Informasjon, kommunikasjon og teknologi 8245607347 [PDF]

Zitiervorschau

Terje Kristensen

Information, kommunikasjon 09 teknologi

NB Rana Depotbiblioteket

Cappelen Akademisk Forlag

© Cappelen Akademisk Forlag , Oslo 1999 Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. ISBN 82-456-0734-7 Omslag: Kåre Haugerud/Meta Design Sats: PDC Tangen AS, Oslo Trykk og innbinding: AIT Otta AS

Forord

Vår digitale framtid er her og nå. Dette begynner å gå opp for de fleste. Informasjonsteknologi (IT) dreier seg ikke lenger om datamaskiner, men hvordan vi lever og organiserer våre liv, i arbeid og fritid. IT har etter hvert blitt vanlig på de aller fleste områder av samfunnslivet og nyttes til ulike formål. Kunnskap om informasjonsteknologi trenger de fleste yrkesgrupper. De fleste arbeidstakere innser at skal de være med i utviklingen, trenger de å holde seg oppdatert innen dette området. Utvik­ lingen innen denne sektoren går svært raskt. Begrep som Internett, World Wide Web og Java som bare for kort tid tilbake var helt ukjent, har i dag nesten blitt dagligdagse begrep i det norske språk. Vi ser konturene av et ganske annerledes samfunn ved inngangen til neste årtusen. Bruk av IT i utdanningen og næringsliv stiller oss ovenfor nye utfordringer som krever at vi ikke lenger bare kan kopiere fortiden. Det krever at vi må tenke nytt og gjerne forkaste gamle forestillinger og arbeidsmåter. Vi må være åpne og kreative og se de nye mulighetene og utfordringene dette skaper for den enkelte og for samfunnet. Denne boken er skrevet for å imøtekomme et stadig økende behov for kunnskaper innen informasjonsteknologi på nesten alle områder av sam­ funnet. Utviklingen går så raskt at en i utdanningssammenheng heller bør legge vekt på prinsipper enn detaljer i lærestoffet. Jeg har prøvd å ta opp viktige og sentrale deler av informasjonsteknologien som jeg mener mange vil ha behov for å kunne noe om. Jeg har latt boken favne vidt for å gi en bredest mulig innføring i IT, men har likevel funnet det riktig å utdype noen emner mer utførlig. Jeg har prøvd å sette den teknologiske utvik­ lingen inn i en historisk og idémessig sammenheng for å skape helhet og perspektiv over lærestoffet. Boken er ment som en innføringsbok i informasjonsteknologi for uni­ versitets- og høgskolesektoren. Emnene som tas opp, er generelle slik at de skal kunne brukes innen ulike utdanninger. Stoffutvalget er så

omfangsrikt at det skal være mulig å foreta tilpasninger til utdanningstype og behov. Bruk av Internett får stadig større betydning. De nye informasjonsveiene er i ferd med å forandre samfunnsstrukturen i samfunnet totalt. Nye og store datanettverk utgjør i dag en viktig ressurs både i arbeidsliv og utdanning. Den enkelte datamaskin er ikke så viktig i seg selv, men i samspillet med andre maskiner over hele verden gir det nye perspektiver og uante muligheter. Datakommunikasjon har derfor fått en sentral plass i boken. Web- og Javateknologi har også fått en sentral plass. Dette er naturlig ut fra den dominerende posisjon disse teknologiene har i dag. Mange hev­ der at nettopp disse nye teknologiene representerer et paradigmeskifte innen IT, som igjen skaper grunnlag for nye teknologier med muligheter og konsekvenser som vi i dag knapt aner. Boken avsluttes med fire kapitler som tar for seg andre områder av IT enn det en tradisjonelt finner i innføringsbøker. Datamaskiner med mange prosessorer har allerede kommet på markedet og setter preg på hvordan datamaskiner blir konstruert. To kapitler om kunstige nevrale nettverk og fuzzy logikk viser også nye anvendelsesmuligheter av IT. Det viser oss framfor alt bredden i den teknologiske utviklingen. Disse teknologiene er ikke lenger bare på forsøksstadiet, men har allerede fått mange praktiske anvendelser innen industri, naturvitenskap, økonomi og språkteknologi, altså på områder der konvensjonell teknologi ikke er så godt egnet. Gjen­ nom disse kapitlene ønsker jeg også å stimulere til videre lesning på nye spennende områder. Den foreliggende bok bygger på den forrige boken min, «Datateknologi og kommunikasjon» på samme forlag, men har fått et større omfang. Dette er også en konsekvens av at stadig nye områder av IT dukker opp. Jeg håper den nye boken i dag skal være bedre egnet til bruk for ulike utdanningsgrupper innen offentlig utdanning og utdanning i privat sektor. Det har i alle fall vært min intensjon. Jeg vil så til slutt takke redaksjonssjef Svein Olav Thoresen ved Cappelen Akademisk Forlag for god støtte og for nyttige innspill underveis i proses­ sen. Jeg takker også dem som har kommet med forslag til forbedringer i den nye boken og korrekturleser for et grundig arbeid. Til slutt vil jeg også takke min nærmeste familie for god tålmodighet med meg i denne lange prosessen. Jeg er takknemlig for konstruktiv kritikk og påpeking av feil og mang­ ler som måtte forekomme i boken. Dette kan sendes elektronisk til meg. Min elektroniske postadresse er: [email protected]. Bergen, mars 1996

Terje Kristensen

Innhold

1. IT OG SAMFUNN.......................................................................... Pionerene........................................................................................... De første maskinene.......................................................................... De to store.......................................................................................... To viktige kvinner.............................................................................. IT i dagens samfunn.......................................................................... Kvinner og IT.................................................................................... Kjønnsforskjeller .............................................................................. Har teknologien kjønn?.................................................................... IT i utdanningen................................................................................ IT og etikk......................................................................................... År 2000-problemet............................................................................ Oppgaver...........................................................................................

13 15 17 19 23 24 26 27 29 30 32 35 37

2. IT, PERSONVERN OG SIKKERHET......................................... Arbeidsmiljø...................................................................................... Personvern.......................................................................................... Rammeavtalene.................................................................................. Sikkerhet........................................................................................... Administrative og organisatoriske tiltak ......................................... Fysisk sikring .................................................................................... Logisk sikring.................................................................................... Sikkerhet i et internasjonalt perspektiv ........................................... Oppgaver...........................................................................................

39 39 41 46 46 47 48 49 51 53

3. TALLSYSTEM OG KODER.......................................................... 55 Tallsystemer og koder ...................................................................... 55 Viktige tallsystemer .......................................................................... 56

Bits, bytes og koder........................................................................ Aritmetikk ...................................................................................... Oppgaver ........................................................................................

58 62 64

4. TEKNOLOGISK UTVIKLING ............................................... Generasjoner av datamaskiner ....................................................... Utvikling av det indre lager............................................................. Maskintyper.................................................................................... Arkitekturer.................................................................................... Nettverk.......................................................................................... Dagens teknologi............................................................................ Teknologiske anvendelser.............................................................. Nettverksutvikling.......................................................................... Nåtid - framtid................................................................................ Oppgaver ........................................................................................

65 65 68 70 72 74

5. DATAMASKINENS OPPBYGNING OG VIRKEMÅTE .... Prinsipper og arkitektur ................................................................ Hukommelsen ................................................................................ Busser ............................................................................................. Mikroprosessor .............................................................................. Detaljer i et mikrosystem .............................................................. Mer om hukommelsen.................................................................... Hvordan mikroprosessoren arbeider............................................. Oppgaver ........................................................................................

91 91 96 98 100 102 106 109 Hl

6. PERIFERE ENHETER............................................................... Ytre lagre.......................................................................................... Magnetisk lagring............................................................................ Optisk lagring.................................................................................. Digitale optiske medier.................................................................. Innenheter........................................................................................ Utenheter ........................................................................................ Oppgaver ........................................................................................

113 H3 114 118 119 121 126 129

7. PROGRAM-OG SYSTEMUTVIKLING ................................ Språkinndeling................................................................................ Programmering .............................................................................. Programmeringsspråk.................................................................... Noen tredjegenerasjonsspråk......................................................... Hva er systemutvikling? ................................................................

130 130 131 133 135 140

80 83 85 88

Utvikling av et informasjonssystem............................................... Mer om systemutvikling................................................................ ISAK-metoden................................................................................ Organisering av utviklingsarbeidet ............................................... Oppgaver ........................................................................................

142 144 146 148 151

8. FILER OG DATABASER............................................................ Filstrukturer.................................................................................... Sekvensiell fil .................................................................................. Direkte fil........................................................................................ Indeks-sekvensiell fil...................................................................... Kjedet fil.......................................................................................... Databasesystemer............................................................................ Datamodeller .................................................................................. Avslutning........................................................................................ Oppgaver ........................................................................................

153 153 155 156 158 162 165 170 I74 I75

9. OPERATIVSYSTEMER.............................................................. Enbrukersystem.............................................................................. Kort innføring i DOS .................................................................... Config.sysogautoexec.bat............................................................ Windows 95 .................................................................................... Windows 98 .................................................................................... Flerbrukersystem............................................................................ Datakanalen - I/O.......................................................................... Sanntidssystem................................................................................ Nettverksoperativsystem .............................................................. Innføring i Unix.............................................................................. Windows NT.................................................................................. Linux............................................................................................... Oppgaver ........................................................................................

177 177 180 182 183 184 185 188 190 191 191 201 205 207

10. DATAKOMMUNIKASJON .................................................... Sentrale begrep................................................................................ Overføringsformer.......................................................................... i Driftsformer.................................................................................... Båndbredde, protokoll og emulering............................................. Modulasjon...................................................................................... Multipleksing.................................................................................. Noen bruksområder ...................................................................... Oppgaver .......................................................................................

210 210 211 213 215 218 220 222 226

11. DATANETT................................................................................ Nettyper.......................................................................................... Langdistansenett ............................................................................ Telenors dataoverføringstjenester................................................... Satellittoverføring av data.............................................................. ISDN............................................................................................... Tilknytningsformer........................................................................ Anvendelser av ISDN .................................................................... Åpne systemer ................................................................................ Nettverk og sikkerhet .................................................................... Oppgaver ........................................................................................

228 229 230 232 234 238 241 242 245 247 249

12. WORLD WIDE WEB ............................................................... Globalt informasjonssystem.......................................................... Navigering på Web.......................................................................... Web og utdanning .......................................................................... Ulike Webtjenere............................................................................ Kringkasting på Weben.................................................................. Å lage hjemmesider........................................................................ HTML-koding................................................................................ En tredimensjonal Web.................................................................. Oppsummering av Web.................................................................. Java ................................................................................................. Web og Java .................................................................................... XML ............................................................................................... Oppgaver ........................................................................................

251 251 254 255 258 259 260 261 264 265 267 267 269 271

13. OSI OG INTERNETT............................................................... Standardisering................................................................................ OSI-modellen.................................................................................. TCP/IP-modellen .......................................................................... Hva skjuler TCP/IP?...................................................................... Tjenester i Internett........................................................................ Uninett og NORDUnet ................................................................ Adressering i Internett.................................................................... Mer om adressering........................................................................ Eldre tjenester.................................................................................. Oppgaver ........................................................................................

273 273 274 280 283 285 288 290 292 294 296

298 14. LOKALE NETTVERK........................... Generelt om lokale nett.................................................................. 298 Nettverkstopologier ...................................................................... 300

Token Ring...................................................................................... Ethernett.......................................................................................... Nyere Ethernett.............................................................................. Nettverkskomponenter.................................................................. Svitsjing............................................................................................ ATM ............................................................................................... Trådløs LAN .................................................................................. Oppgaver ........................................................................................

333 335 337 338 313 325 317 321

15. JAVA............................................................................................ Historikk og egenskaper................................................................ Noen Java-program........................................................................ Programmeringsverktøy................................................................ Objektorientert programmering.................................................... Java-applet ...................................................................................... Objektorientering i praksis............................................................ Datatyper, variabler og operatorer................................................. Hendelsesstyrt programmering .................................................... Mot en objektorientert Web? ........................................................ CORBAogJava.............................................................................. Oppgaver ........................................................................................

324 324 327 328 331 338 342 345 351 353 354 356

16. KUNNSKAPSTEKNOLOGI................................................... Innledning ...................................................................................... Hva er kunstig intelligens? ............................................................ Ekspertsystemer.............................................................................. Oppsummering .............................................................................. Kort innføring i logikk .................................................................. Kort innføring i Prolog.................................................................. Maskinlæring .................................................................................. Oppgaver ........................................................................................

359 359 360 362 368 369 377 382 386

17. PARALLELLE DATAMASKINER......................................... Litt om hjernen .............................................................................. Læring, kunnskap og informasjon................................................ Datamaskin - hjerne ...................................................................... Klassisk datamaskinarkitektur ...................................................... Modeller av parallelle maskiner .................................................... Konstruksjon av parallelle maskiner ............................................. Maskiner med flere prosessorer .................................................... Hvorfor parallelle maskiner? ........................................................ Oppgaver .......................................................................................

