Norrøne gude- og heltesagn [PDF]

Zitiervorschau

P. A. Munch

Norrøne gude- og heltesagn Revidert utgave ved

Anne Holtsmark

Universitetsforlaget

© UNIVERSITETSFORLAGET 1967 Omslag: R. Westli Døhlen

Aas & Wahl

Forord I forordet til 3. utgave av Norrøne gude- og heltesagn skrev Magnus Olsen: «I de senere år er ofte og fra mange hold blitt uttalt ønske om en ny og tidsmessig frem­ stilling av de norrøne gude- og heltesagn. Denne inter­ esse måtte imøtekommes, og det snarest mulig. Men å skrive en helt ny bok, det vilde, som det religionshistoriske studium og forskningen i vår folkestammes hedenske diktning for tiden ligger an, kreve års granskninger og overveielser. Dog, hvorfor vente på dette når vi har en fremstilling, som ikke bare er fullt brukbar, men som i visse henseender står uovertruffen ?» Disse ord gjelder idag som for 25 år siden. Den nye og intense forskning av religionshistorie og sagnhistorie har ikke gjort P. A. Munchs mer enn hundreårige gjen­ fortelling av de norrøne kilder overflødig. Magnus Olsen gav den i sin tid en kommentar i form av anmerk­ ninger til hver paragraf, han gjorde rede for forskningens siste resultater og gav henvisninger til litteratur. P. A. Munchs tekst var før revidert av A. Kjær, i Magnus Olsens utgave er denne reviderte tekst beholdt nesten uforandret. I nærværende utgave er fulgt samme prin­ sipp, hovedteksten er praktisk talt urørt, men anmerk­ ningene måtte helt omarbeides og suppleres for å ta til­ børlig hensyn til de seineste forskningsresultater. Til­ legget «Minner om gudene og deres dyrkelse i norske stedsnavn» er ikke blitt rettet; det er Magnus Olsens egen forskning, og lesere som ønsker å vite mer om dette

emne, bør vende seg til Magnus Olsens verker, især «Hedenske kultminder i norske stedsnavne», 1915, «Ættegård og helligdom», 1926, «Stedsnavn og gudeminner i Land», 1928. En oversikt finnes også i Nordisk kultur, b. 5, om Stedsnavn, som er redigert av ham og hvor han selv har forfattet kapitlet om Norge. Siden forrige utgave av Gude- og heltesagn kom ut, er det kommet flere nye standardverk om norrøn mytologi og religion. De er stilltiende benyttet i kom­ mentaren i nærværende utgave. De viktigste er Nordisk kultur, b. 26, redigert av Nils Lid, som selv har skrevet kapitlet «Gudar og gudedyrking», 1942, Jan de Vries, Altgermahische Religionsgeschichte I-II, 2. Ausg. 1956-1957, hvor man finner en uttømmende bibliografi, Folke Strom, Nordisk hedendom, 1961, E. O. G. Turville-Petre, Myth and Religion of the North, 1964. Eddakvadene er litteraturhistorisk behandlet av Einar Olafur Sveinsson, tslenzkar bokmenntir i fornold, I, 1962. Mytene er sett i indoeuropeisk sammenheng av G. Dumezil, Les dieux des germains, 1959, og i flere skrifter av samme forfatter; det er henvist til dem i kommentaren. Olafur Briem har gitt en kortfattet over­ sikt i Heidinn sidur å fslandi, 1945. Heltesagnene er behandlet i litteraturhistorier, en nyttig håndbok er Jan de Vries: Altnordische Litteraturgeschichte I-II, 1941— 42. Den folkloristiske litteratur vil det bli henvist til under de enkelte paragrafer. Som oppslagsbok bør man bruke Kulturhistorisk leksikon for nordisk middel­ alder, det er under utgivelse, b. 1-12 er kommet. Den nye utgaven av Munchs Gude- og heltesagn er ment som et hjelpemiddel for den som ønsker å sette seg inn i norrøn mytologi og sagnhistorie. Det er derfor i kommentaren gjort rede for hvor i den gamle over­ levering de sagn som er gjenfortalt, er å finne. Dette var bare i liten utstrekning tatt med i de forrige utgavene, jeg har selv følt det som et savn, og håper at boka er blitt

nyttigere ved tilføyelsene, uet er nruKt ae vannge iorkortelser ved henvisningene. Navnene var i foregående utgave gjengitt i en ortografi som var tillempet moderne norsk uttale, jeg har beholdt denne stavemåte, også hvor man ved en aksent vil markere navnets uttale, f. eks. Ldke, hvor d betegner en kort, åpen o. Bruk av aksent er ikke gjennomført, og for det meste er aksent bare anvendt første gang ordet forekommer. Ved korrekturen har jeg hatt hjelp av førstearkivar dr. Olav Bø som har gitt meg mange nyttige vink og som jeg takker for velvilje og kyndig assistanse. Oslo, januar 1967. Ny gjennomsett utg. 1970.

Anne Holtsmark.

Forkortelser Det er brukt de vanlige forkortelser. Kildehenvisninger er oftest skrevet helt ut, men noen titler som det er henvist til særlig ofte er forkortet slik: Flat. = Flateyarbék. Grim. = Grimnesmål. Gylv. = Gylvaginning i Snorres Edda. Hb. = Hauksbåk. HH I og II = Det første og annet kvad om Helge Hundingsbane. Skskm. = Skaldskaparmål i Snorres Edda. Vavm. = Vavtrudnesmål. Yngls. = Ynglingasaga i Snorres kongesagaer, «Heimskringla».

AEW

AGR

ANF APhS DSt FFC HT MRN MM NVSF SNVAO

Enkelte titler på forskeres arbeider fra nyere tid er forkortet slik: = Altnordisches etymologisches Worterbuch, von Jan de Vries, Leiden 1962. = Altgermanische Religionsgeschichte I—II, v. Jan de Vries. Berlin 1956-57. = Arkiv for nordisk filologi. Lund. = Acta philologica Scandinavica. København. = Danske studier. København. = Folklore fellow communications. Helsinki. = Historisk tidsskrift. Oslo. = Myth and Religion of the North. By E. O. G. Turville-Petre. 1964. = Maal og Minne. Oslo. = Det kgl. Norske videnskabers selskabs forhand­ linger. Trondheim. = Skrifter utg. av det Norske videnskapsakademi i Oslo.

Innhold § 1-4. Innledning

13

I. Gudesagnene eller den egentlige gudelære § 5-9. Verdens skapelse, jotner, æser, mennesker, dverger,vaner, alver § 10—11. Idavollen, Valhallog Yggdrasil §12. Odin § 13. Tor § 14. Balder § 15. Njord § 16. Frøy

23 30 33 37 40 41 43

Ty Heimdall Brage Forsete Håd. Våle. Vidar. Ull Høne. Lodur Låke og hans barn Hermod. Skirne Åsynjene. Frigg. Jord. Frøya

46 47 48 49 50 51 53 57 58

§ 26. Såga. Eir. Gjevjon. Vår. Vår. Syn. Snotra § 27. Idunn. Nanna. Siv § 28. Norner § 29. Hamingjer. Fylgjer § 30. Valkyrjer. Diser § 31. Torgjerd Holgabrud og Irpa

62 63 65 66 67 70

§ 17. §18. § 19. § 20. § 21. § 22. § 23. § 24. § 25.

§ 32. § 33. § 34. § 35. § 36. § 37. § 38. § 39. § 40. § 41. § 42. § 43. § 44. § 45. § 46. § 47. § 48. § 49. § 50.

§51. § 52. §53. § 54. § 55. §56.

Naturkreftene. Æge Natt. Dag Hel Jotnene Dvergene Vetter Einherjene og livet i Valhall Forfallet Gudenes kostbarheter Idunn blir ranet Tors uheldige ferd til Jotunheim Tors besøk hos Hyme Tors besøk hos Geirrød Tors strid med Rungne Trym stjeler Mjollne Brisingesmykket Balders død Æges gilde. Ldkes straff Andre norrøne sagn om Balders død (Saxo) Kvases død. Suttung Vavtrudnes og Odins veddestrid Odin (Grimne) og Geirrød Hårbard og Tor Ragnardk Om Eddaenes gudelære

72 74 75 77 79 81 87 90 91 93 96 103 106 110 113 115 117 123

128 131 134 135 137 140 145

II. Heltesagnene § 57. § 58. § 59. § 60. §61. § 62. § 63. § 64. § 65. § 66.

Innledning 153 Volund 155 Hjadningene 159 Tyrvingsagnet 161 Helge Hjorvardsson 175 Volsung. Siggeir. Sigmund. Sinfjotle 178 Helge Hundingsbane 184 Sinfjotle 189 Sigmunds død 190 Sigurd Fåvnesbane 192

§ § § § §

67. 68. 69. 70. 71.

§ 72. §73. § 74. §75. §76. § 77. § 78. § 79. § 80. §81. § 82. § 83.

Nivlungene. Sigurds drap Atle Jormunrekk Åslaug Tyske sagn om Sigfried og Nibelungene Volsunge-sagnkretsens utvikling Hadding Fred-Frode og hanskvern Helge og Rolv Krake Starkad den gamle Orvar-Odd Norna-Gjest Åsmund Kappabane Romund Greipsson Ragnar Lodbrok og hans sønner Hjdrleiv og Halv Fridtjov

196 204 209 212 214 218 224 230 234 239 252 254 256 260 263 269 273

III. Gudedyrkelse § 84. Om hdv, blot og spådom §85. Hovedtempler i Norden

283 291

Tillegg Av Magnus Olsen (1922). § 86. Minner i norske stedsnavn om guder og gudedyrkelse 293

Index

334

Innledning § 1. Vi kjenner våre forfedres gudelære gjennom norrøne mytiske dikt, opptegnet i kristen tid, sist i 12. århundre, og verker av forfattere fra 13. århundre og seinere. Det er ikke å vente at de hedenske myter er kommet til oss i sin ekte og uforfalskede form, de er iallfall skrevet ned av kristne skrivere. Påvirkning fra kristendommen kan være av to slag: dels kan mye være utelatt av det som virket mest anstøtelig på en kristen, dels kan de gamle mytene bli omtydet. Slik «kristen fortolkning» av hedenske sagn kan ha funnet sted alt før sagnet ble festet på pergamentet. Det er især prosafortellingene man må se på med våken kritikk. Poesien syntes å være mer sikret mot inngrep. Verseformen virket beskyttende. Den hedendom vi lærer å kjenne i mytene, er iallfall fra dens seinere tid. Kristendommen har vært kjent og preket i Norden iallfall fra 9. århundre (Ansgar ca. 830). I hovedtrekkene må en gå ut fra at det en gang har vært en felles religion for alle germanske folk, på den ene siden nordmenn, svear og daner, på den andre siden goter, franker, sakser, schwaber, friser, angelsakser osv. Men alt fra den eldste tid vi kjenner til, var de germanske stammer skilt fra hverandre med hensyn til språk, skikker og livsvilkår. De må da også ha hatt forskjellig religion og gudedyrkelse. Alt i forhistorisk tid må en regne med påvirkning fra andre

13

nærboende og mer siviliserte folks religion. Det er ingen grunn til å tro at den overleverte norrøne myto­ logi representerer en allmenn «germansk» gudelære. Sammenligning med de få minner vi har om vest- og sørgermansk hedendom, viser det. Selv svensk og dansk gudedyrkelse som vi til dels kjenner fra direkte over­ leveringer, viser seg forskjellig fra den norrøne. I denne bok kommer det til å bli bygd på norrøne kilder, og det vil bare bli vist til andre germanske religionshistoriske kilder til sammenligning. § 2. Den hedenske gudelære hos de germanske stam­ mer ble trengt tilbake etter hvert som kristendom­ men bredte seg. Til frankernes land kom den omtrent fem hundre år etter Kristi fødsel. Til England sendte pave Gregor den store munken Augustin i 596. Han kalles Englands apostel. Den keltiske befolkning var alt kristen før angler og sakser kom i det 6. århundre. I Tyskland er sakserne den siste stamme som ble om­ vendt, av Karl den store litt før 800. I Norden holdt hedendommen seg lenger. Den kristne misjonær vi først hører om, er Ansgar fra 829 i Sverige og Danmark. Det var bare i kjøpstedene han virket. Han reiste etter et par år, og det ble ingen organisert kirke. Han døde 865. Siden vitner runeinnskriften på Jellingesteinen om at Harald Blåtann kristnet hele Danmark; det var ca. 980. Norge fikk en organisert kirke under de to misjonskonger Olav Tryggvesson og Olav den hellige mellom 995 og 1030. Island vedtok kristendommen på All­ tinget år 1000 (eller 999?). Sverige holdt offisielt ved hedendommen helt til ut i det 12. århundre, skjønt den kristne tro var kjent der lenge før, fra Ansgars tid. § 3. Hos de germaner som bodde lengst sør mot den romerske grense, ble den gamle religion så godt som utryddet. Romerske og greske forfattere fra de første kristne århundrer forteller leilighetsvis noe om de guder germanerne dyrket, men det er bare spredte

14

opplysninger. Forfatterne tilhører som regel den geist­ lige stand, og de omtaler de hedenske guder med avsky og forakt. I misjonsbiskopenes levnetsbeskrivelser blir den religion de kjempet mot, malt i svarte farger. De kristne regnet det for synd å nevne de gamle guder. Et eksempel på geistlighetens innstilling er det at den islandske biskop Jon den hellige Qgmundsson, d. 1121, forbød å bruke de gamle dagnavnene tirsdag, onsdag, torsdag osv. og innførte isteden «tredjedag, midtvekedag, femtedag», navn som ennå gjelder på Island: pridjudagur osv. Det er blitt hevdet at en av grunnene til at minner fra førkristen tid, religion og historie, har holdt seg bedre i Norden enn sørover, er at man her brukte morsmålet, ikke latin, da skriften ble tatt i bruk. Det er neppe den viktigste årsak. Angelsakserne skrev også på morsmålet, både krøniker, legender og annet, både poesi og prosa, om fortid og nåtid. I vår sammenheng er det nok å minne om Beovulfskvadet. Men når vi vet forholdsvis mye om norrøn mytologi, skyldes det først og fremst et lykkelig tilfelle: at Codex Regius av Den eldre Edda er blitt bevart på Island. Med den kunne vi hente mytologien fram av glemselen igjen i 17. århundre. Dernest det at de islandske skaldene hadde bruk for den gamle mytologi i sitt poetiske språk. Det holdt liv i gamle myter til Snorres tid, det 13. århundre. Da fant han, som selv var skald, at det var påkrevet å skrive ned de gamle sagnene, og i Snorres Edda har vi et resymé av hva skalder på Island 200 år etter at kristendommen var vedtatt ennå visste og måtte vite om norrøne guder. De skulle ikke bare bruke sin kunn­ skap i egen diktning, ikke bare dikte selv, men også forstå sine forgjengeres kvad. Det kunne hos de nyomvendte føre til sjelekamp å skulle skille seg ved kunsten. Hallfred Vandrødaskald som diktet for Olav Tryggvesson, sier rent ut at han ikke vil slutte med å nevne de 15

gamle guder i sine kvad; men i sitt siste vers bekjenner han at han er «redd for helvete». Den bildende kunst hentet også motiver fra gude- og heltesagn. Snorre gjengir stykker av kvad som skal være diktet om bilder: Ragnarsdråpa og Haustlpng om bildene på skjold, Husdråpa om bildene i Olav Pås hall, alle fra før år 1000 og alle med mytisk innhold. Disse bildene finnes ikke mer, men vi har bevart atskillige runesteiner og fra Gotland mange billedsteiner som må ha mytisk mening; dessverre er de fleste ikke sikkert tydet. Fra 12. og 13. århundre finnes flere norske kirkeportaler med treskurd som viser scener fra Volsungesagnene. (Se anm. til § 72.) I vikingetidens billedkunst har vi lov til å se etter norrøne gudeog heltesagn som vi kjenner på annen måte. Volsungediktningen er i høymiddelalderen motiv for utsmykningen bl.a. av kirkeportaler i Norge. Mer forsiktig bør man være med å finne de litterært bevarte sagn igjen i bronsealderens helleristninger. Jfr. Oscar Almgren, Hållristningar och kultbruk. 1927. H. Shetelig, Vikingeminner i Vest-Europa, Oslo 1933, s. 188-230. C. A. Althin, Studien zu den Feldzeichnungen von Skåne. 1945. S. Lindquist, Gotlands Bildsteine I—II. 1941-42.

§ 4. På denne måte holdt kjennskapet til den eldre gudelære seg i Norge og Island, og i lang tid trengte en bare å gå til naboriket Sverige for å finne et fullt hedensk land. På Island var den alminnelige interesse for diktning og historie så sterk at vi der et godt stykke ned i den kristne middelalder møter to merkelige og omfangsrike kildeskrifter til den norrøne gudelære, Snorres Edda og den såkalte Sæmunds Edda. Snorres Edda er likefrem en håndbok for skalder, forfattet av den berømte Snorre Sturlasson henved 1220. Dens første del (Gylv.) inneholder en hel frem­ stilling av den gamle gudelære, hvor der dessuten finnes en mengde enkelte fortellinger om gudene og deres storverk. Den har fått navnet Edda, hvilket visstnok betyr en oldemor, vel fordi fremstillingen støttet seg på eldgamle beretninger og kvad «fra olde­ mors tider». Sæmunds Edda er en samling av kvad om de gamle guder og helter. Når denne samling er blitt

16

til, er uvisst, sannsynligvis omtrent samtidig med Snorres Edda; men de dikt som den består av, er langt eldre enn denne tid og har levd på folkemunne lenge innen de ble opptegnet. Sæmunds Edda kalles også den eldre, Snorres den yngre Edda. - Opplysninger om den gamle gudelære kan også hentes fra mange andre gamle kvad som vi ennå har i behold, og hist og her fra sagaenes beretninger, men det er alt sammen så godt som intet mot Eddaene. Det er altså bare gjennom norrøne (norsk-islandske) kilder at vi lærer den gamle gudelære til gagns å kjenne. Anm. Navnet Edda tilkommer egentlig bare Snorres verk. I det eldste - men ikke det beste - håndskrift av denne boken, Codex Upsalensis, står: «Denne bok heter Edda, og den har Snorre Sturlasson satt sammen.» Hva navnet betyr, er diskutert. I eddadiktet Rigstula forekommer ordet Edda som navn på «oldemor»; Snorres verk kan ha fått navnet fordi det inneholder gammel visdom. Men det kan også være selve boken som heter «Edda». Det er ofte at bøker har navn, f. eks. «Gryla», «Syrpa». Etter Snorres Edda, som er en lærebok for skalder, kan verskunst på islandsk hete eddulist. Ved en lærd feiltagelse er navnet Edda også overført til den samling av gude- og heltedikt som biskop Brynjolfur Sveinsson i 1663 forærte til kong Fredrik III av Danmark. Den kalles Codex Regius, nå Gl. Kgl. Saml. 2365,4to i Det kgl. Bibliotek i København, og kvad av samme art som finnes i andre håndskrifter, kalles også «eddadikt». De er gjeme tatt med i moderne utgaver av Den eldre Edda. Brynjolfur Sveinsson kalte boken Sæmunds Edda. Det var en utbredt tro på Island den gang at Sæmund Frode også hadde forfattet en Edda, og biskopen mente at den boken han sendte kong Fredrik, nettopp var Sæmunds verk. Sæmundr frodi, f. 1056, d. 1133, var Islands første historieskriver. Han mente å nedstamme fra skjoldungen Harald Hildetann, bodde i Oddi på Sør-Island. Han og hans etterkommere hørte til Islands største høvdingeætter. Hans sønn ektet datter til kong Magnus Berrføtt, og deres sønn Jon Loptsson var Snorres fosterfar. Sæmund reiste utenlands og stu­ derte, bl. a. i Frankrike, som ung mann. I isl. folkesagn fra nyere tid er Sæmund trollmann og svartekunstner. (Litt.: Halldor Hermannsson, Sæmund Sigfusson and the Oddaverjar. Ithaca 1932.) Sæmund var en meget lærd mann og har hatt stor betydning for isl. litteratur, men samlingen av eddadikt har han ikke hatt noe å gjøre med. Norrøne — 2.

