Mekanikerpermen : Lærerens bok med fasit 8200413764 [PDF]

Zitiervorschau

Håvard Bergland Johnny Hansen Svein Olaf Michelsen Ole Petter Øverby

MEKANIKERPERMEN Lærerens bok med fasit

læ r i n

e n te r et

Si Nasjonalbiblioteket Depotbibnoteket

Universitetsforlaget

©

Universitetsforlaget AS 1994

ISBN 82-00-41376-4 Kopiering forbudt.

•r

LÆRiNGSSENTERET

Omslag: TorBerglie Boka er produsert i Page Maker 5.0 i Universitetsforlaget. Trykk: Lobo Grafisk as, Oslo 1994

Innhold

LÆRERENS BOK

5

Læremidlet Mekanikerpermen - generell orientering Litt historie 8 Elevplan 8 Vernetiltak 8 Oppgavetyper 9

Øvinger 11 Sponfraskillende bearbeiding 13 S ammenføy ningsmetoder 18 Montering og reparasjonsteknikk 23 Pneumatikk 25 Elektroteknikk og motorstyringer 26 Sammensatte øvinger 28 Tegning og tegningslesing

FASIT

35

43

Sponfraskillende bearbeiding 45 S ammenføy ningsmetoder 52 Montering og reparasjonsteknikk 61 Elektroteknikk og motorforstyminger

77

7

LÆRERENS BOK

Læremidlet Mekanikerpermen generell orientering

Læremidlet Mekanikerpermen er laget for grunnkurs mekaniske fag og omfatter:

Sponfraskillende bearbeiding (modulene 1 og 2) Sammenføyningsmetoder (modulene 3 og 4) Elektroteknikk med elektriske styringer (modulene 5 og 6) Montering og reparasjonsteknikk med hydraulikk og pneumatikk (modulene 7, 8 og 9) Tegning og tegningslesing (modul 10) Øvingsbok Lærerens bok med fasit For å dekke intensjonene i læreplanen er læremiddelpakken blitt omfat­ tende, og lærestoffet kan til tider virke stort. For å nå målene slik de er uttrykt i læreplanen, har vi funnet det nødvendig å ta med så mye stoff for å belyse de enkelte emnene slik at stoffet blir forståelig for elevene. Vi håper likevel at læremidlet ikke virker for avskrekkende, og at læreren vurderer og velger ut stoff ut fra kravene i læreplanen og elevenes behov.

De fire bøkene i permen kan kjøpes enkeltvis. De dekker modulene 1 til 9 i læreplanen. Modul 10, Tegning og tegningslesing, er dekket i en separat lærebok.

I Lærerens bok medfasit finner du svar på alle repetisjonsspørsmålene og øvingsoppgavene i de fire lærebøkene som er samlet i permen. I tillegg får du forslag til hvordan de enkelte øvingene i Øvingsboka kan brukes i undervisningen. Det er også forslag til bruk av boka Tegning og tegningslesing. Først følger en generell informasjon om enkelte sider ved læreverket Mekanikerpermen.

7

Litt historie Hver bok har en kort innledning som plasserer faget i en historisk og samfunnsmessig utvikling. Det gir elevene en bedre forutsetning for å forstå utviklingen innenfor de mekaniske fagområdene.

Elevplan Foran i lærebøkene er det en Elevplan. Den gir en oversikt over ho­ vedkapitler, repetisjonsspørsmål og øvingsoppgaver.

Hensikten er at elev og lærer skal kunne danne seg et helhetsbilde av framdriften i undervisningen etter hvert som tiden går. Det gjør en ved å krysse av etter hvert som fagstoffet blir gjennomgått og øvingsopp­ gaver og andre oppgaver blir utført. Kolonnene er ment brukt slik: Utført dato: Elev og lærer skal til enhver tid kunne se hvilket stoff som er gjennom­ gått, og hva som gjenstår i henhold til hovedmomentene i læreplanen.

Dette vil også lette arbeidet dersom en lærervikar må inn i klassen for kortere eller lengre tid. Vikaren vil da fra lærerens og elevenes bøker se hvilket stoff og oppgaver som er gjennomgått, og hvor langt den enkelte elev har kommet.

Ønsker repetisjon: Elevene oppmuntres til å ta aktivt ansvar for egen læring ved å krysse av stoff som han eller hun ønsker repetisjon i. Den enkelte elev noterer sidetall, og kan be læreren senere om å repetere stoff, øvingsoppgaver o.l. Signatur: Her skal eleven bekrefte med sin egen signatur at lærestoffet er for­ stått, oppgaven løst osv. Det er viktig at elevene blir gjort oppmerk­ somme på at de også har et ansvar for egen læring.

Vernetiltak Det er lagt vekt på vernetiltak og arbeidsmiljø, ikke minst for å gjøre elevene klar over det ansvaret den enkelte har for sin egen og andres sikkerhet i verkstedet. Målet er at elevene gjennom lærebøkene og undervisningen skal få forståelse for, holdninger og kunnskaper om de regler som gjelder for miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

8

Oppgavetyper I lærebøkene er det repetisjonsspørsmål og øvingsoppgaver.

Repetisjonsspørsmål Repetisjonsspørsmålene er kontrollspørsmål av reproduserende art. De gir eleven - og læreren - informasjon om eleven har lært og forstått det stoffet som er gjennomgått. Hvordan læreren ønsker å bruke repetisjonsspørsmålene er opp til den enkelte. De kan for eksempel brukes som hjemmelekse eller til prøver.

Øvingsoppgaver I øvingsoppgavene skal eleven bruke kunnskapen i en videre sammen­ heng. En del av øvingsoppgavene er laget slik at elevene må bruke bøker, oppslagsverk eller produsentmateriell for å løse dem. Hensikten er å øve opp elevene i å innhente informasjon, og å bruke stoffet i nye sammenhenger. Øvingsoppgavene kan løses enkeltvis eller av to eller flere elever i grupper.

Praktiske øvinger

På sidene 13-34 er det råd og vink i forhold til gjennomføringen av øvingene. I øvingsboka er det praktiske øvinger til de fire bøkene i Mekaniker­ permen.

Det er ikke nødvendig å ta øvingene i den rekkefølgen de kommer i Øvingsboka. Den enkelte lærer må velge ut teoristoff, øvingsoppgaver og øvinger i forhold til framdriftsplaner og hensynet til den enkelte elev.

Behovet for øvinger kan variere fra skole til skole, og det har vært vanskelig å komme fram til et felles opplegg som kan passe for alle. Derfor bør man tilpasse øvingene, der det er nødvendig eller ønskelig ut fra hensynet til maskinutrustning, øvrig utstyr, elevnivå, motivasjon o.l.

Noen av øvingene kan egne seg som prosjektoppgaver. En prosjekt­ oppgave skal oppmuntre til kreativitet og egenaktivitet, og gi elevene trening i å samarbeide om en felles oppgave. Når det er mulig, bør oppgavene være tverrfaglige. Det kan gjøres på flere forskjellige måter.

9

Se for eksempel i Victor Granum: Innføring i prosjektarbeid. Lærer­ veiledning. Universitetsforlaget 1994. Her får du gode råd og tips til planleggingen av prosjektarbeid.

Husk at prosjektoppgaven bør ha en vanskegrad og et tidsforbruk som gjør at elevene har mulighet for å lykkes med oppgaven. Elevene skal også ha mulighet for å vurdere øvingen og sin egen innsats, og om noe kunne vært gjort annerledes.

I omtalen av øvingene har vi også kommet med forslag til hvordan de kan legges til rette for prosjektarbeid.

Så omfattende som Reform 94 er, er det vanskelig å forutsi behov og resultat på forhånd. Det vil sikkert være en del ting brukeren ikke er enig i, eller ting som kan gjøres bedre i bøkene. Det gjenstår også en viss prøvetid for å kunne vurdere konsekvensene av mål og intensjoner i læreplan og læremiddel. Det er vel realistisk å regne med en viss justering etter et par år. Både forlag og forfattere er avhengig av synspunkter og konstruktive forslag for å gjøre læremidlene bedre. Vi håper derfor du vil ta del i en slik prosess, og vi vil sette pris på å høre fra deg.

Skriv eller ring til: Universitetsforlaget AS Teknisk avdeling Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO Tlf. 22 57 53 00

10

ØVINGER

Sponfraskillende bearbeiding

Øving SB1 Filing, boring og saging Denne øvingen er primært en file- og tilpassingsøving, men vil også gi eleven øving i oppmerking, boring og nøyaktig måling med skyvelære og mikrometer.

De fleste elevene som begynner på grunnkurset, har liten erfaring med denne typen arbeid og i det å bruke verktøy og utstyr. Derfor er øvin­ gen tenkt som en start de første dagene i verkstedet.

- Eleven skal venne seg til å arbeide ved arbeidsbenken og bli kjent med verktøy og utstyr. - Eleven trenger motorisk trening og må øve opp ferdigheter som han/hun er ukjent med fra før. - Eleven må også venne seg til å arbeide nøyaktig og kunne konsen­ trere seg fysisk. Når eleven er ferdig med denne første øvingen, bør han avslutte med en kort, skriftlig vurdering av arbeidsplanen og sitt eget arbeid. I denne vurderingen kan det for eksempel inngå spørsmål som

-

hvor fornøyd er du med arbeidet ditt? hva kunne vært gjort bedre? hva var vanskeligst å få til? fikk du den hjelpen du trengte? skjedde det noe uforutsett underveis, uhell o.l.?

Når øvingen er avsluttet, bør læreren gjøre sin vurdering sammen med eleven. Det vil gi læreren et førsteinntrykk av elevens faglige nivå, og av hvordan han eller hun takler en praktisk oppgave. Allerede nå kan det være mulig å registrere andre egenskaper hos eleven som en bør ta hensyn til eller dra nytte av, for eksempel evne til å arbeide nøyaktig og konsentrert, selvstendighet osv.

13

Denne vurderingen bør være utgangspunkt for valg av neste øving og vanskegrad.

Øving SB2 Dreiing Øvingen kan benyttes de første par ukene i verkstedet slik at elevene blir fortrolig med dreiebenken. Opplysningene som skal føres inn i skjemaet, finner lærer og elever fram til i samlet klasse.

Læreren avgjør om elevene skal mate for hånd når de dreier, eller bruke automatisk mating. Det samme gjelder for valg av hurtigstål eller hardmetall.

I denne øvingen bør elevene lære å stille inn kutt etter skalaen på tverrsleiden. Når akselen er ferdig og evaluert, legges den til side for senere å bli brukt i øving SB9.

Læreren bør forklare elevene at når de har senterboret et emne og spenner det opp igjen, vil det kunne oppstå kast i senterhullet, avhengig av chuckens nøyaktighet. Derfor bør elevene lære hvordan de skal senterbore og spenne opp for å unngå at senterspissen tvinger arbeidsstykket inn i senter.

Materiale: Automatstål

Øvingene SB3a og SB3b Spikerdor og kjørner Denne øvingen inneholder øvingsmomentene dreiing med serratering, konusdreiing og herding. Elev og lærer velger dor og kjørner avhengig av hvilke materialer skolen har. Dersom en velger den typen dor og kjørner som skal serrateres, kan en bruke sølvstål og serratere før konusene blir dreid. En kan også bruke et åttekantet emne av borstål. Begge ståltypene lagerføres av firmaet A/S Carl Christensen og brødre.

Til herding anbefales herdeolje eller en blanding av like deler olje og diesel (temperert). Bruk for eksempel gassflamme til oppvarming. For å kontrollere temperaturen brukes en magnet. 14

Dersom dette er elevenes første møte med herding, bør teorien være gjennomgått, og læreren må demonstrere teknikken først. Vis også at dor og kjørner kan bli for bløte dersom en anløper for mye. Sammenlikn med det som skjer ved blåsliping av herdet verktøy. Øvingen med dor og kjørner må sees i sammenheng med øving VB2 Flatmeisel. Det er likegyldig hvilken av øvingene en ønsker å begynne med. Begge øvingene er naturlig knyttet til øving VB3 Varmebehandling. Dersom en velger å gjennomføre alle disse øvingene, har elevene fått et så godt grunnlag at de kan gå i gang med en skriftlig rapport i emnet varmebehandling, ståltyper og hardhetsprøving.

Elevene kan også skrive et brev til firmaet Carl Christensen og brødre med forespørsel om priser, analyser, herdeforskrifter, alternative stål­ typer osv. Kanskje både på norsk og engelsk?

Øving SB4 Kopper- og nylonhammer Dette er en øving som elevene senere kan få bruk for, og de bør alle­ rede nå få vite hva en slik hammer blir brukt til og hvilke øvingsmomenter som inngår i øvingen. Dersom dette er den første øvingen med sammenstillingstegning og detaljtegninger, bør en gi en nærmere forklaring. Det avhenger av hvor langt en er kommet i undervisningen i tegningslesing.

La elevene lage en operasjonsliste eller en arbeidsplan. Det kan de gjøre to og to som en gruppeoppgave, eller gjøre det i samlet klasse. Sett opp dreieståltype, skjærehastighet, oppspenning, gjengebor og så videre. I forbindelse med gjenging foreslår vi gjenging med gjengesnitt i dreie­ benken og med gjengetapp i boremaskinen. Som materiale kan en bruke automatstål til detaljene 1 og 2, og kopper og plast i henholdsvis detaljene 3 og 4. En kan kjøpe plastbaner eller dreie dem av plastbolt (nylon).

Øving SB5 Manual for styrketrening Øving SB5 gir et sluttprodukt som eleven kan ha nytte av. En kan variere størrelse og tyngde på manualen ved å lage forskjellige skivestørrelser. De kan skjæres til med gass og dreies.

15

Øvingen kan også brukes som et «mini-prosjekt», for eksempel kan en trekke inn allmennfagene og på den måten utvide øvingen. Elevene kan for eksempel i samarbeid med kroppsøvingslæreren finne fram til riktig størrelse og vekt, osv. I den forbindelse kan en også trekke inn mate­ matikk og fysikk og beregne vekt og størrelse. Elevene kan også lage en brukerveiledning der det for eksempel skal inngå et treningsprogram. Flere elever kan gå sammen om dette. Til materiale kan en bruke vanlig bløtt stål eller platerester o.l. til skiver.

Øving SB6 Vinkel Dette er en litt mer krevende øving, og elevene bør kunne lese og forstå geometriske toleranser.

Forklar og demonstrer geometriske toleranser for elevene ved å kon­ trollere og måle en vinkel på planskiva.

Hvilke elever som kan lage vinkelen, og hvilken bearbeidingsmetode en vil bruke, må læreren vurdere. Som materiale til vinkellinjalen kan en bruke slipt båndstål av fjærstål med 2 mm tykkelse.

Øvingene SB7 og SB8 Dette er forberedende øvinger til SB9.

Øving SB9 Dreiing og gjenging Ta fram igjen akselen fra øving SB2, og drei den ned til stordiameter for M20 og l"-8 UNC. Øvingen skal lære eleven å slå gjenger i dreiebenken ved å bruke gjengemikrometer eller kontrollmutter. Læreren må velge gjengemetode ut fra maskinutrustning. Tilpass mutrene til gjengene på skruen ved prøving. Begynn først med mutteren til M20. Dersom den blir mislykket, kan den tilpasses 1 "-8 UNC.

Forklar elevene hvorfor en lager gjenger i dreiebenken, og hvilken kvalitet og nøyaktighet dreide gjenger har i forhold til gjenger som er laget med gjengebakke.

16

Emnet gjenging med gjengestål må først gjennomgås.

Øving SB11 Sliping av spiralbor Sliping av bor er ikke nevnt direkte i læreplanen for grunnkurset, men vinklene til boret og funksjonene er forklart i Sponfraskillende bear­ beiding.

Boret er et av de verktøyene vi bruker mest både i verkstedet og til boring i andre sammenhenger. Elever som ikke går videre i faget, eller som velger andre fagretninger, vil derfor ikke lære å slipe bor, noe de sannsynligvis bør kunne. Dersom tiden tillater det, eller en elev må vente på en maskin e.l., passer denne øvingen godt. Om nødvendig, bør eleven repetere emnet om spiralbor før han/hun begynner å slipe.

