Jord- og plantedyrking : grønnsaker og bær 8252923348, 8252923356 [PDF]

Zitiervorschau

o

Ase Breiland Jord- og plantedyrking Grønnsaker og bær

Åse Breiland

Forlagsredaktør: Rita Aanerud

Jord- og plantedyrking

Omslag: Designeriet, Lisbeth Lutnæs

Grønnsaker og bær

Utforming: Setteriet, Hanne Skulstad

Bokmål

Trykkeri: Bunes Trykk

Landbruksforlaget

Boken er satt i Baskerville 11/13

GRØNNSAKER OG BÆR er godkjent av Nasjonalt

FOTO: Åse Breiland .1. 77, 31, 39, 47, 51

læremiddelsenter i september 1998 til bruk i vidergående skole

Arnfinn Nes i'. 46, 61

på studieretning for naturbruk VK II allsidig landbruk i faget

Norsk Landbruk

jord- og plantedyrking. Godkjenningen er knyttet til fastsatt

Elin Brekke 5. 18, 42, 43, 52

læreplan av juni 1995 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Elisabeth Gausemel s. 25, 33

20, 30, 32

Nina Heiberg j. 60

ISBN 82-529-2334-8

Tore Vataker GA-FA, Vestfold s. 38

© Forfatteren og A/S Landbruksforlaget 1998

Jan Tore Larsen VEFI s. 18

Denne boka finnes også på nynorsk.

ISBN 82-529-2335-6

ILLUSTRASJONER: Hermod Karlsen

Landbruksforlaget

Rolfjacobsen 5. 41

Gudmund Balvoll s. 14 Postboks 9303, Gronland

0135 Oslo

Foto side 15 er hentet fra brosjyre om ASA-Lift.

Forord «Grønnsaker og bær» er skrevet for bruk på studieretning naturbruk, VKII allsidig landbruk, i faget jord- og plantedyrking. Det er ett av i alt 6 hefter som til sammen dekker alle læreplanens mål. Heftene er bygget opp over ulike temaer.

1 Grønnsaker og bær Frilandsgrønnsaker, gulrot, kål, løk, matkålrot og jordbær og bringebær

2 Forvekster Gras, belgvekster, grønnforvekster, rotvekster

3 Poteter

4 Jordbruksvekster til frømodning Korn, erter oljevekster, engfrø.

5 Kulturvekster Beskrivelse av kulturvekster i de ulike verdensdelene, og en innføring i prinsipper og metoder for planteforedling

6 Miljø- og ressursplan De fire første heftene tar for seg ulike kulturvekster og dekker mesteparten av mål 1 i læreplanen. Hefte 5 dekker mål 2 og hovedmoment lj, hefte 6 dekker mål 3 og berører også hovedmoment le. Mål 4 er et praktisk rettet mål og kan best nås gjennom prakt­ iske øvelser, men det dekkes også teoretisk under de enkelte vekster, spesielt gjennom arbeidsoppgaver som etterfølger teksten under de forskjellige kulturene og i miljø- og ressursplanen. Når det gjelder mål lg henviser vi til «Dyrking i veksthus», Landbruksforlaget, 1996.

Lykke til med boka! Oslo, november 1998 Landbruksforlaget

Heftene bygger på: «Innføring i landbruk», «Plantedyrking, grunnleggende emner» og INNbøkene «Korn, erter og oljevekster», «Fordyrking» og «Potetdyrking». «Grønnsaker og bær» tar for seg de viktigste kulturvekstene innen grønnsaks- og bærdyrking i Norge. For at omfanget på det totale stoffet ikke skal bli for stort, er det gjort et utvalg av arter, og vi har da valgt å presentere de grønnsaks- og bærslagene som utgjør det største arealet i Norge. Du vil ha den grunnleggende, generelle kunn­ skapen innenfor plantedyrking når du kommer til VKII, og i dette heftet vil du gå grundigere inn på spesielle vekster. Stoffet vil gi deg god innsikt i dyrking av ulike vekster, slik at du skal være istand til selv å kunne sette i gang disse produksjonene etter å ha fullført kurset. Temaene som går igjen under hver vekst er sortsbeskrivelse, plantenes vekst og utvikling, dyrkingsmetodikk, høsting og omsetning. Det er også et avsnitt om alternative dyrkingsmåter under hver vekst. Oppgavene står bak i hvert kapittel. Noen kan løses ved å slå opp i boka og finne svaret, andre betinger at du går ut og gjør egne undersøkelser. I enkelte oppgaver kreves det at du kombinerer kunnskap og gjør egne vurderinger, noe som gir øvelse i å løse helhetlige problemstillinger.

Innhold Gulrot Planlegging av dyrking.......................................... 7 Krav til klima og jord.............................................7 Vekstskifte.................................................................. 7 Valg av sort............................................................... 7 Plantenes oppbygning, vekst og utvikling.... 8 Våronnarbeid...........................................................8 Jordarbeiding............................................................. 8 Gjødsling og kalking............................................... 8 Såing........................................................................... 9 Arbeid i veksttida................................................. 10 Plantevern............................................................... 10 Ugras......................................................................... 10 Skadedyr.................................................................. 11 Sjukdommer........................................................... 12 Generelle tiltak mot soppsjukdommer......... 13 Vanning.................................................................... 13 Delgjødsling............................................................. 13 Alternative dyrkingsmåter................................... 13 Høsting.................................................................... 14 Konservering........................................................... 15 Lagring.................................................................... 15 Oppgaver............................................................... 16

Hodekål Planlegging av dyrking........................................ 16 Krav til klima og jord.......................................... 16 Vekstskifte............................................................... 16 Valg av sort............................................................. 16 Plantenes oppbygning, vekst og utvikling ... 17 Våronnarbeid........................................................ 18 Planteoppal............................................................. 18 Jordarbeiding.......................................................... 19 Gjødsling og kalking............................................ 19 Planting.................................................................... 19

Arbeid i veksttida.................................................20

Ugras......................................................................... 20 Skadedyr.................................................................. 20 Sjukdommer...........................................................23 Vanning.................................................................... 25 Delgjødsling...........................................................25 Alternative dyrkingsmåter................................... 25 Høsting.................................................................... 25 Konservering...........................................................26 Oppgaver............................................................... 26

Kålrot Planlegging av dyrking........................................27 Krav til klima og jord.......................................... 27 Vekstskifte............................................................... 27 Valg av sort............................................................. 27 Plantenes oppbygning, vekst og utvikling... 27 Våronnarbeid........................................................ 28 Jordarbeiding.......................................................... 28 Gjødsling og kalking............................................ 28 Såing/planting........................................................ 29 Arbeid i veksttida................................................. 31 Ugras.........................................................................31 Sjukdommer og skadedyr................................... 31 Vanning.................................................................... 31 Delgjødsling............................................................. 31 Alternative dyrkingsmåter................................... 31 Høsting.................................................................... 32 Konservering.......................................................... 33 Lagring.................................................................... 33 Oppgaver............................................................... 34

Kepaløk Planlegging av dyrking....................................... 35 Krav til klima og jord.......................................... 35 Vekstskifte............................................................... 35 Valg av sort............................................................ 35

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling. . . 36 Våronnarbeid........................................................ 36 Jordarbeiding........................................................... 36 Gjødsling og kalking.............................................36 Såing/setting........................................................... 37 Setting av løk........................................................... 37 Arbeid i veksttida................................................. 38 Ugras......................................................................... 38 Sjukdommer........................................................... 39 Skadedyr.................................................................. 40 Vanning.................................................................... 41 Delgjodsling............................................................. 41 Alternative dyrkingsmåter................................... 41 Høsting.................................................................... 42 Konservering........................................................... 42 Tørking og lagring................................................. 43 Oppgaver............................................................... 44

Jordbær Planlegging av dyrking........................................ 45 Krav til klima og jord.......................................... 45 Vekstskifte............................................................... 45 Valg av sort............................................................. 45 Plantenes oppbygning, vekst og utvikling. . . 46 Etablering av plantefelt........................................ 46 Gjødsling og kalking.............................................46 Planting.................................................................... 46 Plantetid.................................................................... 47 Dyrkingsmåter........................................................ 47 Arbeid i bæreåra....................................................48 Ugras......................................................................... 48 Skadedyr.................................................................. 47 Sjukdommer...........................................................50 Vanning.................................................................... 50 Gjødsling i bæreåra............................................... 51 Alternative dyrkingsmåter................................... 51

Høsting.....................................................................52 Konservering........................................................... 53 Oppgaver................................................................ 53

Bringebær Planlegging av dyrking........................................ 54 Krav til klima og jord.......................................... 54 Vekstskifte................................................................ 54 Valg av sort............................................................. 54 Plantenes oppbygning, vekst og utvikling. . . 55 Etablering av plantefelt........................................ 56 Gjødsling og kalking.............................................56 Jordarbeiding........................................................... 56 Planting.................................................................... 56 Arbeid i bæreåra.................................................... 57 Ugras......................................................................... 57 Skadedyr.................................................................. 57 Sjukdommer........................................................... 58 Skjæring.................................................................. 59 Oppstøtting............................................. 59 Vanning.................................................................... 60 Delgjodsling........................................................... 60 Alternative dyrkingsmåter................................... 61 Høsting.................................................................... 62 Konservering........................................................... 62 Oppgaver................................................................ 62

Omsetning og økonomi Omsetning og omsetningsledd..........................63 Økonomi.................................................................. 63 Vedlegg I Skadedyr og sjukdommer i grønnsaker og bær. Norske og latinske navn................ 66 Vedlegg II Litteratur og kilder, grønnsaker og bær. . 67

Gulrot Planlegging av dyrking Krav til klima og jord Gulrot er den grønnsaken som det dyrkes mest av i Norge, hele 11000 dekar. Vestfold og Hedmark har store gulrotareal. Vi kan dyrke gulrot over det meste av landet. Tidligproduksjon av gulrot krever et klima med tidlig vår. Kunstig vanning er nødvendig der det ikke kommer nok nedbør om ettersommeren og høsten. I djup og porøs jord utvikler gulrota ei lang og fin rot. Sand- eller siltjord er godt egnet til gulrotdyrking. Det samme er myrjord. For stort leirinnhold i jorda kan gi problem med skorpedanning under spiring og vanske­ lige høsteforhold. Mye stein i jorda gjør maskinopptak vanskelig. Gulrottene kan også få mye forgreininger og dårlig form på slik jord. Jorda må være godt drenert.

Vekstskifte Godt vekstskifte er helt nødvendig, særlig dersom du skal dyrke gulrot til lagring. Det bør gå seks-sju år mellom hvert år du dyrker gulrot på en åker. Da kan du unngå store angrep av soppsjukdommer som ødelegger gulrøttenes lagringsevne. Tre-fire års vekstskifte er nok dersom gulrottene ikke skal lagres over lang tid. Et godt plan­ lagt vekstskifte vil gi enklere ugraskamp i gulrotkulturen. Korn og eng er fine forkulturer for gulrot. Løk og potet går også bra. Unngå andre grønnsaker av skjermplantefamilien i vekstskiftet. Gulrot med blomst og rotøyne

Valg av sort Ved valg av sort er det viktig å ta hensyn til flere ting. Hvor lang veksttid har sorten? Er motstandskraften mot sjukdommer god? Holder bladverket til høsting med maskin? Eller hvis du skal høste med hand; er bladverket lett å knekke av? Tåler sorten litt ujevne vekstvilkår? Vil den brekke og sprekke ved sortering og pakking? Smaker den godt? Gir den god avling av jevnt store røtter? Ta hensyn til de tingene som er viktigst for din gulrotproduksjon. Forbrukeren stiller også krav. For pakking i 1 kg's poser vil ei sylindrisk og glatt rot som er avrundet i formen, presentere seg bra. De mest brukte gulrotsortene i dag er hybridsorter fra Nederland. «Napoli» er mye brukt for tidligproduksjon. For høstsalg og lagring er «Panther», «Yukon» og «Newburg» gode. Den siste blir også brukt til konservdyrking. Ellers har gjerne fabrikkene bestemte sorter de ønsker til sin produksjon. Utvalget av gulrotsorter er stort, og nye og bedre sorter kommer stadig. Den lokale forsøksringen og frøfirmaene kan gi nyttig hjelp ved valg av gulrotsort.

8

Våronnarbeid

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling gulrot (Daucus carota L.spp sativus)

Gulrot er ei toårig plante som horer til skjermplantefamilien. Første året utvikler den ei stor og fyldig rot og en bladrosett. Blir den ikke høstet, vil den blomstre og gi frø året etter. Utenpå gulrota kan du se loddrette rader med rotøyne. Fra disse utvikles det røtter hvis gul­ rota får vekststans på grunn av insektangrep, tørke eller liknende, og vi får det som kalles «skjeggete» gulrotter. Gulrota har et djupt og forgreina rotsystem, slik at den kan ta opp næring og vann fra djupe jordlag dersom den får utvikle seg. Hvis hovedrota stoppes i veksten av stein, plogsåle eller en kraftig vekststans, kan vi få greinete eller krokete røtter. Gulrot har relativt små frø som spirer seint. Ved 15 °C tar det cirka ti dager før gulrot spirer. Gulrotplanta vokser seint i starten, men øker mye i vekt på ettersommeren.

i_____ i

7 mm

Gulrotfrø

Våronnarbeid Jordarbeiding Ei god, djup jordarbeiding er viktig for gulrota. Det er lurt å bruke faste kjørespor ved jordarbeiding om våren, slik at du unngår kjøreskader på jorda der gulrottene skal vokse. Mange bruker ei harv med djupe tinder eller bedfres før såing. Den legger da samtidig opp ei seng som er et godt såbed.

Gjødsling og kalking Gulrot har et moderat næringskrav. Den trenger lite nitrogen, men noe mer kalium enn andre vekster. Næringsbehovet er om lag 5-10 kg N/daa, 5-7 kg P/daa og 12-16 kg K/daa. Gulrot må også ha 100-200 g bor hvert år. Dyrkes gulrot på myijord, kan det ofte være unødvendig å gjødsle med N. Da blir nitrogen frigjort fra det organ-

9

Våronnarbeid

iske materialet i jorda. På lett sandjord kan det være nødvendig å gi mer N og K enn det som er normen. Men for mye N-gjødsling gir kvalitetsproblem og ikke økt avling. Det er riktig å dele gjødslinga til gulrot med en grunngjødsling om våren og en eller to delgjødslinger i vekstsesongen. Særlig viktig er dette på lett jord. Da er gjødsla i jorda når gulrottene trenger det mest, og næringsstoff vaskes ikke ut. På lett jord kan gulrotspirene bli skadet av for mye handelsgjødsel i jorda om våren. Det er riktig å bruke klorfri gjødsel på slik jord. Ved valg av gjødseltype og -mengde må du ta hensyn til jordprøver og tidligere vekst på arealet. Bor kan gis som Solubor eller Boraks. Du kan gjerne bruke husdyrgjødsel til gulrot. Det er viktig at den er godt omdannet og blandes godt inn i jorda, slik at du unngår skader på spirene. Gulrot liker ei jord med pH mellom 5,5 og 6,5. For lav pH kan gi veksthemming og mangel på enkelte mikronæringsstoff. Høy pH gir ofte problem med flatskurv, særlig på lett jord. Kalk ikke jorda det året du skal dyrke gulrotter.

Såing Det er vanligst å dyrke gulrotter med tre doble rader på seng. Men flere enkle rader på seng eller dyrking på drill blir også brukt. Dyrking på drill er nødvendig der jorda ellers ikke blir djup nok eller mye nedbør kan gi drukning. Dyrking på drill gir noe mindre avling. Ved tidligproduksjon sås det i grop med plastdekking. Det finnes flere ulike såmaskiner til gulrot. Ettfrøsåmaskiner gir et godt resultat og sikrer jevn oppspiring. Det er viktig for å få god avling. Stor såavstand gir tidlig og stor rot. Mindre såavstand krever lengre veksttid, men kan gi stor avling. Ønsket plantetall for gulrot til konsum under gode vekstforhold er 90-110 planter per kvadratmeter.

