Tre verdener : 1945-1965 [14] 8203105998, 8203106013, 8203166199, 8203166040, 8252520162, 8252520189 [PDF]

Zitiervorschau

ASCHEHOUGS VERDENSHISTORIE Bind 14

Tre verdener 1945-1965

Av Bo Huldt Redaktører Knut Helle, Jarle Simensen, SvenTågil, KåreTønnesson

FORLAGT AV H. ASCHEHOUG &CO. (W NYGAARD) OSLO

Tekstredaksjon: Leif Steffen Danielsen, Bjarte Kaldhol, Nils Petter Thuesen

Billedredaksjon: Gil Dahlstrdm, Peter Modie Layout: Finn Nyebølle

2. opplag - 20. tusen

© H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1982 Trykk: Brepols n.v., 1993 ISBN 82-03-10599-8 (bd. 14, ib.) ISBN 82-03-10601-3 (kpl., ib.) ISBN 82-03-16619-9 (bd. 14, skinn) ISBN 82-03-16604-0 (kpl., skinn) ISBN 82-525-2016-2 (bd. 14, Den norske Bokklubben) ISBN 82-525-2018-9 (kpl., Den norske Bokklubben)

Innhold

Tre verdener Brytningsår i en nær fortid Optimismens tiår ................................... 13 Tre verdener ........................................... 14

Atombomben forandrer verden Fermi, Szilard og Roosevelt ............... 16 Bomben som skulle gjøre slutt på krigen 17 Aldri mer krig? ..................................... 17 Strategi i atomalderen ......................... 21 Kapprustning og nedrustningsforsøk i 1940-årene ....................................... 21 Atomvåpnene spres ............................... 23 Interkontinentale raketter og gjensidig avskrekking ..................................... 25 Fra ,,massiv gjengjeldelse” til ,,flek­ sibel respons”................................... 26 Fra USA-dominans til supermaktbalanse 26 Soner, prøvestans - og siden?.............. 27

Den kalde krigen Innledning Hva er den kalde krigen? ................... Imperier og supermakter ..................... Det amerikanske verdensbildet ........... Ideologier og maktpolitikk .................

28 29 30 32

Fra verdenskrigen til,, den begrensede krig” 1945-50 Teheran-konferansen og det polske spørsmålet ....................................... 34 Jalta-konferansen - håp om en løsning 35

Potsdam ................................................ 36 Sovjetiseringen av Øst-Europa ............ 38 Fortsatt dialog ....................................... 39 Vendepunktet ......................................... 39 Truman-doktrinen - en støtte til de frie folk .................................................. 39 Marshall-planen - mot sult og fattigdom 40 Europeerne tar opp utfordringen ........ 41 ,,Containment” - oppdemmingspolitikken ....................................... 42 Praha-kuppet og Brussel-pakten .......... 43 Sjakkspill om Berlin ............................. 43 Berlinbroen - og dens følger ............... 44 Frontlinjene fryses ................................. 45

Korea - , ,Morgenstillhetens land” Krigen bryter ut ..................................... 47 Krigens første periode: juni-september 1950 ...................... 48 FN-styrkene - og Kina - rykker inn i Nord-Korea......................................... 50 Stillingskrig og våpenstillstandsforhandlinger ................................. 52 Krigens betydning ................................. 52

Fra Korea til Cuba Militariseringen av NATO og den ameri­ kanske muren ................................. 55 Fra Moskvas horisont ........................... 56 Sovjetunionen søker fredelig sam­ eksistens ......................................... 56 Å vinne den tredje verden ................... 57 Genéve i 1954 ....................................... 58 Ånden fra Genéve ................................. 59 Demonstrasjon i Bandung: konturene av den tredje verden .... 59

1956 - den store dramatikks år ........... 61 Suez-krisen ............................................. 62 Midt-Østen etter Suez ......................... 63 Sputnik og kappløpet om rommet .... 63 Fra Sputnik til Berlin ........................... 66 Khrusjtsjov besøker Camp David - og Beijing ................................................ 66 U-2 og det sprengte toppmøtet i 1960 67 Kongo-krisen - et sovjetisk håp som brast ................................................. 68 Møtet i Wien 1961 - og Berlin-muren 69

Cuba-krisen Castro i konflikt med USA ................. Grisebukta og sovjetiske våpen .......... Den strategiske balansen ..................... Amerikansk overlegenhet ................... Oppdagelsen av rakettene: Kennedy beslutter blokade ............. Kennedy taler til amerikanerne - og skriver til Khrusjtsjov ....................... Ultimatum - og en utvei for Khrusjtsjov Ved kanten av stupet: 24.-28. oktober Khrusjtsjov gir opp spillet ................... Etterspill og refleksjoner ..................... Den kalde krigen etter Cuba-krisen ... Cuba etter krisen ................................... ,,Krigen som aldri tok slutt” ...............

Storbritannia - imperiet rakner Den lange retretten ............................... 96 Økonomisk tilbakegang ....................... 97 Labour ved makten 1945-51 ............... 98 Maktskiftet i 1951 ................................. 99 Macmillan søker nye veier ..................... 101 Imperiet ved slutten av den annen verdenskrig ....................................... 103 Avkoloniseringen innledes ..................... 103 Fra tilbaketrekning til hel avvikling ... 105 Storbritannia - en ny rolle? ................... 105

,, Britannias døtre” 71 72 72 73

73

74 75 75 76 77 77 78 79

Den første verden - Vesten De forente stater Reformpolitikk i motvind: liberale mot konservative .............. 82 Det urolige arbeidsmarkedet og valget i 1946 ..................................................... 83 Presidentvalget i 1948 og ,,The Fair Deal” ................................................... 83 Frykten kommer ................................... 84 Fra Alger Hiss til Joseph McCarthy .. 84 Presidentvalget og McCarthys fall .... 85 Eisenhower-æraen - de gylne årene ... 85 Rasespørsmålet tilspisser seg ............... 86 USA i 1960: Velstand - og kriser ........ 87 Kennedy-administrasjonen: en ny stil .. 90 Camelot og ,,Den nye grensen” .......... 90 Økonomisk oppsving, men dragkamp med kongressen ............................. 91 ,,I have a dream” ................................. 92 Døden i Dallas ....................................... 92 Lyndon B. Johnson og de store reformene ....................................... 94 Ungdomsopprør og ,,Black Power” ... 94 Vietnam - USA og verden ................. 95

Føderalt dilemma og utenrikspolitisk av­ hengighet ...........................................107 Australia fra Labour til Menzies ......... 108 Konservatisme og velstand ................... 108 New Zealand: ,,Kunsten å stå oppreist” 109 Irland - den delte øya ........................... 110 I Storbritannias skygge ........................... 110 Nord-Irland: Fra vold til vold ............... 111

Det forente Europa Fra Europa-hæren til Fellesmarkedet 114 EFTA - det andre Europa ................... 115 Fra EFTA til EEC - og de Gaulles rolle 116 Europa - et svar på mange spørsmål .. 117

Frankrikes revansj Mellom de Gaulle og kommunistene .. 118 Sosiale reformer og inngrep i nærings­ livet .................................................. 119 Gjenerobringen av den franske økonomi 120 Koloniene og Den franske union ......... 121 Slutt på ,,den skitne krigen” ................. 122 Algerie - og den fjerde republikks fall 122 De Gaulle kommer tilbake: Den femte republikk ........................... 123 De Gaulles Algerie-politikk ................. 125 De Gaulles utenrikspolitikk ................... 126 Fra valutareform til maiopprør ............. 128 Slutten på de Gaulles æra ..................... 129

Det tyske under Nye planer for Tysklands fremtid ......... 130 Alternativene: Adenauer eller Schumacher ..................................... 131 Fra Pleven-plan til NATO-medlemskap 132 Nye vinder: Slutten på Adenauer-æraen 133 Det tyske under .......................................134 ,,Sosial markedsøkonomi” ..................... 135

Overgang til en ny politikk ................... 136 Et land ,,uten drømmer”? ..................... 137

Italia under kristeligdemokratene De Gasperi tar ledelsen ......................... 138 Fremgang og nye problemer ................. 139 Åpning mot venstre ............................... 140 Kristeligdemokratene og reformene ... 140 Politisk tomgang .................................... 143

Européiske småstater - integrasjon eller nøytralitet? Belgia etter 1945 ................................... 144 Vallonernes eller flamlendernes land? 145 Storm over Kongo 1960 ....................... 146 Store tap - og koloniproblemer for Nederland .........................................147 Fra Willem Drees til provos ................. 148

Norden etter den annen verdenskrig Paasikivi-linjen ........................................ 151 Den nordiske modellen - ,,velferds­ staten” .............................................. 152 Danmark: økonomisk balansekunst .. . 153 Partier og regjeringer 1945-53 ........... 153 Sosialdemokratisk styre og ,,trekantregjering” ........................................ 154 Norge: Gjenreisning og investeringer 154 Basepolitikken ........................................ 155 Fra Gerhardsen til Gerhardsen ............. 155 Sverige: Sosialdemokratisk ,,innhøsting” 156 Rød-grønn koalisjon, ATP og ny „høstetid” .................................................... 157 Den væpnede nøytraliteten ................... 158 Europas rike mann .................................158 Finland i Sovjetunionens skygge ........... 159 ,,Nattefrost”, ,,notekrise” og ,,avspenning” ...................................... 159 Partier, regjeringer og økonomiske problemer ........................................ 160 Island - igjen ut av sagatiden ............... 161

Middelhavslandene - stillstand i vest, stormbyger i øst Portugal - Salazars nye stat ................... 162 Det oversjøiske Portugal ....................... 162 Tilbake på slagmarken - Francos Spania 164 Gresk tragedie ........................................ 165 Borgerkrigen tar til .................................166 Papagos og Karamanlis ......................... 167 Mot en ny krise ...................................... 169

Tyrkia - arven etter Kemal Atatiirk .. 169 Menderes - og kuppet i 1960 ............. 171 Politisk radikalisering .............................171 Kypros - kjærlighetsgudinnens øy .... 172

Japan - samurai i Vestens klær Okkupasjonen 1945-51 ......................... 175 Yoshida og fredsavtalen ....................... 176 Det selvstendige Japan ......................... 176 Utenrikspolitiske problemer og krisen i 1960 .................................................... 177 Den økonomiske utviklingen ............... 178 Kultursjokk: Forandring og kontinuitet 179

Den annen verden Sovjetmakten Beleiringssamfunnet .............................. 183 Sovjetunionen og Vest-Europa ............. 183 Fra Leningrad-gruppen til den 19. partikongress ...................................... 184 Legekomplottet og Stalins død ............. 185 Arvingene ................................................ 186 Tredje runde: Khrusjtsjovs seier ......... 186 Forspill til avstaliniseringen og den 20. partikongressen ............... 187 To skritt fram og ett tilbake ................. 187 Khrusjtsjov og jordbruket ..................... 189 Sentralisering og/eller desentralisering 190 Khrusjtsjovs fall ...................................... 191 Flere veier til sosialismen ....................... 193 Den store tretten mellom Kina og Sovjet 194 Det endelige bruddet mellom Moskva og Beijing .................................................. 195

Øst-Europa - Satellitter eller nasjonalstater? Satellittstater og nasjonalisme ............... 197 Walter Ulbrichts DDR ........................... 198 Polsk korsfestelse .................................. 199 Ungarn under Råkosi ............................ 201 Opprøret i 1956 ..................................... 203 Kådårs linje ............................................ 203 Tsjekkoslovakia - en industrimakts tilbakegang .......................................... 204 Rumensk nasjonalisme .......................... 205 Bulgaria - den mest trofaste av de trofaste ............................................ 206 Jugoslavia: partisanenes seier og bruddet med Stalin ........................................ 206 Sosialisme med Titos ansikt ................... 207 Ute i den vide verden - og tilbake til Beograd ................................................ 208

Kina - en verden mellom verdnene ,,Den siste borgerkrigen” ..................... 210 ,,Folket er havet, vi er fiskene” ........... 212 Avgjørelsen faller .................................. 212 Maos Kina befester sin stilling ............. 213 Fra jordreformen til den første femårs­ plan ...................................................214 ,,La hundre blomster blomstre” ........... 216 Utenrikspolitikk: Tibet og Korea . . . 216 Fra Genéve til Bandung ......................... 217 ,,Østavinden rår over vestavinden” - og ,,Det store spranget” ......................... 218 Folkekommunene blir opprettet 1958 218 Kulturrevolusjonen - en maktkamp? .. 220 Den ,,endelige” revolusjon ................ 221 Retrett fra Formosastredet - og konflikt i Himalaya .......................................... 221 Hva var Kinas hensikt? ......................... 222 Den nye stormakten ............................... 223

Den tredje verden Den annen verdenskrig, FN og avkolonio seringen .............................................. 225 Å ,,ta” og å ,,få” sin selvstendighet .. 226 Mot en ny verdensorden? .................... 226

Midt-Øs ten og Nord-Afrika Fra mandatsystemet til Palestinas deling 227 Staten Israel ............................................ 229 Den arabiske revolusjon: Nasser ......... 229 Suez-krisen i 1956 ................................. 230 Etter Suez: Bagdad, Damaskus - eller Kairo? .............................................. 231 Jordan og Libanon - utsatte naboer .. 232 Den arabiske halvøy i forvandling .... 233 Maghreb: Marokko og Tunisia ............. 234 Det ulykkelige Algerie ........................... 235 Slutt på krigen - det frie Algerie ......... 236 Iran - fra Mossadeq til det moderne perserriket ......................................... 236

Sør-Asia - tre ganger India Det indiske keiserdømmets oppløsning: Bakgrunnen ..................................... 238 To stater .................................................. 239 Nehrus India ............................................ 241

Pakistan - en idé, men ingen nasjon .. 241 ,,Keiserdømmets” periferi Afghanistan, Burma og Ceylon .... 242 Fransk Indokina ...................................... 243 Fra Genéve til Tonkin-bukta ................. 245 Laos og Kampuchea ...............................245 Thailand - fri balansekunst ................... 246 Nederlandsk India blir Indonesia ......... 246 Malaysia - Singapore - Filippinene ... 248

Afrika sør for Sahara - ^forandring­ ens vind” Ghana viser vei ...................................... 251 ,,Forandringens vind” 1960 ................. 252 Kaos i Kongo .......................................... 253 Øst-Afrika: Haile Selassie, Mau-Mau og Ujamaa ................................................ 253 Den sentralafrikanske føderasjonen ... 255 Panafrikanismen .................................... 255 Sør-Afrika - boernes hevn ..................... 256 Sør-Afrika og verdenssamfunnet ......... 257

Latin-Amerika venter på revolusjonen ,,Så langt fra Gud - så nær USA” .... 258 Mexico - den institusjonaliserte revolusjonen ..................................... 260 Venezuela og Bolivia - olje og tinn ... 260 Andes-landene: Colombia, Ecuador, Peru og Chile ................................... 261 Argentina - og peronismen ................... 263 Brasil - arven fra Getulio Vargas ......... 264 ,,Revolusjonen” i 1964 ......................... 265 Uruguay - en velferdsstats problemer 265

Den nye hellenismen? Vestliggjøring - amerikanisering - ,,brød i dag” .................................................... 267 Kunnskapseksplosjonen ......................... 269 Syn på samfunnet .................................. 270 Syn på mennesket .................................. 271 De ytterste ting ...................................... 271 ,,Ung må verden ennu være ...” ......... 272

Utvalgt litteratur Register

Tre verdener

De to tiårene som fulgte etter den annen verdenskrig, hører politisk og økonomisk til verdenshistoriens mest spennende og avgjørende perioder. Ut av krigens fortvilelse, ruiner og kaos steg en ny generasjon fylt av fremtidstro, optimisme og tanken om stadig fremgang. I løpet av disse åre­ ne, fra 1945 til 1965, ble grunnlaget lagt - på godt og vondt - til den tid vi nå lever i. Vår materielle standard, ja, hele vår tilværelse, er i høy grad bestemt av beslutninger og hand­ linger fra denne perioden. Og de feil som dengang ble gjort, må vi i dag betale for. I denne tiden ble mønste­ ret lagt for dagens verdenssituasjon. Forutsetningene for fremgang var høyst ulike i de forskjellige deler av verden i 1945. Ideene om hvordan gjenreisning, utvikling og samfunns­ organisering skulle skje, stod ofte i skarp motsetning til hverandre, og ressursene var ujevnt fordelt mellom de enkelte land. Noen egentlig fred ble aldri sluttet. Motsetningene i ideologi og verdisystemer mellom en vestlig, USA-dominert kapitalistisk verden og en østlig, Sovjet-dominert sosialistisk verden, frøs fast i den kal­

de krigen. Selv om dette også fikk betydning for den fattige tredje ver­ den, var frigjøringen av kolonilandene ikke til å stoppe. Hvor viktig det enn er å skjelne mellom disse tre verdener, med ulike utviklingsmodeller og samfunnssyn, må vi ikke glemme at ikke alle passer like godt inn i slike systemer. Kina, for eksempel, kan betraktes som en verden for seg, landet hører hjemme både i den andre og den tredje ver­ den. I denne fremstillingen av verdens­ historien fra 1945 til 1965 trer både enheten og mangfoldet fram. På den ene side ble verden mindre gjennom utviklingen av handel, kommunika­ sjoner og en felles verdenskultur, of­ test på den første verdens betingelser. På den annen side trådte stadig flere nasjoner fram og hevdet retten til sin egen kultur. Og samtidig gav vel­ ferdssamfunnet stadig flere menne­ sker nye muligheter for et menne­ skeverdig liv med utdanning, helse­ omsorg og sosial trygghet. Alt dette må vi ta med i betraktningen om vi skal få et riktig bilde av denne tiden vår nære fortid.

Brytningsår i en nær fortid Årene fra 1945 til 1965 ligger oss ennå nær i tid. Mange av oss har vel bestemte opplevelser og fore­ stillinger som knytter seg til det som hendte i disse tiårene. Den historiker som forsøker å betrakte den­ ne nære fortiden med den samme kjølige distanse som vi ser på assyrerne eller babylonerne med, risi­ kerer naturlig nok å komme i konflikt med disse opplevelsene og forestillingene. Dette bindet søker å presentere et helhetsbilde av utviklingen i denne perioden. Bildet representerer et Også kunsten mottok inn­ trykk fra den nye verden mennesket stod overfor etter 1945. Surrealisten Salvador Dalis ,,De tre sfinksene fra Bikini” ble malt i 1947. For antik­ kens folk var sfinksen et symbol på døden. Ved Bikini-atollen gjennom­ førte USA atomvåpen­ prøver i 1946.

..landskap sett gjennom et temperament” - forfatte­ rens eget - og gjør ikke krav på å være endelig og fullstendig. Andre bilder er også mulige. Leseren har et ord med i laget, og om historikeren kan provosere sine lesere til å skape sitt eget bilde av fortiden, så har begge parter vunnet noe viktig. Historien er en fortløpende skapelsesprosess. Aret 1945 fremstår for oss i dag som et skille i menneskehetens historie. Nå vil nok mennesker i enhver tidsepoke oppleve seg selv som verdenshis-

1950 ca 2 517 millioner

1965 ca 3 355 millioner

11 Brytningsår i en nær fortid

1 år 1900 var befolkningen 1,6 milliarder. Det hadde tatt menneskeslekten noen millioner år å nå dette tallet. A fordoble tallet krevde bare 70 år. 11960 var jordens befolk­ ning på like under 3 milliarder. Hvordan disse milliardene fordelte seg over kloden i 1950 og 1965, fremgår av illustra­ sjonen. (etter Ahman-SchalinSoderstrom)

toriens sentrum dit alle veier fører. Men også for atomkrig og muligheten for en total ødeleggelse, senere generasjoner kommer nok likevel 1945 til å ikke bare av enkelte byer og land, men av hele fremstå som et historisk år. Trolig kommer man til å menneskeheten. Dette er en helt ny situasjon, men se tilbake på 1900-tallet som en overgangsperiode av den kan minne oss om Svartedauden på 1300-tallet, samme slag som årene omkring 1500, da middelalde­ da man spurte seg om pesten ville etterlate seg noen ren gikk over i det vi med vårt vesterlandske per­ levende. Tiårene etter 1945 er imidlertid ikke bare år i spektiv kaller den nyere tid. Sett fra en slik synsvin­ ,, skyggen av atombomben". Det er i virkeligheten kel blir vårt århundre slutten på en tidsalder som vi også kan kalle ,.den atlantiske perioden". Den be­ gynte med de geografiske oppdagelsesreisene og in­ nebar at Europa erobret verden. Med de to ver­ denskrigene ble imidlertid europeernes maktstilling brutt. Avkoloniseringen etter 1945 og det man har kalt den politiske ..krympingen" av Europa medfør­ te en av de største historiske forandringer som noe levende menneske har vært vitne til. To nye hoved­ aktører på verdensarenaen trådte fram i 1945: super­ maktene USA og Sovjetunionen. Etter hvert vokste det også fram nye maktsentrer i den avkoloniserte tredje verden. For europeerne førte ikke den politis­ ke nedgangen til noen materiell katastrofe. Etter­ krigstiden har opplevd en velstandsøkning uten historiske paralleller. Men, så vidt vi nå kan se, er Europas enestående stilling i forhold til resten av verden for alltid tapt. Europas ,,fall". de nye supermaktene og avkolo­ niseringen er i seg selv revolusjonerende hendelser og gir oss grunn til å tale om en ny tidsalder. I tillegg kommer en helt ny faktor: atombomben. At ..men­ nesket er en ulv mot mennesket" (homo homini lupus) visste allerede romerne, men Plautus' ordspråk fikk en helt ny dimensjon for de amerikans­ ke atomfysikerne i Alamogordo-ørkenen i grålys­ ningen den 16. juli 1945. ..Na er jeg blitt døden, verdens tilintetgjører." var de ordene - fra det gammelindiske eposet Bhagavadgita - som først falt en av tilskuerne inn. Siden 1945 har menneskene levd under truselen av

Jordens befolkningsutvik­ ling siden midten av 1700tallet.

12

Det voksende antall in­ ternasjonale eller mel­ lomstatlige organisasjo­ ner avspeiler utviklingen i retning av stadig mer innviklede forhold mel­ lom landene. Ved begyn­ nelsen av 1960-tallet lå tallet på over 200. Antall internasjonale organi­ sasjoner der medlemme­ ne ikke var stater, men individer, grupper av individer eller institusjoner i forskjellige land, var omtrent ti ganger så stort.

Verdenssamfunnets borgere Da De forente nasjoners pakt ble undertegnet i 1945, hadde organisasjonen 51 medlemmer. På dette tidspunkt fantes ca. 20 anerkjente stater som av forskjellige grunner ikke var medlemmer av FN (tidligere motstandere i verdenskrigen, nøytrale stater o.a.). I perio­ den 1945-65 kom det til over 50 nye statsdan­ nelser. Før den annen verdenskrig hadde storparten av de suverene statene som deltok i verdenspolitikken vært européiske land stormakter og småstater. Avkoloniseringen etter 1945 forvandlet sammensetningen av det internasjonale statssystemet fullstendig. I 1945 fantes det fire stater på det afrikanske kontinent - tjue år senere var tallet 38. I 1945 utgjorde de afro-asiatiske landene en femtedel av FNs medlemsland - i 1965 hadde gruppen flertall i FNs generalforsamling, og sammen med de latinamerikanske land ut­ gjorde disse fattige landene over to tredjede­ ler av verdens suverene stater (84 av 119 land).

år med store kontraster: På den ene siden har man den fundamentale usikkerheten som bomben forår­ saker - på den andre siden den tryggheten som ut­ viklingen av velferdsstaten har skapt i de industriali­ serte land. På den ene siden den voksende rikdom­ men. fremfor alt i de vestlige industriland - på den andre siden nøden og fattigdommen i de såkalte ut­ viklingsland. På den ene siden det sterkt intensiverte internasjonale samarbeidet og de internasjonale organisasjonene (FN, EEC m.fl.) - på den andre siden den sterke ideologiske og politiske polariseringen mellom øst og vest i den kalde krigen. På den ene siden maktkonsentrasjonen omkring de to su­ permaktene - på den andre siden det sterkt økende antall stater som er blitt følgen av avkoloniseringen. På den ene siden det ,,opprør mot Vesten” som frigjøringen av koloniene medførte - på den andre siden Vestens reelle triumf, som består i at Vestens ideer, teknikk og i høy grad også kapital, fortsatt ,,styrer” utviklingen selv i den ikke-vestlige verden. Disse kontrastene gjør det berettiget å tale om en brytningstid. Den dominerende internasjonale makt i perioden 1945-65 er USA. og det er fristende å kalle disse årene for ..de amerikanske tiår”, nettopp på grunn av amerikanernes økonomiske, militære og kulturel­ le hegemoni. I det følgende vil også begrepet ,,det amerikanske imperium” bli brukt. Dette skjer imid­ lertid med visse forbehold. Ved slutten av den annen verdenskrig mente mange at de små staters tid nå var forbi - fremtiden tilhørte de store landene og først og fremst de nye supermaktene USA og Sovjetunionen. Den ..bipolare” inndelingen av verden i østlige og vestlige land ble en bekreftelse på dette og kom i en viss monn til å skjule et fenomen som fullstendig skulle forandre det verdenshistoriske kartet. Det var den nye nasjo­ nalismen. som i den avkoloniserte tredje verden fremtrådte som en overideologi både over ,,kapita­ lisme” og ..sosialisme”.

Optimismens tiår Årene 1945 til 1965 ble den kalde krigens og atom­ bombens år, men det var også to tiår med økono­ misk vekst. På verdenskrigens ruiner ble det nå i den industrialiserte verden bygd en velstand man aldri tidligere hadde oppnådd. Også i u-landene begynte en ny utvikling. Det var en periode preget av en betydelig større optimisme enn vi trolig dengang var klar over. Optimismen bygde på flere forhold. Det fantes på den ene side en amerikansk oppfatning som gikk ut på at morgendagen alltid ville bli bedre enn dagen i dag og at (meget forenklet) dollar og ,,knowhow” kunne klare alle vanskeligheter. På den annen side fantes det en kommunistisk tillit til den ideologi som lover et sosialistisk paradis like rundt historiens nes­ te hjørne. På vårt eget kontinent var det en tro på et

13 Brytningsår i en nær fortid

nytt, demokratisk samfunn - og en begeistring over å bygge et nytt, forent Europa. Og i de avkoloniserte landene førte selvstendigheten til voksende forvent­ ninger; man følte at med den politiske friheten måtte også løsningen på alle underutviklingens problemer komme. Av denne optimismen er det ikke mye igjen i dag. Dette gjelder både i den vestlige verden, i øststatene og i utviklingslandene. Ved midten av 1960-årene begynte igjen vanskelighetene å melde seg. Den ubrutte økonomiske veksten i industrilandene begyn­ te å bli svakere, og en stigende inflasjon gjorde seg gjeldende. Utviklingen i den tredje verden tok en stadig mer krigersk og konfliktfylt vending. FN verdenssamfunnets forum - var etter Kongo-krisen

Verdenshandelen Etterkrigsårene førte med seg et enormt oppsving i den internasjo­ nale handelen. Mellom 1953 og 1973 økte volumet av den interna­ sjonale handelen fra 78 milliarder dollar til 567 milliarder - og dette var en fortløpende prosess der bare tallene for 1958 viste en nega­ tiv utvikling. Fram til 1968 skjedde det en femdobling av volumet. Denne veksten var imidlertid ujevnt fordelt på forskjellige typer av varer. Mens råvarehandelens verdi ble femdoblet 1953-73, hadde handelen med industrivarer en mer enn tidobbelt vekst i den sam­ me perioden. Denne utviklingen var til en del ulempe for råvare­ produsentene - og dermed særlig ufordelaktig for utviklingslan­ dene, den tredje verden. Den første verdens dominans avspeiles også i de totale eksport­ andelene. Verdens eksport 1960 (i prosent) til Eksport fra Øststatene Vestlige industriland (Andre (Første verden) verden)

Første 3 46 verden Andre 8 2 verden Tredje 1 15 verden (etter Kenwood & Lougheed)

_____ ।______________ Utviklings­ land (Tredje Totalt verden)

17

66

1

11

5

21

Verdens eksport 1937, 1950 og 1960 fordelt på varekategorier (i prosent): NæringsAndre Totalt Industrimidler råvarer råvarer varer

40 1937 23 34 23 1950 29 18 1960 (etter Kenwood & Lougheed)

63 57 47

37 43 53

14____________ Brytningsår i en nær fortid

blitt svekket og truet av konkurs, og det amerikans­ ke engasjement i Vietnam ble fra og med 1965 stadig mer omfattende. Tendenser til politisk uro og ustabi­ litet ble merkbare selv i de fremgangsrike vestlige industriland. De tjue årene fra 1945 til 1965 har vært gjenopp­ byggingens, vekstens, det internasjonale samar­ beids, optimismens og fremskrittshåpets år - til tross for atombomben og den kalde krigen. Nå kan vi se tilbake på det som ble oppnådd i løpet av disse tiårene og kanskje også minnes - med en viss for-

som dominerer verdensutviklingen. Først etter 1965 begynner man å merke tendenser til en virkelig maktforskyvning fra den første verden til Sovjet­ unionens og den tredje verdens fordel. Man har sagt at den amerikanske isolasjonismen og den russiske revolusjons kaos etter den første verdenskrig delvis maskerte den svekkelse av Euro­ pa som allerede var en kjensgjerning. På samme måte kan det hevdes at den første verdens velstand og det vellykte samarbeidet mellom USA og VestEuropa i de første tiårene etter den annen verdens-

undring når vi samtidig husker Korea, Cuba og and­ re kriser - den tyske forfatteren Ernst Jiingers ord fra 1939: ,,Alle kjenner det ville tungsinnet som gri­ per oss ved minnet om lykkeligere tider.”

krig skjulte den mer langsiktige forskyvningen av tyngdepunktet vekk fra Europa og det nordatlantis­ ke området. Den andre verden er de sosialistiske lands inter­ nasjonale, helt dominert av Sovjetunionen. Utvik­ lingen her er delvis lik den som fant sted i den første verden (industrialisering og modernisering). Men den har fått et annet preg på grunn av et lavere utviklingsnivå og forskjellige politiske (og ideologis­ ke) betingelser. Kina kan også regnes med til den sosialistiske leiren. Men i betraktning av Kinas enor­ me folketall, dets særegne historie og rivaliseringen med Sovjetunionen, blir Kina her behandlet som en egen verden - ..mellom verdnene”. Den tredje verden er de tidligere koloniers og ut­ viklingslandenes verden. Stundom forbeholder man denne betegnelsen for de nøytrale (,.alliansefrie”) u-landene i den kalde krigen. Her er hovedvekten lagt på motsetningen ,,nord” - ,,sør” - dvs. rike kontra fattige land. Vi ser da bort fra det faktum at atskillige land i ,,den tredje verden” har hatt og fremdeles har forsvarsavtaler m.m. med øst eller vest. Økonomiske og sosiale forhold - og et langsik­ tig politisk perspektiv - har fått veie tyngre enn grupperingene i den kalde krigen.

Den første verden er de vestlige (eller ,,kapitalis­ tiske") industrilandenes verden. Den andre verden er den sosialistiske inter­ nasjonale - fullstendig dominert av Sovjet­ unionen. Til den tredje verden regnes ikke bare de afroasiatiske og de ..nøytrale" (alliansefrie) statene i den kalde krigen, men alle utviklingsland, også de latinamerikan­ ske. Mellom de tre verdnene er Kina — den folke­ rikeste av alle statene plassert.

Tre verdener Dette bindet er bygd opp omkring forestillingen om tre verdener. Siden 1945 har det foregått en internasjonaliseringsprosess - en utvikling mot én verden ved hjelp av kommunikasjonene, den internasjonale handelen, en global struktur og det praktiske samar­ beidet blant annet innen FN-systemets rammer. Men samtidig har vi fått en splittelse i atskilte ,ver­ dener” med forskjellige materielle vilkår, økonomis­ ke og sosiale systemer, ideologiske (og religiøse) forestillinger. Den første verden er de vestlige industrilandenes verden med USA som den ledende supermakt. Det er den verden vi selv tilhører: demokratiets, vel­ ferdsstatens og forbrukersamfunnets verden. I den­ ne fremstillingen har vi lagt spesiell vekt på den første verdens historie. Dette er gjort blant annet fordi det i denne perioden fortsatt er industrilandene

15 Brytningsår i en nær fortid

Massekommunikasjon og én verden 1 1945 var verdenshavene behersket av ame­ rikanernes og britenes flåter. Da krigen var slutt, gav disse armadaene plass for sivil skipsfart. Med oppsvinget i verdenshandelen kom denne til å anta dimensjoner som man aldri før hadde tenkt seg. Skipsfarten ble samtidig et symbol på den første verdens rik­ dom og ledende stilling. Etter krigen kom også den kommersielle flytrafikken i gang for alvor etter mellom­ krigstidens famlende forsøk. Propellfly (DC-3/DC-6) begynte i 1950-årene å bli er­ stattet av jetfly - først det britiske De Havilland Comet (1952), senere det franske Caravelle (1955) og deretter de amerikanske Boeing- og Douglas-maskinene som domi­ nerte fullstendig i 1960-årene. Det nordiske flyselskapet SAS begynte å operere allerede i 1946, og en lang rekke nasjonale flyselskaper kom etter hvert til å transportere en rast­ løs og voksende strøm av reisende verden rundt. Flyet opphevet avstanden - og gav mennesket et herredømme over selve tiden som det aldri før hadde hatt.

Oljetransporten fra Midt­ østen til havnene i den første verden kom etter hvert til å bli et viktig innslag i den internasjo­ nale skipsfarten. I stadig større tankskip fikk de vestlige industrilandene tilført den energien som gjorde deres industri­ produksjon - og deres velstand- mulig. Den internasjonale luft­ farten, som i mellom­ krigsårene fremdeles hadde hatt noe eksotisk og eventyrlig over seg, ble hverdagens virkelig­ het i etterkrigstiden. An­ tallet av fly og passasje­ rer økte langt raskere enn flyplassenes kapasitet. Her er et bilde fra kødannelsen på La Guardia-flyplassen utenfor New York i 1960-årene.

Atombomben forandrer verden Klokken 0815 den 6. august 1945 falt atombomben over Hiroshima. Den 9. august ble en ny bombe detonert over Nagasaki. Til sammen omkom øyeblikkelig omkring 150 000 mennes­ ker i de to byene. Ettervirkningene av bombene krever ytterligere ofre den dag i dag. Hiroshima og Nagasaki ble jevnet med jorda; bare enkelte betong­ konstruksjoner ble stående. To bom­ ber hadde utrettet like mye som flere tusen fly tidligere. I bind 13 så vi hvordan en kombinasjon av teoretiske studier og laboratorieforsøk i flere land førte til oppdagelser som gjorde dette dødbringende våpenet mulig. Et viktig trinn i denne utviklingen var Sir James Chadwicks oppdagelse (1932) av nøytronet, den partikkelen som slår atomkjernen i stykker og forvandler masse til energi. Viktig var det også at Hitler fordrev en rekke av Mellom-Europas beste hjerner til Storbritannia og USA. Men størst betyd­ ning fikk Hitler ved at alle trodde han forstod den militære rekkevidde av de oppdagelser som var gjort i løpet av 1930-årene. Frykten for denne mulighet tvang resten av verden inn i et kappløp for å ,,kom­ me først”. Trollmannen som i 1934 først klarte å forvandle uran ved å bombardere det med nøytroner, var den italienske fysikeren Enrico Fermi. Andre, som tys­ kerne Otto Hahn og Fritz Strassmann, gjentok hans eksperiment og forstod at spaltingen av atomkjernen måtte føre til frigjøring av fantastiske mengder ener­ gi. Det springende punkt var imidlertid at denne prosessen kunne forlenges til en kjedereaksjon. Når

atomkjernen ble knust, ville det frigjøres nye nøytro­ ner som bombarderte nye atomkjerner osv.

Fermi, Szilard og Roosevelt To av de forskerne som forstod at dette var mulig, var Fermi og ungareren Leo Szilard, som på den tiden befant seg i USA. Szilard tok først initiativet til å holde resultatene hemmelige. Men etter at den franske fysikeren Frédéric Joliot-Curie hadde offentliggjort resultater som viste det samme, ble dette umulig. Skremt av Hitlers fremrykning i Europa og rykter om tyske atomforskningsprosjekter prøvde Fermi og Szilard sammen med en del kolleger å vekke de amerikanske myndigheters interesse. I august 1939 ble det skrevet et brev til president Roosevelt, un­ dertegnet av Albert Einstein. Den 12. oktober tok så Roosevelt det første skritt ved å sette ned en komite som skulle studere ,,uranproblemet” (,,for at ikke tyskerne skal sprenge oss i lufta”). Først i 1941 ble den amerikanske satsingen hel­ hjertet. Britene hadde da fått videre informasjoner om tyskernes planer (blant annet fremstilling av tungtvann i det okkuperte Norge) og var nå selv i gang med egen forskning. Den 6. desember 1941 dagen før angrepet på Pearl Harbor - ble den avgjør­ ende beslutningen fattet: USA skulle skaffe seg den første uranbomben. I 1942-43 gikk Storbritannia, Canada og USA sammen om det såkalte Manhattanprosjektet under vitenskapelig ledelse av amerikane­ ren Robert Oppenheimer. Det ligger en skjebnens ironi i det faktum at på dette tidspunktet (1942) hadde tyskerne allerede mistet troen på at de kunne klare å fremstille en bombe ,,for denne krigen”. Etterpå sa Einstein med en bitterhet som mange delte: ,,Hvis jeg bare hadde visst at tyskerne ikke ville klare det, hadde jeg aldri løftet en finger.” Men andre var også på vei mot

samme mål. 1 1943 begynte russerne for alvor å komme i gang; de var i 1939 allerede kommet lenger i sin grunnforskning enn amerikanerne. I 1944. da det begynte å bli sannsynlig at man virkelig kom til å nå målet, reiste spørsmålet seg om man ikke burde dele kunnskapen med den allierte Sovjetunionen. Forslaget kom blant annet fra den danske fysikeren Niels Bohr, som også var flyktning og en av dem som hadde lagt det teoretiske grunnla­ get. Det ble besluttet ikke å informere Moskva, og Stalin fikk først i 1945 ved Potsdam-konferansen informasjon om bomben. 1 realiteten visste han nok allerede mye gjennom spioner, særlig den tyskfødte atomfysikeren Klaus Fuchs, som deltok i prosjektar­ beidet i Los Alamos i New Mexico-ørkenen. Flere av vitenskapsmennene som hadde vært så ivrige etter å komme før Hitler, var minst like opptatt av å unngå et internasjonalt våpenkappløp etter at Hitler var beseiret. Leo Szilard forsøkte å nå president Roosevelt med advarsler mot kapprustning med Sovjetunionen, men kom aldri i kontakt med ham. Roosevelt døde den 12. april 1945. Den nye presi­ denten, Harry S. Truman, måtte settes inn i prosjek­ tet. Tyskland var nå slått. Men Japan fortsatte kri­ gen, og i juni 1945 ble det i USA tatt en prinsippbe­ slutning om å lage to atombomber. Dette ble bekref­ tet den 25. juli, og da gikk de endelige ordrer ut til den strategiske bombekommandoen om at den en eller annen gang etter den 3. august skulle foreta bombeangrep mot angitte alternative mål - to ja­ panske byer.

Bomben som skulle gjøre slutt på krigen Den 16. juli ble den første atomprøven gjennomført i New Mexico-ørkenen. Prøven overtraff alle forvent­ ninger. Resultatet ble meddelt Truman, som befant seg i Potsdam sammen med Churchill og Stalin. Mø­ tet i Potsdam ble den siste av de store krigskonferansene. Motsetningene mellom de allierte var nå åpen­ bare, og på bakgrunn av denne uenigheten har det også vært spekulert over om atombomben mer var rettet mot Sovjetunionen enn mot Japan. USA kun­ ne øve internasjonal utpressing - eller ,,atomdiplomati”. Det vi nå vet om diskusjonene mellom amerikans­ ke beslutningstagere og planleggingen av selve inn­ satsen mot Japan, tyder på at USA ikke (i første rekke) tok sikte på en slik strategi. Bombens oppga­ ve var å få en rask slutt på krigen med minimale kostnader for de allierte. USA hadde allerede betalt en anselig pris i form av innrømmelser til Stalin for å få Sovjetunionen med i krigen mot Japan. Da Truman forstod omfang­ et av bombens virkning, spurte han generalstabssjefen George Marshall om man nå ,,kanskje ikke leng­ er trengte russerne” mot Japan. Enden på disse funderingene ble imidlertid at bomben ikke forand­

ret noe på ønskeligheten av at Sovjetunionen ble med i krigen i Asia. Derimot satte bomben USA i stand til å avslutte krigen før russerne rakk å få ytterligere fordeler utenfor rammen av avtalen om sovjetisk kontroll av den mandsjuriske jernbanen og havnebyene Port Arthur og Dairen (pinyin: Dalian). Bombene fikk - uansett hvilke hensikter de berørte parter hadde - én øyeblikkelig virkning: De demon­ strerte hvor den sterkeste militære makt for øyeblik­ ket lå, hvilken politikk USA enn skulle velge å føre siden. Det har vært ført lange diskusjoner om bombeinnsatsen var ,,nødvendig” - uten at man har gjort det spesielt klart for seg hva som menes med ,,nødven­ dig”. At disse bombene virkelig sparte liv - hvis alternativet var fortsatt konvensjonell krig i stor ska­ la - er udiskutabelt. I Potsdam sendte de allierte en oppfordring til Japan om å kapitulere betingelsesløst. Den ble avvist av den japanske regjeringen. Militært var Japan slått, men den militære ledelsen nektet hårdnakket å ta konsekvensen. Utviklingen i Japan i tiden fra den 6. august (da den første bomben falt) til den 14. august (da Japan kapitulerte) viste at bombene ikke i seg selv var nok til å fremtvinge en kapitulasjon. Men det oppstod en situasjon der ,,fredspartiet’’ med keiserens hjelp ble sterkere enn den militære ledelsen. Til slutt ble det keiseren som tok beslut­ ningen om betingelsesløs kapitulasjon. En helt annen dimensjon av ,,nødvendighet” fremstod som mer vesentlig da krigen vel var over: demonstrasjonen av de forferdelige virkningene det­ te våpenet hadde. Japanernes ufrivillige offer for at menneskeheten skulle overleve, ble kanskje den mest nødvendige av alle nødvendigheter. Hadde det i 1918 vært skyttergravskrigens endelø­ se lidelser og langsomme død som fremkalte kravet om nedrustning, var det nå den hurtige døden menneskehetens fullstendige utslettelse i en global Hiroshima-katastrofe - som fremtvang nye an­ strengelser for å sikre freden. At det var nødvendig å bringe bomben under kontroll, forstod ikke minst de vitenskapsmenn som hadde skapt dette forferdelige våpenet.

