Beredskap og redning til sjøs 8200421341 [PDF]

Zitiervorschau

Olav Bø

Beredskap og redning til sjøs BEREDSKAP OG SIKKERHET

B Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

U n i ve r s i t e t sfo r I age t

© Universitetsforlaget AS 1996

ISBN 82-00-42134-1 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopi­ ering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i mars 1996 til bruk i den videregående skolen.

Under arbeidet med boka har forfatteren mottatt økonomisk støtte fra Norsk Faglit­ terær Forfatter- og oversetterforening.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget Boks 2959 Tøyen 0608 Oslo

Omslag: Tor Berglie Sats: PageMaker i Universitetsforlaget Trykk: HS-Trykk A/S, Oslo 1996

Forord

Denne læreboka er en av tre bøker som sammen dekker modulen for beredskap og sikkerhet i VK 1 sjøfartsfag og VK 1 skipsteknisk drift etter Reform -94. De andre bøkene i serien er Førstehjelp om bord og Brannberedskap og slokking om bord. Bøkene egner seg som oppslags­ bøker for alle som ferdes på sjøen eller har sitt arbeid der. Forfatteren vil takke alle som har bidratt med gode råd og vink. En spesiell takk rettes til Jan Steffensen ved Stavanger maritime videre­ gående skole for faglige kommentarer og til lektor Paul Farmer, som har stått for den engelske oversettelsen.

Forfatteren og forlaget er takknemlige for å få synspunkter på inn­ holdet, med tanke på en senere revisjon.

Heddal, våren 1996

Olav Bø

Innhold

Innledning....................................................................................................... Sentrale ord og uttrykk............................................................................. Nødssituasjoner........................................................................................... Bruk av boka................................................................................................

7 7 8 9

Kapittel 1 Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner..................... 10 Redningstjenesten......................................................................................... 10 Beredskapskontroll av besetning og redningsutstyr..............................14 Eksterne kontrollinstanser......................................................................... 19 Personlig kontroll.......................................................................................... 19 Alarminstruks............................................................................................... 20 Evakueringsutstyr og redningsutstyr...................................................... 21

Kapittel 2 Personlig livredningsutstyr.......................................................................... 23 Redningsvester.............................................................................................. 23 Redningsdrakter............................................................................................24 Arbeidsvester................................................................................................. 26 Livbøyer med line........................................................................................ 26 Kapittel 3 Redningsfarkoster med utstyr.....................................................................28 Krav til livbåtkapasitet påpassasjerskip...................................................28 Krav til livbåtkapasitet pålasteskip.......................................................... 28 Krav til livbåt med utstyr........................................................................... 29 Mann-over-bord-båt.................................................................................... 35 Nødradioutstyr............................................... '............................................ 36 Redningsflåter............................................................................................... 39 Linekasterutstyr........................................................................................... 41 Kapittel 4 Utsettingsarrangementer............................................................................. 44 Falldavit..........................................................................................................45 Debarko Safe Davit...................................................................................... 45 Fritt-fall-davit................................................................................................ 45 Pendeldavit.................................................................................................... 46 Flåtedavit....................................................................................................... 46

Kapittel 5 Praktisk bruk av redningsutstyret.............................................................. 48 Opphold i vann.............................................................................................48 Redningsdrakt............................................................................................... 51 Arbeidsvest.................................................................................................... 52 Flyredningsvest............................................................................................. 52

Mann over bord............................................................................................52 Redning med skip........................................................................................ 55 Redning med fly........................................................................................... 56

Kapittel 6 Redning med helikopter................................................................................58 Forberedelser før redning........................................................................... 59 Opp-plukking................................................................................................ 59 Statisk elektrisitet......................................................................................... 61

Kapittel 7 Oppblåsbare flåter........................................................................................ 63 Sjøsetting ved hjelp av davit....................................................................... 63 Sjøsetting ved å kaste flåten over bord................................................... 65 Opphold i flåten............................................................................................66 Lys- og røyksignaler.................................................................................... 69 Kapittel 8 Livbåt.............................................................................................................. 71 Harding........................................................................................................... 72 Watercraft...................................................................................................... 78 Harding fritt-fall-livbåt FF-48.................................................................. 79 Kombinert låring og fritt-fall-båt............................................................. 80 Opphold i livbåt............................................................................................ 81 Kapittel 9 Nødradioutstyr............................................................................................... 82 Bærbart radioutstyr..................................................................................... 82 Sending av automatiske nødsignaler........................................................ 83 Manuell betjening........................................................................................ 84 Testing............................................................................................................. 85 Nødmelding................................................................................................... 86 Internasjonale taushetsperioder............................................................... 87 VHF-fri-flyt-nødradiopeilesender............................................................ 87 VHF-nødkommunikasjonssett................................................................. 88 Maritim VHF................................................................................................ 88 Fonetisk alfabet............................................................................................. 89 Fasit................................................................................................................. 90

Kilder og litteratur........................................................................................ 93

Stikkord........................................................................................................... 94

Innledning

Erfaringer har vist at de største farer en skipbrudden utsettes for, er

• • • •

frykt påkjenning av været mangel på vann mangel på fast føde

Det er kanskje overraskende at frykt blir rangert som den største faren en skipbrudden står overfor. Men forskning har vist at frykt og angst er årsak til omtrent halvparten av alle tap av menneskeliv ved forlis. Angst kan forklares som redsel for det ukjente. Det er derfor sannsynlig at hvis en kan øke den mentale beredskapen, øker også evnen til å mestre angsten et forlis skaper. Solid opplæring og grundig kjennskap til bruk av redningsmateriellet om bord er viktig for å føle seg trygg. Kunnskap og praktisk erfaring kan øke den ro og selv­ sikkerhet som er avgjørende i en nødssituasjon.

Ved et forlis må du som regel stole på deg selv. Derfor bør du være så godt forberedt som overhodet mulig. Denne læreboka og kurset du føl­ ger, gir deg muligheten til det, men om du vil gripe denne muligheten det er bare opp til deg selv.

Sentrale ord og uttrykk I denne boka vil du møte en del ord og uttrykk som du bør lære. Lær ikke bare ordene, men lær først og fremst ordenes betydning:

Beredskap Beredskap omfatter alt teknisk utstyr, opplæring i å bruke dette utsty­ ret og ulike organisasjonsformer som settes i verk for å hindre at en faresituasjon oppstår eller utvikler seg til en ulykkessituasjon. Bered­ skapen skal også hindre eller redusere skadevirkninger når en ulykkes­ situasjon har oppstått.

Sikkerhet På skip må sikkerheten ivaretas gjennom operasjonelle, tekniske og beredskapsmessige tiltak slik at liv, helse, miljø og økonomiske verdier trygges. Ulykke I denne boka bruker vi ordet ulykke om individuelle ulykker eller ulyk­ ker som medfører nødssituasjoner. Tilfeldige større skader, alvorlige uhell eller katastrofer kan også omtales som ulykker.

Innledning

7

Nødssituasjon En situasjon eller omstendighet som er så vanskelig at det oppstår be­ hov for hjelp, er en nødssituasjon. En nødssituasjon rammer hele skipet og alle som er om bord. Nødssituasjoner til sjøs oppstår ofte i forbindelse med havari eller brann. Denne boka tar for seg beredskap og redning i forbindelse med havarisituasjoner. I boka Brannberedskap og slokking om bord kan du lese om brannberedskap og brannbekjempelse. SOLAS-konvensjonen Solas-konvensjonen ble vedtatt i 1974 av Den internasjonale skipsfarts­ organisasjonen (IMO). Konvensjonen inneholder regler og forskrifter for konstruksjon av lasteskip og passasjerskip i internasjonal fart og for redningsutstyr på skipene. Konvensjonen omtales på norsk som «den internasjonale konvensjonen om sikkerhet for menneskeliv til sjøs». De fleste land som er medlemmer av IMO, har ratifisert (godkjent) konven­ sjonen. Skip som omfattes av konvensjonen, kalles konvensjonsskip.

Nødssituasjoner Uforutsette hendelser, slurv og mangel på kunnskap kan få tragiske ut­ fall. Eksemplene under viser at nødssituasjoner kan oppstå på ulike måter.

Eksempel I I 1966 brøt det ut brann på et eldre passasjerfartøy utenfor Miami. Bran­ nen begynte i et lagerrom i innredningen, der blant annet en del mad­ rasser ble oppbevart. Det er uklart hvordan brannen oppstod, men fordi den av mannskapet som gikk brannrunden, unnlot å inspisere dette området, fikk brannen utvikle seg kraftig før den ble oppdaget. Slokkingsarbeidet var dårlig organisert, brannalarmen virket ikke, og ef­ fekten av sprinkleranlegget var minimal fordi ikke alle rom var dekket.

Brannen spredte seg raskt til radiorommet og broen. Det kunne derfor ikke sendes ut nødmelding. Etter ca. et kvarter beordret skipsføreren at skipet skulle evakueres. Tre timer senere fikk fartøyet kraftig slagside på grunn av store vannmengder fra sprinkleranlegget og åpne brannposter på de øverste dekkene. Under evakueringen av passasjerene hadde noen sideporter blitt åpnet. Nå strømmet sjøen inn gjennom dem. Fem timer etter at brannen ble oppdaget, slo fartøyet rundt og sank. 462 mennes­ ker ble reddet. 90 mennesker mistet livet.

Eksempel 2 I 1974 oppstod en eksplosjonsaktig maskinromsbrann i et fartøy i Nord­ sjøen. Brannen startet da det sprutet smøreolje ut i maskinrommet fra en trykkregulator som var under reparasjon. Den finfordelte oljen kom i berøring med et rør som var så varmt at oljen ble antent. Det er trolig at en av maskinistene forsøkte å redde seg ut gjennom maskinromsdøra. Da døra ble åpnet, slo flammene ut og antente innredningen. Brannalarmen ble utløst, og branndørene ble stengt.

8

Innledning

Ettersom ingen visste hva som hadde hendt med maskinistene, eller hvor de befant seg, kunne CO2-anlegget ikke aktiviseres fordi maskinistene kunne bli kvalt av gassen. Ca. 20 minutter etter at brannalarmen var blitt utløst, kunne røykdykkere fastslå at alle som var inne i maskin­ rommet, var døde. CO2-anlegget ble så satt i gang. Tre mann omkom i denne brannen. Nødssituasjonen medførte ikke evakuering av skipet.

Eksempel 3 Fredag 6. april 1990 ble passasjerskipet Scandinavian Star satt inn i ru­ ten Fredrikshavn-Oslo. Skipet hadde 99 besetningsmedlemmer og 383 passasjerer om bord.

Alt første natten var det et mindre branntilløp på dekk 4. Det ble avver­ get, men like etter brøt det ut en ny brann på dekk 3. Denne brannen var trolig påsatt. Brannen utviklet seg raskt. Plastlaminatet som var brukt på veggene og i himlingen, utviklet store mengder karbonmonoksid og blåsyregasser da det ble antent. Noen av branndørene i det berørte området ble ikke lukket. Lugarseksjonene på dekk 4 og oppover ble på kort tid fylt med giftig røyk og branngasser.

Besetningens brannslokkings- og hjelpeinnsats var preget av individu­ elle og tilfeldige tiltak, ettersom de ikke hadde gjennomgått evakueringseller brannslokkingsøvelser på forhånd. 158 mennesker omkom.

Eksempel 4 Ro-ro-passasjerferjen Estonia forliste 28. september 1994 på overfarten fra Tallin til Stockholm.

Undersøkelser har vist at en uheldig kombinasjon av fart, kurs, bølge­ høyde og for lav styrke i konstruksjonen trolig var årsaken til at baugvisiret og kjørerampen ble revet av. Store vannmengder trengte inn på bildekket. Skipet tapte relativt raskt stabiliteten etter hvert som vannet strømmet uhindret inn gjennom den åpne baugporten. Estonia gikk ned 24 minutter etter at nødsignalet MAYDAY var sendt ut. Misforståelser, som trolig skyldtes språkproblemer mellom mann­ skapet og redningseenhetene, forsterket omfanget av katastrofen. Av 989 passasjerer og mannskap overlevde bare 137 personer.

Bruk av boka Hvert kapittel inneholder spørsmål til stoffet du nettopp leste. Svar på disse spørsmålene før du går videre i lesingen, og skriv gjeme svaret ditt i spørsmålsrutene. Sammenlign med fasiten bak i boka. Kapitlene av­ sluttes med oppgaver som egner seg for diskusjon, rollespill eller prak­ tiske øvinger. Vi anbefaler at gruppene består av fra to til fem elever. Det er sannsynlig at du vil komme til å arbeide i et internasjonalt miljø. Hvert kapittel inneholder derfor avsnitt på engelsk der du lærer sentrale ord og uttrykk som du kan få bruk for i en arbeidssituasjon.

Innledning

9

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner MÅL: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • forklare hvordan redningsaksjoner organiseres ved ulykker og ka­ tastrofer nasjonalt og internasjonalt • gjøre rede for kontroller som utøves om bord, og hvilke kontroller som gjennomføres av kontrollinstanser utenfra • gjøre rede for ansvar og plikter som hver enkelt har ved evakueringsalarm, og hvilke kommandoforhold som gjelder ved mønstring • gjøre rede for hjelpemidler for evakuering fra skip

Red n i ngstjenesten Selve redningstjenesten koordineres administrativt av Justis- og politi­ departementet og omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste. I dag kan redningstjenesten i landet vårt komme til å stå overfor så mange og store oppgaver at det vil være økonomisk umulig å etablere et eget ap­ parat som kan stå klart til å mestre alle typer redningsoppgaver. Ved kongelig resolusjon av 21. september 1973 ble derfor retningslin­ jene for et omfattende organisasjonssystem trukket opp. Dette er et organisasjonssystem som etter behov kan trekke inn en rekke

• • • •

offentlige etater frivillige hjelpeorganisasjoner næringsvirksomheter privatpersoner, privatorganisasjoner og private ressurser

Kjernen i organisasjonsmønstret er de såkalte hovedredningssentralene, forkortet til HRS. Hovedredningssentralene er plassert på Sola og i Bodø. De skal fungere som operative og administrative koordinasjonsorganer for land-, sjø- og flyredningstjenesten. Hovedredningssentralene ligger under politiets ledelse. Dreier det seg om ulykker med luftfartøyer, skal lufttrafikktjenesten tillegges høyeste myndighet i selve ettersøkningsfasen.

Hovedredningssentralene (HRS) Administrativt deles ansvarsområdet mellom hovedredningssentralene på Sola og Bodø ved N 65°. Til havs grenser de til luft- og sjøredningstjenesten på Island og i Skottland og Danmark. Grenselinjene er trukket opp av ICAO (International Civil Aviation Organization) og IMO (Intergovernmental Maritime Organization). Dette fører til at Ekofisk ligger innenfor britisk ansvarsområde, mens

I0

Kapittel I

Brentfeltet sorterer under HRS Sola. Grensene har ikke skapt særlige problemer, siden det er god kontakt mellom de ulike landenes rednings­ tjenester i Nordsjøen.

I forbindelse med redningsoperasjoner i grenseområdet blir det i hvert tilfelle avgjort hvilken redningstjeneste som skal lede aksjonen. Norge har inngått egne avtaler med Russland om redningstjeneste i Barentsha­ vet og med Sverige og Finland om redningstjeneste i grensetraktene. Hver hovedrednings sentral har et personale på seks som sørger for kon­ tinuerlig døgnvakt. Ved større operasjoner blir redningsstaben varslet og eventuelt sammenkalt av politimesteren. Sentralens daglige leder or­ ganiserer mindre aksjoner. Varsling av hovedredningssentralen kan skje direkte eller via politiet eller kystradiostasjon.

Alle nødmeldinger og nødsignaler blir tatt alvorlig. Vakthavende redningsleder ved hovedredningssentralen setter omgående i verk en aksjon før han tilkaller deler av eller hele redningsstaben for rådslag­ ning.

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner

Spørsmål 1.1: Hvor er HRS plassert?

rescue service redningstjeneste rescue headquarters her: rednings­ sentral command kommando

The Norwegian rescue service is centered at the rescue headquarters (HRS) at Sola and Bodø. These rescue headquarters function as the administrative and operative coordinators of land, sea and air rescue, under the command of the police.

Sektorklubben Sektorklubben er en internasjonal komité opprettet med henblikk på oljevirksomheten i Nordsjøen. Alle operatørselskaper er partnere i sektorklubben. Klubben har som formål å formidle informasjon om tilgjengelige beredskapsressurser, for eksempel • spesialfartøyer som kan yte assistanse i beredskapssituasjoner, som brannslokkingsfartøyer, dykkerfartøyer, osv. • hva slags landbasert utstyr som finnes for oljesølbekjempelse

Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet er delt inn i ti sektorer. Opera­ tøren innen hver sektor har ansvar for å organisere beredskapsressursene og koordinere dem hvis det skulle oppstå en situasjon som krever felles innsats, for eksempel en nødssituasjon eller et oljeutslipp. Selv om sektorklubben er opprettet med tanke på oljevirksomheten til havs, innebærer organiseringen av beredskapsressursene en ekstra sik­ ring for skipsfarten i disse havområdene.

Kystvakten Særlig i nordområdene utgjør kystvakten eneste sikring av betydning for skipsfart og annen virksomhet til havs. For kystvakten er de tre spesialbygde fartøyene av Nordkapp-klassen viktige. Hvert fartøy er utstyrt med fire Wichmann-dieselmotorer, hver på 3600 hk. To og to motorer er koplet til hver sin drivaksling med ispropeller. Fartøyene har også to ror, styremaskin, EO-klasse og de mest moderne radar- og radioinstrumenter. Skroget er konstruert etter Veritas isklasse IAI, med dobbel spanting som motstår et trykk på 200 kp/cm2. Den isforsterkede baugen gjør far­ tøyene i stand til å ta seg fram i metertykk drivis. Som spesielt hjelpe­ utstyr har fartøyene slepevinsj med trekkraft på 40 tonn og flere faste og mobile brannpumper og lensepumper.

I2

Kapittel I

Om bord på hvert fartøy er det et Lynx-helikopter som brukes til rekog­ nosering og mindre redningsoperasjoner. Helikopteret kan operere un­ der de fleste værforhold ved hjelp av søkerradar og ulike hjelpemidler for radionavigasjon. Helikopteret tar to flygere, en flymekaniker, en red­ ningsmann og fem passasjerer. Med ekstra drivstofftank kan helikopte­ ret være i lufta opptil fire timer. Avhengig av værforhold og last regner en med en gjennomsnitts aksjonsradius på 150 nautiske mil (ca. 280 km). Helikopteret har hydraulisk heis med en 90 meter lang vaier. En «gripeklo» gjør at helikopteret kan lande og ta av fra dekk i ganske grov sjø.

I Barentshavet og nordområdene er skipsfart og oljevirksomhet til havs svært sårbart på grunn av ekstreme værforhold, is og enorme avstander. På grunn av fiskerflåten og med tanke på framtidig oljeleting til havs har et redningshelikopter av typen Super Puma blitt fast stasjonert på Svalbard.

Internasjonal redningstjeneste AMVER (Automated Mutual Assistance Vessel Resque System) er en internasjonal rapportsentral som har sitt hovedsenter på Governor Is­ land, New York. Senteret mottar melding fra skip i sjøen om posisjon, kurs, fart og bestemmelsessted. Disse opplysningene er viktige hvis det må settes i verk en eventuell ettersøknings- eller redningsaksjon. I dag deltar alle norske skip i oversjøisk fart i AMVER og har meldeplikt dit.

vessel fartøy, skip notification melding regarding angående to require trenge, behøve, her: det kreves

AMVER is an international reporting agency which receives notification from vessels at sea regarding their position, course, speed and destination. All Norwegian vessels in international waters are required to be members of, and report to, AMVER.

I forbindelse med de fleste redningsaksjoner til sjøs vil andre lands red­ ningstjeneste bli utnyttet. I Nordsjøen brukes først og fremst den bri­ tiske. Men også Søværnets operative kommando (S.O.K. Aarhus) og U.S. Coast Guard har tradisjoner som noen av de mest effektive sjøredningsorganisasjonene i verden.

En rekke støtteorganisasjoner kan om nødvendig stille sine ressurser til disposisjon under sivile SAR-aksjoner i britisk farvann, for eksempel spesialavdelingen fra det amerikanske flyvåpenet (USAF) forlagt på baser i England. Disse Nato-styrkene rår over store helikoptre (H 53) og langt­ rekkende søksfly (C 130). Tabellen på neste side viser kapasiteten til de helikoptrene som dispone­ res av

RN - Royal Navy RAF - Royal Air Force USAF - US Air Force

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner

I3

Maksimal rekkevidde nautiske mil

Fart knop

Passasjerkapasitet

Vinsjlengde fot

RN RAF Whirlwind

85

90

3

64

RN og RAF Wessex

95

100

7

100

RN Sea King

230

105

12

230

Coast Guards Sikorskyél N

150

110

10

100

USAF H 53

325

130

35

240

Helikoptertype

Som du forstår, kan det i en nødssituasjon settes i gang et stort søke- og redningsapparat. Det er betryggende, men må selvsagt ikke føre til mindre aktsomhet på sjøen.

Et skip i sjøen som mottar nødsignaler, er forpliktet til å yte assistanse. Alle som observerer nødsignaler eller signaler som kan ligne nødsigna­ ler, må omgående rapportere dette til vakthavende på broen.

Beredskapskontroll av besetning og redningsutstyr

Teoretisk kunnskap er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for en effektiv redningsberedskap om bord. En vellykket sjøsetting og riktig bruk av redningsutstyret, enten det er alvor eller øvelse, krever

• teoretisk kunnskap • praktisk trening • god organisasjon og ledelse

I tillegg til teoretisk kunnskap om redningsmateriell og redningstjeneste til sjøs er det viktig at du aktivt går inn for å tilegne deg praktisk erfa­ ring i bruk av redningsutstyret, gjerne på eget initiativ. Selv om det er ledelsen om bord som har ansvaret for den teoretiske og praktiske opp­ læringen, er det i en krisesituasjon ikke spørsmål om ansvarsfordeling, men etter hva du kan gjøre, dersom du skal berge livet.

For å sikre at de teoretiske kunnskapene og de praktiske ferdighetene blir praktisert og vedlikeholdt, har myndighetene utstedt en rekke for­ skrifter som gjelder mønstring og øvelser om bord. Forskrift av 28. mai 1986 nr. 1160 om redningsredskaper m.m. på passasjer- og lasteskip (konvensjonsskip) finnes i Den Norske Skipskontrolls regler og inne­ holder blant annet disse bestemmelsene:

1 Den personen som er utpekt til å ha kommandoen over en redningsfarkost, skal, dersom vedkommende ikke er dekksoffiser, ha særskilt sertifikat (båtmannssertifikat) utstedt i henhold til nærmere regler

I4

Kapittel I

fastsatt av Sjøfartsdirektoratet, og sørge for at de som skal bemanne redningsfarkosten, får opplæring i samsvar med § 18. 2 Mønstringsstasjonene skal markeres slik at det er mulig å avgjøre hvilken mønstringsstasjon en er kommet til.