17

Codex Regius inneholder følgende dikt: Vgluspå (Volvens spå­ dom), Håvamål (den høyes tale, et gnomisk dikt, sammensatt av flere selvstendige deler, hvorav noen er lagt Odin i munnen). Vafprudnismål (Odins veddekamp i visdom med jotnen Vavtrudne’ se § 52), Grimnismål (se § 53), Skirnismål (Skirnes ferd, § 16), Hårbardsljåd (Hårbard, dvs. Odin, og Tor tretter, § 54), Hymiskvida (Tors besøk hos Hyrne, § 43), Lokasenna (Lokes hånsord, § 49), Prymskvida (Tor henter hammeren hos jotnen Trym, § 46), Alvissmål (Tor spør ut dvergen Alvis om ord for ting i de forskjellige verdener). Av gudedikt føyer utg. inn fra andre håndskrifter: Baldrs draumar, også kalt Vegtamskvida (Odins ferd til Hel), VQlundarkvida (om smeden Volund, tysk Wieland), de øvrige hører til Volsungesagnkretsen: Helgakvida HjQrvardssonar, Helgakvida Hundingsbana I og II, Gripisspå, Reginsmål, Fåfnismål, Sigrdrifumål, (her er ca. 8 sider tapt i Codex Regius), Brot (brudd­ stykke av et kvad om Sigurd Fåvnesbane), Gudrunarkvida I, Sigurdarkvida en skamma (dvs. det korte), Helreid Brynhildar, Gudrunarkvida II og III, Oddrunargråtr, Atlakvida, Atlamål, GudrunarhvQt og Hamdismål. Forfatteren av Volsungesaga har brukt disse heltekvadene, og det håndskriftet han hadde, har vært helt, slik at innholdet i de tapte bladene i Codex Regius har kunnet utfylles derfra. En del dikt av samme type som diktene i Codex Regius er over­ levert i fornaldarsagaer. De er samlet og gitt ut av A. Heusler og W. Ranisch, Eddica Minora. Dortmund 1903. De viktigste nyere utgaver av Den eldre Edda er: Norræn Fornkvæåi. Islandsk Samling av folkelige Oldtidsdigte om Nordens Guder og Heroer, almindelig kaldet Sæmundar Edda hins froda. Ugd. af Sophus Bugge. Chria. 1867. (Fotomekanisk optryk, Oslo 1926). - Die Lieder der Edda. Herausgegeben von B. Sijmons und H. Gering. I. Text. Halle 1888-1906. II. H. Gering, Wdrterbuch. 1903. III1-2. Kommentar. Nach dem Tode des Verfassers hg. von B. Sijmons. 1927-31. - Edda. Die Lieder des Codex Regius nebst verwandten Denkmålern, herausg. von G. Neckel. I. Text Heidelberg 1914. 2. Aufl. 1927. II. Glossar. 1927. Dritte umgearb. Aufl. von Hans Kuhn. 1962 (Germ. Bibliothek II.9) De gamle Eddadigte. Udg. og tolkede af Finnur J6nsson. Kbh. 1932. - Eddadigte. I—III. Udg. af Jon Helgason. Kbh. 1951—1952. (Nordisk filologi. Ser. A, 4, 6, 7.) Utg., kommentar og oversettelse til engelsk: The Poetic Edda I, ed. U. Dronke, Oxford 1969. Nyere oversettelser til skandinaviske språk: Norsk riksmål: Den ældre Edda .... overs, af G. A. Gjessing. Kria. 1899. Eddadikt, overs, av Anne Holtsmark, (ikke alle) i Edda og folke­ viser, ved A. H. og Knut Liestøl. Oslo 1941. - Nynorsk: Edda-

18

kvæde. Norrøne fomsongar. Paa nynorsk ved Mortenson-Egnund. 3 utg. (ved Nils Lid) Oslo 1944. (Norrøne bokverk. 21.) Edda (i Den norrøne litteraturen bd. I), Oslo 1961. Ved Per Tylden og Gunvor Rundhovde. Dansk: Den Ældre Edda og Eddica Minora. Overs, af Martin Hansen. 1-2. Kbh. 1943. - Svensk: Den åldre Eddan. Tolkad av Axel Åkerblom. 1-2. Uppsala 1920-21. Bjørn Collinder, Den poetiske Eddan i dversåttning. Sth. 1957. Åke Ohlmarks, Eddans gudasånger, tolkade och kommenterade. Sth. 1948. Eddans hjåltesånger, 1954. Snorres Edda er oversatt av Anne Holtsmark: Snorre Sturlasson: Edda, Oslo 1950. Til nynorsk.: Snorre Sturlasson: Den yngre Edda. Omsett av Erik Eggen, Oslo 1967. For overs, til andre språk se Halldor Hermansson, Bibliography of the Eddas, Ithaca 1920 (Islandica XIII), fortsatt av Johann S. Hannesson, Bibliography of the Eddas. Ithaca 1955. (Islandica XXXVII.) Halldor Hermannsson, Bibliography of the Mythical Heroic Sagas, i Islandica V og XXXVI, 1912 og 1954.

I

Gudesagnene eller den egentlige gudelære

Verdens skapelse, jotner, æser, mennesker, dverger, vaner, alver § 5. Våre forfedre tenkte seg det umåtelige rom som en vid avgrunn, Ginnunga-gap. På den ene side av den var det isende frost og tåke, på den annen side ild og hete. Den kalde del kaltes Tåkeheimen eller Nivlheim (Niflheimr), den hete Muspellsheim (Muspellsheimr, som en vel tør gjengi med: ødeleggelsens heim). Etter som Nivlheims is etterhånden smeltet ved heten fra Muspellsheim, strømmet det fra Nivlheim eiterstrømmer, Eli våge r (Élivdgar), ut i Ginnungagapet, og de opplivende stråler fra Muspellsheim gjorde det mulig at levende vesener ble til her: en uhyre jotun(jQtunri), Yrne (Ymir) eller Aurgelme (Aurgelmir), og kua Audhumla hvis melk var hans næring. Av Yrne kom det igjen flere jotner, og således ble han stamfar til hele denonde jotunslekt. Kua Audhumla fremkalte likedan liv ved å slikke de islagte saltsteiner, og således fremkom Bure (Bwrz). Hans sønn Bor (Borr) hadde med Bestla, jotnen Boltorns (Bolporri) datter, sønnene Odin, Vilje og Ve (Odinn, Vili, Vé). Bors sønner var gode og fagre. De var stamfedre til æsenes slekt (ass, flertall æsir, eieform asa). Anm. Kapitlene om verdens skapelse og verdensbildet i norr. myter er etter Snorre Sturlassons fremstilling i Gylv., kap. 4-6. Snorre bygde igjen på eddadiktene, især på Voluspå, Vavm. og Grim. Han har neppe hatt mange poetiske kilder som han ikke siterer, men kan vel ha kjent en del prosatradisjon som den ble overlevert blant skaldene. De trengte mytene som bakgrunn for

23

sin diktning. Men selv var han også opplært i en kristen skole. Det kommer fram særlig i disse første kapitlene av Gylv. hvordan han søker a samarbeide de norr. myter med den rette lære. I hans øyne er de hedenske myter bevisst vranglære. (A. Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, Oslo 1964.)

Nivlheim er ikke nevnt i kvadene, men vel Niflhel. Navnet Muspellsheim er laget til Muspell, hos Snorre en jotun. Aud humla er nevnt i ramser av heiti i Skskm. Myten om kua kjennes bare fra Crylv., men er etter alt å dømme meget gammel. Vilje og Ve er nevnt i Lokasenna. Bure er blant dvergnavnene i et av hånd­ skriftene til Voluspå. Ginnunga-gap har to aspekter, ett geografisk og ett mytisk Det geografiske er utredet av G. Storm, «Ginnunga-gap i Mythologien og i Geografien», ANF VI, 1890. Den beste utredning om det APMVv". "■ ■''"V'' J“ de V™s- •Gi”’u"W. Arhb V , 1930-31. I Voluspa er Gmnunga-gap et tomt rom hvor jot­ nen i me bor (Snorres Voluspåtekst: «hvor det ikke var noe»). Av dette tomrom hevet Bors sønner jorden opp. Den er tenkt som en skive med en hvelvet himmel over og havet omkring. De Vries over­ setter navnet Ginnunga-gap med «der mit magischen Kraften erfullte Urraum». Ginnung betyr «synkverving, trolldom». Det geograiske Ginnunga-gap ligger lengst i nord, i ubygdene, så langt ute i havet som man kan komme, i norr. tro «der jotner og troll holder til», rollebotn. Enda i sein middelalder regnet man med at havet lengst ute falt ut i avgrunnen. En anm. fra 14. årh. til Adam av Bremens kirkehistorie anbringer Ginnunga-gap mellom Grønland og Vinland. Vavm. forteller at liv ble til ved at «eiterdråper» dryppet fra Ehvågar. Av dem ble det en jotun, Aurgelme. Han er i dette kvadet bestefar til Bergelme, som dog er til utallige vintre før jorden ble skapt. Den ble skapt av jotnen Ymes kropp. Denne skapelsesmyten er også fortalt i Grim. Snorre mener at Yrne og Aurgelme er samme person. Han kombinerer kildene og setter dessuten til myten om de to motsatte verdener. Kua Audhumla er ikke nevnt i eddadikt, men i en av Skskm. navneramser står at Audhumla er den beste av kuer. Etymologisk hører det sammen med hamall og betegner kua som kollete, sml. skotske dial. humble-cow «kolle»; au6r er vel subst. «rikdom», og navnet «den rike kua» sikter til at hun gir mye melk. Kollete kuer skal være gode melkekuer. Alt Tacitus (ca. 100 e. Kr.) sier at germanene hadde kollete kuer. (Sål. forklart av P. A. Munch, jfr. A. Noreen, «Urkon Audhumla och några av hennes språkliga slakt~ ningar», i Namn och Bygd VI, 1918.)

24

§ 6. Da Ymes ætt hadde formert seg til en utrolig mengde, drepte Bors sønner ham, og i hans blod druknet alle jotnene, unntatt Bergel me {Bergelmir) som med sin kone reddet seg. Æsene fikk således ikke gjort ende på jotunslekten, og Bergelmes ætt formerte seg sterkt. Jotnene kalles også turser {fiursar), rim-turser {hrimpursar), riser {risar), berg-riser {bergrisar), troll {troll). De var fremdeles ondskapsfulle. Av Ymes legeme dannet Bors sønner jorden, him­ melen og havet. Kroppen selv ble jorden, benene fjell og steiner, hårene ble trær og gress, hjerneskallen ble himmelhvelvingen, blodet ble havet, floder og sjøer, hjernen skyene, makkene i Ymes legeme ble de små dverger {dvergar), som bodde under jorden og i steiner, nærmere forbundet med jotnene enn med æsene. Anm. I kap. 7 av Gylv., myten om at jotnene druknet i Ymes blod, støtter Snorre seg til Vavm. str. 21 og 35. Der står imidlertid ikke noe om en syndflod av blod, og det er sannsynlig at Snorre her har latt seg influere av det kristne syndflodsagn. (Anne Holtsmark, «Det norrøne ord ZiiJr», MM 1947. Annerledes forklart av G. Turville-Petre i Hommages å Georges Dumezil, 1960.) - Jotnene tenkte man seg meget gamle, eldre enn mennesker og guder. De er veldig svære og kalde. Deres verden, Jotunheim, er mørk og kald. Bergriser kalles de fordi de tenktes å bo i fjell og ubygder. «Rimturser» illustreres best ved Aurgelmes tilblivelse av drypp fra det iskalde vannet fra Elivågar. Snorre tegner verdensbildet slik: Innerst er Åsgard. Der bor gudene. Omkring den er menneskenes verden, vernet utad mot Jotunheimen av Midgard, som er tenkt som en «gard», en innhegning av en eller annen art. Hos Snorre er jotunheimene ytterst langs kystene av storhavet, som jordskiven var hevet opp av. I mytene er Jotunheimene utenfor der menneskene bor, øst i fjellene, nord i havet. Ordet jqtunn synes å kunne føres tilbake til *etuna og verbet eta. (jfr. C. W. von Sydow, «Jåttarna i «mytologi och folktro», i Folkminnen och folktankar VI, Lund 1919.) En jotunkvinne kaltes norr. gygr, på nynorsk heter trollets kone enda «gyger, gyver».

§ 7. Bors sønner, Odin, Vilje og Ve, var i førstningen de eneste æser. De nøyde seg ikke med å skape den

25

livløse verden, men frembrakte også den levende, menneskene og dyrene. De to første mennesker, Ask og Embla (Askr, Embla), ble skapt av to trær. Odin gav ånden, Vilje (Høne (§ 22)) sjel eller forstand og Ve (Lodur) varme og farge. Fra dem nedstammer menneskeslekten. Anm. Menneskene blir ifølge Voluspå str. 17 f. skapt ved at 3 æser gir liv til to trestokker. Æsene kalles der Odin, Høne (se § 22) og Lodur (av Sahlgren, Namn och Bygd VI, forklart som Lofrverr, og antatt å være et navn på fruktbarhetsguden, se § 22). Snorre, Gylv. kap. 9, lar det være Bors sønner som skaper mennes­ kene, og det er i hans mytologi Odin, Vilje og Ve. Mytene ser ut til å være uavhengige av hverandre, og det er ikke sannsynlig at Vilje og Ve er de summe som Høne og Lodur. (A. Holtsmark, Studier i Snorres mytologi s. 61.) Navnet Embla blir best tolket av trenavnet alm: Eima ved omstilling av konsonanter Emla og innskutt b (som i Audhumbla) Embla (jfr. D. A. Seip, Nye studier i norsk språk­ historie, s. 133).

Bors sønner dannet også himmellegemene. De brukte til det gnistene fra Muspellsheim som for omkring i luften. Solen og månen ble satt på hver sin vogn, og hver vogn fikk to hester. Solens hester heter Årvak og Alsvinn (Arvakr d.e. den årle våkne, Alsvidr d.e. den meget hurtige). Foran solen står skjoldet Sval in (Svalinn d.e. kjøleren). Til å kjøre vognene ble satt Mundilfares to deilige barn Sol og Måne. Mundilfare var så stolt av dem at han hadde oppkalt datteren etter solen og sønnen etter månen. Men til straff satte så æsene dem til å kjøre solens og månens vogner. Måne tok engang to barn bort fra jorden nettopp som de gikk fra brønnen Byrge {Byrgir} med karet Søg {Scegr) og stangen Simul mellom seg på skuldrene. De to barn het Bil og Hjuke, deres far Vidfinn. De følger siden månen. Anm. Sagnene om månebarna er utredet av Anne Holtsmark, «Bil og Hiuke». MM, 1945. Navnene Byrge, Søg, Simul, Bil, Hjuke, Vidfinn finnes ikke i dikt. Vi må anta at Snorre her refererer et folkelig månesagn.

26

§ 8. Jotnene eller rim-tursene vedble uavlatelig å forurolige æsene og deres verk. En fæl jotunkvinne, mor til mange jotner i ulveham, fødte blant andre også to, Sko 11 (SkplF) og Hate (Hati), som gav seg til å fare etter Sol og Måne for å sluke dem. Sol og Måne må derfor skynde seg på himmelen, men engang vil dog forfølgerne nå dem. Hate er den fæleste. Han kalles også Månegarm eller månehunden. Mot menneskene var jotnene så slemme at æsene til vern mot dem måtte oppføre en stor borg av Ymes øyenbryn rundt om den midterste del av jorden. Borgen og alt innenfor kalles Midgard (Midgardr), utenfor var Jotunheim. Men «midt i verden» dannet æsene sitt eget hjem, Åsgard (Asgardr) hvor Odin hadde sitt eget sete, Lidskjalv {Hlidskjdlf}. Derfra kunne han se utover hele verden, både jorden og himmelen, og holde øye med hva som foregikk. Her vokste æsenes ætt. Særlig fikk Odin mange barn. Anm. Månegarm er ikke nevnt i eddadiktene. Navnet kan være en misforståelse hos Snorre. Han har ment at tungls tiugari i Voluspå skal sluke månen, men tungl betyr her solen. Garmr er navnet på hunden som varsler Ragnarok ved å gjø utenfor Gnipahelleren. Lidskjalv, norr. hlidskjdlf, av hlid, n. led, port, ogskjdlf (skjqlf). Det siste er kjent fra stedsnavn i Norge og Sverige og blir jevnført med ags. scylf, betyr formodentlig «høyde, oppbygd høyde» og da «utsiktspunkt»; Lidskjalv kan bety «porttåmet». (Jfr. Eric Elgquist, Skalv och skilfingar, Lund 1944, Anne Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 39 ff.)

§ 9. Foruten æser, dverger (se § 36) og jotner (se § 35) tenkte våre forfedre seg også andre overnaturlige vesenet, vaner (vanir) og alver (alfar). Vanene bodde i Vanaheim, og man synes å ha trodd at de især ledet naturens krefter. Det var engang, heter det, ufred mellom æsene og vanene, og striden endte med en fredsslutning. Til den hørte at de gav hverandre gisler. Æsene sendte Høne (Hcenir). Vanene sendte Njord

27

(Nj^rdr), som således kom til å bli opptatt i æsenes tall. De andre vane-guder var Frøy (Freyr) og Frøya (Freyjd). - Alvene var vesener som hadde sin meste samferdsel med menneskene og voldte dels godt, dels ondt. De gode alver kaltes lysalver (Jj6s-alfar) og var lysere enn solen. De bodde i Alvheim (Alfheimr). De onde kaltes svartalver (svart-alfar, døkk-alfar), var svartere enn bek, bodde under jorden og sammenblandes ofte med dvergene. Anm. Om striden mellom æser og vaner har de norrøne kilder bare sparsomme etterretninger. Den forutsettes kjent. Bare Voluspå forteller i noen dunkle strofer, 21—26, om selve kampen (se § 39). Om fredsslutningen er fortalt i Yngls. kap. 4, Gylv. kap. 23 og i Skskm. kap. 2. I Yngls. og Gylv. blir det sluttet fred og partene utveksler gisler. Vanene gav Njord (og Frøy, Yngls.) og æsene gav til gjengjeld Høne (og Mime, Yngls.). I Yngls. er Kvase kommet til fra vanene som motstykke til den vise Mime, se § 22. I Skskm. er myten om fredsslutningen en annen. Æser og vaner spyttet i samme kar, og av spyttet skapte de den vise Kvase som dvergene laget skaldemjøden av, se §51. Det er to forskjellige myter. I Yngls. er Kvase kommet med i Mime-myten, men bare som et navn, uten funksjon. Vavm. 39 og Lokasenna 34 nevner at Njord har vært gissel. Det har vært vanlig å oppfatte vanekrigen som en mytisk gjenspeiling av en historisk situasjon. Folk som dyrket vanene lå i krig med æsedyrkere, dvs. en åkerbrukende befolkning i kamp mot innvandrende erobrere med Odin som høyeste gud. Stedsnavn synes å vise at Odindyrkelsen er kommet sørfra forholdsvis seint, kanskje i tidlig vikingetid eller noe før. Teorien lar seg vanskelig forene med arkeologiens resultater. I myten er vanene de angripende. Æsene forsvarer seg i en borg som vanene erobrer. En religionskrig, kamp for å innføre en annen religion, kan det neppe være tale om før kristendommen. Nyere myteforskning ser vanekrigen fra sosio­ logisk synspunkt. Det indoeuropeiske samfunns struktur - et tredelt klassesamfunn - gjenspeiler seg i de guder som ble dyrket. Åkerdyrkeme har sine vegetasjonsguder, krigerne sine krigsguder, kongen og prestene har guder som står for verdens styre og kan magi. Vanekrigen skal så avspeile sosiale brytninger av den art man må forutsette har forekommet under og etter de store folkevandringer. Mytens idé blir i så fall en del av den indoeuropeiske arv. Teoriens første talsmann er Georges Dumezil, Les dieux des Germains,

28

1959, jfr. også Jan de Vries, AGR II, s. 208 ff, med god bibliografi til hele problemet. G. Turville-Petre, MRN, s. 159, sammenligner også med irske myter om kamper mellom Tuatha De Dannan og Fomorian. Æser er flertall av ås (norr. ass, pl. æsir); usikkert hva betyd­ ningen angår. Det forutsettes en grunnform *ansuz. Den gotiske historieskriver Jordanes sier at goterne dyrket anses før de ble kristne. Ans blir i norr. dss. Ordet finnes i mange personnavn fra hele det germ, område, f. eks. ty. Ansmund, gl. eng. Osmund, da. og sv. Æsmund, no. Asmund. Det ty. navn Ansgar, som vi kjenner som navn på «Nordens misjonær» i 9. århundre, svarer til da. Æsgar, no. Asgeir. Når Snorre utleder navnet av Asia og sier det betyr at æsene kom fra Asia, er dette en falsk etymologi. (J. de Vries, AGR II, s. 345.) Heller ikke for navnet vanir, pl. av vanr, er det funnet noen sik­ ker språklig forklaring. Ordet brukes som kollektivbetegnelse for fruktbarhetsgudene Njord, Frøy, Frøya,se § 15, §25. Alver (alfar) kjennes ennå i moderne folketro, sv. alvor, da. elver, eller. I Sverige kalles de skålformede fordypninger i steinen som finnes i bronsealderens helleristninger, for «ålvkvarnar». I da. er det mange sagn om «ellepiger» og «ellekonger». De bor ifølge sagnene i hauger, skoger og kratt. Når «elle-folket» fortrinnsvis tenkes å bo i «elle-krat» (orekratt), beror det på lydlikheten. Den fikk også Herder til å oversette «ellekonge» i den da. vise «Elveskud» med «Erlkonig», og derfra er ordet gått over i Goethes berømte dikt. Alvene er ofte fagre, men farlige, jfr. no. «alvskot» som sykdomsnavn, se Nils Lid, «Um finnskot og alvskot», MM, 1921. Ty. Alp er samme ord som norr. alfr, men har fått betydning «mare». Om alvenes plass i religionshistorien se § 37, anm. I. Reichborn-Kjennerud, Vår gamle trolldomsmedisin I, Oslo 1928. Snorre skiller mellom lj6salfar og svart- eller døkkalfar. Han har ingen hjemmel for et slikt skille i eddadikt, og det er rimelig at han har hatt «lyse» og «sorte» engler i tankene. (Anne Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 37.) Alvheim er ifølge Grim, guden Frøys bolig. Snorre lar det, Gylv. kap. 17, være tilholdssted for lysalver. Heimr i betydningen «heim», «verden» finnes i stedsnavn både for større områder og en enkelt gård. Det er et produktivt navneelement også i mytologien. Virkelig gammelt er «jotunheimer», «Alfheimr». Analogiske nydan­ nelser har vi i «godheim», «manneheim» m. fl.

