Håndbok i personlig økonomi 8271661035 [PDF]

Zitiervorschau

FORBRUKERRÅDETS

HÅNDBOKI PERSONLIG ØKONOMI

POSTBOKS 273 ■ 3^01 t.,O

© Forbrukerrådet Omslag og layout: Mette Tronsen Forsidefoto: Svein Erik Dahl/Samfoto Ill. side 116: Arne-Herman Kulsrud Trykk: John Grieg Produksjon AS Opplag: 3 000 11/1994 ISBN 82-7166-103-5 QF 0154

Innhold

Forord 1. Vær en aktiv og kritisk forbruker!

5

7

2. Personlig budsjett

. Boligfinansiering

40

. Sparing . Alderspensjon og privat personforsikring . Skadeforsikring

. Lov om håndverkertjenester

82

105

.

■

1 B j t

t»

•

>X

£i *>

■

•)))1

ffl»

p

9. Lov om eiendomsmegling

124

10. Lov om avhending av fast eigedom

130

11. Kredittkjøpsloven

135

12. Kjøpsloven

142

13- Angrefristloven

150

14. Inkassoloven

156

15. Postordrehandel

164

16. Når gjelden blir for stor

170

17. Gjeldsordningsloven

179

18. Klageordninger

185

19. Regn ut skatten din for 1995

190

Forbrukerrådet i fylkene, adresser og telefoner

199

Forord

Når dette skrives høsten 1994, ser vi klart sannheter i de gamle ord at det er vanskelig å spå, især om framtiden. I løpet av det året som nærmer seg slutten, har vi fått alle de spådommer og råd vi kan ønske oss når det gjelder renteutvik­ lingen. Det har ikke gjort det lettere å være en dyktig forbruker, økonomisk sett. Noen forhold vil det uansett være viktig å legge vekt på: -Realrenten vil neppe bli negativ. Det betyr at det koster å låne penger. Det er ingen grunn til å tro at det vil bli lettere å betale det lånet man bare så vidt klarer i dag. - Usikkerhet er det normale. Rentenivået for oss alle bestem­ mes i høy grad av hvordan andre bedømmer norsk økonomi. Sagt på en annen måte: Om internasjonal kapital tør “slå seg ned” i Norge. Når vi som husholdninger og forbrukere skal styre vår økono­ mi, står vi overfor vanskelige valg. Vi skal leve i dag. Våre daglige beslutninger, som får det til å gå rundt, har samtidig konsekven­ ser for det livet vi skal leve i framtiden. Når vi kjøper bolig, har vi ofte hele livet som tidsperspektiv. Samtidig som vi har ansvaret for å innrette vårt eget liv, er vi i høy grad påvirket av beslutning­ er og begivenheter vi ikke er herre over. Det er i hvert fall ett

5

svar på dette problemet: Økonomien må ikke tøyes til briste­ punktet. Vi må innrette oss slik at vi tåler noe av det vi ikke har tenkt på, enten det er en tannlegeregning, en ødelagt vaskemskin eller et høyere rentenivå. I høst har en del husholdninger opplevd den andre siden av rentefallet: Skatten økte når rentefradraget gikk ned. Regningen har nettopp kommet. Poenget er klart: Det er ikke nok at politi­ kere og myndigheter tenker på skatteregler. Det er et anliggende for oss alle. Økonomi kommer av det greske ordet "oikos", som betyr huseiendom, husholdning o.l. I denne håndboka i personlig økono­ mi har vi lagt denne brede innfallsvinkelen til grunn. Boka inne­ holder råd om sparing, lån og forsikring. Den gir råd som kan gjøre det lettere å bruke et marked der bransjegrensene blir bor­ te, og der banker, forsikringsselskaper og andre forsøker å fram­ stille sine tilbud slik at det ikke er så lett å sammenlikne. Boka inneholder også kapitler om hvilke lover og regler som gjelder i dagliglivet for forbrukerne, og om hvordan du skal klage når varer og tjenester ikke holder mål. Også ved å kjenne rettighete­ ne på ulike områder kan det være store penger å spare. Boka inneholder også et kapittel om hvordan gjeldsproblemer kan håndteres. Boka gir råd om hvordan du og din husholdning bør utnytte de ressursene dere samlet rår over. Den er basert på innsikt Forbrukerrådet har ervervet seg gjennom mange års engasjement på dette området. Den er basert på kunnskap om de problemer vi vet forbrukerne strir med. Cand, polit. Jacob Hanssen har vært konsulent under ut­ arbeidelsen av manuskriptet. Vi håper du vil ha nytte av boka. Forbrukerrådet Per Anders Stalheim direktør

6

VÆR EN AKTIV OG KRITISK FORBRUKER!

Sammenliknet med forholdene for få år siden har forbrukere fått: - en klar bedring i sin økonomi ved redusert rentenivå, - flere muligheter for å plassere sparepengene, - økt valgfrihet i forsikring, og - bedre vern gjennom lovgivningen. Denne boka er ment som en støtte for deg som forbruker, slik at du kan få mer ut av dine penger, og at du får kjennskap til dine rettigheter (og plikter!) gjennom lovgivningen. En grunnleggen­ de forutsetning er at: - du selv er aktiv og setter deg inn i dine muligheter, og at - du selv kritisk vurderer mulighetene. I dette kapitlet skal vi gjennomgå noen hovedpunkter fra resten av boka.

STERK ØKONOMISK VEKST USIKKER RENTEUTVIKLING

Etter mange år med svak vekst i norsk økonomi, resulterte rente­ fallet i 1993 og inn i 1994 i at veksten tok seg opp i slutten av 1993 og i 1994. Sterk vekst i husholdningenes etterspørsel er

7

den viktigste drivkraften bak oppgangen i norsk økonomi. Etter mange år med høy rente, høy sparing og moderat forbruk, betyd­ de rentenedgangen økt disponibel inntekt for husholdninger med gjeld. Mange benyttet økt inntekt til å kjøpe ny bil. Bilsalget har vært svært lavt i begynnelsen av 1990-årene, og mange føler behov for å skifte til nyere bil. Også kjøp av møbler og annet inn­ bo har tatt seg opp. I takt med rentefallet har omsetningen av og prisene på bruk­ te boliger steget fra slutten av 1993. Også bygging av nye boliger har tatt seg kraftig opp gjennom 1994. Økte boligpriser har også hatt bety dning for oppgangen i det private forbruket. Når bolig­ prisene øker, føler mange at de er blitt rikere, selv om både opp­ gang og nedgang i boligprisene oftest bare har betydning på papiret. I tråd med at etterspørselen og aktiviteten har tatt seg opp, har også sysselsettingen økt i 1994. Det vil imidlertid ta tid før arbeidsledigheten reduseres, fordi mange nye arbeidssøkere mel­ der seg på arbeidsmarkedet når aktiviteten tar seg opp. De fleste regner derfor med at arbeidsledigheten vil holde seg på et høyt nivå i lang tid framover. Veksten i det private forbruket ser ut til å bli sa sterk i 1994 at vi må tilbake til midten av 1980-tallet for å finne en liknende situ­ asjon. I motsetning til på 1980-tallet er imidlertid veksten i det private forbruket denne gangen ikke finansiert med låneopptak. Husholdningenes etterspørsel etter lån er ikke så stor, og mange har fortsatt behov for å nedbetale gjeld. De utnytter situasjonen med lave renter til å forsere nedbetalingen av lån. Rentefallet som utløste veksten i husholdningenes forbruk, stoppet opp i løpet av 1994, og ved inngangen til høsten 1994 var det uro i rentemarkedene. De langsiktige rentene (som bestemmer renten på fastrentelån) steg betydelig fra bunnen i februar 1994 og videre utover året. De kortsiktige rentene (som bestemmer renten på lån med flytende rente) begynte å stige fra høsten 1994. Det er høsten 1994 mye usikkerhet om hvordan rentene vil utvikle seg i 1995. Mange regner med at de kortsikti­ ge rentene vil ligge lavt i 1995 fordi prisstigningen er lav. Det råd8

de større usikkerhet om hvorvidt de langsiktige rentene vil kom­ me så langt ned som de var ved inngangen til 1994. En viktig lærdom fra 1980-årene gjelder dermed fortsatt: Foreta ikke økonomiske disposisjoner som ikke tåler en rente­ oppgang!

SKAFF OVERSIKT OVER DIN ØKONOMI

De fleste har fra tid til annen problemer med at inntekten ikke strekker til. Selv de som tjener tilstrekkelig til å betale sine utgif­ ter, vil noen ganger mangle penger til å betale regninger, eller mene at de kunne brukt inntektene mer fornuftig. I slike tilfelle kan det hjelpe om vi får bedre oversikt over økonomien, og om vi planlegger og organiserer den bedre. Bedre oversikt over økonomien din kan hjelpe deg til å: - få et mer bevisst forhold til ditt forbruk, - unngå ubehagelige overraskelser (budsjettsprekk), - kunne foreta avveining mellom forbruk og investeringer, - ha riktig skattetrekk, f.eks. når inntekter og utgifter endrer seg, - finne ut om økonomien din tåler større låneopptak. I kapittel 2 går vi nærmere inn på hvordan du kan skaffe deg bedre oversikt over økonomien din.

LÆR HOVEDTREKKENE I SKATTEREGLENE

Ved hjelp av kapittel 19 i denne boka kan du selv regne ut skat­ ten din. Hver høst beregner likningskontorene skattetrekket for neste år med utgangspunkt i forrige års situasjon. For mange kan imidlertid inntekter og utgifter variere fra år til år. Et eksempel er at du tar opp mer lån, slik at du får mer renteutgifter å trekke fra på selvangivelsen. Eller du får reduserte renteutgifter fordi du har forhandlet deg til lavere renter på ditt lån i banken. Du bør selv kontrollere at skattetrekket er riktig, og eventuelt ta kontakt med likningskontoret. 9

LÅN IKKE MER ENN AT DU TÅLER EN RENTEØKNING

For tre år siden lå bankenes boligrenter rundt 14 prosent. Sommeren 1994 var boligrentene redusert til sju prosent i gjen­ nomsnitt. De laveste rentene lå under 6,5 prosent nominelt. Med et boliglån på 500 000 kroner betyr dette en reduksjon i årlige renter på 35 000 kroner før skatt, og 25 200 kroner når det tas hensyn til redusert skatt som følge av renteutgifter. Etter at boligomsetningen hadde ligget nede og boligprisene hadde vært lave på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet, begynte boligomsetningen igjen å øke fra andre halv­ år 1993. Som følge av dette steg også boligprisene. Bankene har igjen økt sine utlån, og stiller nok generelt større krav til sikker­ het og betalingsevne enn på midten av 1980-tallet. Likevel bør du selv tenke deg nøye om før du tar opp lån. Selv om mange venter at boligrenten skal holde seg på et lavt nivå også i 1995, har vi ingen garanti for hvordan renten vil utvikle seg. Du bør ta med i beregningen at rentene igjen kan stige, ikke bare til ti prosent, men kanskje til 14 prosent. Når du tar opp boliglån, går du inn i en langsiktig forpliktelse, som har betydning for din økonomi gjennom mange år. Hvis man har mye gjeld og er sårbar for økning i renten, bør man dessuten vurdere om man ikke skal benytte en situasjon med lavt rentenivå til å betale ekstra ned på gjelden. I kapittel 4 kan du lese mer om boligfinansiering.

REALRENTEN FORTELLER HVA DET KOSTER Å LÅNE PENGER

Utviklingen i rentenivået alene forklarer imidlertid ikke hvor mye det samlet sett koster å låne. Også utviklingen i prisstigningen og endringer i skattesystemet har betydning. Hva prisstigningen betyr for rentekostnadene, kan enklest for­ klares ved først å se på sparing. Hvis du sparer 100 kroner fra ett

10

år til neste til fem prosent rente, vil du få en inntekt på fem kro­ ner for å utsette bruken av pengene fra i dag til neste år. Hvis vi antar at prisstigningen over samme år vil bli tre prosent, må du ha tre prosent rente bare for å opprettholde kjøpekraften av 100 kroner. Du trenger med andre ord 103 kroner for å kunne kjøpe det samme som året før. Det er bare renten utover dette, i dette tilfellet to prosent, eller to kroner, som er den egentlige kompen­ sasjonen for at du sparer. Dette kalles realrenten. Også når du låner penger, er det realrenten som er viktig. Hvis du f.eks. har en nominell lånerente på 7,5 prosent, og prisstig­ ningen er på 1,5 prosent, innebærer prisstigningen at den reelle verdien av lånet reduseres. Av de samlede rentekostnadene på 7,5 prosent, er prisstigningen på 1,5 prosent egentlig en form for sparing, og ikke rentekostnad. Når vi skal fram til rentekostna­ den, trekker vi derfor fra prisstigningen. I eksemplet er realren­ ten 6 prosent (7,5 minus 1,5). For en gitt rentesats vil realrenten være høyere jo lavere pris­ stigningen er. Den årlige prisstigningen var over ti prosent i begynnelsen av 1980-årene (13,7 prosent i 1981). I 1994 blir prisstigningen omkring 1,4 prosent, og man venter at den vil hol­ de seg forholdsvis lav i 1995. Skattereglene har betydning for kostnadene ved å ha gjeld, fordi gjeldsrenter er fradragsberettiget ved beregning av en del av skatten. Det er verdien av rentene etter skatt som er det interes­ sante. Det du betaler mindre i skatt, må derfor trekkes fra for å komme fram til det riktige bildet av rentekostnadene. Vi skiller mellom to typer skatt: brutto- og nettoskatt. Bruttoskatten beregnes av vår bruttoinntekt uten fradrag, mens nettoskatten beregnes av vår nettoinntekt etter fradrag, bl.a. gjeldsrenter. De siste årene har bruttoskatten økt, mens satsene for bereg­ ning av nettoskatten er redusert. Verdien av gjeldsrentefradrag er dermed betydelig redusert, spesielt for høyinntektsgruppene. Maksimalverdien av gjeldsrentefradrag for høyinntektsgruppene er redusert fra 66,4 prosent i 1986 til 28 prosent i 1994.

11

For å oppsummere: Den nominelle renten må justeres for pris­ stigning og skatt for å få fram de egentlige rentekostnadene. Begrepet realrente etter skatt tar hensyn til alle disse faktorene. Realrenten etter skatt for låntakergrupper med gjennomsnitts­ inntekt økte fra - 6,1 prosent i 1981 til 7,7 prosent i 1992. For låntakergrupper med høye inntekter økte realrenten etter skatt i samme perioden fra - 8,1 prosent til 7,7 prosent. Oppstillingen nedenfor viser anslag på realrenten etter skatt i 1994. Det er forutsatt at rentenivået på bankenes utlån for hele 1994 blir som første halvdel av året, og at prisstigningen fra 1993 til 1994 blir 1,4 prosent. KOSTNADER

VED

Å

HA

LÅN

I

1994

Bankrenten forutsettes i gjennomsnitt 8,4%. Prisstigningen forutsettes å redusere verdien av pengene med 1,4% pr. år, og nettoskattesatsen er 28%. Reelle årlige kostnader for et lån på 100 000 kroner: Renter, 8,4% - Prisstigning, 1,4% Lånekostnader før skatt - Verdi av rentefradrag (28% av kr 8 400) Reelle rentekostnader

kr kr kr kr

8400 1400 7000 2352

kr

4648

For hver 100 000 kroner i gjeld må låntakeren betale 4 648 kroner. Realrenten er 4,65%

VURDER LØPENDE MULIGHETENE FOR FASTRENTELÅN

Fastrentelån er lån der renten fryses fast for en lengre periode, f.eks. tre, fem eller ti år. I Norge er det mest vanlig at boliglån har flytende rente, og boligrentene svinger i tråd med bankenes kort­ siktige finansiering. I perioder med fall i de flytende rentene

12

(som vi har hatt i Norge i 1993 og 1994) er det fordelaktig med flytende rente. Vi har imidlertid ingen garanti mot at renten igjen kan øke, og man bør derfor vurdere fastrentelån. Ved fastrentelån vet du hva lånet vil koste deg i hele rentebindingsperioden, det blir lettere å planlegge din økonomi, og du blir skjermet for negative overraskelser om de kortsiktige rentene skulle stige. Ulempen med fastrentelån er at du ikke kan endre lånebetingelsene i rentebindingsperioden, du får mindre fleksibi­ litet ved skifte av bolig, og du kan ikke betale ned raskere enn avtalt uten å betale ekstra (overkurs). Det er vanskelig på forhånd å si nøyaktig når det er gunstigst å ta opp fastrentelån. I februar 1994 kunne man få lån med fast rente i ti år til rundt sju prosent. Mange mente på dette tidspunkt at renten på fastrentelån med ti års bindingstid ville falle enda mer, og dessuten var det mulig å få lavere rente på lån med fly­ tende rente. I september 1994 hadde renten for fastrentelån med ti års bindingstid steget til 11 prosent, og det var generelt mye uro omkring rentemarkedene. Vurdert i ettertid er det klart at fastrentetilbudene i begynnel­ sen av 1994 var svært gunstige.

VÆR KRITISK TIL BRUK AV KREDITTKORT

Mange av oss kan ha bruk for kredittkort, betalingskort eller kjøpekort for å møte utgifter som vi ikke kan gjøre opp for kontant. Det kan være en dyr, uventet reparasjon, en helt nødvendig anskaffelse til hjemmet osv. Kredittkort kan betraktes som et alternativ til et lønnskontolån i bank. Begge låneformene er for­ holdsvis dyre. Du bør generelt være varsom med bruk av kredittkort fordi kortgjeld kan bli tung å betale tilbake. Et alternativ til å finansiere uventede utgifter med kredittkort, er å spare på forhånd. Du slip­ per renteutgiftene ved lån, og får i stedet renteinntekter fra spa­ ringen.

13

UTNYTT NYE MULIGHETER FOR SPARING

Lønnsomheten ved finansiell sparing har endret seg vesentlig i de seinere årene. I første halvdel av 1980-tallet var lønnsomheten av sparing negativ, jf. omtalen ovenfor av utviklingen i realrente etter skatt. I denne perioden var det lønnsomt å låne, og ikke å spare. På 1990-tallet har realrenten etter skatt vært positiv, og det er nå blitt mer lønnsomt å spare. I Norge har finansiell sparing i første rekke vært banksparing. Du bør imidlertid vurdere andre spareformer, særlig hvis du spa­ rer i et langsiktig perspektiv. Sparing i form av aksjer og obliga­ sjoner gir ofte høyere avkastning enn banksparing, men er samti­ dig mer risikofylt. Kjøp av aksjer og obligasjoner for egen regning krever spesiell kompetanse, og er ikke å anbefale for den vanlige forbruker. Et alternativ er å kjøpe andeler i aksje- og obli­ gasjonsfond. Fondene vil plassere pengene dine, og du kan få høyere avkastning på dine sparepenger enn om du sparer i bank. Det forutsetter imidlertid at du kan la pengene stå til det er gun­ stig å ta dem ut. I den seinere tiden har bankene begynt med sparekontrakter med fast rente. Denne spareformen innebærer at du setter penge­ ne dine på en konto for en på forhånd bestemt periode. Det er gunstig å inngå denne typen sparekontrakter når de langsiktige rentene ligger høyt sammenliknet med de kortsiktige rentene, slik situasjonen var høsten 1994.

UTNYTT NY FLEKSIBILITET I FORSIKRING

Forsikringsmarkedet har tradisjonelt vært komplisert og ugjen­ nomtrengelig for den vanlige forbruker. Forsikringsprodukter ble lenge solgt med henvisning til skattefordeler, uten at forsikrings­ takerne hadde mulighet for å vurdere kostnader og avkastning på forsikringskontraktene. I løpet av de seinere årene er rammebe-

14

tingelsene for forsikringsselskapene endret betydelig i favør av forsikringstakerne. Selskapene må nå oppgi kostnader ved forsikring separat og før avtaler inngås, forsikringstakerne får årlig oversikt over avkastning på sin forsikring, og det er blitt lettere å flytte løpen­ de forsikringskontrakter mellom forskjellige selskaper. Dette gir forbrukerne større mulighet for å velge selskap med laveste kostnader og best avkastning. Vurder imidlertid først om du trenger ekstra forsikring, eller om du har god nok forsikrings­ dekning på forhånd. I kapittel 6 kan du lese om pensjon fra folke­ trygden og tjenestepensjonsordninger, og om privat personfor­ sikring.

KJENN DINE RETTIGHETER SOM FORBRUKER!

I de seinere årene har det skjedd en dreining fra direkte regule­ ringer til markedsstyring i det norske samfunnet. Parallelt er også forbrukerrettighetene styrket. Som forbruker er det viktig at du setter deg inn i de muligheter markedene gir. Men like viktig er det at du kjenner dine rettigheter. I denne boka kan du lese om de viktigste forbrukerlovene. Les gjennom disse kapitlene, slik at du kjenner hovedtrekkene i lovene. Ut fra din kjennskap til love­ ne må du aktivt følge opp hvis du f.eks. mener en forretning, en bank eller et forsikringsselskap har handlet i strid med lovverket. Det hjelper ikke bare å ha rett, du må også/4 rett!

ØKONOMISK OG JURIDISK RÅDGIVNING

Har du et økonomisk eller juridisk problem du ikke klarer å håndtere selv, bør du benytte deg av instanser opprettet til hjelp for forbrukere. For å hjelpe dem som har økonomiske problemer, er det i ferd med å bli opprettet økonomisk rådgivningstjeneste i kommune-

15

ne. Økonomirådgiverne skal først og fremst ha en førstelinjefunksjon overfor publikum, og de skal bidra til å løse akutte gjeldspro­ blemer. De skal gi råd og veiledning, og de kan gå inn i gjeldsfor­ handlinger med kreditorer. Du kan også få råd om økonomiske og juridiske spørsmål ved å henvende deg til Forbrukerrådet i fylket ditt (se oversikten bakerst i boka). Der vil du også kunne få en sak henvist til Forbrukertvistutvalget, eller saken kan tas opp med en av de bransjevise klagenemndene (se kapittel 18).

16

..

PERSONLIG BUDSJETT

De fleste husholdninger har i dag langt større økonomisk frihet enn for bare ti år siden, selv om mange har økonomiske proble­ mer som følge av arbeidsledighet og stor gjeldsbyrde. Det er blitt vanligere med to inntekter i husholdningene, og det er lettere å få lån til forbruk og investeringer. Økt frihet har på den annen side ført til at vår personlige øko­ nomi er blitt mer komplisert. Skal vi kunne utnytte mulighetene i kredittmarkedet, må vi kjenne til begreper som effektiv rente, etableringsgebyrer etc., og deretter kunne sammenlikne de for­ skjellige tilbudene. Og ikke minst: Vi må kunne vurdere hvor sto­ re faste utgifter vår økonomi kan tåle når vi tar opp lån. Dette krever igjen at vi har tilstrekkelig oversikt over økonomien. De fleste har fra tid til annen problemer med at inntekten ikke strekker til når regninger skal betales. I noen tilfelle er det noe grunnleggende galt med økonomien, og en løsning krever mer radikale tiltak, som å skifte over til rimeligere bil eller bolig. Men selv de som tjener tilstrekkelig til å kunne betale sine utgif­ ter, vil noen ganger mangle penger til å betale regninger, eller mene at de kunne brukt inntekten mer fornuftig. I slike tilfelle kan det hjelpe om vi får bedre oversikt over økonomien, og om vi planlegger og organiserer den bedre.

17

I de siste par årene har husholdninger med gjeld fått reduserte renteutgifter. Reduksjonen i renteutgiftene vil imidlertid gi økt skatt. Siden du får fradrag i skatten tilsvarende 28 prosent av ren­ teutgiftene, må du tilsvarende regne økt skatt på 28 prosent av reduksjonen i renteutgiftene. Har du oversikt over økonomien din, kan det hjelpe deg å fin­ ne ut hva rentereduksjonen innebærer når det tas hensyn til skat­ teøkningen. Med god oversikt over økonomien din kan du dess­ uten lettere finne ut hvordan du skal tilpasse deg lavere renteutgifter: Vil du betale mer i avdrag pa gjelden, og/eller vil du øke forbruket ditt? Bedre oversikt over økonomien kan hjelpe deg til å: - få et mer bevisst forhold til ditt forbruk, - unngå ubehagelige overraskelser (budsjettsprekk), - kunne foreta en avveining mellom forbruk og investeringer, - ha riktig skattetrekk, f.eks. når inntekter eller utgifter endrer seg, - finne ut om økonomien tåler større låneopptak.

HVA BRUKER VI PENGENE TIL?

Hvor mye en husholdning forbruker, er i første rekke bestemt av hvor stor inntekt den har. En husholdning kan også for en avgrenset periode bruke mer enn inntekten ved å finansiere for­ bruk ved lån. Statistisk sentralbyrå foretar med jevne mellomrom forbruks­ undersøkelser. Undersøkelsene kan gi en pekepinn om hvordan gjennomsnittlige, norske husholdninger bruker sine inntekter. Den siste forbruksundersøkelsen ble foretatt i perioden 1990-92. Vi har regnet om tallene til prisnivå for 1994 for å gjøre det lette­ re for deg å sammenlikne med ditt eget forbruk.

18

Tabell 2.1 Utgift pr. husholdning i 1994 Forbruksutgift husholdning, kr

Matvarer Drikkevarer og tobakk Bolig,lys og brensel Reiser og transport Klær og skotøy Møbler og husholdningsartikler Fritid og utdanning Helsepleie Annet 1 alt

Prosent av samlet forbruksutgift

28 910 7 676 52 234 38102 12 842 16 087 21 570 5 079 16 529

14,5 3,9 26,2 19,1 6,5 8,1 10,8 2,6 8,3

199029

100

Basert på tall fra Forbruksundersøkelsen 1990-92 som er regnet om til 1994-priser. Kilde: Statistisk sentralbyrå

Gjennomsnittshusholdningen bruker 199029 kroner i året. Det tilsvarer disponibel inntekt for en husholdning som tjener 284 500 kroner, og som betaler 30 prosent skatt. Denne hushold­ ningen vil få utbetalt 15 580 kroner etter skatt hver måned (uten­ om feriemåneden og desember).

MEST TIL BOLIG, LYS OG BRENSEL

Undersøkelsen viser at vi gjennomsnittlig bruker mest til bolig, lys og brensel, hele 52 234 kroner, eller vel 26 prosent av våre samlede forbruksutgifter. De to andre store postene er utgifter til reiser og transport, med 38 102 kroner, eller vel 19 prosent, og utgifter til mat med 28 910 kroner, eller 14,5 prosent. Disse tre postene utgjør til sammen 60 prosent av samlet forbruk i gjen­ nomsnittshusholdningen .

19

SKAFF OVERSIKT OVER ØKONOMIEN

Å skaffe oversikt over inntektene er som regel den enkleste delen av budsjettarbeidet. De fleste har fast, regelmessig lønn, trygd eller pensjon. Skatt blir trukket, slik at det vi får utbetalt, er det beløpet vi har til disposisjon. I tillegg kommer eventuelt andre faste inntekter som barnetrygd, og ekstrainntekter som overtidsgodtgjørelse og liknende. Det blir ikke trukket skatt av feriepengene, og det er halvt skattetrekk i desember. Vi bør skille mellom regelmessige og uregelmessige inntekter, og mellom sik­ re og usikre inntekter. Nedenfor har vi satt opp et eksempel på inntektsbudsjett (etter skatt) for en husholdning med to voksne (Ola og Kari) som begge er yrkesaktive, og som får utbetalt 12 000 og 8000 kroner hver måned i lønn. I tillegg har de 870 kroner i barnetrygd, slik at samlet, fast inntekt pr. måned er 20 870 kroner.

Tabell 2.2 Inntektsbudsjett for en husholdning

Jan. Feb. Mars Apr. Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des. Sum

Pr. md.

Fast lønn Kari Ola

Barne­ trygd

Overtidsgodtgj.

12 000 12 000 12 000 12 000 12 000 12 000 15 000 12 000 12 000 12 000 12 000 13100

8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 10 000 8 000 8 000 8 000 8 000 9 000

870 870 870 870 870 870 870 870 870 870 870 870

1 000

148100

99 000

10440

22 000

279 540

12 350

8 250

870

1 830

23 295

20

5 000

7 000

9 000

Sum

21 870 20 870 20 870 25 870 20 870 20 870 25 870 27 870 20 870 20 870 29 870 22 970

Tabellen er en illustrasjon, og enhver må fylle ut egne tall. Kanskje har du faste utleieinntekter eller bilgodtgjørelse som også må tas med. I vårt eksempel er både lønn og barnetrygd regelmessig og sikker inntekt, mens godtgjørelsen for overtid er uregelmessig, og kanskje også usikker. Vi ser at familien har en samlet disponibel årsinntekt på omtrent 280 000 kroner, eller gjennomsnittlig 23 295 kroner pr. måned. Men den faste og sikre månedsinntekten (utenom juli og desember) er 20870 kroner pr. måned, altså en forskjell på 2 425 kroner. Selv om det er viktig å vite hva man samlet har disponi­ belt, er det også nyttig å skille mellom faste og sikre inntekter, og de 2 425 kronene pr. måned som er uregelmessige, og kanskje også usikre. Betydningen av skillet kommer fram når vi seinere skal se på bruken av inntektene. RIKTIG SKATTETREKK

Selv om inntektsbudsjettet er relativt enkelt, er det ett forhold du bør være spesielt oppmerksom på. Mange har prosentkort for beregning av skatt som tar utgangspunkt i antatt årslønn og antat­ te fradrag. For at samlet skattetrekk skal bli riktig, må trekkprosenten justeres hvis det blir store endringer i inntekter eller fradragsberettigede utgifter. Skattelikningen de siste årene har vist at mange ikke har justert trekkprosenten tilstrekkelig, slik at rest­ skatten blir betydelig. Er man ikke forberedt på restskatt, eller blir restskatten større enn man regnet med, vil det komme som en ubehagelig overras­ kelse for de fleste. Dessuten beregnes det renter av restskatt også for lønnstakere. Det er derfor et mål å skaffe tilstrekkelig oversikt over sin personlige økonomi og få riktig skattetrekk. UTGIFTENE

Det er viktig å skille mellom faste, løpende og uforutsette utgifter. Tabell 2.3 viser et eksempel på utgiftsbudsjett for en familie.

21

Tabell 2.3 Utgiftsbudsjett for en husholdning Barne­ pass

Bolig­ lån

Jan. Feb. Mars April Mai Juni Juli Aug. Sep. Okt. Nov. Des.

2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000

2 000 2 000 2 000 2 000 2 000

8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 11 000 8 000 8 000 8 000 8 000 8 000 11 000

Sum

22 000

102000

Hus­ bank

Studie­ lån

Forsik­ ring hus

2 000 11 000

2 000

11 000 4 800

4 000

22 000

4 800

Sum 10000 10000 12 000 21 000 10 000 13 000 8 000 10 000 12 000 21 000 14 800 13 000 154800

12 900

Pr. md.

Tabellen er en illustrasjon på samme måte som forrige tabell, og man må fylle ut egne tall. Tabellen er heller ikke uttømmende for typer av faste utgifter. F.eks. må faste utgifter til strøm, telefon og bil med for å gjøre oppstillingen fullstendig. Vi kan tenke oss at husholdningen i dette eksemplet er den samme familien som i inntektsavsnittet. Husholdningen har sam­ lede, faste utgifter på nesten 155 000 kroner pr. år. Det blir 12 900 kroner i gjennomsnitt pr. måned, men vi ser av kolonnen lengst til høyre at det er stor variasjon mellom månedene.

STANDARDBUDSJETT FOR LØPENDE UTGIFTER

I tillegg til faste utgifter kommer utgifter til løpende forbruk som mat, husholdningsartikler, transport og klær. Den tredje utgiftska-

22

tegorien omfatter mer valgfrie utgifter til ferie, hobby og liknen­ de. Det å skaffe oversikt over hva vi bruker til løpende forbruk og til valgfrie utgifter, er mer krevende enn å sette opp oversikt over inntekter og faste utgifter. Den beste måten å skaffe slik oversikt på, er å føre regnskap for utgifter, men det er for tidkrevende for mange. Forbruksundersøkelsen gir en pekepinn om gjennomsnittshusholdningens forbruk (se tabell 2.1 ovenfor). Vi vet imidlertid at forbruket varierer mellom husholdninger etter antall personer, alder og kjønn. Dette har Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) tatt hensyn til ved utarbeiding av et standardbudsjett for forbruksutgifter. Standardbudsjettet er gjengitt i tabell 2.4 på nes­ te side. Tallene er fra juni 1994. For å vise hvordan standardbudsjettet brukes, kan vi se på husholdningen i eksemplet ovenfor med to voksne i inntektsgi­ vende arbeid, og et barn som er fem år. Ut fra standardbudsjettet har denne husholdningen følgende månedlige utgifter: - mat og drikke 3 550 kroner (970 + 1 110 + 1 470) - klær og sko 1 510 kroner (370 + 570 + 570) - helse og hygiene 520 kroner (70 + 250 + 200) osv.

Hvis vi regner oss gjennom alle postene under individspesifikke utgifter (utgifter som avhenger av antall personer etter kjønn og alder), kommer vi fram til at de samlede utgifter pr. måned er 6670 kroner. For familier skal det trekkes fra 20 prosent fordi det økonomisk er fordeler med flere personer i én husholdning, og vi står igjen med 5 336 kroner. Vi regner videre med to måneds­ kort for voksne, som blir 900 kroner pr. måned. Vi går så over til de husholdningsspesifikke utgiftene (utgifter som avhenger av antall personer i husholdningen). I vårt eksem­ pel tar vi ikke med barnehageutgifter, da vi allerede har tatt med disse i tabellen over faste utgifter.

23

24

Pr. md.

Alder

Grunnutrustning fra 6 md. før fødsel 1700

6. Spedbarnsutstyr

280

-1

Supplering

o LO LO

o LO LO

o LO LO

o o

_co CO

U)

0) co C

O CM CO

O

t-

CD

O LO LO

'r-

-F c £ s

_Q E o co

E

CD

"O

o Tt O CM

o CM O 'T-

o LO LO

£ Q

CD o

I LO CD CM

LO CM

O CO N CM

LO CD CO —

CO 00 CD

■ø CD F JZ c CL O CD JD CO ~o

CD c °C0 E co CD CD

O 1O) CM

LO LO

CO CM

□ -u cd

-r"co

E co CD CD 2 CD CO

C 05 -Q

C Cfl -Q

Q CD .Z? ir .$2

—

CM

Q

> T

Kilde: Statens institutt for forbruksforskning

I I . H U S H O L D N IN G S S P E S IF IK K E U T G IF T E R . K R O N E R PR . M ÅNED

o O O

Husholdningen i vårt eksempel har samlede, husholdningsspesifikke utgifter på 3 180 kroner pr. måned. Av dette er 1 520 kroner driftsutgifter til bil. Dette blir 18 240 kroner pr. år. Disse utgifte­ ne er basert på opplysninger fra Opplysningsrådet for veitrafikk 1994. Ut fra den samme kilden kan årlige driftsutgifter til bil (nybilpris 124000 kroner, årlig kjørelengde 10 000 kilometer) spesifiseres slik: Ansvarsforsikring, fratrukket 40 % bonus Kaskoforsikring, fratrukket 40% bonus Årsavgift til staten Vedlikehold (vask, rustbeskyttelse, rekvisita etc.) Bensin Oljekostnader Bildekk Service og reparasjoner*

kr kr kr kr kr kr kr kr

2 900 3 570 1 550 1 700 4 800 420 770 2 270

Til sammen

kr

17 980

★Omfatter vanlig kilometer-service på verksted, og reparasjoner som oppstår i a vskrivningsperioden.

Tallet fra standardbudsjettet ligger litt høyere fordi det er tatt hensyn til prisstigningen i 1994. For større biler blir driftsutgiftene større. Husholdningen i eksemplet vårt har i alt 9416 kroner i månedlige forbruksutgifter, det vil si 112 992 kroner i året. Ved hjelp av tabellene over inntekter og faste utgifter, og ved bruk av standardbudsjettet, kan vi na sette opp en samlet oversikt over husholdningens økonomi (se tabell 2.5). Tabell 2.5 Samlede inntekter og utgifterpr. måned (gjennomsnitt) Inntekter

Faste Andre

21470 1830 23 300

Utgifter

Faste Andre

12 900 9 400

22 300

26

ORGANISER ØKONOMIEN

Nøkkelen til en velordnet økonomi er balanse mellom inntekter og utgifter - for hele året, så vel som for den enkelte måned. Vi må sørge for at vi ikke investerer for mye, og at vi hver måned har penger til å dekke de faste utgiftene. Dette er særlig viktig ettersom flere og flere kreditorer blir oppmerksomme på rente­ tap, og krever purregebyr og strafferenter. Hvis vi holder oss til eksemplet i de to foregående avsnittene, ser vi at samlet årsinntekt er tilstrekkelig til å dekke både de faste utgiftene og det løpende forbruk. Husholdningen har igjen 1 000 kroner pr. måned, eller 12 000 for hele året, etter at alle utgifter er betalt. Men de faste inntektene er ikke tilstrekkelige til å dek­ ke både faste og løpende utgifter. Familien trenger derfor eks­ trainntektene for å få økonomien til å gå i hop. Det at familien er avhengig av ekstrainntekter som også kan være usikre, er et tegn på at økonomien er noe anstrengt. Ideelt sett bør de faste og sik­ re inntektene kunne dekke både faste og løpende utgifter, slik at eventuelle ekstrainntekter kan brukes til investeringer, sparing eller ekstra forbruk.

SETT AV TIL FASTE UTGIFTER HVER MÅNED

Husholdningens utgifter varierer gjennom året, og i enkelte måneder er inntekten mindre enn utgiftene. Husholdningen bør derfor sette av penger i månedene med lave faste utgifter, til måneder med høye faste utgifter. En enkel måte å gjøre det på, er å sette av et beløp tilsvarende gjennomsnittlige, faste månedsutgifter på en egen konto. Å lage oversikt over inntekter og utgifter, og opprette en egen konto for faste utgifter, bør være et minimum for å holde orden på økonomien. Dette er enda viktigere hvis økonomien er knapp, og inntekter og utgifter varierer mye gjennom året.

27

Mange husholdninger har behov for oversikt og plan for sin øko­ nomi. Det er ingen tvil om at et omfattende budsjett- og regnskapsopplegg vil gi det beste resultat, men det er ofte for tidkre­ vende. For mange kan det være mye å hente selv ved å bruke enkle regler. Vi skal se på tre enkle måter å organisere økonomi­ en på. Den første, og minst tidkrevende, er å bruke flere bankkonti for å holde bedre oversikt over hva du disponerer til enhver tid. Den andre er å bruke Forbrukerrådets regnskapsbok og føre løpende utgifter. Den tredje er å benytte personlig datamaskin. Her kan man enten selv bruke regnearkprogram eller kjøpe ferdi­ ge programmer. Vi refererer i slutten av dette kapitlet kort til et dataprogram som Statens institutt for forbruksforskning selger.

BRUK FLERE BANKKONTI!

Ved hjelp av bankenes kontotilbud kan du på en enkel måte orga­ nisere økonomien slik at du til enhver tid har tilstrekkelig over­ sikt og kontroll. Hvis vi tar for oss en husholdning med to yrkesaktive og ett barn som i eksemplet ovenfor, vil inntektene bestå av to faste lønnsinntekter, barnetrygd og eventuelt andre faste inntekter (f.eks. utleieinntekter), og ekstrainntekter fra eventuell overtid og ekstrajobber. På utgiftssiden har vi faste utgifter, løpende utgifter og uforut­ sette utgifter. Vi forutsetter i eksemplet at husholdningens faste månedlige inntekter rekker til å dekke de faste og de løpende utgifter i måneden. Ekstrainntekter går til uforutsette utgifter og sparing. Vi forutsetter ellers at husholdningen har oversikt over faste utgifter og andre utgifter som i avsnittet ovenfor. Ved hjelp av bankenes kontotilbud vil denne husholdningens økonomi kunne organiseres slik: De to foreldrene oppretter hver sin lønnskonto sammen med to konti til, slik at husholdningen samlet disponerer fire konti. De to lønnskontoene er brukskonti,

28

den tredje en konto for faste utgifter, og den fjerde for sparing og uforutsette utgifter. Bankene vil som oftest ikke ta seg betalt for transaksjoner mellom disse kontoene, og noen banker legger samlet, innestående beløp til grunn ved beregning av renter. De faste månedlige inntektene kommer inn på de to bruks­ kontoene. Av de månedlige inntektene settes hver måned et beløp til de gjennomsnittlige faste utgifter inn på kontoen for fas­ te utgifter. Husholdningen har utfra regnskap eller standardbud­ sjett en oppfatning av hva som går med til løpende forbruk. I vårt eksempel utgjør dette vel 40 prosent av månedsinntekten. Dette beløpet beholdes på de to brukskontoene. Eventuell inntekt uto­ ver dette settes inn på kontoen for sparing og uforutsette utgif­ ter. Hvis det på denne kontoen blir stående et beløp av betyd­ ning over lengre tid, bør man også vurdere alternative spareformer (se kapittel 5 om sparing).

BANKENES AUTOMATISERTE TJENESTER

I tillegg kan man mest mulig bruke bankens tjenester for å betale faste utgifter automatisk. For interne overføringer i banken er det greit. For overføring til konto i andre banker eller til postgirokon­ to, dvs. ved betalingsformidling, vil noen banker mot et gebyr kunne foreta betalinger til faste tidspunkter. Etter hvert vil banke­ ne i større omfang tilby automatiserte tjenester som autogiro. Dette innebærer at du inngår avtale om at banken din automatisk trekker f.eks. husleie fra kontoen din. For at dette skal kunne skje, må vi gi banken tillatelse til å trekke bestemte beløp til bestemte formål på avtalte tidspunkter. På denne måten slipper vi å bekymre oss med selve betalingen av de faste utgiftene, og vi unngår tap av renter ved å betale for tidlig, eller strafferenter og gebyr ved for sein betaling. For bankene innebærer slike automatiserte tjenester store kostnadsbesparelser i forhold til tradisjonell bankgiro. Bankene er interesserte i å vri bruken av tradisjonell bankgiro over til

29

automatiserte tjenester, og tar derfor små eller ingen gebyr for bruk av autogiro. Ulempen for deg som forbruker er selvfølgelig at du generelt gir andre rådighet over dine konti, for eksempel har du mindre muligheter for å utsette betalingen av en regning i et knipetak. Forbrukerrådet arbeider for å bedre forbrukernes interesser ved bruk av autogiro.

