Den store terror [PDF]

Zitiervorschau

Robert Conquest

DEN STORE TE RRO R Innledning av professor Arvid Brodersen

J. W. C A P P E L E N S F O R L A G A -S » O S L O 1969

Til norsk ved

L A R S -JA C O B K R O G H Kap. i-6

ELD O R BRECKA N Kap. 7-8

P E R A. H A R T U N Kap. 9 ff.

Originalens titel: The Great Terror © Robert Conquest 1968 Norsk utgave: © J. W. Cappelens Forlag a-s Trykt hos Dreyer A/S, Stavanger 1969

Innhold Innledning av professor Arvid B r o d e r s e n ...............................

7

Forfatterens fo ro rd .........................................................................

14

FØRSTE BOK: U TREN SKN IN GEN E BEG YN N ER

Innledning: Terrorens b ak g ru n n .............................................

21

1 . Stalin forbereder s e g ...........................................................

45

2 . Mordet på K i r o v ..................................................................

60

3. Terrorens byggm ester...........................................................

79

4. Gammelbolsjevikene

98

tilstår

.............................................

5. Tilståelsens p r o b le m .............................................................. 137

A N N EN BOK: JESJO V-ÅREN E

6. Siste sk a n se ................................................................................ 165 7. Angrep på h æ r e n ..................................................................... 214

8. Partiet k n u s t ............................................................................ 247 9. En nasjon i p i n e ..................................................................... 284

10 . I

arbeidsleirene

..................................................................... 338

1 1 . Den store rettssaken .............................................................. 372 1 2 . Det fremmede element ....................................................... 428 13. K lim a k s .......................................................................................445

EPILOG

Terrorens a r v ................................................................................... 473

TILLEGG

Tapstall

...............................................................................................517

Lenin om sine etterfølgere.............................................................. 528 Medlemmer av politbyrået 1919-1938 .....................................

530

Sentralkomiteen av 1934 ........................................................... 532 NKVDs bakgrunn............................................................................ 534 Tidligere sovjetiske rettssaker....................................................... 541 Artikkel 58 i RSFSRs s tra ffe lo v ................................................ 549 Bibliografisk an m erknin g.............................................................. 553 Litteraturliste Noter

................................................................................... 560

................................................................................................. 565

Innledning Av professor Arvid Brodersen

Dette er historien om Stalins terrorvelde i de siste 23 år av hans liv. Fasit: tredve millioner døde, omtrent like mange som det samlede militære manne­ fall på alle fronter i annen verdenskrig. Men i all sin uhyrlighet gir det tørre tall enda knapt en anelse om de lidelser regimet bragte over disse millioner før døden befridde dem, ennsi over utalte andre som måtte gjen­ nomgå terrorpolitiets helvete, og over befolkningen som helhet i denne tid, da bokstavelig talt alle levet i dets skygge, aldri trygg for ikke å bli dets neste offer. Bare en visjonær dikterisk fantasi kan forestille seg hva alt dette betyr, og det er ikke uten grunn at det nettopp er diktere som Koestler og Pasternak og nå sist Tarsis og Solsjenitsyn som har gitt oss det sanne bilde av Stalinveldets nattside. Uten grunn er det heller ikke at det mektige verk som for første gang skildrer Den store terror i full bredde og med den grun­ digste saklige dokumentasjon, for en stor del bygget på nye sovjetiske og andre kilder, er skrevet ikke bare av en av vår tids fremste sovjeteksperter, men av en forfatter med en fin skjønnlitterær produksjon bak seg, og med en dikters innlevelsesevne og fortellerkunst. Etter et årelangt forskerarbeid, som for ham må ha vært et opphold i helvete selv, har Robert Conquest gitt verden en beretning på linje med de store romaner vi kjenner om sovjetfolkets tragedie og samtidig en beretning som for første gang maner frem hele bildet av det som virkelig skjedde, trekk for trekk, år for år. Fler er endelig diktning og sannhet, menneskelig innføling og vitenskapelig innsikt smeltet sammen i et verk som i lange tider vil bli stående uten side­ stykke i litteraturen om et despoti hvis ettervirkninger enda lenge vil fort­ sette å være en realitet for sovjetfolket og for oss alle. At det er slik for Sovjetunionens vedkommende, bevises allerede av den ting at det nåværende styre ikke engang kan tenkes å tillate boken utgitt der borte, like lite som det tåler at landets egne forfattere sier sannheten om Stalin. Desto viktigere er det at vi som har lesefrihet, lærer den å kjenne. På den måten vil den før eller senere bane seg vei også til det avstengte folket i øst. Men vi har dessuten all grunn til å kjenne den for vår egen skyld. Den er nemlig ikke bare et minne om noe som har hendt en gang i fortiden i et fremmed land, forsvarlig isolert fra vårt eget. Den bærer bud om en far­ sott som truer verden som helhet i vår egen tid. Vi har sett den bryte ut midt i det siviliserte Europa, i selve 'dikternes og tenkernes land’. Vi ser

8

ARVID BRODERSEN

dens herjinger i dag mange steder i Asia og Afrika. Vi kan ikke vite hvor den neste gang vil flamme opp og kreve nye hekatomber av menneskeofre. I mangel av et bedre navn kan vi kalle den terrorismens farsott. Den er gam­ mel som menneskeslekten selv. Den har sin egen historie som langtfra er begrenset til barbariske tider eller til navn som Djengis-khan eller Ivan den Grusomme. Irrasjonell som den er, later den likevel til å trives særdeles godt i epoker og samfunn som gjør fornuft og humanitet til sine høyeste guddommer. Den franske revolusjon er det klassiske eksempel på dette, men terroren i 1793-94 stilles fullstendig i skyggen av det vi har opplevet i vår egen samtid, det vitenskapelige og tekniske frem skritts----- og den store terrors gullalder. Det 'store’ ved fenomenet i dag ligger først og fremst i selve dets tallmessige omfang. Der fortidens terror tok tusener eller titusener av liv med ild og sverd, er våre dagers massemyrderier en maskinell industri som tar millioner og titalls millioner. La oss bli klar over hva terror egentlig er. Ordet dekker ikke all volds­ anvendelse med det formål å såre eller drepe andre mennesker. Kamp mel­ lom væpnede motstandere, altså krig, er for eksempel ikke i og for seg terror, selv om der følger redsler og lidelser i dens spor. Terror i egentlig forstand må defineres som en utstrakt og vilkårlig bruk av vold mot verge­ løse. I krig har derimot voldsanvendelsen inntil ganske nylig i hvert fall i prinsippet kunnet være begrenset til å omfatte bare de stridende styrker selv, og til tider har dette vært de krigførendes hensikt. Først med de kjerne­ fysiske våpen er det kommet noe helt nytt inn i historien, idet disse defini­ tivt umuliggjør nettopp en slik begrensning av krigshandlingene og deres virkninger. Med rette kalles de derfor også terrorvåpen, og med god grunn beskrives den relative fredstilstand som disse våpen har medført - i kraft av sin blotte eksistens - 'terrorbalansen’ stormaktene imellom. Men vi skal merke oss at terror i egentlig forstand på ingen måte hindres eller stanses av denne nye utvikling i krigens teknikk. Tvert imot er det snarere a frykte for at den kan få en blomstringstid som aldri før, nettopp i ly av terror­ balansen. Den store terror kan leses på mange forskjellige måter. Noen vil lese boken rett og slett som en psykologisk thriller sterkere enn noe en Hitchcocks fantasi kunne skape, eller som en serie kriminalfortellinger sa meget mer utrolige som de er sanne. Andre vil lese den som en krønike om sovjet­ folkets martyrium; atter andre som en studie av natidssamfunnet i dets totalitære form, og andre igjen som en slags teologisk-filosofisk traktat om menneskelig ondskap, her fremvist i nærbilde. Men hvordan den enn leses, vil den stadig på ny vekke tanker og spørsmål man ikke kan ryste av seg. Hvordan kunne dette skje? Var Stalin slik vi her møter ham, en Tistorisk nødvendighet’ eller et skjebnens lune? Og enda viktigere: Er han nå virkelig død i det samfunn han hersket over og pa sa mange mater formet etter sin vilje? Kan vi være trygge for at han ikke en dag står frem igjen i en annen skikkelse og legger folkene i Sovjetunionen og i andre land under et nytt terrorvelde?

9

I N N L E DN I N G

H V O R D A N V A R D E T T E M U L IG ? Det sier seg selv at en terror som Stalins, som ikke bare rammet millioner av jevne sovjetborgere, men også storparten av de ledende menn i selve staten og partiet, bare var mulig ved hjelp av et enormt maktapparat som arbeidet under diktatorens personlige og uinnskrenkede befalingsmyndighet. Historien om hvordan Stalin etter hvert satte samfunnets rettmessige organer ut av spillet og gjorde seg til enehersker over en politistat, fremgår i store trekk av Robert Conquests bok. Her skal bare pekes på ett moment som er mindre påaktet, men avgjørende for den videre utvikling. Det er dette at den sovjetiske statsforfatning hverken den gang eller nå gir noen lovmessig regel for hvordan makten skal fordeles innenfor den få­ tallige, men allmektige ledergruppen (politbyrået), og heller ikke hvordan makten skal overføres til en ny leder i tilfelle av død eller frafall pa annen måte. De konstitusjonelle valgordninger er her, som for de andre sentrale organers vedkommende, mer skinn enn realitet. I virkeligheten foregår lederutvalget etter en slags darwinistisk lov, dvs. gjennom en uopphørlig og ureglementert maktkamp mellom personene på spissen av samfunnspyramiden. Mellom disse danner det seg etter naturens lov en rangordning som bare bestemmes av hver enkelt manns personlige styrke, hans viljekraft, politiske manøvreringsevne og pågåenhet, og hans suksess. Maktfordelingen i de første år etter revolusjonen, frem til 1923, gav Lenin den øverste ledelse, men gjorde ham langtfra til enehersker. Han holdt stillingen nærmest som en primus inter pares, under stadig og ofte bitter strid, til sykdommen slo ham ut. På slutten var han sterkt opptatt av, og bekymret for hva som ville skje når den øverste ledelse snart matte ga over på nye hender. På dødsleiet skrev han det testament som Conquest siterer, hvor han tilråder at den avgjørende makt måtte deles mellom Stalin og Trotskij i fellesskap, men han er fullt klar over hvor problemfylt sam­ arbeidet mellom disse to ville bli, først og fremst på grunn av Stalins hen­ synsløse personlighet og den enorme makt han satt inne med som partiets generalsekretær. Han foreslår derfor at Stalin fjernes fra denne stilling, og at man velger en som er «mer tålmodig, mer lojal og høflig, mer hensyns­ full overfor kameratene, mindre lunefull, osv.». Dette kunne etter Lenins mening få avgjørende betydning for forholdet mellom Stalin og Trotskij. Det gikk bare ikke slik. Lenins siste vilje ble blankt ignorert, og testa­ mentet så aldri dagens lys så lenge Stalin levet. I stedet for et kameratslig samarbeid mellom de to Lenin hadde utpekt som sine etterfølgere, ble det kamp på liv og død, men en ulik kamp, for når det kom til stykket, var Stalin langt den hardeste av de to. Trotskij hadde tapt slaget alt på forhand, da han en gang sviktet et uttrykkelig oppdrag fra Lenin om a fa partiledelsen til å degradere Stalin for hans egenmektighet i en viktig sak. Og i den av­ gjørende første tid etter Lenins død er Trotskijs opptreden litt av en psyko­ logisk gåte. Det virker nærmest som om han ikke ville kjempe for a seire. I hvert fall lot han seg utmanøvrere liten alvorlig sverdslag. Da han senere stillet seg i opposisjon, var han i virkeligheten isolert, men Stalin drev ham I

10

ARVID BRODERSEN

fortsatt fra skanse til skanse, forviste ham først til en utkant av samveldet, jaget ham senere på flukt fra land til land - Tyrkia, Norge, til slutt Mexico. Der fullbyrdet han omsider, 2 1 . august 1940, sin hevn gjennom en hemmelig agent, med et øksehugg i Trotskijs hode. I mellomtiden hadde Stalin samlet eneherredømmet over Sovjetunionen i sin hånd, og veien gikk, hans vane tro, over lik. De eneste som kunne ha stanset ham, var kameratene i den øverste ledergruppen. Conquest har satt opp en liste over politbyråets medlemmer i tidsrommet før 1940. Etter Lenins død omfatter denne 32 personer. Av disse likviderte Stalin 18 før 1940, mens 2 døde av uvisse, muligens naturlige årsaker. På få unntak nær (Mikojan og Kaganovitsj, for eksempel) forsvant dermed hele den gamle garde av bolsjevikledere fra revolusjonens og Lenins tid. De som overlevet, var Stalins egne, håndplukkede vasaller, blant dem en ved navn N. S. Krusjtsjov. Det hendte også mangt annet i dette tidsrommet. Samveldets selveiende bondestand, for en stor del skapt av selve revolusjonen, ble fratatt sin jord sist i tyveårene, med den følge at millioner av mennesker ble drept eller døde av sult. Samtidig ble industrireisingen satt i gang med de første femårs­ planene som førte til at nærmere tyve millioner mennesker i årene 1926-39 flyttet eller ble tvangsforflyttet fra landdistriktene til industrisentrene, mens et uvisst antall millioner ble satt i arbeid i Stalins straffeleirer og oftest fant døden der. Da denne ufri arbeidskraft år om annet produserte betraktelige mengder av råstoffer (tømmer, malm, kull, osv.) for industrien, ble straffeleirene en rik inntektskilde for statspolitiet som således var økonomisk interessert i stadig å sikre seg frisk arbeidskraft gjennom nye massearrestas joner. Dette var i sannhet Sovjetunionens jernalder, og vi kan vanskelig fore­ stille oss hvor hard den i virkeligheten var. Men den betød på lengre sikt ikke bare ofre og lidelser, men også fremskritt, særlig når det gjaldt den storstilte folkeopplæring som fulgte i industrialiseringens kjølvann. Frem­ skrittet er det lett å få øye på, det har vært kraftig understreket av Sovjet­ unionens egen propaganda, og har vært tilbørlig beundret ute i verden. Mange har gitt Stalin æren for det. Om alt dette står det lite hos Conquest, men nettopp ved å vise nattsiden av Stalins verk, gir han oss historiens annen halvdel, slik den uløselig henger sammen med lyssiden. En noe eldre bok av Conquests kollega Barrington Moore, Jr. gir allerede i titelen, Terror og fremskritt, uttrykk for denne dobbelthet i sovjetsamfunnet. Kanskje er det nettopp denne kombinasjon av to innbyrdes motstridende tendenser som har gitt Sovjetunionen dens egenart blant verdens store industriland? For oss fortoner den seg som et paradoks fordi vår vesteuropeisk-amerikanske tenkemåte vanligvis tar det som en selvfølge at fremskritt helst går sammen med frihet. Historien selv gir en viss dekning for denne oppfatning. Men har vi ikke sett den gjort grundig til skamme før, for eksempel i keisertidens Tyskland og det moderne Japan, hvor fremskrittet har gått friskt i spann med kollektiv, autoritær disiplin? Er Sovjetunionens jernalder under Stalin annet enn atter en ny kombinasjon av historiske grunnkrefter i vår

I NN LE DN IN G

11

tid, en forbindelse som for våre tankevaner er enda mer 'abnorm’ enn den vi har opplevet under Tysklands og Japans fremmarsj i tiden før den rus­ siske koloss satte seg i bevegelse under bolsjevismen? Det som krever en forklaring i Sovjetunionens tilfelle er ikke fremskrittet, men terroren. Mange mener fremskrittet ville ha kommet i hvert fall, slik det er kommet i alle industriland, for man må ikke glemme at Russland i 1913 alt var verdens femte største blant disse, etter USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, men foran alle de øvrige. Hva terroren angår, var Stalin uten tvil mannen som satte den i system og gjorde den til en domi­ nerende faktor i sovjetsamfunnet. Men han var på ingen måte den første, ennsi den eneste blant revolusjonslederne som unnfanget selve ideen om bruk av vold mot folkets vergeløse masser, eller som kaldblodig var vitne til de lidelser revolusjonen medførte. Både Lenin og Trotskij hadde på for­ hånd uttrykkelig godtatt dette som en nødvendighet. Terror var for dem en fast bestanddel av selve deres teori om revolusjonen, et dogme som Lenin utformet i tallrike ytringer både før og etter 1917, og som Trotskij frem­ holdt med hele sin intellektuelle elan, til og med i et særskilt skrift, Terror­ isme og kom munism e (1 9 2 0 ). Men nettopp ved å behandle voldsanvendelsen som et teoretisk problem, kom begge disse menn til også å understreke terrorens grenser. Den skal, sier de, være et middel til revolusjonær hand­ ling, men ikke et mål i seg selv. Den skal brukes med bevisst, kald beregning for å oppnå bestemte, konkrete resultater. Terror er arbeid, ikke lek, og må ikke drives av pur ødeleggelseslyst. Det er av interesse å notere at en nøye gjennomgåelse av alle Stalins skrifter og alle hans offentliggjorte muntlige ytringer ikke har kunnet påvise noen lignende teori om terrorens grenser hos ham. Sine innerste motiver og tanker om dette emne har han til gjen­ gjeld uttrykt så meget tydeligere i praksis, som Conquests bok til overmål beviser. Her står vi i virkeligheten overfor et psykologisk eller kanskje rettere psykopatologisk fenomen. Lenin selv var til en viss grad klar over dette, men bare til en viss grad, for den karakteristikk han gir av Stalin, for eksempel i sitt testament, måler langtfra selve avgrunnen i Stalins natur. Den er en feilvurdering omtrent like fullstendig som det hadde vært om noen hadde innvendt mot Hitler før 1933 at han var for selvopptatt og snakket for meget. Stalins sanne personlighet i all dens demoniske ondskap og dystre storhet vil kanskje for alltid forbli et mysterium. Det seneste portrett av ham, fra datterens hånd, gjør den om mulig enda mer uutgrunnelig. Her skildres han nærmest som en travel høyere embetsmann, med ganske banale almenmenneskelige trekk. Vil man gjøre et forsøk på å ane hvem og hva han virkelig var, må man granske hans gjerninger, ikke hans ord som var få og oftest psykologisk vill-ledende, eller hans ansikt, som var en maske. Bare det han gjorde og beordret andre til å gjøre, gir nøkkelen, men selv dette er på avgjørende punkter så forsvarlig skjult og hemmeligholdt («perfect crimes»), at bare et vitenskapelig detektivarbeid har chanse til å oppdage hva som egentlig skjedde. Det er dette Robert Conquest har gjort når det gjelder noen av Stalins mørkeste ugjerninger, og derfor får vi i Den store

12

ARVID BRODERSEN

terror et så enestående rikt materiale til belysning av 'mysteriet Stalin’. For­ fatteren pretenderer ikke å ha løst gåten, men overlater det til leseren selv å brytes med den på grunnlag av sakens fakta.

E R S T A L IN D Ø D ? Ved sin død i 1953 etterlot Stalin seg en varig arv i landets industri og skolevesen, og ikke mindre i folket selv, der en bred arbeiderklasse, et mek­ tig embetsverk og en tallrik intelligensia dannet grunnstammen i et nytt samfunn som etterslekten kunne bygge videre på. Selvsagt var dette ikke den ene manns verk, men de politiske beslutninger som bestemte den hoved­ retning utviklingen skulle ta, var hans, og med en viss rett fikk han æren for det hele. Men regnskapet hadde unektelig en minusside. Omkostningene var svære. Den frie bondeklasse var som sådan utslettet, med ufattelige tap både av menneskeliv og når det gjaldt jordbrukets produktivitet. Landets nærings­ grunnlag var svekket til sultegrensen. Og til dette kom terrorveldets herjinger for øvrig som slo gapende sår i hele folkelegemet, fra øverst til nederst, og som sammen med de enorme krigstapene i 1941-45 hadde et slikt om­ fang at selve den offisielle folketelling ble hemmeligholdt helt frem til 1959 . Selv i en så tallrik og frodig befolkning som denne må en slik blodtapping ha voldt et ulivssår i nasjonens kropp og sinn, og det er ikke urimelig å tenke seg at dette demografiske trauma i noen monn har bidratt til den sterke nedgang i folkets naturlige fruktbarhet som fant sted i Stalintiden og senere. Mellom 1928 og 1939 falt fødselstallet fra ca. 44 til 30 pr. tusen innbyggere, i 1950 var det kommet ned på snaut 28, i 1962 på vel 22, og i dag ligger det på nivå med det typisk vesteuropeiske, under 20 pr. tusen. Dette voldsomme fall foregikk på tross av en befolkningspolitikk som på mange vis tok sikte på å stanse det. Kanskje kan man si at folket her har brukt en av de få friheter som selv den totalitære stat ikke så lett kan frata det, men naturligvis har fødselsbegrensningen mange slags årsaker. For den nålevende slekt hører blodtappingen under Stalin og prøvelsene i hans fengsler og straffeleirer rimeligvis fortiden til. De døde har begravet de døde, og folkets naturlige livskraft har gjort opp for de rent biologiske tapene. Men der sitter noe igjen i sinnene, noe som slo rot i selve folkelynnet. Det kan fortrenges, kanskje 'glemmes’, men er der likevel og vil ikke så snart kunne overvinnes for godt. Vi kjenner litt til terroropplevelsen fra de skildringer som etter hvert er kommet frem i sovjetisk litteratur. Men det er fremdeles vanskelig å danne seg noen klar forestilling om dens makt over sinnene den gang, ennsi dens ettervirkninger senere. Forskere i vest har prøvet så godt det lar seg gjøre å finne ut hva den betydde. De har ikke kunnet fortelle oss stort. Men problemet er viktig, ikke minst i dag, og sannsynligvis på langt sikt. Her kan bare nevnes enkelte trekk for å gi en idé om dets dimensjoner.

I N N L E DN I N G

13

Det karakteristiske ved terrorismen, og særlig den under Stalin, er den generelle angstfylte usikkerhet den voldte ved selve sitt omfang, men først og fremst ved sin vilkårlighet. Ikke alle sovjetborgere ble personlig og di­ rekte rammet av terrormaskineriet, men få familier kan ha gått helt uberørt gjennom de årene. Det er betegnende at alle de sovjetborgere som er blitt utspurt av forskere i vest (mest flyktninger), alle som én fremhevet vilkår­ ligheten som det mest skremmende ved livet under Stalin. Det er neppe noen overdrivelse å si at dette for folket som helhet var et liv i en stadig og ubestemt angstfølelse. Det eneste man sikkert visste, var hvem den evige truselen i siste instans skrev seg fra, selve den øverste makt som stod bak den. Og her møter vi et paradoks som bare de moderne dybdepsykologer synes å ha en forklaring på, nemlig at terroropplevelsen ikke slo ut i en usammensatt, elementær følelse av redsel og hat, men i en ambivalent inn­ stilling der tvert imot en nesten religiøs ærefrykt ofte ble fremherskende. I manges øyne vokste despotens skikkelse til overmenneskelig storhet; men­ neskene så opp til ham som til en allfaderlig guddom hvis uransakelige vilje de bare fromt måtte bøye seg for. Psykologenes teoretiske forklaring på dette fenomen kan vi ikke komme inn på her. Blant maktens praktikere har fenomenet som sådant vært lenge kjent. Machiavelli var ikke den første som pekte på at fryktbetont respekt hos et folk gir herskeren et solidere maktgrunnlag enn aldri så mange velgjerninger fra hans side. Stalin fulgte således en eldgammel resept. I virkeligheten bandt han folket til sin person på noe nær samme måte som eneherskerne over alle russere hadde gjort det før ham. Med god rett er han blitt kalt den røde tsar. Det vi må slutte av alt dette er at folkets forhold til Stalin har dyp grunn, både historisk og psykologisk, noe som kan ha konsekvenser for lang tid fremover. I folkelynnet dør Stalin i så fall ikke så lett. Hva nå med hans etterfølgere og deres forvaltning av arven etter ham? Hva med ’avstaliniseringen’ under Krusjtsjov? Hva med 'nystalinismen’ slik vi har sett den reise seg senere, og især siden sommeren 1968 ? Spørs­ mål som disse ligger utenfor Conquests emne, men ingen kan lese hans bok uten stadig å ha dem i tankene. Arvid Brodersen.

Forfatterens forord

Stalins utrenskninger er på mange måter den begivenhet fra forrige genera­ sjon som har fått størst direkte betydning for vår egen tid. Sårene etter den annen verdenskrig er dype og smertefulle, men de tilhører fortiden på en helt annen måte enn stalinismen. Hitlers regime opphørte å eksistere for mer enn tyve år siden, men Stalins overlever, og det samme gjør de som er bygget på hans modell. De har gjennomgått viktige forandringer, men fremdeles er det riktig å si at deres politiske prinsipper er avledet av den nye statsform som Stalin grunnla på ruinene etter begivenhetene i 1938 . I virkeligheten lever hele verden fortsatt i Stalins skygge. De store utrenskninger, som Stalin benyttet seg av for å etablere seg som suveren diktator, har tre spesielle kjennetegn: først og fremst det umåtelige omfang de fikk - millioner av mennesker ble utryddet, og hvert eneste samfunnsmedlem levde i stadig frykt; dernest de metoder som ble brukt, særlig det uvanlige påfunn med bekjennelsesprosesser, hvor makthavernes ledende kritikere offentlig beskyldte seg selv for høyforræderi; og for det tredje den hemmelighetsfullhet som omgav hele den veldige operasjonen. Bortsett fra prosessene og noen få meldinger om andre henrettelser kom det ikke frem noen opplysninger fra offisielt hold. De enkleste fakta om Stalins terrorvelde forble skjult eller misforstått, noe som i årtier var en hovedkilde til mye tvil og løgn, som tæret kraftig på Vestens bevissthet og samvittighet. Det har vært min hensikt med denne boken å gi en sammenhengende beskrivelse av disse begivenheter. Først nå er det blitt mulig å gjøre dette. I tyve år hadde russerne en klar og konsekvent forklaring på bakgrunnen for utrenskningene: En veldig sammensvergelse, ledet av partifolk fra selve toppledelsen som var falt i unåde, hadde gjennomsyret alle ledd i sovjet­ samfunnet. I samarbeid med etterretningstjenestene i Tyskland, Polen, Storbritannia og Japan skulle de myrde sovjetlederne, tilføye landet et militært nederlag, splitte sovjetrepublikkene, gjennomføre kapitalismen og sabotere alle ledd i samfunnslivet, fra gruvene til administrasjonen. Denne sammensvergelsen var blitt oppdaget, lederne hadde etter tur tilstått, var blitt stilt for retten og hadde fått sin rettferdige dom — til det sovjetiske folks tilfredshet. I tillegg til de få dødsdømte var noen (men ikke mange) blitt sendt på «oppdragende arbeid», slik at de kunne komme på bedre tanker og fortjene samfunnets tilgivelse. Det alternative syn, som mange utenfor og — etter hva vi nå vet — enda flere i selve Russland holdt på, var at hele den påståtte sammensvergelsen var avtalt spill mellom Stalin og hans følges­

F O R FA TT E R E NS FORORD

15

venner, at en terrorbølge uten like var gått over landet, og at massehenrettel­ sene var fulgt av et veldig system med slaveleire i de arktiske og fjerntlig­ gende områder i Sovjetunionen. Dette syn bygget vesentlig på opplysninger fra politiske flyktninger og på ren deduksjon. I løpet av de senere år er den gamle sovjetiske versjon blitt oppgitt, og alle de viktigste punkter i de tidligere anti-sovjetiske «bakvaskelser» inn­ rømmet. I Krusjtsjov-perioden, særlig i årene 19 6 1 -6 4 , ble det sendt ut en god del relevant informasjon i Sovjetunionen. Riktignok kom det ingen full­ stendig og sammenhengende beretning om utrenskningene, men i memoarer, artikler og endog romaner kom det frem opplysninger som ofte var både slående og avslørende. Det ble bekreftet at det hadde vært en «periode med masseundertrykkelse», hvor en mengde uskyldige menneskeliv var gått tapt. Det ble klargjort at iallfall noen av tilståelsene i de offentlige rettssaker hadde vært falske, noe som gjorde at man mistet troen på dem alle. Det storstilte system med arbeidsleire og de forferdelige forhold der ble også bekreftet. Nesten alle de viktigste punkter i denne boken bygger på opp­ lysninger fra folk som har forlatt eller flyktet fra Sovjetunionen, og på materiale offentliggjort i Sovjetunionen i det siste. Hvert nytt utslag av utrenskningene reiser fundamentale moralske spørs­ mål. Hva de fleste angår, taler virkeligheten for seg selv - i hvert fall fra et normalt synspunkt — og jeg håper at jeg har klart å unngå for mye tret­ tende moralisering. Men det finnes tilfelle hvor vurderingsevnen kanskje forstyrres noe av regimets påstand om at målene man siktet mot, tillot at en satte seg ut over «den borgerlige moral». Ethvert offer av humanistiske prin­ sipper skjedde angivelig i humanismens interesse. Og så fullstendig var offeret at det minner om Sir Boyle Roches påståtte uttalelse i det irske parla­ ment i det 18. århundre: Herr president! For frihetens store sak er jeg villig til å ofre ikke bare en del av vår herlige konstitusjon, men om nødvendig hele —for å bevare resten. Ethvert folk har sin egen uttrykksform, og i den «humanisme» som ble fremstilt som en del av Stalins styresett, kan man gjerne se noe spesielt russisk. I H adsji Mur at beskriver Tolstoj Nikolaj 1 ., som gir ordre til å straffe en polsk student, som hadde angrepet og såvidt såret sin lærer: Han tok rapporten, og med sin store håndskrift skrev han i margen - med tre ortografiske feil: «Fortjener døden, men Gud skje lov har vi ingen dødsstraff, og det er ikke min oppgave å innføre den. La ham løpe spissrot mellom 1 000 mann 12 ganger. Nikolaj.» Han undertegnet med sine unaturlig store kruseduller. Nikolaj visste at 12 000 slag med de reglementerte stokkene ikke bare betydde den visse død, men også en helt unødvendig grusom tortur; 5 000 slag var nok til å ta livet av den sterkeste mann. Men han likte å være nådeløst grusom, og han likte tanken på at vi har avskaffet dødsstraffen i Russland.

16

ROBERT CONQUEST

Det finnes også en annen og noe merkelig holdning, som man av og til kan støte på, ikke bare innenfor kommunismen, men også hos gamle be­ undrere av stalinismen i Vesten. Massehenrettelser later til å overbevise folk om alvoret og dermed berettigelsen av en sak. I M ørke m idt på dagen be­ skriver således Arthur Koestler NKVD-mannen Gletkin, som sier at nett­ opp stalinismens villighet til å akseptere det historiske fremskritts «nødven­ dige» akkompagnement av skitt og gru gir den en overlegenhet i forhold til sentimental humanisme. Jeg har hørt en nesten identisk begrunnelse fra en aktiv N K V D -offiser. Marx og Engels var i virkeligheten motstandere av terror; etter deres mening var dette et av lytene ved jacobinerregimet. Mange steder i Engels’ skrifter gir uttrykk for dette, bl. a.: Terror er for det meste en rekke unødvendige grusomheter, utført av vettskremte mennesker for å stramme seg selv opp. Jeg er overbevist om at Terrorveldet i 1793 nesten utelukkende skyldtes den overnervøse bursjoa, som ville gå for å være patriot, den ubetydelige småborger, som var fra seg av redsel (Hosenscheissenden), og det vanlige pøbelslenget som alltid vet hvordan de skal tjene på terroren.* Terrorveldet under den franske revolusjon kan ikke sammenlignes med Stalins terror. Det minner heller - om enn i mindre skala - om terroren under de første faser av den russiske revolusjon. Jacobinerne og tidligkommunistene hadde mye til felles. De underordnede, som utførte terroren, var ofte grove og brutale bøller. Men på toppen satt fanatiske idealister, som i all sin hensynsløshet ikke manglet et visst anstrøk av pervers karakteradel. Saint-Just, og endog den motbydelige Robespierre, har noe av den samme trangsynte, men ærlige brutalitet som preget Lenin. Dette er ikke ment som en unnskyldning for politisk fanatisme, som i vårt århundre har så mange grusomheter på samvittigheten. Stalins terror var nemlig noe helt annet. Hans metoder var hentet fra den vulgære for­ brytelse. Fremgangsmåten var «løgnveldet», som innebar at folk ikke ble innpodet med misforståtte ideer, men med usannheter om systemets mot­ standere som var så grove at selv de som spredte dem, visste at de var usanne. Den fryktelige nedslaktingen i tredveårene lignet heller ikke på Lenins og Robespierres terror, som ble innført i krisetider, med krig og revolusjon. Den ble ikke engang gjennomført på grunn av misforståtte økonomiske kalkulasjoner, som f. eks. Stalins likvidasjon av kulakene. Tvert imot ble den satt i verk med kaldt blod da Russland omsider hadde oppnådd forholds­ vis rolige og temmelig bra økonomiske forhold. Men den viktigste side ved terroren er og blir omfanget. I første verdens­ krig stod tallet på falne ikke på noen måte i forhold til de militære og poli­ tiske mål partene kunne ha forhåpninger om å nå; i virkeligheten ble så mange drept at hele vår sivilisasjon ble rystet og nesten ødelagt. Dette har lenge vært alminnelig erkjent. De store utrenskninger i Russland (og de tid­ ligere likvidasjoner i kollektiviseringsperioden) er tilsvarende hendelser, * Engels i et brev til Marx 4 . september 1870.

17

F O R FA TT E R E NS FORORD

men dette er hittil ikke blitt så klart forstått. Selv om vi ser bort fra spørs­ målet om målene var gode eller ikke, var ofrene altfor store til å kunne for­ svares ut fra noe som helst politisk eller sosialt mål. Offeret kunne bare ha vært berettiget om det hadde ført - eller iallfall bidratt - til opprettelsen av en helt overlegen sosial orden, på samme måte som ofrene i den første verdenskrig kunne ha vært akseptert om krigen virkelig hadde vist seg å være «krigen som gjorde slutt på all krig». De fleste aksepterer nå trolig at Sovjetunionen hverken er eller viser tegn til å bli det ubestridt beste samfunn som uomtvistet kunne ha berettiget så store ofre. Forfatteren kan ikke skjule at han har visse synspunkter på disse etiske og politiske spørsmål, men en åpen innrømmelse av dem forekommer ham a føre historikeren til de praktiske grenser for objektivitet når det gjelder bevis­ førsel; han anser det for feilaktig å tro noe annet og håper i hvert fall at han i så måte deler fordommer med de fleste siviliserte mennesker. Men om det er enighet om karakteren av og det uholdbare grunnlag for de store ut­ renskninger, er innstillingen hos de nåværende og endog de tidligere sovjetledere likevel ulik vår. Jeg kunne erklære meg enig i sovjetgeneralen Gorbatovs uttalelse om at «det vil ta lang tid å nå frem til en vurdering av den betydning som denne periode i vårt lands historie har hatt».* Jeg haper like­ vel at selv lesere som ikke deler mine meninger — eller endog er av stikk motsatt oppfatning - vil ha nytte av denne beretning om kjensgjerninger. Jeg vil gjerne takke professor Tibor Szamuely for utstrakt og uvurderlig kritikk; Mr. Seweryn Bialer og Mr. Stephen Cohen, som har hjulpet meg på mange måter; professor Herbert Dinerstein, professor Gleb Struve, pro­ fessor Alexander Dallin, Mr. Leo Labedz, Mr. John Erickson og Mrs. Jane Shapiro for verdifulle kommentarer og opplysninger. Min takk også til min redaktør, Mr. Peter Ritner, som på en konstruktiv måte har beskåret endel materiale, som jeg fant interessant, men som kanskje ikke var så nødvendig for temaet; til Mrs. Joan Sutton, Mrs. Joan Bayliss og - fremfor alt som vanlig - til min hustru. * General A. V. Gorbatov: Years o ff My Life, London 1964, side 126.

R. C.

2 — Den store terror

FØRSTE BOK

Utrenskningene begynner En sorgens høst kom til det russiske rike. Igors rustning

IN N L E D N IN G

Terrorens bakgrunn Den medisin som Lenin og Trot ski j foreskrev, en fullstendig undertrykkelse av dem okratiet, var verre enn den sykdom som skulle kureres. ROSA LUXEMBURG

L E N IN S P A R T I kom ikke egentlig som noen overraskelse. De hadde sin bakgrunn i selve Sovjetunionens fremvekst og utvikling. Det er sikkert galt å påstå at utrenskningene var uunngåelige på grunn av den innstilling som rådet i hele samfunnet og i kommunistpartiet. Men det synes å være riktig at utrenskningene ikke ville ha kommet, om det ikke hadde vært for den syke­ lige innstilling hos bolsjevikene som gjorde at de reagerte hardt på for­ holdsvis uskyldige bagateller. Det er også riktig å påpeke at noen av de mest opprørende sider ved utrenskningene, som utlendinger har vanskelig for å kunne forestille seg, i virkeligheten bygger på en spesiell tradisjon i sovjet­ samfunnet. De karakteristiske trekk ved Stalinperioden, opposisjonens frem­ vekst og tilståelsene ved de offentlige prosesser, kan ikke bli forstått uten at en ser på hele den historiske bakgrunn og særlig på utviklingen innen kom­ munistpartiet. Hovedtrekkene her er konsolideringen av diktaturet, fraksjonsstridighetene og topplederne som skiller seg ut, samt den ekstreme økono­ miske politikk som ble vedtatt.

U

t r e n s k n in g e n e

Da Lenin hadde hatt sitt første slagtilfelle 26. mai 1922 og hadde fått de daglige politiske gjøremål litt på avstand, fikk han tid til å tenke nær­ mere over de svakheter som var kommet til syne i den revolusjon han hadde skapt. Allerede i mars 1921 hadde han uttalt følgende til den 10. partikongres­ sen: «Vi har ikke maktet å overbevise de store masser.» Han hadde også følt seg forpliktet til å unnskylde den manglende dyktighet som mange partimedlemmer hadde vist: «Det har aldri forekommet i historien at en bred folkelig bevegelse ikke også har måttet ta sin del av samfunnets bunn­ fall, med eventyrere og oppviglere i spissen. Et parti som er kommet til makten får alltid med seg mange som bare tenker på sin egen karriere.»1 Han

22

ROBERT CONQUEST

hadde merket seg at sovjet-staten hadde «mange byråkratiske utvekster som skjemmet systemet». Samtidig henviste han til «det russiske administrasjons­ apparat som bare var lånt fra Tsartiden og såvidt dekket over med et lag av sovjet-prinsipper». Like før han ble rammet av sitt første slag hadde Lenin snakket om «misunnelsen og de personlige motsetninger» som rådet i de komiteer som hadde fått i oppdrag å renske opp i partiet.2 Like etter at han hadde kommet seg igjen etter slaget uttalte han at «vi lever i en slags ulovlighetens sjø»3 En annen av Lenins uttalelser var at «den indre kjerne i kommunistpartiet mangler kultur». Han tilføyde at den gamle middelklasse i Russland hadde vært i besittelse av en kultur som riktignok var «ubetydelig og usunn, men iallfall av høyere verdi enn den som våre ansvarlige kommunistledere har».4 Utpå høsten kritiserer han den skjø­ desløshet som tydelig viser seg i partiet, og han finner på spesielle ord og uttrykk for det skryt og de løgner som forekommer og kaller det «kom-skryt og kom-løgn». I Lenins fravær oppførte hans underordnede seg verre enn noen gang før. Hittil hadde kritikken fra hans side nærmest vært tilfeldige bemerkninger som kom frem når han ikke var opptatt med politisk og administrativt arbeid. Men fra nå av ble dette hans hovedbeskjeftigelse. Han fant ut at Stalin, som han hadde overlatt partimaskineriet til da han ble utnevnt til generalsekretær i 1921, nå hadde lagt seg etter partiet i Georgia. Stalins utsending Ordsjonikidse hadde til og med gått løs på den georgiske kommunistleder Mdivani. Lenin var mer tilhenger av en forsoningspolitikk i Georgia, hvor befolk­ ningen var meget sterkt anti-bolsjevikisk og dessuten nettopp hadde mistet sin uavhengighet etter at den røde arme hadde rykket inn der. Han gikk derfor sterkt i rette med Stalin på dette punkt. Det var på denne tiden at Lenin satte opp sitt testamente. (Se tillegg B .) Her gjorde han det klart at etter hans mening var Stalin, nest etter Trotskij, den dyktigste leder i sentralkomiteen. Trotskij ble kritisert for å vise for stor selvtillit og for sin tendens til å være for opptatt av de administrative ting. Stalin ble kritisert for å ha konsentrert altfor stor makt i egne hender, og Lenin var ikke sikker på om han alltid ville vite hvordan han skulle bruke denne makt med tilstrekkelig forsiktighet. Noen få dager senere lot Lenin en tilføyelse komme med i testamentet. Der anbefalte han at Stalin skulle bli fjernet fra stillingen som generalsekretær, fordi hans råhet og lunefullhet ikke passet for en person i denne stilling. Bakgrunnen var at Stalin hadde kommet med trusler og brukt obskøne ord overfor Lenins hustru Krupskaja etter at Lenin hadde grepet inn i Georgia-saken. Når en ser nær­ mere på dette synes det imidlertid som om kritikken mot Trotskij var mer alvorlig for en politisk lederskikkelse. Det gjelder særlig uttalelsen om at han passet bedre som administrator enn som politisk leder. Testamentet var opptatt av hvordan en skulle unngå et brudd mellom Trotskij og Stalin. Den løsning som ble valgt, nemlig å utvide sentralkomi­ teen, viste seg å være til liten nytte. I de siste artikler som Lenin skrev fort­ satte han å angripe «det byråkratiske vanstyre og egensindigheten». Han karakteriserte statsmaskineriets tilstand som «frastøtende» og konkluderte

T E R R OR E N S B A K G R U N N

23

dystert med å si at «vi er ikke siviliserte nok til å kunne gå direkte over til sosialismen, enda vi har de politiske midler som skal til». «De politiske midler» - dette var nettopp partiarbeidet og den praksis som de ledende partifolk fulgte, og som Lenin tok slik avstand fra. I tidligere år hadde han selv innført systemet med et sentralisert partiapparat som skulle ha makten, om nødvendig på bekostning av alle sosiale krefter. Det var han som hadde skapt bolsjevikene og den nye type politisk parti som fremfor alt var sentralisert og disiplinert. Han var det også som hadde bevart par­ tiets identitet i 1917, da bolsjevikenes ledere hadde gått inn på en kurs som innebar forsoning med resten av de revolusjonære, før Lenin selv kom til­ bake fra sitt eksil. Det kan ikke være tvil om at uten ham ville sosialdemokratene ha kom­ met til enighet igjen og dermed kommet i den normale posisjon som en slik bevegelse har i staten. Men i stedet for å gå inn på dette hadde Lenin holdt bolsjevikene samlet og så kjempet seg frem til eneherredømme i Sovjet­ unionen. Men igjen fikk han motbør fra sine egne tilhengere. Det fremgår klart av rapportene fra møtet i sentralkomiteen ni dager før oktoberrevolusjonen i 1917 at tanken på et opprør ikke var populær og at «massene mottar vårt budskap med forvirring». Selv fra garnisonene kom det lunkne rapporter. I virkeligheten var maktovertagelsen nesten uteluk­ kende en militær operasjon som ble utført av et lite antall rødegarder som delvis kom fra fabrikkene, og av en mer betydelig gruppe av bolsjevikiske soldater. Arbeiderklassen var nøytral. Både den gang og i borgerkrigen senere var det en gruppe på noen få tusen «kamerater»* som ved stort vågemot og med god disiplin greide å få kontrollen over hele Russland, i kamp med folk fra alle politiske og sosiale retninger, og med utsikt til å bli utryddet dersom de ikke vant frem. «Gammelbolsjevikene» blant dem hadde prestisjen fra de år da partiet var forbudt og arbeidet ulovlig. Den fremsynthet som hadde ført til at de hadde dannet et slikt parti gav dem en spesiell overbevisning, nemlig myten om partiet. Helt opp til midten av 30-årene var det slik at medlemmene i de ledende kadre ble rekruttert blant dem som hadde vært med i undergrunnsarbeidet. Men det som virkelig stålsatte dem i deres solidaritet til partiet, var borger­ krigen og maktkampen i Russland. Denne tiden var det som forandret det nye massepartiet til en herdet og erfaren maskin, hvor lojalitet til organisa­ sjonen ble satt høyere enn noe annet. Da borgerkrigen var over, begynte straks mensjevikene og de sosialrevolusjonære å få større tilslutning. De aller fleste av fagforeningsmedlemmene vendte ryggen til bolsjevikene. Og etter hvert som det ble klart at det første forsøk på å innføre en streng statlig kontroll over det økonomiske liv ikke førte frem, forstod Lenin at det ville være fullstendig ødeleggende å fort­ sette på denne linjen. Han bestemte seg derfor til å gå tilbake på de øko­ nomiske retningslinjer og innføre en ny politikk, som til slutt fikk betegnel­ sen NEP, den nye økonomiske politikk. Men etter at det således var inn* Den effektive indre kjerne i partiet under oktoberrevolusjonen har vært anslått til mel­ lom 5 000 og 10 000. Av disse var en tredjedel intellektuelle.5

24

ROBERT CONQUEST

rømmet at bolsjevikene hadde tatt feil, åpnet veien seg for de moderate partier. De fikk allerede stor støtte fra arbeiderne, og de begynte nå å kreve sin del av den politiske makt. På den 10. partikongressen i mai 1921 hadde Radek satt tingene på plass med enda større åpenhet enn Lenin. Han forklarte at mensjevikene nå ville kreve politisk makt dersom de bare kom til orde, og bakgrunnen skulle være de nye politiske retningslinjer som kommunistene var slått inn på. På den annen side ville det være selvmord å gi de sosialrevolusjonære frie tøyler ettersom «den enorme masse» av bønder gikk imot bolsjevikene.6 Alterna­ tivene var nå at de enten ble fullt anerkjent som politiske partier eller at de ble fullstendig utryddet. Det siste ble selvsagt valgt. Mensjevikpartiet som hittil hadde arbeidet under store vanskeligheter, dog uten å være helt forbudt, ble nå endelig knust. Det samme skjedde med de sosialrevolusjonære som fikk dødsstøtet ved en rettssak mot sine ledere i 1922. Men innen selve kommunistpartiet hadde det nå dannet seg grupper av misfornøyde, som til en viss grad hadde forbindelse med innstillingen hos arbeiderne. Det var de demokratiske sentralister som ble ledet av Sapronov, og arbeideropposisjonen ledet av Sjljapnikov. Sapronov gikk inn for at det innen partiet i det minste skulle være frihet til å diskutere de forskjellige saker, og begge gikk imot den økende byråkratisering. Men i disse tilfelle, som så ofte når det er opposisjon i kommunistpartiene, kunne Lenin spørre Sjljapnikov og hans tilhengere om hvorfor de ikke hadde gått like sterkt imot partibyråkratiet da de selv satt i ledende stillinger. På den 10. partikongressen i 1921 foreslo Lenin raskt to resolusjoner som gjorde det ulovlig å danne slike grupper eller fraksjoner innen partiet. Etter dette begynte det hemmelige politi å undertrykke selv de mer radikale opposisjonsgrupper som nektet å oppløse seg. Men sjefen for det hemme­ lige politi, Dsersjinskij, fant ofte at lojale partimedlemmer så på disse som kamerater og at de derfor nektet å vitne mot dem. Han gikk til politbyrået for å få en offisiell uttalelse om at det var en plikt for alle partimedlem­ mer å avsløre dem som agiterte mot partiledelsen. Trotskij understreket da at det selvfølgelig var en elementær plikt for medlemmene å motarbeide fiendtlige elementer i partiavdelingene. Den illegale gruppe som kalte seg «Arbeidernes sannhet» begynte i slut­ ten av 1922 å trykke flyveblader med angrep på «det nye bursjoasiet». Det ble skrevet om «avstanden mellom partiet og arbeiderne» og om «en hen­ synsløs utbytting». Den klasse som egentlig skulle utøve sitt diktatur, var «i virkeligheten berøvet sine mest elementære politiske rettigheter».7 Kom­ munistpartiet holdt faktisk på å miste den siste verdifulle kontakt med en betydningsfull og lojal gruppe utenfor selve partiet. Dette kom av at opposi­ sjonspartiene var blitt undertrykt og at den ikke-proletariske majoritet var blitt nektet sine rettigheter under henvisning til proletariatets klassekamp. Da den grunnlovgivende forsamling med dens store anti-bolsjevikiske majoritet ble oppløst nesten med det samme den var kommet sammen i januar 1918, hadde Lenin åpent erklært at arbeiderne ikke ville underkaste seg noen majoritet av bønder.

TERRORENS BAKGRUNN

25

Men allerede i 1919 fant han det nødvendig å komme med denne ut­ talelsen: «Vi anerkjenner hverken frihet, likhet eller arbeiderdemokrati, så lenge de er imot det som kan frigjøre arbeiderklassen fra kapitalismens un­ dertrykkelse.»8 Stort sett begynte nå arbeiderklassen å bli betraktet som upå­ litelig. Lenin understreket derfor at revolusjonær vold var nødvendig «mot de sviktende og ukontrollerte elementer i de arbeidende klasser».9 Den høyreorienterte kommunisten Rjasanov irettesatte ham for dette. «Dersom det virkelig var slik at proletariatet var dominert av upålitelige elementer, hvem skulle vi da kunne stole på?» spurte han .10 Svaret ble - på partiet alene. Tidlig i 1921 var det blitt klart at arbeiderne gikk imot partiet. Karl Radek satte saken på spissen da han talte til kadettene på krigsskolen: Partiet er arbeiderklassens politisk bevisste avantgarde. Situasjonen er nå den at arbeiderne ikke holder ut lenger og derfor nekter å følge en avantgarde som leder dem til kamp og oppofrelse. Bør vi da gi etter for klageropene fra disse arbeidsfolk som ikke forstår sin sanne interesse? De er for øyeblikket rett ut sagt reaksjonære, men partiet har bestemt at vi ikke må gi etter og at vi må tvinge vår seiersvilje inn på våre utslitte og nedtrykte tilhengere.11 Krisen kom i februar 1921 da en bølge av streiker og demonstrasjoner feiet over Petrograd og kulminerte i oppstanden i mars ved marinebasen i Kronstadt. Kronstadt fikk oppleve at partiet endelig samlet seg mot folket. Selv de demokratiske sentralister og arbeideropposisjonen kastet seg inn i kampen mot sjømennene og arbeiderne. Når saken ble satt på spissen, viste det seg altså at partilojaliteten var den aller viktigste faktor. Det ble åpent tatt avstand fra forestillingene om en frisinnet radikal sosia­ lisme og proletariatets demokrati. På den annen side gjenstod bare forestil­ lingen om partiet. Fra nå av baserte partiet seg utelukkende på et dogme, ettersom det var helt løsrevet fra sin sosiale berettigelse. På den mest klas­ siske måte var det blitt et eksempel på en fanatisk sekt. Det trodde at støt­ ten fra folket eller proletariatet ikke lenger var så viktig. Det var tilstrekkelig med et velbegrunnet motiv som i det lange løp kunne rettferdiggjøre alt. På denne måten utviklet partiets mystisisme seg samtidig med at det ble klart at det fra nå av stod helt isolert. T il å begynne med hadde det «represen­ tert» det russiske proletariat. Og da dette proletariat begynte å vise mindre interesse for partiet, så «representerte» det fremdeles proletariatet som en utpost i den verdensomspennende organisasjon som skulle bli dannet når verdensrevolusjonen eller den europeiske revolusjon var gjennomført. Det var først etter at revolusjonene i Vesten hadde slått feil at det ble fullsten­ dig klart at partiet ikke representerte noen, eller i hvert fall ganske få. Nå følte partiet det slik at det representerte proletariatets virkelige interesser, og kanskje ikke så mye det russiske proletariat som det egentlig var. Partiets berettigelse kom ikke lenger fra den aktuelle, men fra den profetiske politikk. Kildene til partilojaliteten og solidariteten var å finne i partiets egne rekker og i de ideer som de mest fremtredende partimedlemmer hadde.

26

ROBERT CONQUEST

Lenin hadde sørget for å legge alt til rette for det senere sentraliserte byråkrati. Sekretariatet forflyttet partifunksjonærer av politiske grunner lenge før Stalin overtok. Sapronov hadde merket seg at de lokale partikomiteer holdt på å bli omdannet til grupper som var utnevnt fra sentralt hold, og han spurte Lenin rett ut: «Hvem skal utnevne sentralkomiteen? Kanskje ut­ viklingen ikke vil gå så langt, men dersom den gjør det, vil hele revolusjo­ nen ha vært spilt møye.»12 Da Lenin sørget for å få ødelagt den «demokratiske» tendens i kom­ munistpartiet, overlot han i virkeligheten grunnen til dem som satt og diri­ gerte partimaskineriet. Fra nå av ble dette den største og senere den eneste makt innen partiet. Svaret på spørsmålet «Hvem skal styre Russland?» ble i virkeligheten «Hvem kommer til å vinne fraksjonsstriden i den lille grup­ pen som utgjør lederskiktet i partiet?» De aktuelle kandidater stod allerede klar. Mens Lenin lå på slutten av sitt lange sykeleie etter det siste slaget, var de allerede i tottene på hverandre i første runde av den kamp som kulminerte i de store utrenskningene.

S T A L IN K N U S E R V E N S T R E F L Ø Y E N N år en fraksjon er utslettet, d eler de gjenværende seg opp i mindre enheter. F RAN CIS BACON

Den avgjørende konfrontasjon kom til å finne sted i politbyrået. I de kom­ mende år skulle Trotskij, Sinovjev, Kamenev, Bukharin, Rykov og Tomskij komme til å møte døden i hendene på den eneste som overlevde, nemlig Stalin. På den tiden vi nå snakker om, syntes en slik utgang lite sannsynlig. Trotskij var den første og tilsynelatende den farligste av Stalins mot­ standere. Stalin konsentrerte derfor hele sin kraft og alt sitt politiske hat om ham. De personlige motsetninger som førte til de store utrenskninger, strek­ ker seg tilbake til den periode da den aller bitreste av de mange rivaliseringer som Stalin var innblandet i, var konsentrert om en mann. For en utenfor­ stående syntes nemlig Trotskij å være den fremste kandidat til stillingen etter Lenin, men av den grunn fikk han imot seg alle de andre lederne i toppskiktet. Trotskij hadde et førsteklasses rulleblad etter sin innsats i revolusjonen, helt fra den gang han kom tilbake fra utlandet for å bli president i sovjeten i St. Petersburg under revolusjonen i 1905. Hans ry rakk utover hele Europa. Hans stilling i partiet var imidlertid ikke så sterk som hans anseelse skulle tilsi. Helt opp til 1917 hadde han holdt seg unna Lenins velorganiserte bolsjevikgruppe. Han opererte mer som en uavhengig revolusjonær sammen med noen få sympatisører. Egentlig stod han mensjevikene ganske nær, men i juni 19 17 slo han seg sammen med bolsjevikene, og han spilte en av­

TERRORENS BAKGRUNN

27

gjørende rolle i maktovertagelsen i november samme år. Men de fleste gamle bolsjeviker betraktet ham likevel som en outsider. Han manglet også den er­ faring i intrigespill som de hadde lært seg i den indre partikamp. Der for­ søkte han å opptre som megler. De syntes også at han var arrogant. Den respekt han fikk på grunn av sin begavelse og sitt intellekt, kom nærmest motvillig fra dem. Selv om han hadde mange trofaste tilhengere, støtte han like mange fra seg. Delvis med støtte av Lenin var han den klare annen­ mann i partiet. Men Lenin hadde gått imot hans senere politiske linje. Etter Lenins død ble han sårbar. Men den svake stilling han hadde, var på mange måter en styrke. Han fikk støtte, ikke bare fra mange dyktige bolsjeviker, men også fra studentene og mange yngre kommunister. «Venstrefløyen» som ble forbundet med Trotskij, hadde gått imot Lenin pa de største saker tidlig i tyveårene. Med NEP-politikken hadde Lenin reddet landet fra sam­ menbrudd og på samme tid sørget for partiets sterke maktposisjon. Men han hadde gitt store konsesjoner til «kapitalismen». De rike storbondene og spe­ kulantene hadde gode tider og ble kalt NEP-folk. Alt dette var forkastelig og virket frastøtende på puristene. Mens Lenin nå så frem til en lang pro­ sess hvor de uavhengige bønder skulle bli overtalt til en form for kollektivisering, gikk venstrefløyen inn for å undertrykke dem sa raskt som mulig. Ofte var de ikke så sterke tilhengere av Trotskij personlig. Men de holdt på de dogmatiske eller prinsipielle synspunkter som Trotskij i begynnelsen av tyveårene var blitt et slags symbol på. Da Stalin selv gikk til venstre i 1928 , gav de fleste av dem opp sin støtte til Trotskij i hans opposisjonsstilling. Denne gruppen omfattet Pjatakov, en av de seks menn som Lenin nevnte i sitt testamente. Lenin betraktet ham og Bukharin som de dyktigste av de yngre menn i partiet. Pjatakov, som var en høy, verdig utseende kar med et langt, rett skjegg og høy kuppelformet panne, hadde startet sin politiske kar­ riere som anarkist og ble bolsjevik rundt 1 9 1 0 . Under borgerkrigen var hans bror blitt skutt av de hvite i Ukraina, og han hadde selv bare såvidt unngått den samme skjebne. Hans beskjedenhet og mangel på personlige ambisjoner ble beundret like meget som hans dyktighet. Krestinskij var en annen ledende «trotskist». Han hadde vært medlem av det første politbyrået og var den eldste førstesekretær i sentralkomiteen, helt til Lenin fjernet venstrefløyen fra stillinger som innebar utøvende makt og innflytelse. Rakovskij var en pen bulgarsk veteran som hadde vært med på å starte den revolusjonære bevegelse på Balkan. Preobrasjenskij var den store teoretiker som gikk inn for å grunnlegge industri ved å presse kapital ut av bondestanden. Han ble i 1923—24 beskrevet som den virkelige leder av venstrefløyen .13 Radek tilhørte også gruppen. Denne stygge og intelligente polakk var kommet til bolsjevikene fra Rosa Luxemburgs sosialdemokratiske parti og hadde også arbeidet i det tyske venstresosialistiske parti. Han hadde opptrådt med stort vågemot og dyktighet i det revolusjonære Berlin i 1919 og hadde sittet i fengsel der. Hans egentlige arbeidsområde var imidlertid intrigene og det politiske spill, og som journalist var han både skarp og satirisk. I partiet ble han sett på som en eksentrisk, upålitelig og kynisk

28

ROBERT CONQUEST

pratmaker, mer enn som en seriøs politiker. På slutten ble han fullstendig korrupt. Trotskij selv var imidlertid helt isolert i selve politbyrået. Hans største styrke lå i kontrollen av krigskommissariatet. En gammel trotskist uttalte senere at Trotskij kunne ha vunnet i 1923 , dersom han hadde holdt på sin stilling i hæren og samtidig sikret seg støtte hos partifunksjonærene i de store byene. Etter denne mannens mening unnlot Trotskij å gjøre dette fordi en slik seier ville ha ført til en avgjørende splittelse i sentralkomiteen. Trot­ skij hadde håpet å kunne seire ved å forhandle .14 Men det var ikke den rette fremgangsmåte, og slik viste Trotskij sine svakheter som politiker. . . . den store intellektuelle, den store administrator, den store taler. Han manglet en vesentlig kvalitet som i hvert fall var nødvendig for å kunne bli en stor politisk leder under den russiske revolusjon. Trotskij kunne oppildne folkemassene så de jublet til ham og fulgte ham, men han manglet talent som leder blant likemenn. Han kunne få vist sin styrke blant kolleger ved å bruke forsiktige overtalelser eller ved å lytte høflig til det syn som andre og mindre intelligente menn enn han selv hadde. Men han kunne ikke utstå dumhet og ble anklaget for ikke å kunne tåle sine rivaler.15 Det tak han hadde på partifunksjonærene, var avhengig av taler og store fakter. En tilhører bemerker: Men så snart han var ferdig, forlot han salen. Det var ingen personlig kontakt i korridorene. Denne kjølige avstand som han alltid holdt på, kan etter mitt syn delvis forklare hans uvillighet og manglende evne til å bygge opp en gruppe av personlige tilhengere. Mot partiledernes intriger kjempet Trotskij bare med de våpen som han kjente så vel, nemlig pennen og sin taleferdighet. Og selv disse våpen tok han først i bruk da det var for sent. Trotskij var overbevist om at han skulle komme til å seire bare ved sin personlige overlegenhet og uten å måtte nedlate seg til politiske aksjoner, og denne holdning var det som ble skjebnesvanger for ham. En erfaren revo­ lusjonær summerer det hele opp slik, i en kommentar som var helt øde­ leggende for Trotskij: «Han var en førsteklasses taler, en glimrende stilist og en erfaren polemiker. Han var kultivert og meget intelligent, men han manglet én egenskap, og det var sansen for realiteter.»17 Stalin overlot til sine medsammensvorne å komme med de skarpeste angrep på Trotskij. Da Sinovjev og Kamenev forlangte at han skulle bli ekskludert av partiet, var Stalin imot dette. Han sa at ingen kunne «tenke seg muligheten av å arbeide i politbyrået uten at kamerat Trotskij var aktivt med».18 Men Stalins aksjoner var mye mer effektive enn ordene fra hans allierte. Hans sekretariat sørget for å få spredt Trotskijs ledende tilhengere. Rakovskij ble sendt til Sovjetunionens legasjon i London, Krestinskij på en diplo­ matisk reise til Tyskland, og andre ble sendt av gårde på lignende måte. Slik ble Trotskij isolert og utmanøvrert uten større bryderi. Hans synsmåter som

T E R R OR E N S B A K G R U N N

29

allerede hadde vært i konflikt med Lenins ble offisielt fordømt, og i 1925 ble det mulig å få fjernet ham fra krigskommissariatet. Nå vendte Stalin seg mot sine første forbundsvenner Sinovjev og Kamenev, men de var i mindre grad enn Trotskij avgjørende for de store ut­ renskninger. Det er ikke lett å finne noen som skriver om Sinovjev på en positiv måte. Han synes å ha gitt både opposisjonelle og stalinister, kommunister og ikke­ kommunister, et inntrykk av å være en forfengelig, uforskammet og feig ubetydelighet. Bortsett fra Stalin er han den eneste av bolsjeviklederne som ikke kan kalles intellektuell. Men han manglet også politisk sans, og forstod ingenting av de økonomiske problemer. Han var en meget effektiv taler, men hans foredrag manglet substans og kunne bare i kort tid samle store tilhørerskarer. Og likevel var dette den mann som i en tid like før og etter Lenins død var den ledende skikkelse i sovjetstaten. Grunnen til at han fikk denne posisjon, var ganske enkelt den at han hadde vært en av Lenins mest nyttige privatsekretærer og tilhengere i perioden fra 1909 til 1917. (Lenin var ofte en dårlig menneskekjenner.) Sinovjev var i den tiden faktisk hans nærmeste medarbeider og elev. Like før og en stund etter oktoberrevolusjo­ nen gikk han ofte imot det som han trodde var risikofylt i Lenins politikk, og det hendte at han trakk seg fra sine stillinger. Men han kom alltid tilbake med en rekke unnskyldninger, og fra og med 1918 hadde han fulgt Lenin lojalt. Lenin skal ha klaget over at «han kopierer mine feil ».19 Likevel tilgav han Sinovjev hans svakheter i 1917 og stolte slik pa ham at han lot ham fa en rekke viktige stillinger. Lenin uttalte også at Sinovjev var modig når faren var over.20 «Den personifiserte panikk» var Sverdlovs kommentar.21 Men Sinovjev hadde arbeidet i undergrunnsbevegelsen til han sluttet seg til Le­ nin i utlandet i 1908 . Hans opposisjon mot Stalin var heller ikke et utslag av feighet, selv om den hverken var fast eller fornuftig. Med alle sine feil gjorde han i det minste et seriøst forsøk på å få makten, hvilket er mer enn både Trotskij og Bukharin gjorde. Han bygget opp sin posisjon i Lenin­ grad, og sammen med Kamenev brukte han all sin styrke pa a sla Stalin. Det beste en kan si om Sinovjev er at Kamenev, som var en mye mer hederlig figur, arbeidet lojalt sammen med ham i mange år, faktisk helt til de ble henrettet. Kamenev hadde i likhet med Stalin bodd i Tiflis som gutt, hadde gått ut av gymnaset der og var reist til Moskva for å studere jus. Like etter århundre­ skiftet var han igjen i Tiflis, som partiets utsending, på en tid da Stalin bare såvidt var kjent. Kamenev hadde sittet i Butyrka-fengselet mens han var stu­ dent. Etter å ha drevet undergrunnsarbeid var han i utlandet i årene 19081914. Han var da Lenins nærmeste medarbeider ved siden av Sinovjev, men fulgte ikke Lenin i alle ting, slik som Sinovjev gjorde. Kamenev arbei­ det for et kompromiss med mensjevikene, og senere tok han avstand fra Lenins defaitisme i den første verdenskrig. Etter februarrevolusjonen i 1917 kom han tilbake fra sin forvisning i Sibir samtidig med Stalin, og sammen la de frem et program som støttet den provisoriske regjering. Da Lenin kom

30

ROBERT CONQUEST

tilbake og gikk sterkt inn for en mer revolusjonær holdning, var det bare Kamenev som satte seg imot dette. I oktober 1917 sluttet han seg til Sinovjev og gikk imot maktovertagelsen. Han pådro seg da Lenins voldsomme raseri, og fra 1918 av holdt han seg til partilinjen. Han var ikke ærgjerrig og var alltid tilbøyelig til å vise måtehold. Han hadde iallfall hverken viljestyrke eller dømmekraft god nok til å kunne konkurrere i den nye fasen. Sinovjev og Kamenev hadde ingen virkelig fremtredende tilhengere, men blant støttespillerne fantes menn som Lasjevitsj (visekrigskommissær, som døde før de store utrenskningene tok til), G. E. Jevdokimov (sekretær i sentralkomiteen), og noen andre fremtredende personer. I tillegg til disse hadde Sinovjev fremdeles kontroll over partiet i Leningrad, og det stemte som en blokk mot Stalins flertall. Slik fikk man da det merkelige tilfelle at organisasjoner som representerte arbeiderne i henholdsvis Leningrad og Moskva, vedtok enstemmige resolusjoner som gjensidig fordømte hverandre. «Hvor ligger den sosiale forklaring,» spurte Trotskij ironisk.22 Enda en gang kunne Stalin opptre som den moderate. Han lot som om Sinovjev og Kamenev hadde til hensikt å knuse majoriteten. På et sted i sine «Samlede verker» som det senere ble nødvendig å rette sterkt opp, spør han: «Dere ønsker Bukharins blod? V i er ikke villige til å la dere få se det blodet.» Videre het det: Partiet skulle altså bli ledet uten Rykov, uten Kalinin, uten Tomskij, uten Molotov, uten Bukharin . . . Partiet kan ikke bli ledet uten hjelp av disse kamerater som jeg nettopp har nevnt.23 Sinovjev og Kamenev var slått, og de vendte seg nå til Trotskij som de tidligere hadde gått så sterkt imot. De bad ham om støtte, og sammen kom de til å danne «den forenede opposisjon». Dette innebar at de måtte godta venstrefløyens linje i den økonomiske politikk, og de fikk automatisk imot seg dem som støttet Lenins linje, særlig da Bukharin og hans tilhengere. Som Souvarine sier24, så hadde Trotskij allerede i 1926 «mer eller mindre overlatt diktaturet til Stalin ved sin manglende forutseenhet, sin tålmodige venting som ble avbrutt av plutselige og inkonsekvente handlinger, samt sine feilaktige vurderinger». Men den avgjørende feil var at han dannet denne blokken med Sinovjev og Kamenev, som var «menn uten karakter eller tillit, og som ikke hadde noe konkret å tilby som kunne oppveie det vanry de bragte med seg». Trotskij forstod ikke hva partiet nå var blitt til og heller ikke det problem han stod overfor. I april 1926 ble Jevdokimov fjernet. Han var da den eneste Sinovjev tilhenger i sekretariatet. I juli ble Sinovjev fratatt sin plass i politbyrået og erstattet av stalinisten Rudsutak. I oktober ble så Trotskij og Kamenev ekskludert, og i samme måned gav opposisjonen opp kampen. Sinovjev, Kamenev, Trotskij, Pjatakov, Sokolnikov og Jevdokimov holdt sterke opp­ gjør med sine egne forbrytelser25, og dette skulle danne presedens for den lange serie med selvfornektelser fra opposisjonens side.