Spireprosenten til frøet står oppgitt på frøpakka. Spiring i åkeren er ofte noe mindre enn dette, 65-75 % feltspiring er ikke uvanlig. Dette må du ta hensyn til ved utregning av såfrømengde. Ved plast­ dekking er spireprosenten høyere. Størrelsen på frøet er ikke så vesentlig, men den bør være jevn. Du kan bruke både naturfrø og

10

Arbeid i veksttida

pillert frø. Det pillerte frøet er blitt bakt inn i en leirmasse og formet helt rundt. Det gjør frøet dyrere, men gir ofte godt såresultat. I denne leirmassen er det også tilsatt soppmiddel og av og til insektmiddel, som skal verne gulrota mot skadegjørere de første ukene etter såing. Naturfrø er også beiset med soppmiddel dersom ikke annet er oppgitt. Anbefalt sådjupn er 1,5-2,0 cm. På skorpeutsatt jord, under plast og på myr med gode fuktighetsforhold kan du så djupere. På lett og tørr jord kan det være riktig å så 2,5-3,0 cm djupt.

Aktuelle såmengder for ulike dyrkingsmåter er oppgitt i tabellen under.

Tabell 1. Anbefalte såmengder i gulrot. (Kilde: Arne Gillund, N0RGR0)

Såmengde frø pr. daa

Ant. Frø/piLLer pr. Løpemeter*

Ønsket plante pr. Løpemeter*

90.000-150.000

60-90

50-65

60.000-90.000

50-60

30-50

Gulrot til konsum, seint

opptak Gulrot til konsum, tidlig

opptak

* ved 3 rader og 1800-2000 meter rad pr. dekar.

Arbeid i veksttida Plantevern Ugras, skadedyr og sjukdommer kan ødelegge mye av gulrotavlinga. Kjennskap til skadegjørerne og forebyggende tiltak mot skade er viktig, i tillegg til direkte bekjempelse. Det viktigste er nevnt her, og du kan finne mer informasjon om dette blant annet i småskrift 1/93 «Plantevern i gulrot», som er utgitt av SFFL.

Ugras

Gulrotblad etter angrep av gulrotsuger

Gulrot konkurrerer dårlig med ugraset. Derfor er det viktig med god ugrasbekjempelse i gulrot. Det må ikke være flerårig ugras der du skal dyrke gulrot. Bruk år med korn, gras og potet i vekstskiftet for å bekjempe disse. Mot frøugras har vi flere aktuelle metoder. Radrensing er aktuelt, enten med tradisjonelt radrenseutstyr eller radbørster. Slik behandling må du gjenta flere ganger i vekst­ sesongen. Det er viktig ikke å radrense for tidlig og for nært gulrotradene slik at du forstyrrer veksten på rota. Flamming av ugras er aktuelt før såing og før gulrota spirer. (Du finner mer om dette under alternative dyrkingsmåter.)

11

Arbeid i veksttida

Bruk av kjemiske plantevernmiddel mot ugraset er vanligst, og gir minst arbeid og kostnader. Det finnes flere ulike middel mot frøugras og kveke. Noen middel virker bare gjennom blada på ugras som har spirt. De må brukes etter at ugraset har spirt, men før gulrottene spirer. Da får gulrottene et «forsprang» i forhold til ugraset. Mot ugras som spirer seinere kan vi bruke ugrasmiddel som virker både gjennom blad og rotter. De hindrer også nytt ugras i å spire. Det er svært viktig å bekjempe ugraset mens det er smått, helst på frøbladstadiet. Da kan du bruke svært små doser av kjemiske middel som også gulrota tåler. Når ugraset blir større, kan det være umulig å bli kvitt. Det er aktuelt med flere sprøytinger med små doser. Dosene må tilpasses jordtypen. Bruk størst dose på myrjord og minst på lett sand­ jord. Se også «Plantevern - kjemiske og biologiske midler» for detaljer om ulike middel. Det er nødvendig å luke i radene dersom du baserer deg på mye radrensing. Det kan også være nødvendig hvis du har problemugras eller ugraset har blitt for stort. En gulrotåker full av ugras vil ikke gi brukbart resultat. Limfelle satt opp i gulrotåker

Skadedyr Gulrotsuger og gulrotflue er de viktigste skadedyra i gulrot, og de blir omtalt her. I tillegg kan håra engtege og jordflylarver gjøre skade enkelte steder enkelte år. Gulrotsuger angriper gulrota på forsommeren. Den suger på blada og skiller ut ei gift med spyttet. Det fører til at gulrotblada kruser seg. Gulrotsugeren har bare en generasjon i året. Den gjør størst skade i varmt vær, gjerne i begynnelsen av juni. Men angrepet kan også fort­ sette noe utover sommeren. Skaden er størst dersom angrepet kommer når gulrotplanta bare har frøblad eller et par varige blad. Da kan veksten stoppe helt opp. Gulrotsugeren er avhengig av gran for å overvintre. På Jæren og i andre distrikt med svært lite gran er derfor ikke gulrotsugeren noe problem. Dekking med plast eller fiberduk (tett!) på forsommeren vil hindre angrep. Tidlig såing vil også gi planter som er mindre utsatte for skade når gulrotsugeren angriper. Sprøyting med et insektmiddel en-fire ganger, avhengig av angrepsstyrken og været, kan da være nødvendig. Gulrotflue har 6-7 mm lange gulhvite larver som gnager ganger i gulrottene. Små gulrotter dør raskt av et angrep, mens større rotter får gult og vissent bladverk og stopper i veksten. Gulrotflua har to generasjoner i året i de sørlige strøka av landet, ellers bare en. Flua svermer i åkrene og legger egg i slutten av mai/begynnelsen av juni. Tidspunktet vil variere fra distrikt til distrikt. Det er utviklet en metode for å varsle sverming og angrep av gulrotflue. Til det brukes gule limfeller som plasseres ut i åkeren litt før vi venter sverming. Antall fluer som fanges i fellene hver uke, vil avgjøre om kjemisk bekjempelse er økonomisk lønnsomt. Fire-fem fluer per felle og uke er vanlig skadeterskel. Gulrotflua angriper helst fra kantene av åkeren. En firkanta åker vil derfor få mindre angrep enn en lang og smal åker. Skog og annet le rundt åkeren vil også øke sjansene for angrep.

12

Arbeid i veksttida

Sjukdommer Det er flere sjukdommer som er vanlige i gulrot. De fleste er først og fremst et problem ved lagring, og kan da gi store tap.

Gropflekk er algesopper som angriper gulrottene i vekstsesongen. Det utvikles små groper i overflata av gulrota som er dekket av et tynt lag med overhud. Overhuden har lett for å sprekke opp, og det blir små sår. Under lagring og omsetning har andre soppsjukdommer lett for å angripe i disse gropene, slik at skaden blir større. Tett, pakket jord, for kraftig gjødsling og dårlig vekst­ skifte fører til angrep av gropflekk. Klosopp er en jordboende sopp som gir svart, porøs og saftig råte som kan gå djupt inn i gulrota utover i lagringssesongen. Den angriper rottene i åkeren eller på lager. Smitten sprer seg ikke fra rot til rot på lageret, men kan utvikles videre der, særlig ved høy temper­ atur. Smitten kan overleve på planter i skjermplantefamilien og på ulike ugrasarter som for eksempel åkerstemor.

Symptom på gropflekk

Gulrothvitflekk er en jordboende sopp som gir flekker med et gulhvitt mycel på rottene. Sjukdommen ses ofte ikke før seint i lagringssesongen. Den utvikler seg på rottene sjøl om Symptom på klosopp det er kaldt på lageret. Gulrothvitflekk kan spre seg fra rot til rot, og med jord og planterester. Soppen kan også overleve i treverk, Den samme sjukdommen angriper hodekål.

Gråskimmel er en svært vanlig soppsjukdom på mange hagebruksvekster, og den angriper også gulrot. Det skjer særlig dersom gulrot visner litt på lager. Da dannes et hvitt eller gråaktig mycel og seinere svarte, litt mindre hvileknoller. Bruk av plastforing i lagringskassene for gulrot hindrer uttørking og store angrep av gråskimmel. Storknolla råtesopp utvikles særlig dersom det er for varmt på lageret. Gulrota får hvitt mycel, og etter hvert dannes svarte, store, bønneforma hvileknoller. Råten sprer seg fra rot til rot på lager og kan lage hele «reir» i ei gulrotkasse med bløte og slimete gulrotter. Hardt angrepne gulrotter vil gå helt i oppløsning. For denne sjukdommen er det særlig viktig at gulrottene lagres kaldt. Soppen er jordboende og kan spres med planterester. Den kan angripe de fleste grønnsakkulturer, samt potet og oljevekster, men ikke gras og kom.

Flatskurv er en bakterie som finnes i all slags jord. Den kan angripe både potet, gulrot, kålrot og andre rotvekster, særlig ved høy pH på løs jord. Gulrot som er angrepet får litt avlange vorteliknende forhøyninger eller korkdekte nedsenkninger på tvers av rota. For å hindre et stort angrep av flatskurv, kan du holde jorda jevnt fuktig i to-tre uker fra gulrota er 2 mm i diameter og har startet danning av fjerde varige blad.

Generelle tiltak mot soppsjukdommer Godt vekstskifte er det viktigste forebyggende tiltaket mot mange sjukdommer. Det er også viktig at gulrottene blir godt avbladet og minst mulig skadet under høsting og sortering. I tillegg må de kjøles raskt ned og lagres kaldt. Frøet er som regel beiset med et sopp­ middel eller flere. I tillegg kan det hjelpe å sprøyte med et kjemisk soppmiddel mot sjukdommer en til flere ganger på ettersommeren. (Se «Plantevern - kjemiske og biologiske midler»).

Vanning Det er viktig at gulrotfrøet får nok fuktighet når det skal spire. Dersom jorda tørker opp og det ikke kommer regn, kan det være nødvendig å vanne. Flere vanninger med lite vann og få dagers mellomrom er da det beste. Etter spiring trenger gulrot lite vann i en periode. Først når bladverket dekker radene og gulrota begynner å legge på seg, er det stort behov for vann. Da kan vanning være nødvendig. Vanning kan også brukes som et tiltak mot angrep av flatskurv og j or dfly larver.

Delgjodsling Delgjodsling med N, og i noen tilfeller K, er vanlig når vi dyrker gulrot. Dersom du gir lite grunngjødsling på lett jord, kan en delgjødsling når gulrota er på tynningsstadiet med to-tre varige blad være nødvendig. Utpå ettersommeren, når gulrota begynner å legge på seg for alvor, kan det også være behov for delgjodsling.

Alternative dyrkingsmåter Ved økologisk dyrking av gulrot er det forhold du må ta spesielt hensyn til. Regelverket for økologiske landbruksprodukter setter blant annet krav til bruk av ubeisa frø. Slikt frø må du bestille i god tid. Bruk sorter som er sterke mot sjukdommer. I økologisk dyrking er godt vekstskifte spesielt viktig. Gulrot er en middels krevende vekst, og du kan derfor dyrke den etter en mer næringskrevende kultur i skiftet. Vekstskiftet må du planlegge slik at du dyrker gulrot det året det er minst ugras i skiftet. Godt vekstskifte forebygger også lagersjukdommer. Som gjødsel bruker du kompost og/eller hus­ dyrgjødsel. Begge deler må være godt kompostert så du unngår skade i spiring og på unge røtter.

14

Høsting

I tillegg til å ha et fornuftig vekstskifte, må du også flamme mot ugras før gulrota spirer, og radrense flere ganger i løpet av sommeren. Luking i raden er dg nødvendig minst en gang. For å utnytte flamming maksimalt i gulrot bør du lage et godt såbed så tidlig som mulig om våren. Det skal ligge et par uker før du sår direkte uten mer jor­ darbeiding. Flamming rett før gulrota spirer vil da drepe mange ugrasplanter, og du holder åkeren fri for ugras lenger. Denne metoden kalles bruk av falskt såbed. Det er lurt å bruke litt større såfrømengder når du skal bruke denne metoden. For flamming finnes både handtrukket og traktromontert utstyr. I økologisk gulrotdyrking er det viktig å gjennomføre forebyggende tiltak mot både sjuk­ dommer og skadedyr som beskrevet i avsnittene om dette. Mot skad­ edyr er ikke forebyggende tiltak nok, og dekking med fiberduk i den tida insektene angriper er nødvendig. Bruk limfeller for å følge med på gulrotfluas sverming.

Høsting Tidlige gulrotter selges i bunter å ti stykker med gras på. Det er vanlig å plukkhøste for hand. Det er viktig å unngå uttørking før vasking og i omsetning. Seinere i sesongen engangshøstes gulrotåkrene. Både høsting med maskin og for hand er vanlig. Maskinhøsting går fortere, men er også kostbart. Toppløfter er mest brukt som høstemaskin.

Skjematisk tegning av gulrotopptaking. Se bildet neste side.

Ved handhøsting løsner du gulrottene med en planteløfter først. Blada brytes av og gulrottene legges i plastfora kasser. For langtidslagring vil handhøsting ofte gi et bedre resultat fordi røttene skades mindre og du kan lettere sortere ut dårlige røtter ved hosting. Etter hosting er det svært viktig å kjøle ned gulrottene så fort som mulig.

15

Konservering og lagring

Konservering Ved dyrking til konserv bruker vi sorter som har jevn indre farge og gir god avling. Fabrikkene styrer ofte både sortsvalg og mye av dyrkinga og høstinga. Avlinga blir levert om høsten, slik at lang lagring er unødvendig.

Lagring Gulrot bør du lagre på kjølelager ved 0 °C og en relativ luftfuktighet på 95-100 %. Plastforing av lagringskassene hindrer uttørking. Du må stikke seks-åtte små hull i plastforinga i bunn og topp av kassene for å unngå at gulrottene kveles.

Oppgaver 1 Hva betyr «faste kjørespor», og hvorfor er det så viktig i gul-

rotdyrking? 2 Hvilke tiltak kan vi gjennomføre for å forebygge angrep av

lagersjukdommer i gulrot? 3 Tenk deg at lokalavisa har et bilde av ei gulrot som har delt seg i to og er krokete. Hvordan tror du forholda på voksestedet har vært? 4 Gjør greie for hva som menes med falskt såbed. 5 Finn ut hvordan gulrot reagerer hvis den får for lite bor. 6 Bruk en frøkatalog. Finn ut hvilke gulrotsorter som passer best

å bruke på skolen. Regn ut hvor mye frø som trengs til 8 dekar

gulrot. 7 Sett opp en plan for ugrasbekjempelse

i skolens åker. 8 Sjekk limfeller som har stått ute i en

gulrotåker. Klarer du å kjenne igjen gulrotflua blant alle de andre insek­ tene?

Høsting av gulrot med Asa Lift

Hodekål Planlegging av dyrking Krav til klima og jord Hodekål er tradisjonelt en viktig grønnsak i Norge. I 1996 ble det dyrket om lag 8000 daa av den her i landet. Halvparten var sommerkål og halvparten høst-/vinterkål. Forbruket av hodekål har gått noe tilbake de siste åra fordi spisevanene våre har forandret seg. Vi spiser mindre tunge grønnsaker som hodekål og kålrot, og mer salatgrønnsaker. Hodekål stiller ikke strenge krav til jordtype. Men for å dyrke tidligkål må du ha ei varm, lett jord som tørker tidlig opp om våren. Høst- og vinterkålen blir som oftest dyrket på tyngre mer leirholdig jord. Hodekål kan dyrkes over det meste av landet dersom du velger en sort som er tilpasset lengden på vekstsesongen.

Vekstskifte Et vekstskifte med seks-åtte år mellom hver gang du dyrker hodekål, eller andre korsblomstra vekster, er det beste. Da kan du klare å holde smittenivået på sjukdommen klumprot nede. Vekstskifte med korn er gunstig i ugraskampen, og dessuten har kålen næringsrike planterester som kan komme komet til gode året etter.

Valg av sort Det finnes svært mange hodekålsorter. De har ulike krav til lengde på vekstsesongen, fra 45 til 160 vekstdøgn. Vekstdøgn er antall døgn fra planting til høsting. De tidligste sortene er løsere i hodet og sitter lavere på stilken enn de seinere. De er sprø og saftfulle, men visner fort, og du må derfor omsette dem raskt. Seine sorter er faste og blir derfor gjerne tunge. De seineste sortene har lengre indre stilk enn tidligere sorter. De kan lagres lenge. Sortene har ulike krav til planteavstand. Motstandsevnen mot ulike sjukdommer som klumprot, og angrep av kålflue kan variere litt. Det er det viktig å ta hensyn til ved valg av sort. Også krav til gjødsling kan variere mellom sortene. Hybridsorter er mye brukt. De blir ofte veldig ensarta og høsteferdige samtidig. Det er en fordel ved dyrking på hosten og til lagring. Men om sommeren kan det være en ulempe, fordi det da blir vanskelig å plukkhøste. Velg en sort som er lett å hoste og ikke har for mange frie blad rundt hodet. Kålhodene må ikke bli for store dersom du skal selge dem til konsum.