388 388 390 393 394 398 400 401 405 409

18. KUNSTIGE NEVRALE NETTVERK.................................... Det biologiske nevron.................................................................... Generelt om KNN.......................................................................... Karakteristika ved KNN................................................................ Læring (trening).............................................................................. Nettalk ............................................................................................ Klassifisering av kreftceller............................................................. Læring ved simulert evolusjon....................................................... Oppgaver ........................................................................................

411 411 415 418 421 423 425 427 436

19. FUZZY OG PARALLELL LOGIKK ..................................... Fuzzy logikk.................................................................................... Historisk-filosofisk innføring......................................................... Fuzzy aritmetikk............................................................................ Fuzzy mengder................................................................................ Fuzziness i nevrale nettverk ........................................................... Parallell logikkprogrammering....................................................... Eksempler........................................................................................ Oppgaver ........................................................................................

438 438 441 445 448 452 455 457 462

Appendiks A........................................................................................ Appendiks B ........................................................................................ Litteratur............................................................................................. Stikkordregister ..................................................................................

464 477 481 483

og samfunn Informasjonsteknologi (IT) spiller i dag en viktig rolle i samfunnsutviklingen. Samfunnet har i stadig sterkere grad gjort seg avhengig av datamaskinen. Informasjons­ teknologien er i rivende utvikling og sprer seg til stadig nye områder. Det gir muligheter som før var utenkelige. Men teknologien gjør samtidig samfunnet mer sårbart. Den datateknologiske revolusjon har på mange måter større samfunnsmessige konsekvenser enn den industrielle revolusjon hadde på 1800-tallet. Hvis vi studerer samfunnsutviklingen i dag og spesielt er opptatt av samspillet mellom IT og samfunn, hvilke utviklingstrekk ser vi da for oss?

Vi kan slå fast at dataindustrien er blitt en nøkkelindustri som krever et relativt høyt allment kunnskapsnivå i befolkningen. I de fleste land innen den vestlige verden vet en at når en ligger i fremste rekke innen den tekno­ logiske utvikling, er en i stand til å opprettholde sin nåværende levestan­ dard. Derfor satses det store midler på å øke denne kompetansen i befolk­ ningen og drive forskning innen datateknologi. Den datatekniske revolusjon skaper ringvirkninger til mange områder av samfunnet. IT nyttes innen administrasjon, bankvesen, landbruk, han­ del, undervisning og privat. Våre liv blir mer og mer preget av datamaski­ nen. Jobber forsvinner og nye oppstår. Jobbinnholdet endres. Omskole­ ring og livslang læring tvinger seg fram som en naturlig del av informa­ sjonssamfunnet. Datateknologien er ikke verdmøytral. Innføring av IT fører til at noen mister jobben, andre får mer interessante og ansvarsfylte

14

Datateknologi og kommunikasjon

jobber. Nye jobber oppstår og besettes av folk som er tilpasset den nye utviklingen. I USA har en innført et nytt begrep, Computer Literacy, for å betegne den nye situasjonen. Det innebærer at en må beherske en datamaskin nær­ mest på linje med lese- og skriveferdigheter. Mer presist kan en definere Computer Literacy ved: å gi studenter eller elever kunnskaper, ferdigheter og holdninger som de trenger for d mestre de virkninger IT har og vil fa i deres liv.

Behersker en ikke bruk av datamaskin, vil en lett falle igjennom i det ame­ rikanske informasjonssamfunnet. Vi ser den samme tendens i dag også i Norge. Datamaskinen har etter hvert fått en enorm utbredelse. Dette skyldes utbredelsen av PC-en i begynnelsen av 80-tallet. Utviklingen fram til dagens PC har tatt tid. Tidligere var databehandling forbeholdt spesialister og forskere. I dag kan selv et barn benytte datamaskin til oppgaver som for 10 år siden var helt utenkelige. Datamaskinen blir stadig mindre, men kraftigere. Dagens PC-er er ras­ kere og langt mer avansert enn de største datamaskiner for bare noen år tilbake. Dessuten er brukergrensesnittet betydelig forbedret, noe som gjør at en kan bruke maskinen i sitt daglige arbeid uten å være dataekspert. Men når startet det hele?

Figur 1.1 Abacusen som ble oppfunnet i Orienten, brukes enna i dag istelommekalkulatoren.

IT og samfunn

15

Pionerene Databehandling er ikke et nytt fag. Fra de tidligste tider har menneskene drevet med databehandling i en eller annen form. De brukte hjelpemidler som steiner, pinner, skrift i sand osv. Kulerammen (abakusen) som ble oppfunnet i Kina, kan gjerne kalles den første «datamaskin». Kulerammen er den dag i dag i bruk bade i Kina og Japan. Det er vel litt av et paradoks at den fremdeles brukes i Japan - elektronikklandet framfor noe annet. En av de mest omtalte «databehandlingsoppgaver» i historien er den som vi kjenner fra Det nye testamente da keiser Augustus lot all verden innskrives i manntallet i Romerriket. Det var en svær databehandlings­ oppgave etter datidens forhold. Resultatet av folketellingen skulle meldes til Roma for at en skulle ha oversikt over antall kvinner, barn og menn i riket. Dette var manuell databehandling. Når vi i dag snakker om databe­ handling, er det den automatiske eller elektroniske databehandling (edb) vi mener. Blaise Pascal

Den første mekaniske datamaskin ble laget av den franske filosof, fysiker og matematiker Blaise Pascal (1623—1662) i 1642. Historien forteller at faren som var skatteoppkrever i hjembyen, brukte mye tid på å legge sam­ men store remser av tall. Den unge Pascal syntes synd på faren, og tok derfor til å sysle med tanken på å utvikle en mekanisk regnemaskin som kunne hjelpe ham. Han var bare 19 år gammel da han laget en mekanisk datamaskin som var i stand til å summere og subtrahere tall. Datamaskinen til Pascal var basert på tannhjul der tennene var nummerert fra 0 til 9. Det første hjulet representerte enere, det andre tiere osv. Gjennom små vinduer kunne en se det aktuelle tallet. Dersom en skulle legge sammen to tall, måtte en først stille inn det første tallet og så dreie hvert sifferhjul det rette antall tenner. Ved addisjon ble hjulene dreiet forover - ved sub­ traksjon bakover. De prinsipper som Pascal lanserte for bygging av mekaniske regnemaskiner, forble uendret helt fram til 1950årene.

Kur 1.2 Blaise Pascal

16

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

Blaise Pascal regnes som et av de største genier som verden har sett. Det fortelles at han 12 år gammel satt i det franske akademi og hørte på matematikkforelesninger. Franskmennene regner ham i dag som en av sine store sønner. Omkring 30 år etter at Pascal hadde utviklet sin datamaskin, ble den forbedret av den tyske filosof og fysiker Gotfned W Leibnitz. Han vide­ reutviklet datamaskinen slik at den i tillegg kunne utføre multiplikasjon og divisjon. Charles Babbage

Det neste store steg i datamaskinens historie kom med den engelske fysi­ ker og matematiker Charles Babbage (1791-1871). Han regnes som en av de mest geniale personer i datahistorien, og hans interesser spente over et stort område fra matematikk, fysikk, mekanikk, politikk til psykologi. Mesteparten av sitt voksne liv virket han som professor i matematikk ved universitetet i Cambridge og publiserte en rekke arbeider innen mate­ matikk, økonomi og astronomi. Han arbeidet mye med å sette opp astro­ nomiske tabeller, og det var i den sammenheng han etter hvert følte behov for en regnemaskin som kunne utføre beregningene automatisk. Babbage konstruerte derfor en mekanisk datamaskin som ennå kan måle seg i kompleksitet med våre datamaskiner. Maskinen ble kalt The Difference Engine og kunne beregne kompliserte matematiske uttrykk raskt og effektivt. Den var programmerbar. Maskinen skrev selv ut sine resultater, slik at en eliminerte de feil som skyldtes mennesket. Den fun­ gerte meget bra og står i dag i Science Museum i London, fremdeles i brukbar stand. Babbage regnes langt på vei som datamaskinens far. Alle hovedkompo­ nentene en finner i en moderne datamaskin, finner en også i maskinen til Babbage. Noen år etter at den første maskinen var realisert, begynte Babbage på en mer komplisert maskin som han kalte The Analytical Engine. Han døde før arbeidet ble fullført. Det konseptet som The Analytical Engine bygde på, var minst 100 år forut for sin tid, og det var få i hans samtid som skjønte rekkevidden av det han drev på med. Ved å kikke nærmere på datamaskinen til Babbage kan en lett trekke sammenligninger med våre dagers datamaskiner. Data­ maskinen til Babbage var naturligvis basert på satsvis (batch) databehand­ ling. Alle jobbene måtte gjøres helt klare før de kunne kjøres. I dag skjer nesten all databehandling interaktivt, dvs. at brukeren hele tiden står i kontakt med maskinen og fører en dialog med den. Det skulle gå ca. 100 år før noen igjen kikket nærmere på de ideene som Babbage hadde utviklet. Rundt 1940 gjenopptok Alan Turing hans geniale ideer og videreutviklet dem.

IT og samfunn

17

Figur 1.3 Charles Babbage og hans Difference Engine.

De første maskinene Rundt 1880 utviklet Herman Hollerith (1860-1929) den første hullkort­ maskinen. Den ble brukt i den store folketellingen i USA i 1890, og senere i Norge i 1896. Maskinen bygde på hullkortprinsippet, som var utviklet av den franske mekaniker Joseph M. Jacquard, som omkring 1800 hadde oppfunnet en maskin som kunne styre en vevemaskin til å lage kompli­ serte mønstre ved hjelp av hullkort. Holleriths maskin ble dessuten drevet av elektrisitet, noe som også var et stort framskritt. Hollerith, som var statistiker ved Census Bureau, skjønte straks at ideen med punchede kort hadde stor kommersiell interesse og utnyttet dette til å tjene seg rik. Slike hullkort ble benyttet helt fram til 1970. Grunnleggelsen av firmaet IBM i 1924 fulgte i kjølvannet av hullkortmaskinen. En nordmann, Fredrik Bull (1882-1925), bidro også sterkt til utvik­ lingen av hullkortmaskinen og ble senere grunnlaget for datafirmaet Honeywell Bull. Fram mot den annen verdenskrig stoppet utviklingen, inntil krigen igjen satte fart i den. I 1937 bygde den tyske flyingeniør Konrad Euse den første elektromekaniske datamaskin. En stor fordel ved Zuses datamaskin var at den var basert på det binære tallsystem, som da var en helt ny idé. Den ble etter hvert videreutviklet til å baseres på releer. Utviklingen av denne maskinen fortsatte under hele krigen, og Zuses maskin var bl.a. svært viktig for framstillingen av V2-raketten.

18

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

A

■ /^t^L

•eeoeeoooc

f

•
open maskinnavn

Vi kan slå dette sammen i en operasjon: % ftp maskinnavn

OSI og Interne11

287

Domenenavn og IP-adresser kommer vi tilbake til senere. Kommandoen help gir oss hjelp, f.eks.: ftp > help Filer kan overføres i to modi. Normalverdi er ASCII til overføring av tekstfiler. Filer som overføres i ASCII-modus blir også lesbare hos motta­ ker. Binary heter den andre overføringsmodus. Denne type overføring skjer med alt annet enn tekstfiler. Disse filene kalles binærlAer. Eksempler på binære filer er: kjørbare program, pakket og komprimerte filer og filer fra tekstbehandlingsprogram (Word, WP). Overføringsmodus til binærfiler endres ved kommandoen:

ftp > binary

Filer kan overføres begge veier mellom maskiner. Kommandoen/?^? over­ fører en fil til den andre maskinen, mens get overfører en fil fra den andre til egen maskin. Begge kommandoene tar to argumenter. Første argument er navnet på filen som skal kopieres. Det andre argumentet er navnet den kopierte filen skal lagres under på det andre systemet. Eksempel: ftp > put lokalfil fjernfil ftp > get fjernfil lokalfil

Dersom en ikke oppgir det andre filnavnet, får det samme filnavn. Begge kommandoene har også «mange filer»-varianter, mget og mput. Vi gjør da bruk av jokertegn (*,?). Eksempel: ftp > mp ut *ps

For hver fil en vil overføre må en svare «yes», eller si «prompt» til ftp før overføringen starter. Noe annet oppfattes som nei. Når en overfører filer mellom maskiner med mput og mget, lagres filene under samme navn på den lokale disken. Anonym ftp

Anonym ftp er tilgjengelig for brukerne i Internett. En logger seg inn under brukernavnet anonymous og oppgir elektronisk postadresse som passord. Etter det får en tilgang til de delene av filsystemet som en har adgangsrettigheter til. Finland har gått foran med et godt eksempel på oppretting av arkiv. Arkivet ftp.funet.fi er for tiden det største og beste ftp-arkivet i verden. Det nås ved:

% ftp ftp.funet.fi

288

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

Uninett har bygd opp anonyme ftp-tjenester. Adressen til Uninett er:

aun.uninett.no.