Aldri mer krig? En konklusjon som ble trukket av Hiroshima-katastrofen, var at krig nå overhodet ikke lenger var mulig. Selve den tekniske utviklingen gjorde krig til et helt uakseptabelt alternativ i statenes utenrikspo­ litikk. En tanke som også ble fremsatt i 1945, var at atombomben ville skape internasjonal likevekt mel­ lom små og store nasjoner. Bare de små disponerte over en bombe, ville de være stormaktenes like­ menn. Den logiske konklusjon ville være å forsyne alle land med atomvåpen, noe som ville medføre evig fred. En mer rimelig konklusjon - at krig på atomnivå var uakseptabelt, men fortsatt mulig på

________________17 Atombomben forandrer verden

18

Atombombens historie

Den første atombombe­ eksplosjonen fant sted i grålysningen den 16. juli 1945 i Alamogordo-ørkenen i New Mexico.

1932 Chadwick oppdager nøytronet. 1934 Fermi spalter uranatomet. 1938 Hahn og Strassmann gjentar Fermis eksperiment. Meitner og Frisch identifiserer atom­ energien som resultat av atomspalting (fisjon). 1939 Szilard m.fl. prøver å hemmeligholde oppdagelsen. Joliot-Curie gjør samme oppdagelse og offentliggjør resultatene. Rykter om tyske militære utviklingspla­ ner. Einstein skriver til president Roose­ velt. Roosevelt nedsetter en komité.

Noen av nøkkelmennene bak atombomben: Albert Einstein (18791955), 1900-tallets kanskje største vitenskapelige geni. Han lånte sitt navns umåtelige prestisje til det brevet til president Roosevelt som satte i gang skredet mot Hiroshima og Nagasaki. Enrico Fermi (1901-54), italiensk fysiker og nobelprisvinner 1938 som sammen med den ungarskfødte Leo Szilard (1898-1964) bygde verdens første atomreaktor ved Chicago-universitetet i 1942. J. Robert Oppenheimer (1904-67) ledet 1943^15 Los Alamos-

Modell av Hiroshimabomben, ,,Little Boy” (lillegutt), i Los Alamosmuséet. Dette museet, der forskjellige atomvå­ pen, bomber og rakett­ våpen er utstilt, tjener i dag som lekeplass for dem som ikke vet noe om hva som hendte i Hiro­ shima og Nagasaki og som aldri har sett ofre­ ne.

1941 USA fatter en avgjørende beslutning: ,,Vi skal bli først.” 1942 Manhattan-prosjektet settes i gang. Fermi og Szilard bygger den første atomreaktor ved Chicago-universitetet. Den første kontrollerte kjedereaksjon. 1943 Sovjetunionen begynner utviklingen av atombomben. 1945 Den første atombombeprøven i New Mexico. Beslutning om bombing av to mål i Japan. Potsdam-erklæringen - Japan oppford­ res til å kapitulere. Atombombe over Hiroshima. Atombombe over Nagasaki.

laboratoriet og den vitenskapelige delen av Manhattan-prosjek­ tet. 1 1954 ble Oppenheimer rammet av McCarthy-bølgen og utsatt for en hat- og bakvaskelseskampanje som brøt ham ned psykisk. Men i 1963 fikk Oppenheimer oppreisning da han mottok den amerikanske atomenergikommisjons Enrico Fermi-pris. En viss parallell til Oppenheimers skjebne kan man for øvrig se i de sovjetiske myndigheters behandling av Andrej Sakharov, mannen som bidrog til å gi sovjetledelsen de store bombene som gjorde at man kunne oppveie amerikanernes tekniske forsprang.

19 Atombomben forandrer verden

Den ødelagte byen Hi­ roshima etter bomben.

Om kjernefysiske våpen Hiroshima- og Nagasaki-bombene var fisjons-

bomber. Fisjonen oppstår ved at tunge atomkjerner blir bombardert med nøytroner slik at kjernene deler seg og frigjør energi. Hydrogenbomben - H-bomben - er basert på en kombinasjon av fisjon og fusjon, og ble først fremstilt etter 1952. Fusjon er en sam­ mensmelting av lette atomkjerner f.eks. i hydrogen. Bomben virker på tre måter. Det blir sendt ut kraftige trykkbølger, som kan drepe mennes­ ker og ødelegge bygninger og materiell mange kilometer unna. For det andre oppstår en ildkule med en temperatur på mange mil­ lioner grader og en varmestråling som kan forårsake branner og store brannskader over et meget stort område. For det tredje får man en radioaktiv stråling som virker skadelig på cellene og er dødelig innenfor en avstand be­ tinget av bombens størrelse, dels i form av en massiv dose ved eksplosjonen, dels i form av fortsatt stråling og radioaktivt nedfall. De al­ vorligste stråleskader merkes i løpet av noen timer. De fleste dødsfall skjer det første eller andre døgnet etter bestrålingen, men etter 2-3 uker kommer en ny topp i dødelighetskurven. Jo nærmere jordoverflaten eksplo­ sjonen skjer, desto større mengde radioaktivt stoff kastes opp i soppskyen for siden å bli ført bort med vinden og etter hvert falle ned. Det kan påføre skader, dels direkte ved ra­ dioaktiv stråling, dels indirekte gjennom melk og andre næringsmidler.

Hiroshima- og Nagasakibombene hadde en sprengvirkning på ca 1020 kilotonn - dvs. 20 000 tonn dynamitt (TNT). Se­ nere bomber fikk en langt større virkning (mega­ tonn). Selv den 80 kilotonns bomben som her er lagt inn over Trondheim, er en forholdsvis liten ladning.

Atombombe over Trondheim En atombombe på 80 kilotonn TNT eksploderer i luften 900 m over Trondheim domkirke en maidag med klart vær og frisk bris fra vest. Slik blir de materielle skadene: A-sonen (0-1 300 m): All bebyggelse ødelegges. Området util­ gjengelig for hjelp. B-sonen (1 300-2 650 m): Trebebyggelsen brenner sammenhengen­ de på én gang; også branner i murhus. Hurtigaksjoner kan kanskje gjennomføres på et tidlig tidspunkt. C-sonen (2 650-4 000 m): Spredte branner. Ikke større problemer for en redningsinnsats. D-sonen: Enkelte branner som neppe volder problemer for red­ ningstjenesten. Antall drepte og sårede er avhengig av folkemengde og eventuell tidligere utflytning. (Kilde: ,,Vurdering i forbindelse med et tenkt atomangrep på Trondheim”, stensil utgitt av Sivilforsvaret i november 1966.)

20 Atombomben forandrer verden

Antall begrensede kriger i atomalderen er blitt studert av den ungarske konfliktforskeren Istvan Kende. Resultatet av Kendes statistikk er blant annet følgende dia­ gram over antall kriger i tiden 1945-76. Ifølge Kende avspeiler hans tall de vestlige kolonimakters motvillige re­ trett fra Afrika og Asia og dermed også den øk­ ende konflikt i SørøstAsia i 1960-årene. Den nedgående kurven etter 1967 viser den avsluttede avkoloniseringen og ifølge marxisten Kende ,,de sosialistiske lands økende styrke i verden ’ ’.

andre nivåer - kom først senere og førte til ulike versjoner av ..den begrensede krig”. En annen følge av Hiroshima så ut til å være at atombomben egentlig avskaffet territorialstaten, det Ikke alle kriger i skyggen av hydrogenbomben fo­ regår med avanserte vå­ pen. Bildene er fra en ,, be grenset krig” på NyGuinea.

avgrensede geografiske området der en regjering ,,garanterte” innbyggernes sikkerhet. Atombomben ville tvinge fram en verdensregjering - bomben var for stor til å overlates til de enkelte regjeringers kontroll. Dette mente Einstein, og Edward Teller, som skulle utvikle hydrogenbomben for USA i 1952, talte om vitenskapsmennenes dobbelte ansvar: å ar­ beide for en fredelig anvendelse av atomenergi og en verdensregjering. Menneskeheten trakk imidlertid ikke slike slut­ ninger. I løpet av årene 1945-1965 ble antallet selv­ stendige stater i verden nesten fordoblet, det ble ført en lang rekke mer eller mindre ,,begrensede” kriger, og i 1965 stod man ikke nærmere verdensstaten enn man hadde gjort i 1945. Atombomben ble ikke våpe­ net som avskaffet krigen eller nasjonalstaten. På samme måte som alle tidligere krigsoppfmnelser før­ te den øyensynlig til en endeløs kapprustning og like endeløse forsøk på å holde denne kapprustningen under kontroll og håpet om nedrustning ved like. For atomvåpenmaktene, som samtidig var de mektigste og de som hadde minst råd til å ta sjanser, ble det en tvingende nødvendighet å unngå å manøv­ rere seg inn (eller sette andre) i situasjoner der atom­ våpen måtte brukes. Det ble naturligvis også et mål å hindre andre land i å skaffe seg atomvåpen. Selv om menneskeheten kom til å leve i skyggen av tilintetgjørelsen, forble verden på mange måter uforandret. Under ,,atomnivåef’ kunne den inter­ nasjonale politikken fortsette som før, med en blan­ ding av konflikt og samarbeid, med bruk av vold -

direkte eller indirekte - og med internasjonale for­ handlinger. Det var noe som ikke gjentok seg: Det ble ingen ny verdenskrig slik som to ganger før på 1900-tallet. Men det ble ikke færre kriger. Krigens geografi ble forandret. Freden senket seg over de gamle européiske krigsskueplassene. Isteden ble praktisk talt alle kriger etter 1945 ført i den tredje verden - i kolo­ niene og utviklingslandene.

Strategi i atomalderen For industrilandene kom krig etter hvert til å fremstå som et stadig mer urimelig alternativ. Man levde direkte under truselen fra atomvåpen; risikoen var større, og de tenkelige vinningene stod ikke i forhold til risikoen. Isteden kom stadig mer subtile resonne­ menter om ,,avskrekking” og ,,garantert gjensidig utslettelse”. ..Strategi” i atomalderen var ikke lenger bare læ­ ren om krigen ( i motsetning til ,,taktikk”: læren om striden). Det ble noe mye mer innfløkt: ,,kunsten å oppfatte og beherske en vekselvirkning mellom vil­ jer som bruker maktmidler for å avgjøre innbyrdes konflikt”, for å bruke den franske general André Beaufres ord. Den psykologiske faktor fikk en enorm betydning i en situasjon der bruken av de kraftigste maktmidler (atomvåpen) ville innebære at man egentlig hadde mislykkes. Den mulige truselen ble derfor det ve­ sentlige. En rekke strategiske tenkere, særlig i USA, stu­ derte den såkalte spillteorien. Tidligere kunne det bli oppfattet som et bevis på lettsindighet om man så på internasjonal politikk som et spill. Nå ble det et tegn på stor skarpsindighet. Forskjellige forskere laget ,,skjemaer” for atomkrig og valg av passende strate­ gier i dette spillet ved avgrunnens rand. Duellen mellom de to store atomvåpenmaktene har vært sammenlignet med samlivet mellom to skorpioner som er innestengt i en glassbolle. Den franske analytikeren Raymond Aron har brukt et mindre drastisk uttrykk - ..fiender i kompaniskap” for å beskrive kombinasjonen av motsetningsforhold og samarbeid mellom USA og Sovjetunionen i en situasjon der gjensidig utslettelse stadig truer. Det ble heller ingen krig mellom stormaktene. Isteden førte man krig ved stedfortreder og allierte. I Korea i 1950 kjempet amerikanske soldater under FNs flagg mot nordkoreanerne og ..frivillige” kine­ sere - mens Sovjetunionen observerte det hele (og leverte våpen). Å føre krig ved stedfortreder var ikke noe nytt. Men at rivaliserende stormakter be­ visst holdt seg på avstand fra hverandre i relativt lang tid, var noe fundamentalt nytt i verdenshisto­ rien. Den indirekte strategien var åpenbart et resul­ tat av atomvåpnene. Verdensfreden var til sjuende og sist garantert av terrorbalansen. I likhet med den amerikanske flygeneralen Curtis

Spillteori Den ungarskfødte matematikeren John von Neumann (1903-57) betraktes som spillteo­ riens grunnlegger. Han prøvde med utgangs­ punkt i ulike selskapsspill (bridge, poker o.l.) systematisk og i matematiske formler å finne fram til vinnende strategier. Liksom det vir­ kelige liv gir de spillene det her gjelder, rom for slump, bløff og taktikk, og ufullstendig informasjon spiller en stor rolle. Gevinst for­ utsetter at spilleren i sitt valg av strategi alltid regner med hva motparten tenker å gjøre, at denne i sin tur gjør det samme, osv. Et eksempel på en spillsituasjon er det som kalles ,,Chicken” (,,feiging”), en form for tumeringsspill som amerikanske tenåringsgjenger moret seg med: To biler kjører med stor fart rett mot hverandre - den som først viker unna midtstreken i veien, blir „chicken”, mens den som holder kursen og dermed risikerer frontkollisjon, vinner ,,prestisje”. Dersom ingen viker, taper begge; viker beg­ ge, har de i det minste muligheten til å forsø­ ke en gang til.

LeMay var det utvilsomt noen som hevdet at atom­ våpen bare var ett slags våpen blant mange andre. Det fantes sikkert sovjetiske marskalker med samme syn. men det var mindretallets mening. Gjentatte ganger ble det truet med atomvåpen, både mot dem som hadde slike våpen, og mot dem som ikke hadde noen. Muligheten for å bruke dem må ha vært over­ veid alvorlig mange ganger. Dengang verden virkelig stod ved kanten av stupet - under Cuba-krisen i 1962 - valgte Sovjetunionen imidlertid å trekke seg tilba­ ke, selv om det gikk ut over den nasjonale prestisje. Dette var noe annet enn situasjonen i 1914. Selv om mye av internasjonal politikk fortsatt gikk ut på å skaffe seg en plass i solen, kunne ikke den sovjetiske ledelsen komme bort fra den skyggen atombomben kastet over verden.

Kapprustning og nedrustningsforsøk i 1940-årene USAs monopol på atomvåpen varte til 1949. Det var et kort tidsrom, langt kortere enn man hadde trodd i visse vestlige kretser. Men i disse årene var det USA som hadde initiativet. Først og fremst etter ameri­ kansk oppfordring opprettet FNs generalforsamling i 1946 en atomenergikommisjon. Den skulle gi Sik­ kerhetsrådet forslag til fredelig anvendelse av atom­ energien og avskaffelse av atomvåpen og få i stand et internasjonalt kontrollsystem.

_____________ 21 Atombomben forandrer verden

22_______________ Atombomben forandrer verden

Kapprustning og nedrustningsforsøk 1945-65 1946 USA legger fram Baruch-planen for in­ ternasjonal kontroll; sovjetisk motfor­ slag om avskaffelse av atomvåpnene. 1949 Sovjetunionens første atomladning. 1951 USA tester taktiske ladninger (slagfeltvåpen). 1952 Storbritannias første atomladning. USAs første hydrogenladning. 1953 Sovjetunionens første hydrogenlad­ ning. USA foreslår å opprette et organ for fredelig anvendelse av atomenergi. 1954 Amerikansk doktrine om massiv gjen­ gjeldelse. Amerikansk hydrogenbombeprøve ved Bikini - ,,Den lykkelige draken”; be­ gynnelsen til internasjonal opinion. Britisk-fransk nedrustningsforslag. 1955 Sovjetisk nedrustningsforslag. Eisenhower foreslår ,,åpen himmel” for nedrustningskontroll. 1957 Storbritannias første hydrogenladning. Sputnik 1.

Amerikansk atombombe­ eksplosjon 25. juli 1946 ved Bikini. Eksplosjonen skjedde under vannet. Utenfor soppsky en sees utrangerte krigsfartøyer - bl.a. tyske, italienske og japanske skip — som man skulle måle bom­ bens virkninger på.

1958 Frivillig atomprøvestans (USA, Stor-61 britannia, Sovjetunionen). 1960 Frankrikes første atomladning. USAs atombevæpnede ubåter - tri­ aden. Khrusjtsjov erklærer sovjetisk avskrekkingsstrategi. 1961 Kennedy offentliggjør en ny rustningsplan. Sovjetunionen tester megatonnbomber. Sovjetunionen gjør kjent at man vil gå tilbake til en krigsstrategi bygd på bruk av atomvåpen. 1962 De atten nasjoners komite for nedrust­ ning i Genéve. De nøytrale land legger fram prøve­ stans- og kontrollavtale i Genéve. USA lanser .fleksibel respons”-stra­ tegien for . atomalderen. Cuba-krisen. Nassau-avtalen mellom Storbritannia og USA. 1963 Avtalen om delvis prøvestans for atom­ våpen. 1964 Kinas første atomladning. I juni 1946 la USA fram en plan for hvordan atom­ energien skulle kontrolleres. Planen gikk ut på at en overnasjonal myndighet skulle overta all kontroll over hele atomenergiprosessen fra gruvedrift til fremstilling av uran 235 og plutonium - de kompo­ nenter som anvendes militært. Bernard Baruch, den gamle Wilson-tilhengeren fra kampen om Folkefor­ bundet i 1919. la fram planen i FN. Til den opprinne­ lige planen føyde man nå også forslag om sanksjoner mot den som overtrådte bestemmelsene, og opphe­ velse av den vetorett stormaktene hadde i FNs sik­ kerhetsråd. Med disse tilleggene kom Sovjetunionen i en umu­ lig situasjon. USA hadde oppnådd en monopolstil­ ling. Den ville nå bli bevart innenfor rammen av en internasjonal organisasjon som russerne kunne mis­ tenke USA for å hu store muligheter til å styre, særlig om Sovjetunionens vetorett falt bort. Den sovjetiske delegaten Andrej Gromyko avviste også det amerikanske forslaget med et sovjetisk motforslag: et generelt forbud mot all produksjon av atomvåpen (og ødeleggelse av eventuelt eksisteren­ de lagre) skulle gå forut for opprettelsen av interna­ sjonal kontroll. Stormaktenes vetorett skulle behol­ des. Dette forslaget var i og for seg enda mer urime­ lig enn den amerikanske Baruch-planen. Det forut­ satte en tillit til motstanderens hensikter som ganske enkelt ikke eksisterte. Det er ikke kjent om det fant sted uformelle diskusjoner mellom USA og Sovjet­ unionen før disse to forslagene ble lagt fram. Slike

_______________ 23 Atombomben forandrer verden

Den første hydrogenladningen detoneres i 1952.

drøftinger var blitt foreslått av den tidligere ameri­ kanske krigsministeren Henry Stimson. Forslag stod mot forslag, og om det noensinne hadde vært mulig å internasjonalisere atomenergien før Sovjetunionen disponerte egne atomladninger, var denne muligheten snart forspilt. Fra Stillehavet fikk FNs atomenergikommisjon i juli 1946 isteden høre et fjernt bulder - atomladning nummer fire og fem ble detonert av amerikanerne. Hvis dette var ,,atomdiplomati” for å tvinge russerne til å gi etter, så lyktes det ikke.

Atomvåpnene spres 1 1949 sprengte Sovjetunionen sin første atombom­ be. For USA og Vest-Europa var dette et sjokk, og det ble lagt stor vekt på de spionaffærene som nå ble avslørt: Russerne måtte ha stjålet bomben! Det er imidlertid usikkert om spionenes opplysninger had­ de noen avgjørende betydning for russernes egne anstrengelser. Derimot var spionrapporter sikkert viktige ved den innsikt de gav Sovjetunionens ledere i det amerikanske atomvåpenprogrammet. I 1946 hadde USA oppgitt planen om å utvikle en fusjonsladning- en hydrogenbombe. Robert Oppen­ heimer trodde ikke på denne muligheten og ville isteden satse på mindre ladninger. Da den sovjetiske atombomben kom, begynte man likevel å tenke an­ nerledes i Washington.

I Sovjetunionen synes utviklingen å ha fulgt en helt annen linje. Her gikk veien lett videre fra atombombeprøven til en hydrogenbombe. Den sovjetiske hydrogenbomben ble detonert i 1953, flere måneder etter den første amerikanske hydrogenbombeprøven. Til gjengjeld var den russiske bomben mer avansert. De to første atommaktene kom egentlig til å gå ulike veier helt fra begynnelsen av. USA satset bredere - det gjenspeilte i noen grad rivaliseringen mellom våpengrenene i det amerikanske forsvar, der fremfor alt flyvåpenet ville ta vare på sin del i det amerikanske atombombemonopolet. Her søkte man etter ,,taktiske våpen” og ulike typer tekniske løs­ ninger. Dette la grunnlaget for en teknisk overlegen­ het som ennå i dag synes å bestå. USAs interesse for taktiske våpen (dvs. våpen som anvendes direkte på slagmarken) var også motivert av de vanskeligheter man hadde med å oppveie russernes store overle­ genhet i konvensjonelle stridskrefter i Europa. I Sovjetunionen satset man i første rekke på de store våpnene og utviklet først på et senere stadium et mer differensiert arsenal. I 1952 detonerte britene sin første atombombe. Siden amerikanerne i 1946 hadde avbrutt samarbei­ det etter Manhattan-prosjektet, hadde den britiske regjeringen besluttet å gå videre på egen hånd. Sju år etter Hiroshima fantes det således tre atommakter. USA hadde et forsprang, fremfor alt i antall lad­ ninger, men også strategisk. Fra fremskutte baser i Europa og Asia kunne man nå Sovjetunionen med

24 Atombomben forandrer verden

Den japanske fiskebåten ,,Den lykkelige dra­ ken” havnet i mars 1954 innenfor risiko-området for amerikanske hydrogenprøver i Stil­ lehavet ved Bikini. Det radioaktive nedfallet spredte seg over et meget større område enn ventet. Ulykken førte til en proteststorm først i Japan og senere rundt om i verden. ,,Den lykkelige draken” ble noe av en vekker for opinionen mot atomvåpen. Det ble rettet for­ maninger til menneskeheten - og spesielt til vitenskapsmennene - fra blant andre Albert Schweitzer, Bertrand Russell og Albert Einstein. Anti-atomvåpenbevegelsen kom nå i gang for alvor - ikke minst i Europa, der man hadde gode grunner til å tro at man ville bli det første mål i en eventuell konflikt mellom USA og Sovjetunionen. I Storbritannia stilte Russell seg i spissen for en serie opinionsyt­ ringer - mest demonstrasjoner i form av antiatommarsjer fra atomsenteret i Aldermaston til London. I Norge fikk anti-atomprotestene en spe­ siell stimulans da Albert Schweitzer fikk No­ bels fredspris og gjestet Oslo.

Bertrand Russell (18721970) ved en demon­ strasjon mot atomvåpen i 1950-årene. Den brit­ iske filosofen og forfat­ teren Russell (nobelpris­ vinner i litteratur 1950) ble en ledende skikkelse i protestbevegelsen mot atomvåpen (CND, Campaign for Nuclear Disarmament). Ombord på den japanske fiskebåten ,,Den lykkeli­ ge draken” døde en mann og hele besetning­ en ble rammet av strålesyken da båten ved en feilbedømmelse av risiko-området ble utsatt for radioaktivt nedfall fra amerikanske hydrogenbombeprøver i 1954.

avanserte bombefly. Moskva manglet slike baser, og mulighetene var begrenset til å bombe USAs allierte i Europa. Det amerikanske kontinent kunne man ennå ikke nå. I denne situasjonen formulerte den amerikanske

utenriksminister John Foster Dulles i 1954 doktrinen om den massive gjengjeldelse (,,massive retaliation”). Den gikk ut på at ethvert sovjetisk fremstøt uansett omfang - mot vestlig territorium skulle mø­ tes med hele USAs atomvåpenstyrke. Teoretisk be­ tydde dette at den minste feilkalkyle fra sovjetisk side, selv et rent lokalt initiativ av en eller annen foretaksom offiser, kunne føre til atombomber over Moskva. Det var en advarsel om ikke å forsøke å utsette USA for et nytt Pearl Harbor. Men det gav samtidig atomkrigen et uvirkelig trekk som forster­ ket inntrykket av at dette var et militært og politisk urimelig alternativ. Den franske og den britiske regjering tok i juni 1954 et nytt initiativ i nedrustningsspørsmålet. De la fram et forslag som koblet sammen forbud mot bruk og fremstilling av atomvåpen med begrensninger i de konvensjonelle rustningene i Europa. 1 1955 ble vestmaktene stilt overfor et detaljert sovjetisk nedrustningsforslag. Der ble forbudet mot å ha atomvåpen utsatt til trinn 2 i nedrustningsprosessen. Tanken om kontrollstasjoner ble akseptert, og muligheten for gjensidige styrkereduksjoner i Europa ble antydet. Et gjennombrudd syntes nå å være innen rekkevidde - ikke minst siden president Eisenhower på toppmøtet i Genéve i juli 1955 var kommet med sitt ,,åpen himmel’'-forslag. Det gav muligheter for gjensidig inspeksjon av partenes atomanlegg og andre militære anlegg fra luften.

25

Det ble imidlertid snart tydelig at alle parter egent­ lig hadde gitt seg ut på tynn is - ikke minst i forhol­ det til den innenlandske opinion og de berørte inte­ ressegrupper. Den som først ble tvunget på tilbake­ tog, var Eisenhower. Han manglet nødvendig støtte i USA. Den gjensidige tillit var fortsatt ikke til stede. Samtidig førte den økende avspenningen - tøværet til at man slo seg til ro med tingenes tilstand. Forhandlingene som ble ført 1954-57, gikk gradvis over fra siktemålet å finne en total løsning til leting etter del-løsninger, samtidig som tilliten skulle byg­ ges opp.

Interkontinentale raketter og gjensidig avskrekking 1 1957 detonerte Storbritannia sin første hydrogen­ bombe. Men det var ingenting mot den sensasjon at Sovjetunionen sendte opp den første romsatellitten, Sputnik, i oktober samme år. Ved hjelp av de langdistanserakettene som hadde ført Sputnik ut i ver­ densrommet, kunne russerne også nå det amerikans­ ke kontinent med store kjernefysiske ladninger. For første gang eksisterte en gjensidig avskrekking i for­ holdet mellom USA og Sovjetunionen. Russerne be­ høvde ikke lenger bombe London eller Paris som svar på et eventuelt amerikansk atomangrep etter Dulles’ massive strategi. Nå kunne rakettene deres nå New York og Washington. Sputnik ble etterfulgt av flere satellitter. Amerika­ nerne innhentet etter hvert det som mer var et tilsy­ nelatende enn et virkelig sovjetisk forsprang. Men den grunnleggende forandringen - Sovjets interkon­ tinentale kapasitet - var det vanskelig å gjøre noe med.

Filmer om atomalderens verden Den britiske forfatter Ne vil Shutes roman ,,Den siste bredd” (1957) ble filmatisert i 1959. Her skildres en døende verden. Etter at en atomkrig har utslettet alt liv på den nordli­ ge halvkule, lever de siste mennesker ennå noen måneder i Australia før det radioaktive nedfallet dreper også dem. Den krigen som volder menneskenes undergang, er en helt uoverskuelig kjedereaksjon som blir satt i gang av Albania, og der sovjetiske og kinesis­ ke forsøk på å gjøre slutt på hverandre med koboltbomber definitivt avsier dødsdommen over det,,kloke” menneske, homo sapiens. Et annet bilde av atomalderens verden gjenspeiles i Alan Resnais’ film ,,Hiroshima min elskede” (Hiroshima mon amour, 1959), der den gjenoppbygde byen og bomben som falt fjorten år tidligere danner bakgrunnen for møtet mellom en japaner og en fransk kvin­ ne. Han er født i Hiroshima, hun har under krigens okkupasjon opplevd en tragisk kjær­ lighetshistorie med en tysk soldat. To verde­ ner møtes her i den nye byen - og dets muse­ um over atomeksplosjonen. Hele vår måte å oppleve virkeligheten på er blitt forandret av denne krigen og av atombomben - hvor uvir­ kelige og museumsaktige selve hendelsene og lidelsene de førte med seg, enn kan synes i dag.

Den amerikanske inter­ kontinentale Minutemanraketten ble utviklet i slutten av 1950-årene og i begynnelsen av 1960årene. Både for USA og Sovjetunionen spilte den tyske arven en stor rolle for utviklingen av rakettteknologien. Hitlers tek­ nikere som utviklet V-l og V-2, fikk nye arbeids­ givere etter 1945. For USA arbeidet blant and­ re Wernher von Braun og general Dornberger.

Bilde fra filmen ,,Den siste bredd”. / beskyttelsesdrakt og med geigerteller besøker en av de (ennå) overlevende det strålerammede USA.

26 Atombomben forandrer verden

Kysjtym-katastrofen i Sovjetunionen - trolig høsten 1957-førte til at et stort område ble foruren­ set av radioaktiv stråling (rød farge på kartet).

I 1958 innførte Storbritannia, USA og Sovjetunio­ nen en frivillig prøvestans som varte til 1961. Disse landene disponerte nå både over atom- og hydrogenladninger. Etter sin første bombeprøve i februar 1960 sluttet Frankrike seg til atomklubben. Landet hadde begynt sitt atomvåpenprogram alt i 1954. I 1960 trakk Khrusjtsjov opp en sovjetisk avskrekkingsstrategi som lignet amerikanernes massive gjen­ gjeldelse. En krig mellom stormaktene var det sam­ me som total atomkrig og derfor også et uaksepta­ belt alternativ. Dette strategiske synet, som la hovedoppgaven i forsvaret av Sovjetunionen på de strategiske rakettstyrkene, nådde ikke fram uten motstand. Opposisjonen fra mer ,,tradisjonalistisk” hold fortsatte å hevde de konvensjonelle styrkers rolle og muligheten til virkelig å utkjempe og vinne selv en atomkrig. Khrusjtsjovs oppfatning om at bomben ikke gjorde noen forskjell på kapitalister og sosialister, ble ikke delt av alle.

Fra ,,massiv gjengjeldelse” til ,,fleksibel respons” Sovjetunionen hadde i løpet av 1950-årene fått et visst forsprang på rakett-teknologiens område. På slutten av dette tiåret og i løpet av 1960-årene tok USA igjen Sovjetunionen på dette området og gikk siden forbi. I 1960 begynte konturene av en ameri­ kansk ,,tredeling” (triade) å tre fram: bombefly med interkontinental rekkevidde, langdistanseraketter, ubåter utstyrt med raketter. I mars 1961 offentliggjorde president Kennedy et nytt rustningsprogram med hovedvekt på ubåter og interkontinentale raketter. USA skulle på sju år an­

Ulykker i atomalderen Selv om man ikke fikk noen atomkrig i perioden 1945-65, var disse 20 årene ikke uten uhell og ulykker. Ifølge senere offentliggjorte oppgaver skal de amerikanske atomvåpenstyrkene i perioden 1950-68 ha vært rammet av omkring 30 mer eller mindre alvorlige uhell. Et ukjent antall falske alarmer skal også ved forskjellige anledninger ha ført til forberedelser for ,,utrykninger” med atomvåpenlastede amerikanske fly på vei mot Sovjetunionen. Om den sovjetiske siden vet vi nesten ingenting. Visse informa­ sjoner har likevel lekket ut. De tyder på at det inntraff en alvorlig ulykke i den sørlige delen av Ural i 1957-58. I nærheten av Kysjtym mellom Sverdlovsk og Tsjeljabinsk hadde russerne plassert sin første fabrikk for fremstilling av atombomber med store avfallslagre. Fra disse militære søppelkassene skal det ha oppstått en betydelig og eksplosjonsartet lekkasje i løpet av høsten-vinteren 1957. Følgene var at mange menneskeliv gikk tapt, hundretusener av mennesker måtte evakueres, og det oppstod permanent bestrå­ ling av et stort område. Fra offisielt sovjetisk hold har det ikke kommet noen bekreftelser, men indisiene på at det har vært en stor katastrofe er overbevisende.

skaffe ca. 1000 slike raketter. Nå begynte bredden i det amerikanske atomprogrammet og USAs almin­ nelige teknologiske forsprang å bære frukter. Som svar på Kennedys program kom nye sovjetis­ ke prøver med meget store bomber. Den uformelle prøvestansen var brutt. Da amerikanerne ikke bryd­ de seg noe om disse signalene, men selv innledet underjordiske prøver, valgte Khrusjtsjov åpent å av­ skrive sin tidligere avskrekkingsstrategi. Kreml og sovjetstrategene hevdet igjen at det var mulig å ut­ kjempe en atomkrig - og både vinne og overleve den. Våren 1962 lanserte den amerikanske forsvarsmi­ nisteren Robert McNamara den nye amerikanske strategien. I stedet for Dulles’ ,,massive avskrek­ king” gjaldt nå ,,fleksibel respons”. Valget av våpen skulle bestemmes av omstendighetene og av mot­ standernes handlinger. Den massive avskrekking var ikke lenger troverdig når Sovjetunionen kunne slå tilbake mot det amerikanske kontinent. Man var nå på vei mot den såkalte ,,second strike capability” (andreslagsevne), dvs. evnen til å kunne slå tilbake selv etter et uventet angrep fra motparten - med en slik styrke at meget store (,,uakseptable”) skader ville påføres den opprinnelige angriperen. USA had­ de i 1960-årene et stort forsprang, ikke minst takket være sine ubåter, utstyrt med atomvåpen. Men den­ ne overlegenheten var neppe så stor at man hadde en sikker førsteslagsevne. Selv om USA hadde satset sin overlegenhet i et overraskende angrep på alle Sovjetunionens interkontinentale atomvåpensystemer, kunne man likevel ikke garantere at russerne ikke hadde raketter igjen til å sende mot Washing­ ton, New York eller Chicago. Alt begynte nå å bli mer komplisert. Avskrekkingen kunne bare virke dersom man hadde evnen til å føre krig. Man talte om at ,,avskrekkingen måtte kunne forsvares”. Sovjetunionen prøvde i forbindelse med Cuba-krisen i 1962 å kompensere sin underlegenhet ved å flytte sine raketter nærmere USA. Men nettopp for­ di de var underlegne, ble de tvunget til å trekke seg tilbake. I det lange løp kunne Moskva bare oppnå strategisk likevekt med Washington ved en kostbar og målbevisst satsing - og ved at videre amerikansk opprustning stoppet opp. Det skjedde i 1970-årene.

Fra USA-dominans til supermakt-balanse Da Baruch-planen i 1946 innledet forsøkene på å kontrollere atomenergien, fantes det bare noen få bomber. 20 år senere regnet man med at USA dispo­ nerte over ca. 800 interkontinentale raketter og 400 ubåtbårne atomladninger. Sovjetunionen hadde om­ kring 200 interkontinentale raketter og noen hundre ubåtraketter med mer begrenset rekkevidde. Her er da ikke tatt med alle mellomdistanseraketter, taktis­ ke og kortdistansevåpen og flybårne bomber. I 1965

27 fantes det også tre mindre atommakter, Storbritan­ nia, Frankrike og Kina (fra 1964). USA hadde dominert scenen som verdens fremste industrimakt. Da amerikanerne ved forskjellige an­ ledninger hadde sett at de nesten ble innhentet av Sovjetunionen, hadde de konsekvent nektet å aksep­ tere ,,likevekt”. Ved ny teknisk innsats rykket de isteden fra hovedkonkurrenten. Likheten med det britisk-tyske flåtekappløpet før 1914 var åpenbar. Den sovjetiske hydrogenbomben og russernes rakett-tekniske fremskritt i midten av 1950-årene de­ monstrerte imidlertid at det ikke er helt riktig å påstå at USA ledet kapprustningen. 1 og med at Moskva hadde skaffet seg interkonti­ nental rekkevidde i 1957, inntrådte det en slags ba­ lanse mellom supermaktene. Det innebar at begge parter holdt motpartens sivilbefolkning som gisler. Neste skritt som både USA og Sovjetunionen kunne tenkes å ville ta, var å oppnå en avgjørende overle­ genhet (førsteslagsevne). Den muligheten hadde USA egentlig hatt i atomalderens 12 første år, men aldri brukt. I 1965 var det usikkert om noen av parte­ ne igjen ville oppnå en slik fordel. De mindre atom­ maktenes ressurser var mer begrenset. Den franske innsatsen var helt nasjonal og omfattet både flybårne bomber (i 1960-årene) og ubåtraketter (planlagt for 1970-årene). Den kinesiske kapasiteten var i noen grad bygd opp med sovjetisk hjelp før 1959, men var beskjeden og begrenset til flybårne bomber. Britene ble etter hvert stadig mer avhengig av USA. Ved overenskomster i 1962 (Nassau-avtalen) satset de på amerikanske Polaris-raketter til engelskbygde ubå­ ter. Motiveringen bak opprustningen i de mindre lan­ dene var forskjellig, men bygde til sjuende og sist på den oppfatning at bare atomvåpen kunne garantere deres sikkerhet og innflytelse. Det siste var ikke minst viktig for de tidligere kolonimaktene Storbri­ tannia og Frankrike.

Soner, prøvestans - og siden? Da nedrustningsforhandlingene hadde kjørt seg fast etter 1955. ble tanken om atomvåpenfrie soner lagt fram som en mulighet for å forhindre spredning av kjernefysiske våpen og skape regional avspenning. I 1957 foreslo den polske utenriksministeren Adam Rapacki (les: Rapåtski) at det skulle opprettes en slik sone i Sentral-Europa. Fra sovjetisk hold, der man kunne stole på stor overlegenhet med hensyn til konvensjonelle stridskrefter i Europa, ble noe lign­ ende antydet for østersjøområdet, mens Vesten stil­ te seg avvisende. I 1961 presenterte den svenske utenriksminister Osten Undén en plan for en klubb av atomvåpenløse stater, og i 1963 foreslo Finlands president Urho Kekkonen en nordisk atomfri sone. 1 1964 ble de afrikanske statene (bortsett fra SørAfrika) enige om at Afrika skulle være atomfritt. Etter forhandlinger mellom USA, Sovjetunionen og

IAEA (International Atomic Energy Agency, Det internasjonale atomener­ gibyrået) ble vedtatt av FN i 1956 og opprettet i Wien fra og med 1957. IAEA var opprinnelig et amerikansk initiativ fra 1953. Ifølge pakten skal IAEA bidra til å fremme og øke anvendelsen av atomenergi for , fred, helse og velstand”. Den 1. januar 1966 var 93 land medlemmer av orga­ nisasjonen. Svensken Sigvard Eklund (i midten på bildet) ble i 1961 gene­ raldirektør for IAEA.

Storbritannia ble det i 1963 oppnådd enighet om en delvis prøvestansavtale. Denne avtalen gjaldt bare for prøver over jordoverflaten. De nøytrale med­ lemslandene i den nedrustningskomiteen som var blitt opprettet i Genéve i 1962. hadde forgjeves krevd en total prøvestans. Nå kunne det, ikke uten grunn, påstås at det snarere var en miljøvernavtale enn en nedrustningsavtale som var oppnådd. 1 tids­ rommet 1945-78 ble det visstnok gjennomført 1165 atomprøver, og av disse fant 667 sted etter prøve­ stansavtalen. 1 prinsippet har alle forhandlingsresultater etter Baruch-planens sammenbrudd i 1946 inneholdt for­ søk på begrensninger - i prøvevirksomheten, i spredningen til land som ennå ikke har atomvåpen og i kostnader og risiko for dem som allerede er i besittelse av dem. Det har dreid seg om rustnings­ kontroll, ikke om nedrustning. Utviklingen etter 1945 viser her store likhetstrekk med nedrustningsforsøkene i mellomkrigstiden. Om de uteblitte fremskrittene på nedrustningsfronten derfor ikke er noen overraskelse, innebærer det derimot noe ene­ stående i menneskehetens historie at disse våpnene ikke har vært tatt i bruk siden bombene over Japan. I dette ligger et slags håp - tross alt.

