0382 0383 0384 0385 0386 0387 2478

(i 1000 kr)

Allmenne kulturformål 31 098 Norsk kulturfond 83 071 Kulturbygg 34 008 Stipend og garantiinntekter for kunstnarar 51 198 Biletkunst og kunst­ handverk 44 937 Musikkformål 98 945 Teater- og operaformål 317 811 Filmformål 108 554 Bibliotek- og litteraturformål 63 783 Museumsformål 113 078 Arkivformål 42 284 Andre kulturvemformål 29 552 Statens filmsentral 19 426

Sum 08.62 Kulturformål

11 037 745

Fram­ Pst. legg endr. 1988 87/88

Utdrag fra forslag til statsbudsjett for 1987 - 88 på kulturområdet (Stortingsproposisjon nr. 1).

Kulturpolitikk Kulturpolitikken tar blant annet sikte på å legge grunnlaget for å produsere kulturtilbud, som bøker, film, teater, til priser som gjør at flest mulig kan nyte godt av dem. Det innebærer at

101

KULTUR mange av disse tilbudene og en lang rekke kulturmanifestasjoner i dag er sterkt subsidiert over offentlige budsjetter - både statlige, fylkeskommunale og kommunale. Norsk kulturpoli­

tikk forvaltes sentralt av Kultur- og vitenskapsdepartementet. Dessuten er det opprettet fylkeskommunale kulturkontorer rundt i landet, og i de aller fleste kommuner finnes det nå kommunale kulturkontorer. Her kan man henvende seg for å få opplysninger om lokale tiltak og aktiviteter. En grunn til at det er nødvendig med mye offentlig støtte til

kultur, er at Norge er et lite land med et begrenset marked. Et lite marked gjør hver enkelt billettpris svært høy når selve

Nødvendig med offentlig støtte

produksjonen koster mye og hvis det bare er billettprisene som skal dekke disse kostnadene. Samtidig er konkurransen fra utenlandsk kultur stor, særlig gjennom film, video og fjernsyn.

Det har vært et politisk mål å gjøre kultur til et offendig gode, det vil si å gjøre slike tilbud så rimelige at prisene i seg selv ikke er til hinder for at folk skal benytte seg av dem. I 1984 ble det ifølge Statistisk årbok for Norge utgitt nesten 2400 nye bøker på norsk. Nærmere 40 prosent av disse var bøker oversatt fra andre språk. Nesten 40 prosent av alle bøkene som ble utgitt, var skjønnlitteratur, det vil si romaner, noveller, poesi og dramatikk. Bøker for bam og ungdom utgjorde ca. 27 prosent av all skjønnlitteraturen. Ettersom bare ca. fire millioner mennesker snakker norsk, er o Norge et lite marked også når det gjelder bokproduksjon. A

Litteratur

Innkjøpsordningen

produsere eller fremstille en bok koster omtrent det samme enten markedet er stort eller lite, enten det er mange eller få mulige kjøpere. I et lite marked må da prisen pr. bok bli

høyere. For å gjøre det økonomisk sett mindre risikabelt å

skrive og utgi skjønnlitterære bøker har staten opprettet en innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur. Den omfatter romaner, noveller, dramatikk i bokform samt lyrikk, foruten bame- og ungdomsbøker. Innkjøpsordningen går ut på (1988)

at det av hver bok blir kjøpt inn 1000 eksemplarer (1500 bame- og ungdomsbøker) for offentlige midler. Disse eksem­ plarene fordeles til biblioteker over hele landet. Norsk Kultur­ råd administrerer denne innkjøpsordningen. Den gjør ikke bøkene billigere for forbrukerne, men gir i realiteten de bøkene som blir utgitt, et noe større marked og bedre inntjeningsmu­ lighet. Innkjøpsordningen bidrar til at kulturpolitisk viktige, men kanskje økonomisk ulønnsomme bøker kan utgis. Vi kan få tilgang til bøker på flere måter, først og fremst gjennom bokhandlere, biblioteker og bokklubber. Det var i 1988 omkring 400 bokhandlere i Norge. I forhold til i mange

Hva innkjøpsordningen omfatter

Bokhandlere

102

Biblioteker

Bokklubber

Kiosker og andre omsetningsformer

Å holde lager er dyrt

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER andre land er bokhandlene relativt godt spredt ut over landet. Det skyldes blant annet den såkalte bransjeavtalen mellom norske forlag og bokhandlere som gir regler for omsetningen av bøker fra norske forlag. Alle lesere skal ha anledning til å kjøpe disse bøkene. Bransjeavtalen bestemmer at det skal være en fast pris på alle nye bøker. Denne prisen bestemmes av forlaget, og den gjør at en ny bok koster det samme uansett hvor i landet du kjøper den. Den kulturpolitiske målsetningen bak bransje­ avtalen er å kunne opprettholde et så bredt boktilbud som mulig over hele landet. Lesere kan også få tak i bøker på bibliotekene. I loven om folkebibliotek står det at bibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdannelse og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle. Alle kommuner skal ha et folkebibliotek, og alle fylker et fylkesbibliotek. Fylkesbibliotekene skal stå ansvarlig for fjemlånsvirksomheten, det vil si å låne bøker fra biblioteker i andre fylker eller land til lånere som ønsker det. I Norge er det i dag nærmere 400 fag- og forskningsbiblioteker ved universiteter og høyskoler og ved offentlige og private bedrifter og institusjoner. Dessuten er det nærmere 1400 folke­ biblioteker rundt om i landet, foruten over 3600 skolebiblio­ teker. Fra biblioteker formidles bøker også gjennom bokbusser og bokbåter til lesere som har vanskelig for selv å komme til bibliotekene. I de senere årene har en del større folkebiblioteker også begynt å låne ut plater og, i mindre grad, videokassetter. Som en forsøksordning driver enkelte biblioteker i dag også med artotekvirksomhet ved at de har grafikk til hjemlån. Vi kan også få bøker gjennom bokklubber. Medlemmer av bokklubber får kjøpe de bøkene klubben utgir, til lavere priser og må til gjengjeld forplikte seg til å kjøpe et visst antall bøker pr. år eller i løpet av den tiden de er medlemmer. Vanligvis sendes bokklubbenes bøker automatisk til medlemmene, med mindre de uttrykkelig avbestiller dem. Bokklubb virksomheten har ekspandert i Norge, og antagelig ligger det samlede med­ lemstallet i norske bokklubber på godt over 600 000. I tillegg til disse tre formidlingskanalene for litteratur bokhandlere, biblioteker og bokklubber - omsettes det i dag også bøker gjennom Narvesen og andre kiosker. En del bøker, blant annet verker og leksika, selges for en stor del direkte til publikum gjennom dørsalg eller ved postordre. Tidligere var det vanlig at forlag og/eller bokhandler kunne

103

KULTUR

ha en bok på lager i mange år. I våre dager koster lagerplass

mye, og forlagene legger derfor de fleste restopplag av boker ut til salg til sterkt nedsatte priser etter noen år. Denne praksis gjør bibliotekene ekstra viktige. Bare der er det mulig å få tak i bøker som er noen år gamle.

Norske kunstnerorganisasjoner I 1980 var det i Norge 23 kunstnerorganisasjoner med i

alt 5666 medlemmer. Billedkunstnere utgjorde ca. 28 prosent av disse, musikere og sangere 27 prosent, teater­ kunstnere 11 prosent, forfattere 9 prosent, kunsthåndver ­ kere 7 prosent, interiørarkitekter 6 prosent, filmarbeidere

5 prosent, ballettdansere og koreografer 4 prosent, kom­ ponister 2 prosent og fotografer 1 prosent.

Bildende kunst Mennesker i vår tid er omgitt av mer eller mindre industrielt fremstilte bilder i form av fotografier, reklame, film, fjernsyn og

video. For 150 år siden var bilder langt sjeldnere, og de var stort sett originale i den forstand at det fantes bare ett eller noen få

eksemplarer av dem. Ordet billedkunst dekker flere forskjellige kunstarter, som skulptur, maleri, grafikk og tekstil. Et felles­ trekk er imidlertid at hvert enkelt produkt er originalt og preget

av den kunstneren som har laget det. Et mål i norsk kulturpolitikk har vært å gi så mange som mulig anledning til å oppleve billedkunst. Derfor bevilges det penger til museer av forskjellig slag. De har dels som oppgave å ta vare på og stille ut eldre kunst, men også å kjøpe inn og formidle samtidskunst gjennom utstillinger og publikasjoner. De fleste museene tar inngangspenger av publikum, i alle fall

Museer

når det gjelder spesialutstillinger. Men prisen ligger langt lavere enn de reelle kostnadene. Vi har flere museer som skal drive en landsomfattende formidlingsvirksomhet, først og fremst Nasjonalgalleriet og Riksgalleriet. Nasjonalgalleriets utstillingsvirksomhet foregår

stort sett i Oslo, mens Riksgalleriets oppgave har vært å arran­ gere vandreutstillinger rundt i landet. Riksgalleriet er nå inn­ lemmet i et nytt Museum for samtidskunst i Oslo, og en av

Landsomfattende formidlingsvirksomhet

104

Offentlig utsmykning

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER dette museets oppgaver skal nettopp være å spre billedkunst til forskjellige steder. Også andre institusjoner med sete i Oslo har til formål å arrangere utstillinger andre steder, som Kunst i skolen og Kunst på arbeidsplassen. Vandreutstillinger herfra er gratis eller arrangeres gratis for bedrifter som er medlemmer. Det finnes også en lang rekke museer i fylker og kommuner som drives for offentlige midler. Offentlige midler går også til utsmykning av parker og andre sentrale områder, offentlige bygg og lignende. En del av den billedkunsten som lages, er av et slikt format og har en slik pris at den vanligvis ikke egner seg for private kjøpere, og den trenger dessuten den plassen et større offentlig område kan gi. Offentlig utsmykning gir ellers den fordelen at mange kan nyte godt av billedkunst.

Kunstnersentre, gallerier og kunstforeninger

Billedkunst formidles også gjennom kunstnersentre, galle­ rier og kunstforeninger utover landet. De bildende kunstnerne er organisert i sentrale organisasjoner, landsforeninger for malere, grafikere, tekstilkunstnere, billedhuggere og så videre, og i regionale foreninger for de enkelte fylker. En del slike regionale foreninger driver også et kunstnersenter som arbeider med formidling av kunst blant annet gjennom utstillinger. Disse får offentlig støtte og skal også drive informasjonsvirk­ somhet. Kunstgallerier kan være offentlig støttet, men er som regel privat drevet. Kunstforeningene drives av medlemmene altså publikum. Kunstnersentre og gallerier driver ikke bare med utstillinger og informasjon, her kan publikum også kjøpe billedkunst.

Kjøp av billedkunst

Hvis man vil kjøpe malerier eller grafikk, er det viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom originalverker og repro­ duksjoner. Reproduksjoner er kopier av allerede eksisterende kunstverker - de er industriprodukter. For eksempel kan et maleri fotograferes og trykkes opp i et stort antall helt like eksemplarer.