Maskinen ugle.unit.no ved Universitetet i Trondheim er også åpen for anonym ftp. Dette er et svært godt arkiv på Unix-siden. I tillegg finnes alf.uib.no og pcpub.uio.no ved henholdsvis universitetene i Bergen og Oslo. Archie

Archie er en database som holder orden på hva som er tilgjengelig i ano­ nyme ftp-arkiver i Internett. Databasen er distribuert over flere maskiner i Internett i mange land, men hoveddatabasen ligger ved ÅfcGz/Z-universitetet i Canada. En kan ta en telnet til basen ved: % telnet arcbie.funet.fi

En kan så logge inn med brukernavn arcbie og avslutte med exit. Denne tjenesten er ikke noe videre i bruk lenger etter at WWW ble innført, og vi tar den med mest for oversiktens skyld.

Uninett og NORDUnett Uninett

Det er det nasjonale datanettet som er etablert for å knytte sammen forsk­ ningsmiljøer, universiteter og høgskoler i Norge. Hovedtyngden av virk­ somheten er konsentrert om IT-sentrene ved universitetene i Oslo, Ber­ gen, Trondheim og Tromsø. Det nasjonale senter er ved SINTEF-DELAB i Trondheim. Uninetts primære oppgave har til nå vært å bygge opp en enhetlig infra­ struktur innen datakommunikasjon som er på linje med den internasjonale datanettverdenen for øvrig. Det fungerer som et tjenestenett for forskning og høyere utdanning i Norge og samler på mange måter Norge til ett rike. Transportnettet, også kalt stamnettet, består av 2-4 Mbps-linjer som knytter Norge sammen på langs og tvers. Dette utgjør den viktigste infor­ masjonsmotorveien i Norge. For tiden foregår det et samarbeid mellom Uninett og Telenor om et eksperimentnett med 34 Mbps’ linjehastighet. En hastighet på 34 Mbps svarer til at ca. 1000 A4-sider i sekundet over­ føres. Ved universitetene har de også FDDT-ringer {Fiber Distributed Data Interface), som er nye lokale nett basert på fiberoptikk med hastig­ heter på 100 Mbps. Det svarer til en overføringshastighet på ca. 3000 A4sider i sekundet.

O S I og I nternett

289

HiH* Melbu vgs Hadsel TE,

Universitetet i Tromsø HBO- _ . r / HiN ^•HiTø

UNIS

Svalbard

HiÅ» HSM MRTF» HVO HSF* Gudmund*; Universitetet i Bergen NHH.HiB* HSH HiS MHS

JX-HiNT Norges teknisk-naturvitenskapeligt universitet (tidl. UNIT) HiST • DMMH • LKSK Røros vgs

• HiL •—HiHM ——• ulr • Universitetet i Oslo • Universitetsstudiene på Kjeller Ai NLH • NKI NVH «HiAk r»SRV Bl UoMH • SHKS hHiO DiakonHS *ØU -NKS HIA iHVE • Manglerud vgs NORG E / NORWAY LTS

Figur 13.11 Uninett

Uninett omfatter i dag flere nettverk med Internett som det desidert største. De fire datanettene er: • • • •

Internett DECnett OSInett EARN

Uninett DECnett er en tjeneste basert på DECnet og består av digitale maskiner. Uninett OSInett er i dag ikke så betydningsfullt, mens Uninett EARN er den norske avdeling for det internasjonale BITnett.

290

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

De viktigste protokollene som understøttes av Uninett er:

• OSI-protokoller • Internett (TCP/IP) • DECnett De viktigste tjenestene i Uninett er som før påpekt:

• filoverføring • innloggingstjeneste • elektronisk post, katalogtjeneste og informasjonstjeneste NORDUnett

Uninett samarbeider med tilsvarende nett og organisasjoner i de andre nordiske landene. Gjennom samarbeidet har en oppnådd:

• felles tjenestenett for forskning og høyere utdanning i Norden • felles tilknytning til andre nasjonale og internasjonale nett og tjenester (Internett, UUCP/EUNET/USENET, EARN/BITNET, SPAN/ HEPNET, mfl.) På europeisk nivå skjer samordning og harmonisering av nettene og netttjenestene i regi av RARE (Réseaux Associés pour Recherche Européenne), som er en organisasjon hovedsakelig for de europeiske FOU-nettene. I tillegg til alle de nettene som er nevnt foran, kommer også nettet av alle satellittforbindelser.

Adressering i Internett Adressering er kjernen i all kommunikasjonstjeneste og oppleves mange ganger som problematisk for brukerne. Filoverførings- og terminaltjenesten forutsetter at en er registrert som bruker på de maskinene en skal logge seg inn på eller overføre filer mellom. Nettadresse

Enhver port eller fysisk tilkobling til nettet har en unik nettadresse, ofte kalt fysisk adresse. Nettadressene brukes av programvaren til å rute data mellom prosessene som kommuniserer. Nettadressen er et tall. Et eksem­ pel på en fysisk nettadresse er Ethernettadressen. Ethernettkortene har en unik adresse svidd inn i maskinvaren fra leverandørens side. En Ethernettadresse ser slik ut: 08:00:2B:0C:80:87

O S I og Internett

291

IP-adresser identifiserer porter i Internett og er basert på protokollsettet TCP/IP. Eksempler på en IP-adresse er:

158.37.76.3 (Høgskolen i Bergen, Landas, Studentlab)

Nettadressens viktigste funksjon er knyttet til ruting, dvs. til de funksjo­ nene i kommunikasjonssystemet som sørger for at data kommer riktig fram til mottaker. Nodenavn

Nettadressen har et format som er tilpasset maskinell behandling. Nett­ adressen blir som regel tilordnet et nodenavn. Dette omtales ofte som maskinnavn, hostnavn, host, m.m. Nodenavnet er en tekstlig representa­ sjon av nettadressen. Tradisjonelt har nodenavnet vært tilknyttet en bestemt datamaskin i nettet. I et nett kan det ikke eksistere to maskiner med samme maskinnavn. Tilordning av nodenavn til nettadresser skjer i nodetabeller (eller hosttab eller/hostfiler). Nodetabellen er en database med opplysninger om alle nodene i nettet. Opplysningene omfatter nodenavn, nettadresse, samt rutinginformasjon. Nodetabellen finnes på alle maskinene i nettet. I store nett er det en navnetjener (name server) som tar seg av tilord­ ning av nettadresser til nodenavn. Hver navnetjener har ansvar for å holde oversikt over nodene i en bestemt del av nettet og over alle navnetjenerne i nettet. Navnetjenerne utveksler informasjon seg imellom og oppdaterer databasene med jevne mellomrom. Brukernavn

For å bruke en kommunikasjonstjeneste må en være registrert som bruker på den maskinen som tilbyr tjenesten, dvs. en må ha brukerkode og pass­ ord. For å utnytte filoverføringstjenesten må en logge seg inn på to mas­ kiner, dvs. ha brukerkode og passord på begge. Dette er også tilfellet ved anonym ftp som er utbredte tjenester i Inter­ nett. Her nyttes brukernavnet anonymous, og en oppgir gjerne postadres­ sen sin som passord. Postadresse

I det elektroniske postsystemet sender en meldinger til postbokser (mailbox) som leses av brukeren. I postadressen knyttes navnet på postboksen til nodenavnet på maskinen der postboksen befinner seg. En postadresse ved Høgskolen i Bergen kan se slik ut: [email protected] . no

292

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

Leddet etter @-tegnet sier at postkassen befinner seg på maskinen lillefix (mailserver). Ofte sløyfes denne slik at postadressen blir forenklet til:

[email protected]

I en organisasjon blir det systemansvarliges oppgave å utarbeide et system for postadressene til de ansatte.

Mer om adressering De sentrale begrepene for identifikasjon av noder, brukere og postbokser i Internett er:

• • • •

IP-adresse domenenavn navnetjener postadresse

IP-adresse

IP-adressen eller Internett-adressen er en 32 bits adresse. Vanligvis deles den i 4 deler (oktetter) å 8 bits og skrives som 4 desimale tall:

158.37.78.4 (maskinen lillefix’ IP-adresse) Internett er som før sagt en samling av nett. IP-adressen brukes til å iden­ tifisere nettet og til å rute informasjon mellom nettene. Nettdelen av IPadressen (nett-ID) fordeles av en sentral instans. Resten av IP-adressen er maskinidentifikasjon (node-ID). Denne fordeles av en sentral instans (sys­ temansvarlig) i hvert nettverk. Nett-ID forenkler rutingen gjennom Internett. For maskinene og pro­ grammene er nett-ID et bestemt sted å henvende seg til. Bak en nett-ID kan det være fra én til mange tusen maskiner. Et eksempel på en nett-ID er 158.37.76 som er nettidentifikasjon for studentene ved Høgskolen i Ber­ gen, avdeling Landås. Domenenavn

Domenenavn benytter brukeren for å identifisere tjenestene i Internett. Navnerommet i Internett er hierarkisk organisert, med roten i toppen av treet. Under roten har en et antall toppdomener. Her finner en Norge som NO, Sverige som SE osv. I USA finnes i tillegg til US toppdomenene COM, EDU, MIL, som skyldes den opprinnelige inndeling av toppdome­

O Sl og Internet t

293

ner (EDU for forskning og utdanning, MIL for militære organisasjoner, COM for kommersielle foretak m.m.). Under hvert toppdomene er det ett eller flere nivåer av subdomener. Under toppdomenet NO finner en f.eks. subdomenene UiO, UiB, HiB. Under disse igjen kan en finne nye subdomener, f.eks.: ii.uib.no er dome­ net for Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen. Her er ii og uib subdomener, mens no er toppdomenet. Tar en også maskinnavn med som et nytt subdomene, fås f.eks.:

lillefix. Isv. hib.no Domenenavnet lages ved at en følger treet fra tjenesten på bunnen og opp til roten, f.eks.:

eik.ii.uib.no Maskinen eik er en del av subdomenet ii som igjen er et subdomene av uib, som igjen er en del av toppdomenet no. Navnetjenere

Innenfor hvert domene er det en eller flere navnetjenere (name server). Ved HiB er det Lillefix som har den oppgaven i dag. Navnetjener holder orden på domenenavn og IP-adresser til nodene i domenet. Den holder også orden på opplysninger om operativsystem (Lillefix: Solaris 2.5), maskintype (SPARC 10), tjenestene som tilbys på nodene etc. Dette er opplysninger brukerne kan spørre navnetjeneren om. Navnetjenerens viktigste oppgave er å hjelpe programmene med å finne IP-adresser til en node på basis av maskin og domenenavnet. Denne IPadressen bruker så programmer til å etablere forbindelse og rute pakker med data mellom sender og mottaker. Postadresse

Postadresse i Internett består av to ledd, navnet på en postboks og et domenenavn. De to leddene er knyttet sammen med @-tegnet:

postboks©domenenavn

Navnet på postboksen kan ha ulike format. Et lovlig format er brukernav­ net til eieren av postboksen, f.eks.:

[email protected]

294

I nformasjon, kommunikasjon og teknologi

Et annet format som blir mer og mer vanlig er å bruke døpenavnet, f.eks.: terje.kristensen @.hib.no

Eldre tjenester En har utviklet verktøy til å navigere i Internett for å finne informasjon. Eksempler på slike verktøy er:

• WAIS (Wide Area Information Server) • Gopher • Veronica

Det viktigste verktøyet i dag i Internett er WWW, som på mange måter har definert en ny standard for hvordan informasjon (både grafisk og tekstlig) kan hentes over nettet. De andre verktøyene er derfor snart uak­ tuelle. Vi tar dem likevel med her fordi de har historisk interesse, og at det derfor kan være nyttig å kjenne til dem. WAIS

WAIS søker i såkalte WAIS-databaser. Det er laget en indeks over innhol­ det i basen. Hvis innholdet i basen er tekst, er alle ordene indeksert og søkbare. I prinsippet kan en WAIS-database inneholde alt en kan bruke en indeks til, som filer med bilder, lyd, osv. WAIS er et k Hent/tjener-sy stem, og det finnes brukerprogram både for Unix og DOS. I en klient kan en velge ut flere baser en kan søke i samtidig. Disse basene vil ligge i ulike maskiner på Internett. Gopher

Gopher er også basert på klient/tjener-teknoio^i. Gopher er en tjeneste som gir oss Internetts ressurser «å la carte». Med menyer kan en vandre gjennom nettet til nye menyer, hente filer, foreta terminaloppkobling til maskiner med andre nyttige tjenester etc. Ved hjelp av elementene i Gopher kan en peke på adressereferanser hvor som helst i Internett og returnere data fra ulike steder pa jordkloden. Gopher-tjenesten har etter hvert blitt stadig mindre brukt. Veronica

Et problem er å finne fram til det en ønsker å få tak i. En måte vil være å vandre i Gopher-rommet fra meny til meny. Det er tidkrevende, og en vil heller ikke finne alt som kan være av interesse.

