Klassebilder: ulikhet og sosial mobilitet i Norge (UTDRAG) 8215015808, 9788215015804 [PDF]

Zitiervorschau

Forord

Denne boka henvender seg til studenter og andre som ønsker seg en empirisk orientert introduksjon tilldasseforskning, hovedsakelig utført i Norge. Målet med boka er å vise frem noe av bredden og de ulike aspektene og dimensjonene som den norske ldasse- og ulikhetsforskningen beskjeftiger seg med. Vi ønsker imidlertid i/?ke å gi en innføring i ldasseteori - det finnes det mange andre bøker som gjør meget godt, men leseren vil finne mange gode referanser gjennom bidragene, og vi oppfordrer til å undersøke disse videre! Denne boka er i stedet en introduksjon til ldasse som tem(/ti/& De ulike kapitlene er primært sluevet av sosiologer, men henvender seg også utenfor fagets rammer. Vi føler oss derfor trygge på at også andre som er interessert i sosialld asse og ulild1et vil finne den nyttig. Klasseanalyse er fortSatt viktig for å forstå samfunnet og dets endringer. Klassebilder spri nger ut fra en konferanse om klasse og Idassereise som redaletørene var med på å arrangere, høsten 2008. Vi har forsøkt å videreføre tanken som lå bale konferansen: å vise frem denne forskningen til et bredere publikum enn kun til erablerte fagfe ller. Vi tror at det å benytte seg av kl(/ssereiseJ1, som teorerisk perspektiv, kan lette denne oppgaven. Mange av de ulike bidragene rar derfor urgangspunkt i detre begreper, om enn i varierende grad. Vi håper at boka, i tillegg til å være informativ i seg selv, kan være en appetittveldeer for ld asseanalyse, og ar leseren vil benytte boka som et springbrett inn i uli!rnerstemati!deen. A redigere en bok som dette er en utfordrende jobb, kanskje spesielt for «førstereisgutten) som oss. Men her foreligger det altså en mer variert presentasjon av den norske ldasseforskni ngen enn det som, etter vår kunnskap, har vært samlet mellom ro permer tidligere. Dette er imidlertid ildee en oppsummering av norsk forskning på feltet, men som rittelen sier, er dette noen «bild en) fra der norske Idassesamfunnet, ildee alle. Det er mange andre forskere som kunne bidratt, og vi håper anledn ingen byr seg ti! å kunne lage en større og mer omfattende revidert utgave litt frem i tid. A benytte ordet bilder spiller også på at «fotografene» her har benyrtet ulike objektiver, vin ider, modeller osv. Dette er også noe av poenget med boka - ikke alle bidragenes ldassebegreper er direkte sammenlignbare, noe vi slu-iver litt om i introduksjonskapitlet, og vi vil oppfordre leseren ti! å tenke over sin egen definisjon av begrepet Idasse, hvi!ke forutsetninger og implileasjoner det innebærer. 11

Forord

Klassebilder er etter vårt syn blitt en god og en viktig bok. Vi er svært taldrnemlige overfor alle bidragsyterne, som tok den utfordringen det er å skrive relativt kort og lettfattelig om si n forslrning på strak arm . Det gir seg selv, men boka kunne ildee blitt til uten dere: Tusen taldd Andre skal også taldees for å ha bidratt til at boka så dagens lys. Talde til Arne Mastelcaasa, Lise Kjølsrød, Parrick Lie Andersen og Fredrik Engelstad for faglig bistand underveis. Talek også ti! Gunnar Colbjørnsen Aakvaag, Magne Flemmen og Marianne Nordli Hansen for kyndige kommentarer til introduksjonskapitlet. Alle feil er imidlertid våre alene. En spesiell talde til Anne Krogstad som har støttet og bidratt på alle måter helt fra planleggingen av konferansen og til bolca gikk i tryldeen. Vi ønsker også å talclee Karin Widerberg og IngerLise Schwab ved Institutt for sosiologi og samfun nsgeografi , UiO, for å ha gitt oss gode arbeidsforhold underveis. Til sist vil vi gi mange talde til våre familier som har vært nødt til å høre om alt som har med ldasse å gjøre over lang tid, men som likevel har støttet prosjektet hele veien. Dere kan nok boka like godt som oss. Oslo, mars 2010