17

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling

Øverst: Snitt gjennom hodet av tidlig kålsort

Nederst:Snitt gjennom hodet av sein kålsort

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling Hodekål (Brassica olereaca L. var. capitata L.)

Hodekål er ei toårig plante i korsblomstfamilien. Den danner nor­ malt blomst andre året. Planta har et kraftig og djuptgående rotsystem. Sjølve hodet består av ustilka blad som bøyer seg over vekstpunktet på kålplanta. Nederst på stengelen har kålplanta stilka blad. Tidlige sorter har færre slike løse blad under hodet enn seine. Mangel på lys gjør at blad inne i kålen har en hvit eller gulaktig farge. Fiolettfargen i rødkål skyldes antocyanin i cellesafta. Også hvitkål har litt av dette fargestoffet. Det kan komme tydeligere fram dersom kålen lider av næringsmangel, tørke, ekstrem temperatur, sollys eller skader. Hodekål er sterk mot frost. For ei kort tid tåler den temperaturer helt ned mot -10 °C. Optimal veksttemperatur er 15-20 °C. Ved høye temperaturer om sommeren (20-25 °C), kan det gå lang tid før hodedanning skjer. Ved dyrking under plast og i ekstremt varme sommere, kan det være et problem. Kålplantene danner da seinere hoder, og hodene blir løse. Du kan få sprekking av kålhodene på faste hoder som har kommet langt i utvikling, eller når det blir gode vekstvilkår etter en lengre periode med dårlig vekst. Dersom kålplantene får lave temperaturer i lengre tid (fem-seks uker) vil de gå i stokk. 4-8 °C er den mest virksomme temperaturen, men tem­ peraturer opp til 12-13 °C vil fremme stokkrenning.

18

Våronnarbeid

Våronnarbeid Planteoppal All kål blir plantet. Plantene kan du lage sjøl, eller du kan kjøpe plantene hos en spesialisert småplanteprodusent. Det siste blir mer og mer vanlig. Det er ulike former for oppal. Her beskriver vi bare den vanligste. Boka «Grønsakdyrking på friland» av Gudmund Balvoll beskriver flere andre metoder.

Sålinje for pluggbrett

Pluggbrett med planter klare til utplanting

Metoden med å så direkte i pluggbrett eller torvblokk er vanligst i dag. Denne metoden kan du ta i bruk uten store investeringskost­ nader. Oppal foregår i plast- eller veksthus tidlig om våren, men kan ved seinere såing også foregå ute på en lun plass med dekking av fiberduk eller hullplast. Arbeidet med fylling av torv og såing kan du mekanisere i større eller mindre grad etter behov. Det er viktig å ha godt reinhold i oppalet for å unngå smitte av klumprot og alge­ sopper. Bruk ny veksttorv ved såing, og reingjør brett ved vasking eller varmedesinfisering etter bruk. Unngå direkte kontakt mellom jord og pluggbrett. Etter såing kan bretta stå oppstablet i mørke to-fire dager i et arbeidsrom ved 15-20 °C. Straks spirene bryter frøskallet må du sette bretta utover slik at de får lys. Temperaturen under oppalet bør være 13-18 °C, avhengig av lysforholda. Lav temperatur og mye lys gir kompakte og fine planter, men det tar lengre tid å få plantene klare til utplanting enn ved litt høyere temperatur. Høy temperatur, 20-30 °C i ett døgn, med 1-1U ukes mellomrom vil redusere faren for stokkrenning. Dette er viktig å passe på under oppal av kålplanter. Det er vanlig å bruke gjødslet torv til oppal, men plantene må også få tilført næring i underveis i oppalet. Før utplanting bør

19

Våronnarbeid

plantene få godt med næring, og de bør herdes i to-tre dager for å venne seg til uteklimaet. Dersom du må utsette plantinga, er det bedre å sette kålplantene på kjølerom ved 2 °C, framfor å holde

veksten tilbake på andre måter. Det kan være aktuelt med plantevern under oppalet. Frøet bør være beisa mot rotbrann og frøoverførte sjukdommer med et allsidig soppmiddel. Det er ofte gjort når vi kjøper frøet. Ved oppal ute eller i utett plasthus kan det komme skadedyrangrep. Dekking med fiberduk er et godt middel mot engtege og andre skadedyr. Følg med, og sprøyt bare dersom det er nødvendig. Det er også viktig å følge med på om sopp angriper bladverket under oppal. Sørg for at blad­ verket tørker opp med jevne mellomrom. Rett før planting er det vanlig å påføre et granulat på bretta for å forebygge angrep av kålflue.

Jordarbeiding Vanlig jordarbeiding med harving er fint før planting av hodekål. Enkelte bruker faste kjørespor og fres før planting.

Gjødsling og kalking Hodekål er en næringskrevende vekst som samtidig har god evne til å tappe jorda for næring. Næringsbehovet er 20-30 kg N, 3-4 kg P og 20-25 kg K. Dette bør du tilføre i flere omganger for å unngå utvasking, og slik at næringa er tilgjengelig når plantene trenger den. Det er vanlig å gi all P og K i grunngjødsling og delgjødsle med N eller eventuelt N og K. Det er spesielt viktig å ta hensyn til jordarten ved planlegging av gjødsling til kål. På ei lett jord med tidligkål er det viktig å få rask vekst, men for sterk nitrogengjødsling kan gi bladrandskade og sprekking i utsatte sorter. I vinterkål er det vanlig å delgjødsle i juni og så seint i juli som det er mulig å kjøre i åkeren. En del bruker radgjødsling ved planting i tillegg til breigjødsling. Hodekål liker pH på 6 til 6,5. Det er en fordel å kalke det året du dyrker kål dersom du har et allsidig vekstskifte. Ensidig kål dyrking og sterk kalking mot klumprot er beskrevet i avsnittet om klumprot.

Planting Tidligkål planter du i grop. Vanligst er det med to rader mellom traktorhjula, 50 cm radavstand og 35 cm planteavstand. Seinere hodekål blir plantet på flatt land med 65 cm radavstand eller 50-55 cm radav­ stand og tre rader mellom traktorhjula. Det gir god plassutnytting. Planteavstanden må du variere etter sort og veksttid. Dess tettere du planter, dess mindre blir kålhodene og dess lengre veksttid trenger de. Til planting er det vanlig å bruke plantemaskin. Det er ulike typer i handelen. Kvaliteten på plantearbeidet, rask planting og god arbeidsstilling for planterne er viktige hensyn å ta ved valg av plante­ maskin. Jorda bør være fuktig ved planting. Er det tørt, er det svært viktig å vanne etter planting.

20

Arbeid i veksttida

Planting av kål

Arbeid i veksttida Ugras Hodekål dekker åkeren godt, særlig utover i vekstsesongen, og konkurrerer derfor godt mot ugraset. Ugrasbekjempelse er likevel viktig. Flerårig rotugras som kveke bør det helst ikke være i åkeren, men du kan bekjempe det kjemisk før planting, etter høsting eller i vekstsesongen for høst- og vinterkål. Mot frøugras er det godkjent tre kjemiske middel nå. Det vil være nyttig å sprøyte med jordherbicid rett etter planting, dersom moldinnholdet ikke er stort. Det er også aktuelt å dele dosen og sprøyte to ganger hvis det er mye ugras. Bruk bladherbicid seinere. Radrensing er aktuelt i hodekål og vil ha god effekt. Radrens før ugraset har blitt for stort og gjerne flere ganger fram til kålplantene er så store at de dekker. Hamming mot ugras er også aktuelt i hodekål. (Se alternative dyrkingsmåter.) Etter høsting bør du arbeide jorda, ved pløying eller skålharving. Det hindrer frøavl av ugraset, og du tar bedre vare på næringstoff i planterestene.

Skadedyr Mange ulike skadedyr angriper kålvekster. De viktigst er omtalt her. En grundigere beskrivelse kan du finne i småskrift 7/94 «Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker » eller i boka «Grønsakdyrking på friland» av Gudmund Balvoll.

Lita og stor kålflue er de viktigste skadedyra i kålvekster her i lan­ det. Mange steder angriper både lita og stor kålflue hvert år. De er nokså like på mange måter. Stor kålflue er litt større og har bare en generasjon i året. Lita kålflue har de fleste steder to generasjoner i året. Begge legger egg i jordoverflata eller ved rothalsen av kålplantene. De nyklekte larvene søker nedover i jorda. De gulhvite,

21

Skadedyr

Kål angrepet av kålflue

Kålrot angrepet av kålflue

cirka 1 cm lange larvene gjør skade ved å gnage på røttene. Råte kan angripe i dette gnaget. I kålrot gjør særlig stor kålflue mye skade ved å gnage seg langt inn i rota. Kålfluene overvintrer som mørkebrune og tønneforma pupper i jorda. Vekstskifte over lengre avstander kan derfor redusere angrep noe. Kraftige planter tåler angrep bedre, og stadig vanning kan gi hosteferdig kål, sjøl om den er litt angrepet. Bruk av godt festet, tett fiberduk vil hindre angrep, forutsatt vekst­ skifte. Kjemisk bekjempelse er den viktigste måten å redusere skaden av stor og lita kålflue på. Det er ulike middel og framgangsmåter for bekjempelse. (Se «Plantevern - kjemiske og biologiske midler».)

Av nepejordlopper er det flere arter som angriper kålvekster. De flyr inn i åkeren i den første varmeperioden om våren med over 20 °C. Der gnager de på blada til kålvekstene, særlig froblada. De kan også angripe før plantene spirer, slik at det ser ut som om åkeren har spirt dårlig. Kraftige planter med varige blad tåler et angrep bedre, og det er derfor lurt å plante eller så tidlig. Fiberduk vil også beskytte mot angrep hvis du legger den på om våren før innflyging. Frøbeising eller sprøyting ved oppspiring er kjemiske bekjempelsesmetoder.

Håra engtege er et vanskelig skadedyr enkelte år i visse strøk, særlig på indre Østlandet. De flyr inn i åkrene når temperaturen går over 17 °C om våren. De voksne tegene suger i vekstpunktet på plantene og ødelegger dette, slik at hodekålen får masse småhoder og kålrota mange bladfester. I hodekål vil det lønne seg å gå over åkeren og fjerne disse hvis angrepet er større enn 10 °/o. Store og kraftige planter i god vekst er et forebyggende tiltak. I sådd kålrot kan en utsette tynning til det verste angrepet er over. Dekking med fiberduk er aktuelt. Kjemisk bekjempelse gir sjelden fullgod effekt fordi det stadig flyr nye teger inn i åkeren.

22

Skadedyr

Larve av kålmøll

Kålmøll finnes over hele landet, men har enkelte herjingsår som den gjør stor skade. De grønne, sigarforma larvene gnager da vindusgnag i blada på kålvekster. Kålmøll kan ha flere generasjoner i løpet av en tørr og varm sommer.

Larve av kålfly

Kålfly angriper kålvekster i Sør-Norge. De har store, tykke larver som er grønne som unge, seinere mer brunlige. Larvene gnager på blada og kan etter hvert gnage seg inn i kålhodene hvor de gjør stor skade. De etterlater seg mye ekskrementer og griser til.

Larve av liten

kålsommerfugl

Liten kålsommerfugi har grønne larver med litt fløyelsaktig utseende. De kan gjøre en del skade på kålplantene fra begynnelsen av juli ved å gnage seg inn i hodet. De voksne sommerfuglene kan du se sverme i kålåkrene. De er hvite med svarte flekker på vingene og har et vingespenn på 4-4,5 cm.

Larve av stor

kålsommerfugl

Hos stor kålsommerfugl likner den voksne sommerfuglen på liten kålsommerfugl, men den er noe større. Larvene er gulgrønne med svarte flekker og svarte hår, og de kan ha lokale herjmger. Da snauspiser de blada så bare bladnervene står tilbake. Som regel kommer angrepet seint i vekstsesongen og bare de ytterste blada blir angrepet. Bekjempelse er sjelden nødvendig.

23

Sjukdommer

For de andre sommerfuglartene som er beskrevet her, kan bekjemp­ else være nødvendig. Det må du vurdere ut i fra kjennskap til lokale forhold og erfaringer. Men for at en sprøyting skal være vellykket, må du gjøre den mens larvene er små og lever fritt på bladverket. Aktuelt tidspunkt er fra juli og utover.

Sjukdommer Klumprot er en av de mest skadelige sjukdommene på kålvekster. Planter som er angrepet, får svulstaktige utvekster av ulike størrelser på røttene, og blada gulner og visner etter hvert. Hvilesporer av soppen kan holde seg levedyktig i jorda i minst seks-åtte år. Sjukdommen kommer inn under «Lov om tiltak mot plantesjuk­ dommer og skadedyr på planter». Vekstskifte på seks-åtte år, der det heller ikke er korsblomstra ugras, hindrer oppformering av soppen. Sterk kalking til pH 7-7,5 vil hindre hvilesporene i å spire, men med intensiv kalking følger andre problem. En del kåldyrkere baserer seg på det. De kalker jorda hvert år, gjerne med brent kalk eller halvbrent dolomitt, og bruker jorda til kålvekster stort sett hvert år. Skadedyr og andre sjukdommer kan raskt oppformere seg ved slik dyrking. Det vil også lett bli mangel på mikronæringsstoff som mangan og sink. Ei slik jord vil også være lite egnet til dyrking av vekster som potet og gulrot på grunn av faren for angrep av flatskurv. Det foregår nå resistensforedling mot klumprot, og noen sorter er sterkere enn andre, for eksempel kålrotsorten «Gry». Kjemisk bekjempelse har ikke effekt.

Klumprot

24

Sjukdommer

Phytopthoraråte er en jordboende algesopp som gjør størst skade på lager hos kål og kålrot. Angrepet starter ofte i snittflata eller i sår og sprer seg utover. Den har en fast råte med lutaktig lukt og lys, gråbrun farge med markerte parti. Etter hvert dannes hulrom i det råtne vevet. Vekstskifte er et viktig tiltak mot soppen. Unngå høsting i vått vær og tilsøling av snittflater. Opptørking av snittflatene på kålrot før rask nedkjøling har gitt gode resultater. Gråskimmel er en svært vanlig sjukdom også i kålvekster. Den angriper ofte på lager utover vinteren, men kan også angripe i vek­ stsesongen. Det blir en lys brun til rødbrun, fast råte som ofte dekkes av et gråaktig sporebelegg, «pels». Spredning av soppen skjer lett i luft både ute og inne. Soppen overlever på plantematriale og flere år i jord. Forsiktig høsting, streng sortering ved innlagring, lav lagertemperatur og høy fuktighet på lager, slik at produktene ikke visner, er viktige tiltak mot sjukdommen.

Storknolla råtesopp forårsaker råte i kål og kålrot på lager. Et hvitt, tett soppmycel dannes utenpå produktene, og det vil fort bli en bløt, lys og nesten flytende råte under. Bønneformede, svarte hvileknoller dannes etter hvert. Soppen overlever i jorda og på dødt plantemateriale, og vekstskifte er derfor viktig. Gode forgrøder er korn, gras, løk og purre som ikke blir angrepet av sjukdommen. Forsiktig høsting og sortering, samt lav lagertemperatur er viktig. Kålrottørrråte er ikke så vanlig i kålrot lenger som navnet skulle tilsi, men sjukdommen angriper hodekål på lager. Svartfarging av snittflaten og brunsvarte flekker på hodet er de første tegn. Seinere går råten djupere inn. Skaden kan gi stort svinn ved pussing før salg av kålen. Smitting av soppen skjer trolig under høsting, med vannsprut og i høstearbeidet. Den overlever i jord og på planterester i flere år, og er i tillegg frøoverført. Frøet kan beises. Godt vekst­ skifte, skånsom høsting og raskt lav temperatur på lager, er gode tiltak mot denne også.

Svartskurv kan gi rotbrann på småplanter av kålvekster. Det gir brunsvart og innsnørt rothals. Kålrot angripes også når plantene blir større. Små, runde og grunne råteflekker kan utvikles til dypere råte seinere i sesongen og på lager. Råten er brun og tørr. Flate, ure­ gelmessig formete hvileknoller dannes. Vekstskifte med kom og gras reduserer smittepress. Kålrot må lagres ved lav temperatur, 0 °C. Småplanter kan du behandle kjemisk før utplanting.