OSI og Interne11

295

I november 1992 dukket Veronica (Very Easy, Ro dent Oriented, Netwide Index to Computerized Archives) opp ved Universitetet i Nevada. Med Veronica kan en søke i Gopher-rommet på en effektiv måte. En Veronica-tjener samler meny titler fra mange Gopher-tjenere og lager en søkbar database av dem. I en Gopher-klient velger vi menyer for Veronica-søk og gir søkeord og logiske betingelser. Som svar får vi en meny med menytitler som inneholder søkeordene. Sammen med menytitlene får klienten all informasjon som trengs for å gjøre de oppkoblinger disse menytitlene peker på. Vi kan så velge i menyen og hente innholdet i en fil eller vandre til en ny meny. Søkingen kan skreddersys ved hjelp av logiske operatorer og parenteser.

296

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

OPPGAVER 1

a) Hvorfor er standardisering viktig? b) Hva er OSI, CCITT og SNA?

2

a) Beskriv de ulike lagene i OSI-modellen og deres funksjon. b) Hva menes med de konkrete og abstrakte lagene i denne modellen? c) Hvilken hensikt har OSI-modellen i dag? d) Hva er de nettuavhengige og nettavhengige lagene i OSImodellen?

3

a) Foreta en sammenligning mellom TCP/IP- og OSI-protokollene. Hva er likhetene og forskjellene? b) Hva er de tradisjonelle TCP/IP-tjenestene? Beskriv hver av dem. c) Hva er SMTP og NFS?

4 a) b) c) d) e)

Hvilke oppgaver har IP og TCP i TCP/IP-protokollen? Presiser forskjellen mellom datagram og datapakker. Hva er ruting? Angi noen standard protokoller du kjenner. Beskriv oppgavene til hvert av de 4 lagene i TCP/IP-protokol­ len. Sammenlign dem med lagene i OSI-protokollen.

5 a) Beskriv litt mer utførlig hva terminal- og filoverføringstjenes­ tene i Internett innebærer. b) Hva er synkrone og asynkrone terminaler? c) Foreta i praksis innlogging på en maskin i nettverket ved din institusjon ved hjelp av telnet eller rlogin. d) Foreta en filoverføring ved hjelp av ftp. e) Forsøk å koble deg opp mot arkivet i Finland.

6 a) Hvilke nett og tjenester finnes i Uninett? b) Hva er NORDUnett? 7 a) Hva er en nettadresse? b) Bruk anonym ftp for å logge deg inn på en anonym ftp-tjener. c) Forklar leddene i en postadresse. Gi eksempler på mulige postadresser.

Datateknologi og kommunikasjon

297

8

a) b) c) d)

9

a) Angi tre viktige verktøy i Internett. b) Hva legger du i å «surfe» på Internett? c) Forsøk å få fram noen data om Internetts historie på «gamle» måten ved bruk av Veronica.

Hva er IP-adresse? Illustrer et domenenavn i en trestruktur. Hva er toppdomene og subdomene? Hvilke oppgaver har en navnetjener?

Lokale Nettverk Vi snakket i kapittel 11 om langdistansenett hvor avstan­ den mellom sender og mottaker er stor. Et lokalt nettverk, LAN (Local Area NetWork), begrenser seg til et mindre område, innen en bedrift, en institusjon, etc. Et lokalt nettverk har relativt høy overføringshastighet (1-100 Mbps) og en relativt liten feilrate. Disse forhold gjør at lokale nettverk skiller seg ganske vesentlig fra langdistansenett. Det er i dag ikke en akseptert standard for lokale nettverk, selv om slikt standardiseringsarbeid foregår innen forskjellige organisasjoner.

Generelt om lokale nett Hva er et lokalt nettverk?

I et generelt datanett kan utstyr av forskjellig fabrikat kobles sammen, og en bruker kan bruke sin PC til å koble seg opp mot en hvilken som helst maskin som passer best for den oppgaven han skal utføre. Gjennom nettet kan de enkelte brukerne kommunisere med hverandre, og de kan benytte felles data- og programvare. I tillegg kan de ha egne mer spesielle program og data liggende på sin lokale disk. Oppdatering og vedlikehold av pro­ gram blir lettere. Det samme med sikkerhetskopiering (backup). En bru­ ker kan ha tilgang til flere ulike skrivere og bruke den som er mest hen­ siktsmessig. Det er lett å foreta geografiske og organisatoriske endringer og enkelt å koble nytt utstyr på nettet. Utstyr kan med letthet flyttes til et

Lokale nettverk

299

annet sted uten at dette skaper vansker for virksomheten. En organisa­ sjons virksomhet vil etter hvert bli mer effektiv når innkjøringsfasen er overstått, men det krever opplæring og tilpasning for de ansatte i organisa­ sjonen. Hvorfor et lokalt nettverk?

I en virksomhet stilles det i dag større krav til effektivitet. Mye forskjellig datautstyr er kanskje blitt kjøpt inn. En god utnyttelse av disse ressursene oppnås ved ressursdelmg, og dette oppnås lettest ved bruk av et lokalt nettverk. Foruten en bedre ressursutnyttelse vil en kunne oppnå bedre kommunikasjon (post, meldingssystem), større muligheter for desentrali­ sering og bedre omstillingsevne til en mer effektiv virksomhet. Bruk av et lokalt nettverk er sentralt i en organisasjons strategiske utvikling der informasjonsteknologi vil spille en vesentlig rolle. Tilgangsmetode

Valg av tilgangsmetode på nettet {media access method) er det første vik­ tige valget en foretar ved planlegging av et nettverk. Alt det videre bestem­ mes ut fra dette valget, som:

• • • •

kabeltyper nettverkskomponenter yteevne og stabilitet av nettet kostnader

TilgangsmctodenTr relatert til linjelaget i OSI-modellen og litt til det fysiske laget. Linjelaget følger standarder fra IEEE. Overføringsmediet

Den fysiske utstrekningen på nettet er avhengig av hvilket overføringsmedium en bruker og av netthastighet. Høyere overføringshastighet krever bedrc-kvalitet på overføringsmediet for å opprettholde en lavest mulig bitfeilfrekyens. De tilgjengelige overføringsmediene er i dag: • tvunnet parkabel (twisted pair) • fiberoptisk kabel (optical fibre) • koaksialkabel (coaxial cable) Tidligere var de fleste lokale datanettverk basert på koaksialkabel, men i dag er det tvunnet kabel som er det mest vanlige fysiske overføringsmediet. Tid­ ligere kunne en bare overføre signaler med til dels lave hastigheter på tvun­ net parkabel, og den var følsom for støy. Dette er ikke lenger tilfellet. Mes­

300

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

teparten av den fysiske kablingen er fortsatt basert på koaksialkabel, men det foregår hele tiden en utskifting av denne til fordel for tvunnet parkabel. Eihemptisk. kabel er. det. overføringsmedium som har de beste egcnskaper. Informasjonen blir fraktet, ikke som elektriske signaler, men som lys­ signaler dannet av Åi5£rÆnIib£r.Qpusk kabel har meget stor kapasitet, stor nok til å transportere levende bilder. Linjene er hermetisk lukket for støy, slik at det blir meget god kvalitet på sambandet. Lyssignalene kan ikke avlyttes som elektroniske signaler. Sikkerheten blir dermed større. Dette mediet har allerede fått stor utbredelse, men er relativt kostbart.

Nettverkstopologier Når en fra et brukersynspunkt skal vurdere hvilken topologi som skal vel­ ges, må en vurdere:

• hvor mye kabel en vil trenge for å knytte sammen et bestemt antall ter­ minaler • hvor lett det er å koble på ekstra enheter • hvilke konsekvenser får det dersom det oppstår feil i nettverket Dette reiser spørsmålet om hvilken nettverkstopologi som skal nyttes i det lokale nettet. De nettverkstopologier som nyttes i lokale nett er:

• bussnett • stjernenett • ringnett Busstopologi

Len-Eusstopologi kobles, arbeidsstasjonen rett på kabelen enten direkte eller ved å nytte en såkalt drop-kabel. I endene av bussen er det en såkalt terminator for å hindre støy (ekko) fra endene. Dette er ikke noe annet enn en elektrisk motstand med en passende verdi. Figur 14.1 viser hvordan et bussnett ser ut. Flere bussegmenter kan også kobles sammen som vist på figur 14.2 Eksempler på nett som benytter denne topologien er Ether­ net av ulike typer. Fordelenmed en busstopologi er først og fremst at den krever, relatiy.t.lite kabling og at koaksialkabel er billig. Men ulempene er flere. Det er vanskelig å finne feil, og dersom .det forekommer brudd på kabelen, faller hele segmentet der bruddet forekommer ut. Når det gjelder forbruk av kabel, vil et nettverk som er basert på en bussarkitektur vanligvis trenge minst. Det er forholdsvis enkelt å hekte på en ekstra maskin på nettverket, og det er et nettverk som er lett å konfigurere. Det er vel egnet til bruk f.eks. i et kontorlandskap eller på en skole. Som buss kan en bruke alle kabeltypene, men i dag er tvunnet parkabel den mest anvendelige og brukte.

Lokale nettverk

301

Figur 14.1 Fem PC-er koblet sammen i et bussnettverk. Et slikt nettverk md alltid ha en endemotstand (terminator). Stjernetopologi

En stjernetopologi benyttes i en sentral enhet, en såkalt HUB eller multiportrepeater\ Hver enhet eller PC kobles direkte til HUB-en med en kabel som ikke deles av andre stasjoner. Hver kabel inneholder en terminator. En stjernetopologi har mange fordeler framfor busstopologi. Den er enkel å vedlikeholde. Ulempen er selvfølgelig at en slik topologi krever relativt

Figur 14.2 Flere bussegmenter koplet sammen via en HUB.

302

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

mye kabel fordi det krever kabel til hver enhet. En stor fordel ved dette nettet er at det er lite påvirkelig av nettverksutfall når hver enhet har kabelforbindelse. Dersom denne kabelen skulle bli ødelagt, vil bare den ene enheten falle ut. Kabelproblemet påvirker bare en PC (klient) fordi hver PC har sin kabel som er koblet opp mot en lokal HUB. I et stort nettverk vil en imidlertid ha behov for flere HUB-er. Kabelen som nyttes i en stjernetopologi er dyrere enn koaksialkabelen, men dette er avhengig av kvaliteten på den. Et eksempel på bruk av stjernetopologi er et Ethernet som ofte benyt­ ter såkalt ubeskyttet (Unshielded Twisted Pair - UTP} parkabel.

Figur 14.3 Seks PC-er koplet opp mot en felles HUB i et stjernenettverk. Ringtopologi

En ringnett-topologi har samme oppbygning som en busstopologi bort­ sett fra at den ikke har tcrminatorer. Alle nodene knyttes sammen i en ring. Ringnettverket var tidligere kanskje den minst sikre løsningen fordi hver node er aktiv i nettet. Dersom bare en node falt ut, gikk nettet ned. I dag har en klart å unngå disse vanskelighetene. Hver node mottar en datapakke og sender denne videre til de andre nodene. Datapakker sendes rundt i nettet utstyrt med en adresse. Pakken blir så plukket opp av den noden som har denne adressen. Et ringnett har både fordeler og ulemper i forhold til topologiene som er beskrevet foran. Den krever mindre kabel enn et stjernenett og det er vanskelig å finne feil. Nettet faller også ut der­ som brudd på kabelen oppstår. Ringnett benyttes i Token Ring og Slotted RirrgJFDDI som yi kommer til litt senere, er også et ringnett.

Lokale nettverk

303

Figur 14.4 Fire PC-er er koplet sammen i et ringnettverk.

Token Ring Token Ring ble introdusert gigIBMi 1986. Det er et raskt nettverk og brukes både i PC-miljø og i stormaskinmiliø. Foken Ring er basert på et litt annerledes prinsipp enn konvensjonell ringteknologi. Et bestemt mønster av bits (token) går rundt som et tog i nettet, og datapakker kan hektes på og av. Problemet med et slikt nettverk er vedlikeholdet. Pakker med dårlige adres­ ser må hindres i å få løpe rundt i nettet, ellers blir selve toget snart fullt. Token Ring er som nevnt basert på at et bestemt mønster går rundt i nettet etter et slags stafettprinsipp. Mønsteret går fra node til node, når det ikke er trafikk. Når mønsteret passerer en node, og denne «griper» fatt i det, får denne noden eksklusiv tilgang til nettverket for å sende meldinger. På den måten unngår en konflikt når andre noder også ønsker å sende. Når en node ønsker å sende, holder den på mønsteret og sender en meld­ ing med en bestemt adresse. Bare noden som har stafettpinnen (mønsteret) kan sende. På denne måten unngår en kollisjoner. Nodene sjekker meld­ ingene etter hvert som de passerer og ser om disse er adressert til dem. Den enkelte noden er derfor ansvarlig for å motta meldinger som er adres­ sert til den, eller å videreføre dem til neste node i nettet. Når en node er ferdig med å sende, må den sette mønsteret i sirkulasjon igjen. På den måten indikerer den at den er ferdig, og at andre noder kan få tilgang til nettet. Token Ring har oppnådd stor aksept i industrien, men har ikke blitt så dominerende som en kanskje hadde tenkt seg.

