Kunsten å smi : teknikk og tradisjon 8205274428 [PDF]

Zitiervorschau

Kunsten å smi Teknikk og tradisjon

Håvard Bergland

Kunsten å smi Teknikk og tradisjon

NB Aana Depotblblloteket

GYLDENDAL YRKESOPPLÆRING

© Gyldendal Norsk Forlag AS 2000

ISBN 82-05-27442-8

Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk Faglitterært Fond og Johan Helmich Janson og Marcia Jansons Legat.

Omslag: Astrid Jørgensen Grafisk formgiver: May Ellen Fevik Tegninger Håvard Bergland Foto Darrell Henning: 233, 234 Nils Lio: side 327 (nederst) Øystein Køhn: side 373, 374, 377, 381 T. Ljøstad: side 378, 379 Hans Norlander: side 375 Leif Jamtveit: side 380 Øvrige foto: Håvard Bergland

Repro: PDC Tangen Trykk: PDC Tangen Boka er satt med: RotisSerif 11/14

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord Etter at jeg i 1990 skrev boka Knivsmeden, som omhandler knivmakerfaget og grunnleggende smiing, har jeg lenge gått med tanken om å skrive en bok om «hele smedfaget». En bok som tar for seg grunnleggende smiing, ulike smiarbeider og teknikker. Behovet for en slik bok i dagens industrielle samfunn kan det kanskje settes et spørs­ målstegn ved, men på bakgrunn av utallige henvendelser og spørsmål om smiing og opplæring har jeg likevel funnet det riktig å gjøre et forsøk. Året er 1997. For meg har det også vært andre vesentlige argumenter for å gjøre et slikt forsøk, blant annet for å gjøre noe med de manglende mulig­ hetene for opplæring i faget, og et lønnlig håp om å kunne bevare et av verdens eldste yrker, og den edle kunsten det er å kunne smi. Jeg føler på mange måter at tida har løpt fra oss, og at samfunnet har hatt en så stor endringshastighet at vi ikke har maktet å imøte­ komme rekrutteringsbehovet. Nye og lønnsomme teknikker har over­ tatt, og smed etter smed er blitt borte over hele verden. Dermed har vi mistet folk med erfaring og praktiske ferdigheter til å føre faget videre. Mange vil sikkert mene at det er drømmeri å tro at smiing skal komme tilbake, og at dette håndverket har livets rett. Likevel håper og tror jeg at smiing vil vende tilbake, om ikke helt på samme måten som før, men i en ny tid og med en formgivning som er basert på de gamle teknikkene. Liten å tråkke noen på tærne vil jeg nok hevde at vi her i Norge ikke lenger har noen levende smedtradisjon, med unntak av noen få som kan telles på en hånd, og selvfølgelig alle knivbladsmedene. Til for­ svar for dette må jeg likevel si at Norge er unikt i så måte med sin lange knivtradisjon og smiing av verktøy. Ser man seg rundt i Europa og andre verdensdeler, finner man fort ut at smiing i langt større grad er levende og mer variert. Dette har gitt meg håp, inspirasjon og tro på at smiing fortsatt kan bli et yrke for flere. Etter snart tre års arbeid med boka må jeg innrømme at det har vært en opplevelsesfylt og lærerik periode i mitt liv, men også krevende. Selv om jeg etter fire år på Statens Husflidsskole tok svennebrev som smed og senere fortsatte som faglærer i mekaniske fag, føler jeg meg på ingen måte som utlært smed. Til det er smedfaget for omfattende og variert. Da jeg etter nærmere 30 år som faglærer sluttet i skolen og bygde min egen smie, ble det mange famlende skritt framover. Det var ikke så mange igjen å spørre. Det var så mange ting innenfor smiing som jeg lurte på, og som jeg ikke forstod hvordan de gamle mestrene hadde fått til. Jeg begynte å tenke grundig igjennom at smiing jo er en tek­ nikk for plastisk bearbeiding av varmt stål, og at mye av formgiv-

ningen og sammenføyningene var avhengig av hva en kan av teknik­ ker og metoder. Derfor har det underveis i forfatterarbeidet blitt mye reising og oppsøkende virksomhet i inn- og utland for å innhente teknikker, metoder og ideer. Hjemme i smia har jeg først prøvesmidd, for så å fotografere og tegne smiteknikkene trinn for trinn. Det er fortsatt tek­ nikker som skulle vært med og metoder som kunne vært bedre belyst, men slik vil det vel alltid være. Jeg har hatt som mål å lage en bok om smiing som i størst mulig grad kan være selvinstruerende og gi ideer og råd til den som har lyst til å prøve seg på kunsten å smi. Vi har alle innebygd mer eller mindre en viss kreativitet og skaper­ evne. Når en så kan formidle dette gjennom smiing, tror jeg at en kan oppleve både lykke og trivsel. Når skumringen kommer etter en lang dag i smia, og eimen fra linoljen som svartbrenner det ferdige smiemnet, sitter i nesen, da er gleden og tilfredsstillelsen over arbeidet så stor at selv den største opplevelse på Internett ikke gleder meg mer. Avslutningsvis vil jeg takke alle som har gitt meg hjelp og støtte i forbindelse med arbeidet med boka. Spesielt vil jeg takke personer i smedmiljøet i Østerrike, Tsjekkia, Tyskland, Italia, Luxemburg, Eng­ land, Skottland, Sverige, Finland, Danmark og her i Norge. Uten dere tror jeg ikke dette hadde vært mulig.

Hamar i februar 2000 Håvard Bergland

Haugliveien 9 2319 Hamar

Egen smie, bygd 1987. Adresse: Elvesletta 9, N-2323 Ingeberg, Norge

Innhold KAPITTEL 10

KAPITTEL 1

Historisk tilbakeblikk...................................

9

KAPITTEL 11

KAPITTEL 2

Brensel, røykavtrekk og smiesser...............

15

35

51

69

Figursmiing..................................................... 311 KAPITTEL 15

KAPITTEL 6

Grunnleggende smiøvinger..........................

Kunstsmiing..................................................... 269 KAPITTEL 14

KAPITTEL 5

Smiteknikker og hjelpeverktøy..................

Restaureringssmiing..................................... 261 KAPITTEL 13

KAPITTEL 4

Materiallære og varmebehandling.............

Låser og beslag................................................ 235 KAPITTEL 12

KAPITTEL 3

Smiverktøy for håndsmiing........................

Smiing av hengsler og beslag...................... 211

77

Fra skisseblokken.......................................... 319

KAPITTEL 7

KAPITTEL 16

Smiing av verktøy til trebearbeiding......... 109

Hjulmakerfaget.................................................325

KAPITTEL 8

KAPITTEL 17

Maskinhammere og fundamentering......... 165

På smedtreff i Europa..................................... 347

KAPITTEL 9

Om forfatteren Håvard Bergland.................. 385

Hjelpeverktøy for smiing med maskinhammer..................................... 187

Stikkord ........................................................... 386

Smiing er en gammel bearbeidingsteknikk for jern og stål, der mate­ rialet blir varmet opp og formet og bearbeidet med hammer. Om vi ikke går lenger tilbake enn til vikingtida, ser vi av gravfunn hvilken sentral plass smiing hadde. Det var et viktig og betydningsfullt fag for å skaffe seg våpen og redskap, og mange er historiene og sagnene om smiing og smeder opp gjennom tidene. Det er kanskje ikke så rart at smeden var en høyt aktet person, og at mye av smedfaget ble sett på både som mystikk og trolldom. Folk flest visste ikke så mye om stålets forunderlige evne til å bli hardt eller bløtt bare ved å bli behandlet over glødende kull og i stinkende herdevann. For en generasjon siden var smeden en vanlig og naturlig del av miljøet i by og bygd, noe som enkelte fortsatt kan fortelle om. Vi hadde gårdssmier og smedverksteder rundt om i bygder og tettsteder. I gårdssmia ble det smidd og reparert både verktøy og redskap. Det kunne være ljåsmiing, alle typer trebearbeidingsverktøy, beslag, låser, hestesko og hjulmakerarbeid.

Sitat fra en gammel dansk smibok utgitt på Ivar Forlag i København

«Smedning kan i Almindelighed ikke regnes at være nogen Kunst, men det maa siges at være vanskeligt Arbejde, og man finder mange Smede, der ikke kan smede og langt mindre kan svejse. Men en Smed, der kan smede et kompliceret Arbejdsstykke eller en smukt formet Genstand, han er virkelig en Kunstner paa sit Felt, og en saadan Færdighed kan først opnaas efter aarelang Øvelse. Smedearbejdet kræver stor Interesse, og under Smedningen maa Smeden udelukkende hellige sig Arbejdet. Læretiden for en Smed er sædvanlig 4-5 Aar, og de første Aar arbejder Lærlingen som Hjælper ved Essen og Udsmedningen. Først de sidste Par Aar kan han paatage sig selvstændige Arbejder.»

Figur 1.1

KAF ’ 1

i

: ; :

\C-\ i

ilb a k e b lik k

Gårdssmie

H is lo i isk

I byer og tettsteder fantes det store smiverksteder med flere smeder og lærlinger. Store og små bedrifter kunne ha egne smier for reparasjons­ arbeider og smiing av verktøy og utstyr til eget bruk. Det fantes også små og store smiverksteder som masseproduserte verktøy og jord­ bruksredskaper, og som framstilte stål både for verktøy til eget bruk og for salg og eksport. Det var et rikt og pulserende smedmiljø der nylaging og gjenbruk var naturlig knyttet til hverandre. Smeden kunne høres tidlig om mor­ genen før sola spratt, eller i sene kveldstimer når det var et eller annet som måtte gjøres ferdig til neste dag. Det kunne nok være litt av et blodslit å være smed, og også da følte man sikkert både mismot og nederlag når noe gikk galt. Likevel tror jeg det var mye glede og trivsel med smiingen. Mange husker at sme­ den sang, han «tulla» og var glad. Det var nok glede over å kjenne stålet forme seg under hammeren og få tilfredsstilt trangen til å skape noe, eller gleden ved å mestre en utfordring. Kanskje dette var årsaken til at så mange smeder holdt seg friske og aktive og hadde en så høy levealder?

Smiing før og i dag Ser vi på elet vi har av smiing i dag i verkstedindust­ rien, skjer smiingen i alt vesentlig som senkesmiing med store maskiner som i ett slag gir materialet fer­ dig form og dimensjon. Denne smiingen har en nok i stor grad beholdt fordi den har en svært gunstig virkning på stålet, idet en slik plastisk bearbeiding gir stålet en finkornet og sterk struktur, i motset­ ning til det maskinerte detaljer får.

Hvordan lærte en å smi? Det kunne være så forskjellig hvordan den enkelte lærte å smi. Noen kom i lære, mens andre lærte å smi ved å se på en som kunne, for så å forsøke seg på egen hånd. Rundt om i bygdene var det nok mest vanlig at en lærte seg å smi ved å se på, eller ved å hjelpe til å smia, for eksempel som oppslager. Det kunne være både lange og harde dager for den som var med som oppslager, og smeden satte stor pris på en god opp­ slager.

Oppslager Oppslagerens oppgave var å slå for smeden med slegge enten på emnet eller på et verktøy som sme­ den holdt med den ledige handa. Han måtte følge smedens anvisninger og signaler. Det var gjerne et bestemt «språk» og mønster mellom smed og opp­ slager. Derfor var det best om også oppslageren kunne det meste om de ulike smiteknikkene. Mens smeden varmet opp emnet, måtte oppslageren gjøre klar meisel og annet hjelpeverktøy. Når smeden skulle begynne, fikk oppslageren signal ved at smeden slo et lite slag på ambolthornet. Deretter slo oppslageren og smeden annenhver gang på emnet. Oppslageren måtte slå presist og på samme sted som smeden slo med sin hammer. Det var ikke alltid at smeden slo så hardt, og da kunne han bruke en liten, rask hammer som han signaliserte med, enten ved å peke med hammeren på ulike steder på ambolten, eller ved å slå på den. Det gav ulike lydsignaler. Dersom smeden brukte to

Far og sønn, Helfstyn 1997, Tsjekkia

oppslagere, kunne han gi ulike lydsignaler til hver av dem ved å benytte seg av amboltens ulike lydtoner. Smeden kunne også mime bevegelser og slag. Mimet smeden kraf­ tige bevegelser, skulle oppslageren slå tilsvarende hardt, og omvendt. Figur 1.3 viser en høyrehendt oppslager. Høyrehanda er foran og venstrehanda bak på sleggeskaftet. Slegga skal treffe parallelt på arbeidsstykket eller verktøyet. Sleggeskaftet skal pendle over oppslagerens høyre side og hofte. Det gir bedre oversikt og mer presise slag. En smedveteran

Det er ikke så mange igjen av de gamle smedene som har hatt smiing som sitt yrke et helt yrkesaktivt liv. Smed Tor Torgersen i Ringebu i Gudbrandsdalen var en av dem. Han ble født i 1906 og døde i 1996, nær 90 år gammel. Han gikk fire år i smedlære hos smed Ole Olsen på Fåvang, og i 1929, bare 23 år gammel, bygde han seg smie i Ringebu. Der begynte han å smi gårdsredskap av ulike slag, selebeslag til hest og skoing av hest med hestesko som han smidde selv. Han reiste rundt i hele Gudbrandsdalen og holdt hovslagerkurs. Han drev også med skoing av kjerrehjul og stålsetting av økser. I 1939 konstruerte han en hovtang som han fikk mønsterbeskyttet og produserte tusener av. Det var da han kjøpte seg maskinhammer som gikk under navnet storslegga. Etter krigen masseproduserte han sokkesakser, bindhaker, potetgrev, peisstolper, hengsler og dørvridere. «Tor med hammeren»

STORSLEGGE for elektrisk kraft har smed Torger­ sen i Ringebu nettopp anskaffet sig. Det er tungt arbeid å være sleggekar. vet vi. særlig er det stort og tykt jern som skal arbeides ut. Og smed Torgersen har ofte slikt storsmiing. Derfor har han altså anskaffet en slik storslegge som drives av en elektrisk motor. Så nå kan han bare stå og dirigere jernet, og med ene foten kan han dirigere farten. Storslegga kan slå ganske sakte om en vil. men den kan også slå både fort og hardt. - Så det tar ikke lang tid å slå til og forme et jernstykke om det er nokså tykt. Ellers har Torgersen både jemsag og bormaskin for elektrisk drift. (1936)

Ringebu

Hallo, gaardbrukere! Min nye mønsterbesk.

Stålsetning av økser Utføres hurtig og godt. Leveres opslipte til fullt ut konkurrerende priser.

SMED TORGERSEN, Ringebu. (1936)

Hov- og klauvtang Anbefales som det beste redskap til beskjæring av både hest og ku. Kort, hendig og billig. Kr. 6.oo + skatt. Leveres som opkrav over hele landet. Jeg har nu tenger på lager og

leverer omgående.

TOR TORGERSEN, Smedforretning - Ringebu. (1936)

K \P I i ■

\

^ \

H is t o r is k

Sønnen hans, Torbjørn, har nå restaurert smia til far sin og kom­ mer til å tilbringe sin pensjonisttilværelse der. Han er også utdannet smed, og vi var skolekamerater en gang og smidde på den samme ambolten. Derfor besøkte jeg også faren hans mange ganger i smia. En smedveteran jeg husker med glede, rolig og lun, og kunnskapsrik og gjestfri slik en smed skal være. Da han var 82 år, hadde han begynt å ta det litt roligere, men fikk dessverre hjerteproblemer. Han sa til sin sønn at hadde han fortsatt å smi, så hadde han ikke fått disse hjerte­ problemene. Torbjørn har tatt vare på en del gamle avisutklipp etter faren, og de er interessant lesning. Før maskinhammerens tidsalder var smeden i stor grad avhengig av en oppslager. Det er han fortsatt når han for eksempel arbeider med kunstsmiing. Det var også naturlig at den som begynte som oppslager, senere fortsatte som smed. For at smikunsten skal overleve og fortsatt være en viktig del av kulturarven, må alle som driver med smiing, åpne opp «smeddøra» for den yngre generasjon og la de unge få tilgang til den kunnskap og skaperglede som ligger i dette gamle, ærverdige yrket.

Et monument til ettertanke

t i !

b .1k c b I i

kk

År 2000. Troy, sønnesønnen min, hjelper til i smia

Brensel Det sies at det i dag er en del mennesker som ikke kan tenne opp i en vedovn, og det er kanskje ikke så rart, siden de aldri har hatt behov for det. Den vanligste måten å tenne opp i smiessen på er å tenne opp med litt ved. Legg litt papir i bunnen med litt finhogd ved over. Tenn på papiret og åpne for litt luft. Etter hvert som veden begynner å brenne, legger du gradvis inntil kull. Å tenne opp med papir alene duger ikke.

Figur 2.1 Legg papir i bunnen på essetrauet med flis og ved over når du tenner opp.

Trekull Før brukte en mest trekull til smiing, og spesielt til herding og anløping var det vanlig. Det hadde flere årsaker For det første var det nok da som nå slik at enkelte vegret seg for å ta i bruk nye ting og ønsket å holde på tradisjonen. Men den viktigste årsaken til bruken av trekull var at trekull var billig, og at en kunne lage det selv ved å brenne en kullmile.

Ser en rent faglig på det, hadde trekull den fordelen at det var renere enn steinkull, og det inneholdt ikke svovel, som gjør stålet rødskjørt. Trekull gav derfor en renere og roligere flamme som også gjorde det lettere å bedømme temperaturen ved sveising og herding. Når du får en rolig og ren flamme uten alskens småsprutende partikler, kan du iaktta boraksens sydende koking og bestemme sveisetemperaturen så nøyaktig at sveisen blir ideell. Fordi det er så rent, er trekull spesielt å anbefale ved smisveising og smiing av stål med høyt karboninnhold. Det er rikt på karbon og ikke så karbonreduserende og forurensende på stål som en del annet brensel. For å holde trekullet på plass i essen kan en legge noen mursteiner rundt essetrauet, og på den måten beholde høyden på glo­ haugen. Produksjon av trekull i større grad for smiing er det lite av, men det fins enkelte som brenner en kullmile en gang iblant. Prinsippet for trekullbrenning er å varme opp ved uten tilgang på oksygen til en så høy temperatur at veden forkulles. Dette kan du gjøre i mindre målestokk ved å stappe full en gryte eller tønne med finhogd ved. Deretter snur du tønna med åpningen ned så det ikke kommer oksygen til. Rundt og over tønna lager du et bål og fyrer til veden inni er blitt forkullet. Dette blir i prinsippet det samme som de gamle jordog torvmilene.

Figur 2.2 Tørr, finhogd ved

Bildet viser bygging av en trekullmile ved industribedriften Moelven Brug i Hedmark på slutten av den første verdenskrigen. Bedriften hadde på den tida en stor smie og mange smeder, så behovet for brensel var stort. Til tider var det vanskelig å skaffe nok smikull, det var krig, og kull begynte å bli mangelvare. Derfor ble det brent store miler med trekull til smia. Milen ble bygd opp som en kjegle av slanke trestammer. Det pri­ mære var å lage trekull, ikke tjære. Derfor ble det brukt mest blandingsved. Det kunne være både gran og bjørk. Miler av furu og tyri ble brukt når en samtidig ønsket å utvinne tjære. Det ble ofte brukt en stokk i midten på milen som det ble stablet rundt. Det ble også laget en åpning fra toppen av milen og helt ned til bakken med en kanal ut til siden som ble kalt tenningskanalen. I til­ legg ble det laget flere luftekanaler rundt hele milen, men de gikk ikke så langt inn i veden. Når milen var ferdig, ble den hogd flat på toppen slik at det skulle bli lettere å tette med torv og jord. Det var et møysommelig arbeid å bygge opp en slik mile, og ingen ting kunne overlates til tilfeldighet­ ene, det kunne få katastrofale følger når den skulle brennes.

Derfor krevdes det folk med erfaring både til bygging og fyring av slike miler, og det kunne ta flere døgn før milen var ferdig brent. Det er vel herfra en har fått navnet kolabrenner, og kanskje også navnet rundbrenner fordi en fyrte døgnet rundt. Trekullmilen er ferdig bygd og klar for tildekking med jord og torv. På tvers av milen er det også opphengt torwoller for å holde torv- og jordlaget på plass. Ved Moelven Brug ble det også brukt bark over milen, som var gratis fra egen tømmerbarking. Over barken ble det lagt på jord og torv. Barken ble brukt for at ikke så mye jord skulle blande seg med det ferdige trekullet til slutt. Andre steder ble det også brukt ferskt granbar istedenfor bark. Milen ble tent gjennom fyringskanalen og begynte å brenne innen­ fra. En måtte være svært påpasselig med trekk og tilsyn døgnet rundt. Som nevnt kunne prosessen ta mange døgn, og det var om å gjøre å fyre slik at treverket ikke begynte å brenne for mye. Luftekanalene rundt på milen kunne åpnes og stenges, og gjennom dem kunne en regulere tilgangen på luft til forbrenningen, slik at treverket glødet passe uten å brenne opp. Hele tida måtte en regelmessig banke etter jord og torv, og sørge for at torvlaget holdt seg tett. Begynte det å ryke

eller brenne gjennom torva, måtte dette raskt tettes igjen, eventuelt med mer ved eller mer torv og jord. Når prosessen etter hvert var ferdig og milen var nedkjølt, var tida inne til å fjerne all jord og torv utenpå, og friskt, fint trekull kunne se dagens lys. På bildet til venstre er det noen mennesker, det er styret i bedriften som inspiserer milen før den blir dekket til. På toppen av milen står selve sjefsbrenneren, det er kullbrenner Lindskog, en svensk rallar som bodde i ei lita koie ved siden av kullbrennerplassen. Det fortelles at han også kunne kunsten å brenne andre ting enn kull, så det var visst­ nok mange lystige kvelder i koia hans. Ellers ryktes det at han blant damene var litt av en rundbrenner og sjarmør. Smiesse

Smiessen er et åpent ildsted der stålet blir varmet opp ved hjelp av trekull, steinkull eller småkoks og luft som blir blåst inn i det glødende kullet. På denne måten oppstår det en kraftig forbrenning og høy tem­ peratur (opptil 2500 °C). Før var det vanlig å mure opp selve essen av naturstein til passe bordhøyde. Selve fordypningen der kullet forbrennes, kalles essetrauet, og det var til vanlig murt med stein og leire. Blåselufta som ble produsert av en blåsebelg, ble vanligvis ført inn fra siden på essetrauet. Dette ble nok gjort av rent praktiske grunner fordi det ble en enklere montering av luftrøret fra blåsebelgen. Dess­ uten hadde slagget ikke så lett for å tette blåsehullet.

Figur 2.3 Murt smiesse med sideblåst

Blåsebelg

20

For å få høy nok forbrenningstemperatur til oppvarming av stål må det blåses inn luft. I dag blir det brukt elektriske vifter, men det kan kanskje være litt interessant å se på hvordan den gamle blåsebelgen virket. Det var ikke hvem som helst som kunne lage en god blåsebelg, og det var ikke uvanlig at det var faste belgmakere rundt i bygdene. Selve belgen er bygd opp av tre plater, en midtplate som står stille, og to andre plater som er hengslet i den ene enden. På den måten blir det to belger, en overbelg og en underbelg. De tre platene er kledd sammen med skinn, og det hele fungerer som en luftpumpe eller nær­ mest som en peispusten I bunnplata og i midtplata er det en klaff som er hengslet og funge­ rer som luftventil. Hver gang underbelgen løftes, blir bunnklaffen stengt, og lufta i underbelgen pumpes inn i overbelgen. Etter gjentatte pumpinger er hele overbelgen fylt med luft fordi det blir sugd inn mer luft enn det blir blåst ut. Når en slipper håndtaket, synker overbelgen nedover og gir en jevn luftstrøm som i varighet og styrke kan reguleres med tyngden av en stein e.l. som blir lagt på overbelgen.

Figur 2.4 Prinsippet med blåsebelgen er å gi en jevn luftstrøm uten støtvis pusting som en peispuster. Det oppnådde en ved at det hele tida ble sugd inn mer luft enn det ble blåst ut.

Steinkull og smikull Smikull er småknust steinkull og består av kullvannstoffer (hydrokar­ boner) og ikke-brennbare stoffer som leire og skifer (aske). Steinkullet er blitt til gjennom tusener av år ved at mengder av planter er blitt presset sammen under vann og dekket av sedimenter. Det hele har gjennomgått en langvarig forkullingsprosess uten lufttilførsel. Produksjonen av steinkull foregår i gruve eller som dagbrudd. Det er ikke så lett å skaffe godt smikull lenger, og det kan være stor variasjon i kvaliteten. Det meste brenner med for høy og urolig flamme og avgir for mye røyk. Før ble den beste kvaliteten sortert ut og knust til smikull som nøttestørrelse. Godt smikull er kjennetegnet av følgende egenskaper: - Det er skjørt å bryte i stykker og skal ha en blank, glinsende brudd­ flate og ikke være gråmatt. - Det skal avgi lite røyk og brenne med kort flamme, og gi høy stråleeffekt (varmeverdi). - Det skal inneholde lite svovel og rester av bergarter og andre urenheter, og ha en lav aske- og slaggprosent.

Godt smikull har også en annen egenskap, og det er at når det blir varmet opp, blir det deigaktig. Det er fett kull som smelter uten å avgi sotrøyk. Det blir nærmest et lokk over det glødende kullet, og det dannes en «digel» som gir rask og effektiv stråleoppvarming.

Figur 2.5 Å stikke arbeidsstykket på skrå ned mot blåselufta eller ha for grunt essetrau er uheldig. Kommer arbeidsstykket for nær blåsehullet, vil det bli kjølt av luft­ strømmen og få en langsom opp­ varming. Dessuten vil lufta gi stor oksiderende virkning og danne mye glødeskall, noe som er spesielt uheldig ved smisveising. Obs.: Det skal alltid være et glødende kullag mellom blåsehullet og arbeidsstykket, slik at oksygenet blir oppbrent og ikke reagerer med stålet.

Smikoks Koks er et biprodukt som blir igjen når en produserer steinkulltjære ved tørrdestillasjon, og er mye lettere enn steinkull. Likevel er det ulike kokstyper, avhengig av destillasjonsprosessen. Noe koks er lys og hard og brukes mest som industriell brenselkilde. Denne kokstypen slokner forholdsvis fort uten luftblåsing. Derimot brukes såkalt nøttekoks, den er litt mørkere og løsere og har beholdt noe av smikullets egenskaper. Fordelene med smikoks er at den inneholder mindre svovel enn smikull og gir kort flamme og lite røyk, noe som er en fordel med dårlig pipetrekk og i tettbebyggelse. Smikoks gir god stråleeffekt og høy varmeverdi og er å foretrekke framfor dårlig smikull.

Figur 2.6 Arbeidsstykket bør ligge om lag midt i kullaget. For mye kull over gir for høy temperatur og forbrenning på undersiden av arbeidsstykket. Skyv nytt kull inn og ned på sidene, da blir det avgasset. Hold kull og varme ryddig og unngå å rote og røre i kullet. Tenk på digeleffekten. Rensk ut slagget regelmessig.

Røykavtrekk

22

Før vi går videre og ser på ulike typer av smiesser, skal vi se nærmere på trekk og røykforhold i en smie. Konstruksjonen av esse, røykhette og pipe er nær knyttet til hver­ andre og må stå i forhold til rom og luftvolum i smia. Det har i alle tider vært større eller mindre problemer med røyk i smia. Dette kan skyldes flere forhold, for eksempel: 1 Den naturlige pipetrekken er for dårlig 2 Uheldig værdrag og beliggenhet for pipa 3 Feil røykhette slik at pipa får for mye falsk luft fra sidene på essen og greier ikke å suge med seg røyken 4 For skarp vinkel og snirkler på røykveien 5 Det oppstår vakuum i rommet på grunn av for liten tilførsel av luft utenfra Ser vi nærmer på tegningen som illustrerer røykutviklingen, er vel dette et bilde flere av oss kjenner igjen. Skulle jeg forsøke å antyde hva årsaken er, tror jeg nok at den i 90 °/o av slike tilfeller er punkt 3 ovenfor. Dersom røykhetta hadde gått nådd ned til essebordet og bare hadde hatt en liten åpning på arbeidssiden, tror jeg essen hadde fungert helt utmerket. En regel når det gjelder røykproblemer, er at en må tenke fyring med ovn.

Figur 2.7 Pipa får for mye falsk luft fra sidene på essen.

Teglsteinsesse Ser vi på essen som er murt av teglstein, er dette en type som har vært mye brukt i verksteder og andre rom med stor takhøyde og høy pipe. Trekk og luftsug i en høy pipe blir mye kraftigere, og varme og røyk suges inn i pipeåpningen med stor fart. Ved opptenning og til å begynne med vil en nok også her få en røykutvikling som går opp mot møne og tak. Røykutviklingen ved opptenning skyldes også at det kan være fuktighet i kullet eller koksen, og at det av den grunn blir vanndamp i røyken som er tyngre enn luft og synker ned. Derfor kan en ha en løs røykhette som en setter over ildstedet og mot pipa. Etter hvert som pipa blir varm, øker trekken, og en fjerner røykhetta og får bedre plass for lange gjenstander på essen. Under essebordet var det vanlig med en utsparing slik at en kunne komme til for vedlikehold og rensing av luftventil, rør og lignende.

Figur 2.8 Løs røyk­ hette

Røykavtrekk

Som nevnt er det stor forskjell på røykutvikling ved bruk av smikull eller ved bruk av koks. Smikull har en tendens til å brenne mer og avgi mer røyk enn koks, avhengig av kvaliteten på kullet. Jo mer røyk­ utvikling, desto bedre trekk trenger essen. Her er noen eksempler.

Utendørs esser fyrt med smikull. Her trekkes røyken opp over publikum (Helfstyn, Tsjekkia 1997)

God trekk. Gammelt prinsipp i moderne konstruksjon (Helfstyn, 1997)

Ved opptenning ryker alt. Det er viktig at essen er tett på sidene så den fungerer som en ovn (egen esse).

Det blir fort 2500 °C i en smiesse. Koks har også høy brennverdi og gir liten røyutvikling.

Essetrau av støpejern Selv ildfast stein forvitrer og blir pulverisert av den høye temperaturen som oppstår i et essetrau. Biter av stein har også lett for å bli brutt løs når en skal fjerne slagget som dannes av urenhetene i kullet. Derfor bruker en ofte støpejern, som egner seg godt til essetrau. Det er ganske varmebestandig, og essetrauet blir lettere å holde rent fordi slagget ikke fes­ ter seg til støpejernet. Selve essetrauet kan være rundt, firkantet eller rektangulært. Det avhenger av hva en skal smi, hvor stort blåsetrykk en har, og hvor store arbeidsstykker som skal varmes. Også dybden på essetrauet kan til en viss grad være avhengig av disse forholdene. Vanlig støpejernstrau kan være 300-400 mm i overkant og med skrå vegger ned til en dybde på 70 til 150 mm. Til smiing av mindre ting som knivblad o.l. er det nok med 200-250 mm oppe og en dybde på 70-80 mm. I dag er det ikke lenger så enkelt å få tak i esse­ trau av støpejern, men det er fortsatt mulig å få det støpt på et jernstøperi. Da lønner det seg å lage modellen selv. Snakk først med en i bransjen. Det går også an å bruke en bremsetrommel fra en mindre bil som essetrau. Den er av støpejern og har ferdig hull i bunnen.

Figur 2.9 Forslag til essetrau i støpejern. Husk at stål og støpejern utvider seg ved oppvarming.

Luftregulering

Det er viktig å ha en god lufteventil under esse­ trauet, og et slagghus som det er lett å tømme. Det vil alltid ha en tendens til å tette seg til i luftehullet, og til at slagg renner ned i åpningen. Opp gjennom tidene har det vært mange slike patenter; mye brukt var en type med kuleventil. Med den kunne en både regulere luftmengden og rense vekk slagg. Det ville vært lettere med sideblåst på essetrauet, men hull nedenfra gir en jevnere og bedre fordeling av varmen på større gjenstander. Et annet viktig forhold er kullets evne til å bake seg, dvs. bli klebrig og danne et lokk over varmen. Det kommer vi til­ bake til.

Kombinert luftventil og slaggåpner

Figur 2.10 Essetrau som er mye brukt påfeltesser (transportable esser)

Tsjekkisk essetrau Jeg nevnte at det kan være litt vanskelig å få tak i støpejernstrau, men i de siste årene har produksjonen av slike tatt seg opp, spesielt i MellomEuropa. Selv har jeg et støpejernstrau som er produsert i Tsjekkia, og jeg er svært fornøyd med det. Selve konstruksjonen er laget slik at en kan smi mye av dagen uten at blåsehullet blir tettet av slagg. I blåsehullet er det montert et skråfortannet støpejernstannhjul som kan heves og senkes med det ene håndtaket. Mengden av blåseluft blir på den måten regulert ved at en konisk flate på tannhjulet åpner og tetter. På grunn av skråfortanningen blir luftstrømmen roter­ ende og spredende, og ikke altfor intens og konsentrert. Det andre håndtaket brukes for å åpne for uttømming av slagg og bøss i bunnen av selve slagghuset. På hver side av essetrauet ligger to «støpejernsbananer». Når disse ligger i trauet, blir essen grunnere. Tar du dem vekk, blir essen dypere. Rundt støpejernstannhjulet ligger en avrundet støpejernsring, og slag­ get renner ned over ringen og ned på sidene under «bananene». Når essen skal rengjøres, løfter en opp «bananene», og deretter er det bare å ta opp en slaggring. På siden av selve slagghuset er det en flens for montering av vifte, som også blir laget av den samme produsenten. En får også kjøpt komplett esse med bord, men for den som har anledning, er det for­ holdsvis enkelt å lage essebordet selv. Om en ønsker det, er det heller ikke noe i veien for å montere essetrauet i en murt esse.

Tsjekkisk essetrau

I bunnen av essetrauet ligger et tannhjul som luftdyse.

Tannhjulet kan heves og senkes, og fungerer som luftventil.

Slagget renner ned og legger seg rundt tannhjulet uten å tette.

Smiesser av stål Opp gjennom tidene har det vært mange typer og konstruksjoner av smiesser. De kunne ha forskjellig utforming, og etter hvert begynte en å lage smiesser av stål med essetrau i støpejern. En del av oss husker også så langt tilbake som til bruk av feltesse på veianlegg o.l. De fleste slike transportable feltesser var utstyrt med en vifte som ble drevet av fotpedal eller håndsveiv, og mange repara­ sjoner og kunststykker er i årenes løp blitt utført på slike feltesser.

26 Feltesser. Ordet feltesse kommer av at slike esser ble brukt i felten under krig. Essen måtte være lett og rask å ty til når noe måtte smis eller repare­ res i felten. Feltessen til venstre er en amerikansk «koffertesse» fra hestetransportens tid og har håndsveivd vifte. Koffertessen i midten er fra den samme perioden, med fotpedalvifte. Begge essene kan pakkes lett og enkelt sammen som en koffert. Essen til høyre er engelsk og av nyere dato.

Feltesse av gammel årgang med fotpedal og reimoverføring til et viftehus under essetrauet

Universalsmie og reparasjonsmaskin Smeden var en høyt aktet person, og mange er de prosjekter og opp­ finnelser som har sett dagens lys i en mørk smie. Det sies at den indust­ rielle utviklingen startet med smeden, og det er vel ingen som vil bestride det. Jeg fristes til å ta med en del andre maskiner av fm gammel årgang. I en gammel katalog fra E. Sunde 8t Co mek. Verksted i Kristiania fins følgende kunngjøring:

«Denne maskinen er en kombinasjon av ambolt, esse, skrustikke, bor og smergelskive som drives med sveiv. Den veier kun 84 kg, og disse maskinene er levert til en række større anlæg, samt til Norske armé og til Roald Amundsens Sydpolekspedisjon. Maskinen er patentert i alle lande og har i løpet av nogle faa aar vundet stor utbredelse. Pris pr. maskin komplett kr. 300,-»

Figur 2.11

21

CHAMPION IMPERIAL USA med hånddrevet vifte, $ 50,-

EMERY GRINDERS USA, $10,uten skiver

CHAMPION IMPERIAL USA med hånddrevet vifte, $ 24,-

CHAMPION STEEL USA med girboksvifte, $ 35,-

CHAMPION IMPERIAL USA med girboksvifte, $ 50,-

Sveiste smiesser Av sveiste smiesser er det mange typer og konstruk­ sjoner, og vi skal se nærmere på noen av dem. Selv har jeg en stasjonær esse lik den som tegningen til høyre viser. Den fungerer svært bra, og det oppstår ingen røykproblemer. Essebordet er laget av en 4 mm plate med bein av vinkelstål, og essetrauet er av støpejern. Selve røykkammeret er en vinkelstålkonstruksjon som er kledd med en 1 mm plate. Bak er det et lokk til å åpne for lengre arbeidsstykker, og foran kan jeg henge på to løse platedeksler. Med dem kan jeg regulere størrelsen på åpningen og derved også trekken, akkurat som på en ovn. Pipa består av to sveiste stålrør med isolasjon mellom. Den hviler på selve essekonstruksjonen. I en slik esse går røyken uhindret rett opp, og det trengs ingen ekstra sugevifte. Det kan være at en må åpne ei dør eller et vindu med det samme en tenner opp, men ellers fungerer den svært bra. På denne måten kan en ha godt arbeidslys i rommet, og likevel holde det litt mørkere inne i essen. Da ser en temperaturen på arbeidstykket bedre og mer nøyaktig uten påvirkning av annet lys. En hylle for tenger og hammere og et vanntrau bør også være innenfor gripelengde. Husk at orden gjør alt arbeid så mye lettere.

Figur 2.13 Eksempel på smiesse for to personer eller seriearbeid for en person, der en har behov for to oppvarmingssteder. En bør ha fotpedal for viftene.

mm stålplate

Steinull (Leca pipeisolasjon)

1 mm stålplate

1 mm stål­ plate, popnagles

Vinkel­ stål

Vinkelstål

Vinkel­ stål

4 mm stålplate

Vann­ trau

Verktøyhylle

Vinkelstål

Figur 2.12

2,9

Mobile smiesser Den gamle feltessen med fotpedal, reim og vifte er forgjengeren for flere typer mobile smiesser. Her er noen eksempler på små, lette esser som blåses med støv­ suger. Selv om også essetrauet er sveist av stål, holder det lenge. Jeg har brukt slike esser i flere år som jeg har reist land og strand rundt med og demonstrert smiing av knivblad. Ved slike anledninger står en oftest ute og smir, og da er det en fordel å bruke en tønne eller lignende over ildstedet. Den skjermer mot vind og holder sollyset ute. Det er ofte litt mer problematisk å bedømme temperaturen når en står ute og smir, spesielt dersom en skal smisveise. En slik tønne eller platesylinder som røykhette, og vindskjerm, gir noe mørkere lysfor­ hold slik at en lettere kan bedømme riktig sveisetemperatur.

Figur 2.15 Røykhette til utendørs bruk

Sideplate (4 stk.) 5 mm plate

Figur 2.16 Forslag til smiesse som kan lages av stål

Figur 2.17 Detalj av essetrau for smiessen på figur 2.16

Figur 2.18 Eksempel på enkel essemontering til pipe med røykskjerm eller røyktønne

Jean José Tritz med sin hjemmelagde esse for trekull. Han er spesialist i smiing og sveising av høykarbonstål. Kolbermoor 1998

Sene kveldstimer i Ybbsitz i Østerrike 1998 Figur 2.19 Liten lett mobil esse der en kan regulere lufta med foten

Sl

Smiing med åpen esse i Kolbermoor, Tyskland 1998

Store emner som skal varmes og smis, trenger god plass og en åpen esse. Luxemburg 1999

Gassesser I dag fins det flere forskjellige gassesser på markedet av ulike kon­ struksjoner og størrelse. Essene som er avbildet på neste side, fyres med propan og har én brenner. Den leveres i flere størrelser og med flere brennere. I bunnen av essen ligger det et lag med keramiske pelleter (chips) som er svært varmefaste og gir god stråleeffekt. Avhengig av størrel­ sen på essen og effekten kan en komme opp i en temperatur på fra 800 til 1000 °C. Det er mange fordeler med gassesser, de er renslige og egner seg godt til å varme opp flere gjenstander samtidig. En kan lett regulere temperaturen, og arbeidsstykkene kan dermed ligge på smitemperatur i lengre tid uten å begynne å brenne. Leverandør: PELAROS Hamburg

stabile, langlebige Edelstahlkonsfruktion

Brennkammer mit Hochfemperaturisolierung bis 1250°C

Robuster Injektorbrenner (Ruckschlagsicher) mit DVGW-geprufter Sicherungseinrichfung

AnschluB an jede i handelsiibliche Propanigasflaschel 1 -33 kg

leicht abnehmbare Riickwand fur durchgehenden Arbeitsraum verstellbarer Biigel zur Ablage langer Materialien

passender Arbeitstisch garantiert sicheren Stand

Bodenplafte in hochwertiger Qualitat (A35) zusatzlich mit Keramik-Chips geschutzt. Werkslucke immer sichtbar im Brennraum

Esse med gass-luft-blanding

Gassesse

Stor gassesse med oppvarming av flere emner samtidig

Mer avanserte gassesser blir fyrt med en blanding av gass, oksygen og luft. På den måten kan en regulere mengden av gass og oksygen til en når praktisk talt 100 °/o ren forbrenning. Det vil si at det er mulig å varme opp stål uten å få glødeskall eller slagg, fordi gass-oksygenblandingen stopper enhver reaksjon som danner glødeskall eller slagg. Det er selvfølgelig store fordeler, spesielt ved smisveising og oppvarm­ ing av ståltyper som ikke lar seg smisveise når de blir oksidert, for eksempel rustfritt stål. Valget mellom kullesse og gassesse er til en viss grad avhengig av hvilke smiarbeider en driver med, og hvilken tilgang en har til smikull og koks. Snakk derfor med en som har erfaring med gassesse før du eventuelt skaffer deg en.

Oljeesser Oljeesser er ikke av ny dato, de har eksistert i mange år i forskjellige utforminger, eksempelvis til smiing av ljåer og andre masseproduserte detaljer. I prinsippet fungerer oljeessen på samme måten som gassessen, men med den forskjellen at en benytter fyringsolje eller diesel til brensel. Oljeessen er bygd opp som en ovn med et brennkammer av ildfast stein med åpning i hver ende for lufttilførsel og oppvarming av lange gjenstander. I hver ende er det også gjerne dører som kan heves og senkes i forhold til den temperaturen og forbren­ ningen som en ønsker. Det blir brukt en eller flere oljebrennere i likhet med den typen brenner som benyttes til oppvarming i hus (villakjele). Oljen blir satt under trykk og forstøvet gjennom en dyse der den blandes med blåseluft fra egen vifte. Ved å regulere lufttilførselen og dermed olje-luftblandingen kan en oppnå fullstendig forbrenning, noe som igjen fører til at en ikke får glødeskall. Essen du ser her, har målene 280 x 600 x 230. Oljeforbruk ved kontinuerlig bruk er ca. 7-10 pund per dag ifølge prospektet. Den har 240 V tilkopling og elektrisk tenning. Prisen er ca. 1500 pund + moms og leveringskostnader. Fordeler ved bruk av oljeesse

1 Temperaturen kan reguleres og kan maksimalt komme opp i 1400 °C. 2 En kan ha liggende mange detaljer i brennkammeret samtidig, og en kan ta ut et emne samtidig som en legger inn et nytt. En stor fordel er at detaljene kan ligge i brennkammeret i lengre tid uten å bli overopphetet eller begynne å brenne (fullstendig forbrenning). 3 Oljeessen gir jevn og fin oppvarming og egner seg godt til opp­ varming av detaljer med ulike tverrsnitt, for eksempel kan emner som er tykke i én ende og tynnere i den andre, varmes uten at en risikerer overoppheting eller forbrenning. 4 Oljeessen egner seg godt til forvarming, spenningsgløding, normal­ isering, herding osv.

Hvorvidt en skal skaffe seg en oljeesse eller velge en annen type esse, er avhengig av hvilken produksjon smeden har. En må huske at ikke alt kan puttes inn i en oljeesse.