Øvingene 12-17 Disse øvingene knytter sammen teori og arbeidsteknikk. På den måten blir det lettere for elevene å forstå at teori er en del av arbeids­ teknikken og omvendt. Øvingene kan brukes på flere måter og kan ha ulike mål, for eksempel:

- forberede eleven til øvinger som skal lages i verkstedet

-

øve eleven opp til å finne fram opplysninger i læreboka, i tabell- og formelsamlingen og i katalogmateriell fra produsenter osv.

- kontrollere om elevene har forstått det stoffet som er gjennomgått I den utstrekning det er tid til det, kan en også dreie, frese og bore detaljene. Det blir da en større øving og flere utfordringer for elevene.

17

Sammenføyningsmetoder

Øvingene SA1 til SA4 Gassveising Disse fire sveiseøvingene skal gi elevene øving i gassveising og bruk av gassveiseutstyr. Arbeidsbeskrivelsene til hver øving må betraktes som veiledende. Målsettingen med gassveisingen er primært å gi eleven forståelse av forholdet mellom smeltebad, innsmelting og tilsettmateriale.

Øvingene bør være gjennomgått før elevene begynner med gassveising i de sammensatte øvingene.

Når elevene er ferdig med disse øvingene, kan det være fornuftig å la elevene svare på noen spørsmål, for eksempel:

- Hvor stort sveisebend har du brukt til øvingene i gassveising? Der­ som du finner tall på sveisebendet, skal du finne ut hva de står for. - Hvor stort trykk har du brukt på acetylen og oksygen? - Er du fornøyd med arbeidet ditt? - Nevn ting du synes er vanskelig. - Er det noe du ønsker mer hjelp til? - Kan noe ha vært gjort annerledes eller bedre med øvingen?

Øvingene SA5 og SA6 Hardlodding Øvingene S A5 og S A6 er forslag til hardloddingsøvinger med «sølvlodd». Øvingene kan også utvides med rørlodding. Alle elevene bør prøve å hardlodde og erfare hvordan kapillarlodding virker, og bli gjort oppmerksom på bruksområdene.

18

En bør presisere at hardlodding er en finere sammenføyningsmetode uten etterbearbeiding, og at det ikke er mengden av lodd som avgjør styrken, men riktig fuge.

Målet med øving SA5 er å lage en helt usynlig loddeskjøt, og samtidig bruke minst mulig lodd. Derfor anbefales det å klippe til en 2 mm bred loddefolie og legge den i skjøten.

Til øving SA6 bør en bruke flussmiddel i pastaform og loddetråd uten flussmiddel. Hensikten er å lære lodding uten å bruke for mye lodd.

Øvingene SA7 til SA10 Lysbuesveising med dekkede elektroder Øvingene SA7 og SA8 er veiledende øvinger til sveising med dekkede elektroder. Antall øvinger og sveisestillinger med supplerende øvinger må vurderes av den enkelte lærer. Målsettingen er at elevene skal kunne beherske de vanligste sveisestillingene og fugetypene for dekkede elektroder som er nødvendig på grunnkursnivå. En bør legge vekt på smeltebadet og innsmeltingsforholdene. Det er også viktig at elevene får forståelse for at dette ikke er noe grovarbeid, men en sammenføyningsmetode som krever ryddig og nøyaktig arbeid, og at målet er å gjøre sveiseforbindelsen minst like sterk som materia­ let rundt.

Når elevene er ferdig med øving SA7, kan de lage en kort oversikt over de opplysningene de finner på elektrodepakkene og elektrodene.

Elevene kan også skrive en rapport om øvingen. Deretter bør lærer og elev sammen vurdere arbeidet før eleven går videre. Nøkkelord i vurderingen er konstruktiv kritikk, ros, oppmuntring osv. Når eleven har gjort øving SA9, har han allerede høstet mange erfarin­ ger, og kan lage en oppsummering over hva han/hun har lært så langt:

Hva synes du har vært det største problemet til nå? Hvordan er du fornøyd med ditt eget arbeid? Er det noe du savner i øvingene, oppgavene eller instruksjonene? Hvordan kan du beskytte deg selv og dine kamerater i verkstedmiljøet? - Hvilken holdning har du til bruk av personlig verneutstyr? Hvil­ ket verneutstyr bruker du når du sveiser? - Føler du noe fysisk ubehag når du sveiser? Hva kan i så fall årsaken være? -

19

Øvingene SA11 til SA14 Dekkgassveising med MIG/MAG Teori om MIG/MAG-sveising bør være gjennomgått før en gjør øvingene. Målet med øvingene er å lære elevene de vanligste sveisestillingene og fugetypene for dekkgassveising. De skal også lære å stille inn sveisemaskinen. Det er viktig at elevene skjønner hvilket bruksområde dekkgassveising har sammenliknet med de andre sveisemetodene. Riktig innstilling av sveisemaskinen gir riktig smelteforhold.

Øving SA15 Redningsøks Denne øksen er ikke tenkt som en turøks til å bære i sekken. Til det er den vel litt for tung. Skal en lage en turøks, bør den i så fall lages noe mindre. Meningen er å lage en redningsøks som en kan ha i bilen eller i båten, og som tåler en litt røff behandling.

I ulykkessituasjoner kan et verktøy som en øks være til hjelp, for eksempel ved brann eller trafikkulykker der det er snakk om å åpne en dør eller hogge en åpning i et karosseri eller i en vegg. OBS: Øksa er på ingen måte ment som et våpen. Den er et verktøy som i ulike situasjoner kan være til hjelp for en selv og andre.

Selve øvingen har som mål å lære elevene hvordan de kan sveise sammen to ulike materialer med basisk elektrode, og gi sveisen og materialet fullverdig styrke og herding. Derfor bør eleven ha gjennom­ gått materiallære og varmebehandling før han/hun eventuelt lager øksa.

En bør presisere hvorfor det er nødvendig med normalisering og gløding, og at sveiseforbindelsen i dette tilfellet blir sterkere ved å bear­ beide sveisen med smiing i stedet for med sliping. Dersom eleven ikke har arbeidet etter sammenstillingstegninger og detaljtegninger før, må læreren forklare dette nærmere. Det er laget forslag til en arbeidsbeskrivelse til øvingen.

Som en avslutning, kan elevene lage en kort rapport: - Hvor lang tid brukte du på øvingen? - Kunne noe vært gjort bedre/annerledes?

20

- Kom med forslag til hva øksa kan brukes til. - Har du forslag til endringer i øvingen? Lag for eksempel en ny arbeidsbeskrivelse.

Øving VB1 Oppvarming og bøying av øyebolt Målet er at eleven skal føle hvor plastisk stål kan bli når det blir var­ met opp.

Bruk sveisebend, propan eller kullesse til oppvarmingen. En kan selvfølgelig lage til en bøyemal e.l., men i dette tilfellet er det meningen å bruke hammer. På den måten får eleven prøve å bøye og forme øyebolten så den blir rund og symmetrisk.

Øvingen bør gjøres etter at eleven er blitt fortrolig med gassveising og gasskjæring. Læreren bør forklare eleven hva en øyebolt kan brukes til, for eksem­ pel til båtfeste i en stein eller til oppheng/feste i en betongvegg. Det er viktig at elevene blir gjort oppmerksom på hva som er hensikten med øvingen, og hva han/hun skal lære.

Som avslutning kan eleven svare på en del spørsmål, jf. øving SA15.

Øving VB2 Flatmeisel Flatmeiselen er primært en herde- og anløpingsøving. Som stål er foreslått Phdnix, men den kan like gjeme lages av et annet vann- eller oljeherdet karbonstål, for eksempel et åttekantet borstål fra Carl Christensen og brødre (0,55-0,8 % C, dimensjon 3/4" eller 7/8"). Dersom det er anledning til det, kan eleven prøve å smi ut egg og nakke. Ellers kan en slipe til formen.

Elevene bør ha gjennomgått kapitlet om varmebehandling i Sammenføyningsmetoder før de får demonstrert og forklart i praksis hvordan en foretar normalisering, herding og anløping. Bruk en mag­ net til å kontrollere herdetemperaturen med dersom herdeovnen ikke blir brukt.

La eleven herde sin egen meisel og prøvemeisle etterpå. Er meiselen så hard at det går skall av eggen, bør eleven få i oppgave å finne ut hva som er årsaken (eventuelt anløpe mer). Er meiselen for bløt, bør den normaliseres på nytt, herdes og anløpes igjen til passe hardhet. 21

Under sliping av meiselen bør en se til at eleven lærer å skille mellom stål med mye og lite karbon. La eleven prøveslipe vanlig bløtt stål samtidig som han sliper meiselen (slik at elevene kan prøve seg på gnistprøvemetoden).

Øving VB3 Varmebehandling Øvingen er et varmebehandligsforsøk som viser elevene hva som skjer med strukturen i stål når temperaturen er høy.

Målet er å få elevene til å forstå hvilken innvirkning temperaturen har på grovkornet og finkornet struktur, og hva det betyr for styrke­ forholdet i stål.

Øvingen kan gjøres av læreren i samlet klasse, og elevene besvarer spørsmålene etterpå. En kan også la to og to elever gjøre øvingen sammen, og deretter lage en liten rapport.

For elever som trenger utfordringer, kan en lage tilleggsoppgaver, for eksempel hva gjør en for å oppnå en fullverdig og sterk struktur igjen av grovkornet stål. Elevene bør da ha tilgang til fordypningsstoff om glødeprosesser.

En annen oppgave på slutten av skoleåret kan være å la noen av elev­ ene gå litt mer i dybden ved å sveise prøver med ulike elektroder og ståltyper, og foreta bøyeprøver med og uten gløding på forhånd. Vis fram prøvene for resten av klassen, og la elevene sammenlikne bruddflater og finne fram til god og dårlig struktur og sveis.

22

Montering og reparasjonsteknikk

Øving MOI Montering og demontering av en stempelkompressor Målet er å lære eleven montering og demontering av maskin­ elementer. Eleven skal kunne arbeide selvstendig og systematisk etter instruksjoner, sammenstillings- og detalj tegninger. Til øvingen hører en komplett stempelkompressor som inneholder en rekke elementer.

Det er snittegninger og arbeidsinstruksjoner for demontering og montering av alle delene, og oppgaver. Eleven følger arbeidsgangen i Øvingsboka. Den har selvinstruerende tekster til hvert element.

Øvingen kan løses individuelt, eller to og to elever kan arbeide sammen. Det er litt avhengig av hvor stor nivåspredning det er i klassen, og om det av slike grunner vil være aktuelt med grupper på to elever. Det vil være naturlig at øvingen gjøres etter at det meste av teorien i Montering og reparasjonsteknikk er gjennomgått. Til øvingen er det også laget et vurderingsskjema som elevene skal besvare etter at de er ferdige med demonteringen. I den utstrekning det lar seg gjøre og tiden tillater det, er det menin­ gen at elevene skal skrive en rapport om øvingen. Vurderingsskjemaet skal blant annet danne grunnlag for en del av innholdet i rapporten. Dette bør drøftes i samråd med norsklæreren.

Til øvingen er det mulig å få et testopplegg som inneholder føl­ gende: - Trykktank - Trykkregulator - Elektromotor med reimdrift - Koplingsopplegg for elektro - Digital stoppeklokke og beregningsgrunnlag for trykk og tid 23

Når elevene har fått litt mer erfaring med øvingen, kan en vurdere bruken av tilleggsutstyret og om det eventuelt skal tilpasses grunnkurs eller VK1.

Utstyret til denne monteringsøvingen er tyskprodusert og blir levert av firmaet Per Wiik a/s.

24

Pneumatikk

Utstyr.

De fleste skolene har grunnsettet fra Mecman eller Festo. I tillegg trengs det

- flere lyddempere - en pneumatisk motor som kan kjøres begge veier - noen elektriske ventiler og brytere - strømforsyning

Ved oppkopling og kjøring av pneumatiske arbeidsenheter er det viktig å legge vekt på sikkerheten i arbeidet. Bruk lyddempere og overhold forskriftene. Dessverre er det kommet noen feil i læreboka: side 153: Det står: Det skal stå:

1 psi = 7300 Pa = 0,073 bar 1 psi ~ 0,0703 kp/cm2 ~ 0,06895 bar

side 169: Det står: Det skal stå:

1 bar = 1,02 kg/cm2 1 bar ~ 1,02 kp/cm2

side 181

Vei/tid-diagrammet har fått teksten «plussbevegelse» to steder. På midten skal det stå «plusstilling».

side 191

Pilspiss mangler på ventil V2. Pilspissen skal peke mot port 3.

side 194

Skillelinjen på ventilen til venstre er blitt til en pil, og pilen er blitt til en skillelinje. Ventilen til høyre er riktig tegnet.

25

Elektroteknikk og motorstyringer

Faget Elektroteknikk med elektriske styringer er ført opp i læreplanen med 70 % teori og 30 % praksis. Det betyr at 55,8 timer av faget skal brukes til praktiske oppgaver. Hvordan dette skal timeplanlegges må de enkelte skoler og lærere selv organisere. Læreplanen har krav om prosjektoppgaver, og tid til disse må hentes fra det enkelte faget. Til tross for dette bør det være rikelig tid til mange øvinger. Elektroteknikken har mange emner som skal behandles. Noen ganger vil det være fornuftig å starte med en praktisk øving i stedet for teori. Elektroteknikk er et teoretisk-matematisk fag som stiller store krav til elevenes abstraksjonsevne. Strøm og spenning kan ikke ses, bare måles. Skjemaer bruker symboler som ikke alltid virker like logiske. En god forståelse av faget oppnås bare gjennom praktisk arbeid med elektriske kretser og måleinstrumenter. Øvingene i elektroteknikk følger den samme rekkefølgen som kapitlene i læreboka. Bakerst i denne er det tatt med et kapittel om elektriske måleinstrumenter. For å lette elevenes arbeid og for å få med en del gode råd, er det også lagt inn noen korte avnitt først i Øvingsboka om de mest brukte måleinstrumentene.

Bruksanvisning og manual til alle elektriske apparater som skal brukes, bør være tilgjengelig for elevene. Slike små hefter eller ark blir lett borte. Kopier derfor et sett bruksanvisninger og manualer, og sett dem i en ringperm som er tilgjengelig i klasserommet. Dette bør gjøres i begynnelsen av skoleåret. Øvingene innledes med forslag til utstyr for gjennomføringen av den aktuelle øvingen. Der den enkelte lærer ser behovet for utvidelse eller forandring av øvingen, må utstyrslisten korrigeres.

Mange av øvingene gir forslag til bruk av batterier. Batterier, både som måleobjekter og som driftsspenning i instrumenter, lader seg hurtigere 26

ut i varme lokaler enn når de lagres kaldt. Batterier bør derfor oppbe­ vares i kjøleskapstemperatur.

Øvinger som krever mange sammenkoplinger, bør gjøres solide. Bruk rekkeklemmer, lodding eller andre solide forbindelser for å unngå alt for mye feilsøking og usikre målinger. Noen øvinger gir forslag om bruk av 230 V nettspenning som strømkilde. Det er klart at det medfører fare for strømgjennomgang ved berøring, og dersom læreren foretrekker arbeid med en lavere spen­ ning, er det mulig. Men noe erfaring med 230 V bør elevene få. Øving EL11 foreslår bruk av svovelsyre for bygging av et galvanisk element. Her bør det utvises stor forsiktighet slik at svovelsyre ikke kommer i øyne, på hud og klær. Alle verksteder og praksisrom bør inneholde et godt utstyrt medisinskap i tilfelle uhell skulle skje.