Land som i 1965 hadde program for fredelig ut­ vinning av atomenergi. 1 1942 var verdens første atomreaktor blitt bygd i Chicago. 11965 var tek­ nologien spredt over hele verden. Åtte land hadde atomkraftverk i drift, og det fantes forskningsreaktorer i ytterligere 37 land.

Den kalde krigen: Innledning

Den kaldeo krigen er etterkrigstidens historie. A se øst-vest-konflikten som ,,historie’’ krever imidlertid et tids­ perspektiv og en avstand vi neppe en­ nå har fått. Fra og med midten av 1960-årene mente mange at tiden var inne til å skrive den kalde krigens en­ delige historie - en bekreftelse på at krigen nå var slutt. Andre konflikter, fyrst og fremst nord-sør-konflikten mellom rike og fattige land, fremstod nå som ,,fremtiden”. I løpet av etterkrigsårene har man hatt skiftende syn på den kalde krigens årsaker og forløp. Ikke minst Vietnam-krigen har påvirket debatten. To ,,skoler” har dominert det vestlige synet. Den såkalte tradisjonalistiske skolen ser på den kalde krigen som et resultat av sovjetisk aggresjon. Okkupasjonen av Øst-Europa, en entydig trusel mot Vest-Europa og USA og en langsiktig sovjetisk plan for å erobre verdensherredømmet har tvunget Vesten til å sette i verk mottiltak i selvforsvar. Den revisjonistiske skolen, som i 1960-årene vant en sterk stilling, fremfor alt i USA, ser isteden den kalde krigen som en følge av den vestlige sidens, og først og fremst USAs, aggressive politikk overfor Sovjetunionen. Kremls ,,legitime” sikkerhetsinte­ resser ble ikke godtatt av Vesten, og det var fremfor alt de amerikanske ambisjonene om å skape et ver­ densomspennende ,,kapitalistisk” imperium som var årsaken til den kalde krigen. Begge disse syn forutsetter at ,,skylden” for den kalde krigen og atomvåpenkappløpet kan legges på bestemte skurker: de sovjetiske verdenserobrerne eller de amerikanske kapitalistene. I 1970-årene er

imidlertid bildet blitt betraktelig mer nyansert. Sene­ re analyser med utgangspunkt i nye vitenskapelige studier har bygd broer mellom de ekstreme stand­ punktene fra de tidligere skolene.

Hva er den kalde krigen? Vi må først bestemme hva vi mener med den kalde krigen. Det er en konfrontasjon mellom to ,,super­ makter” - USA og Sovjetunionen - som særlig når det gjelder militære ressurser får alle andre stater til å virke som småstater. Det er også en ideologisk konflikt mellom to idesystemer, to verdensoppfat­ ninger - mellom det ,,demokratiske” og ,,kapitalis­ tiske” Vesten og den ,,revolusjonære” og ,,sosia­ listiske” østblokken. Det ideologiske element har vært vesentlig, men å foreta en klar avgrensing mellom ,,ideologi” og ren­ dyrket maktpolitikk er ikke mulig. Den nærmeste historiske parallellen er trettiårskrigen i Europa på 1600-tallet. Lenge ble de religiøse faktorenes betyd­ ning betont - men på 1900-tallet begynte historiker­ ne isteden å legge sterkere vekt på de økonomiske sidene og de rendyrkede politiske motsetningene. Senere tiders historikere kommer sikkert på tilsvar­ ende måte til å se den kalde krigen i ulike perspektiver. Den kalde krigen er også en konfrontasjon om ordningen i Europa etter den annen verdenskrig. Den européiske konflikten utvider seg imidlertid et­ ter hvert til en verdensomspennende dragkamp som også gjelder de nye statene i den tredje verden. For de nye statene er den kalde krigen delvis uten mening - den berører ikke i første rekke deres inte­ resser. Deres ledere har også i etterkrigsårene valgt forskjellige strategier for å holde den kalde krigen borte ved å innta en ,,nøytral” holdning, samtidig som de utnytter mulighetene til å høste fordeler fra begge sider. På grunn av de to supermaktenes globa­ le engasjement har imidlertid alle regionale og lokale

sammenstøt lett for å forvandle seg til konflikter mellom øst og vest, og regimene i de nye landene har ofte vært med i dette spillet.

Imperier og supermakter Begreper som ,,imperium” og ,,imperialisme” har en forankring i marxistisk (eller leninistisk) termino­ logi. Disse teoretiske (og moraliserende) betydninger av ordene behøver man imidlertid ikke å godta. ,,Imperier” er rimeligvis først og fremst historiske foreteelser og ikke teoretiske begreper. Den tolkning av den kalde krigen som her følger, bygger på fore­ stillingen om slike historiske ,,imperier” som ved hjelp av forskjellige maktmidler (særlig militære,

men også økonomiske) gjør seg til talsmenn for en viss verdensordning, en oppfatning av hvordan for­ holdene mellom statene skal utformes og ,,hvordan verden bør se ut”. Det latinske ordet ,,imperium” betyr ,,makt”, og denne maktutøvelsen kan ta ulike former som ikke nødvendigvis forutsetter militær erobring. En be­ stemt verdensordning, kontroll og stabilitet, kan opprettholdes med andre, mer subtile former for maktutøvelse. Den kalde krigen oppfattes her som en følge av en kollisjon mellom to slike imperier, det amerikanske og det sovjetiske. At krigen forble ,,kald”, skyldtes vesentlig to ting: dels den våpentekniske utvikling, som tidligere er blitt diskutert, dels de ulike styrke­ forholdene mellom de to imperiene. Det amerikans­

_______________ 29 Den kalde krigen

Historiske imperier Romerriket_____________ _____ ___________________________ var det første imperium som strakte seg ut over det européiske kontinent. Da det kulminerte på 100-tallet e.Kr., strakte det seg fra Irskesjøen til Persiabukta. Romerriket - og kristendommen - etter­ lot seg en kulturhistorisk arv i Europa og en forestilling om ver­ dens ,,enhet” og en ,,verdensordning” som vi fremdeles lever i skyggen av. Denne verdensordningen avspeiler seg ennå i vår tids visjoner om et verdenssamfunn - enten det er ,,kapitalistisk” eller ,,sosialistisk”.

Keiser Karl Vs rike ______________________________ _ ved midten av 1500-tallet kombinerte den romerske tanken om den siviliserte verdens enhet med et verdensperspektiv: erobringen av den nye verden. ,,Imperiet” kom aldri til å bli fasttømret, og i 1556 ble Karis rike delt i en habsburgsk-keiserlig mellomeuropéisk del, et fastlandsimperium - der arvtagerne i tur og orden ble: Napole­ on, Wilhelms Tyskland, Hitlers tusenårsrike og Sovjet-imperiet og et havimperium under kongen av Spania, der ledelsen først ble overtatt av britene og senere av amerikanerne. Det britiske imperium______________ __ ___________________ omsluttet hele jordkloden og alle verdensdeler. Det bygde særlig på Storbritannias overlegne sjømakt og på handelsforbindelser.

De amerikanske og sovjetiske imperiene_____________________ etter 1945 har vært helt ulike av karakter: Det amerikanske impe­ riet er verdensomspennende - liksom det britiske. Det har bygd på et nett av militære baser over hele verden, men fremfor alt på et økonomisk grunnlag. Det sovjetiske imperium har vært innesluttet av den eurasiatiske landmassen og basert på massiv militær makt. Først i 1970-årene brøt Sovjet-imperiet ut av ,,fastlandsrollen” og begynte for alvor å opptre i verdenssammenheng. Da var de ,,ame­ rikanske tiår” slutt, og den internasjonale politikken fikk en helt annen og langt mer sammensatt karakter enn i de første årtiene etter den annen verdenskrig.

Den kalde krigen

FN-bygningene ved East River på Manhattan, New York. Sekretariatet er plassert i skyskrape­ ren, generalforsamling­ ens og rådenes sesjonssaler i den lave bygning­ en. Hele komplekset ble fullført i 1952 og er resul­ tatet av et internasjonalt samarbeid mellom flere arkitekter, blant annet le Corbusier, Oscar Niemeyer og S ven Markelius.

De forente nasjoners pakt ble undertegnet i San Francisco den 26. juni 1945. Folkeforbun­ det, som ikke hadde hell med seg i sine forsøk på å bevare internasjonal fred og sikkerhet, ble dermed avløst av en ny internasjonal organisa­ sjon med samme grunn­ leggende målsetting, ba­ re med den tilføyelse at FN-pakten også talte om å fremme internasjonalt samarbeid på det økono­ miske, sosiale, kulturelle og humanitære området.

ke imperiet bygde på en enestående økonomisk maktstilling som delvis gjorde militær og direkte politisk kontroll unødvendig, og en militær rekkevid­ de som gjorde det mulig for USA å sette inn militære ressurser overalt på jorden - om enn i begrenset mengde. Det sovjetiske imperiet bygde helt på store militære ressurser som likevel hadde sterkt begren­ set rekkevidde. Supermakten USA overtok Storbri­ tannias rolle som verdens største sjømakt, mens Sovjetunionen forble hva Russland alltid hadde vært: en innelåst fastlandsmakt med begrensede handlingsmuligheter. I perioden 1945-65 fortsatte disse betingelsene å gjelde, og det finnes grunnlag for å hevde at det eksisterte et ,,unipolart” (med én pol) system med USA som den rådende supermakt, og at årene 1945— 65 var amerikanernes tid. Først etter 1965 kunne Sovjetunionen gradvis overvinne de svakheter som

lå i at landet i 1945 var herjet av krigen (og av Stalins terror), at det teknologisk lå på etterskudd og at det hadde et vanskelig geografisk utgangspunkt. Først da er det egentlig riktig å tale om et ,,bipolart” system - et system med supermaktene USA og Sov­ jetunionen som de to poler i verdenspolitikken.

Det amerikanske verdensbildet Da krigen var slutt i 1945, stod ikke seierherrene helt uforberedt overfor fredens problem. ,,Freden” var i virkeligheten blitt forberedt under store deler av kri­ gen, og amerikanerne hadde her spilt en avgjørende rolle. Den amerikanske holdningen var betinget av to hensyn: Krigsavslutningen måtte ikke bli noe nytt 1919, da USA (men også Sovjetunionen-Russland) havnet utenfor Folkeforbundet og den verdensord­ ning som da ble skapt. Det måtte heller ikke bli mulig med en ny utvikling som den i 1930-årene, da ikke-demokratiske, militaristiske makters aggressi­ vitet og finansielle kriser, handelshindringer og øko­ nomisk krigføring til slutt munnet ut i en ny verdens­ krig. På amerikansk side fantes det en grunnleggende oppfatning av hvordan etterkrigsverdenen skulle se ut: et økonomisk system bygd på frihandel og frie kapitalbevegelser, med demokratiske politiske insti­ tusjoner. nasjonal selvbestemmelsesrett (også for koloniområder) og med internasjonale institusjoner som skulle sørge for å bevare stabiliteten og freden og fremme den økonomiske utvikling. Disse forestil­ lingene var vage og rommet en blanding av den wilsonske idealisme fra 1919 og en meget håndfast amerikansk interesse for den åpne dørs politikk med frie vare- og kapitalbevegelser. USAs holdning i

31 FNs HOVED­ ORGANISASJON

FNs freds­ bevarende operasjoner

Sikkerhetrådet. 11, senere 15, medlemmer

EGNE UNDERORGANER ' UNRWA (Bistandsorgan for x.__ / Palestina-flyktningene 1949) UNCTAD (Verdenshandels-konferansen 1964). Tidligere EPTA og Special Fund (teknisk bistand og økonomisk utvikling).

O

IAEA (Det internasjonale atomenergibyrå 1954/1957) Nedrustningskommisjonen

SÆRORGA­ NISASJONER

Den militære stabskomite

IMF (Det internasjonale valutafond 1944)

I

IBRD (Den internasjonale bank for gjen­ reisning og utvikling—Verdensbanken 1944)1

General­ forsamlingen (alle FN-medlemmer)

Sekretariatet

UNITAR (Utdannings- og forsknings­ organisasjonen 1965) UNICEF (Barnefondet 1946)

O

FNs og FAOs fellesmatvareprogram 1963

1945 var her lik den som Storbritannia hadde inntatt etter 1815, da det blant annet gjaldt avviklingen av de spanske koloniene i Latin-Amerika: Den sterkes­ te økonomiske makten var for frihandel og mot øko­ nomiske ,,sfærer”, imperiefordeler og tollmurer. I Washington var det naturligvis ulike oppfatning­ er. Det fantes rendyrkede isolasjonister som ønsket en rask avvikling av USAs internasjonale forpliktel­ ser, og like rendyrkede imperialister som ønsket en amerikanisering av verden på bekostning av alle ten­ kelige konkurrenter - briter så vel som russere. Pre­ sident Roosevelt hadde allerede i 1937 erklært at USAs første forsvarslinje lå ved Rhinen. Han innså også under krigen at bare USA hadde de nødvendige ressursene til å ta ledelsen i en gjenoppbygging - og en omdanning - av verden etter at krigen var slutt. Roosevelts syn på hvordan den nye verdensord­ ningen skulle utformes, gjennomgikk en viss forand­ ring. Fra å se det i et rendyrket wilsonsk og universalistisk perspektiv gikk han over til et mer realpoli­ tisk syn med et stormaktsdirektorat som sentrum. Politimennene var USA, Sovjetunionen, Storbritan­ nia og Kina. USA var den fremste blant likemenn. Det amerikanske ..programmet” var ganske me­ todisk blitt gjennomført i krigsårene. I Atlanterhavserklæringen i 1941 hadde Roosevelt og Churchill fastslått de wilsonske kravene fra 1917-19- ,.demo­ krati”, ..selvbestemmelserett” og en kollektiv sik­ kerhetsorganisasjon - som ..de forente nasjonene”, dvs. de allierte, sluttet seg til i 1942. Den nye ver­ densorganisasjonen var blitt diskutert ved utenriksministermøtet i Moskva i 1943, ved konferansen i Dumbarton Oaks i 1944 og i Jalta i februar 1945. FN-pakten ble undertegnet 26. juni 1945 i San Fran­ cisco - krigen med Japan var da ennå ikke slutt. I juli 1944 under konferansen i Bretton Woods ble det økonomiske og monetære grunnlaget for etter-

IDA (Det internasjonale utviklings­ fond 1960). ICAO (Den internasjonale sivile luftfartsorganisasjon 1947) UPU (Verdenspostunionen 1874)

Det økonomiske og sosiale råd

UNIDO (Industriell utvikling 1965)

O O O O O O O O

IFC (Den internasjonale finanskorporasjon 1956)

(Utviklingsprogrammet 1965)

UNHCR (Flyktningkommisjonen 1950)

FAO ( Organisasjon for ernæring og landbruk 1945) UNESCO (Organisasjon for undervisning, vitenskap og kultur 1946)

WHO (Verdens helseorganisasjon 1948)

Tilsynsrådet

UNCDF (Kapitalutviklingsfondet 1966)

ILO (Den internasjonale arbeids­ organisasjon 1919)

O O O

Den interna­ sjonale domstol

General­ forsamlingens permanente utvalg m.m.

|

Regionale økonomiske -kommisjoner l m.m.

ITU (Den internasjonale telekommunikasjonsunion 1865) WMO (Den meteorologiske verdens­ organisasjon 1878/1951) IMCO (Den internasjonale råd­ givende skipsfartsorganisasjon 1948/1959) I GATT (Generalavtalen om handel og toll 1948)

FN-systemet FN-systemet slik det ble skapt i 1945 og senere bygd ut, gir den uinnviede et kaotisk og labyrintaktig inntrykk. Systemet består av tre hovedkomponenter: en sentral del, underorganer for de sentra­ le institusjonene og løst assosierte såkalte særorganisasjoner. De sentrale organene er først og fremst Generalforsamlingen, Sikker­ hetsrådet og Sekretariatet, dernest Det økonomiske og sosiale råd, Tilsynsrådet (som overvåker administrasjonen av tilsynsområdene - tidligere italienske og andre kolonier) og Den internasjonale domstol. Til de direkte underordnede ,,organer” innen FN hører de fredsbevarende operasjonene, stående kommisjoner og komi­ teer samt de såkalte ni fond, som har ansvaret for FNs økonomiske og tekniske utviklingshjelp, humanitær hjelp osv. Særorganisasjo­ nene er selvstendige internasjonale organisasjoner, men samarbei­ der med FN-systemet via Det økonomiske og sosiale råd. krigstidens økonomiske system lagt, ved dannelsen av Det internasjonale pengefond og Verdensbanken. På denne måten skulle de internasjonale pengetrans­ aksjonene reguleres, verdenshandelen fremmes og nye økonomiske kriser slik som den i 1930-årene forebygges. Fra Bretton Woods-systemet bygde man nettet videre til den alminnelige toll- og handelsavtalen (GATT, General Agreement on Ta­ riffs and Trade) i 1947. 1 1945 hvilte USAs stilling som ledende makt og sentrum i et ..amerikansk” imperium på fire grunn­ pilarer: dets økonomiske potensiale og de interna­ sjonale institusjoner som skulle muliggjøre utvikling­ en av dette potensialet, FN og det kollektive sikker­ hetssystemet, USAs konvensjonelle militære ressur­ ser - særlig i sjø- og luftstridskrefter - og atombombemonopolet.

32

Bretton Woods-konferansen Med Bretton Woods-konferansen i 1944 sikret USA seg en ledende finansiell stilling i etterkrigs verdenen. Dollaren ble den virkelige reserve valutaen. Dens verdi ble fastsatt i forhold til gullet, og alle andre valutaer kom til å sirkulere om dette faste punktet - fram til 1971. USA sørget for likvide midler, som verdenshandelens nye oppsving forutsatte, og skaffet seg samtidig en avgjørende innfly­ telse innen Det internasjonale pengefond (IMF, International Mo­ netary Fund) og Verdensbanken (IBRD, International Bank for Reconstruction and Development). Både banken og fondet ble plassert i Washington. FNs hovedkvarter ble lagt til New York. USAs ledende stilling i etterkrigs verdenen ble således under­ streket. Bretton Woods tilstrebet en almen reduksjon av handelshind­ ringer, toll m.m., og fortsatte forhandlinger i Genéve i 1947 resul­ terte i 1948 i generalavtalen for toll og handel (GATT), som prak­ tisk talt alle land i verden senere sluttet seg til. Bak denne streben mot økt frihandel med gjensidige handelsavtaler fantes det blant annet en amerikansk målsetting om at man ved innrømmelser fra andre land skulle åpne markeder for amerikansk eksportindustri. En planlagt internasjonal handelsorganisasjon (ITO, Internatio­ nal Trade Organization) ble imidlertid aldri til virkelighet. Først i 1964 ble det innenfor FNs rammer dannet en handels- og utviklingskonferanse (UNCTAD, United Nations Conference on Trade and Development). Da gjaldt det ikke lenger frihandel, men utviklingslandenes problemer. Den verdensanskuelse som rådde i Moskva, var for russerne like selvfølgelig som den amerikanske var for amerikanerne. Russerne støttet seg til en ideologi som lovte endelig seier over kapitalismen, og selv om Marx ikke hadde fått rett etter den første verdenskrigen, håpet man at hans spådommer om en verdensrevolusjon skulle slå til etter den andre. Sov­ jetunionen var herjet av krigen, og landets tap hadde vært enorme, men i Kreml syntes man å være opti­ mistisk når det gjaldt fremtiden: Vestmaktene ville kanskje falle sammen på grunn av indre motsetning­ er og sosiale konflikter når krigen tok slutt og når man ble tvunget til å vende tilbake til en fredsøkonomi. I 1939 hadde Kreml gått på akkord med ideologien og inngått den pakten med Hitler som åpnet portene for den annen verdenskrig. Da ble tyskerne bedømt som så mektige motstandere at man ble tvunget til en forsiktig strategi. Etter 1941 hadde USA gradvis overtatt Hitlers rolle - sett fra Kremls synsvinkel og man var beredt til nye ,,ikke-angrepsavtaler” for å vinne tid, mens man ventet på at sosialismen og verdensrevolusjonen skulle seire. Uansett,,verdensrevolusjon” eller ikke fantes det ett mål der man ikke ville godta noe kompromiss: Gjenerobringen av Russlands gamle stilling i ØstEuropa og i Øst-Asia. Hva tsarene hadde tapt, var Russlands eget, og ,,den store fedrelandskrigen” var ikke bare blitt ført for å overleve, men også for å få

tilbake dette, og derfor krevde man at de allierte skulle anerkjenne en sovjetisk interessesone fra Nordkapp til Bosporos og fra Kaukasus til Vladivostok. Ideologien gjorde det til en bydende plikt å fremme revolusjonen så langt som ressurser og rime­ lig risiko rakk, men Sovjetunionens territoriale krav var overordnede. Tanken på å åpne sovjetveldet for den amerikans­ ke kapitalismen, slik den amerikanske oppfatningen forutsatte, var fra Kremls synsvinkel umulig. Sov­ jetunionens og Russlands historiske erfaringer beret­ tiget ikke til noe av den optimismen som amerika­ nerne stod klar til å gå løs på en ny verden med. Russland var et lukket politisk system allerede før revolusjonen, og Stalins regime hadde drevet innestengtheten og hemmelighetskremmeriet til uover­ trufne høyder. I Sovjetunionen, revolusjonens vug­ ge, kjempet den revolusjonære internasjonalismen en ulik kamp med en historisk og isolasjonistisk tradisjon som hadde til mål å holde resten av verden utenfor.

Ideologier og maktpolitikk Motsetningen mellom ideologiene, de to verdens­ anskuelsene, kan føres tilbake til motsetningsparet Wilson-Lenin. Røttene til den kalde krigen fantes i motsetningene mellom Vestens liberale demokrati og den revolusjonære sosialismen. Sovjetledelsen var heller ikke interessert i å glemme vestmaktenes støtte til de hvite kontrarevolusjonære ved slutten av den første verdenskrigen og forsøkene på å knuse revolusjonen. Det var først ved Europas sammenbrudd i 1945 at den ideologiske konfrontasjonen ble uttrykt i makt­ politiske vendinger. Men allerede hundre år tidligere - i 1830-årene - hadde den usedvanlig fremsynte franskmannen Alexis de Tocqueville forutsett denne sammenstilling USA - Russland: ,,Det finnes to store nasjoner i verden som fra forskjellige utgangspunkter synes å være på vei mot det samme mål: russerne og anglo-amerikanerne ... Begge har vokst opp i skjul, og mens verdens oppmerksomhet var opptatt av andre ting, inntok de plutselig sine plasser blant de ledende nasjonene ... Deres utgangspunkt er forskjellige og deres veier atskilte; ikke desto mindre synes begge gjennom en eller annen hemmelig skjebnes plan å være kallet til en dag å holde en halvdel av verden hver i sine hender.” I 1945 lå imidlertid initiativet hos amerikanerne. USAs ressurser var uten sammenligning overlegne. Takket være krigens utfall fikk USA også kontroll over områder og allierte som var så uendelig mye mer verdifulle enn de landevinningene som tilfalt Sovjetunionen. De store industrisentrene - the Midlands, Ruhr-området og Japan - havnet innenfor den amerikanske sfæren. Moskva overtok hovedsakelig foreldede jordbruksøkonomier i Øst-Europa.

Den kalde krigen 1945 Jalta-konferansen. Potsdam-konferansen. Hiroshima. Folkedemokrati i Jugoslavia. 1946 Churchills tale i Fulton, Missouri: ,,jernteppet”. Byrnes’ tale i Stuttgart. Folkedemokrati i Bulgaria og Romania. 1947 Storbritannia og USA slår sammen sine okkupasjonssoner. Truman-doktrinen: Hjelp til Hellas og Tyrkia. Marshall-planen. Kennans ,,X-artikkel”. Kominform dannes. Folkedemokrati i Polen. 1948 Kuppet i Praha; folkedemokrati i Tsjek­ koslovakia. Brussel-pakten mellom Storbritannia, Frankrike og Benelux-landene. OEEC dannes. Vestmaktene beslutter å kalle inn ,,vesttysk” lovgivende forsamling. Valutareform i ,,Vest-Tyskland”. Berlin-blokaden innledes. 1949 Comecon dannes i Moskva. Atlanterhavs-pakten dannes. Forbundsrepublikken Tyskland blir opprettet. Sovjetunionens første atombombe. Folkerepublikken Kina proklameres. Den Tyske Demokratiske Republikk proklameres. 1950 Sovjet boikotter FNs sikkerhetsråd. Pakt mellom Sovjet og Kina. Korea-krigen innledes. 1951 NATO-kommandoen (SHAPE) blir opprettet. Forsvarspakt Japan - USA. 1952 Hellas og Tyrkia blir medlemmer av NATO. USAs første hydrogenbombe. 1953 Eisenhower amerikansk president. Dulles utenriksminister. Stalin dør. Våpenstillstand i Korea. Sovjetunionens første hydrogenbombe. 1954 Berlin-konferanse om Tysklands-spørsmålet. Dulles proklamerer den massive gjen­ gjeldelse. Genéve-konferansen om Indokina.

1955

1956 1957

1958

1959

1960

1961

1962 1963

1964 1965

Våpenstillstand i Indokina - fransk­ mennene trekker seg ut. SEATO blir undertegnet i Manilla. Vest-Tyskland medlem av Vestunionen. Bagdad-pakten blir undertegnet. Bandung-konferansen mellom de alli­ ansefrie land. Vest-Tyskland medlem av Atlanter­ havs-pakten. Warszawa-pakten blir undertegnet. Østerrike uavhengig og nøytralt. Toppmøte i Genéve: Genéve-ånden. Sovjetunionen innleder våpeneksport til Egypt. Sovjetunionen trekker seg ut av Porkkala og fornyer bistandsavtalen fra 1948 med Finland. 20. partikongress i Moskva. Oppstanden i Ungarn. Suez-krisen. Eisenhower-doktrinen for Midt-Østen. Sputnik 1. Statskupp i Irak. Amerikansk intervensjon i Libanon og britisk i Jordan. Kina bombarderer Quemoy og Matsu, USA truer med atomvåpen. Khrusjtsjov utferdiger ultimatum om Berlin. Castro seirer på Cuba. Moskva avbryter atomsamarbeidet med Kina. Khrusjtsjov besøker USA - Camp Da­ vid. U-2 nedskytningen. Khrusjtsjov sprenger toppmøtet i Paris. Kongo-krisen begynner. USAs første Polaris-prøve. Den russiske troikaplanen i FN. Kennedy og Khrusjtsjov møtes i Wien. Berlin-muren bygges. Store sovjetiske atomprøver. De amerikanske rådgiverne i Vietnam økes til 15 000 mann. USA kunngjør strategien for den ..flek­ sible respons”. Cuba-krisen. Direktelinjen Moskva-Washington. Prøvestansavtalen. Definitivt brudd Moskva-Beijing. Kinas første atombombe. USA trapper opp i Vietnam.

33 Den kalde krigen Den kalde krigen i Berlin blir kaldere og kaldere:

,,Holder han ut, så holder jeg også ut

Potsdam 1945: Attlee, Truman og Stalin

John Foster Dulles

Nikita Khrusjtsjov

Fra verdenskrigen til „den begrensede krig”1945-50

Avslutningen av den annen verdens­ krig førte til at amerikanere, briter og russere samtidig stormet den europe­ iske festningen, og at Japan ble okku­ pert av amerikanerne. For etterkrigsti­ den ble det avgjørende hvem som erobret hva: Ideologien og politikken fulgte våpnene. Det nytter derfor lite å spekulere over mulighetene for en an­ nen europeisk ordning enn den som var betinget av jernteppet mellom øst og vest. Noe helt annet ville det vært om krigen hadde fått et annet forløp: Hva om man hadde fått en vellykket invasjon i Normandie allerede i 1942 eller 1943 (neppe realistisk)? Eller et raskt gjennombrudd i vest og slutt på krigen allerede sommeren 1944 (som var fullt mulig ifølge flere av de del­ tagende generalene)? Eller om det hadde skjedd en raskere fremrykning østfra? Allerede høsten 1943 fantes det en prinsipiell avtale om at Tyskland skulle deles” mellom okkupasjons­ maktene slik at Sovjetunionen skulle kontrollere 40 prosent av Tysklands territorium og omkring en tredjedel av befolkningen og produksjonen. Militære og politiske eksperter i Washington og London innså allerede nå at det ville bli umulig å holde russerne borte fra Øst-Europa - hvordan enn forholdet mel­ lom de allierte utviklet seg etter krigen.

President Roosevelt hadde også slått fast at de østeuropéiske statene måtte ,,lære seg å leve med Sovjetunionen”. Men mye taler for at han så et slikt ,,liv” etter mønster av USAs forhold til Latin-Amerika som ,,den gode nabos politikk” og ikke som en fullstendig innlemmelse i et sovjetokkupert velde. Det skulle imidlertid vise seg at det fra sovjetisk synsvinkel ikke fantes noe midt imellom fullstendig sovjetisk kontroll og politisk uavhengighet i ØstEuropa.

Teheran-konferansen og det polske spørsmålet Churchill, Roosevelt og Stalin møttes første gang i Teheran i november 1943. Møtet var et stort frem­ skritt for det allierte samarbeidet - det eneste egent­ lige stridsemnet var spørsmålet om Polens grenser. Polen kom også til å bli noe av et nøkkelspørsmål for forholdet mellom de store, selv etter at krigen var slutt. Det ble tatt en prinsipiell beslutning om at Polen skulle flyttes vestover og få vederlag på bekostning av Tyskland. Slik skulle Sovjetunionen få beholde den østlige del av Polen, som Stalin hadde til vendt seg gjennom pakten med Hitler. Kremls krav gikk her tilbake til tsartiden. Spørsmålet om Polens nye grenser var bare en del av det polske problemkomplekset. I London fantes det en polsk eksilregjering som hadde liten forståelse for Sovjetunionens krav, og som krevde kompensa­ sjon for Polens lidelser under krigen. Sommeren 1944 opprettet Stalin en provisorisk polsk regjering i Lublin. Kort etter brøt det polske opprøret ut i Warszawa. Russerne, som nå hadde nådd Wisla, valgte å ikke gripe inn, mens tyskerne slo ned den polske motstanden. Stalin påberopte seg riktignok militære grunner til at den røde armé ikke hjalp polakkene, men det var også åpenbart at en utrensk­ ning av den polske antisovjetiske og borgerlige elite

35

Churchills og Stalins prosentavtale

tjente Sovjetunionens formål. I desember 1944 er­ klærte Stalin at den kommunistkontrollerte Lublinregjeringen var Polens lovlige regjering. Polen var et ømt punkt for vestmaktene. Britene hadde gått til krig for Polen. I USA spilte 6 millioner østeuropéiske immigranter (og velgere) en stor poli­ tisk rolle, fremfor alt for Roosevelts demokratiske parti. Polen var også et uløselig spørsmål i og med at vestmaktene insisterte på frie valg, mens Stalin krevde en ,,vennligsinnet regjering”. Polakkenes russerfiendtlighet hadde dype røtter.

Jalta-konferansen - håp om en løsning I februar 1945 møttes de tre store på nytt, denne gang i Jalta på Krim. De vestalliertes arméer stod ennå ikke ved Rhinen, den røde armé hadde nådd Oder. Sovjetunionens forhandlingsposisjon var mer fordelaktig enn den noensinne skulle bli før den stra­ tegiske likevekt ble oppnådd i 1970-årene. Stalin klarte å oppnå konkrete gevinster: Sovjet­ unionen gjenvant den posisjon i det fjerne Østen som tsar Nikolai II hadde mistet i 1905 som følge av den russisk-japanske krig. Lublin-regjeringen i Polen skulle riktignok omdannes ved at ,,polakker fra ut­ landet” skulle komme med. Men den forble basis for en fremtidig polsk regjering, og et krav om krigsskadeerstatning fra Tyskland på 20 milliarder dollar (som Sovjetunionen krevde halvparten av) ble god­ tatt som grunnlag for videre forhandlinger. Man ble også enig om at det skulle opprettes et kontrollorgan for administrasjonen av Tyskland, og at en felles okkupasjonspolitikk skulle bestemmes. Roosevelt erklærte åpent at USA ikke kom til å holde tropper i Tyskland i mer enn to år etter at krigen var slutt. Det som vestmaktene hadde sikret, var et løfte om ..frie” og ,,demokratiske” valg i Polen og Stalins deltagelse i krigen mot Japan. Jalta ble ikke betrak­

Ved et besøk i Moskva i oktober 1944 besluttet statsminister Churchill å trekke opp retningslinjer for Storbritannias og Sovjet­ unionens forholdsmessige innflytelse i Øst-Europa og på Balkan. Bakgrunnen var blant annet at de sovjetiske troppene nå hadde okkupert Romania og var på vei inn i Ungarn, mens britene etter landgangene på Peloponnes nådde Athen den 14. oktober. Under uformelle diskusjoner skrev Churchill ned noen prosent­ tall på et stykke papir for å angi fordelingen mellom partene - og Stalin godtok det raskt. På Churchills urolige spørsmål om man ikke burde brenne papiret, svarte Stalin avvergende: ,,Behold det, dere!” Siden er det blitt hevdet fra vestlig hold at avtalen var en impro­ visasjon og et midlertidig arrangement - en inndeling i militære operasjonsområder snarere enn politiske interessesfærer. Stalin valgte å holde fast ved det, og utenriksminister Molotov forsøkte å endre prosentfordelingen til Sovjets fordel. Tiden løste også disse problemene. Det som til slutt bestemte de virkelige prosentsatse­ ne, var rett og slett hvilke tropper som holdt de respektive landom­ rådene okkupert ved krigens slutt. Det helt overordnede målet for britene var trolig å holde russerne så langt borte fra Middelhavet som mulig. Om dette bare kunne skje på bekostning av Romania og Bulgaria (kanskje til og med Ungarn), var det en pris man fikk betale. Det er også verd å notere at Polen ikke forekom i disse beregningene. Det kan bemerkes at senere russiske historikere har benektet at Stalin hadde godtatt Churchills „skitne og lumpne dokument” og at noen ,,inndeling av Europa” således ikke hadde skjedd i Mosk­ va høsten 1944. For Sovjetunionens forhold til Titos Jugoslavia må prosentavtalen ha virket som en sjenerende belastning. tet som noe nederlag for de vestlige land. Forhåp­ ningene om at man virkelig hadde funnet en løsning, var - som i 1938 etter Munchen - ekte. Først senere trådte kompromissenes hulhet fram.

De tre store - Churchill, Roosevelt og Stalin - i Jalta februar 1945.

36 Fra verdenskrigen til ,,den begrensede krig" 1945-50

Tolkningen er trolig feilaktig. Trumans personlige stil var annerledes enn Roosevelts. Han var langt mindre diplomatisk enn Roosevelt og manglet helt dennes sjarm. Men også Roosevelt var etter Jalta blitt stadig mer skuffet over russernes handlinger i Polen og var innstilt på en hardere holdning overfor Stalin. Den grunnleggende strategi var imidlertid ikke forandret. Fortsatt gjaldt det å få avsluttet krigen mot Japan med sovjetisk hjelp - og å få Sovjetunio­ nen med i den nye verdensorganisasjonen, FN. Det gjaldt også å sikre det amerikanske senats godkjen­ nelse av FN. Mønsteret fra 1919 gjentok seg: Inn­ rømmelser til de allierte var nødvendig, men også støtte fra kongressen. En åpen konfrontasjonspoli­ tikk overfor Sovjetunionen var ikke egnet til å inngi kongressen tillit til den nye verdensorganisasjonen med sovjetisk medlemskap. Det var mindre enn 10 år siden amerikanske senatorer hadde stemt imot president Roosevelt med ordene: ,,Til helvete med Europa!“ Gjennom begrensede innrømmelser ble Sovjet­ unionen sikret deltagelse i FN, og 26. juni 1945 ble verdensorganisasjonens pakt underskrevet i San Francisco. Stormaktene - de permanente medlem­ mene av FNs sikkerhetsråd - fikk vetorett i alle spørsmål som gjaldt internasjonal sikkerhet og fred. Vetoet bekreftet de erfaringer man hadde høstet fra Folkeforbundet: Uten stormaktenes samarbeidsvilje kunne ikke et kollektivt sikkerhetssystem fun­ gere.

Det okkuperte Europa 1945: De alliertes soner i Tyskland og Østerrike.

Potsdam

Territoriale forandringer i Europa etter deji annen verdenskrig.

T april 1945 døde Roosevelt. Han ble etterfulgt av visepresidenten Harry S. Truman. Truman havnet i en vanskelig situasjon, som han var dårlig forberedt på. Hans erfaring i utenrikspolitikk var begrenset. Ettertiden har i personskiftet villet se et vendepunkt i USAs holdning til Sovjetunionen. Mindre enn to uker etter tiltredelsen skjelte Truman den sovjetiske utenriksministeren Molotov regelrett ut for å ha brutt russiske løfter i Polen. Det skjedde den 23. april 1945 - en dato som har fått en nøkkelrolle i analysen av kildene til den kalde krigen.

I den økonomiske og militære hjelpen som ble ytet gjennom det såkalte lend-lease-(låne- og leie-)programmet fra 1941, disponerte USA over et sterkt pressmiddel overfor sine allierte. Av en samlet sum på 50 milliarder dollar gikk størstedelen til Storbri­ tannia, men også 11 milliarder til Sovjetunionen. Etter krigen skulle USAs stilling komme til å bli ytterligere befestet gjennom fortsatte kreditter. Både i London og Moskva var man klar over disse perspektivene da man søkte om etterkrigslån. Brite­ ne fikk i 1946 et lån på nesten 4 milliarder dollar. Russerne ønsket våren 1945 å få låne 6 milliarder en søknad som synes å ha blitt borte i det amerikans­ ke byråkratiet, og som det senere ble politisk umulig å oppfylle. Da Truman straks etter Tysklands fall i mai 1945 avbrøt lend-lease-leveransene til samtlige allierte, førte dette til oppstandelse i London og økt mistenk­ somhet i Moskva. Regjeringens måte å behandle disse sakene på virker mer som utslag av klossethet enn som ond vilje og en bevisst strategi, men bidrog ikke til å styrke tilliten mellom de allierte. Fra sov­ jetisk side ble det fremført protester mot at USA forsøkte å anvende økonomiske pressmidler. Da stormaktene igjen møttes i Potsdam sommeren

37

1945, var stillingen til en viss grad forandret. Noen historikere har villet legge utbruddet av den kalde krigen til perioden februar-juli 1945. Det er riktig at motsetningene nå begynte å tre åpent fram, særlig når det gjaldt Øst-Europa, men også i spørsmålet om krigsskadeerstatninger. Mistenksomheten hadde økt på begge sider, men de voksende problemene var i og for seg ventet nå da krigen i Europa var slutt. Over forhandlingene falt skyggen fra den første amerikanske atombombeprøven. Hadde Truman ment å anvende bomben direkte som pressmiddel, så var Stalin påfallende uberørt. Det eneste konkrete resultat av det etterfølgende atombombeangrepet mot Japan ble at Stalin skyndte seg å få Sovjetunio­ nen med i krigen mot Japan - for å sikre seg territori­ ale gevinster før krigen tok slutt. Det atombombediplomatiet som flere historikere har villet tilskrive Truman og hans utenriksminister James Byrnes, var i så fall påfallende lite effektivt. Kjennskapet til bomben syntes snarere å ha gjort russerne enda staere ved forhandlingsbordet. Poenget er at ,,den kal­ de krigen” ennå ikke var brutt ut. Bomben hadde ingen troverdighet, ettersom ingen kunne forestille seg at USA i 1945 kunne anvende den mot sine allierte. Hvis motsetningene kunne skjules i Jalta, var det­ te ikke lenger mulig i Potsdam. Dette betydde likevel ikke at samarbeidet hadde brutt sammen. De al­ liertes felles administrasjon av Tyskland var blitt formelt opprettet 1. juni 1945. I Potsdam kom man også fram til en primæravtale om at hver og én av de allierte skulle kreve krigsskadeérstatning i sin okku­ pasjonssone. Men Sovjetunionen skulle i tillegg få 15 prosent av de industrianlegg i vestsonene som ikke var nødvendig for Tysklands fredsøkonomi. De vestlige okkupasjonssonene, der hoveddelen av den tyske industri var konsentrert, skulle til gjengjeld få næringsmidler og kull fra øst. Samtidig som man fattet beslutningen om en felles politisk administrasjon og om demokratisering og denazifisering i Tyskland, hadde man gjennom av­ talen om krigsskadeérstatning tatt et første skritt mot Tysklands definitive deling. Spørsmålet om er­ statning hadde avslørt en dyp uenighet i synet på Tyskland. I USA og Storbritannia hadde man nå innsett at et forfall av den tyske industri (som også var forutsatt i den amerikanske finansminister Hen­ ry Morgenthaus plan for det fremtidige Tyskland) ville gjøre det umulig for landet å forsørge seg selv. Vestmaktene skulle bindes ved permanente økono­ miske forpliktelser til å hjelpe sin tidligere fiende. Hva som var Kremls virkelige Tysklands-politikk, vet man ikke. Tilsynelatende gikk den bare ut på å brannskatte og svekke Tyskland - i en viss likhet med den franske holdningen i 1918 - men trolig had­ de man mer ærgjerrige og langsiktige planer. Et spørsmål som førte til en viss oppstandelse i Potsdam, var Stalins krav på de italienske koloniene - særlig Libya. Det var her blitt avgitt visse ameri­ kanske løfter, men britenes motstand var hardnak-

De tre store møttes på nytt i Potsdam somme­ ren 1945. Men det var ik­ ke de samme menn som hadde truffet hverandre i Jalta. Roosevelt var død og var blitt etterfulgt av Harry S. Truman i april 1945. Churchill kom rik­ tignok til Potsdam, men ble på grunn av Labours valgseier i Storbritannia under konferansen tvunget til å overlate plassen til den nye stats­ ministeren Clement Attlee. Bare Stalin var og ble den samme. Tyskland var nå slått, og Japan var sommeren 1945 ikke en fiende som kunne holde den store koalisjonen sammen. Møtet i Potsdam burde ha vært den store triumfens stund for den seierrike alliansen, men stem­ ningen var allerede pre­ get av motsetninger mel­ lom seierherrene.

