Mekanikerpermen : Øvingsbok 8200413497 [PDF]

Zitiervorschau

Håvard Bergland, Johnny Hansen, Svein Olaf Michelsen og Ole Petter Øverby

Mekanikerpermen ØVINGSBOK

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget AS 1994 ISBN 82-00-41349-7

Kopiering forbudt.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO

Illustrasjoner: Håvard Bergland, Svein Olaf Michelsen, Bjørn Norheim Omslag: Tor Berglie Øvingsboka er produsert i PageMaker i Universitetsforlaget Trykk: Lobo Grafisk as, 1994

Forord Denne øvingsboka er en del av læremiddelet Mekanikerpermen. Den er beregnet for grunnkurs mekaniske fag og inneholder prak­ tiske øvinger knyttet til teoristoffet i de fire bøkene.

Vi har i størst mulig grad forsøkt å tilpasse øvingene til målene i læreplanen. Det er øvinger til fagene • • • •

Sponfraskillende bearbeiding (modulene 1 og 2) Sammenføyningsmetoder (modulene 3 og 4) Elektroteknikk med elektriske styringer (modulene 5 og 6) Montering og reparasjonsteknikk med hydraulikk og pneuma­ tikk (modulene 7, 8 og 9)

En del øvinger er sammensatte. Det kan for eksempel bety at en øving inneholder øvingsmomenter for dreiing, fresing, sammen­ føyning og montering. I Lærerens bok finner brukeren veiled­ ning og tips til alle øvingene. Det er ikke meningen at alle elevene skal gjøre alle øvingene. Læreren må velge øvingsmomenter som er tilpasset framdriftsplaner i undervisningen og forutsetninger og egenutvikling hos den enkelte elev.

Øvingene kan brukes som: • Individuelle øvinger • Øvinger der to eller flere elever arbeider sammen • Øvinger som gir eleven øvelse i å finne fram data og opplys­ ninger fra brosjyrer, manualer, oppslagsverk og liknende • Prosjektoppgaver

Vi har forsøkt å lage øvinger som vil motivere elevene og som gir eleven mulighet for egenaktivitet og utvikling av egne tanker og ideer innenfor de mekaniske fagområdene. Hamar, Løten, Rud, Vanse april 1994 Håvard Bergland Johnny Hansen Svein Olaf Michelsen Ole Petter Øverby

Innhold Øvingene har disse forkortingene:

SB SA VB EL MO PN HY SSØ

= = = = = = = =

sponfraskillende bearbeiding sammenføyningsmetoder varmebehandling elektroteknikk montering og reparasjonsteknikk pneumatikk hydraulikk sammensatt øving

Sponfraskillende bearbeiding............................................. Øving SB1 Filing, boring og saging................................ Øving SB2 Dreiing............................................................ Øving SB3a Spikerdor og kjømer..................................... Øving SB3b Spikerdor og kjømer..................................... Øving SB4 Kopper- og nylonhammer............................ Øving SB5 Manual for styrketrening............................... Øving SB6 Vinkel.............................................................. Øving SB7 Forberedelse til dreiing og gjenging........... Øving SB8 Forberedelse til dreiing og gjenging........... Øving SB9 Dreiing og gjenging...................................... Øving SB 10 Dreiing............................................................ Øving SB 11 Sliping av spiralbor....................................... Øving SB 12 .......................................................................... Øving SB 13 .......................................................................... Øving SB 14 .......................................................................... Øving SB 15 .......................................................................... Øving SB 16 .......................................................................... Øving SB 17 ..........................................................................

7 7 9 11 12 14 16 18 20 21 22 24 26 28 30 32 34 36 38

Sammenføyningsmetoder..................................................... Øving SA 1 Sveising av larver uten tilsettmateriale........ Øving SA2 Sveising av utvendig hjørne uten tilsettmateriale....................... 40 Øving SA3 Sveising av larver med tilsettmateriale......... Øving SA4 Sveising av utvendig hjørne med tilsettmateriale................................................. Øving SA5 Hardlodding av messing................................. Øving SA6 Hardlodding av stål og kopper....................... Øving SA7 Lysbueveising med dekkede elektroder........

40 40

41

41 42 43 44

5 Øving SA8 Øving SA9 Øving SA 10 Øving SA11 Øving SA12 Øving SA13 Øving SA 14 ØvingSA15

Lysbuesveising med dekkede elektroder.... Lysbuesveising med dekkede elektroder.... Lysbuesveising med dekkede elektroder.... Sveising av enkle larver............................. Sveising av buttskjøt................................... Sveising av utvendig hjørne....................... Sveising av horisontal kilsveis................... Redningsøks.................................................

46 48 50 52 53 54 55 56

Øving VB1 Øving VB2 Øving VB3

Oppvarming og bøying av øyebolt........... Flatmeisel..................................................... Varmebehandling........................................

60 62 63

Montering og reparasjonsteknikk.................................... Øving MOI Montering og demontering av en stempelkompressor......................................

65

Pneumatikk Øving PN1 Øving PN2 Øving PN3 Øving PN4 Øving PN5 Øving PN6 Øving PN7 Øving PN8 Øving PN9 Øving PN10 Øving PN11 Øving PN 12

........................................................................ Bli kjent med trykkluftanlegget ................. Sammenstilling av komponenter................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................ ........................................................................

96 96 99 100 101 162 103 1°4 105 106 107 108 109

Hydraulikk Øving HY 1 Øving HY2 Øving HY3 Øving HY4 Øving HY5 Øving HY6 Øving HY7

........................................................................ Bli kjent med utstyret.................................... Styring av en enkeltvirkende sylinder.......... Styring av en dobbeltvirkende sylinder....... Hastighetsregulering ..................................... Pumper............................................................ Trykk og trykkbegrensningsventiler ........... Hastighetsregulering av hydrauliske motorer..........................................................

H0 110 111 111 H2 H3 115

Elektroteknikk og motorstyringer................................... Innledning ......................................................................... Øving ELI Strømmåling................................................. Øving EL2 Spenningsmåling..........................................

118 H8 123 125

65

H7

6 Øving EL3 Øving EL4 Øving EL5 Øving EL6 Øving EL7 Øving EL8 Øving EL9 Øving EL10 Øving ELI 1 Øving EL12 Øving ELI3 Øving EL 14 Øving ELI5 Øving EL 16 Øving EL 17 Øving EL 18 Øving EL19 Øving EL20 Øving EL21 Øving EL22 Øving EL23 Øving EL24 Øving EL25 Øving EL26 Øving EL27 Øving EL28 Øving EL29 Øving EL30 Øving EL31

Resistansmåling............................................ Kontroll av Ohms lov.................................... Ledningsresistans.......................................... Resistansforandring på grunn av temperaturøkning......................................... Seriekopling av resistanser.......................... Parallellkopling av motstander................... Serieparallellkopling av motstander............ Effektmåling................................................... Galvanisk element......................................... Lading............................................................ Tørrelement (lommelyktbatteri).................. Elektromagnetisk kraft................................. Selvinduksjon og tidskonstant.................... Oscilloskop ................................................... Transformator................................................ Kondensatoren som lager............................. Opplading og utlading av kondensator ...... Resonans........................................................ Fasekompensasjon....................................... Trefasekopling.............................................. Demonstrasjon av asynkron motor........... Virkemåten til kontaktoren......................... Kontroll av en asynkron trefasemotor....... Asynkron motor koplet i stjerne eller i trekant......................................................... Endring av dreieretning i en asynkron motor............................................................. Start og stopp av asynkron motor med kontaktor....................................................... Likestrømsmotor......................................... Avhengighetskopling (forrigling).............. Dreieretningsvender....................................

Sammensatte øvinger......................................................... Øving SS01 Reisegrill...................................................... Øving SS02 Reparasjonsjekk for moped og motorsykkel................................................... Øving SS03 Lastebil......................................................... Øving SS04 Bordstikke....................................................

126 128 130 132 134 136 137 139 140 141 143 145 147 149 151 152 153 155 157 159 160 161 162 163 165

166 168 170 171

172 172

174 175 199

Øving SB1

Filing, boring og saging Utstyr:

merkeutstyr, sag, filer, vinkel, skyvelære, mikrometer

MåU oppmerking saging filing boring nøyaktig måling med skyvelære og mikrometer tilpassing

Toleranser: NS 2768-1 Middels Mål: Nedfotografert

Øvingen består av to stålplater som skal files slik at en firkantet plate passer inn i et firkantet hull. Detaljen er tegnet i perspektiv for at du lettere skal se hvordan den ser ut. Det er en måte å tegne

ØVING SB1

Sponfraskillende bearbeiding

Sponfraskillende bearbeiding

8

på som vi kaller isometrisk tegning. Senere lærer du andre måter å tegne på.

Du skal bruke en 3 mm kaldvalset plate og file etter målene på tegningen med toleranser fra NS 2768-1 Fin. Det er toleranser for mål som ikke er spesielt toleransesatte. Ifølge tabell- og formelsamlingen blir toleransene for målene 40 mm og 80 mm ± 15.

Arbeidsbeskrivelse Sag ut den firkantete plata på 80 x 80 mm, og fil den til. Merk deretter nøyaktig opp de fire minste hullene, og slå kjømermerker i hvert hjørne etter målene 40 x 40 mm.

Les i læreboka om oppmerking for boring.

Merk opp de fire 15 mm-hullene, og slå kjømermerker for dem. Spenn fast stålplata i skruestikka med en treplate under, og bor ut hullene 05 og 015 mm. Sett i tillegg på en tvinge slik at plata ikke løsner.

3 Sag ut mellom hullene som vist på figuren, og fil ut med grovfil. Etter hvert går du over til en finere fil, men husk å kontrollmåle hele tiden. Ikke fil hullet helt ned på mål, men la det være igjen minimum 0,5 mm. Du trenger litt å gå på når du senere skal finfile og justere. 4 Sag til plata på 40 x 40 mm, og fil den til nøyaktig. Kontroller vinkel og parallellitet. Forsøk å file ned i toleranseområdet, det vil si mellom 40,15 mm og 49.85 mm.

Jo mer nøyaktig du greier å file denne plata i vinkel med like mål begge veier, desto lettere blir det å tilpasse den i firkanthullet. Kontrollmål med skyvelære og mikrometer. 5 Den siste finjusteringen gjør du ved å finfile hullet slik at plata passer mest mulig lystett inn. Plata skal gå inn uansett hvilken vei du snur den.

9

Sponfraskillende bearbeiding

Dreiing rBr

Før du begynner å arbeide med denne øvingen, skal du ha gjen­ nomgått måleteknikk og dreiing i læreboka. Dersom du er usik­ ker, bør du lese på nytt. Utstyr,

dreiebenk, høyrestål, nesestål, senterbor

Mål: • oppspenning • lengdedreiing • måling med skyvelære • senterboring

Toleranser: NS 2768-1 Materiale: Automatstål Mål 1 : 1

n V IN H QR9

Øving SB2

Sponfraskillende bearbeiding

10

Arbeidsbeskrivelse Sett inn nødvendige opplysninger

r/min

1

Kapp et emne av automatstål (030).

2

Spenn opp akselen ca. 20 mm utenfor chucken, og plandrei begge endene med et høyrestål.

3

Spenn opp et senterbor i chucken på bakdokka, og bor senterhull i begge endene på akselen.

4

Spenn opp akselen mellom chucken og senterspissen i bakdokka.

5

Merk opp dreielengden med et lite spor med spissen på dreiestålet. Grovdrei akselen ned til 022 mm. Findrei deretter ned til riktig mål.

6

Snu akselen, og drei den andre enden på samme måte. Vær oppmerksom på diameteren 027 mm.

7

Denne akselen skal du bruke senere til gjengeøving i dreie­ benk. Se øving SB9.

Lengde

Dia­ meter

Mating

Kuttdybde

Største og minste mål

Sponfraskillende bearbeiding

11 ØVING SB3 a

Øving SB3a

Spikerdor og kjørner Utstyr:

Toleranser: NS 2768-1 Middels Materiale: Sølvstål eller borstål Mål: 1 : 1

1

2

Kjørner

1

1

Spikerdor

Ant.pr. enhet

Dato

Pos. nr.

Mål: • serratering • konusdreiing • herding og anløping

Stand.kontroll

Herdes

Sølvstål

Herdes

Materiale

Anmerkning

Målestokk

Tracet

Ingvar Gulliksen Kontroll

Sølvstål Tegning

Navn, type, dim.

Konstr./Tegnet

dreiebenk, høyrestål, dreiefil, serrat

B. N. Godkjent Erstatning for

Spikerdor og kjørner

Tegn. nr.

Erstattet av

Sponfraskillende bearbeiding

12

Øving SB3b

Spikerdor og kjørner Utstyr,

dreiebenk, høyrestål, dreiefil, serrrat

Toleranser: NS 2768-1 Middels Materiale: Atte kantet borstal NV 13 mm Mål: 1 : 1 O

o

Arbeidsbeskrivelse for øvingene SB3a og SB3b Før du dreier dor og kjørner, skal du ha gjennomgått konusdreiing i læreboka. Du skal velge ett av dor- og kjømersettene ut fra hvilke materia­ ler som er tilgjengelig i verkstedet. Undersøk det først.

Dersom du skal lage dor og kjørner med serratering, må du serratere før du dreier konusene og bruke bakdokka til å støtte opp emnet.

13

Sponfraskillende bearbeiding

1 Kapp to emner med litt overmål. 2 Plandrei endene til lengden blir riktig.

Spenn emnet fast i chucken slik at emnet kommer ca. 10 mm utenfor chuckbakkene (det gjelder begge endene). 3 Når du skal dreie konusene i begge ender, kan du bruke toppsleiden. Se tabell- og formelsamlingen, og beregn innstillingsvinkelen med håndformelen. 4 Spissen på 60° kan du forme til med en fil. Bruk et litt stort omdreiningstall på chucken, og fil slik at du ikke kommer i berøring med chucken.

5 Når du er ferdig med dor og kjømer, skal de herdes og anløpes. Det kan du gjøre når du har lært om herding i læreboka.

Sponfraskillende bearbeiding

14

Øving SB4

Kopper- og nylonhammer Utstyr:

Toleranser: NS 2768-1 Middels

dreiebenk, høyrestål, serrat, senterbor, Ml 2 gjengebakke, gjengebor, gjengetapp for M12

Mål: • lengdedreiing • plandreiing • spordreiing • gjenging med gjengebakke og gjengetapp

1

4

Plastbane

1 : 1

Plast

1

3

Kopperbane

1 : 1

Kopper

1

2

Håndtak

1 : 1

Stål

1

1

Hammer

1 : 1

Stål

Ant.pr. enhet

Pos. nr.

20.11.93 Kontroll

Navn, type, dim. Konstr./Tegnet

Dato

Tegning

Stand.kontroll

B. N. Godkjent

Anmerkning

Målestokk

Tracet

HB

Materiale

Sammenstillingstegning er nedfotografert

Erstatning for

Kopper- og nylonhammer

Tegn. nr.

Erstattet av

Sponfraskillende bearbeiding

15

OPPGAVE Lag en arbeidsbeskrivelse for alle delene. Ta utgangspunkt i øvin­ gene SB2 og SB3.

Sponfraskillende bearbeiding

16

Øving SB5

Manual for styrketrening Utstyr,

serrat, høyrestål, nesestål, senterbor, gjengebakke og gjengetapp for Ml 8 og M20 (alternativt gjengestål), pinnefres for fresing av sekskantmutter (direkte deling), gasskjæringsutstyr

Toleranser NS 2768-1 Middels

1

4

Venstre mutter

Lettbearbeidet stål

1

3

Høyre mutter

Lettbearbeidet stål

2

2

Skiver

Lettbearbeidet stål

1

1

Stang

Lettbearbeidet stål

Ant.pr. enhet

Pos. nr.

Tegning

Navn, type, dim.

Dato

Konstr./Tegnet

Tracet

Kontroll

Stand.kontroll

Godkjent

Materiale

Målestokk

Nedfotografert Erstatning for

Manual for styrketrening

Anmerkning

Tegn. nr.

Erstattet av

Sponfraskillende bearbeiding

17 Mål: ‘ lengdedreiing • plandreiing • spordreiing • serratering • gjenging • delingsfresing • gasskjæring OPPGAVE a Lag en arbeidsbeskrivelse for alle delene. Ta utgangspunkt i øvingene SB2 og SB3. b Hvordan vil du spenne opp og frese de to mutrene slik at de blir sekskantet (nøkkelvidde 30 mm)?

Sponfraskillende bearbeiding

18

Øving SB6

Vinkel Utstyr,

fres, fil, målesylinder, planskive, mikrometer

Mål: • fresing (eventuelt sliping) • filing • skraping • klinking • lese geometriske toleranser • kontrollmåling

OPPGAVE Lag en arbeidsbeskrivelse for alle delene. Se neste side. Ta utgangspunkt i øvingene SB2 og SB3.

Sponfraskillende bearbeiding

Nagle 04 x 15

Stål

2

Vinkel

Fjærstål

1

Vinkelanslag

2 1 1

19

Ant.pr. enhet

Pos. nr.

Dat°

27.3.93

Kontroll

Stål Tegning

Navn, type, dim.

Konstr./Tegnet

Tracet

Stand.kontroll

Godkjent

Materiale

Målestokk

1 : 1 Erstatning for

Vinkel

Anmerkning

Tegn. nr.

Erstattet av

Sponfraskillende bearbeiding

20

Øving SB7

ØVING SB7

Utstyr,

tabell- og formelsamling

For å få øvelse i forberedelsene til dreiing og gjenging skal du gjøre øvingene 7 og 8. Mål: • finne fram data i lærebok og tabell- og formelsamling

OPPGAVER a Finn stordiameteren for3/4-10UNC.....................................................

forM16..................................................................

forl-8UNC..........................................................

b Finn lillediameteren for frisporene.

1 2

.................................................................................

3

.................................................................................

c Hvilket dreiestål vil du bruke for å dreie frisporene?

d Materialet i skruene er lett å bearbeide. Velg ut passende vendeskjær og skjærehastighet.

21

Sponfraskillende bearbeiding

Utstyr,

ØVING SB8

Øving SB8 tabell- og formelsamling

Toleranser: NS 2768-1 Grov Måh • finne data i lærebok og tabell- og formelsamling En skive skal dreies utvendig og på sidene. Materialet er stål som er lett å bearbeide. Skiva skal skjæres ut med skjærebrenner.

OPPGAVER a Velg ut passende skjæremunnstykke.

b

Finn diameter og omdreiningstall for gjengebor til M16.

Omdreiningstall = c

r/min

Velg passende dreiestål og vendeskjær for dreiing av skivas utvendige diameter og sideflater. Utvendig diameter (skåret overflate)

d Finn diameter og omdreiningstall for gjengebor til 1" UNC og 3/4 UNC. Gjengebor 1"

Omdreiningstall =..............................................................r/min Gjengebor 3/4"

Omdreiningstall =............................................................. r/min

e Finn toleransen for 0105 mm.

Sponfraskillende bearbeiding

22

Øving SB9

ØVING SB9

Dreiing og gjenging Utstyr:

høyrestål, nesestål, gjengestål, gjengemikrometer

Før du begynner på denne øvingen, skal du ha gjennomgått gjen­ ging i dreiebenk i læreboka.

Mål: • utvendig gjenging med gjengestål • bruke gjengemikrometer

Toleranser: NS 2768-1 Mål 1 : 1

23

Sponfraskillende bearbeiding

Arbeidsbeskrivelse Sett inn nødvendige opplysninger r/min

1

Ta fram akselen du dreide etter tegningen i øving SB2. Spenn opp akselen.

2

Drei ned til diameteren for M20 og til riktig dreielengde. Vri deretter dreiestålet i 45°, og fas 2 x 45°.

3

Drei frisporet for M20 med et nesestål som har 2 mm neseradius. Se gjengetabellen for lillediameter.

4 Slip til gjengestål på 60°, og spenn det opp i senterhøyde. Still inn flankevinkelen med slipelære. 5 Still inn dreiebenken med gjengestigning for M20, og kople inn gjengesaksen. Ta et prøvekutt og kontroller stignin­ gen med gjengelære. Behold gjengesaksen innkoplet hele tiden, og stopp gjengebevegelsen med motorbremsen eller sveiv ut gjengestålet. 6

Når du nærmer deg full gjengeform, kan du kontrollere midtdiameteren med gjengemikrometer eller kontrollmutter. Se gjengetoleranser i NS 589 2A Middels i tabell- og formelsamlingen.

7

Snu akselen, og drei og gjeng den andre enden på gjenge­ stålet.

Lengde

Dia­ meter

Kuttdybde

Største og minste mål

Sponfraskillende bearbeiding

24

Øving SB10

Dreiing Utstyr, plandreiestål, bor, innvendig dreiestål og gjengestål

Dette er mutteren til akselen som er gjenget med M20. Mutteren til 1 "-8 UNC blir laget etter den samme beskrivelsen og med den samme utvendige størrelsen, med unntak av de innvendige gjen­ gene. Mål: • innvendig gjenging med gjengestål Toleranser: NS 2768-1 Materiale: Automatstål Mål 1 :1

19

38

25

Sponfraskillende bearbeiding

Arbeidsbeskrivelse Sett inn nødvendige opplysninger r/min 1

Kapp to emner til mutrer av 38 mm sekskantet automatstål.

2

Pass på at emnet ikke blir spent opp skjevt i chucken. Plandrei siden og lag senter med et senterbor. Bor deretter gjennom mutteren med 15-16 mm bor.