Øving EL12 gir forslag til hvordan en kan lade blybatterier. Av erfa­ ring har elevene ofte bedre forhold til 6 V mopedbatterier enn til bilbatterier. 6 V batterier er rimeligere og mindre plasskrevende, og skulle gi samme erfaring som 12 V batterier. 6 V batterier er hendige for sammenkopling i serie, parallell og i blandede kombinasjoner, og for utvidelse av øvingene. Øving EL17 krever en litt spesiell transformator. Slike transformato­ rer er å få kjøpt fra firmaer som selger utstyr til laboratorieoppgaver i den videregående skolen. Øvingen kan også gjennomføres med hånd­ plukkede transformatorer med forskjellig omsetningsforhold, for anskueliggjøring av transformatorens virkemåte. Øving EL21 gir forslag til bruk av 40 W lamper. Oppkopling med resistanser vil gi P^= , men dette skjer ikke med lamper. Lampene vil ikke avgi 1/3 effekt i stjemekopling i forhold til trekantkopling, men dette uheldige forholdet oppveies ved at elevene ser en reaksjon i form av endret lys fra lampene i de to koplingene.

Fra øving EL25 og utover er det nødvendig å ha et koplingsstativ tilgjengelig. Det bør finnes så mange stativer at to elever kan dele på et stativ. Koplingsstativet bør være utstyrt med sikringer for trefase hovedstrøm og enfase styrestrøm, rekkeklemmer i stort nok antall, brytere for start og stopp, lamper for indikering av drift/stans, kanaler mellom de enkelte koplingspunktene, og en eller to motorer.

27

Sammensatte øvinger

Øving SS01 Reisegrill Denne sammensatte øvingen er ment som en selvstendig øving for en elev, en gruppeoppgave eller en prosjektoppgave. Hovedhensikten er at eleven på egen hånd skal konstruere en liten mobil reisegrill som bruker lite kull og som kan slokkes umiddelbart etter bruk. Eleven/elevene skal ta utgangspunkt i en rist som de har hjemme eller som blir kjøpt inn.

Eleven skal stå fritt med hensyn til utforming og størrelse, avhengig av hvor stor rist som benyttes. Målene på tegningen er derfor veiledende. Eleven skal selv tegne og konstruere grillen. Når grillen er ferdig, kan elevene lage en brukerveiledning med opp­ skrifter, både på norsk og engelsk.

Øving SS02 Reparasjonsjekk for moped og motorsykkel Øvingen kan brukes om en individuell oppgave, gruppeoppgave eller prosjektoppgave.

Elevene står fritt med hensyn til utforming og størrelse. Derfor er målene på tegningen veiledende.

Dersom øvingen skal brukes som prosjektoppgave, bør elevene stimu­ leres til å bruke sin kreativitet og fantasi for å gjøre jekken så praktisk og anvendelig som mulig. Det er for eksempel mulig å snu topplaten (10 x 300) i 90° slik at jekken kan stikkes inn på tvers av sykkelen. Topplaten kan også lages slik at den kan svinges. Det kan også være andre ideer som for eksempel å lage en panne for å samle opp olje,

28

eller en liten delvasker. Reparasjonsjekken kan også konstrueres slik at den kan løfte hydraulisk.

Her ligger forholdene til rette for tverrfaglige oppgaver som -

-

rapportskriving utarbeidelse av brukerveiledning, på norsk og engelsk utarbeidelse av markedsføringstiltak (salg av nytt produkt) skrive tilbud/anbud til en bedrift for lisensproduksjon. Søke «patent» og fylle ut skjemaer for dette utregning av vekt ta kontakt med leverandører for å lage et forslag til miljøvennlig lakkeringsopplegg (med avsug) velge sveisemetode og lage arbeidsplan for sveisearbeidet, også på engelsk ta opp bestillinger hos lokale reparasjonsverksteder og gi anbud om pris

Øving SS03 Lastebil Mål: - få øving i oppmerking, saging, kapping, dreiing, fresing, boring, tynnplatearbeid, sveising og monteringsarbeid - få øving i tegningslesing, og se sammenhengen mellom teori og praksis

Vi har forsøkt å konstruere en solid lastebil. Den er ca 600 mm lang, 240 mm bred og 300 mm høy. Lastebilen kan bli et hyggelig minne for eleven eller for yngre søsken som får den. Kanskje den til og med kan selges? Vi håper en slik øving vil virke motiverende og samtidig fremme elevenes ferdigheter og kreativitet. Denne øvingen gjør det mulig å drive en tempodifferensiert undervisning og samtidig nå målene for grunnleggende ferdigheter og kunnskaper. Under arbeidet bør det også være rom for elevens egne tanker og idéløsninger med hensyn til utforming og konstruksjon. På den måten får elevene ta del i en utvik­ ling og en prosess som for det første knytter teori og praksis nærmere sammen, og som kan gi den enkelte elev større utfordring.

Ved første øyekast kan øvingen virke omfattende fordi den i alt består av 23 deler, men delene er forholdsvis enkle og raske å lage. Det er laget tegninger til alle delene som skal lages. For hver del er det også en alternativ arbeidsplan og hjelpefigurer.

29

Sammenstillingstegningen: Den første tegningen er sammenstillingstegningen som viser hele lastebilen montert sammen. Stykkliste: Dette er en oppstilling som viser antall deler, navn på delene, måle­ stokk og materialtypen som delene er laget av. Detaljtegninger: Detaljtegningene viser hver enkelt del med alle mål og forslag til arbeidsplan. På en del av detaljtegningene skal eleven fylle ut opplys­ ninger som gjelder kappmål, diametrer og omdreiningstall på den maskinen som skal brukes. På den måten skal eleven lære å finne fram til nødvendige data før bearbeidingen begynner.

En kan begynne å lage deler til lastebilen allerede de første dagene i verkstedet etter at elevene har fått innføring i oppmerking og måle­ teknikk. Det gjelder naturligvis deler som skal sages/kappes og merkes opp.

Rekkefølgen i arbeidet vil være avhengig av flere forhold, for eksempel timeplantekniske forhold, klassestørrelse, antall verksteder, antall klasser på grunnkurs mekaniske fag osv. Delene til lastebilen kan framstilles på forskjellige måter, for eksempel kan en skole skjære ut platene til førerhuset med plasmabrenner, mens andre skoler vil klippe eller sage. Noen vil bruke gassveising, mens andre bruker dekkgassveising. Den arbeidsplanen som er foreslått for noen av delene, er laget på bakgrunn av læreplanens krav til øvingsmomenter i den enkelte modul, men her står den enkelte lærer fritt til å variere. Valg av teknikker og undervisningsmetoder blir ofte begrenset av det utstyret og de ressursene man har rådighet over. I tillegg må en ta hensyn til integrerte elever og til hvor mange som trenger mer eller mindre tilrettelagt opplæring eller særlig oppfølging.

Med så mange variable faktorer er det vanskelig å lage et opplegg som kan passe for alle. Derfor må den enkelte lærer/klasse finne sin løsning i forhold til de behovene som elevene har og de ressursene en rår over. Vi skal likevel peke på noen mulige undervisningsopplegg som en kan bruke lastebilen til: - som individuell øving - som gruppeoppgave der to eller flere elever arbeider sammen - som prosjektoppgave

30

Lastebilen som individuell øving Her må læreren planlegge og velge ut deler med passe vanskegrad som eleven kan begynne med (gjeme etter diskusjon med eleven), og som passer inn i undervisningen for øvrig. Det er naturlig at delene gjøres ferdig parallelt med gjennomgangen av den enkelte modulen i teoriundervisningen. Plate-/sveisearbeidet gjøres derfor i den perioden sammenføyningsmodulen gjennomgås i klasserommet. Det samme gjelder for de delene som skal maskineres. De bør lages under gjennomgangen av sponbearbeidingsmodulen. For øvrig må framdriften tilpasses den enkelte skole og klasse. Det samme gjelder for monteringsarbeidet. Her kan en vente til alle delene er ferdige, eller montere delene til rammevangen etter hvert. Det er avhengig av hvilke maskiner og utstyr som er ledige, og om eleven gjør andre oppgaver innimellom.

Til slutt må alle delene demonteres og merkes tydelig. Deretter grunnes og males. I hvilken utstrekning det er nødvendig å sparkle og våtslipe, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder for spraylakkering eller lakkering med myk pensel og bruk av maskeringsteip. I den grad det er mulig bør eleven stå fritt med hensyn til valg av farger og dekor. Etter hvert som eleven blir ferdig med deler, evaluerer læreren dem sammen med eleven. Til dette arbeidet bør læreren utarbeide sin egen evalueringsoversikt. I tillegg til elevens rent faglige ferdigheter bør en også vurdere elevens selvstendighet og nøyaktighet, kreativitet og framdrift.

Læreren bør følge hver enkelt elev og hver del fram til eleven er ferdig med lakkering og montering.

Det er også mulig å legge inn tilleggsoppgaver, for eksempel lage sving på framhjulene osv. Se også side 32 for andre ekstraoppgaver. Lastebilen som gruppeoppgave En gruppeoppgave med to eller flere elever kan passe bra hvis man for eksempel har en klasse med stor nivåspredning. På den måten kan elever som kanskje ikke klarer å lage alle delene ferdig, få hjelp slik at de til slutt likevel får nok deler til å montere sin egen lastebil. Ved å velge ut deler med en vanskegrad som passer til den enkelte elev, bør det være mulig å opparbeide mange nok deler, slik at de elevene som ikke greier å lage alle delene, også får ta del i monterin­ gen og arbeidsfellesskapet i klassen.

31

Elever som er raske, kan også lage dobbelt sett av deler. Om ønskelig kan en legge til rette for produksjon av mindre serier. Læreren kan beholde delene og legge dem inn på et «lager». Etter hvert som det blir nok deler og gruppen skal begynne å montere lastebilen, kan læreren hente ut deler fra sitt «delelager» slik at gruppen får et komplett sett med deler. Når elevene har laget alle delene og lastebilen er klar for montering, får gruppen - eller den enkelte elev - utlevert et komplett sett med deler til bilen. Elevene står nå foran en større monterings- og tilpassingsoppgave uten at de vet hvem som har laget de ulike delene. Viser det seg at det har kommet med deler som ikke holder mål, får eleven en ny del etter først å ha påvist hva som er feil. Læreren bør dermed ha et lite overskuddslager av deler.

Lastebilen som prosjektoppgave Som utgangspunkt og hjelp til å lage en prosjektoppgave anbefaler vi Victor Granums to bøker i prosjektarbeid (Innføring i prosjektarbeid. Elevhefte og Lærerveiledning. Begge er utgitt på Universitetsforlaget i 1994.).

Som beskrevet i disse bøkene, kan elevene planlegge hvordan og hvem som skal gjøre de enkelte oppgavene, planlegge framdriften, skrive prosjektplan og statusrapport underveis. De kan bruke et tidsskjema for å registrere virkelig framdrift og til slutt skrive en sluttrapport med kontrollresultater, vurdering og egenkritikk. Disse ekstraoppgavene og tverrfaglige oppgavene kan være aktuelle (OBS: Husk at her er det viktig å stimulere elevens egen kreativitet og oppfinnsomhet, naturligvis innen rimelighetens grenser....):

- Lage eksosrør med varmeskjold - Tegne og konstruere svingopplegg på framhjulene

Elektro: - Lage lys på bilen, hovedlys og/eller blinklys. Elevene må da lage tegninger, skisser og koplingsskjemaer og kanskje gå inn i et nærmere samarbeid med andre lærere.

- For elever med erfaring fra radiostyrte biler vil det utvilsomt være noen som også kommer med forslag om motor osv. Det er selvfølgelig noe en må vurdere i forhold til den tiden en har i verkstedet. Hydraulikk: - Lage tipp til lastebilen

32

Matematikk: - Beregne dieseltank i passe størrelse til resten av bilen. Dieseltanken skal etterpå lages. Norsk'. - Skrive prosjektrapport - Skrive brev og be om tilbud på for eksempel hjul til lastebilen - Skrive til Norsk Stål o.l. for prisliste som skal brukes til å lage kalkyle for lastebilens selvkost

Engelsk: - Oversette noen av arbeidsbeskrivelsene til engelsk

Alle delene som eleven lager, bør som nevnt vurderes, slik at læreren har en klar oversikt over elevens ferdigheter og hvordan eleven har gjennomført arbeidsoppgavene i løpet av «produksjonsperioden». Når elevene monterer lastebilen, bør han/hun vurderes kontinuerlig. Det er viktig å registrere hvordan eleven takler monterings- og tilpasningsoppgaven. Montering av lastebilen vil sannsynligvis skje mot slutten av skoleåret, og da bør en spesielt vurdere elevens evne til å arbeide selvstendig og nøyaktig og hvilke holdninger han/hun har til faget. En bør også vurdere hvordan eleven bruker og forholder seg til maski­ ner og utstyr, vedlikehold og verneregler. Se også på hvorvidt eleven kan planlegge sitt eget arbeid, gjennomføre det til planlagt tid og samarbeide med andre. Sannsynligvis ønsker ikke alle elevene i en klasse å lage lastebilen. Læreren bør derfor orientere elevene om hva denne oppgaven i sin helhet går ut på og deretter hjelpe de elevene som velger oppgaven, med å planlegge arbeidet, dersom det er behov for det.

Bestilling av hjul og pleksiglass: Lastebilen kan lages med 4 hjul, eller som på tegningen med boggi og 6 hjul, avhengig av hva elevene ønsker og har evne til. Derfor bør bestilling av materialer og utstyr gjøres i god tid på forhånd.

For hjul med plastfelg og sort elastisk dekkbane er prisen på kr 15,per hjul og leveringstiden er cirka fire uker. Det samme gjelder for pleksiglass til dører og vinduer i førerhuset.

33

Adresse for bestilling av hjul og pleksiglass er:

SMIA Elvestadsletta 9 2323 INGEBERG Tlf.: 625 96460 eller 625 27151 Mobiltlf.: 943 75407 Faks.: 625 96460

Øving SS04 Bordstikke Øving SS04 har øvingsmomenter for dreiing, fresing, sveising, mon­ tering og tilpassing. Det er ikke nødvendig med verktøystål til øvingen.

Øvingen er forholdsvis krevende, men bør være gjennomførbar for middels flinke elever. Det viktigste for å få bordstikken til å fungere er at hullene for styrebolten 7 og spindelen 6 er boret parallelt. Læreren bør her vurdere behovet for borjigg eller annet hjelpe verktøy. Detaljene 3 og 4 skal sveises til detalj 1 etter fritt valgt sveisemetode. Vi foreslår dekket elektrode og fresing av detaljen etter sveisingen.

Vi har valgt å tegne sveisene i sammenstillingstegningene som sorte markeringer for å gjøre det lettere å lese for eleven. Alternativt undervisningsopplegg: Det er ikke sikkert at alle elevene greier eller rekker å lage hele øvin­ gen. Derfor kan øvingen eventuelt benyttes som en gruppeoppgave. En kan legge opp til små serier med for eksempel to til fire deler per elev, avhengig av gruppens størrelse. Læreren må ha et evalueringopplegg som gjør det mulig å evaluere den enkelte elev etter hvert som delene blir lagd.

Delene legges inn til «lager» inntil det er produsert deler nok, slik at alle i gruppa kan få montere sin egen stikke. Det kan være hensikts­ messig for læreren å lage en produksjonsplan for dette.

Ellers viser vi til øvinger Lastebilen og det som er sagt der om prosjektoppgave. Det er mulig å legge opp denne øvingen etter samme «lest».

34

Tegning og tegningslesing

Framdrift Meningen er at elevene skal begynne å lese grunnboka og løse oppga­ ver allerede de første dagene på skolen. Stoffet er lagt opp i en slik rekkefølge at elevene så tidlig som mulig i skoleåret skal greie å lese og forstå en arbeidstegning. Det er likevel ikke noe i veien for at stoffet kan gjennomgås i en annen rekkefølge eller tilpasses undervisningen for den enkelte klasse eller elev.

Grunnboka skal være en kombinert arbeidsbok og oppslagsbok i tegning med de viktigste tegnereglene.

Ifølge læreplanens mål og med den nivåspredningen det kan være i en klasse, kan en ikke forutsette at alle elevene skal nå målet på samme måte. Derfor må læreren velge ut emner og skape en framdrift som tilpasses den enkelte elev. Eventuelle oppgaver og tegneøvinger ut over dette må legges til rette for den enkelte elev av læreren og tilpasses de lokale forhold.