Grafikk

Særlig når det gjelder grafikk, kan det være vanskelig å skjelne mellom originalverk og reproduksjon. Grafikk er jo et avtrykk av en plate som kunstneren har utformet på forhånd, og det blir tatt flere trykk av samme plate. Men i original grafikk blir likevel hvert trykk et eget kunstverk, og ikke noe trykk blir helt likt de andre. Man vil finne spor etter kunstneren som har arbeidet med det. Vanligvis er tittelen og kunstnerens signatur skrevet med blyant under bildet. Som regel står det også hvor stort opplaget er, og hvilket nummer dette grafiske bladet har. En brøk som for eksempel 5/50 eller 99/200 forteller at bildet er nummer 5 av et opplag på 50 trykk, eller nummer 99 av et

105

KULTUR

opplag på 200. Jo mindre opplag, desto sjeldnere er hvert eksemplar. Det er vanskelig å trekke et klart skille mellom kunst og kunsthåndverk, men som kunsthåndverk regnes vanligvis

Kunsthåndverk

arbeider i keramikk, stoff og tre. Kunsthåndverkerne er medlemmer i en landsomfattende organisasjon, Norske Kunsthåndverkere, som har distriktslag i en del fylker. Norske Kunsthåndverkere driver også en formid-

lingssentral med offentlig støtte, som blant annet arrangerer utstillinger og formidler kontakt mellom kunsthåndverkere og gallerier. Mange kunsthåndverkere driver også verkstedutsalg,

der de selger sine arbeider direkte til publikum.

Scenekunst

Det offentlige dekker 70-90 prosent av driftskostnadene til teatrene og Den Norske Opera.

106

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

Begrepet scenekunst omfatter teater, dukketeater, opera og dans, og vanligvis bygger scenekunst på et direkte møte mellom publikum og utøvere i en sal eller et scenerom. Scene­ kunst kan også formidles til et stort publikum via tekniske kanaler som film, fjernsyn, radio og video. Men nettopp masse­ medienes effektive spredning og omfattende tilbud setter den levende scenekunsten under press. Dens produkter er vanlig­ vis dyrere og når færre mennesker, og kan derfor ha vanskelig for å konkurrere prismessig.

De faste teatrene

I Norge er det i alt elleve faste teatre, foruten Den Norske Opera i Oslo. Her finner vi også Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Oslo Nye Teater. Videre er det tre landsdelsteatre: Rogaland Teater i Stavanger, Den Nationale Scene i Bergen og Trøndelag Teater i Trondheim. I løpet av 1970-årene ble det også opprettet fem regionteatre rundt om i landet: Hålogaland Teater i Tromsø, Nordland Teater i Mo i Rana, Teatret Vårt i Molde, Sogn og Fjordane Teater i Førde og Telemark Teater i Skien. I tillegg til disse faste teatrene reiser Riksteatret på tumé til en rekke steder i landet.

Scenekunst koster mye

En teater-, opera- eller danseforestilling krever vanligvis lang forberedelsestid og mange ulike fagfunksjoner foruten skue­ spillere, sangere og dansere. Derfor koster det også mye å lage scenekunst. Det offentlige (staten, fylkeskommunene og kom­ munene) dekker mellom 70 og 90 prosent av driftskostnadene ved Den Norske Opera og de faste teatrene. Riksteatret drives fullt ut for statlige midler. Dette innebærer at de teaterbillettene som selges til publikum, er sterkt subsidiert. I 1988 lå prisene på en teaterbillett mellom 60 og 150 kroner, avhengig av teater og sitteplass. Mange teatre tar imidlertid høyere priser for spesielle forestillinger, og Den Norske Operas billettpriser ligger vanligvis høyere enn teatrenes. Det finnes imidlertid ulike abonnements- og rabattordninger (for eksempel for skoleele­ ver, grupper) som varierer fra teater til teater. Slike tilbud får man lettest opplysninger om i teatrenes billettluker eller informasjonskontorer. Mange teatre har venneforeninger, som kan gi medlemmene fordeler. Det gjelder også for Den Norske Opera. De norske teatres forening, Nedre Slottsgate 7, Oslo, tlf. (02) 42 28 68 gir nærmere informasjon.

Billettprisene

Spesielle rabattordninger

Frie grupper

Fra midten av 1970-årene er det også kommet en rekke frie grupper på scenekunstområdet. Frie grupper har ikke faste offentlige tilskudd og vanligvis ikke fast spillested, og som regel består de av et lite ensemble. De fleste frie grupper finnes i Oslo, Bergen og Trondheim. Men blant annet fordi de ofte lager mindre forestillinger med enkle dekorasjoner og få skuespil-

107

KULTUR lere, er de frie gruppene mer mobile enn mange av de faste teatrene. Ikke minst har frie grupper spilt mye på skoler, i barnehager og andre institusjoner. Interesseorganisasjonen Teatersentrum (Wessels gate 8, tlf. (02) 36 49 15), der en del av

de frie gruppene er medlemmer, gir opplysninger om grupper, repertoar, priser og lignende til dem som er interessert i å

bestille forestillinger. På mange steder i Norge drives det amatørteaterrirksomhet i regi av foreninger, skoler, amatørteaterlag og så videre. I 1986 fantes det nærmere 2000 amatørteatergrupper med omkring 40 000 medlemmer. Opplysninger både om hvor det finnes amatørteater og om muligheter for å starte nye grupper får vi lettest fra de kommunale kulturkontorene eller -sekretærene, eller om vi henvender oss til Norsk Amatørteaterråd, Ensjø-

veien 2, tlf. (02) 68 14 00.

Kostnader for de faste teatrene (I 1000 kr.)

Stats­ tilskudd

Regionale tilskudd

Egne inntekter

Til sammen

Nationaltheatret Det Norske Teatret Oslo Nye Teater = sum Osloteatre

32 898 29 288 23 197 (85 383)

21 932 19 525 15 464 (56 921)

7 291 21684 92 374 (38 212)

62 121 70 497 47 898 (180 516)

Den Nationale Scene Trøndelag Teater Rogaland Teater — sum landsdelsteatre

22 983 14 942 14 229 (52 154)

15 322 9 961 9 486 (34 769)

5 771 3 298 2 644 (H 713)

44 076 28 201 26 359 (98 636)

Hålogaland Teater Teatret Vårt Telemark Teater Sogn og Fjordane Teater Nordland Teater — sum regionteatre

7 081 5 477 5 201 5 271 5 842 (28 872)

2 360 2 346 2 229 1 757 1 948 (10 640)

717 514 359 591 271 (2 452)

10 158 8 337 7 789 7 619 8 061 (41 964)

Den Norske Opera

87 419

-

14 903

102 322

Riksteatret

50 891

-

2 611

53 502

304 719

102 330

69 891

476 940

Sum

Det koster mye å drive teater. Her ser vi de samlede kostnader for de faste teatrene, Den Norske Opera og Riksteatret i 1986, og hvordan disse kostnadene dekkes. (Kilde: NOU 1988:1 Scenekunst, s. 112)

Amatørteater

108

Musikk

De tekniske mediene

Levende musikk

Offentlige tilskudd

Rikskonsertene

Symfoniorkestrene

For ikke mange generasjoner siden var folks mulighet for å lytte til musikk avhengig av om noen i familien eller vennekretsen selv spilte eller sang, og bare en sjelden gang var det anledning til å gå i en konsertsal. Også på dette området har tilbudet økt svært i vårt århundre. Om vi vil, kan vi høre musikk hele døgnet - fra radio, plater, kassetter, CD og fjernsyn. Den tekniske kvaliteten på opptakene er blitt stadig forbedret slik at musikk overført via et teknisk medium kan ligge på et vel så høyt nivå som den musikken vi kan høre i en konsertsal. Her er CD-spilleren foreløpig det siste og beste på markedet. Men stuen hjemme kan på den annen side ikke gi den opplevelsen det er å sitte sammen med mange andre og høre levende musikere og sangere. Tilbudet på musikk har ikke bare økt gjennom de nye tekniske mediene. Det fremføres også mer levende musikk i dag enn tidligere. Vi får flere gjesteopptredener fra udandet enn før, og vårt eget musikkliv har også vokst, blant annet som en følge av offendige tilskudd. Det er viktige mål for kulturpolitik­ ken å gi levende musikk vilkår som gjør den i stand til å overleve og utvikle seg i en massemedietid, og å la så mange som mulig få sjansen til å oppleve den. Musikken har mange former - klassisk, jazz, rock, viser, sang for å nevne noen. Størstedelen av offentlige tilskudd til musikklivet går til Rikskonsertene og til symfoniorkestrene i de fire største byene - Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Rikskonsertene har til oppgave å spre tilbudet av levende musikk ut over landet. De arrangerer forskjellige slags konser­ ter - kveldskonserter som er åpne for alle, konserter på skoler og andre institusjoner, og i det siste også konserter i barneha­ ger. I Nord-Norge samarbeider Rikskonsertene dessuten med landsdelsmusikere. Det er musikere ansatt av det offendige og bosatt forskjellige steder i Nord-Norge. De skal dels delta i konsertvirksomhet, dels drive opplæringsvirksomhet blant annet gjennom samarbeid med lokale kor og orkestre. De fire store symfoniorkestrene får i gjennomsnitt dekket rundt 60 prosent av sine kostnader av det offendige. NRK støtter dem med omtrent en tredjedel av kostnadene. Det er en gammel ordning som skriver seg fra det faktum at kringkastin­ gen var svært avhengig av orkestre før grammofonplatene ble vanlig. Symfoniorkestrene dekker ca. syv prosent av kostna­ dene selv. Rikskonsertene og symfoniorkestrene fremfører altså sine konserter til sterkt subsidierte priser.

109

KULTUR Også flere festspillarrangementer får i dag offentlige tilskudd. Av andre tiltak bør nevnes kommunale musikkskoler som er

opprettet i noen kommuner. Amatørvirksomheten når det gjelder musikk, er omfangsrik og mangfoldig. I vårt vidstrakte land er amatørmusikken det området innen kunst og kultur som trekker til seg langt de

Amatørvirksomhet

fleste utøverne. Samarbeid mellom profesjonelle og amatører er også langt vanligere på musikkens område enn for eksempel

på scenekunstområdet. I de fleste større byer og regioner finnes det amatørorkestre med nokså kontinuerlig aktivitet og offent­ lige opptredener. Skolekorps og -orkestre spiller også en stor

rolle. Det finnes flere landsomfattende organisasjoner som arbeider for musikklivet på amatømivå. Dit kan vi henvende oss for å få opplysninger. Korsang på amatømivå har også mange deltagere utover i hele landet. Fellesrådet for sang- og musikkorganisasjonene i Norge (Gladengveien 8/10, Oslo 6) er fellesorganet for medlemsorganisasjonene på de forskjellige

områdene av musikklivet.

Er kunst og litteratur luksus? Kunst og litteratur kan betraktes som luksusgoder i forhold til ting som bolig, arbeid, mat og klær. Noen hevder at knappe offentlige midler først og fremst bør konsentreres om slike opp­ gaver. Men kunst og kulturformer er av grunnleggende betyd­ ning for alle samfunn og alt sosialt liv. I vårt samfunn er dess­ uten de primære materielle behovene dekket for de fleste

Grunnleggende betydning

mennesker, og det blir mer og mer spørsmål om kvaliteten på det livet vi lever. Her spiller kunst og litteratur en stor rolle. Kulturtilbud er for eksempel en viktig miljøfaktor som teller

med i menneskers valg av bosted og arbeidssted. De aller fleste kulturtilbudene er blitt lettere tilgjengelige og billigere enn før. Det skyldes særlig offentlig støtte gjennom kulturpolitikken og den tekniske utviklingen. Denne utviklin­ gen har samtidig ført med seg at den «hermetiske» kulturen som formidles gjennom tekniske kanaler, dominerer i forhold

Kulturtilbud lettere tilgjengelig

til den delen av kulturen som innebærer direkte møter mellom kunstnere og utøvere på den ene siden og mottagere på den

andre. Den «hermetiske» kulturen er «billigere» fordi den når

så mange flere. I en slik situasjon er det viktig at det gjennom kulturpolitik­ ken sikres et grunnlag for at det fortsatt blir satt opp teater, skrevet bøker, laget bilder og holdt konserter. For det første er

Viktig å skape kunst og litteratur

110

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

Møter mellom kunst­ nere og publikum kan gi viktige og andre opplevelser enn det den «hermetiske» kulturen kan.

den «hermetiske» kulturen avhengig av dette, ettersom det for en stor del er herfra den henter idéer, stoff og utøvere. For det andre er det viktig at det i en medietid finnes tilstrekkelig mange og forskjellige direkte møter mellom kunstnere og publikum, fordi slike møter kan gi andre og viktige opplevelser til dagens mennesker enn det den «hermetiske» kulturen kan.