FORBRUKERRÅDETS BUDSJETTOG REGNSKAPSBOK

Forbrukerrådets regnskapsbok er et hjelpemiddel for arbeidet med budsjett og regnskap i husholdningene. Boka er utformet slik at den kan brukes av ulike husholdninger. Regnskapsboka inneholder tabell for oppføring av antatte inntekter gjennom hele året. Når denne tabellen er fylt ut, vil du få en oversikt over inntekter både på års- og månedsbasis. Regnskapsboka inneholder også en tabell hvor du kan føre inn faste utgifter gjennom året - både med beløpet, og når utgifte­ ne skal betales. I tabellen er det oppført type av utgifter som de fleste har, men du kan også tylle ut med flere utgifter. Regnskapsboka inneholder en tabell hvor du kan sette opp samlet årsbudsjett med månedlige inntekter og utgifter. Det kan være vanskelig på forhånd å vite hvor mye man vil komme til å ha av andre utgifter enn de faste, dvs. til mat, klær, bil, reiser osv. En mulighet er som nevnt å benytte standardbudsjettet som refe­ ranse. Her må man prøve seg fram, og rette opp budsjettall når man vet hvor mye man faktisk har brukt en måned. Dessuten skal man huske at budsjettet ikke skal være noen tvangstrøye, men et hjelpemiddel til å planlegge økonomien. Regnskapsboka har tabeller for månedlige regnskap over alle utgifter og inntekter. Å føre regnskap over alle utgifter er natur­ ligvis den mest krevende delen av arbeidet med budsjett og regn­ skap. Hvis man synes det blir for tidkrevende å føre slikt regn­

30

skap for hele året, kan man gjøre det i én måned, og bruke det som referanse for oppstilling av årsbudsjett og spesifisering av månedlige utgifter.

BRUK AV PERSONLIG DATAMASKIN I BUDSJETT- OG REGNSKAPSARBEID

De som har tilgang til datamaskin enten på jobben eller hjemme, kan bruke den som hjelpemiddel for å få oversikt over økonomi­ en. Er du vant til å bruke regneark, er det lett å lage et opplegg som det vi har skissert i dette kapitlet. Du vil også lett kunne leg­ ge inn skattereglene (se kapittel 19), og eventuelt kople regneark for inntekter og utgifter med skatteberegninger. Det kan være svært nyttig ved beregninger av hvor mye lån man kan ta opp. Ulike alternativer for renteutgifter vil legges inn i tabell for faste utgifter, som eventuelt automatisk legges inn i regnearket for beregning av disponibel inntekt. Dette overføres videre til tabell med oversikt over månedlige inntekter, og du har på en rask og regnemessig sikker måte beregnet hva som er disponibelt med de nye renteutgiftene. Det fins også ferdigproduserte programmer til personlige data­ maskiner, og disse vil du ofte kunne se avertert i dagspressen. Et slikt dataprogram er utviklet av Statens institutt for forbruksforsk­ ning. Dette dataprogrammet inneholder bl.a. skattereglene som regner ut din disponible inntekt, og det inneholder standardbud­ sjett, slik at du etter å ha lagt inn opplysninger om antall familie­ medlemmer etter alder, automatisk får opp en referanse for hus­ holdningens utgifter utover de faste utgiftene. De faste utgiftene til lån til bolig, bil osv. må du selv legge inn.

31

o

o

LAN OG LÅNE­ INSTITUSJONER

Det fins mange låntyper for ulike lånebehov, og en rekke ulike institusjoner som gir lån. Vi skal her gi en kort omtale av de vik­ tigste typer lån og kredittinstitusjoner. Vi gir nedenfor en kort oversikt over: - pantelån - gjeldsbrevlån - byggelån - lønnskontolån/lønnskontokreditt - kredittkørt/betalingskort/kjøpekørt Under kapitlet om boligfinansiering (kapittel 4) er det gitt en mer utfyllende beskrivelse av låntypene ved boligkjøp. PANTELÅN

Et pantelån er knyttet direkte til en pantobligasjon. Pant­ obligasjonen er et gjeldsdokument hvor den som låner penger, erklærer gjelden. I tillegg er det et dokument som sikrer långiveren pant i eiendommen. Pantobligasjoner er med andre ord bade gjeldsdokument og pantedokument. Den som låner, pantsetter sin eiendom som sikkerhet.

32

Lånegrensen for pantelån bestemmes ofte av en takst, VérzZ/takst skal angi markedspris. Lånetakst tilsvarer omtrent 80 prosent av verditakst. Normalt ligger førsteprioritets pantelån innenfor 60 prosent av Zzznetaksten. Til sammen kan første- og annenprioritets pantelån komme opp i 80 prosent av Zzznetaksten. Pantelån brukes mest til langsiktig finansiering, f.eks. til hus eller selveierleilighet.

GJELDSBREVLÅN

Den mest benyttede låneformen i bankene er gjeldsbrevlån. Lånet knyttes til et gjeldsbrev. Det er et dokument hvor låneren erklærer å skylde penger. I gjeldsbrevet står det mange bestem­ melser som regulerer forholdet mellom låner og långiver. Slike lån brukes bl.a. ved finansiering av bolig, borettslagsleilighet, bil og andre forbruksformål. Mest vanlig er det at gjeldsbrevlånet nedbetales med avdrag. Det kan imidlertid løpe avdragsfritt og bli innfridd i sin helhet ved forfall. Lånet kan gis enten som serielån eller som annuitetslån (nær­ mere forklart i kapittel 4). Tilbakebetalingstiden avhenger av kundeforhold og av lånefor­ mål. Lån f.eks. til å finansiere forbruksformål, gis som gjeldsbrev­ lån. Tilbakebetalingstiden er da ofte svært kort. Et billån må nor­ malt betales tilbake over tre-fem år. Tilbakebetalingstiden bør stå i forhold til levetiden for gjen­ standen som finansieres. Hvis boliglån økes for å finansiere f.eks. bil, kan du komme til å sitte igjen med lånebeløpet også etter at bilen er “slitt ut ”. Vær også oppmerksom på at de samlede kostnadene for et lån økes når avdragstiden økes. Husk dessuten at jo mer gjeld som er knyttet til boligen din, jo større er risikoen for at gjelden kan overstige verdien på boligen (hvis boligprisene skulle falle). Det gir deg mindre frihet til f.eks. å flytte lån. En rettesnor for hvilke

33

lån som kan tas med sikkerhet i boligen din, er derfor lån som bidrar til å øke panteverdien, f.eks. oppussingslån. Vær også oppmerksom på at finansinstitusjoner er villige til å diskutere lengre nedbetalingstid og eventuelt avdragsfrihet hvis du har økonomiske problemer. Sikkerhet for et gjeldsbrevlån er pant i fast eiendom, leilighet eller bil. Det er heller ikke uvanlig at kausjon er sikkerhet for gjeldsbrevlånet. Undersøkelser viser at det er betydelige forskjeller på renter på forbrukslån. I tabell 3.1 viser vi resultatene fra en undersøkelse av effektiv rente i de åtte største spare- og forretningsbankene, foretatt av Økonomiforvaltning a.s i september 1994. Forut­ setningene i undersøkelsen er: lånebeløp 50 000 kroner, etterskuddsberegnet rente, månedlige terminer, nedbetaling over tre år. Undersøkelsen viser forskjeller i effektiv rente på over fire prosentenheter. Vær oppmerksom på at rentenivået kan ha endret seg, både absolutt og innbyrdes.

Tabell 3-1 Forbrukslån. Spare- og forretningsbanker Effektiv rente

Sparebanken Vest

11,23

Postbanken Sparebanken Midt-Norge

12,33 13,74

Den norske Bank

13,80

SR-bank

14,25

Fokus Bank Kreditkassen

14,79

Sparebanken NOR (region OSA)

15,54

15,05

Kilde: Økonomiforvaltning a.s

BYGGELÅN

Husbanken, pensjonskasser, forsikringsselskaper og finansierings­ selskaper gir ikke lån til boliger som er under oppføring. Huset 34

må være ferdig før lånene blir utbetalt. I selve byggetiden må der­ for et byggelån tas opp for å dekke utgiftene etter hvert som de påløper. Byggelånet gis som et rammelån, dvs. at det settes en øvre ramme for lånet. Utbetalingene skal så skje i takt med stig­ ningen i husets verdi. Forretnings- og sparebanker gir byggelån. Normalt vil den lokale banken gi dette ved et godt kundeforhold. For å få bygge­ lån må vi i tillegg normalt ha tilsagn fra en kredittinstitusjon om konvertering av byggelånet når huset er ferdig. Konvertering betyr at banken gjør om byggelånet til et pantelån med sikkerhet i boligen. Ved søknad om byggelån må mange opplysninger oppgis til banken. Det vil banken informere deg om. Husbankfinansieres boligen, er de fleste opplysningene banken trenger, allerede utfylt ved søknaden til Husbanken. Det beregnes renter og provisjon av en byggelånskonto, van­ ligvis etterskuddsvis hvert kvartal. Renten beregnes av det beløp som til enhver tid er trukket. Provisjonen betales av en låneram­ me som er avtalt mellom partene, og utgjør vanligvis 0,5 prosent av bevilget beløp pr. kvartal. LØNNSKONTOLÅN/ LØNNSKONTOKREDITT

Midler som kommer inn på lønnskonto eller andre brukskonti i bank, gir adgang til kortsiktige smålån eller en løpende mulighet til å overtrekke lønnskontoen inntil et visst beløp. Størrelsen på smålånet eller overtrekksmuligheten blir fastsatt etter avtale med banken. Maksimumsgrensen vil avhenge av det beløp som kom­ mer inn på kontoen. Smålån gis som gjeldsbrevlån, og løpetiden er sjelden over tre år. Renter og eventuelle gebyrer betales på vanlig måte. Vær opp­ merksom på at slike lån er forholdsvis dyre! Det krever også disi­ plin for å unngå å bruke en så lett kredittadgang i utide.

35

Har du inngått avtale om overtrekksmulighet (rammekreditt), betales løpende renter og eventuell provisjon av det beløp lønnskontoen/brukskontoen overtrekkes med.

KREDITTKORT/BETALINGSKORT/ KJØPEKORT

Innehaveren av kredittkort innvilges en bestemt kreditt, som kan benyttes til betaling av ulike varer og tjenester. Renten beregnes pr. måned. Det påløper også månedsgebyr for de fleste kreditt­ kort. Brukerne av enkelte kredittkort må i tillegg betale innmeldingsavgift/årsavgift. Eksempler på kredittkort er Multikort, Kjøpekort, Her og nå, Reservekonto, Crescocard, Sparebankenes Kredittkort. Til forskjell fra kredittkortene skal betalingskort ikke gi kre­ ditt. Konto til innehaver skal belastes ved bruk av betalingskort. Men på grunn av treghet i systemet medfører også bruk av beta­ lingskort en betalingsutsettelse på fra tre uker til to måneder. De vanligste betalingskortene er Eurocard, Diners, American Express og Visa. En tredje type kort er kjøpekort (kort knyttet til kjøpekonto), f.eks. IKEA-kort, Vingreise-kort etc. Mange av oss kan ha bruk for kredittkort, betalingskort eller kjøpekort for å møte utgifter som vi ikke kan gjøre opp for kon­ tant. Det kan være en dyr. uventet reparasjon, en helt nødvendig anskaffelse til hjemmet osv. Kredittkort kan vurderes som et alternativ til et lønnskontolån i bank. Begge låneformer er ganske dyre. Avhengig av hvordan du bruker kortet, kan effektiv rente ofte ligge på mellom 25 og 35 prosent. Kredittkort faller gun­ stigst ut når beløpet kommer opp mot kredittgrensen, for da er den effektive renten lavest. Du bør generelt være varsom med bruk av kredittkort fordi kortgjeld kan bli tung å betale tilbake. Mange har i de seinere åre­ ne pådratt seg altfor stor kortgjeld som de har problemer med å betale tilbake. 36

KREDITTINSTITUSJONER

-

Vi gir nedenfor en kort oversikt over: Husbanken Forretnings- og sparebanker Kredittforetak Forsikringsselskaper Fina nsieringsselskaper

HUSBANKEN

Lån fra Husbanken bør alltid vurderes når et hus skal bygges. Husbanken gir primært lån ved nybygging. Husbanken gir lån til gunstige betingelser, men det settes krav til boligens størrelse, og i en viss grad til kostnadsnivå. Husbanken foretar ikke behovsprøving med hensyn til søke­ rens personlige økonomi. Det stilles heller ingen krav til størrel­ sen eller sammensetningen av søkerens husstand. Det forutsettes at så vel bolig som tomt har nøktern standard, og at kostnadene står i rimelig forhold til standarden. Hver lånesøknad vurderes separat, og det tas hensyn til spesielle forhold. Husbanklånet vil normalt utgjøre mellom 60 og 70 prosent av de samlede kostnader til tomt og bygging. Lånets størrelse er imidlertid avhengig av en rekke forhold som husets størrelse, antall rom i boligen mv. Renten på husbanklån er lav til å begynne med, og stiger grad­ vis til det sjuende året, og ligger deretter fast. Lånene løper nor­ malt over 30 år, og de første årene er avdragsfrie. Husbanken kre­ ver normalt førsteprioritets pant i eiendommen. For Husbankens oppføringslån med rentetrapp (Nye boliger I) foreslås det i nasjonalbudsjettet for 1995 at topprenten for nye lån (innvilget etter 1.1.1993) fra 1.1.1995 settes lik renten på Husbank Il-ordningcn. Denne foreslåes satt til seks prosent fra 1.1.1995 (se nedenfor). Startrenten er foreslått senket til fire pro­ sent. 37

Husbanken har også en ordning med rentejusterte oppføringslån (Nye boliger II). Rentejusterte lån vil normalt være 20 prosent høyere enn et ordinært oppføringslån. Renten er knyttet til utvik­ lingen i rentenivået (uttrykt ved renten for statsobligasjoner). Renten er i nasjonalbudsjettet for 1995 foreslått satt ned til seks prosent fra 1.1. 1995. Husbankens ordinære etableringslån (Etablering I) er behovs­ prøvde tilleggslån ved boligetablering som går til prioriterte grupper. Særlig prioriterte grupper kan også fa konvertert lån fra private boliglån (f.eks. i private banker) ved denne ordningen. Ordinære etableringslån har rentetrapp som foreslås satt fra fire prosent til seks prosent gjeldende fra 1.1. 1995. Det er kommu­ nene som administrerer denne ordningen, og vanligvis blir van­ skeligstilte grupper prioritert. Husbanken har også en ordning med rentejusterte etablerings­ lån (Etablering II). Også denne administreres av kommunene, og kan - i høyere grad enn ordinære etableringslån - brukes til å konvertere private boliglån. Renten på lån under denne ordning­ en foreslås satt til seks prosent fra 1.1. 1995. FORRETNINGS- OG SPAREBANKER

Både spare- og forretningsbanker og Postbanken gir lån til bolig og andre formål. Det knyttes normalt ikke krav om kundeforhold for å få lån, men du vil måtte stille sikkerhet for lånet. Renten vil være avhengig av hvor god sikkerheten er, og ofte også av ditt kundeforhold til banken. Det er generelt ingen forskjeller mellom sparebanker og for­ retningsbanker når det gjelder lånevilkår. Men renten på de ulike lånene kan variere mve J fra én bank til en annen. KREDITTFORETAK

Kredittforetakene gir lån mot pant i fast eiendom. Du kan velge mellom lån med fast rente og lån med variabel rente. Lån med

38

fast rente innebærer at renten ligger fast for en rentebindingsperiode, ofte mellom ett og fem år. Vær også oppmerksom på at det kan være knyttet andre utgifter enn renter til lån i kredittforetak, som f.eks. medlemsinnskudd, eller tilleggsansvar hvis selskapet får økonomiske problemer. Denne låneformen har fordeler og ulemper som det står mer om i kapitlet om boligfinansiering (kapittel 4). Forbrukerrådet har i samarbeid med Kredittforetakenes Forening utgitt en brosjyre med orientering om fastrentelån, som deles ut til dem som vurderer å ta opp slike lån. FORSIKRINGSSELSKAPER

Forsikringsselskapene formidler lån til de fleste formål (som f.eks. bolig, hytte, bil og båt) med sikkerhet i fast eiendom og salgspant i bil. Forsikringsselskaper yter lån etter vanlig kreditt­ vurdering, og vil i de fleste tilfelle ikke kreve at du er forsikrings­ taker for å gi lån, slik det var vanlig før. FINANSIERINGSSELSKAPER

Finansieringsselskapene driver utlånsvirksomhet i privatmarkedet, bl.a. til kjøp av bolig, hytte, bil, båt, og til refinansiering. Stort sett kan alle søke om lån i finansieringsselskapene. Selskapene legger vekt på at søkerne har fast arbeid og velordnet økonomi. Overholdelse av tidligere betalingsforpliktelser blir til­ lagt vekt. Mange finansieringsselskaper har hatt svake økonomis­ ke resultater. Finansieringsselskapene har i løpet av 1994 hatt en sterk økning i sine utlån. Ved kjøp av bolig og opptak av større lån bør man sørge for en tilfredsstillende forsikringsdekning (se kapittel 6 om privat personforsikring).

39

BOUGFINANSIERING

Gjennom de siste par årene er forutsetningene både for kjøp og finansiering av bolig vesentlig endret. Redusert rente betyr lavere kostnader ved lånefinansiering av bolig. Samtidig innebærer økte priser på bruktboliger at det du skal finansiere, blir dyrere. Høyere priser på bruktboliger betyr mest for dem som kjøper bolig for første gang. De som har bolig fra før, vil få høyere pris også for boligen de selger. Økte boligpriser betyr større mulighet for refinansiering av lån. Når verdien av boligen din stiger, vil långiverens sikkerhet i boligen bli bedre, og dermed danne grunnlag for redusert rente. Etter hvert som boligprisene øker, bør du undersøke om du har bedre sikkerhet for lånene enn dine rentebetingelser tilsier. Kontakt i så fall långiver og prøv å få bedre rentebetingelser.

VURDER TILBUDENE NØYE!

De fleste av oss finansierer kjøp av bolig med en blanding av oppsparte midler (egenkapital) og lån. Som regel vil lånet utgjøre en betydelig del av kjøpesummen, og utgiftene til å betale renter

40

og avdrag på boliglån tar gjerne en stor del av vår inntekt. Det er derfor viktig å finne ut hvor dyr bolig du kan kjøpe. Videre bør du finne den rimeligste låntypen i markedet, og bestemme deg for den nedbetalingsmåte som passer deg best. Når du skal vurdere boligfinansiering, bør du alltid undersøke om Husbanken har ordninger som passer dine behov. Husbanken har gunstige renter sammenliknet med andre finansinstitusjoner (se omtale i kapittel 3). Siden spare- og forretningsbankene har satt ned sine renter betydelig gjennom de siste årene, har særlig kunder med eldre lån i Husbanken hatt fordel av å flytte sine lån over i disse. Vurdering av ulike typer boligfinansiering er ikke bare aktuelt når vi kjøper bolig. Det lønner seg også å følge med i utviklingen av lånekostnader og nye lånetilbud som du kan sammenlikne med lån du allerede har. Hvis betingelsene på ditt lån er dårligere enn det du kan oppnå andre steder, bør du ta kontakt med din låneinstitusjon for å få bedre lånevilkår. Hvis dette ikke lykkes, kan du forsøke å oppnå bedre tilbud et annet sted. Slik refinansi­ ering av løpende boliglån har særlig vært aktuelt de siste årene på grunn av større konkurranse om boliglånskundene. Mange har i den forbindelse støtt på begreper som f.eks. rentebindingstid, underkurs og konverteringskostnader. Refinansiering og nye låntyper forklares nærmere nedenfor. Økningen i boligprisene de siste par årene har som nevnt økt muligheten til refinansiering, fordi sikkerheten for lånet blir bedre. Også endringer i din egen økonomiske situasjon kan gjøre det aktuelt å endre boligfinansieringen. En reduksjon i inntekten kan tale for lengre nedbetalingstid, slik at de månedlige utgiftene blir mindre. Banker og andre finansinstitusjoner vil ofte være villige til å diskutere lengre avdragstid og eventuelt avdragsfrihet for en periode hvis det kan hjelpe deg over en tidsbegrenset vanskelig økonomisk situasjon. Motsatt vil en bedring av inntekten kunne tilsi raskere nedbetaling av gjeld enn det du tidligere har lagt opp til. Videre gir reduserte renter rom for raskere nedbetaling. Vær

41

derfor bevisst hvordan du tilpasser deg rentereduksjonen. Vil du utnytte anledningen til raskere nedbetaling, eller vil du øke for­ bruket ditt?

STRENGERE KRAV FOR Å Gl LÅN

Dine muligheter for å få lån, og til hvilke betingelser, bestemmes også av de krav som stilles av banker og andre låneinstitusjoner. Etter store tap på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990tallet er banker og andre låneinstitusjoner blitt mer forsiktige med å gi lån. Det stilles større krav til sikkerhet, egenkapital og til låntakers evne og vilje til å betjene lån. Låneinstitusjoner stiller ofte krav om et personlig budsjett som skal vise at du har tilstrekkelig med penger til å leve for etter at renter, avdrag og andre faste utgifter er betalt. Sammen med egenkapital og sikkerhet, vil betalingsevnen være med og bestemme hvor gode lånebetingelser du kan oppnå.

FLERE TYPER LÅNEINSTITUSJONER

Du kan få boliglån i flere typer låneinstitusjoner som bank, for­ sikringsselskap og kredittforetak. Kredittforetak er låneinstitusjo­ ner som tilbyr boliglån med fast rente i ett, tre eller fem år (se mer om dette under avsnittet om fast eller variabel rente). Forsikringsselskaper gav tidligere boliglån i kombinasjon med forsikringer, men yter i dag også boliglån uten krav om at du må tegne forsikring, eller med minimal forsikringsdekning. Hardere konkurranse mellom ulike låneinstitusjoner, og et bredere spekter av låneformer er ubetinget et gode for kundene. Men det stiller også større krav til forståelse av de ulike lånefor­ mene for at du skal kunne sammenlikne tilbudene og finne det beste.

42

MER ENN RENTER OG GEBYRER

I massemediene og den løpende debatten om renteutviklingen får vi ofte inntrykk av at renter og kanskje også gebyrer er de eneste viktige kostnader i boligfinansieringen. Dette er ikke alltid tilfellet, og særlig gjennom de siste årene er begreper som med­ lemsinnskudd, tilleggsansvar, underkurs og overkurs (omtales nærmere nedenfor) blitt aktuelle i forbindelse med fastrentelån i kredittforetakene og i bankene. Disse begrepene er nye for mange, men må også tas med i beregningen når et lånetilbud skal vurderes.

HVA ERJFFEKTIV RENTE?

For å kunne finne det beste blant lånetilbudene må vi kunne sam­ menlikne dem. Effektiv rente er her et viktig hjelpemiddel. Rentene på et lån kan beregnes forskuddsvis eller etterskuddsvis, og antall betalingsterminer kan variere (se eksempel i tabell 4.1). Det er ofte også forskjell på størrelsen på gebyrene mellom de forskjellige lånetilbudene. Ved beregning av årlig effektiv rente regner man om rente og gebyrer til samme enhet, slik at du får en felles måte å sammen­ likne rente på. Låneinstitusjoner er etter Lov om finansierings­ virksomhet pålagt å benytte effektiv rente i annonsering av sine lånetilbud. Husk alltid å spørre etter effektiv rente på lån. Hvis det ikke er knyttet gebyrer til lån, vil to faktorer bestem­ me den effektive renten: om renten betales forskuddsvis eller etterskuddsvis, og antall terminer pr. år. Tabell 4.1 viser omreg­ ning av forskuddsrente og etterskuddsrente til effektiv rente.

43

Tabell 4.1 Beregning av effektiv rente Nominell rente

6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

Forskuddsberegning ved betaling av rente

Etterskuddsberegning ved betaling av rente

Hver md.

Hvert kvar.

Hvert 1/2år

6,2 7,2 8,3 9,4 10,5 11,6 12,7 13,8 14,9 16,1 17,2

6,1 7,2 8,2 9,3 10,4 11,5 12,6 13,7 14,8 15,9 17,0

6,1 7,1 8.2 9,2 10,3 11,3 12,4 13,4 14,5 15,6 16,6

Hvert år 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 11,0 12,0 13,0 14,0 15,0 16,0

Hver md. 6,2 7,3 8,4 9,4 10,6 11,7 12,8 14,0 15,1 16,3 17,5

Hvert kvar. 6,2 7,3 8,4 9,5 10,7 11,8 13,0 14.1 15,3 16,5 17,7

Hvert Hvert 1/2år år 6,3 7,4 8,5 9,6 10,8 12,0 13,2 14,4 15,6 16,9 18,2

6,4 7,4 8,7 9,9 11,1 12,4 13,6 14,9 16,3 17,7 19,1

FORSKUDDS- ELLER ETTERSKUDDSRENTE

For eksempel er en nominell forskuddsrente på ti prosent som betales med én termin i året, lik en effektiv årlig rente på 11,1 prosent. Til sammenlikning er en nominell etterskuddsrente på 11 prosent som betales med én termin i året, lik en effektiv rente på 11 prosent. En etterskuddsrente på 11 prosent er derfor å foretrekke framfor en forskuddsrente på 10 prosent når det er én termin i året. Tabell 4.1 viser ellers at det for et bestemt nominelt rentenivå er gunstigst å betale rentene med så få terminer i året som mulig. Men har du lån med forskuddsrente, er det gunstigst med så mange terminer i året som mulig. Mange banker vil av sikkerhetsgrunner foretrekke at du beta­ ler månedlig. Det krever mindre disiplin og oversikt sammenlik­ net med om du har sjeldnere terminer. Også for din egen del kan det ha fordeler (se kapittel 2 om personlig budsjett).

44

GEBYRER

Gebyrer må også tas med i beregningen av effektiv rente. De van­ ligste er etableringsgebyr, depotgebyr (ved pantelån) og termingebyr. Termingebyr er et fast beløp du betaler ved hver termin. Dette gebyret skal dekke låneinstitusjonens løpende kostnader ved å administrere lånet ditt. Etableringsgebyr og eventuelt depotgebyr skal dekke låneinstitusjonens kostnader når du tar opp lånet, og dette gebyret betaler du én gang for alle når lånet etableres. Det kan være et fast beløp eller en viss prosent av låne­ beløpet. Etableringsgebyrer i banker varierer sterkt. En del tar i perio­ der ingen gebyrer, og ellers ligger gebyrene gjerne på 500-1 500 kroner. For et boliglån på flere hundretusen kroner betyr et slikt gebyr lite for den effektive renten. Forsikringsselskaper og kre­ dittforetak har ofte større etableringskostnader, selv om de ofte bruker andre ord enn gebyr (se neste avsnitt). Men husk at den effektive renten alltid vil omfatte slike gebyrer. Gebyrer kan ofte ha betydelig utslag på effektiv rente, særlig for lån med kort avdragstid. Jo flere år vi fordeler det faste belø­ pet over, desto mindre utslag vil det gi pr. år, dvs. for den årlige effektive renten.

MEDLEMSINNSKUDD OG UNDERKURS

Kredittforetakene krever ofte medlemsinnskudd, og beregner seg en såkalt underkurs ved etablering av lån. Når du tar opp lån, blir du medlem av foreningen. For dette må du betale et medlemsinn­ skudd på for eksempel to prosent av lånebeløpet. Medlems­ innskuddet går uavkortet til å bygge opp foreningens egenkapi­ tal, og betales tilbake etter at lånet er nedbetalt. Underkurs innebærer at det før lånet utbetales, trekkes et beløp til dekning av kostnadene ved salg av obligasjoner. L^nderkursen får du ikke tilbakebetalt.

45

Satsene for medlemsinnskudd og underkurs varierer, men ligger samlet ofte mellom to og tre prosent av lånebeløpet. Ved opptak av lån i kredittforetak vil du i praksis øke lånebeløpet tilsvarende medlemsinnskuddet og underkursen, for eksempel med 2,5 pro­ sent. Hvis du ønsker å få utbetalt 500 000 kroner, må du altså låne ca. 512 000 kroner. Ved vurdering av lånetilbud fra kredittforetak er det svært vik­ tig å huske på at underkurs og medlemsinnskudd har større betydning for den effektive renten jo kortere løpetid lånet har. Kredittforetakene tilbyr ofte lån med svært lang løpetid, og når effektiv rente oppgis, er underkurs og medlemsinnskudd spredt ut over hele løpetiden. Hvis du av en eller annen grunn ønsker å avslutte låneforholdet, betyr dette at den effektive renten øker. Når du skal vurdere et lånetilbud fra kredittforetak, kan du derfor be om å få beregnet effektiv rente hvis du opphever låne­ avtalen ved første renteregulering, for eksempel etter tre år. Dette er en nyttig tilleggsinformasjon som du kan sammenholde med effektiv rente basert på at du sitter med lånet ut hele løpeti­ den. Flere kredittforetak tilbyr nå lån uten medlemsinnskudd og underkurs. Disse lånetilbudene er dermed lettere å sammenlikne med lånetilbud i bankene.

TILLEGGSANSVAR

Kredittforetak som ikke er aksjeselskaper, er medlemsforeninger der du påtar deg tilleggsansvar i forbindelse med opptak av lån. Tilleggsansvaret er lånekundenes solidariske ansvar til å bidra med penger til selskapet dersom egenkapitalen synker under en viss prosent. Det skjer nar selskapet taper mye på sine utlån og kommer i økonomiske vansker.

46

FAST ELLER VARIABEL RENTE?

Lånekostnadene for lån med løpende renteregulering endres i takt med markedsrenten, mens lånekostnadene for fastrentelån ligger fast for en periode på f.eks. ett, tre, fem eller ti år. Både banker og kredittforetak tilbyr fastrentelån. Den perioden utlånsrenten ligger fast, omtales gjerne som bin­ dingstid. Du kan velge mellom ulike bindingstider. Når det i mar­ kedet er ventet redusert rentenivå, vil rentebetingelsene ofte være gunstigst jo lengre bindingstid du velger. Dette kan se gun­ stig ut når du tar opp lånet, men hvis rentenivået går ned mer enn ventet i løpet av bindingsperioden, kan du komme dårligere ut enn om du hadde valgt kortere bindingstid. Det er i praksis nesten umulig å komme utenom dette proble­ met ved å gå ut av låneforholdet. Låneinstitusjonen vil ved innløs­ ning av lån før bindingstidens utløp, ta en såkalt overkurs. Dette skyldes at långiveren har skaffet penger til lånet ditt ved å selge obligasjoner. Når du sier opp lånet, må långiver kjøpe tilbake obligasjonene, men til høyere pris. I et marked med synkende rente stiger nemlig verdien på obligasjonene. Har du først valgt fastrentelån, er du derfor i høy grad bundet til den avtalte renten ut bindingstiden, med mindre du vil ta kost­ nadene ved å gå ut av låneforholdet. Utgifter til overkurs er fra­ dragsberettiget på selvangivelsen. Forbrukerrådet har i samarbeid med Kredittforetakenes Forening utarbeidet en brosjyre med orientering om fastrentelån, som deles ut til interesserte. Husk å spørre om denne brosjyren hvis du vurderer fastrentelån i kredittforetak.

HVOR LANG BINDINGSTID?

Det som gjør valget mellom fast og variabel rente vanskelig, er at vi først i ettertid kan si hva som var mest lønnsomt. Hvis du sitter med en rente som ligger fast på åtte prosent i fem år mens mar-

47

kedsrenten i samme periode reduseres til mellom seks og sju prosent, er du kommet dårligere ut med fastrentelånet enn med lån som i høyere grad følger utviklingen i markedsrenten. Ved valg av lån til fast eller variabel rente vil derfor dine vur­ deringer om framtidig renteutvikling være avgjørende. Eller kan­ skje du legger så stor vekt på at dine utgifter er forutsigbare, at du velger fastrentelån selv om det er en risiko for at det blir dyre­ re enn lån med variabel rente? Følgende momenter taler for å ta opp lån til fast rente: - Du vet hva lånet koster deg i hele rentebindingsperioden. - Det blir lettere å planlegge privatøkonomien i lang tid fram­ over. - Du blir skjermet mot negative overraskelser dersom renten skulle stige, og i verste fall føre til at du ikke klarer dine for­ pliktelser. - Renten ligger i dag svært lavt, og fallhøyden nedover er bety­ delig mindre enn muligheten for stigning. Følgende momenter taler imot å ta opp lån til fast rente: - Renten kan falle ytterligere. - Det er ikke mulig å endre lånebetingelsene, og du blir mindre fleksibel med hensyn til salg av boligen. - Det vil ikke være mulig å nedbetale lånet raskere uten a måtte betale overkurs. - Uforutsette hendelser, som f.eks. samlivsbrudd, kan skape problemer. - Faller renten, kan det bli dyrt å "kjøpe" seg ut av kontrakten (overkurs). Det er imidlertid viktig å skille mellom bindingstid for renten og samlet løpetid for lånet, særlig ved boliglån som jo gjerne løper over lang tid, ofte opp til 30 ar. Hvis vi ser på hele løpeti­ den på f.eks. 30 år, vil renten på et lån med treårig bindingstid reguleres i alt ni ganger gjennom hele løpetiden. Hvis rentenivået for lån med løpende renteregulering faller jevnt over la oss si en tiårsperiode, vil rentenivået også for fastrentelån følge etter, men

48

alltid med et visst etterslep. Hvis du tror at rentenivået vil fortsette å falle, bør du derfor kontakte långiver for å få kortere bindings­ tid på lånet ditt. Husk at dette må gjøres på de tidspunktene ren­ ten skal reguleres. Hvis du velger å ta opp fastrentelån, bør du til­ svarende velge et lån som har relativt hyppige rentereguleringer. Vær oppmerksom på at forholdet mellom rentenivå for fast­ rentelån med kort og lang bindingstid kan endre seg. Når renten for fastrentelån med kort bindingstid (f.eks. ett år) ligger over renten for fastrentelån med lang bindingstid (f.eks. tre år), fortel­ ler det at mange i markedet venter at rentenivået vil falle i framti­ den. Hvis det derimot er liten forskjell mellom rentenivå for kort og lang bindingstid, er det mange som venter at rentenivået vil holde seg mer stabilt.

VALG AV NEDBETALINGSTID OG NEDBETALINGSMÅTE

Renter, gebyrer, underkurs og medlemsinnskudd forteller oss hva det koster å låne penger. Effektiv rente er, som vi har sett, et hjel­ pemiddel for å vurdere ulike lånetilbud. Men når vi skal vurdere de samlede kostnader ved boligfinansieringen, må vi også trekke inn avdragene. Avdragene er det vi faktisk betaler tilbake på lånet. Også når det gjelder avdragene, har du valgmuligheter. Grovt sett kan vi skille mellom to hovedspørsmål: - Hvor lang skal den samlede løpetiden være? - Hvordan skal avdragene fordeles innenfor løpetiden? Den samlede løpetiden ses i forhold til den økonomiske leveti­ den for det som lånet skal finansiere. For boliglån er løpetider mellom 20 og 30 år vanlig. Vi har tre hovedtyper avdragsformer (låntyper): - Serielån med like store avdrag gjennom hele løpetiden. - Annuitetslån med små avdrag til å begynne med, og stigende avdrag utover i løpetiden - Markedslån, der hele lånet forfaller til betaling ved løpetidens slutt. 49

SERIELÅN OG ANNUITETSLÅN

Tabell 4.2 viser årlige utgifter for et serielån med etterskuddsrente, og for et annuitetslån. Lånebeløpet er 100000 kroner, renten ti prosent, og løpetiden ti år.

Tabell 4.2 Sammenlikning mellom serielån og annuitetslån

Renter

Avdrag

Sum

Annui­ tets­ lån

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000

10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000

20 000 19 000 18 000 17 000 16 000 15 000 14 000 13 000 12 000 11 000

16 272 16 272 16 272 16 272 16 272 16 272 16 272 16 272 16 272 16 272

3 728 2 728 1 728 728 -272 -1 272 -2 272 -3272 -4 272 -5 272

Sum

55 000

100000

155000

162 720

-7 720

Serielån

År

Differanse

Vi ser at annuitetslånet gir like store utgifter hvert år, mens utgif­ tene ved serielånet avtar over løpetiden. Siden det hvert år beta­ les like store avdrag ved serielån, vil lånet nedbetales raskere enn ved annuitetslånet. Fordi rentene beregnes utfra den til enhver tid resterende gjeld, avtar renteutgiftene etter hvert som lånet betales tilbake. Forskjellen mellom serielån og annuitetslån er ellers at serie­ lån medfører større innbetalinger enn annuitetslån de første åre­ ne, mens annuitetslån medfører større innbetalinger enn serielån de siste årene. Vi ser av tabellen at de samlede innbetalinger til annuitetslån er større enn til serielån. Dette skyldes at de samle­ de rentekostnadene er større ved denne låntypen. Vær oppmerk­

50

som på at vi foreløpig ikke har tatt hensyn til skatt og prisstig­ ning (se mer nedenfor). Ved annuitetslån er avdragene små i begynnelsen, og større på slutten av løpetiden. Man utsetter altså nedbetalingen av gjelden lenger enn ved serielån. Markedslån forfaller til betaling i sin hel­ het ved løpetidens slutt. I tillegg til valg mellom annuitetslån, serielån og markedslån, tilbyr enkelte låneinstitusjoner avdragsfrihet i begynnelsen av løpetiden. Når vi velger løpetid, bør vi vurdere mulig prisstigning og real­ lønnsvekst i framtiden. Jo større prisstigningen blir, desto mer spiser den opp av gjelden vi seinere skal betale. Jo større vekst i realinntekt, desto større økonomisk evne vil vi få til å nedbetale gjelden. Når du vurderer de forskjellige nedbetalingstypene, er det vik­ tig å ta hensyn til den livsfasen du er i. De fleste som kjøper bolig for første gang, har en anstrengt økonomi, og dessuten venter de vekst i realinntekten i framtiden. Mange unge har derfor liten mulighet for å velge annet enn annuitetslån, eventuelt kombinert med avdragsfrie perioder, fordi dette gir laveste utgifter de første årene. De som har muligheter, bør vurdere å utnytte en situasjon med lav rente til å velge serielån.

HVA DET EGENTLIG KOSTER Å LÅNE

For å komme fram til hva det koster oss å låne penger, må vi foru­ ten rentekostnader og gebyrer ta hensyn til prisstigning og skat­ temessig behandling av gjeldsrenter. Renten belaster oss mindre jo større prisstigningen er, og jo mer skatten reduseres som følge av at gjeldsrenter er fradragsberettigede ved skattelikningen. Det er realrenten (renten korrigert for prisstigningen) etter skatt som er den viktige størrelsen når vi skal vurdere lånekostnadene. Realrente etter skatt er forklart nær­ mere i kapittel 1.

51

Som en hjelp til å kunne vurdere tilbud fra låneinstitusjoner, viser vi nedenfor resultatene fra en renteundersøkelse foretatt i midten av september 1994. Renteundersøkelsen gir en sammenlikning av lånevilkår i de største spare- og forretningsbankene og Postbanken. Videre får du en orientering om tilbud fra forsikringsselskaper (livselskaper). Vær oppmerksom på at renteundersøkelsene er fra september 1994, og at rentenivået kan være endret etter dette - både i de uli­ ke låneinstitusjonene, og låneinstitusjonene imellom.

LÅN I BANK

Spare- og forretningsbankenes utlånsrenter reguleres i takt med utviklingen i det generelle rentenivået i samfunnet. Renten kan endres på kort varsel. Bankene endrer utlånsrenten i takt med utviklingen i pengemarkedsrenten. Men den enkelte banks "kon­ kurranseevne" (f.eks. kostnader) vil også være med og avgjøre bankens rentetilbud. De aller fleste bankene gir i dag boliglån opptil 80 prosent av lånetaksten på boligen. Renten du får tilbud om, fastsettes innen­ for en rentekorridor, dvs. innenfor en maksimums- og minimumsrente. Hvor du som kunde "plasseres" i korridoren, avhenger av ditt kundeforhold til banken, eventuelt til annen bank, tilbakebetalingsevnen, og sikkerheten du kan stille. Misligholder du lånet, kan banken endre vilkårene du har fått. Forutsetningene renteundersøkelsen bygger på, er bankenes gunstigste tilbud til en "god normalkunde" med stabilt arbeidsfor­ hold, og som kan dokumentere evne til å betjene lånet. Lånet er på 500 000 kroner over 20 år, med 12 innbetalingsterminer i året (Postbanken halvårlige terminer), og etterskuddsberegnet rente. Lånet skal ligge innenfor 60 eller 80 prosent av lånetakst, ha før­ steprioritet, og ha godkjente takstpapirer.

52

min min

Tabell 4.3 Rentevilkår (annuitetslån) bos de største spare- og forretningsbankene og Postbanken Effektiv rente

Postbanken Den norske Bank Sparebanken NOR (region OSA) Sparebanken Midt-Norge Kreditkassen1 Fokus Bank2 Sparebanken Vest SR-bank

60 pst.

80 pst.

av takst

av takst

6,62 6,76 6,76 6,84 6,84 6,88 7,00 7,04

6,88 7,29 7,29 7,34 7,37 7,53 7,58 7,57

1 Bankens minimumspriser innenfor de to takstgrensene. Det vil være regionale forskjeller i prissettingen. 2 Bankens anbefalte priser. Det vil være regionale forskjeller i prissettingen.

Kilde: ØkonomiForvaltning a.s

Tabell 4.3 viser at Postbanken hadde det beste tilbudet, mens SRbank hadde det dårligste tilbudet blant de største bankene i mid­ ten av september 1994. Tabellen illustrerer hvordan hard konkur­ ranse om lånekundene har ført til svært små forskjeller i rentebetingelsene blant de største bankene. Forskjellen mellom høyeste og laveste rente er rundt regnet bare en halv prosenten­ het, mens den tilsvarende forskjellen var nærmere tre prosenten­ heter for et par år siden. Tabellen viser også at du oppnår bedre rentebetingelser i én og samme bank dersom lånet ligger innenfor 60 prosent av takst enn om det ligger innenfor 80 prosent av takst. Tabellen viser bankenes rentetilbud for annuitetslån, men de har som regel til­ svarende rentebetingelser for serielån. Bankenes rentebetingelser endres ofte, og du må selv finne hva som er det beste rente tilbu­ det når du skal finansiere boligen din.