304

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

Ti Igangsmet,oden i Token Ring er basert på såkalt loken passing. Når_en maskin skal overføre data venter den på et ledig mønster. Når maskinen har fått tak i det, endres dens status fra ledig til opptatt og mottakeradresse og data legges til. Dernest sendes mønsteret til neste maskin i ringen. Hver maskin i en Token Ring fungerer nærmest som en enveis «repeater» som tar imot data og sender med strømmen til neste maskin. Prosessen pågår inntil beslaglagt mønster når mottaker. Ved endestasjon tar mottaker data fra token og sender en kvittering til den maskinen som sendte det. Ved mottagelsen av kvitteringen, vil maskinen generere et ledig mønster og gi det videre til neste stasjon. En av maskinene i ringen er satt til å være en såkalt aktiv overvaker. Den skal kontrollere og rette tilstander når mønsteret forsvinner, blir øde­ lagt eller at det er flere enn ett mønster i ringen samtidig. Et Token Ringnettverk har to hastigheter, 4 eller 16 Mbps, Den siste typen er mer fleksi­ bel når det gjelder kabelvalg. Den kan benytte både ubeskyttet tvunnet par­ kabel (DTP), beskyttet tvunnet parkabel (Shielded Twisted Pair = STP) og fiberoptisk kabel. En ring kan bare operere med en hastighet.Token Ring brukes i dag i langt midre grad enn et Ethernett. Det brukes helst når det er behov for å koble seg opp mot IBMs stormaskiner.

Lokale nettverk

305

Slotted Ring

En Slotted Ring er en slags variasjon av Token Ring, der et antall tomme rammer eller slots sirkulerer rundt i ringen. Hvis en node ønsker å sende, venter den på at en ubrukt eller ledig ramme skal passere, og fyller den med data som skal overføres. Rammen må merkes med en bit for å indi­ kere at den er i bruk. Både kilde- og mdladresse må oppgis. Nodene langs nettverket må, akkurat som i Token Ring, undersøke om rammene er adressert til dem. Adressatnoden kopierer så dataene fra rammen inn i en buffer og merker rammen som ledig slik at andre noder kan bruke den.

Figur 14.6 Slotted Ring

Ethernett Ethernett er det w ert benyttedelokale aQtXyerlsA‘l±dag. Det ble laget første gang i 1973 og ble utviklet som et kommersielt produkt av datafirmaene DEC, Intel og Xerox. Det er billig med god ytelse og i tillegg er det lett å utvide. I dag understøttes_Ethernett„ayjQ.esten alle leverandører. Tvunnet parkabel er i dag det mest vanlige datakommunikasionsmediet fQr.Erb.Qrnett, men koaksialkabel benyttes også mye ennå. Maskinen er knyttet til kabelen ved hjelp av spesielle nettverkskort som settes inn i arbeidsstasjo­ nen. Ethernett har meget høy overføringshastighet, 1-100 Mbps. Så lenge det er få enheter knyttet til nettverket, er det uhyre raskt. Dersom mange enheter tilknyttes, vil en oppdage at responstiden øker og kan bli meget stor om nettverket belastes mye. Et Ethernett er vanligvis bygd opp av kabelsegmenter. Signalene som sendes over nettverket svekkes over lengre avstander, og det er derfor begrenset hvor langt hvert slikt segment kan være. Den mest vanlige kabel som nyttes er tynn ethernettkabel, men også tykk benyttes. I et tynt Ethernett kan hvert segment maksimalt ha en lengde på ca. 185 m og mak­ simalt antall maskiner ca 30, mens et tykt Ethernettsegment kan være opp til 500 m langt. Mellom hvert segment må-enBrukeen-re^exiter. En repeater er en enhet som kan koble sammen to segmenter i nettet og forsterke signalene når de overføres fra et segment til et annet. I en stor institusjon

306

I nformasjon, kommunikasjon og teknologi

er det vanlig i dag å bruke en multiportrepeater eller HUB som kan koble sammen mange Ethernettsegmenter. Hver arbeidsstasjon i et Ethernett har sin entydige adresse. Hvert Ethernettkort er fra fabrikantens side utstyrt med en bestemt adresse - et 48 bits tall. Ethernettet er et kringkastings-medMm. Når en Ethernettpakke blir sendt ut på nettet, vil alle maskinene på det aktuelle segmentet motta den. Pakken er utstyrt med avsender- og mottakeradresse som gjør at pakken kommer fram til riktig adressat. Svært mange av de lokale nettverkene som er installert, er Ethernett. Slike nett finner vi ved nesten alle landets høgskoler og universiteter og etter hvert ved de fleste videregående skoler. Disse lokale nettene er ofte igjen tilkoblet Internettet. Hver maskin har en tabell for Ethernettadresser og tilsvarende Internettadresser. Til hver Internettadresse svarer det en entydig Ethernettadresse, som er den fysiske nettadressen for maskinen. Tilgångsmetode

Ethernett er basert på en tilgångsmetode som betegnes CSMA/CD (Carnage Sense Multiple Access witb Collision Detect). Ved hjelp av denne metoden overvåker hver enhet bærebølgen på kablen. Den lytter og kan dermed avgjøre om det er opptatt eller ledig på kabelen. Multiple Access betyr at alle Ethernett-enheter har lik rett til tilgang på kabelen uten å få tillatelse på forhånd. Ethernett er blitt kalt et basisbandsystem fordi bare én overføring kan finne sted på kabelen om gangen. Collision Detection betyr at hvis to enheter overfører samtidig, og det medfører at data der­ med blir ødelagt, vil en slik kollisjon bli oppdaget og data bli sendt på nytt. Når kabelen er ledig, får PC-en et bestemt signal og starter da umid­ delbart selve sendingen. Hvis kabelen ikke er ledig, venter den på signalet. PC-en lytter fortsatt mens den sender. Dersom den da hører et signal som er ulikt det signalet som ble sendt, betyr det at det har skjedd en kollisjon. To PC -er har prøvd å sende samtidig. Begge vil da umiddelbart avslutte sin sending og vente en vilkårlig tid til kabelen er ledig. Kollisjoner oppstår når to stasjoner samtidig finner ut at bussen er ledig og starter overføringen samtidig. Hvis en kollisjon blir oppdaget, vil hver maskin forsøke å sende på nytt ved et tilfeldig senere tidspunkt. CSMA/CD er den teknikken som benyttes i de fleste LAN-nettverk. Det mest kjente lokale nettverket som benytter den er Ethernettet. I motsetning til Token Ring kan en hvilken som helst maskin på et Ethernett sende på et hvilket som helst tidspunkt. Det eneste kravet er at bærebølgen må være ledig. Den opprinnelige Ethernett-spesifikasjonen, 10Base5, opererte med tykk koaksialkabel i en bussteknologi med en hastighet på 10 Mbps. Senere kom en ny spesifikasjon, 10Base2, for tynn og billig koaksialkabel som hadde samme hastighet. Et slikt nettverk kunne en koble sammen i mange segmenter ved hjelp av en multiportrepeater eller en HUB. Da spesifika­

Lokale nettverk

307

sjonen lOBaseT kom, ble Ethernett utvidet fra den opprinnelige bussteknologien til et stjernenett med ubeskyttet tvunnet parkabel (UTP) og has­ tighet 10 Mbps. I forhold til de andre spesifikasjonene krever lOBaseT en multiportrepeater eller en HUB for å knytte sammen hver PC.

Nyere Ethernett Raske Ethernett

Det har nå kommet flere nye metoder for å øke båndbredden utover 10 Mbps. Full Duplex Ethernett er en slik metode. Den er konstruert for å virke sammen med lOBaseT-nettverk med ubeskyttet par kabler (UTP) og består av to parkabler, en til å motta data og en til å sende data. En får økt overføringshastighet ved at en samtidig kan overføre på mottaker- og senderkanal. Denne metoden krever .imidlertid.atalle nettverkskomponenter fra ruter til nettverkskort understøtter full duplex. Det er et forholdsvis dyrt alternativ i forhold til det en får igjen i ytelse. Den nye standarden innenfor 100 Mbps Ethernett-teknologi er imid­ lertid lOOBaseT som på en måte kombinerer CSMA/CD og FDDI i det fysiske laget. lOOBaseT kan kjøre bare på kategori 5-kabel og oppover, fiberoptisk kabel og STP (beskyttet tvunnet parkabel). Tilgangsmetoden er fremdeles CSMA/CD og baserer seg på at alle kollisjoner blir fanget opp. Dette begrenser den totale lengden på Ethernettet. Dette blir definert ut fra en størrelse som kalles Round Trip Relay (RTD). RTD må i et slikt nettverk være liten nok, slik at også de maskinene som er lengst fra hverandre kan fange opp kollisjoner. I et 100 Mbps Ethernett går signalene så fort at kolli­ sjoner bare er registrerbare i svært korte tidsrom på kabelen om gangen. Den maksimale kabellengden for et slikt nett er i dag ca. 250 meter, men det gjøres stadig forbedringer. Det er ca. 1/10 av lengden til et lOBaseT-nettverk. FDDI FDD! (Fiber Distributed Data Interface} er et høyhastighetsnett basert på token passing og fiberoptisk kabel. FDDI har en hastighet på 100 Mbps og kan fungere over store avstander. Det totale nettet kan bli opptil 200 km. FDDI benyttes ofte til stamlinjer fbackbones) mellom HUB-er og servere. FDDI benyttes ofte i nett der krav til sikkerhet er stor siden overføring av signalene skjer optisk. Det er derfor mye vanskeligere å avlytte. Det fysiske mediet på en FDDI-ring er en dobbel optisk fiber. Den består av en primærring som normalt bærer rammene og en sekundærring som normalt ikke benyttes. Stasjonen er koblet til primærringen. Dersom det blir brudd på ringene, vil de to stasjonene nærmest bruddet «kortslutte» primær- og sekundærringen. Det etableres da en alternativ ring slik at nettverket fremdeles fungerer. En slik teknikk gjør at en kan arbeide på ringen for å opprette en feil uten at den tas ut av drift.

308

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

Nettverkskomponenter Et nettverk vil inneholde mange typer komponenter alt etter størrelse og hvilken type nettverk vi har. Vi skiller derfor vanligvis mellom følgende nettverksprodukter etter deres funksjonalitet:

• • • • •

repeater HUB bro ruter gateway (Internett ruter)

Vi skal ta for oss hver enkelt av disse og forsøke å vise hvilken rolle de spiller i forhold til OSI-modellen. Repeater

Repcatere brukes til _å diltrere.xt_ signal .for..støy, jregeneiere signalet og sende det på nytt slik at det kan sendes over større avstander. En repeater fungerer i forhold til det fysiske laget i OSI-modellen. Den er medieavhengig, men uavhengig av protokoll. I et lokalt nettverk benyttes repeatere til å utvide et nett. En repeater brukes ofte som en overgang mellom

Figur 14.7 En repeater opererer pa det fysiske laget.

Lokale nettverk

309

to segmenter i et nettverk. Figur 14.7 viser en repeater i forhold til OSImodellen. HUB

En HUJldimke.L.rLLåAnyite_§.an]^^ nettverket. Den har mange porter der de ulike tilkoblingene til nettverket kan skje. En eller flere av HUB-ens porter brukes også til å koble den til det interne stamnettet eller til en annen nettverkskomponent. En HUB fungerer stort sett som en repeater med mange porter. Vi kunne derfor kalle den en multiportrepeater. Det finnes mange ulike typer HUB-er, men den kanskje viktigste inndelingen er såkalte enkeltstående HUB og en HUB med stakk. I et Ethernett kan det kun være et begrenset antall enkeltstående HUB-er mellom to PC-er. For HUB-er med stakk kan en unngå dette problemet. Bro

B■roer (bridges') brukes først og fremst til å dele inn nettverket i to isolerte segmenter på en slik måte at.nettetfungexer^.Qm.fin^zi?^. Broer arbeider i forhold til OSI-modellen på linjelaget. De arbeider derfor med enheter som rammer og ikke enkeltstående bits som i en HUB og i en repeater.

Fysisk segment 2

Fysisk segment 1

t Figur 14.8 En bro fungerer pd linjelaget i OSI-modellen.

