Kommunikasjon på sjøen 8200422216 [PDF]

Zitiervorschau

Gunnar Ulseth og Hans L. Dragsnes

Kommunikasjon på sjøen Fartsområde A1

UNIVERSITETSFORLAGET

©

Universitetsforlaget AS 1998

ISBN 82-00-42221-6

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller av­ tale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel.

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i mai 1998 til bruk i videregående skole på studieretning for naturbruk. VK1 i fiske og fangst, i faget kommunikasjon, modul 7. Godkjennin­ gen er knyttet til fastsatt læreplan av februar 1995 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

I denne boka er ca. 40 % skrevet på nynorsk og 60 % på bokmål.

Nynorskdelen er oversatt av Per Arvid Ølmheim.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO Universitetsforlaget på Internett: http://www.scup.no

Illustrasjoner: Omslag: Sats: Trykk:

Se liste på side 223 Tor Berglie Tekstflyt as PDC as

Forord Denne boka er utarbeidet ut fra det fastsatte pensumet for begrenset radiooperatørsertifikat (ROC/GMDSS). Den er utarbeidet av Fagenhet for radioinspeksjon (DN.EI) - Art.nr. 03-0440. For å tilfredsstille kra­ vene til læreplanen har vi lagt betydelig vekt på radiotekniske forhold. Vi har også gitt utbredelsen av radiobølger noe plass for sammenhengens skyld. Departementet har dessuten bestemt at studentene skal være kjent med bruken av den internasjonale signalboka. Det er også tatt med et avsnitt om innhenting av legeråd. Boka dekker pensum i kom­ munikasjon som er fastsatt for skip i fartsområdet Al.

Kurset som leder fram til begrenset radiooperatørsertifikat (ROC/ GMDSS), er vanligvis svært kort. Studentene må derfor være forberedt på å tilegne seg kunnskaper fra minstepensum for Televerket ved selv­ studier. Vi takker Televerket for verdifull hjelp under utarbeidelsen av boka. Vi takker også ElektronikkBransjens Forlag A/S, Oddstøl Radio A/S og Furuno. Noen studenter ved Høyskolen i Gjøvik har interessert seg for Iridium. Vi har fått tillatelse til å gjengi fra deres besvarelse etter behov (Kilde: Frode Barlindhaug, e-post 21.1.98). Andre kilder til avsnittet om Iridium er

Hjemmeside Iridium Digi.no Florida Today The department of Electroical Engineering

Vi ønsker lykke til med studiet! Hans L. Dragsnes og Gunnar Ulseth

1998

Innhold

Kommunikasjon på sjøen..................................... 9 Historikk ................................................................... 9 Begrenset radiooperatørsertifikat .......................... 10 Radiokommunikasjon i Alområdet med moderne utstyr.................................. 12 NMT..................................................................... 13 GSM ....................................................................... 15 DECT ..................................................................... 16 «Nettverk i ett»: flere systemer, én telefon .... 16 DCS 1800 ............................................................... 16 ATM ....................................................................... 17 Personsøk (engelsk: paging).................................. 17 Personsøk med tall.............................................. 17 Personsøk med tekst............................................ 17 Iridium Sat-800 ...................................................... 17 Oversikt................................................................... 18 Oppbygning............................................................. 19 Kommunikasjonskoplinger mellom satellitter ... 19 Jordstasjoner....................................................... 20 Systemkontroll................................................... 20 Iridium-telefoner............................................... 20 MXU (Mobile Exchange Unit) ......................... 20 Iridium og framtiden......................................

Reglement og trafikkforskrifter.......................... Måleplikt............................................................... Målebrev og kjenningssignal.............................. Bruk av kjenningssignalet..................................... Det fonetiske alfabetet og morsealfabetet............ Konsesjon (radiolisens)......................................... Inndraging av radiolisens ..................................... Radiostasjonen ..................................................... Radioplikt........................................................... Merking av radiostasjonen................................. Kontroll............................................................. Innførsel og omsetning av radioutstyr.............. Betjening av radiostasjonen - sertifikatplikt ... Plikter for vakthavende radiooperatør.............. Lytte vakt på nødfrekvensene .............................. Rekkevidde for MF............................................... Nødvendig radioutstyr i Al-området .................. Radiosertifikat....................................................... Godkjenning av RO med internasjonalt sertifikat . Hemmeligholdelse av radiotrafikken .................. Taushetsløfte......................................................... Tjenestedokumenter, oppslag og liknende ..........

23 23 23 24 24 25 26 26 26 27 27 27 27 28 28 29 29 30 31 32 32 32

VHF-radiotelefoni................................................... 34 Radiotelefonsamtaler fra skip til land.....................34 VHF-antenner ......................................................... 35 Betjening av konvensjonell VHF............................. 35 Kanalplan................................................................. 37 Eksempel på oppkalling....................................... 37 Eksempel på svar fra kystradiostasjonen.......... 39 Eksempel på hvordan du bestiller radiotelefonsamtalen..................................................... 39 Eksempel på hvordan ekspedisjonen foregår ... 39 Eksempel på telefonsamtale................................. 39 Eksempel på avslutning og registrering av en radiotelefonsamtale.....................................39 Eksempel på avslutning og registrering............ 40 Utgående radiotelefonsamtale i utlandet.......... 40 Inngående radiotelefonsamtaler ...........................41 Ekspedisjon av radiosamtaler ved utgående trafikk................................................... 41 Selektiv kalling (SSFC)........................................... 42 Digital selektiv kalling (DSC).................................43 Manuell ekspedering ved bruk av DSC............ 45 Automatisk ekspedering av telefonsamtaler (PSTN)........................................... 46 21 Manuell DSC kyststasjon til skip for telefonsamband..................................................... 46 PSTN DSC - automatisk oppkopling fra abonnent......................................................... 47 Eksempel på kalling fra kystradiostasjon.......... 47 Inngående radiotelefonsamtaler i utlandet........ 48 Radiosamband mellom skip.................................49

Radiosamband....................................................... 51 Radiosamband mellom skip og havn/ trafikksentral......................................................... 52 Kystverkets sjøtrafikktjeneste.............................52 Eksempel på oppretting av radiotelefonsamband mellom skip og havn............................ 53 Bruk av riktig navn på stasjoner innenfor den maritime mobile radiotjenesten.......................... 54 Lostjenesten............................................................. 55 Eksempel på utveksling av informasjon mellom et lossøkende skip og losstasjonen............................................................... 55 Taksering og ekspedisjon av radiosamtaler.......... 56 Radiotelefonsamtaler uten takst.......................... 57 Utgående trafikk...................................................57

Internasjonal avregningskode (AAIC)................ 57 Radiotelegrammer .................................................. 58 Taksering...............................................................58 Radiotelegrammer uten takst................................ 58 Telefonering av radiotelegrammer...................... 58 Radiodagbok.............................................................59

Navtex-mottakeren........................................... Betjening........................................................... Tildeling av sendetider for NAVTEX.............. Nummereringen av meldingene........................ Meldingsformat................................................. NAVTEX-melding...........................................

Sikringstjeneste.......................................................61 Nødtrafikk ...............................................................61 Nødsignal og nødtrafikk...................................... 62 Nødkalling og nødmelding.................................. 63 Sending av MAYDAY-melding.......................... 64 Etterfølgende kommunikasjon............................ 64 Øvingseksempel...................................................65 Sammendrag............................................................. 69 Signallogistikk og heiming fra EPIRB til helikopter............................................................... 69 Hjelpemann ved overføring fra redningsfarkost til helikopter............................................ 70 Kommunikasjon ved overføring fra redningsfarkost til helikopter.............................. 71 Kvittering for mottak av nødmelding.................. 71 Radiotelefoninstruksens artikkel 17.................... 72 Radiotaushet............................................................. 72 Følg med i nødtrafikken................................ 73 Forbudt med forstyrrende trafikk på nødkanalene........................................................... 73 Kyststasjonens plikt til å varsle om nødmeldingen....................................................... 73 Nødberedskap opphørerhelt eller delvis............. 73 Redningsaksjonen innstilt.................................... 74 Nødmelding sendt av stasjon som selv ikke er i nød........................................................... 74 Øvingseksempel på Mayday Relay...................... 74 Hastertrafikk....................................................... 77 Hastersignal........................................................... 77 Hasterkalling og hastermelding til alle stasjoner................................................................. 78 Hasterkalling og hastermelding adressert til kystradiostasjon................................ 79 Mottak av hastersignal........................................ 79 Legeråd (MEDICO).............................................80 Tryggingstrafikk....................................................... 81 Tryggingssignal..................................................... 81 Tryggingssignalet og tryggingsmeldingen.......... 81 Sending av tryggingssignal.................................. 81 Adresse................................................................. 81 Meldinger til sjøfarende (engelsk: Notices to Mariners)............................ 82 Noen værvarslingsområder.................................. 83 Kart over varslingsområder .................................... 83

GMDSS-sendarar og nødpeilesendarar............ 96 GMDSS-utstyr ..................................................... 96 Regelverket i DNV om radiosikringsutstyr ........ 96 Klassevilkåra for skipet..................................... 96 Utstyrskrav......................................................... 97 GMDSS NAVTEX............................................... 98 Sikringstiltak..................................................... 99 Nødpeilesendare................................................... 99 COSPAS-SARSAT-SART- systemet.............. 99 EPIRB............................................................. 100 COSPAS-SARSAT-systemet............................. 100 Dekningsområdet for nedlesestasjonane........ 100 Antenna........................................................... 101 Batteriet........................................................... 101 MMSI ................................................................. 102 Bruken av MMSI i EPIRB, peileutstyr og VHF-radio................................................... 102 ADR-VHF-peileapparat...................... 103 Heiming på VHF-signal (homing beacon)........ 104 Plassering om bord......................................... 104 Frigjeringsmekanismen................................... 105 Straumtilførsel................................................. 105 Vedlikehald..................................................... 105 Sjekkpunkt....................................................... 105 Manuelle VHF-nødpeilesendarar.................... 106 PLB, Personal Locator Beacon...................... 107 Kommunikasjonssett....................................... 107 SAR..................................................................... 108 Radartransponder............................................. 109 Identifisering................................................... 109 Bruk................................................................. 109 Verkemåte....................................................... 109 Konvensjonell radarreflektor ............................. 111

Navtex....................................................................... 87 Meldeplikt for norske skip gjennom AMVER .... 87 Ansvar for å overholde meldeplikten.................. 88 Navigasjonsvarsler i NAVTEX-systemet .............. 89

Teknikk og systemforklaring.......................... Elementær elektroteknikk................................... Likestraum som kraftforsyning...................... Retninga på elektronstraumen........................ Elektrolytt i tørrelement (lommelyktbatteri). . Elektrolytt i eit blybatteri................................. Ventilregulerte blybatteri og elektrolyttar.... NiFe- og NiCd-batteria................................... Seriekopling..................................................... Parallellkopling............................................... Isolator............................................................. Nyttige råd....................................................... Oppbygginga av krinsar................................... Feltretning og venstrehands- og høgrehandsregelen...........................................

89 90 91 92 92 93

113 113 113 114 114 115 115 115 116 117 117 118 119 121

Venstrehandsregelen for ei straumsløyfe og ein spole........................................... Berbar multitestar............................................. Krinsbrot......................................................... Vekselstraum som kraftforsyning.................. Storleiken på ladelikerettarane........................ Likestraum til likestraum................................. Harmoniske, sinusforma svingingar................ Uharmoniske svingingar................................ Modulasjon....................................................... Radioteknikk....................................................... Fluks og induksjon........................................... Konvensjonelle telefonlinjer.......................... Mikrofonar....................................................... Kolkornmikrofonen......................................... Kondensatormikrofonen................................... Elektrody nami sk mikrofon.............................. Høgtalarar......................................................... Radiobølgjer - frekvens og bølgjelengd.......... Frekvens og bølgjelengd................................. Amplitudemodulert kringkasting (AM).......... Frekvensmodulert kringkasting (FM)............ Reserveutstyr og verktøy.................................

121 121 122 122 123 124 125 127 127 128 128 129 129 129 129 130 130 131 131 133 133 135

MEDICO......................................................... 165 Legeråd........................ 165

Vedlegg 1............................................................. 170 Vedlegg 2............................................................. 177

Vedlegg 3............................................................. 178 Vedlegg 4............................................................. 186 Vedlegg 5............................................................. 187 Vedlegg 6............................................................. 188

Vedlegg?............................................................. 189 Vedlegg 8............................

190

Vedlegg 9............................................................. 191 Vedlegg 10........................................................... 195 Vedlegg 11............................................................. 196

Signalering......................................................... Innleiing ............................................................. Oversikt over kapittel og innhald i signalboka Signalflagg ......................................................... Tydinga av dei viktigaste signalflagga.............. Einbokstav-, tobokstav- og trebokstavsignala . Nødsignal ........................................................... Radiotelefonprosedyre ....................................... Livredningssignal ............................................... Merchant Ship Search and Rescue Manual Mersar................................................. Signaliseringsmåten ........................................... Lydsignalering med fløyte ................................. Tekniske detaljar for lydsignalapparat............ Klokke og gongong............................................. Lyssignalering med morselampe........................

137 137 139 141 142 143 149 151 153

Vedlegg 12............................................................. 202

Vedlegg 13............................................................. 213 Vedlegg 14............................................................. 215 Vedlegg 15............................................................. 217

Vedlegg 16............................................................. 218

156 160 161 162 163 164

Vedlegg 17............................................................. 219 Termliste............................................................... 220

Stikkord................................................................. 222

Mål Etter at du har gjennomgått dette kapitlet, skal du - ha detaljert kjennskap til reglementer og instruk­ ser som gjelder korrespondanse, særlig de delene av bestemmelsene som vedrører sikkerheten til mennesker

- kunne bruke det fonetiske alfabetet ved alle former for ekspedisjon

Historikk Det er hundre år siden det første gang ble gjennomført en vellykket overføring av radiosignaler uten bruk av ledningen En lærebok i kom­ munikasjon kan neppe sendes i trykken uten å nevne Marconi. Gjen­ nom sine eksperimenter klarte han å overføre radiosignaler fra Europa til Amerika i 1901. De store fysikerne Maxwell og Hertz hadde kort tid før dette, på eksperimentstadiet, påvist de elektromagnetiske bølgene.

Det ble Marconi som fikk størst innflytelse på utviklingen og forståel­ sen av spredningen av de elektromagnetiske bølgene. For dette sikret han seg en ærerik plass i historien. Sammen med Braun fikk Marconi nobelprisen i fysikk i 1909. Marconi arbeidet med radiokommunika­ sjon til lands og til sjøs fram til midten på 1930-tallet.

Figur 1.1 Morsenøkkel for lyd eller lys slik den har sett ut de siste hundre år

Siden den forsiktige starten for hundre år siden har teknologien gjort det mulig å sende radiosignaler med enhver frekvens. Etter hvert som man rykket fram i frekvensspektret, har visse fellestrekk ved anlegg og deler ført til en inndeling i lavfrekvens-, høyfrekvens- og ultrahøyfrekvensteknikk. Da gruppen superhøyfrekvensteknikk ble føyd til på utviklingsstigen, ble det ikke så lett å finne navn med nye og sterkere superlativer for en videre inndeling. Ved de siste frekvens- eller bølgeområdene som ble erobret, dreier det seg om helt nye konstruktive utforminger av byggeelementene. Disse har andre egenskaper enn dem man hadde til rådighet bare for noen få år siden.

Krav til store antenneinstallasjoner avtar ved økende frekvenser. Alle­ rede ved 450 MHz er kravet til antenne ganske beskjedent. Det domine­ rende konstruksjonselementet var tidligere en svingekrets med spole og kondensator, med radiorør og så videre. Ved høyere frekvenser går den typiske svingekretsen over til å bli et konsentrisk lederstykke. Den består av en hul sylindrisk leder med en annen leder i midten. En slik leder blir kalt en koaksialleder (eller koaksialkabel). Denne teknologien er under forbedring, og signaltransporten vil snart bli erstattet av fiberoptikk. De vanlige koaksialkablene har en impedans på cirka 50 ohm. Fiberoptikken overfører signalene uten tap i signalstyrke.

10

Kommunikasjon på sjøen

Begrenset radiooperatørsertifikat Denne boka tar sikte på å dekke pensumet for kandidater til begrenset radiooperatørsertifikat for den maritime mobile tjenesten som omfattes av fartsområdet Al med god margin. Fartsområde Al er avmerket på kart i hele verden.

Figure 1-1-2 Approximate locations of operational and planned Sea Areas Al, A2 and the HF DSC coast stations (Asia and Oceania)

Figur 1.2 Kart over Al og A2-områdene. Kilde: GMDSS-håndbok, utarbeidet av IMO

11

Kommunikasjon på sjøen

Det blir også lagt vekt på at brukerne av denne boka skal kunne gjøre seg kjent med bruken av den internasjonale signalboka, og kunne mor­ sealfabetet godt nok til å identifisere nødsignaler og radiofyr.

Da kursets pensumskrav er svært omfattende og kurset temmelig kort, vil vi anmode kursdeltakerne om å konsentrere seg om de elementære kunnskapene som trengs for å betjene instrumentene, slik at sertifikat kan utstedes. Deretter anbefaler vi at stoffet blir gjennomgått nøyere der behov for ytterligere kunnskaper er nødvendig. Den stiplede linja nærmest land viser hvor langt ut fra land Al-området rekker. Sertifikatet ROC/GMDSS gjelder bare for dette området.

Figure 1-1-1 Approximate locations of operational and planned Sea Areas Al, A2 and the HF DSC coast stations (Europe and Africa)

Figur 1.3 Kart over Al- og A2-områdene. Kilde: GMDSS-håndbok, utarbeidet av IMO

12

Kommunikasjon på sjøen

Figure 1-1-3 Approximate locations of operational and planned Sea Areas Al, A2 and the HF DSC coast stations (North and South America)

,

, '

Figur 1.4 Kart over Al- og A2-områdene. Kilde: GMDSS-håndbok, utarbeidet av IMO

Radiokommunikasjon i A1området med moderne utstyr I dette avsnittet skal vi ta for oss hvilke alternative kommunikasjons­ midler som for tiden blir benyttet både om bord og på land. Når elevene har lest avsnittet, skal de kunne velge det utstyret som til enhver tid gir det beste og billigste alternativet innenfor Al-området.

13

Kommunikasjon på sjøen

Når kravene i henhold til GMDSS er tilfredsstilt, kan vi utstyre skipene våre med hva vi ønsker av egnet tilleggsutstyr, dersom det ikke utgjør en hindring for signalene fra påbudt utstyr. På norskekysten og i store deler av Al-området i Østersjøen kan god kommunikasjon bli opprettet med et enkelt «landbasert» radioutstyr. For øyeblikket (januar 1998) har du valget mellom to typer NMT, men flere satellittbaserte kommu­ nikasjonssystemer er under utvikling. Den første vil være i drift fra høs­ ten 1998 og hete Iridium.

NMT Det nordiske mobiltelefonsystemet (NMT) er blitt en suksess både i Europa og i andre deler av verden. Det finnes to systemer: 1 NMT 450 arbeider på en frekvens i nærheten av 450 MHz (er i ferd med å bli nedlagt)

2 NMT 900 arbeider på en frekvens i nærheten av 900 MHz NMT 450 kom på markedet på begynnelsen av 1980-tallet, og ble etter hvert det viktigste kommunikasjonshjelpemidlet om bord. SALORA var markedsleder i de første årene. Dette merket ble siden til MOBIRA og NOKIA. Senere er det kommet mange aktører på dette markedet. Prisen på utstyret er helt nede i én krone, det innebærer at prisen på utstyret er lagt inn i brukerkostnaden. NMT 450 var svært robust, men den påståtte mobiliteten var heller liten i forhold til mer moderne apparater. De første apparatene var mellom tre og sju kilo tunge. Dagens modeller er mer brukervennlige, og de minste veier bare 300 gram. Kvaliteten på gjengivelser av samtaler er i dag bedre enn på noe annet mobiltelefonsystem som finnes på marke­ det. Tidligere bestod en NMT av 1 batterilader (nett til driftsspenning og strømtype) 2 batteri (ikke nødvendig ved oppkopling mot nettet) 3 S/M-del (sender- og mottakerenhet - engelsk: «transceiver») 4 tastatur med betjeningsenhet (engelsk: Keyboard) som kunne være «telefonrøret» Det ble installert mange NMT-sett av disse merkene om bord. Prisen var i 1983 hele 27 000 kroner. Settene betjente man som en vanlig moderne telefon med stjerne og firkant. Man kunne installere opptil førti forhåndslagrede nummer (hurtignummer).

Etter hvert fikk man så mye trafikk over NMT-koplingene at det opp­ stod overbelastninger. I perioder kunne det i utsatte strøk derfor bli lenge å vente på summetone. Televerket tok konsekvensen av den store etterspørselen på linjenettet og bygde ut kapasiteten der det var behov for det. NMT-nettet til Telenor er blitt godt og strategisk riktig utbygd. Det har en mye bedre dekning enn de nye landbaserte mobiltelefonnettverkene har. Det er flere utstyrsleverandører som mener dette. Den maritime rekkevidden er over 70 kilometer eller cirka 38 nautiske mil, avhengig av antennehøyden.

14

Kommunikasjon på sjøen

Her er noen nyttige opplysninger: - Alle NMT-telefoner er produsert for sitt nett, og det skilles derfor mellom 450- og 900-telefoner - Telefon og abonnement henger sammen i NMT-systemet. Abonne­ mentet programmeres inn i telefonen hos utstyrsforhandleren - Du kan legge inn egen kode mellom telefon og operatør i systemet (Telenor Mobil), slik at abonnementet ikke kan bli misbrukt - Overføring av data og faks er med visse telefonmodeller mulig på begge NMT-nettene - Det finnes tilleggstjenester for viderekopling og mobilsvar både for NMT 450 og NMT 900 Myndighetene kom etter hvert fram til at man kunne bygge ut et mindre kostbart system for å dekke tettstedenes store behov for kommunika­ sjon. De valgte da et frekvensområde i nærheten av 900 MHz. Valget av denne høye frekvensen gjorde det mulig å bruke sendere med lavere utgangseffekt. Dette forenklet både sender og mottaker betraktelig. Set­ tene ble nå vesentlig mindre i både omfang og strømforbruk. Likevel ble rekkevidden noe redusert i forhold til NMT 450. Rekkevidden var likevel tilfredsstillende for de fleste kystbåter langs store deler av kys­ ten.

På dette frekvensområdet vil radiosignalet følge tilnærmet rettlinjede baner og kan sammenliknes med lysbanen. Dersom det oppstod brudd fordi signalet forsvant bak en holme, måtte man vente til man kom ut av blindsektoren. Lokaliseringen av senderne tok hensyn til de fleste behov for dekningsområdet. Men med det topografiske mangfoldet i Norge er det vanskelig å unngå blindsektorer, ja i praksis umulig der­ som radiosignalene skal genereres av jordstasjoner. Mange installerte også telefaks på disse mottakerne. Kommunikasjo­ nen til sjøs ble dermed ytterligere forbedret. Overføringshastigheten (engelsk: autobaud) er maksimum 2400 b/s. Denne hastigheten er opti­ mal. Det er innebygd flytkontroll på disse apparatene, og den kan under ugunstige radioforhold automatisk redusere hastigheten, til for eksem­ pel 1200 b/s.

Figur 1.5 En kystradiostasjon

Dataoverføringen av tunge grafikkfiler med denne hastigheten er svært langsom. En side bruker cirka to minutter per telefaks. Overføring av korte meldinger (e-post) er hurtigere fordi slike filer inneholder lite data (liten filstørrelse). For å redusere overføringstiden komprimerer man filene under sending og mottak. Filene må da «pakkes ned», det vil si komprimeres med et spesielt program (engelsk: zip) og senere pak­ kes ut igjen (engelsk: unzip). Filstørrelsen kan dermed reduseres med opptil 90 %. Det reduserer overføringshastigheten noe. Analogt NMTutstyr er uegnet for overføring av data fra pc. Likevel kan man med denne hastigheten få til en viss nyttekommunikasjon over Internett mel­ lom skip og hjemme-pc. Vedlegg av grafikkfiler anbefales ikke. Overføring av data fra pc innebærer bruk av modem. Ved stasjonært NMT-utstyr kan man bruke vanlige modem. Man plugger da inn en vanlig telefonledning i telefonkontakten.

Har man typisk bærbare apparater, må man ha et PCMCIA-modem både i NMT-settet og i pc-en.

15

Kommunikasjon på sjøen

GSM GSM står for Global System of Mobile communication og er et digitalt telefonnett med kort rekkevidde som er i ferd med å erobre verden. På 1990-tallet ble GSM-systemet tatt i bruk. GSM har i dag millioner av brukere over hele verden. I år 2000 regner man med over 100 millioner brukere i over hundre land.

30 km fra hovedsenderen vil signalet være for svakt, på grunn av den teknologien som er brukt, og være truet av forvrengning. Differanseverdien for sende- og mottakstidspunktet er avgjørende for de innlagte grenseverdiene for forvrengning, ekkovirkning og generelle moduleringsfeil. Man har valgt å redusere kravene til rekkevidde på bekostning av størrelse og vekt. De bærbare GSM-telefonene er vanligvis de min­ ste. Vekten er kommet ned i 200 gram for de minste apparatene (1997). For å oppnå en tilfredsstillende dekning trenger man mange koplingsstasjoner. Hver koplingsstasjon er nå på størrelse med et 12 V marinebatteri og veier cirka 5 kg. En slik stasjon kan på en gang betjene tusen­ vis av overføringer. Investeringskostnadene er beskjedne. Derfor velger de fleste leverandører av teletjenester en høy tetthet av koplinger i ste­ det for å utvikle telefoner med lengre rekkevidde. En sideeffekt av den korte rekkevidden er at man kan begrense interferens fra telefoner uten­ for vanlig rekkevidde. Telefonene holder kontakt med flere koplinger samtidig for å kontrollere signalstyrken. Til enhver tid stiller den seg inn på det beste signalet.

Med sitt digitale grensesnitt har GSM kapasitet til mye mer enn ren telefoni: Om lag 5000 ulike tjenester er tilgjengelige for GSM-brukeren. Noen av de mest brukte tjenestene er: - mobilsvar der en legger igjen sin personlige hilsen - tekstmeldinger/SMS. Kan sendes enkeltvis eller gruppevis med opptil 160 tegn om gangen - data-/faksoverføringer. GSM-nettet har kapasitet til en overførings­ hastighet på 9600 kbit/s - viderekopling på fire ulike nivåer - mulighet for telefonkonferanse - bytte mellom flere samtaler - samtale venter Datahastigheten på GSM-nettet vil øke gradvis, noe som gjør større fil­ overføringer og videokonferanser mulig. Med tiden vil GSM-nettet bli et verdensomspennende nett. I dag kan europeiske GSM-brukere bruke sin SIM-brikke på enkelte steder i USA.

Digital overføring av radiosignaler gir et tilnærmet støyfritt mottak. Dette har stor betydning for feilsignaler under overføring av data. Der­ med kan en med lave investeringer bruke simpleks- og duplekssystemer og gjennom dette få tilgang til databaser overalt i verden. Det er nærlig­ gende å nevne Internett, et kommunikasjonstilbud som det i framtiden vil bli vanlig å bruke. På Internett får man tilgang til e-post, og det vil være svært praktisk for overføring av tekst mellom skip og land. I dag koster det penger for å kople seg opp på Internett, men det er en relativt liten investering i forhold til den store nytteverdien.

16

Kommunikasjon på sjøen

Maritime installasjoner med krav til problemfritt nærsamband bruker helst en trippel-installasjon. Den består av NMT 450, NMT 900 og GMS i nettverk, «nettverk i ett». Ved telefonering (oppkall) skaffer du deg automatisk forbindelse etter en logisk prioritetsrekke, avhengig av skipets posisjon. 1 havn

Nært land < 30 nm

Lenger fra land > 30 nm

1 GSM (digital) 2 NMT 900 (analog)

1 GSM < 5 km 2 NMT 900 3 NMT 450 (analog)

1 NMT 900 2 NMT 450

Du kan også prioritere manuelt.

DECT DECT står for Digital Enhanced Cordless Telecommunications og er en ny og forbedret utgave av den telefonen mange bruker hjemme. Den er tatt med her fordi den spiller en viktig rolle i internkommunikasjon om bord. Blant mange fordeler i forhold til de vanlige trådløse telefo­ nene er den krystallklare kvaliteten på gjengivelse av tale, avlyttingsskjermingen og muligheten for sammenkopling på nett. På denne måten kan man bevege seg over større områder med telefonen, for eksempel i et industrianlegg eller et kontorbygg. DECT kan sammen­ liknes med et GSM-nett laget for bruk i et begrenset område. For et skip eller en bedrift med større bygninger der medarbeiderne beveger seg mye, er det mange fordeler ved å ha et slikt trådløst system. Uansett hvor en medarbeider oppholder seg i skipet, vil sentralbordet nå ved­ kommende med telefoner og beskjeder. Telefonsignalet er like sterkt uansett hvor brukeren oppholder seg, og brukeren vil ikke merke at vedkommende flytter seg fra én senderradius til en annen. Har man en digital hussentral, kan man også sende tekstmeldinger mellom telefo­ nene og sentralbordet. Dette systemet har store fordeler som internt cal­ linganlegg.

«Nettverk i ett»: flere systemer, én telefon For tiden arbeides det med å få koplet DECT sammen med DCS 1800 og vanlig GSM. Det vil gjøre det mulig å ha bare én telefon. Når dette er en realitet, vil telefonen automatisk slå seg over på GSM/DCS når man forlater DECT-området. Et slikt system kan ikke brukes på de tele­ fonene som selges i dag.

DCS 1800 Figur 1.6 Datamaskin/telefon

GSMs nye avlastingssystem er kalt DCS 1800 eller GSM 1800, og bru­ ker en frekvens på 1,8 GHz. Den har kortere rekkevidde enn dagens GSM. Den vil være egnet for internkommunikasjon og for vanlig kom­ munikasjon i et tettbefolket område. Det blir arbeidet med å få flere mobiltelefonsystemer innebygd i samme telefon.

17

Kommunikasjon på sjøen

ATM ATM (engelsk: asynchronous transfer mode) er neste generasjons ISDN-nettverk. Det vil gi oss overføringshastigheter på 155 Mbit/s (megabit per sekund), med maks-kapasitet på 640 mbit/s. Det er en svært høy overføringshastighet. Dette systemet vil sannsynligvis bli tatt i bruk i år 2001. Bill Gates og Microsoft står bak prosjektet. Det er opp­ muntrende å se at overprising av programvare endelig ser ut til å komme samfunnet til gode, litt etter litt.

Personsøk (engelsk: paging) Det finnes to personsøksystemer: personsøk med tall og personsøk med tekst.

Personsøk med tall Den som søker deg, vil gi deg beskjed om å ringe tilbake ved å taste inn sitt eget telefonnummer og gjennom personsøkertjenesten sende det til din personsøker. Nummeret vil dermed bli vist i din tegnrute (engelsk: display). Man kan selvfølgelig også lage et eget tallkodesystem og slik sende meldinger: 1 kan bety at møtet er utsatt, og så videre. Det er du som bestemmer. Dette systemet er veldig brukervennlig.

Personsøk med tekst Personsøkere med tekstmuligheter har flere muligheter enn personsøk med bare tall. Du kan skrive meldinger, og dermed sende langt mer utfyllende beskjeder. Mottakeren slipper å ringe tilbake for å høre hva det gjelder, meldingene kan være fullstendige og personlige. Person­ søkeren kan også koples til din e-postadresse og gi deg melding om innkommet e-post. Gjennom personsøkeren kan du også motta veimeldinger og liknende. ERMES er navnet på en ny generasjon personsø­ kertj eneste som for tiden er under utvikling.

ot>s!

For maritimt bruk vil personsøk fungere godt i havn. Ellers vil behovet om bord for intern nummerering (engelsk:

paging) oppfylles med disse enkle instrumentene.

Iridium Sat-800 Iridium er et kommunikasjonsprosjekt som ble startet av Motorola Inc. Det består av 66 LEO (engelsk: Low Earth Orbit) satellitter som vil gi kommunikasjonsdekning til hele Jorden. Prosjektet har en kostnads­ ramme på fem milliarder dollar og skal være operativt i september 1998. Iridium-systemet er et satellittbasert digitalt kommunikasjons­ system, det er utarbeidet for abonnenter over hele verden som har til­ gang til bærbare telefoner og personsøkere med tale, data og faks.

18

Kommunikasjon på sjøen

Iridium-satellittene er utviklet av Motorolas Satellite Communications Division (SATCOM). Med en global dekning som utgangspunkt ble ingeniørene enige om at systemet krevde LEO-satellitter. Disse satellit­ tene ville bli relativt små. For å bli bygd måtte de ha en enkel konstruk­ sjon, siden kunne de bli sendt opp og bli erstattet for en relativt billig penge.

Oversikt Utviklingsprosessen - Først påtenkt i 1987 av utviklingspersonell hos Motorola, Inc. De dannet prosjektgruppen Iridium-LLC, som siden er blitt et eget børsnotert selskap med egne datterselskap - Den første satellitten ble skutt opp i 1997, og i september 1997 var 34 satellitter skutt opp i rommet - Systemet skal være i drift i løpet av 1998 Satellittene i rommet - Systemet består av 66 LEO-satellitter som går i sirkulær bane 780 km over jordoverflaten - Elleve satellitter i seks plan skal gi full dekning på Jorden, polområ­ dene inkludert - Seks reservesatellitter skal skytes opp som støtte (engelsk: backup) - Satellittenes levetid er fra fem til åtte år, avhengig av solcellepanelene - Hver satellitt er 13 m lang og 4 m bred

Kommun ikasjon - Bruker L-båndet til Iridium telefonkommunikasjon, det vil si fre­ kvensbåndet mellom 1616 og 1626,5 MHz - Porter (engelsk: gateways), som knytter satellittnettverket og intersatellittkoplinger til det eksisterende telenettet på Jorden. Kommunikasjonskoplingene mellom satellittene bruker Ka-båndet fra 19,4 til 19,6 MHz for koplinger ned, og 29,1-29,3 MHz for koplinger opp - Tale-, data-, faks- og personsøkertjenester kan foregå over Iridiumsystemet - QPSK med FDMA/TDMA brukes for å oppnå en taleoverføringshastighet på 4,8 kbps og en dataoverføringshastighet på 2,4 kbps

Lenkemarginen er 16 dB for data- og stemmeoverføring. Tekniske spesifikasjoner - Til sammen 66 satellitter + 6 reserver - Seks sirkulære plan, elleve operative satellitter og en reserve per plan - Avstanden fra jordoverflaten er 780 km - Satellitten beveger seg rundt Jorden på 100 minutter, noe som gir en fart på nesten 400 km/min

Celler som dekker hele jordoverflaten - 48 punkter på hver satellitt for høy signalkvalitet og spektrumeffektivitet - Lenkemargin (engelsk: link): 16 dB for tale - QPSK er valgt med tanke på båndbredde og signal- og støyforhold

19

Kommunikasjon på sjøen

- Intersatellittkoplinger: Hver satellitt i konstellasjonen er koplet sammen med fire andre ved radiotransmisjon - Vekt: cirka 689 kg (1500 pounds) - Levetid: 5 til 8 år

Kommunikasjonskoplinger L-bånd: (1616-1625,5 MHz) Iridium telefonkommunikasjon Ka-bånd: (19,4-19,6 GHz for koplinger ned, 29,1-29,3 GHz for kop­ linger opp) Intersatellittkoplinger, porter (engelsk: gateways), mater til koplingsforbindelser

Oppbygning Iridium-satellittene vil gå i sirkulær bane om lag 780 km over jordover­ flaten. De skal kommunisere direkte med Iridium-telefonene og indi­ rekte med andre enheter som jordstasjoner eller porter (engelsk: gate­ ways). Hver av de 66 satellittene i konstellasjonen vil overlappe hverandre når det gjelder dekning av Jorden. Satellittene vil i all hoved­ sak bestå av en batterimodul med solcellepanel som energikilde, antenneelementer for kommunikasjon mellom satellittene og jordstasjonene og direkte med Iridium-telefonene. I tillegg vil de inneholde utstyr lik det som i dag finnes i store teleanlegg rundt om på Jorden. De vil være 13 m lange og 4 m brede og veie cirka 690 kg. Det er Motorola Satellite Communications Division (SATCOM) som har utviklet dem. Hver enkelt satellitt har en 48-cellers antenne, og hver enkelt celle eller stråle kan styres separat. Disse overlapper hverandre på samme måte som satellittene gjør seg imellom. Ved ekvator vil det være minimal overlapping, men i de polare områdene vil strålene blande seg slik at funkjonen hos enkelte slår seg av. På samme måten kan cellene settes ut av drift på grunn av vedlikehold og operasjoner fra nettverksadminis­ trasjonen.

Kommunikasjonskoplinger mellom satellitter Krysskoplinger mellom satellitter er utgangspunktet for at satellittene seg imellom kan overlevere samtaler og informasjon. Slik vil det til enhver tid være dekning over hele Jorden, og slik blir samtalene opp­ rettholdt. Denne overleveringen kan foregå mellom satellitter i samme plan eller i tilstøtende plan. Som det eneste systemet som gjør bruk av disse koplingene, er Iridium-systemet det eneste som også vil dekke pol- og havområder.

Krysskoplingstransmisjonen vil foregå i Ka-båndet mellom 23,18 og 23,38 Ghz. Satellittene er fordelt med 11 satellitter i hver av de seks banene. Satellittene roterer samme vei, det vil si at de går opp på den ene siden av Jorden, krysser over nær Nordpolen, og går ned igjen på den andre siden. En satellitt kan kommunisere med fire andre: to i samme plan og to i til­ støtende plan. Vinkelen mellom hver av satellittene i en bane er 37 gra-

20

Kommunikasjon på sjøen

der, mens vinkelen mellom de tilstøtende banene er 31,6 grader. Et unn­ tak er mellom bane 1 og 6, der vinkelen bare er 22 grader. Årsaken til dette er at satellittene i disse banene vil gå motsatt vei, slik at effektivi­ teten når det gjelder dekningen, ikke er like høy som i resten av konstel­ lasjonen. Faseforskyvningen mellom disse planene, er halve avstanden mellom disse satellittene. Dermed minker faren for uhell i forbindelse med satellittenes bevegelse. Den minste avstanden som kan være mel­ lom satellitter, er 223 km.

Jordstasjoner Hovedmisjonen til jordstasjonene, eller portene (engelsk: gateways), er å opprette samband mellom Iridium-satellittene og det eksisterende telenettet. De vil gjøre det mulig å nå enhver annen telefon i verden som er knyttet opp mot enten det faste telenettet eller mobiltelefonnet­ tet. Den viktigste enheten i terminalen er en Siemens EWSD-basert D900-veksler. Den gjør det mulig å integrere Iridium-systemet med det landbaserte telekommunikasjonsnettet (PSTN) på samme måte som GSM-systemet.

Systemkontroll Systemkontrollen ligger utenfor Washington DC i USA, og fungerer for øvrig som en administrerende enhet med ansvar for satellittkontroll og nettverksadministrasjon. I tillegg er tre TTAC-er (engelsk: Telemetry, Tracking and Control Centers) knyttet direkte opp mot denne sys­ temkontrollen, med hovedansvar for satellittenes plassering under opp­ skyting og i banen.

Iridium-telefoner Med de unike Iridium-telefonene kan brukeren kommunisere direkte med sattellittene i nettverket uten å gå veien om eksisterende nettverk og jordstasjoner. Telefonens dobbeltmodus gjør at den også kan gjøre bruk av eksisterende mobilnett. Takket være et RS232-grensesnitt kan telefonene også sende datafiler og faks. Enheten vil gjøre bruk av QPSK med TDMA/FDMA og vil ha en transmisjonsrate på 2400 baud.

MXU (Mobile Exchange Unit) MXU er en enhet som skal sørge for at fjerntliggende telenettverk får den samme tilgang til Iridium-systemet som nettverk i sentrale deler av verden. Telefonbokser med solcellepanel vil bli plassert i de områdene som i dag har dårlig infrastruktur på telekommunikasjonsområdet. Telefonen er flyttbar og kan også koples til vanlig nettspenning. Iridium vil komme med egne personsøkere i lommeformat med mulighet til å motta 66 beskjeder.

21

Kommunikasjon på sjøen

Iridium og framtiden Snart vil det være mulig for alle å bruke en telefon til samtalene sine. Med et trådløst system for hele verden vil satellittsystemer tilby en løs­ ning som trolig vil bli perfekt for mobil kommunikasjon. Iridiums tje­ nester vil være tale, personsøking, data og telefaksoverføringer. Bru­ kere av Iridium vil benytte små telefoner og personsøkere for kontakt med andre brukere over hele verden. Et sterkt satellittsignal (16 dB koplingsmargin) sørger for høy kvalitet på kommunikasjonen. Selv om brukerens lokasjon er ukjent, vil systemet sørge for global overføring ved å søke etter lokasjonen til telefonen. Et eneste Iridium-telefonnummer muliggjør kontakt med hele verden.

«Telefonen minner meg om et barn, den bare vokser raskere. Hva framtiden vil bringe den, vet ingen - men jeg ser nye muligheter for den - og nye bruksmåter.»

Alexander Graham Bell, 1876. Det globale markedet for satellittelefoni vil øke fra dagens 130 000 til 8 millioner brukere i løpet av fem år. Flere av de planlagte satellittsystemene vil likevel få problemer fordi det ikke finnes kunder nok. Ship­ ping- og eksportbedrifter i Norge vil være blant de første til å prøve den nye satellittelefonen som kommer i kommersiell drift i september neste år. Etter hvert vil telefonbokser med solcellepanel og personsøkere bli tilgjengelig for alle. Mobiltelefoni vil bli betraktelig bedre ved bruk av det nye satellittsystemet. Stort sett all kommunikasjon vil kunne foregå over dette systemet. Prisen på de to aktuelle mobiltelefonmodellene som skal lanseres, kom­ mer på vel 25 000 kroner, mens minuttprisen vil ligge over dagens pri­ ser. Motorolas siste og kanskje mest ambisiøse satellittprosjekt går under navnet Celestri og vil koste 90 milliarder kroner. 63 satellitter skal levere høyhastighets dataformidling og kringkasting til internasjo­ nalt næringsliv, kringkasting og telekomindustri. Det er sannsynlig at Iridium aldri vil bli en integrert del av GMDSS. I likhet med deler av INMARSAT-systemet vil det likevel forenkle mulighetene for å komme fram raskt og effektivt på telefon og telefaks. Iridium har i øyeblikket for lav overføringshastighet til at det vil være interessant å bruke det til overføring av datafiler. Derfor er det svært sannsynlig at skipsfarten bare vil bruke dette systemet dersom kostna­ den på telefontjenester blir konkurransedyktig. Med en varslet pris på cirka 20 norske kroner per minutt er det sannsynlig at det vil gå lang tid før det blir tatt i bruk om bord. Større konkurranse på kommunikasjonsmarkedet vil kanskje føre til en interessant kostnadsutvikling på tele­ området.

22

Kommunikasjon på sjøen

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Hvilket område dekker A1 -området i GMDSS? Hvilket område dekker A2-området i GMDSS? Hvilke frekvenser arbeider NMT-450 på? Hvilken rekkevidde har NMT? Hva er GSM? Hva er rekkevidden på GSM-nettet? Hva blir gjort for å øke rekkevidden (dekningen)? Hva er Iridium? Hva slags bølgebånd brukes av Iridium?

Mål

Etter at du har gått igjennom dette kapitlet, skal du - ha detaljert kjennskap til reglementer og instruk­ ser som gjelder korrespondanse over radio, særlig den delen av bestemmelsene som handler om sikkerheten for menneskeliv

I vedleggene finner du et utdrag fra lover og regler fra Instruks for nor­ ske maritime mobile radiostasjoner som gjelder for bruk av radio på sjøen. Videre er det et utdrag fra Skipskontrollens regler om radiotele­ foni. Du finner mer informasjon om lover og regler som gjelder korre­ spondanse over radio, i disse instruks- og lovbøkene. Her vil vi bare kommentere noen av de lovene og forskriftene som gjelder.

Måleplikt Målebrev og kjenningssignal Fra Skipskontrollens regler avsnitt 20 om skipsmåling. - Ethvert norsk fartøy hvis største lengde er 15 m eller mer, er målepliktig og skal måles for utstedelse av målebrev som inneholder brutto- og nettotonnasje. - Ethvert målepliktig skip skal være utstyrt med kjenningssignal til­ knyttet skipet. Det individuelle signal tilknyttet skipet blir bestemt av Sjøfartsdirektoratet. - Ikke målepliktige fartøyer som skal ha radiostasjon om bord, tilde­ les ikke kjenningssignal med mindre de måles eller kjenningmåles. - Ved installasjon av radiostasjon i ikke målepliktige fartøy tildeles kallesignal fastsatt av Telenor. - Måling av fartøy etter denne forskrift utføres av Sjøfartsdirektoratet, Skipskontrollen eller andre som bemyndiges av Sjøfartsdirektoratet. Alle skip, uansett størrelse og kategori, som skal installere en radiosta­ sjon for toveis kommunikasjon med andre stasjoner, må være tildelt kjenningssignal. Et kjenningssignal består vanligvis av fire bokstaver for NOR-skip *, og fire bokstaver etterfulgt av et tall for NIS-skip. **

* Norsk Skipsregister * * Norsk Internasjonalt Skipsregister Et slikt kjenningssignal kan for NOR-skip være Juliett, Alpha, Delta, Quebec (JADQ).

24

Reglement og trafikkforskrifter

Kjenningssignal for NIS-skip kan være Lima, Alfa, Lima, Alfa, 4 (LALA4).

Med få unntak tildeles kjenningssignalet av Sjøfartsdirektoratet. Unnta­ ket gjelder lystfartøy med en største lengde mindre enn 15 meter. Kjenningssigal for lystfartøyer består av to bokstaver og fire tall, for eksempel LM 1234

Bruk av kjenningssignalet Ved oppretting av enhver radioforbindelse kan det bli aktuelt å bruke kjenningssignalet som identifikasjon i tillegg til skipets navn. I forbin­ delse med bruk av morselampe (lyssignalisering) kan det være aktuelt å morse kjenningssignalet. Derfor anbefaler vi at dette øves inn nøye. Andre bokstavsignaler i henhold til den internasjonale signalboka skal for eksempel sendes ved hjelp av skipets fløyte. For at slik ekspedering skal fungere, må du kunne det fonetiske alfabe­ tet så vel som moresealfabetet.