31

TERRORENS BAKGRUNN

I 1927 gjorde Trotskij-Sinovjev-blokken et siste forsøk. De var overvunnet og isolert i de organer som satt med makten i partiet, men nå tenkte de å appellere til «partimassene» og til arbeiderne. (Dette viser tydelig deres manglende kontakt med virkeligheten, siden massene nå var fullstendig uten betydning.) Utpå høsten kom det i gang et ulovlig trykkeri som støttet Trotskij, og det ble arrangert ulovlige demonstrasjoner i Moskva og Lenin­ grad. Mratsjkovskij, Preobrasjenskij og Serebrjakov tok på seg ansvaret for trykkerisaken. De ble øyeblikkelig ekskludert av partiet, og Mratsjkovskij ble arrestert. Stalin sørget for å gi inntrykk av at hele affæren var meget alvorlig ved å la GPU-provokatøren som hadde avslørt trykkeriet få en rolle som «tidligere W rangeloffiser». Opposisjonsdemonstrasjonene som ble arrangert 7 . november var en fullstendig fiasko. Det eneste resultat var at Trotskij og Sinovjev ble ekskludert av partiet 14. november, mens Kamenev, Rakovskij, Smilga og Jevdokimov ble ekskludert fra sentralkomiteen. Deres tilhengere i forskjellige stillinger ble alle fjernet. Sinovjev og hans folk tok avstand fra sine handlinger, mens Trotskij og hans nærmeste i øyeblikket stod fast. Det effektive antall tilhengere som Trotskij og Sinovjev hadde, lar seg lett regne ut: etter kongressen i 1927 var det 2 500 opposisjonelle som matte for­ dømme sine tidligere handlinger, og 1 500 ble ekskludert av partiet. De ledende trotskister ble forvist. Trotskij selv ble deportert til Alma-Ata i januar 1928, mens Rakovskij, Pjatakov, Preobrasjenskij og andre medlem­ mer av venstrefløyen ble sendt til andre steder i det fjerne Sibir og Asia. Den 16. desember 1928 nektet Trotskij å oppgi all videre politisk aktivitet. Politbyrået besluttet da at han skulle utvises av Sovjetunionen, til tross for de anstrengelser som Bukharin, Tomskij og Rykov gjorde i samarbeid med den moderate stalinisten Kuibisjev. Den 22. januar 1929 ble Trotskij arre­ stert og sendt ut av landet til Tyrkia.

S T A L IN S M E N N Etter hvert som Stalins rivaler falt fra, bygget han opp en gruppe av til­ hengere med helt andre egenskaper. Ingen av disse kan bli kalt teoretiker, skjønt de fleste var nok i stand til å ytre seg på partikongressen i de mest vanlige marxistiske ordelag. Men dette avslørte samtidig deres udyktighet. Få av dem hadde noen anseelse i partiet. Men de var alle sammen gamle bolsjeviker, og deres mest fremtredende egenskap var en seig utholdenhet og en vilje til å arbeide med de kjedelige administrative detaljer. Der fantes nok dyktige menn blant dem, men ingen som var enestående. Det var bare naturlig at Molotov som Russlands beste byråkrat skulle bli trukket til Stalins side. Han hadde vært en av de fremste ledere i Petrograd da bolsjevikenes undergrunnsorganisasjon trådte åpent frem i 1917, og før det hadde han vært redaktør av Pravda. Han ble kandidatmedlem til polit­ byrået i 1 9 2 1 , og i 1922 ble han fulgt av V. V. Kuibisjev som var en admi­ nistrativ sjarlatan. Men det var først i 1926 at flere av Stalins menn slapp til. Vorosjilov som hadde vært hans mann siden borgerkrigens dager ble da

32

ROBERT CONQUEST

fullt medlem av politbyrået. Jan Rudsutak var latvier og en av hardhausene fra undergrunnsbevegelsen, og G. I. Petrovskij hadde tidligere sittet i dumaen. De kom nå begge inn som kandidatmedlemmer. Senere i 1926 ble Rudsutak forfremmet til fullt medlemskap etter at Sinovjev hadde mistet sitt, og blant kandidatmedlemmene kom det inn fem nye stalinister. Blant dem var georgieren «Sergo» Ordsjonikidse, som hadde vært medlem av sen­ tralkomiteen før krigen. Andre var Sergei Kirov, som var blitt utpekt til å ta seg av partiet i Leningrad etter at Sinovjev og hans tilhengere var sparket ut, samt Lasar Kaganovitsj og Anastas Mikojan. Ordsjonikidse, som Lenin hadde ment å ekskludere for to år på grunn av hans brutalitet mot de georgiske kommunister i 1922 , var egentlig feltskjærer. Han manglet enhver utdannelse, bortsett fra arbeidet i partiet. Utlendinger fikk inntrykk av at han var jovial, men også slu. Det ser ut til at han intrigerte med Sinovjev i 1925 og med Bukharin i 1928 , og at han så sviktet dem .26 Denne vaklende holdning ser imidlertid ut til å ha vært et utslag av svakhet, mer enn av dårlig vilje. Han var mer temperamentsfull enn kald og beregnende. I 1927 var han tilsynelatende villig til å godta at Sinovjev og Kamenev ble tatt inn igjen i partiet, på bedre betingelser enn det Stalin til­ bød. Han beskrev dem da som «menn som har bragt mange fordeler til partiet»,27 og han tok skarp avstand fra de mer ekstreme angrep på Trotskij .28 Han var ganske populær i partiet, og i de følgende år var han til en viss grad et modererende element. Kirov hadde sluttet seg til partiet som attenåring i Tomsk i 1904. Han ble arrestert og deportert fire ganger under tsarveldet. I februar 1917 førte revo­ lusjonen til at han ble leder for bolsjevikorganisasjonen i Vladikavkas i Kaukasus. Det var en liten, men krevende prøvestilling. Også han manglet noen av stalinistenes verste egenskaper, og han var ganske populær i partiet. Han var russer, det var ikke Stalin. Dessuten var han en meget effektiv taler, og det var det ingen annen av stalinistene som var. Selv om han var ubøyelig når det gjaldt å gjennomføre Stalins kollektiviserings- og industrialiseringspolitikk, ser han ikke ut til å ha vært så ondskapsfull som Stalin og hans nærmeste medarbeidere. En kommunistisk utlending som hadde med Kirov å gjøre sier at hans kontor i Leningrad manglet revolusjonær entusi­ asme, og han selv «minnet meg, med sine bemerkninger og metoder, om de kultiverte, høyere funksjonærer i den østerrikske administrasjon som jeg hadde truffet i Briinn ».29 Menn som Kirov og Ordsjonikidse, Rudsutak og Kuibisjev var støtte­ spillere og allierte med Stalin, mer enn de var virkelig begeistrede tilhen­ gere. Men de så ikke logikken i Stalins politiske holdning og den farlige utvikling som kunne komme. Det samme kan en forøvrig si om slike menn som Vlas Tsjubar, som ble kandidatmedlem i politbyrået i november 1926 , og S. V. Kossior, som kom inn året etter. De hadde begge vært bolsjeviker siden 1907 og kom fra arbeiderklassen. I begynnelsen av tredveårene ble det fortalt at Stalin skal ha sagt til Jagoda at han foretrakk at folket støttet ham av frykt heller enn av overbe-

TERRORENS BAKGRUNN

33

visning, fordi overbevisningene kunne forandre seg .30 Dersom saken virke­ lig ble satt på spissen, kunne han ikke stole på at disse mennene ville støtte ham i alle henseender. Derfor behandlet han dem like ubarmhjertig som opposisjonen. Dette minner forøvrig om Cosimo de Medici som bemerket at «det står ingen steder skrevet at vi skal tilgi våre venner». Den mest typiske stalinist som kom opp i tyveårene, var Lasar Kaganovitsj. Han ble påsatt av Stalin i 1922 som leder for det som da ble kalt sentral­ komiteens organisasjons- og opplæringsseksjon og lå under sekretariatet. Han ble forfremmet til sentralkomiteen og til sekretariatet på den 13. partikongressen i 1924. Fra da av overtok han Stalins viktigste oppdrag. Fra 1925 til 1928 var han førstesekretær i Ukraina, men han ble trukket tilbake som et ledd i de innrømmelser Stalin fant ut at han måtte gå til. Fra 1930 til 1935 var han førstesekretær i partiet i Moskva, og i 1933 drev han i til­ legg det viktige landbruksdepartementet under sentralkomiteen. Kaganovitsj var en førsteklasses administrator, men gikk ikke særlig dypt i sin vurdering av problemene. Et klart hode og en sterk vilje var kombinert med en total mangel på hemninger. Dersom vi bruker ordet nådeløs som en generell beskrivelse på Kirov, må dette gjelde helt bokstavelig for K a­ ganovitsj. Hos ham fantes det ikke medlidenhet eller nåde i det hele tatt. Under utrenskningene inntok han den ekstreme holdning at partiets in­ teresse rettferdiggjorde alt. Mens han stirret intenst på en industrimann «med de stålblå øynene sine» fortalte han at når partiet skulle renses, måtte det av og til bli gjort feil: «Når skogen hogges ned, forsvinner flisa.» Han la til at en bolsjevik måtte være forberedt på å ofre seg selv for partiet: «Ja, beredt til å ofre ikke bare sitt liv, men også sin selvrespekt.»31 De taler K a­ ganovitsj holdt offentlig, er også fulle av appeller om ubarmhjertighet og selvoppofrelse. Men da han selv ble fjernet under noe lettere omstendigheter i 1957 , telefonerte han sin beseirer og bad tynt om ikke å bli skutt. Det skulle ikke være særlig vanskelig å kunne konkludere med at vi her har for oss en bølle og en feiging. Vi skal også legge merke til hvordan de fremtidige medlemmer av polit­ byrået klatret oppover. Andrej Sjdanov, som var førstesekretær i den viktige Nisjni-Novgorod-provinsen (senere G orkij), var en typisk representant for den yngre generasjon av stalinister. Han var intelligent, og mer enn de fleste kombinerte han dette med en ideologisk fanatisme. Takket være ham ble undervisningssystemet satt på fote igjen etter at det var blitt eksperimen­ tert med og forsømt i en viss periode. Den faste og effektive russiske ut­ dannelse ble gjeninnført i de fag som ikke var direkte politisk betont. Dette er faktisk en av de få fordeler en kan finne i stalinepoken når en sammen­ ligner med tyveårene. Georgij Malenkov var også hensynsløs og intelligent og arbeidet i parti­ apparatet. Hans egenskaper kom best til rette i arbeidet med detaljene i den politiske manøvrering innen selve partiet. Han var mindre fremtredende i sin ideologiske overbevisning og politiske fanatisme. Lavrentij Beria, en tidligere OGPU-mann, ble i 1931 oppnevnt til å ta seg av partiorganisasjonen i Transkaukasus, mot de lokale lederes ønske. I 3 — Den store terror

34

ROBERT CONQUEST

Moskva ble en litt eldre mann ledet inn i det lokale parti, nemlig Nikita Krusjtsjov. Disse fire kom til å nå langt ved å kombinere sine politiske evner med en gjennomført hensynsløshet. Under utrenskningene var de særdeles hensyns­ løse. En ganske alminnelig oppfatning på den tiden var at det i begynnelsen av tredveårene ble utkjempet en avgjørende kamp mellom de «moderate» stalinister og menn av typen Kaganovitsj, om hvem det var som skulle «få størst innflytelse over Stalin». Av og til hendte det også at Stalin tilsynelatende gav etter for et flertall som gikk imot ham. Han lot da Kaganovitsj og hans gjeng presentere det helt ekstreme syn. Dette førte til at de moderate trodde at de kunne overtale Stalin til å akseptere et kompromiss. Denne feiltagelse svekket dem, slik den hadde svekket de tidligere opposisjonsgruppene. Det er sikkert riktig at Kaganovitsj og andre som identifiserte seg med terroren hele tiden rådet Stalin fra å slå inn på en mildere politikk. For partiet ville ha tilgitt Stalin, men en forandring i den politiske linje ville ganske sikkert ha ført til at sammensvergelsen falt sammen. Det er imidlertid tvilsomt om Stalin be­ høvde noen oppfordring fra dem. Hans mistanker og ambisjoner var så sterke at han ikke ble nevneverdig påvirket av sine rådgivere. Krusjtsjov fant kanskje det beste uttrykk for situasjonen da han sa at «egenmektig opp­ førsel hos én person oppmuntret og tillot egenmektighet hos andre».32 I tillegg til de politikere som tok seg av partimaskineriet og statsadmini­ strasjonen begynte Stalin fra tyveårene av å bygge opp en gruppe av private agenter. De ble valgt ut på grunnlag av sin råhet og brutalitet og var fullstendig avhengige av og trofaste mot ham. Det finnes et russisk ordtak som sier at «ut av bermen kan du trekke frem en prins», og ifølge Trotskij likte Stalin godt å sitere dette.33 Dette var i virkeligheten en gruppe med avskyelige mennesker på alle måter. De hadde forlatt alle politiske og endog kommunistiske spilleregler. Egentlig var de bare en gruppe bøller som stod klar til å utføre en hvilken som helst ordre de fikk fra sin sjef. Men samtidig funksjonerte den politiske mekanisme, hvor det var plasert forholdsvis anstendige mennesker, f. eks. i de økonomiske og administrative kadre. Disse ble også skjøvet frem i forgrunnen, omtrent som Al Capone kamuflerte sitt grep på Cicere gjennom sivile embetsmenn. «Den blodtørstige dverg» Jesjov, som bare var litt over 1.60 m høy, kom med i partiet i 1917. Stalin fant ham i en stilling i provinsen og tok ham med til sekretariatet. Han ble medlem av sentralkomiteen i 1927. En gammel kommunist har uttalt at «i hele mitt liv har jeg aldri sett en så motbydelig type som Jesjov ».34 Han ble sammenlignet med disse slumbarna som har til yndlingssport å feste et papir som er gjennombløtt av parafin til halen på en katt og så sette fyr på. Og det var nettopp dette Jesjov gjorde, bare på en annen måte. Jesjov er vanligvis omtalt som en lite intelligent mann. Men dette betyr ikke at han og de andre manglet evne for organisasjonsmessig og politisk arbeid. Slike egenskaper er også funnet hos ledende gangstere. De er nemlig

TERRORENS BAKGRUNN

35

kjent for sin lojalitet mot organisasjonen, på samme måte som Jesjov og hans kolleger. For dem var partiet et casa nostra - «vår sak». Stalins sekretær Poskrebisjev var også en slik type. Han var høy og litt pukkelrygget, med fullt av merker etter kopper. Han var vant til å snakke lavt, men med den råeste språkbruk som tenkes kan. Dette gav et inntrykk av at han manglet enhver form for utdannelse. Som sjef for «spesialavdelin­ gen» i sentralkomiteen i mange år var han Stalins nærmeste fortrolige helt til 1952. Andre lignende typer som skulle komme til å få viktige roller under ut­ renskningene var Meklis og Sjtsjadenko, som knuste hæren; Sjkirjatov, som var Jesjovs nærmeste medarbeider under utrenskningene; og et dusin andre som var mindre kjent. En siste type som var viktigere enn de fleste, var Andrej Vysjinskij. Han var velutdannet, intelligent, feig og underdanig. Han hadde vært mensjevik til 1921 og var først blitt medlem av bolsjevikpartiet etter at det hadde seiret. Av den grunn var han sårbar overfor trusler og press og søkte raskt beskyttelse hos den fraksjon som best kunne gi ham den. Han skapte seg fort en kvasi-akademisk karriere ved det juridiske fakultet ved Moskva-universitetet, og ble rektor der etter at partiet hadde grepet inn. Senere hadde han en høy stilling i undervisningskommissariatet, og han var sterkt engasjert under utrenskningen blant akademikerne. Vysjinskij holdt seg fra begynnelsen av helst i bakgrunnen under utrensk­ ningene, som en jurist i gangsterverdenen. Han ble foraktet og ofte åpent avvist av politiet og partifunksjonærene. Men han kom til å overleve dem alle etter en karriere med intriger og bakvaskelser. Forfatteren av denne bok snakket med ham i de siste år av hans liv mens han var utenriksminister. Det inntrykk som da festnet seg var både i fysisk og åndelig forstand bildet av «en rotte i menneskeskikkelse». Machiavelli nevner mange eksempler på virkelig kriminelle som har kom­ met seg opp i de høyeste statlige embeter - f.eks. Agathokles av Syrakus. Georgiske kommunister brukte å henvise til Stalin som en kinto, som i Tiflis tilsvarer det som i Napoli heter lazzaroni. Denne siden av hans karak­ ter kommer best frem når en ser på de medarbeidere han valgte seg. I 1937 sa Vysjinskij om de opposisjonelle som da ble stilt for retten at «denne gjeng av banditter og mordere kan best sammenlignes med det middelaldersk camorra som samlet den italienske adel, vagabondene og røverne.»35 På en måte er ikke denne analysen helt ueffen når det gjelder seierherrene selv.

H Ø Y R E FL Ø Y E N B L IR K N U S T Ikke før var Sinovjev og Trotskij ute av bildet, før Stalin vendte seg mot sine allierte på «høyrefløyen». Den absolutt mest innflytelsesrike av disse var Nikolaj Bukharin. Lenin hadde engang beskrevet ham som «partiets ynd­ ling». Tidligere hadde han imidlertid sagt om ham at han var «1) god-

36

ROBERT CONQUEST

troende overfor sladder og 2) djevelsk ustabil i politikken».36 Men Bukharin var opplagt den mest intelligente av bolsjevikene, og han var meget teoretisk anlagt. (I Lenins spesielle formulering het det at han var «en meget verdi­ full og fremragende partiteoretiker som dog ikke forstår seg ordentlig på marxisme.») I 1917 tenkte Lenin på Sverdlov og Bukharin som sine naturlige etterfølgere dersom han selv og Trotskij skulle bli drept.37 Men i årene som fulgte hadde Bukharin ledet «venstrekommunistene» i motstanden mot avtalen i Brest-Litovsk, og på et tidspunkt ble det også lagt vage planer om å styrte Lenin. Helt til 1921 arbeidet Bukharin sammen med de venstreorienterte. Da ble han plutselig en sterk tilhenger av NEP-linjen, og denne holdt han siden fast ved, helt til han ble fjernet. Deutscher skriver om Bukharin at han kombinerte en intellektuell kantethet med «en kunstners følsomhet og impulsivitet, en fintfølende karakter, og en lystig og ofte guttaktig sans for humor».38 Av og til kom det også over ham en bløtaktig, romantisk holdning, og det gjaldt også hans innstilling til det hemmelige politi. Trotskij snakket om at «han oppfører seg på den vanlige måten, halvveis hysterisk, halvveis barnslig».39 Bukharins nærmeste forbundsfelle var Aleksej Rykov, Lenins etterfølger som statsminister. Han hadde arbeidet i den øverste ledelse i undergrunns­ bevegelsen, men han hadde stadig gått inn for et kompromiss med mensjevikene. Sammen med Bukharin og Rykov stod Tomskij frem som en ledende skikkelse. Han var sjef for fagforeningene og den eneste arbeider i polit­ byrået. Han hadde ledet en av de aller første sovjeter, den i Reval, under revolusjonen i 1905. På bolsjevikledernes konferanse i Paris i 1909 hadde han vært en av de tre utsendingene fra undergrunnsorganisasjonene. Bukharins høyrefløy vant for seg menn som Uglanov, som etterfulgte Kamenev som leder for partiet i Moskva. Rundt Bukharin vokste det frem en gruppe av yngre menn, for det meste intellektuelle, som antagelig var de beste hjerner partiet hadde i begynnelsen av tredveårene. Der var ett virkelig problem. Selv om landsbygden nå greide seg for­ holdsvis bra, produserte den ikke et tilstrekkelig overskudd av produkter som kunne gå til byene. Brødrasjonering ble innført i noen mindre byer i 1928 og i Moskva og Leningrad i begynnelsen av 1929. Under angrepene på venstrefløyen kritiserte Stalin sterkt «de fantastiske planer som var lagt for industrien uten å regne ut reservene». Og han irette­ satte «folk som ser på massen av arbeidende bønder som et grunnlag for ut­ bytting til beste for industrien».40 Men nå begynte han å slå inn på en annen linje og overtok venstrefløyens politikk i dens mest rigorøse form. Den 11. juli 1928 hadde Bukharin et hemmelig møte med Kamenev. Det var organisert av Sokolnikov. Kamenev laget et resymé av samtalen, og dette lekket ut og ble offentliggjort i utlandet. Bukharin hadde endelig forstått, som han sa, at de politiske motsetninger mellom hans egen høyrefraksjon og venstrefløyen under Sinovjev og Kamenev ikke var noen ting mot den prinsipielle forskjell mellom dem alle og Stalin. Det var ikke et spørs­ mål om ideer, siden Stalin ikke hadde noen. «Han forandrer sine teorier ettersom det blir nødvendig for ham å bli kvitt noen.» Stalin var kommet til

TERRORENS BAKGRUNN

37

at veien til sosialismen ville møte øket motstand etter hvert hos befolk­ ningen. Bukharin kommenterte dette slik: «Det vil føre til en politistat, men ingenting vil komme til å stoppe Stalin.» Når det gjaldt behandlingen av bondestanden, la Bukharin til i god partistil: «K u laken e kan undertrykkes, men vi må forsone oss med de middelstore bønder.» Bukharins appell til den vanærede Kamenev var meget slett taktikk. Kamenev var for det første til ingen nytte. For det annet var nyheten om at Bukharin hadde tatt kontakt med ham, meget skadelig for Bukharin selv. Men i tillegg kom også det faktum at venstrefløyen nå var i ferd med å nærme seg partilinjen igjen, etterat den øyensynlig hadde beveget seg i deres retning. Pjatakov kapitulerte så tidlig som i februar 1928, og midt ut i 1929 hadde Krestinskij, Radek og de fleste av de andre «trotskistene» bedt om å bli gjenopptatt i partiet. Av lederne var det bare Rakovskij som holdt ut (til 1 9 3 4 ). En observatør bemerker at kommunister som hadde vært inn­ blandet i opposisjonsbevegelsene og trengte å oppveie sine tidligere feil var «særlig ubarmhjertige».41 Mot slutten av 1928 leverte Bukharin, Rykov og Tomskij inn sine avskjedsansøkninger i sinne over at Stalin stadig undergravde deres stillinger. Det var imidlertid for tidlig for Stalin, og han kom da med sine vanlige verbale innrømmelser. Han fikk vedtatt en resolusjon i politbyrået som inne­ bar et kompromiss med høyrefløyen og fikk på den måten «enstemmighet». Deretter fortsatte han så angrepene på høyreavvikelsene som tidligere, men uten å navngi lederne. I januar 1929 la Bukharin frem en erklæring for politbyrået. Denne har aldri vært offentliggjort, men innholdet av den kan delvis bli rekonstruert fra diverse antydninger. Det var en protest mot planene om å tyne bonde­ standen og en sterk kritikk mot mangelen på demokrati i partiet. Det het bl.a.: «Vi er imot enmannsavgjørelser i spørsmål som gjelder ledelsen av partiet. Vi er imot at en kollektiv kontroll blir erstattet av en kontroll utført av en person, selvom denne er bemyndiget til å gjøre dette.» Dette, ble det sagt, var «en direkte bakvaskelse av partiet og av kamerat Stalin, som de forsøker å angripe for å få suveren kontroll over partiet».42 Nå viste resultatene av Stalins detaljerte organisasjonsarbeid seg. I sentral­ komiteen fikk høyrefløyen bare støtte av en håndfull medlemmer.43 For­ samlingen møtte i april 1929 og fordømte da høyrefløyens synspunkter, fjer­ net Bukharin fra stillingen som redaktør av Pravda og fra formannsstillingen i Komintern. Tomskij ble avskjediget fra lederstillingen i fagforeningen. Kaganovitsj sa senere til fagforeningene: «Størstedelen av lederskapet er fjer­ net og erstattet av andre menn. Det kan kanskje sies at dette er et brudd på proletariatets demokrati; men, kamerater, det har lenge vært kjent at for oss bolsjeviker er ikke demokratiet noen avgud.»44 I april ble også prinsippene om sjokkindustrialisering og kollektivisering vedtatt på den 16. partikonferansen. Etter at deres syn var blitt fordømt, gav høyrefløyen seg godvillig. Den 26. november 1929 offentliggjorde de at de hadde gått tilbake på sine synspunkter «i en rekke politiske og taktiske spørsmål».

38

ROBERT CONQUEST

Etter at høyrefløyen hadde underkastet seg, gav Stalin ordre til at kollektiviseringsspørsmålet skulle bli behandlet enda mer radikalt enn opprinnelig tenkt. Vedtaket på den 16. partikonferansen gikk ut på at i 1933 skulle den «offentlige sektor» av jordbruket omfatte 26 millioner hektar, eller 17l/2% av all innmark, og bidra med 151/2% av den totale kornproduksjon. Dette fikk nå en radikal tilføyelse: Med støtte av Stalin kritiserte Molotov ideen om å gjennomføre kollektiviseringen over en femårsperiode. «For de viktigste jordbruksdistrikter og regioner med forskjellige grader av kollektivisering må vi nå tenke på det året som kommer, og ikke på en femårsplan.» Molotov tilskrev høyreopportunistene alt prat om vanskeligheter med kollektiviseringen.45 Men Stalins politiske problem var ennå ikke løst. Selv om han hadde slått ut høyrefløyen, var det ingen sikker garanti mot at de ikke kunne komme igjen. Men etter at partiet hadde kastet seg ut på det bitre eventyr som gjaldt sjokk-kollektiviseringen, kunne en vente at de vaklevorne ville vise større solidaritet. Venstreelementene som allerede var motstandere av Bukharins syn, ville få færre klagemål mot Stalin, og dessuten ville de tenke på den gamle partilojaliteten nå da fienden var der. Når det gjaldt den nylig nedkjempede høyrefløyen, så hvordan skulle den få båten til å krenge i en krisetid ? Alltid når partiet hadde vært upopulært, hadde en slik solidaritet kommet frem. I Kronstadt hadde hele opposisjonen, også arbeideropposisjonen, sam­ let seg fast omkring lederskapet i den kritiske periode. Det siste skinn av sannsynlighet for at overtalelser og økonomisk press ville bli brukt for å påtvinge bondestanden partiets vilje var således borte. Metoden skulle være rent maktbruk i et direkte angrep. Uten noen særlig forberedelse eller planlegging på den økonomiske side ble nå partiet kastet inn i en borgerkrig på landsbygden. Dette ble den første store krise i stalinperioden, og den markerer begynnelsen på en helt ny tid som ble fylt av terror. Som et politisk trekk rettet mot høyrevingen i partiet har Stalins plutse­ lige overgang til ekstrem kamp på landsbygden visse taktiske fortjenester. Som et seriøst politisk trekk viser den imidlertid alle tegn på økonomisk uvi­ tenhet, sammen med en tro på at administrative metoder kan ordne opp i alle ting. Saken var dessuten slett ikke forberedt. Her er det nødvendig å bemerke at Stalin nesten ikke hadde noen erfaring i økonomisk arbeid og svært lite kjennskap til økonomi. Bolsjevikene hadde startet med å utslette nesten alle utdannede entreprenører i industrien. Nå fulgte de opp i landsbyene med å eliminere de mest produktive og effektive grupper i bondestanden. En økonomisk teori som vesentlig bygget på myter, førte også til at nesten alle de erfarne økonomer i partiet ble ryddet av veien. Stalin satte i 1929 økonomene og planleggerne i gapestokken, fordi de gikk inn for å få i stand en balansert økonomi. Dernest kvalte han et­ hvert ønske om å ta saken opp både fra vitenskapelige og praktiske folks side.46

TERRORENS BAKGRUNN

39

Økonomene hevdet hovedsakelig at storstilte offentlige investeringer ba­ sert på innenlandske kilder kunne gå hånd i hånd med en anti-inflasjonspolitikk. Offentlige investeringer ville øke den private rikdom i jordbruket, men dette ville ikke sette regimet i fare, fordi den offentlige sektor ville bli utviklet i et enda raskere tempo. Bukharins tilhengere hevdet dessuten at kollektiviseringen ikke ville virke tiltrekkende og praktisk på landsbygden før det var funnet frem til bedre landbruksmetoder. Stalins plan om a ta bøn­ denes overskudd som betaling for traktorer som ikke skulle komme før senere, førte til at det overhodet ikke ble skapt noen som helst ekstra inn­ satsvilje hos bøndene. Kollektivbrukene ble organisert på et sultegrunnlag og utelukkende med makt. I sitt raseri over kollektiviseringen ødela bøndene en stor del av den økonomiske rikdom i Russland. Og traktorene kom aldri i riktig antall. Dessuten var vedlikeholdsutstyret lite tilfredsstillende pa grunn av de dårlige forberedelser som var gjort, og mye arbeid var derfor bort­ kastet. I mellomtiden fortsatte gjennomføringen av den nye politikken. Den 5. januar 1930 sendte sentralkomiteen ut en bestemmelse som forandret den opprinnelige plan om en kollektivisering på 20 % av det dyrkede areal i løpet av femårsperioden til en fullstendig kollektivisering av de mest betydnings­ fulle deler av landet innen høsten 1930 eller senest høsten 1931. I andre områder skulle kollektiviseringen være gjennomført høsten 1931 eller senest høsten 1932.47 På en eller annen måte mistet partiet kontrollen over sakene, og på et par uker utviklet det hele seg i retning av en ren katastrofe. Fra januar til mars økte tallet på gårder som ble bragt under kollektivbrukene fra fire til fjorten millioner. Mer enn halvparten av alle bondehusstander var blitt kollektivisert på fem måneder. Og på landsbygden kjempet bøn­ dene med «avsaget hagle, øks, dolk og kniv».48 Samtidig slaktet de ned bu­ skapen heller enn å la den komme i hendene på staten. Kalinin, Ordsjonikidse og andre medlemmer av politbyrået besøkte for­ skjellige deler av landet, og det ser ut til at de kom med realistiske rapporter om katastrofen. Det finnes også en rekke historier fra 1930 om at Vorosjilov satte seg imot sjokk-kollektiviseringen.49 Stalin skal visstnok ikke ha brydd seg om å få tillatelse fra politbyrået før han skrev nøkkelartikkelen som kom i Pravda den 2. mars 193050 og som ble kalt «Svimmelhet med heldig ut­ gang». Artikkelen la skylden for de overdrivelser som hadde forekommet pa de lokale partifunksjonærer, og dette kom visstnok som et stort sjokk for de lokale entusiaster. Artikkelen ble fulgt av en fordømmelse av «fordreininger» av partilinjen ved bruken av tvang overfor bondestanden. I erklærin­ gen som kom den 14. mars heter det at dette er en venstreavvikelse som bare kan føre til at høyreeiementene innen partiet blir styrket. Bauman, som hadde erstattet Uglanov som førstesekretær i Moskva og som kandidatmedlem i politbyrået, ble nå gjort til syndebukk. Han ble anklaget for venstreavvikelser, fjernet fra sin stilling og sendt til en mindre viktig stilling i Sentralasia.51 Nederlaget var innrømmet. Bøndene forlot kolkh osen e. Stalins politikk lå i ruiner.

40

ROBERT CONQUEST

I et hvilket som helst annet politisk system ville dette ha betydd at tiden nå var inne for opposisjonen til å tre frem. Det hadde vist seg at den hadde rett. I alle deler av landet kom det frem støtte til lederne av høyrefløyen i de lo­ kale partiavdelinger. Blant befolkningen stod de naturligvis enda sterkere. Men Bukharin, Tomskij og Rykov stod ikke frem for å lede denne svære gruppen. Tvert imot, de gjorde det klart at det var utenkelig for dem å gå imot partiet, særlig med støtte av bøndene. Dermed ble nederlaget for Stalins politikk snudd til en politisk seier. Tomskij ble fjernet fra politbyrået i juli 1930 og Rykov i desember. Fra nå av bestod det bare av stalinister. Lederne for høyrefløyen så personlig på Stalins ledelse av partiet som en katastrofe. De håpet at han skulle miste makten, men rådet sine nærmeste tilhengere til å vente tålmodig på at stemningen i partiet skulle snu seg. Bukharin gikk inn for et skifte uten noen organisert kamp. Det blir sagt at han rådet de yngre opposisjonelle til å stole på massene som før eller senere måtte innse de skjebnesvangre konsekvenser som Stalins linje innebar.52 Slik godtok han nederlaget med et svakt håp om at tilstandene skulle bli bedre siden. Trotskistene håpet på lignende forandringer. Ivan Smirnov som hadde «kapitulert» tidligere hevdet nå: «Ledelsens manglende evne til å løse de økonomiske og politiske problemer har ført til øket oppslutning om tanken på et skifte i ledelsen.»53 Stalin hadde imidlertid ikke gitt opp kollektiviseringsplanene. Han gikk nå inn for å få dem gjennomført over en lengre periode ved hjelp av midler som var like umenneskelige som før, men ikke så dårlig forberedt. Overalt i landet ble partigruppene omorganisert og forberedt på en ny desperat aksjon mot den fiendtlig innstilte bondestanden. Ved hjelp av en vel forberedt kombinasjon av brutalitet og økonomisk press ble en nesten fullstendig kollektivisering gjennomført i størstedelen av landet innen utgangen av 1932. Motstand ble møtt med en enkel metode. Dersom bøndene hadde fått avlinger som bare strakk til for dem selv, slik at ingenting kunne leveres til staten, så forandret de lokale embetsmenn denne situasjonen til det motsatte. De siste kornrester ble tatt fra låvene og brukt til eksport, samtidig med at hungersnøden raste. Smør ble eksportert, mens barna i Ukraina døde av mangel på melk.* Skylden for hungersnøden kan ganske åpenbart legges på Stalin. Avlingene i 1932 var rundt regnet 12% lavere enn gjennomsnittet. Dette var langt fra sultenivået, men bondestanden måtte skaffe tilveie 4 4 % mer mat enn ved et tidligere gjennomsnittsår. Resultatet var at det ble stor hungersnød, og anderledes kunne det ikke ha gått. Dette er kanskje det eneste eksem­ pel i historien på en hungersnød som skyldtes den rent menneskelige faktor. Det er også den eneste større hungersnød som er blitt oversett og be­ nektet av statens myndigheter og i stor grad holdt effektivt skjult for * Korneksporten i begynnelsen av tredveårene var høyere enn noen gang etter revolusjo­ nen. I 1930-31 var den på rundt fem millioner tonn om året, og i hungersårene 1932-33 var den også oppe i en og trekvart millioner tonn. I 1929-30 hadde eksporten vært mindre enn to hundre tusen tonn.

TERRORENS BAKGRUNN

41

verdensopinionen. Den måte som dette skjedde på, var meget uheldig og har med politiske reaksjoner å gjøre som fortsatt er aktuelle. Det var selv­ følgelig ikke mulig å holde saken helt skjult. I Moskva var den velkjent, og de lavere statsansatte snakket av og til om den til utlendinger. Noen av dem, f. eks. Malcolm Muggeridge og Lloyd George’s sekretær Tom Jones, hadde også anledning til å reise gjennom hungersområdene og gjøre sine egne observasjoner. Men i Vesten ble opplysningene fanget opp og spredt videst mulig av dem som var mest fiendtlig innstilt til Sovjetunionen. Den uhel­ dige innstilling hos venstreelementer og moderate gjorde at de fikk seg til å tro at historien var usann, eller i det minste overdrevet; regjeringen i Sovjetunionen hadde jo ikke innrømmet at det var hungersnød. Noen gan­ ger ble utvalgte reisende tatt med til steder som var godt forberedt pa besøket, og fra dette generaliserte de, f.eks. slik som Sir John Maynard

Siorde; Sovjetmyndighetene

lot bare en tilfeldig innrømmelse komme ut, såvidt vi kan se. Det gjaldt en anklage om at medlemmer av folkekommissariatet for jordbruk som da var stilt for retten for sabotasje hadde utnyttet sine stillinger «til å skape hungersnød i landet».54 President Petrovskij i Ukraina fortalte en vestlig korrespondent at millioner var i ferd med å dø.55 Tredve år senere ble det løftet litt på sløret i sovjetpressen, som i serien «Folk er ikke engler» av Ivan Stadjuk. Her heter det: «Mennene døde først, så barna og til slutt kvinnene.»56 Det er alltid vanskelig å anslå tallet på omkomne når autoritetene ikke vil stille de nødvendige opplysninger til rådighet og heller ikke tillate noen forskning i de relevante arkiver. En grundig vurdering av de anslag og beregninger som er foretatt synes imidlertid å vise at rundt 51/2 millioner men­ nesker døde av sult og hungersykdommer.57 I Encyclopaedia Britannica finnes det bare opplysninger om en eneste hungersnød som har krevd flere dødsofre, og det var den som herjet i Kina i 1877-78.* I tillegg til sulten kom terroren. Vilkårlig styre av partigjenger forekom ofte. Og i alle tilfelle var lovgivningen drakonisk, slik at en lov fra august 1932 f.eks. bestemte at det skulle være ti års fengselsstraff for å stjele korn, uansett hvor mye det dreide seg om. I de forskjellige områder var det alle­ rede fastlagt bestemte kvoter for deportasjonene.61 Massehenrettelser ble også gjennomført. Stalin fortalte senere til Churchill at ti millioner kulaker måtte tas hånd om .** De aller fleste ble «visket ut», mens andre ble sendt til Sibir.63 Omtrent tre millioner endte sannsynligvis i de nylig opprettede tvangsarbeidsleirene som nå ble sterkt utvidet. Kollektiviseringen ødela omtrent 25 % av produksjonskapasiteten i det * Av de 5-6 millioner som omkom var mer enn 3 millioner bosatt i Ukraina. Kasakstan, det nordlige Kaukasus og det midtre Volgaområdet hadde også svært mange dødsfall.58 Endog offisielle tall viser at befolkningen i Ukraina gikk ned fra 3 1 millioner til 28 millio­ ner fra 1926 til 1939. OGPU-tallene som ble sendt til Stalin oppgav tallet på de omkomne etter sultedøden til mellom 3.3 og 3.5 millioner.59 Enda høyere tall skal ha vært nevnt for en amerikansk kommunist av Skrypnik og Balitskij.60 ** En oversikt som nylig er kommet fra Sovjetunionen viser at i en typisk landsby ble 16 husstander (med mellom 5 og 8 medlemmer) «undertrykket» av kulaker, mens bare 5 av disse var kulaker i økonomisk henseende ifølge den offisielle statistikk.62

42

ROBERT CONQUEST

sovjetiske jordbruk.64 Femårsplanen hadde forutsatt en produksjon av korn på over 100 millioner tonn i det siste året. Den kom imidlertid ikke engang opp i 70 millioner tonn, og det opprinnelige mål ble ikke nådd før krigs­ utbruddet. Fra og med 1933 er statistikken i Sovjetunionen når det gjelder kornproduksjonen forfalsket med opptil 30 % . Dette kom av at det ble inn­ ført en metode som gikk ut fra den kornmengde som man trodde stod på rot, i stedet for å ta med den endelige innhøstningsmengden. Dette ble av­ slørt i 1953. Den arbeidskraft som var tilgjengelig på gårdsbrukene, var i virkeligheten mindre i 1938 enn den hadde vært i 1929. Selv om det kom mange traktorer, var dette slett ikke nok til å kompensere tapet ved at halv­ parten av alle hester i Russland ble slaktet ned under den første femårsplan.65 Det ser ut til at hovedsaken var å få has på bondestanden for enhver pris. En høy embetsmann i Ukraina som senere flyktet fra det hele, fortalte at høsten i 1933 «var en prøve på vår styrke og deres utholdenhet. Det skulle en hungersnød til for å vise hvem som var herrer i dette landet. Det kostet millioner av liv, men kollektivbruksystemet er kommet for å bli. V i har vunnet krigen».66 I virkeligheten var undertrykkelsen av massene kommet i gang på landsbygden, og tusener av politifolk og partifunksjonærer hadde fått den mest hensynsløse praktiske erfaring. På den andre fronten, under sjokkindustrialiseringen, rådet det lignende tilstander. De store stålverkene vokste opp mellom falleferdige brakker overfylt av arbeidere som fikk dårlig stell. Men på dette område var det økonomisk fremgang. Den var imidlertid ikke så stor som forutsagt i planene eller opplyst av propagandaapparatet. Ideen om at en kunne planlegge en fremgang som skulle gå rolig og sikkert holdt ikke. Gjennomføringen av planene sviktet også i teorien og ble til et kappløp mot det maksimale. Målet ble å overskride de kvoter som var satt opp, og den direktør som kom opp i 120 % , ble premiert. Men hvis han greide dette, hvordan fikk han så tak i råmaterialene? De må selvsagt ha vært skaffet til veie på bekostning av en annen industri. Denne metode er i virkeligheten slett ikke noen planøkonomisk metode. Den passer bedre i en ekspansjon bygget på konkurranse uten hensyn til ressursene eller be­ hovet for de varer som blir produsert. Dette system førte til svære forskyv­ ninger. Det resulterte i en stor produksjonsøkning i spesielle industrigrener, men det ble produsert mye unyttig, omtrent som under den ukontrollerte kapitalisme i «Sturm und Drang»-perioden. Det ble f. eks. gjort et forsøk på å øke kopperproduksjonen fra 40 000 tonn til 150 000 tonn i løpet av ett eneste år. Dette var ikke bare meget vanskelig, men helt ugjennomførlig. Lederne for den metallurgiske industri, Serebrovskij og Sjak Muradov, satte seg da også imot det. Den sistnevnte forsøkte å få satt ned målet til 100 000 tonn, og ble avskjediget på det. Serebrovskij, som var sjefen, godtok det offisielle siktemål som et ledd i partidisiplinen, selv om han visste at det ikke kunne bli nådd. Det ble gjort en stor innsats, men produksjonen kom aldri over 50 000 tonn. Og «det gikk lenge før det tallet også var stabilisert under femårsplanen». Selv om vi godtar den grunnleggende verdi ved sjokkprogrammene, ma

TERRORENS BAKGRUNN

43

vi notere oss at partiet i 1930 ikke hadde hatt tid til å utdanne nok teknisk og administrativt personell og heller ikke til å lære opp arbeidere og bønder. Derfor måtte alt bli gjennomført på grunnlag av en myte og med tvang, i stedet for med fornuft og samarbeid. Det nye proletariat ble «fremmed­ gjort» i enda større grad enn det gamle. I oktober 1930 kom den første kunngjøring om at det var slutt med den frie bevegelse for arbeidskraften. To måneder senere kom en annen bestemmelse som forbød fabrikkene å ta inn folk som hadde forlatt sin tidligere arbeidsplass uten tillatelse. Sam­ tidig ble arbeidsløshetstrygden avskaffet med den begrunnelse at «det nå ikke lenger er noen arbeidsløshet». I januar 1931 kom den første lov som innførte fengselsstraff for brudd på arbeidsdisiplinen. I det aktuelle tilfelle gjaldt det jernbanearbeiderne. I februar kom de obligatoriske arbeidsbøken e for alle industri- og transportarbeidere. I mars ble det kunngjort at for­ sømmelse i arbeidet ville medføre straff, og senere kom en kunngjøring om at arbeiderne ble gjort ansvarlige for enhver skade som ble gjort på maskiner eller andre produksjonsmidler. Et nytt system med ekstrarasjoner for såkalte sjokkbrigader ble innført, og i 1932 ble de matforsyninger som da fantes og som på langt nær var tilstrekkelige, stilt til disposisjon for fabrikkbestyrerne. De skulle bruke dem etter det nye truck-systemet, som baserte seg på utbetaling av lønn med varer etter de arbeidsresultater som ble oppnådd. I juli 1932 ble artikkel 37 i arbeidervernloven av 1922 opp­ hevet. Den hadde gått ut på at en arbeider bare kunne bli flyttet fra et arbeidssted til et annet, dersom han gav sitt samtykke til det. Den 7. august 1932 ble det innført dødsstraff for å stjele fra stats- eller kollektiveiendom, og denne loven ble straks satt ut i livet i stort omfang. Fra november av førte en eneste dags fravær uten tillatelse til øyeblikkelig oppsigelse. Og endelig, den 27. desember 1932, ble det gamle systemet med et innenlandsk pass innført igjen. Det var dette som Lenin hadde tatt så sterk avstand fra og betegnet som et av de verste merker på Tsardømmets tilbakeståenhet og despotisme. Fagforeningssystemet ble heretter bare et vedheng til staten. Den 19fagforeningskongressen i april 1932 forkastet offentlig de uttalelser som Tomskij tidligere hadde kommet med. Det gjaldt f. eks.: «Det er mulig å drive produksjon etter kommersielle prinsipper og på samme tid uttrykke og forsvare arbeidernes økonomiske rettigheter»; og «først må lønningene økes og bare da kan vi vente oss en økning i produktiviteten». Tomskijs etterfølger Sjvernik foreslo i stedet at «fagforeningenes viktigste oppgave» er å introdusere i stor skala «akkordarbeid på basis av normer». Dette var essensen i det stive system med betaling for resultater, som arbeiderne skulle tynes etter i de kommende tiår. Det var imidlertid ikke så mange arbeidere som døde. Det ble gjort industrielle fremskritt. Tvangssystemet som ble innført da situasjonen var mindre desperat, førte til at det ble skapt industri. Det er mulig at andre metoder ville ha ført til minst like stor fremgang, og med mindre menneske­ lig lidelse. Men det fantes håndgripelige resultater, og partiet kunne hevde at politikken hadde vært rett.

44

ROBERT CONQUEST

Stalins andre politiske mål var også nådd. I oppgjøret med folket var det ikke plass for nøytralitet. Stalin kunne kreve lojalitet på grunnlag av partimedlemskapet som i krigstid. Han kunne kreve absolutt solidaritet og bruke all mulig hårdhet i å slå ned svakheter. Den stemning som rådet under borgerkrigen, minnet om den som rådet under de kriger som ene­ herskere tidligere pleide å kaste seg ut i for å kunne bringe de kritiske røster til stillhet og eliminere de vaklevorne. Det gamle slagordet kom igjen til nytte - «rett eller galt, det er mitt parti». Opposisjonsmennene gikk ikke til noe mottrekk. Mensjeviken Abramovitsj gjør ingen urett når han sier at «hungersnøden vekket ikke Trotskij til handling». Han hadde i stedet tid til å skrive om de forferdelige forfølgelser som hans egne partisaner ble utsatt for i Russland, og han anklaget Stalin for å ha forfalsket hans biografi. Den «proletariske humanist» Bukharin og den stormfulle Rykov var også tause.68 Bukharin begynte imidlertid å forstå at «sjokksosialiseringen» gjorde det regjerende parti helt umenneskelig. Han fortalte privat at han under revolu­ sjonen hadde sett ting som han ikke ville ønske at hans fiender skulle se. Men begivenhetene i 1919 kan overhodet ikke sammenlignes med det som foregikk mellom 1930 og 1932. I 1919 sloss vi for livet. Vi henrettet folk, men vi risikerte også selv livet ved det. I den siste perioden gjennomførte vi imidlertid en masseutryddelse av forsvarsløse menn, sammen med deres kvinner og barn.69 Men han var enda mer bekymret når det gjaldt virkningene på partiet. Mange kommunister var blitt dypt rystet. Noen hadde begått selvmord, andre var blitt sinnssyke. Etter hans syn var ikke de lidelser som bonde­ standen var blitt utsatt for det verste resultat av terroren og hungersnøden. Det var mer «den gjennomgripende forandring i det psykologiske syn på tingene hos de kommunister som deltok i kampanjen, og som i stedet for å bli gale, ble profesjonelle byråkrater og heretter så på terror som en normal administrasjonsmetode, og som betraktet lydighet mot enhver ordre som en stor dyd». Han snakket om «en virkelig avhumanisering av de mennesker som ar­ beidet i sovjetapparatet».70 Likevel fortsatte han og hans venner å tie, mens de ventet på det øyeblikk da Stalin skulle bli fjernet fra sin maktstilling fordi det var blitt klart at han ikke passet som partileder og statssjef. De hadde helt misforstått den karakter dette siste problem hadde.

K A P IT E L EN

Stalin forbereder seg

Han var bestemt på å herske eller ødelegge staten. DRYDEN

med at Stalin sikret seieren på landsbygden, gjorde han de første forberedelser til den nye form for terror som skulle bli typisk for tiden under de store utrenskningene. Lederne for opposisjonen hang fremdeles fast i sine forutinntatte menin­ ger, og var ute av stand til å handle. Men endel lavere skikkelser i partiet var dristigere og mindre forvirret. I perioden 1 9 3 0 -3 3 vokste det frem tre bevegelser som var rettet mot Stalin. Den første ble ledet av menn som til da hadde vært hans tilhengere. En av dem var Sirtsov, som Stalin nettopp hadde forfremmet til kandidatmedlem i politbyrået (i stedet for Bauman) og til formann for folkekommissærenes råd i RSFSR. En annen var Lominadse som også var medlem av sentralkomiteen. De hadde fått en slags støtte fra forskjellige lokale partisekretærer som ville gjøre forsøk på å begrense Stalins makt.1 Komsomol-lederen Sjatskin og Kartvelisjvili, som var første­ sekretær i partiet i Transkaukasus, var også med. De var begge motstandere av det autoritære styresett som parti og stat hadde utviklet og gikk imot de farlige økonomiske retningslinjer som ble fulgt. Det ser ut til at de spredte et flyveblad som kritiserte regimet for å ha undertrykket arbeiderne og kastet seg ut i økonomiske eventyr. Partiet ble også anklaget for å tyranni­ sere folket. Lominadse uttalte seg om «den feudale herreinnstilling til bøn­ denes krav».2 Sirtsov kalte de nye industrielle storanleggene, f. eks. traktorfabrikken i Stalingrad, for bortkastet energi.3 Stalin fikk høre om de planer denne gruppen hadde før de var ferdig med forberedelsene, og de ble utstøtt av partiet i desember 1930. Lominadse begikk selvmord i 1935, og alle de andre mistet senere livet under ut­ renskningene.* Og så kommer vi til den saken som var avgjørende for hele terrorveldet, nemlig tilfellet Rjutin. I de følgende år ble dette kalt den opprinnelige sammensvergelse mot Stalin, og alle opposisjonsmenn ble etter tur anklaget for å ha vært med i Rjutins «komplott». En gruppe av mindre betydningsfulle folk på høyrefløyen som ble ledet

S

a m t id ig

* Sirtsov og Lominadse er karakterisert som konspiratører i rettssakene mot Sinovjev og Bukharin.4

46

ROBERT CONQUEST

av Rjutin og Slepkov var uenige med Bukharin som anbefalte at de bare skulle vente og se, og på slutten av sommeren 1932 utarbeidet de det berømte «Rjutin-programmet». Dokumentet var på 200 sider, og det ble spredt om­ kring til ledende folk i partiet. Programmet er kjent i hovedtrekkene fra forskjellige kilder.5 En av de mest betydningsfulle uttalelser var at «høyrefløyen har fått rett når det gjel­ der den økonomiske politikk, og Trotskij hadde rett i sin kritikk av ledelsen i partiet».6 Bukharin, Rjkov og Tomskij ble kritisert fordi de hadde kapitu­ lert, og det ble satt frem forslag om å gå tilbake på den økonomiske poli­ tikk. Dette innebar at investeringene i industrien ble redusert og at bøndene fritt skulle få lov til å forlate kolkh osen e. Som et første skritt i retning av mer demokrati innen partiet ble det sterkt anbefalt at de som var ekskludert, skulle bli tatt opp igjen som medlemmer av partiet. Dette gjaldt også Trotskij. Programmet var imidlertid mer bemerkelsesverdig for de sterke fordøm­ melser av Stalin enn for den frimodige fremleggelse av et program for høyrefløyen. Hele femti sider ble brukt til å kritisere Stalin, og konklu­ sjonen var at han måtte bli fjernet fra sin ledende stilling i partiet. Stalin ble beskrevet som «den russiske revolusjons onde geni, som har ledet revolu­ sjonen like til ruinens rand på grunn av maktbegjær og hevnlyst».7 For Rjutin så mye klarere enn sine eldre kolleger blant opposisjonsmennene at det ikke var noen mulighet for å kontrollere Stalin. Det var enten et spørs­ mål om å underkaste seg eller å gjøre opprør. Stalin tolket dette «programmet» som en oppfordring til å myrde ham. I rettssaken mot Bukharin og Rykov i 1938 ble det omtalt som «et doku­ ment som viste at taktikken var å velte sovjetstyret med makt. Hovedpunk­ tene i Rjutinprogrammet var en palassrevolusjon, terror . . .»8 Dette var selv­ sagt løgn, men vi kan gå ut fra at en slik bemerkning, som ble lagt de an­ klagede i munnen, viser hvilken holdning Stalin hadde til Rjutin. Han be­ nyttet nemlig anledningen til å starte sine anklager mot opposisjonen for høy­ forræderi. Stalin håpet visstnok at OGPU skulle sørge for å få Rjutin skutt uten at de politiske autoriteter ble blandet inn. Men de henviste saken først til par­ tiets hovedkontrollkommisjon. Dette skulle egentlig være en institusjon som lå utenfor partihierarkiet og kunne avgjøre disiplinærsaker på helt uavhengig grunnlag. Sjefen der var vanligvis en person som hadde samme betydning som et medlem av politbyrået, men som oppgav sin stilling i politbyrået mens han var sjef for kontrollkommisjonen. Etter Lenins død hadde en rekke stalinister sittet i stillingen, Kuibisjev, Ordsjonikidse, Andrej ev, og nå Rudsutak. Rudsutak mente at Rjutinsaken var et politisk spørsmål som gikk langt ut over de vanlige disiplinærsaker, og han sendte den derfor videre til polit­ byrået. Der skal visstnok Kirov ha snakket med «stor styrke mot tanken om dødsstraff, og han greide å få forsamlingen med på dette synet».9 Et annet utsagn går ut på at i tillegg til Kirov snakket Ordsjonikidse, Kuibisjev, Kossior, Kalinin og Rudsutak mot Stalin. Han fikk bare støtte av Kaganovitsj; selv Molotov og Andrejev ser ut til å ha vaklet i denne saken.10

STALI N F O R B E R E D E R SEG

47

En artikkel som nylig ble trykket i Sovjetunionen, tyder på at det var nettopp slik meningene var gruppert. (Artikkelen gjelder egentlig en mye mindre betydningsfull person som er blitt rehabilitert for ikke lenge siden.) Artikkelen viser hvordan Stalin forsøkte å bli kvitt den armenske kommunis­ ten Nasaretian, men dette gikk ikke fordi Ordsjonikidse forsvarte ham, og Stalin visste dessuten at «Kirov og Kuibisjev ville komme til å innta det samme standpunkt i politbyrået».11 Dermed står det klart at det fantes noe i retning av en moderat blokk i politbyrået og at denne var i stand til å få flertall i forsamlingen. Dette betyr at Stalin for første gang var stilt overfor en mektig opposisjon fra sine egne allierte. En henrettelse av Rjutin ville i så fall ha vært den første innen rekkene av de gamle i partiet.* Det var i alle fall særdeles uheldig å begynne med slike midler i en sak som på overflaten bare syntes å være en politisk uover­ ensstemmelse. (D et er imidlertid sagt at O GPU hadde kokt sammen en histo­ rie om et komplott ved militærakademiet til støtte for Rjutinprogrammet.)12 Den gamle partilojaliteten hadde til tross for alle sine dårlige sider tatt de undertrykte minoriteter innen partiet litt i forsvar. Den innebar ikke ute­ lukkende at opposisjonsgruppene skulle rette seg etter majoritetens vilje. Lenin kunne samarbeide på vennskapelig basis med Sinovjev og Kamenev, selv om han på et visst tidspunkt hadde måttet ta avstand fra dem som forrædere. Det var da de angrep planene om en væpnet oppstand i oktober 1917. Bukharin kunne senere tilstå at han i 1918 hadde snakket om å ar­ restere Lenin og foreta utskiftinger i regjeringen, uten dermed å miste sitt omdømme i partiet. Nå viste det seg at Stalins nye stalinistiske politbyrå ikke automatisk ville akseptere hans avgjørelser når disse gikk imot slike rotfestede partitradisjoner. Nederlaget satte sikkert dype spor. I alle de store prosesser i 1936, 1937 og 1938 tilstod de anklagede at de hadde vært med i Rjutins sammen­ svergelse. Den skulle ha vært begynnelsen til at alle de opposisjonelle kom sammen og ble enige om å bruke voldelige midler. Nøyaktig fire år etter at Rjutin var avslørt, kom Stalin med den betydningsfulle replikk at «OGPU er fire år for sent ute når det gjelder å finne frem til trotskister». I disse fire årene, fra september 1932 til september 1936, var Stalin opptatt med å bryte ned motstanden mot sine planer om å få likvidert partiets fiender. Det første Stalin lærte av episoden i politbyrået, var at han ikke så lett kunne regne med å få sine tilhengere med på å henrette partimedlemmer utelukkende for politiske forbrytelser. Forsøket på å finne en mordplan i Rjutinprogrammet var for oppkonstruert. Et virkelig mord ville vært bedre. Samtidig så han blant sine tilhengere visse menn som ikke så lett ville oppgi sin motstand, og som det ville være vanskelig å få fjernet av politiske grunner. I løpet av de kommende to år lot han disse to tankebaner løpe sammen, og han kom frem til en logisk konklusjon, nemlig mordet på Kirov. * Bljumkin (den tidligere sosialrevolusjonære som hadde skutt den tyske ambassadør i

1918) var blitt henrettet fordi han var en hemmelig agent for Trotskij i 1929, men det er

en helt annen sak.