3 Mønstring til redningsstasjon skal foretas minst en gang hver 7. dag. Mønstringen skal avholdes uten forhåndsvarsel. Skipssjefen skal påse at de personer som i henhold til nr. 4 er fritatt fra mønstring, blir varslet om mønstringen.

4 Når det er øvelse, skal alarminstruksen følges og hele besetningen delta. Etter tillatelse fra skipssjefen kan personell fritas for øvelse der­ som de utfører arbeid eller befinner seg i en slik kritisk fase at av­ brudd i arbeidet vil kunne medføre fare for personell eller fartøy. Den påfølgende øvelse må da legges opp slik at dette personell får delta.

5 Enhver mønstring skal etterfølges av en mest mulig realistisk øvelse. Øvelsen skal omfatte

a) virkemåte og bruk av alt redningsutstyr b) start av motor i mann-over-bord-båt, låring til nær vannflaten, sjøsetting og prøvekjøring når forholdene tillater dette c) låring av livbåter eller andre godkjente redningsmidler i henhold til § 10 til nær vannflaten, sjøsetting og prøvekjøring når forhol­ dene tillater det d) bærbart radioutstyr som skal prøves med minst én antenne. An­ svarlig radiotelegrafist skal lære opp besetningen i bruk av radio­ utstyret 6 Etter avsluttet øvelse skal alt utstyr undersøkes og settes i forskrifts­ messig stand. 7 Avholdelse av mønstring, opplæring og øvelser skal innføres i dekksdagboka eller en egen egnet bok. Dersom øvelse ikke er avholdt etter nr. 5, skal en begrunnelse for dette anføres i journalen.

8 Sjøfartsdirektoratet og skipskontrollen kan til enhver tid forlange at mønstringer og øvelser blir avholdt.

Passasjerskip Forskriften av 28. mai 1986 inneholder følgende bestemmelse om øvel­ ser på passasjerskip:

«Det skal foretas ukentlig mønstring av besetningen til båt og brannøvelser når det er mulig. Slik mønstring skal foretas når skipet forlater siste avgangshavn på en reise som er større enn en kort internasjonal reise. På skip som utfører en reise som er større enn en kort internasjo­ nal reise, skal en mønstring med passasjerene finne sted innen 24 timer etter at skipet har forlatt havn.» Minst en gang hver måned skal livbåtene settes på vannet og manøvre­ res med årer, motor og om mulig seil.

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner

I5

Lasteskip Forskriften sier dette om øvelser på lasteskip:

«Det skal foretas mønstring av de ombordværende til båt- og brannøvelser minst en gang i måneden, dog skal mønstring av besetningen foretas innen 24 timer etter avgang fra havn dersom mer enn 25 % av besetningen er blitt skiftet ut i vedkommende havn.»

Minst en gang hver annen måned skal livbåtene settes på vannet og manøvreres med årer, motor og om mulig seil.

Felles bestemmelser

Mønstring til øvelser og gjennomføring av dem skal være slik at beset­ ningen får trening i de gjøremålene de har ansvar for. Mønstringen skal omfatte undervisning i bruk av redningsvester, redningsdrakter og bruk av redningsflåter hvis slike finnes om bord. Det skal sørges for at alle redningsredskaper og alt utsettingsmateriell er i orden, at utsettingen av båtene foregår hurtig og sikkert, og at de er fullt sjødyktige.

Livbåtøvelse starter med at alarmen går (vedvarende signal med alarm­ klokkene). Mannskapet møter raskt fram. De ropes opp, og alt person­ lig redningsutstyr blir kontrollert. Når alle er på plass, blir livbåtene gjort klare. De sjøsettes og bemannes som om det var en reell nøds­ situasjon.

Livbåtmønstring starter også med alarm, men avbrytes når båtene er klare til avfiring. Det utstyret som ikke krever at vi er på vannet, kan gjennomgås og prøves i praksis ved hver mønstring. Der forholdene tillater det, bør en legge inn øvelse i å hoppe i vannet iført redningsvest og/eller redningsdrakt. Det krever en spesiell teknikk som vi vil komme tilbake til på side 51.

lifeboat drill livbåtmønstring to muster mønstre roll call navneopprop life-saving equipment redningsutstyr to launch sjøsette emergency nødssituasjon lifeboat inspection livbåtmønstring

I6

Kapittel I

Lifeboat drills begin with the sounding of the alarm. The crew muster promptly. A roll call is taken and all personal life-saving equipment is checked. As soon as all crew members are present, the lifeboats are prepared. The boats are then launched and manned as if it was a real emergency.

A lifeboat inspection is carried out in the same way as a drill, but it is interrupted at the stage when the lifeboats are about to be launched.

Ifølge regelverket skal redningsutstyret undersøkes og prøves av kvalifi­ serte personer annenhver måned. I forbindelse med den påbudte møn­ stringen eller øvelsen skal det også foretas kontroller av redningsutsty­ ret om bord.

Med regelmessige mellomrom kontrolleres også beredskapen hos mind­ re enheter av mannskapet.

Den som er utpekt som båtfører, skal ifølge forskrifter for redningsredskaper på skip kontrollere at utstyret er komplett og i orden ved hver øvelse. Til dette ettersynet er det utarbeidet en spesiell inventarliste med plass til notater. I inventarlista noterer vi når kontrollen er foretatt, og alle mangler som ble funnet og rapportert. Kontrollen må omfatte liv­ båter med utstyr, daviter, vinsjer, leidere og nødlysarrangement.

Kontroll av redningsredskaper

En del av utstyret i livbåtene skal fornyes etter en viss tid. Noen tørrbatterier fornyes minst hver sjette måned. Fallskjermlys, håndbluss, lysraketter, røyksignaler og stormstikker fornyes hvert tredje år regnet fra produksjonsdatoen. Drikkevannet i tanker må kontrolleres og om nødvendig skiftes ved hvert ettersyn. Hermetisk pakket drikkevann skal skiftes tre år etter produksjonsdatoen eller tidligere hvis fabrikken har angitt kortere lagringstid. Er vannboksene i orden, lyder det som «pengestykker» når du banker på dem med fingertuppene. Kassert utstyr kan brukes som demonstrasjons- og øvelsesmateriell såfremt det ikke misbrukes. Fallskjermlys kan for eksempel avfyres når skjermen er fjernet og blusspatronen snudd.

Ved båtøvelser skal livbåtradioen prøves med antennen rigget. Bærbart radioutstyr skal dessuten testes hver uke, og dette skal føres inn i radiodagboka. Spørsmål 1.3: Hvor ofte skal det holdes mønstring til livbåtøvelse om bord i passasjerskip?

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner

I7

Oppblåsbare flåter skal også kontrolleres i forbindelse med de foreskrevne båtøvelsene. Disse flåtene er forseglet og må ikke åpnes av andre enn godkjent kontrollør. Ettersynet om bord innskrenker seg til en utvendig inspeksjon av pakktrekk, beholder og utløser.

Det skal kontrolleres at utløserlina er festet til skipet, og at flåten lett kan flyttes. Den skal kunne flyte opp av seg selv dersom skipet synker. Kontroller også at «sømmen» ligger vannrett på grunn av dreneringshullet for kondensen.

I praksis kan vi prøve de oppblåsbare flåtene én gang i året, det vil si umiddelbart før de sendes til service og ettersyn. Da må vi sikre oss at servicestasjonen har fylte CO2-flasker på lager som passer til flåten. Foreldelse av utstyr følger stort sett de samme reglene som for livbåter. Raketter og patroner til utskyting av redningsline skal fornyes etter tre år regnet fra påstemplet produksjonsdato. Disse kan normalt brukes til øvelsesskyting, men uten line vil raketten være uten styring og livsfarlig.

Spørsmål 1.4: Hvem har lov til å åpne en oppblåsbar flåte?

De selvtennende bøyelysene er vanligvis plassert opp ned i en beholder. Ved å snu lyset rundt kan vi se om det tennes. Batteriene og kontaktanordningen må kontrolleres ofte. Selvvirkende røyksignaler må for­ nyes etter tre år regnet fra påstemplet produksjonsdato. Redningsvestene og redningsdraktene kontrolleres etter hver båtøvelse.

Redningsøvelser bør legges opp slik at hele besetningen får trening i alle gjøremål. I en katastrofesituasjon må alle være beredt til å kunne overta °PPSavene til drepte eller skadde kamerater. Den mentale beredskapen er særdeles viktig. Det vil si at mannskapet er klar over at en krisesitua­ sjon kan oppstå, men at hver enkelt også vet hva han eller hun skal gjøre i en slik situasjon. Selvtennende bøyelys

Spørsmål 1.5: Hvorfor bør du få øvelse i alle oppgavene som inngår i en livbåtmanøver?

I8

Kapittel I

Eksterne kontrollinstanser Flåteservicestasjoner De oppblåsbare flåtene skal hvert år tas i land for ettersyn ved en god­ kjent servicestasjon. Her blir flåtene pakket ut, blåst opp og kontrollert for lekkasje. Alt utstyr blir gjennomgått og skiftet ut om nødvendig. Alt som er gjort, blir ført opp i flåtens loggkort, som oppbevares om bord i flåten. Servicestasjonen utsteder et flåtesertifikat som gjelder for tolv måneder. Sertifikatet oppbevares av skipsføreren. På skip som befinner seg i områder der det er vanskelig å gjennomføre ettersyn og kontroll av oppblåsbare redningsbåter, redningsvester og av den hydrostatiske utløserenheten, kan fristen for å gjennomføre service forlenges med opptil fem måneder.

Telenor Egne eller godkjente fagfolk skal inspisere alt radiomateriell. De utste­ der sikkerhets sertifikat for radioutstyret som gjelder for tolv måneder. Sertifikatet fornyes hvert år av godkjent besiktelsesmann.

Skipskontrollen For utstyr utsteder skipskontrollen egne sikkerhetssertifikater som gjel­ der for to år om gangen. Før sertifikatet utstedes, skal redningsmateriellet være besiktet og funnet i orden. Ny periodisk besiktelse skal holdes og nytt sikkerhetssertifikat utstedes en gang hver 24. måned. Dette gjelder spesielt redningsutstyr som er plassert under fast utsettingsarrangement. Skipssjefen eller rederiet er ansvarlig for å tilkalle skipskontrollen eller en representant som er godkjent av skipskontrollen, for besiktelse og fornying av sikkerhetssertifikatet. All undersøkelse og prøving skal inn­ føres i vedlikeholdsjoumalen, med dato og opplysning om hva som even­ tuelt er gjort.

Personlig kontroll De periodiske øvelsene betyr opplæring, vedlikehold og kontroll av din, dine kameraters og hele organisasjonens evne til å mestre en nøds­ situasjon. Men det er ikke nok å delta på øvelsene. Du bør selv føle ansvar for å kontrollere og høyne hele skipets beredskap og ta initiativ til dette. Avslutt enhver øvelse med spørsmålene:

• Var dette godt nok? • Hva kan gjøres bedre?

Redningsberedskap bør være så integrert i skipets hverdag at det er en del av rutinen om bord. Temaet for en og annen hyggekveld kan være redning og redningsberedskap der det for eksempel blir arrangert spørsmålskonkurranser, laget sketsjer eller vist film.

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner

I9

Alarminstruks

I forskrifter om redningsredskaper er det fastsatt at hvert skip skal utar­ beide en alarminstruks. Den skal bestå av en branninstruks og en livbåt­ instruks. Alarminstruksen består av en organisasjonsplan der besetnin­ gen orienterer seg om sine faste plikter hvis en nødssituasjon oppstår.

Alarminstruksen og beredskapsplanene gir informasjon om plikter og ansvar hver enkelt har i en nødssituasjon. Alarminstruksen skal være utarbeidet og slått opp om bord før skipet forlater havn. Livbåtinstruksen består av en generell og en spesiell instruks, og den gjør rede for livbåtalarmsignalet og hvor redningsutstyret er plassert. Skjemaet under er et eksempel på en livbåtinstruks. Instruksen må ut­ arbeides og tilpasses det enkelte skipet, avhengig av størrelse, type, last, utrustning, osv.

o

LIVBATALARM:

vedvarende signal med alarmklokkene

sju korte og ett langt støt i fløyten

FORDELING TIL LIVBÅTENE LIVBÅTINSTRUKS Ved livbåtalarm møt straks ved båten. Hvis mulig ta på eller med hensiktsmessige klær og fottøy. Alle skal iføre seg redningsvest før klargjøring av båten begynner. Lederen for klargjøringen gir de nødvendige ordrer. I hans fravær trer den øverste av de tilstedeværende offiserer i hans sted. Klar­ gjøring av andre redningsredskaper skjer etter ordre fra lederen. Meld fra hvis noen savnes. Meld fra til ledelsen når alt er klart. Bekreft ordre som gis. Meld fra når ordren er utført. Ved embarkering må alle følge lederens ordre og anvisninger. Sjøsetting av båten skjer først etter uttrykkelig ordre fra skipsføreren. Ved øvelse holdes opprop før klargjøringen begynner. Alle skal bære redningsvest under hele øvelsen.Ved båtøvelse kan enhver av besetningen bli satt til å lede klargjøring og utsetting av livbåten.

Redningsvesten: Livbåtradio: Ekstra signalutstyr: Ekstra klær: Tepper: Lykter: VHF-radiosett: Ekstra redningsvester:

Livbøyer: Ekstra flåte: Linekaster:

20

Kapittel I

I kasser på båtdekk Bestikk og lager forut Loslugar, klesskap Styrmannskontor Lintøylager, offisersdekk Bestikk og brannstasjoner Styrehus Utkikksplass forut og radiorom To bøyer på hvert dekk Akterkant av bakken Styrehus

Køy nr.

STILLING

OPPGAVE

STILLING

Overstyrmann

overvåker all klargjøring

2. styrmann

båtfører, leder klargjøring

1. styrmann

Båtsmann

fjerner deksler, tenner lys,

Matros

Reparatør

Matros

rigger leider, strekker liner,

2. maskinist

etterser ror og meier, frigjør

Elektriker

Pumpemann

surringer, henter ekstra tøy,

Motormann

Motormann

alt etter lederens ordre

Smører

Maskinsjef

etter ordre

Radio-offiser

Matros

kontrollerer alt i båten, gir

Matros

Lettmatros

ut liner, setter i plugger,

Lettmatros

klargjør motor

1. maskinist

Kokk

bringer ekstra drikkevann og

Stuert

Hjelpemann

annet passende ekstrautstyr

Pike

Ekstramann

hjelper etter ordre

Ekstramann

»

BABORD LIVBÅT

»

Hvis alle må forlate skipet, bringes om mulig livbåtradioen under bakken til babord livbåt.

STYRBORD LIVBÅT

Køy nr.

Straks du kommer om bord, skal du studere alarminstruksen grundig. Du skal finne korteste rømningsvei fra lugar, kinosal, restaurant, osv. og gjøre deg kjent med alternative fluktruter. Det er nemlig ikke nok å finne redningsbåten. Er veien til redningsbåten blokkert, må du straks vite hvor du kan finne en ny. I noen skip er rømningsveiene merket med lys eller gule malingsstriper på dørken.

All vessels must have their own alarm regulations. These regulations explain what each person must do in various kinds of emergencies. When you board a vessel, you must consult the alarm regulations immediately.

alarm regulations alarminstruks to board gå om bord to consult konsultere

Spørsmål 1.6: Hvem utsteder sertifikat for

a) oppblåsbare flåter b) radioutstyr c) annet redningsutstyr

Evakueringsutstyr og redningsutstyr Livbåter og flåter skal være supplert med annet utstyr for å evakuere skipet eller for å berge mennesker som har falt i vannet. Nødleider Det skal det være en nødleider per redningsstasjon. Når nødleideren er rullet ut, skal den rekke ned til vannflaten.

Personellnett Det skal være minst ett personellnett om bord i et skip. Personellnettet skal så langt det er mulig være klart for tilkopling til kran dersom det blir aktuelt å heise opp personell fra sjøen.

Redningsstrømpe Redningsstrømpen lagres i en beholder på ett av skipets dekk, der det via en åpning i dekket er fri passasje ned til havoverflaten. I tillegg til strømpen (1) inneholder beholderen en stabiliseringsvekt (2), en oppsamlingsflåte (3), to eller flere oppblåsbare gummiflåter (4) og en gravitasjonsvinsj (5) for utsetting og oppheising av evakueringssystemet.

Redningsstrømpe

■Utsetting Evakueringsstrømpen blir under kontroll senket til havflaten ved hjelp av vinsjbremsen og tyngdekraften. Der blåser oppsamlingsflåten seg automatisk opp.

Beredskapstiltak for å hindre ulykker og nødssituasjoner

2I

Evakuering Evakueringen skjer kontinuerlig og kontrollert på sklibrett i sikksakkbevegelse fra toppen av strømpen til oppsamlingsflåten. Oppsamlingsflåten tar 25 personer, som fra oppsamlingsflåten kan entre over i de oppblåsbare flåtene. Disse flåtene blåses opp etter hvert som det er behov for dem. Stabiliseringsvekten holder evakueringsstrømpen og flåtene stabilt på plass, selv i vind av orkans styrke og med 10-12 meter høye bølger.

Evakueringsstrømpen leveres i den lengden en ønsker og monteres på det dekksnivået som passer. Det er likevel mulig å entre og starte evakue­ ringen fra flere nivåer gjennom åpninger i strømpesiden.

Spørsmål 1.7: Hva slags evakueringsutstyr finner vi på skip i tillegg til livbåt og redningsflåte?

Oppsummering Kontroll om bord av livbåter Bærbart radioutstyr skal testes hver uke. Noen typer tørrbatterier fornyes hver sjette måned. Signalraketter og signallys fornyes hvert tredje år.

Eksterne kontrollinstanser Flåteservicestasjonene kontrollerer de oppblåsbare flåtene hvert år. Telenor kontrollerer alt radiomateriell hvert år. Skipskontrollen gjennomfører besiktelse hvert andre år. Holdepunkter for personlig kontroll Vær alltid sikkerhetsbevisst. Vurder om noe kan gjøres bedre.

Oppgaver 1 Ta utgangspunkt i en eller flere alarminstrukser. Gjør deg kjent med innholdet og diskuter hvordan alarminstruksen skal brukes.

2 a) Drøft hvordan beredskapen til sjøs er bygd opp. b) Hva består en beredskapskontroll i? c) Hvem utøver beredskapskontrollen?

Discuss Go through the list of external checks on a free-fall lifeboat. Find English expressions for the items on the list.

22

Kapittel I

Personlig livredningsutstyr

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • gjøre rede for ulike typer personlig livredningsutstyr • forklare hvordan personlige redningsmidler brukes

Personlige livredningsmidler kan deles inn i fire grupper:

• • • •

redningsvester redningsdrakter arbeidsvester livbøyer

Redningsvester På skip skal det bare brukes redningsvester som er påstemplet «God­ kjent av Sjøfartsdirektoratet». Stempelet garanterer at redningsvesten fyller bestemte kvalitetskrav, for eksempel at flytemidlet er laget av et fast skummateriale som ikke ødelegges eller svekkes av vann, olje eller vekslende temperatur. Flytemidlet skal plasseres slik at det bringer en bevisstløs person i riktig flytestilling, se figuren. I stille vann skal mun­ nen være minst 12 centimeter over vannflaten. Redningsvesten skal ha en godt synlig farge og være merket med fabrikantens kjennetegn. Den skal være laget slik at det er vanskelig å ta den galt på. Redningsvesten skal være forsynt med lysreflekterende midler, en forsvarlig festet signalfløyte og stropper til å knyte vesten fast inntil kroppen. Det skal være minst én redningsvest til hver person om bord. Det skal også finnes noen mindre redningsvester som kan brukes av barn. På noen skip er det påbudt å ha dobbelt så mange redningsvester som an­ tall personer om bord, mens det på andre skip er tilstrekkelig at det er 50 % flere redningsvester enn personer. Spørsmål 2.1: Hva er garantien for at redningsvesten tilfredstiller godkjente kvalitetskrav?

Formelt kreves det at en godkjent redningsvest skal kunne flyte 24 timer i ferskvann med 15 kg jern uten at bæreevnen reduseres med mer enn 5 %. Redningsvestene oppbevares i lugaren eller i tydelig merkede og godt ven­ tilerte kasser eller skap i nærheten av redningsbåtene eller redningsflåtene. På bestemte steder om bord skal det være slått opp plakater med opplys­ ninger om hvor redningsvestene oppbevares, og hvordan de brukes.

Personlig livredningsutstyr

23

life jacket redningsvest crate pakkasse, sprinkelkasse life boat redningsbåt life raft redningsflåte

There must be at least one life jacket per person on board. Some ships are required to have two life jackets per person. The life jackets are kept in cabins and/or in clearly marked and well ventilated crates or cupboards close to the lifeboats or life rafts.

Redningsdrakter Det finnes eksempler på at personer med redningsdrakt har overlevd over tjue timer i isvann med storm og seks meter høye bølger. Uten redningsdrakt overlever en knapt mer enn femten minutter. Maksimal overlevingstid uten redningsdrakt er opptil en og en halv time. Kamerat-

line

Redningsdrakter leveres i ulik utforming, men for å få bli godkjent av Sjøfartsdirektoratet til bruk i skipsfart må de tilfredsstille en rekke strenge krav. I denne boka tar vi for oss krav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 10. september 1973 med endringer av 10. november 1980 og 1. juli 1981.

Redningsdrakten skal være en tørrdrakt, det vil si en drakt som hindrer at brukeren blir våt dersom han faller i vannet. Drakten skal være ut­ styrt med lys, hette med tettsittende ansiktsåpning, faste hansker, fottøy med varmebestandig slitesåle og løftestropp. Løftestroppen kan brukes til å knyte seg sammen med andre personer som ligger i vannet for å unngå at noen flyter bort. Den egner seg ikke til oppheising til helikopter.

Draktens ytre lag skal bestå av et materiale som tilfredstiller bestemte krav til brudd- og rivestyrke, har motstandskraft mot sjøvann og olje­ produkter og er korrosjonsbestandig og selvslokkende.

Redningsdrakten skal i stille vann kunne holde en bevisstløs person i stabil flytestilling med ansiktet godt klar av vannet selv om drakten er fylt med vann. Men du må være klar over at selv med redningsvest vil ikke redningsdrakten snu en bevisstløs person som havner på magen i vannet. Drakten skal være til minst mulig hinder ved bryst- og ryggsvømming i opprørt sjø og være utformet slik at den minst mulig hindrer bevegelser under vann. Brukeren skal kunne hoppe fra minst fem meters høyde uten at drakten skades. Når en person iført redningsdrakt blir presset under vann, skal luft inni drakten kunne slippe ut, slik at det etter ti sekunder ikke er mer enn fem liter luft i drakten.