Det fonetiske alfabetet og morse­ alfabetet Flere av manøversignalene som er fastsatt i sjøveisreglene, består av morsesignaler. Det betyr at utveksling av informasjon er et svært viktig emne, som må utføres besluttsomt og på en slik måte at informasjonen kan bli forstått av dem den er bestemt for. I tillegg kommer signalisering med flagg. Det kommer vi tilbake til. Bokstav

Det fonetiske alfabet

A

ALFA

B

BRAVO

C

CHARLIE

D

DELTA

E

ECHO

F

FOXTROT

G

GOLF

H

HOTEL

1

INDIA

J

JULIETT

K

KILO

L

LIMA

M

MIKE

N

NOVEMBER

0

OSCAR

P

PAPA

Morsealfabetet

•— •————

• • •—• • • •— — — • • •——— -—• —

25

Reglement og trafikkforskrifter

Bokstav

Det fonetiske alfabet

Q

QUEBEC

R

ROMEO

S

SIERRA

T

TANGO

U

UNIFORM

V

VICTOR

W

WHISKEY

X

X-RAY

Y

YANKEE

z

ZULU

Æ

ÆGIR

0

ØRNULF

Å

ÅGOT

Morsealfabetet

• • • • • •— •——

———•

Figur 2.1 Tall

Engelsk tall

1

one

2

two

3

three

4

four

5

five

6

six

7

seven

8

eight

9

nine

0

zero

Morsekoden

•———— • •——— • • •—— • • • •— • • • • • —• • • • ——• e • ———• • ————• ------- _

Figur 2.2

Konsesjon (radiolisens) For å opprette og drive en radiostasjon om bord i et skip, så vel som på land, kreves godkjenning (konsesjonsdokument, eller som det nå kal­ les, «Radiolisens») fra Telenor Nett A/S, maritim radio og lisensavdelingen. Etter lov om telekommunikasjon, fastsatt av Samferdselsdepar­ tementet av 23.06.1995, kan bare radioutstyr besittes, etableres eller brukes når telemyndighetene har gitt tillatelse. Konsesjonsdokumentet (radiolisensen ) eller en gjenpart av det må alltid finnes om bord. Det må være tilgjengelig når en myndighet som har rett til å se dokumentet, krever det.

I tillegg til bestemmelsene i lisensvilkårene gjelder relevante lover og forskrifter fra Sjøfartsdirektoratet. Videre gjelder alle artikler om radio­ kommunikasjon i ITUs konstitusjon (CS) og radioreglementet (engelsk: Radio regulations, RR) og ITUs anbefalinger.

26

Reglement og trafikkforskrifter

Konsesjonsdokumentet eller en gjenpart må alltid finnes om bord. Det må være tilgjengelig når de myndigheter som har fullmakt til å kontrol­ lere dokumentet, krever å få se det. For å få konsesjon på oppretting og drift av en radiostasjon om bord må skipet ha fått tildelt kjenningssignal (kallesignal) fra Skipsmålingskontoret i Sjøfartsdirektoratet. Denne bestemmelsen gjelder også for ikke-registreringspliktige skip, med unntak av lystfartøy under 25 BRT, som bare skal ha VHF-radiostasjon. Alle konsesjonssøknader må fylles ut riktig. En må angi hvilke typer fartøy søknaden gjelder. Rederiets/eierens navn og adresse må selvsagt være med, og må være i samsvar med målebrev/indentitetsbevis. For fiskefartøyer over 15 m skal fartøyets navn og kjenningssignal etter målebrevet og fiskeriregistreringsmerket oppgis. I konsesjonssøknad for lystfartøy må det klart angis at dette gjelder for denne fartøystypen.

Søknad om konsesjon for maritim VHF-radio sendes til Lisensavdelingen Maritim radio og Telenor Nett A/S på fastlagt skjema (se vedlegg).

Inndraging av radiolisens Radiolisensen kan trekkes tilbake hvis en konsesjonær eller radiooperatør gjør alvorlige eller gjentatte brudd på radioreglementet. For eksem­ pel ved feilaktig bruk av radioprosedyren på kanal 16. Et annet eksem­ pel er ved utsendelse av falske nødsignaler.

For mer utfyllende stoff viser vi til del 1, punkt 1 i instruks for norske maritime mobile radiostasjoner.

Radiostasjonen Radioplikt I SOLAS (1974 /1988) og Sjøfartsdirektoratets forskrifter er det regler for radioplikt i forhold til forskjellige typer skip. Reglene gjelder blant annet for passasjerskip uansett størrelse og byggedato, og for alle laste­ skip over 15 meter. Uansett størrelse og byggedato gjelder disse reglene både for konvensjonsskip og for ikke-konvensjonsskip. Ved utskifting av radioutstyr eller forandring av radioarrangementet på skip skal det nye utstyret/arrangementet oppfylle de kravene som gjel­ der for skip med byggedato lik den datoen da endringen finner sted.

Lystfartøyer uansett størrelse som driver med passasjerbefordring, og som må ha passasjersertifikat, er også pliktig til å installere radioanleggDe fleste radiopliktige skip skal utstyres med et radiotryggingssertifikat for radiotelegraf eller radiotelefon. Fiskefartøyer i kyst- og fjordfiske er radiopliktige, men trenger ikke tryggingssertifikat for radio.

27

Reglement og trafikkforskrifter

Merking av radiostasjonen Når radiostasjonen installeres, skal den merkes med det tildelte kjen­ ningssignalet av radioflrmaet. Kjenningssignalet skal være tydelig og solid og festes på en forsvarlig måte. Det skal være lett lesbart både på det faste utstyret og når det eventuelt brukes på en bærbar stasjon i småbåt eller redningsfarkost.

Kontroll Telenor har rett til å kontrollere at radiostasjonen tilfredsstiller gjel­ dende internasjonalt regelverk, og at de norske lisensvilkårene er opp­ fylt med hensyn til drift, betjening og anlegg. Kontrollen kan utføres av andre som blir bemyndiget av Telenor. Denne formen er å betrakte som en lisenskontroll (konsesjonskontroll) og skal normalt utføres ved før­ stegangs installasjon av hele radiostasjonen, ved konvertering til GMDSS-utstyr eller etter at viktig deler av radioinstallasjonen er utskiftet med nytt utstyr. Årlig kontroll av radioinstallasjonen på alle passasjerskip, supplyskip og offshoreinnretninger og på fartøyer regist­ rert i NIS som er under 500 BRT, blir normalt utført av radioinspektør fra Telenor.

Kontroll på andre fartøyer blir utført av anerkjente klasseselskaper, og da i forbindelse med utstedelse eller påtegning på skipets radiotryggingssertifikat.

Fra 1. januar 1999 vil radioinspeksjonen bli lagt under Sjøfartsdirekto­ ratet.

Innførsel og omsetning av radioutstyr En kan innføre radioutstyr hvis en på forhånd har innhentet tillatelse fra Telnor. Radioutstyret må være godkjent og merket etter gjeldende regler. Privatpersoner kan overlate privateid radioutstyr til andre hvis den som overtar radioutstyret, har radiolisens og radiooperatørsertifi­ kat.

Betjening av radiostasjonen - sertifikatplikt For å betjene radiostasjonen kreves det at den ansvarlige har et radiosertifikat. Avhengig av radiostasjonstype kreves det forskjellige sertifi­ kater. Sertifikatet skal være utstedt eller godkjent av Telenor. Andre kan betjene radiostasjonen, men da under kontroll av en person med radiosertifikat for radioanlegget om bord. Skipsføreren eller den personen som har ansvaret, har den høyeste myndighet når det gjelder tjenesten ved radiostasjonen.

28

Reglement og trafikkforskrifter

Plikter for vakthavende radiooperatør I henhold til STCW-koden skal vakthavende radiooperatør sikre at for­ svarlig vakthold blir gjennomført på frekvensene som er spesifisert i RR og SOLAS-konvensjonen. Det gamle marine nøds- og tryggingssystemet som gjaldt før 1. februar 1992, slik det er definert i kapittel IV i 1974 SOLAS-konvensjonen, var basert på at visse kategorier skip skulle holde kontinuerlig lyttevakt i sjøen. Kystradiostasjonene holdt også kontinuerlig vakt på nødfrekvensene.

Etter mange års utprøving vil IMO fortsatt basere overvåking av sjøom­ rådene på SAR-prinsippene som eksisterte tidligere. Likevel har man nå fått satellitter og mer moderne kommunikasjonsutstyr, og det med­ fører at også skip må utrustes på en annen måte. Moderne utstyr over­ våker nå en rekke frekvenser helt automatisk. Det begynte med toveis samtale (engelsk: dual call) for 25 år siden. Det finnes nå utstyr som kan skanne alle aktuelle kanaler i VHF-båndet samtidig. Det betyr at det tidligere arbeidsområdet, og måten å arbeide på for radiooperatøren, er endret. IMO anbefaler at alle dekksoffiserer har GOC GMDSSopplæring med sertifikat. Minst to av besetningen skal ha dette sertifi­ katet, jf. GMDSS Handbook 10.5.1 Det kan foreligge nasjonale regelverk med andre bestemmelser.

Lyttevakt på nødfrekvensene De frekvensene som skal avlyttes, er spesifisert i radioforskriftene til ITU (International Telecommunication Union). Utstyrskravene er knyt­ tet til det fartsområdet skipet er sertifisert for. Det finnes fire fartsområder. Ifølge Telenor er disse områdene angitt slik:

1 Al er innenfor dekningsområdet for VHF-kyststasjoner utstyrt med digital selektiv kalling (DSC, forkortelse for Digital Selective Cal­ ling). 2 A2 er innenfor dekningsområdet for MF-kyststasjoner utstyrt med digital selektiv kalling (DSC), men er utenfor Al-området. 3 A3 er innenfor dekningsområdet for INMARSAT-geostasjonære satellittsystemer med en høyde på minst 5°, men utenfor A2-området. 4 A4 er de gjenstående områdene som ligger utenfor Al, A2 og A3.

Gjeldende regler gjelder fram til 1. februar 1999 Telegrafi

MF og HF-telefoni

VHF-telefoni

Kontinuerlig lyttevakt på 500 kHz for alle lasteskip på 1600 BRT og over. Telegrafistpliktig

Kontinuerlig lyttevakt på 2182 kHz for alle laste­ skip på 1600 BRT og alle passasjerskip som er på­ lagt å ha lyttevakt på nødfrekvensene i henhold til SOLAS 1974

Kontinuerlig lyttevakt kanal 16 (156,8 MHz) for alle radiopliktige skip

Det har vært mange forslag til hvordan man kan gjøre forholdene bedre for skip som er i nød utenfor MF-kyststasjonenes rekkevidde. Men det har ikke vært særlig framdrift i de foreslåtte tiltakene. Introduksjonen av kommunikasjon over moderne satellittsystemer, og forskjellige digi-

29

Reglement og trafikkforskrifter

tale kommunikasjonsteknikker, har gjort det mulig for oss å holde auto­ matisk vaktberedskap over store avstander og med økt pålitelighet. Både nasjonale og internasjonale regler har bestemt at man øyeblikke­ lig må sette i gang visse unnsetnings- og kommunikasjonstiltak når man mottar nødmeldinger. Vi har mange eksempler på at regelverket fungerer etter hensikten når skip er i nød. Det finnes en rekke tilfeller der kursen til et skip er blitt endret for å komme et annet skip i nød til unnsetning, og der opplysninger er blitt videresendt over radio til andre skip og landstasjoner. Disse opplysnin­ gene har igjen vært utgangspunktet for store redningsaksjoner. Red­ ningsaksjonene ble tidligere ledet dels av redningsselskaper (NSSR) og dels av politiet. I de senere årene har redningssentralene overtatt koor­ dineringen av redningsoperasjonene. Man regner D/S Rotkas forlis i Hustadvika (Gallerskjæra) i 1939 som den første redningsaksjonen i våre nære havområder der radiosambandet spilte en viktig rolle. Også ved forlisene til «Godt Haab» og «St. Svithun» var radiosambandet av stor betydning.

Rekkevidde for MF Det spesifiserte utstyret i SOLAS-1974 var beregnet til å ha en minimumsrekkevidde på 150 nautiske mil. Unnsetningen av skip i nød kunne generelt sett bli gjort av andre skip i det gjeldende området. Sys­ temet var derfor basert på kommunikasjon fra skip til skip. Vanligvis ble 2182 kHz også tidligere brukt som nødfrekvens. Til samband fra skip til skip hadde man en rekke frekvenser, for eksempel frekvensene fra 2336 til 2361, med innbyrdes avstand på 2,5 kHz, i tillegg til 3359 kHz, 3363,5 kHz og 3366 kHz.

Nødvendig radioutstyr i A1om rådet På skip i nærfart som trafikkerer farvann med kontinuerlig dekning av VHF-kystradiostasjoner, kan radioutstyret begrenses til følgende: 1 2 3 4 5 6 7 8

VHF-senderenhet og VHF-mottakerenhet Digital selektiv kallingsenhet tilknyttet VHF-enheten (DSC) VHF med automatisk avlytting av kanal 70 Vaktmottaker for nødkanal 2182 kHz (inntil 1. februar 1999) Navtex-mottaker EPIRB COSPAS/SARSAT eller INMARSAT Bærbare VHF-sett SART

Etter 1. februar 1999 er det ikke påbudt å holde lyttevakt på 2182 kHz. Det skal heller ikke installeres en vaktmottaker for 2187,5 kHz. DSCkravene blir ivaretatt gjennom VHF med DSC.

Det påbudte radioutstyret for sjøområdet Al og dets funksjonelle status er vist på figuren på neste side.

30

Reglement og trafikkforskrifter

Figur 2.3 Utstyrskrav Vaktmottaker for frekvensen 2182 kHz skal være i bruk om bord på alle skip inntil GMDSS er fullt gjennomført den 1. februar 1999 på fartøyer over 300 BRT i fartsområdet Al. Vaktmottakeren lytter på 2182 kHz og gir alarm dersom radiotelefonens alarmsignal mottas. Etter 1. februar 1999 er det ikke lenger påbudt med vaktmottaker for 2182 kHz i farts­ området Al.

Figur 2.4 Vaktmottaker

Radiosertifikat I Norge utstedes følgende sertifikat for den maritime mobile radiotjenesten:

Generelt radiooperatørsertifikat GOC/GMDSS Begrenset radiooperatørsertifikat ROC/GMDSS Generelt radiotelefonisertifikat for den maritime mobile tjenesten Begrenset radiotelefonisertifikat for den maritime mobile VHF-tjenesten e) Kvalifikasjonsdokumenter (på grunnlag av utenlandske radioopera­ tørsertifikat) a) b) c) d)

31

Reglement og trafikkforskrifter

De tre første sertifikatene har begrenset gyldighet, mens VHF-sertifika­ tet har ubegrenset gyldighet. De tre første sertifikatene har likevel ube­ grenset gyldighet for betjening av VHF-stasjoner. Andre typer radiooperatørersertifikat som fremdeles er i bruk, kan fort­ satt bli fornyet, og duplikater utstedes etter behov.

Flytter radiooperatørene til ny adresse, skal melding med ny fullstendig adresse bli gitt til Telenor.

Sertifikatet kan bli inndratt når innehaveren ikke lenger fyller kravene som blir stilt, eller når bestemmelsene ikke blir fulgt.

Godkjenning av RO med inter­ nasjonalt sertifikat GMDSS-reglene foreskriver at konvensjonsskip over 300 BRT i uten­ riksfart skal ha minst to (2) RO (radiooperatør) med GOC. Fiskefar­ tøyer og mindre fartøyer skal ha minst en (1) RO med ROC eller GOC, avhengig av hvilket utstyr de har om bord. Mangler ved antall RO-sertifikater kan føre til at skipet ikke blir betraktet som sjødyktig. Dermed blir skipet tilbakeholdt i for eksempel en PSC (engelsk: Port State Control) inntil de foreskrevne sertifiserte personene er på plass. Det er van­ lig at kapteinen og alle tre styrmennene har GOC. Likevel må dette sta­ dig overvåkes. I en PSC kan man også bli underlagt individuell testing av visse kunnskaper i GMDSS. Spesielt er man interessert i kunnska­ pene om nødkommunikasjon og i at utstyret kan bli betjent med hen­ blikk på dette. Skipets ledelse må ta de nødvendige skritt til å kvalitetssikre kunnskaper i GMDSS og i bruken av det utstyret som befinner seg om bord. Det er ingenting i veien for at andre enn navigatører tar GOC og også tar oppgaver som RO, men det er ikke vanlig.

Når en utenlandsk navigatør skal mønstre på som RO, må vedkommen­ des sertifikat underlegges en omfattende mønstringskontroll.

Slik kontroll har fire trinn: Fase I 1 Individuell forkontroll foretatt av den lokale agenten. Utfylling av søknadsskjema EK-0150 NIS må bli gjort nøyaktig, med opplysnin­ ger, vedlegg og bekreftelser i underskrevet stand. 2 Sekundærkontroll foretatt av sjømanns- eller arbeidstakerorganisa­ sjonen som har med ansettelse av sjøfolk på norske skip i henhold til STCW. 3 Etterkontroll av norsk konsulat eller ambassade for videre oversen­ delse til norske myndigheter. Gjelder søknaden RO, sendes søkna­ den direkte til Telenor. 4 Kapteinen kan selv fungere som mønstringsmyndighet med de kon­ trollforpliktelser dette innebærer.

32

Reglement og trafikkforskrifter

Fase II Etter at prosedyren under fase (I) er gjennomgått, kan sjømannen (navi­ gatøren) mønstre med RO i fullstilling eller bistilling. CRA skal med­ bringes om bord for dokumentasjon. CRA er sammen med vedkom­ mendes GMDSS GOC (eventuelt ROC) gyldig sertifisering i 3 måneder fra mønstringsdato. Fase III I løpet av 3 måneder skal de respektive norske myndigheter ha behand­ let søknaden om kvalifikasjonsbevis og ha meddelt resultatet tilbake til skipet.

Fase IV Kontinuerlig og programmert personlig QA etterkontroll i GMDSS i henhold til ISM og STCW-reglene.

Hemmeligholdelse av radio­ trafikken Den som er ansvarlig for radiostasjonen om bord, må sørge for at ikke uvedkommende får bruke radioanlegget, og at de ikke får kjennskap til korrespondansen. Radiokorrespondanse som ikke vedrører en selv, må en ikke gi videre til uvedkommende.

Taushetsløfte Radiooperatøren må avlegge et taushetsløfte. Det skjer før en avlegger prøve til eksamen. Det er viktig at løftet utfylles nøyaktig og underteg­ nes.

Innholdet: Jeg lover på ære og samvittighet - å holde hemmelig for uvedkommende alt jeg får kjennskap til av teletrafikk, innholdet av korrespondansen og hvem som har korre­ spondert, - å hindre uvedkommende i å skaffe seg kjennskap til slik trafikk eller til tjenestedokumenter som gir opplysninger om trafikken, - ikke på noe vis å gjøre bruk av trafikk som ikke er adressert til meg.

Tjenestedokumenter, oppslag og liknende Norske skipsradiotelefonstasjoner med GMDSS radioinstallasjon i fartsområdet Al skal ha disse dokumentene og publikasjonene:

a) Konsesjonsdokument (lisens) for stasjonen (bl. 954) (se artikkel 1) b) Sertifikat for radiotelefonisten(e) (se artikkel 3) c) Radiodagbok (se artikkel 8.2.)

33

Reglement og trafikkforskrifter

d) e) f)

Liste over norske skipsradiostasjoner Instruks for norske mobile radiotelefonstasjoner Særtrykk av VHF kanalplan for Norge (bl. 01-5711) og MF kanalplan for Norge (bl.01-5700) g) Rundskriv fra Telenor til skipsradiotelefonstasjonene h) Tryggingssertifikat for radio, dersom skipet ikke er sertifikatpliktig Fartøyer som ikke er radiopliktige, får ikke tilsendt d (og e).

1 Hvilke fartøyer er målepliktige? 2 Hvor finner vi forskrift om måleplikt? 3 Hvem tildeler kallesignal til et målepliktig skip? 4 Hvem tildeler kallesigalet til et ikke målepliktig fartøy? 5 I hvilken forbindelse skal kjenningssignalet bli brukt? 6 Hva brukes det fonetiske alfabetet til? 7 Hvilket dokument kreves for å opprette og drive en radiostasjon? 8 Hvor skal søknad om å opprette og drive en radiostasjon sendes til? 9 Hvilke fartøyer har radioplikt? 10 Hvem kan kontrollere et radioanlegg om bord? 11 Hva kreves for at privatpersoner kan selge sin VHF til en annen person? 12 Hvem har ansvaret for radiostasjonen om bord? 13 Hva sier GMDSS-reglene om hvor mange radiooperatører et konsesjonsskip over 300 BRT i utenriksfart skal ha? 14 Hva kan skje dersom dette ikke oppfylles? 15 Hva går i korte trekk taushetsløftet ut på? 16 Hvor finner vi informasjon om hvilke tjenestedokumenter som er påkrevd i A1-området? 17 Hva består kjenningssigalet av for et a) NOR-skip? b) NIS-skip? c) Lystfartøy? 18 Stav følgende bokstaver i det fonetiske alfabetet: a) C b) K c) L d) Å e) R f) J g) G

1 Hvilket radioutstyr skal en ha i A1-området? 2 Hvilke typer radiosertifikater utstedes det i Norge? 3 Hva skal en innhaver av et radiosertifikat foreta seg når han skifter bosted?

Mål

Etter at du har gjennomgått dette kapitlet, skal du - ha detaljert kjennskap til ekspedisjon av sikringstrafikk, radiosamtaler og radiotelegrammer

«

liaii

- kjenne til hvordan man gjennomfører korrespon­ danse og radiotrafikk på engelsk . .....

Radiotelefonsamtaler fra skip til land VHF ble tatt i bruk i handelsflåten på 1950-tallet (kilde: artikkel 17 G3E i det internasjonale radioreglementet). Kystradiostasjonene og fiskerflå­ ten fulgte etter på 1960-tallet, og etter hvert investerte flere interesse- og serviceorganisasjoner i VHF-tjenester. I Norden ble VHF-tjenestene ganske godt utbygd i løpet av 1970-tallet, og kystradiostasjonene fikk etter hvert et tilfredsstillende dekningsområde.

På slutten av 1990-tallet kan vi konstatere at VHF-tjenester er tilgjen­ gelige over hele Europa. VHF-sendernes rekkevidde er tilfredsstillende for skip i nordisk kystfart. Fiskerflåten som opererer vest for «eggakanten», vil ikke kunne regne med dekning. Det samme gjelder for de som opererer på fiskebankene og lenger ut fra kysten enn for eksempel Nordkappbanken. Hele Østersjøen er blant annet godt dekket av kystradiostasjoner i de omkringliggende landene. Det er derfor mulig å oppnå kontakt med en landadresse fra en hvilken som helst posisjon i dette området. Fartøyer som skal bevege seg utenfor de nevnte områ­ dene, må investere i andre radiosystemer. Opp til de siste årene har VHF-settene bestått av en enkel sender og mottaker. Kanal 16 har tjent som nød- og anropskanal. Ut over dette har settene vært utstyrt med et varierende antall simpleks- og duplekskanaler. All informasjon over VHF måtte fysisk sendes ved å velge kanal og trykke på den fjærbelastede sendeknappen. Ingen andre innstillinger av sender og mottaker var nødvendig (eller mulig), med unntak av en demperkontroll (engelsk: squelch control) som kunne forbedre kvaliteten på svake innkommende signaler. Demperkontroll lager et internt signal ved hjelp av en oscillator som blandes inn i mottakersignalet. Noen ganger vil dette føre til at signalet kan justeres til å bli leselig (forståe­ lig). For å kunne bruke utstyr til for eksempel heiming (engelsk: homing) måtte altså den første generasjonen av utstyret opereres manu­ elt.

35

VHF-radiotelefoni

VHF-antenner En viktig forutsetning for god radiokommunikasjon er antenna. VHFantenner har vertikal polarisering, minimum 25 W i utgangseffekt og er i marineutførelse (engelsk: heavy duty). For å forbedre mottakerforhol­ dene og for å øke rekkevidden må du holde den klar av andre antenner og nærliggende master. Vi har nevnt at det finnes antenner med for­ skjellig størrelse.

Figur 3.1 a

Figur 3.1 b

Vanligvis gjelder disse spesifikasjoner for ei kvalitetsantenne: - Frekvensområde: 155- 164MHz 50 ohm (Q) - Impedans: - Polarisering: Vertikal Minimum 30 W - Utganseffekt: Marineutførelse - Utførelse: Monter antenna høyest mulig, og hold den klar - Montering: av andre antenner og nærliggende master, for å forbedre mottaksforholdene og for å øke rekke­ vidda. Koaksialkabel 50 ohm (Q) - Nedføring: Plassering av antenner Stavliknende antenner blir også kalt piskantenner. Denne typen antenne blir alltid brukt på VHF-anlegg. Både selve antennen og nedføringskabelen er forhåndsavstemt med en impedans (vekselstrømmotstand) på 50 A. Dette fungerer godt innenfor VHF-frekvensbåndet. For andre frekvenser (MF og HF) er det mer vanlig å bruke strekkantenner. I tillegg finnes det også gode stavantenner. Moderne radioanlegg kan være utstyrt med automatisk antenneavstemming.

Betjening av konvensjonell VHF Du oppretter forbindelse slik: - Velg modus og kanal - Løft av telefonrøret og trykk på den fjærbelastede knappen på røret for å starte senderen - Ved bruk av simplekskanaler trykker du inn knappen for å snakke og slipper knappen for å lytte - Ved bruk av duplekskanaler trykker du inn knappen både for å snakke og for å lytte - Følg radioreglementet

Figur 3.1 c

1 w - 25 w

For kommunikasjon mellom skip og mellom skip og stasjoner (landsta­ sjoner og så videre) finner du et numerisk tastatur sammen med av/påknappen, volumkontrollen og demperkontrollen. For samtaler i nærom­ råder bruker man 1 watts styrke. Ved nødkalling brukes alltid full styrke, det vil si 25 watt. Ellers er telefonrøret lokalisert på eller i nær­ heten av selve radioapparatet. I tillegg finner man en modusvelger der man kan velge en internasjonal kanalmodus, for eksempel USA. Det går an å legge inne noen andre moduser også, og der kan det legges inn kanaler for en rekke behov. VHF som interntelefon med private kanaler erstatter nå trådtelefoner. Det finnes nærmere opplysninger hos de mange leverandørene av slikt radioutstyr.

36

VHF-radiotelefoni

Frekvenser og maritim frekvensplan Frekvensene i VHF-området brukes til radiotelefoni over korte avstan­ der, og gir langt mindre forstyrrelser enn bruk av radiotelefoni i MF- og HF-området. Det er avsatt 55 kanaler til maritimt bruk. Disse kanalene er 1-28, og fra 60 til 88 (med unntak av kanalene 75 og 76) I tillegg finnes det tre kanaler beregnet for registrerte fiskefartøyer som har betegnelsen F1,F2 og F3, og for lystbåter

L1,L2 og L3.

F- og L-kanalene er opprettet for å avlaste de ordinære arbeidskanalene for yrkesfartøyer. Det er ønskelig at lystbåteieme avtaler seg imellom om å bruke kanal L2 som kallekanal når de skal opprette samband med hverandre. Det er for å avlaste kanal 16.

De internasjonale åpne frekvenskanalene vil antakelig gjøre det mulig for oss å dekke vårt behov for

Kanal 16

1 ekspedering av all offentlig korrespondanse mellom skip, og mel­ lom skip og land 2 oppretting av radioforbindelse med havnetjeneste, kystvakt, kyststasjon, lostjeneste og annet. Kanal 12 er anbefalt som anropskanal. Opplysninger om hvilke kanaler som skal brukes, finnes for de fleste havner over hele verden i Admiralty List of Radio Signals,Vol. Port Services and Pilot Stations, men også List of Coast stations (ITU) kan brukes 3 å sende ut, eller opprette, radioforbindelse i sammenheng med van­ lige navigasjons- eller manøvreringsmessige sikringstiltak. Kanal 16 skal brukes som anropskanal når det gjelder nød-, haste- og tryggingstrafikk 4 å opprette radioforbindelse med andre skip for andre formål enn i offentlig øyemed Kanal 16 er den internasjonale nød-, tryggings- og kallekanalen for skipsstasjoner som bruker kanalene i VHF-båndet. Kanal 16 blir brukt til nødsignal, nødkalling og nødtrafikk. Kanal 16 blir brukt til hastersignal, hastertrafikk og tryggingssignal.

Tryggingsmeldinger skal fortrinnsvis sendes på en arbeidskanal etter å ha blitt annonsert på kanal 16. All sending på kanal 16 begrenses til et minimum og må ikke overstige 1 minutt. Det er for å lette eventuelt mottak av nødsignal/nødkalling.

37

VHF-radiotelefoni

Kanal 16 kan også brukes - av kyststasjoner og skipsstasjoner til kalling og svar på kalling - av kyststasjoner for annonsering av trafikklister og viktige maritime meldinger - av kyststasjoner for sending av selektiv kalling (SSFC)

Kanalplan Oversiktskartet på neste side viser alle norske kystradiostasjoner.

Det finnes betjente (O) og ubetjente stasjoner (■ A). På kartet framgår det av hvilken betjent stasjon en ubetjent stasjon hører til. Tallet ved siden av merket (05) for stasjonen forteller hvilken kanal som kan brukes i nærheten av denne stasjonen. ■ 27 betyr at den ubetjente stasjonen har arbeidskanal 27, men at den ikke har kanalene 16 og 70.

▲ 26 betyr at den ubetjente kanalen har arbeidskanal 26 og kanalene 16 og 70.

002,05 betyr at denne stasjonen er betjent. Den har arbeidskanalene 02 og 05 ved stasjonen, og den har både kanal 16 og 70. Dessuten blir de ubemannede stasjonene fjemkontrollert slik pilene viser. På denne måten velger man arbeidskanal når man skal opprette forbin­ delse med kyststasjonen. Oppkallingen og tilhørende prosedyrer for øvrig kommer vi tilbake til.

Eksempel på oppkalling Ørl andet radio Dette er Eira, LALA4 Har en telefonsamtale Kanal 25 Over Kommentar til eksempel 1 Du befinner deg utenfor Torget på vei sørover. Før du kaller opp, lytter du på kanalene 26 og 25. Du hører at noen bruker kanal 26, og at forbindelsen på denne kanalen er dårlig (sus og klipping. På engelsk sier man: «Your signal is breaking up» eller «You are breaking up»). Dermed velger du kanal 25. Du fører allerede nå inn telefonnummeret du vil ringe, i radiodagboka.

38

VHF-radiotelefoni

VHF - KANALPLAN 25 23

Vardø

25*

26

* '26

*J27 *28

Svalbard

* (ikke K70)

28

84

Jan Mayen Å 27

(ikke K7O)A6O

63

25

63 26

65

88

Ørlandet

■A7

Bod

A28

26 3

62

25 26 24^t Kgileprosedyre VHF-bruk arbeidskanal

62

28

1 til 3 ganger--------------- Farsund Radio

60

25

Eksempel:

Regler

61

I gang _____ _ _ _______ dett» er

24

25

I til 3 ganger _______ Skipets navn OPPGI KANAL ................ KANAL 27

Florø

HÅR ARBIIOSKANALEN ER OPPTATT KAM

K16 BRUKES- OPPGI t TILLEGG POSISJON.

(Gulfetel

23 i 21 (Oseberg)

en

F

saft i drift lange norskekysten,

5

men ril bli satt i drift i lepet av 1995.

Basisstosjonene Aurland og Gudvangen

Bergen . 0133, 0533, 0933 Farsund p 1333,1733, 2133 Ørlandet Bode .

k

KANAL 16 AVLYTTES VED ALLE ANLEGG HVOR DENNE ER OPPSATT. Pr. juni 1995 «r ikke alle kanal 70 anlegg

02,05

81

trafikklister på arbeidskcmaleneJUTC

0333, 0733, 1133 1533, 1933, 2333

(ikke K70) (ikke K70)

18

Sendetider far narigasionsvarsler og

Tjeme Flore Varde

18

28

har ikke kanal 70

Å 07,61

26,65 26

25 |28

0233, 0633, 1033 1433, 1833,2233

27 20

25,62

Rogaland 05,24

86,87 5

HB 65 27

Farsund

81

Tjøme O Betjent kystsfasjon A Anlegg med kanal 16 770 ■ Anlegg uten kanal 16 /70

26“" NS.eS, Februar 1996

AU734

Figur 3.2 Kanalplcin

KYSTRADiO

39

VHF-radiotelefoni

Eksempel på svar fra kystradiostasjonen Eira Dette er Ørlandet radio Kom med bestillingen. Over.

Eksempel på hvordan du bestiller radiotelefonsamtalen Ørlandet radio Eira Telefonnummeret er 701 48399 Over.

Eksempel på hvordan ekspedisjonen foregår Eira Ørlandet radio Stand by (Hold deg klar til å begynne samtalen)

Eksempel på telefonsamtale Eira Ørlandet radio Du får 701 48399, vær så god. Kommentar til eksempel 5. De kanalene som blir brukt til radiotelefonsamtaler, er duplekskanaler. Det betyr at du sender på én frekvens og mottar på en annen. På denne måten kan samtalen bli foretatt på en naturlig måte. Du hører hva den andre sier i det øyeblikket det blir sagt. Man kan med andre ord snakke i munnen på hverandre om man ønsker det. Sendeknappen (fjæra) på telefonrøret (mikrofonen) holdes inne hele tiden hvis du har dupleksVHF. På en simpleks-VHF må du slippe knappen for å motta.

Eksempel på avslutning og registrering av en radiotelefonsamtale Når samtalen er ferdig og abonnenten (den du ringte til) har lagt på røret, vil det ikke lenger bli regnet tellerskritt. Det kommer et signal som varsler operatøren på kystradiostasjonen om at radiotelefonsamtalen er avsluttet. Så snart det er mulig, vil kystradiostasjonen komme på lufta på kanal 25 slik:

Eira Ørlandet radio Det ble 3 minutter på 701 48399. Har du noe mer?

40

VHF-radiotelefoni

Eksempel på avslutning og registrering Når telefonsamtalen er ferdig, må du holde deg i nærheten av VHF-settet til du har fått rede på samtalens varighet, slik at det ikke oppstår for­ sinkelser. Du står fortsatt på duplekskanalen 25. Etter at Ørlandet radio spør om du har noe mer, kan du si «Det var alt vi hadde» og deretter gå tilbake til kanal 16.

Utgående radiotelefonsamtale i utlandet Du kaller opp slik: Scheveningen Radio, Scheveningen Radio, Scheveningen Radio This is Eira, Eira, Eira, LALA4 Channel 16 Over

Kyststasjonen: Eira This is Scheveningen Radio What is your position

Du svarer: Scheveningen Radio This is Eira Position: West of Maas Bouy Over Kyststasjonen: Eira This is Scheveningen Radio Channel 26 please

Du bekrefter: Scheveningen Radio Eira Channel 26 - going up Kyststasjonen:

Eira Scheveningen Radio Would you spell the ship’s name please

Du staver navnet: Scheveningen Radio Eira spelt Echo-India-Romeo-Alfa Callsign: Lima-Alfa-Lima-Alfa-4 Require phonecall

41

VHF-radiotelefoni

Kyststasjonen: Advise your AAIC please and the phone number you want to call Legg merke til at anropsprosedyren forenkles etter hvert når du bruker en duplekskanal. Du svarer: My AAIC is NO 01 November-Oscar-Zero-One The number is country code 47 area code 701 Phone number 48399 Station to station please

Kyststasjonen: One moment please

Kyststasjonen: Eira, your number to Norway is ready. Go ahead Når samtalen er ferdig, slipper du sendeknappen. Dette forteller opera­ tøren på kyststasjonen at tellerskrittene og samtalen har stanset (visuell alarm). Operatøren kommer tilbake slik:

Eira Your call to Norway lasted 6 minutes. Goodbye

Du svarer: Thanks, goodbye Going back to channel 16

Inngående radiotelefonsamtaler Innføringen av GMDSS endrer i vesentlig grad den omtalte prosedyren når det gjelder kalling og bestilling. Når PSTN er fullt utbygd, vil et minimum av manuell ekspedering være nødvendig.

Operatørene på kyststasjonene kan da konsentrere seg om prioritert tra­ fikk.

Ekspedisjon av radiosamtaler ved utgående trafikk 1 Når en skipsstasjon ønsker å foreta en radiotelefonsamtale, begyn­ ner det med at radiotelefonoperatøren registrerer det nummeret ved­ kommende ønsker å ringe. Når samtalen er ferdig, skal registrerin­ gen inn i radiotelefondagboka. 2 Deretter kaller han opp kystradiotelefonen direkte på den arbeidskanalen som ligger nærmest i henhold til Telenors kanalplan, og opp­ lyser om skipets navn og kjenningssignal. Dette er kallesekvensen. 3 Neste ledd i ekspedisjonen er å meddele det nummeret han ønsker å ringe til kystradiostasjonen, i klart språk. Ved ekspedisjon av radio­ telefonsamtaler over utenlandske kystradiostasjoner skal du også oppgi den internasjonale avregningskoden (AAIC), som er NO 01 (i ett ord). (Senere i boka vil vi komme tilbake til hva avregning betyr.) Dette er meldingssekvensen.

42

VHF-radiotelefoni

4 Når kystradiostasjonen har etabelert forbindelse med abonnenten, kaller den opp skipsstasjonen og ber den om å begynne samtalen. I mellomtiden står skipsstasjonen klar (engelsk: stand by) på arbeidskanalen. Tidspunktet for telefonsamtalen noteres. 5 Når samtalen er ferdig, kaller skipsstasjonen opp kyststasjonen for å få registrert varigheten av samtalen i minutter. Dette føres inn i radiodagboka. Hvis det er ønskelig, kan radiodagboka legges inn i dekksdagboka. Internasjonal avregningskode (AAIC) For norske skip er koden = NO 01

Etablering av radiotelefonsamtale Tekst

1 Norge

I utlandet

Kalling

Finn riktig arbeidskanal Send kalling (navn og kjenningssignal)

Forsøk først kalling på arbeidskanalen. Der­ som det ikke fører fram, så bruk kanal 16. Du blir da henvist til en arbeidskanal. Når den blir ledig, sender du nytt navn og kjenningssignal og forteller at du er klar (engelsk: “stand by”) på den kanalen du fikk tildelt.

Bestilling

Bestill

Oppgi AAIC NO 01 (avregningskoden). Bestilling

Avvikling

Trafikkavvikling og registrering i radio­ dagboka

Trafikkavvikling og registrering i radiodag­ boka

Avslutning

Registrer samtalens varighet i minutter

Registrer samtalens varighet i minutter

Bered­ skap

Kanal 16 - eventuelt “Dual Watch”

Kanal 16 - eventuelt “Dual Watch”

Operatørene på kyststasjonene kan da konsentrere seg om prioritert tra­ fikk.

Selektiv kalling (SSFC) ITU vedtok i 1967 reglene for SSFC. Fra kystradiostasjonene i Norge ble systemet operativt i 1971, i daglig tale ble det kalt «selcall». Signa­ let kunne høres over høyttaleren i en vanlig VHF, men for å gi alarm på riktig sted måtte signalet dekodes i en dekoder med en bestemt alarmkonfigurering.

Et femsifret tonesignal (anropsnummer), bestemt av Telenor, ble tildelt skipet ved montering av slikt utstyr. Anropsnummeret ble ført inn i en liste over norske skipsradiostasjoner på samme måte som skipets kjen­ ningssignal (kallesignal). Kystradiostasjonene kunne dermed finne ut hvilket utstyr hvert enkelt radiopliktig skip hadde installert. Ekspederingen ble betraktelig foren­ klet for telefonsamtaler fra land ved at selcall-utstyret, uavhengig av voluminnstilling, utløste en lys- og lydalarm ved mottak av anropsnum­ meret. Etter hvert intervall stanset lydalarmen. Dersom man av en eller annen grunn ikke oppfattet signalet med det samme, fortsatte en liten lampe på dekoderen å blinke inntil den ble kansellert og nullstilt (engelsk: cancelled and reset), og man kunne derfor lettere bli varslet om inngående trafikk. Enkelte dekodere kan også være utstyrt med en

43

VHF-radiotelefoni

spesiell identifikasjonsenhet for å varsle om hvilken kystradiostasjon som sendte ut «selcall». I slike tilfeller kan man svare direkte eller indi­ rekte på arbeidskanal gjennom nærmeste kystradiostasjon. For varsling av inngående radiotrafikk var det ofte mulig å bruke deko­ deren som signalgiver til ekstra summere (engelsk: buzzers) eller signallamper andre steder om bord i skipet. Kystradiostasjonene kunne også kalle opp alle skip, noe som førte til at en annen alarmkrets ble aktivisert. Alarmsignalet måtte i slike tilfeller bli kansellert manuelt. Etter over 25 års drift vil dette systemet bli stengt den 31.1.99. Utstyr montert om bord behøver ikke å bli skiftet, men det vil altså ikke fun­ gere når signalgeneratoren på kyststasjonen er slått av.

Det samme systemet blir også brukt for MF. Selektiv kalling blir sendt på kanal 16. Blir «selcall» ikke besvart, går det over til trafikkliste fra kyststasjonene.

Ved nødmeldinger, hastermeldinger og livsviktige tryggingsmeldinger sendes melding til alle stasjoner (engelsk: «all ships call»). Det blir da tent en egen lampe på selcall-enheten (kallingsdekoderen) som indike­ rer at dette er en melding til alle stasjoner (engelsk: «all ships call»). I tillegg vil en ringeklokke gi en akustisk alarm. Både lampen og ringe­ klokken blir stående til den blir slått av.

Digital selektiv kalling (DSC)

Figur 3.3

Vi har tidligere gjennomgått nødprosedyrene for GMDSS DSC. I dette avsnittet vil vi vise hvordan det nye systemet kan bli brukt til anrop fra land til skip og omvendt, i forbindelse med avviklingen av vanlig tra­ fikk. På VHF-båndet skal vi bruke kanal 70 til å opprette samband med sikte på å gjennomføre vanlig teletrafikk. (Se tabellen over.)

VHF-modellene som er i handelen i dag, har en rekke finesser som vi finner det nyttig å redegjøre for. Det er vanlig at settene er utstyrt med flere standardiserte kalletyper (FORMAT). Blinker undersending ved nødsignal Blinker rødt når nød­ meldinger eller viktige - meldinger mottas -

ALARM STOP Blinker grønt under mottak av andre meldinger enn nødmeldinger

Figur 3.4

Prioriterte og uprioriterte kalletyper som kan programmeres inn på VHF m/DSC. Forkortelse

Betydning

IND

Individuell melding

TEL

Telefonsamtale med halvautomatisk eller automatisk opp­ kopling ___________________ __

ALL

Melding til alle stasjoner (engelsk: all ships call)

R/A og R/S

Mayday relay for ALL SHIPS og for SELECTIVE meldinger

DIS

Nødkalling (engelsk: distress call)

GRP

Gruppemeldinger

GEO

Meldinger til skip innenfor et bestemt geografisk område

POS

Denne tjenesten kan legges inn slik at andre stasjoner auto­ matisk kan få oppgitt din posisjon ved å sende ditt MMSI (engelsk: position request) ______ _

POL

Bekrefter at eget skip er innenfor en annen stasjons dek­ ningsområde (engelsk: polling call)____________________

_______ ____________________

44

VHF-radiotelefoni

Forkortelse

Betydning

MED

Medisinsk transport (engelsk: medical transport)

NEU

Informasjon til alle stasjoner om at ens eget skip ikke er part i en krigstilstand (engelsk: neutral craft)

Figur 3.5 Betjeningsenheten på FURUNO FM-8500

Call type < TEL > IND TEL ALL R/A R/S DIS

Status display

Figur 3.6 VHF-radiotelefon

. Keyboard / (for DSC operation)

VHF RAOIOTEl/PHONE FM-8500 fAUTOACK TEST

3

Watch VHF CH 70 auto

PRIMT CONTRAST VOLUME

0 lSTOP J n

5£M USA WX »AIV MOOE L»USH1

Figur 3.7 VHF-DSC-terminal CH 16key

Volume with Power ON/OFF (Press to turn on/off loudspeaker.)

Channel selector (Press for Mode selection)

High/Low power Squeich control

Channel NO. display

(Press for DW, Scan)

Figur 3.8 Betjeningsenheten på Furuno FM-8500 Konfigurering av de forskjellige kalletyper foregår ved å trykke inn tas­ tene {ENT} og {SELECT}. Da blir vinduet aktivert, og det kommer opp en meny som ser slik ut:

Du manøvrerer markøren ved å trykke på piltastene s*

Ved oppkalling første gangen bruker du vanligvis navnet på stasjon du kaller opp tre ( 3 ) ganger. Når det er opp­ rettet kontakt, kan det være nok å bruke navn en (1) gang. Er det ikke gode kommunikasjonsforhold, bruker du navnet opp til tre (3) ganger.

Bruk av riktig navn på stasjoner innenfor den maritime mobile radiotjenesten Det er opprettet havnetjeneste i de fleste større havner. Det er litt tilfel­ dig hvordan disse navnene er sammensatt. I Bergen henvender man seg til Bergen Havneradio. I Ålesund heter det Ålesund Havnevakt. Berettiget tvil kan derfor forekomme. Imidlertid finnes alle havneradioenes navn i ITU List of Coast Stations, som sen­ des til alle radiopliktige skip (skip som har konsesjon for radiostasjon). Admiralty List of Radio Signals Vol. 5 er også mye brukt. Ved hjelp av disse oppslagsbøkene finner man korrekt navn, opplysninger om geo­ grafisk posisjon og hvilke kanaler vedkommende stasjon har fått tildelt. Felles for alle havneradiostasjoner er at de primært lytter på arbeidskanalene etter den prioritetsrekken radioinstruksen beskriver, og at disse stasjonene disponerer flere kanaler i tillegg til kanal 12. Korrespondan­ sen kan, hvis man ønsker det, avvikles for eksempel på kanal 14. De lytter dessuten på nødkanalen - kanal 16.