48

ROBERT CONQUEST

I sentralkomiteen ble det holdt et plenumsmøte fra 28. september til 2. oktober 1932 om denne saken. Rjutingruppen ble ekskludert som «de­ genererte individer som er blitt kommunismens fiender og Sovjetunionens motstandere, som forrædere mot partiet og arbeiderklassen. Under et falsk marxistisk-leninistisk flagg har de gjort forsøk på å danne en borgerlig kulakorganisasjon som hadde til mål å gjeninnføre kapitalismen og kulaksystemet i Sovjetunionen».13 Mange av de gamle opposisjonsmennene hadde sett kopier av Rjutins program, og selv om de ikke støttet ham, hadde de unnlatt å rapportere saken til myndighetene. Sinovjev og Kamenev ble utstøtt igjen av denne grunn, og ble deportert til Ural. Ivan Smirnov, som var blitt sjef for bil­ fabrikken i Gorkij da han ble tatt inn igjen i partiet, ble arrestert den 1. januar 1933, dømt til fengsel i ti år og sendt til isoleringsanstalten i Susdal. Smilga fikk fem år, og Mratsjkovskij ble sendt til Verkne-Uralsk. På et plenumsmøte i sentralkomiteen den 12. januar 1933 ble det vedtatt en resolusjon om en større utrenskningsaksjon i partiet. I løpet av året ble over 800 000 medlemmer ekskludert, og i 1934 ytterligere 340 000. De metoder som ble benyttet under utrenskningene, var i seg selv en oppmuntring for angivere og samvittighetsløse karrierejegere. De lokale utrenskningskommisjoner brukte å forhøre hvert enkelt partimedlem om alle detaljer i hans politiske og personlige bakgrunn, mens hele den lokale partigruppe var tilstede. Det ble oppmuntret til bidrag fra salen, og i teorien var dette et tegn på partidemokrati og kameratslig åpenhet. I praksis førte det imidlertid til at en rekke småsaker fra fortiden ble bragt opp, f. eks. opplysninger om et fjernt slektskap med en offiser i den hvite armé. Etter hvert som forholdene ble verre, kom simple påfunn og falske fremstillinger inn i bildet. På plenumsmøtet i januar 1933 ble også den siste i en ny ring av sammen­ svergelser avslørt. Den ærverdige gamle bolsjevik A. P. Smirnov, som hadde vært medlem av partiet siden 1896 og tidligere medlem av sentralkomiteens «orgbyrå», ble sammen med to andre gammelbolsjeviker, Eismont og Tomalsjev, anklaget for å ha dannet en partifiendtlig gruppe. (Eismont og Tomalsjev var medlemmer fra henholdsvis 1907 og 1904.) A. P. Smirnovs gruppe skulle ha hatt gode kontakter med gammelbolsjevikiske arbeidere, særlig i fagorganisasjonene i Moskva, Leningrad og i andre byer. De innså at Stalins tak på partiet ikke kunne bli brutt på lovlig måte og hadde derfor begynt å arbeide i det skjulte for å fa organisert en kamp. Deres program synes å ha gått ut på en revisjon av de ubalanserte industriplanene, oppløsning av de fleste kolkhoser, partikontroll over det hemmelige politi (O G P U ) og uavhengighet for fagforeningene. Men frem­ for alt diskuterte de hvordan de skulle få fjernet Stalin. Da Eismont ble anklaget i plenum, sa han: «Ja, vi hadde slike samtaler. Det var A. P. Smir­ nov som startet det hele.» Ingen av de tre hadde hatt noen forbindelse med trotskistene eller høyrevingen. Avsløringen av dette komplottet blir nå beskrevet som «begynnelsen til represaliene mot de gamle, leninistiske kadre».14

STALI N F O R B E R E D E R SEG

49

Da han selv talte om saken, sa Stalin: «Selvfølgelig er det bare fiender som kan si at det ikke vil påvirke forholdene at Stalin blir fjernet.»15 Igjen ser det ut til å ha vært gjort et forsøk på å få opposisjonsmennene henrettet, men det ble stanset. Det er tydelig at Kirov, Ordsjonikidse og Kuibisjev igjen var hovedmennene i motstanden mot dødsstraffen. Kalinin og Kossior støttet dem; Andrej ev, Vorosjilov og delvis Molotov inntok en vaklende holding; mens Kaganovitsj igjen var den eneste som støttet Stalin fullt ut.16 Lederne på høyrefløyen hadde nektet ethvert kjennskap til Smirnovs pla­ ner, og i den resolusjon som ble offentliggjort, er det bare påstått at Rykov, Tomskij og V. V. Sjmidt hadde «holdt seg utenfor kampen mot partifiendene, men dog hatt forbindelse med Eismont og Smirnov og på den måten oppmuntret dem i arbeidet mot partiet». I plenumsmøtet holdt Bukharin en tale, enda han ikke var innblandet i denne affæren. Talen var typisk for den overdrevne og uærlige tone som nå var blitt karakteristisk for de tidligere opposisjonsmennene. Bukharin krevde «streng straff for gruppen rundt A. P. Smirnov», og han snakket om sin egen tidligere «høyreopportunisme, som var en absolutt feilaktig politiske linje». Han omtalte videre sin «skyld mot partiet og lederskapet, mot sentralkomiteen, arbeiderklassen og fedrelandet». Han nevnte også Tomskij og Rykov som sine «tidligere kolleger i ledelsen for høyreopposisjonen».17 Eismont og Tomalsjev ble ekskludert av partiet og A. P. Smirnov fra sentralkomiteen.* I løpet av vinteren ble Eismont, Tomalsjev, Rjutin, Uglanov og andre dømt til fengselsstraffer.19 De synspunkter som A. P. Smirnov og hans tilhengere hadde satt frem, markerer en viktig fase i partiet. For nå gjelder det erfarne, gamle parti­ funksjonærer som aldri før hadde vært i kontakt med noen av opposisjons­ gruppene. Og de snakker ikke bare om å få gjennomført en forandring, men spesielt om å få fjernet Stalin. Dette gjør at en kan feste ganske stor tillit til de temmelig vage utsagn om at lignende diskusjoner fant sted et år senere under den 17. partikongressen.20 Hverken Rjutins eller A. P. Smirnovs gruppe hadde særlig stor mulighet til å vinne frem. Men deres betydning ligger mer i at de viste at Stalin møtte motstand blant sine egne tilhengere i politbyrået da spørsmålet om å hen­ rette komplottmakerne kom opp. Reaksjonen fra Kirov, Ordsjonikidse og de andre på dette forslaget var sikkert ærlig. Den styrke som forestillingen om en partisolidaritet innebar, kommer aldri bedre til syne enn nettopp her. Det er her en finner den sanne dvoeverje - «dobbelttro» - hos de «mode­ rate» innen partiet. Dette forklarer den forferdede motstand som mange av dem gjorde mot henrettelsen av partimedlemmer. Det var å «spille blodet til bolsjeviker». Enda mer betydningsfullt blir dette når en vet at motstanden kom fra de samme som gladelig hadde massakrert de hvite og uten protest hadde vært med på å sulte ut og slakte ned bondestanden. Dette viser en * Smirnov ble ekskludert av partiet i desember 1934 etter mordet på Kirov, for «dobbelt­ spill og for å ha fortsatt sin kamp mot partiet».18 4 — Den store terror

50

ROBERT CONQUEST

dobbeltmoral som kan sammenlignes med den holdning som følsomme og intelligente mennesker hadde i oldtiden for sine slaver, eller som den franske adel i det 18. århundre hadde for de lavere klasser. Folk som stod utenfor partiet, ble knapt tatt mer hensyn til enn slavene ble tatt hensyn til av Platon. De var i virkeligheten ikke mennesker. En kan tenke på en be­ rømt scene i Salam m bo der Hamilcar oppdager, uten helt å kunne forstå det, at en slave er i stand til å føle sorg når han får høre at sønnen er død. For i virkeligheten er det ikke helt umulig å beholde noen humanistiske verdier i en begrenset krets, og samtidig behandle alle som står utenfor med like­ gyldighet og brutalitet. Sannsynligvis får man ingen særlig støtte for en oppfatning som går ut på at man skal ha medfølelse med lojale partifolk som falt som offer for ut­ renskningene, men ta avstand fra de menn som fikk gjennomgå i f. eks. Sjaktijsaken (se Appendix F ). Den kan sikkert forsvares, men bare ut fra et meget snevert og strengt partisyn. På motsatt vis kan det kanskje hevdes at de partifolk som selv hadde vært med på lignende undertrykkelser mot folk utenfor partiet, ikke for­ tjente større, men enda mindre sympati, for de lidelser de selv måtte gjen­ nomgå senere. Hele det apparat som ble brukt til å undertrykke dem, eksisterte allerede. De kom ikke med noen innvending mot at det ble brukt så lenge statens vrede var rettet mot menn og kvinner som de også trodde var partiets fien­ der. Dersom Bukharin hadde snakket mot Sjaktijsaken i politbyrået, hvis Trotskij i eksil hadde tatt avstand fra rettssaken mot mensjevikene, om de i det minste hadde motsatt seg den skamplett som ble satt på partiets og statens rykte, så ville opposisjonsmennene ha stått på fastere grunn. Det er kanskje en fare for at vi romantiserer de bedre ting som noen av disse menn var med på. Når Isaac Deutscher og til og med Arthur Koestler stiller deres skjebne i et tragisk lys, må vi dog huske på at de selv en gang ikke tok mye for å drepe politiske motstandere i massevis, og det bare for å kunne opprettholde makten for det parti de tilhørte. Dette sa da også Bukharin selv da han ble stilt for retten.21 De hadde ikke protestert særlig kraftig mot de retterganger hvor folk som stod utenfor partiet, åpenbart ble dømt på grunnlag av falsk bevismateriale. Det var bare få av dem som hadde gått inn for noe som lignet på demokrati, selv innenfor partiet. (En skal også legge merke til at disse få, slike som Sapronov, aldri ble stilt offentlig for retten.) Men selv om vi unngår å romantisere revolusjonen (slik britene er til­ bøyelig til fordi de ikke behøver å gjennomgå revolusjoner selv), så trenger vi ikke falle for fristelsen til å benekte at disse menn helt manglet gode egen­ skaper. For det ville være det samme som å bruke kriterier som er like snevre som dem stalinistene brukte. Dr. Goebbels var en av de mest frastøtende typer i Europa. Likevel be­ høver det ikke å være galt når han får en viss beundring for det mot og det sunne omdømme han hadde i det tredje rikes siste dager. Mot og klarsyn er beundringsverdige egenskaper i seg selv. Og dersom det

51

STALI N F O R B E R E D E R SEG

er slik at de ikke kommer særlig høyt på listen over moralske verdier, så kan vi hos de sovjetiske opposisjonsmenn se noe som kanskje er enda bedre. Det er sant at de som ikke tilstod og ble skutt i det stille, viste et høyere mot, men også en bedre sans for verdiene. Hos dem gikk en lojalitet til sann­ heten og til ideen om et mer menneskelig regime foran de andre tingene, hvor mye de enn var blitt påvirket av kravene om lojalitet til partiet og revo­ lusjonen. Men selv blant dem som tilstod, foregikk det en kamp mellom de skikker som partiet hadde påtvunget dem, og den gamle rettferdighetssans som hadde vært en hovedgrunn til at de sluttet seg til partiet. Opposisjonsmennene var sikkert ikke feilfrie, men når det gjelder deres oppførsel under borgerkrigen, er det riktig å si at det å ha oppført seg riktig eller galt i slik en vanskelig tid var forskjellig fra det å planlegge den kaldblodige terror som ble satt i verk kort tid etterpå. Når de som nettopp hadde desimert Ukraina, forsøkte å redde Rjutin, var det kanskje ikke bare ut fra ønsket om å bevare visse pri­ vilegier. Der fantes kanskje også en rest av menneskelige følelser. For stalinister og logiske humanister vil dette synes ganske absurd. Det er tross alt moralsk forskjell på en viss tilbakeholdenhet og ingen. Dersom noen fant tilfredsstillelse i terroraksjoner mot visse deler av be­ folkningen, kunne dette lett lede til at hele personligheten ble ødelagt, slik det tydelig kom til syne hos Jesjov og andre. Men det motsatte kan også skje. En liten rest av en humanistisk holdning kan bryte frem igjen og påvirke resten av personligheten. I løpet av de kommende år brente Stalin ut de siste rester av humanisme. Ingen del av samfunnet skulle unngå hans egenmektige styresett. I seg selv var ikke dette upopulært hos dem som stod utenfor partiet. I litteraturen fra fengsler og konsentrasjonsleire finnes mange beskrivelser av situasjoner hvor vanlige fanger ble oppmuntret ved å få se en eller annen beryktet forfølger fra N K V D eller partiet i samme celle eller brakke. For den vanlige innvending mot terroren var ikke at den slo ned på parti­ medlemmer og andre folk i like høy grad, men at befolkningen som helhet kom til å lide så uendelig mye mer enn før. Det virkelig avgjørende ved hele Rjutinaffæren ligger ikke egentlig i det at det hellige privilegium som het partimedlemskap skulle bevares. Men Stalin brukte denne saken til å få av­ gjort spørsmålet om Russland ville underkaste seg hans vilje eller ikke. I et oligarki er det alltid mulig at noen som hører til den regjerende elite inn­ tar moderate standpunkter. I et autokrati er alt avhengig av én eneste mann. Det har vært eksempler på milde autokrater, men Stalin var ikke en av dem. I denne perioden da Stalin var den effektive makt som bandt staten sam­ men, hadde det press han var utsatt for, også følger for hans privatliv. Den 5. november 1932 begikk hans hustru, Nadesja Allilujeva, selvmord. Men hverken dette personlige tap eller en offentlig krise kunne bryte ned hans vilje. Og nettopp dette ble sett på som den avgjørende faktor i den kamp som nettopp var avsluttet. Vi har fått fortalt at «i 1932 var Stalin ubøyelig

52

ROBERT CONQUEST

når det gjaldt forslagene om å gi opp de posisjoner som allerede var opp­ nådd».22 En funksjonær fra den tiden forteller at «lojalitet til Stalin var basert hovedsakelig på den overbevisning at det ikke fantes noen annen som kunne komme i hans sted; at en forandring i ledelsen ville være meget farlig; og at landet måtte fortsette på den samme kurs, fordi det å stoppe eller å gå tilbake ville bety at alt gikk til grunne».23 Selv en trotskist skrev: «Dersom vi ikke hadde hatt denne . . . så ville alt ha gått til grunne nå. Det er han som holder det hele sammen . . .»24 I begynnelsen av 1933 begynte mange grupper innen partiet som ikke hadde vært overbevist om at Stalin ville lykkes i sitt forsett, å forandre sin holdning og akseptere at han virkelig hadde slått igjennom. Kamenev sa un­ der rettssaken mot seg i 1936 følgende: «Vi regnet med at de vanskeligheter som landet gikk i møte, var uovervinnelige, at landets økonomi var i en krise, og at den økonomiske politikk som partilederne gikk inn for, ville bryte sammen. Men i annen halvdel av 1932 viste det seg at dette syn hadde vært feilaktig.»25 Seieren betydde ikke at det var skapt en effektiv industri og et effektivt jordbruk. Men partiet hadde satset alt på å kunne slå ned bondestanden, og systemet med kollektivbruk var nå fast etablert. Tidlig på sommeren ble det en tydelig oppmykning på alle områder. I mai 1933 ble det sendt ut en ordre undertegnet av Stalin og Molotov om at deportasjonen av bønder skulle skjæres ned til 12.000 husstander om året.26 Samme måned ble Sinovjev og Kamenev bragt tilbake fra Sibir for at de skulle komme med enda en tilståelse om feil de hadde begått. Pravda offentliggjorde en artikkel av Kamenev der han fordømte sine egne feiltagelser og oppfordret alle opposisjonelle til å gi opp sin motstand.2 De tidligere teologiske studenter i partiet, som det var mange av - fra Stalin og Mikojan til menn som Sjernov - kunne kanskje ha husket de scener som utspilte seg etter kirkemøtet i Nikea. En av de mer ekstreme arianere bemerket da til en kollega som hadde kapitulert, at «du har skrevet under for å unngå bannbullen, men innen et år er du i samme stilling som jeg». Men det er riktig at opposisjonen også ble overvunnet ved den seier som Stalins linje hadde fått og ved den fremgang som hadde vist seg i industrien. Nazismens fremvekst i Tyskland var også et kraftig sjokk. I slutten av tyveårene hadde Stalin spilt på en helt usannsynlig krigsfare, og han hadde greid å få Trotskij til å antyde at han ville gå imot ledelsen også i krigs­ tid. Dette var et sikkert grunnlag for anklage om høyforræderi. Men ingen menn av betydning var blitt oppskaket av denne manøvren. Nå sluttet imid­ lertid Rakovskij og Sosnovskij fred med regimet. De var de siste av de ledende opposisjonsmenn som holdt til i utlandet, og de grunngav sin nye innstilling med at det nå var fare for krig. Rakovskij hadde en gang minnet om at Lenin selv hadde uttrykt sin betenkelighet over at partiet hadde fått så stor makt, men etter Lenins død var det blitt ti ganger mektigere. Ra­ kovskij rammet sakens egentlige kjerne da han sa at «vi har alltid basert oss på at det revolusjonære initiativ skal komme fra massene og ikke fra appa­ ratet». Han hadde videre sagt at en ikke kunne stole mer på «det opplyste

STALI N F O R B E R E D E R SEG

53

byråkrati» enn på «det opplyste enevelde i det 17. århundre».28 Men nå var han overbevist og ble hilst velkommen tilbake av selveste Kaganovitsj.29 Det rådet tydeligvis en stemning av generell forsoning. Radek hadde lenge forsøkt å innsmigre seg hos Stalin, og de mindre be­ stikkelige opposisjonsmennene avskydde ham. Han gledet Stalin meget med en fremtidsartikkel som skulle forestille en forelesning i 1967 ved skolen for interplanetarisk kommunikasjon på femtiårsdagen for oktoberrevolusjo­ nen. T il den tid hadde øyensynlig verdensrevolusjonen triumfert, og et til­ bakeblikk viste at Stalin var den som hadde betydd mest for gjennomførin­ gen av den. Radek ble i begynnelsen av 1934 trukket frem som et eksempel på forskjellen mellom de gamle opposisjonsmennene som bare manglet «skik­ kelig forståelse og vilje», og «utlendingen» Trotskij. Dette var et tydelig tegn på at det var sluttet fred med gruppene rundt Sinovjev og Bukharin.30 (I mellomtiden hadde selv Trotskij skrevet at slagordet «ned med Stalin» var feil31 og at «på det nåværende tidspunkt ville det bare tjene de kontrarevolusjonære krefter dersom byråkratiet ble styrtet».32) Om Stalins spesielle egenskaper hadde vært uunnværlige under krisen, syntes det nå som om partiet ville kunne overleve uten ham. Men dersom det hadde vært umulig å få fjernet Stalin på en tid da partiet og regimet var midt oppe i en desperat kamp, så kom det nå andre grunner til. Stalin stod nemlig igjen som seierherre. Han hadde seiret, mot alle forutsetninger, og hans prestisje var større enn noensinne. Det man nå håpet, var ikke først og fremst at Stalin skulle bli fjernet, men snarere at han skulle slå inn på en mer moderat linje, stille seg i spis­ sen for en generell forsoning og rette seg etter partiets ønske om å nyde seierens frukter under forholdsvis fredelige forhold. Det var ventet at Stalin skulle beholde ledelsen, men overdra en del oppgaver til andre. «I ytterst farlige tider er det godt å ha en mann som sitter med makten», men når faren er over, kommer de mer konstitusjonelle former tilbake. Krusjtsjov fortalte senere at Stalin ikke hadde vært på en gård siden 1928. Kollektiviseringen var for ham et rent skrivebordsarbeid. De som måtte gjennomføre planen ute i marken, hadde en mer urolig tid. Den ubarm­ hjertighet som Kossior og andre viste da de drev Stalins planer igjennom, førte uten tvil til at nervene deres ble utsatt for en stor påkjenning. De følte sikkert noe av den krigstretthet som påvirket hele organisasjonen ute i marken. Den verste spenning var nå over. Partimaskinen var i hendene på folk som hadde vist sin innsatsvilje for Stalins politiske linje. Dersom Stalin bare hadde dette mål for øye, så hadde han seiret. Det gjenstod nå bare å konsolidere stillingen og kanskje slappe litt av, gjenopprette partiets kon­ takt med folket, og å forsone seg med de misfornøyde i selve partiet. Slike ideer synes å ha kommet frem hos mange av de nye stalinistiske lederne. Men Stalin selv hadde ingen slike tanker. Hans mål forble det samme, nemlig uinnskrenket makt. T il nå hadde han terrorisert partiet, men han hadde ikke slavebundet det. De menn han hadde satt inn i topp­ stillinger, var tilstrekkelig rå og hensynsløse, men ikke alle var fullstendig

54

ROBERT CONQUEST

underdanige. Og den brutalitet som var bygget opp, kunne godt ta slutt, dersom det kom til en forsoning, og terroren bare ble en midlertidig fore­ teelse og ikke en institusjonell nødvendighet. For øyeblikket feiret man imidlertid den nye enigheten i partiet. I januar 1934 kom den 17. partikongressen sammen. Den ble kalt «seierherrenes kongress». De 1 966 delegater lyttet til talerne som var enstemmige i sin entusiasme. (A v delegatene ble 1 108 skutt i de følgende å r.)33 Stalin anslo selv tonen: På den 15. kongressen var det fremdeles nødvendig å slåss mot visse antileninistiske grupperinger og bevise at partiets linje var den rette. På den 16. kongressen måtte vi kvitte oss med disse gruppene. Nå er det imidlertid ingenting å bevise og tydeligvis ingen å slå ned.3^ Tidligere opposisjonsmenn fikk lov til å ta ordet. Sinovjev, Kamenev, Bukharin, Rykov, Tomskij, Preobrasjenskij, Pjatakov, Radek og Lominadse. De bie mottatt med respekt, og stort sett kom det ikke så mange bitre angrep på dem som på forrige kongress.* De valgte å slå inn på en ortodoks stali­ nistisk linje og overøste generalsekretæren med komplimenter, mens hans motstandere ble skjelt ut. Kamenev sa at den første bølge av opposisjon mot partiet hadde vært trotskistisk, den andre kom fra høyrefløyen; og han fortsatte: Den tredje var ikke engang en bølge, men en krusning. Ideologien kom fra det mest fanatiske kulakavskum, Rjutin og hans tilhengere. Det ville være absurd å bekjempe dem med teoretiske midler og med en ideologisk avsløring. Det måtte mer håndgripelige midler til, og disse ble anvendt mot denne gruppen, mot deres medsammensvorne og mot deres forsvarere.35 Vi har snakket om den feilberegning som opposisjonsmennene gjorde da de valgte å krype til korset. Dette hadde vært tydelig før, og gjentok seg nå. Den grunnleggende feil var at de ikke forstod Stalin. Dersom han hadde vært mindre bestemt og prinsippfast, kunne de kanskje ha reddet seg. Sinovjev hadde uten tvil en svært liten sjanse til å få en maktstilling igjen, men høyrefløyen hadde iallfall en ganske bra utgangsstilling. Under den store krise i 1930 hadde de ikke veltet det hele, og dermed ble det mulig å komme over krisen ved hjelp av midler som syntes å representere en viss innrøm­ melse til deres synspunkter. Da de innrømmet sine feiltagelser for kongres­ sen, ble dette mottatt mye bedre enn ved slike anledninger tidligere. Sam­ tidig fantes det overalt et håp om at de verste påkjenninger nå var over, og at den uhyrlige innsatsen og lidelsene under den første femårsplan og under kollektiviseringen nå kunne bli glemt. Den annen femårsplan syntes å innebære en mer moderat innstilling til økonomien. * Pjatakovs tale ble hilst med «langvarig applaus». Sinovjev og Bukharin ble ikke av­ brutt og fikk «applaus». Radek og Kamenev ble avbrutt, men fikk applaus. Rykov og Tomskij ble avbrutt og fikk ingen applaus. Men selv disse siste fikk en forholdsvis bra mottagelse.

STALI N F O R B E R E D E R SEG

55

Alle disse forhold var gunstige for høyrefløyen. De var ganske ufordel­ aktige for Stalin. Stemningen var nå for en forsoning innen partiet og for et forsøk på å bygge opp igjen kontakten mellom partiet og folket. Dette synes å ha vært en bevisst holdning hos Kirov og andre.36 Mellom sesjonene ser det ut som om noen av delegatene i denne forbin­ delse diskuterte spørsmålet om Stalins ledelse av partiet. En artikkel som nylig ble trykt i Pravda, viser at Stalin allerede på dette tidspunkt «var i ferd med å fjerne seg lenger og lenger fra de leninistiske normer». Han «ble mer og mer isolert» og «han misbrukte sin stilling». «Den unormale situasjon» i forbindelse med dette «alarmerte mange kommunister», og noen av dele­ gatene på kongressen fikk den ide at tiden var kommet til å overføre Stalin fra stillingen som generalsekretær til annet arbeid. Det var ikke til å unngå at Stalin fikk høre om dette. «Han visste at de gamle leninistiske kadre i partiet ville være en avgjørende hindring for en videre utbygging av hans maktposisjoner og en ytterligere konsentrering av makt i hans hen­ der.»37 I artikkelen i Pravda fortelles det videre uten logisk forbindelse, men med klare hentydninger, om «den fremragende leninist, S. M. Kirov». Han blir beskrevet som «partiets populære mann», hvis tale til kongressen var blitt møtt med stor entusiasme. Denne fortelling om en plan, eller i det minste om samtaler, som dreide seg om det fordelaktige i å kunne overføre Stalin til annet arbeid, blir gjentatt i en nylig utkommet historie om Kirovs liv.38* «De gamle leninistiske kadre», deriblant «den fortreffelige leninist» Kirov, planla altså å begrense Stalins makt. Hensikten var å slappe av litt på diktaturet og få til et forlik med opposisjonen. Og Stalin, som hadde fått greie på planene deres, betraktet dem som «en avgjørende hindring» for sine egne ønskemål om å utvide sin makt. I 1934 så det politisk sett virkelig ut som om Stalin holdt på å bli stanset i sitt fremstøt for å få ubegrenset makt. Det hadde tatt år å få manøvrert bort de gamle opposisjonsmennene. De nye menn som blokerte veien for Stalin, var hverken så sårbare eller så naive. For Stalin fortonet det seg likevel som politisk farlig å la situasjonen stabilisere seg mens de gamle opposisjonsmenn fremdeles var i live, og mens menn som Kirov var i ferd med å samle popularitet i partiet. Før eller senere kunne da den situasjon komme at han ble stående overfor en mer moderat ledelse. Men hvilke muligheter hadde han for å gå til aksjon? Disse tendenser kunne bare bli holdt i sjakk med makt. Stalin hadde besatt terrormaskineriet med sine egne menn, men det var nødvendig å få de øverste partiorganer med på at han brukte det, og dette hadde de avslått. Stalins problem var å få til en situasjon hvor de ble terrorisert eller skremt til å gi sitt samtykke. For øyeblikket ble ingenting gjert på noen av sidene. Det ble valgt en * En mer offisiell og kanskje autentisk kommentar til dette har vært at slike uttalelser mangler dokumentasjon.39 Dette er sikkert uunngåelig, ettersom de er basert på personlige rapporter. (Forfatteren av artikkelen i Pravda hadde mange slektninger som hadde sittet i høye stillinger i partiet.) Men selv om historien skulle være overdrevet, så stemmer den med rykter som gikk på den tid, og den er i overensstemmelse med de begivenheter som fulgte.

56

ROBERT CONQUEST

sentralkomite som nesten utelukkende bestod av stalinistveteraner fra partistridighetene. Men Pjatakov kom med som fullt medlem, og Sokolnikov, Bukharin, Rykov og Tomskij ble valgt til kandidatmedlemmer. Av de 139 medlemmer og kandidatmedlemmer som nå ble valgt inn, ble «98 personer eller 70 % » senere «arrestert og skutt (for det meste i 1 9 3 7 -3 8 )» 40 Den nye sentralkomiteens valg av ledende organer viste at stillingen var uavgjort. Politbyrået var ikke mer tilfredsstillende for Stalin enn det som hadde gått ham imot i Rjutinsaken i 1932. Spesielt skal en merke seg at Kirov denne gang ble valgt ikke bare til politbyrået, men også til sekretari­ atet, hvor han kom sammen med Stalin, Kaganovitsj og Stalins uhyggelige protesjé Sjdanov. Den sentrale kontrollkommisjon, som hadde sviktet Stalin i 1932, fikk redusert status og mistet det siste som var igjen av dens uavhengige stilling i forhold til den politiske ledelse. Kaganovitsj ble valgt til sjef for kontroll­ kommisjonen. Men Rudsutak kom tilbaké til politbyrået, skjønt med lavere ansiennitet. Han hadde vært fullt medlem av politbyrået før han overtok som sjef i den sentrale kontrollkommisjon. Nå var han sistemann på listen over kandidatmedlemmer. Dette var den eneste forandring i politbyrået, bortsett fra at Pavel Postisjev kom med som kandidatmedlem. Han var «høy og tynn som en stilk og hadde en knirkende bass-stemme. Ingen tosk . . . men uten tanke for andres følelser».41 Postisjev var Stalins siste og tøffeste utsending i Ukraina-kampanjen. De fremste partiorganer som ble valgt på kongressen, var ikke de eneste som skulle komme til å spille betydningsfulle roller i tiden som kom. Parallelt med den åpne politiske kamp i de siste ti år hadde det foregått en mer alvorlig utvikling på det område som kan kalles den tekniske side av det despotiske styre. Det hemmelige politi som var grunnlagt i 1917, var vokst til et stort og velorganisert organ, og det hadde fått stor erfaring i tilfeldige arrestasjoner, undertrykkelse og voldsmetoder. Ingen av opposisjonsmennene hadde satt seg imot dette, og særlig Bukharin hadde vært overstrømmende entusiastisk over den rolle som det hemmelige politi spilte. (Se Appendix E, hvor det er gitt en kort oversikt over dets historie.) I juli 1934 ble OGPU oppløst, eller kanskje heller innordnet, under N K V D , som omfattet hele Sovjetunionen. Den smalkinnede terrorveteran Genrik Jagoda ble plasert som sjef for den nye organisasjonen. Hans nær­ meste underordnede var en gammel tilhenger og venn av Stalin, J. D. Agranov, som hadde hatt ansvaret for den brutale «undersøkelse» etter opp­ røret i Kronstadt.42 Den nye organisasjonen utviklet seg meget effektivt i årene som fulgte. De som var knyttet til N K V D , fikk stadig en mer priviligert og mektig posisjon, og de sørget etter hvert for at organisasjonens emblem, en slange som blir slått ned av et sverd, kom til å gå foran partimedlemmets hammer og sigd. Fra politbyråmedlemmer og nedover slapp ingen fri fra deres overvåking. Selv ble de fortsatt omhyggelig kontrollert av den høyeste poli­ tiske autoritet, Stalin.

STALI N F O R B E R E D E R SEG

57

I tillegg til den egentlige politiorganisasjonen stammer en rekke viktige tiltak fra denne tiden. Etter at de fremtidige utrenskninger i partiet var blitt kunngjort i januar 1933, ble det dannet en sentral utrenskningskommisjon (den 29. april), og i den satt blant andre Jesjov og M. F. Sjkirjatov. På denne tiden vokste også det organ frem som på mange måter skulle bli det mest betydningsfulle av alle, nemlig «spesialsektoren» i sentralkomi­ teen,43 med Poskrebisjev som sjef. I virkeligheten var dette Stalins eget private sekretariat, eller det organ som hurtigst kunne sørge for at hans vilje ble utført. Det er blitt sammenlignet med Nikolaj Fs «Hans Keiserlige M aje­ stets Personlige Kanselli». Alle spesielt vanskelige saker ble effektivt be­ handlet ved hjelp av dette organ - f. eks. mordet på Trotskij 44 I forbindelse med dette personlige sekretariat ser det ut til å ha blitt organisert en spesiell statlig sikkerhetskomite. Hovedmennene her var anta­ gelig Poskrebisjev, Sjkirjatov, Agranov (fra O G PU ) og Jesjov, som på den tid var sjef for sentralkomiteens protokolltjeneste.45 Sjkirjatovs viktige stilling fremgår av den offisielle beskrivelse av ham som «representant for den sentrale kontrollkommisjon i politbyrået og i orgbyrået».46 Den 20. juni ble det opprettet et riksadvokatembete for hele Sovjetunio­ nen. Andrej Vysjinskij var den mest betydningsfulle her, skjønt han fra be­ gynnelsen bare var nr. to på rangstigen ved embetet. Det var sørget for kontakt med OGPU, hvis handlinger de offentlige anklagere skulle prøve «lovligheten og regelmessigheten» av. En annen side ved staliniststaten var allerede kommet tydelig frem, nem­ lig de store offentlige rettssakene. I 1922 var en slik prosess, som fra Lenins side uttrykkelig var satt i scene for å knuse det sosialrevolusjonære parti, ironisk nok blitt presidert over av Pjatakov. Også den gang ble bevismate­ rialet forfalsket, og mange av de antatte fanger var myndighetenes agenter og provokatører. Men de ekte sosialrevolusjonære fikk i hvert fall en slags frihet til å forsvare seg. Og til Lenins store raseri ble dødsdommer unngått, etter sterkt press fra sosialistpartiene i Vest-Europa. I 1928 kom den første rettssaken av nyere type. Det var den mot Sjaktij-ingeniørene, og Vysjinskij presiderte over forhandlingene. Dette var den første prøve på den nye metode, å føre en sak på grunnlag av falske tilståelser som var fremtvunget ved torturmetoder. I de følgende år kom tre lignende store prøvesaker — mot det såkalte «industripartiet» i 1930, mensjevikene i 1931 og Metro/Vic-ingeniørene i 1933. Opposisjonen kom ikke med noen offentlig inn­ vending mot disse forferdelige farsene. Dette gjaldt også Trotskij, som nå var i eksil. (Se Appendix F som har en oversikt over disse tidlige retts­ saker.) På denne måten var det skapt et maskineri som tjente despotiet og var uavhengig av de politiske organer. I virkeligheten eksisterte allerede de mid­ ler som var nødvendige for å kunne sette i verk en større terroraksjon, og apparatet var bemannet, ikke av tilhengere, som kunne protestere, men av medskyldige som Stalin kunne stole på, enten han brukte det mot venner eller fiender, innenfor eller utenfor partiet.

58

ROBERT CONQUEST

I mellomtiden beholdt den offisielle ledelse sin makt. Den stalinistiske forfatter Aleksander Fadejev skrev om politbyrået: «De er bundet sammen i bogatirenes mandige, muntre, prinsippfaste og jernharde vennskap.»4? Halvparten av dem kom til å møte døden eller falle i unåde i løpet av de neste fire år. Kirov var den første som forsvant. Det er lite i hans tidligere liv som antyder at Kirov kan ha vært en stor lederskikkelse. Selv om Stalin hadde dødd plutselig, så fantes det menn i politbyrået som var minst like mektige og erfarne, og som ikke godvillig ville ha underkastet seg Kirov. Pjatakov mente at dersom Stalin forsvant, ville Kaganovitsj være i stand til å overta. Selv om vi forutsatte at hele stalinistfløyen ble slått, er det ikke sikkert at Kirov ville ha greid seg mot sine forgjengere blant de «moderate». Det ser imidlertid ut til at han var det mest umiddelbare problem for Stalin. Kirov var den beste taler i partiet siden Trotskij. Og den omsorg han hadde vist for arbeiderne i Leningrad, begynte nå, etter at Stalins seier var fullbyrdet, å gi ham en viss grad av personlig popularitet. Innen partiet var denne populariteten oppriktig og uten nærmere begrunnelse. Men det vik­ tigste var at Kirov kontrollerte en betydningsfull maktkilde, nemlig parti­ organisasjonen i Leningrad. Da Leningrad-delegatene demonstrativt ledet applausen for Kirov på den 17. kongressen, må dette ha minnet Stalin om den støtte som på lignende måte ble gitt Sinovjev av en tidligere partigenerasjon fra Leningrad. Gjennom hele Stalins karriere ble dette sterke område betraktet som et arnested for oppstand - like fra han fjernet Sinovjev i 1926 til han slaktet ned den tredje generasjon av Leningradkommunister i 1950. I denne storby i nord, som siden 1918 ikke lenger var Russlands hovedstad, fantes det fort­ satt en viss kjølig holdning til de store landmasser som lå bak. Russlands «vindu mot Europa» hadde alltid vært en slags fremskutt utpost. Byens inn­ byggere har alltid ment at de er langt foran resten av landet i sivilisasjon og i Vestens kunstarter. I denne yngste av Europas storbyer viste virkelig Kirov visse tegn på uavhengighet. Det var ikke så enkelt for Stalin å angripe Kirov for avvikelser. Han hadde aldri vært med i noen opposisjonsgruppe og hadde kjempet konse­ kvent mot dem. Men han hadde vært generøs mot dem som var slått. N K V D hadde allerede funnet ut at en rekke av de mindre betydelige opposisjonsmennene arbeidet under ganske frie forhold i Leningrad. Funksjo­ nærer som ble anklaget for å ha tillatt dette, fortalte at det var Kirov per­ sonlig som hadde gitt ordre til det. Spesielt for å oppmuntre det kulturelle liv i byen, hadde han tillatt mange av dem å ta seg stillinger i forlag eller lignende. I Leningrad hadde også Kirov arbeidet i god forståelse med partiveteraner som ikke direkte kunne kalles opposisjonelle, men som hadde syns­ punkter som gikk nokså langt til høyre for partilinjen. Dersom han og endel kolleger i politbyrået med tilsvarende synspunkter var kommet til mak­ ten, var deres posisjon neppe sterk nok til at de kunne styrte partiet uten å appellere til de gamle opposisjonsmennene og sørge for å få til en forsoning med høyrefløyen i det minste. En kunne kanskje tenke seg en situasjon hvor

STALI N F O R B E R E D E R SEG

59

Kirov, Ordsjonikidse og Kuibisjev satt i politbyrået med Bukharin og Pjatakov og kanskje også Kamenev, på et moderat program. I mellomtiden hadde Kirov brukt sin stilling i Leningrad på andre måter som ikke passet Moskva. Ifølge ett utsagn var han oppe i en diskusjon med de stalinistiske medlemmer av politbyrået om diverse spørsmål, og særlig om matforsyningen til arbeiderne i Leningrad. Han hadde klandret Mikojan for dårlig organisering av denne saken, og hadde rekvirert en del av matreservene i Leningrad militærdistrikt, uten å ha fått tillatelse fra Moskva. Vorosjilov motsatte seg dette og betegnet aksjonen som et forsøk på å skaffe seg billig popularitet. Kirov svarte skarpt at dersom Leningrads arbeidere skulle produsere, måtte de også ha mat. Da Mikojan sa at Leningrads arbei­ dere fikk bedre mat enn gjennomsnittet, svarte Kirov at verdien av den økede produksjon mer enn oppveiet dette. Stalin holdt da et innlegg og støttet Mikojan, hvorpå Kirov ble rasende.48 Kirov ble visstnok valgt til sekretariatet fordi han da måtte flytte til Moskva, hvor Stalin kunne holde øye med ham. I august inviterte Stalin ham ned til Sosji, der han var på ferie sammen med Sjdanov. Her diskuterte de den foreslåtte overføringen, og Stalin måtte til slutt nøye seg med at Kirov gikk med på å komme til Moskva «ved avslutningen av den annen femårsplan», dvs. i 1938. Men Stalin trodde øyensynlig at de politiske spørsmål som lå foran ham, måtte bli avgjort på en eller annen mate i den aller nærmeste fremtid.* Det må ha vært på den tid at Stalin tok den mest bemerkelsesverdige av­ gjørelse i sin karriere. Den gikk ut på at den beste måte han kunne sikre sitt politiske førerskap og ta seg av sin gamle kamerat på, var mord. Og denne kamerat var sekretæren i sentralkomiteen, medlem av politbyrået og første­ sekretær i partiet i Leningrad. * Forslaget om å forflytte Kirov var kjent i partiet, men den direkte bakgrunn har vært uklar i visse rapporter. Spesielt «brevet fra en gammel bolsjevik» presenterer det hele som om Stalin skulle være misfornøyd med at Kirov skulle komme til Moskva nesten med det samme, slik det allerede var bestemt. En bok som nylig er utkommet i Sovjetunionen,49 stemmer over ens med den beste kilde blant avhopperne, og disse går begge ut pa at om­ stendighetene var slik som fortalt ovenfor.

K A P IT E L TO

Mordet på Kirov

Mange menn er gått til grunne fordi de ikke har vaert kjeltringer nok; likesom alle kan tape spillet dersom de ikke spiller det helt til ende. H EN R Y FIELDING, Jonathan Wilds «Storhetens prinsipper».

1934, ved firetiden om ettermiddagen, gikk den unge drapsmannen Leonid Nikolajev inn i Smolnij, som var hovedkvarter for kommunistpartiet i Leningrad. Det bleke dagslyset, som om vinteren bare varte noen få timer, var forlengst borte, og det var ganske mørkt. Lysene fra den tidligere, aristokratiske pikeskolen skinte ut over kolonnadene og havene og østover opp den islagte Neva. Det var herfra Lenin hadde organisert «de ti dager som rystet verden». Den ytre vaktposten kontrollerte Nikolajevs pass, som var i orden, og lot ham uten videre fortsette. Innenfor var vakten ubemannet, og Nikolajev vandret ned de utsmykkede gangene til han fant den korridoren i tredje etasje hvor Sergei Kirov hadde sitt kontor. Han ventet tålmodig utenfor. Kirov arbeidet på en rapport fra novembermøtet i sentralkomiteens ple­ num, der han nettopp hadde vært til stede. Han skulle legge den frem for aktivistene i Leningrad-partiet som var i ferd med å samle seg i et møterom i samme etasje. Kl. 16.301 forlot han sitt kontor og gikk mot det kontor hvor annensekretæren i Leningrad, hans betrodde mann Mikhail Sjudov,2 holdt til. Han hadde bare gått noen få skritt3 da Nikolajev kom frem fra et hjørne,4 skjøt ham i ryggen med en Nagan revolver og falt sammen ved siden av ham. Ved lyden av skuddet kom partifunksjonærer løpende til i korridoren. De var forbauset over at det overhodet ikke fantes noen vakt der. Selv Kirovs hovedlivvakt Borisov, som ifølge sin instruks skulle ha vært hos ham, var vekk. Dette drapet kan med all mulig grunn kalles århundrets forbrytelse. I løpet av de neste fire år ble hundrevis av russere skutt som direkte med­ ansvarlige for mordet. Blant dem var de mest fremtredende politiske ledere fra revolusjonen. Bokstavelig talt millioner av andre gikk i døden fordi de på en eller annen måte hadde vært med i den store sammensvergelse som det ble påstått skulle stå bak mordet. Kirovs død var i virkeligheten grunnlaget for all den terror og lidelse som Stalin brukte til å sikre sitt faste grep på folket i Sovjetunionen. en

D

i

. d esem ber

MO R D E T PÅ KI ROV

61

Ganske pålitelige beretninger om mordet har vært tilgjengelige i Vesten i mange år. Inntil ganske nylig har de imidlertid ikke vært bekreftet. I Sovjetunionen har offentligheten ikke fått noen fullstendig beretning om mordet på Kirov. Men det er kommet mange hint og uttalelser som ikke kan stemme med noen annen versjon enn den som i lang tid har vært kjent i Vesten. Den ble publisert av Stalins fiender og er ofte blitt forkastet også her, fordi den kom fra forutinntatte kilder, og fordi den i alle fall overgikk det man med rimelighet kunne tro. Sannheten overgår gjerne det man med rimelighet kan tro. Den første offisielle sovjetiske versjon, som ble akseptert av mange i Vesten, var at Nikolajev var en tilhenger av Sinovjev og at han indirekte var blitt inspirert av Sinovjev og Kamenev til å begå mordet. Så, i 1936, ble de falne ledere anklaget for å ha vært direkte involvert og for å ha gitt ordre til drapet. Endelig, i 1938, kom den sovjetversjon som skulle komme til å holde seg helt til 1956: Sinovjev og Kamenev hadde sammen med Trotskij gitt ordre til mordet. Det var blitt satt i scene av Jagoda, som var sjef for N K V D . Han hadde som medlem av høyrefløyen fått instrukser av Jenukidse og hadde gitt Saporosjets, som var nestkommanderende i Leningrads N K V D , ordre til å fjerne alle hindringer for drapsmannen. Disse versjoner inneholdt visse korrekte opplysninger, men forandringene bidro til å nøytralisere den korrekte versjon, som begynte å bli kjent i N K V D etter bare noen få uker. Den gikk ut på at Nikolajev hadde vært alene om drapet, og at Stalin hadde lagt alt til rette for ham. Dette har til nå ikke vært sagt rett ut i Sovjetunionen. Men det er ingen tvil om at dette er riktig, og vi kan nå rekonstruere alle detaljer. Det problem Stalin stod overfor i 1934, lot seg ikke løse på noen mate som var helt ut tilfredsstillende for ham. Men han fant en utvei, og den var særdeles uortodoks. Den viser klarere enn noe annet hans fullstendige mangel på moral og hemninger. Ved å drepe Kirov fikk han fjernet den første hindring, og samtidig ble det skapt en voldsatmosfære, slik at de fiender som han gjorde ansvarlig for mordet, kunne bli utryddet uten den slags argumenter som han hadde møtt i saken mot Rjutin. Det ser ut til at Stalin ble imponert over utrenskningen den 30. juni 1934 i Nazi-Tyskland. Men han gikk ikke selv frem på samme måte. Det eneste prinsipp som var grunnfestet i nazipartiet, at lederens vilje var den høyeste lov, hadde ikke noe motstykke i kommunistpartiet. Selv senere, da Stalin i praksis kunne utslette sine kritikere like lett som Hitler kunne, ble det alltid gjort ved en eller annen form for rettssak og med et skinn av berettigelse, eller saken ble fullbyrdet i all hemmelighet. Det eneste tilfelle hvor Stalin slo til med noe bortimot samme hastverk som Hitlers juniutrenskning var da han utslettet generalene i juni 1937. Hitler fryktet Rohm og SA som et rivaliserende maktsentrum som han ikke kunne ta sjansen på å bruke noen andre midler overfor. Noe av det samme gjaldt for den sovjetiske overkom­ mando. (Stalin kunne ha lært en annen ting av Hitlers juniutrenskning også, skjønt det er ingen grunn til å arita at han ikke var i stand til å finne frem til den samme taktikk på egen hånd. Når en ødelegger én gruppe fien­

62

ROBERT CONQUEST

der, er det nyttig å blande inn en rekke andre fiendtlige personer som ikke på noen måte har hatt kontakt med de første, og så anklage dem for å ha vært med på det samme kom plottet.)* Under rettssaken mot Sinovjev ble det sagt at planleggingen av mordet på Kirov hadde foregått sommeren 1934.5 Naturligvis var måten som dette ble presentert på usann, men datoen kan nok ha passet, for det var på denne tiden at Stalin selv, som vi har antydet, begynte å organisere mordet. Det var i august at han snakket med Kirov om hans fremtid, og i mellomtiden var Kirov i Sentral-Asia og kom først tilbake til Leningrad den 1. oktober.6 På den tid var planen allerede under forberedelse. Ifølge en kilde hadde Stalin opprinnelig til hensikt å erstatte Philip Medved, som var sjef for N K V D i Leningrad, med sin gamle kamerat E. G. Jevdokimov. Han var en erfaren mann i det hemmelige politi, kjent fra Sjaktij-saken, og på dårlig fot med resten av offiserene i N K V D . Kirov sørget imidlertid for å få stanset denne forflyttingen.7 Han protesterte mot at slike saker ble avgjort uten at provinskomiteen i Leningrad hadde gått med på det, og dermed måtte saken kalles tilbake. Stalin kunne bare vende seg til Jagoda. Men selv som annet alternativ er dette en ganske fantastisk tanke, at sjefen for N K V D kunne få ordre om å sørge for at et medlem av politbyrået ble ryddet av veien. Den natur­ lige forklaring er at Stalin hadde et slags tak på ham. Dette ville være helt i overensstemmelse med Stalins stil. Det finnes eksempel på mange saker hvor Stalin tydeligvis har sikret seg støtte ved utpresning av samme slag. (F.eks. Vorosjilov, som oppførte seg slik i 1928 at Bukharin var overbe­ vist om at dette var grunnen.) Ryktet i Russland gikk ut på at Stalin hadde oppdaget en eller annen vanærende hendelse i Jagodas liv før revolusjonen, da han på et vis hadde arbeidet for tsarens politi. I N K V D het det at Jago­ das daværende nestkommanderende, Trilisser, i 1930 hadde undersøkt Ja­ godas bakgrunn og funnet ut at han nesten fullstendig hadde gitt en falsk fremstilling av sin virksomhet før revolusjonen. Da Trilisser rapporterte dette til Stalin, ble han imidlertid bare bebreidet for sin handlemåte og sendt vekk. Men Stalin var i virkeligheten fornøyd med å ha denne opplys­ ningen, slik at han kunne ha en mann som sjef for politiet som han hadde noe på.8 Jagoda valgte ut en passende NKVD-mann i Leningrad. Det var Medveds assistent, Saporosjets. Han ville naturligvis ikke gå med på et slikt oppdrag bare etter ordre fra Jagoda, så han måtte få direkte ordre fra Stalin. Parti­ disiplinen må, særlig for den yngre mann, ha blitt forvrengt til noe borti­ mot det ugjenkjennelige. (I Jagodas tilfelle må ambisjon ha spilt en be­ tydningsfull rolle.) Da Jagoda selv ble stilt for retten i 1938 sammen med «gruppen av høyreavvikere og trotskister», forklarte han at han hadde fått ordre fra * Det kan også ha vært mord i Russlands tidligere historie som har inspirert Stalin. Et eksempel er drapet på statsminister Stolypin i 1 9 1 1 . Han ble drept av en person som anta­ gelig var dobbeltagent. I vide kretser ble det antatt at drapsmannen handlet med god­ kjennelse av tsarens hemmelige politi, som så gjennom fingrene med saken fordi politiet var imot den politikk Stolypin førte.

MO R D E T PÅ KI ROV

63

Jenukidse «om å være med på mordet på Kirov». Selv hadde han satt seg imot dette, sa Jagoda, men «Jenukidse insisterte». Om det fantes noen i Sovjet­ unionens politiske liv som var helt ute av stand til å insistere på noe som helst, så må det ha vært Jenukidse, som var langt mindre mektig enn Jagoda. Dersom vi skulle sette et navn i stedet for hans, en mann som hadde makt til å kunne insistere, så var det ikke nødvendig å se svært mye omkring. Jagoda fortsatte: «På grunn av dette ble jeg tvunget til å gi Saporosjets, som satt som nestkommanderende ved det regionale administrasjonskontor i folkekommissariatet for innenrikssaker, ordre om ikke å legge noen hind­ ringer i veien for terrorhandlingen mot Kirov.»9 Under krysseksaminasjonen av Jagoda gikk ikke tingene så helt lett. Uten å si det direkte, greide han å gi inntrykk av at det var noe skum­ melt ved hele affæren. Da han ble spurt om hvilke metoder han brukte i de andre påståtte mordene, svarte han «i hvert fall ikke slike som er be­ skrevet her». Da han ble spurt om han kunne bekrefte sitt eget vitnemål fra de innledende forhør, svarte han at «det er overdrevet, men det spiller ingen rolle». Da saken kom frem til mordet på Kirov, oppstod følgende replikk­ veksling, som var særdeles merkelig: Jagoda: Jeg gav ordre om a t. . . Vysjinskij: Til hvem? Jagoda: Til Saporosjets i Leningrad. Men det var ikke akkurat slik det foregikk. Vysjinskij: Det skal vi snakke om senere. Nå vil jeg ha en forklaring på den rolle som Rykov og Bukharin spilte i denne avskyelige saken. Jagoda: Jeg gav ordre til Saporosjets. Da Nikolajev ble arrestert. . . Vysjinskij: For første gang? Jagoda: Ja. Saporosjets kom til Moskva og fortalte til meg at en mann var blitt arrestert. . . Vysjinskij: Og i hans veske . . . Jagoda: Var det en revolver og en dagbok. Og han satte ham på frifot. Vysjinskij: Og du gikk med på det? Jagoda: Jeg bare merket meg det. Vysjinskij: Og så gav du ordre til at det ikke skulle legges noen hindring i veien for at Sergei Mironovitsj Kirov ble myrdet? Jagoda: Ja, jeg gjorde det. . . Men det var ikke akkurat slik. Vysjinskij: Foregikk det på en annen måte? Jagoda: Det var ikke akkurat slik, men det spiller ingen rolle. 10 I Leningrad vurderte Saporosjets mulige fremgangsmåter, og i rullene fant han en rapport om en desillusjonert og bitter ungkommunist, nemlig Nikolajev. Han hadde fortalt en venn at han hadde planer om å ta livet av en eller annen stor partipamp i protest. Vennen hadde rapportert dette. Gjennom denne vennen kom Saporosjets i kontakt med Nikolajev og sørget for at han ble utstyrt med pistol. Videre fikk Saporosjets vennen til å overtale Nikolajev til å velge Kirov som sitt offer.n Saporosjets’ neste oppgave ble å sørge for at revolvermannen fikk sin sjanse overfor den sterkt bevoktede Kirov. Men som så ofte her i livet,

64

ROBERT CONQUEST

så gikk det ikke helt etter planen. Nikolajev var blitt skaffet revolver, og han var blitt hisset opp til å begå mordet.* Men forsøkene på å komme inn i Smolnij lyktes ikke til å begynne med. Det heter nå at han ble arrestert to ganger i nærheten av åstedet. Første gang «halvannen måned før dra­ pet»13 ble han «ikke engang undersøkt». Dette var mindre enn to uker etter at Kirov var kommet tilbake fra Kasakstan. Annen gang Nikolajev ble arrestert kom han så langt som til den ytre vakten i Smolnij, og dette var bare noen få dager før selve attentatet. Vakten fant da at han hadde på seg «en revolver og en skisse over den rute som Kirov vanligvis fulgte» (ifølge Jagodas utsagn under rettssaken i 1 9 3 8 ). Jagodas sekretær Bulanov sa under samme rettssak at vakten hadde funnet «en notisbok og en revol­ ver». Saken er i hvert fall at «han hadde våpen på seg, men etter instruks fra Saporosjets ble han løslatt begge ganger». (D ette var de ord Krusjtsjov brukte i sin tale til den 22. partikongressen i 1961.) Det sier nokså mye om Nikolajevs mot at han drev seg selv til å gjøre et siste og vellykket forsøk. Saporosjets hadde lagt det slik til rette at Nikolajev skulle bli sluppet gjennom den ytre vakten uten å bli undersøkt. Dessuten hadde han sør­ get for at det indre vakthold i hver etasje var blitt «midlertidig» innstilt. Han ordnet det også slik at livvakten Borisov ble forsinket. T il slutt lyktes altså Stalins plan, og hans kollega Kirov lå død i korridoren i Smolnij. Men det var fortsatt mye som måtte gjøres. Da nyheten nådde Moskva, gav både Stalin og politbyrået uttrykk for stor sorg over tapet av kameraten. Samme kveld dro Stalin sammen med Vorosjilov, Molotov og Sjdanov14 til Leningrad for å «lede etterforskningen». Jagoda, Agranov og Mironov, som var sjef for økonomiavdelingen i N K V D , var i samme følge. Stalin og hans folk overtok en hel etasje i Smolnij-palasset. Men før etter­ forskningen tok til, var det nødvendig å roreta noen politiske trekk. Pa den 22. partikongressen i 1961 kom en offisiell talsmann med følgende uttalelse: Samme dag som mordet ble begått, og naturligvis lenge før det var blitt etter­ forsket, ble det vedtatt en lov etter instruks fra Stalin, som da var i Leningrad^. Loven gikk ut på at politiske saker heretter skulle bli behandlet raskere og pa en mer avgjørende måte. Deretter kom en bølge med arrestasjoner og politiske retterganger. Det var som om de hadde ventet på dette påskudd til a sette i gang en kamp for å beholde den ledende stilling i partiet og staten.**1-’ Og denne * Ifølge ett utsagn ble den stjålet fra Saporosjets’ nabo, Avdejev. Han hadde tidligere sittet i sentralkomiteen og var en av Sinovjevs tilhengere. Dersom dette er riktig, så har det i hvert fall ikke vært skikkelig undersøkt, hvis det da ikke ble brukt som et anklagepunkt mot Avdejev like etter i forbindelse med de feil som gammelbolsjevikenes forening hadde gjort seg skyldig i.12 ** Den siste setningen viser klart og tydelig hvilken instilling Stalin hadde. Vestlige historikere som godtok at mordet kom som en overraskelse pa Stalin, tok ^tingene i mot­ satt rekkefølge, be sa f.eks. at «Stalin . . . trakk den slutning at tiden nå var over for kvasiliberale konsesjoner».16 For «konklusjonen» gikk forut for og la til grunn for mordet, og ikke motsatt.

