Ordets rette plass : ordstilling i norsk ; øvelser i norsk som andrespråk 9788299709644, 8299709644 [PDF]

Zitiervorschau

Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk

John Megaard

Agave Books

Ordets rette plass Ordstilling i norsk Øvelser i norsk som andrespråk Forfatter: John Megaard © Agave Books 2007 Omslag: Kjell Fredrik Bakker Trykk: Interface Media as ISBN 978-82-997096-4-4

Agave Books Brit Bakker Haugen Postboks 110 RØA 0701 OSLO - Norway Besøksadresse: Basaltveien 35 1359 Eiksmarka Tlf. 0047-918-26-513 www.agavebooks.no [email protected]

Til lærer og elev Etter mange års undervisning i norsk som fremmedspråk har vi erfart at det er enkelte ting i norsk som er ekstra problematiske for fremmedspråklige på alle nivåer. Vi har samlet noen øvelser i denne lille boken som kan være en hjelp til å finpusse språket når den første innlæringsfasen er over. Vi har prøvd å gjøre det så enkelt som mulig, slik at den kan brukes som ekstrabok i klassen uten for mye forklaringer, eller som hjemmestudier av voksne som er i jobb og som har det travelt i hverdagen. Oppgavene er beregnet på unge voksne eller voksne. Vi har holdt oss til de termene som trolig er best kjent for elevene, for eksempel verb og adverb. Hvis man synes grammatikkeforklaringene er vanskelige, kan man også bare se på eksemplene som er gitt sammen med de grammatiske forklaringene og løse oppgavene ut fra disse eksemplene.

Boken er bygd opp med følgende deler: 1. Grammatisk forklaring på hva som skal øves. 2. Øvelser 3. Samlet fasit på øvelsene (egen del bak). 4. CD der de riktige løsningene er lest inn. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger om ting som kan forbedres.

Innhold 1. Ordstilling i spørsmål a) b) c) d) e)

Ja/nei-spørsmål - Hva er inversjon? Ordstilling i hvem/hva/hvor-spørsmål Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning - Hva er utbrytning? Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning: presens/preteritum Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning: Spørreordet er subjekt

10 12 14 16 18

2. Ordstilling i spørsmål ved sammensatte former av verbet a) Perfektum b) Futurum d) Hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning der verbet er sammensatt

22 24 26

3. Andre former for inversjon a) Inversjon etter adverb b) Inversjon etter adverb - verbet i perfektum c) Inversjon etter preposisjonsledd - verbet i preteritum d) Inversjon etter preposisjonsledd - verbet i futurum e) Inversjon etter tidsledd - verbet i pluskvamperfektum/kondisjonalis f) Inversjon etter leddsetninger g) Inversjon etter foranstilt objekt h) Inversjon etter preposisjonsstyring

30 32 34 36 38 40 42 44

5 © Agave Books

4. Ordstilling etter og, eller, men, for a) Ikke inversjon etter og, eller, men, for b) Stryking av subjekt etter og, eller, men c) Ikke stryking av subjekt i setninger med inversjon

48 50 52

5. Ordstilling i leddsetninger a) Hvem/hva/hvor-spørsmål b) Hvem/hva/hvor-spørsmål der spørreordet er subjekt c) Ja/nei-spørsmål i leddsetninger d) Verbets tider og ordstilling i leddsetninger e) At-setninger f) At-setninger der at kan sløyfes, verbet i presens g) At-setninger der at kan sløyfes, verbet i preteritum h) Relativsetninger med som i) Relativsetninger der som kan sløyfes j) Fremhevinger av ledd ved hjelp av det er/det var + leddsetning

56 58 60 62 64 66 68 70 72 74

6. Plassering av ikke a) b) c) d) e)

Plassering Plassering Plassering Plassering Plassering

av av av av av

ikke ikke ikke ikke ikke

i forhold i forhold i forhold i forhold i forhold

til til til til til

verbet i en helsetning verbet i en leddsetning subjektet i en helsetning subjektet i en som-setning objektet i en helsetning