Gulrothvitflekk kan også angripe hodekål og kålrot som langtidslagres. Kålrot får et glissent, hvitt mycel på overflata og små innsunkne tørre råteflekker. Hodekål får det samme mycelet og etter hvert små svarte prikker på blada. De råtner ikke, men får dårligere kvalitet og stort pussesvinn. Unngå jordsøl på kålen ved høsting. I tillegg er reingjøring av kasser og annet treverk på lageret viktig. Hvis lagerkassene får stå ute i lang tid i sol og vind om sommeren, vil dette redusere mye av smitten i treverket.

25

Alternative dyrkingsmåter

Vanning Hodekål er avhengig av god tilgang på vann for å gi stor avling. Den første tida etter at plantene er etablert, er vannbehovet lite. Tidligkål krever jevnt med vann for å unngå sprekking og for å bli tidlig høsteklar. Seine sorter har stort vannbehov på ettersommeren og høsten. I varmt vær vil god jordfuktighet gi økt fare for angrep av klumprot.

Delgjodsling Det er vanlig å delgjødsle med nitrogen og eventuelt kalium, en til tre ganger i løpet av vekstsesongen. På lett jord og ved mye nedbør er det viktig å være svært påpasselig med gjødsling slik at plantene

ikke stopper i veksten.

Alternative dyrkingsmåter Hodekål har større næringskrav enn kålrot, og du må derfor dyrke den det året i vekstskiftet som det er mest næring tilstede i jorda, gjerne etter belgvekster. Du kan bruke husdyrgjødsel i relativt store mengder til kål. For å få nok næring på slutten av veksten er det viktig med ei jord som er i god hevd og holder godt på næringsstoffa. Hypping og radrensing utover sommeren vil øke mineraliseringen i jorda og gjøre mer næring tilgjengelig for kålen. Tiltak mot ugras, sjukdommer og skadedyr er nærmere beskrevet i kapitlet om kålrot.

Høsting Tidligkål kan du plukkhøste når hodene er store nok. Rundt høsting øker hodene mye i vekt, samtidig som prisen ofte går raskt nedover. Rett høstetidspunkt kan derfor være vanskelig å bestemme, samtidig som det har stor betydning for økonomien. Sommer- og høstkål må

Hosting av kål

26

Konservering

du høste før hodene blir for store og sprekker. Denne kålen kan du lagre ei kort tid, men kvaliteten vil bli dårligere. Vinterkål tåler litt frost, men du må høste den før det blir lange frostperioder. Tidlig hosting gir kålen bedre lagringsevne enn sein høsting. Liten kål lagrer også ofte bedre enn stor. Begynnelsen av oktober er gjeme ei passende høste tid for vinterkål til kjølelagring. Du må ikke få jord på kniven når du høster, fordi jord på snittflata til kålen kan være inngangsporter for råteorganismer. Det samme kan små støt og trykkskader være. Vi sier derfor at kål skal handteres som egg ved høsting. Skjær kålen slik at to dekkblad blir med. Det er vanlig å høste kålen direkte i storkasser. Du bør helst ikke høste kål i regn­ vær, fordi det øker smittefaren for algesopp og bakterier. Hvis kålen har frosset, bør du vente til den er tint før du høster. Etter høsting bør du kjøle kålen fort ned til en lagertemperatur på 0 °C og luftfuktighet på 98-100 °/o. Den er utsatt for uttørking på lager. Lav hastighet på lagerlufta og gjerne kunstig fukting er en fordel. Ved god lagring av fin kål kan du lagre kål helt til mai. Normal tidligkålavling er 2000-2500 kg/daa og kanskje høyere. Høst- og vinterkål kan gi 4000-6000 kg/daa avhengig av sort, planteavstander og vekstvilkår.

Konservering Det blir dyrket en del hodekål til konservindustrien her i landet. Det meste går til surkål. Da brukes ofte spesielle sorter som er trevlerike og har kort indre stengel. De plantes med stor planteavstand, 50-60 cm, så hodene skal bli store. Dyrkinga foregår på kontrakt med fab­ rikken.

Oppgaver 1 Hvilket skadedyr angriper oftest hodekål? Hva kan du gjøre for å unngå angrep av dette skadedyret? 2 Hva må du ta hensyn til hvis du skal kjøpe plantemaskin? 3 Hvordan vil du høste kål? Hvorfor skal kål handteres som egg ved høsting?

4 Nevn fordeler og ulemper ved ensidig dyrking av kålvekster. 5 Beskriv hvordan du vil lage kålplanter til eget bruk. Hvordan lages kålplantene på skolen? 6 De fleste forbrukerne ønsker å kjøpe kål som veier 1-1,5 kg.

Hva tror du er grunnen til det? Hvilke hensyn må du som dyrker ta for å få mest mulig kål av denne størrelsen?

Kålrot Planlegging av dyrking Krav til klima og jord Dyrking av kålrot til mat er en spesialproduksjon, og du må plan­ legge den som det. Du kan ikke satse på å dyrke kålrot til for og sortere ut de beste rottene for salg til mat. Krava til kvalitet og rasjonell produksjon gjør dette uaktuelt. Kålrot kan dyrkes over det meste av landet. Der vekstsesongen er kort kan du gi plantene et langt oppal eller eventuelt bruke solfangerplast for å få ei god avling. Kålrot kan du dyrke på de fleste jordarter. Tørkesterk og godt drenert jord er en fordel. På svært moldrik jord kan det være vanskelig å bekjempe kålfluene. I løs jord får kålrot en spissere form. Kålrot kan du ikke dyrke på jord som er smitta av klumprot.

Vekstskifte For å unngå klumprot er vekstskifte viktig. Det bør gå seks-åtte år mellom hver gang du dyrker kålvekster, dersom du har kålrot i skiftet. Ensidig dyrking av kålvekster med sterk kalking fungerer ikke for kålrot.

Valg av sort Forbrukerne ønsker kålrot med rødfarga skolt. Skolten er den delen av rota som vokser over bakken. Det betyr at du må velge sorter som har slik farge, når du vil dyrke matkålrot. Veksttida på de ulike sortene er ganske lik. «Vige» er likevel den sorten som blir brukt til tidlig produksjon, men du kan også bruke den til høstsalg og lagring. Ulike Bangholm-sorter har i mange år vært mye brukt og gitt god matkvalitet. Det forskes nå mye for å finne sorter som er sterke mot angrep av sjukdommer og skadedyr som klumprot, mjøldogg og kålflue. Det er viktig å ta hensyn til mot­ standsdyktighet mot ulike skadegjørere ved valg av sort.

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling Kålrot (Brassica napus L.ssp rapifera Metzg.)

Kålrot er en toårig vekst i korsblomstfamilien. Første året utvikler den sjølve kålrota, og andre året danner den blomst og frø. Den spiselige delen av kålrota består av hovedrota og kimstengelen. Den

28

Våronnarbeid

kimstengel

skolt

hovedrot

gule fargen på kålrota skyldes et høyt innhold av karoten. Har du noen gang smakt ei treen kålrot? Det skyldes at kålrota har stoppet opp i veksten, og vedfibrer utvikler seg langs ledningsvevet. For rask og sterk vekst gjør at rota sprekker lett. Dersom kålrotplantene får lav temperatur (under 10 °C) ei viss tid første året, vil de kunne gå i stokk. Nyspirte planter er mindre sårbare for slik kuldepåvirkning.

Våronnarbeid Jordarbeiding Ei alminnelig god jordarbeiding om våren er greit ved kålrotdyrking. Skal du så kålrot på løs jord, er det lurt å tromle først.

Gjødsling og kalking Kålrot krever ikke så mye gjødsel. Næringsbehovet til kålrot er 6-8 kg N, 2-4 kg P, 12-14 kg K og 400-500 g B. For sterk nitrogengjødsling vil lett kunne gi sprekker i kålrota og i tillegg stor bladmasse og lengre hals/stengel. Avlinga vil ikke øke noe særlig. Bor bor du gi både i grunngjødsling og delgjodsling. Da sikrer du kål­ rota god tilgang på bor hele vekstsesongen. Mangel på bor gir det

29

Våronnarbeid

Kålrot med vattersott og kålrot som har sprukket

som vi kaller vattersott; brun og tørr råte i flekker innvendig i kålrota. Overflata på rota kan bli ru og oppsprukket. Lik andre kålvekster, liker kålrot ei kalkrik jord med pH rundt 6,0. Ei vanlig vedlikeholdskalking kan du gjerne gjøre det året du dyrker kålrot på et skifte.

Såing/planting Ved dyrking av matkålrot er det aktuelt både med såing og planting. Planting bruker du ved tidligproduksjon, i distrikt med kort vekst­ sesong og dersom du vil dyrke kålrot etter en annen kultur. Planting gir ei buttere rot med mer forgreininger som er mer brysom å pusse. Med planting blir ugrasreinhold og tiltak mot ugras og kålflue enklere. Kostnadene er større ved planting. Under gode vekstforhold kan du plante kålrot helt fram til begynnelsen av juli. Kålrotplantene bør være fire-seks uker gamle ved utplanting. De kan lages i torvblokk eller pluggbrett. Bruk brett med stor pluggavstand til de tidligste plantene. Dekking med sand eller likende (Perlite/Vermikulitt) etter såing reduserer strekkinga av krmstengelen

noe. Temperaturer på 12-15 °C de første sju-ti dagene etter oppspiring reduserer også dette problemet. Temperaturen må ikke være under 10 °C over lengre tid. Det vil gi stokkrenning. Men ved høy dagtemperatur (18-20 °C) kan nattetemperaturen likevel være under 10 °C uten at plantene går i stokk. Husk å herde plantene noe før utplanting. Det kan være nødvendig å strø på kjemisk middel mot kålflue før utplanting. Vanlig radavstand ved planting har vært 60-65 cm, men med ei sporvidde på traktoren på 150-160 cm, utnyttes plassen bedre med tre rader og radavstand 50-55 cm. Planteavstanden må du også

30

Våronnarbeid

Planta kålrot (til venstre) og sådd kålrot får forskjellig rotform

tilpasse vekstvilkåra. Under gode vekstvilkår og 60 cm radavstand kan planteavstanden være ca 15 cm. Er forholda dårligere, bør planteavstanden opp i det dobbelte. Skal du så kålrot, må du tilpasse såtidspunkt til vekstvilkår, planteavstand og høstetidspunkt. Kålrot til lagring kan du så fram til midten av juni i gode strøk av landet. Det forenkler tiltaka mot kålflue noe. Sår du seint, kan avlinga bli lavere. Når du sår kålrot, må du alltid regne med å tynne litt. Tynn plantene til 15 cm avstand når de har fått ett - to varige blad. Såmengden ved bruk av flerfrøsåmaskin er ca. 150 g/daa. Ved bruk av ettfrøsåmaskin kan du bruke helt ned i 40-50 g/daa. Bruk sådjupn 2-3 cm og radavstand som for planta kålrot. Frøet bør være beisa med soppmiddel mot algesopp og et all­ sidig soppmiddel mot andre sjukdommer. Ved direkte såing bør det også være beisa med et skadedyrmiddel.

Kålrota bor tynnes til 15 cm avstand når den har ett-to varige blad

31

Arbeid i veksttida

Arbeid i veksttida Ugras Det bør ikke være flerårige ugras og rotugras i åkeren. Godkjente kjemiske plantevernmiddel finnes mot kveke og noen flerårige ugras, særlig i korgplantefamilien, men dette er dyre middel. Mot frøugras er det godkjent et jordherbicid til bruk rett etter såing/planting. Dette har dårlig effekt på moldholdig jord, og er ellers avhengig av god jordfuktighet for å gi tilfredsstillende virkning. Radrensing og mekanisk ugrasreinhold egner seg godt i kålrot. Kålrot tåler ikke Hamming etter oppspiring/planting.

Sjukdommer og skadedyr Kålrot kan bli angrepet av mange av de samme skadedyra og sjuk­ dommene som hodekål og andre kålvekster. Disse er derfor beskrevet under kapitlet om hodekål.

Vanning Kålrot er tørkesterk, men du må unngå at veksten stopper opp på grunn av vannmangel. Da kan rota bli treen. Den har også lett for å sprekke når den får vann igjen og veksten starter etter en tørkepe­ riode. Unngå vanning i varme perioder dersom det er klumprotsmitte i jorda. Det øker sjansene for angrep av sjukdommen.

Delgjodsling Det er aktuelt å dele gjødslinga til kålrot. Det gjelder særlig for nitrogen og bor. Delgjodsling med bor-kalksalpeter er vanlig en til to ganger avhengig av jordtype og nedbørsmengder. Delgjodsling nær høsting vil lett føre til at kålrota sprekker. Delgjodsling med bor kan du også gjøre ved å sprøyte med Solubor eller Bortrac på blad­ verket i vekstsesongen.

Alternative dyrkingsmåter Kålrota har ikke så store næringskrav og kan derfor komme etter en mer næringskrevende vekst i et økologisk vekstskifte. 1,5 tonn storfegjødsel per dekar kan være en passende gjødsling. Husdyrgjødsel kan inneholde klumrotsmitte, men kompostering vil drepe denne smitten. Det trengs en temperatur på 55-60 °C i haugen i noen uker

Fiberduk er det sikreste tiltaket mot

kålflue

32

Hosting

ved vanlig kompostering og 25 °C i massen i fem måneder ved våtkompostering. Bruk ubeisa frø. Planter du kålrota, blir ugraskampen enklere, og du kan også ugrasharve før planting. Radrensing og noe luking i raden er nødvendig for å holde ugraset

under kontroll. Det er viktig å utnytte alle forebyggende tiltak mot angrep av sjuk­ dommer og skadedyr. Mot kålflue er fiberduk det sikreste tiltaket ved store angrep. Andre tiltak som kan begrense et angrep, er utsatt såing eller planting og hypping av jord inntil kålplantene ved egglegging. Ved dyrking på mindre areal kan dekking av jorda mellom plantene og planting av vekster som er spesielt attraktive for kålflue (f.eks. kinakål) i kantene av åkeren ha noe effekt. Det forskes nå også på resistente sorter, samplanting og såing av underkulturer med kløver som tiltak mot kålflue. Mot sommerfugllarver er fiberduk det eneste sikre tiltaket. For øvrig er det slik at friske planter i god vekst er sterkest mot angrep av ulike skadegjørere. Det gjelder i alle kulturer.

Høsting Tidligkålrot må du høste så fort den er stor nok. I tidligdistrikta vil det ofte være i juni. Høsting for hand er vanlig og blada blir kutta av. Plukkhøsting kan være aktuelt. Ved seinere høsting blir ofte blada kutta av først for å gjøre arbeidet enklere. Det kan du også gjøre dersom du ønsker å stoppe veksten for at kålrota ikke skal bli for stor. Men da øker faren for angrep av algesoppråte på lager. Bladverket kan du fjerne med kålrotskyffel eher beteskyffel, samle det opp og kjøre det vekk med traktor.

Bladskyffel

33

Konservering

Du kan også fjerne det med fdrhøster eller bladkuttere for løk. Kutt ikke for lavt, det kan fort gi skader på kålrota og mer angrep av sjuk­ dommer på lager. Når kålrøttene skal opp av jorda, er maskinopptak vanligst. Rotvekstopptaker, Faun eller Superfaun er vanlig brukt, og noen bruker også toppløfter. Vil du høste med hand, kan du bruke planteløfter først.

Handhøsting

Konservering Konservindustrien bruker litt kålrot, men ikke mye. Kvalitetskrav er da som til vanlig matkålrot.

Lagring Kålrot kan du lagre i kuler ute eller inne i lager. Det siste er mest vanlig. Kjølelager er mer brukt enn ventilerte lager. Temperaturen bør være 0 °C og luftfuktigheten 98-100 °/o. Kålrot er veldig utsatt for uttørking på lager. Det fører til tap av vekt og kvalitet, og gråskimmel vil lett angripe kålrøttene. Kålrot kan lagres i binge eller storkasser. Kulelagring er lite brukt, men er billig og kan fungere godt. Lave kuler er en fordel særlig dersom de legges lenge før frosten kommer. Du må ikke legge kulene på samme sted år etter år. Det vil øke faren for sjukdomsangrep. Før salg må du vaske og pusse kål­ røttene. Vanlige gulrotvaskemaskiner kan brukes, og en tørrtrommel først vil fjerne mye jord. Med skånsom vasking unngår du skader og skjemmende striper og flekker. Kålrot bør du pusse etter vasking, slik at du har god kontroll på kvaliteten. Ei god matkålrotavling om høsten er ca. 4000 kg/daa.