Medier

Film

Ord og bilder er de to hovedelementene i alle massemedier. Ordet kan enten stå alene, eller opptre sammen med bildet. «I begynnelsen var Ordet...» I århundrer var det trykte ord nærmest enerådende som bærer av informasjon, opplevelser og underholdning ut til et stort publikum. Et godt stykke inn i vårt eget århundre var det trykte skrift vårt eneste virkelige massemedium. Med filmen gjorde også det levende bildet entré som

111

MEDIER

informasjonsformidler. De første enkle stumfilmene ble til rundt århundreskiftet. I denne tidlige fasen var filmen først og

fremst et underholdningsmedium, og lenge ble den også betraktet som sirkusløyer for massene. Først da talefilmen kom for alvor et stykke inn i 1920-årene, ble filmen etter hvert et virkelig massemedium, men ennå tok det sin tid før den fikk status som informasjons- og kulturmedium. Rundt midten av 1920-årene kom så det talte ords masseme­ dium - radioen. Den slo raskt igjennom, og er i dag det uten sammenligning mest utbredte av alle massemedier. Svært mange hjem har både to, tre og fire radioapparater, foruten at det finnes radio i mange biler. Og endelig, for om lag 30 år siden kom fjernsynet til Norge. Også det erobret raskt publikum. Fjemsynsdekningen i landet vårt nærmer seg 100 prosent, med tett innpå 1,5 millioner lisensinnehavere. Det finnes enda flere TV-apparater, for også her er det ikke uvanlig med to apparater i samme familie. Mye har skjedd i massemediesektoren de siste 30-40 årene.

Radio

Fjernsyn

På den teknologiske siden har endringene vært dyptgripende og skapt nye muligheter for å produsere og bringe et budskap videre. Og selv om det trykte ords medier - aviser, bøker, blader - i dag produseres på en helt annen måte enn for en generasjon siden, er det særlig utviklingen av de elektroniske mediene som preger mediesituasjonen. Elektronikken har gitt oss fjernsynet, nye radiomuligheter, videoen. Og den elektroni­ ske informasjonsteknologien marsjerer videre med lange steg

og åpner for stadig nye tilbud. Det karakteristiske for massemediene er at de både er

kulturbærere og informasjonsformidlere. De bringer videre kunnskap, opplysning, kulturopplevelser og underholdning. Deres rolle som informasjonsbærere lar seg ikke skille fra deres rolle som kulturformidlere. La oss se litt på de ulike typer medier:

Representantene for det trykte ords medier er avisene, bøkene, magasinene og tidsskriftene. Bøkene er behandlet i avsnittet foran, så dem hopper vi over her. Avisen er det trykte massemediet som har størst publikum. Det finnes få hushold i landet avisen ikke når frem til. Nest etter finnene er nordmenn det mest avislesende folk i verden.

Det trykte ords medier

Avisen er det billigste medium som finnes. Faktisk er den ett av de få produkter - om ikke det eneste - som selges til

Avis er billig

publikum betydelig under produksjonspris. Differansen mel­ lom det det koster å produsere en avis, teknisk og redaksjonelt, og det abonnement og løssalg innbringer, skaffes til veie av

112

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

Fjernsynsdekningen i Norge nærmer seg 100 prosent, med nær 1,5 millioner lisensinnehavere.

Abonnement

annonsørene. I gjennomsnitt har norske aviser 40 prosent av sine inntekter fra abonnement og løssalg, 60 prosent er annonseinntekter. Sammenlignet med prisutviklingen ellers i samfunnet er avisen på mange måter blitt billigere enn tidligere. For ikke så mange tiår siden kostet en avis i løssalg det samme som en trikkebillett i Oslo. I dag er trikkebilletten dobbelt så dyr som avisen. For en pris på mellom to og tre kroner dagen vil en abonnent i de fleste norske byer få sin daglige avis levert på døren - det er ikke mange andre ferskvarer man kan få brakt hjem til seg selv for den prisen!

Prisen på aviser varierer naturligvis, etter størrelse og utgivelseshyppighet. I abonnement ligger prisene på fra 500-600 kroner året til vel det dobbelte. En avis er alltid langt billigere i abonnement enn i løssalg. Det lønner seg følgelig å abonnere. Det normale er at en abonnent kan velge å betale kvartalsvis, hvert halvår eller årlig. For ikke lenge siden kostet et kvartalsabonnement på en avis nokså nøyaktig fjerdeparten av årsabonnementet. Det har likevel i de senere år vært en temmelig klar tendens til å begunstige helårsabonnentene, slik at det er forholdsvis rimeli­ gere å tegne abonnement for hele året. Vær oppmerksom på at når man abonnerer på en avis, løper abonnementet automatisk til oppsigelse skjer. Noen aviser opererer fra tid til annen med «tilbud» av forskjellig slag - månedsabonnement eller flere-ukers abonne­ ment til nedsatt pris. Det kan være en grei ordning for dem som ønsker å «prøve» en bestemt avis en stund.

MEDIER

113

De fleste aviser baserer seg på abonnement som hovedsalgsform, med noe løssalg ved siden av. Det finnes imidlertid to klare unntak, Verdens Gang og Dagbladet. Begge er utpregede løssalgsaviser og er derfor, reelt sett, de dyreste avisene i landet. Sammen har de to over 70 prosent av det totale løssalg av aviser i Norge. Begge er for øvrig også de mest utpregede riksaviser vi har. Svært mange steder i Norge er Verdens Gang den nest mest solgte avisen, selv i distrikter med flere lokalaviser. Tradisjonelt har de fleste avisene i Norge hatt en ideologisk

forankring, eller vært målbærere for bestemte gruppers interes­ ser. Fremdeles er de fleste av dem talsmenn for et bestemt samfunnssyn eller et politisk parti, men ikke så rent få har etter hvert kuttet de formelle båndene til dem de en gang hadde tilknytning til. Felles for alle aviser er at det har skjedd en forskyvning av tyngdepunktet i retning av nyhets- og informa­ sjonsformidling, på bekostning av den forkynnende, agiterende

Talsmenn for bestemt samfunnssyn

delen av virksomheten.

Norske aviser i tall 1 1987 var antallet norske aviser 158 (aviser med to-seks utgivelser i uken). Medregnet bygdeblader med færre utgivelser var tallet om lag 180. Det totale opplaget for norske dagsaviser i 1987 var

2 647 000 pr. utgivelsesdag. Avisenes salgsinntekter (abonnement og løssalg) i

1987 var 2,5 milliarder kroner. Annonseinntektene 1987 var 4,5 milliarder kroner. Av avisenes salgsinntekter kom 1,9 milliarder kroner fira abonnement, 730 millioner kroner fra løssalg. Verdens

Gang og Dagbladet hadde til sammen 517 millioner kroner av løssalgsinntektene. Staten gav i 1987 117 millioner kroner i produksjonsstøtte til norske aviser, 22,5 millioner kroner i samdistribusjonsstøtte. Den stat­ lige annonseringen i norske aviser løp opp i 43,8 millioner kroner, derav 22,2 millioner kroner til stillings­

annonser.

Det har skjedd noe interessant på avisfronten de senere årene. Aviser er blitt investeringsobjekter, ikke bare for andre aviser, men også for grupper som tidligere ikke har hatt noe med medier å bestille. Store aviser har engasjert seg økonomisk i andre aviser langt fra eget utgiversted. Industriselskapet Orkla

Aviser som investeringsobjekter

114

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

har skaffet seg en egen medieavlegger, og har økonomiske interesser i en rekke aviser. Det er ikke utenkelig at vi vil komme til å se en videreutvikling av denne mediekonsentra­ sjonen.

Det norske publikum har stor valgfrihet når det gjelder aviser. Få land i verden har så mange aviser i forhold til innbyggertallet. At vi har et så vidt stort antall aviser, skyldes en ikke ubetydelig statlig pressestøtte, utformet slik at den går til de avisene som har størst støttebehov. Aviser er for øvrig fritatt for merverdiavgift, hvilket også kan sees på som en form for offentlig støtte. De fleste bibliotekene i landet har en eller flere aviser som står til gratis disposisjon for publikum, men de må leses på stedet. Ukeblader og magasiner

Knoppskytning og spesialisering

Ukeblader og magasiner finnes det en rik flora av. De eldste representantene for ukepressen er de tradisjonelle familiebladene, som har vist stor levedyktighet, og som også har meget høye opplag - det største av dem over 300 000 eksemplarer pr. uke. De aller fleste ukebladene av denne typen selges stort sett i løssalg. Et godt utbygd distribusjonsapparat gjør at de er tilgjengelig hvor som helst i Norge. I motsetning til dagspressen er de fleste ukebladene av underholdningstypen belagt med merverdiavgift. Markedet for ukeblader og magasiner har i de siste årene vært preget av en sterk knoppskytning og spesialisering. Vi har fått en rekke blader - til dels med sterkt påkostet utstyr og presentasjon - som sikter seg inn mot folk med spesielle interesser eller hobbyer. Tendensen går fortsatt i retning av ytterligere spesialisering. Men markedet er også preget av stor omskiftelighet. Nye blader dukker opp, og forsvinner igjen etter en tid. Mange av disse spesialbladene har adskillig færre utgivelser pr. år enn de tradisjonelle ukebladene. Det er ikke mulig å gå i detalj når det gjelder dette om­ fattende mediefeltet. Men de som har spesielle hobbyer eller

interesser, vil ha en rimelig sjanse til å finne et blad som dekker nettopp deres interesser. Innholdet i en del av disse spesialbladene har til dels veiledningskarakter og inneholder ofte råd og tips - om personlig økonomi, om stell og vedlikehold av produkter, anvisninger på hvordan man skal gjøre ting selv og annet nyttestoff. Det kan være mye god - og ofte lønnsom - informasjon å hente i disse bladene. I en helt spesiell stilling står Forbruker-rapporten, den eneste massepublikasjon i landet uten annonser og med objektiv og

i

115

MEDIER saklig informajon om varer, produkter og tjenester, med pris­ informasjon, rettighetsinformasjon og annet nyttestoff for for­

brukerne. Mens de tradisjonelle familiebladene er å få over alt hvor blader selges, vil en del av spesialbladene bare være å få i større

kiosker og bladutsalg. I mange tilfeller er abonnement den eneste praktiske måten å skaffe seg dem på. Forenings- og organisasjonsblader finnes det også en mengde av. Svært mange av de store, landsomfattende organi­

Forenings- og organisasjonsblader

sasjonene og forbundene har sitt eget medlemsblad. Det samme har en rekke bransjer av ulike slag - disse siste er oftest sterkt produktorientert og har i første rekke interesse for bransjens egne folk. Mange av organisasjonsbladene går gratis til alle medlem­ mene - abonnementet er på sett og vis inkludert i medlems­ kontingenten. Det gjelder for eksempel kooperasjonens blad, de bladene som forbundene tilknyttet Landsorganisasjonen i

Norge gir ut, og bladet til Norges Automobil-Forbund (NAF), Motor. Noen av disse bladene har meget høye opplag - det største

av dem, Motor, kommer hver gang ut med ca. 500 000 eksem­ plarer. Tendensen for disse bladene går stadig mer i retning av magasinformen og dermed en mer appetittvekkende presenta­

sjonsform. Tidsskrifter er den variant av det trykte ords medier som er mest sparsomt representert på det norske marked. De fleste av dem, unntatt noen økonomiske tidsskrifter, har også relativt beskjedne opplag. Noen har rent faglig karakter og retter seg mot bestemte yrkesgrupper, ikke sjelden akademiske. Andre

henvender seg til folk med spesielle interesser for for eksempel litteratur, bildende kunst, film, politikk og samfunnsliv. Det finnes også noen få tidsskrifter av mer generell karakter. Gjennomgående er tidsskriftene adskillig dyrere enn de medi­ ene som er omtalt foran.