Oljeesse som produseres av CHRIS TORP AND COMPANY, Carlton Husthwaite Thirsk, North Yorkshire, England

Smiverktøy Det har for det meste vært slik at smeden har laget sitt eget verktøy og utstyr, alt avhengig av hva han har hatt behov for. Det er for eksempel vanlig å smi om en tang slik at den griper godt det arbeidsstykket en holder i, eller å smi til en spesiell meisel eller et hjelpeverktøy. I den vanlige gårdssmia greide smeden seg til vanlig med en am­ bolt, et par hammere og tenger og meisler for varmt og kaldt arbeid. Selv om mange laget sitt eget verktøy, var slikt verktøy også en ganske stor salgsartikkel i sin tid. I dag er det vanskeligere å skaffe seg det, men mye går det an å lage. Vi skal ta for oss en del av dette verktøyet og se på bruken av det.

Ambolt Ambolten kan vel trygt sies å være smedens viktigste verktøy, og den bør behandles med omtanke. De fleste ambolter er laget i støpestål med horn eller utheng. Toppflaten på en ambolt kalles banen, og den bør være herdet. Kantene på banen bør være «skarpe» slik at en kan nyttiggjøre seg det ved forskjellige smiteknikker. I ambolten er det oftest ett firkantet og ett rundt hull til å feste ulike typer verktøy, som hoggtann og hjelpe­ verktøy. En velger bredden, størrelsen og utformingen på ambolten etter hva en skal smi. Jo større arbeidsstykker, desto større og tyngre am­ bolt. Til dekor og kunstsmiing velger en ofte en litt smalere ambolt med tynt sperrehorn til å bøye på. Til knivbladsmiing er det for eksem­ pel bedre med litt større bredde og en vekt på minst 50 kg. Ambolter leveres med rundt og firkantet sperrehorn, eller med såkalt utheng, som er mest brukt av hovslagere for smiing og retting av hestesko. Ambolten skal være plan og fri for skall og hakk. Husk at arbeidet ditt ofte blir et speilbilde av utseendet på ambolten. Gamle ambolter kan sveises opp på kantene med spesialelektroder og slipes blanke og fine igjen.

Smitang, eget arbeid

Figur 3.1 Ambolter

Senkeambolt

Senkeambolten er svært nyttig og blir brukt til senkesmiing. Det vil si smiing av nedsett, hulkiler og buer, eller til lokking og doring av hull. Den veier ca. 80 kg, er 100 mm tykk og 400-500 mm i firkant. Den brukes liggende eller oppreist på gulvet eller i en «stolramme» av stål eller tre. Figur 3.2 Senkeambolt

Amboltunderlag

Underlaget for ambolten er viktig. Den skal stå støtt, være passe død og ta slag godt. Det vil si at den skal ikke virke fjærende eller sprette, men gi om lag samme motslag som hammeren, slik at det blir den samme bearbeidingen fra begge sider. Som underlag for ambolten er det mest brukt stående ved (endeved). Det kan være en «stabbe» av firkantboks eller limtre med en flatjernsramme rundt oppe og nede. Du kan også bruke en ståltønne med sand i. Står amboltstabben på jord, kan en si at det beste er godt nok, men som regel er det betonggulv. Da kan du legge ett til to lag med tykk asfaltpapp mellom ambolten og stabben. Om stabben er litt ujevn, setter ambolten seg i pappen og blir ikke stående og vippe. Mellom betonggulvet og stabben kan du også legge ett til to lag asfaltpapp eller 10-12 mm asfaltimpregnert plate. Det eliminerer eventuelle ujevnheter mellom amboltstabben og gulvet. Her må du prøve deg fram til du synes ambolten blir passe «død» og tar «slag». Får du en ubehagelig høy klang i ambolten, står ambolten eller stabben sannsynligvis og vipper. Her skal det være god kontakt mel­ lom alle flater. Det er ikke om å gjøre å ha høyest mulig amboltklang, det er bare hørselssvekkende. Fest noen magneter på ambolten, det demper lyden. Det er viktig å ha riktig høyde på ambolten og essen. Er ambolten for høy, må du arbeide med løftede skuldrer, og du mister snerten i slagene. Er ambolten for lav, arbeider du med krum rygg, noe som også gir en uheldig arbeidsstilling og stivhet i ryggen. Vi har alle for­ skjellig kroppsbygning og høyde, så her er det snakk om individuell tilpasning; prøv deg fram.

Figur 3.3 Det er passe høyde på ambolten når du holder hammerskaftet horisontalt med kroppen i vanlig oppreist stilling, eller at knyttneven rekker ned på ambolten når armen er strak.

Skrustikke Skrustikka har du ofte bruk for i smia. Den er nødvendig for å spenne fast varme arbeidsstykker som skal smis, bøyes, vris eller stukes. Der­ for bør det helst være en smidd skrustikke (ikke støpt) som tåler den til dels hardhendte behandlingen. Det beste er en stolpeskrustikke (smistikke). Den tåler godt slag fordi den har en stolpe som går ned i gulvet i tillegg til at den er festet i arbeidsbenken. Før var det vanlig å smi en stolpeskrustikke til svenne­ prøven.

Figur 3.4 Det kreves solid arbeidsbenk med godt veggfeste for stolpe­ skrustikke. Stolpen skal gå ned i gulvet og være mothold for slag.

3S En historisk samling av gamle ambolter. Noen er smidd (Thorsensmia, Kongsberg, N) Ambolt med forsenket stukeplate og verktøyfester rundt amboltstabben. Svært god løsning. (Thorsensmia, Kongsberg, N)

Stolpestikke smidd i 1955 av Kjell Foldvik, Hamar, N. En svenneprøve det står respekt av

Senkeambolt med verktøyfester (Rådvadsenteret, D)

Utforming av tenger En god smitang er et ettertraktet verktøy. Ingenting er mer håpløst for en smed enn å smi med en dårlig tang eller med en tang med dårlig grep. Som nybegynner tenker en kanskje ikke så mye over hvordan en tang bør være En tenker gjerne at en «tang er en tang», og da blir resultatet for eksempel som vist på figur 3.5. Derfor må smeden ofte smi om en av sine egne tenger eller lage en ny som passer til formålet. Her ser du et lite utvalg av tenger til ulike formål. Låsering

Kraft ganger arm

Som på mye annet verktøy gjelder forholdet kraft ganger arm også for tenger. Jo kortere selve tangkjeften er, desto kraftigere «biter» tanga. Vi skal vise dette med et eksempel: Figur 3.6

Tangen på figur 3.6 har 400 mm lange håndtak og 120 mm lang kjeft fra hengslebolten. Strammer du låseringen eller klemmer til med eksempelvis 8 kp, får du en kraft mellom kjeftene på 26 kp. Slik:

8 x 400 = k x 120 k = 400 x-8 = 26 kp 120

8 kp

Figur 3.7

Tangen på figur 3.8 er enda kraftigere fordi den bare har halvparten så lang kjeft, altså 60 mm. k

= 4002l8 = 53 kp

60

Det er klart at så teoretisk tenker vi vanligvis ikke når vi bruker tang, men likevel er det en enkel sannhet som gjelder for praktisk talt alt verktøy vi bruker. Tengene på figur 3.6 og figur 3.8 kalles krafttenger.

Ser vi på en vanlig flattang, bør også den ha noe av den samme for­ men. Den holder bedre på arbeidsstykket med bittet ytterst på kjeften enn om den biter helt parallelt. Den holder best når arbeidsstykket går helt i bunnen av kjeften eller på skrå. Ved å senke tanga litt slik at arbeidsstykket ligger plant mot ambolten, får en et godt feste for arbeidsstykket, og det har ikke så lett for å svinge ut av kjeften. Se figur 3.9.

Figur 3.9

Kombinasjonstenger Tanga til høyre kan brukes til ulike dimensjoner og profiler, for eksem­ pel til firkant, rundstål og flatstål. For å få et godt feste for flatstål kan en lage seg forskjellige løse bakker. De plasseres over flatstålet, og det hele settes inn i tangen som har V-profil i kjeften. En slik tang gir godt feste og holder arbeidsstykket hele tida i tangas lengderetning.

Figur 3.10

Andre tenger

Figur 3.11 Spesialtang

Figur 3.13 Spesialtang

Figur 3.16 Tang for rundstål og firkantstål. Arbeidsstykket kan gå forbi hengslebolten og parallelt med håndtaket.

Figur 3.12 Spesialtang

Figur 3.14 Rundtang

Figur 3.15 Hovslagertang

Figur 3.1 7 Omsmidd flattang

Hammer Hammeren er det verktøyet i smia som smeden har det mest personlige forholdet til. Gjennom tanker og syn er det med hammeren han bear­ beider stålet til den formen og fasongen han ønsker. Du blir glad i en smihammer når den er god å bruke, og det er ikke den hammeren du først låner bort. Nå er det med hammeren som med annet verktøy, at det blir en viss individuell tilpasning, men visse felles trekk har den. Lengden på skaftet er passe slik du ser på figur 3.18, og hammerbanen skal være glatt og blank og svakt buet. Når hammerbanen er buet, tar hammeren mye bedre slag og bearbeider stålet bedre. En rett hammerbane føles dau og kjennes tung og upresis. Det samme gjelder for slegga. Det tar en stund før en lærer å bruke hammeren riktig. Som nybe­ gynner har en lett for å holde for hardt i hammerskaftet, og etter en kort stund føles det som «bly» i armen. En flink smed slipper stadig opp grepet og skifter mellom inne og ute på skaftet for små og store slag. Hammeren virker løs i handa, og en slår skiftevis på stålet og (lett) på amboltbanen. På den måten får armen en lett rekylbevegelse oppover igjen uten muskelkraft, og armmusklene ristes løs for å gi snert til et nytt kraftslag. Når en har lært dette, har en også lært mye smiing, og det er først da en kjenner at en får driv i arbeidet.

Figur 3.18 Lengden på hammer­ skaftet bør være som lengden på underarmen din, og vekten på hammeren ca. 1 kg. Til kraftigere smiing er det greit å ha en hammer med firkantbane og tverrpenn, men en kan også trenge en kulehammer med sirkulær form på 1 til 2 kg

Slegge Slegga brukes til smiing av grovere dimensjoner og til å slå på hjelpeverktøy for smeden. Det er to typer slegger, en med pennen i skaftets lengderetning og en med pennen på tvers, avhengig av typen arbeid ved strekking o.l. Slegga brukes for det meste med oppslager (en som slår for sme­ den). Det er viktig at slegga sitter godt på skaftet slik at den ikke løsner og treffer smeden. Slegga kan veie 3-4 kg, men også mer avhengig av hvilket arbeid som gjøres. Oppslageren hjelper smeden og slår på ulike hjelpeverktøy som smeden bruker, eller for å smi og strekke grove dimensjoner. Slegga holdes på en spesiell måte, og det eksisterer et spesielt «språk» mellom smeden og oppslageren med slegga. Dette blir Penn beskrevet nærmere i kapitlet Stålkile Figur 3.20 Smiing med oppslager «Historisk tilbakeblikk».

Figur 3.19

Hoggtann Hoggtanna blir brukt til å hogge av varmt stål. Den festes i et firkantet hull som fins på de fleste ambolter. Arbeidsstykket legges oppå meiseltanna når det er varmt, og blir slått på med hammeren til eggen går igjennom. Vær forsiktig så du ikke slår eggen flat. Ellers er dette et verktøy en regelmessig må slipe og herde opp igjen, for eggen blir ganske fort anløpt. Når en skal hogge av tykkere gods, lønner det seg å hogge fra flere sider. Den hoggtanna du ser på figur 3.21, er sveist sammen, og ganske lett å lage. Firkanten og bunnplata er av bløtt stål, mens meiseltanna er av fjærstål fra en gammel bilfjær. Når en skal sveise, er det en fordel å forvarme fjærstålet slik at sveisen ikke sprekker. Etterpå normaliserer en hele hoggtanna, det vil si at en varmer den mørkerød og avkjø­ ler den langsomt. Da får en en sterkere sveis som ikke sprekker. Jeg pleier ikke å herde hoggtanna. Da unngår en å få merker i hammeren dersom en skulle være uheldig. En uherdet hoggtann er normalt hard nok til varmkapping.

Tilpasses hull i ambolten

Figur 3.21 Hoggtann

Setthammer Setthammer er et fellesnavn for flere ulike hammere, men den blir ikke brukt til å slå med. Dette er en hammer som en slår på med slegge ved hjelp av en oppslager eller en maskinhammer. Setthammeren blir brukt til å sette ned avsatser, spor og profiler, eller til å strekke materialet. Dessuten brukes den når en må gjøre nøyaktig nedsett eller nøyaktig slag. De vanligste standardutgavene av setthammeren er firkantsett, rundsett, skråsett og planhammer. Vi skal se på hver enkelt setthammer og vise eksempler på hvordan den brukes.

Rundsett

Skråsett

Firkantsett

Planhammer

Firkantsett

Figur 3.23 Bruk av frkantsett for å lage nedsett på en side eller på begge sider

Figur 3.22 Setthammere

Figur 3.24 Bruk av firkantsett for å lage skarpkant og presis avslutning

Rundsett

Figur 3.25 Bruk av rundsett på begge sider for nedsetting av parti på midten

Figur 3.26 Nedsetting på tvers for etterpå å strekke og forskyve materialet sideveis

Figur 3.27 Eksempel på smiing av ekstra skarpt hjørne ved først å sette ned med skråsett og deretter smi med vanlig hammer

Figur 3.28 Nedsetting med skråsett på begge sider og utstrekking med hammer og planing med firkantsett ned til riktig mål

Planhammer Arbeidsstykket legges varmt på ambolten eller på en planskive, og med kraftige slag på planhammeren får en en fin og slett overflate og samtidig et rett arbeidsstykke. Det lønner seg å børste rent for glødeskall først. Da unngår en at glødeskallet bankes inn i overflaten og gjør den uren og stygg. Dette er gjerne den siste, avsluttende operasjonen på arbeidsstykket, som skal være helt rett og ha en fin smidd overflate. En kan også bruke litt vann på planskiva og planhammeren. Da får eventuelt glødeskall krympesjokk og faller av, og overflaten blir ren og fin.

Figur 3.29 Planhammer

Senker og senkesmiing Senker brukes stort sett som setthammere, det vil si at en må bruke oppslager eller maskinhammer til å slå på senkeverktøyet. En senke består av en oversenke og en undersenke som slås sammen med arbeidsstykket imellom. Arbeidsstykket får dermed en bestemt form, og når en skal smi flere detaljer med den samme formen, blir alle arbeidsstykkene helt like. Det fins flere metoder for senkesmiing, og vi skal se nærmere på det i kapittelet «Smiing med maskinhammer». Her viser vi bare prin­ sippet med senker for vanlig håndsmiing. Senker kan lages av karbonstål e.l. ved at en først grovarbeider den innvendige formen ved for eksempel boring og fresing. Deretter var­ mer en opp senkene og smir dem rundt en ferdig modell som er herdet. Mer om dette i kapittelet om smiing med maskinhammer. En kan også lage et senkeverktøy til å feste i firkanthullet på am­ bolten dersom en ikke har oppslager eller annen hjelp. Til oversenka og undersenka sveiser en på et bøylehåndtak av flatstål eller rundstål som har passe fjæring.

Figur 3.30 Senke

Figur 3.31 Forskjellig senkeverktøy

Figur 3.32 Bøylehåndtak av flatstål eller rundstål

Kapping og meisling Når en smir, bruker en ofte skaftmeisler til kapping, kløyving og til forskjellige hoggearbeider. En kan også bruke vanlige meisler som holdes i tang. Vi skiller mellom varmmeisel og kaldmeisel. Kaldmeiselen er litt kraftigere, og blir brukt til kaldmeisling av spor og mønster. Varmmeiselen er noe slankere i eggdelen og brukes på varmt stål til meisling, kløyving eller hogging. Det lønner seg å legge en plate av bløtt stål oppå ambolten når en meisler eller kløyver. Da ødelegger en ikke eggen på meiselen og banen på ambolten.

Kaldmeisel

Varmmeisel

Figur 3.33 Meisler

Bruk av meisler Når en bruker meisler som er slipt på begge sider, blir snittflaten mer eller mindre skrå, avhengig av hvor butt meiselen er slipt. For å mot­ virke dette kan en hogge halvveis fra begge sider, eller, som vist på figur 3.34, med hoggtann på undersiden. En meisel skal være herdet slik at den holder seg skarp og fin og tåler kraftige slag. Blir meiselen for varm under arbeidet, går herdingen ut, og eggen «legger» seg.

Figur 3.34

Figur 3.36 En rask og enkel måte å kappe av et emne på er å hogge siste delen av, over ambolthjørnet.

Figur 3.35 Det tryggeste for ikke å skade meisel og ambolt er å bruke bløt stålplate som underlag.

Figur 3.37 Når en ikke har opp­ slager, kan en lage seg et meiselverktøy med påsveist fjærbøyle og bløt underlagsplate. Litt mer arbeid å kjøle, men det går greit.

Figur 3.38 For å kappe en mest mulig rett kant kan en gjøre meiselen skrå bare på én side.

Derfor må en regelmessig kjøle meiselen når en meisler varmt. Det er vanlig å ha en bøtte med vann ved siden av ambolten. Stål ti] varmmeisler bør inneholde minst 0,6 °/o C. Personlig bruker jeg fjærstål og synes det fungerer bra. Fjærstål er seigt og robust. En annen type stål jeg bruker mye, er åttekantet borstål. Som skaft sveiser jeg gjerne på et flatstål med basisk elektrode og gløder sveisen etterpå. Vi skal se nærmere på stål, varmebehandling og herding i kapitte­ let «Materiallære».

46

Et utvalg tenger. De bør henge ryddig og være lett tilgjengelig. (Rådvadsenteret, D)

Eksempel på varmmeisling (Helfstyn, Tsjekkia 97)

Alfred Bullermann med en av sine lærlinger som oppslager (Helfstyn, Tsjekkia 97)

Verktøyfeste for senkeverktøy og lignende. En kan ha begge hendene fri, for verktøyet holdes på plass med en fotpedal. (Thorsensmia, Kongsberg, N)

Italiensk smed og oppslager strekker med rundsett (Helfstyn, Tsjekkia 97)

Doring eller lokking Når en slår hull i varmt stål, kalles det å dore eller lokke et hull. Det gjør en ikke bare for hullets skyld, men også for å gi arbeidsstykket en tiltalende form uten at tverrsnittet blir redusert. Ordet lokking kommer fra det tyske ordet Loch, som betyr hull. Til lokking av hull i tynnere gods brukes en runddor som er flat i enden. Doren slås gjennom det varme godset med en slegge. Det løn­ ner seg å dore fra begge sider. Når en legger undersiden opp, vises det påbegynte hullet som en mørkere sirkel i godset. Til lokking av hull i tykkere gods er det en fordel å bruke en lokkmeisel først og deretter en runddor. En må regelmessig kjøle dor og lokkmeisel slik at de ikke stukes og blir sittende fast. For lettere å få løs doren eller lokkmeiselen når de skal kjøles, lønner det seg å strø kullpulver i hullet for hvert slag. Da biter ikke doren seg fast. Dette er mest merkbart når en skal meisle og dore store hull, for eksempel skafthullet i ei øks.

Figur 3.39 Lokking av hull fra begge sider. Hullet til hengslebolten på en smitang er det vanlig å lokke. Det gir tanga en rund form, og tverrsnittet blir ikke så svekket som det gjør når en borer hullet.

48

Når en skal lokke hull uten å svekke tverrsnittet for mye, kan en først bruke en lokkmeisel og lage et spor. Deretter stuker en emnet noe slik at en får slått inn runddoren. Det gir en tiltalende form uten at hullet svekker tverrsnittet noe særlig. Vi skal se nærmere på hvordan en kan smi meisel med skafthull. Utgangsmaterialet er et 30 mm firkantstål med 0,7 % C. Se figur 3.41. Først smis emnet konisk til det får en passende form. Ta hensyn til om det skal være kaldmeisel eller varmmeisel. Deretter legger en emnet på hoggtanna eller bruker en annen meisel, og hogger ca. 1/3 inn på fire steder. Merk nøyaktig opp skafthullet ved å kaldmeisle et styrespor for lokkmeiselen. Varm emnet godt opp og slå lokkmeiselen inn fra begge sider gjentatte ganger til hullet blir passe stort. Husk å kjøle lokkemeiselen. Fortsett med den koniske skaftdoren og slå også den inn fra begge sider. Smi meiselemnet på sidene av hullet mens skaftdoren sitter i. La meiselen få en av­ rundet form. Skafthullet skal være minst på midten, slik at skaftet sitter godt. Kapp av meiselen fra fire sider. Den videre varme­ behandlingen og herdingen skal vi gjennomgå i kapittelet «Materiallære».

Figur 3.41

Figur 3.40 Håndtaket til lokk­ meiselen kan åpnes litt slik at meiselen kan vris i passende stilling.

Eksempel på doring

Når vi snakker om å lokke et hull, er det i prinsippet som å bore et hull. En slår for eksempel ut en sy­ lindrisk tapp som tilsvarer diameteren på hullet. Da oppstår en svekkelse av materialet fordi veggtykkelsen på hver side av hullet blir tynnere enn ved doring. Når jeg bruker ordet doring, tenker jeg først og fremst på å lage hull i et emne uten at hullet med­ fører svekkelse av materialet. De to veggtykkelsene på hver side av hullet får til sammen tilnærmet samme tverrsnitt som resten av emnet. Nå er det ikke bare styrkeforholdet som er av­ gjørende for lokking eller doring. Som nevnt foran gir doring en mer naturlig og tiltalende form. På denne siden ser du ulike eksempler på doring av runde og firkantede hull. Som du ser på figur 3.42, begynner en med en lokkmeisel. Den må være passe konisk for ikke å kile seg fast, og noe avrundet på sidene så hullet som meisles, ikke blir for spisst i endene. Blir det skarpe hjørner i hver ende av hullet, blir det vans­ kelig å få til et fint og sylindrisk hull. Doren må også være noe konisk, men kan lenger oppe være sylindrisk fordi en dor som er gjennom­ gående, er lettere å slå ut igjen.

Figur 3.44 Runddoring og firkantdoring. For å få et nøyaktig hull findorer en til slutt med den dimensjonen som skal benyttes. Om ønskelig kan en her oppnå k rympefo rbindels e.

Figur 3.42 Doring

Figur 3.45 Findoring til slutt. Ved for mye smiing utvendig på hullet kan emnet strekkes, og hullet blir for stort.

Eksempler

Vi skal se på noen eksempler på sammenføyningsteknikker med meis­ ling, doring og smøying fra kunstutstillingen for smijern på Helfstyn i Tsjekkia 97. Når en ser smiarbeider som dette, kan en bli nærmest målløs. Det er smiarbeid på høyt nivå. Jeg har mer enn en gang studert disse bildene, og blir mer og mer imponert for hvert gang. Det er ikke bare selve sammenføyningen, men også all oppmerking, meisling og doring før en kommer så langt at en kan begynne å bøye og smøye.

50

Før vi forklarer de forskjellige smiteknikkene og varmebehandling av stål, skal vi klargjøre en del ord og begreper. Det vil gjøre det litt lettere for deg når du skal lære å herde stål og skille mellom ulike ståltyper.

Svovel (S)

Jern (Fe)

Materiallære Mekanisk blanding Dersom du blander pulver av svovel (S) og rent jern (Fe), får du en gulaktig pulverblanding. Stoffene i denne blandingen kan lett skilles fra hverandre med en magnet, fordi jernpulveret er magnetisk. Altså: I en mekanisk blanding beholder hvert stoff egenskapene sine.

S + Fe

Figur 4.1 Blanding av pulver

Kjemisk forbindelse Tenk deg nå at vi smelter pulverblandingen av svovel og jern i en digel. Når massen har størknet, blir det hele knust til pulver igjen. Dersom du nå prøver å skille jernet fra svovelet med en magnet, opp­ dager du at det ikke går. Et nytt stoff er blitt til, og det heter jernsulfid (FeS). Altså: Det har skjedd en kjemisk reaksjon, og vi har fått en kjemisk forbindelse som har helt andre egenskaper enn de to grunnstoffene svovel og jern. 1 den kjemiske forbindelsen er det et bestemt blandingsforhold mellom stoffene svovel og jern. Formelen FeS forteller at til ett atom jern hører akkurat ett atom svovel.

Legering Når to eller flere metaller blir smeltet sammen, får vi en legering. Vi kan nevne:

Kopper og sink = messing Kopper og tinn = bronse Kopper, sink og nikkel = nysølv På samme måten er en legering av jern (Fe) og karbon (C) det vi i daglig tale kaller stål. En legering er ikke en kjemisk forbindelse! Stoffene i en legering kan, i motsetning til en kjemisk forbindelse, blandes i forskjellige mengdeforhold.

Ildfast digel

Figur 4.2 Når pulverblandingen av svovel og jern smelter, får vi jernsulfid, FeS.

Oksidasjon

Oksygen har evne til å binde seg med nesten alle stoffer. Dette kaller vi oksidasjon. Når stål blir varmet opp, reagerer oksygenet med over­ flaten på stålet, og det blir dannet glødeskall. Rust er også en oksygenforbindelse. I et lufttomt (oksygentomt) rom kan ingenting ruste.

Hva er stål? Stål er en smibar legering av jern (Fe) og karbon (C, før kalt kullstoff) som har vært smeltet under produksjonsprosessen, og som inneholder mindre en 1,8 °/o C. Til daglig bruker vi ennå betegnelsen jern om visse bløte stålsorter. Det kommer av at en før i tida sa jern om jernlegeringer som ikke ble harde ved herding. Jernlegeringer som inneholdt så mye karbon at de ble harde ved herding, ble kalt stål. Derfor må det alltid være en viss mengde med karbon for at stålet skal bli hardt ved herding. Til eggverktøy bør det helst være over 0,5 % C for at stålet skal ta brukbar herdsel, og for at det skal få så mye herdestruktur at eggen blir holdbar.

4 .4

Stål

Konstruksjonsstål

Verktøystål

Ulegert verktøystål

Legert verktøystål

I denne boreplattformen finner vi alle typer materialer, legert og ulegert stål, aluminium, kopper, messing, plast og rustfritt stål.

Ulegert konstruksjons­ stål

Legert konstruksjons­ stål

I dag kaller vi alle jernlegeringer stål. Det er vanlig at stålet får navn etter det vi skal bruke det til. Der­ for deler vi stål inn i to hovedgrupper:

Verktøystål = stål som blir hardt ved herding Konstruksjonsstål = stål som ikke blir hardt ved herding, altså vanlig bløtt stål som er lett sveisbart

Verktøystål Verktøystål brukes til kniver, økser, håndverktøy, klippeverktøy, stanseverktøy og andre gjenstander som trenger stor styrke, harde sliteflater og skarpe egger. Det er to typer av verktøystål, legert og ulegert.

KA

Ulegert verktøystål = stål som er legert med bare karbon, fra 0,5 til 1,8 °/o, og som til vanlig herdes i vann

P

II 1

EI

Fjærstål Det er ikke bare verktøystål med høyt karboninnhold som egner seg til verktøy. I smia trenger vi også «grovere» verktøy, og da er fjærstål et godt alternativ. Fjærstål inneholder fra 0,5 til 0,6 °/o karbon og egner seg godt til smiverktøy som tenger, senker, meisler, klippeverktøy og Qærer, der en i tillegg til hardhet og stivhet ønsker stor seighet. Gamle bladfjærer og spiralfjærer som en kan få billig hos en skrap­ handler, er ypperlig til «growerktøy», og er rimelig godt å smisveise. Det er ikke det stålet vi velger til finere eggverktøy som knivblad og treskjærerjern, da bør karboninnholdet være høyere. Når vi skal lage for eksempel ulike hjelpeverktøy, er fjærstål godt sveisbart med basisk elektrode, men det er viktig med utglødning etterpå. Aller best er det, dersom det er mulig, å smi sveisen i tillegg. Når fjærstål blir levert som flatstål, er det lett å kjenne igjen på de avrundede kantene. Overflaten er blåsvart og silkematt.

Figur 4.3 Ulegert verktøystål bruker vi mest til verktøy som skal herdes, og som under bruk ikke blir varmet opp til over 250 °C.

Figur 4.4 Bladfjær

Figur 4.5 Spiralfiær

Figur 4.6 Fjcerstålprofil

Avrundet

Legert verktøystål Av legert verktøystål er det mange typer, men det er kanskje hurtigstålet som er mest brukt. I tillegg til karbon inneholder det wolfram, krom og vanadium. Det er smibart, men egner seg ikke til smiveising på grunn av krominnholdet. Fordelen med hurtigstål er at det i en kort periode kan tåle 400600 °C uten at hardheten blir særlig mindre. Derfor kan det være frist­ ende å bruke hurtigstål til varmmeisler o.l., men hurtigstål er ganske dyrt. Hurtigstål blir fortrinnsvis brukt til verktøy som blir utsatt for store hastigheter og høye temperaturer. Hurtigstål herdes i olje ved ca. 1100 °C og anløpes. I gruppen legert verktøystål er også rustfritt stål, som kan skaffes som syrefast, varmefast og herdbart. Det lar seg ikke smisveise på tradisjonell måte. Da må en ha mulighet for oppvarming uten tilgang på oksygen for å unngå kromoksid.

Figur 4.7 Eksempel på verktøy av hurtigstål

Ulegert konstruksjonsstål Når vi snakker om ulegert konstruksjonsstål, mener vi vanlig bløtt stål. Det inneholder forholdsvis lite karbon, ca. 0,12 til 0,2 °/o. Bløtt stål brukes til vanlig smiing der en ikke har behov for herding. Det leve­ res oftest varmvalset med rustrød eller sort over­ flate, men leveres også kaldvalset som blanke stålplater under 5 mm, og som akselstål.

Figur 4.8 Eksempler på stålprofiler

Mekaniske egenskaper hos stål Vi skal se litt nærmere på ulegert verktøystål, det vi til daglig i smedfaget kaller karbonstål, eller eggstål, som mange sier. Til vanlig er dette legert bare med karbon. Noe av det karbonstålet vi bruker, kan likevel være litt lavlegert, men stort sett gir dette bare positive egen­ skaper. Det vil føre for langt å gå i detalj om alle disse ståltypene. Jeg tror vi får si det slik at til smisveising og den typen eggverktøy vi behandler her, bør vi bruke karbonstål som er minst mulig legert med spesialmetaller. Grunnen er at det i dag er praktisk talt umulig å få tak i «rent karbonstål». I nær sagt alle ulegerte verktøyståltyper er det innlegert små mengder spesialmetaller. Det som kanskje er viktigst å kjenne til i denne forbindelsen, er hvordan mye og lite karbon virker i stål ved smiing og varmebehandling. Økende karboninnhold gir - økt hardhet - økt strekkfasthet - lavere sveisetemperatur ved smiing - mindre seighet

Hardhet Økende karboninnhold fører til økt hardhet, det gjelder både i herdet og uherdet tilstand. Stål med mye karbon er også hardere å smi.

Figur 4.9 Stålets egenskaper med mye og lite karbon

Strekkfasthet Strekkfastheten, som er et uttrykk for styrke, øker med økende mengde karbon, men med mer enn ca. 1 °/o avtar det. Høyere karboninnhold fører til større sprøhet, og fastheten blir mindre.

Seighet Jo mer karbon det er i stålet, desto mindre tåler det av bøye- og slagpåkjenninger. Det er altså vanskelig å oppnå maksimal hardhet og styrke samtidig med maksimal seighet. Vi må slå av på kravet til den ene egenskapen dersom vi vil forbedre den andre.

Smisveising (sveisbarhet) Økende karboninnhold gir synkende sveisetemperatur ved smisveis­ ing. Stål med lite karbon krever altså en høyere temperatur for å la seg smisveise. Derfor brukes boraks som sveisepulver. Det blir flytende på varmt stål og stopper oksygenet, slik at temperaturen kan øke en del uten at det oppstår forbrenning av stålet som har mest karbon. Økende karboninnhold virker også slik at jo mer karbon, desto lavere herdetemperatur. Vi kommer tilbake til dette.

Materialprøving For en smed er det nødvendig å kjenne litt til mate­ rialprøving, og hvordan en på en enkel måte kan finne ut om det er mye eller lite karbon i stålet, eller om det er legert. Dette har betydning for smisveis­ ing, herding, anløping osv.

0,150/oC

0,5 0/0 c

Gnistprøve Med gnistprøven kan vi først og fremst finne ut om et stål inneholder mye eller lite karbon. Du kan prøve selv ved å slipe litt på stålet og se på gnistregnet. Dersom det er lite karbon i stålet du sliper, blir det gulrøde gniststråler som ender i dråper. Du ser også en og annen stjerne. Er det mye karbon i stålet, blir gnistregnet lyse­ gult og fullt av stjerner, nesten som et fyrverkeri. Stjernene kommer av små karboneksplosjoner (for­ brenningen av karbon). Bilde 3.

3

Rustfritt stål

Hurtigstål

Dette er enkle prøver som bare viser om det fins mye eller lite karbon i stålet. Det krever litt trening å vurdere gnistregnet, men der­ som du tenker på det hver gang du sliper, er det ikke lenge før du kan skille mellom flere stålkvaliteter. Bildene 4 og 5 viser gnister fra rust­ fritt stål og hurtigstål.

Hardhetsprøving Vi bruker mest Rockwell C-metoden (HRC) til å måle hardheten på herdet materiale. En diamantkonus på 120° blir presset ned i materia­ let. Inntrengingsdybden gir et mål for hardheten: jo mindre dybden er, desto hardere er materialet. Måleapparatet blir nullstilt med en forbelastning, og så økes belastningen til prøvebelastningen på 1470 N (150 kp). Hardheten på eggverktøy blir målt i rockwellenheter. Lavlegert verktøystål med 1 °/o karbon kan komme opp i 63-64 rockwell (HRC), mens rent karbonstål sjelden komme over 62 rockwell. Ca. 55 rockwell er på grensen av det du greier å file med en ny pussefil, og det er vel om lag her knivbladene bør ligge.

98 N + 1372 N = 1470 N

Figur 4.10 Inntrengingsdybden

Smitemperatur Normalt ligger temperaturområdet for smiing mellom 800 og 1000 °C. I dette rødgule området blir stålet mykt og lett å forme, og glødeskallet løsner. Smiing er den beste behandlingen for stål, men det er viktig at det blir godt gjennomarbeidet og knadd. Da får stålet en tett finkornet og sterk struktur. Mye varming og lite smiing (småslag) fører lett til at stålet blir grovkornet og sprøtt. Derfor må du under oppvarming av stålet tenke igjennom hvor og hvordan du skal smi, slik at du ikke blir stående og lure når du tar stålet ut av varmen. Ved all oppvarming er det viktig at temperaturen ikke blir for høy. Når stålet får mye og lang oppvarming uten særlig smiing, vil kornene i strukturen ha en tendens til å vokse. De spiser hverandre opp og blir større og færre, og strukturen blir altså grovkornet og dårlig. Når vi smir slik at stålet hele tida blir gjennomarbeidet, blir kornene knust og strukturen blir finkornet og sterk. I temperaturområdet blåvarme (rundt 350 °C) skal du unngå smi­ ing. Da har stålet stor fasthet og sprekker lett. Tid

Figur 4.11

Gløding

5S

Temperatur

Gløding er viktig å kjenne til når en skal smi eller herde. Stål som er smidd, smisveist eller sveist elektrisk, får mekaniske spenninger og grovkornet struktur. Det er uheldig når en seinere skal herde, og derfor må en forsøke å få vekk mest mulig av disse skavankene. Gløding utfører en ved å varme opp stålet til det temperaturområdet du ser på fargeskalaen her, og så la arbeidsstykket kjølne langsomt i luft. Denne glødeprosessen kalles normalisering, og den har først og fremst til hensikt å gjøre stålet finkornet og dødt, altså normalt.

Smisveising Smisveising er den eldste sveisemetoden vi kjenner for å kunne forbinde to ståldeler uten smelting. Selve sveisingen skjer i et temperaturområde på mellom 1150 °C og 1250 °C der ståldelene under hamring vil klebe seg til hverandre Forbindelsen som oppstår, blir en intim metallisk forbindelse som kan bli like sterk som en smeltesveis. Sveisetemperaturen kan variere noe, avhengig av hvor mye karbon det er i stålet. Her er noen vik­ tige forhold: Stål med lite karbon trenger høyere sveisetemperatur enn stål med mye karbon. Det kommer av at stål med mye karbon har et lavere smeltepunkt enn stål med lite karbon. Derfor vil også stål med mye karbon raskere begynne å brenne (sprute gnister). En sier også at karbonrikt stål har lavere tenningstemperatur.

Dette er en av årsakene til at vi må bruke boraks under sveiseprosessen. På grunn av sitt høye smelte­ punkt vil boraksen legge seg som en flytende hinne

Figur 4.12 Stål med mye karbon (1 °/o) trenger lavere sveisetemperatur enn stål med lite karbon.

Fargeskala for gløding Stål med ca. 1 °/o C blir finkornet ved ca. 750-800 °C. Mindre karbon krever høyere temperatur. Stål blir umagnetisk ved ca. 770 °C. Derfor kan en enkelt kontrollere temperaturen med en magnet når en skal normalisere eller herde.

over det hele, og beskytte ståldelene mot oksygenangrep og derved forhindre dannelse av oksid og glødeskall. Boraksens høye smelte­ punkt gjør også at en kan varme så høyt opp at det karbonfattige stålet blir klebrig og sveisevillig uten at eggstålet begynner å brenne. Nå forstår du sikkert også at det er viktig å bruke en boraks med riktig smeltepunkt og høy fordampingsgrad. Før brukte en finkornet elvesand, men det kunne være litt vanskelig å finne slik sand med passende smeltepunkt. Som boraks vil jeg anbefale landbruksboraks, og den bør være 99,5 °/o ren. Den har passe smeltepunkt og tåler mye varme før den fordamper. Ved smisveising er det viktig at essetrauet er fritt for slagg, og at kull eller koks er godt utbrent. Rå kull eller koks demper varmen og gir mer slagg. Arbeidsstykket skal ikke stikkes på skrå ned i essetrauet. Da vil oksygenet i blåselufta danne unødig glødeskall, og blåselufta vil også kjøle. Det skal være god varme slik at en får glødende kull både over og under arbeidsstykket. Da blir oksygenet som passerer arbeidsstyk­ ket, forbrent. Når du nærmer deg sveisetemperaturen, demper du blåselufta litt. Når du ser at boraksen begynner å syde og koke, og du aner «de to første stjernene», bør temperaturen være høy nok. Det er viktig at essetrauet er fylt med glødende, rent kull, og at det ikke blander seg med slagget. Under smiingen synker slagget ned til bunnen av trauet, og en må derfor regelmessig Ijeme «slaggkaka» slik at blåselufta ikke hemmes. Dersom en rører rundt i essetrauet, vil det rene kullet blande seg med slagget og så feste seg til det glødende stålet. Det er selvfølgelig uheldig. Sammendrag

Unngå panikkblåsing, ta det med ro. Bruk stor nok glohaug og demp blåselufta litt på slutten. Da blir flammen renere, og du ser lettere de første små stjernene som betyr at du kan begynne smisveisingen. Husk: Ingen intens stjernesprut. Det er noe vi driver med på nytt­ årsaften.

Figur 4.13 Det er viktig at stål­ delene er pakket godt sammen før oppvarming til sveising, da kommer det mindre oksygen til. Når sveise­ temperaturen er nådd, hamrer du først med lette slag; husk at egg­ stålet er skjørt når det er hvitglødende. Den lettflytende blandingen som består av boraks, slagg og uren­ heter, spruter ut. Tilbake blir rene klebrige metallflater som hefter seg sammen, og det hele blir som «hel ved». Når dette har skjedd, tåler sveisen kraftig smiing i alle retninger.

59

Herding Herding har fra gammelt av vært forbundet med mye mystikk og hemmeligheter. Det var ikke uvan­ lig at smeden la vekk arbeidet når det kom besøk i smia, og spesielt dersom han skulle herde. Det er en kjensgjerning at mange smeder ikke var så villige til å dele sin erfaring og viten med andre, noe en på mange måter kan forstå. De skulle jo leve av arbei­ det sitt, og noen hemmeligheter her og der gjorde ikke knivbladet eller andre eggverktøy mindre ettertraktet. Når vi her skal ta for oss herding, er det ikke meningen å holde tilbake noen hemmeligheter, men det har heller ingen hensikt å gjøre det mer inn­ viklet og komplisert enn det man kan gjennomføre i en smie med de enkle hjelpemidlene en der har. For den som er interessert, er det skrevet mye om herd­ ing og herdeutstyr, men her skal vi bare se på herd­ ing av karbonstål med kjøling i vann eller olje. Det er likevel en del grunnleggende teori som du bør kjenne til, slik at du slipper å prøve og feile for mye.

1100’C Austenitt 1000*C -

G. 900 °C

800 C

700 ’C 600°C 500°C

0,9 7

Herdetemperatur Hensikten med herding er først og fremst å øke stålets hardhet og slitestyrke. Herdingen består i å varme stålet opp til en bestemt herdetemperatur og så bråkjøle det. For at stålet skal bli hardt ved bråkjøling, må det først varmes så mye opp at det skifter struktur. Når temperaturen kommer over linjen GSE på jernkarbondiagrammet, dannes det en struktur som heter austenitt, og den er umagnetisk. I dette tem­ peraturområdet er karbonet ikke lenger kjemisk bundet med jernet, noe som er en forutsetning før en bråkjøler. Når stålet bråkjøles fra dette temperaturom­ rådet, rekker ikke karbonet å binde seg kjemisk til jernet igjen. På en måte fryses karbonet fast i materialstrukturen, og det dannes en herdestruktur som heter martensitt. Den er glasshard og full av meka­ niske spenninger, og den må derfor anløpes etterpå til passe hardhet og seighet.

Figur 4.14 Jern-karbondiagram. Det er karboninnholdet som bestemmer herdetemperaturen. Stål med 0,9 °/o karbon har den laveste herdetemperaturen, ca. 720 °C. Stål med mindre karboninnhold trenger høyere tempe­ ratur. I begynnelsen av austenittfeltet skjer det en omkrystallisering, og det er her stålet er mest finkornet og har den mest ideelle herdetemperaturen. I praksis varmer vi opp litt høyere enn til GSE-linjen for å sikre at stålet blir helt gjennomvarmt. Den tykke svarte linjen angir den praktiske herdetemperaturen. Når stålet kommer opp i denne temperaturen, kan du kontrollere med en magnet, for når hele stålet har fått austenittstruktur, blir det umagnetisk. Stort sett bruker vi mellom 0,6 og 1 °/o karbon i eggstål, og da ser du at det passer med magneten, ca. 770 °C. A varme høyere opp er stort sett bare uheldig.

Oppvarming til herding

j

Varmforming (smiing)

Oppvarming til herding bør foregå langsomt slik at stålet får nødvendig tid til å omdanne seg til austenitt. Den beste måten å varme opp på er i herdeovn, men ikke til all herding. Derfor bør vi lære oss å varme opp med åpen flamme eller i smiessen. Med litt trening og en magnet kan en bestemme tempe­ raturen ganske nøyaktig. Fargeskalaen du ser her, er slik du vil se fargene på oppvarmet stål som ikke er påvirket av for mye lampelys eller dagslys. Dersom du ikke har smiesse med sidevegger, kan du bruke en bøtte eller et spann og stikke arbeidsstykket ned i for å bedømme fargen. For karbonstål blir det stort sett den fargen du ser rundt 750 til 800 °C (der magneten slipper). Vi kan gjennomgå et eksempel med oppvarming av knivblad til herdetemperatur. Før oppvarming til herding bør knivbladet være ferdig slipt på tykkelse og lengde, og stemplet. Det er også en fordel å grovslipe eggene til en tykkelse på ca. 1 mm og så foreta en normalisering (se side 58). Knivbladet er lami­ nert med karbonstål (1 °/o C).