Kenneth Dahlgren ogJorn Ljunggren

Klasse: Begrep, skjema og debatt Kenneth Dahlgren og Jørn Ljunggren

Klassebegrepet er på ingen måte dødt eller uten relevans! Begrepet har endret seg, men det har også Idasseforslmingen. Denne boka er en 'tematisk introduksjon til klasse, sett med norske øyne, og et forsøk på å vise frem noe av det mangfoldet som finnes innen forslmingsfelter. Alternative forståelser av kilder til ulildlet dominerer ofte i offentligheten, men Idasseperspektivet er fortsatt relevant for å forstå samfunnet og dets endringer, noe denne bokas bidrag til sammen Idart illustrerer. Hva som menes med Idasse avhenger i stor grad av hvem en spør. I dette innledende kapitlet gir vi en kortfattet innføring i hvordan Idassebegrepet kan forstås. Vi vil samtidig vise til noen sentrale diskusjoner, både faginterne i dagens ldasseforslming, men også mer offentlige diskusjoner. Hovedfokuset her er den faglige forståelsen og hvordan klassebegrepet kan åpnes fremfor å snevert defineres. Målet er å vise til ulike måter å kategorisere sosiale Idasser på. En innledende og bred definisjon kan likevel være et nyttig utgangspunkt: Sosiale klasser el' samlinger av posisjoner i en samfillll1s-

struktur hvol'peJ'Soner grupperes etter materielle og kulturelle kriterie/; og som gil' dem bestemte fordeler og/eller ulemper i kampen om attraktive goder. Årsalcen til at det finnes ulike Idasseforståelser og definisjoner skyldes ofte at det benyttes forskjellige teoretiske utgangspunkter. Vi vil derfor kort presentere noen ldassiske nøldcelteoretikere samt sentrale bidragsytere i nyere ldasseforskning. Til slutt vil vi ta for oss begrepene sosial mobilitet og klassereise. Begge disse handler om forflytninger i ldassestrukturen, og åpner for gode måter å se de samfunnsmessige virlmingene av sosiaIe Id asser på.

Faglig og folkelig forståelse Ordet Idasse kan i utgangspunktet vise til så mangt, men det vil generelt handle om en eller annen form for inndeling basert på visse felles kjennetegn. Barn deles for eksempel inn i skoleIdasser, boksere i vektIdasser og varer i prisidasser. Denne boka omhandler imidlertid sosiale Idasser; mennesker og samfunnsmessig kategorisering og hierarkisering. Bokas bidrag kan ses på som ulike «bilder» av sosiale Idasser, hvor det er benyttet ulike objektiver og vinIder - hver for seg fanger de et utsnitt av samfunnets ulildlet.