29

Idavollen, Valhall og Yggdrasil § 10. I Åsgard bygde æsene en stor borg, og midt i den var Ida voll {IdavQllr). Her bygde de to herlige saler, Gladsheim (Gladsheimr) med høyseter for Odin og de 12 fornemste æser og Vingolv (Vingolf) med høyseter for Frigg og åsynjene. Omkring Lidskjalv, hvorfra Odin ser utover hele verden, ble bygd en sal, Vålaskjalv {Valaskjdlf), tekket med sølv (jfr. § 21). Men den fornemste sal i Åsgård var Valhall (ValhQll), æsenes gildesal. Der holdt Odin gilde, ikke bare for æsene, men også for alle einherjene {einherjar') eller de tapre krigsmenn som etter døden kom til ham. Valhall har 640 dører og gjennom hver dør kan på én gang 960 einherjer gå jevnsides. Mellom jorden og himmelen gjorde æsene en bru, Bivrost (BifrQst), eller regnbuen. Det røde i brua er ild som brenner uavbrutt for å hindre jotnene fra å komme over. Bivrost er den herligste og sterkeste bru, men en gang skal den dog briste, når alle tings ende kommer. Anm. Munchs kilder til § 10 er vesentlig Gylv. kap. 14, 17 og 40. Om Bivrost er fortalt Gylv. kap. 13. Idavqll nevnes bare i Voluspå str. 7 og 60, derfra opptatt av Snorre, Gylv. kap. 14. Den rimeligste etymologi er foreslått av Mullenhoff, til f. «gjerning, verk», og det blir da å tolke som «vollen hvor æsene driver sin (skaper)gjeming» (Gering, Kom. I, s. 9). Andre forklaringer: Finnur Jonsson, Lexikon poet., Siguråur Nordal, Voluspå, 1923, s. 35, J. de Vries, AGR, II, s. 373. Gladsheimr nevnes i Grim. 8 som den 5. av gudenes gårder, der hvor det «gull-lyse Valhall» ligger. Glads må være gen. av neutrumsordet glad som finnes i «soleglad», og navnet er gitt under inntrykk av solen som gyller når den går ned. Vingolv (Vingolf) er ikke nevnt i eddadiktene, men Snorre må ha kjent det fra et dikt. Han vet ikke riktig hvor og hva det er. Gylv. kap. 3 sidestilles det med Gimle, gode menneskers oppholds­ sted etter døden. Kap. 14 er det åsynjenes sal. Kap. 20 gir Odin plass

30

i Vingolv og Valhall til einherjene, menn som faller i kamp. Vin bør skrives med f, og er visstnok den del av Valhall hvor det drikkes vin, ved Odins høysete. (Jfr. Anne Holtsmark i Festskrift till. Elias Wessén. 1954, s. 45.) Vålaskjalv (Vdlaskjdlf) er i Grim. 6 tekket med sølv, en «ås» innrettet den for seg en gang i tiden. Det står ikke hvilken ås dette var. Gylv. kap. 17 regner opp gudeboliger og sier at Odin eier Vålaskjalv. Navnet forklares av Vdliy Odins sønn med Rind, og Balders hevner. Se § 21. Vdlaskjdlf var det gamle navn på Tune prestegård, Østfold, skr. Valaskioll, Waalleskiold, se Magnus Olsen, Ættegård og helligdom, s. 281. Valhall, sammensatt av valr, menn som er falt og ligger på slagmarken, og hqlly hall. Einherjar henger sammen med herr (hær), og einn, ’en, alene’. Betydningen er uviss. ’En som kjemper alene?’, ’enestående, fremragende kjempe?’ Einheri er også navn på Tor. Kilder for oppi, om Valhall og einherjene har vært Gylv. kap. 39-40 og Grim. 23. Se § 38. Om Valhall, se Magnus Olsen, Norrøne studier, Oslo 1938, s. 160. Bivrost, Snorres Edda Bifrost, i eddadikt kalt BilrQst, «den bevende vei», «fargede vei» eller «veien som svikter». Rpst betyr vei. Bif kan bety farge eller være avledet av bifa, beve. Se Anne Holts­ mark, Studier i Snorres mytologi, s. 51. Opplysningene om Bivrost finnes i Gylv. kap. 13.

§ 11. Av æsene var det, foruten Odin, tolv som ble regnet for verdens hovedguder (god). De hadde delt mellom seg styrelsen av alle ting og rådslo hver dag om hva som skulle skje. Odin bød over dem alle. Han var den øverste, den mektigste gud, alle tings oppholder, og derfor hadde han navnet Allfader. I Gladsheim, hvor gudenes høyseter står, holdt de råd. Som verdens styrere het gudene regin eller rogn (regin, rpgn), d.e. de rådende makter, også «band» (bpnd) eller «haft» (Ap/tf), d. e. de bindende, sammenholdende og véar, d. e. de hellige. Deres høyseter kaltes rokstoler (r^kstblar) eller dommerseter. Gudene eller æsene kaltes hvite, lyse, strålende, hellige, mektige. De kaltes kampguder (sigtivar), valguder (valtivar). Når gudene holdt sine høytidelige ting hvor alle æser kom sammen, gikk de til Yggdrasils (Ygg~ drasill) ask eller verdenstreet. Her var deres største

31

helligdom. Yggdrasils ask brer sine greiner ut over hele verden. Den har tre røtter: den ene er hos æsene, den annen hos rimtursene, den tredje nede i Nivlheim. Ved roten i Nivlheim er en fæl brønn, Hvergelme. Der ligger en fryktelig orm, Nidhogg, som sammen med en mengde andre ormer uavlatelig gnager på treets rot og truer med å ødelegge det. Ved den rot som er hos rimtursene, er det også en brønn. Den tilhører en jotun, den vise Mime (Mimir). I den er det største mannevett gjemt, og Mime drikker av den hver dag. Ved den tredje rot, hos æsene, er det likedan en brønn, Ur darbrunnr. Her er det gudene holder ting. I askens greiner finnes mange dyr. Der er en klok ørn og en hauk, tire hjorter og det lille ekornet Rat at osk(Ratatoskr) som uavlatelig løper opp og ned og bærer ondt mellom ørnen og Nid­ hogg. Anm. Munch følger i dette kapitlet Gylv. Kap. 14 og 20 reg­ ner med 12 æser. Dette tall finnes ikke i eddadikt. Om Allfader som navn på Odin, sier Snorre at han kalles så fordi han er alle gudenes far (Gylv. kap. 20). Navnet rykstålar på gudenes dommerseter er hentet fra Voluspå, det første omkved. Betegnelsene for gudene er brukt i skaldenes språk. Avsnittet om Yggdrasils ask bygger i alt vesentlig på Gylv. kap. 15 og 16. Snorre har som hovedkilder til dette kapitlet Voluspå 19 og Grim. 29-35. Beskrivelsen av Yggdrasils ask har drag som ikke finnes i eddadiktene og som Snorre enten har hentet annetsteds fra eller det står for hans egen regning. Det vi ikke finner i kvadene er: at askens greiner går over hele verden, at en av dens røtter er hos æsene (Grim, sier mennskir menn), at Hvergelmir er verst og ligger i Niflheim, at Nidhogg ligger i Hvergelmir, a* Mimesbrunn ligger under den rot som vender til rimtursene. Yggdrasils ask er i myten et symbol på verden. Den blir av forskerne kalt «verdenstreet». Etter noens mening er den søylen som holder verden oppe, etter andres mening er asken og dens greiner og røtter symbol på de forskjellige verdener som er tenkt I enten i kronologisk eller geografisk rekkefølge. Det mytiske tre har sin motsvarighet kultisk i det tre som står på offerplassen, sml. Låffler, «Det evigt gronskande trådet vid Upp­ sala hednatempel», Festskr. Feilberg, 1911. Det er sammenlignet med

32

saksernes Irmensul, som Karl den store ødela. Etter de nyeste forskninger er «det hellige treet», dødt eller levende, ingen guddom, men et nødvendig ledd i gudsdyrkelsen (Thede Palm, Trådkult, Lund 1949). Etymologisk er navnet klart og har vært klart også for Snorre: Yggr ’den skrekkelige’ er Odinsnavn, drasill ’hest’; det hele en poetisk omskrivning for galge (jfr. 'Hagbardshest’, d. s. § 76, anm.). Navnet har relasjon dels til hengeofferet til Odin, dels til myten om Odin som hengte seg selv for å oppnå større visdom. Se anm. til neste paragraf.

Odin

§ 12. Odin, den øverste gud, hadde foruten Allfader mange andre navn. Han kaltes Ygg (den forferdelige), Gagnråd (han som rår for seier), Her jan (hærguden), Hå (den høye), Javnhå (den jevnhøye), Tredje (Pridi) (disse tre navn, som alle kjennes fra Gylv, ntgjør en treenighet som i sein tid er dannet etter den kristne). Nikar (Hnikarr), Nikud (Hnikudr\ Biløyg (Bileygr, han med de unnvikende øyne), Båløyg (Bdleygr, han med de flammende øyne), Bolverk (Bplverkr, ulykkevirkeren), Sigfader (Sigfqdr, seiereller kampfaderen), Gaut (Gautr, skaperen eller «Goten»?), Ropt at y (Hroptatyr\ Valfader (Valfydr, valens, de falnes fader, jfr. § 10) osv. Odin var den viseste av alle gudene. Hos ham hentet de andre alltid råd når de var i nød. Han øste visdom av jotnen Mimes brønn. Han hadde satt sitt ene øye i pant hos Mime, og derfor opptrer Odin alltid som en enøyd, noe gammelaktig mann (jfr. navnet Hårbard, den giåskjeggede, § 54). Dog tenkte man seg ham forresten som sterk, fager, væpnet med spyd og skjold. I Valhall og \ ingolv, hvor Odin holdt gilde for guder og einherjer, nøt han selv ikke annet enn vin, som både var hans mat og drikk. Den mat som ble satt på hans bord, gav han Norrøne — 2.

33

til sine to ulver, Gjere og Freke (Geri, Freki\ begge navn betyr: den grådige). Odin har også to ravner, Hugin og Munin (Huginn, Muninn, d.e. tanken og minnet), som sitter på hver sin skulder av ham, og dem har han også en del av sin store visdom å takke for. Hver dag flyr de ut i den vide verden, og ved dugurdtid kommer de hjem og forteller ham alt det de har sett. Derfor kalles Odin også Ravneguden. Fra sitt høye sete, Lidskjalv i Vålaskjalv, ser Odin alt som skjer. På sin hest, Sleipne (Sleipnir), som har åtte føtter og er den raskeste i verden, rir han overalt hvor han vil. Hans spyd, Gungne (Gungnir), treffer alt som han slynger det etter. På armen har han den kostelige ring Draupne {Draupnir}. Av den drypper hver niende natt 8 likeså herlige ringer. Odin ble, som det synes, dyrket ved en egen slags menneskeofring, og dette har gjort mye til at han kom til å stå for våre forfedre som en grusom og barsk gud. Likesom Odin etter myten hang i galgen, såret med spyd og gitt til seg selv (se § 11, anm.), så var det etter flere sagnhistoriske fortellinger (som den om Starkad og Vikar, § 76) skikk å ofre menn til Odin ved å henge dem i galge og gjennombore dem med spyd. Skaldene kunne derfor kalle Odin «de hengtes gud», «galgenes herre». Han lot sin ravn fly til de hengte, eller gikk selv til galgen og tvang ved galder den hengte til å tale med seg, (Håvamål 159). En historieskriver fra 11. årh., Adam av Bremen, forteller om offerlunden ved Uppsala tempel at det i den hang mange menneskelige legemer i de hellige trær. Pler har vi visst å gjøre med offer til Odin. Og i nær sammenheng med det egentlige Odinsoffer står uten tvil det som Snorre forteller i Yngls.: Odin lot seg like før sin død merke med spyds-odd, «og han tilegnet seg alle våpendøde menn»; «Njord døde av sykdom, han lot seg også merke til Odin før han døde». Således kunne Odin motta mennesker som 34

offer ikke bare gjennom hengning, men også derved at den som ville unngå å dø strådød, risset seg med spyd. Og den som gikk mot en fiendtlig hær, kunne før kampen vie den til Odin ved å slynge et spyd over den med de ord: «Odin eier eder alle.» Odin tok gjerne imot sådant offer. Det gjaldt for ham å samle så mange einherjer som mulig om seg til den siste strid mot gudenes og menneskenes fiender. Blant æsene var flere krigsguder (valtivar), men Odin var den ypperste av dem. Etter ham ble kampen kalt «Odins vær», «Yggs leik» og sverdet «Odins ild». Odin var ikke overalt dyrket som den høyeste gud, og hans dyrkelse synes å være kommet forholdsvis seint i forhistorisk tid til Norden sørfra. I stedsnavn som er sammensatt med Odin, har vi god hjelp til å fastslå omfanget av Odins dyrkelse i de forskjellige egner. Se tillegget § 86. Odins hustruer er Jord og Frigg. Hans medhustruer jotunkvinnene Grid og Rind. Hans sønner er Tor (med Jord), Balder (med Frigg), Vidar (med Grid), Våle (med Rind), videre Heimdall, Hod, Brage. Alle disse var hovedguder. Andre av hans sønner var Ty, Meile og Hermod, gudenes sende­ bud til Hel etter Balders død. Oldtidens konger og fyrster regnet gjerne sin ætt fra Odin, og derfor fikk han seg etterhånden tillagt flere sønner som Skjold, stamfar for skjoldungene, de danske konger, Sæming, stamfar for Håløyg-ætten (Lade-jarlene), Sige, Volsungenes stamfar o. fl. Anm. Hå, Javnhå og Tredje er navn som kjennes fra Gylv. og et„laget i analogi med den kristne treenighet. De er neppe eldre enn den tekst hvor de forekommer. En ramse av Odins mange navn finnes i Grim. 46-50, sitert i Gylv. kap. 20. Filologisk for­ klaring av Odins navn: Hj. Falk, «Odensheite», (SNVAO 1924. Nr. 10) I Snorres fremstilling har Odin fått seg tillagt mange av de egenskaper som hørte til den kristne gud, navnet Allfader, at han

35

er den høyeste og viseste gud, Gylv. kap. 6. Om Mimes brønn, se Gylv. kap. 15. Einherjene i Valhall og Vingolv, se Gylv. kap. 20. Odins ulver og ravner, se Gylv. kap. 38. Odins sete Lidskjalv i Vålaskjalv, se Gylv. kap. 17. Om Sleipne, se § 23, Gungne § 40, Draupne § 40 og § 48. Snorre har som vesentlige kilder hatt de bevarte eddadiktene, især Voluspå og Grim., men han har også kjent andre overleveringer. I norr. mytologi er Odin krigsgud, vismann og tryllekyndig. Han er høvdingers og skalders gud. Det er naturlig at skaldene har overlevert myter om ham også etter at kristendommen var innført. Myten gjør Odin til runemester. I Håvamål str. 138-145 finner han runene. Han forstår deres magi. I de samme versene viser han seg i et annet aspekt, som «de hengtes gud». Han «hang på vindblåst tre ni netter, såret med spyd og gitt til Odin, selv gitt til meg selv», S. Bugge, Studier over de nordiske Gude- og Heltesagns Oprindelse, 1881-89, s. 291, mente at dette var en nordisk versjon av fortellingen om Kristus på korset. Teorien i den form Bugge gav den, er forlatt. I de seinere år har mange forskere bidratt til å kaste lys over Odinsmytene. A. G. van Hamel, «OSinn hanging on the Tree», APhS 7 (1932-33) legger vekt på at strofene gjenspeiler en ritus; guden utsetter seg for hengning, sår, uvær og sult. Han gjen­ nomgår et frivillig martyrium og kommer så på grensen mellom liv og død i besittelse av overnaturlige krefter, en magisk kraftfylde, som gjør ham til seer og til trollmann. Van Hamel har fått tilslutning av Magnus Olsen, «Le prétre-magicien et le dieu-magicien dans la Norvége ancienne», Revue de 1’histoire des religions CXI-CXII (1932-33); Magnus Olsen, Norrøne studier, 1938, s. 144; Folke Strom, Den doendes makt og Odin i trådet, 1947. Myten har bak­ grunn i ofringer til Odin, og med støtte i Adam av Bremens beret­ ning om ofringen i Uppsala har Hans Dedekam tolket en billedvevning i Osebergfunnet, hvor man ser mange hengte mennesker i trærne, som et bilde av Odinsofringer. (Kunst og haandverk. Nordiske studier. 1918, s. 56 ff.) Navnet Odinn svarer til ags. Woden, gammelhøytysk Wuotan, Wdtan. Guden har vært kjent og dyrket også utenfor Norden. Etymologisk henger navnet sammen med norr. odr, adj., ’ rasende’ og ty. wilten. Nyere folketro kjenner ham som fører for dødningehæren som raser i stormen (ty. das wiitende Heer), jfr. bl. a. A. Olrik i Dania VIII s. 139. Om Odinsdyrkelsen henvises til Jan de Vries, AGR II, 2. Ausg. 1957 s. 27-106, hvor fyldige litteraturhenvis­ ninger finnes; Hofler, «Das Opfer im Semnonenhain», i Festschrift zu F. Genzmer, 1952, s. 1-67, Folke Strom, Nordisk hedendom, 2. utg. 1967, s. 74 ff, G. Turville-Petre, MRN, 1964. Den siste viser nær tilknytning til den franske forsker Georges Dumezil, som i en

36

rekke arbeider, bl. a. Dieux des Germains, 1959, i sine komparative studier stiller de nordiske myter i indo-europeisk sammenheng. Hans hovedtese er at myter og religion må sees i lys av sin «funk­ sjon», hver samfunnsklasse har behov for særegne guder. Odin er den norr. representant for den guddom som ble dyrket av sam­ funnets høyeste klasser, prester og høvdinger. Det viser seg i at han er gudekongen, vismann og trollmann og hersker også i dødsriket Valhall. I Norden er Odin en forholdsvis sein gud. Hans navn finnes ikke i stedsnavn på Island, bare sjelden i Norge, oftere i Danmark og Sverige. Da de lat. ukedagsnavnene i de første århundrer e. Kr. ble oversatt til germ., falt det naturlig å sidestille Merkur og Odin. Merkurs dag, fr. mercredi, ble ght. Wuodenes tag, ags. Wddnesdæg, norr. tidinsdagr, nå ’onsdag’. Isl. midvikudagur, no. dial. mekedag, er kristen reaksjon mot det hedenske navn, se § 3. Odin ble i kristen lære ofte identifisert med djevelen, hinn illi (Jdinn. Som skaldekunstens opphav viser Odin seg i mytene om Suttungsmjøden, se § 51. Som tryllekyndig viser han seg i Håvamål str. 157, hvor han får en hengt til å tale til seg. I eddadiktet Voluspå søker han visdom ved å tale med «Mims hode» (jotnen kalles Mimr og Mimir). I Baldrs draumar reiser han til dødsriket og vekker en volve av graven for å få vite Balders skjebne. Det er vesentlig disse dikt Snorre bygger på i Yngls. kap. 6 f, hvor han sier at Odin kunne trolldom. Han kunne og øvet seid. Det hadde han lært av Frøya, se § 25 anm. Om Odins hustruer opplyses i Gylv. kap. 9 og 30, Skskm. kap. 4.