Det talte ords medier Radioen er den store representanten for det talte ords medier. Norsk Rikskringkasting er den suverene markedsleder innen­ for dette mediet, noe som selvsagt har sammenheng med at NRK inntil ganske nylig hadde enerett til kringkastingssendin­ ger i landet, men også med et NRK fortsatt gir det uten sam­ menligning beste og fyldigste tilbudet gjennom sine to riksdek-

Tidsskrifter

116

Å lytte til radio er

gratis

Nærradio

Opptak på bånd

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER kende programmer, P 1 og P 2, og gjennom sine distriktssen­ dinger og spesialsendinger. o A lytte til radio er gratis. Tidligere var det en lisens knyttet til radiolytting, men den er nå inkorporert i den lisensen eiere av TV-apparater betaler - de som ikke har TV, kan følgelig lytte til radio uten at det koster dem noe. I de senere årene har vi fått en rekke nærradiostasjoner. Det kreves konsesjon for nærradio, og konsesjonene gjelder sen­ dinger til begrensede geografiske områder. En lang rekke organisasjoner, men også mer sammensatte selskaper, driver nærradiosendinger. Ingen enkelteier i et sendeselskap kan ha rent flertall alene. Det er gitt tillatelse til reklame i nærradiosendinger, og rekla­ men holdt sitt inntog i denne typen sendinger i 1988. Det er mulig å «hermetisere» radioprogrammer, ved å ta dem opp på bånd. Slike kassettopptak er også fullt lovlige, men bare til privat bruk. Det er altså ikke tillatt å ta opp for eksempel sang og musikk på bånd i den hensikt å bruke opptaket som innslag på offentlige arrangementer. Ved slik bruk har opphavsrettshaveme krav på betaling. Den kombinerte båndopptageren og avspilleren represente­ rer ellers på sett og vis det siste tilskudd til det talte ords medier. Lydkassetten har fått en betydelig utbredelse, først og fremst som musikkformidler, men den har også fått andre anvendelsesformer. I dag blir en rekke bøker lest inn på kassett. Disse lydbøkene er gratis tilgjengelige gjennom Norges Blinde­ forbund. Enkelte biblioteker har også lansert lydaviser for blinde og svaksynte. For øvrig har kassettene en viss plass i undetvisning og opplæring, blant annet i språkkurs. Noen biblioteker har språkkurs på kassett til gratis utlån.

Billedmediene

Kino

Det finnes tre ulike billedmedier av massemediekarakter i dag: Fjernsynet, filmen og videogrammet, i daglig tale gjeme bare kalt video. Kinofilmen, det eldste av billedmediene, har gjennom nokså mange år vært på vikende front. Både fjernsyn og video har vært sterke konkurrenter. Mye tyder likevel på at kinofilmen nå igjen er på offensiven i forhold til publikum, og i mange større byer har det vært et markert oppsving i kinobesøket. Det har utvilsomt sammenheng med de flerkinoanleggene som er oppført - flere og ofte mindre kinoer samlet i ett hus.

117

MEDIER

Det kreves kommunal konsesjon til kinodrift. Det betyr i praksis at mange kommuner har enerett til kinodrift. Men selv om alle store kinoer i landet er kommunale, og har brorparten

av omsetningen, er det i antall flere private kinoer enn kom­ munale. Mens kinodrift tidligere ofte ble betraktet som en kommunal melkeku med overskudd som ble brukt til å finansiere andre kommunale tiltak, betrakter de aller fleste kommuner i dag

kinoen som et kulturtilbud til innbyggerne, og bidrar over sitt

budsjett til den kommunale kinodriften. Kinoprisene varierer en god del fra sted til sted i landet. De fleste kommuner som selv driver kino, har forsøkt å holde

billettprisene på et forholdsvis rimelig nivå. Spesielt filminteresserte vil noen steder i landet ha mulighet for å melde seg inn i en filmklubb. Det betyr at man må betale en medlemsavgift, som vanligvis er beskjeden, men til gjen­ gjeld får medlemmene tilbud om en rekke utvalgte forestillin­

ger - enten gratis eller til en meget lav pris. Videogrammet er, kan vi si, en slektning av kinofilmen - i mindre format. En lang rekke filmer som opprinnelig var innspilt for visning på kino, er etter hvert også blitt tilgjengelig

Video

på video. I private hjem brukes skjermen på TV-apparatet normalt til å vise videogrammet. For å overføre videogrammet til skjermen,

kreves enten en videospiller eller en såkalt «movie box». Mens videospilleren er en kombinert opptager og avspiller, kan den

enklere «movie box» bare spille av videogrammer. Både videospillere og «movie box»er kan leies. Det vanligste er å bruke videospillere ved overføring til TV-skjermen, og de fleste eier sine egne spillere. Det finnes allerede rundt 500 000 videospillere i norske hjem. De fleste videospillere, som koster fra vel 2000 kroner og oppover, brukes ikke bare til å spille av leide videofilmer, men også til å ta opp fjernsynsprogrammer, for eksempel når slike

programmer sendes på en tid eieren ikke har adgang til å se dem. Det er mulig å forhåndsinnstilte videospilleren til opptak på det tidspunktet man ønsker. Opptak til privat bruk er tillatt, men det er ikke tillatt å

formidle slike TV-opptak videre til offentligheten. Opphavsret­

ten legger begrensninger på bruken. Den overveiende del av videogramomsetningen skjer i form av utleie. Utleieprisene varierer betydelig fra film til film og fra sted til sted, men det kan være store variasjoner også på de samme videotidene.

Utleie

118

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

Enkelte utleieforretninger tilbyr medlemskap - dels gratis, dels mot en årlig avgift. Betalt medlemskap gir vanligvis visse fordeler i form av reduksjon i utleieprisen eller tilbud om en film «attpå» etter leie av et visst antall filmer. For hele bransjen gjelder det ellers at det finnes et temmelig broket system av rabattordninger. Mange utleieforretninger har også spesielle tilbudshyller.

Kort om video Det kreves kommunal konsesjon for utleie og salg av video. Ved utgangen av første kvartal 1988 fantes det vel 2200 udeieforretninger for video i Norge. Alle videogrammer beregnet på udeie eller salg skal være registrert i Videogramregisteret. Hvert eksemplar skal også være merket både på omslaget og på selve kassetten. Merkingen skal blant annet innholde tittel (original og norsk), spilletid, tilrådet aldersgrense og

navnet på ansvarlig importør eller produsent. Udeieprisene varierer fra 15-20 kroner til 40-50 kroner pr. døgn. Det kan være betydelige prisvariasjoner på en og samme videokassett fra forretning til forretning. I Videogramregisteret var det pr. 1. april 1988 registrert 8760 videoer. Det foregår en betydelig omsetning av ulovlig video.

Fjernsyn

NRK

Fjernsynet er det billedmedium som har størst publikum. Fenge var NRK Fjernsynet det eneste tilbud folk hadde. Etter hvert kom de svenske kanalene TV 1 og TV 2. De to svenske kanalene er imidlertid bare tilgjengelige visse steder i landet, i første rekke i Østlandsområdet. De siste årene er fjemsynsmenyen blitt betraktelig mer rikholdig. Det skyldes en kombinasjon av satellitteknologi og en forholdsvis omfattende utbygging av kabelnett. NRK Fjernsynet - vårt nasjonale, riksdekkende fjernsyn har langt de fleste seere. De som ser på fjernsyn, må betale lisens til NRK, for tiden (1988) 980 kroner året for farge-TV, og noen hundre kroner mindre for svart/hvitt-apparater, som det for øvrig ikke lenger finnes mange av. Det tilbudet NRK gir, er rimelig. For 980 kroner året serverer NRK daglig to radioprogrammer, hvorav det ene har heldøgns drift, pluss adskillige timers daglige fjemsynsendinger. På års-

119

MEDIER basis koster lisensen til NRK om lag halvparten av det vi må ut

med pr. år om vi daglig kjøper en av de to mest solgte løssalgsavisene i landet. Den enerett NRK etter Kringkastingsloven hadde til kring­ kastingssendinger, er nylig opphevet, etter at det i en del år var gitt en rekke dispensasjoner fra loven. I de senere år er det gitt konsesjon til lokal-TV-sendinger forskjellige steder i landet. Om lag 30 slike lokal-TV-selskaper er for tiden i drift (1988). Det er likevel først og fremst pro­

Økning i tilbudet

grammene fra satellittene som har ført til den sterke økningen i fjernsynstilbudet.

Nærradio og lokal-TV i Norge Det er i Norge gitt 381 konsesjoner til nærradiosendinger. Ved utgangen av første kvartal 1988 var om lag 280 av nærradioene aktive i den forstand at de hadde sendinger, men mange hadde en begrenset sendetid, fra én til noen få timer pr. uke. Ved samme tidspunkt hadde 128 sendeselskaper konsesjon på lokal-TV-sendinger. 30 av dem var aktive. Et betydelig antall av dem som har konsesjon på nær­ radio og lokal-TV, har aldri benyttet seg av sin konsesjon. Alle som har konsesjon på lokal-TV, har også tillatelse til å sende betalingsfjemsyn. For øyeblikket finnes det bare ett betal-TV i Norge. Det er forutsatt at 25 prosent av inntekten av betal-TV skal gå til lokal produksjon.

De fleste TV-sendinger fra satellitt formidles via kabelnett, men det er også mulig å ta ned signalene med parabolantenner. Disse er likevel svært kostbare - fra 8000 til 15 000 kroner. Dessuten er adgangen til å spre videre programmer tatt ned med parabolantenne begrenset. Det er anslått at ca. 400 000 norske husstander er knyttet til kabelnett (1988). Langt de fleste av nettene er anlagt av private kabelutbyggere. Norge er ett av de land i Europa hvor kabelutbyggingen er kommet lengst, og Oslo har Nordens største

kabelnettanlegg. Kostnadene ved å knytte seg til kabelnett varierer sterkt, fra ca. 3000 kroner til 10 000-11 000 kroner. Som hovedregel

gjelder det at tilknytningsavgiften er rimeligst i tettbygde, folkerike strøk. De som ønsker å knytte seg til et kabelnett, må

Kabelnett

120

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER

betale en årlig abonnementsavgift. Også den varierer betydelig, fra 100 kroner pr. år til 1200 kroner pr. år. I dette beløpet er inkludert en service- og vedlikeholdsavgift, dessuten en årlig opphavsrettsavgift på 60 kroner for kabelnettabonnenter som tar inn svensk fjernsyn. Allerede i dag er det teoretisk mulig å ta inn 30-40 satellittprogrammer i Norge. Tilbudet vil utvilsomt komme til å øke.