6 © Agave Books

78 80 82 84 86

f) Plassering av ikke i forhold til objektet i en helsetning med sammensatt verb g) Plassering av ikke i forhold til objektet i en leddsetning, verbet i presens h) Plassering av ikke i forhold til objektet i en leddsetning, verbet i preteritum i) Plassering av ikke og løs sammensetning med adverb j) Plassering av ikke i forhold til indirekte objekt k) Plassering av ikke i forhold til pronomen i refleksiv bruk I) Plassering av ikke i forhold til et trykksterkt pronomen m) Plassering av ikke når ordet uttales trykksterkt

88 90

92 94 96 98 100 102

7. Plassering av andre adverb a) b) c) d) e) f) g) h) i) j)

Plassering av tidsadverb i helsetning Plassering av tidsadverb i leddsetning Plassering av stedsadverb i helsetning Plassering av stedsadverb i forhold til objektet i en setning Plassering av tids-og stedsuttrykk i slutten av en helsetning Plassering av stedsadverb i leddsetning Plassering av måtesadverb i helsetning Plassering av måtesadverb i leddsetning Plassering av setningsadverb i helsetning Plassering av setningsadverb i leddsetning

106 108 110 112 114 116 118 120 122 124

7

© Agave Books

8. Passiv a) b) c) d)

Omskriving med bli Omskriving med bli i perfektum og pluskvamperfektum Passiv av futurum S-passiv ved modalt hjelpeverb + infinitiv

128 130 132 134

9. Det + verb + subjekt a) b) c) d)

Subjektet er en infinitiv Subjektet er en at-setning Det + intransitivt verb + subjekt Det + passiv form av verbet + subjekt

10. Fasit

138 140 142 144 147-208

8 © Agave Books

Ordstilling i spørsmål

1. Ordstilling i spørsmål 1 a) Ja/nei-spørsmål - Hva er inversjon? Setningen "Per kommer i dag." kalles en helsetning. Når vi setter verbet foran subjektet, får vi et spørsmål: Kommer Per i dag?

Ordstillingen verb + subjekt kaller vi inversjon, eller omvendt ordstilling.

10

© Agave Books

Gjør disse setningene om til spørsmål:

Eva inviterte Per ut til middag. De spiste middag kl. 17. Eva spanderte middag p l Per. Poteter hørte med til middagen. Restauranten var temmelig dyr. Hun betalte regningen for dem begge. De valgte jordbær til dessert. De kommer igjen en annen gang.

© Agave Books

1 b) Ordstilling i h v e m / h v a / h v o r - s p ø r s m å l Etter spørreord som hvem/hva/hvor/hvilken/hvorfor og hvordan får vi ordstillingen verb + subjekt (inversjon eller omvendt ordstilling) Eksempler: Hvor er han? Hvem er han sammen med?

12 © Agave Books

Lag spørsmål med hvert av spørreordene:

De dro til Trondheim i går. Hvor ...? Anders reiste til Bergen med fly. Hvordan ...? Hvor...? De kommer tilbake tirsdag. Hvilken dag ...? Billetten hennes kostet 1400 kroner. Hvor mye ...? Hun får rabatt fordi hun er elev. Hvorfor ...? De bruker fly for å spare tid. Hvorfor ...? Han treffer Eva på flyplassen. Hvem ...? Hvor ...? Flybilletten koster 300 kroner mer enn togbilletten. Hvor mye ...?

© Agave Books

1 c) Ordstilling ved h v e m / h v a / h v o r - s p ø r s m å l med utbrytning Hva er utbrytning? Vi setter ofte et ekstra er det etter spørreordet når verbet står i presens. Dette kaller vi utbrytning. Vi får da ikke inversjon etter er det. Vi bytter ut er det med var det når verbet står i preteritum. Heller ikke med var det får vi inversjon. Eksempler: Hva sier hun? Hva er det hun sier? Hva sa han? Hva var det han sa?

14 © Agave Books

Skriv om setningene ved hjelp av er det.

Hvem skriver du til? Hva leser du på fritiden? Hvilken film snakker du om? Hvilken kino går den på? Hvem spiller hovedrollen? Hvor bor du nå? Hva selger de i denne butikken? Hvor får de råvarene fra?

© Agave Books

1 d) Ordstilling ved hvem/hva/hvor-spørsmål med utbrytning og verbet i presens eller preteritum. Vi bytter ut er det med var det når verbet står i preteritum. Eksempler: Hva gjør du? Hva er det du gjør? Hva gjorde du? Hva var det du gjorde?