Full effekt 25 W

Hvorfor blir det anbefalt å bruke full sendereffekt? Man vil gjeme gi melding om ankomst til havne- eller losvesenet så tidlig som mulig. Ofte vil skipet da befinne seg i ytterkanten av dekningsområdet for los­ båtens (eller havnevesenets) VHF. Det er større mulighet for at kallin­ gen blir hørt, når man bruker den høyeste effekten. Etter hvert vil signa­ let fra losbåten (havneradioen) også komme igjennom, slik at utveksling av informasjon kan begynne. I mange tilfeller er det nødven­ dig å bruke kystradiostasjonene til å få varslet los- og havnevesen om ankomst. Særlig gjelder dette hvis losene behøver mer enn en (1) times varsel (engelsk: notice).

55

Radiosamband

Kanal

13 og 16

Figur 4.2 Losfartøy - kanal 13-16

Lostjenesten Det som er sagt om havneradio, gjelder også for lostjenesten. Opplys­ ninger om identifikasjon og lokalisering av en spesifikk losstasjon fin­ nes i ITU List of Coast Stations og i Admiralty List of Radio Signals Vol.5 (Pilot Stations, Port Radios og så videre). Det skal kalles direkte på arbeidskanalen. Losvesenet bruker VHF-kanal 13 (nummer 4 i prioritetsrekken) som hovedkanal, men de kan også avvikle kommunika­ sjon på for eksempel kanal 12 eller kanal 14 (havnevesenets kanaler), eller på de opsjonelle kanalene (kilde: Instruks for norske mobile radiotelefonstasjoner). Et begrensende element er at antall operative kanaler på stasjonen kan være begrenset til kanal 13 og kanal 16. Losvesenet har valgt kanal 13 for ikke å komme i konflikt med trafikk på havnetje­ nestens (Havnevaktas) kanaler. Vanligvis er trafikkmengden av en slik størrelse at det ikke er vanskelig å avvikle trafikken med de nevnte kanalene.

Eksempel på utveksling av informasjon mellom et lossøkende skip og losstasjonen Du er vakthavende på M/S Eira. Kapteinen har bedt deg kalle opp losen når du passerer en bestemt posisjon. Du kaller opp på denne måten: Still inn VHF-kanal 13. Løft mikrofonen og trykk inn knappen (ofte kalt fjæra). Kalling: Ålesund Los, Ålesund Los, Ålesund Los dette er Eira, Eira, Eira. Kanal 13. Over. Ålesund Los svarer deg slik: Eira, Eira, Eira dette er Ålesund Los. Vi hører deg klart og tydelig på kanal 13. Over.

56

Radiosamband

Du informerer så Ålesund Los om følgende: Ålesund Los dette er Eira. God kveld. Vi passerer nå Grasøyane fyr, og vil være i bordingsposisjon (engelsk: boarding position) klokka 21.10. Losleideren er rigget og klar på styrbord side, 1,5 m over vannet. Over. Ålesund Los svarer: Eira dette er Ålesund Los. Bekrefter ankomst bordingsposisjon, og vi møter deg der klokka 21.10. Losleideren på styrbord 1,5 m over vannet OK. Velkommen til Åle­ sund. Over. Du svarer: Ålesund Los dette er Eira. Takk skal du ha. Lytter på kanal 13 og 16. Slutt. Dermed er utvekslingen av informasjon ferdig.

Taksering og ekspedisjon av radiosamtaler I liste over norske skipsradiostajoner og i «List of Coast Stations» fin­ ner vi fortegnelse over alle norske kyst- og skipsradiostasjoner som kan formidle radiosamtaler. Taksten er sammensatt av - Kysttakst til kystradiostasjonen - Linjetakst mellom kystasjonen og til adressen/avsenderstasjonen på land - Takst for eventuelle særtjenester

Taksten for en radiotelefonsamtale over norske kystradiostasjoner blir regnet per påbegynt samtaleminutt med minstetakst som for ett minutt.

Kystradiostasjonen fastsetter taksert tid og oppgir antall samtaleminutter til bestilleren. Ved avbestilling kreves ingen avgift. Ved avbestilling over utenlandske stasjoner kan eventuell takst bli oppgitt på forespørsel. Mer utførlig informasjon om takster finner vi i publikasjonen «Takster for radiotrafikk fra skip over norske kystradiostasjoner».

57

Radiosamband

Radiotelefonsamtaler uten takst Flere typer radiotelefonsamtaler er fritatt for avgifter:

- Radiotelefonsamtaler som gjelder nødssituasjoner - Radiotelefonsamtaler til norsk, eller over norsk, kystradiostasjon til norsk sjøforsvarskommando med meldinger som har betydning for det sjømiltære oppsynet langs kysten. Det kan for eksempel være melding om fremmde krigsskip og liknende - Meldinger til norske kystradiostasjoner om is, vrak og andre farer for skipsfarten - Radiotelefonsamtaler om ulykker som kan føre til oljeforurensning - Radiotelefonsamtaler som gjelder legeråd (Medico) som formidles over norsk kystradiostasjon. Over utenlandske kystradiostasjoner gir stasjonen opplysning om det blir regnet takst

Utgående trafikk 1 Når en skipsstasjon ønsker å foreta en radiotelefonsamtale, begyn­ ner det med at radiotelefonoperatøren registrerer det nummeret ved­ kommende ønsker å ringe. Når samtalen er ferdig, skal registrerin­ gen føres inn i radiotelefondagboka. 2 Deretter kaller han opp kystradiotelefonen direkte på den arbeidska­ nalen som ligger nærmest i henhold til Telenors kanalplan, og opp­ lyser skipets navn og kjenningssignal. Dette er kallesekvensen. 3 Neste ledd i ekspedisjonen er å meddele det nummeret han ønsker å ringe, til kystradiostasjonen i et klart språk. Ved ekspedisjon av ra­ diotelefonsamtaler over utenlandske kystradiostasjoner skal du også oppgi den internasjonale avregningskoden (AAIC), som er NO. 01. Dette er meldingssekvensen. (Vi kommer tilbake til avregning.) 4 Når kystradiostasjonen har etabelert forbindelse med abonnenten, kaller den opp skipsstasjonen og ber den om å begynne samtalen. I mellomtiden står skipsstasjonen klar (engelsk: stand by) på arbeids­ kanalen. Tidspunktet for telefonsamtalen noteres. 5 Når samtalen er ferdig, kaller skipsstasjonen på kyststasjonen for å få registrert samtalens varighet i minutter. Dette føres inn i radiodagboka. Hvis det er ønskelig, kan radiodagboka legges inn i dekksdagboka.

Internasjonal avregningskode (AAIC) For norske skip er koden = NO. 01 Etablering av radiotelefonasamtale 1 Norge

1 utlandet

Kalling

Finn riktig arbeidskanal Send kalling (navn og kjenningssignal)

Forsøk først kalling på arbeidskanal. Dersom dette ikke fører fram, bruk kanal 16. Du blir da henvist til en arbeids­ kanal. Når den blir ledig, sender du på nytt navn og kjen­ ningssignal og forteller at du er klar (engelsk: stand by) på den kanalen du fikk tildelt _____________________

Bestilling

Bestill

Oppgi AAIC No. 01 (avregningskoden). Bestill

Avvikling

Trafikkavvikling og registrering i radiodagboka

Trafikkavvikling og registrering i radiodagboka

Avslutning

Registrer samtalens varighet i minutter

Registrer samtalens varighet i minutter

Beredskap

Kanal 16 - eventuelt Dual Watch

Kanal 16 - eventuelt Dual Watch

Tekst

___________________ ____

____________

58

Radiosamband

Innføringen av GMDSS endrer i vesentlig grad den omtalte prosedyren når det gjelder kalling og bestilling. Når PSTN er fullt utbygd, vil et minimum av manuell ekspedering være nødvendig. Operatørene på kyststasjonene kan da konsentrere seg om prioritert tra­ fikk. Vi henviser for øvrig til punkt 10 i Instruks for norske maritime mobile radiostasjoners utgave fra august 1997.

Radiotelegrammer Radiotelegrammer er telegrammer som er innlevert ved, eller adressert til, en skipsradiostasjon, og som sendes over radioforbindelse i maritim mobil tjeneste. Alle kystradiostasjonene formidler radiotelegrammer per radiotelefon med skipsradiostasjoner.

Man skiller takstmessig mellom norske radiotelegrammer (sendt bare over norske kystradiostasjoner) og utenlandske radiotelegrammer (alle andre radiotelegrammer).

Taksering Taksten er sammensatt av - Grunntaskt (per telegram) - Kysttakst - Linjetakst

Radiotelegrammer uten takst. Følgende radiotelegrammer formidles gratis: - Meldinger som gjelder nødssituasjoner - Radiotelegrammer til norsk, eller over norsk, kystradiostasjon til norsk sjøforsvarskommando med meldinger som har betydning for det sjømilitære oppsynet langs kysten. Det kan for eksempel være melding om fremmede krigsskip og liknende - Meldinger til norske kystradiostasjoner om is, vrak og andre farer for skipsfarten - Radiotelegrammer om ulykker som kan føre til oljeforurensning - Radiotelegrammer som gjelder legeråd (Medico)som formidles over norsk kystradiostasjon. Over utenlandske kystradiostasjoner gir sta­ sjonen opplysning om det regnes takst

Telefonering av radiotelegrammer Internasjonal avregningskode (AAIC) For norske skip er koden = NO. 01

59

Radiosamband

Etablering av radiotelefonsamtale 1 Norge

I utlandet

Fyll ut radiotelegramblankett

Fyll ut radiotelegramblankett

Kalling

Finn riktig arbeidskanal Send kalling (navn og kjenningssignal)

Forsøk først kalling på arbeidskanal. Dersom dette ikke fører fram, bruk kanal 16. Du blir da henvist til en arbeidskanal. Når den blir ledig, sender du på nytt navn og kjenningssignal og forteller at du er klar (en­ gelsk: stand by) på den kanalen du fikk tildelt.

Bestilling

Bestill Har et radiotelgram Radiotelegrammet tar til: fra (skipets navn) nummer (radiotelegrammets nummer) ordtall dato Klokkeslett for innlevering om bord AAIC( avregningskoden ) Adresse tekst (evntuelt) underskrift Radiotelegrammet slutt, over

Order Got a radiotelegram Radiotelgram begins from Name of the skip Radiotelegram's number number of words date Received at.... Accounting code NO01 Address Text Signature Radiotelegram ends

Kvittering for mottak

blir gitt av mottakerstasjon Navn på stasjon som har sendt Dette er Navn på mottakerstasjon Deres nummer..... mottatt, over

Name of Ship Name of the coast station

Tekst

Avvikling | Beredskap

Your no..... received (eller R uttalt som Romeo)

Trafikkavvikling og registrering i radiodagboka

Trafikkavvikling og registrering i radiodagboka

Kanal 16 - eventuelt Dual Watch

Kanal 16 - eventuelt Dual Watch

Vi henviser for øvrig til punkt 11 i Instruks for norske maritime mobile radiostasjoners utgave fra august 1997.

Radiodagbok Radiodagboka skal føres av alle fartøyer som har installert konsesjons­ pliktig radioutstyr. Boka skal føres etter internasjonale og nasjonale bestemmelser, og rettledningen på andre og tredje omslagsside. Særlig viktig er alt som vedkommer nød-, haste- og tryggingstrafikk, og korre­ spondanse med utenlandske kyst- og skipsstasjoner. Radiodagboka skal oppbevares om bord i skipet på en betryggende måte. Har skipet et eget radiorom, skal radiodagboka ligge der. Når ny dagbok tas i bruk, skal en straks fylle ut skjemaene på første og andre side. Lista over radiotelefonekspeditørene skal være å jour til enhver tid. En utskrevet dagbok skal oppbevares i minst to år.

Alle klokkeslett som noteres i dagboka, skal være i UTC (coordinated Universal time, som ligger 1 time etter norsk normaltid - for eksempel er klokka 0100 UTC klokka 0200 norsk normaltid). Utdrag av radiodagboka eller fotokopi som radiotelefonisten mener Telenor eller Sjøfartsdirektoratet kan ha interesse av, skal sendes til Telenor gjennom skipsføreren.

60

Radiosamband

Fra Skipskontrollens Regler om innretning og føring av dagbøker på skip - avsnitt 17 1 Eksisterende konvensjonsskip som fram til 1. februar 1999 velger å oppfylle kravene i regel IV/ 1.5.1.2 i SOLAS 1974/88, skal føre radiodagbok i samsvar med regel IV/ 19 i SOLAS 1974/81/83. 2 Eksisterende konvensjonsskip som før 1. februar 1999 velger å opp­ fylle kravene i regel IV/ 1.5. 1.1. i SOLAS 1974/88, skal føre radiodagbok i samsvar med regel IV/ 17 i SOLAS 1974/88. 3 Nye konvensjonsskip, dvs. skip som er bygd 1. februar 1995 og se­ nere, skal føre radiodagbok i samsvar med regel IV/17 i SOLAS 1974/88. 4 Nye og eksisterende ikke-konvensjonsskip som har installert konse­ sjonspliktig radioutstyr, skal føre radiodagbok. 5 Egen radiodagbok som nevnt i 1, 2, 3 og 4 utgis av Statens Telefor­ valtning gjennom Telenor AS. Radiodagboka tillates også integrert i dekksdagboka. 6 Minst en gang i uken skal radiodagboka undertegnes av skipets/fartøyets fører som en bekreftelse på at den er riktig ført. 7 Radiodagboka skal autoriseres før den tas i bruk.

1 2 3 4

5 6 7 8 9 10

1

2

I hvilken publikasjon finner vi takstene for telefoni over kyststasjon? Hva er linjetakst? Hvilke radiotelefonisamtaler kreves det ikke takst for? Betales det takst for legeråd (Medico) over norsk kystradio­ stasjon? Hva er takstene for et radiotelegram sammensatt av? Nevn minst tre radiotelegrammer som det ikke betales takst for. Hva er betegnelsen på den internasjonale avregningskoden? Hva er betegnelsen på den norske avregningskoden? Hvor lenge skal en radiodagbok oppbevares om bord etter at den er utfylt? Hvor ofte skal en radiodagbok undertegnes, og av hvem?

Takser i SDR en 5 minutters selvvalgt samtale gjennom Sentosa (Singapore LES) til Sri Lanka, før 20.4.90 klokka 1500 UTC. 1 SDR = 3,061 Gfr. Takser etterfølgende for «Bamse» LMKA: a) Radiotelegram sendt gjennom Norddeich Radio:

Shipsupplies Bremen Arrival Bremen, 26 th July 0700 local time stop Supply upon arrival 200 kilo potatoes, 10 kilo tomatoes, 10 kilo carrots, Regards Master Total takst i SDR:

b) Telefonsamtale på 6 minutter fra «Bamse» til Goteborg gjen­ nom Blaavand Radio Total takst i kroner

Mål Etter at du har gjennomgått dette kapitlet, skal du - ha detaljert kjennskap til ekspedisjon av sikringstrafikk - ha god kjennskap til nødprosedyrer og kunne foreta en korrekt nødkalling og melding - være kjent med legetjeneste over radio og hvor­ dan helikopterassistanse tilkalles - ha kjennskap til reglementer og instrukser som vedrører sikkerheten til mennesker

I forklaringene om hvilke kanaler som skal benyttes for de forskjellige formål og tjenester, finner man i radioinstruksen at det er satt av kanaler til disse formålene:

I dette avsnittet tar vi for oss de forholdene som inngår i begrepet sikringstjeneste. Sikringstjenesten har en logisk prioriteringsrekke som ser slik ut: 1 Nødtrafikk 2 Hastertrafikk 3 Tryggingstrafikk

Nødtrafikk IMO har nevnt noen forhold som kan ha betydning for de beslutninger som gjøres i forhold til et skip i nød:

kapteinens hensikter type last (spesielt dersom det gjelder IMDG) vær, vind og sjøgang tid for abandonering antall og typer redningsmidler i bruk under en abandonering * hvor stort mannskap som har forlatt skipet eller som fortsatt be­ finner seg om bord g) detaljer om lokale redningstilbud

a) b) c) d) e) f)

*Erfarne dispasjørere vet hvor mange livbåter og flåter de forskjellige skipstyper har om bord. Man må forsøke å redusere mengden av infor­ masjon til et minimum.

62

Sikringstjeneste

NØDPROSEDYRE FOR MARITIM VHF START

VELG KANAL 16. FULL EFFEKT

NØDKALLING

MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY DETTE ER (THIS IS) (fartøyets navn og ev kallesignal) 3 GANGER

NØDMELDING

MAYDAY Dette er (fartøyets navn og ev kallesignal) FARTØYETS POSISJON HVA SLAGS NØDSITUASJON DET ER HVA SLAGS HJELP SOM TRENGS ANDRE OPPLYSNINGER

Skriv ned nødmeldingen. Snakk langsomt og tydelig. Bruk norsk i norske farvann og engelsk i andre farvann.

FONETISK ALFABET (Bokstaveringsalfabet)

A

ALFA

L

LIMA

W

WHISKEY

B

BRAVO

M

MIKE

X

X-RAY

C

CHARLIE

N

NOVEMBER

Y

YANKEE

D

DELTA

0

OSCAR

Z

ZULU

E

ECHO

P

PAPA

Æ

ÆGIR

F

FOXTROT

Q

QUEBEC

0

ØRNULF

G

GOLF

R

ROMEO

Å

ÅGOT

H

HOTEL

S

SIERRA

I

INDIA

T

TANGO

J

JULIETT

U

UNIFORM

K

KILO

V

VICTOR

Figur 5.1 Nødprosedyreplakat

Nødsignal og nødtrafikk Alt som vedkommer mottatte nødkallinger, nødmeldinger og nødtra­ fikk, skal føres i radiodagboka.

1 Vi vil først vise til Telenors instruks for mobile radiotelefonstasjoner del I artikkel 17, og RR 2931 der det understrekes at den fram­ gangsmåten som er beskrevet, er obligatorisk for den maritime mo­ bile tjenesten og for korrespondanse mellom luftfartøys stasjoner og stasjoner i den maritime mobile tjenesten. Instruksen må gjennom­ gås nøye. 2 Ingen bestemmelser i denne instruksen skal være til hinder for at en mobil stasjon i nød skal kunne bruke ethvert middel for å tiltrekke oppmerksomhet, til å oppgi sin posisjon og til å få hjelp. 3 Ingen bestemmelser i denne instruksen skal være til hinder for at også en kyststasjon under ekstraordinære forhold bruker ethvert middel den rår over, til å yte hjelp til en stasjon i nød.

63

Sikringstjeneste

Figur 5.2 Båt som går ned VHF CHANNEL 16

4 Nødsignal skal bare sendes på ordre av kapteinen (føreren) eller den person som har ansvaret om bord. 5 Nødmeldinger skal sendes ut på kanal 16, men alle midler for å på­ kalle oppmerksomhet kan brukes. Det vil si at man kan bruke en­ hver kanal hvis det har noen hensikt. 6 I nødssituasjoner er det særlig viktig å uttale seg klart og tydelig. Snakk rolig og behersket med klar uttale av hvert enkelt ord for å lette forståelsen. 7 Oppstår det språkvansker under ekspedisjonen, eller det av andre grunner er vanskelig å forstå det som blir sagt, skal ordene bokstave­ res med det fonetiske alfabetet. 8 Nødsignal Nødsignalet på radiotelefoni er ordet Mayday. Det uttales «meidei». 9 Dette nødsignalet gir utttrykk for at skip og menneskeliv er truet av alvorlig og overhengende fare, og ber om øyeblikkelig hjelp.

Nødkalling og nødmelding En nødkalling består av - nødsignalet Mayday uttalt tre ganger - dette er - skipets navn og kjenningssignal uttalt tre ganger

DISTRESS CALL Figur 5.3 Mayday-mayday VHF CHANNEL 16 MAYDAY THIS IS EIRA POS N 63 05 E 6 08 SEVERE LEAKAGE SINKING QUICKLY ASSISTANCE BY HELICOPTER REQUIRED DISTRESS MESSAGE

Figur 5.4 a Eksempel på nødmelding

Send

NØD­ SITUASJON EGET SKIP

Bekreft

x-x DSC-kanal 70

DSC-kanal 70 \2)----- __22-------- KYST­

STASJON

Konferer

-x Kanal 16 eller 3 )------ . “3 — arbeidskanal

Figur 5.4 b

Nødmeldingen skal ha - nødsignalet Mayday - skipets navn og helst også kjenningssignalet - opplysning om posisjon - en beskrivelse av hvilken nødssituasjon skipet befinner seg i - en melding om hvilken hjelp som ønskes - andre opplysninger som kan være til hjelp for redningsarbeidet Vi repeterer nødprosedyren: 1 Nødkalling består av disse elementene: Mayday - Mayday Mayday - dette er - skipets navn -skipets navn - skipets navn. 2 Nødmeldingen består av disse elementene: Mayday - dette er - ski­ pets navn - posisjon - nødsituasjon - hvilken hjelp som er ønskelig - andre opplysninger. Bekreftelsen skal ha dette formatet: Nødsignalet

MAYDAY

ID

MMSI (x3) of the station in distress

Hvem kaller

THIS IS

Full ID

MMSI (x3) or CALL SIGN (x3) or other IDENTIFICATION (x3) of own station

Bekreftelse

RECEIVED MAYDAY

______

64

Sikringstjeneste

Bekreftelser sendt med NBDP (teleks) skal ha dette formatet: Nødsignalet

MAYDAY

ID av stasjonen i nød

MMSI of the station in distress

Hvem

DE

Full ID - hvem du er

MMSI CALLSIGN or other IDENTIFICATION of own station

Mottatt

RRR

Nødsignalet

MAYDAY

Du kan også sende bekreftelsene i INMARSAT-systemet. Det må du vurdere ut fra forholdene og hvilket havområde det gjelder. En melding sendt over INMARSAT A, B, M eller C, må adresseres til en RCC, det vil si en hovedredningssentral (les mer om dette i prosedyrer for slik trafikk).

Vi finner advarer meget sterkt mot å forsøke å bruke DSC-utstyr til å videresende en allerede videresendt melding. Da kan du sette i gang en lang rekke med meldinger med feilaktig informasjon. Format for R/T-bekreftelser på transitterte meldinger Nødsignalet

MAYDAY

Full ID av kyststasjonen som sendte ut kallinga

MMSI or CALL SIGN or other IDENTI­ FICATION of own station

Mottatt

RECEIVED MAYDAY

Sending av MAYDAY-melding Stasjoner som selv ikke er i nød, kan bli nødt til å sende nødkalling og nødmelding på vegne av et annet skip i en del tilfeller. Det gjelder når: - stasjonen i nød ikke selv er i stand til å sende nødkalling og nødmel­ ding - kapteinen på et skip vurderer situasjonen slik at ytterligere hjelp er nødvendig - kapteinen på et skip som selv ikke er i stand til å assistere, mottar en nødmelding som ikke har blitt bekreftet

Bruk dette formatet til transittering: Transittering av nødkalling

MAYDAY RELAY (x3)

Hvem er du

THIS IS or DE (Delta Echo)

Ditt kjenningssignal eller ID

CALL SIGN or IDENTIFICATION

Følgende mottatt fra

FOLLOWING RECEIVED FROM

Kjenningssignal eller ID av nødtstedt fartøy

CALL SIGN or IDENTIFICATION (Call sign or ID of vessel in distress)

På frekvens og dato tidsgruppe (DTG)

ON Channel 16 AT 151200 Z

Gjengi den originale nødmeldinga

Repeat ORIGINAL DISTRESS MESSAGE

Etterfølgende kommunikasjon V i viser til SOLAS; Chapter V, Regulation 10, og MERS AR angående hvilke opplysninger som skal sendes.

65

Sikringstjeneste

Følg dette formatet: Nødsignalet

MAYDAY

Formatspesifikasjoner

ALL SHIPS (format specifier)

Navn på assisterende skip

LINDA LALA4

Posisjon

POSITION N 5000 W 03000

Kurs og fart

TC 000 18 knots

Ankomst

ETA DISTRESS POSITION

Øvingseksempel Du er kaptein på M/S EIRA. Skipet har fått en brottsjø som har slått løs en tung maskindel. Den har slått hull i shelterdekket, og man antar at den etter dette har slått hull i skutesiden like over det øverste mellomdekket på styrbord side. Du legger øyeblikkelig skipet på været og sender to mann på dekk for å bringe skadeomfanget på det rene. Disse har med seg en bærbar VHF, som arbeider på kanal 17. Det er mørkt og tett snøkav. Standard forhåndsprogrammert melding 1

Brann, eksplosjon

2

Vanninntrengning (flooding)

3

Kollisjon

4

Grunnstøting

5

Slagside, kantring

6

Synker

7

Manøvreringsudyktig, driver

8

Forlater skipet

0

Uspesifisert

Vakta rapporterer over VHF at det er mer enn 1,5 m vann i lasterom nr. 2. Du slår full livbåtalarm med alarmklokkene. Du trykker inn DISTRESS-knappen på DSC-terminalen. Deretter trykker du kode 6 (syn­ ker).

Qb5'

Dersom du har tid til det, skal du etter å ha trykt DISTRESS programmere inn hvilken nødkategori som fore­ ligger, ved å trykke den aktuelle ettallskoden på de nume­ riske knappene på tastaturet. Etter 5 sekunder er nødmeldingen automatisk sendt ut på kanal 70.

Du skynder deg så bort til stabilitetsdatamaskinen, og trykker inn 100 % fylling av underrom og nederste mellomdekk i lasterom nr. 2. Etter denne beregningen vet du om skipet har stabilitet til å holde seg pa rett kjøl. Maskinsjefen er nå kommet til kommandosentralen, og du ber om lensing av alle rennesteiner i lasterom 2. Hvis du klarer å holde vannstanden i lasterommet under nederste mellomdekk, vil skipet ikke kantre eller synke. Dermed har du bare ett valg. Du må sende nødsignal for alle tilfellers skyld.

66

Sikringstjeneste

Standard forhåndsprogrammerte meldinger

1

Brann,eksplosjon

2

Vannintrengning (engelsk: flooding)

3

Kollisjon

4

Grunnstøting

5

Slagside, kantring

6

Skipet synker

7

Manøvreringsudyktig, driver

8

Forlater skipet, driver

0

Uspesifisert

Du sender nå nødsignal over kanal 16.

Mayday, Mayday, Mayday dette er Eira, Eira, Eira Kjenningssignal: LALA4 (Lima Alfa Lima Alfa fire) Mayday dette er Eira

Posisjon: N 63°05’ E 6°08’ (Nord sekstitre grader null fem minutter og øst seks grader null åtte minutter) Har alvorlig lekkasje, synker hurtig.

I 0t>5'

Senderen aktiveres ved å trykke på den fjærbelastede knappen på telefonrøret.

Simpleks: Trykk - tal, slipp knappen - lytt. Dupleks: Trykk - tal - lytt.

Du gir ordre om at EPIRB 406 og SART skal aktiviseres.

Du oppdager nå at Ørlandet Radio kvitterer for nødmeldingen over DSC, og du kansellerer alarmen og tar VHF-kontakt med Ørlandet Radio på kanal 16. 1.1.1 Dersom nødmeldingen er mottatt av en kyststasjon, sendes tilba­ kemelding (bekreftelse) om at nødmeldingen er mottatt, ved at meldingen (engelsk: distress acknowledged) blir synlig på skjer­ men. En lydalarm og to blinkende lys vil da utløses, som kansel­ leres ved å trykke knappen «alarm stop». Dersom denne bekref­ telsen ikke mottas før det har gått 3 minutter, skal nødalarm aktiviseres på nytt inntil kvittering mottas. Kvittering for mottatt nødmelding. 1.2.1 Etter mottak av kvittering for nødmelding (engelsk: distress acknowledged) stiller instrumentet seg inn på kanal 16. Kall om mulig opp kyststasjonen for manuell utveksling av detaljer og eventuell skifting til arbeidskanal. 1.1

67

Sikringstjeneste

Da du ennå ikke vet om det er mulig å begrense fylling av vann i laste­ rom 2 ved hjelp av lensepumpene, ber du for tryggings skyld om helikopterassistanse. Du informerer for ordens skyld Ørlandet Radio om at du har aktivisert EPIRB 406 og SART, og at du er klar til å aktivisere et nødradiopeilefyr på 121,5 MHz.

Det viser seg at vannet i lasterom 2 fortsetter å stige. Peilingene blir nå rapportert hvert 5. minutt. Du sjekker da at hele mannskapet har fått på seg overlevingsdrakter, og at alle kommunikasjonssettene er delt ut. Du gir ordre om å vente med å låre livbåtene. Sjøen er høy (bølgehøyde 6). Låring og bemanning av livbåtene kan være risikabelt i slik høy sjø. Du gir styrmannen beskjed om at livbåtene ikke skal brukes, og at redningsflåtene kan komme til å bli brukt i stedet. Du legger skipet cirka 10° mer til styrbord for å gi litt le på styrbord side. Det blir rapportert at vannet nå har nådd nedre mellomdekk i akterkant av lasterom nr. 2. Skipet kjennes fortsatt stabilt, men det er tydelig at stabiliteten har blitt dårligere. Du kaller opp Ørlandet Radio på kanal 16. Mayday Ørlandet Radio dette er Eira Vi er ikke i stand til å begrense inntrengingen av vann. Hvor lang tid vil det ta før helikopteret ankommer?

Ørlandet Radio hører meldingen og sender slik: Eira dette er Ørlandet Radio Vi har mottatt din melding. Helikopteret vil være framme om en halv time. Aktiviser EPIRB 121,5 MHz nødpeilefyret og SART (radartranspondeme). Helikopteret lytter på VHF-kanal 16. Over.

Du svarer Ørlandet Radio slik: Ørlandet Radio dette er Eira Mottatt. Vi går nå i flåtene, men vil holde oss ved skipet (havaristen) så lenge det er mulig. Vi går nå over til GMDSS-kommunikasjonssett. Jeg vil holde meg på brua lengst mulig. Over.

Ørlandet Radio svarer slik: Eira dette er Ørlandet Radio Mottatt. Slutt. Du gir nå ordre om å sette flåtene på vannet, og hale (trekke) dem for­ over til midten. Etter 10 minutter er hele mannskapet om bord i den ene flåten. Den andre ligger oppblåst ved siden av uten folk om bord. De har med alle GMDSS-kommunikasjonssett, SART og EPIRB i tillegg til noen PLB.

68

Sikringstjeneste

Du er nå alene på brua. Du er iført overlevingsdrakt og en bærbar GMDSS VHF fastspent til kroppen; den er innstilt på kanal 16. Alt maskineri fungerer. Pumpene går for fullt. Hele skipet er opplyst. Du føler at skipet nå begynner å få dårlig stabilitet.

Du kaller opp Ørlandet Radio slik: Ørlandet Radio dette er Eira Jeg forlater nå skipet. Hele mannskapet er nå på flåtene. Det ser ut til at skipet vil kantre snart. Vi vil teste forbindelsen på GMDSS så snart det er mulig. Over. Ørlandet Radio svarer: Eira dette er Ørlandet Radio Mottatt. Har forbindelse med helikopteret. Det ankommer om 10 minutter. Slutt.

Du kopler ut propellen og springer nå ned på dekk dit flåten er fortøyd med fanglina, og hopper uti. Mannskapet er allerede i flåten, de hjelper deg opp av sjøen. Skipet ligger nå 30° til styrbord side. Du gir ordre om å la lina gå. Du forsøker å opprette forbindelse med Ørlandet Radio på GMDSS VHF-kanal 16, men får ikke svar. Helikopteret derimot, kom­ mer inn på kanal 16.

Figur 5.5 Siktelinje Helikopteret har lengre rekkevidde enn kystradiostasjonene fordi det kan gå mye høyere enn kystradioens anntenner. Når du trekker en linje fra antennen (AE) til horisonten (line of sight), Unner du kystradioens rekkevidde. Trekker du en linje fra helikopteret (HE) til horisonten, vil du se at rekkevidden har økt med avstanden «a».

Helikopteret kommuniserer slik: Redningsflåten dette er SK 334 Rescue Helicopter hører deg 5-5. (Se Q-koden om signalstyrke og leselighet.) Vi sender ned en mann for å hjelpe til med evakueringen. Over.

69

Sikringstjeneste

Du svarer med den bærbare GMDSS VHF kanal 16. Helikopteret dette er flåten. Mottatt. Slutt. Skipet ligger nå med en styrbord slagside på 90°, og det vil ikke kunne holde seg flytende særlig lenge.

Helikoptret heimer på EPIRB 121,5 MHz og på SART (radartranponder) 9 GHz. Helikoptret og flåten kommuniserer med GMDSS VHF kanal 16. Helikoptrene kan også bruke kanal 73 etter at nødoperasjonen er fullført

V råa '® (

—

Helikoptret får kontinuerlig oppdatert posisjonen fra redningssentralen, kyststasjonen og fra sine egne heimingsinstrumenter og visuelle observasjoner

Figur 5.6 Helikopter og EPIRB Helikopteret finner flåten på denne måten:

Gjennom COSPAS 406 får helikopteret posisjonen overført gjen­ nom radioforbindelse med redningssentralen og kystradiostasjonen 2 Gjennom S ARS AT 121,5 MHz får helikopteret posisjonen overført gjennom radioforbindelse med redningssentralen og kystradiosta­ sjonen 3 Helikopteret har heimingsutstyr for frekvensen 121,5 MHz, og dette er en annen grunn til at man aktiviserer nettopp denne typen peilefyr. Dermed kan helikopteret sette kursen rett på havaristen eller flå­ ten. 4 Helikopteret har radar med frekvens 9 GHz og får derfor inn SART (radartransponderen) på sin radar på ganske lang avstand og kan også «heime» på denne. 1

Sammendrag Signallogistikk og heiming fra EPIRB til helikopter 1 EPIRB-signal 406 MHz og 121,5 MHz, sendes til satellitt. 2 Satellitten sender signalet videre til en nedlesestasjon (LUT) (for eksempel i Tromsø). 3 Signalet videresendes til hovedredningssentralen (MCC) (for ek­ sempel i Bodø). 4 Signalet videresendes eventuelt til redningssentralen. 5 Direkte radioforbindelse mellom redningssentralen og helikopteret foregår på VHF. Rekkevidden på slike radiosignaler avhenger av

70

Sikringstjeneste

høyde og «sight line» (se figur). En havarist kan for eksempel ligge i blindsektor bak høye fjell (for eksempel Træna). 6 Helikopteret er utstyrt med de kanalene lufttrafikktj enesten bruker. Lufttrafikktjenesten har sendere strategisk plassert slik at eventuelle blindsektorer som gjør seg gjeldende på direkteforbindelse fra red­ ningssentralen, ikke forekommer på dette nettet. 7 Direkteforbindelse mellom EPIRB 121,5 MHz og helikopterets heimingsutstyr. 8 SART (radartransponder) detekteres på helikopterets radar (9 GHz).

Satellitt

Skip nød

EPIRB: Nødpeilesender

COSPAS-SARSAT 121,5 MHz v 406 MHz j

SAR: Rednings­ tjenesten

RCC

LUT: Nedlesestasjon

MCC: Hovedredningssentral

RCC: Redningskontroll

Figur 5.7 COSPAS-SARSAT

Hjelpemann ved overføring fra redningsfarkost til helikopter Ved overføring av mannskap fra flåte til helikopter vil det bli sendt en hjelpemann ned til redningsfarkosten. Han er utstyrt med liner og lik­ nende, for blant annet å holde orden på heisen. Hvis det er mulig, skal alle PLB, SART, EPIRB og så videre slås av (deaktiviseres) før hjelpemannen forlater redningsfarkosten. Det er organisert slik for å forhin­ dre at utstyret fortsetter med å sende nødsignaler som kan blokkere nødkanalen.

71

Sikringstjeneste

Figur 5.8 Overføring fra helikopter

Kommunikasjon ved overføring fra redningsfarkost til helikopter Hjelpemannen er også utstyrt med bærbar VHF og PLB, og han holder kontinuerlig forbindelse med føreren av helikopteret. Vi avslutter øvingseksemplet her, men vi ber om at hver beslutning og hvert trinn i dette avsnittet blir drøftet grundig.

Kvittering for mottak av nødmelding Radiotelefoninstruksens artikkel 17 (Kilde: Instruks for norske mobile radiotelefonstasjoner) 1 Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en mobil stasjon som uten tvil er i nærheten, skal de straks kvittere for mottaket. 2 Når nødmelding mottas direkte fra den VHF-stasjonen som er i nød, skal de regne med at de er i nærheten, og straks kvittere for motta­ ket. 3 Vanlig rekkevidde for VHF-meldinger er neppe over 30 nautiske mil. 4 Dersom nødmeldingen sendes ut på VHF DSC, vil kyststasjonen kvittere for mottaket over DSC-terminalen. Kyststasjonen vil deret­ ter videresende nødmeldingen gjennom sitt disponible nettverk av sendere. 5 Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en mobil stasjon som ikke er i nærheten, skal de en vente et lite øye­ blikk før de kvitterer, slik at stasjoner som er nærmere stasjonen i nød, skal kunne kvittere uten å bli forstyrret. 6 Dette gjelder spesielt nødmeldinger som er videresendt av for ek­ sempel kystradiostasjonen. Disse meldingene kan da bli oppfanget langt fra den posisjonen hvor nødsituasjonen foreligger. 7 Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en mobil stasjon som er langt borte, behøver den ikke å kvittere. Unn-

72

Sikringstjeneste

taket er tilfeller der en nødmelding sendes av en stasjon som selv ikke er i nød (se instruksen nr. 17.10). 8 Hvis en stasjon oppfanger en nødmelding som det ikke er blitt kvit­ tert for, og selv ikke er i stand til å yte hjelp, så skal en slik stasjon kvittere for å ha hørt nødmeldingen. Videre skal den ta alle nødven­ dige skritt for å varsle de myndighetene som kan være i stand til å yte hjelp.

Radiotelefoninstruksens artikkel 17 (Kilde: Instruks for norske mobile radiotelefonstasjoner)

Kvittering for mottaking av nødmelding 1 Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en mobil stasjon som uten tvil er i nærheten, skal de straks kvittere for mottakinga. - Når nødmelding mottas direkte fra den VHF-stasjon som er i nød, skal de regne med at de er i nærheten og straks kvittere for mottakingen. - Vanlig rekkevidde for VHF-meldinger er neppe over 30 nautiske mil. 2 Dersom nødmeldinga sendes ut på VHF DSC, vil kyststasjonen kvittere for mottakelsen over DSC-terminalen. Kyststasjonen vil deretter videresende nødmeldinga gjennom sitt disponible nettverk av sendere. 3 Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en mobil stasjon som uten tvil ikke er i nærheten, skal de vente en kort tid før de kvitterer, slik at stasjoner nærmere stasjonen i nød skal kunne kvittere uten å bli forstyrret. - Dette gjelder spesielt nødmeldinger som er videresendt av f.eks. kystradiostasjon da disse meldingene kan oppfanges langt fra den posisjonen hvor nødsituasjonen foreligger. 4 Når stasjoner i den mobile tjenesten mottar en nødmelding fra en mobil stasjon som uten tvil er langt borte, behøver den ikke å kvit­ tere unntatt i tilfeller hvor en nødmelding sendes av en stasjon som selv ikke er i nød (Se instruksen nr. 17.4). - Hvis en stasjon oppfanger en nødmelding, som det ikke har blitt kvittert for, og selv ikke er i stand til å yte hjelp, skal en slik sta­ sjon kvittere for å ha hørt nødmeldinga. Videre skal den ta alle nødvendige skritt for å varsle de myndigheter som kan være i stand til å yte hjelp.

Radiotaushet Den stasjonen som er i nød, eller den stasjon som leder nødtrafikken, kan pålegge enhver stasjon i området radiotaushet på nødkanalene. Den skal adressere dette pålegget til alle stasjoner, eller til en spesifikk sta­ sjon der det er nødvendig: Pålegget skal ha denne ordlyden:

1. alternativ «Alle stasjoner» (all stations) «Alle stasjoner» «Alle stasjoner» Seelonce Mayday (Silence Mayday)

73

Sikringstjeneste

Pålegget kan ha denne ordlyd og være adressert til et bestemt skip: 2. alternativ Lubrin Sharov, Lubrin Sharov, Lubrin Sharov Seelonce Mayday

3. alternativ En hvilken som helst stasjon som er i nærheten, kan, når den finner det absolutt påkrevd, pålegge radiotaushet ved å sende: «Alle stasjoner» Seelonce Distress

Følg med i nødtrafikken Når en stasjon får kjennskap til nødtrafikk og selv ikke kan hjelpe den stasjonen som er i nød, skal den likevel følge med i nødtrafikken inntil det er helt klart at den nødstilte stasjonen får hjelp.

Forbudt med forstyrrende trafikk på nødkanalene Inntil de mottar melding om at normalt arbeid kan gjenopptas (kilde: instruksen 17.7 og 17.9.2), er det forbudt for alle stasjoner som har kjennskap til nødtrafikken, og som ikke tar del i den, å sende på kanaler som blir brukt i nødtrafikken.

Kyststasjonens plikt til å varsle om nødmeldingen En kyststasjon som mottar nødmelding, skal straks gi varsel om nød­ meldingen til de myndighetene som er ansvarlige for at redningsarbei­ det blir satt i gang.

Nødberedskap opphører helt eller delvis Når nødtrafikken er slutt på en kanal som blir brukt for nødtrafikk, skal den stasjonen som leder nødtrafikken på den nevnte kanalen, sende en melding adressert til alle stasjoner med opplysning om at normalt arbeid kan gjenopptas.

Når nødberedskapen opphører helt, og nødssituasjonen er helt avklart og avsluttet, sendes meldingen Mayday Alle stasjoner (All stations), alle stasjoner, alle stasjoner, dette er Ørlandet Radio Dato 11. november 1996 kl. 2015 UTC Redningsoperasjon M/S EIRA LALA4. Seelonce feenee (Silence finished) Når nødberedskapen opphører delvis, er nødssituasjonen avklart, slik at begrenset radiotrafikk kan gjenopptas.

74

Sikringstjeneste

Mayday Alle stasjoner (All stations), alle stasjoner, alle stasjoner, dette er Ørlandet Radio Dato 11. november 1996 kl. 2015 UTC Redningsoperasjon M/S EIRA LALA4. Pru-donce (Prudence)

Rekkefølgen i meldingene om hel eller delvis innstilling av redningsak­ sjonen, er valgt etter mønster av Instruks for norske mobile radiotelefonstasjoner.

Redningsaksjonen innstilt Først når en av meldingene hel eller delvis innstilling av redningsaksjo­ nen er gitt, kan stasjonene fortsette den vanlige radiotrafikken. Det er svært viktig at skipsstasjonen som er i nød, får hjelp, eller greier seg ved egen hjelp, men det er like viktig at nødberedskapen blir redusert til vanlig nivå snarest mulig. Derfor skal den som leder redningsaksjonen, straks varsle om at iverksatte hjelpetiltak kan innstilles.

Nødmelding sendt av stasjon som selv ikke er i nød En mobil stasjon eller en kyststasjon som får vite at en mobil stasjon er i nød, skal sende en nødmelding:

1 når stasjoner i nød ikke selv er i stand til å sende nødmeldingen 2 når føreren eller den personen som er ansvarlig for vedkommende skip som ikke er i nød, eller den personen som er ansvarlig for kyst­ stasjonen, mener at ytterligere hjelp er påkrevd 3 når stasjonen, selv om den ikke er i stand til å yte hjelp, har hørt en nødmelding som det ikke har blitt kvittert for

En stasjon som får kjennskap til disse forholdene, skal sende nødmel­ ding på vegne av en annen stasjon. Dette kalles å transittere eller vide­ resende meldinger.

Øvingseksempel på Mayday Relay M/S Eira LALA4 har fått en brottsjø over styrehuset som har ødelagt antennene og slått inn flere styrehusvinduer. Skadene har ført til at hovedmaskinen ikke kan manøvreres fra styrehuset, og det har oppstått vanskeligheter med omstyringen. Propellen stiller seg inn på null stig­ ning. Den indonesiske maskinsjefen rapporterer at han har mistet omstyringstrykket. Han trenger minst tre timer på å skifte den hydrau­ liske pumpa og tetningene på OD-boksen. Det betyr at faren for å drive opp i fallene utenfor Leka er overhengende. Skipet har sine to bærbare GMDSS VHF-sett intakt.

Kapteinen velger å sende nødsignal på disse settene.

75

Sikringstjeneste

Nødkallingen: Mayday, Mayday, Mayday dette er Eira, Eira, Eira, LALA4

Nødmelding:

Mayday Eira LALA4 Posisjon N 65°10’ E 11°15’ Skadet av bråttsjø. Manøvreringsudyktig. Nødreparasjon vil ta flere timer. Overhengende fare for å drive opp i fallene i løpet av en time. VHF hovedradio ødelagt. Bruker GMDSS VHF nødkommunikasjonssett på kanal 16. Behøver assistanse straks. Mannskapet består av 12 mann. NW 7, sjø 6.

Det svake nødsignalet blir oppfanget av M/S Grei på VHF kanal 16. Kapteinen på M/S Grei setter ut Eiras posisjon på kartet, men venter litt for mulig bekreftelse fra andre stasjoner. Da han ikke hører at andre sta­ sjoner har reagert i løpet av de neste 5 minuttene, kvitterer han for nød­ meldingen slik: Mayday

Eira, Eira, Eira, LALA4 dette er Grei LAIF4 Mottatt Mayday Kapteinen på Grei legger om kursen og går med full fart mot havaris­ ten. Da ingen har reagert på bekreftelsen, bestemmer kapteinen på Grei at meldingen skal transitteres på VHF kanal 16. Han velger dette meldingsformatet: Mayday Relay, Mayday Relay, Mayday Relay dette er Grei, Grei, Grei, LAIF4 Følgende mottatt fra Eira LALA4 VHF kanal 16 Klokken 0835 UTC kolon

Mayday, Mayday, Mayday dette er Eira, Eira, Eira. LALA4 Mayday Eira LALA4 Posisjon N 65°10’ E 11°15’ Skadet av bråttsjø. Manøvreringsudyktig. Nødreparasjon vil ta flere timer. Overhengende fare for å drive opp i fallene i løpet av en time. VHF hovedradio ødelagt. Bruker GMDSS VHF nødkommunikasjonssett på kanal 16. Behøver assistanse straks. Mannskapet består av 12 mann. NW 7, sjø 6.

