Her på Berget Workbook Arbeidsbok 8202472598 [PDF]

Zitiervorschau

Innhold

Innhold NIVÅB2 1 Et land langt mot nord Litt om Norge Byerog tettsteder I Distriktene Vannkraft Oljeproduksjonen går ned

7 7 8 8 8

Grammatikk: Helsetninger 9 Setninger med kanskje , plassering av ikke 11 12 Konjunksjonene for og så Skriving: 13 Reklametekst 14 Struktur-og lytteøvelser 17 Oppsummering

2 Dagligliv Sliklever vi Sosialemedier/ Er informasjonen riktig? Organisert fritid Barn og fritidsaktiviteter Grammatikk: Leddsetninger Subjunksjoner i adverbiale leddsetninger Spørreord + som Som-setninger Skriving: Leddsetninger i tekst Struktur-og lytteøvelser Oppsummering

3 Et flerkulturelt samfunn Samene Tidlig innvandring Innvandring i dag Grammatikk: Substantiv Skriving: Ubestemt og bestemt form i tekst Struktur-og lytteøvelser Oppsummering

4 Skole og høyere utdanning Utdanning for alle Hva mener partiene? Høyere utdanning Undervisningsformer Grammatikk: Adjektiv i entall og flertall Adjektiv i bestemt form Adjektiv - komparativ og superlativ Adjektiv brukt som substantiv Skriving: Resonnerende og argumenterende tek st Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

44 44 44 45 47 47 48 50 51 52 54 56

19 19 20 20 21 21 23 24 25 26 28 31

33 33 33 34 35 38 40 42

5 Arbeidsliv Innledning/ Johan på jobbintervju Arbeidsmiljøloven Organisasjonene i arbeidslivet Grammatikk: Det som formelt subjekt Utbryting Skriving: Jobbsøknad Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

6 Klima og miljø Avgift i rushtrafikken Verden i dag Fossile energikilder I Fornybar energi Hva kan du og jeg gjøre? Grammatikk: Verb Framtid med vil, skal og kommer til å Infinitiv Tenkte tilfeller - hypotetiske utsagn Skriving: Referat Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

58 58 59 60 61 63 65 68 70

72 72 72

73 73 74 76 77 78 79 80 83

3

Innhold

7 Helsa vår Staten og helsa Skal du vaksinere barnet ditt? Klima og helseproblemer Psykisk helse Grammatikk: Pronomen Eiendomsord (possessiver) Skriving: Avisinnlegg Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

85 85 87 88 89 89 91 94 96

98

10 Noen norske kunstnere

11 Maktfordelingen 8 Litt norsk historie

100 Norvegr I Vikingtida 100 Harald Hårfagre samler Norge? 101 Norge blir en enhet 102 Svartedauden 103 Dansketida 104 Union med Sverige/ Norge blir selvstendig 104 Grammatikk: Bli-passiv S-passiv Det som subjekt i passiv Skriving: Bruk av passiv i tekst Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

9 Nasjonsbyggingen Nasjonalromantikken Snø og ski Fra ingen til to norske skriftspråk Finnes det nasjonale særtrekk i dag? Grammatikk: Sammensatte substantiv Sammensetning eller ikke? Skriving: Å nyansere meningene i en tekst Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

105 107 108 110 112 114

116 116 116 117 118

Monarki og demokrati Storting og regjering Domstolene Grammatikk: Partisipper Skriving: Muntlig og skriftlig presentasjon Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

12 Politikk De politiske partiene Politisk innflytelse Medienes rolle Grammatikk: Sammensatte verb Skriving: Formell e-post Rapport Struktur- og lytteøvelser Oppsummering

139

!

ti k1 st

S

/-J

L

139 139 140 141 143 145 147

Iv

149

M b1 N få

149 150 151

H Ve

152

A

154 155 157 159

A in

G V(

p1

119 121 121 123 125

13 Internasjonale forhold Krig og fred Nobels fredspris Norge og Europa Samarbeid i nord Grammatikk: Preposisjoner Skriving: Tekstsammenheng Struktur- og lytteøvelser Oppsummering Illustrasjoner

4

127

127 Edvard Munch 128 Knut Hamsun Grammatikk: Mengdeord (kvantorer) 129 Ingen - ikke noen - ingenting - ikke noe 130 131 Mengdeordene alle, hel og hver Begge (to) - begge deler 132 Skriving: Oppbygging av avsnitt i en faglig tekst 133 Struktur- og lytteøvelser 135 Oppsummering 137

161 161 162 162 163

Il pl re A m

164

in C

167 169 171

H

173

rr få ik

m

Forord

7 :7 :8 '.9

;o ;1 12

13 15

p

,9 39 39 10 11

B 45 47

19

49 50

Forord HERPÅBERGET er et læreverk for voksne som vil lære mer norsk. Det er tilrettelagtfor undervisning på spor 3, etter læreplan i norsk og samfunnskunnskapfor voksne innvandrere, nivå B2, og egner seg også godt for andre studieløp.Her på berget passer for kursdeltakere som har gjennomgått På vei og Steinpå stein, eller andre læreverk for nivå Al, A2 og Bl.

Herpå bergetpasser for kursdeltakere og studenter som skal ta • norskprøven på nivå B2 • språkprøven på høyere nivå (Bergenstesten) • trinn 3 på universiteter og høgskoler

Læreverketbestår av: • • • • •

Tekstbok Arbeidsbok CD til tekstboka CD til arbeidsboka Nettressurs for kursdeltakere og lærere: herpaberget.cdu .no

Målet Måletmed læreverket Her på berget er at kursdeltakerne skal bli gode tekstbrukereog tilegne seg et vokabular som er viktig i arbeidslivet og studier i Norge.Ved hjelp av varierte tekster og mange ulike oppgaver skal kursdeltakerne få større språklig sikkerhet og bedre innsikt i det norske samfunnet.

51

Herpå bergethar en oversiktlig oppbygning og jevn progresjon, slik at det skal værelett å bruke både for kursdeltakere og lærere.

52

Arbeidsboka

54

Arbeidsbokafølger Her på berget Tekstbok. Flere av øvelsene går ut på å øve inn ord og uttrykk i tekstboka i ulike sammenhenger .

55

57 59

61 61 62 62 63 64

Grammatiskeemner løftes fram i alle kapitler. Det er lagt vekt på emner som vi vetat kursdeltakere på dette nivået ofte synes er vanskelige. Etter grammatikkpresentasjonenefølger oppgaver for å øve inn det gjennomgåtte stoffet.

I hvertkapittel blir skriving av egne tekster tatt opp. Ulike typer tekster blir presentertog gjennomgått, og varierte øvelser følger etter. Noen eksempler er referat,argumenterende tekst, reklame og presentasjon. Allekapitler inneholder muntlige strukturøvelser som er knyttet til de grammatiskeemnene i kapittelet. Kapitlene inneholder også lytteøvelser med variert innholdog omfang. Innspillingene til disse øvelsene finnes på Her på berget CD til arbeidsboka . Se mer på neste side .

67

69

.71 73

Hvertkapittel avsluttes med en oppsummering av sentralt vokabular og grammatikksom er behandlet i kapittelet . Der blir også emnene og kompetansemålenefor kapittelet oppsummert. Her kan kursdeltakerne sjekke om de har fåttmed seg innholdet i kapittelet og få hjelp til å finne ut om det er emner de ikkehar fått ordentlig tak på . 5

Forord

CD til arbeidsboka CD til arbeidsboka inneholder struktur- og lytte-øvelsene i arbeidsboka. De samme innspillingene er tilgjengelige i Her på berget Lyd, som er Cappelen Damms strømmetjeneste. Læreren finner tekstene i Her på berget Lærerressurs.

CD til tekstboka CD til tekstboka inneholder mange av tekstene i tekstboka. De samme innspillingene er tilgjengelige i Her på berget Lyd" som er Cappelen Damms strømmetjeneste. Kursdeltakerne kan bruke lydinnspillingene på egen hånd. De kan høre på innlesningene, og de kan gjenta selv. Læreren kan også bruke innspillingene i klassen.

Nettsted: herpaberget.cdu.no Elevressursen • Elevressursen er gratis tilgjengelig for alle, både lærere og kursdeltakere. • Her kan kursdeltakerne arbeide på egen hånd med varierte oppgaver til hvert kapittel, eller læreren kan bruke øvelsene i klassen. • Mange av øvelsene har lyd. Her er det lytteøvelser som likner på oppgavene som gis til norskprøven. • Ekstra lydinnspillinger til tekstboka ligger også i elevressursen. Noen innspillinger på nynorsk og dialekteksempler finnes også her.

L 1

Lærerressursen Lærerressursen er bare tilgjengelig for læreren. Den inkluderer oppgaver på Cl-nivå som kan hjelpe læreren til å differensiere undervisningen . Her kan læreren finne tilleggsstoff til alle kapitlene i læreverket Her på berget: • • • • • • •

Lydinnspillinger til tekstboka Veiledning til alle kapitler Kommentarer til grammatikk i alle kapitler Tilleggsoppgaver på ulike nivåer til alle kapitler Fasit til oppgavene i arbeidsboka Tekster til lytteøvelsene i arbeidsboka Prøver etter hvert 3. kapittel. Prøvene oppsummerer mye av stoffet fra de tre foregående kapitlene. Lytteprøver med lydinnspillinger er inkludert. • Illustrasjoner i tekstbok og arbeidsbok for visning på tavle • Tavlebok: Tavlebokversjoner av Her på berget Tekstbok , og Arbeidsbok er et hjelpemiddel for læreren som her kan planlegge og legge til flere ressurser for undervisningen. Tavleboka til tekstboka inkluderer innspillinger til tekstboka . Tavlebøkene kan vises på digital tavle eller vegg. Les mer om tavleboka på nettsidene til Her på berget eller på tavleboka.no .

Tilgang til lærerressursen krever abonnement. Se herpaberget. cdu.n o eller cdu.no for mer informasjon.

Lykke til! Elisabeth Ellingsen

6

Kirsti Mac Donald

2

Fra Reine i Lofoten

Littom Norge 1

Settinn ord fra rammen i riktig form

I få -

høy- lang - mild - mye - stor - varm

Norge er det sjette ........ . det ...

..... ........ landet i Europa. Selv om landet er ganske

... mennesker her , bare litt over 5 millioner. Det .

som ikke kan dyrkes. Kystlinjen er veldig . . .. . . .

... .... . , bor

.... av landet er fjell og jord

..... . , men ikke ......... ................. ... enn den vi

finner i Canada . Takket være .... ............... ... vann fra Golfstrømmen er vintrene ganske ............. .... langs kysten, med .

.. ... . . .. .. .. . . temperaturer enn dem vi finner på samme breddegrad andre steder.

2 Parsetninger Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten, slik at setning a og b betyr omtrent det samme. a Hvis du inkluderer alle øyene, er kystlinja i Norge veldig lang.

b Hvis du ......... .

. ......... ..... med alle øyene, har Norge en veldig lang kystlinje.

a Det er for det meste regn og vind der .

a På grunn av deg trives jeg godt her.

b Det er ............. ................. ....... regn og vind der.

b

a Finnes det ikke jord som kan dyrkes der?

b Finnes det ikke .. .. . .. .... . . .. . .. . . .. .. . .. . .. . . .. jord der?

. .............. .. deg trives jeg godt her.

a Hva fører alt arbeidet til?

b Hva ................................. ......... alt arbeidet i? 7

1 Et land langt mot nord Byer og tettsteder I Distriktene 3

6

Synonymer Finn ord på side 17-19 i tekstboka som betyr omtrent det samme som ordene nedenfor. Sett dem inn i setningene i riktig form .. Eksempel:

opphavelig,fra starten av

Alle de opprinneligehusene er borte nå.

forbindelse

De ønsker å knytte nye ...... ....... .... ........ ............. ... .

ta vare på

Har de ikke

være annerledes enn

Veiene her .... ...... ............. .

.. . ... .. . .. .. .. .. . .. .. .. .. .. .. .. . .. ... .. noen av de gamle husene? ... seg ..... ...... .................. .

dem vi har andre steder i landet.

være tøft, kreve mye (av noen) Vinteren her i landet kan være nokså .................... .. hjelp

De trenger både moralsk og økonomisk ..

tildele (penger)

Det må . . ................................... .. mer til veinettet her i landet!

Vannkraft 4

Et tre Hvor mange ord greier du å assosiere med ordet tre? Du finner mange eksempler i teksten.

Oljeproduksjonen går ned 5

Spesielle uttrykk I teksten står det: «Landet trenger flere bein å stå på. » Hva betyr setningen?

Han ble sittende med skjegget i postkassa.

Hva tror dere setningene i rammen under betyr?

De satt med hendene i fanget. Kan jeg få snakke med deg under fire øyne? Sjefen snakket over hodet på arbeiderne.

8

Foreldrene merket tidlig at dattera hadde bein i nesa. Han ble sittende med skjegget i postkassa. De forsvant med halen mellom beina.

Et land langt mot nord

6

Vokabulari kapittel 1 Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet i tekstboka som du synes det er viktig å lære. Skriv orden e ned. Sitt samm en i grupp er, og fortell hverandre hvilke ord og uttrykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva ordene betyr.

Grammatikk:helsetninger

,,

Symboler

Ordstillingen i norsk er noks å fast. I dette kapittelet skal vi se på ordstillingen i helsetninger . (Om leddene i en helsetning, se side 15 2-15 3 i tekstboka) . Helsetninge r er setninger som er selvstendige. De er alts å ikke ledd i andre setninger. Vi skiller mellom fortellende helsetninger, spørresetninger og imperativsetninger, og vi kan lage et skjema for de ulike typene av helsetninger .

Forfelt

V = det infinitte verbalet (infinitiv og perfektum partisipp) n = nominal (subjektet i setningen) N = nominal (objekt eller predikativ i setningen) a = setningsadverbial (som ikke, alltid, aldri, ofte, kanskje og andre) A = andre adverbialer (blant annet tids- og stedsadverbial)

Sluttfelt

Midtfelt V

1 Jeg 2 Likevel 3 Selv om vi har råd, 4 I hjembygda mi 5 Hvordan 6 7

v = det finitte verbalet (presens og preteritum)

har har vil kjenner kan Kan Prøv!

n

a

jeg

ofte ikke ikke

hun jeg du

(n)

V

N

A

et hus

kona mi

bodd ønsket meg flytte

i byen i 20 år. i hjembygda mi. fra byen.

Eksemplene viser at ordene har relativt faste plasser. Detfinitte verbalet (v) kommer alltid rett etter forfeltet,på plass nummer 2 i skjemaet. I fortellende setninger (1, 2, 3, 4) kan vi plassere forskjellige ledd i forfeltet, slik som et subjekt (1), et adverbial (2 og 4) elter en leddsetning (3). Det gir god variasjon å begynne setningen på ulike måter. I spørrende setninger (5, 6) står enten et spørreord (5) i forfeltet, eller forfeltet er tomt (6). I imperativsetninger (7) er også forfeltet tomt.

Plasseringav setningsadverbialet Setningsadverbialet (a) modifiserer eller forteller noe om hele setningen : Vil hun flytte, eller vil hun ikke flytte? Når subjektet (n) er et trykklett pronomen, som i setning 2 og 4, er det normalt å plassere adverbialet etter (n).

overtale gi

så mange. henne? meg noen råd?

I setning 3 har vi imidlertid to muligheter. Her er subjektet (n) ikke et trykklett pronomen, men et substantiv. Da kan vi si: ... vil kona mi ikke flytte eller ... vil ikke kona mi flytte. Det siste alternativet er vanligst. Et trykklett pronomen som objekt kan stå på plassen n når verbalet i setningen er et enkelt verb: Jeg kjøpte ikke huset. Jeg kjøpte det ikke. Hun treffer ofte broren sin. Hun treffer ham ofte .

Konjunksjoner Konjunksjonene og, men, eller, for, så står utenfor forfeltet og forandrer ikke ordstillingen . Hvis vi begynner setning 4 med «men», vil den derfor hete: Men i hjembygda mi kjenner hun ikke så mange .

9

1

1 Et land langt mot nord 7

s

Ordstilling Begynn med ordet som er oppgitt. Eksempel: Det er ikke så kaldt langs kysten. Om vinteren er det ikke så kaldt langs kysten.

Temperaturene er ikke så lave langs kysten. Om vinteren ...... . ............ . Omtrent 70 % er fjell og områder som ikke kan dyrkes . I Norge Det burde ikke bo folk der. Der Fram til 1830 var Bergen Norges største by. Bergen ........................................................ ........................................................................................ ...

1

Byene vokste opprinnelig fram der det var næringsgrunnlag. Opprinnelig ............ .......................... ............... ... ...................... ................... ......................................... Fra Bergen ble fisken eksportert til andre land. Fisken ..................................................................... ........... .......... ............. ............... ............................... Norske gårdsbruk er ikke så store i internasjonal sammenheng. I internasjonal sammenheng ............... ....... ..... ............... ...................................... ........... .... ....................

8

Ordstilling Sett inn ordene i riktig rekkefølge .

1

de - økonomisk støtte - ikke - søker - om

··· ···•·· ···· ·····

Hvorfor ........... . De har dårlig råd, men De har dårlig råd, men likevel Selv om de trenger det, .. . .. . .. .

10

7 7

Et land langt mot nord

9 Ordstilling- adverbialer Sett inn adverbialen e på riktig plass. Skriv på eget ark. a

ikke kanskje sjelden alltid kanskje

De får seg arbeid her. De må flytte fra bygda. Før gikk jeg ut. Nå for tida går jeg ut etter middagen. Jeg bør besøke dem.

NB: Flere muligheter!

Setninger med kanskje

b ofte sjelden ofte ikke ikke kanskje

De kan kanskje hjelpe oss. Kanskje kan de hjelpe oss. Kanskje de kan hjelpe oss.

I fjor traff jeg dem. I år ser jeg dem. Han ringer henne . Hun liker ham. De spiser det. Vi selger den.

10 Spørsmål Se på teksten Litt om Norge i tekstboka, side 16. Lag spørsmål som passer til svarene.

···················

················· ···· ···· ······· ··· ·· ·· ······· ···· ···· ·

11 Ordstilling- flere adverbialer Sett inn adverbialene på riktig plass. Skriv på eget ark.

(

Omtrent 100 915 kilometer.

(

Canada.

(

Litt over 5 millioner.

(

Omtrent 70 %.

(

Det skyldes Golfstrømmen.

(

Det er en havstrøm .

Plasseringav ikke Ikke kommer vanligvis etter andre setningsadverbialer (dessverre ikke), men foran alltid (ikke alltid).

(

(

ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke -

dessverre kanskje nok alltid alltid nok - alltid helst absolutt

De fikk se nordlyset. Alle er enige i dagens distriktspolitikk. De er enige. Du kan stole på det politikerne sier. De gjør de riktige valgene. De er til å stole på. Han vil flytte fra hjemstedet sitt. De bør gi mer penger til distriktene.

11

1

1Et land langt mot nord 12 Hva betyr disse setningene? Du ser nordlys bare om vinteren i Honningsvåg. Bare i Honningsvåg ser du nordlys om vinteren. Bare du ser nordlys om vinteren i Honningsvåg.

13 Konjunksjoner Bind sammen setningene med og, men eller eller. Det var godt og varmt ute. Han gikk ikke ut.

Besøker du meg snart? Kommer du ikke i det hele tatt?

Velger de å bygge nye veier? Bruker de heller penger på buss og trikk? ?

Oljeprisen har falt. Av den grunn minker oljeinntektene.

Det er ikke arbeid å få her. De vil ikke flytte.

14 Konjunksjonenefor og så Årsak: Hun ønsket å flytte, for hun likte seg ikke i byen. Følge: Hun likte seg ikke i byen, så hun ønsket å flytte.

Bind sammen setningene med for og så: Han skrev til statsministeren. Han ville ikke ha oljeboring i nord. for: så: ........ ..... ................ ............. ..... . Han var ikke fornøyd. Han fikk aldri noe svar på brevet. for: så: .......... .................. .......... .......................... .

12

1

Et land langt mot nord

Skriving: reklametekst I tekstboka på side 20 står det en reklametekst om 17. mai-frokosten. Reklame er en form for kommunikasjon som brukes til å påvirke oss, slik at vi blir interessert i produktet og ønsker å kjøpe det eller finne ut mer om det. Her er en tekst fra en turistkatalog om Norge:

T deg tid til en euentyrferie rundt i Norge. H:r er det mange spennende muligheter! komfortable busser Bli med oss I en av vare . - fra de brede bygdene i Gudbrandsdalen til trange fjorder og mektige fjell på Vestlandet. •

?

?

0

Vi anbefaler også en tur med hurtigruta fra Berge~ asi·er om bord far i sør til Kirkenes i nord. Som pass får du oppleve fjorder og fjell, brusende_f~ssefall midnattssola i det høye nord - samt1d1gsom se byer, småsteder og fiskevær langs kysten pa

ii

Denvakre · rden GeirangerfJo

0

venterpå deg!

nært hold.

Unndeg en ny oppleuelse !

• Hvem er målgruppa for teksten over (hvem henvender teksten seg til)? • Hva kan du si om ordvalget (bruk av plussord, pronomen, spesielle ord og uttrykk)? • Hvordan synes du teksten fungerer?

15 Skriftligeoppgaver a Turistreklame Tenk deg at du skal drive litt turistreklame for et land du kjenner godt. Skriv og fortell hva dette landet har å by turister. Skriv på en slik måte at folk får lyst til å feriere der.

b En reise Fortell om en reise du har vært med på eller et sted du har lyst å reise til. Fortell hva som gjorde inntrykk på deg - naturen, klimaet, kulturen, historiske steder, spesielle opplevelser - eller hva du har lyst til å se og gjøre der. 13

1

Strukturo lytteøvelser 16 Tall Les setningene når du hører tallet til venstre . Gjenta. 1 2 3 4

5 Den lengste elva er 601 km. 6 Den største innsjøen er 368 km2• 7 Det høyeste fjellet er 2469 meter over havet.

Gjennomsnittstemperaturen er 1,5 grader. Landet har 5,2 millioner innbyggere. Omtrent 70 % av Norge er fjell. Bare 3 % er dyrkbar mark.

17 Ordenstall Les svarene høyt . Deretter gjentar du svarene som blir lest opp. Prøv å få din egen uttale lik den du hører. Når Når Når Når Når Når Når

dro de? slutter ferien? er Frankrikes nasjonaldag? er USAs nasjonaldag? er Tyrkias nasjonaldag? er Kinas nasjonaldag? er Thailands nasjonaldag?