34

Oppgaver

Oppgaver 1 Hvilken jordtype er mest ideell til dyrking av kålrot? 2 Nevn fordeler og ulemper med planting av kålrot. 3 Hva kan årsakene være når kålrota sprekker?

4 Tenk deg at du skal dyrke kålrot på et jorde nær skolen. Hvordan vil du gjødsle? 5 Undersøk kvaliteten på kålrot i nærbutikken. Er kvaliteten god?

Hvis ikke, hva tror du er årsaken? Hva må du som dyrker

særlig legge vekt på for at kvaliteten til forbruker skal bli best mulig?

Kepaløk Planlegging av dyrking Krav til klima og jord Kepaløk er en svært viktig grønnsak på verdensbasis. I Norge dyrker vi om lag 5000 daa hvert år. Store dyrkingsareal finner vi særlig i Vestfold. Men også Hedmark, Oppland, Østfold og Aust-Agder har mye løkdyrking. Daglengde- og temperaturreaksjoner er noe av forklaringen på at løkdyrkinga skjer på Øst- og Sørlandet. Løk krever en relativt lang vekstsesong med jevn temperatur og en varm og tørr høst for å gi stor avling av god kvalitet. Godt drenert, moldholdig morene- eller sandjord egner seg godt for løkdyrking. Lett sandjord kan gi lav avling i varme og tørre somre. Myr- og siltjord kan ofte bli for kald. Mye stein i jorda er en ulempe ved maskinhøsting.

Vekstskifte Det bør gå tre-fire år mellom hvert år du dyrker løk på en åker. Slik kan du forebygge sjukdomsan­ grep i kulturen. Løk bør du ikke dyrke i skifte med andre løkvekster og purre.

Valg av sort En god løksort skal ha rund til høyrund form, smal hals, være fast og gi god avling. Tidlige sorter bruker vi til den aller tidligste produksjonen, men de kan være følsomme for tørke og høy temperatur og dermed gi lav avling. Derfor bruker vi også seinere sorter til tidligdyrking. «Jumbo» er en god sort som har vært dyrket i mange år både som tidligproduksjon og til lagring. En lagringssort må ha gyllent, sterkt skall som ikke sprekker etter tørking, lagring og pussing. Den må også være sterk mot groing. «Laskala«er en slik sort.

Kepaløk med blomst

36

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling Kepalok (Allium cepa L.)

Løkfrø

Kepaløk er en toårig plante som horer til liljefamilien. Det første året dannes løken, som er et hvile- og lagringsorgan. Det andre året dannes blomst og frø. Loken består første året av ei løkkake som egentlig er en veldig kort stengel der blada er festet. Blada består av bladslire nederst og bladplate. Det er bladslirene på de siste normale blada og blad uten bladplater som utgjør sjølve løken, og det som kalles skjell. Det er fire til seks slike kjøttfulle skjell i en løk. Når løken dannes og begynner å modne, vil bladplatene etter hvert visne og tørke inn. Løken blir svak i halsen og knekker. De ytre bladslirene rundt løken vil da bli tørre skjell. I bunnen av bladfestene er rottene festet. Løk har relativt få og grunne røtter i forhold til andre grønnsakslag. Gamle røtter og den eldste delen av løkkaka dør når løken modner. Løk reagerer på daglengde. Den må ha hatt lang dag i over 11-13 timer i en viss periode for å danne løk. Svært lang dag, høy temper­ atur, tørke og næringsmangel kan gi tidlig løkdanning og dermed liten avling. Når løken er moden, går den inn i hvile. Vanligvis varer slik hvile til frampå nyåret. Lagring ,y ed lav temperatur og lav luft­ fuktighet holder løken i kunstig dvale etter dette. For å danne blomst må løkplanta bli påvirket av lav temperatur (under 17 °C en viss tid). Løkfrøet er lite og svart. Ved 18 °C spirer det på åtte-ti dager.

Våronnarbeid Jordarbeiding Løkdyrking stiller ikke spesielle krav til jordarbeiding. Pløying høst eller vår, slodding og harving vil gi et godt voksebed for løk. Kjøring som ødelegger jordstrukturen, er negativt.

Gjødsling og kalking

Snitt gjennom kepalok etter begynnende løkdanning

Jord til løk må være i god hevd. Særlig er det viktig med god tilgang på fosfor for å få ei god avling. Normalt næringsbehov er 10-12 kg N, 4-6 kg P og 10-12 kg K. På lett jord med mye vanning kan Nog K-behovet være noe større. For sterk nitrogengjødsling vil gi dårlig avmodning på løken, sprekking og dårlig skall, og lagringsevnen blir dårligere. Lok, og særlig såløk, er utsatt for saltskader tidlig i vek­ sten, og det er derfor lurt å dele gjødslinga i grunngjødsling og en eller flere delgjodslinger. Særlig gjelder det for nitrogen. Ved bruk av husdyrgjødsel til løk er det viktig at du ikke bruker for store mengder og at du blander den godt inn i jorda. Løk trives ved pH 5,5 til 6,5.

37

Våronnarbeid

Såing/setting Det er mest vanlig å bruke setteløk i løkdyrkinga her til lands. Det vil si at du kjøper eller sjøl produserer setteløk. Setteløk er kepalok som er sådd veldig tett og rykket opp av jorda tidlig, slik at løkdanning skjer mens løken ennå er liten. Den kan vokse videre neste år og bli stor løk uten å gå i stokk. Der vekstsesongen er lang og god, kan du også dyrke løk fra frø på ett år. Det gir ofte større andel små løk i avlinga og en vanskeligere ugraskamp, men er en billigere pro­ duksjon. Produksjon av løk fra frø er lite brukt nå, fordi markedet krever store løk. Dyrking av setteløk er en egen produksjon som krever kunnskap og nøye oppfølging. Vi går ikke nærmere inn på noen av disse produksjonene i dette heftet. Det kan du lese mer om i boka «Grønsakdyrking på friland» av Gudmund Balvoll.

Produksjon av kepalok fra fro

Produksjon av kepalok fra setteløk

Setting av løk Nesten halvparten av setteløken som blir produsert, er til egen dyrking eller samarbeidende dyrkere. Resten blir produsert på kon­ trakt med frøfirma og er statskontrollert. Det vil si at den er garan­ tert fri for skadelige sykdommer og skadedyr. Setteløken deler vi inn i tre størrelsesgrupper. Nr. 2 er størst og blir brukt til tidligdyrking under plast. Den har lettest for å gå i stokk. Derfor blir nr. 3 også noe brukt til tidligproduksjon. Nr. 4 er den minste størrelsen. Den må du bare bruke der vekstsesongen er god og lang. Før setting bør du opp­ bevare løken på kjølelager ved 0-2 °C for å unngå stokkrenning. Det er vanlig å våtbeise setteløken før setting i en blanding av soppmiddel og i enkelte distrikt også insektmiddel. (Se «Plantevern - kjemiske og biologisk midler»). 15 minutter i ei slik beiseblanding gir loken beskyttelse mot en del sjukdommer og eventuelt løkflue den første delen av vekstsesongen. Setteløk dyrker vi oftest med tre-fire rader på seng. Setteavstand 7-12 cm avhengig av hvor tidlig du ønsker loken ferdig. For dyrking til lagring bør det være ca. 40 lok/m2. Det finnes ulike settemaskiner i handelen. De setter løken slik at den blir liggende på siden. Du må sette loken så djupt at den

38

Arbeid i veksttida

er dekket med jord. Det er viktig med god fuktighet i jorda for å få jevn oppspiring. Tidligløk kan du sette i grop under plast, gjerne i tidsrommet 15.-25. april. Løk for lagring blir satt i slutten av april og begynnelsen av mai.

Setting av løk

Arbeid i veksttida Ugras Løk konkurrerer dårlig med ugras fordi det er ei plante med sein vekst og relativt lite bladverk. Det må ikke være flerårig ugras der du skal dyrke løk. Radrensing kan du bare gjøre tidlig i sesongen. Seinere vil løken lett rives opp. Det vil også skje dersom du venter med å luke til ugraset har blitt for stort. Løk tåler flamming relativt godt. Det er nærmere omtalt i avsnittet om alternative dyrkingsmåter. For å få rasjonell ugrasbekjempelse i løk, er det vanlig å bruke kjemiske middel. Du bør bruke både jord- og bladherbicid for å få en vellykket ugraskamp. De enkelte midla virker bedre på noen ugrasarter enn på andre, og det kan være aktuelt å blande middel. Bruk et jordherbicid rett etter setting på fuktig jord. Det kan være aktuelt å gjenta ei slik sprøyting fem-seks uker seinere. På nyspirt

39

Sjukdommer

ugras må du bruke et bladherbicid. Sprøyt heller flere ganger med lave doser på smått ugras. Det gir også mindre skade på løkplantene. Når løkplantene blir store tåler de sprøyting med bladherbicid i åkeren dårligere. (Se «Plantevern - kjemiske og biologiske midler».)

Det er viktig med

god ugrasbekjempelse i løk

Sjukdommer Løk er utsatt for mange sjukdommer både i veksttida og under lagring. Viktige forebyggende tiltak mot mange av disse sjuk­ dommene i løk er godt vekstskifte, god avstand mellom setteløkareal og areal med andre løkvekster, god jordstruktur, riktig nitrogengjødsling, frisk setteløk, beising av frø og setteløk og kjemisk bekjempelse i veksttida mot enkelte sjukdommer. Skånsom høsting, rask og god tørking og lagring ved rett temperatur er også viktig. I tillegg må du alltid passe nøye på å grave ned løkavfall. Jordboende algesopp av forskjellige arter kan gi rotbrann på små­ planter og visne blad på større planter. Samtidig får løken en vasstrukken råte som lukter vondt. Dette skjer særlig på våte søkk i

åkeren.

Lokbladskimmel er en algesopp som har angrepet lite her i landet de siste åra. Den sprer seg lett og kan gi stor skade. Det er derfor

Sjukdommer

viktig å sjekke åkeren jevnlig. I fuktig vær kan du se et gråfiolett sporebelegg på bladverket. Det dannes ovale lyse flekker på blada som etter hvert visner og dør. Smitten kan komme med setteløk, og plantene blir da dvergaktige med forvridde, slappe og gule blad. Fus ar io se er en sjukdom som kan skade løken fra spiring til lagring. På store planter visner blada og blir gule, de eldste først. Hvitaktig soppmycel, ofte med noe rosafarge i, dannes på overflata av råten. Løken blir myk etter hvert.

Løkgråskimmel er den viktigste årsaken til at løk råtner på lager. Løken angripes oftest fra toppen og blir etter hvert bløt og grå der. Grått mycel er dg vanlig, og etter hvert svarte små hvileknoller. Løken kan skrumpe helt inn. Dårlig vær under modning og høsting kan gi kraftige angrep.

Angrep av løkgråskimmel

Angrep av løkhvitråte

Løkbladgråskimmel angriper blada til løken i åkeren, særlig på ettersommeren. Små hvite prikker utvikles etter hvert til større flekker, og blada kan til slutt falle sammen. Smitte kan overføres med frø og setteløk og overleve på løkrester i jorda. Smitte kan også spres gjennom lufta. Løkhvitråte er en «farlig skadegjører» og kommer inn under «Plantesjukdomslova» og «Forskrift om tiltak mot farlige plantesjuk­ dommer og skadedyr på planter». Oppdager du denne sjukdommen i en løkåker, har du meldeplikt til landbruksetaten, Landbruks­ tilsynet, Planteinspeksjonen eller Planteforsk Plantevernet. Det er forbudt å dyrke løk til stikkløkproduksjon på jord som er smittet, og setteløk må heller ikke tas fra angrepne kulturer. Løk som er angrepet av løkhvitråte, bør du fjerne, uskadeliggjøre ved brenning eller grave ned. Sjukdommen kan angripe hele vekstsesongen. Det første du ser ved et angrep er at blada gulner og visner fra toppen og nedover. Hvis du drar i løken, løsner den lett fra jorda fordi røttene er mer eller mindre råtne. På røttene og den nedre delen av løken er det et hvitt bomullsaktig mycel. Seinere kan det bli mer filtaktig og gråhvitt, og det utvikles mange svarte hvilkenoller på størrelse med knappenålshoder. De kan overleve i jorda i minst 15 år, og spres med jord, maskiner/redskap og plantedeler. Løk kan også angripes av virus og nematoder.

Skadedyr Det er heldigvis lite problem med skadedyr i løk. Løkflue er det insektet som gjør mest skade. Den finnes over hele landet, men gjør ikke årviss stor skade i alle dyrkingsdistrikt. Det er de gulhvite lar­ vene til løkflua som gjør skade på løken. De angriper røttene og kan også gnage seg gjennom bladslira på løken. Løk som er angrepet, råtner og får fort en vond lukt. Dersom du har hatt store angrep et år, må du dyrke løk lengst mulig unna denne åkeren neste år. Godt vekstskifte er også et viktig tiltak mot skadedyr. Tilsetting av skadedyrmiddel ved beising av setteløken vil forebygge angrep.

41

Alternative dyrkingsmåter

Vanning Vanning er nødvendig for å få gode og sikre avlinger av løk hvert år. Rett etter setting er vann nødvendig for å gi jevn spiring og utvikling av løken. Tørke i varme perioder tidlig på sommeren er svært uheldig, fordi det kan føre til at løkdanninga begynner for tidlig. Utover høsten når løken skal modnes, er vannbehovet lite.

Delgjodsling På lett jord er det vanlig å dele gjødslinga til løk. Delgjodsling bør ikke skje seinere enn midten av juli.

Alternative dyrkingsmåter

Lok kan vi flamme etter at planten er

etablert.

Det er kampen mot ugras og sjukdommer som er den største utfor­ dringen i økologisk dyrking av løk. Det er derfor viktig å ha godt vekstskifte, og du kan gjerne dyrke løk etter en kultur som har gitt god bekjempelse av ugraset. Husdyrgjødsel, gjerne kompostert, og kompost, gir god næring for løk. Etter setting er det lurt å tromle åkeren. Det gir en slettere jordoverflate, og du vil få bedre effekt ved flamming mot ugras. I løk er det også en fordel med falskt såbed på våren for å få en god start i ugraskampen. Du kan da flamme åkeren før setting. Løken spirer relativt raskt etter setting ved gode forhold, og når løken er 5 cm høy, kan vi flamme i raden. Løkspiren vil visne, men kommer igjen i løpet av få dager. Når løkplantene blir større enn 15 cm, kan vi bruke selektiv flamming. Selektiv flamming vil si at du kan flamme etter at løken har spirt, fordi løkhalsen tåler varmen av flammingen. Slik flamming kan du gjenta etter et par uker. Men når løken blir større, etter begynnelsen av juli, må du luke åkeren. Med hensyn til sjukdommer og skadedyr er det viktig å følge opp de forebyggende tiltaka godt. Tørking ved høy temperatur, opp mot 30 °C, er et godt tiltak mot løkgråskimmel på lager i økologisk dyrking.

Vi kan flamme i raden når løken er 5 cm. Når løken er over 15 cm går det an å

flamme rundt løken.

42

Høsting

Høsting Den første løken kan du høste og selge utørket i bunt fra juli. Seinere på ettersommeren er det vanlig å kutte blada og tørke løken litt før salg. For løk som du skal langtidslagre, er det viktig å høste til rett tid. Rett høstetid er når løken har fire-fem friske blad igjen. Slutten av august og begynnelsen av september er vanlig høstetid for lagringsløk. Du kan høste løken direkte, eller bakketørke den før innhøsting. Ved direkte høsting kapper eller knuser du blada mens løken enda står i bakken. Etterpå samler du løken direkte opp i storkasser eller strenglegger den på bakken før oppsamling. Det er viktig at løken ikke får regn på seg mellom kutting og innkjøring. Løken bør inn samme dag som du kutter blada, på grunn av faren for sjukdommer. Denne metoden er minst arbeidskrevende og gir noe mindre støv ved pussing. Imidlertid tar løken større plass på lager og tørkinga krever mer energi. Ved bruk av bakketørking, løsner du først løken fra bakken og strenglegger den. Dette kan gjøres for hand eller med maksin. Bakketørking bør ikke vare lenger enn 1-1 V2 uke. Oppsamling av løken kan da skje for hand eller med maskin. Både automatiske potetopptakere, Asa-lift oppsamlingsmaskin og Thyregod super 85 steinsamler kan brukes. Høsting i tank eller storkasser er vanlig.