Strategien diskuteres før møtet med Europa. Pre­ sident Harry Truman og hans utenriksminister James Byrnes ombord på ,,USS Augusta” på vei til Europa og Pots­ dam i juli 1945.

ket, og spørsmålet ble skjøvet ut i fremtiden. Libyaspørsmålet demonstrerte også hvordan de tre store grupperte seg innbyrdes med klare motsetninger mellom Storbritannia og Sovjetunionen, mens USA inntok en meklende holdning. Et kompromissløst samarbeid med britene mot russerne var ikke selv­ sagt for amerikanerne.

38

Etter Potsdam konsoliderte okkupasjonsmaktene administrasjonen av sine respektive soner. I de ame­ rikanske og britiske sonene førte utviklingen til voksende irritasjon over selve okkupasjonsordningen, krigsskadeerstatningene og leveransene til Sov­ jetunionen. De lovede råvareleveransene fra østsi­ den ble ikke oppfylt. I mai 1946 avbrøt den ameri­ kanske øverstkommanderende general Lucius Clay leveransene til sovjetsiden, og i september samme år erklærte USAs utenriksminister James Byrnes i en tale i Stuttgart at det tyske næringsliv skulle gjen­ oppbygges og at USA kom til å beholde okkupaGeneral Lucius D. Clay.

I 1945 stilte Sovjetunionen krav til Tyrkia og Iran. Kravene til Tyrkia gjaldt fri passasje gjennom Bosporos (og en sovjetisk base der) og provinsene Kars og Ardahan i Sør-Kaukasus. I Nord-Iran stod det sovjetiske trop­ per i henhold til avtale med britene under krigen. I september 1945 ble den autonome kommunistrepublikken Azerbajdzjan dannet inne på iransk territorium. I april 1946 evaku­ erte russerne Iran i samsvar med en avtale inngått med den iranske regjeringen med løf­ ter om oljekonsesjoner m.m. i Iran. Det iranske spørsmålet hadde også vært diskutert i FNs sikkerhetsråd. Så snart den røde armé hadde forlatt landet, gikk den iranske hæren inn i Azerbajdzjan, avskaffet den nydannede republikken, og alle avtaler med Stalin ble annullert. Regimet fikk full støtte fra ameri­ kanere og fra britene, som ville beskytte sine oljeinteresser i Irak og Iran.

sjonstropper i Tyskland like lenge som enhver annen okkupasjonsmakt. General Clay, som fryktet de langsiktige virkning­ ene av en fortsatt økonomisk splittelse i Tyskland, tok initiativet til at de amerikanske og britiske sone­ ne ble slått sammen ved årsskiftet 1946-47. Resulta­ tet, Bizonia, (to-sone-området) var enda et skritt mot et varig delt Tyskland.

Sovjetiseringen av Øst-Europa

Den 5. april 1946 ankret verdens mektigste krigsfartøy, det amerikanske slag skipet ,,Missouri”, opp utenfor Istanbul, et symbolsk forvarsel om Truman-doktrinen et år senere. Bakgrunnen var de sovjetiske kravene når det gjaldt Tyrkia.

I november 1945 ble Jugoslavia en folkerepublikk. Det var et verk av en nasjonal partisanbevegelse ledet av (Josip Broz) Tito (se Øst-Europa). For øvrig gikk den kommunistiske maktovertagelsen langsom­ mere, og i Vesten hadde man ikke straks klart for seg hva som holdt på å skje. De regjeringene som tiltrådte i 1945, var koalisjonsregjeringer med blan­ dede borgerlige og kommunistiske innslag. Kommu­ nistene bygde planmessig opp sine posisjoner. Først høsten 1946 ble Bulgaria og Romania folkerepublik­ ker. Ungarn og Polen fulgte etter i 1947, og i 1948 nådde ,,revolusjonen” Tsjekkoslovakia. Stalin tvilte ikke - til tross for protestene fra vest på at han var i sin gode rett da han innførte sin form for ,,demokratisk” styre i Øst-Europa. Det er imid­ lertid usikkert om hans opprinnelige hensikt var å gjennomføre en fullstendig ensretting i samtlige land. At målet fra begynnelsen av var en sovjetisk sikkerhetssone i Øst-Europa og på Balkan, er likevel hevet over enhver tvil. Vestens innvendinger mot arrangerte valg og voldsaksjoner ble møtt med hen­ visning til vestmaktenes kontroll over Italia og Hel­ las.

39 Fra verdenskrigen til ,,den begrensede krig” 1945-50

I Vesten så man på denne utviklingen med stigen­ de uro. Allerede i mars 1946 hadde Churchill i Fulton, Missouri, talt om det ,,jernteppet” som var blitt dratt ned over Europa fra Szczecin (Stettin) til Trieste. Det såkalte polske valg i januar 1947, da alle Vestens forhåpninger om ,,frie” og ,,demokratiske” valg falt i grus, fikk en symbolsk betydning.

Fortsatt dialog Fra september 1945 til april 1947 ble det fortsatt ført en løpende dialog mellom stormaktene under gjen­ tatte utenriksministerkonferanser. Høsten 1945 kom det riktignok til en åpen konflikt om sovjetiseringen i Øst-Europa, og man ble da tvunget til å skilles uten å oppnå noen felles slutterklæring, men forhandling­ ene ble gjenopptatt. Våren 1946 trakk Sovjetunionen seg ut av Iran, Mandsjuria og Bornholm. I februar 1947 klarte man også å avslutte fredstraktatene med Tysklands tidli­ gere allierte Finland, Ungarn, Bulgaria, Romania og Italia. Våren 1947 ble det holdt en ny utenriksministerkonferanse i Moskva, der Tysklands-spørsmålet og krigsskadeerstatningene ble diskutert. Her stod deltakerne overfor en total uenighet. Spørsmålet om krigsskadeerstatninger hang på sett og vis sammen med Sovjetunionens lånebehov fra 1945. Ettersom lånet aldri ble virkeliggjort, var krigsskadeerstatningene desto viktigere. Sovjetunio­ nens økonomiske stilling var desperat da krigen var slutt. Utplyndringen av Tyskland var en mulighet for kompensasjon. Andre muligheter skulle uventet komme til å by seg i 1947.

Vendepunktet Året 1947 må betraktes som det avgjørende vende­ punkt. Da ble den kalde krigen til virkelighet. Fram til våren 1947 hadde dialogen fortsatt til tross for gjentatt krangel og konkrete motsetninger. Sovjet­ iseringen i Øst-Europa hadde gått planmessig, men langsomt fremover, og utviklingen hadde ikke vært helt entydig og lik bak det som Churchill kalte jern­ teppet. Fra britisk side så man imidlertid den sovjetiske politikken fremfor alt som rettet mot de britiske stillingene i det østlige Middelhavet og Midt-Østen. Derfor hadde britene protestert så voldsomt i Pots­ dam mot Stalins aspirasjoner i Libya. Fra Washingtons horisont var det i lengden umulig ikke å se Stalins holdning i Øst-Europa som en direkte utford­ ring til det amerikanske verdensbildet. , Vennligsin­ nede regjeringer” og en viss kommunistisk innflytel­ se var én ting, men at hele Øst-Europa skulle isole­ res fra all amerikansk innflytelse og alt økonomisk utbytte, var noe helt annet. I Hellas hadde det pågått en dragkamp mellom venstre- og høyregrupper siden desember 1944.

, .Imperiets byrder’ ’ Onkel Sam i dype funde­ ringer over sitt nyervervede européiske ansvar.

Sommeren 1946 brøt det ut en regelrett borgerkrig med britisk støtte til den sittende regjeringen mot en kommunistledet partisanbevegelse. Krigen var kost­ bar og utgangen usikker. Vinteren 1946-47 ble et lavmål for Europa. Det usedvanlig bistre klimaet avslørte også hvor svakt Vest-Europa var - og ikke minst Storbritannia. I februar 1947 meddelte britene den amerikanske utenriksledelsen at man så seg tvunget til å avvikle engasjementet i Hellas. For amerikanerne var dette sannhetens øyeblikk som ingen annen hendelse i etterkrigstiden. Av Roosevelts fire politimenn gjenstod det ikke mye. Kina var opprevet av en borgerkrig. Samarbeidspro­ blemene med Stalin ble stadig mer åpenbare. Nå - i 1947 _ falt også Storbritannia ut av bildet, og bare USA var igjen. Og det var et USA med en nedrustet krigsmakt, med sterke isolasjonistiske tradisjoner og med en spareivrig kongress. Siden 1946 var denne dominert av Trumans motstandere, det republikans­ ke parti.

Truman-doktrinen - en støtte til de frie folk Trumans beslutning om å mobilisere opinionen for en amerikansk intervensjonspolitikk kom til å bety et verdenshistorisk vendepunkt. I hvor høy grad man var klar over dette, er usikkert. En ting innså man i den amerikanske ledelsen: Det ville trenges store ord. et nytt korstog, for å vinne folkets og kongressens støtte. Dette var bakgrunnen for den utforming som den såkalte Truman-doktrinen fikk da den ble prokla­ mert den 12. mars 1947. Her ble det lovt en ameri­ kansk støtte til ,,de frie folk som kjemper mot forsøk fra væpnede minoriteter eller fremmede interesser på å vinne herredømmet”. Hjelpen til de frie folkene skulle først og fremst være av økonomisk art, og

40

Ernest Bevin (1881-1951) var britisk fagforeningsmann og hadde gått en hard skole før han ble Storbritannias utenriksminister i 1945. Den ,,skolen” rommet svært lite av formell utdannelse, men bestod desto mer av erfaringer fra arbeidslivet. I mellomkrigsårene bygde han opp det britiske transportarbeiderforbundet og gjorde under den annen verdenskrig en stor innsats som arbeidsminister i Chur­ chills koalisjonsregjering. Etter krigens slutt fikk Bevin en avgjø­ rende rolle ved oppbyggingen av de vesteuropéiske og atlantiske institusjonene: OEEC, Brussel-pakten og Atlanterhavs-pakten. Man har ment at Bevin bevisst har brukt den greske krisen - og truselen om at britene måtte dra seg ut i 1947 - for å tvinge USA til å engasjere seg permanent for forsvaret av det européiske konti­ nent. Bevins antikommunisme var ekte, men han var ikke antisovjetisk fra begynnelsen av. Hans innstilling var blant annet be­ tinget av hans erfaringer fra fagforeningsstridene og dragkampen mellom Labour og det ytterste venstre om arbeiderne. direkte militære operasjoner ble ikke nevnt. Geogra­ fisk ble det ikke angitt noen begrensninger for den amerikanske hjelpen, men konkret betydde doktri­ nen 400 millioner dollar, særlig som militær støtte, til Hellas og Tyrkia. USA hadde dermed valgt sin politikk. Truman innså trolig også at han ,,holdt en tiger i halen” da han mante fram en ny korstogsstemning, eller, som man sa i kongressen, ,,skremte livet av amerikaner­ ne”. På godt og vondt var dette imidlertid den ame­ rikanske retoriske stilen - og formodentlig også den politiske nødvendighets bud.

USA ved vendepunktet 1947: president Truman, utenriksminister Marshall, Marshall-planens administrator Paul Hoffmann og handelsminister W. Averell Harriman.

George C. Marshall (1880-1959) var amerikansk generalstabssjef i den annen verdens­ krig. Mellom 1947 og 1949 var han USAs utenriksminister. I mars 1947 besøkte han Moskva i forbindelse med utenriksministermøtet om krigsskadeerstatninger og det tyske spørsmål. Uenigheten mel­ lom de tidligere allierte, Kremls likegyldighet når det gjaldt européisk gjenoppbygging og nødssituasjonen i Vest-Europa overbe­ viste Marshall om at man ikke kunne avvente en endelig fred. USA måtte handle raskt. Resultatet var Marshall-planen, som først ble presentert ved en tale ved Harvard-universitetet den 4. juni 1947. Marshall var en av NATOs gudfedre og ledet også det ameri­ kanske forsvarsdepartement 1950-51. Under Korea-krigen insis­ terte han, i motsetning til general Mac Arthur, på at krigen måtte begrenses og at man ikke kunne risikere noen utvidelse til kinesisk (eller sovjetisk) territorium. General Marshall ble i 1953 tildelt Nobels fredspris.

Marshall-planen - mot sult og fattigdom Til tross for sin almengyldige utforming var Trumandoktrinen et svar på en begrenset konflikt på Bal­ kan. At dette ikke var nok, innså man også i Wash­ ington. Den økonomiske krisen i Vest-Europa vinte­ ren 1946-47 hadde avslørt at lånet til Storbritannia måtte utfylles med omfattende amerikanske kredit­ ter. I mai 1947 ble dette standpunktet offentliggjort av viseutenriksminister Dean Acheson, og den 5. juni 1947 la utenriksminister og tidligere general­ stabssjef George Marshall fram det som siden kom til å bli kalt Marshall-planen. Om Truman-doktrinen i høy grad var bombastisk, så var Marshall-planen isteden et revolusjonerende budskap kledd i en bevisst tilbakeholdende språk­ drakt. USA stilte i utsikt finansiell støtte til en euro­ peisk gjenoppbyggingsplan for de krigsødelagte økonomiene. Det påhvilte europeerne selv å utforme planen i fellesskap: ,,Programmet bør være en felles satsing, støttet av et antall, om ikke alle, européiske land.” Det ble også sagt at planen ikke rettet seg mot noe land eller noen ideologi, men ,,bare mot sult, fattigdom, desperasjon og kaos”.

Marshall-hjelpen Gjennom Marshall-hjelpen fikk de vesteuropéiske landene tilført i alt ca. 12 milliarder dollar - derav 90 prosent i rene gaver - over en fireårsperiode (1948-52). Planen avspeilte først og fremst en amerikansk forståelse av at USAs interesser ikke lenger kunne begrenses til det nasjonale; de hadde sprengt de gamle rammene. Planens opprinnelige mål er i senere tids forskning ikke bare blitt fremstilt som en be­ visst strategi rettet mot Sovjetunionen og den kommunistiske truselen. Enda mer har man sett den som en formel for å kombinere en tysk gjenoppbygging med en generell européisk gjenreisning som skulle gjøre det mu­ lig for vesteuropeerne å godta det nye Tysk­ land. Under det hele lå altså det tyske spørs­ målet - ikke ,,truselen” fra øst. Uansett mål var det umulig å isolere planen fra motset­ ningene til Sovjetunionen, og Stalins øyeblik­ kelige reaksjon gjorde Marshall-planen til et definitivt vendepunkt. De opprinnelige mottagerne var seksten land: Belgia, Danmark, Éire, Frankrike, Hel­ las, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia, Sveits, Sve­ rige, Tyrkia og Østerrike. Senere kom VestTyskland til. Fordelingen av midlene på de større mottagerne var følgende:

Planen, som skulle selges til den amerikanske kongress som en velgjerning også mot amerikanerne selv, ettersom man dermed bygde opp fremtidige markeder, var en genistrek. Teoretisk var den åpen for Sovjetunionen, og dens lavmælthet var faktisk et betydelig propagandapoeng. At russerne valgte å holde seg utenfor, gjorde det lettere å få programmet vedtatt i den amerikanske kongressen, men muli­ gens håpet man i statsledelsen at også Stalin tross alt

ville slutte seg til - og at dermed hele Øst-Europa ville bli åpnet for den store amerikanske planen for en ny verden.

41 Fra verdenskrigen til ,,den begrensede krig” 1945-50

Europeerne tar opp utfordringen I Europa tok Ernest Bevin initiativet. En britiskfransk-sovjetisk utenriksministerkonferanse ble holdt i Paris sommeren 1947. Den 3. juli stormet den russiske utenriksministeren Molotov ut fra konfe­ ransen etter å ha erklært at Marshall-planen var en utillatelig amerikansk innblanding i de européiske lands indre anliggender.

Marshall-planen ifølge det sovjetiske vittighetsbladet ,,Krokodil”: ,,Amerikansk motor av siste modell.”

Sovjetunionen hadde like stort behov som noe annet européisk land for økonomisk bistand, men Marshall-planen innebar at man måtte oppgi de eventuelle forhåpningene om et økonomisk og sosi­ alt sammenbrudd i Vest-Europa. Kreml trakk trolig den rette slutningen: Hvis Marshall-hjelpen ble gjen­ nomført, ville man definitivt tape Europa til USA og dermed kanskje også den østeuropéiske sikker­ hetssonen. De østeuropéiske land havnet i en vanskelig stil­ ling, men alle ble tvunget til å si nei takk. Vanske­ ligst var det for Tsjekkoslovakia, som i den første entusiasmen hadde sagt ja - men som siden ble tvunget til å trekke seg. Sytten européiske land kom til å delta i Marshallprogrammet, som i alt omfattet 12 milliarder dollar i perioden 1948-52. I 1948 ble også samarbeidsorga­ net OEEC (Organization for European Economic Cooperation) dannet for å administrere gjenoppbyggingsprogrammet. Programmets betydning for den økonomiske utvikling i Europa kan ikke måles: Marshall-hjelpen ble for de krigsrammede land den starthjelpen som gjorde den dramatiske velstandsut­ viklingen i 1950- og 1960-årene mulig.

42 Fra verdenskrigen til ,,den begrensede krig" 1945-50

Moskvas svar på Marshall-planen ble å gjenoppvekke den internasjonale front- og samarbeidsorga­ nisasjonen Komintern. Av høflighet overfor vest­ maktene ble den avskaffet under verdenskrigen, men gjenoppstod nå som Kominform. De kommunis­ tiske partiene i Vest-Europa ble nå også beordret til fronten. Vinteren 1947-48 ble Frankrike og Italia rammet av kommunistdirigerte streiker og sabotasje. Mens russerne tidligere hadde vært relativt til­ bakeholdende med sovjetiseringsprosessen i ØstEuropa, gikk man nå over til en drastisk ,,disipline­ ring”. I november 1947 ble Polen et folkedemokrati. I februar 1948 kom turen til Tsjekkoslovakia. I mars 1948 ble vestmaktene (USA, Storbritannia, Frankrike og Benelux-landene) enige om at også ,,Tyskland” skulle få delta i Marshall-planen. Dette var den symbolske bekreftelse på hva planen førte til: Europas deling. Trolig hadde man i Washington innsett at Øst-Europa nå var tapt, og at Marshallplanen bare kunne ,,redde” de land som fortsatt lå utenfor Moskvas rekkevidde.

Vjatsjeslav Molotov (født 1890) fulgte Stalin som en skygge helt fra de var sammen om å gi ut det første nummer av Pravda i 1912 til Stalins begravelse i 1953. Han ble utenriksminister 1939 og var en av fadderne til ikke-angrepsavtalen med Hitler. Etter verdenskrigen ble han en vanskelig forhandlingspartner for vestmaktene. Han vek aldri fri­ villig og kunne i uendelighet gjenta de samme argumentene uten på noen måte å påvirkes av motargumenter eller motpartens irrita­ sjon. Hans ,,njet” ble en talemåte. - Ved Stalins grav felte Molo­ tov tårer - ikke uten grunn skulle det vise seg, da han senere tapte dragkampen med Khrusjtsjov om arven etter Stalin og til slutt fant seg degradert til ambassadør i Mongolia og i 1964 til og med utelukket fra det partiet som han hadde kjempet for siden 1905. Den amerikanske ,,containment”-politikken med sovjetiske øyne (..Krokodil” 1957). I 1917 ble , .kapitalismen ” fremstilt av en person med kanon og høy hatt som med stort besvær prøver å holde Sovjet­ unionen i lenker. 11957 har ,,kapitalisten” skif­ tet ut kanonen med en atombombe, men nå fin­ nes også Sovjetunionens venner på kartet, og ing­ en lenker holder lenger.

,,Containment” - oppdemmingspolitikken Sommeren 1947 ble det i det amerikanske tidsskrif­ tet ,,Foreign Affairs” publisert en artikkel som var signert av en viss Mr X og med tittelen ,,The Sources of Soviet Conduct” (Kildene til Sovjets handlinger). Mannen bak X-en var George Kennan, amerikansk yrkesdiplomat med omfattende erfaring fra stasjonering i Moskva og senere sjef for et plan­ leggingsorgan (Policy Planning Staff) som var spe­ sielt opprettet av utenriksminister Marshall. Kennans analyse understreket både den historiske arven i Kremls politikk og det spesielle ideologiske element som marxist-leninismen tilførte. Ideologien var fremfor alt det prismet som ledelsen i Kreml så verden omkring seg gjennom. Overbevisningen om at sosialismen ville seire og at man hadde historien på sin side, gjorde Sovjetunionen, ifølge Kennan, til en målbevisst og langsiktig planleggende motpart. Da det ikke var mulig med noen virkelig sameksis­ tens med Kreml, gjenstod det bare for USA å stenge av alle Sovjetunionens muligheter for ekspansjon fra dets nåværende grenser ved en tålmodig og beslutt­ som oppdemmingspolitikk (,,containment”). Denne politikken så Kennan først og fremst som en ikkemilitær strategi med vestmaktenes økonomiske res­ surser som hovedvåpen. Faren for Vesten lå mindre i væpnet aggresjon enn i Kremls utnyttelse av øko­ nomiske og sosiale konflikter i de ikke-kommunistiske land. Gjennom ,,containment” skulle Sovjetunionen holdes i karantene inntil interne politiske og sosiale forhold i Russland hadde forandret det sovjetiske samfunnet innenfra. At en slik utvikling ville kom­ me, var hos Kennan en nesten like sikker spådom som forestillingen om kapitalismens undergang var det for Kremls kommunister. Artikkelen, hvis forfatter snart ble røpet, vakte

43

stor oppmerksomhet, og den kom til å bli oppfattet som en slags erklæring om USAs utenrikspolitikk. Tanken om økonomiske stridstiltak ble allerede i slutten av 1947 omsatt i en økonomisk blokadepolitikk (embargo) rettet mot Sovjetunionen. Til denne politikken ble også OEEC-landene mer eller mindre frivillig tilsluttet. I 1949 ble det satt opp en særskilt samordnende komite (Cocom) for kontroll av eks­ porten til Sovjetunionen og dens satellittstater i ØstEuropa. Varer som kunne kalles ,, strategi ske” kun­ ne ikke eksporteres. Man har beregnet at mellom en tredjedel og halvparten av alle varer som inngikk i den internasjonale handelsutvekslingen, ble dekket av embargoen. Fra og med 1953 begynte de europé­ iske landene å begrense omfanget av embargoen, og etter 1958 hadde den økonomiske blokaden i praksis opphørt å fungere. USA fortsatte imidlertid å opprettholde et kompromissløst standpunkt selv et­ ter 1958.

Praha-kuppet og Brussel-pakten Fra Vestens side kunne man neppe unngå å se gjenopplivelsen av Komintern som en krigserklæring til tross for det nye navnet Kominform. Det store sjokket kom imidlertid ved kuppet i Praha i februar 1948. 1 Tsjekkoslovakia hadde kommunistpartiet en sterk parlamentarisk stilling (nesten 40 prosent av stemmene), selv om partiets stilling hadde begynt å bli svakere i 1947. Tsjekkerne var i motsetning til polakkene ikke russerfiendtlige. Landet ble styrt av en samlingsregjering med borgerlig ledelse, men vik­ tige poster (blant annet innenriksministeriet og ordensmakten) ble kontrollert av kommunistene. En regjeringskrise kombinert med massedemonstrasjoner, en effektiv propagandamaskin og en besluttsom kommunistisk strategi førte i februar 1948 til en fredelig kommunistisk maktovertagelse. Noen sov­ jetiske tropper fantes det ikke i landet, men at den russiske vise-utenriksministeren Valerian Zorin dukket uventet opp i Praha i forbindelse med kup­ pet, gjorde at man i Vesten oppfattet det som Kremls verk. I Vesten ble det umiddelbare svaret en militær allianse: Brussel-pakten mellom Storbritannia, Frankrike og Benelux-landene med en felles militær overkommando under marskalk Montgomery. Den­ ne alliansen - igjen et verk av Ernest Bevin - ble et skritt på veien mot Atlanterhavs-pakten. Bevin inn­ ledet straks sonderinger i Washington om en kobling mellom amerikansk og vesteuropéisk sikkerhetspoli­ tikk.

Sjakkspill om Berlin Bak de sovjetiske linjene lå Berlin, som var okku­ pert av de fire stormaktene i fellesskap. Forsyninger

vestfra ble tilført via motorvei og jernbane og i spe­ sielle luftkorridorer. Vestens stilling var sårbar for rystelser. Den 20. mars 1948 oppløste Sovjetunionen ensidig det allierte kontrollrådet for Tyskland. Sam­ me vår ble det innledet trafikkrestriksjoner og kon­ troller langs innfartsveiene til Berlin. I juni besluttet vestmaktene å innkalle en tysk lovgivende forsamling, og samtidig ble det i de vestokkuperte sonene gjennomført en valutareform. Russerne svarte med å ta i bruk en egen valuta i østsonen og i Øst-Berlin. Da vestmaktene så innfør­ te den nye D-marken også i Vest-Berlin, stengte Stalin alle porter rundt byen. Alle kommunikasjoner - utenom luftkorridorene - ble blokkert den 24. juni 1948. Trolig mente Stalin at han hadde satt vestmaktene i en uholdbar stilling - Vest-Berlin var både sjakk og

Luftbroen til Berlin var en teknisk løsning på et politisk problem. Under operasjonene i den an­ nen verdenskrig hadde amerikanerne og britene skaffet seg erfaringer som nå kunne omsettes i en helt ny sammenheng. Stalin - hvis strategiske perspektiv var mer fot­ soldatens - fikk dermed se at det avgjørende sjakktrekket som han mente å ha gjort, ble for­ vandlet til en stor propagandaseier — for vest­ maktene. Berlin og innfartsveier i 1948.

44 Fra verdenskrigen til ,,den begrensede krig” 1945-50

Berlinbroen - og dens følger

Forbundsrepublikken Tysklands første for­ bundskansler Konrad Adenauer avlegger ed i 1949.

matt. Vesten skulle tvinges til retrett i den tyske politikken som ble innledet med at,,Tyskland” slut­ tet seg til Marshall-hjelpen. For Stalin var det et hovedmål å forhindre at det vokste fram en tysk stat innenfor USAs sfære. For de vestallierte var det få alternativer. Å forsø­ ke å slå seg gjennom blokaden på bakken var uteluk­ ket av hensyn til de nedrustede vestmakters begren­ sede landstridskrefter. Atombombetruselen ble ak­ tualisert ved at det ble overført bombefly til Europa. Men så lenge man ikke var forberedt på en storkrig, var det vanskelig å løse krisen med slik våpenrasling. Muligheten som gjenstod, var å klare å holde liv i Berlin - med forsyninger for 2 millioner mennesker - gjennom en luftbro. NATO (North Atlantic Treaty Organization) ble opprettet i Washington den 4. april 1949. USAs utenriksminister Acheson skriver under, over­ våket av president Tru­ man og visepresident Barkley. I gruppen til venstre sitter Storbritan­ nias Bevin, Norges Halvard Lange, Luxembourgs Bech, Islands Bjarni Benediktsson, Danmarks Gustav Ras­ mussen og belgieren Spaak; til høyre Cana­ das Pearson, Frankrikes Schuman, Italias Sforza, Nederlands Stikker og portugiseren Matta.

I nesten ett år pågikk denne kjempeoperasjonen. Da trafikken var på det tetteste, ble det tilført 5 000 tonn om dagen - hvert minutt landet et nytt fly. Det var en innsats av heroiske dimensjoner, som imidlertid først og fremst førte til at tyskerne igjen begynte å bli akseptert innenfor den vestlige verden. Bare tre år var gått siden Hitlers død og krigens slutt, og nå ble Berlin et symbol på motstanden mot Sovjetunionen. Stalin hadde strevd for å forhindre at en vesttysk stat ble til. Berlin-blokaden presset isteden på utvikling­ en. Våren 1949 ble vestsonene slått sammen, og Vest-Tyskland fikk en ny forfatning. I august-september ble det gjennomført valg i vestsonene, og deretter ble Forbundsrepublikken Tyskland oppret­ tet. Republikkens suverenitet var riktignok inn­ skrenket. Man talte om en midlertidig løsning mens man ventet på tysk gjenforening, og vestmaktenes okkupasjonsrettigheter bestod. Men en tysk stat hadde gjenoppstått. I mai 1949 avblåste Stalin blokaden, og et nytt utenriksministermøte ble holdt i Paris. Her forsøkte Sovjetunionen gjennom diplomati å redde det som var tapt i Berlin. Målet var nå en felles tysk regjering basert på de to ,,Tyskland” og med et nytt alliert kontrollråd med vetorett for medlemmene (det vil si for Sovjetunionen). Vestmaktene krevde frie valg i hele Tyskland og internasjonal kontroll. Det ble ikke oppnådd noen enighet. Stalins tyske politikk manglet troverdighet i Ves-

45

ten, fordi den ble sett på bakgrunn både av sovjetiseringen av Øst-Europa, forsøkene på å sabotere Marshall-planen og Berlin-blokaden. Man kan imid­ lertid ikke helt utelukke at Stalin i 1949 var forberedt på å godta en form for et nøytralisert og forent Tyskland - hvis det eneste alternativet var et gjenopprustet Vest-Tyskland alliert med USA.

Frontlinjene fryses Utviklingen i 1949 resulterte således i at det ble dannet to tyske stater - Den Tyske Demokratiske Republikk (DDR) ble proklamert den 7. oktober - og at Europa ble delt opp i to leire. Delingen førte til opprettelse av institusjoner. Atlanterhavspakten ble undertegnet den 4. april 1949. Dermed hadde USA gitt Europa en garanti og dessuten påtatt seg å bidra økonomisk til dets opprustning. OEECs motstykke i Øst-Europa ble COMECON, Rådet for gjensidig økonomisk hjelp (opprettet i januar 1949). I Sovjet-blokken hadde allerede oppløsningsten­ densene kommet i gang gjennom utviklingen i Jugo­ slavia. Her førte Tito, etter et brudd med Stalin, en selvstendig og etter hvert delvis vestorientert poli­ tikk. På den andre siden var blokken blitt utvidet ved kommunismens seier i Kina og ved at folkere­ publikken ble proklamert den 1. oktober 1949. Enda større var sjokket da Sovjetunionen detonerte sin første atombombe. Det amerikanske monopol som mange hadde trodd ville bestå i årtier, hadde vart i fire år. President Truman besluttet nå at USA skulle fremstille en hydrogenbombe - en beslutning som Stalin allerede tidligere hadde tatt for Sovjetunio­ nens regning. Alt hadde gått skjevt siden krigens slutt. Tyskland og Europa var blitt delt, og seiersmaktene hadde innledet kapprustning av en helt ny størrelsesorden. Da Sovjetunionen i januar 1950 begynte en boikott av FN på grunn av spørsmålet om Folkerepublikken Kinas representasjon, hadde også det internasjonale sikkerhetssystemet som det ble knyttet så mange forhåpninger til, havarert. Den maktbalansen og alli­ ansepolitikken som ifølge manges og fremfor alt amerikanske statsmenns oppfatning hadde forårsa­ ket to verdenskriger, var gjenfødt på det delte euro­ péiske kontinent. Den amerikanske planen” for etterkrigsverdenen hadde slått feil, selv om den ble til virkelighet i deler av verden. Stalin hadde konsolidert sitt imperi­ um i Øst-Europa, men måtte se sine drømmer om innflytelse i Vest-Europa bli til intet gjennom Mar­ shall-planen. De sterke franske og italienske kom­ munistpartiene hadde ikke fulgt det tsjekkiske ek­ sempel. 1940-årene hadde vært vitne til Europas de­ ling og en mønstring av styrkene til begge blokker. 1950-årene skulle innføre et nytt begrep, ,,den be­ grensede krig”, som ble ført gjennom stedfortredere og langt borte fra de gamle slagmarkene i MellomEuropa.

Truman og Stalin Den kalde krigens hovedpersoner - USAs president Harry S. Truman og Sovjetunionens leder Josef Stalin - møttes for første (og eneste) gang i Potsdam sommeren 1945. Truman fant først at Stalin var et sympatisk bekjentskap (,,jeg likte den lille jæveien”). Senere ble entusiasmen mindre. Som mennesketyper var de meget forskjellige: Truman med et hissig temperament og klar til raske beslutninger - Stalin alltid uutgrunnelig og tålmodig, en mester i å beregne og i bysantinske intriger. Når de to partene mistrodde hverandre, var det med all mulig rett - to verdener stod virkelig mot hverandre. Alliansen mot Hitler var nærmest en ,,unormal” tilstand: Med den kalde krigen ble forholdene slik de allerede hadde vært i mellomkrigstiden. I det øyeblikk Truman og amerikanerne fant ut at Stalin var urokkelig besluttet på å sabotere den amerikanske ,,planen” for en ny ver­ den - da ble det også en åpen konflikt. Stalin hadde aldri ventet seg annet enn ,,konflikt” etter seieren over Hitler - for amerikanerne var ikke dette selvsagt, og for dem var skuffelsen og forbitrelsen desto større. Det er imidlertid viktig å se det defensive i begge supermakters handlinger. Den åpne konflikten i 1947-^48 skyldtes ikke bare at USA satte spørsmålstegn ved den sovjetiske lederstillingen i ØstEuropa (eller at Stalin virkelig hadde ambisjoner i Vest-Europa). Mer betydde det at begge parter fryktet de kunne miste kontrollen over de områdene de allerede hadde: for Truman et Vest-Europa som var truet av økonomisk kaos og kommunistisk maktovertagel­ se, for Stalin den østeuropéiske sikkerhetssonen - fristet av Marshall-hjelpens dollarmilliarder. I første rekke forsvarte hver og én det man oppfattet som sitt ,,eget”.

Korea „Morgenstillhetens land”

Kim II Sung (født 1912) hadde kjempet mot japa­ nerne og var offiser i den sovjetiske røde hær 1945. Under Kims ledelse ble den nordkoreanske folke­ republikken skapt. Etter Korea-krigen balanserte Kim med et visst hell mellom Moskva og Beijing. Hans motstand mot avstaliniseringspolitikken fikk ham til å nær­ me seg kineserne, men under kulturrevolusjonen orienterte han seg igjen mot Moskva.

Syngman Rhee (18751965) ledet i mellom­ krigsårene en koreansk eksilregjering med sterke bånd både til det nasjo­ nalistiske Kina og til USA. Han var Sør-Koreas president og dikta­ tor 1948-60. Hans makt var imidlertid begrenset av den amerikanske inn­ flytelsen, som samtidig var den egentlige støtten for hans regime. Studentopptøyer og en utbredt misnøye med Rhees diktatur førte til regimets fall i 1960.

Ned gjennom historien har Korea hatt en utsatt stilling mellom kinesiske, ja­ panske og tsarrussiske ambisjoner. Alt etter hvilken side man ser den fra, kan denne halvøya beskrives enten som ,,en dolk rettet mot Japans hjer­ te” eller som et springbrett for en in­ vasjon av Kina eller Mandsjuria. Men ifølge landets egen tradisjon kalles det ,,morgenstillhetens land”.

Siden 1910 hadde Korea vært kontrollert av Japan. På de alliertes møte i Kairo i 1943 ble det bestemt at halvøya skulle få selvstendighet, og dette ble bekref­ tet under Potsdam-konferansen to år senere. Den 12. august 1945 rykket russiske tropper inn og besatte den nordlige halvdelen av landet ned til den 38. breddegrad. Amerikanske styrker okkuperte etter hvert den sørlige delen. Landet skulle samles under en nasjonal regjering, men okkupasjonsmaktene kunne ikke bli enige om de ..demokratiske" formene for hvordan dette skul­ le skje. Spørsmålet ble i 1947 henvist til FN, som fikk i stand et valg under FN-kontroll. Beslutningen ble drevet igjennom av en USA-ledet majoritet mot russernes protester (de nordiske land stemte ikke). Sovjet boikottet beslutningen, og FN-kommisjonen kunne bare gjennomføre sin oppgave i den sørlige delen av landet. Valget gav makten til den konserva­ tive politikeren Syngman Rhee. Den 15. august 1948 ble republikken Korea proklamert. I nord hadde det allerede siden september 1945 i realiteten eksistert en koreansk folkerepublikk under ledelse av Kim II Sung, tidligere offiser i den røde hær. Han gjen­ nomførte snart både en omfattende jordreform og en militær opprustning. Korea var dermed delt i to stater med ca. to tred­ jedeler av befolkningen i sør, men med hoveddelen av industrien i nord. Mens Nord-Korea kunne kalles et kommunistisk diktatur knyttet til Sovjetunionen gjennom en samarbeidsavtale (men uten klausuler om militær bistand), var Sør-Korea under Rhee en splittet statsdannelse med urolige innenrikspolitiske forhold, presidentstyre og uklare bånd til USA. Val­ gene som ble gjennomført i 1948, kom i stand først etter at USA hadde truet med å trekke sin økonomis­ ke hjelp tilbake. FN hadde ikke gitt opp håpet om et forent Korea, og en kommisjon arbeidet for å nå dette målet. Representanter for de to statene sa de hadde samme forhåpninger, men førte et voldsomt språk mot hverandre. I desember 1948 trakk russerne sine tropper tilba-

47

ke. Ijuni 1949 fulgte USA deres eksempel. Fra ame­ rikansk side ble det gitt erklæringer - blant andre av utenriksminister Dean Acheson - som gav uttrykk for at Korea ikke lå innenfor den amerikanske sik­ kerhetssonen.

Krigen bryter ut I grålysningen den 25. juni 1950 brøt stormen løs ved den 38. breddegrad. Sju nordkoreanske infanteridi­ visjoner og én panserdivisjon rykket inn over gren­ sen under en sterk artilleri- og fly støtte. Det sørkoreanske forsvaret viste raskt at det ikke klarte å stå imot, og det var fare for et totalt sammenbrudd. Kim II Sung og hans generaler hadde nok regnet med at et kort felttog skulle muliggjøre en koreansk gjenforening på deres vilkår. Spørsmålet er om den­ ne kalkylen var Kims egen, eller om andre parter var innblandet. Sovjetunionen hadde utvilsomt skaffet Nord-Korea våpen. Sovjetiske motiver for en krig i Korea kan også påvises. Ved forhandlinger med Mao i Moskva i februar 1950 hadde Stalin forpliktet seg til å forlate Port Arthur i 1952. Det pågikk for­ handlinger mellom Japan og USA om en endelig fredsavtale og en sikkerhetspakt knyttet til den. En vellykket nordkoreansk offensiv med sovjetisk hjelp skulle kunne føre til at de russiske stillingene også ble flyttet fram til Tsushima-sundet. Dermed ville utviklingen i Det fjerne Østen bli mindre ufordelaktig for Sovjetunionen. Den virkelige konspiratoriske forklaringen stiller forholdene mellom Kina og Sovjetunionen i brenn­ punktet. Den går ut på at Stalins egentlige mål med støtten til Nord-Korea var å skape en permanent konfliktsituasjon mellom USA og Kina. Dermed skulle amerikanernes (og kinesernes) hender bindes i Asia, mens russerne vant tid og handlefrihet. Underretninger om det som hadde hendt i ,,morgenstillhetens land" nådde omgående Washington og New York. Allerede den 25. juni (på grunn av

datogrensen er det en tidsforskjell på 14 timer mel­ lom Tokyo og den amerikanske østkysten) ble FNs sikkerhetsråd sammenkalt. Det slo fast at det forelå et brudd på freden og at angriperen var Nord-Korea. Man henstilte til medlemslandene å bidra til at fre­ den ble gjenopprettet. Forutsetningen for denne be­ slutningen synes i dag nærmest ufattelig. Fordi FN nektet å anerkjenne Maos Kina som legitim repre­ sentant for det kinesiske folk, og Jiangs (Chiang Kai-sheks) regime fortsatt opptok plassen i Sikker­ hetsrådet, boikottet den sovjetiske delegasjon møte­ ne. Derfor kunne ikke Moskva utnytte mulighetene

Øst-Asia 1950. Innfelt et kart over krigsskueplas­ sen i Korea med flytting av frontene i tiden fra krigsutbruddet i juni 1950 til våpenstillstanden i juli 1953.