Oppvarming i smiesse Lag god varme på essen, og la den brenne til det meste er blitt glødende kull. Når du varmer opp til herding, er det en fordel å legge knivbladene oppå glørne, slik at du hele tida kan se varmeutviklingen. Kullet skal avgi strålevarme og ikke flamme. Når det er blitt nok glødende kull, raker du av slik at det blir igjen en flat glødende kullmasse. Legg så knivbladene flate ned på det glødende kul­ let, og sett på svak blåseluft. Oppvarmingen skal skje langsomt, fordi rask oppvarming gir unødig spenning, og det er uheldig når du skal herde. Når knivbladene har fått riktig temperatur (når magneten slipper), bør de ligge og trekke seg litt til de er like varme over det hele og strukturen er ferdig omdannet. Mer om dette på side 65.

Fargeskala for oppvarming

Oppvarmingstida Tida stålet skal ligge på herdetemperaturen, kalles holdetid og er av­ hengig av dimensjonene på arbeidsstykket. Et tynt arbeidsstykke, for eksempel et knivblad, blir varmt på noen få minutter. Tykkere gods trenger lengre tid. Er holdetida oppgitt til 20-30 minutter, gjelder det for ca. 25 mm tykkelse som varmes opp i ovn. Tynt gods på 5 mm trenger bare 5-10 minutter for å bli gjennomvarmt. Ligger det lenger, kan strukturen bli grovkornet. Derfor må holdetida alltid vurderes i forhold til godstykkelsen. Når stålet er blitt umagnetisk, er det skadelig å varme det lenger.

Bråkjøling (herding) Det er under bråkjøling at stålet får sin store hardhet. Dette kalles den kritiske avkjølingshastigheten, og kjølingen må skje så raskt at karbo­ net ikke rekker å binde seg kjemisk til jernet igjen. Karbonet og struk­ turen får en påtvungen, fastlåst og unaturlig stilling som gir store spenninger, og det er disse spenningene som gir hardheten. Alt stål som varmes opp, utvider seg og får større volum. Ved kjø­ ling krymper stålet og forsøker å innta det opprinnelige volumet igjen. Denne prosessen er en stor belastning for stålet, og dersom du varmer opp eller kjøler for raskt, kan spenningen bli så stor at stålet sprekker eller bøyer seg. Derfor er det uheldig å varme opp til for høy tempera­ tur og å kjøle raskere enn nødvendig. Her er noen holdepunkter:

Figur 4.15 Er det lite karbon i stålet, bruker en høyere herdetemperatur og raskere kjøling. Med mye karbon bruker en lavere herdetemperatur og langsommere kjøling.

Vann Vann som brukes til kjøling, skal normalt holde romtemperatur når en herder stål med inntil 0,7 °/o karbon. Er det mer enn 0,7 °/o karbon i stålet, for eksempel 0,9-1 °/o karbon, bør kjølevannet være varmere (50-60 °C). Kjølevannet skal være rent og fritt for oksygen, derfor er gammelt, utbrent kjølevann best. Er det oksygen i kjølevannet, dannes det lett luftblærer på og rundt stålet, og det gir ujevn kjøling. Tilsetning av litt soda eller salt bryter ned oksygenet og gir en raskere og jevnere kjøling.

Olje Olje til kjøling gir en skånsommere og langsommere kjøling enn vann og brukes mest til herding av legert og karbonrikt stål (0,9-1 °/o kar­ bon). Best er det å bruke herdeolje, den antennes ikke så lett. I mangel av dette kan en også bruke hydraulikkolje, dieselolje e.l., men en bør da alltid ha et lokk til «herdedunken» innen rekkevidde, så en even­ tuelt kan slokke flammer. Etter bråkjølingen har stålet fått en ny struktur som heter martensitt. Den er nålformet, hard og sprø og umulig å file. I hardhet kan denne strukturen komme opp i 62-64 rockwell, men for at den ikke skal bli så sprø, blir den anløpet slik at hardheten minker til 55-58 rockwell. Obs.: Vær oppmerksom på at oljedamp fra de oljetypene som er nevnt ovenfor, er skadelig å puste inn. Derfor anbefales planteoljer; de gjør samme nytten og er ufarlige. Obs.: På grunn av de store spenningene i stålet bør en ikke vente lenger enn 20-30 minutter før en anløper, ellers kan stålet sprekke.

Figur 4.16 Når stålet under kjølefasen nærmer seg ca. 200 °C, dannes den nye strukturen martensitt. Den har større volum enn stålets opprinnelige volum, og det oppstår derfor store spenninger. Her kan stålet lett sprekke, og en må unngå å kjøle helt ned til romtemperatur. Da dempes kreftene i martensitten litt, og den er litt mer motstandsdyktig mot sprekking inntil en får anløpt.

Anløping Etter bråkjølingen (herdingen) er stålet hardt og sprøtt og kan som regel ikke brukes i denne tilstan­ den. (Greier du likevel å fde stålet etter herdingen, tyder det på at stålet bare delvis har oppnådd martensittstrukturen. Det kan skyldes at det inneholder for lite karbon, eller at det har vært for langsom bråkjøling eller for lav herdetemperatur.) For å få stålet til å stå imot de ulike påkjennin­ gene må vi gjøre det noe seigere og dessuten få bort noe av spenningene i materialet. Vi må derfor varme opp det herdede stålet på nytt til en temperatur mel­ lom 100 og 400 °C. Denne oppvarmingen kaller vi anløping, og den fører til at seigheten øker, mens hardheten og spenningene blir redusert. Det er altså med anløpingen vi regulerer og bestemmer hard­ heten på eggen.

Den beste og jevneste oppvarmingen til anløp­ ing får en med varmluft, for eksempel i en anløpsovn med vifte, men den som ikke har det, må bruke andre metoder. Her er noen: - Oppvarming med strålevarme fra kullet i essen - Oppvarming ved å legge arbeidsstykket (kniv­ bladet) på et rødt stålstykke eller varme det opp med gassflamme - Oppvarming på kokeplate eller i blybad - Oppvarming i vanlig steikeovn Ulempen med disse metodene er at anløpingen gjeme går litt for fort, og at det kan være litt vanskelig å få jevn temperatur. For at martensittstrukturen skal få nok tid til å omdanne seg, bør anløping av knivblad vare minst 10-15 minutter. Andre arbeidsstykker med variert godstykkelse og mer komplisert form bør anløpes i lengre tid (1 time).

Fargeskala for anløping. For å se anløpsfargen må en blankpusse stålet etter herdingen. Fargene oppstår på grunn av lysbrytningen gjennom et glødeskall som gradvis øker i tykkelse. Jo høyere anløpstemperatur, desto større seighet og lavere hardhet. Messing- eller kopperfarge passer for knivblad (på grensen til filbarhet).

Temperatur

Hcy anlop ngstemperatur

Figur 4.17 Hvordan anløpingstemperaturen virker på seigheten og hardheten

Generelt kan en si at det er bedre å bruke lavere temperatur og lengre tid enn høy temperatur og kort tid ved anløping. Best resultat får en ved å anløpe to ganger, for da får en bedret en strukturbestanddel som dannes under den første anløpingen (restaustenitt). For å kunne anløpe best mulig uten anløpsovn vil jeg anbefale å bruke en gammel stekeovn (på midtrista).

En kort repetisjon før herdingen

6b

Legg på kull og fyr opp god varme.

Rak av så det blir bare glødende kull som gir strålevarme. Nå er det klart for oppvarming til herding.

Oppvarming Legg knivbladene på det glødende kullet og la dem trekke seg varme. Reguler med passe blåseluft, og ta bladene etter hvert som de når herdetemperatur. Bruk magneten og kontroller temperaturen.

Anløping Her har vi brukt stekeovnen ca. 10-15 minutter på midtrista ved ca. 250 °C. Du kan anløpe lenger eller gjøre det to ganger Som du ser, er noen av bladene slipt blanke, da kan du følge med på anløpsfargen (messing-/ kopperfarge).

Blir fargen litt ujevn, må du flytte litt på bladene slik at det blir samme farge over hele bladet. Ta ett og ett blad og bråkjøl.

Greier du så vidt å file eggen med en ny pussefil, er verktøyet passe hardt for trebearbeiding, (ca. 55 til 58 rockwell).

Herding av verktøy Vi skal ta for oss herding av noen av de mest vanlige verktøyene som vi bruker i smia. Vi velger meisel, dor og hammer som kan herdes i smiessen.

Skaftmeisel Under emnet smiverktøy er smiing av skaftmeisel forklart, og vi skal nå se på herdingen av den. Meiselen skal være slipt til 0,5-1 mm tykkelse i selve eggen og grader i skafthullet, og alle hjørner skal avrundes. Meiselen skal også være normalisert før herding. I dette eksempelet herdes skaftmeiselen også i nakken, slik at den bedre mot­ står slag fra slegge. Oppvarming

Begynn oppvarmingen der godset er tykkest, og la herdetemperaturen trekke seg sakte framover mot eggen til magneten slipper. Bråkjøling og anløping

Karboninnholdet er 0,7 °/o, og godset bråkjøles i temperert vann med den spisse enden først. Nakken har tykkere gods og tåler å vente litt før meiselen snus og nakkedelen også bråkjøles. Det er viktig å bevege meiselen rundt og litt opp og ned slik at det ikke blir for markert strukturovergang, det kan nemlig bli innledning til brudd. Med det samme meiselen tas opp av herdevannet, pusses endene rene og blanke så en kan følge med på anløpsfargene. I skafthulldelen bør det nå være igjen så mye varme at det er nok til å anløpe begge ender. Ettersom dette er en varmmeisel, foreslår jeg lys messingfarge på eggen og mørk kopper med islett av litt fiolett i nakken. Her må en følge godt med og stoppe anløpsprosessen i den enden som først får passende farge, ved å kjøle i vann eller dempe temperaturen med en våt klut. Meiselen har nå fått herdestrukturen martensitt i begge ender og en seigere blandingsstruktur innover mot skafthullet. Dette kaller vi

Figur 4.18 Beveg meiselen noe for å unngå for markerte strukturoverganger. Bruker du legert stål, bør du bråkjøle i olje.

anløping med egenvarme. Sliping

Eggen slipes ferdig med en bitte liten avrunding på eggspissen, så den ikke blir skarp og tynn som en knivsegg. Dette gjelder også for eksem­ pel på en hoggtann til ambolten. Da blir eggen sterkere og holder lenger. Ellers skal eggvinkelen være større jo mer belastning eggen blir utsatt for.

Figur 4.19 Eggvinkelen må slipes i forhold til hva meiselen skal brukes til. Ved kraftig meisling skal egg­ vinkelen være større, og ved lettere og mer nøyaktig meisling skal den være mindre. Husk at meisling alltid blir et speilbilde av eggens utforming og kvalitet.

Flatmeisler I smia trenger vi også vanlige flatmeisler til både kaldmeisling og varmmeisling. Det kan være til plater, beslag, dekor og til mer nøyak­ tig meisling. For alt verktøy er selve smiingen viktig for å få god egg. Det vil si at en i størst mulig grad bør forsøke å smi slik at eggdelen får en plastisk og kraftig bearbeiding i temperaturområdet 600-700 °C. Da får eggen en finkornet, tett og homogen struktur. Med høy temperatur og lite smiing blir strukturen grovkornet, noe som er uheldig. En fin­ kornet struktur betyr alt for å få en sterk og god egg uansett verktøytype. Anløping med egenvarme

Som en tommelfingerregel kan vi si at vi bråkjøler ca. halvparten av den lengden som er oppvarmet til herdetemperatur, for å få passe ettervarme til anløpingen. Anløpingen må ikke gå for fort, men ta minst 5-10 minutter når en gjør det på denne måten. Skulle det blir for lite ettervarme til anløpingen, går det an å «etterpensle» med en gassflamme eller forsiktig over strålevarme i essen, til passe anløpsfarge og hardhet kommer.

Figur 4.20 Anløping med egen­ varme. La igjenvcerende varme i meiselen trekke sakte framover mot eggen.

Anløping på varmt underlag

En gammel måte å anløpe på er å legge verktøyet oppå en rødvarm stålplate. Legg den tynneste delen av eggen utenfor og snu og vend meiselen regelmessig. Ta det med ro og hold meiselen litt oppifra inni­ mellom. Anløpsfargen kommer ofte fortere enn du tror.

Flatmeisel med skaft Ved varmmeisling med flatmeisel kan det ofte bli for varmt for hend­ ene, og derfor kan det være greit å sveise et håndtak på meiselen. Det bør gjøres med basisk elektrode på grunn av karbonstålet i meiselen og med etterfølgende utgløding. Sveiseforbindelsen bør gjøres mest mulig spenningsfri og finkornet før herding.

Figur 4.23 Meisler til ulike formål som er slipt på en eller begge sider av eggen. Mer om andre verktøytyper under emnet kunstsmiing

Figur 4.21 Anløping på rødvarm stålbit eller kokeplate

Litt om hvordan legeringselementer (spesialmetaller) virker på stål

Sveisbarhet her gjelder for elektrisk sveising. Legeringselement/ ledsagerelement

Kjemisk symbol

Virkning på stålet

Legeringsgrad opptil ca.

Bly

Pb

Forbedrer bearbeidbarheten ved sponskjærende bearbeiding. Sveisbarheten blir dårligere

0,2 o/o

Fosfor

P

Gjør stålet sprøtt ved vanlig romtemperatur. Sveisbarheten blir dårligere

0,07 o/o

Silisium

Si

Øker strekkfastheten og herdetemperaturen. Sveisbarheten blir bedre

2,0 %

Kobolt

Co

Virker stort sett på samme måten som nikkel. Har negativ innvirkning på herdbarheten. Se nedenfor

Karbon

C

Hardheten og fastheten øker med økende karboninnhold, mens seigheten avtar. Sveisbarheten blir dårligere

Krom

Cr

Øker hardheten, fastheten og seigheten. Ved høyt krominnhold, over 13 °/o, blir stålet oksidasjons- og rustbestandig (rustfritt stål), og godt sveisbart

Mangan

Mn

Øker fastheten. Gjør stålet motstandsdyktig mot slitasje. Reduserer bearbeidbarheten. Nedsetter herdetemperaturen

1,5 %

Molybden

Mo

Øker fastheten. Bedrer herdbarheten og motstandsevnen mot korrosjon. Sveisbarheten blir dårligere

5,0 o/o

Nikkel

Ni

Øker fastheten, seigheten og motstandsevnen mot korrosjon. Øker herdbarheten og senker herdetemperaturen. Med økt nikkelinnhold minker varmeutvidelsen

Svovel

S

Forbedrer bearbeidbarheten ved sponskjærende bearbeiding. Gjør stålet sprøtt ved høye temperaturer. Sveisbarheten blir dårligere

0,2 o/o

Vanadium

V

Øker fastheten, formendringsevnen og herdbarheten. Gjør stålet mer finkornet. Sveisbarheten blir dårligere

5,0 o/o

Wolfram

W

Øker fastheten og seigheten. Øker herdbarheten og herdetemperaturen. Sterkt karbiddannende.15 Sveisbarheten blir dårligere

11 Karbid - kjemisk forbindelse mellom karbon og et metall

10,0 o/o

1,8 o/o

25,0 o/o

10,0 o/o

18,0 o/o

• v pVT^^ A P>/e^

og

KAPITTEL

5

Hjelpegutter Når en arbeider alene i smia uten oppslager, må en ofte lage forskjel­ lige hjelpeverktøy som kan holde arbeidsstykket fast på ambolten mens en meisler, lokker eller gjør andre ting. Dette er innretninger som på en måte er smedens tredje hånd eller en ekstra oppslager. Til høyre ser du en klemmeinnretning med to litt kraftige strekk Qærer. En løfter i håndtaket og putter arbeidsstykket under. Husk underlagsplate av bløtt stål om nødvendig.

70 Figur 5.1 Klemmeinnretning

Figur 5.2 Enkel kleminnretning med strekkfjær. Kan også lages med fotpedal

Figur 5.3 Eksempel på bruk av bukkefot for å holde fast arbeids­ stykket Figur 5.4 Kleminnretning laget av fjærstål som er seigherdet. Alle delene lages med klaring slik at de kiler seg fast når en slår ned bøylen i ambolthullet.

Bukkefot Den enkleste og ofte greieste «hjelpegutten» er å lage seg en såkalt «bukkefot». Den kan lages av fjærstålkvalitet og seigherdes. Den lages litt mindre enn hullet i ambolten. Med slag ovenfra vil den kile seg fast og klemme godt. Med slag fra undersiden vil den løsne igjen.

Seigherding: Herding med høy anløping (ca. 350-450 °C)

Figur 5.5 Bukkefot

Strekking og stuking Nedenfor ser du en del smiteknikker som brukes mye for å strekke eller stuke et materiale. Strekking skjer mer effektivt på sperrehornet enn på banen av ambolten. Stuking gjør en for å øke tverrsnittet og for å spare materialer og arbeid.

Figur 5.6 Strekking. Effektiv strekking ved å slå skiftevis på flatsiden og høykanten av emnet

Figur 5.7 Penning. Pennen på hammeren strekker lettere enn hammerbanen. Eksempel: ljåsmiing

Eksempel på stuking av grovere gods. Dette kan gjøres mot ambolten eller mot tykt stålgods på gulvet. (Helfstyn, Tsjekkia 97)

Figur 5.10 Smisveis. Smisveising av ring på aksel for å øke tverrsnittet eller lage hode. Når ringen sveises, vil den strekke seg og dermed bli tett i skjøten. Figur 5.11 Smisveising av flere lag for å øke tverrsnittet til et større blad e.l.

Figur 5.8 Stuking. Stuking på ambolt for å øke tverr­ snittet. Alternativet er å smi av grovere aksel, men det er mer arbeid.

Figur 5.9 Stuking i stolpeskrustikke for å øke tverrsnittet

Hjelpeverktøy for meisling og lokking Skal en for eksempel meisle rette spor som går paral­ lelt med en ytterkant, kan en lage et slikt verktøy som du ser til høyre. Når det er flere like detaljer med meiseldekor, kan en spare tid med dette verk­ tøyet. Istedenfor å ha en fast avstand inn til meiselsporet kan en skru fast en plate som er justerbar. Nedenfor er det vist eksempler på andre hjelpe­ verktøy som kan festes i ambolten. Figur 5.12 Meiselverktøy for feste i ambolten

Figur 5.13 Stempelverktøy for utslåing av kuleforhøyninger. Kan også lages som lokkeverktøy

Figur 5.14 Lokkeverktøy

Figur 5.15 Eksempel på stempeldekor

Figur 5.16 Stempeldekor for varmstempling. En kan lage ulike stempelformer som kan byttes inn.

Hjelpeverktøy for bøying Vi skal vise et eksempel på bøying av beslag av flat­ stål. Det er ikke så enkelt å lage flere like beslag av denne typen bare ved å bruke ambolten. Derfor løn­ ner det seg å lage et hjelpeverktøy av plate eller bredt flatstål. Bor et hull på størrelse med tykkelsen på beslaget, og skjær ut samme tykkelse med kappskive. Brekk hjørnene noe slik at det ikke blir stygge merker i beslaget. Sett hjelpeverktøyet i skruestikka. Varm emnet godt opp og slå det til i to 90° vinkler. Se figur 5.19. Du kan også bøye den ene vinkelen først, og deretter sette en tvinge over beslaget og hjelpeverk­ tøyet mens du bøyer den andre vinkelen. Bukkehorn

Når en skal smi en spiral eller sirkulære buer som akantussvinger og lignende, er bukkehornet et hen­ dig hjelpeverktøy. Med det får en plass til selve krøllen under hornet, og det er lett å få til en jevn og fin bue. Det er viktig for å få en fin spiral eller sirkelbue at be­ gynnelsen på buen blir riktig, se neste side. Bukke­ hornet egner seg også godt til annen smiing der det er vanskelig å komme til med hammeren. Bøyegafler

Nedenfor ser du et annet hendig hjelpeverktøy som du kan holde i handa og bøye med. Det gir god oversikt, og det er lett å bøye eller rette med. Noen forskjellige typer og størrelser til å sette fast i hullet på ambolten er også greit å ha.

Figur 5.20 Bukkehorn

Hvordan du starter en spiral Som nevnt er det viktig å starte riktig for å få en fin begynnelse på spiralen. Se figur 5.22.

Figur 5.22

Start først med enden av emnet over ambolthjørnet for å få riktig forbøying. 2, 3, 4 Snu emnet og slå mot kroppen slik at krøllen ruller seg mot deg. Prøv å unngå rette linjer i begynnelsen av spiralen. 1

Figur 5.23

Dersom du skal lage flere like spiraler, lønner det seg å lage en bøyemal til å bøye resten av spiralen (figur 5.24). Ved bøying rundt malen bør emnet være varmest i enden slik at stanga bøyer seg jevnt inntil malen hele veien rundt.

Figur 5.24

Figur 5.25 Det er kanskje en del arbeid å smi en bøyemal til en jevn og fin spiral, men dette er verktøy du også kan bruke seinere. Malen kan sveises fast på en plate og bør være høyest i sentrum for å kunne svinge emnet rundt. For at ikke emnet skal vris ut av malen, må du lage en lås som holder det på plass. Se figuren.

Figur 5.26 Når du skal lage bøyemalen, kan du også bruke dette bøyeverktøyet som vi har gjennomgått tidligere.

Til mindre meisling, doring, lokking og lignende kan det være god hjelp i en mekanisk oppslager når en arbeider alene. Med en slik oppslager kan en slå ganske presist og ett slag om gangen. Slaget oppstår ved at en tråkker fotpedalen hurtig ned. En fjærmekanisme trekker hammerstemplet opp igjen. (Helfstyn, Tsjekkia 97)

Eksempel på bøying med bøyegaffel og bøyemal. (Rådvadsenteret, Danmark)

Eksempel på bøying, doring og smøying

Figur 5.27 Kløyvemeisel for feste i ambolten

Andre hjelpeverktøy Til høyre ser du en del eksempler på andre hjelpe­ verktøy som en kan lage selv. Det er både lettere og enklere å arbeide dersom en tar seg tid til å lage hjelpeverktøy. Selv om du synes at du ikke har tid, vil det lønne seg på sikt. Dessuten lærer du mye ved å lage dine egne hjelpeverktøy. Alle verktøyene her er smidd av middels karbonstål.

Figur 5.28 Klinkeverktøy

Flere hjelpeverktøy

Figur 5.29 Lite bukkehorn for oppmeislede detaljer

Figur 5.30 Kombinert meisel og undersenke

Figur 5.31 Lite sperrehorn for feste i ambolten

Figur 5.32 Kombinert kule- og kjegleverktøy for feste i ambolten til smiing av kjegle- og skjeformede detaljer

16

Figur 5.33 Kjegle for feste i ambolten til smiing av kjegleformede verktøy og detaljer

Smiøvinger Når du har gjennomgått det meste om verktøy og smiteknikker, er kanskje tida inne til å smi litt. På de neste sidene skal vi ta for oss en del smiøvinger som gir deg grunnleggende øving i ulike smiteknikker og bruk av verktøy og utstyr. Du må selv velge hvilke øvinger du vil prøve deg på, alt avhenger av hvilket grunnlag du har fra før. En passende begynnerøving kan være å smi litt redskap til essen.

Smiing av glorake I

Figur 6.1

Som utgangsmateriale kan du for eksempel bruke 4 mm eller 5 mm x 20 mm flatstål av vanlig bløt kvalitet. Begynn med enden av flatstålet og smi det til firkantdimensjon og deretter rundt. Når lengden er blitt passe, bøyer du håndtaket til over ambolthornet. Til slutt penner du ut litt større bredde på rakedelen og bøyer den til. Pass på at overgangen i kroken mellom rundt og flatt ikke blir for tynn. Har du senkeverktøy for rund dimensjon, kan du prøve den, ellers går det fint med bare hammeren.

Smiing av glorake II Bruk samme type flatjern som til den forrige. Smi håndtaket ut til runddimensjon med konisk ende. Dersom du har en lokkedor, kan du prøve den nå, da får flatjernet en mer tiltalende form rundt hullene. Du kan selvfølgelig velge å bore hullene. Bøy til håndtaket og trekk det igjennom det første hullet med tang, og gi bøylen riktig form over sperrehornet. Se figuren. Varm opp på nytt og trekk enden gjennom det andre hullet, og form til resten med hammeren. Når rakedelen skal bøyes, foreslår jeg å bøye i 90 som på figur A og deretter som på figur B.

Figur 6.2 Trekk den koniske enden av håndtaket gjennom hullene med tang og form til med hammer.

Smiing av slaggkrok og renskepigg Bruk 8-10 mm rundstål. Figur 6.3 Bøying av rakedelen

Figur 6.4 Slaggkrok og renskepigg

Smiing av kroker Her ser du eksempler på ulike kroker og oppheng smidd av rundstål eller firkantstål. Smi ut emnet til selve kroken og bøy først sving A (figur 6.5). Deretter bøyer du sving B og sving C over sperrehornet, slik som på gloraka på figur 6.3.

Figur 6.6 Eksempel på oppheng i peis, for lampe, lysestake, blomster, skilt og lignende

Smiing av øyehengsle Figur 6.7 viser framgangsmåten for å smi øyehengsler av rundstål eller flatstål. I tillegg til å bruke dem som hengsler kan de også brukes som oppheng på vegg eller lignende. Detaljene er ment som forslag og ideer til videre formgivning. Begynn allerede nå å tenke form, funk­ sjon og design.

Figur 6.8 Rundstål som utgangsmateriale for øyehengslet på neste side

Figur 6.7

Figur 6.9 Formes til i skrustikka

so

Figur 6.IO Eksempel på feste i treverk. Forbor med et mindre bor, og «svibrenn» detaljen fast i treverket.

Sveiseøvinger Før du går videre, er det viktig at du behersker smisveising og ulike sveiseteknikker. Les derfor først om smisveising i kapittel 4, material­ lære.

Sveising av overlappskjøt Prøv med flatstål som er ca. 8 x 20 mm, og lag en smiskjøt slik du ser på figur 6.11. Det lønner seg å stuke endene litt for å få litt mer mate­ riale å smi på i skjøten. Ved å lage en skråskjøt som vist på figur 6.12 blir sveiseforbindel­ sen oftest tynnere enn resten av stanga.

Figur 6.13 Varm enden på stanga hvit og sett den vertikalt på ambol­ ten. Slå kraftige slag på den kalde enden med hammeren. Ved lange emner brukes stukeplate på gulvet, og den varme enden støtes ned mot den.

Figur 6.14 Legg det stukede partiet ca. 2/3 inn på ambolten og slå til sveiseskjøten slik som vist over. Bruk et avrundet hjørne på ambol­ ten for å få den riktige formen. Unngå skarpe hjørner, de er vanskelige å sveise.

Figur 6.15 Varm opp begge endene side ved side i essen til sveisevarme. Når de er varme nok, tar du begge ut og kakker dem mot ambolten slik at slagget faller av. Deretter plasse­ rer du raskt den ene stanga over den andre på ambolten og presser hardt til med hammeren et par sekunder, for så å smi raske slag.

Figur 6.16 Om nødvendig varmer du opp en gang til slik at du får ettersveist og smidd ut sveiseskjøten til riktig dimensjon. Prøv å unngå at sveiseskjøten får mindre dimen­ sjon enn resten av emnet.

Sveising av splittskjøt Splittskjøt er en sterk forbindelse, men den kan være litt vanskelig å få til når en arbeider alene. Vi skal her se på et par fremgangsmåter. Prøv med 15-20 mm rundstål. Også her er det en fordel å stuke endene noe, enten på ambolten eller på en stukeplate på golvet. I den enden som er stuket, meisler du opp et spor med en slank varmmeisel. Slå sporet fra begge sider. Se figur 6.19. Bøy ut meiselsporet ved å slå på emnet mot ambolthjørnet. Smi samtidig til formen på skjøten som vist på figur 6.20. Stuk til den andre enden og spiss den til slik at den passer i Vsporet. Varm opp begge ender og slå dem i hverandre slik at de blir tettest mulig, da blir det lettere å sveise.

Figur 6.18 Stuking av endene

I tilfeller der en kan bruke en hel stang, gjør en selvfølgelig det. En sveiseskjøt som dette gjøres på grunn av en funksjon, for eksempel håndtak på smitang e.l. Sveisemetode 1

Legg begge endene ved siden av hverandre i essen og varm opp til sveisevarme. Når sveisetemperaturen er nådd, tar du emnene raskt ut av essen og slår dem litt mot ambolten slik at slagg og urenheter faller av. Plasser det ene emnet vertikalt i senkeambolten eller i et hjelpe­ verktøy. Så raskt som mulig setter du den spisse enden opp i V-sporet og slår på toppen av stanga så endene sveises mot hverandre. Ta gjeme en sveis til og smi til ferdig runddimensjon som resten av stanga. til

Sveisemetode 2

Legg begge emnene presist inn i essen slik at skjøten sitter sammen, og varm opp til sveisevarme. På baksiden av essen kan du sette noe tungt eller få en hjelper til å holde imot med slegge. Når sveisevarmen er passe, slår du på den andre enden slik at skjøten buttsveises, mens den ligger i essen. Deretter smir du skjøten ferdig.

Figur 6.22 Sveisemetode 1

Figur 6.23 Sveisemetode 2

Smiing og sveising av ring Prøv med 12 mm rundstål og smi en ring (en løkke) i enden på en stang slik figur 6.24 viser. Begynn med å smi enden på stanga noe tynnere, og bøy til løkka rundt en bolt slik du ser på figur 6.25. Etterpå har du på boraks mens emnet er rødt, og «pakker» godt til sveiseskjøten. Pass på symmetrien. Varm opp til sveisetemperatur og sveis skjøten. Hold løkka utenfor ambolten eller ambolthornet. Om nødvendig, tar du en sveis til og smir til runddimensjon med en jevn og fin overgang.

Figur 6.24

Figur 6.25

Figur 6.26

En annen framgangsmåte

Bruk ambolthornet og smi til en passende ring. Tynn ut endene på ringen litt og sveis med overlappskjøt, som forklart tidligere. Deretter legger du ringen på ambolthjørnet og penner ut en leppe midt over skjøten. Se figur 6.27. Gjør det samme med stanga, som gjerne kan stukes litt i enden først. Legg den litt innpå ambolthjørnet og penn ut en kort leppe som passer til ringen. Varm opp stanga igjen, og form sveiseskjøten til over ringen. Figur 6.28. Når ringen og stanga passer noenlunde sammen, skal delene smisveises sammen. Dersom du er alene, kan du punktsveise sammen rin­ gen og stanga med en sveiseelektrode. Når dette blir smisveist etterpå, blir det som «hel ved».

Figur 6.28

Punktsveis

Smiing og sveising av T-forbindelse

Figur 6.29

Noen ganger kan det være aktuelt å smi en T-forbindelse som vist på figur 6.30. Vi skal gjennomgå smiing av en T-forbindelse av rundstål med overlappskjøt og splittskjøt.

Overlappskjøt

Begynn med å penne ut en leppe der du vil ha skjøten, slik at den blir plan på undersiden. Se figur 6.31.

Figur 6.31 Penn ut en leppe

Den andre stanga spisser du i enden slik du ser på figur 6.32, fordi den skal legges over den første leppa du pennet ut på figur 6.31. I snittet på figur 6.33 ser du hvordan de to stengene settes sammen og smisveises på tvers av hverandre. Her kan du også holde delene sammen med et lite sveisepunkt til du får smisveist, dersom du arbei­ der alene i smia. Splittskjøt

En kan kanskje spørre hva som er hensikten med å lage smisveiste Tskjøter. Hvorfor ikke bare sveise delene sammen med elektrode eller trådautomat? Jo, gjerne det, men da har det ikke noe med smiing å gjøre. En smidd T-skjøt har en helt annen dekor og karisma og vitner om hvil­ ken kunst det er å smi (figur 6.34). Framgangsmåten for å lage splittskjøt på en T-forbindelse blir som tidligere forklart. Den ene stanga meisles opp i senter, og på den andre stanga penner en ut en leppe som skal passe inn i meiselsporet. Se figur 6.35. Den første smisveisen foregår ved å ta stanga med splitt og sette den vertikalt over den utpennede leppa. Selv om begge stengene må fram på ambolten samtidig, greier en lett å gjøre det på egen hånd. Ta gjerne en sveis til og smi hulkiler og overganger med en godt avrundet pennhammer.

Figur 6.33 Sveisepunkt

Smiing og sveising av T-forbindelse med flatstål Figur 6.36 viser en T-forbindelse som er laget av 8 x 35 mm flatstål med splittskjøt. Stuking

Varm det ene flatstålet godt varmt og slå på det vertikalt så det blir stuket på midten. Spesielt på ene siden må du ha det tykkere på grunn av neste operasjon. Figur 6.37.

Figur 6.36 T-forbindelse

Figur 6.37 Stuking

Figur 6.38 Penning

Meisling

I sentrum på leppa meisler du et splittspor ca. halvveis ned og med en radius i bunnen. Bruk en slank meisel. Figur 6.39. Penning

Det andre flatstålet spisses og pennes ut til så stor bredde som mulig, men bør ikke blir tynnere enn to millimeter i enden. Det skal passe ned i splittsporet. Sveising

Når begge flatstålene er ferdig grovtilpasset, varmer du splittsporet godt varmt. Deretter slår du det spisse flatstålet, som må være kaldt, ned i splittsporet som vist på figur 6.41. Legg i boraks og gjør essen klar for sveising. Rens ut eventuelt slagg i essen, og bruk stor nok varme til sveisingen. Her kan du varme forbindelsen mens den sitter sammen, eller ved siden av hverandre i essen. Når du arbeider med vanlig bløtt stål, er det egentlig ikke nødvendig å bruke boraks. Boraks brukes primært til sveising av karbonstål.

Figur 6.40 Penning

Smiing og sveising av varmerist Vi skal gjennomgå en enkel øving med smisveising av bløtt stål og lage en varmerist, figur 6.42. Om nødvendig så se tilbake på smisveis­ ing under kapittelet materiallære. Kapp tre like lange flatstål med passende dimensjon. Bøy endene litt og fest dem sammen til en likesidet trekant. Se figur 6.43.

Figur 6.41

Figur 6.43 Fest flatstålene sammen til en likesidet trekant.

Varm opp det ene hjørnet og ha i boraks slik at den flyter ned mellom sveiseflatene. Bruk forholdsvis høy sveisetemperatur og sveis alle tre hjørnene i tur og orden. Smi til føttene over ambolthjørnet til 90° vinkel. Her kan du også gi føttene en annen form dersom du ønsker det. Til slutt former du rista så den blir rett og symmetrisk som på figur 6.42. Kanskje du også skal prøve å smi en rist til av for eksempel rund­ stål og gi den din egen design. Figur 6.44 Varm opp hjørnene Smiing av sirkel

&6

Forsøk å smi en rund rist. Det er en god øving for å lære å bøye flatstål på høykant over sperrehornet til en sirkel. Smisveis endene med ca. 10 mm overlapp. Figur 6.46. Merk opp tre like avstander på ringen og slå ned fordypninger i en senke eller lignende. Her kan du også klemme føttene sammen i skru­ stikka og smisveise dem. Det er flere muligheter for utforming, så prøv gjerne din egen design. Til slutt finjusterer du ringen og gjør den plan og rett. Varm hele ringen rød, børst rent med stålbørsten og oljebrenn.

Figur 6.45 Smi til føttene

Smiing av kleskrok Dette er en enkel øvelse for å smi kule og konus og lære å penne. Det vil si å strekke materialet med pennen på hammeren slik som vist under emnet strekking og stuking. Se figur 6.47. Slike opphengskroker kan lages i ulike størrelser og utforminger, avhengig av hva de skal brukes til. Her er et eksempel: Velg 10-12 mm rundstål og sett ned for kuledelen med hammeren over en slank undersett. Til nedsetting som dette kan du også lage deg et hjelpeverktøy som festes i ambolten når en arbeider uten oppslager (figur 6.49).

Figur 6.47

Figur 6.48

Figur 6.46 Rund rist

Figur 6.49 Hjelpeverktøy for nedsetting

Strekk emnet ut konisk til 100-150 mm avhen­ gig av hvor stor kroken skal være. Smi deretter em­ net spisst i enden, det vil si i toppen av bladet slik figur 6.50 viser. Smi kuleform eller kjegleform slik du ser på figurene 6.51 og 6.52. Bruk en hammer med litt avrundede hjørner. Bruk hammer eller rundsett og penn ut bladet på kroken til ca. 1,5 mm tykkelse som vist på figur 6.53. Bladet kan du også file eller meisle til den for­ men du ønsker. Når du er fornøyd, bøyer du kroken til den formen du ønsker. Du kan også bruke tang til bøyingen (figur 6.54). For å feste kroken til veggen bør du bruke spiker med smidd hode. Vi skal se nærmere på smiing av spiker senere. Den siste operasjonen for smidde detaljer er å børste godt rent med stålbørste og deretter oljebrenne. Vi skal se på overflatebehandling av smi­ jern senere.

Figur 6.50

Smiing avjakkekrok Figur 6.56 på neste side viser en opphengskrok som er tegnet sett forfra og fra siden. Øvingen er en kombinasjon av strekking, penning, oppmerking, meisling og smiing av skjeform. Begynn med et flatstål og smi det ned til runddimensjon på midten slik at du får et stort og et lite blad i hver ende. Formen på det store bladet meisles til enten kaldt eller varmt, og det minste bladet smis til skjeform. Se figur 6.55.

Figur 6.53 Penn ut bladet på kroken

Figur 6.55 Smi flatstålet

Figur 6.54 Bøy kroken

Skjeformen kan smis over et kuleverktøy, men det beste er å lage seg en blykopp. Varm opp et 40-50 mm stålrør og klem det flatt i enden med en skrustikke slik at koppen får en dybde på 20-30 mm. Smelt noe bly i en stålkopp i essen og hell det flytende blyet i rørkoppen. Når blyet er størknet, setter du blykoppen i skrustikka og hamrer blyet til en passende radius med kulehammer. Bøy først til formen på kroken og smi til skjeformen i blykoppen slik figuren viser. Varmeledningseffekten i blyet gjør at det ikke smel­ ter. Se figur 6.58.

Figur 6.57 Blykopp

Figur 6.58

Figur 6.56

Figur 6.59

Blykoppen er et greit hjelpemiddel som du ofte kan få bruk for til andre ting, for eksempel ti] blad og blomster. Derfor bør du lage flere med forskjellig diameter når du likevel skal smelte bly. Til uthogging av blad og mønster må du lage deg meisler med forskjellige former. Ved varmmeisling bør du først kaldmeisle styrespor etter tydelig oppmerking, fordi det ikke er så lett å se oppmerk­ ingen når stålet er varmt. Figur 6.59.

Smiing av 90° vinkel En lærerik øving er å smi en 90° vinkel med skarpe hjørner utvendig og innvendig uten at utgangsmaterialet blir mindre. Hensikten er å lære hvordan en kan øke materialtverrsnittet ved stuking og kjøling på de rette stedene, uten at deier av emnet blir under mål. Begynn med en 20 mm firkant. Varm den godt opp og bøy emnet over ambolten med så skarpt hjørne som mulig. Se figur 6.61. Varm hele vinkelen godt opp og kjøl enden på vinkelbeinet ti] rød­ fargen blir borte. Figur 6.62 Legg vinkelen på ambolten med den kalde enden opp og slå kraftige slag slik at materialtverrsnittet øker i vinkel hjørnet. Dette må du kan­ skje gjøre flere ganger til materialet i hjørnet er blitt noe større enn utgangsmaterialet. Figur 6.63. Nå kan du begynne å smi over selve hjørnet til det blir skarpkantet både innvendig og utvendig. Det er nå det er godt å ha skarpe hjørner på ambolten. Kapp til passe lengde på det andre vinkelbeinet, og stuk også dette om nødvendig. Se figur 6.64.

Figur 6.60 Dersom utgangs­ materialet er 20 mm firkant, skal vinkelen ferdig smidd holde samme dimensjon.

Figur 6.61

Figur 6.62

Figur 6.63

Figur 6.64

Smiing av 90° vinkel med innsveist hjørne

90

På forrige side gjennomgikk vi smiing av vinkel med utvendig og innvendig skarpt hjørne. Her skal vi vise en annen teknikk som kan­ skje er raskere der hensikten er å lage utvendig skarpt hjørne og radius på innsiden. Dersom en skal smi en vinkel slik figur 6.65 viser, må en bruke ganske stort utgangsmateriale for å få det til. Begynn med å meisle halvveis gjennom firkantemnet der vinkelen skal ha utvendig hjørne. Figur 6.66. Bøy emnet over ambolthornet slik at du får en fin radius på inn­ siden. Se figur 6.67. Smi til en passende firkant, noe større enn hjørnet du mangler og 5-6 mm for lang. Ikke kapp hjørnefirkanten helt av, du trenger et håndtak når du skal sveise. Det er vanskelig å sveise inn dette hjørnet når en er alene, men personlig synes jeg det må være lov å punktsveise hjørnefirkanten fast med en sveiseelektrode slik at den sitter fast under oppvarming til sveisetemperatur. Figur 6.69 viser hvordan en gjør sveisingen når en har hjelper, det vil si at en benytter seg av håndtak. Dette er en gammel og god metode når en skal varme eller smi små detaljer som det er vanskelig å holde med tang. En hogger ikke håndtaket helt av før sveisen er ferdig. Når du skal smi ferdig vinkelen, kan du gjerne varme opp til sveisetemperatur en gang til slik at du får en ettersveis. Dersom du har laget hjørnefirkanten litt for stor og litt lengre, skal det bli nok mate­ riale til å få utvendig skarpt hjørne og radius på innsiden.

Smiing av spiker Smiing av spiker er en svært gammel teknikk. Før en begynte med maskinproduserte spiker, var det vanlig å smi spiker for hånd til mange formål, for eksempel til husbygging og båtbygging og til feste av beslag og hengsler. I de nordiske landene er det fortsatt behov for smidd spiker til båtbygging og restaurering av eldre bygningsmasse. Dessuten bruker vi smidde hoder på nagler og bolter til smidde sam­ menføyninger. Sjelden ser en smiing som er mer dekorativ og ekte enn sammen­ føyninger av smijern med smidde naglehoder. Derfor er det både nyttig og trivelig å smi den slags. Som utgangsmateriale bruker vi rundstål eller firkantstål. Velg dimensjonene i forhold til hodeformen og størrelsen på spikeren eller naglen. For å få litt raskere produksjon kan en innrette seg slik at en har flere emner under oppvarming, og en dertil egnet esse.

Begynn med å smi og strekke ut formen på selve spikerstammen (figur 6.71). For å få presis overgang og sentrering av hodet kan en først sette ned med skråsett og deretter strekke ut spikerstammen. Her bør en lage seg et skråsettverktøy slik at en kan arbeide raskt og effektivt. Figur 6.72. Kapp av passe lengde for hodet. Se figur 6.73. Til forming av hodet bruker en en lo. Den kan ha flere hullstørrelser med rektangulære eller runde hull, avhengig av hva en skal smi. Varm hodet godt opp og plasser raskt emnet i riktig hull. Se figur 6.74. Med litt øvelse slår en hodeformen til på en oppvarming. Slå det første slaget hardt og presist rett ned. Slagene 2-3-4 og 5 slås i rask rekkefølge med kraftige slag og hammeren litt på skrå ut mot ytterkanten. Formen på hodet kan selvfølgelig variere, dette er bare et forslag. Se figur 6.75.