(12.5.) (19.8.) (14.7.) (4.7.) (29.10.) (1.10.) (5.12.)

Tolvte i femte

18 Setninger Hør på setningen til venstre. Begynn med ordet som er oppgitt, og les setningen når du hører tallet. Gjenta. Det bor likevel ikke så mange her.

1 2

Likevel bor det ikke så mange her. Her .. .

De kan dessverre ikke flytte hit.

1 2

Dessverre ... Hit ...

Jeg ringte til henne på onsdag .

1 2

På onsdag ... Henne ...

19 Setningsadverbialer Sett inn ordene til venstre og les setningen når du hører tallet. Gjenta . 1 2 3 4

5

14

aldri ofte alltid nok aldri

Det te har jeg sagt. Der parkerer jeg. Om sommeren er det varmt der. Til vintere n kommer han hjem igjen . Har dere hatt snø i dette området?

alltid aldri 8 ikke 9 nok 10 ikke 6 7

Vi hilste på ham. Jeg har sett henne. Vi liker dem. De finner oss. Jeg forsto ham .

Et land langt mot nord

20 Setninger Sett ordene i parentes i riktig rekkefølge og les setningen høyt når du hører tallet til venstre. Gjenta. (de - vil - lete - ikke - nye - oljefelt - etter)

er

1 2 3 4

Heretter ... Hva er det du sier? . .. ? Hvorfor ... ? Jeg vet ikke, men ...

21 Reklame1 Hør på dialogen og svar. Hvorfor er hun negativ til plakaten?

D D C

Hvorfor er han negativ til plakaten? r

L

Den er for stor.

Den er kjønnsdiskriminerende.

C

Den er kjønnsdiskriminerende.

Den er stygg.

•

Den er stygg.

Den er for stor.

22 Reklame 2 Hør og sett kryss ved riktig svar. Salget i butikken finner sted

om vinteren

Butikken selger

sportsutstyr

«Dovrefjell» koster nå cirka

r

1800 kroner

[ [ [

om våren sengetøy 800 kroner

[ [

om sommeren

l

900 kroner

klær

23 Reklame3 Hør og skriv ned riktig svar. 1 2 3 4 5 6

Hvor lang tid tar det å reise fra Longyearbyen til isgrotten? Hvilken funksjon har hundene? Hvordan får man sett noe inne i grotten? Hvor mye koster turen? Hva er inkludert i prisen? Hvor mange kan være med på turen?

15

1

1Et land langt mot nord 24 Hva gjør han? Hør og sett kryss ved riktig svar. Hvilket yrke har Frode Kristiansen?

L

bonde

IT-konsulent

gravemaskinfører

å være uavhengig av andre

å arbeide ute

Man er avhengig av været.

Det er vanskelig å få aksept hos politikerne .

Hva liker han best ved jobben sin? at oppgavene er varierte Hva liker han minst? Inntektene er ganske lave.

25 Hvilket land kommer de fra? Sett inn riktig tall for hver person og skriv ned informasjon om landet. Land

Brasil Canada Egypt Ghana Japan Nederland

Tokyo

16

Person

Informasjon om landet

Oppsummering I kapittel 1 har du

Grammatikki kapittel 1:

• arbeidet med ord og uttrykk som forteller om Norge i dag,

• ordstilling i helsetninger

om bosetning og distriktspolitikk • lest om naturressurser og hva disse betyr for landet

Hvor mye husker du?

• lest og arbeidet med ulike teksttyper, som nettdebatt og

Nå kan du teste deg selv!

reklametekst

1

Hvilke ord passerher? Bare 20 % av .................... .

............ her i landet bor på landsbygda i dag. De fleste bor altså i byer og

................ .... .. . Likevel ønsker de fleste politiske ..... ................... ... å bevilge penger til distriktene. For pengene kan man bygge bedre veier. Det inkluderer lange ...... ...... ............. ... gjennom fjellene og store ..................... .... ... fra fastlandet og ut til øyene utenfor kysten. Norske gårdsbruk er små, men de fleste bøndene eier jorda og ..... ....................... de bor på . Mange bønder er avhengig av .. .. . ... .. .... . .. .... . .. .. .. støtte for å klare seg.

2 Vokabular Sett inn ordene i riktig form. Fyll ut slik at setning a og b betyr omtrent det samme. basere - bytt e - forutsette - frakte - hevde - investere - redusere

a Kan jeg få ditt blad? Jeg har lest ut mitt.

a Hva bygger du disse tallene på?

b Jeg har lest ut bladet mitt. Kan vi ..... ........ ......... ?

b Hva ...... ..... ........ .................. du disse

tallene på? a Han påsto at dette var feil.

b Han ......................... ............... at dette var feil.

a

Oljeproduksjonen har blitt mindre.

b Oljeproduksjonen er ............ . ........ .......... .. a Dette kan vi bare gjøre hvis vi får støtte .

b Dette .. .... .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. . . . at vi får støtte .

a Han har kjøpt opp flere eiendommer .

b Han ................ ....... . a Varene ble transportert over store avstander.

.. .. ... . .. .. ... i flere

eiendommer.

b Man .. .... ... ....... .... ... ... .. . varene over store avstander.

17

f

1Et land langt mot nord 3

Ordstilling Sett inn ordene i riktig rekkefølge.

I

de - tar - vare - på - ikke

............................ gården sin. .. .. .. . ... .. .. . .. .. .. . .. .. .. . . .. . .. .. . .. .. .. . .. .. .. .. .. . .. ... . . .. .. .. .. . .. .. .. gården sin? Nei, den ... ............................................... ....... .... ........... ..... . Hvorfor .... .... .................. .................. ....... ....... ...... ............. den? De får økonomisk hjelp, men ..... ........... ....... ....... . .... ..... ......... ... ..................... .. den .

4

5

Sett inn adverbialene ofte

Jeg hilser på de gamle naboene .

ofte

Jeg ser dem .

ikke

Men de nye naboene ser jeg.

aldri

Til oss kommer de på besøk.

ikke

Er du enig i distriktspolitikken?

ikke

Vil politikerne gi mer i støtte?

alltid

Det har kanskje vært vanskelig?

ikke

Det var nok like vanskelig før.

Konjunksjoner Sett inn: men - for - så Hun ville flytte nærmere sentrum,

. .. .. .. . .. .. .. . . . . hun likte ikke å bo på landet.

Hun likte ikke å bo på landet, ....... ....... ....... hun ble boende der i mange år. Hun likte ikke å bo på landet, .

.. .. . .. .. .. . . .. . hun flyttet nærmere sentrum.

Bedriften ble nedlagt, ............... . ..... de hadde ikke arbeid lenger. De mistet jobben, .... ................. bedriften ble nedl agt. Bedriften ble nedlagt, ...................... de beholdt jobben.

18

Dagligliv

Sliklever vi 1 Vokabular Sett inn ord og uttr ykk fra teksten som bet yr omtrent det samme som ordene til venstre.

2

50 %

Du må betale

husfor tofamilier

Vi bor i en

litt mer enn 20 %

Jeg betaler ...

alene

Mange unge bor

ugifte/single

I blokka vår bor det mange .... ... ............. ...... ... ............ .............. .... .

gjelder

Det ..... ............................. ..........

ogI i tillegg til

Nå har jeg betalt strømregningen, telefonen ..

ganskemange

Det bor ...............................

på grunn av at

Flere eldre kvinner bor alene ..

... nå.

. ... av lønna i husleie.

.

.. for det meste .... .... ..... ... studenter . ... hu sleia.

.............. .. eldre mennesker her i blokka. .. ....... .... .. . ... .... de lever lenger enn menn.

Uttrykkmed preposisjon De klarer seg bra i og . .......... .... at de jobber begge to . .......... forbindelse

.... ...... .... fødselen har de rett til permisjon.

Han har rett .......... ..... . plass i barnehage. Hvem har ansvar

.... å hente ungene i dag?

Han har laget mat . .. . .. ... . . .. .. . .. tillegg ....... Familien består .....

. . .. . far, mor og tre barn. 7

Hva dreier programmet seg . .. ... .

Hun flyttet hjemmefra ...... ........ .. å bo . Broren foretrekker å bo Han har omsorg . De gamle klarer seg

å hente barna .

.... seg selv.

. .. .. .. . .... .. foreldrene. ....... sine gamle foreldre. stor grad

........ egen hånd .

Han hjelper dem litt .................. husarbeidet. .......... .. .. . .. tillegg handler han for dem.

19

2 Dagligliv Sosiale medier / Er informasjonen riktig? 3

Hva heter verbet? Skriv tilsvarende verb i riktig form.

kontakt/en

Jeg må ............... ..... ......... ......... alle vennene mine.

mobbing/en

Det er ille at noen

...... andre.

trakassering/en

Ingen må ..... .

. . .. .. .. . .. sine kolleger.

trussel/en

Det er ikke lov å .

informasjon/ en

Myndighetene bør ...

mening/en

Hva ...... ...... ....... ...... ..... ............ du med det du sier?

behov/et

Ingen .... ...... ................ ............... å finne seg i å bli mobbet.

spørsmål!et

Hvem kan vi

. ....... andre.

.... . . ..... . .. . ... . . ........

............ .... ...... .. bedre.

. . ?.

Organisert fritid 4

Fyll ut Hun trener mye

... egen hånd . Det er viktig .... .............. henne å være i form.

Barna hennes spiller .... ........ ... regel fotballkamp i helga. De er avhengige .. .

.. at mora kjører

dem. Derfor stiller hun ............. ..... både .................. ettermiddagene og ....... .

helgene . Noen

ganger er hun ........................ ........... å arrangere loppemarked . ....... .......... og til er det vanskelig ........ henne å rekke alt, men hun liker å gjøre ting ..... ............. .......... .............. med barna , og hun er blitt kjent

5

. .. .. . mange av de andre foreldrene.

Synonymer Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten som betyr omtrent det samme som ordene til venstre .

20

alene

Jeg klarer meg godt ..... ...... ....... ..

skjer

Hva ..... ..

forening

Jeg har tenkt å melde meg inn i en ...... .. .... ..... ....... ........ ....... .. .

offentlig

Korpset vårt får .......... .

.. støtte.

ikke obligatorisk

Mange gjør en .... ......... .

innsats.

gjør en innsats

Mange foreldre .. .

... i helgen e.

hjelper

De ....... ................... ....... .. ..

... med kakebaking og transport.

anstrengende

Det kan være ganske ... ....... ............ ................... .

........ ..... ............ .. her?

.un

Dagligliv

Barn og fritidsak tivit eter 6 Verb Katarina ...... .................. ........ seg godt på håndba lltrening en , men nå har hun .......

.... venne ne sine,

...... ....... .... ..... . Hun ....... ........

men mora vil ikke at hun skal ...... .

.. for mange ting.

Hun vil heller at Katarina skal .

.. på fiolinsp illing.

Det

.. .. .. . .. .. .. . .. .. .. . .. .. .. . . å begynne tidlig hvis man vil bli flink, mener

hun. Anette . . ..... . ..... . ............ ........ .. mange interesser, og faren synes det er bra at hun ............. ..... ..... .

........... interessert i ma nge ting . «Den må tidlig krøkes som

7 Vokabular i kapittel 2

god krok skal bli .»

Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet i tekstboka som du synes det er viktig å lære . Skriv ordene ned. Sitt sammen i grupper, og fortell hverandre hvilke ord og uttr ykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva ordene betyr.

Hva betyr dette ordtaket ?

Grammatikk: leddsetninger Hvaer en leddsetning? Når en setning er en del av en helsetnin g, kaller vi den en ledd setning. En leddsetning innledes vanligvis av en subjunksjon:

Helsetninger De har fire barn.

Hun er ikke fri sk.

Leddsetninger (Han forteller) at de har fire barn. (Beggejobber) selv om de har fire barn. Sidende har fire barn, (t renger de bi l).

(Hun sier) at hun ikke er frisk. Hvis hun ikke er frisk, (bør hun bli hjemme) . Til trossfor at hun ikke er frisk, (komm er hun).

Ordstillingi en leddsetning Ordstillingen i begynnelsen av leddsetning skill er seg fra ordstillingen i helsetning (side 9). Leddsetningen har ikk e noe forfelt. Subjektet kommer like etter subjunksjonen . Deretter kommer event uelle setningsadve rbiale r som ikke, alltid, aldri, nok, visst. Så følger verbalet. Subjunksjon

Subjekt

... selvo]J ... at ... fordi Hvis

de hun jeg dere

Adverbial

Verbal

Resten av setningen

ikke alltid ikke

har er har likt kan komme, ...

fir e barn. frisk . vinteren.

Fortsettelse neste side

21

2

2 Dagligliv Hvis leddsetningen står først i helsetningen, skal det være komma (,) etter. Verbet i helsetningen kommer like etter leddsetningen (se side 9): Hvis hun ikke er frisk, bør hun bli hjemme.

Subjunksjoneri substantiviskeleddsetninger Fortellende: Jeg håper at det går bra. at

Hun er sikker på at det er sant.

at kan sløyfes, særlig etter tro, mene, vite, synes og liknende verb: Jeg trodde (at) du visste (at) jeg ikke skulle dra.

Spørrende:

om spørreord

8

Jeg lurer på om det er sant. De lurer på hvorforjeg ikke kommer. Kan du si hvilken buss du kommer med?

Jeg vet ikke om jeg kommer. De vil vite hvem du er. Fortell hva du så.

Spørrendeleddsetninger Svar med tilsvarende leddsetning. Begynn med Jeg vet ikke. Dekk over. Gjenta mange ganger helt til setningene sitter godt. Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet

Kommer de? Bor de her? Hvor kommer han fra? Hvor mange barn har de? Har de barn? Når kommer han? Hva er postnummeret? Hvordan staves det? Hvem er han gift med? Har hun alltid vært lærer? Hvorfor er hun ikke på jobben? Jobber de alltid i helga?

9

22

ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke

om de kommer. om de bor her. hvor han kommer fra. hvor mange barn de har. om de har barn. når han kommer. hva postnummeret er. hvordan det staves. hvem han er gift med. om hun alltid har vært lærer. hvorfor hun ikke er på jobben. om de alltid jobber i helga.

Lagtilsvarendeleddsetning Hva heter naboen?

Jeg lurer på hva naboen heter.

Hvorfor flyttet de?

Jeg lurer på

Når kommer hun tilbake?

Jeg lurer på ... .. ........... . .

Er leiligheten dyr?

Jeg lurer på ....... .... ... ... ....... ... ........... .............. ........ ...... ........ ... ............ ..

Kommer hun senere?

Jeg lurer på ....... ........ .......... ...... ........ ..................... ........ .............. ...

Hvem er han gift med?

Jeg lurer på ...... .... ....... ................ ................ ........................ .

Hvor mye må de betale?

Jeg lurer på .

Hva sa han?

Jeg lurer på

1

~n.

Dagligliv

Harde aldri vært her?

Jeg lurer på ..........

Hvorfor er hun ikke her?

Jeg lurer på .

Hvorfor kommer hun ikke?

Jeg lurer på .. . ... . .. ... . .... ..

Hvorfor kommer de aldri hit?

Jeg lurer på ........................ .......... ............ . .............

Hvorfor tar de alltid bil?

Jeg lurer på ..................... .............. ........................ ........ ......... ....... ....... .

Grammatikk: subjunksjoneri adverbiale leddsetninger Leddsetningstype tid

når, da, etter at siden, før, mens idet

Hva skal du gjøre etter at du er ferdig her? Vi kan lage mat mensvi venter. Idet vi skulle gå, ringte telefon en.

årsak

fordi, siden, ettersom på grunn av at i og med at

Siden hun ikke fikk ny jobb, måtte de flytte . De dro hjemmefra på grunnav at krigen kom. I og med at jeg har fått lønn i dag, kan vi betale regningene .

motsetning

selv om til tross for at

Selv om han ikke er gammel, har han slutt et. De dro på fi sketu r til tross for at det regnet.

følge

slik at så (adjektiv /a dverb) at

De fikk gode jobber , slik at de kunnefå seg hus. De løp så fort at de ble helt utslitt.

hensikt

så, for at

Han skrev en lapp så han ikke skulle glemme det.

betingelse

hvis dersom med mindre hvis ikke

Hvisdu vil, kan vi dra sammen. Jeg komm er dersomjeg får tid. Jeg kommer med mindre det skjer noe spesielt. Jeg kommer hvis ikke bilen streiker.

Betingelsessetninger kan ha samme ordstilling som en spørresetning: Spørdu meg, så er dette en dårlig ide. (= Hvis du spør meg, ...) Haddedereventet litt til, ville alt ha gått bra (= Hvis dere hadde ventet , ...)

10 Setninger Knytt sammen med subjunksjonen til venstre.

Eksempel: da

etter at

Han var liten. Han gikk ikke i barnehage . Han gikk ikke i barnehage da han var liten. Da han var liten, gikk han ikke i barnehage. De hadde fått større leilighet. De var fornøy de. De ............................................................. ...... ..... ........................... Etter at ............................................... .............................. ...................... ........ .

23

2

2 Dagligliv Han var hjemme fra jobben. Han var ikke syk.

selv om

Han ... ..... . . Selv om .......................................... .......... ........ ............ ......... ........... .... .. på grunn av at

Hun oppsøkte Nav. Hun hadde ikke fått jobb. Hun ........................................................ .............. ........ ............... ......................... På grunn av at ....................... ..................... .......... ... ..

til tross for at

Hun hadde spart mange penger . De kunne ikke kjøpe hus. De Til tross for at

11 Subjunksjoner Sett inn :

for at - idet - med mindre - i og med at - hvis

Vi kan ikke bo her lenger

....... ............ .... ..... ............ .... jeg får meg en jobb. ......... ...... . ferien begynner i morgen, må vi bli ferdige i dag .

Vi bygger om på huset

... barna skal få egne rom. du ikke er fornøyd, kan vi prø ve igjen.

Det begynte å regne og tordne akkurat .... ...... ...... ....... .... ...... .... vi hadde dekket bordet i hagen.

12 Subjunksjoner Sett inn en subjunksjon som du synes passer. Har alle valgt den samme? Hva blir forskjellen hvis dere har valgt ulike subjunksjoner? Hun var fornøyd med livet .... ........... .... ..... .... ....... ..

. .. hun var enslig .

.. .. .. ... . .. . ... .. . .. .. .. .. . .. .. . .. . . .. .. . .. . . han hadde fått ny jobb , flyttet han. vi blir gamle, skal vi flytte til Hellas. Jeg vil ikke komme i selskapet

.... dukommer .

Spørreord+ som Spørreordene trenger

Men:

24

som dersom det ikke er noen annet subjekt i leddsetningen:

Jeg hørte hva du sa. Jeg lurer på hvem han er. Jeg lurer på hvem som kommer. Jeg hørte hva som skjedde.

Dagligliv

13 Spørrendeleddsetninger Hvem bor hun sammen med? Hvem bor her? Hva skjedde? Hvilken buss skal vi ta? Hvilket lag er best? Hva slags kurs er det? Hva betyr det? Hvilket svar er riktig?

Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet Jeg vet

ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke ikke

hvem hun bor sammen med. hvem som bor her. hva som skjedde. hvilken buss vi skal ta. hvilket lag som er best. hva slags kurs det er. hva det betyr. hvilket svar som er riktig.

14 Sett sammenordene til setninger det travelt de

har ikke festen vil de droppe

Selv om av grunn

at de mye å gjøre har de vil ikke være på turen

med

På ............. . hvem

ikke som vet bor her

Jeg ··········

Som-setninger Som-setningerbeskriver nærmere et ledd i helsetningen: De har en sønn som spiller fiolin. Jeg kjøpte en bil som bare er to år gammel. Somer subjunksjon i leddsetningen, og erstatter i tillegg et Vi fant et hus. Vi likte det. -+ Vi fant et hus. Det ligger ved sjøen. -+ -+ Vi fant et hus. Vi har ikke råd til det.

ledd i setningen: Vi fant et hus som vi likte. Vi fant et hus som ligger ved sjøen. Vi fant et hus som vi ikke har råd til.

Vi kan sløyfe som når ordet ikke er subjekt i leddsetningen: (Vi er subjekt til likte i leddsetningen.) Vi fant et hus (som) vi likte. Men: De har en sønn som spiller fiolin. (Som er subjekt til spiller.)

15 Som-setninger Vi har en sønn. Han spiller fotball.

Vi har en sønn. Han liker seg ikke på skolen.

Vi har en sønn. Han vil aldri gjøre lekser.

25

2

2 Dagligliv Jeg bor i en leilighet. Jeg liker den godt.

Jeg bor i en leilighet. Jeg vil ikke flytte fra den.

Jeg bor i en leilighet. Den er ikke så stor.

De leste en tekst. Den handlet om leddsetninger.

De leste en tekst. De likte den.

Skriving: leddsetninger i tekst Leddsetninger kan brukes for å variere teksten, og for å binde sammen setninger slik at forholdet mellom dem blir tydeligere. Sammenlikn tekstene med og uten leddsetninger: Lars flytter til Moss

I fjor flyttet Lars fra Drammen til Moss. Kjæresten hans, Mette, bodde der. Han hadde ikke noen ny jobb i Moss. Han sa opp jobben sin i Drammen. Mette var på jobben. Lars søkte jobber og spilte fotball. Han søkte på minst ti jobber. Han ble innkalt til intervju. Han snakket med en mann. Mannen var ivrig fotballspiller og støttet laget til Lars. De snakket sammen i en time. De ble gode kompiser. Tre dager senere fikk Lars beskjed. Han kunne få jobben. Lars flytter til Moss

I fjor flyttet Lars fra Drammen til Moss på grunn av at kjæresten hans, Mette, bodde der. Selv om han ikke hadde noen ny jobb i Moss, sa han opp jobben sin i Drammen og flyttet til kjæresten. Mens Mette var på jobben, søkte Lars jobber og spilte fotball. Etter at han hadde søkt på minst ti jobber, ble han innkalt til intervju. Mannen som han snakket med, var ivrig fotballspiller og støttet det laget som Lars spilte på. Da de hadde snakket sammen i en time, var de blitt gode kompiser. Tre dager etter intervjuet fikk Lars beskjed om at han kunne få jobben hvis han ville.