Avstemningen i FNs sik­ kerhetsråd den 27. juni 1950, da beslutningen om sanksjoner mot Nord-Korea ble tatt. I midten den sovjetiske de­ legaten Jakov Maliks tomme stol. Til venstre for Maliks plass rekker den norske ambassadø­ ren Arne Sunde opp hån­ den til støttefor det amerikanske forslaget. Håndsopprekningene til høyre er fra den britiske og den amerikanske de­ legaten. Tre stoler til venstre for Sunde sitter Trygve Lie.

48_______________ Korea ,,Morgenstillhetens land"

Over Korea utkjempet man de første luftkampe­ ne mellom jetfly: de amerikanske F-86 Sabre og de sovjetiskbygde MiG-15. Amerikanerne var de klart overlegne og skjøt ned 10 ganger så mange fly. Her den ame­ rikanske popkunstneren Roy Lichtensteins ver­ sjon ,,Whaam!” (1963) av en duell i skyene.

til gjennom veto å hindre rådet i å fatte beslutninger. Kanskje regnet russerne med at en FN-beslutning tross alt ikke ville få noen betydning - med fiaskoene i Folkeforbundet som eksempel. Da president Truman og hans sikkerhetspolitiske rådgivere trådte sammen den 25. juni, var det åpenbart for alle at man stod overfor en alvorlig beslutning. På den ene siden hadde man FN-resolusjonen å støtte seg til. På den annen side tydet alle informasjoner fra Seoul på at stillingen på krigsskue­ plassen holdt på å utvikle seg til en katastrofe for sørsiden, og at hjelp til Sør-Korea måtte innebære omfattende militære tiltak. USA hadde nettopp ,,mistet” Kina til Mao og kommunistene, (se Kina), og Truman-regjeringen ble utsatt for hard kritikk fra konservativt og republikansk hold. Et nytt ,,tap” var dermed uak­ septabelt - om ikke av internasjonale og sikkerhets­ politiske grunner, så av innenrikspolitiske årsaker. Innsparinger og innskrenkninger på den militære siden hadde samtidig begrenset mulighetene til store innsatser. Truman tvilte ikke på at Moskva stod bak den nordkoreanske offensiven. Samtidig var man usik­ ker på hvilke hensikter Moskva egentlig hadde. Var dette første skritt i en global konfrontasjon med neste trekk i Europa eller i Formosastredet? Var Korea-krigen en isolert operasjon - eller en avleden­ de manøver innenfor et annet og større slag? De beslutninger som ble tatt fra den 25. til den 30. juni innebar tre ting: Tilgjengelige militære ressurser - i første omgang fly og sjøstridskrefter, men fra og med den 30. juni også bakketropper - ble stilt til general MacArthurs disposisjon for å hjelpe Korea. Man forsøkte å begrense krigsskueplassen ved å di­ rigere den 7. amerikanske flåte fram til Formosastre­ det for dermed å forhindre at den kinesiske borger­ krigen blusset opp. Man valgte FN som den rammen de militære operasjonene skulle organiseres innen­ for. Den 27. juni oppfordret Sikkerhetsrådet (ifølge et

amerikansk resolusjonsforslag) medlemslandene til å gi Sør-Korea en slik støtte at det nordkoreanske angrepet kunne avvises og den opprinnelige grense­ linjen gjenopprettes. Det ble særlig USA som kom til å sette denne beslutningen ut i livet.

Krigens første periode: juni-september 1950 Den amerikanske intervensjonen førte ikke til at si­ tuasjonen med ett slag ble forandret i Korea. Den nordkoreanske offensiven fortsatte med uforminsket kraft. I juli satte general MacArthur etter hvert inn fire amerikanske divisjoner. Men de amerikanske troppene led tap og ble tvunget sørover sammen med restene av den sørkoreanske armé. Nordkoreanerne viste seg å være vanskelige motstandere. De førte dessuten krig uten å ta større hensyn til Genéve-konvensjonen: Det ble tatt få fanger. Stillingen var nå alvorlig. General MacArthur had­ de vært øverstbefalende for FN-styrkene siden 8. juli, og styrker som var satt inn i Korea, var organi­ sert innen den 8. amerikanske armé. Den 1. august var FN-troppene trengt tilbake til et brohode ved havnebyen Pusan. Derfra var ingen videre retrett mulig. Etter store anstrengelser lyktes det også FNkommandoen å holde brohodet. Nordkoreanernes offensive kraft ebbet ut, og den 15. september endret situasjonen seg fullstendig. MacArthur hadde bygd opp reserver bi.a. av ame­ rikanske marinestyrker. Istedenfor å sette dem inn ved Pusan, noe som ville føre til frontkamper med store tap, valgte han å gå utenom de nordkoreanske hovedstridskreftene ved å foreta en landgangsoperasjon mot Inchon vest for Seoul. Operasjonen inne­ bar en enorm risiko, men hvis den lyktes, ville den gjøre nordkoreanernes stilling uholdbar. Alt gikk som MacArthur og hans stab i detalj hadde planlagt. Inchon falt, den 8. armé brøt ut av brohodet ved Pusan. og den nordkoreanske motstanden falt sam-

49 Korea ,,Morgenstillhetens land”

Propaganda-collage la­ get i FNs regi for å illu­ strere medlemslandenes felles innsats i Korea. 1 midtfeltet dekorerer ge­ neral MacArthur en for­ svarer av den kollektive sikkerhet.

men. Seoul ble gjenerobret, og den 30. september nådde FN-kommandoen den 38. breddegrad. Stil­ lingen var gjenopprettet, og Nord-Korea lå fullsten­ dig åpent for en motoffensiv fra FN-troppenes side. Inchons fall hadde ført til en så fullstendig seier at man stilte spørsmål ved den tidligere begrensede målsettingen. FN hadde i gjentatte resolusjoner tatt til orde for en forening av Koreas to deler. Det nordkoreanske forsøket hadde mislykkes, nå syntes situasjonen å ligge til rette for et forsøk sørfra. Alerede 30. september gikk sørkoreanske tropper inn i Nord-Korea. Samme dag advarte Beijing i en radiosending om at kineserne ikke stilltiende kunne tillate en amerikansk fremrykning over den 38. bred­ degrad. En rekke lignende advarsler fulgte i løpet av oktober, særlig via indiske kanaler. Med tiden hadde den sovjetiske delegasjon vendt tilbake til Sikkerhetsrådet - og ethvert nytt initiativ i rådet var dermed blokkert. Den amerikanske utenriksledelsen valgte nå å gå utenom den diplomatis­ ke motstand ved å føre spørsmålet over til General­ forsamlingen, som ifølge pakten manglet klare full­ makter når det gjaldt internasjonal fred og sikkerhet. Dette var ifølge FN-pakten Sikkerhetsrådets an­ svarsområde. Den 20. september la utenriksminister Acheson fram det såkalte ,,Uniting for Peace”- for­ slaget (samling for fred). Det gikk ut på at om Sikker­ hetsrådet på grunn av veto var lammet og ikke kun-

Landgangen ved Inchon var et stort vågestykke, ikke så mye på grunn av det nordkoreanske forsvar som navigasjonsvanskeligheter og ekstreme tidevannsforhold (ca. ti meter mellom flo og fjære). Bare en begrenset styrke kunne føres i land i den første angrepsbølgen, og man var nødt til å vente på neste høyvann for neste bølge. All militær ekspertise frarådde det, men det lyktes Mac­ Arthur, ikke minst gjennom å appellere til den amerikanske flåtens stolthet, å overtale marinestabssjefen og deretter hele militærledelsen til å akseptere forslaget. Operasjonens kodenavn var ,,Common knowledge”, dvs. det som er ålment kjent. Om nordkoreanerne hadde lest sin krigshistorie, hadde de også hatt kjennskap til hva som var ålment kjent: at MacArthurs lange rekke av seire mot japanerne i Stillehavet 1943—45 var en eneste serie med Inchon-lignende foretagender. ne gripe inn mot en krigstrusel, kunne Generalfor­ samlingen likevel anbefale medlemmene å treffe til­ tak i samsvar med paktens kapittel 7 om sanksjoner og anvendelse av militær makt. Den 3. november ble forslaget vedtatt av Forsam­ lingen med 52 stemmer (bl.a. Danmark, Sverige og Norge) mot 5 (østblokken), mens India og Argentina avstod fra å stemme. Dette innebar en viktig konsti­ tusjonell utvikling og kunne i realiteten sees som et forsøk fra forsamlingens flertall på å omgå vetoret­ ten. Det manglet heller ikke kritiske røster, til tross

50_______________ Korea ,,Morgenstillhetens land”

Korea-krigen sett fra Nord-Korea. Dette propagandamaleriet i NordKoreas hovedstad Pyongyang viser .fol­ kets opprør” mot Syng­ man Rhee i Sør-Korea.

for den åpenbart massive oppslutningen. Reaksjo­ nen fra sovjetisk side var av forståelige grunner voldsom.

FN-styrkene - og Kina - rykker inn i Nord-Korea Veien var dermed åpen for et resolusjonsforslag, som ble vedtatt den 7. oktober. Det gikk ut på en gjenforening av et ,,uavhengig” og ,,demokratisk” Korea. Amerikanske tropper gikk straks over den 38. breddegrad. Samme dag begynte kinesiske styr­ ker å gå over Yalu-elva. FN-kommandoen rykket nordover på hovedsake­ lig to fronter, én vestlig over Pyongyang-Chongchon-elva, én østlig over Wonsan-Changjin-reservoaret. Mellom disse arméene befant sørkoreanske styrker seg. Tegnene på at en kinesisk intervensjon pågikk og at FN-kommandoen stod overfor en ny og mye farli­ gere motstander, ble nå så sterke at MacArthur hel­ ler ikke kunne se bort fra de store farene han utsatte seg for med lange forsyningslinjer og store avstander mellom enhetene. MacArthur krevde tillatelse til å få bombe over­ gangene over Yalu-elva. Det var neppe mulig bare å bombe den koreanske side av elva (Pentagons for­ slag), og hvert raid måtte innebære risiko for innflyvning på kinesisk område. Derfor protesterte alle USAs 13 allierte som bidrog med tropper til FN-kommandoen. MacArthur fikk ingen tillatelse til å bombe.

Den 24. november utstedte MacArthur et kommuniké som gav uttrykk for at man ville gjøre en siste anstrengelse for å nå grensen - og dermed komme hjem på perm til jul! Denne ,,hjem til jul’'-offensiven fikk en rask slutt to dager senere, da kineserne gikk til massivt angrep mot FN-styrkene, brøt gjennom det koreanske sentrum mellom MacArthurs to fløy­ er, truet med å avskjære hele den 8. armé fra forbin­ delseslinjene over Pyongyang-Wonsan og omringet hele 1. marinedivisjon ved Changjin-reservoaret. FN-offensiven hadde gått rett i den fellen kineserne hadde lagt. Det hadde lyktes den kinesiske øverstkomman­ derende Lin Biao å skjule sine forberedelser i konsentrasjonsområdene i nordvest. Til tross for at man ,,visste” at kineserne var der, ble overraskelsen to­ tal. Slik stillingen var, hadde MacArthur tatt en stor sjanse og tapt spillet - nesten. Det ble straks klart at FN-kommandoen var utsatt for den samme trusel som hadde rammet den nordkoreanske arméen etter Inchon, om ikke en rask tilbaketrekning kunne orga­ niseres. Denne manøvren ble stort sett godt gjen­ nomført. Den 24. desember var man tilbake ved 38. breddegrad. Det hersket ingen tvil om at FN-styrke­ ne hadde lidd et nederlag - det alvorligste for ameri­ kanske våpen siden borgerkrigen, ifølge Acheson. Men krigen var likevel ikke tapt. Det vesentlige var at hele perspektivet nå var blitt forandret. I noen korte, paniske øyeblikk hadde Tru­ man talt om muligheten av å sette inn atomvåpen, men Truman-regjeringen valgte raskt å akseptere det

51 begrensede mål som gjaldt før Inchon: 38. bredde­ grad og status quo. Det var her Korea-krigens helt avgjørende betyd­ ning skulle komme til å ligge. Leksen ble tung å lære. Dette går klart fram av dragkampen mellom general MacArthur og president Truman, som til slutt førte til generalens avskjed i april 1951. Mac Arthurs hold­ ning, som ble delt av mange både i militære kretser og innen det republikanske parti, var at ..nederla­ get" og den begrensede målsettingen ikke kunne aksepteres. Det fantes ingen erstatning for seier (,,there is no substitute for victory”). Generalen hadde flere alternativer, som alle gikk ut på at krigen skulle føres over på kinesisk territori­ um. MacArthur ville således opprette en ny front ved Taiwan og sette inn Jiang Jieshis tropper i Ko­ rea. Videre ønsket han å gjennomføre en massiv bombing av militære mål og industri i Mandsjuria og det egentlige Kina for å berøve Kina muligheten til å føre krig. Eventuelt ville MacArthur også sette inn atomvåpen. Et alternativ var en atomavfallsgrav langs hele den kinesiske grensen mot Korea. Alt bygde på den formodning at Sovjetunionen

General Douglas MacArthur (1880-1964) ble ved krigsutbruddet i 1941 utnevnt til sjef for USAs styrker i Det fjerne Østen. Hans seirer over japanerne i 1942-45 fikk visse eksperter til å betrakte MacArthur som den største militære begavelse under den annen verdenskrig. Etter krigen administrerte MacArthur det okkuperte Japan og ble i 1950 øverstkommanderende i Korea.

Konflikten mellom MacArthur og Truman som kulminerte med generalens avskjed i april 1951, er blitt frem­ stilt som en kollisjon mellom prinsipper: Skulle den sivile, politisk valgte myndighet kontrollere den militære ledelsen, eller kunne den generalen som ledet operasjonene i felten, føre en ,,egen politikk” for å drive den væpnede konflikten til en seierrik slutt? General MacArthur ble imidlertid delvis et offer for Trumanadministrasjonens og den amerikanske militærledelsens usikkerhet om målene for krigen og tendensen til å ta sjansene som de kom. Den instruksen som MacArthur mottok når det gjaldt overskridel­ sen av den 38. breddegrad, var: ,,Vi ønsker at De skal fortsette med Deres operasjoner uten videre forklaringer eller ytringer og lar handlingen avgjøre saken (,,let action determine the matter”). Vår regjering ønsker å unngå å måtte gjøre den 38. breddegrad til et stridsspørsmål før vi har fullført vår oppgave.” Denne oppgaven var å ødelegge de nordkoreanske militære styrkene. I løpet av sin lysende karriere som general på Filippinene, øverstkommanderende i det sørlige Stillehav og i enda høyere grad som administrator for det beseirede Japan hadde MacArthur aldri veket tilbake for å fatte ,,politiske beslutninger”. Han hadde spilt rollen som politisk-militær prokonsul etter romersk mønster, og av sine overordnede var han åpenbart blitt oppmuntret i denne rollen. Å forvente at han nå plutselig skulle vise seg villig til selvsensur og klar til å følge regjeringens skiftende holdning til den internasjonale stillingen og krigssituasjonen, var å kreve for mye. Om man fra Washingtons side tidlig hadde tatt et hardt tak i tøylene, ville situasjonen kanskje blitt en annen. Å holde tilbake en seierrik (og populær) general var imidlertid vanskelig, og MacArthur var også en mer overveldende personlighet enn de fleste. Douglas MacArthur er blitt kalt en ,,amerikansk Cæsar”. Denne betegnelsen er imidlertid misvisende, for han kom ikke tilbake til Washington med noen seierrik og mektig hær i ryggen. Etter en triumfartet parade gjennom USA, fulgt av en folkestorm mot Tru­ man, ble MacArthur stilt overfor virkeligheten i form av senatforhør. Selv for hans ivrigste tilhengere i det republikanske partiet må det ha fremstått som tvilsomt om MacArthur virkelig hadde noe riktig alternativ å tilby. Farene var for store, og en samlet militær ekspertise tvilte på at USA hadde tilstrekkelige ressurser. MacArthur ble aldri noen politisk maktfaktor. Forbausende raskt forsvant han fra scenen. Han døde i 1964 og fikk en helts begravelse. Den ønsket ingen å berøve ham. Før han døde, hadde han også advart president Kennedy mot å sette inn amerikanske tropper på det asiatiske fastlandet. Dessuten hadde han i en høystemt tale på krigsskolen West Point formant de kommende offise­ rer om aldri å diskutere ,,kontroversielle spørsmål” med sine sivile ledere. Truman-administrasjonen red stormen av. For en del var den selvforskyldt. Muligens kan man også si at det først var general Eisenhower som til slutt kom til å sette punktum for kontroversen da han ble president. Hans person kunne igjen samle de splittede massene og forsone selv de mer nasjonalistiske republikanerne med tanken på den begrensede krigen.

52 Korea ,,Morgenstillhetens land”

FNs første generalsekre­ tær Trygve Lie (18961968) var politiker i Det norske Arbeiderparti og hadde som utenriksmi­ nister i eksilregjeringen 1940-45 vunnet interna­ sjonal anseelse. 11946 fremstod han som en kompromisskandidat som var akseptabel for både USA og Sovjet­ unionen. Lies beslutt­ somme opptreden under Korea-krisen i 1950 førte ham inn på kollisjons­ kurs med Moskva, og gjennom en sovjetisk boikott av hans person og embete ble Lies stil­ ling til tross for en for­ lenget mandatperiode uholdbar. 11953 lot Lie svensken Dag Hammarskjold overta med orde­ ne: ,,Du overtar verdens umuligste jobb.” Her hedres Lie med en medalje av New Yorks borgermester. Hammarskjold til høyre.

ikke ville blande seg inn. En slik tanke kan forekom­ me oss mer rimelig i dag enn den gjorde dengang kommunistblokken opptrådte som en sammensveiset helhet. Truman var ikke villig til å ta den sjan­ sen. Dette var uttrykk for en grunnleggende avgjø­ relse fra regjeringens side. Den var tatt like mye ut fra hensynet til egne langsiktige interesser som til de alliertes reaksjon. Den bygde også på en realistisk bedømmelse av egne ressurser og det amerikanske folks motvilje mot å havne i en storkrig. Her hadde Truman for øvrig full støtte fra den amerikanske militærledelsen. Raseriet mot de ,,svikefulle” kineserne og skuffel­ sen over utviklingen i Kina var ekte i USA - men viljen til å godta en ny verdenskrig var ikke til stede. MacArthur nektet å godta regjeringens reduserte forventninger. Da han til slutt gjennom nærmest kuppartede avgjørelser saboterte planer fra Trumans side om våpenhvileforhandlinger, ble presidenten tvunget til å avskjedige sin besværlige general den 11. april 1951. Da hadde allerede den mannen som etterfulgte MacArthur som FN-styrkenes øverst­ kommanderende, general Ridgway, klart å stabilise­ re fronten i Korea.

slått av Sovjets FN-ambassadør Jakov Malik, man­ nen som hadde vært så sensasjonelt fraværende et år tidligere i Sikkerhetsrådet. I juli ble det opptatt for­ handlinger, som kom til å pågå i to år akkompagnert av en blodig stillingskrig ved den 38. breddegrad. A forhandle og samtidig kjempe var en ny erfa­ ring. Tvisten kom etter hvert mindre til å gjelde territoriale spørsmål enn problemer med fangeutveksling. Fra nordsiden nektet man å godta at fanger tatt av FN-kommandoen ikke ønsket å vende tilbake til Nord-Korea. Like til det siste forsøkte begge sider å presse på - kineserne gjennom uavbrutte offensiver våren og sommeren 1953, USA gjennom en kombinasjon av mer åpen støtte til Jiang og ras­ ling med atomvåpen. Stalins død medvirket tydelig­ vis til en dreining av kursen både i Moskva og Beijing.o Våpenstillstanden ble undertegnet den 27. juli 1953 i Panmunjom. Den fastslo en demarkasjonslinje ved 38. breddegrad, utveksling av krigsfanger og en nøytral overvåkingskommisjon med Polen, Sveits, Sverige og Tsjekkoslovakia som medlemmer.

Krigens betydning Stillingskrig og våpenstillstandsforhandlinger Ved nyttår hadde kineserne gjort et nytt stort forsøk på å avgjøre krigen, og FN-troppene ble tvunget til å trekke seg tilbake til sør for Seoul. Men i mars 1951 gjennomførte FN-troppene en motoffensiv, og Seoul skiftet makthaver for siste gang. Siden var fronten fastlåst ved 38. breddegrad. En siste kinesisk storof­ fensiv mislyktes, og i juni ble våpenstillstand fore­

Etter tre års krig var man tilbake der man begynte. Og likevel ikke helt. Hadde Stalins hensikt vært å flytte fram de sovjet­ iske stillingene og tvinge amerikanerne til retrett, så hadde virkningen vært den motsatte. Et tidligere halvhjertet amerikansk engasjement var blitt erstat­ tet med et massivt militært nærvær. Nå var SørKorea innenfor det amerikanske imperiums grenser. USA - ikke Sovjet - hadde flyttet fram sine stilling­ er. En kinesisk interessesfære var også blitt etablert i Korea, og en tydelig skillelinje mellom disse to sonene var trukket opp av det internasjonale sam­ funnet. Det er vanskelig å se noen gevinst for russer­ ne i dette. Korea-krigen ble modellen for den begrensede krig, en krig som ble ført med begrensede midler, for begrensede mål og innen et geografisk begrenset område. For koreanerne selv var det ingen begren­ set krig, millioner av døde og en ufattelig materiell ødeleggelse vitnet om dette. Men USA hadde avstått fra å sette inn alle sine ressurser. For USA ble Korea-krigen en ny bekreftelse på hva dette nyvunne ,,imperiet’’ kostet - i liv og peng­ er. Den var ikke noe korstog - ikke noen krig som løste alle problemer. Nye problemer, kriger og kon­ flikter skulle følge, og noen endelig løsning fantes ikke. For den amerikanske almenhet - i den grad den fattet kjernen i alt dette - måtte denne gryende er­ kjennelse arte seg som et sjokk. Det ble sagt at den kollektive sikkerhets prinsipp var blitt forsvart. FNs generalsekretær Trygve Lie sa det slik: ,,Det ble ikke noe Mandsjuria” (med henvisning til Folkeforbundets maktesløshet da Ja­ pan erobret Mandsjuria i 1931). Samtidig ble det

NORGE.

53 Korea ,,Morgenstillhetens land’'

SVERIGE

ISLAND

,CANADA IHELLAS

STORBRITANNIA BELGIA

TYRKIA ijh ÆVlBANOj > 1 fl SYRIA

USA

LUXEMBOURG

'i

TAIWAN RÅN

EL SALVADOR^

X

PANAMA

ITALIA

dJIA

INDIA

■TIOPIA

FILIPPINENE

LIBERIA BRASIL

BOLIV

THAILAND

■ARAGUAY

COLOMBIA ARGENTIN,

SØR-AFRIKA

CHILE URUGUAY

helt klart at det bare var ganske spesielle omstendig­ heter som hadde gjort det mulig for verdensorganisa­ sjonen å gripe inn. En del av æren for det tilfalt også den energiske generalsekretæren som utsatte seg selv og sitt embete for russernes vrede, og en lang­ varig boikott som først ble brutt da Dag Hammarskjold etterfulgte Lie. Korea-krigen ble et særtilfelle i FNs historie. Men dens betydning for utviklingen av den kalde krigen er grunnleggende. President Truman hadde i Korea sett en ny fase i den kommunistiske offensiv mot Vesten, åpen aggresjon avløste nå mer skjulte meto­ der. Han hadde tatt imot utfordringen, og den kalde

Militær hjelp Hjelp til sykepleie og transport

Økonomisk hjelp

AUSTRALIA

NEW ZEALAND.

Land som bidrog til FNoperasjonen i Korea.

krigen skulle nå utkjempes på hans måte - med begrensede midler, men alle steder hvor angrep tru­ et. En dominoteori var med andre ord allerede for­ mulert: Sør-Korea ble forsvart fordi Japan ellers ville bli truet. Faller én ,,brikke”, faller alle de and­ re. Det fantes imidlertid et tragisk element i alt dette. Korea-krigen var ikke bare en duell mellom stor­ maktene, den var også et spørsmål om nasjonalisme og uavhengighet for et folk som lå inneklemt mellom stormakter. Trumans visjon var dualistisk - det gjaldt ,,dem” eller ,,oss”. Noe tredje alternativ fan­ tes ikke. For koreanerne selv var ,,den begrensede kri­ gen” en katastrofe med millioner av døde på begge sider av den 38. breddegrad. Begravelsesplass i Sør-Korea.

Fra Korea til Cuba

USAs ,,imperium’’ om­ fattet både områder un­ der direkte amerikansk administrasjon - blant annet det strategiske tilsynsområdet i Stillehavet og et stort antall baser i allierte land - og de sta­ tene som stod i forbund med USA i fem verdens­ deler. Til det uformelle imperiet kunne også reg­ nes de land som inngikk i OEEC/OECD-området og som dermed tilhørte den såkalte , .kapitalistis­ ke” verdensøkonomi. Al­ le disse staters virkelige avhengighet av den led­ ende verdensmakten USA var naturligvis av meget varierende karak­ ter - i noen tilfelle meget sterk, i andre tilfelle svak. Gjennom forskjelli­ ge former for økonomisk og også militært samar­ beid kunne USA for kor­ tere eller lengre tid utøve sin innflytelse i enda endel land, blant andre Etiopia, India, Liberia, Libya, Marokko, SaudiArabia og Sør-Afrika.

Utbruddet av Korea-krigen fikk vik­ tige konsekvenser for USAs globale strategi: en massiv militær opprust­ ning og en ,,militarisering” av NATO, og videre oppbyggingen av en mur av militære allianser rundt Sovjetimperiet - ,,containment-politikken” ble ver­ densomspennende. Allerede tidligere hadde det vært tegn på en forandring i USAs hold­ ning. To faktorer bidrog til denne holdningsendring: opprettelsen av den kinesiske folkerepublikken og fremstil­ lingen av den sovjetiske atombomben i 1949.

Tidlig i 1950 ble George Kennan etterfulgt av Paul Nitze som sjef for den amerikanske sentrale planleggingsstab. Nitze og hans medarbeidere la fram det dokument som er gått over i historien under beteg­ nelsen NSC-68. Her fantes konklusjonene allerede før utbruddet av Korea-krigen. USA kunne ikke lenger fortsette å stole på sitt store økonomiske po­ tensiale, sine sjøstridskrefter og atombomben. Hvis det européiske fastland falt for de overlegne sovjet­ iske landstridskrefter, kunne en ny Normandie-operasjon ikke lenger gjenvinne det tapte: Sovjetunio­ nens atomvåpen gjorde en ny landgang umulig. USA måtte skaffe seg en virkelig evne til å utkjempe en konvensjonell krig, og Europa måtte kunne for­ svares. Konklusjonen var at man måtte gå til en drastisk økning av det amerikanske forsvarsbudsjett og til tysk gjenopprustning. Ikke noe av dette var mulig med mindre det inntraff en internasjonal krise. Kri­ sen kom med Korea-krigen. Nordkoreanerne, Stalin

I

55

og kineserne kom til å rekke USAs statsledelse en hjelpende hånd - på samme måte som Pearl Harbor og Hitlers krigserklæring i 1941 hadde gjort det mulig for Roosevelt å føre USA inn i den annen verdens­ krig. Korea-krigen satte en stopper for kongressens spareiver og muliggjorde et mangedobbelt forsvarsbudsjett. Samtidig førte den til ny satsing på forsva­ ret i Europa og bidrog til å bryte ned motstanden mot tysk gjenopprustning. Nå begynte den virkelige kapprustningsprosessen.

Militariseringen av NATO og den amerikanske muren Nå - lenge etterpå - kan man naturligvis si at vest­ maktene ,,overreagerte” på noe som var en isolert begivenhet i Korea. Men man bør ikke glemme at Europas forsvar dengang nærmest bare var sym­ bolsk og at Stalins væpnede millioner føltes som en høyst virkelig trusel ved Elben. Den atlantiske alli­ ansen som ble dannet i 1949, var vesentlig en papirkonstruksjon. Den var en politisk forsikring fra USA til europeerne om at de kunne stole på USAs beskyt­ telse og konsentrere seg om den økonomiske gjen­ oppbyggingen. Korea forandret dette med ett slag. Av den nordatlantiske avtalen ble det en orga­ nisasjon med en felles ledelse og en amerikansk

USAs imperium Amerikansk økonomisk og militær bistand 1945-65 (i milliarder dollar) Økonomisk Militær 16,2 23,8 Vest-Europa Storbritannia (6,4) Frankrike (4,2) Italia (2,9) Vest-Tyskland (3,1) Jugoslavia (1,9) Øst-Europa 1,6 6,0 Midt-Østen og Sør-Asia 13,7 India (5,2) Pakistan (2,6) Tyrkia (1,8) 0,2 2,2 Afrika 12,0 14,5 Det fjerne Østen Taiwan (2,1) Japan (2,5) Korea (3,9) Vietnam (2,3) 5,6 1,0 Latin-Amerika 0,4 2,3 Øvrige 35,8 63,7 (etter Cole)

øverstkommanderende, general Eisenhower. De al­ USAs militære hjelpe­ lierte påtok seg stadig større forsvarsbyrder, USAs program (MAP, Military Assistance Program) vi­ militære bistand økte som et skred, og en plan om en ser den veldige ,,KoreaEuropa-hær ble foreløpig vedtatt. På NATOs møte i pukkelen” i perioden 1952 i Lisboa ble det slått fast at målet var 96 divisjo­ 1951-52, deretter følger ner til å forsvare Sentral-Europa - et fantastisk tall det mer stabile nivå på 1-1,5 milliarder som NATO aldri kom i nærheten av. Den form for omkring dollar i året - med unn­ ,,containment” som ifølge Kennan hadde lagt vekt tak for nye svake topper på den økonomiske siden, ble dermed oppgitt. NA­ i 1957 og 1961. Salget av våpen (FMS, Foreign TO var blitt en rendyrket militær allianse. Planene om en integrert Europa-hær ble riktignok Military Sales) økte ved midten av 1960-årene og aldri til virkelighet, men gjennom den gjenoppvekke- kom da til å utgjøre en de Vestunionen i 1954 sluttet Vest-Tyskland seg til økonomisk sett større del de vesteuropéiske lands tidligere forpliktelser (1948) i USAs samlede våpen­ om et felles européisk forsvar, og ble medlem av eksport. NATO i 1955. Korea-krigen førte til bindende løfter fra de angelsaksiske land om at de i uoverskuelig tid skulle holde garnisoner i Europa: minst seks ameri­ kanske divisjoner, en britisk armé ved Rhinen og en kanadisk brigade. Korea-krigen førte også til at ,,containment”-poli­ tikken ble verdensomspennende. Mellom 1951 og 1955 bygde USA opp et nettverk av allianser, sikker­ hetsgarantier og overenskomster om baserettigheter fra Cadizbukta til Japanhavet. En amerikansk mur var blitt reist rundt Sovjetunionens grenser. Hellas og Tyrkia sluttet seg til NATO i 1952, Tyr­ kia kom også, sammen med Irak, Iran og Pakistan, til å gå inn i Bagdad-pakten (1955), som ble ledet av britene. Også den baserte seg på amerikansk mili­ tærhjelp. Med Francos Spania - som tidligere var blitt satt i internasjonal karantene av FN - inngikk USA avtaler om baser og militær bistand (1952). Med Australia, New Zealand og Japan ble det inn­ gått forskjellige, separate sikkerhetsavtaler. Austra­ lia og New Zealand kom også til å inngå i den sørøstasiatiske pakten (SEATO 1954) sammen med Stor­ britannia, Filippinene, Frankrike, Pakistan, Thai­ land og USA. Laos, Kampuchea og Sør-Vietnam ble med som ,,tause partnere”. Det ble truffet forsvarsavtale mellom USA og Sør-Korea og med Taiwan. Hovedarkitekten bak dette veldige byggverket var den amerikanske utenriksminister John Foster Dul-

56 Fra Korea til Cuba

les. For ham var verden en slagmark med kamp mellom ,,gode” og ,,onde”. De ,,gode” omgjordet nå sine lender til kampen mot mørkets makter. Dul­ les talte ikke lenger om ,,containment” - oppdem­ ming- men om ,,roll-back” og befrielse av sovjetok-

John Foster Dulles

Fra og med 1954 innle­ det de sovjetiske lederne et intenst reisediplomati: Beijing 1954, Jugoslavia, Genéve, India, Indone­ sia, Burma og Afghani­ stan 1955, Storbritannia 1956, USA 1959, Frank­ rike og USA/FN 1960. Det iherdige paret Khrusjtsjov og Bulganin ble raskt erfarne globetrot te re, som også lærte seg å følge skikkene der de kom. Her i India i 1955.

(1889-1959) er på tegningen vist slik den ame­ rikanske tegneren David Levine ser ham som Frankensteins monster. Med Dulles’ navn forbandt man ,,massiv gjengjeldelse”, ,,brinkmanship” og ,,paktomani”. I årene som president Eisenhowers utenriksminister hadde Dulles i høy grad frie hender ved utfor­ mingen av USAs politikk i den kalde krigen. Dulles var opprinnelig jurist. Men hans bil­ de av en verden som var delt mellom rett og urett, hadde mindre å gjøre med jus enn med et religiøst farget syn, der kommunismen re­ presenterte det onde. Dette spesielle og ,,re­ ligiøse” trekk i Dulles’ karakter bør likevel ikke overdrives. Fra Truman-administrasjonen forvaltet han en arv som skulle føres videre under president Kennedy: beslutning­ en om ikke å godta Sovjetunionen som jevn­ byrdig og likeverdig partner. Noen virkelig enighet og noen ,,inndeling” av verden kun­ ne aldri komme på tale fordi Moskva ganske enkelt ikke ble oppfattet som en seriøs og anstendig motpart. Dette medførte en avgjør­ ende moralsk holdning, som i bunn og grunn ikke var ulik den sovjetiske overbevisning om det kapitalistiske systems elendighet og sosialismens endelige seier.

kuperte områder. Den nye aggressive amerikanske politikken kom til å bli forbundet med den republi­ kanske administrasjon. Det ,,nye” skal imidlertid ikke overdrives - nyorienteringen begynte allerede under Truman. Det var Korea - ikke Dulles - som gav USA en ny politikk. Hvis Truman-doktrinen og Marshall-hjelpen i 1947 var det første skritt mot en konfrontasjon med Sovjetunionen, og dannelsen av Atlanterhavs-pakten det andre skrittet, så førte Korea-krigen til det tredje. USA var nå beredt til å gå til randen av en atomkrig (og ifølge Dulles’ doktrine om ,,den massi­ ve gjengjeldelse” enda lenger) for å tvinge tilbake kommunismen, og dette tilsynelatende uten geogra­ fiske begrensninger. Kennan hadde hevdet at USA måtte prioritere visse områder: Vest-Europa og Ja­ pan måtte forsvares - alt annet var sekundært. Nå strakte Dulles USAs beskyttende paraply over prak­ tisk talt hele kloden.

Fra Moskvas horisont Om noensinne begrepet ,,drakesæd” har vært beret­ tiget, så var det som betegnelse for den påtenkte militærpromenaden som nordkoreanerne (og deres forbundsfeller) satte i gang i juni 1950. For ledelsen i Kreml må de etterfølgende års amerikanske offensiv (og gjenoppbyggingen av Vest-Europa etter 1950) ha vært et sjokk. For dem som levde vest for jernteppet, var det naturlig å se særlig den sovjetiske truselen. Ikke like lett var det å sette seg inn i forskrekkelsen i Kreml da man fikk sine verste anelser bekreftet ved at den gamle tyske militærmakten gjenoppstod. Sovjetledelsen gjorde nærmest desperate forsøk på å stop­ pe Vest-Tysklands inntreden i NATO. Man tilbød nye forhandlinger om et forent, nøytralisert Tysk­ land. Da alle disse forsøkene var mislykkede, svarte Moskva med å opprette en egen kollektiv sikker­ hetsorganisasjon. Warszawa-pakten, som også ØstTyskland sluttet seg til. Tysk gjenopprustning var det verste av alt - men heller to enn ett væpnet Tyskland! Warszawa-pakten var imidlertid av be­ grenset betydning for sovjetledelsens globale strate­ gi. Vestmaktenes mobilisering av sine ressurser et­ ter 1950 krevde en helt ny politikk.

Sovjetunionen søker fredelig sameksistens I mars 1953 døde Stalin. Nå begynte en indre makt­ kamp som skulle legge beslag på ledersjiktets opp­ merksomhet. Først etter 1955 skulle skiftet i ledel­ sen være gjennomført. Også disse indre problemene gav grunnlag for en ny strategi. Russerne ble plutselig forhandlingsvillige. I FN hadde det rådet stillstand siden 1950. Først fikk man sovjetisk boikott av generalsekretær Trygve Lie, dernest nektet Moskva å akseptere noen etterfølger

57

for ham. Noen få uker etter Stalins død godtok Sov­ jetunionen uventet Dag Hammarskjold som ny gene­ ralsekretær. 1 mai samme år ble alle tidligere territo­ riale krav overfor Tyrkia trukket tilbake, og i juli ble det oppnådd våpenstillstand i Korea. Like før dette hadde politiske uroligheter i Øst-Berlin i juni demon­ strert for verden at russerne hadde alvorlige proble­ mer med sitt nyervervede imperium. Sovjetunionens første hydrogenbombe-eksplosjon i august 1953 vis­ te samtidig at den militære kapasiteten stadig voks­ te, og at ethvert forsøk utenfra på å styrte russernes herredømme i Øst-Europa ville medføre uakseptable kostnader. For Sovjet var imidlertid en direkte konfrontasjon med USA overhodet ikke mulig. Kremls strateger hadde ingen ressurser som man kunne nå det ameri­ kanske kontinent med. Og sovjetisk økonomi og produksjonsapparat var håpløst underlegent i for­ hold til amerikansk. Det fantes bare ett alternativ: å formulere en ny strategi som gikk ut på å søke forsoning med den overlegne vestalliansen og med tiden bygge opp sin egen styrke. Man måtte godta en ny tidshorisont for sosialis­ mens seier i verden og finne nye svake punkter hos USA og dets allierte for å slite på deres motstands­ kraft. Denne nye strategien som Stalins etterfølgere orienterte seg mot, kom sikkert også til å bli farget av et oppriktig ønske om avspenning og ekte uro for farene ved atomkrigen. Men det hindret ikke at den fredelige sameksistens-politikken samtidig må sees som en taktisk kursendring og ikke er bevis for noen grunnleggende forandring av holdningene hos de russiske lederne.

Å vinne den tredje verden Sovjet-ledelsen - personifisert fremfor alt av parti­ sekretæren Nikita Khrusjtsjov, fra og med 1958 ale­ ne som Sovjetstatens leder - hadde kommet til en revolusjonerende innsikt: Stalins tidligere syn på landene og koloniene i det som skulle komme til å bli kalt den tredje verden, var feilaktig. Elitene og mas­ sene i Afrika og Asia var ikke bare kolonimaktenes ..lakeier” - her fantes isteden muligheter for sovjet­ isk innblanding. Konturene av en tretrinnsdoktrine for å gjøre vestmaktenes stilling svakere, trådte her fram: først avkolonisering, siden nasjonale ..borger­ lige” regimer og deretter en seier for de ,.progressi­ ve” sosialistiske kreftene. Den kalde krigen skulle utvides til den tredje ver­ den - her skulle kapitalismen overlistes og antikolonialismen bli et springbrett for en sovjetisk innflytel­ se. Farene for en amerikansk ..massiv gjengjeldel­ se” var her mindre. Ved å støtte diverse opprørsog frigjøringsbevegelser skulle Kremls indirekte strategi utmatte de ennå overmektige motstanderne. Denne sovjetiske strategien skulle komme til å gi russerne både fremgang og store skuffelser. Den

bygde på en riktig bedømmelse av styrken i de antikolonialistiske stemningene, men også på en under­ vurdering av nasjonalismens betydning. Avkolonise­ ringen gjorde kanskje vestmaktene politisk svakere, men den gjorde ikke i tilsvarende grad østblokken sterkere. ,,Sosialisme” i skiftende former kom til å bli veiledende for de nye regimene i den tredje ver­ den. men den ble alltid en nasjonal sosialisme, og ofte rner dekorativ enn reell. 1 1955 innledet Sovjetunionen en stor offensiv i

USAs og Sovjetunionens eksport av våpen (alle typer av våpenoverføringer) 1950-69 (etter Huldt: SIPRI data).