Tor § 13. Nest Odin er Tor (Porr) den fornemste gud. Han er den som verner menneskene og deres verk mot de rå naturkrefter, personifisert som jotnene. Han rådde således - i visse egne av Norden - for luften og været, for regn og årsvekst (jfr. § 56). Som fruktbarhetsgud har han dog måttet dele plass med vane-guddommene; men lyn og torden har overalt og alltid hørt under Tor, som i de norrøne myter omtrent uavbrutt er i kamp med jotnene. Han har en vogn han kjører i, og når den ruller, er det torden, dvs. Tor-dønn. Vognen

37

blir trukket av to bukker, Tanngnjost (den tanngnissende) og Tanngrisne (den «gristente»*: som har åpne mellomrom mellom tennene), og dem kan Tor slakte og spise og igjen få levende når bare alle beina blir samlet i hudene. Fordi Tor som oftest aker med bukkene sine, heter han Ake-To r (Qku-Porr, av aka, aking, kjøring). Han har også flere andre navn, som Ving-Tor, Hlorride, Einrijde. Tors rike heter Trudvanger (prudvangar). Der står hans prektige hall, Bilskirne (Bilskirnir), den største i verden, med 540 «golv». Tor eier tre kostelige ting. Ypperst av dem er hammeren Mjollne som han alltid har med seg når han slåss med jotnene. Han kan gjøre den så liten eller så stor han vil. Han kan kaste den i luften. Den rammer alltid og kommer alltid av seg selv tilbake. Videre har han prektige jernhansker til å holde i hammeren med og et styrkebelte. Når han spenner det om seg, vokser hans åsa-styrke. Uten Tor ville æsene ikke ha visst å hjelpe seg mot jotnene, men han er alltid på ferde når de nevner hans navn. Han er gift med den fagre Siv (Sif) som har hår av gull (se § TI og 40). Deres barn er sønnen Mode og datteren Trud (prudv). Med jotunkvinnen Jarnsaksa har han også sønnen Magne. Tor er brålyndt og hastig. Når han aker mot jotnene, skjelver fjellene, og jorden står i luer (Trymskvida 20). Når gudene går til tings ved Yggdrasil, bryr Tor seg ikke om å fare over Bivrost, men han tar en gjenvei og kommer vadende over dype elver (Grim. 29). Det hen­ der at han buser for sterkt på og ikke går klokt nok til verks, og derfor har han da også et par ganger hatt skam og skade av sin ferd (se især § 42). Tor var en dyrket gud overalt i Norden. Tallrike stedsnavn er minner om hans dyrkelse (se § 86), og sagaene forteller ikke sjelden om Tors helligdommer eller om påkallelse av Tor (Dale-Gudbrands Tors38

bilde. Torolv Mostrarskjegg flyttet sitt Tors-hov med seg fra Hordaland til Island). Våre forfedre tenkte seg Tor stor og sterk, fager og verdig, med rødt skjegg og med Mjollne i hånden. Anm. I kapitlet om Tor følger Munch i alt vesentlig Snorres Gylv. kap. 21. Om bukkeslaktingen, se § 42, Gylv. kap. 45. Fra Trymskvida som Snorre ikke har brukt, stammer Tors navn Hlorride og Ving-Tor. Siv, Tors hustru, er merkelig nok ikke nevnt i Gylv., men hun er med i Æges gilde i Lokasenna, og Skskm. kap. 5 forteller om hennes gullhår, jfr. § 27 og § 40. Det fantes i sein hedensk tid en rik diktning om Tor, edda- og skaldekvad. For ovenstående kap. er Grim, hovedkilde ved siden av Gylv. Navnet Tor er et gammelt navn for «torden», norr. Porr svarer ght. Donar, ags. Punor, gammelsaksisk Thunar. I alle disse språk er ordet både navn på tordenen og en gud. I norr. heter tordenen reidarpruma el. bare pruma, Nyere da. og no. har fått sammenset­ ningen «tor-dyn, torden». Da de romerske dagnavn ble omsatt til germ, språk, ble Tor oppfattet som den germ. Jupiter, og dies Jovis ble ght. Donarestac, ags. Punresdceg, norr. Porsdagr (jfr. Odinsdagr for Merkurs dag). Det er Jupiters tordenkile som har gjort at han ble identifisert med Tor. I isl. ble det hedenske navn på torsdagen erstattet med fimtudagr, se § 3. Om etymologien, se Hj. Lindroth, Namn och Bygd IV s. 161. Tor er styrkens gud. Hans datter heter Prudr «styrke». Hans sønn Magni til megin, kraft. Hans bolig er i Prudvangar, Trudvanger eller Trudheim. Navnet Ake-Tor, norr. Qku-Pårr, har han som tordengud. Aka, v. betyr «kjøre». Blant landnåmsmennene på Island må Tor ha vært den mest dyrkede gud; ca. x/4 av dem har navn sammensatt med Tor. Det er funnet en liten bronseskulptur på Island som visst forestiller guden Tor. I Norden og vikingekoloniene er det funnet mer enn 40 små Torshamrer av sølv eller bronse som har vært brukt som smykker og amuletter, alle fra vikingetiden. Om Torshamrer i funn fra vikingetiden, se Roar Skovmand, De danske Skattefund fra Vikingetiden og tidlig Middel­ alder, Aarbøger for nordisk Oldkyndighed, 1942, s. 63 ff. Han har vært vikingenes gud og den gud de kristne misjonærer preket mot. Hammertegnets likhet med det kristne kors gjør det ofte uklart for arkeologene hva som har vært ment. Når det på flere rune­ steiner står «Tor vie» runene, steinen, er det vel å tolke som analogi med det kristne «Krist vie». I folkesagnet overtar de kristne misjonskonger rollen som trollenes fiende. Jfr. K. Liestøl, Norske troll-

39

visor og norrøne sogor, Kria. 1915, s. 45 ff. Litteratur om Tor finnes i anmerkningene til §42-46, mytene om Tor. Vikingenes kultus av Tor har fått uttrykk i stedsnavn i vester» havskoloniene. På Island har mange av landnåmsmennenes gårder fått navn som vitner om Torskultus, jfr. Olafur Lårusson i Nordisk kultur XXVI, s. 78. I Dublin var en helligdom for Tor: Coill Tomair, nå Kildare, «Tors lund», sml. sv. Torslunda, C. J. S. Marstrander, Bidrag til det norske sprogs historie i Irland, Kria. 1915, s. 66 og 155. Også i England mener man å ha funnet minne om Torshelligdom i stedsnavn. Om Tor i lappisk, se Nils Lid, Nordisk kultur XXVI, s. 123. Litt, om Tor: H. Ljungberg, Tor I, Upps. 1947 (UUÅ 1947 nr. 9).

Balder

§ 14. Odins og Friggs sønn er Balder (Baldr), fromhetens og uskyldighetens gud. Han er så lys og fager at det skinner av ham. Han er også vis, veltalende, mild og skånsom, og samtidig så rettferdig at hans dom alltid står fast. Hans hjem hvor hans borg står, heter Breidablikk (den vidt og bredt blinkende). Der må det ikke være noe urent, (Grim. 12). Hans hustru er den trofaste Nanna, Neps datter. Hans sønn er den rettferdige Forsete. Balder ble drept av sin bror Hod, men etter alle tings undergang kommer han tilbake igjen. Om det vil bli fortalt seinere i § 48. Balders dyrkelse finner vi bare nevnt i den seinere, uhistoriske Fridtjovs saga. Det heter her at han hadde en stor helligdom, Baldershage, et steds i Sogn, se §83. Anm. Balder, Baldr, er vel samme ord som ags. bealdor, som oversettes med «herre, fyrste». H. Kuhn hevder at denne betydning i ags. er dårlig belagt og vil oversette med «vokter, verner», Festschrift K. Heim, 1951, s. 137. Ordet er diskutert, og J. de Vries, AEW, regner det for uforklart. Moderne forskere (J. Palmér, Nils Lid, Rolf Nordhagen) mener at Snorres ord i Gylv. om at

40

den «hviteste urt» liknes med Balders øyenbryn er en folkeetymologi av plantenavnet balderbrå, pyrehtrum inodorum, som er utbredt over store deler av det norr. område, men bør forklares på annen måte. Det er ikke sikre vitnesbyrd om noen Balderskultus, og myten om ham er bare fortellingen om hans død, se § 48. - Munch følger Gylv. kap. 22. Der er imidlertid en viktig uoverensstemmelse mellom håndskriftene av Snorres tekst, idet ett håndskrift, W, sier at «ingen dom han feller kan rokkes», de andre at den «ikke kan holdes». Se Anne Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 72 ff.

Njord § 15. Njord (NjQrdr, urnordisk Nerfiuz) rår for vindens gang og styrer sjø og ild. Han gir dem som påkaller ham lykke på sjøen og på jakten og ellers rik­ dom, både land og løsøre. Han var egentlig fra Vanaheirn (§9). Da æsene skulle slutte fred, gav de hverandre gisler, æsene Høne og vanene Njord. De spyttet alle i et kar, og av spyttet skapte de en mann, den vise Kvase (Kvasir), (Skskm. kap. 2, Yngls. kap. 9 f.). Fra den tid ble Njord regnet blant æsene, og det som en av de ypperste. Hans bolig heter No at un (Grim. 16 m.fl.), tett ved sjøen. Der svømmer svaner utenfor og alskens sjøfugler. Njords barn var guden Frøy og gudinnen Frøya. Hans hustru, deres stemor, var Skade, en jotunkvinne. Æsene hadde drept hennes far Tjatse (Pjazi)(§4-V), og Sade drog da væpnet til Åsgard og krevde bøter. For å stille henne tilfreds gav æsene henne lov til å velge seg en mann blant dem, men hun skulle bare få se fottene på dem og så velge etter det (Skskm. kap. 3, Snorra Edda 1931). Hun så et par vakre føtter og trodde at det var Balder og valgte mannen. Men det var bare Njord, og med ham levde hun ikke riktig godt sammen, for Skade ville bo i 1 rymheim, sitt gamle hjem, men Njord ville være i Noatun. De ble da enige om at de skiftevis skulle være

41

ni netter i Trymheim og ni i Noatun. Men Njord sa da de hadde vært de første ni netter i Trymheim, at han var inderlig lei av fjellet; ulvenes tuting var fæl i sammenligning med svanenes sang. Og Skade gikk det på samme vis. Da hun hadde vært ni netter i Noatun, var hun likeså lei av fugleskriket og sjøens brus som ikke gav henne nattero. Så måtte de da skilles. Skade drog hjem til Trymheim og gikk på ski og veidet dyr, og derfor heter hun ski-disen eller ski-gudinnen (pndurdis), (Gylv. kap. 23). Njord kalles vanenes ætling, vaneguden, guden som er uten mén. Som stedsnavnene viser (§ 86), var han dyrket vidt og bredt i Norden. I de gamle offergilder ble Njords og Frøys skål drukket nest etter Odins (Heimskringla, Håkon den godes saga kap. 14), og av et gammelt edsformular vet vi at det ble svoret eder ved Njord og Frøy og «den allmektige ås» (sannsynligvis Tor). Anm. Mytene om Njord fortelles i Gylv. kap. 23; om at han var gissel fra vaner til æser, se Skskm. kap. 2 og Yngls. kap. 9 og 10. Saxo forteller historien om dengang Skade valgte mann, og gir vekselsangen mellom Njord og Skade i lat. vers. Hovedpersonene er der ikke kalt Njord og Skade ,men Hadingus og Regnhilda. (Se § 73.) Om Nerthus skriver den romerske historieskriver Tacitus (ca. 100 e. Kr.) i Germania, kap. 40. På den jydske halvøy bor det 7 folkestammer som er sammensluttet om en gudsdyrkelse: «Disse folk dyrker i fellesskap Nerthus, det vil si Moderjord (Terram matrem), og de mener at hun ferdes mellom mennesker omkring hos folkene. På en øy i havet finnes det en ubesmittet lund, og i denne er det en innviet vogn som dekkes med et teppe. Presten er den eneste som har lov til å røre ved den. Han merker når gudinnen er til stede i dette hemmelige gjemme (dvs. vognen), og når hun kjører av sted i sin vogn som blir trukket av kuer, ledsager han henne under dyp ærefrykt. Da er det glade dager, og det er fest på de stedene hun viser den ære å komme og ta opphold på. Man går ikke i krig og tar ikke våpen i hånd. Alt jern er gjemt under lås og lukke. Fred og ro er da det eneste man tenker på, så lenge til gudinnen har fått nok av å ferdes mellom mennesker, og presten derfor bringer henne tilbake til det hellige sted. Deretter blir vognen og teppene og -

42

om man tør tro det - gudinnen selv vasket i en avsidesliggende sjø. Treller utfører denne tjeneste, dem sjøen straks sluker. Derav kommer skrekken for og en from uvitenhet om hva det er som ingen får se, uten at døden er ham viss.» Njord er den eldste av vanene. Det får i mytene uttrykk ved at han er far til vanegudene Frøy og Frøya som i sein-hedensk tid blir dyrket som de viktigste fruktbarhetsguder, se neste paragraf. Stedsnavn minner om kultus av Njord over hele Norden. På Island er det bare to stedsnavn sammensatt med Njord. Det blir tatt som et tegn på at han ble lite dyrket i landnåmstiden. På den annen side er det ingen gud som nevnes så ofte i skaldekvad. No at un betyr 'skipstun’, Trymheim 'stormheim’. Navnet Njord blir etymologisk satt i forbindelse med irsk nert 'kraft’, 'styrke’. Det har vært vanskelig å forklare at Nerthus hos Tacitus er en kvinnelig guddom, mens Njord er maskulinum. Språklig er de to navn identiske. Nils Lid gir i Jolesveinar og grøderikdomsgudar, s. 117, en plausibel forklaring. Dyrking av grøderikdom forlanger et gudepar. Presten representerer den ene av de to, nemlig Nerthus. Den andre er terra mater, og Tacitus eller hans hjemmelsmenn kan ha misforstått og ment at Nerthus var et annet navn på «moder jord».

Frøy § 16. Njords sønn var Frøy (Freyr), fager av ytre, mektigere og gjevere enn faren selv. Han rår for vær og årsvekst, for velstand og lykke og fred. Likesom Njord kalles Frøy vanenes ætling og vaneguden, også årguden og rikdomsgiveren. Han hersker over Alv­ heim. Frøy eier kostelige ting som kunstferdige dverger har arbeidet til ham (se § 40). Først er å nevne skipet Skidbladne (Skidbladnir) som kan seile både på lanu og hav og alltid har medbør når seilene blir satt, og er til å legge sammen og ha i lommen når det trenges (Gylv.kap. 43). Og videre hans herlige galt, Gyllenbuste (Gullinbursti) eller Slidrugtanne (Slidrugtanni), (Gylv. kap. 49, Skskm. 5), som kan fare gjennom 43

luft og på hav og lyser med sine gylne børster. Galten spenner han gjerne for sin kjerre og kjører med den. Frøy elsket den fagre Gjerd (Gerdr), datter av jotnen Gyme (Skirnesmål, Gylv. kap. 37). Han så henne en dag da han hadde satt seg opp i Lidskjalv for å skue ut over alle verdener. Langt i nord fikk han øye på henne da hun gikk over sin fars tun. Det lyste i luft og over hav da hun løftet sin hvite arm og lukket døren. Frøy ble forelsket i henne og kunne hverken sove eller drikke for sorg. Hans far Njord bad Skir ne (Skirnir), Frøys tjener, spørre hva som feilte ham. Nå tilstod han sin kjærlighet og bød Skirne dra av sted og fri for ham. Skirne var villig når bare Frøy ville låne ham sitt her­ lige sverd som endog kunne hugge av seg selv. Så drog han av sted, og ved galdrer tvang han Gjerd til å love Frøy et møte. Hun satte ham stevne etter ni netters frist, og Frøy var ute av seg av utålmodighet så lenge ventetiden varte. Frøy savnet siden sitt gode sverd. I en kamp han hadde med jotnen Belje (Beli), måtte han bruke et hjortehorn til å drepe ham med (Gylv. kap. 37), og når verdens ende kommer, savner han sverdet enda hardere. Snorre sier at hans heftige kjær­ lighet til Gjerd var en straff som Odin hadde lagt på ham fordi han hadde våget å sette seg i hans sete. Frøys dyrkelse var utbredt over hele Norden, og stedsnavnene viser at mange helligdommer har vært viet til ham (§ 86). Særlig var svearne Frøysdyrkere, og fra Yngvefrøy (Yngvi, Yngvifreyr, også Ing eller Ingunarfreyr) i Uppsala skal ynglingeætten, Norges kongeætt, nedstamme. Det fortelles om hester som har vært helliget Frøy, såkalte Frøyfakser. Frøy hadde i Sverige en prestinne som var gitt guden til hustru, og med henne skulle han leve i virkelig ekteskap. Anm. Frøy betyr ’den fremste, herren’, (jfr. got. fraujo, ’herre’, ags. friega, d. s.). Det er som gudenavn ikke kjent utenfor Skandi­ navia, der brukt som navn på fruktbarhetsguden. Forskere mener

44

at gudeparet Njord/Skade i seinere hedensk tid er blitt avløst av Frøy/Frøya, som er tenkt å leve i søskenekteskap, «slik som det er skikk blant vanene». Dyrkingen av Frøy er som det sees av isl. sagaer, en kultus som holdt seg lenge mot kristendommen. Den omtales bl. a. i Viga-Glums saga, Hrafnkel Frøysgodes saga, Gisles saga, Brand-krossa-tåtten, Olav Trygvessons saga. Tradi­ sjonen står ikke til troende i alle detaljer, men den vitner om at Frøy var en aktiv kraft i den forestillingsverden de kristne misjonærer vendte seg mot. Flatøyboka (I s. 338) forteller «Tåtten om Gunnar Helming»: Svearne dyrket et Frøybilde som de trodde var levende. Det skulle kjøre rundt i Sverige med en ung og fager Frøysprestinne. Gunnar Helming, som ellers var dødsdømt, tok gudebildets plass og utgav seg for Frøy og levde i ekteskap med prestinnen. Tåtten er fortalt som et morsomt eventyr og er vel heller ikke annet, men den svarer så nøye til Nerthusdyrkingen som er beskrevet av Tacitus, at man må tro at den i siste instans bygger på minner om Frøyskultus. Rester av Frøyskultus i folkeskikker fra nyere tid er funnet både i Norge, Sverige og Danmark, se Nils Lid, Jolesveinar og grøderikdomsgudar, s. 11O--135. Adam av Bremen forteller i sin kirkehistorie, bok 4, kap. 26 (skrevet i 1070-årene) om tempelet i Uppsala. Der er oppstilt tre guder. Den ene kaller han Fricco, og den må identifiseres med Frøy. (Navnet tolkes som avledet av samme rot som Frigg.) Guden er avbildet «cum ingenti priapo» og viser dermed at det er en fruktbarhetsgud. Det er funnet en liten bronsefigur i Rållinge, Sverige, som svarer til Adams beskrivelse. Folke Strom, Diser, nornor och valkyrier, Sth. 1954, Gutorm Gjessing, Viking 7, 1943, Franz Rolf Schroder, Ingunar-Freyr, 1941, gir bidrag til forståelse av Frøys dyrking. Bibliografi finnes fyldigst i Jan de Vries, AGR. Av Frøysmytene er den om hans elskov til Gjerd mest diskutert; Magnus Olsen, MM 1909, tolket Skirnismål som et dikt av religiøst nnhold. Det gjenspeiler et kultbryllup. De fleste forskere har i hovedsaken sluttet seg til hans tolkning, men han er også blitt mot­ sagt, av J. Sahlgren, Eddica et scaldica, II, Lund 1927, Namn och Bygd 1928 og 1962. hrøy kalles også Yngve, Yngve-Frøy, Ingunar-Frøy. Are Frode, Islendingabok (skrevet ca. 1125) regner ynglingekongenes ætte-tal fra Yngve tyrkerkonge. Hans sønn var Njord og hans sønn Frøy. På den måten blir ynglingenes guddommelige opphav slått fast samtidig som gudene blir mennesker kommet fra Tyrkia (euhemerisme). Med navnet Yngve bør sammenstilles Ing i et ags. vers: «Ing ble først sett av mennesker blant østdaner, inntil han for bort østover bølgen, og vognen rullet etter ham.»