Sidene 15-20

Riss og rissplassering Den første delen av læremidlet må leses av elevene eller forklares av læreren for at elevene skal kunne løse de oppgavene som hører til. I tilknytning til disse sidene kan en også la elevene få se enkle arbeidetegninger, slik at de kan gjøres kjent med riss og tegnemåter som brukes i industrien.

Det vil være en fordel om læreren disponerer en del slike arbeids­ tegninger som kan brukes i tegneundervisningen.

35

Sidene 21-27

Tegneutstyr Disse sidene handler om tegneutstyr og hjelpemidler til tegnearbeidet. Det er forholdsvis enkelt stoff, og elevene kan lese det på egen hånd.

Oppsummeringen på side 24 bør besvares, så en kan se hva den enkelte elev har oppfattet. Læreren bør også kontrollere om elevene kan spisse blyanten og passeren skikkelig.

Sidene 28-35

Linjer I dette avsnittet tar vi for oss alt om linjer, hvordan de blir brukt, og hvordan de vises i rissene. Oppgavene som følger, skal besvares fortløpende. Dermed blir det hele tiden en veksling mellom lesing og prøving. Tegneøvingene 1-12 skal elevene løse på tegnebrett for å øve inn veltemetoden og bruken av linjetyper. Allerede her bør elevene få prøve litt skissering ved først å kladde tegneøvingene i to og tre riss. Til det kan de bruke vanlig ruteark.

Sidene 36-42

Symboler for mål og form Det meste om mål- og formsymboler og bruken av dem er forklart her. Oppgavene vil vise om elevene forstår betydningen av de forskjellige symbolene. Symbollesing utover dette kan også gjøres på arbeids­ tegninger i den utstrekning det er tid og muligheter. Tegneøvingene 1314 gir mer øving i å bruke symboler.

Sidene 43-45

Tittelfelt og stykkliste Her er de fem viktigste feltene på en tegning tatt med, og det er for­ klart hvilken funksjon de har. Det er en fordel å knytte dette sammen med bedriftstegninger o.l.

Side 46

Delriss og spesielle riss Tegneøvingene 15-17 skal gi elevene øving i å forstå delriss og spesial riss. Også her kan en med fordel la elevene bruke ruteark og kladde øvingene på frihånd.

En bør presisere hva som er hensikten med delriss og spesialriss (spare plass og arbeid).

36

Sidene 47-52

Snitt Snitt og snittyper er en viktig del av tegneforståelsen. Oppgavene som følger, og tegneøvingene 18-37, skulle gi elevene god trening i å tegne og forstå snittegninger. De fleste av disse tegningene egner seg også godt for målsetting, men det har elevene ikke gjennomgått ennå. Derfor bør læreren informere elevene om dette, og si at tegneøvingene skal tegnes uten overførings­ linjer, eller at linjene skal viskes bort. Når elevene har lest om målset­ ting, kan de samme tegningene tas fram igjen og målsettes.

La elevene lage skisser før de begynner med tegneøvingene dersom det trengs og tiden tillater det.

Sidene 53-56

Forenklet tegnemåte På disse sidene gjennomgår vi det meste om forenklede tegnemåter. I tillegg til de oppgavene som skal løses, er det en fordel å bruke andre tegninger i tillegg og la elevene få eventuelle prosjektoppgaver ut fra dem. Det er mulig at lokale bedrifter kan være behjelpelige med eg­ nede tegninger.

Sidene 57-59

Teknisk skrift Den første siden gir en kort innføring i teknisk skrift for at elevene skal forstå betydningen av en klar og entydig skrift på tegninger. Tekstøvingene som følger, skal gi elevene en innføring i den formen hver enkelt bokstav har.

Sidene 60-66

Målsetting på tegninger Avsnittet om målsetting handler om NS 1410, og gir en nærmere forklaring på målsettingsmetoder og hvordan de brukes.

Her bør elevene gjennomgå det som er mulig, og få øving i å bruke de forskjellige målsettingsmetodene. Dette kan gjøres på flere måter. En mulighet er, som nevnt foran, å ta fram igjen tegninger som er tegnet tidligere, og målsette dem. Egnede tegninger til dette er for eksempel tegneøvingene 18-35.

Til å begynne med kan det være en fordel å kladde målsettingen først, så elevene slipper å viske så mye på selve tegningene . En kan også bruke kalkerpapir som en legger over tegningen til å kladde målsettingen på.

37

Læreren bør samarbeide med eleven og drøfte hvilke målsettingsmetoder som kan passe best på de forskjellige detaljene. Her kan elevene også med fordel arbeide sammen, for eksempel to og to, og lage forslag til målsetting som de så drøfter med læreren.

Det er viktig at målsettingen blir knyttet sammen med arbeids­ teknikken, og at en ser den i forhold til den tilvirkningsmetoden som kan nyttes.

Sidene 67-72

Angivelse av sveiser Disse sidene er viktige for at en skal kunne lese og forstå tegninger som skal være retningsgivende for sveisearbeid. Eleven bør få forståel­ sen av hvilken betydning dette har, og kunne lese og forstå sveisesymboler målsatt etter Norsk Standard. En bør gjennomgå oppgavene 31-34. Oppgavene gir elevene god øving i å forstå sveisearbeidet, samtidig som de lærer betydningen av symbo­ lene. Dette er en viktig del av tegningslesingen for sveisefaget.

Tegneøvingene 38-39 gir eleven mer trening i målsetting og i hvordan en angir sveiseforbindelser.

Side 73

Sidene 74-75

Målestokk Tegneøving 40 og videre 56 og 57 gir eleven litt øving i å tegne gjen­ stander i målestokk. Dersom tiden tillater det, bør læreren tilrettelegge flere oppgaver for tegning eller lesing når det gjelder målestokk.

Toleranser I tillegg til side 39 er det på sidene 74 og 75 forklart litt nærmere om ISO-symboler for toleranser og hvordan toleranse angis på tegninger.

På tegneøvingene 18-35 bør elevene få litt hjelp og veiledning i forbin­ delse med målsetting av toleranser og pasninger. Elevene bør få øving i å velge toleranser fra tabellene bakerst i grunnboka.

Sidene 76-86

Tegningslesing Foruten at elevene skal lage skisser og tegninger av enkle modeller, legger læreplanene vekt på at de skal kunne lese og forstå arbeids­ tegninger.

Dette innebærer også at elevene bør kunne lage enkle arbeids­ beskrivelser og operasjonslister ut fra tegninger som brukes i arbeids­ teknikken. Pa den maten far elevene øving i å planlegge arbeidet sitt, noe som er viktig for en fagarbeider. 38

For å sikre at elevene får øving i å lese tegninger, følger en del spørs­ mål som de skal besvare.

For å svare på spørsmålene, må elevene studere tegningene GM/158 (06). En av tegningene viser et eksempel på en material- og kappeliste og en operasjonsliste som elevene kan fylle ut (tegning GM/058-2). Elevene bør prøve dette så tidlig i skoleåret at de kan dra nytte av det når de utfører arbeid etter tegninger i verkstedet.

Sidene 87-91

Geometriske toleranser Form- og beliggenhetstoleranser er et stort emne, og det vil føre for langt å ta med alle tilfeller og muligheter. Emnet tilpasses undervisnin­ gen i forhold til det behov og den tid en har. Det er en fordel å ha tegninger som er målsatt med form- og beliggenhetstoleranser, som elevene kan øve seg i å lese. Det er viktig at elevene får forståelsen av at form- og beliggenhets­ toleranser bare skal brukes når vanlige måltoleranser ikke er nok.

Sidene 92-95

Overflatebeskaffenhet De mest aktuelle tilfellene for å angi overflateruhet er forklart her.

Tabellene bakerst i grunnboka, som angir oppnåelig overflateruhet, bør brukes når disse sidene blir gjennomgått, og når elevene skal målsette tegninger. Tabellene er veiledende.

Sidene 96-97

Tegningslesing Her får elevene litt øving i å lese overflateruhet og form- og beliggenhetstoleranser.

Sidene 98-99

Konstruksjonstegning Behovet for konstruksjons- og projeksjonstegning må vurderes i forhold til den enkelte klasse, hvor mye elevene trenger av kunnskap om dette eller hva de kan fra før. Her har vi tatt med det mest elemen­ tære. For flere elever kan noe være kjent stoff. De bør da få muligheten til å gjennomføre en rask repetisjon på egen hånd. Læreren vil da få bedre tid til å hjelpe de elevene som trenger det mest.

39

Utfolding Sidene 100-111 skal gi elevene en innføring i utfolding og valg av sanne lengder.

Sidene 100-111

Oppgavene 43-46 skal gi eleven øving i å se hva som er sanne lengder. En bør bruke passer til å sammenligne mål. Sidene viser utfolding og beregning av kappemål for arbeid med tynnplater.

Tegneøvingene 45-52 gir praktisk øving i utfolding og beregning av kappemål.

Tegneøvingene 53-63 kan brukes etter behov, for eksempel til øvinger og prosjektoppgaver. De kan også brukes til prøver.

Sidene 112-115

Perspektivtegning og isometrisk tegning Her blir det gitt en kort innføring i aksonometrisk tegning (parallellperspektiv).

Tegneøvingene 64-71 skal gi elevene litt øving i isometrisk tegning, slik at de lettere kan lese og forstå slike tegninger. Slik tegning er også brukt litt på øvinger til arbeidsteknikk.

Alternative undervisningsformer Det har vært forfatterens mål å lage et læremiddel for tegnefaget på grunnkurs for mekaniske fag som er mest mulig fleksibelt, og som lar seg tilpasse flest mulig elever med ulike forutsetninger. Det er ikke meningen at læremidlet alene skal styre undervisningen. Læreplanen, læreren og læremidlet skal gjøre det sammen. I den nye læreplanen er det flere veier til målet. Ved å utnytte de mulig­ hetene læremidlene gir, kan en velge mellom flere løsninger:

Læremidlet kan brukes til selvstudium. Det kan brukes til gruppearbeid. Det passer for hjemmearbeid ved sykefravær og liknende. Det passer for tempodifferensiert undervisning. Det kan brukes i fjernundervisning. Det kan brukes i samlet undervisning i klassen. Det lar seg kombinere med individuell og personlig preget undervisning. - Læreren far mer tid til å hjelpe de elevene som trenger det mest. - Det blir lettere å få til fullverdig undervisning også med lærervikarer som må tiltre på kort varsel.

-

40

Læremidlet er i første rekke utarbeidet for grunnkurs for mekaniske fag, men kan også være aktuell for andre i opplæringsøyemed. Elevene skal også kunne ta med seg læremidlet over på videregående kurs. Da kan læreren lettere danne seg et bilde av hvilke emner og tegneøvinger eleven har gjennomgått på grunnkurset.

På den måten kan læremidlet brukes til repetisjon og som oppslagsbok til å bygge videre på i tegnefaget. Eventuelle uløste tegneøvinger kan gjøres ferdig på VK1.

41

FASIT

Sponfraskillende bearbeiding

Repetisjonsspørsmål side 25 1 Å fjeme spon fra arbeidsstykket med et skjæreverk­ tøy. 2 Sponvinkel, eggvinkel og frivinkel. 3 Jo bløtere materiale, desto større sponvinkel. Jo hardere materiale, desto mindre sponvinkel. 4 Skjærehastighet er den hastigheten som sponen blir skåret løs fra et arbeidsstykke med. Vi måler skjære hastigheten i m/min. 5 Skjærehastigheten blir bestemt av diameteren på verktøyet eller på arbeidsstykket og av materialet vi skal bearbeide. 6 Med referanseside mener vi den siden vi måler eller bearbeider ut fra. 7 Eksempler på personlig verneutstyr: briller, hansker, vemesko osv. 8 Vedvarende susing i ørene. 9 Desibel er enheten for støynivå eller lydstyrke. 10 Olje forurenser naturen og vannressursene, og gjør skade på alt som lever.

5 En trykklufthammer er en pistolformet hammer som lager svært raske og pulserende slag til et verktøy ved hjelp av trykk. 6 Når vi må sage lenger enn høyden på stålbuen tillater. 7 Det skal alltid være minst tre tenner i inngrep samtidig. 8 Med vikking mener vi at annenhver tann er bøyd til siden for å få sagsporet bredere enn sagbladet, og dermed unngå unødig friksjon og varmgang. 9 Ved å avlaste sagtrykket på returslaget eller ved at sagbladet og bøylen blir løftet opp for hvert returslag. 10 Skruestikka og støttebokken. 11 En bøylesag har en fram- og tilbakegående skjære bevegelse, mens en sirkelsag har et roterende sag­ blad. 12 For kapping av stangmaterialer.

Repetisjonsspørsmål side 48 1 2 3 4

Øvingsoppgave 1, side 37 Øvingsoppgave i verkstedet.

Øvingsoppgave 2, side 38

5 6 7 8

1 H. 2 A er vikket og B er bølgeformet, slik at det blir klaring i sagsporet. Da unngår vi unødig friksjon og varmgang. 3 A = 24 tenner B = 32 tenner C = 18 tenner

Repetisjonsspørsmål side 39 1 Etter lengde, form og finhet. 2 a Enkelthogde filer. b Dobbelthogde filer. 3 Til grading og filing i hulkiler og fordypninger. 4 Fordi roterende filer slynger ut spon med stor kraft og hastighet.

9 10 11 12

Briller og beskyttelse for langt hår. Fresemaskin og dreiebenk. A stoppe motoren først. Dersom maskinen ikke er merket med symbol for dobbeltisolering, må vi bruke støpsel med jording. 13 mm. Hovedegger. A føre sponen ut av borehullet. Morsekonuser er standardiserte verktøykonuser som vi bruker til å spenne opp bor og andre verktøy i boremaskinen. Når konusen på verktøyet er mindre enn konusen i maskinspindelen. Til å drive ut verktøyet. Til å løse bor og morsekonushylser. Bor med sylindrisk tange.

Øvingsoppgave 1, side 54 1

2

A = Spissvinkel, B = Frivinkel eller baksliping, C = Spiralvinkel. a = Vinkelen på tverreggen. b = Spiralvinkelen.

45

3

c = Spissvinkel. Feil vinkler og ulik lengde på hovedeggene. Det fører til urunde hull og hull som blir større enn boret.

Øvingsoppgave 2, side 55 Stål: Boroljeemulsjon Støpejern: Tørt Rustfritt stål: Boroljeemulsjon Aluminium: Om nødvendig boroljeemulsjon 2 Bruk produktdatablad ved skolen. 3 Øvingsoppgave i verkstedet. 1

Øvingsoppgave 3, side 57 1 a 3 b 5 c 7 d 12

= = = =

2123 r/mi 1274 r/min 910 r/min 531 r/min

a 1274 r/min b 764 r/min c 546 r/min d 319 r/min

Øvingsoppgave 4, side 59 Skjærehastighet Mating Omdreiningstall Spissvinkel

30 m/min 4 mm/omdr. 382 r/min 118°

Øvingsoppgave 5, side 63 1 2 3

10,2 mm 8,0 mm M4 M6 3,3 5

M8 6,8

Ml8 M22 (gjengedimensjon) 15,5 19,5 (gjengebor) mm

M4 x 0,5 M6 x 0,75 M8 x 1 M18 x 1,5 M22 x 1 3.5 5,2 7 16,5 21

5/16-UNC 5/16-UNF 3/4-UNC 3/4-UNF 1-UNC 6.5 6,8 16,5 17,5 22,3

Øvingsoppgave 6, side 66 Ta vekk grader, bruk en sentrumsvinkel og slå nøyaktig kjømermerke i sentrum. Spenn emnet vertikalt i boremaskinen, for eksempel i skruestikke eller på vinkelskive og kontroller nøye vertikalvinkelen. Bor først med senterbor, deretter med vanlig bor. 2 Bruk sentrumsvinkel først. Legg emnet i V-blokk på planskive og riss langs senterlinjen. Slå kjømermerke for hullet. Spenn deretter opp i boremaskin enten på V-blokk eller skruestikke. Kontroller den vertikale senterlinjen nøye med vinkel. 3 Bor først hull i et lengre emne og sag av halvparten av hullet etterpå. Du kan også heftsveise på en platebit og bore hullet mitt i skjøten. Etterpå slår du platebiten av igjen. 1

46

4 Som oppgave 3.

Repetisjonsspørsmål side 67 1 Hvis kjømermerket er for lite, finner ikke borspissen noen styring, og det er vanskelig å få boret til å entre. 2 Vi forborer - for å redusere matekraften - for å lage et stort hull På større bor blir tverreggen lang og gir stor mot­ stand. For å minske matekraften forborer vi med et bor som har den samme diameteren. 3 Maskinskruestikke, jigg eller V-blokk. 4 Skru plata fast til et trestykke slik at boret ikke hogger når det går gjennom plata. 5 Boreprosessen går gradvis dårligere, og friksjonen fører til at materialet blir hardere og boret sløvere. Slip boret, sett ned omdreiningstallet og start forsik­ tig på nytt. 6 Frivinkelen på bor slipes lavere bak hovedeggen og er vanligvis ca. 10°. 7 Lede bort varme, og smøre slik at det blir mindre shtasje. Da går sponavgangen lettere. 8 A vaske deg godt etterpå. 9 Materialet i arbeidsstykket og diameteren på boret. 10 Sylindrisk forsenker og konisk forsenker. 11 For å forbedre overflaten, rundheten og rettheten i et boret hull. 12 Spiralbor har to egger, mens flerskjærsboret for eksempel kan ha fire spiralspor og fire egger. 13 Nøyaktig sentrering for hull og tapp. Ikke start boremaskinen dersom du gjenger for hånd. Vær oppmerksom på små gjengetapper og bruk gjengepasta.