Antall mot­ tagere USA Sovjet

USA

Prosent­ fordeling Sovjet USA Sovjet

Midt-Østen Sør- og SørøstAsia Latin-Amerika Afrika

2602

2748

48

48

10

8

2148 523 126

2185 750 85

40 10 2

38 13 1

10 21 13

6 1 9

Totalt

5399

5768

100

100

54

24

Region

Mill, dollar

den tredje verden. I Stalin-tiden hadde man vist liten interesse for utviklingshjelp i u-landene. Den sovjet­ iske ledelsen slo nå inn på en smidigere linje og forsøkte også å tilpasse sin politikk innen FNs ram­ me etter den tredje verdens prioriteringer. For den overfladiske iakttager så det ut som om østblokken vant tilhengere blant de tidligere koloniene. Men i virkeligheten var forholdet det motsatte: Det var Kreml som fulgte Delhi. Djakarta og Kairo, ikke omvendt. De første gangene Sovjetunionen brøt inn i den tredje verden (da sovjetledelsen ..hoppet over” den muren som USA bygde), var i Midt-Østen i 1955 da de leverte våpen til Egypt og Syria. Fra og med 1956 ble det satset sterkt både på militær og sivil bistand (byggingen av Aswan-dammen) til Nassers egyptis­ ke regime. I 1955 besøkte Khrusjtsjov og hans kolle­ ga i ledelsen, marskalk Bulganin. både India og In­ donesia. Økonomiske forbindelser - med sovjetisk

Amerikansk og sovjetisk militær hjelp til den tredje verden 1955/56-57 (etter Gihert). En sammenlig­ ning mellom den regiona­ le fordelingen av ameri­ kansk og sovjetisk militærhjelp.

58_________________ ____________________________________________

Fra Korea til Cuba

bistand - ble åpnet med begge disse landene. Broho­ det i Midt-Østen ble i 1958 utvidet til også å omfatte Irak, slik at Bagdad-pakten ble torpedert. Den indi­ rekte strategien gav uttelling. I 1960-61 skjedde det noe av et gjennombrudd, med sovjetiske våpenleveranser til forskjellige nye afrikanske land, til Castros Cuba, til India og Indo­ nesia. Mye taler for at Khrusjtsjov i forbindelse med Kongo-krisen i 1960 virkelig trodde på en nær fo­ restående sovjetisk seier i den tredje verden. Skuf­ felsen var trolig stor da løsningen av Kongo-spørsmålet førte til nederlag for de russiske planene. Kreml ble enda en gang tvunget til å revidere sin tidsplan. Til tross for avkoloniseringen falt ikke vestblokken sammen. Skuffelsen over Kongo og den etterfølgende Cuba-katastrofen tvang fram en ny langsiktig satsing med et fortsatt engasjement i den tredje verden og økte militære rustninger. Vi har imidlertid her foregrepet hendelsene. La oss vende tilbake til midten av 1950-årene. Den første som ante at noe nytt var i emning i

Supermaktenes stilling i forhold til majoriteten i FNs generalforsamling 1947-66 i ,,kald krig-voteringer”

Det rår en alminnelig oppfatning om at USA i etterkrigstiden lenge kunne ,,kontrollere” den politiske prosessen i FN - at verdensor­ ganisasjonen i høy grad fungerte som Washingtons forlengede arm. Graden av amerikansk ,,kontroll” varierte likevel atskillig alt etter hvilke spørsmål det gjaldt. Hvis vi velger avstemninger i forsam­ lingen i åpenbare kald krig-konflikter, har USA i hele perioden 1945-65 en markert sterkere stilling enn Sovjetunionen. USAs allierte var flere, og østblokkens stemmer kom i mindretall. Men fra og med midten av 1950-årene ble USAs posisjon svakere. Dette er det tidspunkt da medlemssammensetningen begynner å forandre seg, og da Sovjetunionen innleder sin nye, dynamiske politikk i den tredje verden. Når det gjelder omstridte kolonispørsmål viser Sovjetunionen konsekvent langt større enighet med majoriteten av ,,sørlandene” (den afro-asiatiske gruppe), og denne tendensen ble forsterket i 1960-årene.

Kreml etter Stalins død, var Winston Churchill, bri­ tisk statsminister fra 1951. Churchill foreslo et topp­ møte - for å sondere den sovjetiske ledelsens hen­ sikter - men vant lite gehør hos president Eisenhower og utenriksminister Dulles. Først i 1955 kom toppmøtet. Men før den tid var andre konferanser blitt holdt, og dialogen mellom øst og vest var atter kommet i gang. Det var her i høy grad britene og franskmennene som førte an. I januar 1954 møttes de fire utenriksministrene i Berlin for å forhandle om Tyskland-spørsmålet. Ikke uventet oppdaget man at uenigheten fra 1949 fortsatt bestod: Fra sovjetisk side ble det krevd en anerkjen­ nelse av Øst-Tyskland før det kunne komme i stand noe valg og noen tysk gjenforening. Vestmaktene ville ha valg først og nektet å anerkjenne Øst-Tyskland. Man ble imidlertid enig om et nytt møte i Genéve for å drøfte Korea og utviklingen i Indokina.

Genéve i 1954 Genéve-konferansen våren-sommeren 1954 ble en glansfull debut for Kommunist-Kina på den inter­ nasjonale scene takket være Zhou Enlais medvirk­ ning. USA gjorde først og fremst inntrykk ved både å medvirke og ikke være til stede. Siden USA ikke hadde anerkjent Kina, valgte man å la seg represen­ tere på lavere diplomatisk nivå. Den virkelige vinne­ ren var den franske statsministeren Pierre MendésFrance (se Frankrike), som klarte å redde en fortvilt militær situasjon ved dyktig diplomati. Krigen i Indokina hadde pågått siden 1946 mellom franske kolonitropper og en voksende nasjonal og kommunistisk bevegelse, Vietminh, som fra og med 1949 hadde en omfattende kinesisk militær støtte. Våren 1954 ble stillingen katastrofal for de franske styrkene. Fra amerikansk side diskuterte man alvorlig om man skulle virkeliggjøre doktrinen om den begrense­ de krig og/eller sette inn atomvåpen i Indokina. Men hensynet til den amerikanske kongressens motvilje mot en ny Korea-krig og den britiske Churchillregjeringens totalt avvisende holdning til en inter­ vensjon i Indokina virket avkjølende på krigslysten. Mendés-France brukte imidlertid truselen om en amerikansk intervensjon som et våpen i Genéve. Han fikk fortsatt amerikansk støtte ved å love et fransk ,,ja” til tysk gjenopprustning. Han kunne også utnytte Sovjetunionens ønsker om avspenning til å øke presset på Vietminh-delegasjonen. Dens leder, Pham Van Dong, var kommet fra slagmarken med seire i kofferten, men ble tvunget til å se hvor­ dan de store ordnet opp over hans og vietnamesernes hoder. Sluttresultatet ble at Vietnam ble delt langs den 17. breddegrad. En eventuell gjenforening skulle skje etter frie valg innen to år, og de nye selvstendige statene Laos og Kampuchea skulle få full handlefrihet når det gjaldt sikkerhetspolitikk, fremmede baser etc.

59

Frankrike hadde dermed trukket seg ut av Indoki­ na. Isteden trådte USA fram som den nye ..koloni­ makten”. og landet nektet også å underskrive Genéve-avtalen. Genéve innebar en våpenstillstand, men ingen løsning på det indokinesiske spørsmål.

Ånden fra Genéve Genéve-konferansen ble ikke straks etterfulgt av noe tøvær mellom øst og vest. De krigerske signale­ ne dominerte isteden: Høsten 1954 ble SEATO un­ dertegnet (også en følge av Genéve-overenskomsten), og Vest-Tyskland sluttet seg til Vestunionen og året etter til NATO. Våren 1955 ble Warszawa-pakten dannet. Samtidig kom det nye russiske utspill. En østerriksk fredsavtale ble oppnådd, og et perma­ nent nøytralt Østerrike gjenvant sin selvstendighet. Dette var en sovjetisk innrømmelse. Moskva hadde tidligere insistert på et totalt oppgjør om Tyskland før spørsmålet om Østerrike kunne løses. Innrøm­ melsen ble etterfulgt av flere. Noen dager før den østerrikske statsavtalen ble undertegnet, gav Sovjetledelsen til kjenne at den nå kunne godta visse av vestmaktenes tidligere krav under nedrustningsforhandlingene. I mai 1955 foretok Khrusjtsjov og Bulganin en symbolsk betydningsfull forsoningsreise til marskalk Tito i Beograd for å reparere forbindelsen med Jugo­ slavia. Den sovjetiske politikken, som så lenge had­ de forekommet totalt fastlåst, oppviste nå en nesten overveldende bevegelighet og mangesidighet. I juli 1955 fulgte det lenge ventede toppmøtet i Genéve. Møtet ble en suksess - uten at det ble oppnådd noen som helst enighet i saksspørsmål. Man talte om ..Genéve-ånden” og mente at den forsonlige stemningen og det faktum at man igjen talte til hverandre, var det viktigste. 1 september 1955 besøkte også forbundskansler Adenauer Moskva, og det ble opprettet diplomatiske forbindelser mellom Bonn og Kreml. Noen uker senere leverte russerne det ,,forpaktede” Porkkala-området tilbake til Finland - og vennskaps- og bistandspakten fra 1948 ble fornyet. På den vestlige siden vaklet man mellom mistenk­ somhet og forhåpninger om at russerne nå var på full retrett i Øst-Europa. Dulles trakk den i og for seg riktige slutning at det var vestmaktenes styrke som hadde tvunget Moskva til en ny politikk. Nå kunne han med økt selvsikkerhet hevde at forhandlinger som var blitt ført ut fra en vestlig styrkeposisjon, ville kunne tvinge fram flere sovjetiske innrømmel­ ser, -ja til og med en total retrett i Øst-Europa.

Demonstrasjon i Bandung: konturene av en tredje verden 1 Dulles’ svart-hvite verden fantes det ikke rom for noe tredje alternativ: nøytralitet var en ..umoralsk

Toppmøtet i Genéve Stemningen under toppmøtet i Genéve sommeren 1955 var nær­ mest hjertelig, men i de offisielle forhandlinger ble det ikke oppnådd noen fremskritt. Sovjetsiden insisterte på sikkerhet og nedrustning og en européisk kollektiv sikkerhetspakt /ør Tysklands-spørsmålet kunne løses. Mer av en nyhet var det at Kreml mente ,,nøytralitet” burde oppmuntres i Europa (den ,,østerrikske løsningen”). Om de deltagende var klar over det eller ikke, begynte Tysklands-spørsmålet å få et preg av rituale - et problem som det ikke fantes noen løsning på. Den sovjetiske regjeringssjef Bulganin gikk til og med så langt at han betrodde den britiske statsminister Eden at en tysk gjenforening kunne føre til det daværende sovjetiske regimes fall. Det russiske folk kunne ikke akseptere en slik utvik­ ling etter erfaringene fra to verdenskriger. Det viktigste i Genéve var at begge sider fikk klargjort for hverandre at en væpnet konflikt i Europa var et alternativ ingen part ønsket. Et problem som hadde ført til større øyeblikkelig uro enn forhol­ dene i Europa, var situasjonen i det fjerne Formosa-stredet. Kon­ flikten mellom Jiang Jieshi og Maos Kina, særlig om de små øyene Quemoy og Matsu, truet med å føre til krig og trekke inn både USA og Sovjetunionen. De uformelle meningsutvekslingene mel­ lom amerikanerne og russere som her fant sted med Eden som mellommann, var prinsipielt viktige fordi de gjorde det klart for begge parter at ingen av blokkene var monolittiske - både russere og amerikanere hadde problemer med sine kinesere. Eller som Eden uttrykte det: ,,Det lykkes oss ikke alltid å få våre venner til å gjøre det vi vil.”

og kortsynt forestilling”. Denne måten å se det på falt helt sammen med Stalins. Et annet standpunkt ble foretrukket av de landene i Europa som selv etter 1945 kalte seg ..nøytrale”: Éire, Sveits. Sveri­ ge. De fremste talsmenn for en nøytral eller nøytralistisk linje fantes imidlertid blant franske intellektuelle (Hubert Beuve-Méry. Étienne Gilson og Jean-Paul

Gemyttlig samvær i Ge­ néve i 1955: marskalk Bulganin, president Eisenhower og statsmini­ strene Faure og Eden.

60

Fra Korea til Cuba

Sartre) og italienske sosialister (Pietro Nenni m.fl.). Selv i Norden forekom det også representanter for et ,,tredje standpunkt”. Det gikk ut på at man ikke var nødt til å godta todelingen av verden og de to supermakters ,,duopol” på den politiske sannhet. Tanken på et tredje og uavhengig standpunkt skulle imidler­ tid finne politisk jordsmonn under helt andre him­ melstrøk, i den fremvoksende tredje verden.

Konferansen i Bandung Bandung-konferansen i 1955 var en form for protestmøte for de land som ikke anså seg for å være bundet av den globale konflikt mellom øst og vest. Det hindret ikke at flere av de tilstedeværende landene gjennom allianser var tilsluttet de to blokkene. 23 asiatiske og 6 afrikanske land var representert i Bandung. Av disse 29 var bare 9 absolutt ,,nøytrale” (eller ,,nøytralistiske”): Afghanistan, Burma, India, Indonesia, Kampuchea, Laos, Nepal, Syria og Yemen. Tre land inntok en ideologisk og politisk uklar holdning: Egypt, Etiopia og Saudi-Arabia. To var kommunistiske: Kina og Nord-Vietnam. De resterende 15 var entydig anti-kommunistiske: Ceylon, Filippinene, Ghana (Gullkysten), Irak, Iran, Japan, Jor­ dan, Libanon, Liberia, Libya, Pakistan, Sudan, Thailand, Tyrkia og Sør-Vietnam. Møtet ble også først og fremst et forsøk på å mobilisere solidaritet og uavhengighet blant de tidligere koloniene og de fattige land. Bandung ble dermed en ,,vugge” både for den alliansefrie bevegelsen og for den såkalte 77-gruppen, som i 1970årene kom til å dominere FN med sine krav om en ny økonomisk verdensordning. Ikke minst for FN fikk Bandung-konferansen store følger. Fra deltagerne var et av hovedkravene overfor USA og Sovjetunionen at blokadepolitikken som stengte nye medlemmer ute fra verdens­ organisasjonen, måtte avbrytes. I desember 1955 ble det inngått en overenskomst mellom supermaktene, og som en følge av denne ,,hestehandelen” trådte 14. desember 1955 16 nye stater inn i FN.

Blant hovedpersonene ved Bandung-konferan­ sen var Indias statsmi­ nister Nehru og den ki­ nesiske regjeringssjefen Zhou Enlai.

På indonesisk initiativ ble det i april 1955 samlet en konferanse i Bandung på Java med representan­ ter for nær 30 afro-asiatiske land og ennå ikke selv­ stendige stater. Her vendte man ryggen til den kalde krigen, som ikke skulle tillates å smitte av på de afro-asiatiske land. Den indonesiske presidenten Sukarno erklærte samtidig at ,,verdens anliggender er også våre anliggender, og vår fremtid avhenger av at man finner løsninger på alle internasjonale proble­ mer, hvor foreldede og fremmede de enn kan sy­ nes”. Møtet ble en manifestasjon av politisk oppvåkning - på sett og vis var dette den tredje verdens fødsel selv om deltagerne demonstrerte uenighet om det meste. Bare med store vanskeligheter klarte man å nå fram til en felles slutterklæring rettet mot ,,kolo­ nialisme”. Man hadde nemlig ført debatter om ikke også ,,kommunistisk” styre burde betraktes som en form for koloni-undertrykkelse. På flere måter var konferansen i Bandung ,,fremtidens skygge”. Supermaktene kunne ikke overse den fargesprak­ ende forestillingen på Java. Et av konferansens krav ble straks imøtekommet. Ved en overenskomst i desember 1955 kunne man endelig oppheve den blokkering av nye FN-medlemmer som hadde rådd siden striden om Kinas representasjon begynte i 1950. Nå begynte antallet av FNs medlemsland å øke - det ble fordoblet på 10 år - og dermed kom også nye spørsmål til å dominere dagsordenen: avkolonisering, økonomisk utvikling, raseforhold m.m. Noe som bare hadde vært en antydning i Ban­ dung, ble etter hvert ved senere konferanser et sta­ dig sterkere ledemotiv: Den tredje verden skulle ik­ ke bare isoleres fra den kalde krigen. Man hadde også en oppgave i å mekle i konflikten mellom øst og vest og føre verdenssamfunnets fulle oppmerksom­ het tilbake til de virkelig viktige spørsmålene som

61 Fra Korea til Cuba

Sluttvignett fra Ungarn i 1956: En improvisert be­ gravelse av et av de mange tusener ofre.

gjaldt moderniseringen og den politiske, økonomis­ ke og sosiale utvikling i de tidligere koloniene. Muligheten for å drive utpressing ved å spille ut de to supermaktene mot hverandre kunne også sees som et ledd i de nye staters hevdelse av sine egne interesser.

1956 - den store dramatikks år Til tross for Genéve-ånden ble det aldri noe virkelig gjennombrudd for avspenningen mellom øst og vest. Flere faktorer spilte inn. Mistroen satt nå dypt. Le­ delsen hos begge supermaktene så trolig betenkt fram mot en utvikling som kunne oppløse den kon­ troll som møysommelig var bygd opp gjennom mili­ tære erobringer og allianser. Dulles trodde på forhandlinger ut fra styrkeposisjoner - det samme mente man i Kreml og prøvde derfor å improvisere mens man bygde opp sin styr­ ke. Fremfor alt kom to hendelser, til dels utenfor begge supermaktenes kontroll - nemlig opprøret i Ungarn og konflikten i Suez - til å virke bestemmen­ de for utviklingen. Den 25. februar 1956 fordømte Khrusjtsjov Stalin i en maratontale i et lukket møte ved den 20. sovjetiske partikongress. Overfor den bestyrtede kommunistiske internasjonale blottla han nå de forferdelige forhold som hadde rådd i Sovjet­ unionen under Stalin. Talen var ment å være hemmelig, men innholdet lekket snart ut til Vesten. I vest ble talen med rette oppfattet som et vendepunkt

i sovjetisk politikk, men man overvurderte budska­ pet som et vitnesbyrd om demokratisering og av­ spenning. Talens virkninger fikk karakter av sjokkbølger fra en voldsom naturkatastrofe - de nådde langt utenfor Kreml og Sovjetunionens grenser. En kløft mellom Moskva og Beijing begynte å bli synlig. I Øst-Europa ble følgene straks alvorlige. 1 juni brøt det ut uroligheter i Polen - i oktober 1956 kom et opprør i Ungarn. Østeuropéisk nasjonalisme og antirussiske stemninger truet med å føre til full oppløsning i Sta­ lins imperium. Da Khrusjtsjov innledet ,,avstaliniseringen" og han talte om en fredelig utvikling langs forskjellige veier til sosialismen, hadde dette ikke

Da den røde hær grep inn i Ungarn i 1956, vak­ te det en storm av forbit­ relse vest for jernteppet. Her går nederlandske ungdommer til angrep på den eneste kommu­ nistiske avisen i Neder­ land, ,,De Waarheid” (sannheten).

62 Fra Korea til Cuba

Offentlig kunst i Egypt: President Nasser i stort format og med Aswandammen innfelt. Dam­ men ble bygd av russer­ ne i 1960-årene. En tidli­ gere Aswan-dam ble bygd av britene - det lå en viss logikk i at Sovjet­ unionen, som etter hvert kom til å fremstå som den nye ,, kolonimak­ ten ’ ’, også bygde den nye dammen. For Mosk­ va ble dambyggingen et storverk å kunne vise fram for den tredje ver­ den.

noen forbindelse med den sovjetiske sikkerhetsso­ nen i Øst-Europa. Den skulle bestå. Heller ikke øns­ ket han med oppløsningen av Kominform i 1956 samtidig å oppgi Sovjetunionens lederstilling innen den kommunistiske verdensbevegelsen. Liksom i Korea - om enn på et annet plan - hadde man i Kreml sådd vind og høstet storm. Nå syntes den stunden å være kommet som George Kennan talte om i 1947 da han spådde at sovjetsystemet med tiden ville bli forandret og oppmyket. Det syntes også å være det rette tidspunktet for Dulles’ planer om å rulle opp de sovjetiske posisjonene i Øst-Europa. Dulles’ politikk skulle vise seg å være det som mange hadde trodd: en tom trusel. USAs president Theodore Roosevelt hadde ved århundreskiftet for­ mulert tesen om at man burde tale med små boksta­ ver, men bære med seg en kraftig kjepp. Dulles valgte å tale med høy røst og vifte med den store kjeppen - men han aktet seg vel for å bli tvunget til å bruke den. Teddy Roosevelt kjente ikke til atom­ bomben - Dulles visste desto mer. Sovjetledelsen red av stormen i Øst-Europa på samme måten som tsarene hadde ordnet opp i mange lignende situasjoner: med press og massiv innsats av vold. I Polen gikk det uten stridsvogner, i Ungarn kostet det blod. Stalins arvinger tenkte ikke å oppgi hans imperium, og verden - ikke minst de i Vesten som sympatiserte med sovjetsystemet og den kom­ munistiske ideologien - var blitt noen illusjoner fatti­ gere.

Suez-krisen Det blodige oppgjøret i Ungarn kom til en viss grad i skyggen av den samtidige krisen i Midt-Østen. Kri­ sens bakgrunn skal ikke utredes i detalj her. Palestina-konflikten var en bakgrunnsfaktor, men det sent­ rale spørsmål gjaldt Egypts nye rolle under Nasserregimet. I 1954 ble det oppnådd en overenskomst mellom Egypt og Storbritannia om at britene innen to år skulle avvikle sitt store basekompleks i Port Said. I mars 1955 ble Bagdad-pakten opprettet. Den ble av president Nasser oppfattet mindre som en mur mot Sovjetunionen enn som et forsøk av britene på å beholde kontrollen over Midt-Østen. Pakten tilfreds­ stilte utvilsomt begge disse hensiktene. Nasser deltok på Bandung-møtet. Han kom til­ bake styrket i sine forsetter om å modernisere og reformere Egypt, samle de arabiske land under egyptisk ledelse, løse det palestinske spørsmål og jage vekk kolonimaktene. En vei mot disse mål var sovjetisk bistand. Med russisk hjelp ble det i 1955 innledet en militær opprustning. Nasser hadde også andre stolte planer: å bygge en dam ved Aswan, slik at man kunne få muligheter både for kunstig vanning og produksjon av elektrisi­ tet. Egypterne ble forespeilet økonomisk hjelp fra vest til dette prosjektet, men i juli 1956 ble disse tilbudene trukket tilbake. Nasser holdt ikke mål et­ ter Dulles' moralske målestokk. Nasser svarte med å nasjonalisere Suez-kanalselskapet uten forvarsel eller forhandlinger. Kanalen var kontrollert av et britisk-fransk selskap. Den kon­ flikten som nå fulgte, nådde sitt høydepunkt i en kombinert britisk-fransk-israelsk væpnet aksjon mot Egypt. Vestmaktenes mål var å gjenvinne kontrollen over kanalen, som var livsviktig for deres forbindel­ seslinjer øst for Suez. Om mulig ville de også styrte Nasser. Med sin støtte til geriljaen i Algerie var han en torn i øyet på franskmennene, liksom hans nasjo­ nalistiske linje var en trusel mot Storbritannias stil­ ling i Midt-Østen. De militære aksjonene kom samtidig med Sovjet­ unionens intervensjon i Ungarn og med den ameri­ kanske presidentvalgkampen. Fra Kremls side gjor­ de man også mest mulig ut av denne sjansen til å vende oppmerksomheten bort fra Ungarn. Det ble sendt ut trusler om atombomber mot Storbritannia og Frankrike. Moskva trådte fram som Egypts for­ svarer. Sovjetunionen vant med dette også prestisje blant Bandung-landene. For dem var Ungarn et rela­ tivt sett lite spørsmål sammenlignet med Storbritan­ nias og Frankrikes ,,imperialistiske” handlinger i Midt-Østen. Dulles, som indirekte var årsak til konflikten, valgte å gå imot USAs allierte og støtte Egypt. USA kunne hermed vinne to ting, både å motvirke Sovjet­ unionens fremmarsj i regionen (og i den tredje ver­ den) og også overta det ,,territorium” som Storbri­ tannia og Frankrike nå tapte gjennom Suez-fiasko-

63

en. Det siste var helt på linje med en bevisst politikk fra amerikansk side siden verdenskrigen for å ,,ta over" Storbritannias tidligere sfære i Midt-ØstenPersiabukta-området. USAs påtrykk ble avgjørende for utgangen av krisen. Briter og franskmenn ble tvunget til å trekke seg tilbake, og det ble dannet en FN-styrke til å holde Israel og Egypt fra hverandre. Nasser beholdt kanalen.

Midt-Østen etter Suez USAs innblanding i Suez-krisen førte ikke til noe amerikansk vennskap med Nasser. 1 Midt-Østen be­ gynte det å tre fram nye grupperinger. De moderate og vestvennlige araberstatene Irak, Jordan og SaudiArabia søkte støtte hos hverandre mot Nassers am­ bisjoner om å representere araberverdenen. Nasser, som av den britiske statsministeren Anthony Eden ble oppfattet som en arabisk Hitler - eller i det minste en Mussolini - kom nå selv for USA til å fremstå som en stadig alvorligere urokilde i området. I januar 1957 ble den såkalte Eisenhower-doktrinen proklamert (Eisenhower hadde nå vunnet gjenvalg som ..fredspresident"). Den lovte amerikansk øko­ nomisk støtte til landene i Midt-Østen mot truselen fra den ..internasjonale kommunisme". I februar 1958 ble det dannet en union mellom Egypt og Syria - Den forente arabiske republikk - og i juli samme år tok et radikalt regime over i Irak. Bagdad-pakten ble rekonstruert som CENTO (Cen­ tral Treaty Organization) i 1959, riktignok uten Irak, men det var slått et stort hull i den vestlige halvsirke­ len rundt Sovjet-imperiet. Amerikanske og britiske intervensjoner i Libanon og Jordan i 1958 - på be­ gjæring av de respektive regjeringer - kunne ikke kompensere dette. Men uansett om det var Eisenhower-doktrinens fortjeneste eller ikke, så ble situasjo­ nen i Midt-Østen stabilisert i 1959. Det gode forhol­ det mellom Den forente arabiske republikk og Sov­ jetunionen bestod - gjennom russiske flåtebesøk, en omfattende handel, militær og sivil bistand - men nasserismen ble ikke spredd videre. Irak forble uav­ hengig. Intet kunne imidlertid skjule at Sovjetunionen fak­ tisk hadde vunnet et brohode. I 1960-årene ble dette enda mer markert. Da ble Nassers krigsmakt opprustet med de mest moderne våpen, og Sovjet­ unionen ervervet permanente baserettigheter for en voksende rød Middelhavs-flåte. Det kunne virke som om russerne hadde virkeliggjort tsarens drøm om å åpne Bosporos-stredet.

Sputnik og kappløpet om rommet 1 mai 1957 prøveskjøt russerne en interkontinental rakett, og 4. oktober kunne Moskva i triumf meddele verden at planeten Tellus hadde fått sin andre måne - Sputnik (..ledsager"). Den veide riktignok bare 84

kg. men til gjengjeld var den laget og skutt opp av mennesker. Sovjetunionen hadde tatt det første skrittet ut i rommet. For Kreml, og naturligvis for marxist-leninismen, var dette en lysende seier. For amerikanerne frem­ stod Sputnik som enda et nytt Pearl Harbor, og deres svar skulle bli deretter. I juli 1955 hadde president Eisenhower (og kort etter også Kremls talsmann) erklært at det skulle skytes opp en rakett under det såkalte internasjonale geofysiske år 1957-58. Grunnen til at Sovjetunionen kom først, var Eisenhowers beslutning i 1954 om å skille det militære atomvåpenprogrammet fra romplanene. Den satellitten som USA hadde planlagt å skyte opp i 1957-58, skulle være sivil. Noen tilsvarende hemninger fantes ikke på den sovjetiske siden. De store rakettene som russerne utviklet tidlig i 1950-årene, var beregnet på å fylle en dobbelt oppgave. Dels ville de kunne bære sovjetis­ ke atomvåpen til det amerikanske kontinent (for å oppnå strategisk balanse med USA), og dels skulle de bære sovjetiske romskip. Kreml hadde helt riktig kalkulert med den store propagandaverdien som den første satellittoppskytingen ville få. Det tok USA nesten 12 år før landet kunne demonstrere for ver­ den sin overlegenhet på romteknologiens område. Først ved landstigningen på Månen den 21. juli 1969 ble minnet om Sputnik visket ut. til tross for at USA i virkeligheten hadde passert Sovjetunionen allerede ved midten av 1960-årene gjennom Gemini-fartøyene og det akselererende Apollo-programmet. Etter en katastrofalt dårlig begynnelse med det mislykte Vanguard-prosjektet klarte USA nesten et halvt år etter Sputnik å få opp sin første satellitt, Explorer 1. Samme år (1958) ble NASA (National Aeronautics and Space Administration) dannet, og en (ny) mobilisering av USAs ressurser ble innledet under president Kennedys administrasjon med er-

Anthony Eden, ,,Ist Earl of Avon” (1897-1978), som her besøker et bri­ tisk kjernekraftverk, ble allerede i 1935 utnevnt til utenriksminister, kom da i konflikt med statsminis­ ter Chamberlain på grunn av dennes forso­ ningspolitikk overfor Hit­ ler og gikk av i protest. Mellom 1940 og 1945 var han utenriksminister i Churchills krigsministerium, og da Churchill i 1951 vendte tilbake til makten, ble Eden på nytt ansvarlig for utenrikspo­ litikken. 1 1955 etterfulg­ te han Churchill som konservativ partileder og statsminister. Hans styre ble imidlertid kortvarig: Helsemessige årsaker og fremfor alt Suez-katastrofen tvang ham til å trekke seg tilbake i janu­ ar 1957.

64 Fra Korea til Cuba

Romkappløpet Menneskenes første skritt ut i rommet Sputnik 1 - gav romferdene et åpenbart mili­ tært tilsnitt som den senere utvikling ikke helt kom til å bryte. Rivaliseringen og mistro­ en mellom supermaktene gjorde kanskje det­ te uunngåelig. Det går således en rett linje fra Sputnik til den amerikanske romfergen Colombia i 1981. Det militære formålet lå til grunn for de gi­ gantiske innsatsene - den sivile nytten og utforskningen av det ytre rom fikk komme i annen rekke. ,,Militariseringen” av rommet var allerede til stede fra første stund. Etter at USA vel var kommet i gang, viste begge supermaktenes romprogram den samme parallellitet som de­ res rustninger på landjorda. Apollo-prosjektet var på sett og vis et unntak, men innslaget av prestisje var her desto større: Det skulle bli et amerikansk flagg på månen. Det prosjekt som kanskje var mest impo­ nerende av dem alle, var den amerikanske

ubemannede Mariner-serien, som ble innle­ det i 1962 og nådde sitt høydepunkt ti år senere med Mariner 9 (til Mars) og Mariner 10 (til Venus og Merkur). Dette var forskningsreiser innen vårt planetsystem - ikke bygging av romplattformer for militære for­ mål. I 1957 var Sputnik en sensasjon. Det varte ikke lenge før jorden var omgitt av en hær­ skare med kommunikasjons- og spionsatellit­ ter. I tiden 1957-67 ble det sendt opp omkring 700 satellitter (to tredjedeler var amerikans­ ke). I november 1965 sendte også Frankrike opp en egen satellitt - rommet tilhørte ikke bare supermaktene. Drømmen om at erobringen av verdens­ rommet skulle skje med ,,forente krefter” og på tvers av grensene for de politiske blokke­ ne, ble knust allerede fra begynnelsen av - til sorg for vitenskapen og for dem som i de nye geografiske oppdagelsesreisene så en felles oppgave for de stridende Tellus-beboerne.

Det første skrittet: Den sovjetiske prøveutskytningen av den første in­ terkontinentale raketten i mai 1957.

Sovjetunionens Luna l og 2 kom først til Må­ nen. Luna 1 passerte Månen mot Solen, Luna 2 krasjlandet på måneoverflaten (januar og september 1959). Luna 3 (4. oktober 1959) passer­ te rundt Månen og send­ te bilder av baksiden til­ bake til Jorden. Den største sovjetiske trium­ fen var imidlertid Jurij Gagarins romferd den 12. april 1961. Vostok 1, et fartøy på ca. 4,5 tonn, brakte Gagarin i bane rundt Jorden. Sovjetledelsen slo i juni 1963 også et slag for likheten mellom kjønnene da de sendte opp den kvinneli­ ge kosmonauten Valentina Teresjkova, som med Vostok 6 kretset 48 ganger rundt Jorden. Øverst til venstre Gagarin og Teresjkova, i midten Vostok 1 og nederst til venstre Gagarin i romkapselen.

Sputnik 1 (4. oktober 1957) var et lite ,,fartøy” (vel 80 kg) som i knapt 100 døgn svevde rundt Jorden. Sputnik 2 (3. novem­ ber 1957) veide et halvt tonn og inneholdt dessuten romhunden Lajka - den første levende jor­ diske skapning i verdensrom­ met. Den omkom imidlertid da Sputnik 2 etter fem måneder falt tilbake inn i atmosfæren. Sputnik 3 (15. mai 1958) var enda større (1300 kg) og førte med seg avanserte måleinstru­ menter. Over Lajka, til venstre en modell av Sputnik 1.

65

De amerikanske triumfene i rommet kom etter hvert. I feb­ ruar 1962 kretset John Glenn (til venstre) tre ganger rundt Jorden og i mars 1965 gjen­ nomførte Virgil Grissom og John Young med Gemini 3 en romferd som også innebar ma­ nuell styring av fartøyet i rom­ met. Over fiskes Walter Schirra og Thomas Stafford opp av havet etter 16 runder rundt Jor­ den med Gemini 6 den 15. de­ sember 1965. At amerikanerne satset på mindre fartøyer -fordi de hadde mindre bæreraketter førte i virkeligheten til at USA på lengre sikt fikk et avgjørende fortrinn fremfor russerne når det gjaldt mikroelektronikk.

Amerikanernes mange mislykkede forsøk - og de første ameri­ kanske satellitters lille størrelse - vakte stor munterhet i det sovjetiske bladet ,,Krokodil”, men også i mer offisiell presse forekom spøk med USAs , .appelsiner”.

En modell av telekommunikasjonssatellitten Telstar inspiseres av president Lyndon B. Johnson. Telstar 1 ble skutt opp allerede i 1962. Disse satellittene innebar noe revolusjonerende: Nå kun­ ne ,,amerikanske bilder” sendes direkte ut til de mest avsides­ liggende steder på jorden.

Wernher von Braun (1912-77) ble det mest kjente navn i det ameri­ kanske romfartsprogram. von Braun var en tidligere tysk rakettekspert som amerikanerne overtok fra Hitler og V2-prosjektet. Han arbei­ det først for den ameri­ kanske hærs rakettprogram (Redstone-raketten) og var en av dem som i 1954 foreslo at man kunne bruke et spann av militære Redstone- og Jupiter-raketter til å sende opp en sa­ tellitt. Eisenhowers be­ slutning om isteden å satse på det,,sivile” Vanguard-prosjektet er av den britiske radioastronomen Sir Bern­ hard Lowell blitt karak­ terisert som en av ver­ denshistoriens største feilbedømmelser. Vanguard ble en fiasko — av 11 starter lyktes bare tre - og etter Sputnik ble det isteden von Brauns Explorer 1 som ble den før­ ste amerikanske satellitt.

66_______________ Fra Korea til Cuba

klæringen av 25. mai 1961: ,,Nasjonen har nå forpliktet seg til at den før slutten av 1960-årene skal landsette et menneske på Månen og føre det sikkert tilbake til Jorden.” Hermed satte man - for svimlen­ de beløp - i gang det veldige Apollo-programmet som skulle føre USA til en ubestridt ledelse. Kenne­ dy betraktet offeret uten entusiasme, men anså det for nødvendig. Før Apollo 11 nådde Månen, og før ,,Ørnen” lan­ det i Stillhetens hav, hadde russerne hatt mange triumfer. Deres romskip var større, de nådde Månen allerede i 1959 (en krasjlanding med et ubemannet fartøy), og de innledet i 1961 de bemannede romflyvningene, da Jurij Gagarin ble det første mennesket i rommet. USA lå lenge i bakleksa, og selv blant dem som betraktet sovjetsystemet som umenneskelig, begynte tvilen å spre seg om ikke fremtiden tross alt tilhørte sovjetstaten. Det var denne psykologiske konsekvensen av Sputnik som Kennedy mente at Apollo-programmets dollarmilliarder skulle bekjem­ pe.

Fra Sputnik til Berlin Sputnik gav støtte til den sovjetiske ledelsen, selv om den ikke med en gang forbedret Sovjetunionens strategiske stilling. USAs umiddelbare svar på Sput­ nik og farene fra de interkontinentale rakettene ble en beslutning om å plassere mellomdistanseraketter i Europa. Sputnik avholdt heller ikke Dulles fra å true Kina med atomvåpen i 1958 da en ny krise ble innledet i Formosastredet. Den 27. november 1958 kom imid­ lertid den neste store diplomatiske krisen, da Khrustjtsjov la fram et ultimatum i Berlin-spørsmålet: Enten skulle Berlin inkorporeres i Øst-Tyskland, eller så skulle byen internasjonaliseres under FNs tilsyn. Det ble satt en tidsfrist til 27. mai 1959. Fra østlig synspunkt var Berlin et åpent sår i den østtyske statsdannelsen. Mellom 1948 og 1958 forlot over 2 millioner mennesker Øst-Tyskland - oftest

Nikita Khrusjtsjovs be­ søk i USA i 1959 gjorde et sterkt inntrykk selv på amerikanerne. De ameri­ kanske vitsetegnerne gikk heller ikke glipp av anledningen. Slik tenkte ,,The New Yorker” seg Khrusjtsjovs besøk i det kapitalistiske paradiset, dvs. i Disneyland!

via Berlin - for å søke seg til velferdsstaten og den politiske friheten i Vest-Tyskland. Fra vestlig syns­ punkt var Vest-Berlin en fremskutt bastion i sovjet­ land, en propagandasentral og et utstillingsvindu for Vestens rikdommer og fristelser. I en virkelig kon­ flikt kunne ikke byen forsvares av den lille amerikansk-britisk-franske garnisonen, men troppene var et direkte forbindelsesledd til de amerikanske strate­ giske styrkene. Khrusjtsjov truet med å overlate kontrollen over innfartsveiene til Berlin til østtyskerne. Ethvert for­ søk fra Vestens side på å bryte seg fram til Berlin, skulle betraktes som et angrep på Warszawa-pakten. Dersom Khrusjtsjov mente det han sa, stod man overfor en meget alvorlig konflikt. Våren 1959 pågikk det en intens nervekrig. I Paris opptrådte general de Gaulle med en besluttsomhet som gjorde at han vant tyskernes, Adenauers og berlinernes tillit. Den britiske statsminister Macmillan besøkte Moskva i februar og oppnådde et løfte fra Khrusjtsjov om en utenriksministerkonferanse før tidsfristens utløp. I mars begynte Khrusjtsjov selv å uttrykke seg uklart om tidsfristen. Utenriksministerkonferansen førte ingen vei, og plutselig var tidsfristen passert uten at noe var hendt. Isteden tok begivenhetene en helt ny retning da Khrusjtsjov sa ja takk til et besøk i USA.