16

© Agave Books

Skriv o m s e t n i n g e n e ved hjelp av er det eller var

Hvor kjøpte du denne sykkelen? Hva spurte du om? Hvor treffer jeg Marit? Hvem snakket du med der borte? Hvilket nummer ringer du? Hvor overnattet dere? Hva fortalte de dere?

© Agave Books

det.

1 e) H v e m / h v a / h v o r - s p ø r s m å l med utbrytning der spørreordet er subjekt Når spørreordet er subjekt, setter vi inn som etter er det eller var det. Eksempler: Hvem møtte deg? Hvem var det som møtte deg?

Hvem er her subjekt. Eksempler: Hva hendte i går? Hva var det som hendte i går?

Hva er her subjekt. Men hvis spørreordet ikke er subjekt: Eksempel: Hvem så du? Hvem var det du så?

18 © Agave Books

Skriv om setningene med er det (som) eller var det (som):

Hvem hjalp deg med å flytte? Hva fikk deg til å flytte? Hva betalte du for flyttebilen? Hva trenger du å kjøpe? Hvem lånte du penger til? Hva foregår ute på gata? Hvem møter deg på flyplassen? Hvem fortalte hun dette til?

© Agave Books

Ordstilling i spørsmål ved sammensatte former av verbet

2. Ordstilling i spørsmål ved sammensatte former av verbet 2 a) Perfektum Verbet kan være usammensatt: gjør, gjorde. Verbet kan også være sammensatt: har gjort (perfektum) eller skal gjøre (futurum). Når verbet er sammensatt som i perfektum og futurum, står bare første del foran subjektet. Eksempler: Har dere gjort oppgaven ferdig? Skal hun reise i dag?

22 © Agave Books

Gjør om verbet i setningene til perfektu

Hvor fikk Marit jobb? Hvem snakket du med på kontoret? Fant du fram til den riktige adressen? Var dette arbeidet svært vanskelig? Så dere hvordan arbeidet ble gjort? Hva sa formannen til dere? Vant han 10 000 kroner i tipping? Brakk hun armen i slalåmbakken?

© Agave Books

2 b) Futurum Verbet kan være sammensatt: har gjort (perfektum) eller skal gjøre (futurum). Når verbet er sammensatt, står bare første del av verbet . foran subjektet ved inversjon. Eksempler: Har dere gjort oppgaven ferdig? Skal hun reise i dag?

24 © Agave Books

Gjør o m verbet i s e t n i n g e n e fra presens til futurum (eks. skal gjøre)

Hva gjør dere i kveld? Kommer de hit i åttetida? Når drar Anne herfra? Hvem hjelper du med leksene? Møter han dere etter jobben? Spiser dere middag sammen etterpå? Kjører du bilen på verkstedet med en gang? Når henter han bilen på verkstedet?

© Agave Books

(eks. gjør)

2 c) H v e m / h v a / h v o r - s p ø r s m å l m e d utbrytning der verbet er s a m m e n s a t t Når verbet i et hvem/hva/hvor-spørsmål står i perfektum (har gjort), setter vi ofte er det eller var det etter spørreordet. Eksempler: Hva har du hørt? Hva er det du har hørt?

Når verbet står i pluskvamperfektum eller kondisjonalis, bruker vi var det: Hvem Hvem Hvem Hvem

hadde gjort var det som skulle gjøre var det som

det? hadde gjort det? det? skulle gjøre det?

Setninger der spørreordet ikke er subjekt, se 1 e.

26 © Agave Books

Skriv om spørsmålene ved hjelp av er det (som) eller var det (som):

Hva har hendt nå? Hvem hadde lånt deg penger til billetten? Hvem skulle flytte inn i 2. etasje? Hvor mye har billetten kostet? Hvor har du kjøpt den flotte kjolen? Hva hadde de fortalt om skolen? Hva hadde gått galt til eksamen? Hvem skulle reise til Sverige?

27 © Agave Books

Andre former for inversjon

3. Andre former for inversjon (omvendt ordstilling) 3 a) Inversjon (omvendt ordstilling) etter adverb Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et adverb står først i setningen. Eksempler: Nå kommer bussen. Snart finner vi huset.