Øvingsoppgave 1, side 77 1 Tre omdreininger for hvert spor.

Øvingsoppgave 2, side 79 1

Tannhjul og reimer som ikke er skjermet, er farlige fordi du kan få fingrene i dem, eller klærne kan bli trukket inn.

2

24 Venstre skapfot

23 Høyre skapfot 16 Ledeskrue 17 Mateaksel 18 Start- og stopphåndtak 21 Sveiv, hovedsleide 20 Hendel, lengdemating 19 Hendel, tverrmating 22 Låsehåndtak, bakdokke

1 Hendler for hastighetsregulering 5 Tverrsleide 9 Sveiv, toppsleide 7 Sveiv, tverrsleide 8 Toppsleide 4 Hovedsleide 2 Spindeldokke 3 Spindelnese 25 Strømbryter for spindel

15 Sveiv, pinolrør 12 Pinolrør

14 Bakdokke 13 Låsehendel, pinolrør

6 Verktøyholder 10 Hendel for gjengesaks 11 Vange

Repetisjonsspørsmål side 82 1 Briller, mansjetter og beskyttelse for langt hår. 2 I en manuell dreiebenk blir alt som skjer i maskinen, styrt manuelt. I en datastyrt dreiebenk blir alle ordrer om hva maskinen skal gjøre, styrt av en datamaskin via et innlest program. 3 Maskinstativ, spindeldokke, bakdokke, sleideføringer med vanger og girkasse. 4 Bruke beskyttelsesskjerm rundt materialet som stikker utenfor spindeldokka. 5 1 mm. 6 Det oppstår sperring i dreiestålet. Det kan en eliminere ved å stramme opp sleiden. 7 Med digital avlesing mener vi elektronisk avlesing (lystall på en skjerm) av sleidebevegelsene. 8 X-retningen er tverrsleidebevegelsen, og Zretningen er hovedsleidebevegelsen. 9 Støtte opp lange arbeidstykker, holde forskjellige verktøy til boring, gjenging osv. 10 Kontrollere etter senterspissen i bakdokka. Spenn deretter opp en akseltapp og plandrei et kutt på enden av akselen.

Øvingsoppgave 3, side 88 a Mellom senterspisser. b Utvendig oppspenning i chuck med bakksett. c Ibakkskive. d I chuck.

Øvingsoppgave 4, side 90 Øvingsoppgave i verkstedet.

og måler diameteren i begge ender, og så forskyver vi bakdokka i forhold til diameterforskjellen. 7 Når vi dreier mellom senterspisser. 8 Når vi har arbeidstykker med uregelmessig form eller for eksempel trekantete og firkantete emner. 9 Bruke motvekt som festes til bakkskiva. Redusere omdreiningstallet på dreiebenken dersom ubalansen er stor.

Øvingsoppgave 5, side 94 a= b= c= d= e=

7-18° 7-10° 7-12° 6-10° 15-25°

Repetisjonsspørsmål side 97 1 Hardhet, slitestyrke og seighet. 2 Hurtigstål og hardmetall. Hardmetall har svært stor hardhet og slitestyrke. Det er den mest brukte dreieståltypen i industrien. Krever stabile maskiner, store hastigheter og stor mating. Hurtigstål er rimeligere og blir brukt til avsponing i skole og næringsliv, der det bare sporadisk er behov for dreiing. 3 Wolframkarbider med kobolt som bindemiddel. 4 Sponvinkelen. 5 Fordeler: Eggen skjærer lettere og krever mindre kraft for å skjære. Ulemper: Jo større positiv sponvinkel som blir brukt, desto svakere blir skjæreeggen. 6 Sponvinkel og frivinkel. 7 Med liten innstillingsvinkel får vi tynnere spon, og temperaturen og belastningen blir fordelt over en større egglengde. Det fører igjen til lengre levetid for dreiestålet. 8 Spiralspon, halvspiralspon og bruddspon er best og tar minst plass.

Repetisjonsspørsmål side 90 1 Alle bakkene beveger seg samtidig og like mye. 2 Mangler smøring, eller det har kommet urenheter og spon mellom spiralen og tennene på bakkene. 3 Et senterbor er et spesielt bor tilpasset senterspissen i bakdokka. Det blir brukt til å lage senterhull og starthull i arbeidsstykker. 4 Vi må bore senterhullet passe dypt, velge et gjen­ nomsnittlig omdreiningstall og mate forsiktig. 5 Mellom chuck og bakdokke eller mellom senter­ spisser med medbringer. 6 Senterspissen er ikke nøyaktig i senterlinjen til dreiebenken. Bakdokka er sannsynligvis ute av senter. Vi kan rette opp bakdokka ved å justere den litt på tvers av vangene. Vi dreier prøvekutt på aksel

47

Øvingsoppgave 6, side 102 1

Frivinkel = 6-8° Sponvinkel = 6-10°

Stor innstillingsvinkel

Innstillingsvinkelen er mindre enn 90°

Dersom det ikke er klaring på sidene, vil det bli så stor friksjon at stålet hogger seg fast. 4 Se figurene på side 101. Fordelen med å slipe eggen litt på skrå er at sponen blir litt tynnere og går lettere ut av sporet. Samtidig får vi en skive uten sentertapp på baksiden. 5 Se side 80. Med stålet over eller under senterhøyden får vi gale skjære vinkler. 6 a 1 er venstrestål, og 2 er høyrestål. b Stikkstål for avstikking og sporstikking (hard metallskjær). 7 Stålet med trekantet vendeskjær er et innvendig hjømestål, og stålet med firkantet vendeskjær er et innvendig skrubbstål. 8 Stål 1 er for tynne arbeidsstykker, og stål 2 er for tykke. 9 a Vinklene 1 og 2 er innstillingsvinkler.

3

Høyre skrubbstål

Høyre knivstål

Innvendig hjørnestål

b

Side 101.

Øvingsoppgave 7, side 106 1 2 3

75,3 m/min. 20,4 m/min. a Ved største diameter: 18,8 m/min. Ved minste diameter: 5 m/min. b 748,4 m/min.

£?] Øke omdreiningstallet for D2 og D3. b c

Innstillingsvinkelen bør være 90°. Liten innstillingsvinkel kan gi tønneform på akselen fordi skjæretrykket blir så stort at akselen bøyer unna.

Øvingsoppgave 8, side 111 vl = v2 =

48

v3 =

1000 3,14 •75 • 500

1000 3,14 •50- 500

1000

157 m/min

= 118 m/min ~ 78 m/min

b c d

Tilnærmet det samme. Fordi diametrene er forskjellig,

12 T for trekantskjær. S for firkantskjær. C for rombeskjær.

1000 • 200 ~ n2 " 3,14 • 75 ~ 849 r/min

n2 =

a b c 3 a b 4 72 2

1000 • 200 - 1273 r/min 3,14 • 50

374 r/min 53 mm 62,8 m/min 22,6 m/min 6,28 m/s (377 m/min) liter

Øvingsoppgave 10, side 120 a b 2 a b c 1

Øvingsoppgave 11, side 122 1 2 3

1:4 1:6 1:7

Øvingsoppgave 9, side 118 A = Sekskantnøkkel B = Klemskrue C = Sponbryterplate D = Vendeskjær E = Underlagsplate 2 a = Innstillingsvinkel b = Sponvinkel c = Frivinkel 3 A = Positiv sponvinkel B = Negativ sponvinkel 4 a 8 skjæreegger b 3 skjæreegger 5 P = blå, (stål og støpegods) M = gul (stål og støpegods) K = rød (støpejern) A = seighet B = slitestyrke 6 Trekantet vendeskjær eller rombeskjær for innvendig hjørne stål. 1

Repetisjonsspørsmål side 119 1 Høyrestål skjærer mot venstre. Venstrestål skjærer mot høyre. 2 Skrubbstål. 3 Innvendig hjømestål, skrubbstål, stikkstål og gjengestål. 4 Innvendig hjømestål. 5 Det er den hastigheten sponen blir skåret løs fra arbeidsstykket med. Blir angitt i m/min. 6 Grovdreiing: Stor mating og liten skjærehastighet. Findreiing: Liten mating og stor skjærehastighet. 7 500-600°. Bruke kjølevæske. 8 At den ikke er helsefarlig eller miljøskadelig. 9 Med sponbryterplate eller sintret sponbryter. 10 Fordi det kan vendes og brukes på baksiden. 11 Negative vendeskjær har dobbelt så mange skjære­ egger som positive vendeskjær.

Øvingsoppgave 12, side 125 1 30 - 25 5 D-d tano^ —= ——±2. = jL = o,125 = 7°10' 2-20 40

20-8 2-75 2

3

— = 0,08 150

= 4°30'

a 22 mm b 16 mm c 3° 35' og 3,6° a 57 mm b Ja (9,66°)

Øvingsoppgave 13, side 135 1

Stordiameter mutter: 25 + 0,1 = 25,1 mm Stigning 25,4/5 = 5,08 mm Lillediameter skrue: 25 - 5,08 = 1992 mm Lillediameter mutter: 19,92 + 0,1 = 20,02 mm b Stålets bredde: 5,08 : 2 = 2,54 mm + 0,1 mm = 2,64 mm

a

Repetisjonsspørsmål side 135 1 Vi bruker brotsj for å forbedre hullets overflate, rundhet og retthet. Brotsjen spennes opp i pinolrøret på bakdokka og mates den sakte framover med rattet på bakdokka. 2 0,2-0,4 mm. 3 Konisitet er antall millimeter som diameteren øker over en bestemt lengde. 4 Gradene på konusen beregnes, toppsleiden stilles inn på gradtallet og mates for hånd med sveiva på toppsleiden. 5 Konuslinjal blir brukt når vi skal konusdreie mindre konuser og lengre arbeidsstykker med relativt små vinkler. 6 Serratering er å prege et riflet eller rutet mønster i

49

arbeidsstykket. Det gir godt feste for hånden. 7 For at vi ikke skal skade oss og for at delene skal være lettere å montere. 8 Gjengelåsen skal kople bevegelsen fra ledeskruen til hovedsleiden når vi skal gjenge. Gjengelåsen fungerer som en mutter. 9 Med motorbrems eller ved utkopling av gjengelåsen. 10 Vi bruker gjengeur slik at gjengelåsen treffer i det samme gjengesporet hver gang. 11 Toppsleidemetoden, tverrsleidemetoden og kombinasjonsmetoden. 12 Innstillingen av kuttdybden. 13 På små gjenger. 14 For å kontrollere om spissvinkelen på gjengestålet er riktig slipt. 15 Forgjenging med stikkstål og ferdiggjenging med et profilstål på 30°.

5 I skruestikke. På fresebordet. I delehodet. 6 Med måleur. 7 Med gjennomgående trekkstang. 8 Med fresedorringer og kile. 9 I fresechucker. 10 Med måleur.

Øvingsoppgave 3, side 156 1

a 106 r/min. b 84,8 mm/min.

Øvingsoppgave 4, side 157 Feil i oppgaven: Fresens diameter er 100 mm. a 0,07 mm b 93 mm/min c 30 m/min d 95 r/min 2 Feil i oppgaven: Fresens diameter er 10 mm a 51 mm/min b 20 m/min c 637 r/min 3 Feil i oppgaven: Fresens diameter er 50 mm. a 114 mm/min b 60 m/min c 382 r/min 1

Øvingsoppgave 1, side 144 12 2/6 10 3 9 4

Valsfres Kilesporfres Endeplanfres Vinkelendefres Pinnefres fortanning Skivefres

6 4/9 5 7 8

T-sporfres Sporfres Ulikesidet vinkelfres Konveksfres Skivefres med kryss

1

Vendeskjærfres

Øvingsoppgave 2, side 152 Fres først side A og deretter side B ved å spenne side A mot den faste stikkekjeften i skruestikka. 2 Spenn side B mot fresebordet slik at side A blir parallell med sporene i fresebordet og bordets bevegelsesretning. Ved små toleranser for parallellitet må en kontrollere bevegelsen av side A med måleur. 3 Spenn side A ned mot fresebordet og kontroller bevegelsen av side D med måleur. 4 Urenheter mellom verktøykonusene eller fresedorringene. Fresen er ikke godt nok festet. Overbelastet. 1

Repetisjonsspørsmål, side 153 1 Vertikalfresing og horisontalfresing. 2 En fresemaskin som kan frese både horisontalt og vertikalt. 3 Vertikalhodet monteres når vi skal foreta vertikal­ fresing i en universalfresemaskin. Vertikalhodet brukes også til å frese i grader. 4 Akseretninger ved vertikalfresing: X = langsgående bordbevegelse Y = tverrsleidebevegelse Z = vertikalbevegelse

Akseretninger ved horisontalfresing: X = langsgående bordbevegelse Y = vertikalbevegelse Z = tverrsleidebevegelse

50

Øvingsoppgave 5, side 157 Gruppeoppgave i verkstedet. Velg fresetype og skjæredata som passer maskinen i verkstedet. 2 Gruppeoppgave i verkstedet. Velg fresetype og skjæredata som passer maskinen i verkstedet. 3 a Skjærehastighet 40 m/min. b Mating per tann 0,07 mm/z. b Omdreiningstall 150 r/min. c Mating per omdreining 1,4 mm. d Mating per min. 210 mm/min. 1

Øvingsoppgave 6, side 162 Trekant: 8 sporavstander. Attekant: 3 sporavstander. Palhjul: 2 sporavstander. 2 Rilleaksel: 3 sporavstander. Sekskant: 4 sporavstander. 3 z=120. 4 2 omdreininger og 8 hullavstander i hullsirkel 16 eller 2 omdreininger og 10 hullavstander i hullsirkel 20. 1

5

Nr 2: 3 omdreininger og 6 hullavstander i hullsirkel 18. Nr 1: 1 omdreining og 7 hullavstander i hullsirkel 49. Nr 2: 3 omdreininger og 21 hullavstander i hulsirkel 33. Nr 1: 1 omdreining og 21 hullavstander i hullsirkel 39.