LÅN I FORSIKRINGSSELSKAP

Det er nå i all hovedsak slutt på at du må tegne forsikringer for å få lån i selskapene. Forutsetningene renteundersøkelsen gjengitt i tabell 4.4 byg­ ger på, er - som for bankene - et lån på 500 000 kroner over 20 år, etterskuddsberegnet rente, førsteprioritet og godkjente takstpapirer. Tabell 4.4 Rentevilkår (annuitetslån) i livselskaper Effektiv rente 60 pst.

80 pst.

av takst

av takst

6,12 6,54 6,63 6,63 6,64 6,66

Vesta Liv Vital Forsikring UNI Storebrand Norske Liv Samvirke Forsikring Gjensidige Forsikring

6,54 6,85 6,951 7,03 6,96 7,04

2 innenfor 75 prosent av takst

Kilde: ØkonomiForvaltning a.s

Tabell 4.4 viser at livselskapene kommer relativt gunstig ut sam­ menliknet med de største spare- og forretningsbankene.

FASTRENTELÅN

Kredittforetak, banker og forsikringsselskap gir lan til fast rente. Lånene betegnes ofte som fastrentelån, der den avtalte renten gjelder for en bestemt periode som avtales på forhånd. Lånerenten du får tilbud om, avhenger av rentenivået i obliga­ sjonsmarkedet på utbetalingstidspunktet.

54

Renten i obligasjonsmarkedet økte betydelig fra våren til høsten 1994. Som følge av dette lå rentenivået for fastrentelån i septem­ ber 1994 betydelig over rentenivået for lån med flytende rente. Som eksempel kan nevnes at renten på lån med fem års rente­ binding var omtrent 9,5 prosent, mens lån med ti års rentebin­ ding ble tilbudt til 11,45 prosent effektiv rente. Den kraftige økningen i renten på fastrentelån førte til svært liten interesse for slike lån.

UNNGÅ GJELDSFELLA!

Økonomisk sett lønner det seg mer med annuitetslån enn med serielån jo større prisstigningen er. På begynnelsen av 1980-tallet var det høy prisstigning og skattemessig gunstig behandling av gjeldsrenter. I tråd med dette skiftet mange over til annuitetslån med lang løpetid. Forutsetningene for at det skal være lønnsomt med annuitetslån med lang løpetid, har imidlertid endret seg drastisk de seinere årene. I tiden framover vil det bli tyngre å betale avdrag hvis vi fortsatt får redusert prisstigning. I tillegg er det fortsatt positiv realrente etter skatt. Mange som har tatt opp for store lån i forhold til den økonomiske yteevnen, vil ha problemer med å legge om til en raskere nedbetaling, selv om dette er lønnsomt. Vi kan si at de som er kommet i en slik situasjon, er havnet i en gjeldsfelle. I figur 4.1 illustreres utviklingen i restgjeld over løpetiden for annuitetslån og serielån. Figuren viser restgjeld for et lån på 100 000 kroner som nedbetales over 30 år. Etter 15 år er serielå­ net nedbetalt med 50000 kroner, eller 50 prosent, mens annui­ tetslånet bare er nedbetalt med 10 000 kroner, eller ti prosent. Det er viktig å ha klart for seg at uansett tempo i nedbetaling av gjeld, vil vi til enhver tid betale renter av restgjelden. Avdragene representerer vår sparing, og jo mindre vi sparer, des­ to mer må vi betale i gjeldsrenter.

55

Figur 4.1 Restgjeld ved annuitetslån og serielån

REFINANSIERING OG OPPSIGELSE AV LÅN

Det er ikke bare når du tar opp boliglån det er viktig å finne de gunstigste lånebetingelsene. Også du som alt har boliglån, bør undersøke om du kan få bedre betingelser i din egen eller andre låneinstitusjoner. Refinansiering av lån betyr at vi flytter et lån vi har, fra én låneinstitusjon til en annen. Dette kan være aktuelt hvis vi får gunstigere lånebetingelser et annet sted. Men det kan også være andre grunner til at vi ønsker å avvikle, eventuelt flytte et låne­ forhold. Eksempelvis kan arv gi mulighet for raskere nedbetaling av gjeld. Det er viktig å være oppmerksom på muligheten for refinansi­ ering og oppsigelse av lån allerede når du etablerer låneforhøi '. Er det kurant å nedbetale lånet raskere enn det som følg' av låneavtalen? Kan sikkerheten for et lån flyttes til en annen bolig? Hvilke kostnader følger ved eventuell oppsigelse? Ved fastrente56

lån bør du undersøke kostnadene ved oppsigelse på ulike tids­ punkter. Det koster en del å flytte lån. Du må betale: - etableringsgebyr, 500 - 1 500 kroner, - depotgebyr, 500 - 1 000 kroner, og - tinglysingsgebyr (for tiden 712 kroner). Du bør vurdere kostnadene ved å flytte lån i forhold til hvor lenge du regner med å bli i det nye låneforholdet. Vær også opp­ merksom på at eventuell økning i boligverdi påvirker sikkerheten for lån. Høyere verdi på boligen kan derfor øke din mulighet for refinansiering for å oppnå bedre betingelser.

FØR DU TAR OPP BOLIGLÅN

Du bør overveie flere forhold før du tar opp lån til bolig. Bl.a. bør du tenke over hvordan boligprisene vil utvikle seg hvis du har tenkt (eller må) å selge etter en tid. Dernest bør du vurdere framtidig utvikling i renter, skatter og inntekt. I et fritt kredittmarked stilles publikum overfor strengere krav til selv å vurdere låneopptak. Långiverne vil også ut fra sikker­ hetsbetraktninger ha interesse av å vurdere hvor mye lån du bør ta opp, men det kan være at du selv bør sette grensene for låne­ opptak lavere enn låneinstitusjonene gjør. Det er f.eks. ganske klart at mange i dag ville vært bedre stilt om de ikke i så høy grad hadde benyttet lånetilbudene fra banker og andre finansinstitu­ sjoner på midten av 1980-tallet. Du må finne ut hva økonomien din tåler av lånekostnader. Sett opp oversikt over inntekter og faste utgifter (se kapittel 2), og vurder hvor mye mer du kan betale i lånekostnader. Husk å regne ut nytt skattetrekk ved forskjellige nivåer for renteutgifter (se kapittel 19). I den siste tiden har det igjen blitt lettere å få lån, og det er også mulig å fullfinansiere bolig - det vil si at du låner hele kjøpe­ summen. Hvis du fullfinansierer boligen, vil du kunne komme i den situasjonen at gjelden overstiger verdien på boligen dersom 57

boligprisene igjen begynner å falle. Det betyr at du vil sitte igjen med gjeld dersom du må selge boligen. Som hovedregel bør man derfor ikke fullfinansiere bolig med lån. Det er videre fristende å ta opp for mye lån i en situasjon med lavt rentenivå. Regn ut om du kan klare renter og avdrag ved et høyere rentenivå (be eventuelt banken om hjelp). Et eksempel kan illustrere hva et høyere rentenivå betyr: Hvis du tar opp et lån på 540 000 kroner som du vil betale ned over 15 år, må du betale 3 000 kroner i avdrag i måneden (serielån). Hvis du får tilbud om 6,5 prosent rente, må du betale 2 925 kro­ ner i måneden i renter, eller 2 106 kroner etter skatt. Stiger ren­ ten til 10 prosent, må du for samme lånebeløp betale 4 500 kro­ ner i månedlige renter, eller 3 240 kroner etter skatt. Går renten opp til 14 prosent, må du betale 6300 kroner måneden i renter, eller 4 536 kroner etter skatt. På årsbasis blir forskjellen i renteut­ gifter nesten 14000 kroner om renten stiger til 10 prosent, og nesten 30000 om renten stiger til 14 prosent. Mange venter at renten på lån med flytende rente vil holde seg lav også i 1995, men det var usikkert høsten (oktober) 1994. Kalkuler uansett ikke med at renten ligger lavt i hele lånets løpe­ tid. Fastrentelån var lite aktuelt høsten 1994 fordi renten på slike lån var svært høy. Mange venter imidlertid at renten på fastrente­ lån vil synke i 1995. Vurder derfor løpende om fastrentelån kan være lønnsomt. Ved vurdering av størrelsen på låneopptak bør du ha in mente at renten kan stige, og at det skal være rom for å betale avdrag.

UTNYTT KONKURRANSEN I LÅNEMARKEDET!

Sett opp de opplysninger som trengs til lånesøknader med kopier av skattekort og boligtakst osv, og be flere kredittinstitusjoner om tilbud. Be om å få oppgitt både effektiv rente inklusiv alle gebyrer, og de beløp du skal betale i renter og avdrag pr. termin, og samlet for hele lånet. 58

Illg

SPARING

Det markerte rentefallet gjennom 1993 og begynnelsen av 1994 som har redusert renteutgiftene ved å sitte med gjeld, har tilsva­ rende redusert renteinntektene av banksparing. Mange har der­ for flyttet sparepenger over i andre spareformer i løpet av 1993 og 1994. I en periode med rentefall svarer det seg å kjøpe obligasjoner eller andeler i obligasjonsfond, fordi kursen (salgssummen) på obligasjoner stiger når rentenivået reduseres. Mange har de siste årene også plassert sparepenger i aksjer eller aksjefond, fordi aksjene og andelene i aksjefond steg betydelig i kurs i takt med rentefallet. I 1994 falt verdien på mange aksjer. Når rentene har stabilisert seg på et lavere nivå, kan man vel­ ge mellom banksparing, som gir en lav, men sikker avkastning, og andre spareformer som gir relativt høyere avkastning, men med risiko for tap. Sparing gjennom obligasjonsfond og aksje­ fond er eksempler på mer risikofylte spareformer der avkastning på sparingen er avhengig av utviklingen i det generelle rentenivå­ et (obligasjonsfond) og i aksjemarkedet (aksjefond). Gjennom de siste årene har mange plassert penger i forsikringssparing. Ettersom myndighetene har strammet inn på de spesielt gunstige forutsetningene for forsikringssparing (bl.a. skattefordeler), har nytegning av forsikringssparing avtatt. 59

KLARLEGG DINE BEHOV FOR SPARING

For noen er sparing et mål i seg selv. Andre har i tillegg klart defi­ nerte mål for sparingen. Det kan være ønske om å ha noe i reser­ ve for å møte uforutsette utgifter, ønske om å spare til kjøp av større eiendeler som hus, bil og innbo. Eller det kan være ønske om å opprettholde et høyere inntektsnivå som pensjonert enn det vi får gjennom folketrygden. Men også risikoen for brudd på yrkeskarrieren ved sykdom eller uførhet, kan være grunn til å spare. Hvilke mål vi har med sparingen, har betydning for valg av spareform. Det er naturligvis viktig at sparingen gir så stor avkastning som mulig. I tillegg må vi vurdere hvor lett det er å omsette spa­ reobjektet, og hvilken risiko de forskjellige spareformer repre­ senterer. Avkastningen er større på langsiktige sparekontrakter med begrensede muligheter for å ta ut midler kostnadsfritt før kontraktstidens utløp, sammenliknet med spareformer uten bin­ dingstid. Ved valg av spareform bør vi derfor tenke på når vi har bruk for pengene igjen, og om vi har spesielt behov for raskt å kunne hente ut våre investerte penger og avkastning. Dessuten vil større risiko ofte gi mer avkastning enn mindre risiko. Investeringer i aksjer kan gi gevinster som ligger betydelig over alternative investeringer. men risikoen for tap er tilsvarende større.

SPARE FOR Å LÅNE

Bankene stiller krav til sikkerhet, betalingsevne og egenkapital når de vurderer søknader om lån. Dette har ikke bare betydning for om du får lån, men også til hvilke lånebetingelser. En måte å opparbeide seg bedre muligheter for lån og til gode betingelser, er å spare på forhånd. Det skaffer deg egenkapital, og viser dessu­ ten at du har evne til å betjene lån. Velger du å spare for bestem­ te formål i bank, bruker du selvsagt høyrentekonto med størst avkastning. 60

Vær imidlertid oppmerksom på at slik sparing ikke gir noen garanti i seg selv for gode betingelser ved seinere låneopptak. Sparingen må ikke nødvendigvis skje i den banken hvor du har tenkt å låne. Kanskje vil din egenkapital, betalingsevne og sikker­ het i lånegjenstanden uansett være tilstrekkelig til å gi deg gode lånebetingelser.

BANKSPARING

Tradisjonelt har banksparing vært det viktigste sparealternativet for forbrukere flest. I de siste årene har høyt rentenivå gitt god avkastning på banksparing. Etter myndighetenes håndtering av bankkrisen er det klart at myndighetene garanterer for publi­ kums innskudd i bankene. Banksparing har dermed styrket sin posisjon som sparealternativ for vanlige forbrukere. Bankenes sparealternativ var tidligere relativt oversiktlige og begrenset i antall. I dag er tilbudene flere og vanskeligere å sam­ menlikne. Få banker har standardiserte innskuddsbetingelser. Betingelsene varierer mellom bankenes ulike kontotyper, og det er en tidkrevende oppgave å få oversikt over dem. Bankene har to forskjellige former for innskuddskonti som ofte går igjen: trappekonto og intervallkonto. Ved trappekonto stiger rentesatsen trinnvis med økende inn­ skudd, og slik at rentesatsen på de sist innsatte kronene også gjel­ der fra første krone (fra det tidspunkt du når et nytt trappetrinn). Ved intervallkonto deles innskuddsbeløpet opp i flere deler (intervaller), og hvert intervall har sin rentesats, og den blir høye­ re jo større innskuddet er. Et eksempel illustrerer forskjellen. Vi antar at du skal ha ståen­ de 60 000 kroner på bankkonto i ett år. Du har fått et tilbud om trappekonto som gir seks prosent rente fra første krone for dette beløpet, dvs. en avkastning på 3 600 kroner. Du har videre fått et tilbud om intervallkonto som vist i tabell 5 1.

61

IQ

Tabell 5.1 Avkastning av 60 000 kroner på intervallkonto i ett år Rentesats

Intervaller i kr

Rente i kr

3 prosent 5 prosent 7 prosent

0 - 15 000 15 000-30 000 30 000 og over

450 750 2100

3 300

Til sammen

Rentesatsen på intervallkonto for beløp over 30 000 kroner er sju prosent, som altså er høyere enn det som oppnås for 60000 kro­ ner på trappekonto. Likevel ser vi at avkastningen blir større på trappekonto fordi du får seks prosent for hele det innestående beløpet på 60 000 kroner.

SAMMENLIKN EFFEKTIV RENTE

Bankene er pålagt å opplyse om både nominell og effektiv rente på sine sparetilbud. Det betyr at både uttaksgebyr og andre kost­ nader som løper, regnes inn i den effektive renten. Reglene gjel­ der også for andre finansinstitusjoner som tar imot innskudd eller innlån. Hvis du sammenlikner sparetilbud fra banker med tilbud fra forsikringsselskaper, må du være oppmerksom på at forsikrings­ selskaper i mange tilfelle unnlater å oppgi effektiv rente. Forsikringsselskapene oppgir gjerne nominell rente på sine spareprodukter, men ikke forvaltningsgebyr og uttaksgebyr, som er vanlig hos forsikringsselskapene. Dette reduserer den effektive renten i forhold til den nominelle renten som forsikringsselska­ pene ofte opererer med. Be derfor om effektiv rente på forsikringsselskapenes tilbud når du skal sammenlikne med bankens sparetilbud.

62

LØNNSKONTO

De fleste får utbetalt lønn på en bankkonto, og vi bruker gjerne denne lønnskontoen til dekning av vårt løpende forbruk (bruks­ konto). Vi kan med fordel sette av midler til dekning av faste utgifter på egen konto (se kapittel 2 om personlig budsjett). Slik konto kalles gjerne servicekonto eller budsjettkonto. Brukskonti og servicekonti gir gjerne relativt lav avkastning. Har vi innestå­ ende mer enn det som er nødvendig for å dekke løpende forbruk og faste utgifter, bør penger derfor flyttes over til konto med høy­ ere avkastning. Ifølge tall fra Økonomiforvaltning a.s i september 1994 hadde sju av de største spare- og forretningsbankene og Postbanken én prosent rente på lønnskonto. Banker krever ofte gebyrer i forbindelse med kontohold, og gebyrkostnadene varierer alt etter hvilken bruk du gjør av konto­ en. Når du skal sammenlikne lønnskontobetingelsene bankene imellom, bør du derfor også undersøke hvilke kostnader som er forbundet med bruk av kontoen. Vi tenker her bl.a. på kostnader ved sjekkbruk, betalingsformidling (giro) og minibank. Det er store forskjeller i kostnader knyttet til bankenes tjenes­ ter. Det er for eksempel rimeligere om vi betaler med kort i butikken i stedet for å betale med sjekk på beløp som er gebyrbelagt. På den annen side er det gebyrfritt å betale med kontanter. Det lønner seg derfor å ha kontanter nok til å dekke kortsiktig løpende forbruk. Det er også viktig å vurdere hva minibankkortet koster deg i uttaksgebyrer og årsgebyr mot den renten du får på lønnskontoen. Oppdager du at renten på lønnskontoen er nega­ tiv, bør du vurdere å levere tilbake minibankkortet og ta ut kon­ tanter omtrent tilsvarende det du regner med å bruke i kommen­ de måned, hver gang du får lønn. Tilsvarende forskjeller i kostnader gjelder også for betalingsformidlings-tjenester. Det er for eksempel langt rimeligere om du benytter autogiro eller direkte trekk sammenliknet med vanlig bank- eller postgiro. Autogiro eller direkte trekk innebærer at du

63

inngår en avtale om trekk på din lønnskonto, f.eks. til betaling av elregninger (se nærmere omtale i kapittel 2). Bankene er interessert i å vri bruken av tjenester over på de for banken rimeligste tjenestene, og det vil også komme til uttrykk i prisene på tjenestene. Når du sammenlikner gebyrer mellom banker, bør du derfor samtidig vurdere om du kan spare penger på å endre din bruk av lønnskonto, og av betalingsformidlings-tjenester. Det kan være like mye å vinne på endret bruk av din banks tjenester som det er på å skifte bank, men å opprett­ holde bruken av dyre banktjenester. HONNØRKONTO

Honnørkonto er bankenes tilbud om brukskonto til eldre (over 60 år). Rentevilkårene er generelt gunstigere enn for bankenes lønnskonti. Tabell 5.2 viser rentebetingelsene på honnørkonto hos de største spare- og forretningsbankene og Postbanken i september 1994.

Tabell 5.2 Renter på honnørkonto. Prosent (kroner på konto) 2,5 (0-100000) Postbanken Sparebanken Vest 2,5 (0-) 2,0 (0-) Den norske Bank Kreditkassen 2,0 (0-) 2,0 (0-) SR-bank 1,0(0-25000) Sparebanken NOR 1,0(0-50000) Fokus Bank Sparebanken Midt-Norge 1,0 (0-10 000)

3,5 (100000-)

2,0(25 000-100000) 4,0(100000-) 2,5(50000-) 2,0 (10 000-)1

1 Rente beregnet fra første krone

Kilde: ØkonomiForvaltning a.s

Vi ser at de største bankene har tilbud på honnørkonto som stort sett ligger over de samme bankenes tilbud på lønnskonto. Også bruken av honnørkonto er ofte rimeligere enn bruken av lønns­ konto.

64

iO

HØYRENTEKONTO

Du øker avkastningen om clu flytter innskudd over til bankens høyrentekonto eller kapitalkonto. Bankene tilbyr som regel et visst antall uttak i året fra høyrentekonto uten gebyr, mens uttak utover avtalen belastes med gebyr, f.eks. ved en viss prosent av beløpet som tas ut. Vær oppmerksom på at du i noen banker kan velge mellom høy rente med få gebyrfrie uttak, og lavere rente med flere gebyrfrie uttak. Du bør derfor tenke igjennom hvordan du regner med å bruke kontoen. Det lønner seg å undersøke flere bankers tilbud for høyrentekonti. Tabell 5.3 viser rentebetingelsene for innskudd på høyrentekonto hos de største spare- og forretnings­ bankene og Postbanken i september 1994. Tabell 53 Renter på bøyrentekonto/kapitalkonto. Prosent (kronerpå konto) Postbanken1 Kreditkassen1 Den norske Bank SR-bank Sparebanken Midt-Norge1 Sparebanken NOR Sparebanken Vest1 Fokus Bank1

3,25(0-100000) 3,00(0-100000) 3,00 (0-) 3,00(0-100000) 3,00 (0-50 000) 2,75 (0-50 000) 2,50(0-50000) 2.50(0-100000)

4,50(100000-) 4,50(100000-) 4,00(100000-500000) 4,50(500000-) 3,75 (50 000-250 000) 4,25 (250 000-) 4.00 (50 000-) 4,00(50000-250000) 4,50(250000-) 3.50(100000-)

1 Rente beregnet fra første krone

Kilde: ØkonomiForvaltning a.s

For innskudd på 30 000 kroner er forskjellen mellom beste og dårligste tilbud 0,75 prosentenheter, eller en forskjell på 225 kro­ ner i årlig renteinntekt. For innskudd på 100 000 kroner er renteforskjellen mellom beste og dårligste tilbud én prosentenhet. Men siden sparebelø­ pet er større, blir forskjellen i årlig renteinntekt 1 000 kroner. Enten du skal opprette høyrentekonto eller har slik konto, bør

65

du derfor undersøke hvor du kan få det beste tilbudet. Hvis du ønsker å skifte bank, er det enkelt å flytte innskudd på sparekon­ ti. Du tar bare kontakt med den banken du vil flytte kontoen til, og gir den fullmakt til å foreta selve flyttingen. Det er altså ikke nødvendig at du henvender deg til den banken du flytter spare­ penger fra. Vær oppmerksom på at renteundersøkelsene er fra september 1994, og at rentenivået kan være endret etter dette tidspunktet, både i de ulike bankene, og bankene imellom.

SPARING MED FAST RENTE

De langsiktige rentene (renter på obligasjoner) steg markert i løpet av 1994. Som følge av dette tilbydde flere banker spareopplegg med fast rente. Sparing med fast rente innebærer at du får en bestemt rente hvis du er villig til å binde sparepengene dine for en på forhånd avtalt periode. I september 1994 tilbydde flere banker sparing med fast rente som lå godt over rentene for vanlig høyrente- og kapitalkontosparing. Slik sparing forutsetter i de fleste tilfelle høye minstebe­ løp, gjerne 100 000 og 500 000 kroner. Tilbud med fastrente og 12 måneders binding lå i september 1994 opp mot seks prosent.

AKSJEFOND

I de siste årene har det vært store svingninger i aksjemarkedet, og aksjeinvesteringer har gitt både store gevinster og tap. I enkel­ te perioder og over en viss tid har gevinstene av aksjeinvestering­ er ligget betydelig over alternative investeringer, men risikoen har vært stor. Det var viktig å kunne sitte på aksjene ved tidsavgrensede tilbakeslag i aksjemarkedet. Langsiktige og store inves­ torer i aksjemarkedet som ikke var nødt til å selge etter at aksje­ markedet falt sammen høsten 1987 og i 1990 (Golf-krisen), har

66

vært mindre berørt av den midlertidige tilbakegangen enn inves­ torer som trakk seg ut av aksjemarkedet etter at aksjekursene gikk nedover. I 1993 og begynnelsen av 1994 var det en kraftig økning i aksjemarkedet. I løpet av 1994 falt imidlertid aksje­ kursene igjen. Erfaringene fra de siste årene viser at aksjemarkedet er for profesjonelle investorer. Den vanlige småsparer kan med fordel holde seg unna investeringer i aksjer. For de fleste av oss som ikke har forutsetninger eller interesse for å følge med i aksjemarkedet, er investeringer i aksjefond et godt alternativ. Siden spesialister står for forvaltningen av slike fond, vil din risiko være mindre enn om du selv skulle kjøpe og selge aksjer. Den største fordelen ved aksjefond sammenliknet med kjøp av individuelle aksjer, er at risikoen er mindre fordi fondene plasse­ rer i mange aksjer med tanke på å oppnå en jevn, samlet verdiutvikling for hele fondet. Vi kan grovt sett dele aksjefondene i tre typer: 1. Avkastningsfond forsøker å plassere andelseiernes midler i aksjer med lav risiko og høy direkte avkastning i form av ren­ ter og utbytte. Den årlige avkastningen utbetales til andelseier­ ne. 2. Vekstfond plasserer midlene i papirer med mulighet for høy verdistigning framfor utbetaling av utbytte. Vanligvis får du derfor ikke utbetalt utbytte i slike fond. Utbytte legges til fon­ dets samlede kapital, og du får nytte av det ved at den andel du seinere skal ta ut, blir større. 3. Kombinasjonsfond er en blanding av avkastningsfond og vekstfond. Andeler i aksjefond kan kjøpes enten gjennom banker og pri­ vate fonds- og aksjemeklere, eller eventuelt ved å henvende seg direkte til fondenes forvaltningsselskaper. Du kan ikke flytte andeler mellom fond i kontraktsperioden (fire år) uten å miste skattefordelen. Det påløper normalt 3,5 prosent provisjon ved kjøp, og 0,5 prosent ved salg.

67

AVKASTNING FRA AKSJEFOND

Kjøp og salg av aksjefondsandeler skjer til andelenes markedsver­ di. Disse noteres én gang i uken, og offentliggjøres i flere aviser, f.eks. Aftenposten og Dagens Næringsliv. Kurslista i tabell 5.4 er fra 29. september 1994. Salgspris er den pris kjøper må betale, mens innløsningspris er den pris selger mottar ved innløsning. Flere aksjefond har en bedre verdiutvikling enn gjennomsnit­ tet av aksjene som noteres på Oslo Børs, målt ved totalindeksen. Tabell 5.5 (se side 70-71) viser utviklingen i avkastning på aksjefond sammenliknet med utviklingen i totalindeksen på Oslo Børs. Oversikten er fra september 1994. Tabellen viser at det var dårlig avkastning på aksjefondene i 1994, jf. kolonne (3). Flere av fondene som hadde dårlig avkastning i løpet av 1994, hadde posi-

Tabell 5.4 Kurslista for aksjefond 29. september 1994 AMS-fond

Alfred Berg Aksjespar Alpha Invest Alpha Vekst Avanse Avanse Kapital Avanse Spar DnB Real-lnvest DnB Real-Vekst DnB Real-Verdi Eicon Invest GLOBAL Aksjefond Norge GLOBAL Grønt Norge K-Avkastning K-Indeks K-Vekst NORFOND-Finans NORFOND-Pluss Norsk Aksjesparelag Odin Norge Omega AMS SKAGEN vekst

Dato

Salgspris

Innløsning

Høy inni.

Lav inni.

940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929

1361,70 115,60 114,59 1029,00 383,81 189,17 237,73 236,02 90,91 1399,79 80,40 114,83 265,36 131,57 489,12 196,45 374,19 536,96 312,08 189,66 125,69

1309,08 111,13 110.16 989,00 368,97 181.86 228,54 226,90 87,39 1345,69 77,28 110,37 253,87 125,87 467,95 189,77 361,47 516,11 300,03 182,33 '120,84

1535,56 132,62 130,83 1132,00 431,04 209,12 268,75 273,51 103,34 1627,27 91,95 122,08 286,34 147,60 526,55 222,34 429,64 613,58 337,00 222,43 126,99

1269,66 109,52 107,96 964,00 355,27 180,28 224,71 226.23 85,81 1334,38 74,71 105.25 246,09 121,14 446,12 182,87 349,55 503,37 287,98 175,55 104,92

Tabell fortsetter neste side

68

IO

Frie aksjefond

Alfred Berg Norge Astra Indeks Astra Norge Astra Shipping Astra SMB Astra Unversal Avanse Markedsverdi Avanse Finans Avanse Industri Avanse Saldo 150 Avanse Saldo 200 Avanse Shipping Atlas BNindeks BNinvest Delta DnB FinansKapital DnB IndustriFond Eicon Kapital Eicon OBX-Indeks F-Aksjefond I Gambak GLOBAL Bankfond K-Shippingfond NORFOND-1982 NORFOND Effisient NORFOND-Saldo Finans NORFOND-Saldo Industri Omega Investment Aksjefondet Optimum Aksjef. Optimum OBX Oslo Finans Emisjonsfond PLUSS OBX-Indeks Pre OBX Indeksfond Stock-Vekst TREND Norge VESTA Aksjefond

Dato

Salgspris

Innløsning

Høy inni.

Lav inni.

940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940930 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940930 940930 940930

36815,75 983.77 984,36 975,20 1051,01 997,60 11808,00 83,72 179,79 1743,67 1166,93 94,54 15317,29 942,97 960,86 80,28 1169,02 1234,95 933,31 1120,53 96,24 1232,00 1129,96 970,48 38582,77 12793,88 13041,77 16927,39 30409,40 1552,77 1351,46 11428,24 1014,68 892,43 768,15 921,82 92,56

35913,40 964,39 964,97 955,99 1030,30 977,94 11462,00 81,27 174,53 1692,64 1132,78 91,77 15089,81 910,77 928,05 79,47 1123,84 1187.22 924,02 1104,99 96,24 1214,00 1107,58 946,69 37271,70 12359,14 12598,61 16352,19 29519,37 1514,71 1318,34 11258,51 1004,59 885,31 752,85 890,19 88,08

41840,95 1136,75 1125,53 1098,66 1193,45 1149,60 13120,00 100,69 198,86 1845,04 1308,85 105,34 17981,81 997,93 995,32 94,17 1283,43 1310,26 1044,73 1314,24 114,68 1410,00 1305,32 1115,10 43693,66 14837,35 13184,29 18491,84 35807,29 1736,05 1580,36 13121,57 1207,61 1054,11 965,60 988,97 99,63

34886,48 923,80 962,51 951,33 995,00 975,65 11161,00 79,92 168,42 1441,20 1056,03 90,33 13604,35 899,99 922,72 78,41 1038,09 1160,69 912,92 1049,55 95,24 1176,00 1034,50 942,24 36142,38 12030,14 11749,01 16134,94 28389,33 1486,35 1267.95 11012,04 967,88 852,02 736,64 886,09 87,03

Kilde: A/S Oslo Børs Informasjon

tiv avkastning over de siste fem årene, jf. kolonne (1). Det illustre­ rer at sparing i aksjefond bør skje i et langsiktig perspektiv. Vi ser at det er klare forskjeller mellom fondene, særlig over tid. Fondene som ikke er ført opp med tall i kolonnen lengst til venstre, eksisterte ikke for fem år siden. Avanse Kapital har hatt den beste utviklingen de siste fem årene. En oversikt som denne er nyttig ved kjøp av andeler i aksje­ fond. Hvis du ikke kommer over slike oversikter, bør du spørre etter dem f.eks. i bankenes fondsavdelinger.

Tabell 5.5 Avkastningsrangering aksjefondpr september 1994 Kolonnedefinisjoner (1) Avkastning siste 5 år (2) Avkastning siste år (3) Avkastning hittil i år AMS-fond

Avanse Kapital K-Avkastning NORFOND-Pluss K-Vekst Avanse Spar Avanse K-Indeks DnB Real-Vekst NORFOND-Finans Norsk Aksjesparelag DnB Real-lnvest DnB Real-Verdi Alpha Invest Global Aksjefond Norge Global Grønt Norge SKAGEN Vekst Omega AMS Odin Norge Eicon Invest Alfred Berg Aksjespar Alpha Vekst

(4) Avkastning siste måned (5) Risiko målt i forhold til andre fond i samme gruppe

((1) 280989

(2) 300993

(3) 301293

(4) 250894

(5) Risiko

31,26 6,35 3,98 3,21 2,96 0,54 -2,04 -8,00 -8,84 -9,22 -14,32 -15,55 -19,18

8,22 12,92 9,63 14,05 6,09 6,92 6,39 4,50 7,45 7,48 4,80 3,15 3,92 -0,80 19,75 7,84 7,40 6,23 10,01 4,96

-4,14 -1,44 -3,05 -1,41 -5,30 -4,72 -4,95 -5,64 -2,82 -5,82 -5,50 -5,39 -6,96 -6,06 -0,98 15,32 -6,48 -0,55 -6,57 -5,37 -5,25

-6,19 -4,81 -5,47 -5,23 -5,67 -5,90 -6,39 -7,25 -5,15 -7,35 -6.42 -6,45 -6,37 -6.53 0,17 -3,54 -6,17 -6,48 -6,91 -7,26 -5,64

Normal/Høy Normal/Høy Høyere Normal/Høy Normal/Lav Normal/Høy Normal/Høy Normal/Lav Høyere Normal/Høy Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Lavere

Tabell fortsetter neste side

70

-

Frie aksjefond

NORFOND-1982 Omega Investment Alfred Berg Norge Avanse Shipping Pre OBX Indeksfond F-Aksjefond I Avanse Industri Stock-Vekst Delta Avanse Markedsverdi Atlas NORFOND Effisient Eicon OBX-Indeks Optimum (aksjefond) NORFOND-Saldo Finans TREND Norge NORFOND-Saldo Industri Avanse Saldo 200 Avanse Saldo 150 DnB FinansKapital DnB IndustriFond Oslo Finans Emisjonsfond Astra Universal Global Bankfond PLUSS OBX-Indeks K-Shippingfond Astra Norge Astra Indeks Astra Shipping Astra SMB Optimum OBX (aksjef.) Gambak Vesta Aksjefond Eicon Kapital BNindeks BNinvest Avanse Finans

Totalindeks

((1) 280989

(2) 300993

(3) 301293

(4) 250894

(5) Risiko

14,80 5,63 -17,83

17,97 8,61 7,53 2,69 4,92 5,68 29,08 -0,74 6,58 7,84 37,46 1,52 4,79 12,16 8,37 18,00 3,62 39,99 4,79 3,27 4,32 0,27 4,26 -4,86 4.58 1,03 -3,25

-0,21 -6,44 -5.59 2,95 -6,14 -7,33 3,03 -8.52 -6,27 -5,79 14,42 -7,58 -6,18 -2,53 7,03 0,28 -0,88 18,89 1,56 -1,55 -0,74 -1,71 -0,90 -6,87 -6,31 -3,02 -3,08 -3,92 3,55 -6,99 -3,83 -9,92

-5,08 -6,60 -7,52 -5.33 -7.79 -7,25 -5,01 -5.65 -6,65 -6,22 0,18 -6,64 -7,56 -5,86 -2,81 -5,95 -1,37 -4,89 -0,62 -4,84 -1,33 -4,19 -6,46 -4,16 -8,08 -6,04 -6.94 -6,70 -7,25 -3,83 -8,11 -5,08 -7,14 -7,73 -8,73 -6,73 -5,47

Normal/Lav Normal/Høy Normal/Høy Høyere

9,31

-2,86

-6,32

Normal/Lav

9,29

Kilde: A/S Oslo Børs Informasjon

71

Lavere

Normal/Lav

Du kan oppnå skattefordeler ved investering i aksjefond hvis du benytter aksjesparing med skattefradrag (AMS). Denne ord­ ningen er beskrevet seinere i kapitlet under avsnittet Spare­ ordninger med skattefordel. Skal du investere i aksjefond, bør det være midler du ikke har behov for å ta ut på et bestemt tidspunkt, f.eks. til en planlagt ferie eller liknende. Det er risiko knyttet til utviklingen i aksje­ markedet, og du bør ha frihet til å trekke ut investerte penger og avkastning når det er gunstigst. Også kostnadene ved å kjøpe og selge aksjefond tilsier at du plasserer pengene for en viss tid.

OBLIGASJONER

Staten, kommuner, finansinstitusjoner og bedrifter kan skaffe seg midler ved å låne gjennom obligasjonsmarkedet. De enkelte obli­ gasjoner, som gjerne lyder på et bestemt beløp, som kr 1 000, er deler av lån, og kalles derfor for partial(=del)obligasjonslån. Når vi kjøper en obligasjon, låner vi ut penger, men til forskjell fra andre låneformer, kan obligasjonene omsettes i markedet. Obligasjoner er utformet som gjeldsbrev, slik at kjøper av obli­ gasjoner formelt er långiver til utsteder av lånet. Obligasjoner er standardiserte mengdegjeldsbrev, og derfor lett omsettelige. I likhet med om du plasserer penger i banken, vil du som kjø­ per av obligasjoner få en rente for å låne bort dine penger. Ved utstedelse av obligasjonslån settes en pålydende rente på obliga­ sjonene som kan ligge fast i hele lånets løpetid, eller som eventu­ elt reguleres på avtalte tidspunkter. Den person som til enhver tid eier obligasjonen, vil motta renter. Obligasjoner selges gjerne ved utleggelse av lanet til pari kurs (100). Hvis markedsrenten reduseres (økes) etter at lånet er lagt ut, vil kursen (prisen) på obligasjonene stige (synke). Hvis mar­ kedsrenten reduseres, vil eiere av en obligasjon med en pålyden­ de rente som er høyere enn markedsrenten, bare selge hvis pri-

72

sen på obligasjonen øker. Kjøperen av obligasjonen må på sin side akseptere å betale mer for et verdipapir som gir en renteavkastning som ligger over markedsrenten. Avkastningen av obligasjoner består dels av renteinntekter, dels av kursgevinst eller -tap ved salg av obligasjonene. Renteinn­ tekten er sikker, mens kursgevinst eller -tap avhenger av den generelle renteutviklingen. Obligasjonsmarkedet var lenge regulert. Rentenivået ble holdt lavt, og banker og forsikringsselskaper ble pålagt å investere i obligasjoner. Obligasjonspenger som på denne måten represen­ terte rimelige midler, ble benyttet til spesielt prioriterte formål av myndighetene. Den lave renten på obligasjoner gjorde kjøp av obligasjoner til en lite interessant spareform. I løpet av de siste årene er reguleringen av obligasjonsmarke­ det opphevet, og renten på obligasjoner har steget til markedsni­ vå. Som vi har vært inne på i kapittel 4 om boligfinansiering, er det i dag blitt langt mer vanlig å finansiere bolig gjennom fastren­ telån, som finansieres ved utlån med midler fra obligasjonsmarke­ det. Investeringer i obligasjoner gir som regel avkastning som er større enn ved sparing i bank. Minstebeløp for kjøp av obligasjo­ ner er gjerne mellom 5 000 og 10 000 kroner. Det er imidlertid risiko knyttet til investeringer i obligasjoner, ettersom kursen, eller prisen, på obligasjoner varierer med renteutviklingen. Kursgevinster ved salg av obligasjoner, som tidligere var skatte­ frie, er nå skattepliktige. Det er også risiko knyttet til sparing i obligasjoner, fordi sel­ skapene som utsteder obligasjonene kan komme i økonomiske problemer som fører til at selskapene ikke kan innfri sine forplik­ telser overfor obligasjonseierne. Det er altså viktig at det ikke er uten risiko å spare penger ved å kjøpe obligasjoner. Dette er en stor forskjell i forhold til sparing i bank, som er uten risiko for tap.

73

o

OBLIGASJONSFOND OG PENGEMARKEDSFOND

Kjøp av andeler i obligasjonsfond er et alternativ til selv å kjøpe obligasjoner. Tilsvarende som ved aksjefond vil du være sikret at profesjonelle investorer forvalter dine penger. Risikoen for tap blir dermed redusert. Obligasjonsfond vil også kunne plassere i flere obligasjoner enn du kan gjøre som enkeltperson, noe som også bidrar til redusert risiko. Som investor i obligasjonsfond vil du få avkastning fra renter på obligasjonene, og fra eventuelle kursgevinster. Kursendringene i obligasjoner som fondene investerer i, endrer verdien av andeler i obligasjonsfondene. Skattereglene for andeler i obligasjonsfond og obligasjoner er like. Andeler i obligasjonsfond kan kjøpes i bankenes fondsavde­ linger, eventuelt direkte i obligasjonsfondene. Pengemarkedsfond plasserer midler i rentebærende papirer med opptil ett års løpetid. Som investor får du avkastning fra ren­ teinntektene av verdipapirene. Bruk bankenes renter på høyren­ tekonto som sammenlikning når du vurderer avkastningen fra pengemarkedsfondene. Kombinasjonsfond kombinerer investeringer i aksjer og ren­ tebærende papirer. Kombinasjonsfond sikrer en viss avkastning fra renter på obligasjoner, samtidig som investering i aksjer gir mulighet for kursgevinst (og -tap). Tabell 5.6 viser kurslista for obligasjons- og pengemarkeds­ fond fra 29.9.1994. Tabellene 5.7 og 5.8 viser avkastningsrangering for henholdsvis obligasjons- og pengemarkedsfond pr. sep­ tember 1994. Tabell 5.7 viser at obligasjonsfondene hadde negativ avkastning gjennom 1994. Det skyldes at de langsiktige rentene steg gjennom 1994, noe som førte til at kursene på obli­ gasjoner sank. Tabell 5.8 viser at plassering i pengemarkedsfond i 1994 gav større avkastning enn plassering i aksje- og obligasjons­ fond.

74

Tabell 5.6 Kurslista for obligasjons- og pengemarkedsfond 29. september 1994 Obligasjonsfond Alfred Berg Obligasjon Alfred Berg OECD Alfred Berg Stat Alfred Berg Univers Alpha Obligasjon Astra Obligasjon Astra Pensjon Astra Stat Avanse Obligasjon Avanse Off. Forvaltning Avanse Verdi BNobligasjon BNpensjon Chr. Pensjonsfond Chr. Obligasjon DnB Obligasjonsfond DnB Statsobl.fond Eicon Obligasjon Eicon Stat F-Obligasjonsfond 1 F-Obligasjonsfond II F-Obligasjonsfond III F-Obligasjonsfond IV F-Pensjonsfond Obl.fondet Gamma GLOBAL Verdi GLOBAL Obli.fond Norge Handelsb. Int. Bonds l-Kapital K-Obligasjon K-Statsobligasjonsfond Obl.fondet Lamda NKB Pensjon NORFOND-Obligasjon Utland NORFOND-Rente NORFOND-Stat Norsk Obligasjonsfond Norsk Statsobl.fond Omega Obligasjon Omega Pensjon Obl.fondet Optimum Optimum Stat PLUSS Pensjon PLUSS Rente Pre Komm. Forvaltning Pre Pensjon Pre Obligasjon Sigma SKAGEN avkastning TREND Obligasjon VESTA Obligasjon

Dato

Salgspris

Innløsning

Høy inni.