3 Spenn opp et innvendig dreiestål, og dei ut til gjengebordiameter for M20.

4 Spenn opp innvendig gjengestål, og still inn riktig flankevinkel (bruk slipelære). 5 Still inn benken med stigning for M20 og gjeng mutteren. Når du nærmer deg full gjengeform, prøver du med akselen (M20). Det skal være minst mulig slark. 6

Fas mutteren på utsiden i 30°, slik at fasen tangerer nøkkelvidden (se tegningen).

7

Snu mutteren, og plandrei og fas den andre siden.

8

Du går fram på samme måte for mutteren til 1"-8 UNC. Plandrei, sentrer og bor hull med 20 mm bor. Drei deretter opp hullet til gjengebordiameterfor 1"-8 UNC, og start gjengingen. Husk ny innstilling av benken og gjengesaksen.

Gjengediameter

Kuttdybde for gjenging

Sponfraskillende bearbeiding

26

Øving SB11

Sliping av spiralbor Utstyr,

noen forskjellige bors tørre Iser, slipeskive for verktøysliping

Når du har gjennomgått kapitlet i læreboka om spiralbor, skal du forsøke å slipe noen spiralbor.

Mål: • sliping av spiralbor

Figuren over viser hvordan du kan holde boret når du skal slipe på frihånd. Dette må du øve på for å få det til.

Sponfraskillende bearbeiding

27

Arbeidsbeskrivelse 1 Hold boret mot siden eller mot periferien på slipeskiva, slik at du hviler den venstre hånden mot anlegget på slipemaskinen. Er du venstrehendt, blir det motsatt. Obs Det er viktig at slipeskiva er nøyaktig avrettet og roterer uten kast. 2 Legg skjæreeggen mot skiva slik at eggen og boret ligger ho­ risontalt.

3 Trykk boret mot skiva og vri bordet med den høyre hånda, samtidig som du senker boret i bakkant. Husk frivinkelen (bakslipingen), som skal være lavere bak eggen og i en fin sirkelbue. Kontroller vinkelen og lengden på skjæreeggene med slipelære.

4 Når du synes at alle vinklene ser riktige ut, kan du prøvebore i en stålbit i bormaskinen.

Dersom det kommer spon fra begge skjæreeggene og boret ikke kjennes for tungt å mate ned, forteller det oss at boret er riktig.

Dersom det er vanskelig å få boret til å skjære, er det mest sannsynlig at frivinkelen (bakslipingen) er for liten. Blir hul­ let større enn boret, må du kontrollere om begge skjæreeggene har samme vinkel og om de er like lange.

Sponfraskillende bearbeiding

28

Øving SB 12 ØVING SB12

Utstyr,

tabell- og formelsamling

Dersom tiden tillater det, kan du bruke akselen som øving i spon­ fraskillende bearbeiding. Mål-. • finne data i læreboka og tabell- og formelsamlingen Toleranser: NS 2768-1 Fin Materiale: Stål som er lett å bearbeide

OPPGAVER 1 Velg et passende dreiestål.

2 a Forklar i hvilken rekkefølge du vil spenne opp og dreie akselen.

Sponfraskillende bearbeiding

29 b Skriv pluss- og minustoleransen på tegningen under hvert diametermål. c Alle hjørnene på akselen skal grades. Hvordan gjør du det?

3 a Kilesporene skal freses med kilesporfres. Hvordan vil du spenne opp og frese kilesporene?

b Hvordan vil du spenne opp og frese nøkkelvidden på 14 mm i den venstre enden?

4 Hvordan vil du spenne opp og bore hullet 010?

Sponfraskillende bearbeiding

30

Øving SB13 Utstyr,

tabell- og formelsamling

Mål-. • finne data i tabell- og formelsamling Toleranser: NS 2768-1 Middels Materiale: Støpegods

OPPGAVER

Svar på spørsmålene. I den utstrekning tiden tillater det, kan detaljen brukes som øving i sponfraskillende bearbeiding. 1

Hvor langt emne vil du kappe?

2 a Påfør alle mål pluss- og minustoleranser.

b Hvilken ruhetsverdi skal hylsa ha?

Sponfraskillende bearbeiding

31 3 a Hvordan vil du spenne opp og dreie hylsa utvendig?

b Hvilke dreiestål og skjærehastighet vil du bruke?

4 a Hvordan vil du spenne opp og dreie hylsa innvendig?

b Hva blir øvre og nedre grensemål for 060 H7?

c Finn omdreiningstallet og passende bor til hullet som er 030.

d Hvilke innvendige dreiestål vil du bruke for hullet 060 H7 og 030?

5 Når hylsa er ferdig dreid, skal du bore to 10 mm hull. Hvor­ dan går du fram når du skal merke opp og spenne opp for boring i bormaskinen? Finn også omdreiningstallet for boret.

Sponfraskillende bearbeiding

32

Øving SB14 Utstyr,

tabell- og formelsamling

Mål: • finne data i lærebok og tabell- og formelsamling

Toleranser: NS 2768-1 Fin Materiale: Støpejern

OPPGAVER

Svar på spørsmålene. 1 Sett opp punktvis hvordan du vil spenne opp og dreie denne detaljen for at den skal få minst mulig kast.

Sponfraskillende bearbeiding

33 2 Bor hullet som skal være 024, og drei det etterpå.

a Velg passende bor, dreiestål og omdreiningstall.

b Hvordan vil du måle diameteren og lengden på hullet?

3 a Hvordan grovdreier og findreier du reimsporet på 38°? Velg dreiestål og omdreininger.

b Skråkantene (gradene) i reimsporet blir dreid ved hjelp av toppsleiden. Hvor mange grader vil du stille toppsleiden i, og hvilke dreiestål kan du bruke?

4 a Hullet M8 skal bores og gjenges i bormaskinen. Hvordan merker du opp og spenner opp?

b Velg gjengebor og omdreiningstall.

Sponfraskillende bearbeiding

34

Øving SB15 Utstyr,

tabell- og formelsamling

Mål: • finne data i lærebok og tabell- og formelsamling

OPPGAVER

Svar på spørsmålene. 1

Emnet blir skåret til med skjærebrenner. Hvor mye overmål skjærer du på lengde, bredde og tykkelse? Velg skjæredyse, oksygen og acetylentrykk.

2 Hva forteller symbolene for overflateruhet oss?

Sponfraskillende bearbeiding

35 3 Hvordan vil du spenne opp og frese lengde, tykkelse, bredde og de avlange hullene i hver ende?

4 Har du forslag til hvordan du bør gå fram når du skal frese svalehalesporet?

Sponfraskillende bearbeiding

36

Øving SB16 Utstyr:

Toleranser NS 2768-1 Middels Materiale: Stål, lettbearbeidet

tabell- og formelsamling

Mål: • finne data i lærebok og tabell- og formelsamling

OPPGAVER

Svar på spørsmålene.

1

Hvor langt emne vil du kappe når du har stangståldimensjonen 40 x 80 mm?

2 Velg passende frestype, omdreiningstall, mating og oppspenning til fresing av de største målene utvendig.

37

Sponfraskillende bearbeiding

3 Hvordan merker du opp, og hvilket måleutstyr bruker du? Bruk bokstavene A-F når du skal forklare. A....................................................................................................

B.................................................................................................... C....................................................................................................

D....................................................................................................

E....................................................................................................

F.................................................................................................... 4 Velg passende frestype, omdreiningstall og mating til fresing av sporet på 56 mm.

5 Velg passende bordimensjon og omdreiningstall til forboring av det kvadratiske (firkantete) hullet.

6 Hvordan får du hullet kvadratisk?

38

Sponfraskillende bearbeiding

Øving SB17

ØVING SB1‘

Utstyr,

Toleranser: NS 2768-1 Grov Materiale: Stål som er lett å bearbeide

tabell- og formelsamling

Mål\ • å finne data i lærebok og tabell- og formelsamling

OPPGAVER

Svar på spørsmålene. 1

Hvor langt emne vil du kappe av stangstålet 30 x 50 mm?

2 Hvordan merker du opp, og hvilket merkeutstyr bruker du?

3 Hvordan spenner du opp og freser de største målene (30 x 45 x 45 mm) - mest mulig i 90° vinkel med hverandre?

Sponfraskillende bearbeiding

39 a Forklar ved hjelp av bokstavene på hjelpefiguren hvordan du spenner opp emnet.

b Er det noen av sidene som ikke skal avspones?

c Velg fres, omdreiningstall og mating.

4 a Hvordan freser du sporene med 10 og 15 mm bredde?

b Velg fres, omdreiningstall og mating.

5 Hvilket måleverktøy velger du når du skal kontrollere målene?

Sammenføyningsmetoder Øving SA1 - Gassveising

ØVING SA1

Sveising av larver uten tilsettmateriale Mål: • gassveising Materialdimensjon: Sveisestilling: Fugeform: Tilsettmateriale: Bendstørrelse: Flamme:

Kaldvalset plate 1,5 mm Horisontal venstre Ingen fuge Ingen 150L Normal

Øving SA2 - Gassveising

ØVING SA2

Sveising av utvendig hjørne uten tilsettmateriale Mål: • gassveising Materialdimensjon: Kaldvalset plate 1,5 mm Sveisestilling: Horisontal venstre Fugeform: V-fuge uten åpning Tilsettmateriale: Ingen Bendstørrelse: 150T Flamme: Normal

Heftsveis plata først sammen med to-tre punkter i 90° vinkel.

41

Sammenføyningsmetoder

Øving SA3 - Gassveising

ØVING SA3

Sveising av larver med tilsettmateriale Mål: • gassveising Materialdimensjon: Sveisestilling: Fugeform: Tilsettmateriale: Bendstørrelse: Flamme:

Kaldvalset plate 1,5 mm Horisontal venstre Ingen fuge 2 mm tråd 150 Å Normal

Sveising av utvendig hjørne med tilsettmateriale Mål: • gassveising Materialdimensjon: Sveisestilling: Fugeform: Tilsettmateriale: Bendstørrelse: Flamme:

Kaldvalset plate 1,5 mm Horisontal venstre V-fuge med 1-1,5 mm åpning 2 mm tråd 150 L Normal

Heftsveis platene først sammen med to-tre punkter i 90° vinkel.

50° 45 - 50

60° 30 - 60

ØVING SA4

Øving SA4 - Gassveising

Sammenføyningsmetoder

42

Øving SA5

Hardlodding av messing O23

/ denne øvingen lærer du d hardlodde med sølvlodd. Noen gan­ ger kan det være behov for å finlodde utenfor mye søl og uten å bruke for mye lodd.

Utstyr,

gassveiseutstyr

Mål-. • sølvlodding (kapillarlodding)

Arbeidsbeskrivelse 1 Klipp til en messingplate (0,7 mm x 25 mm x 80 mm), og bøy den til en sylinder. Bruk en rundtang, og bøy endene først. Fjern grader. 2 Varm opp sylinderen til den er mørk rød, og bråkjøl den i vann. På den måten fjerner du spenningene, og messingen blir myk å arbeide med. Dette gjelder også andre metaller, for eksem­ pel sølv og kopper. 3 Bruk sølvloddfolie eller bank flat en tynn sølvloddtråd til en tykkelse på 0,1 mm. Bøy messingsylinderen så mye at den blir stående litt i spenn, og plasser sølvloddet i skjøten. Skjø­ ten må være helt tett.

4 Rør ut litt flussmiddel i en vanndråpe og stryk litt på rundt loddestedet med en rissenål. Varm det hele jevnt opp med en karbondannende flamme til sølvloddet flyter og blir blankt. Vent et øyeblikk, og avkjøl i vann. Puss skjøten med fil og fint slipepapir. Skjøten skal bli usynlig. Husk: Det er ikke meng­ den av lodd som gir styrken, men en nøyaktig fuge.

Sammenføyningsmetoder

43

Hardlodding av stål og kopper ISIT

I denne øvingen skal du prøve å lodde tykkere materialer.

Utstyr,

gassveiseutstyr

Mål: • sølvlodding (kapillarlodding)

Arbeidsbeskrivelse 1 Klipp til alle delene av en 2 mm kaldvalset plate, og sag til et kopperrør. Fjern grader. 2 Monter delene slik som vist på skissen. Det er viktig at det ikke er fett på delene. Bruk gjeme et slipepapir og slip lodde stedene.

Bruk en ildfast stein e.l. til underlag. Snakk med læreren om hvilke lodd du kan bruke. 3 Bruk litt karbondannende flamme og varm opp slik at delene når loddetemperatur samtidig. Bruk minst mulig lodd, og pass på at det flyter godt. Husk kapillarvirkningen.

ØVING SA6

Øving SA6

Sammenføyningsmetoder

44

Øving SA7

Lysbuesveising med dekkede elektroder Mål: • tenning av elektrode • elektrodeføring • elektrodebytte

Fyll ut skjemaet i samlet klasse ved hjelp av læreboka og i sam­ arbeid med læreren. Husk personlig verneutstyr.

Sveisemaskin: Sveiseutstyr:

Elektroder (dimensjon)

Basisk

Sur

Rutil

Strøm

Arbeidsstykke (dimensjon)

L

B

T

Arbeidsbeskrivelse 1 På denne plata skal du sveise strenger over hele flaten: 1/3 med rutil elektrode, 1/3 med sur elektrode og 1/3 med basisk elektrode.

Tegn gjeme opp krittstreker som du kan sveise etter. Om nød­ vendig kan du sveise på begge sidene. Dersom du synes det går greit, kan du godt spare den andre siden til en senere sveise øving.

45

Sammenføyningsmetoder

2 Still inn strømmen for rutil elektrode og begynn med sveisestreng 1. Det er lettest å tenne en rutil elektrode, og derfor best å begynne med den. Hold elektroden i passe vinkel til plata, og start på platekanten som er lengst fra deg.

Husk forholdet mellom sveisehastighet, strøm og lysbuelengde! La læreren vurdere den første sveisestrengen.

3 Når du har sveist 1/3 av platebredden med rutil elektrode, skif­ ter du til sur elektrode. Kontroller strømmen, og sveis deretter en ny tredjedel med den sure elektroden. Kontroller strøm­ men igjen, og sveis den siste tredjedelen med basisk elek­ trode.

Husk dette når du skal bytte elektrode: Hver gang du skal avslutte en sveisestreng eller bytte elektrode, oppstår det en fordypning (et krater) i enden av sveisestrengen. Når du skal starte med en ny elektrode, skal du forsøke å få en usynlig skjøt på sveisestrengen. Når du avslutter en sveis, skal du ikke løfte elektroden rett opp, men sveise litt tilbake slik at krateret blir bygd opp, og deretter svinge elektroden ut til siden.

Den nye elektroden tenner du i bakre kant av krateret eller der lysbuen ble brutt på den forrige elektroden. Når du avslutter svei­ sen på en platekant, retter du opp elektroden, trekker den litt til­ bake for å bygge opp og deretter beveger du den ut til siden.

Elektrodebytte

Sammenføyningsmetoder

46

Øving SA8

Lysbuesveising med dekkede elektroder Mål• sveising som kilsveis

Fyll ut skjemaet i samlet klasse ved hjelp av læreboka og i sam­ arbeid med læreren.

Sveisemaskin: Sveiseutstyr:

Basisk

Sur

Rutil

Elektroder (dimensjon)

Strøm Arbeidsstykke (dimensjon)

L

B

T

Arbeidsbeskrivelse Denne sveiseøvingen omhandler horisontal kilsveis. Det er kan­ skje den mest brukte sveiseforbindelsen. I denne øvingen kan du sveise 20 kilsveiser, hver av dem 80 mm lang. Du skal sveise kilsveis på begge sidene av hvert stående flatjem.

Sveisesymbolet til kilsveisen ser slik ut: Hjelpefiguren viser ferdige sveiser.

Hjelpefigur

Til øvingen skal du kappe opp 12 flatstål 8 x 20 x 80 og ett flat­ stål 8 x 80 x 200.

Sammenføyningsmetoder

47

Tungt stålstykke

1 Det første du skal gjøre, er å merke opp og heftsveise sammen alle delene med en rutil elektrode. Legg en tung stålbit oppå alle flatstålene, slik at de ligger i ro mens du heftsveiser dem.

Heftsveis

2 Når du skal begynne kilsveisen, må du holde elektroden i 45° mellom platene og i 70-80° vinkel i sveiseretningen.

Når du tenner elektroden, holder du den rolig et lite øyeblikk før du begynner framføringen. 3 Elektroden skal slepes mot «fugen» med jevn hastighet uten sidependling. Det er viktig at elektroden holdes i 45° mellom platene, slik at du sveiser like mye i begge platedelene.

Pass også på at elektroden heller nok i sveiseretningen (7080°), så ikke slagget renner foran elektroden.

Slep elektroden Kontroll: Når du har sveist den første strengen, banker og børster du vekk slagget. Vurder sveisen, og juster eventuelt strøm og elektrode føring.

Vanlige begynnerfeil er: 1 Konveks profil: - For liten strøm - For rask framføring av elektroden 2 Kantsår: - For høy strøm

3 Flat sveis: - Feil elektrodevinkel (45°)

O3

Les mer om sveisefeil i læreboka.

Sammenføyningsmetoder

48

Øving SA9

Lysbuesveising med dekkede elektroder Mål: • sveising av buttskjøt Fyll ut skjemaet i samlet klasse ved hjelp av læreboka og i sam­ arbeid med læreren.

Sveisemaskin:

Sveiseutstyr:

Elektroder (dimensjon)

Basisk

Sur

Rutil

Strøm

Arbeidsstykke (dimensjon)

L

B

T

Denne sveiseøvingen skal gi øvelse i horisontal buttsveising. Materialdimensjonene er veiledende, men ikke bruk for tynne emner når du begynner.

Arbeidsbeskrivelse 1 Først må du lage fuger ved å skrå platekantene i 30° vinkel. Jo mer nøyaktig du er med fugearbeidet, desto lettere blir det å sveise. Deretter heftsveiser du platene eller flatstålene sammen i en­ dene med en avstand (rotåpning) på 2 mm. Husk å forbøye platene litt, det motvirker krympespenninger.

Sammenføyningsmetoder

49 2 Nå skal du først sveise bunnstrengen (rotstrengen). Hold elek­ troden i cirka 80° vinkel med sveiseretningen. Før den med jevn hastighet i bunnen av fugen, og pass på at du får innsmelting i begge fugeveggene. Pass hele tiden på at slagget ikke kommer foran elektroden.

3 Når du har sveist rotstrengen, vurderer du sveisen fra begge sider.

Her er noen eksempler på hva du skal kontrollere:

1 For liten gjennomsveis. Her har strøm­ men vært for stor, eller framføringshastighetenfor lav

2 For stor gjennomsveis. Enten har framføringshastigheten vært for høy, pendlingen fra side til side for liten eller strøm­ men for liten

3 Riktig utført rotstreng

Oppfyllingsstrenger Det kan være behov for å fylle opp sveisefugen med to eller flere sveisestrenger, avhengig av materialtykkelsen eller størrelsen på sveisefugen. Før elektroden som tidligere, med jevn framføringshastighet og pendling fra side til side. Stopp et øyeblikk i hver side for å bygge opp eventuelle kantsår. Sørg for at den siste sveisestrengen lig­ ger litt over plata. Oppfyllingsstreng

Les om elektrodebytte og oppfyllingsstrenger i læreboka.

Sammenføyningsmetoder

50

Øving SA10

Lysbuesveising med dekkede elektroder Mål: • vertikal fallende sveising • vertikal stigende sveising

Fyll ut skjemaet i samlet klasse ved hjelp av læreboka og i sam­ arbeid med læreren.

Sveisemaskin: Sveiseutstyr:

Elektroder (dimensjon)

Basisk

Sur

Rutil

Strøm Arbeidsstykke (dimensjon)

L

B

T

Arbeidsbeskrivelse Det er ikke alltid mulig å sveise i horisontal stilling. Noen ganger må du sveise vertikalt. Denne øvingen skal gi deg øvelse i å sveise vertikalt. Det kan du gjøre på to måter, med fallende og stigende vertikalsveising.

Vertikal fallende sveising 1 Heftsveis platene sammen i en T-forbindelse slik du ser på figuren. Den kan du henge opp i et sveisefeste eller heftsveise den til kanten av sveisebordet. Da står det rolig mens du svei­ ser.

Sammenføyningsmetoder

51 2 Velg forholdsvis stor strøm. Hold elektrodespissen så den pe­ ker oppover cirka 70-80°, og slep elektroden mot fugen når du sveiser. Her må du bevege elektroden så pass raskt ned­ over at slagget hele tiden blir hengende ovenfor elektrode­ spissen.

Vertikal stigende sveising 1 Velg den samme sveisestillingen som ved fallende vertikalsveising, men med litt mindre strøm. Nå begynner du nederst og sveiser oppover. Elektrodespissen må peke litt oppover og føres i en trekantet sidebevegelse. 2 Her som ellers kan du ha et kort opphold i hver side for å unngå kantsår. Hold kort lysbue, og se nøye på smeltebadet. Ikke før elektroden for raskt oppover, da får du dårlig innsmelting og slagginneslutninger.

Oppfyllingsstrenger Når det er nødvendig, bygger vi opp sveisen ytterligere ved å legge en streng over rotstrengen eller en streng i hver side. Stigende vertikalsveising kan du også øve deg på når du sveiser utvendig hjømesveis og overlappsveis.