Spørsmål 2.2: Hva betyr det at en livredningsdrakt er laget som tørrdrakt?

24

Kapittel 2

Redningsdrakten skal gi så god beskyttelse mot kulde at en person iført ett sett vanlig tynt bomullsvinterundertøy under drakten skal kunne oppholde seg i en time i ferskvann med temperatur fra 0 °C opptil 1 °C uten at kroppstemperaturen synker mer enn 0,75 °C, og uten at hudtemperaturen i korsryggen blir lavere enn 25 °C.

Redningsdrakten skal også gi en viss beskyttelse mot varmestråling og flammer. Den skal beholde egenskapene selv om den har vært utsatt for varmestråling ved 800 °C i minimum tre minutter eller temperaturer på 65 °C i 24 timer og -30 °C i 24 timer. Redningsdrakten skal ha oransje farge og utstyres med minst ni felt (5 x 10 centimeter) av godkjent lysreflekterende materiale. Drakten skal også være utstyrt med signalfløyte. Redningsdrakt og emballasje skal være tydelig merket med

• • • • • • •

redningsdrakt for skipsfart (survival suit) fabrikantens navn modellnummer draktens serienummer produksjonsdato skipets navn og hjemsted stempelet «Godkjent av Sjøfartsdirektoratet»

Under normale forhold skal det være mulig å pakke opp og iføre seg redningsdrakten uten hjelp i løpet av ett minutt. Redningsdrakten leveres i en stor størrelse. Drakten skal i minst mulig grad være til hinder for vanlig bevegelighet om bord under gang, klat­ ring, entring av redningsfarkoster fra sjøen, oppheising til helikopter, osv. Ermene på redningsdrakten skal ha åpninger til hendene. Åpnin­ gene skal kunne lukkes slik at drakten blir vanntett. Lasteskip som fører åpne livbåter, skal ha redningsdrakt til alle perso­ ner om bord. Redningsdraktene skal oppbevares i tydelig merkede kas­ ser eller skap i nærheten av redningsbåtene eller redningsflåtene.

Skal redningsdrakten holde seg tett, må du følge bruksanvisningen nøye. Pass særlig på at • • • •

survival suit redningsdrakt zip glidelås hood hette to store oppbevare regulations her: forskrifter

du tar hetta riktig på, og at glidelåsen er helt lukket hetta er godt tilpasset dersom du har skjegg glidelåsen er satt inn med bivoks eller syrefritt fett du oppbevarer og steller drakten etter forskriftene

To keep your survival suit watertight, you must follow the instructions. Be especially careful that • • • •

you put on the hood correctly, with the zip closed tightly the hood fits properly if you have a beard the zip is treated with beeswax or non-acid fat you store and look after the suit according to the regulations

Personlig livredningsutstyr

25

Arbeidsvester

Oppblåsbare redningsvester egner seg godt for dem som arbeider på spesielt utsatte steder. Vestene er konstruert slik at de ikke hindrer bære­ ren under en vanlig arbeidsoperasjon. Oppblåsingen skjer automatisk når personen faller i vannet, eller manuelt ved å trekke i utløsersnora som henger ned på siden. Automatikken fungerer ved at en liten CO2flaske utløses når sikringen kommer i kontakt med vann.

Vesten har påmontert en signalfløyte og utstyr for å blåse den opp med munnen. Det brukes også arbeidsvester med fast flytemiddel.

Spørsmål 2.3: Hvor og hvordan blir redningsvestene oppbevart?

Livbøyer med line Det skal finnes et fastsatt antall livbøyer på alle skip. Bøyene skal være laget av et godkjent, fast flytemiddel. En livbøye skal kunne flyte i fersk­ vann i 24 timer belastet med minst 14,5 kg jern. Rundt bøyen skal det være montert en sikkerhetsline som gjør det lettere for den nødstedte å holde seg fast. Alle godkjente livbøyer skal ha en iøynefallende farge og være påmontert refleksbånd og opplysninger om skipets navn og hjem­ sted. Livbøyer skal være plassert lett synlig og tilgjengelig på dekk. Det skal være minst en livbøye forsynt med en flytende redningsline på minst 27,5 meter på hver side av skipet og ved fallreipet eller landgan­ gen når skipet ligger til kai. Minst halvparten av bøyene skal ha mon­ tert et selvtennende bøyelys som kan lyse i minst 45 minutter. Minst to av bøyene som kan frigjøres fra kommandobroen, skal være utstyrt med selvvirkende lys og røyksignaler. Røyksignalene sender ut en oransjefarget røyk i minst femten minutter etter at bøyen er kastet på vannet. Skal du kaste livbøyen til en person som ligger i vannet, skal du kaste slik at vedkommende først får tak i lina. Det er lettere å få tak i den enn i selve livbøyen. Entringen inn i livbøyen gjøres ved å legge hendene på bøyen og presse den ned og fra seg slik at den vipper over hodet. Liv­ bøyen plasseres under armene. De utvendige sikkerhetslinene surres et par ganger rundt armen slik at en ikke kan dette ut av livbøyen når en hales inn. Den nødstedte skal ligge i ro og vente på hjelp. Det gir minst varmetap.

26

Kapittel 2

Entring av livbøye

Oppsummering Redningsvesten skal være påstemplet «Godkjent av Sjøfartsdirektora­ tet». Redningsdrakten kan ikke snu en bevisstløs som er havnet på magen i vannet. Redningsdrakten leveres i en stor størrelse. Oppblåsbare arbeidsvester blåser seg opp automatisk når personen fal­ ler i vannet. Minst halvparten av redningsbøyene skal ha selvtennende bøyelys.

Oppgaver 1 Tren på å ta på deg redningsdrakt og redningsbelte, både i fullt lys og i mørke.

2 Øv på å klatre, hoppe i vannet, svømme og flyte iført redningsdrakt og redningsvest.

Discuss Explain how to put on a survival suit.

Personlig livredningsutstyr

27

Red n i ngsfarkoster med utstyr Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for krav til og bruk av

• • • •

redningsbåt redningsflåte utstyr om bord i en redningsbåt eller redningsflåte linekasterutstyr

Krav til livbåtkapasitet på passasjerskip Passasjerskip skal føre minst én motorlivbåt på hver side. Dette kravet gjelder ikke passasjerskip med maksimum 30 personer om bord. For slike skip er det tilstrekkelig å ha én motorlivbåt. Det stilles også krav om at passasjerskip skal ha minst én livbåt anbrakt under daviter, på hver side av skipet til bruk i nødssituasjoner. Livbåtkapasiteten på hver side skal være stor nok til å ta halvparten av det totale antallet personer om bord. Sjøfartsdirektoratet kan tillate at liv­ båtene erstattes med redningsflåter med samme kapasitet, eller med redningsflåter som har kapasitet for 25 % av det totale antall personer om bord hvis det er livbåter til de andre personene.

passenger passasjer motor lifeboat motorlivbåt be able to kunne, være i stand til

Passenger ships with 31 or more passengers must have at least one motor lifeboat on each side of the ship. The boats on each side must be able to take half of the total number of passengers.

Krav til livbåtkapasitet på lasteskip a) Skip med lengde på 85 meter eller over skal føre så mange overbygde livbåter at livbåtene på hver side av skipet har kapasitet til å ta opp alle personer om bord. Skipet skal også ha en stor mann-over-bordbåt.

b) Skip under 85 meter skal føre minst en overbygd livbåt med kapasi­ tet til å ta opp alle personer om bord. (Livbåten kan erstattes med redningsflåter.) Skipet skal også ha en stor mann-over-bord-båt plas­ sert på motsatt side av den overbygde livbåten eller redningsflåtene. Mann-over-bord-båten skal ha delvis overbygning forut, ha kapasi­ tet til å ta opp alle personer om bord og være utstyrt med godkjente redningsdrakter for alle. Den skal være utstyrt ifølge bestemmelsene til livredningsbåter.

28

Kapittel 3

cargo ship lasteskip covered lifeboat overbygd livbåt capacity kapasitet to equal her: tilsvare

Cargo ships at least 85 metres in length must have covered lifeboats on each side. The lifeboat capacity on each side of the ship must equal the total number of persons on board.

Krav til livbåt med utstyr I dette avsnittet tar vi utgangspunkt i Den Norske Skipskontrolls krav til konstruksjon og utrustning av livbåter på tankskip.

Materialet brukt i livbåter skal være tungt antennelig eller selvslokkende. Skroget må ha doble sider med fyllmateriale eller tilsvarende solid kon­ struksjon. Den indre huden skal bygges slik at den ikke blir skadd selv om den ytre blir knust. Båten skal kunne tåle tre meter fritt fall lastet med utstyr og fullt antall personer. Skrogets utforming, propell- og rorplassering skal være slik at båten har gode manøvreringsegenskaper både i tom og lastet tilstand. Overbygget skal ha vanntette entreluker på begge sider. Det skal tåle en neddykking til én meter under vannflaten, og at en person hopper på det fra to meters høyde.

Det opphøyde styrehuset skal gi god utsikt i 360°. Livbåten skal ha passende åpninger med luker for arbeid med årer, fortøyning, sleping, rigging av drivanker, entring, evakuering av bårepasient og lignende. Vinduene skal være solide og tåle varmen ved brann.

Båten skal ha god stabilitet også når den er fylt med vann. Stabiliteten i kantret stilling skal være så god at båten retter seg opp både når den er tom og med folk fastspent i sikkerhetsbeltene, så sant lukene er lukket. For selvrettende livbåter stilles det ikke krav om slingrekjøl med godt gripefeste og sikkerhetsline rundt hele båten. I baugen skal det være festet en solid anordning for fastgjøring av slepetau og drivankerline. Anordningen skal være forsynt med ring og kaus for tau på fire tom­ mer. Den skal tåle sleping i sjøgang med ti knop.

Redningsfarkoster med utstyr

29

Livbåten skal være utstyrt med godkjent dieselmotor og gjøre minimum seks knop i smult vann, med eller uten last. Propellen skal være beskyt­ tet. Det skal monteres utvendig sprinkleranlegg for nedkjøling og trykkluftsystem som forsyner motor og passasjerer med luft for minst ti minutters opphold og kjøring i full fart gjennom en oljebrann. Sitte­ plassene skal utstyres med støtavdempende materiale og setebelter. En livbåt skal merkes med byggeår, byggerens navn, båtens dimensjoner og antall personer den er godkjent for. Når den er besiktet og godkjent, skal den forsynes med skipskontrollens stempel med dato. Skipets kjen­ netegn males på utvendig. Refleksbånd plasseres både i en brutt linje på hver side av esingen og som kryss på toppen av overbygget.

Spørsmål 3.1: Hvor høyt fritt fall skal en livbåt tåle?

Dette er de mest brukte livbåtene: • • • •

Harding Watercraft fritt-fall-båt mann-over-bord-båt

Harding Harding-livbåter er vanligvis utstyrt med en SABB dieselmotor av type 2GRG, sprinklersystem for utvendig overrisling og trykkluftflasker som kan forsyne motor og passasjerer med luft for kjøring gjennom brann eller farlige gassforhold. Som flere andre livbåter er Harding-båtene utstyrt med livbåtkroken H-86-M. Den er konstruert etter Sjøfartsdirektoratets krav av 1986. Kroken er konstruert slik at den kan løses ut selv om det er strekk i fallene.

Watercraft Watercraft-redningsbåten er i grove trekk konstruert som Harding-livbåtene. Den er blant annet utstyrt med et system for komprimert luft som kan drive overrislingsanlegget i minst åtte minutter, samtidig som det forsyner personell og motor med tilstrekkelig luft. (På noen båter kan overrislingspumpa være drevet av motoren.) Når luftsystemet aktiveres, bygger det seg opp et overtrykk i kabinen som hindrer at røyk og gass siver inn. Motoren, en Lister HR W 2 diesel marine motor, utvikler 29,5 HP med 2200 RPM, som gir en fart av 6 knop. Motoren kan være utstyrt enten med elektrisk eller hydraulisk start. Alt kontrollutstyr er plassert slik at en person fra en sentral plass kan betjene låre- og utløsningsmekanismen og start- og manøvreringsinstrumentene.

30

Kapittel 3

Harding-fritt-fall-livbåt FF-48 Noen nyere skip er utstyrt med stuplivbåt for evakuering. Under stupet sitter passasjerene spent fast i spesialkonstruerte liggestoler. FF-48 er en helsveist stålbåt med plass til 70 personer (inklusive tre sykeseter). Båten veier 28 tonn med full last. To luker for bording og evakuering leder ned til henholdsvis forre og aktre passasjerkabin.

Styretårnet er utstyrt med luker for nødevakuering. Motoren er atskilt fra kabinene med et vanntett skott. Livbåten er forbundet til skipet i bare ett punkt, frittfallkroken. Kroken utløses av et hydraulisk trykk som bygges opp manuelt av to ulike funksjoner. Funksjonene er fysisk atskilt og må derfor utføres samtidig av to personer. Setene er montert fem i bredden. De er plassert i to plan slik at FF-48 får en forre øvre og nedre kabin og en aktre øvre og nedre kabin. Hvert sete er utstyrt med to håndtak, hodebelte med borrelås og to kroppsbelter med låsemekanisme.

Livbåten har dette tekniske utstyret:

Bordingsluke forre stoldekk

• en ferskvannsavkjølt 117 hk SABB dieselmotor • utvendig sprinklersystem og hydraulisk drevet sjøvannspumpe tre manuelle lensepumper • luftforsyningssystem som er tilstrekkelig for passasjerer og motor for ti minutters drift • instrumentpanel • hydraulisk og manuelt styresystem • hydraulisk hjelpesystem til starting av hovedmotoren

Annen generasjon FF-48 har tatt bort mesteparten av de hydrauliske funksjonene slik at det bare er utløsning av frittfallskroken og styring som utføres hydraulisk.

Påbudt utstyr i livbåt Det påbudte utstyret som skal være om bord i en livbåt, er angitt i «Den Norske Skipskontrolls regler». Sjøfartsdirektoratet kan etter søknad innvilge fritakelse eller avvik dersom det ikke er i strid med konvensjo­ nen (se side 8) eller andre internasjonale overenskomster som Norge har sluttet seg til. Årer Det skal være ett sett flytende årer for hver rotofte og to i reserve. Årene skal være laget av ask eller en annen jevngod tresort. (Kravet gjelder ikke for fritt-fall-båter.) Rogafler Båten skal ha ett og et halvt sett rogafler. De må passe til alle typer årer og fester. Rogaflene skal være festet til båten med solid galvanisert kjet­ ting. (Kravet gjelder ikke for fritt-fall-båter.)

Redningsfarkoster med utstyr

3I

Båtshaker Båten skal ha to flytende båtshaker som egner seg til å hjelpe folk sorr ligger i sjøen.

Bunnplugger Båten skal ha to bunnplugger festet til båten med rustfri lenke. Det kre­ ves ikke plugger der lensehullet er forsynt med automatiske ventiler (Kravet gjelder ikke for fritt-fall båter.)

Øsekar Båten skal være utstyrt med et øsekar og to pøser festet til båten mec stjert.

Ror Nødrorkulten skal kunne monteres innvendig i livbåten. Nødrorkulter skal påvirke dyseroret, som er den normale styringen.

Radarreflektor Radarreflektoren blir oftest plassert framme på båten eller hengt opp : masta.

Økser Båten skal være utstyrt med øks ved hver stevn. Øksa skal være festei med så lang stjert at øksa kan brukes uten at stjerten løsnes.

Lanterne Båten skal være utstyrt med en blank lanterne med nok olje til å brenne i tolv timer. Mast og seil Båten skal være utstyrt med en eller flere master med stag av galvaniseri vaier og et godt, oransjefarget seil oppbevart i seildukspose.

Kompass Et hensiktsmessig plassert og belyst kompass skal være montert ved styreplassen. Kompasset kan også være selvlysende.

Fangliner Båten skal ha tre fangliner. En skal brukes som forhaler, og en sorr akterhaler. De skal være festet med stropp og knebel for frigjøring.

Drivanker Av plasshensyn bør drivankeret være sammenleggbart. Til drivankerei kan det være festet en innhaler til å lette innhalingen, se figuren. Driv­ ankeret bør slepes i en solid line på minst tre til fire ganger båtens lengde med en bruddstyrke på ca. fem tonn.

Bølgedemperolje I båten skal det være minst 4,5 liter olje, fortrinnsvis animalsk olje. Be­ holderen skal kunne festes til drivankeret og være konstruert slik at ol­ jen kan spres tynt på vannet.

32

Kapittel 3

Pumpe Båten skal være utstyrt med minimum én fast montert lensepumpe med avløpsrør over siden eller slange som kan legges over esingen.

Motorvarmer Båten skal ha en motorvarmer av godkjent type. Bunkers Båten skal ha brensel for minst 24 timer kontinuerlig kjøring med fore­ skrevet fart. Det må finnes tilstrekkelig med smøreolje for denne kjørin­ gen.

Brannslokkingsapparat Båten skal ha et godkjent bærbart pulver- eller CO2-brannslokkingsapparat. Hiveliner Det kreves at båten har to liner som kan flyte på vannet. Hivelinekula må også være flytende. Linene må aldri stues ned, men henge klare til bruk. Under visse omstendigheter kan en bli nødt til å hoppe i vannet for å hjelpe en nødstedt. Hivelina bør derfor være minst 30 meter lang og forsynt med et stort nok øye i hver ende til at en kan smette det over hodet og en skulder.

Nødsignalmateriell Båten skal være utstyrt med fire fallskjermlys, seks håndbluss, to fly­ tende røyksignaler, fem kjemiske lysrør og en pakke stormfyrstikker. Radio Båten skal være utstyrt med Stormfyrstikker / Kjemisk lysrør

• en maritim VHF for kanal 16 og andre maritime kanaler. Den skal være fast montert med egen antenne på overbygget • ladearrangement for ladning av batteriet fra skipets nett når rednings­ fartøyet henger i davitene, og fra dynamo tilkoplet livbåtmotoren når den går • radioutstyr som er montert fast på det stedet i livbåten og etter de bestemmelser som Teledirektoratet fastsetter VHF-nødradiopeilesender Båten skal ha en typegodkjent VHF-nødpeilesender for aeromobile frek­ venser. Oppbevaringsbeholderen skal fastmonteres.

Proviant Provianten skal bestå av 1,5 kilo brød eller kjeks, 500 gram kondensert, sukret melk og 450 gram druesukker per person som båten er godkjent for. Som erstatning for dette kan nødrasjonen også pakkes i bokser på en hel eller en halv rasjon per mann. Drikkevann Det skal finnes 3 liter vann per person som båten er godkjent for. Van­ net kan oppbevares enten hermetisk eller i større beholdere. Vannbe­ holderen skal være merket med antall liter den rommer, og være forsynt

Redningsfarkoster med utstyr

33

med vannmål og et gradert drikkekrus. Beholderen skal være lett å gjøre ren.

Blåselur eller signalfløyte og signalspeil Disse artiklene må være av godkjent type.

Lyskaster Båten skal ha en vanntett, transportabel lyskaster.

Diverse utstyr I båten skal det være en elektrisk lommelykt med reservebatteri og pære, to små aluminiumskrus, et fiskesnøre med søkke og krok, to pilker, en seilmakerhanske, nål og seilgarn, en kniv med hermetikkåpner, et kart klebet på lerret over det farvannet en befinner seg i, og et stykke impreg­ nert lerret til å samle opp regnvann. Lerretet skal være på minst 2,5 m2. Båten skal også være utstyrt med førstehjelpsutstyr med bruksanvis­ ning, plansje over redningssignalene, beskyttelsesklær eller ulltepper for halve besetningen (disse lagres i eller ved båten), leidere for entring av båten, to løse sikkerhetsseler med karabinkrok og overlevingsposer for 10 % av mannskapet.

Spørsmål 3.2: Hvor mye proviant og vann skal det finnes i en livbåt?

Required equipment in lifeboats oars årer rowlocks rogafler boat hooks båtshaker plugs bunnplugger bailer øsekar rudder ror radar reflector radarreflektor hatchets økser lantern lanterne mast and sail mast og seil compass kompass painter fangline sea anchor drivanker oil bag to subdue waves beholder med bølgedemperolje pump pumpe engine heater motorvarmer bunker beholder for drivstoff/brensel

34

Kapittel 3

fire extinguisher brannslokkingsapparat heaving lines hiveliner distress signalling equipment nødsignalmateriell radio VHF emergency radio beacon VHF-nødradiopeilesender food rations proviant drinking water drikkevann horn or whistle and signalling mirror blåselur eller signalfløyte og signalspeil searchlight lyskaster

Mann-over-bord-båt Mann-over-bord-båten (MOB-båt) er ny i forskriftene. Båten egner seg spesielt til å unnsette og plukke opp personer som har falt i vannet. Kravet til materiale og skrogkonstruksjon er det samme som for over­ bygde livbåter. En stor MOB-båt skal ha en lengde på minst seks meter. En liten MOB-båt skal være på minst fire meter. Båten skal ha gode sjøegenskaper, god oppdrift, fribord og stabilitet. Den må kunne kjøres og manøvreres av båtføreren i full fart med opptil ni voksne personer om bord, selv om de åpne delene av båten er fylt med vann.

MOB-båten skal under fart være selvlensende med fullt antall personer om bord. Den skal ha beskyttelse mot sjøen forut, ha solid bakk eller lignende og være konstruert slik at en person kan tas om bord og ligge nede. Båten skal ha godkjent dieselmotor som virker under forholdene som er nevnt foran, og gi en fart på minst åtte knop når den er fullastet. Den skal ha brennstoffkapasitet til minimum tre timers kjøring med full fart. Propellen skal være beskyttet slik at den ikke representerer fare for folk i vannet. Båten skal være utstyrt for sleping og for å bli slept. I fullastet tilstand skal slepefestene tåle sleping med ti knop i sjøgang. Utløsing av opphengsarrangementet, styring av båten og betjening av motoren skal kunne kontrolleres fra en sentral plass med god oversikt.

Jtløsing av krok

Redningsfarkoster med utstyr

35

MOB-båten skal være konstruert for utsetting og oppheising med fullt an­ tall personer om bord. Under vanskelige forhold kan det være aktuelt å ta båten opp av sjøen ved hjelp av kran. Fenderarrangementet skal gi effektiv beskyttelse av båt og personer ved eventuelle støt mot skipssiden.

Det skal monteres en sikkerhetsline rundt hele båten og en kort leider eller lignende (eventuelt en redningsgrind) for å hjelpe personer opp av vannet.