Bakketørking av lok

Konservering Lok blir også noe brukt i konservindustrien. Det er da viktig med et høyt tørrstoffmnhold i løken. Torrstoffinnholdet varierer noe mellom sorter. Ellers er ei stor avling viktig. Form på loken og skallkvalitet betyr mindre. J

43

Tørking og lagring

Tørking og lagring Løk kan du tørke og lagre i binge eller i storkasser. Bingelagring sparer kostnader med kasser og kan gi mer rasjonell høsting. Lagring i kasser gir større mulighet til å bruke lageret og kassene til andre kulturer. Det utnytter kapasiteten i driftsbygningene best. Det er vanlig å tørke løken i samme rom som den lagres. Varm, tørr luft føres gjennom løkmassen/kassene og ut av rommet den første tida. Seinere kan lufta sirkulere i lagerrommet. Lufta som går inn i lokmassen bør holde en temperatur fra 20 °C til maks 25 °C. Tørking ved for høy temperatur kan gi problem med bløte skjell på løken. På slutten av tørkinga må ikke lufta være for tørr. Da kan skallet sprekke opp og løken lett bli «naken» ved pussing. Løk som er godt avmodnet og felttørket trenger 10-20 dager på å bli ferdig tørket. Da er de indre blada i løkhalsen inntørket. Løk skal lagres ved -1- 0°C og relativ luftfuktighet på 70-75 °/o. Løk av god kvalitet som ikke er høstet for seint, kan da lagre fram til ny norsk løk kommer på markedet i juli. Løken må du pusse etter hvert som du skal selge den. Det er en fordel om løken kan stå i tørt arbeidsrom eller liknende en-to dager før pussing for å tørke litt. Grovsortering og pussing av løken bør skje mest mulig automatisert i et rom adskilt fra der du sorterer, veier og pakker. Slikt arbeid støver og støyer veldig, og mange er allergiske for løkstøv. Ei god løkavling er 3500-4500 kg/ daa.

Automatisk pakking og ferdigpakket løk klar til distrubusjon.

44

Oppgaver

Oppgaver 1 Hva kan skje dersom du gir løkåkeren for sterk N-gjodsling? 2 Hvorfor er det så viktig å bruke frisk setteløk? 3 Beskriv hvordan du vil tørke og lagre løk. Begrunn valg av

lagringsmetode. 4 Hva kan vi gjøre for å forebygge sjukdomsangrep på løk? 5 Undersøk løk i nærbutikken. Hvordan er kvaliteten? Hva er

«naken løk», og hvorfor er den blitt slik?

Jordbær Planlegging av dyrking Krav til klima og jord Jordbær er det bærslaget vi dyrker mest av her i landet. Arealet er cirka 17 000 dekar. Mjøsdistriktet, Trøndelag, Buskerud og Vestfold er viktige dyrkingsområder. Det er særlig temperatur og nedbør som setter grenser for hvor vi kan dyrke jordbær. Et godt snødekke om vinteren sikrer god overvintring for jordbærplantene. En varm og god sommer, uten for mye regn, vil gi bær av god kvalitet. For øvrig er det viktig å velge det beste lokalklimaet på gården når du plan­ legger jordbærdyrking. Jordbær kan du dyrke på de fleste jordarter, men rein myrjord, grov sandjord og stiv leirjord kan skape noen problem. Ei tørkesterk, moldholdig jord er et godt utgangspunkt.

Vekstskifte Det er nødvendig med et godt vekstskifte i jordbær. Både sjukdoms- og ugrasproblema vil øke dersom du planter jordbær etter jordbær. Generelt dårlig vekst kan skyldes dårlig vekst­ skifte. Det er noe vi kaller jordtrøtthet, som særlig planter i rosefamilien er utsatt for. Jordtrøtthet kan skyldes flere faktorer som sopp, bakterier og nematoder, næringsmangel og utskilling av veksthemmende stoff fra gamle planterester. Det bør gå tre-fire år før vi planter jordbær på et skifte som det har vært jordbær på tidligere. Omløpstida, det vil si tida fra planting til rydding av et jordbærfelt, er fra to til fire år. Dette gjør at et godt vekstskifte i jordbær krever god tilgang på egnet areal.

Valg av sort De ulike sortene setter ulike krav til klimaet. Derfor bør du først og fremst velge en sort som passer ditt dyrkingsklima, og som er høsteferdig på den tida du ønsker å selge bæra. Sorten må også være egnet til det markedet og den bruken du ønsker. Motstandsevnen mot overvintringsskade og viktige sjukdommer og skadedyr må du også ta hensyn til. Det samme gjelder bærstørrelse og avling, smak og fas­ thet på bæra. De viktigste jordbærsortene er «Korona», «Senga Sengana» og «Bounty».

46

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling Jordbær (Fragaria ananassa)

Jordbær er ei flerårig, urteaktig plante i rosefamilien. Rotsystemet er grunt. Rotstokken er «stammen» til planta, og den utgjor overgangen fra rottene til de overjordiske delene. Vekstpunktet sitter i midtkrona på toppen av rotstokken. Derifra vokser de første blada og blom­ stene fram. På ei eldre plante vil rotstokken greine seg ved at det utvikler seg sidekroner fra knopper i bunnen av bladstilkene. Utløpere vokser fram fra de samme knoppene. Daglengde og tem­ peratur avgjør om det skal dannes sidekroner eller utløpere fra disse knoppene. For å få mange blomster, og dermed mange bær, bør ei plante ha mange sidekroner.

Blomsterstand hos jordbær

Jordbær er ei kortdagsplante og danner blomsterknopper om høsten når daglengden er under 12-14 timer. Disse gir bær neste år. Høy temperatur utover høsten vil gi mange blomsterknopper. Insekter sørger for å få god pollinering av blomstene. Blomster­ standen er en kvast og ofte greina. Primærblomsten i enden av hov­ edaksen åpner seg først og gir det første modne bæret. Seinere utvikler de andre blomstene og bæra seg. Derfor varer blomstring og bærmodning over flere uker. Sjølve jordbæret er en falsk frukt. Det er blomsterbunnen som svulmer opp og som vi spiser. De små nøtteliknende fruktene på overflata til jordbæret er de egentlige fruk­ tene. Mange slike nøttefruktanlegg i blomsterknoppen gir grunnlag for store bær. På utløperne vil det etter hvert vokse fram utløperplanter som også får røtter. De kan skilles fra morplanta og vil ha nøyaktig de samme egenskapene som den. Utløperplantene blir brukt når vi skal oppformere jordbærplanter.

Etablering av plantefelt Gjødsling og kalking Siden jordbær er en flerårig kultur, er det lurt å ta ut jordanalyser i god tid før planting. Slik kan du best mulig tilpasse grunngjødsling og kalking. Noe avhengig av jordanalysetallene bør du gi 3-6 kg N, 2-4 kg P og 6-10 kg K før planting. I jordbær må du bruke klorfri gjødsel. Også husdyrgjødsel er bra. Jordbær trives best ved pH 6,0 til 6,5.

Planting

Nyplanta jorbærfelt på svart plast

Etablering av jordbærfelt er dyrt, derfor er det viktig at plantene er friske og av god kvalitet. Bruk statskontrollerte planter når du planter. Det finnes mange ulike plantetyper som blir brukt i jordbærproduksjonen. Det vanligste er å bruke stukne planter. Det er stiklinger som er skjært fra utløperplantene og stukket i torv eller jord. Etter cirka tre uker med godt stell i fuktig luft, vil disse være klare til utplanting.

47

Etablering av plantefelt

Det er viktig at de da blir litt herdet først, og så plantet raskt ut. Ventebedsplanter er en annen plantetype. Det er store og kraftige planter med flere kroner som har ferdig dannete blomsteranlegg. De blir brukt både til jordbærproduksjon på friland og i veksthus, og særlig for å utvide høstesesongen.

Plantetid Stukne jordbærplanter kan du plante fra mai og fram til cirka 20. juli. Dekking med fiberduk etter planting vil gi feltet en god start og størst avling året etter. Planting seinere enn 1. august gir for dårlig

økonomi.

Dyrkingsmåter Jordbær kan du plante på driller eller på flattland, med eller uten plast, og på enkle eller doble rader. Driller er en fordel dersom jorda er rålendt og tørker seint opp. Planting på plast gir mindre arbeid og mindre bruk av kjemiske middel for å holde ugraset borte. Men ved planting på plast er det vanlig å plante for hand. Det er best å ha dryppvanning med mulighet for gjødselvanning når du planter på plast. Alt dette gjør at etableringskostnadene blir større. Doble rader er da mest aktuelt. Det gir flere planter per dekar og størst avling første året etter planting. Ved maskinplanting på flattland med enkle rader vil utløperplantene etter hvert rote seg rundt morplanta, og det dannes ei «matte» med planter av ulik alder. Denne dyrkingsmåten kaller vi «mattekultur», og den er relativt billig å etablere. Tabellen på neste side viser plantebehovet ved ulike plantesystem og avstander.

Mattekultur

48

Arbeid i bæreåra Tabell 2. Plantesystem og avtander. (Kilde: Bærdyrking, Arnfinn Nes)

Plantesystem

Planteavstander i cm

Planteantall pr. daa

Plastdekte, smale driller

90 x 25

4450

Plastdekte, breie driller

(150 x 50) x 25

5300

120 x 30

2800

Mattekultur

Arbeid i bæreåra De åra vi høster i jordbærfeltet, kaller vi bæreåra. God oppfølging av arbeidet i disse åra er viktig for å beholde god avling og bærkvalitet i hele omløpet.

Ugras Det er viktig at det ikke er flerårig rotugras i feltet når du skal etablere en jordbærkultur. Godt ugrasreinhold i kulturen året før er viktig. Mekanisk eller kjemisk brakking kan være nødvendig, og det bør du bruke i tida før planting dersom du planter på sommeren. I jordbærfelt med plastdekking er det bare i kjøregangene mellom plasten det er nødvendig med ugrasbekjempelse. Der kan du bruke et jordherbicid første tida etter planting. Skjermet sprøyting er det beste. Seinere bør du legge halm, bark eller liknende i kjøregangene. Det hindrer til en viss grad ugras i å komme opp og hindrer jord og søle på bæra. Kommer det likevel opp ugras, kan du klippe dette eller bruke et kjemisk ugrasmiddel. I mattekultur er det enda viktigere og vanskeligere å kontrollere frøugraset. Du kan bruke jordherbicid og kombinerte blad- og jordherbicid, men det blir stadig færre slike middel som er tillatt. Skjermet sprøyting med svimiddel i gangene er også aktuelt ved en slik dyrkingsmåte, blant annet for å kontrollere veksten på utløperne om høsten. Du kan også bruke rulleskjær for å kutte disse.

Skadedyr Flere av skadedyra som angriper jordbærplanter, er vanskelige å oppdage. Ulike midder og nematoder fordi de er små, og rotsnutebiller fordi de som regel bare er framme om natta. Av midd er det særlig to arter som kan gi stor skade. Jordbærmidd suger på blada slik at de blir misdanna med ujevn og lyst flekka overflate. Middene lever på oversida av unge sammenfolda blad. Veksten blir redusert og små planter kan visne helt. Friskt plantemateriale er et viktig tiltak, men et kjemisk middel er også godkjent til bruk etter høsting. Veksthusspinnmiddlever på undersida av fullt utvikla blad. Suging av denne midden gir lyst spettete, gråhvite blad, og ved sterke angrep kan hele plantene bli dekket av et fint spinn. Varmt, tørt vær vil gi størst angrep. Når 25 % av småblada er angrepet, kan bruk av kjemiske middel være nødvendig.

49

Skadedyr

Gnag av voksne rotsnutebiller

Her har jordbærsnutebiller bitt

i kanten på bladet

blomsterknoppene delvis av

Hos rotsnutebiller er det larvene som gjør størst skade på jordbærplantene ved å gnage på røttene. Angrepet kan bli så stort at plantene visner og dør. Gnag i bladkanten gjort av de voksne billene kan være det første synlige tegn på at det er rotsnutebiller i et jordbærfelt. Ofte vil planting på plast på lett jord gi størst fare for angrep. Godt vekstskifte forebygger angrep, men kjemisk behandling kan også være aktuelt. Jordbærsnutebille er et vanlig skadedyr i jordbærfelt, sjøl om de ikke angriper alle steder alle år. Den gjør stor skade ved å bite av blomsterknoppene etter å ha lagt egg i knoppen. Halvveis avbitte knopper i åkeren rett før blomstring er et sikkert tegn på angrep. For å finne ut om det er behov for sprøyting, kan du da gå og se etter biller. Er det mer en ei jordbærsnutebille per 50 m planterad, er det behov for å sprøyte med et kjemisk middel.

Knartbær

Ulike tegearter kan også gjøre skade i jordbær. De stikker og suger i blomst eller jordbærkart, slik at bæra blir misforma - knartbær. Knartbær kan også skyldes dårlig pollinering, frost eller skade av sopp eller insektlarver. Flere rotnematoder og bladnematoder kan også gjore skade i jordbæråkeren. Rotnematodene lever i jorda og angriper røttene slik at de får nekrose og rotspissene svulmer opp.

50

Sjukdommer

Flekkvis misvekst i åkeren er et tegn på skade av slike nematoder. Bladnematodene lever på blada der de stikker og suger næring. Skaden er lettest å se på vår og forsommer. Da har plantene en stiv og ujevn voksemåte, og blada blir tjukke, stive, mørkegrønne og bukla. Bruk friske småplanter og godt vekstskifte for å unngå skade av nematoder.

Sjukdommer Ulike sjukdommer kan angripe jordbærplantene. Noen skader rot­ tene, andre først og fremst blad eller bær.

Rød marg er den alvorligste sjukdommen i jordbær. Den er bare funnet få steder her i landet de siste åra. Soppen er jordboende og angriper røttene. Dårlig vekst og visne planter i våte områder i jordbæråkeren vil være det første tegn på angrep. Skjærer du gjennom røttene på sjuke planter, er margen rød. Røttene likner rottehaler (!). Sjukdommen sprer seg med jord, vann og planter og vil kunne gi store problem for jordbærdyrkinga dersom den sprer seg . Bruk av friskt plantematriale er det beste tiltaket mot sjukdommen. Det finnes ikke kjemiske bekjempingsmetoder.

Gråskimmel er en vanlig sjukdom også i jordbær. Den gjør størst skade på bæra, som blir bløte og får et grått pelsliknende soppmycel. Sjukdommen sprer seg lett fra bær til bær og kan gi store avlingstap i sesonger med mye varmt og vått vær i høstetida. Den angriper alle sorter, men det er store sortsforskjeller. Det er vanlig å sprøyte fore­ byggende med kjemiske middel når jordbæra blomstrer. Flere sprøytinger med lave doser er bedre enn færre sprøytinger med høyere doser. Jordbærmjøldogg angriper både blad og bær. Bladangrepet er vik­ tigst. Blada bøyer seg oppover om midtnervene og blir rødfarga på undersida når sollyset kommer til der. Et hvitt belegg kan dannes på alle overjordiske plantedeler. Bæra blir tørre og blanke på overflata, og nøttefruktene blir svært tydelige. Sjukdommen trives best i tørt og varmt vær, og noen sorter er mer utsatt enn andre. Enkelte av midla mot gråskimmel virker også mot mjøldogg, men bruk av spe­ sialmiddel kan være nødvendig.

Rotstokkråte eller lærråte kan skade både plantene og bæra. Sjukdommen er ikke så vanlig, og bruk av friskt plantematriale er det beste tiltak mot angrep. Ulike bladflekksjukdommer kan også gjøre skade i jordbærfelt. Ved sterke angrep kan det være nødvendig med bruk av kjemiske middel mot disse.

Vanning Siden jordbærplanter har så grunt rotsystem er de utsatt for tørke, og vanning er nødvendig for å få ei god avling med store bær. Du må unngå tørke i jordbærfeltet helt fra våren og fram til høstinga er

51

Alternative dyrkingsmåter

avsluttet. Fra begynnende kartdanning til ferdig høsting er vannbehovet opptil 35-40 mm per uke. De første tre ukene etter hostinga er ferdig, er det en fordel at ikke jordbærplantene får så mye vann. Det øker blomsterknoppdanninga. Dersom det er tørt seinere på høsten, kan det lønne seg å vanne. Mange bruker nå dryppvanning i jordbærfelt. Det øker etableringskostnadene, men sikrer god og jevn vanntilgang uten at sjølve plantene blir våte. Dette kan redusere angrepet av gråskimmel, men øke angrepet av mjøldogg. Ved bruk av dryppvanning må du vanne veldig ofte, vanligvis fra to til tre

ganger i uka.