76

Sikringstjeneste

I løpet av et minutt etter at Mayday Relay og nødmeldingen er transittert, blir den på nytt transittert av Ørlandet Radio, som nå kaller deg opp på kanal 16 slik:

Mayday Grei, Grei, Grei, LAIF4 dette er Ørlandet Radio over

Kapteinen på M/S Grei svarer slik:

Mayday Ørlandet Radio dette er Grei Jeg befinner meg midt i Risøysundet. ETA havaristens posisjon om cirka to timer. Vennligst overta ledelsen av nødtrafikken. over Ørlandet Radio kvitterer for posisjonen slik: Mayday dette er Ørlandet Radio Mayday Eira Grei dette er Ørlandet Radio Overtar nødtrafikken fra nå. Din posisjon og ETA havaristens posisjon UTC 0835 mottatt. Slutt

Ørlandet Radio kaller nå opp alle stasjoner mellom Rørvik og Brønn­ øysund. Noen skips stasjoner svarer og oppgir ETA. Dersom Ørlandet Radio finner det absolutt nødvendig, sender de ut denne meldingen: (kilde: Instruksen 20.7.5.4):

Mayday Alle stasjoner dette er Ørlandet Radio Seelonce Mayday En hvilken som helst annen stasjon kan sende ut SEELONCE DIS­ TRESS hvis den mener at nødtrafikken forstyrres ved sin posisjon, men det må være viktig for vedkommende stasjon å følge med i nødtrafik­ ken. Meldingsformatet (og rekkefølgen) skal være slik:

Mayday (1) Alle stasjoner (2) dette er (3) Lekatind (4) Seelonce Distress (4)

77

Sikringstjeneste

Dersom havaristen selv var i stand til å kommunisere, kunne den ha sendt SEELONCE MAYDAY (kilde: Instruksen 20.7.5.4.).

f

0&5’

Det er forbudt med forstyrrende trafikk på nødkanalene. Inntil de mottar melding om at normalt arbeid kan gjen­ opptas, er det forbudt for alle stasjoner som har kjenn­ skap til nødtrafikken, og som ikke tar del i den, å sende på kanaler som blir brukt i nødtrafikken.

Format for bekreftelse med R/T 2182 kHz (eller for eksempel VHF kanal 16 ) av mottatt nødmelding: Nødsignal

MAYDAY

ID av stasjon i nød (nødstedte skip)

MMSI (x3)

Hvem er du

THIS IS

Din ID

MMSI (x3) eller CALL SIGN (x3) eller IDENTIFICATION (x3)

Bekreftelse

RECEIVED MAYDAY

Hastertrafikk PAN PAN

Hastertrafikk har prioritet etter nødtrafikk, men den har prioritet foran alle andre kategorier radiotrafikk. I dette avsnittet kan du tilegne deg de nødvendige kunnskaper for å bruke hastersignalet riktig. Telenors radiotelefoninstruks del I, punkt 18 omhandler hastersignalet.

Hastersignal I henhold til instruksen skal dobbeltordet PAN PAN (hastersignalet), uttalt tre ganger, brukes for å varsle om at det foreligger en situasjon som får konsekvenser for normal radiotrafikk. Under avvikling av has­ tertrafikk skal det øyeblikkelig bli truffet tiltak fra alle stasjoner slik at ingen forstyrrer hastermeldingen.

Hastersignalet etterfulgt av en hastermelding blir brukt i kritiske situa­ sjoner som ikke er karakterisert som en nødssituasjon. Regelverket beskriver disse forholdene, men det er ikke karakterisert som preseptorisk eller uttømmende.

1 Hastersignalet sendes bare etter ordre fra skipets kaptein (fører), eller den som har ansvaret om bord i henhold til sjøloven. 2 Hastersignalet indikerer at kallestasjonen har en melding som det haster svært med å få sendt, og som gjelder sikkerheten for et skip, luftfartøy eller annet framkomstmiddel eller for en persons sikkerhet. For eksempel kan hastersignalet brukes ved — ror- og propellskade, der skipet ligger og driver uten at det forelig­ ger overhengende fare eller en nødssituasjon. Anknngsmulighetene kan for eksempel være avgjørende for om det foreligger en nødssi­ tuasjon eller ikke - plutselig utbrudd av sykdom, eller dersom noen har kommet til skade slik at det må innhentes legeråd gjennom en en kyststasjon - mann over bord

78

Sikringstjeneste

- fartøy som ikke er ankommet til avtalt tid - fly som ikke er ankommet til avtalt tid - signal fra EPIRB som i rimelig tid ikke utløser hastersignal, eller der posisjonen ikke lar seg beregne på annen måte (over satellitt), slik at heiming blir nødvendig

3 Hastersignalet og etterfølgende melding skal sendes på VHF kanal 16, eller på en hvilken som helst kanal som kan brukes for å vekke oppmerksomhet. 4 Når det gjelder repetisjon av en lang hastermelding, og hastermel­ ding i forbindelse med legeråd (samtale med lege tilknyttet MEDICO), bør selve meldingen foregå på arbeidskanalen. (Hastersig­ nalet kan foregå på kanal 16, men hastermeldingen bør legges til arbeidskanalen.) 5 Hastersignalet skal ha prioritet foran alle andre meldinger unntatt nødmeldinger. Alle stasjoner skal passe på at de ikke forstyrrer mel­ dingen som følger etter hastersignalet. 6 Hastermeldinger kan være adressert til alle stasjoner. 7 Det er absolutt forbudt å bruke hastersignal i forbindelse med kom­ mersielle meldinger som det haster med. 8 Meldinger som innledes med hastersignal, skal som en alminnelig regel være i klart språk.

Også ved hastertrafikk er det nødvendig å belaste VHF-kanal 16 minst mulig. Hvis det er mulig, bør hastertrafikken adresseres til en kyststasjon. Annen trafikk kan da hurtig komme i gang igjen på alternative kanaler.

Hasterkalling og hastermelding til alle stasjoner Du er kaptein på M/S Eira og har mistet en mann over bord. Du sender da hasterkalling og hastermelding. Hasterkalling sendt på VHF kanal 16:

Pan Pan, Pan Pan, Pan Pan Alle stasjoner, alle stasjoner, alle stasjoner dette er Eira, Eira, Eira, LALA4 Hastermelding sendt uten opphold etter hasterkallingen: Mann over bord i posisjon mellom Dolmsundet og Helgelandsflesa. Passerte Dolmsundet Ikt. klokka 0810 og passerte Helgelandsflesa Ikt. klokka 0925. Posisjon kl. 0930 Helgelandsflesa Ikt. på motsatte kurser mot Dolmsundet. Det er ikke kjent om savnede er iført redningsutstyr. Alle fartøyer bes holde god utkikk og rapportere til Eira LALA4. Det blir observert at andre fartøyer befinner seg på den strekningen det gjelder, og du får ikke inn kvitteringer fra noe hold om at hastertrafik­ ken er mottatt. Du bestemmer deg for å sende hasterkallingen og has­ termeldingen på nytt, men denne gangen adressert til nærmeste kystra­ diostasjon.

79

Sikringstjeneste

Hasterkalling og hastermelding adressert til kystradiostasjon Pan Pan, Pan Pan, Pan Pan Ørlandet Radio, Ørlandet Radio, Ørlandet radio dette er Eira, Eira, Eira, LALA4 Jeg repeterer den opprinnelige hastermeldingen: Mann over bord i posisjon mellom Dolmsundet og Helgelandsflesa. Passerte Dolmsundet Ikt. klokka 0810 og passerte Helgelandsflesa Ikt. klokka 0925. Posisjon klokka 0930 Helgelandsflesa Ikt. på motsatte kurser mot Dolmsundet. Det er ikke kjent om savnede er iført rednings­ utstyr. Alle fartøyer bes holde god utkikk og rapportere til Eira LALA4. Jeg tilføyer: Jeg ber Ørlandet Radio om å overta hasterkoordineringen. Over.

Dette blir omgående bekreftet av Ørlandet Radio.

Ørlandet Radio tar omgående over hastertrafikken og sender ut haster­ melding til alle stasjoner. Eksempel: Pan Pan, Pan Pan, Pan Pan Alle stasjoner, Alle stasjoner, Alle stasjoner dette er Ørlandet Radio, Ørlandet Radio, Ørlandet Radio Gjentar Pan-melding mottatt fra Eira LALA4 kanal 16 klokka UTC 0835 «Mann over bord i posisjon mellom Dolmsundet og Helgelandsflesa. Passerte Dolmsundet Ikt. klokka 0810 og passerte Helgelandsflesa Ikt. klokka 0925. Posisjon klokka 0930 Helgelandsflesa Ikt. på motsatte kurser mot Dolmsundet. Det er ikke kjent om savnede er iført rednings­ utstyr. Alle fartøyer bes holde god utkikk og rapportere til Eira LALA4.»

Ørlandet Radio klokka UTC 0840

Mottak av hastersignal Lytt i 3 min

- En skipsstasjon som hører hastersignal, skal fortsette å lytte i minst tre minutter. Har den ikke hørt noen hastermelding når denne tiden er ute, så bør en kyststasjon bli underrettet om mottaket av haster­ signalet. Den kan deretter gjenoppta den normale tjenesten. (Se instruksen 21.3.1.) - Skipsstasjoner som har radiosamband på andre kanaler enn de som blir brukt til sending av hastersignalet og etterfølgende kalling, kan, dersom hastermeldingen ikke er adressert til alle stasjoner, likevel fortsette normalt arbeid. — Når hastersignalet er sendt foran en melding til alle stasjoner, og meldingen gjelder tiltak som skal treffes av alle stasjoner som hører den, skal den stasjonen som har ansvaret for sendingen, annullere meldingen så snart den er klar over at det ikke lenger er nødvendig å

80

Sikringstjeneste

ta hensyn til den. Denne annulleringsmeldingen skal også adresse­ res til alle stasjoner. (Se instruksen 18.3) - Instruksens 18.2.1. - Når en hastermelding sendt til alle fartøyer (CQ) må kanselleres, skal det foregå slik: Pan Pan Alle stasjoner x 3 Dette er skipsnavn, kallesignal. Kanseller min hastermelding av dato, klokkeslett, UTC. Skipsnavn, kallesignal, dato klokkeslett UTC (for kanselleringen).

Legeråd (MEDICO) Over alle norske skipstasjoner kan alle skip få gratis legeråd. Det samme gjelder for Al-området i de fleste europeiske land. Hastersigna­ let kan brukes i alvorlige og akutte sykdomstilfeller. Se avsnittet om hastertrafikk. Dersom du søker legeråd utenfor det norske språkområ­ det, bør spørsmålene forberedes i henhold til koden og veiledningen i den internasjonale legeboka. Du må også være forberedt på følgende: - Dine og rådgiverens språkkunnskaper kan være utilstrekkelige, slik at dere har vanskeligheter med å gjøre dere forstått, spesielt når det gjelder beskrivelsen av et skade- eller sykdomstilfelle med upresise (medisinske?) ord og uttrykk. - Utstrakt bruk av det fonetiske alfabetet for å bokstavere de ordene legeboka beskriver, kan virke forvirrende på personer som ikke er vant til å bokstavere. Bruk av telegram/teleks må da vurderes. Bokstaveringen vil da foregå med kyststasjonens operatører, som er vant til alle former for utveksling av informasjon. - Beskriv tilfellet kort og konsist. Saken må derfor være grundig for­ beredt. - Rådene du får, må noteres nøyaktig, slik at du ikke forveksler forkjellige medisintyper. - Ved tvil, søk nytt legeråd. - Hvis det er mulig, så kontakt lege i Norge gjennom en kystradiosta­ sjon. LEGERÅD i NORGE (MEDICO)

Kyststasjon

Sykehus

Tjøme radio

Vestfold sentralsykehus, Tønsberg

Farsund radio

Farsund sykehus

Rogaland radio

Sentralsykehuset i Rogaland, Stavanger Haukeland sykehus, Bergen

Bergen radio

Haukeland sykehus, Bergen

Florø radio

Fylkessykehuset, Florø

Ørlandet radio

Fylkessykehuset i Ålesund Regionsykehuset i Trondheim

Bodø radio

Nordland sentralsykehus, Bodø Harstad sykehus Troms og Tromsø sykehus

Vardø radio

Hammerfest sykehus Vardø sykehus

Svalbard radio

Sykehuset i Longyearbyen

81

Sikringstjeneste

Tryggingstrafikk Tryggingssignal Security

Tryggingssignalet er ordet «securite» eller det engelske ordet «secu­ rity». Det uttales tre ganger og skal indikere at kallestasjonen kommer til å sende en melding som gjelder sikkerhet av seilas, navigering, minemeldinger, farlige vrak eller viktige værvarsler. «Securite» betyr sikkerhet på en rekke språk, og det passer derfor godt for den hensikten det skal tjene i tryggingstrafikken.

Tryggingssignalet og tryggingsmeldingen Tryggingssignalet skal sendes på kanal 16, mens den etterfølgende meldingen alltid skal sendes på en arbeidskanal. Tryggingssignalet er altså så viktig at det kvalifiserer til å bli sendt på kanal 16.

Sending av tryggingssignal Skip til skip Securite, Securite, Securite Alle stasjoner, Alle stasjoner, Alle stasjoner dette er Eira, Eira, Eira, LALA4 Tryggingsmelding følger på kanal 6. Slutt.

Kanal 16

Du går da ned til arbeidskanal 6, der du sender tryggingsmeldingen. Securite, Securite, Securite Alle stasjoner, Alle stasjoner, Alle stasjoner dette er Eira, Eira, Eira, LALA4 Langt slep over 1000 m lengde passerer Holmengrå på vei inn Sognesjøen. Slepet er merket og belyst. Vi lytter på kanal 16 og 6. Slutt.

Adresse Tryggingsmeldinger i den maritime mobile tjenesten skal være adres­ sert til alle stasjoner. I enkelte tilfeller kan de likevel være adressert til en bestemt stasjon. Tryggingsmeldinger over kyststasjon Tryggingsmeldingene blir delt inn i tre kategorier:

- livsviktige (engelsk: vital) - viktige (engelsk: urgent) - rutinepregede (engelsk: safety)

82

Sikringstjeneste

Innleverte meldinger blir sortert, og tildelt prioritet etter hvilken kate­ gori de hører til. Livsviktige og viktige tryggingsmeldinger blir umid­ delbart sendt ut etter at de er innlevert (engelsk: submitted) til kyststa­ sjonen. De blir gjentatt slik tabellen viser. Sendetider for tryggingsmeldinger og trafikklister på telefoni for fartsområde A1 Kyststasjon

Sendetider UTC

Tjøme Radio

2333 0733 1533

Farsund Radio

Kyststasjon

Sendetider UTC

0333 1133 1933

Florø Radio

0233 1033 1833

0633 1433 2233

0133 0933 1733

0533 1333 2133

Ørlandet Radio

0133 0933 1733

0533 1333 2133

Rogaland Radio

2333 0733 1533

0333 1133 1933

Bodø Radio

2333 0733 1533

0333 1133 1933

Bergen Radio

0133 0933 1733

0533 1333 2133

Vardø Radio

0233 1033 1833

0633 1433 2233

Sending av tryggingsmeldinger og trafikklister blir annonsert på kanal 16. Tryggingsmeldingene blir umiddelbart sendt ut etter at kyststasjo­ nen har mottatt dem. Deretter blir de gjentatt. Trafikklistene sendes ut slik tabellen viser.

Kyststasjonene sender normalt sine kallinger i form av trafikklister (se tabellen over). Trafikklistene består av skipsnavn og/eller kallesignal i alfabetisk rekkefølge til alle skipsstasjonene som kyststasjonen har tra­ fikk til.

Meldinger til sjøfarende (engelsk: Notices to Mariners) Kystradiostasjonene i mange land gir opplysninger om navigering, og om is- og værforhold utenom de faste sendetidene når det blir anmodet om det. I Norge må man regne med å betale for slike tjenester. I alle til­ feller må kystradiostasjonen anmodes om å oppgi taksten, og dette må bli ført inn i dagboka. Vi minner om hvor lett det er å komme i en situ­ asjon der skipsstasjonen av økonomiske årsaker vegrer seg for å spørre om noe som helst. De fleste opplysninger av viktighet for skipsfarten blir kollektivt sendt ut på denne måten:

over kystradiostasjon annonseres på kanal 16 leses opp på kystradiostasjonens arbeidskanal i økende grad over NAVTEX NMT og GSM telefon og faks (opsjonelle rederi tjenester) (ikke påbudt skipsradioutstyr) - værvarslingsområdene på værvarslingene gjennom kystradiostasjo­ nene følger de områdespesifikasjonene som er fastsatt av Meteoro­ logisk institutt. -

83

Sikringstjeneste

- værvarsler for ishavsområdet sendes over Vardø radio to ganger i døgnet, og blir lest både på norsk og engelsk

Noen værvarslingsområder 1 Nordvestlige del av Barentshavet

22 Overfarten Ålesund-JanMayen

2 Nordøstlige del av Barentshavet

23 Storegga

3 Sørøstlige del av Barentshavet

24 Øst-Tampen

4 Sørvestlige del av Barentshavet

25 Vest-Tampen

5 Kildinbanken

26 Færøybankene

6 Nordbanken

27 Vikingbanken

7 Nordkappbanken

28 Shetlandsbankene

8 Hjelmsøybanken

29 Orknøyene

9 Overfarten Tromsøflaket - Bjørnøya - Sørkapp

30 Hebridene

10 Tromsøflaket

31 Rockall

11 Bankene utenfor Troms

32 Fiskefeltene vest for Irland

12 Overfarten VesterålsbankeneJan Mayen

33 Fladengrunn

13 Vesterisen fra 70° N til 75° N

34 Revet Lindesnes-Jæren

14 Vesterisen fra Kapp Nord til 70° N

35 Store Fiskebank

15 Vesterålsbankene

36 Doggerbank

16 Røstbanken

37 Kvitbanken

17 Ytre Vestfjorden

38 Lille Fiskebank

18 Trænabanken

39 Jyske Rev

19 Sklinnabanken

40 Ytre Skagerrak

20 Haltenbanken

41 Indre Skagerrak

21 Frøyabanken

Kart over varslingsområder Værvarslingsområder som dekkes av Meteorologisk Institutts avdeling i Tromsø. For nærmere detaljer se Den norske los angående værtjenes­ ten i Norge. For øvrig finnes de samme opplysningene i internasjonale publikasjo­ ner.

84

Sikringstjeneste

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 15 16 17

Nordvestlige del av Barentshavet Nordaustlige del av Barentshavet Søraustlige del av Barentshavet Sørvestlige del av Barentshavet Kildinbanken Nordbanken Nordkappbanken. Bankene utenfor Finnmark Hjelmsøybanken Overfarten Tromsøyflaket-Bjørnøya-Sørkapp Tromsøyflaket Bankene utenfor Troms Overfarten Vesterålsbanken-Jan Mayen Vesterålsbankene Røstbanken Ytre Vestfjorden. Bankene utenfor Nordland

18

Trænabanken

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28

Sklinnabanken Haltenbanken Frøyabanken Overfarten Ålesund-Jan Mayen Storegga Aust-Tampen Vest-Tampen Færøybankene Vikingbanken Shetlandsbankene

29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41

Orknøyane Hebridene Rockall Fiskefeltene vest for Irland Fladengrunn Revet Lindesnes-Jæren Store Fiskebank Doggerbank Kvitbanken Lille Fiskebank Jyske Rev Ytre Skagerrak Indre Skagerrak

Istj eneste Det norske meteorologiske institutt (DNMI) leverer ukent­ lige kart for sjøis og havtemperatur. Kartene kan bestilles pr stykk eller pr abonnement. Kontakt ett av Det norske meteo­ rologiske institutts kontorer over følgende telefonnummer: Tromsø 77 68 40 44 Bergen 55 23 66 00 Oslo 22 96 31 16

Figur 5.9 Kart over varslingsområder i Norskehavet

85

Sikringstjeneste

Figur 5.10 Kart over v arslings områder i Nordishavet

1 2 3 4 5 6 7

8 9 10

11 12 13 14

Hva mener vi med sikringstjenesten? Hva mener vi med havneradiotjenesten? På hvilken kanal bør du helst kalle på en norsk havneradiostasjon? På hvilken kanal bør korrespondansen med losvesenet skje? Hva er «skip til skip»-tjenesten? Hva er en trafikkliste? På hvilke kanaler/frekvenser annonserer kystradiostasjonene ut­ sending av trafikklister? Nevn de tre typene tryggingsmeldinger vi har. Når sendes tryggingsmeldingene? Hvilket ord (kalleord) blir brukt når en skal annonsere en tryggingsmelding? Hva er Q-koden? Hvem kan sende eller beordre sending av en nødmelding? Hva er det internasjonale nødkallingsordet på radiotelefoni? Hva betyr «Seelonce»?

86

Sikringstjeneste

1

2 3 4 5 6

Du er om bord i fartøyet EIRA LALA4 og skal sende ut en nød­ kalling. a) Forklar framgangsmåten og opplys hvilken kanal og hvilke hjel­ pemidler du skal bruke når du skal sende en slik kalling. b) Hva kaller vi den meldingen som alltid etterfølger en nødkal­ ling, og hva omfatter den? (Bruk den engelske meldingen.) Hva mener vi med uttrykket «Mayday Relay»? Hvordan lyder hastersignalet? Hvilken kanal er den internasjonale nødkallekanalen for DSC på VHF? Du er om bord i fartøyet «Eira» Lala. Skriv ned en hastermelding med innledende signaler og kalling der du ber om et legeråd. I hvilke andre situasjoner kan og bør hastersignalet brukes?

Mål Etter at du har gjennomgått dette kapitlet, skal du - ha detaljert kjennskap til betjeningsfunksjoner, bruk av utstyret, oppsetting og samarbeid ved VHF-radiotelefonianlegg, inklusive DSC og Nav­ tex

I lov om sjøfarten av 27.11.1981, § 301 avsnitt 12 er det bestemt at nor­ ske skip skal rapportere avgang og ankomst til rederiet, eller til den som rederiet, fører eller høvedsmann har utpekt som kontaktperson. Loven sier at alle uforutsette (oppståtte) hendelser under reisen skal rapporte­ res til rederiet for å unngå at unødvendige leteaksjoner blir satt i verk. Dessuten skal forlengelse av seilasen og forsinkelser av betydning som oppstår under reisen, rapporteres til rederiet.

For ytterligere informasjon om meldeplikt kan denne tabellen brukes. Meldeplikt for norske skip

Yrkesfartøy

Fangst og fiske

Rutegående skip

Kyst- og fjordfiske

Fraktefartøy

Skal gi melding til rede­ riet ved avgang og an­ komst uansett fartsom­ råde

Skal gi melding til rede­ riet ved avgang og an­ komst uansett fartsom­ råde, unntatt i Middelhavet og Svarte­ havet

Unntatt fra meldeplikt i liten kystfart eller min­ dre fart

Unntatt fra meldeplikt

Unntatt fra meldeplikt i liten kystfart eller mindre der be­ regnet seilingstid mellom to havner ikke overstiger 12 timer

Meldeplikt for norske skip gjennom AMVER AMVER er en forkortelse for den engelske betegnelsen Automated Mutual assistance Vessel Rescue System. Norske yrkesfartøyer i over­ sjøisk fart eller i ren kystfart på land utenfor Europa, og på fiske- og fangtsfartøyer som driver havfiske eller fiske eller fangst i isfarvann, skal ha plikt til å delta i AMVER. Norsk Al-sone, og den europeiske Al-sone, er unntatt fra meldeplikt gjennom AMVER. Innehavere av ROC for fartsområde Al kan, når de befinner seg i et Alområde i andre land, komme i en situasjon der det oppstår meldeplikt i henhold til norsk lov. De skal da sende disse meldingene til AMVER.

88

Navtex

AMVER rapporteringssystem Avgangsmelding

Ankomstmelding

Posisjonsmelding

Avviksmelding

Dato og tidspunkt

Dato og tidspunkt

Posisjonsmelding for hver 15. grads lengde eller breddeforandring, eventuelt hver 48. time der­ som dette er et kortere intervall

Ved forandring av opprinnelig ruteplan, eller når observert plass er mer enn 25 nautiske mil fra bestikkplassen

Ansvar for å overholde meldeplikten Skipsføreren er ansvarlig for at de påbudte meldingene blir sendt. De skal gis over det mest praktiske sambandsmiddelet. Dersom det ikke er mulig å få sendt melding som påbudt, skal årsaken til dette bli ført i dekksdagbok og radiodagbok. Sjøfartsdirektoratet kan tillate avvik fra meldeplikt når det er forsvarlig for sikkerheten. Likeså kan Sjøfartsdirektoratet stille andre krav enn de som framgår av eksisterende forskrifter.

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av de eksisterende forskriftene straffes med bøter, såfremt det ikke blir brukt strengere straff i henhold til annen lovbestemmelse. Når det gjelder en nærmere beskrivelse av forskriftene, se GMDSShåndbok og følgende bøker: Telenor Instruks for mo­ bile norske radio­ stasjoner

Amver Guide to AMVER messages (USCG)

SOLAS 1992 Chapter IV Part A, B and C

Coastguard Buoyage Authority Electronic navaids

OPERATION SELECTION SELECT geographic area SUPPRESS optional information

RECEIVER 490 & 518 kHz

MICROPROCESSOR 4DECODER

Figur 6.1 Navtex-koordinator

PRINTER

AUTOMATIC FUNCTIONS ASSESS signal quality COM PARE with memory REJECT inadequate/ unwanted messages

Skipskontrollens regler Avsnitt 11

89

Navtex

Navigasjonsvarsler i NAVTEXsystemet Navigasjonsvarsler sendes også i NAVTEX-systemet. Varslene videre­ sendes straks de er mottatt hos NAVTEX-koordinatoren, som er kystra­ diostasjonene. Se avsnittet om GMDSS NAVTEX i denne boka. Klas­ sen bør også gjennomgå GMDSS-håndbok, «Annex 4-3» og «Annex 91 Article 14A». Engelsk er språket som brukes i forbindelse med Navtex-systemet, men det kan brukes andre språk i tillegg til engelsk (se GMDSS-håndbok, «Annex 4-2, 6.7» for mer informasjon). Mottak av NAVTEX-meldinger er påbudt for alle skip (SOLAS 1974, Chapter IV etter 1. februar 1999). NAVTEX har deler av ordene navigasjon og teleks i seg. Det betyr at automatisk sending og mottak er satt i system; gjennom en skrivende radioteleks har det blitt enklere å skaffe nautisk informasjon til sjøfa­ rende. Senderne befinner seg på framskutte landstasjoner, slik at avstanden til de viktigste skipsleiene skal bli kortest mulig.

Alle NAVTEX-smalbånd mottakere (engelsk: narrow-band reception) blir montert på brua. De sørger for automatisk mottak av maritim tryggingsinformasjon (MSI) på 518 kHz, og blir skrevet ut på engelsk. Mel­ dingene (se om prioritering i slutten av dette avsnittet) kan sendes med en gang de er innlevert til koordinering, deretter blir de repetert i inntil sju dager, en gang i døgnet. Deretter blir bare meldingenes nummer repetert inntil kansellering finner sted en gang i døgnet.

Navtex-mottakeren

Figur 6.2 FURUNO NAVTEX Modell NX-500

Navtex-mottakeme blir montert på brua, og de mottar meldinger til skipsfarten på frekvensen 518 kHz.

I4ISW wat««3 wr>bsw

ah

ix to «•« ra larønsw FISKIHG vrøJBL MAK) MAKTA MAS BMW MTOETBB ■Dveg.BUB «WROfciTH R»ST TO 5TO1 «Æft cm*- r.wTOsTO ourarsurciitt

5MOA.525 Keiio Supj>$y

to

4M-3

For å unngå at den samme meldingen blir motatt flere ganger, er det i mottakeren en kode slik at den kan blokkere uønskede meldinger

5404

ikwo coAsraiiAK», woø

Vanlig arbeidsfrekvens er 518 kHz. IMO har gitt tillatelse til å bruke 490 kHz og 4209,5 kHz for å formidle meldinger av nasjonal interesse.

* UnAitendéd *' Menwty * * Bk>ek Bft.fti

SUJ>$>OttS NMA 0583 CIF forøiai

NAVTEX - RECEIVER Lettvekt navigasjonstelex for automatisk mottaking av navigasjonsvarsler. Tilfredsstiller SOLAS krav til

Figur 6.3 Navtex-mottaker

Figur 6.4

Uønsket repetisjon av meldinger forekommer når mottakeren skriver ut den samme meldingen flere ganger. Slike repetisjoner kan komme fra sendere som arbeider i gruppe, eller det kan forekomme repetisjon under neste utsendelse fra samme sender i et bestemt NAVAREA. For å unngå at den samme meldingen blir motatt en rekke ganger, er det i mottakeren en sperrekode slik at den kan blokkere uønskede meldinger.

90

Navtex

press for logging press for no logging Current selected message types are AB D Current selected transmitters are B L P press press .... navtex set .... end of set

if these are correct to change them up ....... up .......

Figur 6.5 Navtex-skjema på engelsk

Betjening NAVTEX-mottakeren har et minimum av innstillingsmuligheter. Instrumentet slås på slik:

-

Slå på «Power» * Juster illuminasjon Sett frekvensvelgeren i posisjon 490 og 518 kHz ** Press enter for «Set Up». (Det blir skrevet ut en test- og statusrap­ port.)

Maskinen foretar nå en selvtest. * Strøm av og på * * Det finnes to posisjoner. I denne posisjonen vil mottakeren lytte på begge frekvensene samtidig (sekvenslytting). 490 kHz er en mulig nasjonal tildelt frekvens (sekvenslytting = dual watch). Alternativet er posisjon 518 kHz. Da lytter du bare på den inter­ nasjonale frekvensen. «Current selected transmitters» er ifølge NAV­ TEX senderliste for NAVAREA I. Forkortelsen B står for Bodø, L for Rogaland og P for Scheveningen.

Vi må selv bestemme hvilke sendestasjoner vi ønsker å motta NAV­ TEX-varsel fra.

Går vi oppover på den innrammede slippen, finner vi: Current selected message of types are A B D. Vi har her valgt å ta imot A = navigasjons varsler = navigational warnings B = meteorologiske varsler = meteorological warnings D = SAR-informasjon = search and rescue information De andre meldingstypene er valgt bort i dette eksemplet.

91

Navtex

Subject indicator

Betydning

A

Navigational warnings1

B

Meteorological warnings1

C

lee reports

D

Search and rescue information, and pirate attack warnings1

E

Meteorological forecasts

F

Pilot service messages

G

DECCA messages

H

LORAN messages

1

OMEGA messages

J

SATNAV messages

K

Other electronic navaid messages2

L

Navigational warnings - additional to letter A3

V

Spesial Services

W

- allocation by

X

by

Y

NAVTEX Panel

Z

No message on hand

1 Cannot be rejected by the receiver

2 Messages concerning radionavigation Services 3 Should not be rejected by the receiver (Continuation of B2 subject group B)

Tildeling av sendetider for NAVTEX For å sikre minst mulig interferens mellom senderne er det opprettet et sendemønster som gjenspeiler den geografiske spredningen og lokali­ seringen av senderne.

Tabellen illustrerer en generell organisatorisk form som blir brukt av IMO Coordinating Panel for NAVTEX til evaluering og anbefalte sendeplaner for hver sender innenfor en nyopprettet gruppe (eller enkelte sendere). Hver gruppe får dermed en potensiell kapasitet på seks sen­ dere, som hver får 10 minutters sendetid allokert hver fjerde time. I unntakstilfeller vil det bli godkjent å utplassere flere sendere, slik at alle sendeperioder blir brukt.

Se for øvrig GMDSS-håndbok Annex 4-2, 5.

92

Navtex

TRANSMITTER IDENTIFICATION CHARACTERISTICS (B-Ø

Scheduled times (UTC) 00

.10 .20 .30 .40 .50 .01

.10 .20 .30 .40 .50 .02 .10 .20 .30 .40 .50 .03

.10 .20 .30 .40 .50 .04

04

08 12

16

GROUP 1

20

a

b

c

d

GROUP 2

f

e

I

h

g

k

j

GROUP 3 I

m

o

n

p

GROUP 4

r

q

S

t

U

V

W

X

6

6 6 6

6 05

09 13

17

21

d d

6 6 6

6 06

10 14

18

22

6 6 6

6 6 6 07

11

15

19

23

d d

6 6 6 d 08

12 16

20

24

6

Allokert sendeplan, kilde: GMDSS-håndbok Annex 4-2 Figure 3.

151416 UTC MAR 96

Nummereringen av meldingene Den enkelte melding innenfor en artsgruppe er tildelt et serienummer, B3B4, mellom 01 og 99. Dette nummeret vil ikke nødvendigvis ha for­ bindelse med nummereringen for andre navigasjonsvarsler over radio (se GMDSS-håndbok Annex 4-2, 7).

Figur 6.6

Meldingsformat Spesifikasjon av DTG (Dato-Tids-Gruppe) foregår etter dette formatet. DTG består av 6 sifre. UTC = Sonetid 0 = Zulu (Norsk sommertid har Z -2)

GMDSS-håndbok Annex 4-2, 8.3 Eksempel på NAVTEX-format

93

Navtex

Figur 6.7 Skjema i NAVTEX-format

NAVTEX-melding Slik ser en NAVTEX-melding ut når den blir skrevet ut. (ERROR Rate = 0,0 %) ZCZC GA45 WZ884 DOVER STRAIT CABELLAYING OPERATIONS IN PROGRESS BETWEEN FOLKSTONE AND SANDGATE CABLE VESSELS LOCATED IN ENGLISH AND IN FRENCH INSHORE TRAFFIC ZONES DETAILS IN REGULAR BROADCASTS BY CHANNEL NAVIGATION SERVICE NNN

Figur 6.8 Kodene betyr følgende: Error rate = mottaksfeil i % ZCZC = meldingens overskrift (header) GA45 = G: stasjonsidentifikasjon (ID) A: meldingskategori 45: serienummer (fra 00 til 99) NNNN= avslutningskode (message terminator)

Prioritering (GMDSS-håndbok Annex 4-2, 9.2) Tryggingsmeldingene for NAVTEX er gitt følgende prioriteter:

94

Navtex

Prioritet

Karakteristikk

Betydning

1

Livsviktig - (Vital)

Skal sendes umiddelbart (engelsk: immediately), og skal normalt repete­ res ved neste sending dersom bered­ skapen fortsetter

2

Viktig - (Important)

Skal sendes ved neste sendesekvens der frekvensen er ledig

3

Rutinepregede (Routine)

Skal sendes ved de faste sendetidspunktene

På utskriften vil meldingens prioritet, som består av ordene VITAL, IMPORTANT eller ROUTINE, komme fram som et prefiks * på linja over ZCZC B ^26364 Eksempel på melding med høyeste prioritet: (ERROR RATE = 0,0 %) *VITAL ZCZC GA 45 WZ884 DOVER STRAIT MOB FROM ALGERIAN VSL 'BAY OF ORAN' POS 5245 E 0052 KEEP SHARP LOOK OUT REPORT TO DOVER COAST GUARD NNNN

Figur 6.9

Eksempel på liste over NAVTEX-stasjoner NavArea

I

II

--- ------------

Stn ID B F G H J L 0 P R S T U V

D F F I A

Call sign LGP FFU GCC SAH SDJ LCQ GPK PCH TFA GLD OST UNS LGV

FFU

CUL

Country

City

NORWAY FRANCE U.K. SWEDEN SWEDEN NORWAY U.K. NETH.L ICELAND U.K. BELGIUM USSR VARDOE

Bodo Brest-Le conq Cullercoats Haernoesand Stockholm Rogaland Port Patrick Scheveningen Reykjavik Niton Oostende Tallinn Vardø

00:18 01:18 00:48 00:00 03:30 01:48 01:30 03:48 03:18 00:18 02:48 00:30 02:00

3h-4h 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4h 4h 3h-6h

SPAIN FRANCE PORTUGAL SPAIN PORTUGAL

Finistere Brest-Le conq Azores Canary Islands Lisbon

00:30 00:00 00:50 01:00 02:50

4h 4h 4h 4h 4h

1st TX of day(UTC)

Interval (hrs)

Duration (min)

10m 15m 15m 15m 15m 10m 15m 05m 12m 15m 30m 10m

15m

Denne lista er datert januar 1989 og viser stasjoner registrert i IFRB (International Frequency Board). Sikkerhetsforanstaltninger. (Kilde GMDSS Handbook, Annex 8-7, A6)

95

Navtex

20

10“

10

20"

30"

NAV7 EX I RANSMISSION Ol MAR1TJMI SAM TY INIOKMATION North Atlantic - East (exckiding Mcditeininean and Black Sea)

30’

' Svalbard [AJ

For tull operational details see relevant station ui the appropnale ALRS volume

• Operational Stations Planned or On tnal Stations (AJ NAVTEX Identification cliaiacler —- Known limits of NAVAREAS Known limits ot service areas (3 7020) (ALRS volume - station number) eg (volume 3 - station number 7020)

Vardø [V] •(3-0775) Murmansk (3-39601

*BodøJB] (3-0740)

[H] Bjuroklubb (Stockholm Radio) • (3-0610)

[R] Reykjavik e 13-7495/

ArkhancteTsk 'FJ (3-39501

United Kingdom [Uj Stockholm IL] Rogaland (Stockholm Radio) • (3-0690) (3-0610)

-60"

) [O] Portpatrick^ ■3-0065) :

rj] Gislovshammei (Stockholm Radio) • .Cullercoate[éj &SI

Multiplikasjonsteikna x og • blir delvis brukte om kvarandre. Teiknet x blir brukt der det er naturleg i tekst. I arit­ metikk bruker vi •, eller teiknet blir sløyfa.

Kjelde: Instruks for norske mobile radiotelefonstasjonar Forkorting

Tyding

Frekvensområde

Rekkjevidd

Merknad

ELF

Ekstremt låge frekvensar

3 Hz-3 kHz

Lang

Blir brukt i eldre navigasjonssystem

VLF

Svært (very) låge frekvensar

3 kHz-30 kHz

Lang

MF

Mellomfrekvensar

300 kHz-3 MHz

Ca. 500 nautiske mil

Korte

HF

Høge frekvensar

3 MHz- 30 MHz

VHF

Svært høye frekvenser

30 MHz-300 MHz

< 100 nautiske mil

UHF

Ultrahøge frekvensar

300 MHz- 3 GHz

< 20 nautiske mil *

*Rekkjevidd utan forvrenging

SHF

Superhøge frekvensar

3 GHz -30 GHz

Optisk + 25 % (rettlinja stråle)

God rekkjevidd mot satellitter

EHF

Ekstremt høge frekvensar

300 GHz-300 GHz

Optisk + 25 % (rettlinja stråle)

God rekkjevidd mot satellittar

Umodulerte bølgjer A1A Umodulerte bølgjer A1A blir brukte i den konvensjonelle telegrafien. Amplituden endrar ikkje storleik. Når vi klikkar med telegrafinøkkelen, blir det sendt ut ei bølgje med konstant amplitude. Når vi slepper nøk­ kelen (kontakten), tek sendinga slutt.

r UH

L

d. Den umodulerte svinging (berebølgja)

Figur 8.37

133

Teknikk og systemforklaring

Amplitudemodulert kringkasting (AM) Amplitudemodulert kontinuerleg høgfrekvenssvinging (AM) (100% modulasjon)

Figur 8.38 Amplitudemodulerte bølgjer For å få mest mogeleg naturleg attgiving må både sendinga og mottaket omfatte eit frekvensområde som e r så stort at det tilgodeser overtonane i størst mogeleg grad. I lågfrekvens- og mellomfrekvensområdet med AM (mellombølgja) ligg stasjonane i Europa berre 9 kHz frå kvaran­ dre. Det er for at det skal bli mogeleg å få inn signal frå berre éin sta­ sjon om gongen. Det blir likevel ei viss overlapping. Mottakaren må derfor ha evne til å undertrykkje visse signal. I motsett fall høyrer vi svake signal frå andre stasjonar. Den evna mottakaren har til å rydde opp på denne måten, blir kalla selektivitet. På mange mottakarar stiller vi inn selektiviteten manuelt. Mottakaren skal skilje ut og forsterke jamt innanfor det frekvensbåndet på om lag 9000 Hz som er avsett.

Den jamne forsterkinga får vi først og fremst når vi koplar krinsar saman til eit bandfilter som gir ei resonanskurve med brei, flat topp. Kurva får da ei viss bandbreidd (eit frekvensområde). Denne breidda er lik differansen mellom dei frekvensane der straumen i krinsen og spen­ ningane over spolen og kondensatoren har gått ned til 1

72 av verdiane ved resonans. Mottakaren må vere såpass selektiv at han kan halde nabostasjonane unna. Når vi tek mot AM-sendingar, står vi overfor eit balansepunkt mellom kravet til lydkvalitet og kravet til selektivitet.

Frekvensmodulert kringkasting (FM) Når vi overfører ved FM, der det er tale om høg berefrekvens, kort rek­ kjevidd for stasjonen og stor disponibel frevensplass, har vi ikkje dei same problema med omsyn til bandbreidda som ved AM. Når vi bruker FM, kan vi lettare få overført frekvensar med heile det toneområdet som kan høyrast, enn når vi bruker AM.

Frekvensmodulert, kontinuerleg høgfrekvenssvinging (FM)

Figur 8.39 Frekvensmodulerte bølgjer Utbreiing av radiobølgjene og refleksjon av dei i ionosfæren Dess høgare opp vi kjem, dess lågare blir lufttrykket. I gassar under lågt trykk kan gassmolekyla bli delte i negative og positive gassion som gir dei større rørslefridom enn når trykket er høgt. Det blir kalla ionisering.

134

Teknikk og systemforklaring

Ioniserte lag - ionosfæren

av direktebølgja

av rom- og direktebølgjer

rombølgja dominerer

Figur 8.40 E-laget. Skjematisk framstilling av vegar energistrålinga følgjer ved sending av relativt lange radiobølgjer

Figur 8.41 Forplanting av radiobølgjer Når vi har slike forhold, kan elektrona bli drivne ut av dei regulære banane sine. Ultrafiolette strålar har ei slik oppdeling.

Derfor får vi ei typisk ionisering i dei øvre laga i atmosfæren, der luft­ trykket er så lågt som i evakuerte radiorør (inne i radiorør kan det til dømes vere undertrykk, vakuum). Det er i desse elektrifiserte laga at radiobølgjene blir påverka slik at dei i visse tilfelle vender tilbake til jorda.

Det er konstatert at denne refleksjonen ikkje følgjer eit einsarta møn­ ster. Det har vore forska mykje på kva for utbreiing vi kan vente av radiobølgjene. På grunnlag av denne forskinga er det utarbeidd statis­ tiske data, som har lagt grunnlaget for kortbølgjekommunikasjonen i dette hundreåret. Radiobølgjene tek ofte dei merkelegaste vegane. Det er registrert tilfelle der vi har fått inn norske kystradiostasjonar på VHF i Middelhavet! I slike tilfelle har delar av radiobølgjene følgt eit uvan­ leg bane- og utbreiingsmønster. Vanleg rekkjevidd for VHF er mindre enn hundre nautiske mil.

135

Teknikk og systemforklaring

VHF-rekkjevidda er definert slik: Radiobølgjene bøyer av og følgjer jordkrumminga svakt. Samanlikna med den optiske rekkjevidda reknar vi med at VHF-rekkjevidda er om lag 10 % lengre. Forplantingsfarten til radiobølgjene er om lag 300 000 km per sekund. Tidsforseinkinga mellom antennene skaper ei lita for­ vrenging av VHF-signalet (ekkoverknad) fordi rekkjevidda er relativt kort.

Figur 8.42 Rekkjevidda

Vi forklarer og skriv VHF-rekkjevidda slik: Denne likninga uttrykkjer den maksimale rekkjevidda av VHFsignalet:

Rmax = 2,2(7M + Jh2) der hl = antennehøgda over vasslinja og h2 = antennehøgda til mottakaren over havet

Dersom vi set antennehøgda på sendaren til hl = 9 m og antennehøgda på mottakaren til h2 = 25 m, blir

Rmax = 2,2(7/H + 7^2) = 2,2(3+ 5) = 17,6 nautiske mil

Reserveutstyr og verktøy Her er ei liste over nødvendig reserveutstyr og verktøy: Nødlys Brannsløkkingsapparat Voltmeter Destillert vatn Isolasjonsband Kabelsko og loddebolt Avbitartong, kabeltong Nebbtong Skrutrekkjar Kniv Skiftenøkkel

Figur 8.45

136

Teknikk og systemforklaring

1 Korleis går eletronstraumen i ein straumkrins? 2 Kva inneheld elektrolytten i eit blybatteri? 3 Korleis måler vi spenninga i eit blybatteri? 4 Kva skal syremålaren vise når batteriet er fulladd? 5 Kva er knallgass? 6 Kva for væske skal vi etterfylle batteriet med? 7 Kva er eit NiCd-batteri? 8 Kva inneheld elektrolytten i eit NiCd batteri? 9 Kva er ampere? 10 Kva for fart går radiobølgjene med? 11 Kva er ei bølgjelengd? 12 Kva står desse forkortingane for? a) Hz b) kHz c) MHz d) Ghz e) ELF f) VLF g) MF h) HF i) VHF j) UHF k) SHF I) EHF 13 Kva for frekensområde dekkjer a) VHF? b) MF? c) SHF? 14 Kor lang rekkjevidd har a) VHF? b) MF? c) SHF? 15 Kva er ei jordbølgje?

