Tilvirkningsteknikk for børsemakere 8258511920 [PDF]

Zitiervorschau

0G~ 5L|5AA

Askild Antonsen

Tilvirkningsteknikk for børsemakere

GYLDENDAL YRKESOPPLÆRING

© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2000

1. utgave, 1. opplag

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i april 2000 til bruk i videregående skole på studieretning mekaniske fag VKI og VKII Børsemaker. Godkjenningen er knyttet til fastsatte læreplaner av februar 1995 og august 1996, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Grafisk utforming: Elektronisk informasjonsbehandling AS Omslagsdesign: Tone Skjelstad Foto og illustrasjoner: Askild Antonsen, Erik Weme og utstyrsbrosjyrer. Se også den enkelte illustrasjon

Tekst og illustrasjoner til kapittelet om fresing er hentet fra Bergland: Fresing, Universitetsforlaget. Bergland m.fl.: Mekanikerpermen, Universitetsforlaget. Olsen: Dreiing, fresing, honing og sliping, Yrkesopplæring ans.

Printed in Norway by PowerPrint AS, Steinkjer

ISBN 82-585-1192-0

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsan­ svar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Kirke,- utdannings- og forskningsdepartementet har i brev av 30.9.97 gitt adgang til at lærebøker for VKI og VKII Børsemaker kan utgis bare i bokmåls­ utgåve for en periode av 3 år. Disse bøkene vil bli laget for et felles nordisk marked i forbindelse med et nordisk faglig samarbeid. Dersom det i perioden viser seg at det ikke er et felles nordisk marked for disse lærebøkene, vil saken bli tatt opp til ny vurdering.

Forord Det er spennende å prøve å skrive en bok om tilvirkningsteknikk for børsemakere. Så vidt meg bekjent er det ikke tidligere skrevet en bok om dette emnet på norsk. Ellers i verden finnes det mange bøker om emnet, blant annet tyske, engelske og amerikanske. De er ikke lett tilgjenge­ lige her i Norge, men de kan skaffes gjennom firmaer som Brownells. Selv må jeg innrømme at det er de amerikan­ ske kildene som har påvirket meg mest. Dette er synlig i litteraturlista bak i boka. De teknikkene og metodene som jeg beskriver i denne boka, vil bære preg av dette.

De emnene denne boka omhandler, er mange og svært omfattende. Enkelte av emnene er i boka tildelt et avsnitt eller kanskje et kapittel. Andre beskriver disse emnene i egne bøker. Det gjør at denne boka bare vil gi den interes­ serte et innblikk i faget. Dypere innsikt i faget får den nys­ gjerrige gjennom praksis og studier av tilgjengelig spesiallitteratur. Det å gjøre et utvalg av emner som skal med innenfor disse to permene, er vanskelig. Du som leser vil kanskje lete etter emner som ikke er tatt inn i boka. Det utvalget jeg har gjort, er i henhold til Reform 94 og læreplanene for børsemakerfaget. Vær også oppmerksom på at denne boka er en av flere nye bøker skrevet for børsemakerfaget. Jeg håper at boka er til nytte for dem som i fremtiden vil inn på børsemakerens smale sti. Jeg kan bare si lykke til! Når du gjør så godt du kan, ligger mulighetene foran deg.

Hønefoss, desember 1999

Askild Antonsen

Innhold Forord 3 Innledning 9

Framdriftsplan 11 Arbeidsplanlegging 12 Arbeidsplanen 13

kapittel 1 Arbeid ved arbeidsbenken 15

Målsetting 15 Benkearbeid 15 Skrustikke 16 Verktøyoppbevaring 17 Skrutrekkere 18 Tiltrekking med moment 22 Momentnøkler 24 Liming som gjengesikring 26 Dorer, bolter og pinner 26 Beregninger ved arbeidsbenken 30 Skraper 33 Filing 35 Praktisk filing 38 Fjærer 42 Torsjonsfjærer 49 Bladfjærer 50 Finpussing av metall 53 Siktemidler 60

kapittel 2 Dreiing 71

Målsetting 71 Innledning 71 Skjæreverktøy for dreiing 76 Egg-geometri 79 Vendeskjærplater - form og størrelse 80 Holdere for hardmetallplater 82 Framgangsmåte 83 Innstilling av spontverrsnittet når vi dreier 84 Findreiing 84 Sponbryting ved dreiing 85 Pipedreiing 88 Montering av pipe i låsekasse 90 Kamring av geværløpet 92 Boring 104 Brotsjing 108

5

Gjenging 113 Gjenging med snitt og tapp 113 Gjengeskjæring 115 Elevøvelser 118

kapittel 3 Fresing 125

Målsetting 125 Frese verktøy 128 Sponbryting og sponform 130 Fastspenning av freser 132 Noen eksempler på fresetyper 134 Valg av vendeskjær - form og størrelse 134 Valg av freseverktøy 135 Oppspenning av arbeidsstykket 137 Delingsfresing 144 Oppbygningen av delehodet 145 Delingsmetoder 147 Oppgaver til fresing 155

kapittel 4 Sammenføyningsmetoder 163

Målsetting 163 Sveising 163 Buesveising 164 Elektrodetyper 166 Sveisestillinger 169 Gassdekket buesveising 171 Utstyr 173 Gassveising 174 Lodding 178

kapittel 5 Rifleskjefter 183

Målsetting 183 Innledning 183 Skjefteutforming 188 De forskjellige skjefteutformingene 191 Skjeftemålsetting 194 Skjefte fra planke 203 Utvendig forming av skjeftet 208 Skjeftefinish 213 Sluttbehandling 215 Liming av trevirke 217 Plast 218 Hva er plast? 219 Inndeling av plastmaterialene 220 Bedding 224 Nettskjæring 231

6

kapittel 6 Trykkluftverktøy 239

Målsetting 239 Trykkluftverktøy 239 Planlegging av rørsystemet. 246

kapittel 7 Vedlikehold 249

Målsetting 249 Forebyggende vedlikehold 250 Tabellsamling 255 Litteraturliste 269 Stikkord 271

7

Innledning Børsemakerfaget er et fag tuftet på lange tradisjoner. Faget har en 700 år lang historie. Vi børsemakere har et ansvar for å forvalte denne historien og føre tradisjonene i faget videre. Men børsemakeren er tradisjonsbærer ikke bare ved at hun eller han bringer et gammelt fag videre. De har også ansvar for å utvikle faget på bakgrunn av de tradisjo­ ner som finnes i faget.

Historisk har våpnene hatt mange forskjellige funksjoner. De har vært og er krigernes instrumenter. De har sørget for mat på bordet i de tusen hjem, de har vært og er til en viss grad fortsatt symboler for den stand eieren hører til i sam­ funnet, og de brukes i stor grad i konkurranser både nasjo­ nalt og internasjonalt helt opp til olympisk nivå.