Figur 6.72 Sett ned med skråsett

Figur 6.73 Kapp av hodet

1

Figur 6.74

Figur 6.75 Slå hodeformen

Et varmt møte

92

I forbindelse med utarbeidelsen av boka har jeg reist ganske mye i innog utland. En råkald desemberdag i 1998 på sydvestsiden av Vånern i Sverige besøkte jeg Henry Mabåckers Spik og Bygnadssmide. Stedet er Backefors, og her holder smeden Henry Mabåcker og sønnen Lars til. Jeg hadde hørt at spikersmia hadde eksistert siden 1919, den gang med vanndrevet maskinhammer og bygd av Henrys far. I 1950 bygde Henry ny smie, og den nå 100 år gamle maskinhammeren ble utstyrt med elektrisk motor. Jeg hadde også hørt at Henry var født i 1908 og hadde smidd i 80 år, og nå i en alder av 90 år fortsatt skulle være i fullt arbeid. Jeg stopper spent utenfor smiedøra, inne hører jeg raske dunk fra en maskinhammer. Det bankes utrolig raskt, jeg åpner døra forsiktig og går inn. Lyden forsterkes, og hammerslagene dunker mot tromme­ hinnene mine. Der sitter han, Henry Mabåcker, 90 år, og ser ut som en 60-åring. Med lynraske bevegelser med høyrehanda vrir han stangemnet fram og tilbake, og så kommer et klipp, og spikeren klippes av i hammeren. Hans sønn Lasse, som er 47 år, griper den rødglødende spikeren med en tang og setter den lynraskt i en spikerlo. Fem raske, harde slag og vips, så er spikeren ferdig og forsvinner like raskt igjen ned i en bøtte. Så en ny spiker, og så en til, slik fortsetter de, far og sønn. De arbeider som to velsmurte tannhjul. Det hele virker helt ubegripelig. Jeg teller til fem spiker i minuttet, jeg tror ikke mine egne øyne, det blir jo 300 spiker i timen. Slik fortsetter de ennå i ti minutter, altså ca. 50 spiker til før 90-åringen kikker opp på meg. Jeg møter øynene hans bak brilleglasset, de er klare som på en unggutt. Han putter et trestykke inn mellom hammerbanene, og ham­ meren stopper. Det blir bråstille i smia, bare flatreima fra aksel og reimskive i taket fortsetter i det stille. - God dag og velkommen, sier han med et lunt og vennlig smil om munnen. Han rekker meg handa og tar et fast tak som om høyrehanda mi skulle være et hammerskaft. Sønnen Lasse reiser seg fra stolen og løfter bena vekk fra en spiralovn han varmer seg på og rekker meg handa til velkomst. Praten går i gemyttlige vendinger, og Henry forteller at han egentlig begynte å trappe ned for en del år siden, men det ble for stille, så han begynte å smi igjen. Han forteller videre at når de smir tretoms spiker, kan de komme opp i 500 i timen, og forklarer hvordan den 100 år gamle hammeren virker. Den er fortsatt like god og arbeider som en vanlig vannhammer med pigghjul som vipper en valbjørkstokk opp og ned i raskt tempo. Foran og bak stokkens opplagringspunkt ligger to trekabber som gir passe motrekyl.

Henry Mabåcker smir spiker. (Backefors, Sverige 98)

Ett slag på toppen, så fire skråslag, og spikerhodet er ferdig.

Det er ikke bare spikersmiing Henry har drevet med. Gjennom så mange år som smed har han tryllet fram det meste, blant annet bygningsbeslag og mye mer. Å møte en så frisk og vital smed i en alder av 90 år gir en god følelse. Legg merke til den 100 år gamle hammeren med valbjørkstokk på bildet under. Stokken på tvers i bakkant av hammerhodet gir passe motrekyl. Hammerhodets vippebevegelse fungerer som en putehammer og kan stoppes uten å slå av motoren. Da roterer resten av den velsmurte mekanismen nærmest lydløst. En hører bare et svakt klask fra reimskjøten hver gang den går over reimskiva. I esseovnen til høyre ligger stangemnene med svak blåseluft fra undersiden. Det gir kullet passe gløding uten at stålet begynner å brenne. Over stangemnene i ovnen ligger 20-30 cm med kull som gradvis synker nedover. Det hele holder i 1-2 timer uten påfyll.

93 Det er ikke til å tro. Tre-fire slike spiker i minuttet.

Smiing av tang Enhver smed bør kunne smi en smitang. Det er ikke lenger enkelt å få kjøpt en, derfor skal vi gjennomgå smiing av en flattang. Vi kan også ha behov for å smi en spesiell tang til et bestemt formål eller å smi om en gammel tang. Å smi tang er en god og lærerik øving, og noe jeg anbefaler deg å gjøre. Det er sagt av en gammel smed at det å låne en annen manns tang er som å låne nabokona, en vet ikke hva som kan skje. En smitang er et personlig tilpasset verktøy, uten sammen­ ligning for øvrig.

Figur 6.76 Flattang

Håndtak

94

Til håndtak på smitenger er det vanlig å bruke rundstål som smisveises, eller sveises elektrisk til tangkjeften for å spare arbeid. Lengde og dimensjon på håndtakene må stå i forhold til størrelsen på tanga for å gi passe vektarm og fjæring. Det er en fordel å stuke enden som skal smisveises, slik at en får nok materiale å smi på i sveisen. Sveiser du håndtaket elektrisk, bør sveisen smis etterpå for å bli sterk nok.

Smiing av flattang Fra gammelt av var det sagt at en god smed smidde en flattang på tre varminger, altså på flatene A, B og C (figur 6.78). Til en vanlig middels stor tang passer det å bruke 20-25 mm rund­ stål eller firkantstål som utgangsmateriale. Du kan også bruke ca. 8 x 25 mm flatstål. Da beholder du flatstålet som flate B og smir ned flatstålet på høykant for å få flatene A og C. Figur 6.79 viser den vanligste måten å smi en flattang på, ved å vri emnet tre ganger til venstre (A, B og C). Først smir du kjeftflaten A, på neste varming smir du på hengsleflaten B, og på tredje varming det partiet som skal smisveises til håndtaket. Emnet må være godt varmt, og ambolten bør ha skarpe hjørner. Til nedsetting av flatene A, B og C kan du også bruke setthammer når du har med deg oppslager. Du kan lese mer om smiing av tang under emnet maskinhammer.

Figur 6.77 Eksempler på skjøte for smisveising

Stål til tenger

Til kraftigere tenger kan en bruke vanlig bløtt stål. Ellers har jeg god erfaring med fjærstål. Til mindre og mellomstore tenger har jeg brukt gamle spiralfjærer fra biler som en får kjøpt billig. Lokking av hull i tanga

Når du har smidd de tre flatene A, B og C på figur 6.79, setter du hengslesiden på høykant og smir overgangen til en mer sirkulær form. På den måten får du en finere form på tanga. Se figur 6.80. Nå kan du selvfølgelig bore hullet for hengslebolten, men ved å lokke det får du oftest en noe større og rundere form på hengsleflaten. Fordi hullet i ambolten vanligvis er for stort, lønner det seg å legge en stålbit med et mindre hull under tanga for å unngå nedbøying. Når du lokker, må tanga være god og varm, og doren slås igjennom fra begge sider til hullet blir passe stort (figur 6.81).

Figur 6.81

Figur 6.80

Varmklinking av tang

Nagling

Til nagle (hengslebolt) bruker du 6-8 mm rundstål, avhengig av stør­ relsen på tanga. Det lønner seg først å stuke enden på rundstålet før du slår til naglehodet i loa.

Figur 6.82

95.

Kapp deretter riktig lengde på naglen, varm den godt, og sett den raskt på plass i tanga. Husk å bruke mothold med nedsenket hodeform. Klink først med hammeren, deretter med klinkekopp. Sitter tanga fast, må den varmes og beveges litt. Figur 6.83. Figur 6.84 viser en tang som er spesielt laget for å holde i bladet når du skal smi tangen på et kniv­ blad. Den holder knivbladet svært godt og kan lages av en stubb vinkelstål og to flatstål. Det ene flatstå­ let sveises på, og det andre hengsles med en nagle. Du kan også lage den slik at den passer til å holde i tangen, det regulerer du med hvor du borer hullet for naglen. Flatstål (5x16)

96

Smiing av lysestake Utgangsmaterialet er 6 x 25 mm flatstål eller 8 x 30 mm for en større lysestake. Du kapper lengden i for­ hold til ønsket høyde. Kaldmeisle først et styrespor på fra 80 til 100 mm. Deretter varmmeisler du det gjennomgående sporet med en slank meisel på bløt underlagsplate. Se figur 6.85. Utvid meiselsporet over sperrehornet og stuk emnet på høykant til det får hullfasong. Figur 6.86. Smi til hullet over sperrehornet til samme tyk­ kelse og bredde rundt det hele. Figur 6.87.

Figur 6.86

Figur 6.87

Smi flatstålet ned på høykant til en konisk stamme med rund­ dimensjon. Spar igjen 80-100 mm i enden, og penn materialet ut så bredt som mulig til vifteform med en tykkelse på ca. 1 mm. Renslip kantene. Tenk på størrelsen av lyset når du former til vifteformen.

Figur 6.88

Bruk en undersenke med kjeglespor, og form til lysholderen. Dette er det også mulig å gjøre bare på ambolten. Se figur 6.89. Finsmi lysholderen over en kjegledor (figur 6.90) og la skjøten være synlig. Bøy til overgangen fra ringen og stammen så den følger senterlinjen for ringen. Figur 6.91.

Figur 6.89

Figur 6.90 Finsmi lysholderen

Figur 6.91 Bøy overgangen

Overflatebehandling av smijern Overflatebehandling av smijern er en viktig del av gjenstandens totale bilde. Overflaten skal være ren og fri for slagg og ha en silkematt overflate som er mest mulig motstandsdyktig mot rustangrep. Før vi går videre med flere smiøvinger, skal vi se litt nærmere på hvordan de kan behandles. Rene synlige bearbeidingsmerker etter smiing er ikke noe en skal forsøke å skjule, det er en naturlig del av smijernets karakter, dekor og smedens dyktighet. Stålbørsting

Betingelsen for en tiltalende overflate på smijern er at det er smidd såpass kraftig at merkene etter hammerslag trer fram, som en silke­ matt, ren overflate. Derfor må overflaten rengjøres først, og det gjør du enklest med en stålbørste. Bruk gjerne stålbørsten ofte, så slagget blir borte og ikke bankes inn i overflaten. Oljebrenning

Det framgår av navnet at en brenner oljen fast til overflaten. Det er mest vanlig å bruke linolje eller bivoks. Disse stoffene er ikke giftige. Noen bruker også talg fra dyr. Smijernet må være så varmt at oljen så vidt begynner å brenne. Bruk en fuktig oljefille på et håndtak og smør på overflaten gjentatte ganger. Best resultat får du dersom smijernet er så varmt at oljen har tørket opp når det har blitt kaldt. Til slutt tørker og «boner» du overflaten med en tørr klut. Det er også andre metoder for overflatebehandling der en kan bruke en blanding av bivoks og skokrem. En kan også lage sjatteringer ved å bruke litt myk stålbørste med roterende bevegelser. Forhøyningene i overflaten etter smiingen blir da noe blankere, og det kan gi en til­ talende effekt. Her er det egentlig mange muligheter, og flere smeder har opp­ skrifter på overflateteknikker som jeg gjerne skulle lært. En må bare spørre, de flinkeste smedene har som regel ingen hemmeligheter. Uan­ sett behandling er det alltid en fordel å smøre (bone) overflaten med bivoks. Den gjør overflaten tiltalende og beskytter den. Dersom over­ flaten får en blåfarge, har ikke smijernet vært varmt nok. En kan også børste smijernet når det er rødt, med en roterende børste. Da forsvin­ ner alt glødeskall. Deretter oljebrenner en overflaten.

Lysgruppe. Smidd som forklart på forrige side (eget arbeid)

Modell av gammel lysestake (eget arbeid)

Ulike vriteknikker Vi skal se nærmere på forskjellige vriteknikker som kan benyttes på smijernsdetaljer. Den enkleste og mest brukte er å vri firkantstål. Det er nesten frist­ ende å si at det er den mest misbrukte vriteknikken. Det var en periode da «alt» skulle vris. Det er vel ofte fordi vi ikke ser andre dekorative teknikker. Tynne dimensjoner under 10 mm firkant kan vris kaldt. Da er det en fordel å vri stanga inni et passende rør slik at den ikke blir deformert. Større dimensjoner vris varmt. Det er viktig å ha jevn temperatur over hele stanga for å få fine vridninger og jevn stigning. Mange bruker også gass­ flamme under vridningen når en skal vri nøyaktig. Da kan en lettere øke eller vedlikeholde temperatu­ ren på de riktige stedene, og det er lettere å få jevn stigning. En kan også lage seg en enkel «vrimaskin» som dreies med sveiv, og spenne stanga opp i hver ende. Stanga må da kunne bevege seg i lengderetningen.

Figur 6.92 Vri firkantstål

99

Figur 6.93 Vridning av smidd midtparti gir en dekor­ ativ virkning og et mer personlig preg over arbeidet. Her kan du bruke både rundstål og firkantstål som utgangsmateriale.

Figur 6.94 Vridning av fatstål som har meiselspor på en eller to sider

Figur 6.95 Vriddfatstål

Vridning av flatstål

En har flere muligheter når en skal vri flatstål. Ved å smi spor langsetter stanga før den vris, får du en helt annen effekt enn ved å vri flatstålet ubearbei­ det. Flatstålet du ser på figur 6.94, har smidd V-spor langsetter begge kantene. Er du i tvil om hvordan resultatet blir, så prøv først med formleire. Figur 6.96 viser forskjellige tverrsnitt som du kan prøve å vri. Her er det bare å slippe fantasien løs.

Figur 6.96

Vriteknikker

AGG

På de neste sidene finner du en del øvinger med vridning som kan benyttes til ulike formål. Vi skal gjennomgå en øving som kan benyt­ tes til dørring eller dørhammer. Utgangsmaterialet er fire 6 mm rundstål som du setter sammen slik figur 6.97 viser, og smisveiser i begge endene. Den innvendige diameteren på ringen er ca. 50 mm, og den har en midtdiameter på ca. 70 mm. Lengden på de 6 mm stavene blir 70 x 3,14 = 220 mm. Varm opp hele staven til jevn rødvarme over hele lengden. Skru en av de smisveiste endene fast i skrustikka, og vri stavene jevnt og pent over hele lengden. Bøy ringen rundt sperrehornet eller en aksel så mye at de smisveiste endene overlapper hverandre ca. 10 mm. Ha på boraks og smisveis skjøten så pent som mulig. Bruk en mindre hammer og smi også inn­ siden og skjøten. Figur 6.99. Smi til krampen som skal holde ringen. Lengden er avhengig av tykkelsen på døra fordi de tynneste endene på krampen skal bøyes til hver side på baksiden av døra, gjerne med et beslag under. Varm krampen godt opp og legg inn ringen. Klem godt til med en kraftig skrustikke og form til med hammeren. Se figur 6.101.

Figur 6.97 Smisveis

Figur 6.99

Figur 6.100 Krampe

Figur 6.102 viser et forslag til be­ slag som skal ligge bak ringen. Det skal meisles ut av en 1,52 mm plate, og kantene skråfiles. Bor og fil ut det rektangulære hullet som krampen skal gå inn i, og smi til fire spiker for feste av beslag. Figur 6.102

Figur 6.101

Figur 6.98

Dørhammer Utgangsmaterialet er 18-20 mm firkantstål og lengden 250-300 mm avhengig av hvilken størrelse en ønsker. Varm emnet godt opp og vri jevne, pene vindinger på midten i en lengde av ca. 40-50 mm. Smi deretter ut hver ende til konisk runddimensjon. Pass på at smisveisen ikke blir for tynn. Se figur 6.103. Smi til formen på bøylen og smisveis endene. Du kan også gjøre bøylen rund først og sveise, og deretter smi til den former du ønsker. Figur 6.104. Bukkekroppen med bukkehorna smis av 6 x 25 mm flatstål. Begynn med å meisle opp enden av flat­ stålet og smi ut horna til konisk runddimensjon. Figur 6.105. Bøy flatstålet dobbelt så du får ca. 15 mm smi­ sveis, og smi deretter ut nesepartiet. Tenk dyreansikt, kanskje en karikatur. Figur 6.106. Resten av flatstålet smis ut som vist på figur 6.107. Lengden bør være slik at det vridde partiet rekker ned på neserota. Horna bøyes til med tang.

Figur 6.104 Smi til formen pa bøylen

Figur 6.103

Figur 6.105 Meisle oppfor horna

r, l/l 41-

Ff 4*

----- ------------

*1

Figur 6.106 Brett dobbelt og smisveis

Figur 6.107 Bøylen henges på, og kroken bak bøyes til rundt det sveiste partiet på bøylen.

Vridd håndtak Denne typen av vridd håndtak er ofte brukt til smijernsdetaljer, for eksempel til håndtak på verktøy, peissett og som dekordetaljer. Utgangsmaterialet kan være rundstenger eller firkantstenger med dimensjonen 4-6 mm avhengig av ønsket størrelse på håndtaket. En kan også meisle et firkantstål i fire stenger og vri. Dette ser vi nærmere på i kapittelet kunstsmiing. Som forklart tidligere setter en sammen fire 6 mm rundstål og smisveiser 10-15 mm i hver ende (figur 6.108). Vær forsiktig så du ikke får boraks for langt innover. Da kan stengene sveise seg til hverandre, og det blir vanskelig å få dem fra hverandre igjen når spiralen skal åpnes. Det lønner seg å børste emnet godt rent med stålbørste før vridning for å unngå slagg og boraks mellom stengene. Husk jevn varme på hele emnet, og vri slik at spiralen blir mest mulig lik hele veien. Jeg synes det er en fordel å sveise uten boraks. Åpning av spiralen (figur 6.110):

Varm opp den vridde spiralen på nytt og børst den ren igjen. Sett den ene enden i skrustikka og vri spiralen tilbake, altså motsatt av den første vridningen. Da begynner spiralen å åpne seg og begynner å ta form. Litt justering med tang må nok til, og litt forsiktige slag med hammeren på sidene. Forlenging av håndtaket:

For å skjøte en stang inn på håndtaket kan du bruke rundstål. Stuk rundstålet i enden og meisle opp en kløft. Stikk endene i hverandre og smisveis. Det kan være litt vanskelig å holde endene sammen slik at en får sveist. Det beste er å ha en hjelper, men det går an å varme begge endene opp til sveisetemperatur og skyve dem sammen mens de ligger flate på ambolten, og så et lite slag. Prøv om du kan få den samme dimensjonen i sveisen som på resten av stanga.

Figur 6.111 Forlenging av håndtak med splittskjøt

Håndspeil. Smidd som lysestaken på figur 6.87 (Helfstyn, Tsjekkia 97)

Dørring. Se figur 6.99 (eget arbeid) Dørhammer. Se figur 6.104 (eget arbeid) (t.v.)

Vridd håndtak. Se figur 6.110 (eget arbeid) (t.h.)

Varmerist Dersom du har smidd de fleste øvingene foran, kan du prøve deg på en annen varmerist. Den er litt mer krevende, og det vanskeligste er kanskje å beregne lengden på utgangsmaterialet og spiralene. Det kan være lurt å prøveforme litt med modelleire, se stikkordregisteret (modelleire). Gjør først en nøyaktig oppmerking ved å kaldmeisle opp tre spor for det som skal bli spiralene Deretter varmmeisler du sporene med en slank meisel. Husk bukkefoten.

Figur 6.113 Meisle opp tre spor

Figur 6.112 Varmerist

A03

Slå ut de tre utmeislede «spiralene» i 90° på stanga, og smi dem til ønsket form. Strekk deretter ut flatstålet mellom hver av «spiralene» til en passe dimensjon.

Bøy til spiralene med tang eller bøyehake. Du kan også lage deg et buet hjelpeverktøy, noe du sikkert får bruk for seinere.

Når spiralene ser bra ut og du tror lengden er passe, kan du begynne å bøye til selve ringen. Her er nok det buete hjelpeverktøyet og bøyehaken det beste. Se figur 6.116. Skjøt ringen med en liten smisveis og rett pent opp. Fortsatt må du kanskje justere noe. Stålbørst hele rista, og bruk planhammeren til slutt om nødvendig. Husk å notere dimensjon, strekking og lengder, slik at du har data­ ene til senere.

Figur 6.117 Skjøt ringen

U0

ti f) A | I! 1 1A

Ap S

A

i !

Vikingøks: Smidd i damasteknikk, noe som ikke var vanlig (eget arbeid), (øverst t.v.) Norsk laftebile stemplet Mustad, Gjøvik, N. Den er også stemplet «støbestål», da det ble brukt støpt karbonstål til laminering i eggen, (nest øverst) Øks fra 1895 smidd i Norge av Steinar Aslakson, Turtedalen før han reiste til Amerika, (nest nederst t.v.)

Snekkerøks, stemplet K. Lio (tidligere omtalt på side 123) (nederst t.v.)

n (j

Middelalderøks (eget arbeid)

Svenske lafteøkser

k A P II

Det forundrer meg at svenske lafteøkser er så for­ skjellige fra de norske. En skulle tro at to land som grenser til hverandre, hadde større samhørighet når det gjelder lafteøkser og lafting. For meg ser det ut som at de svenske øksene er mer påvirket av tyske tømmermannsøkser. Øksene nedenfor i rekkefølge ovenfra og ned har følgende stempel: Øks Øks Øks Øks

1 2 3 4

Stemplet Hults Bruk Stemplet Hults Bruk Ustemplet Stemplet OBG og skråskjeftet

A 62

Stemplet FINSPONG GJUTSTÅL GARANTI. Lengden på eggen er 400 mm.

Stemplet Hults Bruk. Egglengde 235 mm og høyde 400 mm

Stemplet med dette merket

Litt av hvert

Amerikansk kløyvøks. Skafthullet er laget ved bretting og smisveising. Grevet er norsk og reparert med et nytt blad som er klinket på. Tverrøks fra Sheffield i England. Skaftet kan tas ut og snus, slik at øksa blir mer eller mindre krum.

Nyere svensk turøks fra Grenfors Bruk A/S

Gammel og ny øksemodell fra Fiskars i Finland. Den nye med plastskaft

Amerikansk bredøks

wsv'r‘^'e^’'9

KAPITTEL

8

A 66

Smiing med vannhammer er en svært gammel teknikk. Den er nevnt for første gang i håndbøker fra 1500-tallet. På 1700-tallet hadde de fleste bruk og jernverk skaffet seg vannhammere. Det var et stort framskritt da disse hammerne ble tatt i bruk for å smi ut stangmaterialer ved jern- og stålverkene. Fra tidligere tiders blodslit der en bare hadde rå muskelkraft i bear­ beidingen av glødende stål, oppstod det en ny verkstedindustri der en kunne produsere stangmaterialer, halvfabrikater og ferdige smijernsprodukter. Ved å ta i bruk vannkraft og lede vann fram til store skovlhjul av tre utviklet det seg raskt flere typer av disse hammerne, både store og små. De største hammerne, slik som den vi ser her, kunne ha vannhjul på 4-5 meter i diameter, og en stokk til hammerskaft på tilsvarende lengde. Selve hammerhodet på enden av skaftet kunne veie opptil 200-300 kilo, og var fastkilt slik at det kunne justeres i forhold til ambolten. På neste side ser du bedre hvordan hammeren virker. Det kunne ofte være to vannhammere ved siden av hverandre som ble drevet av et stort skovlhjul. I tillegg kunne det også være et stort og tungt svinghjul som sikret en jevn og kraftfylt rotasjon. Vannet blir ledet fram til skovlhjulet gjennom renner og beskyttende vegger. Akselen til skovlhjulet var solid opplagret og forsynt med ett eller to kamhjul, der kammene ofte kunne være laget av hardved.

Figur 8.1 Vannhammer fra 1700tallet på Stromfors bruk i Finland. Hammeren er restaurert og blir brukt ved demonstrasjoner.

Skovl hjul

\(fl

Figur 8.2 Vannhammer fra Abbeydale Industrial Hamlet i Sheffield

Ved å regulere vannmengden gjennom en bevegelig vannrenne eller et avløpshjul kunne en regulere hastigheten på skovlhjulet og derved hammerslagene. Som du ser, blir hammerhodet svingt opp og faller ned av egen tyngde for hver kam som trykker hammerskaftet ned i bakkant. Hastigheten kan variere i forhold til størrelsen på hammeren, men et slag per sekund er vel ikke uvanlig. Jeg har sett en liten vann­ hammer med elektrisk motor som slår fortere enn en rask fjærhammer. I Sheffield i England ble det brukt vannhammer til smiing av Ijåblad helt fram til 1933. Det er mulig at vannhammeren var forløperen til putehammeren som vi brukte i Norge til ljåsmiing. Vi kommer til­ bake til det. En kunne smi ganske grove dimensjoner på en vannhammer, og ofte var dette så fysisk krevende at flere smeder måtte hjelpe hverandre. Ved masseproduksjon og smiing av mindre detaljer var det om å gjøre å kunne arbeide uan­ strengt og spare rygg og krefter mest mulig. Der­ for satt smedene ofte og smidde som du ser her, i en hengestol. Det var en god løsning fordi en med bena kunne bevege seg litt rundt ambolten. Ved montering av maskinhammere i dag bør en vurdere arbeidshøyden nøye i forhold til stående eller sittende arbeidsstilling.

Figur 8.3 Vannhammer fra Sheffield i England

Motordrevne maskinhammere I dette avsnittet skal vi ta for oss maskinhammeren som drives av en elektromotor, og se nærmere på funksjon, virkemåte og fundamenter­ ing. Til denne gruppen maskinhammere regner vi ulike ijærhammere, lufthammere og fallhammere med mulighet for ulike bearbeidingsmuligheter og bruk av ulike hjelpeverktøy. Innledningsvis er det interessant å se på noe som er skrevet om maskinhammere i en gammel bok, Yrkeslære for smeder (utgitt på Universitetsforlaget i 1949).

\68 «Maskinhamrer Den lette tilgangen vi nå har på elektrisk kraft over store deler av landet, har de fleste yrkene i stor monn forstått å gjøre seg nytte av ved å ta i bruk motordrevne arbeidsmaskiner av ymse slag. Smeden har tatt i bruk motordreven boremaskin og smivifte og for mange vedkom­ mende også slipemaskin. Men det er ennå etter måten sjelden å finne en maskinhammer hos en smed på landsbygda. En skulle tru at et yrke som setter så store krav til muskelkraft og manuelt arbeid som smedyrket, hadde tatt i bruk en så nyttig maskin som maskinhammeren er, i større monn enn det er gjort hittil. Når dette ikke er tilfelle, kan årsakene være mange, en av dem er manglende kjennskap til denne maskinen. En maskinhammer setter ikke mindre krav til smedens faglige dyktighet enn handhammeren, snarere det motsatte, og den gjør heller ikke handhammeren overflødig, men den kan avlaste smeden for en stor del av det tyngste muskelarbeide. Maskinhammeren er en hjelpemaskin og ingen automat. Den medfører stort sett ikke noen ny arbeidsteknikk og heller ingen nye arbeidsmetoder, men den utfyller de gamle og gjør yrket lettere.»

BECHE-hammeren drives av en 10 hk-motor, og det er ingen reimspor på svinghulet. En gammel mekanikerregel var å bruke én reim per 1 hk.

BECHE-hammeren fra egen smie. Amboltfoten er justerbar og fastkilt i maskinkroppen.

Dette er så sant som det er sagt, men det var kanskje i tidligste laget for den vanlige bygdesmeden, og mange syntes nok det var en noe for stor økonomisk investering. Det var først og fremst verkstedindustrien som tok i bruk disse maskinhammerne. Selv har jeg en 75 kg BECHE-hammer som er levert av G. Elartmann Maskinforretning i Kristiania i 1920, så allerede på den tida begynte disse hammerne å bli vanlige i industrien. Den ham­ meren jeg har, fikk jeg kjøpt i 1987 fra en gamme] nedlagt smie. Til alt hell var den ikke fjernet, trolig fordi den var så stor og tung. Ellers er det trist at så mange av disse utmerkede maskinhammerne har blitt kastet på skraphaugen.

Fjærhammere

\ 69 A

Fjærhammere fins i forskjellige konstruksjoner, og det vil føre for langt å gjennomgå alle. Den mest vanlige fjærhammeren er den typen som har horisontaltliggende fjær på toppen, men også hammere med for eksempel hesteskoformet fjær er mye brukt. Maskinstativet er vanligvis støpt i støpejern, og ambolten står på maskinstativet. På større hammere står ambolten på eget fundament for at slagkraften ikke skal ødelegge maskinstativet. Selve hammer- og amboltbanene er laget av stål og vanligvis seigherdet. De er utskiftbare og fastkilt med stålkile. Hammerhodet er opphengt i den ene enden av fjæra og beveger seg loddrett opp og ned. Fordelen med denne konstruksjonen er at hammerbanen alltid beveger seg parallelt på amboltbanen. Hammerhodets bevegelse opp og ned blir overført gjennom fjæra via en veistang som er opplagret på en eksentrisk stillbar veivtapp i en veivskive eller en fast ikke stillbar veiv. Hammerhodets slaglengde bestemmes av veivas eksenterstørrelse og hastighet. Økes hastigheten, virker dette inn på fjæra og hammer­ hodets treghet. Med økende hastighet får fjæra større bevegelse, og hammerhodets slaglengde blir større. Spennkraften i fjæra vil sammen med større hastighet også øke slagstyrken. 1 dette tilfellet vil altså hammerhodets slaglengde blir større enn en halv omdreining av veiva. Det er bare på lav hastighet at veivas halve omdreining blir tilnærmet lik hammerhodets slaglengde. Når vi her snakker om veivas eksenter, utgjør den altså teoretisk halve slaglengden. Det vil med andre ord si at en omdreining av veiva fører hammer­ hodet en gang opp og en gang ned. Mange fjærhammere har også en ekstra innstilling av slaglengden og høyden mellom hammer- og amboltbane. Ved å skyve hendel A på prinsippskissen ovenfor kan høyden mellom banene økes og minskes.

Figur 8.4

Ved å forskyve hendel B blir fjæra «lengre», og dermed øker også slaglengden fordi fjæra får en lengre og mykere arm å arbeide med. Størrelsen på maskinhammeren angis med vekten på hammerstempelet. Normalt ligger vekten på mellom 25 og 100 kg. Som en tommelfingerregel regner en med at for eksempel en 25 kilos hammer kan smi dobbelt tykkelse, det vil si ca. 50 millimeter firkant. Ellers har en 25 kilos hammer en motor på 1-2 hestekrefter og 200-300 veivomdreininger per minutt. Avslutningsvis kan vi si at jo raskere en hammer slår, desto lenger holder smiemnet seg varmt, fordi friksjonen i smiemnet utvikler varme og faktisk er med på å vedlikeholde varmen i emnet. Bildet til høyre viser en fjærhammer av samme typen som den på figur 8.4. Den ble levert ny i 1955, og jeg begynte å bruke den i 1960 på skolen der jeg var lærer. Det var den gangen vi hadde opplæring i smiing i yrkesskolen. Da jeg sluttet i skolen i 1987 og startet egen smie, fikk jeg denne hammeren i «medgift» fordi ingen ved skolen hadde bruk for den. Dataalderen var i full gang, og gamle nostalgiaktiviteter som smiing og lignende var på full fart ut av yrkesskolen. Vel, den enes død, den andres brød, heter det jo. Det eneste jeg har gjort med den, er å montere noe tykt lær rundt fjæra der den går inn i toppen på hammerhodet, og nå går den stillere og bedre enn noen gang. Jeg behandler den som en god venn, og tror den trives og har det godt. Hammeren på figur 8.5 er en gammel modell som egentlig fungerer ganske godt. Den er oppbygd rundt fire 100 mm rørsøyler og har motor, friksjonskopling og veivhjul på toppen. En kan regulere slaglengden ved å forskyve eksenterbolten. Av­ standen mellom hammer og amboltbane reguleres med et stillbart stag mellom fjær og eksenterbolt. Hammerhodet og fjæra er forbundet med leddstag, slik at hammer­ hodet slynges opp og ned i sleiden med god snert i slaget. Igjen er det slaglengden og hastigheten som avgjør slagkraften. Når friksjonskoplingen er riktig justert, er det mulig å slå enkeltslag, og det gjør at hammeren til en viss grad kan brukes til å smi med hjelpeverktøy. Det kan være til senkesmiing, meisling og annet. Hammere av denne typen skal være skjermet i forkant med et dek­ sel, spesielt foran fjæra og leddstagene. Du skal alltid tenke sikkerhet når du bruker maskinhammer.

Fjærhammer i egen smie

Gammel Jjærhammer fra Enkoping, S med hesteskofjær og stor slag­ kraft. Forbindelsen mellom endene på fjæra og hammerstemplet er et kraftig fiberbelte. Det er gjennom­ gående hull i maskinkroppen for lange arbeidsstykker.

KA P I 1

TI

18 EL

Ma s k i n h a m m e r e o g

Gammel maskinhammer (lengst til venstre) oppbygd på fire søyler med hesteskofjær Hjemmelaget fjærhammer

fu n da men t e r ing

Liten 20 kilos fjærhammer. En svært anvendelig hammer med varierende slaglengde og hastighet for hammerstemplet. (Thorsensmia, Kongsberg, N)

Lufthammer En lufthammer med bare én sylinder blir ofte kalt en luftfjærhammer fordi hammerstempelet stoppes i sin bevegelse oppover mot en fjær­ ende luftpute. Stempel A blir drevet av en veivskive med justerbar eksenter. I prinsippet beveger hammerstempelet seg opp og ned ved hjelp av lufttrykk og vakuum. Det skjer på grunn av luftmengden som er inne­ stengt mellom to bevegelige stempler. Hammerstempel B har ingen mekanisk overføring, men beveger seg opp og ned etter følgende prinsipp: Når stempelet A beveger seg oppover, blir lufta mellom de to stemp­ lene tynnere, og lufta utenfor trykker hammerstempelet oppover. Det vi si det oppstår et vakuum, og stempel A suger på en måte stempel B oppover. Når stempel A når sitt toppunkt, fortsetter stempel B på grunn av farten og tyngden et lite stykke oppover, og på den måten blir lufta mellom stemplene komprimert, og stempel B får en Ijærende stopp. På grunn av denne komprimerte lufta får stempel B sammen med sin tyngde en eksplosjonsaktig og kraftig nedgående bevegelse som gir et kraftig slag mot arbeidsstykket på ambolten. Slagstyrken regulerer vi ved å justere luftmengden mellom stemp­ lene gjennom ventil C og ved å øke eller minske omdreiningstallet på veiva. Vi regulerer slaglengden ved å endre på veivas eksenteravstand. Lufthammere som har to sylindrer, en luftsylinder og en hammersylinder, har vanligvis ikke eksenterjusering på veiva, noe vi skal se på den neste lufthammeren.

Lufthammer med to sylindrer Figur 8.7 viser en moderne lufthammer med to sylindrer. I luftsylinderen blir lufta komprimert og «skytes» inn i hammersylinderen gjen­ nom ventiler. Stempelet i luftsylinderen står i direkte forbindelse med veivakselen. Hammerstempelet som hammerbakken er festet til, beveger seg opp og ned ved at lufta over hammersylinderen skiftevis blir fortynnet og komprimert. Lufttrykket mellom de to sylinderne blir styrt med to ven­ tiler (A og B) som igjen står i forbindelse med en stang og en fotpedal. En kan regulere luftmengden gjennom ventilene med fotpedalen, og dermed hastigheten og slagtrykket på hammerstempelet. Lufthammere av denne typen kan være både enkeltvirkende og dobbeltvirkende. Den du ser her, er dobbeltvirkende fordi det er virk­ som luft både over og under stemplene. På dobbeltvirkende hammere er det kompresjon både over og under stemplene.

Veivskive

Figur 8.6 Lufthammer

Når en starter lufthammeren, står ventilene slik at hammerstempelet blir stående stille i toppstilling. På dobbeltvirkende lufthammere kan hammerstem­ pelet reguleres slik at det står stille i nedstilling og gir et konstant trykk mot arbeidsstykket ved vrid­ ning, bøying og lignende. En slik mulighet har en ikke på ijærhammere. Lufthammeren har også en annen fordel. Den gir et mer pressende slag enn fjærhammeren, og det gir bedre slagkraft og bedre virkning ved for eksem­ pel smisveising og senkesmiing. Lufthammeren er slitesterk, ikke minst fordi stempelbevegelsene stopper mot en støtpute av luft. Det viktigste med maskinhammeren et at den får regelmessig smøring og blir brukt fornuftig. Om vinteren dersom det er kaldt i smia, bør hammeren gå en stund på tomgang slik at den blir temperert og oljen lettere renner fram til lager og smøreflater. Dette er også en fordel rent belastningsmessig for stål og støpegods.

\V>

Smøring På en maskinhammer er det vanligvis fett- og oljekopper med dryppsmøring. Fra oljekoppene føres oljen gjennom tynne rør og fram til lagrene og sylinderflatene. Det er derfor viktig at oljekanalene ikke blir tette. Noen maskinhammere kan være utstyrt med sentralsmøring i form av en liten oljepumpe som fører oljen fram til smørestedene. Du kan ordne dette selv ved at du på svinghjulsakselen eller en annen roterende del monterer en eksenterring, en reimskive eller lignende som står i forbindelse med en liten oljepumpe. Gjennom tynne rør av plast eller metall kan oljen pumpes fram til lagrene. Du trenger i tillegg en mengdereguleringsskrue.

Reimskive/ svinghjul

Figur 8.7 Lufthammer med to sylindrer

Fundamentering av maskinhammer

M a _sk i n li a m m v r e o g I' u

ndamen tering

Fundamentering av maskinhammeren kan være et problem, men er oftest avhengig av hvilken grunn som er under hammeren. En kan sette en liten hammer direkte på betonggulvet dersom gulvet er sterkt nok, men vibrasjonene vil lett forplante se ut i veggene på smia. Det beste er å grave seg ned ca. 50-60 cm og støpe et betongfundamentet som hammeren kan stå på, og som er avisolert fra resten av gulvet. En gammel håndregel sier at fundamentet for en maskin­ hammer bør vcere 1,5 ganger så tungt som maskinhammeren og være avisolert fra resten av gulvet. Nå kan det imidlertid være andre løsninger, og kommer du ned på fjell, behøver ikke fundamentet være så tungt og stort. En annen ting en må ta med i betraktning, er typen hammer. På mindre hammere står ambolten plassert på maskinfoten, og da legger en krysslagte hardvedlag mellom maskinfoten og fundamentet, avhengig av den arbeidshøyden en ønsker. Se figur 8.8. På større maskinhammere er ambolten oftest atskilt fra selve maskinkroppen og står på et eget fundament. Til slike hammere må det støpes en fordypning i fundamentet som amboltfoten kan settes ned i, og med hardved under, se figur 8.9. En kan også støpe en forhøyning oppå fundamentet som maskinkroppen settes på, se figur 8.10. Uansett hvilken løsning en velger, er det vanlig å legge tykk asfaltpapp mellom de krysslagte hardvedlagene og der støpegods går mot betong. Da setter hammeren seg godt mot underlaget, og eventuelle små ujevnheter elimineres. Tykkelsen på trelaget under ambolten og hammeren må også vurderes i forhold til arbeidshøyden og om en ønsker å kunne sitte og smi. Dersom hammeren er montert riktig, skal ambolten slå imot med omtrent samme kraft som hammerstempelet. Ved å sette ned på et varmt stålemne skal nedsetten bli likt på begge sider (figur 8.11). Blir nedsetten større på den ene siden, kan det være for mye sprett i ambolten, eller den kan være for død. Det kan skyldes treverkets bonitet eller grunnen under fundamentet.

Figur 8.8

Figur 8.10

Figur 8.11 Nedsetten blir likt på begge sider.

Figur 8.12

Illustrasjonen over viser et snitt gjennom ambolten og fundamentet på maskinhammeren med ambolten på et nedsenket fundament. Hele fundamentet er avisolert fra gulvet på alle sider for å unngå at rist­ ingen forplanter seg ut i veggene i smia. Som isolasjonsstoff må en bruke noe som ikke er for hardt. Personlig har jeg brukt hard isopor og tettet med fleksibel masse på toppen. Ambolten hviler på krysslagt hardved med et lag tykk asfaltpapp mellom alle lag, også mellom støpegods og betong. Hullet som ambolten er nedsenket i, bør ikke være for trangt, men ha noe klaring slik at det er mulig å justere ambolten.

Det er svært viktig at fundamentet under ambolten og toppflaten som maskinkroppen står på, er helt parallelle. Unngå å grave hullet til fundamentet dypere enn nødvendig, men forsøk å avslutte med mest mulig fast masse i bunnen.

Obs.: De fleste lufthammere har et MAX-merke på hammerstempelets vandring. Maksimumsverdien må ikke overskrides, og en må ta hen­ syn til maksverdien når en monterer dybden på ambolten.

Figur 8.13 viser et snitt gjennom ambolten og fundamentet for en BECHE-hammer. Ambolten er åttekantet og kilt fast i maskinkroppen med trekiler på hver av de åtte flatene. På den måten kan en justere inn ambolten slik at den blir stående riktig i forhold til hammerstempelet. Ambolten veier mellom 1000 og 1500 kg, og det blir store krefter som forplanter seg nedover mot fundamentet når et 75 kilos hammerstempel «skytes» ned mot ambolten. Derfor må en regelmessig slå etter trekilene slik at ambolten ikke beveger seg ut av stilling.

Figur 8.13

Ved montering av denne typen maskinhammer må en først løfte på plass ambolten på det nedsenkede fundamentet. Deretter løfter en maskinkroppen over ambolten og senker den ned på fundamentet, og så slår en kilene på plass. På forhånd må en være helt sikker på at flaten i bunnen av det nedsenkede fundamentet er helt parallell med flaten som selve maskinkroppen står på. Før en fjerner heisekranen eller løfteinnretningen, bør en søke mellom hammerbakke og amboltbakke med et papir for å kon­ trollere om de er parallelle. Skru fast maskinkrop­ pen og prøvesmi til ambolten har «satt seg». Prøv deretter på nytt med et papir om bakkene fortsatt er parallelle.

Festing av hammerbakkene Figur 8.14 til høyre er sett i 90° på bakkenes ende­ flate og viser hvordan hammerbakken og amboltbakken festes. Maskinkroppen og ambolten er støpegods, mens verktøyfestet for amboltbakken er av stål og festes i ambolten med svalehalespor og kiler. Begge bakkene er skråstilte i 45° i forhold til hammerens lengderetning. Dette er gjort først og fremst for at lengre arbeidsstykker ikke skal bunne i maskinkroppen når en skal smi på langs av bakken. Bakkene er festet med kiler for at det skal være mulig å justere eller skifte dem. En kan ha flere bakker med forskjellig form alt etter behov. En bruker to kiler som slås mot hverandre med de tynneste endene. Det er svært viktig at alle flater er rene og fri for grader, og at de to kilene til sammen blir parallelle. Kilene skal behandles for­ siktig slik at de til enhver tid er enkle å slå ut når en skal skifte bakker. Unøyaktige kiler fører til at bakkene kan løsne eller forskyves. Dette kan en motvirke ved å legge inn en tynn kopperplate mellom kilene (shims). Det bløte kopperet vil lett forme seg til og eliminere eventuelle ujevnheter.

Figur 8.14

Figur 8.15 Bakkene er skråstilte.

Den beste løsningen er likevel å bearbeide kilene til de blir riktige. Bruk merkefarge til å kontrollere pasningsfiatene på kilene. Hammeren som du ser på figur 8.16, er en tradi­ sjonell fjærhammer der hammerstempelet går i en sleide og drives opp og ned av en bladfjær. Ambolten er faststøpt i maskinkroppen, og amboltbakken er fastkilt direkte i støpegodset i ambolten. På mindre hammere er dette den mest vanlige løs­ ningen, og det er treverk under hele maskinkroppen. Som nevnt kan hammerbakkene ha forskjellig form og ulike egenskaper, noe vi skal se på mer i detalj.

Valget mellom flate bakker og runde bakker Når vi smir med en vanlig håndhammer, har sikkert de fleste erfart at én hammer virker god, mens en annen virker mindre god. Det kommer oftest av hvilken form hammerbanen har. Er banen litt av­ rundet, tar den bedre slag og strekker materialet mer. En flat hammerbane strekker materialet lite og gir lett kantmerker. Forholdet er det samme med bakkene på en maskinhammer.

Figur 8.16 Fjærhammer

Runde bakker

Bakker som er avrundet, er mer behagelige å smi med og strekker materialet godt når en smir på tvers av bakkene. Til en del arbeider der en ønsker stor forskyving i materialet, som ved strekking og penning, kan bakkene gjerne være så mye avrundet at de ser ut som en rundsett. Problemet med runde bakker er at de ikke egner seg så godt til å smi plane flater, og det er vanskelig å smi med hjelpeverktøy, for eksempel meisel og senke. På grunn av de runde banene har verktøyet lett for å bli slått ut til siden. Et godt alternativ er å slipe til bakkene slik at halvparten av banen er avrundet og den andre halvdelen flat (kombinasjonsbakker).