26

Dagligliv

16 Skrivomteksten. Bruk leddsetninger Før var jeg irritert på meg selv. Jeg klarte ikke å legge fra meg mobilen. Jegsjekket meldinger og sosiale medier hele tida. Jeg prøvde åla være. I går skjedde det noe. Jeg og noen venner var på kafe. Vi satt og ventet på maten. Vi kikket på de andre i lokalet. Det var lite folk der. Vi så på de andre gjestene. Ved et vindusbord satt mor, far og ei lita jente. Hun var bare tre år. Foreldrene satt og stirret på hver sin Iphone. Hun prøvde å snakketil dem. De svar te ikke. Hun forsøkte flere ganger. Hun begynte å gråte.Vi så på dem en stund. Vi bestemte oss: Vi slår av mobilene våre. Vi gjorde det. Vi skravlet og hadde det hyggelig. Mobilene fikk ligge i ro i lommene våre.

17 Skriftligeoppgaver a Skrivog fortell: Hva likte du å drive med i fritida da du var barn? b «Vi stjeler barndommen fra barna », sier en forsker. Diskuter uttalelsen. Forskeren mener at barndommen ikke bør være så organisert, og at det ' er viktig for barn å leke på egen hånd. På den andre siden er det kanskje ikke så mange steder der barna kan leke trygt. c Diskuter påstanden: Mobiltelefonene styrer livet vårt. Noen sier at mobiltelefonene er viktige for å holde kontakt med slekt og venner. Andre mener at telefonene forstyrrer normalt samvær mellom mennesker. Hva mener du?

d Finn en artikkel på Internett om vår digitale hverdag. Gjengi kort hovedpunktene i artikkelen og skriv din egen kommentar til den.

27

2

StrukturogI tteøvelser 18 Leddsetninger Fortell det samme , men start med leddsetningen. Jeg kommer Jeg kommer Jeg kommer Jeg kommer Jeg kommer Jeg kommer

hvis det er viktig for deg. hvis det blir varmere. selv om jeg har feber. hvis jeg får tid . siden du ber meg. når jeg får fri .

Hvis det er viktigfor deg, kommer j eg. Hvis . .. Selv om .. . Hvis .. . Siden .. . Når .. .

19 Svar med leddsetning Start med : Jeg vet ikke ... a

Komm er hun? Jobber hun? Har han barn? Klarte han prøven? Skal de flytte? Har de tatt eksamen? Har han fått jobb? Skal hun ta førerkort? b Hva heter han? Hvor bor han? Hva sier de? Hva gjør de? Hva mener hun? Hvor bor hun? Hvor skal de?

Jeg vet ikke om hun kommer .

Jeg vet ikke hva han heter .

C

Hvorfor Hvorfor Hvorfor Hvorfor Hvorfor Hvorfor

28

kommer han ikke ? er hun ikke her? kommer hun alltid for sent? sier hun aldri noe? har de ikke svart? fikk han ikke jo bb en?

Jeg vet ikke hvorfor han ikke kommer.

•

Dagligliv

2

20 Dialoger Les gjennom svaralternativene nedenfor. Hør deretter på dialogene og kryss av for riktig svar. 1 Kristian er

L [ [

6

faren hennes

L

gråte når hun hører melodien

mannen hennes

[

kaste opp når hun hører melodien

barnet hennes

LJ synge når hun hører melodien

Han tror det gikk bra til eksamen.

2

L

Han tror ikke det gikk bra til eksamen.

r

Han vet ikke hvordan det gikk.

'-

7 Hun sier at

• • [l

3 Han er mest irritert fordi

L [ [

Anne får lyst til å

han ikke rydder i huset

hun kastet det siste forsøket i vasken det siste forsøket var vellykket det siste forsøket var mislykket De er hjemme hos henne .

8

.... De er hjemme

han ikke reparerer huset

r

han spiller dataspill

4 Mannen hadde fest i går fordi

hos ham .

De er utenfor en kafe.

9 Han skal kjøpe biff

• [

det er fridag fra jobben i dag

r

hvis de har mer igjen i butikken

han har fått seg ny bolig

[

hvis han finner noe som er bra

[

han og Monika snart skal gifte seg

•

hvis de har det til nedsatt pris

5 Gunnar og Kari

• •

skal gifte seg neste lørdag har funnet ut at de ikke skal gifte seg

C' skal gifte seg senere en gang 21 Foreldrepenger Hør på opplesningen og fyll ut. 1 Hvem betaler foreldrepenger til nybakte foreldre?

L

arbeidsgiveren

staten

begge foreldrene

2 Hvor lang fødselspermisjon fikk mødre i 1936?

[

6 uker

12 uker

3 Hvor lang fødselspermisjon fikk mødre i 1977?

[

12 uker

8 uker

4 Når fikk faren for første gang fødselspermisjon?

[

1936

•

1987

42 uker

• •

18 uker 1993

29

2 Dagligliv 22 Engangsstønad Hør på opplesningen, ta notater og svar på spørsmålene. 1 Hvem kan få engangsstønad ved fødsel? 2 Hvordan får man engangsstønad? 3 Hva må en søknad om engangsstønad inneholde?

23 Eldrebølgepå vei Sett kryss ved riktige forklaringer . Det kan være mer enn ett kryss på hvert spørsmål. a

Hvorfor øker andelen eldre i den norske befolkningen?

L

L. L I

Fødselstallene er ikke så lave her som mange andre steder. Det ble født mange barn etter krigen . Det er kommet mange innvandrere. Levealderen har økt.

b Hvorfor kan eldrebølgen bli mindre dramatisk i Norge enn i mange andre europeiske land?

l

Fødselstallene er ikke så lave her som mange andre steder.

[

Det ble født mange barn etter krigen.

[

Det er kommet mange innvandrere .

[

Levealderen har økt.

24 Tilbake til jobben Lytt til opplesningen og ta notater . Skriv et sammen hengende referat av hva du får vite om Anne-Lise. Her er noen ord du kan trenge:

fødselspermisjon - jobb kollegaer - full tid - barn mannen

30

Opp summering I kapittel 2 har du

Grammatikki kapittel 2:

•arbe idetmed ord og uttrykk som forteller om dagliglivet her

• leddsetninger

i landet • lært om velferdsordninger for småbarnsforeldre, og hvordan

Hvor mye husker du? Nå kan du teste deg selv!

mange organiserer livet sitt • lest om fritidsaktiviteter • lest om mediebruk, medienes plass i dagens samfunn og kildekritikk • lest en novelle

1 Hvabetyrdet? Tidsklemma

Foreldrepenger

Kildekritikk

• • • • • • • • •

Man begynner for tidlig på jobben om morgenen. Man rekker ikke å lage middag hver dag . Man føler at man har for dårlig tid. foreldrenes inntekter i forbindelse med fødsel penger som foreldrene må betale for barnehage foreldrenes utgifter i forbindelse med en fødsel kritikk av dårlige aviser kritisk analyse av informasjon nettmobbing

Vokabular a Fyllut

Verb

Adjektiv

Substantiv

aktivisere organisert instruere opplevelse

31

L

2 Dagligliv b Bruk noen av ordene i riktig form. Kona mi jobber som .......... ...... ................ . ... ... i svømmeklubben. Barna mine er også . . .. . ... . .. . ... . . .. .. .. . .. .. .. .. .. . . . .. . på ulike områder . Jeg må ... ......... .. .... ....................... hverdagene våre og passe på at alle kommer seg av gårde til sine. Det er ganske travelt, men vi har mange hyggelige ..... også.

3

Subjunksjoner Plasser subjunksjonene i riktig setning.

ettersom - dersom - selv om - etter at

Hun har fått mange venner på nettet ..

.......... hun begynte med en blogg.

Hun skriver litt nesten hver dag

hun har det travelt.

.. . . .. . .. . . ........ ...... .......... . ... du ønsker det, kan du få en måneds gratis abonnement. . vi ikke har fått noe svar, regner vi med at du ikke er interessert.

4

Lag setninger selv om ikke spesielt hun flink er Hun liker å spille fotball .......................... ..................................... . både og bil leilighet hun kjøpte Etter at hun hadde fått ny jobb, ..... ................................ ........ ....... ............. .... ................ ...................... . hvor nå de bor Jeg vet ikke hvem skal overta som jobben

hans

Jeg lurer på ....... .......... .......... ...... .... ....... ....... ...................... .... .................. ......... ...... .......... .... . Etter at de giftet hadde

seg, Argentina

Selv om hu sket å hun ikke handle,

de flyttet til.

ikke sur ble han .

han forelsket er i som veldig Han har fått en ny kjæ reste .................. ..................... ....... ....... ........ ............... ........... ...... ... . ikke liker hun som Hun har en sjef ........... ............ ........ ...... ............. ...... .......... ........... .................. .......... ........................... 32

Et flerkulturelt samfunn Samene 1 Spørsmåltil innholdet • På hvilke måter skilte samene seg i tidligere tider fra resten av befolkningen i Norge? • Hvordan ble samene undertrykt her i landet? • På hvilke måter har forholdene for samene blitt bedre?

Samisk lue og kniv

2 Vokabular Sett inn tilsvarende substantiv i riktig form.

å utfordre

Det er en viktig .... ............... ............. .................................... ................... ............ ..... .

å undertrykke

De ble utsatt for ............. ..

å diskriminere

De ønsket å få slutt på all . .. ... . . .... . .. . .. .. . .. . . ..

åforske

Mange ........ ............. .

å beite

Det er godt

å misjonere

Mange ....... ....... ............. ................ ............................... ..

å respektere

Man må ha ..

å organisere

Mange av

å oversette

Har du lest den nye

.... .... er intere ssert i historie. .. langs kysten. .... reiste til andre land.

. .. .. . .. ... . . .. for kulturen der man kommer . ..... her i landet er knyttet til sport. .. ............... . ............. av boka?

Tidlig innvandring 3 Spørsmåltil innholdet Hvor lenge har det bodd folk i Norge? Hva var det som gjorde at menneskene kom hit?

4 Substantiv Skriv tilsvarende substantiv, og sett et av substantivene inn i teksten i riktig form. Substantiv

Verb begrep

person

vandre inn eksportere handle behøve

J 33

3 Et flerkulturelt samfunn .... ................ ............. ........... ....... ..... av tørrfisk var viktig for Norge. Det foregikk en internasjonal .. .. ..... ..... ... .... .. ... .. .. . .. .. .. . .. . . .. . med fisk. Denne . .. . . .. .. .. ......... ... dominert av tyske . . . .. . . ... .

........ .... ble i mange hundre år

. .... , hanseatene.

Det har vært en viss ....... ............. . mange .... ......................... .................. .

.... hit i mange hundre år. I perioder kom det .... fra nabolandene for å arbeide her. Norge hadde

. .. .. . ... .. .. . .. .. . . for ekspertise fra andre land.

Innvandring i dag 5

Vokabular a

Sett inn verb i riktig form: Norge

inngå - innføre - innvilge

............ ......... .......... . innvandringsstopp i 1975.

Norge har ...........

.. ..... .............. en avtale med EU.

Noen av dem som kommer hit, blir

b Sett inn riktig ord:

. ....... ... .. .... ..... asyl.

flykte - flukt/en - flyktning/en

Mange mennesker er på .... ..... .........

..... i våre dager. Det sies at det er flere nå enn under annen verdenskrig. Noen

fra krig, andre .

fra nød. Mange av .......... . ... . .... ..... . ..... forteller at .. .. har vært vanskelig og risikabel.

c

Sett inn riktig ord:

utland/et - utlending/en - utenlandsk

Norge er avhengig av

.............. .. arbeidskraft, og ....... .

viktig plass på arbeidsmarkedet. Det er ikke alltid så lett å komme fra

..................

fyller en

....... ... ... ..... ............ . og

finne seg til rette i et nytt land, men mange av ... .... .......... ............ ...... ... klarer seg veldig bra.

6

Vokabulari kapittel 3 Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet som du synes det er viktig å lære. Skriv ordene ned. Sitt sammen i grupper, og fortell hverandre hvilke ord og uttrykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva ordene betyr.

? 0

34

Et flerkulturelt samfunn

ional ire år

Grammatikk: substantiv

m det

Vi bøyersubstantiv i bestemt form og flertall. Ubestemt form entall kan være medeller uten ubestemt artikkel:

Bøyning

Entall

Hankjønn

Hunkjønn Intetkjønn

ubestemt

bestemt

(en) bil (en) tysker (en) regel (ei/en) dør (et) problem (et) land (et) barn

bilen tyskeren regelen døra 3 problemet landet barnet

Flertall

1

ubestemt

bestemt

biler tyskere 1 regler 2 dører problemer land 4 barn

bilene tyskerne 1 reglene 2 dørene problemen e land ene barna 5

1 Personbetegnelser på -er får -e og -ne i flertall.

2 Ord som ender på -el, får sammentruk ket form i flertall. 3 Hunkjønnsord kan ha -en i bestemt form : døren. 4 Intetkjønnsord med en stavelse får ikke -er i flertall. Ogsåmange andre intetkjønnsord kan ha flertall uten endelse. 5 Barnfår-ai bestemt form flertall.

Brukav ubestemtog bestemtform

ubestemt

bestemt

Substantivenehar ubestemt form i forbindelse med noenord, bestemt i forbindelse med andre :------.

mine venner Karis venner en venn noen venner mange venner hvilken venn

vennene mine vennene til Kari en av vennene noen av vennene mange av vennene hvilken av venn ene

Vanligvishar vi bestemt form etter bestemt artikkel og pekeord: det store huset, den nye naboen, disse

vennene, denne boka I navn, samt i formell stil og i forbindelse med abstrakte begreper, kan vi også finne ubestemt form av substantivet etter slike ord: Den norske Nobelkomite,Det hvite hus, det søte liv, disse spørsmål(ene),denne gang(en)

yller en

.... og

Generelt- spesielt Ubestemtform kan vise til noe i sin alminnelighet, ikke til spesielle individer eller eksemplarer : Enlegehar lang utdanning . Alle barn trenger trygghet. Lager du pizza? Bestemtform kan henvise til spesifikke eksemplarer eller fenomener. Den vi snakker til, vil forstå hva vi henviser til: Legenkommer snart. (for eksempel fastlegen vår, den legen som vi har ringt til) Alle barnaer friske. (i familien, i klassen eller liknende) Innvandringen har økt. (innvandringen her på stedet eller et sted vi snakker om)

Nytt- kjent Nårvi forteller noe nytt, bruker vi vanligvis ubestemt form; Jegmøtte en tysker. Det er en fin dag. Kan du kjøpe et brød?

Fortsettelseneste side

35

3

3 Et flerkulturelt samfunn Når substantivet viser til noe som tilhøreren kjenner til, bruker vi bestemt form . Oftest går det fram av sammenhengen hva vi henviser til: Jeg har vondt i skuldra. Hvordan går det på jobben? Er kaffen klar? Hvor er barna? Det kan også være at vi har snakket om det før, slik at tilhøreren vet hva vi henviser til: Jeg har kjøpt leiligheten. Feberenhar økt. Jeg møtte læreren. Vi kan velge ulike setninger når vi presenterer noe som nytt, og når vi tar utgangspunkt i at tilhøreren forstår hva vi viser til. Ny informasjon står gjerne litt ute i setningen, mens kjent informasjon ofte står foran , ofte i subjektet : Er det stor innvandringtil Australia? Er innvandringentil Australia stor? Har Australia stor innvandring? De har dårlig økonomii landet. Det er dårlig økonomii landet.

Brukav ubestemtartikkel I subjektet har vi artikkel: En lege fortalte meg at...

Økonomieni landet er dårlig.

En flyktning har visse rett igheter . Envenn hjalp meg.

I objektet er det ofte artikkel : Jeg har en venn der. Jeg kjenner en flyktning. Jeg må snakke med en lege. Men når objektet og verbalet til sammen beskriver en handling eller en tilstand, er substantivet ofte uten artikkel : Jeg tar busstil byen. Hun spiller fiolin. De danser tango. Han skal kjøpe bil. Hun har feber. Ofte er begge uttry kksmåter helt i orden. Når vi ikke bruk er artikkel, er selve aktiviteten elle r til standen sentral: Jeg har laget (en) pizza. Jeg har kjøpt (en) sykkel. Hun har lyst på (en) katt. Jeg har kjøpt (en) leilighet. I predikativet bruker vi ikke artikkel når vi forteller hva slags gruppe subjektet tilhører : Hun er lege. Han er student. Han er muslim. Hun er flyktning. Hun er somalier. Også etter som har vi uttrykk uten artikkel: Som lege må jeg fraråde deg å bruke dette middele t. Som innvandrerhar han møtt noen problemer på arbeidsmarkedet.

7

Sett inn ordene i riktig form (ei) kone

(et) barn

Du må hilse på Petter s ........ . .

. kommer fra Hellas.

Har de mang e

............

Hvor er

(en) katolikk

.... mi.

(

.

....... ....... ....... deres nå?

Naboen er ......... ..... ....... ........ .. . Det er flere .... ...................... ....... ............. .... her i byen nå.

36

Et flerkulturelt samfunn

(en)somalier

Er det noe n ..... ...................................... . Er Ahme d ....... ....... ....... .........................

(et)språk

i klassen? ,

Hvilke ... ....... .... .... ............ snakker du? Jeg kan mange . .. .. .. .. .. ... .. .. .. .. . .. .. . .

(en)vaffel

Jeg har stekt .... .......... ........ ............. .... . .. ... . .. . .. .. . .... . . .. .. .. . .. .. .. ... . . . dine smaker herlig.

8 Settinn ordenei riktig form (et)problem

Hun har noen ................. ............. .. .

på jobben.

Hun snakker mye om ............... . Det største .... .............. ...........

sine . ....... ..... er sjefen.

Mitt største .................. .................... ........... er å få en bolig . . . .. . . på boligmarkedet er ganske store . Har dere hatt

(en)venn

. med å skaffe bolig?

Nå har jeg fått noen .............. . .............. .......... her. mine kommer fra mange land. Jeg har

. fra Sør-Amerika. Han heter Pablo .

To av ........ .

.. mine kommer fra Nord-Afrika . . ... mine.

Du må treffe .. .... ...... ....... ......

Mine .. ... . . .. ... . . .. ... .. . .. .. . .. ... . . .. ... . . . er dine ..... ...................................... !

(en)flyktning

I neste uke kommer det noen

...... hit.

Alle ........... ..................... ..... ........ skal bo i kommunen . Nå bor det 25 ....... ..... ....... ..

.. her.

Saima er En av ................. .............. .............. er musiker. Jeg håper at noen av ......... .... ... .

(en)innvandrer

... . . .. . . .. .. .. . .. blir med i orkesteret vårt.

Det er kommet mange .... .

.. ...... til kommunen vår. kommer fra åtte ulike land.

Læreren vår er .... ...... ....... ........................ ...... . En av . .. .. . .. .. .. . .. ... .. .. . .. .. .. . .. .. .. . .. . .. .. .. er tannlege . Noen av

. .. .. er sykepleiere.

Neste år kommer det også noen 37

3

3 Et flerkulturelt samfunn (en) hjelpepleier

Nå har han fått jobb som ...... ....... . Sykehjemmet mangler .. . Mange ........ ....... ............ ......... .............. . En av . .

har sluttet.

.. .. . .. .. . .. .. .. . .. .. .. . .. .. .. . . ... .. . . ... .. . . . skal gå av.

Den eldste ................................. ............. ........ er 64 år. Mange ......... .............. ......... .

. .. . trives i jobben.

Skriving: ubestemt og bestemt form i tekst I en tekst introduserer man gjerne et element i ubestemt form. Deretter er det kjent og omtales i bestemt form. Se ei kråke - kråka og en rev reven og flere eksempler i teksten under. Det er imidlertid slett ikke alltid vi nevner noe i ubestemt form først: Kråka åpnet nebbet . Vi har ikke nevnt noe om et nebb før, men leseren skjønner at det er kråkas nebb, og da er bestemt form naturlig.

9

Noen ganger kan vi velge om vi presenterer noe som nytt eller kjent. Hva slags setninger vi velger, er med på å avgjøre formen: I et tre satt det ei kråke. Den hadde svarte fjær og et skarpt nebb. I et tre satt det ei kråke. Fjærene var svarte, og nebbet var skarpt.

Diskuterbruken av ubestemt og bestemt form i denne teksten

•

Reven og kråka Ei kråke hadde stjålet en ostebit og satte seg i toppen av et tre for å nyte maten. Da kom det en rev forbi: - For en nydelig fugl du er, sa reven innsmigrende. - Du har så blanke fjær og pene øyne. Kråkavar ikke vant til slik smiger, så den vrikket og vred på seg slik at fjærene skulle komme til sin rett. - Bare synd, fortsatte reven, - at du har så stygg stemme. Men det ville ikke kråka ha sittende på seg. Hun ville vise at hun hadde en vakker stemme også. Hun åpnet nebbet og sang ut sine beste kra kra. Men dermed falt ostebiten ut av nebbet. Revenvar ikke sen om å putte den i munnen. - Stemmen din er ikke så ille, men inni hodet ditt står det dårlig til, lo reven og forsvant fornøyd med osten. Fra Æsops fabler

38

1

Et flerkulturelt samfunn

10 Skriv inn ordene i riktig form I en asylsøker, 2 et asylmottak, 3 et sted, 4 en fotballtrener, 5 en kommune Jeg kom hit som 1

.... for tre år siden. Først bodde jeg et år på 2 .. 2 ............ .. ..... .... ........ ............... lå på et lite 3 ...... ........... ........ ute på

landet. Naturen var flott, og det var trygt og godt der. Men mange av 1 ... .............. .... .... . følte seg ensomme. Det var lang vei til byen, og det var ikke mye å gjøre på 3 ........ . de ansatte spilte fotball, og de tok jobben som 4 . . . . . . . . ................

. .. Noen av

..... .... ..... Da spilte vi fotball og hadde

det morsomt. Jeg var blant de heldige som fikk oppholdstillatelse, og etter en stund fikk jeg bosetting i 5 ............ .... .......... .............

på Vestlandet. 5 ............ ....... .... . .... ...... ..... . er liten, men veldig hyggelig,

og jeg håper å finne meg godt til rette her.

11 Settinn ordene i riktig form 1 bonde!n, 2 sønn/en, 3 gård/en, 4 skatt /e n, 5 Jarle n, 6 }ordla, 7 plante!n, 8 drue/ n

Det var en gang 1 .. .. . . . . . . ... .. . . . . .. .. .. . .. .. . som hadde tre 2 .