Øvingsoppgave 7, side 164 a 3 omdreininger. b 3 omdreininger og 9 hullavstander i hullsirkel 27. c 7 omdreininger og 6 hullavstander i hullsirkel 27. 2 5 omdreininger. 3 a 15 omdreininger og 21 hullavstander i hullsirkel 27. b 6 omdreininger og 3 hullavstander i hullsirkel 27. 4 8 omdreininger og 18 hullavstander i hullsirkel 27 1

Repetisjonsspørsmål side 180 1 Briller, hørselsvern og hansker. 2 For å undersøke om det er sprekk i skiva. 3 For å gjøre brukeren oppmerksom på at det ikke er tillatt å kjøre skiva fortere enn det som er påstemplet etiketten. (Går skiva fortere, kan den bli sprengt.) 4 1/3 av skivas diameter. 5 Grove slipekom gir større avvirkning, mer sponrom og mindre varmeutvikling enn finere slipekom. 6 A holde slipekomene sammen. 7 Styrken i bindemidlet. 8 Rive løs slitte kom med et avretterverktøy. 9 Til å kappe særlig harde materialer, for eksempel stein og betong. 10 Slipebånd er bygd opp av en sterk duk med pålimt slipekom. 11 Det er drivhjulet som driver slipebåndet. 12 Det er oppbygd av slipekom og bindemiddel. 13 Honing er en form for bryning av arbeidsstykket. Da får en stor nøyaktighet i overflaten.

Repetisjonsspørsmål side 165 1

2

3 2

3

5 6

7

Ved motfresing går matingen mot skjæreretningen til fresetennene. Ved medfresing går matingen den samme veien som skjæreretningen til fresetennene. I mm/min. Matingen for freser blir oppgitt i milli­ meter per tann. Grovfresing: Stor mating og lav skjærehastighet. Finfresing: Liten mating og høy skjærehastighet. (Feil nummer) Delehodet brukes på fresen for å frese delinger som for eksempel mangekanter og tannhjul. Delingsfresing er å frese omkretsen på arbeidsstykket i nøyaktig like deler. Det betyr at sveiva på delehodet må sveives 40 ganger rundt for hver omdreining av arbeidsstykket. Har vi færre enn 40 delinger, blir det alltid mer enn én omdreining. Har vi flere enn 40 delinger, får vi alltid mindre enn en hel omdreining. Når vi dreier arbeidsstykket med delehodet et bestemt antall grader, kaller vi det vinkeldeling.

Øvingsoppgave 1, side 173 Universalskive for alle typer konstruksjonsarbeid. Middels krevende profilkapping.

Repetisjonsspørsmål, side 188 1

2

3

3 4

I en manuell maskin må operatøren selv stille inn maskinen for hver enkelt arbeidsoperasjon. En datastyrt maskin arbeider etter et program som er laget på forhånd. Programmet forteller maskinen hvordan den skal bevege seg, hvilket verktøy den skal bruke osv. Numeric Control. Numerisk styring: Programmet forteller hvor maskinen skal gå ved hjelp av tall. Numerisk = tallmessig. Med innføring av databasert styring har en oppnådd større fleksibilitet, servicevennlighet, og betjeningsvennlighet i forhold til ikke-databaserte styringer. Automatisk verktøyskifte betyr at det er et datapro­ gram som gir beskjed når verktøyet skal skiftes. Manuell detaljprogrammering betyr at operatøren må programmere i maskinen alle detaljer som skal til, for å bevege verktøyet i bestemte baner inkludert verktøyskifte, smøring og kjøling. Dialogprogrammering er en dialog mellom styre­ systemet og operatøren. Systemet stiller spørsmål i klartekst til operatøren, og operatøren svarer og samtalen aktiviseres fram på en skjerm. Når opera­ tøren er ferdig, kan resultatet testes på skjermen for å se om verktøybevegelsen stemmer.

Øvingsoppgave 2, side 177 la og b Intern oppgave i verkstedet. 2 28 662 r/min 3 200 = 200 mm i diameter. 30 = 30 mm i tykkelse 25 = 25 mm hullstørrelse i skiva. 30 m/s = maks 30 meter per sekund i skjære­ hastighet.

51

Sammenføyningsmetoder

Repetisjonsspørsmål side 26 1 Lodding, smisveising (essesveising) av sverd og kniver. 2 Delene blir varmet opp i essen til en temperatur ikke så langt under smeltepunktet (cirka 1100-1200 °C) og så hamret sammen på ambolten. 3 En smiesse er et åpent ildsted der stålet blir varmet opp ved hjelp av trekull, steinkull eller småkoks og luft som blåses inn i det glødende kullet. 4 Den første framstillingen av jern foregikk i ildsteder som ble laget som groper eller gruver i jorda, og som var foret med stein og leire. Råmaterialet som ble brukt, var jernmalm. 5 Etter hvert kunne en lage forskjellige stålkvaliteter av råjernet, og vi fikk begrepet stål. 6 Fordi aluminium og magnesium er lettere enn stål. Eksempler: i bilindustrien, i flyproduksjonen 7 I 1885 fikk russeren Bemados patent på elektrisk lysbuesveising - en metode med en lysbue mellom arbeidsstykket og en karbonelektrode. En annen russer, Slavjanov, utviklet metallbuemetoden, og erstattet karbonelektroden med en metallelektrode som også fungerte som tilsettmateriale. 8 Oskar Kjellberg oppfant lysbueelektroden. Den består av en kjemetråd (tilsettmateriale) som er dekket med et belegg, elektrodedekket. 9 Acetylen og oksygen. Gassene blir oppbevart komprimert på spesielle beholdere. 10 Når vi sveiser, smelter tilsettmaterialet og dekket utvikler en gass som stenger oksygenet ute fra smeltebadet. 11 Smeltesveising og pressveising. 12 Liming, lodding 13 Gassveising og lysbuesveising 14 Punktsveising, plastsveising, sømsveising 15 Plast

52

Øvingsoppgave 1, side 34.

Ved transport skal gassbeholdere ha hette på og sikres med kjetting.

Det skal alltid brukes godkjent løfteutstyr ved transport. Utstyret skal være laget slik at flaskene ikke kan falle av eller gli ut.

Repetisjonsspørsmål side 35 1 Ved lekkasje må du vite om gassen stiger opp eller liggende som et teppe langs golvet og samler seg i fordypninger. 2 Gassbeholdere skal lagres på et godt ventilert sted. De må plasseres i god avstand fra brennbare materia­ ler og ikke utsettes for direkte sollys. 3 Steder der det blir oppbevart gassbeholdere, må være merket med skilt «Gass under trykk». 4 Under transport skal beholderne være sikret slik at de ikke blir utsatt for slag eller støt. Beholderventilen må være stengt og hetten skrudd på.

5 Acetylen - en kjemisk forbindelse mellom karbon og hydro­ gen - en fargeløs brenngass som er litt lettere enn luft - løkaktig lukt - kan virke bedøvende - ikke giftig, men kan være eksplosiv 6 Propan, butan 7 Den løkaktige lukten 8 Acetylenbeholderen er fylt med en porøs masse av trekull, kiselgur, asbest og sement. Den blir også fylt med aceton. 9 Aceton kan ta opp 25 ganger sitt eget volum med acetylen. 10 Til vanlig blir acetylenbeholdeme fylt til et trykk på 15 bar ved 15 °C. Oksygenbeholdeme har et trykk på 150-200 bar. 11 Acetylenbeholderen er RØD, og oksygenbeholderen er BLÅ. 12 En gassentral er et eget rom med god utlufting. Acetylen og oksygen blir oppbevart hver for seg. Mange beholdere kan være tilkoplet samtidig, og gassen går gjennom verkstedet i rør oppunder taket. For hver sveiseplass er det uttak med utstyr for regulering av gasstrykket. 13 Så lenge plomberingen ikke er brutt garanterer leverandøren gassmengden på beholderne. 14 Acetylenbeholdeme må ikke ligge horisontalt når de er i bruk. De skal oppbevares stående og være sikret mot velting. 15 Brannsikre hansker.

Øvingsoppgave 3, side 49

Gassbeholderen må ikke bli utsatt for oppvarming.

Gassbeholderen skal sikres mot velting, og arbeidsplas­ sen skal være ryddig.

Øvingsoppgave 2, side 48 Hvis det begynner å brenne innover i sveisebrenneren eller slangene, kaller vi det et tilbakeslag. 2 Dersom du hører et smell (knall) i brenneren når du tenner den, kan det være begynnelsen på et tilbakeslag. 3 Tilbakeslag skjer oftest fordi forbrenningsfarten er større enn utstrømningsfarten på gassen. 4 Vi skiller mellom tre forskjellige typer tilbakeslag a Begrenset tilbakeslag b Vedvarende tilbakeslag c Fullstendig tilbakeslag 5 Ved siden av gassbeholderen skal det alltid henge en brannhanske som skal brukes til å stenge reduksjonsventilene dersom det oppstår brann. 1

Når du skifter gassbeholder, skal du alltid kontrollere pakningen og bruke fastnøkkel til å skru med.

Beholderventilen skal åpnes langsomt.

Acetylenbeholderen skal ikke ligge.

53

Repetisjonsspørsmål side 50 1 Reduksjonsventilen skal redusere trykket fra behol­ derne til et passende arbeidstrykk. 2 BLA slange for oksygen og RØD slange for acetylen. 3 • Steng ventilene på sveisehåndtaket og sett på arbeidstrykket. • Steng deretter beholderventilene. Dersom trykket synker, er det lekkasje. Du må da kontrollere alle slange- og skrueforbindelsene. Du kan også kontrollere om det er lekkasje i slangen ved å bruke såpevann (eller spray) på slangen. 4 1 Åpne begge ventilene på brennerhåndtaket. 2 Still inn oksygentrykket til 0,3 bar med reduksjonsventilen. Steng deretter oksygen ventilen på håndtaket. 3 Still inn acetylentrykket til 0,3 bar med reduksjonsventilen. 4 Åpne oksygenventilen på håndtaket en firedels omdreining. 5 Tenn brenneren. 6 Reguler brenneren til normal flamme. 5 At ventilasjon og avsug fungerer. 6 I lavtrykksbrenneren blir acetylenet sugd med av oksygenstrømmen og blander seg i blandekammeret. Oksygenet er styringsgassen med et trykk på 2,5 bar, mens acetylenet har 0,2 bar. I høytrykksbrenneren blir gassene blandet i blandekammeret under samme trykk (0,3 bar), og acetylenet er styringsgassen. 7 En karbondannende flamme har et overskudd av acetylen. Stålet (sveisen) får derfor tilført for mye karbon, og sveiseforbindelsen blir hard og sprø. 8 En karbonreduserende flamme har et overskudd av oksygen. Karbonet i sveisen brenner opp, og det blir lett glødeskall og oksidpartikler i sveisen. 9 En normal flamme har en «skarp» acetylenspiss.

Varmest

10 Rensenåler. 11 Se spørsmål 4. Når brenneren skal slukkes, skrur du først av acetylenet. 12 Hvis det begynner å brenne innover i sveisebrenneren eller i verste fall i slangene, kaller vi det tilbakeslag. Årsakene kan være lavt gasstrykk og liten utstrømningsfart, for varmt sveisebend eller munn­ stykke, flamme med oksygenoverskudd. 13 Tilbakeslagssikringen er en fjærbelastet ventil som blir montert mellom reduksjonsventilene og slan­ gene. 14 Se figurer på sidene 46 og 47. Frasveising'. For materialtykkelser under 3 mm. Sveiseflammen peker fra smeltebadet. Motsveising'. For materialtykkelser over 3 mm. Sveiseflammen peker mot smeltebadet.

54

15 Frasveising er tynnplatesveising. Hold tilsettråden foran flammespissen slik at det ikke blir hull i plata. Både tilsettråd og sveisebend beveges mot venstre. Motsveising'. For sveising av tykkere gods fordi metoden gir mer varme til sveisestedet. Både tilsetttråd og sveisebend beveges mot høyre. 16 For at ikke det skarpe sveiselyset og de infrarøde strålene fra sveiseflammen skal skade øynene.

Repetisjonsspørsmål side 59 1 Lodding er en metode til å binde sammen to deler med et loddemetall uten at grunnmaterialet smelter. Ved sveising smelter grunnmaterialet sammen med et tilsettmateriale av samme slag. 2 Lodding deles i to hovedgrupper: Bløtlodding som foregår med en arbeidstemperatur under 450 °C, og hardlodding som foregår med en arbeidstemperatur over 450 °C. 3 Flussmidlet smelter og legger seg som en flytende hinne på loddestedet, og hindrer oksygenet i å lage oksidbelegg under oppvarmingen. 4 Hvis temperaturen blir for høy, fordamper flussmidlet, og det danner seg oksider som igjen fører til dårlig binding. 5 Arbeidstemperatur over 450 °C med små fuger der loddemetallet blir sugd inn i fugene (kapillarvirkningen). 6 Kapillarkraften. 7 Loddemetallet kan vi tilføre med tilsettråd eller ved å legge loddemetallet på loddestedet før oppvarmin­ gen. 8 Sveiselodding foregår ved at vi tilfører tilsett­ materiale av lodd ved en temperatur på 800-1000 °C. Vi bruker litt større fuger som bygges opp med sveiselodd, og loddemetall av kopper og messing. 9 Bløtlodding foregår med en arbeidstemperatur mellom 180 og 250 °C, og loddemetallet er i hoved­ sak en blanding av tinn og bly. 10 I tilsettmaterialet (loddemetallet) til hardlodding bruker vi i hovedsak kopper, sølv og sink i ulike mengdeforhold.

Øvingsoppgave 1, side 67 For sterk forvarmingsflamme. For liten skjærehastighet. Urein overflate. b Ureinheter i skjæredysen og stor skjærehastighet. c Liten dyseavstand eller for liten skjærehastighet. d For sterk forvarming og eller for lavt skjæreoksygentrykk. a

Repitisjonsspørsmål side 68 1 Det er først og fremst stål en tenker på når det gjelder gasskjæring. Stort sett alt stål kan skjæres,

men det blir vanskeligere med økende karbon­ innhold og tilsetninger av spesialmetaller i stålet. 2 Jo mer karbon, desto vanskeligere er stålet å skjære. 3 Jo mer spesialmetaller det er i stålet, desto vanskeli­ gere er det å gasskjære. Grunnen er at skjæreslagget fra legert stål har et mye høyere smeltepunkt, og skjæreoksygenet får problemer med å blåse det ut av skjærefugen. 4 Munnstykke nr. 3, oksygentrykk 2,5 bar og acetylentrykk 0,2 bar. 5 I sentrum av skjæremunnstykket. 6 Ca. 1100-1200 °C (termtemperatur). 7 Briller, hansker, sveiseforkle osv. Det vil si person­ lig verneutstyr. Slangene må ikke utsettes for gnistsprut. Det skal være brannslokkingsapparat og førstehjelpsutstyr tilgjengelig i verkstedet. 8 - Platetykkelsen og overflaten på platen - Riktig og reint skjæremunnstykke - Riktig forvarmingsflamme - Riktig skjæreoksygentrykk - Riktig dyseavstand og skjærehastighet 9 Kan være for stor forvarming eller for liten skjære­ hastighet, men årsaken kan også være urein plate eller skjæredyse. 10 For å få et godt skjæreresultat må skjærehastigheten være riktig. Skjærehastigheten henger nøye sammen med både forvarmingen og slaggutblåsingen.

Øvingsoppgave 2, side 72 For å få et korrekt stabilt gasstrykk, og for å unngå overtrykk i slangene. 2 Vi har ikke stilt inn trykket med åpne ventiler på håndtaket. Det øker faren for tilbakeslag eller brann i slangene. 3 Det resulterer i overtrykk i slangene. 1

Øvingsoppgave 3, side 73 Intern oppgave i verkstedet.

Repetisjonsspørsmål side 74 1 For stor skjærehastighet, urein dyse, feil innstilt trykk. 2 Føringsvogn og linjal. 3 At skjæretykkelsen er større enn platetykkelsen. 4 Når man ikke kan starte skjæringen fra platekanten, borer man et starthull for å forenkle forvarmingen. 5 Legg brenneren litt på skrå slik at slagget blir blåst bort fra skjæredysen. 6 Velg skjæremunnstykke etter den største diameteren på stålet. Akselen forvarmes i periferien. Bruk kjømerslag. 7 Fjern brennbare materialer (minst 10 m fra gnistregnet). Bruk skjermbrett. Ha et brannslokkings­

apparat innen rekkevidde. 8 Hold brennerutstyret reint. Skift dårlige pakninger. Beskytt utstyret mot støv og småpartikler. 9 Apne forvarmingsventilen og begge ventilene på håndtaket. Still inn oksygentrykket med reduksjonsventilen og steng deretter forvarmingsventilen. Still inn acetylentrykket med reduksjonsventilen. Apne forvarmingsventilen en kvart omdreining. Term brenneren og reguler til normal flamme med forvarmingsventilen. 10 Man skal først stenge acetylenet for å hindre tilbake­ slag og soting.