Figur 8.1 7 Flate bakker

Figur 8.18 Runde bakker

Figur 8.19 Kombinasjonsbakke

På den største maskinhammeren har jeg valgt å runde begge bak­ kene fordi den brukes mest til øksesmiing og større emner. Midt på banen har jeg likevel spart igjen en plan flate som er ca. 1/3 av bred­ den på bakken. Det er ingen følbar overgang mellom rund og flat bane, men det er viktig at hjørnene på bakkenes langside er pent av­ rundet. En slik bane er god å smi med og gir pen overflate. Hvor stor avrunding du bør ha på banen, er avhengig av hva du skal smi, og hvor mye du ønsker å strekke i lengderetningen. Det er også avhengig av bredden på emnet som du skal smi. Til smiing av økser, for eksempel laftebiler, har jeg en åpning på ca. 6 mm på bakkens langside når banene står helt mot hverandre. Bredden på bakkene er 73 mm og lengden 180 mm. Dette er på en 75 kilos BECHE-hammer.

Figur 8.20 Rund bakke med plan bane på midten

Flate bakker

En hammer med flate bakker er annerledes å smi med fordi mye av strekkeffekten blir borte, og den har ikke de samme egenskapene til plastisk bearbeiding. Derimot har flate bakker andre egenskaper. I og med at bakkene er flate, kan en i større grad nyttiggjøre seg kantene i banen til å smi skarpe hjørner, nedsett og lignende. Ulempene med flate bakker er at dersom en for eksempel skal smi koniske emner, får en lett trappetrinn i overflaten, men da kan en gjøre som vist på figur 8.22. Det vil si å smi med hjelpeverktøy, og i dette tilfellet koniske bak­ ker på en Qærbøyle. Da må en holde emnet med en hand og hjelpeverktøyet med den andre. Figur 8.21 Eksempel på bakker til øksesmiing og lignende kone flater

Figur 8.22 Smiing av konisk fate på fate bakker

En velger også flate bakker dersom hammeren har en slik kon­ struksjon at det lar seg gjøre å slå enkeltslag med den. Da egner den seg ypperlig til smiing med hjelpeverktøy, fordi det blir praktisk talt som å smi med gratis oppslager. Vi skal se nærmere på hjelpeverktøy til smiing med maskinham­ mer senere. Nedenfor ser du foreløpig noen eksempler på hva vi mener med hjelpeverktøy, og hvordan det kan brukes.

Figur 8.23 Eksempel på strekking på flate bakker ved bruk av hjelpeverktøy. Dette verktøyet arbeider nærmest som rundsett, og det er enkelt å lage. Håndtaket lager vi av fjærstål og sveiser det fast til rundsettbakkene.

Figur 8.24 En kan spare seg for mye arbeid ved å bruke tosidig hjelpe­ verktøy. Det samme verktøyet kan brukes til forskjellige operasjoner.

Fallhammer Fallhammeren er ikke så mye i bruk lenger, men det er likevel en svært anvendelig hammer til sitt bruk, og den er rent historisk interessant å se litt nærmere på. Den egner seg ikke så godt ti] vanlig smiing fordi den er for langsom. Den slår ett og ett slag, og egner seg derfor best til senkesmiing, noe den også ble mest brukt til i sin tid. Fallhammeren er oppbygd med en kraftig fot som fungerer som ambolt, og to høye søyler med reimskiver og matevalser på toppen. Undersenkeverktøyet kiles inn i verktøyfestet i ambolten, og oversenkeverktøyet er kilt inn i hammerhodet, selv­ følgelig svært nøyaktig i forhold til hverandre. Fra hammerhodet kan det gå en kraftig flatreim eller, som her, en solid treplanke på 3-6 meter opp mellom to roterende matevalser. Det ligger en matevalse på hver side av treplanken, og valsene roterer hver sin vei. Når pedalen klemmes ned, beveges de to matevalsene mot treplanken og drar hammer­ hodet oppover. Når hammerhodet når den forhånds­ innstilte høyden og utløseren, faller det ned igjen av sin egen tyngde og gir et kraftig slag. Hammerhodet kan veie mellom 170 og 1200 kg, så det er snakk om svære krefter. Vekten på hele hammeren kan være 4-18 tonn, så dette er ikke en hammer for hobbysmiing! Jeg har sett fire slike hammere i Amerika for ikke så mange årene siden. De ble brukt i serieproduksjon av senkesmidde heste­ sko, og kvaliteten på skoene var helt topp på grunn av den komprimerte strukturen en fikk i stålet (Nordic Forge, Guttenberg, Iowa, USA).

Putehammer Putehammeren er den hammeren som står øverst på min ønskelise. Den er helt fantastisk å smi med, og egner seg best til tynnere emner. Her i Norge ble putehammeren mest brukt til kniv- og ljåsmiing. Det kan være flere konstruksjoner av denne hammertypen, men felles er en trebjelke på et par meter med gummiputer foran og bak bjelkens opplagring. De ble også kalt skaftehammere. På grunn av konstruksjonen med gummiputer blir hammeren

Figur 8.25 Fallhammer

svært rask i slagene og får en nærmest pulserende slagbevegelse. Det gjør den utmerket til å strekke med, og materialet holder seg varmt i lang tid på grunn av friksjonen fra den intense knaingen. Ved Ijåsmiing kunne en ha tre forskjellige verktøybakker innspent samtidig for planing, profilsmiing og klipping. Putehammeren er en videreføring av de gamle vannhamrene. Smiing med maskinhammer foregår etter de samme prinsippene over hele verden.

Friksjonskopling/svinghjul

Brusletto Knivfabrikk Geilo, N, hadde en gang åtte slike putehammere. Nå er det bare denne ene igjen.

Gammel jjærhammer med hesteskoflær. Her har det vært smidd tusenvis med ljåer (fra smia til Johan Hamre, Hardanger, N).

Brian Russel fra Little Newsham, E, smisveiser det meste i sin produk­ sjon med jjærhammer. En liten dieselmotor bak en vegg driver hammeren.

Det er best med flate hammerbaner når en skal smi med hjelpeverktøy.

Lag din egen fjærhammer Hammeren som du ser her, er laget av Alf Lange i Drammen, N. Han drev mekanisk verksted og var litt av en oppfinner. Alf er dessverre død nå, men en venn av han, Sverre Pettersen i Krokstadelva, har hammeren i dag. Jeg hadde Alf Lange på kurs i knivbladsmiing for mange år siden, og han hadde senere stor glede av å drive med kniver som hobby. Han likte å konstruere, blant annet denne fjærhammeren og en smiesse med forvarmet luft. Alfs ønske var å konstruere en liten fjærhammer til å smi kniv­ blader med og som de fleste hobbysmeder kunne få plass til i en liten smie. Jeg har forsøkt å gjengi den mest mulig autentisk, men har tillatt meg å lage vinkelfjær for at den skal ta enda mindre plass. Maskinkroppen er ganske enkelt sveist opp av 20 mm stålplater med 70 mm firkantstål til hammerhodet som går mellom to støpejernssleider. Her kan en selvfølgelig gå opp og ned på dimensjonene, alt etter ønske og behov. Selv har jeg ikke forsøkt å lage hammeren, og alle mål er cirkamål. For den som har lyst og anledning, sett i gang og prøv.

Figur 8.27

JSffi.

For ca. et år siden ringte Jouni Markus James til meg og lurte på om jeg hadde tegning av en maskinhammer. Jeg sendte han tegningen av maskinhammeren på figur 8.27, og tegningen over viser resultatet. Jouni Markus James er opprinnelig fra Finland og er utdannet i mekaniske fag. Han bor på Vestlandet (6280 Sørvik) N og er hobbyknivmaker og smir sine egne knivblad. Som det framgår av tegningen, har han laget hammeren med sylind­ risk hammerstempel med messingforinger. Amboltbakken er montert på en sylindrisk dreibar underlagsplate, slik at det er mulig med flere verktøy som kan svinges fram. Ellers er hammeren stort sett som prototypen med vinkelfjær. Her har han brukt seks stykker 7 mm x 55 mm x 570 mm fjærstål til sammen, fordelt med tre fjærblad på hvert vinkelben. Motoren er 2,2 kW med frekvensstyring, og han forteller at hammeren fungerer svært bra med vinkelijær. Hensikten var jo å lage en hammer som tar liten plass. Jouni prøver hammeren han har laget.

Andre maskinhammere

A

Liten engelsk lufthammer (Thorsen­ smia, Kongsberg, N)

Liten hjemmelaget fcerhammer fra smedtreffi Ybbsitz Østerrike 1998

Smiing med kombinasjonsbakker. Her er det dyp konsentrasjon. Ny KUHN-hammer (Maschinentechnik, Augsburg-Bergheim Tyskland. Fra smedtreffi Kolbermoor 1998).

Smiing og strekking med fat underbakke og rund overbakke. Ny KUHN-hammer, Maschinenbau GmbH Augsburg, Tyskland (fra fellesprosjekt på smedtreffi Luxemburg 1999)

Smiing med maskinhammer og hjelpeverktøy er nærmest et eget fag. Det er fristende å si at det gir ubegrensede muligheter til bearbeiding ved bruk av ulike hjelpeverktøy i en maskinhammer. Nå er ikke alle maskinhammere like godt egnet til å smi med hjelpe­ verktøy. Den første betingelsen er at det er flate bakker i hammeren, slik at ikke verktøyet blir «slått» bort. Den andre betingelsen er at hammeren ikke slår for raskt, men aller helst at det går an å slå enkeltslag med den. Det vil si at hammeren helst bør oppføre seg som en «oppslager». Problemet er bare at det er ikke noen hjelp i å snakke til hammeren; de signalene du ønsker å gi, må utelukkende skje gjennom en følsom fot på pedalen. Det krever en del erfaring å kunne smi med hjelpeverktøy på hammer, og friksjonskoplingen og ventilene må være i tipp topp stand. Det er som regel ikke så enkelt at det bare er å putte hjelpeverk­ tøyet under hammerstempelet og slå til. En må tenke seg nøye om og ta i betraktning de store kreftene en hammer kan ha. Verktøyet kan lett komme i feil stilling og bli slått ut at av handa, eller det kan ødelegge både arbeidsstykket og bakkene på hammeren. Jeg mener ikke at det er umulig, men det er snakk om trening og litt forsiktighet, og at en tenker seg godt om før en starter.

Verktøy for avhogging Den mest vanlige måten å hogge av varme emner med hammeren på er å bruke skaftmeisler. Meislene bør være slipt med en liten avrund­ ing i eggen for at de skal bli sterkere og ikke så fort anløpt i eggen. Meislene kan også slipes bare på den ene siden som høyremeisler og venstremeisler for å få vinkelrett snittflate. Husk å legge en bløt plate på amboltbakken, slik at ikke banen og meiselen blir skadd, og husk å kjøle meiselen regelmessig. På figur 9.2 ser du et annet kappeverktøy med fjærbøyle som ikke skader egg og amboltbakke.

Figur 9.3 Eksempler på hogging der snittflaten blir en del av formen

Figur 9.1 Avhogging med skaftmeisel

Figur 9.2 Kappeverktøy med stopp

Stål til kappeverktøy Mesteparten av det verktøyet jeg lager til varmkapping, er av Ijærstål med 0,5-0,6 °/o karbon. Til kaldkapping bruker jeg åttekantet borstål med 0,8 °/o karbon. Fjærstål er rimelig og enkelt å få kjøpt fra skrap­ handelen. Det kan for eksempel være bladfjærer og spiralfjærer i ulike dimensjoner fra biler. Vanligvis seigherder jeg alt hjelpeverktøy, det vil si bråkjøler det i olje og anløper det til 300-400 °C. Ved den temperaturen blir verk­ tøyet hardt nok for varmkapping. Samtidig blir det seigt og såpass «bløtt» at det ikke setter merker i bakkene på maskinhammeren. En del hjelpeverktøy til varmebearbeiding trenger en ikke herde når det inneholder mer enn 0,8 °/o karbon.

Figur 9.4 Kappmeisel med stopp

Figur 9.5 Radiusmeisel med bøyd håndtak slik at en kan komme lettere til fra baksiden. En vil også bedre se buen som en skal kappe. Radiusmeisler slipes på innsiden eller utsiden alt etter behov.

Figur 9.7 Eksempel på bruk av radiusmeisel

A90 Figur 9.8 Høyremeisel for å kappe i rett vinkel. Slip av ca. 1/3 på meiselens nakke slik at den skrår ca. 10°. Da er det lettere å kappe i 90°.

Figur 9.9 Venstremeisel

Obs.: Det er viktig at det ikke er olje på bakken. Da blir det glatt, og verktøyet kan «legge seg» eller bli slått ut til siden. Sørg for at du har en god arbeidsstilling og står støtt.

Kapping med iinderlagsmeisel Problemet med å bruke maskinhammer som «oppslager» på hjelpe­ verktøy er som nevnt at hammeren slår for raskt, og at det ofte blir for fintfølende bevegelse med foten til at en greier å slå enkeltslag. Vi skal vise noen andre metoder som er mer skånsomme både mot amboltbakken og selve verktøyet. Det er mer en metode for grovkapping av varmt stål. Eggen på kappemeiselen slipes ganske rund. Da blir den sterkere og ikke så farlig for amboltbakken om en skulle være uheldig. En slik meisel kan du kappe fra fire sider som vist på figur 9.11 uten å komme ned i bakken. Det aller tryggeste er å ha et utvalg av slike meisler og velge en som er så lav at den ikke går helt igjennom arbeidsstykket. Deretter bruker du underlagsmeisler med rett eller kroket håndtak. Figurene 9.13-9.15.

Figur 9.11

Figur 9.12

Figur 9.10 Kappmeisel med avrundet egg

Figur 9.13 Underlagsmeisel med kroket håndtak

Figur 9.14

Figur 9.15 Underlagsmeisel med rett håndtak

Kapping med klipper Denne metoden er ganske sikker. Bruk først en passe høy kappemeisel. Snu deretter emnet med meiselsporet ned og legg klipperen over. Klipperen er et 7-10 mm skarpkantet seigherdet flatstål, men det kan også være spisst. Et lite slag med hammeren og vips, så er emnet av. Når en arbeider på denne måten, bør en ha et verktøybrett montert på eller ved siden av hammeren og innen­ for gripelengde. Å lete etter verktøy er bortkastet tid og ergrelse. Figur 9.16 Bruk av klipper med rett eller kroket skaft

Figur 9.17 Klipperen kan legges over eller under.

Figur 9.18 Klipping i rett vinkel. Plasser klipperen over eller under slik at kanten blir rett.

Verktøyfeste for bruk av hjelpeverktøy i maskinhammer Dersom du går tilbake til hjelpeverktøy for vanlig håndsmiing, ser du hjelpeverktøy som festes i firkanthullet på ambolten. Vi kan gjøre det samme i maskinhammeren ved å lage en verktøyholder som monteres på amboltbakken slik det er vist på figur 9.19. Dette er bøyleverktøy til å smi langsgående spor med. De halvsirkelformede bakkene bør være litt mer avrundet i endene enn tegningen viser, slik at en unngår merker i sporet. Fordelen med å feste hjelpeverktøyet på denne måten er at du har begge hendene fri til å holde i emnet, og det er en fordel. Nedenfor ser du en del eksempler på annet hjelpe­ verktøy.

Figur 9.20 Rundsenke

Rundsenker Rundsenker bruker vi for å finsmi runde detaljer. Emnet smis først firkantet, så åttekantet til en litt større dimensjon enn den ferdige detaljen skal ha. Deretter legger en emnet inn i senka og slår på senkebakkene samtidig som detaljen vris regelmes­ sig rundt mellom dem. Rundsenker lages ved at en borer passende hull mellom senkebakkene mens de sitter sammen i bordstikka. Deretter må en slipe halvsirkelsporene i overkant til sporene har fått litt ellipseform. Enden av halvsirkesporene må også forsenkes og avrundes godt. Se detaljen i sirkelen (figur 9.20).

Figur 9.22 Firkantsenke

En kan lage en firkantsenke ved å legge et firkantemne mellom oppvarmede senkebakker og smi dem sammen. Til senkeverktøy som disse kan en normalt bruke Qærstålkvalitet som seigherdes.

Figur 9.24 Lokkeverktøy (til lokking/klipping)

Figur 9.23 Doreverktøy. Doreverktøy må være litt konisk, slik at detaljen lettere slipper verktøyet

Figur 9.25 Verktøy for strekking og nedsetting

Hvordan en lager en senke For å lage senkeverktøy er det flere muligheter. Med moderne hjelpemidler er det ikke noe problem å lage senkeverktøy, men kostnadene står som regel ikke i forhold til den produksjonen en har i en van­ lig smie. Derfor blir det oftest til at smeden lager sine egne senkeverktøy. Personlig har jeg laget noen senkeverktøy for bruk i maskinhammer på denne måten. Som eksem­ pel kan vi ta for oss en dørhammerring med kule på som vist på figur 9.26. Først lager jeg til hjelpeverktøy med bøyle på samme måten som vist tidligere. Se figur 9.27. Neste operasjon blir å lage en modell som en ønsker å lage senka til. Den grovsmis, finsmis og dreies til riktig form. Figur 9.28.

Figur 9.26

Figur 9.27

Det er mulig å slipe og file til modellen dersom du ikke har dreiebenk. Med middels karboninnhold er det ikke nødvendig å herde modellen. Så må begge bakkene på senkeverktøyet varmes «godt røde». Legg deretter modellen på plass mel­ lom bakkene og hold den på plass ved å klemme til bøylen. Slå de oppvarmede bakkene sammen rundt modellen til det gjenstår ca. 3 mm mellom bakkene. Dersom bakkene er like varme, får du avtrykk av modellen som en halvdel i hver av dem. Skal du bruke senkeverktøyet mye, lønner det seg å seigherde det. Se figur 9.29. Da er tida inne for å smi til ringen med kuleformen. Velg en rundståldimensjon som er litt større enn kula og sett ned med rundsett på hver side av kula. Strekk ut emnet på hver side av kula og finsmi med rundsenke. Det lønner seg å finsmi kula så den blir tilnærmet rund. Varm kulepartiet «godt varmt» og legg det mel­ lom senkebakkene. Slå lette slag med maskinham­ meren samtidig som du hele tida vrir kula rundt. Smi deretter til den delen som ringen skal hengsles opp i, og træ den inn på ringen. Nå kan du bøye til ringen og smisveise endene. Figur 9.32. Denne måten å lage verktøy til senkesmiing på er en enkel og rimelig metode som gir brukbart resultat. Se bildene på neste side.

Finsmis

Figur 9.28

Figur 9.29

Figur 9.32

Dreies

Eksempler på senkeverktøy

Profilert akseltapp til hengsle smidd med senke. Senkeverktøyet må være godt avrundet, og emnet må vris jevnt hele tida under smiing. En må ikke slå for hardt. (Fra Rådvadsenteret, D)

Eksempel på senkeverktøy med bøylehåndtak. Bøylene kan gjerne være av Jjærstål. Det er avhengig av tyngden på senkebakkene. (Fra Brian Russels smie, E)

Et annet eksempel på modell- og senkeverktøy. Modellen er laget etter et gammelt dørhåndtak og består av to deler som klinkes sammen. Derfor må det lages to senkeverktøy til denne modellen, og de to delene må

klinkes, eventuelt gjenges sammen til slutt. Slike detaljer som dette smis fordi en ønsker en smidd framstillingsprosess som originalen.

Vi skal vise noen flere eksempler fra Brian Russels smie i Little Newsham, England.

Bildet viser en manuell skrupresse som er svært anvendelig til flere ting. Her kan en lage seg ulike verktøy til varmpressing og forming. En dobbeltgjenget aksel med stor stigning besørger den vertikale skruebevegelsen.

Et utvalg av ulike senkeverktøy. Dette er noe en stadig kan få bruk for, men det er en fordel med litt orden så du finner igjen verktøyet når du trenger det.

Et unikt eksempel på et stort senkeverktøy, men her må en være to: en til å holde senkeverktøyet og en til å vri arbeidsstykket.

Eksempel på bruk av skrupresse. I enden av denne firkantakselen skal det smis ut en sylindrisk tapp, men først presser en ned en skarpkantet brystning.

Eksempel

0,6 o/o C

Figur 9.33

Avrundet

Figur 9.33 viser hvordan en kan smi med en annen type rundsenke. Senka holdes med den ene handa og arbeids­ stykket med den andre. Emnet er i utgangspunktet flatstål som smis ned på midten med maskinhammeren til firkant, åttekant og rundt. Deretter finsmir en rundt med senka. Senka er hengsla og har fem hull som gradvis blir 1 mm mindre. Ved å smi med mindre og mindre hull kan en også til en viss grad smi konisk. Hullene i senka må ha ellipseform og være godt avrundet, ellers vil verk­ tøyet knipe. Figur 9.34. Figurene 9.35 A, B og C viser hvordan maskin­ hammeren kan benyttes i kombinasjon med smiing for hånd. Først grovsmis enden 6-8-kantet for deretter å bli fmsmidd for hånd. Til slutt planes emnet på flate bakker.

Alternativt

Figur 9.36 Eksempel på lokking og utblokking av detaljen over

Figur 9.3 7 A smi og strekke ut ring på ambolthornet til ønsket størrelse

Smiing av sjakkel Vi ska! gå litt videre med detaljen på forrige side og se hvordan en serie med sjakler kan smis med bruk av hjelpeverktøy i maskinhammeren. Bruk to like hjelpebakker. Den ene festes til amboltbakken, og den andre, som har skaft, holdes med den ene handa. Figur 9.40. Emnet holdes med den andre handa. Vær opp­ merksom på emnets bevegelse. Slå små lette slag med hammeren til emnet får riktig form og blir parallelt i lengderetningen. Se figur 9.41. Snu emnet og slå til andre enden (figur 9.41). Obs.: Denne måten å smi på krever at du kjenner hammeren din godt, og at du har god følelse med fotpedalen. Figur 9.42. Med litt trening går det fint.

Figur 9.38

Figur 9.39 Ferdig sjakkel

Bøy emnet rundt en aksel eller et bøyeverktøy. Det kan lett sveises til på en plate. Slå sjakkelhodene sammen med hjelpeverktøyet imellom så de blir parallelle.

Figur 9.40

Figur 9.41

Figur 9.42

Figur 9.43 Bøy emnet

Nedsetting med hjelpeverktøy

Figur 9.44 Enkelt bøyleverktøy av fjærstål for nedsetting ved håndsmiing

Figur 9.45 Bøyleverktøy med stopper for nedsetting i maskinhammer (flere emner blir like)

Figur 9.46 Bøyleverktøy som går helt sammen

Figur 9.47 Nedsetting på en side med stopper (flere emne blir like)

Figur 9.48 Nedsetting på to sider med stopper (flere emner blir like)

Figur 9.49 Senkeverktøy for smiing av kjegleform

Hjelpeverktøy for smiing av koniske emner Vi har tidligere vist hvordan en kan smi koniske emner i maskinhammeren. Her ser du en annen løsning for å smi koniske emner dersom du ikke har avrundede bakker på maskinhammeren. Se figur 9.50. Ved å lage hjelpeverktøy som dette med ellipseformede bakker kan en både strekke og plane. Når en skal strekke, Figur 9.50 For planing For strekking brukes hjelpeverktøyet som har ellipseform på begge sider, og når en skal plane, brukes plan underside og ellipseformet overside. Ved at en snur den avrundede siden opp, vil ikke hammerbakken i maskinhammeren ta styring. En annen måte å smi koniske emner på er å lage en skråbakke som en skrur fast på amboltbakken. På den måten kan en feste mange ulike typer av hjelpeverktøy. Figur 9.52. Dersom amboltbakken skulle være for hard til å bore i, eller hvis en ikke gjør dette, er det overkommelig å lage ny amboltbakke som er bløt nok til å bore i. Dette er avhengig av behov og produksjon, og det Figur 9.51 Planing av konisk emne. Hjelpeverktøyet vil ikke ta styring er i grunnen bare fantasien som begrenser. av hammerbakken.

Figur 9.52 Smiing av konisk emne på skråbakke som skrus fast på amboltbakken

Figur 9.53 En rund skråbakke til å penne og strekke ut koniske emner på tvers

Figur 9.54 Figur 9.55 Et annet hjelpeverktøy til å skru fast på ambolt­ bakken. Her kan en sveise på ulike profilbakker. Med andre ord kan en si at det er enkeltsidig senkeverktøy.

Hurtigskiftingsverktøy Som nevnt er det mange muligheter for å bruke hjelpeverktøy i maskinhammeren, men det blir ganske tidkrevende dersom en hele tida må slå ut og inn kiler for å skifte til ulike bakker og verktøy. I stedet kan en lage en verktøyholder til å skru fast ulike bakker og verktøy i. Figur 9.56 viser et eksempel på det. Den er sveist fast på en egen amboltbakke som bare brukes til dette formålet. Her kan en, som du ser, ganske enkelt skifte ut og inn ulike verktøy. En sparer mye tid, og det er mulig å smi to-tre operasjoner på samme oppvarming ved å skifte bakker.

jr !

peve r k

Figur 9.57 viser et eksempel på bruk av V-bakke for å smi 90° vinkel. Hjelpefiguren i sirkelen viser ulike hjørner en kan ha på hjelpe verktøy et. Det hjørnet som er skarpt, er selvfølgelig ikke til å slå på, da kan en lett få merker i hammerbanen.

H

Eksempel på bakker: 1 er for planing eller meisling 2 er for strekking 3 er for halvrundt eller rundt 4 er for underlag for doring/lokking Figur 9.57 Detaljeksempel

Figur 9.58 Eksempel på smiing av hulkile. Hjelpeverktøy 1 er for planing av hulkilen, mens verktøy 2 er mer til forbøying og forming.

Figurene 9.59 og 9.60 viser bruk av rundsettbakker for å sette ned eller for å strekke. Obs.: Betingelsen for bruk av hurtigskiftingsverktøy er at du har et ryddig verktøybrett innenfor rekkevidde, slik at du enkelt finner det verktøyet du trenger.

Eksempler på bruk av maskinhammer med utskiftbare rundsettbakker

Fra smedtreff i Kolbermoor, Tyskland i 1998.

Perfekt smiarbeid med rundsettbakker. Selve bladet forarbeides først til kjegleform for å bli strekt og så pennet ut på tvers.

Resultat etter smiing med rundsettbakker. Et stykke pennet ut til korsform utfra 35 mm firkantstål.

Her smis det med rundsettbakker for å oppnå størst mulig effekt til strekking og penning. Dette er en raskere teknikk enn å bruke rundsett med skaft, fordi slaghastigheten holder stålet varmt lenger.

En blomst satt sammen av tre blader. De to innerste bladene blir først smisveist i bunnen, og så bøyes alle tre bladene til i tur og orden. Noen bedre?

Hurtigskiftingsverktøy Vi skal se på en annen type hurtigskiftingsverktøy som kan brukes på litt større maskinhammere som en greier å slå enkeltslag med. Eksempelet må sees på som et forslag eller en idé som kan nyttiggjøres eller tilpasses egen produksjon. Selve verktøyfestet er forsynt med huller som en kan feste verktøy eller bakker i. Hull og bolter må ha den samme senteravstanden og litt klaring, slik at de ikke setter seg fast, men er raske å skifte. På figur 9.61 ser du rundbakke, styregaffel og planskive. Figur 9.62 viser eksempel på bruk av disse verk­ tøyene for å smi til lik form på en serie med rund­ stål. Planskiva kan brukes til slutt for planing og retting. Figurene 9.64a, b og c viser et gelender med gaffelformede toppstykker som er varmelokket i maskinhammer. Tenk deg situasjonen dersom du får en bestilling på 300 meter med gelender som skal være smidd i denne formen. Da lønner det seg å lage en del hjelpeverktøy.

Figur 9.63 Eksempel på smiing av U-form ved bruk av bakker som festes i hullene

Figur 9.64a Gaffelstykkene er smisveist til rundstål.

Figur 9.64b Gelenderrammen forskyves sideveis med lik avstand for hver nedsett.

Figur 9.64c Doring av huller med lik senteravstand, og dermed øking av bredden på flatstålet

Eksempel på smiing av gaffelstykke

Vi viser her en alternativ framgangsmåte for å lage gaffelstykker til gelenderet på forrige side.

Figur 9.65a Emnet meisles opp.

Figur 9.65b Alternativ varmelokking

Figur 9.65d Gaffelen bøyes ut over ambolthjørnet.

Figur 9.65e Smiing av hulkile i bunnen av gaffelen med rundsett og ambolthorn

Figur 9.65c Skaftet smis rundt eller firkantet.

Figur 9.65f

Figur 9.65g Hurtigskiftingsverktøy for strekking og forming av gaffel

Figur 9.65h

Figur 9.65i Parallellbakke for strekking og finsmiing av gaffel

Figur 9.66 viser en flattang smidd med maskinhammer. Du trenger to 40-50 mm firkantbakker med skaft. Den ene bakken må ha en nedsenket flate på ca. 8 mm (figur A) og den andre på ca. 12 mm (figur E), avhengig av ønsket størrelse på tanga. Bruk den samme framgangsmåten som ble forklart i avsnittet om håndsmiing av tang, nemlig å vri emnet tre ganger til venstre. For­ delen ved å smi med hjelpeverktøy er at tangemnene blir like i størrelse og tykkelse. Figur B: Smi tykkelsen på tangkjeften ned til stoppflaten på hjelpevertøyet. Figur C: Snu emnet en gang til venstre, legg det i 45° over det skarpe hjørnet på hjelpeverktøyet, og smi ned hengsleflaten. Normalt gjør en hengsleflaten like tykk som bakerst på tangkjeften. Deretter smir en skaftenden til slik figur D viser. Figur E: Bruk det andre hjelpeverktøyet med nedsett på 12 mm og smi ned for skaftet. Pass på at det skjer på riktig side. Spar igjen litt mer gods der håndtaket skal sveises på. Figur F: Ved å bevege tangemnet opp og ned kan du grovsmi formen på hengsleflaten, men det er likevel å anbefale at en smir for hånd til en får litt mer trening med maskinhammeren.

Til slutt lokkes (dores) hull i hengsleflatene, og naglene klinkes til på samme måten som forklart i avsnittet om håndsmiing av tang.

F

Avrunding

Smiing av tang med hjelpeverktøy på maskinhammer

Eksempel

Ofte når vi skal smi en detalj, står vi overfor valg av materialdimensjon, størrelse på utgangsemnet og smiteknikk. Vi har her valgt et vanlig totindet grev som eksempel. For å lage et slikt grev kunne en også valgt å smi det ut fra et flatstål og meislet opp for tindene. Her skal vi vise en annen framgangsmåte uten meisling og uten oppslager. For å beregne størrelsen på emnet og hvor mye det strekker seg, er det en god idé å bruke formleire eller lignende. Leira kan lett formes til med hendene, og på den måten kan du finne ut hvilken smiteknikk og materialdimensjon som passer best. Ellers finner en raskt størrelsen etter å ha smidd et grev, men husk å skrive på mål og teknikker slik at du har det for ettertida og even­ tuelt seinere arbeid.

Figur 9.67 Totindet grev

206

Figur A: Bruk høyre- og venstremeisel og hogg ned som vist. Figur B: Grovsmi først ut tindene med hammerbakkene. Finsmi der­ etter tindene til passe dimensjon med hjelpeverktøy for konsmiing. Til slutt bøyer en til formen på tindene.

Figur C: Bruk hjelpeverktøy og strekk ut skaftdelen. Figur D: Skift til rundsenke og smi hulkilen. Figur E: Bøy i 90° og smi til kuleform i bøyen for å få sterkest mulig tverrsnittsform. En kan også bruke et senkeverktøy til dette. Til slutt finsmir du hele grevet for hånd og gir det en funksjonell og tiltalende form.

E

Smiing av ljå Vi skal her vise prinsippet for smiing av ljå. På mange måter er det den samme framgangsmåten som ved smiing av knivblad, men ved Ijåsmiing brukes et grovere emne. Vi skal først gjennomgå håndsmiing av ljå ettersom det også er framgangsmåten ved bruk av maskinhammer. Sveising

Først meisler en opp sporet i omleggingsstålet med oppslager og skaftmeisel, eller alene over hoggtanna på ambolten. Deretter legger en boraks og eggstål i sporet, og det hele varmes opp til litt under sveise­ temperatur. På samme måten som ved knivbladsmiing er det her viktig å «pakke» eggstålet godt inn før du sveiser. Det er om å gjøre å bruke forholdsvis tykt emne, for da kan du ha det kortere. På den måten får du sveise hele emnet i én varming og unngår et langt emne som kanskje må sveises i flere etapper. Dimen­ sjonen på emnet kan variere en del avhengig av størrelsen på ljåen. Emnet på figur 9.69 er beregnet på en stuttljå (ca. 350 mm) når det er ferdig utstrekt. Strekking

Når du skal strekke ut ljåen, lønner det seg å strekke emnet over hornet på ambolten. Som for knivbladet er det viktig å smi på høykant for å bevare eggstålet best mulig. Ljåen smis nå ned til en tykkelse på 4-5 mm innerst og noe tynnere mot tuppen. Resten av ljåen bøyes godt, fordi den vil rette seg når du skal penne ut eggen. Nå må du også smi til kroken.

Figur 9.68 Sveising

Penning Rygg

Nå gjenstår uttynningen, og den gjøres med pennen på hammeren slik du ser på tegningen. Bruk god varme, og slå med kraftige og bestemte slag slik at det blir igjen en rygg på ljåen som skal være med på å danne stivheten. Smiing i senke

Disse forskjellige delene på ljåen som rygg, krok og pigg har forskjellige navn alt etter sted og dialekt. Til smiing og forming av ryggen på ljåen brukes et senkeverktøy med et buet spor i. Se snittet. Her må du nok varme og smi i flere etapper, og med slag henholdsvis på ryggsiden og eggsiden kan du regu­ lere buen på ljåen. Til slutt bøyer du opp piggen som sammen med en surret lærreim holder ljåen på plass i orvet.

Figur 9.70 Penning

Senke

Ljåsmiing med maskinhammer Ljåsmiing var for ikke så mange år siden en stor produksjonsartikkel. Vi hadde ljåsmier over hele landet. Det kunne være langt inne i trange vestlandsfjorder eller i bygda Tinn i Telemark, og ikke å glemme Hallingdal. Her kunne ljåsmiene ligge like tett som dagens bensinstasjoner, og det kunne være opp til flere maskinhammere i hver smie. På fabrik­ ken Brusletto i Hallingdal N. var det i sin tid 8-9 maskinhammere som ble brukt til ljåsmiing, og selv små gårdssmier kunne ha mer enn en maskin­ hammer. Rundt i de mindre bygde- og gårdssmiene kunne dette være et kjærkomment vinterarbeid som ga inntekt til flere, og mange er de ljåpakkene og kniv­ bladene som ettervinterens arbeid ble distribuert til nær sagt hver eneste jernvareforretning og land­ handel i by og bygd. I Hallingdal ble det etter hvert utviklet spesielle maskinhammere for smiing av ljåer og knivblad. De var uhyre effektive, og et ljåblad ble strekt ut på et øyeblikk. Disse ljåhammerne som ble brukt, var putehammere. En kraftig laminert 1,5 til 2 meter lang trebjelke var opplagret på midten og fungerte på en måte som et hammerskaft. På hver side av opplagringen var det to gummiputer som bjelken ble stoppet mot. Dette ga skaftet (bjelken) en pulser-

Snitt

Figur 9.71 Disse forskjellige delene på ljåen som rygg, krok og pigg har forskjellige navn alt etter sted og dialekt.

ammerbane

ende og effektiv hammerrytme, og ljåemnet holdt seg lenge varmt på grunn av den intense og raske bearbeidingen av stålet. Se bilde og omtale av putehammer foran på side 182. I den enden av skaftet hvor hammerbanen og ambolten er, kunne en ha innspent flere verktøy ved siden av hverandre, som verktøy til plansmiing, kapping og penning. Først ble ljåen sveist og strekt ut i en varming til passe dimensjon på planverktøyet (sletteverktøyet). Der­ etter ble den tynnet ut med et penneverktøy. Den ble da ført langs en støtteskinne slik at en fikk passe bredde på ryggen. Første draget gikk utover og det neste tilbake igjen. (Se pilene på figur 9.72b.) En av de siste utøverne i dette faget er Lars Sønderål i Hol i Hallingdal, N. Han har smidd tusenvis av ljåer, og det var en stor opplevelse å se en så flink ljåsmed. Nå smir han nok ikke så mye ljå lenger, men han har fortsatt fyr på essen og smir en del knivblader.

Figur 9.72a og b Ljåsmiing på putehammer. Figurene viser operasjonen etter sveisinga og utstrekkinga der uttynninga foregår med et penneverktøy. Første drag utover og så tilbake igjen.

I de fleste land i verden har det vært smidd ljå og sigd. Her er noen norske.

H je lp e v e rk tø y fo r sm iin g m ed m ask in ham

Smed Johan Hamre, Hardanger, N demonstrerer ljåsmiing. Hamresmia er en gammel familiebedrift, og her har det blant mye annet vært produsert tusenvis med ljåer.

Laminert ljå til stuttorv (eget arbeid)

mc

Fortsatt har Johan stor smiproduksjon av ulike smijernsartikler. Blant annet produseres store mengder med ljåer, men i dag lages de av helstål.

Gamle sigderfra Hedmark, N. Mest brukt til å skjære korn med før skurtreskerne gjorde sitt inntog.

OPP gjennom tidene har det vært smidd mange praktfulle hengsler og beslag. Det kunne være til store, tunge dører og til de fineste innred­ ninger og skap. Den som har lyst til å prøve seg på slikt smiarbeid, kan virkelig få prøvd sine kreative egenskaper og ferdigheter. De fleste smeder før i tida smidde hengsler og beslag, men også landbruksredskaper og andre bruksting. Det var likevel noen smeder som skilte seg ut og var mer det vi kaller kunstsmeder. De var ofte flinke til å tegne og likte kreative utfordringer som gav dem skaper­ glede og trivsel, selv om betalingen ikke alltid var den beste. De som drev med hengsler og beslagsmiing, var også flinke til å herde og lage gode meisler til nøyaktig kaldmeisling av gjennombrutt mønster. Noen drev også med relieffsmiing slik at mønsteret på fram­ siden av beslaget fikk opphøyde flater og konturer, også kalt driving. Smed Amund Berg

En som har satt spor etter seg når det gjelder slik smiing, er Amund Berg fra Vågå i Gudbrandsdalen. Han var født i 1888 og døde i 1957. Han drev som bygdesmed og smidde stort sett det meste, men det er nok hengsler, beslag, låser og peisstolper han huskes best for. Han var en mann av få ord, men kunne gjerne slå til med en spøk innimellom. Det fortelles om en kar som kom til Amund med en bandkniv som hadde brukket i to deler. Det hadde vært en særdeles god bandkniv, og han lurte på om Amund kunne lage en som var helt lik. Amund smidde en og brakk den i to deler så han skulle få en som var helt lik. Jeg skulle anta at karen fikk sin bandkniv likevel.

Dørbeslag etter Amund Berg, Vågå, N

Reidar Berg, Vågå, N med sin fars arbeider (1888-1957)

Gullmedalje for smijernsport

Hengslebeslag etter Amund Berg, 2684 Vågå, N

Amund Berg var en dyktig smed, og han fikk blant annet medalje for en smijernsport på en jubileumsutstilling i Oslo i 1914 som visstnok ble solgt til en skipsreder i Oslo. Bildene viser en del av Amunds arbei­ der som hans sønn Reidar Berg i ettertid har funnet tilbake til. Reidar Berg har også bygd smie og tatt opp sin fars smedarv. Han smir både hengsler og beslag, men også eggverktøy som kniver og laftebiler, og har nok i seg mye av sin fars formsans og kreativitet.

I år ble det gitt en stavkirke fra Norge til Island. Dørbeslag og hengsler er smidd av far og sønn, Reidar og Robert Berg, 2684 Vågå, N.

Smiing av stabelhengsle Den mest vanlige hengsletypen er stabelhengslet. Det kalles stabelhengsle fordi selve beslaget med hengslehull hviler på en stabel. Stabelen består av et veggfeste/karmfeste og en hengslebolt som vist på bildet. Selve veggfestet blir slått inn i veggen eller dørkarmen, og er den delen som bærer oppe hoved­ tyngden av døra. Den vertikale hengslebolten er kiympet fast i veggfestet og har oftest et hjerteformet blad nederst som festes til vegg eller dørkarm. Utgangsmaterialet er vanligvis flatstål som vari­ erer i bredde og tykkelse avhengig av dørstørrelse og belastning. Normalt bør bredden på flatstålet være 2-3 ganger diameteren på hengslebolten. Se smiing av hengslehullet med figurene.

Stabelhengsle

A: Begynn med å smi enden skrå.

B: Bruk den ytterste enden av sperrehornet og bøy først den smidde skråkanten.

C og D: Fortsett bøyingen og slå slik pilene viser. Til dette kan du også lage deg et hjelpeverktøy med en passe stor sylindrisk bolt til å bøye på. Figur C. Verktøyet kan festes i amboltens firkanthull eller i skrustikka. E: Sett inn passende rundstål i hengslehullet og smi sylinderen tett og rund. F: For å sikre god pasning rundt hengslebolten kan du hulsmi emnet litt før du begynner å bøye til hullet. Da får du et mer nøyaktig hull med lik diameter gjennom hele hullet. Ofte har hullet en tendens til å bli større i endene.

G: Hengslehullet skal være pent og sylindrisk. Øns­ ker du å meisle spor utvendig på hengslehullet, kan du også gjøre dette før du bøyer. Meisling av spora er vist tidligere (figur 5.12).

Figur 10.1 Rekkefølge for bøying av hengslehull

i

Smiing av stabel Veggfestet på figur 10.2 smis til av et emne som er så stort at hodet med hull i får en diameter som er tre ganger større enn hengslebolten. Hullet kan også dores for å få stor nok diameter og bør være ca. 1/2 mm mindre enn hengslebolten. Nerdelen av hengslebolten har vanligvis hjerteform. Smi først enden konisk og sett ned med rundsett eller lignende verktøy. Figur 10.3. Hengslebolten smis noe konisk fra bladet og oppover ca. 1/3. Legg hengslebolten i 45° over et skarpt ambolthjørne og penn ut formen på hjertebladet. Vri 45° den andre veien og gjør det samme. På framsiden skal det nå bli en 45° spiss som overgang til bladet. Dette kan du også gjøre ved å sette ned med en setthammer. Se figurene 10.5a og b. Lag hull i hjertebladet og smi spiker til det. Nederst bøyer du til hengslebolten slik at den bygger litt mer enn veggtykkelsen på hullet i veggfestet (c). Hullet fmbores ca. en 1/2 mm mindre enn hengslebol­ ten og krympes på. Varm opp hodet til svak rødfarge og slå det forsik­ tig ned på hengslebolten. Kjøl hodet raskt ned med våt fille slik at det krymper seg fast på hengslebolten. Det er kanskje best å sette hengsle­ bolten i skrustikka og bruke en rørstubb til å slå hodet ned på bolten, og så kjøle. Figur 10.6.