Påbudt utstyr i mann-over-bord-båt O

o

Arer, minst ett par flytearer med robeslag Øsekar eller pøs Båtshaker, to stykker Fangliner, to stykker Brannslokkingsapparat av godkjent type Hiveline som er 30 meter lang med påmontert flytering Kniv Lyskaster. En vanntett, transportabel lyskaster skal være koplet til bat­ teriet i båten Vanntett lommelykt Lanterne eller markeringslys koplet til båtens batteri Radarreflektor som er lett å rigge opp Maritim VHF Ulltepper eller beskyttelsestepper til alle personer båten kan ta, utenom mannskapet Signalfløyte eller blåselur tilkoplet båtens batteri Lysreflekterende midler som er fast montert på båten

Nødradioutstyr

Nødradioutstyret kommer i tillegg til skipets vanlige kommunikasjonsi utstyr. Nødradioutstyr er radioutstyr som i hovedsak er beregnet for bruk i en nødssituasjon.

Nødradioutstyret består av

• • • •

bærbart radioutstyr VHF(-fri-flyt)-nødradiopeilesender bærbart toveis VHF-radiotelefonapparat (håndholdt VHF-apparat) radartransponder

Bærbart radioutstyr

Et bærbart radiosett skal omfatte sender, mottaker, antenne og energi­ kilde. Radiosettet skal være lett å bære, vanntett og kunne flyte i sjø­ vann. Konstruksjonen skal være så solid at settet kan kastes i vannet fra tre meters høyde uten å ta skade. Radiosettet må være så enkelt at det kan betjenes av en ikke-faglært person.

Livbåtene skal være utstyrt med ladearrangement for ladning av batte­ riet fra skipets nett når den henger i davitene, og fra dynamo tilkoplet livbåtens motor når den befinner seg i sjøen.

36

Kapittel 3

For skip med bestemte fartssertifikat, tonnasje eller hastighet kan det påbudte radioutstyret variere en del, jamfør Den Norske Skipskontrolls regler, avsnitt II, forskrift av 11. november 1991 nr. 731 om radiotelegrafi og radiotelefoni på passasjer- og lasteskip.

VHF(-fri-flyt)-nødradiopeilesender Dette er et lite radiofyr som automatisk sender peilesignaler til ettersøkingsenheten. I skip med byggedato før 1.1.1992 skal fri-flytnødradiopeilesenderen operere på 406 MHz eller 121,5 MHz/243 MHz. På skip med byggedato etter 1.1.1992 skal nødpeilesenderen bare ope­ rere på 121,5 MHz og 406 MHz. Alle overbygde livbåter på skip som omfattes av Sjøkonvensjonens ka­ pittel IV, skal ha fri-flyt-nødpeilesender. På skipene skal nødpeilesenderen være montert som overdekksutstyr, slik at utstyret med stor sannsynlig­ het vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom skipet skulle synke. Plasseringen skal dessuten være slik at utstyret er lett tilgjengelig for manuell frigjøring og aktivering.

direction finding station radiofyr search headquarters ettersøkingsenhet, -hovedkvarter surface overflate to release her: utløse

The VHF emergency radio beacon is a small direction finding station which automatically sends signals to the search head­ quarters. All covered lifeboats on vessels included in Chapter 4 of the Maritime Convention are required to have such a beacon. On ships the beacon must be installed on the upper deck, so that it will be released and float to the surface if the ship should sink. It can also be released manually.

Ved en flyhøyde på ca. 10 000 fot kan fly fange inn signaler fra nødpeile­ senderen ut til en avstand av ca. 200 kilometer.

Nødpeilesender

Redningsfarkoster med utstyr

37

Maritim VHF En maritim VHF består av et håndsett, selve radioen, en kraftkilde c antenne. Radioen sender og mottar signaler på frekvensbåndet melloi 156 MHz og 174 MHz. Dette frekvensområdet er i dag delt inn i 5 faste internasjonale kanaler. Rekkevidden fra en livbåt langs havoverflaten er ca. 25-30 km, me over 200 km til et fly i 10 000 fots høyde.

Alle fartøyer som bare har VHF-radio om bord, er pliktige til å lytte p kanal 16 så lenge fartøyet er i sjøen. Fordi de fleste større båter og ski har maritim VHF om bord, har en store sjanser for hurtig kontakt sterkt trafikkerte farvann. Panelet på en maritim VHF består av

• ON/OFF-bryter (av/på) • DIMMER som regulerer lysstyrken i kanalindikatoren • SQUELCH (støysperre): Knappen dreies til støyen i høyttaleren slut­ ter • VOLUME til trinnløs lydstyrkeregulering • DUAL WATCH (dobbelt lyttevakt) beregnet for samtidig lytting pi kanal 16 og valgt kanal. Den er prioritert for kanal 16 ved trafikk • KANALVELGER som har en knapp for tiertall og en for enertall • KANALINDIKATOR som med store lysende tall viser den valgte kanalen. Den skal være utstyrt med varsel for dobbel lyttevakt På skip over 500 dødvekttonn skal det være minst tre håndholdte VHF radioer. På skip under 500 dødvekttonn er kravet to håndholdte VHFradioer som kan tas med i en redningsfarkost i en nødssituasjon.

Spørsmål 3.4: Må en VHF-radiopeilesender kastes i sjøen for å virke?

Radartransponder

Fra 1. februar 1995 er livbåtene på skip utstyrt med radartransponder Dette er et apparat som returnerer radarsignalene fra redningsenhetene i en avstand ut til minimum fem nautiske mil. Radartransponderem signaler kan mottas på en tre centimeter radar, som også er påbudt p( alle fly og skip (over 300 dødvekttonn) fra denne datoen. Utstyret bru­ kes til å lokalisere en redningsfarkost som har sendt nødsignaler vic VHF-nødradiopeilesender eller radio.

Alle skip skal ha montert minst to transpondere som kan tas med flåtene. Disse ekstra transponderne plasseres i festebraketter på hve side av skipet og synlig fra navigasjonsbroen, slik at de lett kan tas me til redningsfarkostene.

38

Kapittel 3

Redningsflåter I dag brukes bare oppblåsbare redningsflåter. Dette er redningsmidler som har fått stor betydning. Grunnen er først og fremst at oppblåsbare redningsbåter • • • •

er relativt driftssikre og alltid klare til bruk kan sjøsettes hurtig og lett gir den nødstedte ganske god beskyttelse mot vind, sjø og kulde tar liten lagerplass

Det lages oppblåsbare redningsflåter i forskjellige størrelser med plass til fra fire til tjue personer. Produsenten leverer flåtene ferdigpakket i beholdere, utstyrt med proviant, medisin og annet påbudt utstyr. Flå­ tene skal være så solide at de kan kastes på sjøen fra det stedet der de blir oppbevart (opptil 36 meters høyde) uten at flåten eller utstyret blir skadd. Normalt plasseres flåtene på båtdekket om bord på skip. Største maksimale vekt er 185 kilo.

Ut av oppbevaringsbeholderen (gummisekk eller glassfibercontainer) går det en line som skal være forsvarlig fastgjort i en naglefast del av skipet. Lina har forbindelse med en stålflaske som inneholder kompri­ mert gass (CO2 eller N2). Sjøsetting og bemanning av oppblåsbare redningsbåter kan gjøres på to måter:

• ved hjelp av davit: flåten blåses opp og bemannes før den settes på vannet • ved å kastes eller rulles over bord: flåten blir blåst opp og bordet etter at den er kommet i sjøen

Blir beholderen kastet eller rullet over bord, vil lina først fungere som utløserline for gassen, deretter som fangline for å hindre at flåten driver vekk.

Spørsmål 3.5: Hva skal du alltid kontrollere før du sjøsetter en opp­ blåsbar gummiflåte?

Endestropp

Figuren viser det utvendige påbudte utstyret som finnes på en godkjent gummiredningsflåte. Luftringene gir flåten det meste av oppdriften. Bunnen, og på noen flåter teltet, er dobbel og oppblåsbar for å gi bedre isolering mot kulda. Hvis bunnen og teltet ikke blåses opp automatisk, må en bruke håndpumpe. Lyset på toppen tennes automatisk når flåten blåses opp på vannet.

Redningsfarkoster med utstyr

39

Denne figuren viser det innvendige utstyret som er påbudt for oppblås­ bare gummiredningsflåter. Dersom forholdene tillater det, bør en ta med så mye ekstrautstyr som mulig i flåten, særlig klær og ulltepper. Flåter som tar mer enn ni personer, skal ha to åpninger. Den ene åpnin­ gen må være forsynt med en oppblåsbar entringsplattform, den andre med leider eller tilsvarende innretning for entring fra vannet.

Annet påbudt utstyr i redningsflåten Dette utstyret et påbudt i en redningsflåte:

• en 30 meter lang flytende line påmontert en flytende kastering lina skal ha en bruddstyrke på minst 200 kilopund • kniv med butt ende på bladet, som ikke kan foldes en kniv plasseres i lommen ved hver teltåpning • to svamper og to øsekar hvert øsekar skal ha fire liters kapasitet i flåter som tar over ni personer • to drivankre, ett fast forbundet til flåten og ett i reserve • to godkjente padleårer • et sett reparasjonsutstyr som gjør det mulig å tette hull i flytekamrene • en lenseinnretning (se figur) Utstyret under skal være plassert i lukket beholder som er inndelt i minst to rom. Beholderen skal kunne lukkes etter at den er åpnet. Rom 1 i beholderen inneholder

Lenseinnretning

• tre boksåpnere • en vanntett elektrisk lykt til morsesignalisering (med ett reservebatteri og en pære i vanntett pakning) • et reserve drivanker med line og svivel • godkjente redningsposer for det antall personer som flåten er bereg­ net for, delt på fire • førstehjelpsutstyr som fastsatt av helsedirektøren • seks godkjente fallskjermlys og seks håndbluss • et godkjent signalspeil • et 100 meter langt fiskesnøre komplett med søkk, kroker og to pilker • en fem liters plastpose av god styrke for hver person flåten er god­ kjent for Rom 2 i beholderen inneholder

• et rustfritt drikkekar med inndelingsskala • en godkjent nødrasjon for hver person flåten er godkjent for • vanntette plastposer av tilfredsstillende styrke, som inneholder til sammen 1,5 liter drikkevann for hver person i flåten • en vannsamlepose for hver person flåten er godkjent for • rettledning om opphold i flåten trykt på norsk, svensk eller dansk og engelsk. Rettledningen skal være trykket på lerret eller annet mate­ riale som tåler vann, og på en slik måte at skriften ikke kan slettes ut • et eksemplar av plansje med livredningssignaler slik de er nevnt i § 9 i forskrifter av 25. november 1965 om varsling av fare, om værmeldin­ ger, nødhjelp til skip m.m.

40

Kapittel 3

Spørsmål 3.6: Hvor mange fallskjermlys er påbudt i en redningsflåte?

Linekasterutstyr Under visse omstendigheter kan det være vanskelig å opprette fysisk kontakt mellom nødstedte og redningsenheten. Det kan for eksempel være vanskelig å få sleper om bord, overføre personell fra havarist til redningsbåt, osv. I slike tilfeller kan en forsøke å skyte over en line ved hjelp av et linekasterapparat. Til lina er det festet et grovere og sterkere tau som de nødstedte haler til seg. Et godkjent linekastende apparat må være i stand til å kaste lina 230 meter med rimelig nøyaktighet. Det må være utstyrt med minst to pro­ sjektiler og to liner. Enten en bruker gevær, pistol eller spesielle appara­ ter til å skyte ut redningsline med, er framgangsmåten i prinsippet den samme.

Rakettdrevet linekaster Felles for mange linekastende apparater er at utskytingen skjer ved hjelp av en selvdrevet rakett. Raketten blir skutt fri fra utskytingsapparatet ved hjelp av en kruttladning. Ved avfyringen tennes raketten og drives fram av sin egen rakettmotor. Noen linekasteapparater har utstyr til skyting uten rakett. En bruker da bare drivpatron, og rekkevidden er ca. 100 meter.

Under utskytingen må en sørge for at enden på lina er forsvarlig festet til rekka eller lignende. Dette er nødvendig fordi raketten noen ganger har større rekkevidde enn lengden på utskytingslina. Det har ellers hendt at redningsapparatet er blitt revet ut av hendene på skytteren og har havnet på sjøen.

Ved innsikting og utskyting må du huske på at det er lina og ikke raket­ ten som skal treffe målet. Blir en person truffet, har raketten kraft nok til å drepe vedkommende. I medvind, motvind eller stille vær skal du sikte rett over målet. Når raketten har passert, vil lina dale ned på må­ let. I sterk sidevind skal du sikte noen meter mot losiden. Raketten får ubetydelig avdrift selv i sterk sidevind. Derimot vil linebukta bli tatt av vinden idet den daler.

Redningsfarkoster med utstyr

4I

Spørsmål 3.7: Hva er kravet til et godkjent linekastende apparat?

Ved maksimal skuddvidde (ca. 275 meter) bruker du en vertikal utskytingsvinkel på ca. 30°. En eventuell sidevind vil drive linebukta ganske langt før den når vannet. Ved kortere avstander kan vi regulere avdriften med en lavere utskytings vinkel. Lina trenger da mindre tid på å lande.

De nødstedte må stå klar med båtshaken og lignende for å fange opp lina. Husk også at lina i raketten bare er en hjelpeline til å hale inn en kraftigere trosse med. Vent med innhalingen til du har gitt og fått klar­ signal. Klarsignalet kan være hvitt lys, grønn signalrakett, å heve og senke et signalflagg loddrett eller at en av de nødstedte holder armene strake og hever og senker dem.

Lufttrykkdrevet linekaster I 1984 godkjente Sjøfartsdirektoratet en linekaster som skyter ut hjelpelina med trykkluft. En av fordelene er at utstyret kan brukes uten risiko i eksplosjonsfarlig atmosfære. Ettersom de rakettdrevne linekasterne avgir ild under avfyringen, kan trykkluftdrevet utstyr bety en forbedring av sikkerheten.

En annen fordel er at det trykkluftdrevne utstyret kan avfyres gang etter gang uten ekstra omkostninger. Trykkluftbeholderen kan lades fra ski­ pets høytrykkskompressor. En ladning holder til fem skudd. Ved å re­ gulere trykket kan en variere skuddlengden fra 50 meter til ca. 300 me-

Spørsmål 3.8: Hvordan vil du sikte i forhold til målet når vinden kommer inn fra din høyre side?

42

Kapittel 3

Oppsummering Overbygde livbåter skal være selvrettende. Fritt-fall-livbåten FF-48 har plass til 70 personer. Mann-over-bord-båten kan betjenes av bare én person både ved utset­ ting og styring. Alle VHF-nødpeilesendere skal operere på 406 MHz og 121,5 MHz/ 243 MHz. En maritim VHF sender og mottar på frekvensbåndet mellom 156 MHz og 174 MHz. Alle skip skal være utstyrt med radartransponder. Oppblåsbare redningsflåter kan sjøsettes med davit eller kastes over bord. Rakettdrevne linekastere har en rekkevidde på ca. 275 meter. Lufttrykkdrevne linekastere kan brukes uten fare i eksplosjonsfarlig atmosfære.

free-fall lifeboat fritt-fall-livbåt self-righting selvrettende man overboard boat mann-over-bordbåt frequency frekvens equip utstyre, utruste inflatable oppblåsbar rocket-propelled rakettdrevet line thrower linekaster pneumatic her: lufttrykkdrevet

• Covered lifeboats must be self-righting. • The FF-48 free-fall lifeboat can take 70 persons. • The man overboard boat can be launched and operated by one person only. • All VHF emergency radio beacons must use the 406 MHz and 121.5 MHz/243 MHz frequencies. • A maritime VHF sends and receives signals between the frequencies of 156 MHz and 174 MHz. • All ships must be equipped with a radar transponder. • Inflatable life rafts can be launched by means of a davit, or thrown overboard. • Rocket-propelled line throwers have a range of 275 metres. • Pneumatic line throwers are safe to use in an explosive atmosphere.

Oppgaver 1 Hva er påbudt utstyr i en livbåt? Gå sammen to og to og still hver­ andre spørsmål.

2 Hva er påbudt utstyr i en redningsflåte? Gå sammen to og to og still hverandre spørsmål.

3 Øv på å bruke linekasterutstyr i praksis. Varier avstanden og øv både i vindstille og med sidevind.

Discuss Describe the panel on a maritime VHF.

Redningsfarkoster med utstyr

43

Utsetti ngsarrangementer

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• gjøre rede for vanlige utsettingsarrangementer • gjøre rede for formelle krav som må tilfredsstilles på norske laste­ skip ifølge forskriftene

Alle livbåter, MOB-båter (også flåter under bestemte forhold) skal plas­ seres under et godkjent arrangement for utsetting. På skip brukes en rekke utsettingstyper som alle må tilfredsstille gjeldende forskrifter på norske lasteskip. Utsettingsarrangementet må være utstyrt med motorvinsj, en stoppeeller holdebrems og en akselerasjonsbrems. Minste nedfiringshastighet er en meter per sekund, men låringstiden må ikke overskride tolv sekun­ der. Lastet med det utstyr og det antall personer som redningsmidlet er godkjent for, må oppheisingstiden ikke overstige tre minutter. Utsettings­ arrangementet skal i prinsippet være enmannsbetjent, og nedfiringen skal kunne startes direkte fra redningsmidlet. Det skal være en livbåtleider og minst to entretau ved hvert utsettingsarrangement for livbåter. Utsettingsmidlet skal være konstruert slik at redningsfartøyet kan flyte opp dersom skipet synker. For noen skip gjelder visse spesial­ bestemmelser.

Utsettingsarrangementet skal vanligvis være fordelt på begge sider av skipet, slik at redningsmidlet kan settes på vannet langs en rett skips­ side. Utsvinging og nedfiring skal fungere både ved 30° krenging utover og 15° trim og ved 20° krenging innover og 15° trim når skipet gjør minimum 4 knop (hvis det er en livbåt) eller 6 knop (hvis det er en MOB-båt). For å dempe pendling og få båten inn til skutesiden er det satt inn en davitstrever (bowsing-in-pendant) med slipphake mellom nedre blokk i livbåttaljen og davitarmen. For å lette innstigningen blir det også brukt båtstrever (bowsing-in-tackle) for å dra livbåten inn til skipssiden. Se figuren.

to lessen redusere slip hook slipphake tackle talje embarkation her: innstigning

44

Kapittel 4

All lifeboats and MOBs (man overboard boats) must be lowered according to an approved system. In order to lessen the swinging and bring the lifeboat against the side of the ship, a bowsing-inpendant arrangement with a slip hook between the lower block of the lifeboat tackle and the davit arm is fitted. In order to make embarkation easier, a bowsing-in-tackle arrangement is also used to pull the lifeboat to the side of the ship.

På innskipingsstedet skal det være porter i rekkverket eller skanseblendingen. Portene må bare kunne svinge innover. Livbåten skal flyte lett dersom skipet går ned.

Det er fire hovedtyper utsettingsarrangementer:

• • • •

falldavit fritt-fall-davit pendeldavit flåtedavit

Falldavit Falldavit blir mest brukt på skip og finnes i flere varianter. Uansett type går det hurtig å legge ut davitene og låre båten ved hjelp av bremsen. Når du åpner holdebremsen, glir båten av sin egen tyngde utover skips­ siden. Båten stoppes når den når innstigningsdekket. Videre låring ut­ løses fra redningsmidlet.

Spørsmål 4.1: Hva slags brems skal utsettingsarrangementet være utstyrt med?

Debarko Safe Davit Dette er en type falldavit som tilfredsstiller forskriftene for skip. Davi­ ten fungerer uavhengig av skipets funksjoner. Livbåtutsettingen styres fra livbåten ved hjelp av en kabel som står i forbindelse med davitens styremekanisme. Livbåten har topunkts oppheng i davit.

1 Når livbåten er fylt opp, utløses daviten, som svinger ut fra skipssi­ den. 2 Arm A låses i horisontal stilling. Deretter svinges arm B ut og låses. 3 Når arm B er låst, frigjøres vinsjen automatisk. 4 Nå kan livbåten låres til ønsket posisjon, stoppes eller låres helt ned.

Livbåten kan settes ut fra hekken og motsatt av fartsretningen. Livbå­ ten kan også settes ut tverrskips når skipet ikke gjør fart. Daviten kan om ønskelig svinges ned slik at båten presses mot skipssiden for å redu­ sere faren for slag. Livbåten gis samtidig en visning ut fra skipets farts­ retning, 2-3° for hurtig fjerning fra skipet.

Fritt-fall-davit Systemet er basert på overbygde livbåter som er konstruert for å tåle fritt fall fra store høyder. En forutsetning er blant annet at personene i båten kan sitte i støtabsorberende stoler og er fastspent med firepunkts

Utsettingsarrangementer

45

setebelte pluss pannebånd når livbåten blir frigjort. Systemet kan bru­ kes for alle typer skip med en minimumshøyde på 12 meter og en mak­ simum godkjent høyde på ca. 30 meter ved utsettingsstedet. Fra lagringsposisjonen løser livbåten seg automatisk ut og flyter opp dersom skipet går under.

Pendeldavit Pendeldaviter produseres også i ulike utgaver. Figuren viser en type som har omdreiningspunktet ved dekket. Utsvingingen foregår ved at en for­ lenger et stag via en skrumekanisme. En annen type har foten av daviten utformet som del av et tannhjul som vandrer på et tannstag under utsvingingen.

Utsettingsarrangement som er basert helt eller delvis på utsvinging ved hjelp av skrumekanisme eller lignende som skrus ut for hånd, blir tillatt på små skip etter bestemte krav. Vi henviser til forskrifter av 23. juni 1977 nr. 4, § 5, pkt. 2.5 om utsettingsarrangement for redningsmidler og for båter som fires og heises med personer om bord.

Flåtedavit Det kan plasseres to flåter under hver davit. I slike tilfeller blåses flåtene opp og entres før nedfiringen. Låringen skal kunne utløses fra flåten. Nedfiringshastigheten med full last må være minst 30 meter per minutt, og oppheisingen av vinsjkroken må skje like raskt. Noen flåtedaviter er fast montert i en stilling, mens andre er svingbare. Utsvingingen gjøres alltid manuelt. Både livbåt og flåte skal være utstyrt med kroker som frigjør farkosten straks den tar vannet når du drar i utløserhåndtaket. Redningsflåtene som settes ut med davit, skal frigjøres automatisk når sikringen er opp­ hevet og utløsingsarrangementet aktivisert.

Spørsmål 4.2: List opp fire typer utsettingsarrangementer.

46

Kapittel 4

Oppsummering Forskriftene stiller disse kravene til et utsettingsarrangement:

Det skal være utstyrt med motorvinsj. Det skal være utstyrt med akselerasjonsbrems. Det skal være enmannsbetjent. Det skal finnes en livbåtleider og to entretau ved hvert utsettings­ arrangement. Nedfiringen må kunne startes fra redningsmidlet. Nedfiringen skal maksimalt ta tolv sekunder. Oppheisingen skal maksimalt ta tre minutter.

launching arrangement utsettings­ arrangement ladder leider boarding ropes entretau rescue vessel redningsfartøy lowering time nedfiringstid recovery time oppheisingstid

The regulations for a launching arrangement specify the following:

A motor winch must be fitted. An acceleration brake must be fitted. The launching arrangement can be operated by one person only. Each arrangement must have a lifeboat ladder and two boarding ropes. It must be possible to start the lowering from the rescue vessel itself. The lowering time must not exceed 12 seconds. The recovery time must not exceed 3 minutes.