30

© Agave Books

Sett adverbet først i setningene:

Han fant notatene sine. Heldigvis ... Hun fikk deltidsjobb i en butikk. Samtidig ... Jeg ringte til Svein med en gang. Selvfølgelig Vi kom altfor sent. Dessverre ... Noen fortalte dette til meg. Iallfall ... Hun skrev brev til dem. Likevel ... Det begynte å regne etterpå. Uheldigvis ... De overnattet hos noen venner. Nylig ...

© Agave Books

3 b) Inversjon ( o m v e n d t ordstilling) etter adverb, verbet i perfektum Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et adverb står først i setningen, også med verbet i perfektum. Merk at subjektet da kommer mellom de to delene av verbet. Eksempler: Nå er bussen kommet. Snart har vi funnet huset.

32 © Agave Books

Sett a d v e r b e t først i setningen og verbet i perfektum:

Han fant notatene sine. Heldigvis ... Hun fikk deltidsjobb i en butikk. Samtidig ... Jeg ringte til Svein. Selvfølgelig ... Vi kom altfor sent. Dessverre ... Noen fortalte dette til meg. Iallfall ... Hun skriver brev til dem. Likevel ... Det begynte å regne. Uheldigvis ... De overnattet hos noen venner. Nylig ...

© Agave Books

3 c) Inversjon (omvendt ordstilling) etter preposisjonsledd, verbet i preteritum

Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et preposisjonsledd står først i setningen. Eksempel: På stasjonen traff jeg Eva.

34 © Agave Books

Sett preposisjonsleddet først i setningene:

Jeg hadde en prat med Einar. Før timen ... Han leste ekstra mye. Pa grunn av eksamen ... De fikk 10 000 kroner i lån. Fra Lånekassen ... Han inviterte til stort selskap. På fødselsdagen sin ... Per kjøpte mat og drikke. På hjemveien ... Han fikk et langt og hyggelig brev. Fra Anne ... Hun hadde jobb i en butikk. Etter skoletid ... Dette var det viktigste. Uten tvil ...

© Agave Books

3 d) Inversjon ( o m v e n d t ordstilling) etter preposisjonsledd, verbet i f u t u r u m Vi får inversjon (omvendt ordstilling) når et preposisjonsledd står først i setningen. Når verbet er sammensatt, står bare første del av verbet foran subjektet ved inversjon. Eksempel: På stasjonen skal jeg treffe Eva.

36

© Agave Books

Sett preposisjonsleddet først i setningene:

Jeg skal ha en prat med Einar. Før timen ... Han skal lese ekstra mye. Pa grunn av eksamen ... De skal få 10 000 kroner i lån. Fra Lånekassen ... Han vil invitere til stort selskap. På fødselsdagen sin Per skal kjøpe mat og drikke. På hjemveien ... Han vil få et langt og hyggelig brev. Fra Anne ... Hun skal jobbe i en butikk. Etter skoletid ... Dette vil bli det viktigste. Uten tvil ...

© Agave Books

3 e) Inversjon ( o m v e n d t ordstilling) etter tidsledd, p l u s k v a m p e r f e k t u m og kondisjonalis Hvis vi snakker om noe som skjedde før et tidspunkt i fortiden, bruker vi pluskvamperfektum (hadde gjort). Hvis noe har skjedd etter et tidspunkt i fortiden, bruker vi kondisjonalis (skulle gjøre). Eksempler: Han gjorde leksene, (dagen før) Han hadde gjort leksene dagen før. Dagen før hadde han gjort leksene. Han gjorde leksene, (dagen etter) Han skulle gjøre leksene dagen etter. Dagen etter skulle han gjøre leksene.

38

© Agave Books

Gjør o m v e r b e t i s e t n i n g e n e til p l u s k v a m p e r f e k t u m og kondisjonalis s o m i e k s e m p l e n e på forrige side:

Einar var til kontroll hos tannlegen, (dagen før) Anne gikk en lang skitur, (dagen etter) Marit vant konkurransen, (dagen før) Per traff Svein i byen kl. 17. (dagen etter) Anne bar den tunge sekken hele veien (dagen før) Einar deltok i hopprennet, (dagen før) Per var med i slalåmrennet (dagen etter) Hun smurte skiene sine. (dagen etter)

39 © Agave Books

3

f) I n v e r s j o n ( o m v e n d t ordstilling) etter

leddsetninger

Vi får inversjon ( o m v e n d t ordstilling) hvis en leddsetning k o m m e r f o r a n en helsetning. Eksempel: Vi blir hjemme hvis det regner. Hvis det regner, blir vi hjemme. Vi blir hjemme hvis det blir regn. Hvis det blir regn, blir vi hjemme.