Oppfyllings­ strenger

Sammenføyningsmetoder

52

Øving SA11

Dekkgassveising Sveising av enkle larver Mål: • tenning og føring av sveisepistol

Materialdimensjon: Kaldvalset plate 2-3 mm Sveisestilling: Horisontal venstre Fugeform: Ingen

Velg strøm og trådmating i forhold til platetykkelsen. Fyll ut skjemaet.

Sveisemaskin

Sveiseutstyr

Elektrodediameter Strøm Trådmating

Sammenføyningsmetoder

53

Dekkgassveising Sveising av buttskjøt Mål: • sveising av buttskjøt Materialdimensjon: Kaldvalset plate 2-3 mm Sveisestilling: Horisontal venstre Fugeform: I-fuge (1,0-1,5 mm)

Heftsveis delene på baksiden med 40-50 mm mellom hvert punkt. Fyll ut skjemaet.

Sveisemaskin

Sveiseutstyr

Elektrodediameter

Strøm Trådmating

ØVING SA12

Øving SA 12

Sammenføyningsmetoder

54

Øving SA13

Dekkgassveising Sveising av utvendig hjørne Mål: • sveising av utvendig hjørne

Materialdimensjon: Kaldvalset plate 2-3 mm Sveisestilling: Horisontal venstre Fugeform: V-fuge 45°

Heftsveis delene sammen først. Fyll ut skjemaet nedenfor.

Sveisemaskin

Sveiseutstyr Elektrodediameter Strøm Trådmating

Sammenføyningsmetoder

55

Øving SA14

Sveising av horisontal kilsveis Mål-. • sveising av horisontal kilsveis

Materialdimensjon: Kaldvalset plate 2-3 mm Sveisestilling: Horisontal venstre Fugeform: Kil

Heftsveis delene sammen. Fyll ut skjemaet.

Sveisemaskin Sveiseutstyr

Elektrodediameter

Strøm Trådmating

Sammenføyningsmetoder

56

Øving SA15 ØVING SA15

Redningsøks Utstyr,

sveiseutstyr, vinkelsliper, båndsliper

A : A

8 x 30 x 120

2

6

Sideplate r

2

5

Skrue

1

4 Eggstål

1

3

Økseblad

Flatst. (12 x 70)

1

2

Håndtak

Flatst. (8 x 30)

1

1

Nakke

Ant.pr. enhet

Pos. nr.

Fjærst. (6 x 25)

Fjærst. (12 x 20) Tegning

Gjenstand

Stand.kontroll

Materiale

Herdes Anmerkning

B.N. Godkjent

1 : 1,5 Erstatning for

Redningsøks

Herdes

Målestokk

Tracet

HB

93 Kontroll

M6

Konstr./Tegnet

Dato

Tre/plast

Tegn. nr.

Erstattet av

Sammenføyningsmetoder

57 Mål: • I denne øvingen lærer du å sveise sammen deler av ulike mate­ rialer med en basisk elektrode. Du lærer også gløding og her­ ding.

(Alle illustrasjoner er nedfotografert)

Arbeidsbeskri vel se ® Nakke Nakken på øksa skal være i herdbart stål. Du kan bruke fjærstål eller Phbnix skaftstål (12 x 20 mm).

(D Håndtak Her bruker du vanlig bløtt stål (8 x 30 x 250 mm). a Slip sveisefuge i forkant og bue i bakre ende. b Merk opp de to hullene, og bor med gjengebor for M6. Begynn med spisstapp, og pass på at gjengene blir i 90° vinkel.

@ Økseblad Vanlig bløtt stål (plate eller flatstål - 12 x 70 x 90 mm). Øksebladet kan lages til med gasskjæring, sages for hånd eller fre­ ses. a Merk opp øksebladet med rissenål, og om nødvendig slå kjømermerker langs rissene. b Bor hullet 020 (R 10). c Sveisefugene i begge ender og uttynningen nedover bladet • kan freses eller slipes.

© Eggstål Til selve eggen på øksa kan du bruke fjærstål (6 x 25 x 70 mm). Slip sveisefugen på den ene langsiden.

Sammenføyningsmetoder

58

Arbeidsbeskrivelse SVEISING a Gjør alle delene ferdige. Bruk rutil elektrode og heftsveis alle delene rett og symmetrisk sammen. Dersom du likevel må just­ ere delene litt i forhold til hverandre, lønner det seg å varme opp heftsveisene så de ikke sprekker når delene blir rettet opp.

b For å hindre at sveisen sprekker, lønner det seg å forvarme fjærstålet litt. Sveis alle fugene med basisk elektrode.

c Varm deretter sveisen rødglødende rundt nakken og håndta­ ket. Når stålet blir umagnetisk, er temperaturen passe. Gjør det samme med stålet, og smi det ut i en spiss.

Når du er ferdig, lar du øksa kjøle langsomt i luft til den blir kald. Dette kaller vi normalisering, og det gjør at øksa blir finkornet og spenningsfri.

SLIPING Slip hele øksa med vinkelsliper og/eller båndsliper. Obs Husk hørselsvern og vemebriller! Grad alle hjørnene med fil eller båndsliper.

HERDING Til herding er det en fordel å bruke olje som kjølemiddel. En blanding av like deler olje og diesel gir passe kjølehastighet for fjærstål. Du kan også bruke varmt vann (40-50 °C).

Oppvarming til herdetemperatur kan gjøres i herdeovn, i smiesse eller med gassflamme. Les om herding og anløpsfarger i læreboka.

Med sveiseflammen varmer du opp litt mer enn fjærståldelen til den er blitt umagnetisk (austenittisk struktur). Prøv med en mag­ net. Når den slipper, bråkjøler du med eggen først og rører om. Nå må du ikke vente mer enn 15-20 minutter før du anløper eg­ gen (fare for sprekk). ANLØPING For at øksa skal bli mer spenningsfri, seigere og passe hard, må du anløpe den. Her kan du bruke anløpsovn, men en enkel og rimeligere metode er å bruke en rødglødende, tykk stålbit.

Sammenføyningsmetoder

59 Legg midtpartiet av øksa på den røde stålbiten og la varmen trekke seg utover til eggen får en messing- eller kopperbrun farge. Blir fargen blåaktig, kan eggen bli for bløt.

MONTERING AV SIDEPLATENE Skruene (M6) må kappes til riktig lengde (se sammenstillingstegningen).

Sideplatene monterer du helt til slutt. Det er en fordel å lage sideplatene litt større enn høyden på håndtaket, slik at du har noe å slipe og pusse på til de er i flukt med stålet. Fest en og en plate med selvgriptang, og bor med gjengeborhullet som styring. Bor deretter opp med en 6 mm fribor i side­ platene. Deretter må hullene i sideplatene forsenkes så mye at skruehodet ikke stikker utenfor.

Skru fast sideplatene og puss dem ferdige. Er de av tre, bør du ha på litt olje.

Sammenføyningsmetoder

60

Øving VB1

ØVING VB1

Oppvarming og bøying av øyebolt Utstyr,

sveisebend (smiesse), hammer

Mål\ • lære å forme varmt stål • lære å varme opp og bøye deler • gi øvelse i litt smiing

Arbeidsbeskrivelse En øyebolt kan brukes til mange ting, for eksempel til å fortøye en båt. Ved montering må det da bores et hull i en stor stein eller i fjellet. Når øyebolten blir slått ned i hullet, vil kilen utvide bol­ ten slik at den låser seg fast i hullet. Som emne kan du bruke et 12 mm rundstål (eller et tykkere om du ønsker det). Lengden kapper du til når du har bøyd til øyet. Materialet kan være vanlig bløtt stål.

I Varm opp emnet og bøy i 45° vinkel 100 mm inn fra enden. Bruk en akselstubb med diameter 30 mm i skruestikka, og bøy rundt den.

2 Varm opp og bøy cirka 1/4. Begynn å bøye ytterst på enden og gå innover.

Sammenføyningsmetoder

61 3 Bøy videre 1/4 til.

Obs Det er viktig å ha høy temperatur, da er det mye lettere å bøye.

4 Varm hele øyet godt opp, og bøy ferdig. Pass på at øyet blir symmetrisk rundt lengdeaksen på bolten.

e

ca. 3

Sporet i enden av bolten kan du sage, slipe med kappeskive, eller skjære med gasskjæring.

Kilen smir du til av et flatstål e.l.

For at ikke øyebolten skal ruste, kan du male den, eventuelt oljebrenne den. Til slutt setter du kilen i sporet og fester den med teip så den ikke blir borte.

Sammenføyningsmetoder

62

Øving VB2

Flatmeisel Utstyr,

smiesse, sveisebend, slipeskive eller båndsliper

Mål'. • herding • anløping

1 Ant.pr. enhet

1

Phønix 1.1645

Flatmeisel

Pos. nr.

Dato

14.9.1978 Kontroll

Tegning

Navn, type, dim.

Konstr./Tegnet Ingvar Gulliksen

T racet

Stand.kontroll

Godkjent

Materiale

Anmerkning

Målestokk

B.N.

Nedfotografert Erstatning for

Flatmeisel

Herdes

Tegn. nr.

Erstattet av

Sammenføyningsmetoder

Varmebehandling Utstyr,

sveisebend eller smiesse

Mål: • å se hvordan stålets struktur og komstørrelse varierer med tem­ peraturen

Arbeidsbeskrivelse Velg et emne av karbonstål med 0,8-1,0 % C med en dimensjon på ca. 20 mm firkant eller rundt.

1 Bruk maskinsag og sag fem spor halvveis ned i emnet. 2 Bruk en kullesse eller en stor gassbrenner og varm opp de fem delene. Temperaturen på delene er veiledende. Hensikten er å vise at del 1 skal ha så høy temperatur at den er over­ opphetet og spruter «stjerner». La temperaturen bli gradvis lavere innover til du får passe herdetemperatur på del 4 og del 5 (bruk magnet).

3 Bråkjøl stanga i vann og la den bli helt kald uten anløping. 4 Legg stanga på for eksempel en ambolt slik at spor 1 kommer over et hjørne, og slå av del 1. Fortsett videre innover med å slå av bit for bit. Legg en tøyfille over bitene når du slår, slik at det ikke spruter rundt i verkstedet.

ØVING VB3

Øving VB3

64

Sammenføyningsmetoder

5 Når du har slått av alle delene, legger du dem i rekkefølgen 1 til 5 med bruddflaten opp og ser nærmere på strukturen. Svar på disse spørsmålene:

a Hvilken del var lettest å slå av, og hvilken del var seigest?

b Hva skyldes det at noen deler er harde og sprø, mens andre er seige?

c Hvilken del har grovest struktur, og hva skyldes det?

d Hvilken del er mest finkornet, og hva skyldes det?

e Hvordan tror du strukturen i en sveis ofte er?

f Hvilke konklusjoner kan du trekke ut av dette varmebehandlingsforsøket? Sett opp punkter.

Øving MOI

Montering og demontering av en stempelkompressor Utstyr.

Utstyret MT 140 er tyskprodusert og blir levert av firmaet Per Wiik as. Adr.: Postboks 5, 1555 SON Tlf.: 64 95 83 63

Mål: • lære å montere og demontere maskinelementer • lære hvordan maskinelementene virker • lære å bruke det mest vanlige håndverktøyet for arbeid med maskinelementer • få øving i å arbeide selvstendig og lære å arbeide etter monterings- og demonteringsinstruksjoner og tegninger • lære å lese tegninger • velge metoder og utstyr i samsvar med den teorien du lærer i teoribøkene

Under ser du en enkel stempelkompressor. Ved hjelp av et stem­ pel komprimerer den luft (pressluft).

ØVING MO1

Montering og reparasjonsteknikk

66

Slik bør arbeidsplasssen din se ut. Renhold, orden og systematikk er stikkord for selvstendig arbeid og framgang

Montering og reparasjonsteknikk

Delekasse til stempelkompressoren For å holde orden på alle delene til stempelkompressoren følger det med en delekasse der alle delene har sin bestemte plass. I kassen finner du også skruer, kulelager og verktøy for monte­ ring og demontering av kulelagrene. Verktøy du trenger ellers, er vanlig håndverktøy som finnes i skoleverkstedet. Det er menin­ gen at det skal ligge i det ledige rommet i den avlange esken som du ser nederst på bildet.

Du trenger disse verktøyene: - fastnøkler, pipenøkler og sekskantnøkler tilpasset øvingen - en låseringstang og en monteringshammer av kunstfiber - avdragerverktøy for kulelagrene Når du er ferdig med øvingen, skal alle delene rengjøres og leg­ ges på plass i kassen.

Montering og reparasjonsteknikk

Tekniske data for kompressoren: Lengde: Bredde: Høyde:

223 mm 256 mm 314 mm

67

Etterpå lager du en kort rapport dersom noe mangler i kassen eller noe av utstyret er ødelagt. Skriv navnet ditt på rapporten slik at nestemann som skal gjøre øvingen, kan snakke med deg dersom det er nødvendig. EST Les dette før du går videre'.

Vekt:

9 kg • Til øvingen er det laget komplette sammenstillingstegninger og detaljtegninger med arbeidsinstruksjoner for montering og demontering.

Sylinderboring: Slaglengde: Sylindervolum:

50 mm 32 mm 63 cm3

Maks trykk: Kapasitet: Omdreiningstall: Motorstørrelse for drift:

10 bar 115 1/time 1 850 r/min

0,7 kW

• Studer først alle tegningene og instruksjonsrekkefølgen, slik at du kan danne deg et helhetsbilde av hva øvingen går ut på.

Oljemengde: Oljetype:

0,2 dl SAE 30

• Etter at du har lest de innledende sidene 68-72 om stempel, topplokk og smøring, begynner du med Arbeidsinstruksjon 1.

• Det er viktig at du følger dette opplegget i den rekkefølgen det er laget.

Montering og reparasjonsteknikk

68

Sammenstillingstegning 1

Stempelkompressor Innsugingsventil

Utblåsingsventil

@ Reimskive

(kjølevifte)

Plastdeksel

(4) Utluftingsventil © Flenslager

Skrue © Veivaksei

® Flenslager @ Skruer —

© Kulelager (veivlager)

6^ Skruer

©Veivhus -

Montering og reparasjonsteknikk

69

Sammenstillingstegning 2

Stempelkompressor

'22) Topplokk

(23) Skive

32) Kupling

@) Ventilplate

© Syiinder

nf) Stempel

@ Stempelstang (råde)

© Veivhus

§) Oljenivåbolt

O-ring

©Oljering

Styrepinner 18) Pakning ® Bunnplate

Montering og reparasjonsteknikk

70

Tegning 3

Stempel- og stempelringer Tegningene nedenfor viser stemplet, og hvordan stempelringene skal monteres. Den øverste ringen er ikke faset på hjørnene, og er derfor en ren tette- og kompresjonsring. Ringen i midten er også en kompresjonsring, men den drar i til­ legg med seg oljen fra sylinderveggen når stemplet går nedover.

Den nederste ringen er oljeringen som smører sylinderen hele tiden. Når stemplet går nedover, vil de skarpe hjørnene på olje­ ringen skrape med seg oljen fra sylinderveggen og føre oljen til­ bake til systemet. Når stemplet går oppover igjen, legger skråflatene på oljeringen et nytt oljelag på sylinderveggen. Gasstrykk Sylindervegg ----Alle stempelringene er merket med TOP på den siden som skal snu opp

Bunn av ringsporet

Stempel

Komoresjonsring ISO 6622/1 - M2 - 50/45.5 x 2.5

kompresjonsring

Kompresjonsring ISO 6623 - N - 50/45.5 x 2.5

Oljering ISO 6625 - G - 50/45.5 x 4

Oljeretur (drenering)

Oljen blir skrapt vekk fra sylinderveggen

Oljering

Montering og reparasjonsteknikk

71

Tegning 4

Slik virker ventilplata Arbeidsbeskrivelse 1

Ta fram ventilplata slik at du kan se hvordan den virker.

2 For hver gang stemplet går ned blir membranventilen til innsugingsventilen bøyd ned, og stemplet suger sylinderen full med luft.

Innsugingsventil 3 Når stemplet går opp igjen, åpner utblåsingsventilen og stemp­ let trykker lufta i sylinderen opp i topplokket. Når stemplet starter bevegelsen nedover igjen, lukker utblåsingsventilen og innsugingsventilen åpner osv.

4 På sammenstillingstegning 1 er begge ventilene tegnet inn på ventilplata.

Utblåsingsventil

Montering og reparasjonsteknikk

72

Tegning 5

Smøring av kulelager og rådelager Arbeidsbeskrivelse 1 Ta fram veivakselen og studer den. I veivlagerflaten ser du et lite 3 mm hull. Dette hullet munner ut under et konisk deksel bak det minste lagret. 2 På sammenstillingstegning 2 ser du en oljering. Ta den ut av kassen, og legg den i sporet på veivakselen bak det minste lagret.

3 Når veivakselen roterer, følger oljeringen med og slynger olje opp under det koniske dekslet bak det minste lagret. På grunn av sentrifugalkraften vil oljen bli trykt fram til hullåpningen i rådelagerflaten. Samtidig blir det også slynget opp så mye olje at kulelagrene får smøring.

4 Mellom lagerflatene i rådelagret er det en liten klaring som du ikke kan merke. Den er likevel stor nok til at oljetrykket som blir dannet, kan presse fram olje som danner en tynn oljefilm mellom lagerflatene i rådelagret. 5 Når et slikt lager blir slitt, kan vi etter en stund høre en ulyd. Det er det vi kaller rddebank.

Det skyldes: • feil montering av rådelager • tette oljekanaler • gammel forurenset olje • for høy tempereatur i systemet KST

Hva kan skje dersom vi bruker feil olje i et slikt system?

Montering og reparasjonsteknikk

73

Montering av stempelkompressoren Arbeidsinstruksjon 1

Delene (T), (2) og (3} Montering av kulelager på veivakselen

Arbeidsbeskrivelse

Avstandsstykke

1 Du begynner å arbeide med veivakselen og kulelagrene. Se på delene (T), @ og (?) på sammenstillingstegning 1, og ta

|

dem ut av kassen.

2 Først lager du et lite avstandsstykke mellom «skinkene» på veivakselen. Du kan for eksempel bruke en kort skrue med mutter på, eller sage til et rør e.l. som du monterer mellom dem (juster lengden med en fil). Avstandsstykket skal hindre at det oppstår svikt mellom «skinkene» når lagrene blir mon­ tert. Derfor må avstandstykket heller ikke være for stramt. Monter inn et avstandsstykke mellom skinkene

LAGER 6303 @ 1 Begynn med å ha litt olje på akseltappene til veiva og i innerringene på kulelagrene.

Hylse 2

Lager 6303

Hylse 1

2 Sett veivakselen vertikalt i hylse 1 og plasser hylsa på et stø­ dig underlag. Plasser hylse 2 på toppen av lager 6303, og slå på hylsa med monteringshammeren til lagret er på plass.

Obs Du kan også bruke et presseverktøy til å montere kulelagrene i stedet for en hammer, som er vist her.

Dersom du bruker en hydraulisk presse, må du være svært forsiktig. Vi vil heller anbefale en hånddrevet tannstangspresse. Da får du bedre føling med hva som skjer, og hva en pasning er.

Montering og reparasjonsteknikk

74

LAGER 6302 @ 1 Snu veivakselen med det monterte lagret ned slik at akselen går ned i hylse 3.

2 Bruk hylse 4 og slå lager 6302 ned til det er på plass.

OPPGAVE 1 For å få en følelse av hvilken pasning det er mellom aksel og innerring i praksis, skal du måle diameteren på den lengste veiv­ akselen. Du kan bruke et mikrometer eller en indikator som null­ stilles på basismålet til innerringen. Du kan gå ut fra at innerringen er lik basismålet, i dette tilfellet med praktisk talt null i avvik. a) Hvordan er pasningen? Er akselen litt større enn innerringen, eller er det mål mot mål?

b) Hvilken pasningstype tror du dette er?

c) Bruk en kulelagerkatalog og finn fram siden der du finner lagertype og lagemummer. Vis dette til læreren. d) Trodde du akslingen skulle være større? Begrunn svaret. □ ja

□ nei

e) Hvilke andre metoder har vi for å montere de to lagrene?

Montering og reparasjonsteknikk

75

Arbeidsinstruksjon 2

Del (4) Montering av utluftingsventil på flenslager

Arbeidsbeskrivelse 1 Monter utluftingsventilen på toppen av flenslagret i den rek­ kefølgen du ser på tegningen nedenfor. 2 I kassen finner du en liten skive (figuren til venstre). Pass på at du legger den slik at den minste diameteren utvendig kom­ mer ned i gummimembranen. Skive

Obs Tettedekslet i enden av flenslagret skal ikke monteres eller demonteres i denne øvingen.

Tettedeksel

Montering og reparasjonsteknikk

76

Arbeidsinstruksjon 3

Delene (5) og (6) Montering av lagerflens med utluftingsventil

Arbeidsbeskrivelse 1 Finn fram tre skruer (M6 x 20) og detalj Monter flenslagret til veivhuset med en pakning mellom, slik tegningen viser. 2 Finn fram tiltrekningsmoment i tabell og formelsamlingen.

OPPGAVE 2 Før du monterer flenslager ©, skal du svare på disse spørsmå­

lene: a) Hva er basismålet til ytterringen på lager 6303?

Montering og reparasjonsteknikk

77

b) Har ytterringen avvik fra basismålet?

c) Hva er diameteren på boringen i flenslager ©?

d) Blir det klaring, mål mot mål eller litt pressmonn mellom ytterring og boring?

e) Hvilken pasningstype tror du dette er?