13

Kennet" Dllhlgren ogJol'II Li'lI/f/ten Med sosiale Idasser menes at personer kategoriseres ut fra ulike sosiale kriterier. Mange vil imidlertid vegre seg for en sillc klasseposisjonering fordi den ildce nødvendigvis vil representere den enkeltes oppfatning av hva som er sentralt i sitt liv, og kan derfor oppleves som truende for ens identitet. I den grad en slik posisjonering ildce totalt avvises, er det ofte vanlig for alctører å kategorisere seg selv i midten, som «nOl'male» (Savage, Bagnall og Longhurst 2001) - er ildce alle middelldasse i det egalitære Norge? Slik blant annet Jon Ivar Elstad har vist til, vil det ofte være slilc at rike personer vil fremheve det ordinære ved sin livsstil, mens de som er dårligere stilt ønsker å fremstille seg på en måte som opprettholder deres verdighet og selvrespekt (Korneliussen 2005). En annen årsak til at ldassebegrepet møter motstand i en folkelig forståelse, kan være at mange fortsatt forbinder samfunnsidasser med det tradisjonelle industrisamfunnets synlige skille mellom arbeider og kapitalist. Disse ldasseforskjellene er ildce lenger like tydelige, men forskjellene eksisterer fortsatt, om enn i andre former og utttyldc. Klasseteori kan være provoserende fordi den gjerne forbindes med politisk ideologi, kommunisme og sosialisme, ldassekamp og revolusjon. Dette er imidlertid sjelden hovedfokuset i Idasseforslming. I stedet dreier det seg om å ta tale i, å forldare og forstå hvorfor det finnes systematiske kilder til ulildlet i samfunnet (Allard og Littunen 1962: 87) . Hvorvidt folk flest identifiserer seg med en Idasse, eller i det hele tatt er opptatt av Idasse, trenger derfor ilJce være et hiterium for at IJasseperspektivet og -analysen er viktig. Det argumenteres ofte for at ulikhet i en viss forstand er nødvendig i organiseringen av moderne samfunn. Komplekse sosiale ordninger hever en funksjonell differensiering hvor ulike personer, med forskjellige yrker og kompetanse, kan utfylle hverandre til det beste for samfunnet som helhet. Klasseforslmingen viser imidlertid sin relevans ved blant annet å fokusere - på de sosiale konsekvenser og utfordringer som skapes av slike ulilmetsordninger, selv om dette ofte kan havne i skyggen av den offentlige oppmerksomheten. Når noen føler at de befinner seg på «feil side av gjerdet» og samtidig mangler midlene til å IJau'e over, påvirker det deres livskvalitet (Hurst 2003: l). At vi som samfunnsdeItaleere utfYller hverandre er selvsagt funksjonelt - når en balcer brød, kan en annen være statsminister - men i et IJasseperspektiv handler dette om hvordan utfYllingen er mer eller mindre predisponert gjennom arv av ldasseposisjon, og dermed også av de tilhørende fordelene og ulempene ved dette. Er det for eksempel tilfeldig at Jens Stoltenberg i dag er Norges statsminister, eller har familiebalcgrunnen hans spilt en rolle? Det dreier seg dermed i stor grad om å kunne beshive hvordan mulighetene for å tilegne seg samfunnsmessige goder er ulikt fordelt, og at dette viser til variasjoner av malct- og statusforhold som både årsak og konsekvens av denne ulikheten (Haug 1977: 52).

14

KImse: Begrep, skje/llfl og debatt

Sosial lagdeling og kontroversen om klasse Klassebegrepet viser til at samfunnet er delt inn i sosiale lag, men også til noe mer grunnleggende. Det handler om hvordan systematiske sosiale og økonomiske forskjeller reproduseres på tvers av generasjoner (Crompron 2008: 5-8), hvordan klasser er noe som "finnes» i salnfunnet som en del av den sosiale virkeligheten og som et resultat av ulikhet og urettferdige fordelingsprinsipper (Ahrne et al. 1985: 11). En ldasse kan imidlertid komme til umyld< som virkelighet i mange forskjellige former. Hvordan sosiologien fanger denne virkeligheten avhenger av det teoretiske grunnlaget forskningen hviler på. En vanlig forståelse av ldassebegrepet er knyttet til en generell beskrivelse av materiell ulildlet, hvor aktørene kategoriseres i Idasser etter hvilken tilgang de har til, eller hva de besitter av, for eksempel økonomiske ressurser, eiendom og kvalifikasjoner (utdanning). Men i tillegg til denne mener blant annet Rosemary Crompton (2008) at vi kan identifisere to andre hovedforståelser av klasse. Den ene av disse ligger nært opp tU den brw{en av begrepet som benyttes i dagligtalen, og ser ldasse som en form for prestisje eller status, gjerne gjennom distinksjoner - "hun er i en helt annen ldasse enn meg». Mens den andre forståelsen vektlegger Idasser som faktiske eller potensielle politiske aktører, med en (potensielt) bevisst agenda for samfunnsendring (Crompton 2008: 15-16). Dette er imidlertid bare tre idealrypiske forståelser av begrepet, og de vil ild