1

2 3 4

5 6 7 8 9 10 11 12 13

Motstanden i eit varmeelement i antenna er 45 ohm. Antenna er kopla til ei spenning på 24 V. Kva blir straumen (i ampere) i krin­ sen? Definer ei svinging. Korleis gjer vi vekselstraum om til likestraum? Kva for frekvensbånd vil du bruke når du skal kople opp eit sam­ band med Rogaland Radio dersom du er tjue nautiske mil utanfor Haugesund? Kva for frekvensbånd vil du bruke når du skal kople opp eit sam­ band med Rogaland Radio dersom du er i Biscaya? Teikn opp to batteri, kvart på 12 V. Seriekople desse batteria. Kor mange volt får vi i døme 1? Grei ut om det vedlikehaldsfrie batteriet. Korleis måler vi spenninga på denne typen batteri? Kva står desse nemningane for? U I R

Mål Etter at du har gått gjennom dette kapitlet, skal du

- vere kjend med den internasjonale signalboka

- kjenne morsealfabetet godt nok til å kunne identi­ fisere radiofyr og nødsignal

Formålet med dette avsnittet er å setje deg i stand til å forstå dei signala som blir brukte i internasjonal skipsfart. Spesielt gjeld det dei signala som blir brukte i samband med leite- og redningsaksjonar. I internasjo­ nal terminologi blir dette kalla SAR (Search and Rescue). Alle land som har slutta seg til SOLAS 1974 (med seinare endringar), pliktar å setje opp SAR-organisasjonar. Ein redningsorganisasjon er ikkje sterk­ are enn det svakaste leddet. Dermed hjelper det lite å etablere SARorganisasjonar dersom den som skal reddast, ikkje kan kommunisere på ein enkel måte med til dømes redningsfartøy eller luftfartøy. I SOLAS, og også i det norske lovverket, er det ufråvikelege reglar som seier at kapteinen på eit skip skal hjelpe til når ein tek mot ei melding om at eit skip er i nød. Diktaren Arnulf Øverland har sagt det slik - i fri attgiv­ ing: «Den som ikkje vågar seg ut når skip er i nød, kan nok vere eit hei­ derleg skinn. Han er berre ingen sjømann!» Dette avsnittet skal dekkje pensumet i signalering for dei maritime sko­ lane med god margin. Det skal kunne brukast til sjølvstudium for både skipsoffiserar, redningstenesta og reiarlag. Den engelske versjonen kan også brukast som dokumentasjon for reiarlaget for å få skrive ut sikringsstyringssertifikat (engelsk: Ship Safety Management Certificate, SMC).

Innleiing Opphevinga av Magna Carta førte til revolusjonerande endringar for britisk og internasjonal skipsfart. Innanfor kommunikasjon vart det laga fleire signalkodar tilpassa morsesignalisering med lys. Signalkoden for bruk til sjøs har vore utgitt i ulike land sidan byrjinga av 1800talet. Den første internasjonale signalboka vart laga i 1855 av ein komité nedsett av det britiske Board of Trade. Boka inneheldt 70 000 signal, brukte 18 flagg og vart omsider utgitt i to delar av Board of Trade i 1857.

Den første delen inneheldt allmenne og internasjonale signal, den andre berre britiske signal. Fram til 1947 vart boka revidert og utvida fleire gonger. Det vart blant anna laga eit bind I for optisk signalisering, og eit bind II til bruk for radiotelgrafi. Boka vart omsett til fleire språk, der norsk vart brukt som felles nordisk sprak. I 1947 gjorde den administra­

138

Signalering

tive konferansen i den internasjonale fjemmeldingsunionen framlegg om at boka skulle komme inn under den mellomstatlege rådgivande skipsfartsorganisasjonen (IMCO), som i dag blir kalla IMO.

Formålet med boka var å fungere som eit tilbod og hjelpemiddel for samband i situasjonar som vesentleg var knytte til tryggleiken for navi­ gering og for menneskeliv, særleg der det kunne vere språkvanskar. Da boka vart utarbeidd, vart det teke omsyn til at utstrekt bruk av radiotele­ foni og radiotelegrafi kan gi eit enkelt og effektivt samband i klart språk dersom det ikkje er språkvanskar.

Utviklinga i radiotelefonien dei seinare åra, med satellittsamband og liknande, har blant anna gjort telegrafisten overflødig om bord. Det vil igjen seie at bruk av telegrafi i handelsflåten er historie. Men optisk og akustisk signalering er trass i den teknologiske utviklinga vi er inne i, ikkje avleggs. Derfor må både kapteinen og styrmennene på skipet vere i stand til å signalisere med morselampe og flagg. I januar 1959 vedtok den første generalforsamlinga i IMO at organisa­ sjonen skulle ta på seg alle dei oppgåvene som da kvilte på nemnda for den internasjonale signalboka. Inntil da hadde nemnda vore eit meir eller mindre sovande utval frå 1933 med den britiske regjeringa som sekretariat.

I 1961 vedtok den andre generalforsamlinga planane om ein omfat­ tande revisjon av den internasjonale signalboka. Formålet var å møte dei nye krava frå dei sjøfarande. Det vart sett ned ein underkomité som skulle revidere signalboka, og det vart utarbeidd grunntekstar på ni språk, dei sju opphavlege (engelsk, fransk, italiensk, tysk, japansk, spansk og norsk) forutan russisk og gresk. I tillegg drøfte komiteen eit framlegg om ein ny radiotelefonkode og forholdet mellom ein slik kode og den internasjonale signalboka. Fleire land var representerte i komi­ teen. Dessutan hjelpte desse mellomstatlege og ikkje-statlege organisa­ sjonane til i utarbeidinga av den reviderte signalboka:

-

Det internasjonale atomenergibyrået Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjonen Den internasjonale arbeidsorganisasjonen Den internasjonale fjemmeldingsunionen Den meteorologiske verdsorganisasjonen Verdshelseorganisasjonen Det internasjonale skipsfartskammeret Det frie faglege internasjonale forbundet Den internasjonale skipsradiokomiteen

Underkomiteen som fullførte revisjonen av signalboka i 1964, tok omsyn til rekommandasjon nummer 42 frå 1960-konferansen om tryggleik til sjøs, og rekommandasjon nummer 22 frå den administra­ tive radiokonferansen i Genéve 1959. Formålet med den reviderte signalboka er i første rekkje at boka skal kunne brukast under forhold som vesentleg er knytte til tryggleiken for navigering og for menneskeliv, særleg der det kan bli språkvanskar. Boka passar for sending med alle kommunikasjonsmedium, medrekna radiotelefoni og radiotelegrafi, og gjer det derfor unødvendig å ha ein eigen radiotelefonkode, og gjer også bind II om overflødig radiotele-

139

Signalering

grafi unødvendig. Den reviderte signalboka slår fast prinsippet om at kvart signal har ei fullstendig meining og bruker derfor ikkje stavemetoden, som var ein del av den gamle signalboka. Geografisk uinteres­ sante område er utelatne. På den måten vart det mogeleg å forenkle og redusere omfanget av signalboka ein god del.

Signalboka vart vedteken av den fjerde generalforsamlinga i IMCO (no IMO) i 1965.

Oversikt over kapittel og innhald i signalboka HOVUDDEL Kapittel 1

Forklaringar og generelle merknader

Kapittel II

Definisjonar

Kapittel III

Signaliseringsformene

Kapittel IV

Generelle instruksjonar

Kapittel V

Signalisering med flagg

Kapittel VI

Signalisering med lys

Kapittel VIi

Signalisering med lyd

Kapittel VIII

Radiotelefoni

Kapittel IX

Morsesignalisering med flagg og armar

Kapittel X

Morsesymbol, det fonetiske alfabetet og prosedy­ rar

Kapittel XI

Einbokstavsignal

Kapittel XII

Einbokstavsignal med vedheng

Kapittel XIII

Einbokstavsignal til bruk mellom isbrytarar og as­ sisterte skip

Kapittel XIV

Identifisering av sjuketransport under væpna konfliktar og permanent identifikasjon av red­ ningsfartøy _____ GENERELL DEL

1 Havsnød og nødstilfelle

Abandonering (forlate skipet) Ulukke - doktor - skadd/sjuk Luftfartøy - helikopter Assistanse Båtar - flåtar Ikkje manøverdyktig - drivande - synkande Nød Posisjon Søkje- og redningsoperasjonar Overlevande _______________

II Ulukker og skadar

Kollisjon Skadar - reparasjonar Dykkar - undervassopersjonar Brann - eksplosjon Grunnstøyting - stranding - avtrekking Lekkasje Slep - taubåtar

140

Signalering

III Hjelpemiddel for navige­ ring - navigasjon - hydro­ graf i

Navigasjonshjelpemiddel Bar (grunnar i elvemunningar - opphoping av mudder og sand) Peilingar Kanalar, sund, fjordar og leier Navigasjonshindringar og åtvaringar Djupner og djuptgåande Elektronisk navigering Miner og minerydding Navigasjonslys - lyskastarar Navigerings- og styreinstruksjonar Flod og fjøre

IV Manøvrar

Framover - akterover Fortøyd langs kai Til ankers - ankre - ankerplass Maskineri - propell Landing - bording Manøvrering Undervegs Fart Stopp - liggje på véret (dreie på)

V Ulik

Last - ballast Mannskap - personar om bord Fiskeri Los Hamn - hamneforhold Ymse

VI Meteorologi og vér

Skyer Kuling - storm - tropisk storm Is - isberg Isbrytar Atmosfærisk trykk - temperatur Sjø - dønning Sikt - tåke Vér - vérmeiding Vind

VII Skipsruter VIII Kommunikasjon

Stadfest - svar Kalling Kansellering Kommunikasjon Øvingar Mottaking - sending Repeter

IX Internasjonale sanitærreglar

Praktiske meldingar

Tabellar og vedlegg

MEDISINSK DEL

Innhald Instruksjonar I Førespurnad om medisinsk assistanse II Legeråd Tillegg Medisinsk indeks Generell indeks VEDLEGG Vedlegg Vedlegg Vedlegg Vedlegg

1 2 3 4

-

Nødsignal Signalflagg Redningssignal Radiotelefonprosedyrar

141

Signalering

A

i □ D SYSTEMFLAGG/

SVARSTANDAR

Første likskapsteikn

Andre likskapsteikn

TALSTANDARAR

Figur 9.1 Signalflagg

Signalflagg Plansjen inneheld 26 bokstavflagg, så nær som æ, ø og å. I tillegg inne­ held plansjen ti talstandarar frå 1 til 0 og tre likskapsteikn, og eit systemflagg/ein svarstandar. Flaggsignala kan brukast som a) einbokstavsignal, som tyder ei heil melding som hastar mykje, er svært viktig eller er svært vanleg

Eit døme er flagget «H», som tyder «Eg har los om bord», ei svært van­ leg melding.

Flagget «U» tyder «Dei stemner mot fare», ei melding som er svært viktig og som hastar mykje.

142

Signalering

Dersom ein skal gi eit slikt signal med lyd, må det vere i samsvar med dei internasjonale reglane om førebygging av samanstøytar, det vil seie reglane 34 og 35. Einbokstavsignala kan bli gitt på kva som helst måte. For dei som er merkte med * , sjå merknaden.

Tydinga av dei viktigaste signalflagga A Figur 9.2

B Figur 9.3

Tyding: Eg har dykkar nede. Hald godt klar og gå med sakte fart Skal visast frå: Dykkarfartøy Tyding: Eg lastar eller lossar eller fører farleg gods Skal visast frå: Signalmasta på skipet ditt

D Figur 9.4

Tyding: Hald klar av meg. Eg har vanskeleg for å manøvrere Skal visast frå: Signalmasta på skipet ditt

F Figur 9.5

Tyding: Eg har havari. Set deg i kontakt med meg Skal visast frå: Signalmasta på det skipet det gjeld

G Figur 9.6

Tyding: Eg ønskjer los Skal visast frå: Signalmasta på skipet ditt Tyding: Eg har los om bord Skal visast frå: Signalmasta på skipet ditt etter at losen er kommen om bord Tyding: Mann over bord Skal visast frå: Signalmasta på det skipet det gjeld

Tyding: Fartøyet mitt er sundt. Eg ber om praktika Skal visast frå: Signalmasta på fartøyet ditt når du kjem inn i ei utanlandsk hamn

U Figur 9.10

Tyding: Du stemner mot fare Skal visast frå: Signalmasta på fartøy som vil informere eit anna om at det stemner mot ein fare

V Figur 9.11

Tyding: Eg treng assistanse. Skal visast frå: Signalmasta på skipet ditt

W Figur 9.12

Tyding: Eg treng legehjelp Skal visast frå: Signalmasta på skipet ditt

I mange land krev styresmaktene at alle skip skal vise kjenningssignalet frå signalmasta. Eit skip som har kjenningssignalet LALA4, viser da desse flagga:

143

Signalering

0&s! Figur 9.13

Du har berre eitt sett flagg til disposisjon. Med det første likskapsteiknet viser du den første bokstaven om igjen. Med det andre likskapsteiknet viser du den andre boksta­ ven i signalgruppa om igjen. For å vise tal bruker du talstandarden.

Einbokstav-, tobokstav- og trebokstavsignala

Figur 9.14

Einbokstavsignala blir også brukte i samband med signal mellom isbry­ tarar og assisterte fartøy. Dei skal berre givast med lyd, lys eller over radiotelefon (kapittel XIII).

Figur 9.15 Første likskapsteikn

CHAPTER XI

Single-Letter Signals May be made by any method of signalling. For those marked * see Note 1.

Figur 9.16 Andre likskapsteikn

A

* B

* C

4 Figur 9.17

I haveadiverdown; keepwell clear at slow speed. I amtaking in, or discharging, or carrying dangerous goods. Yes (affirmative or “The significance of the previous group should be read in the affirmative”).

* D

Keep clear of me; I am manoeuvring with diff iculty.

* E

I am altering my coursetostarboard.

F

I am disabled; communicate with me.

* G

* H * 1 J

I requireapilot. When made by fishing vessels operating in close proximity on the fishing grounds it means: “I am hauling nets”. I have a pilot on board. lam altering my course to port. Keepwell clear of me. I am on fire and have dangerous cargo on board, or I am leaking dangerouscargo.

K

I wishtocommunicatewithyou.

L

You should stopyour vessel instantly.

M

My vessel is stopped and making no way through the water.

N

No (negative or “The significance of the previous group should be read in the negative”). This signal may be given only visually or by sound. For voice or radio transmission the signal should be “NO”.

O

Man overboard.

P

In harbour. All persons should report on board as the vessel is about to proceed to sea. At sea. It may also be used as a sound signal to mean: “I requirea pilot”. At sea. It may be used by fishi ng vessels to mean: "My nets have come fast upon an obstruction”.

Q

My vessel is“healthy” and I requestfree pratique.

* S

I am operating astern propulsion.

Figur 9.18 a

144

Signalering

*T

Keepclearof me: 1 am engaged in pairtrawling.

U

You are running into danger.

V

1 requireassistance.

W

1 require medical assistance.

X

Stop carrying out your intentions and watch for my signals.

Y

1 am dragging my anchor.

*Z

1 requireatug. When made by fishing vessels operating in close proximity on the fishing grounds itmeans: “1 am shooting nets”.

Notes:

1

Signals of letters marked * when made by sound may only be made in compliance withtherequirements of the International Regulationsfor Preventing Collisions at Sea, Rules 34 and 35 accepting that sound signals “G" and “Z” may continue to be used by fishing vessels fishing in close proximity to other fishing vessels.

2

Signals “K” and “S” have special meanings as landing signals for small boats with crews or persons in distress. (International Convention for the Safety of Life at Sea, 1974, chapter V, regulation 16).

Figur 9.18 b

WM = Isbrytartenesta tek til no. WO = Isbrytartenesta blir avslutta. Hald fram til reisemålet.

pøme

Når isbrytaren sender bokstaven P med morselampa, skal du stadfeste med P ved hjelp av morselampa. Deret­ ter reduserer du farten slik signalet krev.

Code

Ice-breaker

Assisted vessel(s)

A

Go ahead (proceed along the ice channel)

I am going ahead (I am proceeding along the ice channel)

G

I am going ahead; fellow me

I am going ahead; I am following you

J

Do not follow me (proceed along the ice channel)

I will not follow you (I will pro­ ceed along the ice channel)

P

Slow down

I am slowing down

Dersom du vil ha fleire detaljar, kan du lese IMO International Code of Signals Chapter XI, XII and XIII. Desse signala blir ofte brukte i Austersjøen, Kvitsjøen og St. Lawrencegolfen.

Einbokstavsignala kan også bli gitt saman med utfyllande signal. Alle former for signalering kan brukast - lyd, lys, radiotelefon og telegrafi. Einbokstavsignal med utfyllande numeriske signal

Tyding

A 033

Peiling

C 122

Kurs

D med to, fire eller seks tal

Dato

S fart i knop (heilt tal utan desimalar)

Fart i knop

145

Signalering

Bokstavar og tal som viser kursar, peilingar, breidd, lengd, klokkeslett, fart og så vidare. Tabellen er ikkje detaljert. For fleire signal, sjå signal­ boka. b) Tobokstavsignal i den allmenne delen

Når til dømes eit fartøy er i nød og vi aktar å forlate fartøyet, heiser vi flagga «AE», som tyder «Eg må forlate fartøyet mitt». (Sjå den all­ menne delen, 1. Distress - Emergency.)

Desse flagga blir heiste på den same lina.

0&s‘

Tobokstavsignala finn vi i den allmenne delen i signalboka.

c) Trebokstavsignal som tek til med «M» i den medisinske delen.

Det er viktig at denne koden blir brukt, spesielt dersom vi må hente inn medisinske opplysningar (medico) frå ein utanlandsk lege der det kan vere språkproblem. I praksis blir signalgruppene attgitt per teleks eller telefaks. Det er sjeldan at vi må sende medisinske opplysningar med flagg eller morselampe.

Dersom nokon brått har vorte sjuk mens skipet ligg ankera i hamn, kan det vere aktuelt å bruke signalflagg. Vi heiser da flagga «MBP» på den same lina. Det tyder «Sjukdommen kom brått». Stadig færre hamnekontor er i stand til å tyde signala. I Asia (Kina) er det framleis mange militære signalstasjonar, og i den vestlege verda er det svært få signalstasjonar som er i stand til å tyde signala. Det finst alternative metodar for å utveksle informasjon.

Den medisinske delen av signalboka er svært omfattande, med både ei eiga innhaldsliste og diverse tabellar. Det blir tilrådd å bruke denne delen av boka saman med teleks og telefaks. Del II inneheld signal til bruk i samband med livredningsberedskap på land.

Her finn vi rubrikkar for manuelle lyssignal med tyding. Sjå vedlegget. Del III inneheld svar frå livredningsstasjonar eller sjøredningsseiningar på nødsignal frå eit skip eller ein person. Her er det ein rubrikk for manuelle signal (gitt med semafor), lyssignal (gitt med ei eller anna form for signalpistol eller oransje røyk), og andre signal som inneheld kombinerte lys- og lydsignal (kanonslag). Vi finn også ein rubrikk med tyding av signala. Sjå vedlegget.

Del IV inneheld signal til bruk av fly som er engasjerte i redningstenesta for å dirigere skip mot eit fly, eit skip eller ein person. Her er det rubrikkar for manøvrar utførte i rekkjefølgje av eit fly, med tydingar. Sjå vedlegget.

146

Signalering

Denne plansjen som framleis skal vere om bord i livbåtar og redningsflåtar, er ikkje like aktuell i samband med havari og nød som for tjuetretti år sidan.

No bruker vi helst telefoni, først og fremst GMDSS VHF. Del IV, med dirigering frå fly, er framleis høgst aktuell. Sjå vedlegget.

Obs!

Det er svært viktig å kunne morsesignalisere med armar og flagg (grip det du har) for å utveksle informasjon. Det er spesielt i nødstilfelle vi bruker denne forma for signali­ sering.

Vi må kunne morsealfabetet godt. Bokstav

Morsealfabetet

A

• —

B

* _ _ _ _

C D E

•

F G

• •

H

•— — —

1

• •

J

• — — —

K L M

- -

N

— •

0

-- -

P

Q

R S

• • •

T

-

U

V

• • • —

w

• — —

X

Y z

Æ 0

Å

Figur 9.19

— — — •

147

Signalering

Tal 1

2

3 4

5 6 7 8 9

0

Morsekoden

•———— • • ——— • • •—— • • • • — • • • • • —• • • • —— • • • ——— • • ———— • ----- ----

Figur 9.20

Morsekode for tal. Det er greitt å lese tal. Ein prikk, og resten strekar, tyder «ein». Du oppdagar at dette systemet hjelper på lese- og sendefarten. Det er svært viktig å øve seg i lyd- og lyssignalisering. 1 Morsesignalisering med armar og flagg. Begge armar strekte over hovu­ det med eller utan flagg

2 Begge armane strekte rett ut til sida i skulderhøgd

Figur 9.21 Prikk

Strek

3 Armar og flagg i utgangsposisjon under brystkassen

4 Armar og flagg haldne nedover i 45° ut frå kroppen

Skiljeteikn mellom prikk og strek

Skiljeteikn mellom gruppe eller ord

148

Signalering

5 Roterande rørsle med armar og flagg over hovudet

Figur 9.25 Signalet tyder slett signalet dersom det blir sendt av ein sendestasjon. Signalet er ei oppmoding om repetisjon av sig­ nalet dersom det blir sendt av den mottakande stasjonen

4 Signals for use where appropriate in all forms of transmission

Mk

“All after...” (used afterthe “Repeatsignal” (RPT)) means “Repeat all after..

AB

“All before..(used afterthe “Repeatsignal” (RPT)) means “Repeat all before...”

AR AS BN

Ending signal or End of Transmission or signal. Waitingsignal orperiod.

“All between... and...” (used afterthe “Repeatsignal” (RPT)) means “Repeat all between ... and ..

C

Affirmative-YES or “The significance of the previous group should be read in the affirmative”.

CS DE

“What is the name or identity signal of yourvessel (or station)?”.

“From..(used to precede the name or identity signal of the calling station).

K NO

“1 wish to communicate with you” or “ Invitation to transmit”.

OK RQ

Acknowledging acorrect repetition or “It iscorrect".

R RPT

“Received” or“l have received your last signal”.

Negative-NO or “The significance of the previous group should be read in the negative”. When used in voicetransmission the pronunciation should be “NO”.

Interrogative, or, “The significance of the previous group should be read as a question”.

Repeatsignal “1 repeat” or“Repeatwhatyou have sent” or “Repeat whatyou have received.”

WA

“Word orgroupafter...” (used afterthe “Repeatsignal” (RPT)) means “Repeat word or group after...”.

WB

“Word orgroup before...” (used afterthe “Repeatsignal” (RPT)) means“Repeat word orgroup before...”.

Notes:

1 2 3

Figur 9.26

The procedure signals “C”, “N” or “NO” and “RQ” cannot be used in conjunction with si ngle-letter signals. Signals on COMMUNICATIONSappearon pages 103-106. When these signals are used by voice transmission the letters should be pronounced in accordance with the letter-spelling table, with the exception of “NO” which in voice transmission should be pronounced as “NO”.

149

Signalering

Ei morsekalling med lys til ukjend stasjon skal vere slik:

AA/AA/AA// DEI//LALA (♦■/♦■/♦■/♦■/♦■/♦■// ♦

■♦♦/♦//

■//♦ ■/♦ ♦ ♦//)

Det er sett ein skråstrek mellom kvar bokstav og to skråstrekar mel­ lom naturlege grupperingar. Meldinga kan med fordel førebuast som dette på førehand, slik at morsinga går greitt. Når den stasjonen du signaliserer til, er klar til å ta mot, sender stasjonen bokstaven «T». I tillegg repeterer han «T» for kvart ord du sender. Vent på kvittering med «T».

Den stasjonen du kallar, svarer slik: TT//DEI/JABB//AS

Du svarer med «T» etter kvart ord (gruppe) dersom du har oppfatta signalet. Dersom du ikkje kvitterer, sender den andre stasjonen på nytt til du kvitterer. Dersom du ikkje forstår, kan du sende «RPT», som tyder repeter. Den andre stasjonen sender da på nytt frå den siste kvitteringa og avsluttar med: «AR». Det er viktig å øve på dette med jamne mellomrom.

Nødsignal Her finn vi dei internasjonale nødsignala, som også er omtalte i sjøvegsregel nummer 37, med vedlegg.

150

Signalering

Figur 9.27

Desse signala blir brukte eller viste saman med kvarandre. Kvar for seg viser dei nød, og at det er nødvendig med hjelp: - Eit skot eller eit anna knallsignal, avfyrt med om lag eit minutts mellomrom. - Vedvarande signal med kva som helst tåkesignalapparat. - Rakettar eller granatar som kastar ut raude stjerner, og som blir avfyrte med korte mellomrom, ein om gongen. - Eit signal gitt per radiotelegraf eller med kva som helst anna signa­ leringssystem som inneheld gruppa ...-... i morsekoden - Sjå figur SOS. - Eit signal per radiotelefon, nemleg det talte ordet «Mayday». - Nødsignalet «NC» i den internasjonale signalboka. Sjå figur «NC». - Eit signal som omfattar eit firkanta flagg med ei kule eller noko som liknar ei kule, over eller under flagget. - Ei flamme på fartøyet (til dømes frå ei brennande tjøre- eller oljetønne eller liknande). - Eit fallskjermlys eller eit handbluss som viser eit raudt lys. Eit røyksignal som sender ut tjukk, oransje røyk. - Sakte og gjenteken rørsle, opp og ned, av armane utstrekte til kvar si side. - Radiotelegrafalarmsignalet. - Radiotelefonalarmsignalet. - Signal sendt av nødradiopeilesendarar. - Godkjende signal sende av radiokommunikasjonssystem, blant anna av radartransponderar for redningsfarkostar. Det er ulovleg å bruke eller vise nokon av dei signala som er nemnde ovanfor, så nær som for å vise nød og at det er nødvendig med hjelp. Det er også ulovleg å bruke andre signal som kan forvekslast med desse signala.

Vi kan gjere andre merksame på oss med å bruke dei aktuelle delane i den internasjonale signalboka, rettleiing til skip for ettersøking og red­ ning til sjøs, og med desse signala:

(a) Eit stykke oransje duk påført anten ein svart firkant og sirkel eller eit anna passande symbol (for identifikasjon frå lufta)

(b) Fargestoff Endra 29. august 1990 og 24. oktober 1994.

151

Signalering

Radiotelefonprosedyre IMO og International Code of Signals gir reglar for når vi skal bruke nød-, haste- og sikringssignal. Vi finn døme på nødprosedyre og tre tabellar. Tabell I

APPENDIX 4

Radiotelephone Procedures Name of ship ................................................................................................................................................. Call sign .........................................................................................................................................................

RECEPTION OF SAFETY MESSAGES Any message which you hear prefixed by one of the following words concerns SAFETY

Indicates that a ship, aircraft or other vehicle is threatened by grave and imminent danger and requests immediate assistance. Indicates that the calling station has a very urgent message to transmit concerning the safety of a ship, aircraft or other vehicle, or the safety of a person. SÉCURITÉ Indicatesthatthestation isaboutto transmita messageconcern(Safety) ing the safety of navigation or giving important meteorological warnings. If you hear any of these words, pay particular attention to the message and call the master or the officer on watch. MAYDAY (Distress) PAN PAN (Urgency)

TABLE1 Phonetic Alphabet and Figure Spelling Tables (May be used when transmitting plain language or code)

Letter

A B

c

D E F

G H

I J K L

M

Word

Pronouncedas

Alfa Bravo Charlie

ALFAH BRAHVOH CHÅRLEEor

Delta Echo Foxtrot Golf Hotel India Juliett Kilo Lima Mike

SHARLEE DELLTAH ECKOH FOKSTROT GOLF HOHTELL INDEEAH JEW LEE ETT KEYLOH LEEMAH MIKE

Word

Pronouncedas

N 0 P Q R S T U

November Oscar Papa Quebec Romeo Sierra Tango Uniform

V W X Y Z

Victor Whiskey X-ray Yankee Zulu

NOVEMBER OSSCAH PAHPAH KEHBECK ROWMEOH SEEAIRRAH TANGGO YOUNEEFORM or OONEEFORM VIKTAH WISSKEY ECKSRAY YANG KEY ZOOLOO

Letter

NOTE:Jhe syllables to be emphasized are underlined. Figure or mark to be transmitted Word

o 1 2 3 4 5

Pronouncedas

NADAZERO NAH-DAH-ZAY-ROH OO-NAH-WUN UNAONE BEES-SOH-TOO BISSOTWO TERRATHREETAY-RAH-TREE KARTEFOUR KAR-TAY-FOWER PANTAFIVE PAN-TAH-FIVE

Figure or mark to be transmitted Word 6 7 8 9 Decimal point Full stop

Pronouncedas

SOXISIX SETTESEVEN OKTOEIGHT NOVENINE

SOK-SEE-SIX SAY-TAH-SEVEN OK-TOH-AIT NO-VAY-NINEH

DECIMAL STOP

DAY-SEE-MAL STOP

WOTE.-Each syllable should be equally emphasized.

Figur 9.28

Det er framleis gode grunnar til å vite korleis bokstavane i det interna­ sjonale alfabetet blir uttalte på engelsk og fransk.

152

Signalering

DISTRESS TRANSMITTING PROCEDURES To be used only if IMMEDIATE ASSISTANCE is required. USE PLAIN LANG (JAGE WHENEVER POSSIBLE. If language difficulties are likely to ar ise useTables2 and 3 below, sending the word INTERCOto indicate that the message will be in the International Code of Signals. Call out letters as in Table 1. Call out numbers figure by figure as in Table 1. To indicate DISTRESS: 1. If possible transmit the ALARM SIGNAL (i.e. two-tone signal) for 30 seconds to one minute, but do not delay the message if there is insufficient time in which to transmit the Alarm Signal. 2. Send the following DISTRESS CALL: Mayday Mayday Mayday. This is... (name or call sign of ship spoken three times). 3. Then send the DISTRESS MESSAGE composed of: Mayday followed by the name or call sign of ship; Position of ship; Nature of distress; And, if necessary, transmit the nature of the aid required and any other information which will help the rescue.

TABLE 2 Position in Code from the International Code of Signals (1)

ByLandmark Bearing and Distance from a Code letter A (Alfa) followed by a

three-figure group for ship’s TRUE bearing from landmark; Name of landmark; Code letter R (Romeo) followed by one or more figures for distance in nautical miles or (2)

By Latitude and Longitude Latitude Code letter L (Lima) followed by a

four-figure group; (2 figures for Degrees, 2 figures for Minutes) and either - N (November) for Latitude North, or S (Sierra) for Latitude South.

Longitude

Code letterG (Golf) followed byafivefigure group; (3 figures for Degrees, 2 figures for Minutes) and either - E (Echo) for Longitude East, or W (Whiskey) for Longitude West.

TABLE 3 Nature of Distress in Code from the International Code of Signals Code Words to be Letters transmitted AE Alfa Echo BF Bravo Foxtrot

CB

Text of Signal 1 must abandon my vessel. Aircraft is ditched in posi­ tion indicatedand requires immediate assistance. 1 require immediate assistance. 1 require immediate assistance, 1 am on fire. 1 am sinking.

Charlie Bravo Charlie Bravo Soxisix DX Delta X-ray HW Hotel 1 havecollidedwith Whiskey surfacecraft. Answer to Ship In distress CP Charlie 1 amproceedingto your assistance. Papa ED Your distress signals are Echo Delta understood. EL Repeat the distress position. Echo Lima NOTE: A more comprehensive list of signals may be found in other sections of this book. CB6

EXAMPLES OF DISTRESS PROCEDURE Where possible, transmit ALARM SIGNAL followed by spoken words Mayday Mayday Mayday. This is ... (nameof shipspoken threetimes,orcall sign of shipspeltthreetimesusingTABLE 1) Mayday... (nameor call sign of ship) Position 54 25 North 016 33 West I am on fire and require immediate assistance. 2. Where possible, transmit ALARM SIGNALfollowed by spoken words Mayday Mayday Mayday... (name ofshipspokenthreetimes,orcall sign ofshipspeltthreetimesusingTABLE 1) Mayday... (nameorcall sign of ship) Interco Alfa Nadazero Unaone Pantafive Ushant Romeo Kartefour Nadazero Delta X-ray. "(Ship) in Distress Position 015 Degrees Ushant 40 miles I am sinking." 3. Where possible, transmit ALARM SIGNALfollowed by spoken words Mayday Mayday Mayday... (name of shipspokenthreetimes, orcall sign of shipspeltthreetimesusingTABLE 1) Mayday... (nameorcall sign of ship) Interco Lima Pantafive Kartefour Bissotwo Pantafive November Golf Nadazero Unaone SoxisixTerrathreeTerrathreeWhiskey Charlie Bravo Soxisix. “(Ship) in Distress Position Latitude 54 25 North Longitude 016 33 West I require immediate assistance I am on fire.”

1.

Figur 9.29 Tabell II

Posisjon i kode frå den internasjonale signalboka. Tabellen gir døme på korleis vi skal gi posisjonar over radiotelefoni, og når vi bruker einbokstavsignala og tal frå signalboka. Tabell III Typen av nødsituasjon i kode frå den internasjonale signalboka.

Tabell IV

Tabellen gir døme på korleis vi skal vise nødsituasjonar over radiotele­ foni når vi bruker tobokstavsignala frå den allmenne delen i signalboka.

153

Signalering

Livredningssignal Plansjen er inndelt i fire delar. Del I inneheld landingssignal for små båtar (livbåtar i handelsflåten), med mannskap eller personar i nød. Her er det ein rubrikk for manuelle signal (gitt med semafor), lyssignal (gitt med ei eller anna form for signalpistol) og andre signal, helst gitt med morse, med lys eller med lydsignalapparat. Vi finn også ein rubrikk med tydinga av signala.

APPENDK 3

Table of Life-Saving Signals 1

Landing signals for the guidance of small boats with crews or persons in distress. MANUAL SIGNALS

LIGHT SIGNALS

*

OTHER SIGNALS

SIGNIFICATION

* z

Day signala Vertical motion of a white flag or of the arms

or firing of a green star signal

or code letter K given by light or sound-signal apparatus

This is the best place to land Nlght signals

A Vertical motion of a white light or flare

orfiring of a green star signal

or code letter K given by light or sound-signal apparatus

A range (Indication of direction) may be given by placing a steady white light or flare at a lower evel and in line with the observer.

* Z

Oay sig nals

e Horizontal motion of a white flag or of the arms extended horizontally

Day signals

orfiring of ared star signal

or code letter S given by light or sound-signal apparatus

•

dtldkl.fc Night signals

.'2

1 ■

1 Horizontal motion of a whiteflag, followed by 2 the placing of the white flag in the ground and 3 by the carrying of another white flag in the direction to be indlcated

1 Horizontal motion of a white light, or flare 2 followed by the placing of thewhlte Iight or flare on the ground and 3 the carrying of another white light or flare in the direction to be indicated

•

orfiring of ared star signal

Night signals Horizontal motion of a light or flare

•

or code letter S given by light or sound-signal apparatus

1 orfiring of a red star signal vertically and 2 a white star signal in the direction towards the better landing place

*

1 i

* /'

1 orfiring of a red star signal vertically and a 2 white star signal in the direction towards the beiter landing place

•

Landing here highly dangerous

•

1 orsignallingthecode letter S (...) followed by the code letter R if a better landing place for the craft in distress is located more to the right in the direction of approach 2 or signalling the code letter S (...) followed by the code letter L (-- ) if a better landing place for the craft in distress is located more to the left i n the direction of approach 1 orsignallingthecode letter S (...) followed by the code letter R (. _.> if a better landing place forthe craft in distress is located more to the rightin the direction of approach 2 orsignallingthecode letter S (...) followed by the code letter L (-- ) if a better landing place for the craft in distress is located more to the left in the direction of approach

Landing here highly dangerous, A more favourable location for landing is In the direction indicated

154

Signalering

2

Signals to beemployed in connection with the useof shore life-saving apparatus. MANUAL SIGNALS &

LIGHT SIGNALS

OTHER SIGNALS

SIGNIFICATION

*

Day signals

Vertical motion of a white flag or of the arms

or firing of a green star signal

Vertlcai motion of a white light or flare

or firing of a green star signal

Horizontai motion of a white flag or of the arms extended horizontai ly

or firing of ared star signal

In general: affirmative SpecWIcally: rocket line Is heldtall block Is made fast hawser Is made fast man Is In the breeches buoyhaul away

Night signals

Day signals

Night signals

it

Horizontai motion of a white light or flare

In general: negative Specifically: slackaway - avast haullng

or firing of a red star signal

3 Replies from life-saving stations or maritime rescue units to distress signals made by a ship or person.

Day signals

Orange smoke signal

or combined light and sound signal (thunaer-light) consisting of 3 single signals which are fired at intervals of approximatelyone minute

You are seenassistance will be given as soon as possible

(Repetition of such signal shall have the same meaning) Nlght signals White star rocket consisting of 3 single signals which are fired at intervals of approximately one minute If necessary, the day signals may be given at night or the night signals by day.

Figur 9.30

155

Signalering

Air-to-surface visual signals.

4

Signals used by aircraft engaged in search and rescue operations to direct ships towards an aircraft, ship or person in distress

PROCEDURES PERFORMED IN SEQUENCE BY AN AIRCRAFT

SIGNIFICATION The aircraft is directing a vessel towards an aircraft or vessel in distress.

2

CROSS the vessel s projected course close AHEAD at a low altitude while ROCKING the wings. (See Note).

3 HEAD in the direction in which the vessel is to be directed.

1

CIRCLE the vessel at least once.

4

CROSS the vessel s wake close ASTERN at low altitude while ROCKING the wings. (See Note)

(Repetition of such signals shall have the same meaning)

The assistance of the vessel is no longer required.

NOTE Opening and closing the throttle or changing the propeller pitch may also be practiced as an alternative means of attracting attention to that of rocking the wings. However, this form of sound signal may be less effective than the visual signal of rocking the wings owing to high noise level on board the vessel.

5

(Repetition of such signals shall have the same meaning)

Surface-to-air visual signals.

Communication from surface craft or survivors to an aircraft. Use the following surface-to-air visual signals by displaying the appropriate signal on the deck or on the ground

* *

Message

/IMO * ICAO

- Requireassistance

V

- Requiremedical assistance

X

- No or negative

N

- Yesoraffirmative

Y

- Proceedinginthisdirection

1

“ visual signals

ICAO annex 12-Search and rescue. * IMOSAR and MERSAR Manuals .

Figur 9.31

6

Signals to survivors. SIGNIFICATION

Procedures performed by an aircraft.

The aircraft wishes to inform or instruct survivors

Drop a message

Figur 9.32

Drop communication equipment suitable forestablishing direct contact

156

Signalering

Merchant Ship Search and Rescue Manual Mersar Skipsførarar må kjenne til dei IMO-reglane som gjeld for MERSAR. Her er dei viktigaste: - Formålet med IMO-MERSAR er å rettleie dei som i nødstilfelle på sjøen kan trenge assistanse frå andre, eller å yte assistanse til skip eller personar som er i nød. - På ein internasjonal akseptabel måte rettleie skipsførarar i SARoperasjonar i nødstilfelle, og å setje ein standard for korleis ein red­ ningsoperasjon skal leiast. - Setje skipsføraren i stand til å forstå ansvarslinjene i ei landbasert koordinering av redningsoperasjonar. - Setje skipsføraren i stand til å forstå korleis dei aktuelle SAR-ressursane blir utplasserte, anten det gjeld sivile eller militære tilgjen­ gelege krefter. - Setje skipsføraren i stand til å forstå korleis ulike aktørar speler ei viktig rolle i SAR gjennom CRS (coast radio station) og RSC (res­ cue sub-centre). - Setje skipsføraren i stand til å forstå at det er nødvendig å samordne handlingsstaden (engelsk: on scene coordination). Sjå SOLAS V/10. - Bruk av nødsignal, sjå GMDSS og INTERCO. - Bruk av opplysningar frå RCC, EPIRB, SART. - Setje i verk «førebuingar om bord» («On board preparation»). - Forstå korleis assistanse frå fly eller helikopter blir organisert, og kva hjelp ein kan få frå dei. - Forstå desse viktige forkortingane og kunne tyde dei på engelsk Abbreviations (ISBN 92 80112052 Sales No. Imo Pub 963 86.08.E)

Abbreviation

Signification

CES

Coast Earth Station

CRS

Coast Radio Station

CS

Call Sign

CSP

Commence Search Point

ess

Co-ordinator Surlace Search

D/F

Direction-Finding

ELT

Emergency Locator Beacon

EPIRB

Emergency Position-indicating Radio Beacon

ETA

Expected Time of Arrival

HF

High Frequency

INTERCO

International Code of Signals

MERSAT

Merchant Ship Search and Rescue Manual

MF

Medium Frequency

OSC

On-Scene Commander

RCC

Rescue Co-ordination Centre

RSC

Rescue Sub-Centre

RU

Rescue Unit

SAR

Search and Rescue

SITREP

Situation Report

SRR

Search and Rescue Region

UTC

Time Universal Co-ordinated

VHF

Very High Frequency

157

Signalering

- Rednings sele (engelsk: rescue sling) til bruk under redningsoperasjonar med heis frå helikopter eller skipskran.

Figur 9.33 — Redningskorg (engelsk: rescue basket). Denne korga blir mest brukt i Amerika og Australia. Figuren til høgre er kalla redningsnett, men nettet er konstruert slik at vi er trygge i det når det blir oppheist.

Figur 9.34 - Det engelske ordet «rescue litter» karakteriserer ei flat redningskorg med fenderar langs sida. Fenderane blir feste rundt eit skrev frå hei­ sen.

158

Signalering

Figur 9.35 - Redningssete (engelsk: rescue seat) er eit enkelt sete fest til mante­ len. Setet er av den same typen som vi bruker under når vi fortøyer i St. Lawrence Seaway.

- Ein person i overlevingsdrakt med sele som blir heist opp til heli­ koptret. Det er greitt om vi kan setje ein «bodberar» (engelsk: messenger) i mantelen, for da er det lettare å hale inn mantelen og selen. Helikopteret må da leggje seg så lågt som råd.

159

Signalering

Heisevaier

VHFkommunikasjonsutstyr i hjelmen ,

Hanefot

Line til uthaling og stabilisering

Figur 9.37

- Det er viktig å hugse på at radiorekkjevidda, frå og til helikopteret, er mykje større enn mellom overflatefartøy. Utgangseffekten på kommunikasjonssetta er likevel sjeldan meir enn 5 watt. Det avgren­ sar rekkjevidda.

Figur 9.38

Det er ofte ein fordel å ha radiokommunikasjon mellom dei som er med i ein nødoperasjon, men det har også opplagde ulemper. Frekvensane er fastlagde i GMDSS-koden. Dersom du vil ha fleire opplysningar, sjå kapittel 7 i MERSAR. Fleire av mannskapet på skipet bør vere i stand til å signalere med både lys- og morsesemafor.

Minimumskunnskapen om overflate-til-luft-signalering med lampe eller lykt er omtalt i MERSAR avsnitt 7.4.3.1. Framstilt i tabell ser sig­ nalet slik ut: No.

Message

Code symbol

1

Require assistance

V

2

Require medical assistance

X

3

No or negative

N

4

Yes or affirmative

Y

5

Proceed in this direction

Point

160

Signalering

Signaliseringsmåten Eit signal med eit blinkande lys er inndelt i desse delane: Oppkalling. Det omfattar eit generelt kall med A A A A A A og så vidare. Dersom kallinga er meir avansert, blir kjenningssignalet sendt til den stasjonen som står for kallinga. Vi skal svare på kal­ linga med svarsignalet (bokstaven T). 1.2 Utveksling av ID. For å opplyse om at den stasjonen som sender, kjem med sin ID (kjenningssignal eller namn i klart språk), tek denne sekvensen til med tobokstavsignalet DE. Deretter følgjer kjenningssignalet. Mottakaren skal repetere det ID-signalet han har teke mot, og sende sitt eige, til dømes DE / LALA. 1.3 Tekst. Teksten kan vere i klart språk (plain language) eller vere koda. Dersom vi sender kode, skal det vere indikert med bok­ stavane YU framfor dei koda gruppene for å indikere at mel­ dinga er koda i samsvar med IMO-INTERCO. Det er uråd for mottakaren å ta stilling til andre kodar. For kvart ord eller kvar gruppe skal det kvitterast med bokstaven T. 1.4 Slutten på meldinga skal indikerast med AR, og på dette tobok­ stavsignalet skal vi svare R. 2 Dersom heile teksten er i klart språk, skal den same prosedyren følgjast - sjå under det første nummererte avsnittet. Når kom­ munikasjonen er kommen i stand, kan ekspedisjonssignala utelatast (DE + kjenningssignal og så vidare). 3 Vi viser til dei internasjonale ein-, to- og trebokstavsignala som er godkjende av IMO. 3.1 Generelt oppkallingssignal = AA AA AA AA . Dette signalet sender vi inntil den andre stasjonen svarer. 3.2 Svarsignal = TTTT og så vidare (uspesifisert tal), skal sendast inntil den første stasjonen stiller inn kallinga (AA). 3.3 Bokstaven «T» skal brukast til å kvittere for mottak av ord eller gruppe. 3.4 Feil, og slett siste ordet eller siste gruppa, blir indikert med ei rekkje EEEEEE og så vidare. Eit slikt signal skal også kvitterast med EEEEE og så vidare. Den stasjonen som sender, held da fram frå og med det ordet (den gruppa) som var sendt feil. 3.5 Repeter eller send signalet om igjen = RPT. Det skal brukast slik: 3.5.1 Den sendande stasjonen kan bruke RPT som eit varsel om at han vil sende meldinga på nytt. Etter at RPT er sendt, må stasjonen utan opphald sende den meldinga han ønskjer å sende om igjen. I motsett fall skal ein forstå dette som om mottakaren skal sende om igjen det han har teke mot (Repeat what you have received). 3.5.2 Dersom signalet RPT blir sendt av den stasjonen som tek mot, er det ein førespurnad om å få meldinga send på nytt (Repeat what you have sent). 3.5.3 Dei finst spesielle repetisjonssignal som skal (kan) brukast saman med RPT. Desse signala er: 1 1.1

Ekspedisjonssignal brukte under repetisjon

Signification - tyding

AA

All after-Alt etter

AB

All before - Alt før

WA

Word after - Ord etter

BN

Between - Mellom

161

Signalering

pøme

Message - Melding

Signification - tyding

RPT AB KL

Send om igjen alt før gruppa KL

RPT BN BOATS SURVIVORS

Send om igjen alt mellom BOATS og SURVIVORS

RPT AA NINE

Send om igjen alt etter NINE

RPT WA SEVEN

Send om igjen ordet etter SEVEN

3.5.4 Dersom vi ikkje har forstått eit signal, eventuelt etter at det er dekoda, eller det ikkje har noka meining, skal RPT (repetersignalet) ikkje brukast. Den stasjonen som har teke mot meldinga (signalet), kan da eventuelt sende i klart språk «Your signal has been received but not understood» eller som tobokstavgruppa ZL (INTERCO). 3.5.5 Ikkje brukt i INTERCO. 3.5.6 Ein korrekt repetisjon blir stadfest med OK. Bruken av OK har utvikla seg til å tene som stadfesting i fleire samanhengar. Etter koden (INTERCO) er dette OK... 3.5.7 Sluttsignalet er AR, som blir stadfest med R. 3.5.8 Dersom sendestasjonen sender CS, tyder det at han ber om namn eller ID på den stasjonen som tek mot. 3.5.9 Ventesignal eller periodesignal (skiljesignal) er AS og skal bru­ kast slik: 3.5.9 .1 Når AS blir brukt åleine, eller etter slutten av eit signal (ei mel­ ding), indikerer det at den andre stasjonen må vente på vidare kommunikasjon (ventesignal). 3.5.9 .2Når koden AS blir sett inn mellom grupper, tener det som skilje­ signal for å hindre forvirring. 3.5.10 Signalet C skal brukast til å stadfeste, gjennom stadfestande svar. Signalet RQ skal brukast til å indikere spørsmål. For nega­ tive svar skal signalet N brukast visuelt, og ved lydsignalisering og signalet NO skal det brukast stemmemodulerande radiosignal (voice radio transmission). 3.5.11 Når signala N, NO eller RQ blir brukte for å endre ei stadfes­ tande utsegn eller spørsmål til ei nektande utsegn, skal signalet sendast etter hovudsignalet. Signala C, N eller NO og RQ kan ikkje brukast saman med einbokstavsignal. pørne

Message - melding

Signification - tyding

CY N

Båten/båtane kjem ikkje til deg Boat(s) is(are) not coming to you

SW RQ

Er båten/flåten om bord - Is boat/ raft on board

Lydsignalering med fløyte Fordi lydapparata har avgrensingar, må vi signalere i svært sakte tempo med fløyte, tåkelur og liknande. Ei slik signalering bør derfor avgren­ sast til eit minimum. Fleirbokstavsignal bør berre brukast i nødstilfelle, og aldri i strøk med høg trafikktettleik.