Montering og reparasjonsteknikk

78

Arbeidsinstruksjon 4

Delene (T) og (8) Montering av veivaksel i veivhus

Arbeidsbeskrivelse 1 Ha litt olje på lagrenes ytterringer. 2 Snu veivhuset slik at utluftningsventilen blir liggende ned (un­ der). Se figuren nedenfor.

Obs Husk å tre oljeringen på veivakselen. Den skal ligge i et spor bak lager 6302. Se sammenstillingstegningene 1 og 2, del ®.

3 Før veivakselen ned i veivhuset. Pass på at lagret entrer vinkel­ rett inn i lagerflensen under. Slå forsiktig med monteringshammeren på akselen helt til lagret bunner i lagerflensen.

Montering og reparasjonsteknikk

79

Delene 9 og (W) Montering av flenslager (9)

Arbeidsbeskrivelse 1 Finn fram skruer (M6 x 20). 2 Ha litt olje i lagerboringen og på akselen.

3 Legg på plass pakningen og skyv flenslagret med simmerringen inn på akselen slik som vist på monteringstegningen nedenfor.

4 For å få lagret inn i lagerboringen banker du forsiktig utven­ dig rundt på lagerflensen. Sett inn skruene og stram til like mye på hver skrue til lagerflensen er på plass.

Obs Pass på at flenslagret blir presset vinkelrett inn på lagret. Bruk vrimoment på skruene, og kontroller at veivakselen går lett rundt.

Montering og reparasjonsteknikk

80

Arbeidsinstruksjon 5

Delene 11, .12. og (13.; Utstyr,

stempel, råde, kryssbolt, to låseringer, låseringstang, dor

Montering av stempel, råde og kryssbolt

Arbeidsbeskrivelse Obs Husk olje på alle monteringsflatene! 1 Monter inn den ene låseringen med låseringstanga, og kon­ troller at ringen kommer ordentlig ned i sporet i stemplet. 2 Sett stemplet fast i skruestikka slik du ser på tegningene.

Sett inn den ene låseringen med tanga

Obs Unngå merker på stemplet, bruk spennblikk.

3 Sett råden inn i stemplet og skyv inn kryssbolten. I verktøykassen er det en dor du kan bruke til dette. Bank forsiktig på doren med monteringshammeren til kryssbolten stopper mot låseringen. 4 Til slutt monterer du inn den andre låseringen.

OPPGAVE 3 Før du går videre, skal du løse denne oppgaven.

a) Mål diameteren på sylinderboringen og stemplet, og finn ut hvor stor klaringen er mellom stempel og boring.

Repeter om nødvendig måleteknikken i læreboka. b) Hvilken pasningstype tror du dette er?

Montering og reparasjonsteknikk

81

Arbeidsinstruksjon 6

Del (li) og stempelringer Montering av stempelringer

Arbeidsbeskrivelse 1 Spenn stemplet opp i skruestikka. Unngå merker, se figuren. Obs Se på detaljtegning 3 slik at du snur stempelringene riktig. Husk merket TOP. 2 Begynn med oljeringen og bøy den forsiktig ut med fingrene. Træ den ned på stemplet til det nederste sporet. Ta det med ro og bruk den tiden du trenger. Er du for hardhendt, kan stempel­ ringene knekke.

3 Gjør det samme med de to andre ringene i den rekkefølgen detaljtegning 3 viser. Kontroller at ringskjøtene ikke kom­ mer rett ovenfor hverandre. Da blir kompresjonen borte.

Hvorfor?

Montering og reparasjonsteknikk

82

Arbeidsinstruksjon 7

Delene 11 og (12) Montering av stempel og råde i sylinder og veivhus

Arbeidsbeskrivelse 1 Finn fram messingringen i kassen. Den er merket @, og skal smøres inn med litt olje på innsiden. Træ messingringen inn over råden og inn på stemplet med konusen mot stemplet. Klem stempelringene sammen slik at de kommer ned i konu­ sen på messingringen. Messingringen skal ligge jevnt med stempeltoppen før stemplet skyves ned i sylinderen. Se figu­ ren.

2 Når messingringen er på plass, skyver du stemplet ned i sylin­ deren med håndmakt, slik du ser på figuren.

3 Du må kanskje vri veivakselen litt slik at stemplet blir stående i nedre stilling. Obs Lagerskåla på rådelagret må ikke være skrudd på.

Montering og reparasjonsteknikk

83

Arbeidsinstruksjon 8

Delene 12 og 14 Montering av rådelager

Arbeidsbeskrivelse 1 Når råden og stemplet er riktig på plass i sylinderen, kan du snu veivhuset slik at sylindertoppen kommer ned. Da er det lettere å arbeide. 2 Ta fram lagerskåla, del (Q), og studer den. Kontroller at de to merkene på råden og lagerskåla kommer på samme side når rådelagret skrues til med de to umbrakoskruene. Se hjelpefiguren.

Obs På disse skruene skal det brukes trådsikring. Dersom det ikke er hull i skruehodene, må du bore opp.

På lagerskåla er det også to styrehylser som ikke skal tas ut. De sørger for at råden og lagerskåla blir styrt nøyaktig på plass.

Underlagsskiver Umbrakoskruer med trådsikring

3 Før du monterer bunnplata, skal du kontrollere hvor plan undersiden av veivhuset er. Det kan du også gjøre med bunn­ plata, del (J3), men da må du først ta ut de to styrepinnene for oljeringen. 4 Stryk et jevnt lag med ikke-tørkende merkefarge på planskiva. Om nødvendig kan fargen tynnes ved å ha på litt olje. Bland med fingrene.

Styrehylser

5 Sett veivhuset på planskiva og beveg det litt fram og tilbake. Snu veivhuset og kontroller hvor mye farge som har smittet av. Er det farge på alle fire hjørnene og fargeflekker ellers rundt på flaten, skulle den være plan nok. 6 Dersom flaten ikke virker plan nok, skal du si fra til læreren, og han vil vise deg hvordan flaten kan gjøres mer plan. Merker (neser)

Hvilken oppgave har pakningen ? Gjør planskive og veivhus rene for merkefarge når du er ferdig.

Montering og reparasjonsteknikk

84

Arbeidsinstruksjon 9

Delene (15), (16), (17) og (18) Montering av bunnplate

Arbeidsbeskrivelse 1

La kompressoren stå med sylindertoppen ned.

2 Legg pakning @ på veivhusets pakningsflate og sett på bunnplate @ .

Obs Pass på at de to styrepinnene kommer på riktig side av oljeringen. Se hjelpefiguren til venstre. Du ser også oljeringen på sammenstillingstegningene 1 og 2. 3 Finn fram 6 skruer (M6 x 35) til bunnplate og 6 kopperskiver, og skru til bunnplata i den rekkefølgen hjelpefiguren viser. Ta ut riktig vrimoment. Før du monterer topplokket, skal du også her bruke planskive og merkefarge for å kontrollere om topplokket er plant på undersi­ den.

o 3

o 1

o 4

OOP 5

2

6

Tiltrekkingsrekkefølge

Montering og reparasjonsteknikk

85

A rbeidsinstruksjon 10

Delene @og@)

20, @),

Montering av topplokket

) og (27)

Montering av plastgitter

Arbeidsbeskrivelse 1 Først skrur du ut igjen de tre skruene @ som holder lagerflensen med simmering (@ på sammenstillingstegningen). 2 Deretter monterer du plastgitteret med den avrundede siden ut, og skrur til skruene igjen. Plastgitteret sprer kjøleluft fra vifta. Viftehjulet fungerer samtidig som reimskive, og er av­ balansert ved hjelp av noen utboringer. Disse utboringene skal vende mot plastgitteret.

3 Bruk monteringshammer og slå viftehjulet forsiktig inn på ak­ selen slik at skruhullet i navet blir stående i 90° på den lille flaten du ser på enden av veivakselen.

4 Sett inn skruen med sekskanthull @ og skru den til.

maks min

87

Montering og reparasjonsteknikk

Delene 28, 29,30,31,32 og 33 Disse delene monterer du i tur og orden i den rekkefølgen tegn­ ingene på side 86 viser. På nivåbolten skal det være en O-ring, og på tappeplugg og kupling skal det være pakninger (hvite). Obs Dersom du skal starte kompressoren, må du huske å ha olje på.

Vurdering av øvingen Når du nå er ferdig med å montere kompressoren, har du kanskje en del spørsmål. Det kan være noe som er feil med kompresso­ ren, eller noe som er uklart i arbeidsbeskrivelsene.

Nå mens du husker monteringsforløpet, skal du svare på en del spørsmål. Svarene du gir, skal danne grunnlaget for rapporten du skal skrive om øvingen. Når du svarer på spørsmålene, kan du også bruke bøkene eller andre hjelpemidler om du føler behov for det. Forsøk å svare ærlig og ut fra egen vurdering. Du kan gjeme ta med deg spørsmålene hjem, slik at du kan tenke over dem i ro og fred.

1 Synes du det var vanskelig å arbeide på denne måten? □ ja

□ nei

2 Hva var vanskeligst?

3 Var det noe du ikke forsto?

Montering og reparasjonsteknikk

88 4 Hva var lettest å få til?

5 Kunne noe ha vært montert på en annen måte, i så fall, hvor­ dan?

6 Savnet du noe i arbeidsinstruksjonene?

7 Arbeidet du alene med prosjektet? □ ja

□ nei

8 Hvordan opplevde du å være alene om prosjektet, eventuelt å samarbeide med en annen?

Montering og reparasjonsteknikk

89 9 Lærte du noe om montering som du ikke kunne fra før, og hva var i så fall det?

10 Hvilken karakter vil du gi på øvingen? Svar ut fra hva øvin­ gen har lært deg: □ god

□ middels

□ dårlig

11 Hvordan begrunner du den karakteren du har gitt?

Montering og reparasjonsteknikk

90

Demontering av kompressoren Arbeidsinstruksjonene 1-9 Når du har demontert alle delene, skal de først rengjøres og så legges på plass i kassen igjen. Begynn demonteringen i motsatt rekkefølge av monteringen. Les først og demonter så delen i rekkefølgen nedenfor. Kryss av etter hvert, og husk: Les først!

Kommentar

Kryss av

Arbeidsbeskrivelse

1

1 Skru ut bunnplugg og tapp ut eventuell olje. Tørk rent.

2

2 Skru ut kupling 32 med pakning, luftfilter og oljenivåplugg.

3

3 Demonter reimskive. Om nødvendig må du her bruke avdragerverktøy.

4 5

6

7

4 Demonter plastgitteret.

5 Skru opp de to skruene til topplokket, og demonter topplokk, pakninger og ventilplate. Ikke demonter membranen eller andre deler på ventilplata. 6 Snu veivhuset med sylindertoppen ned og skru av bunnplata. Vær forsiktig med pakningen! Det er ikke nødvendig å ta ut de to styrepinnene som er montert i bunnplata.

7 Nå er turen kommet til rådelagret: Ta vekk sikringen til skru­ ene for rådelagerskåla.

Obs Ikke skru de to skruene helt ut foreløpig. Bruk hammeren og slå litt på skruene, så vil rådelageret dele seg. Deretter kan du ta ut skruene og lagerskåla. 8 9

8 Ta ut stemplet. Skyv det ut den veien du satte det inn. 9 Demonter stempelfjærer, låseringer og kryssbolt i den rekke­ følgen som er forklart på figuren på neste side.

Montering og reparasjonsteknikk

1 Sett stemplet i skruestikka uten å få merker, og demonter stempelringene. Vær forsiktig

91

2 Hold stemplet i hånda og ta ut låseringene med låseringstanga

3 Sett stemplet i skruestikka igjen og skyv ut kryssbolten med doren

OPPGAVE 4

Før du legger delene tilbake i kassen, skal du løse denne oppga­ ven:

a) Mål diameteren på kryssbolten og kryssbolthullene i stem­ plet, og finn ut hvilken pasningstype dette er.

b) Hvor stor er en eventuell klaring mellom kryssbolt og råde­ lager?

Montering og reparasjonsteknikk

92

Arbeidsinstruksjon 10

Demontering av veivaksel Arbeidsbeskrivelse 1 Når du skal ta ut veivakselen, må du først skru ut skruene som holder flenslagrene. Deretter lønner det seg å legge kompres­ soren på siden, slik det er vist på hjelpefiguren. Når du slår forsiktig på akselen, vil flenslagret med utluftingsventilen komme ut sammen med veivakselen.

Obs Når du demonterer, må du holde et øye med oljeringen slik at den ikke blir deformert. 2 Når du har fått ut veivakselen, kan du holde den i handa og banke forsiktig rundt kantene på luftdekslet, så vil lager og deksel skille lag.

Montering og reparasjonsteknikk

93

Arbeidsinstruksjon 11

Demontering av kulelager Arbeidsbeskrivelse Skru veivakselen fast i skrustikka, slik du ser på tegningen ned­ enfor. Finn fram et avdragerverktøy for kulelager, og monter det til lager og veivaksel. Her har vi et lite problem. Det er ikke mulig å komme til for å dra på innerringen slik det er forklart i læreboka. I dette tilfellet er innerringens pasning så pass løs at lagret ikke tar skade. Du skal også være oppmerksom på at når en demonterer rullingslager i dag, er det ikke tilrådlig å bruke om igjen de gamle lag­ rene.

Når vi likevel gjør det her, er det for at du skal få øving i å de­ montere lager. Det ville bli uforholdsmessig dyrt å skifte lager hver gang de ble demontert.

Veivaksel

Lager 6302

OPPGAVE 5 Finn ut hvordan pasningen er for det delte rådelageret, og hvor stor en eventuell klaring er.

Montering og reparasjonsteknikk

94

Obs Til slutt skal vi ta for oss to deler til: simmerringen og tettedekslet til flenslagrene. Disse delene skal vi ikke demontere eller montere. Det gjør vi bare dersom de er ødelagte. Slike maskinelementer blir stort sett klemt skjeve eller deformert ved demontering. I læreboka er det forklart hvordan vi skifter simmerringer. Ned­ enfor ser du hvordan delene til kompressoren kan skiftes dersom det er nødvendig.

Demontering av simmerring

Montering avsimmerring

Deksel

Demontering av deksel

Montering av deksel

Montering og reparasjonsteknikk

95

Rapport Som avslutning på denne øvingen, skal du lage en rapport. Har du arbeidet sammen med en annen elev, skal dere lage hver de­ res rapport. Rapporten skal inneholde'. 1 Navn på øvingen. 2 Navn på den/de som har utført øvingen og rapporten.

3 Når øvingen ble påbegynt og avsluttet, og hvor mange timer som ble brukt. 4 Under dette punktet kan du ta med de kommentarene eller merknadene du har notert på vurderingsskjemaet, se sidene 87-89. 5 Som avslutning på rapporten, tar du med en kort helhets­ vurdering av hvordan du synes øvingen har fungert, og om det er noe som kan eller bør gjøres annerledes eller bedre.

Pneumatikk Øving PN1

Bli kjent med trykkluftanlegget Utstyr,

skolens trykkluftanlegg

Mål: • bli kjent med trykkluftanlegget ved skolen

OPPGAVER Gjør deg kjent med trykkluftanlegget i verkstedet. Du kan for eksempel gå fram i denne rekkefølgen: 1 Finn ut - hvor du kan lese av trykket i et pneumatisk anlegg

- hvor kompressoren er plassert

- hvor kompressoren blir startet og stoppet

- hvilken type kompressor det er

Pneumatikk

97 - for hvilket trykk tanken er godkjent

- hvor stort trykk det er på trykktanken

- hvor du finner hovedbryteren og sikringer for å stoppe kom­ pressoren, for eksempel når den skal vedlikeholdes

- hvem som er ansvarlig for ettersyn og vedlikehold av kompressoraggregatet

2

Hvilke vernetiltak og spesielle faremomenter bør du være opp­ merksom på ved trykk i gasser?

3

Finn - hovedrør og forgreningsrør i anlegget. Hvilken dimensjon har de?

- luftfilter - kondensutskiller - trykkreduksjonsventiler - smøreapparat

- koplinger for tilkopling av luftdrevet utstyr

98

Pneumatikk 4 Hvilke typer trykkluftdrevet verktøy har dere i verkstedet, og hvilke vernetiltak og vedlikeholdsregler skal du være oppmerk­ som på når du bruker de forskjellige verktøyene?

5 Ved noen skoler er det en fast arbeidsstasjon for tilpassing og tilkopling av pneumatiske slanger og rør. Hvilke typer arbeids­ enheter er det på arbeidsstasjonen?

6 Kople en enkeltvirkende sylinder til trykkilden, og innstill tryk­ ket slik at du klarer å trykke stempelstanga inn med hånden. Regn deretter ut hvor stor skyvekraft du har motvirket.

Pneumatikk

99

Sammenstilling av komponenter Utstyr,

som koplingsskjemaet viser

Mål\ • kjenne igjen pneumatisk utstyr • kople opp ifølge koplingsskjema • kople til deler ifølge ordre • vurdere egen innsats og resultat

OPPGAVER Se på koplingsskjemaet, og svar på spørsmålene.

1 Hvilket utstyr viser bokstavene A, B, C og D på koplings­ skjemaet?

2 Tegn inn en lyddemper på koplingsskjemaet, og merk den med bokstaven E. 3 Kople opp slik koplingsskjemaet viser, og prøvekjør anleg­ get.

4 Noter eventuelle feil dersom anlegget ikke virker ved første forsøk.

ØVING PN2

Øving PN2

Pneumatikk

100

Øving PN3 Mak. • kjenne igjen pneumatisk utstyr • kople opp ifølge koplingsskjema • vurdere egen innsats og resultat

OPPGAVER l Hvilken type motor og ventil finner du på koplingsskjemaet?

2 Kople opp slik koplingsskjemaet viser. Prøvekjør anlegget. Virker det som du trodde?

3 Noter eventuelle feil dersom anlegget ikke virker ved første forsøk.

4 Sett inn en strupeventil som reduserer hastigheten til moto­ ren. Hvis det er mulig, skal du også redusere støyen.

5 Tegn inn på koplingsskjemaet de endringene du har gjort. For­ klar hvordan anlegget virker med disse endringene.

Pneumatikk

101

Øving PN4 Mål\ • kople opp ifølge koplingsskjemaet • forstå hvordan de forskjellige komponentene virker • vurdere egen innsats og resultat

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople opp slik koplingsskjemaet viser, og prøvekjør anleg­ get. 2 Start og stopp motor A ved hjelp av ventil E.

Skift dreieretning på motor A ved hjelp av ventil B.

Juster det totale vrimomentet til motor A ved hjelp av ventil C.

3 Noter eventuelle feil dersom anlegget ikke virker.

Pneumatikk

102

Øving PN5 Mål: • kjenne igjen utstyr • kople til deler ifølge ordre • kople opp ifølge koplingsskjema • forstå begrepet normalstilling

OPPGAVER 1 Hvilken type sylinder og hvilken type ventil finner du på koplingsskjemaet?

2 Tegn inn lyddempere, og utfør oppkoplingen. Prøvekjør an­ legget. Virker det som det skal?

3 Noter eventuelle feil.

4 Hva er normalstillingen for sylinderen?

5 Hva skal forandres for at sylinderen skal få en motsatt normal­ stilling?

Pneumatikk

103

Øving PN6 Mål-. • forstå hva som skjer når strupeventilen reduserer stempelhastigheten i begge retninger • forstå ulempen med strupt tilløp

Arbeidsbeskrivelse l Tegn inn lyddempere på koplingsskjemaet, og gjør opp­ koplingen. Hvilken ventiltype er brukt for å redusere hastig­ heten på stempelstanga?

2 Prøvekjør anlegget med maksimal hastighet på stempelstanga. Noter eventuelle feil.

3 Juster strupeventilen slik at hastigheten på stempelstanga blir redusert. I hvilken retning blir hastigheten redusert?

4 Juster strupeventilen slik at hastigheten på stempelstanga blir redusert til en ujevn bevegelse i én retning. Hvis det er vans­ kelig å få til en ujevn bevegelse, kan du prøve med en annen strupeventil. Hvorfor er det bare den ene retningen som får en ujevn bevegelse?

Pneumatikk

104

Øving PN7 Mål: • forstå hva hastighetsregulering med strupt tilbakeslagsventil innebærer • kunne tegne vei/tid-diagram

Arbeidsbeskrivelse l Prøvekjør anlegget med strupeventilene helt åpne. Noter even­ tuelle feil.

2 Juster strupingen slik at hastigheten i plussbevegelsen på stempelstanga blir redusert. Hvilken ventil reduserer pluss­ bevegelsen, og hvorfor er det slik?

3 Juster strupingen slik at hastigheten i minusbevegelsen på stempelstanga blir redusert. Hvilken ventil reduserer minus­ bevegelsen, og hvorfor er det slik?

4 Tegn et vei/tid-diagram som viser innstillingene av sylinderhastigheten.

Pneumatikk

105

Øving PN8 Mål: • forstå hensikten med å bruke en effektventil plassert nært inn­ til arbeidsenheten

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople opp slik koplingsskjemaet viser med en ca. 25 meter lang slange mellom 3/2-styreventilen og effektventilen. Slan­ gen mellom effektventilen og styreventilen skal være så kort som mulig. 2 Prøvekjør anlegget, og innstill trykket slik at du klarer å trykke sammen sylinderen når stempelstanga er ute. Merk deg sam­ tidig hastigheten på stempelstanga.