40 © Agave Books

Sett leddsetningen foran helsetningen:

Øyvind hadde gjort alle leksene sine. Da Unni ringte ... Han skulle gå tidlig til sengs. Siden det var eksamen neste dag ... Øyvind gjorde det dårlig til eksamen. Selv om han hadde lest mye ... Jeg kommer i morgen kveld. Hvis jeg får tid ... Vi planla turen i detalj. Før vi skulle reise ... ^JJniU arbeider mye overtid. ^ /Fordi hun er helt blakk/ De flytter inn i den nye leiligheten. Så snart huset er ferdig ,.. Han kokte kaffe til oss. Mens vi ventet ... © Agave Books

3 g) Inversjon (omvendt ordstilling) etter foranstilt objekt Vi setter ofte et objekt først i setningen når vi ønsker å utheve det. Vi får da inversjon. Eksempel: Henne traff jeg i går.

42

© Agave Books

Sett det uthevede objektet først i setningene:

Han hadde gjort leksene før de andre kom. De måtte betale 50 % av kjøpesummen kontant. Vi kan godt forstå det. Øyvind fikk denne beskjeden i dag morges. Anne lånte pengene av foreldrene sine. Hun rakk bare så vidt flyet. Han hadde glemt billettene hjemme.

© Agave Books

3

h) Inversjon ( o m v e n d t ordstilling) etter preposisjonsstyring

Hvis vi ønsker å utheve et preposisjonsledd, flytter vi ofte fram det som står etter preposisjonen (preposisjonsstyringen) og lar preposisjonen stå igjen.

Eksempler: Hun visste ingenting om dette tidligere. Dette visste hun ingenting om tidligere.

44 © Agave Books

Sett preposisjonsstyringen først i setningen:

Hun hadde gruet seg til denne prøven i flere uker. Jeg skal fortelle deg om det senere. Hun har brevvekslet med Marit i mange år. Jeg ringte til alle tre i går ettermiddag. Jeg har fått et langt brev fra Øyvind i dag. Han har gått i klasse med Anne tidligere. Hun har vært med i dette idrettslaget svært lenge. Vi har bodd i denne leiligheten siden i fjor. De fikk straks problemer med den nye bilen.

© Agave Books

Ordstilling etter: og, eller, men, for

4 . O r d s t i l l i n g e t t e r og, eller,

men,

for

4 a) Ikke inversjon etter og, eller, men,

for

Når konjunksjonene og, eller, men, for står foran subjektet,

Eksempler: Hun kommer i dag. Han kommer i morgen. Hun kommer i dag, og han kommer i morgen.

Men hvis et adverb (eller et annet ledd som gir inversjon) står mellom konjunksjonen og subjektet, får vi inversjon.

Eksempel: Du må kjøpe blomster, og dessuten må du huske å kjøpe melk!

48 © Agave Books

Knytt s e t n i n g e n e s a m m e n på to måter ved hjelp av uttrykkene s o m står i parentes:

Du må skynde deg. Butikkene stenger, (for) (for snart) Prøven var snart over. Hun hadde tre oppgaver igjen, (og) (og enda) Eksamen er over. Alle har bestått, (og) (og i år) Toget skulle gå hvert øyeblikk. Billettene hans lå hjemme, (men) (men uheldigvis) Han kunne ta natt-toget. Han kunne ta flyet neste dag. (eller) (eller også)

© Agave Books

4 b) Stryking av subjekt etter og, eller,

men

Hvis subjektet i to setninger betegner det samme, og setningene er knyttet sammen med og, eller, men (NB! ikke for!), kan subjektet i den andre setningen strykes. Eksempler: Han er ferdig med arbeidet. Han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet og skal reise i morgen. Han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet. Han skal reise i morgen, for han er ferdig med arbeidet.