Lav inni.

940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940930 940930

903,03 942,78 974.84 901,10 1012,28 993,16 932,28 916,79 9828,61 10065,33 10050,37 993,78 993,05 980,06 1020,06 952,57 95,23 917,02 994,70 1122.96 1257,46 1218.50 1214,96 1196,74 107,22 1030,85 1041,59 87,55 79742,23 5037,78 973,13 89.18 1012,50 10134,64 987.49 9563.21 104.01 96,55 8877,34 9324,72 937,70 944,38 936,09 993,28 1036,69 963,14 894,61 92,41 99.08 984,09 994,71

902.13 940,89 973,87 900.20 1007,25 991,67 930,89 915,42 9769.96 10055,27 10040,33 990,80 990,08 978,11 1018,53 941,73 94,15 916,11 993,71 1122,96 1257,46 1218,50 1214,96 1196,74 107,22 1020.64 1036,41 86,25 79742,23 5027.71 971,18 89,18 1011,49 10079,18 982,08 9510.87 103,74 96,31 8868,47 9315.39 936,01 942,69 936.09 993.28 1036,69 963.14 894.61 92.41 99,08 981.15 989.76

1199,66 1000,06 1198,71 1083.39 1078,59 1017.46 1012.80 1012,76 10542,38 10489,05 10886.91 999.53 999,55 1056.40 1118,71 1011,31 101,16 1018,14 1114,77 1213,08 1419.75 1415,75 1351,77 1334,14 115,01 1223,82 1105,23 93,03 109596,44 5440,66 1053,28 101,60 1011,49 10079,18 1050,17 10993,24 113,04 112,15 10218.74 10181,33 1053,44 1042,99 1014,73 1014,16 1053.53 1062.46 1050,93 107,40 99,08 1058,94 1015,89

893,71 927,38 964,31 892.00 1001,90 978.67 926,57 909,04 9704.57 10003,53 9962.26 984,42 983.95 971,5 1011,76 935,76 93,33 905,46 984,04 1101.54 1247.99 1205.91 1198,80 1182.81 106.79 1014.47 1019,70 85,41 79480,27 4989,23 957,80 88,28 1005,34 9995,00 976,80 9387.28 103,39 96,01 8733.02 9226,21 929.86 934,10 929.19 984,05 1026.98 956,59 884.69 92.08 97,63 972,54 978.14

Tabell fortsetter neste side

75

Pengemarkedsfond

Dato

Salgspris

Alfred Berg Pengemarked Alfred Berg Pengemarked APO Pengemarkedsfond APO Pengemarkedsfond Astra Likviditet Astra Likviditet Avanse Likviditet Avanse Likviditet Avanse Rente Avanse Rente Chr.Pengemarkedsfond Chr. Pengemarkedsfond DnB Likviditet DnB Likviditet DnB Rentefond DnB Rentefond DnB Statssertifikat DnB Statssertifikat Eicon Rente Eicon Rente F-Likviditet F-Likviditet GLOBAL Høyrentefond GLOBAL Høyrentefond GLOBAL Likviditet GLOBAL Likviditet Letra Letra Kom. Likv.styr. Kom. Likv.styr K-Pengemarked K-Pengemarked NBK Rentefond NORFOND-Høyrente NORFOND-Høyrente NORFOND-Likviditet NORFOND-Likviditet Norgesavk.1 Norgesavk.1 Norgesfondet Norgesfondet Norgeskom.likviditet Norgeskom.likviditet Norsk Avkastn.fond Norsk Avkastn.fond Omega Likviditet Omega Likviditet Optimum Pengemarked Optimum Pengemarked VESTA Rentefond VESTA Rentefond

940929 940929 940930 940930 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940930 940930 940930 940930 940930 940930 940929 940929 940929 940929 940929 940929 940930 940930

906,81 0,00 0,00 1225757,25 1038.05 0,00 0.00 9924,94 1035,88 0,00 0,00 1035.89 0,00 1040,26 0,00 1036.30 0,00 1035,67 0,00 1036,75 1024.55 0.00 0,00 1037,51 10067.27 0,00 0.00 99,33 0.00 14324,59 0,00 5182.77 1009.21 0,00 1035.70 0.00 1015081.25 0.00 1580684.00 0,00 1469665,50 0.00 1531235,50 0,00 107,78 0.00 10354,95 1021.93 0,00 1016,17 0,00

Innløsning 906,81 3,90 5,80 1225757,25 1038,05 5,20 8.16 9924,94 1035,88 5,00 7,10 1035.89 5,80 1040,26 5,40 1036,30 6,00 1035,67 5,40 1036,75 1024,55 8,71 5,00 1037,51 10067,27 6,30 6.10 99,33 7,80 14324.59 6.30 5182.77 1008.20 5,20 1035.70 5.50 1015081,25 5.50 1580684.00 5.80 1469665.50 5,80 1531235,50 3,92 107,56 6,50 10354,95 1021.93 6,07 1016,17 6,30

Kilde: A/S Oslo Børs Informasjon (gjelder også forrige side)

76

Høy inni. 914.48 7,25 6,36 1225757,25 1050,68 29,01 9,72 9924,94 1035,88 7,01 7.80 1035.89 5.90 1040,26 5,60 1036,30 6,00 1035.67 6,60 1038,49 1024,55 12.68 5,85 1086.09 10067,27 6,30 6,10 101,95 10.30 14324.59 6.70 5182.77 1008,20 5,80 1035,70 5.55 1015081.25 5.71 1580684.00 6,21 1469665.50 6,40 1550999.00 8,22 107,56 6,50 10354,95 1029,09 7,89 1016,17 6,30

Lav inni. 887,33 1,06 4,91 1180474,25 1000,00 0,36 0,10 9602.60 1000,46 4,60 4,20 1001,53 5,30 1000,62 4.70 1000.45 4.60 1000,58 3,25 999,00 1001,38 0,03 4,70 1000,96 10000,00 5,75 5,10 98.21 0,10 13871.34 3,10 5021,11 1000.04 4,64 998,98 5.00 1000000,00 4,60 1526105,00 4,80 1416292.50 4,80 1474597,25 1,67 103,25 0,33 10006,38 1000,88 0,06 1002,14 0,23

Tabell 5.7 Avkastningsrangering obligasjonsfond pr. september 1994 Kolonnedefinisjoner (1) Avkastning siste 2 år (2) Avkastning siste år (3) Avkastning hittil i ar

Norske Obl.fond (stat) F-Obligasjonsfond IV F-Obligasjonsfond II F-Obligasjonsfond I Alfred Berg Stat Eicon Stat l-Kapital Optimum Stat DnB Statsobligasjonsfond K-Statsobligasjon NORFOND-Stat Astra Stat Norsk Statsobl. fond Norske Obl.fond (private) F-Obligasjonsfond III Avanse Off. Forvaltning F-Pensjonsfond Gamma (obl.f.) Omega Obligasjon Avanse Verdi Global Obl. fond Norge Avanse Obligasjon Norsk Obligasjonsfond Optimum (obl.f.) DnB Obligasjonsfond Pre Kommunal Forvaltning Alfred Berg Obligasjon Chr. Pensjonsfond, obl. Alpha Obligasjon NORFOND-Rente K-Obligasjon Pre Obligasjon Global Verdi Trend Obligasjon Lamda (obl.f.) Astra Pensjon Eicon Obligasjon Sigma Omega Pensjon Astra Obligasjon PLUSS Rente Pre Pensjon

(4) Avkastning siste måned (5) Risiko målt i forhold til andre fond i samme gruppe

(1) 240992

(2) 300993

(3) 301293

(4) 250894

(5) Risiko

27,50 24,96 23,53 18.74 18.62 18.53 16.89 16,51 14,87 11,14 -

1.36 -1.95 4.67 -6.10 -6,20 -1.44 -4.66 -2,93 -3,77 -8.56 -10,09

-2,31 -5,57 2.25 -9,85 -9,58 -4.02 -7,42 -5.83 -6,72 -12,14 -8.41 -12,70

0.45 -0.34 0.45 -1.49 -1.78 -0.16 -1,53 -0.59 -0.79 -1.32 -1.17 -1,25

Normal/Lav Normal/Høy Lavere Høyere Normal/Høy Normal/Lav Normal/Høy Normal/Lav Normal/Lav Høyere -

25.12 24.30 24.19 23.60 22,79 22.11 22.09 21.17 20.52 19,90 19.87 19.64 19.61 19.18 18.05 17,58 17,19 13,10 8,80

-1.55 0,58 -1,01 -0.68 -6.65 -2.58 -1,44 -2,13 -3,05 -4.51 -2.62 2.17 -6.65 -2.73 -2.00 -2.24 -2.55 -10.12 -11.10 -8 56 2,16 -4.75

-5.42 -2,54 -4.69 -4.01 -11.18 -6,01 -4,35 -5,69 -6,65 -8.06 -5,80 -0.24 -10.44 -5.84 -5,10 -5.18 -5,90 -13.65 -16,13 -11.37 -6.86 -8.23 -12,50 -6.80 -0.78 -0.16 -7.90

-0.20 -0.68 -0,33 -0.92 -1.63 -1.74 -0,31 -1,45 -0,93 -1,70 -0,69 -0,14 -1,37 -1.15 -1,04 -0,63 -1.10 -1.57 0.61 -2.17 -1.98 -0.87 -1,74 -2.89 -1.00 0,07 -0.37 -1.45

Normal/Høy Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Høyere Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Normal/Høy Normal/Lav Lavere Høyere Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Høyere Høyere

-

Tabell fortsetter neste side

77

-3,46

Christiania Obligasjon Vesta Obligasjonsfond SKAGEN avkastning PLUSS Pensjon BNpensjon BNobligasjon

Normal/Lav

-7,09 -6,37

-1,25 -0,95 -0,87

Kilde: A/S Oslo Børs Informasjon (gjelder også forrige side)

Tabell 5.8 Avkastningsrangeringpengemarkedsfond pr september 1994 Kolonnedefinisjoner (1) Avkastning siste 2 år (2) Avkastning siste år (3) Avkastning hittil i år (4) Avkastning siste måned (5) Risiko målt i forhold til andre fond i samme gruppe

(1) 240992

(2) 300993

(3) 301293

(4) 250894

(5) Risiko

19,21 17,46 17,44 17,38 17,29 17,27 17,03 16,76 16,68 16,62 16,60 16,26 16,02 15,80 15,58 15,37 14,26

4,66 5,52 5,41 5,41 5,42 5,13 5,31 5,03 5,45 5,66 5,08 5,01 5,43 5,29 5,19 5,36 4,74 4,93 5,34 4,86

3,28 3,91 3,84 3,89 3,89 3,66 3,82 3,50 3,83 4,04 3,56 3,62 3,74 3,73 3,64 3,68 3,31 3,50 3,80 3,58 3,36

0,27 0,52 0,49 0,52 0,51 0,36 0,52 0,36 0,48 0,53 0,56 0,48 0,46 0.48 0.47 0.46 0.46 0,56 0.45 0,45 0,30 0,49 0,49 0,50 0,49 0.49

Høyere Normal/Høy Normal/Lav Høyere Høyere Normal/Høy Normal/Høy Normal/Høy Normal/Lav Normal/Lav Normal/Lav Normal/Høy Lavere Lavere Lavere Lavere Lavere Normal/Høy Normal/Lav Høyere

Pengemarkedsfond K-Pengemarkedsfond Letra Norsk Avkastningsfond APO Pengemarkedsfond Norgeskom.likviditet Alfred Berg Pengemarked Norgesfondet Optimum Pengemarked Eicon Rente DnB Likviditet Omega Likviditet NorgesAvkastning Global Høyrentefond NORFOND-Høyrente DnB Rentefond Avanse Rente Kom. Likviditetsstyring Global Likviditet NKB Rentefond Vesta Rentefond Chr. Pengemarkedsfond NORFOND Likviditet F-Likviditet Astra Likviditet DnB Statsertifikat Avanse Likviditet

Kilde: A/S Oslo Børs Informasjon

78

SPAREORDNINGER MED SKATTEFORDEL

Boligspareordning for ungdom (BSU) under 34 år gir 20 pro­ sent fradrag i skatt av årlig sparebeløp inntil 10 000 kroner. Samlet sparebeløp kan maksimalt utgjøre 60 000 kroner. Du behøver ikke å binde deg til å spare et fast beløp pr. år eller til et bestemt antall år. Kontrakt om boligsparing kan bare inngås én gang, og sparing kan skje fram til det året sparekontrakten bru­ kes til kjøp av egen bolig, eller til å betale ned gjeld på bolig anskaffet etter at spareavtalen ble inngått. Det skilles ikke mel­ lom boliger etter eierform. Sparekontrakten skal være individuell, og kan bare stå på ett navn. Det er ikke satt noen nedre aldersgrense, men en forutset­ ning for fradrag er at skatteyteren har inntekt som liknes særskilt. Arbeidsinntekt kan liknes særskilt fra barn er 13 år. Det er et krav at skatteyter faktisk tar i bruk boligen som egen bolig. Det gjøres unntak for de tilfelle boligen ikke tas i bruk på grunn av arbeid, utdannelse eller av helsemessige grunner. Det stilles ikke krav til når sparemidlene skal brukes til bolig. Sparemidlene, inklusiv avkastning, kan imidlertid ikke tas ut av kontoen før de anvendes til bolig, selv om innskudd ikke lenger kan foretas på kontoen. Et unntak hvor midler kan tas ut, er avkastning som påløper kontoen etter at skatteyter er fylt 34 år. Renteavkastning skattes på vanlig måte. Ved bruk av aksjesparing med skattefradrag CAMS) får du i det enkelte inntektsår fradrag i skatten. Reglene for 1994, og for 1995 (etter regjeringens forslag i nasjonalbudsjettet for 1995) gir et fradrag på 15 prosent av et årlig sparebeløp inntil 5 000 kroner i skatteklasse 1, og 10 000 kroner i skatteklasse 2. En forutsetning for skattefradraget er at midlene bindes i fire år etter kjøpet. Etter de fire årene vil eventuell gevinst ved salg beskattes med 28 pro­ sent. Eventuelt tap ved salg er fradragsberettiget ved skatte­ likningen.

79

POSITIV REALRENTE GJØR SPARING LØNNSOMT

Det er avkastningen etter skatt, og prisstigningen som er relevant når vi skal vurdere kostnadene ved å låne, og lønnsomheten ved å spare. Realrenten etter skatt har falt i 1993 og 1994, men er fortsatt positiv (se kapittel 1). Det er derfor mer lønnsomt å spare enn å låne, sammenliknet med hva det var i 1980-årene. Omleggingen av skattesystemet - med større vekt på bruttoskatt og lavere skattesatser pa nettoinntekt - har redusert beskatningen av renteinntekter. Finansiell sparing var i 1980-årene lite lønnsomt (særlig på begynnelsen av tiåret), og gav rent tap for folk flest. Derimot var sparing i bolig svært lønnsomt. Gjeldsopptak var lønnsomt på grunn av lav realrente etter skatt, og kraftig stigning i boligprise­ ne gav i tillegg gevinst i form av verdistigning på boliger. Dette bidrog til høyt lånefinansiert boliginvesteringsnivå. Dagens skat­ tesystem gir større likhet i avkastning etter skatt for finansiell sparing og sparing i boligkapital. Renteinntekter og utbytte beskattes med en flat skattesats pa 28 prosent, og det er enkelt å finne avkastning på sparing etter skatt. Oppmerksomheten vil derfor rettes mot avkastning på sparing uavhengig av skatt. Det har vært store svingninger i aksjemarkedet de siste årene, og verdien på mange aksjer har falt betydelig i 1994 (se kolonne (3) i tabell 5.5, som viser avkastning på aksjefond i 1994). Sparing i aksjemarkedet bør skje i et langsiktig perspektiv. Det er viktig at du kan bestemme når du vil ta ut sparepengene f.eks. når det er gunstigst utfra situasjonen i aksjemarkedet. Utviklingen i aksjemarkedet de siste årene har også vist med all tydelighet at det er risiko knyttet til investeringer i aksjer. Eksempelvis tapte aksjonærene i Kreditkassen og Den norske Bank sine midler. Dette viser at aksjemarkedet er for profesjonel­ le aktører, og den vanlige småsparer bør kjøpe andeler i aksje-

80

fond hvis han ønsker å plassere midler i aksjemarkedet. AMS-ordningen bør utnyttes for langsiktig sparing. Utviklingen i obligasjonsmarkedet de siste årene har vist at det også er risiko knyttet til investering i obligasjoner. Obligasjonseiere er sikret ved at tilleggsansvar vil bli krevd av lånekundene dersom kapitalen i et kredittforetak går tapt. Men obligasjonseierne kan risikere at det tar tid før deres tilgodehavende blir utbetalt (likviditetsrisiko). Som obligasjonseier kan du også risikere et rentetap i gjeldsforhandlingsperioden. Tilsvarende som for aksjemarkedet, bør den vanlige forbruker benytte obligasjonsfond hvis han ønsker å plassere penger i obli­ gasjonsmarkedet. Pengemarkedsfond plasserer midler i rentebæ­ rende papirer med løpetid opptil ett år, og avkastningen på ande­ ler i pengemarkedsfond henger derfor sammen med den løpende, kortsiktige renteutviklingen. Sammenlikn sparing i pengemarkedsfond med sparing på høyrentekonto i bank. Siden lånerentene ligger over innskudsrentene, vil den som har gjeld oppnå størst avkastning ved sparing gjennom nedbeta­ ling av gjeld. Andre formål med sparingen, for eksempel sparing for kjøp av bil etc., tilsier imidlertid sparing i en form som gir mulighet for uttak på ønsket tidspunkt.

81

ALDERSPENSJON OG PRIVAT PERSONFORSIKRING

Behovet for individuelle forsikringer oppstår gjerne i forbindelse med spesielle situasjoner - som f.eks. langvarig sykdom, uførhet, dødsfall, eller ved overgang til pensjonisttilværelsen. Det vil si i perioder da inntekten reduseres eller faller bort. Slike perioder kan også gi store merutgifter. Målet for de fleste vil være å opp­ rettholde en levestandard for seg selv og sine nærmeste som er så lik den normale (tilvante) som mulig. Folketrygden har som formål å gi oss alle en form for grunn­ trygghet. Stønadene fra folketrygden er imidlertid begrensede. Størrelsen på flere av stønadene er bl.a. avhengig av om vi tidli­ gere har vært i inntektsgivende arbeid, og til hvilken inntekt. Folketrygden dekker videre ikke alle forsikringsbehov. Mange arbeidsgivere innen offentlig og privat sektor har derfor kollekti­ ve forsikringsordninger for sine ansatte, som supplerer folketryg­ den. De kollektive ordningene er ofte meget gode. Behovet for å kjøpe individuelle forsikringer i tillegg til folke­ trygden varierer med din egen livssituasjon. Avgjørende er: - hvordan du allerede er dekket gjennom folketrygden, og eventuelt gjennom forsikringsordninger hos din arbeidsgiver, - forsørgeransvar, - alder, og - om du har gjeldsforpliktelser. 82

FØR DU KJØPER FORSIKRING

Finn ut hvordan du allerede er dekket før du eventuelt tegner nye forsikringer. Utgangspunktet bør være behovet for økono­ misk trygghet du ikke allerede har gjennom folketrygden, even­ tuelt gjennom arbeidsplassen eller en forening. Vær spesielt opp­ merksom på at størrelsen på ytelsene fra folketrygden avhenger av opptjente pensjonspoeng gjennom inntektsgivende arbeid. Familiesituasjonen virker inn på forsikringsbehovet. En enslig person har normalt et enklere forsikringsbehov enn familier med barn. Forsikringsselskapenes reklamebrosjyrer framhever ofte de skattemessige fordelene ved å tegne forsikring. Skattereglene for forsikring er imidlertid strammet inn, slik at sparing gjennom for­ sikring stilles mer likt med andre spareformer, f.eks. banksparing. Du bør derfor først og fremst vurdere ditt eget forsikringsbehov og forsikringens øvrige kvaliteter. Er du først og fremst opptatt av å spare penger, bør du vurde­ re andre spareformer enn forsikring. En “spareforsikring” vil all­ tid være noe mer enn ren sparing, nemlig forsikring. Dette må du betale for, både i form av en risikopremie og i form av høye etableringskostnader. I tillegg innebærer forsikringssparing en sterkere binding av pengene enn f.eks. banksparing.

FOLKETRYGDEN

Med få unntak er alle som er bosatt i Norge medlemmer av folke­ trygden. Nedenfor gjennomgås hovedelementene i de mest aktu­ elle pensjonene: alderspensjon, uførepensjon og etterlattepen­ sjon. Det er to grunnleggende mål med folketrygden. Det ene er å sikre pensjonister en viss minsteinntekt uavhengig av tidligere arbeidsinntekt. Det oppnås ved minstepensjonen. Det andre er å hindre at den levestandarden som er bygd opp gjennom den

83

yrkesaktive perioden, reduseres for mye. Dette tilsier at størrel­ sen på pensjonen gjøres avhengig av tidligere inntekt som yrkes­ aktiv. I folketrygden søkes dette sikret gjennom tilleggspensjo­ nen.

ALDERSPENSJON

Alderspensjonen er sammensatt av flere elementer. De sentrale er grunnpensjon, forsørgertillegg, særtillegg og tilleggspensjon. Den enkelte pensjon vil alltid omfatte grunnpensjon og særtil­ legg og/eller tilleggspensjon, mens forsørgertillegg er avhengig av forsørgeransvar. Grunnpensjon for enslige er lik grunnbeløpet (G). Grunnbeløpet reguleres årlig, og er lik 38 080 kroner fra og med mai 1994. Full grunnpensjon forutsetter at du har vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år. Har du mindre botid, reduse­ res grunnpensjonen tilsvarende. Ektefeller som begge har rett til full grunnpensjon, får hver 75 prosent av grunnbeløpet, det vil si 57 120 kroner til sammen når grunnbeløpet er 38 080 kroner. Hvor stor tilleggspensjonen blir, avhenger av to forhold: Hvor stor pensjonsgivende inntekt (arbeidsinntekt) du har hatt i opp­ tjeningstiden, og antall år med pensjonspoeng, dvs. antall år med arbeidsinntekt. Bare årlig pensjonsgivende inntekt større enn grunnbeløpet gir pensjonspoeng. Full tilleggspensjon krever som hovedregel 40 år med pensjonspoeng. Pensjonspoeng regnes ut på følgende måte: Fra pensjonsgi­ vende inntekt (stort sett arbeidsinntekt) trekkes grunnbeløpet. Differansen divideres med grunnbeløpet. Ditt årlige pensjonspo­ eng står på skatteseddelen som du får hver høst fra likningskon­ toret. For arbeidsinntekter opptjent før 1.1. 1992 gjelder følgende regler for beregning av pensjonspoeng: All pensjonsgivende inn­ tekt opptil 8 G gir 100 prosent pensjonsopptjening. Inntekt mel­

84

lom 8 G og 12 G gir en tredjedel pensjonsopptjening. Inntekt over 12 G gir ingen pensjonsopptjening. For pensjonsgivende inntekt opptjent etter 1.1. 1992 gjelder nye regler: Inntekt opptil 6 G gir 100 prosent pensjonsopptje­ ning. Inntekt mellom 6 G og 12 G gir en tredjedel pensjonsopp­ tjening. Inntekter over 12 G gir ingen pensjonsopptjening. De nye reglene innebærer at det blir vanskeligere å tjene opp pensjonspoeng for middels og høyere inntekter. Dette er ledd i et forsøk på å styrke folketrygdens økonomi. Reduksjonen i pen­ sjonsprosenten (se nedenfor) har samme formål. Sluttpoengtallet er lik gjennomsnittet av de 20 høyeste av de årlige pensjonspoengene. Tilleggspensjonen regnes ut på følgen­ de måte: Grunnbeløpet x pensjonsprosent x sluttpoengtallet. Stortinget vedtok i 1990 å sette ned pensjonsprosenten fra 45 til 42 for pensjonsopptjening etter 1.1. 1992. For pensjonsopp­ tjening før 1.1. 1992 gjelder pensjonsprosent 45. Det er et unntak fra denne regelen. Det gjelder dem som var 50 år eller eldre da folketrygden ble innført i 1967. For denne gruppen ble det bestemt at hvert opptjeningsår skulle telle dob­ belt. Forsørgertillegg før ektefelle tilsvarer 50 prosent av grunnbe­ løpet, og gis til alderspensjonist som forsørger ektefelle. Forutsetningen er at alderspensjonistens ektefelle ikke er yrkes­ aktiv. For personer som tidligere har hatt et yrkesaktivt liv med arbeidsinntekt, vil alderspensjonen bestå av tilleggspensjon pluss minstepensjon. For personer med lav eller ingen tilleggspensjon, gis minstepensjon som skal sikre økonomisk minstestandard. Minstepensjonen er fra mai 1994 61 116 kroner for enslige pen­ sjonister. For ektefeller som begge mottar minstepensjon, er den til sammen 103 200 kroner. Alderspensjonen i folketrygden i forhold til inntekt som yrkes­ aktiv, er vist i tabell 6.1. Det er forutsatt full opptjening.

85

Tabell 6.1 Alderspensjon i folketrygden i forhold til inntekt som yrkesaktiv (grunnbeløp = 38080 kroner) Arbeidsinntekt, kroner 114240 152 320 190 400 228 480 266 560 304 640 342 720 380 800 418 880 456 960

Alderspensjon, kroner gamle regler

Alderspensjon, kroner nye regler

72 352 89 488 106 624 123 760 140 896 158 032 163 744 169 456 175168 180 880

70 067 86 061 102 054 118 048 123379 128710 134 042 139373 144 704 150035

Tabellen viser alderspensjon etter gamle og nye regler (opptje­ ning fra og med 1992). Det er i tabellen forutsatt at hele opptje­ ningen har skjedd etter enten gamle eller nye opptjeningsregler.

UFØREPENSJON

Arbeidstaker som må slutte i et arbeidsforhold på grunn av syk­ dom, har rett til uførepensjon. Uførepensjon beregnes på samme måte som alderspensjonen. Dersom man er 100 prosent arbeidsufør, tilsvarer uførepensjo­ nen den alderspensjon man ville ha fått ved pensjonsalder 67 år. Uførepensjonen reduseres ved uførhetsgrad lavere enn 100 prosent. 75 prosent uførhet gir f.eks. 75 prosent uførepensjon. Mindre enn 50 prosent uførhet gir ikke rett til uførepensjon. Dersom uførheten skyldes yrkesskade, gjelder egne regler. Uførepensjon erstattes av alderspensjon ved fylte 67 år. Ved

86

100 prosent uførhet vil alderspensjonen utbetales med samme beløp som uførepensjonen. Delvis uføre bør forsøke å ha inntekt i tillegg til uførepensjo­ nen. Dette er nødvendig for å opprettholde et nivå på alderspen­ sjon tilsvarende det man ville fått hvis man var yrkesaktiv helt fram til pensjonsalderen. Ved 75 prosent uførepensjon bør man f.eks. ha en arbeidsinntekt tilsvarende 25 prosent stilling.

ETTERLATTEPENSJON

Enke eller enkemann under 67 år har rett til pensjon når visse vil­ kår er oppfylt. Det gis etterlattepensjon til gjenlevende ektefelle under 67 år, til barn inntil 18 år, og til barn inntil 20 år under utdanning. Etterlattepensjonen gis i form av grunnpensjon lik grunnbelø­ pet, pluss en tilleggspensjon som beregnes i forhold til den til­ leggspensjon den avdøde har opptjent. Særtillegg ytes når ekte­ fellen har opparbeidet liten eller ingen tilleggspensjon. Dersom enken eller enkemannen tjener mer enn 0,5 grunnbe­ løp i året (det vil si 19040 kroner med grunnbeløp lik 38 080 kroner), vil etterlattepensjonen bli gradvis redusert i forhold til inntekten. På grunn av denne avkortingen vil pensjonen ofte bli svært lav i forhold til den inntekt avdøde hadde, og i mange tilfel­ le blir det nesten ingen utbetaling i det hele tatt.

FORSIKRINGSORDNINGER GJENNOM ARBEIDSPLASSEN

Mange er forsikret gjennom sin arbeidsgiver, eller som medlem av en forening. Det gjelder både i privat og offentlig sektor. De viktigste forsikringsordningene er tjenestepensjon og gruppelivs­ forsikring. Finn derfor ut hvordan du eventuelt er dekket gjen­ nom arbeidsplassen før du vurderer å kjøpe privat forsikring.

87

TJENESTEPENSJONSORDNINGER I OFFENTLIG SEKTOR

Alle ansatte i staten er medlemmer i Statens pensjonskasse. Denne pensjonskassen yter alders-, uføre-, enke/enkemanns- og barnepensjon. Alderspensjon og uførepensjon, inklusiv pensjo­ nen fra folketrygden, utgjør 66 prosent av den lønn du har når du går av med pensjon, dersom du har full opptjeningstid (se nedenfor). Er årslønnen når du pensjoneres høyere enn 8 G (304640 kroner med grunnbeløp lik 38080 kroner), blir prosent­ satsen noe lavere fordi inntekt høyere enn 8 G bare regnes med en tredjedel som pensjonsgrunnlag. Inntekt høyere enn 12 G (456960 kroner) gir ikke pensjon. Alderspensjon fra Statens pensjonskasse i forhold til inntekt som yrkesaktiv er vist i tabell 6.2. Det er forutsatt full opptje­ ning. Tabell 6.2 Alderspensjon i Statens pensjonskasse i forhold til inntekt som yrkesaktiv (grunnbeløp = 38080 kroner) Arbeidsinntekt, kroner

Alderspensjon, kroner 81 972 100531 125664 150797 175 930 201 062 209440 217818 226195 234 573

124200 152 320 190 400 228 480 266 560 304 640 342 720 380 800 418 880 456 960

De fleste kommunale og fylkeskommunale etater er tilsluttet Kommunal Landspensjonskasse. Denne pensjonskassen følr.i stort sett de samme regler som Statens pensjonskasse, og gi van­ ligvis de samme pensjonsytelsene.

88

Full pensjon i Statens pensjonskasse og i kommunale pensjons­ ordninger forutsetter full opptjeningstid på 30 år. Dersom du har vært medlem i kortere tid, reduseres pensjonen tilsvarende. Du vil f.eks. med 20 års opptjeningstid få to tredjedeler av full pen­ sjon. For å motta alderspensjon fra Statens pensjonskasse må du ha vært medlem i pensjonskassen i minst tre år. Skifte av arbeidsplass innen offentlig sektor har i dag normalt ingen konsekvenser for opparbeidingen av tjenestepensjonen. Dersom du slutter i offentlig sektor og går over i privat, vil den tjenestepensjonen du opparbeidet i offentlig sektor, bli utbetalt ved oppnådd pensjonsalder. Går du fra offentlig til privat sektor, eller motsatt, vil det van­ ligvis bli utstedt en såkalt fripolise som viser hvilke pensjonsret­ tigheter du har tjent opp når du slutter. Denne pensjonen med eventuelle tillegg vil bli utbetalt fra fylte 67 år. TJENESTEPENSJONSORDNINGER I PRIVAT SEKTOR

Mange bedrifter i privat sektor har kollektive pensjonsordninger for sine ansatte gjennom forsikringsselskap eller pensjonskasse. Pensjonsytelsene kan variere fra bedrift til bedrift, men de fleste gir en pensjon som sammen med ytelsene fra folketrygden tilsva­ rer mellom 55 og 70 prosent av lønnen i det siste yrkesaktive året. Full opptjeningstid er som regel 30 år i bedriften. Ved kortere ansettelsestid reduseres ytelsene tilsvarende. Ved skifte av arbeidsplass innen privat sektor har du rett til å ta med deg dine opptjente pensjonsrettigheter. Din nye arbeids­ giver vil normalt samordne opptjente rettigheter i sitt system. Du bør undersøke hvilke konsekvenser dette får for din pensjon.

89

GRUPPELIVSFORSIKRING

Gruppelivsforsikring er i hovedsak dødsrisikoforsikring som arbeidsgivere tegner kollektivt for sine ansatte, eller som du selv kan tegne som medlem av en organisasjon. Det er oftest mulig også å få ektefellen knyttet til en gruppelivsforsikring, og det har i det siste blitt stadig mer vanlig at man kan medforsikre sambo­ er. Dersom en av ektefellene eller samboerne dør, vil den andre få utbetalt et engangsbeløp. Gruppelivsforsikring er rimeligere enn individuell dødsrisiko­ forsikring. Før du kjøper en individuell dødsrisikoforsikring, bør du undersøke om din arbeidsgiver har tegnet gruppelivsforsik­ ring for deg, eller om du kan tegne slik forsikring gjennom en organisasjon du er medlem av. INDIVIDUELLE, PRIVATE PERSONFORSIKRINGER

Forsikringsselskapene tilbyr i dag et bredt utvalg av forsikringer knyttet til den enkeltes liv og helse. Grovt sett kan man skille mellom forsikringer hvor de etterlatte eller forsikringstakeren er økonomisk sikret ved tidlig død eller uførhet, og forsikringer hvor man er økonomisk sikret i pensjonsalderen. Eksempel på den første forsikringstypen er dødsrisikoforsikring, mens en pen­ sjonsforsikring kan dekke begge tilfelle. Vi skal nedenfor gå gjennom følgende typer forsikring: - Dødsrisikoforsikring - Gjeldsforsikring - Ulykkesforsikring - Livsforsikring med sparing (kapitalforsikring) - Pensjonsforsikringer

Vær oppmerksom på at beskrivelsen er generell, og at det sta­ dig skjer en produktutvikling på forsikringsområdet. Vilkårene i et enkelt selskaps forsikring kan derfor avvike noe fra den gene­ relle beskrivelsen nedenfor. 90

DØDSRISIKOFORSIKRING

En ren dødsrisikoforsikring sikrer de etterlatte utbetaling av en avtalt forsikringssum hvis den forsikrede dør i løpet av forsik­ ringsperioden. Alle med forsørgeransvar bør tegne en slik forsik­ ring, eller alternativt gjeldsforsikring hvis man har gjeld. Det er også mulig å kombinere dødsrisikoforsikring med en forsikring som sikrer utbetaling ved uførhet, uansett om uførhe­ ten sky ldes sykdom eller ulykke. Størrelsen på utbetalingen vil avhenge av uførhetsgraden.

GJELDSFORSIKRING

Med en gjeldsforsikring forsikrer du deg i forhold til din gjeld. Faller du fra, vil forsikringen gjøre at de etterlatte ikke blir sitten­ de igjen med gjelden. Forsikringen utbetales til långiveren, f.eks. en bank, og gjelden slettes. Med dagens regler kan du maksimalt forsikre en gjeld på 30 ganger grunnbeløpet i folketrygden, dvs. 1 142 400 kroner med grunnbeløp på 38 080 kroner. Størrelsen på forsikringssummen følger hele tiden restlånet, slik at forsikringspremien reduseres etter hvert som lånet nedbetales. I flere forsikringsselskaper er det mulig å tegne gjeldsforsik­ ring med uføredekning. Uføredelen dekker oftest både uførhet ved ulykke og ved sykdom. I enkelte tilfelle dekker forsikringen bare uførhet som skyldes ulykke. Blir du ufør, vil forsikringssel­ skapet innfri restlånet i forhold til uførhetsgraden. Ektefelle/samboer kan dekkes i enkelte ordninger. Ved uførhet på grunn av sykdom vil gjelden bli slettet hvis den ervervsmessige uførheten (yrkesuførheten) overstiger 50 prosent, ellers ikke. Ved uførhet etter ulykke vil gjelden oftest bli slettet i forhold til (proporsjonalt med) den medisinske uførhets­ graden. Mister man f.eks. en arm. vil 20 prosent av gjelden kun­ ne bli slettet.

91

Vær oppmerksom på at dødsrisiko- eller gjeldsforsikring kan være alternativer til hverandre.

ULYKKESFORSIKRING

Ulykkesforsikring er en skadeforsikring. Den utbetales til den for­ sikrede ved uførhet som følge av en ulykke, eller til de etterlatte hvis den forsikrede dør etter en ulykke. Den utbetales altså ikke ved uførhet/død etter sykdom. Uførhet som følge av en ulykke vil ofte medføre ekstrautgifter og et betydelig inntektsbortfall. Stønaden fra folketrygden er ofte utilstrekkelig, spesielt for dem som ikke har lengre perioder med arbeidsinntekt bak seg (se om opptjening av pensjonspoeng under avsnittet om folketrygden). De vil ofte bare få utbetalt minstepensjon. Du kan tegne ulykkesforsikring som dekker enten død eller uførhet etter ulykke, eller en som dekker begge tilfelle. Ved ufør­ het etter ulykke vil utbetalingen av forsikringssummen stå i for­ hold til den medisinske uførhetsgraden. Ved død utbetales hele forsikringssummen. En barneulykkesforsikring dekker uførhet etter ulykke. Størrelsen på utbetalingen avhenger av uførhetsgraden. Forsikringen sikrer utbetaling ved livsvarig uførhet. Hvis ulykken er ute, kan det bety mye å ha en slik forsikring. Folketrygden gir stønad til barnet først fra det er 16 år, og da utbetales minstepen­ sjon.

LIVSFORSIKRING MED SPARING (KAPITALFORSIKRING)

Kapitalforsikring er en måte å spare opp penger på til et bestemt tidspunkt i framtiden. I sparetiden er du samtidig forsikret ved død. Mot et tillegg i den årlige premien kan du få premiefritak

92

hvis du skulle bli arbeidsufør. Selskapet vil da helt eller delvis betale premien, avhengig av graden av uførhet. Det fins i dag to hovedtyper kapitalforsikring på markedet. Den ene kalles tradisjonell kapitalforsikring. Her binder du deg til en fast årlig premie og forsikringssum i avtaleperioden. Når denne perioden er omme, vil du få utbetalt det avtalte beløpet. I tillegg vil selskapet utbetale andel av overskuddet. Skulle du falle fra før utbetalingstidspunktet, vil etterlatte få utbetalt det avtalte beløpet. Noen forsikringsselskaper tilbyr i dag en mer fleksibel kapital­ forsikring, kalt livkonto eller verdikonto. Her kan både forsik­ ringssum og sparebeløp reguleres fra år til år. I tillegg kan du ta ut penger og sette inn penger på kontoen i løpet av året. Et alternativ til kapitalforsikring kan være å tegne en dødsrisi­ koforsikring, og spare på annen måte ved siden av. Dette gir min­ dre binding av sparepengene. På den annen side vil du ikke kun­ ne få noe som tilsvarer premiefritaksordningen.

____ PEN S J O N SFO RSIK RINGER

Pensjonsforsikring er en måte å spare opp til pensjonsalderen på. Når du kjøper pensjonsforsikring, binder forsikringsselskapet seg til å betale deg en bestemt pensjon, mot at du betaler inn en årlig premie fram til pensjonsalderen, normalt ved fylte 67 år. I tillegg til innbetaling av årlig premie har du anledning til å bygge opp et premiefond. Dette fondet gjør at pensjonsutbetalingene blir stør­ re enn de ellers ville ha blitt. Pensjonsforsikring er en langsiktig spareform. Selv om du kan stoppe premieinnbetalingene i løpet av kontraktstiden, vil de allerede innbetalte premiene være bundet fram til pensjonsalde­ ren. Det fins i dag ulike typer pensjonsforsikring på markedet. Forskjellen mellom dem består først og fremst i ulik grad av flek-

93

sibilitet med hensyn til premieinnbetaling. Vi skal i det følgende omtale tre aktuelle typer pensjonsforsikring: - Pensjonsforsikring med årlig premie - Pensjonskonto - Pensjonsbevis (pensjon betalt med engangspremie) Ved kjøp av en pensjonsforsikring binder forsikringsselskapet seg til å betale deg en bestemt pensjon, mot at du betaler inn en årlig premie fram til pensjonsalderen - normalt ved fylte 67 år. I tillegg til innbetaling av årlig premie har du anledning til å bygge opp et premiefond. Du kan kjøpe to hovedtyper pensjonsforsikring med årlig pen­ sjonspremie: - Livsvarig alderspensjon: Du vil få utbetalt pensjon resten av ditt liv. - Korttidspensjon: Pensjonen vil bli utbetalt over et bestemt antall år, f.eks. ti, etter fylte 67 år.

Pensjonsutbetalingene vil til sammen bestå av den avtalte pen­ sjonen pluss tillegg (fra selskapets overskudd), og eventuelle midler fra premiefond. Vil du sikre utbetalinger av pensjon til etterlatte hvis du selv skulle falle fra før pensjonsalder eller i utbetalingsperioden, må du kjøpe en eller annen form for tilleggsytelse. Vi skal i det føl­ gende se nærmere på slike tilleggsytelser.

PREMIEFRITAK

I løpet av den tiden du betaler inn til pensjonen, kan sykdom nedsette din arbeidsevne, og føre til reduserte inntekter. For å hindre avbrudd i innbetalingen, kan du - mot et tillegg i premien - få premiefritak ved sykdom. Forsikringsselskapet vil da helt eller delvis betale premien, avhengig av uførhetsgraden.

94

SKATTEFRADRAG FOR PREMIE

Tidligere kunne man kjøpe “pensjonsforsikring med garanti” for å sikre utbetaling av pensjon til de etterlatte hvis forsikrings­ takeren døde før oppnådd pensjonsalder, eller i den avtalte utbetalingsperioden. Nå gjelder ikke dette lenger. Dette betyr i praksis at for å få skattefradrag for premien sam­ tidig som dine etterlatte skal få nyte godt av det du har betalt inn hvis du dør før dem, må du nå knytte pensjonsforsikringen din til ektefellepensjon og/eller barnepensjon.