45

W. Baetke, Yngve und die Ynglinger, Berlin 1964, har reist tvil om det er riktig å identifisere Yngve med guden Frøy. Frøy og Ing-, Yng- blir brukt til å danne personnavn: Frøydis, Frøystein, Ingeborg, Yngvild, Ingemar, Inge. Om Frøy i steds­ navn, se § 86. Religionshistorikere pleier å referere Vplsa £åttr (fra Flatøyboka, Olav den helliges saga) som et vitnesbyrd om Frøyskultus ill. århundre. Tatten er ikke historisk, men har typologisk verd som kildeskrift. I Lokasenna opptrer Frøys tjener Byggve og fjøskone Bøyla, navnene er avledet av bygg og kunavnet Baula. De hører hjemme hos vegetasjonsguden. Skirnir, av adj. skirr, 'strålende’, er Frøys tjener som han sender for å beile til Gjerd. Han må regnes som en personifikasjon av en av gudens egenskaper.

Ty § 17. Ty (Tyr} er djerv og tapper. Han påkalles i strid, og han skjenker mot og tapperhet. Derfor er Ty den egentlige krigsgud. Det er hans lyst å vekke splid, og han gjør aldri noe for freden. Høvdinger og fyrster kalles etter ham Tys frender, og ikke så få steder i Norden (mest i Danmark) er oppkalt etter ham, dog er det ikke fortalt mye om ham. Han er enhåndet fordi Fenresulven har bitt hans hånd av (se om dette sagn Anm. Ty, norr. Tyr er et gammelt ord for ’gud\ Det finnes i gl. indisk Dydus, gr. Zevs, lat. Jupiter (gen. Jovis, av Djov-, med tilføyet pater, ’far’). Guden av dette navn har forskjellig funksjon hos de forskjellige folk, «himmelgud», «gudehersker», «tordengud». De germaner som romerne først kom i kontakt med, har dyrket Ty som krigsgud, og romerne identifiserte ham med sin egen Mars, Dies Martii, fr. mardi, ble «Tyrs dag», ght. Ziestac, ags. Tiwesdæg (eng. Tuesday), norr. Tysdagr. (Islandsk: pridjudagr, tredjedag, for å unngå gudenavnet.) En innskrift på ty. område tyder på at han der også har vært dyrket i forbindelse med rettsvesenet. I norr. er navnet mye brukt som grunnord i kjenninger for andre guder. Odin kalles Sigtyr, Valtyr, Farmatyr. Tor er reidar Tyr, og Tyr

46

betyr da rett og slett ’gud’. Som apellativ kan det også opptre i flertall, tivar, valtivar. Ifølge Snorre, Skskm. (Snorra Edda, utg. 1931, s. 99) er Ty Odins sønn. Men i Hymeskvida, str. 5, kaller han Hyme jotun for sin far, en ung, gullkledd kvinne hos Hyme kaller ham ’sønn’ og byr ham velkomstdrikk. Det er uvisst om dette er et meget gammelt eller meget ungt drag. Om Ty i stedsnavn, se § 86.

Heimdall § 18. Heimdall (Heimdallr) er også en av hovedgudene. Om ham sies det at han er stor og hellig, og at han kalles den hvite ås. Han er på en underfull måte født av 9 jotunmøyer, ved jordens rand, i tidens opphav, og næret av jorden (Hyndluljod 35-38.) Noen kalte ham Odins sønn. (Skskm., Snorra Edda 1931, s. 49.) Hans tenner er av gull. Han kan se natt og dag over hundre mil vidt. Han kan høre at gresset vokser på jord og ull på sauer, derfor er han gudenes vokter (vyrdr goda). Han bor ved Bivrost som han vokter mot jotnene. Han har en stor lur, Gjallar horn, og når han blåser i den, høres det i alle verdener. Hans bolig her ved himmelens ende heter Himmelbergene (HiminbjQrg), (Grim. 13). Forresten vet vi lite om Heimdall. Han har også navnene Gullintanne fordi han har gylne tenner, og Hallinskide (Hallinskidi). Skaldene nevner ham ikke sjelden. De kan kalle gullet for «Heimdalls tenner», og på hans sverd har de et navn, «/zp/wd (manns)», d. e. (manns-)hode, som grunner seg på en dunkel myte. (Snorra Edda 1931, s. 98.) Hans hest heter Gulltopp. Airfn. Hovedkilde for § 18 er Gylv. kap. 27, supplert med opplysninger fra Skskm. og Hyndluljod. Det har vært forsøkt mange etymologiske forklaringer til navnet, se J. de Vries, AEW, 1962, s. v. Sannsynlig å stille sammen med Mardyll, et navn på Frøya; Heim- av heimr 'verden’ (marr ’hav’) og dal-fri, sml. gr. thallo 'blomstre’. Om Heimdall som en dyrket gud vet vi ikke noe.

47

Hans navn er ikke funnet i stedsnavn. Skaldene og Snorres Edda hentyder til noen halvglemte myter om ham; «sverd» kalles med en kjenning for «Heimdalls hode» og han skal være gjennomboret av et «manns hode». «Hode» kan kalles «Heimdalls bane». Vi kjenner ikke den myten dette sikter til. I Ulf Uggasons Husdrdpa fortelles at han kjempet ved Singastein med Loke om Brisingamen, Frøyas smykke. Begge var i selham, se Snorra Edda 1931, s. 98 f. Snorre sier også at han var Odins sønn. - Hyndluljod navngir Heimdalls m mødre : Gjalp, Greip, Eistla, Eyrgjafa, Ulfrun, Angeyia, Im5r, Atla og Idrnsaxa, det er jotunkvinnenavn. I prosastykket som inn­ leder Rigstula, er Heimdall den Rig som besøker «trell», «bonde» og «jarl» og ved deres hustruer blir stamfar til de forskjellige stender. Det er uvisst om dette er noen gammel myte. I Voluspå, str. 1, ber volven om lyd hos «større og mindre Heimdalls-sønner». Det er ikke klart om hun mener guder eller mennesker. Hallinskidi og Heimdall er også bukkenavn. I en fornaldarsaga (Sqgubrot af Danakonunga, se C. af Petersen, utg. av Knytlinga saga, s. 1) sies at Heimdall er heimskastr asa, ’den dummeste av æsene’. Sagaen er sein, og det synes å være et rent ordspill med gudens navn. Om Heimdall foieligger en stor litteratur, sitert og kritisk gjennomgått av J. de Vries, AGR II, s. 238. Jfr. samme forfatter «Heimdallr, dieu enigmatique» i Études germaniques, 10, 1955, s. 257-268 og B. Pering, Heimdall, 1941.

§ 19. Brage. Odins sønn, er gud for veltalenhet og skaldekunst. Våre forfedre tenkte seg ham som en ærverdig, langskjegget mann. Etter ham, sier Snorres Edda, kalles allslags skaldskap bragr. Hans hustru er Idunn. Hun eier de herlige epler som gir gudene ungdom når de begynner å eldes, (se § 27). Anm. Ovenstående er hentet fra Gylv. kap. 26 og Skskm., Snorra Edda 1931, s. 99. Brage er ifølge Skskm. Odins sønn. Men det finnes også en historisk skald, Brage Boddason. Han skal ha levet i 9. århundre, og det eldste bevarte skaldekvad er tillagt ham. Navnet Brage kommer av bragr, ikke omvendt som Snorre sier. J. de Vries, AEW, regner med to ord bragr. 1. ’den første’, sml. ags. brego og 2. 'diktekunst’, sml. ind. brahma og g. irsk bricht 'trolldom, trylleformel’. I så fall har personnavnet tilknytning til 1. og gude-

48

navnet til 2. Som gud har Brage ingen kultus, og det er ikke over­ levert noen myte hvor han er den sentrale skikkelse. I Lokasenna opptrer han som en slags kjøgemester i gudenes gilde* og kalles der Brage ^enkepryd’, bekkskrautudr. I Skskm. lar Snorre første del være en samtale mellom Æge og Brage. Han er Idunns ekte­ make, og Loke beskylder ham i Lokasenna for å ha drept Idunns bror. I Håkonarmål og Eiriksmål (ca. 950-970) lar skalden ham opptre som den som tar imot nye gjester i Valhall. Forskerne er ikke enige om hvorvidt det her er guden som er ment eller om det er den avdøde skald som nå er kommet til Valhall og har fått en ærefull plass der. Noen forskere, blant dem senest G. TurvillePetre, (MRN, 1964, s. 185), regner med bare én Brage, at skalden er blitt apoteosert av de seinere skalder og mytediktere. Hvis Brage Boddason, som Hallvard Lie mener, er oppfinneren av drottkvad-stilen, er det vel mulig, jfr. H. Lie, «Skaldestilstudier», MM 1952. Flere sagaer sier at det ved store gilder som arveøl, bryllup, julegilde hos høvdinger o. 1. var skikk å drikke braga(f) full, en skål hvor man avla et løfte (Jomsvikingesaga, Helgakvida HiprvarSsonar m. fl.). Ordet er avledet av bragr og har ingen tilknytning til guden Brage, altså ’helteskålen’.

§ 20. Forsete, Balders og Nannas sønn, er gud for rettferdighet og forlikelighet. De som bringer sin trette for ham, går aldri uforlikte bort. Hans hall, hvor han holder dom, heter Glitne (G7z7mr). Den har støtter av gull og tak av sølv. Han må ha vært dyrket. Vi har minne om hans dyrkelse i et norsk stedsnavn, Forsetelund i Onsøy, Østfold. Anm. Kilden for dette er Grim. 15. I kap. 32 av Gylv. siterer Snorre Grim., men kommer med den tilleggsopplysning at Forsete er sønn av Balder og Nanna Nepsdatter. Ellers nevnes Forsete ikke i norr. litteratur. Ordet betyr «den som har forsete», f. eks. i en domstol. I nyislandsk er «Forseti» den offisielle tittel for den islandske president. Nyere forskere anser Forsete for å være en norr. omtydning av navnet på en frisisk guddom Fosite, som Fositesland, fclet gamle navn på Helgoland), er oppkalt etter. Det norske stedsnavn Forsetlund vitner om tidlig forbindelse mellom Østfold og Friesland.

49

Hod. Våle. Vidar. Ull § 21. Om de fire hovedguder Hdd (ttpdr), Våle (Vdli), Vidar (Vidar f) og Ull (Ullr) forteller de nor­ røne kilder ikke mye. Hdd, Odins sønn, er blind, men sterk. Han er den som mot sin vilje kommer til å drepe Balder. Siden blir han drept av Våle og kommer ikke tilbake før etter verdens undergang (Ragnarok, se § 55). Våle (hos Snorre også, men mindre riktig, kalt Åle) er sønn av Odin og Rind. Han har sin egen bolig i Våla­ skjalv og er en djerv kriger og god skytter. Han vasker og klipper seg ikke før han har hevnet Balder på Hdd (Baldrs draumar 11, Voluspå 33), og han overlever verdens undergang. Også Vidar skal komme igjen etter Ragnarok. Han er sønn av Odin og jotunkvinnen Grid, og er den sterkeste nest etter Tor. Han kalles den fåmælte as. Han hevner Odin i Ragnarok og sprenger Fenresulvens gap med sin tykke sko (Gylv. kap. 29 og kap. 51, Grim. 17). Han bor i Vi di (Vidi). Ull er fager å se til og er en dyktig bueskytter og ski­ løper. Ham er det godt å påkalle i enekamp. Han er Sivs sønn og Tors stesønn. Hans hjem heter Ydaler (Grim. 5). Anm. Hdd (Hydr, m.; Hqd, f., er et gammelt ord for ’kamp’, brukt i poesi, binnes i navn i alle germ, språk, f. eks. eldre runer Hafrulaikar, norr. Hqdbroddr, ght. Hadubrand, ags. Headubrand osv.). Myten om Hod er fortalt i § 48 og § 50. Karakteristikken i § 21 er hentet fra Gylv. kap. 28 og Skskm., Snorra Edda 1931, s. 99. Våle (Vali, etym. usikker). Grim. 6 nevner et Vdlaskjdlf, men det sies ikke hvilken ass det er som eier det, og man kan ikke se om det bør skrives med lang eller kort a. Er det rette Valaskjdlf, er gården sannsynligvis Odins, se anm. til § 10. «Valaskioll* er ca. 1400 navn på nåværende Tune prestegård, Østfold. Vidar. Om ham har Snorre fortalt i Gylv. kap. 29 og 51 og i Skskm., Snorra Edda 1931, s. 99. Den sannsynligste forklaring av navnet er gitt av J. de Vries, AEW: vida-harjar, ’den vidtherskende’. Ull må ha vært en av hovedgudene i gammel tid. Hans navn

50

finnes i mange stedsnavn, se § 86. En sideform, Ullinn, finnes i stedsnavn, men ikke i norr. myter. Mytene om Ull er fortalt i Gylv. kap. 31 og Skskm., Snorra Edda 1931, s. 99; sst. s. 150 hentydes til en tapt myte når det heter at «skjold» kan kalles «Ulls skip». Kjenningen blir ofte brukt av skaldene. Gudenavnet Ull er ikke funnet utenfor Norden. I Atlakvida 39 blir en ed avlagt ved «Ulls ring». Etymologisk blir Ullr oftest satt i forbindelse med got. wulpus 'herlighet’. Nils Lid har foreslått en annen forklaring: wulfrinaz ’den ullne’ til uel- og oppfattet det som en ulldukke, dyrket som veksterlighetsdemon. Se Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 7, 1934, s. 169.

Høne. Lodur § 22. Blant gudene nevnes også undertiden, om enn sjelden, Høne (Hænir) og Lodur (Lodurr). Høne forekommer i Den yngre Edda i fortegnelsen over hovedgudene, og han opptrer dessuten som Odins ledsager, (Reginsmål, prosaen, og Haustlpng). I Voluspå (str. 17-18) er Lodur sammen med Odin og Høne om å skape menneskene: Disse tre «mektige og kjærlige æser» kom til stranden hvor de fant Ask og Embla liv­ løse, uten ånd, uten sjel og uten blod. Odin gav dem ånd, Høne sjel og Lodur blod og farge. Men i Den yngre Edda heter det at det var Bors sønner, dvs. Odin, Vilje og Ve (se §§ 5 og 7), som skapte Ask og Embla (Gylv. kap. 9). Odin, Høne og Lodur eller Odin, Vilje og Ve, opptrer altså som etslags åsatreenighet, og i Gylv. møter vi i Snorres innramming av den gamle gudelære noe lignende. Her har vi treenigheten Har (den høye), Jafnhdr (den jevnhøye) og pridi (den tredje^. - Etter æsenes krig med vanene ble Høne gitt som gissel til vanene (§ 9). Snorre forteller nærmere herom i Yngls.: Høne var en stor og fager mann, og æsene sa at han var vel skikket til å være høvding, men for sikkerhets skyld sendte de også den vise Mime med.

51

Høne ble straks tatt til høvding i Vanaheim, og alt gikk godt så lenge Mime var til stede. Men når han skulle avgjøre en vanskelig sak uten at Mime var med ham, sa han alltid at «andre fikk rå». Til slutt ble vanene ergerlige over dette og drepte Mime og sendte hans hode til æsene. - Etter Snorres Edda kan Høne også kalles den hurtige eller den langfotede ås og «aur-kongen» (aurkonungr), Snorra Edda 1931, s. 100. -1 det «sagabruddstykke» som er nevnt i § 18, anm., blir Rørek Sløngvandbauge, kong Helges bror og Ivar Vidfadmes svigersønn, sammenlignet med Høne som her kalles den reddeste blant æsene. Mulig det har vært flere sagn om ham enn de som er kommet til oss. Anm. Høne nevnes ikke i Gylv. I kap. 1 av Skskm. er han med i gudenes gilde hos Æge og er der en av de 12 hovedguder. Han fyller plassen etter Balder. Eddadiktet Lokasenna som har gitt Snorre idéen til Æges gilde, nevner ikke Høne. Han er meget diskutert av mytologene. Navnet blir forskjellig forklart, se J. de Vries, AEW, Folke Strom, «Guden Hænir och odenssvalan», Arv 12, 1956, A. Holtsmark, «Idun og Tjatse», ANF 64, 1949. Mytisk opptrer Høne sammen med Odin og Loke i sagnet om Tjatse (§ 41) og om Oter, Regin smeds bror (§ 66). I myten om menneskenes skapelse, Voluspå 17-18, er han sammen med Odin og Lodur. Hans gave er ’sinn, sinnsbevegelse’. F. Strom har tenkt seg ham som en hypostase av Odin. Jfr. også G. TurvillePetre: MRN, s. 142. Lodur er også en gåtefull gud. Han nevnes bare i Voluspå 17-18, og de fleste mytologer har ment at det var et annet navn på Loke. I en artikkel om «Fdrbjudna namn», Namn och bygd VI, s. 37, har J. Sahlgren foreslått en etymologi Lop-verr, tilslutning av W. Krogmann, APhS VI, s. 311 f. I en færøysk vise, Lokka tåttur, (Færøiske Kvæder I) Sjurdar Kvædi, 1851, udg. V. U. Hammershaimb, s. 140 ff., forekommer Høne sammen med Odin og Lokki, der han er svanenes herre. Hverken Høne eller Lodur kan sees å ha vært dyrket som guder. Navnene forekommer ikke i stedsnavn.