50

© Agave Books

Knytt s e t n i n g e n e s a m m e n ved hjelp av o r d e n e s o m står i parentes, og stryk subjektet hvis det er mulig.

Tor klarer seg bra på skolen. Han vil ta seg jobb neste år. (og) Hun ønsker å jobbe. Hun vil tjene penger, (for) Om kveldene jobbet han. Han leste lekser, (eller) Anne drar til USA. Hun blir borte i ett år. (og) Hun må studere i seks år. Hun vil bli lege. (for) Han drar om en uke. Han kommer tilbake i desember, (men) Per hadde mistet lommeboka. Han var helt fortvilet, (og) Han lette overalt. Han fant den ikke. (men)

© Agave Books

4 c) Ikke stryking av subjekt i setninger med inversjon Hvis den siste setningen har inversjon, kan ikke subjektet strykes. Eksempler: Han er ferdig med arbeidet. Han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet, og han skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet og skal reise i morgen. Han er ferdig med arbeidet. I morgen skal han reise. Han er ferdig med arbeidet, og i morgen skal han reise.

I den siste setningen kan vi ikke sløyfe subjektet fordi i morgen først i setningen gir inversjon (verbet og subjektet bytter plass). Vi kan heller ikke sløyfe subjektet i setninger som starter med for. Sammenlikn med eksemplene i 4.b.

52 © Agave Books

Knytt s e t n i n g e n e s a m m e n ved hjelp av o r d e n e s o m står i parentes, og stryk subjektet hvis det er mulig:

I dag er han ferdig med engelsk. Han har to eksamener igjen, (men) Hun spiller på et håndball-lag. Hun deltar i en turnering i morgen, (og) Rune legger opp som spiller. Han fortsetter som trener, (men) Kjell tok straffesparket. Han skjøt over. (og) Han trener nesten hver dag. Han ønsker å bli så god som mulig, (for) I forrige uke tapte hun. Denne uken vant hun overlegent, (men) Einar trener i idrettshallen. Han tar en løpetur ute. (eller) Før tapte hun nesten alltid. Hun er blitt bedre nå. (men)

© Agave Books

53

Ordstilling i leddsetninger

5. O r d s t i l l i n g i l e d d s e t n i n g e r 5 a) Ordstilling i h v e m / h v a / h v o r - s p ø r s m å l

I vanlige leddsetninger (at du kommer) har vi ikke inversjon. Vi får heller ikke inversjon når et hvem/hva/hvor-spørsmål blir leddsetning: Eksempler: Hva heter du? Han spør hva du heter. Hvor bor du? Han spør hvor du bor.

56 © Agave Books

Gjør spørsmålene om til leddsetninger:

"Hva skal du gjøre i kveld?" Hun spør ... "Hvem traff du i byen?" Han spør ... "Hvilken skole går dere på?" Vi lurer på ... "Hvor ligger kinoen?" Han vet ikke ... "Hvorfor dro han så tidlig?" Vi lurer på ... "Hvilken vei bør vi ta?" De spør ... "Hva betyr dette skiltet?" De er usikre på ... "Hvordan skal vi klare å rekke kinoen?" Jeg lurer på

© Agave Books

5 b) H v e m / h v a / h v o r - s p ø r s m å l der spørreordet er subjekt Når et hvem/hva/hvor-spørsmål er leddsetning, og spørreordet er subjekt, må vi sette inn som etter spørreordet: Eksempel: Hvem ringte på døra? Jeg lurer på hvem som ringte på døra.

58 © Agave Books

Gjor sporsmålene om til leddsetninger:

- . a foregår ute på gata? Jeg lurer på ... - . em vant det forrige løpet? Vi vet ikke ... - v a hendte på slutten av filmen? Hun spør ... Hvem fikk beste karakter? De spør ... Hva skjer neste gang? Han lurer på ... Hva skjedde? Jeg skjønner ikke ... Hvem skjøt elgen? Han vil vite ... Hvem foreslo dette? Han spør...

© Agave Books

5 c)

Ja/nei-spørsmål i leddsetninger

Ja/nei-spørsmål blir til leddsetning etter konjunksjonen om. Eksempel: Kommer du? Vi lurer på om du kommer.

60 © Agave Books

Gjor s p ø r s m å l e n e o m til l e d d s e t n i n g e r

S