162

Signalering

Vi skal signalere i sakte tempo, med lange nok intervall til å hindre for­ virring. Hugs på signalet for koden, som er merkt med stjerne. Når sig­ nala blir gitt med lyd, må dei vere i samsvar med sjøvegsreglane. Sig­ nala må ikkje kunne forvekslast med kodesignala mellom isbrytarar og assisterte skip.

Figur 9.39

Fløyta på figur 9.39 blir brukt på alle typar skip. Ho er elektrisk driven med ein kompressor montert i fløyteeininga. Varmeelement er stan­ dard. Vi finn fløyte nummer 1 (tyfon) i framposten og fløyte nummer 2 i signalmasta. På brua finst det fjørbelasta elektriske brytarar som blir brukte til å nøkle lydsignala, både på kvar bru veng og frå to posisjonar inne i styrehuset. Den eine av desse posisjonane skal vere den vanlege kommandoposisjonen (engelsk: conning position). Den andre er frå fløytepanelet, der det finst kontrollbrytarar for automatisk tåkesignal med fleire periodar, brytarar for varmeelementa og brytarval mellom den fremre og den aktre fløyta. Fløyta på figur 9.40 blir særleg brukt av mindre skip. Ho har lufttilførsel frå ein sentralt plassert kompressor gjennom ei luftline. Lufttilførselen passerer ein solenoidventil (elektromagnetisk), som er nøkla, og som er elektronisk operert frå brua slik det er forklart ovanfor.

Figur 9.40

Tekniske detaljar for lydsignalapparat 1 Fløyter (a) Frekvensar og rekkjevidd av lyden Basisfrekvensen for signalet skal liggje innanfor området 70-700 Hz. Rekkjevidda av lyden frå signalet frå ei fløyte skal vere avhengig av dei frekvensane som ligg innanfor området 180-700 Hz (± 1 %). Det gir det lydtrykknivået som er spesifisert i avsnitt 1 c nedanfor. Desse fre­ kvensane kan omfatte basisfrekvensen og/eller fleire høgare frekvensar. (b) Grenser for basisfrekvensar For å sikre stor variasjon i fløytekarakteristikken skal basisfrekvensen for ei fløyte liggje mellom desse grensene:

(i) 70-200 Hz for eit fartøy som er 200 meter langt eller meir (ii) 130-350 Hz for eit fartøy som er 75 meter langt, men som er mindre enn 200 meter langt (iii) 250-700 Hz for eit fartøy som er mindre enn 75 meter langt (c) Lydsignalstyrke og rekkjevidd av lyden Ei fløyte som er installert på eit fartøy, skal i den retninga der styrken er størst og på ein avstand av 1 meter frå fløyta, gi eit lydtrykknivå i minst eit ein tredels oktavband innanfor frekvensområdet 180-700 Hz (± 1 %) som minst svarer til det trykket som er gitt i tabellen nedanfor: Lengda på fartøyet i meter

1/3 oktavbandnivå ved 1 meter i dB med referanseverdi 2 x 10-5 N/m2

Rekkjevidda av lyden i nautiske mil

200 eller meir

143

2

75, men mindre enn 200

138

1,5

20, men mindre enn 75

130

1

mindre enn 20

120

0,5

163

Signalering

Rekkjeviddene i tabellen er opplysande. Tabellen viser den omtrentlege rekkjevidda til fløyta, med aksen av fløyta framover når det er stille luft. Det er 90 % sannsynleg at lyden kan høyrast om bord på eit fartøy som har normal bakgrunnsstøy på lyttepostane. (Denne bakgrunns­ støyen er rekna å liggje på 68 dB i det oktavbandet som har senteret ved 250 Hz, og på 63 dB i det oktavbandet som har senteret ved 500 Hz.) I praksis er den rekkjevidda ei fløyte kan høyrast i, svært variabel og i høg grad avhengig av vérforholda. Dei verdiane som er gitt, kan reknast som typiske. Men når det er sterk vind eller høgt støynivå på lyttepos­ ten, kan rekkjevidda bli sterkt redusert.

(d) Retningsavhengige eigenskapar Lydtrykknivået til ei retningsavhengig fløyte skal ikkje vere meir enn 4 dB lågare enn det lydtrykknivået som er tilrådd i aksen i kva som helst retning i horisontalplanet innanfor ± 45 gradar på aksen. Lydtrykkni­ vået i kva som helst anna retning i horisontalplanet skal ikkje vere meir enn 10 dB lågare enn det lydtrykknivået som er tilrådd i aksen, slik at rekkjevidda i kva som helst retning blir minst halvparten av rekkjevidda i aksen framover. Lydtrykknivået skal målast i det tredels oktavbandet som avgjer rekkjevidda av lyden.

(e) Plasseringa av fløyta Når ei retningsavhengig fløyte skal brukast som den einaste fløyta på eit fartøy, skal ho vere installert med den største styrken rett framover. Ei fløyte skal plasserast så høgt som det er praktisk råd om bord på eit fartøy. I høgda er det få hindringar, og plasseringa reduserer dessutan høyrselsskadar hos mannskapet. Lydtrykknivået av signal frå fartøyet skal på lyttepostane ikkje vere over 110 dB (A), og så langt det lét seg gjere, helst ikkje over 100 dB (A). (f) Innretning av meir enn ei fløyte Dersom det er plassert fløyter meir enn hundre meter frå kvarandre, skal arrangementet vere slik at dei ikkje gir lyd samtidig.

(g) Kombinerte fløytesystem Dersom lydfeltet til ei enkelt fløyte eller til ei av dei fløytene som er nemnde i punkt f, får ei sone med eit sterkt redusert lydnivå på grunn av hindringar, er det tilrådd å installere eit kombinert fløytesystem for å vinne over denne reduksjonen. Eit kombinert fløytesystem blir rekna som ei enkelt fløyte. Fløytene i eit kombinert system skal vere plasserte høgst hundre meter frå kvarandre, og arrangementet skal vere slik at dei gir lyd samtidig. Frekvensen kvar av fløytene skal skilje seg frå dei andre med, er minst 10 Hz.

Klokke og gongong Ei klokke, ein gongong eller ei anna innretning som har liknande lydkarakteristikk, skal produsere eit lydtrykknivå på minst 110 dB i éin meters avstand frå innretninga.

Klokker og gongongar skal vere laga av korrosjonsfast materiale og vere konstruerte for å gi ein klar tone. Diameteren på opninga på klokka skal vere minst 300 mm på fartøy som er over 20 meter lange, og minst

164

Signalering

200 mm på fartøy som er frå 12 til 20 meter lange. Når det er praktisk mogeleg, blir det tilrådd å bruke ein kraftdriven klokkehammar for å sikre konstant kraft, men det skal vere mogeleg å gi signala manuelt. Massen av hammaren skal vere minst 3 % av massen til klokka.

Konstruksjonen av lydsignalapparat, effektiviteten av dei og installa­ sjonen om bord på fartøyet skal tilfredsstille dei krava som Sjøfartsdi­ rektoratet har fastsett. Fløyta på figur 9.43 blir brukt til å gi til dømes CO2-alarm. Drivlufta blir tilført frå styreluftbehaldaren (pilot cylinder) i CO2-rommet.

Figur 9.43

Figur 9.44

Lyssignalering med morselampe Den enklaste forma for utstyr til signalering er ei enkel lommelykt. Med trykknappen går det an å blinke litt. Det går også an å sveipe litt med lykta. Det gjeld ofte å bli observert. Dei lommelyktene som finst om bord, bør vere vasstette, og dei bør tole hardhendt handtering.

Ei vanleg oljelanteme kan gjere nytten dersom vi ikkje har noko anna utstyr. Det finst ei oljelanteme (flaggermuslampe) i livbåtane, og fleire liter lampeolje. Sjå til at det er olje på lampa slik at ho kan tennast med det same.

Alle passasjerskip som er over 12 meter lange, og alle andre skip som er over 50 BRT, skal ha ei typegodkjend berbar morselampe om bord. Lampa skal vere forsynt med ei batterieining som heile tida skal stå under lading og vere klar til bruk.

Figur 9.46

Figur 9.47

165

Signalering

Slik ser ei aladdinlampe (morselampe) ut. På figuren ser du batterikassen med stikkontakt for nettspenning (220 V). Midt på langsida er det ein stikkontakt for driftsspenninga (24 V), og frå denne kontakten går ein fleksibel leidning bort til handtaket på lampa. I handtaket sit ein elektrisk brytar (el-switch), som må haldast inne heile tida når du skal bruke lampa til signalering. Dermed lyser halogenpæra heile tida når du signalerer. Nær til handtaket sit nøkkelen (hanen) som du kan nøkle signala med. Når du nøklar, flytter du ein sylinder fram og tilbake over pæra slik at han skjermar fullstendig for lyset når du slepper hanen. Morselampa veg litt meir enn to kilo. Pæra på 60 W har eit reflekterande belegg på innsida av glaset, slik at lyset frå brennpunktet i pæra blir kasta tilbake mot ein reflektor som samlar lyset i ein smal sektor på berre 5°. Lysstrålen blir da svært konsentrert og lyssterk, slik at han kan lesast på ein avstand på om lag åtte nautiske mil (14 kilometer).

På figur 9.48 ser du ei fastmontert morselampe til å signalere med på korte distansar. Lampa er gjeme montert i signalmasta, men ho blir nøkla frå styrehuset og bruvengene. Figur 9.48

MEDICO Frå den internasjonale signalboka: MEDISINSK DEL Innhald Instruksjonar I Førespurnad om medisinsk assistanse II Legeråd Tillegg Medisinsk indeks Generell indeks

Det fører for langt å gå i detalj om innhaldet i den medisinske delen i INTERCO. Den medisinske delen er svært konkret i presentasjonen, og han må brukast saman med IMGS, Medical Care course 1.15 vol 1 og 2. (IMGS = International Medical Guide for Ships)

I kommunikasjonen kjem den medisinske ekspertisen i andre rekkje. Jobben din er todelt: 1 Som kaptein er du ansvarleg for at pasienten får forsvarleg første­ hjelp og medisinering. 2 Som kaptein er du ansvarleg for å hente inn legeråd (legehjelp). Kommunikasjonen om legeråd skal skje på ein fast måte.

Legeråd Dei fleste kyststasjonane i verda formidlar gratis legeråd over radiotele­ fon, VHF og MF/HF.

166

Signalering

Kall opp med hastersignalet i alvorlege tilfelle

PAN PAN (x 3)

Din ID

This is

Namnet på skipet, kjenningssignal og nasjonalitet

British ship ANITA GBLA 4

Treng legeråd

Require medical advice

Over

Over

Posisjon

Off St. Helena

Neste og nærmaste hamn

NPC (Next port of call) eller nærmaste hamn Valvis Bay

Melding etter at du er oppkopla mot ein godkjend lege som er med i lækjerådstenesta

Pasientdetaljar: Namn DOB (fødselsdato/alder) Kjønn Relevant medisinsk historie Symptom og lækjeråd Opplys om kva for behandling du er i stand til å gi, og kva slags medisinar du har til disposisjon

Patient details: Name DOB ( Date of birth/age) Sex Relevant medical history Symptoms and advice required Medication carried on board

Ofte skjer kommunikasjonen på teleks. Dersom du bruker komman­ doen MED+, blir oppkallinga di prioritert. I somme tilfelle blir telekskallinga automatisk sett over til den rette instansen med døgnvakt. Det gjeld da å kunne uttrykkje seg på ein medisinsk korrekt måte. Det er mogeleg dersom du bruker INTERCO MEDICAL SECTION. Når du vender deg til nokon på teleks, er det sannsynleg at du også får svar over teleks. Ikkje gløym å gi radiostasjonen alle teleopplysningar, og eventuelle satellittelefon- og faksnummer. Sjå også trebokstavkodane under avsnittet om radioteleks. Det som er sagt om radioteleks, gjeld stort sett alle typar INMARSAT telekskommunikasjon. Hugs at det kan vere store språkvanskar i somme delar av verda. Dersom det er mogeleg, bør du derfor vende deg til engelsktalande eller skandinaviske kyststasjonar for å få lækjeråd. På INMARSAT A, B og M kan du bruke tosifferkoden.

Kortnummer 32 = lækjeråd Kortnummer 38 = legehjelp (ved evakuering)

1 2 3 4 5 6

7 8

Korleis kallar du opp eit ukjent fartøy med lys? Forklar korleis morselampa er konstruert. Forklar korleis du vil bruke kjenningssignalet på skipet når du kommuniserer med lys. Kven tildeler kjenningssignalet? Gjer greie for eit kjenningssignal for NOR- og NIS-skip. I flaggsignaleringa bruker vi uttrykket heis eller gruppe. Forklar kvifor det er så viktig å kunne identifisere ei melding som eit ein-, to- eller trebokstavsignal. Kan fleire grupper sendast på eit heis og ei line på ein gong, til dømes ved å bruke ei mellomline? Kva meiner vi med optisk signalering?

167

Signalering

9

10 11 12 13 14

1 2 3 4 5 6 7 8 9

10 11

12 13 14 15 16 17 18 19 20

21

22 23 24 25

26 27 28 29

Kva er eit kjenningssignal (engelsk: callsign), og kven gir skipet dette signalet? Korleis viser vi ei gruppe bokstavar på ei line? Korleis les vi gruppene på fleire liner? Kven er adressat? Kven er sendar? Signal med flagg, lys og lyd har kort rekkjevidd. Forklar kva for ut­ styr som finst om bord for I. lydsignalering II. lyssignalering III. flaggsignalering

Kva tyder visuell signalering? Kva tyder lydsignalering? Kva tyder det engelske ordet «originator»? Kva er eit kjenningssignal? Kva er ein stasjon? Kva tyder «station of origin»? Kven er karakterisert som den stasjonen som sender (transmitting station)? Kven er adressat? Kven er mottakande stasjon dersom vi peiker på eit punkt med morselampa? Kven er mottakande stasjon dersom vi signalerer med flagg? Kven har arbeidd ut den prosedyren som skal brukast i signaler­ ing og kommunikasjon til sjøs? Sjå i signalkoden på sidene 20 og 21 om prosedyre. Kva kjenne­ teiknar prosedyren for morse? Tidspunkt for å skrive ut ei melding er viktig i kommunikasjon. Drøft og forklar kor viktig dette forholdet er. Kva tyder ei gruppe i samband med signalering? Kva tyder ei numerisk gruppe? Kva er eit heis (ei flaggsignalering)? Kva er ei mellomline (tackline)? Kor lang skal mellomlina vere? Drøft og forklar nøye bruken av likskapsteikn. Er det lov å bruke fleire sett flagg for å unngå å bruke likskap­ steikn? I lys og lydsignalering - er ein prikk lik ei eining - har ein strek ei lengd lik tre einingar - er opphaldet mellom prikkar og strekar i eit symbol lik ei eining •••■ - er opphaldet mellom ord lik sju einingar (Please alter. • •/ •■/ •••/ • // •■/ ■/ •/ •■•//) Merk at / = tre einingar og at // = sju einingar! Drøft og forklar nøye, og vis med morselampa, korleis signaleringa skal gjerast. Kva for fart er rekna som standard sendefart med lys? Skriv det fonetiske alfabetet. Mange innarbeidde ord og uttrykk blir brukte i kommunikasjonen til sjøs. Kva meiner vi med «Roger»? Korleis vil du handle i samband med bruken av «Roger»? Drøft og forklar. Kva meiner vi med OK? Kva tyder signalet YP? Kva tyder gruppa YP LALA? Kva tyder gruppa HW7?

168

Signalering

30 31 32 33 34 35 36

37

38

39

40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51

52

53 54

55

56 57 58

Kvar må du leite i signalboka for å finne HW7? Kvar må du leite i signalboka for å finne IA8? Kva er Q-koden? Kva for verdi har Q-koden når vi skal ekspedere signal mellom skip? Kan det tenkjast at Q-koden kan vere nyttig i kommunikasjonen mellom eit skip og ein kyststasjon? Kva er PSTN, og kva for nytte har dette signalet i samband med VHF med DSC-kommunikasjon? Drøft og forklar ulemper og fordelar med VHF med DSC saman­ likna med signalering med lys og flagg i internasjonal skipsfart. ISM- og DOC Q-sikring er internasjonale reglar om drift av skip. Kunnskap i kommunikasjon til sjøs har vorte ein viktig del av det totale sikringsaspektet til sjøs. Drøft og forklar kva for Q-sikringsopplegg eit skip må kjenne til, og korleis vi må øve for å halde oppe det kunnskapsnivået vi har tileigna oss gjennom GMDSSog INTERCO-kurs. I kommunikasjon med luftfartøy kan visse former for signalapparat brukast. Drøft og forklar kva for apparat det er naturleg å øve på i denne samanhengen. For overflate-til-luft-kommunikasjon (surface to air) bruker vi MERSAR-manualen til IMO. Drøft og forklar bruken av tabell 7-1 på side 53 i Mersar-manualen. Finn likskapar og ulikskapar i einbokstavsignala i INTERCO. Når bruker vi gruppa RPT? Når bruker vi gruppa AA? Når bruker vi gruppa WA? Når bruker vi gruppa WB? Kva tyder tobokstavsignalet DE, og når bruker gruppa dette signa­ let? Dersom du tek mot DE LALA, kva fortel det? Kva tyder signalet «RPT BN else and nils»? Signalet AR er alltid brukt i optisk signalering. Kva tyder det? Korleis svarer du på AR? Kva tyder ein R heilt til slutt? Er dette det amerikanske «Roger»? Drøft og vurder historiske grunnar til bruk av slang. Eit svært kjent signal for å vente er uttrykket «moment». Dette sig­ nalet er ikkje forklart i INTERCO, men er det mogeleg å bruke det på ein annan måte? Korleis vi! du i så fall bruke dette signalet der­ som du sender med lys? På radarskjermen ser du med eitt eit signal frå eit RACON som inneheld bokstavane YYY og fleire prikkar. Du observerer at ekkoa endrar posisjon, som om det er eit fartøy med stor fart som går på ein fast kurs. Kva for fartøy kan dette vere? Sjå INTERCO side 28. Drøft og forklar kapittel 14 i INTERCO grundig. Send LALA4 med flagg. Du blir oppsøkt av eit luftfartøy som går i sirklar rundt skipet ein eller fleire gonger. Deretter fjernar det seg frå skipet. I denne samanhengen er det viktig å øve på SAR, og nøye drøfte luft-tiloverflate-signala slik dei er forklarte i INTERCO, appendiks 3, på side 172. Etter å ha oppdaga eit luft-til-overflate-signal, korleis vil du som kaptein på eit overflatefartøy vise luftfartøyet at du har forstått mel­ dinga med flagg, lys, kursendring eller på annan måte? SAR-øvingar baserte på INTERCO appendix 3, tabell 4: drøft bil­ ete 1-4 i detalj. SAR-øvingar baserte på INTERCO appendix 3: drøft tabellane 5 og 6 i detalj. Kva tyder desse einbokstavsignala: B

Signalering

169 C D E G H I S T Z 59 Drøft appendix 3, tabellen for redningssignal. 60 Kva tyder bruken av grøn signalrakett? 61 Dersom du ser ein grøn signalrakett, kan du da nærme deg land for landing? 62 Kva tyder ein raud signalrakett? 63 Dersom du ser ein raud signalrakett, kan du da nærme deg land for landing? 64 Kva bør du gjere dersom du ser ein raud signalrakett som blir av­ fyrt frå land? 65 Dersom du ser ein rakett som er skoten ut på skrå, kva for bod­ skap har redningsmennene på land da? 66 Gå gjennom dei ulike manuelle signala med handflagg i tilknyting til SAR. 67 Når du ser oransje røyk frå eit eller anna hald, indikerer det noko frå den som sender ut dette signalet. Drøft og forklar. 68 Etter store kommunikasjonsproblem i samband med MEDICO og flagg i ei hamn der det ikkje blir snakka engelsk, les du signalet MUG. Kva tyder det? 69 Kva tyder MTM? 70 Drøft og forklar INTERCO, og korleis du kodar og dekodar signal.

Vedlegg 1 Fra Skipskontrollens Regler om radiotelefoni - avsnitt 11

Radio Forskrift av 11. november 1991 nr. 731 om radiotelegrafi og radiotele­ foni på passasjer- og lasteskip.

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødyktiged m.v. §§ 1, 41 a, 42, 100 og 106 jfr. kgl.res. av 5. april 1963 og kgl.res. av 1. desember 1978 om bemyn­ digelse for Sjøfartsdirektoratet til å utferdige forskrifter i mehold av sjødyktighetsloven. FORORD Forskriften gir bindende regler for, installasjon og bruk av radioutstyr i skip som er registrert i norsk skipsregister eller norsk internasjonalt skipsregister. Forskriften inneholder bestemmelser vedrørende alle typer radioutstyr, unntatt: 1 radioutstyr til bruk i redningsfarkoster, som er omhandlet i kapittel III i SOLAS 1974 konvensjonen. Norske krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om redningsutstyr m.m på passasjer og lasteskip. 2 radiopeileapparat, som er omhandlet i kapittel V i SOL4S1974 kon­ vensjonen. Norske krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om navigasjonshjelpemidler, bro-, styrehus - og radioarrangementer for skip. 1 forbindelse med radioforskriftens bestemmelser henvises til gjeldende forskrifter om navigasjonshjelpemidler, bro-, styrehus - og radioarran­ gementer for skip, som bla krever at spesifiserte tegninger over radioog antennearrangementer skal innsendes og godkjennes i god tid før bygging eller ombygging tar til.

Det henvises også til “Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg ombord i norske skip”, fastsatt av Samferdselsdeparte­ mentet. I henhold til denne forskrift skal det sendes søknad til Teledi­ rektoratet om slik konsesjon. Konsesjonsforskriften inneholder dessu­ ten bestemmelser om at alle utstyrsenheter som inngår i radioanlegget, skal være typegodkjent eller tillatt brukt av Statens teleforvaltning. Ved håndhevelse av forskriftens bestemmelser må det tas hensyn til at begrepet “konvensjonsskip” i forhold til kategorien “lasteskip” har en nedre tonnasjegrense på 300 BRT (dvs ikke 500 BRT som er nedre grense for de fleste bestemmelser i SOLAS 1974 konvensjonen).

Vedlegg 1

Ul

INNHOLD Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Virkeområde........................................................................ 543 § 2 Definisjoner......................................................................... 543 Kapittel II Generelle bestemmelser § 3 Ansvar ................................................................................. 544 § 4 Fravik .................................................................................. 544

Kapittel III Sertifikatutstedelse m.m. § 5 Besiktigelse og utstedelse av sertifikater ............................544

Kapittel IV Krav til utrustning og vakthold § 6 Generelle krav til konvensjonsskip ..................................... 545 § 7 Tilleggskrav til de konvensjonsskip som ikke oppfyller «1988 Amendments « (GMDSS) til SOLAS 1974 .............545 § 8 Krav til ikke-konvensjonskip ............................................. 546 § 9 Krav vedrørende fri-flyt nødpeilesender............................ 547 § 10 Tilleggskrav til skip med arrangement til helikopteroperasjoner.................................................................. 547 §11 Vedlikeholdav utstyr .......................................................... 547

Kapittel V Avsluttende bestemmelser § 12 Straff.................................................................................... 547 § 13 Ikrafttredelse ...................................................................... 547

Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1 Virkeområde

1 Denne forskrift gjelder for passasjerskip uansett størrelse og bygge­ dato, og for alle lasteskip på 15 meter største lengde og derover og uansett byggedato, med unntak som angitt i nr. 2. Forskriften gjelder for konvensjonskip og for ikke-konvensjonskip slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. 2 Redningsfartøy som drives av Norsk Selskab til Skibbrudnes Red­ ning, kommer ikke inn under bestemmelsene i denne forskrift om radioanlegg og radiotjeneste i fiske- og fangstfartøy. 3 Hurtigbåter som fører mer enn 12 passasjerer i fartsområder «stor kystfart» og større fartsområder, skal oppfylle bestemmelsene i denne forskrift for konvensjonskip. Øvrige hurtigbåter skal oppfylle bestemmelsene i denne forskrift for ikke-konvensjonskip. 4 Fritidsbåter på 50 brutto registertonn og derover skal oppfylle de samme bestemmelsene som gitt i § 8 for lasteskip i tilsvarende fartsområde. 5 Ved utskifting av radioutstyr eller forandring av radioarrangementet på skip, skal det nye utstyret/arrangementet oppfylle de bestemmel­ ser som gjelder for skip med byggedato lik den dato endringen fin­ ner sted.

m

Vedlegg 1

§2' Definisjoner Denne forskrift betyr: 1 Sjøtryggingskonvensjonen: den internasjonale konvensjonen om sikkerhet til sjøs, 1974 (SOLAS-74) med senere endringen Alle re­ feranser til «Sjøtryggingskonvensjonen» i forskriften gjelder SOLAS-74 med endringer vedtatt i 1981 og 1983, dersom ingenting annet er angitt. 2 Konvensjonsskip: Skip som omfattes av Sjøtryggingskonvensjonens kapittel IV 3 Ikke-konvensjonsskip: Skip som ikke omfattes av Sjøtryggingskon­ vensjonens kapittel IV 4 Passasjerskip: Et skip som i henhold til bestemmelsene i «Forskrift av 15. juni 1987 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for pas­ sasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.» skal ha «Passasjersertifikat» eller «Tryggingssertifikat for passasjerskip». 5 Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig brukes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen. 6 Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. 7 Fritidsbåt: Et fartøy som ikke anvendes til ervervsmessig formål. 8 Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangst­ fartøy, lekter eller fritidsbåt, og som ikke tilhører forsvaret. 9 Hurtigbåt: Et skip som kommer inn under definisjonen for «Dynamically Supported Craft» i IMO Res. A.373(X). 10 Byggedato: Den dato skipets kjøl strekkes, eller skipet er på et til­ svarende bygdrinn. 11 Fartsområde: Fartsområde i henhold til «Forskrift av 4. november 1981 om fartsområder». Uttrykket «internasjonal reise» i Sjøtryg­ gingskonvensjonen tilsvarer fartsområde «stor kystfart» og større fartsområder. 12 Havn: En havn hvor det er mulig å søke ly, og hvor passasjerene kan gå i land over kai. Endret 14. desember 1995.

Kapittel II Generelle bestemmelser §3 Ansvar

Reder og skipsfører har ansvar for at forskriftens bestemmelser er opp­ fylt. §4 Fravik

I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftets krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være tryggingsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

173

Vedlegg 1

Kapittel Ill Sertifikatutstedelse m.m § 51 Besiktigelse og utstedelse av sertifikater 1 For konvensjonsskip gjelder bestemmelsene i Sjøtryggingskonvensjonens kapittel I, del med endringer vedtatt ved 1988 Protokollen til SOLAS 19742 2 For ikke-konvensjonskip gjelder de samme bestemmelser for besik­ telser, sertifikattyper, gyldighetstid osv. som angitt i Sjøtryggingskonvensjonens kapittel I, del B, med følgende endringer: a) For alle ikke-konvensjonskip som er radiopliktige etter denne forskrift, utstedes et «Tryggingssertifikat for radiotelefon» i ste­ den for de sertifikater som er angitt i Sjøtryggingskonvensjonen. b) For passasjerskip i «Fartsområde 3» (Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres) kan Teledi­ rektoratet utstede «Tryggingssertifikat for radiotelefon» med gyldighetstid tre år. Disse sertifikater vil være gyldig under forut­ setning av at Skipskontrollen eller Teledirektoratet årlig foretar funksjonskontroll og eventuelt teknisk kontroll av radioutstyret, og foretar påtegning på «Sikkerhet sertifikatet for radiotelefon» om at slik kontroll er utført. indret 24. januar 1995.

2Jf. endring av 24. 'januar 1995 i forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjerskip, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.v. Kapittel IV Krav til utrustning og vakthold

§6 Generelle krav til konvensjonsskip

1 Dersom nr.2 ikke kommer til anvendelse, skal konvensjonsskip opp­ fylle alle relevante bestemmelser i kapittel IV i Sjøtryggingskonvensjon av 1974, med endringer vedtatt i 1981 og 1983. For slike kon­ vensjonsskip gjelder dessuten følgende bestemmelser: a) Med hensyn til Regel IV/10 (g-2) og IV/10 (h) (iv) (1) i kon­ vensjonen som angir at hver Administrasjon skal fastsette visse parametere vedrørende installasjoner installert før 1. september 1986, gjelder følgende for norske skip: De samme bestemmelser som gitt i de nevnte regler for installasjoner installert etter 1. sep­ tember 1986, skal gjelde for skip med installasjoner installert før denne dato. b) Hurtigbåter som i henhold til § 1 nr. 3 skal oppfylle bestemmel­ sene i denne forskrift for konvensjonsskip, tillates — som et alter­ nativ til å oppfylle konvensjonens bestemmelser for telegrafpliktige skip - å oppfylle konvensjonens bestemmelser for telefonipliktige skip. c) I henhold til obligatoriske bestemmelser i «1988 Amendments» til SOLAS 1974 («GMDSS Amendments»), skal alle konven­ sjonsskip anskaffe følgende radioutstyr før 1. august 1993: NAV­ TEX mottaker og satellitt nødpeilesender som oppfyller bestem­ melsene i henholdsvis Regel 7.1.4 og 7.1.6 i «1988 Amendments» til SOLAS 1974.

174

Vedlegg 1

d) Tilleggskrav utover angjeldende bestemmelser i Sjøtryggings­ konvensjonen skal oppfylles slik det fremgår av § 7 i denne for­ skrift. Etter 1. februar 1992 kan konvensjonsskip oppfylle alle relevante bestemmelser i «1988 Amendments» til SOLAS 1974 («GMDSS Amendments») istedenfor bestemmelsene i nr.l.

2 Alle konvensjonsskip med arrangement for helikopteroperasjoner skal dessuten oppfylle kravene i § 1 0. §7 Tilleggskrav til de konvensjonsskip som ikke oppfyller «1988 Amendments» (GMDSS) til SOLAS 1974

1 Konvensjonsskip som er telegrafpliktige i henhold til Regel IV/3 i Sjøtryggingskonvensjonen, og som har byggedato etter 1. juli 1987, og som dessuten har fartsområde større enn «Nord- og Østersjøfart», skal ha utstyr for langdistansekommunikasjon. Alle øvrige konvensjonsskip som har fartsområde større enn «Euro­ peisk fart» og uansett byggedato, skal ha utstyr for langdistanse­ kommunikasjon. Utstyret for langdistansekommunikajson skal opp­ fylle bestemmelsene i nr. 2. 2 Utstyr for langdistansekommunikasjon som krevet i nr. 1, skal opp­ fylle bestemmelsene i bokstav a) eller b): a) Utstyret skal omfatte en kortbølgeinstallasjon som kan bære kombinert med den mellombølgeinstallasjon som kreves i kapit­ tel IV i Sjøtryggingskonvensjonen. På skip som er telegrafplik­ tige i henhold til Regel IV/3 i Sjøtryggingskonvensjonen, kan kortbølgeinstallasjonen omfatte telegrafi eller telefoni. På øvrige skip skal kortbølgeinstallasjonen omfatte telefoni. b) INMARSAT skipsjordstasjon kan anskaffes istedenfor kortbøl­ geinstallasjonen beskrevet i bokstav a), dersom skipets fartsom­ råde er helt dekket av INMARSATsystemet. 3 Når signaleringssystemet «digital selcall (DSC)» er blitt erklært operativt på MF og/eller VHF i bestemte farvann, skal alle konven­ sjonsskip som opererer i slike farvann, utstyres med DSC-utstyr for de bånd som er erklært operative. De skip som omfattes av denne bestemmelsen, skal anskaffe DSC-utstyr senest ved første fornyelse av radiotryggingssertifikatet etter at DSC er erklært operativt. Når farvann blir erklært operative mht DSC, vil dette bli annonsert av norske myndigheter. 4 Alle konvensjonsskip skal være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 91.

1 Dette krav opphører som «tilleggskrav» fra 1. august 1993, da alle kon­ vensjonsskip får krav om satellitt nødpeilesender i henhold til bestem­ melsene i Regel 7.1.6 i «1988 Amendments» til SOLAS 1974; se § 6 nr. 1. c.

175

Vedlegg 1

§8 Krav til ikke-konvensjonsskip 1 Alle ikke-konvensjonsskip i fartsområde større enn fart på innsjøer og elver skal være utstyrt med en VHF radiotelefon-installajon som oppfyller de samme bestemmelser som angitt i Regel IV/17 i Sjø­ tryggingskonvensjonen. Skip som i henhold til denne bestemmel­ sene er utstyrt med VHF installasjon, skal dessuten oppfylle de be­ stemmelser som er gitt i Regel IV/8 i Sjøtryggingskonvensjonen til vakthold på VHF. 2 Alle passasjerskip i liten kystfart skal dessuten være utstyrt med et maritimt VHF utstyr i tillegg til det som kreves i nr. 1. Det VHF-utstyr som kreves i tillegg, kan være fastmontert eller bærbart. 3 Alle ikke-konvensjonsskip i større fartsområde enn stor kystfart, skal dessuten være utstyrt med en MF radiotelefon-installajon som oppfyller de samme bestemmelser som angitt i Regel IV/15 og IV/ 16 i Sjøtryggingskonvensjonen. Skip som i henhold til denne be­ stemmelse er utstyrt med MF-anlegg, skal dessuten oppfylle be­ stemmelsene til vakthold og radiotelefon-operatør(er) som er gitt i Regel 1V/7 i Sjøtryggingskonvensjonen. 4 Alle ikke-konvensjonsskip i større fartsområde enn «Europeisk fart» skal dessuten være utstyrt med kortbølge radiotelefon-installajon. Kortbølgeinstallasjonen kan være kombinert med den MF-stasjon som kreves i nr. 3. Skip i fartsområder som helt dekkes av INMARSAT-systemet, kan anskaffes INMARSAT skipsjordstasjon istedenfor kortbølgeinstallasj onen. 5 Alle skip med arrangement for helikopteroperasjoner skal dessuten oppfylle kravene i § 10. 6 Alle lasteskip i liten kystfart og større fartsområder og passasjerskip i innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil kan passeres («Fartsområde 4») og større fartsområder skal dessuten være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9. 7 Skip som i henhold til bestemmelsen i «Forskrift av 15. juni 1987 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m» gis «Fartstillatelse for passasjerbefordring», skal, når skipet opererer i henhold til fartstillatelsen og dersom skipet da fører passasjerer, ha fastmontert radioutstyr som krevet for lasteskip i samme fartsområde. Når fartstillatelsen innebærer anvendelse i fartsområder hvor avstanden til nærmeste havn er mere enn 5 n. mil, skal skipet dessuten være utstyrt med godkjent fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9, eller manuell nødradiopeilesender montert i styrhuset. 8 Skip som i henhold til bestemmelsene i «Forskrift av 15. juni 1987 om besiktigelse for utstedelse av sertifikater for passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktigelser m.m» gis «Tillatelse til be­ grenset passasjerbefordring» skal være utstyrt med maritimt VHF radiotelefonutstyr. Fartøy som anvendes i fartsområder hvor avstan­ den til nærmeste havn er mer enn 5 n.mil, skal dessuten være utstyrt med godkjent fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9, eller manuell nødradiopeilesender montert i styrhuset. 9 Alle ikke-konvensjonsskip som i henhold til denne forskrift skal være utstyrt med radioutstyr skal føre radiodagbok i henhold til de bestemmelser som er gitt i Regel IV/19 i Sjøtryggingskonvensjonen.

176

Vedlegg 1

§9 Krav vedrørende fri-flyt nødpeilesender

1 På skip som i henhold til bestemmelsene i denne forskrift skal ha fri-flyt nødpeilesender, skal dette utstyret oppfylle følgende krav: a) På skip med byggedato etter 1. januar 1992 skal nødpeilesenderen operere på 406 MHz. I skip med byggedato før 1. januar 1992 skal fri-flyt nødpeilesender operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. b) Nødpeilesenderen skal være montert som overdekksutstyr, og slik at utstyret med stor sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom skipet skulle synke. Plasseringen skal dess­ uten være slik at utstyret er lett tilgjengelig for manuell frigjøring og aktivering. §10 Tilleggskrav til skip med arrangement for helikopteroperasjoner

1 Kommunikasjon med helikopter skal foregå fra skipets styrhus/bro eller fra skipets radiostasjon. Radiooperatøren skal ha sertifisert radiotelefonisk. 2 Det skal dessuten kunne foregå treveis kommunikasjon mellom he­ likopter, helikopterdekkvakt og radioopratør. Det skal finnes et håndholdt VHF-apparat med hodesett for helikopterdekkvakten. 3 Kommunikasjon mellom helikopter og skip skal foregå på maritim VHF, med mindre det foreligger konsesjon fra Teledirektoratet for aeromobilt VHF-utstyr for slikt samband.

§ H Vedlikehold av utstyr Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand.

Kapittel V Avsluttende bestemmelser § 12 Straff

Forsettelig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2. § 13 Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1992. Fra samme dato oppheves «Forskrift av 30. juni 1987nr. 562 om radiotelegrafi og radiotelefoni» og «Forskrift av 22. august 1984 nr. 1568 om radiotelegrafi og radio­ telefoni».

177

Vedlegg 2

Vedlegg 2 Radiotelegrafi og radiotelefoni Forskrift av 11. november 1991 nr. 731 om radiotelegrafi og radiotele­ foni på passasjer- og lasteskip Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødyktiged m.v. §§ 1, 41 a, 42, 100 og 106 jfr. kgl.res. av 5. april 1963 og kgl.res. av 1. desember 1978 om bemyndi­ gelse for Sjøfartsdirektoratet til å utferdige forskrifter i medhold av sjødyktighetsloven.

FORORD Forskriften gir bindende regler for, installasjon og bruk av radioutstyr i skip som er registrert i norsk skipsregister eller norsk internasjonalt skipsregister. Forskriften inneholder bestemmelser vedrørende alle typer radioutstyr, unntatt:

1 radioutstyr til bruk i redningsfarkoster, som er omhandlet i kapitel III i SOLAS 1974 konvensjonen. Norske krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om redningsutstyr m.m på passasjer og lasteskip. 2 radiopeileapparat, som er omhandlet i kapittel V i SOL4S 1974 kon­ vensjonen. Norske krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om navigasjonshjelpemidler, bro-, styrehus - og radioarrangementerfor skip.

Iforbindelse med radioforskriftens bestemmelser henvises til gjeldende forskrifter om navigasjonshjelpemidler, bro-, styrehus - og radioarran­ gementer for skip, som bla krever at spesifiserte tegninger over radioog antennearrangementer skal innsendes og godkjennes i god tid før bygging eller ombygging tar til. Det henvises også til «Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg ombord i norske skip», fastsatt av Samferdselsdepartemen­ tet. 1 henhold til denne forskrift skal det sendes søknad til Teledirektora­ tet om slik konsesjon. Konsesjonsforskriften inneholder dessuten bestemmelser om at alle utstyrsenheter som inngår i radioanlegget, skal være typegodkjent eller tillatt brukt av Statens teleforvaltning.

Ved håndhevelse av forskriftens bestemmelser må det tas hensyn til at begrepet «konvensjonsskip» i forhold til kategorien «lasteskip» har en nedre tonnasjegrense på 300 BRT (dvs ikke 500 BRT som er nedre grensefor de fleste bestemmelser i SOLAS 1974 konvensjonen).

178

Vedlegg 3

Vedlegg 3 Hva er definisjonen på en radiostasjon, og forskriftsmessig radiotele­ fon-, skips jordstasjon og / eller telegrafstasjon i følge regelverket. § 14 Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse For tank- og passasjerskip over 1600 tonn gjelder:

Elektronisk utstyr for posisjonsbestemmelse om bord på skip skal, hva nøyaktighet angår, gi posisjoner som stemmer overens med naviga­ sjonssystemets teoretiske og praktiske nøyaktighetsspesifikasjoner, og ellers tilfredsstille IMO resolusjon A.281(VIII). Differensial Omega-utstyr skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.479(X11) og IMO resolusjon A.281 (VIII). § 15 Radiopeileanlegg o.l. Skip på 1600 tonn og derover med sertifikat for større fart enn liten kystfart skal ha radiopeileanlegg eller annet navigasjonsutstyr som dek­ ker det området skipet har sertifikat for. Jfr. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12(p) som endret 9. november 1988. Radiopeileapparatet skal minst tilfredsstille IMO resolusjon A.223(VII), A.574(14) og A.665(16).

Inntil 1. februar 1999 skal skip på 1600 tonn og derover med sertifikat for større fart enn liten, kystfart og som er konstruert i perioden mellom 25. mai 1980 og 1. februar 1995, ha radioutstyr for heiming på 2182 kHz. Jfr. Sjøsikkerhetskonvensjonens Regel V/12(q) som endret 9. november 1988. Radioutstyret for heiming på 2182 kHz skal minst til­ fredsstille IMO resolusjonA.574(14).

AVSNITT 11 Radio Forskrift av 11. november 1991 nr. 731 om radiotelegrafi og radiotelefoni på passasjer- og lasteskip

Fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i lov av 9. juni 1903 om Statskontrol med Skibes Sjødyktiged m.v. §§ 1, 41 a, 42, 100 og 106 jfr. kgl.res. av 5. april 1963 og kgl.res. av 1. desember 1978 om bemyndi­ gelse for Sjøfartsdirektoratet til å utferdige forskrifter i mehold av sjødyktighetsloven.

FORORD Forskriften gir bindende regler for, installasjon og bruk av radioutstyr i skip som er registrert i norsk skipsregister eller norsk internasjonalt skipsregister. Forskriften inneholder bestemmelser vedrørende alle typer radioutstyr, unntatt:

179

Vedlegg 3

radioutstyr til bruk i redningsfarkoster, som er omhandlet i kapittel III i SOLAS 1974 konvensjonen. Norske krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om redningsutstyr m.m på passasjer og lasteskip. 2 radiopeileapparat, som er omhandlet i kapittel V i S0L4S 1974 kon­ vensjonen. Norske krav til slikt utstyr er gitt i forskrift om naviga­ sjonshjelpemidler, bro-, styrehus - og radioarrangementerfor skip. 1

I forbindelse med radioforskriftens bestemmelser henvises til gjeldende forskrifter om navigasjonshjelpemidler, bro-, styrehus - og radioarran­ gementer for skip, som bla krever at spesifiserte tegninger over radioog antennearrangementer skal innsendes og godkjennes i god tid før bygging eller ombygging tar til. Det henvises også til «Forskrift om konsesjon til å opprette og drive radioanlegg ombord i norske skip», fastsatt av Samferdselsdepartemen­ tet. I henhold til denne forskrift skal det sendes søknad til Teledirektora­ tet om slik konsesjon. Konsesjonsforskriften inneholder dessuten bestemmelser om at alle utstyrsenheter som inngår i radioanlegget, skal være typegodkjent eller tillatt brukt av Statens teleforvaltning.

Ved håndhevelse av forskriftens bestemmelser må det tas hensyn til at begrepet «konvensjonsskip» i forhold til kategorien «lasteskip» har en nedre tonnasjegrense på 300 BRT(dvs ikke 500 BRT som er nedre gren­ se for de fleste bestemmelser i SOLAS 1974 konvensjonen). INNHOLD Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1 Virkeområde.................... 543 § 2 Definisjoner........................................................................ 543

Kapittel II Generelle bestemmelser §3 §4

A nsvar..............................................................................544 F ravik................................................................... 544

Kapittel III Sertifikatutstedelse m.m. § 5 Besiktigelse og utstedelse av sertifikater ............................ 544

Kapittel IV Krav til utrustning og vakthold § 6 Generelle krav til konvensjonsskip ............................... § 7 Tilleggskrav til de konvensjonsskip som ikke oppfyller «1988 Amendments « (GMDSS) til SOLAS 1974 ...... § 8 Krav til ikke-konvensjonskip ........................................ § 9 Krav vedrørende fri-flyt nødpeilesender....................... § 10 Tilleggskrav til skip med arrangement til helikopteroperasjoner............................................................ § 11 Vedlikehold av utstyr ..................................................