Vi finner våpen i alle mulige kvaliteter - fra de helt enkle, der minimumskrav til det funksjonelle er det eneste som teller, til de mest luksuriøse og påkostede gjenstander. Det er blant disse siste våpnene vi finner det ypperste av hva menneskene har produsert av brukskunst. De estetiske kravene og kravene til formsans er spesielle for børsema­ keren. Helt siden kruttvåpnene ble oppfunnet på 1300-tallet, har de også vært brukt til å konkurrere med. Vi må der­ for ikke glemme alle konkurransevåpnene som en del av denne tradisjonen. Når det gjelder konkurransevåpnene, er nok ikke utseendet like viktig som for jaktvåpnene. For disse våpnene er det presisjon og pålitelighet som står i høysetet. Det er ikke nok for børsemakeren bare å skru delene fast til hverandre. Alle elementene i et våpen skal danne et estetisk og funksjonelt hele. Hva denne helheten er, kan variere, og det finnes flere stilarter å hente impulser fra. Kravene til holdninger er spesielle for børsemakere og har å gjøre med de oppgavene de velger å løse. Disse må være

Innledning

9

innenfor de bestemmelser som til enhver tid gjelder, og som vi finner i Norges lover og i direktiver fra Justisdepar­ tementet og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Ved siden av disse formelle kravene som må følges, finnes det uformelle krav til børsemakerne ved at det arbeidet de gjør på et våpen, ikke skader eller forringer våpenets kvalitet etter at arbeidet er utført. Det er detaljene i utførelsen av arbeidet som skiller den beste og den nest beste utøveren i børsemakerfaget. Dette skillet går i all hovedsak på viljen til å være nøyaktig i alle deler av arbeidet. Tilvirkningsteknikken for børsemakere består stort sett av de samme teknikker og materialer som for andre innenfor mekaniske fag. For børsemakeren er det likevel enkelte forskjeller. På dette fagfeltet er det også trebearbeiding. Det betyr at i dette faget må vi flette inn elementer fra treteknikken og fra instrumentbyggerens og møbelsnekkerens teknikker. Denne arbeidsboka i tilvirkningsteknikk inneholder derfor avsnitt om emner som kan virke nokså uvesentlige for den uinnvidde. For børsema­ keren er det derimot av stor betydning, fordi kvaliteten på reparasjonen ikke bare blir vurdert ut fra våpenets presi­ sjon og måten det fungerer på, men også ut fra hvordan skruer, bolter, siktemidler osv. ble behandlet mens de var i børsemakerens hender.

Innledning

Framdriftsplan Målsetting Elevene vil sette mål, delmål og selv kunne disponere og planlegge det meste av tiden for å få gjennomført sine oppgaver til rett tid. Elevene tar del i og har ansvar for egen læring. I «Felles mål for studieretningsfaget for mekaniske fag VK 1» står blant annet dette:

Elevene skal •

kunne velge, bruke og vedlikeholde maskiner og utstyr

•

kunne utnytte ressurser og ta vare på maskiner og utstyr

•

kunne planlegge, gjennomføre og kontrollere egne ar­ beidsoppgaver etter arbeidstegning, kvalitetskrav og estetiske hensyn

Hva kan vi bruke dette til i det daglige arbeidet? Du vil all­ tid i alle bedrifter føre en logg eller arbeide etter en arbeidsordre for produksjonen i bedriften. Fordeler med en slik arbeidsform er at du får muligheter for å være systematisk og nøyaktig, slik at du gjør et arbeid du kan være yrkesstolt av. Ulempene ved denne arbeids­ formen er at den kan variere mye fra bedrift til bedrift. Du må derfor sette deg inn i bedriftens rutiner når du kommer ut i arbeidslivet.

Eksempler på bruksområder kan for eksempel være teg­ ning, maskinering eller målsetting for hver uke du arbei­ der deg gjennom skoleåret. Forskjeller når det gjelder framdriftsplaner eller planleggingsmetoder, er hvor inngående og detaljert de skal settes opp. Dette er noe du etter hvert bør konferere med veile­ deren din om. At arbeidet med oppgaven skjer under trygge forhold, er noe du alltid skal være sikker på før du lager oppgaven i verkstedet. Selvsagt skal du alltid prøve å unngå ulykker

Innledning

11

eller skader. Veilederen din vil alltid gi informasjon på forhånd første gang du benytter nytt utstyr. Hvis ikke må du spørre, slik at du er sikker før arbeidet settes i gang. Miljøproblemer ved å forberede seg grundig har vi ingen eksempler på. Det bør ikke bli slik at du bare forbereder og planlegger og ikke får gjort jobben. Det er det ferdige pro­ duktet som bedriften tjener på, og som kan brukes.

Forslag til minimumsutstyr som eleven bør ha tilgang til på skolen, er for eksempel en datamaskin med tekstbe­ handlingsutstyr. Den pedagogiske veilederen bør sammen med elevene legge inn normaltider med visse milepæler i framdriftsplanen.

Forslag til prosjektoppgaver: her kan dere hente oppgaver fra de andre fagene på linjen. Det er viktig at du har mulig­ heter for å lage dine egne skjemaer for framdriftsplan på edb i et tekstbehandlingssystem som skolen har. Det vil alltid være mulig å gjøre korreksjoner underveis. Forslag til en rød tråd mellom fagene når det gjelder opp­ gaver: Det kan være en felles oppgave som kan benyttes til ideskisse, tegning med dimensjonering osv., deretter maskinering og til slutt montering. Dette vil variere litt fra skole til skole avhengig av det mekaniske miljøet som sko­ len utdanner elevene sine for. Det er derfor viktig at veile­ deren hjelper til med å finne og bruke en slik oppgave fra miljøet i distriktet.

Arbeidsplanlegging Det å planlegge arbeidet i verkstedet er viktig for å jobbe så raskt og rasjonelt som mulig. Som elev er det å lage en arbeidsplan en fin måte å tenke igjennom hvordan oppga­ ven du skal løse, skal gjennomføres. Arbeidsplanen viser du til læreren, som skal godkjenne den før arbeidet begyn­ ner. Når du planlegger arbeidet på en skikkelig måte, blir planen grunnlaget for dokumentasjon av det arbeidet som blir gjort i verkstedet. I skolesituasjonen blir arbeidsresultatet og arbeidsplanen grunnlaget for vurderingen av arbeidet ditt. I ditt eget verksted bør du av hensyn til kunde og verksted arkivere arbeidsbeskrivelsene for det arbeidet som er gjort. Det er lettere å håndtere eventuelle

Innledning

reklamasjoner dersom du kan hente jobb-beskrivelsen fram fra arkivet.

Et arkiv over utført arbeid er også viktig for å dokumentere verkstedets kompetanse. Før arbeidet i verkstedet begyn­ ner, bør du lage en liste der arbeidsoppgavene er beskre­ vet. Hvor detaljert en slik arbeidsplan skal være, er avhen­ gig av arbeidets art. Er det en del du skal maskinere, må du først tegne eller skissere delen. På grunnlag av tegnin­ gen lager du så en arbeidsplan. En slik plan bør inneholde de dreie-, frese- og fileoperasjonene som inngår i arbeidet. Spesielle oppspenninger bør også beskrives. Er det en større jobb, for eksempel oppbygging av et komplett våpen, bør viktige data og målekriterier også være med. Navnet på den som eier våpenet, og våpentypen og våpennummeret må med i planen, dessuten avtrekksvekten, hvor lang og tykk pipa skal være, hvor langt skjeftet skal være, siktemiddeltypen osv. Det er altså en mengde detal­ jer som bør med i arbeidsplanen. Under arbeidet må du notere måleresultatene slik at du i ettertid kan si hvordan jobben ble gjort.