3 Ta bort effektventilen, og kople den lange slangen mellom 3/2-ventilen og sylinderen. Trykket skal ikke endres. 4 Hvordan har skyvekraften forandret seg?

5 Er det forandring i hastigheten på stempelstanga?

6 Hva er hensikten med å bruke effektventil i slike anlegg?

Pneumatikk

106

Øving PN9 Mål: • beskrive utstyr • forstå virkemåten • forklare virkemåten for anlegget

OPPGAVER 1 Fullfør koplingsskjemaet med separat reduksjon av hastighe­ ten til stempelstanga i begge retninger.

2 Skriv full betegnelse på sylinderen som du bruker.

3 Skriv full betegnelse for styreventilene som du bruker.

4 Kople opp og prøvekjør anlegget. Forklar hvordan det virker.

Pneumatikk

107

Øving PN10 Mål: • forstå virkemåten for en tidsforsinkelse • forklare virkemåten for anlegget

Arbeidsbeskrivelse 1 Fullfør koplingsskjemaet med full lyddemping og separat re­ gulering av hastigheten på stempelstanga i begge retninger.

2 Kople opp og kjør anlegget i langsomt tempo. 3 Forbered deg slik at du kan gi en muntlig forklaring på det som skjer.

Pneumatikk

108

Øving PN11 Mål: • kople opp ifølge skjema • tegne funksjonsdiagram • forklare hvordan anlegget virker

Arbeidsbeskrivelse 1 Fullfør koplingsskjemaet med full lyddemping og separat hastighetsjustering av begge stemplene. 2 Kople opp og kjør anlegget i langsomt tempo.

3 Tegn et funksjonsdiagram. 4 Forbered deg slik at du kan fortelle nøyaktig hvordan anleg­ get virker.

Pneumatikk

109

Øving PN12 Utstyr,

elektrisk-pneumatisk utstyr som erstatter delene i øving PN11

Måk • bygge om et pneumatisk styrt anlegg til elektrisk styring

Arbeidsbeskrivelse 1 Se tilbake på øving PNl 1. 2 Tegn om anlegget til elektrisk styring. Husk lyddemping.

3 Kople opp og kjør anlegget langsomt. 4 Forbered en muntlig forklaring.

Stikkord:

Hydraulikk Øving HY1

Bli kjent med utstyret Mål: • bli kjent med det hydrauliske utstyret i verkstedet

OPPGAVER 1 Slå opp i læreboka og repeter det som står om de hydrauliske komponentene der. Gjør deg kjent med hvordan de ser ut i virkeligheten. 2 Finn turtallet til pumpemotoren.

3 Finn fortrengningsvolumet til pumpa.

Hydraulikk

pumpeaggregat, 3/3-retningsventil, enkelt­ virkende sylinder, slanger

I

Utstyr,

.

Styring av en enkeltvirkende sylinder

ØVING HY2

Øving HY2

Mdl: • lære å bruke en 3/3-retningsventil (3 porter, 3 stillinger) til å styre en enkeltvirkende sylinder

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople komponentene slik skjemaet viser, og belast sylinde­ ren.

I

2 Kjør stempelstanga begge veier, og stopp i forskjellige posi­ sjoner.

Styring av en dobbeltvirkende sylinder Utstyr

pumpeaggregat, 4/3-retningsventil, dobbelt­ virkende sylinder, slanger

Mdl: • lære å bruke en 4/3-retningsventil (4 porter, 3 stillinger) til å styre en dobbeltvirkende sylinder

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople komponentene slik skjemaet viser.

2 Kjør stempelstanga i begge retninger, og stopp i forskjellige posisjoner.

ØVING HY3

Øving HY3

Hydraulikk

112

Øving HY4

Hastighetsregulering Utstyr:

pumpeaggregat, 4/3-retningsventil, stillbar strupeventil, tilbakeslagsventil, en dobbeltvirkende sylinder, slanger, stoppeklokke

Mål: • lære å regulere hastigheten til stempelstanga på en dobbeltvirkende sylinder

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople komponentene slik skjemaet viser. 2 Åpne strupeventilen helt og kjør stempelstanga begge veier. Ta tiden stempelstanga bruker på plusslaget og minusslaget. Noter den.

3 Juster strupeventilen slik at plusslaget tar dobbelt så lang tid. 4 Ta tiden. Virker strupeventilen inn på tiden for minusslaget?

5 Kople inn tilbakeslagsventilen slik skjemaet viser. Kjør stem­ pelstanga i begge retninger og ta tiden for hvert stempelslag. Merk deg hvilken virkning tilbakeslagsventilen har.

6 Kople om tilbakeslagsventilen slik at du kan regulere stempel­ stanga i minusslaget. Når du reduserer hastigheten til stempel­ stanga, går det en redusert oljestrøm inn i sylinderen. Hvor blir det av overskuddsoljen fra pumpa? Drøft i klassen.

Hydraulikk

113

Øving HY5

Pumper Utstyr,

pumpa i aggregatet, måleglass, 2/2-ventil, slanger, stoppeklokke

Mai. • lære a se sammenhengen mellomfortrengning svolum (V), tur­ tall (n) og volumstrøm (q)

Arbeidsbeskrivelse Du skal måle hvor mange liter olje (volumstrøm, q) pumpa leve­ rer på ett minutt. Måleglasset er nok for lite til at du kan kjøre pumpa så lenge, så kjør den i 15 eller 30 sekunder. Du må kjøre den i flere omganger for å få riktig resultat.

Noter verdiene for hver måling i tabellen. Målt oljemengde

Måletid

Volumstrøm

F.eks. 2 liter

F.eks. 15 s

7 = 2 I • 60/15 = 8 l/min

På elektromotoren som trekker oljepumpa, finner du et skilt som viser turtallet til motoren.

[r^

Repeter teoristoffet om fortrengningsvolum, volumstrøm og pumpeturtall i læreboka. I Regn ut fortrengningsvolumet til pumpa ved hjelp av de ver­ diene du har funnet.

114

Hydraulikk 2 Regn ut hvor stor volumstrøm pumpa leverer når clen blir truk­ ket av en motor som har turtallet 1600 r/min.

3 Regn ut hvor stort turtall pumpa må ha for å kunne levere 8 l/min.

Hydraulikk

115

Øving HY6

Trykk og trykkbegrensningsventiler Utstyr:

pumpeaggregat, trykkbegrensningsventil, strupeventil, måleglass, en enkeltvirkende sylinder

Mål: • lære hvordan det oppstår trykk (p) i en hydraulisk krets • lære hvordan trykkbegrensningsventilen hindrer at trykket i en krets blir så høyt at det skader komponentene i anlegget

Trykkbegrensningsventilen skal være justert til ca. 50 bar.

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople komponentene slik skjemaet viser og belast stempel­ stanga.

2 La strupeventilen stå helt åpen, kjør pumpa og les av mano­ meteret. Noter trykket.

3 Skru strupeventilen langsomt innover, og merk deg at olje­ trykket stiger helt til lasten blir løftet opp. Noter trykket i det øyeblikket stempelstanga begynner å bevege seg.

4 Skru strupeventilen videre innover, og noter trykket når du ser at oljen strømmer fra trykkbegrensningsventilen og ut i måleglasset.

116

Hydraulikk

Repeter teoristoffet om pumpetrykk og trykkbegrensningsventiler i læreboka. 5 Drøft hvilke faktorer som bestemmer størrelsen på trykket når strupeventilen står helt åpen.

6 Drøft hvilke faktorer som bestemmer størrelsen på trykket når stempelstanga beveger seg.

7 Og til slutt - drøft hvilke faktorer som bestemmer størrelsen på trykket når stemplet stopper mot endegavlen. og trykkbegrensningsventilen åpner.

Hydraulikk

117

Hastighetsregulering av hydrauliske motorer Utstyr,

pumpeaggregat, 4/3-retningsventil, stillbar strupe-Ztilbakeslagsventil, motor med to dreieretninger, slanger

Mak • lære hvordan du kan regulere turtallet til en hydraulisk motor

Arbeidsbeskrivelse 1 Tegn skjema og kople komponentene slik at du kan regulere turtallet på motoren når akselen roterer den ene veien.

2 Les av pumpetrykket når motoren roterer uten turtallsreduksjon.

3 Reguler turtallet på motoren ned til for eksempel 50 r/min, og les av pumpetrykket. Forklar hva det er som bestemmer pumpetrykket. når turtallet blir redusert.

ØVING HY7

Øving HY7

Elektroteknikk og motorstyringer Innledning Mange av øvingene gir forslag til komponentverdier. Det er for­ slag og ikke absolutte krav. Bruk gjerne de komponentene som er for hånden, og tilpass øvingene til dem.

Husk disse fire reglene når du skal gjennomføre en øving: 1 Sett opp mal for øvingen. (Hva ønsker jeg a finne ut?) 2 Tegn nøyaktige skjemaer for øvingen. 3 Noter måleresultatene på en slik måte at de gir forståelse (ta­ bell. kurve, o.l.) 4 Skriv ned de konklusjonene du kan trekke av øvingen. Stem­ mer målingene med teorien? Før du går igang med øvingen, bør du kjenne til de forskjellige instrumentene du skal bruke. Det er kanskje ikke nødvendig å lese om alle instrumentene på en gang, men hver gang du skal bruke et nytt instrument, bør du sette deg grundig inn i bruken av det.

Måleinstrumenter er kostbare og må behandles forsiktig og riktig.

Les bruksanvisningen for instrumentet.

Mange instrumenter har egne batterier for å kunne fungere som måleinstrumenter. Batteriene må være i orden for at målingen skal bli korrekt. Slå av instrumentet når du har gjennomført øvingen. Instrumen­ tet bruker strøm selv om du ikke måler med det.

Variable spenningskilder Variable spenningskilder er ofte utstyrt med voltmeter og ampe­ remeter. Det er panelinstrumenter som ikke er like nøyaktige som laboratorieinstrumenter og universalinstrumenter. Kontroller voltmeteret på spenningskilden med et universalinstrument før

Elektroteknikk

119 du starter øvingen. Du kan nullstille panelinstrumentene på spenningskilden med en liten skrue som sitter i underkant av meteret. Noen spenningskilder har en strømbegrenser som regulerer strøm­ men fra spenningskilden. Den skal hindre at utstyret blir ødelagt. Vi justerer strømbegrenseren med et eget potensiometer.

Gjør deg kjent med stillingen til potensiometeret ved maksimal strøm.

Universalinstrumenter • Kontroller alltid at batteriet i instrumentet er i orden. De fleste universalinstrumenter har en egen stillingsknapp for å måle batteriet. Noen instrumenter har automatisk varsling når det er på tide å skifte batteri. • Bruk alltid den røde måleledningen på plusstilkoplingen og den svarte ledningen på fellestilkoplingen (com.) eller jordtilkoplingen. • Kortslutt alltid målepinnene når du skal sjekke riktig nullstilling. • Unngå at viseren på det analoge universalinstrumentet slår ut så mye at viseren står og stanger i endestolpene. Begynn må­ lingen med områdevelgeren i høyeste stilling, og reduser etter hvert.

LCR-målebru Ei LCR-målebru kan måle induktanser, spoler (L), kapasitanser, kondensatorer (C) og resistanser (Æ). LCR-målebrua er et mer nøyaktig måleinstrument enn ohmmeteret i et universalinstrument. Ved små resistanser som for eksempel ved ledningsresistanser, er LCR-brua mer pålitelig. Studer bruksanvisningen for den målebrua du skal bruke, og kon­ troller batteriet før du begynner å måle.

Når du skal måle spoler (induktanser), er det viktig at du finner godhetsfaktoren (2) før du starter selve målingen. Still målebrua på resistans (R) og finn tapsresistansen i spolen. Deretter stiller du inn potensiometeret for Q-faktor. og du kan måle induktansen (L).

Elektroteknikk

120

Wattmeter Et wattmeter har fire tilkoplingbøssinger, to for strømmåling og to for spenningsmåling. Les bruksanvisningen og anslå hvor stor effekt du skal måle. Ut fra det stiller du inn velgerne på riktige verdier for strøm og spen­ ning.

Batterilader for blyakkumulator Batteriladere kan ha en vender for lading av både 6 og 12 V bat­ terier. Noen kan også lade 24 V batterier. Kontroller venderens stilling i forhold til batteriet, og les av volt­ meteret på laderen. For å kontrollere ladestrømmen har batteriladeren et amperemeter. Etter hvert som batteriet lades opp, syn­ ker ladestrømmen. Ladestrømmen vil aldri bli 0 A. Batteri har liten selvutladestrøm.

Obs Oppladning av batterier kan føre til at det utvikler seg knallgass. Den kan eksplodere dersom den blir antent av en gnist eller av åpen flamme. Derfor må du kople kablene på batteriladeren til og fra i en bestemt rekkefølge. Slik: 1 Kople batterikablene med riktig polaritet til batteriet før du slår på laderen. 2 Bruk aldri åpen flamme (f.eks. fyrstikker) for å kontrollere væskenivå eller andre ting i nærheten av batterier.

3 Slå av batteriladeren før du kopler fra kablene etter opplad­ ning.

Funksjonsgenerator Funksjonsgeneratoren eller signalgeneratoren for lave frekven­ ser er laget spesielt for laboratorieøvinger og for kontroll av elekt­ roniske apparater. Fra lysnettet får vi bare en sinusformet vekselspenning med f = 50 Hz. I mange andre sammenhenger har vi behov for både høy­ ere og lavere frekvenser og andre former enn sinus.

Funksjonsgeneratoren kan produsere vekselspenning med sinusform, firkantform og trekantform. Vi kan variere frekvensen over et stort område, fra < 1 Hz og opp til > 1 MHz. Amplitudeverdien

Elektroteknikk

121 er ikke spesielt høy, men stor nok til å prøve ut de fleste kretsene og til laboratoriearbeid, U : 0 til ca. 10 V. Kontroller amplitudeverdien fra funksjonsgeneratoren med et oscilloskop før du kopler den til kretsen. En del elektronisk ut­ styr vil bli skadd av for stor spenning.

Oscilloskop De fleste oscilloskop blir ødelagt dersom de blir koplet direkte til 230 V lysnett. Topp-til-topp-verdien av 230 V er ca. 650 V. Oscilloskopet tåler maksimalt 500 V. Når du i noen av øvingene skal måle 230 V vekselspenning, må dempeleddet i måleproben stilles på 10 eller 100 gangers demping (x 10 eller x 100).

Oscilloskopet kan bare måle spenning (likespenning og veksel­ spenning). Vi kan beregne strøm ved først å måle spenningen og deretter regne ut strømmen når resistansen er kjent. Vi leser av spenningen ved å telle antallet ruter i vertikal retning, multiplisere antallet med innstillingsverdien på knappen merket volti rute (VIDIV), og korrigere for innstillingen av venderen på måleproben. Vi finner/rekve^e^ (f) ved å telle antall ruter mellom to topper i horisontal retning. Deretter multipliserer vi antallet ruter med tidsinnstillingen, det vil si knappen merket tid!rute (TIME/DIV). Da har vi funnet periodetiden (T).

Sammenhengen mellom periodetid og frekvens er

Elektroteknikk

122 Oscilloskopet har en rekke andre knapper:

POSITION X: dirigerer oscilloskopstrålen i horisontal (x-retning) POSITION Y: dirigerer oscilloskopstrålen i vertikal retning (yretning) INTEN: forandrer lysstyrken på strålen (intensiteten)

FOCUS: fokuserer strålen best mulig (smal stråle) TRIGGER LEVEL: starter opptegningen av strålen på samme nivå hver gang TRIGGER SOURCE: velger kilde for triggesignalet

Sett knapper merket CAL (kalibrering) i riktig posisjon!

Det er mange spesialknapper på oscilloskopet. Les i håndboka (manualen).

Målepinnen (proben) kan være utstyrt med et dempeledd som vi må ta hensyn til når vi skal beregne spenningsverdien. Den av­ leste verdien i vertikal retning skal multipliseres med l, 10 eller 100 etter hvordan venderen er innstilt.

Elektroteknikk

123

Strømmåling Utstyr:

4,5 V batteri, lamper med forskjellig strøm, sokler til lampene, universalinstrument

Mål: • lære å bruke amperemeteret • lære hvordan amperemeteret skal koples for å måle strøm

Arbeidsbeskrivelse 1 Legg merke til hvordan de forskjellige lampene er merket.

2 Les bruksanvisningen for strømmåling med universalinstrumentet. 3 Still inn universalinstrumentet på likestrømsmåling og det høy­ este området. 4 Kople batteri, lampe og amperemeter i serie med hverandre slik figuren viser.

ØVING EL1

Øving ELI

Elektroteknikk

124 5 Les av utslaget på amperemeteret.

6 Reduser ampereområdet hvis mulig, slik at viseren på et ana­ logt instrument får høyest mulig utslag, eller at det digitale multimeteret får flest mulig siffer i tegnruta.

7 Lag en tabell som viser sammenhengen mellom lampetype og strøm.

OPPGAVE a Hvilken sammenheng er det mellom merking og strømforbruk?

b Hvilke følger får det for målingene dersom amperemeterets måleledninger bytter plass?

c Hvilken vei går strømmen gjennom måleinstrumentet?

Elektroteknikk

125

Spenningsmåling Utstyr:

forskjellige typer batterier, et universalinstrument

Mål • lære bruk av voltmeter • lære hvordan et voltmeter skal koples til kretsen for spenningsmålinger • orientere seg om batterienes klemmespenning

Arbeidsbeskrivelse 1 Les universalinstrumentets bruksanvisning om spennings­ måling.

2 Still inn universalinstrumentet på likespenningsmåling, høy­ este område. 3 Mål batterispenningene, reduser instrumentets område om nødvendig. 4 Noter batteriets påstemplede verdi og målt verdi.

OPPGAVER a Hvor stor spenning har et nytt 1,5 V batteri? Batteri

Voltmeter

b Hvor stor spenning kan et «flatt» 1,5 V batteri ha?

ØVING EL2

Øving EL2

Elektroteknikk

126

Øving EL3 ØVING EL3

Resistansmåling Utstyr.

5-10 forskjellige motstander (fra noen få Q til 1MQ), fargekode (i tabell- og formelsamlingen), universalinstrument

Mål\ • lære bruk av ohmmeter • lære hvordan fargekoden for motstander er bygd opp • lære hvilke forutsetninger som må oppfylles for å kunne utføre en resistansmåling

Arbeidsbeskrivelse 1 Bestem motstandenes resistansverdi ved å betrakte fargekoden. 2 Sorter motstandene etter resistansverdi og lag en tabell for dem.

a Motstander av ulike størrelser b Grafisk symbol for motstand

3 Les universalinstrumentets bruksanvisning for ohmmeter. 4 Nullstill ohmmeteret på universalinstrumentet og mål alle motstandene.

5 Før verdiene inn i tabellen og sammenlikn målt verdi og an­ tatt verdi ut fra fargekoden.

Elektroteknikk

127 OPPGAVER a Hvilken resistansverdi har en motstand med fargekode: rød, fiolett, brun, gull?

b Har fysisk størrelse på motstand noe å si for resistansverdi?

c Hva betyr det når det digitale instrumentet viser bare et l -tall lengst til venstre i tegnruta?

d Hvilken resistans viser instrumentet når du holder i begge måleledningene med hendene? (Husk resistans i kroppen.)

e Måler du høyere eller lavere resistans i en motstand når du holder i begge måleledningene med hendene?

Elektroteknikk

128

Øving EL4

Kontroll av Ohms lov Utstyr,

regulerbar spenningskilde, to universalinstrumenter (ett som amperemeter og ett som voltmeter), tre motstander: 100 Q, 200 Q og 400 Q (eller med andre vanlige verdier)

Mål • lære hvordan Ohms lov fungerer • lære å kople etter et skjema • lære hvordan en regulerbar spenningskilde fungerer

Arbeidsbeskrivelse 1 Les bruksanvisningen for den regulerbare likespenningskilden du skal benytte. 2 Still likespenningskilden på 10 V.

3 Still inn et av universalinstrumentene på likestrømsmåling og seriekople det med motstanden på 100 Q og likespennings­ kilden.

100Q

4 Still inn det andre universalinstrumentet på likespenningsmåling og kople det i parallell med motstanden.

5 Les av begge instrumentene og noter resultatene. 6 Slå av spenningskilden og skift motstand. 7 Slå på spenningskilden igjen, kontroller at spenningen ikke har forandret seg.

8 Les av begge instrumentene og noter resultatene. 9 Gjenta øvingen for den siste motstanden.

Elektroteknikk

129 OPPGAVER a Kontroller at Ohms lov stemmer ved å regne ut resistansen med Ohms lov (7? = U/I) og sammenlikne med motstandens fargekode. Ta hensyn til toleransegrenser.

b Øk spenningen fra spenningskilden til 20 V og gjenta øvin­ gen. Hvilken resistans hadde motstandene nå (beregnet ved hjelp av Ohms lov)?

Elektroteknikk

130

Øving EL5

Ledningsresistans Utstyr:

tre x 10 m signalledning med diameter 0,5 mm, universalinstrument og/eller LCR-målebru

Mål • lære hvordan resistansen i en leder varierer i forhold til lengde og tverrsnitt (areal) • lære å bruke et skyvelære og/eller et mikrometer • lære å bruke ei LCR-bru

Arbeidsbeskrivelse 1 Mål opp tre 10 m lengder av en signalledning med diameter 0,5 mm. Kveil dem opp på tre tomme sneller eller liknende. 2 Kontroller diameteren med et mikrometer eller et skyvelære. 3 Mål ledningsresistansen med ohmmeteret i universalinstrumentet.