MO R D E T PÅ KI ROV

65

kampen ble ført med midler som var helt fremmede for dem som holdt seg til Lenin og de gamle ideer i partiet. (D et er vanskelig å forstå hvordan Stalin kunne ha gitt ordre fra Leningrad på morddagen. Han reiste med tog, og det er nærmere 650 kilometer fra Moskva til Leningrad med jernbanen. Han kunne knapt ha kommet frem dit før «ved daggry den 2. desember», det tidspunkt som den ferskeste sovjetiske kilde har angitt.17 Dekretet er virkelig datert den 1. desember, og Stalin sørget sikkert for å få det utformet før han forlot Moskva. Etter at han kom til Leningrad, telefonerte han så for å få de statlige autoriteter til å undertegne det og få det utstedt.) Dette dekretet som ble utformet uten at politbyrået ble konsultert,18 kom i de følgende år til å bli terrorens grunnlov. Det lød: 1. Etterforskningsgruppene har ordre om å påskynde sakene mot dem som er anklaget for å ha forberedt eller vært med på terrorhandlinger. 2. De juridiske organer har ordre om ikke å utsette fullbyrdelsen av døds­ dommer for forbrytelser av denne kategori under henvisning til muligheten for benådning. For presidiet i Sovjetunionens sentraleksekutivkomite ser seg ikke i stand til å ta imot slike anmodninger. 3. Innenrikskommissariatets organer har ordre om å fullbyrde dødsdommer mot forbrytere av nevnte kategori øyeblikkelig etter at dommen er falt. Dekretet ble offentliggjort neste dag, og politbyrået, som var stilt over­ for et fait accom pli, godkjente det «rutinemessig» dagen etter.*19 Stalin satte så i gang med etterforskningen, og etter det vi nå vet, ble den drevet «under innflytelse av den persondyrkelse som nå ble vanlig».21 Han oppdaget straks flere hindringer. Den første var Borisov som alle visste hadde vært meget begeistret for Kirov. Han var begynt å bli mistenksom,22 og med ham ble det derfor gjort kort prosess. Den 2. desember «arrangerte Saporosjets det slik at Borisov ble utsatt for et biluhell da han var på vei til Smolnij. Borisov ble drept i ulykken, og på den måten ble de kvitt et farlig vitne». (Fra Bulanovs vitneforklaring under prosessen i 1938.) Senere tok Krusjtsjov opp den samme saken og redegjorde mer detaljert for den: Sjefen for Kirovs livvakt var på vei til forhør hos Stalin, Molotov og Vorosjilov. Sjåføren i den bilen som ble brukt, fortalte senere at bilen ble utsatt for en ulykke som var arrangert av de folkene som passet på livvaktsjefen. De sa at han døde etter ulykken, men i virkeligheten ble han drept av dem som fulgte med ham. * Dette var den første prøve på Stalins nye teknikk som gikk ut på å benytte en unn­ takstilstand som påskudd for handlinger som tjente ham personlig, men som teknisk sett var ukonstitusjonelle. Slik forholdene var, ville det ha vært ytterst vanskelig å gå i mot forslagene, og på denne måten ble de siste garantier som loven gav «statens fiender» ødelagt. Den 10. desember ble det vedtatt å forandre paragraf 466-70 i straffeloven for RSFSR for å få disse i overensstemmelse med praksis. Etter det vi hører, var det Kaganovitsj som hadde utarbeidet retningslinjer for de nye domstoler som ble tatt i bruk i denne perioden.20 5 — Den store terror

66

ROBERT CONQUEST

På denne måten ble mannen som passet på Kirov drept. Senere ble de som tok livet av ham skutt. Dette var ingen ulykke, men en veloverveid forbrytelse. Hvem kunne ha stått bak den? De nærmere omstendigheter ved denne kompli­ serte affæren blir nå grundig undersøkt. Det viser seg at sjåføren på den bilen som transporterte Kirovs livvaktsjef til forhøret, fortsatt er i live. Han har sagt at en NKVD-mann satt sammen med ham i bilen under turen. Det var en lastebil som ble brukt. Naturligvis er det litt rart at det ble brukt lastebil for å transpor­ tere en mann til et forhør, som om det ikke skulle gå an å få tak i noen annen vogn. Det er opplagt at alt var planlagt i detalj på forhånd. To andre NKVDfolk satt bak i lastebilen sammen med Kirovs livvakts jef. Sjåføren fortsatte sin forklaring. Da de var på vei nedover en gate, grep plutselig den mannen som satt ved siden av ham, tak i rattet og styrte bilen rett mot et hus. Sjåføren fikk tak i rattet igjen og styrte bilen slik at den bare traff huset med siden. Senere fikk han høre at Kirovs livvakts jef mistet livet i den ulykken. Hvorfor døde han når ingen annen i bilen ble skadet? Hvorfor ble de to tjenestemennene i folkekommissariatet for innenrikssaker som eskor­ terte Kirovs livvaktsjef, senere skutt? Dette betyr at noen ønsket å få likvidert dem og få fjernet alle spor.23 Hvorfor tok Stalin seg av Borisov på en slik indirekte måte? Det var velkjent at Borisov var meget lojal mot Kirov, og dersom han var blitt skutt eller hadde «forsvunnet» fordi han hadde stått i ledtog med Nikolajev, så ville det ha skapt mistanke innen partiet i Leningrad. Først i 1938, da slike hensyn ikke lenger hadde noen betydning, ble det påstått at Borisov hadde vært Nikolajevs medskyldige.24 Her kan vi så legge merke til at den versjon som Krusjtsjov kom med, ikke inneholdt noen nye fakta som stred mot den siste versjon som Stalin gjorde kjent. Bulanov hadde allerede i 1938 gjort rede for det vesentligste om mordet på Borisov, og samtidig ble det klarlagt hvilken rolle Jagoda og Saporosjets hadde spilt. Vi må da spørre hvorfor Krusjtsjov la frem de samme opplysninger på en slik måte at det virket som en stor avsløring? Svaret er opplagt at han ville antyde at det her var noe mer. Og denne me­ tode som gikk ut på å behandle en sak som om det skulle være noe mer ved den enn det som var avslørt, ble fulgt i Russland fra 1956 og i tiden fremover. I sin hemmelige tale i februar 1956 sa Krustsjov: Det må understrekes at til nå er det mange ting ved omstendighetene om­ kring mordet på Kirov som er uforklarlige og mystiske, og disse krever den mest omhyggelige undersøkelse. Dette ble sagt i forbindelse med et angrep på Stalin. Men ingenting ble sagt rett ut. På den 22. partikongressen i oktober 1961 uttalte Krusjtsjov offentlig: Det gjenstår mye arbeid før vi kan fastslå hvem som virkelig var ansvarlig for hans død. Etter hvert som vi graver oss dypere ned i materialet omkring Kirovs død, reiser det seg stadig nye spørsmål. . . En omfattende undersøkelse er nå

MO R D E T PÅ KI ROV

67

satt i gang for å få rede på de nærmere omstendigheter ved denne kompliserte saken. Andre talere fulgte den samme forsiktige linje. Men det gikk lang tid før «undersøkelsen» gav noen resultater. I en artikkel i Pravda den 7. februar 1964 ble det gitt et nytt hint da det het at Kirov var en hindring for Stalin, og like etter i samme artikkel heter det: Det var gått mindre enn ett år etter den 17. partikongressen da en forbryterhånd gjorde slutt på Kirovs liv . .. Dette var en forbrytelse som var nøye planlagt på forhånd, og som N. S. Krusjtsjov erklærte på den 22. partikongressen, så er ikke de nærmere omstendigheter oppklart. Tydeligere kunne det knapt nok sies, hvis det da ikke skulle sies med rene ord at Stalin var den skyldige. Men dersom vi fortsatt må «finne ut hvem som virkelig var ansvarlig», så er det på det rene at anklagene mot Sinovjev, Kamenev og høyrefløyen ikke lenger har noe for seg. Det gjen­ står bare en som virkelig er mistenkt. Stalins datter skriver i sin bok fra 1963 meget riktig at det på den tid kom «klare hentydninger» til at hennes far var den skyldige. Og det kan ikke være noen tvil om at dette var hensikten, og at de også ble oppfattet slik.25 Etter at Borisov var likvidert, hadde Stalin likevel det største problem igjen - nemlig Nikolajev. Leonid Nikolajev hadde riktignok latt seg narre av Stalin, Jagoda og Saporosjets, men han hadde også handlet i overensstemmelse med sine egne tanker. Han har naturlig nok fått en ublid omtale av både tilhengere og motstandere av sovjetregimet, det gjelder også undertegnede. Og hans handling gagnet slett ikke Russland, men ble brukt som påskudd for et enda verre tyranni enn før. Av disse og andre grunner er det vanskelig å få noe skikkelig inntrykk av denne tredve år gamle tyrannmorder. Som så mange andre revolusjonære ser han ut til å ha vært en person som vanskelig greide å tilpasse seg samfunnet. Han hadde vært med i bor­ gerkrigen som tenåring, og etterpå falt han igjennom i det stadig mer byrå­ kratiske samfunnet. Han var et typisk medlem av den unge og energiske, men samtidig ville og uansvarlige generasjon som var blitt knekket av det nye regime i partiet. Men i motsetning til de andre hadde han gjort noe med det. Fra 1920 hadde han vært medlem av partiet, og han var ikke kjent som noen slags opposisjonsmann. I 1925 hadde praktisk talt alle stemmer i Leningrads partiavdeling gått til Sinovjev, og det gjaldt sikkert også Nikolajevs. Men han ble ikke straffet, og det betyr vel at han ikke var aktivt med eller var dårlig likt av seierherrene. Nikolajev hadde vært arbeidsløs siden mars 1934, da han gikk til angrep på en avgjørelse som degraderte ham. Han oppfattet dette som et utslag av byråkratisk intrigemakeri.26 Så ble han utstøtt av partiet for disiplinærbrudd.27 Men to måneder før han begikk mordet, hadde han fått igjen medlemskapet etter å ha beklaget sin oppførsel.28

68

ROBERT CONQUEST

I mellomtiden hadde han grublet over at det så ut til å gå nedover med partiet og dette hadde gått sterkt inn på ham. Han så på seg selv som en hevner i den gamle russiske stil. Da Stalin gjorde det klart for ham at han nå var så godt som død, svarte han: «Hvilken betydning har det? Mange mennesker går til grunne nå. Men for ettertiden kommer mitt navn til å bli stående sammen med Sjeliabov og Balmesjev.»29 Dette var de store terrorister henholdsvis hos Folkeviljen og De sosialrevolusjonære. Stalin ledet selv forhørene. Det finnes flere beretninger om hvordan han tok seg av Nikolajev, og de går ut på at han snakket til ham i en meget mild tone:30 «Hvorfor drepte du en så bra mann?» Nikolajev svarte fast: «Jeg skjøt ikke på ham. Jeg skjøt på partiet.»31 Før Stalin kom, hadde Saporosjets etter et raskt forhør funnet ut at dette var «ingen vek nevrasteniker som var lamslått av den forferdelige forbrytelse han hadde begått, men en rolig og uredd fanatiker».32 Dess­ uten forstod han nå hvordan Saporosjets hadde benyttet seg av ham. Han nektet å trekke Sinovjev inn i saken. Han kunne nok bli torturert slik at han midlertidig gikk med på visse ting, men det kunne ikke bli tale om å fremstille ham i en rettssal. Stalin gav nå Agranov ordre til å fortsette med «Sinovjevlinjen» så godt han kunne. Selv vendte han tilbake til Moskva, hvor han for øyeblikket nøyde seg med å sette i verk andre tiltak som kunne øke terroren. I hovedstaden lå Kirovs legeme på paradeseng. Landets fremste menn stod vakt over den i søylehallen. Sovjetpressen fortalte at da Stalin så den døde, ble han så beveget at han gikk frem og kysset liket på kinnet. Det skulle ha vært interessant å vite hva han følte akkurat da. Litt ironisk er det også at Sinovjev hadde gitt uttrykk for sin sorg over Kirov i en artikkel som Pravda nektet å ta inn. Under rettssaken i 1936 kom Vysjinskij tilbake til denne artikkelen: Denne kjetter og morder sørger over sitt offer! Har noe slikt hendt før? Hvilke ord skal en bruke for helt å kunne beskrive det nederdrektige og av­ skyelige ved en slik handling: Vanhelligelse! Forræderi! Falskhet! Sluhet!33 Den 4. desember ble det kunngjort at Medved var avsatt (og erstattet av Agranov) og at han og syv andre underordnede skulle stilles for retten fordi de ikke hadde greid å beskytte Kirov. Saporosjets’ navn ble imidler­ tid ikke nevnt. Samtidig ble det offentliggjort en liste over dem som var blitt arrestert i forbindelse med saken i Moskva og Leningrad, og de ble alle kalt «hvitegardister». Noen få dager senere ble det med hjemmel i det nye dekret kunngjort at disse skulle stilles for retten. I Leningrad var den stalinistiske dommeren I. O. Matulevitsj rettsformann ved en retts­ sak i det militære kollegium. Der ble 37 navngitte «hvitegardister» den 5. desember «dømt til døden for å ha organisert terrorhandlinger mot sov­ jetiske embetsmenn». I Moskva ledet den enda mer beryktede V. V. Ulrik en lignende rettssak hvor 33 andre ble dømt til døden.34

MO R D E T PÅ KI R OV

69

Den 13. desember dro Ulrik til Kiev for å lede en rettssak der 28 ukrainere fikk dødsdom. De ble også anklaget for «å ha organisert terror­ handlinger mot sovjetiske embetsmenn», og det ble sagt at de fleste av dem «var blitt pågrepet med revolvere og håndgranater».35 I denne saken fra Ukraina vet vi tilfeldigvis noe mer om de impliserte enn om ofrene fra Leningrad og Moskva. I alle tre saker ble de fleste anklaget for å ha kommet seg over grensen fra utlandet, men når det gjelder ukrainerne, vet vi at de var ganske kjente forfattere og åndsarbeidere. Bortsett fra en diplomat av lavere rang og en lyriker som hadde besøkt Tyskiand, hadde de alle bodd i Ukraina i årevis.36 Det kom senere et kort angrep på den ene av dem, den døve lyrikeren Vlisko.37 Disse offentlige henrettelser ble fulgt av et stort antall andre som ikke gikk så formelt for seg. N K V D i Leningrad syntes dette var hensikts­ messig, fordi det nå var vanskelig med plass i fengslene. En beretning om forholdene der går ut på at fangene ble stilt opp i kø ved heisen og at de ble sendt ned etter tur, med 2 til 2l/2 minutts mellomrom. Etter hvert som de kom ned i kjelleren, ble de skutt, og dette foregikk hele natten. Om morgenen lå det 200 lik i cellene.38. Men det tok ikke lang tid før fengsels­ cellene var fylt igjen. En arrestasjonsbølge gikk over landet og tok med seg alle dem som stod på NKVD-listene som mistenkt for en eller annen politisk forbrytelse. Den forholdsvis rolige og avslappede tiden fikk nå en brå slutt. Det siste store attentatet eller attentatforsøket hadde funnet sted i au­ gust 1918, da en gruppe sosialrevolusjonære drepte Uritskij og såret Lenin. Etter det hadde Sverdlov sendt ut en hysterisk appell om «nådeløs masse­ terror». Etter hans mening var det ingen tvil om at attentatmennene ville vise seg å være «leiesvenner for engelskmennene og franskmennene». Hundrevis av fanger ble skutt som en gjengjeldelse, og det var få bolsje­ viker (bortsett fra den modige Olminskij) som kom med noen protest. Etter at det nå var kommet opp et lignende tilfelle, hvordan skulle de kunne sette seg imot at noen snes «hvitegardister» fra Leningrad og Moskva ble slaktet ned? Det var en typisk forskjell på de to terrorbølgene. Stalin ville vise at ofrene for hans terrordekret hadde vært med på forbrytelser. I Lenins dager ble det sagt ganske åpent at de som ble skutt ikke var annet enn gisler. Midt oppe i denne orgie av henrettelser ble sovjetpressen kastet ut i en kampanje med krav om årvåkenhet og nådeløs hårdhet mot den skjulte fiende. Slike kampanjer var det mange av i Stalins liv. Det ble skapt en atmosfære hvor det ikke engang var plass for forholdsvis moderate syns­ punkter. I desember 1934 ble det sendt et hemmelig brev til alle partikomiteer fra sentralkomiteen. Tittelen på brevet var «Erfaringer fra omstendighetene i forbindelse med det avskyelige mord på kamerat Kirov». Brevet var jevngodt med en ordre om at alle tidligere opposisjonelle som fortsatt var

70

ROBERT CONQUEST

partimedlemmer, skulle oppspores, ekskluderes fra partiet og arresteres. Mot slutten av måneden ble brevet behandlet i alle partiorganisasjoner, og en storm av kritikkløse angrep på opposisjonsfolkene fulgte. I denne tid­ lige fase av utrenskningene ble det imidlertid vist en viss moderasjon. Et vennskap med en «trotskist» førte som regel bare til en alvorlig reprimande og ikke eksklusjon. «Bare noen få år senere,» skriver professor Fainsod, «ble en slik mild straff sett på som ekstrem liberalisme og en klar indika­ sjon på at dommerne var medskyldige i kontrarevolusjonær aktivitet.»39 I løpet av denne måneden angrep pressen trotskister som ble oppdaget i for­ skjellige deler av landet, kritiserte enkelte partiorganisasjoner for «råtten liberalisme», og oppfordret til årvåkenhet. Det forekom massedeportasjoner til Sibir og andre arktiske strøk. I løpet av noen få måneder var 30 000 til 40 000 innbyggere i Leningrad tatt.40 Enhver som hadde hatt den minste befatning med saken, ble grepet. En kvinne hadde arbeidet som bibliotekar ved «ungsosialistenes klubb» i Le­ ningrad. Klubben var blitt oppløst i midten av tyveårene, men Nikolajev hadde på en eller annen måte vært i kontakt med den. Ikke bare hun ble arrestert, men søsteren som hun bodde sammen med, søsterens mann, sek­ retæren i particellen som hun hørte til, og alle de som hadde anbefalt henne til forskjellige stillinger.41 Sovjetpressen har i det siste skrevet om et tilfelle som det fantes dusin­ vis av paralleller til i denne tiden.42 Forfatteren Aleksander G. Lebedenko ble arrestert i Leningrad i januar 1935 og deportert. Halvannet år senere, d.v.s. i midten av 1937, ble han dømt uten rettergang eller nærmere under­ søkelse, til tyve års isolasjon, av en NKVD-troika. Han ble satt pa frifot igjen etter den 20. partikongressen i 1956. I mellomtiden hadde Agranov arbeidet hardt for a finne en slags for­ bindelse til Sinovjev. Han fant en forbindelse mellom Nikolajev og de mest fremtredende skikkelser i Leningrad Komsomol pa den tid da Sinov­ jev hadde sin storhetstid i byen. Den mest betydelige av disse var I. I. Kotolinov som var forhenværende sentralkomitemedlem i Komsomol. Det var Kotolinov som modig hadde protestert mot de stalinistiske leiesvenner som da var i ferd med å ta over ungdomsorganisasjonen. Han sa om dem at «de har den innstilling at dersom en fyr ikke er stalinist, så sett ham i skruestikken, la ham få gjennomgå, og kjør ham sa hardt at han ikke kommer til å åpne munnen igjen».43 Han hadde i virkeligheten vært en seriøs opposisjonsmann og en som mange bar nag til. Under hele utrenskningsperioden var dette en dårlig kombinasjon. Agranov fant ut at Kotolinov og noen andre i gruppen hadde arrangert diskusjonsmøter i 1934, fordi det lokale partiinsritutt snakket om å få skre­ vet Leningrad Komsomols historie. Disse møtene var helt åpne og under partiets kontroll, og Nikolajev hadde også gått på dem. Agranov fikk dette til å bli en «sammensvergelse». Ni andre som hadde vært pa møtene, ble også arrestert, blant dem var et annet forhenværende sentralkomitemedlem i Komsomol, Rumjantsev. Noen av dem satt arrestert allerede den 6. de­ sember 44 Det ble brukt «harde» metoder under forhørene.

MO R D E T PÅ KI ROV

71

T il tross for dette nektet de fleste unge opposisjonsfolkene å gi etter. Denne måten å ta seg av partimedlemmer på var ny, og de kan umulig ha hatt den samme følelse av håpløshet som gjorde seg så sterkt gjeldende under slike omstendigheter senere. Det må tvert imot ha forekommet dem at hele saken skyldtes en farlig og forferdelig galskap hos forhørerne, som kunne bli satt til side når som helst. Rundt den 1 2 .-1 3 . desember45 hadde likevel Agranov en eller to tilståelser klar. Disse satte de tidligere opposi­ sjonelle Komsomolfolkene i Leningrad i forbindelse med Kamenev og Sinovjev, som hadde møtt sine tidligere tilhengere ved et par uskyldige an­ ledninger.46 Agranovs rapport gav inntrykk av at Kamenev og Sinovjev dermed hadde brutt sine forskjellige løfter om å gå til politisk «nedrust­ ning» og at det forelå en slags sammensvergelse. Da denne rapporten ble fremlagt for politbyrået «i en ytterst spent atjinosfære»,47 støttet fremdeles majoriteten den liberalisering som Kirov hadde sett frem til. Stalin godtok dette, men la til at det måtte bli en for­ andring. Ettersom opposisjonen hadde latt være å nedlegge virksomheten, skulle partiet i rent selvforsvar foreta en ny undersøkelse av alle tidligere trotskister og sinovjeviter. Dette ble vedtatt noe nølende. Når det gjaldt selve attentatet, så ble dette overlatt til etterforskningsgruppene.48 Før midten av måneden ble G. E. Jevdokimov, tidligere sekretær i sen­ tralkomiteen i partiet, og Bakajev, som før hadde vært Sinovjevs N K V D sjef i Leningrad, arrestert. Sinovjev skrev da et utkast til et brev til Jagoda, der han sa at han var bekymret over disse arrestasjonene, og bad om å bli innkalt til forhør, slik at han kunne få klargjort at han ikke hadde hatt noen forbindelse med mordet. Kamenev frarådet ham å sende brevet.49 Den 16. desember gikk Pauker, som var sjef for utrykningsavdelingen i N K V D , og Bulanov, som var Jagodas personlige assistent, til arrestasjon av Kamenev. Samtidig ble Sinovjev hentet av Moltsjanov, sjefen for det hemmelige politiske departement, og Volovitsj, nestkommanderende i ut­ rykningsavdelingen.* Det sier litt om den respekt som ledende gammelbolsjevikiske opposisjonelle ennå hadde i partiet at den rutinemessige «vi­ sitasjon» ikke ble utført.51 De første fire eller fem dager etter mordet hadde pressen vært full av krav om hevn fra arbeidermøter. Beretninger om Kirovs liv ble trykket, likeså beskrivelser av hans lit-de-parade og begravelsen, oversikter over henrettelser av «hvitegardister» o.s.v. Men så, den 17. desember, vedtok partikomiteen i Moskva en resolusjon som gikk ut på at «avskyelige agenter for klasse­ fienden og bunnfallet av den tidligere sinovjevitiske gruppe som motarbei­ det partiet, har rykket kamerat Kirov bort fra vår midte». Dette var den første offisielle hentydning til de politiske motiver som lå bak mordet.52 Partikomiteen i Leningrad som nettopp hadde «valgt» Andrej Sjdanov inn i Kirovs tidligere stilling (den 16. desember), vedtok en resolusjon i nesten samme ordelag. * Alle fire N KVD-offiserer ble senere avskrevet og skutt som konspiratører. Pauker og Volovitsj ble også anklaget for å være tyske spioner.

72

ROBERT CONQUEST

T il nå hadde ingen kunngjøring fra N K V D d irekte lagt skylden for attentatet på noen annen enn Nikolajev. «Hvitegardistene» var blitt an­ klaget for «terroristaktivitet». Den 21. desember ble det endelig offisielt fastslått at Kirov var blitt myrdet av en «Leningradgruppe» hvor Kotolinov hadde vært sjef. I tillegg til ham, var Nikolajev og seks andre med i grup­ pen. De ble alle beskrevet som tidligere medlemmer av Sinovj ev-opposisjonen som «var blitt utstøtt fra partiet forskjellige ganger», men som hadde fått igjen sitt medlemskap etter at de var kommet med solidaritetserklæringer overfor partilinjen.53 Dagen etter ble det for første gang offentliggjort en liste med navnene på de arresterte sinovjetiske ledere og med en bestemmelse om hvordan sakene deres skulle bli behandlet. Det var fremstående navn på denne listen. Sinovj ev og Kamenev var tidligere politbyråmedlemmer, og Jevdokimov hadde sittet i partisekretari­ atet. Andre var forhenværende medlemmer og kandidatmedlemmer av sentralkomiteen - Salutskij, som sammen med Molotov og Sjljapnikov had­ de dannet den første bolsjevikkomite i Petrograd etter februarrevolusjonen, Kuklin og Safarov.54 Foreløpig ble det reist delvis tiltale. Når det gjaldt syv av de arresterte, deriblant Sinovj ev, Kamenev, Salutskij og Safarov, ble det kunngjort at N K V D «manglet tilstrekkelige opplysninger til å kunne bringe deres saker inn for en domstol». De skulle derfor bli frem­ stilt for et spesielt utvalg som ville avgjøre om de skulle forvises. For de andres vedkommende, med Bakajev i spissen, var det nødvendig med «vi­ dere etterforskning». Dette var et typisk trekk fra Stalins side. Det gjaldt å venne kollegene og partiet til tanken på at Sinovj ev var skyldig. Samtidig måtte fremgangsmåten være komplisert og forvirrende nok til å skjule hans egentlige hensikt. Av de femten som nå er nevnt, ble ti stilt for retten i den første prosess mot Sinovjev/Kamenev-gruppen følgende måned. Sammen med dem kom ni som tidligere er nevnt. Blant de fem som ikke kom til å vise seg igjen, var to som nå var for sterkt mistenkt til bare å bli forvist. Blant de andre tre var Safarov, som skulle komme igjen som vitne i januar 1935, for så å bli avslørt i den store prosessen i 1936. Men hans skjebne har vært ukjent helt til nylig utkomne sovjet-publikasjoner55 kort nevnte at han var blitt ekskludert i 1934, at han hadde fått sin dom, og at han hadde dødd i 1942. Om Salutskij, som en ikke har hørt noen ting om i mellomtiden, heter det at han ble fratatt sitt medlemskap i 1934, at han fikk sin dom, og at han døde i 1937.56 Det ser ut til at disse var blant de 97 opposisjonsfolkene som tidlig i 1935* ble dømt til fem års arbeidsleir i all hemmelighet.5» Dette var den maksimumstraff som Det spesielle utvalg da kunne gi, men dette utelukker ikke at det senere ble gitt hardere straffer.** * Samtidig ble ledere for andre tidligere opposisjonsgrupper sendt til «isoleringsleiren» i Verkne-Uralsk. Dette gjaldt Sjljapnikov og Medvedev fra den tidligere arbeidyropposisjonen, Sapranov fra De demokratiske sentralister, trotskisten Smilga, og andre.57 ** Om vi skal forfølge tanken kan vi legge merke til at av de nitten som ble anklaget i rettssaken i januar 1 9 3 5 , ble bare fire offentlig fremstilt i 1 9 3 6 . Av de andre ble åtte den gang nevnt i vitnemål for anklageren, og det ble opplyst at to av dem skulle stilles for

MO R D E T PA KI ROV

73

Den 27. desember ble den formelle anklage mot gruppen rundt Nikolajev offentliggjort. De var nå blitt fjorten i tallet, og de hadde etter si­ gende vært i sving siden i august. De hadde holdt øye med Kirovs leilighet og hans kontor, og de hadde regnet seg frem til hans daglige rutine. Det ble nevnt «vitner» - Nikolajevs frue, hans bror og andre. Konspiratørene ble anklaget for a ha gått med planer om å drepe Stalin, Molotov og Kaganovitsj i tillegg til Kirov. Nikolajev ble også anklaget for å ha levert antisovjetisk materiale til en ikke nærmere identifisert utenlandsk konsul. Det viste seg senere å være latvieren Bissenek, skjønt N K V D opprinnelig hadde gått inn for hans finske kollega.59* De «hvitegardister» som allerede var henrettet, ble bragt inn i bildet gjennom forbindelser som Nikolajev skulle ha hatt med «denikinister». Det ble nevnt «dokumentarisk bevis» og deriblant en dagbok som Niko­ lajev hadde ført, og uttalelser som han hadde forberedt. Disse viste tydelig at han ikke hadde noen medsammensvorne. De kunne ikke helt bli under­ slått på det nåværende tidspunkt fordi så mange uinnvidde etterforskere og andre hadde sett dem. I den offisielle beretning heter det derfor at dokumentet var en forfalskning som skulle gi inntrykk av at det ikke hadde vært noen sammensvergelse, men at drapet bare hadde vært en protest mot den «urettferdige behandling av noen individer».61 I en senere og mer ut­ førlig versjon heter det: Den anklagede Nikolajev utarbeidet flere dokumenter (en dagbok, erklæringer som var stilet til forskjellige institusjoner, etc.). Han prøvde her å gi inntrykk av at hans forbrytelse var utslag av desperat misnøye med den materielle situa­ sjon han var kommet opp i, og at det videre var en protest mot den urettferdige holdning visse regjeringsmedlemmer hadde til en spesiell person.62 Tre bind med vitnemål er anført, hvert av dem på minst 200 sider og med diverse tilståelser.63 Ut fra alt dette skulle en kunne tro at påtalemyn­ dighetene kunne ha holdt en åpen rettssak. Dette ble det ikke noe av. Den 2 8 .-2 9 . desember satt retten sammen bak lukkede dører under forsete av den allestedsnærværende Ulrik. Det ser ut til at de mer betydningsfulle av Nikolajevs påståtte med­ sammensvorne fortsatt nektet å tilstå, selvom de var utsatt for harde for­ hør.64 Det gikk rykter, for ikke å ta for sterkt i, om at medfanger hadde sett Kotolinov på den tid da han ble forhørt. Han var da stygt oppskåret og forslått.65 Men det er sagt at både han og de andre forhenværende Komsomol-folkene som hadde støttet Sinovjev, holdt ut helt til slutt. I retten senere. (Det kom aldri noen rapport om denne rettssaken.) De syv som gjenstår, hørte en aldri noe mer om. Dette betyr at av en eller annen grunn ble de tre borte mellom desember 1 9 3 4 og januar 1 9 3 5 , og mer enn en av de tre mellom januar 1 9 3 5 og august 1 9 3 6 . Det er verdt å merke seg dette fordi det antagelig betyr at det ikke lyktes å få frem pålitelige tilståelser i svært mange av sakene. (Eller det betyr at mange døde under for­ høret.) Perspektivene blir i hvert fall utvidet når det gjelder omstendighetene omkring prosessene og de offentlige tilståelser. * En fange nevner at det i hans leir var en finne som var blitt arrestert x Leningrad fordi han hadde ført med seg hemmelige instrukser fra Finland til attentatmannen.60

74

ROBERT CONQUEST

den offentliggjorte kunngjøring om deres «rettssak» het det at konspira­ tørene hadde fortalt at deres motiv for å drepe Kirov var at de ville erstatte den daværende ledelse med Sinovjev og Kamenev.66 Nikolajev og alle de andre ble dømt til døden og henrettet den 29. desember. Formodentlig ble de henrettet da, men det er absolutt mulig at mange av dem var døde allerede. Det er spesielt nevnt at Nikolajev ble hen­ rettet like etter at Stalin hadde hatt sitt siste møte med ham. På den annen side refererte Vysjinskij i Sinovjev-prosessen i 1936 til Levin, som var en av Nikolajevs «medsammensvorne». Han ble visstnok skutt «i 1935».67 Dersom dette ikke er feil, betydde det kanskje at han ble holdt i live etter den offisielle henrettelsesdagen med tanke på å kunne vitne mot senere anklagede.* Foreløpig var ikke resultatet helt tilfredsstillende for Stalin. Partiet ville knapt nok ha godtatt en direkte anklage mot Sinovjev og Kamenev bare på et utsagn, dersom ikke attentatmannen selv kom og fortalte det offentlig. Etter at det første sjokket ved Kirovs død hadde gitt seg, fortsatte forøvrig en sterk gruppe i politbyrået og andre steder å gå inn for Kirovs egen for­ sonings- og avspenningslinje. Det pågikk forhandlinger med de fengslede opposisjonslederne for å få dem til å ta på seg all skyld av hensyn til partidisiplinen, men disse førte ikke frem. De begynte imidlertid å innse at det var i deres egen interesse å ta avstand fra terrorvirksomheten. For terroren kunne bare lede til en har­ dere undertrykkelse av dem selv og deres tilhengere. Derfor gikk de til slutt med på å ta på seg «det moralske ansvar» for mordet - på den måten at attentatmannen forståelig nok kunne ha blitt oppmuntret til sin gjerning av deres politiske holdning. Den 15.-16. januar ble Sinovjev, Kamenev, Jevdokimov, Bakajev, Kuklin og fjorten andre stilt for retten i Leningrad som «Moskva-gruppen». Ulrik presiderte igjen, og Vysjinskij var anklager. Den linje som ble fulgt, var at de anklagede hadde visst om tendensen til terrorvirksomhet i Kotolinovs «Leningrad-gruppe», og at de hadde oppmuntret den politisk. Den nye rettssaken ble imidlertid ikke referert utførlig. Bare et sam­ mendrag på trekvart side ble trykt i pressen innbefattet noen få sitater fra vitnemålene til Sinovjev og de andre som gikk med på at de delvis var skyldige. Det ble sagt at gruppen var blitt «avslørt» av Bakajev og Safarov, som ikke var anklaget.69 Bakajev hadde vært til forhør i over en måned, og synes å ha gitt den mest fullstendige tilståelse. Sinovjev sa ifølge et referat dette i retten: Den aktivitet som den forhenværende opposisjon tidligere drev med, kunne under de rådende forhold bare stimulere til en videre degenerasjon hos disse forbryterne.7*) Han tok på seg det fulle ansvar for dem som var blitt ført på avveie. T il slutt sa han at «den oppgave jeg nå har, er å inderlig beklage mine feil * En ikke helt overbevisende rapport går ut på at også Kotolinov var i Nisjegorodskijfengselet i Leningrad i februar 1 9 3 5 .68

MO R D E T PA KI ROV

75

og forbrytelser for denne arbeiderklassens domstol, slik at det en gang for alle kan bli slutt på dette».71 Men selv om opposisjonen tok på seg et slikt moralsk ansvar, så ble anklagene om et mer alvorlig engasjement benektet. Jevdokimov benektet kategorisk enhver forbindelse med mordet.72 Kamenev forklarte også kort at han ikke kjente til at det eksisterte noen «Moskva-gruppe». Da det nå viste seg at han var aktivt med i denne gruppen, sa han at såfremt den virke­ lig eksisterte, tok han på seg ansvaret for den.73 Sinovjev sa også at han ikke kjente mange av dem på anklagebenken,74 og han la til at han først hadde fått kjennskap til Kotolinovs rolle gjennom tiltalebeslutningen i saken mot «Leningrad-gruppen».75 T il tross for at opposisjonsmennene delvis gav etter for presset, er det klart at deres holdning ikke var helt til­ fredsstillende for Stalin, og at en offentlig prosess ikke ville ha vært noen suksess. Den 16. januar 1936 ble Sinovjev dømt til fengsel i ti år, Jevdokimov fikk åtte år, Bakajev åtte og Kamenev fem år. De andre dommene varierte fra ti til fem år. Lengden på fengselsstraffene viste seg imidlertid å spille en mindre rolle, da det så allikevel ikke er kjent at noen av disse mer eller mindre betydningsfulle personer noen gang ble løslatt igjen. To dager etter rettssaken (den 18. januar 1935) ble det sendt ut et nytt rundskriv fra sentralkomiteen. Dette var et nytt påbud om å utrydde alle «fiender». Manglende påpasselighet ble fordømt som «en gjentagelse av høyreavvikelsene».76 På det lokale plan fulgte etter dette en ny bølge av arrestasjoner, der titusener av tidligere opposisjonelle og andre mistenkelige ble satt fast. Det gjenstod fortsatt en gruppe av fanger fra Kirovsaken som måtte tas hånd om. Dette var NKVD-lederne i Leningrad som var blitt nevnt i en kunngjøring om rettssaker den 4. desember. Den 23. januar ble de endelig ført for retten, som ble ledet av Ulrik som alltid. Gruppen var nå utvidet fra de ni som opprinnelig var anklaget, til tolv, og Saporosjets var en av dem. Medved og Saporosjets ble anklaget for ikke å ha overholdt de grunnleg­ gende retningslinjer for statens sikkerhet. De «hadde fått opplysninger om de forberedelser som ble gjort foran attentatet på S. M. Kirov . . . de unn­ lot å ta de nødvendige forholdsregler for å hindre m ordet. . . skjønt de hadde alle midler til å hindre det».77 Dommene var svært milde. En av embetsmennene, Baltsevitsj, fikk ti år for ikke nærmere spesifiserte feiltagelser under etterforskningen i tillegg til hovedanklagen. Medved fikk tre år, og de andre to eller tre. Det ble spe­ sielt nevnt at dommene skulle sones i en kontslager (konsentrasjonsleir), et ord som snart skulle gå av bruk. Observante N K V D -folk hadde merket seg at disse dommene slett ikke stod i noe forhold til anklagene. Den naturlige reaksjon fra Stalins side på en feil når det gjaldt å hindre et attentatforsøk som godt kunne ha rammet ham selv, ville ha vært å henrette alle de medskyldige N KVD-folkene. De ville vel knapt ha unngått en anklage om å ha vært med på selve attentatet. Men saken ble enda merkeligere da det kom for en dag at Medved og Saporosjets

76

ROBERT CONQUEST

ble behandlet som om dommene ikke var stort annet enn en kjedelig formali­ tet. Under rettssaken i 1938 ble det innrømmet at Jagoda viste «uvanlig om­ sorg» for dem. Han hadde «overlatt oppsynet med familiene til Saporosjets og Medved» til sin personlige sekretær, Bulanov. Han «hadde sendt dem til konsentrasjonsleiren på en uvanlig måte, ikke i fangevognen, men i en spesiell vogn. Før de ble sendt avgårde, fikk han hentet Saporosjets og Med­ ved for å ha en samtale med dem».78 Dette må naturligvis ikke bli betraktet som et personlig initiativ fra Jagodas side. De to ble beskyttet på høyere hold. N K VD -offiserer fikk også høre at Pauker og Sjanin (sjefen for transportavdelingen i N K V D ) sendte plater og radioutstyr til Saporosjets mens han var borte. Dette var et brudd på den strenge regel i Stalintiden om å bryte all forbindelse, selv med ens beste venner, når de ble arrestert.79 Etter de mange underlige omstendigheter ved hele Kirov-saken var det dette som fremfor noe annet overbeviste mange om at Stalin hadde vært enig i mordet, om han ikke selv hadde arrangert det. Sakens rette sammenheng ble etter hvert kjent i NKVD-apparatet, men den ble fortalt med stort for­ behold. Orlov sier at både han og Krivitskij ble fortalt at «hele saken er så farlig at det er best å ikke vite for mye om den».80 En fange fra en leir ved Hvitehavskanalen forteller at Medved kom til leirens hovedkvarter i egen kupé. Leirsjefen, Rappaport, tok ham med til sitt eget hus, hvor han holdt selskap for ham. Medved hadde på seg en NKVD-uniform uten distinksjoner. Han fortsatte på samme måte videre til Solovetsk.81 Saporosjets ble sendt til gullgruveleirene ved Lenzoloto i Østen.82 Her er det fortalt at han snart ble sjef for veibyggingsadministrasjonen i leirområ­ det ved Kolima. En annen NKVD-m ann fra Leningrad, Fomin, arbeidet da under ham.83 Medved ser ut til å ha kommet til samme leir senere85, etter at han først hadde vært en tur i Moskva.84 Med hensyn til den videre skjebne som disse NKVD -folkene fikk, be­ merket Krusjtsjov tyve år senere: Etter mordet på Kirov fikk toppfunksjonærene i N KVD i Leningrad svært lette straffer, men i 1937 ble de skutt. Vi kan gå ut fra at de ble skutt for å dekke over sporene etter dem som hadde organisert drapet på K i r o v . 8 6

Krusjtsjov hadde rett, men hans fremstilling er altfor unyansert. Stalin ønsket sikkert å få bragt til taushet dem som kjente hans hemmeligheter. Under rettssaken mot Sinovjev og Kamenev i 1936 het det at de anklagede planla «å gjøre Bakajev til sjef for N K V D etter at de var kommet til mak­ ten, slik at de «kunne dekke alle spor» ved å ta livet av alle som kjente til sammensvergelsen. Dermed kunne de også drepe sine egne aktivister, sine egne leiemordere». Ettersom sammensvergelsen bare var et påfunn fra Stalins side, med falske bevis, så viser dette at han syntes det var naturlig å skyte N K V D -folk og andre som visste for mye.

MO R D E T PÅ KI ROV

77

Men på den annen side kunne ikke Stalin likvidere alle som kjente til, eller hadde mistanke om, hans forbrytelser. Det var ikke praktisk politikk å henrette Jagodas underordnede før, eller like før, han var klar til å ta seg av Jagoda selv. Og selv da avdeling etter avdeling av funksjonærer i det hemmelige politi ble drept, var det tid til alle slags lekkasjer. Mange som kjente til noen av de verste hemmeligheter Stalin hadde, overlevde forøvrig helt til 1 9 5 3 -5 5. Det var Sjkirjatov, Poskrebisjev, Vysjinskij, Beria og Meklis; og Kaganovitsj og Vorosjilov lever fremdeles. Det er riktig at en utrenskningsbølge gikk over N K V D i Kolima i 1937. Sjefen, Bersin, og de ledende ingeniører ble skutt. Sammen med dem gikk Medved og alle de andre N KVD-offiserene fra Leningrad, bortsett fra Saporosjets.87 For selv om Stalin kunne ha funnet det beleilig å bringe ubehagelige vitner til taushet ved å drepe dem, så var ikke dette på noen måte det naturlige og nødvendige trekk som Krusjtsjov forutsatte. For hva kunne de si eller gjøre? Dersom det var blitt kjent at de hadde gitt den minste vink om det de egentlig visste, så ville de snart blitt angitt. Den uskyldige Medved kunne kanskje ha forgått seg, men Saporosjets som visste noe, hadde all mulig grunn til å holde tett. Om de forøvrig hadde klart å unnslippe til Vesten og offentliggjort sine erfaringer i britisk, fransk eller amerikansk presse, ville dette ha gjort liten forskjell. Sannheten kom likevel frem gjennom avhoppere fra N K V D , men det var ikke mange som lot seg overbevise. Saporosjets ble det i alle fall bruk for like etterpå. Da det først var avgjort at Jagodas rolle i mordet på Kirov skulle offentliggjøres, samtidig med hele historien om hvordan N K V D var innblandet, da var tiden kommet til å ofre alle de impliserte. Ved prosessen i 1938 ble Saporosjets’ rolle klart be­ skrevet, og det ble opplyst at han ikke var fremstilt i retten fordi han «var under annen behandling». Dette ser da ut til å bekrefte at han fremdeles var i live, men at han i så fall ikke hadde lenge igjen. Kirovsaken ble foreløpig avsluttet ved prosessen mot N K V D -sjefene i Leningrad i januar 1935. Den gamle opposisjonen som ble ledet av Sinovjev, var i fengsel. Leningrad var tatt fra de uavhengige og lagt under Stalins trofaste satrap Sjdanov. En terror som hovedsakelig bestod av massedeportasjoner, men som delvis gav seg utslag i massehenrettelser, hadde lagt sin hånd over byen og i noen grad over hele landet. Likevel hadde ikke Stalin helt greid å knuse sine motstandere eller å overvinne motstanden fra sine mindre entusiastiske allierte. Det var ikke gitt noe coup d e grace. Og i mellomtiden begynte igjen motviljen mot hans aksjoner å bre seg i de lavere ledd i partiet. I Komsomol var det f. eks. en overraskende fritt-talende motstand mot stalinismen så sent som i 1935. Det «hemmelige arkiv» fra Smolensk-provinsen viser hvor langt disse følelser gikk. I en Komsomol-diskusjon om attentatet på Kirov skal et medlem ha sagt: «Da Kirov ble drept, tillot de fri omsetning av brød. Når Stalin er drept, vil alle k olkh o ser bli delt opp.» En skoledirektør i Komsomol som også var propagandaleder erklærte: «Lenin skrev i sitt testamente at Stalin ikke kunne være leder for partiet.»

78

ROBERT CONQUEST

En annen lærer anklaget Stalin for å ha omgjort partiet til et politi over folket. En ni år gammel pioner skal ha ropt: «Ned med sovjetmakten! Når jeg blir voksen, skal jeg drepe Stalin.» En elleve år gammel skolegutt sa: «Under Lenin hadde vi det bra, men under Stalin har vi det dårlig.» En sekstenårig student skal ha ropt: «De drepte Kirov, la dem nå drepe Stalin.» Av og til ble det også uttrykt sympati for opposisjonen. En Komsomolarbeider er sitert slik: «De har rakket nok ned på Sinovjev. Han gjorde mye for revolusjonen.» En propagandaleder i Komsomol svarte på et spørsmål at Sinovjev ikke hadde vært med på Kirov-attentatet, og beskrev ham som «en rettskaffen leder og et kultivert menneske». En instruktør i en distriktskomite i Komsomol «gav åpent uttrykk for sin støtte til Sinovjevs syn». Det var i virkeligheten mye som måtte gjøres før situasjonen ble slik at Stalin var fornøyd.

K A P IT E L T R E

Terrorens byggmester

En fyrste må ha både dyrets og menneskets natur. MACHIAVELLI

i desember 1934 og januar 1935 får en til å lure på hva slags hjerne det egentlig var som stod bak alt dette. Det som foregikk under utrenskningene var i bunn og grunn avhengig av Stalins personlige og politiske motiver. Vi har ventet med å behandle denne personlighet til etter at vi har sett ham i aksjon, fordi det er lettere å fortelle om hva han gjorde enn å be­ skrive ham som individ. Han var ikke en av disse figurer som åpent er­ klærte hvilke mål han hadde, og det er ikke lett å finne frem til hans egentlige motiver. Dersom Stalins personlige interesser var den virkelige drivkraft bak utrenskningene, så er det også riktig å si at hans evne til å skjule sin egentlige natur var det skjær som all motstand strandet på. Hans motstandere kunne ikke tro at han ønsket eller var i stand til å gjøre det som han gjorde. Stalin var nå 55 år gammel. Inntil han var 37 hadde han vært et ikke særlig fremtredende medlem av et lite revolusjonært parti, som Lenin så sent som i 1916 mente ikke hadde særlig utsikt til å komme til makten i hans levetid. Da revolusjonen kom, så det ut til at Stalin kom i skyggen av mange av sine betydelige samtidige. Den tid som var gått etterpå, ble benyttet til sam­ menhengende politiske manøvrer. Resultatet var at han hadde slått ut alle sine konkurrenter etter tur, slik at han nå i fem år hadde vært den ubestridte leder for stat og parti. I den senere tid var hans metoder blitt satt på alvorlig prøve under kollektiviseringskampanjen, og han hadde seiret i strid med alle spådommer. Men dette var ikke nok for ham. I Stalinepoken ble det i Sovjetunionen skapt en situasjon hvor, i motsetning til all marxistisk tanke­ gang, de økonomiske og sosiale krefter ikke skapte styresettet. Tvert imot så var det visse ideer i makthaverens hjerne som førte til de handlinger som var i strid med disse krefters naturlige gang. En idealistisk historieoppfatning var for en gangs skyld korrekt. Stalin skapte nemlig en maskin som var i stand til å ta kampen opp med de sosiale krefter og slå dem ned. Og denne maskinen ble drevet nettopp av hans vilje. Samfunnet ble omformet etter hans formel. Det greide ikke å omforme ham. e f o r f e r d e l ig e

D

b e g iv e n h e t e r

80

ROBERT CONQUEST

Fysikeren Alexander Weissberg, som selv var et av ofrene under utrensk­ ningene, har pekt på at et marxistisk historiesyn bare gjelder for «systemer som tillater at den statistiske oppfatning blir anvendt»,1 lik andre sanne vitenskaper. Når et samfunn er slik organisert at viljen til én mann eller en liten gruppe er den sterkeste av de politiske og sosiale krefter, så må slike forklaringer i stor utstrekning bli erstattet med andre av mer psykolo­ gisk karakter. På denne måten blir vi drevet til å foreta en undersøkelse av individet Josef Stalin. Men som Arthur Koestler sier: Hva foregikk i hjernen på nr. 1 ? . . . Hva foregikk i de oppblåste grå vindin­ gene? Man visste alt om den fjerne spiraltåken, men ingenting om disse. Det var kanskje grunnen til at historien mer er et orakel enn en vitenskap. Senere, kanskje mye senere, ville det bli gitt en forklaring ved hjelp av statistiske tabeller og anatomiske deler. Læreren ville sette opp en algebraisk formel på tavlen, og la denne representere livsforholdene til folkemassene i en bestemt nasjon til en be­ stemt tid: «Her, borgere, ser dere de objektive faktorer som var bestemmende for denne historiske prosess.» Og idet han pekte med linjalen på et grått, tåkete land­ skap mellom annet og tredje spor i hjernen på nr. 1, ville han si: «Nå, her ser dere den subjektive refleks av disse faktorer. Det var dette som i annet kvartal av det tyvende århundre førte til at det totalitære prinsipp ble innført i ØstEuropa.» Før dette stadium ble nådd, var politikken bare blodig dilettantisme, ren overtro og sort m agi.. .2 Stalins hode «så typisk bondsk ut»3, men ansiktet var kopparret og ten­ nene var ujevne. Øynene var mørke brune med et skjær av nøttebrunt. Venstre arm og skulder var stiv på grunn av et uhell han hadde hatt da han var ti år gammel. Kroppen var kort og smal, og armene var for lange.* Som så mange andre ambisiøse menn var han svært liten av vekst, bare ca. 1.57 m. Han ble litt høyere ved å gå med sko som var spesiallaget for ham, og under paradene 1. mai og 7. november stod han pa en treplanke som gjorde ham enda noen centimeter høyere. Bukharin sa: Han blir til og med i dårlig humør av at han ikke kan overbevise seg selv og andre om at han er høyere enn alle andre. Dette er hans vanskjebne, og det er kanskje hans mest menneskelige, og endog eneste menneskelige trekk. Hans reaksjon på sin «vanskjebne» er ikke menneskelig - den er nesten djevelsk. Han må hevne seg på andre for den, og særlig da på dem som på en eller annen måte er bedre utstyrt enn han er . . A Med vår psykologiske viten ville vi også ha undersøkt Stalins barndom. W . H. Auden skrev om opprinnelsen til et annet diktatur: Nøyaktige undersøkelser kan bringe Hele forbrytelsen frem i lyset. . . * Da den annen verdenskrig kom, og mange vestlige observatører så gang, hadde han forandret seg. Han hadde fått ganske stor mave, håret tynt, og ansiktet var nå hvitt med rødmussede kinner. Denne farven var Sovjet-sirkler. Den var kjent som «Kreml-hudfarven», og det ble sagt nattarbeid på kontoret

ham for første var blitt meget vanlig i høyere at den kom av

TERRORENS BYGGME S TE R

81

Og dette gjaldt ikke bare landets historie, men også i en diktators tid­ ligere liv: Finn ut hva som skjedde i Linz . . . Men det er tvilsomt om det noen gang vil bli mulig å finne ut hva som virkelig skjedde i Gori, der Stalin ble født og vokste opp. Det har i hvert fall ikke vært umulig å gjennomføre de nødvendige undersøkelser med frie samtaler med slektninger og andre som bodde i området på hans tid. Og selv om dette skulle bli mulig en gang, så er det nå antakelig for sent. Ikke så at det har kommet noe psykologisk arbeid om Hitler som er blitt generelt akseptert. Men i Stalins tilfelle ser det a fortiori ut til å være klokest ikke en­ gang å gi seg ut på den mest overfladiske analyse, så snevert og tvilsomt det materiale er som foreligger. Det finnes formodentlig ikke mange historikere som i dag ville bry seg om å plukke frem de mest vesentlige trekk i en personlighet ut fra noen få annen­ hånds utsagn om en fjern barndom. Når det ellers gjelder Stalin, stemmer ikke engang de enkleste fakta overens. Faren var ifølge noen en simpel fyllebøtte, men dette blir benektet av andre. Den som skal skrive en biografi, må da forfølge saken videre, men under de rådende forhold må vi unnskyldes. Dette er på en måte synd, for dersom det var mulig å komme med en drastisk beskrivelse av de barndomsforhold som sannsynligvis kunne frembringe en Stalin, så ville det være et prisverdig foretagende å få til en verdensomspen­ nende lovgivning som kunne forhindre at de gjentok seg. Det gikk også forskjellige historier om hans fødsel. Georgierne som ville beskytte sitt lands omdømme, sa at han egentlig var av tartarisk eller ossetisk avstamning.5 I hans storhetstid gikk det en historie om at han var uekte sønn av en georgisk prins og en tjenestepike.6 Men en av de ting det ikke kan være noen tvil om, er at han var sønn av en bondeskomaker. (Faren behandlet ham enten godt eller dårlig - for allerede her oppstår det uenig­ het i fortellingene.) Faren døde da gutten var elleve år gammel, og det ble den energiske og viljesterke moren som oppdro ham. Da han var nesten femten år gammel, gikk Stalin ut av folkeskolen i Gori og fortsatte på teologiseminaret i Tiflis. Her ble han til han var omkring tyve år gammel. Da ble han utvist, eller han måtte slutte av helsemessige grunner. Dette var i 1899. Han hadde da allerede sluttet seg til de grupper innen partiet som han kom til å tilhøre resten av livet. I 1901 sluttet han med alt annet arbeid for å drive som profesjonell revolusjonær. Stalins tidligere virksomhet i de sosialdemokratiske organisasjoner i Kau­ kasus er fremdeles et meget dunkelt kapitel. Trotskijs påstand om at han var passiv og ubetydelig er sikkert overdrevet. De helgenhistorier som kom i tredve- og førtiårene om Stalin som en «Kaukasus’ Lenin» er enda mer grunn­ løse. Men det ser i hvert fall ut til at han ble valgt til medlem i den allkaukasiske føderasjon i det sosialdemokratiske parti i 1903. Bolsjevikenes tidlige historie i Transkaukasus er blitt helt forvirrende etter at en rekke historikere har omskrevet den. Hovedsaken er at bolsjevikene aldri fikk noen særlig støtte i Georgia. De aller fleste av dem som senere ble bolsjeviker, var 6 — Den store terror

82

ROBERT CONQUEST

sjelden noe mer enn tilfeldige, opprørske vedheng til den store og effek­ tive mensjevik-organisasjonen.7 Etter at revolusjonen i 1905 hadde slått feil, begynte Lenin med bankrøverier for å skaffe midler til partiet. Stalin var da med på å planlegge bank­ ran i Kaukasus, men var aldri selv direkte med på noen av dem. Disse «ekspropriasjoner» ble fordømt både i den europeiske og russiske sosialdemo­ kratiske bevegelse, og Trotskij var blant dem som pekte på de demorali­ serende virkninger disse aksjoner hadde. Lenin innså også dette på et vis, og han forsøkte å få «kampgruppene» under streng kontroll, for å kunne eliminere de forbryterske elementer som var kommet med. Men Stalin ser ikke ut til å ha hatt noen betenkeligheter. Etter at han kom til makten, ble det imidlertid ikke sagt noe om denne del av hans virksomhet. Uansett hvilke betenkeligheter Lenin hadde, så tiltalte denne hensynsløse holdningen ham, og i 1922 ble Stalin valgt inn i partiets sentralkomite. Han var en stor, men ikke fremtredende, figur i bolsjevikledelsen, enten han var i eksil i Sibir eller midt i maktsentret. I Lenins siste dager forandret han sitt syn på «den fortreffelige georgieren». Han sa at «maten til denne kokken vil bli altfor sterkt pepret». Trotskij forteller at Lenin beundret Stalin for «hans fasthet og evnen å gå rett på en sak». Men til slutt gjennomskuet han «hans uvitenhet. . . hans snevre politiske horisont og hans moralske grovhet og skrupelløshet».8 Men det var først etter en siste personlig krangel og på grunn av hans ubehagelige personlighet, at Lenin anbefalte at Stalin skulle bli fjernet. Og dette gjaldt ikke alle maktposisjoner, men selve stillingen som generalsekretær, hvor det ikke passet med «udannet opptreden». Omtrent samtidig skal Stalin ha sagt til Kamenev og Dsersjinskij: Det finnes ikke noe mer tilfredsstillende her i verden enn å kunne velge ut sine ofre, forberede planene nøyaktig, slukke ens uforsonlige hevntørst, og så gå til sengs.9 Denne historien er fortalt ofte og stemmer helt med Stalins praksis. Men det er kanskje ikke helt sannsynlig at han ville ha uttrykt seg akkurat slik overfor rivaler som hittil ikke var blitt advart. Hans motstandere forstod imidlertid hans uforsonlighet altfor sent. Men i dag er det unødvendig å tvære ut dette poenget om Stalins skrupelløshet og ekstreme hevngjerrighet. Stalins metode å argumentere på går fortsatt igjen i Sovjetunionen, og den kan følges så langt tilbake som til hans første artikler i 1905. Et spe­ sielt kjennetegn er uttrykk som «det er velkjent at» ( kak h v estn o ), som ble brukt i stedet for et bevis for å underbygge en meget omdiskutert påstand. Et annet uttrykk var «det er ikke rent tilfeldig at» {n e sluchayno) som ble brukt til å understreke en forbindelse mellom to begivenheter, når det ikke kunne finnes noe bevis eller indisium på at en slik forbindelse eksisterte. Leseren vil finne mange eksempler på disse og lignende uttrykk i russiske taler nå for tiden. Uttrykkene er meget illustrerende og betydningsfulle. I en autoritær stat er det vanskelig å gå imot et utsagn som «som det vil være kjent er trotskis-

T E R R OR E NS B Y G G M E S T E R

83

tene naziagenter». Samtidig fører tanken om at intet er tilfeldig til at det blir mulig å oppkonstruere enhver feil og svakhet som et ledd i en bevisst sam­ mensvergelse. Denne holdning passer med Stalins notorisk mistenksomme natur. Krusjtsjov har sagt: . . . Stalin var en meget mistenksom mann, sykelig mistenksom. Vi kjente til dette fra vårt arbeid sammen med ham. Han kunne se på en mann og si: «Hvorfor er øynene dine så urolige i dag ?» Eller «hvorfor snur du så mye på deg i dag og unn­ går å se meg rett inn i øynene?» Denne sykelige mistenksomhet hos ham gjorde at han ikke engang stolte på fremstående partifolk som han hadde kjent i årevis. Overalt og i alle ting så han «fiender», «komplottmakere» og «spioner». 10 Denne innstilling førte til at han nesten alltid var på vakt. I politikken skulle det vise seg at dette var et førsteklasses taktisk prinsipp. Det er umulig å vite i hvilken grad Stalin virkelig holdt på de prinsipper han bekjente seg til. I sin hemmelige tale i februar 1956 avsluttet Krusjtsjov en serie med forferdelige avsløringer med å si at: Stalin var overbevist om at dette var nødvendig for å kunne forsvare arbeider­ klassens interesser mot angrep fra dens fiender og de imperalistiske krefter. Han så dette fra arbeiderklassens synspunkt, i det arbeidende folks interesse, og med tanke på at sosialismen og kommunismen skulle seire. Vi kan ikke si at dette var en forvirret despots handlinger. Han mente at dette måtte bli gjort av hensyn til partiets interesse, for de arbeidende masser, og for å forsvare revolusjonens resul­ tater. I dette ligger hele tragedien. De aller fleste vil kanskje ikke se dette som h ele tragedien. Men det er umulig å finne ut hva som var Stalins egentlige motivering. Det faktum at han tilsynelatende mente det som Krusjtsjov sier, beviser ikke at han virkelig gjorde det. Vi kan ikke si om han bevisst anså de forhold som han skapte* for å være den sosialisme han lærte i ungdommen, eller om han så på det som et enevelde som passet hans egne målsetninger og den russiske mentalitet. En sovjetisk luftforsvarsekspert, som hadde vært med på mange møter med de sovjetiske topplederne i forbindelse med planene om en interkontinental rakett, forteller at Stalin sa at prosjektet ville gjøre det «lettere for oss å snakke med denne kjøpmannen Harry Truman og holde ham på plass der v£ ønsker ham». Så vendte han seg til offiseren med «en underlig bemerkning» - «De skjønner, vi lever i en vanvittig tid.»11 Ingen av de andre sovjetlederne har noen gang privat gitt uttrykk for noe annet enn et klart og kynisk ønske om å knuse Vesten. Denne filosofiske bemerkningen går derimot dypere. Det er imidlertid umulig å avgjøre om den viser hva Stalin egentlig tenkte, eller om den er et tegn på den følsomhet for andres holdning, som det ofte er fortalt at han hadde. Da Litvinov ble avskjediget i 1947, brukte han jevnlig å møte sin gamle venn Surits, som også var en av de få overlevende fra den gamle sovjetiske utenrikstjenesten. De brukte å snakke om Stalin, og begge var enige om at

84

ROBERT CONQUEST

han var en stor mann på mange måter. Men han var uberegnelig. Og så var han sta, slik at han nektet å diskutere ting som ikke stemte overens med hans egne ønskemål. De trodde at han mente å tjene folket. Men han kjente ikke folket, og han ønsket ikke å kjenne det. Han foretrakk den abstrakte ide, «Folket», slik han selv ønsket å forestille seg «folket».12 Stalin trodde visstnok at en avskaffelse av inntekt på kapital var det eneste nødvendige prinsipp i den sosiale moral, og han unnskyldte en hvilken som helst annen handling. Det er kanskje riktig som Djilas skriver: Stalin var alt i alt et monster som holdt på ideer som var abstrakte, absolutte og helt utopiske. I praksis hadde han imidlertid bare ett kriterium, suksess, og dette betydde vold og fysisk og åndelig utryddelse. 13 Bortsett fra de få, men kostbare, opplysninger vi har fått fra boken til Stalins datter, vil den mer personlige side av hans karakter forbli en gåte. Men det ser ut til at de få menneskelige glimt i hans liv viste seg i for­ bindelse med hans hustruer. Da den første, Jekaterina Svanidse, døde, skal han ifølge en venn, som gikk med ham til gravstedet, ha sagt « . . . dette vesen myket opp mitt stenhjerte. Hun er død, og med henne døde mine siste varme følelser for hele menneskeheten.»14 Hans annen hustru, Nadesja Allilujeva, holdt på de revolusjonære ideer. Det er sagt at hun ble forskrekket over det hun fikk høre om lidelsene under kollektiviseringskampanjen. Hun fikk visstnok vite det meste fra studenter på et kurs som hun hadde fått lov til å gå på, og disse studentene ble arrestert så snart Stalin fikk greie på det. Hun begikk selvmord den 9- november 1932 etter en serie voldsomme sammenstøt med Stalin, som hun beskyldte for å «slakte ned folket». Alle de tidligere beretninger går ut på at Stalin mistet besinnelsen og skjelte henne ut i påhør av sine venner. (Dette er noe modifisert i den versjon som ble fortalt datteren.)15 For dersom Nadesja etter Jekaterina berørte et for­ holdsvis ømt punkt hos ham, så var det bare slik at det til en viss grad skilte seg ut fra hans øvrige oppførsel. Hun etterlot ham et brev som «ikke bare var personlig, men delvis også politisk».16 Det er sagt at dette ganske riktig fikk ham til å tenke at han hadde fiender over alt, og at det bare gjorde hans mistenksomhet enda verre. Selv om Stalin allerede en stund hadde holdt seg til Rosa Kaganovitsj (som hadde en innstilling som passet mye bedre til et personlig eneherredømme bygget på priviligentia), så ser det ut til at Nadesjas død virket sterkt på ham. Han bar preg av det resten av livet og la skylden på «fiendene» (og på Michael Arden som hadde skrevet boken D en grønne hatten som hun leste på den tiden).17 Nadesjas bror, gammelbolsjeviken Paul Allilujev, var politisk kommis­ sær for panserstyrkene. Han ble nå satt under spesiell overvaking. Senere for­ talte han en gammel kjenning at han var blitt holdt borte fra Stalin helt siden søsterens død, og han var blitt fratatt sitt pass til Kreml. Det stod klart for ham at Jagoda og Pauker hadde antydet at han kunne være farlig for Stalin, fordi han ville hevne søsteren. Han ble fratatt sin stilling i 1937 og satt

T E R R OR E NS B Y G G M E S T E R

85

på en mindre viktig post i den sovjetiske handelsmisjon i Paris.18 Det ser ut til at han døde av naturlige årsaker,* selv om hans frue senere fikk ti års fengsel for å ha forgiftet ham.19 En annen interessant side ved Stalins familieliv viser seg i hans forholdtil sin yngre sønn Vasilij. Han hadde alltid stått på dårlig fot med den eldste sønnen Jakov, fra første ekteskap, og han lot ham av og til gjennomgå. Følelsen var forøvrig gjensidig. Hans følelser for Vasilij, sønn til Nadesjæ Allilujeva, var helt anderledes. Den unge mann blir omtalt med forakt og avsky av alle som kom i kontakt med ham. Han var en toskete bølle, en halv­ studert drukkenbolt, «en bortskjemt skolegutt som var overlatt til seg selv for første gang».20 T il tross for svært dårlig innsats på Kasjonskij flyskole, der han fikk spesialundervisning, gikk han over i flyvåpenet uten en enestedårlig karakter. Da han var 29 år gammel, var han allerede generalløytnant. I de ubeherskede utbrudd han hadde, benyttet han seg alltid av sin fars navn.21 * Men Stalin fjernet ham til slutt fra stillingen p.g.a. fyll og forsømmelse i tjenesten. Og det ser ikke ut til at han noen gang har grepet direkte inn for å få sønnen forfremmet. Det var heller slik at hans underordnede ikke våget å gjøre noe annet enn å anbefale den unge mannen entusiastisk til tross for hans manglende kvalifikasjoner. Her ser det likevel ut til å være en parallell til Napoleons vulgariteter. H. G. W ells skriver om Napoleons forhold til den franske revolusjon: Og nå kommer vi til en av de mest illustrerende figurer i moderne historie. Dette er en eventyrer og vrakrøver, hvis historie klart viser oss den universelle konflikt mellom egoisme, forfengelighet og personlighet på den ene side, og de svakere og mer vidsynte krav til det felles beste på den annen. Mot denne bakgrunn av forvirring og stress . . . denne stormfulle og veldige demring, treder denne mørke, lille, arkaiske personlighet frem - hard, kompakt, dyktig, skrupelløs, og elegant vulgær.22

Mange mennesker har hatt det samme syn på den undersetsige, vulgære figuren til Stalin mot den russiske revolusjons veldige demring. Men W ells er for det første nokså urettferdig mot Napoleon. Han hadde betydelige egenskaper, både som politiker og som militær. Keiseren bragte uten tvil revolusjonen ned på et vulgært plan, men dit var den nesten kommet av seg selv allerede. Alle revolusjoner er uten tvil dømt til å ende i det vulgære. På den annen side finnes det alltid et element av vulgær sentimentalitet når det nye regimes fortreffelighet skal lovprises. Overgangen til vulgær kynisme er da kanskje bare et utslag av det samme. Napoleon og Stalin bygget opp sine regimer delvis ved å erstatte den ideologiske motivering med karrierejag og personlig lojalitet. Napoleon var naturligvis en forfengelig mann. Stalins forfengelighet har det også vært mye snakk om. Men han drev det i hvert fall ikke ut i stor* Det er intet bevis for at det var noe unaturlig ved hans død i 1 9 3 7 , selv om dette har vært hevdet meget sterkt. Det faktum at Stalin ikke signerte nekrologen over ham, til tross for deres lange samarbeid i partiet, beviser ingen ting.