Arbeidsplanen For å få et grunnlag for å sette opp en arbeidsplan på en funksjonell måte og i riktig rekkefølge bør du vurdere disse punktene: •

Forstå tegninger og instruksjoner som følger jobben

•

Velge materialtype og størrelse etter spesifikasjonene

•

Velge bearbeidingsmetode

•

Velge oppspenningsmetode

•

Velge skjæreverktøy

•

Velge skjæredata, hastigheter og mating

•

Velge måleverktøy

Det viktigste med å lage en arbeidsplan er å sette de for­ skjellige arbeidsoperasjonene i riktig rekkefølge, slik at det ferdige våpenet tilfredsstiller de kravene som er satt av kunden eller står på tegningene. I tillegg bør planen utfor­

Innledning

mes slik at jobben tar kortest mulig tid. Arbeidsplanen er en forutsetning for at du skal kunne betjene alle typer av verktøy og maskiner på en sikker og effektiv måte. Men det har ingen hensikt å lage arbeidsplanene for detaljerte, for da vil de bare bryte opp arbeidsoperasjonene på detalj­ nivå.

ARBEIDSPLAN Tegningsnr.:

Delens navn:

Materiale:

Antall:

Maskin:

Påbegynt dato:

Pos nr.:

Ferdig dato:

Godkjent:

Operatør: Enkeltskisse av detaljen som skal bearbeides:

Operasjonsnummer

------------------------------------ ——_—

skolens navn

Figur 0.1 Skjema for arbeidsplanlegging

den____.____ .__

elevens sign.

14

Innledning

Valg av skjæreverktøy, skjærehastighet, matingshastighet, oppspenningsmetode måleverktøy osv.

Operasjonsrekkefølge

.—

Kapittel 1

Arbeid ved arbeidsbenken Målsetting • Elevene skal kunne tilvirke, tilpasse, atskille og sette sammen våpendeler ved hjelp av aktuelt verktøy og kunne vise formsans ved bruk av håndverktøy.

• Elevene skal kunne bruke alle typer elektrisk og luftdrevet maskinverktøy og maskinelementer i forbin­ delse med reparasjon, vedlikehold eller produksjon av våpendeler. • Elevene skal kunne nyttiggjøre seg aktuelt verktøy ved tilvirkning av nødvendige hjelpemidler.

I dette kapittelet skal du lære om de verktøy og arbeids­ teknikker som børsemakeren bruker ved arbeidsbenken sin.

Benkearbeid Benkearbeid er arbeid vi gjør med håndverktøy på bord og benker. Det kan for eksempel være atskillelse og sammen­ setting, filing og oppussing av våpen. Det er gjennom fer­ digheter i benkearbeid at børsemakeren får vist hvor dyk­ tig hun eller han er. For at benkearbeidet skal bli godt, må arbeidsbenken være solid og godt festet. For at arbeidet skal bli skikkelig gjort, må børsemakeren innarbeide gode arbeidsrutiner og orden. Rot og uorden er en viktig årsak til skader på våpen børsemakeren er satt til å reparere. Det er viktig at arbeidsbenken er stødig og har riktig arbeidshøyde. Normal høyde er 80-90 cm. Benken bør være like

Arbeid ved arbeidsbenken

bred som den er høy. Arbeidsbenken er laget av stål eller tre. En arbeidsbenk som er laget av tre og plater, må ha en viss tyngde og være skrudd fast til golvet og veggen.

Skrustikke Vi bruker skrustikka på arbeidsbenken for å holde fast arbeidsstykket. Det er mange forskjellige typer av skrus­ tikker. For børsemakeren er det viktig at skrustikka har løse bakker, slik at det er mulig å planslipe bort serrateringen i stikkekjeften. I tillegg må stikka utstyres med spennblikk, og de må tilpasses bruken. De kan lages av lær, alu­ minium eller bly og om nødvendig formes spesielt til en enkelt oppgave.

Figur 1.1 Lærbelagte spennblikk i skrustikka

Det er nødvendig for arbeidet at stikka er fastskrudd til arbeidsbenken, og at vi har riktig arbeidshøyde. Toppen av stikka bør være i albuehøyde. Er stikka for lav, kan vi bygge den opp med tre- eller fiberplater for å få riktig arbeidshøyde. Ellers finnes det skrustikker montert på understell som kan tilpasses brukeren. Skrustikka har en

Arbeid ved arbeidsbenken

fast og en bevegelig kjeft, og vi monterer den slik at den faste stikkekjeften stikker litt utenfor forkanten av arbeidsbordet. Da er det mulig å spenne opp lengre arbeidsstykker vertikalt. Skrustikka til børsemakeren må være rikelig utstyrt med beskyttelsesbakker slik at vi helt unngår spennmerker. For runde arbeidsstykker er det vik­ tig å bruke prismeblokker i stikka. Benkeplate

Figur 1.2 Godt montert skrustikke (fra Bergland: Yrkeslære for plate- svei­ se- og stålkonstruksjonslinjen)

Gjennomgående skruer

Figur 1.3 Prismeblokker til skrustikka (fra Berg­ land: Yrkeslære for pla­ te- sveise- og stålkonstruksjonslinjen )

Verktøyoppbevaring Det er viktig med god orden i verkstedet. Verktøy som blir brukt av flere, må ha en fast plass. På arbeidsbenken skal bare det mest nødvendige verktøyet ligge framme. Vi må spesielt passe på at måleverktøyet ikke havner hulter til

Arbeid ved arbeidsbenken

bulter med annet verktøy. Det er mange måter å oppbevare verktøy på i verkstedet, og det varierer selvsagt fra verk­ sted til verksted. Men jo bedre organisert dette er, desto lettere og mer effektivt blir det å utføre arbeidet og holde orden. Hvordan er verktøyet oppbevart i verkstedet ditt? Kan det gjøres annerledes for å øke trivselen og effektiviteten?

Figur 1.4 Arbeidsbenker (fra Bergland: Yrkeslære for plate- sveise- og stålkonstruksjonslinjen )

Skrutrekkere For børsemakeren er montering og demontering av våpen en viktig del av benkearbeidet. Det må gjøres på en slik måte at skruer og bolter ikke får merker etter det verktøyet som er brukt. Riktig verktøy til arbeidet er viktig for å unngå skader. Noe av det som kjennetegner arbeidsben­ ken til en børsemaker, er alle skrutrekkerne som hoper seg opp. Våpenskruer kan være trukket svært hardt til fra fabrikken, og det å løsne dem krever skrutrekkere som passer nøyaktig i skruesporet. Skruer med rette spor er den skruetypen som tradisjonelt blir brukt på våpen. Grunnen til det er både tradisjon og de estetiske kravene vi stiller til våpenet.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.5 Skrutrekkere på børsemakerens arbeidsbenk

Et problem i våpenarbeid er at det ofte skal overføres store momentkrefter fra skrutrekkeren til skruen ved montering og demontering, og at skrutrekkere med rette spor har visse svakheter i denne sammenheng. Tar vi hardt i for å løsne en skrue, kan vi oppleve at skrutrekkeren arbeider seg ut av skrutrekkersporet, og dermed blir det skader i sporet på skruen. For å slippe dette problemet og likevel opprettholde de estetiske krav om skruer med rette spor på våpen er det de siste årene utviklet skruer og skrutrek­ kere med parallelle skjær. Vi kaller dem hulslipte skru­ trekkere. De overfører momentkreftene fra skrutrekkeren til skruen uten at trekkeren arbeider seg ut av sporet. De flatslipte er svakt koniske og er enkle å tilpasse spesielle skruespor. Hulslipte skrutrekkere har parallelle sider. Når det gjelder skrutrekkere til rette spor, er det viktig at de fyller ut hele bredden og lengden på skrutrekkersporet.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.6 Phillips- og Pozidrive-skrutrekkere (fra Bergland: Yrkeslære for plate- sveise- og stålkonstruksjonslinjen )