···· ··· ···•···• 2

hans var ganske dovne og prøvde å skulke unna arbeidet på 3 ...

. ............. ....... . Den gamle

1 ..

. . . . . var syk og visste at han snart skulle dø. En dag sa han til 2

- Min tid er snart ute, men jeg etterlater dere en stor rikdom, sa han. - Dere skal vite at ute i hagen ligger det gjemt 4 Da 5 ............. ..... .... .. .

.. var død og begravet, fant 2 . . ........ ...... ....... ...... ... fram hakker og

spader og begynte å grave i 6 ......... ... .. ......... .. ... ..... .. . De gravde og hakket dag etter dag for å finne

4 ............... .. . .. . ...... ... , men fant ingenting. Etter en stund oppdaget de imidlertid at all gravingen i 6 vinstokkene. 7 . . . . . ... . 8 .................... ..............

.. på 3

....... .. .... .... ...... hadde vært god for

... .......... ............. . vokste og trivdes, og aldri før hadde

vært så fine . Vinen som de laget av 8

. . . , ble kjent som

den beste i landet, og 2 . .. . . . .. . . . . . . . . . . . . .. . . . ... . . ble rike - takket være 4 .. . . . . . . . . . . .. .. . . . . . .. . . . .. ... . . i 6 ...................... .... ....... .. som 5 .. ... ... .... ..... ..... ... ...... .. hadde fortalt dem om. (Fra Æsops fabler)

12 Skriftligeoppgaver a Skriv en fortelling. Du kan fortelle et eventyr eller en fabel du kjenner, eller du kan lage historien selv.

b Skriv din mening om sider av innvandringspolitikken som du synes er viktige. For eksempel: Hvem bør få opphold? Hva kan gjøres for at innvandrere skal finne seg til rette?

39

3

Strukturoglytteøel er 13 Flertall a Les setningen med ordet til venstre i flertall. Begynn å lese når du hører tallet til venstre. 1 (gutt/en) 2 (jente/a) 3 (leilighet/en) 4 (barn/et) 5 (bonde/n) 6 (bok/a) 7 (mann/en) 8 (land/et) 9 (lærer/en) 10 (spørsmål/et) 11 (problem/et)

Det er mange gutter i klassen. Det bor fire ... i oppgangen. Det er to ... til salgs. De har fire .... Det er ikke mange ... der. Vi må kjøpe noen .... Det er flest ... i gruppa. De kommer fra ulike .... Det er åtte ... her. Elevene hadde mange . . . . De måtte løse noen ....

b Sett inn ordene i bestemt form flertall. 1 2 3 4

(hånd/a) (bok/a) (barn/et) (mann/en)

Jeg fryser på .... De leverte tilbake .... De passer godt på .... Alle ... er på fotballkamp.

5 (kne/et) 6 (moria) 7 (far/en) 8

(lærer/en)

Hun slo seg på .... En av ... er trener. Noen av ... henter barna. ... er på lærerrommet.

14 Tilhørighet Gjør om til genitiv. Les setningen når du hører tallet til venstre. 1

2 3 4

(mannen til Anne) (læreren til barna) (sjefen til Per) (vennene til barna)

Jeg møtte Annes mann. Jeg snakket med ... Jeg kjenner ... Jeg kjenner ...

15 Tilhørighet Gjør om til uttrykk med til. 1 (Karis sønner) 2 (Petters venner) 3 (Olas datter) 4 (Barnas lærer) 5 (Lærerens kone) 6 (Naboens bil) 7 (Steinars døtre) 8 (Øyvinds klasse)

40

Jeg kjenner sønnene til Kari. Kjenner du .... ? Jeg kjenner ... Hva heter ... ? Jeg snakket med ... Jeg lånte ... Hvor gamle er ... ? Hvor stor er ... ?

5 (planene til familien) 6 (økonomien i landet) 7 (kona til Igor) 8 (dattera til Laila)

De fortalte om... De skrev om ... Du må hilse på Dette er ...

tå .... ·ener. enter barna. rrommet.

Et flerkulturelt samfunn

3

16 Enflyktninghistorie Hør på opplesningen og sett kryss ved riktig alternativ. Hun kom hit

l.

Hun hadde vært underveis i ca.

12.10. fem uker

[ [

[ [

21.12. fire uker

10.12. to uker

førtiåtte timer

r

tjue timer

Hun kom til asylmottak i

Trondheim

I

Arendal

Trøndelag

I Trondheim bor

onkelen hennes

[

faren hennes

barna hennes

Hun var på transittmottak i

l

l

to timer

17 Ordtakog uttrykk Hva mener de? 1 Dattera

har samme interesse som sin far

2 Vimå

skynde oss

3 Han bør

selge bilen før han bestiller ny

4 Foreldrene synes hun

skal bli skomaker

5 Han

har vært syk

6 Faren hans

driver med mange ting

lever sunt

tenke oss om ikke selge den gamle bilen skal holde på advokatstillingen

1

kunne ikke gå hjemmefra

L

sitter gjerne foran peisen

18 Deførste innbyggerne Hør på opplesningen og svar på spørsmålene . 1 Hvorfor bodde det ikke folk her i landet for 15 000 år siden?

:te er ... 2 Perioder Steinalderen varte fram til

8000 f.Kr.

Bronsealderen begynte omkring

3800 f.Kr.

Jernalderen begynte ca.

500 f.Kr.

[ [

1800 f.Kr. 1800 f.Kr.

r- 1800 f.Kr.

l

800 f.Kr.

r

800 f.Kr.

l

2500 f.Kr.

3 Hvilke fordeler har jern sammenliknet med bronse?

19 Altakonflikten Hør på opplesningen og skriv svar.

Hvorfor vedtok Stortinget å bygge en demning i Altaelva? Hvorfor kom det protester mot utbyggingen? Hvordan endte konflikten? Nevn noen konsekvenser av konflikten . 41

Oppsummering I kapittel 3 har du

Grammatikki kapittel 3:

• lest om ulike folkegrupper i Norge, og om

• substantiv: om bruk av bestemt og ubestemt

hvilken betydning innvandring har hatt i

form, og bruk av ubestemt artikkel

ulike perioder Hvor mye husker du? Nå kan du teste deg selv!

1

Svar kort på spørsmålene Hvem var hanseatene?

Hvorfor kom de til Norge?

Hvilken innflytelse hadde hanseatene her i landet, økonomisk og kulturelt?

Hvem er kvenene?

2

Definisjoner a Hvilket begrep er det som defineres slik: «folk som har bevart , helt eller delvis, sin tradisjonelle kultur, sine verdier og institusjoner , og som levde i et visst landområde før storsamfunnet overtok det eller staten ble etablert »:

5 b Et fristed der man kan få beskyttelse, er et

3

Parsetninger Fyll ut slik at setning a og b betyr omtrent det samme. a Samene ble nektet å bruke sitt eget språk på skolen . b Samene fikk . . .. .. .. . . .. . .. .. . .. .. .. .. .. . .. . . . .. . .. . ... . . . .. . .. .. . . .. ............................. .. til å bruke sitt eget språk på skolen.

42

Et flerkulturelt samfunn

3

a Hanseatenepåvirket det norske språket.

b Hanseatenehadde ... .. ... .. . .. .. ... . .. . ... . .. .. . .. .. . .. .. ... .. .. .. . .. .. . .. . ... . ... .. .. . ... ... . .. .. . .. .. . på det norske språket. te mt

a Norgetrengte arbeidskraft . ..... ................. ... ... arbeidskraft her i landet. a Innvandrerehar hatt en viktig funksjon i arbeidslivet. .. .. . .. . .. .. .. .. .. . .. .. .. .. . . ...... ........ rolle i arbeidslivet.

Settinnordenei riktig form enklasse

Hvor mange elever er det i ..... .... ....... .............. .... ........... din? Hvor mange .... .... .... ............. ...... ........... ... er det på skolen?

etland

Hvilket ........ ........ ...... ......... ..... ...... kommer han fra? Jeg har bodd i mange .......... .... ...............

eidatter

........... .. .

Hvor mange ...... ......... ..... ..... .... .......... ..... har Aline? Ei av ........ ..... ...... ... .......... ....... ...... hennes kommer hit.

eneritreer

Det er to .. .. .. . .. .. .. . .. .. .. . .. .. . . .. .. .. .. .. .. . .. . .. . .. .. . .. .. i klassen. Begge ..... ....... ... ..................... ....... . er ingeniører.

eninnvandrer Naboen min er ...... .... ... ..... ...... ... .... ...... ....... ..... ... ... . Det bor ikke så mange .. .. .. ......... ..... ......... .... ......... .

enlege

.. .. her.

Sønnen min vil bli .. . .. . .. .. . . .. .. .. . .. .. .. .. .. .. . .. .. .. .. .. . .. . Som ....... ... ... .

.................. ... kan han få jobb i mange land.

Fyllut medordenetil venstre i riktig form samein

På 1970-tallet møtte ......................

...... ........... etter hvert mer respekt for sin egenart.

organisasjon/ en Flere samiske ...... ....... ...... ...... .......... ...... arbeidet aktivt for samenes rettighet/en

............. . .... ....... ...... ......... .... ,og

myndighet/en

de norske ..... ... .... .. .

kultur/en

politikken i retning av å støtte den samiske ....... ......... ................. ..

språk/et

Samisk er nå anerkjent som offisielt i nord.

.. . .. . ... . .. . .. .. .. . .. . .. endret etter hvert

..... ..... i de samiske områdene

get

43

L

Skole og høyere utdanning 1

Hvavet dere? Fyll ut med informasjon i rammen under og snakk sammen om utdanningssystemet i Norge. Er det likt eller forskjellig fra utdanningssystemet i andre land dere kjenner til?

Betegnelse

Hvor mange år?

Kan deles inn i?

Obligatorisk/ frivillig?

Gratis?

Grunnskolen Videregående skole Høyere utdanning

Utdanning for alle 2

Vokabular Fyll ut med ord fra teksten, slik at setningene til høyre betyr omtrent det samme som setningene til venstre.

Jeg må få meg en jobb.

Jeg må . . ............... ...... ................. ... meg en jobb.

Alle må gå på skolen.

Det er

Hva kan jeg hjelpe til med?

Hva kan jeg

De er svakere i noen fag.

I noen fag

Han blander seg inn i alt.

Han .............. .

Jeg vil også være med.

Jeg vil også

.. .. .. . .. .. . .. . .... . ..... ...... . for alle å gå på skolen. ....... . med? ........... ......... ................ .. de etter. ..... ... ..... ... seg i alt.

.. .. .. .. ... .. .. .. . .. ... . .. .. .. . .. ... .. .. . .

Hva mener partiene? 3

Vokabular a

Verb

Substantiv

å lære

læring

å trives å forske å prestere å motivere

44

lærer

Skole og høyere utdanning

b Brukord fra a og sett dem inn i riktig form i dialogen . Det kan være fleremuligheter. Les dialogen for hverandre. .. barn og unge, slik at de får lyst til å gå på skolen?

A: Hvordan kan vi .. .. .. .. .. ..

B: ....................... ................. forteller oss at når barn er trygge, og når de

og har venner, er det større muligheter for at de ......... ........................... ..... det de skal på skolen.

A: Du mener altså at barn m å føle trygghet og .. .. . .. .. .. .. .. .. .. .. ... . .. ..

.. for å kunne

...... noe på skolen? ............... på skolen, har det ikke godt, og de mangler

B: Ja. Elever som ikke

..... . For å oppnå gode .... ....... ...... .... ......... ........... .. må de være .. for skolearbeid.

Hvaerdet? Sepå teksten på side 50-52 i tekstboka og fortell hverandre. • Hva er en disputas? • Hva er forskjellen mellom et lån og et stipend?

• Hvaer en høgskole? • Hvaer generellstudiekompetanse?

Settordpå det Hvasier denne figuren om studievalg?

Studenter i høyereutdanning Informasjons-og datateknologi Utdanninger i elektrofag Matematikk og statistikk

L

Økonomisk-administrative fag

~

ei: ~

V)

Biologiske fag

0 ..,

""· "' 3

::, lCl

Medisin

fl)

ei: :i'

Juridiske fag

lCl .i,.

Allmennlærerutdanninger

.-1>-

"' ,_, Q

Førskolelærerutdanninger

"' I

J

Pleie- og omsorgsfag

"'

Q

,_, Cu

0% -

20% Menn

40%

60%

80%

100%

Kvinner

45

4

4 Skole og høyere utdanning Undervisningsformer 6

Hva huskerdu? Hvor mange ord for ulike undervisningsformer husker du? Skriv ned begrepene og forklar dem for hverandre.

7

Parsetninger Fyll ut med ord og uttrykk fra teksten, slik at setning a og b betyr omtrent det samme. a

Det kan være forskjeller fra et sted til et annet.

b Det kan ............................................. fra sted til sted. a Det kommer an på hva du vil.

b Det er . . ....................... .... ....... ..... . hva du vil. a

Jeg regner med at du kommer til undervisningen i dag.

b Jeg

............ ........... ........ ........... at du kommer til undervisningen i dag.

a Hun liker kaffe bedre enn te. b Hun ........ ....... ....... ...... .......... ....... kaffe framfor te. a Dette spørsmålet hadde jeg ikke ventet.

b Dette spørsmålet var jeg ....... ................. ....... ............ .. på.

8

Hva betyr disse setningene? Setningene under er hentet fra artikkelen Studentlivet på side 52 i tekstboka. Sjefen puster deg i nakken. Du pugger fra ni til fem. Du tar et skikkelig skippertak . Dette kan legge en demper på eskapadene.

9

Vokabulari kapittel 4 Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet som du synes det er viktig å lære. Skriv ordene ned . Sitt sammen i grupper, og fortell hverandre hvilke ord og uttrykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva ordene betyr .

46

Hun tar et skikkelig skippertak.

Skole og høyere utdanning

Grammatikk: adjektiv

j

Hankjønn/hunkjønn

1 2 3 4 5 6 7

en god skole en spesiellanledning en dum lærer en ny elev en enkel oppgave en/ei åpen dør envakkerdag 8 enviktig dag 9 en/ei norskjente 10 en ferskstudent 11 , en stille plass 12 I en liten øy/ei lita øy

Intetkjønn

Flertall

et godt seminar et spesielt problem et dumt svar et nytt hus et enkelt svar et åpent bib liotek et vakkert smil et viktig mål et norsk navn et ferskt brød et stille sted et lite rom

gode skoler spesielle problemer dumme svar nye elever enkle oppgaver åpne dører vakre smil viktige mål norske jenter ferske studenter stille plasser små øyer

Kommentarer: 1: Slikbøyesde fleste adjektiver. 2: Adjektivsom ender på dobbel konsonant, mister somregelden ene konsonanten foran - t. (Unntak:full, viss,spiss) 3: Aldridobbel-m i slutten av et ord på norsk, derfor:dum. 4: Adjektivsom ender på trykksterk vokal, får som regel-tti intetkjønn. 5,6 og7: Adjektiv som ender på -el, -en og -er, får sammentrukket form i flertall.

8: Adjektiv som ender på -ig får ikke-ti intetkjønn . 9: Adjektiv på -sk som betegner nasjonalitet eller som har to stavelser eller mer (praktisk,historisk) får ikke-ti intetkjønn. 10: Andre adjektiv på -sk (fersk, frisk, falsk, rask) får -t. 11: Adjektiv som ender på -e og -a (rosa, lilla, øde), forandrer seg ikke. 12: Adjektivet liten har en spesiell bøyning.

Settinnordenei riktigform I dag skal vi ta opp et . . ................... . Har du noen ........ Et ......... ..

..... emne. råd å gi meg?

.. .. . .. . .. .. .. . .. .. .. råd er at du leser litt hver dag.

Hun møtte ham med et . . .. ... .. .. .. .. . .. .. . .. . .. ... . . .. ... . . smil. I

Nå er jeg Det satt mange

···· ·•······ ·

. . . . . ............... . ..... studenter på lesesalen .

Etter min mening er det et

.......... .. ..... ...... ...... ....... .... ansvar.

Han syntes at maten var ................ .. Hun prøvde å unngå alle ....... ....... ...... ......... ...... .... situasjoner. Dette er en ............ ........ ....... ....... ...... ide. Nå er det . .. .. . .. . ... . .. .. .. .. .. ...... ....... forhold og mye snø i skibakken. 47

4

4 Skole og høyere utdanning 11 Lag adjektiv av tallene ... studium.

tre år

Bachelorgraden er normalt et

fem år

Farmasi og odontologi er ..........

seks år

Medisin er et ..

ti år

Vi har en ....... .

.. studier .

. .... studium.

... obligatorisk grunnskole her i landet.

12 Antonymer Spør hverandre to og to. Svar med Nei, det/den/de er+ et adjektiv som uttrykker det motsatte. Den som blir spurt, dekker over svarene. Nei, den er liten. Nei, det er lite. Nei, den er lav. Nei, det er skittent. Nei, den er kjølig. Nei, den er fattig. Nei, de er urettferdige. Nei, det er nytt. Nei, den er fersk. Nei, de er vanskelige. Nei, det er surt. Nei, den er smal. Nei, det er vått.

Er skolen stor? Er partiet stort? Er temperaturen høy? Er vannet rent? Er vinteren mild? Er familien velstående? Er karakterene rettferdige? Er universitetet gammelt? Er fisken gammel? Er oppgavene lette? Er eplet søtt? Er elva bred? Er gresset tørt?

Adjektiv i bestemt form

1 2 3 4

5

Ubestemt

Bestemt

Ubestemt

Bestemt

en god skole et gammelt bord ei åpen dør en vakker dag en liten fug l

den gode skolen det gamle bordet den åp ne døra den vakre dagen den lille fuglen

gode skoler gamle bord åp ne dører vakre dager små fugler

de de de de de

gode sko lene gamle bordene åpne dørene vakre dagene små fug lene

1: I beste mt form ender so m regel adjektivet på -e og har samme form som i flertall. 2, 3 og 4 : Adj ekt iv som ende r på -el, -en og -er, får sammentrukket form i bestemt form. 5: Adjektive t liten har en spesiell bøyning .

Adjektivet står i bestemt form

48

foran substantiv i bestemt form

etter genitiv

den flin ke eleven

bygdas nye skole

etter eiendomsord deres svake prestasjoner

l

Skole og høyere utdanning

13 Adjektiv Settinn adjektiv til det sub stantivet som står i kursiv. stor

Bilen er dyr i drift.

god

De spiste opp kakene.

rød

Huset er til salgs.

åpen

Hun så inn gjennom vinduet.

gammel

De kjøpte huset.

ny

Taket på skolen lekker.

liten

De trives på stedet.

liten

Vi kjøpt e stolene.

ny

Har du hilst på Karis mann?

gammel

Vi skal selge hytta vår.

sliten

Noen av elevene gikk hjem.

dyster

Hun vil ikke lese statistikken.

Den store bilen er dyr i dr ift.

14 Adjektiv Settinn adjektivene i riktig form. Husk bestemt artikkel der det er nødvendig. Sistfredag var det en (flott) skolenvår, og det ble et (hyggelig) ..

... .. avslutning på (gammel) . ...... ....... gjensyn. Det var underholdning

(morsom) ............... .... ......... ........... ... vitser og mange (munter) .... .

med

. ..... ... ....... sanger, og

lærerne fortalte (liten) ............ ...... ..... ....... historier fra klasserommet. Noen (flink) ................. .. .. .

:ne :lene ne ine

,e

eleverhadde pyntet i matsalen , og foreldrene hadde laget (nydelig) .............. . smørbrød og (fantastisk) .... forsvant fort, for alle var (sulten)

. .... . kaker. (god) ... . .. ....... .. .

. ...... maten

...... .. . Skolen takket (flink)

eleveneog ønsket dem og oss andre en riktig (god) ... .......... .... ......... .... sommer.

Hilsentidligereelev i 7b

_1 49

4

4 Skole og høyere utdanning

Adjektiv - komparativog superlativ Komparativ bruker vi når vi sammenlikner: Hun er bedre enn ham på skolen. Superlativ bruker vi om den som har mest av en egenskap: Hun har skrevet den beste oppgaven. Hvilken elev er best i klassen?

1 2 3 4

5 6 7 8

høy fattig enkel sikker sulten oppmerksom kjent god

Komparativ

Superlativ

høyere fattigere enklere sikrere mer sulten mer oppmerksom mer kjent bedre

høyest fattigst enklest sikrest mest sulten mest oppmerksom mest kjent best

1: Slik gradbøyes de fleste adjektivene. 2: Adjektiv som ender på -ig, får endelsen 3 og 4:

-sti superlativ. -el og -er.

Slik gradbøyes adjektiv som ender på

5 og 6: Adjektiv som ender på

ofte med

-en og adjektiv med mange stavelser, gradbøyes

mer og mest.

7: Partisipper brukt som adjektiv bøyes alltid med 8: Noen adjektiv har uregelmessig bøyning.

mer og mest.

15 Spør hverandre Adjektivet god har en uregelmessig bøyning (god - bedre - best). Hvor mange andre uregelmessige adjektiv husker dere? Hvordan gradbøyes de?

1

16 Komparativog superlativ Sett inn adjektiv i riktig form . Hvem er.

. ................................... i familien? Oldefar. Han er nesten 90 år.

Hvilken by er Er temperaturen Hva synes du er Hvilken bil er

. .. .. .. .. . ... . . .. .. .. .. . ... . . . , Trondheim eller Bergen? Bergen . . .. . i dag enn i går? Ja, for i dag er det bare sju varmegrader. . , å bo på landet eller i byen? Jeg foretrekker landet. .. ? Skoda, tror jeg, for den koster bare 150 000.

Er du ...... ........................... eller ..... .............

Hva er

........ enn broren din? Vi er like gamle. Vi er tvillinger.

.......... ............................ ...... , uttale eller grammatikk?

Grammat ikk, for det forstår jeg ikke.

Har situasjonen blitt .... ....................... .. eller .... ...................... .. siden sist? Den har ikke forandret seg. Er denne veien ... 50

.. . .. .. . eller

... enn den andre? De er like lange, tror jeg.

Skole og høyere utdanning

17 Adjektiv- superlativ Sett inn ordet til venstre i superlativ form foran substantivet i kursiv. kort

Hva er veien til skolen?

lav

Hva er karakterene på dette kurset?

gammel

Her ligger bygningen.