Oppgaver 1 Prøv hvordan et utsettingsarrangement virker i praksis. Øv på utset­ ting og oppheising av et redningsmiddel.

2 Utsettingsarrangementer har ulike virkemåten Hvilke fordeler og ulem­ per er knyttet til bruk av de ulike typene?

Discuss What are the regulations for a launching arrangement from a ship?

Utsettingsarrangementer

47

Praktisk bruk av redningsutstyret Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • • • • •

ta på deg redningsdrakt på land på en korrekt måte hoppe fra sikre høyder iført redningsdrakt og/eller redningsvest svømme og oppholde deg i vannet iført redningsdrakt forklare hvordan en bruker en flyredningsvest forklare hva som skal gjøres ved «mann over bord»-situasjoner

Undersøkelser av en rekke ulykker på sjøen har vist at faren for å om­ komme av kulde er større enn faren for å drukne. Riktig bruk av red­ ningsutstyr er derfor en sentral del i beredskapen. Behandling av perso­ ner som har vært utsatt for kulde, tar vi for oss i boka Førstehjelp om bord. I dette kapitlet skal vi se på hvordan vi bruker redningsutstyret.

Opphold i vann I vann taper du kroppsvarme hovedsakelig ved ledning, i luft ved strøm­ ning og stråling. I lufttemperaturer på 26-29 °C vil et nakent menneske opprettholde en konstant temperatur uten at kroppens varmeproduksjon øker. Fordi vannet har ca. tjue ganger så stor ledningsevne som luft, vil kroppen måtte starte ekstra varmeproduksjon straks vanntemperatu­ ren er under 33 °C. Bare 1/3 av verdenshavene har en gjennomsnittstem­ peratur over 18 °C. Dette gjør at de fleste som omkommer i vann i for­ bindelse med forlis, ikke drukner, men fryser i hjel.

Når et menneske ligger i vannet, kan organismen i første omgang be­ skytte seg ved å stenge årene som fører blod ut til huden. Men er tempe­ raturen i vannet under 25 °C, vil det likevel skje et relativt raskt varme­ tap, og en begynner å fryse. I neste fase vil musklene strammes og kroppen skjelver, noe som øker varmeproduksjonen. Den øker fordi skjelvingen fører til en raskere for­ brenning, noe som krever mer oksygen og dermed raskere blodsirkula­ sjon og avkjøling. Når kroppstemperaturen har sunket under 34 °C, blir en gradvis sløvere og mister normalt bevisstheten ved ca. 32 °C. Muskelskjelvingen opphører etter hvert, og kroppen stivner, hjerteslagene blir svakere og åndedrettet langsommere. Pusten trekkes kanskje bare to til fem ganger i minuttet. Hjertet slutter å fungere normalt ved ca. 2526 °C, og den forulykkede dør. Det er ingen smertefull død. Den første intense kuldefølelsen avløses av en tiltakende opplevelse av varme og fred etter som bevisstheten avtar. Mulighetene til fornuftig tenkning og aktiv kamp for å overleve minker tilsvarende.

48

Kapittel 5

Undersøkelser har vist at tykke personer tåler opphold i kaldt vann mye bedre enn tynne fordi fett har relativt liten blodgjennomstrømning, sam­ tidig som det i seg selv har en isolerende virkning. Varmetapet er særlig stort fra selve kroppen og mindre fra armer og bein. Det relativt lave varmetapet fra armer og bein skyldes motstrømsprinsippet. Motstrømsprinsippet kan forklares ved at pulsårene som fører blod ut i lemmene, ligger nær venene som returnerer blodet til hjertet. Dermed foregår det en varmeveksling mellom blodet i pulsårene og blodet i venene. På den måten tapes lite kroppsvarme, særlig når lemmene holdes i ro. Ved muskelarbeid må blodtilførselen øke slik at det varme blodet strømmer raskere ut til huden. Dette reduserer varmevekslingen, og varmetapet øker. Hvor lenge et menneske kan overleve i vannet, varierer med motstands­ kraft, selvoppholdelsesdrift, osv. Tabellen bygger på en statistikk som viser de omtrentlige muligheter en har til å overleve i vannet. Nyere forsk­ ning viser imidlertid at den forulykkede kan forlenge overlevelsestiden betydelig, kanskje nettopp med den tiden som skal til for at rednings­ mannskapet når fram i tide. Utrustningen og oppførselens innvirkning på overlevningstiden for en person ikledd lette sommerklær

Uten flytemidler: Ikke-svømmedyktig-metoden Trå-vannet-metoden

Med redningsvest: Svømme Ligge stille med utstrakte bein Fosterstilling (HELP) Kameratring

Vanntemperatur ca. +5°

ca. +10° ca.+1 1 5° An tatt overlevings tid i timer

1 172

1 2

2 3

172 2 3 3

2 272 4 4

3 4 6 6

Spørsmål 5.1: Hvor varmt må vannet være for at det ikke skal skje et relativt raskt varmetap fra et menneske som ligger i vannet?

Har du tid til å forberede deg før du hopper i sjøen, skal du ta på deg ekstra, helst tykke, ullklær. Har du på deg redningsvest, skal du forsøke å holde hode, hals og nakke fri fra vannet. Da unngår du å avkjøle hovedpulsåren som går til hodet nær hudens overflate.

throat hals neck nakke to avoid unngå main artery hovedpulsåre

If you have time to prepare yourself before jumping into the sea, you should put on extra thick woollen clothing. If you are wearing a life jacket, try to keep your head, throat and neck clear of the water. In this way you avoid cooling the main artery which runs to the head near the surface of the skin.

Praktisk bruk av redningsutstyret

49

Forsøk har vist at du kan redusere varmetapet betraktelig ved å presse redningsvesten inn mot brystet, presse albuene mot kroppen og krøke knærne med samlete ben opp mot redningsvesten. Stillingen kalles HELP-stillingen (Heat Escape Lessening Posture). Den kan forlenge overlevelsestiden med opptil 50 %. Derimot øker varmetapet ved alle bevegelser. Ved å trå vannet stiger nedkjølingshastigheten med 1/3 sam­ menlignet med å ligge helt i ro.

heat loss varmetap posture stilling

You can reduce heat loss by pressing the life jacket against your chest, pressing your elbows against your body and drawing your knees up tightly against the life jacket. This position is called the HELP posture (Heat Escape Lessening Posture).

Er det flere personer i vannet, kan en også redusere varmetapet betrak­ telig ved å klemme seg sammen i en tett ring. En slik «kameratring» vil være lettere å få øye på, samtidig som nærheten øker den mentale styr­ ken hos den enkelte og dermed sjansene for å overleve.

Dersom det er lite vind, vil det være en fordel å komme seg ut av vannet så fort som mulig og opp på et båthvelv eller lignende. I kraftig vind kan det lønne seg å bli i vannet, spesielt dersom en ikke er skikkelig påkledd med ull mot kroppen og vindtett stoff utenfor. Hvis redningsmannskapet er i nærheten, skal du ikke anstrenge deg med å svømme dem i møte. I vann med en temperatur ned mot 0 °C kan den dyktigste svømmer knapt klare å svømme mer enn 25 til 30 meter.

Ved å anstrenge deg minst mulig sparer du på kroppsvarmen og ikke minst på kreftene. Det har hendt mer enn en gang at en person har tatt seg så fullstendig ut for å få tak i redningsmidlet at vedkommende har

50

Kapittel 5

dødd når redningen var innen rekkevidde. I Alexander Kielland-katastrofen omkom mennesker fordi de ikke klarte å holde seg fast i redningskurven som kranføreren slapp ned i sjøen. Konsentrasjon om å gjøre det rette i rett tid og vilje til å overleve kan berge deg gjennom ufattelige påkjenninger.

Redningsdrakt Dersom du ikke har privat overlevingsdrakt, får du utlevert en. Om mulig skal du velge en som er noe for stor, fordi den er mest behagelig å sitte i. Før du tar på deg drakten, kan det være en fordel å ta av yttertøyet. Putt buksebeina ned i sokkene slik at de ikke krøller seg oppover leggene når du tar på deg drakten. Klokke, ringer og skarpe spenner som kan skade drakten, skal også tas av.

Drakten tas på som en vanlig kjeledress, men først må alle glidelåser være åpnet og snøringene i støvlene være helt løse. Klem lufta ut av drakten før du trekker opp glidelåsene. Knytt fast snora rundt livet og snøringene i støvlene. Ta hetta på, og trekk opp glidelåsen. Stikk hen­ dene ut i hanskene og stram drakten rundt håndleddet. Ta deretter red­ ningsvesten på.

Skal redningsdrakten gi fullgod beskyttelse, må den tas på korrekt. Blir du nødt til å hoppe i vannet, skal du beholde redningsvesten på. Et slikt hopp kan gjøres fra opptil åtte til ti meter bare du bruker riktig framgangsmåte. A hoppe fra øverste dekk på de høyeste skipene kan for noen være praktisk talt det samme som selvmord. Før du hopper, må du kontrollere at alle festebånd er knyttet så fast som mulig. Legg så den ene armen skrått over brystet, grip fatt i skulderstroppen og trekk vesten godt ned.

For noen vil hoppingen i vannet medføre et ubehagelig og til dels smer­ tefullt vannpress opp i nesen og mot bihulene. Dette sjokket kan være direkte livsfarlig, særlig for eldre personer. Tren derfor i å klemme sammen neseborene med den ene hånden. Men vær særlig oppmerksom på at uten det faste grepet i vesten kan den bli presset opp mot haken og nakken når du tar vannet, og nakkevirvlene kan skades.

strap festebånd chest bryst nostrils nesebor

Before jumping into the sea, you must check that all straps are fastened as tightly as possible. Then put one arm diagonally across your chest, seize the shoulder strap and pull the life jacket firmly downwards. Press your nostrils together with your other hand.

Du skal hoppe med beina først, strak kropp, beina samlet og overarmene presset inn til kroppen, se figuren på neste side. Med det samme du kommer i det kalde vannet, blir det tyngre å puste, men dette går over etter en liten stund. Du svømmer best på ryggen. Ryggsvømming egner seg også best om du bare er iført redningsdrakt. Husk at redningsvesten

Praktisk bruk av redningsutstyret

5I

er konstruert for å holde en person i riktig flytestilling, men vesten kla­ rer ikke å snu en bevisstløs person som flyter med ansiktet ned.

Spørsmål 5.2: Hvorfor skal redningsvesten trekkes godt ned når du hopper i sjøen?

Korrekt hopping med redningsvest

Arbeidsvest

Den oppblåsbare arbeidsvesten kan bæres både under og utenpå klærne, Det finnes også arbeidsvester med fast flytemiddel som ikke trenger å blåses opp. Det kan være aktuelt å bruke disse når du arbeider undei forhold som kan føre til utilsiktet oppblåsing fordi vann trenger inn og utløser sikringen.

Flyredningsvest

Flyredningsvester brukes under helikoptertransport. Vesten ligger på setet, og du tar den på straks du har funnet plassen din. Vær oppmerk­ som på at du må ta opp hetta på redningsdrakten før du får trukkel vesten over hodet. Figuren viser hvordan flyredningsvesten tas på.

Mann over bord

Er du vitne til at en person faller over bord, gjelder det å handle raskt, da det er stor risiko for at vedkommende slår seg bevisstløs i fallet. Rop «MANN OVER BORD OM STYRBORD/BABORD» og så fort som mulig kast en redningsbøye, redningsflåte, livbelte eller lignende i ret­ ning av personen. Det som kastes over bord, skal ikke tjene bare som redningsmiddel for den som ligger i vannet, men også som hjelp til å finne den forulykkede. Se figur øverst på neste side.

starboard styrbord port babord life buoy redningsbøye life belt livbelte

If you see someone fall over board, you must shout “MAN OVER BOARD STARBOARD/PORT” and throw the person a life buoy, life belt, etc. as soon as possible.

Sørg for at du eller andre får varslet broen, slik at en redningsaksjon blir iverksatt øyeblikkelig. Forsøk om du kan få øye på den som falt i sjøen, slik at du kan dirigere hjelpen på rett sted. Intens stirring på samme punkt resulterer ofte i at det tapes av syne. Det kan hjelpe om du fra tid

52

Kapittel 5

Sektorsøk

til annen fester blikket litt til side for målobjektet. I opprørt sjø vil et menneske være meget vanskelig å få øye på dersom du ikke vet temme­ lig nøyaktig hvor du skal lete.

Observerer du uhellet når du er på broen eller har kontakt med den, vil ropet «mann over bord om styrbord/babord» få rorgjengeren til straks å legge roret hardt over til samme side som personen falt over bord. Det kan hindre at vedkommende blir tatt av propellen. Skipet gjør deretter den såkalte Williamson turn og går tilbake til ulykkesstedet så fort som råd. Williamson turn: Legg roret hardt i borde og hold det der til skipet er 60° av kurs, deretter hardt i borde til motsatt side og støtt opp når skipet nærmer seg motsatt kurs. Se figuren i midten. Alt disponibelt mannskap blir satt som utkikk. Samtidig skal ulykken varsles over radio til alle skip i området med nøyaktig posisjon og tids­ punkt for da ulykken hendte. En livbåt (MOB-båt) blir svingt ut, be­ mannet og klargjort for sjøsetting. Vær oppmerksom på at redningsfarkosten som blir satt ut fra skip i åpen sjø, skal ha full nødutrustning, slik at en er trygg i alle tilfeller. Enten ulykken blir oppdaget straks eller etter en tid, må søket konsent­ reres om det stedet der en antar at ulykken hendte. Dette stedet, som vi kaller nullpunktet, markerer vi med en bøye, flåte eller lignende. Figuren nederst viser sektorsøk som vanligvis blir brukt i slike tilfeller. Alle man­ øvrer gjør vi 120° til styrbord. Ved andre gangs søk dreier vi mønstret 30° til høyre. Som figuren viser, krysser vi da nullpunktet flere ganger under søket.

Under gunstige forhold kan den som ligger i sjøen, plukkes direkte opp av fartøyet, men normalt vil en bemanne og foreta opp-plukkingen med en livbåt eller MOB-båt. Særlig livbåtene er forholdsvis tunge å manøv­ rere, slik at det kan være vanskelig å komme opp langs siden av den som ligger i vannet, selv under relativt gode værforhold.

Det er heller ikke lett å få en bevisstløs eller utmattet person opp i livbå­ ten. Teknikken går ut på at to sterke personer står i gripelina på utsiden av båten og holder seg fast i lukekarmen med én hånd. Som ekstra sik­ ring må de bruke livline. Se figur på neste side.

Praktisk bruk av redningsutstyret

53

Når livbåten manøvreres opp mot den forulykkede (fra lo side), hjelperne vedkommende i klærne og drar ham eller henne om bord. er en så koordinert og krevende operasjon at den må trenes grundig ikke bare i solskinn og maksvær.

En annen metode kan være at en av hjelperne står på slingrekjølen og holder seg fast i rekka samtidig som han skyter rygg. To andre hjelpere manøvrerer den forulykkede inn til denne «levende sklia» og drar ham eller henne om bord med ryggen til.

Den enkleste og sikreste måten er å rulle den forulykkede inn i en duk eller et nett og løfte eller heise vedkommende om bord i vannrett stil­ ling. Det er også konstruert et spesielt nett som kastes over den som ligger i vannet, for deretter å heise personen om bord.

to wrap innhylle canvas lerret, duk to hoist heise

The easiest and safest way to get someone up out of the sea is to wrap a piece of canvas or a net around him and hoist him on board horizontally.

Om værforholdene er slik at livbåt eller MOB-båt ikke kan settes på vannet, vil en vanligvis bruke livbøye med line. Redningsfartøyet går da opp mot den forulykkede, slik at vedkommende blir liggende i le. Kast slik at redningslina faller nær personen i vannet. Entring av livbøyen gjøres ved å legge hendene på bøyen og presse den ned og fra seg slik at den vipper over hodet, se figur side 27. Bøyen plasseres deretter under armene, og den nødstedte hales inn til og opp i redningsfartøyet.

54

Kapittel 5

Spørsmål 5.4: Hvor langt klarer normalt et menneske å svømme i en vanntemperatur på ca. 0 °C?

Er den som ligger i vannet, bevisstløs, eller av andre grunner ute av stand til å få tak i livbøyen, må en person (helst iført froskemannsdrakt eller redningsdrakt) svømme ut med line for å hjelpe. Begge lar seg hale til­ bake til redningsfartøyet. Hjelpemannen passer på at den nødstedte blir halt med ryggen i fartsretningen. På den måten kan personen puste no­ enlunde fritt selv om vedkommende blir dratt gjennom brenning og brott.

Redning med skip Dersom forholdene tillater det, vil redningsfartøyet forsøke å gå opp langs siden av livbåten eller redningsflåten, slik at den blir liggende i le av fartøyet. De nødstedte kan så entre skipet ved hjelp av entrenett, leidere, redningstau, osv. En kan også rigge til en entreplattform ved å fortøye en redningsflåte til skipssiden. Det er spesielt nyttig når red­ ningsbåten blir brukt. De overlevende må settes hurtig om bord for å gjøre båten klar til ny tur. Under visse omstendigheter kan det bli aktuelt å overføre personer til skipet ved bruk av gummiflåte. Brukes linekasterapparat, kan en skyte rakettlina over til de nødstedte, som deretter haler til seg en sterk trosse. Gummiflåten festes til trossa slik at den kan trekkes fram og tilbake mellom de nødstedte og redningsmannskapet så mange ganger som ønskelig. I krapp sjø der en haler flåten mot bølgene, er det stor risiko for at sjøen kan feie over flåten og presse den under. Dersom det unn­ taksvis nyttes flåte med oppblåsbart telt, bør teltåpningene være 180°

Praktisk bruk av redningsutstyret

55

Opp-plukkingen, enten det gjelder havari eller ambulanse, blir i de fær­ reste tilfeller foretatt fra selve skipet. Redningshelikoptrene kan riktig­ nok under visse omstendigheter foreta opp-plukking direkte fra skipet, både med båre og sele. På grunn av master, barduner eller kraftige beve­ gelser i sjøen kreves vanligvis følgende framgangsmåte: Så snart helikopteret har kontakt (ikke før), går mannskapet i gummiflåten(e), som gjøres fast i skipet med en minst 20-40 meter lang line. Skipet skal om mulig holde styrefart under redningsoperasjonen. Dette gjelder også henting fra flåter selv om bølgene er åtte til ti meter høye.

Det er meget viktig at flåten slepes med inngangen akterover og at driv­ ankeret er satt. Sjøen kan eventuelt dempes med olje. Skjer redningen fra livbåt eller lettbåt, kan denne manøvreres på skipets babord side i en avstand av 50-100 meter. Den eller de nødstedte blir heist opp ved hjelp av redningskurv eller redningssele som beskrevet i kapittel 6. Red­ ningsmann (froskemann) blir brukt i den utstrekning det er nødvendig.

Redning med fly

Forsyningsbeholder

Fly kan bare unntaksvis brukes til direkte redning av nødstedte på ha­ vet. Men Orion- og Herculesflyene som brukes ved sjøredningsaksjoner i Norge, har unnsetningsutstyr som kan slippes ut slik at de nødstedte kan oppholde livet til hjelpen kommer i form av skip eller helikopter. Flyene stasjoneres på Andøya og Gardermoen. Orionflyene har en be­ setning på elleve. De har brennstoff for sytten timer og behersker stort sett alle værforhold.

Unnsetningsutstyret, såkalt V.S.V.-redningssett, består av to timannsflåter og en beholder med 40 kilo forsyninger. De tre beholderne som settet består av, er koplet sammen med to ganger 500 fot rød flyteline (ca. 300 meter lang). Redningssettet slippes alltid i lo side for de nød­ stedte. Flåtene blåses automatisk opp og driver relativt raskt med vin­ den. Forsyningsbeholderen flyter tyngre enn flåtene slik at de nødstedte blir fanget opp av en U-formet bukt. For den som ligger i sjøen, kan det se ut som om flåtene driver forbi og vekk, en på hver side. Det må ikke lede til desperate forsøk på å innhente flåtene. En skal bare ligge i ro og vente på forbindelseslina. Forsyningsbeholderen kan være for tung å løfte om bord for en person alene. Det er derfor festet en kniv til pakktrekket, den kan brukes til å kutte snøringen mens beholderen ligger i sjøen.

Spørsmål 5.5: Hvordan foregår en redningsoperasjon med fly?

56

Kapittel 5

Oppsummering • Trekk redningsvesten ned med et fast grep i skulderstroppen når du hopper i vannet. • Hopp fra skipet, ikke stup. Opphold i vannet Ligg i ro, det reduserer varmetapet. HELP-stillingen forlenger overlevelsestiden med opptil 50 %.

Mann overbord Rop «mann over bord om styrbord/babord». Kast straks noe flytende over bord. Det tjener både som markering og redningsmiddel. Redning En flåte skal slepes med inngangen akterover. Ved å fortøye en redningsflåte langs skipssiden etableres en entringsplattform. Opp-plukking foretas ofte fra en gummiflåte som slepes etter skipet.

Oppgaver 1 En person ligger i vannet iført redningsdrakt og redningsvest. Øv på å få vedkommende om bord. 2 Diskuter hva en bør gjøre når en ligger i vannet iført redningsdrakt og redningsvest, alene eller flere sammen. Øv i praksis på en slik si­ tuasjon.

Discuss What is the procedure in a “man overboard” situation?

Praktisk bruk av redningsutstyret

57

Redning med helikopter

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • ta på deg helikoptersele i vannet og på land • opptre korrekt under oppheisingen

Helikoptrene har siden «Skagen»-ulykken, da ferjen mellom Hirtshals og Kristiansand forliste, utviklet seg til å bli hovedredskapet innen red­ nings- og ambulansetjenesten i landet vårt. I dag disponerer rednings­ tjenesten tolv helikoptre av typen «Sea King». Helikoptrene er stasjo­ nert på Banak, Bodø, Ørlandet, Ålesund og Sola. Luftforsvarets perso­ nell har ansvar for drift og vedlikehold. Både militære og sivile helikopt­ re (fra private selskap) kan og vil bli brukt i større søke- og redningsak­ sjoner. Dette gjelder for eksempel helikoptrene til Helikopterservice. Et Sea King-redningshelikopter har to heiser og kan hente opptil atten nødstedte 220 nautiske mil til havs (teoretisk aksjonsradius for helikop­ teret er 600 nautiske mil og 5 1/2 time i lufta). Med oljeplattformene som base kan helikoptrene dekke praktisk talt hele Nordsjøen. De er utstyrt med et meget avansert radio- og navigasjonsutstyr. De har blant annet en regnemaskin som kontinuerlig oppgir avstand og retning til det ønskede søksområdet og egen posisjon i forhold til et kjent geografisk punkt. I den senere tid har de fått installert et infrarødt kamera, som under gunstige forhold kan registrere varmeutstrålingen fra et menneske som ligger i vannet.

out to sea til havs

The rescue service has 12 Sea King helicopters. A Sea King can rescue up to eighteen persons 400 kilometres out to sea.