Et kvalitetstegn for ar­ beidet som utføres av en børsemaker, er at skruer med rette spor trekkes til slik at skruesporene følger lengde­ aksen på våpenet

Philllp-spår

Ssxkantspår

Skrutrekkere for kryssporutforming blir kalt stjernetrekkere fordi skruesporet har en stjerneform. Her har vi to hovedtyper, Phillips-krysspor og Pozidrive-krysspor. Phillips-trekkerne har koniske sider og arbeider seg ut av skruesporet når store momenter skal overføres. Pozidrivetrekkerne har parallelle sider og er derfor bedre egnet til å overføre større momentkrefter. Det finnes også skrutrek­ kere med sekskantspor. De er delt i to hovedkategorier og har fått navn etter den første produsenten som lanserte dem på markedet, Unbrako og Torx. Unbrako, også kalt inseks, er den eldste typen og blir mye brukt på våpen. Torx er på vei inn og har større evne enn unbrako til å overføre krefter mellom skrue og trekker uten å glippe. Disse skruetypene finner vi særlig på kikkertmontasjer og som skjefteskruer på presisjonsvåpen.

Pozidriv-spår’) Supadriv-spår*)

Sexkant-skalle Fyrkant-spår

Figur 1.7 Skruetyper

Arbeid ved arbeidsbenken

Torx-spår (Sextandspår)

Fyrkant-skalie XZN-spår (Tolvtands-spår)

Torx-skalle Torx-spår (Sextandspår) (Med centrumspets)

Ribe CVspår

Frearsonspår

Cluth-Headspår

Figur 1.8 Sliping av skrutrekker i jigg på smergelskiva (Se også figurene 3.42 og 3.43)

Figur 1.9 Fylling av skrutrekkerspor (fra Berg­ land: Yrkeslære for pla­ te- sveise- og stålkonstruksjonslinjen)

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.10 Unbrako- og torxskru trekkere

Tiltrekking med moment Det å trekke til en skrue med et definert moment har etter hvert blitt standard i industriell montering. Grunnen til det er for at en da både gir skruen en bestemt forspenning og sikrer at skruen ikke trekkes for hardt til. På våpen er montering av kikkertsikte og tiltrekking av skjefteskruer aktuelle steder for forspenning av skruer. Tillatt tiltrekningsmoment er avhengig av fasthetsklassen til skruen. Vi grupperer skruer og muttere i ulike fasthetsklasser. På standardiserte skruer er fasthetsklassen stemplet inn på skruehodet for at vi skal vite hvor stor forspenning skruen tåler. Men for de minste skruene er det ikke slik. Der må vi vite hvilken klasse skruen har, eller gå ut fra at skruen er av dårligste kvalitet. Fastheten varierer med materialet og framstillingsmetoden. Jo høyere tallet er, desto sterkere er skruen. Skruen som er merket 109 (10.9), er altså sterkest. Tallene er satt sammen på denne måten: Det første tallet er 1/100 av strekkfastheten målt i N/mm2. Det andre tallet viser forholdet mellom flytegrensen og strekkfastheten for skruen. I dette tilfellet er forholdet 90 %, og flytegrensen for skruen er 1000 • 0,9 = 900 N/mm2.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.11 Her ser du tre skruer av samme dimen­ sjon med forskjellig fasthetsklasse (fra Bergland: Yrkeslære for plate- svei­ se- og stålkonstruksjonslinjen)

Et eksempel: Tiltrekkingsmoment for en 6 mm-skrue kan variere fra 3,7 Nm for en 4.6-skrue til 17 Nm for en 12.9-skrue. Det eneste som varierer, er fasthetsegenskapene til skruen. Likevel blir resultatet så vidt forskjellig.

I eksempelet i rammeteksten bruker vi benevnelsen Nm (newtonmeter) for å beskrive vrimoment. Det er det arbei­ det vi utfører ved forspenning av en skrue eller mutter når vi trekker den til. I stedet for vrimoment er det vanlig å bruke begrepet moment eller tiltrekkingsmoment om denne verdien. Verdien får vi ved å multiplisere tiltrek­ ningskraften i newton med tiltrekkingsarmens lengde i meter, centimeter eller millimeter.

Forspenning eller vrimoment beregner vi med formelen

M = F • a, der M = F = a =

tiltrekningsmoment kraft arm

Vrimoment måler vi i newtonmeter (Nm) eller joule (J)

Det er lettest å se at kraft ganger arm øker på fastnøkler, leddnøkler og pipenøkler, og at dette øker i størrelse etter størrelsen på skruehodet. Vi blir «sterkere» når lengden på verktøyet øker. Eller sagt på en annen måte: Det skal mindre kraft til for å dra i stykker en skrue når verktøyet blir lengre. Når det gjelder skrutrekkere, er det ikke så lett å se armen i regnestykket vårt. Felles for alle skrutrekkere

Arbeid ved arbeidsbenken

23

er at skaftdiameteren øker i forhold til skrutrekkerskjæret. Det er denne forskjellen i diameter som er armen. Den blir lengre fra senteret av skruen til overflaten på skaftet. De fleste skrutrekkerprodusenter følger en vanlig diameterøkning. Det finnes også enkelte skrutrekkere som har Thåndtak eller kuleformede skaft. Dersom du bruker dem, må du være oppmerksom på at tiltrekkingsmomentet øker betydelig. Det kan vi utnytte dersom vi skal løsne en skrue som sitter godt fast.

Momentnøkler Det er spesielle verktøy for kontrollert tiltrekking med moment. De linnes for alle skruetyper og størrelser, helt fra de minste, som ser ut som skrutrekkere, til dem som brukes sammen med piper nesten som en skralle. Felles for dem er at vi kan forhåndsinnstille vrimomentet, og at verktøyet «sier fra» når riktig moment er oppnådd. Det blir stadig vanligere at produsenten oppgir tiltrekningsmomentet for de forskjellige skrueforbindelsene i en sam­ menføyning. For børsemakeren er jevn tiltrekning av skjefteskruer et område der momentnøkkelen har vært i flittig bruk i mange år. Den blir også brukt ved tiltrekking av festeskruene når vi monterer pipe i Sauer-geværer.

Figur 1.12 Prinsippet for momentnøkkelens virke­ måte

Arbeid ved arbeidsbenken

Kraft

Skruer som sitter godt fast Denne effekten (M = F • a) benytter børsemakeren ofte på frosne eller fastrustede skruer. Kombinasjonen skrutrek­ ker med firkantklinge og fastnøkkel gir muligheter for å legge betydelig press på skruen. Det kan skje aksialt slik at kontakten mellom skruen og trekkeren blir opprettholdt, men også radialt ved at den forlengede armen gir mulig­ heter for å bevege skruen slik at den løsner. Sagt på en annen måte: Denne teknikken gir deg mulighet til å legge stor kraft på skrutrekkerne uten at de hopper ut av skrutrekkersporet. Denne teknikken for å løsne vrange skruer gir deg god kontroll med den kraften du bruker. Skulle ikke denne teknikken fungere, kan forsiktig oppvarming av skruen og området rundt, gjerne sammen med penetrerende oljer eller rustløsere, være det som skal til for at skruen løsner. Dersom det er Phillips- eller Pozidriveskruer du skal løsne, er det en fordel å legge slipepulver på skrutrekkeren før du begynner å løsne skruen. Det hin­ drer at skrutrekkeren glipper ut av inngrep med skruen. Skruer kan også sitte fast fordi det er brukt lim slik at den ikke skal løsne.