Hva er den korteste veien til skolen?

spesialisert Hun ville ta emnene. god

Dette er min prestasjon.

ung

Skolens elev sitter der borte .

relevant

De begynte med oppgavene.

liten

Vi må starte med barna.

Adjektivbruktsom substantiv Vi bruker ofte adjektiv om personer, på samme måte som vi bruker et substantiv, menvi bøyer ordet som adjektiv.

Entall,ubestemt

Entall, bestemt

Flertall, ubestemt

Flertall, bestemt

engammel(person)

den gamle (personen)

gamle (personer)

de gamle (personene)

18 Settinnadjektivenei riktig form voksen Hun er blitt ganske .............. . ......... ......... ....... . men hun spør gjerne noen ...... .. .. ... .. ... . ... ... .. .. . .. .. . .. om råd . . .. .. . ... .. .. . .. .. .. . .. . .. .. ... .. .. . . .. . har mye erfaring.

eldre

De fleste ........ .............. ...... bor i sin egen bolig. Mange av ........ ... ...... ........ ... .. klarer seg bra.

ung

Det er ikke alltid så lett å være

.. .. .. . ... .. .. . Flertallet av .

.. .. . . .. . .. .. . . ... .. .. .. er opptatt

av å skaffe seg utdanning.

fremmed Det var mange ....... ......

.. på seminaret. Hun gikk bort til en av

r tvillinger .

:år jeg ikke.

·andret seg.

ge, tror jeg.

51

4

4 Skole og høyere utdanning

Skriving: resonnerende og argumenterend t k I en resonnerende il e e St . e er argument d

ysrnnger og fakta pa• en mest mul'erenb. e tekst skal d u presentere op 1 man ofte uttrykk som d . ,g o Jektiv måte. I slike o p· at man skal . . røft, diskuter,fortell hva d ppgaver finner . g1en subJekt' d . u mener D t · ase en sak fra flere sider enng, men samtidig vær; sa~·mnebærer . ar man skal presentere fl mange av formul . ig og prøve enngene på side 9-13 i tek tb k ere argumenter, kan O D t s a brukes

';,"."r

e er vanlig å dele teksten inn i tre deler :

.

• en relativt kort innled . • enl_khoveddel, der man ;~;g~~~ym;o;iellerhva teksten skal handle om i e argument or egne menin u bare dine egne er. pa· gjerne med synspunkt ogsider presenterer er frag~r ere og ikk • en avslutning, der man kort k , e som står i hoveddelen an konkludere eller oppsummere det

Her er et eksempel:

En god skole En god skole er en skole der det er godt å være, både for elever og lærere. Jeg skal trekke fram tre ting som jeg mener kjennetegner en slikFor skole. det første må både lærere og elever føle seg trygge på skolen. Det må ikke være for mye bråk på skolen, og lærerne må passe på at elevene ikke mobber hverandre eller stenger noen ute fra fellesskapet. For det andre er det viktig at alle elevene \ærer det de skal. Noen mener at dette er vanskelig, fordi elevene er forskjellige . Ikke alle lærer i samme tempo, sier de. Jeg ser problemene, men mener at de kan løses . Skolen må ha nok lærere , slik at elevene kan deles inn i mindre grupper og få den undervisningen som passer for hver enkelt. Dessuten må elevene føle at lærerne krever noe av dem. En god skole er ikke en skole der alle kan gjøre hva de vil. Elevene og foreldrene må få vite om eleven gjør det bra, og hvordan han eller hun kan forbedre seg. Derfor mener jeg at karakterer er viktig. De kan motivere eleven til å gjøre det enda bedre neste gang Etter min mening er altså trygghet, tilpasset undervisning og bruk av karakterer tre viktige kjennetegn ved en god skole i dag.

Fortsettelseneste side

52

Skole og høyere utdanning

1 Innledningen er kort, men forteller hva man vil legge vekt på i oppgaven.

2 Hoveddelen er delt inn i tre avsnitt , som innledes med «For det første»,«For det andre » og «Dessuten ». Disse binder teksten sammen. Se flere forslag til forbindelsesord på side 12 i tekstboka.

3 Det er fint å få fram flere synspunkter enn dem vi selv har. Det viser at man har satt seg godt inn i emnet og vil belyse det så godt som mulig.

4 Det siste argumentet handler om krav til elevene . «Derfor» skaper sammenheng mellom dette argumentet og forslag til løsning (bruke karakterer). Andre uttrykk kan være «Av den grunn», «På grunn av dette».

5 Avslutningenskal være kort og kan gjerne vise tilbake til noe som er nevnti innledningen.

a En god skole De flesteer enige om at en god skole er en skole der elevene møter utfordringer og får den rette undervisningen . Men hvordan får man det til? Noen mener at det viktigste er å ha dyktige lærere. Andre pekerpå at det må stilles større krav til elevene enn det vi gjør i dag. Enkeltelegger også vekt på at klassene ikke bør være for store, siden det da kan være vanskelig å få tid til hver enkelt elev. Fortellhvordan du mener en god skole bør være.

b Studievalghos kvinner og menn Figurenpå side 45 viser at studievalgene hos kvinner og menn er noksåforskjellige. Samtidig er det flere kvinner enn menn som søker segtil stillinger i det offentlige. Drøft mulige årsaker til denne forskjellen. Er disse valgene problematiske,etter din mening?

53

4

- 0 I tie

elser

20 Adjektiv: uttrykk for størrelser Fyll ut med ordene i parentes og les hele setningen når du hører tallet til venstre . Gjenta .

Høyde 1 (6 meter) 2 (6 meter) 3 (30 meter) 4 (1240 meter)

Trærne er 6 meter høye. Huset er ... Bygningen er ... Fjellet er ...

Bredde 9 (12 meter) 10 (80 cm) 11 (45 cm) 12 (l/2 meter)

Elva er . .. Skapet er .. . Hyllene er .. . Kassen er . . .

Lengde 5 (1800 km) 6 (8 meter) 7 (2 meter) 8 (9 1h km)

Landet er ca . . . . Rommet er . . . Skiene er nesten .. . Veien er . . .

Alder 13 (100 år) 14 (3 år) 15 (2 år) 16 (1000 år)

Slottet er . . . Barna er . . . Bilen er bare . . . Ruinene er mer enn ...

21 Adjektiv - komparativ Svar med: Ja, mye ... enn i går. Hør p å eksempelet. Er vinden kald i dag? Er vinden sterk i dag? Er teen varm i dag? Er maten god i dag? Er musikken høy i dag? Er regningen stor?

Ja, mye kaldere enn i går. Ja, .. . Ja, ... Ja, ... Ja, .. . Ja, .. .

22 Adjektiv - superlativ Svar med adjektiv som uttrykker det mot satte . Denne Denne Denne Denne Denne

genseren er for tynn . buksa er for skitten . jakka er for lys. frakken er for liten. kjolen er for kort.

Det er den tykkeste j eg har! Det er den .. . jeg har! I

I

. .. !

23 Adjektiv brukt som substantiv Sett inn riktig form av or det skoleflink og les setningen høyt når du hører tallet til venstre. Gjenta . 1 Det er mange skoleflinke i klassen min . 2 Flere . .. kjeder seg i timen.

54

Skole og høyere utdanning

3 Jeg tror at mange ... ønsker seg større utfordringer. 4 Noen av .. . har sluttet. 5 Jeg kjenner flere ... som har byttet skole.

24 Heldagsskoleeller ikke? a Heldagsskolen Hva er en heldagsskole, ifølge Skoleforum? Hva gjør man der? b Monas mening Mona er negativ til heldagsskolen. Pek på tre av argumentene hennes. c Nikolais mening Nikolai er positiv til heldagsskolen. Pek på tre av argumentene hans.

ner en n ...

25 Kamilla og Olav Hør på dialogen og lag et kort sammendrag av det Kamilla og Olav forteller om seg selv.

26 Høyereutdanning 1 2 3 4 5 6

Hva slags undervisningsform foretrekker Marianne Ås? Ikke alle forelesere er like gode. Hva mener hun at man kan gjøre? Hva bør ikke være et kriterium når man ansetter en fagperson? Hvorfor er hun positiv til utenlandske studenter? Hva kan gjøres for å få flere til å komme til Norge? Hva bør man ikke gjøre?

27 Littskolehistorie Hør på forelesningen. Ta notater mens du hører, og svar deretter på spørsmålene. 1 2 3 4 5 6

Nevn en grunn til at det ble innført skolegang for alle i 1739. Hvorfor protesterte mange bønder mot skoleplikt? Hvorfor møtte ikke alle elevene opp når læreren kom til bygda? Hva var det viktigste innholdet i skolen til å begynne med? Hvorfor ble det behov for endringer i skolen utover på 1800-tallet? Hvordan har skolens mål forandret seg?

55

4

Oppsu mmering I kapittel 4 har du

Grammatikki kapittel 4:

•arbeidetmed

• adjektiv: om gradbøyning og

ord og uttrykk knyttet til skole og utdanning

• lært betegnelser for ulike undervisnings- og eksamensformer

bruk av ubestemt og bestemt

• lest og arbeidet med ulike tekster, som partiprogrammer og

form

avisnotiser • sett på hvordan man kan uttrykke seg i en resonnerende eller argumenterende tekst og bygge opp en slik tekst

1

Hvor mye husker du? Nå kan du teste deg selv!

Vokabular Fyll ut, slik at setningen til høyre betyr omtrent det samme som setningen til venstre.

2

Staten har ansvar for utdanningen .

Utdanningen er et ...... ............... .....

Hva vil politikerne oppnå?

Hva er politikernes ............... .......

Alle må ta grunnskolen.

Grunnskolen er ....... ...... ................. ........... ........... for alle.

De skal lære å sama rbeide.

De skal utvikle ...... ........ ......... .................... til samarbeid .

Sett inn ordene i riktig form sosial

Hvordan er de ............... ....... ............ ....... forholdene i landet? Hun er et veldig ......... ................ .............. .. menneske. Den .......... ....... ....... ...... ....... ..... interessen hennes er stor.

internasjonal

Hun drømmer om en De ................................

.......... .. ........... ...... ........ karriere . ........ studentene får egne kurs.

Vi skal arrangere et . . .. .. . .. .. . .. ... . .. .. .. . .. .. . .. . ... . .. . .. . seminar.

spesiell

Det gjelder ............ ..

.. . .. . .. .... .. . .. .. regler for opptak til studiet.

De har et veldig ..... ...... ................... ............ system. Han er en .......................................... . type.

generell

Dette er et ..... .............. ................... .... problem. Det kreves ........................................... studiekompetanse. Du må følge de ............................... ........... . retning slinjene.

56

ansvar.

.... ?

L

Skole og høyere utdanning

4

Bestemtform Skrivom etter mønsteret. Se på eksempelet. ,g

11t

ralle.

,eid.

Noenav eleveneble syke. Desykeelevenefikk lov til å gå hjem . Dehar bygd en ny skole. Alleså fram til å begynne på . .. .. ... .... . .. . .. . .. ... . . .. ... . . . .. .. . .. .. .. . ... . .. . .. .. .. ... . .. .. .. . .. . .. . . ... . . . .. . .. . .. . Hunfikkgode karakterer. Hungledetseg over . . .. .. .. . .. ... . ..... . .. . .. .. . ... . . .. .. .. . .... . . .. .. . .. .. .. .. .. .. .. ... .. .. .. .. .. .... . . .. .. . . ... . .. . .. . .. . . Defikken enkel oppgave. Deble fort ferdig med ............ . Detvar liten interessefor forslaget. Devar skuffet over . .. .. .. . .. . .. . ... . . .. .. .. .. .. . .. .. .. . .. .... . .. .... .. . .... .. . .. .. .. .. ... .. . .. ... . .. .. ... . . ... ... .. . .. .. .. . .

Bestemtform- superlativ Svar.Se på eksempelet. Er detteer stort ønske? Ja,dette er mitt største ønske. Erdette en god elev?

Ja,detteer klassens ..... ..... .... ... .. ... ... ... ... ... .. ... ...... ....... . ........ ....... . Erdet et dyrt smykke?

Ja,dette er .......................... ............ . ........... . ..... ...... ....... ..................... ........... .... hennes. Erdet en gammel lærer?

Ja,dette er skolens ........ Erdet en motivert student?

Ja,dette er gruppens ................ ........ . ........... ...... ................. ................... ............ ........ . Erdet et lite rom?

Ja,dette er husets ........... .. ..... ....... ....... ...... ...................................................................... .

57

Arbeidsliv Innledning / Johan på jobbintervju 1

Vokabular Sett inn riktig ord i riktig form.

A

krise - rettigheter - opprettholde - arbeidsledighet - arbeidstaker - sysselsetting stilling - søknad - arbeidsmarked - annonse - arbeidsliv

4 ........ etter hvert skal bli vanskeligere .

Mange frykter at forholdene på

.. ennå, men det er ikke sikkert at

Det er kanskje ikke noen ............ ..

. . .. .. .. . .. . .. . vil fortsette å være like høy. Allerede nå er det mang e som ikke kommer seg ut i ..... ....................... .............. .... ...... ..... . De leser ............... ........................

for

ledige . .... . .. ... .. .. .. . .. . .. .. . . .. .. . .. ... .. .. . .. . .. hver dag og sender inn mange ...... ............. ........... øker, kan man også frykte at det blir vanskeligere å

Når

...... de . ................... ..... .

. ....... som ....... .

har i dag .

2

Vokabular Skriv tilsvarende substantiv i riktig form.

3

. ( ...... mm.

å søke

Vil du lese gjennom .....

å samt ale

Vi hadde en interessant .............. .... ....... .................... .... ......... .

å ansette

Hvordan er mulighetene for fast

å intervjue

Er du blitt innkalt til

å erfare

Hvilke

å konkurrere

Det er stor

(

(

.... har de? .. om de beste jobbene.

Preposisjonerog adverb Mange land er preget .................

krise på arbeidsmarkedet.

Også her i landet kan forholdene være i ferd .... ....... ............ ....... å forandre seg. Noen er bekymret for hvordan det skal gå ..... ............. forholden e i arbei dslivet. Det blir lyst .......... ....... en ny stilling på sykehuset.

58

5

Arbe idsliv

Hva går jobben .

. ..... på?

Jeger interessert . .

.... å vit e m er

Jeghar jobbet p å sykehu s

...... siden

... .... jobben . .......... studiene.

Nå jobber jeg ............ ..... ... og til i helgen e. Jegsynes at jeg er .... ...... ....... .. p å å gjøre en viktig jobb. .................. to år er jeg ferdig sykepl eier.

Arb eidsmiljøloven 4 Antonymer igere.

1

ikke for

:re å

Hva er det m otsatt e?

lengre

Hun vil ha en

mer

Hun vil jobbe

mest

De får fri når det er ........ .

fordel

Det kan være en ..

midlertidig

Dette er en ............ ......

uten

De ansetter bare folk .... ........ .......... .... .......... .. erfaring.

utenfor

Han er glad for å komm e ...... ...... ..... ...... ... .... ........ ....... . i arbeidsli vet.

gammeldags

Vi trenger et .

permanent

Stillingen er ........ .

flere

Det er ... ......... .

.. .. . . . . .. . .. arbeidsdag. ..... om sommeren . ...... å gjøre. .... ....... .. ... å jobbe om natta. ... .... ... ..... stilling.

. .. . .. regelverk.

.... . som får fast stilling.

Preposisjoner Vifår se hva vi kan få . .. ... . . ... .. . . . .. .. . Vitar sjansen ........... ...... .. at det går bra. Defår anledning ............. ...... å prøve seg. Kanskjeøker sjansen Vihar regler .. .... Det er viktig Det er langt

.... å få fast jobb siden. ....... hvor mye overtid folk kan jobbe. .... de fleste.

....... ... sikkert at alle ønsker å jobbe overtid.

Vimå ha en måte å kontrollere dette . Nårman trenger lån i banken, er det viktig å kunne vise .... ........ ....... at man har fast jobb . Myetyder ....... ... ... ... .. . at flere kan bli

.. . .. .. .. . .. .. . ... .. . fast jobb i framtida.

59

5

5Arbeidsliv Organisasjonene i arbeidslivet 6

Spørsmåltil teksten 1 Hvilke fordeler kan medlemskap i fagforening gi en arbeidstaker? 2 Hvorfor er både arbeidstakere og arbeidsgivere interessert i å ha et godt samarbeid? 3 Hvilke oppgaver har en tillitsvalgt? 4 Hva er et fagforbund? 5 Hva er LO?

7

Sett ord på det Årsakertil deltidsarbeid

Kvinner

Menn

Egen helse

24 %

23 %

Omsorg for andre

18 %

2 %

Vanskelig å få heltidsstilling

25 %

16 %

Er i utdanning

3 %

7%

Arbeider ved siden av pensjon

5 %

29 %

Ønsker mer fritid

15 %

10 %

Andre grunner

10 %

13 %

Kilde: Arbeidslivs barometere t. YS 201 4

a Fortell hva dere kan lese ut av tallene. b Fyll ut:

Omtrent en fjerdedel av dem som arbeider

.... , gjør det ..

.. grunn

av egen helse. Det er .. ..... ....... ................. menn enn kvinner som har deltidsarbeid på grunn av .... ..... de har omsorgsoppgaver , og det er .... ................. kvinner enn menn som ikke får heltidsstilling. En fjerdedel av

.... oppgir at det er vanskelig å få heltidsstilling.

Det er

... kvinner enn menn som har deltidsarbeid ved siden av at de tar utdanning.

En tiendedel av

.. ... . .. .. . ............ som jobber deltid, gjør det fordi de ønsker seg mer fritid.

Nesten 30 % av .. ....... ........... ... .... ........... som arbeider deltid, arbeider ved siden av at de får pensjon.

8

Vokabulari kapittel 5 Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet som du synes det er viktig å lære. Skriv ordene ned. Sitt sammen i grupper, og fortell hverandre hvilke ord og uttrykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva ordene betyr.

60

9

C

a

Arbeidsliv

Grammatikk: det som formelt subjekt Ennorsksetning skal normalt ha et subjekt, og vi kan bruke det som et innholdstomt,formelt subjekt når det ikke er noe annet naturlig subjekt. Det har samme plasseringsom vanlige subjekter (se side 9):

Detblåser på toppene . I dag er det mye å gjøre. Detgjelder den utlyste stillingen. Deter godt klima i arbeidslivet. Oftebruker vi

Ofte er det ingen tydelig hierarkisk struktur på arbeidsplassen. Det kan bli mye stress her. Det er en uformell tone på jobben.

det som subjekt selv om det er andre mulige subjekter:

a Vi kanbrukedet som formelt subjekt i setninger som har et egentlig subjekt. Det egentlige subjektet kan være et substantivi ubestemtform, en infinitiv eller en leddsetning: Enkollegasatt i kantina. Nå er fire ledige stillinger utlyst. Hittil er to søknaderkommet inn.

-+ -+ -+

Det satt en kollega i kantina. Nå er det utlyst fire ledige stillinger . Hittil er det kommet inn to søknader.

Åleveher i byen er dyrt. Åfå til godeløsningerkan være vanskelig.

-+ -+

Det er dyrt å leve her i byen . Det kan være vanskelig å få til gode løsninger.

Atalletar ansvar,er viktig. Atdu haddeerfaring,var en fordel for oss.

-+ -+

Det er viktig at alle tar ansvar. Det var en fordel for oss at du hadde erfaring.

Setningeneinneholder ny informasjon, og vi foretrekker oftest å sette denne typen informasjon lenger bak i setningen og ha et formelt det på subjektplassen. At-setningene er i tillegg ganske tunge ledd, og tunge ledd velger vi gjerne å sette i slutten av setningen.

b Uttrykkmedmed Herhar vi også et subjekt i ubestemtform:

.... .. grunn

1n av

,m ikke får

Erfaringer nyttig. Regleri arbeidslivet er viktig . Etgodt arbeidsmiljø betyr mye.

-+ -+ -+

Det er nyttig med erfaring. Det er viktig med regler i arbeidslivet. Det betyr mye med et godt arbeidsmiljø.

Setninger meddet

utdanning.

~ mer fritid.

får pensjon.

a Settinn det og er i setningene.

Nå for tida

. høy sysselsetting, men ........... ...... ..... ..

. . likevel en god

del som ikke får jobb . Særlig . . .. .... . . .. .. .. .. . .. .. ... .. . .. .. vanskelig for dem som ikke har erfaring.

Selvom .... .... .......... .

. ... stort behov for flere ansatte i omsorgsyrker,

ikkesikkert du får jobb . ................ ........ .... ... .. .. . noen ledige stillinger der du jobber? Hvis.......... ............. ......... ... .. noen ledige jobber på sykehjemmet,

...... ................... . fint hvis 61

5

5Arbeidsliv du forteller meg om det. Nå ...... ....... ................ ........ viktig for meg å få jobb . .. . mange søkere til ledige jobber?

b Sett inn det, ikke og er i setningene. Hvorfor

. . ..... .. ..... ............. ...... ..... flere lærere på skolen?

Akkurat nå

......... ..... noen ledige stillinger her.

Hvis

... mulig å få jobb her, må jeg flytte.

Selv om .

. ....................... ......... er noen jobber akkurat nå, tror jeg

.. lenge til det dukker opp noe. Jeg håper

10 Gjør om til det-setninger med med En god leder er viktig.

Det er viktig med en god leder.

En ryddig søknad er viktig. Tidligere erfaring er en fordel. En dårlig leder er en plage. Ei god kantine er bra. En god attest er nyttig. Erfaring er visst nødvendig. En god eksamen er ikke så viktig.

11 Gjør om til det-setninger To unge jenter jobber på lageret. På lageret jobber to unge jenter. Mange utlendinger jobber her. I margen står noen adresser. En ledig stilling ble lyst ut. Mange utlendinger kommer hit. I dag kommer en ny elev. Å ha regler i arbeidslivet er viktig. Å skrive en god søknad er nødvendig.

Å snakke med deg var interessant. Å skryte av seg selv er ikke så lett. Å ha erfaring er en fordel. Å finne en jobb er viktig for meg. 62

Det jobber to unge jenter på lageret. På lageretjobber det to unge jenter.

... så vanskelig å få jobb.

Arbeidsliv

Atdu tar ansvar, er bra. At søknaden er ryddig, er viktig. At arbeidsmiljøet er godt, betyr mye. At søkeren har lest annonsen, m å være tydelig . At sjefengir ordre, er ikke så vanlig . Atjobben er inte ressant, er vik tig for meg.