Egne peilemottakere for sivil nødfrekvens (121,5 MHz), militær nødfrekvens (243 MHz) og den internasjonale nødfrekvensen (2182 kHz) kan peile inn en havarist i en avstand på 35—40 nautiske mil. Helikopt­ rene kan fly selv i orkan, men skal de lande på sjøen, må det være prak­ tisk talt blikk stille. Bellhelikoptre kan ikke settes ned på vannet. Autopiloten, som alle helikoptrene er utstyrt med, kan i løpet av 80 sek­ under ta helikopteret ned til en ønsket høyde samtidig som hastigheten reduseres til null. Når helikopteret henger over de nødstedte, kan det utsettes for så sterke vindkast at det flytter seg i horisontalplanet. Auto­ piloten vil straks manøvrere helikopteret tilbake til utgangspunktet. Heisoperatøren, som har best utsikt til de nødstedte, har en egen kontrollstikke til å finjustere helikopterets posisjon.

58

Kapittel 6

Med sin allsidighet har helikopteret utviklet seg til hovedredskapet i mange lands redningstjeneste. Men manglende kjennskap hos de nød­ stedte til framgangsmåten ved helikopterredning har forårsaket tap av liv og i ekstreme tilfeller tap av helikopter og mannskap. For å gjennom­ føre en kontrollert og vellykket redningsoperasjon er det absolutt nød­ vendig at de nødstedte har et visst kjennskap til framgangsmåten og utstyret som brukes. Kunnskap om og trening i helikopterredning mins­ ker risikoen og øker sjansen for at en redningsoperasjon skal lykkes.

Forberedelser før redning

Forberedelser før opp-plukking

hoist-up opp-plukking distressed her: nødstedt

Når de nødstedte har oppnådd radiokontakt med redningshelikopteret, må de lytte kontinuerlig på den avtalte frekvensen. Straks helikopteret blir observert, skal de bruke alle midler til å tiltrekke seg oppmerksom­ het, for eksempel med håndbluss, lommelykt, speil og lignende. Dersom de bruker lyskaster, må den ikke rettes mot helikopteret. Det kan blende føreren. Før opp-plukking fra flåte skal de nødstedte tappe en del luft ut av teltbuene og legge teltet ned. Deretter plasserer alle seg oppå teltet og venter på tur. En må passe på å fordele vekten slik at en ikke risikerer at flåten tipper rundt. Når flåten er tom, bør den berges eller senkes. En tom flåte kan forvirre og forsinke redningsmannskapet dersom det er flere nødstedte i området.

Before the hoist-up from the raft, the distressed persons must take down the tent, and then sit on it and await rescue.

Om bord i livbåter tar en ned mast og radioantenne. Båtføreren bestem­ mer hvor mange og hvem som skal befinne seg på dekk til enhver tid. Han eller hun kontrollerer samtidig at alle har redningsvesten riktig på, og at alle båndene er fast knyttet. Befinner den som skal reddes seg i vannet, skal vedkommende ikke forsøke å svømme mot helikopteret. Det er helikopteret som skal komme til de nødstedte.

Spørsmål 6.1: Hva slags forberedelser skal de nødstedte gjøre før opp-plukking fra flåte?

Opp-plukking Selve opp-plukkingen blir vanligvis utført ved hjelp av redningsheis med sele fra ca. 30 meters høyde. Selen eller «slynga» er polstret med et ma­ teriale som flyter og er trukket med vanntett stoff. Slynga har normalt

Redning med helikopter

59

plass bare til en person om gangen. Nederst på heisekabelen er det fes­ tet en metallsylinder som holder kabelen stram eller bringer slynga i vertikal stilling når den flyter i vannet. Det er festet en styreline til redningsselen. I enden av styrelina er det montert en lærpose fylt med sand. Når flere personer skal tas opp med redningsheisen, må de nød­ stedte gripe tak i styrelina og la lærposen gli ned i sjøen.

Under oppheisingen betjener en person styrelina slik at eventuelle sleng i kabelen dempes. Det hindrer at selen eller kabelen hekter seg borti noe. Når kabelen fires, lar en igjen styrelina gli ned i vannet samtidig som en haler selen til seg. Ved å betjene styrelina på foreskrevet måte sparer en tid og gjør redningsoperasjonen sikrere. Ingen liner fra helikopteret må festes til flåten eller livbåten. Dersom det skjer, eller selen huker seg fast i noe slik at kabelen overbelastes, vil den kuttes, og redningsoperasjonen må avbrytes. Bruk av redningssele krever et visst kjennskap til hvordan den tas på, slik at en ikke risikerer å bli skadd eller falle ut under oppheisingen. Framgangsmåte ved helikopterredning:

Opp-plukking

60

Kapittel 6

1 Hold redningsselen slik at den er mellom deg og heisekabelen. 2 Før den ene armen gjennom løkka i selen og la den gli over hodet og den ene skulderen. 3 Ta så den andre armen gjennom løkka og la selen gli over den andre skulderen. Det er viktig at du alltid tar på deg selen med en arm om gangen, slik at den andre kan brukes til å holde redningsvesten nede. 4 Trekk selen ned slik at den ligger over ryggen, under armene og rundt redningsvesten. La aldri selen komme under redningsvesten. Vesten vil da bli presset opp mot halsen og kan føre til pustebesvær. 5 Kontroller at heisekabelen og kroken er foran deg. Ta tak i skyvestroppen på selen og stram til. Gi klarsignal.

procedure framgangsmåte loop løkke breathing difficulties pustebesvær hook krok locking device her: skyvestropp

Helicopter rescue procedure:

1 Hold the helicopter sling between your body and the hoisting cable. 2 Put one arm through the loop of the sling and let it slip over your head and one shoulder. 3 Put your other arm through the loop and let the sling slip over the other shoulder. You must always put on the sling one arm at a time, so that you can use the other arm to keep your life jacket in place. 4 Pull the sling down so that it goes across your back, under your arms and around the life jacket. Never let the sling get under the life jacket; the jacket will then be pressed against your throat and can cause breathing difficulties. 5 Make sure that the hoisting cable and hook are in front of you. Tighten the sling with the locking device. Signal that you are ready to be lifted.

Selve oppheisingen medfører ikke ubehag dersom selen er tatt riktig på. Forhold deg passiv under oppheisingen. Hold hele tiden albuene pres­ set inntil kroppen og fold hendene over magen. Gjør heller ikke forsøk på å gripe etter eller støtte deg mot dørkarmen. Heisoperatøren vil bringe deg trygt inn i helikopteret.

Normalt sender en først opp personer som er skadd. Er skaden av en slik art at det er vanskelig å bruke redningsselen, kan det være aktuelt først å sende en annen opp for å forklare situasjonen. Helikopteret kan da låre ned en sykebåre sammen med en froskemann. Pasienten må spen­ nes forsvarlig fast til båren. Denne metoden kan ikke brukes dersom den skadde ligger i vannet.

Oppheising på båre

Når det benyttes froskemann, er det han som avgjør oppheisingsrekkefølge og metode. Ligger den nødstedte i sjøen og det brukes fros­ kemann, vil han sørge for at selen kommer riktig på plass. Froskeman­ nen skal følge opp og ned med heisen for å assistere hver enkelt.

Spørsmål 6.2: Hvordan skal du forholde deg under oppheisingen?

Statisk elektrisitet Under flyturen vil helikopteret ha bygd opp en statisk elektrisitetsladning. For å unngå elektrisk støt skal du ikke berøre heisekabelen før den eller styrelina har vært i kontakt med «jord» (det vil si sjøen eller dekket).

Redning med helikopter

6I

Støtet kan være meget kraftig, men det er som regel ufarlig. Utladnin­ gen kan også skape en gnist som kan antenne eventuelle gass- eller oljelekkasjer i området.

Oppsummering Sea King-helikopteret har en rekkevidde på 200 nautiske mil. Flåteteltet må tappes for luft og legges ned før personer plukkes opp fra helikopteret. Det må ikke festes liner fra redningshelikopteret til flåten eller livbåten.

Oppgaver 1 Øv på å ta på deg helikoptersele iført fullt redningsutstyr. Øv først på land, deretter prøver du i vannet. 2 Diskuter hvordan du som nødstedt i en redningsflåte skal forberede redning fra helikopter.

Discuss In a helicopter rescue, what are the particular problems and dangers to be aware of?

62

Kapittel 6

Oppblåsbare flåter

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• entre på korrekt måte en flåte fra leider og fra vannet iført rednings­ drakt • svømme ut med line og kastering og hente opp en hjelpeløs person i vannet • gjøre rede for hvordan en skal oppføre seg under opphold i en flåte • rette opp en kantret flåte med og uten personer om bord • sette ut drivanker fra en flåte

Sjøsetting og bemanning av oppblåsbare redningsflåter kan gjøres på to måter:

ved hjelp av davit: flåten blåses opp og bemannes før den settes på vannet • ved å kastes eller rulles over bord: flåten blir blåst opp og bordet etter at den er kommet i sjøen

•

Sjøsetting ved hjelp av davit En person har ledelsen (flåtesjefen), og alt som skal gjøres, må utføres på ordre fra han eller henne. Ordrene gjentas og bekreftes når de er utført. 1

Daviten klargjøres, og låringsvaier med utløserkrok trekkes bort til flåten.

Oppblåsbare flåter

63

CO2-flaska aktiviseres med et rykk

2 Utløserkroken hukes på sjakkelen eller ringen som er festet til flåten 3 To mann tar tak i hver sin styreline, og en tredje griper utløserlina uten å trekke den ut. Er flåten pakket i glassfiberbeholder, har den en ekstra line som skal hindre at beholderen faller ned etter utløsningen og skader dem som måtte befinne seg under utsettingsstedet. Denne lina må festes for­ svarlig til rekka. 4 Flåten løftes med davitvinsjen og svinges over rekka. 5 Den som holder utløserlina, trekker den helt ut (25-30 meter) og aktiviserer CO2-flaska med et kraftig rykk. Flåten blåses opp og spren­ ger seg ut av oppbevaringsbeholderen eller trekket. 6 Flåten manøvreres i embarkeringsposisjon ved hjelp av styrelinene. 7 Eventuell sikringsduk festes til plattformen. Styrelinene legges i slipptørn rundt rekka, og endene føres om bord i flåten. 8 Besetningen border flåten på ordre. 9 Flåtesjefen kontrollerer at alle er på plass før han frigjør gangveien 10 Når eller dersom det er gitt ordre om å forlate plattformen, løsnes sikringsduken og styrelinene. Flåten kan låres.

11 Kontroller instruksen om fangline: a) Skal den kappes etter låring? b) Skal den hives inn før låring? 12 Trekk i lina for sikringen når flåten er ca. en meter fra vannflaten, men stans ikke låringen før kroken har løst seg ut. 13 Kapp fanglina (dersom den skal kappes etter låring) og padl eller styr flåten klar av skipssiden. Sett ikke ut drivanker før flåten har drevet et stykke vekk fra skipet.

release hook her: vinsjkrok railing rekke navigator her: flåtesjef

64

Kapittel 7

When launching an inflatable raft by means of a davit, the raft must not be inflated until it is hanging from the release hook and has been swung out over the railings. No one may go on board until the navigator has given the order to do so.

Spørsmål 7.1: Når blir flåten blåst opp når den sjøsettes med davit?

Sjøsetting ved å kaste flåten over bord Ved hver flåtestasjon er det montert en solid taustige, som rulles ut med et enkelt håndgrep.

Høyden fra lagringsplass til havflaten kan være over 15-20 meter, noe som krever en tilsvarende lang utløserline. Før flåtebeholderen kastes på vannet, må vi alltid kontrollere at lina er forsvarlig fastgjort til ski­ pet.

Når beholderen er sjøsatt, haler vi inn fanglina og gir den til slutt et kraftig rykk. Ventilen i stålflaska med gass åpner seg, og flåten blåses automatisk opp og sprenger seg ut av beholderen. Under oppblåsingen av flåten i normal temperatur blir trykket i flyteringene for stort. Det er derfor konstruert en overtrykksventil som slipper ut den overflødige gassen. Når overtrykksventilen åpnes, kan det høres en kraftig hylende lyd. Dette bør en være oppmerksom på slik at det ikke skaper unødig engstelse. CO2 fortrenger luft i et lukket rom. Det kan derfor oppstå problemer dersom vi skulle punktere en av fly teringene. Får vi ikke tettet hullet med lekkasjetopperen, må vi straks sørge for god lufttilgang i teltet. Selv om en av flyteringene skulle bli skadd eller ikke blåst opp, skal likevel den andre halvdelen ha tilstrekkelig oppdrift til å holde flytende det antall personer flåten er godkjent for.

Når flåten er blåst opp og brakt i stilling nær taustigen, gjenstår det vanskeligste, nemlig entringen. Entringen kan gjøres direkte fra tausti­ gen eller også fra vannet. Du kan uten fare for deg selv eller flåten hoppe om bord fra noen meters høyde. Teknikken er da å hoppe ned i «døråp­ ningen» samtidig som du fendrer av mot telttaket. Straks du er om bord, må du sitte ned lengst mulig fra åpningen slik at nestemann kan hoppe. For å klare dette kreves det både styrke og dristighet - og ikke minst trening.

rope ladder taustige hatch luke impact støt

Once the raft has been inflated and brought into position alongside the ship, try to board directly from the rope ladder. The technique here is to jump down through the hatch while fending off the impact by means of the tentroof.

Oppblåsbare flåter

65

Å hoppe i vannet før du entrer flåten, bør være siste utvei. Det er en voldsom kraftanstrengelse som skal til for å få tak i og entre en flåte i opprørt sjø iført klær og redningsvest. Du entrer flåten ved å trekke deg ved hjelp av armene opp på den oppblåsbare entreplattformen og vi­ dere inn i flåten. Bruk stroppene til å dra deg om bord, dersom du ikke får beina inn i leideren. Å kaste redningsvesten i sjøen før du selv hopper etter, er helt forkaste­ lig. Skulle du mot formodning få tak i vesten etter at du er kommet i vannet, byr det på nesten uoverkommelige vansker å ta den på i grov sjø. Er det folk i nærheten som kan hjelpe, så bruk signalfløyten, det er mindre anstrengende enn å rope.

Spørsmål 7.2: Hva er problemet dersom en flytering punkterer mens de nødstedte er om bord?

Opphold i flåten Har du kommet deg opp i flåten og det ligger folk i vannet, skal du bruke kasteringen og lina som er festet til flåtegolvet. Det har hendt at personer har omkommet 10-15 meter fra flåten fordi de om bord for­ gjeves forsøkte å padle til unnsetning. Selv i stille vær er gummiflåten svært vanskelig å manøvrere.

66

Kapittel 7

Er den som ligger i vannet, bevisstløs, må en av personene i flåten hoppe ut for å berge vedkommende. Ta først av eventuelt tørt tøy, og smyg kasteringen opp over armen før redningsforsøket. Både redderen og den reddede skal om mulig la seg hale tilbake til flåten. Den bevisstløse trek­ kes opp i flåten med ryggen mot åpningen. Kontroller straks puls og pust, slik det er beskrevet i boka Førstehjelp om bord. Fungerer hjerte og åndedrett som det skal, så putt vedkommende ned i en redningspose for om mulig å gjenopprette normal kroppstemperatur. Først når alle som skal være med, er om bord, kappes fanglina med flytekniven. Ved hjelp av padleårene manøvreres flåten bort fra skipet og andre gjenstander i vannet som kan skade den. Straks flåten er i «rent farvann», setter du ut drivankeret, se side 32. Drivankeret har avgjørende betydning for flåtens stabilitet og reduserer avdriften betydelig. Skulle drivankerlina ryke, må du ha reserveankeret klart. I kalde omgivelser er det viktig å pumpe opp bunnen og teltet dersom det ikke blir gjort automatisk. Teltåpningen må også holdes lukket bortsett fra en liten flik som brukes for obser­ vasjon. Kantrer flåten, kan den rettes opp slik figuren under viser. Du snur flå­ ten med teltet mot vinden og tar tak i bunnstroppen idet du plasserer føttene på gassflaska og lener deg så langt bakover som mulig.

Skulle flåten kantre etter at du har kommet deg om bord, gjelder det å unngå panikk. En eller to mann må da komme seg ut så fort som mulig. Det kan gjøres uten å åpne dørflikene, selv om du er iført redningsvest. De andre om bord må hjelpe til med å stabilisere flåten ved å søke til motsatt side av den utgangen som skal brukes. Det vil være til stor hjelp for den som skal komme seg ut. Vedkommende må huske på å feste seg til kastelina for ikke å komme bort fra flåten.

De som har kommet seg ut, tar seg fram til stedet der CO2-flaska er plassert, slår et signalslag på flyteringen og snur flåten som beskrevet over. Slaget på flyteringen er signal til dem som er inne i flåten om å søke mot den siden der CO2-flaska er. Det er en betingelse for å klare opprettingen. Dette er en situasjon som krever rask reaksjon, og som derfor må trenes på i praksis.

Oppblåsbare flåter

67

Hvis det er mørkt og du vet at det er personer i sjøen, skal du avfyre ellei tenne et håndbluss så fort du har kommet deg opp i flåten. Den som ligger i vannet, vet da i hvilken retning han eller hun må søke for å bli reddet. Avfyringen av håndblusset må skje helt utenfor flåten på le side.

Når alle er om bord, gjelder det å organisere oppgavene på en effektiv måte. Er det kommet vann inn i flåten, må det straks fjernes. Til det har du lensepumpe og eventuelt øsekar og svamp. Vått tøy tas av og vris hardt opp før det tas på igjen. Det er bedre med våte klær enn ingen ting. Ulltøy tas på nærmest kroppen, dersom alt er vått. Bruk redningsposene. Forsøk har vist at temperaturen i en fullt bemannet flåte kom opp i 18-20 °C når alle åpninger er stengt, selv med en vanntemperatur på 3 °C.

hand flare håndbluss buoyant line flytende kasteline

If it is dark, and you know that there are other people in the water, you must light a hand flare as soon as you are in the raft. Use the buoyant line with the ring to help the people get close to the raft.

Spørsmål 7.3: Hvordan skal du hjelpe folk som ligger i vannet, når du selv har kommet deg opp i flåten?

I utstyret finnes sjøsyketabletter, som bør deles ut så fort som mulig. Flåtens bevegelser er så spesielle at praktisk talt ingen unngår å bli sjø­ syk etter kortere eller lengre tid. Tablettene trenger en halv time før de virker. Derfor har det ingen hensikt å ta tablettene når en først har be­ gynt å kaste opp. Øsekar og sanitærposene kan brukes både som oppkastkopp og bekken. Flåtesjefen må etablere en vaktordning om bord. Vakten sitter i utgan­ gen og holder utkikk gjennom en liten flik i teltåpningen når det er kaldt. En annen vakt sørger for å tørke opp all fuktighet som samles inne i flåten. Sjokkrammede og skadde personer skal tas vare på så godt som forholdene tillater det. Stell og pass av disse organiseres også av lederen.

Vakten må alltid ha håndbluss, fallskjermlysraketter, signallykt og lig­ nende liggende klar til øyeblikkelig bruk, se side 33. Nødsignalutstyret er begrenset, så det må brukes med omtanke. All fornuft tilsier at de nødstedte vil bli funnet innen kort tid, men en bør likevel alltid innrette seg på et kortere eller lengre opphold i flåten (minst tre døgn i Nord­ sjøen, ellers seks). Ved at en sløyfer nødrasjonene det første døgnet, vil kroppen innstille seg på et mindre forbruk, blant annet av væske. Når en samler opp regn-

68

Kapittel 7

vann fra telttaket, vil vannet til å begynne med være brakt på grunn av sjøsprut på teltduken. Kontroller at vannet er ferskt før det samles opp.

En skal aldri drikke sjøvann, selv om de lærde er uenige på dette punk­ tet. Drikk heller ikke brakkvann eller urin. Derimot kan du supplere drikkevannsbeholdningen ved å tørke opp kondens som samler seg på innsiden av teltet eller i regnvannsamleren.

brackish water brakkvann to add to her: supplere condensation kondens

Never drink sea water, brackish water or urine. You can add to your supply of drinking water by absorbing the condensation which collects on the inside of the tentroof or use water from the rainwater collecter.

Diagrammet viser sjansene en har til å overleve ved å drikke saltvann. Tro ikke på grunnlag av dette diagrammet at en kan drikke sjøvann de fire første dagene. Etter fire dager må en nemlig få tilført kolossale meng­ der ferskvann for å overleve alt saltet en har fått i seg. Noen mener at kroppen kan ta opp væske gjennom huden når en ligger i vannet. Det er feil. Svømming og opphold i vann frarådes fordi anstrengelsene bare øker behovet for mat og drikke.

Et menneske kan klare seg i 35-40 døgn uten mat bare det har vann. Tørr mat skal bare spises om en har ekstra vannrasjoner. Kroppen kan ikke nyttiggjøre seg maten uten væske. Hvis det ikke er vann til maten, mister en væske hurtigere og blir fortere tørst. Druesukker kan derimot spises uten ekstra vanntilførsel. En skal heller ikke spise fanget sjøfisk dersom en ikke har tilstrekkelige vannrasjoner. Kroppen skiller alltid ut en viss mengde væske. Det har derfor liten hensikt å drøye de tilmålte vannrasjonene ut over tre til seks døgn. Røyking vil også øke tørstfomemmelsen hos røykeren selv og sjøsyken hos andre.

Alle om bord bør gjøre sitt ytterste for å bevare humøret og optimismen selv om redningen blir forsinket. Spill, gjettekonkurranser, sang, fisking og lignende hjelper en til å tenke på andre ting enn seg selv og sin situa­ sjon. Erfaring viser at humør og vilje har berget mange gjennom ufatte­ lige påkjenninger. Hvis en taper motet, er det lett å gi opp og ønske det hele overstått så fort som råd er.

Spørsmål 7.4: Hvorfor er det galt å drøye vannrasjonen ved å drikke sjøvann?

Lys- og røyksignaler De vanligste lyssignalene er signalraketter som skytes opp med pistol, en og en om gangen. Raketten eksploderer og kaster ut røde stjerner når den har nådd sitt høyeste punkt.

Oppblåsbare flåter

69

Lyssignalet kan også være et fallskjermlys som skytes opp i en høyde 350 meter ved hjelp av en rakett. Lyskilden, som henger i en fallskjerm, utvikler et kraftig rødt lys som skal være synlig i minst 30-40 sekunder på minimum 45 kilometers avstand. Fallskjermlyset er best i mørke, men har også god effekt om dagen.