Repetisjonsspørsmål side 86 1 Lysbuen blir dannet ved en kortslutning mellom elektrode og arbeidsstykke, og temperaturen i lysbuen blir så høy at materialet i sveisesonen smelter. 2 Likestrøm og vekselstrøm. 3 Likestrøm-. Strømmen av elektroner går hele tiden samme vei, fra minus til pluss. Vekselstrøm-. Strømmen av elektroner endrer størrelse og retning flere ganger i sekundet (ca 100 ganger). 4 Spenning er det trykket som skal til for å «presse» fram strømmen. Resistans er den motstanden i en leder som elektronstrømmen møter. 5 Sveisetransformator og sveiselikeretter. 6 Feil i oppgaven. Det skal være forskjellen på sveisetransformator og sveiselikeretter. Sveisetransformatoren mottar vekselstrøm og leverer vekselstrøm. Sveiselikeretteren mottar vekselstrøm og omdanner (likeretter) den til likestrøm. 7 Sveisetransformator bruker vekselstrøm, og strøm­ men blir regulert ved hjelp av en primærspole og en sekundærspole inne i sveisemaskinen. 8 Tomgangsspenning er den spenningen som skal til for å tenne elektroden. Buespenning er spenningen mellom elektroden og arbeidsstykket når lysbuen er tent. 9 Intermittensfaktoren er et mål på hvor lang tid sveisemaskinen kan være i bruk (belastes) uten å ta skade. 10 Riktig dimensjonering av kablene, kontakter og skjøter skal være godt tilskrudd, og returkabelen skal ha godkjente klemmer eller festeinnretninger. 11 Alt utstyr må være dimensjonert og installert av godkjente fagfolk. Avpasse tverrsnittet på ledningene til den strømmen som skal gå gjennom dem. Ha god ventilasjon. 12 Sveiseplassen skal være ryddig. Det er viktig å skjerme seg selv og andre som arbeider i umiddelbar nærhet mot ultrafiolett stråling og gnistsprut. I tillegg skal sveiseplassen ha godkjent avsug og om nødven­ dig personlig verneutstyr. 13 Sveiselyset kan skade homhinnen dersom øynene ikke er beskyttet. Det mørke glasset i sveisemaska filtrerer bort de skadelige strålene. Det klare glasset

55

er foran det mørke glasset, og skal beskytte det fargede glasset og ansiktet mot gnistsprut. 14 Rennende og såre øyne, og det føles som om du har fått sand i øynene. 15 Hud som utsettes for sveiselys, blir forbrent som ved en kraftig solforbrenning. Huden blir rød og sår og kan begynne å flasse.

Repetisjonsspørsmål side 99 1 Elektroden består av en kjemetråd som er belagt med et belegg (dekke). Materialet i kjemetråden skal være så likt grunnmaterialet som mulig. 2 Dekket har mange oppgaver, men den viktigste er å utvikle en gass som skal beskytte lysbuen, sveise badet og sveisemetallet mot lufttilgang og dermed oksidasjon. 3 Med innsmelting mener vi dybden på smeltebadet. Med avsett mener vi det materiale som elektroden legger igjen. 4 Stor strøm øker innsmeltingen, og liten strøm minsker innsmeltingen. Stor sveisehastighet gir liten innsmelting, og liten sveisehastighet gir stor inn­ smelting. Det blir det samme forholdet med smeltebredden. 5 Lysbuen og materialtransporten får en samlet og ensrettet «stråle». 6 Materialtransporten i lysbuen er formen på og mengden av tilsettmateriale som blir overført til smeltebadet (i lysbuen). 7 Kaldtsveisende elektroder gir en materialtransport med store dråper. Varmtsveisende elektrode gir små dråper i dusjform. 8 Sammensetningen og egenskapene til elektrodedekket.

9 Til horisontalsveising i vanlig bløtt stål med stor sveisehastighet. 10 Fordi dekket på sure elektroder ikke har så stor renseevne. 11 Typiske produksjonselektroder. 12 Fordi de er for varmtsveisende. 13 Til sveising av tynnere gods, store fugeåpninger, vertikalsveising og heftsveising. 14 Stor styrke og stor seighet med stor renseevne, relativt kaldtsveisende virkning. Spesielt godt egnet for sveising av stål som er legert eller har høyere karboninnhold. 15 Stor sveisehastighet samtidig som den avgir mye tilsett fordi elektroden har jern i dekket. 16 Ved at du lærer deg sveiseteknikken i forbindelse med elektrodebytte. 17 Slagginnslutninger og kantsår. Som regel skyldes sveisefeil dårlig sveisearbeid. 18 Feil elektrodeføring, for tykk elektrode, for liten strøm og uskarp slagghakke. 19 For stor strøm. 20 Intern oppgave i verkstedet.

Øvingsoppgave 1, side 107 la A = for liten strøm B = for stor strøm

b Kantsår er begynnelsen til sprekk eller brudd. Kan utbedres med pendling eller en oppfyllings streng.

2 For grov elektrode til bunnstrengen.

Øvingsoppgave 2, side 113 Eksempler

Skisse

V

øye

Forklaring

Buttsveis i V-fuge med konveks overflate

Konkav kilsveis

z

Strøken buttsveis i dobbel V-fuge Strøken buttsveis i V-fuge med strøken baksveis Sveises helt rundt med kilsveis Sveises ved montering med kilsveis

56

Øvingsoppgave 3, side 114 Øvingsoppgave i verkstedet.

Repetisjonsspørsmål side 114 Tillaging av fuger og tilrettelegging av sveise arbeidet. 2 At sveisen ikke blir slipt og bearbeidet så mye at det går utover styrkeforholdet i sveisen. 3 Jo større fuge, desto større spenninger. 1

16 Øreklokker og ørepropper. 17 Tilleggssymboler til grunnsymbolene viser hvilke krav som stilles til sveisens overflate. 18 For å unngå misforståelser, og for at alle som arbeider i industrien, forstår en arbeidstegning på riktig måte samme hvor i landet de er, og samme hvor i verden tegningen er laget.

Øvingsoppgave 1, side 124 - spraybuesveising - for liten strøm (frasveising) - kortbuesveising 2 a Frasveising b Motsveising 1

Repetisjonsspørsmål side 127 6 Sveisespenningene virker slik at de vil forsøke å få de sveiste delene ut av stilling. 7 Før du begynner å sveise, bør du heftsveise delene sammen med en basisk eller en rutil elektrode. 8 Høyden på sveisen fra rot til overflate i en kilsveis. Vi kontrollerer a-målet med faste eller stillbare lærer.

10 At en bruker passe rotåpning, strøm og elektrodestørrelse. 11 Rutil type fordi den er lett å tenne. 12 At vinkelen blir større på den siden som skal sveises først. Da er det større sjanse for å få delene i 90° vinkel når de krymper. 13 Vertikal fallende'. Rutil elektrode er mest brukt, men også basisk. Strømmen må være forholdsvis stor, og elektroden skal slepes med kort lysbue. Er forholds­ vis kaltsveisende, og egner seg best til tynnere materialer. Vertikal stigende: Forholdsvis liten strøm. På grunn av lavere sveisehastighet gir metoden god gjennomsveising og egner seg derfor til tykkere materialer. 14 Rutil elektrode og basisk elektrode. 15 Klasse A når skaderisikoen er liten, og klasse B når skaderisikoen er stor.

1 Dekkgasstypen som blir brukt, og sammensetningen av den. 2 Det blir brukt en smeltende elektrode som blir matet fram automatisk gjennom en sveiseslange og samti­ dig virker som tilsettmateriale. 3 Argon + oksygen Argon + helium Argon + CO2 Diverse miljøgasser 4 A beskytte sveisebadet så ikke lufta får reagere med sveisebadet. 5 Kortbuesveising og spraybuesveising er to metoder for å oppnå henholdsvis kaldtsveisende og varmt­ sveisende virkning. 6 Spraybuesveising. 7 Kortbuesveising. 8 Til lavlegert og høylegert stål. 9 Motsveising. 10 Motsveising. 11 Ozon er svært giftig og irriterer øyne, nese og hals. Den beste beskyttelsen mot ozon ligger i å bruke en god sveiseskjerm og avsug. 12 Spenningen over lysbuen mellom elektrodetråden og arbeidsstykket. 13 Trådmatingen blir regulert med en egen motor og bryter. 14 Materialtykkelse, tråddimensjon, gassmengde, strøm og matingshastighet. 15 To strømførende kopperelektroder presser to arbeidsstykker sammen med et trykk. Et lite parti på hver av de to stykkene smelter og blir bundet sammen.

Repetisjonsspørsmål side 133 1 Rørtrådsveising med dekkgass og rørtrådsveising uten dekkgass. 2 Elektroden er rørformet og fylt med et pulver som har de samme egenskapene som et elektrisk dekke. Pulveret utvikler gasser som virker stabiliserende på lysbuen.

57

3 Rørtrådsveising kan brukes til de fleste sveisestillinger, og egner seg godt til store konstruksjoner. 4 Sveising med dekkgass utendørs kan ofte være et problem fordi dekkgassen blir blåst vekk. Med rørtrådsveising uten dekkgass er ikke det noe problem. Pulveret i rørtråden beskytter lysbuen og sveisebadet. 5 Vi sveiser plast med varmeelementmetoden og varmluftmetoden. Ved begge metodene blir plasten myk og deigaktig og binder seg sammen. Ellers sveiser vi plast med friksjonssveising, høyfrekvenssveising, ultralyd og induksjonssveising. 6 Termoplast som kan sveises, og herdeplast som ikke kan sveises. 7 Vi sveiser ikke plast med åpen flamme. Det er nødvendig med et varmeoverføringsmedium, for eksempel et varmeelement. 8 Riktig limtype. Reine fettfrie limflater (fuger). Riktig limfuge i forhold til konstruksjon og belast­ ning. 9 Vi kan stort sett lime alle typer materialer. 10 God utlufting og avsug. Bruke friskluftmaske når arbeidsforholdene krever det. Bruke maske med støvfilter og gassfilter når det er nødvendig. Utstyret må være tilgjenglig på arbeidsplassen.

8 På tynnplater der vi ikke kommer til med et annet klipperedskap. 9 For eksempel klipping av utvendige og innvendige buer og hull. 10 A gi en plate en plastisk formendring som blir varig, for eksempel å knekke et platehjøme. 11 En knekkemaskin har en overvange som klemmer fast plata og en undervange (bøyevange) som bøyer plata. 12 Høydeinnstillingen til bøyevangen blir bestemt av platetykkelsen pluss 0,2 mm. Bøyeradien er tilnær­ met lik platetykkelsen. Derfor er det bøyeradien som blir forandret, og ikke bøyesentret som flytter seg. 13 På utsiden av bøyen. 14 I symmetriske valser er valsene plassert i pyramideform med to undervalser og en overvalse. Det er drift på undervalsene slik at de mater fram plata, og vi kaller dem derfor matevalser. I asymmetriske valser er det drift på overvalsen og undervalsen, og senteravstanden kan endres. Valsene ligger i forskjellige plan, og det er overvalsen og undervalsen som mater plata fram mot bøyevalsen, som kan være stillbar. 15 For å få en fullstendig sylinder, og fordi det er lettere å bøye plateendene før valsing enn etter. 16 En popnagle er utformet som et rør med en splint. Når splinten blir trukket inn i tanga, former rømaglen seg til et hode, og splinten blir slitt av.

Øvingsoppgave 1, side 145

Øvingsoppgave 1, side 157

989 mm.

1

Øvingsoppgave 2, side 149 B = 2876 mm C = 2788 mm 2693 mm

1

2

Repetisjonsspørsmål side 152 1 Saks for klipping av rette kanter, sakser for klipping av innvendige og utvendige buer. 2 Saksa for klipping av buer har krumme kjefter. 3 Knivene må være justert nøyaktig og ikke ha for stor klaring. 4 Det blir grader på klippekanten. 5 Støttelabben skal holde platen rett slik at den ikke kiler seg mellom knivene. 6 Knivene må være nøyaktig justert. Klaringen må være passe. Slagsaksa må ikke overbelastes, og ikke klippe plater som er mer enn 2 mm tykke. 7 Maskinsaksa har en lang knivbjelke med vertikal klippebevegelse. Når knivbjelken flytter seg ned­ over, følger platelåsen med og klemmer plata fast mot underlaget. Det kan skje på to måter, enten ved mekanisk drift eller hydraulisk.

58

Repetisjonsspørsmål side 165 1 I en mekanisk blanding kan stoffene lett skilles fra hverandre igjen med en magnet, og hvert stoff beholder egenskapene sine. I en kjemisk blanding kan ikke stoffene skilles igjen fordi et nytt stoff med nye egenskaper er blitt til. 2 Når to eller flere metaller blir smeltet sammen, får vi en legering. 3 Oksygen har evnen til å binde seg til nesten alle stoffer. Det kaller vi oksidasjon. Når stål blir varmet opp, reagerer oksygenet med overflaten på stålet, og det blir dannet glødeskall. 4 Stål er en legering av jern og karbon (C). Karbon­ innholdet er som regel lavere enn 1,7 %. 5 Verktøystål får stor fasthet, hardhet og slitestyrke når vi herder det. Konstruksjonsstål er ikke beregnet til herding, men er lett å sveise.

6 Frese verktøy, spiralbor og dreiestål. 7 Fjærstål er et verktøystål (fra 0,5 til 0,7 % karbon), og blir brukt til verktøy som målestaver, spennhylser, hylsenøkler o.l. Det tar herding godt og er seigt og sterkt. 8 Krom og nikkel. 9 I kataloger fra stålleverandørene. 10 Øvingsoppgave i verkstedet.

Øvingsoppgave 2, side 166 A = Konstruksjonsstål B = Verktøystål C = Stål

Øvingsoppgave 7, side 177 1

Et tynt glødeskall forårsaker den blå fargen. Meise­ len er blitt for bløt på grunn av for høy anløpmg etter slipingen. 2 Normalisering. 3 a Oppvarming i smiesse eller med sveisebend. b Ca. 750-800 °C. c Med magnet. 4 Varmt vann eller herdeolje, avhengig av ståltypen. 5 Legge meiselen på en varm stålplate og anløpe den til den får anløpsfargen for ca. 230 °C (side 174).

Øvingsoppgave 8, side 178 1

Øvingsoppgave 3, side 168 Strekkfasthet 625 N/mm2 Forlenging 10,7 %

2

a Basisk elektrode b Normalisering eller kombinert gløding hvis mulig. Bruke basisk elektrode og foreta en normalisering.

Øvingsoppgave 9, side 185 Øvingsoppgave 4, side 169 1

B + A Stål som skal herdes og brukes som eggverktøy. A Hvilke ståltyper i oversikten er tilsatt spesial­ metaller som krom, nikkel, molybden o.l.? A Stål som skal herdes og brukes til dreiestål, freser, bor o.l. D Stål med lite karbon som skal brukes til bruer, kraner, master o.l. A Til hvilken ståltype i oversikten hører rustfrie stål?

a Forbøye delene før sveising. b Spenningsgløding, eventuelt normalisering. 2 a Ved å hamre sveisen fra spissen og innover vil vinkelen åpne seg. 1

3

b Foreta en spenningsgløding. Enten ved å hamre side A (flatsiden) slik at vinke­ len åpner seg, eller punktvarme side B og kjøle ned. Da krymper side B.

Øvingsoppgave 5, side 173 0,5 % C = ca. 800 °C 0,9 % C = ca. 725 °C 1,1 % C = ca. 740 °C

Øvingsoppgave 6, side 173 a B har størst strekkfasthet. b A har størst forlenging. c B har størst hardhet. d A har størst slagseighet. e Martensitt. f Fargelegges innenfor trekanten G-S-E.