Grammatikk: utbryting I en utbryting ser man for seg at et ledd trek kes ut av en opprinnelig setning og settes inn i en setning med det som subjekt og er elter var som verbal. Resten avden opprinnelige setningen kommer i en leddsetning. Utbryting kan vi bruke for å framheve et ledd. Da får det utbrutte leddet trykk: Detvar du som sa det. Det va r det du sa. Var det du som sa det? Var det det du sa? Leddsetningeninnledes med som når det er subjektet som trekkes ut. Ellers er detvanligvis ikke noen subjunks jon :

Herjobber jeg. Herjobber jeg.

-+ -+

Det er jeg som jobber her. Deterherjegjobbe~

Jobber duher? -+ Jobber du her? -+

Er det du som jobber her? Erdetherdujobbe~

-+ -+

Sa sjefen det? Sa sjefen det?

Var det sjefen som sa det? Var det det sjefen sa?

Uten framhevende trykk kan utbryting brukes for å introdusere ny informasjon :

Enmannringte på døra. Noen eleverventer utenfor.

-+ -+

Det var en mann som ringte på døra. Det er noen elever som venter utenfor.

Ordsommange,noen og ingen blir ofte brutt ut uten at de får trykk : Ingen liker en sur sjef. Mange søkte på jobben . Blenoeninnkalt til intervju? Ikkealle har fått jobb ennå.

-+ -+ -+ -+

Det er ingen som liker en sur sjef. Det var mange som søkte på jobben . Var det noen som ble innkalt til intervju? Det er ikke alte som har fått jobb ennå.

I spørsmål med spørreord er det vanligvis ikke noe framhevende trykk :

Hvem bor her? Hva skjer her?

-+ -+

Hvem er det som bor her? Hva er det som skjer her?

I Når kom du?

Når var det du kom?

-+

Nårverbalet(eventuelt hjelpeverbet) står i presens , bruker vi Det er ... : Omar skalflytte. -+

Det er Omar som skal flytte.

I Liza har flyttet.

-+

Det er Liza som har flyttet.

Dersom verbalet (eventuelt hjelpeverbet) står i preteritum , bruker vi Det var ... : Sjefen sadet. Jeg hadde tenkt det. Vimåtte flytte i fjor.

-+ -+ -+

Det var sjefen som sa det. Det var det jeg hadde tenkt. Det var i fjor vi måtte flytte.

63

5

5Arbeidsliv 12 Øv på utbrytinger

1

Bjørg har fått stillingen. Hun fikk beskjeden i går. Jeg skjønner ikke denne oppgaven. Anders hadde tatt boka. Noen har deltidsstilling. Mange hadde tatt ferie. Jeg lurer på noe. Er hun sjefen her? Jobber du her? Hvilken bok er pensum? Hva heter hun? Hvem fortalte det?

Det er Bjørg som har fått stillingen. Det var i går hun fikk beskjeden. Det er denne oppgaven jeg ikke skjønner. Det var Anders som hadde tatt boka. Det er noen som har deltidsstilling. Det var mange som hadde tatt ferie. Det er noe jeg lurer på. Er det hun som er sjefen her? Er det her du jobber? Hvilken bok er det som er pensum? Hva er det hun heter? Hvem var det som fortalte det?

13 Utbryting Bryt ut leddet i kursiv. Mannen min jobber der.

Det er mannen min som jobber der.

Læreren sa at jeg skulle søke . Navnet hennes står som referanse . En amerikaner fikk jobben. Ingen liker å være arbeidsledig . Mange utlendinger har høy utdan ning.

Mannen min jobber der.

Det er der mannen min jobber.

Jeg skal til intervju på tirsdag. Vi har flest ledige jobber om sommeren. I fjor jobbet jeg der .

Hun lærte norsk i barnehagen. Jeg forstår ikke dette.

14 Utbryting Bruk ordene til venstre. noe mange noen

. .. .. . .. ... . . . . skal slutte .

ingen

. .... . .. .. .. . . . . likte seg der.

noe

............... ... jeg ikke forstår .

mange

64

Det er noe jeg gjerne vil spørre om. Det var m ange som ikke klarte prøven.

....... ............................ ............... .... .... ... .... ...... søkte plass på kurset.

5

Arbeidsliv

15 Settsammen ordene til et spørsmål duforstårnoe det ikke

(

Er

detikkedu hva erforstår

... . ...... . .....

skjøn ner. )oka.

jegkanhjelpedet er noe deg med

tng.

mangevarsom søkte det stillingen

··············

. ....... .. ····················

(

······ ··· ·····

(

··· ···· ·· ····· ········· ··· ··· ·· ·· ··· ·· ·· ···· ····· ··· ·· ·· ··· ·

(

··· ······· ····· ·· ······· ·· ··· ··· ··· ·· ······ ··· ··· ·· ·· ··· ·· ·· ··· ········· ·· ····· ·· ··· ···· ···· ··· ····

~rie.

um?

'JEJ;ERPOSITIV, SPONTANOG

JiEN. JEGELSKER Å MØTENYE MENNESKER OGENTUSIASMEN MINSMITTER OFTEOVERPÅ KOLLEGAENE ."

"JEG ER EN FLEKSIBELLAGSPILLERSOM LIKERÅ HA MANGE BALLERI LUFTA." "JEG ER KREATIVOG TENKER ALLTID UTENFORBOKSEN."

"J EG ER SOSIAL OG UTADVENDTOG 8/?ENNERFOR Å GJØRE KUNDEN FORNØYD." "NEGATIVE SIDER? DET ER ISÅFALL AT JEG AV OG TIL KAN VÆRE NESTEN FORAMBISIØS.''

Lille Berlin © Ellen Ekman

kriving: jobbsøknad .no: «Detlønner seg å bruke tid på å lage en god

knad. Målet med jobbsøknaden er å bli innt tilintervju. Jobbsøknaden er førsteinnet arbeidsgiveren får av deg, og arbeids-

erenskal få lyst til å møte akkurat deg. Søknaden du skriver, må være et direkte på stillingsannonsen. Les derfor teksten

e og se hva arbeidsgiveren spør etter. aden din bør vise hvorfor du søker, og rfor nettopp du er rett person for jobben.»

søknadskal inneholde: Ditt navn og kontaktopplysninger Mottakersnavn og adresse Dato Hvagjelder søknaden? Framhevet skrift Innledning - Hvordan fikk du vite om jobben? - Hvorfor er du interessert i akkurat denne jobben? . - Hvorfor er du den rette person til jobben?

6 Hoveddel Dine kvalifikasjoner, erfaringer og personlige egenskaper, som er interessante for arbeidsgiveren. Det er ikke nødvendig å gjenta faktaopplysninger fra CV-en . 7 Avslutning Kort oppsummering av grunnene til å ansette deg. Beskjed om hvordan du kan treffes, og hvordan arbeidsgiveren kan få flere opplysninger om deg. 8 Underskrift Signer med håndskrift over trykket skrift. 9 Vedlegg CV + andre dokumenter som det spørres etter.

Fortsettelsenesteside.

65

5Arbeidsliv

Slik kan en søknadse ut:

Amira Albadi Furustubben 7 7099 Flatåsen [email protected] mobil 457 89 434 Veslefrikk barnehage Postboks 246 7098 Saupstad

1

15. mars 2016

Søknad om stilling som assistent i barnehagen Jeg ble svært interessert da jeg så annonsen i Adresseavisen 12. mars. En slik jobb er akkurat det jeg drømmer om. Jeg vil gjeme jobbe med barn, og mener også at jeg har noe å bidra med i arbeidet i en barnehage. Før jeg måtte flykte, var jeg i gang med lærerutdanning. Derfor har det vært naturlig for meg å sette i gang aktiviteter for barna der jeg har vært, først i en flyktningleir, siden på asylmottak her i landet. På mottaket organiserte jeg leker, sang og musikk for de minste. Sammen med et par andre beboere var jeg med på å sette i gang både fotballtrening og leksehjelp for de barna som var litt eldre. Etter at jeg var ferdig med innføringsprogrammet, har jeg jobbet som vikar på SFO. Der har jeg fått bekreftet at jeg har lett for å få kontakt med barn, og ikke minst har jeg fått god språktrening. Jeg liker å arbeide med barn, og jeg liker å samarbeide med andre. Jeg kjenner også til at det er en god del barn med foreldre fra mange land i Veslefrikk, og kanskje min erfaring fra ulike land og kulturer kan komme til nytte i kontakten med foreldrene.

1

1

Jeg tror at mine erfaringer og interesser kan være til glede og nytte i denne jobben. Jeg håper på en positiv behandling av søknaden og ser fram til å høre fra dere. Jeg kommer gjerne til en samtale dersom det er mer dere ønsker å vite. Med vennlig hilsen

4 M,'ra 41bad; Amira Albadi

Vedlegg 1 CV 2 Prøvebevis, norskprøven 3 Attest fra SFO 4 Anbefaling fra mottaksleder Ame Berg

66

2

Arbeidsliv

DiskuterAmira Albadis søknad. Hva er bra? Er det noe dere ville ha gjort annerledes? Hvordantror dere arbeidsgiveren vil reagere?

7 Innled ningtil en søknad Herer tre ulike måter å skrive innledning på. Diskuter fordeler og ulemperved de ulike måtene: a Jegviser til utlysning i Aftenposten 30.12. og søker hermed den utlyste

stillingensom sykkelbud.

b Dajeg så utlysningen i Aftenposten, ble jeg veldig glad. Jeg er rask og påliteligog liker å være i aktivitet. Derfor følte jeg straks at dette er en jobb som passer veldig godt for meg.

c Hei!Jeg er deres nye sykkelbud! Jeg er en erfaren syklist og godt kjent i byen.Dessuten er jeg munter og sosial og kommer godt overens med alle,og denne jobben passer som hånd i hanske for meg.

8 Skriv søknadsammen Finnen ledig stilling som interesserer dere, på nettet eller i en avis. Jobb sammeni grupper om å skrive en god CV og søknad for en person i gruppa ellerfor en fiktiv person . På nettet kan dere finne mange eksempler på CV ogsøknader. Byttsøknader. En annen gruppe vurderer søknaden dere har laget. Diskuterhva som er bra og hva som kunne ha vært bedre.

Finnnoen annonser der dere skal søke elektronisk. Virker det enklere ellermer komplisert å søke elektronisk? Hva ønsker arbeidsgiveren at dereskal gjøre med vedlegg?

Skriftlige oppgaver a Skrivet kort sammendrag av det som er

viktigstå huske på når man skal søke jobb. b Skrivog fortell om egne erfaringer i arbeidslivet.Har du søkt på jobber? Har du hatt jobb her i landet eller i at annet land? Hva slags jobb vil du helst ha? c Skriven kommentar til bildet. 67

5

Strukturoo 21 Gjør om til det-setninger Les opp det-setningene når du hører tallet til venstre. a

1 2 3 4 5 6

Trygghet på arbeidsplassen er viktig. Gode kolleger er hyggelig. Fleksibel arbeidstid er en fordel. Ei god kantine er bra. En halv times lunsjpause er vanlig. Den økende arbeidsledigheten er et problem.

b 1 A finne jobb her var vanskelig. 2 A skrive en god søknad er viktig. 3 A bli sykepleier var planen hans. 4 A være fagorganisert er vanlig. 5 Å ha trygge arbeidsforhold er viktig. 6 A jobbe som lærer var spennende.

Det er viktig med trygghet på arbeidsplassen.

Det var vanskelig å finne jobb her.

C

1 2 3 4 5 6

At vi kommer presis, er et krav. At menn skal være mer hjemme, er et mål. At arbeidsplassen er trygg, er en selvfølge . At arbeidsledigheten har økt, er et faktum. At vi har faste regler, er bra. At flere skal jobbe heltid, er et mål.

Det er et krav at vi kommer presis.

22 Utbrytinger Bryt ut det kursiverte leddet , og les det-setningene når du hører tallet til venstre. a 1 Noen ønsker å jobbe deltid . 2 Mange menn tar pappaperm.

3 4 5 6

Noen ønsker lengre perm. Ingen var fornøyde. Mange protesterte. Noen skiftet jobb.

b 1 Er Anne lederen her? 2 Så du det på Internett?

3 4 5 6 68

Jobber du her? Hvilken bok er pensum? Hvem fortalte det? Hva gjør du?

Det er noen som ønsker å jobbe deltid.

Arbeidsliv

23 Høysysselsetting Hør på opplesningen og fyll ut. 1 Norge har hatt god økonomisk vekst. En viktig grunn til dette er

L

annen verdenskrig

at mange er i arbeid

splassen.

at Norge er et OECD-land

l

2 .................... prosent av kvinnene mellom ...... .... ....... ... og ..... ..

. år er yrkesaktive.

24 Skriftlig arbeidsavtale 1 Hvem har krav på en skriftlig arbeidsavtale? fast ansatte

midlertidig ansatte

[

alle ansatte

2 Hvem har plikt til å sette opp en arbeidsavtale?

L

arbeidsgiveren

arbeidstakeren

en tillitsvalgt

3 Når skal avtalen være klar hvis arbeidsforholdet er langvarig? umiddelbart

maksimalt en måned etter at arbeidet starter

så fort arbeidsgiveren får tid

25 Fødselspermis jon Hør på diskusjonen og skriv et referat av samtalen. Disse momentene bør være med: ~

ras ønsker - moras bekymringer - farens meninger om fødselspermisjon - hva som hindrer ham

69

5

Opps ummering

4

I kapittel 5 har du

Grammatikk i kapittel 5:

• lest om forholdene i norsk arbeidsliv og hvilken rolle

• setninger med det som subjekt

organisasjonene spiller i arbeidslivet • arbeidet med å skrive jobbsøknad

Hvor mye husker du? Nå kan du teste deg selv!

1

5

Fyll ut ............................. ...... er den største arbeidstakerorganisasjonen . . .. .. .... .. . er den største arbeidsgiverorganisasjonen. En ....... .............. ......................... ...... . er en sammen slutning av arbeid stakere innenfo r samm e indu strigren eller fagområde .

2

Vokabular Sett inn riktig ord i riktig form.

arbeidserfaring - arbeidsliv - arbeidsledighet - søknad - stilling - sysselsetting

. .. .. .. .. .. .. . .. .. . ... . .. . ... .. . ... . . .. . .. .. . ... .. . . .. er høy her i land et. . .. .. .. . .. .. .. . . .. ... . . .. . . .. .. . .. .. .. .. . .. .. ... . . .. . er mye lavere enn i de fleste andre europeiske land. Men noen har likevel problemer med å komme seg ut i .. .. .. ... .. . ... .. . .... . .. .. .. .. . .. . ... ... .. .. ... . .. . Det er ikke så m ange ledige .. .. .. . . ... . .. . . .......... ....... .. unge uten .............. ......... ............ ......... ......... Noen sender mange .............. ..... ........... .... ...... .

6

uten å få svar.

3

Antonymer Sett inn ord med omtrent motsatt betydning.

70

ulempe!n

Synes du det er en ..... .................... ....... ........ .. .... å jobb e om natta?

fast

Han har fått en .. ... .. . . ... .... .. .. .. . .. .. . . ... .. . .. .. .. . .. .. . stilling på et lager.

kortere

Nå har jeg fått ......... ..... ..................... ........... arbeid sdager.

fl ere

Jeg jobber .......... .................... ....... ...... ... dager i uka.

sysselsetting/ en

Nå har .................................... .................... ......... .. økt.

5

Arbeidsliv

Settinner+ det i riktig rekkefølge Nå................................... mange utlendinger på jo bb en. Siden ... .... .................... ........ en del som ikke )je kt

snakkerså godt norsk , .... ...... ............... ....... .. noen ganger vi m å sn akke engelsk. Jeg synes ikke ............................... .... så lett.

Settsammenordenetil en setning jobber ingeniører det nå

morsomt lære å er språk

mannen min som er flytte me

til Hellas vil

Det................................................. .................... .................................. ................................................. . søkt mange jobb det er har som på hotellet Hvor.......................... ........... ...... .......... ...... ....... ........ ..... ................................. .............. ............ ....... .

'

spørre om jeg gjerne er noe vil

Det......................................................... .................................................. ............................ ................ . som lage mat skal er på festen det Hvem....................... ..... .... .......... .................... ....... ......... ...... ......... .................. ..... ... ........ ....... ............. ?

ikke lett å er en god skrive søknad Det ···· · · ···· · · · · · ··· · · ··· · ··· · · ·· · · ····· ·· · · · ·· · ··· · · · · · · · ···· · ·· · · · ·· · · · · · · · · · · · · ·· · ·· · · · ·· · · · ··· · · ···· · ······ · ······ · ······ · ·······

•····· · · · ...... ....

Gjør omtil utbryting Brytut leddet i kur siv.

. ....... ................................................. ...................... ........................... ?

Hardu bestilt denne boka?

·············· ······· ... ···· ... ·········· .. ····· .. ··············... ········" ····························· ? ········ ······ ···· ··· ··· ··· ········ ·· ········ ······ ············ ······ ······ ····· ········· ···· ····· ····· ···

(

.

(

······· ·· ··· ········· ··· ········ ···· ····· ·· ···· ····· ····· ··· ···· ··· ······· ··· ····· ····· ········· ··· ······· .

71

.

Klima og miljø

Avgift i rush trafikken 1

«Det er på tide» Det er mange uttrykk for tid på norsk. Hvilke uttrykk kan vi sette inn her? i tide - se tida an - på tide - hele tida - ta sin tid

Det behøver ikke å gå så fort. Alt må .... .... ............ ............................ ......... ... . Nå trenger vi en forandring. Nå er det . Jeg vil ikke bestemme noe nå. Jeg vil ......

.. . . . .. .. .. .. . .. .. . .. .. .. . .. .. .. . . .. . .. . . ... .. . .. .. .. . .. . . med en forandring. . .............. ................. ........... ..... før jeg bestemmer meg.

Du må snu før det er for sent. Du må snu Du avbryter meg stadig vekk. Du avbryter meg . . .. .. . .... . . . .. .. .. .. .. . . .. .. .. ........... .. .

Verden i dag 2

Parsetninger Sett inn ord og uttrykk fra avisteksten på side 71 i tekstboka om superstormene, slik at setning a får omtrent samme betydning som setning b. a Vinden ble svakere utover kvelden.

b Utover kvelden a

..... vinden.

En hetebølge har resultert i vannmangel flere steder.

b En hetebølge har a

.. . .. vannmange l flere steder.

Tre personer døde i ulykken .

b Tre personer ........

.... ........ ...... .. . . ... i ulykken.

a På grunn av flommen måtte de flytte fra hjemmene sine.

b De måtte .. . ... .. .. .. .. . . .. . .. .. ... . a

Myndighetene sa at folk ikke burde drikke vannet.

b Myndighetene ..... ........ 72

... . . .. . ..... på grunn av flommen .

...................

folk mot å drikke vannet.

Klim a og miljø

ssileenergikilder / Fornybar energ i Vokabular a Fyllut.

Substantiv

Verb

Adjektiv

interessereseg 2 ....................................... .

produktiv

3 reduksjon

b Settinn riktig ord - og riktig preposisjon. Bruk ordene i oppgave a: 1, 2 eller 3. Å satse på solenergi er . .. .. . . . ... . . .. .. .. . .. . ..

.. . ... . .. . ...

.. . .. . .. .. . . . de fleste.

Mange .............. ..... ..... ........... ...... ....... ...... .................................. ..... solenergi. Mange land har vist stor .. . .. . . .. .

forandring.

:romer meg.

....... ......... solenergi.

2 De håper at . ..... .. .. ... .. .. ... . . . ... . . .. .. .. . .. .. . . .. .. .. . .. .. . . .. ...... . .... ... . . solenergi skal øke. De vil ..

. . mer energi .....................

... ... ............. sola.

3 De vil .............. ..... .... ..... ...... ....... bruken ... ........ ....... ...... fossile energikilder.

De ønsker et

............. ..... ........... forbruk .. .

. ...... fossile energikilder.

Hvakan du og jeg gjøre? • Sammenheng i tekst Settuttrykkene under inn i leserbrevet, slik at det blir god sammenheng. dermed- dersom - dessuten - heller - i stedet for - i tillegg - imidlertid

Temperaturenstiger, og forurensningen øker. Skal vi greie å snu utviklingen, må alle hjelpe til. ................. .......... ..... .... ........... .. .. å skylde på politikerne, må vi selv begynne å leve mer miljøvennlig .

Deter ......

.. . ... . .. .. .. . . . . ikke så lett å vite hva hver og en av oss kan gjøre.

Herer noen råd: Slå av standby-strømmen.

. .. .. .. . . .. ... . .. . .. . .

standby,vil du spare omtrent 700 kroner i året. . ... . .. . .. .. . .. .. .

du slår av apparatene som står på . ..... er det miljøvennlig.

Rådnummer to er: Sett fra deg bilen og kjøp deg en sykkel. ...... . ............ ........... sparer du miljøet, og ................ ......... ... . får du mosjon. Du trenger .... .......... .... ........ .

ikke å bli frustrert over mangel på

parkeringsplasser.Genialt?

Lykketilfra miljøoptimisten! 73

8

6 Klima og miljø 5

Vokabulari kapittel 6 Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet som du synes det er viktig å lære. Skriv ordene ned. Sitt sammen i grupper, og fortell hverandre hvilke ord og uttrykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva ordene betyr.

I

I Grammatikk:verb

presens presens perfektum presens futurum presens futurum perfektum

Verb er ord som betegner en handling (kjøre), en prosess (forandre seg) eller en tilstand (eksistere).

Tempusformene Verbene bøyes i tempus, og på norsk er det to enkle tem pusformer: presens og preteritum, og flere sammensatte former. Med utgangspunkt i de to tem pusformene kan vi lage to systemer: presenssystemet og preteritumssystemet.

preteritum preteritum perfektum preteritum futurum preteritum futurum perfektum

Vi bruker preteritum perfektum

•

•

• •

kjører har kjørt skal kjøre skal ha kjørt

•

l 6

Preteritumssystemet

Vi bruker presens om noe som skjer nå: Der kommer bussen. Ørkenen brer seg og ødelegger vegetasjonen. om gjentakelser: Hver morgen kjører vi inn mot sentrum. ofte om framtid : Når drar dere?