86

ROBERT CONQUEST

skryt, kanskje bortsett fra de aller siste år av sitt liv. Helt til den annen verdenskrig kledde han seg på vanlig beskjeden bolsjevikmaner, i en enkel brun militærkappe og svarte bukser som gikk ned i lærstøvlene. Han levde beskjedent i et lite hus i Kreml. Det hadde før vært en del av Tsarens tjenerboliger. Eiendom og penger betydde ingen ting i hans liv. I tredveårene var hans lønn ca. 1 0 0 0 rubler om måneden. Kjøpekraften av den summen var kanskje 270 kroner. En av sekretærene tok imot og holdt rede på disse pen­ gene som gikk til en liten husleie for boligen i Kreml, kontingenter til par­ tiet, ferieopphold osv. Han eide ingen ting, men hadde rett til å få alt han ville, slik som Dalai Lama eller Mikadoen i gamle dager. Landstedet i Borokvina og regjeringens sommerhus nr. 7 ved Sosji var «statlig eiendom».23 T il tross for Stalins personlige enkelhet, fikk han tidlig ord på seg blant kollegene for å være misunnelig og ærekjær. Da det røde flaggs orden be­ gynte å bli utdelt under borgerkrigen og Trotskij hadde fått den, foreslo Kamenev at Stalin også skulle bli tildelt ordenen. Kalinin spurte da overras­ ket «for hva?» Bukharin grep da inn: «Forstår du ikke det? Dette er Lenins forslag. Stalin kan ikke leve dersom han ikke har det samme som andre har. Han vil aldri kunne tilgi det.»24 I den siste tid under «persondyrkelsen» ble han derfor bygget opp som et geni, ikke bare innen politikken, men som strateg, vitenskapsmann, filosof, og nesten på alle andre områder. Han stirret ned på en fra alle bygninger, hans byste ble båret til toppen av hvert fjell i Sovjetunionen, og han ble opphøyet ved siden av Marx, Engels og Lenin til det fjerde store politiske geni i denne epoken. Historien ble omskrevet slik at hans rolle i revolusjonen ble helt avgjørende. Krusjtsjov har fortalt hvordan han la til et avsnitt i manuskriptet til sin egen K orte b iog rafi: Selv om han utførte sitt arbeid som partiets og folkets leder perfekt og fikk ufor­ beholden støtte fra hele folket, så lot Stalin aldri sitt arbeid bli skjemmet av det minste utslag av forfengelighet eller selvtilfredshet. Krusjtsjov fortsetter: I manuskriptet til boken hans forekom følgende setning: «Stalin er vår tids Lenin.» Dette syntes Stalin var for svakt, så han forandret den med sin egen håndskrift til «Stalin er den verdige viderefører av Lenins arbeid, eller som det blir sagt i par­ tiet, Stalin er vår tids Lenin.» Dere ser hvor godt det er sagt, ikke av nasjonen, men av Stalin selv. . . . Jeg skal sitere enda et tillegg som Stalin kom med når det gjelder hans militære geni. Han skriver at «Den avanserte krigsteknikken ble videreutviklet av kamerat Stalin. Han utarbeidet teorien om de permanente faktorer som er avgjø­ rende for utfallet av en krig; det aktive forsvar og lovene om motoffensiv og offensiv, samarbeidet mellom alle våpengrener og -arter i moderne krigføring, om de store tankenheters og flyvåpenets rolle i moderne krig, og om artilleriet som det mest slagkraftige av alle våpengrener. På krigens forskjellige stadier fant Stalins geni de korrekte løsninger som tok hensyn til alle de forskjellige omsten­ digheter». Stalin skriver videre: «Stalins militære overlegenhet kom til sin rett både i for­ svar og i angrep. Kamerat Stalins geni gjorde ham i stand til å forutsi fiendens

TERRORENS BYGGMESTER

87

planer og slå dem. De slag hvor kamerat Stalin ledet sovjethæren er glitrende eksempler på praktisk militær kyndighet.»25 På den annen side kan det hevdes at fordi hans maktposisjon hadde et så svakt fundament, måtte den bli overdrevet og gjort uangripelig. Lenin be­ høvde ikke bruke slike metoder, fordi hans dominerende stilling i partiet var klar og akseptert. Disse metodene var for Stalin et nødvendig ledd i hans regime. En skarp sovjetdiplomat i tredveårene skriver: «Alle tar feil som innbiller seg at Stalin tror på dette skrytet. Han blir ikke forledet av det. Han mener bare at det er nyttig for sin maktstilling. Han nyder også å kunne ydmyke disse intellektuelle . . . »26 Å diskutere Stalins karakter og tanker er ikke det samme som å vurdere hans egenskaper. Det har vært to hovedsyn på dem. Det første går ut på at han var et ufeilbarlig geni, «en vitenskapenes koryfe», menneskehetens inspi­ rerte leder osv. Det annet syn er at han var en middelmådighet. I Stalins levetid ble det første synet støttet av professor Bernal, Krusjtsjov og andre. Det har vært utsatt for nok kritikk allerede, og vi behøver knapt å dvele mer ved det. Det syn som går ut på at han var en ubetydelighet som kom til topps på grunn av flaks og primitiv sluhet, har fortsatt tilhengere. Det er riktig at de fleste av disse også er enig om at han var et uhyre, og de vil ikke gi ham særlig mange andre positive egenskaper. Mensjevik-historikeren Sukanov, som snart etter ble Stalins offer, be­ skrev ham i 1917 som en person som ikke gjorde større inntrykk enn en grå flekk. Trotskij kalte ham «den mest fremtredende middelmådighet i vårt parti».27 Krusjtsjov sa i sin hemmelige tale i 1956: «Jeg tar sikkert ikke mye feil når jeg sier at 99 prosent av de tilstedeværende hadde hørt lite om Stalin før 1924. Han hadde virkelig gjort lite inntrykk på de snakkesalige politi­ kerne i partiet på den tiden. Derfor hadde også Trotskij og hans etterføl­ gere et grunnlag for sin bedømmelse. Men deres syn var, som det senere skulle vise seg, ikke særlig godt fundert. De egenskaper som Stalin manglet og Trotskij hadde, var ikke de mest betydningsfulle når det gjaldt politisk storhet. Og det var bare Lenin blant bolsjeviklederne som hadde innsett hvilke evner Stalin hadde. Det er ennå for tidlig å se objektivt på hans karriere og betrakte hans despotiske teknikk «som en kunstart». Likevel kan vi ikke avskrive denne briljante politiker som fikk til så mye stort og forferdelig, med å henvise til det negative inntrykk som hans mindre heldige rivaler og deres intellek­ tuelle arvtagere satt med. Stalin hadde et godt gjennomsnittskjennskap til Marx, og hans måte å benytte denne fleksible doktrine til å tjene egne hensikter på, var god nok, selv om den kanskje ikke var så forseggjort som de fortolkninger hans ri­ valer og forgjengere hadde fått til. Bukharin fortalte Kamenev i juli 1928 at Stalin var «besatt av det for­ fengelige ønske om å bli en velkjent teoretiker. Han føler det slik at det er det eneste han mangler». Den gamle marxistiske teoretiker Rjasanov avbrøt en gang Stalin da han utla en teori: «Hold opp med det der, Koba, og ikke

88

ROBERT CONQUEST

dum deg ut. Alle vet at teori ikke egentlig er din sterke side.» Men som Isaac Deutcher korrekt har bemerket,28 så var hans teoretiske nydannelse om «sosialisme i ett land» en sterk og fengende ide, hvor rå og umarxistisk den enn var. Deutscher sier at «Stalin og hans likemenn hadde en meget begrenset in­ teresse for filosofi og te o ri. . . Den halvintelligens som for en stor del dan­ net de midtre kadre i sosialismen, brukte marxismen som et middel til å unngå åndelig arbeid». Men dette er å overdrive Stalins filosofiske klønethet. Eller det er en overvurdering av de mer filosofisk anlagte bolsjeviker, som f. eks. Lenin, som Deutscher går over til å sammenligne Stalin med. Lenins eneste forsøk på et filosofisk arbeid - M aterialism e og em pirisk kritisism e - er hans minst imponerende verk. På den annen side er Stalins korte sam­ mendrag av marxismen, som står i 4. kapitel i K om m unistpartiets historie, på en upretensiøs måte en meget klar og dyktig fremstilling. Den ledende kommunistiske teoretiker, Georg Lukacs, som har løsrevet seg noe fra stali­ nismen, uttalte at «siden vi har å gjøre med en populær fremstilling som er beregnet på massene, så kan ingen se noe galt i at Stalin har redusert de ganske subtile og kompliserte argumenter hos klassikerne til noen få defini­ sjoner som er stilt opp skjematisk i lærebokform».29 Når en ser bort fra Sinovjev, var Stalin den eneste virkelige «ikke-intellektuelle» i kretsen rundt Lenin. Men hans kunnskaper om de mer rele­ vante ting var ikke små. Djilas forteller at «Stalin hadde store kunnskaper i politisk historie, særlig russisk, og han hadde en usedvanlig god hukom­ melse. Han trengte egentlig ikke noe mer for den rolle han skulle spille».30 I 1863 minnet Bismarck den prøyssiske landdag om at «politikk er ingen eksakt vitenskap». Tidligere var dette en selvinnlysende sak. Nå var det kanskje den nye rasjonalisme som gjorde seg gjeldende i historisk vitenskap, og kravene om fasthet fra de lærdes side som drev ham til å si det så tyde­ lig. Hos de russiske kommunister var denne tendens meget klar i tiden etter revolusjonen. Her var statsvitenskapsmenn som brukte de metoder som Marx, samfunnsvitenskapenes Darwin, hadde foreskrevet. Alt ble derfor diskutert på teoretisk grunnlag. Uheldigvis var teoriene feilaktige, og kravet om vitenskapelig fasthet var derfor forut for sin tid, for å si det pent. Og selv om de formuleringer de brukte, hadde ligget nærmere den nøyaktighet som de gjorde krav på, så er det tvilsomt om disse ledere ville ha greid seg i det politiske liv. Eksperter i romfart blir ikke nødvendigvis gode baseballspillere. Det viste seg at den mer intuitive Stalin, som hadde mindre forstand på å analysere og planlegge sine handlinger ut fra teoretiske tankebaner, hadde et fastere grep pa de praktiske ting. Som hans datter sier, Stalin var fullstendig russifisert. Han hadde ikke lært å snakke russisk før han var åtte eller ni år gammel, og han talte med aksent hele livet. Men han snakket språket godt, og hans konversasjon var variert og livlig på en grovkornet måte. Selv om han ikke hadde fått noen særlig god utdannelse, hadde han lest en god del av de russiske klassikere, særlig satirikerne Sjtsjedrin og Gogol. Da han var ung, hadde han også lest

Vladimir I. Lenin og Josef Stalin. Stalin ble generalsekretær i kommunistpartiet i 1922, og etter Lenins død i 1924 brukte han denne stillingen og sitt herredømme over partiet til å oppkaste seg til landets leder.

Over: Et bilde fra Stalins 50-årsdag den 2 1. desember 1929. Fra venstre Ordsjonikidse, Vorosjilov, Kuibisjev, Stalin, Kalinin, Kaganovitsj og Kirov. Nedenfor: Stalin og Molotov. Molotov som kom inn i politbyrået i 1921, unngikk utrenskningene og ble i 1939 utenriksminister.

Sinovjev Stalin i Kirov. I og dømt

Grigorij Sinovjev, formann i Den kommu­ nistiske internasjonale (Komintern), ble etter mordet på K irov dømt til 10 års fengsel. I 1936 ble han på ny stilt for retten og døds­ dømt.

Nikolaj Bukharin var Pravdas redaktør fra 1918 til 1929 og redaktør av Izvestija fra 1934 til 1936. Henrettet 1938.

Aleksej Rykov ble statsminister etter Lenin i 1924. I 1930 ble han fjernet fra stillingen og i 1938 dømt til døden og henrettet.

Lev Kamenev, som sammen med ledet «venstreopposisjonen» mot 1925, ble fengslet etter mordet på 1936 ble han på ny stilt for retten til døden (for «trotskisme».)

Gencrik Jagoda, sjef for N K V D fra 1934 til 1936, da han ble avsatt. I 1938 ble han dømt til døden som sabotør og agent for fremme­ de makter og henrettet.

Nikolaj Jesjov, N K V D -sjef 1936-1938, var Stalins høyre hånd under utrenskningene. Da terroren stanset, ble han gjort til minis­ ter for elvetransport. Hans videre skjebne er ukjent.

Lavrentij Beria ble sjef for N K V D i 1938 da de store utrenskningene var over. I 1953 ble han arrestert, dømt til døden og henrettet.

Andrej Vyskinskij ble offentlig anklager i 1935. I denne egenskap førte han aktoratet under Moskva-prosessene.

TE R R OR E NS B Y G G M E S T E R

89

bøker av en rekke utenlandske forfattere i russisk oversettelse. Det var sær­ lig bøker av Victor Hugo og populære verker om darwinisme og sosiale og økonomiske spørsmål. I politirapporter fra siste del av det 19. århundre he­ ter det at studentene ved det teologiske seminar i Tiflis leste «opprørsk» litteratur av dette slag, og Stalins navn står i oppførselsboken flere ganger fordi det var oppdaget at han hadde slike bøker fra det lokale «billigbiblioteket». Dette viser at han var opptatt med denne form for selvutdannelse.31 Hans skriftlige form var lite subtil, og også dette gav motstanderne an­ ledning til å komme med spydigheter. Djilas tilskriver dette den tilbake­ stående karakter som hele det revolusjonære russiske samfunn hadde. «Hans stil inneholder enkle uttrykk fra kirkefedrene, og dette er ikke så mye et resultat av hans religiøse ungdom, som av det faktum at dette var den måte som passet til de primitive forhold.» Et annet sted skriver Djilas at «hans stil var farveløs og monoton, men den overforenklede logikk og dogmatisme var overbevisende for hans tilhengere og for menigmann».32 Men det ligger mer i dette. Klare og enkle argumenter appellerer ikke bare til «enkle» men­ nesker. En sovjetisk embetsmann skriver: «Det var nettopp hans mangel på begavelse, hans enkelhet, som gjorde at vi trodde på det han sa.»33 Stalin blir ofte beskrevet som en sur og gretten person. Men han kunne være sjarmerende nok og hadde «en uvøren humor som riktignok var selv­ god, men som ikke var helt uten nyanse og dybde».34 Her står han i sterk kontrast til den humørløse Lenin, og også til Trotskij. Det er tvilsomt om han ville ha greid seg like bra i et samfunn med mer erfarne politiske ledere. Men det viste seg at Stalin var en mester under de omstendigheter han befant seg. Taktisk sett overgikk han sine rivaler full­ stendig. Bukharin sa om ham at han var en mester i å «dosere» dvs. til å gi den rette dose til rett tid. Det sier litt om Bukharins manglende vurderings­ evne at han hadde brukt uttrykket i nedsettende mening. I virkeligheten er det en kompliment og viser en av Stalins sterkeste sider. Stalin vant sin posisjon først etter innviklede manøvrer. Det er typisk at fra 1924 til 1934 var det ingen raske kupp, slik som i tiden etter hans død. Fremgangsmåten var først å angripe en mann og så mistillit til ham, deretter kom et tilsynelatende kompromiss. Følgen var at motstanderne stod igjen svekket, men ikke helt ødelagt. Stykke for stykke ble deres stillinger under­ gravet, og så ble de en etter en fjernet fra ledelsen. Lenin gjennomskuet denne side ved Stalins politiske metoder. Da han arbeidet for å gi Stalin et nederlag i Georgia-saken i de siste dager han levde, gav han sin sekretær beskjed om ikke å vise Kamenev de notater han hadde satt opp til Trotskij, for da ville Stalin få rede på det. I så fall «ville Stalin få i stand et råttent kompromiss bare for å føre folk bak lyset».35 Og dette gjorde virkelig Stalin i månedene etter Lenins død. Som Gibbon sier om Alarik, viste han «en kunstferdig moderasjon som bidro til at hans planer ble fullført». Årsaken til at Stalins motstandere så ofte kom i et dilemma var at han aldri engasjerte seg fullt ut i en sak uten å være sikker på å vinne. Derfor var de aldri sikre på hvor langt han tenkte å gå. Ofte narret de seg selv ved

90

ROBERT CONQUEST

å tro at han hadde underkastet seg flertallets vilje i politbyrået, og at det fra nå av ville gå an å samarbeide med ham. Selv da han gikk så sterkt inn for å bruke terror i sakene mot opposisjonen, fikk de seg til å tro at dette delvis skyldtes påvirkningen fra Kaganovitsj og de andre som Stalin kanskje ville støte fra seg dersom det kom sterke nok argumenter for det. En skal merke seg at bare få av de forslag til alternative løsninger på problemene som kom frem i tiden etter 1930, forutsatte at Stalin skulle bli fjernet fra sine stillin­ ger. Og det var bare dette som kunne ha reddet situasjonen. Slik fortsatte han på en måte som det nesten ikke finnes maken til i histo­ rien, sitt coup d ’etat stykke for stykke inntil det kulminerte i en stor ned­ slakting. Og han greide fortsatt å gi inntrykk av at han var et modererende element. På grunn av sin taushet og uprovoserende talemåte førte han mange utlendinger bak lyset, og selv i Russland midt under utrenskningene unngikk han til en viss grad å bli utpekt som den ansvarlige av folkemeningen. En venn som hadde kontakter blant topplederne i Stalins Russland og i Rakosis Ungarn, sier at Rakosi var mye bedre utdannet og på en måte en mer intelligent mann. Men han blottstilte seg selv helt unødvendig. Det vik­ tigste eksempel er fra rettssaken mot Rajk i 1949 da Rakosi stod frem og sa i en tale at han hadde tilbragt søvnløse netter med å finne frem til trådene i sammensvergelsen. Da Rajk ble rehabilitert, var denne talen et dødelig våpen mot Rakosi. Men bortsett fra dette, så betydde det at han også i 1949 personlig ble gjort ansvarlig av folket og partiet for alle misgjerninger under hans utrenskning.36 Stalin som aldri sa et ord mer enn det som var nødven­ dig, ville aldri ha drømt om å komme med en så primitiv avsløring. Derfor ble det også til at skylden for utrenskningene ofte ble lagt på Jesjov, sjefen for N K V D . «Ikke bare jeg, men mange andre trodde at ondet kom fra en liten mann som de kalte «Stalins kommissær». Folk kalte disse årene for «Jeshovsjina» (Jesjov-tiden),» forteller Ilja Ehrenburg. Han beretter også37 om et møte med Pasternak i Lavrusjenskij-gaten en sneværsnatt. Pasternak hevet sine hender mot den mørke himmel og utbrøt: «Om bare noen kunne fortelle det til Stalin!» Meyerhold sa også: «De skjuler det for Stalin.»38 Stalins bedrifter er i virkeligheten så bemerkelsesverdige at vi ikke kan avfeie ham som farveløs, eller som en middelmådig type med visse talenter for terror og intriger. På en måte var han en meget reservert mann. Selv i sine yngre dager viste han ingen følelser dersom han ble slått i en diskusjon. Han bare smilte sarkastisk. Hans tidligere sekretær sier at «han hadde en sterk evne til å forholde seg taus, og dette var unikt i et land hvor alle snakker altfor mye».39 Hverken hans ambisjoner eller hans evner stod klart for de fleste. Dette at han ikke klargjorde og utdypet sine meninger og planer ble opp­ fattet som om han ikke hadde noen. Dette var en typisk feil som de snakke­ salige intellektuelle gjorde. En observatør skriver at «hans uttrykk forteller ingen ting om hva han føler».40 En sovjetforfatter snakker om «det uttrykk som han nøye hadde funnet frem til i årenes løp og som kamerat Stalin måtte ta på seg når disse folkene var til stede. (Han hadde lenge hatt for vane å omtale seg selv i sine tanker, og ofte høyt også, i tredje person.)»41

TERRORENS BYGGMESTER

91

På møtene i politbyrået eller sammen med fremstående gjester lyttet han rolig, puffet på sin Dunhillpipe og skriblet på et papir. Hans sekretærer Poskrebisjev og Dvinskij skriver at skriveblokkene noen ganger var dekket av ordene «Lenin-lærer-venn». Men den siste utlending som besøkte ham, i februar 1953, la merke til at han tegnet ulver. Alle tidligere beretninger går ut på at et av Stalins kjennetegn var «lat­ skap» eller «dorskhet». Det siste påstod Bukharin overfor Trotskij var «Stalins mest slående særtrekk».42 Trotskij bemerket at Stalin «aldri hadde utført noe seriøst arbeid», men alltid var «opptatt av intriger». En annen måte å si dette på er at Stalin brukte den nødvendige tid til detaljerte poli­ tiske manøvre. I hans egne ord heter det: «Avslå aldri å gjøre de små ting, for av disse små blir de store bygget opp.»43 En kan i denne forbindelse huske på en uttalelse av den tidligere tyske øverstkommanderende, general­ oberst Baron Kurt von Hammerstein-Equord. Han sa om sine offiserer: «Jeg deler dem inn i fire klasser . . . Mannen som er dyktig og arbeidssom, passer til høye stillinger i staben. En som er dum og lat, kan godt brukes. Den mann som er dyktig og lat, er kvalifisert for de høyeste poster, for han har mot til å ta alle situasjoner. Men den som er dum og arbeidssom, er farlig og må bli avskjediget øyeblikkelig.» I den politiske strid er det nettopp «mot» som karakteriserer Stalin best. Han kombinerte en fast målsetting og stor tålmodighet med en helt uvanlig evne til å presse på og slappe av i de rette øyeblikk. Dette bragte ham gjennom en rekke kritiske situasjoner frem til den endelige seier. Nøkkelen til Stalins overlegenhet i forhold til sine rivaler var hans intense vilje. Napoleon satte også det han kalte «moralsk styrke» høyere hos en general enn genius eller erfaring. Da Milovan Djilas sa til Stalin under de jugoslavisk-sovjetiske forhandlinger i Moskva under krigen at den serbiske politiker Gavrilovic var «en slu rev» bemerket Stalin som til seg selv: «Ja, det finnes politikere som tror at sluhet er hovedsaken i politikken . . . »44 For ham gjaldt det en viljestyrke som var ført til det logiske ytterpunkt. Det er noe umenneskelig ved hans nesten totale mangel på begrensning i dette. Det er fortalt at han var en ivrig leser av Machiavelli, og det er rimelig nok. I kapitel X V av Fyrsten står det enkle råd at herskere aldri skulle begå en urett som kunne føre til at de mistet makten. Men dersom det er nødven­ dig må de «ikke være redde for å bli beskyldt for ugjerninger som er nød­ vendige for å beskytte staten». Men samtidig med dette skulle de gjøre alt for å «unngå det dårlige rykte» som fulgte med. I kapitel X V III anbefaler Machiavelli at det blir anvendt nåde, trofasthet osv., men han sier sam­ tidig at fyrsten «og særlig en ny fyrste ofte må handle på en måte som er i strid med disse dyder». Da den store filmregissør Eisenstein produserte sin film om Ivan den gru­ somme, satte Stalin seg imot hans utgangspunkt. Det var at Ivan skulle bli fremstilt som en ubarmhjertig og sinnsforvirret terrorist, slik de fleste opp­ fattet ham. Stalin fortalte Eisenstein og skuespilleren N. K. Sjerkasov at Ivan tvert imot hadde vært en stor og klok hersker som hadde forsøkt å ut­ rydde den utenlandske innflytelse, og gjennomføre en samling av Russland.

92

ROBERT CONQUEST

«J. V. Stalin hadde også noen bemerkninger om den progressive rolle som Ivans hemmelige politi, opritsjnina, hadde spilt.» Stalins kritikk av Ivan innskrenket seg til det at han «ikke hadde likvidert de fem gjenlevende store feudale familier». På dette punkt la Stalin spøkefullt til at «deres Gud stod i veien for Ivan» - ettersom Ivan måtte sone i ett år når han hadde likvidert en familie. «Han skulle i stedet ha handlet med enda større bestemthet».* Stalin forstod også hvordan han skulle ødelegge sine fienders politiske omdømme. Han kunne på en måte ha lært av en annen totalitær leder som han på et vis beundret. Hitler gir en oppskrift på hele innholdet i utrensk­ ningene: Lederskapets kunst, slik det har vist seg hos de virkelig store folkeledere i alle tider, består i å samle folkets oppmerksomhet om en eneste motstander og sam­ tidig sørge for at det ikke er noe som avleder oppmerksomheten . . . Den geniale leder må ha evnen til å få forskjellige motstandere til å se ut som om de tilhører samme kategori. Svake og vaklende tilhengere kan ellers lett begynne å tvile på sin egen sak dersom de må møte flere fiender . . . Der det finnes flere fiender . . . er det nødvendig å fremstille dem som en solid front, slik at den store masse i en folkelig bevegelse bare kan se en felles fiende som de må nedkjempe. En slik ens­ artethet øker troen på egen sak og styrker hatet til motstanderen.45

Men Stalin var dypere og mer sammensatt enn Hitler. Hans syn på huma­ nitet var kynisk, og dersom han også slo inn på en antisemittisk linje, så var det et politisk spørsmål mer enn et dogme. Vi kan se tendenser til denne senere antisemitisme eller antisemittiske demagogien så tidlig som i 1907. Han skrev da i den vesle illegale avisen som han kontrollerte i Baku, at «noen bolsjeviker sier spøkefullt at siden mensjevikene er jødenes fraksjon og bolsjevikene mest innfødte russere, så ville det være bra å få en pogrom i partiet».46 De jiddiske forfattere som ble skutt i august 1952, ble anklaget for en politisk forbrytelse; de ønsket angivelig at det ble opprettet en egen stat på Krim. Denne anklagen hadde en viss forbindelse med de virkelige forhold, idet det virkelig var kommet frem et slikt forslag i den jødiske antifascistkomiteen like etter krigen. Det gikk ut på at jødene skulle bosette seg der på den halvøya som da lå øde. I legesammensvergelsen i 195 2 -5 3 var største­ delen jøder, men noen var det ikke. Det jødiske element ble understreket offentlig, men det ble gjort under henvisning til at det var i kontakt med «sionismen». I den foregående kampanje ble de jødiske forfattere kalt «kos­ mopolitter» («kosmopolittene . . . denne langnesede flokken», sier en byrå­ krat i en av historiene til Avram Tertz). Da vestlige kritikere pekte på det tydelige antisemittiske element i «sammensvergelsen», ble det svart at også andre var anklaget, og sionismen var i alle fall antisovjetisk. For Stalins ret­ ningslinjer i rent politiske saker var aldri utformet så klart at de kunne bli * Sjerkasov forteller om denne samtalen i sin bok En skuespillers notater, Moskva 1 9 5 3 , s. 3 8 0 -— 8 2 . Denne boken ble godkjent til utgivelse mens Stalin ennå var i live, og ifølge historietidsskriftet Voprosij Istorii, nr. 8 1 9 5 6 , kom han ikke med noen innvendinger.

TERRORENS BYGGMESTER

93

gjendrevet. Det var aldri helt sikkert hva han kom til å finne på i en gitt sak. Denne gåtefulle holdning førte til og med erfarne og dyktige folk bak lyset. Lion Feuchtwanger som var en ivrig forsvarer for jødene, kunne aldri få seg til å tro at Stalin forfulgte jødene. På samme måte med Romain Rolland som sterkt gikk inn for kunstens frihet. Han ble også lett narret av Stalin i spørsmålet som gjaldt mangelen på frihet i den sovjetiske litteratur.47 Denne forkledde «antisemittisme» var helt i overensstemmelse med Stalins måte å utnytte folks fordommer på, og deres generelle godtroenhet. I en videre sammenheng var dette sikkert årsaken til at Stalin godtok teoriene til fysiologen Pavlov (som ikke kunne fordra sovjetregimet). Men han for­ tolket Pavlov på den mest naive måte og overførte hans teorier på mennesker. Dette ledet til et angrep på det syn at Pavlov bare hadde behandlet den ele­ mentære nervøse prosess hos dyr, og at det for menneskenes vedkommende var nødvendig å ta i betraktning det fenomen som ble kalt «motstand mot dannelsen av betingede reflekser».48 Men det kjølige, beregnende inntrykk som Stalin fikk befestet gjennom sin lange karriere, er bare en del av hele bildet. Noen ganger, og særlig i begynnelsen av hans karriere, ble den rolige holdningen brutt av de kraftige følelser som behersket ham. Mens Lenin levde brukte han å furte og holde seg vekk fra møter i dage­ vis dersom han ble fornærmet.49 Lenin la merke til at Stalin ofte handlet i sinne og av misunnelse, og «misunnelse er vanligvis noe av det verste som forekommer i politikken». Han la også merke til Stalins hissighet og hans tendens til å løse alt ved administrative innfall. Da Lenin døde, hadde han ødelagt nesten alt for seg selv ved sin «lunefullhet», og han trengte all sin dyktighet for å få kontroll over situasjonen igjen. Senere var heller ikke hans terrorvirksomhet helt fornuftsmessig. Han «an­ vendte brutalitet mot alt og alle som han i sin lunefullhet syntes gikk ham imot».50 George Kennan har sagt at for Stalins «mørke og mistroiske sinn var ingen politisk sak uten personlige implikasjoner».51 Hans datter skriver at det var typisk for ham at «når han først hadde støtt fra seg noen som han hadde kjent lenge, så var det umulig å snakke mer med ham om denne per­ sonen».52 Det kan ikke være tvil om at han ufortrødent var etter dem han hadde lagt for hat, selv etter mange år. Men dette kan naturligvis bare delvis forklare hvorfor han gav ordre til myrderiene. For her var både venner og fiender berørt, og menn som han på langt nær kjente så godt som sine per­ sonlige rivaler. Menn som hadde såret ham overlevde ikke terroren. Det gjorde heller ikke de som han selv hadde såret, slike som Bauman. Når Krusjtsjov betegner Stalin som en lunefull tyrann, så betyr ikke det nødvendigvis at han ikke brukte fornuften. Det er riktig at alle som Stalin hadde noe imot personlig, automatisk kom med på dødslistene. Men selv et langt liv med krangel og intrigemakeri kunne ikke gi et tilstrekkelig antall ofre. For å oppnå den virkelige terroreffekt kunne da kvoten bli fylt, like gjerne ved tilfeldige innfall, som etter andre metoder.

94

ROBERT CONQUEST

Stalins terror følger i grunnen et mer rasjonelt mønster dersom den blir sett på rent statistisk, som et massefenomen, i stedet for å la de individuelle skjebner være avgjørende. Mangelen på spesielle kategorier blant ofrene viste hvor omskiftelig alt var under utrenskningene, og dermed fikk heller ikke kritikerne noe innlysende siktemål. Stalin kan ha argumentert med at terrorens virkninger oppstår når en viss del av en gruppe er grepet og skutt. De gjenværende blir da trykket ned i lydighet uten å klage. Ut fra dette syn spiller det ingen særlig rolle hvem som er utsett til offer, særlig når så godt som alle er uskyldige. Ilja Ehrenburg spurte seg selv så sent som i 1964 hvorfor noen ble skutt og noen spart. Hvorfor var aldri Litvinov i særlig store vanskeligheter (selv om han ble holdt borte fra aktivt arbeid i årevis), når alle diplomater som han hadde hatt forbindelse med ble eliminert. Hvorfor overlevet den sta og uav­ hengige Pasternak, når Koltsov, som var ivrig etter å gjøre alt som ble krevet av ham, ble likvidert. Hvorfor forsvant biologen Vavilov, mens den enda mer selvstendige Kapitsa greide seg?53 Hva som enn var den «statistiske» begrunnelse, så gir det et godt inn­ trykk av Stalin å se hvordan hans lune var. En britisk skribent med stor politisk erfaring skrev i førtiårene: «Det virket nesten . . . som om Stalin på samme tid forlangte og avskydde den innstilling som fulgte med en absolutt lydighet.»54 Dette ble bekreftet og ført videre i en beretning som nylig er kommet ut av den sovjetiske romanforfatteren Konstantin Simonov, som hadde en utstrakt direkte kontakt med de øverste sovjetlederne. I boken Soldater blir skapt, ik k e fø d t får Stalin et brev fra en general under krigen. Generalen ber om at en kollega må bli satt på frifot, etter først å ha fortalt om hans tjeneste under borgerkrigen: Serpilins oppregning av hans tidligere tjenester hadde ikke gjort noe inntrykk på Stalin. Det var brevets direkte tone som hadde interessert ham. I sin ubarmhjer­ tighet og despotiske krav om total underkastelse hadde han også et behov for å fin­ ne unntagelser. Av og til viste han en slags interesse for folk som var villige til å ta en sjanse ved å gi uttrykk for meninger som gikk imot hans egne, enten na disse var oppriktige eller ikke. Ettersom han kjente seg selv, visste han hvilken risiko dette var forbundet med, og han var således enda mer i stand til å sette pris på det. Men dette gjaldt bare noen ganger. For som oftest var det helt mot­ satt, og det var her risikoen lå. Stalin lar Serpilin få audiens, og samtalen går ganske bra: På veien ut tenkte Serpilin at hans skjebne allerede var blitt avgjort under sam­ talen med Stalin. Men i virkeligheten var den ikke blitt avgjort før Stalin i stillhet betraktet ryggen hans idet han gikk ut. Det var den måten han ofte avgjorde folks skjebne på, ikke ved å se dem inn i øynene, men ved å se på dem bakfra idet de forlot ham.55 Stalins holdning varierte tydeligvis fra gruppe til gruppe. Hans tidligere venner og rivaler fra Georgia ble for det meste skutt, og det samme gjaldt deres russiske kolleger. Stalin hadde bare forakt for de fleste av sine ofre,

TE R R OR E NS B Y G G M E S T E R

95

men i forbindelse med henrettelsen av svogeren, den georgiske gammelbolsjevik Aljosja Svanidse, viste han en annen holdning. Han ble henret­ tet i 1942 for å ha arbeidet som agent for nazistene. Før henrettelsen fant sted, ble Svanidse fortalt at Stalin hadde sagt at han skulle bli benådet dersom han bad om tilgivelse. Da Svanidse hørte dette, spurte han: «Hva skal jeg be om forlatelse for? Jeg har ikke begått noen forbrytelse.» Han ble skutt. Etter henrettelsen sa Stalin: «Se hvor stolt han var, han døde uten en­ gang å ha bedt om forlatelse.»5^ Et enda merkeligere eksempel er den skjebne som en annen georgier, S. I. Kavtaradse fikk. Han hadde vært formann i folkekommissærenes råd i Georgia fra 1921 til 1922, og han ble fjernet sammen med de andre georgiske ledere under Stalins sammenstøt med dem like før og etter Lenins død. Han ble utstøtt av partiet som trotskist i 1927 og var blant dem som ikke ble tatt opp igjen i partiet. Han ble selvfølgelig arrestert og dømt under ut­ renskningene. I 1936 ble han sett i arbeidsleirene i Marjinsk og Kolima helt desillusjonert.57 I 1940 var han fremdeles i en leir. En dag sendte komman­ danten bud på ham, og han ble sendt av gårde til Moskva. Her ble han meget overraskende ikke skutt, men ført direkte i sin fangedrakt til et møte med Stalin, som hilste overstrømmende på ham og lurte på hvor han hadde vært i alle disse årene. Han ble rehabilitert med det samme og sendt til Utenriksdepartementet hvor han i løpet av kort tid ble assisterende folkekommissær. Etter krigen var han en tid ambassadør i Romania. I omtalen av ham i forskjellige sovjetiske oppslagsbøker er de tretten år fra desember 1927 til desember 1940, da han ikke var medlem av partiet, bare såvidt nevnt!58 Kavtaradse hadde vært mensjevik, og Stalin hadde tatt forholdsvis lett på de tidligere mensjeviker som ikke var innblandet i de senere stridig­ heter innen partiet. Men dette er likevel et klart eksempel på hvordan han gav etter for et innfall han fikk. Blant de ledende opposisjonsmenn i Georgia gjorde Stalin en bemerkelses­ verdig unntagelse for Filip Makharadse som ble spart under utrenskningene. Han ble offentlig kritisert for å ha gjort diverse feil i den georgiske partihistorie,59 men fortsatte likevel som formann i presidiet i Georgias øverste sovjet til han døde i 1943. Han var da vel anskrevet hos Stalin. Det fortoner seg som meget underlig at han overlevde, om vi da ikke ser på benådningen som fire år i konstant frykt for å bli arrestert, og dermed som en særdeles subtil form for hevn. En ting som kanskje kan være en slags levning av kaukasisk ridderlighet fremgår av en mer generell utelatelse på Stalins utrenskningslister. Han hadde ingenting imot å drepe eiler sette kvinner i fengsel - faktum er at «hustru» var en vanlig kategori blant de henrettede. Men i de indre partisirkler var det merkelig mange gammelbolsjevikiske kvinner som overlevde. Lenins hustru, Krupskaja, er på en måte et spesielt tilfelle, selv om hun hadde vært i sterk opposisjon til Stalin i tyveårene og fornærmet ham personlig. Men det ville ikke på noen måte ha vært utenfor Stalins makt eller ondskap å bevise at Lenins hustru hadde bedradd sin mann.

96

ROBERT CONQUEST

Men det finnes mange eksempler på gammelbolsjevikiske kvinner som overlevde. Elena Stasova greide seg gjennom hele Stalinperioden. L. A.Fotieva som var Lenins sekretær, ble også spart. Hun må ha visst temmelig mye om et av Stalins mest følsomme punkter, nemlig krangelen med Lenin den siste tid han levde. K. I. Nikolajeva, som ved siden av Krupskaja var den eneste kvinne som var fullverdig medlem av sentralkomiteen i 1934, ble også spart. Hun hadde vært tilhenger av Sinovjev og var en av de få som beholdt sin plass i sentralkomiteen etter valget i 1939. R- S. Semljatsjka var et annet tilfelle. Hun hadde sittet i sentralkomiteen i 1904 og var en brutal terrorist. I 1920 samarbeidet hun med Bela Kun i det store blodbadet på Krim, noe Lenin selv satte seg imot. Hun overlevde, mens Bela Kun ble sendt til henrettelseskjelleren. Aleksandra Kollontaj, stjernen i arbeideropposisjonen, hadde vært gift med Dybenko og hadde levd sammen med Sjljapnikov. På toppen av dette hadde hun fortsatt som ambassadør (i Sverige) etter at hun gikk over til Stalins linje. Dette var en stilling som nesten uten unntak førte rett i undergangen. Men hun overlevde like­ vel Stalinperioden, uskadd og en poste. Psykologene kunne kanskje finne noe mer ut av dette trekket ved Stalin. Det er i hvert fall et forholdsvis menneskelig trekk og viser kanskje tilbake til Kaukasus like mye som blodfeiden gjør. En annen kategori som ble spart, hadde ingen slik tydelig bakgrunn. De forhenværende bolsjevikmedlemmer av dumaen (deriblant Grigorij Patrovskij, som var under den frykteligste trusel i 1939) overlevde alle som en. Men når alt dette er sagt, har vi fortsatt et område av mørke og taushet foran oss. En skarp sovjetembetsmann som var imponert over Stalins tål­ modighet og lunefullhet sier at «denne sjeldne kombinasjon er nøkkelen til hans karakter».60 Dette er sikkert et fornuftig syn, men det bringer oss like­ vel bare et stykke på veien frem til en full forståelse av fenomenet. Selv når det gjaldt de politiske mål han hadde, gav Stalin sjelden uttrykk for sin mening. Men det kan ikke være tvil om at han visste hva han gjorde. Vanskeligere er det imidlertid å si i hvilken grad han hadde disse mal klart for seg og hvor langt fremover han så i en krisesituasjon. Politisk sett hadde han ikke noen fullstendig planlagt kontroll over utviklingen, men snarere en følelse med begivenhetene og den vei utviklingen ville gå. I dette var han uovertruffen blant sine samtidige. Det skulle ikke være nødvendig å påvise en bevisst langtidsplan hos Sta­ lin for å kunne hevde at viljen til makt var hans sterkeste og mest iøyne­ fallende motivering. Det finnes eksempler på at menn er kommet noksa til­ feldig til makten. Dette gjelder f.eks. Cromwell. De hverken planla eller ønsket i særlig grad det resultat som kom. Dette var ikke tilfelle med Stalin. Bukharin sa rett ut: «Han vil forandre sine teorier pa et hvilket som helst tidspunkt bare for å bli kvitt noen.»61 Men politisk sett viser dette en grunn­ leggende logisk holdning. Den eneste fundamentale drivkraft som kan ses gjennom det hele, er ønsket om å styrke sin egen posisjon. Alt annet var underordnet dette, og det førte ham til absolutt makt. Machiavelli har pekt på at det er vanskelig å komme til makten i despotiske samfunn, men når det

T E R R OR E NS B Y G G M E S T E R

97

først er oppnådd, er makten forholdsvis lett å holde på. Stalin grep makten, og han beholdt den. I løpet av de neste fire år gjennomførte han en revolusjon som omformet partiet og hele samfunnet fullstendig. Denne periode markerer mye bedre enn bolsjevikrevolusjonen spranget fra det gamle samfunn til det moderne Russland. Det var også den dypeste trauma som befolkningen hadde vært i under hele den omskiftende tiden siden 1905. En så radikal forandring kunne visselig bare bli gjennomført på det grunnlag som den spesielle sov­ jetiske fortid gav, og med de høyst uvanlige tradisjoner som rådet i kom­ munistpartiet. Det totalitære maskineri som allerede eksisterte, var den kraft som skulle til for å dreie verden rundt. Men hvordan vi enn ser på det, så var utrenskningene Stalins egen personlige bedrift. Fordi hans karakter til en viss grad ikke lar seg undersøke direkte, skal vi få vise den i de handlinger som fulgte i de kommende år og gjennom den stat som han dermed skapte og fant behag i.

7 — Den store terror

K A P I T E L F IR E

Gammelbolsjevikene tilstår

«Hvordan kom hans fascistiske syn til uttrykk?» «Det ble åpenbart da han uttalte at i en slik situasjon måtte vi bruke alle de m idler som stod til rådighet.» Replikkveksling mellom V Y S JIN S K IJ og SIN O V JEV under rettssaken i august 1936.

som fulgte etter rettssaken mot Medved og Saporosjets, er en av de mest uklare perioder under hele utrenskningen. Den startet med at enda et medlem av politbyrået døde under omstendigheter som fremdeles er uklare, og den sluttet med en ny rettssak, mot Kamenev og andre. Her ble ikke engang tiltalen offentliggjort, men mønsteret er klart, og mange detaljer kan nå rekonstrueres. Etter at den første terrorbølgen etter mordet på Kirov var over, fortsatte de moderate i politbyrået å arbeide for en mildere politikk. Når alt kom til alt, kunne man godt si at mordet var uttrykk for en spenning som best kunne holdes i sjakk ved hjelp av en mer populær politikk. Dette argument var like holdbart som det motsatte, nemlig at situasjonen krevet mer terror. I politbyrået skal Valerian Kuibisjev ha gått særlig aktivt inn for å følge Kirovs politiske linje. Han var sjef for den statlige planleggingskommisjon (G osplan), og det er sagt at han var imot rettssaken mot Sinovjev og Kame­ nev i januar.1 Utenfor politbyrået var innflytelsen fra Maxim Gorki og Lenins hustru, Krupskaja, av stor betydning. Gammelbolsjevikenes forening, som lenge hadde vært en slags samvittighet for partiet, gikk sterkt imot dødsstraff for opposisjonsfolkene. I Stalins nærmeste krets var det samme syn representert ved Abel Jenukidse. Han var sekretær for sentraleksekutivkomiteen og hadde blant annet også ansvaret for administrasjonen i Kreml. Jenukidse ble det første mål for Stalins motaksjon. Den 1 6 . januar 1935 fikk han beskjed om å foreta en mindre selvransakelse i forbindelse med det omstridte tema, den georgiske bolsjevismes opprinnelse. Dette var samme dag som Sinovjev og hans tilhengere fikk sine dommer, og det virket som om det skulle være en slags forbindelse her. I en halvsides artikkel i Pravdaskrev Jenukidse om de feil han hadde gjort i artikler i oppslagsverker og andre steder ved å tildele seg selv en altfor stor rolle. Etter dette gikk det raskt nedover med ham. Det neste harde slag for de moderate elementer var at Kuibisjev døde den 26. januar. De fleste av hans underordnede i Gosplan, blant dem hans e seks

D

m ån ed er

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

99

nestkommanderende, professor Osadsji, var blitt utrensket i begynnelsen av tredveårene fordi de hadde satt seg imot en del programmer som var dårlig forberedt. T il å begynne med ble det sagt at Kuibisjev døde av natur­ lige årsaker. Senere ble det hevdet at han døde som en følge av Jagodas ordre om at han med overlegg skulle gis dårlig medisinsk behandling. Det er fremdeles vanskelig å si noe sikkert om Kuibisjevs tilfelle. Sunn fornuft leder ingen steds hen. I virkeligheten er det to slike «fornuftige» måter å se saken på. Den første betyr at en aksepterer at det var et naturlig dødsfall, dersom det ikke finnes absolutt sikre beviser for at det motsatte er tilfelle. Kuibisjev måtte jo for det første være syk for å få legehjelp. Folk dør da av naturlige årsaker, og vi bør ikke anstrenge oss for å få ethvert dødsfall til å stemme med et mønster som er utarbeidet på forhånd. Det annet syn er at Kuibisjev hadde vært et av de tre medlemmer av politbyrået som hadde stått i veien for Stalin. Dette er nå sagt offisielt. Av disse tre ble én skutt like før Kuibisjev døde, og den andre døde senere, angivelig av hjerteslag. Dette andre synet går ut på at et «medisinsk mord» under de daværende forhold ikke var det minste usannsynlig. Videre blir det pekt på at Stalin på samme tid grep inn mot andre som også var tilhengere av en moderat politikk, nemlig Gorki og Jenukidse. Når det gjaldt et medlem av politbyrået som var farligere og mindre sårbar, hvilke midler skulle da tas i bruk om ikke de samme som hadde vært så virkningsfulle når det gjaldt Kirov?* Kuibisjev ble fotografert på et møte i folkekommissærenes råd den 22. januar.3 Den 26. ble det kunngjort at han var død - av en hjertelidelse. Legebulletinen ble undertegnet av bl. a. Kaminskij, Kodorovskij og Levin. De undertegnet også dødsattesten til Ordsjonikidse, som døde like plutselig av samme grunn. Dette vet man var en forfalskning. Kuibisjev hadde tydeligvis dårlig hjerte og var til legekontroll fra august 1934. En betennelse i mandlene og en operasjon gjorde ham enda svakere. Men han var fortsatt i bra vigør og i fullt arbeid like til et par timer før han døde.4 Den forklaring som ble gitt under rettssaken mot Bukharin var at Kuibi­ sjev hadde en slags angina pectoris og at han fikk slag da han var på kon­ toret i folkekommissærenes råd. Han fikk lov å gå alene hjem, og gikk opp trappen til leiligheten i tredje etasje. Tilfeldigvis var det en tjenestepike i leiligheten, og hun telefonerte til hans sekretær og til vakthavende lege, men da de kom, var Kuibisjev død.5 Det ble påstått at han døde fordi legene med hensikt hadde gitt ham feil behandling. De skulle i hvert fall ha insistert på at han skulle holde sengen.6 Senere ble legene (og Kuibisjevs sekretær Maximov) anklaget for å ha hand­ let etter ordre fra Jagoda, og det er ingen umulighet. En fremtredende * Leseren synes kanskje at dette er å drive mistanken for vidt. Men det ser ut til å være et visst grunnlag for den når vi tar i betraktning at alle de ni andre politbyråmedlemmene (og ti som hadde sittet der tidligere) døde i årene 1934— 40. De var alle Stalins ofre. Alle hans tilhengere som var imot utrenskningene, forsvant også. Det viktigste å legge merke til i denne forbindelse er at det var Stalin selv som gav ordre til at de skulle tas hånd om, men det er ikke lett å føre det tilbake til ham.

100

ROBERT CONQUEST

N K V D -offiser hadde nettopp vært med på mordet på Kirov, og Levin var i hvert fall N K VD -lege. Men dersom han ikke døde av naturlige grunner, så er det like sannsynlig at han ble drept på en annen måte enn den som ble nevnt offisielt. Kanskje kom et annet medlem av folkekommissærenes råd inn til Kuibisjev fra et av naborommene med et glass som slett ikke inneholdt medisin. I så fall er det mulig at de virkelige omstendigheter bare var kjent av noen få som nå er døde, og derfor er det ikke mulig å finne frem til sannheten. Blant dem som gikk sterkest imot forfølgelsen av opposisjonsfolkene i denne perioden var Maxim Gorki. Hans store tanke var å få til en forsoning mellom partiet og intelligensen og å lede det regime han opprinnelig mis­ likte, frem til en sosialistisk humanisme. Av denne grunn hadde han vendt tilbake fra Italia i 1928 og forsvart regimet mot kritikken utenfra. Gorki skal ha arbeidet aktivt for å få til en forsoning mellom Stalin og Kamenev, og dette lyktes åpenbart i begynnelsen av 19347 da de til og med hadde et vennskapelig møte. Kamenev fikk da en stilling i forlaget Akademia. Gorki skal først ha blitt rasende på de påståtte partifiendtlige elementer som stod bak attentatet på Kirov. Men han snudde snart om og inntok sin gamle «liberale» holdning. Stalins uvilje mot hans standpunkter kom til uttrykk i de artikler som nå ble offentliggjort og som for første gang kriti­ serte G orki.* Men han fortsatte likevel sine anstrengelser for å forsone Sta­ lin og opposisjonen. Dette gjorde også Krupskaja, som hadde vært nærmeste medarbeider til Kamenev og Sinovjev i 1924. Krupskaja representerte til en viss grad en moralsk trusel mot Stalins pla­ ner. Men i motsetning til Gorki var hun medlem av partiet og underlagt den samme partidisiplin som hadde fått henne til å gå med på at hennes manns testamente ble underslått. Det var velkjent i partiet at hun i årevis hadde hatt stor sympati for opposisjonsgruppen rundt Sinovjev. Resultatet var at hun nå hadde mistet det meste av den prestisje som hun en gang hadde innen le­ delsen i partiet. Det er ikke kjent hvordan Stalin fikk henne til a holde tett. Men det er sagt at han en gang skal ha bemerket at dersom hun ikke sluttet med å kritisere ham, så skulle partiet proklamere at det ikke var hun, men gammelbolsjeviken Elena Stasova, som var Lenins enke. «Ja,» la han hardt til, «partiet kan gjøre hva som helst!»8 Det var i hvert fall lite hun kunne gjøre. Det var ikke vanskelig å holde utlendinger borte fra henne, å omringe henne med N K V D -folk, og sam­ tidig gi henne beskjed om å rette seg etter partiets ordre. Dette var en helt annen situasjon enn den Gorki var i. Hun var visstnok redd for livet i de årene hun levde. Men Stalin behandlet henne forholdsvis bra sammen­ lignet med den behandling han gav andre. Det ble hverken bygd opp noen falsk anklage eller blandet gift til henne (så vidt vi vet). Den 1. februar gjorde et plenumsmøte i sentralkomiteen vedtak om at Mikojan og Sjubar skulle gå inn på de plasser som var ledige i politbyrået etter Kirov og Kuibisjev. Samtidig ble Sjdanov og Eike forfremmet til kandi* For eksempel en artikkel som stod i Pravda den 28. januar 1935 og var skrevet av for­ fatteren Panferov.

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

101

datmedlemmer. Dette var en ny seier for Stalin, ettersom Mikojan sikkert kom til å støtte den ekstreme, stalinistiske linje under utrenskningene (som Sjdanov gjorde det blant kandidatmedlemmene). Men Stalin var fremdeles ikke helt klar til å gjøre opp med de «moderate» i ledende politiske organer. I de organisasjonsmessige stillinger i partiet og utrenskningsapparatet ble det en annen sak. Nikolaj Jesjov, som var en erfaren og hensynsløs funksjo­ nær, ble medlem av sekretariatet. Den 23. februar ble han i tillegg utnevnt til den viktige stilling som sjef for partiets kontrollkommisjon.9 En annen fremtredende ung stalinist, Kaganovitsj’s protesje Nikita Krusjtsjov, ble utnevnt til førstesekretær i partiavdelingen i Moskva noen få dager senere.10 Andrej Vysjinskij ble sjefanklager i juni, og den 8. juli ble Georgij Malenkov nestkommanderende under Jesjov i stillingen som visedirektør for sen­ tralkomiteens kaderavdeling. Ved midten av 1935 hadde således Stalin samlet om seg folk som kom til å vise seg som pålitelige tilhengere under utrenskningene. De satt i de vik­ tigste stillinger i Leningrad og Moskva og i Transkaukasus hvor Beria styrte; i kontrollkommisjonen og de viktigste avdelinger i partisekretariatet; og i den høyeste anklagerstilling. Toppskiktet i N K V D var også helt under hans kon­ troll om han senere skulle komme til å bli misfornøyd med lederne. I de formelt øverste partiorganer, sentralkomiteen og politbyrået, hadde han ikke ennå fått riktig den samme maktstilling. Mange av de lokale komiteer hadde fortsatt ledere som bare motvillig fulgte med i galoppen. Og Ukraina hadde en ledelse som lignet den som var blitt fjernet med en morderkule. Men det var lagt et solid grunnlag for angrep på disse gamle kadre. I denne ytre sett så rolige periode gikk det også gradvis bedre å få kon­ troll med tankevirksomheten og rensket ut i partiet. Et rundskriv av 7. mars 1935 gav ordre til at alle verker av Trotskij, Sinovjev og Kamenev skulle fjernes fra bibliotekene. Et annet rundskriv av 21. juni utvidet listen til å omfatte Preobrasjenskij og andre.12 I et hemmelig brev datert 19. mai 1935 fra sentralkomiteen ble det gitt ordre til en spesiell gransking av «fiender av partiet og arbeiderklassen» som fortsatt var partimedlemmer. Den 27. juni kom en spesiell resolusjon fra sentralkomiteen som kritiserte de ansvarlige for utrenskningene i den vest­ lige provins for ikke å ha vist tilstrekkelig fasthet. Et hemmelig rundskriv av 13. mai 1935 gav ordre til en ny «prøving». Resultatet var at i Smolensk-rø;/ø«'en ble 455 av 4100 medlemmer som var undersøkt, ekskludert etter at det var innhentet 200 skriftlige og 700 munt­ lige vitnesbyrd.13 Et medlem ble fordømt fordi han hadde innrømmet at han var i besittelse av «et trotskistisk programforslag». En professor hadde snakket positivt om en trotskist og «gir nå aldri uttrykk for sin holdning til den trotskistiske kontrarevolusjon». En gruppe arbeidere som var med­ lemmer av partiet, skrev og anklaget de lokale ledere for ikke å ville høre på slike avsløringer. En typisk bemerkning fra partimøtene var at «det er kom­ met frem at Smolov er gift med datteren til kjøpmann Kovalev og at orga­ nisasjonssekretæren i gruppe to på instituttet er sønn av en person som fikk

102

ROBERT CONQUEST

en streng reprimande».14 En rapport som var undertegnet av Jesjov og Malenkov, viser at pr. 1. august var 23 prosent av partibøkene i dette område inndradd eller holdt tilbake i påvente av en videre undersøkelse. De forandringer som ble gjort i sovjetisk lov var enda mer slående. Et dekret av 30. mars gjorde det ulovlig å bære kniv, og straffen for å bryte denne regel var opptil fem års fengsel. Et dekret av 9- juni, som senere ble tatt med i straffeloven (artikkel 5 8 ), var enda mer typisk for det som fore­ gikk i Stalintiden. Den bestemmelse som kom, innførte dødsstraff for å flykte til utlandet både for sivile og militære personer. De som var i familie med en militær person, og som hadde kjent til fluktplanene, kunne fa opp­ til ti års fengsel. Men det viktigste nye gjaldt dem som ikke hadde visst noe om det hele, nemlig «de gjenværende medlemmer av familien og de som bodde sammen med ham eller var avhengig av ham pa den tiden». Disse kunne straffes med fem års forvisning. I en sovjetisk lovbok som skulle begrunne disse tiltak, heter det at spesielle tiltak ble anvendt overfor de voksne medlemmer av familien til en for­ rædersk tjenestemann i tilfelle denne flyktet eller unnslapp over grensen, når det voksne familiemedlem på ingen måte bidro til det forræderi som ble forberedt eller utført og heller ikke kjente til det. . . . Den politiske betydning av dette ligger i at de preventive hensyn i straffe­ loven ble styrket, slik at en kunne forhindre en så avskyelig forbrytelse som at en tjenestemann krysset eller flyktet over grensen med det resultat at den skyldige selv ikke kunne bli straffet.16 Egentlig er dette et åpent og brutalt utslag av gisselsystemet, og det an­ tydet hvordan Stalins tankegang var i andre saker også.* Den 7. april 1935 kom et dekret som var enda mer ytterliggående og som var like typisk for de generelle planer Stalin hadde. De gikk ut pa at alle straffer, også dødsstraff, heretter skulle gjelde ogsa for barn ned til tolv år.18 Dette dekret ble lagt merke til i Vesten, hvor det ble meget dårlig propa­ ganda for Sovjetunionen. Mange lurte på hvorfor Stalin hadde latt en slik lov publisere. Selv om han hadde til hensikt a skyte barn, sa kunne det foregå uten at det ble gjort offentlig kjent. En NKVD-veteran har også fortalt hvordan de barn som var blitt foreldreløse og hjemløse etter krigen og hungersnøden — besprisornije — var blitt skutt ned hemningsløst to eller tre år tidligere.19 Stalins motiver lå imidlertid på et annet plan. Fra nå av kunne han true opposisjonsmennene helt «lovlig» med at deres barn ville bli skutt som medskyldige dersom de ikke fulgte hans ordre. Det faktum at han godtok ulempene ved å offentliggjøre loven, gav den et uhyggelig alvor. Det er uklart hvorfor aldersgrensen ble satt til tolv år. Formodentlig var det opposisjonsmenn som hadde barn akkurat innenfor denne grensen. På den annen side kunne Stalin vise til et tidligere tilfelle som opposisjonen ikke hadde satt seg imot. Det yngste medlem av Tsarens familie som var * Dette ble utvidet under krigen til å gjelde «straff for slektninger av dem som var tatt til fange».17

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

103

blitt henrettet i kjelleren i Jekaterinburg den 16. juli 1918, var tsarevitsj Alexis som var tretten år gammel. Tidspunktet for kunngjøringen av dette dekretet ser ut til å ha forbindelse med en annen sak som nettopp ble aktuell, selv om Stalin ofte viste stort fremsyn i disse manøvrene. Svært lite er kommet på trykk om denne saken, som egentlig var et for­ søk på å koble opposisjonen sammen med et attentatforsøk mot Stalin. Et lite sannhetskorn har det i hvert fall vært i denne historien. Det finnes flere beretninger om et mordforsøk mot Stalin i biblioteket i sentraleksekutivkomiteen. Det skal ha vært en ung kvinne som stod bak.20 Våren 1935 ble derfor ca. førti personer arrestert.21 Blant dem var soldater fra vakten i Kreml og N K V D -folk som synes å ha vært forbindelsesleddene i det påståtte komplottet.22 Saken førte til en hemmelig kamp som dominerte den periode som nå fulgte. Enda en gang var Stalin bestemt på å trekke inn opposisjonen. Kamenev hadde en bror, maleren Rosenfeld, som var gift med en lege som arbeidet i Kreml. På den måten ble han anklaget for å være implisert, og Jesjov, som var formann i kontrollkommisjonen, forlangte dødsstraff. Opposisjonen var imidlertid sterk, og Gorki var spesielt frittalende. En annen fremtredende talsmann for de moderate var allerede bragt til taushet. Jenukidses stilling som sekretær for sentraleksekutivkomiteen inne­ bar også at han hadde overoppsyn med Kreml. Det var lett å anklage ham for forsømmelse eller delaktighet i en sammensvergelse i det gamle palasset. Han hadde også i lengre tid beskyttet en del ubetydelige og upolitiske per­ soner fra det gamle samfunn. Dette hadde selvfølgelig skjedd med Stalins tillatelse, men nå ble det brukt mot ham. Det ser ut til at han ble fjernet fra sine stillinger så tidlig som i begynnelsen av mars. Han fikk løfte om en betydelig stilling i Kaukasus, men det ble det aldri noe av. Sammen med Jenukidse forsvant også en annen fremtredende skikkelse fra Kreml. Det var hans nære venn, latvieren Peterson, som var kommandant i Kreml. Han hadde hatt kommandoen over Trotskijs tog, det berømte mobile hovedkvarter, under borgerkrigen. Han ble ikke arrestert med det samme, men overført til en stilling i Kiev militærdistrikt. Der var han til 1937, da han ble likvidert.24 Han ble senere (i 1938) nevnt som en av de militære konspiratører som hadde tenkt å gjøre kupp i Kreml, og det ble påstått at Jenukidse skulle ha valgt ham ut til denne jobben.25 Jenukidse var ikke den eneste partiveteran som hadde hatt betenkelig­ heter mens de harde angrepene på opposisjonen foregikk. Gammelbolsjevikenes forening og den like ærverdige forening av tidligere politiske fanger hadde samlet underskrifter i innflytelsesrike kretser på en petisjon til polit­ byrået om at det ikke måtte bli brukt dødsstraff mot opposisjonen.26 Dette ble nå behandlet som fraksjonsvirksomhet. Ved et dekret av 25. mai ble gammelbolsjevikenes forening oppløst, og en kommisjon ble oppnevnt for å ta seg av saken. Sjef for kommisjonen var Sjkirjatov, og blant de mange unge Stalintilhengere som ellers var med, fant man Malenkov.27 Foreningen hadde hatt sitt eget forlag som utgav medlemmenes memo-

104

ROBERT CONQUEST

arer og visse teoretiske verker. Det var nesten utenkelig at disse skulle ha unn­ gått å krenke det nye regimet på et eller annet vis, og som vanlig kombinerte Stalin et politisk trekk med et personlig nag han bar på. I slutten av juli begynte selveste Pravda med en serie som skulle vise hva som nå var den eneste korrekte fremstilling av partiets historie. Som eksempel ble brukt Berias fremstilling av den prerevolusjonære bolsjevisme i Kaukasus, og dette var ganske enkelt en slags stalinistisk helgenhistorie. Det ble sagt at Jenukidse og Orakelasjvili hadde gitt en fordreid fremstilling av disse begiven­ heter; de hadde ikke gitt Stalin den plass han fortjente. Da deres arbeider kom ut, virket det imidlertid som om de hadde gått langt i hans favør. Men tidene forandrer seg. Jenukidses fall har i den senere tid vært tilskrevet Stalins ønske om å øke sin egen posisjon i den kaukasiske bolsjevismes historie, og ansvaret har vært lagt på «den notoriske forfalsker av partiets historie, provokatøren og even­ tyreren Beria».28 Men Berias rolle og spørsmålet om memoarene kan bare ha vært sekundære. Denne type av fortolkninger er i alle fall for overfladisk i sitt syn på Stalins motiver. Men ønsket om å underslå og omforme fortiden spilte sikkert en viss rolle. Det ble i hvert fall slutt på utgivelsen av gammelbolsjevikenes memoarer. Kossior, som hadde tenkt å skrive sine, fikk be­ skjed av Petrovskij at Stalin var imot dette.29 I begynnelsen av juni ble Jenukidse gjort fredløs politisk sett. På sentralkomitemøtet 5.-7. juni ble han under et av hovedpunktene på dagsordenen fordømt for «politisk og personlig tøylesløshet».30 Jesjov fortalte om sine feiltagelser, og den tidligere sekretær i sentraleksekutivkomiteen ble eksklu­ dert fra sentralkomiteen og fra partiet.* I de følgende uker hadde avisene voldsomme angrep på ham, skrevet av Stalins unge partisekretærer i Lenin­ grad og Moskva, Sjdanov og Krusjtsjov. Han ble anklaget for a holde sine beskyttende vinger over «fiender —tidligere prinser, ministre, hoff-folk, trotskister etc.».31 Og generelt ble han angrepet for å være «en råtten liberaler». «De tidligere prinser» osv. synes å ha vært representert av en eldre halvaristokratisk dame som stelte med antikvitetene i Kreml.32 Hun ble na frem­ stilt som agent for klassefienden. I en annen beretning var den piken som skulle ha forsøkt å gjøre attentat mot Stalin, en grevinne.33 Forbindelsen med den store saken fra Kreml var i hvert fall tydelig. Jenukidse ble ikke stilt for retten denne gang, men bare anklaget for tjenesteforsømmelse. Men han satt i hvert fall arrestert senest i begynnelsen av 1937.34 Neste slag ble rettet mot foreningen av tidligere politiske fanger. Den ble oppløst den 25. juni på samme måte som gammelbolsjevikenes forening. Jesjov ble sjef for en kommisjon som skulle ta seg av saken. En rekke av for­ eningens medlemmer som hadde gått sterkt inn for en viss moderering av terroren, var allerede i fengsel. Andre ble arrestert i tiden som kom. Vete­ ranen Lobov, som var særlig aktiv i sin motstand mot terroren innen par­ tiet, døde visstnok av hjerteslag mens han var i forhør.35 De gamle revolusjonære hadde således ydet en viss motstand, men den * Han ble etterfulgt av Akulov som til nå hadde vært sjefanklager. Vysjinskij fikk nå denne jobben.