Figur 1.13 Løsning av skrue som sitter godt

Arbeid ved arbeidsbenken

Liming som gjengesikring Vi kan bruke lim for å sikre skruer og muttere. Da låser, tetter eller fester limet forbindelsen. Vi kan lime gjengede detaljer med forskjellig styrkegrad, fra svak til nærmest permanent låsing med strekkfasthet på opptil 25 N/mm2. For små skruer kan det bety at det vrimomentet som skal til for å løsne skruen, kan bli større enn strekkfastheten i materialet. En positiv egenskap med limte gjengeforbindelser er at limet hindrer at delene ruster fast. De limene vi bruker til gjengesikring blir kalt anaerobe låsevæsker. Anaerobe lim limer ikke hud, klær o.l. De inneholder ikke løsemidler, og vanlig ventilasjon er tilstrekkelig ved bruk.

Slik limer du Flatene som skal limes, må være rene, tørre og frie for fett, støv og skitt. Alle deler må rengjøres grundig og avfettes. Limet er laget slik at det skal holde seg flytende på flaska, og det herder ikke dersom det er tilstrekkelig med oksygen på flaska. Det er nemlig slik med låsevæskene at det er mangel på oksygen som får herdingen til å sette i gang. Ved romtemperatur størkner limet forholdsvis raskt, men vi får likevel god tid til montering og justering. Bare det limet som blir stengt inne mellom delene, herder. Over­ flødig lim på utsiden herder ikke og må tørkes bort.

Dorer, bolter og pinner Vi bruker pinner og bolter mellom deler som skal monte­ res nøyaktig i forhold til hverandre, og som opplagring for bevegelige deler. Når vi bruker bolter på denne måten, må det være klaringspasning mellom den bevegelige delen og bolten, for ellers blir det ikke mulig å bevege delene i våpenet. Når vi bruker pinner, er det fordi det er forholds­ vis enkelt å montere og demontere mekanismen. På våpen er det vanlig at pinnene sitter festet bare ved hjelp av frik­ sjonskraften. For eksempel er slagmekanismen i en sideligger etter Anson&Deelys system vanligvis festet på denne måten.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.14 Et ut­ valg av dorer til bruk i et verk­ sted. Nummer 3, 4 og 5 fra høyre er spesialdorer for rullepinner På eldre våpen er bol­ tene ofte svakt koniske, og de ble oftest slått inn fra høyre sett i skyteretningen.

Figur 1.15 Dorsett. Den minste doren er som all­ tid defekt og mangler i settet

Metriske, sylindriske pinner er standardisert i NS 2338. For børsemakeren gjelder samme krav for arbeid med pin­ ner som for skruer: Det skal ikke påføres synlige merker på pinnene ved montering og demontering. Sporstifter, spennstifter og sporryttere er andre vanlige monteringsdetaljer på våpen. Sporstiften bruker vi der det er ønskelig med større fastsettingskraft enn det som er mulig med en sylindrisk pinne. De er standardisert i NS 5110. Sporstif-

Arbeid ved arbeidsbenken

27

ter likner sylindriske pinner, men i tillegg er ett eller flere langsgående spor av forskjellige typer og lengder valset inn i dem. Når stiften blir drevet inn i hullet, blir kantene langs sporet trykt sammen, og bolten sitter godt fast. Sporstiftene er ikke egnet som opplagring av bevegelige deler.

Bolt uten hode

med splinthull

Figur 1.16 Sylindriske bolter, sporstifter, spennstifter og sporryttere (fra Industrimekanikeren)

Bolter og sikringselementer. Innstillingsringen er utstyrt med en pinneskrue

Spennstifter er standardiserte, og vi kaller dem også fjæ­ rende spennstifter, rullepinner eller rørstifter. De er laget som oppsplittede rør av fjærstål, for eksempel SIS 1770-3 eller NS 5125, og er herdet og virker derfor fjærende. Spennstifter blir laget i størrelser fra 3 til 10 mm i dia­ meter og i forskjellige lengder. Vi driver inn stiften med dor og hammer. Spesielt på luftgevær finner vi en annen type låseforbindelse, nemlig slipte bolter med sporryttere, også kalt E-skiver (NS 5148). Boltene er slipt med klaringspasning til hullet, og de blir holdt på plass av en sporrytter på hver side. Sporrytterne demonteres med nebbtang, og bolten skyves ut for hånd. Til alle disse bol­ tene og pinnene er det først og fremst hammer og dor som er arbeidsredskapene. Diameteren på doren må være

28

Arbeid ved arbeidsbenken

størst mulig i forhold til bolten uten å binde i hullet, helst bare 0,1 mm mindre enn bolten. Dor får vi vanligvis i stør­ relsene 0,9, 1,4, 1,9, 2,4, 2,9 mm osv. opp til 5,9 mm, der­ etter i hele millimeter opp til 10 mm.

For spennstifter finnes det spesialdorer med en forhøyning i midten slik at doren ikke entrer skjevt på spennstiften. Vær oppmerksom på at spennstifter ikke egner seg som opplagring av bevegelige deler.

I forbindelse med dorer og bolter skal vi gjøre greie for bruken av styredorer og slavebolter. Ofte kan du oppleve at det er mer enn to deler som skal monteres samtidig. Det kan være vanskelig å få stilt alle delene over ett med hver­ andre før vi slår inn bolten. Det er her styredoren kommer inn. Vi setter den inn fra motsatt side og retter inn delene. Når bolten blir banket inn i hullet, blir styrebolten skjøvet foran til den faller ut på baksiden. Slavebolten er en vide­ reføring av styredoren. Den bruker vi når vi må montere deler med flere detaljer inne i en hoveddel. Avtrekkermekanismen til AG-3 og Brno halvautomat salongrifle er kon­ struert med en avtrekker med løs avtrekkerhake som skal sitte i avtrekkeren ved montering. Når vi setter avtrekke­ ren på plass, er det ikke mulig å holde avtrekkerhaken i riktig posisjon i avtrekkeren for montering. Men bruker vi derimot en slavedor som er like bred som avtrekkeren til å holde avtrekkerhaken på plass, blir den presset ut av festebolten når vi monterer den.