1~

Presenssystemet

kjørte hadde kjørt skulle kjøre skulle ha kjørt

om noe som har skjedd før noe annet i fortida: Da jeg kom til stoppestedet, hadde bussen akkurat gått. i hypotetiske utsagn (se side 78)

Vi bruker preteritum •

•

om fortid, når vi er opptatt av hva som skjedde på et bestemt tidspunkt: Da uværet nådde land, døde mange mennesker. i hypotetiske utsagn (se side 78)

7

--

Vi bruker presensperfektum • •

•

Da jeg kom til stoppestedet, hadde bussen akkurat gått.

Vi bruker presensfuturum

Vi bruker preteritumfuturum:

•

•

•

74

om fortid, når vi ikke tidfester hendelsen: De har vært på ferie. om noe som startet i fortida og fremdeles varer: Jeg har jobbet her i fem måneder nå. Ofte føyer vi til et tidsadverbia I som inkluderer nåtida: nå, i hele dag. om framtid, når en handling skal være avsluttet før noe annet skjer: Når jeg har vasket gulvet, kan vi gå ut.

om framtid: Jeg skal begynne å sykle. Ueg har bestemt det.) Forslaget vil føre til større klasseskiller. Ueg tror eller regner med det, men kan ikke bestemme det.) når vi er usikre på om noe er sant: Han skal være syk (har jeg hørt).

•

om noe som skal skje i framtida - sett fra fortida: Da jeg kom til stoppestedet, skulle bussen akkurat gå. i hypotetiske utsagn (se side 78)

Fortsette/senesteside.

Klima og miljø

Vi brukerpresensfuturumperfektum •

•

for å und erstre ke at noe skal være ferdig før noe annet skjer : Jeg skal ha malt huset før j eg d rar på ferie . når vi er usikre på om noe er sant: Han skal ha malt huset , har jeg hørt.

Om preteritumfuturumperfektum: se side 78 (hypoteti ske utsa gn.)

Da jeg kom til stoppestedet, skulle bussen akkurat gå.

J Fortid

ørt

Dette skjer i dag: Jeggjør meg ferdig på jobben og går inn på kontoret til Eskil, kollegaen min. Vi skal ut og ta en øl etter arbeidstid. Han har skrevetet møtereferat og vil at jeg skal lese det før vi drar. Jeg leser og kommenterer det, og så kan vi endelig dra.

fa: Da urat

Tenk deg at du forteller dette noen dager senere. Skrivhistorien. Hvilke tem pusformer bruker du?

Jeggjordemegferdig på jobben og ...

Nåtid ogfortid Settinn riktig form av verbet til venstre. Sett inn subjektet og adverbet på riktig plass.

han- bo

Han bor i en stor by ved kysten.

han- være

Da ...... .... ........ ........... ..... ......... ...... .... ... ........... . 18 år gammel,

han- melde

rat

tida :

.. .. .. .. .. .. . . ......... ..... ..... .... ................. ..... . .. seg inn i en miljøorganisasjon.

han- være- ikke

I begynnelsen . .. .. ... . . .. . .. . . . ... .. ... . . .. .. ....

han- forstå

men etter en tid .. . . ....... ... .

byenhans - ha

problemer

byen- være

For fem år siden

det- bli

forurensede i landet. I det siste

kommunen- stenge side.

. ..... så engasjert, ...... hvor alvorlige

.. den mest ...... ...... . ............. ....... ... .... ......... litt bedre .

....... .... ............ ... ... ....... ...... ........ deler av sentrum for trafikk,

det- være - ikke

slik at

kollektivtilbudet- bli

byen lenger. I tillegg . . . . .. . . ....

.............. mulig å kjøre gjennom . ........ ..............

.... mye bedre. 75

G

6 Klimaog miljø 8

Preteritum eller presens perfektum? jeg - besøke - henne Besøker du henne?

Ja,

.. hver dag i denne uka.

11

(ofte)

Ganske sjelden, men sist vinter .

(ikke)

I det siste .......... .... ....... ....... .. .... ... .... ....... ...... ................. .... ....... . I forrige uke ....... .... ... . .

.. bare på onsdag.

(nok)

9

så ofte.

. ... ....... mer i fjor enn i år.

Preteritum perfektum Spør hverandre to og to. Gjør om til indirekte tale. Har Har Har Har Har Har Har Har

du du du du du du du du

spist middag? snakket med dem? aldri gitt opp? fått deg ny leilighet? virkelig gjort det? ofte tenkt på henne? ikke tatt førerprøven? aldri savnet meg?

Han Han Han Han Han Han Han Han

lurte lurte lurte lurte lurte lurte lurte lurte

på på på på på på på på

om om om om om om om om

jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg jeg

hadde spist middag. hadde snakket med dem. aldri hadde gitt opp. hadde fått meg ny leilighet. virkelig hadde gjort det. ofte hadde tenkt på henne. ikke hadde tatt førerprøven. aldri hadde savnet ham.

Framtidmed vil, skal og kommer til å • Det er vanlig å bruke skal+ infinitiv når vi har planlagt eller bestemt at noe

skal skje: De skal legge fram en ny rapport snart. •

Vil+ infinitiv bruker vi mest når noe ikke er planlagt, men når vi likevel

regner med at det kan skje: Temperaturen vil fortsette å øke. Hva vil dette føre til? •

12

Kommertil å + infinitiv bruker vi ofte i stedet for vil+ infinitiv. Kommertil åer

mest vanlig i muntlig språk, men kan også gjerne skrives: Havnivået kommertil å stige. Ørkenen kommertil å bre seg.

10 Vil, skal eller kommertil å? Sett inn et av verbene ovenfor pluss subjektet du. Er det flere alternativer i noen av setningene? .. angre dersom du ikke tar imot tilbudet. Hvis du hjelper meg, Hvis du reiser til Singapore nå, 76

... få en gratis lunsj av meg. ...... se store forandringer.

Klima og miljø

...............................

.... .... .......... virkelig kjøpe deg en ny bil allerede nå?

Jeger helt sikker på at . .. .. ... .. . .. .. .. . .. .. . . .. .. .. . .. .. ... . . .. .. . .. .. .. . . .. . like deg der. Ikkekjør så fort! Blir du tatt i kontroll nå, .....

. . miste førerkortet.

Hvisdu ikke forandrer deg,

tg.

g. idem.

p. leilighet. ·t det. i henne. erpr øven. ham.

... få problemer senere.

Imperativer ikke en tid, men en form av verbet som forteller at den som snakker,ønsker å påvirke en annen: Spis mindre kjøtt. Hvormange setninger med imperativ finner du i rådene fra miljø organisasjonene(side 74 i tekstboka)?

Infin itiv Infinitiv kan ikke være verb alene i en setning. Alle setninger har et verb i presenseller preteritum. Infinitiv kan følge etter verb i presens og preteritum. Ettermodalverbene kan, skal, vil, må og bør står infinitiv uten å: Deskal innføreen avgift.

Vi kan ikke

Ellershar infinitiv stort sett Deplanla å bytte bil.

gå nå .

Dere må

ta vare på miljøet.

å foran: Dere er nødt til

å ta vare på miljøet.

Infinitivmedå brukes • • • • • •

som objekt : Vi ønsker ikke å forurense mer. etter preposisjon : De har ikke lyst til å forurense mer. når man uttrykker en hensikt : De snakket med politikerne for å få støtte. som subjekt: Å forurense er unødvendig. som egentlig subjekt: Det er unødvendig å forurense så mye. som tillegg: Vi har en jobb å gjøre.

12 Sett inn bor eller (å) bo + eventuell preposisjon A:

.... ...... du ikke i Åsveien lenger?

B: Nei, jeg flyttet

.................. .. nærmere sentrum. Nå ........... ..

........... jeg her i Sofies gate .

A: Hvordan liker du ........ ......... ....... .. ... her? B: Det er veldig hyggelig ........... ....... .... ........ i dette området.

A: Har du ikke lyst ................. ............ på landet? B: Nei. Dette er en fin by .......... ... .......... ....... i .

A: Og så er du kanskje nødt

. .. ... .. ...... . .. her på grunn av jobben?

B: Ja. Og jeg har tenkt ........ .

. .. her i mange år til.

A: Jegtrenger også et sted ..... . B: Men ............. ..

. .. ... ... . . . . , men alt er så dyrt.

du ikke hjemme hos mora di?

77

6

6 Klima og miljø A: Jo, men jeg har behov ...

................ litt for meg selv.

B: Har du snakket med henne? Er du ikke for ung . . . . ...... . A: Jeg føler meg gammel nok . ........

B:

. .. alene?

...... ... ..... for meg selv, men jeg får nok ikke lov.

.. . .. . . .. hjemme er dessuten ganske rimelig, vet du.

Tenktetilfeller - hypotetiskeutsagn Et tenkt tilfelle kan være mulig: Hvis jeg vinner i Lotto, vil jeg reise over hele verden. ("' Det er ikke helt umulig at jeg vinner.) Dersom man vil understreke at det føles (nesten) umulig, eller at det ikke har skjedd, kan man bruke preteritum av verbet. Både hovedverb og hjelpeverb kan stå i preteritum: Hvis jeg vant i Lotto, ville jeg reise over hele verden. Noen utsagn er mer usannsynlige eller umulige enn andre. For å understreke dette bruker man gjerne preteritum av hjelpeverbene: hadde reist, ville/skulle reise, ville/ skulle ha reist Det er dermed mange måter å uttrykke noe som er hypotetisk på. For eksempel: Hvis jeg hadde vært yngre, hadde jeg begynt å studere. Hvis jeg hadde vært yngre, skulle/ville jeg (ha) begynt å studere. Hadde jeg vært yngre, skulle/vi/le jeg (ha) begynt å studere.

13 Hva ville dere ha gjort? Spør hverandre om tenkte eller hypotetiske situasjoner. Prøv å variere ved å bruke ulike tider av verbet (se eksempler i rammen over). Her er forslag til noen situasjoner: • Hva ville du gjøre dersom du vant ti millioner?

1

• Hva ville du ha gjort dersom du var miljøminister? • Hva ville du ha gjort dersom du kunne fly? • Hva ville du ha gjort dersom du hadde vært meg? • Hva ville du ha gjort dersom du hadde truffet ... (velg en kjent person) i et selskap? Hva ville du ha gjort dersom du kunne fly?

78

wnne fly?

Klima og miljø

Skri ving:referat Etreferater en kort gjenfortelling av det som har blitt sagt (for eksempel pået møte) eller noe vi har lest. I referatetskal vi ikke ta med alt, men gjengi det mest sentrale innholdet avdet vi har hørt eller lest. Referatetskal skrives som en sammenhengende tekst, og vi skal ikke ta medvåre egne meninger. Tvert imot er det viktig å være objektiv og saklig. Forå skape variasjon i teksten kan vi bruke ulike verb, som si, mene,

fortelle, opplyse,uttale, forklare, hevde, understreke, presisere,peke på. Vikan også skape god flyt i teksten gjennom adverb som i tillegg, dessuten , videre. Vitrenger ikke å presentere innholdet i samme rekkefølge som i den muntligeeller skriftlige teksten. Noen ganger passer det kanskje bedre å gjenfortellehovedpunktene til enperson før vi gjengir det en annen har ment.Vi begynner referatet med å vise til teksten og presentere emnet kort.

• Fløy påbruktmatolje - et referat Lesnettartikkelen Fløypå brukt matolje på side 75 i tekstboka og gjenfortellkort hva Lasse Sandaker-Nielsen og Holger Schlaupitz mener. Hvaer hovedpunktene i artikkelen? Hvor kort kan referatet være, etter dinmening? Herer et forslag til innledning:

I nettartikkelen«Fløy på brukt matolje»fra NRK Nyheter diskuterer Lasse Sandaker-Nielsen , informasjonssjef i Norwegian, og Holger Schlaupitz, fagsjefi Naturvernforbundet, bruk av biadrivstoff i flytrafikken. Sandaker-Nielsen mener .... Dessuten peker han på ...

5 Skriftlige oppgaver a Super stormene- et referat

Lesartikkelen Superstormene på side 71 i tekstboka, skrevet av Ellen Viste,og gjengi hovedpunktene.

b Hvakan du og jeg gjøre? Sepå forslagene fra miljøorganisasjonene i tekstboka. Hva mener du om forslagene?Har du prøvd noen av dem selv? Har du andre tanker eller ideer som du mener kan hjelpe?

c Jorda i år 2100 - en tekst om framtida Skriven liten historie og fortell hvordan du ser for deg jorda om cirka hundre år.

79

8

Struktur - ogI t e elser 16 Setningermed infinitiv Nedenfor finner du begynnelsen på ulike setninger. Føy til (å) hjelpe dem og les hele setningen høyt når du hører tallet til venstre. Noen steder må du også føye til en preposisjon. (Om infinitiv med og uten å: Se også side 77.) Du leser: 1 2 3 4

5 6

7 8 9 10

Han Han Han Han Han Han Han Han Han Han

pleide ønsket fikk lov forsøkte kom hit måtte ikke tok en utdanning var lei ville ble oppfordret

Han pleide å hjelpe dem.

17 Presens perfektum Svar med presens perfektum. Når Når Når Når Når Når Når

skal du lese rapporten? får du svar? begynner du? må du gjøre oppgaven? kan du hjelpe ham? vil du fortelle det? vil du selge bilen?

Jeg har lest rapporten.

18 Preteritumeller presens perfektum? Sett inn jeg - høre, og svar i preteritum eller presens perfektum når du hører tallet til venstre. Har du hørt om FNs klimapanel? 1 2 3 4

80

Ja, det har jeg hørt om mange ganger. Første gang . .. om panelet, var i 1988. .. . en del om panelet da jeg gikk på skolen . I det siste ... mye om panelet i mediene.

Klima

og miljø

B

Setninger Sett ordene i rammen inn i riktig rekkefølge og les setningene høyt når du hører tallet til venstre. ~

1 2 3 4 5

il - høre - ikke

De vil ikke høre på oss. De forurenser for mye, men det ... på. Hvorfor ... på oss? Vi må aksjonere dersom ... på oss. Temperaturene stiger. Likevel ... på oss.

6 7 8 9

Siden .. . på oss, må vi fortsette å protestere. De går en annen vei, for ... på oss. Hva er det ... ? Alt det som rapporten forteller om, ...

Hvasvarerde? Les gjennom svaralternativene nedenfor. Hør deretter på dialogene. Hva betyr svaret? Sett ring rundt det alternativet som er nærmest. I a Jeg fikk ikke sagt så mye. b Jeg var ikke med. c Jeg kunne ikke være til stede. 2 a Jeg klarte det ikke. b Jeg måtte hjelpe dem. c Jeg fikk ikke lov. 3 a Jeg har inntrykk av det. b Egentlig ikke. c Det tror jeg ikke. 4 a Bare når de tar opp viktige ting. b Ja, ganske ofte. c Nei, de skriver så mye feil.

5 a Foreldrene har ikke bestemt seg ennå. b Hvis foreldrene sier ja. c Jeg har hørt at foreldrene nekter henne å dra. 6 a Ja, og det skyldes at kulturstoff er så dyrt. b Ja, fordi kulturstoffet koster mer enn sport. c Ja, og det blir mindre kulturstoff. 7 a Miljøkonsulenten støttet forslaget om nytt badeanlegg. b Han var kritisk til forslaget. c Han var ikke sikker på hva han mente.

Miljøtiltak Hør og sett kryss ved riktig alternativ. Mindre energibruk i hjemmet er

L

viktigere enn

L

like viktig som

[

ikke så viktig som

avfallssortering

Når det gjelder miljøtiltak, er folk mest opptatt av

L

å fly mindre

L

å bruke mindre energi i hjemmet

[J

å sortere avfallet sitt

81

6 Klimaog miljø 22 Telemedisin Hør og svar på spørsmålene. 1 Hva er telemedisin? 2 Hvilken positiv effekt har det?

23 Et intervju Hør på intervjuet med lokalpolitiker Johan Dahl og svar på spørsmålene. Skriv svarene på eget ark. 1 2 3 4 5 6 7 8

82

Hvor mye økte folketallet mellom 1970 og 2015? Og hvor mange mennesker vil det være på jorda rundt 2050? Hva forteller han om C0 2-utslippene mellom 1970 og 2015? Hvilket råd gir han til alle som skal i butikken? Og til alle som skal vaske tøy? Hvor mye mat blir kastet hvert år i Norge? Hvem kaster mest? Hva slags lov ønsker Johan Dahl å innføre her i landet?

pp sum mer1nu •

I kapittel 6 har du

Grammatikki kapittel 6:

• arbeidetmed vokabular knyttet til klima-

• forskjellige tem pusforme r av verbet, både

utfordringer og miljøproblemer

bøyningsmønster og hvordan fo rmene brukes

• lestog arbeidet med ulike tekster, som avisartikler og annonser • sett på hvordan man kan innlede

Hvormye huskerdu? Nå kan du teste deg selv!

og bygge opp et referat

Hvahuskerdu? Hvaslags fossile energikilder har vi?

Hva slags fornybar energi finnes det?

Vokabular Hvilke ord og uttrykk betyr omtrent det samme? Sett strek. bli svakere

advare mot

evakuere

dø

vite på forhånd

flytte

undersøke

forutse

forbedre

føre til

resultere i

ruste opp

varsle om

stilne

omkomme

teste

Infinitiv Sett inn (å) innføre en avgift. Noen steder m å du også sette inn en preposisjon. De ønsket De er nødt De lurte om politikerne ville ............................. ....... ....... ..... ... ...... ...... ..... ............. ......... ........ ..... .......... . Det er ikke så enkelt .. . .. .. .. . .. .. . ... . .. . ... . . .. .. .. . .. . ... . .. .. .. .. .. .. . .. .. .. .. .. .. ... er upopulært hos mange velgere.

-

8 Klima og miljø De burde ikke Mange har snakket .......... ........... ........... ............... ....... ............ ................................................. De trengte ........... .............. ........ ... ........ .............. ................................. .................... ............ .....

~

Sta

De hadde behov .. .. . .. . . .. . .. .. . .. .. . .. .. .. .. .... . .. . .. . ... . .. . .. .... . .. .... . .. ... .. . .. .. .. . .. .. . .. .. .. .. .. .... .. . .. . .. .... ..... ............. .

1 4

Presenseller preteritum perfektum? Sett inn ordene i rammen sammen med adverbene til venstre.

de - øke

Øker de avgiftene?

aldri

Nei, dem ........... .... ................ ...... ......... ........... ....... .................. ....... .

ikke

........... ......... ..... ............. ..... ........ .................... ........... avgiftene siden 2012. Jeg tror at ........ .......... .... ...... ........ ............... ....................... avgiftene for flere år siden.

faktisk

5

Før 2012 ... .......... .....................

............. ..........................

avgiftene hvert eneste år.

En innsatsfor miljøet! Sett inn ordene til venstre på riktig sted. Husk riktig tid av verbet.

84

)

jeg- være

Jeg er medlem av «Aksjon ren by»,

j eg - fortelle

og nå ....... ......... .... .............. ............ ...... ....... ......... ............ hva

vi - gjøre

.. . .. . ... .. .. .. .. . .. .. .. .. . . ... .. .. .. .. . .. .. .. .. .. .. . .. .. .. . . .. . sist mandag.

vi - dra

Da ....... ......... .... ...... ................ ....... .............. til Hovedparken for å rydde søppel der.

det - være

Dagen før ....... ..... ..... ....... ............. ...... ..... ....... ......... en stor konsert ,

det - ligge

og .................. ......... ............. ........... ............ flasker, papir og annet søppel overalt i

vi - samle

parken. Søppelet ........ ............ .......................................

vi - avtale

og på forhånd ........... ................. ... .......... .. ....... ...... ..... at

lastebil - hente

en .. . .. . . .. .. . .. .. .. . . ... . .. . .. .. . . ... . .. . .. .. . . .. ... . .. .. .. . .. .. . . .. . .. .. . .. ... . . . sekkene senere på kvelden.

bilen - komme

Men ...... ..... ..... ....... ...... ...... ......................... .... aldri!

vi - vente

Etter at .......... ........ ................. ........ ............. ........ i flere tim er,

vi - gå

........... . ...... ......... ....... ....... .... ................

vi - ha

Dessverre .... ............................................

vi - ha

sjåføren. Hvis ...... .......... ......... ................ ......... . ... ....... nummeret,

vi - ringe

.. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. . .. .. .. . . .. .. .. .. .. .. . .. .. .. . .. . .. til ham og bedt om en forklaring.

bilen - komme

Heldigvis .. .. .. . .. .. . . .. .. .. .. .. . .. . .. .. .. . .. .. .. .. .. . .. . .. .. . .. .. .. .. . dagen etter, så nå

det - være

.................. ..............................................

i store plastsekker,

hjem. ....... ..... ikke telefonnummeret til

rent og ryddig i parken.

D

Helsavår

Vokabular Finnord i teksten som betyr omtrent det samm e som ordene til venstre. Settordet fra teksten inn i riktig form .

tvungen

Innbetalingen er ..... ....... ..... ...... ..

bestemt

En ........ ... ....... ....... ......... .

privilegier

De kjempet for størr e politiske og økonomiske ... ..... ............. ......................

passepå

Hans jobb var å ........ .

graviditeten

Hun gikk til kontroll under hele

.. del av lønna går til skatt.

. ........ ............ at alle fikk utbetalt lønna si.

giøkonomiskstøtte til Myndighetene burd e .... .... ... ............... ..... ...... .............. sunn mat .

hver kostnaden e

Systemet skal gi tr ygghet til . . ... .. . . .. . .. .. . .. ....... ....... . ... ........... innb ygger. ... .... ....... ... ............... ............. .. vil nok øke mye.

formålet

Hva mener de er ................ .

detsomblir igjen

Skal vi ta vare på .. .

søppel der.

overalt i

ker,

i. kvelden .

: til

,·

T

Deter gratis å ligge på sykehus her i landet.

.

.... .......... .. med de nye forslagene? av maten?

JHelsavår 2

Fortellom en ulykke

Ska

Sitt sammen i grupper og fortell hva som skjer her. For eksempel: Hvor er jenta på vei? Hvem har skyld i ulykken? Hva gjør de på sykehuset? Hva tror dere kommer til skje etterpå?

4

\ I

:c' -

\

I

: c, -

5

3

Diskusjon Dere er leger og sykepleiere på et helsesenter. En pasient , mann 55 år, er overvektig og lever ikke sunt. Han har økt risiko for hjertesykdommer . Men han sier at han heller vil leve kort og nyte god mat og drikke og en røyk enn å leve såkalt sunt og kanskje leve noen kjedelige år lenger. Diskuter hva dere vil si til ham.