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

105

sterkeste opposisjon mot Stalin og hans nye linje kom fra den yngste gene­ rasjon av kommunister. Som vi tidligere har sett, hadde N K V D notert seg direkte opprørske toner i deres rekker. Enda mer truende var det at mordet på Kirov inspirerte diverse grupper blant de yngre til å snakke om og plan­ legge attentater mot Stalin. Dette ble gjort på en amatørmessig måte og var ikke vanskelig å avsløre, og de impliserte ble alle ubønnhørlig skutt. Det var altså nødvendig med en gjennomgripende utrenskning innen Komsomol også, og i sluttet av juni ble det kunngjort at ungdomsorganisasjonen skulle reorganiseres slik at man fikk fjernet «partiets fiender».36 Stalins aksjoner i de seks foregående måneder hadde styrket hans stilling betraktelig, men motstanden mot dødsstraff for Kamenev var ikke brutt. Det var tydelig at denne motstand bare kunne fjernes ved hjelp av en massiv utrenskning av moderate stalinister. Men tiden var ennå ikke moden for dette, og Stalin la derfor saken på is. Den 27. juli ble så Kamenev dømt til ti års fengsel på grunnlag av straffe­ lovens artikkel 58 (V III), som gjaldt terroraksjoner mot sovjetiske embets­ menn.37 Rettssaken var hemmelig, og hans bror Rosenfeld ble ført som vitne mot ham.38 Det er ikke kjent om noen annen opposisjonsmann ble anklaget samtidig med ham. Vi vet heller ikke om de andre som var anklaget for å ha vært med på det samme komplottet i Kreml, ble stilt for retten samtidig med hovedmennene, eller om de allerede var blitt dømt. Av ca. førti dom­ mer som ble avsagt i denne saken, var det bare to dødsdommer. Det sterke press som Stalin hadde anvendt i løpet av sommeren, hadde gjort planene om en utrenskning mer aktuelle. Oppløsningen av gammelbolsjevikenes forening, kampanjen mot Jenukidses «råtne liberalisme» og til sist dommen mot Kamenev hadde bragt ham enda lenger. Men det hadde ikke vært mulig å holde en offentlig rettssak mot Kamenev eller å få ham dømt til døden. Det var øyensynlig nødvendig med enda grundigere forbe­ redelser. De kommende måneder ble brukt til å konsolidere de resultater som var oppnådd, samt til å forberede N K V D på å knuse opposisjonen.

N K V D FO R BER ED ER EN RETTSSA K Perioden fra juli 1935 til august 1936 var ytre sett nærmest som en idyllisk mellomakt. Dersom det er riktig at de nasjoner som ikke har noen historie, er de lykkeligste, så var denne tiden langt lykkeligere enn den tidligere. Ingen politbyråmedlemmer døde, ingen rettssaker ble ført mot opposisjonen, in­ gen ledende politikere ble fjernet. Avlingene var også ganske gode. På et plenumsmøte i sentralkomiteen i desember 1935 ble det vedtatt en lang resolusjon om at partiets dokumenter skulle bli gjennomgått og kontrol­ lert. Dette syntes helt harmløst, men ble senere det direkte grunnlag for utrenskningene. Samtidig ble det kunngjort at den utrenskning som var blitt bestemt i partiet i 1933, nå var avsluttet. Bukharin og Radek var med i en kommisjon som ble oppnevnt i februar

106

ROBERT CONQUEST

1935 for å legge frem forslag til ny forfatning.39 Den var klar i juni 1936, og særlig Bukharin mente at den var et dokument som ville gjøre det umulig å «sette til side» folket heretter.40 Og det var virkelig et mønstergyldig dokument. Her fantes bl.a. bestem­ melser om at ingen arrestasjon måtte foregå uten saklig grunn (art. 1 2 7 ); om hjemmets ukrenkelighet og om fri brevveksling (art. 1 2 8 ); om talefri­ het og trykkefrihet, og frihet til å holde møter og demonstrasjoner (art. 125). Det er tydelig at Bukharin, som hadde hovedansvaret for dokumentet, trodde at disse bestemmelser kunne bli gjennomført og at det nå var tegn til en virkelig oppmykning av de harde forhold i landet. Bukharins syn på kommunistene på denne tiden var at «de er alle gode mennesker som er klar til ethvert offer. Dersom de oppfører seg dårlig, så er det ikke fordi de selv er dårlige mennesker, men fordi forholdene er dårlige. De må bli overbevist om at landet ikke er imot dem, men at det bare er nød­ vendig å forandre litt på politikken». Han var blitt overbevist om at bolsje­ vismen måtte humaniseres, og han ventet på at de intellektuelle, særlig Ivan Pavlov og Gorki, skulle hjelpe ham. Den store fysiolog Pavlov var en sterk motstander av kommunismen. Da Bukharins navn kom på listen over kandi­ dater til vitenskapsakademiet i midten av tyveårene, gikk Pavlov imot ham og omtalte ham som «en person som står i blod til midt på knærne». Til slutt var imidlertid de to blitt venner. Bukharin skal også ha sagt at han ville at intelligensen skulle foreslå kandidater etter den nye konstitusjonen som et slags «parti nr. 2».41 De skulle ikke gå imot regimet, men komme med konstruktiv kritikk. Dette var i virkeligheten ren utopi. For Stalin hadde bare forandret taktikk. Bak den rolige fasaden var det hektisk aktivitet. Han hadde allerede de ingredienser som var nødvendige for den store utrenskning. For det første hadde han overtatt den direkte kon­ troll med det hemmelige politi og bygd opp maktorganer som bare var an­ svarlige overfor ham selv. De kunne ta makten fra de offisielle parti- og statlige organer om den riktige taktikk ble anvendt. For det annet var det etablert en tradisjon med rettssaker på politisk grunnlag. Dette var akseptert av partiet, som forøvrig hadde en lang tradisjon med å bruke rene usannheter i politisk øyemed. For det tredje var de tidligere opposisjonsfolkene blitt drevet til å tilstå feil som de hadde gjort. De trodde ikke tilståelsene var korrekte, men var blitt overbevist om at en tilståelse var til partiets beste. For det fjerde var hans folk blitt vant til å bruke tortur, utpressing og for­ falskninger - selv om det hittil var blitt brukt vesentlig mot folk som stod utenfor partiet. Men om hans tekniske arrangement var fullendt, så var dette tydeligvis ikke tilfelle med hans politiske forberedelser. Han ville muligens ha fått like sterk motbør om han hadde satt i gang igjen på samme måte som sist. Derfor valgte han en annen metode. Saken skulle bli forberedt i hemmelig­ het. Og dette var ikke altfor vanskelig, ettersom de fordømte sinovjevtilhengere og trotskister allerede satt arrestert. Alt skulle foregå i løpet av sommerferien, mens Stalin var bortreist. Dødsdommene skulle ikke bli nevnt før de ble avsagt, og selv da skulle det bli gitt inntiykk av at de ville bli

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

107

omgjort. Men ordren var at de skulle bli fullbyrdet uten videre diskusjon. Sommeren 1935 gikk altså Stalin tilbake på spørsmålet om dødsstraff for Kamenev, men samtidig drev han på med forberedelser til en aksjon som kunne gi ham det samme resultat. En gruppe Komsomol-studenter fra Gorki var blant de mange som ble arrestert på denne tiden. De skulle ha planlagt et mordforsøk på Stalin, men var egentlig ikke kommet lenger enn til å disku­ tere saken. Men selv dette gjorde at de på forhånd var sikret dødsstraff. Den rutinemessige rettssaken skulle akkurat opp på sensommeren, da saken ble utsatt «for videre etterforskning» etter instruks fra sekretariatet.42 N K V D hadde valgt ut nettopp denne gruppen fordi det var lett å sette den i forbindelse med Trotskij, og på dette grunnlag kunne det bygges opp en stor politisk sammensvergelse. Forbindelsen var en av deres egne menn, Valentin Olberg. Olberg var en forhenværende agent for utenriksavdelingen i N K V D . Han hadde arbeidet i Berlin som hemmelig angiver blant trotskistene. I 1930 hadde han forsøkt å få en jobb som sekretær for Trotskij. Dette var det første blant de mange forsøk fra N K V D ’s side på å infiltrere den nærmeste krets rundt Trotskij. (D et endte med suksess i 1940.) Fra 1935 hadde O l­ berg arbeidet for Den hemmelige politiske avdeling i N K V D og avslørt trotskistiske tendenser ved det viktige Gorki pedagogiske institutt hvor de omtalte studenter arbeidet. De lokale tillitsmenn hadde motsatt seg at han fikk denne jobben, siden han var uten kvalifikasjoner og dessuten var ut­ lending - latvier. Det var særlig sjefen for den lokale propaganda- og opp­ læringsavdelingen, Jelin, som hadde gått imot Olberg. Han klaget ogsa meget korrekt over at Olbergs papirer så ut til å være falske og appellerte til sentralkomiteen. Men Jesjov grep da inn personlig og innsatte Olberg. I begynnelsen av 1936 var N K V D kommet godt i gang med a utvide det omfang som denne Komsomol-sammensvergelsen hadde. Flere professorer ved instituttet ble arrestert, og Olberg fikk ordre om a tilstå at han hadde vært bindeledd mellom dem og Trotskij. Dette var et ledd i parti- og poiitidisiplinen, og han fikk beskjed om at det bare var et NKVD-oppdrag. Uan­ sett hva dommen kom til å lyde på, så skulle han bli satt på frifot og få en stilling i Østen. Han undertegnet det som han fikk ordre om.43 Kort sagt gikk tilståelsen ut på at han var sendt av Trotskij for å organisere et attentat på Stalin. Han skulle rekruttere lærere og studenter som kunne utføre det når de dro til Moskva for å delta i 1. mai-paraden 1936. Saksbehandlingen i Olberg-saken var ikke så enkel og tok tid. Jelin, som visste for mye, ble henrettet uten dom,44 men han ble nevnt flere ganger i de åpne rettsforhandlingene. Olbergs bror, P. Olberg, ble implisert, og hans forklaring ble sitert i retten. Men han var ikke selv til stede. Blant de andre som stod tiltalt, var sjefen for det pedagogiske institutt, Fedotov. Han til­ stod, men var øyensynlig ikke pålitelig nok til å kunne bli presentert offent­ lig, for han var ikke i rettssalen. Nelidov var lærer i kjemi og skulle være den som hadde laget bomber. Han var ikke kommunist og gav ikke etter til tross for sterkt press fra den yngre Kedrov, som var kjent for å være en av de mest brutale av forhørerne.

108

ROBERT CONQUEST

I slutten av februar 1936 var Olbergs historie blitt utbrodert til en brukbar versjon,45 og N K V D bestemte seg for å bruke den som grunnlag for hele den opposisjonelle «sammensvergelsen». Men Olberg hadde bare hatt kontakt med Trotskij. Det var også nødvendig å finne noen forbindelser til sinovjevtilhengerne fra dette «sentrum av trotskister og sinovjevtilhengere». Sjefen for den hemmelige politiske avdeling, G. A. Moltsjanov, holdt nå en konferanse med ca. førti høytstående N K V D -folk. Han fortalte dem at det var rullet opp en stor sammensvergelse, og at de alle ville bli fritatt fra sine vanlige plikter og satt til å undersøke saken. Politbyrået anså bevisene for å være helt avgjørende, og oppgaven var derfor bare å finne frem til detaljene. Spørsmålet om noen av de anklagede var uskyldige kom ikke opp.46 N K VD -folkene skjønte med det samme at hele saken var oppkonstruert. De hadde selv i årevis hatt ansvaret for å holde øye med opposisjonen, og de hadde ikke oppdaget noen slik aktivitet. Dersom en sammensvergelse var kommet i stand uten at de hadde oppdaget det, så ville de i det minste fått en alvorlig reprimande. Det faktum at Stalin trakk ut så mange erfarne folk fra de aktive avdelinger i det hemmelige politi til en opplagt farsemessig etterforskning, viser hvor lite han selv trodde på at det virkelig hadde vært noe komplott. Slik N K V D nå var organisert, hadde Stalin et mektig og erfarent instru­ ment. Jagoda var sjef for det hele. Hans nestkommanderende i sikker­ hetssaker var Stalins venn Agranov. Han hadde gjort seg ferdig med sitt spesialoppdrag i Leningrad og overlatt byen til den avskyelige Sakovskij. Han skrøt visstnok av at dersom han hadde hatt Karl Marx til forhør, skulle han snart ha fått ham til å tilstå at han var Bismarcks agent. Selve drivkraften i det hemmelige politi lå i N K V D ’s hovedadministra­ sjon for statens sikkerhet. Denne bestod av en rekke velorganiserte av­ delinger som var spesialister på sitt område og erfarne i alle former for etterforskning, avhøring og forfalskning. Sjefene der hadde vært i arbeid i de siste ti år og hadde stelt med de store saker fra slutten av tyveårene og begynnelsen av tredveårene. (I tillegg til det hemmelige politiapparat kon­ trollerte N K V D «militsen» (det vanlige politi), grensestyrkene, spesielle egne troppeavdelinger, brannvesenet og arbeidsleirene. Hovedadministra­ sjonen for leirene som lå under Matvei Berman, GULAG, var allerede i ferd med å få inn et stort antall mennesker som var blitt utrensket.) Jagoda og Agranov spilte en fremtredende rolle sammen med Jesjov, som representerte sentralkomiteen, da rettssaken ble organisert. Og Stalin selv ledet de viktigste forhandlingene. Under dem var den hemmelige politiske avdeling teknisk ansvarlig for hele operasjonen, selv om en rekke personer fra andre avdelinger i sikkerhetstjenesten nå var trukket inn. D en h em m elige politiske avdeling som hadde vært kjernen i Den spesielle kommisjon fra begynnelsen av,47 var fremdeles hovedsenteret for de opera­ sjoner som det hemmelige politi satte i gang. Det betyr at den hadde an­ svaret for å holde øye med alle organisasjoner i landet og fortsette den po-

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

109

litiske kamp mot alle fiendtlige politiske elementer. Den hensynsløse karrieremaker G. A. Moltsjanov var sjef for avdelingen, og nestkommanderende var Ljusjkov. Ø konom iavdelingen hadde ansvaret for overvåkingen av hele industrien og jordbruket (unntatt transporten, som transportavdelingen tok seg av). Etter sovjetiske forhold gjorde dette avdelingen like viktig, generelt sett, som den hemmelige politiske avdeling. Den hadde ansvaret for slike rettssaker som den mot Sjaktij. Saken gjaldt egentlig økonomiske forbrytelser, men var politisk i en videre forstand. Sjef for avdelingen var L. G. Mironov som hadde en helt uvanlig hukommelse. Avdelingen hadde stor betydning for gjennomføringen av de to første rettssakene. Samtidig med at Mironov administrerte sin egen store avdeling, var han assistent for Jagoda når det gjaldt hele sikkerhetstjenesten i N K V D . Han blir beskrevet som en samvit­ tighetsfull partimann som var nedslått over forfølgelsen av gammelbolsjevikene.48 Tidligere hadde han selv organisert saker som ikke hadde påvirket ham i samme grad. Dette gjaldt f. eks. rettssaken mot «industripartiet» som absolutt hadde stor betydning politisk sett, men som ble definert som «økonomisk». Rettssaken mot Sinovjev hadde ingen økonomisk side, men Mironov fikk likevel en viktig rolle å spille. U trykningsavdelingen hadde ansvaret for å passe på ledende personer og installasjoner og skulle forestå etterforskningen dersom det ble foretatt terroraksjoner mot dem. Hovedoppgaven på denne tiden var å beskytte Sta­ lin. Avdelingens sjef, K. V. Pauker, eller hans nestkommanderende Volovitsj, holdt seg nesten bestandig i nærheten av ham, unntatt når han var i sine vel bevoktede kontorer. Tredjemann på rangstigen, Tsjertok, brukte også mye tid på å legge opp det beskyttelsesapparat som omgav Stalin. Pauker var en slags ondsinnet bajass. Han hadde vært barber og kam­ mertjener for operastjerner i Budapest og hadde selv visse anlegg som ko­ miker. Han ble tatt til fange av russerne i 1916 og var med i en gruppe kommunister som kom fra det miljøet. Han var en uvitende og uskolert type uten politiske overbevisninger. Den spesielle kommisjon (Tsjekaen) rekrut­ terte ham sammen med mange andre utlendinger i de dager. Hans arbeidsfelt var ettersøkinger og arrestasjoner. Han steg i gradene ved igjen å bli privattjener, denne gang for Mendjinskij, som stolte helt på ham og til slutt gjorde ham til sjef for livgarden i Kreml og leder for utrykningsavdelingen. Han stod i nær kontakt med Stalin som endog tillot ham å barbere seg.49 Spesialavdelingen administrerte og registrerte alle de kanaler som det hem­ melige politi arbeidet gjennom, og den sentraliserte informasjonene om de forskjellige grader av «antisovjetiske elementer». Sjef var M. I. Gaj. U tenriksavdelingen hadde å gjøre med spionasje og terrorvirksomhet i andre land. Sjef var A. A. Slutskij, som var en slu intrigemaker og spilte en viktig rolle i de større forhørene. Hans nestkommanderende var Boris Berman og Sjpigelglas. Transportavdelingen under A. M. Sjanin var den eneste som ikke var sær­ lig involvert. Grunnen var at den hadde hendene fulle med de endeløse ut­ renskninger som Kaganovitsj foretok ved jernbanene.

110

ROBERT CONQUEST

Denne oppbyggingen var temmelig fleksibel, og det forekom ofte at både personer og saker kunne bli flyttet fra den ene avdeling til den andre. Dette var altså den slagorden Stalins stormtropper stilte opp i, da de satte i gang med sin undertrykkelse av de hjelpeløse fangene i Lubjanka. De hadde støtte av en annen organisasjon - anklagemyndigheten. Denne ble ikke omorganisert før i 1933 da den ble en av de mest sentraliserte orga­ ner i hele Sovjetunionen. Alle kontorer ble da lagt inn under sjef anklageren i Moskva som på det tidspunkt var Vysjinskij. Hans arbeidsprinsipp var at enhver uoverensstemmelse mellom lovbestemmelsene og revolusjonens inter­ esser «må løses utelukkende ved at de formelle lovbestemmelser virker for partiets politikk».50 Hans nærmeste medarbeider var Roginskij, en fanatiker som forsvarte massehenrettelsene selv etter at han selv var blitt utrensket og sendt til fangeleir. En tidligere opposisjonsmann, Isak Reingold, som var formann for bomullssyndikatet ble nå satt fast. Han var en venn av Sokolnikov og ble satt i kontakt med Kamenev. Han var bare 38 år gammel og en sterk mann, og det viste seg vanskelig å få knekket ham. Han ble forhørt i tre uker, ofte i 48 timer i ett strekk uten søvn eller mat, av en av de verste NKVD-folkene, Tsjertok. Mens Reingold selv hørte på ble det gitt ordre til at familien skulle bli arrestert. T il slutt fikk han se dokumentet med sin dødsdom pa og for­ talt at den ville bli fullbyrdet automatisk dersom han ikke kom med en til­ ståelse. Han avslo, men sa at han ville undertegne hva som helst dersom han fikk beskjed av partiet om å gjøre det. Jagoda avslo imidlertid, og forhørene fortsatte. T il slutt grep Jesjov inn og gav personlig i sentralkomiteens navn Reingold ordre om å komme med det bevismateriale som var nødvendig. Ved begynnelsen av sommeren fikk man tilfredsstillende anklager mot Sinovjev-gruppen fra ham. N K V D arresterte også Richard Pickel. Han var skuespillforfatter og hadde vært med i borgerkrigen. Da han ble satt fast, arbeidet han ved Kamernij-teatret i Moskva og var ikke engasjert i politikk. Men han hadde en gang vært sjef for Sinovjevs sekretariat. Pickel var personlig venn med flere N KVD -offiserer. Hån gjorde mot­ stand en stund, men fikk løfte om at han skulle få beholde livet. Dette be­ kreftet Jagoda selv for ham. Pickel gikk da med på å vitne mot Sinovjev og seg selv. For de andres vedkommende gjorde han det klart at han bare ville vitne mot dem dersom de allerede var blitt anklaget av andre, eller selv hadde kommet med tilståelser.51 Det hadde ikke vært lett å få frem tilståelsene, bortsett fra i Olbergs til­ felle. Det er sagt at Stalin hentet frem rundt 300 tidligere opposisjonsfolk fra fengsler og isolasjonsleirer52 for at N K V D kunne prøve dem og se om de passet i rollen som tiltalte. I mai var det fremkommet ca. femten passende tilståelser, og flere kom. Det var ikke nødvendig å bruke alle disse i detalj. (I virkeligheten ble rettssaken begrenset til åtte fremtredende politikere og åtte mindre «medsammensvorne».) Hensikten var å legge frem de tilståelser som N K V D

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

111

hadde fått, for de hovedanklagede, som ikke hadde vært inne i bildet før nå, og så øve press på dem ved hjelp av dette materialet. I midten av mai hadde Stalin et møte med en del ledende N K V D -folk og gav dem ordre om å finne frem til flere forbindelser mellom opposisjonen og Trotskij. Moltsjanov pekte ut ytterligere to NKVD-agenter, og dette likte man dårlig i utenriksavdelingen. De hadde begge arbeidet som avdelingens representanter i det tyske kommunistparti og i Komintern. De to var Fritz David og Berman-Jurin.53 De ble arrestert i slutten av mai 54 og hadde ikke noe annet valg enn å godta instruksene. De fortalte også at de hadde besøkt Trotskij og fått ordre om å drepe Stalin. To andre som ble bragt inn i bildet, var forskeren Mossei Lurje og kirur­ gen Nathan Lurje. Deres oppførsel i retten førte til at selv vestlige journa­ lister fikk mistanke om at de var agenter for påtalemyndigheten. Dette er også blitt bekreftet av medfanger som satt inne for andre forbrytelser.55 De skulle visstnok være trotskistiske terrorister, og vitnemålene deres bidro til at det nå var samlet sammen en masse materiale mot opposisjonslederne.

«D E T T R O T S K IS T IS K -S IN O V JE V IT IS K E SEN TER» I begynnelsen av juni 1936 var alt klart for den store rettssaken. Det eneste som manglet var tilståelsene fra hovedmennene. Det hadde vært visse vanskeligheter med å velge ut de mest fremtredende ofre. Sinovjev, Kamenev og Jevdokimov ble ansett for å være fraksjonens ledere. Med Bakajev som forbindelsesledd til mordet på Kirov var de en passende gruppe. Videre hadde de alle tidligere gjennomgått den lange pro­ sessen som hadde resultert i tilståelse, og de var i virkeligheten nesten fer­ dige. Men det var ikke så lett å få utvidet sammensvergelsen til å omfatte også Trotskijs tilhengere, slik Stalin ønsket. Trotskij selv var ikke tilgjengelig, og de fleste av hans tilhengere hadde tatt avstand fra ham og satt nå i ansvarlige stillinger. Ingen av dem var blitt alvorlig kritisert på lenge. Trotskismen var selvsagt blitt kraftig kritisert, og etter mordet på Kirov var en rekke mindre betydningsfulle trotskister blitt arrestert og forvist. Men den langvarige personforfølgelse av Sinovjev og hans tilhengere de siste atten måneder hadde ikke noen parallell når det gjaldt Trotskijs tilhengere. Det ble senere fortalt at «senteret» ikke hadde hatt «en eneste av de gamle politiske ledere» fra den trotskistiske leir. De tre som til slutt ble valgt ut, var ikke på langt nær så betydningsfulle som Sinovjev-folkene. I. N. Smirnov, Mratsjkovskij og Ter-Vaganian var imidlertid folk med godt omdøm­ me i partiet. (Trotskijs sjefinspektør for hæren, den berømte Muralov, var blitt arrestert den 17. april. Det var tydeligvis hensikten å bruke ham også, men han holdt ut til i desember, og saken mot ham måtte derfor utsettes.) Bare Smirnov hadde vært medlem av sentralkomiteen, men han var også en meget fremtredende gammelbolsjevik. Han var fabrikkarbeider og hadde vært aktivt med som revolusjonær fra han var sytten år. Han var blitt arre­

112

ROBERT CONQUEST

stert flere ganger,57 og hadde tilbragt mange år i fengsel og i arktiske fange­ leire i tsartiden. Han deltok i revolusjonen i 1905, og i borgerkrigen ledet han den 5. røde arme til seier over Koltsjak. I noen år etter revolusjonen hadde han ledet administrasjonen av Sibir, og der ble han kjent som «Sibirs Lenin». Smirnov var foreslått som partisekretær i 1922 før Stalin fikk stillingen.58 I 1927 ble han forvist sammen med de andre Trotskij-tilhengerne og av­ sverget så sine tidligere meninger. I Rjutin-perioden hadde han gått inn for å få fjernet Stalin, og etter den tid hadde han sittet i fengsel. Stalin hadde således en særlig grunn til å være ute etter ham. Det var kanskje dette som gjorde at Stalin insisterte pa at han skulle tas med på listen over dem som var med i «senteret», til tross for at det var fysisk umulig at han kunne ha vært med på noe slikt. Selv Agranov skal ha gjort et lite forsøk på å opponere mot det, fordi det ville bli vanskelig a sannsynliggjøre tiltalen, ettersom Smirnov hadde sittet i fengsel hele tiden mens det påståtte komplottet hadde vært i gang. Stalin «gav da Agranov et surt blikk og sa: «Bare ikke vær redd.»»59 Mratsjkovskij hadde også vært med i krigen i Sibir. Han hadde hatt an­ svaret for Trotskijs trykkeri i 1927 og var en av de første opposisjonsmennene som ble arrestert. Han ble ganske enkelt sett på som en stridens mann. Ter-Vaganian var en intellektuell armenier som både var ærlig og uten ambi­ sjoner. Han hadde utmerket seg både i revolusjonen og i borgerkrigen og hadde senere gått tilbake til ideologi og journalistikk. Fra 1933 hadde også han vært i forvisning i Sibir. En fjerdemann ble tatt med for sikkerhets skyld. Det var Dreitzer, som før hadde vært sjef for Trotskijs livgarde og en ledende figur under begiven­ hetene i 1927. Han ble ikke anklaget for å ha vært med i senteret, men for å ha hatt ansvaret for å bygge opp likvideringsgrupper. De første forhør var helt mislykket. Den 20. mai svarte Smirnov bare: «Jeg nekter, nekter og nekter igjen.»60 Forhøret av Mratsjkovskij skal ha vart i 90 timer, men det ble resultatløst enda Stalin ringte opp med jevne mellomrom for å høre hvordan det gikk.61 En gang ble han ført inn til Molotov som kom med et slags tilbud til ham, men Mratsjkovskij bare spyt­ tet på ham.62 Sinovjev nektet også «stritt»,63 mens Bakajev nektet «vedvarende».64 Gene­ relt sett nektet alle opposisjonsfolkene ved å påpeke at de hadde vært i fengsel eller forvist til avsidesliggende strøk nesten hele denne tiden, og ellers hadde de vært under bevoktning av N K V D . Moltsjanov lot forhørerne forstå at tidligere ordre om ikke å bruke ulovlige midler under forhørene ikke burde tas altfor høytidelig.65 Jevdokimov, som skal ha inntatt en meget fast holdning og anklaget regimet for å bestå av hyklere og mordere, ble visstnok utsatt for særdeles brutal behandling.66 Ansvaret for forhørene av Sinovjev og Kamenev ble lagt i hendene på de høyeste embetsmenn, Agranov, Moltsjanov og Mironov. Sinovjev led av en leversykdom på den tiden, og forhøret av ham ble utsatt.67 Han hadde igjen skrevet til politbyrået og i vage ordelag påtatt seg «ansvaret» for mor-

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

113

det på Kirov. Brevet ble imidlertid sendt tilbake med bud om at han måtte vise «større oppriktighet».68 Overfor Kamenev ble det gjort forsøk på å få frem en tilståelse ved vanlige forhørsmetoder. Mironov ledet forhørene. Men Kamenev motstod alle hans forsøk og avslørte bl.a. Reingold i en «konfrontasjon» med ham. Mironov rapporterte dette til Stalin og fortalte senere til en nær venn hvordan samtalen hadde gått: «Du tror altså at Kamenev ikke vil tilstå?» spurte Stalin og sperret øynene opp. «Jeg vet ikke,» svarte Mironov. «Han lar seg ikke overtale.» «Du vet ikke?» spurte Stalin, mens han tydelig overrasket stirret på Mironov. «Vet du hvor mye staten vår veier med alle fabrikker, maskiner, hæren med alt sitt utstyr, og flåten?» Mironov og alle som var til stede så overrasket på Stalin. «Tenk på det og fortell meg det,» bad Stalin. Mironov smilte og ventet på at Stalin skulle slå en vits. Men Stalin spøkte ikke. Han så helt alvorlig på Miro­ nov. «Jeg spør hvor mye alt det der veier,» gjentok han. Mironov ble forvirret. Han ventet og håpet på at Stalin likevel skulle slå det bort i en vits, men han fortsatte å stirre på ham og vente på et svar. Mironov trakk så på skuldrene og lik en skolegutt som er oppe til eksamen sa han i en ubesluttsom tone at «Ingen vet det Josef Vassarionovitsj. Det kommer opp i astronomiske tall.» «Vel, kan så en mann stå imot trykket av den enorme vekten?» spurte Stalin stivt. «Nei,» svarte Mironov. «Nå, så fortell meg ikke en gang til at Kamenev eller noen som helst fange kan stå imot det trykket. Ikke kom og rapporter til meg før du har Kamenevs tilståelse i denne mappen,» sa Stalin til Mironov.6^ Det ble heller ikke noe resultat etter at Kamenevs sak ble overlatt til den tredjerangs pøbelen Tsjertok, selv om de vanlige metoder med søvnløshet, sulteforing og brutalitet må ha begynt å tære på ham.70

G O R K IS D Ø D Stalin hadde til hensikt å henrette opposisjonsmennene uansett hvilken re­ aksjon dette ville føre med seg i partiet. For han var som alltid forberedt på å møte reaksjonen med sin vanlige kombinasjon av hardhet og taktisk spill. Den eneste som ikke kunne bli behandlet på denne måten og som det kunne bli vanskelig å få bragt til taushet så lenge han var i live, var Maxim Gorki. Han «var den eneste som Stalin måtte ta et visst hensyn til helt til han døde».71 Det er mulig at dersom Gorki hadde vært i live, ville rettssaken i august ha fått et annet utfall. Han ble imidlertid syk den 31. mai og døde den 18. juni.72 Da Gorki gikk imot oktoberrevolusjonen i 1917, angrep Stalin ham mye hardere enn noen annen. I forbindelse med en artikkel som Gorki hadde skrevet, «Jeg kan ikke tie», hadde Stalin til og med sagt (helt uberettiget) at Gorki og hans likemenn hadde «tiet» da godseierne og kapitalistene an8 — Den store terror

114

ROBERT CONQUEST

grep bøndene og proletariatet. Gorki hadde imidlertid hele tiden kjempet mot overklassen og hadde stått sosialdemokratene nær helt fra begynnelsen av. Stalin skrev videre at revolusjonen var forberedt på å kaste vekk «store navn» dersom det var nødvendig, og dette gjaldt også Gorki. Gorki hadde forøvrig ikke vært noe mindre stridslysten enn andre. Flere ganger hadde han uttalt at dersom «fienden» ikke overgav seg «så måtte han bli utslettet». Likevel hadde han forsvart både Pilnjak og Samjatin under ramaskriket mot disse forfattere i 1930. Dette må ha vært særlig irriterende for Stalin, spesielt i Pilnjaks tilfelle. For vår del er det kanskje enda viktigere at han senere hadde gått sterkt inn for en forsoningspolitikk. Plan hadde også vært meget frittalende i sin motstand mot de tidligere for­ søk på å ødelegge Kamenev og Sinovjev. Det faktum at han fremdeles levde, må ha styrket Kamenev og andre i den prøvelse de måtte gjennomgå. De kunne være sikre på at han ville gå aktivt imot en ny forfølgelse av dem, så fort det ble offentlig kjent. T il en viss grad må dette ha styrket deres motstand. Men på samme måte må hans dødsfall ha vært et slag som gjorde at Stalin fikk lettere spill. Som i Kuibisjevs tilfelle har vi her å gjøre med et dødsfall som kom på et meget beleilig tidspunkt for Stalin. Det har sikkert vært en spesiell grunn til at de fleste slike dødsfall kom så beleilig for Stalin. De leger som så til Gorki, ble senere anklaget for å ha myrdet ham etter ordre fra Jagoda. Når vi kommer til rettssaken mot Bukharin i 1938, da denne anklagen kom, skal vi ta for oss bevismaterialet. Foreløpig kan vi notere oss at rettssaken ble holdt så tett etter de nødvendige til­ ståelser som overhodet mulig. Videre er det å merke seg at den begynte mens endel medlemmer av politbyrået var på ferie. Dersom Gorki hadde holdt ut bare noen få måneder lenger, ville han sikkert ha vært en hindring for Stalins planer. En utsettelse av rettssaken ville i hvert fall ha vært ubeleilig, og det ville ha blitt tid til å mønstre en opposisjon i sentralkomiteen. Det ville nemlig ha vært i strid med Stalins planer å fortsette med rettssaken og ikke henrette opposisjonsmennene. Men med Gorki i live ville det uten tvil ha medført ulemper å gjennomføre planen så hensynsløst. Plans sterke stemme ville ha støttet og inspirert de elementer innen ledelsen som allerede var urolige. Det ville sikkert ha vært mulig å bringe forfatteren til taushet, men slett ikke lett. Alle slike betraktninger er logiske, men de beviser ingenting. Men Stalin var på sitt vis en logisk mann. Han hadde intet imot å la folk myrde, og han hadde ikke så stor respekt for litteratur at det hindret ham i å la be­ rømte russiske forfattere bli tatt hånd om. Vi skal senere se bevis som tyder sterkt på at det var snakk om et unaturlig dødsfall. S IN O V JE V O V E R G IR S E G Tiden så nå ut til å være inne for Stalin til å komme med et direkte politisk forslag til Sinovjev og Kamenev. Jesjov la frem for dem de angivelige in­ strukser fra politbyrået om å «la seg avvæpne på en måte som ville utelukke

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

115

ethvert håp fra deres side om igjen å kunne reise seg mot partiet». Alterna­ tivet var en rettssak for en militærdomstol bak lukkede dører og henrettelse av hele opposisjonen, deriblant alle de tusener som satt i fangeleirene. Sinovjev nektet, og et tilsvarende forsøk overfor Kamenev var også mis­ lykket, enda Jesjov denne gang truet direkte med at Kamenevs sønn ville bli skutt dersom han ikke gav etter. Etter dette ble det anvendt hardere metoder overfor dem. Jagoda sørget for at varmen ble satt på i cellene, enda det nå var varmt fra før. Sinovjev var i meget dårlig fysisk forfatning, og Kamenev begynte å gi etter p.g.a. truslene mot hans sønn. Det ble til slutt gitt ordre om at han skulle arresteres, mens Kamenev hørte på. I juli bad Sinovjev om å få snakke med Kamenev etter at han var blitt forhørt en hel natt. De ble enige om å gå gjennom en rettssak på betingelse av at Stalin bekreftet de løfter han hadde gitt dem, mens hele politbyrået var til stede. Løftene gikk ut på at hverken de selv eller noen av deres tilhengere skulle bli henrettet. Dette ble godtatt. Men da de ble ført til det ventede møte med polit­ byrået, var bare Stalin, Vorosjilov og Jesjov til stede. Stalin forklarte at de utgjorde en «kommisjon» som politbyrået hadde gitt i oppdrag å ta seg av saken.73 Denne appellen til politbyrået og den måten som Stalin delvis omgikk den på, har flere interessante poenger. Den viser at det fremdeles var noen medlemmer av politbyrået som ville ha gått inn for at garantiene skulle blitt respektert. Et lignende forsøk på en appell blir antydet i forbindelse med henrettelsen av Rudsutak i 1938. Dette fremgår av uttalelsen om at «han ble ikke engang innkalt til sentralkomiteens politbyrå fordi Stalin ikke ønsket å snakke med ham».74 Fangene ble skremt av at de andre politbyråmedlemmene ikke var til stede, men etter å ha diskutert saken, gikk de med på de betingelser som Stalin satte opp. Vilkårene innebar også at de selv og deres tilhengere skulle få be­ holde livet, og at familiene skulle bli satt på frifot. (E t medlem av Sinovjevs familie fortalte Krivitskij75 at en grunn til at han gav seg var at han skulle «redde familien». I Kamenevs tilfelle er dette tydeligvis sant — og det fremgår også av hans siste appell.) Etter at Sinovjev og Kamenev hadde gitt etter, var det hele i Stalins hen­ der. Prosessen var i gang. De mindre betydningsfulle personer kunne der­ med settes i knipe. Argumentet om at deres ledere var villige til å gjennom­ gå rettssaken og godta Stalins løfter var alltid det sterkeste som kunne bli brukt overfor dem. I påvente av at disse siste løse tråder skulle bli samlet, kunne nå den politiske forberedelse av saken fortsette. Den 14. januar 1936 var det kommet påbud fra sentralkomiteen om at alle medlemmer skulle sende inn sine medlemsbøker og få utstedt nye. I et hemmelig brev fra sentral­ komiteen den 29. juli 1936 blir det imidlertid påpekt at en rekke av dem som nå satt arrestert, hadde greid å holde på sine medlemsbøker. Dette hadde de maktet til tross for de tiltak som var satt i verk tidligere og til tross for at «alle skillelinjer nå var blitt utvisket» mellom «spioner, provoka-

116

ROBERT CONQUEST

tører, hvitegardister, kulaker» og «trotskistene og sinovjevitene». Brevet oppfordret til en fornyet «revolusjonær årvåkenhet» og understreket hva som var medlemmenes hovedoppgave i tiden som kom: «Den viktigste egenskap hos alle bolsjeviker i tiden som kommer, er evnen til å se en partifiende hvor godt han enn er maskert.»76 Dette rundskrivet førte til at de lokale partifunksjonærer startet en ny runde med feberaktig angivervirksomhet. Førstesekretæren i Koselsk’s rayon skrev f. eks. til provinskomiteen og angav ikke bare lokale innbyggere, men også folk han hadde møtt i de stillinger som han tidligere hadde hatt og som han nå fant ut var mistenkelige. I alle slike tilfelle skrev han at «det er mulig at vedkommende hittil ikke er blitt avslørt».77 Dette var den politiske forberedelse som gikk for seg i de lokale partiavdelinger foran den kampanje som skulle settes i gang mot general­ sekretærens fiender i forbindelse med rettssaken mot Sinovjev. Et av resul­ tatene var at det overalt kom tillegg til de lange lister som allerede eksi­ sterte, og de store utrenskningene kunne settes i gang. Den 20. juli ble det opprettet et juridisk folkekommissariat. Dette var bare en mindre, men meget nyttig organisasjonsmessig forandring. I mellomtiden bearbeidet man de mindre betydelige opposisjonsmennene som var fordømt etter at Sinovjev og Kamenev hadde kapitulert. Tilståel­ sen fra Kamenev selv var nesten klar den 13. juli. Mratsjkovskij kom med sin tilståelse rundt den 20. juli, og den 21. var han til «konfrontasjon» med Smirnov. Det foreligger to versjoner om det som der hendte.78 Den ene, som øyensynlig bygger på de offisielle dokumenter, forteller at disse to gamle venner kranglet fordi Smirnov mente at Mratsjkovskij var svak som gav etter. Den andre går ut på at de fortsatt var gode venner. Mratsj­ kovskij kom i hvert fall med en bemerkning som «Hvordan er det, Ivan Nikititsj, har du tenkt å komme deg ut av denne skitne affæren med en ren skjorte?» Og Smirnov svarte fast «bare fantasi og baksnakkelse».79 Smirnov kom under enda sterkere press da hans tidligere hustru Safonova ble arrestert og bragt inn i komplottet. Hun undertegnet en erklæring som gikk imot dem begge, etter å ha fått forsikring om at dette var den eneste måten å redde livet på. I august ble hun sa ført sammen med ham i en «konfrontasjon» på Gajs kontor. Der brøt hun sammen og bønnfalt ham om å gå med på en rettssak. Etter at Kamenev og Sinovjev hadde til­ stått, ville dette være best for ham, for da ville det ikke komme pa tale å skyte dem.80 Det ser også ut til at Smirnov ble «konfrontert» med Sinovjev, som for­ talte at han ville tilstå, og bad Smirnov om å gjøre det samme. Sinovjev sa at han virkelig trodde at hans innrømmelser ville åpne veien tilbake til partiet. Han brukte det gamle kjælenavn på Stalin - Koba - og mente at han som nå representerte partiets vilje, ville ga inn for et kompromiss med opposisjonen, siden han i lengden ikke kunne greie seg uten «Lenins garde». Smirnov svarte at det tvert imot var helt klart at politbyrået ønsket å utslette opposisjonen i fysisk forstand, ellers var det ingen mening i å holde rettssaken.81

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

117

Forhøreren fortalte Smirnov at det var helt nytteløst for ham å gjøre motstand, siden det var så mange vitner mot ham. Og dessuten var det ikke bare han som kom til å lide, men hele hans familie - slik tilfellet hadde vært med attentatmannen Nikolajev. Smirnov visste ingen ting om at hans familie var blitt arrestert og tok det bare for å være en nedrig trusel fra forhørerens side. Men like etterpå fikk han se sin datter i den andre enden av en korridor da han var på vei til et nytt forhør. Hun ble da holdt av to vakter. Det er ikke kjent hva som hendte med henne. Moren ble sendt til en kvinneleir i Kotlas, hvor hun gjennom slektninger fikk høre at datteren fremdeles satt i fengsel. Moren ble skutt i leiren i mars eller april 1938 under en massehenrettelse av 1300 uønskede personer.82 Smirnov gav til slutt etter, men han gikk bare med på å komme med en delvis tilståelse. Dette ville ikke blitt godtatt hvis det hadde dreid seg om en annen opposisjonsmann, men det begynte nå å haste, og Stalin måtte for all del ha med Smirnov i rettssaken. Smirnov fikk også ordnet det slik at Safonova ble fjernet fra listen over tiltalte, slik at hun bare møtte i retten som «vitne». Det var bare det at dette ikke var noen garanti for at hun ville overleve. Stalin merket seg dette, og Jagoda og Mironov ble senere anklaget for å ha beskyttet Smirnov.83 Den 5. august var Smirnov i gang med sin tilståelse.* Den 10. august var Jevdokimov begynt på sin. Den 11. ble den offisielle melding om at prosessen skulle holdes, gitt av sentraleksekutivkomiteen, og tiltalebeslut­ ningen ble gjort ferdig den 14. august. Samme dag gikk Ter-Vaganian til full tilståelse. Han hadde allerede den 16. juli vagt tilstått at det hadde eksistert et sentrum. Den 11. august ble det offentliggjort et dekret som gjeninnførte de offentlige prosesser og bruken av advokater. De anklagede fikk rett til å appellere dommen tre dager etter at den var falt. Dette modifiserte til en viss grad det dekret som var utstedt den 1. november 1934. Tidspunktet for kunngjøringen er avgjørende. Den skulle opplagt tjene til å styrke håpet om en benådning hos de anklagede, og samtidig spre den samme forestilling hos de partimedlemmer som var begynt å bli urolige. Noen slike fantes også blant forhørerne. Det virket som om Boris Berman f. eks. har stolt pa de forsikringer som ble gitt om at dødsdommen ikke skulle fullbyrdes. Dette førte til at han ganske oppriktig rådet Ter-Vaganian til å gi etter, fordi dette var den beste sjanse han hadde.84 Etter at tiltalebeslut­ ningen var blitt kunngjort den 15. august, ble det nødvendig å handle slik at saken lettest kunne bli godtatt av hele partiet. Det forberedende arbeid hadde gått for seg i den største hemmelighet. Politbyrået hadde ikke på forhand diskutert saken. «Rettssaken kom som en fullstendig overraskelse, ikke bare for de fleste partifunksjonærer, men også for medlemmer av sentralkomiteen og for noen i politbyrået.»85 T il de innvendinger som nå måtte komme fra ledelsen, hadde Stalin et enkelt svar: Saken var overlatt til påtalemyndigheten og domstolene. Det var i virkeligheten de som var ivrigst etter å få prøve saken rettslig. Rett* Disse datoer er nevnt sporadisk i tiltalebeslutningen og i vitnemålene fra rettssaken.

118

ROBERT CONQUEST

ferdigheten måtte skje fyldest, og dekretet av 11. august var en god for­ sikring. Det ville i alle tilfelle ha vært vanskelig å organisere en motstand mot rettssaken når først tilståelsene forelå. Men Stalin sikret seg ved å legge saken frem for folket og partiet, og politbyrået med, mens han selv var på ferie, og mange av de andre lederne var rundt omkring i landet. Molotov og Kalinin skal f. eks. ha reist på ferie i total uvitenhet om den massakre som forestod. Det er imidlertid tvilsomt om det var akkurat slik det forholdt seg med Molotov. Sammenstøtet med Mratsjkovskij viser i og for seg at han ikke var med på planen om å drepe de tiltalte. Men hvordan det na enn for­ holder seg, så kom det snart et slående bevis på at Stalin ikke var fornøyd med ham. Da tiltalebeslutningen ble offentliggjort, skapte det sensasjon i Moskva at et betydelig navn var utelatt fra listen over dem som konspiratørene hadde tenkt å ta livet av - nemlig Molotovs. Stalin, Ordsjonikidse, Vorosjilov, Kaganovitsj, Kossior, Postisjev og Sjdanov var navngitt (de tre siste ble nevnt spesielt som mål for terroristgruppene i Ukraina og i Lenin­ grad). Men navnet på Sovjetunionens statsminister var ikke med. Gjennom hele rettergangen ble disse navnene nevnt i tilståelsen, og de ble gjentatt i Vysjinskijs siste prosedyreinnlegg. Slik forholdene var i Sovjetunionen, ble dette oppfattet som om Molotov var falt i unåde, og det var sikkert også tilfelle. Et utsagn fra en NKVD-avhopper8/ gar ut pa at Stalin egen­ hendig krysset ut Molotovs navn fra førsteutkastet, og Jagoda gav deretter beskjed om at forhørerne ikke skulle ta det med senere. Denne historien må være temmelig korrekt, for uten Stalins personlige avgjørelse kunne ikke Molotov ha blitt strøket av listen. Det er grunn til å tro at Molotov ikke hadde vært absolutt helhjertet i sin støtte til planen om å bli kvitt gammelbolsjevikene. Den nevnte episode gir også grunnlag for de rapporter som går ut på at han heller ikke støttet fullt og helt opp om Stalin da han krevde de mest ekstreme tiltak i for­ bindelse med Rjutin-saken i 1932. (D et kan også bemerkes at i alle uoffisielle beretninger fra denne perioden finner en flere ganger Vorosjilov som Stalins fortrolige medarbeider i møter med de anklagede, men Molotov er nesten ikke nevnt.) Fra tiden omkring mai 1936 til slutten av rettssaken i august stod altså Molotov i fare for å bli eliminert. Da han dro pa ferie, var det under streng bevoktning av N K V D .88 Noen uker etter rettssaken mot Sinovjev ser det ut til at han er tatt til nåde igjen. Hans navn ble tatt med på listen over dem som konspiratørene i rettssaken i 1937—38 hadde tenkt a ta livet av. Dette innebar besynderlig nok at den siste gruppen hadde konspirert med Sinovjev og Kamenev om dette, men disse hadde uforklarlig nok ikke tilstått det. Stalins press hadde ført Molotov inn i rekken igjen. Fra nå av er det ikke noe spørsmål om hans andel i utrenskningene. Det kan bare bli gjettet på hvorfor Stalin sparte ham. Men han var jo (etter at Ordsjonikidse var blitt

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

119

fjernet) den eneste gammelbolsjevik i Stalins lederskikt som hadde en viss anseelse. Men det var umulig for Molotov eller noen annen å legge hindringer i veien for rettssaken. De kunne eventuelt bare håpe på at den skulle ende med fengselsstraffer.

RETTSSA K EN BEG YN N ER Ti minutter over tolv den 19. august, begynte saken ved Høyesteretts mili­ tære seksjon i den lille «Oktoberhallen» i Fagforeningenes Hus i Moskva, som var valgt som rettslokale fremfor den veldige «Søylehallen» der tid­ ligere forestillinger hadde funnet sted. Denne hadde vært en av ballsalene i den daværende Adelsklubben, og var et stort, lyst rom med stor takhøyde med blomstrende dekorasjoner i russisk 1800-tallsstil, med hvite korintiske søyler og lyseblå vegger. Den lille «Oktoberhallen» rommet ikke mer enn rundt 150 sovjetiske borgere og ca. 30 utenlandske journalister og diplo­ mater. Det utenlandske innslaget var av avgjørende betydning for hele forestillingen. En enstemmig avvisende kritikk kunne ha hindret ytterligere repriser, men altfor mange av de priviligerte utenlandske tilskuerne lot seg dupere av en usannsynlig historie med utrolige detaljer. De sovjetiske tilskuerne var alle utvalgt av N K V D og var i realiteten, for de flestes ved­ kommende, selv NKVD-tjenestemenn. Forsamlingen skal på forhånd ha fått grundige instrukser, bl. a. om å begynne å støye og bråke på tegn fra «regissøren» - noe som kunne være nødvendig hvis en av de tiltalte skulle komme med uventede utbrudd.89 Høye funksjonærer fra sentralkomiteen og regjeringen klarte ikke å slippe inn, og heller ikke pårørende av de tiltalte.90 Rettskommandanten, i uniformsjakke og bukser og med N K V D ’s epauletter og luepryd, erklærte retten for satt. Alle reiste seg, og dommerne inntok sine plasser. Rettens formann var Ulrik, en tykkfallen mann med hengekinn som en blodhund og små griseøyne, og med glattbarbert hode og en nakke som svulmet over uniformskraven. Stemmen var myk og oljeglatt. Han hadde stor erfaring med politiske rettssaker. På hans høyre side satt en annen veteran fra disse sakene, Matulevitsj, som hadde presidert ved massenedslaktingen av «hvitegardistene» fra Leningrad i desember 1934. På venstre side satt en mann av stor interesse for vestlige tilskuere, den magre militærjuristen I. I. Nikitsjenko. T i år senere skulle han sitte i Den øverste allierte domstol i Niirnberg, sammen med Storbritannias, De forente staters og Frankrikes fremste dommere, og presidere ved saken mot Gdring og andre.* Han representerte en juridisk tradisjon så forskjellig fra de andre medlemmer av domstolen at bare hans blotte nærvær kunne ha vært nok til å gjøre en farse av hele denne saken. * General Gorbatov nevner at han i 1939 presiderte over den farseaktige saken som bare varte i 4 eller 5 minutter og som dømte ham til fengsel i 15 år.91 Han døde i 1967.

120

ROBERT CONQUEST

På ett viktig punkt skilte sovjetisk rettspraksis seg fra den som ble fulgt av hans fremtidige kolleger i Niirnberg: dommene var utarbeidet på for­ hånd av ikke-juridiske myndigheter. «Den ondartede praksis var anerkjent at N K V D utarbeidet lister over personer som kom inn under militærseksjonens jurisdiksjon, og dommene over disse ble gjort klare på forhånd. Jesjov sendte disse listene til Stalin personlig så han kunne godkjenne de foreslåtte straffer . . . Han godkjente disse listene.»92 Det hendte til og med at Kaganovitsj, før rettens møter i de forskjellige sakene var slutt, personlig redigerte dommene og etter eget forgodtbefinnende tilføyde anklagepunkter som passet ham, f. eks. påstander om at terroraksjoner var plan­ lagt mot hans egen person.93 I saken som nå ble fremmet for Nikitsjenko og hans kolleger, er det ingen grunn til å tvile på at dommene var inklu­ dert i det opprinnelige manuskript, og avsagt av generalsekretæren selv. Tre store og kraftige NKVD-soldater, med rifler og påsatte bajonetter, førte fangene til tiltaleboksen bak en lav treskranke langs høyre vegg i rettssalen, og inntok sine stillinger for å passe på dem. De tiltalte hadde lagt på seg litt og fått seg litt søvn de siste dagene, men de virket fortsatt bleke og utslitte. Like før rettssaken hadde Jagoda og Jesjov hatt en konferanse med Sinovjev, Kamenev, Jevdokimov, Bakajev, Mratsjkovskij og Ter-Vaganian. Jesjov gjentok Stalins forsikringer om at deres liv ville bli spart, og ad­ varte dem også om at ethvert forsøk på «forræderi» ville gå ut over hele gruppen.94 Nå satt de der, ille til mote blant agents-provocateurs som var spredt blant dem og skilte dem fra hverandre. Det er en gammel teknikk å stille for retten en gruppe av viktige politiske fanger sammen med forskjellige annenrangs forbrytere (eller påståtte forbrytere), som om de alle utgjorde én gruppe. Under saken mot Danton og «de moderate» ble han og hans fire nærmeste tilhengere blandet sammen med folk som var tiltalt for tyveri og bagatellmessig spionasje, og alle ble omhyggelig satt i forbindelse med sine medtiltalte gjennom felles anklager. Den sovjetiske presse gjorde akkurat dette. En hissig og voldsom kampanje fylte avisene, som samtidig inneholdt også andre og ganske anderledes temaer. Det var nesten daglig bilder av flyvere, på samme vis som med astronautene en generasjon senere. Det gjaldt bl.a. folk som Tsjkalov, som med sin besetning fløy en ny sovjetisk flytype landet rundt helt til Det fjerne østen og tilbake, og Kokkinaki, som satte en hel serie nye høyderekorder. De ble fotografert sammen med Stalin og andre, mens de ble mottatt i politbyrået, og mens de ble tildelt ordener. Eller de ble ganske enkelt avbildet alene. Gjennom dem ble en stemning av ungdom og fremskritt, av den unge Stalin-generasjonens triumf, projisert i avisene samtidig som mørkets krefter, representert av de gamle bolsjevikene, fikk dødsstøtet. På den andre siden av rommet, rett overfor de ulykksalige representanter for anti-stalinismen, satt Vysjinskij ved et lite bord med sin veltrimmede grå mustasje, elegant antrukket i stiv, hvit snipp og velsittende mørk dress. Ulrik gikk raskt gjennom de innledende formalitetene og spurte om der

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

121

var innvendinger mot rettens sammensetning og om de tiltalte ønsket for­ svarere. Svarene på begge spørsmål var et enstemmig nei. Rettens sekretær leste deretter opp tiltalebeslutningen. Den tok utgangspunkt i rettssaken i januar 1935 da Sinovjev og hans kolleger, som det het, hadde klart å dekke over at de var direkte ansvarlige for mordet på Kirov. Senere avsløringer viste imidlertid at de og trotskistene, som hadde praktisert terrorvirksomhet enda tidligere, hadde dannet en enhetlig blokk ved utgangen av 1932. Den­ ne blokken hadde fått tilslutning også av Lominadse-gruppen. De hadde mot­ tatt instrukser fra Trotskij gjennom spesielle agenter. For å utføre disse in­ strukser, hadde de organisert terroristgrupper som hadde «forberedt en rekke praktiske tiltak for å myrde Stalin, Vorosjilov, Kaganovitsj, Kirov, Ordsjonikidse, Sjdanov, Kossior, Postisjev og andre.95 En av disse gruppene hadde i virkeligheten myrdet Kirov. De hadde intet annet program enn mord. Trotskij hadde sendt skriftlige instrukser til Dreitser, som gav dem videre til Mratsjkovskij, om å myrde Stalin og Vorosjilov. De fem yngste blant de tiltalte, og Holtzman, var blitt sendt personlig av Trotskij eller hans sønn Sedov for å hjelpe til med disse mordene. Olberg hadde i tillegg hatt kon­ takt med Gestapo. Alle de tiltalte hadde helt og fullt erkjent sin skyld, med unntak av I. N. Smirnov, som imidlertid var bevist helt og fullt skyldig gjennom de andres tilståelser. Selv hadde han bare gjort en delvis innrøm­ melse - at han hadde tilhørt «det forente sentrum» og hadde hatt person­ lig forbindelse med Trotskij til han ble arrestert i 1933, og at han året før hadde mottatt instrukser fra Trotskij om å organisere terror. Han hadde imidlertid nektet at han hadde deltatt i terroristvirksomhet. Tiltalebeslutningen endte med en oppramsing av navn på personer som ville bli stilt for retten separat: «Sakene mot Gertik, Grinberg, Y . Gaven, Karev, Kutsmisjev, Konstant, Matorin, Paul Olberg, Radin, Safonova, Faivilovitsj, D. Sjmidt og Esterman vil komme opp separat, siden forundersøkelsene fort­ satt pågår.»96 Matorin, som hadde vært Sinovjevs privatsekretær, skulle også være under fortsatt granskning med sikte på senere rettssak i forbindelse med en annen affære.97 Ingen av disse personer kom noen gang for en offentlig domstol, og i de fleste tilfelle vet vi overhodet intet om deres skjebne. Etter at tiltalebeslutningen var lest opp, sa de tiltalte seg skyldige på alle punkter, med unntak for Smirnov og Holtzman. Smirnov innrømmet å ha vært med i Sentrumsgruppen og å ha mottatt instrukser fra Trotskij om å drive terror, men nektet å ha vært med på forberedelsen eller iverksettelsen av terroraksjoner. Holtzman nektet også å ha deltatt i terrorvirksomhet, skjønt han innrømmet å ha formidlet instrukser fra Trotskij. Etter en 15 minutters pause ble M ratsjkovskij ropt opp for å avgi forklaring. Mens Vysjinskij stilte spørsmålene, fortalte han om opprettelsen av Sent­ rumsgruppen og om planleggingen av terrorgjerningene som Trotskij og Sedov hadde gitt ordre om. Instruksene var formidlet delvis gjennom Smirnov og delvis i form av et brev fra Trotskij, skrevet med usynlig blekk, som Dreitser hadde bragt videre. Under Smirnovs ledelse var det dannet en trotskistgruppe som bestod av ham selv (M ratsjkovskij), Ter-Vaganian og

122

ROBERT CONQUEST

Smirnovs tidligere hustru, Safonova. Dreitser sluttet seg til dem, og de hadde en rekke underordnede agenter.98 Da Mratsjkovskij på denne måten trakk Smirnov inn i den direkte terror­ virksomheten, nektet sistnevnte likevel en rekke ganger at det forholdt seg slik, og det kom til hissige sammenstøt mellom ham og Vysjinskij. Sinovjev, som ble bedt om å bekrefte fremstillingen, tilføyde at drapet på Kirov hadde vært et «fellesforetagende» der både hans egne tilhengere og trotskistene var innblandet, og også Kamenev bekreftet dette. Terrorens mønster ble dermed skissert allerede ved åpningen av saken. På toppen av det hele trakk M ratsj­ kovskij også Lominadse (som hadde begått selvmord året i forveien)99 og en gruppe mordere innen Den røde hær, med divisjonskommandant Dmitrij Sjmidt som leder, inn i bildet. Den sistnevnte anklagen skulle vise seg å få vidtrekkende konsekvenser. Mratsjkovskij ble etterfulgt av Jev d okim ov , som sa han hadde ført ret­ ten bak lyset i januar 1935. Han forklarte så hvordan han selv, Bakajev, Sinovjev og Kamenev hadde organisert Kirov-mordet. Planen hadde vært å ta Stalin på samme tid: «. . . Bakajev varslet Nikolajev og hans medsammensvorne om at de måtte vente på signal fra Sinovjev,» sa Jevdokimov, «at de måtte skyte samtidig i Moskva og Kiev».100 (Mratsjkovskij skulle, ifølge til­ talebeslutningen, ha uttalt under forundersøkelsene at Stalin skulle myrdes først, men ikke under noen omstendighet var det meningen at Kirov skulle vandre i graven før generalsekretæren.) Jevdokimov trakk for første gang gammelbolsjeviken Grigorij Sokolnikov, tidligere varamann i politbyrået og fortsatt varamann i sentralkomiteen, inn i komplottet. Under Jevdokimovs forklaring tok Smirnov, som igjen var implisert, nok en gang avstand fra de avgitte vitneprov. Under rettens kveldsmøte fortalte D reitser om sine forbindelser med Sedov og hvordan han hadde organisert to andre terroristgrupper for å myrde henholdsvis Stalin og Vorosjilov. Han betegnet Smirnov som Trotskijs nærmeste mann i Sovjetunionen, og uttalte at det aldri hadde vært snakk om å handle på egen hånd. «Det kunne ikke være noe orkester uten at vi hadde en dirigent blant oss. Jeg er forbauset over Smirnovs påstander, når han, etter eget utsagn, både visste og ikke visste, talte og ikke talte, handlet og ikke handlet. Dette er ikke sant.»101 Smirnov nektet enda en gang, og sa at han aldri hadde så meget som snakket om terror med Dreitser. Sinovjev ble igjen kalt frem for å bekrefte Smirnovs rolle, og gjorde det meget ut­ førlig. R eingold, som deretter fulgte, utvidet rammen for sammensvergelsen ytterligere ved å fortelle om forhandlinger med Rykov, Bukharin og Tomskij, og ved å navngi enda to terroristgrupper, som ble ledet av «høyreelementene» Slepkov og Eismont. Han fortsatte med å fortelle om en plan Sinovjev og Kamenev hadde hatt om å gjøre Bakajev til sjef for N K V D når de kom til makten, slik at han kunne drepe alle polititjenestemenn «som eventuelt satt inne med opplysninger om kontroversene» og likeledes «alle de direkte ut­ øvere av terrorgjerningene» — et interessant tegn på hvordan Stalins hjerne arbeidet, slik vi allerede tidligere har nevnt.

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

123

B akajev, neste mann for tur, tilstod å ha organisert Kirov-mordet og ha planlagt mord på Stalin: Vysjinskij: Gjorde De en rekke praktiske foranstaltninger for å gjennomføre disse instruksene, nemlig å organisere flere anslag mot kamerat Stalins liv - anslag som slo feil uten at det var Deres skyld? Bakajev: Det er riktig.l°2 Men han kom med visse reservasjoner, etter et mønster som senere skulle gå igjen i andre saker, da han sa at de andre sammensvergelsene som de til­ talte nå ble beskyldt for, først var blitt kjent for ham selv da han leste til­ talebeslutningen.103 Han hadde også enkelte mindre reservasjoner, og frem­ holdt bl.a. at han ikke var reist til Leningrad for å møte Vladimir Levin (en av Nikolajev-gruppen) i «terroristisk hensikt».104 Disse mindre benektelsene kunne imidlertid ikke telle stort sammenholdt med de mer vidtrekkende innrømmelsene. Likevel kan de kanskje betraktes som små og patetiske tegn på at vitneprovene ikke var til å stole på. P ickel var nestemann. Han hadde, forklarte han, gått med på å delta i et anslag mot Stalins liv. Han nevnte en tragedie fra 1933 da Sinovjevs sekre­ tær, Bogdan, hadde begått selvmord som protest mot partiutrenskningene som da pågikk. Gjennom Pickels munn fikk nå denne episoden en ny for­ tolkning. Bogdan hadde riktignok «etterlatt seg et notat som skulle vise at han var et offer for partiutrenskningen», men i realiteten hadde han fått ordre av Bakajev enten å forsøke å ta Stalins liv eller å begå selvmord. Hos enkelte av dem som satt på pressebenken, vakte selv ikke denne fantastiske skrønen noen mistro. Pickel hadde vært bortreist, på Spitsbergen, der han som medlem av Den sovjetiske forfatterforening hadde i oppdrag å skrive om den sovjetiske bergverksdriften. Dette ble fremstilt som et forsøk på å unngå avsløring.105 Når en mann altså var borte, ble dette tatt som bevis på at han var en terro­ rist som forsøkte å unngå å bli oppdaget, og når han kom tilbake (som Pickel gjorde), var han en terrorist i ferd med å gjenoppta «arbeidet» - i dette til­ felle ytterligere anslag mot Kaganovitsj, Vorosjilov og andres liv. Neste dag, 20. august, gav K am en ev sin forklaring. Han snakket først med en viss verdighet, men ettersom krysseksamineringen utviklet seg, begynte denne verdige holdning å bryte sammen. Han avgav en nesten fullstendig tilståelse, og tilbakeviste bare tanken om at de sammensvorne hadde hatt til hensikt å dekke sporene etter sine forbrytelser ved fysisk å utslette N K V D menn og andre som måtte ha kjennskap til dem. Om Smirnovs benektelser sa han: «Det er latterlige bortforklaringer, som bare skaper et komisk inn­ trykk.»106 I Reingolds vitneprov var Sokolnikov blitt navngitt som fullverdig med­ lem av «sentrumsgruppen».107 Kamenev formulerte det nå noe annerledes: Ka?nenev: . . . Blant lederne for sammensvergelsen kan vi nevne en annen som i virkeligheten var en av lederne, men som ikke ble trukket inn i det praktiske arbeidet på grunn av de spesielle planer vi la for ham. Jeg sikter til Sokolnikov.