ENKE/ENKEMANNSPENSJON

Det kan avtales at det skal bli utbetalt pensjon til gjenlevende ektefelle når den forsikrede dør. Denne ytelsen kan tegnes i til­ knytning til alderspensjon. Det kan også tegnes selvstendig enke/enkemannspensjon uten tilknytning til alderspensjon. Denne pensjonen blir utbetalt til ektefellen fra tidspunktet for den forsikredes død til ektefel­ lens død. BARNEPENSJON

Barnepensjon kan tegnes i tilknytning til en av foreldrenes/foresattes pensjonsforsikring. Barnepensjon utbetales til barnet dersom forsikringstakeren dør. UFØREPENSJON

Uførepensjon må være knyttet til en pensjonsforsikring eller livs­ forsikring. Når du tegner forsikringen, kan du avtale at du får utbetalt uførepensjon dersom du blir ufør før pensjonsalderen. Uførepensjonen blir avløst av alderspensjon ved fylte 67 år.

95

PENSJONSBEVIS/PENSJON BETALT MED ENGANGSPREMIE

En tradisjonell pensjonsforsikring betales med en årlig premie fram til avtalt pensjonsalder. Pensjonsbevis-systemet bygger på en annen tankegang. Her kan du betale inn til pensjonen din når det passer deg. Du kan kjøpe ett pensjonsbevis om gangen. Pensjonsbeviset betaler du med en engangspremie. Hvert bevis gir deg rett til å få utbetalt et bestemt beløp - pensjonen - over et visst antall år. Du kan knytte garanti om utbetaling til etterlatte med denne pensjonen også. Pensjonsbevisene virker etter byggeklossystemet. Skal du få utbetalt en pensjon som monner, må du kjøpe flere bevis. Pensjonsbevisene har avtalte utbetalinger på mellom 10 000 og 50 000 kroner. Når du når pensjonsalderen, vil den samlede utbetalingssummen bestå av den avtalte summen pluss tillegg. Pensjonsbevis-systemet gir stor fleksibilitet når det gjelder inn­ betalingen til pensjonen din. Vær imidlertid oppmerksom på at selskapet kan nekte deg å kjøpe flere pensjonsbevis med garan­ tert utbetaling hvis du blir syk. Dette i motsetning til ved vanlig pensjonsforsikring med årlig premie, der helseerklæringen i det første året gjelder for hele perioden. Pensjonskonto er en fleksibel form for pensjonsoppsparing. Her kan du selv bestemme hvor mye du vil spare på et år. Du kan også velge ikke å spare et år. Sparekontoen forrentes løpende, og renten garanteres normalt for ett år om gangen. De oppsparte midlene nyttes til utbetaling av pensjon etter nærmere avtale. Til pensjonskontoen kan du knytte en ektefelle-, barne- eller uførepensjon, og premiefritak ved uførhet. Ved død før oppnådd pensjonsalder nyttes de oppsparte midlene til finansiering av pensjon til etterlatte. Livrente er en form for oppsparing hvor tidspunktet for utbe­ taling kan avtales fritt, uavhengig av pensjonsalder. Til selve liv­ renten kan du knytte forsikring ved død eller uførhet.

96

HVILKE FORSIKRINGSBEHOV HAR DU?

Som nevnt i innledningen til kapitlet, bør du finne ut hvordan du allerede er dekket før du tegner nye forsikringer. Utgangspunktet for kjøp av individuelle forsikringer bør være behov for en øko­ nomisk trygghet du ikke allerede har gjennom folketrygden, arbeidsplass eller forening. Vi gir nedenfor eksempler på forskjellige livssituasjoner og behov for forsikring. Folketrygden dekker ikke, eller er utilstrek­ kelig i forhold til, situasjoner med inntektsbortfall som kan opp­ stå i livet. Muligheten til å tegne kollektive forsikringer omfatter heller på langt nær alle. Derfor kan det være behov for å tegne enkelte individuelle forsikringer. De årlige premiene vil variere mellom selskapene, og være avhengige av blant annet den forsikredes alder, kjønn og forsikringens løpetid.

Marit og Ole, begge 28 år, er samboere. Paret har anstrengt økonomi med felles forpliktelse for et større boliglån. Begge er yrkesaktive. De bør vurdere gjeldsforsikring med uføredekning. Hele gjelden slettes dersom én av dem dør. Hvis én av dem blir ufør, slettes gjelden i forhold til uførhetsgraden. Alternativt kan bare en del av gjelden, f.eks. halvparten, forsikres med en tilsva­ rende reduksjon i premie. Lars, 35 år, og Petter, 5 år. Lars er enslig forsørger, og han kan sikre sin sønn ved å ha dødsrisikoforsikring. Eventuelt kan dødsrisikoforsikring suppleres med uføredekning. Lars bør videre vurdere barneulykkesforsikring som utbetales hvis Petter blir ufør på grunn av en ulykke. Utbetaling skjer etter uførhetsgrad.

Eva, 40 år, er enslig. Eva bør først og fremst vurdere å tegne en forsikring som sikrer henne ved arbeidsuførhet og dermed redusert inntekt. Siden hun ikke kan få bare uføreforsikring, bør

97

hun vurdere kombinasjon med gjelds- eller pensjonsforsikring, alt avhengig av gjeldssituasjonen. Kari, 33 år, og Per, 32 år, er gift og har to barn, på 6 og 8 år. Begge bør vurdere en dødsrisikoforsikring. Hvis de har stor gjeld, bør også gjeldsforsikring vurderes, eventuelt med uføredekning, der de f.eks. forsikres for halve lånebeløpet hver.

Kari, 43 år, og Per, 42 år, er gift og har to barn. Familien over er blitt ti år eldre. Økonomien er mindre anstrengt, og gjelden er redusert. Kari og Per bør fortsatt vurdere å være forsikret mot død ved dødsrisikoforsikring, eventuelt i kombinasjon med uføre­ dekning. Kari og Per bør ellers skaffe seg oversikt over hvor god økono­ mi de kan regne med å få som pensjonister. Hvis de kommer til at nedgangen i tilvant levestandard ved pensjonering blir for stor, kan de vurdere pensjonsforsikring.

Kjøp av ulykkesforsikring bør vurderes av alle husholdninge­ ne som er nevnt ovenfor.

HVOR MYE VIL BLI UTBETALT PÅ FORSIKRINGEN?

Ved en ren risikoforsikring, f.eks. en dødsrisikoforsikring, vil nor­ malt bare den avtalte forsikringssummen bli utbetalt. Tegner du derimot en forsikring med spareelement (kapital­ forsikring, pensjonsforsikring), vil du normalt få utbetalt et til­ legg til den avtalte forsikringssummen. Årsaken er kort fortalt at myndighetene pålegger forsikrings­ selskapene å ta godt i ved beregning av premien på denne typen forsikring. Dette gjøres for at selskapet ved utbetalingstidspunk­ tet skal være i stand til å oppfylle den avtalen som er inngått med deg og andre forsikringstakere mange år tidligere.

98

Det er umulig for forsikringsselskapet ved tegning av forsikring å si hvor stort tillegget samlet sett vil bli. Det er i første rekke avhengig av den framtidige avkastningen på selskapets premieinntekter, men også av framtidige driftskostnader. Tillegget skal hvert år godskrives din konto i forsikringsselskapet, og gjøres kjent gjennom årlig kontoutskrift. Når forsikringsselskapene markedsfører sine tilbud, oppgir de gjerne hva det samlede utbetalingsbeløpet (avtalt forsikringssum pluss tillegg) vil kunne bli. Vær da klar over at dette bare er reg­ neeksempler på hva du vil kunne få utbetalt under bestemte for­ utsetninger om bl.a. framtidig avkastning og omkostninger i sel­ skapet. Det sier ingenting om hva du faktisk vil få, fordi ikke noe selskap kan forutsi framtidig avkastning og kostnadsnivå.

OPPSIGELSE

Kjøper du en kapital- eller pensjonsforsikring, inngår du i utgangspunktet en form for langsiktig sparekontrakt. Du kan imidlertid når som helst stoppe premieinnbetalingene. Selskapet vil da utstede en såkalt fripolise, og du vil ved kontraktstidens utløp få utbetalt en redusert forsikringssum i forhold til den opp­ rinnelige avtalen. Skulle du imidlertid ønske å si opp forsikringen for å få ut de oppsparte pengene, kan dette bare gjøres for livsforsikringer med sparing (kapitalforsikringer). En pensjonsforsikring kan nor­ malt ikke sies opp for utbetaling av oppsparte midler. Dette føl­ ger av skattelovens bestemmelser. Midlene er dermed bundet fram til pensjonsalderen.

99

FLYTTING AV FORSIKRING TIL ANNET SELSKAP

Flytting av risikoforsikring gjør du ved å si opp forsikringen i ett selskap (etter nærmere regler), og deretter kjøpe forsikring i et annet. En kapitalforsikring flyttes ved å si den opp i ett selskap, få utbetalt de oppsparte midlene (gjenkjøpsverdien), og bruke dis­ se til å kjøpe en ny forsikring i et annet selskap. En pensjonsforsikring kan du flytte ved at du sier opp for­ sikringen og flytter de oppsparte midlene til et annet selskap. NB! De oppsparte midlene kan ikke tas ut til forbruk.

REALVERDI/INDEKSREGULERING

Når du leser reklame fra forsikringsbransjen, kan du få inntrykk av at innbetaling av en mindre årlig premie på kapital- eller pen­ sjonsforsikring gir grunnlag for utbetaling av enorme summer om 20-30 år. Dette er ikke tilfelle. Løfter om hva du får utbetalt (avtalt forsikringssum pluss til­ legg) oppgis i mange brosjyrer i løpende kronebeløp. Det vil si at man ikke tar hensyn til at den reelle verdien av kronebeløpene reduseres som følge av prisstigning. Selskapene forteller deg da at verdien av dine sparepenger vil vokse, fordi du hele tiden får renter av dem. Du må huske at prisene på de varer og tjenester du skal kjøpe for pensjonen din, samtidig øker. Den reelle kjøpe­ kraften på de framtidige utbetalingene vil derfor være langt lave­ re enn man kan få inntrykk av ved bare å se på beløp som ikke er korrigert for prisstigning. Det er vanskelig å spå 20-30 år framo­ ver, men kjøpekraften vil være avhengig av forholdet mellom den framtidige renteutviklingen og den framtidige prisutviklingen. For tilnærmet å sikre at de framtidige utbetalingene skal ha samme reelle verdi som det samme antall kroner har i dag, tilbyr

100

selskapene å indeksregulere den årlige premien eller den avtalte forsikringssummen. I begge tilfelle må du betale inn en stadig høyere premie (målt i løpende kroner) for å sikre realverdien (kjøpekraften) av de framtidige utbetalingene. Du hindrer med andre ord at prisstigningen spiser av pensjonen din. Men du må altså betale for dette selv.

FORSIKRING OG SKATT

Vi skal her gjennomgå hovedtrekkene i sentrale skatteregler for livsforsikringene. Skattereglene for 1994 var ikke kjent da denne boka ble trykt, og gjennomgangen nedenfor er basert på at skat­ tereglene ikke er endret fra 1993 til 1994. Skattereglene for 1994 blir klarlagt i løpet av høsten 1994. Vær derfor oppmerksom på mulige endringer i forhold til gjennomgangen nedenfor. Det er ikke adgang til å kreve fradrag i skatt for innbetalt pre­ mie til ulike former for livsforsikring. Skatteregelene for egen pensjonsforsikring gir deg en skatteutsettelse, ikke skattefritak. Du får en skattereduksjon i dag, men til gjengjeld må du betale skatt når pensjonen utbetales. Du kan spare opp til pensjon på to måter: ved innbetaling av premien, og ved innbetaling til premiefond. Ordningen med premiefond gir deg mulighet til å øke pensjonssparingen i “gode år”, og ta fra premiefondet til helt eller delvis å betale den avtalte premien i “dårlige år”. Innbetalinger av premie og innbetalinger til premiefondet gir deg rett til fradrag i inntekten ved skattelikningen. Skattereglene setter imidlertid grenser for hvor mye du kan betale inn i premie og til premiefond, og samtidig få fradrag i inntekten for disse inn­ betalingene. For egen pensjonsforsikring gjelder for det første den begrens­ ning at premieinnbetaling og/eller innbetaling til premiefond i 1994 samlet ikke kan overstige ti prosent av gjennomsnittet av alminnelig inntekt ved statsskattelikningen i 1993 og i 1994. For

101

innbetaling til premiefond i 1994 må dessuten innbetalingen ikke overstige 1,5 ganger den årlig avtalte premien. For det andre gjelder både for innbetaling av premie og innbe­ taling til premiefond den begrensning at det ikke gis inntektsfra­ drag ved skattelikningen for premieinnbetaling, eventuelt innbe­ taling til premiefond, som overstiger 30 000 kroner i 1994. Dersom én av ektefellene kjøper pensjonsforsikring, og begge har inntekt, kan ekteparets samlede gjennomsnitt av ekteparets alminnelige inntekt i 1993 og 1994 legges til grunn for beregning av tiprosent-begrensningen som er omtalt ovenfor. I slike tilfelle gjelder like fullt at maksimalt innbetalt premiebeløp er 30000 kroner årlig. Innbetalinger til premiefond begrenses av at premiefondet ikke må overstige ti ganger den årlig avtalte premien. Når pensjonen og oppsamlede midler på premiefondet utbeta­ les, blir disse beskattet som pensjon. Rettigheter til egen pensjonsforsikring regnes ikke som for­ mue ved skattelikningen. Innbetalinger til premiefondet regnes derimot som skattepliktig formue. LOVFESTET FLYTTERETT VED LIVSOG PENSJONSFORSIKRING

Det har alltid vært konkurranse mellom forsikringsselskapene om nye forsikringskontrakter. Tidligere var det umulig å flytte opp­ sparte midler på inngåtte kontrakter. I dag gir imidlertid loven om forsikringsvirksomhet deg flytterett for oppsamlede midler på en livsforsikring og på egen eller kollektiv pensjonsforsikring. Den lovfestede flytteretten gjelder med seks måneders varsel for kollektiv pensjonsforsikring, og to måneder ellers. INFORMASJON OM FORSIKRINGSTAKERS AVKASTNING

Det er viktig at forsikringstakerne får informasjon om hvilke mid­ ler som samles opp under den enkelte kontrakt, hvilken avkast102

ning han godskrives, og hvilke omkostninger han belastes med. Slik informasjon har særlig betydning etter at flytterett er innført. Loven pålegger selskapene for livs- og pensjonsforsikringer å gi forsikringstaker en årlig utskrift av den konto som føres for for­ sikringen. Kontoutskriften skal vise oppsamlede midler, avkast­ ning og omkostninger, og inneholde status pr. 31- desember det enkelte år.

SELSKAPENES OVERSKUDD SKAL KOMME ALLE FORSIKRINGSTAKERE TIL GODE

Det er et grunnleggende prinsipp i gjensidige forsikringsselska­ per at alt overskudd skal tilfalle forsikringstakere og de forsikre­ de. Det må derfor være regler for fordeling av selskapenes over­ skudd. Livselskapene forvalter alle midler felles. Det er ingen øremer­ ket forvaltning av midler tilhørende de enkelte forsikringstakere. Loven skal sikre at selskapenes overskudd fordeles til de enkelte forsikringstakerne i forhold til størrelsen av de midler de har til forvaltning i selskapet.

FORSIKRINGSSELSKAPETS INFORMASJONSPLIKT

Forsikringsavtaleloven pålegger forsikringsselskapene å gi forsik­ ringstakerne utførlig informasjon ved inngåelse av forsikringsav­ taler. Forholdene skal legges til rette for at forsikringstaker skal kunne vurdere forsikringstilbudet. Forsikringsselskapet skal gi opplysninger om det er vesentlige begrensninger i forsikrings­ dekningen i forhold til det forsikringstakeren med rimelighet kan vente å få dekket under vedkommende forsikring. Forsikringsavtaler gjelder for avtalte tidsperioder, f.eks. et år. Ved fornyelse av forsikringer skal selskapet orientere forsikrings­ taker dersom det har innført alternative forsikringsformer siden 103

forsikringen ble inngått eller sist fornyet. Denne bestemmelsen skal sikre at forsikringstaker holdes løpende orientert om selska­ pet produktutvikling. Selskapet er pålagt å gi råd om dekning av foreliggende forsik­ ringsbehov, og i den forbindelse gi forsikringstaker opplysninger om vilkår, premier mv. for ulike forsikringstyper som kan tilfreds­ stille forsikringsbehovet. Selskapet skal gi opplysninger om vesentlige begrensninger i dekningen i forhold til det forsikring­ staker med rimelighet kan vente seg.

FORSIKRINGSSELSKAPETS OPPLYSNINGSPLIKT VED ENDRINGER I FORSIKRINGSVILKÅR

Dersom forsikringsselskapet ønsker å endre forsikringsvilkårene i forbindelse med fornyelse av en forsikringskontrakt, må selska­ pet i forbindelse med premievarslet for den nye perioden orien­ tere forsikringstaker om de endringer som er gjort. Selskapet kan ikke påberope seg vilkårsendringer som det ikke er redegjort for på denne måten.

FORSINKET PREMIEBETALING

Forsikringsselskapets ansvar bortfaller normalt hvis premie ikke innbetales innen frist som er satt i purring, og hvor det klart er angitt at forsikringen opphører om premien ikke blir innbetalt innen den oppgitte fristen. Det er i forsikringsavtaleloven tatt inn en bestemmelse som sikrer forsikringstaker ved forsinket premiebetaling. Hvis det kan godtgjøres at forsikringstaker ikke har betalt innen fristens utløp på grunn av uforutsette hindringer som ikke kan bebreides ham, løper selskapets ansvar i inntil tre måneder etter utløpet av fris­ ten.

104

SKADEFORSIKRING

Med skadeforsikring menes forsikring av dine eiendeler - hus, hytte, innbo og løsøre, bil osv. En forsikring er en gjensidig avtale mellom deg som kunde og forsikringsselskapet. Begge parter har forpliktelser, men også ret­ tigheter. Som kunde er det din viktigste forpliktelse å betale for forsik­ ringen til avtalt tidspunkt. Til gjengjeld forplikter selskapet seg til å betale ut erstatning hvis du får skade. Utgangspunktet for all forsikring er solidaritetsprinsippet. Mange går sammen og betaler inn penger som skal dekke de skadene som oppstår hos de uheldige i gruppen. Forsikrings­ selskapet samler inn premie fra alle i gruppen, forvalter pengene best mulig, og betaler ut erstatning etter bestemte regler. Hvert år betales vanligvis mellom 70 og 80 prosent av innkomne premi­ er ut i skadeserstatninger.

HVORFOR TRENGER VI SKADEFORSIKRING?

Ved forsikring har du som forbruker et sikkerhetsnett som beskytter mot personlig økonomisk ruin når ulykken rammer.

105

0 Hvert år berøres mange familier av brann i hus, hytte eller leilig­ het, ran, innbrudd og tyveri. Tilsvarende rammes mange av ska­ der på biler og båter. De fleste av oss forsikrer derfor våre eiendeler - bolig, bil, båt osv. Forsikringsmarkedet er et av de mest kompliserte markeder forbrukerne får befatning med. Mens forsikringsselskapene har som sin hovedoppgave å utarbeide og utvikle forsikringstjenester, kommer forbrukerne mer sporadisk borti forsikring. På den annen side er forbrukerne avhengige av forsikringstjenester for å sikre seg mot at uforutsette hendelser skal redusere velferden. Behovet for forbrukervern gjelder særlig sterkt for forsikrings­ tjenester, da det er en markert skjevhet i styrkeforholdet mellom forbrukerne på den ene siden og forsikringsselskapene på den andre. Lovverket, bl.a. forsikringsavtaleloven, bidrar til å styrke for­ brukernes stilling i forsikringsmarkedet. Det viktigste er imidler­ tid at du selv setter deg inn i dine forsikringsbehov, hva dine for­ sikringsavtaler innebærer, og hvilke alternativer du har i forsikringsmarkedet.

HVA BESTÅR EN FORSIKRINGSAVTALE AV?

Når du forsikrer deg, inngår du en avtale som består av følgende: - Forsikringsbeviset, som omtaler hva som er forsikret og hvil­ ken forsikring som er avtalt, og hvilke sikkerhetsforskrifter som er fastsatt. - Forsikringsvilkårene, som inngående beskriver den type for­ sikring du har kjøpt. - Særvilkår, som er spesielle vilkår knyttet til den enkelte forsik­ ring. - Generelle vilkår, som forteller hvilke lover og regler som gjelder for samtlige av selskapets tingforsikringer. - Forsikringsavtaleloven. - Andre lover. 106

0 SJEKK FORSIKRINGSAVTALEN!

Når du får forsikringsavtalen i posten, må du sjekke forsikrings­ beviset. Se om innholdet stemmer med det som ble avtalt. Hvilke ting er forsikret? Hvor høy er forsikringssummen? Hvor stor er egenandelen ved en skade? Har du fått riktig type forsikring? Les gjennom vilkårene, og sjekk hvem forsikringen gjelder for, hvor forsikringen gjelder, hva forsikringen dekker (hvilke gjen­ stander), og hvilke skadeårsaker som er omfattet av forsikringen. Merk av sikkerhetsforskriftene, og innrett deg etter dem. Da kan du for det første unngå skader, og for det andre unngå ube­ hagelige overraskelser i form av avkortinger, hvis en skade skulle inntreffe. PLIKT TIL Å Gl RISIKOOPPLYSNINGER

Forsikringstaker skal ved inngåelse av forsikringsavtale gi riktige og fullstendige opplysninger om forhold som kan ha betydning for selskapets vurdering av risiko. Forsikringstaker skal ikke bare svare på spørsmål om dette, men også etter eget initiativ gi slike opplysninger. Et viktig punkt i skadeforsikringsavtaler gjelder følgende spørsmål: Hva er de rettslige konsekvenser av at du som forsik­ ringstaker har gitt utilstrekkelige risikoopplysninger til forsik­ ringsselskapet? Fra selskapenes synsvinkel vil det være en interes­ se ut fra forebyggende motiver at manglende opplysninger fra forsikringstaker får betydning for skadeoppgjøret. Det store fler­ tallet av forsikringstakere som tar vare på sine verdier og som opptrer lojalt overfor selskapet, har på sin side interesse i at det ikke skapes for mye usikkerhet om hva en forsikring vil dekke ved skade. Hvis forsikringstaker “svikaktig” forsømmer sin opplysnings­ plikt, er selskapet fritatt for ansvar i forsikringstilfellet. Hvis for­ sikringstaker bare har forsømt sin opplysningsplikt, kan selska­ pets ansvar settes ned eller falle bort. På dette punkt inneholder 107

imidlertid loven et viktig unntak: Selskapets ansvar kan ikke reduseres eller bortfalle hvis forsikringstaker ikke kan lastes for forsømmelsen av opplysningsplikten. Selv om dette punkt vil være gjenstand for vurdering, er det klart at det gir beskyttelse for forsikringstakere. NÅR TRER EN SKADEFORSIKRING I KRAFT?

Skadeforsikringen vil tre i kraft fra det tidspunkt du ringer selska­ pets representant og bestiller forsikringen, eller fra den dato du bestemmer. Unntak fra dette er flyttegodsforsikringer og engangs reiseforsikringer, som må betales før du flytter, og før du reiser. Men alle helårsforsikringer trer normalt i kraft fra bestillingstidspunktet, selv om du ikke har betalt premien. Bestiller du en forsikring pr. brev, gjelder forsikringen vanlig­ vis fra og med dagen etter poststemplets dato. PREMIEBETALING

Premien skal betales forskuddsvis, og forfaller ved påkrav. Hvis du ikke betaler premien i løpet av betalingsfristen, vil selskapet sende deg et nytt premievarsel med minst 14 dagers betalings­ frist. I dette varslet skal det framgå klart at forsikringsdekningen opphører dersom ikke premien betales innen fristen. Forsikringsselskapets ansvarstid ved mislighold av premiebeta­ lingen forlenges med inntil tre måneder når betalingsforsinkelsen skyldes uforutsett alvorlig sykdom eller andre helt spesielle for­ hold som ikke kan bebreides forsikringstakeren. Dårlig råd er ikke grunn for forlengelse av selskapets ansvar. FORNYELSE AV FORSIKRINGEN, OPPSIGELSESFRISTER

Skadeforsikringer kjøpes vanligvis for et ar av gangen. Dette er forsikringstiden hvis ikke annet er avtalt. 108

Forsikringsavtalen er bindende i forsikringstiden. Likevel kan du som kunde si opp avtalen dersom forsikringsbehovet faller bort, eller fordi det foreligger andre særlige grunner. Du kan ellers si opp forsikringsavtalen fra utløpet av forsik­ ringstiden hvis du varsler selskapet om dette seinest en måned fra den dag ordinært premievarsel for ny avtaleperiode er sendt. OPPLYSNINGSPLIKT VED ENDRINGER I FORSIKRINGSVILKÅR

Dersom forsikringsselskapet ønsker å endre forsikringsvilkårene ved fornyelse av en forsikringskontrakt, må selskapet i forbindel­ se med premievarslet for den nye perioden orientere forsikrings­ taker om de endringer som er gjort. Selskapet kan ikke påberope seg vilkårsendringer hvis det ikke er gitt en orientering på denne måten. FLYTTING AV SKADE FORSIKRINGER

Dersom du ønsker å bytte forsikringsselskap, vil ditt nye selskap ordne alle praktiske formaliteter, men du må selv skrive under på oppsigelsesblanketten som blir sendt til ditt gamle selskap. Selskapet kan ikke stryke en forsikring uten din skriftlige anmod­ ning. Ikke flytt forsikringen din før du er sikker på at vilkårene virkelig er bedre der du kommer. SIKKERHETSFORSKRIFTER

Sikkerhetsforskrifter er betingelser forsikringsselskapene setter og krever overholdt for at du skal få full forsikringsdekning. Det kan være påbud om bestemte tiltak, bestemte framgangsmåter ved bruk av den forsikrede gjenstanden, eller bestemte kvalifika­ sjoner hos den som bruker gjenstanden. Eksempler på sikkerhetsforskrifter er at bilvinduer skal være lukket for at selskapet skal erstatte tyveri av bilen, boliger skal ha minst én godkjent røykvarsler, og at dører skal være låst og vind­ uer lukket i boligen. 109

Sikkerhetsforskriftene er forskjellige for hver type forsikring. Det er derfor svært viktig at du leser disse. Hvis du får skade på grunn av brudd på sikkerhetsforskrift, kan det føre til redusert erstatning eller at forsikringsdekningen faller bort. Selskapet plik­ ter i så fall å gi skriftlig beskjed om dette uten ugrunnet opphold. Samtidig skal selskapet orientere om retten til å få prøvd saken for en av forsikringsklagenemndene. FØR SKADETILFELLE INNTREFFER

Skriv innbofortegnelse over alt innbo og løsøre, også på hytta. Ta bilder av sølvtøy, antikviteter, malerier osv. og oppbevar kopier i bankboks. Du kan lett komme til altfor lave verdiangivelser når du setter opp skademeldingen, særlig på ting du har fått i gave, som arv eller som er kjøpt langt tilbake i tid. Bruk den tiden du trenger for å fastslå riktig verdi. Det kan fort bli god timefortjeneste. NÅR DU HAR FÅTT EN SKADE

Begrens skaden så godt det lar seg gjøre. Ved biluhell som har ført til personskade, skal politiet alltid tilkalles. Kontakt straks selskapet for å få beskjed om hva du skal gjøre videre. Du får tilsendt skadeskjema fra selskapet. Fyll ut så nøyaktig som mulig. Hvis du ikke er sikker, ta forbehold om at opplysning­ ene kan være mangelfulle eller unøyaktige. Vær nøye med å gi så riktige opplysninger om skadene som du kan. Gir du selskapet feil opplysninger, f.eks. for høye priser eller opplyser at ting er ødelagt som ikke er det, kan du miste ret­ ten til erstatning. I tillegg straffes forsikringssvindel svært strengt. ERSTATNINGSUTBETALINGEN

Selskapet skal utbetale erstatningen så snart det har hatt rimelig tid til å klarlegge saksforholdet og beregne erstatningen.

110

Selskapet skal betale deg rente fra to måneder etter at du har sendt skademelding til selskapet. En viktig forutsetning er imid­ lertid at du selv har skaffet alle opplysninger selskapet har bedt om. Hvis du og selskapet ikke blir enige om erstatningen, kan både du og selskapet kreve skjønn for å fastslå skadens økono­ miske omfang.

SAMMENLIKNING AV FORSIKRINGENS KVALITET

Gevinsten for forsikringstakerne av å være mer aktive i valg av selskap og forsikringstyper, er at man mest mulig kan få forsik­ ringer som er tilpasset ens behov, og til rimeligst mulig kostnad. Etter hvert som forsikringstakerne blir mer aktive og utnytter de økte valgmulighetene, må man regne med at forsikringsselska­ pene på sin side vil forbedre kvaliteten på tjenestene, og reduse­ re kostnader og priser. Sammenlikning av forskjellige forsikringstilbud og/eller forsik­ ringsselskaper er ofte vanskelig, fordi det ikke uten videre er lett å sammenlikne forsikringsproduktene. I valg av forsikring og sel­ skap er det nødvendig å undersøke fire faktorer: - vilkår, - premie, - bonus (bilforsikring), og - egenandel. Forsikringsselskapene tilbyr nå en standard hus- og innboforsikring, dvs. med standardvilkår (hva forsikringen dekker). Det enkelte forsikringsselskap står fritt til å tilby hus- og innboforsikring med bedre vilkår (dekning) enn standardforsikringen. Når du har klart for deg hva ditt forsikringsbehov er, bør du henvende deg til flere forsikringsselskaper for å skaffe oversikt over konkurrerende tilbud. Vær også oppmerksom på at aviser, økonomiske tidsskrifter og Forbrukerrapporten foretar sammen­ likninger av forsikringsselskapenes tilbud. Prøv å få tak i disse når du vurderer å inngå forsikringsavtale eller skifte selskap.

111

—

0 LØNNER DET SEG Å SKIFTE FORSIKRINGSSELSKAP?

Undersøkelser som bl.a. Forbrukerrapporten har gjort, viser at du lett kan spare mange hundre kroner, og i noen tilfelle flere tusen kroner, ved å skifte forsikringsselskap. Et felles trekk ved alle skadeforsikringer er at premiene varierer sterkt mellom ulike steder i landet. Undersøkelser viser at det gjennomgående er mindre premieforskjeller mellom sel­ skapene i de deler av landet som har de laveste premiene. Men hvis du flytter til steder hvor bade bil- og villaforsikringene er dyrere, f.eks. Oslo-området eller deler av Nord-Norge, kan det være mye å spare på å skifte forsikringsselskap. Flere selskaper tilbyr rabatter i premien hvis du har flere for­ sikringer i selskapet. Dette markedsføres bl.a. som såkalte helkunde-forhold. Likevel vil det ofte være mer å spare ved å tegne hver forsikring i det selskapet som gir det rimeligste tilbudet. Ved å inngå i et helkunde-forhold mister du også muligheten til å flytte en av forsikringene dine hvis det skulle være lønnsomt. Du blir altså bundet sterkere til forsikringsselskapet, noe som net­ topp er meningen. På den annen side kan det oppleves som enklere å ha ett selskap å forholde seg til. Bonus innebærer at du får en fastsatt reduksjon i årspremien hvert år inntil en bestemt bonussats er oppnådd, vanligvis ti prosent årlig inntil 70 prosent. Det er vanlig å gi ytterligere bonus etter flere års skadefri kjø­ ring, men maksimalt 80 prosent. Skadeutbetaling gir fradrag i bonussatsen. Bonussystemene er knyttet til bilforsikring, og er likt oppbygd i forsikringsselskapene i Norge, med unntak av UNI Storebrand. Likevel er det noen forskjeller. Den maksimale bonussatsen kan variere litt fra selskap til selskap. Du skal også være oppmerksom på at ikke hele premiebeløpet legges til grunn for bonusberegningen, en del av premien er såkalt ikke bonusgivende. Hvor mye, varierer mellom selskapene. Den eneste måten å finne ut hvilket selskap som gir den laveste premien på ditt bonusnivå, er derfor å be om å få oppgitt premien i kroner og ører. 112

Prosentsatsen selskapene opererer med, sier ikke hele sannhe­ ten. Det er introdusert bonus på boligforsikring som innebærer en mindre reduksjon i premien etter et bestemt antall år uten ska­ deutbetaling. For å oppnå premiereduksjonen må du altså binde deg til samme selskap i flere år. En slik ordning passer derfor best for dem som ikke vil ha frihet til å kunne skifte til et billigere sel­ skap. Vi har tidligere pekt på at det ikke er nok å sammenlikne pre­ mie når du velger forsikringsselskap. I tillegg må du se på den egenandelen du må ut med ved skadeutbetaling, og de vilkårene som er knyttet til forsikringen. Begge deler kan variere betydelig. Egenandelen i bilforsikring er vanskeligst å forholde seg til, fordi du selv kan velge mellom flere egenandelsatser. Hvis du vel­ ger høyere egenandel, får du en reduksjon i premien. Å velge høy egenandel innebærer at du anser risikoen for skade for liten. Både “egenandelstigen” og laveste egenandel varierer mellom sel­ skapene. Det er verd å merke seg at de fleste forsikringsselskapene kre­ ver betydelig høyere premier av unge bilførere. Men tilleggene er svært ulike fra selskap til selskap: Noen gjelder til man fyller 23 år, andre til 24 eller 25 år. Ett selskap tilbakebetaler disse tillegge­ ne etter noen år uten bonusberøvende skade. Et par selskaper krever ikke tillegg for unge førere, men setter til gjengjeld krav om en minste årlig kjørelengde (som gir høyere premie) eller beregner dobbelt egenandel ved skade. De siste årene har de fles­ te selskapene satt opp prisene bety delig på de såkalte GTI-bilene, altså raske, sportslige biler. Dette gjelder særlig de merkene som er populære blant yngre bilførere. Årsaken er at skadefrekvensen for disse bilene er atskillig høyere enn gjennomsnittet. En ung bilkjøper som ikke har rukket å opparbeide bonus, bør derfor i høy grad sjekke forsikringspremien på ulike biler før han velger bil. Når det gjelder vilkårene for hva forsikringen dekker, er det forskjeller mellom selskapene. Det gjelder f.eks. bil-, villa- og reiseforsikring. I villaforsikring vil det f.eks. være forskjellige vilkår 113

0 knyttet til bruddskade på rørledning i huset, og tyveri uten at det har vært gjort innbrudd. Kollektive forsikringsordninger er utbredt, særlig i boligforsikring. Disse er ofte svært mye gunstigere enn individuelle forsik­ ringer. Enkelte forsikringer følger automatisk med medlemskap i organisasjoner, og kan innebære at f.eks. et ektepar blir forsikret dobbelt opp. Pass i hvert fall på at du ikke har tegnet individuell forsikring i tillegg!

TRENGER DU KASKOFORSIKRING PÅ BILEN?

Ansvarsforsikring (trafikkforsikring) er en obligatorisk forsikring, mens delkasko og kaskoforsikring er frivillige ordninger. Delkasko er den rimeligste, og dekker brann, tyveri og glasskader. Kaskoforsikringen dekker i tillegg skade på bilen som du selv må bære ved kollisjoner, og koster vanligvis mer enn ansvarsog delkaskoforsikringen til sammen. Når du kjøper en ny bil, er det utvilsomt tryggest å tegne en kaskoforsikring. Men kjøper du en brukt bil til under 50 000 kro­ ner (og ikke har opparbeidet bonus), kan en kaskoforsikring fort koste mer enn den smaker. Ved skade må du ikke bare ut med egenandelen, men du taper også bonus, vanligvis mellom 20 og 40 prosent av bruttopremien. Det mange glemmer, er at bonusta­ pet ikke bare gjelder det første året. Bonsutapet gjelder helt fram til du har oppnådd full bonus, rett og slett fordi du forsinker opp­ arbeidingen av denne. Hvis forsikringspremien dessuten settes opp i løpet av denne perioden, vil bonustapet innebære enda mer i kroner og ører. Den økonomiske “straffen” vil imidlertid variere svært mye, og være helt avhengig av om du har høy, lav eller ingen bonus. I motsetning til den vanlige oppfatningen - at man ikke bør ta en skade på kaskoforsikringen når man har høy bonus (“jeg vil ikke miste min fulle bonus”), er jo realiteten at det koster minst i de

114

påfølgende årene å benytte kaskoforsikringen om man har toppbonus. Spørsmålet om kaskoforsikringen skal benyttes eller ikke, har selvsagt bare interesse dersom det dreier seg om skade på egen bil. Har du påført et annet kjøretøy eller andre verdier ska­ de, og ansvarsforsikringen din belastes for å reparere denne, taper du jo bonusen på kaskoforsikringen enten du benytter den til å reparere egen bil eller ikke. Figurene 7.1 og 7.2 (se neste side) viser prinsippet ved bonus­ systemer og tap ved skade når forsikringstakeren har henholdsvis full bonus (70 prosent) og ingen bonus. De heltrukne strekene i figurene viser utviklingen i faktisk årlig premie når det tas hensyn til bonus. De skraverte områdene angir bonusstraff ved skade. Bruttopremien er satt til 10000 kroner, og “straffen” - altså økningen i premien sammenlagt for de årene det tar å komme opp på toppbonus - blir henholdsvis 3 000 (fig. 1) og 24000 (fig. 2) kroner. Egenandelen er da ikke medregnet. Bilforsikringer tilbys i dag med noe forskjellige og mer sam­ mensatte bonussystemer. Om du er over en viss alder og har dokumentert kjøreerfaring med f.eks. familiens bil, kan du få en viss startbonus (20 prosent). Det er også systemer med til dels faste beløp for bonustap, og mer kompliserte bonusberegninger for opptjening av bonus de påfølgende årene. Når spørsmålet kommer opp om en skade på egen bil skal tas på kaskoen eller ikke (altså når det ikke er snakk om at egen ansvarsforsikring skal dekke skade på annet kjøretøy e.l.), må man iallfall regne ut hva “straffen” blir gjennom alle de årene det tar å komme fram til toppbonus. Det er å lure seg selv dersom man regner ut hva bonustapet blir fram til bonusprosenten står på samme nivå som da skaden inntraff. Vær for øvrig klar over at du ikke kan slippe unna bonusstraffen - ofte kalt malusflukt (malus = negativ bonus) - ved å skifte selskap uten å opplyse om at du har hatt en skade og tapte bonuspoeng.

115

BONUS

Figur 7.1 Bonusstraff ved fullt opparbeidet bonus (70 prosent)

BONUS

!

MALUS

Figur 7.2 Bonusstraff ved 0 bonus

116

LOV OM HÅNDVERKERTJENESTER

Lov om håndverkertjenester gir deg rettigheter når du kjøper håndverkertjenester. Loven gir rettigheter som ikke kan fravikes ved avtale.

NÅR GJELDER LOVEN?

Loven gjelder avtaler om utføring av tjenester hvor tjenesteyter er yrkesutøver, og der tjenesten er til personlig bruk for forbru­ keren og hans husstand eller omgangskrets. Loven gjelder avtaler om arbeid på ting eller fast eiendom, unntatt arbeid i forbindelse med nyoppføring av bolighus. Dine rettigheter i henhold til loven om håndverkertjenester er best sikret når arbeidet utføres etter skriftlig avtale, og når opp­ gjør skjer ved regning. Med andre ord har du svekkede rettighe­ ter hvis du benytter håndverkere som tilbyr lavere pris mot at arbeidet skjer uten skriftlig avtale, og ved oppgjør uten regning. Eksempler på arbeid på ting er reparasjoner, installasjoner, vedlikehold osv. på f.eks. husholdningsapparat, radio, tv, klær og bil. Eksempler på arbeid på fast eiendom er påbygging, ombyg­ ging, vedlikehold av leilighet, bygning, gjerde o.L, arbeid i forbin-

117

deise med selve grunnen (graving, sprengning), oppføring av garasje, båthus, lysthus, lekehus o.l. som ikke er bygninger til boligformål, og arbeid på ting som er fastmontert på bygning, f.eks. rørlegger- og elektrikerarbeid. Loven gjelder ikke: - tjenesteavtaler mellom næringsdrivende eller mellom private, - arbeid som utføres i forbindelse med bestilling, levering eller retting av ting eller fast eiendom som regnes som kjøp (da gjelder kjøpsloven), - ved behandling av dyr eller mennesker, - bank, forsikring, transport, reisetjenester o.l.

OPPDRAGET - BESTILLING AV HÅNDVERKERTJENESTE

Lag en skriftlig avtale! Da står du sterkere ved en eventuell kon­ flikt. Det er alltid viktig å presisere hvilket resultat man ønsker, slik at tjenesten kan tilpasses dette. Skriv ned tjenestens formål, framgangsmåte, tidsramme, og hvordan prisen skal beregnes og betales. Er det f.eks. gitt en fast pris, eller skal det betales etter regning? For større arbeider kan det være gunstig å bruke en arbeidsbe­ skrivelse med framdriftsplan. Loven stiller partene fritt til å avtale hvordan dette skal løses. Tjenesteyteren har plikt til å veilede deg om tjenestens hen­ siktsmessighet i forhold til det ønskede resultat. Eksempel: Hvis du selv har framskaffet tegninger til et planlagt snekker­ arbeid, bør tjenesteyteren selvfølgelig advare deg hvis han ser at tegningene fagmessig ikke holder et minstemål. Tjenesteyteren har plikt til å fraråde! Hvis han før arbeidet er påbegynt må anta at prisen for en reparasjon vil stå i misforhold til tingens verdi, skal han orientere deg om dette. Det samme gjelder hvis han må anta at tjenesten ikke vil bli til rimelig nytte for deg. 118

Tjenesteyter står ansvarlig for alle opplysninger som gis om vesent­ lige forhold ved tjenestens egenskaper og hensiktsmessighet.