Figur 1.17 Arbeidsenden på en spesialdor for spennstifter

Arbeid ved arbeidsbenken

Beregninger ved arbeidsbenken Når vi monterer sikter, må de etterpå flyttes i side og høyde for innskyting. Det kan være snakk om filing av forsiktet, flytting av sikter i svalespor eller andre former for justeringsmuligheter. For at vi skal kunne gjøre dette arbeidet raskt, er det viktig å kunne beregne sikteforflytning ut fra treffpunkt, sikteavstand og skyteavstand. For åpne sikter er formelen slik: S =

S t s A

= = = =

A

, der

sikteforflytning avvik mellom siktepunkt og treffpunkt i skiva avstanden mellom forsikte og baksikte skyteavstand

Alle verdier blir oppgitt i millimeter for at vi skal få ver­ dien S i millimeter. For kikkertsikter gjelder mye av det samme. Men der må vi bruke avstanden mellom kikkertringene som mål i ste­ det for avstanden mellom forsikte og baksikte. I praksis korrigerer vi skjevhet og tar høydekorreksjoner på kikkertmontasjen ved hjelp av tynne metallfolier (kalt shims) eller ved maskinering eller filing av kikkertbasen. Dette gjelder høydejusteringer. Ved sideveis korreksjon er det bare mulig på de kikkertmontasjene som har innebygd justering. Hvor mye som skal justeres, kan vi likevel regne ut på samme måte som ved høydejustering.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.18 Fresing av radius med vinkelstilt fresehode

Det er mulig å frese ut undersiden på en siktefot/siktebase ved hjelp av en vanlig pinnefres. Selv om fresen ikke har den diameter som ønskes på siktebasen kan fresen kantes for å frese en større diameter. Tenk deg at fresen står verti­ kalt. Da freser den en plan flate på arbeidsstykket. Legges fresen horisontalt inn mot arbeidsstykket får den freste flaten samme diameter som fresen. Stilles fresen mellom disse ytterpunktene vil den radius som freses være mel­ lom rett linje og fresens egen diameter. (Nå må det sies at det egentlig ikke blir frest en radius i siktefoten, men en elipse. For oss er dette ikke så viktig. Forskjellen justeres med fintilpasning før den loddes eller skrus på plass.) Spørsmålet er bare i hvilken vinkel fresen skal stilles for å oppnå tilnærmelsesvis riktig radius og kuttdybde. Det går an å finne innstillingsvinkelen ved prøving og feil­ ing. Her er en måte å finne vinkelen med passer, linjal og transportør slik at prøving og feilingsdelen blir mindre. Bildet viser hvordan vinkelen a fremkommer på tegnebor­ det. Først tegnes diameteren på løpet inn. Deretter tegnes siktefoten. Fresens diameter må være mellom løpsdiame-

Arbeid ved arbeidsbenken

31

ter og siktefotens bredde for at alt skal bli riktig. Fresens diameter tegnes inn på en slik måte at den treffer berø­ ringspunktene på begge sider av siktefoten. Lag en hjelpelinje som viser ønsket kuttdybde. Du har nå en tegning som ser ut som del 3 i bilde 1.20.

Sett passeren i punkt A og punkt B. Tegn en sirkel som krysser linjen for ønsket kuttdybde. Dette skjæringspunk­ tet er punkt C på tegningen. Lag en linje fra C til A og for­ leng denne noe. Da fremkommer vinkelen a. Dette er den samme vinkelen som vist nederst på figuren. Ved å stille fresen inn på denne vinkelen vil kuttdybden bli riktig når radiusen som freses når helt ut til ytterkanten på siktefo­ ten. Prøv selv å tegne det hele for en pipediameter 15 mm, en siktefot 12 mm og en fresediameter 14 mm. Hva blir vinkelen a i dette tilfellet? Løpets diameter

Siktefot

Fresens diameter

Berøringspunkt

Ønsket kuttdybde

Figur 1.19 Konstruksjon av fresevinkel ved radiefresing av en 10 min sik­ tefot på en 15 mm pipe med en 12 mm pinnefres

32

Arbeid ved arbeidsbenken

Skraper Flater som er forarbeidet ved filing, fresing, dreiing eller boring, kan få en bedre overflatefinhet hvis vi avslutter arbeidet med å skrape overflaten. Vi bruker skraping til glideflater, føringsflater, anleggsflater og tetteflater. Skra­ pingen kan i børsemakerverkstedet erstatte plansliping. Skraping er høyverdig håndarbeid med svært enkelt verk­ tøy. Skraping bygger på prinsippet om verktøy med større skjærevinkel enn 90°. Der foregår det ikke skjæring, men skraping, det vil si en avpressing av fin spon. Forhøyninger (bærepunkter) blir støtt av ved hjelp av skraping slik at overflaten blir glattet.

Figur 1.20 Skraping av plan flate

Vi kan skrape både plane og runde flater. Til dette arbeidet finnes det planskraper og lagerskraper med trekantede og halvrunde skjær for skraping av krumme flater, som borin­ ger o.l. Spontykkelsen, og dermed finheten, på skrapeflaten er avhengig av vinkelen mellom skrapen og arbeids-

Arbeid ved arbeidsbenken

33

Figur 1.21 Ansatsvinkel ved skraping

stykket. Jo hardere materialet er, desto større kan ansatsvinkelen være. Jo finere sponfraskilling vi ønsker, desto mindre må ansatsvinkelen på arbeidstrykket være. I løpet av én skraping skal ansatsvinkelen være så jevn som mulig for å gi ensartet sponfraskilling. Skrapen må ikke føres i samme retning som arbeidsfurene. Som ved filing må vi også veksle på med skraperetning slik at vi unngår nye ujevnheter. Forskraping for å fjerne arbeidsfurer skal gjøres i lange tak, mens den finere skrapingen følger i korte, bueformede tak. Vi må skrape med både større og mindre arbeidstrykk for å få til jevne overganger. For å kontrollere at den skrapte flaten er plan, bruker vi en laverplate eller en retteskinne. Det går også an å bruke en slipt parallellkloss. Kontrollflaten settes inn med et tynt lag med merkefarge, som vi legger på arbeidsstykket og roterer over den. Så fjerner vi kontrollflaten forsiktig. På arbeidsstykket er nå toppene farget. Vi skraper dem ned og kontrollerer så på nytt helt til vi har fått den ønskede planheten.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.22 Hardmetallskrape for flater med la­ verplate og merkefarge

Filing Fila er et verktøy som stadig taper terreng i forhold til andre sponfraskillende arbeidsmetoder. Men for børsema­ keren er det fortsatt viktig å kunne beherske fila og bruke den til framstilling av deler og etterbehandling av maskinerte halvfabrikater. Det kan være mange fordeler med filing i forhold til maskinering. Fordi børsemakeren ofte lager bare en av hver del, for eksempel når en defekt del skal erstattes, kan det absolutt være mer lønnsomt å file delen enn å maskinere den når planleggings- og oppspenningstiden skal regnes med til arbeidstiden. Filing kan derfor være en rask måte å framstille enklere deler på. Vi må også vurdere kostnaden med anskaffelse av relativt kostbare verktøymaskiner i forhold til prisen på et sett gode filer. Ferdige sett med de filene en børsemaker tren­ ger, koster ikke mer enn 3000 kr + moms. Til filingen hører også baufila. Den blir mye brukt i verkstedet. Den er rask å bruke når vi skal fjerne større mengder metall. Til filing hører det mange teknikker.

Arbeid ved arbeidsbenken

Bruk fil og baufil til å lage øvingsoppgavene 1,27 a og b parallellkloss 20 • 30 • 80 mm, forsikte og sik­ tefot

Filtypene De vanligste formene for filing er planfiling, vinkelfiling, parallellfiling og tilpassing av to arbeidsstykker ved hjelp av fil. Ved planfiling skal arbeidsstykket bli plant og jevnt. Ved vinkelfiling gjelder det å file en flate plan og med en bestemt vinkel i forhold til en annen flate. Typisk er filing av et hjørne på 90° på et arbeidsstykke. Sammenstilling ved filing kan for eksempel være tilpassing av et korn i kornfoten på et forsikte.

Enkelthogd fil.

I

Positiv sponvinkel. Tennene skjærer.

Dobbelthogd fil.