124

ROBERT CONQUEST

Vysjinskij: Som var medlem av sentrumsgruppen, men hvis rolle ble holdt strengt hemmelig ? Kamenev: Ja. Siden vi visste at vi kunne bli oppdaget, opprettet vi en liten gruppe til å fortsette vår terrorvirksomhet. Til dette formål utpekte vi Sokolnikov. Vi anså at blant trotskistene kunne denne rollen med hell spilles av Serebrjakov og Radek. Han utvidet også sammensvergelsens rekkevidde til å omfatte Sjljapnikovs tidligere Arbeideropposisjon. Om høyrefløyens engasjement sa han: I 1932, 1933 og 1934 holdt jeg personlig kontakt med Trotskij og Bukharin og sonderte deres politiske følelser. De sympatiserte med oss. Da jeg spurte Tomskij om Rykovs sinnsstemning, svarte han: «Rykov tenker det samme som jeg gjør.» Som svar på mitt spørsmål om hva Bukharin mente, sa han: «Bukharin tenker det samme som jeg, men følger en litt annen taktikk. Han er ikke enig i partilinjen, men følger den taktikk at han målbevisst skaffer seg forankring i Partiet og vinner ledernes personlige fortrolighet.»l08 Dette var ikke, iallfall ikke i teorien, nok til å bevise at de var forbrytere, men det kunne vanskelig oppfattes på annen måte enn at Stalin hadde til hen­ sikt å bringe også Bukharin og hans forbindelser for retten. Et «vitne», professor Jakovlev, ble deretter fremstilt for å underbygge vitneprovet. Kamenev, fortalte han, hadde gjort ham til ansvarlig leder for en terroristgruppe ved Vitenskapsakademiet.109 Sinovjev ble nå ropt opp for å avgi sin hovedforklaring. Han virket kuet. Den en gang så veltalende orator var knapt i stand til å snakke. Han virket medtatt og grå, og pustet astmatisk. Hans tilståelse var fullstendig, og om­ fattet ikke bare hans forbindelse med de sinovjevitiske terroristgrupper, men også med M. Lurje, som angivelig var sendt av Trotskij. Han trakk uten reservasjoner Tomskij s navn inn i komplottet, og navngav også Smil ja, den gamle veteranen fra Lenins sentralkomite som hadde ledet Østersjøflåten under maktovertagelsen. Han hevdet at han stadig stod i forbindelse med Smirnov,110 og tilføyde: . . . I denne situasjon hadde jeg møter med Smirnov, som her har anklaget meg for gjentatte ganger å ha fortalt usannheter. Ja, jeg fortalte ofte usannheter. Jeg begynte med det fra det øyeblikk jeg tok til å kjempe mot Bolsjevikpartiet. I den grad Smirnov valgte den linje å bekjempe Partiet, forteller også han usannheter. Men det ser ut til at forskjellen mellom ham og meg er at jeg en gang for alle har bestemt meg for å fortelle sannheten nå i siste omgang, mens han, tilsynelatende, har tatt en annen beslutning.111 Så fulgte, men bare som vitne, Smirnovs tidligere hustru, Safonova. Hun sa at Smirnov hadde formidlet Trotskijs instrukser om terrorhandlingene og at han sterkt støttet disse. Smirnov benektet kraftig begge påstandene, men andre av de tiltalte støttet henne. Vysjinskij forhørte så Smirnov: Vysjinskij: Hvordan var Deres forhold til Safonova? Smirnov: Godt. Vysjinskij: Mer enn det?

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

125

Smirnov: Vi var knyttet intimt til hverandre. Vysjinskij: Var dere mann og kone? Smirnov: Ja. Vysjinskij: Ingen personlige uoverensstemmelser mellom dere? Smirnov: Nei.H2 På ettermiddagsmøtet var Smirnov den første til å bli avhørt. Han fortsatte med sin delvise tilståelse. Han hadde formidlet Trotskijs og Sedovs ideer om terroren, men han hadde ikke vært enig i dem, og hadde ikke gjort noe annet: Jeg innrømmer at jeg hørte til den underjordiske Trotskij-organisasjonen, at jeg kom med i «blokken» og i dens sentrum, at jeg møtte Sedov i Berlin i 1931, hørte på hans mening om terror, og bragte disse meninger videre til Moskva. Jeg inn­ rømmer at jeg fikk Trotskijs instrukser om terroren fra Gaven, og skjønt jeg ikke var enig i dem, formidlet jeg dem til Sinovjev-gruppen gjennom TerVaganian.H3 Vysjinskij (ironisk): Når forlot De Senteret? Smirnov: Jeg hadde ikke til hensikt å trekke meg, det var ingenting å trekke seg fra. Vysjinskij: Eksisterte Senteret? Smirnov: Hva slags sentrum? Vysjinskij: Mratsjkovskij, eksisterte Senteret? Mratsjkovskij: Ja. Vysjinskij: Sinovjev, eksisterte Senteret? Sinovjev: Ja. Vysjinskij: Jevdokimov, eksisterte Senteret? jevdokim ov: Ja. Vysjinskij: Bakajev, eksisterte Senteret? Bakajev: Ja. Vysjinskij: Hvordan kan De da, Smirnov, ta Dem den frihet å hevde at noe sent­ rum ikke eksisterte? 114 Smirnov sa igjen at det ikke var funnet sted noen møter i et slikt sentrum, og igjen ble tre av de andre medlemmene påkalt for å motbevise hans for­ klaring. Etter at de andre hadde forklart at det var han som var leder for Trotskij-siden av sammensvergelsen, vendte han seg sardonisk til dem og sa: «Dere vil ha en leder? Vel, ta m eg!»n5 Selv Vysjinskij kommenterte uttalelsen med å bemerke at dette ble sagt på en «nokså spøkefull måte».116 Det var en temmelig vanskelig oppgave for Smirnov å opprettholde sin delvise tilståelse, men i det store og hele klarte han å skape forvirring i saken. Da selvmotsigelsene i hans standpunkt ble håpløse, nektet han bare å svare på spørsmålene. O lberg, som var nestemann, fortalte om sitt lange medlemskap i den tyske Trotskij-organisasjonen og hvordan han hadde truffet Sedov og ved hjelp av et falsk pass fra Honduras var kommet til Russland. Han gav ingen for­ klaring på hvordan han, med et turistvisum på et sentralamerikansk pass, had­

126

ROBERT CONQUEST

de fått en stilling ved Det Pedagogiske Institutt i Gorki, men det var der han hadde organisert terroraksjonen som skulle gjennomføres i Moskva på mai­ dagen 1936. Olbergs plan om å myrde Stalin sviktet fordi han ble arrestert. Olberg var en av dem som ble lagt merke til under rettssaken på grunn av den nesten nonchalante måten som han forklarte seg på. Fritz David og de to blad Lurje gjorde den samme feilen. Flere observatører trakk med en gang den slutning at disse var agents-provocateurs. Etter Olberg forklarte Berm an-Y urin som vitne at Trotskij personlig hadde sendt ham for å skyte Stalin på et plenumsmøte i Komintern. Han gav en meget detaljert beretning om møter med Trotskij og hans medarbei­ dere i København i november 1932. Disse bevisene var konstruert av N K V D på følgende måte. Jack Soble, den sovjetiske spionen som endte sin karriere først da han ble arrestert i New York i 1957, hadde kommet seg inn i Trotskij s krets i 1931. Han møtte ham for siste gang i København i desem­ ber 1932 da Trotskij hadde fått besøkstillatelse til en kort foredragsturné. Soble mistet så Trotskijs tillit. Men hans beretning om Trotskijs bevegelser i København, slik han gav den til N K V D , ble redigert for å tjene som grunn­ lag for Berman-Yurins vitneprov.117 Berman-Yurin sluttet med å si at han ikke hadde klart å skaffe seg billett til Kominterns 13. plenumsmøte, slik at han altså likevel ikke kunne skyte Stalin. Helt siden tiltalebeslutningen ble offentliggjort, hadde sovjetisk presse heftig forlangt dødsstraff. Resolusjoner fra hele landet kom inn og ble trykt. Arbeidere fra Røde-flaggfabrikken i Kiev, traktorfabrikken Dsersjinskij i Stalingrad og kollektivbrukene i Kasakstan, og partiorganisasjonene i Leningrad forlangte at de tiltalte skulle skytes, og presset bygget seg opp dag for dag. Nå, i morgennummeret den 21. august, bragte Pravda noe nytt. Avisen inneholdt fortsatt dusinvis av masseresolusjoner og de vanlige ver­ sene av husdikteren Demjan Bednij, med titelen «Ingen nåde». Men i tillegg kom manifester fra Rakovskij, Rykov og Pjatakov, noe som viste et annet aspekt av partidisiplinen. Rakovskijs innlegg hadde overskriften «Ingen medlidenhet». Rykov insisterte på at det ikke måtte vises noen nåde overfor Sinovjev. Tonen i det hele kan best bedømmes på grunnlag av Pjatakovs bidrag, der det het: Man kan ikke finne ord til helt og fullt å uttrykke sin indignasjon og avsky. Disse folkene har mistet den siste rest av menneskelige egenskaper. De må utslettes som åtsler som forgifter den rene, styrkende luft i sovjetfolkets land, farlige åtsler som kan forårsake våre lederes død, og som allerede har forårsaket at ett av vårt lands beste mennesker er falt bort —den storartede kamerat og leder S. M. Kirov. Mange av oss, også jeg, har ved vår tankeløshet, likegyldighet og mangel på akt­ somhet overfor dem som omgir oss, ubevisst hjulpet disse bandittene til å begå deres skamfulle gjerninger. . . . Det er en god ting at Folkekommissariatet for Innenrikssaker fikk avslørt denne banden. . . . Det er en god ting at den kan bli utryddet. . . . Honnør og ære til arbeiderne i Folkekommissariatet for Innenrikssaker. H8

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

127

Under dette tiltagende press fortsatte de tiltalte med sine forklaringer. Den 21. august, siste dagen med vitneavhør og forklaringer, gjenstod bare en ledende figur - Ter-Vaganian. Dessuten gjenstod ytterligere tre «mor­ dere» og Trotskijs påståtte utsending, Holtzman. H oltzm an, som var en ekte ekstrotskist av lavere rang, var en personlig venn av Smirnov. Hans vitneprov viste seg å bli meget lite tilfredsstillende for påtalemyndigheten, av to grunner. For det første - uten tvil under innflytelse av Smirnovs eksempel - hadde han allerede gått tilbake på den fullstendige tilståelsen som tiltalebeslutnin­ gen tilskrev ham, og hadde nektet at han hadde vært innblandet i terror­ handlinger. Han sa nå rett ut at selv om han hadde formidlet det videre, «delte han ikke» (i likhet med Smirnov) Trotskijs synspunkt om nødven­ digheten av terror. Vysjinskij greide bare å få ham til å innrømme at han hadde fortsatt som medlem av trotskistorganisasjonen, og påstod at dette egentlig innebar det samme. Det andre punktet var noe annet. Holtzman innrømmet at han hadde møtt Sedov i København. Der hadde han sørget for «å ta inn på Hotel Bristol» og møte ham der. «Jeg dro til hotellet rett fra stasjonen og møtte Sedov i vestibylen.» Da Holtzmans vitneprov ble offentliggjort, erklærte Trotskij at det var falskt, og offentliggjorde straks et krav om at retten skulle spørre Holtzman hva slags pass og hvilket navn han brukte da han kom inn i Danmark et punkt som kunne kontrolleres hos de danske immigrasjonsmyndighetene. Dette var et poeng som retten ikke hadde forberedt seg på, og selvfølgelig tok den da heller ikke noe hensyn til det. Men like etter at rettssaken var slutt, påpekte hovedorganet for det danske sosialdemokratiske parti at Hotel Bristol i København var blitt revet i 1917.119 Den sovjetiske propaganda hadde visse vanskeligheter med dette poenget, og satset i seneste laget på en historie om at Holtzman hadde møtt Sedov på en Café Bristol som lå nær et hotell med annet navn, der han bodde - en versjon som åpenbart stemte dårlig med det opprinnelige vitneprov. I tillegg forelå det avgjørende beviser for at Sedov hadde vært opptatt med eksamener ved Technische Hochschule i Berlin på den tiden da han (i 1932) skulle ha vært i København.120 Tabben med Hotel Bristol skal ha oppstått på følgende måte: Jesjov be­ stemte at det angivelige møtet skulle ha funnet sted på et hotell, og bad Moltsjanov om å skaffe et navn. Moltsjanov henvendte seg til reisekontoret ved utenriksavdelingen i N K V D . For å dekke over forespørselen bad han om navnene på en rekke hoteller i Oslo så vel som i København, under det på­ skudd at en gruppe fremtredende sovjetiske besøkende trengte hotellplass. Moltsjanovs sekretær skriblet ned navnene som ble lest opp for ham over telefonen, og da han skulle renskrive dem på maskin, kom han ved et uhell til å føre opp Oslo-hotellene under overskriften København.121 De to blad Lurje fulgte etter Holtzman. Slektsforholdet dem imellom er uvisst — de var imidlertid ikke brødre. De hadde arbeidet sammen. N athan Lurje, kirurgen, tilstod at han var blitt sendt av trotskistene i utlandet for å gjøre et anslag mot Vorosjilovs liv. Han hadde arbeidet på å myrde Vorosji-

128

ROBERT CONQUEST

lov fra september 1932 til våren 1933 sammen med to medsammensvorne, og «dro ofte til Frunzegaten og den tilstøtende gate bevæpnet med revolvere».122 Rettens president: Slik at De ville ha begått terrorgjerningen hvis et gunstig øye­ blikk var kommet? Hvorfor klarte De ikke å gjennomføre det? N. Lurje: Vi så Vorosjilovs bil på vei ned Frunzegaten. Den kjørte for fort. Det var håpløst å skyte mot den raske bilen. Vi kom til at det var nytteløst.12^ N. Lurje var deretter blitt sendt til Tsjeljabinsk, der han forsøkte å møte Kaganovitsj og Ordsjonikidse da de besøkte byen. Planen, som var enkel, var følgende: I Ordsjonikidses tilfelle gav Moissei Lurje instruks til Natnan Lurje om å «benytte anledningen ved et mulig besøk av kamerat Ordsjoni­ kidse ved Traktorverkene til å begå et terroristanslag mot ham». N. Lurje «forsøkte å møte» begge lederne, men «lyktes ikke i a gjennomføre sine intensjoner». Denne ustoppelige morder var deretter blitt overført til Leningrad der han ble satt i kontakt med «Seidels terroristgruppe» (en av de mer tilfeldige mordergrupper som ble navngitt i løpet av rettssaken; Seidel var historiker). Her gikk N. Lurjes instrukser ut på å myrde Sjdanov. Han planla å gjøre dette under 1. mai-demonstrasjonen. Ulrik beskrev i detalj den revolvertype som skulle benyttes (en Browning av middels kaliber), men ettersom Lurje aldri gjorde bruk av den, mistet dette poenget noe av sin betydning. Rettspresidenten: Hvorfor lyktes De ikke i å gjennomføre anslaget mot Sjdanovs liv? N. Lurje: Vi marsjerte forbi på for langt hold.!24 Han hadde nå vært involvert i «mordforsøk» mot fire ledende figurer, uten at noe egentlig var skjedd - sammenlignet med den effektivitet som Kirovs mordere hadde utvist, var resultatet svært lite å skryte av. M ossei Lurjes vitneprov var av samme slag. Han hadde også instrukser fra Trotskij, gjennom de tyske kommunistiske opposisjonslederne Ruth 1 ischer og Maslov, og hadde også møtt Sinovjev. Han hadde hjulpet sin navne­ bror med å forberede de forskjellige attentatforsøkene. Ter-V aganian var nestemann. Han trakk en ny gruppe inn i bildet, «av­ vikerne» fra Georgia som hadde vært terrorister — «som det var vel kjent» - siden 1928. Dette gjaldt Mdivani og hans tilhengere, men den eneste per­ son som Ter-Vaganian navngav, var Okudsjava. Han hadde ogsa ført for­ handlingene med sin nære venn Lominadse og med trotskist-historikerne Seidel og Friedland. Ter-Vaganian trakk også frem Smirnov, som igjen fikk protokollert sine benektelser, selv om han til slutt innrømmet at ett av de omdiskuterte møtene «kunne ha funnet sted». Den siste av de tiltalte, Fritz D avid, forklarte at han var blitt sendt av Trotskij og Sedov og hadde forsøkt å iverksette «to konkrete planer om å myrde Stalin». Begge slo feil, den ene fordi Stalin ikke var til stede pa møtet i Kominterns eksekutivkomite som var valgt som tidspunkt for ak-

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

129

sjonen, og den andre fordi David ikke hadde klart å komme nær nok på Kominternkongressen. Sedov hadde (ikke overraskende) blitt rasende da han hørte om disse uhellene. Ikke en eneste av alle de terrorister som var blitt sendt inn i Russland med så store vanskeligheter og utgifter, hadde så meget som forstyrret, for ikke å si myrdet, noen av Stalin-ledelsen. På tross av dette bemerket Vysjinskij at «trotskistene opererte med større besluttsomhet og energi enn Sinovjev-folkene».125 Dreitser ble kalt frem igjen mot slutten av kveldssesjonen den 21. august for å legge frem beskyldninger mot den høytstående offiseren Vitovt Putna (se kapitel 7 ), som «tilsynelatende hadde brutt med trotskistene», men som i realiteten hadde bragt instrukser fra Trotskij til Dreitser for videreformid­ ling til Smirnov. Her avbrøt Smirnov igjen for å benekte at Putna var trotskist, men Pickel, Reingold og Bakajev bekreftet det. Ved avslutningen den dagen avgav Vysjinskij følgende erklæring: Ved de foregående sesjoner henviste noen av de tiltalte (Kamenev, Sinovjev og Reingold) i sine forklaringer til Tomskij, Bukharin, Rykov, Uglanov, Radek, Pjatakov*, Serebrjakov og Sokolnikov, som i større eller mindre grad skulle ha vært innblandet i den kriminelle kontrarevolusjonære virksomhet som de tiltalte i denne saken er stilt for retten for. Jeg finner det nødvendig å opplyse retten om at jeg i går gav ordre til å sette i verk undersøkelser av disse påstander fra de til­ talte angående Tomskij, Rykov, Bukharin, Uglanov, Radek og Pjatakov, og at riksadvokaten vil sette i gang rettslig forfølgelse i samsvar med resultatene av disse undersøkelser. Med hensyn til Serebrjakov og Sokolnikov er etterforskningsmyndighetene allerede i besittelse av materiale som viser at disse personer er skyl­ dige i kontrarevolusjonære forbrytelser, og på bakgrunn av dette blir det innledet rettsforfølgelse mot Sokolnikov og Serebrjakov. 126 Den 22. august ble denne erklæringen trykt i avisene, sammen med et prompte krav fra et arbeidermøte ved Dynamo-fabrikkene om at disse an­ klagene måtte bli «nådeløst etterforsket». Straks han hadde lest Vysjinskijs erklæring, tok Tomskij sitt eget liv på sin dacha ved Bolsjevo. Sentralkomiteen, der han var kandidatmedlem, for­ dømte ham neste dag for dette, og tilskrev det (som sant var) at han hadde fått mistanken rettet mot seg. Morgensesjonen 22. august var viet Vysjinskijs prosedyreinnlegg. Først slo han fast det teoretiske grunnlag for saken, og for hele utrenskningen: For tre år siden forutsa kamerat Stalin ikke bare den uunngåelige motstand som ville komme fra elementer som var fiendtlige overfor sosialismens sak, men også muligheten for en gjenfødelse av trotskistiske, kontrarevolusjonære grupper. Denne rettssak har fullt og helt bevist den store visdom i disse spådommer.127 Etter et angrep på Trotskij, førte han retten i detalj gjennom hele det historiske forløp av Sinovjevs og Kamenevs forskjellige tilbakekallelser og løfter. Han gjorde deretter et stort nummer av mordet på Kirov: * Av en eller annen grunn er beskyldningene mot Pjatakov ikke kommet med i den trykte versjonen av rettsforhandlingene — som imidlertid er sterkt forkortet. 9 — Den store terror

130

ROBERT CONQUEST

Disse kapitalismens gale hunder forsøkte å lemleste den beste blant de beste i vårt sovjetiske land. De drepte en av revolusjonens menn som var kjærest for oss, denne beundringsverdige og vidunderlige mann som var lys og glad som smilet på hans egne lepper alltid var det, som vårt nye liv er fyllt av lys og glede. De drepte vår Kirov, de såret oss i vårt eget hjerte. De trodde de kunne spre for­ virring og frykt i våre rekker.128 Vysjinskij gav seg god tid da han tok for seg Smirnovs «krumspring» (og fordømte i samme slengen Holtzman for å ha «inntatt samme standpunkt som Smirnov»). Smirnov hadde «trassig benektet at han overhodet hadde deltatt i terrorvirksomheten som ble utøvet i sentrumsgruppen av trotskistene og Sinovjevtilhengerne».129 Hans skyld var imidlertid slått fast ved andre tilståelser. Et kinkig poeng tok han seg av slik: Jeg vet at Smirnov til sitt forsvar vil argumentere med at han hadde forlatt Sen­ teret. Smirnov vil si: «Jeg gjorde ingen ting. Jeg var i fengsel.» En naiv påstand! Smirnov satt i fengsel fra 1. januar 1933, men vi vet at mens han satt i fengsel, organiserte Smirnov kontakter med sine trotskister, for koden som han brukte til å kommunisere med sine meningsfeller utenfor, ble oppdaget. Dette beviser at for­ bindelser eksisterte, og Smirnov kan ikke benekte dette.130 I virkeligheten var noe slikt bevis aldri blitt lagt frem, og ble det heller ikke senere. Vysjinskij tok i forbifarten opp en noe ubehagelig tanke som åpenbart hadde vunnet popularitet: Sammenligningen med perioden med Narodnaja Volja (folkevilje)-terrorismen er skamløs. Jeg er fylt av respekt for minnet om dem som i Narodnaja Volja-tiden ærlig og oppriktig kjempet mot tsar-autokratiet for friheten, skjønt de brukte sine egne spesielle, men alltid upåklagelige, metoder. Jeg avviser med ettertrykk denne blasfemiske parallell. 131 Han avsluttet med appellen: «Jeg forlanger at disse gale hunder må bli skutt - hver eneste en av dem!» Kveldssesjonen den 22. august og de to rettsmøtene den 23. gikk med til de tiltaltes avsluttende appeller. De fikk ordet i samme rekkefølge som de hadde forklart seg. Mratsjkovskij begynte med å fortelle om sin bakgrunn - han var en arbeider, sønn og sønnesønn av arbeidere, en revolusjonær, sønn og sønnesønn av revolusjo­ nære, som var blitt arrestert for første gang da han var 13 år. «Og her,» fortsatte han i en bitter og ironisk tone, «står jeg foran dere som en kontrarevolusjonær!» Dommerne og aktor så et øyeblikk usikre ut, men alt gikk bra. En kort stund var Mratsjkovskij overveldet av sine følelser. Han grep med hendene om skranken til tiltaleboksen og gjenvant selvkontrol­ le n ,132 og fortsatte med å fortelle at han hadde nevnt sin fortid forat alle skulle «huske at ikke bare en general, ikke bare en prins eller en adelsmann kan bli kontrarevolusjonære, men også arbeidere som er sprunget ut av arbeiderklassen, som jeg selv, kan bli kontrarevolusjonære».133 Han sluttet med å erklære at han var en forræder som burde bli skutt.

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

131

Flesteparten av de andre sluttinnleggene var enkle selvfordømmelser. De tiltalte betegnet seg selv som «avskum» som ikke fortjente noen nåde. Men en og annen falsk tone skar likevel igjennom, som da Jevdokimov sa - sik­ kert ikke uten en dypere mening: «Hvem vil tro et eneste ord av det vi sier?»134 Da Kamenev hadde avsluttet sitt innlegg og allerede hadde satt seg, reiste han seg igjen og sa at han gjerne ville si noe til sine to barn, som han ikke hadde noen annen måte å henvende seg til på. En var pilot i flyvåpenet, den andre bare en ung gutt. Kamenev sa at han ønsket å fortelle dem at «uansett hva min dom blir, betrakter jeg den på forhånd som rettferdig. Se ikke til­ bake. Gå fremover. Sammen med det sovjetiske folk, følg Stalin». Han satte seg igjen og hvilte hodet i hendene. Andre tilstedeværende var rystet, og selv dommerne sies å ha mistet sine forstenede uttrykk for et øyeblikk.135 Sinovjev gav en tilfredsstillende definisjon av det upassende i å gjøre motstand mot Stalin: «Min sviktende bolsjevisme ble omdannet til antibolsjevisme, og gjennom trotskismen havnet jeg i fascismen. Trotskismen er en variant av fascismen, og sinovjevismen er en variant av trotskismen . . .»136 Men han avsluttet med at verre enn noen straff var tanken på at «mitt navn vil bli knyttet til navnene på dem som stod ved siden av meg. På min høyre side Olberg, på min venstre - Nathan Lurje . . .»137 Og denne be­ merkningen er, på en betydningsfull måte, uforenlig med hele hovedideen bak rettssaken - for hvordan kunne Sinovjev, etter sakens «beviser», være noe bedre enn de to han navngav? Smirnov benektet igjen enhver direkte befatning med terrorvirksomhet. Imidlertid fordømte han Trotskij, skjønt i relativt milde ordelag, som en fiende «på den andre siden av barrikaden». Da Fritz David hadde avsluttet, trakk retten seg tilbake for å avsi dom­ men. Jagoda hadde den klar for dem i dommerrommet. Men et anstendig tidsintervall lot de likevel passere, og først klokken 0230 neste morgen samlet retten seg igjen og fant alle skyldige på alle tiltalepunkter. De ble alle dømt til døden. Da Ulrik var ferdig med å lese opp kjennelsene, ropte en av de to ved navn Lurje hysterisk: «Lenge leve M arx’, Engels’, Lenins og Stalins sak!» Så ble fangene ført ut, til politibilene som skulle føre dem tilbake til Lubljanka.

T I L H E N R E T T E L S E S K JE L L E R N E Så snart rettssaken var over, ble svakheten ved den byttehandel som Sinov­ jev og Kamenev hadde gjort med Stalin, åpenbar. Da de hadde oppfyllt sin del av avtalen, hadde de ikke lenger noe middel til å få ham til å gjøre det samme med sin del. I henhold til de nye lover, hadde de dømte 72 timers frist til å levere inn sine appeller om benådning. Noen av dem gjorde det kanskje og fikk avslag, skjønt Smirnov iallfall ikke ser ut til å ha appellert. Under enhver omstendig­

132

ROBERT CONQUEST

het bie kunngjøringen om henrettelsene gjort kjent bare 24 timer etter at dommene var falt. Forskjellige beretninger om selve henrettelsen har sivet ut. De bygger selv­ sagt alle på NKVD-sladder, den eneste mulige kilde under disse omstendig­ heter. Sinovjev var dårlig og hadde feber. Han ble fortalt at han skulle over­ føres til en annen celle. Men da han så vokterne, forstod han med en gang. Alle beretninger går ut på at han falt sammen, mens han med høy og skjærende stemme ropte ut en siste fortvilet appell til Stalin om å holde sitt løfte. Han gav inntrykk av hysteri, men påstanden er trolig ikke rettferdig siden hans stemme alltid var meget gjennomtrengende når han var opphisset, og han forsøkte kanskje å holde en siste tale. Dessuten led han fortsatt av hjerte- og leverbesvær, så en eller annen form for kollaps er forståelig. Det blir fortalt at NKVD-løytnanten som hadde ansvaret, fryktet virkningene det kunne få hvis oppstyret ble hørt nedover i korridoren og ned i kjelleren, og slengte ham inn i nærmeste celle og skjøt ham på stedet - og senere fikk en belønning for sin snarrådighet.138 Da Kamenev ble hentet fra sin celle for å henrettes, hadde han ingen kom­ mentarer og virket bare lamslått. Han ble henrettet av en hysterisk N K V D løytnant som sparket til ham da han falt og skjøt ham igjen. Smirnov var rolig og full av mot. Han skal ha sagt som sine siste ord: «Vi fortjener dette for vår uverdige holdning under rettssaken.»139 Det foreligger en beretning,140 som stammer fra en arrestert N K V D mann, om at Sinovjev og Kamenev ikke ble henrettet før fem dager etter kunngjøringen om deres død. Motivet var å vise dem frem, i live og god behold, for dem som allerede var arrestert og skulle i tiltaleboksen under neste rettssak. Det ville gi dem det inntrykk at dødsdommene bare var ment som en advarsel for publikum. Dødsdømte menn ville bli gitt forsknings­ arbeid i en «isolator», var beskjeden som de nye tiltalte fikk. Dette er en av mange lignende historier som sirkulerte i fengslene. Det er intet som i og for seg er umulig ved dette, og det foreligger også til en viss grad offisielle vitnemål - selv om de er tvilsomme - om at dødsdommer som var kunngjort, ikke alltid ble satt i verk på den oppgitte dato. Det er også riktig at Stalins løfter om å spare tiltaltes liv ikke så lett ville bli trodd etter at de var blitt brutt én gang, så motivet for en slik fremgangsmåte er klart. Men siden vi ikke har sikrere beviser enn dette, kan beretningen neppe godtas, skjønt det er interessant å legge merke til at det i strid med vanlig praksis ikke blir oppgitt noen dødsdag for Ter-Vaganian i notatet om ham i den siste utgaven av Lenins sam lede verkerM^Vi har ingen opplysninger om hvordan det gikk med familiene, bortsett fra at Olbergs hustru, Betty, ble sendt til en arbeidsleir. I fengselet, der hun var meget dårlig og utmagret, hadde hun gjort et forsøk på å ta sitt eget liv ved å kaste seg ut over trappegelenderne. Hun ble sendt tilbake til Tysk­ land sammen med kommunistene som Stalin overleverte til Gestapo i 1940.142 Henrettelsene fant sted mens mange av partilederne var på ferie. Stalin selv var reist til Kaukasus, og det var bare så vidt at den sentrale eksekutiv-

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

133

komiteen var beslutningsdyktig da den behandlet appellene som den hadde generell ordre om å forkaste - hvis den ikke hadde fått spesiell instruks om det motsatte fra politbyrået. Jesjov var blitt igjen i Moskva for å påse at intet skulle komme hindrende i veien for den prosess som Stalin hadde satt i gang.143 Ingen ting kom i veien.

R E T T S S A K E N S T R O V E R D IG H E T Rettssaken hadde i det store og hele vært en suksess for Stalin. Kommu­ nistene og det russiske folk kunne ikke reise noen offentlige innvendinger mot hans versjon. Og omverdenens representanter som han, så å si, hadde bedt om å bekrefte at alt gikk rett og riktig for seg, var iallfall ikke tilbøye­ lige til å avvise den som oppkonstruert fra første øyeblikk av. Om selve til­ ståelsene rådet det betydelig usikkerhet. Men selv om de var fremtvunget ved utilbørlige midler, beviste ikke det i og for seg at de var usanne. Når det kom til stykket, var det nettopp tilståelsene som gjorde det vanskelig å tro at de tiltalte skulle være fullstendig uskyldige. På denne måten rettferdiggjorde tilståelsesmetoden seg i betraktelig grad, politisk sett. Selve saken må for oss i dag fortone seg som noe av et antiklimaks, når vi vet hvor falske anklagene var og litt om hvordan det hele ble forberedt. Da saken fant sted, fortonet den seg annerledes både for verden og for partiet — som en forferdelig, offentlig begivenhet. Anklagene og påstandene ble gransket i detalj. De ble funnet overbevisende av forskjellige britiske jurister, vestlige journalister osv. mente at de var overbevisende, andre at de var utrolige. Som så ofte ellers, ser dette ut til å være en sak der påståtte fakta blir godtatt eller avvist alt etter ens forutinntatte meninger. Folk flest følte det enten slik at det var utrolig at gamle revolusjonære skulle begå slike hand­ linger, eller at det var utrolig at en sosialistisk stat skulle komme med falske anklager. Men ingen av disse standpunkter er i virkeligheten holdbare. Det var på ingen måte absolutt utenkelig at opposisjonen kunne ha planlagt å myrde den politiske ledelse. Det finnes forskjellige grunner til å tro at dette ikke var helt i samsvar, ja, kanskje stikk i strid med deres tidligere syn, men det er et meget svakere argument. Endel vestlige kommentatorer, som brukte «sunt folkevett» når de be­ dømte situasjonen, fremholdt at opposisjonen logisk måtte ha innsett at å fjerne Stalin var den eneste utvei de hadde til å berge livet og sikre en bruk­ bar fremtid - fra deres synspunkt sett - for partiet og staten. Det er nok så, men historien gir mange eksempler på at «det sunne folkevett» ikke strek­ ker til. Men under enhver omstendighet synes det fullstendig klart at opposisjo­ nen, helt frem til henrettelsen av Sinovjev-Kamenev-gruppen, aldri hadde ventet at Stalin virkelig ville rydde unna den gamle ledelsen ved mord. Deres manøvrer opp til dette punkt hadde i sin helhet hatt som siktepunkt å holde dem selv i live, om mulig innenfor partiet, til det tidspunkt måtte komme da Stalins feil og overgrep ville få stemningen i partiet til å svinge tilbake i

134

ROBERT CONQUEST

deres favør og gi dem en ny sjanse. Etter de første henrettelsene var ingen opposisjonsfolk av særlig format slik stillet at de kunne forsøke noe mord­ anslag, enten de nå mente det ville være hensiktsmessig eller ikke. De eneste som hadde noen sjanse til å bli kvitt generalsekretæren var de som stod ham nærmest.* Det synes sikkert nok at Stalin selv virkelig var redd for å bli myrdet. Han må ha visst at de ledende opposisjonsfolkene selv vanskelig kunne organisere slike sammensvergelser, så nøye som han hadde dem under opp­ sikt. Men på et lavere trinn innenfor partiet var det tusener og atter tusener av potensielle fiender. Individuelle drap var i strid med etablerte marxistiske prinsipper, og Sinovjev skulle i realiteten ha satset akkurat pa dette. Reingold bemerket: «Sinovjev fortalte meg at under forhør er hovedsaken konse­ kvent å nekte enhver forbindelse med organisasjonen. Blir du anklaget for terrorvirksomhet, må du ettertrykkelig benekte det og fastholde at terror er uforenlig med bolsjevikiske og marxistiske synspunkter.»*45 Nikolajev, mannen som myrdet Kirov, var blitt narret, men ettersom han selv var kommunist, hadde han klar forståelse av hva han gjorde da han skjøt en av partilederne. At andre på grunnlag av marxistiske prinsipper skulle avholde seg fra individuell terror, var en usikker ting a hape pa. Desperasjon hadde f. eks. allerede drevet det bulgarske kommunistparti til bombe-ugjerningene i Sofiakatedralen i 1 9 2 5 .** Videre er det et faktum at den selektive nedslaktningen av NKVD-avhoppere og andre politiske fiender i Vesten snart skulle bli ren rutine. Og Stalin selv - han var også gammelkommunist! - hadde organisert drapet på Kirov. Under de foreliggende omstendigheter må vi akseptere den tanke at det var mulig at Sinovjev og Kamenev kunne myrde, at Reingold kunne ha fortalt sannheten da han forklarte: I 1932 argumenterte Sinovjev til fordel for bruken av terror på følgende måte, under en sammenkomst i Kamenevs leilighet og i nærvær av en rekke medlemmer av den forente Trotskij- og Sinovjev-gruppen: Skjønt terror er uforenlig med marxismen, må slike betraktninger i øyeblikket vike .. .l48 Dessuten var en del av de tanker som er lagt i Sinovjevs og Kamenevs * V i kjenner ikke sikkert de nærmere omstendigheter omkring hans død i mars 1953. Men han døde helt sikkert på et tidspunkt da han forberedte en videre utrenskning i topp­ ledelsen og det kan godt være at de denne gangen hadde bedre forstand enn å vente pa sin skjebne som sauer. Enver Hoxha hevder i hvert fall at sovjetlederne «are the plotters who had the impudence to tell us openly — as did Mikoyan — that they had hatched a plot to kili Stalin » . 14 4 Dermed er det ganske sikkert at desperate og hensynsløse menn som godt kunne ha lært av begivenhetene i tredveårene, gjerne hadde planlagt, og kanskje ogsa utført, det mest logiske drap av dem alle. ** På den tid nektet kommunistene for at de var ansvarlige for bombeattentatet og påstod at deres fiender hadde lagt opp komplottet for at det skulle se ut som om kommunistene stod bak det. Georgij Dimitrov sa under Reichstag-rettssaken at «denne hendelsen ble ikke organisert av det bulgarske kommunistparti . . . det var egentlig det bulgarske politiet som stod bak denne provokasjonen da katedralen i Sofia ble sprengt i luften .» 14 6 I en tale i 1948 forandret han imidlertid synspunkt og kritiserte «de desperate aksjoner som lederne for partiets militærorganisasjon organiserte og som kulminerte i aksjonen mot katedralen i Sofia .1 4 7

G A M M E L B O L S J E V I K E N E TI LSTÅR

135

munn, plausible. Det var helt rimelig å tro at hvis Stalin ble myrdet, ville de gjenværende måtte innlede forhandlinger med gruppen under makt­ kampen som fulgte. Som Kamenev sa: «Selv med Stalin hadde vi med vårt dobbeltspill, når alt kom til alt, oppnådd tilgivelse for våre feil fra partiet og blitt tatt imot igjen i dets rekker.»149 Og det var også sannsynlig at de hadde imøtesett rehabilitering av Trotskij som et senere resultat. På tross av alle uoverensstemmelser som kunne svekke troverdigheten, kunne Pravda 4. september 1937 tross alt gi stort oppslag til en uttalelse fra «den engelske juristen Pritt» i London-avisen N ew s C hronicle om at rettssaken i alle deler var korrekt og autentisk. Og hans tilfelle var bare ett av flere. Men Sinovjev og Kamenev hadde vært i eksil eller fengsel i storparten av den tiden da den aktive sammensvergelsen pågikk. Mratsjkovskij hadde vært i eksil i Kasakstan. Smirnov hadde vært i en fengselscelle siden 1. januar 1933. Vysjinskij hadde forklart hvordan «selv de som ikke befant seg i frihet» hadde vært i stand til å delta i sammensvergelsen, men noen beviser for hvordan forbindelsen ble opprettholdt mellom de fengslede og de øvrige, var ikke blitt lagt frem. Man skulle tro at selv observatører som Pritt ville ha funnet det merkelig at en sammensvergelse som ble ledet fra ut­ landet ville ha benyttet seg av en mann i et avsidesliggende fengsel til å for­ midle instrukser, i stedet for å bruke andre kanaler som de ifølge vitne­ provene hadde mer enn nok av. Et annet, slående poeng er forholdstallet mellom de drap som var planlagt og de som virkelig ble gjennomført. To separate planer var lagt for å myrde Stalin på møtet i Den kommunistiske internasjonale, en annen for å skyte Vorosjilov, en tredje for å myrde Kaganovitsj og Ordsjonikidse, og mange andre var prinsipielt vedtatt om ikke mer. Ingen henvisning ble gjort under rettssaken til noen av de tidligere sakene i forbindelse med mordet på Kirov. NKVD-offiserenes aksjon i Leningrad ble overhodet ikke nevnt. Påstandene i forbindelse med den latviske konsul ble heller ikke nevnt. Ingen dokumentariske beviser (bortsett fra Olbergs pass fra Honduras) ble lagt frem. At påtalemyndigheten ikke klarte å fremlegge dokumenter, burde ha slått observatørene som spesielt bemerkelsesverdig. Under arresta­ sjonene av undergrunnsbolsjeviker hadde tsarpolitiet gjentatte ganger opp­ daget dokumenter - som det for øvrig er vanskelig å innse hvordan en under­ grunnsbevegelse kunne klare seg uten. Da revolusjonen i februar 1917 åpnet politiarkivene, ble hundrevis av hemmelige partidokumenter funnet der, bl. a. brev som var skrevet av Lenin selv. Og undergrunnsbolsjevikene på den tid var minst like dyktige i sammensvergelsens kunst som de menn som Stalin nå arresterte - i realiteten (som Orlov påpeker), «var de d e sam m e menn». Videre var mange fremtredende konspiratører og vitner simpelthen ikke til stede. Sokolnikov var åpenbart et aktuelt og betydningsfullt vitne. Men han var ikke innkalt. Heller ikke var Bukharin, eller Tomskij, eller Rykov - eller noen av dem som sist var trukket inn i bildet - innkalt. Blant Sinov-

136

ROBERT CONQUEST

jev-folkene som ikke bie innkalt, men som hadde opptrådt i tidligere saker, var Gertik, ett av de viktigste forbindelsesledd til «Leningrad-senteret» som angivelig hadde myrdet Kirov,150 og Karev, som personlig skulle ha fått sine instrukser fra Sinovjev og Bakajev om å forberede Kirov-mordet sam­ men med andre fra Leningrad-gruppen,151 der Faivilovitsj også var en av kontaktmennene.152 Kuklin ble også navngitt som et fullverdig medlem av «Senteret».153 Men på den annen side var spørsmål om beviser og logikk ikke avgjørende. Den sosialistiske stats prestisje var stor. Enten godtok man saken som det den ble utgitt for, eller så brennemerket man Stalin som en vulgær morder og hans regime som et tyranni basert på løgn og falskhet. Sannheten kunne man kanskje slutte seg til, men den kunne ikke bevises. Få brydde seg om å høre den, når de stod overfor den mer åpenbare trusel fra fascismen. I Russland selv var tingene annerledes. Få trodde kanskje pa tilståelsene. Men enda færre hadde så meget som den minste mulighet til å antyde at de tvilte. *

*

*

En uke etter henrettelsen av Sinovjev og hans medtiltalte, gav Stalin ordre til Jagoda om å velge ut og skyte 5 000 av opposisjonsfolkene som da befant seg i leire.154 På denne tiden ble de siste privilegier trukket tilbake for politiske fanger i leirene. I mars 1937 ble endel rettigheter midlertidig gjeninnført. Men noen få måneder senere ble det gitt ordre til en ny masse­ henrettelse. De fleste av de gjenværende trotskistene i Vorkuta ble bragt til Moskva og skutt. Blant dem var Trotskijs sønn Sergei Sedov. I mars 1938 ble armeneren Sokrates Gevorkian og tyve andre tidligere medlemmer av venstrefløyen henrettet i nærheten av sin leir. Fra da og til utgangen av 1938 ble grupper på 40 mennesker eller der omkring henrettet på samme sted en eller to ganger i uken. Bare barn under tolv år ble spart.155 Det foreligger rapporter om en siste sultestreik blant opposisjonsfolkene før de ble skilt fra hverandre. Den førte ogsa til at mange døde, og på lengre sikt til at samtlige som deltok, forsvant.156

K A P IT E L FEM

Tilståelsens problem

Han lyver som et øyenvitne. Russisk ordspråk.

klokken 13.45 den 19. august 1936, begynte å tilstå offentlig en hel serie forferdelige forbrytelser, markerte det innled­ ningen til en rekke begivenheter som rystet og forbauset hele verden. Mratsjkovskij var en tidligere arbeider og gammelbolsjevik, medlem av partiet helt siden 1905. Han var faktisk født i fengsel, der hans mor i 1888 sonet en dom for revolusjonær virksomhet. Hans far, som i likhet med ham selv var arbeider, var også revolusjonær, og sluttet seg til bolsjevikene da partiet ble organisert. Selv hans bestefar, som også var arbeider, hadde til­ hørt en av de første marxistgruppene, Den sydrussiske arbeiderunion. Mratsjkovskij selv kom frem i de første rekker ved å lede en oppstand i Uralfjellene. Han hadde kjempet i Sibir under borgerkrigen, og blitt såret flere ganger. Han hadde senere vært en av de tapreste av Trotskijs følges­ venner, og var den første som ble arrestert da han i 1927 organiserte trotskistenes underjordiske trykkeri, som fikk en kort levetid. Han var i realiteten selve manifestasjonen av revolusjonær tapperhet, født og oppvokst til motstand. Nå reiste han seg og tilstod villig vekk å ha vært aktivt medlem av en sammensvergelse som ville myrde den sovjetiske ledelse. I løpet av de neste få dager fulgte et halvt dusin andre gammelbolsjeviker eksemplet, deriblant ledere som var kjent verden over. T il slutt kom de med sine siste appeller der de fordømte seg selv for «foraktelig for­ ræderi» (Kam enev), omtalte seg selv som «landets berme» (Pickel), «ikke bare mordere, men fascistiske mordere» (H oltzm an). Flere av dem sa rett ut at deres forbrytelser var for skitne til at de kunne be om nåde, og M ratsj­ kovskij beskrev seg selv som en «forræder som burde skytes». To ganger til i løpet av de neste to år skulle den samme scene bli gjen­ tatt, hver gang til kommentatorenes forbløffelse, enten de var vennlig eller fiendtlig innstilt for øvrig. Inntrykket av enstemmig overgivelse var imidler­ tid ikke helt korrekt. To av de tiltalte i 1936 (Smirnov og Holtzman) reserverte seg adskillig i sine innrømmelser, men dette ble nesten ikke lagt merke til midt oppe i de andres selvfornedrelse, bl. a. de to hovedfigurenes, Sinovjevs og Kamenevs. a

D

m r a t s jk o v s k ij,

138

ROBERT CONQUEST

Og likeledes gikk forskjellige småtabber og episoder under senere saker nærmest ubemerket hen. Krestinskij trakk tilbake sin tilståelse under første dag av rettssaken i 1938, og bekreftet den igjen først etter en natt i hendene på etterforskerne. Bukharin nektet å tilstå på noen av hovedpunktene i til­ talen - f. eks. at han hadde planlagt å myrde Lenin. Radek, som innrømmet at han var en forrædersk løgner, benyttet anledningen til å påpeke at hele saken stod og falt på hans eget vitneprov. Men slike poenger gikk i det store og hele tapt i helhetsbildet. Alle hadde tilstått, gammelbolsjevikene hadde offentlig innrømmet de avskyeligste planer og handlinger. Hele affæren virket nesten utrolig. Var tilståelsene sanne? Hvordan var de oppnådd? Hva betydde det hele? Vi har hørt at til­ ståelsene ble like lite trodd i Russland som i utlandet, «eller enda mindre», men at den gjennomsnittlige sovjetborger, som ikke selv hadde vært i fengsel, fant dem like forbløffende som utlendinger gjorde.1 Det ble merkelig nok hevdet, ikke bare av Vysjinskij, men også i Vesten, at de tiltalte tilstod på grunn av de overveldende bevisene mot dem, og at de ikke hadde noe valg. Bortsett fra det faktum at det ikke fantes noen beviser mot dem unntatt fra deres egne og andres tilståelser, stemmer dette lite overens med alminnelig erfaring. Folk, spesielt med dødsstraff hengende over seg, sier seg ikke skyldig, selv om det foreligger en god del beviser mot dem. Tidligere hadde kommunister ofte benektet fakta. Men i alle fall var det ikke bare tilståelsene som var så merkelige, men også angeren: de godtok påtalemyndighetens påstand om at gjerningene de tilstod, var slike forferdelige forbrytelser. Hvis Sinovjev og Kamenev virkelig var kommet til at den eneste løsning på Russlands problemer var å myrde Stalin, ville det si at erfarne politikere hadde truffet en bestemt politisk avgjørelse som de fant berettiget under omstendighetene. Det ville ikke være en avgjørelse de følte seg skyldbetynget over. Deres naturlige resonnement ville ha vært - slik det var hos Folkeviljeterroristene - å forsvare sine planer og aksjoner hvis de faktiske forhold først var innrømmet. Det som virkelig var usann­ synlig, var at de skulle godta påtalemyndighetens vurderinger.

P A R T IE T S T A N K E M Ø N S T E R Problemet med disse tilståelsene er i realiteten tosidig. Vi må ta i betrakt­ ning de tekniske midler, det fysiske og psykologiske press som ble benyttet for å sikre falske, offentlige tilståelser. Og dette er et spørsmål som berører ofre både utenfor og innenfor partiet. Men ved gamle revolusjonæres kapitulasjon og selvfornedrelse kommer et annet element i tillegg. Deres kapitulasjon var ikke noen enestående og usedvanlig handling i deres karrierer, men heller kulminasjonen på en hel serie av underkastelser overfor partiet på et grunnlag som de visste var «objektivt» falskt. Og denne holdning er en nøkkel til Stalins seier som går langt videre enn til selve rettssakene, idet den i høy grad forklarer hvorfor

TI L S TÅE L S E NS P R OB L E M

139

elementer innen partiet gang på gang sviktet så katastrofalt når det gjaldt å ta effektive tiltak for å stanse ham. Under sovjetiske forhold, der alle grupper lenge hadde stått samlet om ettpartistaten og den innarbeidede praksis å knuse alle alternativer og uavhen­ gig politisk virksomhet med politimetoder, hvilte hele ansvaret for å redde landet og folket fra Stalin fullt og helt på hans motstandere innen partiet. De hadde gitt fra seg dette ansvaret. Partiånden ledet dem til å under­ kaste seg partiledelsen, uansett. De kunne ikke se noen politiske muligheter utenfor partiet. Selv da de var blitt utstøtt, tenkte de aldri på annet enn å komme inn igjen for enhver pris. Opposisjonen —med unntagelse av Trotskij selv —hadde begått en funda­ mental, taktisk feil. Deres konstante tilståelser av politiske synder, deres innrømmelser av at Stalin tross alt hadde rett, var basert på den oppfatning at det var riktig å «krype i støvet», underkaste seg enhver ydmykelse, for å kunne fortsette i partiet eller vende tilbake til det. På denne måten mente de, når Stalins politikk endelig hadde nådd veis ende, selv å være på plass og disponible som de nye ledere som partiet da måtte finne. For det første var denne linjen for nedverdigende og utspekulert. De stadige innrømmelsene og ydmykelsene tæret på opposisjonsfolkenes moral og ødela deres rykte, kanskje for godt. Men den fundamentale feilbereg­ ning gjaldt et enda mer avgjørende punkt. Medlemmene av en alternativ regjering må i det minste holde seg i live. Det er sikkert nok riktig at enkelte av opposisjonsmennene - Kamenev f. eks. - ikke undervurderte Stalins ønske om å knuse dem for enhver pris. Men de trodde ikke det ville være politisk mulig for ham å stå ansikt til ansikt med partiet etter å ha henrettet veteranene blant dets ledere. De undervurderte ikke hans grusom­ het, men hans besluttsomhet, sluhet og fullstendige mangel på skrupler. Da han var ferdig - fantes det ikke noe slikt som et gjenlevende, tidligere medlem av politbyrået, med ett eneste unntak for Grigorij Petrovskij, som arbeidet på nåde i administrasjonen ved et museum. Deres syn på historien gjorde det vanskelig for dem å forestille seg at proletariatets parti ganske enkelt ved intriger eller andre metoder kunne forvandles til et apparat for personlig diktatur. Ingen hadde noen gang før etablert en stat, på solid og stabil basis, som var helt fiendtlig innstilt over­ for økonomiens naturlige bevegelser og folkets aspirasjoner. Det falt dem aldri inn at det kunne gjøres, og enda mindre at en gammelbolsjevik ville forsøke å gjøre det. Og like lite som de forstod det umettelige maktbehov i Stalins sinn og at han med geniets ensporethet var forberedt på å sette i verk aksjoner helt i strid med «historiens lover» og gjennomføre noe som aldri før hadde vært gjort, like lite forstod de hans metoder. At en moderne, til og med en marxistisk, stat kunne bli undergravet ved intriger og manøv­ rering i de politiske organer, det hadde de i det minste begynt å forstå. Men det falt dem ikke inn at deres motstander kunne henfalle til den gemene forbryters metoder, at han kunne sette i scene mord og drap, og få satt fast andre for sin egen forbrytelse. En opposisjonsmann i de meniges rekker kommenterte (om Rykov): «Å tilbringe tyve år med Stalin i et illegalt parti,

140

ROBERT CONQUEST

å være sammen med ham i de avgjørende revolusjonsdagene, å sitte ved samme bord som ham i politbyrået i ti år etter revolusjonen og enda ikke kjenne Stalin, det er virkelig toppen.»2 Utrenskningene hadde to hovedforutsetninger, for det første drivkraften, Stalins personlige ønsker og evner, og for det annet den politiske sammen­ heng som han opererte i. Vi har fulgt de forandringer som skjedde med partiet etter borgerkrigen og sjokket i Kronstadt. Siden da hadde den ende­ lige undertrykkelse av debatten og den ubegripelige bitre prøvelsen som «Den annen borgerkrig» mot småbøndene innebar, lagt det på ambolten. Under disse nye slagene ble det lagt enda større vekt på ubarmhjertighet og viljekraft, men på samme tid ble tanken om selve partiet som gjenstand for hengivenhet og om medlemskap som de utvalgtes broderskap, ytterligere styrket. For hans motstandere så vel som for hans tilhengere var Stalins ledelse derfor den autentiske - eller iallfall den eneste - representant for partiet. Mens Lenin alltid hadde vært forberedt på å splitte et parti hvis han følte at majoriteten hadde urett, var opposisjonsmennene nå bundet på hender og føtter av en abstrakt lojalitet. På samme måte som de fleste tyske generaler senere ble redusert til nikkedukker på grunn av sin troskapsed til en mann som selv aldri ville betenkt seg to ganger på å bryte sitt ord, ble høyrefløyen nå gjort hjelpeløse av intellektuell og moralsk forvirring og uklarhet. I 1935 ble Bukharin, som nettopp hadde fordømt Stalins «sinnssyke ambi­ sjoner», spurt hvorfor opposisjonen i så fall hadde kapitulert overfor ham, og svarte «med adskillig følelse»: De forstår ikke, det er ikke slik i det hele tatt. Det er ikke ham vi stoler på, men den mann som partiet har gitt sin tillit. Det gikk bare slik at han er blitt et slags symbol på partiet. . .3 Bukharins tro på partiet som selve historiens inkarnasjon viste seg igjen i 1936, ett år før han selv ble arrestert, da han sa til mensjeviken Nikolajevskij: Det er vanskelig for oss å leve. Og du, for eksempel, kunne aldri venne deg til det. Selv for noen av oss, med vår erfaring gjennom disse tiårene, er det ofte umulig. Men man redder seg med en tro på at utviklingen alltid går fremover. Det er som en strøm som fosser mot stranden. Hvis man kommer ut av hoved­ strømmen, mister man fullstendig balansen. (Her gjorde Bukharin en klippende bevegelse med sine to fingre.) Strømmen går gjennom de vanskeligste steder. Men den går likevel forover i den retning som den skal. Og folket vokser, blir sterkere i den, og de bygger et nytt sam fu n n .4 Dette synet er åpenbart en ren trossak, basert på rent teoretisk forvent­ ning. Stalin hevdet i virkeligheten selv at hans personlige styre var nødven­ dig av presis de samme grunner. Den moralske distinksjonen mellom de to holdninger er ikke utpreget klar. Hele den generelle etiske holdning ble klarest uttrykt av Trotskij i 1924:

T I L S T ÅE L S E NS P ROB L E M

141

Ingen av oss ønsker eller er i stand til å sette oss opp mot partiets vilje. Det er helt klart at partiet alltid har rett. . . Vi kan bare ha rett med og innenfor partiet, for historien har ikke gitt oss noen annen mulighet til å ha rett. Engelskmennene har et ordtak som sier «Mitt land, rett eller galt», enten det handler rett eller handler feil, er det mitt land. Vi har meget større historisk berettigelse for å si at enten det handler rett eller galt i enkelte individuelle tilfelle, er det mitt parti. . . Og hvis partiet tar en avgjørelse som en eller annen av oss kan betrakte som urett­ ferdig, vil han si «rettferdig eller urettferdig, det er mitt parti, og jeg skal støtte avgjørelsen til dens ytterste konsekvens».5 Og dette er, som vi skal se, et absolutt nøkkelpunkt som forklarer ikke så meget at Stalin steg til maktens tinder, men den nesten totale mangel på motstand mot ham etter at hans mål og metoder var kommet klart og tydelig for dagen. En meget avslørende beretning om en gammel opposisjonells holdning til det allerede staliniserte partiet - mer avslørende enn offisielle erklæringer, siden den ble gitt i øyeblikkets opphisselse og i fortrolighet - er gitt i en samtale mellom Pjatakov og en tidligere mensjevik-venn, N. V. Volskij, i 1928. Pjatakov hadde nettopp «kapitulert»,6 og da han møtte mensjeviken i Paris, anklaget han ham for å mangle mot. Volskij svarte indignert at Pjatakovs kapitulasjon et par måneder etter at han ble utstøtt fra partiet i 1927 og hans fornektelse av de synspunkter han hadde forfektet til da, virkelig viste mangel på moralsk mot. Pjatakov svarte med en lang, opphisset og følelsesmessig redegjørelse. Lenin, sa han, var blitt en trett og syk mann mot slutten av sitt liv: Den virkelige Lenin var mannen som hadde hatt mot til først å lage en proletaria­ tets revolusjon, og så gå i gang med å skape de objektive betingelser som teoretisk sett var nødvendige forutsetninger for en slik revolusjon. Hva var Oktober­ revolusjonen, hva er i virkeligheten kommunistpartiet, annet enn et mirakel? Ingen mensjevik kunne noen gang forstå hva det ville si å være medlem av et slikt parti.7 Pjatakovs «mirakel» var fra et marxistisk synspunkt en brukbar beskri­ velse av hva han trodde partiet forsøkte å gjøre. For det var i strid med de naturlige «samfunnets lover» som Marx hadde fremsatt: Sosialismen skulle egentlig oppstå ved at den politiske makt ble erobret av et parti som repre­ senterte en stor majoritet av proletarer i et land som allerede var grundig industrialisert. Men i Sovjetunionen forsøkte kommunistpartiet (i teorien) med ren viljestyrke og organisasjon å skape både den industri og det prole­ tariat som i prinsippet skulle ha gått forut for sosialismen. I stedet for at økonomien var bestemmende for politikken, var politikken blitt bestemmende for økonomien. «Ifølge Lenin,» tilføyde Pjatakov, «er kommunistpartiet basert på det tvangsprinsipp som ikke kjenner begrensninger eller hemninger. Og den sentrale ide i dette prinsippet av grenseløs tvang er ikke tvangen som sådan, men mangelen på enhver begrensning - moralsk, politisk og endog fysisk for den saks skyld. Et slikt parti er i stand til å oppnå mirakler og gjøre ting som intet annet menneskelig

142

ROBERT CONQUEST

kollektiv kunne oppnå . . . En virkelig kommunist. . . det vil si en mann som er oppdratt i partiet og som har absorbert dets ånd dypt nok, blir selv på en måte en mirakelmann.»8 Ut fra denne holdning fulgte betydningsfulle konklusjoner: «For et slikt parti vil en sann bolsjevik villig rydde ut av sitt sinn ideer som han har trodd på i årevis. En sann bolsjevik har underkastet sin personlighet kollektiviteten, «partiet», i en slik grad at han kan gjøre den nødvendige anstrengelse for å fri seg fra sine egne meninger og overbevisninger og i full ærlighet være enig med partiet - det er prøven på en sann bolsjevik.» Det fantes ikke noe liv for ham (fortsatte Pjatakov) utenfor partiets rekker, og han ville være villig til å tro at svart var hvitt og hvitt var svart hvis partiet forlangte det. For å bli ett med sitt store parti, ville han smelte seg sammen med det, oppgi sin egen personlighet, slik at det ikke var en partikkel igjen i ham som ikke var ett med partiet, som ikke tilhørte det.9 Denne tanken om at all moral og all sannhet er konsentrert i partiet er usedvanlig opplysende når vi tenker på de ydmykelser som Pjatakov og andre skulle komme til å finne seg i i partiets navn. For denne oppløsning av objektive normer var vidt utbredt, selv om den ikke berørte alle medlem­ mer av det gamle partiet. Mange hadde ved slutten av tyveårene mistet illusjonene om tanken på at arbeiderne, for ikke å snakke om småbøndene, kunne spille noen rolle i et land som Russland. I 1930 merket en utenlandsk kommunist blant sine elever i Leningrad at de fant det helt naturlig at massene bare var et redskap så vel under fascismen som under kommunismen - den eneste moralske distinksjonen var ganske enkelt et spørsmål om de respektive lederes intensjoner.10 En Trotskij-tilhenger bemerket at det var adskillig positivt å si om Stalin. «Uten tvil ville Trotskij ha greid det med mer pågangsmot og med mindre brutalitet, og vi, som er mer kultiverte enn Stalins folk, ville ha sittet på toppen. Men man bør være i stand til å heve seg over disse ambisjoner . . ,»n Selv de som ikke gikk så langt som Pjatakov i selvoppofreise, følte seg ikke lenger i stand til den intellektuelle og moralske anstrengelse som skulle til for å bryte over tvert og starte på nytt: De var alle trette menn. Jo høyere i hierarkiet, jo trettere var de. Jeg har aldri noe sted sett menn så nedslitte som i de øverste lag av sovjetiske politikere, blant den gamle bolsjevikgarden. Det var ikke bare følgen av overarbeid, nervøs påkjenning og frykt. Det var fortiden som tæret på dem, årene med sammensvergelse, fengsel og eksil, årene med hungersnød og borgerkrig, og det å måtte holde seg til reglene for et spill som krevde hvert eneste øyeblikk at en manns hele liv skulle stå som innsats. De var i virkeligheten «døde menn på permisjon», som Lenin hadde kalt dem. Intet kunne lenger skremme dem, intet overraske dem. De hadde gitt alt de hadde. Historien hadde presset dem til siste dråpe, hadde brent dem ut til siste åndelige kalori, men likevel var de fortsatt glødende i sin kalde hengivelse, som selvlysende lik.!2 Selv den tapre Budu Mdivani skal en gang ha sagt: «Jeg hører til opposi­ sjonen, det er klart. Men hvis det skulle komme til et endelig brudd . . .