86

Helsa vår

Skal du vaksinere barnet ditt? 4 Modifiserendeadverb

En del småord modifiserer innholdet i setninger på ulike måter:

vel (kan gjøre setningen retorisk spørrende):

Du har vel vaksinert dattera di? De kan jo dø av meslinger . Barn kan da bli syke av vaksiner også.

jo (her: som er allment kjent, som vi begge vet): da (her: så vidt jeg vet):

a Hvilken forskjell er det i betydningen :

Han røyker da ikke. Han røykerjo ikke. Han røyker vel ikke? b Hvilke setninger passer best sammen? Sett strek. Dere vet at jeg ikke gjorde det.

Det er da ikke min feil.

Jeg mener at det ikke er min feil.

Det er vel ikke min feil?

Jeghåper at det ikke er min skyld?

Det er jo ikke min feil.

Parsetn inger Settinn ord og uttrykk fra teksten, slik at setning a og b får omtrent sammebetydning. a Mener du at du skal gå ut nå?

b Skaldu .......... ......... ...... ... .... .......... ... ... ... gå ut nå? a Dette liker jeg overhodet ikke.

b Dette er jeg .... ... ..... ....... .... ......... .... ............. ... . . a Vetdu hvor mange klokka er? b Er du .. ..... ......... ....... .... ....... ...... ... ........ hvor mange klokka er? a Sannheten er at det er farlig å gå ut så sent.

b Det er ...... .

.............. ...... ......... farlig å gå ut så sent.

a Hør på meg! Ingen går ut alene nå.

b Vet........... ..... ..... ..... ..... .................. .. ! Ingen går ut alene nå.

7

7Helsavår Klima og helseprob lemer

Psy

6

8

Hva betyr det? I teksten på side 83 i tekstbok a står det: «Derfor er det n ok man ge som løfter på øyenb rynene .. . ». Hva men es med det? Her er noen andre utr ykk for reaksjoner og tilstande r. Hva betyr setning ene ? • Etter en tøff tid kunn e de endelig senk e skuldr ene. • Hu n gikk fra ham m ed en klump i halsen. • Da han f ikk beskjeden, sank hjertet i bry stet hans.

7

• Har hun komm et seg p å beina igjen? • Han hold t kortene tett mot brystet. • Han møtte m otstanden med rak rygg.

9

En annonse

Pollenallergi

ll · mot pollen fra Pollenallergi [høysnue} e~ en a erg1 ed pollent ær Nar personer m plant~r , gress o~ / t~kt med bestemte pollentyper, 1 1 :~~~~ r~~:::rd el~~ ~v i~munfors7r~~roiy~:~:~jer en betennelsesreaks1on I nesen og_e de Resultatet er ubehag i form av nysing, rkelnnen eller tett nese, røde rennen de øyne og øe. Hva kan du gjøre selv?

Følg med på vær- og pollenv~rsler . Pent vær gir ofte høy spredning av pollen. Pollenvarslingen gir prognoser for hvilke pollentyper som forventes i lufta i de ulike delene av landet. . Ved kjent allergi anbefa _le_rv1at man starter med allergimed1s1ner 1-2 uker før forventet pollensesong . p

• Hold deg mest mulig innendørs når pollenutslippet til plantene er størst. • Hold vinduer og dører lukket. • Unngå å tørke klesvasken utendørs. • Unngå røyk. . . • Installer pollenfilter I bilen. . • Unngå plenklipping ved gressallerg i.

· h.i~ner, hud , hår Pollen fester seg til slim og klær i løpet av dagen , sa • bruk solbrille r • skyll nese og øyne med saltvann • dusj for å fjerne pollen fra hud og hår • skift putevar ofte

Les ann onse n og fort ell hverandre : 1 Hva er pollenallergi?

2 Når kan man få en slik allergisk reaksjon? 88

3 Hvor dan kan en perso n som er allergisk, reagere? 4 Hva bør en allergisk person gjøre? 5 Hva bør han eller hun ikk e gjøre?

h 0

L D N

R

Helsa vår

Psykisk helse Hvilkeord passer sammen?Sett strek

igjen? )tet. lerygg.

forlatt

sjenert

uttæret

desorientert

forvirret

energisk, sterk

forlegen

engstelig, urolig

bekymret

alene, ensom

intens

svært tynn og slapp

Vokabula r i kapittel 7 Velg ut fem ord eller uttrykk i dette kapittelet som du synes det er viktig å lære. Skriv ordene ned. Sitt sammen i grupper, og forte ll hvera nd re hvilke ord og uttrykk dere har valgt. Sjekk at alle forstår hva orde ne betyr.

Grammatikk: pronomen Pronomen Entall 1

2 3 3 3

Subjektsform

Objektsform

Refleksivform

jeg du hun han den / det

meg deg henne ham/han den/det

meg deg seg seg seg

vi dere de

oss dere dem

Flertall

rn

1

2 3

år

nn

oss dere seg

Pronomener ord som kan stå i stedet for eller henvise t il et substant iv. Hunog han viser som regel til personer , mens den (hankjønn og hunkjønn) og det (intetkjønn) viser til ting , fenom ener og dyr: Jeg forst år ikke spørsmålet. Kan du gjenta det? I går så jeg en elg. Den kom gående over veien.

Littmerom det: Detvisertil ting og fenom ener i intetkjønn entall. Mendet kan også vise til: • substantiv som ikke er intetkjønn entall, når referansen er ubestemt : Spiser du ikke nøtter? Nei, det (= nøtter) tåler jeg ikke . Jeg har nøtteallergi. (Spiser du ikke nøttene? Nei, de (= nøttene) gir meg nøtteallergi .) •

reag ere?

_J

en del av en setning eller en hel setning : Jeg kan dessverre ikke spise nøttene.

Det er greit (= at du ikke kan spise nøttene ) .

Refleksivform bruker vi når subjektet og objektet viser til samme person : Jegliker meg her. Hun føler seg litt trøtt. De oppfører seg pent.

89

7

7Helsa vår 10 Den, det eller de? Hva passer best? a - Hvor ligger hanskene?

........ ligger i skapet.

b - Har du ikke hansker?

- Nei, ............. .

c - Hvilken film ser du på?

... må jeg kjøpe i morgen.

. .. .. . .. .. .. . .. .. .. . .. . . . er en film om kosthold og helse. ...... ..... ........... . .. er interessant.

d - Hva menes med folketrygden?

e - Er luftforurensningen

.. er en statlig forsikringsordning .

et helseproblem?

. . .. .. . må vi få gjort noe med.

- Absolutt, og

f - Mange land har en svak økonomi.

....... er et stort problem, synes jeg.

- Ja, og

11 Setninger Fortsett setningene ved å sette inn (hun) - klare seg i riktig form. Sett også inn at eller å når det trengs. Hvordan

. .. . nå for tida?

Hun kommer til

... fint i den nye jobben.

Jeg håper ..... Jeg er sikker på . . .. . . . .......... .. ........ ....... ... .......... .... bra. . ... alene.

Hun har bestemt seg for .. . Til tross for vanskelige forhold i barndommen På grunn av den gode hjelpen ..............

. bra nå. .... . bra helt til nå.

. .. ..

Hun lurer på hvordan

..... i framtida.

12 Refleksive uttrykk Velg blant uttrykkene i rammen og sett dem inn i riktig form. Bruk så mange ulike verb som mulig .

bestemme seg - forandre seg - føle seg - glede seg holde seg - kose seg - legge på seg - legge seg like seg - sette seg - skynde seg - slanke seg - ta seg

Lege:

Hm. Du puster tungt og bør gå ned i vekt. Har du vurdert å ... ........... .... ........ .... ........ ...... litt?

Pasient:

Ja, det har jeg, for jeg har ............... ........ ... .... .. .

Lege:

Hvordan .......... ....................

Pasient:

Ja, da blir jeg sliten, men nå har jeg ... ........ .......

du

. . .. . mye i det siste .

..... ? Er det tungt å gå i trapper? .... ... .... ......... ..... .... for å begynne et nytt

og bedre liv. Lege:

Det .... ......... .... .

Pasient:

Jeg vil kutte ut usunn mat. Jeg er altfor glad i å .... ........ ........ . foran TV-en.

90

. ....... å høre. Hva vil du gjøre? .... ...... ......... med sjokolade

Helsa vår

Lege:

........ ........ i form. Vil du beg ynn e å tre n e?

Og så er det viktig å

Pasient: Jeg vet ikke. Jeg ....... . Lege:

........ .... ikke noe sæ rlig på disse tr enin gssentr ene.

Det finnes andre m uligheter. Kan du ikke . . ...... ..................... .... ..... ..... en tur når du kommer fra jobb?

l.

Pasient: Jeg har tenkt på det. Nå skal jeg virke lig ... ..... ...... hels e.

ikke kjenne meg igjen . Lege:

ni ng. . noe med.

...... ........... ....... . Om to m åneder vil du

Du bør heller ikke . . . .. . ...... .................... ......... for sent om kvelden. For lite søvn kan gi vektproblemer .

Pasient: Takk for rådene, me n n å må jeg

synes jeg.

..... ... .............. ... ... hjem. Det be gynn er en ny serie

på TV. Lege:

Men ikke . . .. .. . .. .. .. . .. .. ... . .. .. .. . .. ... . . ... .. . . ned for å se på TV hele kvelden , da .

Grammatikk: eiendomsord(possessiver) Entall jeg: du: hun: han:

min / mi/ mitt / mine din/di/ ditt/dine hennes hans

Flertall vi: de re: de:

vår/ vårt/ våre deres deres

Eiendomsordstår til et substantiv og er med på å bestemme eller fortellehvem substantivet tilhører: Mora di er ganske ku l. Foten hans haddehovnet opp. Eiendomsordkan også stå alene : Ikke rør medisinen . Den er min.

seg -

Vanligvisstår eiendomsordet etter substantivet, men i mer formell stil eller når vi vil legge trykk på eiendomsordet , kan vi ogs å sette detforan substantivet: Våretanker går til familien hans. Dette er da ikke ditt problem!

ta seg

Refleksivform 3. person har en egen refleksiv form : sin . med substantivet :

Sinbøyes i samsvar

. . ..... litt? Hun liker jobben sin. De solgte huset sitt.

Han liker seg på hytta si. Barna besøkte vennene sine.

Hun liker bilen sin. Han liker bilen hennes .

Sin kan ikke være i subjektet:

ne et nytt

Han og kollegaen hans er sympatiske . Hun sier at jobben hennes er interessant.

(Kollegaen hans er en del av subjektet.) Uobben hennes er subjekt i at-setningen. )

Sinkan bare brukes når subjektet og sin viser til samme person:

sjokolade

De malte huset sitt . Han solgte bildene sine.

Men : Jeg beundret huset deres . Men : Jeg kjøpte bildene hans .

91

7

JHelsavår 13 Fortellom Arild og Torill Arild:

Jeg må ringe til verkstedet mitt. Han må ringe til verkstedet sitt.

Arild:

Bilen min har stoppet igjen.

14

Bilen ....... . . Arild:

Jeg er helt avhengig av bilen min. Han

Arild:

Jeg greier ikke å sykle til kontoret mitt. Han

Arild:

Kondisjonen min er altfor dårlig. Kondisjonen

15

I

........... ............. . ..

]

Arild:

Nå blir sjefen min sikkert sur. Nå blir ....... ..... ......... .... .... ... .

Arild:

]I

\

Jeg føler at sjefen min ikke liker meg. Han

Torill:

Jeg har nettopp snakket med legen min. Hun

Torill:

Han sier at jeg kan hente medisinene mine på apoteket.

I

H

16 E

Han Torill:

Jeg er bekymret for helsa mi. Hun

Torill:

Jeg synes ikke at kroppen min fungerer som den skal. Hun

Torill:

Jeg er trøtt, og hjertet mitt slår så sakte. Hun

Torill:

Legen min sier at jeg er hypokonder. Legen

Torill:

Jeg blir lei meg når legen min sier slike ting til meg . Hun

92

m vå he ha de mi dir

an

alle alle hel hel

Helsa vår

Jegharto barn. Barna mine er voksne nå. Dattera mi bor i Bergen, ogsønnenmin bor i Trondheim. Jeg besøkte sønnen min i forrige uke. Jeglikergodt å passe på barnebarnet mitt, Laura. Hun er detførste barnebarn et mitt. I dag har jeg skrevet brev til dattera mi i Bergen. Jegfortaltehenne at jeg ønsket megflere barnebarn! Fortelldet samme om andre personer. Begynn slik: Igorhar to barn. Barna .. . Ivanahar to barn. Barna .. . Vihar to barn. Barna ...

Eksempel: Minevennerhjalp meg.

Vennene mine hjalp meg.

Min nabo kommer fra Iran.

. . .. .. . .. .. .. . . .. ... .. .. .. . . .. ... . . .. ... . . . . kommer fra Iran.

Vårematvaner er sunne.

. ...... ................................ .. ... er sunne.

.... ......... .... .. ble oppfylt. .. .... .. . .... .. er interessante.

Ønsket hans ble oppfylt. Ideene hennes er interessante . . .......... ...... . er større enn min.

Din leilighet er større enn min. Hun savnet sin familie.

Hun savnet ...

16 Eiendomsord + adjektiv

L !A

djektivet har bestemt form sammen med eiendomsordet (se også side 48): de dårlige vanene mine, mine dårlige vaner

Gjør om til uttrykk med etterstilt eiendomsord: min nye bil vår første ferie hennes største sorg hans gamle venner deres minste barn mitt private liv din eldste bror alle mine nye planer alle våre små problemer alle dine gamle minner hele min store innsats hele hennes livlige familie

den nye bilen min den første ferien vår den største sorgen hennes de gamle vennene hans det minste barnet deres det private livet mitt den eldste broren din alle de nye planene mine alle de små problemene våre alle de gamle minnene dine hele den store innsatsen min hele den livlige familien hennes

93

J

7 Helsa vår 17 Eiendomsord + egen Egen forsterker eiendomsordet. Sammen med egen står eiendomsordet foran substantivet, og egen bøyes i kjønn og tall: vår egen hage vårt eget hus våre egne barn

Fyll ut med sin egen !sitt eget I sine egne: Han var opptatt av

... karriere .

Hun tok kontakt med

....... lege.

De drømte om å få .... ........ ....... ..... ...... .......... .. .. hu s. Hun flyttet hjem til ........................................... .. foreldre . De var opptatt av

.. .. . .. . problemer.

Han ville leve

... liv.

Hun har .......... ................. .

... oppfatning i denne saken.

Skriving: avisinnlegg Et avisinnlegg eller leserinnlegg skal omhandle et dagsaktuelt tema og være ganske kort. Her er poenget å få fram hva du mener om en sak. Avisinnlegget bør ha • en kort overskrift som sier noe om hva saken gjelder • presentasjon av standpunktene dine • argumenter som støtter opp under det du mener • en konklusjon der du foreslår hva som kan gjøres med problemet Og husk: • oppgi kilden(e) dersom du har hentet opplysninger fra andre medier • vær saklig, og vis respekt for andre menne skers identitet , privatliv og livssyn

18 Skriftlige oppgaver a Mine erfaringer med helsevesenet Skriv et avisinnlegg om dine erfaringer med helsevesenet her i land et eller et annet sted. b Hvem har ansvar for helsa vår?

94

Helsa vår

Mange mener at myndighetene har et stort ansvar for helsa vår. De kan påvirke oss ved å opplyse om kosthold og legge til rette for fysisk aktivitet. Dessuten kan de redusere prisene på sunn mat. Andre mener at det er vi selv som bestemmer hvordan vi vil leve. Vi må ta ansvar for vår egen helse og sørge for at vi får nok mosjon og spiser riktig. Skriv et innlegg til en avis der du gir uttrykk for hva du mener om dette spørsmålet. c Assosiasjoner til et maleri Enten: Hva slags livsstil forteller dette bildet om? Eller: Skriv en liten historie med utgangspunkt i bildet.

95

7

StrukturogI 19 Refleksiveverb a Sett inn kose seg i riktig form og svar.

Hva gjør du? Hva gjør han? Hva gjør de?

Hva gjør dere? Hva gjør jeg?

Jeg koser meg .

b Sett inn bestemme seg i riktig form sammen med ordene til venstre. Les setningen når du hører tallet.

1 (du) 2 (jeg - allerede)

3 (du) 4 (jeg)

Nå må du bestemm e deg!

Når ... ? ... for en time siden.

20 Fortellom dem Hør på setningen. Fortell om dem. Vi skal selge huset vårt. Vi må hente møblene våre. Vi må passe på helsa vår. Vi må forandre livet vårt. Vi skal vaksinere sønnen vår.

De De De De De

skal selge huset sitt. .. . ... .. . .. .

21 Eiendomsord Hva sier de? Mannen min har dårlig kondisjon. Jeg og mannen min går ofte på tur. Mannen min liker det ikke. Han vil heller sitte i godstolen sin.

Hun Hun Hun Hun

sier sier sier sier

at at at at

mannen hennes har dårlig kondisjon. .. . .. . ...

Jeg er bekymret for helsa mi. Legen min er også bekymret. Jeg går på tur sammen med kona mi. Kona mi klager på kondisjonen min.

Han Han Han Han

sier sier sier sier

at at at at

... . .. . .. . .. .

22 Hva mener de? Hør på setningen. Sett ring ved den setningen som betyr omtrent det samme som setningen du hører. 1 a Hun fortsatte å røyke. b Hun sluttet å røyke. c Hun likte å røyke.

96

2

a Hun ville gjerne begynne å trene. b Hun slutt et å trene. c Hun drev og trente.

7 Helsa vår 3

5

a En epidemi har begynt. b De har fått stoppet en epidemi. c Epidemien har spredt seg raskt.

a Han har gått ut. b Han er blitt veldig trøtt. c Han har dratt sin vei.

4

6

a De gikk tidlig fra selskapet. b De ble uvenner tidlig på kvelden. c De holdt ikke det de hadde lovet før.

a Hun gjorde klar maten. b Hun flyttet maten. c Hun forandret spisevanene.

23a Hva har skjedd? Hør og sett kryss ved riktig alternativ. ne siden .

:disjon .

Hun har det ikke bra fordi hun

har gått med for trange klær

[ rL

har fått blemmer på huden har vondt i ryggen

23b Hva har skjedd? Hør og sett kryss ved riktig alternativ. Lillegutt skrek om natta fordi han

var sulten

L

var redd for å fly

[J

hadde øreverk

23c Hva har skjedd? Hør og sett kryss ved riktig alternativ. Bestefar er på sykehus fordi han

har hatt hjerneslag er blitt lam i beina

l 24

røyker altfor mye

Privateller offentlig helseforsikring? Han er for privat helseforsikring. Gi et kort sammendrag av argumentene hans. Hun er imot privat helseforsikring. Gi et kort sammendrag av argumentene hennes.

97

Opps ummering

2

I kapittel 7 har du

Grammatikki kapittel 7:

• arbeidet med ord og uttrykk knyttet til helse og

• pronomen og eiendomsord

helseinstitusjon er

Hvor mye husker du?

• lest og arbeidet med ulike tekster, som avisartikkel, grafisk

Nå kan du teste deg selv!

framstilling, annonse og romanutdrag • sett på hvordan man kan uttrykke seg når man vil modifisere det man sier

3 1

Vokabular a Sett inn Substantiv

Adjektiv / partisipp

Verb

forbudt forsikre vaksine

4

forurensning b Velg ord fra a og sett dem inn i riktig form:

A: Jeg har tenkt å reise rundt i USA. Hvilke .......... ..............................

bør jeg ta før jeg drar?

B: Jeg ville ................ .... ................. ... meg mot hepatitt A og B. A: Jeg trenger kanskje også en reise......... ......... .... .................. ?

1

B: Absolutt. Hvis du ikke er ..... ............. .............. ..... , kan et sykehusopphold bli nokså kostbart. A: Jeg røyker. Jeg håper ingen vil .......... ............. .

. . ... . .. meg å ta meg en sigarett i USA.

B: Å jo. Vet du ikke at det er ......... ......... ......... .

.. å røyke utendørs i New York?

A: Når ble det ......................................... innført? ............. ............... parkene i byen.

B: Det husker jeg ikke, men de mener at røyking er med på å A: Litt sigarettrøyk skaper da ingen .. ......... ......... . B: Vel. Parkene kan bli nokså fra seg.

98

.?

................................. av alle sigarettsneipene som folk kaster

7 Helsa vår Settinnriktigord i gjennomsnitt - et gjennomsnitt - gjennomsnittet

- gjen nomsnitts -

3ord

Manbetaler ............. ........... ...... ....... .... cirka 16 % av helseutgiftene sine selv. Deter altså et ........ ..... ..................... ....... tall på 16 %. Detteer selvfølgelig bare . .. .. .. .. . .. .. .. . .. .. .. . .. . .. .. . .. .. .. . . .

I mange andre land er ..... ...... ..... ...... ................. høyere .

Foran dretellerforandreseg? Settinn ordene i riktig form. - Jegsynes Marit har ..... _........ .

.. .... . .. . ... .. ... . . .. . . i det siste .

- Ja,hun er litt .......... ...................... ........ .......... . Hun ser ikke frisk ut. - Det er vel naturlig at folk ... .............. ...... ............ ................ når de blir eldre . - Enig.Både du og jeg kommer nok til å ..................... ......... ...... ... ............ .

Eiendom sord Lesteksten om Ina og fortell hva hun sier.

ra r?

kostbart.

,A .

JegheterIna og er gravid i 8. måned. Når jeg holder en hånd på magen min, kanjeg kjenne at barnet mitt sparker. Hvis barnet mitt blir ei jente, skal hun heteAstrid, etter bestemora mi. Jeg har kjøpt barneseng, og av foreldrene mine harjegfått ny barnevogn. I går var jeg på helsestasjonen, og derfikk jeg svar på allespørsmålenemine. Jeg synes at helsa mi er god, selv om kroppen min erlitt tung og støl enkelte dager. Hun heter Ina og er gravid i 8. måned. Når hun .... ....... ........... ........ ... .......... ...... ....... ... ............. ........ ..

lk kaster

99

rllF>f~< Xf>Ni-

litt norsk historie

P

3

C:J'i~T~

Norvegr I Vikingtida 1

I

MMr

Lagspørsmålsom passertil svarene

Vi

Vi

~S .....