Tilpasses

Figur 10.2 Veggfeste

Figur 10.5a

Figur 10.5b

Hengsledetaljer fra restaureringssmia på Rådvadsenteret i Danmark Gammelt stabelhengsle som er lagt dobbelt og smisveist

Gammel hengslebolt med stabel for innmuring

Eksempel på montering av hengsle og fastkiling av stabel på baksiden av dørkarmen

Stabelhengsle med varmmeisling Det er ikke alltid en ønsker et stort hengsle på tvers av døra, eller kanskje det ikke passer på grunn av døras konstruksjon. Det kan også være et ønske om å gi døra eller hengslet en annen form og karakter. Derfor bør en alltid se på hengslets form og dekor i forhold til byg­ ningskonstruksjon, dør og fasade. En slik hengsletype som er vist på figur 10.7, kan lages både liten og stor. Utgangsmaterialet i dette tilfellet er 6 x 40 mm flatstål som er meislet opp i enden og strekt ut og smidd til. Veggfestet og hengslebolten er laget som et vanlig stabelhengsle som forklart på sidene foran. Legg merke til at noe av den samme formen på beslaget går igjen nederst på hengslebolten og danner spikerhullet. Ved all hengsle- og beslagsmiing er det viktig at alle hjørner fases ved smiing eller filing. Stabelhengslet på figur 10.8 er laget på en annen måte, men hen­ sikten er også her å unngå et langt hengsle på tvers av døra. Derfor er det vertikale beslaget klinket fast på tvers av selve gangjernet, og hengslet får kanskje en mer utradisjonell form. Hengslebolten er krympet fast i et kraftig flatstål som er festet med klinking eller sveising til veggbeslaget. Det vertikale dørbeslaget er smidd av noe større dimensjon og pennet ut på bredden. Formen har blitt til ved varmmeisling og utbretting av de vingeformede detaljene. De tynneste dimensjonene er kaldmeislet ut.

Figur 10.8

Eksempel på andre stabelhengsler Hengslet til høyre er rekonstruert ut fra merker på en gammer skapdør og rester av beslaget. Det kan se ut som om forbildet har vært rose­ maling eller treskjæring. Hengslehullet er smidd av ca. 2 mm godstykkelse og klinket på resten av hengslet, som er kaldmeislet ut av ca. 1 mm plate. Rosemønsteret har smidde meiselspor på framsiden og er banket ut fra baksiden med avrundet meiselverktøy slik at mønsteret blir opphøyd. Til slikt arbeid kan en bruke blyplate til underlag, men denne teknikken kommer vi nærmere tilbake til i kapittelet driving, eller relieffsmiing, som det også kalles. Stabelhengslene nedenfor er primært tenkt som dørhengsle der det ikke passer med lang hengsle på tvers av døra. Størrelsen på hengslene tilpasses størrelsen og vekten på døra. En bør alltid etterstrebe best mulig estetisk samspill mellom dør og hengsler.

Figur 10.10 Smidd og varmmeislet og strekt ut av et stykke. De tynneste detaljene kaldmeisles.

Figur 10.9

Figur 10.11 Kaldmeislet plate med påklinket hengslehull

Stabelhengsle med varmmeisling Hengsletypen nedenfor er inspirert av en gammel modell fra Telemark. Utgangsmaterialet er flatstål som er smidd noe smalere og tynnere mot enden og ender ut i to runde tråder som bøyes til en knute. Hengslebolten er smidd firkantet og konisk med spor på flatsidene før den vris.

Figur 10.13 viser hvordan en kan begynne. Begge emnene gjøres først jevnt koniske på bredden og i tykkelsen. Det lønner seg å først kaldmeisle styrespor før en varmmeisler ut armene. Ved å bruke sakseslipte meisler får en rette snittflater og mindre etterarbeid. Armen må bøyes ut i 90° for å få smidd til tverrsnittsformen. I det hele må armene bøyes både framover og bakover for å komme til, og du trenger også diverse hjelpeverktøy for å få smidd overalt. Når en smir emner som dette, må en hele tida passe på at en får runde overganger og ikke smir for kaldt. Får armene stadig bevegelse uten å være varme nok, oppstår det lett sprekker i overgangene. Knuten bøyes til med en egen tang.

Sakseslipt meisel

Figur 10.13

Stabelhengsle med varmmeisling Hengslet på figur 10.14 er smidd av flatstål som er nedsmidd på midten og oppmeislet i enden. Figur 10.15 nedenfor viser framgangsmåten. Det krever litt øvelse å finne ut hvor mye emnet strekkes. Personlig bruker jeg ofte formleire og «smir» til med fingrene. Da ser jeg hvor mye emnet kommer til å strekke seg, eller hvor mye som blir igjen uformet. Formleire kan kjevles ut og klemmes flatt. Den kan skjæres med kniv og formes med fingrene. Du kan altså boltre deg fritt til du kommer fram til en form/design du liker. Gjør du noe du ikke liker, kan leira knas sammen, og du kan starte på nytt. Det er verre å gjøre slik med stålet. Når du er ferdig, legger du leira i lufttett plast slik at den ikke tørker, og den er like bløt til neste gang. Eksemplene A, B og C nederst på siden er ment som ideer og for­ slag.

Figur 10.15 Varmmeislet og grovsmidd emne til hengslet ovenfor

Figur 10.16 A Kaldmeislet dekor

B Varmmeislet dekor

C Varmstemplet dekor

Stabelhengsler inspirert av gamle modeller fra Telemark og Gudbrandsdalen ca. år 1700

Figur 10.17 lelemark (varmmeislet)

Figur 10.18 Felemark (varmmeislet)

Figur 10.19 Gudbrandsdalen (varmstemplet dekor)

Veggfester Splittes ut på baksiden

Hengslebolt

Rosemaling av Kari Signe Bråten, Rjukan, N. Jeg tror nok rosemalere og smeder gjennom tidene har vært inspirert av hverandre.

1800-talls stabelhengsle fra De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, N. Det er brukt et gjennommeislet overbeslag og tett underlag, sannsynligvis fordi det er lettere å meisle en tynn plate og likevel sterkt nok når det blir dobbelt plate.

Stabelhengsle fra stavkirkedør rundt år 1150. Bergen Musemum, N. Teknikk med oppmeisling og smisveising

Stabelhengsle fra kunstsmedustillingen på Helfstyn, Tsjekkia, 1998

Stabelhengsler for innvendige dører inspirert fra Telemark Hengslet på figur 10.20 er smidd ut av et stykke fra 5 mm godstykkelse i hengslehullet og gradvis tynnere til 1,5 mm i enden. Hengslebolten er 10 mm. Dekoren er for det meste kaldmeislet og filt. For slik meisling trenger du en del forskjellige meisel typer, se kapit­ telet om herding av verktøy i materiallære (figur 4.23). Hengslet som du ser på figur 10.21, er laget på samme måten som hengslet ovenfor og skrår (koner) jevnt fra 4 mm veggtykkelse i hengslehullet til 1 mm plate i enden. Dekoren er kaldmeislet og filt. Begge hengslene er faset på ytterkantene. Her er det også mulig å lage reheffvirkning. Det vil si å smi fra baksiden for eksempel på blyunderlag slik at beslaget får opphøyde profiler på framsiden. Mer om denne teknikken senere.

Figur 10.21

Hengslebeslag til ferdaskrin inspirert fra Gudbrandsdalen Det synes ofte å være begrepsforvirring når det gjelder hva som er hengsle og hva som er beslag. En snakker om stabelhengsle, gangjern, dørhengsler, skaphengsler, kistehengsler, kistebeslag, nøkkelhullbeslag, dørbeslag osv. En ting er sikkert, og det er at alle steder der det for eksempel er en dør eller et lokk som skal leddes, kaller en det hengsle. Leddforbindelsen må ha hengslebolt og hengslehull. Personlig vil jeg kalle tegnin­ gen på figur 10.22 et hengslebeslag, og alle detaljene som ikke har hengslefunksjon, kaller jeg beslag, for eksempel kistebeslag.

Figur 10.22

Dessuten blir de fleste beslag laget av tynnere gods som er utsmidd eller valset plate. Hengslebeslaget her er laget av 1,5 mm plate og kaldmeislet ut. Vi skal se litt nærmere på hvordan vi kan lage hengsledelene. For å bøye hengslehullet er det greiest å bearbeide det varmt med hammer. Framgangsmåten blir stort sett som forklart tidligere. Til platetykkelser på 1,5-2 mm er det greit å bruke hjelpeverktøy som bukkehorn eller lignende, slik du ser på figurene A og B. De to hengslene tilpasses hverandre ved å sage ut det som skal vekk i hengsleforbindelsen, eller ved å meisle. Det er også naturlig å fmtilpasse delene ved å file. Det er flere framgangsmåter som kan benyttes, og på de neste sidene skal vi ta for oss andre måter å gjøre det på.

A Smiing over bukkehorn

B Bruk bolt i hengslehullene og smi det rundt og tett.

Ferdaskrin Ferdaskrinet er et reiseskrin, og var datidas reisekoffert både til oppbe­ varing av mat og verdisaker. De kunne være sirlig utsmykket med beslag og hengsler fra distriktets beste smed. Her er noen eksempler.

Ferdaskrin fra Stordeglum gård i Furnes, N. Datert 1765

1700-talls hengslebeslag på ferdaskrin. Dobbelt hengslebeslag der bare det øverste beslaget er gjennommeislet (De Sandvigske Samlinger, N)

1700-tallets hengslebeslag til ferdaskrin (De Sandvigske Samlinger, N)

Bildet over og til venstre viser lokk på ferdaskrin fra 1700-tallet. For egen regning fristes jeg til å si at dette er noe av de vakreste smijernbeslag på ferdaskrin vi har i Norge, (De Sandvigske Samlinger, N)

Vi skal vise noen flere eksempler på smijernsbeslag til ferdaskrin. De er alle fra 1700-tallet og fra De Sandvigske Samlinger, N.

216

Jeg skulle anta at et skrin som dette vakte oppsikt selv om det var midt i glansperioden for ferdaskrin.

Sjelden utgave av dobbeltbeslag med messing underbeslag

Eksempel på håndtak og beslag kombinert med malt treskjæring

Kombinasjon med utskjæring og maling

Smiing av hengslehull på 1-3 mm plateemne

Som nevnt er det flere framgangsmåter når en skal lage hengslehull. Her er noen forslag. Måten en velger å gjøre det på, er avhengig av hengsletype, platetykkelse og om hengslebeslaget skal være tynnere i motsatt ende av hengslehullet. For å få ut midtpartiet i den ene hengsledelen kan en sage inn to spor og meisle ut, slik du ser på figur 10.23. Skal en lage mange hengsler av denne typen, lønner det seg kan­ skje å lage et stanse- og klippeverktøy som vist i kapittelet hjelpeverk­ tøy for smiing med maskinhammer (figur 9.65b). Emnet forbøyes over ambolthjørnet eller over et bukkehorn. Se side 224. Ved å bruke undersenke og rundsett kan en slå til formen som vist på figur A. Figur B viser hvordan en kan smi til resten av hengslehullet ved å sette inn en passende bolt. For å få hengslehullet helt sammen må du nok også bruke bukke­ hornet. Teoretisk skal omkretsen på hengslehullet bli 3,14 ganger midtdiameteren for hengslehullet.

B Forming i senke

Figur 10.24 Klemming i skrustikke

Gamle hengslebeslag Studerer en gamle hengslebeslag til kister eller gamle vindushengsler, ser en ofte at plateemnet er lagt dobbelt. Hengslehullet klemmes til i en skrustikke med hengslebolten i, og deretter smisveises plateemnet sammen. Derved får en beslaget tykkest i enden av hengslet, og tynnere utover mot enden, slik en kan se på gamle smidde hengsler. Figur 10.25 Smisveising

Eksempel på dørhengsle og skaphengsle Hengslet på figur 10.26 er kaldmeislet ut av 1,5 mm plate. Hengslehullene er smidd av en 3 mm plate, og høyre hengsledel er klinket til selve beslaget. Det er gjort for å spare arbeid med å smi ut hele beslaget til 1,5 mm tykkelse. Samtidig gir klinkingen en dekor­ ativ og funksjonell virkning. Til oppmerking av selve mønsteret på slike beslag lønner det seg å lage en rissemal av tynn «blikkplate» 0,3 mm. Den kan lett klippes og legges på for å risse etter den. Du har den også for eventuelt senere bruk. Figur 10.27 viser et hengsle i 4 mm tykkelse som er varmmeislet ut. Se detaljen for utmeisling. Også her kan det være lurt å prøve seg fram med formleire for å finne ut hvor langt en må meisle for å få passe lengde på armene som skal smis ut med en rosett i enden. Hengslet er faset ganske mye på kan­ ten for å gi det hele en mykere og mer tiltalende form. Figur 10.28 kan smis av 2-5 mm tykkelse av­ hengig av hva slags dør hengslet skal benyttes på. Hengslet er forsynt med store smidde spiker og er en del av dekoren.

Figur 10.28

Skaphengsler med senkesmidd hengslebolt Figur 10.29 viser et kaldmeislet skaphengsle i 2 mm plate. Hengslebolten er senkesmidd med løst hode i enden som krympes på. I kapittelet «Hjelpeverktøy for smiing med maskinhammer» kan du se hvordan senkeverktøy kan lages (figur 10.29).

A Senkesmidd hengslebolt

Eksempel på senkeverktøy

Eksempel på senkesmidd hengslebolt (Rådvadsenteret i Danmark)

Fra Rådvadsenterets smie i Danmark. Jan Gunnar Jensen demonstrerer bruk av senkeverktøy i maskin­ hammer. (t.v.)

Svensk 1700-talls eiketreskiste

230

Det er blitt meg fortalt at det på 1700-tallet i Sverige ble bestemt at det ikke lenger var lov å bruke eik til møbler og lignende. Det som var igjen av eik, skulle kun brukes til skipsbygging. Nok om det, jeg har i alle fall en slik eikekiste med ganske pene smijernbeslag. Hengslehullene er laget ved at plateemnet er brettet dobbelt og smisveist og smidd tynnere mot endene. Det er i alt elleve store beslag, hvorav tre danner hengslene. På lokket er det fire hjørnebeslag, og på selve kistehjømene er det i alt 16 vinkelbeslag. Alle beslagene er fra 2-4 mm tykke, og i tillegg til å være smidd ser det ut til at de er delvis varm- og kaldmeislet. Kommer du på besøk, vanker det nok kaffe på dette «salongbordet».

Figur 10.31 Hjørnebeslag på lokket er smidd ned på utsidene.

Figur 10.32 Hengslebeslagene er lagt dobbelt og smisveist.

Smiing av kistehåndtak Vi skal se på hvordan en kan smi kistehåndtak av den typen som er vist på figur 10.34. Det består av et bøylehåndtak og to hengslehull med bolter til å klinke fast over en plate inne i kista. Utgangsmaterialet for håndtaket er 18-20 mm rundt som smis konisk ut mot endene til en diameter på 8-9 mm (figur A). På midten setter en ned to spor over en rundsett-tann og former til midtpartiet. Her kan en også med fordel bruke senkeverktøy til å smi kulepartiet på midten.

Figur 10.34

Figur A: Håndtak Figur B: Bøying av håndtaket. Det kan også bøyes rundt en mal eller en jigg dersom en skal lage mange

Figur C: Stuking og smiing av hengslehull med bolt (spikersmiingj

C

Figur D: Finsmiing av hengslehull med bolt Figur E: Stopplate for håndtaket

Figur F: Boring, eventuelt lokking/doring Figur G: Til slutt trær en hengslehullet inn på håndtaket, som bøyes opp i 90°.

Emigrantkiste med norske beslag En god venn av meg, Bud Sacguitne i Decorah i staten Iowa i USA har denne vakre kista. Kista kom fra Granvin i Hardanger sammen med hans bestefar Snare Sacguitne, som utvandret til USA i 1857. Navnet Sacguitne kommer fra Såkvitne i Hardanger. Bestefaren slo seg ned i Highland Township, Winneshiek County, Iowa. Den første låven han bygde på farmen da han fikk farmland, er gitt i gave og står i dag på Norsk Utvandrermuseum i Hamar.

Emigrantkiste fra Hardanger, N.

Hjørnebeslag

Frontbeslag som samtidig er et stort dekorativt nøkkelbeslag.

Sluttstykkebeslag til låsen, på innsiden av lokket Foto: Darrell Henning

Emigrantkister

Det er nok mange kister med beslag som vandret over til Amerika i sin tid. Dessverre er det vanskelig å finne ut hvem smedene var, men flinke må de ha vært. Som mange andre ting har kister vært et sta­ tussymbol, og det var oftest ikke hvem som helst som lagde dem. Kistene du ser her, tilhører Vesterheim, Norwegian American Museum i Decorah, og er gitt i gave til museet av folk som har emigrert, eller deres slekt­ ninger. Eiketreskista som du ser på bildet til høyre og under har tilhørt musiker og komponist Ole Bull, og er fra 1600- eller tidlig 1700-tall. Kista er brakt over til Amerika etter at Ole Bull døde, av hans oldebarn. En er usikker på hvor kista og beslaget egentlig er laget. Ser en på beslagene, kan en se at de er relieffsmidd eller drevet, og de vitner om høyt faglig nivå på smiarbeidet.

Rosemalt kiste fra år 1845 med stort dekorativt nøkkelbeslag og trolig fra Voss, N

Svært spesielle beslag og kiste som er medbrakt av emigranter fra Stavanger. Kista er datert 1826. Foto: Darrell Henning

I dette kapittelet ska] vi ta for oss låser og beslag. Det fins så mange forskjellige låstyper og beslag, og emnet er så omfattende, at jeg bare kan ta med en del «smakebiter» og prinsipptegninger. Låser og beslag fra tidligere tider og berømte låsesmeder er et emne som er stort nok for minst en bok. Jeg har likevel tatt med så pass mye at det bør være mulig å lage litt forskjellige låser og beslag. Å være låsesmed er en stor utfordring og en kontinuerlig utviklingsprosess. Låser kan inndeles i to hovedgrupper, stasjonære og mobile låser.

23&

Stasjonære låser Innstukken dørlås Stabburslås Kistelåser Skaplåser Skufflåser Sleidelåser Dørklinker

Mobile låser Hengelåser Kolvlåser (boltelåser)

Stabburslås (stasjonær). Svennelåsarbeidfra 1955, laget av Kjell Foldvik, Hamar, N. En «diamant» blant låser

Mobile låser. Hengelås og boltlås fra de Sandvigske Samlinger, Maihaugen Lillehammer, N

Innstukken dørlås (stasjonær). Svennelås fra 1960 (eget arbeid)

Smiing av dørkrok En vanlig dørkrok er kanskje den enkleste formen for dørlås, og er mest vanlig på enkle paneldører som ikke trenger å låses. Likevel er den ikke så enkel å smi som en skulle tro. Prøv med et 6 mm rundstål og bøy først til hengsleøyet. Den vanligste måten å smi et slikt øye på er først å bøye stanga 90°, for deretter å smi øyet i en symmetrisk sirkelform (A og B). Krampene smis spisse i hver ende og bøyes på midten (C). Lengden på krampene må stå i forhold til tykkelsen på treverket som de skal igjennom. Det er en fordel å forbore litt i treverket slik at det ikke sprekker. Noen ganger kan det også være aktuelt å bøye krampen på baksiden. Dersom en ønsket å låse døra med en hengelås, var det vanlig å smi til et beslag som ble montert sammen med krampene (D). Beslaget hadde ofte en form som vist på figur E, fordi hullene ble doret til, og det gav en liten dimensjonsøkning på bredden, noe som også gav en tiltalende form. Kanskje tida er inne for å tenke design og smijernsbeslag på moderne innredninger. Jeg tror det ligger store utfordringer her.

B Hengsleøye

D Beslag

Bøyes her først

Figur 11.1 Dørkrok

C Krampe

Karmbeslag

Stasjonære låser Vi skal begynne med en enkel lås uten nøkkel, men med en sleide som skyves for hånd, og som bare kan låses fra én side. Se figur 11.2. De fleste stasjonære låser er oppbygd på en bunnplate som er festet på døra, og med en sleide som skyves for hånd eller med en nøkkel. Fordi det eksisterer så mange dialektord og -uttrykk, har jeg tillatt meg å bruke ord som de fleste kjenner til, og som kan assosieres med andre ting med lignende funksjoner. Verktøy

For å lage verktøy til et slikt arbeid som du ser her, kan en bruke vanlig Ijærstålkvalitet. Dersom en former eller presser varmt, er det normalt ikke nødvendig å herde verktøyet. For å få en pen bearbeiding er det viktig at alt slikt verktøy er litt avrundet i alle hjørner. Det er også viktig å ha store nok klaringer for å unngå fastkiling (slippeflater). Figur A viser hvordan sleidestyringene kan presses ut av bunnplata med et enkelt verktøy som en kan slå på med hammer eller presse ned i en skrustikke. Først meisler en to spor på hver side av det som skal bli sleidestyring, for lettere å presse dem ut. I dette tilfellet er det brukt en 3 mm plate som er meislet og banket varmt. Figur B viser verktøy til å slå på med hammer for å forme karmbeslaget. For at ikke beslaget skal bli for trangt, bør flatstålet under beslaget være litt tykkere og bredere enn sleiden. Låsen på figur 11.3 ligner en del på låsen over. Karmbeslaget og sleideføringene er varmformet med det samme verktøyet som ovenfor. Sleidestyringene er festet til bunnplata med klinking på baksiden.

Figur 11.4 Boltlås med meislet og smidd ring

Dørklinker Dørklinker er et fellesnavn for de fleste låseinnretninger som har et leddbeslag som stengsel mellom dørkarm og dør. Karmbeslaget er oftest en hake som er låst fast (innbanket) i karmen eller veggen. Det har en smidd spiker nederst. Dørklinka på figur 11.5 er en enkel låsinnretning som en åpner og låser fra én side.

Karmbeslag Det kan være flere måter å smi et karmbeslag på, som vist på figur 11.6. Personlig har jeg smidd slike av et flatstålemne og delvis satt ned med setthammer eller ambolthjørne og meislet vekk overflødig materiale. Ikke glem at smiing er plastisk formgivning med uendelig mange muligheter.

Fjær

Figur 11.6 Kan også meisles og brettes ut

Figur 11.8 Dørklinke med leddbeslag, nøkkel og fiær som låses og åpnes fra begge sider. Leddbeslaget vippes opp av nøkkelen.

Figur 11.7 viser en enkel nøkkel som bare har til hensikt å løfte opp leddbeslaget til låsen på figur 11.8. Selve låsen er bygd opp på en bunnplate, og de enkelte delene er klinket på plata. Fjæra er smidd svakt konisk og laget av fiærstål som er seigherdet (anløpt til 400500 °C).

Figur 11.9 viser en dørklinke med leddbeslaget fastklinket på bunnplata. Den har noe kraftigere utførelse og litt mer krevende smiing. Leddbeslaget smis til av grovere dimensjon for å gi detaljen en mer personlig form. For å smi det runde håndtaket er det kanskje greiest å lage en hengslet «spikerlo» med konisk hull i, til å smi hodet. Se figur 11.10.

Stasklinke Leddbeslaget på klinka på figur 11.11 er også montert på bunnplata. Den er beregnet på dører som bare skal åpnes fra den ene siden, for eksempel en større skapdør eller lignende. Leddbeslaget er smidd ut av grovere dimensjon og varm- og kaldmeislet til. Det er også dekorert med meiselspor. Ellers vil det nødvendigvis også bli en del filarbeid her. Det framgår ikke av tegningen, men alle linjer og hjørner bør fases med fil for å gi hele klinka en rundere og mer tiltalende form. Dekoren er inspirert av rose­ maling og treskjæring.

Vi ppehendel

Vippeklinke Klinka som du ser på figur 11.12, kan vi gjerne kalle en vippeklinke fordi leddbeslaget vippes opp og ned med en vippehendel som går gjennom dørbladet. På den måten kan døra åpnes og lukkes fra begge sider. Det fins mange typer av vippeklinker. Noen har håndtak eller et vippebeslag som er festet til dørbladet.

Leddbeslag

Vippebeslag

Vippeklinke med vrider Dørklinka på figur 11.13 er en stasklinke laget etter en gammel modell fra Hedmark som ble brukt på døra inn til finstua eller til kjøkkenet. Det var den gangen det nærmest var et statussymbol å ha en fin dør­ klinke, og der smijern ikke bare hadde en funksjonell oppgave, men også en dekorativ funksjon. Vippeklinka er bygd opp på en 2 mm plate som er kaldmeislet til, og leddbeslag og karmbeslag bærer tydelig preg av å være gjort av en flink smed. Leddbeslaget vippes opp med en vrider og en ellipseformet vippehendel på andre siden av døra.

Karmbeslag

Figur 11.12 Vippeklinke

Montering av vrimekanismen

Håndtaket har et doret firkanthull, og det er klin­ ket fast til vribolten med et dekorativt klinket hode. Avstanden A må være passe stor og til­ passet tykkelsen på dørbladet og bunn­ plata. Hullet i døra for vribolten må bores fra beslagssiden, og støttebeslaget skrus eller spikres fast. Deretter klinker en fast vippehendelen. Det er vel ikke utenkelig at det vanker mer enn en kaffekopp på smeden etter en slik jobb.

Figur 11.13

Karmbeslag

Figur 11.14 Vrimekanisme

Vippehendel

Vippeklinke Jeg synes klinka til høyre også fortjener betegnel­ sen stasklinke. Den er en kopi av en vippeklinke på gården etter mine besteforeldre, Bjåland i Morgedal og står innvendig på døra til finstua. Den er smidd i ett stykke, og bildet viser et eksempel på hvordan utgangsmaterialet har vært, ca. 40 mm rundstål som er nedsmidd på midten og pennet ut i hver ende. Vippeklinker av denne typen har vært brukt over hele landet, og en finner et rikt utvalg av forskjel­ lige typer. Beslagbladene i hver ende av håndtaket kan ha forskjellig utforming, og vippehendelen kan være opphengslet på ulike måter. På baksiden av døra er det oftest en plate med dekorativ utforming. Leddbeslaget er montert på den, se figur 11.16 på neste side.

Vippeklinke (eget arbeid)

Dørbeslag for vippeklinke

Dørbeslaget på figur 11.16 hører til denne vippeklinka. Selve bunnplatebeslaget er meislet, og alle skarpe hjørner er faset med fil. Det er mange ulike utforminger av slike beslag, og det fins et utall av dekorative løsninger. Her kan hver enkelt smed bruke sin kreativitet og formsans. Smiing av leddbeslag

Som en kan se på figur 11.17, er leddbeslaget smidd av et større emne enn selve dimensjonen på flat­ stålet og pennet ut til et blad i den ene enden og en kuleform i den andre. Når en studerer originalen, kan det se ut som at smeden har brettet flatstålemnet dobbelt flere ganger for å få nok materiale til å smi kula. Deretter har han smisveist og smidd emnet til kuleform. Jeg har prøvd denne teknikken, men for å få til å bøye noenlunde nøyaktig dobbelt, har jeg brukt en avrundet meisel og meislet et spor på tvers i flat­ stålet for lettere å kunne bøye det. Annethvert spor er meislet henholdsvis på oversiden og undersiden.

Figur 11.15 Vippeklinke

Jo dypere spor, desto rettere blir kantene på de dobbelte lagene. Der­ som en bruker et tykkere emne, behøver en ikke å brette så mange ganger. Når lagene er smisveist, kan en begynne å smi til kuleform ved å smi ned alle hjørnene. Til kuleemnet kan du også bruke karbonstål i annethvert lag slik at det blir damascenerstruktur i kula.

Dørhåndtak Figur 11.18 viser et enkelt dørhåndtak der bladbeslaget peker hver sin vei. På figur 11.19 går bladbeslagene den samme veien slik at en sparer plass dersom det ikke passer med så langt håndtak på døra. Begge bøylene er i dette tilfellet like store. For å smi slike håndtak er det selvfølgelig en fordel å ha maskin­ hammer fordi en som regel må starte med en litt stor dimensjon for å få nok materiale til bladene. I tillegg må en også penne bladene på tvers med buede bakker på maskinhammeren. Figur 11.20a viser hvordan en begynner. Dersom du ikke har smidd et slikt håndtak før, kan det være nyttig å gå tilbake til kapittelet om smiing med hjelpeverktøy i maskinhammer (figur 9.45). For å bestemme lengden på midtpartiet kan det være lurt å prøve seg fram med formleire. Da ser en også lettere hvor stor diameter du må begynne med. Midtpartiet kan en finsmi i rundsenka, men det går greit å bare bruke maskinhammeren. Ved å rotere emnet raskt rundt og slå lett med svakt buede bakker kan en finsmi ganske pent.

Figur 11.18 Langt håndtak

Figur 11.19 Kort håndtak

Det lønner seg å smi hodene til bladbeslagene kjegleformet. Da slipper en å meisle vekk så mye på bladene. Håndtak

Her ser du et par andre dørhåndtak som er litt mer forseggjorte. Håndtaket som er fotografert, har smidd dekor på bladbeslagene. Det er slått til i en maskinhammer med et passende verktøy. Håndtaket (figur 11.20b) er smidd på samme måten og meislet ut.

Figur 11.20a Utsmidd midtparti av rundstål

Håndtak (eget arbeid)

Figur 11.20b

Noen eksempler på dørhandtak og klinker

Dørhåndtak for vippeklinke. Rådvadsenteret i Danmark. Ved siden av er den ene delen av verktøyet for senkesmiing av håndtaket.

Dørhåndtak fra De Sandvigske Samlinger, N. Det er brukt den samme teknikken som på hengsler med dobbeltbeslag, og sannsynligvis er det den samme smeden som har gjort arbeidet.

Dørhåndtak og dørklinker fra Stordeglum gård, Furnes, N. Pent arbeid, men smeden er dessverre ukjent.

Låsesmed Det har vært mange forgreininger innenfor smedyrket. Foruten vanlige smeder som lagde og repar­ erte det meste, fantes det smeder som spesialiserte seg mer. Det kunne være som vognsmed, hovslager, eggsmed, skipssmed, kunstsmed og ikke minst låse­ smed. Bildene her er fra De Sandvigske Samlinger, N og viser hvordan verkstedet til en låsesmed kunne se ut. Også for en låsesmed var esse og ambolt en nødvendighet, men han hadde også annet verktøy og utstyr. Spesielt hadde han et større utvalg av filer og meisler enn andre smeder. Mange hadde også skruepresse til å forme, bøye og presse låsdeler og plater i. Sentralt i verkstedet stod også en god stolpestikke til å smi og file i. I tillegg til faglige ferdigheter med verktøy og smiing var det nok mange som nærmest var eks­ perter på å konstruere finurlige og kompliserte låsemekanismer. Derfor var dette med å kunne tegne og tenke med en blyant en forutsetning for å bli en god låsesmed. Selvfølgelig var det her som med andre ting en del kopiering, forenkling og videreutvikling av låser som andre smeder hadde laget. Det er jo slik mye av utviklingen foregår i de fleste fag.

Fra låsesmedens verksted

Det ble nok mye nøkler etter hvert.

Ambolt, et av de viktigste verktøy også for låsesmeden

Skruepresse

Stabburslåser I uminnelige tider har menneskene forsøkt å verne om sine eiendeler og verdien Etter hvert utviklet det seg mer avanserte og sikrere låsetyper. En bygde solide hus av grovt tømmer og forsynte dørene med solide og mer eller mindre innbruddssikre låser. Det var kanskje slik stabburslåsene etter hvert utviklet seg, og en begynte å bruke nøkler i låsene fordi folk ønsket seg låser som var sikrere enn de som var laget av tre. Nøklene ble laget på en slik måte at det ble svært vanskelig, for ikke å si umulig, å åpne og låse med annet redskap enn nøkkel. Dersom jeg skulle ta for meg alle låsetyper og låsemekanismer som fins, ville det ta lang tid før denne boka så dagens lys. Derfor må jeg prøve å begrense meg til prinsippene som gjelder for de fleste stabburs­ låsene. Det er folk med mer kunnskap om låser enn det jeg har, og emnet burde vært gjenstand for en egen bok om låser. Figur 11.21 viser en forholdsvis enkel stabburslås, og som de aller fleste låser av denne typen er den bygd opp på en bunnplate som også kan være utformet som et dekorativt beslag. Felles for alle er at den åpne siden på låsen er på innsiden av døra. På utsiden av døra er det bare nøkkelhullet som er synlig, og eventuelt nøkkelbeslaget. Låsen er bygd opp med en eller to Ijærbelastede sleider som kan skyves tilbake fra innsiden med et håndtak på hver av sleidene. To sleider ble brukt for å gjøre låsen vanskeligere å åpne uten nøkkel. Sentralt i låsen ligger nøkkelhuset eller nøkkelstolen, som den også kalles. Det er «det hemmelige rommet», og det inneholder nær­ mest en labyrint av ulike sirkler og føringer for nøkkelskjegget. Det var gjerne dette som skilte «klinten fra hveten» når det gjaldt låsesmeder. I nøkkelhuset på denne låsen ser du bare én sirkel­ bue for å vise prinsippet.

Sleider

Nøkkel med nøkkelskjegg

Sirkelbue Nøkkelhus

Handtak

Figur 11.21 Stabburslås

Nagletapper

Nøkkelhuset Nøkkelhuset kan ha forskjellig utforming fra lås til lås, og det er oftest klinket fast til bunnplata med to bein. Det var enklere å lage to vinkelbein enn å bøye til en sirkulær flens rundt hele huset. Hele nøkkelhuset fungerer som en «oppbevaringsboks» og et feste for de forskjellige delene som er inni det. I bunnen av nøkkelhuset kan det være et styringshull for nøkkelen, og det er det også i bunnplata. Det er også vanlig å lage hull i enden av nøkkelen og klinke fast en sylindrisk styrebolt i bunnen av nøkkelhuset. Andre låser kan ha et styringsrør som er gjen­ nomgående i døra og festet i bunnplata slik som på nøkkelhuset til høyre. Innvendig er det montert en sirkelbue for å vise prinsippet. Sirkelbuen må ha samme radius som sporet i nøkkelskjegget, det vil si fra sentrum av nøkkelen. En kan lett forstå at jo flere sirkelbuer en bygger inn i nøkkelhuset, og dermed flere spor i nøkkel­ skjegget, desto vanskeligere ble det å åpne låsen uten riktig nøkkel. Nøkkelskjegget har også den funksjonen at det skal skyve sleiden sideveis. På sleiden kan det være påklinket en hake som fungerer som en medbringer. Ved to sleider må det være en medbringer for hver sleide som griper i hverandre når nøkkelskjegget skyver den ene medbringeren. Se låsen på forrige side. Sirkelbuene kan være klinket til nøkkelhuset med små utfilte tapper på den siden av sirkelbuen som ligger mot bunnen av nøkkelhuset. Etter hvert som kopper og messing ble tatt i bruk til lodding, brukte en også dette til å lodde fast delene i nøkkelhuset. Det var et svært komplisert arbeid, og alle delene som skulle loddes sammen, måtte første glødes ut for å Ijerne spenningene etter kaldbearbeidingen. Dersom en ikke spenningsgløder delene, beveger de seg under loddingen og kan komme ut av stilling.

Figur 11.22

Prinsippskisse for nøkkelhus med deler. 1 Sirkelbue i 1-2 mm tykkelse med filte nagle­ tapper 2 Medbringer som festes til sleiden 3 Nøkkelskjegg med utfilte spor tilpasset sirkel­ buene 4 Styringsrør for nøkkelstammen som er gjennom­ gående i dørbladet og festet til bunnplata på inn­ siden av døra 5 Bunnplate med nøkkelhull 6 Styringshull for enden av nøkkelen i bunnen av nøkkelhuset. På noen låser er det også styrings­ hull i bunnplata istedenfor styringsrør

Når en ser på gamle låser med nøkkelhus, er de i prinsippet like, men likevel ganske forskjellige med hensyn til nøkkelfunksjon og vanskelighetsgrad. For å bli en god låsesmed tror jeg at mye av opp­ læringen også bestod i å studere hverandres arbeider, og å så gjøre en forbedring eller en forenkling, avhengig av hvor flink en var selv. På mange måter var nok dette datidas høyteknologi, og jeg antar at låsesmeden var en svært respektert og aktet person. I enkelte tilfeller kunne han også være overvåket.

Nøkkelskjegg På gamle nøkler kan nøkkelstammen og skjegget være smidd i ett stykke og filt til. På gamle nøkler ser en også at nøkkelstammen er smidd som et rør og smisveist langsetter, noe som ble utført på dor med litt overlapp. Etter hvert som messing- og kopperlodd ble tatt i bruk, ble skjegget loddet fast til stammen. Det samme kan en også se på nøkkelstammer som er smidd som et rør, de kan ha langsgående kopperlodd i rørskjøten. Nøkkelen på figur 11.23 er forholdsvis komplisert. Den har fire sirkelbuer i nøkkelhuset. I tillegg går det en sirkulær skinne i midten som har form som et kors (sirkelkors). Det er viktig at alle sirkelbuer er helt sylinderiske, og at sporene i nøkkelskjegget files med nøyaktig samme radiusavstand fra nøkkelens opplagringssenter. Med en slik nøkkelkonstruksjon vil det nok være enklere å knuse døra enn å prøve å dirke opp låsen.

Fjærer I en lås kan det være mange ulike fjærer med ulik elastisitet. Det vik­ tigste med en låsfjær er at den blir smidd litt konisk. Det vi] si at den smis litt tynnere i den bevegelige enden. På den måten blir bevegelsen i fjæra fordelt over en større lengde, og ikke bare i ett punkt. Dersom bevegelsen skjer for mye i ett punkt, oppstår det strukturelle uregel­ messigheter og spenninger som etter en tid kan føre til det vi kaller tretthetsbrudd. De fleste fjærene i en lås er laget som en liten bladfjær eller en spiralfjær. Spiralfjærer brukes på sleider og lignende som har lang bevegelse og jevnest mulig spennkraft under hele bevegelsen. En bladfjær gir i større grad økende motstand, men det er selvfølgelig avhengig av lengden på fjæra. Spiralfjæra har en større lengde å for­ dele bevegelsen på, og den tar liten plass til tross for «lengden».

Figur 11.23 Nøkkel med fire sirkelbuer og sirkelkors

Figur 11.24 Filt nøkkelskjegg med radius lik sirkelbuene

Liten bevegelse

Figur 11.26 Spiralficer. Større bevegelse

Et passende materiale til fjæra er vanlig Qærstålkvalitet med 0,5 til 0,6 °/o C. Etter smiing og annen oppvarming er det viktig å normalisere fjæra for å få den maksimalt finkornet før den seigherdes, det vil si bråkjøling i olje og anløping til 350-450 °C avhengig av hvor stiv den skal være. En kan også bruke steikeovnen. Figur 11.27 viser delene i en stabburslås uten bunnplate og nøkkel­ hus. Selve konstruksjonen er litt annerledes enn det en ser til vanlig i gamle stabburslåser. Den er tegnet etter en gammel lås som har vært benyttet som elevøving i opplæring i skole. Funksjon

250

Når nøkkelen vris, løfter løftearmen opp den øvre låsearmen samtidig som den nedre låsearmen også blir frigjort fra sitt låsespor. Deretter tar nøkkelskjegget med seg nedre medbringer, som igjen tar med seg øvre medbringer, og sleidene forskyves til venstre. Når en slipper nøkkelen, skyver spiralfjærene sleidene tilbake, og låsearmene finner sin plass i låsesporene igjen. Styringsrøret er festet i bunnplata, og det samme er den største sirkelbuen. Den minste sirkelbuen er festet i bunnen av nøkkelhuset. Nøkkelhuset er ganske stort og dekker det meste av låsemekanismen.

Figur 11.27

Smiing av nøkkelhåndtak Det er mange måter å lage en nøkkel på, men den opprinnelige meto­ den er å smi nøkkelen i et stykke. En begynner først med nøkkelhåndtaket og meisler og dorer opp et passende hull. Hullet kan lages på tvers eller på langs av emnet avhengig av hvilken form en ønsker på håndtaket. Deretter smir en til formen på ambolthornet eller med et passende hjelpeverktøy. Se figur 11.29. Nøkkelstemmen grovsmis rundt og finsmis med rundsenke, og eventuelle profiler smis til med senke. Begynn tidlig å tenke på hvor emnet strekkes, hvor mye som må spares igjen til senkesmiingen, og hvor mye som må stå igjen til nøkkelskjegget. Nedenfor er det en del eksempler på nøkkelhåndtak som er laget ved en kombinasjon av meisling, doring, smiing, boring og filing. Bruken av andre og mer moderne hjelpemidler må hver enkelt smed vurdere.

Figur 11.28 Meisling, doring

Figur 11.29 Forming på ambolthorn eller med egnet hjelpeverktøy

Et utvalg låser fra De Sandvigske Samlinger, N

15^-,

Gammel lås i tre og stål

Enkel stabburslås med en sleide

Gammel dørlås med to sleider og to nøkler. En nøkkel brukes fra innsiden og en fra utsiden. Bunnplata er også smidd.

Tradisjonell stabburslås

Kistelåser Av kistelåser har vi nærmest like mange varianter som det er kister. Kistelåsene er ikke så prangende og synlige som stabburslåsene, men konstruksjonsmessig er de minst like krevende å lage, og minst like vanskelige å åpne uten nøkkel. Jeg tror at dette med låser generelt utviklet seg til en form for statussymbol på linje med mange andre kunstferdige produkter fra smeden. Det var gjerne i kister, skuffer og skap en ønsket å låse inn sine mest verdifulle og edleste ting. Jeg antar at en flink låsesmed var en svært etterspurt person. Folk med penger fikk da som nå det beste produktet. En kan vel heller ikke se bort fra at flinke låsesmeder syntes det var mer stas å lage en praktlås for kirka eller storbonden enn det var å lage en enkel og billig lås som den tegningen viser. Kistelåsen på figur 11.31 er en enkel hakefallås eller smekklås, som den også kalles. Det som er typisk for kistelåser, er at de har et sluttstykke som er festet på innsiden av kistelokket. Konstruksjonen er oftest slik at en eller to hengslehaker griper fast og holder sluttstykket. Dersom kiste­ lokket slippes ned, blir hengslehaken presset til side, for så å smekke sammen igjen, derav navnet smekklås. Kistelåser er med få unntak montert på innsiden og i toppen av kistefronten. Denne låskonstruksjonen med bunnplate og nøkkelhus med litt ulike utforminger finner vi også igjen på skuffer og skapdører, men da er sluttstykket og smekkonstruksjonen erstattet med sleider. Vi ser nærmere på dette senere. Hengslehake

Sluttstykke

Figur 11.31 Hakefallås (smekklås)

Smekklås Låsen nedenfor fins på en svensk 17OO-talls eikekiste med flatt lokk. Låsen er også trolig svensk. Som andre låser er også denne bygd opp på en bunnplate der alle delene dekkes av en akantusformet plate som er klinket fast med lagerboltene til hengslehakene. En interessant kon­ struksjon er den sirkelformede fjæra som klemmer hengslehakene sammen. Når en vrir nøkkelen rundt, skyver nøkkelskjegget på vippearmene 2 og 3, som så presser hengslehakene fra hverandre. Nøkkelen har hull i enden og er opplagret på en styrebolt som er klinket fast i bunnen av nøkkelhullet. Nøkkelen får også oppstøtting gjennom nøkkelhullet i bunnplata. Låsen er ikke så helt enkel å tegne, men jeg har forsøkt å tegne den i tre riss med en detaljtegning i midten som viser hvordan vippearmene 2 og 3 virker.

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11

Nøkkelhus Vippearm (ytterst) Vippearm (innerst) Hengslehaker Sluttstykke Sirkelfjær Bunnplate Dekkplate Nøkkelskjegg Styrebolt Nøkkelstamme

A -H

Detaljtegning

Figur 11.32

Sett ovenfra

Snitt A : A

Figur 11.33 Sleidelås

Stang

Kistelåsen overfor er tegnet etter en gammel skisse som jeg fant i en skrotkasse etter min far, han prøvde seg på så mangt. Gjennom medbringeren til venstre sleide går det en sylinderisk stang. Når den blir trykt inn av nøkkelskjegget, åpnes sleidelåsen, og sleidene kan beveges fritt. Selv om nøkkelmekanismen er enkel og bare har to sirkelbuer, tror jeg ikke låsen er så lett å dirke opp.

Loddes

Sirkelkors

Når en studerer gamle låser, finner en et utall av kompliserte og ulike konstruksjoner i nøkkelhuset. Foran har vi vist en nøkkel med sirkel­ kors, og ofte må en lure på hvordan de er blitt lagd. En metode kan være som vist på figur 11.34. Først lager en to nøyaktige ringer som koppermessingloddes til begge sidene på en plate. Plata har hull i midten. De må monteres nøyaktig sirkulært i forhold til hverandre og klemmes fast under loddeprosessen. Dersom en gjør dette i essen, bør en bruke trekull og boraks som passer til loddemetallet. Etterpå må en bearbeide plata mellom ringene til den får en nøyak­ tig sirkulær form utvendig, og med samme senter som hullet i midten. Deretter sager en sirkelkorset av til passe størrelse. For å feste sirkelkorset innvendig i nøkkelhuset kan en enten file til nagletappen på den ene ringen eller lodde den fast. Her er det en virkelig utfordring til den som vil prøve.