Gjødsling i bæreåra Jordbærplantene må ha gjødsel hver sesong. Gi halvparten om våren og resten fordelt på en eller to ganger i løpet av sommeren. Plantene må ikke få for mye næring utover høsten. Det kan redusere blom­ sterknoppdanninga. Bladprøver tatt ut i slutten av august gir et godt grunnlag for å bestemme næringsbehovet i feltet året etter. Gjødsling gjennom dryppvanning er lettvint, gir god styring på gjødseltilgangen Jordbær på plast med dryppvanning

og sparer gjødsel.

Alternative dyrkingsmåter I økologisk jordbærdyrking er det sjukdommer, skadedyr og ugras som gir de største utfordringene. Særlig gråskimmel kan redusere avlinga i varme og fuktige somre. For å få ei tilfredsstillende avling av økologiske jordbær, må du derfor bruke dyrkingsmåter som gir minst mulig gunstige forhold for skadegjørerne. Enkle planterader på høye driller (ca. 35 cm) gir gode forhold for opptørking og utlufting rundt plantene etter regn og doggfall. Stor planteavstand virker også positivt, men for stor avstand vil gi mindre avling. 20 cm x 120 cm kan være passe. Legg radene i åkeren langs med framhersk­ ende vindretning. Vanning med dryppvanning vil være bedre enn bruk av overvanning. Planting på plast hindrer ugras i radene. Mellom radene kan du dekke med halm eller bark eller så svaktvoksende grasarter som klippes jevnlig. Bruk godt med kompostert husdyrgjødsel på feltet før planting. Nedpløying av grønngjødsel rett før planting på seinsommeren kan også være aktuelt. Gjødsling i bæreåra må du gjøre med gjødselvann eller kompostert hønsegjødsel, men det behøver ikke være nødvendig på ei god jord. Sortsvalg er viktig i økologisk bærdyrking. I forsøk har «Nora» vist seg å være sterk mot gråskimmel. Den har også svakere vegetativ vekst enn mange andre sorter. Avlinga er imidlertid ikke så høy som hos for eksempel «Korona». Korte omløp, to-tre år, vil være et av de viktigste forebyggende tiltak mot sjukdommer og skadedyr. Det gjelder både konvensjonell og økol­

ogisk dyrking.

52

Høsting

Høsting Vi må høste jordbæra for hand. Det er nødvendig å høste jordbærfeltet to og tre ganger i uka. Høsteperioden varer ofte i fire-fem uker, og dersom det er mye bær i åkeren, trenger du to-tre plukkere per dekar for å få høstet alt. Det er viktig å gi jordbærplukkerne god opplæring, slik at de høster riktig til rett tid. Jordbær skal høstes ved ulike modningsgrader alt etter hva de skal brukes til. Bær av klasse I skal veie over 7 gram. Råtne bær bør fjernes fra åkeren. Plukkerne bør ikke ta på bæra, men bare på stilken ved høsting. Til konsum skal hamsen være på alle bæra. Til konserv må den fjernes under høsting. Rett etter plukking må du sette bæra i skyggen og helst på kjølelager så fort som mulig. Rask nedkjøling av bæra får vi ved å bruke en kjøletunnel. Temperaturen i jordbæra skal helst være 2-4 °C for at vi best mulig skal ta vare på kvaliteten.

Det bør være en ubrutt kjølekjede gjennom transport, grossist­ ledd, butikk og helt fram til forbruker. Det øker holdbarheten til bæra opptil fire ganger i forhold til bær som ikke blir nedkjølt. Dersom du ønsker å ha sjølplukk i jordbærfeltet, er det viktig å organisere plukkinga godt, og legge forholda til rette slik at kundene gjerne kommer igjen. Vanligvis klarer du ikke å få høstet så stor andel av bæra ved sjølplukk som ved bruk av betalte plukkere. Råteproblema kan bli større, men plukkekostnadene blir mindre.

Sjølplukking av jordbær

53

Konservering

Konservering Det er tre fabrikker som tar imot bær til konservering her i landet. Bæra blir da levert uten hams, og de må være av en sort som beholder fargen godt etter koking. «Senga Sengana» er en slik sort. Det arbeides nå med å utvikle et «frysetøy». Da kan flere sorter være

aktuelle.

Oppgaver 1 Hva er en utløper? Ved hvilke dyrkingsmåter blir det flest utløperplanter, og hva kan vi bruke dem til? 2 Gjør greie for fordeler og ulemper med å dyrke jordbær på

plast. 3 Hva kan du gjøre for å hindre gråskimmelangrep i jordbæråk­

eren? 4 Hva er knartbær? Hva er årsaken til at det blir knartbær? 5 Hvorfor er det så viktig å kjøle ned jordbæra raskt etter

plukking? 6 Finn mer informasjon om jordbærsortene «Senga Sengana»,

«Korona» og «Bounty». Hvilken sort vil du velge dersom du

skal dyrke jordbær? 7 Tenk deg at du skal satse på jordbærdyrking for sjølplukk.

Hvordan vil du legge forholda til rette slik at folk ønsker å komme for å plukke bær?

Bringebær Planlegging av dyrking Krav til klima og jord Det blir dyrket bringebær på cirka 2300 dekar her i landet. Omtrent halvparten av bringebær dyrkinga er i Sogn og Fjordane fylke. Men også Hordaland, Buskerud og Oppland er viktige dyrkingsområder. Det blir også dyrket mye bringebær i private hager. Det er særlig faren for frostskade som begrenser dyrkingsmulighetene for bringebær. Bringebærplantene tåler mye kulde midt på vinteren, men kan lett få frostskade i knoppene tidlig om våren. Du bor derfor ikke plante bringebær på den plassen på gården som er mest solrik og tidligst om våren. Velg et lunt sted som ikke ligger lavt i terrenget. Er det fare for store snømengder, må du binde bringe­ bærplantene ekstra godt opp om vinteren. Bringebær setter ikke strenge krav til jordart, men du bør ikke plante bringebær på skarp sandjord, rein myrjord eller stiv leiijord. Ei godt drenert moldholdig jord er det beste.

Vekstskifte Også for bringebær dyrking er det viktig med vekstskifte. Dyrking av vekster som potet og grønnsaker mellom år med bringebær er positivt, ikke minst for å kunne bekjempe ugraset effektivt. Vekstskifte reduserer også sjukdomsproblem og hindrer jordtrøtthet. (Disse problema er beskrevet i kapittlet om jordbær.) Vanlig omløp­ stid hos bringebær er ti år.

Valg av sort

Bringebærplanta

En god bringebærsort bør ha lang knopphvile om vinteren, slik at den ikke er så utsatt for frostskade om våren. Bæra bør være store og faste, og ha god smak og farge. Lite torner er også en fordel for høsting og annet arbeid i kulturen. Det er den norske sorten «Veten» som blir mest brukt i yrkesdyrking nå. Den gir god avling av store bær med mørk farge. Sorten er utsatt for frostskade om våren. Sortene «Balder» og «Vene» er også norske. «Vene» er en svært tidlig norsk sort som egner seg best for dyrking nordpå. Engelske og skotske sorter dyrkes det også en del av.

55

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling

Plantenes oppbygning, vekst og utvikling Bringebær (Rubus idaeus)

Bringebær er en halvbusk som hører til rosefamilien. Rota er flerårig, men skudda lever bare i to år. Det første året er skudda urteaktige om sommeren og forvedes utover høsten. Andre året har skudda bær. Om sommeren er det både første- og andreårs skudd i bringebærfelta. Om høsten dør de skudda som har hatt bringebær det året, og de skjærer vi derfor vekk etter høsting. Rotsystemet til bringebær­ planta er svært forgreina og går relativt grunt. På røttene dannes det adventivknopper, såkalte rotknopper. De er opphav til rotskudd som første året vokser opp til jordoverflata, og året etter blir overjordiske skudd. Det er biter med rotter med slike rotknopper som brukes til formering av bringebær. Også knopper som sitter ved bunnen av alle skudd, basalknopper, kan gi opphav til nye skudd, dersom det opprinnelige skuddet blir skadet. Skudda har kraftig lengdevekst hele den første vekstsesongen. Samtidig dannes og utvikles det blad og knopper i bladhjørnene oppover skudda. Om høsten er skudda fra 1,5 til 2,5 m høye og har cirka 40 knopper. I bunnen og toppen av skudda er knoppene oftest vegetative, mens de andre utvikler seg til blomsterknopper. Siden bringebær er ei kortdagsplante, begynner blomsterknoppdanninga når dagen blir kort. Temperaturen virker også inn. Her i landet begynner bringebærplantene ofte å danne blomsterknopper i siste del av august, og blomsterknoppene blir ferdig dannet i løpet av høsten og går da inn i hvile. Når knoppene er i hvile, tåler de svært lave temperaturer. Først etter ei tid med temperaturer under 4- 7 °C, vil hvilen gradvis bli opphevet, og knoppene kan bryte. Det er da fare for frostskade dersom vi får for eksempel varme dager og kalde netter, slik som det ofte kan være i mars og april. Bringebærknoppen inneholder både primære og sekundære blom­ sterstander. Den primære blomsterstanden vil som regel bryte og danne inntil 20 blomster. Skades denne, vokser den sekundære blom­ sterstanden fram og gir blomster. Den har færre blomster og vil derfor gi mindre avling. I noen sorter er det i tillegg en biknopp ved siden av hovedknoppen. Den kan bryte dersom hovedknoppen ødelegges.

Snitt gjennom en blomsterknopp

56

Etablering av plantefelt

En blomsterstand kalles ofte sidegrein, og den har mange blomster som kommer til ulik tid. De første blomstene sitter i spissen, og de gir de største bæra. For at bæra skal bli store, er det viktig med god pollinering av insekter. Et bringebær består av flere små steinfrukter som sitter sammen på den opphøyde blomsterbunnen (bærtappen).

Etablering av plantefelt Gjødsling og kalking Snitt gjennom et bær

Bringebær har moderate krav til næring, men trenger noe mer enn jordbær. I grunn gjødsling før planting er næringsbehovet 6-12 kg N, 2-4 kg P og 8-15 kg K. Jordanalyser tatt ut før planting vil gi god ret­ tleiing for hvor mye det er nødvendig å tilføre. Bringebær er utsatt for mangel på mikronæringsstoffa bor og mangan. For lite bor kan gi døde skuddspisser og døde knopper langs skudda. Manganmangel gir først nekrose på blada. I begge tilfelle vil avlinga bli redusert. Klor kan skade bringebær, og du må derfor også bruke klorfri gjødsel til bringebær. Du kan bruke et allsidig handelsgjødselslag som fullgjødsel eller hus­ dyrgjødsel. Det viktigste er at gjødslæblir jevnt spredd over feltet og godt innarbeidet i jorda. pH i jorda bør være 5,5 til 6,5 når du skal dyrke bringebær. Dersom jorda er sur, må du kalke før du planter.

Jordarbeiding Før etablering av et bringebærfelt må jorda være laglig og litt løs. Dersom jorda er tett pakka, bør du pløye, og noen ganger kan det også være nødvendig å løse jorda i djupere lag. Ei god jordarbeiding før planting vil dg være viktig for ugrasbekjempelsen. Mekanisk brakking ei tid før planting gir mulighet for å få jorda mest mulig ugrasfri.

Planting Det er viktig å bruke friske planter av god kvalitet når du etablerer et bringebærfelt. Kjøp statskontrollerte planter. Bringebær planter vi i rette rader. Bruk snor for å få det til. Avstanden mellom radene bør være 3,0-3,5 m hvis du skal bruke traktor til sprøyting og annet arbeid i feltet. 2,0-2,5 m er nok hvis du ikke skal bruke traktor. Planteavstanden i raden bør være 40-50 cm. Barrotplanter bør du plante om våren. Det er viktig at røttene ikke tørker ut før og under plantearbeidet. Pass også på å grave stort nok plantehull, slik at røt­ tene får god plass. Etter planting er det vanlig å skjære ettårige bar­ rotplanter tilbake til 30-40 cm over bakken. Når de unge skudda vokser fram, skjærer du de gamle vekk. Bringebærplanter i potter kan du plante hele vekstsesongen, men unngå planting på den varmeste og tørreste tida midtsommers. Slike planter er i full vekst, og du skal derfor ikke skjære dem tilbake etter planting. Bringebær kan du plante i åpen åker eller på plast. Ved

57

Arbeid i bæreåra

planting på plast må du skjære et hull på 20 cm som plantene skal stå i, og der nye skudd kommer opp. Det blir da ikke sammenhen­ gende rad. Planting på plast gir mindre arbeid med ugrasbekjempelse, men det krever dryppvanning for å få nok vann og næring tilgjengelig for plantene. I åpen åker vil det etter hvert bli en sam­ menhengende planterad. Den bør ikke bli breiere enn 20-30 cm. Mellom planteradene kan du ha åpen åker, plast eller grasdekke. Plast og grasdekke gir lettere ugrasbekjempelse. I bratt terreng er grasdekke nødvendig for å unngå erosjon. Graset kan du slå med plenklipper flere ganger i vekstsesongen.

Arbeid i bæreåra For at du skal beholde et godt bringebærfelt i mange år, krever det stadig stell og ettersyn i bæreåra.

Ugras God ugraskamp i bringebærfelt er nødvendig for å holde avling og bærstørrelse oppe. Mye ugras vil raskt gi svake skudd og mindre dan­ ning av nye skudd. Det er viktig at jorda er fri for flerårige ugras før du planter et bringebærfelt. Som nevnt før, kan mekanisk brakking være aktuelt for å oppnå dette. Frøugras kan du bekjempe kjemisk med jordherbicid. De må du bruke tidlig om våren, når jordfuk­ tigheten er god. (Se også «Plantevern - kjemiske og biologiske midler».) I åpen åker kan du også bekjempe ugraset mellom radene mekanisk ved grunn fresing eller harving. Ugras i radene kan du da

luke vekk.

Skadedyr Det er få skadedyr som gjør skade hvert år i bringebær. Her omtaler vi bare bringebærbille. I tillegg kan bringebærflue, bringebærbarkgallmygg og bringebærgallmidd gjøre skade enkelte år. De er nærmere beskrevet i boka «Bærdyrking» av Arnfinn Nes. Bringebærbille er den vi kjenner igjen som mark i bæra når vi skal spise bringebær.

Bringebærbilla gnager på blomsteknop-

pene og legger egg

58

Sjukdommer

Sjølve billa er 4 mm lang og overvintrer i jorda. Om sommeren gnager den på blomsterknoppene og legger egg i bringebærblomstene etter hvert som de åpner seg. Der utvikler så marken seg. Det er ikke skadelig å spise bringebær med mark i, men litt uappetittelig er det jo! Sprøyting med et kjemisk insektmiddel et par ganger like før blomstring vil hindre angrep.

Sjukdommer Skuddsjuke er den vanligste sjukdommen i bringebær. Ved angrep blir det blåfiolette flekker på nedre del av årsskudda, særlig nær knoppene. På overvintra skudd sprekker barken opp. Skaden blir størst i tette plantinger. God rydding av skudd mellom planteradene og færre skudd i radene vil derfor redusere problemet. Sprøyting med kjemiske middel i tida rundt blomstring har god virkning. Flekkskurv gir også flekker på årsskudda. Disse flekkene er lyse med mørk fiolett rand rundt. Etter overvintring blir disse flekkene grå og innsunkne, og sprekker ofte opp på langs. Blada får også små, lyse flekker med mørk rand rundt. Tiltak mot flekkskurv er det samme som for skuddsjuke.

Rod rotråte gjør at skudda får bøyd topp

Skuddsjuke viser seg med oppsprukken bark

Rød rotråte er en alvorlig sjukdom i bringebær. Det er en jordboende algesopp som angriper røttene. Første tegn på angrep av sjukdommen er at bladverket visner og gulner utpå sommeren, og skuddveksten blir dårlig. Angrepne skudd får en spesiell bøy i toppen, slik at de likner på en gjeterstav. Ved bunnen av skudda utvikles det en mørk råte med tydelig avgrensning til friskt vev. Angrepne røtter får en intens rødbrun farge under barken. Seinere blir fargen svart. Rød rotråte kan spre seg med plantematriale. Bruk av friskt plantematriale, god drenering og planting på drill, er forebyggende tiltak mot sjukdommen. Det finnes ikke kjemiske middel mot sjukdommen.