4 Les bruksanvisningen for LCR-brua og mål ledningsresi­ stansen med den.

5 Seriekople to av ledningskveilene og mål resistansen.

6 Seriekople alle tre ledningskveilene og mål resistansen. 7 Del opp ledningen i tre kveiler igjen. Parallellkople to av ledningskveilene og mål resistansen.

Elektroteknikk

131

8 Parallellkople alle tre ledningskveilene og mål resistansen. OPPGAVER a Hvilken sammenheng er det mellom lengden på en ledning og resistansen?

b Hvor stort tverrsnitt har en ledning med diameter 0,5 mm?

c Hvor stort tverrsnitt får de tre parallellkoplede ledningene?

d Hvilken sammenheng er det mellom ledningstverrsnitt og resistans?

Elektroteknikk

132

Øving EL6

Resistansforandring på grunn av temperaturøkning Utstyr:

lommelyktpære (6 V/0,2 A), variabel spenningskilde, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mdl • lære hvordan temperaturen innvirker på resistansen i ei lampe/ pære • orientere seg omkring forskjellige materialers temperaturkoeffisient • vite hvilken innflytelse temperaturkoeffisienten har for resistansøkningen

Arbeidsbeskrivelse 1 Finn ut hvor mange grader det er i rommet. 2 Still inn universalinstrumentet på resistansmåling, og mål re­ sistansen i lommelyktpæra uten at den er tilkoplet spenningskilden.

3 Kople pæra, amperemetret og spenningskilden i serie. Lommelyktpæra er ikke tilkoplet spenning

0,2A

0-6V

Lommelyktpæra er tilkoplet spenning

Elektroteknikk

133 4 Juster spenningen til 1 V. Bruk et av universalinstrumentene som voltmeter, koptet over pæra. 5 Les av amperemeteret og beregn resistansen. 6 Juster opp spenningen til 2 V og les av amperemeteret.

7 Beregn resistansen.

8 Juster opp spenningen til 3 V, 4 V, 5 V og 6 V, og les av ampere­ meteret for hver spenningsverdi. 9 Beregn resistansen for hver spenningsverdi.

OPPGAVER a Glødetråden er av wolfram. Slå opp i Tabell- og formelsamlingen, og finn temperaturkoeffisienten for wolfram.

b Bruk måleverdiene og beregn temperaturen til glødetråden.

c Hvilken temperatur vil glødetråden ha dersom den var av kulltråd (buelampekulltråd)?

Elektroteknikk

134

Øving EL7

Seriekopling av resistanser Utstyr,

tre motstander (100 Q, 400 Q og 1000 Q), varia­ bel spenningskilde, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mål • lære hvordan spenningen fordeler seg i en seriekrets • lære hvilken strøm det er på ulike steder i en seriekrets • kunne beregne den totale resistansen i en seriekrets • lære hvor stor spenningen er over et brudd og hvor stor strøm som går i en seriekrets med brudd

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople alle motstandene, amperemeteret og spenningskilden i serie.

2 Still inn spenningen på 15 V.

1

/?, = 100 0 A2 =

400Q

I *3 = 1000Q

_____________ J

Elektroteknikk

135 OPPGAVER a Les av amperemeteret og beregn den totale resistansen i kret­ sen. Stemmer dette med fargekoden på de tre motstandene?

b Still inn det andre universalinstrumentet for likespenningsmåling og mål spenningene over hver av de tre motstandene.

c Legg sammen spenningsverdiene og sammenlikn verdien med spenningskilden. d Slå av spenningskilden og flytt amperemeteret til et annet innkoplingspunkt i serie med motstandene. e Slå på spenningskilden og les av strømmen. f Sammenlikn strømverdien nå med verdien fra den forrige må­ lingen. Hvilken konklusjon kan du trekke av dette?

g Bruk en avbitertang og ødelegg en av motstandene. Les av strømmen i kretsen nå. h Mål spenningene over hver av de tre motstandene. i

Hvor stor er spenningen over den ødelagte motstanden (brud­ det)?

Elektroteknikk

136

Øving EL8

ØVING EL8

Parallellkopling av motstander Utstyr,

to motstander (60 Q og 90 Q), variabel spenningskilde, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mål • lære hvordan strømmen fordeler seg i en parallellkrets • lære hvor stor spenningen er over hver enkelt komponent i en parallellkopling • lære hvordan den totale resistansen i en parallellkopling kan beregnes

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople de to motstandene i parallell. Parallellkoplingen kopler du i serie med amperemeteret og spenningskilden.

Still inn spenningskilden på 18 V. Les av amperemeteret og beregn den totale resistansen i kret­ sen. \T\Stemmer dette med teorien for parallellkopling av resistanser?

Mål spenningen over hver av motstandene. [?J Hvordan stemmer dette med teorien ?

5 Bruk det universalinstrumentet som du til nå har målt spen­ ning med, og still det om til strømmåling. 6 Lag et brudd i parallellkoplingen for/?] og mål strømmen gjen­ nom den. Gjør det samme for R, og mål strømmen gjennom den.

7 Legg strømmene sammen og sammenlikn verdien med hoved­ strømmen du målte først.

Elektroteknikk

137

Serieparallellkopling av motstander Utstyr:

to motstander (50 kQ og 200 kQ), en variabel motstand (100 kQ), variabel spenningskilde, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mål • lære hvordan spenningen varierer over en belastet spenningsdeler i forhold til størrelsen på belastningen • lære hvordan strømmen varierer i forhold til belastningen

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople sammen de faste motstandene og spenningskilden som figur a viser. Still inn spenningskilden på 20 V.

2 Mål spenningene over de to motstandene R, og R,.

ØVING EL9

Øving EL9

Elektroteknikk

138

3 Still den variable motstanden på maksimal resistans (100 kQ), og kople den i parallell med R2. Les av strømmen.

4 Mål spenningen over/?,. Hvilken forandring kunne du registrere i strøm og spenning?

5 Juster den variable motstanden til ca. halv verdi (50 kQ) og les av strøm og mål spenning over R2. 6 Juster den variable motstanden til ca. en kvart verdi (25 kQ) og les av strøm og mål spenning over R,.

7 Juster den variable motstanden til minimum resistans (0 Q) og les av strøm og mål spenning over R2.

8 Hvilke konklusjoner kan du trekke av disse målingene for en spenningsdeler som blir belastet?

Elektroteknikk

139

Effektmåling Utstyr,

varmeovn med reguleringsbryter, wattmeter, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mål • lære å bruke wattmeter • lære hvordan et wattmeter skal koples inn i en krets for å måle effekten • lære hvordan en reguleringbryter fungerer

Arbeidsbeskrivelse 1 Les bruksanvisningen for wattmeteret. 2 Kople varmeovnen til 230 V lysnettet via wattmeteret slik fi­ guren viser.

3 Still inn wattmeteret på høyeste spennings- og strøm verdi. Sett reguleringsbryteren på det laveste trinnet (1), og les av watt­ meteret.

4 Kontroller spenningen over varmeovnen med et voltmeter, og strømmen gjennom den med et amperemeter. Regn ut effek­ ten og sammenlikn måleresultatene med utslagene på watt­ meteret. 5 Gjenta målingene for alle reguleringstrinn på varmeovnen.

Hvor stor resistans har varmeelementene i ovnen?

6 Tegn koplingsskjema av varmeovnen med reguleringsbryteren i alle stillinger.

ØVING EL10

Øving EL 10

Elektroteknikk

140

Øving EL11

Galvanisk element Utstyr,

glass med fortynnet svovelsyre, sink- og kopperplate, lommelyktpære (1,2-1,5 V), voltmeter (universalinstrument)

Mål • lære hvordan et galvanisk element er bygd opp • lære å bruke den elektrokjemiske spenningsrekka

Arbeidsbeskrivelse 1 Fyll et lite glass med fortynnet svovelsyre. Heng sink- og kopperplata med tilledninger over glasskanten.

2 Kople det galvaniske elementet til et voltmeter slik figuren viser.

3 Les av spenningen og sammenlikn med den kjemiske spen­ ningsrekka. 4 Kople ei lita lommelyktpære i parallell med voltmeteret og noter hvor lenge den lyser. Når pæra slokker, kan du ta opp metallplatene og pusse dem blanke. Sett metallplatene tilbake i elektrolytten og observer spenning og lys.

a Hvilken teoretisk spenningsverdi skal et slikt galvanisk element ha?

b Hva er elektrolyttisk polarisasjon?

c Nevn fire typer galvaniske elementer som blir brukt!

d Hvilken spenning vil du måle fra et galvanisk element som er bygd opp av sølv- og jemplater?

Elektroteknikk

141

Lading Utstyr.

12 V eller 6 V blybatteri, batterilader, aerometer (syremåler), to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mål • lære å bruke batterilader • lære å bruke aerometer (syremåler) • kunne vurdere kapasitansen til et batteri • lære verneregler i omgang med batterier

lW

Dette er en øving som bør gå over litt lengre tid. Batteri, belast­ ning og lader bør monteres opp på et sted der en jevnlig kan ha oversikt over tilstanden. Batteriet bør både lade seg ut og opp i løpet av ulike tidsperioder.

Arbeidsbeskrivelse 1 Start øvingen med å lade opp batteriet. Når batteriet er fullt oppladd, kontrollerer du densiteten med et aerometer.

Hvor høy densitet bør et fullt oppladd batteri ha?

Måling av densitet

Utseendet på ladningskurven varierer med ladestrømmen, batteritilstanden osv.

ØVING EL12

Øving EL 12

Elektroteknikk

142

2 Nå kan du tappe batteriet for strøm til en belastning i form av en billampe. Kontroller utladestrøm og spenning med jevne mellomrom. Samtidig kontrollerer du densiteten til batteriets elektrolytt. Hvor lav densitet kan et batteri ha før oppladingen starter?

3 Anslå ladningsmengden som er tappet fra batteriet. Ut fra an­ slaget ditt beregner du oppladetiden med en gitt ladestrøm.

Kontroller væskenivået i batteriet ved a fullt oppladd batteri b utladd batteri a Hvorfor skal battericellene etterfylles med rent (destillert) vann?

b Hvorfor må vi ikke bruke åpen ild eller gnist i nærheten av et batteri?

c Hva skjer dersom vi får svovelsyre på klærne?

d Hvordan skal defekte batterier håndteres og destrueres?

Elektroteknikk

143

Tørrelement (lommelyktbatteri) Utstyr,

tre nye tørrelementer (1,5 V) med holder, lommelyktpære (3,8 V/0,3 A) med holder, to universalinstrumenter (ett til strømmåling og ett til spenningsmåling)

Mål • lære å måle elektromotorisk spenning (EMS) • lære hva vi oppnår med seriekopling av tørrelementer • kunne beregne den indre resistansen i et tørrelement • kunne måle og vurdere kortslutningsstrømmen fra en spenningskilde

Arbeidsbeskrivelse 1 Seriekople elementene slik figuren viser.

~

+Æ|3

ØVING EL13

Øving ELI3

Elektroteknikk

144

2 Mål tomgangsspenningen (den elektromotoriske spenningen) av de tre seriekoplede elementene.

3 Kople lommelyktpæren i serie med et amperemeter til de tre tørrelementene, og mål klemmespenningen. 4 Les av strømmen og beregn den indre resistansen i de serie­ koplede elementene. a Hvor stor indre resistans har hvert element?

b Beregn kortslutningsstrømmen for et element.

Du kan kontrollere kortslutningstrømmen til ett av elementene slik figuren viser.

Som kortslutning kopler du et amperemeter, innstilt på 10 A eller 20 A, mellom klemmene på tørrelementet. Kortslutningsmålingen bør gå raskt slik at elementet ikke blir for mye skadd! 1

Kople elementene tilbake i serie med amperemeteret og lam­ pen, og kontroller klemmespenningen.

Hvordan er klemmespenningen nå i forhold til ved første må­ ling av den?

2 Snu ett av elementene og les av strøm og spenning.

3 Sett opp en regel eller en formel for strøm og spenning ved seriekopling av tørrelementer - når alle elementene står samme vei - når ett eller flere elementer er koplet i motsatt retning av de andre

Elektroteknikk

145

Elektromagnetisk kraft Utstyr,

hesteskomagnet, en mangetrådet leder som er hengt opp i et stativ (se figuren), ett eller to 1,5 V tørrelementer

Mål • lære hvordan strøm og magnetisme påvirker hverandre • lære høyrehåndsregelen

Arbeidsbeskrivelse 1 Lag et enkelt stativ (huske) for å henge opp en leder. De ver­ tikale lederne bør være av den fleksible typen (måleledningkvalitet). Den horisontale delen av huska bør være stiv (messingrør). Huska henges opp slik at den horisontale delen svin­ ger fritt inne i hesteskomagneten slik figuren viser.

2 Kople tilledningene på huska til polene på et nytt 1,5 V tørrelement. Spar tørrelementets utladekapasitet ved å ta raske prøver!

3 Kontroller at huska svinger den veien høyrehåndsregelen fore­ skriver. 4 Bytt om tilkoplingen av polene (pluss- og minuspole) på tørrelementet, og observer huskas reaksjon.

a Hvilken retning har strømmen i en leder?

ØVING EL14

Øving ELI4

146

Elektroteknikk b Hvilken retning har magnetiske feltlinjer mellom nord- og sørpol?

c Hvilken retning har elektromagnetiske felt rundt en leder som fører strøm?

d Tegn et snittbilde av de permanentmagnetiske feltlinjene fra hesteskomagneten og de elektromagnetiske feltlinjene omkring lederen. Hvilken kraftretning gir dette?

Elektroteknikk

147

Selvinduksjon og tidskonstant Utstyr.

spole med mange vindinger (5000-20 000 vindinger), 9 V batteri, glimlampe, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling), LCR-målebru, klokke med sekundviser

Mål • lære å vurdere tidskonstanten til et LR-ledd • lære hvordan selvinduksjon oppstår

Arbeidsbeskrivelse 1 Still inn universalinstrumentet for likestrømsmåling på stor verdi. 2 Kople spole, amperemeter og batteri i serie, og glimlampe i parallell med spolen, slik figuren viser.

3 Observer hvordan strømmen forandrer seg etter at batteriet er innkoplet.

Hvor stor er strømmen etter 30 s?

4 Kople bort batteriet og observer hvordan glimlampen reage­ rer. Obs For å unngå støt må ikke fingrene være i direkte kontakt med ledninger og komponenter!

ØVING EL15

Øving ELI5

Elektroteknikk

148

5 Kople ledningene igjen til batteriet og ta tiden det tar for strøm­ men å nå maksimal verdi. Hvor lang tidskonstant har denne spolen?

6 Kontroller om tidskonstanten stemmer med det du har lært i læreboka. 7 Les bruksanvisningen for LCR-brua for måling av spoler og induktansen 8 Bruk ei LCR-bru og mål L og R for spolen, og regn ut tids­ konstanten.

9 Bruk et voltmeter og kontroller spenningen over spolen ved inn- og utkopling av batteriet.

Hvilken polaritet har spenningen ved utkopling av batteriet?

Elektroteknikk

149

Øving ELI 6

Oscilloskop Utstyr,

oscilloskop, variabel likespenningskilde, funksjonsgenerator

Mål • lære å bruke et oscilloskop • lære å lese av spenninger og frekvens

Arbeidsbeskrivelse 1 Gjør deg først kjent med knappene på oscilloskopet. Skru på en knapp om gangen!

2 Sentrer strålen (X- og Y-pos.) og juster intensiteten (INTEN.) til en moderat lysstyrke. Fokuser (FOCUS) strålen best mu­ lig-

3 Velg triggekilde ut fra hviken kanal (Ch. 1 eller Ch. 2) du bru­ ker, og la triggenivået (TRIGGER LEVEL) stå i stilling auto­ matisk (AUTO.).

Slik måler du likespenning 1 Still venderen på oscilloskopet, merket: AC, GND, DC i GND (jord), og juster strålen med Y-pos.-knappen til den står ne­ derst på skjermen. 2 Still deretter venderen i stilling DC (likespenning) og kople måleledningene til den variable likespenningskilden.

3 Varier likespenningen fra spenningskilden og bruk Volt/DIVknappen for å se forflytningene av oscilloskopstrålen. 4 Antall ruter som strålen har forflyttet seg, multiplisert med innstillingen av Volt/DIV skal gi den samme spenningsverdien som spenningskildens panelinstrument viser.

Slik måler du vekselspenning 1 Still venderen på oscilloskopet, merket: AC. GND, DC i GND (jord), og juster strålen med Y-pos.-knappen til midt på skjer­ men.

150

Elektroteknikk 2 Still deretter venderen i stilling AC (vekselspenning) og kople måleledningene til funksjonsgeneratoren.

3 Still inn funksjonsgeneratorens amplitudeverdi til maksimum (ingen demping). Velg frekvensen til ca. 1000 Hz (for lav fre­ kvens vil gi en urolig oscilloskopstråle). 4 For å kunne observere dette vekselspenningssignalet må du justere Volt/DIV-knappen slik at signalet blir tegnet opp innen­ for skjermen. Juster Time/DIV-knappen slik at mer enn en periode blir vist på skjermen

(Time/DIV = l ms betyr at en periode blir tegnet i løpet av ei rute).

5 Varier spenning og frekvens fra funksjonsgeneratoren og øv deg på å lese av.

Når klassen er blitt fortrolig med å bruke knappene på oscilloskopet, kan dere ha en liten konkurranse:

En elev stiller inn funksjonsgeneratoren, og en medelev skal så finne ut hvilken spenning og frekvens funksjons­ generatoren har. Bytt roller og gjenta.

Elektroteknikk

151

Øving ELI 7

Transformator Utstyr,

transformator der jemkjemen, primærviklingen og to eller flere sekundærviklinger kan deles i separate deler, likespenningskilde, voltmeter (universalinstrument)

Mål • lære hvilke spenningstyper som kan transformeres • lære hvor stor spenning som blir indusert i sekundærviklingen i forhold til antall vindinger

Arbeidsbeskrivelse 1 Sett sammen en transformator av de løse viklingene og jem­ kjemen. Primærviklingen bør ha mange vindinger dersom den skal brukes på 230 V AC (mellom 1000 og 2000 vindinger). Sekundærviklingens vindingstall har bare betydning i forhold til spenningen du får ut fra transformatoren. 2 Kople den ferdikoplede transformatoren til likespennings­ kilden (ca. 24 V DC), og mål spenningen inn og ut fra trans­ formatoren. Observer spenningskildens amperemeter. Kon­ troller at transformatoren ikke blir for varm.

a Hvor stor spenning kommer det ut fra transformatoren?

b Hvilken reaksjon ser du på voltmeteret når du slår av og på likespenningskilden?

3 Kople ut likespenningskilden, og kople primærviklingen til 230 V AC. Mål spenningen ut fra transformatoren, både likespenningen og vekselspenningen. a Hvor stor likespenning kommer det ut fra transformato­ ren?

Elektroteknikk

152

b Hvor stor vekselspenning kommer det ut av transformato­ ren?

4 Slå av 230 V og skift sekundærspole. Kople inn 230 V og mål spenningen ut av transformatoren.

Sett opp en tabell som viser sammenhengen mellom spenning og vindingstall.

Øving ELI 8

Kondensatoren som lager Utstyr:

diverse elektrolyttkondensatorer, metallpapirkondensatorer og metallkunststoffkondensatorer, variabel spenningskilde, voltmeter (universalinstrument)

Mål • bli kjent med kondensatorens virkemåte

[g|f

To og to elever arbeider sammen.

Elev A lader opp kondensatorene, og elev B kontrollerer spen­ ningen på kondensatoren med jevne mellomrom.

Lag en liten tabell som viser hvilke kondensatorer som holder lengst på ladningen.

Elektroteknikk

153

Øving ELI 9

Opplading og utlading av kondensator Utstyr,

kondensatorer og motstander av forskjellige størrelser, oscilloskop, funksjonsgenerator

Mål • lære hvilke faktorer som innvirker på tidskonstanten • bruke oscilloskopet som tidsmåler

Arbeidsbeskrivelse En kondensator og en motstand blir seriekoplet til funksjonsgener­ atoren. Den skal sende ut firkantpulser. Det virker på samme måte som om du slår på og av en likespenningskilde med fast rytme.

Med et oscilloskop kan du måle signalet ut fra funksjons­ generatoren på den ene kanalen og pulsformen over kondensato­ ren på den andre kanalen.

Obs Når du skal bruke begge kanalene på oscilloskopet, må begge kanalene ha felles jordtilkopling!

154

Elektroteknikk Varier frekvensen fra funksjonsgeneratoren slik at kondensato­ ren rekker å lade seg opp og ut i løpet av en periode. Les av tiden for oppladning på oscilloskopets rutenett, multiplisert med ven­ der, Time/DIV og sammenlikn med teorien (5 • tidskonstant = 5-R-C).

Still opp frekvensen slik at pulstiden (positiv puls) er like lang som en tidskonstant, det vil si kondensatoren lader seg opp til ca. 63 % av maksimal spenning.

Stemmer teori og praksis? Hva skyldes avviket dersom det er et?

Kople om innkoplingen av måleledningene slik at du kan måle firkantpulsen fra funksjonsgeneratoren og pulsen over motstan­ den.

Tegn en skisse av alle tre pulsene: firkantpuls fra funksjonsgenerator. puls over kondensator og puls over motstand, i lik tidssammenheng (under hverandre). Se figuren på side 153.