Khrusjtsjov besøker Camp David - og Beijing I september 1959 ankom Khrusjtsjov til USA. Ingen romersk lydkonge kan ha nærmet seg keiserens Ro­ ma med større ærbødighet og forventning enn den som fylte Khrusjtsjov og hans stab foran dette besø­ ket i USA - verdens mektigste stat. Dette er i det minste det bildet Khrusjtsjov selv har gitt oss. For Khrusjtsjov personlig ble reisen en triumf. Han fremstod som den amerikanske presidents like­ mann, og endelig syntes det ettertraktede partner­ skapet, den amerikanske anerkjennelsen, som var

67 den andre siden av rivaliseringen, å være innen rek­ kevidde. Om man så på det konkrete, var utbyttet magert. Khrusjtsjov gikk med på å utsette Berlin-spørsmålet, men det var også alt. For president Eisenhower, som så ,,avspenning” som en form for problemløs­ ning, var Khrusjtsjovs besøk en skuffelse, som alt gemyttlig samvær og ,,Camp David-ånden” ikke kunne skjule. For Khrusjtsjov, som praktiserte ,,fredelig sameksistens”, var alt sammen meget vel­ lykket. Fredelig sameksistens betydde ikke nødven­ digvis problemløsning. Det innebar ,,fredelig kon­ kurranse” - og Khrusjtsjov uttrykte seg ikke uklart i sin overbevisning om at Sovjetunionen skulle vinne og sosialismen en dag begrave kapitalismen. Men kanskje trodde Khrusjtsjov også virkelig på en forsoning med USA. Det lå en motsigelse i Khrusjtsjovs (og russernes) jubel over endelig å ha blitt akseptert i Vesten og ambisjonene om å utvide sin egen og marxismen-leninismens makt. Her var det en gjenspeiling av det gamle Russlands kjærlighetshat til det lokkende og fiendtlige Vesten. Etter Camp David reiste Khrusjtsjov til Kina, der hans begeistring over samtalen med USAs store menn ikke på noen måte ble delt av Mao Zedong og hans kolleger. I 1958 hadde Khrusjtsjov til slutt klart å bryte ned motstanden mot sin egen maktstilling i den sovjetiske partiledelsen. Han var nå alene Sov­ jetunionens leder, selv om dette ikke betydde at han var i besittelse av samme stilling som Stalin hadde hatt. Omtrent samtidig begynte imidlertid konflikten med Kina å utvikle seg fra et spørsmål om begrense­ de (og for almenheten ukjente) tvister til en stadig mer åpen krangel. Det kompliserte forholdet til Kina ble en faktor i den kalde krigen. Kineserne inntok en fortsatt ufor­ sonlig holdning overfor USA, og Khrusjtsjovs besøk hos Eisenhower var ut fra dette synspunktet nær­ mest jevngodt med forræderi. ,,Fredelig sameksis­ tens” eksisterte ikke i Beijings vokabular. Khrusjt­ sjov ble hermed tvunget til balansegang mellom sitt ønske om å sameksistere med USA og å holde den verdenskommunistiske bevegelsen sammen. 1 leng­ den skulle disse to målene vise seg uforenlige.

skutt ned 1. mai på sin rute mellom Pakistan og Bodø. Amerikanerne hadde først benektet både at flyet eksisterte og at spionflyvningene hadde funnet sted. Men overfor de sovjetiske bevisene valgte Eisenhower å ta på seg det fulle ansvar for flyvningene og også forsvare lignende operasjoner i fremti­ den. Nå forsvant Camp David-ånden. Khrusjtsjov krevde både amerikanske unnskyldninger og garan­ tier for at flyvningene skulle opphøre. Med disse kravene i kofferten reiste Khrusjtsjov til Paris - og klarte å stelle til en internasjonal scene i Elyséepalasset da de fire store møttes. De Gaulle ønsket å redde toppkonferansen, og forsøkte å holde krangelen om U-2 bak lukkede dø-

Khrusjtsjovs besøk i USA innskrenket seg ik­ ke til samtaler med Eisenhower på hans fe­ riested Camp David i delstaten Maryland. Han reiste også på kryss og tvers over det ameri­ kanske kontinent og had­ de møter både med be­ driftsledere og fagfor­ eninger. Han hadde let­ tere for å omgås lederne enn arbeiderne. Khrusjt­ sjov besøkte Hollywood, der Shirley MacLaine bl.a. bød på can-can. Khrusjtsjovs memoarer har en lett rystet tone når han forteller om lettsindighetene i Holly­ wood - hans ,, borgerli­ ge ’ ’ verdiskala fikk seg her en støkk av sprellen­ de ben og andre attrak­ sjoner. Her Khrusjtsjov sammen med bl.a. Shirley MacLaine og Frank Sinatra.

U-2 og det sprengte toppmøtet i 1960

De som holder verdens skjebne i sine hender: Khrusjtsjov i USA sam­ men med Eisenhower og visepresident Nixon i 1959.

I mars 1960 besøkte Khrusjtsjov president de Gaulle i Paris. Khrusjtsjov ble så imponert over de Gaulles kjølige overlegenhet og hans forelesninger om et européisk samarbeid ,,fra Atlanterhavet til Ural” at han erklærte at Berlin-avtalen kunne legges på is ennå noen år. Det toppmøtet som var utsatt til mai 1960 og som skulle ha bekreftet Khrusjtsjovs versjon av fredelig sameksistens, kom imidlertid aldri i stand. Bakgrun­ nen var den såkalte U-2 affæren, der et amerikansk spionfly av en type som tidligere hadde kunnet fly uforstyrret og fotografere sovjetisk territorium, ble

Nikita Khrusjtsjovs gjen­ tatte brageløfter om at Sovjetunionen skulle passere USA når det gjaldt produksjon og le­ vestandard, viste seg også i ,,Krokodils” teg­ ninger - her fra 1958 der den sovjetiske kua galop­ perer forbi sin ameri­ kanske kollega.

68 Fra Korea til Cuba

rer, men det lyktes ikke. Eisenhower var riktignok forberedt på å innstille flyvningene, men ikke på å gå lenger. Derfor raste toppmøtet sammen før det egentlig hadde begynt. U-2-historien gir et forvirret inntrykk. Russerne hadde lenge visst om flyvningene. Muligens ble spionflyet brukt som et påskudd til å unngå et topp­ møte som Khrusjtsjov ikke lenger trodde ville gi noen gevinst. Kanskje var også indre maktkonflikter - eller kineserne - i bakgrunnen: Etter U-2 var Khrusjtsjov tvunget til å demonstrere sin misnøye for å holde kontrollen over sine egne ,,hauker”.

Khrusjtsjov besiktiger de sørgelige restene av U-2flyet etter den russiske nedskytingen 1. mai 1960.

Kongo-krisen - et sovjetisk håp som brast

Khrusjtsjov i FNs Gene­ ralforsamling 1960. Khrusjtsjovs oppførsel i FN - der han blant annet forsøkte å hindre andre delegater i å tale ved å dunke i bordet med en sko -fikk mange av de fornemme delegatene fra den tredje verden til å løfte forbauset på øy­ enbrynene. I sak var sovjetledelsen imidlertid konsekvent i sin mot­ stand mot enhver ten­ dens til at FN skulle bli forvandlet til en selv­ stendig internasjonal faktor, som Moskva ikke kunne kontrollere gjen­ nom veto. Ettersom den russiske ledelsen oppfat­ tet Hammarskjold og ge­ neralsekretariatet som en slik trusel, måtte det også uskadeliggjøres. Dette var trojkaens hensikt.

Dag Hammarskjold (1905-61), FNs generalsekretær 1953-61, var en sammensatt personlighet: diplomat, mystiker, lyriker - og svensk embetsmann. Hans etterlatte bekjennelseskrift ,,Vågmårken” (1963) var sterkt religiøst farget og vakte stor oppsikt. Hammarskjolds oppfatning av FN som en buffer mellom stor­ maktene og et bolverk for de små statene kolliderte med Moskvas interesser i Kongo. Han omkom i en fremledes uoppklart flyulyk­ ke ved Ndola i Nord-Rhodesia (Zambia). Kort etter sin død i 1961 ble han tildelt Nobels fredspris.

Den krisen som sommeren 1960 fulgte etter sam­ menbruddet av den nydannede Kongo-staten, syn­ tes å by Sovjetunionen en ny sjanse til etter Suez å vinne et brohode i den tredje verden. Det tidligere Belgisk Kongo ble selvstendig den 30. juni. En uke senere var staten i oppløsning. Den 12. juli grep belgiske tropper inn i Kongo for å gjenopprette ro og orden. Den kongolesiske regjeringen appellerte til FN, og statsministeren Patrice Lumumba henvendte seg senere direkte til Sovjetunionen. En fredsbevarende FN-operasjon ble innledet et­ ter vedtak i Sikkerhetsrådet med sovjetisk støtte. FN-operasjonen havnet imidlertid snart i vanske­ ligheter. Sikkerhetsrådets mandat var for vagt defi­ nert og ble stadig vanskeligere å gjennomføre i prak­ sis i den oppløsningen som rådde i Kongo. General­ sekretær Hammarskjold prøvde å gi retningslinjer for operasjonen som kunne vinne bred støtte i FN. I september 1960 kom det til en åpen krise da Hammarskjold protesterte mot russiske våpenleve­ ranser som hadde skjedd til Lumumba - i strid med Sikkerhetsrådets beslutning. Moskva kalte Ham­ marskjold åpent en imperialistisk agent. Etter still­ stand i Sikkerhetsrådet gjennom sovjetisk veto, ble det innkalt til ekstraordinær generalforsamling. Den resolusjonen som nå ble vedtatt, bekreftet igjen Hammarskjolds tolkning av FNs rolle i Kongo. Ge­ neralforsamlingens flertall hadde stilt seg på Ham­ marskjolds side mot Sovjetunionen og Lumumba. Den etterfølgende ordinære generalforsamlingssesjon høsten 1960 ble den mest dramatiske i FNs historie med et meget stort antall statssjefer til stede, 16 nye afrikanske medlemmer og Hammarskjold og Khrusjtsjov som hovedaktører. Utviklingen hadde nå fra sovjetisk synsvinkel tatt en katastrofal vending. Lumumba, som Kreml had­ de valgt å satse p^, var avsatt og fengslet. (Han ble myrdet i februar 1961.) De sovjetiske forsøkene på å få fotfeste i Kongo var mislykket - Lumumbas etter­ følger utviste den sovjetiske ambassadøren. Gene­ ralforsamlingens majoritet og det store flertallet i de afro-asiatiske land hadde gått mot russerne. Sovjetunionens mottrekk ble den såkalte trojkaplanen. Ifølge den skulle generalsekretærens

69

stilling deles mellom tre stillingsinnehavere, én re­ presentant for vestmaktene, én for østblokken og én for den tredje verden. Dette innebar at Sikkerhetsrå­ dets veto skulle bygges inn i sekretariatet. Reaksjo­ nen i den tredje verden ble imidlertid ikke over­ strømmende. Det fantes atskillige land som var kri­ tiske til Hammarskjold og gjennomføringen av FNoperasjonene. Men de var ikke villige til å avsette ham eller godta trojkaforslaget, som ville gjøre sek­ retariatet til et fullstendig handlingslammet organ. Det som fra begynnelsen hadde forekommet Moskva å være et ideelt scenario med en allianse mellom øst og de tidligere koloniene mot Vesten, ble nå mindre en strid om Kongo-operasjonen, som det fantes et sterkt flertall for, enn om FN. I den striden ble Khrusjtsjov tvunget til retrett. Da Hammarskjold omkom i Kongo i 1961, godtok russerne valget av U Thant som hans etterfølger, selv om det ble betont at dette var en midlertidig løsning. Året etter ble valget av U Thant som FNs generalsekretær bekreftet. Trojkaen ble aldri til virkelighet.

Møtet i Wien 1961 - og Berlin-muren 1 juni 1961 møttes Khrusjtsjov og USAs nye presi­ dent John F. Kennedy i Wien. Det hersket ingen Camp David-ånd under de forhandlinger som fulgte. Berlin stod i sentrum. Khrusjtsjov truet med å slutte en avtale med Øst-Tyskland uansett vestmaktenes innstilling og overlate kontrollen over Øst-Berlin og innfartsveiene vestfra til de østtyske myndighetene. Alle arrangementer fra 1945 skulle fjernes. Khrusjtsjov prøvde åpenbart å sette seg og Sovjet­ unionen i respekt hos den nylig tiltrådte presidenten. Én ting gjorde Kennedy imidlertid klart for Khrusjt­ sjov: USA kom ikke til å trekke seg ut av Berlin. Møtet i Wien pågikk til akkompagnement av in­ tens rustning på begge sider. Begge parter syntes å gjøre seg klar for en storkonflikt. I massemediene i vest ble en européisk storkrig diskutert som en sann­ synlig følge av Berlin-krisen. Da ,,løsningen” på Berlin-krisen kom, ble den

Khrusjtsjov og Kennedy i Wien 1961. Møtet ble ingen suksess kanskje på grunn av Khrusjtsjovs påståtte bemerkning: ,,Det som er vårt, er vårt. Det som er Deres, kan vi forhandle om!”

også noe av et antiklimaks. Fra 13. til 18. august 1961 lot de østtyske myndighetene i rasende fart bygge en mur tvers gjennom Berlin. Alle forbindelser mellom de to delene av byen ble skåret over, og østtyskerne fikk forbud mot å besøke Vest-Berlin. Gjennom denne radikale løsningen (..teknisk” ikke ulik den blokaden som USA året etter gjennomførte rundt Cuba) ble den flyktningstrømmen stanset som truet Øst-Tyskland med å for­ blø. Muren var den logiske følge av at Moskva ikke hadde klart å drive igjennom en avtale om Berlin. Fra en almenmenneskelig synsvinkel var muren en urettferdighet - men så vel fra vests som fra østs perspektiv var muren å foretrekke fremfor en krig om Berlin. Militære forholdsregler ble tatt på begge sider stridsvognene stod tårn mot tårn i Berlin, men stor­ men var allerede over. Amerikanske troppeforsterkninger kunne tilføres langs landeveien til Berlin uten at østsiden gjorde noe for å hindre det. Vest gjorde heller ikke noe forsøk på å rive ned muren. Berlin ble etter hvert tatt av dagsordenen, men i øst betraktet man byen som Vestens ømme punkt som det kunne utøves nye trykk mot. Den 30. august tok Sovjetunionen opp igjen atomvåpenprøvene som hadde vært avbrutt siden 1958, og larmen fra Novaja Zemljå hadde også til hensikt å advare Vesten (og vestberlinerne) mot videre eventyr.

Allerede i 1959 hadde et kommunistisk opprør mot regimet i Laos igjen festet oppmerksomheten på utviklingen i SørøstAsia. Den laotiske regje­ ringen vendte seg til FN med krav om hjelp, og Sikkerhetsrådet sendte til tross for sovjetisk veto — en undersøkelseskom­ misjon til Laos. 1 mai 1961 ble det holdt en ny Genéve-konferanse om Indokina, og løsningen ble en ,,nøytralisering” av Laos 1962. Utvikling­ en i Laos gjorde imidler­ tid også det amerikanske engasjement i SørVietnam aktuelt. I de­ sember 1961 besluttet president Kennedy å forsterke de amerikanske rådgiverne hos Saigonregjeringen til i alt ca. 15 000 mann. Den massi­ ve amerikanske inter­ vensjonen hadde dermed begynt. Her redegjør Kennedy for situasjonen i Laos 1961.

Berlin-muren: ,,skam­ mens og dødens mur'' eller, med et østlig per­ spektiv, ,,den anti-fascistiske beskyttelsesmuren”.

Cuba-krisen

Etter den kritiske høsten 1961 kom en periode med relativ ro. 1 dag er det lett å se hvordan de to stormaktene etter hvert ble opptatt av andre be­ kymringer enn Berlin: for Sovjets del først og fremst Kina, for USA Vietnam. Den krisen verden ble stilt overfor i oktober 1962 - ett år etter at Khrusjtsjov hadde avblåst sitt ultima­ tum om Berlin - kom som lyn fra klar himmel. Vi skal her se på to av bak­ grunnsfaktorene, nemlig den kubans­ ke revolusjon og den strategiske ba­ lanse. Fidel Castro (født 1927) var opprinnelig jurist og advokat for de fattige i Havana før han ble revo­ lusjonær leder for , ,26. juli-bevegelsen” og opprøret mot Batista. Castros ,,marxisme” fikk et meget personlig preg - på samme måte som hans nå mer enn 20årige styre på Cuba og hans skiftende interna­ sjonale utspill. Cuba ligger bare ca. 200 km fra USAs kyst. Her ville sovjetlederne i 1962 installere to typer av mellomdistanseraketter med rekkevidder på 2100 henholdsvis 3200 km. Amerikanerne oppdaget det hele så tidlig at bare den første typen nådde Cuba.

I årene 1952-58 ble Cuba styrt av general Fulgencio Batista. Hans diktatur utviklet seg etter hvert til en stor skandale. I tillegg til det udugelige og korrupte styret fikk man i 1950-årene en utvikling som gjorde hovedstaden Havana til et ,,forlystelsessentrum” med gangsterkontroll over kasinoene og prostitusjo­ nen. USA hadde sterke interesser på Cuba. Landet, og først og fremst det glade Havana, var et forlokkende turistmål. Ved midten av 1950-årene kontrollerte amerikanske bedrifter og finansmenn ca. 90 prosent av elektrisitets- og telefonnettet, 50 prosent av jern­ banene og 40 prosent av sukkerproduksjonen. Etter­ som sukkeret var ryggraden i den kubanske økono­ mien, førte dette til en sterk avhengighet av USA. Den 26. juli 1953 ble opprørsfanen reist mot Batis­ ta i byen Santiago de Cuba av drøyt hundre revolu­ sjonære under ledelse av Fidel Castro. Kuppet mis­ lyktes, og Castro havnet i fengsel. Men 1955 ble han

71 Cuba-krisen

Cuba i januar 1959: Fi­ del Castro omgitt av mikrofoner og våpenfeller av begge kjønn.

og hans tilhengere regnet som så ufarlige at de ble løslatt (men landsforvist) ved et generelt amnesti. Dette skulle vise seg å være Batistas store feilgrep. Hans diktatur hadde antatt former som virket sjener­ ende for USA, og også de amerikanske økonomiske interessentene var urolige for fremtiden. Da Castro vendte tilbake til Cuba sammen med broren Raul, Che Guevara og en liten gruppe våpenbrødre i de­ sember 1956, inntok man fra amerikansk side en nærmest velvillig nøytralitet overfor de revolusjo­ nære. Castros revolusjon begynte i meget enkle former i Sierra Maestra, Cubas skogfylte fjelland i øst, der lignende bevegelser var blitt startet mange ganger i øyas historie. Etter hvert ble den forvandlet til et folkeopprør. Batistas regime falt sammen i 1958 og diktatoren flyktet til USA, som nektet å støtte ham. Castros hensikt var ikke bare å styrte Batista. De mål han hadde formulert allerede i 1953, var en blanding av revolusjonær veltalenhet og konkrete tiltak: De som hadde forrådt forfatningen, skulle straffes, og det kubanske folk skulle få igjen sin suverenitet. Jorda skulle omfordeles (de tidligere ei­ erne skulle få vederlag). Videre skulle arbeiderne tildeles andeler i industri- og råvareproduksjonen, og eiendommer som tidligere regjeringsmedlemmer hadde fått på urettmessig vis, skulle eksproprieres. Selv om dette var et revolusjonært program, kunne det neppe kalles kommunistisk, og det var heller ikke helt uforenlig med fortsatte amerikanske inte­ resser på Cuba. Det nye regimet ble også tilbudt økonomisk hjelp fra USA. men avviste den.

Castro i konflikt med USA Castro, som hadde erklært at han ønsket frie valg og et fritt næringsliv, kom i vanskeligheter da hans pro­ gram skulle omsettes i handling. Han og hans våpen­ brødre var hverken administratorer eller økonomer. Veltalenheten løste ikke de praktiske problemene.

Etter en tids tvil om hvilken vei han skulle velge, slo Castro inn på en nasjonaliseringspolitikk som kom til å bli rettet direkte mot amerikanernes økonomis­ ke interesser. Sukkerplantasjer og fabrikker ble overtatt av den kubanske stat, og de forhandlinger om erstatning som ble innledet med amerikanerne, førte ikke til noe resultat. Castros forbindelser med USA ble vanskeliggjort på grunn av den rollen kommunistene spilte i den revolusjonære bevegelsen og den stadig mer åpenbaRevolusjon i Latin-Amerika: Castros seirende ,.26. juli-bevegelse” på vei mot Havana i januar 1959. Her en av bøndene (los campesinos) fra Oriente-provinsen, der revolusjonen startet.

72 Cuba-krisen

Et kjærlig møte i New York i 1960 i forbindelse med den 15. sesjon i FNs generalforsamling: Cas­ tro hadde demonstrativt valgt å opprette sitt ho­ vedkvarter i et av New Yorks mer slumaktige områder - og ble der oppsøkt av ,,den proletariske internasjonalismens” fremste represen­ tant, Sovjetunionens le­ der Nikita Khrusjtsjov.

re interesse Sovjetunionen viste for utviklingen på Cuba. Castros første fremstøt mot de amerikanske bedriftene på øya førte til at president Eisenhower stanset sukkerimporten fra Cuba i juni 1960. Da hadde kubanerne allerede innledet forhandlinger med Sovjetunionen og andre østeuropéiske land om bytte av sukker mot industrivarer og fabrikker, blant annet stålverk. Den amerikanske stans i sukkerimporten var en katastrofe for Cuba. I 1950-årene hadde USA subsi­ diert den kubanske sukkereksporten med priser som lå langt over verdensmarkedets nivå. Nå ble hele grunnlaget for den kubanske økonomien rykket bort. Da Castros nasjonaliseringsprogram senere førte til at den amerikanske administrasjonen i januar

1961 brøt alle forbindelser og innførte en total øko­ nomisk boikott mot Cuba, var det ikke lenger noen vei tilbake for Castro. Sukkeravtalen med USA, som Che Guevara hadde karakterisert som ,,slave­ ri”, ble nå skiftet ut med en fullstendig avhengighet av sovjetiske subsidier.

Grisebukta og sovjetiske våpen Mens mange av hans medarbeidere var kommunis­ ter, var Castros egen innstilling i de første årene uklar. Hjelp til innsikt fikk han trolig av amerikaner­ ne gjennom invasjonen i Grisebukta. Den ble gjen­ nomført av kubanske flyktninger med støtte fra den amerikanske etterretningsorganisasjonen CIA den 17. april 1961. Aksjonen, som var godkjent av den nye presidenten, John F. Kennedy, var blitt forbe­ redt under Eisenhower-administrasjonen. Den byg­ de på optimistiske kalkyler om et stort opprør mot Castro på Cuba. Disse forhåpningene viste seg å være falske, og invasjonen ble en fiasko. For USA og Kennedy-regjeringen innebar dette et alvorlig prestisjetap. For Castro, som nektet å tro at USA ikke ville gjøre et nytt forsøk, betydde Grisebukta det endelige skritt over i Sovjet-leiren. I desember 1961 erklærte han seg som marxist-leninist, og som­ meren etter reiste Che Guevara og Raiil Castro til Moskva, blant annet for å kjøpe våpen. Siden 1959 hadde Cuba allerede mottatt store mengder sovjetiske våpen. Moskva-reisen førte til leveranser av moderne MiG 21-jetfly og luftvernra­ ketter. I august 1962 ankom 5 000 sovjetiske teknike­ re til Cuba. En måned senere landet bombefly av typen Ilyushin 28, en flytype som kunne bære atom­ våpen. For å sitere Khrusjtsjov hadde Sovjetunio­ nen ,,rustet Cuba drabelig opp”. Og en gang på våren 1962 må beslutningen ha blitt tatt om å ruste Cuba opp enda drabeligere ved å forvandle øya til en base for atomraketter.

Den strategiske balansen Ved begynnelsen av 1950-årene hadde det versert et rykte i USA om at sovjetrusserne var i ferd med å bygge opp en kjempemessig flåte av fly som kunne bære atomvåpen. Tidlig i 1954 hadde det amerikans­ ke luftvåpenet bygd opp en egen slik styrke basert på bombeflyet B-52 Stratofortress. Det antatte gapet mellom sovjetisk og amerikansk styrke ble isteden til en amerikansk ledelse - både kvantitativt og kva­ litativt. Oppskytningen av satellitten Sputnik i 1957 ble, som vi har sett, et alvorlig sjokk for USA og den vestlige verden. Etter ,,bombeflykløften” fulgte nå ,,rakettkløften”. President Eisenhower nedsatte øyeblikkelig en komite som skulle vurdere de sikker­ hetsmessige konsekvensene av at Sovjetunionen åpenbart var i besittelse av bæreraketter med inter-

kontinental rekkevidde. Gaither-komiteen konklu­ derte med at Sovjetunionen i 1959 disponerte over hundre interkontinentale raketter. Amerikanernes forskrekkelse over Sputnik nådde sitt høydepunkt med den store debatten før presi­ dentvalget i 1960 om ,,rakettkløften”. Den sittende administrasjon hadde vanskelig for å svare på de anklager som ble fremført av John F. Kennedy og andre talsmenn for det demokratiske parti. Hemme­ ligstemplet informasjon kunne ikke anvendes i de­ batten. Da Kennedy-regjeringen tiltrådte og fikk ad­ gang til alle fakta, ble det etter hvert klart at det ikke fantes noen ,,rakettkløft”. Sovjetunionen hadde slett ikke utviklet den overlegne interkontinentale rakettkapasitet man trodde den hadde. I 1960 hadde Sovjetunionen i alt 35 interkontinentale raketter. USA disponerte riktignok bare over 18, men var sterkt overlegen med hensyn til alle andre slags stra­ tegiske våpen og atomvåpen. Istedenfor å satse konsekvent på interkontinenta­ le våpen hadde russerne lagt hovedvekten på raket­ ter med kortere rekkevidde, mellomdistanseraket­ ter. Dette innebar rimeligvis at Kreml først og fremst hadde valgt å innrette seg på krig i Europa - kanskje også mot Kina - og at det sovjetiske romprogrammet var mer beskjedent enn Gaither-komiteen hadde trodd. Selv om de sovjetiske utskytningene i ver­ densrommet var storartede prestasjoner, forble de viktige propagandanumre mer enn reelle faktorer i den strategiske balansen.

________ 73 Cuba-krisen

En amerikansk Polarisrakett blir avfyrt. Med atomubåter som hver var utstyrt med 16 atom­ raketter, skaffet USA seg et betydelig strate­ gisk forsprang i 1960årene, og det var først i det følgende tiår at Sov­ jetunionen begynte å knappe inn på det.

det amerikanske kontinent. Cuba var her den eneste mulighet. Den 8. september ankom den første mellomdistan­ seraketten til Cuba. Den var fraktet dit med det russiske fartøyet ,,Omsk”.

Amerikansk overlegenhet Amerikanernes sterkt økte innsats etter Sputnik hadde etter hvert begynt å gi resultater. I 1960 ble atomubåten ,,George Washington” utstyrt med Polaris-raketter, og den interkontinentale Atlas-raketten ble klar samme år. President Kennedys første forsvarsbudsjett i 1961 omfattet flere ubåter og inter­ kontinentale raketter. Høsten 1961 erklærte den amerikanske forsvarsminister Robert McNamara at det ikke lenger fantes noen rakettkløft. I 1962 ble balansen med hensyn til strategiske våpen vurdert slik: USA disponerte over 1200 inter­ kontinentale bombefly, 19 Polaris-ubåter (med over 300 raketter), 1000 taktiske land- eller hangarskipbaserte fly utstyrt med atomvåpen og et stort antall interkontinentale raketter (ca. 300?). Sovjetunionen disponerte på sin side over 50-75 interkontinentale raketter, 150 interkontinentale bombefly og 400 mel­ lomdistanseraketter. Den amerikanske overlegenheten var med andre ord kolossal. Hvilke alternativer hadde Moskva overfor slike utsikter? Til meget store kostnader kunne man på lang sikt bygge ut den interkontinentale styrken. Men på kort sikt fantes det bare én løsning hvis russerne ønsket å forandre maktbalansen til fordel for Sovjetunionen: å flytte mellomdistansevåpnene slik at de kunne nå

Oppdagelsen av rakettene: Kennedy beslutter blokade Om morgenen den 16. oktober fikk president Kenne­ dy resultatene av en U-2-fotografering som var gjort to dager tidligere. Det var ikke noen tvil om at Sov­ jetunionen var i ferd med å bygge strategiske rakett­ baser på Cuba. For amerikanerne var oppdagelsen et sjokk, ikke minst fordi man i september hadde gitt gjentatte signaler til russerne om at offensive våpen på Cuba ikke ville bli tolerert. Amerikanerne hadde også mottatt forsikringer fra den sovjetiske ledelsen om at russerne ikke aktet å plassere slike våpen på Cuba. Russernes handlemåte var en gåte for den ameri­ kanske utenriksledelsen. Det virket ikke mindre merkelig at det ikke var gjort noe forsøk på å skjule virksomheten på Cuba. Etter at den første overraskelsen og indignasjonen hadde gitt seg, ble det nedsatt en komite av topp­ mennene innen forsvars- og utenriksledelsen. Komi­ teen skulle arbeide med å foreslå mottiltak. I denne gruppen fantes blant andre presidentens bror, justis­ minister Robert Kennedy, og forsvarsminister Ro­ bert McNamara. Komiteen la fram seks alternativer: 1. På grunn av den store amerikanske overlegenheten skulle man ikke gjøre noe, til tross for den

74 Cuba-krisen

Dette er et av bildene av de sovjetiske rakettbase­ ne på Cuba tatt av ame­ rikanske spionjly i okto­ ber 1962. Overføringen av de sovjetiske rakettene til Cuba skulle føre til en fordobling av Sovjets strategiske styrke. Var­ seltiden for USA gikk ned fra 30 minutter til li­ ke mange sekunder, og tapene av menneskeliv ved et atomangrep fra de kubanske basene ble (optimistisk?) bedømt til å være 80 millioner døde.

Den sovjetiske utenriks­ minister Andrej Gromyko på besøk hos presi­ dent Kennedy 18. okto­ ber 1962. Gromyko for­ sikret da igjen amerika­ nerne om at Sovjetunio­ nen ikke hadde til hen­ sikt å plassere offensive strategiske våpen på Cuba.

sovjetiske rakettbasen på Cuba. 2. Man skulle forsø­ ke å oppnå en tilbaketrekning gjennom diplomatiske kanaler, eventuelt gjennom en henvendelse til Khrusjtsjov personlig. 3. Et forsøk på å forhandle hemmelig med Castro. 4. Invasjon av Cuba. 5. Knu­ se rakettbasene ved hjelp av et ,,kirurgisk" inngrep av taktiske fly. 6. Opprette en blokade rundt øya. Det siste alternativet, som var McNamaras for­ slag, hadde den fordel at man vant tid og kunne gripe til mer drastiske tiltak senere. Alternativet med å ikke foreta seg noe bortfalt automatisk. Den sovjet­ iske basen på Cuba mente man innebar en altfor betydelig risiko og en så stor forskyvning i maktba­ lansen at den grunnleggende beslutning om at raket­ tene måtte fjernes, aldri ble trukket i tvil. Alternativet med å sette inn stridskrefter uten ad­ varsel. som i ulike former bie sterkt anbefalt av

forsvarsledelsen (men ikke av forsvarsminister McNamara), ble avvist. Robert Kennedy erklærte at et land med USAs erfaringer og idealer ikke uten videre kunne utsette noen annen stat for noe som tilsvarte Pearl Harbor. De diplomatiske alternativene ble avvist som util­ strekkelige. De ville gi motparten muligheter til pro­ paganda og forhandlinger om kompensasjoner (blant annet å fjerne amerikanske raketter i Europa), og en slik byttehandel var uakseptabel i en akutt krise­ situasjon. En uformell avstemning i komiteen og presidentens beslutning etterpå samlet seg om blo­ kade av Cuba.

Kennedy taler til amerikanerne - og skriver til Khrusjtsjov Mens dette foregikk, hadde den sovjetiske utenriks­ minister Andrej Gromyko besøkt president Kenne­ dy og enda en gang forsikret at Sovjetunionen ikke hadde noen raketter på Cuba. Kennedy gjorde det nok en gang klart for Gromyko at en slik trusel aldri ville bli godtatt av USA. Om kvelden den 22. oktober holdt presidenten en tale til nasjonen i TV og redegjorde for situasjonen og regjeringens beslutning. Alvoret i situasjonen ble understreket. Samme dag hadde Kennedy også sendt et personlig brev til Khrusjtsjov. Amerikaner­ ne hadde på det tidspunkt bevart hemmeligheten én uke. Samtidig hadde administrasjonen truffet en rek­ ke tiltak: De allierte i Europa var blitt informert, og et møte med den amerikanske samarbeidsorganisa­ sjonen OAS (Organization of American States) var blitt arrangert for å sikre støtte for blokaden fra de latinamerikanske land. Videre var FNs sikkerhets­ råd blitt sammenkalt og hele det amerikanske for-

75 svar satt i beredskap. Man forberedte på en gång en invasjon av Cuba (det ble til og med lagt planer om å opprette en kubansk interimsregjering), et flyangrep mot rakettbasene og en massiv innsats av atomvå­ pen mot Sovjetunionen. En time før president Kennedys tale den 22. okto­ ber la utenriksminister Dean Rusk kortene på bordet for den tilsynelatende helt uforberedte sovjetiske ambassadøren Anatolij Dobrynin. Situasjonen var nå fastlåst, og verden stod overfor muligheten av en atomkrig.

Ultimatum - og en utvei for Khrusjtsjov? I Kennedys fjernsynstale ble det understreket at blo­ kaden var et første innledende tiltak. Hver eneste rakett som ble skutt opp fra Cuba, skulle oppfattes som om den var skutt opp fra Sovjetunionen. Samtli­ ge ,,offensive" våpen måtte demonteres og trans­ porteres bort under overvåking av FN før blokaden kunne heves. På grunn av den tidlige oppdagelsen - rakettene var egentlig blitt oppdaget før de var ferdig montert hadde amerikanerne fått tid til å gjøre forberedelser og granske forskjellige alternativer inngående. Nå gjaldt det for Kennedy og hans rådgivere å skape muligheter for russerne til på lignende måte å trekke den uunngåelige konklusjon: at de måtte trekke til­ bake rakettene. For Sovjetunionen fantes det ikke noe annet for­ nuftig alternativ på bakgrunn av den strategiske ba­ lansen og USAs overlegenhet med hensyn til kon­ vensjonelle styrker i Det karibiske hav. Problemet var å få Khrusjtsjov og hans kolleger til å innse dette og gjøre det mulig for alle parter å trekke seg ut av konflikten uten et uakseptabelt prestisjetap. I USA manglet det ikke på krigerske røster. Tals­ menn for kongressen hadde anbefalt Kennedy øye­ blikkelige stridstiltak, og minst én representant for forsvarsledelsen hadde foreslått direkte bruk av atomvåpen mot Cuba. Man kan regne med at også Khrusjtsjov hadde sine egne hauker å hanskes med. Den 23. oktober ble blokaden gjort lovlig etter en beslutning i OAS, og president Kennedy skrev et nytt brev til Khrusjtsjov der han understreket betyd­ ningen av at begge parter bevarte kontrollen over utviklingen. Det ble gjort forberedelser for å møte en sovjetisk blokade av Berlin. Etter forslag fra den britiske ambassadøren David Ormsby-Gore beslut­ tet Kennedy å redusere omfanget av blokaden fra 800 til 500 nautiske mil fra Cuba. På den måten fikk russerne bedre tid til å omdirigere de skipene som var på vei til Cuba med rakettutstyr.

Ved kanten av stupet: 24.-28. oktober Den 24. oktober trådte blokaden i kraft. Amerikans­ ke fly kunne nå umiddelbart settes inn mot Cuba.

Den eventuelle invasjonen var fastsatt til 30. okto­ ber, og i Florida hadde det foregått en veldig opplad­ ning. Morgenen den 24. oktober var kanskje det mest kritiske tidspunkt. Ville russerne trosse bloka­ den slik at det brøt ut strid? I et brev fra Khrusjtsjov av 23. oktober hadde russerne erklært at de ikke ville respektere blokaden: ,,USAs tiltak mot Cuba er rene bandittaksjoner, eller om De foretrekker det, en degenerert imperialismes dårskap!" Men Khrusjtsjov ville ikke være i stand til å ut­ fordre den jernringen som amerikanerne hadde slått omkring Cuba. Om formiddagen den 24. oktober ble de fleste sovjetiske lastefartøyene omdirigert. De som fortsatte, var tydeligvis ikke lastet med våpen (et Panama-registrert fartøy med sovjetisk last ble faktisk bordet). USA hadde tatt hjem første runde. Samtidig foregikk arbeidet med å gjøre klar raket­ tene på Cuba med økt intensitet. Den sovjetiske målsettingen synes å ha vært en total bestykning på ca. 70 raketter som skulle dekke hovedparten av De forente stater. Blokaden hadde stengt dørene til Cu-

To menn med forskjellig oppfatning av hvordan Cuba-krisen skulle løses: Robert McNamara (t.h.) og Curtis LeMay. Den første var forsvarsminis­ ter i Kennedys og Johnsons regjeringer og ble senere sjeffor Verdens­ banken. Han var opp­ havsmannen til tanken om blokade, mens flystabssjefen, general Curtis LeMay, tok til orde for øyeblikkelig mili­ tær innsats mot Cuba eventuellt med atom­ våpen.

Helt fra den første våpenavtalen i 1959 gikk det en strøm av våpenle­ veranser fra Sovjetunio­ nen til Cuba. Her et far­ tøy lastet med bl.a. torpedobåter. Den ameri­ kanske blokaden i 1962 satte en stopper for disse transportene - Sovjet­ unionen hadde da heller ingen havgående flåte, og i Det karibiske hav hadde U.S. Navy uinn­ skrenket makt.

76 Cuba-krisen Peter Sellers (til høyre) som atomstrateg i filmen ,,Dr. Strangelove”.

ba, men den hadde ennå ikke fjernet de offensive våpnene. Den 25. oktober skrev Kennedy igjen til Khrusjtsjov. Den 26. og 27. oktober kom det to brev fra Khrusjtsjov. Brevene hadde vidt forskjellig karak­

En bok og to filmer om Cuba-krisen Ifølge Robert Kennedys bok ,,Tretten dager som rystet verden” ble hans bror, president John F. Kennedy, ved flere anledninger under Cuba-krisen opprørt både over amerikanske politikeres og yrkesmilitæres krigerske og ensporete innstilling til de problemer man stod overfor. Hans bekymring skyldtes kanskje også at man kunne gå ut fra at de samme forhold rådde i Kreml. Da sjefen for marinekorpset, general Shoup, uttalte at presidenten nå virkelig satt i klisteret, svarte Kennedy skarpt: ,,Dere sitter i det sammen med meg.” I Cuba-krisens kjølvann fulgte et par amerikanske filmer som på forskjellig måte handlet om de problemer som fulgte med konfron­ tasjonen med Sovjetunionen, og om de farer som fremdeles eksis­ terte. ,,Dr. Strangelove, eller hvordan jeg lærte meg å være be­ kymringsløs og elske bomben” (1963, regissert av Stanley Kubrick og med Peter Sellers i mange roller) fremstilte i den absurde form temaet fortjente, vanviddet i kapprustningen mellom supermakte­ ne og ,,byttehandelen” med atommål. Den andre filmen, ,,Syv dager i mai” (1963, regissert av John Frankenheimer og med et stort oppbud av kjente skuespillere, bl.a. Fredric March, Ava Gardner, Burt Lancaster og Kirk Douglas) skildrer planleggingen av et militærkupp av den ameri­ kanske generalstabssjefen mot en president som vil slutte en atomnedrustningsavtale med russene. Den patriotiske generalen, spilt av Lancaster, stoppes av en ,,rettsinnet” oberst i marinen (Doug­ las), og filmen ender med presidentens kraftfulle og overfor rus­ serne samarbeidsvillige programerklæring på et møte hvor hele den amerikanske pressen er til stede. President Kennedy, med ,,rakettkløften” langt bak seg, med en vellykket avslutning på Cuba-krisen og en overlegen amerikansk militær styrke til dispo­ sisjon, ville ha applaudert denne filmen.

ter. Det første brevet, som aldri ble offentliggjort, var ifølge Robert Kennedy et personlig, langt og følelsesladet dokument. Hovedtemaet var det gjen­ sidige ansvar for å unngå en atomkrig. Khrusjtsjov forsvarte rakettene på Cuba ved å henvise til at USA truet Cubas eksistens. Men han antydet også en utvei: Hvis USA offentlig ville garantere Cubas sik­ kerhet, og hvis blokaden ble hevet, ville angrepsvåpnene bli trukket tilbake og rakettene demontert. Om det var Khrusjtsjov selv som talte i det første brevet, var det åpenbart lederen for det mektige Sovjetunionen som hadde skrevet brev nummer to. Det hadde et helt annet og offisielt preg, og her kom det også et helt annet forslag, nemlig at USA skulle gå med på å bytte ut sine raketter i Tyrkia mot de sovjetiske på Cuba. For Kennedy var dette et øyeblikk av akutt forle­ genhet, ikke minst på bakgrunn av at han tidligere hadde beordret demontering av de amerikanske ra­ kettene i Tyrkia uten at dette ennå var gjennomført. Bytteperspektivet førte NATO inn i bildet. Til nå hadde USA udelt støtte fra NATO-partnerne, og følgene av en ettergivenhet fra amerikansk side på dette punkt kunne bli ødeleggende for USAs trover­ dighet som alliansepartner. Alternativet ble av Ken­ nedy vurdert som uakseptabelt. Samtidig tydet de to brevene, foruten visse signaler som kom gjennom uformelle kanaler, på at det hersket usikkerhet i den sovjetiske ledelsen.

Khrusjtsjov gir opp spillet Situasjonen begynte nå å bli anstrengt etter hvert som den militære oppladning ble stadig mer intens. Kennedy beordret en desarmering av USAs inter­ kontinentale raketter for å minske ,,ulykkesrisiko­ en”. Det er rimelig å regne med at man hadde lignen­ de bekymringer på den andre siden. Etter et forslag fra Robert Kennedy valgte presi­ denten å overse Khrusjtsjovs andre brev og iste­ den besvare det første. Han godtok Khrusjtsjovs ,,tilbud” om demontering og tilbaketrekking mot en amerikansk garanti. Den tyrkiske ,,byttehandelen” nevnte Kennedy overhodet ikke. Samtidig med at president Kennedy førte sin brev­ veksling med Khrusjtsjov, hadde Robert Kennedy kontakter med sovjetambassadøren Dobrynin. Et et­ ter alt å dømme avgjørende møte foregikk om kvel­ den den 27. oktober. I klar tale meddelte Kennedy motparten at om ikke russerne fjernet rakettene, så ville amerikanerne sørge for å gjøre det. Han for­ langte et svar neste dag, søndag den 28. oktober. Justisministeren meddelte også Dobrynin at det ikke kom på tale med noen byttehandel om de tyrkiske rakettbasene, men at det var administrasjonens hen­ sikt å avvikle disse basene. Søndag ettermiddag kom Khrusjtsjovs svar. Base­ ne på Cuba skulle fjernes. Samtidig inneholdt brevet en uttalelse om fortsatt støtte til Cuba, selv om

Khrusjtsjov voktet seg for å gi denne erklæringen en karakter av en sovjetisk sikkerhetsgaranti til Cuba.