310

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

En bro er medieavhengig. Det betyr at en bro som er laget for UTP, ikke uten videre kan kobles mot en koaksialkabel. Men broer er protokolluavhengige slik at alle protokoller kan nyttes. Broer ser bare rammer og sørger for at de når fram til rett adressat. Dersom Ethernettet består av to segmenter koblet sammen ved hjelp av en bro, vil stasjonene bare høre hva som skjer på det segmentet de er tilkoblet. Når en maskin sender til en annen maskin på et annet segment, vil broen fange opp signalet og for­ sterke det før det sendes videre på det aktuelle segmentet. Hensikten med en bro er at den totale trafikken på segmentene skal minke. Men øker kollisjonsfrekvensen for mye, vil hastigheten i nettet bli redusert. En annen fordel ved segmentering av nettet er at avstandene kan økes mellom arbeidsstasjoner i Ethernettet. Ruter

En ruter brukes til å koble et nettverk opp mot et annet nettverk. De ope­ rerer på nettverkslaget i OSI-modellen og arbeider der med pakker som enheter. Pakkene består av rammer med en logisk adresse. I et TCP/IPnettverk er en logisk adresse synonymt med en IP-adresse som består av 8 heksadesimale sifre, dvs. 32 bits. En IP-adresse oppgis som desimale sifre, f.eks. 158.37.76.3. Rutere er ikke medieayhengige slik broer er det. Det spiller derfor ingen rolle om en pakke skal sendes over en UTP-kabel eller en koaksialkabel. Men rutere er protokollavhengige. Det betyr at en ruter som er laget for å sende IP-pakNettverk 1

Nettverk 2

Figur 14.9 En ruter opererer pa nettverkslaget i OSI-modellen.

Lokale nettverk

311

ker ikke kan sende IPX-pakker, som en har i Novell nettverk. Men i dag har en ruter mulighet for å håndtere mange protokoller. Mens broer kre­ ver at adressen må være innenfor det samme fysiske nettverket, kan en ruter behandle logiske adresser som tilhører andre nettverk. Rutere er mer komplekse enn broer og koster mer. Det kreves eksperter for å konfigu­ rere dem. Gateway

En gateway brukes til å oyersette vøeWom. ulike protokoller i nettverk. Den betegnes .også songlnternett-ruter. Den kan operere på et hvilket som helst nivå i OSI-modellen eller også på alle samtidig. Som.oftest nyttes den i de tre øverste nivåene. Oversetting mellom ulike protokoller krever bruk av avansert programvare. En gateway er derfor på mange måter en datama­ skin i seg selv. Eksempelvis vil nyere cisco-rutere være utstyrt med en egen RISC-prosessor. En gateway blir ofte innenfor Internettsamfunnet omtalt bare som ruter. En gateway er et system som forbinder et nettverk med ett eller flere andre nettverk. Gatewayer kan være vanlige datamaski­ ner som har flere enn ett nettverksgrensesnitt. En Unix-maskin eller PC med f.eks. to Ethernettgrensesnitt, kan fungere som en gateway mellom to nettverk. Gatewayer brukes også til å koble nettverk opp mot større nett­ verk. To langdistansenett kan kobles sammen slik, likeså to lokale nett­ verk. Et lokalnett kan også tilkobles et langdistansenett. Gateway (Internett-ruter)

Nettverk 1

Nettverk 2

/

Applikasjon

1

1

1

Presentasjon

Applikasjon

Applikasjon

Applikasjon

I

Presentasjon

tegnet med, slik at hvis en står i Windows-katalogen på C, vil en få: C:\WINDOWS> LH C:\DOS\SHARE.EXE /l:50 /f:2048 Denne kommandoen benyttes for at flere program kan dele filer samtidig. /1:50 er antall filer som kan deles samtidig, og /f:2048 er hvor stor plass i hukommelsen som skal reserveres til fildelingsinformasjon i bytes.

480

Litteratur Generell teknologi

Aasen, I. J., Brattvåg, T, Eidhammer, I., Tøfte, H. Innføring i data­ behandling. Tano 1997. Christian, K., Ricter. K. The UNIX operating system. John Wiley & Sons, New York 1994. Maribu, G. Internett. Tapir forlag 1998. Martman-Moe, E. Multimedia. Universitetsforlaget 1995. Kentie, P. Web Graphics Tools and Techniques, Peachpit Press 1997. Kristensen, T. Datateknologi og Kommunikasjon. Cappelen Akademisk Forlag 1996. Owen, T. Owstone, R. The Learning Highway. Key Porter Books, Ontario 1998. Kommunikasjon

Halsall, E Data Communications, Computers networks and OSI. Addison Wesley, New York 1996. Mikalsen, A., B., Borgersen, P. Drift av lokale nettverk. Tapir forlag 1997. Negropont, N. Being Digital. Coronet Books, Holder & Stoughton, London 1996. Nash, J. Networking Essentials MCSE Study Guide. IDG Books 1998. Tanenbaum, A.S. Computer Networks. Prentice-Hall International, Inc. 1996. USIT, Universitetets Senter for Informasjonsteknologi. «Into The Great Wide Open». Oslo 1992. Databaser

Date, C. J. An Introduction to Database Systems. Addison-Wesley, New York 1998. Halpin, T. Conceptual Schema and Relational Database Design. Prentice-Hall, Sydney 1995. Van der Lans, R. F. Introduction to SQL. Addison-Wesley, Amsterdam 1998. McCarty, B. SQL Database Programming with Java. Coriolis Group Books 1998.

Litteratur

481

Ikke-konvensjonell teknologi

Aleksander, I., Morton, I. An Introduction to Neural Computing. Cahpman and Hall 1990. Ben-Ari, M. Mathematical Logic for Computer Science. Prentice-Hall, London 1993. Foster, I. Designing and Building Parallel Programs. Addison Wesley 1995. Krisnamurthy, E. V. Parallel Processing. Principles and Practice. Addison Wesley, New York 1989 Kristensen, T. Nevrale nett, Fuzzy logikk og Genetiske algoritmer. Cappelen Akademisk Forlag 1997. Kristensen, T. Logikk, Prolog og Parlog. Høgskolen i Bergen 1992. Leegard, O. F. Sproget, Bevidstbeten og Hjernen. Universitetsforlaget, Oslo 1984. McNeill, F.M., Thro, E.. Fuzzy Logic. Academic Press, London 1994. Winston, P.H. Artificial Intelligence. Addison Wesley, New York 1992. Scott, A. Stairway to the Mind. Springer-Verlag, New York 1995.

482

Register

1 G 59 1 K59 1 M 59 1 T59 10 Mbps-segment 314 1000 Mbps Ethernett 314 lOOBaseT 307 10Base2 307 10Base5 307 lOBaseT 307 2000-problemet 35 3D-DAK 125 3D-grafikk 124 802.3-protokollen 319 Abacus 14 abduksjon 384 abonnentnummer 233 access 174 Active Directory 205 ActiveX 204, 355 ACU403 ACU-PE-buss 403 ADA 23, 136, 326,456 Ada 326 ADA 456 Ada Lovelace 23 adressat 283 adresse 230 adressealgoritme 156 adressebuss 99 adressering 290 AI 359 AIX 26 aksjonspotensial 389 aksjonspotensial 412 akson 411

aktiv katalog 193 aktiv overvåker 304 akvitetsfunksjon 420 Alain Colmerauer 137, 370 Alan Key 138 Alan Turing 16, 21, 360 Albert Einstein 443 algebraiske operasjoner 449 allkvantor 375 Alta Vista 254 ALU 95,109 amplitudemodulering 218 amplitude 215 amøboide celler 426 Analog-Digital (A/D) 220 analogt signal 215 and-parallellitet 459 anonym ftp 287, 291 ANSI 136 API 270, 335 Applet 268, 339 appletviewer 338, 340 applikasjonslaget 279 applikasjonsprogrammerer 168 arbeidsmiljøloven 39, 43 arbeidsprosessor 458 Archie 288 Aristoteles 377, 441 Aristoteles’ logikk 446 aritmetiske operatorer 349 arkitekturnøytral kode 268 ARPA 280 arrayprosessorer 402 arv 335 DNA 393

ASCII 59,204,248,260, 279, 346 assembly 102 assemblysprak 66, 131, 133, 328 asynkron terminal 285 AT&T 202 ATHENA 75 Atlantic Crossing 84 ATM 315 ATM-kort 316 ATM-laget 316 ATM-svitsj 315 ATM-tilpasningslag 316 attributt 172 automatisk bevismekanisme 369 automatiske klassifiseringssystem 425 avbrudd 188, 351 avbruddsbehandler 106, 351 avbruddsnummer 106, 183 avbruddstabell 106 avbrudssignal 189 AVI 267 avsender 306 awt 336 B-ISDN239 B-kanaler 240 backbones 308 backpropagation 418, 421 backtracking 378 backup 96 bakkestasjon 237 bakoverkjeding 366 bakoversiutning 374, 378

Register Basic 136 basisbåndsystem 306 basisbåndteknikk 221, 275 BCD-kod 62 Bell-laboratoriet 65 Berkeley Unix 202 Bertrand Russell 370, 442 beskyttet modus 188 bevissthet 389 bildetelefon 240 bildetelefon 242 binær søking 154 binær vektor 419 binærkode 392 BIOS 105, 182 BITnet 289 Bjarne Stroustrup 139 Blaise Pascal 15, 136 blekkskriver 127 blokk 155,212, 327,341 blokkfaktor 160 Blue Pacific 70 bokmerke 258 bookmark 258 boolean 347, 350 booting 94 bootingomrade 179 bootsektor 49 brannmur 84 bredbånds-ISDN 315 bredbåndsnett 221 bredbåndsteknikk 221, 275 bro 308 Broadcast Architecture 185 Brocan-området 389 browser 258, 266 brukerdokumentasjonen 146 brukergrensesnitt 363, 367 brukerprofil 50 bussegmenter 301 bussnett 300 busstopologi 300 byte 58 bytecode 79 bytecode kompilator 340 bytekode 268, 326, 340 bytekodekompilator 329 bærebølge 218, 306 båndbredde 84, 215, 220, 313,405 C 134 C++ 134, 139, 206, 324, 326, cache 73, 98 cache-kontroller 98

carrier 218 case-sensitive 340 cat 198 CCITT 219, 240,273 cd 182,196 CD-ROM 119,183 celle-svitsjing 315 cellekjerne 412 CGI 354 CEIAOSnett 312 Charles Babbage 16 Charles Darwin 430 Charles S. Peirce 442 chip 69, 105, 325 chips 318 chkdsk 181 chmod 199 CISC 72, 405 cisco 244, 311 CityLink 320 Claude Shannon 392 duster 179, 455 CMOS 69 COBOL 23, 65,134,136 codesegment 106 Cognitive science 360 Collision Detection 307 Component-klasse 351 compress 199 Computer Literacy 14 cookies 45 copy 181 CORBA 202, 353 CORBA ORB 355 CORBA-buss 355 CORBA-klient 354 CORBA-objekt 354 Cortex-Pro 425 cp 198 CP/M 177 CPU 95, 395 CPU-tid 423 CRAY 70 CRC212 crisp logikk 440, 443 crisp mengde 450 crossover 429 CRT-monitor 122 CSMA/CA 306,319 CUPS 419 Cyrix 73 D-kanal 240 DAK 124, 202 DAP 124

483

data og jenter 26 database server 326 databaseadministrator 167 DATABASE 165 databaseprogram 458 databasesystem 165, 168 databuss 99 datadrevet system 365 dataease 174 datagram 284 datakanal 188 datamaskinsyn 383 datamodell 170 Datapak 238 datapakke 284 datasikkerhet 168 datastruktur 398 dataterminal 240 datatillitsvalgt 46 Datatilsynet 25, 42, 50 datatype 345, 347 datauavhengighet 165, 169 date 195 Datel 238 Datex 232, 238 David Hume 442 Dbase 174 DBMS 165 DCE 232 DCOM 202, 353, 355 DEC 305 DECmpp 403 DECnett 289, 312 deduksjon 384 Deep Blue 86 deklarativ kunnskap 390 deklarativ logikk 457 deklarativ semantikk 457 deklarativt programme­ ringsspråk 377 dekode 325 del 181 delmål 382 deltree 182 dendritt 411 Dennis Ritchie 192 Desktop Conferencing 243 devicehigh 182 DES 205 diagnosesystem 366 diagnostisk system 362 Digital Alfa 201 digital overføring 214 Digital-Analog (D/A) 220

484

I nformasjon, kommunikasjon og teknologi

digital kamera 260 digitalt signal 214 DIMM 97 diploide celler 429 dir 181 directory service 205 direkte fd 154 disk 96, 114 diskcopy 180 diskett 96, 117 diskspeiling 116 distribuert modell 282 distribuert objekt 354 DNA-molekyl 416 DNS 205 domenekunnskap 392 Donald Knuth 425 doping 66 DOS-vindu 353 dosedit 329 double 346, 348 DPU-enhet 403 DRAM 97 drawOval 342 drawString 339, 342, 353 drop-kabel 300 DSSS 318 dynamisk system 252 EARN 289 EBCDIC 279 EBCDIC-koden 61 Ebrahim Mamdani 443 EDO 98 editor 329 EDVAC 19, 22 EIA 273 EIDE 116 eierpost 163 Einstein 414 EISA 99 eksistenskvantor 375 eksperimentell systemut­ vikling 145 ekspertsystem 67, 361, 367 elektronisk handel 24, 30, 45 elektronisk post 279 elektronisk postkasse 24 elektronisk konferanse 224 elektroniske spor 45 ELIZA 367 emm386.exe 182 emulator 217 EMYCIN 368 endesentral 240