Satellitt- og lokal-TV

Kabelnettene formidler imidlertid ikke bare satellittprogram­ mer og nær-TV-sendinger, men i stor utstrekning også vårt nasjonale fjernsyns programmer. Av hensyn til eventuelle kapasitetsproblemer (en del gamle nett har bare kapasitet for tre-åtte kanaler) er det gitt adgang til å pålegge kabelselskapene formidlingsplikt for sendinger fra NRK, eventuelt også et norsk TV 2, for lokale selskaper som har tillatelse til å sende programmer, for nordiske nasjonale fjernsynssendinger, og for sendinger fra en eventuell fremtidig nordisk satellitt. Tidligere måtte man ha konsesjon for å formidle satellittsen­ dinger. Fra 1988 er ikke det lenger nødvendig. Selskaper som ønsker å starte lokal-TV-sendinger, må derimot ha konsesjon. Det er et fastslått prinsipp at slik konsesjon ikke skal gis til kabelselskaper. Det skal være et skille mellom sendeselskapet og transportselskapet. Satellitt-TV og lokal-TV er i dag gratis (bortsett fra den årsavgiften abonnentene må betale til kabelselskapet). Det er imidlertid høyst uvisst hvor lenge denne situasjonen vil ved­ vare. Blant eksperter er det en vanlig oppfatning at flertallet av de eksisterende satellittsendinger før eller senere vil bli belagt med en form for lisensavgift. Til nå har reklameinntektene ikke vist seg tilstrekkelige til å bære driften av sendingene. De

private sendeselskapene som opererer på satellitthimmelen, vil neppe i all fremtid være innstilt på å drive med underskudd. Men selvfølgelig kan det ikke utelukkes at enkelte land vil subsidiere satellittsendinger, for eksempel av kulturpolitiske grunner.

Såkalt betal-TV har ikke fått gjennomslag i Norge ennå. Det er gitt adskillige konsesjoner til slik TV, og noen har forsøkt seg, men for tiden (1988) finnes det bare ett system i drift. Betal-TV er basert på kodede eller krypterte sendinger. Det kreves en nøkkel - en dekoder - for å få adgang til sendingene. Også dekodere er konsesjonspliktige. Det er gitt konsesjon til seks ulike dekodertyper. Selv om lokal-TV-sendinger er konsesjonspliktige, er det ett uttrykkelig unntak. Intemnett - i praksis beboereide nett og

MEDIER

121

nett som velforeninger og lignende administrerer - har adgang til å bruke nettet til interne sendinger. Det finnes en del slike beboereide nett som har regelmessige sendinger. Anslagsvis 30 000-40 000 husstander er knyttet til nett av denne typen. Kabelnettutbyggingen i Norge preges av at nettselskapene har vært den sterke og dominerende parten. På dette feltet har

Kabelnettutbyggingen

abonnentene - brukerne - fått sine interesser dårlig ivaretatt. Kontraktene har i stor utstrekning vært utferdiget på kabelselskapenes premisser, og abonnentene har hatt minimal - om i det hele tatt - innflytelse på programtilbudet. Også abonnente­ nes eierrettigheter er ytterst beskjedne i forhold til deres investeringer. De fleste kabelselskapene erkjenner abonnen­ tens rettigheter til det husinteme nettet - men det finnes

unntak. Stamkabelnettet derimot - som abonnentene i mange tilfeller har betalt opptil 75 prosent av - er kabelselskapenes

eiendom. Uklare og urimelige kontrakter og vilkår har - sammen med andre utspill fra kabelselskapenes side - ført til en lang rekke konflikter mellom abonnenter og kabelselskaper. Det finnes

Urimelige kontrakter og vilkår

eksempler på at kabelselskaper har forsøkt å heve abonnentavgiften drastisk midt i en kontraktperiode, at de under henvis­ ning til de nyeste kabelnettforskriftene har forsøkt å presse frem en utskifting av gamle og fullt brukbare nett (kravet om 24 kanaler gjelder bare nye nett), og at de har tilbudt nye satel­ littsendinger hvor abonnenter som ikke var interessert, ble av­ krevet betaling for å bli skjermet mot de programmer de ikke var interessert i å motta. Også i borettslag, sameier og lignende former for beboersammenslutninger har tilknytning til kabelnett ofte vært strids­ spørsmål. Ikke alle har vært like villige til å betale hva det ville koste å få tilgang til et slikt utvidet TV-tilbud. Normalt skal

spørsmål som dette behandles på borettslagenes årsmøter, og det er flertallet som avgjør. Et godt råd til alle som tenker på å knytte seg til kabelnett privatpersoner, borettslag eller naboer som går sammen - er å studere vilkårene nøye og kritisk, og ikke godta det første

anbud uten videre. Her er det ofte spillerom for forhandlinger. 1 erkjennelse av at abonnentene har stått uvanlig svakt i forhold til kabelnetteieme, har Samferdselsdepartementet tatt initiativ til å utarbeide en standardkontrakt. Den kunne vært bedre, sett med abonnentøyne, men gir i alle fall abonnenter visse minimumsrettigheter. Proposisjonen til lov om kabelnettsendinger, lagt frem i 1988, beskjeftiger seg mye med abonnentenes innflytelse på

Lov om kabelnettsendinger

122

KULTURØKONOMI OG MEDIETJENESTER programvalget i nettene - et spørsmål som vil bli stadig viktigere.

Loven slår i prinsippet fast at abonnentene skal bestemme programvalget, ikke kabelselskapene - og at også minoritetsin­ teresser blant abonnentene skal tilgodesees. Slik abonnentinnflytelse kan organiseres for eksempel gjennom abonnentsammenslutninger, borettslag eller velforeninger. Der hvor det ikke er mulig å få til slik organisert innflytelse, vil det i praksis være kabeleieren som avgjør hvilke sendinger nettene skal formidle. Også prissettingen er tatt opp i loven med sikte på å redusere kabelselskapers muligheter til å kreve urimelige priser. Mye tyder på at kabelutbyggingen i Norge nå går mot slutten. I tynt befolkede områder vil kabelnett ikke under noen omstendigheter være et alternativ. Sannsynligheten taler for at parabolantenner mer og mer vil overta oppgaven med å hente programmer ned fra satellittene. Høyst sannsynlig vil den tekniske utviklingen etter hvert føre til både mindre og betydelig billigere parabolantenner.

Direktesendende satellitter

Flere land har i årevis arbeidet med planer om å skyte opp direktesendende satellitter, beregnet på å formidle programmer direkte ned på skjermen i folks stuer. De direktesendende satellittene (DBS på fagspråket) vil sende med betydelig større effekt enn de nåværende kommunikasjonssatellittene, og para­ bolantennene som kreves for å ta inn programmene, kan være adskillig mindre.

Tidspunkt for å etablere direktesendende satellitter har vært varslet flere ganger de siste år, men hver gang blitt forskjøvet. Ennå finnes ikke direktesendende satellitter for Europa. Den planlagte svensk-norsk-finske Tele-X-satellitten - som lider en meget uviss skjebne - er en direktesendende satellitt. For å gjøre bildet av fjernsynstilbudet fullstendig, skal vi nevne at det er foreslått en ny norsk kanal, TV 2. Det er lite trolig at et TV 2 vil være i drift før godt ute i 1990-årene. I noen år har NRK hatt regelmessige sendinger av tekst-TV. De kan ikke tas inn av alle typer apparater (se rammen). Utviklingen innen satellitt- og TV-teknologien går så hurtig at selv eksperter har vanskeligheter med å holde seg å jour. Situasjonen på dette mediefeltet er høyst labil. Dagens løs­ ninger kan derfor vise seg å være foreldet i morgen. Siden TVapparater og parabolantenner er kostbare i anskaffelse, og siden tilknytning til kabelnett også koster adskillig, er det klokt å rådføre seg med fagfolk før man går til slike store investeringer. Stundom kan det også lønne seg å se tiden litt an. På dette markedet er det fort gjort å kjøpe katta i sekken.

MEDIER

123

Siden TV-apparater, parabolantenner og tilknytning til kabelnett koster mye, er det klokt å søke råd hos fagfolk før man bestemmer seg. På dette markedet er det lett å kjøpe katta i sekken.

Bra å vite om ny informasjonsteknologi Selv om hovedregelen i dag er at lokal-TV og satellittsen­ dinger formidles via kabel, er det ikke utenkelig at eterformidling etter hvert vil bli en mer vanlig form også for denne typen §emsyn. Det vil i så fall bli en billigere

løsning for seerne. Det er ikke uten videre gitt at man ved å knytte seg til et kabelnett kan ta inn alle de sendingene nettet formid­ ler. Har man et gammelt apparat, vil ikke dette være mulig uten at det blir bygd inn en S-kanal. Dette koster

om lag 1000 kroner. Mange har kjøpt TV-apparater med stereo, basert på et stereosystem det nå er klart at hverken norsk, svensk eller dansk fjernsyn kommer til å velge. Disse apparatene vil ikke være i stand til å ta inn stereosendinger fra de

nordiske landene med mindre eieme skaffer seg tilleggs­ utstyr for en drøy tusenlapp. Ved kjøp av nytt TV-apparat bør man overveie om det vil være hensiktsmessig å kjøpe et med innebygd deko­

der. Disse apparatene koster noen hundre kroner mer, men dekoderne gjør det mulig å ta inn tekst-TV, som etter hvert vil bli en viktig og ofte nyttig informasjons­

kilde.

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

Den totale lønnspakken

Når lønn behandles i mediene, i offentlig lønnsstatistikk og i sentrale og lokale lønnsforhandlinger, fokuseres det som regel på grunnlønnen. Dette til tross for at den «totale lønnspakken» består av langt mer enn den kontante lønnen. Den er de siste 10-20 årene tilført en rekke verdifulle og kostbare tilleggsgoder, såvel gjennom lovverk som ved avtalefestede og frivillige ord­ ninger. Dette har gjort at den kontante lønnen er blitt en stadig mindre andel av arbeidsgiverens totale personalkostnad.

Hva er lønn? Lønnskaken

Tilleggsytelser gir økt trivsel og innsats, og i sin tur større produktivitet.

Figuren på side 126 viser en «lønnskake» med rik variasjon i de «kakestykkene» som utgjør den totale lønnspakken. (Størrel­ sene på kakestykkene er rent skjønnsmessig vurdert.) Arbeids­ giveravgiften, som kan sidestilles med annen lønnskostnad, er vist som del av kontantlønnen. Det er store variasjoner i sammensetning og verdi av de ulike arbeidsgivernes «totale lønnspakker». Statistikker og lønnssammenligninger som bare baseres på kontantlønn, har derfor begrenset verdi. De gir på langt nær et korrekt bilde av den totale lønnspakkens verdi for lønnsmottageren; heller ikke av arbeidsgivernes samlede lønnskostnad. Når oppmerksomheten likevel konsentreres om kontantløn­ nen, har dette flere årsaker. På den ene siden har myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet behov for en enkel og generell målestokk for å anslå lønnsvekst og sammenligne inntekter. På den annen har arbeidsgiverne ikke vært flinke nok til å tallfeste og gjøre kjent hvor meget de mange frivillige tilleggsgodene er verd og hva de koster. Dessuten mangler vi analyser som forteller hvor store kostnadene av de lovgitte sosiale godene er. Derfor er den totale lønnskakens verdi og kostnad undervur­ dert av de fleste.

125

126

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

«Lønnskaken» Bruttoskatt Nettoskatt Formueskatt Merverdiavg.----Bensinavgift Bilavgift Ferieskatt etc.

Ferielønn Sykelønn Permisjoner Folketrygd Ansettelses­ trygghet etc.

Lønn Overtidsgodtgjørelse Skifttillegg Forslagspremie Honorarer Bonus Gaver Aksjer etc.

Direkte og indirekte skatter

Kontante ytelser

Arbeidsgiver­ avgift

Lovbestemte ytelser

Tjenestepensjoner Tidligpensjon Livsforsikring Ulykkesforsikring Utdannelse Bedriftshelsetjeneste Ekstra ferie Fritids/kultur-aktiviteter Årsfester Barnehave Husmorvikar etc.