Gråskimmel kan angripe hele bringebærplanta, men gjør størst skade i blomst og bær. Vått og varmt vær i høsteperioden gir størst fare for angrep. Overmodne bær vil da råtne fort. Åpne og luftige plantinger med lite ugras og regelmessig og ofte høsting kan redusere angrep. Det er vanlig å sprøyte forebyggende med kjemiske middel to til tre ganger i blomstringstida. Bringebær er også utsatt for angrep av ulike virus.

i

59

Skjæring

Skjæring Et bringebærfelt må du skjære flere ganger i løpet av året. Etter høsting fjerner du de gamle skudda som har hatt bær. Da er det også vanlig å tynne ut blant nye skudd. Ta vekk de svakeste, men la det stå igjen en god del kraftige skudd i tilfelle vinteren blir hard. Om våren tynner du ut blant disse, slik at det står igjen åtte til ti skudd per meter rad. Topp samtidig disse skudda til cirka 1,60 m høyde. I løpet av sommeren kommer det opp mange nye skudd. Tynn ut de du ikke trenger minst to ganger i løpet av sommeren. Også skudd som kommer opp mellom radene i vekstsesongen må du fjerne. Det kan du gjøre mekanisk med slått, fresing eller harving, eller du kan bruke kjemiske svimiddel. Slik fjerning av nye skudd i vekstsesongen gjør bringebærplantingen mer luftig, noe som reduserer faren for sjukdomsangrep. Det er også nødvendig for å holde planteraden smal, og annet arbeid i feltet går lettere. Avskjærte skudd må du fjerne fra feltet og knuse eller brenne for å unngå spredning av sjukdomsmitte og skadedyr.

Oppstøtting Bringebærplantene klarer ikke å stå av seg sjøl, og du må derfor støtte dem opp. Det hindrer også skade av snøfall. Slik oppstøtting kan du gjøre på mange måter, og det er vanlig å gjøre det etter den første vekstsesongen. Stolper, gjerne impregnerte trestolper, setter du godt ned i jorda med 4-6 meters avstand. 2,0 m høye stolper bør være 1,50 m over bakken. Den mest brukte metoden for oppstøtting av bringebærskudd heter «gjerdemetoden». Da slår du tverrtre som er ca. 90 cm lange, på stolpene 1,35-1,50 m over bakken. På hvert tverr­ tre skal det være fire spiker, en i hver ende og en på hver side av stolpen, nær denne. Fra tverrtre til tverrtre i raden fester du plast- eller ståltråd.

Bringebærplanter som er bundet opp etter «gjerdemetoden»

60

Vanning

Bringebær kan plantes på plast

Om våren fester du de unge nytoppa skudda til tråden, halvparten til hver side, og tråden fester du på de innerste spikrene. Der står den helt til de første blomstene begynner å åpne seg. Da fester du tråden på de ytterste spikrene. Om høsten etter skjæring fester du igjen tråden på de innerste spikrene, med de nye skudda mellom trå­ dene. Denne metoden gjør at sidegreinene om våren strekker seg mot lyset og vender ut av raden. Når vi flytter tråden ut, vil bæra da henge lettere til for plukking og modne noe raskere. Samtidig vil det være god plass til nye skudd inne i planteraden, der det er lyst. Slik får vi skilt nye skudd og bærende skudd. Smalere oppstøtting om høsten skjermer skudda mot snøbrekk.

Vanning Mye av det som står skrevet om vanning av jordbær, gjelder også for bringebær. Rotsystemet er grunt, og god tilgang på vann fra blom­ string og fram til høsteperioden er over, er viktig. Etter høsting vil en tørr periode øke blomsterknoppdanninga. Seinere på høsten kan vanning være nødvendig dersom det er tørt vær. Vanningsvogn kan du bruke i bringebær, men småspredere egner seg dårlig. Den jevneste og sikreste vanninga får du ved å legge drypp vanning i feltet.

Delgjodsling Bringebær trenger gjødsel også i bæreåra, og det er lurt å gjødsle flere ganger i løpet av vekstsesongen. Gi halvparten av gjødsla om våren, og resten fordelt på en til to ganger i løpet av sommeren. Du må ikke gjødsle for seint utover høsten. Det vil gi dårligere avmodning av skudda og større sjanse for frostskade. Gjødsling gjennom dryppvanning gir mulighet for god kontroll med gjødslinga, og du

61

Alternative dyrkingsmåter

sparer også noe gjødsel på den måten. Sterk nitrogengjødsling vil gi kraftig vekst i nye skudd. Det gir ei tett planting og større sjanse for utvikling av sjukdommer. Høstearbeidet blir også mer brysomt. Bladprøver tatt ut i slutten av august eller begynnelsen av september, vil gi deg et godt grunnlag for å vurdere behovet for gjødsling neste sesong. Det finnes tabeller med optimalverdier for næringsinnholdet i slike bladprøver.

Alternative dyrkingsmåter Det er lite erfaringer med økologisk dyrking av bringebær. Som for jordbær er det viktig å velge en sort som er sterk mot sjukdommer. Du kan bruke husdyrgjødsel til grunngjødsling. Planting på plast med grasdekke mellom radene vil gjøre arbeidet med ugrasbekjempelse enklest. Du kan også bruke bark til dekking i radene. Da blir det enklere å gjødsle feltet i bæreåra. Det er viktig å gjøre godt arbeid med skjæring og uttynning av nye skudd slik at forholda for sjuk­ dommer og skadedyr blir minst mulig gunstige. Alle forebyggende tiltak mot sjukdommer og skadedyr bør du for øvrig ta i bruk. I Sogn har de erfaring med at angrep av bringebærbilla trolig kan bli redusert ved å vanne kraftig med kaldt vann under høyt trykk en gang i uka på forsommeren. Det rister kanskje biller og egg/larver ned på bakken. Sterk vind kan ha den samme effekten. Gjødsling med kompost og dekking med bark i raden i bæreåra gir trolig gode forhold for mange nyttedyr, som for eksempel nebbteger, som spiser bringebærbiller.

Slik skal ferdigplukka bringebær se ut,

fristende og klare til spising

62

Konservering

Høsting Høsting er det mest tidkrevende arbeidet i bringebærdyrking. Derfor er det viktig å planlegge det godt. Mye av det som står skrevet om høsting av jordbær, gjelder også høsting av bringebær. Det er viktig å høste ofte nok, og kapasiteten per plukker er omtrent den samme, men arbeidstillingen er bedre. Det finnes høstemaskiner for bringebær, men de gir stor skade på skudda og dermed økt fare for angrep av sjukdommer og skadedyr. Det igjen gir mindre avling. Skal du omsette bæra ferske, setter det store krav til behandling etter høsting, fordi bringebær er enda mindre holdbare enn jordbær. De er bløte og tåler lite trykk. Emballasje til bringebær bør derfor inneholde mindre bær enn emballasje til jordbær. Sjølplukk er også en god måte å omsette bringebær på.

Konservering Veldig mye av de bringebæra som blir produsert i yrkesdyrking her i landet går til konservindustrien. «Vqten« er den mest brukte sorten, blant annet fordi den gir stor avling og har en fin mørk farge. Bringebæra leveres i fabrikkens emballasje og fryses rett etter høsting

Oppgaver 1 Hvordan og når kan frost skade bringebær?

Forklar hva «gjerdemetoden» er. 3 Hvilket skadedyr har larver som lever i bringebæra? Hva kan vi gjøre for å unngå dem?

4 Hvilke forhold påvirker størrelsen på bringebæra? 5 Nevn fordeler og ulemper ved å bruke dryppvanning til bringebær. 6 Lag en enkel plan over arbeid som må gjøres i et bringebær-

felt i løpet av et år.

Omsetning og økonomi Omsetning og omsetningsledd Hvordan du bør omsette de grønnsakene og bæra du produserer, er avhengig av flere ting. Hva slags produkt skal du levere? Er det ferskt, eller kan du lagre det? Har du stor produksjon i en kultur, eller har du liten produksjon, kanskje i flere kulturer? Er markedet for ditt produkt i nærområdet, eller må det fraktes til kundene? Har du arbeidskraft som kan utnyttes til arbeid med omsetning? Hvordan passer de ulike omsetningsmåtene til annen produksjonen på gården? Alt dette må du tenke nøye igjennom før du velger en av de aktuelle omsetningsmåtene som finnes.

Vi kan grovt dele dem opp slik: salg direkte til forbruker gjennom gårdssalg, torgsalg

eller sjølplukk salg direkte til butikk salg til grossist salg til fabrikk Salg direkte til butikk blir mindre og mindre vanlig. De fleste matbutikker er nå med i en av de store dagligvarekjedene, og tar bare varer gjennom disse. I dag er det fire slike store kjeder som domin­ erer markedet. De har også knyttet til seg, eller har avtaler med, hver av de store grossistene på grøntmarkedet. Produsentene er dermed avhengige av å ha leveringsavtale med en av disse grossistene for å komme inn på dette konsummarkedet. For mindre produsenter kan ulike former for samarbeid med andre produsenter om levering være en mulighet. Levering til fabrikk er basert på kontrakter der mengder, pris og kvalitet er avtalt.

Økonomi Gartneri- og hagebruksproduksjonen i Norge utgjør cirka 12 % av den norske landbruksproduksjonen. Det er en liten del, og denne delen inneholder både blomster i veksthus, grønnsaker på friland og i veksthus, frukt og bær, samt planteskoleproduksjon. Mange av gartneri- og hagebruksproduksjonene er imidlertid ofte arbeids-

64

Både Godt Norsk-merket og Debio-

merket skal fortelle forbrukerne at det er

varer med en bestemt kvalitet

Økonomi

og/eller kapitalintensive. Dyrking av jordbær og bringebær er eksempel på arbeidsintensive kulturer, der utgifter til høsting utgjør en stor del. Kostnadene ved etablering av bærfelt er også store, men disse kostnadene må fordeles over alle bæreåra. Dyrking av grønnsaker på friland kan sette store krav til kapital investert i bygninger og maskiner. Det gjelder for eksempel løkdyrking med høstemaskiner, lagerrom og kasser, og rom og utstyr for sortering og pakking. Ofte er det avlingsmengde og salgsprisen på produktet som avgjør lønnsomheten. De faste kostnadene er gitt, og mange av de variable kostnadene er også uavhengige av avling. En stor produk­ sjon av en enkelt kultur vil ofte kunne gi en rasjonell produksjon og dermed bedre lønnsomhet. Det er viktig at kvaliteten på varen vi skal selge er god. Alle varer som selges gjennom grossist, må holde klasse I etter Norsk Standard. Noe av det andre kan kanskje leveres til fabrikk, men også der er kvalitetskrava høyere og høyere. Det er nå etablert en merkeordning for norske landbruksprodukter, merkeordningen «Godt Norsk». Hensikten er å dokumentere produksjonen slik at forbrukerene skal vite at de får kvalitetsvarer produsert i Norge. Kanskje vil dette sikre norske bønder en god pris for sine produkter. Det er også en egen merkeordning for økologisk produserte varer. Disse varene er dyrere, og en del forbrukere er villige til å betale mer for å få denne kvaliteten. Slik sikres produsenter av økologiske varer en bedre pris for sine produkter. Vi har nå importvern for de fleste norske grønnsaker og bær i form av toll på importerte varer. Det er tollfri import av varer som ikke blir dyrka i Norge og på import utenom sesongen. I den norske produksjonssesongen reguleres prisene til produsent blant annet av målprisen. Målprisen er de prisene som hvert år er avtalt gjennom jordbruksavtalen. Dersom prisen som oppnås i markedet er mer enn 12 % høyere enn målprisen to uker på rad, utløses det import for å redusere prisen. Da reduseres tollsatsene og importerte varer gir dermed prispress for norske varer. Slik holdes prisene til forbruker relativt jevne hele året. Produsentene har organisert et samarbeid gjennom Norsk Gartnerforbund (NGF) på tvers av omsetningsledd, for å arbeide for produksjonsplanlegging, produktkvalitet og best mulig pris til produsentene.

66

Vedlegg I

Vedlegg I Skadedyr og sjukdommer i grønnsaker og bær. Norske og latinske navn

Bladnematoder - Aphelenchoides spp. Bringebærbarkgallmygg - Resseliella theobaldi Bringebærbille - Byturus tomentosus Bringebærflue - Pegomyia rubivora Bringebærgallmidd - Eriophyes gracilis Gulrotflue - Psila rosae Gulrotsuger - Trioza ap i c alis Håra engtege - Lygus rugulipennis Jordbærmidd - Steneotarsonemus pallidus Jordbærtege - Plagiognathus rugicollis Jordbærsnutebille - Anthonomus rubi Jordfly - Agrotis segetum Kålfly - Mamestra brassicae Kålmøll - Plutella xylostella Liten kålflue - Delia radicum Liten kålsommerfugl - Pieris rapae Løkflue - Delia antiqua Nepejordlopper - Phyllotreta spp. Rotnematoder i jordbær - Longidorus elongatus og Xiphinema diversicaudatum Rotsnutebiller - Otiorrhyncus spp. Stor kålflue - Delia pluralis Stor kålsommerfugl - Pieris brassicae Veksthusspinnmidd - Tetranyehus urticae

Algesopper - Phytopthora spp., Pythium spp. Flatskurv - Streptomyces spp. Flekkskurv - Elsinoe veneta Fusariose - Fusarium spp. Gropflekk - Phytium spp. Gråskimmel - Botrytis cinerea Gulrothvitflekk - Rhizoctonia carotae Jordbærbrunflekk - Diplocarpon earliana Jordbærmjøldogg - Sphaerotheca alchemillae Jordbærøyeflekk - Mycosphaerella fragariae Klosopp - Mycocentrospora acerina Klumprot - Plasmodiophora brassicae Kålrottørråte - Ph om a Ungarn Løkbladskimmel - Peronospora destructor Løkbladgråskimmel - Botrytis squamosa Løkgråskimmel - Botrytis allii Løkhvitråte - Sclerotium cepivorum Phytopthora-råte - Phytopthora porri Rotstokkråte/lærråte - Phytopthora cactorum Rød marg - Phytopthora fragariae var. Fragariae Rød rotråte - Phytopthora fragaria var. rubi Skuddsjuke - Didymella applanata Storknolla råtesopp - Sclerotinia sclerotiorum Svartskurv - Rhizoctonia solani

67

Vedlegg II

Vedlegg II Litteratur og kilder, grønnsaker og bær

Bøker

Annet

Balvoll, Gudmund. 1995. Grønsakdyrking på friland. 5. utg. Landbruksforlaget.

Gartneryrket. Tidsskrift utgitt av Norsk Gartnerforbund.

Budsjettnemnda for jordbruket. 1997. Jordbrukets totalregnskap 1995 og 1996. Jordbrukets totalbudsjett 1997. Dypedal, Harald. 1996. Grønnsaker på friland. Landbruksforlaget.

Lindberg, Siri Hella. 1997. Plantedyrking grunnleggende emner. Landbruksforlaget. Løes, A.K., Fritsvold, B. og Schmidt, K. 1996. Omlegging til økologisk landbruk. Utg. Landbruksforlaget.

Nes, Arnfinn. 1991. Bærdyrking 2. utg. Landbruksforlaget. Nes, A. og Nes, K. 1996. Dyrking av frukt og bær. Landbruksforlaget.

Hummelposten. Medlemsblad for forsøksringene/avdelingene i økologisk landbruk.

Jordbærnytt. Tidsskrift for Norges Jordbærdyrkerlag. Plantevern i jordbær. 1982. Samling artikler fra tidsskriftet Norsk Landbruk.

Rettleiinger i ulike grønnsakkulturer. Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesgartneren i grønnsakdyrking.

Småskrift 1/93. Plantevern i gulrot. SFFL. Småskrift 6/94. Plantevern i løk og purre. Småskrift 7/94. Sjukdommer og skadedyr på korsblomstra grønnsaker.

Statistisk sentralbyrå.

Planteforsk Plantevernet. Plantevern integrert bekjemping 1997-1998. Landbruksforlaget.

Landbrukets priscentral. Frøkatalog L.O.G 1998

Planteforsk Plantevernet. Plantevern - kjemiske og biologiske midler 1997-1998. 8. utg. Landbruksforlaget

Frøkatalog NORGRO 1998