Eniac 18 enigmakoden 21 EPIC 73 EPROM 97 Ergonomi 41 escape-tegn 346 Ethernet 276, 281, 305, 312, Ethernett-kort 313 Ethernett-svitsj 314 Ethernett-svitsjing 314 Ethernettadresse 290, 306 Ethernettgrensesnitt 244, 311 Ethernettsegment 305 event 351 exit 196 Explorer 258, 325 fakta 364, 380 faktakunnskap 362 familie-databaser 380 fasemodulering 219 Fast SCSI-2 117 Fast Wide SCSI-2 117 FAT 179, 185,204 FDDI 302, 308 FDDI 313 FDDI-ring 288 FDM 220 feedback 417 feilsjekking 276 felles lager 398 felt 153 femtegenerasjonsprosjektet 359 ferrittkjerne 68 FHSS 318 fiber 228 fiberkabel 84 fiberoptikk 288 fiberoptisk kabel 299 file 199 filoverføring 232, 279 filoverføringsprotokoll 282 filterprogramm 206 filtildelingsområde 179 filter 195 find 198 finger 196 Fire Wire 184 fitness 431 fjerdegenerasjonsspråk 133, 328 fjerne databaser 279 fjernundervisning 81,225,255 fjernundervisningstekno-

logi 85 flagg 188,212 flaggregister 105, 188 fleroppgavesystem 183 flip-flop 55 flyreservasjonssystem 158 flytdiagram 132 flyttall 63 flyttallstype 346 font-objekt 345 font 344 foreldreklasse 339 forklaringsfunksjon 367 forklaringsmodul 364 forlengede marg 389 formatering 180 formell logikk 370 formell modell 362 fortolker 329 FORTRAN 65, 134, 135, 367 Fortran 90 456 Fortran-kompilator 401 Fourierrepresentasjon 216 frame 276, 319 framoverkjeding 365 framoverslutning 374 Fredrik Bull 17 frekvens 215 frekvensdelt multi­ pleksing 220 frekvens 215 frekvensmodulering 218 frekvensområde 216 fri kjede 164 friområde 164 ftp 206, 265, 279, 282 full duplex 213, 278 Full Duplex Ethernett 307 funksjonsorienterte språk 139 fuzziness 444, 453 fuzzy aritmetikk 446 fuzzy implikasjon 452 fuzzy kategorier 454 fuzzy kontrollsystem 444 Fuzzy logikk 439, 441, 445 fuzzy mengder 447, 450 fuzzy regel 450 fuzzy slutningsregel 452 fuzzy system 68, 445, 455 fuzzy verden 439 fysisk sikring 48 fysiske laget 275, 306, 316,

Register 319 følsomme data 235 første ordens predikatlo­ gikk 374 Gantt-diagram 149 garbage collection 185 Gardermoen-prosjektet 124 gateway 284, 311 gateway antenna 237 gen 393 generell kommunikasjon 400 generelt maskinlæringssytem 382 genetisk kode 392 genetiske algoritme 430 genetiske operator 431 Georg Cantor 442 George Berkeley 442 George Boole 370 geostasjonær satellitt 234 German Hollerith 17 GFLOPS 63,71,403 GIF 260, 266 Gigabit Ethernett 315, 317 GIGO-prinsippet 121 gjenbruk 335 gjennomstrømming 240 global kommunikasjon 405 global routing 404 global feil 426 Gopher 265, 294 Gopher-rommet 294 Gotfried W. Leibnitz 16, 370 Gottlob Frege 370, 442 Grace Hopper 23 gradert sannhetsbegrep 440 grafisk arbeidsstasjon 67, 123 Graphics-klasse 337, 345, 353 grep 194 grunntilknytning 240 gruppe 198 gruppekjede 162 GSI-teknikk 69 Gudmundstadprosjektet 244, 255, 312 GUI 324, 336, 351 halv duplex 213, 278 halvleder 66, 69 handleEvent-metode 352 handshaking 217 haploide celler 429 HCF 375

heksadesimale tall­ system 57 heltall 345, 461 heltallsoperator 350 heltallsprosess 461 heltallstype 345 hendelse 351 hendelsesbehandler 351 hendelsesbehandling 352 hendelsesstyrt programme­ ring 351 hertz 215 hierarki 335 hierarkisk modell 170 high 182 himen.sys 182 hjemmekatalog 193 hjemmeside 254, 260 hjernebarken 389 hjernecelle 389 hjernen 388, 393, 396 Hobs’ differentialligningmodell 413 hode 376 Horn Clausul Form 370, 375 host 276 hosttabell 291 Hot Java 83, 258, 325 hovedfil 155 hovedindeks 160 hovedkatalog 179 hovedprosessor 458 HTML 78, 260, 354 HTML-dokument 336 HTML-fil219 HTML-koding 261 HTTP 78, 265, 279, 354 HUB 301,306 HUB med stakk 309 hukommelse 417 hullkortmaskin 17 hvilepotensial 413 hybrid fuzzy system 455 Hypercube 402 hypertekstdokument 267 hypertekststruktur 265 hypertekstsystem 251 hypotese 374 høynivåspråk 131, 133, 328 I/O-prosessor 188 IBM 135, 201,206,270,303 IBM3270 285 IC-teknikk 67 IDE 116

485

ideogramm 346 IEEE 299, 319 IEEE-standard 276 I1OP354 IIS 203 ikke-lineært fuzzy system 456 ikke-lineært separerbart problem 418 Immanuel Kant 442 import-setning 337 impuls 412 in-line bilde 354 indeksinngang 159 indeksområdet 159 indeksregister 110 indekssekvensiell fil 154, 158 indre lager 395 indre nivå 167 induksjon 384 informasjon 210, 390 informasjonsgraf 147 informasjonsinnhold 392 informasjonsmotorvei 288 informasjonsoverføring 413 informasjonssystem 140, 251 InfoSeek 254 infrarød overføring 318 infrarød bølge 318 inhibiterende impuls 412 initialverdi 349 instans 344 instansiering 344 instruksjonspekeren 104, 106 instruksjonsregister 110 instruksjonsstrøm 402 int 346 integer 345 integrerte kretser 66 INTEL 72, 100, 201,305 intelligent objekt 354 intelligent opplærings­ systemer 383 interferens 234, 318 Internet Explorer 83 Internett 228, 280, 289, 306 internett-ruter 311 internlager 68, 100, 188 interpreter 330 interrupt 351 intervallsøking 155, 159 intranett 25, 76 IP 282,284

486

Informasjon, kommunikasjon og teknologi

IP-adressen 291, 310 IPX 204 IPX-pakken 311 IR 318 Iridium-prosjektet 237 ISA 99 ISAC 146 ISDN 214, 238,312 ISDN-grensesnitt 244 ISDN-kabel-TV 239 ISDN-nett 76 ISDN-telefon 240 ISO 273 Jan Lukasiewicz 443 Java 79, 139, 260, 267, 270, 324, 330, 335, 354 Java API 327, 339 Java bytecode 340 Java Development Kit 330 Java fortolker 340 Java kompilator 340 Java ORB 354 Java Virtual Machine 202, 268,325 java-apple 338, 355 Java-applikasjon 338 Java-bytekode 338 Java-kildekod 338 Java-program 327 Java-stasjon 83 java.applet 336, 339 java.awt 336, 339 java.lang 337 java.net 337 java.peer 336 java.util 336 javac 330 JDBC 326 JDBC API 326 JDK336 JIT-kompilator 329 John McCarthy 137 John von Neumann 19, 22 join 173 jokertegn 194 Joseph Weizenbaum 367 JPEG 260, 266 JVM 268, 341 kabelsegment 305 kanal 230 KEE 368 Ken Thompson 192 Kerberos 205 Kl 359, 367

kilde 305 kildekode 325, 329 KIPS 67, 359 kjedet fil 154 kjønnscelle 429 klasse 138, 327,334 klassebeskrivelse 344 klassebibliotek 335 klassediagram 335 klient 325 klient/tjener 74 khent/tjener-kommunikasjon 354 klient/tjener-modell 245, 247, 282 klient/tjener-system 294 klokke 102 klokkeperiode 110 klokkepuls 102 knapp 351 KNN411,415 knowledge engineering 363 koaksialkabel 228, 299, 310 kobberkabel 317 kodesystem 392 kollisjon 157 kommunikasjons­ kanal 462 kompilator 134, 330 kompilering 329 kompileringsfeil 330 komplement 449 komplementaritetsprinsippet 446 komponentbasert system 354 komponent 332 komprimering 219 konjunksjon 459 konjunksjonsoperator 459 konneksjonistisk læring 383 konnektiv 372, 376 Konrad Zuse 17 konseptuelt nivå 167 konstant 348 konstruktør 345 konsultasjonssystem 362 konsument 461 kontrollbuss 99 kontrollenhet 95 konvensjonelt minne 182 konvergenskurve 421 kork 316 kostnaden til algoritme 406

kravspesifikasjon 146 kreftdiagnostisering 416 kringkastings-medium 306 kromosom 429 kropp 376, 411 kryptering 50, 81, 84, 248 krypteringsalgoritme 248 krypteringsnøkkel 248 Kuleramme 15 kunnskapsakkvisisjon 363 kunnskapsanalyse 368 Kunnskapsbasen 363, 367 kunnskapsbaserte systemer 361, 383 kunnskapsbehandlingssystem 359 kunnskapsingeniør 362 kunnskapsorganisering 363 kunnskapsrepresentasjon 367 kunnskapsstruktur 377 kunnskapstapping 363 kunnskapstapping 368 kunnskapsteknologi 361, 369 kunstig intelligens 85, 135, 359 kunstig nevron 415 kunstig syn 361 kunstige nevralt nettverk 383 Kurt Gødel 443 kvantemekanikken 414 kvantifiseringsvektor 456 kvantor 375 Kvasir 254 kvittering 230 lagdeling 275, 284 LAN 191,228, 298, 307,312 LAN-teknologi 320 langtlevende prosess 460 laser 300 laserdatamaskin 87 laserskriver 127 last 203 lavhastighetsterminal 212 lavnivaspråk 131 LCD-skjerm 122 leid samband 232 LEO-satellitt 236 lesetilgang 198 LIFO 103 lillehjernen 389 lineært separerbart problem 418

Register linjeforbindelse 230 linjelaget 276, 299, 309 linjesvitsjing 230 linjesvitsjet nett 229 Linus Thorvalds 205 Linux 205 LIPS 378 LISP 65, 137,360,367 livslang læring 225 LLC 276 loadhigh 182 Lofti Zadeh 443 loggfil 195 logikkorientert program­ mer 378 logikkorientert språk 139 logikkprogram 371, 457 logikkprogrammering 369, 372 logisk adresse 310 logisk bombe 49 logisk sikring 49 logiske slutning 371 logiske utsagn 457 lokal hukommelse 398 lokasjon 96 long 346 LSI-teknikk 67 Ludwig Wittgenstein 442 luftkondisjoneringsanlegg 452 Lycos 254 lyspenn 96 læring 390 læringsalgoritme 420 læringskurve 421 MAC 276,319 MAC-adresse 313 Macintosh 218, 257 magnetbånd 114 magnetskriftlesere 125 mail 200, 282 mailbox 291 mam-metode 327, 339 man 195 Marki 18, 23 Marvin Minsky 415 maskin-intelligens 68, 361 maskinkode 340, 360 maskinlæring 361, 382 maskinspråk 133, 328 maskinvare 91 Maspar 401, 403, 456 matematikk-prosessor 63

matriseskriver 127 Matsushita 444 MCA 99 McCulloch og Pitts 415 md 181 medlemskapsfunksjon 449 melding 277, 338, 462 Merced 73 merke 267 metakunnskap 362 metode-overkjøring 341 metode 327, 332, 337, 348 MFLOPS 63,71,403,419 Microsoft 270, 355 Microsoft Corporation 201 mikrobølgelink 320 mikrobølge 320 MIMD 402 MIPS 71,419 MISD 402 Mitsubishi 444 mkdir 196 MMC 205 MMX 101, 184 modedeklarasjon 458 modem 212, 214, 219 modul-svitsjing 314 Modula-II 138,367 modulering 218 modus ponens 372, 452 monitor 187 Moores lov 101 more 195 morsekode 392 MOS 69 Motorola 237 mottaker 211 mottakeradresse 306 move 181 MP/M 186 MPEG 267 MS-DOS 93, 106, 177, 183, 245 multimedia 265 multiplekserutstyr 232 multipleksing 220 multiportbro 313 multiportrepeater 301,306,309 multiprogrammering 187 mus 96, 125 mutasjon 430, 433 mutasjonsrate 433 mv 198 MYCIN 366