4 Hamre og strekke renna i bunnen, eller varme og kjøle rennekantene. 5 Krymping i lengderetningen. 6 Forbøye delene litt. 7 Bruke basisk elektrode. 8 Forbøye eller sveise skiftevis på begge sider.

59

Repetisjonsspørsmål side 186 1 Ulike måter å prøve materialer på. Finne materialegenskapene slik at vi lettere kan velge riktig materiale. 2 Betegnelsen står for strekkfasthet, og 500 N/mm er sterkest. 3 Betegnelsen brinell blir brukt om hardhetsmetoden for bløtt stål, kopper, aluminium o.l. Betegnelsen rockwell brukes om hardhetsmetoden for herdet materiale. 4 Karboninnholdet. Se diagram side 169. 5 Herding er oppvarming til herdetemperatur, bråkjøling og anløping. Det som avgjør hardheten er karboninnholdet. Se side 169. 6 Herdevæskens oppgave er å kjøle stålet raskt nok til at det tar herding. 7 Etter herding er stålet for hardt og sprøtt til at vi kan bruke det. Ved anløping blir stålet seigere og bløtere. Anløpingstemperaturen bestemmer hardhe­ ten. 8 Da kan vi bestemme herdetemperaturen ved hjelp av en magnet. Anløpingstemperaturen kan bestemmes ved hjelp av skalaen for anløpingsfarger. Det som bestemmer herde- og anløpingstemperaturen er karboninnholdet og hva verktøyet skal brukes til. 9 Typiske lettmetaller er magnesium og aluminium; tungmetaller er stål, kopper og bly. 10 Herdeplast og termoplast.

60

Montering og reparasjonsteknikk

Repetisjonsspørsmål side 23 1 Alt arbeid som foregår på en arbeidsbenk, for eksempel filing og montering. 2 Riktig arbeidsstilling som gjør at du arbeider lettere og ikke får belastningsskader. 3 Ved å bruke spennblikk av bløtt metall eller spennbakker av hard gummi. 4 Ta alltid kontrollmål. 5 For at oppmerkingen skal bli godt synlig. 6 Passer blir brukt til å merke opp sirkelbuer. Kjørner blir brukt til å lage starthull for boring o.l. Den kan også brukes når vi trenger varig oppmerking. 7 Ved parallellmetoden og lysspaltemetoden. 8 Med en sentrumsvinkel. 9 For å få et helt plant underlag. 10 Rissenål, linjal, kjørner, vinkelskive, rissefot og høyderisser.

3" = 76,20 mm 2 1/2"= 63,50 mm 2" = 50,80 mm 1 7/8"= 47,62 mm 1 1/2"= 38,10 mm 1 1/4"= 31,75 mm 1" = 25,40 mm 7/8" =22,22 mm 3/4" =19,05 mm 1/2" =12,70 mm 1/4" = 6,35 mm

Øvingsoppgave 2, side 30 Største mål = 150,3 mm Minste mål = 149,7 mm 2 Toleransen = 0,6 mm 3 Skyvelære 1

Øvingsoppgave 1, side 29

Øvingsoppgave 3, side 37 I

eksemplet er det dessverre feil. Det skal være:

Øving i å lese av på egen skyvelære.

Øvingsoppgave 4, side 39 a Dybdesky velære b 34 mm 2 Måleflatene blir slitt, og skyvelæra blir unøyaktig. 3 C = 66,9 mm F =18,5 mm D = 91mm G = 31,2 mm E = 26,9 mm 4 Resultat fra måling i verkstedet. 1

Øvingsoppgave 5, side 43 A = 3,38 mm B = 11,04 mm C = 4,83 mm D = 3,00 mm E = 5,73 mm

61

Repetisjonsspørsmål, side 43

Øvingsoppgave 6, side 45

1 Bølgelengder i tomt rom av utstrålingen fra kryptonatomet. 2 0,1 mm 0,01 mm 0,001 mm 3 7/8" = 22,23 mm 1/2" = 12,7 mm 5/16" = 7,93 mm 4 Tillatt avvik fra det målet vi ønsker. 5 Metalliske materialer utvider seg ved oppvarming og trekker seg sammen ved avkjøling. Måleverktøy er justert ved en temperatur på 20 °C. 6 ± 1 mm. 7 Nonier er å få i flere størrelser. En 1/10-nonie er 9 mm lang og delt inn i 10 like deler, eller 19 mm lang og delt inn i 20 like deler. Målenøyaktigheten er vanligvis 0,1 mm. 8 Brukes til fininnstilling. For at måletrykket skal bli likt og være uavhengig av hvem som måler. 9 I hele og halve millimeter på målesylinderen og 1/100 mm på måletrommelens omkrets. Avlesingsrekkefølgen er: Antall hele millimeter, deretter halve millimeter og til slutt hundredeler. 10 For å kontrollere om de gjengene vi lager, har riktig størrelse og nøyaktighet. Måler midtdiameteren.

7,00 mm og 7,57 mm. Forskjellen er 0,57 mm. Anleggsflatene på måleverktøyet er ikke klemt godt nok mot arbeidsstykket. Det kan også skyldes ureinheter. 2 17,02 mm og 34,98 mm 3 A = Målespisser B = Skyver C = Linjal D = Målestang til dybdemåling E = Målekjefter F = Nonie 4 A = Målespindel B = Skalatrommel C = Måletrommel (grovinnstilling) D = Friksjonsskrue (fininnstilling) E - Bøyle

Øvingsoppgave 7, side 57

2 3 4

62

e9 og f7. H7 og r6. For eksempel: js6 og k6 sammen med H7.

1

a b

Repetisjonsspørsmål side 47 Å klemme anleggsflaten på måleinstrumentet godt mot arbeidsstykket. 2 Skalaen går motsatt vei på dybdemikrometret sammenliknet med et vanlig mikrometer. 3 Ved måling av innvendige diametrer over 50 mm. 4 Teleskopmålet kan ikke leses av direkte, vi må bruke et mikrometer i tillegg. 5 Digitalt måleverktøy registrerer målet elektronisk og viser målet med ly stall. 6 Fordi det er selvsentrerende, og på den måten sikrer det at det alltid er det største målet som blir målt. En slipper å «føle» seg fram til største målet. 1

Øvingsoppgave 8, side 59 1 2

a 0,029 mm b 0,078 mm a 0,030 mm b 0,090 mm

Øvre grensemål boring = 50,039 mm Nedre grensemål boring= 50,000 mm Øvre grensemål aksel = 50,008 mm Nedre grensemål aksel = 49,992 mm b Toleranse boring = 0,039 mm Toleranse aksel = 0,016 mm c Største klaring = 0,047 Minste klaring = mål mot mål Største pressmonn = 0,008 mm Minste pressmonn 0,008 mm (klaring) d Mellompasning.

a

Repetisjonsspørsmål side 61 1 NS-ISO 286-1 2 Toleransene er det tillatte avviket fra det målet vi ønsker (basismålet). 3 Den øvre og den nedre grensen som toleransene ligger innenfor. 4 Det målet vi går ut fra, når vi skal lage en detalj (utgangsmål). 5 Toleranse er det tillatte avviket innenfor to oppgitte mål, mens en pasning er hvordan to deler passer sammen når vi tar toleransene med i betraktning. 6 Klaringspasning, mellompasning og presspasning. 7 Store bokstaver for boringer og andre innvendige mål. Små bokstaver for aksler og andre utvendige mål. 8 Avvik er avstanden vi har lov til å avvike fra basismålet, oppover og nedover. 9 Størrelsen på en toleranse blir angitt med tall (± avvik) eller som øvre og nedre grensemål. 10 Med boringsbasis mener vi at boringen er utgangs­ punktet, og at akselen blir bearbeidet til den passer i boringen. Med akselbasis mener vi at akselen er utgangspunk­ tet, og hullet blir bearbeidet til det blir passe stort.

Øvingsoppgave 1, side 68 Stordiameter =10 mm Lillediameter = 8,05 mm Stigning =1,5 mm 2 Stordiameter =10 mm Lillediameter = 9,03 mm Stigning = 0,75 mm 3 a (Feil i spørsmålet) Det kan velges mellom ulik stigning for en og samme gjengedimensjon. b M10 X 0,75 1

Øvingsoppgave 2, side 75 Gjengetype: Unifiedgjenger, grov Stordiameter: 1/2" Antall gjenger per tomme: 13 2 Gjengetype: Metriske grovgjenger Stordiameter: 24 mm Stigning: 3 mm 3 Gjengetype: Unifiedgjenger fin (UNF) Stordiameter: 5/8" Antall gjenger per tomme: 18 4 Gjengetype: Metrisk grovgjenge Stordiameter: 16 mm Stigning: 2 mm Gjengebor: 14 mm 5 Gjengetype: Metrisk fingjenge Stordiameter: 30 mm Stigning: 2 mm 1

63

6

7

Gjengebor: 28 mm Gjengetype: Rundgjenger Stordiameter: 22 mm Stigning: 8 gjenger per tomme Gjengetype: Rorgjenger Stordiameter: 2" Stigning: 11 gjenger per tomme

3

4

Øvingsoppgave 3, side 76 P = gjengestigning d = stordiameter d = lillediameter 2 a D = stordiameter D, = lillediameter b 1 1/4-7 UNC = gjengebor 28,0 mm 3 M10 x 0,75 4 3/8-24 UNF 5 M24

1

5

6

7

8

Repetisjonsspørsmål side 77 1 2

3

4

5

6

7

8

9

I Norsk Standard. Unifiedgjenger (tommegjenger) og metriske gjenger med flankevinkel 60°. Stigning på metriske gjenger er avstanden fra et punkt på en gjenge til det samme punktet på neste gjenge (fra topp til topp). Stigning på unifiedgjenger er antall gjenger per tomme. Vi kan velge mellom forskjellige stigninger for en og samme gjengedimensjon. Med gjengelære. Ved å måle stordiameteren og se etter i gjengetabell. Ved å telle antall gjenger per tomme. At gjengedimensjonen er innvendig diameter på røret i tommer. Eksempel R 2 1/2": Innvendig diameter på røret er 2 1/2". En gjengelære er en holder med mange stålblad som har gjengeprofil i kantene. Vi bruker den til å måle stigning i millimeter eller antall gjenger per tomme på skruer og mutrer. Et gjengebor er et vanlig bor som vi bruker for å bore hullet som skal passe til den enkelte gjengetappen. Gjengetapper blir brukt til å lage innvendige gjenger, og gjengebakker til å lage utvendige gjenger når vi gjenger for hånd.

Øvingsoppgave 1, side 84 Fasthetsklasse: 4 • 100 = 400 N/mm2 Flytegrense: 0,6 • 400 = 240 N/mm2

Repetisjonsspørsmål side 88 1 Et maskinelement er en maskindel. 2 Spissgjenger bruker vi på vanlige skruer.

64

9 10

Trapesgjenger bruker vi på bevegelsesskruer. Kvadratiske gjenger blir stort sett brukt til det samme som trapesgjenger. Høyregjenger trekkes til med urviseren. Brukes på alle standardiserte skruer og mutrer. Venstregjenger trekkes til mot urviseren. Forekommer på maskin­ elementer som roterer og har brå rotasjonsstart og stopp. Eksempel: slipemaskin. Fasthetsklassen angir styrken på skruen og mutte­ ren. Jo høyere tall, desto sterkere er skruen eller mutteren. Størrelsen på et vrimoment blir avgjort av lengden på skrunøkkelen og kraften som blir brukt. Fastnøkler har en riktigere lengde på «armen» i forhold til skruedimensjonen. Lengden på fastnøkkelen er tilpasset et gjennomsnittlig vrimoment. En momentnøkkel kan innstilles på ønsket vri­ moment og brukes der flere skruer skal trekkes til med samme kraft og etter et bestemt system. Der­ med unngår man overbelastning på skruen. Nøkkelvidden er avstanden mellom to parallelle flater på skruehodet eller mutterhodet. Fastnøkler lages etter et standardisert system der nøkkelvidden på skruen og mutteren er påstemplet skrunøkkelen. Skaftdiameteren. Stort skaft gir et stort vrimoment. Skruesporet har stjerneform.

Øvingsoppgave 2, side 94 1

Strekkfasthet = 800 N/mm2 Flytegrense = 640 N/mm2 3 a Fra venstre: Kronemutter, sikringsblikk, trådsikring b Alle kan karakteriseres som svært sikre. 4 a a Metriske grovgjenger b Metriske fingjenger c Grove tommegjenger d Fine tommegjenger b a Stordiameter 10 mm b Stordiameter 12 mm og stigning 1,25 c c Stordiameter 9,52 mm d Stordiameter 12,7 mm 5 Snakk med læreren. 2

Repetisjonsspørsmål side 100 For å hindre at skruer og mutrer løsner. Fjærskiver, kontramutter, patentmutter, sikringsblikk, trådsikring, kronemutter, liming. 3 Sporstifter og spennstifter blir montert i hull som er litt mindre slik at det oppstår friksjon mellom stiften og hullveggen. 4 Nøyaktig tilpassing og at en følger leverandørens anvisning. 5 Sporringer blir brukt som lås på aksler, lagerhus o.l.. Det er viktig at ringer og spor har riktig dimensjon i forhold til hverandre, at sporet er rent og fritt for grader og at anvisningene fra leverandø­ ren følges. 6 En krympeforbindelse er en friksjonsforbindelse som holder to deler sammen uten kile. Det er friksjonen mellom akselen og hullet som holder delene sammen. Eksempel: boring og aksel der boringen varmes opp og krymper fast på akselen. 7 Sikker liming krever tørre, rene og fettfrie flater og riktig limtype i forhold til materiale og belastning. 8 En kileforbindelse har primært som oppgave å overføre rotasjonskrefter. 9 Skivekiler. 1 2

Tette lager brukes i miljøer der lageret blir utsatt for støv, fuktighet og andre ytre forurensninger. 10 1 kataloger fra leverandører.

9

Øvingsoppgave 3, side 111 Navn 1 Enradig sporkulelager 2 Enradig sporkulelager med løs ytterring 3 Vinkelkontaktkulelager 4 Toradig sporkulelager 5 Enradig sylindrisk rullelager 6 Toradig sfærisk kulelager 7 Enkeltvirkende aksialkulelager 8 Konisk rullelager 9 Lager med konisk klemhylse (toradig sfærisk kulelager)

Belastning Radialbelastning Radialbelastning Radial og aksial Radialbelastning Radialbelastning Radialbelastning Aksialbelastning Kombinert belastning Radialbelastning

Øvingsoppgave 4, side 112 A = konisk rullelager B = enkeltvirkende aksialkulelager C = toradig sfærisk kulelager 2 De ringene som pilspissene peker på.

1

Repetisjonsspørsmål side 110 1 Glidelager er et lager som støtter opp en roterende aksel. Akselen glir mot lagerflaten i lageret. Det blir brukt på spesielle områder, for eksempel ved høye og støtvise belastninger. 2 a Kulelager og rullelager b Radiallager og aksiallager c Radiallager og aksiallager 3 Kulelager blir brukt ved liten eller middels belastning og store hastigheter. Rullelager blir brukt ved middels store og store belastninger og mindre hastigheter. 4 Lager som har tette støvdeksler på en eller begge sider. Har lageret deksel på begge sider, er det også innsatt med fett ved produksjonen og dermed vedlikeholdsfri tt. 5 Det er i hovedsak beregnet for radialbelastning og store hastigheter. Kan ta opp større aksialbelastninger bare i én retning, og må monteres sammen med et annet lager med motsatt belastningsretning. Ringene er demonterbare. 6 Et sfærisk lager har en bevegelig innerring og er selvinnstillende. Det kan derfor tillates små skjev­ heter mellom aksel og lager ved montering. 7 Et aksiallager er beregnet for aksialbelastninger, det vil si belastninger i akselens lengderetning. 8 Lager med koniske hull i innerringen har en bevegelig klemhylse slik at det kan brukes på akslinger uten å dreie dem. Dermed oppnår man en enklere og rimeligere montering og demontering.

Øvingsoppgave 5, sidene 119-120 Rettelse: Innvendig diameter skal være 30 mm (