545 545 546 547

547 547

180

Vedlegg 3

Kapittel V Avsluttende bestemmelser

§ 12 Straff....................................................................................547 §13 Ikrafttredelse....................................................................... 547

Kapittel I Innledende bestemmelser

§ 1 Virkeområde 1 Denne forskrift gjelder for passasjerskip uansett størrelse og bygge­ dato, og for alle lasteskip på 15 meter største lengde og derover og uansett byggedato, med unntak som angitt i nr. 2. Forskriften gjelder for konvensjonskip og for ikke-konvensjonskip slik det fremgår av de enkelte bestemmelser. 2 Redningsfartøy som drives av Norsk Selskab til Skibbrudnes Red­ ning, kommer ikke inn under bestemmelsene i denne forskrift om radioanlegg og radiotj eneste i fiske - og fangstfartøy. 3 Hurtigbåter som fører mer enn 12 passasjerer i fartsområder «stor kystfart» og større fartsområder, skal oppfylle bestemmelsene i denne forskrift for konvensjonskip. Øvrige hurtigbåter skal oppfylle bestemmelsene i denne forskrift for ikke-konvensjonskip. 4 Fritidsbåter på 50 brutto registertonn og derover skal oppfylle de samme bestemmelsene som gitt i § 8 for lasteskip i tilsvarende farts­ område. 5 Ved utskifting av radioutstyr eller forandring av radioarrangementet på skip, skal det nye utstyret/arrangementet oppfylle de bestemmel­ ser som gjelder for skip med byggedato lik den dato endringen fin­ ner sted. §2> Definisjoner

I denne forskrift betyr: 1 Sjøsikkerhetskonvensjonen: den internasjonale konvensjonen om sikkerhet til sjøs, 1974 (SOLAS-74) med senere endringer. Alle re­ feranser til «Sjøsikkerhetskonvensjonen» i forskriften gjelder SOLAS-74 med endringer vedtatt i 1981 og 1983, dersom intet annet er angitt. 2 Konvensjonsskip: Skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel IV 3 Ikke-konvensjonsskip: Skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel IV 4 Passasjerskip: Et skip som i henhold til bestemmelsene i «Forskrift av 15.juni 1987 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for passa­ sjer -, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m.» skal ha «Passasjersertifikat» eller « Sikkerhets sertifikat for passasjerskip». 5 Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som. ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel eller andre levende ressurser i sjøen. 6 Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes eller skyves ved all forflytning og som anvendes til føring av last. 7 Fritidsbåt: Et fartøy som ikke anvendes til ervervsmessig formål.

181

Vedlegg 3

8 Lasteskip: Ethvert skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangst­ fartøy, lekter eller fritidsbåt, og som ikke tilhører forsvaret. 9 Hurtigbåt: Et skip som kommer inn under definisjonen for «Dynamically Supported Craft» i IMO Res. A.373(X). 10 Byggedato: Den dato skipets kjøl strekkes, eller skipet er på et til­ svarende byggetrinn. 11 Fartsområde: Fartsområde i henhold til «Forskrift av 4. november 1981 om fartsområder». Uttrykket «internasjonal reise» i Sjøsikkerhetskonvensjonen tilsvarer fartsområde «stor kystfart» og større fartsområder. 12 Havn: En havn hvor det er mulig å søke ly, og hvor passasjerene kan gå i land over kai. Endret 14. desember 1995.

Kapittel II Generelle bestemmelser §3 Ansvar Reder og skipsfører har ansvar for at forskriftens bestemmelser er opp­ fylt. §4 Fravik I enkelttilfeller kan Sjøfartsdirektoratet etter skriftlig søknad fravike forskriftes krav. Spesielle grunner må gjøre fraviket nødvendig, og fraviket må være sikkerhetsmessig forsvarlig. Dette kan bare skje når det ikke er i strid med internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

Kapittel III Sertifikatutstedelse m.m §5T Besiktigelse og utstedelse av sertifikater

1 For konvensjonsskip gjelder bestemmelsene i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel I, del med endringer vedtatt ved 1988 Protokollen til SOLAS 197412. 2 For ikke-konvensjonskip gjelder de samme bestemmelser for besik­ telser, sertifikattyper, gyldighetstid etc. som angitt i Sjøsikkerhetskonvensjonens kapittel I, del B, med følgende endringer: a) For alle ikke-konvensjonskip som er radiopliktige etter denne forskrift, utstedes et «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon» i ste­ den for de sertifikater som er angitt i Sjøsikkerhetskonvensjonen. b) For passasjerskip i «Fartsområde 3» (Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres) kan Teledi­ rektoratet utstede «Sikkerhetssertifikat for radiotelefon» med gyldighetstid tre år. Disse sertifikater vil være gyldig under forut­ setning setning av at Skipskontrollen eller Teledirektoratet årlig foretar funksjonskontroll og eventuelt teknisk kontroll av radio­ utstyret, og foretar påtegning på «Sikkerhetssertifikatet for radio­ telefon» om at slik kontroll er utført. indret 24. januar 1995.

182

Vedlegg 3

2Jf. endring av 24. ’januar 1995 i forskrift av 15. juni 1987 nr. 506 om besiktelse for utstedelse av sertifikater til passasjerskip, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.v.

Kapittel IV Krav til utrustning og vakthold §6 Generelle krav til konvensjonsskip

1 Dersom nr.2 ikke kommer til anvendelse, skal konvensjonsskip opp­ fylle alle relevante bestemmelser i kapittel IV i Sjøsikkerhetskonvensjon av 1974, med endringer vedtatt i 1981 og 1983. For slike konvensjonsskip gjelder dessuten følgende bestemmelser: a) Med hensyn til Regel IV/10(g-2) og IV/10(h)(iv)(l) i konvensjo­ nen som angir at hver Administrasjon skal fastsette visse para­ metere vedrørende installasjoner installert før 1 september 1986, gjelder følgende for norske skip: De samme bestemmelser som gitt i de nevnte regler for installasjoner installert etter 1 septem­ ber 1986, skal gjelde for skip med installasjoner installert før denne dato. b) Hurtigbåter som i henhold til § 1 nr. 3 skal oppfylle bestemmel­ sene i denne forskrift for konvensjonsskip, tillates - som et alter­ nativ til å oppfylle konvensjonens bestemmelser for telegrafpliktige skip - å oppfylle konvensjonens bestemmelser for telefonipliktige skip. c) 1 henhold til obligatoriske bestemmelser i «1988 Amendments» til SOLAS 1974 («GMDSS Amendments»), skal alle konven­ sjonsskip anskaffe følgende radioutstyr innen 1 august 1993: NAVTEX mottaker og satellitt nødpeilesender som oppfyller be­ stemmelsene i henholdsvis Regel 7.1.4 og 7.1.6 i «1988 Amend­ ments» til SOLAS 1974. d) Tilleggskrav utover angjeldende bestemmelser i Sjøsikkerhetskonvensjonen skal oppfylles slik det fremgår av § 7 i denne for­ skrift.

Etter 1. februar 1992 kan konvensjonsskip oppfylle alle relevante bestemmelser i «1988 Amendments» til SOLAS 1974 («GMDSS Amendments») istedenfor bestemmelsene i nr.l. 2 Alle konvensjonsskip med arrangement for helikopteroperasjoner skal dessuten oppfylle kravene i § 10.

§7 Tilleggskrav til de konvensjonsskip som ikke oppfyller «1988 Amendments» (GMDSS) til SOLAS 1974

1 Konvensjonsskip som er telegrafpliktige i henhold til Regel IV/3 i Sjøsikkerhetskonvensjonen, og som har byggedato etter 1. juli 1987, og som dessuten har fartsområde større enn «Nord- og Østersjøfart», skal ha utstyr for langdistansekommunikasjon. Alle øvrige konvensjonsskip som har fartsområde større enn «Euro­ peisk fart» og uansett byggedato, skal ha utstyr for langdistanse­ kommunikasjon. Utstyret for langdistansekommunikajson skal opp­ fylle bestemmelsene i nr. 2.

183

Vedlegg 3

2 Utstyr for langdistansekommunikasjon som krevet i nr. 1, skal opp­ fylle bestemmelsene i bokstav a) eller b): a) Utstyret skal omfatte en kortbølgeinstallasjon som kan bære kombinert med den mellombølgeinstallasjon som kreves i kapit­ tel IV i Sjøsikkerhetskonvensjonen. På skip som er telegrafpliktige i henhold til Regel IV/3 i Sjøsikkerhetskonvensjonen, kan kortbølgeinstallasjonen omfatte telegrafi eller telefoni. På øvrige skip skal kortbølgeinstallasjonen omfatte telefoni. b) INMARSAT skipsjordstasjon kan anskaffes istedenfor kortbøl­ geinstallasjonen beskrevet i bokstav a), dersom skipets fartsom­ råde er helt dekket av INMARSATsystemet. 3 Når signaleringssystemet “digital selcall (DSC)” er blitt erklært operativt på MF og/eller VHF i bestemte farvann, skal alle konven­ sjonsskip som opererer i slike farvann, utstyres med DSC-utstyr for de bånd som er erklært operative. De skip som omfattes av denne bestemmelsen, skal anskaffe DSC-utstyr senest ved første fornyelse av radiosikkerhetssertifikatet etter at DSC er erklært operativt. Når farvann blir erklært operative mht DSC, vil dette bli annonsert av norske myndigheter. 4 Alle konvensjonsskip skal være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 91.

'Dette krav opphører som «tilleggskrav» fra 1. august 1993, da alle kon­ vensjonsskip får krav om satellitt nødpeilesender i henhold til bestem­ melsene i Regel 7.1.6 i «1988 Amendments» til SOLAS 1974; se § 6 nr. 1. c.

§8 Krav til ikke-konvensjonsskip1 2345 1 Alle ikke-konvensjonsskip i fartsområde større enn fart på innsjøer og elver skal være utstyrt med en VHF radiotelefon-installajon som oppfyller de samme bestemmelser som angitt i Regel IV/17 i Sjøsik­ kerhetskonvensjonen. Skip som i henhold til denne bestemmelsene er utstyrt med VHF installasjon, skal dessuten oppfylle de bestem­ melser som er gitt i Regel IV/8 i Sjøsikkerhetskonvensjonen til vakt­ hold på VHF. 2 Alle passasjerskip i liten kystfart skal dessuten være utstyrt med et maritimt VHF utstyr i tillegg til det som kreves i nr. 1. Det VHF-utstyr som kreves i tillegg, kan være fastmontert eller bærbart. 3 Alle ikke-konvensjonsskip i større fartsområde enn stor kystfart, skal dessuten være utstyrt med en MF radiotelefon-installajon som oppfyller de samme bestemmelser som angitt i Regel IV/15 og IV/ 16 i Sjøsikkerhetskonvensjonen. Skip som i henhold til denne be­ stemmelse er utstyrt med MF-anlegg, skal dessuten oppfylle be­ stemmelsene til vakthold og radiotelefon-operatør(er) som er gitt i Regel IV/7 i Sjøsikkerhetskonvensjonen. 4 Alle ikke-konvensjonsskip i større fartsområde enn «Europeisk fart» skal dessuten være utstyrt med kortbølge radiotelefon-installajon. Kortbølgeinstallasjonen kan være kombinert med den MF-stasjon som kreves i nr. 3. Skip i fartsområder som helt dekkes av INMARSAT-systemet, kan anskaffes INMARSAT skipsjordstasjon istedenfor kortbølgeinstallasjonen. 5 Alle skip med arrangement for helikopteroperasjoner skal dessuten oppfylle kravene i § 10.

184

Vedlegg 3

6 Alle lasteskip i liten kystfart og større fartsområder samt passasjer­ skip i innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil kan passeres («Fartsområde 4») og større fartsområder skal dessuten være utstyrt med fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kra­ vene i § 9. 7 Skip som i henhold til bestemmelsen i «Forskrift av 15. juni 1987 om besiktelse for utstedelse av sertifikater for passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktelser m.m» gis «Fartstillatelse for passasjerbefordring», skal, når skipet opererer i henhold til fartstillatelsen og dersom skipet da fører passasjerer, ha fastmontert radioutstyr som krevet for lasteskip i samme fartsområde. Når fartstillatelsen innebærer anvendelse i fartsområder hvor avstanden til nærmeste havn er mere enn 5 n. mil, skal skipet dessuten være utstyrt med godkjent fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9, eller manuell nødradiopeilesender montert i styrhuset. 8 Skip som i henhold til bestemmelsene i «Forskrift av 15. juni 1987 om besiktigelse for utstedelse av sertifikater for passasjer-, lasteskip og lektere, og om andre besiktigelser m.m» gis «Tillatelse til be­ grenset passasjerbefordring» skal være utstyrt med maritimt VHF radiotelefonutstyr. Fartøy som anvendes i fartsområder hvor avstan­ den til nærmeste havn er mer enn 5 n.mil, skal dessuten være utstyrt med godkjent fri-flyt nødpeilesender som oppfyller kravene i § 9, eller manuell nødradiopeilesender montert i styrhuset. 9 Alle ikke-konvensjonsskip som i henhold til denne forskrift skal være utstyrt med radioutstyr skal føre radiodagbok i henhold til de bestemmelser som er gitt i Regel IV/19 i Sjøsikkerhetskonvensjonen. §9 Krav vedrørende fri-flyt nødpeilesender

1 På skip som i henhold til bestemmelsene i denne forskrift skal ha fri-flyt nødpeilesender, skal dette utstyret oppfylle følgende krav: a) På skip med byggedato etter 1. januar 1992 skal nødpeilesenderen operere på 406 MHz. I skip med byggedato før 1. januar 1992 skal fri-flyt nødpeilesender operere på 406 MHz eller 121,5/243 MHz. b) Nødpeilesenderen skal være montert som overdekksutstyr, og slik at utstyret med stor sannsynlighet vil bli frigjort og flyte opp til overflaten dersom skipet skulle synke. Plasseringen skal dess­ uten være slik at utstyret er lett tilgjengelig for manuell frigjøring og aktivering. §10 Tilleggskrav til skip med arrangement for helikopteroperasjoner

1 Kommunikasjon med helikopter skal foregå fra skipets styrhus/bro eller fra skipets radiostasjon. Radiooperatøren skal ha sertifisert radiotelefonisk. 2 Det skal dessuten kunne foregå treveis kommunikasjon mellom he­ likopter, helikopterdekkvakt og radioopratør. Det skal finnes et håndholdt VHF-apparat med hodesett for helikopterdekkvakten. 3 Kommunikasjon mellom helikopter og skip skal foregå på maritim VHF, med mindre det foreligger konsesjon fra Teledirektoratet for aeromobilt VHF-utstyr for slikt samband.

185

Vedlegg 3

§ H Vedlikehold av utstyr Alt radioutstyr som kreves i denne forskrift, skal til enhver tid holdes i god driftsmessig stand.

Kapittel V Avsluttende bestemmelser

§ 12 Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskriften straffes med bøter i henhold til Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 § 339 nr. 2.

§ 13 Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 1992. Fra samme dato oppheves «Forskrift av 30. juni 1987 nr. 562 om radiotelegrafi og radiotelefoni» og «Forskrift av 22. august 1984 nr. 1568 om radiotelegrafi og radiote­ lefoni».

186

Vedlegg 4

Vedlegg 4 Telenor

Søknad om konsesjon for GMDSS radioinstallasjon om bord i fartøy/

Application for radio licence for a ship with GMDSS radio installation

Telenor Nett AS Lisensavdelingen/Radio Licencing Department Postboks 6701, St. Olavs plass, N-0130 Oslo

Skipets navn/Mame of the ship

Kallesignal/Ca// sign

----- , Passasjerskip/ | Passenger ship Nybygg nr./Newbuilding No.

MMSI/DSC No.

----- . Lasteskip/ I Cargo ship

IMO No.

Tonn br./Gross tonnage

Hjemsted/Port of registry

Verft/ Yard

Antatt leveringsdato/Expected date of delivery

Rederi/Operatør/Owners/Operating company

Adresse/Address

Te\efort/Telephone No.

Telefax

Te\etor\/Telephone No.

Telefax

Installasjonsfirma/fiab/o installation co.

Mresse/Address

Fartsområde/ Trade area

A1

Vedllkeholdsmetode(r)/ Method(s) for ensuring availability

ri«

r ~|

A4

----- 1 Duplisering/ Landbasert ___ vedlikehold/ I Duplication Shore based maintenance

,------ . Vedlikehold om bord/ At-sea maintenance

Hvis landbasert vedlikehold, oppgi metode:/ tf shore based, state the types of arrangements:

Hvis vedlikehold om bord, leveres nødvendig måleutstyr og reservedeler?/ If at-sea maintenance, are necessary electronic test equipment and spare parts available?

TMeggsopptysninger/Additional information

| Ja/Yes

j

| Nei//Vo

187

Vedlegg 5

Vedlegg 5 Søknad om konsesjon på radiotelefonstasjon om bord i fartøy

Telenor

Sendes til: Telenor AS, Radioinspeksjonen, Postboks 6701 St. Olavs pl., 0130 OSLO Fartøyets navn (etter siste målebrev) og/eller byggenr.

I Passasjerskip

I

Byggeår

Verksted

Kallesignal

MMSI nr.

I

I Lasteskip

| Fiskefartøy

________ | _

IMO nr.

SSFC - Selektivt kallenummer

AAIC kode - Avregningskode

Brutto register tonn

Kontaktperson

Foretaksregisteret

Telefonnummer

Telefaksnummer

Ansvarlig radiooperatør

Type radiooperatørsertifikat/serienr.

Reders navn

Postadresse

Eventuell tidligere reder

Tidligere reders postadresse Underskrift av det firmaet som installerer

Sted og dato

Undertegnede søker om konsesjon til å opprette og drive radiostasjon om bord i ovennevnte fartøy

Ul IVIVI ivyi

Sted og dato

øvrvti vill r»wi ivvvjv> ■

w.

9

Underskrift av reder/bestyrende partreder

Konsesjonssøknaden skal sendes til Telenor AS, Radioinspeksjonen før installasjonen påbegynnes.

Konsesjon på oppretting og drift av radiostasjon blir bare gitt for fartøy som er tildelt kjenningssignal av Sjøfartsdirektoratet.

Eier eller fører av fartøy som ikke allerede er tildelt kjenningssignal, må henvende seg til nærmeste skipskontrollstasjon som ordner med tildeling av kjenningssignal og påse at det blir merket om bord. Konsesjonæren er ansvarlig for betaling av konsesjonsavgift og avgift for radiokontroll som gjelder fartøyet uavhengig av om han selv bruker fartøyet eller det blir brukt av andre etter avtale med konsesjonæren.

Radiostasjonen må bare betjenes av personer som har radiotelefonisertifikat utstedt eller godkjent av norske myndigheter.

Radiostasjonen må ikke tas i bruk før den er kontrollert av en av Radioinspeksjonens skipsradioinspektører, eller av andre som Radioinspeksjonen bemyndiger.

188

Vedlegg 6

Vedlegg 6 Søknad om konsesjon for VHF radiotelefon som hovedstasjon om bord i mindre fartøy

Telenor

Sendes til:

Telenor Nett AS, Maritim Radio, Lisensavdelingen

Postboks 6701, St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: 22 77 9510 Telefaks: 22 36 00 94

YRKESFARTØY I

Fartøyets navn (og/eller byggenr.) (må alltid fylles ut)

Kallesignal *

FISKEFARTØY I

I

Fartøytype

MMSI nummer (9 siffer)

Selektivt kallenr. (5 siffer)

Tonn bto.

Eiers fødselsnummer ___ 1___ 1___ 1___ 1___ L_ 1

jAdresse

Postnummer og poststed

Telefon privat

Fabrikat og type

LYSTFARTØY I

Største lengde fot/meter

Fiskeri-/reg.merke

Eiers/reders navn

I

Byggeår

Nasjonalitet 1

1

1

Telefon arbeid

Serienummer

Telefaks

VHF-kanalnummer

Kraftforsyning kapasitet i A/T

Fast montert VHF transceiver

Håndholdt VHF transceiver

Utstyr for selektiv kalling (SSFC)/Digital Selektiv kalling (DSC)

VHF Nødpeilesender/VHF Fri-flyt COSPAS-SARSAT type

Serienr.

Mobiltelefon nummer (om bord)

Annet utstyr, VHF peiler, GPS, Navtex m.v.

Radar (type)

Serienr.

Sertifikatinnehaverens navn **

Sertifikatets type/utstedelsesdato/nummer

Leverandør av radioutstyret hvis kjøpt brukt

Installatørens stempel/STF autorisasjonsnummer

Installatør av radioutstyret

Undertegnende søker om konsesjon til å opprette og drive radiostasjon om bord i ovennevnte fartøy Sted og dato

Eiers/reders/bestyrende partreders underskrift

Vær oppmerksom på følgende:

Konsesjonssøknaden skal sendes til Telenor Nett AS, Lisensavdelingen før installasjonen påbegynnes.

tartøSve?Oe"£rromeda bTSk?^°S°^Sa''9!!1 ?9 aVgi!,Or radi°k°"tral1 lartøyei, ener om oet olir brukt av andre etter avtale med konsesjonæren.

Sjefer fartøyet, uavhengig om han selv bruker

Sj^tartsdKtSetren må tydel'9 merkeS med det kalles'9nal °9/eller MMSI nummer som er tildelt av Lisensavdelingen/ Faktura blir sendt Dem etter at konsesjonsdokumentet er ekspedert.

mbrfkke^nX^kaHesi^gnaL67'5 e"er målebrev for fartøVet av Sjøfartsdirektoratet/Skipskontrollen skal kjenningssignalet påføres i

** koens^joSv®lkåreneS§n7Om

SOm

radiotelefonisertifikat utstedt av eller godkjent av norske myndigheter, se

I

189

Vedlegg 7

Vedlegg 7 Telenor

Søknad om konsesjon på separat nødradiopeilesender Sendes til: TELENOR NETT AS, Lisensavdelingen Postboks 6701, St. Olavs plass, 0130 Oslo. Telefon: 22 77 95 10 Telefaks: 2220 11 36. Eiers fødselsnummer (11 siffer)

Eierens navn

Nasjonalitet

Adresse

Postnummer og poststed

Telefon privat

KontaktpersorVfirma i tilfelle nød Eventuelt andre opplysninger om kontaktperson

Kontaktpersons telefonnr

Telefon arbeid

Telefaks

Serienr.

Nødradiopeilesender - fabrikat og type COSPAS-SARSAT406 MHz maritim nødradiopeilesender type

COSPAS-SARSAT406 MHz landmobil nødradiopeilesender type

Maritim VHF 121.5 MHz nødpeilesender type

Fartøys navn

Kallesignal

MMSI nr

Har brukeren maritimt radiooperatørsertifikat

Oppgi i så fall sertifikatets type/utstedelsesdato/nummer

Opplysninger om bruken av utstyret hvis landmobil (bruk baksiden eller evt. eget ark sammen med søknaden)

Eventuell tidsbegrenset brukstid

Levrandør av nødradiopeilesenderen hvis kjøpt brukt

Leverandør av nytt utstyr/stempel/STF aut. nr.

Undertegnede søker om konsesjon til å bruke nødradiopeilesender i samsvar med forskrift fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. oktober 1994. Sted og dato

Eierens underskrift

Vær oppmerksom på følgende: Ref. Forskrift om konsesjon for separat nødradiopeilesender fastsatt av Samferdselsdepartementet 14. oktober 1994 med hjemmel i lov av 23. Juni 1995 nr. 39.(Teleloven) Med nødradiopeilesender forstås utstyr for utsendelse av radiosignaler i nødssituasjoner, for å påkalle oppmerksomhet og for å lette lokalisering av nødstedte. Utsendelse av signal må kun skje i tilfelle nød.

Opplysninger om telefonnummer til nærmeste pårørende, navn m.v. er viktlige referanser for redningstjenesten i tilfelle nød. Konsesjon kan bli avvist dersom brukeren nekter å oppgi slik informasjon til bruk for redningstjenesten ref. Forskrift av 14.10.1994 nr 934 om separat nødpeilesender § 5 andre ledd. Konsesjonæren er ansvarlig for konsesjonsavgift og eventuell kontrollavgift av utstyret.

Faktura på årsavgift blir sendt etter at konsesjonsdokumentet er ekspedert.

Konsesjonen kan ikke overdras til andre, jf. forskriftens § 5, siste ledd.

190

Vedlegg 8

Vedlegg 8 Melding om endring i fartøynavn og eller eierforhold Melding som gjelder kun salg av VHF-telefonisender

Telenor

(Kry w av i rubnkkan ost gelder)

Sendes til:

Telenor Nett AS MARITIM RADIO Lisensavselingen

Postadn Postboks 6701, St Olavs plass, 0130 Oslo. Besøksadradn Møllergata 24 (5. etg), 0179 Oslo Tlf. 22779510 Fax. 22360094

FARTØYET:

Fartøyets navn: Startet navn til: Kallesignal:

MMSI nummerf 9 srffer)

Sekal nr (5 siffer)

Navn på ny eier: Adressa: Postnummer og Poststed: Radieoperatørsernfikat type/nr:

Personnummer ny eier

Overta keiseedato ny eier

For fartøy med 'Kallesignal fra Telenor seriene: LL2CC0-LL9969. LN200GLN9999. LA2000-LA99SG, LF2QCO-LF9999, LD2000-LD9999 sendes melding om endringer direkte til ovenstående adresse. Kallesignal, MMSI nr og selektivt kallenummervil bQ overfart til den nye eieren.

SKJEMAET SKAL UNDERTEGNES AV BEGGE PARTER: Kjøpers underskrift:

Selger» underskrift

Kjøpers telefonnummer Dato:

Selgers telefonnummer:

OBS: GJELDER FARTØY MED KALLESIGNAL FRA SJØFARTSDIREKTORATET: Kailesignaiseriene: 3YAA-3YZZ, JWLA-JWZZ. JXAA-JXZZ. LACA-LNZZ LM2000-LMSGQ9, LK-20CO-LK9999 (Kallesignalet er påført fartøyets målebrev eller identitetsbevis) Ved endnnger i NAVN og/eller SERFCRHCLD for fartøy som er tildelt kallesignal fra Sjøfartsdirektoratet gjelder

•

Fartøy på 15 meters lengde og over er REGISTRERINGSPLIKTIGE i.h.h.t Sjøloven Ny konsesjon kan ikke utstedes før omregstrenng av navn og eierfortnold er foretatt i Skipsregisteret

•

Fartøy under 15 meter er ikke registreringspliktige, men er fartøyet (frivillig) registrert i Skipsregisteret gjelder samme regler som for registrenngspliktige, se avsnittet over.

Vedlegg 9

Vedlegg 9 Definisjoner (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, side 11-14)

Definisjoner Bankfiske I: Fiske og fangst innenfor koordinatene fastsatt av Sjøfartsdirektoratet i forskrift om fartsområder, d.v.s omkring 35 til 60 nm av norskekysten, samt Skagerrak, i farvannet innenfor området som er avgrenset av en linje mellom Lindesnes i Norge til Hanstholm i Danmark og Skagen i Danmark til Tistlama i Sverige.

Bankfiske II: Fiske og fangst innenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. Bærbart toveis VHF radiotelefonapparat: Håndholdt VHF - som tilfredsstiller IMOresolusjonenes krav for samband mellom redningsfarkoster, mellom redningsfarkoster og skip, og mellom redningsfarkost og redningsfartøy. Utstyret kan også benyttes til ombordkommunikasjon når det er utstyrt med dertil egnede kanaler.

Cospas-Sarsat systemet: Et søke- og redningssystem basert på lavbane satellitter som passerer nær polpunktene. Systemet er konstruert med det formål å lokalisere nødalarmeringssignaler sendt på frekvensene 406 MHz og 121,5 MHz. Digital Selective Calling (DSC) System: En teknikk som bruker digitale koder og som gir en radiostasjon mulighet til å opprette kontakt med og sende informasjon til en annen stasjon eller en gruppe stasjoner.

Europeisk fart: All fart innenfor følgende ytre grenser: Hvitehavet, Svalbard, Jan Mayen, Island, Madeira, Azorene, Kanariøyene, Afrikas vestkyst nord for 30° N bredde, Middelhavet og Svartehavet. Fartsområde: Fartsområder er som definert i den til enhver tid gjeldende forskrift om fartsområder. Jfr. Sjøfartsdirektoratets forskrifter. Fiske- og fangstfartøy: Fartøy som ervervsmessig benyttes til å fange fisk, hval, sel, eller andre levende resurser i sjøen, herunder tang og tare.

Fiske i Isfarvann I: Fiske og fangst i alle farvann unntatt farvann med tett/meget tett drivis-konsentrasjon (8/10-9/10) eller høyere utenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. Fiske i Isfarvann H: Fiske og fangst i alle farvann.

Fjordfiske: Fiske og fangst i farvann på den norske kyst hvor åpne havstrekninger ikke er over 5 nautiske mil, eller åpent farvann inntil 3 nautiske mil fra havn eller annet beskyttet farvann.

Friflyt Nødradiopeilesender: Selvutløsende nødposisjonsanvisende radiofyr (Float Free EPIRB) for automatisk sending av nødradiosignaler etter å ha flytt opp fra et synkende eller sunket skip.

GMDSS: Det globale maritime nød- og sjøsikkerhetssystemet (Global Maritime Distress and Safety System, hvor kravene er nedfelt i SOLAS 1974/88 Amendments).

191

192 GOC-sertifikat: "General Operator's Certificate" for GMDSS som definert i Artikkel 55 i Radioreglementet, fastsatt av den Internasjonale Teleunion (ITU).

Godkjent utstyr: Godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller Statens teleforvaltning. Havfiske I: Fiske og fangst innenfor område definert som bankfiske II samt Nordsjøen, Skagerrak og Kattegat med tilstøtende farvann, begrenset mellom 50° N - 62° N og 10° V.

Havfiske H: Fiske og fangst i alle farvann unntatt farvann med åpen/spredt driviskonsentrasjon (4/10-6/10) eller høyere utenfor 200 nautiske mil av grunnlinjen. Havn: En havn hvor det er mulig å søke ly, og hvor passasjerene kan gå i land over kai.

Hurtigbåt: Et skip som kommer inn under reglene i "International Code of Safety for High-Speed Craft (HSC Code)" Ikke-konvensjonsskip: Skip som ikke omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonens bestemmelser. Dette begrepet omfatter alle skip/fartøyer som kun er radiopliktige i henhold til norske bestemmelser, samt fartøyer som frivillig har installert maritimt radioutstyr..

Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 4): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekning på over 25 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenforliggende farvann. Innaskjærs fart hvor åpne havstrekninger på over 5 nautiske mil ikke passeres (Fartsområde 3): Fart på den norske kyst hvor skipet ikke passerer noen strekninger på over 5 nautiske mil som er uten beskyttelse mot bølger og vind fra åpent hav, samt alle innenforliggende farvann. Internasjonal reise: En reise fra et land som omfattes av den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs (Sikkerhetskonvensjonen) til en havn utenfor dette land eller omvendt, og i denne henseende skal ethvert territorium for hvis internasjonale forhold en kontraherende regjering er ansvarlig, eller for hvilket De forente nasjoner er den administrerende myndighet, betraktes som et særskilt land.

Konvensjonsskip: Skip som omfattes av Sjøsikkerhetskonvensjonens bestemmelser. Vedrørende radiokrav betyr dette følgende: Alle lasteskip på 300 brt. og større i internasjonal fart, og alle passasjerskip uansett størrelse i internasjonal fart. Kort internasjonal reise: En internasjonal reise hvor fartøyet ikke fjerner seg mer enn 200 nautiske mil fra havn eller sted hvor passasjerer eller besetning kan bringes i sikkerhet, og hvor avstanden mellom siste anløpshavn i det land hvor reisen begynner og siste bestemmelsessted ikke overstiger 600 nautiske mil. Kystfiske: Fiske og fangst innenfor 12 nautiske mil av grunnlinjen.

Vedlegg 9

Vedlegg 9

Lasteskip: Skip som ikke er passasjerskip, fiske- og fangstfartøy eller lekter, og som ikke brukes i Sjøforsvarets tjeneste.

Lekter: Et skrog eller skip uten fremdriftsmaskineri som skal slepes ved all forflytning og som primært anvendes til føring av last. Liten kystfart: Fart på den norske kyst hvor skipet passerer åpne havstrekninger på over 25 nautiske mil, samt alle farvann innenfor, dog slik at skipet aldri befinner seg lenger utenfor kysten enn 20 nautiske mil av grunnlinjen. Farvannet rundt Stadtlandet regnes som liten kystfart.

Local User Terminal (LUT): En landbasert mottakerstasjon som mottar data fra Cospas/Sarsat satellitter og fremskaffer nødpeilesenderens posisjon og identitet (for videresending til redningssentralene). Manuell nødradiopeilesender: Manuelt aktiverbar nødposisjonsindikerende radiofyr (EPIRB) for sending av peilesignaler (for flynødfrekvensene 121,5 MHz og 243 MHz for henholdsvis sivile og militære luftfartøy) under søk og redningsoperasjon.

Maritime Safety Information (MSI): Navigasjons- og meteorologiske meldinger, nødalarmering og haster og tryggingsmeldinger til skipsfarten. Nord- og Østersjøfart: Fart i liten kystfart samt fart i Skagerrak, Kattegat, Østersjøen iberegnet den botniske og finske bukt, Nordsjøen inntil 61 grader N bredde, og fart på Storbritannia, Irland øst for 8 grader vestlig lengde og den engelske kanal begrenset av en linje Brest-Cork. Nødkommunikasjonsapparat: Håndholdt radioapparat for samband med luftfartøy i en nødsituasjon. (Nødkommunikasjonsutstyr for flyfrekvensen 121,5 MHz og vikefrekvensen 123,1 MHz.)

Passasjerskip: Et skip som i henhold til lov om Statskontroll med Skips Sjødyktighet skal være forsynt med passasjersertifikat.

Radartransponder (SART): (Search and Rescue Radar Transponder) Radioutstyr som når det blir truffet av radarsignaler sender ut radiosignaler som gir ekko på radarskjermen.

Radiodekningsområde Al (GMDSS): Havområder som er innenfor radiotelefonidekning av minst en VHF kyststasjon med kontinuerlig alarmeringsmuligheter på DSC (Digital Selective Calling), og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område. Radiodekningsområde A2 (GMDSS): Havområder (unntatt Al områder) som er innenfor radiotelefonidekning av minst en MF kyststasjon med kontinuerlig alarmeringsmuligheter på DSC, og som er definert av et lands myndigheter til å være et slikt område.

193

194 Radiodekningsområde A3 (GMDSS): Havområder (unntatt Al og A2 områder) som er innenfor dekningsområdet av det geostasjonære satellittsystem Inmarsat hvor kontinuerlig alarmering er mulig.

Radiodekningsområde A4 (GMDSS): Havområder som hverken er Al, A2 eller A3 radiodekningsområder. Radiooffiser: En person som innehar radiotelegrafistsertifikat og gjør tjeneste ved radiotelegrafstasjon om bord i skip hvor slik radiostasjon er påbudt.

Radioreglement: Den internasjonale teleunions (ITU's) reglement for radio. Radiotelefonist: En person som innehar radiotelefonistsertifikat og som gjør tjeneste ved radiotelefonstasjon om bord i skip.

Rescue Co-ordination Center (RCC): Redningssentral ansvarlig for å utføre effektiv organisering av søk og redningsoperasjoner innenfor en bestemt region. ROC-sertifikat: "Restricted Operator's Certificate" for GMDSS som definert i Artikkel 55 i Radioreglementet, fastsatt av den Internasjonale Teleunion (ITU).

Sjøsikkerhetskonvensjonen: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 med senere endring (SOLAS 1974/88) Skipsjordstasjon: INMARSAT skip sj ord stasjon for bruk innenfor dekningsområde for INMARSATs geostasjonære kommunikasjonssatellitter. Skipsradiotelegrafistsertifikat: Generelt sertifikat for radiokommunikasjonsoperatør eller radiotelegrafistsertifikat av 1. klasse eller radiotelegrafistsertifikat av 2. klasse i samsvar med Det internasjonale radioreglement.

SOLAS 1974/88: Den internasjonale konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, 1974 (SOLAS-74) med endringene vedtatt i 1988 ("GMDSS-endringene")

Stor kystfart: Fart i liten kystfart samt fart på svenske, danske og tyske farvann østenfor en linje Lindesnes-Limfjordens vestmunning til en linje Karlskrona-Svinemunde. Tonn: Brutto registertonn.

Uinnskrenket fart: Fart i alle farvann

Vedlegg 9

195

Vedlegg 10

Vedlegg 10 (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, side 15)

Forkortelser A1A A3E AM AMVER ARQ CES Cospas-Sarsat

DSB DSC EGC EPIRB F3E FEC FM FSK GMDSS GPS H3E HF IMO Inmarsat ITU J3E LF MF MID MMSI MSI NBDP NCS RCC R3E RX SAR SART SES SOLAS SSB SSFC TX UHF VHF

Continuous wave telegraphy. Morse code. Telephony, amplitude modulation, double sideband Amplitude Modulation Automated Mutual-assistance VEssel Rescue system Automatic Repetition reQuest Coast Earth Station Cosmicheskaya Sistyema Poiska Avariynych Sudov/ Search and Rescue Satellite-aided Tracking Double sideband Digital Selective Calling Enhanced Group Calling Emergency Position Indicating Radio Beacon Telephony using frequency modulation Forward Error Correction Frequency Modulation Frequency Shift Keying Global Maritime Distress and Safety System Global Positioning System Telephony using AM, SSB, full carrier High Frequency International Maritme Organization International Maritime Satellite Organization International Telecommunication Union Telephony using AM, SSB, suppressed carrier Low Frequency Medium Frequency Maritime Identification Digit Maritime Mobile Service call Identity Maritime Safety Information Narrow Band Direct Printing (Radioteleks) NetWork Co-ordination Station (for Inmarsat) Rescue Co-ordination Centre Telephony using AM, SSB, reduced carrier Receiver Search And Rescue Search and Rescue Radar Transponder Ship Earth Station Safety of Life at Sea Single Side Band Single Sequential Frequency Code Transmitter Ultra High Frequency Very High Frequency

196

Vedlegg 11

Vedlegg 11 (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, side 212-217)

14. NORSK-ENGELSK ORDLISTE 14.1 Nødsituasjoner - Navigasjon Akterskip - stem Akterende, akter- stern, astem Ankomsttid, antatt ETA - estimated time of arrival Babord - port, port side Baug - bow Bergingsbåt - salvage vessel Besetning - crew Bluss - flare, flash, flame Brann - fire , i brann - on fire Bredde (-grad) - latitude Bru - bridge

Drive - drift Død, døde, lik - dead body, bodies

Ettersøking - search Ettersøkingsområde - search area

Flåte, redningsflåte - raft, life raft Forlate - abandon Forskyve seg (om last) - shift Grunnstøting - grounding, stranding Gå på grunn - run aground, run ashore

Hastersignal - urgency signal (PAN-PAN) Heime (peile og styre/lede i peileretningen) - home Jolle - dingy, dinghy Kantre - capsize Kurs, rettvisende - true course Kurs, rettvisende, styrt - true heading Kurs, magnetisk - magnetic heading

Legeråd - medical advice

Lekkasje - leak, leakage , springe lekk - spring a leak ta inn vann, lekke - make water Lengde (-grad) - longitude Lik - dead body, bodies Livbåt - survival craft, lifeboat Luke - hatch Lyskaster - searchligth, spotlight, floodlight Merkebøye - sea marker Merkefarge - sea marker dye

Nød - distress Nødfrekvens - distress frequency Nødkalling - distress call Nødmelding - distress message Nødsignal - distress signal (MAYDAY) Nødtrafikk - distress traffic Nødradiopeilesender - emergency position indicating radiobeacon (EPIRB) Nødradioutstyr- emergency radio equipment (set) Nærhet - vicinity i nærheten av - in the vicinity of Oppdage, få i sikte, få øye på - sight

Peiling (rettvisende) - bearing (true) Peiling- direction finding (DF) Peileutstyr -DF equipment Posisjon - position Propellaksel (gått i stykker) - propeller shaft (broken) Rakett - rocket, pyrotechnic signal (light) Radiofyr - radiobeacon Redde - save Redningsfarkost- survival craft Redningssentral - rescue centre Redningsskøyte - rescue cutter, rescue cruiser, coast guard vessel

197

Vedlegg 11

Ror - rudder, heim Rorhus - wheelhouse

Luft - air fuktig luft - moist air

Se - see få i sikte - sight se - holde utkikk - keep a lookout, be on the look-out Sjøsette, sette på vannet - launch Skade - damage Slagside, ha eller fa slagside - list Synke - sink Styrbord - starboard, starboard side Styrehus - wheelhouse Styreapparat, styreinnretning stearing gear

Nedbør - precipitation Nedbørsområde - area of precipitation ubetydelig nedbør - traces of rain (or snow)

Tryggingssignal - safety signal (SECURITE)

Utkikk - look-out, holde (skarp) utkikk - keep a (sharp) look-out, be on the look-out Ulykkessted - position of incident Vrak - wreck (derelict) Vrakgods - wreckage

Øyeblikkelig - immediate

14.2 Vær- Vind - Sjø Byge - shower forbigående byger - passing showers Bølge - wave Bølgedal - through of wave Bølgekam - crest of wave Dis, disig (fuktig) - mist, misty Dis, disig (tørr) - haze, hazy Dønning - swell

Oppholdsvær - dry weather, no precipitation Opptrekk av skyer - clouds Regn - rain lett - slight, light middels -moderate sterkt - heavy med avbrytelse - intermittent vedvarende - continuous Regnbyge - rain shower enkelte regnbyger - occasional rain showers Regnværsområde - rain belt, area of rain

Sikt - visibility dårlig - poor moderat - moderate god - good meget god - very good utmerket - excellent Sjø - sea avtagende sjø - decaying sea, declining sea sjø aktenfra - foliowing sea sjø på tvers - beam sea, sea abeam stampesjø - head sea sjøsprøyt - spray Sjøens tilstand se tabell på slutten av ordlisten Skyet - cloudy overskyet - overcast skiftende skydekke - variable sky skyhøyde — height of cloud base (.. of ceiling) Sludd - sleet, snow and rain mixed Snø - snow Snøfokk - blowing (drifting) snow

Hagl, haglbyger - hail, hail showers

Kald - cold Kjølig - cool

Tåke - fog (light, moderate, thick, dense) Tåkedis - mist

198 Temperatur (stigende) - temperatur (rising) Vind - wind avtagende vind - decreasing wind byget vind - gusty wind medvind - tail wind, following wind motvind - head wind, opposing wind spaknende vind - decreasing wind, moderating wind vinden dreier med urviseme - the wind veers vinden dreier mot urviserne -the wind backs kulingvarsel - gale waming (8-9 Beaufort) stormvarsel - storm warning (10-11 Beaufort) orkanvarsel - hurricane warning (12 Beaufort) Vindstyrke se tabell på slutten av ordlisten Vindretning - direction of the wind, wind direction nordlig - northerly nordaustlig - northeasterly osv.