52

Loke og hans barn § 23. De tolv hovedguder foruten Odin var altså etter Eddaenes gudelære Tor, Njord, Frøy, Balder, Ty, Heimdall, Brage, Forsete, Hod, Vidar, Våle, Ull. Dernest nevnes også blant de fornemste æser Loke eller Loft (Loki, Loptr), skjønt han mer er å regne for deres fiende. Han er av jotunætt. Hans far er jotnen Fårbaute (Fdrbauti), hans mor jotunkvinnen Lauvøy (Laufey) eller Nål (Nal). Men allikevel ble han Odins fosterbror og opptatt i æsenes tall. Hans brødre er Byleist (Byleistr, også nevnt Byleift, Byleiptr) og Hel blinde. Loke er fager, men ondskaps­ full og listig. Det er hans glede å volde æsene fortred på enhver måte. Riktignok er han ofte nødt til å gjøre det onde godt igjen, og han hjelper dem endog stundom ved sin klokskap når de er i stor nød, men han er og blir dog deres fiende når det riktig gjelder, og jotnenes hemmelige venn. Loke var den egentlige opphavsmann til Balders død. Han vil ved verdens ende komme som en av jotnenes førere, og hans forferdelige barn vil volde enda langt større skade. Med gygra Angerboda (Angrboda) i Jotunheim hadde han tre barn: Fenre (Fenrir), Jormungand (Jyrmungandr) og Hel (§ 34). Fenre er en glupende ulv som også kalles Fenresulven. Jor­ mungand er en gruelig, eiterspyende orm, og Hel en fæl kvinne. Disse barn ble fostret i Jotunheim, og gudene visste forut at de skulle volde dem mye vondt. Derfor bød Allfader eller Odin gudene å bringe dem til ham. Drepe dem ville de ikke, for skjebnens gang måtte ikke brytes og heller ikke det hellige fristed Valhall krenkes; men de søkte på andre måter å bli kvitt dem. Hel ble satt ned i Nivlheim, til å rå der og motta alle dem som døde av sott eller alder, enten det så var mennesker eller andre vesener på jorden. Jormungand ble kastet ned i det dype verdenshav, og den vokste og 53

ble så stor at den kunne legge seg i en ring om jorden og bite seg i sin egen hale. Derfor kalles den sedvanlig Midgardsormen. Den spenner omkring hele Midgard. Ulven ble derimot oppfødd i Åsgard og var så vill at ingen uten Ty torde bringe den mat. Da den vokste altfor sterkt, ble gudene alvorlig redde og tok seg for å binde den. De ville for moro skyld prøve dens styrke og se om den kunne slite over en lenke som de hadde fått i stand. Ulven gikk med på det og lot seg binde, men slet straks lenken over. Likedan gikk det med en lenke som var dobbelt så sterk. Da sendte Allfader Skirne til noen dverger i Svartalvaheim for å få dem til å gjøre et bånd som ulven ikke kunne slite over. Dvergene gjorde et bånd av katte-trinnets lyd, av kvinnens skjegg, bergets røtter, bjørnens sener, fiskens ånde og fuglens spytt. Derfor har heller ikke lenger kattetrinnene noen lyd, kvinnen noe skjegg eller bergene røtter osv. Båndet kalles Gleipne (Gleipnir) og var likeså fint og bløtt å føle på som silke. Æsene førte nå ulven ut på holmen Lyng ve i sjøen Åmsvartne (Amsvartnir) og spurte ham om han ville la seg binde med Gleipne. Ulven skjønte at det lå list under, og gikk bare inn på det på det vilkår at en av dem la sin hånd i munnen på den til pant på at de skulle løse den hvis båndet var uslitelig. Æsene ville nødig til og så tvilrådige på hverandre. Endelig gikk Ty fram og la sin høyre hånd i ulvens gap. Nå ble den bundet, og alt det den sparket, gjorde bare at båndet sluttet så mye fastere om den. Den fikk ikke slitt det av, og da det ikke var gudenes mening å løse den, bet den hånden av Ty. Båndenden drog æsene gjennom en stor helle som de støtte dypt ned i jorden og la en stor stein over. Ulven bar seg fælt og ville bite rundt om seg, men de stakk et sverd i munnen på den og sperret med det gapet opp. Den tuter uhyggelig og sikler så sterkt at det blir til en hel å. 54

Således ligger den bundet til verdens ende, men da kommer den los og er æsenes verste fiende som endog sluker Odin. Men den blir drept av Vidar. Om alle de streker Loke spiller æsene, og om de straffer han led, skal vi siden få høre mer. Hans hustru var Sigyn (Sigyri), og med henne hadde han flere sønner. Dessuten ble han på en egen måte far eller rettere mor til Odins hest Sleipne. Dette gikk slik for seg: da Midgard var blitt skapt og gudene tenkte på å bygge en sterk borg til vern mot jotnene, kom det en jotun-smed og bød seg til å bygge borgen på ett år om han fikk Frøya, sol og måne i lønn, men hvis det første sommerdag stod noe igjen uferdig, skulle han ingen lønn få. Det trodde æsene de sikkert kunne love, og den fule Loke rådde kraftig til. Men med byggingen gikk det langt fortere enn de hadde ventet, for den sterke hesten jotnen eide, Svadilfare, trakk om natten fram steiner så store som fjell. Da det bare var tre dager igjen til sommermål, var jotnen alt igang med borgledet, og æsene var nå ille ute, for de kunne ikke for noen pris gi fra seg Frøya og sol og måne. De tok for seg Loke som hadde gitt dem det dårlige rådet, truet ham med døden og skremte ham slik at han lovte å hitte på en utvei. Han skapte seg da om til en hoppe som kom vrinskende ut av skogen om kvelden nettopp som Svadilfare trakk stein. Svadilfare slet seg løs og løp til skogs etter hoppa, og byggmesteren etter. Hele den natt ble det ikke trukket en stein, og arbeidets gang ble således brutt. Byggmesteren ble rasende, men Tor knuste hodet på ham med Mjollne, og hoppa - eller Loke - fødte siden Sleipne, verdens hurtigste hest, som var grå og hadde 8 føtter. Anm. Opplysningene om Loke og hans barn er hentet fra Snor­ res Edda, Gylv. kap. 33 og 34. Myten om hvordan Loke ble «mor» til Sleipne, står i Gylv. kap. 42. Loke har ikke vært dyrket som gud. Ingen lokalitet har navn

55

etter ham, og myten tildeler ham ikke noe maktområde. Men han har en bred plass i norr. gudesagn, jfr. nedenfor §§ 40, 42, 44, 46-49, 55. Forskerne er ikke enige om hans natur. S. Bugge tolket navnet som en norr. gjengivelse av lat. Lucifer og mente at skikkelsen hadde sin opprinnelse i den kristne djevel. Forklaringen av navnet er ikke godtatt, men alt Snorre har sett likheten mellom Loke og djevelen og har hentet ord til å karakterisere Loke med fra den kristne terminologi om djevelen (A. Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 65 ff.). Man har villet forklare Lokes mytiske opphav på mange måter. Ingen er ennå alminnelig akseptert. A. Olrik, MM 1911 og DSt 1912 gransket mytekomplekset folkloristisk og tenkte seg at Loke er en naturvette, en ilddemon, men opptrer som kulturheros hvor han oppfinner fiskenettet. B. Setålå, Finnischugrische Forschungen XII, 1912, viser til finsk sagnstoff som han mener i tidlig tid er lånt fra nordisk. H. Celander, «Loke-problemet», DSt 1914 legger et folkloristisk syn på Loke. 1 1933 tok J. de Vries opp problemet i hele sin bredde: The Problem of Loki, Helsinki 1933 (FFC 110). Etter en nøyaktig analyse av hver enkelt myte kommer han til at Loke ikke er et overnaturlig vesen, men en mytisk fantasi­ skikkelse og kaller ham som sådan «a trickster», tryllekunstner. G. Dumezil, Loki, Paris 1948, finner likheter med en person i ossetisk heltediktning og tolker Loke som mytisk uttrykk for intelligens, på linje med f. eks. fruktbarhetsguder. Folke Strom, «Loki. Ein mythologisches Problem», Gbteborg 1958 (GUA. Vol. LXII. 8.) analyserer de overleverte myter filologisk og religions­ historisk og kommer til at Lokes nære forbindelse med Odin gir grunn til å tro at skikkelsen fra først av er en hypostase av denne guden. Folkloristen Anna Birgitta Rooth, Loki in Scandinavian Mythology, Lund 1961, leter etter det konkrete fenomen som står bak Lokeskikkelsen, og kommer til at det er «the spider», 'edder­ koppen’. Jfr. Anne Holtsmark i MM 1962. Myten om den bundne Loke er det hentydet til i Voluspå. Balders drømmer, epilogen til Lokasenna, se § 49. Myten om Fenresulven (etymologi er ukjent, til fen, f. ’myr’?) som ligger bundet til Ragnarok, har vært kjent. Den blir nevnt i Eiriksmål og Håxonarmål, begge skaldedikt fra 10. århundre, og forestillingen om «den grå ulv» som truer mennesker og guder, har vært levende. Men fortellingen om da den ble bundet, er bare overlevert i Snorres Edda. Der, Gylv. kap. 34, er den første lenken kalt Lædingr, den annen Dromi, den tredje Gleipnir. Festet på lenken heter Gelgja. Det drog gudene gjennom en helle som heter GJpZZ, og steinen som de støtte festet langt ned i jorden med, het Pviti. Elven som kommer av at ulven sikler, heter Vån, håp. Skal­ dene kan kalle ulven for Vdnargandr. Disse navn er tatt fra Codex

56

Regius av Snorres Edda. Andre håndskrifter divergerer noe og har til dels flere navn. De fleste av navnene i Loke-myten har språklig tilknytning til vanlig norr. språkstoff. Om man ser bort fra den mening de har i den overleverte myten, lar de seg forklare. Men det er vanskelig å få dem innpasset i konteksten. Gelgja ’ stang’ (avl. av galgi) er navnet på «festet» i enden av lenken og blir å oversette «tau-ende». Nal setter etymologene sammen med når, m., ’lik’. Det er et annet navn for Laufey, Lokes mor. Også disse to navn er språklig forståelige, men det er uklart hva det menes med dem i myten. Ikke desto mindre har navneforrådet i Loke-mytene et relativt ungt preg. Forestillingen om den bundne jotun tør være gammel, men den er ennå på den tid de bevarte norr. myter ble til, i tiden omkring religionsskiftet, mytedannende. For etymologi til navnene, se J. de Vries, AEW, hvor også henv. til litteratur. Sagnet om da Åsgard ble bygd, står i Gylv. kap. 42. Det er et vel kjent byggmestersagn og fortelles om en mengde kirker, bl. a. domkirkene i Lund og i Trondheim. Se von Sydow: Studier i Finnsågnen . . . . , Fataburen 1907 og 1908, avvist av W. Ljungman, Folkminnen och Folktankar 29, 1942, s. 86-113, J. Sahlgren, Sagnerna om trollen Finn och Skalle, Saga och sed 1940. I. Bo­ berg, Baumeistersagen, FFC 151, Helsinki 1955. Byggmestersagnene er tatt opp til diskusjon på et møte av folk­ lorister i Lund 1957, og referat er trykt i Norden och kontinenten, Lund 1957. Her vises til eldre litteratur. Svadilfari, eller kanskje riktigere i noen håndskrifter Svadilfceri, til svadilfyr, f., ’ulykkelig ferd’.

Hermod. Skirne § 24. Blant flere underordnede æser, som i og for seg var mektige nok, men egentlig dog var de andres tjenere, er nevnt Hermod (Her mo dr) og Skirne (Skirnir). Om Skirne, Frøys tjener, er allerede talt i §16. Hermod var Odins sønn og hadde tilnavnet «den raske». Han ble brukt til alle slags budskap og ærend. Odin hadde selv gitt ham hjelm og brynje. Hermod er navnkundig for sin ferd til Hel for å hente Balder til­ bake. Det er Hermod og Brage som går Håkon den

57

gode i møte og på Odins vegne byr ham velkommen til Valhall. Anm. Skirne omtales bare i eddakvadet Skirnesmål og etter det i Gylv. kap. 37, se ovenfor § 16. - Hermodr eg. «han som har krigsmot». Navnet finnes som personnavn også utenfor nordisk, og Hermod er kanskje opprinnelig en person fra heltesagnene. I norr. myter nevnes han som Odins sendebud til Hel, Gylv. kap. 49. Ifølge Hyndluljod 2 har han fått hjelm og brynje av Odin. I Sygubrot kalles han «Hermodr hinn hvati», dvs. den raske eller den tapre. Øyvind Skaldaspiller lar ham sammen med Brage ønske Håkon den gode velkommen i Valhall (Håkonarmål 14). En Heremod nevnes i et ags. dikt. Se K. G. Ljunggren, ANF 49, s. 87 ff.

Åsynjene. Frigg. Jord. Frøya § 25. Blant åsynjene er likeledes, foruten Odins hustru Frigg, tolv eller tretten de fornemste hovedgudinner, nemlig Frøya, Såga, Eir, Gjevjon, Sjovn, Lovn, Vår, Vor (Fpr), Syn, Hlin, Snotra, Fulla og Gnå. Alle disse er oppregnet sammen i Snorres Edda (Gylv. kap. 35). Fulla og Gnå, til dels også Hlin, er dog bare Friggs tjenerinner, og derfor kan vi i deres sted sette Idunn, Nanna og Siv som alle er langt fornemmere (se § 27). Nest etter dem kom­ mer Sigyn (§49), Gjerd (§ 16) og Skade (§ 15, § 49), som dog var av jotunslekt, og dessuten noen andre av gudenes og gudinnenes døtre. Også Jord og Rind regnes med blant åsynjene (se § 12). Frigg er datter av Fjorgyn (Fjprgynn) (jfr. dog anm.). Hun er Odins hustru, den fornemste blant åsynjene og mor til Balder. Hun kjenner verdens skjebne likeså godt som Odin. Hennes bolig er det prektige Fen sal er (Voluspå 33). Åsynjene Hlin (Hlin), Fulla og Gnå (Gnå) er nøye knyttet til henne. Hlin er satt til å verne om de mennesker som Frigg vil trygge mot fare. Fulla, en møy med langt utslått hår 58

og gullbånd om pannen, bærer Friggs eske, passer på hennes sko og er innviet i hennes hemmeligheter. Gnå utfører Friggs ærend i de forskjellige verdener, især når det har hast. Hun rir da på hesten Hovvarpne {Hofvarpnir} som farer gjennom luft og over vann. Om Friggs dyrkelse vet vi litt fra norske og svenske steds­ navn (se § 86), og hennes navn finner vi også hos tyske og engelske stammer (se anm.). Eddaenes Frigg går uten tvil tilbake på en gammel jord- og fruktbarhetsgudinne. Det tør vi slutte både av hennes eget og hennes fars navn (mer derom i anm.). Herpå tyder også den sammenheng som det åpenbart er mellom Frigg, Fjprgynris datter, og Jord, Tors mor, som også har navnet Fjqrgyn. Frøya (Freyja) var av vaneslekt, datter av Njord og søster til Frøy. Hun ble, som det heter, ved freden med vanene utlevert av disse og opptatt i åsynjenes tall. Hun var gift med Od (C)dr), men han drog bort fra henne til fremmede land. Ofte gråter hun over ham, og hennes tårer er av gull. Hennes døtre, Noss og Gjerseme (Hnoss, Gersemt), er så deilige at alle kostelige klenodier har fått navn etter dem, og etter Frøya skal likeledes navnet «freyja» eller «fruva» (frue) være dannet. Frøya kjører i en kjerre med to katter. Hun eier det herlige brystsmykket Brisingamen (§ 47). Hun bor i Folk vang (Folkvangr, Grim. 14), og der har hun den store sal Sessrymne (Sessrymnir), (Gylv. kap. 24). Av alle helter som faller i strid, hører halvdelen henne til. Hun har rett til å velge dem, og de kommer til henne i Folkvang. Særlig er hun mektig i elskovsforhold, men hun er ikke den eneste kjørlighetsgudinne som menneskene vender seg til. Sjovn er den som vekker kjærlighet hos menn og kvinner, og Lovn hjelper dem til å få hinannen som elsker hinannen, men har hindringer å kjempe med. Frøya har flere navn. Hun kalles Vanadis fordi hun 59

er av vaneætt. Engang drog hun ut for å lete etter Od og gav seg da på ferden forskjellige navn: Mardoll (Mardvll), Hprn (Hyrri) - eller Hørn (Hørn ?)- Gjevn (Ge/n) og Syr. Anm. Frigg, Odins hustru, er kjent under dette navn også utenfor Norden. Paulus Diaconus (ca. 725-795) som skrev langobardenes historie, forteller at dette folket dyrket Odins hustru under navnet Frea (rettere Fria, så i ght. og lydrett motsvarende norr. Frigg). Han forteller denne myten: Da vinilene (dvs. langobardene) en gang førte krig mot vandalene, lovte Wodan (Odin) det folk seier som han først fikk øye på ved soloppgang. Cambara, vinilenes fornemste kvinne, bad Frea om hjelp, og Frea sa at vinilenes kvinner skulle dra sitt hår ned på begge sider av ansiktet og binde det opp under haken som et skjegg og så ved soloppgang stille seg utenfor den gluggen som Wodan pleide å se ut av mot øst. Da ville de nok falle ham i øynene. Wodan så disse skikkelsene og spurte: «Hva er dette for langskjegger?» Frea bad ham holde sitt løfte og gi vinilene seier. Men siden den tid kalte de seg langobarder, dvs. «langskjegger» (jfr. ty. Bart), Da de romerske dagnavnene ble oversatt til germ., ble dies Veneris til ght. Fridtac, hvorav ved lån norr. frjådagr (fredag), ved omtydning undertiden Freyudagr. Frigg settes etymologisk til verbet frjd ’elske’ og har svart best til den lat. Venus. I norr. myter har Frøya overtatt rollen som fruktbarhetsgudinne og de elskendes beskytter. Det finnes få myter om Frigg. Hun er Balders mor, se § 48. Som Odins hustru blir hun i Voluspå 53 kalt Hlin. Visstnok er Saga, se § 26, også et annet navn for Frigg. Hun regnes da som en jordgudinne og blir typologisk å stille sammen med terra mater i Nerthusdyrkelsen, se § 15. Den 2. Merseburgergalder nevner Friia, søster til Volla. Den siste kan vanskelig være noen annen enn Fulla, som Snorre kaller Friggs kammerpike og fortrolige. (J. de Vries, AGR II 170.) Myten som Paulus Diaconus forteller, om at Wodan og Frea hadde hver sin yndling blant menneskene, finner vi igjen i prosaen som innleder eddadiktet Grim., se § 53. Saxo (1: 15) sier at en gang da Odin var dratt ut på cn reise, tok Frigg seg imens en annen mann, Mithodin, men da Odin kom igjen, jaget han ham og tok sin kone tilbake. I Lokasenna beskylder Loke også Frigg for utroskap. Hun skal ha hatt Odins to brødre Vilje og Ve til elskere. Hun spiller i germ, mytologi og formodentlig også i eldre norr., rollen som den høyeste guds hustru og rådde for fruktbarhet. Det er i eddaenes myter vanene Frøy og Frøya

60

som har overtatt denne funksjon. Vi får tre vesensidentiske gudepar, Nerthus/terra mater og himmelguden (uvisst av hva navn), Odin og Frigg, Frøy og Frøya. De to siste navnene betyr «herre» og «frue» (se § 16), og dyrkelsen av dem er av forskere satt i forbindelse med «det sakrale kongedømme», hvor den jordiske konge var av gudeætt og selv hadde gudemakt. Det er ikke som Snorre sier ordet «frue» som kommer av Frøya, men omvendt, slik at gudinnen kalles ved appellativet frøya ’frue’. Frigg er ifølge Snorre Fjprgyns datter. Det beror på en misfor­ ståelse av Lokasenna 26 hvor hun kalles Fjqrgyns mær, Fjorgyns møy. Fjqrgynn er da sannsynlig et Odinsnavn. Det er ikke sikkert forklart, men må språklig henge nøye sammen med Ffyrgyn, f., Tors mor, som også heter Jqrd, se ovf. Hun kalles også Hlqdyn eller Hlodyn. I Gylv. kap. 10 heter det at Natt var gift med en mann som het Anarr ((5narr ? Annarr?) og Jord var deres datter. Det kjennes få stedsnavn sammensatt med Frigg, se § 86. Deri­ mot er en mengde stedsnavn dannet av Frøya, og vi tør tro at gudinnen har vært dyrket over hele Norden under dette navnet i de to-tre århundrer som går forut for trosskiftet. Se om dette § 86. Grim. 14 sier at Frøya har bolig i Folkvang. Der skal hun samle halvparten av de falne. Den andre halvparten kommer til Odin i Valhall. Gylv. kap. 24 tilføyer at hennes sal heter Sessrymner, ’den som rommer mange seter’. I det sv. stedsnavn Hærnav i har man sett vitnesbyrd om at fruktbarhetsgudinnen også har vært dyrket under navnet Hqrn, jfr. hqrr ’hør, lin’. Det vil da si at gudinnen blir dyrket i sin spesielle funksjon. Se Magnus Olsen, «Hærnavi, en gammel svensk og norsk gudinne». SNVAO 1908, nr. 6. Jord- eller fruktbarhetsgudinnen har vært dyrket under en rekke navn, se følgende paragraf. I Yngls. kap. 4 sier Snorre at Frøya var datter av Njord (jfr. også Trymskvida). Hun lærte æsene seid som vanene drev med. Hun var gift med sin bror Frøy - søskenekteskap var tillatt hos vanene, og Frøya var selv datter av Njord og hans søster. Seid var en art magi, en trolldom, som det fulgte så mye ergi med at det ble regnet for umandig å drive med den. Se Dag Strdmbåck, Sejd, Uppsala 1935. Munch regner i denne paragrafen med 12 eller 13 «hovedgudinner». Det ser ikke ut til at Snorre har vært så nøye med tallet på gudinner som på guder, hvor han faktisk har søkt å få det til å bli 12 + 1. I Gylv. kap. 35 er talt opp 14 åsynjer, dertil kommer Sol og Bil. De fleste er hentet fra skaldenes omskrivninger for «kvinne». Det er ord for abstrakter av hunkjønn og har neppe vært egentlige guder i førkristen tid. Se Anne Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 79.