Refusjon av utgifter Sosiale goder

Uønskede hendelser

Skoft/Sykefravær Yrkesskader Feilproduksjon Slurv/unøyaktighet Reklamasjoner Uproduktiv arbeidstid Dårlig service Gå-sakte-aksjoner Streiker etc.

Bilholdsutgifter Kilometergodtgjørelse Diettgodtgjørelse Kostgodtgjørelse Refusjon av utdannelse Medlemskap i faglige foreninger Kursutgifter etc. Fri/subsidiert bolig Refusjon av reiseutgifter Frireise for arbeidstager og familiemedlemmer Subsidierte lån Subsidiert kantine Arbeidstøy Rabattordninger Frikvoter på arbeidsgivers produkter Innkjøpsordninger Incentivreiser Firmabil Transportgodtgjørelse Firmahytte Arbeidsmiljø etc.

Figuren viser et utvalg av de mange lønnselementer som kan inngå i en arbeidstagers totale godtgjørelse. Den gir også eksempler på personalrelaterte «uønskede hendelser», som øker en arbeidsgivers driftskostnader og reduserer hans lønnsevne.

Den totale lønnen er lite kjent

Lønnsbegrepet bør ikke begrenses til den individuelle ar­ beidstagers kompensasjon, men sees i lys av de samlede lønnsog personalkostnadene for hele arbeidsstokken i en virksom­ het. Arbeidtagemes dyktighet, arbeidets kvalitet, effektivitet, service, virkningene av feilproduksjon, driftsforstyrrelser, rekla­ masjoner, yrkesskader, syke- og skadefravær, skoft, arbeidsmo-

HVA ER LØNN?

127

ral, uproduktiv arbeidstid, streiker, gå-sakte-aksjoner med meget mer påvirker sterkt den enkelte virksomhets driftskost­ nader, overskudd, konkurransedyktighet og derfor også lønns­ evne. Vi kunne videreføre dette resonnementet og ta med de

mange ringvirkningene som den «uønskede» delen av lønns-

kaken har i storsamfunnet. Det er åpenbart at vårt land blir mindre effektivt og påføres ekstra kostnader når nøkkelperso­ ner i samfunnsmaskineriet streiker eller «går sakte». På tilsva­ rende måte medfører feilleveranser og manglende kvalitet i utført arbeide direkte og indirekte ekstrautgifter, såvel for den enkelte arbeidsgiveren som for kundene og omgivelsene. Samfunnsmessig kunne vi derfor ønske oss lønnsoppgjør hvor vurderingen av lønnsjusteringene baseres på en kostnads­ analyse av alle elementene i «lønnskaken», og hvor lønns­ økningen blir definert som økningen av de totale personalkost­ nadene. Dette ville gi grunnlag for en kort- og langsiktig konsekvensanalyse som kunne gi bedre balanse mellom de enkelte virksomhetenes og landets totale kostnads- og lønns­ vekst og konkurranseevne.

Med det formål å gi en bedre innsikt i «totallønnen» vil vi i det følgende behandle lønn og tilleggsytelser ut fra de enkelte lønnselementenes kostnad for arbeidsgiveren og deres verdi for

Total lønnsanalyse: lønn og tilleggsytelser

arbeidstagere n. Ved eksempler skal vi vise hvordan ulikheter i tilleggsytelser kan medføre store forskjeller i lønnsmottagemes disponible inntekter.

Fordi vi også vil komme inn på relativt kompliserte forhold om folketrygd, pensjoner og skatt, oppfordres leserne til å sette seg godt inn i de tre kapitlene som behandler disse forholdene. Vi henviser til spesiallitteraturen for detaljer om de mange tilleggsgodene som forekommer i markedet. Her skal vi kon­ sentrere oss om prinsippene bak vurderingen av deres verdi og kostnad som alternativer til kontant lønn. Dessuten vil vi kommentere noen av de ulikhetene i tjenestepensjonsordnin­ gene som har betydning for deres verdi som del av lønnen.

Hvem er arbeidstagere? Vi begrenser oss til å behandle lønnsinntekt til personer som i rettslig forstand er arbeidstagere, slik betegnelsen benyttes i en rekke lover, for eksempel i Arbeidsmiljøloven, Trygdeloven og

Ferieloven.

Les kapitlene om folketrygd, pensjoner og skatt

128

Kontraktører

Ansettelsesavtale

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

Sistnevnte lov definerer eksempelvis hvem som er arbeidsta­ ger i Ferielovens forstand og derved har krav på feriepenger. Som eksempel på en yrkesgruppe med uvanlige arbeidsta­ ger/arbeidsgiverforhold kan vi ta kontraktørene i bygge- og anleggsbransjen. Dette er et arbeidsgiverforhold som har grepet sterkere om seg de senere årene. Fremfor å la seg ansette som arbeidstager hos en hovedentreprenør, ser kontraktørene forde­ ler i å opptre som selvstendige næringsdrivende og påta seg arbeidsutførelsen av deler av en totalentreprise. Kontraktørene har gjeme få ansatte og en enkel og billig administrasjon. Hvis de er registrert i Tromsø, slipper de for eksempel med 3,7 prosent arbeidsgiveravgift (i arbeidsgiversone 4) fremfor 17,2 prosent i Oslo. De holder ikke materialer selv, og står heller ikke ansvarlig overfor byggherren for arbeidsutførelsen. Men som selvstendig næringsdrivende er de arbeidsgivere for egne ansatte, og krever eksempelvis inn merverdiavgift på sine honorarer.

Det er av liten betydning for selve ansettelsesforholdet hvor­ vidt ansettelsesavtalen som inngås mellom arbeidstageren og arbeidsgiveren, er skriftlig eller blir inngått formløst og muntlig. Det betyr heller ikke noe for ansettelsesforholdet om det foreligger en tariffavtale eller om denne er utløpt.

Lønnsutviklingen - et tilbakeblikk på hovedtrekkene Inntektspolitikk

I politisk sammenheng har man i en rekke år snakket om inntektspolitikk fremfor lønnspolitikk. Formålet med inntekts­ politikken er å gi de samfunnsøkonomiske hensynene større vekt ved lønnsoppgjørene. En rekke råd og utvalg har vært oppnevnt i den hensikt å vurdere mulighetene for en bedre samfunnsmessig samordning av lønns- og prisutviklingen. Men teori og praksis er forskjellige. Forsøk på samordning i inntektspolitikken går på tvers av sektorinteressene i samfun­ net, og oppfattes som en innblanding i den frie forhandlingsog kampretten. Derfor har det vært liten aksept for å løse interessekonflikter på et felles, beregningsteknisk grunnlag.

Kombinerte oppgjør

Men resultatløse har disse utredningene og debattene ikke vært. Ved indeksoppgjøret i 1973 introduserte partene i ar­ beidslivet og myndighetene den såkalte kombinerte oppgjørs­ form. Med utgangspunkt i arbeidstagemes «disponible realinn­ tekt», som er kjøpekraften av lønnen etter skatt, ble lønnspå­ leggenes størrelse ikke knyttet til prisstigningen alene. Det ble

Disponibel realinntekt

129

HVA ER LØNN?

også tatt hensyn til skattefaktoren, prissubsidier, økning i barnetrygd og lignende. LO og Arbeidsgiverforeningen ble

enige om at bare 45 prosent av prisstigningen skulle kompen­ seres gjennom lønnstillegg, mot at Regjeringen bidrog med å øke prissubsidiene og gjennomføre visse andre tiltak for å lette

prispresset. Derved fikk vi lavere nominelle lønnspålegg, men likevel en tilfredsstillende kompensasjon for prisstigningen. Ved at også arbeidsgiveravgiften til folketrygden ble redusert, førte oppgjøret til en svakere kostnadsvekst for arbeidsgiverne og svakere prisstigning for samfunnet. Derimot økte statens utgifter, men det var den gang man regnet med store fremtidige oljeinntekter. I nasjonalbudsjettene for 1976 og 1977 lanserte Regjeringen rammer for økningen av den «disponible realinntekten» med henholdsvis 3 prosent og 2,5 prosent. Men ved det ordinære lønnsoppgjøret i 1978 kom ikke partene til enighet, med den

følge at Regjeringen i september det året proklamerte pris- og inntektstopp. Det var et nederlag for inntektspolitikkens forsøk

Inntektsstopp

på å oppnå bred enighet om vekst og fordeling av samfunnets

ressurser. En fortsatt ubalanse mellom lønnskrav og myndighetenes vurdering av landets lønnsevne, resulterte i den nye, midlerti­ dige Inntektsloven av 1988. Dette er den tredje etter siste krig. For 20-25 år siden var lønnsspredningen i norsk næringsliv vesentlig større enn i dag. Ikke bare var det større lønnsforskjel­

Lønnsutvikling

ler mellom de høyeste og laveste stillinger i en organisasjon. Også for stillinger på samme nivå, det vil si stillinger med sammenlignbart ansvar, myndighet og krav til kvalifikasjoner,

eksisterte det en lønnsspredning på inntil 100 prosent. Dette skyldtes relativt store forskjeller i lønnsnivå mellom de enkelte bransjer og arbeidsgivere, og at det var større lønnsforskjeller enn i dag mellom yngre og eldre arbeidstagere. Lønnen varierte

i større grad med arbeidstagerens erfaring, dyktighet og pro­ duktivitet. Den utstrakte bruken av akkordarbeid var et uttrykk

for dette. Siden 1970-årene har det skjedd en markert utjevning i lønnsnivå. Dette er blant annet et resultat av at samfunnet har godtatt utjevningspolitikken, og at arbeidstagerorganisasjonene har fått gjennomslag for sin «solidariske» lønnsstrategi med lavtlønnsprofil. Forskjell i brutto lønn mellom de høyere og lavere stillingsnivåene er blitt mindre, og lønnsspredningen for stillinger på samme nivå i det private næringsliv er blitt redusert til 30-35 prosent. Årsaken er blant annet mindre lønnsforskjeller mel-

Lønnsutjevning

130

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

For 20 år siden var lønnsspredningen vesentlig større enn i dag. Stillinger på samme nivå hva ansvar, myndighet og kvalifikasjonskrav angår, kunne ha forskjeller på opptil 100 prosent.

Størst utjevning i det offentlige

Skatteeffekten

lom eldre og yngre arbeidstagere på bekostning av de eldre, og av en lavlønnsprofil i de årlige lønnsjusteringene. Inntektsutjevningen for de offentlig ansatte har vært større enn i det private næringsliv. I pakt med utjevningspolitikken har også de offentlige regulativene økt lønnsnivåene for stillin­ ger på de lavere lønnstrinnene mer enn for de høyere. Tar vi hensyn til verdien av de offentlige pensjonsordningene, kan det hevdes at den offendige sektoren til dels er lønnsledende for lavere stillinger. De høyere stillingsnivåene har derimot vesentlig lavere kontantlønn enn i det private næringsliv, men også på disse nivåene må verdien av de offentlige pensjonene og ansettelsestryggheten tas med ved sammenligninger. I tillegg til utjevningen i brutto lønn har skattebelastningen for høyere inntekter bidratt til en ytterligere utjevning i netto lønn etter skatt. De høyere inntektsnivåene tapte kjøpekraft i løpet av 1970-årene, mens ufaglærte arbeidere, faglærte indu­ striarbeidere og underordnede funksjonærer fikk en vesentlig forbedret kjøpekraft.

131

HVA ER LØNN?