Etterspill og refleksjoner Først den 20. november var rakettene blitt demon­ tert og sammen med Ilyushin-bombeflyene trukket tilbake fra Cuba. Noen FN-overvåkning kom aldri i stand, fordi Castro nektet å godta den. Fra ameri­ kansk side ble imidlertid flyovervåkningen vurdert som tilstrekkelig. Blokaden av Cuba ble opphevet, men noen garanti for øyas sikkerhet ble aldri gitt i den form som Khrusjtsjov hadde forlangt. President Kennedys offisielle uttalelse den 20. november var nærmest et betinget løfte til Castro - ethvert forsøk på å eksportere kommunistisk aggresjon ville bli imøtegått, men dette ble ikke sagt å være ensbetyd­ ende med en invasjon av øya. Kennedys største bekymring under krisen hadde vært utsikten til en utilsiktet krig - en krig på grunn av et uhell eller et uoverveid tiltak. Opprettelsen av en direkte telefonlinje mellom Det hvite hus og Kreml, den såkalte ,,hete linje”, ble en direkte kon­ sekvens av krisen. Hensikten var å forhindre at de interkontinentale rakettene gikk hurtigere enn bud­ skap kunne overføres mellom partene. Krisen hadde hovedsakelig vært en duell mellom Khrusjtsjov og Kennedy. Andre utenforstående par­ ter hadde vært innblandet, men deres relative betyd­ ning er vanskelig å bedømme. At Robert Kennedy og McNamara spilte viktige roller, er på det rene. FNs generalsekretær U Thant handlet også som megler. Når man i Khrusjtsjovs memoarer leser skildring­ en av Cuba-krisen og sammenligner den med Robert Kennedys inntrykk i hans bok ,,Tretten dager”, blir man slått av parallelliteten, speilbildene i Kreml og Washington. Begge parter fremstår naturligvis hver for seg som konfliktens løser, men en viss forståelse for motpartens situasjon finnes på begge sider. Pre­ sident Kennedy ilte til med å lovprise Khrusjtsjov for hans ,,statsmannsmessige” avgjørelse da han be­ stemte at rakettene skulle trekkes bort. Khrusjtsjov uttrykker på sin side den største respekt for presi­ dent Kennedy: ,,Til tross for sin unge alder var han en virkelig statsmann.” Khrusjtsjov skildrer hvordan Dobrynin fra Wash­ ington rapporterer om Robert Kennedys fortvilelse. Kennedy sier: ,,Vi står overfor et meget hardt press. Våre militære presser oss for å få oss til å benytte maktmidler mot Cuba.” Kanskje finnes det i disse bildene noe av den desperasjon Khrusjtsjov selv må ha opplevd de skjebnesvangre dagene i oktober. Man kan spekulere på hva som var Khrusjtsjovs og russernes virkelige hensikter med det kubanske utspillet. Tidligere har vi drøftet den strategiske ba­ lansen utførlig, og følgende synes å være kjernen i problemet: Cuba tilbød Sovjetunionen en mulighet til å knappe inn på USAs forsprang. Med ett slag

ville Sovjetunionens strategiske rekkevidde kunne fordobles. Rakettene på Cuba ville dessuten havne bak den amerikanske radarskjerm og det varselsystem som var rettet mot Sovjetunionen. Overfor Kennedy og verden valgte Khrusjtsjov selv å motivere denne innsatsen med omsorgen for Cubas sikkerhet. Dersom han hadde sagt at hensik­ ten var å forandre den strategiske situasjonen, hadde det naturligvis ikke vært noe å forhandle med USA om. Etter at krisen var over, mente Khrusjtsjov å ha nådd sin hensikt, Cubas sikkerhet. Man bør regne med en rekke mål som innbefattet atomvåpenbalansen, muligheten for store politiske gevinster i Euro­ pa (Berlin, de tyrkiske basene), et fotfeste i LatinAmerika for videre sovjetiske fremstøt, og forsvar av Cuba. Videre et forsøk på å skade USAs prestisje gjennom besluttsom opptreden, og kanskje også å tilfredsstille de utålmodige kineserne. Endelig skal man ikke se bort fra de innenrikspolitiske faktorer, som krevde av Khrusjtsjov at han måtte oppnå uten­ rikspolitiske seirer for å kunne holde stillingen in­ nen partiet og den sovjetiske statsledelsen. Nå mislyktes russernes forsøk på å stille amerika­ nerne overfor en fullbyrdet kjensgjerning i form av stridsklare atomvåpen på Cuba. Ikke desto mindre ble amerikanerne bestyrtet, først og fremst fordi de fant det hele irrasjonelt og uklokt: Hvordan kunne Khrusjtsjov gjøre noe så dumt når USA til sjuende og sist satt med alle kort på hånden? John F. Kenne­ dy innså selv hvor fordelaktig situasjonen hadde vært. Neste gang ville utgangspunktet kanskje ikke være like fordelaktig for USA. Kennedy forstod nok også rekkevidden av rus­ sernes langsiktige ambisjoner, deres trang til å bli betraktet som USAs likeverdige. Khrusjtsjov har sagt følgende om den sovjetiske innsatsen på Cuba i 1962: ,,Vi har ikke gitt kubanerne noe annet enn det De forente stater har gitt sine egne allierte. Vi hadde de samme rettigheter og muligheter. Vår handling på den internasjonale scene ble bestemt av de samme regler og begrensninger som De forente staters.” Krisens utgang viste at partene ikke var jevnbyr­ dige. For Sovjetunionen var dette en lærepenge som det ikke glemte. Den nye ledelsen som kom i 1964, slo inn på en bevisst kurs i retning av en sovjetisk opprustning av konvensjonelle og ikke-konvensjonelle våpen. Denne politikken skulle forhindre en fremtidig gjentagelse av retretten fra Cuba. Først i 1970-årene fikk denne strategien synlige følger.

Den kalde krigen etter Cuba-krisen Årene etter Cuba-krisen ble preget av økt avspen­ ning mellom supermaktene. Den kalde krigen gikk over i et tøvær, og man begynte til og med å tale om at konfrontasjonen var over. I 1963 opphørte de sovjetiske forstyrrelsene av de amerikanske radio­ sendingene i Europa. President Kennedy besøkte

________ 77 Cuba-krisen

78 sovjetisk initiativ, andre ganger at det var et ku­ bansk. Forholdet mellom russerne og Castro kjølnet etter Khrusjtsjovs tilbaketog. I det lange løp hadde Castro lite å velge mellom. En reise til Moskva førte til en ny avtale om økonomisk hjelp, sukkersubsidier og overføring av teknologi. Cuba måtte imidlertid avstå fra radikale produksjonseksperimenter og gikk tilba­ ke til sukkerøkonomien for å gi et videre bidrag til den ,,sosialistiske arbeidsdeling”. Che Guevara, som var Castros industriminister i 1961-65, kom med bitre utfall mot de sosialistiske landene som medansvarlige i den imperialistiske utbyttingen av de fattige landene. Det var under Kennedys besøk i Berlin i juni 1963 - under hans siste uten­ landsreise - at presiden­ ten identifiserte seg selv og ,, alle frie mennesker, hvor de enn bor" med Berlin. Kennedy gjorde det med disse ordene: ,.lch bin ein Berliner". Det er karakteristisk for den kalde krigens vilkår at han hadde følgende reaksjon etter at den stormende jubelen over hans tale hadde lagt seg: ,, Kanskje jeg gikk litt for langt?"

Berlin og gav uttrykk for sin støtte til byen overfor en jublende menneskemengde med ordene ,,lch bin ein Berliner”. I august 1963 ble prøvestansavtalen mellom Storbritannia. Sovjetunionen og USA un­ dertegnet. Da Kennedy ble snikmyrdet høsten 1963, tok Khrusjtsjov til tårene. Det er ingen grunn til å betvile hans oppriktighet. Ett år senere var Khrusjtsjov pensjonert, og trojkaen Brezjnev, Kosygin og Podgornyj hadde overtatt. I stadig større utstrekning begynte de to supermaktene å engasjere seg på utenomeuropéiske eller hjemlige fronter. Europa, der den kalde krigen hadde begynt, fortonte seg stadig mer stabilt.

Cuba etter krisen Da Kennedy ble myrdet i Dallas den 22. november 1963 - et drøyt år etter Cuba-krisen - var Nikita Khrusjtsjov en av de mange som gråt. Tegne­ ren EWK frøs bildet av den brutte direktelinjen.

For Castro var løsningen av Cuba-krisen en hard oppvåkning til realitetenes verden. Han var ikke blitt spurt da beslutningen om å trekke rakettene tilbake var blitt fattet. Det er ulike oppfatninger om i hvilken grad han hadde vært med på beslutningen om å plassere sovjetiske raketter på øya. I forskjelli­ ge presseuttalelser sa han noen ganger at det var et

Che Guevara Revolusjonens handelsreisende (eller mar­ tyr) - Che Guevara. Guevara utviklet en egen teori om ,,revolusjonen”: Det var ikke nødvendig med noen oppbygging og forbere­ delser i Latin-Amerika. Hvis man kunne eta­ blere en kjempende geriljabe vegel se i likhet med den på Cuba i 1958, ville massene umid­ delbart gripe til våpen. I april 1965 forlot han sine høye stillinger på Cuba for å gjennomfø­ re den latinamerikanske revolusjonen. I oktober 1967 ble han drept i Bolivia. Virke­ ligheten hadde avslått å bøye seg for teorien hans. Ernesto ,,Che” Guevara, som hadde avvist både kapitalismen og den ortodokse sovjetkommunismen, ble for de radikale og unge i 1960-årene en politisk martyr. Gueva­ ra og John F. Kennedy representerte to for­ skjellige poler, men det var også en forbin­ delse mellom dem: De hadde begge evnen til å vekke nye forhåpninger hos den unge gene­ rasjonen som nå ville bryte opp fra 1950årenes og den kalde krigens verden.

Castros forsøk på å åpne forbindelsene med USA igjen brøt sammen med Kennedys død, og han fort­ satte på sin videre vei med sovjetisk støtte. Che Guevara derimot valgte å eksportere revolusjonen til andre land i Latin-Amerika. Han mente at det ku­ banske eksemplet fra 1958 - åpen strid mellom geril­ ja og regjeringsstyrker - alltid kunne tilpasses uten at politiske forberedelser og skrittvis oppbygning var nødvendig. Selve det faktum at striden tas opp, skaper et brennpunkt for en vellykket revolusjonær bevegelse. Che Guevara var den permanente revolusjonære, en ideenes kondottier som ikke kunne akseptere at revolusjonen ble administrert og byråkratisert. I 1967 ble han skutt i Bolivia. Hans død ble et roman­ tisk offer for de revolusjonære idealer. På Castro falt den mindre romantiske oppgave å utvikle den ku­ banske økonomi og utdanne et folk som var blitt stemoderlig behandlet av fortiden.

,,Krigen som aldri tok slutt” Etter Cuba-krisen begynte man å tale om at den kalde krigen nå var slutt. Begge partene hadde truk­ ket seg tilbake fra avgrunnens rand. Nå ble det åpnet en forsiktig dialog - først mellom Khrusjtsjov og Kennedy og siden mellom de regimer og ledere som etterfulgte dem. Vi beskrev forholdet mellom Sovjetunionen og USA som ,,fiender i partnerskap”. Hadde fiend­ skapen ennå dominert under Cuba-krisen, kom nå ..partnerskapet” i første rekke. Det ble også stadig viktigere å holde orden i egne rekker og motvirke oppløsningstendenser i de respektive blokkene. For USA ble Frankrikes selvstendige politikk et problem. 1 1966 trakk Frankrike seg ut av NATOs militære kommando, og NATO-hovedkvarteret måt­ te flytte fra Paris til Brussel. ,,Alliansepolitikk” det amerikanerne kalte ..alliance management” ble stadig viktigere. Selv USAs engasjement i Vietnam var motivert av hensyn til allianseforpliktelser og USAs troverdighet som allianseleder; den troverdigheten var den største av alle dominobrikker. For Moskva var forholdet til Kina det sentrale problemet, men de periodisk tilbakevendende opp­ rørene i Øst-Europa førte også til bekymring: I 1948 var det Jugoslavia, i 1953 Øst-Tyskland, i 1956 Polen og Ungarn og i 1968 Tsjekkoslovakia. USA hadde - med mindre dramatiske midler hevdet en viss kontroll over sine allierte: Man hadde brukt Marshall-hjelpen som pressmiddel mot neder­ lenderne når det gjaldt Indonesia i 1949, og i 1956 plasserte USA sine hovedallierte i skammekroken i forbindelse med Suez-krisen. Ingen vant og ingen tapte den kalde krigen. Hver og én beholdt ,,sitt eget”, og oppdelingen av Europa kom til å bli en slags 1900-tallets freden i Westfalen: Der USA hadde opprettet kontroll, rådde et kapita­

listisk system og politisk demokrati - i Sovjet-sfæren var ..kommunismen” den eneste og sanne lære. Det tyske spørsmålet ble løst uten at man fant noen egentlig løsning. Tyskland, det ,,oversterke” Mellom-Europa. som hadde forårsaket to verdens­ kriger i forsøket på å skaffe seg verdensherredøm­ met, forble delt og dermed ufarlig. Dragkampen om den ikke-européiske verden fort­ satte, men det ideologiske element i kampen mellom stormaktene ble mindre tydelig. Sovjetunionen og USA var ved slutten av 1960-årene tradisjonelle stormakter - vårt århundres Sparta og Athen - som hevdet sine respektive revirer eller ,.imperier”. Et viktig trekk stod igjen. Mens Sovjetunionen som den yngste av supermaktene prøvde å bli godtatt som en likeverdig partner, fortsatte amerikanerne å stille seg avvisende til et slikt partnerskap, til tross for visse tilløp under Nixon-administrasjonen og etter Vietnam-krigen. Til tross for den reelle overlegenhet USA hadde hatt - særlig i 1940-årene, men også senere - hadde landet aldri falt for fristelsen til å rette et forebyggen­ de slag mot Sovjetunionen. Men man hadde heller ikke godtatt likeverd, og en oppdeling av verden i likhet med den mellom Spania og Portugal på 1400tallet var aldri aktuell. En fortsatt usikker sameksis­ tens med USA som den ledende verdensmakt var således resultatet av den kalde krigen. Noe avgjør­ ende hadde ikke skjedd. Hvis man reduserer ..den kalde krigen” til kon­ frontasjonen mellom USA og Sovjetunionen, så er den fortsatt en ,,krig” uten ende. Velger man å si at den dreier seg om oppgjøret etter den annen ver­ denskrig og om fred i Europa, så var den i virkelig­ heten allerede slutt i 1955 (Tysklands deling og gjen­ opprustning), ble endelig begravd i 1975 (ved Helsinki-erklæringen om avspenning og samarbeid i Euro­ pa) og er kanskje igjen oppstått fra de døde ved den østeuropéiske krisen som begynte i 1980.

________ 79 Cuba-krisen

Det delte Europa - den endelige fasit for den kalde krigen? Del av grensen mellom de to Tyskland.

Den første verden -Vesten Begrepet,,den første verden” dekker de land som gikk inn i OEEC (Orga­ nization for European Economic Cooperation) fra og med 1948, og de land som sluttet seg til den etterføl­ gende organisasjonen OECD (Orga­ nization for Economic Cooperation and Development), som kom i 1961. Mens OEEC ble dannet for å tilby en organisatorisk ramme for gjennomfø­ ringen av Marshall-planen og den européiske gjenoppbyggingen, fikk OECD et videre mandat som omfat­ tet utviklingshjelp til landene i den tredje verden. Det overordnede mål å fremme økonomisk utbytte og fi­

nansiell stabilitet - var det samme for begge. Den første verden er industrilande­ ne utenfor østblokken, og felles for innbyggerne i denne ,,verden” er et kapitalistisk (eller ,,blandingsøkonomisk”) system og vestlig eller liberalt demokrati (med visse klare unntak). Det dreier seg om den gruppen som vi pleier å kalle de rike land - selv om rikdommen innen gruppen er ujevnt fordelt. I 1960 hadde disse land en andel på vel 60 prosent av verdens­ handelen. I kulturell henseende er den første verden også det vi kaller ,,Vesten”. OEEC (den européiske økonomiske samarbeidsor­ ganisasjon) var en frukt av den kalde krigen og av Europas svakhet i 1940-årene. OECD (organisasjo­ nen for økonomisk samarbeid og utvikling) var deri­ mot først og fremst resultatet av de stadig mer kom­ pliserte økonomiske forhold mellom USA og de vesteuropéiske land. Disse skyldtes Vest-Europas gjen­ oppbygging i 1950-årene, det stigende presset på den amerikanske økonomien og truselen mot dolla­ rens stilling i en økonomisk ,,multipolar” verden. Bak opprettelsen av OECD stod blant annet presi­ dent Kennedys ambisjoner om å skape et dypere kompaniskap mellom Europa og Amerika, vestalliansens to støttepilarer, og franskmannen Jean Monnets visjoner om internasjonalt samarbeidfor å unn­ gå økonomiske og politiske kriser (se Det forente Europa).

Deforente stater

Det som Franklin Roosevelt og New Deal ikke hadde klart å få i stand full sysselsetting og full utnytting av produksjonsapparatet - det hadde ver­ denskrigen gjort mulig. Da krigen var slutt, stod USA alene for 60 prosent av verdens samlede industriproduk­ sjon (med bare 6 prosent av dens be­ folkning). Til tross for at det ved siden av produksjonen i 1945 stod 12 millio­ ner amerikanere i de væpnede styrke­ ne, økte ikke bare den totale produk­ sjonsmengden, men også den sivile delen av den. Arbeidsløsheten var for­ svunnet, og tilliten til Amerikas frem­ tid var gjenskapt. Mens de andre kjempende nasjonene hadde fått sine land og sin økonomi ødelagt av krigen, hadde USA gått fri: Ingen bombe hadde falt over New York, Detroit eller Pittsburgh. At USA hadde mistet om­ kring 300 000 i krigen, var ille nok, men tallet var lite i forhold til Sovjetunionens kanskje 20 millioner dødsofre. Krigen hadde gjort landet sterkere enn det noensinne hadde vært og gitt det en stilling som var enestående i verden. Økonomisk befant USA seg i 1945 i en styrkeposisjon som det senere aldri har funnet tilbake til. Fra og med begynnelsen av 1950-årene ble USAs forsprang gradvis innhentet av vesteuropeerne, Ja­ pan og dessuten av Sovjetunionen. Den amerikanske økonomien fortsatte riktignok å ekspandere i et re­ spektinngytende tempo etter 1945. Men andre lands økonomi vokste raskere, fremfor alt Japans og Vest-

Tysklands. Dermed kom USAs stilling som økono­ misk verdensmakt litt etter litt til å bli uthult. Til dette bidrog amerikanerne selv indirekte gjennom Marshall-hjelpen og en omfattende kapitaleksport til Europa, selv om konsekvensene først begynte å bli alvorlig merkbare i perioden etter 1965. Overgangen til en fredsøkonomi var 1945 blant annet forberedt gjennom en spesiell demobiliseringslov (Servicemen’s Readjustment Act 1944- kalt ,,G1

Da krigen sluttet, var USA - her New York i 1945 - uskadd. Produk­ sjonsapparatet var in­ takt, og USAs stilling var i 1945 uten sammen­ ligning mye sterkere enn i 1939. På den andre si­ den av Atlanterhavet var situasjonen en helt an­ nen: Europa var ødelagt av seks års krig, Otto von Bismarck hadde en gang sagt at forsynet holder sin hånd over hunder, berusede perso­ ner og Amerikas Forente Stater, og i 1945 hadde amerikanerne all grunn til å prise et nådig for­ syn! Det ødelagte Stalingrad var en voldsom kontrast.

82 De forente stater

Klimaet for fagforening­ ene hadde vært hardt i USA før 1945. En viktig innsats i arbeidet for fagbevegelsen ble gjort av Walter Reuther (1907-70), formann i bilarbeiderforbundet fra 1946 og senere også i pa­ raplyorganisasjonen CIO. I 1955 fikk Reuther og AFLs formann Geor­ ge Meany (1894-1980) gjennomført at fagfore­ ningene ble slått sam­ men under en felles landsorganisasjon. Reuther hadde be­ kjempet tendensene til boss- og gangstervelde innen fagbevegelsen. Også Elia Kazans film ,,Storbyhavnen” (,,On the Waterfront”, 1954) med Marlon Brando som sjauer i opprør mot fagforeningspampene vitnet om at det fantes innslag av korrupsjon.

Bill of Rights”, de vernepliktiges rettigheter). Gjen­ nom utdannings-. omskolerings- og helsevesenprogrammer skulle tilpasningen bli lettere for soldatene når de vendte hjem. Bare på utdanning ble det i tiden 1945-52 satset over 13 milliarder føderale dollar. Dette var et fremsynt program som også befestet USAs ledende stilling når det gjaldt den totale sat­ sing på utdanning og forskning. Fordi krigen delvis var finansiert gjennom tvangssparing i USA. fantes det ved krigens slutt et veldig oppdemt forbrukerbehov og ressurser som var lagret med tanke på overgangen til en fredsøkonomi. Om­ stillingen av produksjonen ble innledet blant annet i de store bilfabrikkene i Detroit allerede før selve

krigen var slutt. Da en viss matthet begynte å melde seg i 1948, slo et annet fremsynt tiltak igjennom: Marshall-programmets leveranser til Europa. Den bistand som også skulle begunstige USAs langsiktige interesser, ble nå en hjelp til å sette fart i den ameri­ kanske økonomien. En ny energiinnsprøytning kom med Korea-krigen i 1950: en fornyet militæropprust­ ning begynte i det øyeblikk da landet var tilbake i fredstidens forhold. Den videre økonomiske utvikling ble også preget av statlige inngrep etter en blandingsøkonomisk oppskrift. Riktignok varierte de forskjellige admini­ strasjoners offisielle innstilling sterkt, og det gamle, ultra-liberale Amerika som man trodde var gått i graven med depresjonen, fortsatte å avgi rituelle troskapserklæringer til det frie marked og ,,laissezfaire”.

Reformpolitikk i motvind: liberale mot konservative Freden førte også til et come-back for konservative ideer. Det dynamiske som hadde kjennetegnet USAs internasjonale engasjement i den siste delen av 1940-årene. ble ikke fulgt opp av en tilsvarende utvikling på det innenrikspolitiske område. Presi­ dent Truman. som i september 1945 la fram et ær­ gjerrig reformprogram, så på seg selv som fullfører av Roosevelt-æraen. Men Truman måtte oppleve at hans program kjørte seg fast i den amerikanske kon­ gressen. Dette ble også et av etterkrigstidens temaer i amerikansk innenrikspolitikk: En dragkamp mel­ lom de utøvende myndigheter som krevde reformer og forandringer, og en konservativ kongress som insisterte på å holde de føderale utgiftene nede og å begrense den føderale maktutøvelsen. Det grunnleggende var her en skillelinje som gikk på tvers av begge partier, demokrater og republika­ nere, og som delte det politiske felt i liberale og konservative. Med amerikansk ,,liberalisme” menes en aktiv føderal politikk med sosiale reformer og inngrep i landets økonomi. Med ,.konservatisme” tenker man isteden på en begrenset rolle for den føderale regjeringen i Washington, stor selvstendig­ het for unionens delstater og tilbakeholdenhet når det gjelder reformer og offentlige økonomiske initia­ tiver. Sett fra en liberal synsvinkel er det samfunnets oppgave å skape de midler for borgerne som kan gi dem frihet til å virkeliggjøre sine muligheter. For den konservative er frihet fremfor alt frihet fra myndig­ hetenes (og da særlig de føderales) inngrep i de en­ kelte medborgeres liv. For liberale blir et sterkt sam­ funn (,,big government”) en hjelpende hånd - for konservative en trusel mot individets frihet. Fra konservativ side hadde man motvillig godtatt depresjonen og verdenskrigen som unntakssituasjo­ ner da det måtte gjøres innrømmelser for føderale inngrep. Men da krigen sluttet, kom kravene om ..normale forhold” tilbake.

83

Den konservative betraktningsmåten hadde flest tilhengere innen det republikanske partiet - som jo hadde vært motstander av Roosevelt og hans nye giv. Men den hadde også sine representanter blant demokratene. Innen det demokratiske partiet ble splittelsen mellom konservative og liberale stadig tydeligere da rasespørsmål og fagforeningsproblemer begynte å dominere etter 1945. Allerede ved slutten av 1930-årene ble det skapt allianser mellom republikanerne og de konservative sørstatsdemokratene. Dette ble etter 1945 et tilbakevendende møns­ ter i kongressen.

Det urolige arbeidsmarkedet og valget i 1946 hadde blant andre det demokratiske partis ultraliberale venstrefløy under Henry Wallace, tidligere vi­ sepresident og Trumans handelsminister, brutt ut av partiet. Det samme gjorde sørstatsdemokratene un­ der Strom Thurmond, guvernør i South Carolina, som dannet et eget parti for ,,delstatenes rettighe­ ter”. I det siste tilfellet var rasespørsmålet avgjøren­ de: De liberale demokratenes forsøk på å drive gjen­ nom en lovgivning til de svartes fordel var ikke populært i sør. Truman ble levnet få sjanser ved valget. Republi­ kanerne stod samlet rundt New York-guvernøren Thomas Dewey. og alle profetene spådde seier for ham. Men Truman gav ikke opp. Han drog ut på en maratonkampanje med tog rundt i USA, holdt 356 taler og reiste nesten 50 000 km. Praktiskt talt alene sikret han også seieren: Truman fikk 24 millioner stemmer. Dewey 22 millioner, og de to utbryterne Wallace og Thurmond fikk hver ca. 1 million. Truman hadde med fordel spilt på en utbredt folkelig misnøye som både gjaldt kongressens sabo­ tasje av hans reformprogram og den inflasjon som kom da krigsårenes statlige priskontroll ble opphe­ vet etter republikansk initiativ. Presidenten gikk nå til motangrep og la fram et stort, integrert program som ble kalt the Fair Deal (den rettferdige giv). Her kom igjen kravene fra 1945 om lovgivning mot rasediskriminering, sosiallovgiv­ ning. priskontroll, en føderal jordbrukspolitikk, offentlige arbeider og almennyttig boligproduksjon og dessuten avskaffelse av Taft-Hartley-loven. Til tross for et demokratisk flertall i kongressen etter valget i 1948 gikk det ikke stort bedre for Tru­ man denne gangen. Raselovgivningen ble blokkert av sørstatssenatorene ved såkalt filibuster, dvs. en­ deløse prosedyrediskusjoner og uendelige debattinn­ legg. Den amerikanske legeforeningen, en av de sterkeste såkalte pressgrupper som arbeidet bak sce­ nen for å påvirke kongressmennenes standpunkter, klarte å sabotere at det ble gjennomført en alminne­ Presidentvalget i 1948 og ..The Fair Deal" lig syketrygd. Jordbrukspolitikken ble rammet av Trumans stilling var blitt svakere i 1946, og ytterlige­ annen motgang, og Taft-Hartley-loven ble heller ik­ re problemer kom til. Før presidentvalget i 1948 ke avskaffet.

Motstanden mot Truman bygde imidlertid ikke bare på disse ,.ideologiske ” motsetningene. Den konser­ vative renessansen fikk økt styrke gjennom de uroli­ ge forhold som rådde på arbeidsmarkedet. For fagforeningene var det maktpåliggende å ut­ nytte den sterke forhandlingsposisjonen som selve overgangen til fredsproduksjon (og konsumentenes forventninger) gav arbeiderne i forholdet til bedrifte­ ne. Man gikk ut med harde lønnskrav, og fra novem­ ber 1945 til september 1946 ble først og fremst bil- og stålbransjene, siden gruvene, jernbanene og skips­ farten rammet av store streiker som berørte millio­ ner av arbeidere (nesten 5 millioner streiket aktivt i 1946). Streikene var i grunnen upolitiske. Målet var å vinne en større del av den amerikanske kaken, ikke å erstatte den med noe annet. Den amerikanske fag­ bevegelsen hadde siden 1930-årene bygd opp en slik styrke at man nå var beredt til å ta opp kampen med selv de største industrigigantene, U.S. Steel og Ge­ neral Motors. Truman-administrasjonen grep inn og klarte å oppmuntre til innrømmelser, særlig fra arbeidsgiver­ siden, men uroen fikk langsiktige konsekvenser. Fra republikansk side la man fram den såkalte Taft-Hartley-loven, som til tross for Trumans motstand til slutt ble vedtatt i 1947. Loven innebar begrensninger i fagforeningenes mulighet til å drive politisk virk­ somhet og innførte også en ,,avkjølingsperiode” på 60 dager (ytterligere 80 dager kunne påbys av presi­ denten om ..samfunnets vel” stod på spill) fra det øyeblikk man varslet streik til den kunne settes i gang. Uroen på arbeidsmarkedet fikk direkte følger for utgangen av kongressvalget i 1946. Republikanerne erobret nå flertallet i begge kamrene i kongressen, senatet og representantenes hus.

Valget i 1948 ble betrak­ tet som avgjort på for­ hånd. Avisen ,,Chicago Daily Tribune", som støttet republikaneren Dewey, gikk til og med så langt at man trykket hele opplaget den 4. no­ vember med oppslaget ,,Dewey beseirer Tru­ man" - til tross for at valgresultatet da ennå ikke var klart. Da alle stemmene var blitt tellet, hadde Truman vunnet mot alle odds og spå­ dommer.

84 De forente stater

Et nytt initiativ var imidlertid det såkalte punkt fire i Trumans tale til kongressen i 1949. Her ble det foreslått amerikansk bistand til de fattige landene i Afrika og Asia. Summene var til å begynne med svært sparsomme, men programmet skulle senere få stor betydning.

Frykten kommer Truman hadde i 1946 slått fast at de militære utgifte­ ne ikke skulle ta mer enn en tredjedel av det føderale budsjettet. Atomprogrammet var blitt prioritert, et­ tersom atomkrig var den eneste krig som man egent­ lig trodde på - før Korea. I 1949 var de konvensjo­ nelle hærstyrkene blitt redusert til ca. 10 feltdyktige divisjoner (Sovjetunionen disponerte over minst det tidobbelte).

Joseph McCarthy Senator Joseph McCarthy (1909-57) var ikke selv den som innledet jakten pa kommunistene i USA. ,,Komiteen for uamerikansk virk­ somhet i Representantenes hus” (House Un-American Activities Committee, HUAC) holdt i 1947 en første serie med forhør rettet mot Hollywood og filmindustrien, og innen fagforeningene hadde man alt tidligere begynt å avskjedige kommunistsympatisører. HUACs inngrep mot Hollywood viste at man var klar over filmens betydning som propagandamiddel. Mange filmer i den kalde krigens år behandlet også øst-vest-konflikten - åpent eller gjennom omskrivninger. Et eksempel er en av westernfilmenes klassikere, ,,Sheriffen” (High Noon, 1952) der tittelrolleinnehaveren Gary Cooper forgjeves prøver å mobilisere borgerne i en småby mot en ventet invasjon av banditter. Filmen kunne betrak­ tes som en fordømmelse av ,,nøytralitet” og en appell mot den kommunistiske trusel. Men den fikk en dobbelt bunn: Den kunne også oppfattes som en fordømmelse av dem som av feighet hadde tatt parti for McCarthy og hans tilhengere.

Gary Cooper i filmen "High Noon”

Korea-krigen sprengte Trumans budsjettak. Nå fulgte en opprustning som etter hvert førte til stadig mer svimlende forsvarsbevilgninger: fra 13 milliar­ der dollar i 1949-50 til 22,5 milliarder i 1950-51 og 44 milliarder i 1951-52. Budsjettet i 1952 anslo forsvars­ utgiftene til 67 prosent, og de væpnede styrkene hadde i løpet av to år økt med 2,2 millioner mann til 3,6 millioner. Tidligere hadde man ikke trodd at en slik forsvarsbyrde var mulig å bære for landets øko­ nomi. Nå ble de høye forsvarsbevilgningene den naturlige tilstand - slik de alt var i Sovjetunionen. Dette var imidlertid ikke den eneste følge av Ko­ rea-krigen og dens forspill. Følelsen av sikkerhet og usårbarhet - resultatet av en lang og beskyttet oppveksttid takket være fordelaktig geografisk belig­ genhet og den britiske flåtes beskyttelse - fikk seg flere knekk i årene 1949-50. Da Truman i 1947 lanserte Truman-doktrinen,

hadde man med hensikt brukt et språk som mante fram visjoner av et nytt korstog, denne gang mot kommunismen. Korstogets resultat fremstod i 1950 som mildt sagt nedslående: Kina var blitt kommunis­ tisk, Sovjetunionen hadde detonert sin første atom­ bombe, og amerikanske tropper var på retrett i Ko­ rea. På dette kunne det - ifølge mange - bare finnes en eneste forklaring: forræderi. Det forekom også spionaffærer, men fremfor alt gav frykten næring til absurde konspirasjonsteorier.

Fra Alger Hiss til Joseph McCarthy I 1949 ble det innledet en ennå i dag meget omstridt rettssak mot Alger Hiss, tidligere tjenestemann i Utenriksdepartementet. Hiss var blitt anklaget dels for å ha vært kommunist, dels også for å ha overle­ vert statshemmeligheter til russerne. Han ble dømt uten å ha erklært seg skyldig. Rettergangen mot Hiss ble opptakten til en mørk periode i amerikansk historie, McCarthy-tiden. Se­ nator Joseph McCarthy var en ukjent skikkelse da han i februar 1950 fremkastet anklager om at over 200 kommunistsympatisører hadde infiltrert Uten­ riksdepartementet - og dette med utenriksminister­ ens samtykke. Denne anklagen - og praktisk talt alle etterfølgende påstander av McCarthy - hadde lite eller intet reelt innhold, men dette kom til å spille en svært begrenset rolle i det skuespill som nå fulgte. Korea-krigen ble et springbrett for McCarthy, og hans berserkergang mot de føderale myndighetene kom til å vare i fire år. Forskjellige komiteer og utvalg i kongressen førte nå an i jakten på de antatte kommunistsympatisørene i statsforvaltningen. Ring­ ene spredde seg også videre i det amerikanske sam­ funnet. Det massehysteriet som grep om seg, var et vitnesbyrd om den tynne tråden som ethvert de­ mokratisk system til sjuende og sist henger i: borger­ nes fornuft og dømmekraft. McCarthys kampanje hadde imidlertid også ren­ dyrkede populistiske innslag: Det var det ,,enkle” menneskes raseri mot den høyt utdannede elite. Den aristokratiske utenriksministeren, Dean Acheson, som hadde hatt det moralske mot å forsvare Hiss, var ved siden av general Marshall den fremste sky­ teskiven. Det fantes en frustrert tradisjon av antiintellektualisme, bigotteri og forenklede virkelig­ hetsoppfatninger i amerikansk politikk som i McCarthy fant en talsmann. Bak McCarthy stod imidlertid også det republi­ kanske parti. Etter det knusende nederlaget i 1948 syntes ledelsen å være rede til å bruke hvilket som helst våpen for å sikre seg en seier ved valget i 1952. Kongressen vedtok til tross for Trumans motstand forskjellige lover om styrket lojalitetskontroll - blant annet rettøt mot nye innvandrere, som måtte bevise at de hadde en antikommunistisk innstilling. En lite ærefull rolle som kommunistjeger i kongressen ble spilt av den senere president Richard Nixon.

85 De forente stater

Den amerikanske ,,terroren” kan betraktes som en tragikomisk parallell til den store Stalin-terroren i 1930-årene. Forskjellen mellom de to politiske syste­ mene var samtidig åpenbar: I Sovjetunionen ble mil­ lioner henrettet, i USA var det riktignok personlige tragedier, men få fikk virkelig straff. For europeerne ble McCarthy-årene en forbløffende og ubehagelig opplevelse: I nøytralistiske og Amerika-fiendtlige grupper ble det krevd at man skulle bryte alle forbin­ delser med amerikanerne, ellers ville galskapen spre seg til Europa.

Presidentvalget og McCarthys fall Truman hadde kjempet mot McCarthy, som han hadde sett som en trusel både mot det amerikanske demokratiet og mot sin egen administrasjons mu­ ligheter til å overleve. En rekke korrupsjonsskanda­ ler bidrog ytterligere til å svekke demokratenes stil­ ling før presidentvalget i 1952. Ved valget var ikke Truman kandidat, men Adlai Stevenson, guvernør i Illinois, en lysende intellektu­ ell og talsmann for balanse og sunn fornuft - en takknemlig skyteskive for angrep fra McCarthy. Republikanernes kandidat var general Eisenho­ wer, et politisk ubeskrevet blad, men sterk i rollen som nasjonalhelt. Kommunistjegeren Nixon var visepresidentkandidat. Med Eisenhower og McCarthy hadde republikanerne funnet en kombinasjon av Olympen og rennesteinen som ikke levnet demokra­ tene noen sjanse i 1952. Eisenhowers seier var over­ veldende. McCarthy begikk den feil ikke å stanse i tide. Etter 1952 - da republikanerne hadde vunnet presidentval­ get og ikke lenger hadde bruk for ham - fortsatte han kampanjen uten at noen syntes å kunne stoppe ham. Til slutt, i 1954, etter anklager mot den amerikanske hær, ble han kjørt helt opp mot veggen, og i TVforhør foran hele nasjonen ble han avslørt som den demagogiske svindler han var. Nå tok endelig sena­ tet seg sammen og fordømte ham. McCarthy for­ svant raskt ut av offentlighetens lys.

Eisenhower-æraen - de gylne årene Eisenhower-administrasjonen kom for mange ameri­ kanere til å fremstå som tilbakevending til det nor­ male. Først nå tok depresjonens og krigens onde drøm slutt, og man nøt igjen det som var å glede seg over i den amerikanske livsstilen. Eisenhower avsluttet krigen i Korea. Det begynte å vise seg tegn til en avspenning mellom øst og vest. Også dette kom Eisenhower-administrasjonen til go­ de. Eisenhower hadde gitt nasjonen en farsskikkelse som kunne bygge bro over gamle motsetninger helt fra New Deals dager. Den ,,forsoning” som var kommet i stand etter Truman-administrasjonens sis­ te stormfulle år, var Eisenhowers fortjeneste. Det

Dwight D. Eisenhower, for mange amerikanere USAs beste president i etterkrigstiden

President Eisenhower General Dwight David Eisenhower (1890—1969) hadde som de al­ liertes øverstkommanderende ledet ,,korstoget i Europa” i 194445, og det var i egenskap av krigshelt at Eisenhower ble republika­ nernes mann og seiret i presidentvalget i 1952. Som president inntok Eisenhower en mer tilbaketrukket rolle enn sine forgjeng­ ere. Men senere forskning har revidert bildet av den golfspillende pensjonisten som lot andre styre landet og verdenspolitikken. Man taler nå om subtilt lederskap bak scenen og bevisst lav profil. Eisenhowers personlige erfaringer var stabsoffiserens og organi­ satorens, og han ledet Det hvite hus på samme måte som han tidligere hadde ledet de alliertes hærer i Vest-Europa. Han var også i høy grad klar over presidentembetets verdighet og ønsket å heve seg over stridene. Da hans pressesekretær klaget over at det var han og ikke presidenten som kom i skuddlinjen når det gjaldt upopulære vedtak, klappet en smilende Eisenhower ham på skul­ deren med ordene: ,,Heller du enn jeg!” samme var det faktum at han fikk det republikanske partiet med seg på en moderat kurs, bort fra mer ekstremistiske alternativer. Med den økende velstand fulgte imidlertid også en slags mental stillstand. Omverdenen talte om ..mate­ rialisme" og ,,konformitet” mens man misunte ame­ rikanerne deres levestandard. For amerikanerne selv var dette en slags høstetid da også tidligere administrasjoners forutseenhet bar frukter. Ved presidentvalget 1956 vant Eisenhower, par­ tiets garantist for fortsatt makt, en ny storseier over en Stevenson som igjen var uten sjanser. Til tross for problemer med helsa hadde Eisenhower enda en gang stilt opp. Selv sa han at presidentembetet ville innebære en mindre belastning på hans helse enn

86 De forente stater

enhver annen jobb. Ingen syntes å bli spesielt be­ styrtet over denne uttalelsen fra den som skulle in­ neha verdens mest ansvarsfulle embete. Uttalelsen fortalte imidlertid mye om hvordan Eisenhower så på sin oppgave. Han la seg ikke opp i det løpende arbeidet, men fordelte med stor tillit oppgavene til sine medarbeidere. Utenrikspolitikken ble skjøttet av John Foster Dulles, finansene av George Humphrey og forsvaret av Charles Wilson. Innslaget av talsmenn for de store konsernene var meget sterkt i kabinettet. Wilson, tidligere direktør for General Motors, kom med den berømte uttalel­ sen som ble ansett som noe av en devise for admi­ nistrasjonen: ..Det som er bra for landet, er også bra for General Motors og omvendt." Administrasjonen hadde tiltrådt med løfter om ut­ renskninger av kommunister og utryddelse av kor. rupsjon. Men man fant ikke mye av noen av delene