UTFØRING AV TJENESTEN

Tjenesteyteren skal utføre tjenesten fagmessig, og ivareta dine interesser ved å veilede og samråde seg med deg når det blir nød­ vendig. Hvis tjenesteyteren skaffer materialer, skal de være av vanlig god kvalitet. Det kan likevel avtales at f.eks. annensorterings materialer benyttes. Hvis tjenesteyteren må anta at prisen for tjenesten blir betyde­ lig høyere enn det du måtte vente, eller at du ikke lenger vil ha interesse av å få tjenesten utført, skal han ta kontakt med deg, eventuelt stanse arbeidet. Hvis det seinere må antas at du ville ha avbestilt tjenesten, skal tjenesteyteren bare ha betalt for utført arbeid fram til det tidspunktet han burde ha varslet deg. Tjenesten skal være avsluttet innen avtalt tid, eller innen van­ lig tid for tilsvarende tjenester.

TILLEGGSARBEID

Viser det seg behov for tilleggsarbeid underveis, skal tjenesteyte­ ren kontakte deg. Hvis du ikke er å treffe, kan tilleggsarbeider likevel utføres. Det må da antas at du vil ha arbeidet utført. Prisen for arbeidet må være ubetydelig eller lav i forhold til pri­ sen for hele tjenesten. Tjenesteyteren skal utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes, hvis det er fare for at du blir påført tap eller skade ved at det ikke gjøres. OPPGJØR - BETALING

Det lønner seg å avtale på forhånd hvordan prisen skal beregnes, og når det skal betales. Hvis betalingstidspunktet ikke er uttryk-

119

kelig avtalt, skal du betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført. Du bør kreve regning! Hvis du i tilstrekkelig tid før førfall har krevd spesifisert regning, plikter du ikke å betale før du har mot­ tatt regningen. Regningen skal gjøre det mulig å bedømme arten og omfanget av arbeid og materialer, og hvordan prisen er regnet ut. Du må si fra så fort som mulig om du ikke kan godta prisen. Hvis prisen ikke følger av avtalen, skal den regnes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester (gjengs pris): - Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og aldri med mer enn 15 prosent hvis ikke annet er avtalt. - Enhver prisangivelse skal omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter hvis ikke annet er sagt. - Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, faktureringsgebyr e.l. i tillegg til prisen for tjenesten. - Tjenesteyteren kan bare kreve pristillegg for tilleggsarbeid når arbeidet er utført i samsvar med kravene nevnt under avsnit­ tet om tilleggsarbeid. - En forundersøkelse skal bare betales hvis dette er avtalt på for­ hånd. - Du kan bli nødt til å betale for ekstra materialer og arbeid som skyldes forhold på din side.

FORBRUKERNES RETTIGHETER VED KONFLIKTER

En håndverkertjeneste er forsinket hvis den ikke er avsluttet innen avtalt tid, eller den ikke følger framdriften etter fastsatte frister. Ved forsinkelser kan du: - Holde så mye av betalingen tilbake at det sikrer dine krav som følge av forsinkelsen.

120

- Fastholde avtalen og kreve at tjenesteyteren utfører tjenesten. Det forutsettes at dette ikke påfører tjenesteyteren urimelige kostnader eller ulemper. Du må fremme kravet om utførelse snarest mulig etter at du fikk vite om forsinkelsen. - Heve avtalen dersom forsinkelsen er av vesentlig betydning for deg. Den må være av en viss varighet og ha ført til at du ikke har så stor nytte av tjenesten som forutsatt. - Kreve erstatning (se under avsnitt om mangler).

Dersom du vil heve avtalen eller kreve erstatning som følge av forsinkelsen, må du klage snarest etter at du fikk vite at tjenesten var avsluttet. Vil du heve avtalen før tjenesten er avsluttet, må du klage så snart du forstår at tjenesten vil bli forsinket. Heves hele avtalen, har tjenesteyteren ikke rett til betaling.

MANGLER VED TJENESTEN

En tjeneste som ikke oppnår det resultat du kunne vente etter avtalen, eller har rett til å kreve etter loven, vil ha en mangel. Også ved provisoriske arbeider er det en mangel når resultatet er dårligere enn det du etter pris og opplysninger måtte ha grunn til å vente. Hvis en snekker f.eks. bruker materialer av dårlig kvalitet, kan du kreve at snekkeren retter mangelen ved å bytte ut materiale­ ne, eller eventuelt kreve avslag i prisen. En tjeneste kan være mangelfull hvis: - arbeidet er dårlig utført, - tjenesteyteren har gitt dårlig veiledning til forbrukeren, - materialer er av dårlig kvalitet, - tjenesten er i strid med offentlige sikkerhetskrav, - tjenesteyteren ikke har utført nødvendig tilleggsarbeid, - tjenesten ikke svarer til opplysninger gitt om tjenestens egen­ skaper og hensiktsmessighet.

121

Det er viktig at du alltid kontrollerer arbeidet når oppdraget er avsluttet! Hvis det foreligger en mangel, kan du: - holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer dine krav som følge av mangelen, - kreve at tjenesteyteren retter mangler ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyte­ ren. Retting skal skje innen rimelig tid, og for tjenesteyterens regning. Hvis dette ikke skjer, kan du få en annen tjenesteyter til å rette feilen på den førstes regning. Dersom mangelen ikke rettes, kan du kreve prisavslag tilsva­ rende kostnaden med å få mangelen rettet. Istedenfor å forlange prisavslag, kan du heve hele avtalen når tjenesten er avsluttet dersom formålet med tjenesten er vesentlig forfeilet. Du kan også heve avtalen før tjenesten er påbegynt, eller under utføringen, dersom det er klart at tjenesten vil bli mangelfull. Du må da si fra med en gang.

ERSTATNING

Du kan kreve erstatning for det økonomiske tapet du påføres som følge av en forsinkelse eller mangel. Tjenesteyteren vil ikke være ansvarlig hvis tapet skyldes en hindring/omstendighet som lå utenfor hans kontroll. Hvis tjenesteyteren f.eks. kommer to timer seinere enn avtalt, skal han dekke ditt økonomiske tap i forbindelse med ventetiden som tapt arbeidsfortjeneste. Dette gjelder med mindre han kan bevise at forsinkelsen lå utenfor hans kontroll (f.eks. ved trafikku­ lykke, men ikke ved vanlig kø i rushtiden). Det kan avtales at tjenesteyteren skal betale dagbøter ved for­ sinkelse. Ved mangel kan tjenesteyteren også bli ansvarlig for ska­ de på tingen tjenesten gjelder, eller på andre ting i nær sammen­ heng med denne.

122

REKLAMASJON

Du plikter å kontrollere tjenesten, slik at mangler blir oppdaget så fort som mulig. Du må alltid reklamere (klage) innen rimelig tid etter at mangelen ble oppdaget. Ved arbeid på ting er fristen to år, regnet fra avslutningen av oppdraget. Hvis resultatet av tjenesten er ment å vare vesentlig lenger, er fristen fem år. Ved arbeid på fast eiendom er fristen fem år. Disse lengstefristene kan få betydning for skjulte feil og mang­ ler hvis årsaken til mangelen forelå da tjenesten var avsluttet. Du kan reklamere også etter lengstefristene hvis tjenesteyteren har garantert tjenesten i lengre tid. eller har opptrådt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro. AVBESTILLING

Du har rett til å avbestille tjenesten uten å begrunne avgjørelsen. Tjenesteyteren skal da ha betalt for det arbeidet som er utført. Tjenesteyteren kan også kreve erstattet det tap han lider som føl­ ge av avbestillingen, f.eks. tapt arbeidsfortjeneste fra andre opp­ dragsgivere. FORBRUKERENS PLIKTER

Forbrukeren må medvirke til at tjenesten blir utført ved å: - være til stede etter avtale, - motta materialer, - hjelpe med oppbevaring og lagring. Ved forsinket betaling, eller ved unnlatt medvirkning fra forbru­ keren, kan tjenesteyteren: - stanse arbeidet og kreve kostnadene og annet tap ved stansingen erstattet, - heve for gjenstående del. og kreve betalt for det utførte arbeidet, - kreve forsinkelsesrenter (morarenter) på grunn av forsinket betaling. 123

LOV OM EIENDOMSMEGLING

Loven om eiendomsmekling regulerer eiendomsmeklernes virk­ somhet. Ifølge denne loven er det med få unntak bare meklerforetak med statsautorisert eiendomsmekler eller advokat som ansvarlig, som har anledning til å drive eiendomsmekling mot godtgjørelse. Hvis du er i tvil om en person har eiendomsmeklerbevilling, kan du kontakte Kredittilsynet. For å få tillatelse til å drive eiendomsmekling må et meklerforetak stille sikkerhet i form av forsikring eller bankgaranti. Dette skal være en sikkerhet og trygghet for deg. Dersom mekleren ikke utfører oppdraget slik loven pålegger ham, eller han gjør en feil som påfører deg et tap, vil du få dekning for tapet gjennom meklerens forsikringsselskap.

___ BRUK AUTORISERT MEKLER

Loven har ingen bestemmelser som hindrer at du fortsatt kan foreta salg av fast eiendom uten bruk av eiendomsmekler eller advokat. Men dette vil vi i de fleste tilfelle advare mot. Et eien­ domskjøp eller -salg er ofte den største handel du foretar søm pri­ vatperson, og boligen utgjør ofte størstedelen av ens formue. Du

124

bør derfor benytte fagfolk ved handelen, slik at du unngår alle de fallgruvene som finnes ved privat omsetning av fast eiendom. Å betale meklerprovisjon må i denne sammenheng betraktes som en rimelig forsikring. Vær oppmerksom på at loven ikke gjelder ved boligbyggelags egen omsetning av egne boliger, mens loven gjelder når eien­ domsmekler eller advokat omsetter slike boliger.

________ GODJA EKLERSKIKK_______

Etter loven om eiendomsmekling skal mekleren: - Utføre oppdraget i samsvar med god meklerskikk, uten unø­ dig opphold, og med omsorg for begge parters interesser. - Gi kjøperen og selgeren råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføringen av denne. - Straks opplyse om mekleren eller noen som står mekleren nær, har eller får personlig eller økonomisk interesse i den handelen oppdraget gjelder. Det er ikke utfra dette entydig hva som er god meklerskikk, men et slikt krav er likevel et viktig tillegg til lovens konkrete og detaljerte krav. Eiendomsmeklerb ransj en vil selv ha oppfatninger og innarbeidet praksis med hensyn til hva som oppfattes som god meklerskikk. Bransjens egne oppfatninger er imidlertid ikke avgjørende. Kravet til god meklerskikk refererer seg i hovedsak til meklerens forhold til kjøper og selger ved gjennomføringen av oppdra­ get. Oppdraget skal etter loven utføres på en lojal måte overfor begge partene. Blant annet innebærer dette en plikt for mekler til å informere om forhold som etter meklers mening er viktig for partene. Kravet om god meklerskikk innebærer også plikt til å gjen­ nomføre oppdraget raskt og sikkert, slik at partene ikke utsettes for unødvendige forsinkelser eller ulemper. En viktig del av kravet om god meklerskikk er at mekleren som tredjemann skal være nøytral ved ikke å ha annen økono125

misk interesse i oppdraget enn kravet på vederlag. Det er uansett et minstekrav at eiendomsmekleren på en utvetydig måte opply­ ser om eventuell egeninteresse.

MEKLERENS UNDERSØKELSESOG OPPLYSNINGSPLIKT

En av meklerens sentrale oppgaver er knyttet til perioden fra oppdrag er gitt til avtalen er kommet i stand. Mekleren skal arbei­ de for at selger får en markedsmessig pris for sin eiendom. Samtidig må kjøperen sikres et solid grunnlag for å vurdere eien­ dommens verdi. For selgeren vil utfallet av oppdraget være avhengig av mekle­ rens evne til å markedsføre eiendommen og gjøre den kjent for mulige kjøpere. Loven gir ikke detaljerte regler som fastlegger meklerens plikter i denne sammenheng, men et generelt krav til god meklerskikk tilsier at mekleren gjør en rimelig innsats for å skaffe selgeren et godt og dekkende pristilbud. Kjøperen har i liten utstrekning anledning til, eller forutset­ ninger for, selv å foreta nødvendige undersøkelser av eiendom­ mer. Han er i høy grad avhengig av de opplysninger som mekle­ ren framskaffer og opplyser om. Loven gir derfor nærmere regler både om meklerens undersøkelses- og opplysningsplikt overfor kjøperen. Etter loven om eiendomsmekling skal mekleren så langt det synes rimelig, innhente og kontrollere nødvendige opplysninger om eiendommen. Mekleren skal gi kjøperen en skriftlig oppgave som minst inneholder følgende opplysninger om eiendommen: - registerbetegnelse og adresse, - eierforhold, - heftelser, - tilliggende rettigheter, - grunnareal,

126

- bebyggelsens arealer og angivelse av alder og byggemåte, - likningsverdi og offentlige avgifter, - forholdet til endelige offentlige planer og til konsesjonslovgiv­ ningen. Dessuten skal eiendomsmekleren gi deg som kjøper av f.eks. en andels-, aksje- eller eierbolig, opplysninger om rettigheter og plikter i henhold til foreliggende avtaler og vedtekter. Ved overta­ kelse av pant i sameie eller et selskap skal også eiendomsmekle­ ren gi opplysninger om siste års regnskap, og også budsjett. Opplysningene skal gis skriftlig. Dersom mekleren ikke har klart å innhente ovennevnte opplysninger, skal han gi deg en skriftlig orientering om dette, herunder begrunnelse for hvorfor ikke opplysningene foreligger.

TILSTANDSRAPPORT

Eiendomsmekleren har ikke ansvar for eiendommens tekniske til­ stand. Han har imidlertid en undersøkelsesplikt hvor det kan være mistanke om forhold som f.eks. ulovlig bruksendring, ulov­ lig ombygging eller ulovlig tilbygg. Hva en mekler burde ha sett eller undersøkt, vil ofte være en vurdering fra sak til sak. Vær oppmerksom på at du som selger må samarbeide med eiendoms­ mekleren for å framskaffe alle nødvendige opplysninger om eien­ dommen. Eiendomsmekleren er en fagmann, og skal gi råd og veiledning om riktig gjennomføring av salget. Det at du har kon­ taktet eiendomsmekler eller advokat, fritar deg imidlertid ikke for ditt eget ansvar for å gi alle nødvendige og riktige opplysninger.

MARKEDSFØRING AV BOLIGER

Mest mulig utfyllende og enhetlige opplysninger i markedsføring av boliger bidrar til at mulige kjøpere raskere kommer til en avgjørelse om hvorvidt de skal kjøpe boligen eller ikke.

127

Utfyllende og enhetlige opplysninger er en fordel både for kjøpe­ re og selgere av eiendommer. Eiendomsmeklere og advokater er gjennom markedsføringslo­ ven pålagt å gi enkelte opplysninger i markedsføringen av boliger. Det gjelder: - eierform (f.eks. obligasjonsleilighet eller selveierbolig), - restgjeld, - husleie (fellesutgifter og eventuelt andre driftskostnader for­ bundet med kjøp av bolig), - der areal oppgis, skal boligareal oppgis, - hva slags takst som benyttes, - omkostninger ved salget (i prosent eller kroner). Etter anbefaling fra Forbrukerombudet bør det i tillegg framgå opplysninger om: - boligtype, - størrelse på tomt, - mest mulig riktig informasjon om boligens beliggenhet.

BETALING TEL MEKLER

Etter loven om eiendomsmekling fastsettes størrelsen på mekle­ rens vederlag i avtalen mellom mekleren og oppdragsgiveren. Det er videre fastsatt at bare oppdragsgiver skal betale eventuelle vederlag til mekler. Vederlag til mekleren må fastsettes skriftlig ved oppdragsskjema for at mekler skal ha krav på vederlag. For at mekleren skal kunne kreve refundert særskilte utgifter, f.eks. til annonsering, må det være avklart skriftlig på forhånd. Avtalens varighet er høyst seks måneder, og bør spesifiseres i kontrakten mellom mekleren og oppdragsgiveren. Sier mekleren opp oppdraget uten at det er fullført, har han ikke krav på vederlag med mindre det står uttrykkelig i avtalen at vederlag gis i en slik situasjon. Sier oppdragsgiveren opp oppdraget, har mekleren bare krav på vederlag dersom dette er avtalt pa forhånd. Kombinasjonen av

128

frihet til å avtale meklerens vederlag, og bestemmelsen om at det bare er som oppdragsgiver kjøperen skal betale vederlag, vil sam­ let bidra til mer effektiv konkurranse i bransjen. Når oppdrags­ giveren må dekke kostnadene ved mekleroppdraget, må man regne med at han vil være mer prisbevisst. Undersøkelser Pristilsynet har foretatt viser at det er store variasjoner i provisjoner mellom ulike deler av landet, og mellom meklere. Det svarer seg derfor å undersøke provisjonene hos fle­ re meklere. Men husk at oppdraget må spesifisere hvilke tjenes­ ter du ber om (f.eks. antall visninger hvor mekler er til stede, utgifter til prospekt etc.), slik at sammenlikningen blir reell.

MEKLERS PLIKTER VED KONTRAKTSSLUTNINGEN

Dersom ikke kjøperen og selgeren blir enige om annet. plikter mekleren å opprette skriftlig kjøpekontrakt. Likeså plikter han, om ikke annet er avtalt, å utferdige og tinglyse skjøtet, og utferdi­ ge andre dokumenter som vedrører handelen - herunder eventu­ ell konsesjonssøknad. Mekleren plikter videre å gjennomføre oppgjøret dersom ikke annet er avtalt - herunder tinglyse nye dokumenter, motta midler fra kjøper, og innfri gamle lån. Ved overdekning, dvs. at eiendom­ men er pantsatt over salgsverdi, skal mekler kontakte alle som har pant i eiendommen, for å avtale sletting av alle heftelser, også for den delen av heftelsene som det ikke er dekning for. Vær oppmerksom på at meklere i de fleste tilfelle vil kreve underskrift fra selgeren på pantobligasjonen med urådighetspåtegning. Ved slik pantobligasjon gir selger fra seg retten til utleie av eiendommen, eller til å ta opp gjeld med pant i eiendommen uten tillatelse fra eiendomsmekleren eller advokaten. En pant­ obligasjon med urådighetspåtegning er et middel til å sikre gjen­ nomføring av oppgjør for eiendomssalget.

129

LOV OM AVHENDING AV FAST EIGEDOM

Lov om avhending av fast eigedom regulerer dine rettigheter og plikter ved kjøp og salg av fast eiendom. Loven omfatter kjøp og salg mellom næringsdrivende og mel­ lom forbrukere, og fra næringsdrivende til forbruker og omvendt. I forbrukerkjøp er deler av loven tvingende. Det vil si at de viktigste bestemmelsene ikke kan fravikes til skade for kjø­ peren. Forbrukerkjøp vil si at eiendommen hovedsakelig er til personlig bruk for kjøperen med familie, som ved kjøp av bolig og fritidseiendom.

HVA OMFATTER LOVEN?

Loven omfatter kjøp og salg av fast eiendom. Med fast eiendom menes tomta/grunnen og det som er varig tilknyttet den, f.eks. bygninger, grunnmur, trær o.l. Loven gjelder dersom du kjøper enebolig, rekkehus, selveierleilighet, gardsbruk, hytte e.L, tomt, og hus og tomt under ett. Overføring av tomtefeste omfattes også av loven. Dersom du kjøper en tomt og avtalen omfatter at selgeren skal føre opp et hus på tomta, gjelder Lov om avhending av fast

130

eigedom for tomta, mens siste del av avtalen - oppføring av huset - faller utenfor loven. Salg av rett til aksje-, andels- eller obligasjonsleilighet faller utenom loven, da det her ikke er snakk om salg av eiendomsrett, men av leierett.

AVTALEN

Avtale om kjøp av fast eiendom bør inngås skriftlig. Det er viktig å lage en avtale som beskriver eiendommen best mulig.

-

Det viktigste som bør inn i avtalen, er: Alder og størrelse på eiendom og hus. Bygningsstandard, materialkvalitet, tilbehør (tilstandsrapport). Pris, betalingsmåte. Finansiering, sikkerhet. Heftelser, bruksrettigheter. Offentlige planer, påbud, tiltak på naboeiendom. Forsikring av eiendommen. Overtakelse, befaring med sakkyndig konsulent.

Forbrukerrådet har utarbeidet et hefte med kontrakter og sjekkliste ved boligkjøp.

MANGLER

Det er i første rekke det som framgår av avtalen som bestemmer eiendommens tilstand. Derfor er det viktig at spesielle forhold beskrives der. Er det f.eks. avtalt at eiendommen skal være inn­ gjerdet, må gjerdet rekke rundt hele eiendommen. Hvis ikke, er det en mangel. Hvis avtalen ikke gir noen nærmere beskrivelse av eiendom­ mens tilstand, har loven satt opp noen vanlige krav til eiendom­ mer flest. Den sier at eiendommens bestanddeler og funksjoner

131

skal ha den standard som liknende eiendommer normalt skal ha. Dette gjelder både kvalitet på bygningsmaterialer og utføring av bygningsarbeider. Eiendommen skal være i samsvar med offentlige bestemmel­ ser, hvis ikke annet er avtalt. Det betyr f.eks. at elektrisk anlegg og pipe skal være i forskriftsmessig stand.

SELGERENS OPPLYSNINGSPLIKT

Selgeren har plikt til å opplyse kjøperen om alle viktige forhold ved eiendommen. Det er spesielt viktig at du får alle relevante opplysninger når du kjøper en eldre eiendom. Det er en mangel hvis manglende opplysninger får betydning for kjøperen når han overtar eiendommen. F.eks. hvis selgeren ikke har fortalt at bygningsmyndighetene har gitt pålegg om å rive pipa, som er i strid med brannforskriftene. Opplysningsplikten gjelder også for offentlige planer, foran­ dringer på naboeiendommer o.l., som selgeren må kjenne til. Hvis opplysninger selgeren har gitt i markedsføringen, i pro­ spekt gjennom eiendomsmekler e.l. ikke stemmer med de faktis­ ke forhold, er dette en mangel. De manglende opplysningene må imidlertid være av betydning for kjøperen.

KJØPERENS UNDERSØKELSESPLIKT

Kjøperen bør alltid undersøke eiendommen før han inngår avtale og etter at han har overtatt bruken. Han kan ikke hevde at det foreligger mangler dersom han måtte kjenne til dem på forhånd. Det er alltid fornuftig å få en tilstandsrapport som beskriver bygningers beskaffenhet før kjøpet gjennomføres.

132

KJØPERENS KRAV HVIS DET ER MANGLER

Retting: Har selgeren oppført hus for salg og kjøperen oppdager mangel, kan kjøperen kreve at mangelen rettes hvis det skjer uten urimelig kostnad eller ulempe for selgeren. Selgeren kan for­ lange a rette feilen selv hvis det skjer uten urimelig ulempe for kjøperen. Prisavslag: Kjøperen kan kreve prisavslag tilsvarende kostna­ dene ved å få mangelen rettet. Heving: Kjøperen kan heve avtalen dersom mangelen innebæ­ rer et vesentlig kontraktsbrudd. Hvis mangelen er av stor betyd­ ning for kjøperen, kan han heve kjøpet og få pengene tilbake. Dette gjelder ikke dersom eiendommen er blitt forringet etter at kjøperen overtok den. Holde tilbake penger: Kjøperen kan holde tilbake et beløp som er lik de kravene som følger av mangelen. Det kan f.eks. være tilsvarende kostnadene med å få utbedret råteskader på badet. Erstatning: Kjøperen kan kreve sitt økonomiske tap eller utlegg erstattet hvis årsaken til mangelen kunne vært unngått ved inngrep fra selgeren. F.eks. hvis råteskader på badet ødelegger baderomsinnredningen, og selgeren har unnlatt å opplyse om råten som han kjente til.

FORSINKELSE

Hvis selgeren ikke oppfyller sine forpliktelser, som å gi fra seg skjøtet eller la kjøperen overta bruken av eiendommen til avtalt tid, blir det forsinkelse. Da kan også kjøperen hevde sine krav. Dette gjelder ikke hvis forsinkelsen skyldes forhold på kjøperens side. Oppfyllelse: Kjøperen kan kreve at selgeren oppfyller sine for­ pliktelser etter avtalen med mindre forsinkelsen skyldes forhold selgeren ikke kunne hindre.

133

Heving: Kjøperen kan heve avtalen hvis forsinkelsen er et vesent­ lig kontraktsbrudd. Holde tilbake penger: Kjøperen kan holde tilbake et beløp som er nødvendig for å sikre sine krav på grunn av forsinkelsen. Erstatning: Kjøperen kan kreve at utgifter han har hatt på grunn av forsinkelsen, erstattes av selgeren. Hvis forsinkelsen har skjedd uten at selgeren hadde mulighet til å forhindre den, faller kjøperens krav bort. Reklamasjon/klage: Kjøperen må klage til selgeren så snart som mulig ved forsinkelse eller når han oppdager mangel. Hvis ikke, kan han tape retten til å gjøre kravet gjeldende. Klage kan seinest skje fem år etter at kjøperen har overtatt eiendommen.

SELGERS KRAV VED KJØPERS AVTALEBRUDD

Hvis kjøperen ikke betaler eller oppfyller sine forpliktelser etter avtalen, kan selgeren gjøre sine krav gjeldende overfor kjøperen. Dette gjelder ikke hvis den manglende oppfyllelsen skyldes for­ hold på selgerens side. Oppfyllelse: Selgeren kan kreve at kjøperen oppfyller avtalen og betaler kjøpesummen hvis forsinkelsen skyldes forhold kjøpe­ ren kunne påvirke. F.eks. om kjøperen har fått problemer med finansieringen. Heving: Selgeren kan heve avtalen hvis det foreligger et vesentlig kontraktsbrudd - f.eks. at kjøperen ikke overtar eien­ dommen til avtalt tid og dette har stor betydning for selgeren. Holde tilbake skjøte: Selgeren kan holde tilbake skjøtet og nekte at kjøperen tar eiendommen i bruk før han oppfyller sine forpliktelser. Erstatning: Selgeren kan som regel kreve erstatning for det tapet han har blitt påført, f.eks. renter ved forsinket betaling. Reklamasjon/klage: Selgeren må klage så snart som mulig etter at han ble eller burde blitt kjent med avtalebruddet.

134

KREDITTKJØPSLOVEN

Når du kjøper en vare eller tjeneste, kan du ordne betalingen på flere måter. Du kan betale kontant, eller du kan inngå en avtale om kredittkjøp. Kredittkjøp vil si en avtale om utsettelse med betaling av kjøpesummen, eller en del av den. Fordelen med et kredittkjøp er at du får utlevert varen eller tjenesten før du har betalt for den. Ulempen med kredittkjøp er at varen blir dyrere enn ved kontantkjøp. I tillegg til å betale kjø­ pesummen, kontantprisen, må du også betale kredittkostnader i form av renter og gebyrer. Renter og gebyrer øker ofte de samle­ de kostnadene ganske mye. Det regnes også som kredittkjøp når du betaler med kreditt­ kort, eller når du betaler straks ved hjelp av et lån som selgeren har hjulpet deg til å få. Har du selv skaffet lån for å betale varen, er det ikke et kredittkjøp. Kredittkjøpsloven gir ikke regler om hvem som kan inngå avtaler om kredittkjøp. Dette finner vi i vergemålsloven. Hoved­ regelen er at du må ha fylt 18 år. Kredittkjøpsloven gjelder ikke ved kjøp av fast eiendom.

135

DINE RETTIGHETER VED KREDITTKJØP

Kredittkjøpsloven gir deg rett til å: - få vite alt om hva kreditten koster samlet, med renter, tillegg osv., - nekte å betale hvis det er feil på varen eller en mangel ved tje­ nesten, selv om en tredjemann, f.eks. en kredittinstitusjon, har overtatt kravet, og - få kredittkostnadene redusert i forhold til den opprinnelige avtalen hvis du betaler før tiden. Når du som forbruker kjøper på kreditt, leier eller kjøper en ting som selgeren krever pant i (salgspant), setter loven forbud mot at du og selgeren på forhånd avtaler vilkår som stiller deg dårligere enn det som følger av loven.

DU HAR RETT TIL Å FÅ OPPLYSNINGER

Når du har bestemt deg for å kjøpe på kreditt og kreditten varer lenger enn 30 dager, har du krav på å få alle opplysninger om hvor mye dette koster. Selgeren/tjenesteyteren eller den som gir deg kreditten, plikter å opplyse deg om dette. Du skal ha opplys­ ningene skriftlig/ør du inngår avtale om kredittkjøp. Kredittid er perioden fra avtaletidspunktet og til når du sei­ nest må ha tilbakebetalt kreditten. Ved levering av tjenester vil kredittiden gå fra og med det tidspunktet tjenesten er utført. Du skal bli opplyst om: - hva varen eller tjenesten koster kontant (kontantprisen), - det beløp kjøperen skal betale kontant (kontantinnsatsen ved kredittkjøp), - hvor mye varen eller tjenesten kommer til å koste i alt ved kre­ dittkjøp (kontantpris pluss kredittkostnader),

136

- hvor store kredittkostnadene vil bli (summen av alle renter og gebyrer), - hvor mye den effektive renten er (kredittkostnadene omreg­ net til en årlig rente), - betalingsplanen (de enkelte betalinger, antall og forfallstid), og summen av betalingene, dvs. hva kjøperen i alt skal betale i tillegg til kontantinnsatsen, - avtalebestemmelser som kan føre til forandring i den effektive renten. Det lønner seg å undersøke hos forskjellige firmaer før du bestemmer deg for å kjøpe en vare på kreditt. Da får du grunnlag for å sammenlikne forskjellige tilbud på markedet, og kan velge det som er det gunstigste for deg. Det er viktig at annonser for en vare eller tjeneste gir et riktig bilde av hva kreditten koster. En opplysning kan ikke gis alene uten sammenheng med hele kredittkjøpet. Det er likevel lovlig for den som gir kreditt, å annonsere helt uten priser og vilkår.

MINSTE KONTANTINNSATS

For å hindre at folk tar seg vann over hodet og kjøper ting de egentlig ikke har råd til, må du betale minst 35 prosent av kjøpe­ summen kontant ved visse kredittkjøp. Hvis du har en innbyttegjenstand, f.eks. en bruktbil i et bilkjøp, kan du bruke denne til å dekke kontantbeløpet. Det er bare når kredittiden er mer enn 30 dager og varens kontantpris er høyere enn 10 prosent av folketrygdens grunnbe­ løp (G), at kjøperen må betale kontantbeløpet. Grunnbeløpet er for tiden 38 080 kroner. For tiden slipper du altså å betale kon­ tantbeløpet om varen koster mindre enn 3 808 kroner. Kjøp av tjenester, kontokjøp, kjøp av bøker og av byggesett til ferdighus er fritatt for reglene om minste kontantinnsats.

13

MANGLER ELLER FORSINKELSER

Hvis det du kjøper blir levert for seint, eller det viser seg at det har en feil eller mangel, kan du gå til selgeren og kreve prisav­ slag, heving av kjøp eller omlevering etter reglene i kjøpsloven (se kapittel 12), Lov om håndverkertjenester (se kapittel 8) eller alminnelig kontraktsrett. Hvis kredittyteren er en annen enn selgeren, kan du velge å rette dine krav til ham. Kravet til kredittyteren kan du komme med samtidig eller rett etter at du har klaget til selgeren. Du kan vanskelig kreve at den som har gitt deg kreditt, når det ikke er selgeren, skal reparere varen eller levere ny vare. Men du kan kreve prisavslag, nekte å betale det du skylder, eller kreve å få pengene tilbake. Det er da en forutsetning at du først har kla­ get til selgeren etter reglene som gjelder for varen eller tjenesten, og at du deretter innen rimelig tid har klaget til kredittyteren.

BETALING FOR TIDEN

Selv om det er avtalt at du skal betale tilbake gjelden over flere måneder, ja, kanskje over flere år, har du rett til å betale hele gjel­ den før hvis det passer for deg. Betaler du før tiden, blir kostna­ dene ved kreditten mindre, fordi du bare skal betale kredittkost­ nader for den tiden du har benyttet kreditten.

FORSINKET BETALING

Hvis du ikke oppfy ller dine forpliktelser ved at du f.eks. betaler ett eller flere avdrag for seint, får du først et purrebrev fra den som har gitt deg kreditten. Oversitter du betalingsfristen som er satt i purrebrevet, kan kredittyteren si opp hele kredittavtalen, og kreve at du betaler hele gjelden.

138

INKASSO

I purrebrevet kan kredittyteren også varsle rettslig pågang. Det betyr i praksis at kravet kan bli sendt til et inkassobyrå. Kredittyteren har rett til dette så sant han har varslet deg på for­ hånd. Hvis du mener at du ikke skal betale, f.eks. fordi varen eller tjenesten du kjøpte på kreditt viste seg å ha en mangel, kan ikke kredittyteren sette i gang inkassopågang. Inkassobyrået vil beregne seg et inkassosalær, det vil si beta­ ling for sitt arbeid, som blir krevd i tillegg til gjelden. Salæret skal dekke alle kostnader ved å drive inn gjelden. Inkassobyrået vil også beregne renter av gjelden. Den som gir kreditt, har krav på renter fra det tidspunkt gjelden eller avdraget skulle vært betalt, dvs. fra det tidspunkt gjelden forfalt til beta­ ling. (Se mer om inkasso i kapittel 14.)

SALGSPANT

Selgeren eller den som har gitt deg kreditt, kan kreve panterett i det du har kjøpt, salgspant. Han kan ta varen tilbake dersom du ikke passer godt nok på den før den er betalt. Det samme gjelder hvis du er svært forsinket med betalingen. Salgspant må avtales skriftlig før du får varen. Du kan ikke selge varen til noen andre før den er betalt, unntatt når den som har gitt deg kreditt er enig, og gir deg samtykke.

KJØP MED KREDITTKORT

Hvis du betaler en vare eller tjeneste med kredittkort, er dette også et kredittkjøp. For å kunne bruke kredittkort, må du først inngå en kontokredittavtale med den som gir deg kreditten. En slik avtale går ut på at du får en bestemt sum, f.eks. 10 000 kro­ ner, til kjøp, uten at det på forhånd er bestemt når eller hva du

139

skal kjøpe. Beløpet kan du disponere til ett eller flere kjøp, men du må sørge for at det avtalte beløpet ikke overskrides. En over­ skridelse er et brudd på avtalen du har med den som har gitt deg kreditten, og han vil da ha rett til å kreve f.eks. ekstra rente, opp­ sigelse av avtalen, eller gjøre andre tiltak for å trygge sine midler. Kostnadene ved bruk av kontokreditt avhenger av tilbakebetalingstiden, rentesatsen, og hvor ofte avdragene skal betales. Den som gir deg kreditten har opplysningsplikt. Før du som forbruker inngår avtale om kontokreditt, har du krav på å få skriftlige opplysninger om alle renter, gebyrer og andre kreditt­ kostnader, og hvor store de samlede kredittkostnadene vil bli ved ulike betalingsalternativer. Selgeren må også regne om disse talle­ ne til en årlig effektiv rente. Kredittkortet er et betalingsmiddel, og det må du ta godt vare på. Skulle du miste kortet, kan det bli misbrukt av andre. Du må melde fra til banken eller kortselskapet så snart som mulig, slik at de kan sperre kontoen din. Husk at du etter kredittkjøpslovens paragraf 8 også kan nekte å betale til annen kredittyter enn selgeren hvis det er en feil på varen. Ved siden av å ha reklamert overfor selgeren etter kjøpslovens regler, må du underrette kredittyteren så snart som mulig.

_________ FORBRUKERLEIE

Ofte kan du velge om du vil kjøpe eller leie en vare, f.eks. piano, tv-apparat eller videospiller. Kredittkjøpsloven inneholder også regler som beskytter deg når du leier. Som leier har du rett til å få vite: - hvor lenge leieforholdet skal vare, - at du etter tre måneders leie kan si opp avtalen med én måneds varsel, - størrelsen på de enkelte terminbeløp, og når de skal betales, - summen av alle terminbeløp i hele avtaleperioden pluss even­ tuelle tillegg.

140

Noen ganger fungerer leieavtalen slik at du blir eier av gjenstan­ den når leietiden er ute. I slike tilfelle regnes leieavtalen som et kredittkjøp, og kredittkjøpslovens regler kommer til anvendelse etter hovedreglene.

141

KJØPSLOVEN

HVA ER ET KJØP?

Kjøp er en bindende avtale mellom to parter. Den ene parten, selgeren, skal levere en ting eller en rettighet. Den annen part, kjøperen, skal betale et vederlag, kjøpesummen.

HVA KJØPSLOVEN DEKKER

Loven gjelder ved kjøp og salg av: - løsøre, f.eks. bil, stereoanlegg, kjøleskap, fotoutsyr, klær og innbo ete., - aksjer, dvs. et skriftlig bevis på en del av det samlede pengeinnskudd i en bedrift som er aksjeselskap, - gjeldsfordringer, dvs. dokumenter som bekrefter at noen skyl­ der et pengebeløp, - rettigheter, f.eks. lisens eller bruksrett, - vann fra privat og kommunalt vannverk. Kjøpsloven anbefaler løsninger på uenigheter mellom kjøper og selger.

142

NÅR KJØPSLOVEN IKKE GJELDER

Loven gjelder ikke ved kjøp og salg av: - fast eiendom, f.eks. en enebolig, - tjenesteytelser, f.eks. rørleggerarbeid, reparasjon av bil, kjøp av selskapsreise, oppføring av hus, - kommunale tjenester utenom vannleveranse. For kjøp og salg av eiendom, se kapittel 10, Lov om avhen­ ding av fast eigedom. For kjøp og salg av håndverkertjenester, se kapittel 8 om Lov om håndverkertjenester.

FORBRUKERKJØP

Vi skal her ta for oss forbrukerkjøp. Kjøpsloven gir spesiell beskyttelse for forbrukeren ved forbrukerkjøp. Her kan loven ikke fravikes hvis det blir til skade for forbrukeren. Forbrukerkjøp forutsetter at: - selgeren må være yrkesselger, - kjøperen må være forbruker, - gjenstanden må hovedsakelig være til personlig bruk for kjø­ peren. Et eksempel på forbrukerkjøp er kjøp av tv-apparat til privat bruk. Kjøp av personlig datamaskin (pd) for spill og vanlig bruk er også forbrukerkjøp. Derimot regnes ikke pd kjøpt til frilansarbeid som forbrukerkjøp.

SELGERENS PLIKT ER KJØPERENS RETT

Det stilles tre krav til selgeren. Selgeren skal - levere til avtalt tid, - levere på avtalt sted, - levere avtalt vare.

143

KJØP MED FORSINKET LEVERING

Hvis selgeren ikke overholder kravene om levering på avtalt sted og til avtalt tid, er det en forsinkelse, enten varen blir levert for seint, eller om den ikke leveres i det hele tatt. Loven forutsetter at leveringstidspunktet er avtalt mellom par­ tene, eller at varen skal leveres snarest mulig. Er tidspunkt ver­ ken avtalt eller forutsatt, er hovedregelen at levering skal skje innen rimelig tid. Hvis ikke annet er avtalt, må kjøperen hente varen hos selge­ ren. Selgeren har ikke plikt til a bringe varen til deg uten at han har påtatt seg det. Hvis selgeren leverer varen seinere enn avtalt, har du som kjø­ per fire muligheter i forhold til selgeren: - retten til å fastholde kjøpet, - retten til å holde tilbake kjøpesummen, - retten til å heve kjøpet, - retten til a kreve erstatning.

Retten til å fastholde kjøpet betyr at du kan kreve at selgeren leverer varen seinere. Hvis du ikke har betalt pa forhand, har du rett til å vente med å betale kjøpesummen. Retten til å heve kjøpet innebærer at du kan sette en strek øver hele avtalen. Du har da ingen plikt til å motta varen. Skal du kunne heve kjøpet, må det foreligge en vesentlig forsinkelse. Det er ikke nok at selgeren ikke har levert i tide, det må være et stør­ re avvik fra avtalt leveringstidspunkt. Ved bedømmelsen av vesentlig forsinkelse legges det bl.a. vekt pa kjøperens behov for varen, og hvilke muligheter han har for å skaffe gjenstanden fra annen selger. Erstatning for tap som skyldes forsinkelse kan kreves med mindre selgeren kan bevise at manglene eller forsinkelsene skyl­ des forhold som ligger utenfor hans kontroll. Forsinkelsen må ha gitt kjøperen et økonomisk tap, f.eks. utgifter til å leie eller gå til innkjøp av en tilsvarende vare fra en annen selger.

144

AVTALT VARE

Selgeren skal ikke bare levere på avtalt sted og tid. Han skal ogsa levere avtalt vare. Hvis varen ikke er i samsvar med det som er avtalt mellom partene, er den mangelfull. Dette gjelder selv om den er like god eller kanskje bedre enn det kjøperen har krav på. Har kjøperen f.eks. bestilt et rødt kjøleskap, er det en mangel hvis det blir levert et hvitt eller grønt kjøleskap. Ofte avtales bare varens helt vesentlige egenskaper, slik som type, årsmodell og liknende. Avtalen kan da mangle sikre holdepunkter for å vurde­ re om gjenstanden har mangler eller ikke. Dersom ikke annet er avtalt, skal gjenstanden bl.a. passe for de formål som tilsvarende ting vanligvis brukes til, eller ha tilsvarende egenskaper som prø­ veeksemplar. Det er derfor viktig å spesifisere hva man ønsker å kjøpe hvis produktet skiller seg ut fra standardvare. En vare er også mangelfull hvis den ikke tilfredsstiller sikker­ hetskrav og andre forskrifter for varen som er fastsatt av offentli­ ge myndigheter. Selgerens opplysninger er vesentlige for hvilke egenskaper du kan vente av varen. Varen er mangelfull dersom det på emballa­ sjen, i annonser eller i annen melding er gitt uriktige eller ville­ dende opplysninger om egenskaper eller bruk. Dette innebærer at selgeren blir bundet av sin egen markedsføring. Opplysningene må ha vært gitt til kunden før han gjorde en bindende kjøpsavtale, og de må ha påvirket ham til å foreta kjø­ pet.

VAREKVALITETEN

Kjøperen har krav på det vi kaller en vanlig god handelsvare. Du trenger ikke å finne deg i klart mindreverdige varer. Hva som er vanlig god handelsvare, avgjøres særlig ut fra den prisen du har betalt. En høy pris gjør at du kan stille strengere krav til kvalite­ ten enn ved lav pris.