487

mønstergjenkjenning 126, 361,383 måladresse 305 måldrevet system 365, 378 nabokommunikasjon 396, 405 name server 291, 293 naturlig evolusjon 427 naturlig språk 133 naturlig utvalg 431 navigeringsknapp 258 navnetjener 291, 293 nervecelle 394, 411 NetBeUI 204 NETBIOS 277 Netscape 83, 206, 258, 266, 325,330 nett-ID 292 nettadresse 290 Nettalk 423 nettavhengig lag 277 netthandel 222 nettlaget 276 nettleser 258 nettuavhengig lag 277 nettverksarkitektur 217 nettverksdatabehandling 245 nettverksdiagram 149 nettverkskort 305 nettverkslag 310 nettverksmodell 170 nettverksoperativ­ system 191, 201 nettverksterminalprotokoll 282 nettverkstopologi 300 Network Computer 83 Neumann-maskm 20 nevralt nettverk 68, 455 nevron 394, 411 nevrotransmittermolekyl 412 News 282 NFS 281 Niels Bohr 446 NIS 193, 196 Nissan 444 NlTOL-prosjektet 255 NNTP 265, 280 node-ID 292 nodenavn 291 nodetabell 291 NORDUnett 290 Novell NetWare 202

488

I nformasjon, kommunikasjon og teknologi

NTFS 203 NUSSE 65 nøkkelord 328 nøkkeltransformert fil 156 OAK 325 objekt 153, 342, 347 Objekt Web 355 Objekt-Orientert Programmering 332 objektbuss 354 objekt, 153, 331,335, 344, 351 objektorientert program­ mering 138 objektorientert språk 139, 331 objektorientert Web 353 OCR 125 Odin 252 offentlig nøkkel 248 OLE 201 omdirigering 192 OMG 353 ONC 245 OOP 326, 332 operand 349 operasjonell semantikk 457 operativsystem 92, 187 operatorer 345, 349 oppringt samband 232 optimaliseringsproblem 427 optisk fiber 314 optisk kabel 317 or 460 or-parallellitet 458 Oracle 174 ORB 354 ordlengde 59, 96 orm 49 OS/2 93, 186, 257 OSI 240, 273, 312 OSI-modellen 308 OSInett 289 overflytsområde 159 overføringsmedium 211, 299 overkrysning 429 overriding 341 overvåket læring 419, 455 PAD 233 paint-metode 339 pakke 276, 233, 335 pakkesvitsjet nett 229 Paragon 70 parallell datamaskin 402, 421

parallell algoritme 406 parallell beregning 396 parallell operator 459 parallell variabel 404 parallellitet 401, 457 parallellmaskin 398 parameter 337 paritetsbit 59, 153, 212 paritetskontroll 212 Parlog 457, 460 Pascal 136, 324, 326, 347, 367 passwd 196 password 193 PC-NFS 245 PCI 99 PDC-Prolog 360, 377 PE 402 PE-array 403 pekerfelt 162 Pentium II 101, 184 Pentium-maskin 257 Pentium-prosessor 100 perceptron 417, 423 Perceptronet 415 Perl 206 personsøker 237 personsøkertjeneste 237 personvern 41 personvernloven 34 PID-loven 444 pipeline 194 pipeline-prinsippet 71 pipes 192 piratkopiering 34 pixel 396 PKZIP 200 plassreservasjonssystem 157 Platon 442 plattform 355, 457 plattformuavhengighet 325 plotter 126 plug and play 203 plug-in 259 POP 103 port-svitsjing 314 port 102 posisjonstallsystem 56 post 154 postboks 291, 293 postscript 127 postsystem 284 posttype 154

predikatlogikk 370, 374, 396 presentasjonslag 279 presynaptisk kløft 412 primitiv datatype 345 primærdataområde 158 primærlager 94 primærnøkkel 154 primærnøkkelverdier 155 primærring 308 print 181 println 327 prioritet 189 privat nøkkel 248 produsent 461 programteller 104, 110 programvarekomponent 333 programvarekrise 331 programvareobjekt 334 project 173 Prolog 67, 134, 137, 360, 367, 370, 460, PROM 97 prosedyral kunnskap 390 prosedyralt språk 139, 331, 378 prosedyrer 331 prosesseringselement 396 prosesseringskraft 389 PROSPECTOR 367 protokoll 188, 211, 217, 265,282,337,354,363 protokollkonvensjon 218 prototyp 369 public 327 Purkinje-nervecelle 414 PUSH 103 pwd 196 Pythagoras 441 query 164 Quick Time 267 R. Yeager 451 radiokringkasting 239 radiooverføring 318 RAID 116, 204 RAM 97, 107 Rammeavtale 46 ramme 108, 276, 309, 319 RARE 290 rd 182 Real Audio 259, 315 real video 315 redundans 165, 392, 420 referansemodell 274

Register redundans 211 regel 364 regelbase 364 regelbasert kontroll­ system 443 regelorientert kunnskapsrepresentasjon 362 regeltolker 364 register 95 Reidar-prosj ektet 255, 355 relasjon 172 relasjons-operator 349 relasjonsmodell 170 relativ adressering 193 ren 181 reorganisering 160 rep 282 repeater 304, 308 representasjonssstadium 372 resonneringsmåte 439 ressursdeling 285, 299 restdivisjonsalgoritme 57 restrukturering 167 ringnett 300 ringtopologi 302 RISC 72,110, 405 rlogin 282 rm 198 rmdir 196 Robinsons resolusjonsmetode 370 robotarm 427 robotikk 361, 383, 423, 427 robotteknologi 85 ROM 97, 182 ROM-BIOS 105, 107 romertallsystemet 56 rotkatalog 179 Round Robin 187 Round Trip Relay 308 RS-232 219, 273 RS/6000 86 RSA-algoritme 248 rullegardinliste 351 ruter 308, 310 ruting 230, 276, 284 ruting-informasjon 291, 312 rørforbindelse 194 sammenlignings-operator 349 sannhetsverdi 370, 373 sanntidssystem 191 satelittoverføring 234 scanner 96,125

Schengensamarbeidet 51 SCO 202 script 204 SCSI 117 segment-svitsjing 314 segment 315 segmentering 310 sektor 116 sekundærnøkkel 162 sekundærring 308 sekvensiell evaluering 458 sekvensiell fil 154 sekvensielle operator 459 sekvenskjede 162 sekvensnummer 230 select 173 selvorganisering 419, 455 selvrefererende begrep 392 semafor 188 semantikk 372, 457 semantisk nettverk 398 Semour Papert 415 sender 211, 283 sesjon 217 sesjonslag 277 SET 223 setFont 345 Seymour Papert 137 SGML 269 Shareware 33 side 108, 116 sidefeil 108 signalering 240 signaleringsnett 240 signalomformer 214 sikkerhet 46, 81, 223, 248, 277,313,317 sikkerhetsfaktor 365 sikkerhetskopi 96 sikkerhetskopiering 282, 298 Silicon Graphics 201, 325 SIMD 101,402 SIMD-maskin 402 SIMM 69, 97 simplex 213 Simula 138 SINTRAN 186 SIRENE-systemet 52 SIS (Schengen Information Systems) 52 SISD 402 SISU-prinsippet 121 sjekksum 212 skalerbarhet 202

489

skall 192, 367 skallsikring 48 SKJEMA 165 skjerm 126 skjermorientert terminal 285 skriver 126 skrivetilgang 198 Slotted Ring 302, 305 slutningsmekanisme 378 slutningsmodul 362 sluttbruker 168 smalltalk 138 SMTP 280, 282 SNA 273 snitt 449 Sockets 277 SOLARIS 72, 202 Sony 444 sort 195 source code 329 SPARC 72, 293, 403 speed-up-forhold 406 spooling 190 spoolingfil 190 spor 118 spredekode 318 språkfunksjon 389 spørrespråk 164, 166, 326 SQL 166 SQL-database 326 SRAM 97 stakk 103 stakkpeker 110 stamlinje 308, 239 stamnettet 288, 314 stamnettforbindelse 236 startbit 211 statement 337 static 327, 349 statusregister 188 stjernenett 300 stjernetopologi 301 stoppbits 211 store and forward 230, 234 STP 304, 307 strategiske utvikling 299 strekmarkeringsleser 125 strømningskommunikasjon 460, 462 strømningsparallellitet 460 studentadministrasjonsprogram 343 styringsverktøy 149 subdomene 293

490

Inf ormasjon, kommunikasjon og teknologi

subindeks 160 Sun 245, 270, 324 Sun Development Kit 338 Sun Microsystems 79, 139 Sun-maskin 403 superdatamaskin 70 supervisor 187 supraledning 87 SVGA 122 svitsjehastighet 394 svitsjet Token Ring 315 svitsjing 313 swapping 109 sylinder 114, 116 syllogismelære 377 symbolsk databehand­ ling 369 symbolsk logikk 370, 383 symbolsk læring 383 synapse 411 synaptisk kløft 412 synkron overføring 211 synkron terminal 285 synkronisering 278 synkroniseringstegn 212 synonymdataområde 158 synonym 157 syntaks 372 System V 72 systemansvarlig 292 systemdokumentasjon 146 systemering 141, 144 systemområde 178 systemutvikling 140 systemvedlikehold 94, 282 søkemotor 254 søkenøkkel 154 søkeverktøy 254 sårbarhet 50 tabell 172 tail 195 tale 126 talegjenkjenning 126, 128,416 talesyntese 128 talk 200 tall 461 tallknuser 369 tar 199 TCP 282, 284 TCP/IP 76, 203, 206, 245, 246,267,273,281,312 tegn 153, 346 tegnorientert terminal 285 telefax 240, 242

telefoni-lyd 316 Telemedisin 80 telemøtesystem 224 teleradiologi 81 telnet 282, 286 terminaltype 285 terminator 300 terskelverdi 412 TEX 425 The Analytical Engine 16 The Connections Machine 401 The Difference Engine 16 The Human Genom Project 393 The Hypercube 398 The Origin of Species 430 The society of mind 3823 Thoralf Skolem 370 thread 183 throughput 240 tidsdelt multipleksing 187, 220 tidsdelt system 191 tidskvote 187 tilbakekoblingsmekanisme 417 tilbakesporing 378 tilbakestrømningsalgoritme 418 tildelingsoperator 347 tilgangsmetode 299 tilpassethet 431 time gap 319 time sharing system 187 timer 187 tjener-til-tjener-infrastruktur 355 todelingsprinsipp 92, 97 token 303 token passing 304 Token Ring 276, 302, 312, 314, toppdomene 292 trafikkork 231 transaksjonsfil 155 transistor 394 transportlag 277 treningsmengde 422 treverdi logikk 443 trojansk hest 49 trykk-knapp 336 tråd 183 trådløs LAN 317

tungregnemaskin 406 tuning 169 tuppel 172 Turingmaskin 22 tvunnet parkabel 228, 299 tynn ethernettkabel 305 type 181 typehjulsskriver 127 UL 372, 374 Ultra SCSI-3 117 Ultra Wide SCSI-3 117 UltraSparc 72, 325 umask 199 umb 182 undelete 181 underkatalog 179 underklasse 341 underprosess 461 undervisningsteknologi 355 unformat 180 UNIVAC 70 Unicode 61, 346 Uninett 31, 84,288 union 449 universell datamaskin 21 Unix 93, 186, 192,201,245, 257, 281, 354, 425 Unix BSD 281 uovervåket læring 419, 455 uptime 196 URL 258, 265 USB 184 UTP 302, 304, 307 UTP-kabel 310 utsagnslogikk 370, 372 Utvidet tilknytning 242 vakt 461 valgboks 351 variabel-substitusjon 378 variabeldeklarasjon 347 VAX-maskin 403, 423 vekselvirkende prosess 457 vektorprosessorer 71, 402 verktøyprogram 206 Veronica 294 vert 325 videofon 243 viewers 259 virtual reality 264 virtuell forbindelse 405 virtuell hukommelse 108 virtuell svitsjing 316 virtuell virkelighet 264 virtuelt adresserom 108

Register virus 49 viruskontroll 49, 84 virtuell maskin 325 Visual Basic 136 VLIW 73 VLSI 360 VLSI-teknikk 67, 69 VMS 186 void 327, 337 von Neumann-arkitektur 395, 402 von Neumann-maskin 405, 418 Von Neumanns flaske­ hals 395 vranglås 188 VRLM 264 VT100 285 WAIS 294 WAIS-database 294 wall 200 WAN 228,312 Web 79, 251,353,355 Web Crawler 254 Web-telefoni 315 Web-tjener 252, 279

WEB-TV 315 Webadresse 252 Weben 332, 414 Webleser 326, 353 Webmodus 185 Webside 185,341,354 Webtjener 257 Werner Heisenberg 443 who 195 wildcards 194 William Shockly 65, 66 Windows 2000 201 Windows 245, 257 Windows 95 75, 183,257 Windows 95/98 245 Windows 98 75, 184, 257 Windows NT 75, 93, 184, 186, 201,257,354, Windows-emulator 206 Winsock 277 WLAN 317 World Wide Web 78, 139, 354 Worm 119 write 200 WWW 206, 265, 325

491

X 246,282 X-Lib 247 X-net 404 X-terminal 246 X-windows 75 X.ll 201 X.25 217, 233,281,312 XCON 366 Xerox 305 XML 81,269 XML-prosessor 270 XNS312 XOR-funksjon 418 XSL 269 Xterm 247 Yang 446 yellow pages 196 Yin 446 yppasswd 193 ytre nivå 167