Figur 11.34

Figur 11.35 Sirkelkors

Skap- og skuffelåser De to øverste bildene nedenfor viser en svært spesiell lås med tre slei­ der. Det kan være 8-10 Qærer i en slik lås. Den er så vanskelig å låse opp at selv med nøkkelen inne greier en det ikke uten å kjenne til låsemekanismen. En låser opp en og en sleide ved å vri nøkkelen først til høyre til en hører eller «føler» et lite knepp. Så vris nøkkelen til venstre helt rundt, og første sleide åpnes. En gjentar den samme operasjonen for hver sleide. Du har bare tideler å gå på, så ved den minste feil du gjør, går sleiden i lås igjen. Låsen er fra Gudbrandsdalen, N.

En åpen lås med alle sleidene inne.

Enkel lås med to sleider fra De Sandvigske Samlinger, N

Lås med to sleider, men den er like vanskelig å låse opp som låsen med tre sleider. Låsen er fra Hedmark, N.

Rørlås Rørlåsen blir også kalt boltlås eller kolvlås. Denne typen lås hører til de låsene vi kaller mobile låser, og går helt tilbake til 900-tallet. Se figur 11.36. De var datidas hengelåser som ble brukt på sammen måten som dagens moderne hengelåser. I prinsippet er de stort sett like alle sammen, men varierer noe i utforming og nøkkelfunksjon. De består av et rør med et bøylebeslag som blir låst fast av et sluttstykke (en bolt) som skyves inn i røret. Låser av denne typen ble også brukt på kuklaver og hesteheller. Kuklaver var ofte vakkert dekorert, og hesten var verdifull. Når en låser, skyves sluttstykket inn i røret, og Ijærene blir klemt sammen av sporene på bøylen. Når sluttstykket er skjøvet helt inn, vil fjærene sprette ut igjen, og sluttstykket holder dermed bøylen fastlåst nede i røret. Når låsen skal låses opp, må fjæra klemmes sammen igjen. Til dette brukes en form for skyvenøkkel som blir skjøvet inn i røret fra motsatt ende av sluttstykket, og som dermed kan dras ut. I likhet med andre låser kan sluttstykket og nøkkelen ha mange forskjellige og sinnrike utforminger som gjør låsen svært vanskelig å dirke opp.

Utformingen av røret

Selve røret er smidd og bøyd til av et utsmidd plateemne. Skjøten på røret kan være en overlappskjøt eller en enkel laskeskjøt. Svært mange skjøter er loddet; en kommer ned på kopper- eller messinglodd når en skraper i skjøten. Jeg har også sett smisveiste skjøter, og de er sannsynligvis sveist på dor. Utformingen av enden på røret kan være forskjellig alt etter ut­ formingen på sluttstykket og nøkkelen. Igjen kan en undre se over hvor dyktige og faglig flinke mange smeder var. Det er kanskje ikke så rart at all mekanisk industri har sitt utspring fra en eller annen smie. På figur 11.39 er låsen vist i snitt for å vise hvordan nøkkelen virker. I motsatt ende av sluttstykket er det et rektangulært nøkkelhull. Det er laget lite med hensikt for at det skal bli så vanskelig som mulig å dirke opp låsen uten nøkkel. For å få inn nøkkelen må den smyges inn i 45° og så skyves inn­ over parallelt med røret og klemme sammen fjæra.

Loddet eller smisveist

Figur 11.38 A Overlappskjøt

Loddet eller smisveist

Figur 11.38 B Enkel laskeskjøt

Figur 11.40

Figur 11.40 viser når nøkkelen er innskjøvet. De fire Qærene er klemt sammen, og sluttstykket kan trekkes ut for å frigjøre bøylen. Flere av disse låstypene har påloddet plate i nøkkelhullenden og er samtidig utformet som hengsle for bøylen. Se figur 11.41. Figur 11.42 viser en annen konstruksjon. Sluttstykket har bare to fjærer, men er i tillegg utformet som en H-profil. Ellers fungerer skyvenøkkelen på samme måten som den forrige låsen. Det kunne vært interessant å prøve en slik lås som sykkellås med en seigherdet bøyle.

Figur 11.42

Boltlås og hengelås fra De Sandvigske Samlinger Boltlåser: På større låser kan det være flere skjøter på røret som er smisveist eller loddet

Boltlås med påloddet utvendig dekor

Hengelås med kuleform. Det er to halvdeler som er loddet sammen, (under)

Dekorert hengelås (meiseldekor)

Restaurering er et stort og omfattende arbeid og griper inn i de fleste av våre håndverkstradisjoner og teknikker. Det vil i denne forbindel­ sen føre for langt å gi en fullstendig innføring i restaureringsarbeidets mangfoldige og mangeartede oppgaver. Det vil også være langt uten­ for mitt kompetanseområde. Derfor skal jeg begrense emnet til å si litt om restaurering innenfor smedfaget. Som kilde for dette kapittelet er det meste hentet fra Rådvadsenteret nord for København. Det er et senter bestående av flere dyktige håndverksfirmaer som sammen har høy kompetanse innenfor bygningsrestaurering og tilhørende områder. Spesielt vil jeg takke smedmester og rådgiver Jan Gunnar Jensen og hans smedvenn og lærling for hjelp og veiledning. De utfører tradi­ sjonelle smedarbeider og restaureringsoppgaver ved hjelp av gamle smiteknikker og metoder. For å forstå hva restaurering innenfor smedfaget er, skal vi senere gjennomgå prosedyren og framgangsmåten for restaurering av et smijernsgitter fra 1600-1700-tallet. Mye av det man i dag står overfor når det gjelder restaureringsproblemer innenfor smijern, gjelder kanskje først og fremst ting som beslag, hengsler, låser, gelendere, gitter og lignende. Det kan være arbeider helt fra vikingtida, men først og fremst smijernsarbeider fra 1500-tallet og framover til nyere tid. Fortsatt eksisterer det mengder av arbeider fra denne perioden som trenger sårt til restaurering og bevaring. Det kan også dreie seg om kopiering og nylaging, eller reparasjoner og vedlikehold. Mye av dette er selvfølgelig tært av vær og vind og utsettes stadig for økende korrodering og ødeleggelse, ikke minst i den senere tid med alskens etsende og luftforurensende angrep.

Rådvadsenteret i Danmark. Tidligere blant annet knivfabrikk

Her inne ligger Rådvadsenterets smie. En del av bygningsmassen stammer helt fra år 1647.

Behov for fagfolk Et annet problem som museer og andre bevaringsinstitusjoner har, er å finne fagfolk og smeder som er kvalifisert til restaureringssmiing, kopiering og nylaging. I tillegg viser det seg at mye av det gamle smijernsarbeidet er av svært høy kvalitet. En finner sammenføyningsteknikker, form og sym­ bolikk som har så avanserte smiteknikker og metoder at vi ikke lenger finner smeder og andre samarbeidspartnere som er kvalifisert for opp­ gaven. Tida har på mange måter løpt fra oss, og samfunnet har endret seg så fort at vi ikke har maktet å imøtekomme rekrutteringsbehovet. Nye og mer lønnsomme teknikker har overtatt, og smed etter smed er blitt borte over hele verden. Dermed har vi mistet folk med erfaring og praktisk ferdigheter til å videreføre smedfaget. Lærlingplassene blir borte, og kunnskap og viten om behandling og produksjon av tidligere tiders stål- og jernmaterialer dør stille bort. Det fører blant annet til at vi får store problemer med moderne ståltyper, fordi de ikke passer sammen med de gamle materialene, for eksempel når det gjelder korrodering, seighet og styrke. På mange av de gamle smijernsarbeidene er det ikke så enkelt at en bare kan bruke ny teknologi og nye ståltyper for å utbedre og restau­ rere, når det overordnede målet ved restaurering er å beholde eller gjenskape det originale. Mange av de gamle smiteknikkene er så avan­ serte og teknisk vanskelige at vi kommer til kort. Det skyldes mangel på kunnskaper og ferdigheter sammen med nyere ståltyper. Men det bør finnes en mulighet likevel dersom samfunnet er villig til å satse mer på bevaring. Vi har i dag fortsatt smeder rundt om i verden som er svært teknisk dyktige, og som bør gis muligheter og betingelser for å videreføre smedfaget og restaureringsarbeidet.

Mange varierte og kompliserte smijernsarbeider venter på restaurering.

Gitter fra Fredriksborg slott ferdig restaurert i Rådvadsenterets smie

I tillegg må det også i langt større grad gis teknisk-teoretisk utdan­ ning i form, design og kulturhistorie. Rådvadsenteret, nordisk senter for bevaring av gamle håndtverk

I Danmark har en forsøkt å gjøre noe med dette ved å etablere et slikt senter. Rådvadsenteret i Lyngby, nord for København, er et viten- og informasjonssenter for bygningsbevaring, restaureringer, tradisjonelle håndverksmetoder med tradisjonelle materialer. Stedet er gammelt, og deler av selve bygningsmassen stammer helt fra år 1647. I dag finner man her malere, trearbeidere, steinhoggere, gjørtlere, billedskjærere og smeder. De ulike restaureringsverkstedene har lær­ linger og svenner. I smiverkstedet er det smedmester Jan Gunnar Jensen som er dag­ lig leder, og da jeg var på besøk, hadde han to lærlinger. De andre smedene utvikler seg også videre og arbeidet da med restaureringsoppgaver og spesialprosjekter fra 1700- og 1800-tallet. En av smedene, Rasmus Bugge, har laget en omfattende rapport om restaurering av et smijernsgitter fra Fredriksborg Slott, som ble laget av den berømte smed Caspar Fincke i 1617. Caspar Fincke var født omkring 1584 i byen Schatzlar i Bohne. Han gikk sannsynligvis i lære et sted i Syd-Tyskland, men en vet ikke sikkert hvor det var. For å få et bilde av hvordan en går fram ved restaurering av et slikt gitter, skal vi se litt nærmere på «hovedoppgaven» til Rasmus Bugge og arbeidet i Rådvad smie under restaureringen av gitteret.

Smedlærlingene Martin og Jonas med restaurering av gelender

Smed Poul Jørgensen ved smihammeren. Der det er mulig, komprimeres stålet ved smiing for å få det mer finkornet og korrosjonsbestandig. Det viser seg at smidd stål ruster mindre enn stål som bare er valset.

Smedmester Jan Jensen og Rasmus Bugge med ferdig restaurert gitter til Fredriksborg Slott, smidd av Caspar Fincke i 1617

Forarbeid ved restaurering Når en får inn et slikt restaureringsobjekt som det du ser her fra Fredriksborg Slott, og som er laget av en mestersmed som Caspar Fincke, oppstår en ganske omfattende og teknisk krevende oppgave. Det er svært mange ting en må ta hensyn til, sette seg inn i og undersøke. Ut fra rapporten til Rasmus Bugge skal jeg forsøke å sette opp en del punkter. 1 En begynner først med fotografering, tegning og registrering. Merking av alle deler med små skilt i tilfelle noe går i stykker eller faller av under sandblåsing eller annen rengjøring. 2 Så undersøker en om det har vært foretatt tidlig­ ere restaureringsarbeider, og om dette er forsvar­ lig og kvalitetsmessig godt nok. På dette gitteret oppdaget man detaljer som ikke var laget av Caspar Fincke, men «reparert» med dårlig arbeid for kanskje 100 år siden. Første bud for en restaureringssmed må hele tida være å bevare originaliteten mest mulig på det en arbeider med. 3 Før en begynner arbeidet med selve gitteret, bør en undersøke om det fins tegninger eller andre opplysninger. (Det kan være at noe er rustet bort, bøyd eller falt av.) Når smiarbeidet er ukjent, bør en prøve å finne ut hvor det er laget, og av hvilken smed. En bør også finne ut hvilket verktøy som har vært brukt, om noe er senkesmidd, og ikke minst hvilke materialer som har vært brukt. For å finne ut av dette må en noen ganger ta ut prøvebiter og få dem analysert. Dette er viktig dersom en må bruke andre ståltyper eller moderne sammenføyningsteknikker. Noen ganger kan en bli tvunget til å benytte nye og ikke de opprinnelige metodene. Da må det gjøres med høye krav til faglig dyktighet og ikke vises som noe fremmedelement.

Figur 12.1 Gitter fra Fredriksborg Slott smidd av Caspar Fincke i 1617. Størrelse 861 x 1854 mm og vekt 35 kg. Litt av en jobb å hanskes med dette når en skal smisveise.

En bør også forsøke å danne seg et bilde av smedens og/eller kunstnerens bakgrunn og faglige dyktighet. Likeså bør en finne ut betydningen av eventuell symbolikk, hvilken stilart det er, form og design, osv. Smeden må også samarbeide med andre involverte som riksantikvar, arkitekt, metallurg osv.

Korrosjonsbeskyttelse

26b

På Rådvadsenteret har en fått tillatelse til fortsatt å bruke blymønje på restaureringsdetaljer, men på en måte som ikke er helsefarlig. De lager den selv av blymønje i pulverform som blandes til med rå kaldpresset linolje. Så lenge blymønjen blandes og brukes i kald tilstand, er den ikke direkte helsefarlig ved innånding. Likevel skjer all rust- og korrosjonsbehandling etter forskriftene som gjelder for miljøvern og beskyttelse. For mest mulig å beholde den opprinnelige overflaten foretrekker en å bruke pensel til malingen i stedet for sprøyting.

En -

bruker: To strøk blymønje i kaldpresset linolje To strøk titan + sink i kaldpresset linolje 1-2 strøk dekkmaling, for eksempel en blanding av grafittpulver og kaldpresset linolje

Det blir også brukt elektrolysebehandling og vakuummaling. På den måten sikrer en at det blir en full­ stendig inntrenging av maling der en ellers ikke kommer til med pensel.

Sandblåst detalj av et rekkverk som er mer enn 200 år gammelt, og som har vært behandlet med blymønje. Det er helt forbløffende hvor lite det har rustet.

Oljebrenning Oljebrenning er en gammel og anerkjent metode for overflatebehand­ ling av smijern, noe som er nærmere forklart i kapittelet om smiøvinger. Det viktigste ved oljebrenning er at smijernet er så varmt at lin­ oljen brenner seg skikkelig inn i overflaten. Dersom overflaten blir noe lysere eller blåaktig, har ikke jernet vært varmt nok.

Generelle betraktninger rundt restaureringsarbeid Det er ikke alle gitt å restaurere et smijernsgitter som det vi har sett på her. Det krever både tid og stor faglig innsikt å kunne gjøre et aksept­ abelt arbeid. Et slikt arbeid blir nødvendigvis noe dyrere fordi det skal vare i generasjoner, og da går det ikke an å bruke billige og lettvinte løsninger. Det er likevel ikke alt restaureringsarbeid som er så omsten­ delig. Det viktigste er at en ikke setter inn fremmedelementer. En må hele tida tilstrebe en overflate og funksjoner mest mulig like og i sam­ svar med det opprinnelige. Når en har skaffet seg mest mulig bakgrunnsstoff og dannet seg et best mulig bilde av restaureringsobjektet, kommer en viktig fase. Hvordan er gitteret oppbygd rent geometrisk, og hvordan er alle del­ ene montert, og i hvilken rekkefølge? Hvordan er de gamle delene framstilt, og hvilke verktøy er even­ tuelt brukt? Er hull og lignende meislet, lokket eller doret, og hva var hensikten? Hvilke sammenføyningsmetoder er brukt? Har det vært benyttet krymping, eller er det smisveist? Det kan være nødvendig å bruke røntgen for å finne ut om det er smisveist, eller for å fastslå hvilke teknikker som er brukt. Hvordan skal en beregne lengder som skal strekkes eller smisveises? Et hjelpemiddel er å bruke formleire og «smi med fingrene». Hvor får en jern eller stål som lar seg smisveise sammen med gammelt? Om en må benytte nyere og andre metoder til sammenføyning, må resultatet bli like sterkt som den opprinnelige konstruksjonen, og det må være mulig å gjøre en senere restaurering. Ofte kan en også stå overfor problemer som det er umulig å finne ut av, for eksempel deler som mangler, og hvordan de var utformet. I stedet for å lage et «fremmedelement» som en vet ikke blir riktig, kan det selvfølgelig hende at det beste er å la være, og la det hele «dø i skjønnhet», som det heter. Når en nærmer seg slutten på en restaureringsoppgave som denne, oppstår problemet med hvordan smijernet skal korrosjonsbeskyttes og overflatebehandles.

Det viser seg at ståldetaljer som er mer enn 200 år gamle og har vært behandlet med blymønje, praktisk talt ikke har rustet. Her ser du rester av rød blymønje.

På svært mye av det gamle smijernet fra 1500- til 1700-tallet og eldre finner en tydelige rester av blymønje. Det viser seg da at jernet på disse stedene er like fint og ikke rustet. Se bildet på side 267 som viser deler av et gelender fra 1774. I dag har vi ikke noe bedre alternativ mot rust enn blymønje, men nå er det forbudt.

Figur 12.2 Venstre del av gitteret. Fra Rasmus Bugges rapport. Tegning av gitter etter røntgenbilder for å vise hvor det er smisveist. Hele «komposisjonen» er bygd opp av sirkelbuer som er smøyd i hverandre gjennom hull som er doret og skjøtt sammen med smisveising. Her gjelder det å ikke låse seg fast.

SjU

KAPITTEL

13

270

Det kan ofte være vanskelig å definere ordet kunst. Vi har alle hørt ord og uttrykk som kunstverk og kunstgjenstand, og forbinder dem gjerne med en person med spesielle egenskaper for design, forming og faglige ferdigheter. Noen kan også se på en gjenstand og si «det var litt av et kunst­ verk» eller «det var litt av en kunst å få til». Da tenker en kanskje i første rekke på at vedkommende som har laget gjenstanden, er svært dyktig faglig og teknisk. En ting er sikkert, en smed er en person som driver med plastisk formgivning av varmt stål ved hjelp av en hammer. Innenfor smedmiljøene rundt om i verden snakker en ofte om smed og designer eller metalldesigner. Det en primært mener, er formgiv­ ning og design ved hjelp av smiteknikker. I dag brukes også ord som smed og smijern i en annen betydning, nemlig om en som er sveiser og arbeider i en sveisebedrift. Egentlig kan vi vel si at dette er en overlevning fra gamle dager da det opprinnelig var en smie som utviklet seg til et sveiseverksted. En snakker også om for eksempel smijernsgelender eller smijernsport uten at det har noe som helst med smiing å gjøre. Sveiseverkstedet, som kan være et svært dyktig verksted, har oftest verken ambolt eller smihammer. Det jeg forsøker å forklare, er at betegnelsen smed og smijern brukes på personer og gjenstander som ikke har noe med smi­ ing å gjøre. Kunstsmiing er plastisk formgivning av stål til en dekorativ kom­ posisjon der en bruker ulike smiteknikker og sammenføyningsmetoder. Derfor må en beherske de grunnleggende teknikkene i smiing, og kunne lage og bruke ulike hjelpeverktøy og annet utstyr som hører smiing til. Jeg skal vise en del teknikker og sammenføyningmetoder sammen med bilder fra arbeider til forskjellige smeder i innland og utland, og håper det kan gi deg ideer og inspirasjon til å prøve.

Fra Vigelandsanlegget i Frognerparken, Oslo, N 1999 Gustav Vigeland, Utsnitt av smijernsport i Frogner­ parken, 1934-38. © Vigelandsmuseet/BONO 2000

Når det gjelder smeden, tenker jeg ofte på det som står i den danske smedboka om hva som er en kunstner:

«Smedning kan i Almindelighed ikke regnes at være nogen Kunst, men det maa siges at være vanskeligt Arbejde, og man finder mange Smede, der ikke kan smede og langt mindre kan svejse. Men den Smed, der kan smede et kompliceret Arbejdsstykke eller en smukt formet Genstand, han er virkelig en Kunstner paa sit Felt, og en saadan Færdighed kan først opnaaes efter aarelang Øvelse.»

Alfred Habermann - en smed og designer i verdensformat

Innledningsvis i kapittelet om kunstsmiing vil jeg presentere smed og designer Alfred Habermann, som jeg har hatt den store glede å bli kjent med. Jeg traff Alfred for første gang på et smitreff på Helfstyn i Tsjekkia i 1997, en usedvanlig dyktig og kunnskapsrik person som du blir glad i fra første møte. Han har ingen hemmeligheter, men lever og ånder for å bevare smedfaget og lære andre den edle kunsten å smi. Alfred Habermann ble født i 1930 i byen Iglau i Tsjekkoslovakia, og der utdannet han seg til kunstsmed. Han er en skulptursmed i verdensformat og er utnevnt professor i design og smiing. Han har smidd og holdt kurs praktisk talt over hele verden, og har arbeidet ved forskjellige akademier og skoler som lærer i kunstsmiing. I 1981 bosatte han seg i Tyskland og startet kort tid etter egen smie. I smedmiljøene verden over er han kjent og beundret, og hans arbeider og kunstverk vil stå som evige monumenter. Jeg skal ikke gå inn på alt han har gjort og opplevd. Det kan du lese om i boka om Alfred Habermann, smed og designer. Den er utgitt på forlaget Hephaistos, Immenstedt i Tyskland og skrevet av Peter Elgas (ISBN 3-931951-08-1).

Alfred Habermann i kjent antrekk med et av sine arbeider

Et vakkert syn. Dørvrider smidd av Alfred (t.v.)

En rose smidd av ett stykke Med stor beundring så jeg denne rosen ble smidd på smedtreff i Tsjekkia 1997. Jeg tror utgangsmaterialet var ca. 30 mm rundtål der en setter ned på midten og deretter grovsmir ut rosestilken. Figur C : Materialet stukes til kuleform i en lo med ca. 12 mm hull. Figur D: Emnet finsmis til kuleform. Figur E: Kula slås flat til en sirkelrund plate på ca. 10 mm Figur F: Sirkelplata meisles regelmessig rundt hele «En rose springer ut», Helfstyn 1997 omkretsen inn mot senter med skaftmeisel og hoggtann. Figur G: En meisler nesten helt inn til senter, til det gjenstår en kjerne på 8-10 mm. Det er viktig at kjernen blir stående i midten. Figur H: Sirkelplata, som nå består av to ca. 5 mm tykke plater, var­ mes opp, og pennes og strekkes ut til en større diameter. Gjenta varmingen flere ganger og smi og strekk på begge sider til platene blir like tynne. Figur 13.1 A Obs.: Her må du være ytterst forsiktig og ikke bruke for høy tempera­ tur slik at du risikerer sammensveising av platene.

Figur I: Når platene er blitt passe tynne og gjerne litt tynnere ytterst, merker du opp og begynner å meisle gjennomgående spor mellom rosebladene. Bruk bløt underlagsplate.

C

D

E

Figur J: Når bladene er finmeislet rundt det hele, splitter du de tynne bladene fra hverandre igjen med en slank meisel. Nå er det også mulig å brette bladene godt ut slik at du kommer til og finsmir enda tynnere blader om nødvendig. Figur K: Tida er nå inne for å begynne tilformingen av bladene med passende tenger. Figur L: Du kan også lage deg et bukkehornverktøy til å smi til bladformen. Figur M: Bladene på stilken smis til av tynnere flatstål og smisveises på hovedstilken. Kanskje du kan gi rosen til en god venn, det er ikke alle som får en slik rose.

M

Smiing av tulipan Hvorfor ikke gi bort en tulipan også? Det er mange som liker tulipaner bedre enn roser. Den er ikke så vanskelig å smi som det kan se ut til, men det lønner seg å studere nøye en levende tulipan på forhånd og telle hvor mange blader du trenger. Begynn først med å smi til bladene. Her kan du bruke 2-3 mm tykt flatstål og smi til formen og tykkelsen på bladet. Deretter smir du stilkene på bladet. Du kan selvfølgelig også gjøre det i omvendt rekke­ følge og smi stilken først. Til smiing av den buede skjeformen på bladene kan du bruke blyform. Ta et 40-50 mm svartrør og klem det flatt i skrustikka mens det er varmt. Smelt deretter bly og hell oppi. Når det er størknet, kan du banke til en passe radius med en stor kulehammer. Slike blykopper er greie å ha i flere størrelser (figur 13.3). La blykoppen stå i skrustikka og smi til formen på bladet mens det er varmt. Blyet tåler det uten å smelte, på grunn av varmeledningsevnen i blyet. Når alle bladene er ferdige, setter du dem sammen. Etterpå smisveiser du på en lengre stilk som du forsyner med påsveiste stilkblader. De kan også formes til i blykoppen.

Tulipan i vase (eget arbeid)

Figur 13.4 Smisveises sammen til en lengre stilk

Figur 13.2 Smi formen og tykkelsen på bladet

Figur 13.3 Varmforming i blykopp

Smiing av vase Det er en ganske morsom øving å smi en slik vase som den du ser avbildet på neste side. Utgangsmaterialet er vanlig svartrør med dia­ meteren 40-50 mm avhengig av ønsket størrelse. Varm opp enden av røret og begynn med å sette ned for det som skal bli foten på vasen (stetten). Bruk rundsett over og under og slå litt forsiktig til du får et hulkilspor rundt hele røret.

Du må nok varme opp flere ganger, og det er viktig at du vrir røret jevnt hele tida slik at du får stetten i senter. Prøv å få jevn, fm hulkil, og sett ned så mye at du ikke kan se lys gjennom stetten. For å smi ut stetten på vasen bør du ha en ambolt med et litt tynt sperrehorn. Stetten settes mot enden av sperrehornet og pennes og strekkes ut som vist på figuren. Da får den større diameter og blir tynnere i ytter­ kanten på grunn av penning og strekking. Til slutt banker du ytter­ kanten på stetten plan og rett slik at vasen står vertikalt. Ønsker du å utvide toppen på vasen, er framgangsmåten den samme som for stetten.

Figur 13.5 Sett ned med rundsetter.

Figur 13.6 Penning og strekking av stetten

Vaser smidd av rør, og pulveremaljert i essen (Helfstyn 1997)

Alfred Habermann er med i dommerjuryen og drøfter her smiteknikker med de som har smidd vaser.

Fra kunstsmedutstillingen på Helfstyn i Tsjekkia 1997

:

Fugler smidd av rør etter samme teknikk som forklart foran

r.

Smidd klokke av tykkvegget rør. Ybbsitz, Østerrike 1998

Smidd av et stykke. Får du ikke lyst til å prøve selv? a

.W

Ringeklokke smidd av større rørdimensjon (ca. 100 mm). Enden av røret er smidd flatt og vridd rundt vippeaksler.

Meiselverktøy I kapittelet om materiallære så vi på ulike typer av flatmeisler og herding av dem. Meisler er mer eller mindre en forbruksvare som vi lager selv. Det kan til tider gå hardt utover slikt verktøy når en meisler kaldt eller varmt, og derfor stilles det store krav til både varmebehandlingen av verktøyet og ståltypen. Spesielt ved kaldmeisling kreves det høy kvalitet på meiseleggen for å oppnå ren og fin meisling. Ved varmmeisling må en kjøle meiselen ofte slik at den ikke blir for mye anløpt og eggen «legger» seg når den kommer ned i underlagsplata. Som regel må en da slipe meiselen opp igjen og herde på nytt. Til vanlig herder jeg da bare en del av eggen og anløper med egenvarme. Derfor foretrekker jeg stålhåndtak på varmmeisler slik at en slipper å ta ut treskaftet som på vanlige skaftmeisler. Personlig liker jeg best å bruke vanlig karbonstå] av Ijærstålkvalitet med 0,55 til 0,7 °/o C til varmmeisler, dorer og formingsverktøy. Til kaldmeisler bruker jeg stål med mer karbon, ca. 0,7 til 1 °/o C. Før vi går videre med kunstsmiing, skal vi se nærmere på andre meiseltyper og formingsverktøy. Figur 13.7 viser en radiusmeisel, en firkantdor og en 90° meisel med fjærhåndtak. Ofte når en meisler eller lokker, kan det være ønske­ lig å holde meiselen i en annen stilling enn rett foran seg. Ved å åpne fjærhåndtaket kan du vri meiselen i passende stilling, og du ser bedre hvor du skal meisle eller lokke. Figur 13.8 viser en annen måte å lage skaft på. Det er en fordel å smi et hulspor rundt på verktøyet slik at håndtaket sitter bedre fast. Figur 13.9 viser eksempler på andre meisler og formingsverktøy som kan holdes med tang. Det er boret et 8-10 mm hull i verktøyet, og en omsmidd tang til formålet holder verktøyet godt, samtidig som det er raskt å skifte verktøy Figur 13.10 viser dekorsmiing av et blad.

Figur 13.9

Figur 13.7

Figur 13.10

Figur 13.11 Til varmmeisling og kaldmeisling trenger du ofte ulike meisler, og dette lager en gjerne etter behov.

Figur 13.12 Til dekorsmiing og driving bruker vi også meiselverktøy med avrundet egg for å smi spor og profiler.

Meisel- og formingsverktøy som forklart foran (Ybbsitz, Østerrike 1998)

Hoggtann med stopper, smart patent når nybegynnere skal prøve seg. (Fra Peat Oberons smie i Middlesborough, England 2000.)

Skråsmidd varmmeisel for bedre oversikt under meisling. (Fra Peat Oberons smie.)

Verktøy bør henge oversiktlig og lett tilgjengelig. (Fra Peat Oberons smie.)

Formingsverktøy Tynnere gods som plateemner og lignende kan ofte meisles og formes kaldt, men det gir mye spenninger, og materialet bør derfor glødes innimellom. Med varierende godstykkelse og tykkere gods er det bedre å meisle og forme varmt. Nedenfor ser du noen eksempler på verktøy for varmforming.

Figur 13.13

Eksempler på oppmeisling Figurene viser eksempler på oppmeisling og utsmiing av flatstål til dekorative elementer i et gelender eller lignende. Ved oppmeisling må en som regel bøye ut de oppmeislede armene og smi dem, for å gi detaljene mer tiltalende form og utseende. Det blir sjelden pent ved bare å meisle og bøye til. Figurene 13.14 A, B, C og D viser hvilken rekkefølgen du kan arbeide i. Ved slik smiing som dette kan du også bruke bøyegafler der du ikke kommer til med hammeren.

B Utbretting

C Smiing/strekking

Figur 13.14 A Oppmeisling

D Klar til bøying og forming

Figur 13.15 Forslag til ulike former på armene. Her kan du også bruke bøyegafler eller tenger.

2^0

Lysestake smidd i et stykke (eget arbeid)

Figur 13.1 7 Ulike detaljer satt sammen med nagler og varmklinket

Figur 13.16 Eksempel på oppmeisling og smidd detalj på gelenderstolpe. Detaljen kan også smisveises på hovedstammen.

Firkantstål oppmeislet i fire med innlagt elvestein (Helfstyn 1997)

To hender i «gapestokk» (Helfstyn 1997)

Entrespeil med oppmeislet fot [Helfstyn 1997)

Smiing av kors Den første gangen jeg så denne teknikken, må jeg innrømme at jeg ble ganske imponert. Så enkelt, men likevel så ekte. For å finne ut av slike teknikker og lignende er det ofte lurt å prøve seg fram med formleire, slik du ser på neste side. Formleire kan du skjære i med kniv, forme og bøye praktisk talt på samme måten som du gjør med meisel og hammer. Utgangsmaterialet kan være 20-30 mm firkantstål avhengig av størrelsen en ønsker på korset. Teknikken kan selvfølgelig også benyt­ tes til andre ting.

Figur 13.18

A Begynn først med å meisle opp emnet som vist ovenfor. Det lønner seg å først kaldmeisle styrespor for varmmeiselen.

B Bøy de oppmeislede endene ut og opp og finsmi.

Figur 13.19 Eksempel på annen type kors med oppmeisling og varmklinking

Figur 13.20 Forslag til hjelpeverktøyfor å smi til kryss som skal klinkes

C Eksempel på ferdig utfalding. Endene på korset formes til etter eget ønske.

Noen eksempler på gravkors

Kors fra eget arbeid

Smed og oppslager med kors som er smidd i et stykke. Teknikken er forklart på forrige side. (Kolbermoor 1998)

Bruk av formleire for å finne ut av plastisk formgivning, meisling, smiing, dimensjonering og strekking

Kors fra Helfstyn 1997

Eksempel på oppmeisling og vridning Figur 13.21

A Først kaldmeisler du styrespor på alle fire sider av firkantstålet. B Varmmeisle til fire deler med en slank meisel. C Smi ut til en sirkel, og den ene halvsiden avmeisles. D Brett ut avmeislede ender og smi til ønsket form. Bøy dem innover til fire symmetriske former.

Figur 13.22

A B C D

Kaldmeisle styrespor. Varmmeisle til to deler. Smi til en sirkel. Vri og juster med tang.

Figur 13.23

A Kaldmeisle styrespor. B Varmmeisle til fire deler. C Smi til to sirkler med hjørnet ut.

Obs.: Bruk blyhammer for å unn­ gå merker på hjørnene D Vri og juster med tang.

Sammenføyningsteknikker med klammer Sammenføyningsteknikker med klammer er en gammel og velbrukt metode på smijern. Smijernet får et naturlig og tiltalende utseende. Etter hvert som sveisemaskinene ble tatt i bruk rundt om i smier og verksteder, forsvant klammerteknikken. Dette er vel en naturlig utvik­ ling fordi det ble så mye enklere å feste sammen detaljer. Det kunne til tider være svært arbeidskrevende og komplisert å få klamret eller smisveist store ornamenter og detaljer i essen. Hvor akseptabelt det er å sveise i denne forbindelsen, og om det skal sveises under klammeret, er noe som den enkelte smed må bestemme. I alle fall bør en tenke over at den sveising en gjør, blir et speilbilde av smeden både på godt og vondt. Her skal jeg vise litt om tillaging og montering av klammer. Det er flere måter å bøye og skjøte et klammer på. På figurene 13.25 A-D ser du eksempler på skråskjøt, rett skjøt og overlappskjøt. Klammeret formes oftest til med et hjelpeverktøy og monteres varmt rundt detaljene (figur D). Figurene 13.26 A, B og C viser hvordan klammeret kan smis rundt en dor som har samme dimensjon som detaljene. En kan sage eller hogge av klammeret når det er grovbøyd. La det være litt for kort, det strekker seg litt under tilsmiinga. Skal du forarbeide mange klammer og kappe dem på forhånd, lønner det seg å regne ut lengden. Da må du bruke lengden på senterlinjen i klammeret. Når klammeret er grovsmidd til over en dor eller lest av samme størrelse som detaljene, åpnes klammeret igjen og smis til rundt detaljene. En kan også bruke skru­ stikke og tvinger for å presse sammen klammeret. Etterpå bør klam­ meret smis tett inntil, og gjerne være så varmt at det blir en krympeeffekt når det kjølner.

Figur 13.24 Klammeret bør danne en naturlig og funksjonell sammen­ føyning.

Figur 13.25 A Skråskjøt

B Skjøt i 90

°C

C Overlappskjøt

D Montering varmt

Tilforming av klammer Dersom en skal lage mange klammer, lønner det seg å lage et hjelpeverktøy for å slå til størrelsen og formen på klammeret. Figur 13.27 viser forslag til et hjelpeverktøy. Først bøyes klam­ meret på midten og settes ned i senka, deretter slås formen til med en rektangulær dor. Den vil da fungere som en oversenke. Materialet i verktøyet er karbonstål ca. 0,6 % C.

Profilerte klammer Det er nok mer dekorativt å lage profilerte klammer, og det gir et mer personlig preg over arbeidet. Her kan du også lage et senkeverktøy som du ser nedenfor. Husk at sporet i undersenka bare er et par millimeter bredere en flatjernsemnet til klammeret. Klammeret vil øke litt i bredden når du slår inn profilen. Se figur 13.28. Profilen på senkestempelet har jeg laget ved sliping og filing. Dette kan du også gjøre på undersiden av en setthammer og bruke oppslager eller maskinhammer til å slå på setthammeren med. En annen metode er å lage profilspor i en undersenke som en legger flatjernet over og slår på med en vanlig hammer. Se figurene 13.29 og 13.30.

Figur 13.27 Senkeverkøty for forming au klammer

Figur 13.28

Figur 13.30 Undersenke med forslag til ulike profiler

Eksempler med sammenføyningsteknikker Lysestake satt sammen ved hjelp av doring, klinking og klammer (Helfstyn 1997) (øverst t. v.)

KA P I I

Maritim skiltskulptur med ulike sammenføyningsteknikker (Helfstyn 1997) (øverst t.h.)

III

Lysestake satt sammen med klinking. Eget arbeid (nederst t.v.

Stol satt sammen med klinking og klammer (Helfstyn 1997) (nederst t.h.)

Ornamentsmiing

288

På de neste sidene skal vi se på en del forslag til ulike teknikker, detaljer og ornamenter som er smidd, meislet, doret og satt sammen med klammer eller nagling. Illustrasjonene må betraktes som forslag og ideer til noe du kan bygge videre på og sette sammen til din egen «komposisjon». Det kan være til porter, gelendere, dør- og vindusgitter og andre dekorsmidde detaljer og gjen­ stander. Det vil føre for langt å ta med alt, og det jeg har vist, er bare et lite utvalg av det som har vært brukt i smedfaget. Teknikker og detaljer som dette har vært brukt av smeder og formgivere (designere) mer eller mindre over hele verden, og en kan håpe at mer av det kommer tilbake til vår hverdag.

Figur 13.33 Flatstål og rundstål

Figur 13.34 Firkantstål

Figur 13.35 Flatstål

Forslag til ulike sammenføyningsdetaljer Basert på teknikker og metoder vi har sett på tidligere, kan detaljene lages av firkantstål, flatstål eller rundstål.

Figur 13.37 A-F

Forslag til flere sammenføyningsdetaljer

Figur 13.38 A-I

Fra kunstsmedutstillingen på Helfstyn 1997-98

Smijernsport

Smijernsgitter

Smijernsrekkverk

Smijernsrekkverk

Ulike spiraltyper Å smi en spiral med riktige proporsjoner og buer er ikke så helt enkelt, og den første en lager, blir kanskje ikke så pen. Men det er bare å prøve på nytt. Etter hvert går det lettere, og en greier å se de riktige spiralbuene med passe stigning. Vi har tidligere gjennomgått smiing av spiral og bruk av bøyemal og bøyegaffel. Spiralen du ser på figur 13.39, er litt annerledes, og vi skal vise framgangsmåten ved å smi en slik «spiralball». Den kan brukes til håndtak, men er kanskje mest brukt sammen med blomster og blad og andre detaljer i kunstsmiing. Begynn med 4-6 mm rundstål. Bøy enden på stanga først i 90° før du begynner å smi spiralen. Smi to like store spiraler som vist på tegningen. Spiralene må være tette og runde. Når de er ferdige, bøyer du den ene over den andre slik figur 13.40 viser. Det er nå du får bruk for de to 90° tappene til å dra i. Varm hele spiralemnet jevnt rødt og dra spiralen ut til passe lengde. Etterpå må du kanskje justere spiralene litt med en tang.

Prefabrikkerte smijernsdetaljer

Figur 13.39

Figur 13.40

Fra en gammel gulnet tysk smijernskatalog har jeg sakset disse to bildene. Det er samme type spiral som forklart ovenfor. For en til to generasjoner siden kunne en bestille alle mulige slike detaljer som var til å montere og sveise sammen til kunstferdige smijernsprodukter. Fortsatt er det i dag bedrifter som produserer slike smijernsdetaljer i alle mulige varianter, for eksempel rosetter, blader osv. Nok om det, firmanavnet for disse var Bruno Mådler, Berlin S.O. VerzierungsGitterspitzen

Figur 13.41 A og B

Prefabrikkerte smijernsdetaljer

Eksempler på prefabrikkerte smijernsdetaljer

Eksempler på spiraltyper, forklart på forrige side. Eget arbeid

Forslag til spiraler Figur 13.42

Åpen spiral av rundt eller firkant Lukket spiral av rundt eller firkant Spiral med den ene siden plan Oppmeislet spiral av rundt eller firkant Oppmeislet spiral av flatstål Bukkehornspiral, oppmeislet, fmsmidd og bøyd med tang. Smidd av flatstål Figur G: Akantusspiral smidd av firkantstål Figur H: Flatstålspiral smidd på samme måte som spiralballen på for­ rige side Figur A: Figur B: Figur C: Figur D: Figur E: Figur F:

Eksempler på en annen type spiraler La oss se på hvordan en kan smi spiralen som er vist på figur 13.43. Utgangsmaterialet er flatstål som smis til som vist på tegningen. Det smis til så det nærmest ser ut som et tykt knivblad. Se snittene. Grovbøy deretter til spiralen og penn ut «ytter­ svingen» på spiralen, slik at det blir stående igjen en passe stor rygg på innersvingen. Her kan du også bruke en litt mindre rundsett for å få en finere over­ gang, eller et senkeverktøy med rundspor i. Vær oppmerksom på at jo mer du hamrer ytter­ svingen, desto mer vil spiralen krumme seg, og at det oftest er lettere å krumme og bøye enn å rette ut igjen. En kan også velge å ha opphøyd rygg bare på den ene siden og la spiralen være flat på baksiden. Spiral med dekormønster

Den andre spiralen (figur 13.44 ) er smidd stort sett som forklart ovenfor, men er i tillegg dekorert på en side med nedsmidde halvmåner.

Figur A: Grovsmi til spiralformen med bøying og penning. Figur B: Om nødvendig kan du bruke et senkeverktøy for å få finere rygg og flater. Figur C: Når du har fått passe krumming på spiralen, setter du ned rundsettspor på yttersvingen. Avstanden på spora bør stå i forhold til størrelsen på dekormønsteret.

Figur D: For tilsmiing av dekormønsteret må en slipe til et passende verktøy. Figur E: Vær oppmerksom på at nå vil spiralen bøye seg litt mer når du slår ned dette mønsteret.

Smijernseksempler med samme teknikk

2^

Den samme teknikken kan også brukes om en benytter maskin­ hammer.

Helfstyn 1997

Helfstyn 1997

Sammensatte detaljer I kunstsmiing er det mange detaljer som lages med ulike teknikker og metoder. Det vil nærmest være uråd å ta med alt, men som sagt tidlig­ ere må en forsøke å bygge videre på det som er gjennomgått på sidene foran. De fleste detaljene består av sirkler og spiralbuer, som benyttes til sammenføyninger, avslutninger og utgreininger. Når en skal lage smijernsornamenter, enten det er gitter, gelender eller andre bruks- og pyntegjenstander, bør en alltid først lage en tegning. Det er sjelden en bruker en frittstående detalj alene, oftest setter en dem sammen i et harmonisk hele. Skal en lykkes med dette, er det nødvendig å tenke form og designe med blyant og papir. For flere av oss kan det være litt vanskelig, men med litt øvelse går det lettere. En må bare prøve seg, slik er det med alt. Vi skal ta for oss en annen detalj som den du ser på figur 13.45. Dette kan være en utgreining, eller en videreføring av for eksempel en akantusbue. Utgangsmaterialet kan være rundt eller firkantet, og de tre delene er smisveist sammen. Begynn først med å smi ut midtstolpen litt konisk begge veier. Spiralen smis også konisk og ser ut som om du har kløyvd et konisk rør. Se figur A. De to spiralene smisveises på hver side av midtstolpen. Personlig foretrekker jeg å smisveise begge to samtidig ved å holde alle tre delene sammen med en egnet tang. Når spiralene er sveist og smidd rundt midtstolpen til en jevn, fm overgang, kan du begynne å bøye ut spiralen. Se figur B. Med mindre dimensjoner er det enklest å bruke en tang til å bøye med. Bruk en tang som biter innvendig og utvendig, slik at ikke de hulsmidde spiralene blir klemt flate.