145

En ny, fabrikklaget vare er mangelfull hvis den avviker fra produ­ sentens tilsvarende produkter. Vi kan også sammenlikne med konkurrerende produkter i samme prisgruppe. Kravet om vanlig god vare innebærer at også billige produkter skal tåle normale bruksbelastninger i løpet av en rimelig og naturlig normal leve­ tid. Kvalitetsforskjell fra merke til merke gir ikke uten videre rett til å klage. F.eks. utmerker noen pianoer seg ved en særlig sterk metallkonstruksjon i rammeverket, mens andre instrumenter har sin styrke i design eller tone. Utover kravet til vanlig god handels­ vare skal gjenstanden være alminnelig funksjonsdyktig i et rime­ lig langt tidsrom. VI KJØPER BRUKT

Som kjøper av brukte gjenstander må du normalt overta gjenstan­ den slik den er. Til gjengjeld plikter selgeren å gi fyldige opplys­ ninger om varen. Hvis selgeren har unnlatt å gi opplysninger om egenskaper ved gjenstanden som han måtte kjenne til. og som kjøperen burde kunne regne med å få, vil det foreligge en mang­ el. Det kan være når selgeren av en bil f.eks. ikke opplyser at den er kollisjonsskadd, eller når båtselgeren unnlater å si at det har vært vesentlige reparasjoner på båten. Forutsetningsvis må en bil være kjørbar og registrerbar. En båt må forutsettes å være sjødyk­ tig. Er det motsatte tilfellet, plikter selger å opplyse om dette. VIRKNINGER AV MANGLER

Hvis gjenstanden er mangelfull (har vesentlige feil), har du som kjøper fem rettigheter overfor selgeren: - Du kan kreve prisavslag. - Du kan kreve at selger retter mangelen. - Du kan heve kjøpet. - Du kan kreve ny vare (omlevering). - Du kan kreve erstatning.

146

Retten til å kreve prisavslag forutsetter at gjenstanden har en mangel som reduserer verdien. Hvis omsetningsverdien ikke er redusert, men bare bruksverdien for kjøperen, er det ikke grunn­ lag for prisavslag. For å kunne heve kjøpet må det være vesentlige mangler ved varen. Det vil si at det er en større forskjell mellom det du får og det du kunne vente. (Dersom det f.eks. bare er noen mindre og ubetydelige skjønnhetsfeil ved en fabrikkny vare, vil det normalt ikke være tilstrekkelig grunn til å heve kjøpet.) Dette gjelder også dersom du skal kunne kreve en ny vare. I tillegg må det her være faktisk mulig å levere en ny vare. Dreier det seg om en bestemt gjenstand, f.eks. en bruktbil, er et krav om omlevering utelukket. Erstatning kan kreves på samme måte som ved forsinkelse.

LEVERING AV NY VARE, OG REPARASJON AV MANGLER

Hvis du har kjøpt en vare med mangler, har du rett til å kreve at selger retter mangelen dersom det ikke medfører vesentlig kost­ nad eller ulempe for ham. Selgeren kan imidlertid velge å omlevere. Det skal skje på selgers regning, uten at du blir påført kost­ nader. Selgeren kan på eget initiativ kreve å få reparere eller levere en ny vare i stedet for å gi deg rett til prisavslag eller heving. Reparasjonen eller levering av ny vare må skje innen rimelig tid. Hva som er rimelig, kan fastsettes av deg innenfor en normal reparasjons- eller leveringstid for bransjen. Du er ikke nødt til å finne deg i flere resultatløse reparasjoner. Etter to-tre reparasjonsforsøk er det rimelig at selgerens rett til utbedring viker til fordel for dine krav til selgeren. De fleste nye, fabrikkproduserte, tekniske artikler selges i dag med en plikt for selgeren, eventuelt produsenten, til å rette opp mangler. Dette er en rett for kjøperen utover de rettigheter som følger av kjøpsloven. Garantien vil da opplyse om hvilke feil sel-

147

geren har forpliktet seg til å reparere, og hvor lenge selgeren har en slik plikt. Garantien innebærer normalt også at du ikke må bevise at varen var mangelfull på kjøpstidspunktet.

KLAGERETT

Ved forsinkelse må du klage til selgeren så fort som mulig. Klage på varen på grunn av mangel må også meldes til selgeren så snart som mulig, men seinest to år etter at du overtok varen. For varer som ved vanlig bruk er ment å skulle vare vesentlig mer enn to år, er klagefristen utvidet til fem år. Dette gjelder for varer som radioer, fjernsynsapparater, byggevarer, vaskemaskiner, møbler osv. Hvis ditt kostbare stereoanlegg hadde en mangel, men først bryter sammen fem år og én måned etter at du kjøpte det, kan du ikke komme med krav til selgeren. Dersom firmaet du kjøpte varen av går konkurs, kan du klage til neste ledd (importør, leverandør etc.) hvis manglene skriver seg fra leverandør til firmaet du har kjøpt varen av.

KJØPERENS PLIKTER OVERFOR SELGEREN

Kjøperen skal betale kjøpesummen til rett tid. Hovedregelen er at kjøpesummen skal betales til selgeren samtidig som han leve­ rer varen, dvs. kontantkjøp. Kjøperen plikter under ingen omstendighet å betale noe som helst før han får varen overlevert. Hvis selgeren godtar det. kan kjøperen betale med betalingskort, sjekk eller annet betalingsmiddel. Hvis det er avtalt at kjøpesummen skal betales helt eller delvis etter at du har fått varen, har vi et kredittkjøp. Hvis kjøperen ikke betaler til rett tid, har han brutt kontrak­ ten, forutsatt at det ikke skyldes at selgeren har levert varen for

148

seint eller med mangler. Reglene om for sein betaling fra kjøpe­ ren er parallelle med reglene om forsinkelse fra selgeren.

-

Selgeren får fire rettigheter mot kjøperen: retten til å kreve betaling, retten til å holde tilbake salgsgjenstanden, retten til å heve kjøpet, retten til å kreve erstatning.

Dersom selgeren krever kjøpesummen, innebærer det at han fastholder avtalen. I tillegg har han krav på forsinkelsesrenter (morarenter) av det beløpet du skylder ham. For tiden er morarenten 12 prosent både for forbrukere og næringsdrivende. Hvis du ikke betaler i rett tid, og selgeren ikke har overlevert gjenstanden til deg, har selgeren rett til å holde gjenstanden tilba­ ke. Selgeren kan også bestemme seg for å heve kjøpet. Det vil si at han ikke krever kjøpesummen og heller ikke vil levere varen. Det kreves at forsinkelsen av betaling har vart en tid. Er varen overlevert kjøperen, kan selgeren ikke heve kjøpet, med mindre han tok salgspant da avtalen ble inngått. Endelig kan selgeren kreve erstatning for det økonomiske tapet kjøperen måtte ha påført ham. Selgeren må sannsynliggjøre at han er blitt påført et økonomisk tap som følge av kjøperens forsinkelse. Selgeren plikter også å gjøre det som er praktisk mulig for å begrense sitt tap.

149

ANGREFRISTLOVEN

Angrefristloven gjelder som hovedregel ved avtaler om forbruker­ kjøp eller forbrukerleie som du har inngått utenfor selgers faste utsalgssted. Loven gjelder både avtaler om kjøp av ting og av tje­ nester. Det spesielle ved angrefristloven er at du har mulighet til å komme ut av impulsive avtaler uten å måtte begrunne overfor selgeren hvorfor du vil gå fra kjøpet. Loven gir deg som utgangs­ punkt en ti dager lang angrefrist. Men blir ikke angrefristskjerna levert, slik angrefristloven krever, er angrefristen tre måneder. Løven gjelder bare ved forbrukerkjøp eller -leie, det vil si nar varen er til personlig bruk for kjøperen, hans husstand eller omgangskrets, og salget/leien har skjedd fra en yrkesselger. Det er viktig å merke seg at loven ikke gjelder ved kjøp i butikk. NÅR GJELDER LOVEN?

Angrefristloven gjelder: - ved dørsalg, det vil si når selgeren oppsøker deg, - når salget skjer utenfor selgerens faste utsalgssted, f.eks. på messe, ved gatesalg, ved hjemmeselskap (home party) o.L,

150

- ved postordresalg, - ved telefonsalg nar det er selgeren selv som ringer deg opp på eget initiativ. - medlemsavtaler i klubber o.l. (f.eks. bok- og plateklubber) når det inngås avtale om løpende utgivelser av ikke fastlagt omfang, dog slik at de enkelte bestillinger som ledd i medlemsavtalen ikke omfattes av loven.

NÅR LOVEN IKKE GJELDER

Loven gjelder ikke ved: - kjøp av matvarer eller drikkevarer eller andre varer til løpende husholdningsbruk, dersom varene leveres av selgere med fast salgsrute, - småkjøp under 300 kroner, inkludert frakt og tilleggskostna­ der, - ved kjøp via telefon når du selv tar initiativ til kjøpet (men ved postordrebestillingen vil selvsagt angrefristloven gjelde), - avtaler om tjenesteytelse når tjenesteyter oppsøker forbruker etter dennes uttrykkelige anmodning, - avtaler om oppførsel eller utleie av fast eiendom, - forsikringsavtaler, - avtaler om verdipapirer. Eksempel'. Hvis du kjøper en bukse på postordre for 295 kro­ ner inkludert frakt og tilleggskostnader, har du ingen angrerett, men hvis du kjøper kosmetikk for 400 kroner i et hjemmeselskap, kan du bruke angrefristloven.

SELGERS PLIKTER

Når du inngår en kjøpsavtale med selger og mottar varen, skal han gi deg et angrefristskjema. Skjemaet skal opplyse deg om ret-

151

tighetene dine, og skal ha en avbestillingsseddel som selgeren må fylle ut med navn og adresse. Salgsgjenstanden og kjøpesummen føres på skjemaet, eller gis på en kvittering sammen med angrefristskjemaet. Også ved kjøp av tjenester skal tjenesteyter gi deg et angrefristskjema. Etter at du har mottatt angrefristskjema bør tjenes­ teyter vente ti dager, da du har mulighet til å angre. Hvis tjenes­ teyter starter arbeidet før tidagersfristen er utløpt, er det på egen risiko, fordi du fortsatt kan angre. Forutsetningen er at tjenestey­ ter har oppsøkt forbrukeren i dennes eller andre forbrukeres hjem eller på forbrukerens arbeidssted, eller avtalen er inngått under utflukt arrangert av tjenesteyter. Hvis tjenesteyter ikke leverer deg angrefristskjema, har han utført arbeidet med risiko for at du angrer selv når arbeidet er gjennomført (se nedenfor om angrefrist).

ANGREFRISTEN

Varer

Angrefristen er som regel ti dager, og regnes fra den dagen du mottar varen og angrefristskjemaet. Hvis varen skal hentes på postkontoret, regnes fristen fra den dagen du mottar varsel om sendingen fra postkontoret. Det vil si fra den dagen du burde være klar over at varen var kommet. Hvis du ikke vil beholde varen, må du gi selgeren beskjed om det. Angremeldingen til selgeren må være postlagt innen utløpet av den tiende dagen. Hvis det er snakk om kostbare varer, bør du sende avbestillingsseddelen rekommandert. På den måten kan du bevise at du har sendt det, og når. Men dette er ingen plikt. Hvis den tiende dagen faller på en helgedag, går fristen ut den første arbeidsdagen etter.

152

Tjenester

Ved kjøp av tjenester har du ti dagers angrefrist etter at du har mottatt angrefristskjemaet. Angrefristen gjelder altså fra det tids­ punkt du har mottatt skjemaet, og ikke fra det tidspunkt arbeidet starter. Hvis tjenesteyter ikke gir deg angrefristskjema, kan du angre selv om tjenesten er påbegynt/utført, dog seinest innen tre måneder etter at avtalen om tjenesten er inngått.

NÅR ANGREFRISTSKJEMAET IKKE FØLGER MED

Hvis du ikke mottar angrefristskjema, eller dette ikke tilfredsstil­ ler lovens krav, har du altså en frist på tre måneder til å angre kjø­ pet og gi melding om det. Hvis du angrer seinere, må du stå ved kjøpet. Selgeren kan sende et riktig angrefristskjema i denne tremånedersperioden. Når du har mottatt skjemaet, har du en ny frist på ti dager til å gå fra kjøpet. Denne fristen må overholdes hvis du vil beholde retten til å angre. Hvis det f.eks. har gått én og en halv måned før du får skjema­ et, må du angre innen ti dager etter at du mottok skjemaet. Du kan ikke vente til det har gått tre måneder fra du mottok varen. Angrefristloven gjelder uansett hva som ellers avtales mellom deg og selgeren. Dørselgere kan f.eks. ikke bruke en “kontrakt” som forkorter angrefristen eller som fratar deg retten til å angre innen ti dager.

NÅR DU LEVERER VAREN TILBAKE

Vil du bruke retten du har til å angre kjøpet, må varen være i vesentlig samme stand og mengde som da du mottok den. F.eks.

153

må sminkeboksen være like hel som da du kjøpte den i hjemmcselskapet, eller dunjakka like rein som da du mottok den. Måten oppgjøret mellom deg og selgeren skal foregå på, er avhengig av hvilken måte du mottok varen på. Hvis du fikk varen tilsendt i posten fordi dette var avtalt, eller fordi det er postordre­ salg, gjelder det spesielle regler.

DIREKTE LEVERING

Dersom du har overtatt varen ved direkte overlevering på salgs­ messe eller i hjemmeselskap, er hovedregelen at du ikke er nødt til å gi fra deg varen før selgeren har betalt tilbake kjøpesummen. Det er heller ikke noe krav om at du skal bringe varen tilbake til selgeren. Det er tilstrekkelig at selgeren får beskjed om at varen står klar til henting hos deg eller et annet sted. Inntil selgeren kommer og henter varen hos deg, må du opp­ bevare den forsvarlig, slik at den ikke blir ødelagt eller skadd. Det er likevel grenser for hvor lenge du må passe på varen. Tre måneder etter at du gav beskjed til selgeren om avbestilling, har du fremdeles retten til å kreve pengene dine tilbake, men du har ikke lenger plikt til å passe pa varen. Henter ikke selger varen etter tre måneder, tilfaller den kjøper vederlagsfritt. Hvis selgeren nekter å gi deg pengene, kan du via Forbruker­ rådet i fy lket bringe kravet ditt inn for Forbrukertvistutvalget. Får du medhold, kan avgjørelsen brukes til å drive inn pengene dine ved hjelp av namsmannen. VARE SOM ER MOTTATT I POSTEN

Har du fatt tilsendt en vare i posten etter at du f.eks. har avtalt dette på en messe, er det du som må returnere varen til selgeren. Du må likevel ikke returnere varen før selgeren har betalt deg kjøpesummen. Selgeren skal sørge for returporto og egnet retur-

154

pakning. Unnlater han det, er hovedregelen at selgeren må hente varen selv. Når du får tilsendt varen i posten etter postordresalg hvor du har bestilt etter katalog, må du returnere varen før selgeren beta­ ler deg kjøpesummen tilbake. Men selgeren må først ha ordnet med returpakning. Kostnadene ved tilbakesendingen ma du selv dekke, med mindre det er feil pa varen, eller den er levert for seint. Kjøpsloven (se kapittel 12) gjelder uansett. Du trenger ikke å innløse sendingen dersom du vil bruke angreretten. Du kan innen angrefristen sende et brev til selgeren der du opplyser at du benytter angreretten, legger ved en sjekk eller postgiro for riktig returporto, samtidig som du ber postkon­ toret returnere varen til selgeren. Har Forbrukerombudet forbudt markedsføring av en vare for­ di selgeren ikke kan dokumentere at varen har egenskaper det reklameres med, kan man gå ut fra at varen er mangelfull. Man kan da heve kjøpet. Praktisk gjør man dette ved å sende et post­ kort til selgeren om at man hever kjøpet, og grunnen til dette. Samtidig informerer man om at varen stilles til selgerens disposi­ sjon på posten. Ta kopi av postkortet til selgeren.

155

INKASSOLOVEN

Inkassoloven gjelder for alle skyldnere. Dersom du sky lder peng­ er i egenskap av forbruker, kan det ikke avtales noe som gir deg dårligere vilkår enn det som følger av inkassoloven. Loven gjelder alle kreditorer - både private og offentlige. Både elverkene og Televerket må f.eks. rette seg etter lovens regler. Enkelte offentlige kreditorer har likevel særregler i egne lover.

GOD INKASSOSKIKK

Kreditor - den du skylder penger - eller inkassoselskapet må opptre i samsvar med god inkassoskikk. De skal ikke utsette deg eller din familie for urimelig press, skade eller ulempe. Her er noen eksempler på dårlig inkassoskikk: - villedende uttalelser om faktiske forhold eller rettsregler, - trussel om å gjøre misligholdet kjent for arbeidsgiver eller andre som det ikke angår, - trussel om anmeldelse til politi eller utlendingsmyndighet, - oppsiktvekkende innkreving, f.eks. konvolutter påstemplet trusler og/eller inkassovarsel, - krenkende personlig oppførsel,

156

- trussel om innberetning til register for dårlige betalere, - å la det gå automatikk i at folk havner i slike registre, - å sende purring/inkassovarsel/betalingsoppfordring med beta­ lingsfrist som utgår i de vanlige ferieukene, - trussel (utilbørlig press) om langtidsovervåkning. Hvis kreditor (fordringshaveren) eller inkassoselskapet har opptrådt i strid med god inkassoskikk, kan de ikke kreve deg for kostnader knyttet til inndrivingen.

INKASSOVARSEL

Du har krav på å få et skriftlig inkassovarsel før det settes i verk inkassotiltak som fører til kostnader for deg. I varslet skal du få en betalingsfrist på minst 14 dager. Det skal også gis opplysning­ er om kravets størrelse, hva kravet gjelder, og at inkasso vil bli iverksatt. Betaler du innen fristen i et inkassovarsel, kan du ikke kreves for kostnader bare fordi det er engasjert et inkassobyrå.

En betaling anses skjedd innen fristen dersom betalingsopp­ draget er innlevert til post eller bank innen fristens utløp. Hvis inkassovarslet er sendt tidligst 14 dager etter forfall med en betalingsfrist, som nevnt, på 14 dager, kan kreditor eller inkas­ soselskapet kreve én tidels rettsgebyr (avrundet opp til nærmeste delelig med ti), for tiden 50 kroner. Vær oppmerksom på at kreditor kan sende deg et inkassovar­ sel uten forutgående purring. Hvis kreditor/inkassobyrået sender deg et inkassovarsel rett etter forfall, kan dette anses å være i strid med god inkassoskikk.

TVILSOMME KRAV

Mener du at du ikke skylder de pengene du blir krevd for, eller at du skylder et mindre beløp, bør du straks si fra til kreditor eller

157

til inkassobyrået/advokaten. Hvis det er rimelig tvil om hvorvidt du skylder beløpet, skal du ikke betale inkassoomkostningene.

BETALINGSOPPFORDRING

Hvis 14-dagersfristen i inkassovarslet er løpt ut og du ikke har betalt, skal inkassobyrået/advokaten sende deg en betalingsoppfordring. Der skal du oppfordres til enten å betale innen en ny 14-dagersfrist, eller til å komme med eventuelle innvendinger du måtte ha mot kravet innen fristen. I betalingsoppfordringen skal du også få opplysninger om: - fordringshaverens navn, - hva kravet gjelder, - kravets samlede størrelse nå (spesifisert), - forsinkelsesrentesats regnet fra hvilken dato, - at rettslig inndriving vil bli iverksatt om det ikke betales. Kreditor - den du skylder penger - kan velge selv å sende en betalingsoppfordring. Hvis han først har sendt deg en purring med minst 14 dagers betalingsfrist, kan han kreve deg en tredje­ del av rettsgebyret (avrundet, delelig med ti), dvs. for tiden 160 kroner, for sending av betalingsoppfordringen. Tilfredsstiller ikke betalingsoppfordringen de nevnte vilkår, taper kreditor eller inkassobyrået retten til å få dekket sine kostnader knyttet til inn­ drivingen. ERSTATNINGSPLIKT

Det er kreditors omkostninger du plikter å betale. Din maksimale erstatningsplikt i denne forbindelse er nå regulert gjennom loven. Utgifter kreditor har til inkassobyrå eller advokat som overstiger den maksimale erstatningsplikt, kan derfor ikke kreves dekket av deg. Det er viktig å være klar over at du ikke har plikt til å dekke kostnadene knyttet til inndrivingen hvis du hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert før inndrivingen av kra­ 158

vet ble satt i gang. Det gjelder selv om kreditors kostnader påløp før du kom i gang med innsigelsen. (Eksempel: kravet er uberetti­ get, eller du har reklamert på en vare.) Det er bare kreditors nødvendige kostnader du er pliktig til å erstatte. Er det klart at et inndrivingsforsøk mot deg ikke vil lyk­ kes, kan kreditor ikke kreve deg for inkassokostnader. Du er hel­ ler ikke ansvarlig for inndrivingskostnadene hvis kreditor eller inkassobyrået/advokaten har opptrådt i strid med god inkasso­ skikk, eller hvis framgangsmåten og innholdet i et inkassovarsel og en betalingsoppfordring til deg ikke er fulgt.

MAKSIMAL ERSTATNINGSPLIKT

Det er regler som bestemmer det maksimale beløpet som kan kreves av deg til dekning av inndrivingskostnader, herunder inkassokostnader. Dette beløpet avhenger av hvor mye du skyl­ der fordringshaveren. Om du har plikt til å betale erstatning helt opp til maksimalsatsene, er avhengig av reglene som er beskrevet ovenfor under “Erstatningsplikt”. Høyere erstatningsplikt enn maksimalsatsene kan aldri avtales i forbrukerforhold. Det er hovedkravets størrelse på forfallstids­ punktet som er avgjørende (se tabell bakerst i dette kapitlet). Maksimalsatsene er delt i to. Det gjelder maksimalsatser for enkle og for tyngre saker. Det er behandlingstidens lengde som avgjør om en sak skal anses lett eller tung. Maksimalsatsene for tyngre saker blir bare anvendt når: - det er sendt purring eller inkassovarsel til skyldneren. Det må her være gitt en betalingsfrist på minst 14 dager, - det etter utløpet av betalingsfristen i purring eller inkassovar­ sel er sendt betalingsoppfordring som tilfredsstiller lovens krav, med betalingsfrist på minst 14 dager, og - skyldneren i tillegg har oversittet betalingsfristen i betalingsoppfordringen med minst 14 dager. Husk at en betaling anses å være skjedd den dag betalingsopp­ draget ble innlevert til post eller bank. 159

FORHØYELSE AV MAKSIMALSATSENE I ENKELTTILFELLE

Maksimalsatsene for enkle og tyngre saker kan forhøyes med én og en halv gang rettsgebyret når det avtales en avdragsordning med mer enn fire avdrag, eller det utstedes tvangskraftig gjelds­ brev. Ta derfor kontakt med kreditor/inkassobyrå for å inngå en avdragsordning så raskt som mulig. Da unngår du økte kostnader. Kreditor kan også kreve at du erstatter eventuelle gebyrer til det offentlige for utførelse av forky nnelser eller tinglysing av utlegg. I helt spesielle tilfelle kan fordringshaveren kreve kostnader utover maksimalsatsene. Dette må det gis en skriftlig redegjørel­ se for.

GEBYRER MV. FOR SENDING AV PURRING, INKASSOVARSEL OG BETALINGSOPPFORDRING

Kreditor kan sende deg et ubegrenset antall gratis purringer. Gebyr for å sende en purring kan kreves når den: - er avsendt minst 14 dager etter kravets forfall, - angir kravets størrelse, - angir hva kravet gjelder, og - gir deg en betalingsfrist på 14 dager. Purregebyret som kan kreves er for tiden 50 kroner. I stedet for å sende en purring kan kreditor sende deg et inkassovarsel. Det kan kreves 50 kroner for sendingen når: - varslet er sendt minst 14 dager etter kravets forfall, - det angir kravets størrelse og hva det gjelder, - det inneholder varsel om at inkasso vil bli iverksatt, - det gir en betalingsfrist på minst 14 dager. For en betalingsoppfordring som tilfredsstiller lovens krav (se ovenfor under “Betalingsoppfordring”), kan det kreves for tiden 160 kroner. 160

Gebyrer for sending av purringer må ikke overstige den maksi­ male erstatningsplikten. Hvis kreditor/inkassobyrå ikke sender deg varsel som tilfreds­ stiller kravene, vil de miste både retten til sendegebyr og erstatning/inkassosalær (se under ‘Erstatningsplikt”).

RETTSLIG INNDRIVING

Et inkassobyrå eller en advokat kan ikke sette i gang rettslige skritt mot deg, som f.eks. å ta ut forliksklage eller stevning, uten at du først har fått en betalingsoppfordring og uttrykkelig beskjed om at rettslige skritt kan bli tatt. Hvis det tas rettslige skritt mot deg, kan du - i tillegg til å måt­ te betale inkassoomkostninger - risikere å måtte betale saksom­ kostninger for behandlingen av saken for retten. Det er gitt mak­ simalsatser for behandling av saken for forliksrådet.

FORSINKELSESRENTE (MORARENTE)

Hvis du ikke betaler det du skylder innen betalingsfristen, kan du også bli avkrevd forsinkelsesrente (morarente) av det du skylder. Forsinkelsesrenten er for tiden 12 prosent.

TILSYNSMYNDIGHET

Kredittilsynet tildeler og inndrar inkassobevillinger, og fører til­ syn med at inkassovirksomheten drives i samsvar med inkassolo­ ven. Inkassovirksomhet kan dessuten drives av advokater. I så fall er det Justisdepartementet som fører tilsyn.

161

MAKSIMALSATSER FOR BETALINGSSAKER

Maksimalsatsene for betalingssaker er basert på rettsgebyret, som for tiden er kr 475,-. (Vær oppmerksom på at rettsgebyret kan bli endret.)

MAKSIMALSATSER FOR ENKLE BETALINGSSAKER

Dersom du har oversittet betalingsfristen i et inkassovarsel, eller du har mottatt betalingsoppfordring og betaler innen 14 dager etter utløpet av betalingsfristen i betalingsoppfordringen, er sat­ sene:

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

237,50 475,00 712,50 950,00 1 425,00 1 900,00 2 375,00 3 562,50 4 750,00 5 937,50

for for for for for for for for for for

krav krav krav krav krav krav krav krav krav krav

t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. over

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

1 000,2 500,5 000,10 000,25 000,50 000,100 000,250 000,500 000,500 000-

162

Antall ganger rettsgebyr 0,5 1,0 1,5 2,0 3,0 4,0 5,0 7,5 10,0 12,5

MAKSIMALSATSER FOR TYNGRE BETALINGSSAKER

Dersom skyldneren har oversittet betalingsfristen i en betalings­ oppfordring med mer enn 14 dager, er de maksimale beløpssatsene for skyldnerens erstatningsplikt følgende: Antall ganger rettsgebyr

kr 475,00 kr 950,00 kr 1 425,00 kr 1 900,00 kr 2 850,00 kr 3 800,00 kr 4 750,00 kr 7125,00 kr 9 500,00 kr 12 625,00

for for for for for for for for for for

krav krav krav krav krav krav krav krav krav krav

t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. t.o.m. over

kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr

1 000 2 5005 00010 000,25 000,50 000100 000250 000,500 000,500000-

163

1,0 2,0 3,0 4,0 6,0 8,0 10,0 15,0 20,0 25,0

POSTORDREHANDEL

HVA ER POSTORDREHANDEL?

Det er postordrehandel når kjøperne bestiller en vare, skriftlig eller via telefon, etter katalog e.l., og deretter får varen tilsendt i posten. Selgeren må være en såkalt yrkesselger, og må tilby vare­ ne gjennom en katalog, annonse eller annen form for markedsfø­ ring. En slik annonse, katalog e.l. skal inneholde selgerens navn, adresse og telefon, slik at kjøperen lett kan komme i kontakt med ham. Man bør ikke benytte seg av tilbud fra selgere som bare oppgir midlertidig adresse eller postboksnummer. Handel over postordre har i de seinere år blitt mer og mer vanlig. Når man bestiller en vare via telefon eller post, og seinere får den på postkontoret, kan man spare mye tid og løping i butik­ ker. På den annen side kan det føles som en ulempe for mange at de ikke får se selve varen, og kanskje prøve den, før den er bestilt. Dette gjør at det bør stilles spesielt strenge krav til bl.a. markedsføring av varer som selges via postordre, selv om det ikke er gitt særskilte regler for postordresalg i Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår.

164

FØR KJØPET

Før du eventuelt bestemmer deg for å bestille varer på postordre, bør du følge disse rådene: - Les annonsen nøye. Den er ofte alt du har å holde deg til ved postordrehandel. - Tenk over om du trenger denne varen, hvordan du skal bruke den, og hvor mye. - Undersøk om tilsvarende varer er å få i butikker, eventuelt i andre postordrefirmaer, og til hvilke priser. - Det er som regel tryggere å kjøpe etter katalog i et større, anerkjent firma enn etter tilfeldige annonser fra småfirmaer som bare oppgir postboksadresse. - Husk at du har alle rettigheter etter kjøpsloven (se kapittel 12), kredittkjøpsloven (se kapittel 11) osv. når du kjøper på postordre. Også angrefristloven gjelder ved postordrehandel. - Blir du ikke enig med selgeren etter klage på varen, kan du ta kontakt med Forbrukerrådet i fylket, som vil vurdere saken, og eventuelt hjelpe deg videre. Saksbehandlingen er gratis. - Vær oppmerksom på at ved bestilling av varer fra andre land, gjelder ikke norsk kjøpslov og angrefristlov, og det kan være ekstra vanskelig å komme i kontakt med selger.

MARKEDSFØRING

Vanligvis har den som kjøper varer på postordre, ikke andre opp­ lysninger om varen enn den beskrivelse markedsføringen gir. Dette er årsaken til at det stilles strenge krav til den måten varen markedsføres på. Beskrivelsen av varen må være klar, korrekt og fullstendig. Selgeren må også kunne dokumentere varens beskrivelse om nødvendig. En slik dokumentasjon må vanligvis bekreftes av en nøytral instans med faglig kompetanse. Det er normalt ikke til­ strekkelig med uttalelser fra “fornøyde kunder”.

165

Det er grunn til å være særlig på vakt mot “vidundermidler”, f.eks. produkter og oppskrifter for slanking eller bedre helse, og tekniske hjelpemidler av ulike slag. Hvis de varer man blir tilbudt avbildes med tilbehør som ikke inngår i prisen, skal dette klart framgå, slik at det ikke kan oppstå tvil om hva man bestiller, og hva man betaler for. Dersom det i markedsføringen forekommer feil, f.eks. trykkfeil, skal kjøperen få opplyst om det. Hvis f.eks. en feil er så vesentlig at den har påvir­ ket kjøpet, skal kjøperen kunne heve kjøpet uten ekstra utgifter. Har Forbrukerombudet forbudt markedsføringen av en vare fordi selger ikke kan dokumentere at varen har de egenskaper det reklameres med, kan dette være en mangel som gir rett til å heve kjøpet.

PRISER OG BETALINGSFORMER

Gjennom markedsføringen skal selgeren gi klarest mulige opplys­ ninger om de priser og betalingsbetingelser som gjelder. Det skal med andre ord være unødvendig for kjøperen å regne ut hva han skal betale for en vare. Ved oppdeling av kjøpesummen skal kontantpris, avdragsvilkår med opplysning om effektiv rente og sam­ let pris, klart framgå. Hvis det er tillegg i prisen, f.eks. for frakt og ekspedisjonsgebyr, skal også dette gå klart og lettfattelig fram. Størrelsen på slike tillegg skal oppgis. Dersom dette ikke er mulig, skal i hvert fall størrelsen antydes. Opplysninger som “frakt kommer i tillegg til de oppgitte priser”, er ikke nok.

LEVERING

Vanligvis forutsettes det at en bestilling effektueres snarest mulig (dersom ikke markedsføringen opplyser noe annet). Hvis dette ikke er mulig, f.eks. på grunn av leveringsvansker, at varen er utsolgt e.l., skal kjøperen opplyses om dette. Kjøperen skal også

166

gjøres oppmerksom på at han har anledning til å avbestille i slike tilfelle. Hvis selgeren ikke kan levere den bestilte varen, kan kjø­ peren bli tilbudt en erstatningsvare. Hvis kjøperen aksepterer det, må også denne varen være i overensstemmelse med beskri­ velsen i katalogen e.l. Dersom erstatningsvaren ikke er beskrevet gjennom markedsføringen, kan den ikke være vesentlig forskjel­ lig fra den bestilte varen - verken når det gjelder pris, utseende, kvalitet eller funksjon. Ved forsendelse må det også opplyses klart hva som er erstatningsvare, og hva som er opprinnelig bestilt vare, og at kjøperen har full returrett dersom forskjellen er vesentlig.

RETUR

Hvis det viser seg at det er feil eller mangler ved en vare man har bestilt, kan den returneres på selgerens bekostning. Det samme gjelder, som nevnt, hvis kjøperen har fått tilsendt en vare som er vesentlig forskjellig fra det som er beskrevet. Når kjøperen får varen, skal han også opplyses om hvordan varen eventuelt skal returneres. Det må opplyses i reklamen at toll og avgifter ikke blir refundert når man bestiller fra utlandet.

REKLAMASJON

Eventuelle klager over feil eller mangler ved den tilsendte varen må framsettes i rimelig tid etter at feilen er oppdaget, og seinest innen to år etter at varen er mottatt (innen fem år dersom varen er ment å skulle vare vesentlig lenger enn i to år). Dersom en vare er solgt med skader eller mangler, skal kjøperen holdes ska­ desløs. Kjøperen kan i så fall kreve prisavslag, at kjøpet blir hevet, at det ytes en erstatning, eller at selgeren leverer en ny vare, avhengig av hvor stor mangelen er. Selgeren kan imidlertid gi tilbud om reparasjon av varen. Det har han rett til hvis repara-

167

sjonen ikke tar for lang tid. (Se mer om dette under kapittel 12 om kjøpsloven.) Selgeren kan ikke gjøre avtaler med kjøperen som innskren­ ker de rettigheter sistnevnte har etter kjøpsloven. Selgeren har heller ikke anledning til å framheve disse rettighetene som særli­ ge fordeler. Dersom en klage ikke fører fram, kan man ta saken opp med Forbrukerrådet i fylket. Her vil man få en vurdering av saken, eller opplysninger om hvordan man skal gå fram dersom klagen bør bringes inn for en annen instans. Behandling av slike klagesa­ ker vil kunne ta en del tid. Saksbehandlingen er gratis. Forbrukerrådet er ingen domstol. Hvis den løsning vi foreslår ikke blir godtatt, kan saken bringes inn for Forbrukertvistutvalget. Dersom en avgjørelse i dette utvalget ikke bringes inn for herreds- eller byretten innen fire uker etter at partene er gjort kjent med resultatet, får avgjørelsen samme virkning som en vanlig dom, og tilgodehavende kan inndrives av det offentlige (namsmyndigheten).

ANGREFRIST

I tillegg til de alminnelige rettigheter kjøperen har ved reklama­ sjon, kommer angreretten ved postordrekjøp. Kjøperen trenger ikke å begrunne hvorfor han ikke vil ha varen. Hvis selgeren har lagt et angrefristskjema ved varen, har kjø­ peren ti dagers angrefrist etter at varen, eller melding om at varen kan hentes, er mottatt. Hvis angrefristskjema ikke er lagt ved, har kjøperen en angrefrist på tre måneder. Regelen om angrefrist gjelder ikke for småkjøp under 300 kro­ ner inkludert frakt og tilleggskostnader. (Se mer om dette i kapit­ tel 13 om angrefristloven.) Ved bruk av retten til å angre kjøpet, må kjøperen selv retur­ nere varen til selger hvis selgeren har ordnet med hensiktsmessig returpakning. Varen kan hentes ut og betales, og seinere returne­ res dersom man ønsker å benytte angrefristen. Varen må returne168

res snarest, selv om selgeren ikke har tilbakebetalt kjøpesum­ men. Ved retur etter angrefristloven er det kjøperen som må dek­ ke utgiftene ved tilbakesendingen. Du trenger ikke å innløse sendingen dersom du vil bruke angreretten. Du kan innen angrefristen sende et brev til selgeren der du opplyser at du benytter angreretten, legger ved en sjekk eller postgiro for riktig returporto, samtidig som du ber postkontoret returnere varen til selgeren. Er det feil eller mangler ved varen, er det selger som skal beta­ le for tilbakesendingen. Vet du om mangler ved varen selv om du ikke har innløst den, kan du meddele selger at varen ikke vil bli innløst, men stilles til selgers disposisjon på posten. Du må påpe­ ke overfor selger at du vet om feil eller mangler ved varen. Selgere kan selvsagt avtale gunstigere ordninger enn de som følger av loven.

169

NÅR GJELDEN BUR FOR STOR

Mange kan bli stilt overfor det problemet at gjelden er blitt så stor at de ikke klarer å betale renter, avdrag og tegninger når de skal. Er du kommet i en slik situasjon, kan du prøve å få avtalt en ordning med din(e) kreditor(er). Legg vekt på at det er dine muligheter som er begrenset, ikke viljen. Det er viktig at du ikke løper fra problemet. Vær klar over at du har rettigheter selv om situasjonen synes vanskelig. I det føl­ gende viser vi hvordan du kan gå fram. Du bør undersøke om det i din kommune fins et kommunalt rådgivningstilbud for folk med betalingsvansker. Her kan du eventuelt få hjelp til å forhandle med dine kreditorer. Det er også viktig å være klar over at du før en soknad om gjeldsordning (se kapittel 17) må ha forsøkt å komme fram til en frivillig ordning med dine kreditorer.

HENVEND DEG TIL KREDITORENE OG BE OM OVERSIKT OVER DET DU SKYLDER

Be om å få tilsendt alle opplysninger om gjelden din: Størrelsen på den opprinnelige gjelden, saldo, dato da avtalen ble inngått,

170

rentesats, nedbetalingsplan, dine innbetalinger til nå, og påløpte renter og omkostninger. Be, hvis det er nødvendig, om at kreditor utsetter all inkasso til du har fått mer oversikt over situasjonen. Hensikten med utsettelse er at hvert ledd koster svært mye. Utgiftene kan legges til gjelden din hvis du ikke melder fra. Fortell at du har stor gjeld, men at du nå prøver å ordne opp med en løsning som omfatter alle kreditorene. Si at du kontakter kreditor igjen så snart du har fått oversikt. Si at det du eventuelt betaler, skal gå til nedkorting av den opprinnelige gjelden. Deretter betaler du ned renter og omkost­ ninger. Rentene som løper vil da bli lavere og lavere. Ulempen med en slik løsning kan være at du mister den skattefordelen som følger av å betale renter. Ofte betaler man først rentene før man betaler ned selve gjelden. Det fører til at mange aldri klarer å betale ned mer enn rentene. På den måten stiger den samlede gjelden i stedet for å synke.

FÅ OVERSIKT OVER ØKONOMIEN DIN

Etter at du har mottatt opplysninger fra kreditorene om din gjeld, må du skaffe deg best mulig oversikt over din økonomiske situa­ sjon: alle dine inntekter og utgifter, og all din gjeld, inkludert kre­ ditorenes navn og adresse, gjeldens størrelse i dag (dvs. med ren­ ter, omkostninger osv.), og hvor langt saken er kommet (forliksrådet, utlegg osv). Disse opplysningene får du ved å hen­ vende deg til kreditorene. Hvis du og den du bor sammen med har felles økonomi, kan det være en fordel å sette opp en samlet oversikt og prøve å få til en ordning for begge to under ett.

171

HVORDAN FINNE UT HVOR MYE DU KAN BETALE

Før opp alle faste utgifter og inntekter pr. måned. De beløpene du ikke nøyaktig kjenner størrelsen på, fører du opp med et overslag. Hvis det blir snakk om en langsiktig avtale om nedbeta­ ling, bør du ikke legge opp budsjettet for stramt. Noen utgifter kan ikke unngås over lengre tid. Setter du opp spesielle utgifter, bør du forklare hvorfor de er nødvendige for deg, f.eks. ekstra transportkostnader hvis du er funksjonshemmet. På inntektssiden fører du opp lønn, trygd, pensjoner, barnebi­ drag, barnetrygd osv. Sosialhjelp skal du ikke ta med i oversikten. Hvis du får slike bidrag, skal de gå til deg og ikke til kreditorene dine. Sett opp de forskjellige postene i oversiktlige kolonner. Forskjellen mellom inntekter og utgifter forteller deg hvor mye du har til overs til å betale ned gjeld med hver måned. Det gir også en oversikt over muligheter for å kutte ut eventuelle utgif­ ter. (Se kapittel 3 hvis du har behov for mer hjelp til å få oversikt over din økonomiske situasjon.)

HVORDAN GÅ FRAM OVERFOR DINE KREDITORER

Når du har fått oversikt over situasjonen, henvender du deg til kreditorene igjen. Lag en redegjørelse som du legger fram over­ for alle kreditorene. Spill med helt åpne kort. Hold ikke opplys­ ninger om din økonomi tilbake. Prinsippet bør være at alle kreditorer behandles likt. Også gjeld med kausjonister og pante­ sikkerhet bør nevnes. Slik gjeld er det imidlertid mye vanskelige­ re å få til endringer på. Kreditor har jo sikret seg nettopp mot dine betalingsvansker. Du kan kontakte kreditor muntlig eller skriftlig. Et alternativ er å skrive alt i et brev som du tar med på møtet, eller sender etter at du har snakket med kreditoren på telefon. 172

Henvis til avtalelovens § 36, som lyder: “En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretnings­ skikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, par­ tenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Reglene i første og annet ledd gjelder tilsvarende når det ville virke urimelig å gjøre gjeldende handelsbruk eller annen kontraktsrettslig sedvane.” Dette er en generell regel som fastslår at begge parter i en avtale har ansvar og risiko for at det er mulig å holde avtalen. For det første betyr dette at regelen kan hjelpe deg hvis utlåneren før du fikk lånet burde skjønt at du ikke ville kunne klare å betale. For det andre betyr det at utlåner må finne seg i at du kan ram­ mes av forhold utenfra som fører til at du ikke kan betale. Typiske eksempler hvor det kan være urimelig å gjøre en avtale fullt ut gjeldende, er ved arbeidsløshet, samlivsbrudd, sykdom, overgang til trygd o.l. Målet med henvendelsen er å komme fram til en ny ordning. Du bør derfor ha tenkt nøye igjennom hvor mye du kan betale pr. måned. Her er det viktig ikke å love for mye, slik at du er sik­ ker på at du vil klare å holde den nye avtalen. Samtidig må du vise kreditor at du har vilje til å betale. Du må altså strekke deg så langt som det er mulig. Kreditorer er ofte mer samarbeidsvillige når de får noe fra skyldneren. Gå derfor ikke ut med urimelige eller urealistiske forslag. Det vil lett kunne bli møtt med avvis­ ning fra kreditor. Du må altså vise at det er manglende betalingsmuligheter som er årsaken til at du ikke betaler avdragene. Du må prøve å gi kre­ ditorene en forståelse for din situasjon ved å belyse den best mulig. Legg derfor ved legeerklæringer, brev fra sosialkontor og andre papirer du mener er relevante.