Vær - weather bedring i været, lettere vær improving weather oppklamende vær - clearing weather overveiende pent vær mainly fair weather Værvarsel - weather forecast Yr - drizzle

14.3 Ekspedisjon - Taksering Avregning Adressat (telegram) - addressee Adressat (telefonsamtale) - the called party Adresse - address Adressestasjon - destination office

Vedlegg 11

Alt etter - all after Alt før - all before Annullere - cancel Arbeidsfrekvens - working frequency Avbestille, avbestilling - cancel, cancellation Avbryte - break, interrupt, cut off Avregning- account, settling of accounts, settlement of account Avregningsselskap - accounting enterprise Avsender - sender Avsenders risiko- sendefs risk

Bestille (en telefonsamtale) -book, order (a telephone call) Bekrefte - confirm Bokstav - letter Bruksanvisning, betjeningsforskriftdirections for use, instructions Bytte .. med - replace .. by

C/O - c/o (care of) Dato - date Dette er - this is Dobbeltord - double word Drift (Arbeid) - operation, service, working i drift - in operation, in service, working Drive (en radiostasjon) - run, operate (a radio station) Dupleks - duplex, two-way operation Døgntjeneste - 24 hours service,round the clock service

Ettersende (telegram) - redirect Feil - error Feilsending - misrouting Forsinket - delayed Fortsette - continue, proceed Forvansket - mutilated

Gjentakelse - repetition, collation Gullfranc - gold franc Gått i land (gått fra borde) disembarked

199

Vedlegg 11

Hastersignal - urgency signal (PAN PAN) Havneradiostasjon - port radio station Hemmeligholding - secrecy, privacy Hemmelig språk- secret language Hodetelefon - headphones, earphones Håndbok - manual Ikke levert (telegram) undelivered Ikke til stede - absent Innledning (i et telegram) - preamble Innleveringsnummer - serial number Innleveringsstasjon - office of origin Innleveringstid - date and time of hand ing in, filing time

Kallesignal - call sign Kanal - channel Klart språk - plain language Konsesjon (-savgift) - licence (licence fee) Korrespondanse (offentlig) correspondance (public) Kvittering - receipt, acknowledgement (of receipt) Kysttakst - coast station charge Kyststasjon - coast station Levere - deliver Legeråd - medical advice Like og ulike (om tall) even and odd Linjetakst - line charge Losradiostasjon - pilot radio station Lytte - listen Løpenummer - serial number

Melde - report, inform Mottaker - av et telegram - addressee av en telefonsamtale - the called party Myndighet, -ene - authority, the administration Nomenklatur -List of (Coast Stations,.Ship Stations) Nummer - number Nød - distress Nødfrekvens - distress frequency Nødkalling - distress call Nødmelding - distress message

Nødsignal - distress signal (MAYDAY) Nødtrafikk - distress traffic

Offentlig korrespondanse - public correspondence Omtrentlig - approximately Oppfange - intercept Oppkreve - collect Opptatt - busy, occupied Ordtelling - counting of words Radio - radio, wireless Radioekspeditør (telegrafist eller telefonist) - operator Radiomottaker - receiver Radiosender - transmitter Radioreglementet -Radio Regulations Radiotelegram - radiotelegram Rekvirent (av telefonsamtale) - the calling party Retningsnummer - prefix Retting - correction Samtale (telefonsamtale)- call, telephone conversation Sender (radio-) - transmitter Sender (av et telegram)- sender Sending - transmission Sertifikat - certificate, licence Simpleks - simplex, one-way operation Skipstakst- ship station charge Stryke - delete Svar - answer, reply

Tall - figure, number "som tall" (ved bokstavering) - "as a number" Tekst - text Telenor -Norwegian T elecommunications Administration Telefon - telephone Telefonabonnent - telephone subscriber Telefonboks - call box, telephone booth Telefonsentral - telephone exchange Telegraftakst - line charge Telegram - telegram, message Telegramadresse - registered address Tieløfte - secrecy pledge Tilføye - add, insert

200 Tillatelse - licence, permission Tillegg - annex, addition Tjeneste - service Tjenestemerke, taksert - paid service indication Tjenestemerknad (avgiftsfri) - unpaid service indication Tjenestemelding (avgiftsfri) - service advice Tjenestemelding, taksert - paid service advice Tjenestetelegram - service telegram Tjenestetid - hours of service Trafikkavvikling - handling of traffic Trafikkliste - traffic list Tryggingssignal - safety signal (SECURITE)

Uavlevert telegram - nondelivered telegram Ufullstendig - incomplete Ulike og like (om tall) - odd and even Underskrift - signature Utgangsstasjon - office of origin Utilstrekkelig - insufficient Utlevere - deliver Utveksle - exchange

14.4 Radioteknikk Akkumulator - accumulator AM (amplitudemodulering) -AM (amplitude modulation) dobbelt sideband telefoni (DSB,A3E) double sideband telephony (DSB, A3E) enkelt sideband (SSB) - single sideband telephony (SSB) - med full bærebølge (H3E) - with full carrier (H3E) - med redusert bærebølge (R3E) - with reduced carrier (R3E) - med undertrykt bærebølge (J3E) with suppressed carrier (J3E) Antenne - antenna, aerial

Vedlegg 11

Arbeidsfrekvens - working frequency Atmosfærisk støy- atmospherics, statics AV(apparatoppmerking), (avslått) -OFF AVC (AVK) - automatic volume control AGC - automatic gain control Avstemme (sender eller antenne) - tune

Bandbredde - bandwidth Batteri - battery Blander, blandetrinn - mixer, mixer stage Brum - hum Bryter - switch Bærefrekvens (bærebølge) - carrier frequency, carrier Bølgelengde - wavelength

Demodulasjon - demodulation Detektortrinn - detector stage Drift (arbeid) - operation, service, working i drift - in operation, in service, working Drive (en radiostasjon) - run, operate Drossel - choke DSB, se under AM

Effekt, spisseffekt - power, peak envelope power Fading - fading Forminske (sette ned) - decrease Forsterke - amplify Forstyrre - interfere, disturb Forstyrrelse - interference, disturbance Forvrengning - distortion Frekvens - frequency Frekvensbånd - frequency band Frekvensmodulering (FM) - frequency modulation (FM) Frekvensstabilitet - frequency stability Følsom - sensitive Følsomhet - sensitivity

Gitter - grid Gitterforspenning - grid bias voltage Glødespenning- filament voltage Glødetråd - filament

201

Vedlegg 11

Hodetelefon - headphones, earphones Høyfrekvensforsterker (HF-forsterker)high frequency (HF)amplifier, radio frequency (RF) amplifier Høyspenning - high-voltage Høyttaler - loudspeaker Jordforbindelse - earth connection (connexion), ground connection Kanal - channel Katode - cathode kHz (kilohertz) - kHz or kc/s (kilocycles per second) Kondensator - condenser, capasitor Kopling - coupling Kraftforsyning - power supply Krets - circuit Kringkaster - broadcasting station Krystall - crystal (x-tall) Krystallstyrt - crystal-controlled

Lavfrekvens (LF)- low frequency (LF), audio frequency (AF) Likestrøm - direct current (DC) Mellomfrekvens - intermediate frequency MF ("mellombølge") - medium (Wave) frequency MHz (megahertz) - MHz or mc/s (megacycles per second) Mikrofon - microphone ("mike") Mikrofonfjær - microphone ("mike") button Modulasjon - modulation Modulator - modulator Motstand - resistance, resistor Mottaker - receiver

Nødfrekvens - distress frequency Nødradiopeilesender- emergency position-indicating radiobeacon (EPIRB) Nødradioutstyr- emergency radio equipment (set) Nødsender - emergency transmitter Omdreininger (pr minutt) -revolutions (per minute RPM)

Omformer - converter Oscillator - oscillator Oversvingning - harmonic Periode - period, cycle Perioder pr. sekund (hertz) - cycles per second (eps Hertz) Radio - radio Radiobølge - radio wave Radiofyr - radiobeacon Radiomottaker - receiver Radiopeiling- direction finding (DF), bearing Radiorør - valve, tube Radiosender - transmitter Reservedel - spare part

Selektivitet - selectivity Sender - transmitter Spenning - voltage Spole - coil SSB, se under AM (amplitudemodulering) Strøm - current Styresender - exciter Transformator - transformer

Utbredelse (av radiobølger) propagation Ute av drift - out of service Utgangsrør- out-put valve, tube Utgangstrinn - output power stage Utstråle - radiate Utveksle - exchange

Vekselstrøm - alternating current (AC) VHF (meterbølger) - VHF (Very High Frequencies) Øke -increase

202

Vedlegg 12

Vedlegg 12 Automatisk gruppeoppkalling (EGC)

Utfyllende informasjon om EGC på engelsk:

The Inmarsat Enhanced Group Call Services (EGC) The Inmarsat-C satellite communications system has a capability known as Enhanced Group Call (EGC), which enables Information Providers to send messages for selective reception by EGC receivers located anywhere in the four Ocean Regions. The Information Provider determines which receivers are to receive the message by including identifying information, such as the NAVAREA/ METAREA/geographical area for which the MSI is intended, along with the message; individual EGC receivers can be programmed to use this information to select only the required messages, and to reject all others. Based on this selective capability, the EGC system supports two Services:

203

Vedlegg 12

The EGC SafetyNET service, which allows the EGC receiver operator to program the receiver with the geographical areas for which MSI will be received, and the categories of MSI messages required. In Figure 3, the shaded parts represent the EGC SafetyNET service. The EGC FleetNET service, a commercial service, where individual EGC receivers are programmed to store an EGC identification (ENID) code, which is used to select only messages intended for ships belonging to a group, such as a fleet or national flag, or subscribers to an information service. In Figure 3, the non-shaded parts represent the EGC FleetNET service. This handbook considers only the EGC SafetyNET service.

NAVAREA/ METAREA

OCEAN REGION MET. FOR FORECASTS SAR NAV SCHEDULED ALERTS AND WARNINGS BROADCASTS WARNINGS

I (UK)

X

X

X

AOR-E

II (France)

X

X

X

AOR-E

III (Spain/Greece)

X

X

X

AOR-E/(IOR MET)

IV (USA)

X

X

X

AOR-W

V (Brazil)

Note 5

X (Note 6)

Note 5

AOR-E

VI (Argentina)

X

X (Note 6)

X

AOR-W

VII (S. Africa)

X

X

X

AOR-E + IOR

Note 5

X (Note 7)

Note 5

IOR

IX (Pakistan/Saudi Arabia)

X

INTERIM

Note 5

IOR

X (Australia)

X

X

X

IOR + ROR

XI (Japan/China)

X

X

X

IOR + ROR

XII (USA)

X

X

X

P OR + AOR-W

Note 5

X (Note 4)

-

POR

XIV (New Zealand)

X

X

X

POR

XV (Chile)

X

X

X

AOR-W

XVI (Peru/USA)

X

X

X

AOR-W

VIII (India/Mauritius La Reunion)

XIII (Russian Federation)

Table - 2 Status of MSI broadcasts in the International SafetyNET Service

204

Vedlegg 12

At the time of writing (March 1997), while the EGC SafetyNET service is still being finalised, some Information Providers have not yet made the necessary arrangements to provide MSI through a Co-ordinator to an Inmarsat-C CES. This can result in some types of MSI not being provided in some NAVAREAs/METAREAs, or in a limited amount of MSI being provided through one satellite/Ocean Region compared to another.

As the SafetyNET service is developed, more Information Providers are expected to make arrangements to provide MSI. Table 2 shows the availability of MSI broadcasts in the different areas and Ocean Regions, as at March 1997. (Note that this information is subject to change; to obtain up-to-date information, you should refer to a current publication of Lists of Radio Signals, available from national administrations.)

205

Vedlegg 12

Notes 1: X = Full Service Now Available 2: INTERIM means that a limited broadcast of meteorological warnings only is being provided for the area by another authority until the nominated WMO issuing Member is able to provide the full service. 3: IMO has decided that routine broadcast of Navigational Wamings and Meteorological Forecasts will be made at scheduled times over a single nominated satellite for each NAVAREA/METAREA. Unscheduled broadcasts of SAR Alert Relays and severe weather wamings will be made over all satellites that serve the area concemed. See the Inmarsat Maritime Communications Handbook (Issue 2) for further guidance. 4: South of 60 degrees North, full service provided by Japan. 5: Fully operational service expected in 1997. 6: USA relays meteorological products to CES Southbury for broad­ cast. 7: India provides meteorological forecasts and wamings in METAREA VIII North of the equator through CES Arvi (IOR). Mauritius/La Reunion provide meteorological forecasts and wamings for METAREA VIII south of the equator through CES Burum , Station 12 (IOR)

9. Repeat broadcasts of MSI

Some classes of EGC receivers/SESs may not provide uninterrupted monitoring of the channel used for MSI broadcasts, and may switch to a different channel for normal commercial traffic (for more informa­ tion, see the Inmarsat Maritime Communications Handbook (Issue 2), available from Inmarsat at the address given).

To improve the probability of these receivers receiving MSI broadcasts, Information Providers re-broadcast some messages: Unscheduled messages, such as distress alerts and gale wamings are rebroadcast six minutes after the initial broadcast; Scheduled broadcasts, such as navigational wamings and other longerterm information are repeated at every scheduled time, for as long as they remain in force. (Repeated broadcasts of the same message may, however, give some users the problem of receiving too many printed messages - for advice, see the section Printing only essential messages.)

SOLAS requirements for receiving MSI broadcasts

10. Every SOLAS-compliant ship must meet the following legal requi­ rements for receiving MSI broadcasts:

Watch-keeping - every ship, while at sea, shall maintain a radio watch for broadcasts of Maritime Safety Information on the appropriate fre­ quency or frequencies on which such information is broadcast for the area in which the ship is navigating.

206

Vedlegg 12

Logging messages - on a SOLAS-compliant ship, a written record shall be kept in the radio log of the time and identity of all safety messages received. A printed copy shall be kept of the text of all distress traffic. In addition to these mandatory requirements, IMO recommends that all current navigational and meteorological messages be retained on the bridge, for as long as they are applicable, for the use of the person in charge of the navigational watch. For a given NAVAREA/METAREA that is covered by more than one Ocean Region satellite, scheduled broadcasts of MSI, such as navigati­ onal warnings and meteorological information, are made only via a sin­ gle nominated satellite/Ocean Region. For a NAVAREA/METAREA that is covered by more than one Ocean Region satellite, unscheduled broadcasts of MSI, such as gale warnings and distress alert relays, are made via all satellites/Ocean Regions which cover the area concemed.

At the time of writing (March 1997), while the EGC SafetyNET service is still being fmalised, some Information Providers have not yet made the necessary arrangements to provide MSI through a Co-ordinator to an Inmarsat-C CES. This can result in some types of MSI not being provided in some NAVAREAs/METAREAs, or in a limited amount of MSI being provided through one satellite/ Ocean Region compared to another.

11. Typical MSI broadcasts

Figure 7 and figure 8 show typical MSI broadcasts that you may receive on your terminal. Note the following: The date and time of the message in UTC; The identifier of the CES sending the message - in Figure7, BT CSAT represents the British Telecom Inmarsat-C CES. In Figure 8, LES 121 represent the Aussaguel Inmarsat-C CES;

A unique number identifying the message - in Figure 7, this is 929960, in Figure 8, this is 2498;

»»«

EGC:

107 1995/02/13 18:14:35

BT CSAT 46464

SAFETY

HYDRW G 13-FEB-199S 18:14:07 929960

ZCZC

navarea one 075 baltic sea. kadetrenden. chart ba 2365. dangercnis wreck located 53-43. On 13-24.6e marked by south carthn^l 1 ightbuay 100 sauthward. nnnn '7 Inmat Hbfe

207

Vedlegg 12

The priori ty of the message - Safety in Figure 7, The nature of the message - Figure 7 is a navigational warning to NAVAREA I;

Urgent in Figure 8. (The terminal responds automatically to an urgent message by giving an audible/visual alarm.)

Figure 8 is a meteorological waming/forecast to METAREA II. Note also the term No Pos in Figure 8 -

Some terminals include this with the message to tell the operator that the EGC receiver has not been updated with the ship’s position within the last 12 hours. As explained in the section Managing your EGC receiver, this will result in the receiver accepting all geographicallyaddressed messages for the entire Ocean Region, instead of limiting reception of messages to the MET/ NAVAREAs specified. If your ter­ minal gives this indication, you should make arrangements for regular position updates. Figure 9 is an example of a message addressed to a circular area, centred on 40 degrees South 112 degrees East, and of radius 999 nautical miles.

208

EGC. 049

Vedlegg 12

PAGE 1

UTC Titte: 95-04-28 10:55:43

LES 302 -MSG 14314- Met/NavWarn Safety Call to Area: 40 S 112 E 999 Pos OK

IW01W SECURITE 32

WARNING ISSUED BY BUREAU OF METEOROLOGY PERTH AT 04271000Z

AT 0600Z COLD FRONT 39S1O5E 403117E 43S121E 50S132E M0VING ENE 35KN AREA AFFECTED BOUNDED BY SOUTH EAST OF A LINE FROM 50S113E 44S120E 43S129E NW/SW WINDS 30/40KN VERY ROUGH HEAVY SWELL +

F^9 Inm Hbk

EGC.048

Messages may also be addressed to a rectangular area by giving the coordinates of the Southwest corner, and degrees easterly and northerly. Figure 7 and Figure 8 show typical MSI broadcasts that you may receive on your terminal. Note the following: The date and time of the message in UTC;

The identifier of the CES sending the message - in Figure7, BT CSAT represents the British Telecom Inmarsat-C CES. In Figure 8, LES 121 represent the Aussaguel Inmarsat-C CES; A unique number identifying the message in Figure 7, this is 929960, b) in Figure 8, this is 2498; The priority of the message a) Safety in Figure 7, b) Urgent in Figure 8. (The terminal responds automatically to an urgent message by giving an audible/visual alarm.) 12. EGC receiver types EGC SafetyNET (and FleetNET) broadcasts can be received using a small Inmarsat-C satellite communications terminal (or by fitting an EGC receiver to an Inmarsat-A or Inmarsat-B SES, or by a "receiveonly" EGC receiver for special applications). The different classes of receivers are discussed in the Inmarsat Maritime Communications Handbook (Issue 2), available from Inmarsat at the address given in Appendix A. It should be noted that not all these configurations meet GMDSS requirements, or are recommended by Inmarsat.

209

Vedlegg 12

1 .) Priority Code (distress, urgency, safety, or routine); Service Code, to identify the message type, for example a shore-to-ship distress alert, or meteorological forecast; 2 .) Address Code, to identify the geographical area for which the MSI is applicable - this may be a fixed geographical area, such as one of the 16 AREAs/METAREAs shown in Figure 2, or a temporary area determined by the originator, such as a circular or rectangular area, as shown in Figure 5 and Figure 6; 3 .) Repetition Code, to indicate the number of times the message should be broadcast 4 .) Presentation Code, to indicate the character set in which the mes­ sage will be transmitted and printed. (The character set used is always the International Alphabet Number 5, which is also known as 7-bit ASCII.) (Continental & Scandinavian characters not supported by 7bits ASCII.)

The Information Provider may also choose the scheduled time(s) at which the message is to be broadcast, and, if a CES operates in more than one Ocean Region, the satellite to be used.

The CES receives the message with its instructions, and queues it with any other messages received, according to priority and scheduled time of transmission. At the required time for transmission, the CES forwards the message over the Interstation Signalling Link (ISL) to the NCS for the Ocean Region. The NCS automatically broadcasts the message on the NCS Common Signalling Channel over the entire Ocean Region. All EGC receivers (that meet the requirements specified in Appendix A) will receive the MSI message, and print it out, unless the operator has chosen to reject messages of that type, or it has recently been prin­ ted out by that terminal.

13. Managing your EGC receiver

Selective message reception Regular position updates What messages you MUST receive What messages you MAY receive Printing only essential messages Reducing the number of alarms Good operating practice What to do about missed messages This section gives the operator of an EGC receiver advice on how best to set-up and use the receiver, to obtain optimum results from the Safe­ tyNET service. The section should be read in conjunction with the manufacturers instructions, for specific information on how to do the following: Select a satellite/Ocean Region; Program the receiver for specific NAVAREAs METAREAs for which to print messages; Update the receiver regularly with the ship’s position:

210

Vedlegg 12

Specify the additional types of MSI message required. Tune in at the scheduled times of MSI broadcasts, as given in a current List of Radio signals publication. Selective message reception Although an EGC receiver will receive and can print all SafetyNET broadcasts made throughout an entire Ocean Region, many messages may not be useful to the ship - for example those applicable to NÅVA­ RE As bey ond the ship’s planned voyage, or those on subjects not rele­ vant to the ship’s circumstances. To avoid a receiver printing a large number of unnecessary messages, it can be programmed to print only essential messages, and to reject all other messages - every receiver is supplied with software which stores the geographical boundaries of the NAVAREAs; the receiver can use this information to print only those messages applicable to the current area, plus any other areas program­ med by the operator. (Note, however, that the receiver cannot be pro­ grammed to reject "all ship" messages, such as some shore-to-ship dis­ tress alerts and Met/Nav warnings.) The receiver examines the message handling instructions (the "C" codes) included with each message, and uses this information to decide which messages to print.

Similarly, the receiver stores the unique number included with each message, and uses this to avoid printing extra copies of those messages already received and printed correctly. Regular position updates Your EGC receiver MUST be updated regularly with the ship’s posi­ tion. The reasons for updating your EGC receiver regularly with the ship’s position include:

To decide if the receiver should print a message that it has received addressed to a specific geographic area;

To print only messages for the required areas - if the ship’s position has not been updated for 12 or 24 hours (depending on the model), the receiver will automatically print or store all geographically addressed messages within the entire Ocean Region; Another important reason for updating the terminal regularly with the ship’s position, while not directly related to the SafetyNET service, is to ensure that the correct position is given if a distress alert has to be sent.

Two ways are available to update a terminal with the ship’s position: Automatically, using an electronic navigational device; the use of a GPS (Global Positioning System) receiver to provide position updates is highly recommended because of its accuracy and reliability. Some SES models can be purchased with an integral GPS receiver, whilst others can be interconnected with a separate on-board GPS receiver. (If, however, your terminal does not support GPS inter-connection, contact the manufacturer/agent about håving it upgraded);

211

Vedlegg 12

Manually, by keying the position co-ordinates directly into the termi­ nal; IMO requires this be done every four hours. It is strongly recommended that automatic position updating is used whenever available. What messages you MUST receive

Under SOLAS requirements (as well as for the safety of all aboard), receipt of the following types of EGC SafetyNET MSI messages is mandatory: Shore-to-ship distress alert relays for the current NAVAREA; Navigational warnings for the current NAVAREA; Meteorological warnings for the current METAREA. On most currently produced EGC receiver models, the software supplied is programmed to select these mandatory message types automa­ tically, without requiring the operator to program the receiver manu­ ally; on some earlier models, however, the software does not select these mandatory types automatically, and the operator must program the receiver manually. (Alternatively, the receiver may be able to be upgraded with more recent software that does select the required mes­ sages automatically - for advice, contact the manufacturer/agent.) To fmd out if your receiver is set to receive all of the mandatory message types, check the terminal status display, referring if necessary to the manufacturer’s instructions.

What messages you MAY receive in addition, depend largely on how the receiver is being programmed to receive the above mandatory types of message. IMO recommends that it also be programmed to receive the following messages: Meteorological forecasts. (Note that your Insurance may require the reception of meteorological forecasts.) MSI for any other NAVAREAs in which the ship is expected to sail (if your model supports this option). Note that the NAVAREAs specified do not need to be adjacent to the current area.

Printing only essential messages. To ensure that your receiver prints only the essential messages you want, and rejects all others, do the following: Reducing the number of alarms Your receiver is programmed to give an audible/visual alarm on printing any distress alerts or urgent messages, to which you should respond immediately.

To make sure that you do not get any unnecessary alarms, however, you should do the following:

Keep the ship’s position updated, to ensure that the receiver rejects mes­ sages for any geographic areas which do not include the ships position; If your receiver is of a make that gives an alarm for messages other than of distress and urgent priority, you should set it to give an alarm only for distress and urgent messages.

212

Vedlegg 12

Good operating practice

The following advice is given to help you obtain the best possible use of the SafetyNET service: Make sure all equipment associated with the EGC receiver is working properly, as indicated in the manufacturer’s instructions, and that the printer is loaded with paper/ribbon. Make sure that the terminal is not storing unwanted messages, and has storage space for new messages.

If your printer has an option for printing in a small font, consider selecting this option to reduce the amount of paper used for messages.

Make sure that your current position is entered into the terminal, and that it is regularly updated, as discussed in the section Regular position updates on page 19, to ensure that you only receive appropriate MSI throughout your voyage.

On the terminal, enter all NAVAREAs/METAREAs and Coastal areas for which you want to receive MSI, considering your intended voyage. Also enter the MSI message types you want to receive, rejecting any unwanted types. While in port, keep the EGC receiver in operation, to ensure that you have received all necessary MSI before såiling.

To find the time of scheduled MSI broadcasts, refer to a current List of Radio Signals, obtainable from national administrations. At the schedu­ led time, make sure that the receiver is tuned to the appropriate channel/ Ocean Region, as given in that publication. Find out the Class of your EGC receive facility (referring to the manufacturer’s literature, or to the Inmarsat Maritime Communications Handbook), and note the following points: Make sure your Inmarsat-C SES monitors the appropriate satellite/ Ocean Region at the time of a scheduled broadcast.

If the EGC receive facility shares a directional antenna with an Inmarsat-A SES, make sure that the antenna is tracking the appropriate satellite at the time of a scheduled broadcast. (Note that Inmarsat does not recommend this configuration.)

Please note that if you wish to continue to receive MSI information from a particular ocean region, you must set the automatic scan facility on your Inmarsat-C SES to scan only that ocean region by making it the only preferred ocean region. For details please refer to the Inmarsat Maritime Communications Handbook (Issue 2), and to your InmarsatC manufacturers operating handbook. Throughout your voyage, ensure that a written log is kept of the identities of all received messages, and a printed copy is kept of all distress traffic. Other messages should be kept on the bridge for as long as they remain in force

213

Vedlegg 13

Vedlegg 13 (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, side 203)

12.2 Frekvenser for maritim mobil radiotjeneste i VHF båndet Kanal nummer

Merkn

60

h)

01 61

02

62 03

63 04

64 05 65 06

g)

66 07 67

k)

08

Sendefrekvenser (MHz)

09 69

10 70 11 71

12 72

13 73

14 74

Havnetjenester

Dirigering av skip i trange farvann

Offentlig korresp.

Skips stasjon

Kyst stasjon

156.025

160.625

17

9

25

156.050

160.650

10

15

8

156.075

160.675

23

3

19

156.100

160.700

17

10

156.125

160.725

6

22

156.150

160.750

16

9

156.175

160.775

18

8

24

156.200

160.800

11

14

7

156.225

160.825

22

4

20

156.250

160.850

6

19

12

156.275

160.875

21

5

21

19

7

23

18

11

156.300

Simplex

Duplex

Simplex

8 20

9

Duplex

1

156.325

160.925

156.350

160.950

156.375

156.375

156.400

68

Skip til skip

7

9

10

9

6

2

2

m)

156.425

156.425

D

156.450

156.450

5

m)

156.475

156.475

8

k)

156.500

156.500

3

o)

156.525

156.525

m)

156.550

156.550

3

1

m)

156.575

156.575

7

6

m)

156.600

156.600

1

3

l)

156.625

P)

156.650

156.650

4

4

5

k)

156.675

156.675

7

m)

156.700

156.700

2

7

m)

156.725

156.725

8

8

5

12 4

11

9

10 KALLEKANAL KUN FOR DSC

6

12

11

214

Vedlegg 13

Merkn

Kanal nummer

15

J)

Sendefrekvenser (MHz)

Skips stasjon

Kyst stasjon

156.750

156.750

156.800

16

156.850

77

14

NØD, HASTER OG KALLING

12

13

13

10

156.925

161.525

12

13

156.950

161.550

4

21

fim)

156.975

161.575

14

1

fi

157.000

161.600

1

23

fim)

157.025

161.625

16

2

fi

157.050

161.650

5

20

157.075

161.675

15

10

157.100

161.700

2

24

157.125

161.725

13

11

157.150

161.750

5

157.175

161.775

16

157.200

161.800

4

157.225

161.825

157.250

161.850

3

157.275

161.875

17

157.300

161.900

1

157.325

161.925

15

157.350

161.950

2

157.375

161.975

14

157.400

162.000

6

157.425

162.025

18

82

23 83 24

84 25

85 26

n)

27 87

•

28 88

17

22

fi

86

14

Duplex

3

81

22

Simplex

161.500

19

21

Duplex

156.900

78

80

156.850

156.875

J)

20

Simplex

Offentlig korresp.

Guard band 156.8125 - 156.8375 MHz (Se merknad) j)

79

Dirigering av skip i trange farvann

156.800

76

18

11

Havnetjenester

Guard band 156.7625 - 156.7875 MHz (Se merknad)

75

17

Skip til skip

h)

24

12

27

28

26

13

Vedlegg 14

Vedlegg 14 (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, side 205- 206, avsnitt 12.2.1)

12.2.1 Frekvenser for maritim mobil radiotjeneste i frekvensbånda mellom 156 og 174 MHz (VHF) MERKNADER TIL TABELLEN a) Tallene i kolonnen med overskrifter "Skip til skip" viser den normale rekkefølge kanalene bør tas i bruk av de mobile stasjonene. b) Tallene i kolonnene med overskriftene "Havnetjenester", "Dirigering av skip i trange farvann o.l." og "Offentlig korrespondanse" viser den normale rekkefølge kanalene bør tas i bruk av hver kyststasjon. I enkelte tilfelle kan det bli nødvendig å utelukke kanaler i rekkefølgen for å unngå skadelig forstyrring av tjenester ved kyststasjoner som ligger nær hverandre.

c) Administrasjoner kan tildele frekvenser for skip til skip, havnetjeneste og dirigering av skip, til bruk for luftfartøyer, og helikoptre for samband med skip eller deltakende kyststasjoner under forholdet som nevnt i RR no. 4144, 4148, 4149, 4150, 4151, 4152 og 4153. Bruk av kanaler som deles med offentlig korrespondanse kan imidlertid bare benyttes etter forutgående avtale mellom interesserte og berørte administrasjoner. d) Kanalene i gjeldende plan kan også brukes for høyhastighets data og faksimilesendinger med unntak av kanalene 06, 13, 15, 16, 17, 70, 75 og 76. Det må inngås spesielle avtaler mellom interesserte og berørte administrasjoner forut for slike sendinger.

e) To nærliggende kanaler fra serie 87, 28 og 88, med unntak av kanalene 06, 13, 15, 16, 17, 70, 75 og 76, kan brukes for radioteleks og datasendinger. Det må inngås spesiell avtale mellom interesserte og berørte administrasjoner.

f) To-ffekvens kanalene for havnetjenester (18, 19, 20, 21, 22, 79 og 80) kan brukes til offentlig korrespondanse etter spesiell avtale mellom interesserte og berørte administrasjoner. g) Frekvensen 156,300 (kanal 06) ( RR no. 2993, N 3035 og 4154) kan også brukes for samband mellom skipsstasjoner og luftfartøyer som er engasjert i søk- og leteaksjoner i forbindelse med nødsituasjoner. Skipsstasjoner må unngå skadelige forstyrrelser av slike samband på kanal 06. Skipsstasjoner må også unngå skadelige forstyrrelser av samband på denne kanal mellom luftfartøyer, isbrytere og skip som assisteres. h) Kanalene 60 og 88 kan brukes etter spesiell avtale mellom de interesserte og berørte administrasjoner.

i) Frekvensene i denne tabellen kan også brukes på innenlandske vannveger i samsvar med vilkårene i RR no. 613. j) Kanalene 15 og 17 kan også brukes for internt driftssamband om bord på skip forutsatt at den effektive utstrålte effekt ikke overskrider 1 watt. Det er videre en forutsetning at slik bruk er i samsvar med de nasjonale forskrifter i det land som blir berørt når disse kanalene brukes i territoriale farvann.

215

216

k) Innenfor det europeiske maritime område og i Canada kan disse frekvensene (kanal 10, 67, 73) ved behov brukes av den enkelte administrasjon for samband mellom skipsstasjoner, luftfartøyer og deltakende landstasjoner som er engasjert i samordnet søk-, rednings- og forurensingsaksjoner i lokale områder, og under forhold som er spesifisert i RR no. 4144, 4148, 4149, 4150, 4151, 4152 og 4153.

1) De første tre frekvensene som bør tas i bruk for formål nevnt i note c) er 156.450 MHz (kanal 9) og 156.625 MHz (kanal 72) og 156.675 MHz (kanal 73)

m) Kanalene 68, 69, 11,71, 12, 14, 74, 79 og 80 skal først og fremst tas i bruk for drift av skip i trange farvann o.l. I nærmere spesifiserte områder kan de likevel bli tildelt havnetjeneste inntil det er behov for dem til drift av skip i hvilket som helst farvann o.l. n) Dersom det er behov for det kan kanal 86 brukes som kallekanal i et automatisk radiotelefon-system når et slikt system er anbefalt av CCIR o) Kanal 70 er reservert til digital selektiv kalling (DSC) for nød og sikkerhet og vanlige oppkall. (Se Resolution 323 (MOB-87).

p) Kanal 13 brukes internasjonalt for sikker navigering og spesielt for samband skip til skip under navigering. (For GMDSS skip se RR N3080) Den kan også brukes for drift av skip i trange farvann og til havnetjeneste. Det er en forutsetning at slik bruk er i samsvar med de nasjonale forskrifter i det land som blir berørt. Nordiske bestemmelser vedrørende kanal 13: Kanal 13 er reservert for lostjenestesamband mellom lossøkende og losvesenets stasjoner i danske, svenske og norske kystområder. Som hovedregel gjelder at oppkall, svar og kommunikasjon skal skje på kanal 13. Merk ! Kanalene 75 og 76 er utelatt av kanalplanen for å beskytte kanal 16 mot forstyrrelser.

Vedlegg 14

217

Vedlegg 15

Vedlegg 15 (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, side 230)

16. TELEFON- OG ADRESSELISTE FOR ANMODNING OM KONTROLL AV RADIOANLEGG OM BORD I FARTØYER (RADIOINSPEKSJONEN) Adresse

Tel./NMT

Telefax

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (NF.MR) (Kontor: Møllergt. 24, 0179 Oslo) Postboks 6701, St. Olavs plass, 0130 OSLO

22 77 95 10

22 20 11 36

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Frolandsvn. 6) Postboks 1514 Myrene, 4801 ARENDAL

37 01 82 22 945 60 331

37 02 51 50

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Olav Kyrresgt. 12, 4300 Sandnes) Postboks 340, 4001 STAVANGER

51 76 58 05 945 40 182

51 76 58 10

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Øvregt. 126) Postboks 2041, Postterminalen, 5501 HAUGESUND

51 76 44 35 946 70 163

52 71 70 19

55 32 70 55 55 96 88 81 55 96 88 82 945 50 111 945 50 118

55 32 12 30

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Kongensgt. 25) Postboks 402, 6001 ÅLESUND

70 12 21 28 70 11 15 55 70 11 16 74 947 80 809 941 24 566

70 13 10 72

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen Kongensgt. 8, 7005 TRONDHEIM

73 54 31 65 947 35 101

73 54 31 87

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Fredensborgvn. 31) Postboks 1059, 8001 BODØ

75 54 03 66 75 51 31 08 917 06 656

75 51 31 09

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Fiskergt. 17) Postboks 320, 8300 SVOLVÆR

76 07 28 04 948 15 266

76 07 21 20

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Skippergt. 1C) Postboks 805, 9001 TROMSØ

77 62 58 15 948 15 105

77 68 40 81

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Storgt. 17) Postboks 185 9601 HAMMERFEST

78 42 71 69 948 15 106

78 41 12 417

Telenor Nett AS, Radioinspeksjonen (Kontor: Cappesvei 12A) Postboks 880, 5002 BERGEN

Ajour pr. 26. august 1997.

218

Vedlegg 16

Vedlegg 16 (fra Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner, baksiden)

Telenor

MARITIM RADIO

Postboks 6701, St. Olavs plass 0130 OSLO Besøksadr: Fredensborgveien 24/Q

Telefon 22 77 95 10 Telex 11206 tinsp n Fax: 22 36 13 92

Kystradio: -

-

-

Kystradiostasjonene formidler vanlige manuelle teletjenester i VHF-, MF- og HF-båndene. Dekningsområdet er de nære kystområder, Nord-Atlanteren, Barentshavet og store områder i Sør-Atlanteren, Det Indiske Hav og deler av Stillehavet. Kystradiostasjonene har lyttevakt på nødfrekvensene i VHF-båndet (kanal 16) og MF-båndet (2182 kHz) og mottar automatiske DSC nødkall på kanal 70 (VHF) og 2187,5 kHz (MF) Påtar seg vakttjenester for skipsmiljøet Sender ut vær- og navigasjonsvarsler Automatisk oppkopling av telefonsamtaler til/fra skip på de ordinære VHF- og MF- kanalene ved hjelp av DSC (Digital Selective Calling) er under innføring. Alle kystradiostasjonene er bemannet 24 timer i døgnet.

Fax: 22 36 00 94

Lisensavdelingen: -

Radiokonsesjon for alle norske fartøyer og offshore installasjoner. Maritime radiokonsesjoner til skoler og radiofirma. Inmarsat aktivering, konsesjon for alle typer Inmarsat satellitt terminaler i Norge. Konsesjon for nødpeilesendere (også landmobile) Skipsradioregisteret, registerføring - brukere utenfor Telenor er Sjøfartsdirektoratet og Hovedredningssentralene i Stavanger og i Bodø. Nasjonal tildeling og koordinering av maritime kallesignaler, MMSI og SSFC nr. Radiofaglig bistand til etater, rederier m.fl.

Radioinspeksjonen: -

Fax: 22 20 11 36

Teknisk konsesjonsbehandling og konsesjonskontroll på norske skip ogoffshorestasjoner Sikkerhetskontroll og utsdtedelse av radio sikkerhetssertifikat til norske skipsradiostasjoner og offshore installasjoner i Norge og utlandet. Sikkerhetskontroll av utenlandske skipsradiostasjoner i Norge. Utstedelse av norske radiooperatørsertifikater og kvalifikasjonsbevis. Radiofaglig bistand til etater, rederier rn.fi.

Skipsradioinspektørene: Telefon: Arendal Bergen Bodø Hammerfest Haugesund Oslo Stavanger Svolvær Tromsø Trondheim Ålesund

37 55 75 78 51 22 51 76 77 73 70

01 32 51 42 76 77 76 07 62 54 12

82 70 31 71 44 95 58 28 58 31 21

Telefax:

NMT:

22 55 08 69 35 10 05 04 15 65 28

945 945 948 948 946

60 331 50 Hl 90 146 15 106 70 163

945 948 948 947 941

40 15 15 35 24

182 266 105 101 566

37 55 75 78 52 22 51 76 77 73 70

02 51 50 32 12 30 51 31 09 41 12 41 71 70 19 20 H 36 76 58 10 07 21 20 68 40 81 54 31 87 13 10 72

Personsøker: 965 06 800 967 39 607 967 20 649 966 17 878 966 17 879

966 29 812

219

Vedlegg 17

Vedlegg 17 Kopi av ROC-sertifikat '

- -

S g jj

Ci "?;>■ -

Fultt navrVFull name

Fotogwgyph&te F&dsetewmmedBirthyidg^attonh^mber

innehaveren av dette sertifikatet tovprl hérnrmli

. ikke gjøre bruk av og hindre at

uvedtomrwnde ttn kjennskap SerttfikaW w gyWig i 5 år f?

"

*

The holder ot this certificate b preserve the søcr&cy, nat to make use of and prevent that unautharized pers tein knowl&dge of the tetø-correspondence. The certificate is valid for 5 yeårs frøm date of issne.

Telenor Nett AS Radioinspeksjonen/Radio Inspection

Telenor

Termliste Nynorsk - Bokmål attgiving - ettergivelse aust (A) - øst (0) band - bånd bilete - bilde breidd - bredde brot - brudd brytarval - brytervalg berebølgje - bærebølge bølgje - bølge djupne - dybde døme - eksempel eining - enhet eir - irr farvatn - farvann forteikn - fortegn forseinking - forsinkelse framkomst - ankomst førebuing - forberedelser førespurnad - forespørsel grannsemd - nøyaktighet haldar - beholder hamn - havn hovudlei - hovedlei høg - høy høgtalar - høytaler høyrsel - hørsel inste - innerste kjelde - kilde kvileperiod - hvileperiode krins - krets lengd - lengde lettrørleg - lettbevegelig likskapsteikn - likhetstegn lækjeråd - legeråd låg - lav mellombels - midlertidig merksam - oppmerksom mogeleg - mulig måleeining - måleenhet namn - navn omformar - omformer omkrins - omkrets omsyn - hensyn opning - åpning overleiing - overledning peikar - peker påbode - påbudt raud - rød redningsteneste - redningstjeneste reiarlag - rederi rekkjevidd - rekkevidde rettleiing - veiledning

rørsle - bevegelse samband - forbindelse skilje - skille skot - skudd sjøreise - seilas storleik - størrelse straum - strøm tilrådd - anbefalt tjøre tønne - tjæretønne trång - trang tryggleik - sikkerhet utbreiing - utbredelse ujamn - ujevn utelatne - utelatte vatn - vann vasstett - vanntett ver - vær verknad - virkning skilje - skille straumkjelde - strømkilde ymse - forskjellig

Bokmål - Nynorsk anbefalt - tilrådd ankomst - framkomst beholder - haldar bevegelse - rørsle bilde - bilete bredde - breidd brudd - brot brytervalg - brytarval bærebølge - berebølgje bølge - bølgje bånd - band dybde - djupne eksempel - døme enhet - eining ettergivelse - attgiving farvann - farvatn forberedelser - førebuing forbindelse - samband forespørsel - førespurnad forsinkelse - forseinking forskjellig - ymse fortegn - forteikn havn - hamn hensyn - omsyn hovedlei - hovudlei hvileperiode - kvileperiod hørsel - høyrsel høy - høg høytaler - høgtalar

innerste - inste irr - eir kilde - kjelde krets - krins lav - låg legeråd - lækjeråd lengdel - engd lettbevegelig - lettrørleg likhetstegn - likskapsteikn midlertidig - mellombels mulig - mogeleg måleenhet - måleeining navn - namn nøyaktighet - grannsemd omformer - omformar omkrets - omkrins oppmerksom - merksam overledning - overleiing peker - peikar påbudt - påbode redningstjeneste - redningsteneste

reden - reiarlag rekkevidde - rekkjevidd rød - raud seilas - sjøreise sikkerhet - tryggleik skille - skilje skudd - skot strøm - straum strømkilde - straumkjelde størrelse - storleik tjæretønne - tjøretønne trang - trång ujevn - ujamn utbredelse - utbreiing utelatte - utelatne vann - vatn vanntett - vasstett veiledning - rettleiing vær - vér virkning - verknad øst (0) - aust (A) åpning - opning

Stikkord AAIC 57 ADR-VHF-peileapparat 103 amplitudemodulert kringkasting 133 AMVER 87 ATM 17 automatisk oppkopling 47

begrenset radiooperatørsertifikat 10 blybatteri 115 bølgjelengd 131 COSPAS-SARSAT EPIRB 100

DECT 16 digital selektiv kalling 43 DSC 43, 45 effekt 120 einbokstavsignal 143 ekspedisjon 56 elektrodynamisk mikrofon 130 elektrolytt 114 elektronstraum 114 elektroteknikk 113 EPIRB 100

fartsområde Al 10 feltretning 121 fluks 128 fonetisk alfabet 24 frekvens 131 frekvensmodulert kringkasting 133 første krinsregel 119 GMDSS NAVTEX 98 GMDSS-utstyr 96 gongong 163 GSM 15 GSM/DCS 16

hastersignal 77 hastertrafikk 61, 77 heiming 69, 104 høgtalar 130 ikkje-sinusforma svinging 127 IMO 138 induksjon 128 INMARSAT 100 INMARSAT-E EPIRB 100 internasjonal avregningskode 57 internasjonale signalboka 138 Iridium 17 isolator 117

kanal 16 34 kanalplan 37 kjenningssignal 23, 24 klokke 163

kolkommikrofon 129 kommunikasjonssett 107 kondensatormikrofon 129 konsesjon 25 krinsbrot 122 ladelikerettar 123 legeråd 80, 165 likestraum 113, 124 livredningssignal 153 lostjenesten 55 lydsignalering 161 lyssignalering 164 lyttevakt 28 manuell DSC kyststasjon 46 manuell nødpeilesendar 106 Marconi 9 maritim frekvensplan 36 MAYDAY-melding 64 MEDICO 80, 165 mekanisk svinging 126 meldeplikt 88 meldinger til sjøfarende 82 MERSAR 156 MF 29 mikrofon 129 MMSI 102 MMSI-koden 45 modulasjon 127 morsealfabet 146 morsekode for tal 147 morselampe 164, 165 morsenøkkel 9 morsesignal 24 målebrev 23 måleplikt 23

navigasjonsvarsler 89 NAVTEX 89 NAVTEX-melding 93 Navtex-mottaker 89 NiCd-batteri 115 NiFe-batteri 115 NMT 13 nødkalling 63 nødmelding 63, 71 nødpeilesendar 99 nødsignal 62, 149 nødtrafikk 61, 62, 73 olj elanterne 164 oppkalling 37

parallellkopling 117 pendelrørsle 126 personsøk 17 PLB 107 PSTN 46

PSTN DSC 47 radarreflektor 111 radartransponder 109 radiobølgjer 131 radiodagbok 59 radiolisens 25, 26 radiopeileapparat 103 radioplikt 26 radiosertifikat 27, 30 radiosikringsutstyr 96 radiostasjon 26 radiotaushet 72 radioteknikk 128 radiotelefonprosedyre 151 radiotelegram 58 radioutstyr 29 RO (radiooperatør) 31 ROC/GMDSS 11

SAR 108, 137 selektiv kalling 42 seriekopling 116 signalering 137 signalflagg 141, 142 signaliseringsmåte 160 signallogistikk 69 sikringstjeneste 61 sinusforma svinging 125 sjøtrafikktjeneste 52 SOLAS 1974 137 SSFC 42 svinging 125 taksering 56 taushetsløfte 32 tobokstavsignal 145 trebokstavsignal 145 tryggingssignal 81 tryggingstrafikk 61, 81 tørrelement 114 umodulerte bølgjer Al A 132 vaktmottaker 30 vekselstraum 122, 126 VHF 34, 35 VHF EPIRB 100 VHF-antenne 35 voltmeter 121 værvarslingsområde 83

223

Figurliste Følgende figurer er av David Keeping: 3.3 , 3.4,3.5 , 3.6,4.1, 4.2, 5.2, 5.3, 5.4a, 5.4b, 5.5, 5.6, 5.7, 5.8, 6.1, 6.4, 6.6, 6.7, 7.3, 7.7, 7.15,7.21 , 8.1, 8.2, 8.3, 8.4, 8.5, 8.6, 8.8, 8.9, 8.10, 8.11, 8.12, 8.13, 8.14, 8.15, 8.16, 8.17, 8.20, 8.21, 8.22, 8.23, 8.24, 8.25, 8.26, 8.28, 8.29, 8.30, 8.31, 8.32, 8.33, 8.42, 8.43, 8.44, 8.45,8.46,8.47, 8.48, 8.49, 9.21, 9.22, 9.23, 9.24, 9.25, 9.41, 9.42, 9.47 Følgende figurer er fra Telenor: 3.2, vedlegg 17, figur på side 202

Vedlegg 4 til 8 er gjengivelser av blanketter fra Telenor. Vedlegg 9-11 til 13-16 er hentet fra Telenors Instruks for norske maritime mobile radiostasjoner. Materialet er gjengitt med tillatelse fra Telenor. Følgende figurer er hentet fra Den Internasjonale Signalbok 1969\ 9.1, 9.2, 9.3, 9.4, 9.5, 9.6, 9.7, 9.8, 9.9, 9.10, 9.11, 9.12, 9.13, 9.14, 9.15, 9.16, 9.17, 9.18 a og b, 9.26, 9.28, 9.29, 9.30, 9.31, 9.32

Følgende figurer er hentet fra Merchant Ship Search and Rescue Manual'. 9.33, 9.34, 9.35 9.36 Følgende figurer er hentet fra Radioteknikk'. 8.18, 8.19, 8.27, 8.34, 8.35, 8.39, 8.40, 8.41

Følgende figurer er hentet fra GMDSS-handbook'. 1.2, 1.3, 1.4

Gunnar Ulseth: figurene 1.1, 1.5, 3.1 Jotron:7.12, 7.18, 7.19 Følgende figur er fra Sjøveisreglene: 9.27

Skanti: 7.11 Navico: 7.16 Vedlegg 1-3 er hentet fra Den norske Skipskontrolls Regler 1996