61

Hnoss og Gersemi er de vanlige norr. ord for «kostbarhet, kleno­ die». Hofvarpnir, navnet på Gnås hest, betyr «den som kaster (med) hovene». Sjofn hører språklig sammen med sefi og sjafni «elskov». Lofn forklarer Snorre av lof, n., «lov, tillatelse». Det er visstnok galt, og navnet bør føres til samme rot som ljufr, ty. lieb. Vanadis er Frøya kalt i Gylv. kap. 35, hvor også myten om da hun for vide omkring og lette etter Od står. Der er hun også kalt Mardyll, (for etym. se § 18 om Heimdall; Horn se ovf., Gjevn se § 26 om Gjevjon).

Såga. Eir. Gjevjon. Vår. Vor. Syn. Snotra § 26. Såga finnes i Den yngre Eddas oppregning, av åsynjene nærmest etter Frigg, og mulig er Såga bare et annet navn på henne. Hennes bolig heter Søkkvabekk (av søkkr eller søkkvi, nedsunken tilstand, i uttrykket liggja i søkk eller i søkkva, mulig et annet navn på Fensaler (§ 25) ?). De svale bølger bruser over den, og her drikker Odin og hun hver dag av gylne kar (Grim. 7). For ca. 100 år siden var det den alminnelige oppfatning (foreslått av J. Grimm) at hun var historiens, «sagaens», gudinne, men det står fast at hennes navn var Såga, ikke Saga (med kort vokal). Det er ingen annen rimelig forklaring gitt enn at navnet kan være dannet til «at sjd» (got. saihwari) og således betyr: hun som ser - og vet-alt, sammen med Odin (jfr. § 25 om Frigg). - Eir er legekunstens gudinne, og hennes navn egentlig felles­ navnet eir «skånsel». - Gjevjon (Gefjori) var ifølge Snorres Edda (Gylv. kap. 35) en møy, og til henne kom etter døden aOe jomfruer. Odin sier i Lokasenna 21 om henne at hun kjenner skjebnen likeså godt som han. Det ser da ut som om Gjevjon, likesom Såga, svarer til Odins hustru Frigg. Dessuten fortelles et sagn om en Gjevjon som var i Odins følge. Hun bad kong Gylve {Gylfi} i Svitjod om en dags pløyeland, og det fikk hun. Hun skapte sine sønner om til okser og spente dem for plogen, og med den pløyde hun løs alt det 62

land som var der hvor nå er sjøen Mælaren. Dette land drog hun ut i Østersjøen, og det er det nåværende Sjælland. Der bosatte hun seg og ble gift med Odins sønn Skjold (SkjQldr) (se § 12 og § 74). - Vår (vår, løftet, eden, beslektet med det tyske wahr, sann) hører de troskapsløfter som menn og kvinner gir hinannen. Derfor kalles også, heter det, disse løfter vårar, og Vår straffer den som bryter dem. - Vor (Vqr, egentlig en form av adjektivet varr, var, oppmerksom) er klok og undersøker alt nøye så intet kan være skjult for henne. Syn «vokter døren i hallen» og hindrer dem fra å kom­ me inn som ikke er verdige til det. Hun hindrer også folk fra å komme med usannhet på ting. Derav kommer, sier Snorre, syn, det å nekte (at synja). - Snotra. er klok og høvisk (av snotr, forstandig, som forstår å opp­ føre seg passende, tekkelig). Anm. Alle disse gudinnenavn er hentet fra Gylv. kap. 35, se anm. til foregående paragraf. Gjevjon er vel den samme som Gjevn (Ge/n), et av Frøyas navn. Språklig henger navnet sammen med verbet gefa ’gi’, sml. got. gabei 'rikdom’, gabeigs ’rik’ og norr. gQfugr ’gjev’, nyno, govug, ’gavmild’. I lat. innskrifter fra nedre Rhinland har man tydet et Gabiae (matrones Gabiae, Alagabiae m. fl.) som gudinnenavn, dannet til samme rot. - Snorre har fortalt Gjevjon-sagnet to steder nesten likelydende, i Yngls. kap. 5 og i Gylv. kap. 1. Begge steder siterer han en strofe av skalden Brage, og begge steder heter det at Sjælland er dradd ut fra der hvor Målaren nå ligger. Nyere forsk­ ning har hevdet at sagnet opprinnelig ikke gjelder Målaren, men «hvordan Oresund ble til». Litt.: Axel Olrik i DSt 1910, F. Orluf, DSt 1923, R. C. Boer, Festskr. Pipping, Helsinki 1924. I misjonslitteraturen blir Gjevjon vanlig brukt for å oversette lat. Diana. Se Anne Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 69.

Idunn. Nanna. Siv § 27. Det er lite vi vet om Idunn, Nanna og Siv. Idunn var Brages hustru. Hun eide æsenes koste­ ligste skatt, noen epler som gav dem som spiste dem,

63

ungdommen tilbake. Uten dem ville æsene bli gamle og avfeldige. Derfor er de engstelige for å miste Idunn, og engang da hun var blitt røvet av jotnen Tjatse (se § 41), var de i den største nød. Idunn kalles «disen» på Brunnakers benk (Haustlong 9) - så het da vel hennes og Brages bolig( ?). Nanna, Neps datter, var Balders hustru og elsket ham så høyt at hennes hjerte brast ved hans død (se § 48). Siv (Sif) var Tors hustru. Hun hadde vært gift tidligere, vi vet ikke med hvem, men hun var mor til Ull, som kalles Tors stesønn. Siv var fager, med gullhår som kunstferdige dverger hadde arbeidet (se § 40). Hennes navn betyr «slektskap, frend­ skap» og viser at hun har vært oppfattet som hjemmets verner, liksom Tor var Midgards beskytter (§ 13). Om Sigyn, Skade og Gjerd er tidligere talt. Anm. Det er sannsynlig at navnet Idunn er sammensatt med idsom i idgjQld, idgnogr og henger sammen med lat. iterum. Betydnin­ gen blir da «den som fornyer, forynger». En annen tolkning er til id, f., «arbeid», altså «den virksomme» (Sievers i Zeitschrift f. deutsche Philologie 1889), se også J. de Vries, AEW). Hun har neppe vært dyrket, tvilsomt om i stedsnavn, da. Enø har vært foreslått. De foryngende eplene ville S. Bugge, ANF 5, forklare som en form av den klassiske myte om Hesperidenes epler. Nyere forskere har funnet likheter med irske fortellinger om Tuirenns sønner og om Connla. Idunn er med i Æges gilde i Lokasenna. Myten om da hun ble røvet av Tjatse, fortelles i Tjodolvs Haustlong og etter dette i Skskm., Snorra Edda 1931, s. 78—98, 100, se § 41. Nanna hører sammen med nenna, v., av nanpjan, og eldre form er *nanpon. Betydningen er «den modige, kampglade». Magnus Olsen finner navnet i en runeinnskrnt på Setrekammen hvor det står nana, Bergens Museums årbok 1933, nr. 2. Siv er samme ord som fellesnavnet sif, f., got. sibja, ags. sib, ty. Sippe. I Skskm. (Snorra Edda 1931, s. 197) finnes en frula (navneramse) med åsynjenavn: Frigg, Frøya, Fulla, Snotra, Gjer , jev jon, Gnå, Lovn, Skade, Jord, Idunn, Hm, Bil, Njorun, Hlin, Nanna, Hnoss, Rind, Sjovn, Sol, Såga, Sigyn, Vor, ar, yn, Trud, Rån. - Ilm og Njorun er ellers bare kjent fra skaldeomsknv-

ninger.

64

Norner § 28. Nest disse hovedguder og gudinner var det også andre mektige guddommer og dessuten en hel del lavere overnaturlige vesener. Mest ansett var vel nornene eller skjebnens gudinner. De var temmelig mange, men de fornemste av dem bare tre, Urd, Verdande og Skuld (Urdr, Verdandi, Skuld) som bodde under Yggdrasil ved den brønnen som etter Urd kalles Urdarbrunn, hvor to svaner holder til, hvor Yggrasils greiner drypper honningdugg ned på jorden og hvor gudene holder ting. Nornene rår for hvert menneskes, ja, endog for æsenes skjebne. De sty­ rer verdens uforanderlige lover. Ved hvert barns fødsel er nornene til stede og fastsetter dets skjebne, og ingen lever en dag lenger enn nornene vil. Det finnes gode og onde norner, men alles utsagn må følges. Anm. Innholdet i § 28 er hentet fra Gylv. kap. 15 og 16. De tre nornene nevnes i Voluspå 20. Urdr og Verdandi er dannet av verbet verda, Skuld av skulu 'skulle’. Til Urd svarer ags. zvyrd, gammelsaksisk wurth 'skjebne', og hun er nevnt mange ganger i skaldedikt. Skuld er valkyrienavn, men Verdandi er det bare Voluspå og etter det Snorre som kjenner. Nomenes navn vil antyde fortid, nåtid og fremtid. Det blir ofte hevdet at tretallet er kommet fra de klas­ siske parcer. Om nornene i Voluspå se A. Holtsmark, MM 1951. «Honmngduggen» og «svanene i Urds brønn» nevnes bare i Gylv. og tør være Snorres tilskudd til bildet av gullalderen, et begrep som hører hjemme i klassisk myte og som er kommet inn i norr. myte derfra. Se A. Holtsmark, Studier i Snorres mytologi, s. 43 ff. I Gylv. er det regnet med mange flere norner. De kommer til hvert barns fødsel, og de er av forskjellig ætt. Noen er alver, noen er æser, noen er dverger. Gylv. har det fra Fåvnesmål 13, som siteres. x ro pa slike norner holdt seg langt inn i kristen tid, sml. no. dial. nornagraut «barselgraut», i runeinnskrift i Borgund kirke: «både gjorde norner vel og ille»; se også sagnet om Nornagjest § 78. Jfr. Folke Strom, Diser, nomor och valkyrjor, Sth. 1954. Ordet norn, f., pleier man å stille sammen med sv. dial. norna, nyrna, 'advare, meddele hemmelig’, gl. eng. nyrnen 'fremsi'.

Norrøne — 3.

65

Hatningjer. Fylgjer

§ 29. Beslektet med nornene var de såkalte hamin­ gje r (hamingjur) eller fylgjer (Jylgjur). Hamingjene var overnaturlige, oftest usynlige kvinnelige vesener som ledsaget menneskene og styrte deres skjebne. Hvert menneske hadde sin «hamingja» som søkte å bringe ham hell (derfor hamingja også brukt i betydningen «lykke»). En kunne også låne en annen sin gode «hamingja» når det gjaldt å utføre en vågsom dåd til hans beste. Fylg­ jene var derimot især vesener i dyreskikkelse som gikk foran menneskene eller ledsaget dem. Hvert menneske hadde etter våre forfedres tro en eller flere fylgjer, og enkelte folk gav seg ut for å kunne se fylgjene og således på forhånd vite om hvem som var ventende. Fylgja svarte sedvanlig til vedkommende menneskes karakter, således at kraftige høvdinger hadde bjørner, okser osv. til fylgjer, listige folk rever osv. Denslags fylgjer nøt ingen dyrkelse eller tilbedelse. Det fortelles om mennes­ ker som fylgjene åpenbarte seg for, således at de visste mer om andres skjebne enn folk flest. Også etter kristendommens innførelse holdt troen på fylgjer og hamingjer seg, og selv ivrige kristne, som Olav Tryggvesson og Olav den hellige, skal ikke ha vært fri for å tro på slike vesener. Undertiden kan fylgjene og ham­ ingjene kalles rent ut norner. Det har altså for folke­ troen ikke vært lett å dra et skarpt skille her. Anm. Hamingja er oppr. ham-gengia ’den som går i ham’, og med hamr menes her ’skikkelse’, ’ytre utseende’, ’ skinn, pels’. En hamingja er tenkt som en legemliggjørelse av et menneskes hugr, hug, tanke. Den «går i ham» og viser seg, utretter ting, men er vel egentlig ikke tenkt som et selvstendig vesen. Den kan anta dyreskikkelse, og den som har en hamingja, er «hamramr», kan sende den ut mot sin fiende. Hvis man sårer eller dreper en hamingja, går det ut over dens eiermann, som samtidig blir såret eller drept. En sterk hamingja er en lykke, og slik kan ordet også komme til å bety «lykke». Begrepet er vanskelig å skjelne fra fylgja. Dette er

66

språklig samme ord som verbet fylgja, følge. Den er tenkt som et selvstendig vesen, til vanlig ikke synlig, men kan vise seg for synske personer eller i drømme. Den kan være knyttet til ett bestemt individ, men er også tenkt som en ætts skytsånd, kynfylgja, ættar fylgja. Ordet betyr også ’etterbyrd’. Troer knyttet til denne og især til «seierskjorten, seiersluen» (fosterhinne som sitter på barnet ved fødselen) er blandet med fylgja-forestillingene. Fylgjer som viser seg for en i drømme, kalles draumkonur, undertiden spddisir, se følgende paragraf. Eksempler fra sagaene på fylgjetro: I Ljosvetninga saga kap. 21 heter det at Einar fra Tverå spådde sin mektige bror Gudmunds død av en drøm. Han syntes han så en veldig okse som gikk opp gjennom Eyjafjordsdalen til Gudmunds gård og like til høysetet. Der falt den død om. Det var, sa Einar, en manns fylgje, og Gud­ mund døde også kort etter. I Olav Tryggvessons saga fortelles at kong Harald Gormssøn av Danmark ville hevne seg på islendingene for et nid, og han sendte en mann i «hamferd», i hvals skikkelse, for å rekognosere. Men hvalen ble drevet tilbake av «landvettene» og mektige menns fylgjer i forening, en brølende okse - Tord Gellir, en stor fugl - Eyolfr på MpSruvellir, en drake - Brodd-Helge i Våpnafjord, en jøtul med en jernstav - Torodd gode på Sør-Island (Heimskringla 1316 ff.). Her har fylgje-forestillingen fått en sterkt litterær utforming.

Valkyrjer. Diser § 30. Et annet slags skjebnerådende kvinnelige vese­ ner, nær beslektet med nornene, var valkyrjene. De rådde for seier og mannefall i striden. Odin sendte dem ut for å «kåre valen» eller einherjene (derav navnet, av valr, de falne, og kjosa, partisipp kørinn, korinn, å kåre). De kalles derfor også Odins møyer. De var ung­ møyer til hest? og i full rustning. De red gjennom luft og vann, over hele verden. Hjemme i Valhall bar de drikken om til æser og einherjer i Odins saler. Val­ kyrjene var to slags, de egentlige, himmelske valkyrjer, og andre, halvt jordiske, halvt himmelske, som en

stund levde på jorden som dødelige mennesker, men siden kom til Odin i Valhall, visstnok etslags kvinne­ lige einherjer. De himmelske valkyrjers tall oppgis forskjellig, 9 eller 3 ganger 9 (HHv prosa før 6 og 28). Man tenkte seg dem gjerne ridende i flokker. Oftest nevnes Gondul (Ggndul), Skogul (Skqgul eller Spydskogul), Hlokk (HlQkk), Hrist, Mist, Hild (Hildr), o.fl. Skuld (§ 28) regnes også til valkyrjene. Det fantes også andre valkyrjer som bare satte splid mellom einherjene og ble brukt til de laveste sysler. Med et felles navn kalles valkyrjer, norner, hamingjer, fylgjer> undertiden også enkelte gudinner, særlig Frøya (Vanadis, § 25), til sammen diser. Dis (flertall disir) er egentlig visstnok navn på en egen gudeflokk (etter noen forskere dødsgudinner, etter andre jordgudinner). De ble dyrket ved di se blot (disablot), visstnok en kultus som kvinner deltok i. Disene har særlig rådet for hjemmets eller ættens trivsel, og de har ikke vært meget forskjellige fra de slektsfylgjer (kynfylgjur, spddisir) som alt tidligere er omtalt (§ 29 og anm.). Men av deres tall er utgått en gudinne med en almin­ neligere dyrkelse, og det må være denne gudinne - kan­ skje Vanadis, Frøya - som har vært dyrket i Disarsal ved Uppsala (Disarsair, nevnt i Yngls. kap. 29 i fortellingen om kong Adils’s død). Til det årlige diseblot ved Uppsala hørte også ting (disaping) og marked. Like til den siste tid har Uppsala marked, ved kyndelmessetider (begynnelsen av februar), vært kalt Distingen (d.e. dise-tinget). tlJLJLgCll

(VI. C.

Ul&C-UlAgCt).