173

HUSK Å FÅ MED FØLGENDE

I BREV TIL KREDITORENE

I overskriften må du få fram hva saken gjelder. Ditt navn og refe­ ranse til den enkelte gjeldsposten, dvs. gjeldsbrevets nummer, saksnummer eller annet som er nevnt i brev fra kreditor. Begynn med å gi en kort beskrivelse av ditt problem: Du har betalingsproblemer, gjør rede for hvor mye du samlet har i gjeld, og hvor mange kreditorer gjelden er fordelt på. Skriv eventuelt at du forsøker å få en slik oversikt. Forklar eventuelt hvordan situasjonen har endret seg etter at du tok opp lånet, og at du ikke lenger klarer å betale som ventet, f.eks. at du har mistet jobben din. Du bør være klar over at ikke alle kreditorer automatisk har taushetsplikt. Banker, advokater og inkassobyråer har imidlertid taushetsplikt. Fortell kort om din situasjon i dag. Om du bor alene, om du forsørger noen, hva du jobber med, om du lever på trygd, eller om andre spesielle forhold som påvirker dine inntekter eller utgifter. Fortell hvordan du tror dine betalingsmuligheter vil bli i fram­ tiden. Om du vil få fast jobb, ny jobb med høyere lønn, utdanne deg videre, behandling på awenningsklinikk mv. Antyd også, om mulig, når betalingsmulighetene vil bli bedre. Hvis du mener at betalingsmulighetene ikke vil bedres, må du legge vekt på det. Sett opp oversikten over dine månedlige inntekter og utgifter. Vis hvor mye du har igjen til å betale renter og avdrag med. Hvis du ikke har noen eiendeler av verdi som kreditor kan få utlegg i, må du nevne det. Det samme gjelder hvis du har eiende­ ler som allerede er pantsatt for det de er verd. Slike opplysninger kan gi deg sterke kort i forhandlingene med kreditor. Jo mindre du eier, jo mindre vil det lønne seg for kreditor å fastholde kravet sitt. Sett opp forslag til en ordning, og vis gjerne til avtalelovens § 36 (se ovenfor). Prøv å få fram hvorfor du mener at ditt forslag er den beste løsningen. Argumenter med betydningen løsningen

174

har for deg og din familie, at dine sjanser til å komme ovenpå igjen bedres, og at du etter hvert vil kunne få større muligheter til å betale. LØSNINGER DU KAN FORESLÅ

Målet for en endring av vilkårene må være at du kan komme fri fra gjelden innen overskuelig framtid. Vi nevner her noen alterna­ tiver. De kan gjerne kombineres. De første alternativene er minst inngripende, og det skal der­ for mindre til for å få dem akseptert. Resultatet bør som et mini­ mum bli at avdragene er høyere enn rentene, slik at gjelden ikke stiger til tross for at du betaler. - Betalingsutsettelse gir deg et "pusterom” inntil du får jobb, forsørgelsesbyrden opphører osv. Vær oppmerksom på at det vil løpe renter mens du har betalingsutsettelse, og at du øker gjelden. - Lavere avdrag. Hver kreditor kan få et beløp hver måned som tilsvarer størrelsen på hans krav i forhold til all den gjeld du har (forholdsmessig betaling, se nedenfor). - Rentene “fryses”. Det bety r at det ikke skal løpe mer renter. - Renter og omkostninger slettes. Det betyr at bare den opprin­ nelige gjelden blir stående. - Delvis reduksjon av den opprinnelige gjelden. En bestemt prosentandel av gjelden til hver enkelt kreditor slettes. Du avtaler en avdragsordning for nedbetaling av resten. Med en slik løsning får du lavere renter, og en gjeld du har bedre mulighet til å makte å betale ned. - Full slettelse av gjelden. Dette er et krav du kan sette fram hvis du ikke har mulighet til å betale noe i det hele tatt, og hvis sjansene for en endring i framtiden er usannsynlige. Argumenter med at ethvert forsøk på å komme på fote igjen vil være nytteløst med en slik gjeld. Eller at kreditor likevel ikke har noe å vinne på å holde fast ved gjelden.

175

- Forholdsmessig nedbetaling. Hvis du finner ut at du kan beta­ le noe, bør du foreslå en forholdsmessig nedbetaling. Alle kre­ ditorene stilles på den måten likt etter hvor store krav de har. Hver kreditor får da avdrag fra deg etter hvor mye du kan avse i måneden, og hvor store krav de har på deg i forhold til all din gjeld. Finn først ut hvor mye du kan betale i avdrag hver måned. Regn deretter ut hvor mye hver av kreditorene skal få.

BETAL UT NOEN AV KREDITORENE

Hvis du har noe penger, kan det være en fordel å betale ut små gjeldsposter med en gang. Så får du disse ut av verden, og færre kreditorer å forholde deg til. Vi foreslår også at du først prøver å betale ut de kreditorene som har pantesikkerhet i eiendeler, eventuelt bolig, som er nød­ vendige for deg. Dette blir likevel ikke en urettmessig forforde­ ling av kreditorene. Betaler du ned på slik gjeld, vil en større del av dine eiendeler bli fri for pant. Prøv å få en avtale med kreditor om å selge det som ikke er nødvendig for deg.

HVIS KREDITOR IKKE SVARER

Send et purrebrev, og sett en frist for kreditor til å svare, f.eks. tre uker. Du kan gjøre oppmerksom på at bare de som svarer og er villige til å gå med pa en ordning, vil få betaling fra deg. Dette er ikke urimelig, da du viser at du gjør hva du kan for å ordne opp og betale det du skylder.

KAUSJON FOR ANDRES LÅN

Vi har foran sett hvordan du kan forholde deg hvis gjelden din blir for stor. Du kan også bli berørt av andres manglende beta-

176

lingsevne og/eller betalingsvilje hvis du har kausjonert for andres lån. Eller andre kan bli berørt av din manglende betalingsevne og/eller betalingsvilje hvis de har kausjonert for dine lån.

HVA ER KAUSJON?

Mange banker krever at du får tak i en kausjonist som betaler hvis du ikke overholder dine forpliktelser som låntaker. Kausjon er for banken en måte å sikre seg mot tap på utlån. Krav om kau­ sjon kan f.eks. bli aktuelt hvis du ikke kan stille pantesikkerhet. Selvskyldnerkausjon er den vanligste formen for kausjon. Det betyr at kreditor ved mislighold av låneavtalen kan gå direkte på deg og kreve pengene innbetalt. Ved simpel kausjon må kreditor først gå på den som skylder pengene. Hvis kreditor kan godtgjøre at skyldneren ikke kan betale, kan han gå på deg som kausjonist. Tenk deg godt om før du får noen til å kausjonere for deg. Det kan skje at du, uten at du ønsker det, skaper vanskeligheter for andre.

HVIS DU ER SELVSKYLDNERKAUSJONIST

Kreditor kan da velge å kreve pengene direkte av deg, selv om han vet at den som egentlig skylder pengene, faktisk har mulig­ het til å betale. Hvis dere er flere som har kausjonert for samme gjeld, kan han, hvis ikke annet er avtalt, kreve hele beløpet fra én av dere. Forholdet mellom deg og den som egentlig skylder pengene, angår ikke kreditor. Selv om forholdet mellom deg og den som skylder pengene blir vesentlig endret, f.eks. ved skilsmisse eller samlivsbrudd, er du som hovedregel likevel nødt til å betale. xMen hvis hele forutsetningen for at du kausjonerte rykkes bort, kan

177

det være urimelig å kreve deg for pengene. Avtalelovens §§ 33 og 36 kan gi deg rett til å få endret avtalen. Hvis du må betale, har du krav på å få pengene tilbake fra den som egentlig skylder pengene. Det kan ta lang tid å få inn penge­ ne hvis han ikke vil betale. Oftest vil det imidlertid være nytte­ løst, fordi han ikke har noen penger. TENKER DU PÅ Å KAUSJONERE?

Utlåneren har plikt til å fortelle deg hva kausjonen går ut på, slik at du vet hva du underskriver på. Skriv aldri under på noe hvis det er noe du ikke forstår! Vær ikke redd for å spørre hvis det er noe du lurer på. Utlåneren skal også fortelle deg det hvis han vet at den du kausjonerer for, allerede har betalingsvansker. Hvis han ikke gjør det, kan det være at du i henhold til avtalelovens §§33 og 36 ikke er bundet av avtalen. Tenk deg godt om før du kausjonerer! Har du muligheter til å betale om det blir aktuelt? Ønsker du å satse så mye for den du kausjonerer for? Kjenner du ham/henne og hans/hennes økono­ miske situasjon godt nok? Hvis du bestemmer deg for å kausjonere, bør du prøve å få avtalen tidsbegrenset. Det vil si at du etter en bestemt tid ikke lenger har plikt til å betale. Sørg også for at ditt kausjonsansvar reduseres tilsvarende nedbetalingen av det lån skyldneren har. Du bør også begrense ansvaret ditt til å gjelde et bestemt beløp som du vet du kan klare. Som oftest står det i kausjonsbrevet at “kausjonen er på ...kroner pluss renter og omkostninger”. Posten “renter og omkostninger” kan vokse og bli større enn det opprin­ nelige kausjonsbeløpet. Det er derfor viktig at man avtaler et kausjonsbeløp som inkluderer renter og omkostninger. Du bør også kreve at kreditor i kausjonsdokumentet forplikter seg til straks å informere deg hvis den du kausjonerer for, mislig­ holder en betalingstermin og låneforpliktelsen.

178

GJELDSORDNINGSLOVEN

HVORFOR HAR VI FÅTT EN GJELDSORDNINGSLOV?

Gjeldsordningsloven - som trådte i kraft 1. januar 1993 - gir per­ soner med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. Gjeldsordningsloven kan bidra til at de som ikke er i stand til å betale renter og avdrag på lån etter den opp­ rinnelige låneavtalen, oppnår betalingslettelse. F.eks. kan nedset­ telse av renten, tilbakebetaling over lengre tid eller sammenslå­ ing av flere smålån være tilstrekkelig til at du som låntaker blir i stand til å betjene gjelden. Om nødvendig kan du også oppnå en gjeldsordning som innebærer reduksjon eller sletting av gjeld som ikke er tilstrekkelig pantesikret.

HVEM KAN GJELDSORDNINGSLOVEN HJELPE?

Hensikten med gjeldsordningsloven er å hjelpe privatpersoner med betydelige gjeldsproblemer. Problemene må være så alvorli­ ge at du ikke er i stand til å betale renter og avdrag.

179

Betalingsproblemene må være varige. Har du betalingsvansker bare i en avgrenset periode, faller du ikke inn under loven. Det er ikke satt noen nedre grense for størrelse på gjelden. Størrelsen på gjelden ses i sammenheng med dine inntekter, og med dine utgifter for øvrig. Du kan ikke oppta store lån før du søker om åpning av gjelds­ forhandlinger. Det vil bli oppfattet som om du forsøker å utnytte gjeldsordningsloven til egen fordel. Du kan heller ikke overføre dine eiendeler til ektefellen og etterpå søke om gjeldsforhand­ linger for deg selv. Dersom du har gjeldsproblemer, må du først og fremst forsø­ ke å få til en løsning på egen hånd (se nærmere om dette i kapit­ tel 16, Når gjelden blir for stor). Før du kan søke om en gjeldsordning etter loven, må du ha forsøkt å komme fram til en frivillig ordning med dine kreditorer.

SØKNAD OM ÅPNING AV GJELDSFORHANDLINGER

Hvis du ikke er i stand til å få kreditorene med på en løsning, kan du sende søknad om åpning av gjeldsforhandlinger til namsman­ nen på det stedet du bor. Du får søknadsskjema på sosialkontor, kommunalt boligkontor, Forbrukerrådet i fylket eller ved henven­ delse direkte til namsmannen. I søknaden skal du gi fullstendig oversikt over: - hvor mye du har i gjeld. - hvor du har gjeld, - hvilke andre utgifter du har, og - dine inntekter. Det er viktig at du legger fram alle opplysninger som har betydning for din økonomi. Dersom du bevisst holder tilbake opplysninger av betydning, eller feilinformerer namsmannen, kan dette være tilstrekkelig til at søknaden om gjeldsforhandling­ er blir avslått. Namsmannen kontrollerer opplysningene og inn­

180

henter tilleggsopplysninger om nødvendig. Namsmannen avgjør om situasjonen er så alvorlig at gjeldsforhandlinger skal åpnes.

NAMSMANNENS VEILEDNINGSPLIKT

Namsmannen er pålagt å gi deg informasjon om hva en gjeldsord­ ning medfører av plikter og rettigheter. Du vil også kunne få hjelp til å utforme forslag til gjeldsordning. Når gjeldsforhandlinger åpnes, får du tre måneders utsettelse med betaling av gjelden. Renter påløper i denne perioden, men forfaller til betaling seinere.

NYE FORHANDLINGER MED KREDITORENE

I løpet av de tre månedene du har betalingsutsettelse, skal du på nytt forhandle med dem du skylder penger, om hvordan du kan komme ut av gjeldsproblemene. Du må selv komme med et for­ slag til hvordan dette kan løses. Dette kan du få hjelp til av nams­ mannen. Her er det viktig å huske på at du i utgangspunktet skal betale det du skylder. Du kan foreslå lavere rentesats eller lengre nedbetalingstid, slik at dine månedlige utgifter går ned. Hvis ikke det er tilstrekkelig, kan du foreslå at gjelden nedskrives helt eller delvis.

KUNNGJØRING

Straks gjeldsforhandlinger er åpnet, skal namsmannen kunngjøre dette i Norsk lysingsblad. Her oppfordres dem du skylder penger til å melde sine krav innen en viss frist. Det kan også tenkes at namsmannen finner det nødvendig å kunngjøre gjeldsforhand-

181

linger i en lokalavis på hjemstedet ditt, slik at alle som har penger til gode hos deg, blir klar over at gjeldsforhandlinger er åpnet.

BESLAG I EIENDELER - LØNNSTREKK

Ved åpning av gjeldsforhandlinger tar namsmannen beslag i eien­ delene dine, men disse kan ikke tvangsselges i forhandlingsperioden. Bilen, hytta eller andre eiendeler som ikke er helt nødvendi­ ge, må du likevel være forberedt på å selge frivillig for at gjeldsforhandlinger skal komme i stand. Dermed blir du i stand til å betale mer av gjelden, og de som har penger til gode, får mer igjen av det de har krav på. Du må forberede deg på å leve enkelt både under gjeldsfor­ handlings- og gjeldsordningsperioden. Du må bl.a. selge boligen hvis den er større og dyrere enn det du og familien din strengt tatt trenger, og dersom et salg av boligen er den beste måten å sikre at de som har penger til gode, får dekket sine krav. Under gjeldsforhandlingene trekker namsmannen deg i lønn. Beløpet som trekkes skal brukes til å betale mest mulig av de krav du har fått betalingsutsettelse med. Du får beholde et beløp hver måned som skal dekke mat, klær, strøm og annet som er nødvendig. DINE PLIKTER I GJELDSFORHANDLINGSPERIODEN

Får du penger til overs av det beløpet du disponerer hver måned, har du plikt til å sette disse pengene til side. Du kan altså ikke bruke disse pengene til varer eller tjenester som ikke er nødven­ dige for husholdningen. Du kan heller ikke ta opp nye lån i gjeldsforhandlingsperioden uten samtykke fra dem du skylder penger. Og du kan i denne perioden heller ikke selge eller pant­ sette noe av det du eier uten at namsmannen gir sitt samtykke til det.

182

HVA SKJER NÅR EN GJELDSORDNING ER KOMMET I STAND?

Blir du og dem du skylder penger enige om en nedbetalingsordning du kan klare å betjene, kalles dette en frivillig gjeldsord­ ning. Dersom det ikke er mulig å få til en slik avtale med dem du skylder penger, kan du bringe saken inn for namsretten. Namsretten kan stadfeste en ordning som banken din eller andre du skylder penger, er nødt til å følge. Dette er tvungen gjeldsord­ ning. En gjeldsordning er like bindende for deg og dine kreditorer enten den er tvungen eller frivillig.

AVTALE OM EN GJELDSORDNING

I løpet av den tremånedersperioden som har gått, er det kommet i stand en gjeldsordning mellom deg og dem du skylder penger, om hvordan betalingen framover skal skje. Denne avtalen om gjeldsordning skal gjøre rede for: - hvor mye av gjelden din du skal betale tilbake, - hvor lang tilbakebetalingstid du får, - hvor mye renter du skal betale, og - når renter og avdrag skal betales. Selv om du fortsatt kommer til å ha store månedlige utgifter, skal gjeldsordningen sikre at utgiftene ikke blir større enn at du i tillegg har nok til å dekke de nødvendige levekostnader for deg selv og din familie. HVOR LENGE VARER GJELDSORDNINGEN?

Om du har fått i stand en gjeldsordning, skal den normalt gjelde i fem år. Hvis du i løpet av disse årene far dårligere økonomi, f.eks.

183

fordi du blir arbeidsledig, kan du søke namsretten om en endring i gjeldsordningen som tar hensyn til at du har fått forverret din økonomi. Hvis du motsatt i femårsperioden får mer penger til rådighet enn det som var forutsatt, kan kreditorene kreve at du skal betale mer av gjelden fordi du har fått bedret betalingsevnen.

DINE PLIKTER I GJELDSORDNINGSPERIODEN

Det er av avgjørende betydning for din videre økonomi at du overholder forpliktelsene som følger av gjeldsordningen. Dersom du misligholder de betalingsavtaler som følger av gjeldsordning­ en, kan dine kreditorer kreve at gjeldsordningen settes til side. Det vil føre deg tilbake i den økonomiske situasjonen du hadde før gjeldsordningen ble etablert. Det samme kan skje om det skulle vise seg at du i forhandlingsperioden eller tidligere har opptrådt uredelig, for eksempel ved å holde tilbake viktige opp­ lysninger. NÅR GJELDSORDNINGS­ PERIODEN ER OVER

Etter at gjeldsordningsperioden er over. dvs. normalt fem år, kan du ha større inntekter enn gjeldsordningen forutsatte uten at dis­ se pengene skal gå til betaling av gjelden din. Men hvis du i løpet av en femårsperiode etter at gjeldsordningen er avsluttet mottar arv, gevinst eller liknende av betydelig verdi, kan de som tidligere har gitt deg lån eller kreditt, be namsretten om å sette gjeldsord­ ningen til side, slik at hele eller deler av beløpet tilfaller dine kre­ ditorer. Det skal i slike situasjoner tas hensyn til din økonomiske situasjon. Du kan bare oppnå gjeldsordning én gang. Det innebærer at du etter at gjeldsordningen er over, ikke må pådra deg større gjeld enn at du er sikker på å kunne betale tilbake.

184

KLAGEORDNINGER

Forbrukernes rettigheter er sikret gjennom regler hjemlet i lov eller kontrakt. Det er imidlertid viktig å kjenne ordninger som sikrer at forbrukerne gjør bruk av disse rettighetene. Et viktig vir­ kemiddel i denne sammenheng er klage- og tvisteløsningsordningene, som alle er gebyrfrie. Forbrukerrådet behandler forbrukerklager ved sine 19 konto­ rer i fylkene (se liste bakerst i boka). Forbrukerrådets oppgave er å mekle mellom partene i saken, gi råd ut fra gjeldende rett, og på denne måten prøve å komme fram til en minnelig løsning. Forbrukerklager som ikke blir løst ved Forbrukerrådets inngri­ pen, oversendes Forbrukertvistutvalget, eller en aktuell bransje­ vis klagenemnd. Forbrukertvistutvalget er et offentlig organ som har myndig­ het til å avgjøre tvister som gjelder forbrukeres kjøp av løsøre (altså ikke fast eiendom) og av håndverkertjenester. I saker om løsørekjøp kan selgeren være yrkesselger eller privatperson. I saker om håndverkertjenester må tjenesteyteren være yrkeshåndverker. Forbrukertvistutvalgets vedtak er bindende for partene og får samme virkning som en dom, hvis saken ikke innen fire uker bringes videre til de vanlige domstolene. Går saken ikke videre, blir vedtaket retts- og tvangskraftig, slik at det er grunnlag for tvangsfullbyrdelse. 185

Dels for å avlaste Forbrukertvistutvalget, og dels for å sikre tviste­ løsninger på områder som ikke behandles av Forbruker­ tvistutvalget, har Forbrukerrådet gått inn i samarbeid med en del bransjeorganisasjoner om opprettelse av bransjevise reklamasjonsnemnder. RE KL AM AS JONSNE MN D E R

Det er opprettet reklamasjonsnemder som Forbrukerrådet deltar i, på følgende områder: - Banktjenester (kontraktsforholdet med bank, finansieringssel­ skap eller kredittforetak). - Bolighus (kjøp og oppføring av ferdigfabrikkerte (ikke arkitekttegnede) hus). - Eiendomsmekler-tjenester. - Elklager (klager på strømleveranser). - Forsikring (avkorting - redusert utbetaling til forsikrede ved grov uaktsomhet). - Forsikringsskader (uenighet om forståelsen av forsikringsvil­ kår). - Fotografarbeider. - Gravferdstjenester. - Malerarbeider (malerarbeider utført på ting eller fast eien­ dom). - Elektriske husholdningsapparater (kjøp og reparasjoner). - Rens og vask av tøy. - Selskapsreiser. - Skotøy (kjøp og reparasjoner). - Tellerklager (Televerkets belastning av tellerskritt i forhold til faktisk bruk).

Forutsetningen for at en sak skal bringes inn for nemndsbehandling, er at forbrukeren først har tatt saken opp med motpar­ ten uten å finne fram til en akseptabel løsning. Dersom man ikke

186

finner en løsning, kan forbrukeren henvende seg til Forbrukerrådet i fylket. Forbrukerrådet er saksforberedende organ for nemndene på områdene foto, elektriske husholdningsapparater, skotøy, og vask og rens av tøy. Til de andre nemndene (for bank, bolighus, eiendomsmekling, elklager, forsikring, gravferdstjenester, malerarbeider, sel­ skapsreiser, og tellerklager) må klageren selv oversende saken til nemndas sekretariat direkte. Klagen må framsettes skriftlig, og det skal gå fram hvilke grunner klagen bygger på, og resultatet som kreves. Husk å legge ved de dokumentene som har betyd­ ning for saken.

RESULTATET AV KLAGEN

Nemnda tar stilling til klagen innenfor gjeldende rett, og avgir en begrunnet uttalelse. Det vil framgå om uttalelsen er enstemmig. Har noen av nemndas medlemmer vært uenige i standpunktet, skal det framgå hvem det er. Mindretallets standpunkt skal også begrunnes. Nemndas uttalelser er rådgivende for partene.

187

F REKLAM ASJONSNEMNDE R - ADRESSER OG TELEFONER AVKORTINGSNEMNDA Forbrukernes forsikringskontor Bygdøy allé 19, 0262 OSLO Tlf.: 22 43 08 87

BANKKLAGENEMNDA Universitetsg. 8, postboks 6855 St. Olavs plass, 0130 OSLO Tlf.: 22 20 30 14 ELKLAGENEMNDA Norges Energiverkforbund postboks 274, 1327 LYSAKER Tlf. 67 11 91 00 FORSIKRINGSSKADENEMNDA Forbrukernes forsikringskontor Bygdøy allé 19, 0262 OSLO Tlf: 22 43 08 87 KLAGENEMNDA FOR EIENDOMSMEKLER-TJENESTER Inkognitog. 12, 0258 OSLO Tlf. 22 44 79 53

KLAGENEMNDA FOR SKOTØY postboks 344 Skøyen, 0212 OSLO Tlf: 22 56 39 10 KLAGENEMNDA FOR VASK OG KJEMISK RENSING Forbrukerrådet, Strandveien 6, Lysaker, postboks 8104 Dep., 0032 OSLO Tlf: 67 59 96 00

188

REKLAMASJONSNEMNDA FOR FOTOGRAFARBEIDER Odins vei 7, 3200 SANDEFJORD Tlf.: 33 46 73 62 REKLAMASJONSNEMNDA FOR GRAVFERDSTJENESTER Ole Deviks vei 4, 0666 OSLO Tlf. 22 64 39 77/mobil 030 51 938 REKLAMASJONSNEMNDA FOR KJØP OG OPPFØRING AV BOLIGHUS Forskningsv. 3 B, postboks 112 Blindern, 0314 OSLO Tlf.: 22 46 98 80

REKLAMASJONSNEMNDA FOR MALERARBEIDER Gjerdrums vei 36 C, 0486 OSLO Tlf. 22 95 06 50

REKLAMASJONSNEMNDA FOR ELEKTRISKE HUSHOLDNINGSAPPARATER Hoffsveien 10, postboks 285 Skøyen, 0212 OSLO Tlf.: 22 73 08 20 REKLAMASJONSNEMNDA FOR SELSKAPSREISER Rosenkrantz g 22, 0160 OSLO Tlf.: 22 41 74 25 REKLAMASJONSNEMNDA FOR TELLERKLAGER postboks 176, 8551 LØDINGEN Tlf.: 76 93 49 00

189

REGN UT SKATTEN DIN FOR 1995

SMÅ SKATTEENDRINGER FRA 1994 TIL 1995

Skattesystemet ble endret fundamentalt fra 1991 til 1992 som føl­ ge av skattereformen. Det nye skattesystemet har i all hovedsak vært uendret siden innføringen i 1992. Skattesatsene er opprett­ holdt uendret, og det er foretatt justeringer i beløpsgrenser for enkelte skattesatser og i fradrag. Dette innebærer at dersom du har samme inntekt og fradrag i 1995 som i 1994, vil du få liten endring i skatten du skal betale. Tabell 19.1 viser skattesatser og beløpsgrenser mv. for 1994 og 1995. Tallene for 1995 er basert på regjeringens forslag i nasjo­ nalbudsjettet for 1995. Vær oppmerksom pa at satsene kan være endret i forbindelse med Stortingets behandling og endelige ved­ tak.

190

Tabell 19.1 Skattesatser og beløpsgrenser mv. for 1994 og 1995 1994

1995

7,8 pst. 3,0 pst.

7,8 pst. 3,0 pst.

9,5 pst.

9,5 pst.

kr 208 000 kr 252 000

kr 212000 kr 257000

13,7 pst.

13,7 pst.

kr 234500 kr 263 000

kr 239000 kr 268 000

Skatter på personinntekt a. Trygdeavgift Lønnsinntekt Pensjonsinntekt

b. Toppskatt til staten Sats, 1. trinn Nedre grense: 1. trinn, klasse 1 1. trinn, klasse 2 Sats.2. trinn Nedre grense: 2. trinn, klasse 1 2. trinn, klasse 2

c.

Skatt på alminnelig inntekt

28.0 pst.

28,0 pst.

d.

Maksimale marginale skattesatser (til orientering) På nettoinntekt/alminnelig inntekt På bruttolønn/personinntekt Samlet marginalskatt på lønn

28,0 pst. 21.5 pst. 49.5 pst.

28,0 pst. 21.5 pst. 49.5 pst.

Standardfradrag mv. e.

f.

Klassefradrag Klasse 1 Klasse 2

kr kr

22 600 45200

kr kr

22 600 45200

Minstefradrag Sats Øvre grense Nedre grense

kr kr

20,0 pst. 28100 3400

kr kr

20,0 pst. 28 700 3 500

kr

17640

kr

17 640

g- Særfradrag for alder h. Avtrappingssats, skattereduksjonsregelen

55,0 pst.

55,0 pst.

Skattefrie nettoinntekter, pensjonister Enslige Ektepar

kr kr

j-

Formuesskatt, kommune Fribeløp Sats

kr 120 000 1,0 pst.

kr 120000 1,0 pst.

k.

Formuesskatt, stat

0,0 0,1 0,3 0,5

0,0 0.1 0,3 0,5

i.

Beløpsgrense, kr Klasse 1 0-120000 120 000-235 000 235 000-530000 530000-

Klasse 2 0-150 000 150 000-260 000 260 000-570 000 570 000-

Kilde: Nasjonalbudsjettet 1995

191

61600 96100

pst. pst. pst. pst.

kr kr

62 800 98 000

pst. pst. pst. pst.

HVORDAN DU REGNER UT SKATTEN

Vi skal nedenfor vise hvordan du regner ut skatten din for 1995. Inntektsskattesystemet er basert på to inntektsgrunnlag som skat­ ten skal beregnes av: alminnelig inntekt og personinntekt. Den alminnelige inntekten omfatter alle typer skattepliktige inntekter fra arbeid (lønn), næringsvirksomhet og kapital (f.eks. renter). Det gis fradrag ved beregning av denne inntekten, bl.a. for gjeldsrenter. Dette skattegrunnlaget tilsvarer nettoinntekten i det tidligere skattesystemet. Personinntekten er en del av den alminnelige inntekten, og består i hovedsak av lønn og pensjoner. Personinntekten er en bruttoinntekt i den forstand at det ikke gis adgang til fradrag når denne inntekten beregnes. Dette skattegrunnlaget tilsvarer i hovedsak bruttoinntekten i det tidligere skattesystemet, og er grunnlag for opparbeidelse av pensjonsrettigheter.

Skattesystemet er bygd opp av tre deler: a. Trygdeavgiften, som for lønnstakere og pensjonister er hen­ holdsvis 7,8 og 3,0 pst. i 1995, regnes ut fra personinntekten (dvs. bruttoinntekten). b. Toppskatten til staten regnes også ut fra personinntekten, men bare for personinntekt utover et visst nivå. Toppskatten er dessuten delt i to trinn, slik at du i skatteklasse 1 betaler toppskatt lik 9,5 pst. av personinntekt over 212 000 kroner, og 13,7 pst. av personinntekt over 239000 kroner. I skatte­ klasse 2 betaler du 9,5 pst. av personinntekt over 257 000 kro­ ner, og 13,7 pst. av personinntekt over 268 000 kroner. c. Skatt på alminnelig inntekt er for lønnstakere 28 pst., og regnes ut fra alminnelig inntekt, dvs. personinntekt fratrukket minstefradrag, klassefradrag, gjeldsrentefradrag og andre fra­ drag. Minstefradrag er 20 pst. av alminnelig inntekt, minimum 3 500 kroner, maksimum 28700 kroner. For å regne ut skatten din for 1995, må du anslå hva di- års­ inntekt vil bli i 1995, og hvilke fradrag du vil få. Hvis du ikke har

192

hatt store endringer i inntekt og fradrag i den seinere tid, kan kopi av din siste selvangivelse være til hjelp. Husk å justere fra­ drag for renteutgifter hvis renten på dine lån er endret. Skatt for pensjonister regnes ut som for yrkesaktive, men sat­ sen for trygdeavgiften er lavere. I tillegg er det et eget særfradrag for alder som skal trekkes fra inntekten før skatt på alminnelig inntekt beregnes. Endelig er det en egen begrensningsregel (skattereduksjonsregelen) som gjelder for pensjonister. Regelen inne­ bærer at pensjonister ikke skal betale mer enn 55 prosent av al­ minnelig inntekt før særfradrag for alder, tillagt fem prosent av formue over 120000 kroner. Vi skal nedenfor i eksempel 3 vise hvordan denne regelen fungerer. Det beregnes formuesskatt både til staten og kommunen. Til kommunen betales én prosent av nettoformuen fratrukket fribe­ løpet på 120000 kroner. Til staten beregnes formuesskatt etter forskjellige satser til de enkelte inntektsintervaller (se tabell 19.1). Personer i skatteklasse 1 med særfradrag skal betale formu­ esskatt til staten etter satser/fribeløp i skatteklasse 2. Vi vil illustrere utregningen med noen eksempler (se neste sider). Ved hjelp av skjemaet i tabell 19-2 kan du selv regne ut skatten din for 1995 ved å sette inn dine egne tall.

HVA BLIR SKATTETREKKET DITT?

Når du har regnet ut skatten din for hele året, kan du finne det månedlige skattetrekket. Du må ta hensyn til at det ikke blir truk­ ket skatt av feriepengene, og at det er halvt skattetrekk i desem­ ber. Skatten for hele året må derfor deles med 10,5 for å finne ut hva du skal betale i skatt pr. måned. Deler du så årsinntekten på 12, finner du månedlig inntekt, og skatteprosenten blir da det det månedlige skattebeløpet utgjør i prosent av månedsinntek­ ten. månedlig skattebeløp x 100 Trekkprosenten = ---------------månedlig inntekt

193

Eksempel 1: Enslig uten barn med gjennomsnittlig inntekt og gjeld Forutsetninger: Enslig uten barn (skatteklasse 1) med brutto årsinn­ tekt på kr 175 000, og gjeldsrenter på kr 30 000.

a. Trygdeavgift kr 175 000 x 0,078 = kr 13 650

b. Toppskatt Personinntekten ligger under laveste grense for toppskatt.

c. Skatt på alminnelig inntekt Vi regner først ut beregningsgrunnlaget Personinntekt - minstefradrag kr - klassefradrag kr - gjeldsrenter kr

kr 175 000 28 700 22 600 30 000

=

kr

81 300

kr

93 700

Skatt på alminnelig inntekt blir da: kr 93 700 x 0,28= kr 26 236

d. Samlet skatt Vi summerer for å finne samlet skatt: Trygdeavgift + Skatt på alminnelig inntekt

kr kr

13 650 26236

=

kr

39 886

Eksempel 2: Ektepar med to inntekter og to barn, høy gjeld Forutsetninger: Ektepar med to barn, brutto årsinntekt på 250 000 kroner (inntekt A) og 150 000 kroner (inntekt B), og 150 000 kroner i fradrag utover standardfradragene.

a. Trygdeavgift Inntekt A Inntekt B

kr 250 000 x 0,078 = kr kr 150 000 x 0,078 = kr

19 500 11700

kr

31200

Sum trygdeavgift

194

b. Toppskatt Inntekt A 1. trinn:

kr 239 000 -kr 212 000 kr 27 000 x 0,095

____

= kr 2 565

kr 250 000 -kr 239 000

2. trinn:

kr 11 000 x 0,137 Sum toppskatt

= kr 1507 kr 4 072

c. Skatt på alminnelig inntekt Utregning av alminnelig inntekt for A: Personinntekt - minstefradrag - klassefradrag - andre fradrag

kr 250 000 kr kr kr

28 700 22 600 90 000

kr 141300 kr 108 700

Skatt på alminnelig inntekt blir da: kr 108 700 x 0,28 = kr 30 436 Utregning av alminnelig inntekt for B: Personinntekt - minstefradrag - klassefradrag - andre fradrag

kr 150000 kr kr kr

28 700 22 600 60000

kr 111 300 kr

Skatt på alminnelig inntekt blir da: kr 38 700 x 0,28 = kr 10 836 Sum skatt på alminnelig inntekt for A og B: kr 30 436 + kr 10 836 = kr 41 272

d. Samlet skatt Trygdeavgift + Toppskatt + Skatt på alminnelig inntekt

195

kr kr kr

31 200 4 072 41 272

kr

76 544

38 700

Eksempel 3- Enslig alderspensjonist Forutsetninger: Enslig alderspensjonist (70 år) med bruttopensjon på kr 95 000, bruttoformue på kr 180 000, gjeld på kr 30 000 oq gjelds­ renter på kr 3000.

a. Trygdeavgift kr 95 000x0,03 = kr 2 850

b. Toppskatt Personinntekten ligger under laveste grense for toppskatt.

c. Skatt på alminnelig inntekt Vi regner først ut beregningsgrunnlaget: Pensjon kr + Renteinntekter kr + Inntekt av bolig kr Samlet inntekt

Minstefradrag av pensjon kr 95 000x0,20 Renteutgifter

kr kr

95 000 5 000 2 500 kr 102 500

19 000 3 000

kr

22 000

Alminnelig inntekt før særfradrag

kr

80 500

- Særfradrag for alder

kr

17 640

Alminnelig inntekt etter særfradrag

kr

62 860

- Klassefradrag

kr

22 600

kr

40 260

Skatt på alminnelig inntekt blir da: kr 40 260 x 0,28 = kr 11 272

d. Formuesskatt Vi regner først ut beregningsgrunnlaget: Bankinnskudd kr 80 000 Bolig kr 100000

Samlet formue - Gjeld

kr 180000 kr 30 000

Nettoformue

kr 150000

196

Formuesskatt til kommunen: Nettoformue - fribeløp =

kr 150000 kr 120000 kr

30 000 kr

300

—

kr

0

Sum formuesskatt

kr

300

kr 30 000x0,01 =

Formuesskatt til staten: Nettoformue - fribeløp

kr 150 000 kr 150000

e. Samlet skatt Trygdeavgift + Skatt på alminnelig inntekt + Formuesskatt =

kr kr kr

2 850 11 272 300

kr

14 422

f. Skattebegrensning Vi kan nå undersøke om dette skattebeløpet berøres av skattereduksjonsregelen for pensjonister.

Grunnlaget for skattebegrensning: Alminnelig inntekt før særfradrag + 5 prosent av nettoformuen (kr 150 000 fratrukket fribeløpet kr 120 000)

kr 80 500 kr

1500

=

kr 82 000

- Skattefritt beløp

kr 61 600

=

kr 20 400

Skattebegrensningsregelen går ut på at det ikke skal betales mer skatt enn tilsvarende 55 prosent av dette beløpet: kr 20 400 x 0.55 = kr 11 220

Samlet skatt i dette eksemplet på kr 14 422 blir dermed redusert med kr 3 202 til kr 11 220.

197

Tabell 19.2 Skjema for beregning av skatten din for 1995 BeregningsSkatte/- Skatt/avgift grunnlag x avgiftssats = å betale

a. Trygdeavgift til folketrygden Lønnsinntekt mv. Pensjoner

=

x 7,8 pst.

=

x 3,0 pst.

-

b. Toppskatt til staten 1. trinn: Lønnsinntekt mv., pensjoner mellom kr 212 000 og 239 000 (kl. 1) og mellom kr 257 000 og 268000 (kl. 2) =_______

2. trinn: Lønnsinntekt mv., pensjoner fra kr 239 000 (kl. 1) og fra kr 268 000 (kl. 2) =

c.

___

x 9,5 pst.

x 13,7 pst.

=

x 28 pst.

=

x 15 pst.

=

x 20 pst.

=

Skatt på alminnelig inntekt Lønnsinntekt mv., pensjoner = - minstefradrag (20 pst.)

-

- klassefradrag

=

- gjeldsrentefradrag

=

- andre fradrag

=

d. Fradrag for AMS (maks. kr 5000 (kl. 1) og kr 10000 (kl.2))

e. Fradrag for BSU for ungdom under 34 år (maks. kr 10000)

f. Forsørgerfradrag i skatt kr 1 820 pr. barn under 16 år kr 2 540 for barn 16-18 år

Sum skatt å betale

198

=_______

Forbrukerrådet I FYLKENE

ØSTFOLD Kirkeg. 63, postboks 317, 1701 Sarpsborg Tlf. 69 15 70 77. Faks 69 15 50 98

OSLO OG AKERSHUS Dronningens g 34, postboks 375 Sentrum. 0102 Oslo Tlf. 22 42 33 50. Faks 22 42 39 61 HEDMARK Utstillingsplassen, Vangsv. 121, 2300 Hamar Tlf. 62 52 50 76. Faks 62 52 96 86

OPPLAND Storg. 8, 2800 Gjøvik Tlf. 61 17 31 55. Faks 61 17 02 01

BUSKERUD Hauges g 3/7, 3019 Drammen Tlf. 32 83 44 05. Faks 32 83 89 05 VESTFOLD Baglerg. 1, postboks 578, 3101 Tønsberg Tlf 33 31 56 18. Faks 33 31 63 12

TELEMARK Statens hus, 3708 Skien Tlf. 35 58 61 30. Faks 35 52 69 30

199

AUST-AGDER Torvg. 1, 4800 Arendal Tlf. 37 02 37 19. Faks 37 02 12 94 VEST-AGDER Tinghuset, Rådhusg. 34, 4605 Kristiansand Tlf. 38 07 60 00. Faks 38 07 60 11

ROGALAND Klubbg. 1,4012 Stavanger Tlf. 51 89 55 40. Faks 51 89 55 30 HORDALAND Østre Murallmenning 7, 5013 Bergen Tlf. 55 23 79 80. Faks 55 23 79 85 SOGN OG FJORDANE Langebruvegen 15, postboks 43, 6801 Førde Tlf. 57 82 20 39. Faks 57 82 15 71

MØRE OG ROMSDAL Torget 1, postboks 455, 6401 Molde Tlf. 71 25 76 77. Faks 71 25 70 10 SØR-TRØNDELAG Kongens g 30, 7012 Trondheim Tlf. 73 50 18 00. Faks 73 52 04 70 NORD-TRØNDELAG Statens hus, Strandv. 38. 7700 Steinkjer Tlf. 74 16 80 00. Faks 74 16 31 39

NORDLAND Moloveien 10, 8002 Bodø Tlf. 75 53 16 60. Faks 75 52 30 95 TROMS Stortorget 4, postboks 1092. 9001 Tromsø Tlf. 77 68 66 01. Faks 77 61 05 71

AVD. HARSTAD Rikard Kaarbøs g 2, postboks 164, 9401 Harstad Tlf. 77 06 30 14. Faks 77 06 30 17 FINNMARK postboks 1305, 9501 Alta Tlf. 78 43 44 11. Faks 78 43 48 25

200