Elektroteknikk

155

Resonans Utstyr,

en spole (0,5-1 H), en kondensator (50-100 nF), amperemeter (universalinstrument), oscilloskop, funksjonsgenerator

Mål • lære hvilke forhold som bestemmer når en krets er i resonans • kjenne til forskjellen på en serie- og en parallellresonans

Arbeidsbeskrivelse SERIERESONANS 1 Kople spolen, kondensatoren, amperemeteret og funksjonsgeneratoren i serie. 2 Sinussignalets amplitudeverdi fra funksjonsgeneratoren bør holdes på et lavt nivå. Juster frekvensen fra funksjonsgenera­ toren slik at det går maksimal strøm i amperemeteret.

3 Mål spenningene over spole og kondensator med oscillosko­ pet. Obs Husk felles jordingspunkt for probene på oscilloskopet!

a Ved hvilken frekvens er strømmen størst?

b Ved hvilken frekvens er spenningen over kondensatoren like stor som spenningen over spolen?

c

Seriekopling av spole og kondensator

4 Forandre frekvensen opp og ned omkring resonansfrekvensen og observer amperemeteret og oscilloskopet.

5 Lag en tabell som viser strøm og spenninger i kretsen omkring resonans. Ut fra tabellen kan du lage kurver for hvordan strøm og spenninger varierer med frekvensen.

ØVING EL20

Øving EL20

Elektroteknikk

156

PARALLELLRESONANS l Kople spole og kondensator i parallell. De koples i serie med amperemeteret og funksjonsgeneratoren. Juster frekvensen fra funksjonsgeneratoren helt til amperemeteret viser minimum strøm.

Parallellkopling av spole og kondensator

a Ved hvilken frekvens inntreffer det?

b Beregn reaktansene for spole og kondensator, og sammenlikn utregningene med målte verdier.

2 La funksjonsgeneratoren stå innstilt på resonansfrekvens, og kople om amperemeteret fra å stå i serie med kretsen til å stå i serie med bare spolen.

Hvor stor strøm går det i spolen?

3 Mål også strømmen i kondensatoren.

Hvor stor strøm går det i kondensatoren?

Elektroteknikk

157

Fasekompensasjon Utstyr,

et ukompensert lysrørarmatur, diverse kondensa­ torer for 230 V AC, oscilloskop, to universalinstrumenter (ett for strømmåling og ett for spenningsmåling)

Mål • kjenne forholdene mellom strøm og spenning når faseforskyvningen er < 1 • lære hvordan en kan fasekompensere lysrøranlegg

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople lysrørarmaturet i serie med amperemeteret til 230 V og slå på strømmen. Les av strømmen og mål spenningen over drosselen (spolen) og lysrøret med voltmeteret i universalinstrumentet.

Beregn faseforskyvningen. Slå opp i læreboka om nødven­ dig.

ØVING EL21

Øving EL21

Elektroteknikk

158

2 Så skal du måle spenningene over drossel og lysrør med oscil­ loskopet.

Obs For at ikke oscilloskopet skal bli ødelagt må du huske på disse to tingene: 1 De to kanalene i oscilloskopet har felles jording og må alltid koples til det samme punktet. 2 Måleprobene på oscilloskopet må stå på 10 eller 100 ganger demping (: 10 eller : 100).

3 Når du kopler måleledningene fra oscilloskopet til lysrørarmaturet, skal strømmen være avslått. Slå på strømmen og still inn oscilloskopet slik at tidsforskjellen mellom de to spenning­ ene kan avleses.

Hvor stor tidsforskyvning er det mellom de to spenningene?

Beregn faseforskyvningen. Regn ut drosselens reaktans (X( = UJI) og beregn kondensatorens kapasitans. Slå av spenningen til kretsen og kople inn kon­ densatoren slik figuren på side 157 viser.

4 Slå på strømmen og les av amperemeteret. Mål spenningen over drossel og lysrør med universalinstrument og oscilloskop. Beregn faseforskyvningen nå.

Elektroteknikk

159

Trefasekopling Utstyr,

tre 40 W lamper med sokler, voltmeter (universalinstrument)

Mål • lære hvordan spenningene fordeler seg i et trefasenett • lære hvordan en stjemekopling og en trekantkopling blir utført • lære hva som skjer når en fase faller ut

STJERNEKOPLING 1 Kople opp de tre lampene slik figur a viser. 2 Mål spenningene mellom LI og L2, LI og L3, og L2 og L3 og over hver av lampene.

3 Slå av spenningene og kople inn et amperemeter i serie med lampene, en om gangen. Kontroller at det går like stor strøm i hver fase som det går i hver av linjene (LI, L2 og L3).

TREKANTKOPLING 1 Kople opp de tre lampene slik figur b viser. 2 Mål spenningene mellom LI og L2, LI og L3, og L2 og L3, og over hver av lampene.

3 Slå av spenningene og kople inn et amperemeter i serie med lampene, en om gangen. Mål også strømmen i tilledningene (hovedstrømmen), og kontroller at dette stemmer med teorien i læreboka.

ØVING EL22

Øving EL22

Elektroteknikk

160

Øving EL23

ØVING EL23

Demonstrasjon av asynkron motor Utstyr,

tre like spoler (500-1000 vindinger) med åpen jemkjeme, l permanentmagnet med stativ slik at magneten kan bevege seg fritt

Mål-. • demonstrere hvordan en asynkron motor arbeider • vise hvordan magnetfeltet fra tre spoler virker inn på en rotor

Arbeidsinstruksjon 1 Tre kraftige spoler er plassert rundt en sirkel med en vinkelavstand på 120°. Mellom spolene og i sentrum av sirkelen plasserer vi en permanentmagnet på et stativ slik at den fritt kan svinge rundt. 2 Vi kopler spolene i stjerne og får tilført en trefaset driftsspenning via en bryter. Når strømmen er satt på, må permanentmagneten gis et lite puff for å komme i gang. Rotasjonsretningen er avhengig av innkoplingsstedet for hver fase. Ved å bytte om på tilkoplingen mellom to av spolene kan vi snu dreieretningen.

L, og

Dyttet

Elektroteknikk

161

Virkemåten til kontaktoren Utstyr.

I kontaktor, l universalinstrument

Mål-. • virkemåten til en kontaktor

Arbeidsbeskrivelse 1 To og to elever arbeider sammen. Elev A demonterer en kon­ taktor uten at elev B ser hvordan han går fram. Etter demonte­ ringen skal elev B montere den igjen. 2 Elev A, som demonterte kontaktoren, kontrollerer at delene er kommet på riktig plass.

Obs Ikke bruk makt når du skal montere delene! 3 Når kontaktoren er montert igjen, må elevene kontrollere kontaktorfunksjonen med driftsspenningen og måle forbin­ delsene mellom sluttekontakter og brudd mellom brytekontakter med et ohmmeter.

ØVING EL24

Øving EL24

Elektroteknikk

162

Øving EL25

ØVING EL25

Kontroll av en asynkron trefasemotor Utstyr.

1 asynkron kortslutningsmotor, 1 universalinstrument, 1 isolasjonsmåler

Mål: • kontrollere motorer med elektriske måleinstrumenter

Arbeidsbeskrivelse 1 Demonter dekslet over den elektriske tilkoplingsboksen. 2 Demonter kortslutningslaskene, to ved stjemekopling og tre ved trekantkopling. Legg merke til merkingen av de seks tilkoplingspunktene.

4 Finn fram et ohmmeter eller et universalinstrument og still inn på laveste maleomrade. Analoge ohmmeter må nullstilles. Juster «zero adjust»-knappen slik at viseren står på 0 med kortsluttede måleledninger. 5 Mål resistansen gjennom de tre viklingene i motoren, fra Ul til U2, VI til V2, W1 til W2. Resistansen skal være tilnærmet lik for de tre viklingene.

6 Finn fram en isolasjonsmåler (megger) og kontroller isolasjonsresistansen mellom de tre viklingene. Ideelt sett skal det være uendelig stor resistans mellom viklingene. Sammenhold de målte resistansverdiene med forskriftene.

Målte verdier:..............................................................................

Verdiene i forskriftene: ..............................................................

7 Kontroller også isolasjonsresistansen mellom hver av viklin­ gene og gods (jord). Isolasjonsresistansen skal også være høy­ est mulig. Bruk forskriftene.

8 Husk å montere lasker, skiver, mutrer, deksel osv. når du har avsluttet øvingen.

Elektroteknikk

163

Øving EL26

Asynkron motor koplet i stjerne eller trekant Utstyr,

asynkron kortslutningsmotor, koplingsstativ med tre enkle sikringer, universalinstrument

Mal: • kontrollere hvordan motoren fungerer koplet i stjeme og kop­ let i trekant • måle strøm og spenning, og sammenlikne målingene med teo­ rien

Arbeidsbeskrivelse STJERNEKOPLING Kople kortslutningslaskene slik at motorviklingene står i stjemekopling.

Kople motoren til 230 V trefasenett via tre enkle elementsikringer. Størrelsen på sikringene avhenger av størrelsen på motoren. Bruk forskriftene. Kople inn en sikring om gangen og observer hvordan moto­ ren oppfører seg. Når motoren går normalt, kopler du ut en av sikringene. Hva skjer da?

4 Finn fram et vekselstrømsamperemeter og velg måleområde i forhold til merkeskiltet på motoren. Kople amperemeteret over tilkoplingsklemmene til den sikringen som er koplet ut. Ampe­ remeteret er nå koplet i serie med en av motorviklingene. Du måler altså både hovedstrømmen og fasestrømmen.

5 Les av strømmen og kontroller strømverdien mot merkeskil­ tet.

6 Finn fram et vekselstrømsvoltmeter og velg måleområde > 230 V.

164

Elektroteknikk

7 Mål spenningen over hver av motorviklingene fra U l til U2, VI til V2, W1 til W2. Du måler nå fasespenningen. 8 Mål også spenningen mellom to og to sikringen Det er hovedspenningen. Stemmer disse målingene med det du har lært i teorien?

TREKANTKOPLING 1 Kople fra spenningen (slå av sikringene), og kople motoren fra stjemekopling til trekantkopling. Flytt kortslutningslaskene.

2 Kople nå også inn en sikring om gangen, og legg merke til hvordan motoren reagerer.

3 Når motoren går normalt, kopler du ut en av sikringene. Legg merke til hva som skjer.

4 Finn fram vekselstrømsamperemeteret og velg måleområde i forhold til dataene på merkeskiltet. 5 Kople amperemeteret over tilkoplingsklemmene til sikringen som er koplet ut. Amperemeteret er nå koplet i serie med mo­ toren og måler hovedstrømmen. 6 Les av strømmen og beregn fasestrømmen. Sammenlikn disse verdiene med verdiene for stjemekoplingen.

7 Finn fram vekselstrømsvoltmeteret og mål fasespenningene over de tre motorviklingene.

8 Husk å montere skruer, mutrer, deksler osv. når du har avslut­ tet øvingen.

Elektroteknikk

165

Øving EL27

Endring av dreieretning i en asynkron motor Utstyr,

asynkron kortslutningsmotor, koplingsstativ med tre sikringer

Mdl: • lære hvordan dreieretningen endres

Arbeidsbeskrivelse passende/enkle

1 Vi kopler en asynkron trefasemotor til 230 V trefasenett via sikringer. Om motoren er koplet i stjerne eller i trekant, er uten betydning. 2 Kontroller dreieretningen på motoren.

3 Slå av alle sikringer og vent til motoren har stanset. 4 Bytt om to av tilkoplingsledningene på tilkoplingsbrettet til motoren.

5 Kople inn sikringene og kontroller dreieretningen på moto­ ren. 6 Kople ut strømmen og kople tilledningene tilbake til utgangs­ punktet. Kople inn strøm og kontroller dreieretningen.

7 Slå av alle sikringene og vent til motoren har stanset. Bytt om to andre tilkoplingsledninger på tilkoplingsbrettet.

8 Kople inn sikringene og kontroller dreieretningen på moto­ ren.

9 Gjenta de tre siste punktene (6, 7 og 8) når du skifter til den siste mulige koplingsmåten for motoren. 10 Husk å montere skruer, mutrer, deksler osv. når du har av­ sluttet øvingen.

Elektroteknikk

166

Øving EL28

ØVING EL28

Start og stopp av asynkron motor med kontaktor Utstyr,

stativ med kanaler til ledninger mellom de for­ skjellige enhetene, sikringselementer, rekkeklemmer, brytere, kontaktorer og motor

Måh • lære å kople motor etter skjema • lære merking av kontaktor og brytere • lære bruk av rekkeklemmer

Hovedstrømskjema

Styrestrømskjema

Elektroteknikk

167

Arbeidsbeskrivelse 1 Fest disse enhetene forsvarlig på koplingsstativet: 5 sikringer, 15-20 rekkeklemmer, kontaktor med påmontert motorvem, startbryter, stoppbryter og trefasekortslutningsmotor. 2 Legg ledningsforbindelsene mellom enhetene slik koplings­ skjemaet på side 166 viser. Husk jording av motor.

3 XI = rekkeklemmer LI, L2, L3 = trefaselinjene til hovedskjema Legg forbindelse mellom XI .1 og XI .8, og mellom XI .2 og XI .7 for driftsspenning til styrestrømmen. 4 F4 = motorvem. Det monterer du direkte under kontaktoren slik at strømmen til motoren går gjennom det. 5 Når du har koplet sammen enhetene, men før du kopler inn driftsspenningen, må du isolasjonsmåle anlegget. Mål isola­ sjonen mellom LI og L2, LI og L3, L2 og L3, og mellom hver av fasene og jord.

6 Når anlegget er fritt for feil - koplingsfeil og defekter i utsty­ ret - kan du kople inn driftsspenningen og prøve anlegget. 7 Du kan utvide anlegget med lamper, en lampe som viser drift, og en som viser stopp.

8 Tegn skjema og kople opp. Isolasjonsmål anlegget før du star­ ter det, og test det. 9 Ta vare på alle delene og ledningene når du har avsluttet øvin­ gen.

Elektroteknikk

168

Øving EL29

Likestrømsmotor Utstyr,

likestrømsmotor med separat serie- og shuntviklinger, turtallsmåler

Mål: • lære hvordan serie-, shunt- og kompoundmotoren koples • lære å endre dreieretning

Utprøving av likestrømsmotor som har både serievikling og shuntvikling. Motoren kan da koples som

- seriemotor - shuntmotor - kompoundmotor

OPPGAVE 1 Studer merkeskiltet for likestrømsmotoren. Hvilken driftsspenning skal motoren ha?

2 Finn fram et ohmmeter og kontroller resistansverdien til de tre viklingene i motoren. Serieviklingen har den laveste resis­ tansen og shuntviklingen den høyeste. Stemmer det med data­ ene på merkeskiltet?

Noen likestrømsmotorer kan koples til driftsspenninger gjen­ nom en egen likeretterenhet. En slik enhet gir ut både en fast og en variabel likespenning.

Arbeidsbeskrivelse SERIEMOTOR 1 Kople serieviklingen, rotorviklingen og den faste likespenningen i serie. Motoren må være belastet før du slår på strøm­ men.

Elektroteknikk

169 3 Kople inn likespenningen og legg merke til hvordan motoren reagerer. Vær klar til å kople ut drifts­ spenningen dersom hastigheten blir for stor.

4 Kople fra den faste likespenningen og kople inn den variable.

5 Still inn den variable spenningen på den laveste ver­ dien før påslag. Legg merke til hvordan motoren rea­ gerer når du øker spenningen. 6 Endre dreieretning ved å snu innkopling av serievikling.

SHUNTMOTOR 1 Kople rotorviklingen til uttaket for en fast likespenning og shuntviklingen til uttaket for en variabel likespenning. 2 Slå på driftsspenningen, varier likespenningen til shuntvik­ lingen og legg merke til hvordan motoren reagerer.

3 Du kan måle turtallet med en turtallsmåler. 4 Mål likespenningen over shuntviklingen med et voltmeter, og sett opp en tabell som viser sammenhengen mellom spenning og turtall.

5 Slå av driftsspenningen og kople om polariteten fra den variable spenningen. 6 Slå på driftsspenningen og legg merke til hvordan motoren reagerer.

KOMPOUNDMOTOR 1 Kople rotorviklingen og serieviklingen i serie med en lask på tilkoplingsbrettet. Kople dem til uttaket for en fast like­ spenning, og shuntviklingen til uttaket for en variabel like­ spenning. 2 Slå på driftsspenningen, varier likespenningen til shunt­ viklingen og legg merke til hvordan motoren reagerer.

3 Slå av driftsspenningen og kople om polariteten fra den variable spenningen.

4 Slå på driftsspenningen og legg merke til hvordan motoren reagerer.

U N IA U

UL Id

Elektroteknikk

170

Øving EL30

Avhengighetskopling (forrigling) Utstyr,

koplingsstativ med sikringer og rekkeklemmer, kontaktorer og 2 motorer

Mål-. • lære å bruke læreboka som oppslagsverk og finne fram opplys­ ninger og ideer til selvstendig arbeid

Arbeidsbeskrivelse 1 Tegn styrestrømskjema og hovedstrømskjema for en forriglingskrets mellom to motorer, der bare en av motorene kan gå om gangen. 2 Kople opp etter egen tegning, og prøv ut koplingen.

Elektroteknikk

171

Dreieretningsvender Utstyr,

koplingsstativ med sikringer og rekkeklemmer, kontaktorer med normal inn- og utkoplingstid, kontaktorer med forsinkelse både av inn- og utkopling

Måh • lære bruk av trege kontaktorer • lære hvordan et automatisk anlegg fungerer

Arbeidsbeskrivelse 1 Kople opp en dreieretningsvender med trege kontakter slik styrestrømskjemaet på figuren viser. 2 Forklar virkemåten i detalj.

ØVING EL31

Øving EL31

Sammensatte øvinger Øving SS01

Reisegrill Mål-. • lære tynnplatearbeid • arbeide selvstendig med en praktisk nyttegjenstand som slutt­ produkt

Når vi skal bruke grillen, legger vi risten oppå kullbeholderen og lokket over risten. Trekken og varmen regulerer vi med spjeldet på lokket. Når vi har grillet ferdig, stenger vi spjeldet og setter lokket ned i kullbeholderen. Etter kort tid er kullet slokt, og grillen er reiseklar og mobil igjen med praktisk talt like mye kull igjen.

Lokket må lages ca. 5 mm kortere i lengde og bredde, slik at det går ned i kullbeholderen.

Arbeidsbeskrivelse Punktsveis hjørnene i grillen med platevinkler. Husk å legge vink­ lene på utsiden av kullbeholderen og innvendig på lokket, slik at de to delene kan settes sammen uten for stor klaring.

Du kan også bruke popnagler. De må settes inn fra innsiden på kullbeholderen og fra utsiden på lokket.

Målene på grillen er veiledende fordi det er risten som bestem­ mer størrelsen på grillen. Bruk en rist som er hengslet dobbelt. Da er det lett å snu grillmaten. Risten bør være litt større enn kullbeholderen slik at den ikke faller ned i den, og slik at lokket hviler på risten. Uansett om du har en slik rist hjemme eller kjø­ per en, må du tegne grillen i forhold til størrelsen på risten.

Sammensatte øvinger

173

Detalj av bein som er hengslet

Sammensatte øvinger

174

Øving SS02

ØVING SS02

Reparasjonsjekk for moped og motorsykkel Mdl: • selvstendig arbeid med en praktisk nyttegjenstand som slutt­ produkt

Høyde: 240-300 mm (må tilpasses størrelsen på kjøretøyet) OPPGAVE Sett opp - en materialliste (kappeliste) - en arbeidsbeskrivelse - en oversikt over hvilke sveisemetoder du bruker

Sammensatte øvinger

175

Øving SS03

Lastebil

N e d fo to g ra fe rt

Mål: oppmerking lære å bruke plate bearbeidingsmaskine gassveising dreiing fresing filing bløtlodding montering liming lakkering

Sammenstillingstegning

Sammensatte øvinger

176

Stykkliste 3

23

Vindu

1 2

6

22

1

6

21

Hjul Sekskantmutrer (M8)

6

20

8

Pleksiglass (1 mm)

Kjøpes

2

Kjøpes

1 2

Kjøpes

Mutrer m/nylonlås (M8)

1 2

Kjøpes

19

Umbrakoskruer (M5)

1 2

Kjøpes

8

18

Sekskantskruer (M5)

1 2

Kjøpes

1

17

Pianohengsel e.l.

1

2

Kjøpes

4

16

Hjørnebeslag

1

1

1,0 mm st. plate

Detalj B

2

15

Styring for lastekasse

1

1

1,0 mm st. plate

Detalj A

1

14

Førersete

1

2,5

1,0 mm st. plate

10

13

Platevinkler

1

1

1,0 mm st. plate

1

12

Støtfanger

1

1

1,0 mm st. plate

2

11

Forskjermer (h. og v.)

1

1

0,8 mm st. plate

1

10

Spoiler

1

2,5

1,0 mm st. plate

1

9

Førerhus

1

2,5

1,25 mm st. plate

1

8

Lastekasse

1

3

1 mm st. plate

1

7

Ramme

1

5

2

6

Boggiarmer

1

1

Flatstål (6 x 20)

4

5

Hjuloppheng

1

1

Blankvals (10 x 30)

2

4

Lykter

1

1

Automatstål

1

2

Bakaksel

1

1

Automatstål

4

2

Boggiakslinger

1

1

Automatstål

1

1

Foraksel

1

1

Automatstål

Ant.pr. enhet

Pos. nr

20.11.93 Kontroll

Tegning

Navn, type, dim. Konstr./Tegnet

Dato

I______ I

T racet

2 tegninger

Hør (10x25)

Materiale

2 deler

Anmerkning

Målestokk

HB Stand.kontroll

Godkjent

Erstatning for

Lastebil

Tegn. nr.