Figur 1.23 Forskjellige filtyper (fra Bergland: Yrkeslære for plate- sveise- og stålkonstruksjonslinjen)

Arbeid ved arbeidsbenken

Negativ sponvinkel. Tennene skraper.

Filer blir produsert i karbonstål eller HSS. Vi deler dem inn etter lengde, tanning og tverrsnitt. Tanningen beskri­ ver hvordan de er hogd, altså hvor stor avstand det er mel­ lom hver tann, og om de enkelthogd eller krysshogd. Fin­ heten på tanningen blir oppgitt i antall tenner per centimeter eller i det amerikanske systemet, der 000 er det groveste og 8 det fineste. Størrelsene 0, 2 og 4 passer til vårt bruk og samsvarer godt med graderingen grov, mid­ dels og fin tanning. Tverrsnittet beskriver formen på fila, for eksempel flatfil, firkantfil, trekantfil eller rundfil. En viktig detalj er om fila har en flate uten tenner. Rektangu­ lære filer blir ofte levert med en kortside uten tanning, og vi kaller dem ansatsfiler. For oss passer filer i størrelser fra 150 til 200 mm med middels og fin tanning enkelthogd og dobbelthogd pluss et godt utvalg av nålefiler. Du må være nøye med monteringen av skaft på filene dine. Skaft fin­ nes i forskjellige størrelser, og det skal passe til fila. Det er like ille med et for lite som et for stort skaft på ei fil.

Figur 1.24 For stort, pas­ selig og for lite skaft på ei fil

Arbeid ved arbeidsbenken

Praktisk filing Ved filing bør vi passe på at arbeidsstykket er godt fastspent i skrustikka, og vi må sørge for å spenne opp slik at det ikke blir spennmerker. Den overflaten som skal files, må være så nær stikkekjeften som mulig for at det ikke skal bli vibrasjoner. Filing kan være et vrient arbeid, og resultatet er helt og holdent avhengig av ferdighetene til den som utfører arbeidet. Når du filer, holder du hånd­ taket i høyre hånd slik at tommelen blir liggende oppå håndtaket. Venstre hånd tar tak i fronten på fila. Med dette taket om fila fører du den fram og tilbake over arbeidsstyk­ ket med press mot overflaten når du fører fila framover. Pass på at arbeidsstykket er fritt for olje, fett og andre for­ urensninger, fordi fila glipper på en fet eller oljete over­ flate. Dette merker du spesielt når materialet du skal file, er hardt og overflaten stor. Stryk aldri med hånden over en flate som skal files, fordi det fettet som blir overført fra hånden, er nok til at fila kan glippe. Når du skal file van­ skelige materialer, bør du faktisk unngå å berøre fila med bar hånd. Fil alltid langsomt og bruk hele tiden hardt nok trykk, slik at fila ikke glipper.

Figur 1.25 Arbeidsstykket for langt fra stikkekjeften

Figur 1.25 Arbeidsstykket rik­ tig oppspent i skrustikka

En gyllen regel ved all filing er at vi alltid må arbeide slik at fila biter. Dersom den glipper, kan hastigheten bli så stor at den varmeutviklingen som oppstår ved friksjonen mellom fila og arbeidsstykket, er nok til at filene anløpes. Du må altså tilpasse trykket på fila og hastigheten du fører den med, etter hardheten på det materialet du filer. Der­ som det blir riper i overflaten når du filer, kan du bruke kritt på fila for å hindre det. Fyller du mellomrommene i fila med kritt, skjærer ikke filtennene så dypt, og du unn­ går at fila lager riper i overflaten. Filsponene pakker seg i

Arbeid ved arbeidsbenken

krittet. Derfor må du børste fila med jevne mellomrom og sette den inn med nytt kritt.

Nye filer er alltid satt inn med olje fra fabrikken. Derfor er det nødvendig å avfette fila før bruk. Unngå også å file direkte på oksidsjiktet på varmebehandlede emner. Dette belegget består av jernoksidforbindelser (FeO), som er svært harde, ofte hardere enn fila.

Regler for bruk av fil •

Grov hogging til myke materialer, grovfiling og grov overflate

•

Fin hogging til harde materialer, finfiling og fin over­ flate

•

Dobbelthogd fil egner seg best til grovfiling av stål og metaller, men ikke til aluminium og andre bløte mate­ rialer fordi slike setter seg fast i tennene på fila.

•

Enkelthogd fil gir fin overflate og blir brukt til nøyaktig filing av stål og metaller og til filing i dreiebenk.

Filer krever spesielt stell og riktig bruk. Skal du arbeide både med tre og forskjellige metaller, lønner det seg å ha egne filer for hardt stål, bløtt stål, messing og trevirke. De bør være gradert slik at de nye filene brukes på tre. Når de ikke biter på treet lenger, kan vi bruke dem på messing. Når de ikke biter der heller, kan vi ha dem lenge til filing av stål. For de hardere stålkvalitetene må du i tillegg bruke ei fil med litt finere tanning for at fila skal ta. Når du gjør det slik, varer filene mye lenger enn om du begynner å file på stål med de nye filene med en gang.

Vær nøye med å fjerne sponer som sitter fast i fila. De lager stygge riper i arbeidsstykket og gjør det vanskeligere å få til en fin overflate. Ved rengjøring bruker du filbørste. Sitter det fort­ satt sponer fast i fila, fjerner du dem lettest ved å gni en bit messing over fila parallelt med tennene. Da får du fjernet de mest gjenstridige sponene. Et mål på hvor dyktig fileren er, er evnen til å file en flate plan og til å file et arbeidsstykke rundt.

For å file rasjonelt er det lurt å bruke filer med forskjellige finhetsgrader under arbeidet. Skal mye materiale fjernes,

Arbeid ved arbeidsbenken

bruker du ei grov fil først og avslutter arbeidet med ei finhogd fil. Når du skal forme en hevarm på mausersluttstykket, kan du med fordel avslutte filearbeidet med å file hele overflaten med en nålefil. Disse små filene har en svært fin tanning, som igjen gir en svært fin overflate på arbeids­ stykket. Det avsluttende arbeidet med smergellerret blir da enkelt og lite tidkrevende. Test deg selv ved å utføre fileøvelsene

Behandling av fila på arbeidsbenken Fila er arbeidsbenkens fornemste verktøy og må behand­ les med omtanke. Ei fil kan være like god etter mange års bruk, men den kan også være ødelagt på minutter om vi behandler den galt. For å beskytte fila er det viktig å holde god orden på arbeidsplassen. Det gir også et mer profesjo­ nelt inntrykk. Blir filene liggende hulter til bulter skal det lite til for å skade fila eller brekke av deler av skjæreeggene. Dette kan føre til at fila ikke gir den overflatefinheten som ventes. Så husk å ta godt vare på filene dine, da vil de gi deg glede i mange år fremover.

Ser vi tilbake på våpen som i dag blir vurdert som noe av det ypperste i brukskunst, er de uten unntak pro­ dusert med svært enkelt maskineringsutstyr og svært kyndig bruk av fil, meisel og skraper. Det er i denne tradisjonen børsemakeren står som kulturbærer.

Figur 1.26 a Fileøvelse «kloss»

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.26 b Fileøvelse «kloss med rund ende»

Figur 1.27 a Fileøvelse «forsiktefot»

Figur 1.27 b Fileøvelse «forsikte»

Arbeid ved arbeidsbenken

41

Fjærer Fjærer til luftgevær er svært spesialisert og må overlates til leveran­ døren. Selv profesjo­ nelle fjærfabrikker er lite villige til å lage disse fjærene i små serier.