Den generelle lønnsutjevnmgen og velstandsutviklingen de siste 15-20 årene har imidlertid ikke resultert i ro og tilfredshet på arbeidsmarkedet. Resultatet er snarere blitt en utbredt lønns-

Høyt prisnivå og utbredt lønnsmisnøye

misnøye, et høyt kostnads- og prisnivå, tap av konkurranse­ evne overfor utlandet og fortsatt inflasjon. Knappheten på kvalifisert arbeidskraft gjør at markedsmekanismen fungerer relativt fritt. Det er derfor fortsatt betydelige lønnsforskjeller. Gjennom lovlige og ulovlige aksjoner har arbeidstagergrupper i nøkkelposisjoner oppnådd særfordeler som bryter med såvel den «solidariske lønnspolitikken» som med tradisjonelle prin­

sipper om at lønnen bør stå i forhold til jobbens innhold, ansvar og kvalifikasjonskrav.

Interne lønnssystemer De fleste større arbeidsgivere har mer eller mindre velutviklede interne lønnssystemer som bestemmer den enkelte arbeidstagerens lønnsforhold på kort og lang sikt. Selv om flere av disse lønnssystemene berøres av lokale eller nasjonale tariffavtaler, dekker mange tariffavtaler i det private næringslivet bare et begrenset område av den totale lønnspakken. Derfor er det markerte forskjeller mellom de interne lønnssystemene og i de lønnsadministrative rutinene fra arbeidsgiver til arbeidsgiver. Hovedelementene i et lønnssystem er de fremgangsmåtene

Markerte forskjeller i systemene

som benyttes for å bestemme stillingsnivå og lønnsnivå. For å bestemme en stillings nivå i stillingshierarkiet foretas først en systematisk vurdering av stillingens innhold: ansvar, myndighet, type arbeidsoppgaver og krav til stillingsinnehavers

Bestemmelse av stillingsnivå

kvalifikasjoner. Disse faktorene gis «vekt» etter generelt aksep­ terte veieprinsipper, og deretter blir stillingens tyngde veid og

rangert i forhold til sammenlignbare stillinger. Stillinger med tilsvarende tyngde blir plassert i samme lønnsgruppe eller lønnstrinn. Disse er igjen plassert inn i et

stillingsregulativ. Selv om det eksisterer flere metoder å foreta slike stillings«veiinger» på, må de alle følge det prinsippet at de kun vurderer stillingsinnholdet, og er upåvirket av markedsøkono­ miske hensyn. I et lønnssystem som er basert på at stillinger rangeres etter deres innhold, vil stillingens lønnsgruppe kun forandres når det skjer vesentlige endringer i innholdet eller av stillingsinnehaverens kvalifikasjoner. Erfaringsmessig er det god overensstemmelse mellom stillin­ genes nivåplassering i stillingsstrukturen og deres lønnsmes-

Stillingsnivå og markedsverdi

132

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

Behov for lønnstilpasning Det store behovet for dataeksperter i programmerer- og systemererstillinger har økt deres markedsverdi. Dette har medført stor personalomsetning med tilhørende lønnsøkninger. En tilsvarende tendens hadde man noen år også for økonomer. Hvis arbeidsgiveren i slike situa­ sjoner tilpasser lønnen til markedet ved å løfte jobbene til en høyere lønnsgruppe enn det stillingsinnholdet tilsier, risikerer han å undergrave fundamentet for stil­ lingsstrukturen. Det er nemlig sannsynlig at problemet etter en tid forsvinner når tilbud og etterspørsel igjen er i balanse, slik situasjonen er blitt for økonomer. Derfor er en tilpasning til markedslønningene gjennom midlerti­ dige lønnstillegg en bedre løsning. Den vil dertil lettere bli akseptert av omgivelsene, og man unngår å skape langsiktige problemer.

sige markedsverdier. Men en stillings markedsverdi kan endre seg på grunn av knapphet på arbeidsmarkedet eller av andre årsaker. Da er det sannsynligvis ikke riktig å endre dens lønnsgruppe. Et midlertidig lønnstillegg kan være en bedre løsning. Velutviklede systemer for å bestemme stillingsnivåer har fått større anvendelse de senere årene. Når disse benyttes med bistand av utenforstående eksperter, oppnår man at jobber blir veid med samme målestokk innen flere bransjer og bedrifter. Dette gjør det mulig å gå ut i markedet og undersøke lønns­ forholdene for stillinger som man vet er sammenlignbare.

Offentlige stillinger gruppeopprykk

Lønnshevingen i staten

I offentlig administrasjon er stillingenes lønnstrinn de senere årene i sterk grad blitt knyttet til forhandlinger om lønnspålegg, hvor gruppeopprykk er blitt en del av de årlige lønnsjusterin­ gene. Slike lønnsgruppeopprykk har ofte skjedd som ledd i de såkalte «justerings- og normeringsforhandlingene» om høsten, etter at «støvet» fra våroppgjøret har lagt seg. En stillings lønnsgruppeplassering brukes også som virkemiddel i den lønnsmessige markedstilpasningen. Stillingene i statens lønnsregulativ er i løpet av de siste 23 årene stort sett blitt hevet med fra syv til ni lønnstrinn, med noen unntak. Bare de siste seks-syv årene er de gjennom­ gående blitt hevet med seks lønnstrinn. Når slike endringer i stillingers lønnsgruppe skjer på en måte som bryter med de tradisjonelle prinsipper for lønnsad-

133

HVA ER LØNN? ministrasjon, kan de lett bidra til inflasjon og til å skape interne skjevheter i stillingenes lønnsforhold. «Lønnstrinninflasjonen» i de offentlige regulativene er også kommet i konflikt med systemet for regulering av de offentlige

pensjonene, fordi dette tidligere var koblet til stillingenes lønnstrinn på pensjoneringstidspunktet. Dette problemet er pensjonsordningene urettmessig gitt skylden for, noe vi skal komme tilbake til i avsnittet om pensjonsregulering. Lønnsnivåene for lønnsgruppene og stillingene i det private næringslivet er i stor grad basert på lønnssammenligninger i markedet. De større virksomhetene benytter meget omfattende lønnsundersøkelser til dette, med registrering både av grunn­ lønn og tilleggsytelser for stillingsnivåer med tilsvarende

Bestemmelse av lønnsnivå

tyngde. Slik sammenlignbarhet mellom den totale kompensa­

sjonen for stillinger med likt innhold mangler ved de lønnssta­ tistikkene som Arbeidsgiverforeningen og yrkesorganisasjo­

nene utarbeider, og som legges til grunn ved lønnsoppgjørene. Lønnsnivåene i de offentlige regulativene bestemmes for statens vedkommende av Stortinget, mens Norske Kommuners Sentralforbund har avgjørelsen for kommunale og fylkeskom­ munale stillinger. Det er vanlig at en lønnsgruppe defineres med et mini­ mums- og et maksimumsbeløp for lønnen. Som regel overlap­ per de enkelte gruppene hverandre, slik at maksimum i en

Individuell lønnsbehandling

gruppe er noe høyere enn minimum i den neste gruppen. Spredningen mellom minimum og maksimum i gruppene avhenger blant annet av hvor mange lønnstrinn lønnsstruktu­ ren har. De fastsettes slik at medarbeiderne får en rimelig,

konkurransedyktig lønnsutvikling mens de beveger seg opp­ over i lønnsgruppen. En annen måte å skape lønnsspredning på er å la en stilling dekkes av flere lønnstrinn, slik som i de offentlige lønnsregulativer. En yngre arbeidstager starter lavt i lønnsgruppen og beveger seg gradvis mot toppen. Den individuelle lønnsbehandlingen innen gruppen bestemmes enten av ansiennitet alene, eller kan være kombinert med personlige tillegg. Disse kan bygge på

individuell dyktighet i arbeidet, erfaring og alder. Når dyktighet inngår i lønnsfastsettelsen, er det viktig at arbeidstageren på forhånd vet hvilke dyktighetskriterier som vil bli lagt til grunn, og at vurderingen underbygges i medarbeidersamtaler med jevne mellomrom. Vurdering av dyktighet må ikke baseres på subjektive kriterier. Dessuten må samme måle­ stokk anvendes innen hele organisasjonen, og flere personer må være med i vurderingen av den enkelte arbeidstager.

Ansiennitet og personlige tillegg

134

Ansiennitet alene kan være bestemmende for lønnsfastsettelsen i det offentlige.

Inflasjon og personlige tillegg

Forfremmelser

Fagstige

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

- ASA / /VA/

5 KA N Å HA

V&L.

Når en person når maksimum i en lønnsgruppe, har han eller hun «brukt opp» de personlige lønnstilleggene og får teoretisk sett ikke ytterligere pålegg uten å bli forfremmet til en høyere lønnsgruppe. Men i praksis blir lønnsgruppene hevet hvert år tilsvarende den generelle nivåhevningen av markedslønningene, som normalt er mindre enn inflasjonen. Lønns­ gruppenes hevning inngår som en «generell» andel av de individuelle lønnspåleggene, og utgjør den inflatoriske delen av disse. På toppen kommer det personlige tillegget, som ikke er inflatorisk hvis det er et resultat av større kompetanse og produktivitet.

Individuell lønnsfastsettelse i de offentlige lønnssystemene grunner seg på ansiennitet og ikke på personvurderinger. Det synes imidlertid å være en tendens til økende selvbestemmelse i de enkelte etater og kommuner når det gjelder å beslutte lønnsvilkår og individuelle avlønningen Forfremmelser til stillinger i en høyere lønnsgruppe kan skje langs to karriereveier. Man avanserer enten gjennom lederstil­ lingene i organisasjonen, eller langs en fagstige, som spesialist på et fagområde. I en fagstige kan en stillingsinnehaver få lønnsgruppeopprykk når vedkommende gjennom dokumentert, økt kompe­ tanse utfører spesialistarbeid på et høyere nivå enn tidligere,

135

TOTAL KOMPENSASJON I ET SKATTEPERSPEKTIV det vil si et arbeid som har større «tyngde» i stillingshierarkiet.

På tilsvarende måte som en forfremmelse til lederstillinger skjer når en slik stilling blir ledig, gis fagstigeopprykk kun når arbeidsgiveren har behov for og er beredt til a betale for

spesialkompetanse på dette høyere nivået. Hvis ikke utsettes lønnssystemet for inflasjon. Fagstigeopprykk hjelper også til å beskytte den «investeringen» arbeidsgiveren har gjort i ved­ kommende gjennom trening og utvikling.