Erstattet av

Sammensatte øvinger

177

Sammensatte øvinger

178

(J) Foraksel Toleranser: NS 2768-1 Middels

Sett inn nødvendige opplysninger r/min

Lengde Diameter

Kuttdybde/mating Største og minste mål

Arbeidsbeskrivelse 1 Kapp emnet av 015 mm med litt overmål på lengden. 2 Spenn akselen fast i chucken med ca. 40 mm fri ende, og plandrei høyre ende.

3 Bor senterhull. 4 Støtt opp emnet med senterspiss, og drei den høyre enden av akselen med et høyrestål. 5 Drei hulkilsporet med et 2 mm nesestål ned til lillediameteren for M8.

6 Gjeng høyre ende med gjengebakke som støttes mot pinolrøret på bakdokka. Husk gjengefett. 7 Ta vekk grader med fil.

Sammensatte øvinger

179 8 Snu akselen og gjør ferdig den andre enden på samme måte som forklart i punktene 1 til 7. 9 Grovdrei midtpartiet (170 mm): Spenn den ene enden av ak­ selen fast i chucken uten å ødelegge gjengene. Høyre ende med senterhull støtter du opp med senterspissen. 10 Findrei midtpartiet ned til riktig diameter med høyre- og venstrestål.

11 Ta vekk grader med fil.

(2) Boggiakslinger Toleranser: NS 2768-1 Middels

Mål 1 : 1

6.3/ V

Boggiakslingene kan dreies på fri ende og på samme måten som forklart i trinnene 1 til 7 for forakselen. Det er ikke nødvendig å bore senterhull i endene. I den venstre enden av akselen skal det brukes vanlig sekskantmutter for feste til boggiarm. Ta vekk gra­ der.

Sammensatte øvinger

180

(3) Bakaksel Toleranser: NS 2768-1 Middels

Sett inn nødvendige opplysninger r/min

Lengde Diameter Kuttdybde/matmg

Største og minste mål

Arbeidsbeskrivelse 1 For å få montert boggiarmene må du lage bakakselen i to de­ ler. Se tegningen. Lag venstre akseldel først. Her kan du også dreie mellom chuck og senterspiss. 2 Bruk 015 mm stangemne. Spenn opp med ca. 20 mm fri ende, og plandrei høyre ende.

3 Flytt akselen ut av chucken til ca. 80 mm fri ende og bor senterhull. Deretter skrur du senterspissen mot hullet for å få støtte.

4 Drei lengden på akselen med et høyrestål.

5 Bor opp i senterborhullet med gjengebor for M5, og gjeng opp med gjengetapp. 6 Så stikker du akselen av med stikkstål, eller du kan sage den av i bøylesag. 7 Endesnu akselen i chucken, og findrei akselhodet på utsiden. Ta vekk grader.

8 Høyre aksel på tegningen dreies på samme måte, men den skal ha en gjenget tapp som skal skrus inn i den andre akse­ len.

Sammensatte øvinger

181

(3) Lykter Toleranser: NS 2768-1 Middels

25 28

Arbeidsbeskrivelse Førerhuset blir skrudd fast til ramma med to skruer (lykter). Se sammenstillingstegningen. 1 Drei skruen og gjeng med gjengebakke med støtte mot pinolrøret på bakdokka. 2 Stikk av med stikkstål så lykteringen blir ca. 5 mm tykk. Du kan også bruke bøylesag.

3 Spenn deretter opp på skruedelen, og plandrei fronten på «lykta». Ta vekk grader.

Sammensatte øvinger

182

(5) Hjuloppheng Toleranser: NS 2768-1 Middels

Les om oppspenning og oppmerking i læreboka.

Arbeidsbeskrivelse 1 Kapp fire emner av kaldvalset flatstål (10 x 30 mm) med litt overmål.

2 Fres alle emnene til samme lengde (80 mm). Det er viktig at endene blir vinkelrett på hverandre. Se forslag til oppspenning. Ta vekk grader. 3 Ha merkefarge på alle delene, og merk opp for fresing og boring. 4 Fres endene (5 x 23 mm). Husk å bruke skalaer for innstilling av kutt.

5 Alle emnene ska] nå bores i fresen eller boremaskinen. (Det er en fordel med koordinatbord.) Husk å bore de to hullene med gjengebor for M5. Se tegning.

6 Når alle emnene er ferdig frest og boret, skal de sages av etter senterlinjen for 8 mm-hullet. Merk alle delene 1-1,2-2, 3-3 og 4-4. Se hjelpefiguren. Ta vekk grader.

Hjelpefigur

Del A: Del B:

Begge hullene bores opp med fribor (5 mm). Begge hullene gjenges med M5.

Sammensatte øvinger

183

(§) Boggiarmer Toleranser: NS 2768-1 Middels Mål 1:1

Arbeidsbeskrivelse 1

Kapp to emner av flatstål (5 x 20 mm) med litt overmål.

2 Rengjør overflatene, og ha på merkefarge. Merk nøyaktig opp langsgående senterlinje og senter for hullene. Slå deretter nøy­ aktige kjømermerker for boring.

3 Still inn passende omdreiningstall på boremaskinen for 8 mm bor. Bruk skjærehastighet 25 m/min. Bor deretter alle tre hul­ lene, og ta om nødvendig vekk grader med forsenker.

Sammensatte øvinger

184

7, Ramme Toleranser: NS 2768-1 Middels

Ramma lages av et kaldformet rektangulært rør (10 x 25 mm). Alle hjørner skjæres i 45° og gassveises.

Bruk et plant underlag, og legg alle delene nøyaktig på plass. De kan holdes på plass med tvinger eller med noen tunge stålbiter. Når ramma er nøyaktig justert etter målene 140 x 490 mm og i vinkel, heftsveises hjørnene med gass. Deretter smeltesveises alle utvendige hjørner. På innvendige hjørner bruker en 2 mm tilsetttråd med gassveising.

Obs Det er viktig at ramma blir rett og nøyaktig. Den danner grunnla­ get for alt det videre arbeidet.

Sammensatte øvinger

185

(8) Lastekasse

210

Sammensatte øvinger

186

Lastekassen er laget av 1 mm stålplate. Kassens fire hjørner for­ bindes med utenpåliggende platevinkler (12 x 12 mm) av samme tykkelse, som punktsveises eller popnagles. Om det er ønskelig, kan kassen også lages av en aluminiumsplate, som er tykkere.

Arbeidsbeskrivelse 1

Klipp til en vinkelrett plate med målene 470 x 620 mm.

2 Merk deretter opp hele plata, og klipp til. Unngå banking og strekking av plata. Ta vekk grader og brekk skarpe hjørner.

Les om knekking i Sammenføyningsmetoder før du begynner d knekke.

Sammensatte øvinger

187

(§) Førerhus, front 1,25 mm plate Mål 1 : 2,5 Toleranser NS 2768-1 Middels

Når du skal lage førerhuset, lønner det seg å lage frontveggen først fordi dørsidene på førerhuset skal knekkes og tilpasses pro­ filen på hver side av frontveggen.

Arbeidsbeskrivelse 1 Merk opp fronten fra en rett kant på plata. Begynn med senter­ linjen og avsett med passer til hver side. 2 Frontruteåpningen kan tas ut på forskjellige måter. Et forslag er å bore et hull i hvert vindushjøme. Deretter kan du sage ut med buesag eller med elektrisk stikksag.

Obs • Bruk fintannet blad. • Spenn plata fast til en treplate når du skal bore hull. • Til slutt filer du alle kantene rette.

3 De to hullene (08) kan du vente med å bore til du skal mon­ tere førerhuset til ramma. Hullene i førerhuset må bores sammen med to hull i ramma. De to lyktene fungerer som skruer og holder førerhus og ramme sammen. Se sammenstillingstegningen, side 175. 4 Fronten skal knekkes etter den stiplede linjen til ca. 10° og tilpasses de fremre sidekantene på dørsidene. Når alle platedelene til førerhuset er ferdige, skal de smeltesveises sammen. Ta vekk grader og brekk skarpe hjørner.

Sammensatte øvinger

188

ff Fører hus, bakvegg 1,25 mm plate Mål 1:2,5 Toleranser NS 2768-1 Middels

Bakveggen i førerhuset skal ha nøyaktig den samme størrelsen som frontveggen med unntak av høyden. Den skal bare være 115 mm. Det skyldes at frontveggen skal gå nedenfor ramma, mens bakveggen skal hvile oppå ramma. Se sammenstillingstegningen. Ta vekk grader.

@ Førerhus, spoiler 1 mm plate Mål 1:2,5 Toleranser NS 2768-1 Middels

Spoileren skal være ca. 30 mm høyere i bakre kant. For å få til dette må du bøye sidekantene så de blir en tanke kjegleformede. Når førerhuset er helt ferdig, skal spoileren bløtloddes fast til taket på førerhuset. Se sammenstillingstegningen, side 175. Ta vekk grader.

Sammensatte øvinger

189

(§) Førerhus (tak og dørsider) Toleranser: 2768-1 Middels

1,25 mm plate Mål 1 : 2,5

115__________ ,

,

, _______ 115

Sammensatte øvinger

190

Arbeidsbeskrivelse 1 Merk opp alle linjene til førerhuset fra en rett kant på plata. Sørg for oppmerking av radien (7? 70 mm) før plata renklippes utvendig. Da har du et passersentrum. 2 Bor 08 mm hull i vindushjømene, og sag ut vindusåpningene. Fil alle kantene rett. 3 Når denne delen av førerhuset skal knekkes etter de stiplede linjene, trenger du frontveggen som mal (se helpefigurenj.Ta vekk grader og brekk skarpe hjørner.

Sveising av førerhuset Før du begynner å sveise delene til førerhuset sammen, må du ha gjort øvingene i gassveising.

Hvilken sveisemetode en velger for å sveise frontveggen og bak­ veggen, er avhengig av hvordan du behersker tynnplatesveising. Vi foreslår gassveising med eller uten tilsettråd. Gassveising uten tilsettråd blir penest.

Arbeidsbeskrivelse 1 Monter frontveggen og bakveggen inn i førerhuset. Juster med fil, båndsliper og lette hammerslag til veggene passer nøyak­ tig inn. 2 Før sveisingen lønner det seg å lage sveisepunkter rundt det hele med ca. 30 mm mellom (heftsveising). Prøv å få det så tett som mulig i platehjømene. Dersom platene blir så varme at de bulker, kan du kjøle hele førerhuset i vann. Juster plate­ hjømene på plass igjen med lette hammerslag og heftsveis videre.

3 Sveis 50-60 mm om gangen og kjøl førerhuset i vann for å unngå varmespredning og bulker i plata. Gjør det samme med bakveggen. 4 Til slutt sliper og pusser du alle hjørnene med båndsliper og fil. Vær forsiktig med båndsliperen så du ikke sliper for mye, og kontroller at ikke slipebåndet er for grovt. Bruk komstørrelse 220 til finsliping.

Sammensatte øvinger

191

(ft) Forskj ermer 0,7 - 1,0 mm plate Mål 1 : 1 Toleranser 2768-1 Middels

Sammensatte øvinger

192

Hjelpefigur

Arbeidsbeskrivelse 1 Klipp til to skjermer (40 x 135 mm) av 0,7-1 mm plate, og bøy til radius 70 (skjermbuen). 2 For å lage den nedbøyde skjermkanten på 8 mm er det en fordel å lage seg et hjelpeverktøy. Varm opp og bøy et 10 x 20 mm flatstål til radius 60-65 mm. Sveis på et firkantstål for feste i skruestikka. Utvendig hjørne avrundes noe. Se hjelpefiguren.

3 Fest plata med to selvgriptenger slik at den stikker 8 mm over flatstålet. Kanten på 8 mm bankes over og ned med hammer.

Dette kan gjøres med kald plate. Om nødvendig, gløder du plata et par ganger for å fjerne spenningene. 4 Er du forsiktig, kan du også varme samtidig som du slår kan­ ten ned. Ikke slå for hardt, da strekker plata seg. Avrund alle hjørnene. Obs Jo mer du strekker 8 mm-kanten, desto større blir bøyeradien. Derfor gjøres radien på flatstålet (hjelpeverktøyet) noe min­ dre enn skjermbuen.

Sammensatte øvinger

193

Støtfanger Toleranser: NS 2768-1 Middels 1 Emnet til støtfangeren klippes til målene 48 x 326 mm av en 0,7-0, l mm plate og merkes opp (se tegningen). 2 Plata knekkes til U-form som vist på hjelpefiguren. Støtfangerhjømene bøyes til for hånd, da blir hjørnene litt avrundede. Lag en kraftig rissestrek mellom utsparingene på 90°, da er det lettere å bøye. Hjømeforbindelsene bløtloddes.

Sammensatte øvinger

194

@ Feste av støtfanger Støtfangeren festes til førerhuset med fire platevinkler som punktsveises til støtfangeren og innsiden av førerhuset. Vi kan også bruke popnagler i stedet for punktsveising. Målene på platevinklene må betraktes som veiledende ettersom de må tilpasses.

13 Feste av forskjerm Til feste av forskjermene brukes også platevinkler. De festes til undersiden av skjermen og innsiden av førerhuset med punkt­ sveising eller popnagler. Se hjelpefigur av forskjermen. Husk å ta vekk grader og skarpe hjørner.

Sammensatte øvinger

195

Arbeidsbeskrivelse 1 Emnet til førersetet klippes til målene 185 x 170 mm og mer­ kes opp ifølge tegningen. Profilen på setet knekkes som vist på hjelpefiguren. 2 Setet monteres inn i førerhuset slik at det hviler på ramma og festes med et par popnagler mot ryggen i førerhuset. Setet må monteres inn i førerhuset før skjermene festes, ellers blir det for trangt til å få setet inn. Avrund alle hjørnene.

@ Styring for lastekasse 1 mm plate Mål 1 : 1 Toleranser NS 2768-1 Middels

A'

n

200 (emne til 2 stk.)

På undersiden av lastekassen punktsveises eller popnagles to platevinkler (20 x 20 mm) på. De plasseres slik at de kommer på innsiden av ramma når lastekassen settes ned (detalj A). Avrund alle hjørnene.

Sammensatte øvinger

196

Hjørnebeslag 1 mm plate Må! 1:1

/

Toleranser NS 2768-1 Middels

B1

V

04

((

500 (emne til 4 hjørner)

Hjørnene på lastekassen blir forbundet med fire hjørnebeslag som punktsveises eller popnagles (detalj B). Avrund alle hjørnene.

Montering av lastebilen Mål 5:1

Riss A

Snittdetalj av ramme og hjuloppheng

Sammensatte øvinger

197 Les dette først! Monteringen av lastebilen må skje i to operasjoner: • oppmerking, boring og fastskruing av alle delene • demontering av delene for å lakkere dem

Vi skal ta arbeidsgangen i tur og orden:

Ramme Begynn med ramma og merk opp plasseringen av hjulopphengene. Se figuren på side 196. Det kan være nødvendig å klemme hjulopphengene fast med en selvgriptang når du borer hullene i ramma, for å sikre at du får den samme senterhullavstanden på hullene.

Obs Merk delene. Bruk en tusjpenn og skriv på monteringsflaten hvor delen hører hjemme.

Lastekasse Nå er tiden inne til å feste de to platevinklene (styringene) under lastekassen. De kan punktsveises eller popnagles. Snu lastekassen med bunnen opp og legg ramma på. Merk nøyaktig opp plasse­ ringen av platevinklene slik at ramma og lastekassen blir symmetriske og parallelle. Til slutt monterer du hengslingen av lastekassen.

Hjulaksling og boggi Monter først akslingene og boggien til hjulopphengene. Pass på at de blir symmetriske. Sett på hjulene, og skru fast hjulmutrene med nylonlås. Sannsynligvis er akslingene litt for lange og stik­ ker litt utenfor mutrene. Da må du slipe eller file endene slik at akslingene kommer i flukt med mutrene på utsiden. Obs Vær oppmerksom når du sliper, så ikke akselen blir for varm. Da smelter nylonlåsen i mutrene.

Førerhus Dersom du ikke har montert spoileren på taket, må du gjøre det nå. Legg et vannfast slipepapir på et plant underlag og slip spoileren for hånd slik at den blir plan og ren på undersiden. Puss rent taket på førerhuset, og plasser spoileren symmetrisk ca. 15 mm fra forkanten på taket. For å holde spoileren på plass mens

Sammensatte øvinger

198 Obs Pass på at førerhuset blir plas­ sert symmetrisk på ramma og over hjulene. Taket må være pa­ rallelt med ramma. Er det nød­ vendig med justering, kan du bore litt større hull i førerhusfronten. Det er også mulig å leg­ ge noen skiver mellom ramma og førerhuset dersom førerhuset må komme lenger framover i forhold til hjulene. Du bruker lyktene som skruer for å feste førerhuset. Husk låseskiver un­ der mutrene.

du bløtlodder, kan du bruke en tynn, myk ståltråd rundt førerhu­ set og over spoileren. Vri forsiktig til med en tang. Når du skal lodde, er det viktig at loddestedet er rent og fritt for olje og fett, og at du bruker en loddebolt som er stor nok. Påfør loddepasta, og legg førerhuset litt på skrå slik at loddet får litt «unnabakke». Hold loddebolten med den ene hånden og loddetinnet med den andre. Når loddestedet er blitt godt varmt, flyter loddet fint ned og etterlater seg en hulkile. Lodd en side om gan­ gen på spoileren, og tørk bort overflødig lodd med en fuktig klut mens det fortsatt er varmt. Til slutt pusser du rent rundt lodde­ stedet med fil og slipepapir. Når førerhuset skal festes til ramma, kan du klemme det fast i forkant med en selvgriptang og bore hullene i fronten og i ramma samtidig.

Lakkering Når du har montert alle delene, må du demontere dem igjen for å lakkere dem. Alle delene må tørkes rene, avfettes og grunnes. Etter at du har grunnet delene, må du kanskje sparkle litt dersom det har oppstått noen små bulker etter punktsveisingen, og deret­ ter slipe med vannfast slipepapir.

Obs Pass på at merkene som viser hvor hjulopphengene skal plas­ seres, ikke blir borte. Dersom du ønsker den samme fargen på ramma og hjulopphenget, kan merkene sitte på når du lakke­ rer.

Du kan bruke en myk pensel eller sprøytelakkere. Når lakken er tørr, kan du montere dekoren som du får kjøpt som plastteipstrimler i forskjellige bredder. Du kan også sette bokstaver på dørene, for eksempel ditt eget navn eller et firmanavn. Ti slutt kan du lime inn pleksiglass i vinduene.

Lastebilen slik den ser ut nå, er grunnmodellen. Det er selvsagt mulig å arbeide videre med den, og her har du noen forslag til nye utfordringer, på egen hånd eller sammen med noen kamera­ ter: • konstruere svinginnretninger på forhjulene • lage lys og blinklys • lage eksosrør over tak med varmedeksel • lage oppheng av reservehjul og dieseltank • lage motor og radiostyring • lage tilleggststyr som svingbar firehjulstilhenger eller tømmerlasttilhenger • lage hydraulisk tippinnretning Eller har du kanskje andre ideer?

Lykke til!

Sammensatte øvinger

to/TIQQ A K IIA /T I

199

Øving SS04

Bordstikke ■

Mål• selvstendig arbeid med en praktisk nyttegjenstand som sluttprodukt

Sammenstillingstegning

Sammensatte øvinger

200

1

18

Skrue

1

1

Kjøpes

1

17

Umbrakoskrue

1

1

Kjøpes

1

16

Skrue

1

1

Kjøpes

2

15

Spennstift

1

1

Kjøpes

1

14

Låsehåndtak

1

1

1

13

Spindelhåndtak

1

1

1

12

Skive

1

1

Messing

1

11

Foring

1

1

Messing

1

10

Låsering

1

1

Messing

1

9

Trykkskive

1

1

1

8

Strammeskrue

1

1

Stål

1

7

Styrebolt

1

1

Styrebolt

1

6

Spindel

1

1

2

5

Myke bakker

1

1

Al/Cu

1

4

Mutterdel

1

1

Flatstål

1

3

Mothold

1

1

Flatstål (15 x 40)

1

2

Stikkekjeft

1

1

Flatstål (15 x 40)

1

Stikkekjeft

1

1

Flatstål

1 Ant.pr. enhet

Pos. nr.

20.11.93 Kontroll

Tracet

HB Stand.kontroll

Stål

Stål

Stål

Tegning

Navn, type, dim. Konstr./Tegnet

Dato

Stål

Godkjent

Sveises

Materiale

Anmerkning

Målestokk

1 : 1 Erstatning for

Bordstikke

Sveises

Tegn. nr.

Erstattet av

Sammensatte øvinger

201

Sammensatte øvinger

202 Mål 1:1

Mål 1:1

Sveising av detaljene 3 eg 4

Sammensatte øvinger Mål 1:1

©0 (Øl

Mål 1:1

0 0 10)

203

Sammensatte øvinger

204 Mål 1:1

Mål 1:1

020

Mål 1:1

Mål 1:1