Fjærer blir mye brukt i våpen. Slagfjær, avtrekkerfjær, rekylfjær og tilbringerfjær er eksempler på fjærer som er nødvendige for at et våpen skal virke. Fjærer er innretnin­ ger som kan ta opp i seg og lagre energi. De kan være flate, vridde, skrueformede eller spiralformede. Vi kan godt si at våpen ikke kan funksjonere uten fjærer. For børsemakeren er det viktig å kunne lage enkle fjærer og å kontrollere beskaffenheten deres for å se om det er der en eventuell funksjoneringsfeil ligger. Fjærer finnes i mange former. Det finnes skruefjærer for trykk og strekk, torsjonsfjærer, rullefjærer og enkle og doble bladfjærer. Vi skal se spesielt på metoder for å lage skruefjærer og bladfjærer.

Figur 1.28 Forskjellige fjærtyper

Skruefjærer Små skruefjærer kan vi lage i skrustikka ved hjelp av en fjærspennekloss og en passende dor å spinne fjæra på.

42

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.29 Skruefjærer til våpen

En fjærspennekloss består av to deler, slik figur 1.31 viser, og de blir holdt sammen med et hengsel i bunnen. Med denne klossen og en passende spinnedor spinner du enkelt fjærer i skrustikka. Lag et hull i enden på doren til­ passet diameteren på tråden. Begynn forsiktig spinningen for hånd. Spenn deretter doren mellom kjeftene i klossen. Lag et «sveivehåndtak» på enden av doren og sveiv fjæra opp på doren.

Til mellomstore fjærer er et fjærspenneapparat et nyttig verktøy. Store fjærer kan vi lage direkte i dreiebenken med en styrekloss som er oppspent i verktøyholderen. Stignin­ gen på fjæra bestemmer vi da ved å innstille gjengestigningen i dreiebenken.

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.30 Fjærspennekloss og dor i bruk

Er det ei strekkfjær vi skal lage, må stigningen være så liten som mulig. Åpningen mellom vindingene skal være ned mot null. Trykkfjæra skal normalt ha et mellomrom omtrent lik tråddiameteren, kanskje litt større.

Når du spinner ei fjær, spinner den alltid litt tilbake når den frigjøres fra spinnedoren. Hvor mye fjæra går, er avhengig av fjærdiameteren, av materialet og av strammingen under spinningen. En tykk tråd med liten fjærdiameter går mindre enn en tynn tråd med stor diameter. Erfaringen tilsier at dordiameteren skal være fra 10 til 20 % mindre enn den indre fjærdiameteren.

44

Arbeid ved arbeidsbenken

Figur 1.31 Selvlaget fjærspenneapparat i bruk

Fjærkarakteristikk Hvilke dimensjoner skal fjæra ha? Når vi skal lage en skruefjær, må vi ha klart for oss alle viktige dimensjoner. Disse verdiene kaller vi primæropplysningene om fjæra: ytterdiameter, innerdiameter, tråddiameter, antall vindinger og stigning på fjærtråden. Disse faktorene påvirker fjæras funksjon og gir grunnlaget for fjærkarakteristikken. Fjærkarakteristikken beskriver stivheten. Ytterdiameteren og/eller innerdiameteren bestemmer vi på bakgrunn av plasseringen i våpenet. Tråddiameteren finner vi både ut fra hvor stor plass det er til fjæra, og hvor stor kraft den skal ha. Tykk tråd og liten diameter gir en stivere fjær enn tynn tråd med stor diameter.

Figur 1.32 Fjær med planslipte ender

Arbeid ved arbeidsbenken

45

Når stigningen på fjæra er liten, blir kraften i fjæra mindre enn om stigningen er stor. I tillegg til de styrkemessige vurderingene vi gjør, er avslutningene på fjærene viktige for funksjoneringen. Trykkfjærer må avsluttes med en flate i enden. Det gjør at fjæra ikke vrir seg eller kryper ut av sin plass ved belastning. Trekkfjærer må avsluttes med en eller annen form for øye vi kan dra i.

Figur 1.33 Trekkfjærer med forskjellige avslut­ ninger (fra Dahlvig, Christensen: Konstruk­ sjonselementer)

Karakteristikken på fjæra er bestemt som fjærkraft delt på fjæringsvei.

Fjærkraften kan vi måle ved å se på forholdet mellom sammenpressing og komprimeringslengde. Vi kan også se på den motstanden fjæra yter etter en viss sammenpres­ sing. Rekylfjærer til Colt 1911 automatpistoler og kopier av dem har en fjærtype som blir oppgitt etter en norm som går ut på å presse sammen fjæra til en viss lengde, slik at en får målt fjærkraften, for eksempel ei 16Lb-fjær eller 18Lb-fjær (Lb = pund). Det betyr at det skal 16 eller 18 pund til for å presse fjæra inn til sleiden er i bakre stilling. I tilfellet Colt 1911 vil det si at kraften blir målt når fjæra er presset inn til den er 1,625 tomme, eller 31,75 mm. For andre automatpistoler er sammenpressingslengden en annen. Til denne typen fjærer er det utviklet en spesiell fjærtester.

Arbeid ved arbeidsbenken

Benevning «V Ob *2 tc

i ap •E IX____

Betegnelse

Tråddiameter

Ot

Innerdiameter

Di

Verdi

Ubelastet lengde Totalt antall viklinger

nt

Stigning

Po

Utvendig styring 0 00 g

Innvendig styring 0

Fjærkonstanl Kp el. N/mm Belastet lengde

o I c

Ll i L2

Fjærkraft

Kp el. N

I

Lengde (lengde helt sammenpresset = stum lengde)

Høyre eller venstreviklet

pj

ll?. L K O r- CM CD □) 10 ■Q 00

Ruger 10/22 Spor for 22 kikkert

CM

c 04 CC p ©’ CD' < «r 0 c\ a

TC contender Rem 4, 6, 7400,7601

si

10,1

R'l»'

1 O) t (D

6 -6 ,4

i

H&R 360, 361 H&R Topper 158C

9,6 7,0 7,9 JO CD S 88 8

Kun ett hull 12,8

Inoen Ingen Ingen 12,8 Rem 600 fiOR

D 8

26,7 17,8 konisk

■

7,0

8,2

10,1

8,2

9,1

21,8 Rem 740, 761 Martin 336 Martin 336

20.6

29,7 112,5 155,6 138,4

kun ett hull Brttwning .22 auto, H&R Topper

Flat

9,2

g,a

Diameter Hullavstand

Lengde

'

©"

n

6'Z

188 •

co co ' 8 S

n

8 ‘9 - £ ‘9

Tykkelse

■

”

—

1

D (N (N © l< OJ 00

Fra gunsmith kinks II

Tabellsamling

co a> 5: £ !•*" cø r- ao 0

co c 3 8

co co t- r- a> CM b- cd r 0 CO r- MO CM

3%

od H R

CD

Q. 3’^ m ai

CD CD O) M- N tø 10 b-' CØ’ <

tø

i

CM

99,1

25

ID

O CD * co CM 3

O 00 m’ cm'

00

00 co 3‘s CM O 00

00 CO ai® ssi

8 N -rf «o 00 ’ m- rf 08 ™ cm x- CM DO

c

20,6

388

4,3

X>