De fleste raketter har liten eller ingen rekyl, men avfyringsmekanismen kan være forskjellig. Det er derfor viktig at du leser og lærer bruksanvis­ ningen under normale forhold. Vær oppmerksom på at det kan ta noen sekunder før raketten tenner etter avfyringen.

Håndbluss er den tredje typen lyssignal som brukes om bord. Blusset gir et kraftig rødt lys som brenner i ca. ett minutt. Noen bluss tennes med et rip som er festet til nedre lokk. Kast derfor ikke lokket før du har fun­ net ripet. For øvrig tennes og brenner håndblussene på forskjellige må­ ter, så bruksanvisningen for hvert enkelt fabrikkmerke må studeres nøye. Håndbluss kan dryppe. Det bør derfor holdes utenfor ripa samtidig som hendene beskyttes.

Røyksignalene tennes og kastes på sjøen. De sender ut en tykk, oransjefarget røyk i to til fire minutter. Røyksignalene utvikler noe varme, men ingen flammer. De kan derfor brukes selv om det flyter bensin og olje på sjøen. I tåke, kraftig regn eller snødrev bør lys- og røyksignalene bare brukes når en vet at redningsenhetene er i nærheten.

Oppsummering Oppblåsbare flåter kan sjøsettes ved hjelp av davit eller kastes over bord. Alt som gjøres, skal være på ordre fra flåtesjefen. Kontroller alltid at utløserlina er forsvarlig festet til skipet før flåten kastes på sjøen. Vent ikke med å ta sjøsyketabletter til du er blitt syk. Drikk aldri sjøvann. Lær bruksanvisningen på lys- og røyksignalmateriellet før du er i en nødssituasjon.

Oppgaver 1 Øv på å rette opp en flåte som har kantret, med og uten personer om bord. 2 Diskuter hvordan oppholdet i en redningsflåte bør organiseres, og hvordan rutinene skal være. Hvordan kan hver enkelt bidra til å holde motet oppe hos de andre i flåten?

Discuss Practise the procedures for evacuation using a raft. Take turns to be the navigator in charge.

70

Kapittel 7

Livbåt

MÅI: Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne

• fortelle hvem som kan gi ordre om å forlate skipet i en nødssituasjon • vise korrekt opptreden som passasjer ved alarm, mønstring, bor­ ding og sjøsetting av livbåt

Det er viktig at den enkelte vet hvor han eller hun skal møte, og hva som skal gjøres når alarmen går. I en katastrofesituasjon kan alle bli nødt til å utføre andre oppgaver enn de en er tildelt ifølge beredskapsplanen. Straks alarmen går, møter alle som ikke har spesialoppgaver, ved den livbåten de er tildelt. De som har livredningsdrakt, tar den på. Alle skal iføre seg redningsvest. Det er meget viktig å huske på å knytte båndene fast under haken og rundt brystet. to assign tildele

As soon as the alarm is sounded, muster at the lifeboat you have been assigned to. Put on a survival suit and a life jacket. Remember to tie the straps round your chest and under your chin.

Båtføreren har i mellomtiden sørget for å klargjøre og tilrigge livbåten i tilfelle skipsføreren gir ordre om å forlate skipet. Fordi det brukes ulike typer livbåter, vil vi i dette kapitlet gå gjennom arbeidsprosedyren for én livbåttype relativt grundig. Det som er spesielt for de andre flåtetypene, beskrives for seg.

Klargjøring og til rigging av livbåt

Livbåt

71

Spørsmål 8.1: Hvem kan gi ordre om å evakuere skipet?

Harding Båtføreren eller den som leder klargjøringen av livbåten, sørger for at • • • • • • •

leider og entretau rulles ut avlastningsstroppene frigjøres entrelukene åpnes batteribryteren slås på motoren startes på ordre lysene tennes og instrumentene kontrolleres det sjekkes at alle er kommet

Innstigning Ingen border livbåten før båtføreren gir ordre om det. Bruk alle lukene som vender mot skipet. De som kommer først inn, sprer seg mot endene av båten og bemanner først de nederste toftene på motsatt side av inn­ gangene. Alle som ikke er tildelt spesialoppgaver (for eksempel å starte motoren eller betjene utløserhåndtaket), sitter ned og spenner seg fast i setebeltene. Når motoren er startet, kan den kjøres fem til sju minutter på tomgang før båten tar vannet. Pass på at ikke kjølevannstemperaturen overstiger 80 °C.

Batteribryte r

ON

Start av livbåtmotor SABB diesel, type 2GRG

Før start 1 Batteribryteren stilles på «ON» (ladelys på). 2 Steng avtappingskran på eksosrør. 3 Kontroller at brennoljekran er åpen. 4 I kaldt vær. Skru ut startsigarettholderne. Monter sigarett i hver hol­ der (hvit ende inn i holder) eller sprøyt fem støt smøreolje inn på hver sylinder gjennom plugghullene. Monter holderne.

Batteribryteren stilles på «ON»

Startsigarettholder

72

Kapittel 8

5 Kontroller at propellen er frakoplet (NEUTRAL). Se figuren til venstre. Elektrisk start 1 Regulatorhendelen stilles på START. 2 Dekompresjonsventilen stenges (CLOSED). 3 Trykk inn startknappen til motoren tenner. Slå ned regulatorhendelen til halv fart. Se figuren under.

Håndstart 1 Hvis batteriet er frakoplet, ta av dynamoreima. 2 Regulatorhendelen stilles på START. 3 Åpne dekompresjonshendelen. Trekk ventillukkearmen over mot styr­ bord og inn på startspindelgjengene. Sett inn startsveiva. 4 Sveiv hurtig til dekompresjonen stenges, og motoren starter. Slå ned til halv fart. Ta ut sveiva.

Fart 1 Kople inn propell. 2 Innstill regulatorhendel. 3 Kontroller instrumentene: Oljen (OIL) skal være mellom 1,5 kp/cm2 og 3 kp/cm2. Vannet (WATER) skal holde fra 40 °C til 80 °C. Lampen (LAMP) skal være slokket. Stopp 1 Reduser turtallet. 2 Girhendelen stilles i nøytral (NEUTRAL). 3 Regulatorhendelen stilles på stopp (STOP). 4 Batteribryteren stilles på av (OFF). 5 Åpne avtappingskrana på eksosrøret.

Livbåt

73

Start av livbåtmotor type 2JRG Før start 1 Batteribryteren stilles på «ON» (ladelys på). 2 Steng avtappingskrana på eksosrøret. 3 Kontroller at brennoljekrana er åpen. 4 I kaldt vær: Fyll begge oljekoppene med tynn smøreolje. 5 Propellen skal være frakoplet (NEUTRAL).

Kaldstart

Elektrisk start Gjennomføres som for Type 2GRG.

Håndstart 1 Hvis batteriet er frakoplet, ta av dynamoreima. 2 Regulatorhendelen stilles på START. 3 Åpne begge dekompresjons ventiler. Sett inn startsveiva. 4 Sveiv hurtig, og steng dekompresjonsventilen på en sylinder om gan­ gen. Slå ned regulatorhendelen til halv fart. Ta ut sveiva.

Håndstart

74

Kapittel

8

Fart Farten skal være som for type 2GRG.

Stopp Stopp gjennomføres som for type 2GRG.

NB! Hvis båten er under slep, skal girhendel låses i nøytral.

Spørsmål 8.2: Hvem kan gi ordre om bording av livbåtene?

Låring Før låring gjennomfører båtføreren ny kontroll av at alle er med. Båtføre­ ren (eller den som beordres til det) stiller seg ved styreplassen, starter og kontrollerer låringen ved hjelp av en vaier som går fra daviten inn i styretårnet. Slipper båtføreren draget i vaieren, vil låringen stoppe.

Ved brann eller farlige gassforhold må luft- og sprinklersystemet aktivise­ res før låring.

In the case of fire or hazardous gases, the air supply and sprinkler systems must be activated before launching.

Luftsystemet 1 Alle luker i tak, sider og styrehus lukkes. 2 Ventilasjonslukene stenges. De kan for eksempel være plassert på for­ siden av søylen forut og på styrbord side over batterikassen under tårnluka. 3 Flaskeventilene åpnes slik at lufta når fram til reduksjonsventilen. 4 Ventilen på siden av reduksjonsventilen åpnes slik at luften strømmer ut i kabinen. Sprinklersystemet 1 Dreneringskrana på sprinkelpumpa stenges. 2 Sluseventilen for vanninntaket åpnes. Ventilen kan for eksempel være plassert i tofterommet foran motoren. 3 Gi full gass på motoren straks båten tar vannet. Pumpene vil da suge vann og overrisle båten.

Livbåt

75

Frigjøring med livbåtkrok H-86-M Når kroken er inne i rørlåsen (4) og rørlåsen er vridd til stengt posisjon, kan ikke kroken svinge ut. Hvis du skyver vriarmen (6) 110° mot «åpen», vil rørlåsen (4) snu seg tilsvarende, og kroken (2) kan svinge ut. Ved strekk i fallene (1) svinger kroken opp, og livbåten er frigjort. Se figuren til venstre. Livbåten er utstyrt med to kroker, en forut og en akter. Disse krokene må løse ut samtidig, slik at begge fallene blir frigjort samtidig. Den forre og den aktre kroken er derfor koplet til en panserslange eller ringspannkabel (merket P i figuren under) og tilhørende teleskoper. Krokutløsingen foretas på aktre krok. Krokene er sikret ved at utløserhåndtaket (A) er slik utformet at når det står i sin nedre stilling, går det mellom sidevangene på kroken og hind­ rer vristanga (5) i å bevege seg. For å gi vristanga en bevegelse må utløser­ håndtaket (A) løftes eller svinges opp. Men utløserhåndtaket er sikret ved hjelp av en hydrostat og kan bare løftes opp når båten er vannbåret.

AKTER

FORUT

Når båten senkes i vannet, komprimeres den luften som er i bunninntaksboksen i røret mellom bunninntaket og hydrostaten, se figuren til venst­ re. Dette gjør at membranen skyver ut støtstanga. Sperrerullen som er montert på støtstanga, blir nå skjøvet til side, og utløserhåndtaket (A) kan løftes fritt. Deretter monteres utløserspak (B) på utløserhåndtaket (A), og kroken kan åpnes. Når kroken er åpen, faller låsen (E) ned og låser kroken i åpen posisjon. Fallene kan nå fritt forlate kroken. Krokutløsing Kontroller at båten er vannbåret.

1 Løft utløserhåndtak (A). 2 Monter utløserspak (B). 3 Dra hurtig mot åpen (OPEN) til lås (E) låser.

76

Kapittel 8

Nødutløsing av aktre krok Hvis utløserhåndtak (A) er blokkert, 1 knus deksel (C) 2 trekk og hold sikring (D) mens utløserhåndtak (A) løftes 3 løs ut kroken som beskrevet ovenfor i punktene 2 til 3 Advarsel: Dersom båten ikke er vannbåret, vil den nå få fritt fall.

Nødutløsing av fremre krok Fremre krok løses ut slik dersom aktre krok har løst ut:

1 Knus glassdeksel (H). 2 Monter nødutløserspak (G) på bolt (L). 3 Skyv til kroken løser ut.

Stenging av krokene for innhuking 1 Ta ut utløserspaken (B). 2 Press utløserhåndtaket (A) mot åpen og løft låshåndtaket (E). 3 Slipp utløserhåndtaket (A) og hold låshåndtaket (E) oppe.

Utløserhåndtaket (A) vil nå ved hjelp av en strekkfjær returnere til stengt og sikret posisjon. Fallene kan nå hukes inn. Innhukingen gjøres oppe på dekk.

Går båten rundt på grunn av grov sjø, vil den rette seg opp igjen dersom alle sitter fastspent i beltene. Faller noen ned i taket, må de straks henge seg opp i undertoftene. Det forandrer tyngdepunktet nok til at båten tørner tilbake på rett kjøl. Men etter dagens krav skal en livbåt være selvrettende i alle kondisjoner. For å komme hurtigst mulig ut av gassområdet eller brannområdet må du styre opp mot vinden. Merk kursen på kompasset og hold den.

to escape unnslippe steer styre course kurs

In order to escape as quickly as possible from the fire or gases, steer against the wind; note the course on the compass and keep to it.

Frigjøring med eldre krokutløsingssystem Med de gamle kroksystemene (som ennå brukes på mange livbåter på skip) må en passe på at båten tar vannet med så stor hastighet som mu­ lig. Det er nødvendig for å overhale taljene og holde fallene fri for be­ lastning når krokene løses ut. Simultankrokene aktiviseres ved at en trek­ ker utløserhåndtaket helt ut. Det forutsetter at den som skal utløse kro­ kene, sitter og drar i utløserhåndtaket i det øyeblikket da båten tar van­ net. Den som lårer, må heller ikke slippe draget i bremsevaieren før kro­ kene er utløst. Utløserhåndtaket hukes fast eller holdes ute til en er sik­ ker på at båten er fri fra davitfallene. Slippes utløserhåndtaket straks, kan nemlig taljene hekte seg opp på ny med katastrofalt resultat. Styr straks vekk fra skipet.

Livbåt

77

Spørsmål 8.3: Hvorfor er det viktig at du huker fast utløserhåndtaket eller holder det i åpen stilling til båten er godt klar av fallene?

Watere raft Ombordstigning, låring og utløsing fra krokene utføres i prinsippet som for Harding. Nå er det imidlertid utviklet et utløsingssystem som gjør det mulig å frigjøre båten fra krokene om de er vektbelastet, såfremt båten er på vannet. At båten må være på vannet, gjør en utilsiktet fri­ gjøring umulig.

Start av motor

Hydraulisk start Før start: 1 Slå på tenningen. 2 Trykk ned knappen som kopler ut girene. 3 Skyv regulatorspaken til full forover posisjon mens du holder knap­ pen nede. (Regulatorspaken er plassert øverst på venstre side av styringskonsollen.) 4 Gi hver sylinder seks støt med brenselolje. (Dette er unødvendig når motoren er varm.) 5 Kontroller at spaken på dekompresjonsventilen på toppen av moto­ ren er slått ned. Start Den hydrauliske startspaken er plassert på høyre, fremre side av motorkassa. 1 Trekk først forsiktig i startspaken til du kjenner motstand. 2 Når du kjenner motstand, trekker du spaken hardt og jevnt helt ut. 3 Hvis motoren starter, skal startspaken straks løses ut og flyttes raskt tilbake i utgangsposisjon.

Startproblemer 1 Starter ikke motoren ved første forsøk, løfter du dekompresjonsspaken og dreier svinghjulet forsiktig rundt et par ganger. Gjør et nytt start forsøk. 2 Starter motoren, så sett girspaken i nøytral posisjon til båten er på vannet. Elektrisk start 1 Slå på tenningen. 2 Still girspaken på nøytral. 3 Still reguleringsspaken på start. 4 Trykk ned startknappen. Under fart 1 Kople inn giret. 2 Still inn regulatorspaken. 3 Kontroller instrumentene.

78

Kapittel 8

Stopp 1 Still ned regulatorspaken. 2 Kople ut giret. 3 Sett regulatorspaken på stopp. 4 Slå av tenningen.

Harding fritt-fall-livbåt FF- 48 Innlasting FF-48 bordes gjennom hovedlukene, ved øvre og nedre bordingsrampe. Innlasting og oppfylling av setene skjer ved at de første som kommer om bord, klatrer opp i de bakerste seterekkene. På den måten fylles setene aktenfra og forover mot lukene. Når alle er på plass i livbåten, skal pumpemannen ta ut sikkerhetsbolten før han eller hun går inn i livbåten.

De gulgrønne setene er beregnet for mannskapet og må ikke okkuperes av passasjerene. Ved forre luke er det avsatt plass til tre sykeseter. Under fritt fall skal sykesetene alltid være i låst posisjon. Om det er ønskelig, kan sykesetene frigjøres ved å fjerne splinten (A) og dra ut låsebolten. Det er bare hodeenden av sykesetet som blir løftet opp for å festes til stropper i taket. Det blir gjort for at pasienten skal sitte mer behagelig når båten er på sjøen.

Vrihåndaket B åpnes bare når sykesetet skal brukes til båre for å frakte pasienten ut av livbåten.

Fastspenning Det er viktig at passasjerene er korrekt fastspent, og at kroppen, spesielt ryggen og hodet, holdes godt inntil setet under fallet. Fastspenningen skal skje i denne rekkefølgen:

1 hoftebelte 2 brystbelte 3 hodebånd Til slutt krysser en armene rundt seg selv og griper tak i håndtakene. Livbåtføreren skal forsikre seg om at alle som er om bord, inkludert personer som ligger i bårer, er korrekt fastspent med sikkerhetsbelter og hodebånd før han eller hun starter fritt-fall-prosedyren.

stretcher båre safety belt sikkerhetsbelte head band hodebånd to obey adlyde

Before the navigator starts the free-fall procedure, he must make sure that all persons on board, including those on stretchers, are correctly fastened with safety beits and head bands. The person in charge must be obeyed at all times.

Livbåt

79

Prosedyre for fritt fall Først når alle er spent fast og klare, vil livbåtføreren melde fra til den som leder evakueringen (dersom det er flere livbåter), om at livbåten er klar for stup. Etter at livbåtføreren har fått melding tilbake om «klarert for stup», vil prosedyren starte for utpumping av FF-kroken. Et rødt lys blir tent på ulike steder i båten, og livbåtføreren gir beskjeden «start utpumping!». Like før kroken utløses, vil det tennes et hvitt lys (det står parallelt med det røde), og livbåtføreren roper «trekk pusten!» Hold pusten til båten har roet seg etter stupet.

command kommando, ordre

Commands for free-fall release: “Ready to fall!” “Start pumping!” “Hold your breath!”

Utstigning Passasjerene blir liggende i setene inntil livbåtføreren gir beskjed om å løsne hodebåndet og kroppsbeltene. Utstigningen skjer også på ordre fra livbåt­ føreren. Utlastingen skjer i omvendt rekkefølge av innlastingen. Det vil si fra forreste øvre seterekke i begge kabiner. Deretter følger passasjerene for­ fra i de nederste seterekkene. Syke eller skadde evakueres først.

Spørsmål 8.4: Hvem er de gulgrønne setene beregnet på?

Kombinert låringsbåt og fritt-fall-båt Båten bordes i lagringsposisjon etter samme prosedyre som den nevnt foran. Fra kontrollpanelet om bord kan båtføreren bringe livbåten i låringsposisjon eller fritt-fall-posisjon. Dersom båtføreren velger frittfall-mekanismen, trykker han eller hun på «FRITT FALL»-knappen. Det utløser et alarmsignal som gir dem som er om bord, anledning til å forberede seg på selve fallet. Et nytt trykk på knappen frigjør båten fra daviten. Hvis båtføreren velger å bruke låringsmekanismen, trykker han eller hun på «LARING»-knappen. Låringsvaieren koples da til selve båten. Et nytt trykk på knappen bringer båten og daviten i posisjon, og lårin­ gen starter automatisk. Skulle ikke de automatiske utløserknappene virke, kan utløsningen også skje ved hjelp av en manuell hydraulisk pumpe.

Låring nyttes vanligvis bare for sjøsetting i forbindelse med reparasjo­ ner og lignende.

80

Kapittel 8

Opphold i livbåt Er det grov sjø, legges livbåten med baugen mot været, og drivanker med bølgedemperolje settes ut når det ikke lenger er fare for å bli slått mot skipet. Under normale forhold vil oppholdet i livbåtene bli relativt kortvarig dersom en har rukket å sende nødmelding. Skjer ulykken for eksempel i Nordsjøen, Østersjøen eller Middelhavet, der det er relativt korte avstander til land, kan en regne med at redningsenheter er på plass eller underveis få minutter etter havariet. Opphold i båten og bruk av nødutstyret følger stort sett de samme reglene som for flåter. Husk at det er viktig at det er orden og disiplin i livbåten. Den som har kommandoen, har absolutt myndighet.

Oppsummering Båtføreren leder klargjøringen. Bording skjer etter ordre fra båtfører. Motoren startes før båten låres. Låringen kontrolleres fra båten. Frigjøring fra kroksystemet utføres idet redningsfarkosten tar vannet.

Oppgaver 1 Tren på å starte en livbåtmotor. 2 Gjør deg kjent med hvordan livbåtkroken H-86-M virker. Hvilke ru­ tiner skal settes i verk ved funksjonsfeil?

Discuss Practise being in charge of the launching and recovery of a lifeboat. Take tums to be the navigatør.

Livbåt

81

Nødradioutstyr

Mål: Når du har gjennomgått dette kapitlet og øvd i praksis, skal du kunne

• gjøre rede for nødradioutstyr som er påbudt om bord på skip • betjene et bærbart nødradiosett • aktivere en VHF-nødradiopeilesender

Nødradioutstyret om bord rigges til og brukes etter forskriftene.

Bærbart radioutstyr Radioutstyret er de nødstedtes beste middel til å gi beskjed om at de er i nød og trenger hjelp. Det er derfor av største viktighet at mannskapet kan betjene skipets nødradioutstyr slik at alle vet hvordan de skal bruke utstyret i en nødssituasjon.

Til sending av nødsignaler og nødtrafikk på radiotelefoni skal en bruke den internasjonale nødfrekvensen 2182 kHz. (For radiotelegrafi skal en bruke frekvensene 500 kHz og 8364 kHz.) I livbåter med maritim VHF brukes den internasjonale nødkanalen 16. Får en ikke svar på disse frek­ vensene eller kanalene, kan en gjenta nødmeldingen på enhver annen frekvens eller kanal som kan brukes til å vekke oppmerksomhet. I nøds­ situasjoner skal talen på radiotelefoni være ekstra langsom og tydelig, med klar uttale av hvert ord for å lette forståelsen.

Mikrofonen må berøre leppene

portable bærbar microphone mikrofon

Husk at du må holde mikrofonen på den bærbare nødradioen så nær mun­ nen at den berører leppene. Det er en absolutt betingelse for å bli hørt og forstått.

When using a portable emergency radio, you must keep the microphone so close to your mouth that it touches your lips. This is absolutely necessary in order to be heard and understood. Speak slowly and clearly.

Eksempel på bruk av en type bærbart radioutstyr Det finnes flere typer bærbart radioutstyr. De forskjellige typene har sitt spesielle arrangement for betjening. Prinsippene er likevel stort sett de samme, slik at hvis du kjenner en type, er det relativt lett å lære de andre.

82

Kapittel 9

o

Apne lokket I lokket finner du teleskopantenne, strekkantenne, reserve jordledning, sveiver til den innebygde generatoren og en bruksanvisning på engelsk.

Antennen koples til, og jordledningen jordes. Kople motorens startbatteri til eller sørg for strømtilførsel ved hjelp av sveiva. SPEED INDICATORlampen viser hvor fort du sveiver. Den lyser når radioen får strøm. Husk at lampen må lyse hele tiden mens apparatet er i bruk.