Figur 13.45

B

Smijernsporter fra hovedinngangen til Vigelandsparken i Oslo, N

Dette er sannsynligvis noe av det beste smijernsarbeidet av denne typen som vi har i Norge i nyere tid. Designer og tegner av smijernsarbeidene i parken er Gustav Vigeland, og det var flere smeder som arbeidet for han. Kunstverket vi ser her, er smidd i perioden 1934-1938.

Gustav Vigeland, Utsnitt av smijernsporter i Frognerparken, 1934-38 © Vigelandsmuseet/BONO 2000

Hammertyper for driving og forming Det er ikke alltid vi kommer til med den vanlige smihammeren når vi skal forme mindre detaljer, for eksempel blader, blomster og andre dekorative detaljer og profiler. Derfor kan det ofte være behov for noen smekrere hammere, men de må likevel ikke være for lette. Slike hammere brukes også til driving av tynnplater i stål, messing og kopper. Bildet nederst til høyre viser hammere og verktøy laget av Alfred Habermann. Legg merke til den lille dekordetaljen som er formet med hammeren og meiselverktøyet.

300

Smiing av hammere Hamrene som er vist på figur 13.46 A-D, er oftest personlig utformet. Det er en fin øving i å smi slike. Det er ikke så vanskelig som det ser ut til ved første øyekast. Der­ som du ikke har maskinhammer eller oppslager, må du lage deg noe hjelpeverktøy som holder arbeidsstykket fast på ambolten mens du meisler skafthullet. Grovsmi først til selve hammerformen for deretter å meisle og dore ut skafthullet. Personlig foretrekker jeg å herde begge endene på ham­ meren og anløpe med egenvarme fra partiet rundt skafthullet. Anløpingen bør gå litt langsomt, helst 10 minutter, så det bør ikke være for mye varme igjen rundt skafthullet. Kommer anløpsfargen for fort, så hold hammerendene nedkjølt med en våt fille til herdetemperaturen er borte rundt skafthullet. Det er ikke nødvendig med herdestruktur på midten av hammeren.

Figur 13.46

Et lite utvalg av verktøy for driving, laget av Alfred Habermann

Eksempler på andre hammertyper

Eksempel på smiing av blad

30A

Dersom en skal smi flere like detaljer, lønner det seg først å klippe til en rissemal av tynnblikkplate og bruke den å risse etter. Figur 13.47 viser et blad som er kaldmeislet ut av en 2 mm plate. Her ser du at småbladene er forlenget ved at en har meislet spor inn­ over mot sentrum på hovedbladet (figur A). Bruk meisel med avrundet egg så unngår du gjennomhogging, og slå til spora mens emnet er varmt. Etterpå smir du bladet og tynner noe ut både i lengden og i bredden. Når bladet er ettermeislet og renset langs kantene og du er fornøyd med formen, kan bøyingen og drivingen begynne (figur B). Dette gjøres både varmt og kaldt, avhengig av tykkelsen. En kan også lage hjelpeverktøy og bøye og banke etter, se figur C (neste side). Litt avhengig av vanskelighetsgraden vil en etter hvert få behov for andre hjelpeverktøy med kuleform, kjegleform, ellipse- og sirkelform og eventuelt blykopp til underlag. Dersom en ønsker spor eller annen profilering innover bladet, kan en gjøre slik figur D viser (neste side). Dette gjøres både varmt og kaldt, avhengig av tykkelsen. Du må også banke og rette fra begge sider, og du vil erfare at det er godt å ha et rikt utvalg av egnede hammertyper og hjelpeverktøy.

B Bøying og driving

C Hjelpeverktøy Eksempler

Bladet på figur 13.48 er smidd ut av 5 x 60 mm flatstål. Med unntak av stilken er det tynnet ut i alle retninger til ca. 1 mm tykkelse og meislet ut til ønsket bladform. Bladet formes til med et mer eller mindre avrundet meiselverktøy slik at det blir en langsgående hovedrygg etter hele bladet med utgreininger til hver side. Form og utførelse er individuelt, men her er mate­ rialet drevet fra begge sider med meiselverktøy og hammere til en får opphøyde profiler. Se også forrige side. Arbeidet gjøres delvis både kaldt og varmt, avhengig av tykkelsen.

A

Figur 13.48

B Eksempel på meiselverktøy til å slå ned profiler. En kan også slå fra baksiden med dertil egnet motholdsprofil.

C Forming på kule

D Forming i blykopp

Eksempler på driving og forming Dette er forklart på sidene foran.

Smi til passende tykkelse og hogg til hovedformen. Merk opp eventuelle spor og begynn drivingen. Rasmus Bugge, D

Et arbeid av Alfred Habermann

Annen type blad, men samme framgangsmåte som foran. Rasmus Bugge, D

Eksempel på nylaging. Den øverste detaljen er den gamle modellen. Alfred Habermann

Et arbeid av Alfred Habermann

Eksempel på driving av opphøyd skarpt hjørne med underverktøy. Eget arbeid

Smiing av dørhandtak Smiing av dørhåndtak er en svært gammel teknikk. Så lenge det har eksistert dører, har det vært behov for et håndtak' eller en dørvrider. De har vært laget i mange varianter, fra enkle og funksjonelle til dekorerte og kunstferdige mesterverk. Nedenfor ser du en del forslag til håndtak og dørbeslag.

Smisveist

Dørhåndtak og hengsler smidd av Alfred Habermann

Figur 13.49 A Håndtak dekorert med meisel

B Beslag, kaldmeislet og formet av 1 mm plate

C Hullet er drevet utfra beslaget

D Ett stykke

Klinket

E Ett stykke

F

G Ett stykke

Eksempel på smiing av dørhandtak

Klinkes

Dørhåndtaket på figur 13.50 er smidd av ett stykke og klinket fast til firkantbolten som går gjennom dørlåsen. Figur A: Før du begynner, kan det være lurt å prøve seg fram med formleire for å finne passende dimensjon og finne ut hvor mye materialet strekker seg. Velg passende runddimensjon og smi først til en kule på enden som så bankes flat. Deretter dorer du et firkanthull som passer til dørlåsens firkantbolt. Figur B: Så kan du begynne å grovsmi håndtaket, men husk å spare igjen mest mulig gods i endene til utpenning av bladet. Gjør hele emnet litt for kort, det er lett å få det langt nok. Du kan også bruke senkeverktøy.

Figur C: Når bladet er pennet ut til passe tykkelse, kan du meisle til formen, men først bretter du et papir dobbelt og klipper til formen. Figur D: Det er lettere å prøveklippe og bøye papir først inntil du får passe størrelse. Figur E: For å smi til formen på bladet er det fristende å lage et hjelpeverktøy, noe du sikkert får bruk for seinere også. Slå en rundstang ned i et varmt flatstål slik at du får en hulkile som en kjegle.

Figur 13.50

Figur F: Bøy deretter flatstålet til passe form og smi bladet over verk­ tøyet med en egnet hammer. Figur G: Bøy håndtaket til en myk og symmetrisk form og juster for­ men på bladet.

Noen flere glimt fra kunstsmedutstillingen på Helfstyn 1997 og 1998

Dørvridere med moderne design

Det er nok meningen du selv skal se symbolikken!

Dekordetalj

Det enkleste er ofte det vakreste

Smiing av dørhammere Dørhammere er en gammel og velkjent smijemsdetalj som gjør samme nytte som dagens ringeklokke. De kalles kanskje dørhammere fordi de gjør samme nytten som en som banker på døra med en vanlig hammer. Det er laget mange kunstferdige dørhammere med avanserte smiteknikker, fra ringer med slangehode til fryktinngytende ansikter og dyr. Ofte skulle de symbolisere noe eller noen, og her som ellers var det nok også en viss status med å ha en vakker og smiteknisk avansert dørhammer. Dørhammeren på figur 13.51 er en knute av rundstål opphengslet på et beslag. For å smøye til en slik knute bør en ha gassflamme til å hjelpe seg med. Du kan selvfølgelig varme i smisessen, og det er smeder som har laget vanske­ ligere ting i essen enn dette. Dørhammeren på figur 13.52 er bokstavelig talt en hammer som banker på en ambolt. Er du smed, bør du selvfølgelig ha en slik på inngangsdøra di. Når jeg er ferdig med boka, skal jeg smi meg en slik dørhammer.

Figur 13.51

Et av naturens mange kunstverk

I forbindelse med kunstsmiing har jeg innledningsvis brukt ord som kunst og kunstverk. Når en ser disse bildene som er fra Oslo, N, kan en også på en måte si at det er et kunstverk. Naturens egen kunstner har skapt dette, uten at verken smed eller anleggsgartner har forsøkt å stoppe prosessen. Om det er treet eller smijernsgelenderet som var her først, er kanskje ikke så lett å si, men det ser ikke ut til at noen av partene har tatt skade i kampen for å holde seg oppreist. Unektelig kan jo det hele se litt brutalt ut, men like gjerne kan det symbolisere hvor nær knyttet smijernet er til naturen.

Figursmiing må nærmest sies å være en egen form for kunstsmiing. Personlig må jeg si at det krever et godt grunnlag i smiingens ulike teknikker, og ikke minst evnen til anatomisk formgivning og et skarpt øye for det karakteristiske. Blant smeder nedover i Europa har jeg sett fantastisk flott figur­ smiing, og for en som ikke har så stor erfaring med denne typen smi­ ing, kan en ofte lure på hvordan det kan gå til. Som nevnt tror jeg at en må ha i seg mye av de egenskapene som en karikaturtegner har, og i tillegg må en ha bak seg det grunnleggende stadiet i smiing. Jeg har prøvd meg litt på dette, men må bare innrømme at jeg synes det er vanskelig.

I sene kveldstimer på et smedtreff i Ybbsitz i Østerrike ble denne «Oksen» tryllet fram av smed Molnar Jozset fra Ungarn (1998).

Fra kunstsmedutstillingen på Helfstyn i 1997. Videre kommen­ tarer føles unødvendig, jeg synes bare den er helt topp.

Myggen som du ser her, er bortimot 30 cm lang, og med unntak av vingene, som er klinket fast til kroppen, er resten av myggen smidd i ett stykke. Dette var en av førstepremiene på totimers konkurransesmiing på Helfstyn i 1997.

Smiing av okse Jeg har forsøkt å smi denne oksen som du ser her, etter bildet på forrige side. Som du ser, har jeg antydet at det går an å lage en ring i nesen og bruke den som dørhammer. Jeg har prøvd med 35 mm firkantstål og skal forsøke å forklare framgangsmåten.

Figur 14.1

Figur A: Først bøyes firkantstål til ca. 90°, og deretter meisles et gjen­ nomgående spor til den delen som skal bli horn. Videre må denne horndelen brettes ut i 90° og kløyves midt på flatsiden slik at en får emne til to horn, som deretter strekkes ut. Figur B: Bøy halsen noe mer slik at snuten peker noe nedover. Der­ etter kan en begynne grovarbeidet med hammeren over ambolthornet med ulike størrelser av rundsett. Figur C: Til fmsmiing trenger du flere verktøy. Verktøy 1 brukes for å «skyve» og forme til øyeflaten. Doren 2 brukes til øynene og neseborene, og med meiselen 3 hogger du til munnen.

Underdelen smis deretter ut i passende lengde og tykkelse og meisles opp til to bein, brettes ut og smis til ønsket form. Oksen kan brukes som dørhammer med ring i nesen, eller som veggknagg for klær. I dette emnet her er det bare å slippe løs fantasien.

Figursmiing av elg Etter at jeg første gang hadde vært i Tsjekkia på smedsamling i Helfstyn og kom hjem igjen, var jeg ganske tent og overladet med smiteknikker. Det første jeg prøvde på, var å smi en elg. Reidar, en venn av meg, var med som oppslager, og på side 315 ser du resultatet. Den ble ikke så vellykket, og ble heller ikke ferdig, men vi lærte en masse, og det går bedre nå. Framgangsmåte

Først må en begynne å tegne, og det lønner seg å tegne i samme størrelse som det en skal smi. Personlig synes jeg det er vanskelig å se karikaturen i dyret, men det kommer etter hvert. Se etter det mest karakteristiske. For en elg er det først og fremst det at den virker lavere bak og har en utpreget bakfotstilling. Foran er den høyreist og har et hode, gevir og en mule som er helt spesiell. Det er disse tingene en må forsøke å overdrive litt slik en karikaturtegner gjør. Frambeina er i grunnen vanskeligst, fordi de ikke har noe spesielt særpreg.

C

Utmeisling av emnet

Når en er ferdig med tegningen, må en forsøke å «brette» elgen sammen til et mindre emne som kan meisles og smis ut. For å finne en passende størrelse kan en bruke formleire. Den kan skjæres i, formes og bøyes. Som du forstår, er det ikke meningen at elgen skal meisles ut til sin naturlige form, da blir det jo ikke smiing. I vårt forsøk på smiing av elgen brukte vi 16 mm plate og meislet ut som vist på figur 14.3. Deretter brettes beina ut og grovsmis til. Neste operasjon blir å meisle (kløyve) beina i to foran og bak. Så begynner den anatomiske tilformingen med hammer, oppslager og hjelpeverktøy. Det er svært viktig å unngå skarpe hjørner der materialet beve­ ges en del, da har det lett for å bli sprekker. Lag runde overganger. Ikke vær redd for merker etter hammer og verktøy på overflaten. Det gir bare mer liv og dekor i figuren.

Elg smidd av ett stykke (eget arbeid)

Figur 14.2

Figur 14.3

Eksempler på figursmiing

Ostetyv: Helfstyn 1998

Skarv: Smed Hans Gjertsen, Lofoten, N

Snegle: Kolbermoor 1998

Dragehode på dørring. Smed: Reidar Berg, Vågå, N

Kunstsmedutstillingen Helfstyn 1997 Kvinne og mann (øverst t.v.)

Tornekrans (øverst t.h.)

Kristusfigur (nederst t.v.)

Fløytespiller (nederst i midten) Kristus på korset (nederst t.h.)

Fra kunstsmedutstillingen Helfstyn 1997

Helfstyn 1997

Helfstyn 1997

Helfstyn 1997 (t.v.)

Eget arbeid (t.h.)

Vxa sVÅsse

KAPITTEL

15

Skisseblokken er et av de beste verktøy jeg har - den er smedens hard­ disk. Når det er noe interessant en ser og vil prøve å huske, kan det ofte være bedre å lage en skisse enn å ta et bilde. Da kan en også notere ned ting som ikke vises på et bilde. Ellers bør en i smia ha en tavle til å tegne på med kritt eller en papirtavle med tusjpenner. Jeg bruker også ofte å tegne og notere med kritt på røykhetta over essen. Ofte når en smir, er det ting en vil notere, og da er røykhetta enkel og grei. Her er noen skisser som er blitt til underveis.

Figur 15.2

Figur 15.3

Figur 15.4

Figur 15.5

Meislet detalj

Figur 15.6 Utgangsmaterialet flatstål

Bøyes og tynnes ut

Figur 15.9

Figur 15.10 Alternative løsninger

Figur 15.11 Meisling/smiing

Smisveises

Figur 15.14

Figur 15.12 Meisling/smiing (tynnere dimensjon)

Figur 15.13 Meisling/smiing

Figur 15.15 Samme detalj som til venstre, men meislet og smidd av større dimensjon

Figur 15.16

Detaljer av gelender

Nagles

Nagles

1/2 gods

Figur 15.] 7

Meislet

Figur 15.19

Smisveis

Figur 15.20 Fot til lysestake

Figur 15.21

Figur 15.23 Alternativt smisveising

Smisveis

KAPITTEL

16

En av de største oppfinnelsene i verden var hjulet. Det sier seg selv hvilken enorm utvikling hjulet fikk, og hvor mye annet som fulgte i «hjulsporene». Det vil føre for langt å gi en fullstendig beskrivelse av hjulets utvikling. Her skal vi se på hvordan en lager kjerrehjul, nemlig trehjulet beslått med en ut­ vendig stålring, kalt skoning. Hjulet er oppbygd av mange deler med et linoljeimpregnert trenav, eiker av hardved, oftest ask, og sirkelbuer av bjørk. Alle disse delene blir holdt sammen og låst fast i et jerngrep av en utvendig stålring som krympes på. I den anledning har jeg lyst til å sitere en gammel norsk lov:

«For å skåne veien kan fylkestinget, etter lov av 21. juni 1912, gi regler for kjøretøyers hj u Id ia meter, felgbredde, lassvekt o.l. For Akershus fylke gjelder at skoningen må være: minst 6,5 cm (21/2") for enspent kjøretøy med fjærer minst 7,5 cm (3") for enspent kjøretøy uten fjærer minst 7,5 cm (3") for tospent kjøretøy med fjærer minst 10 cm (4") for tospent kjøretøy uten fjærer og minst 12 cm (5") for mer enn tospent kjøretøy Skoningen må ha flat og glatt bane.»

Gamle kjerrehjul, mette av dager, venter på reparasjon

Unntatt er kjerrer for ikke over 300 kg og firehjuls vogner for ikke over 500 kg lass. Videre er unntatt høyvogner og transportvogner for levende dyr, og «regelen skal heller ikke være til hinder for at landmennene om vinteren, ved kjøring av produkter til torgs, på enkelte deler av veien, hvor sledeføre mangler, kan anbringe små hjul under sleden.» Ved transport over 1000 kg skal kjøretøyet ha bremser. I teleløsningen kan veiverket forby kjøring på enkelte strekninger for ikke å få veibanen for mye oppgravd.»

Da det store hjulet flyter bedre oppå veibanen, er det også satt en minste tillatt høyde, 90 cm for kjerrehjul, 80 cm for bakhjul og 65 cm for forhjul på vogner.

Smeder ved Moelven Brug, N i 1901 (fra hjulmakerverkstedet)

Som en kan forstå, er dette før bilen for alvor gjorde sitt inntog, og den gang all vesentlig transport foregikk på trehjul. For dem som etter hvert begynte å kjøre bil, fikk vi følgende henstilling:

Sitat fra Automobilførerens A.B.C. Aschehoug 1920

«Naar man møter kjørende. Møter man en hest som straks den faar se automobilen, reiser hodet iveiret og begynder at spidse øren, kan man ta det som et sikkert tegn paa at den er ræd. Stop da øieblikkelig paa god avstand; begynd ikke at lokke «fola» o.s.v.; men begynd derimot at samtale med kjørekaren og lat forøvrig som ingen ting; ti derved kan man muligens opnaa i ethvert fald at berolige kjørekaren, og det har vist sig at dette forstaar ogsaa hesten.»

Det var mest vanlig i hjulmakerfaget at en snekker lagde selve trehjulet, og så var det smedens oppgave å finne ut passe størrelse på stålringen (skoningen) og krympe den på hjulet. Det var likevel også ganske vanlig at mange smeder lagde hele hjulet, både snekkerarbei­ det og smiarbeidet. Det kunne også være som en familiebedrift med far og sønn eller to brødre der den ene arbeidet som smed og den andre som snekker. Dette var avhengig av hvor stort den enkelte drev, og om det var fabrikkproduksjon der en hadde både snekkerverksted og smie. Som eksempel kan nevnes Moelven Brugs store spesialitet fra rundt år 1900 og 50 år framover, da det ble produsert ca. 500 000 hjul. De produserte 13 forskjellige hjulstørrelser, fra 12-14 tommer i diame­ ter, og alle størrelsene kunne skaffes med fire forskjellige felgbredder (50-65-80 og 105 mm). I tillegg ble det laget spesialhjul for karjoler, håndkjerrer og trillebårer. I denne fabrikkproduksjonen kunne en dreven hjulmaker klare opp til 15-20 hjul om dagen. Det fortelles om familien Dalseth, som gjorde en trofast innsats i tre generasjoner ved Moelven. Anton Dalseth kom til Moelven Brug allerede ved starten og lagde hjul i 32 år. Sønnen hans, Karl, begynte som læregutt i 1908, da han var 15 år, og arbeidet som hjulmaker i 43 år og lagde omkring 200 000 hjul. Hjulmakerne og smedene Kjetil og Nils Lio

Personlig kan jeg huske storsmeden Kjetil Lio og sønnen Nils Lio fra Dalen i Telemark. De var viden kjent for sin produksjon av kjerrehjul, tømmersleder, høyvogner og annet smiarbeid. Det fortelles at de lagde et stort bål ute om våren for å varme opp skoninger og krympet på

Kjetil Lio. Foto: Nils Lio

3^

hjulene de hadde lagd i løpet av vinteren. De la de store skoningene ytterst og mindre skoninger innover i bålet som i tur og orden ble krympet på riktig hjul.

Stryn vognfabrikk

U l l d VM

Hjulmaker Mathias Bøe

3^

I januar 1999 besøkte jeg smed og hjulmaker Mathias Bøe i Stryn, N. Han er født i 1920, og i en alder av snart 80 år driver han fortsatt som smed og hjulmaker sammen med sønnen Jostein Bøe. Jostein er utdannet ingeniør og driver i tillegg med sveiseverksted og stålkon­ struksjoner. Mathias er en vennlig og likandes kar med et ungdommelig sinn og godt humør. Han gleder seg for hver dag han skal i smia, og lever og ånder for hjulmakerfaget. Gjennom mange år har han oppmagasinert mye erfaring og viten om faget som han villig deler med meg. Faren hans, Ragnvald Bøe, begynte å lage hjul i 1910, og Mathias forteller videre: Som 14-åring begynte han som dreng for onkelen og drev med pelsdyr. Senere arbeidet han som bygningsarbeider. I 1947 begynte Mathias og hans tre brødre sammen med faren å lage hjul. Etter at den siste bygdesmeden døde, bygde de ny smie på 6 x 8 meter og fikk mye å gjøre. I denne perioden fra 1947 til 1952 drev de mest med arbeidshjul, arbeidsvogner, høyvogner og tømmersleder. Litt ve­ modig, men stolt forteller han om en rekord på 900 hjul et toppår. For et hjulpar (to hjul) fikk de 106 kroner levert til Vestlandske Kjøpelag, og han kan ikke huske at han har hatt noen reklamasjon fram til i dag. Etter 1952 fortsatte de hjulproduksjonen, men nå med spesialstøpte lettmetallfelger med gummidekk på som ble brukt til arbeidsvogner. En måtte jo følge med i tida. Mange hjulmakere og smeder ble borte, og det som var igjen av trehjul, begynte å bli dårlig. På slutten av 50-tallet ble det ny «fart på hjula» på grunn av turisttrafikken og alle turistene som skulle kjøres opp til de vestlandske isbreene med hest og kjerre. Mange gamle og dårlige hjul kom inn til reparasjon, og nylaging av hjul skjøt fart igjen. Det fortelles at bøndene la hjula i bløt om kvelden for at de skulle trutne slik at de skulle holde neste dags turistkjøring. Det gjorde ikke hjulene bedre på sikt, og etter hvert ble det mye skranglende eiker og skoninger, noe som førte til større etterspørsel på nye hjul. Mathias er også oppført i Norsk håndverksregister på Lillehammer, som selvfølgelig gjør sitt til at han stadig får forespørsel om repara­ sjoner og nylaging av hjul. Mathias og sønnen Jostein er vel sannsyn­ ligvis de eneste i Norge som fortsatt kan påta seg slikt arbeid.

Mathias er ferdig med et nytt hjul. Noe av det beste med livet er å kunne føle gleden over at du har gjort et godt arbeid.

Med tre nye eiker kan nok dette hjulet brukes i mange år til.

Hjullaging Jeg skal forsøke å illustrere og forklare den edle kunsten å lage hjul. Jeg vil gjerne takke Mathias Bøe for all hjelp og likeledes tidligere informasjons­ sjef Per Granberg ved Moelven Brug, som har gitt meg lov til å bruke sin artikkel om hjulmakerarbeidet på Bruget. I dag heter det Moelven Industrier ASA, og det er en moderne treindustri for blant annet sagbruk og byggvirksomhet med limtrekonstruksjoner.

329

Navn på hjulets deler Det har gjennom tidene blitt brukt mange forskjel­ lige navn på delene av hjulet. Navnene har variert fra sted til sted, og kunne også være dialektord og -uttrykk. Jeg har tillatt meg å bruke de navn og ut­ trykk du ser på illustrasjonen.

Hjulnav I Norge har det vært mest vanlig å bruke bjørk til navet. Den bør være kvistfri og mest mulig tettvokst. En bruker vanlig rundstokk og lar bjørkeneveren sitte på. I sentrum av rundstokken borer en et sylindrisk hull på ca. 40 mm, og deretter et konisk hull litt mindre enn den koniske støpejernsbøssingen som senere skal monteres i navet. Det ble også bruke sylindriske bøssinger. På rundstokkens endeflate påføres lim eller maling, og i tillegg tetter en med papir for å unngå at det sprekker. Videre settes rundstokkene til lag­ ring og lufttørking i 1-3 år avhengig av vedens fuktighet og lagringstemperatur. Ved fabrikkproduksjon ble navet oftest grovdreid og dampkokt i 3-4 timer før lagring og tørking, og senere fmdreid.

Bildet viser fra høyre: 1 Rundstokk med never 2 Grovdreid nav 3 Findreid nav med rektangulære hull 4 Eike med navtapp og felgtapp

Figur 16.1

Figur 16.2 Konisk bor eller navar for oppboring av nav

Dreiing av hjulnavet

330

Etter hvert som rundstokken eller emnene til navet blir tørre nok, er tida inne for å dreie dem. For at navet skal bli så nøyaktig som mulig, bør navet dreies på dor slik du ser på figur 16.3. Doren du spenner opp navet på, kan være av stål eller av hardved. Er det konisk hull i navet og konisk dor, sitter de godt sammen. Skal du ha sylindriske hull, bør doren også være sylindrisk. For å få dem til å sitte sammen kan doren gjøres en aning konisk, ellers må du lage en medbringerinnretning. Hullet i navet bestemmes av hvilken type beslag som skal brukes. Den utvendige formen på navet kan variere noe, men felles er at en benytter fire navringer. Tre av navringene er flatståldimensjon ca. 3 x 20 mm, men verneringen rundt hjulmutteren bør være minst 45 mm bred. En dreier avsatsene for hjulringene på navet en tanke konisk slik at det blir god presspasning når ringene bankes eller krympes på. Til slutt dreier du noen sirkler på endeflaten av navet slik at en har sirklene å gå etter når en skal hogge ut for stotringen på hjulakselen. En kan også lage et sylindrisk forsenkerverktøy med styretapp.

Avsatser for navringer

Figur 16.3

Bor og freseverk for å ta huller i navet for tappene på eikene

Navhullene for eikene For å lage de rektangulære hullene rundt navet som eikene skal stå i, har det vært benyttet flere metoder, fra å bore og hogge ut med stem­ jern til å bruke kjedestemmemaskin. Det er svært viktig at hullene får riktig dimensjon, retning og inn­ deling. Jo større hjul, desto flere eiker. Som eksempel på nøyaktig tilvirking av rektangulære hull ser du her en patent fra verkstedet til Mathias Bøe som sønnen Jostein har konstruert. I forlengelsen med spindelen på avrettermaskinen sitter en chuck med et fresebor som har diameter lik tykkelsen på navtappene. En spenner opp navet mellom de to dreiebenkchuckene i navets senterhøyde. Den ene chucken har inndeling i forhold til antall eiker som en ønsker på hjulet, og kan låses fast for hver deling. Selve bordet med de to chuckene kan beveges ut og inn og sideveis på skinner med kulelagerføringer. På den måten bores og freses ett og ett hull.

Hjulnav med navring

Oljekoking av hjul ved Moelven Brug ca. 1910

Oljeimpregnering av nav og hjul Etter at navet er ferdig bearbeidet, er tida inne for impregnering og tørking. Navet legges i litt fortynnet linolje i et døgn og tørkes etterpå. Under oljebehandlingen vil veden i navet utvide seg noe, og dersom en krymper navringen på for tidlig, kan den i ettertid bli for rom. Her kunne det nok være ulike metoder, avhengig av om det var en stor eller en liten bedrift. På Moelven Brug ble hjulet laget helt ferdig med skoning og alt og senket ned i en stor gryte med kokende linolje i 10 minutter. I den kokende linoljen ble all luft og fuktighet drevet ut, og tre­ verket og porene ble fylt med kokende linolje. Et vanlig kjerrehjul kunne, litt avhengig av størrelsen, suge til seg 600-900 gram linolje. Her spilte det også inn at alt treverk, bjørk, eik og ask var omhyg­ gelig forhåndsbehandlet ved dampkoking og minst to års lufttørking, og kunstig tørket før materialet ble tatt i bruk i snekkerverkstedet. I tillegg ble ferdige nav og eiker lagret i lengre tid før de ble sendt inn i hjulmakeriet. For å illustrere dette nærmere kan vi nevne at Moelven Brug i 1907 hadde 40 000 ferdige nav og 150 000 trehjul (felger) på lager. Den gang som nå var det nok ikke så helt enkelt å være håndverker i for eksempel en liten hjulmakersmie og skulle konkurrere med de store på pris og kapasitet. Kvalitetsmessig kom nok de små minst like godt ut, og det er inter­ essant å dvele litt ved dette forholdet. I år 2000 er dette et kjent feno­ men, og en kan stille seg spørsmålet om hvem som likevel hadde det best, og hvor gleden og trivselen med arbeidet er størst.

Navringene

33^

Som nevnt foran bør navringene krympes på etter at navet har tørket og krympet ferdig etter oljebehandling. Fordi ringavsatsene på navet er en aning koniske, bør også navringene være tilsvarende kjegleformede, men ikke for mye. Den enkleste måten å gjøre dette på er å banke flatstålet i navringene litt buet på høykant før det bøyes rundt. Den brede navringen festes med noen treskruer, mens det bores hull i navringen nærmest vogna, så nær eikene som mulig. Her er godset tykt nok for noen runde ståltapper som slås inn jevnt med overflaten på ringen. De andre ringene låses fast med stift på utsiden.

Figur 16.4 Flatjernet til navringene bøyes litt på høykant før de valses runde. Det gir ringene en svak kjegleform.

Eiker Som materiale til eiker er det brukt mest ask og eik, avhengig av til­ gangen på materialer. For å gjøre hjulene sterkere mot sidetrykk er eikene stilt litt på skrå utover. Det kalles utslag, og reguleres med ret­ ningene på tappene, det vil si forskyvningen av tappenes senterlinje i forhold til hverandre. Se figur 16.5. Formen på eikene har variert noe gjennom tidene. For arbeidshjul som blir utsatt for stor belastning, er eikene kraftigere, men til finere stolkjerrehjul o.l. er eikene mer smekre og tynnere. Flesteparten av de eikene en ser i dag, har ellipseform og er bredest på tvers av rulleretningen. Eikens ellipseform går over til rektangulær form nederst, og gir dermed en større bæreflate mot navet og en mer tiltalende form. Som figuren viser, er navtappen rektangulær og tappen i felgdelen sylindrisk. I eldre hjulproduksjon var tappen til felgdelen firkantet. Den koniske formen på eiken skjæres til på bandsag ved bruk av skråstilt anlegg. Tidligere var forming av eikene håndarbeid med høvel og annet frihåndsverktøy. I de seinere årene har tilvirkning av eiker foregått med fresing mot frikrans eller med kopidreiebenk. Ved fresing slipes det bue på fresestålene (konkav) slik at eikene får ellipseform på sidene (konveks).

Utslag

Figur 16.5 Eikenes helling kalles utslag og kan variere noe, men ca. 20 mm er mye brukt, litt avhengig av hjultypen.

Bearbeiding av tappene på eikene

Figur 16.6

KAP

Det har vært benyttet flere metoder til bearbeiding av tappene på eikene. Her skal jeg vise hvordan Mathias Bøe gjør det. Når eikene er ferdig frest på sidene, dreies den sylindriske tappen. Den groveste enden på eiken spennes fast mot planskiva på dreiebenken i et spesial­ laget feste. Enden skrus fast utenfor senter (eksentrisk) slik at en får ønsket utslag for eiken. Den andre enden spennes mot senterspissen i bakdokka og dreies sylindrisk (diameter 15 mm).

li

III

Fresing av navtappen

1 1j

Når en skal bearbeide navtappen, er det svært viktig at brystningene for begge tappene blir parallelle, altså linjene A og B på figur 16.7, og at senterlinjene for begge tappene er parallelle. Før i tida var også dette håndarbeid med frihåndsverktøy, men ganske tidlig ble det utviklet frese- og sagbladmaskiner til dette arbei­ det. Figuren viser en fresemaskin med stående fresespindel. Den har innmontert to S-stål med en innbyrdes avstand lik tapptykkelsen. Eiken legges an mot de to anleggene, og på den måten er en garan­ tert parallellitet og lik avstand mellom brystningene for alle eikene. Ved å bytte sleide med tilsvarende anlegg og andre vinkler kan en frese de to andre sidene på tappen dersom en slik tappform ønskes. Det er klart at dette er forholdsvis omfattende utstyr, og en bør nok ha en del oppdrag før en slik investering vil lønne seg. Det er selvfølgelig mulig å gjøre dette på andre måter, for eksempel med bandsag, og sage ut navtappen. Om en får inn et hjul til repara­ sjon, er det mulig å hjelpe seg med bandsag, men det kreves svært nøyaktig oppmerking og saging.

1

u m ;i k e r I u q e I

Figur 16.7

Felgdelen

33*

Et kjerrehjul kan ha fra fire til sju felgdeler, avhengig av størrelsen på hjulet og bæreevnen. Hver felgdel har til vanlig to eikehull. Større hjul, rundt en meter i diameter, har 12-14 eiker, mens mindre hjul har 6-12 eiker. Det vil si at et hjul med for eksempel tolv eiker har seks felgdeler. Til ekstra fine vogner blir det også laget todelte felger av eik eller ask. Disse lange felgdelene blir dampkokt og bøyd over en mal med spesialutstyr i 2-3 døgn. Felgdelene får da en varig bueform og blir pusset, boret og montert på vanlig måte. Dette er likevel mer sjeldent, og er som regel for utstyrskrevende for mindre verksteder. Felgdelene blir saget til på båndsag ut av bjørkeplank. Ut fra hjulstørrelse og omkrets må en lage nøyaktige maler for oppmerking og kontroll av felgbuene. Det er vanlig å merke opp flere felgdeler på planken og gjerne flere størrelser for å utnytte materialene best mulig. Når felgdelene er ferdig utskåret, må innerdiameteren pusses og nøye kontrolleres med malen. Til slutt borer en to hull i hver felgdel for de sylindriske eiketappene, noe som normalt gjøres i boremaskin. Dette må gjøres nøyaktig, og det må selvfølgelig ha samme senterretning som de rektangulære hullene i hjulnavet. En må derfor ha en oppspenningsanordning i boremas­ kinen som gir muligheter for kontroll av hullretning. Oppmerking og inndeling av hullenes senteravstand gjøres i for­ hold til antall eiker og hjulets omkrets. Fra gammelt av sies det at det skal være et sagblads tykkelse til klaring mellom hver felgdel fordi stålringen krymper. Mest brukt er det vel å spare igjen 5-6 mm mel­ lom en av felgskjøtene.

Montering av eikene Når alle felgdelene og eikene er klare for montering, begynner en først med å slå eikene inn i hjulnavet, noe som kan gjøres på litt forskjellig måte. Ved Moelven Brug ble navet spent opp på en konisk aksel i en såkalt hjulbenk. Her ble det først slått inn en eike som ble nøyaktig justert inn. Denne første eiken danner retningen for en kontrollpinne i benkens sidevange. Når kontrollpinnen var nøyaktig innstilt og låst fast i samme retning som den første eiken, kunne de andre eikene, en for en, slås inn og justeres mot kontrollpinnen.

Figur 16.8 Felgdelen kan skjøtes sammen på denne måten: 1 Ved rektangulær slissetapp av langved 2 Ved to gjennomgående skruer på hver side av felgskjøten 3 Ved gjennomgående skrue midt i felgskjøt og u-klammer 4 Den sylindriske tappen på eiken må ikke bunne i skoningen (3-4 mm klaring) 5 Skruene går gjennom skoningen og har langkonus på hodet

Til å slå inn eikene må en bruke et stykke hard endeved. I endeveden bores et hull tilsvarende den sylindriske tappen, slik at endevedklossen hviler mot brystningen for tappen. Dermed unngår en å slå i stykker den sylindriske tappen. På Moelven Brug ble de sylindriske tappene på eikene laget etter at eikene var slått inn i navet. Rundt 1910 ble hjulbenken utstyrt med et fresehode som kunne presses på eikene og frese de sylindriske tappene.

Montering av felgdelene Når eikene var på plass i navet, kunne en begynne å slå på plass felgdelene. Mellom hver felgdel ble det tatt et sagskår slik at felgdelene skulle falle nøyaktig sammen. Før en slo på den siste felgdelen, ble det tatt nøyaktige mål av buelengden. Deretter kappet en felglengden ca. 56 mm for kort, dersom det var et stort hjul. Det gjorde en på grunn av skoningens krympebevegelse.

Hjulmaker Karl Dalseth, Moelv «driver» eikene inn i hullene på hjulnavet i hjulbenken.

Felgdreiing

Den siste operasjonen i hjulbenken var felgdreiingen. Ved å sette aksel og hjul i rotasjon ble et anlegg med dreiestål ført mot felgbanen, som ble dreid på begge sider, og på periferien. Det var ikke alle hjulmakere som dreide felgen. Arbeidet ble utført så nøyaktig ved skjæring på bandsag at felgen ble praktisk talt 100 °/o sirkulær når stålringen var ferdig påkrympet. Mathias Bøe i Stryn lager sine hjul på denne måten, og finere hjul finne du ikke i Norge i dag.

Fra snekkerverkstedet til smia Når alt trearbeidet på hjulet er ferdig, er tida inne til å krympe på skoningen. Vi skal først ta for oss en generell gjennomgang av hele prosessen før vi ser nærmere på de enkelte detaljene.

Hjulmaker Henrik Larsen, Moelv slår felgdelene på plass.

336

Først må en beregne lengden, det vil si omkretsen for skoningen, og så valse den rundt og sveise sammen endene. Det ble gjort med smisveising, og senere med gassveising og elektrisk sveising. Smed og hjelpegutt krymper skoningen på hjulet (figur 16.9}. Det krever både erfaring og faglig innsikt. Mathias Bøe bruker ambolten og en bukk med samme høyde til å legge hjulet på. Da får han under­ lag til å slå felgen ned i skoningen. Se bildet på side 339. Når ringen er passe varm (300-400 °C), løfter en den inn på felgen slik at den går om lag halvveis ned på hjelpeguttens side. Smeden trekker deretter skoningen ut og ned på felgen med et verktøy som kalles kjerringkjeft. Deretter snur en hjulet med skoningen ned på ambolten, og banker felgen ned i skoningen til stål og tre flukter på sidene. Hjulet reises vertikalt, og roteres rundt på en aksel slik at bare skoningen subber ned i vann og avkjøles. Ved avkjøling trekker skoningen seg sammen igjen, og da fullender naturkreftene det nitide håndverksarbeidet som er gjort på forhånd. Felgdeler, eiker og nav blir til en solid enhet. Hele prosessen må skje i løpet av kort tid slik at ikke treverket bli brent for mye, det bli, det motvirker at treverket råtner. En kunne også bruke en annen metode å krympe skoningen på hjulet på. Se figur 16.11. Hjulet ble lagt på golvet med en trekloss under. Den andre siden av hjulet ble lagt under en stålbolt i veggen, og så begynte arbeidet med kjerreringkjeften etter hvert som hjulet ble sveivd rundt. Denne metoden ble brukt av Kittil Figur 16.11 Krympemetode etter Kittil og Rolf Kilen

Kilen (1888) og sønnen Rolf Kilen (1924) i Kviteseid i Telemark, N. Kittil Kilen var viden kjent som hjulmaker, og hadde diplom for sitt hjulmakerarbeid fra en husflidsutstilling på Dalen i Telemark i 1913. Rolf Kilen har drevet som smed og blikkenslager det meste av sitt liv. Nå er han pensjonert 75-åring, men fortsatt har han unguttens glimt i øyet og smir fortsatt uten briller. Dattersønnen hans, Stian Sollid (1974), har overtatt smia og fort­ setter i samme gate som bestefar, som smed og blikkenslager.

Beregning av størrelsen på skoningen For å få nøyaktig størrelse på skoningen blir det brukt litt ulike meto­ der. Vi skal her ta utgangspunkt i et hjul på 1 meter i diameter, og en skoning som er 10 mm tykk og sveises elektrisk i skjøten. Ved å legge flatstålet på gulvet og trille hjulet bortover flatstålet en omdreining får du tilnærmet riktig lengde, men det blir noe for kort. Vi skal forklare hvorfor: Det kommer av at når du valser flatstålet til en ring, blir innsiden på flatstålet stuket og yttersiden strekt. Det er det som fører til at skoningen blir for liten. Derfor må du alltid regne med midtdiameteren, det vi si diameteren fra midt i skoningen på ene siden til midt i skoningen på andre siden. Den sirkellinjen er nøytral og forandres ikke under valsingen. La oss regne dette ut nøyaktig med følgende eksempel: Diameter på hjulet (felgen) = 1000 mm. Tykkelsen på skoningen er 10 mm. Vi får: Hjuldiameter + halvparten av flatstålets tykkelse på begge sider x 3,14

337

9 = 3162,4 mm

Det vil si: (1000 + 10) x 3,14 = 3171,4 mm

Lengde på flatstål blir: 1010 x 3,14

-

Nå skal skoningen teoretisk passe, men du må også ta med i betrakt­ ning krympingsmonnet og trekke det fra lengden på flatstålet, ellers blir skoningen for stor. Det er erfaringsmessig avhengig av størrelsen på hjulet. Mathias Bøe trekker fra 8-9 mm, og det passer svært bra. Lengden på flatstålet før valsing blir 3171,4 - 9 = 3162,4 mm Dersom du hadde regnet med en hjuldiameter på 1000 mm uten å legge til halve skoningen på hver side, ville omkretsen blitt 3140 mm, altså så mye for kort: 3171,4 - 3140 = 31,4 mm

Konklusjon: Midtdiameteren x 3,14 - 9 = 3162,4 mm

Figur 16.12

Hjulmakerloven

1 meter flatstål utvider seg 1 mm for hver 100 °C oppvarming og krymper minst tilsvarende ved avkjøling. Dersom skoningen vi har regnet på, varmes opp til 360 °C, får vi en krymping på 3,162 x 3 = 9,48 m

Målehjul

33S

Nå er det slik at teori og praksis ikke alltid stemmer overens, noe som også smeden erfarer en gang imellom. Vi skal derfor se på en annen måte for å beregne lengden på skoningen, nemlig ved å bruke måle­ hjul eller spåkjerring eller spåmann, som det også kalles. Målehjulet er en rund plate med et håndtak som rulles rundt på omkretsen av felgen. Fra en strek på målehjulet og felgen teller en et antall omdreininger til en er tilbake til felgmerket. Deretter ruller en ut nøyaktig samme antallet omdreininger på flatstålet, for så å legge til 3,14 - 9 som tidligere forklart, når en har 10 mm skoning og 1 m hjuldiameter. Målehjulet er likevel mest brukt som kontrollverktøy for å se om skoningen får riktig størrelse i forhold til felgen. Først setter en et merke på felgen og stiller merket på målehjulet nøyaktig på felg­ merket. Deretter ruller en målehjulet nøyaktig rundt felgomkretsen til en kommer tilbake til felgmerket. Da setter en et merke på målehjulet som faller sammen med felgmerket. Nå er omkretsen på felgen målt. Så setter en et merke innvendig på skoningen og ruller målehjulet rundt innvendig i skoningen til det kommer tilbake til merket. En setter av et nytt merke på målehjulet. Avstanden mellom de to merkene viser differansen mellom felg og skoning, altså hvor mye for mye eller for lite krympingsmonnet blir. Dersom skoningen likevel skulle bli for liten, er det mulig å smi og strekke litt på skoningen. Verre er det dersom den blir for stor. Da er det som regel ikke annen løsning enn å skjære ut litt i den og sveise den sammen igjen. Det hender at en må gjøre det også på gamle skoninger som er blitt for romme.

Rolf Kilen viser bruk av målehjul på et trillebårhjul.

Når Mathias Bøe bruker målehjulet, roterer han kjerrehjulet rundt mens det ligger opplagret på en akseltapp i ambolten.

KAPH H I

l