Anm. Valkyrja; ordet forklares språklig smst. av valr, m., ’de falne’ og -kyrja, f., til verb kj6sa, pfpt. korinn, ’hun som velger valen’. Snorre sier de skal kjosa feigd d mQnnum, ’velge hvem som skal dø’. Ags. wælcyrge er samme ord og brukes om en valplassens demon. Samme begrep er kjent bl. a. i irsk, Morrigan. I norr. hører valkyrjene hjemme i diktningens verden. Forestillingen om

68

dem har vært levende i skaldetradisjonen og i det krigermiljø som skaldene især diktet for. I norr. diktning er den lyse siden fremhevet. De er vakre, rider «luft og vann», er kledd i hjelm og brynje og hjelper sin utvalgte i slaget, bare sjelden kommer det demoniske fram. På Osebergfunnets tekstiler er vevd kvinner med skjold og våpen. De blir tolket som valkyrjer. I Njåls saga er overlevert et dikt som vel er blitt til kort etter slaget ved Clontarf ved Dublin 1014. Det gir et inntrykk av hvordan den tid forestilte seg valkyr­ jene: En mann ved navn Darrad på Caithness i Skotland hadde et syn samme dag som slaget stod. Han så tolv kvinner komme ridende gjennom luften. De gikk inn i et jordhus. Han tittet gjennom et hull i veggen og så at de laget i stand en vev hvor renningen var av tarmer og vevloddene menneskehoder. Et sverd var vevskje og rælen var piler, og de sang mens de vevde: «Vinde, vinde, darradveven». Sangen siteres i sagaen, Darradarljod. Den er makaber og skildrer det slaget som foregikk samtidig. Da veven var ferdig, rev valkyrjene den ned, delte det vevde mellom seg og red 6 mot nord og 6 mot sør, jfr. A. Holtsmark Vefr Darra&ar, MM 1939. To berømte skaldekvad, Eiriksmål og Håkonarmål, fra 10. århundre, har motivet om valkyrjene som bærer øl til einherjene, de falne, som er samlet hos Odin i Valhall. Håkonarmål forteller også om valkyrjene Gondul og Skogul som hentet kong Håkon i slaget. Lister av valkyrjenavn finnes i Voluspå 30, Grim. 36 og fullstendigst i et hskr., AM 748,4, av Snorres Edda, utg. 1852, II 490. De fleste av navnene betyr ’kamp’. Hildr og Gunnr brukes mye i kvinnenavn, Ragnhild, Gunnhild, Alvhild, Torgunna o. 1. Felles for de fire arter av kvinnelige overnaturlige vesener, norner, fylgjer, hamingjer, valkyrjer, er at de har ingen kultus, kan ikke regnes som guder. Det har derimot dis ene. Det er tale om disablot ved «vinter­ nettene» i Norge og på Island. I Sverige ble det berømte marked Distingen (av Disaping) holdt i Uppsala i februar-mars, ifølge N. Beckman ved første fullmåne i Gjø-måneden. Mange stedsnavn i Sverige og Norge vitner om kultus av diser, se § 86. De opptrer oftest i flertall, tolkes som fruktbarhetsguder og dødsguder. Språk­ lig blir disir sammenlignet med gl. indisk dhisanå. Disekulten er iallfall gammel i Norden. I litterær tid kan ordet brukes i entall for ’fornem kv£nne’, poetisk. Den store dis er Frøya, som kalles Vanadis. I norr. litterær overlevering kan både norner, fylgjer og valkyrjer kalles «diser», og de kan også låne drag som er karakteristisk for de kristne forestillinger om hvert menneskes fylgjuengill, en engel som følger og verner mennesket. I Gunnlaug munks saga om Olav Trygvesson står en fortelling som i Flatøyboka (Flat.I, s. 428 ff.) kalles «Tåtten om Tidrande og Torhall». Den er opp-

69

lysende for hvordan man i kristen tid forestilte seg disene. SiduHall, en av de første til å omvende seg, ville en jul ikke mange år før kristendommen ble vedtatt, holde et julegjestebud på sin gård Hof. Der skulle visstnok ikke blotes. Torhall spåmann advarte mot det, iallfall måtte ingen åpne døren eller våge seg ut den natten. Men da det banket på døren 3 ganger, kunne Halls unge, prektige sønn Tidrande ikke styre seg. Det var skam ikke å lukke folk inn en vinternatt, og han gikk ut. Da så han 9 svartkledde kvinner komme ridende nordfrå og 9 hvitkledde på hvite hester kom sørfra. De svarte kom først. De angrep ham og såret ham dødelig. Han ble funnet utenfor døren om morgenen og fortalte om sitt syn før han døde. Torhall spåmann tydet det som var hendt som et varsel om trosskifte. Begge flokkene var, mente han, ættens diser. De svarte holdt på den gamle tro som det nå skulle bli slutt med, og de hadde villet kreve et siste offer av ætten før de for alltid forlot den. De hvite skulle være ættens diser fra nå av. Men de kom for seint til å redde Tidrande. I denne form av sagnet er ordene «diser» og «fylgjer» brukt om hverandre, og det er blandet inn kristne fore­ stillinger. (Litteratur: Dag Strombåck, Tidrande och diserna, Lund 1949. Folke Strom, «Tidrandes ddd», Arv 8, 1952.) Om disene finnes en stor litteratur. Her skal nevnes: M. Olsen, Hedenske kultminder I, s. 184 ff. K. F. Johansen, Uber die altindische Dhisanå und Verwandtes. Upp. 1918, utg. af Humanistiska Vetenskapssamfundet i Uppsala XX, nr. 1. N. Lid, Jolesveinar og grøderikdomsgudar, Oslo 1932. F. Strom, Diser, nomor och valkyrior, Sth. 1954. «Distingen», se N. Beckman, Studier till E. Tegnér, 1918, s. 300 ff.

Torgjerd Holgabrud og Irpa § 31. Innenfor en stormannsslekt kunne ættedisene nå opp til gudinners rang og bli gjenstand for noe mer enn privat dyrkelse. Det har vi et eksempel på i Håløygættens gudinner Torgjerd Holgabrud og søsteren Irpa. Torgjerd var datter av en gammel sagnkonge Holge som Hålogaland skal ha vært oppkalt etter (Snorra Edda 1931, s. 142), dvs. Holge er denne landsdels eponym, et personnavn skapt av sagnet til å forklare

70

stedsnavnet. Torgjerd Holgabrud kalles også Horgab r u d (av hgrgr, en bestemt slags helligdom) og Horgatroll. Ved «troll»-navnet har det i den seinere sagatradisjon visst vært tenkt på den hjelp hun i Hjørungavågslaget ydet Håkon Ladejarl. Også hennes far Holge har ifølge Snorres Edda vært dyrket. Gravhaugen over ham var lagvis kastet opp av jord og stein og av gull og sølv - «det var det ofrede gods». Anm. Sagnene om Torgjerd Holgabrud og Irpa er først og fremst knyttet til Håkon Ladejarl. Det mest kjente og visstnok det eldst bevarte sagn om Torgjerd og Irpa er fortalt i Jomsvikingesaga. I slaget i Hjørungavåg holdt Håkon jarl på å tape mot j oms vikingene. Da bad han sine fulltruar, venner, gydjene Torgjerd Holgabrud og Irpa om hjelp, men de nektet å ta imot annet offer enn hans 7 år gamle sønn Erling. Da Håkon gav sønnen som offer, vendte krigs­ lykken seg. Det kom et voldsomt uvær rett i ansiktet på jomsvikingene, og en av dem som var synsk, så Torgjerd og Irpa om­ bord på jarlens skip. Det var som det fløy en pil fra hver finger på dem, og alle rammet og ble manns bane. Da Sigvalde jarl hørte det, ville han flykte. Han hadde ikke avlagt noe løfte om å slåss mot troll! - Sagn om de to gydjene finnes flere steder i isl. overlevering. Første gang «Holgatroll» er nevnt, er i den 1. grammatiske avhand­ ling fra ca. 1150-80. Gunnlaug munk som skrev om Olav Tryggvesson ca. 1200, forteller at Torgjerd er ett av de gudebilder Olav bryter, og navnet kommer ofte igjen i sagn om misjonskongene. Det har også funnet vei til den no. folkevise om Åsmund Frægdagjæva (K. Liestøl, Norske trollvisor, Kria. 1915, s. 48 ff.). Sagnet om håløygættens ættegydje er sikkert ekte og gammelt, men det er blitt sterkt utvidet og romantisert i tradisjonen. - I Snorra Edda 1931, s. 142, fortelles om Holges gravhaug og datteren Torgjerd, og der siteres et skaldevers som vitnesbyrd, men det nevner ikke Torgjerd og Irpa. Nyere forskere regner henne for å være en av fruktbarhets- og krigsgudinnens åpenbaringsformer. Jfr. G. Storm, 1422; men dette er visstnok feil for -hof, og kanskje er også første ledd feilskrevet, for *Lygis- (jfr. straks nedenfor). Også Hovin finnes oftere på Rome­ rike, i Fet, i Ullensaker (ved annekskirke), i Nes hoved­ sogn og i Fenstad anneks i samme prestegjeld, dessuten nevnes i 1578 et «Hoffuin» i Høland (hvormed kanskje det likeledes forsvunne «Hoffnes» 1578 er sammen­ satt). Til Ao/er videre å henføre Hofsrud (Hofsrud) i Ude nes s. i Nes; navnet betegner gården som en rydning fra en «hof»-gård, muligens den ovenfor nevnte gård Frøyhov. På lignende måte henviser det forsvunne Hofsrud (1723), under gården Vestby i Sørum, til et *Hof (eller et med -hof sammensatt gårdsnavn) på Sørumsand. Andre ord for helligsted inneholder: Horgen (Hprgim på to steder i Nes, i Fenstad sogn og (nær kirken) ) Udenes sogn; Elton (Elgjartun) i Holter sogn i Nanne­ stad; Lystad i Sørum (Lygistadr) og i Ullensaker (feil­ skrevet «Lysistad» akk. ca. 1400), hvortil man muligens kan stille det ovenfor nevnte Lyshaug i Nannestad og utvilsomt det nå tapte Lygin (sammensatt med -vin, skrevet «i Lygini» ca. 1400) i Eidsvoll, på østsiden av Vorma; Vang i Gjerdrum (nabogård til Torshov og 1 Derimot av Hjalmar Lindroth (Antikvarisk tidskrift for Sverige XX nr. 4) oppfattet som Skedjuhof, sammensatt med et gudinnenavn Skedja som antas å være beslektet med Skadi.

306

nær kirken); Veset {Vésetr) i Fenstad sogn i Nes.1 Av heilagr kommer uten tvil Helgebostad {Helgibolstadr, det hellige bosted) i Hovin sogn i Ullensaker og Helsjø (*Helgisj6r, den hellige sjø; ved en liten innsjø) i Hemnes sogn i Høland, og et annet ord for «hellig», *udylgr (egentlig: uberørt av dolg, fiendskap, strid), møter vi i Udenes {Vdiulganes ca. 1400, d. e. tJdylgjanes), gård (med kirke) og annekssogn i Nes. Av gudebetegnelser finner vi gud i det forsvunne gårdsnavn Guddalr i Nittedal og i Guslund {«Gudis-») i Enebakk, og dis i Disen {Disin, av *Dis-vin\ nær kir­ ken) i Nes. De gudenavn som er sammensatt med hof, er allerede nevnt ovenfor. Dessuten er Nerdrum {Njardarin, *Njardar-viri) i Fet uten tvil å forklare av Njord, og U Iler en {*Ullarin, zv -vin) i Ullensaker og Ulreng {Ullareng, d. e. Ulls eng) i Skedsmo av Ull. Derimot synes ikke Uller i Rælingen sogn i Fet å høre hit da navnet i middelalderen er skrevet i Vlloom, i Vllum, og heller ikke kan man godt forklare To r i {Porin) i Heni sogn i Gjerdrum av Tors navn da man i så fall skulle vente dette i eieform {Pors-). Om det forsvunne gårds­ navn ««/ Frøylandum» (ca. 1400) i Skedsmo gjelder det samme som om Frøland i Østfold fylke. I Skedsmo hovedsogn, under Gjelleråsen, ligger en gård som nå skrives Fletstein, men hvis eldre navne­ form er Fréttarsteinn (også skrevet Fretto- 1331). Dette kan inneholde det ord frétt som vi har i uttrykket ganga til fréttar (se ovenfor s. 289), og navnet kan sikte til at man har trodd ved særegne seremonier å kunne utlokke åpenbaringer av gudenes vilje eller av framtiden. Således har O. Rygh (1880) forklart dette gårdsnavn; men i «Norske Gaardnavne» II s. 272 har han som en rimeligere forklaring fremholdt at Frétt- kan ha vært navn på den 1 En sammensetning med vé er visstnok også iVesong», det gamle navn på den vestlige del av det nåværende Ullensaker sogn; men siste ledd er vanskelig å forklare.

307

lille elv ved Fletstein som løper ned i Nitja på grensen av Skedsmo og Nittedal. Imidlertid kan også et slikt elvenavn (jfr. elven *Frétt eller *Frétta i Sogndal, Sogn) være å forklare på samme måte. Av et elvenavn Frign- (til fregna, å spørre, beslektet med frétt), likeledes med «hellig» betydning, kan også gårdsnavnet Frignareimr, nå Flin dr um, i Ullensaker forklares. Muligens har det på lignende måte knyttet seg tro på velvillige overnatur­ lige vesener til H oil esj ø (Hollisjér, den hulle sjø), gårdsnavn (egentlig sjønavn) i Sørum. - Endelig skal her nevnes at det på Romerike finnes to gårder Asak, begge med sognekirke i middelalderen (likesom Asak i Berg, Østfold), den ene i Sørum og den andre i Skedsmo. III. Hedmark fylke (tidligere Hedemarkens amt). De bygder av fylket som ligger i Glåmas dalføre har få hedenske kultminner å oppvise. Dette er rimelig nok da vi her har å gjøre med bygder som ennå ved hedendommens slutning for den største del var tynt befolket. Til Romerike hørte i gammel tid Od alen. Her finnes bare et Disen (Disiri), et Ull er en (kirkested; visstnok *Ullarin, men skrevet Ullernis sokn i middelalderen) og i nærheten av det et Ullarøy (nå Gjersøyen) i Ulleren sogn i Sør-Odal, og et Fresvoll (FrøyswQllr) i Strøm sogn i samme herred; dessuten er under Strøm kirke nevnt en nå forsvunnen gård Elgjartun. I Solør er bare å merke tre gårder av navnet Hov, i Vinger (preste­ gården), i Grue (Kongshov, Konungs-Hof) og i Hof (kirkested); gården i Grue må opprinnelig ha hett Hof og har fått tillegget Konungs- fordi den engang har vært krongods. I Østerdalen finner vi bare de to navn Hov og Hovin i Elverum. Hedmark, som fra meget gammel tid har vært en velbefolket egn, har derimot mange slike navn. Det usammensatte Hov forekommer her fire ganger som gårdsnavn: i Furnes (ikke langt fra kirke), i Løten (her 308

kirke i middelalderen), i Tomter sogn i Romedal (nær kirke) og sørligst i Stange, i Tangen sogn, ved bunnen av Korsødegårdsvika (likeledes nær kirke); dertil kom­ mer et «Hoff» i en kilde fra 1550, på Heggvindåsen i Vang. Endelig kan man av gårdsnavnene Morthov og Halstenshov i Løten slutte seg til en gammel gård Hof hvorav parter er blitt benevnt etter eierne.1 Det finnes to gårder Torshov, i Løten og ved Vang kirke, et Norderhov (Njardarhof) ved Løten kirke, et Ullinshov (Ullinshof), nå Nes prestegård, og et «Vidarshof» (nå skrevet slik, visstnok riktig; uttalt «Virsu») i nærheten av Vang kirke og det nevnte Torshov. Dette Vidarshof er særlig merkelig som det eneste stedsnavn i landet hvor minnet om et tempel for Vidar er gjemt; jfr. for øvrig * Vidarsskjqlf i Vestfold fylke. Hovin finnes i Rings­ aker, i Furnes (med sognekirke i middelalderen) og på to steder i Nes, i Balleshol sogn på fastlandet (nær den middelalderske kirke på Berg) og på Helgøya i Nes hovedsogn (på det siste sted er navnet i den tid gården ble eid av danske adelsmenn, blitt omgjort til Hovinsholm for å ligne danske herregårdsnavn). Selve navnet Helgøya (Øym helga} betyr utvilsomt «den hellige øy». I Stange finnes et Elton (Elgjartun), i Vang og i Romedal gårder av navnet Vang (begge er kirkested; om andre kultminner nær Vangs kirke se i det foregående og nedenfor), og i Stange en gård Vestad (visstnok * Véstadr og sammensatt med ve'). - Guåker i Stange er i middelalderen skrevet Gudakr og altså å forklare av gud\ av samme opprinnelse er sikkert også Guåker i Nes, og hit hører videre Gudsås i Furnes (ikke langt fra kirke), sammensatt med eieformen i entall guds (skrevet «a Gudisase» 1360). Et Disen (f Disin) finnes i 1 Ifølge O. Kolsrud (MM 1914 s. 95 ff.) har det vært enda to gårder Hof i Løten. Han forklarer nemlig Tofsrud (Toffzo 1520) og Englaug (Englo 1578) i dette herred som Hof i sammensetning med mannsnavnene Tolv og Engle.

309

Vang nokså nær kirken. Med gudenavn er videre sam­ mensatt, foruten de tidligere nevnte hof-navn, Frø berg i Furnes, som i 1399 finnes skrevet «a Friæiubærghi» og f0lgelig må være å henføre til Frøya, og Balleshol, gammelt kirkested i Nes, opprinnelig Baldrsholl, d. e. Balders haug. Gårdsnavnet Fie sak er i Veldre sogn, Ringsaker, heter i gammel form Fylkishaugr. Dette navn, som også forekommer flere ganger ellers, inneholder snarere/y/Åzr, konge, ennfylki, fylke; det sikter vel til en konge som har vært hauglagt her og etter døden - i likhet med bl. a. Olav Geirstad-alv (Flatøyboka II 7) - er blitt dyrket som en gud. Det fortjener oppmerksomhet at her har fra gammel tid av sognets kirke stått. - Endelig skal nev­ nes det forsvunne gårdsnavn «Vdadensakn i Ringsaker som sannsynligvis er feilskrevet for Uddinsakr\ se om dette navn, som også kjennes fra Island, s. 79. IV. Oppland fylke (tidligere Kristians amt). I Gud­ brandsdalen er der atskillige gårder med navnet Hov: sørligst i Lillehammer sogn i Fåberg (i Vingrombygda på vestsiden av Mjøsa); i Øyer (nær middelaldersk kirke); i Sør-Fron (Hove), nabogård til det bekjente Hundorp; i Rustebygda i Sødorp sogn i Nord-Fron; i Breidebygda i Sel sogn, Vågå (her kirke i eldre tid); i Skjåk (Hove, hvor det i middelalderen stod en kirke); dessuten har det vært et Hov i Lesja, nemlig prestegården med sognets kirke. Hove i Fåberg, noe nedenfor Lillehammer, har derimot opprinnelig ikke hettT/o/, men Hofvin. I Fåberg finnes også et Hovland, i Saksumdalen (ikke langt fra Ulleland). Navnet Horgen forekommer i Heidal sogn i Vågå. Videre må merkes L y e n (Lygin) i Vågå, nabogård til Ullinsin (prestegårdenx) 1 På prestegården har det gamle hovedting (allting) for Nordre Gudbrandsdalen vært holdt på et sted som i 1336 er kalt «a Liufærwange». Dette skal visst forstås som ★Ljugarvangr, og første ledd er da nær beslektet med nabogårdens navn Lygin.

310

og Fillinsin, og Vang på tre steder: i Skjåk (Van­ ge) som nabogård til det ovenfor nevnte kirkested Hove, i Ringebu og i Øyer (nå tapt).1 Av heilagr kommer muligens Holmork i Skjåk (Hcelghamork 1339), i så fall «den hellige skog»; men dette kan også forklares av mannsnavnet Helge. — Sikre sammensetninger med gude­ navn er: Frøysen (Frøysin) i Østre Gausdal, Ulleland i Saksumdalen i Fåberg (nær Hovland), og det gamle navn på Vågå prestegård Ullinsin. I Vågå kirkebygd finnes også en gård Fillinsin som det ligger nær å forklare i likhet med Ullinsin: sammensetning av -vin med et ellers ukjent gudenavn *Fillinn (d. e. mark-guden, til tysk Feid «mark», og videre å sammenligne med den finske bygg-gud Pellon-Pek(k)o, av pelto «mark» som er lånt i finsk fra germansk, og gudenavnet Pekko som også stammer fra germansk, egentlig ordet for «bygg», jfr. Byggve ovenfor s. 46). I bygdene langs vestsiden av Mjøsa — Biri og Vardal som i gammel tid tilhørte Hedmark, og Toten - har vi også flere ganger navnet Hov: i Biri hovedsogn, i Snertingdalens anneks og i Østre Toten hovedsogn (prestegården hvor kirken står). Ved kirken i Østre Toten finnes også Vang, nemlig det nåværende Hofsvangen (i middelalderen kalt Vangrinn d Hofiy