Sending av automatiske nødsignaler Sending 500 kHz (mellombølge) a)

b)

c)

d)

e)

Sett FUNCTION-bryteren (sender/mottaker-bryteren) på TRANSMIT 500 kHz MORSE. Samme stilling brukes for sending på alle frekvenser. Bruk sveiva dersom det ikke er et startbatteri. Kontroller at SPEED INDICATOR-lampen lyser. Sett FREQUENCY/ANTENNA (frekvensvelgeren) på 500 kHz SHORT ANTENNA og deretter på 500 kHz LONG ANTENNA, press ned MORSE KEY (morsenøkkelen) og juster TRANSMITTER TUNING (sendeinnstilling) til maksimalt utslag på indikato­ ren (meter for antenneutslag). Under innstillingen må morsenøk­ kelen være trykt ned. Bruk den antennestillingen (Short/Long) som gir størst utslag. Etter fullført innstilling slipp MORSE KEY, og trykk ned AUTO­ MATIC MORSE ALARM. Nå vil den automatiske sendingen be­ gynne. Den består av radioalarmsignal SOS og til slutt peilestreker. Under sendingen vil AUTOMATIC MORSE ALARM INDICATOR lyse og indikatomålen slå ut i takt med sendingssignalene. Signalene høres i øretelefonen. Når AUTOMATIC MORSE ALARM INDICATOR slutter å lyse, er det tegn på at sendingen slutter. Under hele sendingen må du sørge for tilstrekkelig strømtilførsel. Slokner SPEED INDICATOR-lampen, vil også den automatiske sendingen stoppe opp. For å få sendingen i gang på ny må du presse ned AUTOMATIC MORSE ALARM og sørge for strøm og lys på SPEED INDICATOR. Når sendingen er slutt (og den røde lampen slokner), still FUNCTION-bryteren på RECEIVE (mottak).

Sending 2182 kHz (mellombølge) a) b) c)

Sett FUNCTION-bryteren på TRANSMIT 2182 kHz ALARM. Betjen sveiva (eller bruk startbatteriene) slik at SPEED INDI­ CATOR-lampen lyser. Sett FREQUENCY/ANTENNA først på 2182 kHz SHORT AN­ TENNA og deretter på 2182 kHz LONG ANTENNA, og juster TRANSMITTER TUNING til maksimalt utslag på indikatoren. Bruk den antennestillingen som gir størst utslag. På denne frekven­ sen er det ikke nødvendig å trykke inn morsenøkkelen under tuningen.

Nødradioutstyr

83

d) Etter tuningen går telefonalarmsignalene ut. Sendingen kan høres øretelefonen. Etter 30 til 60 sekunder stilles FUNCTION-bryteren tilbake til TRANSMIT, og mikrofonene tas i bruk. e) Bruk av mikrofonen: Tal høyt Tal langsomt Tal tydelig

Mikrofonen skal hele tiden være i berøring med leppene. f) For lytting still FUNCTION-bryteren på RECEIVE.

loudly høyt

When using the microphone:

Speak loudly Speak slowly Speak clearly

The microphone must always touch your lips.

Sending 8364 kHz (kortbølge)

a) Sett FUNCTION-bryteren på TRANSMIT 8364 kHz MORSE. b) Sett FREQUENCY/ANTENNA på 8364 kHz ANY ANTENNA. c) Betjen sveiva (eller bruk startbatteriet) slik at SPEED INDICATORlampen lyser. d) Press ned MORSE KEY og juster TRANSMITTER TUNING til maksimalt utslag. d) Slipp MORSE KEY og press ned START AUTOMATIC MORSE ALARM. Den automatiske sendingen vil nå starte.

Generelt Når du bruker automatisk sending, er det ønskelig at du veksler mellom 500 kHz, 2182 kHz og 8364 kHz i tre til fire minutter på hver frekvens, helt til du har oppnådd forbindelse. Bruk de internasjonale taushetsperiodene som er spesielt avsatt til sen­ ding av automatiske nødsignaler på 500 kHz og 2182 kHz.

Manuell betjening Sending 500 kHz og 8364 kHz Prosedyren for sending er som beskrevet over for 500 kHz, punkt a til c, og for 8364 kHz, punkt b til d. Bruk morsenøkkelen (MORSE KEY) for å sende ønsket signal.

Sending 2182 kHz a) b)

84

Kapittel 9

Sett FUNCTION på TRANSMIT 2182 kHz SPEECH (tale). Prosedyren er som beskrevet over for 2182 kHz, punkt b og c.

Snakk høyt, tydelig og langsomt inn i mikrofonen. Husk at mikrofonen hele tiden skal berøre leppene.

Mottak 500 kHz og 2182 kHz a) Sett FUNCTION på RECEIVE SPEECH (mottak tale). b) Sett FREQUENCY/ANTENNA på en av 500 kHz-stillingene for å motta på 500 kHz (det spiller ingen rolle hvilken), og deretter på en av 2182 kHz-stillingene for å motta på 2182 kHz. (Heller ikke her spiller det noen rolle hvilken.) c) Betjen sveiva (eller startbatteriene) slik at SPEED INDICATOR-lam­ pen lyser. d) Juster RECEIVER VOLUME til passelig styrkenivå.

Det er bare på 2182 kHz at du kan motta vanlig tale (500 kHz går på morse).

Mottak 8364 kHz a) Sett etter ønske FUNCTION i RECEIVE SPEECH-stilling eller RECEIVE MORSE-stilling. b) Sett FREQUENCY/ANTENNA på 8364 kHz ANY ANTENNAstilling. c) Betjen sveiva (eller bruk startbatteriet) slik at SPEED INDICATORlampen lyser. d) Velg den mottakerfrekvensen du ønsker med 8364 kHz BAND RECEIVER TUNING. e) Juster RECEIVER VOLUME til passelig styrkenivå. Mottak på 8364 kHz forutsetter at du kan motta morsesignal.

Testing a) For å teste utstyret med antennen tilkoplet må du følge samme prose­ dyre som beskrevet under avsnittet for manuell betjening. Men husk på at du aldri sender totonealarmsignal eller morsealarm under testingen. b) Still FUNCTION i TEST-stilling. Totonealarmen og morsealarmen kan bli testet uten å frambringe høyfrekvenssignaler. c) Med FREQUENCY/ANTENNA stilt på 2182 kHz-stilling kan totonealarmsignalet bli hørt i høretelefonen. d) Med FREQUENCY/ANTENNA i 500 kHz-stilling eller 8364 kHzstilling vil morsealarmsignalet bli hørt i høretelefonen når du har betjent DEPRESS TO START AUTOMATIC MORSE ALARM. e) Dersom også høyfrekvensen på senderen skal bli testet, må det gjø­ res uten å bruke antennen. Den innebygde dummy-antennen kan da brukes. Det fjærbelastede kabeløyet fra DUMMY LOAD skal for­ bindes med ANTENNA TERMINAL før senderen justeres som be­ skrevet under punkt b. Alarmsignalet «vasker vekk» annen trafikk før nødkalling, og melding blir sendt. Telefonalarmsignalet er et totonesignal som veksler mellom 1300 Hz og 2200 Hz.

Nødradioutstyr

85

transmission overføring to wipe out her: vaske vekk distress call nødkalling

If the alarm signal is sent first, other transmissions are “wiped out”, and the distress call can be sent.

Nødmelding De internasjonale kalle- og nødfrek ven sene for radiotelegrafi er 500 kHz og 8364 kHz. I en nødssituasjon kan en sende vekselvis på alle tre frek­ vensene for radiotelegrafi og radiotelefoni. Det automatiske telegrafialarmsignalet består av tolv streker å fire se­ kunder med ett sekunds mellomrom. Signalet kan også sendes manuelt med morsenøkkelen. Nødkallingen sendes som ...-------... (SOS) tre ganger, deretter følger peilestreker som redningsenhetene bruker for å radiopeile seg inn på de nødstedte. SOS og peilestrekene bør gjentas med regelmessige mellomrom.

Tilleggsopplysninger I nødmeldingen kan det også være viktig å gi noen tilleggsopplysninger, for eksempel

• • • • • • •

area område survival craft redningsfarkost emergency signalling equipment nødsignalutstyr

været i området: vindretning, styrke, bølgehøyde, sikt, osv. tidspunktet da havariet skjedde antall personer som er igjen om bord antall alvorlig skadde personer antall redningsfarkoster som er satt på vannet nødsignalutstyr som vil bli brukt til lokalisering redningsfartøyets kurs og fart og enhver forandring av dette

Examples of additional information: • • • • • •

The weather in the area The time of the accident The number of persons remaining on board The number of seriously injured persons The number of survival crafts in the water The emergency signalling equipment which will be used for locating

Normalt vil en ikke ta med alle disse opplysningene i den første nød­ meldingen. Forholdene avgjør når ekstraopplysningene skal sendes.

Spørsmål 9.1: Hvorfor starter en alltid nødkallingen med alarmsignalet?

86

Kapittel 9

Internasjonale taushetsperioder I en nødssituasjon skal en spesielt bruke de internasjonale taushetsperiodene som er særlig beregnet for sending av automatiske nødsigna-

På 500 kHz begynner taushetsperioden for radiotelegrafi femten mi­ nutter etter hver hel og halv time og varer i tre minutter.

500 kHz

På 2182 kHz begynner taushetsperioden for radiotelefoni hver hel og halv time og varer i tre minutter. Sjøfartsdirektoratet mener at radiotelefoni har størst rekkevidde og slår best igjennom. Tidligere mente man at telegrafi var det beste.

VHF-fri-flyt-nødradiopeilesender

. Signalene A blir borte Signalyne fangefc op|

Søksprosedyre for et fly uten peileutstyr

Nødradiopeilesenderen er påbudt i alle livbåter. Sendingen starter når en frigjør antennen, trykker på en knapp eller lignende, alt etter modell og type. Peilesignalene sendes automatisk i minst 48 timer. Det er en utbredt misforståelse at VHF-nødradiopeilesenderen skal kastes i van­ net for å virke. La oss heller si at den kan kastes i vannet, men vi må da passe på at den ikke blir skadd av drivgods og lignende. Det er også lett å miste senderen ved at forbindelseslina ryker i sjøgang.

Over de fleste havområder er det sjanser for at nødpeilesignalene vil bli fanget opp av et eller annet fly. Det er nemlig innført lytteplikt på 121,5 MHz for alle fly over de store verdenshavene. I Norge er det lytteplikt for alle fly på innenlandsrutene. Luftfartøy med dertil egnet utstyr kan peile seg inn etter radiosignalene. Få fly har peileutstyr, men ved hjelp av en bestemt prosedyre kan også fly uten peileutstyr grovpeile seg inn på senderen. Figuren illustrerer hvordan dette foregår. Flyet ligger i 5000 fots høyde. Nødsignalene opp­ fanges i en avstand av ca. 160 kilometer. Når flyet oppfanger nødsigna­ let, fortsetter det på samme kurs til signalet blir borte. Flyet snur og går halve distansen tilbake for deretter å dreie 90° fra kursen til en av sidene. Skulle signalene bli borte etter en tid, snur flyet 180° og skal da teoretisk komme over stedet der nødradiopeilesignalene kommer fra.

Spørsmål 9.2: Hvor stor rekkevidde har en nødradiopeilesender?

Nødradioutstyr

87

VHF-nødkommunikasjonssett Nødkommunikasjonssettet brukes som vanlig walkie-talkie. Brukes nødradiopeilesenderen, vil dette bli problematisk på 121,5 MHz. Vær der­ for oppmerksom på at når det er oppnådd samband (sending-mottak), må VHF-nødradiopeilesenderen slås av for at ikke signalene skal for­ styrre sambandet. Går ikke dette, bruker en vikefrekvensen 123,1 MHz som kommunikasjonsfrekvens mellom redningsenheten og de nødstedte etter at forbindelsen først er opprettet via 121,5 MHz.

Maritim VHF Maritim VHF brukes ved å stille på knappene på panelet og bruke håndsettet som en vanlig telefon. Den maritime mobile VHF-tjenesten er in­ ternasjonal og skal brukes etter vedtatte internasjonale regler.

Nødprosedyre for maritim VHF Start Kanal 16, full effekt

distress message nødmelding distress her: nød call signal kallesignal

Nødkalling

«MAYDAY MAYDAY MAYDAY» «Dette er ....» Fartøyets navn og eventuelle kallesignal tre ganger

Nødmelding

«MAYDAY» «Dette er ...» Fartøyets navn og eventuelle kallesignal Fartøyets posisjon Hva slags nød det er Hva slags hjelp som trengs Andre opplysninger

Emergency procedure when using a maritime VHF Start Channel 16, full effect

Distress call

“MAYDAY MAYDAY MAYDAY” “This is...” The name of the vessel, followed by any call signal three times

Distress message “MAYDAY” “This is...” The name of the vessel and any call signal The position of the vessel The kind of distress The kind of assistance needed Other information

Skriv ned nødmeldingen dersom det er mulig. Snakk langsomt og tyde­ lig. Bruk norsk i norske farvann og engelsk i andre farvann.

88

Kapittel 9

Fonetisk alfabet (bokstaveringsalfabet) A B C D E F

ALFA BRAVO CHARLIE DELTA ECHO FOXTROT

G H I J K L

GOLF HOTEL INDIA JULIETT KILO LIMA

S T U V W X

SIERRA TANGO UNIFORM VICTOR WHISKEY X-RAY

Y Z Æ

YANKEE ZULU ÆGIR ØRNULF ÅGOT

0 o

A

M N 0 P Q R

MIKE (maik) NOVEMBER OSCAR PAPA QUEBEC ROMEO

Oppsummering Maritim VHF skal bruke den internasjonale nødkanalen 16. Til radiotelefoni brukes den internasjonale nødfrekvensen 2182 kHz. Til radiotelegrafi brukes den internasjonale nødfrekvensen 500 kHz og 8364 kHz.

Hold mikrofonen slik at den berører leppene.

VHF-fri-flyt-nødradiopeilesender sender automatisk i 48 timer. VHF-fri-flyt-nødradiopeilesender sender peilesignal på 121,5 MHz. Alle fly har lytteplikt på 121,5 MHz.

Oppgaver 1 Øv på prosedyrene for å sende automatiske nødsignaler på 500 kHz, 2182 kHz og 8364 kHz. 2 Øv på manuell betjening av bærbart nødradioutstyr.

Discuss There is an emergency on board ship. Agree about exactly what has happened and practise the procedure for using a maritime VHF. You should all take tums to do this.

Nødradioutstyr

89

Fasit

90

Fasit

1.1

Hovedredningssentralene er plassert i Bodø og på Sola.

1.2

Livbåtøvelsen omfatter alarm, opprop, kontroll av personlig ut­ styr, klargjøring, sjøsetting og bemanning som i en nødssituasjon. En livbåtmønstring avbrytes når båten er klar for avfiring.

1.3

Mønstring til livbåtøvelse skal holdes hver uke om bord i passa­ sjerskip.

1.4

Godkjente kontrollører har lov til å åpne en oppblåsbar flåte.

1.5

Du bør få øvelse i alle oppgavene som inngår i en livbåtmanøver fordi du kan bli nødt til å overta oppgavene til skadde og om­ komne av mannskapet.

1.6

a) Servicestasjonene utsteder sertifikat for oppblåsbare flåter, b) Televerket eller andre godkjente fagfolk utsteder sertifikat for radioutstyr. c) Skipskontrollen utsteder sertifikat for annet redningssutstyr.

1.7

Annet evakueringsutstyr er nødleider, personellnett, redningskurv og/eller redningsstrømpe.

2.1

Redningsvesten tilfredsstiller kvalitetskravene hvis den er merket «Godkjent av Sjøfartsdirektoratet».

2.2

En tørrdrakt hindrer at bæreren blir våt dersom personen havner i vannet.

2.3

Redningsvester blir oppbevart i godt merkede og ventilerte kasser eller skap i nærheten av redningsbåten eller redningsflåten.

3.1

En livbåt skal tåle et fritt fall på tre meter.

3.2

I en livbåt skal det finnes 1,5 kilo brød, 500 gram kondensert, sukret melk, 450 gram druesukker og 3 liter vann per person som båten er godkjent for.

3.3

MOB-båten blir særlig brukt til å plukke opp personer som ligger i vannet.

3.4

Nei.

3.5

Før en oppblåsbar gummiflåte blir sjøsatt, skal du sjekke at fang­ lina er forsvarlig festet i skipet.

3.6

En redningsflåte skal være utstyrt med seks fallskjermlys.

3.7

Et linekastende apparat skal kaste lina 230 meter, med tilnærmet nøyaktighet.

3.8

Når vinden kommer inn fra høyre, skal du sikte noe til høyre for målet (hvor mye er avhengig av vindstyrken og avstanden).

4.1

Utsettingsarrangementet skal være utstyrt med en stoppe-/holdebrems og en akselerasjonsbrems.

4.2

Utsettingsarrangementer: falldavit, fritt-fall-davit, pendeldavit og flåtedavit.

5.1

Temperaturen i vannet må være minimum 25 °C for at det ikke skal skje et raskt varmetap.

5.2

Redningsvesten skal trekkes godt ned for at den ikke skal presses opp mot haken og skade nakke virvlene.

5.3

Rop «mann over bord om styrbord/babord» hvis noen faller i van­ net.

5.4

Når vanntemperaturen er på ca. 0 °C, klarer man å svømme ca. 25 til 30 meter.

5.5

En redningsoperasjon med fly gjennomføres ved å droppe et V.S.V.redningssett.

6.1

Før opp-plukkingen skal de nødstedte tappe noe luft ut av teltbuene. Teltet legges ned og alle plasserer seg oppå teltet.

6.2

Under oppheisingen skal du forholde deg passiv, presse albuene inn til siden og folde hendene over magen.

7.1

Når flåten sjøsettes med davit, blir flåten blåst opp når beholde­ ren eller pakksekken er løftet med davitvinsjen og svingt over rekka.

7.2

Dersom en fly tering eksploderer, vil CO2-gassen fordrive lufta i et lukket rom, for eksempel inne i et telt.

7.3

Når du har kommet opp i flåten, kaster du kasteringen og lina som er festet til flåtebunnen til dem som ligger i vannet.

7.4

En skal ikke drikke sjøvann fordi det etter hvert oppstår behov for ekstra vanninntak for å overleve med så mye salt i kroppen.

8.1

Skipsføreren gir ordre om å forlate skipet.

8.2

Bare båtføreren kan gi ordre om bording av livbåtene.

Fasit

91

92

Fasit

8.3

Hvis utløserhåndtaket ikke hukes fast eller holdes i åpen stilling, kan krokene henge seg opp på ny.

8.4

De gulgrønne setene skal brukes av mannskapet.

9.1

Alarmsignalet sendes først for å «vaske vekk» annen trafikk sam­ tidig som det påkaller oppmerksomhet.

9.2

Fly i 10 000 fots høyde kan oppfatte signalene fra en nødradiopeilesender i en avstand av ca. 200 kilometer. I en høyde på 5000 fot oppfattes signalene ut til ca. 160 kilometer.

Kilder og litteratur

Bø, Olav: Grunnleggende sikkerhetskurs. Havarivem. Universitets­ forlaget, 1992. Bø, Olav: Grunnleggende sikkerhets- og beredskapsopplæring. Universitetsforlaget, 1995. Bø, Olav: Grunnleggende sikkerhetskurs. Vern mot ulykker. Univer­ sitetsforlaget, 1992.

Sjøfartsdirektoratet: Den norske skipskontrolls regler. Fabritius Forlag. Hydro, Saga, Elf og Mobil: Safety Handbooks.

Kilder og litteratur

93

Stikkord

alarminstruks 20 AMVER 13 arbeids vest 26, 52 beredskap 7 beredskapskontroll 14 beredskapsplan 20, 71 blåselur 34 bokstaveringsalfabet 89 brakkvann 69 branninstruks 20 brannslokkingsapparat 33, 36 bunkers 33 bunnplugger 32 bølgedemperolje 32 bøyelys 18 båtshaker 32, 36 båtstrever 44

davit 45,63 davitstrever 44 disiplin 81 drikkevann 33 drivanker 32, 64, 67 fallskjermlys 70 fangliner 32, 36 fastspenning 79 flyredningsvest 52 fonetisk alfabet 89 forlis 48 fritt fall-prosedyre 80 fritt-fall-båt 80

Harding 30,72 Harding-fritt-fall-livbåt 31, 79 helikopterredning 60 HELP-stilling 50 hiveline 33, 36 hovedredningssentralene 10 håndbluss 70 ICAO 10 IMO 8, 10

94

Stikkord

kameratring 50 kastering 66 kniv 36 kompass 32 kontrollinstanser 19 konvensjonen 8 kystvakten 12 lanterne 32,36 lasteskip 16 linekaster 41, 55 livbøye 26, 54 livbåt 29, 31, 44, 71 livbåtinstruks 20 livbåtkapasitet 28 livbåtkrok 76 livbåtmotor 72 livbåtmønstring 16 livbåtøvelse 16 livline 54 luftsystem 75 lyskaster 34, 36 lysreflekterende midler 36 lytteplikt 87 låring 75 låringsbåt 80

mann over bord 52 mann-over-bord-båt 35, 44 maritim VHF 36, 38, 88 mast 32 motorvarmer 33 motstrømsprinsippet 49 nullpunkt 53 nødfrekvenser 58, 82, 86 nødkalling 88 nødkommunikasjonssett 88 nødleider 21 nødmelding 86, 88 nødprosedyre 88 nødradio 36, 82 nødradiopeilesender 33, 37, 87 nødsignaler 83 nødsignalutstyr 33, 68

nødssituasjon 8

opp-plukking 59 passasjerskip 15 personellnett 21 personlig kontroll 19 proviant 33, 64 pumpe 33 radarreflektor 32,36 radartransponder 38 radio 33 redningsbøye 53 redningsdrakt 24, 51 redningsflåte 39 redningssele 60 redningsstrømpe 21 redningstjenesten 10 redningsvest 23, 51, 71 rogafler 31 ror 32 røyksignaler 70

Sea King-helikopter 58 seil 32 sektorklubben 12 sektorsøk 53 sending 83 signalfløyte 34, 36

signalraketter 69 signalspeil 34 sikkerhet 7 sjøsetting 63, 65 Skipskontrollen 14, 19, 29, 30, 31, 37 SOLAS 8 SOS 86 sprinklersystem 75 søksprosedyre 87 taushetsperioder 87 tilleggsopplysninger 86 tørrdrakt 24

ulltepper 36 ulykke 7 utsettingsarrangementer 44 vannrasjoner 69 vanntemperatur 48, 68 V.S.V.-redningssett 56

Watercraft 29, 30,78 Wiliamson turn 53 økser 32 øsekar 32, 36

årer 31,36

Stikkord

95