Total kompensasjon i et skatteperspektiv Kompensasjonen for arbeid bestod inntil slutten av 60-årene i alt vesentlig av kontant lønn. Pensjonsordninger hadde imid­ lertid allerede begynt sitt inntog også i det private næringslivet, men det var mest funksjonærer som nøt godt av dette tilleggsgodet. 1 det hele tatt har forskjellsbehandlingen av «arbeidere» og «funksjonærer» vært seiglivet i våre tradisjonelle industrimil­ jøer. Ulikheter i forhandlingstradisjoner og i tariffavtalenes

Forskjellsbehandlingen «arbeidere» «funksjonærer»

innhold har nok vært en medvirkende årsak til dette, og man skiller fortsatt i avtaleverket mellom «arbeidere» og «funksjo­ nærer». Det var først fra 1. januar 1987 at 37,5 timers uke ble den formelle normalarbeidstiden for alle arbeidstagere. Mens funksjonærene tradisjonelt har hatt fastlønn, flere tilleggsgoder og kortere arbeidstid, hadde arbeiderne tidligere tidlønn og

akkordbetaling. De senere års innføring av frivillige tilleggsgoder som supplement til kontantlønnen, har for en stor del sin årsak i skattesystemet. Stadig flere arbeidstagere ble i 1970-80-årene berørt av høy marginalskatt, og også arbeidsgiveravgiften på

den kontante lønnen økte. Mange arbeidstagere betalte en marginalskatt på over 60 prosent av hver krone i lønnspålegg inntil 1988.1 tillegg betalte arbeidsgiveren arbeidsgiveravgift og eventuelt premie til en tjenestepensjonsordning. Med for eksempel 15 prosent pen­ sjonspremie beholdt arbeidstageren bare 23 prosent av arbeids­ giverens totale kostnad til et lønnspålegg. Arbeidsgiveren

Utviklingen av tilleggsytelser

Lønnspåleggets «virkningsgrad» for arbeidsgiveren

136

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER oppnådde med andre ord en «virkningsgrad» på bare 23 prosent av sine lønnsutgifter. Vi ser da bort fra virkningen av arbeidsgiverens egen skatt. Denne kan variere fra ca. 80 prosent (for operatørene i Nordsjøen), via 40-50 prosent for industri

«Disponibel realinntekt»

Lovlige tilleggsytelser - og ulovlige

Skattesystemet i 1988

som går med overskudd, til null prosent for de virksomheter som har små eller ingen overskudd til beskatning. Fordi lønnspålegg ble et stadig mindre effektivt belønningsmiddel for arbeidsgivere som ønsket å gi medarbeiderne en forbedring av «disponibel realinntekt» med lavest mulig kost­ nadsøkning, dukket mer effektive, men fullt lovlige tilleggsytel­ ser opp som alternativer til lønnspålegg i kontanter. Tilleggsytelsenes kostnadsreduserende formål var således på linje med myndighetenes tidligere omtalte «inntektspolitikk» i midten av 70-årene, som tok sikte på å øke den disponible realinntekten med lavest mulig kostnadsvekst. At det finnes arbeidsgivere som balanserer på den gale siden av grensen for god forretningsetikk i bruk av tilleggsytelser, er et beklagelig faktum. Men slike brudd på lover og god forretningsetikk er både forkastelig og kortsynt. Manglende lovlydighet på dette området har uten tvil uheldige ringvirknin­ ger også på andre forhold innen virksomheten. Det er derfor viktig at alle tilleggsgoder blir behandlet ut fra de strengeste krav til overholdelse av skattereglene, og at det eksisterer interne kontrollrutiner som overvåker at dette skjer. Skattesystemet for 1988 har til en viss grad redusert «verdiforskjellen» mellom tilleggsgoder og kontant lønn.

Totalskatten på lønnsinntekt har ikke endret seg vesentlig i perioden 1986-88 for dem som har moderate fradragsposter. Dette fremgår av figuren på neste side. Denne er laget ut fra det resonnementet at fradragsposter normalt koster skattebetaleren mer enn hva som oppnås i skattereduksjon. Derfor er brutto­ lønnen bare redusert med minste- og oppgjørsfradragene. Kurvene viser følgelig skattereglenes maksimale disponible inntekt og maksimal total skatt i henholdsvis årene 1986, 1987 og 1988.

Spredningen i disponibel inntekt mellom stillinger med de laveste og høyeste lønnsnivåene er meget «særnorsk». I de fleste andre land er spredningen vesentlig større. Marginalskatten er redusert

Nettoskatt

Et hovedpoeng ved endringene av skattesystemet fra 1988 er at marginalskatten er redusert. Dette har minsket forskjellen i verdi av tilleggsgoder og kontant lønn. Hvordan dette virker, fremgår av figuren på side 138, som viser skattesatsene i 1988 og deres nedre progresjonstrinn i skatteklasse 2. De horisontale pilene viser hvordan nettoskattene reduseres ved at progre-

137

TOTAL KOMPENSASJON I ET SKATTEPERSPEKTIV

Lønnsinntekt i skatteklasse 2.17,2 °/o arbeidsgiveravgift

Figuren viser inntektsskatt og disponibel nettoinntekt for de ulike inntektsnivåene i skatteklasse 2 i årene 1986-88 for per­ soner uten fradragsposter utover minste- og oppgjørsfradragene.

sjonstrinnene blir «forskjøvet» mot høyre av fradragspostene, som minimum er 6700 kroner i minste- og oppgjørsfradrag. Maksimal reduksjon i marginalskatten i det nye skattesystemet er 48 prosent (som er summen av nettoskattene), mot tidligere over 60 prosent. Bruttoskattene reduseres derimot ikke av eventuelle fradragsposter. Kun skattbare nettoinntekter (inn­ tekt etter fradragsposter) over 142 000 kroner i skatteklasse 2 berøres av statsskatt i 1988. Skattbare inntekter under dette nivået har en marginalskatt på 34,2 prosent og beholder

følgende 65,8 prosent av et lønnspålegg.

Bruttoskatt

138

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

Prosent av inntekten

Brutto- og nettoskatter

140 130

Pensjonspremie, inkl, arbeidsgiveravgift

120 110

Arbeidsgiveravgift 17,2 %

100

Brutto lønn kr. 200 000

90 80 -

70 --

Disponibel inntekt

60 -

63,2 % 57,2 % 54,2 % f

50 -

Marginalskatt

|F^tatsskadT%f;

7.,

^Statsskatt 10 %

44,2 %

40 -

Statsskatt 10 % HW

34,2 % 30 -

20 --

10 --9,2%

Helsedel 2.5 %i Pensionsdel 6,7 %

0 100

32,6 — Nedre grensebeløp for brutto- og nettoskatter.

300 142

175

198

225

Bruttoskatter, som ikke reduseres av fradragsposter.

400 Beløp i 1000 kroner

I eksempelet forskyves nedre progresjonstrinn av nettoskattene mot høyre med kr. 56 700.

Nettoskatter, som redusers av fradragsposter. 1) Når bruttoinntekten er lavere enn kr. 17 000, betales ikke pensjonsdelen av folketrygdavgiften. Pensjonsdelen er 25 % av overskytende inntekt inntil kr. 23 224. Når inntekten er høyere enn kr. 23 224, er pensjonsdelen 6,7 prosent av hele bruttoinntekten.

Figuren viser progresjonstrinnene og marginalskattene i 1988 for brutto- og nettoskattene i skatteklasse 2. Som eksempel vises hvordan brutto- og nettoskattene virker for en person med: - brutto lønn på 200 000 kroner, og - fradragsposter på 50 000 kroner i tillegg til minste- og oppgjørsfradragene som er 6700 kroner.

139

LOVBESTEMTE TILLEGGSYTELSER

Brutto- og nettoskatter 1988 Eksempel på hvordan figuren på motstående side kan brukes: Ola har i 1988 en brutto inntekt på 200 000 kroner og til sammen 56 700 kroner i fradrag. Derved forskyves de

nedre grensebeløpene for nettoskattene 56 700 kroner mot høyre. De skraverte feltene til venstre for den vertikale streken

ved en brutto inntekt på 200 000 kroner, viser hans totale

skatter, mens det gjenværende hvite feltet er hans dispo­

nible inntekt. Arbeidsgiveravgift og pensjonspremie er de øverste skraverte feltene til venstre for den vertikale streken. Fra og med 1988 skal det betales arbeidsgiveravgift på

pensjonspremier. Fordi folketrygdens ytelser til personer med lave inn­ tekter gir en høyere pensjonsprosent enn en tjenestepen­ sjonsordning, betales det ingen pensjonspremie for de

laveste lønnsnivåene. Olas marginalskatt er 44,2 prosent. Dersom han får 1000 kroner i lønnspålegg, betaler han 44,2 prosent i skatt av disse og beholder 558 kroner selv. Men lønnspå­ legget koster arbeidsgiveren 1272 kroner, inklusive 17,2

prosent arbeidsgiveravgift og en antatt 10 prosent pen­ sjonspremie på lønnspålegget. Arbeidsgiveren har følge­ lig en virkningsgrad på 43,9 prosent av sine utgifter til lønnspålegg [(kr. 558 : kr. 1272) x 100 — 43,9 prosent]. Hadde Ola hatt 300 000 kroner i bmttoinntekt, ville hans marginalskatt vært 63,2 prosent. Han ville da bare beholdt 368 kroner av et lønnspålegg på 1000 kroner. Med en antatt 10 prosent pensjonspremie blir arbeids­

giverens virkningsgrad i dette tilfellet 28,9 prosent.

Lovbestemte tilleggsytelser Folketrygden, som ble innført i 1967, var en betydelig sosial

reform, spesielt for dem som ikke hadde noen tjenestepen­ sjonsordning hos sin arbeidsgiver. Alle arbeidstagere som

Folketrygden

140

LØNN, TILLEGGSYTELSER, EKSTRAINNTEKTER

pensjoneres fra og med år 2007 (etter 40 års pensjonsoppte­ ning), vil tjene opp full alderspensjon fra folketrygden. Men folketrygden har en såkalt «overkompensasjon» av arbeidsinn­ tekten inntil fem ganger folketrygdens grunnbeløp (G) (155 000 kroner i april 1988). Derfor mottar også arbeidstagere som er blitt pensjonert de seneste årene, en betydelig pensjon fra folketrygden. I kapittelet Folketrygdens ytelser vil du finne størrelsen på den samlede pensjonen fra folketrygden for forskjellige lønnsnivåer.

Sosial pensjonsprofil

Sykelønn

Sykefravær

Kostnaden av sykefraværet

Du vil se at folketrygden- har en «sosial profil» med høyere pensjonsprosent for de lavere enn for de høyere lønnsbeløpene. Derfor er det blitt vanlig med tjenestepensjonsordninger som supplerer folketrygdens ytelser og gir samme pensjon i prosent av lønnen til alle arbeidstagere. Dog begrenses ofte den pensjonsgivende lønnen til tolv ganger folketrygdens grunnbe­ løp (G) (372 000 kroner i april 1988). Siden 1973 har slike tilleggsordninger måttet omfatte alle arbeidstagere innen samme virksomhet for at arbeidsgiveren skal kunne kreve fradrag for utgiftene til pensjonspremien. Vi skal senere komme nærmere inn på temaet pensjoner. Retten til folketrygdens ytelser ved sykdom og yrkesskade er behandlet i kapittelet Folketrygdens ytelser, bind 3. Selv om arbeidsgiveren etter loven bare plikter å betale sykelønn tilsvarende arbeidsinntekt inntil 6 G, er det likevel vanlig at arbeidsgiveren supplerer folketrygdens sykepenger; arbeidstageren får sykelønn lik full lønn både i og etter «arbeidsgiverperioden». Sykelønnsordningen har vært noe omstridt. Ingen motsetter seg at en person skal kunne melde seg syk og opprettholde lønnsinntekt når dette er nødvendig, men spørsmålet er om det faktiske sykefraværet i norsk arbeidsliv gir det riktige bilde av helsetilstanden. Det er en vanlig oppfatning at det forekommer et visst «overforbruk». Et sykefravær på 2,5-3 prosent, hvorav ca. 70 prosent er langtidsfravær på over ti dager, antas å repre­ sentere en normal sykdomshyppighet. Men på mange arbeids­ plasser er sykefraværet adskillig høyere. Noen arbeidstagere anser nok - med urette - de tolv «egenmeldingsdagene» pr. år som opparbeidede fridager. Størrelsen på den delen av «lønnskaken» som sykefraværene utgjør, er med på å bestemme den enkelte virksomhets driftskostnader, konkurranse- og lønnsevne. Hvor meget det faktiske fraværet koster, sett i forhold til et beregnet optimalt fravær, burde derfor inngå som del av diskusjonsgrunnlaget ved lønnsoppgjørene. Nedenfor viser vi et eksempel på hvor-

LOVBESTEMTE TILLEGGSYTELSER

-

VZ=~Z_

/XLL&Z

/Å