TI L S TÅE L S E NS P R OB L E M

143

foretrekker jeg å vende tilbake til partiet som jeg var med på å skape. Jeg har ikke lenger styrke til å gi meg i kast med å starte et nytt parti.»13 Som et psykologisk hinder var det å gjøre en ny start, for vanskelig. De falt til­ bake i underkastelse, kapitulasjon. Denne lojalitet til «partiet» har et element av uvirkelighet over seg. Det opprinnelige partiet av 1917 var blitt tynnet ut ved at tusener av opposi­ sjonelle var blitt utstøtt. Mot slutten av 1930 var bare Stalin igjen i polit­ byrået av hele den opprinnelige ledelsen. Hans protesjeer fra de nye med­ lemmers rekker kontrollerte nå forskjellige maktsentra. Selve partiet, som var blitt «vannet ut» av den store strømmen av nye medlemmer i tyveårene, hadde lagt om stilen hva medlemskap angikk og bestod nå av en medlemsstokk som, iallfall til da, hadde opptrådt som pålitelig stemmekveg for sekretærene som ble innsatt av Stalins sekretariat. Overfladisk sett kunne opposisjonen vel ha argumentert med at Stalins kontroll over partiet og krav på å representere det ikke var basert på noe mer opphøyet grunnlag enn at han hadde klart å få de rette utsendingene plasert på partikongressene, at han i virkeligheten ikke hadde noe gyldig krav på å bli betraktet som den ekte tronarving. Men opposisjonens folk hadde selv brukt lignende metoder i sin tid, og hadde aldri kritisert dem før en mer dyktig manipulator vendte våpenet mot dem selv. I 1923 var Stalin allerede i stand til å imøtegå slike argumenter fra sine motstandere ved å påpeke at appeller om demokrati merkelig nok kom fra folk som Bjeleborodov og Rosengolts, som hadde hersket henholdsvis over Rostov og Donets-området i ytterst autoritære former.14 Enda mer treffende bemerket Sjljapnikov i 1924 ironisk at Trotskij og hans tilhengere alle hadde støttet aksjonen som ble satt i verk mot Arbeideropposisjonen på den 10. partikongress i 1921, slik åt deres påstand om å stå for demokrati i partiet var det rene hykleri.15 Kamenev fordømte partidemokratiet i denne kampen med Trotskij i avslørende vendinger: For hvis de i dag sier, la oss få demokrati i partiet, vil de i morgen si, la oss få demokrati i fagforeningene. I overimorgen vil arbeidere som ikke hører til partiet, utmerket godt kunne si, gi oss demokrati også . . . og da er det sikkert nok at heller ikke myriadene av småbønder ville kunne hindres i å be om demokrati.!6 Ett år senere erklærte han: «Vi protesterer mot at sekretariatet, som i seg selv forener politikk og organisasjon, blir plasert over den politiske organis­ me.» Det var for sent. Og stalinistene var i stand til å komme med treffende kommentarer, som da Mikojan sa: «Så lenge Sinovjev tilhører flertallet, er han tilhenger av jernhard disiplin . . . Når han er blant m indretallet. . . er han mot det.»17 Da Stalin gikk et skritt videre og i 1927 arresterte de ansvarlige for trotskistenes underjordiske trykkeri, som ble ledet av Mratsjkovskij, kunne han igjen tilbakevise opposisjonens innvendinger ved å si: De sier at slike ting er ukjente i partiets historie. Dette er ikke sant. Hva med Mjasnikov-gruppen? Og gruppen Arbeidernes Sannhet? Vet ikke alle at kame­

144

ROBERT CONQUEST

ratene Trotskij, Sinovjev og Kamenev selv støttet arrestasjonene av medlemmene av disse grupper ?18 Sannheten er ofte et offer under alle slags politiske systemer, men i ikketotalitære partier blir dette aldri noe åpent og dominerende prinsipp, men mer sporadisk og tilfeldig, og bringer sine opphavsmenn i et uheldig lys når det blir avslørt. Blant kommunistene ble det bevisst og systematisk godtatt. Det var ironisk nok Trotskij som offentlig hadde benektet at Lenins testamente eksisterte. Da Stalin angrep Kamenev i 1926 for å ha sendt et gratulasjonstelegram til Storhertug Mikael under Februarrevolusjonen i 1917, påpekte Kamenev at Lenin personlig hadde undertegnet et dementi av denne påstanden. Stalin repliserte nøkternt at Lenin, i partiets interesse, med vitende og vilje hadde uttalt en usannhet.19 På den 14. kongress i 1925 appellerte Krupskaja, som medlem av den beseirede gruppen, til den objektive sannhet. Bukharin repliserte: «N. N. Krupskaja sier sannheten er det som samsvarer med virkeligheten, som enhver kan lese og lytte, og som svarer for seg selv. Men hva med partiet? Forsvunnet, som i det magiske bilde?»20 Også når man går tilbake til partiets tidligste dager var det tradisjon at den beste metode til å vinne politiske diskusjoner, gikk ut på å sverte mot­ standeren med ethvert tenkelig middel. Lenin sa en gang til Angelica Balabanoff: «Alt som blir gjort for proletarenes sak, er ærlig.» Den store itali­ enske sosialistlederen Serrati hadde, skjønt han var sympatisk innstilt over­ for kommunistene, forsøkt å hindre dem i å splitte hans bevegelse slik det pas­ set for deres strategi, og var blitt kritisert i ordelag som fru Balabanoff, som da var sekretær i Komintern, hadde protestert mot. Etter Serratis død var det Sinovjev som forklarte den leninistiske taktikk for henne: «Vi har be­ kjempet og bakvasket ham på grunn av hans store fortjenester. Det ville ikke vært mulig å få massene bort (fra ham) uten å gripe til disse midler.»21 Det var derfor naturlig at opposisjonsfolkene skulle bli tvunget til a kaste skitt på sine egne motiver og ideer. På den 15. partikongress i desember 1927 fremholdt Kamenev at det ville være meningsløst å forlange av opposisjonen at den skulle ta avstand fra sine egne synspunkter. Han forklarte dilemmaet. De hadde na ikke noe annet valg enn å opprette et annet parti, noe som ville være ruinerende for revolu­ sjonen og «føre til politisk degenerasjon»; eller de måtte foreta «en full­ stendig og grundig kapitulasjon overfor partiet». Han og Sinovjev hadde be­ sluttet seg for det siste, ut fra det syn at «intet kunne gjøres utenfor og på tross av partiet». De ville lyde ordre, men han bad om at de ikke måtte bli tvunget til å ta avstand fra synspunkter som de åpenlyst hadde stått for bare noen uker tidligere. Ingen, hevdet han, hadde tidligere reist slike krav. (Men i virkeligheten hadde Sinovjev forlangt akkurat det samme av Trotskij i 1924!) Stalin aksepterte ikke Sinovjevs og Kamenevs tilbakekallelser. De var fanget. De kunne vanskelig gå tilbake på det de allerede hadde sagt. T il slutt godtok de seierherrenes betingelser, og tok avstand fra sine egne synspunkter

TI LS TÅE L S E NS P R OB L E M

145

den 18. desember som «feilaktige og antileninistiske». Bukharin gav dem be­ skjed om at de var heldige som hadde bestemt seg i tide, da dette var «det siste øyeblikk de hadde til rådighet». Etter at de igjen var blitt fordømt, utstøtt fra partiet og sendt i eksil i 1932, ble Sinovjev og Kamenev gjenopptatt i 1933 på lignende, men enda mer selvfornedrende betingelser. Sinovjev skrev til sentralkomiteen: «jeg ber dere om å tro at jeg taler sant og ikke annet enn sant. Jeg ber dere om å gi meg tilbake min plass i partirekkene og gi meg en anledning til å arbeide for den felles sak. Jeg gir mitt løfte som revolusjonær på at jeg vil bli par­ tiets mest hengivne medlem, og vil gjøre alt jeg overhodet kan for i det minste i noen grad å gjøre bot for min skyld overfor partiet og dets sen­ tralkomite.»22 Og kort tid etterpå fikk han lov til å offentliggjøre en artikkel i Pravda der han fordømte opposisjonen og priste Stalins seire.23 Da han krøp som han gjorde på denne måten,* handlet Sinovjev logisk nok fra partietikkens synsvinkel. Han trodde at enhver ydmykelse måtte kunne tåles hvis det gjaldt å forbli innenfor partiet, der han i fremtiden kanskje kunne spille en nyttig rolle. Men denne logikken skulle i alle fall vise seg å være forgjeves. Og i mellomtiden fortsatte den lange prosessen av fordektighet og unnskyldninger å demoralisere og forderve opposisjonen. Som en observatør på nært hold kommenterte: Det må innrømmes at fra et politisk moralsynspunkt var oppførselen til et flertall av opposisjonsfolkene på ingen måte av høy kvalitet. Riktignok er tilstandene som hersker innenfor partiet, utålelige. Å være lojal, å gjøre hver eneste ting som for­ langes av oss er nesten umulig. Å gjøre det ville bety det samme som å bli den rene angiver, å løpe til den sentrale kontrollkommisjon med rapporter om hver eneste opposisjonsytring man måtte komme til å snappe opp mer eller mindre tilfeldig, og om hvert eneste opposisjonelt dokument man måtte komme over. Et parti som venter slike ting av sine medlemmer, kan ikke vente å bli betraktet som en fri forsamling av personer med samme syn, forenet for et felles mål. Vi er alle nødt til å lyve, det er umulig å klare seg ellers. Ikke desto mindre finnes det gren­ ser som ikke bør overskrides selv i løgnen. Uheldigvis gikk opposisjonen, og spe­ sielt dens ledere, ofte over disse grenser. . . . Å tigge om nåde er blitt et alminnelig fenomen, ut fra den forutsetning at siden partiet med makten er «mitt parti», har ikke lenger de regler som gjaldt i tsarens dager, noen gyldighet. Man hører dette argument overalt. På samme tid blir det betraktet som helt i orden å føre «mitt parti» bak lyset, siden partiet ikke bekjemper sine intellektuelle motstandere ved å forsøke å overbevise dem, men med bruk av makt. Dette har gitt støtet til en spesiell slags moral som til­ later en å godta enhver betingelse, å undertegne enhver forpliktende erklæring, i den overlagte hensikt ikke å overholde dem.24 Denne holdning hadde en meget demoraliserende virkning. Grensen mel­ lom forræderi og kompromiss ble meget vag. På samme tid kunne stalinis* Det er verd å merke seg, i forbifarten, at enkelte av de mange tidligere kapitulasjoner blant trotskister var langt mindre nedverdigende enn Sinovjevs. Muralov avgav aldri noen erklæring mot opposisjonen. Ivan Smirnovs «kapitulasjon» var i nokså uforpliktende orde­ lag, og da han møtte Sedov i Berlin, var de venner. Trotskij innrømmet også at Serebrjakovs kapitulasjon var «mer verdig enn enkelte andres». 10 — Den store terror

146

ROBERT CONQUEST

tene peke på at det var umulig å tro på opposisjonen nettopp på grunn av deres oppfatning om at det var tillatelig å fare med løgn. Sinovjev og Kamenev var blitt ekskludert for tredje gang i 1934, mistenkt for å ha gitt Nikolajev den politiske inspirasjon til mordet på Kirov. Og i januar 1935, som vi har sett, hadde de enda en gang innrømmet sin politiske skyld, og denne gang i en form som allerede da var en delvis innrømmelse av skyld i kriminalrettslig forstand. Deres serie av kapitulasjoner hadde aldri vært frivillig, i den forstand at de ville ha foretrukket å unngå dem. Men de hadde akseptert dem, under press, som uunngåelige trekk under de politiske og moralske forhold som hersket i ettpartisystemet som de bekjente seg til. De hadde i tur og orden gått fra hver eneste av sine innvendinger — mot forfalskede beviser, mot udemo­ kratiske fremgangsmåter, mot falske tilbakekallelser, mot arrestasjon. De hadde valgt å gjøre dette for å kunne bli i partiet, eller for å slippe inn igjen når de var blitt ekskludert. Høyrefløy-mannen Slepkov ble i følge en sovjetisk skribent bragt tilbake fra en politisk «isolator» og la frem navne­ lister over mer enn 150 medsammensvorne, med den begrunnelse at «vi må nedruste! V i må knele for partiet»!25 Når det gjaldt de fremtredende kommunister som stod tiltalt ved de store narreprosessene i 1936, 1937 og 1938 er det ingen tvil om at den rasjonelle, eller rasjonaliserte, komponent i deres motiver omfattet ideen om at de gjorde partiet en tjeneste. Dette temaet er mest slående og overbevisende blitt utviklet i Arthur Koestlers M ørke m idt på dagen, og blir ofte tatt som den eneste forklaring på de offentlige tilståelsene — selv om Koestler selv ikke fremsetter noen slik påstand, og tvert imot anfører: Noen ble bragt til taushet av fysisk frykt, som «Hareskår», noen håpet å redde sitt eget skinn, andre i det minste å redde sine koner eller sønner fra klørne på Gletkin og hans like. De beste av dem holdt tett i den hensikt å gjøre partiet en siste tjeneste, ved å la seg selv ofre som syndebukker - og dessuten hadde selv de beste hver sin Arlova på samvittigheten.26 Koestlers siste poeng — at opposisjonen følte at den hadde mistet sin rett til å dømme Stalin - blir bekreftet i forskjellige rapporter. En ikke-kommunistisk fange merker seg hvordan «nesten hver eneste tilhenger av regimet, før han faller som offer for det, i sin tid har vært innblandet i handlinger som har vært i konflikt med hans politiske samvittighet».27 Og han er enig med Koestler i hovedspørsmålet: Det er sant at forhørsmetodene, spesielt når de blir anvendt i måneder eller år, er i stand til å knekke selv den sterkeste vilje. Men den avgjørende faktor er en annen. Den er at flertallet av overbeviste kommunister for enhver pris må be­ vare sin tro på Sovjetunionen. Å gi avkall på den ville overga deres evne. For det kreves stor moralsk styrke, i visse omstendigheter, å gi avkall på overbevis­ ninger som man lenge har hatt og som har dype røtter, selv når disse viser seg å være uholdbare.28 Koestlers beretning er i virkeligheten i uvanlig høy grad basert på faktiske forhold. Der han f.eks. beskriver et forsøk på å bryte ned Rubasjovs* moral

TI L S TÅE L S E NS P ROBL E M

147

ved å trekke en ille medfaren, torturert fange forbi hans celle til henrettel­ sen, kan han basere dette på sikkert grunnlag.30 Kort fortalt er Rubasjovs kapitulasjon basert på en følelse av at hans egne handlinger i fortiden har fratatt ham retten til å dømme Stalin for hans, og på en følelse av lojalitet overfor partiet og dets oppfatning av historien. Det er i høy grad en bevisst prosess - presset under forhørene, tannpine etc. er bare med til å intensi­ vere hans refleksjoner - som fører frem til avgjørelsen. I rettssalen viser Koestler hvordan han registrerer fristelsen til ikke å tilstå. Hovedtanken i hans tilståelse er formulert slik: «Jeg vet,» fortsatte Rubasjov, «at mitt avvik, hvis det ble ført ut i live, ville ha vært en dødelig fare for revolusjonen. Enhver opposisjon på de kritiske vende­ punkter i historien bærer i seg selv spiren til en splittelse i partiet, og dermed spiren til borgerkrig. Humanitær svakhet og liberalt demokrati, når massene ikke er modne, er selvmord for revolusjonen. Og likevel var min opposisjonelle hold­ ning bygget på en higen etter disse metoder - utvendig så ønskverdige, men inn­ vendig så dødelige. På et krav om en liberal reform av diktaturet, om et bredere demokrati, om avskaffelse av terroren, og om en oppløsning av den stive organisa­ sjon av partiet. Jeg innrømmer at disse krav, i den nåværende situasjon, er ob­ jektivt skadelige og derfor kontrarevolusjonære av karakter . . ,»3l Vi ser her, skjønt i mer ekstrem form, den overdrevne identifikasjon med partiet som vi finner igjen i Bukharins private uttalelser før han ble arre­ stert, og i Pjatakovs utbrudd i 1928. Bukharin skulle senere komme til å si offentlig i sin siste appell: I tre måneder nektet jeg å si noe. Så begynte jeg å avgi forklaring. Hvorfor? For­ di, mens jeg satt i fengsel, foretok jeg en revurdering av hele min fortid. For når du spør deg selv: «Hvis du må dø, hva er det du dør for?» - så er det et absolutt svart tomrom som reiser seg foran deg med forbløffende klarhet. Det var ingen ting å dø for, hvis en ville dø uten å ha angret. . . Og når du spør deg selv: «Vel, forutsatt at du ikke dør, forutsatt at du ved et eller annet mirakel beholder livet, er spørsmålet igjen —for hva?» Isolert fra alle, en fiende av folket, en umenneskelig posisjon, fullstendig isolert fra alt som utgjør hovedinnholdet i livet.32 Koestler presenterer ikke, som vi har påpekt, sin fremstilling som en gene­ rell teori om motivene for tilståelsene. Han gir ganske enkelt en beretning om en av de mulige mekanismer, og det fremgår klart av meget som senere er skrevet, at det han beskriver, eller noe i likhet med det, i høy grad gjorde seg gjeldende i enkelte saker. Disse betraktninger gjelder ikke alle partimedlemmer. Rjutin og hans forbindelser var klart innstilt på å fjerne Stalin. Og likeledes med tilståelsene. Ivan Smirnov ble bare ledet til å avgi sin delvise og spotske tilståelse på det grunnlag at uten den ville han bli skutt i hemmelighet, og hans navn trukket gjennom sølen av dem som allerede hadde bestemt seg for å tilstå, og av løftet om å skåne hans tidligere hustru og hans familie,33 mens hans nær* Hans «Rubasjov» er modellert etter Bukharin i tankemessig henseende og Trotskij og Radek i personlighet og fysisk utseende.29

148

ROBERT CONQUEST

vær i rettssalen i noen grad ville svekke virkningen av aktors bakvaskelser. Tross dette skal han ha gått i døden med den bemerkning at han selv og de andre tiltalte hadde opptrådt som foraktelige stympere.34 Og hvilken kontrast var det ikke mellom Pjatakovs ord og de som TerVaganian skal ha latt falle: Men for å undertegne den forklaring som forlanges av meg, må jeg først være sikker på at det virkelig er i partiets og revolusjonens interesse . . . . . . De antyder at jeg ikke tenker, men stoler blindt på sentralkomiteen fordi sentralkomiteen ser alt mer klart enn jeg. Men problemet er det at jeg av natur ikke er i stand til å holde opp med å tenke. Og når jeg tenker, kommer jeg til denne uunngåelige konklusjon: Påstandene om at de eldste bolsjeviker har for­ vandlet seg til en bande mordere vil gjøre uvurderlig skade, ikke bare for vårt land og partiet, men for sosialismens sak over hele verden . . . . . . Hvis sentralkomiteens nye program derfor finner det nødvendig å bringe bolsjevismen og dens grunnleggere i vanry, da er jeg ikke lenger enig i program­ met og føler meg ikke lenger bundet av partidisiplinen. Og dessuten er jeg allerede sparket ut av partiet, og følgelig bare av den grunn ikke lenger forpliktet til å underkaste meg partidisiplinen.33 Han gav opp til slutt, da han var blitt overbevist om at det ikke hadde noen hensikt å gjøre motstand, siden Sinovjev og Kamenev som stod høyt over ham i rang, likevel ville komme til å sverte partiet. Og dessuten fikk han det råd av etterforskeren Boris Berman, som han var kommet på vennskapelig fot med, at han like godt kunne redde sitt liv på denne måten. Berman skal ha bemerket at han håpet, etter at noen år var gått, å se Ter-Vaganian rehabilitert og plasert i en eller annen viktig stilling. Ter-Vaganian skal ha svart: Jeg har ikke det minste ønske om noen høy stilling. Hvis mitt parti, som jeg levde for og som jeg hvert minutt var rede til å dø for, tvang meg til a undertegne .dette, da ønsker jeg ikke å være med i partiet. I dag misunner jeg selv det mest uvitende menneske utenfor partiets rekker.3^ Og likevel var Ter-Vaganian en av dem som gav opp. Vi kan være sikre på at lignende synspunkter, men med enda større overbevisning, var av­ gjørende for dem som ikke lot seg knekke. Kuklin skal i fengselet ha sagt at «alt var tapt» hva partiet og revolusjonen angikk, og at det ville bli nødvendig å starte fra begynnelsen igjen.37 Mot det syn at hele det partimessige tenkesett og partidisiplinen er hovedårsaken til de offentlige tilståelsene, er det en åpenbar innvending. Hvis det var slik, måtte logikken i disse argumenter ha vært like formelt riktig ved arrestasjonene som senere. Men i nesten hvert eneste tilfelle gjorde de tiltalte motstand for kortere eller lengre tid. Hvorfor var tanken på partidisiplinen overbevisende for Muralov i desember 1936, nar han atte måneder tidligere slett ikke hadde funnet den overbevisende? Hvorfor strittet Bukharin imot i tre måneder? Bukharin gav i realiteten et svar under rettssaken. Da han var avslørt og isolert, utstøtt fra partiet og uten noe å leve for, begynte han å granske sine

TI LS TÅE L S E NS P ROBL E M

149

tanker - en revurdering som bragte ham til å kapitulere. Hvis det stod på dette, gikk altså Boguslavskij gjennom hele prosessen på åtte dager, der han etter eget utsagn «på grunn av arrestasjonen gjenvant balansen og klarte å bringe orden i mine overveiende, om enn ikke utelukkende, kriminelle tan­ ker».38 Dette går jo ut på det samme, selv om det mer tydelig var ment å gjøre inntrykk i rettssalen. Det var derfor ikke tilfelle at gode kommunister automatisk lystret ordre når de fikk beskjed om at partiet trengte deres vitneprov. De gjorde det først etter å ha gjennomgått kortere eller lengre fengselsopphold og for­ hør. Og som vi har sett, var det i mange tilfelle umulig å overtale dem i det hele tatt. Selv Bukharin (som har vært regnet som den mest typiske represen­ tant for denne linjen) avgav, når det kom til stykket, ikke en tilståelse som helt og holdent var i pakt med påtalemyndighetenes ønsker, men foretrakk å uttrykke seg på en slik måte at enhver med fornuften i behold, måtte innse at anklagene var falske. Og vi har allerede merket oss at da Kaganovitsj, som var en av utrenskningenes sterkeste tilhengere, selv falt i unåde, unnlot han å komme med den minste antydning om at partiet ville være best tjent med å bringe ham for retten og sverte ham som spion, terrorist og sabotør og skyte ham under offentlighetens forbannelse. Tvert imot ringte han til Krusjtsjov og tryglet ham om «ikke å la dem behandle meg som de behandlet folk under Sta­ lin»39 - en alvorlig forgåelse ut fra det syn at man alltid skulle tjene partiet. Uten å benekte at tanken på å være til nytte for partiet i mange tilfelle var en komponent i komplekset av intellektuelle og psykologiske forutsetninger for kapitulasjonene, må vi i det minste kunne fastslå at det også var en rekke andre former for press som lå bak. Det er åpenbart nok at opposisjonsfolkene selv ikke ventet bare rettferdig behandling og politisk overtalelse. Tomskijs selvmord samme dag som han hørte om anklagene mot seg er nok til å vise dette, og han var ikke den eneste. Det politiske argument om tjeneste overfor partiet må i virkelig­ heten betraktes som en komponent i et større system av fysisk, intellektuelt og moralsk press —i noen (men ikke alle) saker. I et tilfelle som Kamenevs, der «hensynet til partiet» ble kombinert med nedbrytende forhør, varme, mangel på mat, trusler mot familien og løfter om at han skulle få beholde livet, kan vi vanskelig avgjøre hva som spilte den største rolle. For etter å ha gransket tankebanene til de opposisjonsfolk som tilstod, er det to viktige reservasjoner vi må tilføye. For det første var det, som vi har sett, ikke alle kommunister som delte Sinovjevs, Kamenevs, Bukharins og Pjatakovs syn på partiets enhet og selvfornedrelsen, og fra dem var det ofte umulig å presse offentlige tilståelser. Og på den annen side ble offentlige tilståelser presset ut av ikke-kommunister også - legene i 1938-saken, fleste­ parten av de polske undergrunnslederne i 1945, de protestantiske bulgarske prestene i 1949- De motiveringer vi nettopp har beskrevet, var av største be­ tydning i det helhetsbilde som partiunderkastelsen overfor Stalin utgjorde, men under selve rettssakene var de hverken nødvendige eller tilstrekkelige årsaker til den spesielle kapitulasjon som lå i de offentlige tilståelser. I en

150

ROBERT CONQUEST

rekke av de viktigste sakene kan man si at de bidro til at de tiltalte gav etter for presset de ble utsatt for, og de gjorde tilståelsene som kom, iallfall i noen grad sannsynlige. Men det var gjennom de rent tekniske virkemidler med N K V D ’s forhørssystem at disse og andre motiverende faktorer ble bragt til full modning under de scener som utspant seg i Oktober-hallen.

TO RTUR Da det ble spørsmål om å forklare hvordan tilståelsene var oppnådd, var tortur den første tanken som meldte seg hos fiendtlig innstilte kritikere. Krusjtsjov skulle senere, i 1956, komme til å si: «Hvordan er det mulig at en person tilstår forbrytelser som han ikke har begått? Bare på en måte - fordi det blir brukt fysiske pressmetoder mot ham, ved tortur, ved at han blir bragt i bevisstløs tilstand, frarøvet sin dømmekraft, fratatt sin menneskelige ver­ dighet. På denne måten blir «tilståelser» oppnådd.»40 Fysisk tortur ble selvsagt praktisert av N K V D , og var blitt det siden regi­ mets tidligste dager. Tidlig i tredveårene kom det mange rapporter om bru­ talitet fra politiets side. I Rostov ble fanger slått i maven med sandsekker, og dette var av og til dødelig. Legen som skrev ut dødsattesten, ville i slike tilfelle bare skrive at fangen døde av en ondartet svulst.41 En annen forhørs­ metode gikk under navnet stoika. Den gikk ut på å stille en fange mot veggen, der han måtte stå på tærne, og tvinge ham til å holde denne stillin­ gen i flere timer. En dag eller to med denne behandling skulle være nok til å knekke nesten enhver.42 Andre «improviserte» torturmetoder omfattet «svalen», som bestod i å binde hender og føtter bak ryggen på fangen og heise ham opp i luften.43 En fange forteller at hun fikk klemt fingrene flate i en dørsprekk.44 Vanlig bank var helt alminnelig. Forhørspersonalet måtte av og til overlate dette til spesielt kraftige typer som fangene kjente under betegnelsen «boksere», og som gjerne tok seg av arbeidet.45 Dette ble ikke gjort bare med småbønder og sosialt fiendtlige elementer. En oberst, som senere ble gjenopptatt i par­ tiet, forteller at han ble brutalt banket opp av N K V D i 1935.46 Det forelig­ ger mange rapporter om kvinner som ble banket opp.47 I alminnelighet var forhørsspesialistene i provinsene de mest brutale. En trekkspiller fra Den røde hærs kor fikk brukket begge leggene i Kabarovsk,48 i Baku ble tå­ neglene rykket ut, og i Asjkhabad var det vanlig å slå folk i kjønnsorga­ nene.49 Alt dette var på en måte «uoffisielt». I de fleste fengsler var den fysiske torturen hele tiden «uoffisiell». Nåler, tenger o.l. blir av og til omtalt, og mer spesialiserte redskaper synes å ha vært i bruk i Lefortovo.50 Men i det store og hele beholdt man et visst preg av spontanitet ved «behandlingen». Føtter og fingre ble tråkket på. Avslåtte stolben var det vanligste våpen til å banke opp fanger med, og dette ble i blant ikke regnet som «tortur». Men som en fange med stor erfaring sier, var denne distinksjonen nokså absurd når en fange kom tilbake etter slik behandling med brukne ribben og med

T I L S T ÅE L S E NS P ROBL E M

151

blod i urinen en uke etterpå, eller med varige ryggskader og ute av stand til a ga.51 I alle fall viser Krusjtsjov i sin «hemmelige tale» direkte til den «lang­ varige tortur» som Kossior og Tsjubar fikk gjennomgå. Og han gir også en lang beretning om et spesielt tilfelle - der han merkelig nok velger Kedrov. Han siterer et brev fra Kedrov, et brev som under de fleste omstendig­ heter ville virket sterkt gripende: Jeg anroper dere om hjelp fra en dyster celle i Lefortovofengselet. La mitt redselsskrik nå dere . . . Vær så snill, hjelp meg å slippe fra forhørenes mareritt. . . Jeg er fast overbevist om at med en rolig og objektiv granskning, uten råtne utfall, uten raseri og uten den fryktelige torturen, ville det være lett å bevise at anklagene er grunnløse . . . Kedrov selv hadde opptrådt med den mest notoriske grusomhet som re­ presentant for Tsjekaen i Arkangelsk-området under borgerkrigen, og hans sønn (som delte hans skjebne) hadde vært en av N K V D s mest brutale for­ hørere da det gjaldt å tvinge frem falske tilståelser i Sinovjev- og Pjatakovsakene - et faktum Krusjtsjov neppe kan ha unngått å vite om. Selv om vi kan ha medfølelse med Kedrov i Lefortovo, må vi ha større medfølelse med de mange flere uskyldige og harmløse mennesker som gjennomgikk de samme lidelser, men hvis stemmer aldri er blitt gjengitt i Sovjetunionen (siden de ikke var gamle kommunister). Fysisk tortur, selv om den ikke var uvanlig, hadde vært i strid med regle­ mentet frem til 1937. Da ble den plutselig den vanlige forhørsmetoden, iallfall under storparten av sakene på lavere plan. Det ser ut til å ha vært mot slutten av 1936 at de første offisielle, men hemmelige, instruksene om bruk av tortur ble utstedt i Hvite-Russland.52 Tidlig neste år ble en autorisa­ sjon fra «sentralkomiteen» - dvs. Stalin - sendt til N K V D . Først 20. januar 1939 ble systemet formelt bekreftet i et rundskriv sendt som kodetelegram til sekretærene i provinskomiteene og sentralkomiteene i de enkelte repu­ blikkene, og til sjefene for NKVD-organisasjonene: Partiets sentralkomite forklarer at anvendelse av metoder for fysisk press er tillatt fra 1937 i NKVDs arbeid, i samsvar med tillatelse fra sentralkomiteen . . . Det er kjent at alle borgerlige etterretningstjenester bruker metoder til fysisk påvirk­ ning mot representanter for det sosialistiske proletariat og at de bruker dem i de mest skandaløse former. Spørsmålet melder seg hvorfor de sosialistiske etter­ retningstjenester skulle være mer humane overfor bursjoasiets gale agenter, overfor arbeiderklassens og de kollektive landarbeideres dødelige fiender. Partiets sentral­ komite er av den oppfatning at fysisk press som et unntak bør være obligatorisk overfor kjente og trassige fiender av folket, som en både berettiget og passende metode. 53 En sovjetisk general beskriver sin skjebne under dette systemet: Jeg fant ved et tilfelle ut at navnet på min djevelske forhører var Stolbunskij. Jeg vet ikke hvor han er nå. Hvis han fortsatt er i live, håper jeg at han vil lese

152

ROBERT CONQUEST

disse linjene og føle min forakt for ham, ikke bare nå, men også da jeg var i hans hender. Men jeg tror han merket dette godt nok. Bortsett fra ham, tok to andre muskelsterke torturister del i forhørene. Til og med nå kan jeg høre for meg lyden av Stolbunskijs onde stemme som hveste «Du vil nok undertegne, du vil nok undertegne» mens jeg ble båret ut, svak og tilsølt med blod. Jeg stod i mot torturen under annen omgang av forhørene, men da tredje omgang begynte, å - hvor jeg ønsket jeg kunne dø!54 Han tilføyer at alle hans cellekamerater (i 1938) hadde innrømmet opp­ diktede forbrytelser. «Noen hadde gjort det etter fysisk tvang og andre etter å ha blitt vettskremt av beretninger om torturen som ble brukt.» For de fleste av dem var truselen om ytterligere tortur nok til å hindre dem i å trekke tilståelsene tilbake.* Men på tross av Krusjtsjovs bemerkninger, er torturen ikke en tilstrekke­ lig forklaring på alle tilståelsene fra opposisjonsfolkene. Vi bør registrere dens omfang og dens overveldende kraftige virkninger i perioden. Men kritikerne som fremholdt at tortur alene ikke kunne ha fremtvunget offent­ lige tilståelser fra en hel serie av Stalins fiender, da deres helbred igjen var i orden og de fikk uttale seg, hadde rett. Vi skal se at endel av de tiltalte i rettsmøter for lukkede dører trakk til­ bake tilståelser som de hadde avgitt under tortur. Andre insisterte «selv under de foreløpige forundersøkelsene eller under rettssaken på at deres anklager om krenkelser av den sosialistiske stats rettsprinsipper skulle inn­ føres i rettsprotokollene».56

«STA FETTEN » N K V D s grunnmetode for å oppnå tilståelser eller bryte ned den siktede var den såkalte «stafetten» - kontinuerlig forhør med politifolk som avløste hverandre med jevne mellomrom timer og dager i trekk. Som så mange andre fenomener fra Stalin-perioden, hadde metoden den fordel at den ikke kunne fordømmes bare på grunnlag av enkle prinsipper. Riktignok måtte den etter en viss tid innebære urettmessig press og etter enda en stund endte den med fysisk tortur i egentlig forstand, men hva så? Noe absolutt eksakt svar kunne vanskelig gis. Men uansett, etter bare tolv timer er «stafetten» ytterst ubehagelig. Etter et døgn blir den meget hard. Etter to eller tre dager er offeret i virkelig­ heten i ferd med å bli fysisk forgiftet av tretthet. Det var «like smertefullt som noen tortur».57 Skjønt endel fanger, etter hva vi vet, klarte å motstå torturen, var det nærmest uhørt at «stafetten» ikke førte frem hvis den ble fortsatt lenge nok. En uke skal ha vært nok til å knekke nesten hvem det skulle være.58 En relativt fersk beskrivelse fra en kvinnelig sovjetisk for* Forskjellige former for ydmykelser var ofte spesielt effektive mot mennesker som var svekket av tortur. En arméoffiser som motstod julingen, brøt endelig sammen da forhøreren presset hodet hans ned i en breddfull spyttebakke. En annen gav opp da forhøreren lot vannet i ansiktet på ham — en forhørsmetode som ifølge flere rapporter skal ha blitt nokså vanlig .55

TI LS TÅE L S E NS P ROB L E M

153

fatter som gjennomgikk den, forteller om syv dager uten søvn eller mat. Den syvende dagen måtte hun stå på sine ben — og endte med fysisk sam­ menbrudd. Perioden ble etterfulgt med fem dagers forhør av en mildere type, der hun fikk anledning til tre timers hvile i cellen, skjønt søvn var forbudt.59 Krestinskij fikk gjort det klart, i sitt vitneprov i rettssalen, at hans første forhør varte en hel uke,60 skjønt dette poenget tilsynelatende ikke ble regi­ strert av observatørene. Når det gjaldt marsjall Blyukher, ble «denne virile manns helse brutt ned ved kontinuerlige forhør».61 Han døde mindre enn tre uker etter arrestasjonen, og forhørene varte formodentlig enda kortere tid. Det er intet nytt ved denne metoden. Den ble brukt mot heksene i Skott­ land. Filosofen Campanella, som motstod alle andre former for tortur under forhørene i det 16. århundre, brøt sammen på grunn av mangel på søvn. Hallusinasjoner inntreffer. Fluer synes å summe for ørene, røk stiger opp foran øynene på den stakkars fangen, og så videre. Beck og Godin forteller om et tilfelle der forhørene varte uten pause i elleve dager, og der fangen måtte stå oppreist de fire siste. Mot slutten av kortere perioder enn det pleide fanger å falle sammen med tyve minutters mellomrom og måtte vekkes til bevissthet igjen med kaldt vann eller slag i ansiktet.*62 Å sitte på en hard taburett i fjorten timer er, ifølge ett offer, enda mer smertefullt enn å stå oppreist mot en vegg, idet man da i det minste kan flytte vekten fra det ene benet til det andre. Skrittet svulmer opp, og voldsomme smerter setter inn. I Weissbergs beretning om forhørene han gjennomgikk,64 nevner han at han i ett tilfelle ble forhørt i atten timer, og deretter låst inn i vaskerommet der gulvet stod under vann. Han kunne imidlertid legge seg ned på en lav brisk. Etter fjorten timer ble han kalt ut til et kort forhør og sendt tilbake, bare for å oppdage at brisken var fjernet så han måtte stå i vel en tommes vann i førti timer til neste forhør. Senere ble han banket opp, i samsvar med ny praksis, men ble så sendt tilbake til «stafetten». En «tek­ nisk forbedring» var blitt foretatt idet setet var tatt ut av stolen, og det var ytterst smertefullt å sitte, selv en kort tid.65 Det foreligger meget få beretninger om noen som har kommet seg vel­ berget gjennom «stafetten». En av dem gjelder en 55 år gammel anarkist, Eisenberg, som etter å ha blitt beskyldt for å være kontrarevolusjonær, nektet å besvare flere spørsmål. Bank hadde ingen virkning på ham, og han over­ levde en «stafett» som varte i 31 dager - en helt enestående rekord. Under­ søkelser som ble foretatt av leger, viste at selv om han fysisk var helt nor­ mal, hadde han en abnorm ufølsomhet overfor smerte. Han skal til slutt ha blitt sendt på et sinnssykehus.66 Weissberg selv holdt ut i syv dager, hjulpet av en kort pause, men tilstod til slutt. Etter en dags hvil trakk han tilståelsen tilbake. Forhørene begynte * En rapport fra Butyrka-fengselet forteller om avhørene av en lege som uten søvn ble tvunget til å stå på sine ben, nesten uten pause, en hel uke. Prosessen ble deretter avbrutt. Det ble sagt at det var bestemmelser som begrenset slik behandling til nettopp en ukes varighet.63

154

ROBERT CONQUEST

igjen. Denne gang gav han opp fjerde dag, etter på forhånd å ha fortalt etterforskerne at hver eneste tilståelse han kom til å avgi, ville bli trukket tilbake så snart han var kommet seg. Den tredje «stafetten» endte etter fem dager uten at han hadde undertegnet noen ny tilståelse, skjønt forhørspersonalet nå hadde skaffet seg to «dokumenter». Og her ser vi svakheten med «stafetten». Skjønt den nesten alltid gav resultater, og vanligvis i løpet av to eller tre dager, hadde den ikke noe egentlig fortrinn fremfor den ordinære tortur (som den for øvrig ofte ble koblet sammen med), siden tilståelsene som den frembragte, likevel kunne trekkes tilbake. D E T LA N G E FO RH Ø R Behandlingssystemet som knekket mange fanger til den grad at de fastholdt sine tilståelser ved offentlig rettssak, var basert på nokså forskjellige retnings­ linjer. Det tok sikte på en mer gradvis, men mer fullstendig, nedbrytning av motstandsviljen. Med intellektuelle og politikere varte prosessen ofte meget lenge - i noen tilfelle (med visse avbrudd) opptil 2 V? år. Gjennom­ snittet regnes å ligge på omkring fire-fem måneder.67 Gjennom behandlingsperioden ble fangen holdt i konstant underskudd på søvn, i celler som enten var for varme eller (i de fleste tilfelle) for kalde, og med utilstrekkelig skjønt vel tillaget mat. Den spanske kommunistgeneralen, El Campesino, forteller om rasjoner på ca. 100 gram grovt brød og litt suppe, «velsmakende og pent servert», to ganger om dagen,68 og resultatet som sikkert var planlagt, var det uunngåelige - skjørbuk. Fysisk utmattelse fører til svekket motstandskraft mot psykiske lidelser - et vel­ kjent fenomen som vi bl. a. kjenner fra siste verdenskrig med sjøfolk som drev omkring på havet i lang tid før de ble reddet. Selv personer som var så stabile at de skulle ha klart seg under de mest vanskelige situasjoner, brøt ofte sammen under slike påkjenninger. Forhørene fant som oftest sted om natten og like etter at den siktede var vekket — ofte bare et kvarters tid etter å ha falt i søvn. Det skjærende lyset under forhørene hadde en desorienterende virkning. Offerets absolutte maktesløshet ble konstant understreket. Forhørsfolkene kunne tilsynelatende holde det gående i det uendelige. Det syntes derfor nytteløst å kjempe imot. Den kontinuerlige gjentagelsen av en spørsmålsserie hadde også, ifølge alle rapporter, en forvirrende og nedbrytende effekt, og syntes å virke desorien­ terende både semantisk og når det gjaldt å huske eller fortolke fakta. Og aldri var man overlatt til seg selv. En polakk som gjennomgikk hele prosessen, beskriver den slik: . . . Kulde, sult, de skjærende lysene og spesielt søvnløsheten. Kulden er ikke så forferdelig. Men når offeret er svekket av sult og søvnløshet, får de seks-syv gra­ dene over frysepunktet ham til å skjelve hele tiden. Om natten hadde jeg bare ett teppe. . . . Etter to-tre uker var jeg i en halvt bevisstløs tilstand. Etter 50-60 forhør med kulde og sult og nesten ingen søvn blir mennesket som en robot - øynene er

155

TI L S TÅE L S E NS P ROBL E M

oppspilte, benene hovner opp, hendene dirrer. I denne tilstand er han ofte til og med overbevist om at han er skyldig.69 Han anslo at de fleste av hans lidelsesfeller hadde nådd denne tilstand mellom det 40. og det 70. forhør. Det er ingen tvil om at ikke bare ikke-politiske fanger, men også sterke politiske motstandere, kan brytes ned med «Jesjovmetoden». Bortsett fra behandlingen av de polske undergrunnslederne, var det en rekke tilsvarende saker i Øst-Europa. I denne forbindelse er uttalelsene fra de bulgarske protestantiske prestene under rettssaken i februar 1949 ytterst relevante, siden ingen på noen måte kunne påstå at lojalitet overfor parti eller tro fikk dem til å tilstå. I sine tilståelser sa de alle at de nå så det kommunistiske styre i landet «i et nytt lys». I sin sluttappell takket pastor Naumov politiet for dets «vennlighet og forståelse», og sa: «Jeg har syndet mot mitt folk og mot hele verden. Dette er min gjenoppstandelse.» Pastor Diapkov falt i gråt da han innrømmet sin skyld og sa: «Gjør meg ikke til en unyttig martyr ved å gi meg dødsdom. Hjelp meg til å bli en nyttig borger og en av Fedrelandsfrontens helter.» Pastor Bezlov, som tidligere hadde opplyst at han hadde lest 12 000 sider marxistisk litteratur i fengselet og at dette hadde forandret hele hans livssyn, erklærte: «Jeg har nå en intellektuell forståelse av hva det nye liv innebærer, og jeg ønsker å spille min rolle i det.»* I sin tale i FNs hovedforsamling 26. oktober 1953 påpekte dr. Mayo parallellen mellom behandlingen som amerikanske fanger i Korea ble utsatt for, for å få dem til å tilstå «bakteriekrig», og Pavlovs arbeid med betingede reflekser hos hunder. Sovjetiske psykologer og fysiologer har alltid betraktet Pavlov som grunnlaget for sitt arbeid, og hans metode med å gi belønninger for å få frem en automatisk reaksjon, er helt i samsvar med hvordan fanger bringes til å forbinde det å overleve med godtagelse av absolutt alt som deres voktere forteller dem. For mennesker betyr dette en betydelig degradering og fornedring. Et dyrs reaksjon - i det minste på situasjoner som det kjenner igjen (de eneste som det kan mestre) —er i prinsippet ubetinget og udifferen­ siert. Menneskets høyere status består nettopp i dets evne til å skjelne og differensiere. For å si det på en annen måte, er det blant menneskene bare sinnssyke som reagerer ubetinget på en påvirkning. Men et menneske er selv i denne tilstand ikke noe dyr. Det trenger i det minste noe som kan minne om rasjonelle motiver. I kommunistenes tilfelle lå dette nær for hånden i deres partiprinsipper. Det fantes andre pressmidler.

G IS L E R Det er ingen tvil om at trusler mot familien - dvs. bruken av gisler som straff for dårlig oppførsel - var ett av de mest effektive av Stalins «sikringsmidler». Det ser ut til å ha vært en regel uten unntak at hver gang en til* Den rent faktiske side av tilståelsene var som så ofte full av håpløse uoverensstemmelser — som at lederen for et kirkesamfunn nevnte møter med den britiske visekonsul, som i det angitte lange tidsrom overhodet ikke hadde vært i landet.

156

R O B E R T C ONQUE S T

ståelse ble fremtvunget offentlig fra en toppfigur, var familiene i N K V D s makt. Bukharin, Rykov og Krestinskij hadde alle sammen barn som de var meget glade i, mens iallfall noen av dem som ble dømt ved hemmelige retts­ saker, som f. eks. Karakan, ikke hadde det. Flere av de tiltalte viste i sine sluttappeller til sine barn, f. eks. Kamenev og Rosengolts. Ingeniører som ble arrestert så tidlig som i 1930, var blitt truet med represalier mot hustruer og barn.70 Og dekretet av 7. april 1935 som fast­ satte fulle «voksne» straffer for barn ned til tolv år, var en fryktelig trusel for opposisjonsfolk med barn. Hvis Stalin åpenlyst og offentlig kunne kunn­ gjøre noe slikt, kunne de føle seg temmelig sikre på at han ikke ville nøle med å anvende dødsstraffen i hemmelighet mot deres egne barn i situasjoner der han følte at det kunne innbringe ham selv fordeler. Ifølge Orlov71 ble det vanlig praksis at forhørerne, etter ordre fra Jesjov, hadde et eksemplar av ordren på skrivebordet. Det fortelles også at frykten for represalier ble gjort mer dramatisk og følelsesmessig virkningsfull ved at private eiendeler til familiemedlemmene ble plasert på skrivebordet til forhørslederen.72 Selv om det ble akseptert på det bevisste plan og offeret fant seg i det, må det ubevisst ha virket som et kraftig overtalelsesmiddel til å tilstå. Bruken av slektninger som gisler, og arrestasjon eller henrettelse av slekt­ ninger i andre tilfelle, var en ny utvikling i russisk historie. I tsartiden hadde de revolusjonære aldri dette problemet over seg. Også på dette punkt var Stalin uten hensyn. På den annen side ble det antydet, allerede mens sakene pågikk, at det var et eller annet ved tilståelsene som var spesielt og typisk russisk. Den Dostojevskij-pregede selvfornedrelse ble meget omtalt. Bukharin benektet at den slaviske and hadde noen innflytelse på tilståelsene. Han var personlig en mer intellektuell og på en måte vestlig preget skikkelse enn mange av lederne. Men under enhver omstendighet er disse dulgte hentydninger til «den nasjonale psyke» meget vage og i seg selv lite overbevisende. Det er ikke overraskende at folk, som mens det pågikk stod overfor det usedvanlige fenomen som tilståelsene representerte, begynte å lete etter usedvanlige for­ klaringer. Ikke desto mindre har den russiske kultur, som enhver annen, sine egne særpreg som har sin innvirkning på alle dem som blir oppdratt i den. Vi kan neppe helt utelukke en viss påvirkning fra en selvfornedrelsens tradisjon (skjønt den russiske tradisjon også inneholder berømte eksempler på den mest ytterliggående trossholdning overfor all autoritet, som f. eks. erkebiskop Avvakum som spyttet tsaren midt i ansiktet). Fire av fem av de arresterte politbyrå-medlemmene som aldri kom for en offentlig domstol - Rudsutak, Eike, Kossior og Tsjubar —var ikke-russere. Folk fra Georgia ble uten unn­ tak dømt for lukkede dører. Det var nettopp en mann fra Georgia, Aljosja Svanidse, som skal ha avslått et benådningstilbud med den eneste betingelse at han bad om tilgivelse.73 Et annet virkningsfullt motiv var selvoppholdelsesdriften. Dette er et paradoks som har forvirret vestlige observatører, og fortsatt forvirrer enkelte.

T I L S T ÅE L S E NS P ROBL E M

157

Ved sin fullstendige og av og til krypende tilståelse av forbrytelser som kunne medføre dødsstraff, virket det som om de tiltalte rett og slett bad om dødsdommen, som de også ofte sa at de fullt ut fortjente. Virkeligheten var anderledes. Den absolutt sikre måten for en tiltalt, hvis han ønsket å bli skutt, var å nekte å si seg skyldig. Han ville i så fall ikke slippe frem for en offentlig domstol i det hele tatt, men enten stryke med under påkjenningen ved de rettslige forundersøkelsene, eller, som Rudsutak, bli skutt etter en tyve minutters hemmelig rettssak. Logikken i Stalins rettsvesen var forskjellig fra den som var vanlig andre steder. Den eneste sjansen til å unngå døden var å tilstå alt, og å legge den verste fortolkning som var mulig, i alt hva en hadde foretatt seg. Det er riktig at selv dette sjelden reddet en manns liv. Men av og til gjorde det det, iallfall en stund - som i tilfellene med Radek, Dokolnikov og Rakovskij. Ved rettssaken i august 1936 var de tiltalte dess­ uten rett og slett blitt lovet å få beholde livet, og hadde rimelig grunn til å tro at løftet ville bli oppfylt. Det samme løftet ble tydeligvis gitt til Pjatakov med flere i den andre rettssaken. Det må ha mistet en god del av virkningen allerede da, men likevel representerte det det eneste mulige håp. Dessuten var Pjatakovs situasjon, iallfall på overflaten, forskjellig. Mens Sinovjev og Kamenev i virkeligheten hadde fortsatt å motarbeide Stalins ledelse og for lenge siden var blitt utstøtt fra det gode selskap i partiet, hadde Pjatakov vært til ytterst stor nytte for diktatoren og som belønning blitt plasert i hans siste sentralkomite. Han stod dessuten under Ordsjonikidses tilsynelatende mektige beskyttelse. Og med et lite håp kan man holde det gående lenge. Hva de egentlige kommunistiske motiver angår, var partiet og den gamle opposisjonen allerede blitt svertet så meget at det lite eller ingenting var å gjøre med det. Selv for en mann som Sokolnikov, må det ha fortonet seg slik at intet han kunne gjøre, kunne endre situasjonen i den ene eller den annen retning, og at det eneste som gjenstod, var å forsøke å redde sin egen familie. Desto mer beundringsverdig er på denne bakgrunn den sannhetskjærlighet og det personlige mot som ble utvist av folk som Uglanov og Preobrasjenskij, som selv under presset fra slike argumenter later til å ha «dødd i stillhet». For når alt er sagt om presset for å oppnå tilståelser, er det bemerkelses­ verdig hvor mange som ikke gav etter eller —hvis de gjorde det —ikke hadde såpass tiltro at de fikk sjansen til å stå ved sine tilståelser i retten. De som ikke tilstod, var en spesiell rase. Koestler analyserer sin venn dr. Weissberg: Det som gjorde ham i stand til å holde ut der andre brøt sammen, var en spesiell blanding av akkurat de egenskaper som kreves for å overleve i en slik situasjon. Stor fysisk og mental elastisitet - denne troll-i-eske-egenskapen som gjør det mulig å komme seg fort igjen og komme tilbake gang på gang, i det uendelige, både fysisk og psykisk. En ekstraordinær åndsnærværelse . . . En viss tykkhudethet og godlynt ufølsomhet, sammen med en nesten utelukkende utadvendt holdning — legg merke til hvordan dr. Weissbergs bok er fri for ethvert kontemplativt avsnitt, ethvert spor av religiøse eller mystiske opplevelser som ellers er nesten uunngåelige under isolasjon i enecelle. En ansvarsløs optimisme og selvtilfreds likegyldighet i hårreisende situasjoner, denne «det-kan-aldri-hende-meg»-holdningen som er

158

ROBERT CONQUEST

motets mest pålitelige kilde, og en uuttømmelig sans for humor. Og endelig denne ustoppelige måten å bite seg fast i et argument på og holde fast ved det i timer, dager eller uker, som jeg tidligere har nevnt. Det drev hans inkvisitorer til vanvidd, som det tidligere iblant hadde gjort med hans venner.74 Tilsvarende holdningsmønstre kan vi se hos andre som vi vet aldri tilstod.* V i kan spore det trassige temperamentet andre steder også. I Pervouralsk ble i 1938 øverste anleggsingeniør ved Novo-Trubni-anleggene forhørt av den lokale N K V D -sjefen, Parsjin. Ingeniøren hadde sittet i feng­ sel i tretten måneder, så ut som «ikke stort mer enn et skjelett i filler», og med blodflekker og bloduttredelser over hele kroppen. Han var anklaget for å ha lagt tretak over fyrrommene, som lett kunne ha kommet i brann. Han stod fast ved forklaringen at selv om takene burde ha vært av jern, forelå det en regjeringsordre undertegnet av Ordsjonikidse om at takene skulle være av tre på grunn av jernmangelen. Han svarte på samme måte på en rekke andre spørsmål.75 Lignende beretninger forekommer gjennom hele litteraturen, skjønt de alltid blir omtalt som sjeldne unntak. Kritikeren Ivanov-Rasumnik sier således at i løpet av hans år i fengsel i Moskva og Leningrad var det bare tolv av de mer enn tusen fanger som han delte celle med, som ikke hadde tilstått.76 Det er grunn til å merke seg at mange av opposisjonsfolkene som hadde tatt avstand fra Bukharins syn på partidisiplinen i begynnelsen av tredveårene, aldri ble stilt for retten. Stalin må ha ønsket å få Rjutin i tiltaleboksen, men fikk ham aldri dit. Det samme gjelder Uglanov, Sirtsov, A. P. Smirnov og de andre som forsøkte å organisere motstand mens høyrefløy-lederne rådet til tålmodighet. Den mangel på avgudsdyrkelse i partiet som preget Bukharin, Sinojev og flesteparten av de andre som tilstod offentlig, må her være en medvirkende faktor. Vi vet svært lite om hvordan slike opposisjonselementer innen partiet oppførte seg i fangenskapet. Men det er temmelig sikkert at hverken pressmidlene eller argumentene var tilstrekkelige til a knekke mange av dem, eller for å si det mer eksakt (siden mange riktignok tilstod under selve forhørene) — til å holde dem knekket. Ifølge de fleste rapporter som foreligger, må det ha vært flere hundre «kandidater» til fremstilling ved offentlige rettssaker, men bare omlag sytti kom i virkeligheten så langt som til rettssaken. Av dem som ble navngitt som medskyldige i Sinovjev-saken, kom seksten for retten i samme siengen, tre begikk selvmord, og syv ble fremstilt senere. 43 andre ble aldri stilt for retten, og kom derfor heller ikke med offentlige tilståelser. De inkluderte så fremtredende menn som Uglanov, som tross alt hadde vært kandidatmedlem til politbyrået og sekretær i sentralkomiteen, og fremstående bolsje­ viker som Sjljapnikov og Smilga. I Sinovjev-saken ble de opplysninger fra forundersøkelsene som ble re­ ferert i retten, sitert med henvisning til forskjellige protokoller med for­ klaringer for hver enkelt av de tiltalte. Disse protokollene er løpende num­ merert fra 1 til 38, men bare seksten tiltalte ble fremstilt. Formodningen * F. eks. polakken Stypulkowski og spanjolen El Campesino.

159

TI LS TÅE L S E NS P ROBL E M

er at 22 ble behandlet i hemmelighet (skjønt noen - f. eks. Gaven og Slepkov - kanskje ble «holdt i reserve»). I Pjatakov-saken, der protokollene løp fra 1 til 36, er det nitten som mang­ ler. De ledende skikkelsene hadde de laveste numrene - Pjatakov I, Radek V, Sokolnikov V III, Drobnis X III. Serebrjakov og Muralov ble aldri sitert, men selv om vi tilføyer deres navn, er det åpenbart flere numre som mangler, og formodningen er at disse numrene eksisterte og betegnet figurer på dette politiske plan som ikke ble bragt for retten. Sovjetiske bøker fra den senere tid om revolusjonsperioden har i sine bibliografiske noter i korthet henvist til en rekke medlemmer av opposisjo­ nen. Det er først i det siste at slike opplysninger er blitt tilgjengelige,* og skjønt de fortsatt er nokså mangelfulle, er det på sin plass å påpeke her at noen av dem sies å ha blitt «funnet skyldig» - noe som innebærer hemmelige rettssaker som vi ennå ikke vet noe om. Disse navnene inkluderer Uglanov, som var implisert i alle de tre offentlige rettssakene, utstøtt fra partiet i 1936, kjent skyldig og som døde i 1940; Smilga som ble kjent skyldig og døde i 1938; Sosnovskij, Sapronov, Sjatskin og Preobrasjenskij som ble funnet skyl­ dige og døde i 1937; V, M. Smirnov som ble utstøtt og funnet skyldig i 1936 og døde året etter; Safarov (som skal ha vært i Vorkuta i 1 9 4 0 ),77 ble funnet skyldig og døde i 1942. Hvis disse fremtredende skikkelser i den tidligere opposisjonen kunne bli åpenlyst brennemerket, og likevel ikke ble fremstilt ved offentlig rettssak, må det normalt bety at ledelsen ikke kunne stole på dem i retten.** T I L S T Å E L S E N S ID E Et spørsmål som naturlig melder seg, er ikke bare hvorfor de tiltalte avgav tilståelsene, men også hvorfor påtalemyndigheten forlangte dem. I de offent­ lige sakene, som Radek påpekte i tiltaleboksen, fantes det ingen andre be­ viser. En sak der det ikke bare manglet beviser mot de tiltalte, men der de også benektet påtalemyndighetens påstander, ville nødvendigvis stå nokså svakt etter enhver målestokk. I virkeligheten er tilståelser den logiske ting å satse på når de tiltalte ikke er skyldige og det ikke foreligger et eneste virkelig bevis. For under slike omstendigheter er det vanskelig å få folk til å fremtre som skyldige hvis de ikke selv innrømmer det. Og det er lettere å sette i scene en sak av denne art hvis man kan være sikker på at ingen av de tiltalte vil komme i skade for å gripe ordet på uforutsette punkter. Generelt sett kan dessuten tilståelsesmetoden nokså lett forklares i de offentlige rettssakene mot Sinovjev og de andre. Stalin ønsket ikke bare å * I henvisningene til de nye utgaver av de stenografiske protokoller fra tidligere parti­ kongresser og -konferanser, og til den nye utgaven av Lenins Samlede Verker og i forskjel­ lige andre bøker som Borgerkrigens H istorie (Moskva 1960), Partiet i borgerkrigstiden og utenlandsk militcerinterrension (Moskva 1 9 6 2 ), Slik var Lenin (Moskva 1964), etc. ** Dødsår for andre som ikke spesielt nevnes som «dømte» er Medvedev (Sjljapnikovs nærmeste medarbeider i Arbeideropposisjonen), 1937, Ryazanov 1938, Syrtsov 1938, Vasilij Sjmidt utstøtt som «høyreavviker» i 1937, død 1940 og A. P. Smirnov 1 9 3 8 .

160

ROBERT CONQUEST

drepe sine gamle motstandere, men også å knuse dem moralsk og politisk. Det ville ha vært vanskelig ganske enkelt å kunngjøre Sinovjevs hemmelige henrettelse. Det ville ha vært like vanskelig å stille ham for en offentlig domstol uten beviser, anklaget for gjerninger som han kraftig og effektivt kunne benekte. Selv om tilståelsene virker høyst usannsynlige, kan de ha en viss virkning selv på skeptikere, ut fra prinsippet ingen røk uten ild, og det faktum at det har en tendens til å bli hengende noe igjen etter en beskyldning som en gang er fremsatt. Selv om en tilståelse ikke blir trodd, vil en tiltalt som ydmykt tilstår og innrømmer at hans motstandere hadde rett, til en viss grad være politisk ødelagt - iallfall langt mer enn om han offentlig hadde tatt kampen opp. Selv om tilståelsen ikke blir trodd, er den en slående demon­ strasjon av statens makt over sine motstandere. Det er mer i samsvar med totalitær ideologi at en tiltalt skal tilstå, selv om det skjer under press - det vitner om god disiplin, og tjener som et godt eksempel for alle underordnede. (D e som ikke ville tilstå pent og pyntelig i retten, ble av og til utstyrt med posthume tilståelser for å holde stilen, som tilfellet var med f. eks. bul­ gareren Kostov i 1949.) Dette er rasjonelle betraktninger. Men det er også klart at prinsippet om tilståelser i alle saker, selv fra ordinære ofre som ble fremstilt i hemmelighet, ble fastholdt. I realiteten brukte hele det veldige politiapparatet over hele landet det meste av sine krefter til å frembringe slike tilståelser. Når vi i saker uten særlig betydning og saker som aldri ble offentliggjort, leser om bruk av «stafett»-systemet som holdt gruppe etter gruppe av politifolk opp­ tatt i dagevis, er det inntrykk man sitter igjen med, ikke bare ondskapsfull grusomhet, men like meget en sinnssyk opptatthet av formaliteter uten poeng. De tiltalte, forekommer det en, kunne like gjerne vært skutt eller dømt uten alt dette forskrekkelige oppstyret. Men den ekstraordinære, forvrengte legalismen som preget hele opera­ sjonen, ble bevart til siste slutt. Det ville vært mulig ganske enkelt å depor­ tere tusener eller millioner av mennesker bare på mistanke. Men likevel brukte kanskje 100 000 forhørsledere og andre tjenestemenn månedsvis på å forhøre og bevokte fanger som i denne perioden ikke engang skaffet staten noen arbeidskraft.?» En forklaring som ble lansert i fengslene, var den at bortsett fra et hyklersk ønske om å bevare fasaden, ville mangelen på til­ ståelser ha gjort det meget vanskeligere å finne på nye anklagemuligheter. Det er også klart at tilståelsessystemet, som bare betinger ett slags bevis, var enklere å gjennomføre for hele den lange rekken av forhørsledere enn mer kompliserte former for juks. Når det ble spørsmål om beviser for kon­ krete ting, oppstod det ofte problemer. I Ukraina tilstod en gruppe sosialrevolusjonære å være i besittelse av et hemmelig våpenlager, etter påtrykk fra en uerfaren forhørsleder. Den første av de «sammensvorne» innrømmet å ha betrodd lageret til en annen mann i gruppen. Denne tilstod under tortur å ha levert det videre til en tredje. Våpnene passerte på denne måten gjen­ nom elleve par hender, til den siste pa listen — etter en diskusjon i cellen — fikk i oppdrag å utpeke en siste syndebukk - noen han kjente godt, men som

TI LS TÅE L S E NS P ROBL E M

l6l

var død. Han kunne ikke komme på noen annen enn sin tidligere geografilærer, en nylig avdød mann uten den minste politiske tilknytning, men hev­ det at forhørslederen aldri ville tro ham hvis han påstod at læreren hadde vært med i sammensvergelsen. Han lot seg til slutt overbevise om at alt forhørslederen ønsket, var å bli kvitt våpnene på en eller annen måte, så han avgav den antydede tilståelsen, og forhørslederen var så fornøyd at han påskjønnet ham både med et ekstra måltid og en ekstra tobakkrasjon.79 Det er også mulig at når tilståelsesprinsippet først var etablert i de offent­ lige rettssakene, ville det kunne blitt oppfattet som en indirekte kritikk mot rettssakene om det var blitt sløyfet overfor mindre fremtredende syndere. Det prinsipp var slått fast at det best oppnåelige resultat var en tilståelse. De som kunne frembringe tilståelser, ble regnet som de dyktigste utøvere i faget, og en dårlig NKVD-agent hadde intet langt liv å se frem til. Bortsett fra alt dette, sitter en igjen med det inntrykk at det gjaldt å under­ grave hele sannhetsbegrepet, å få enhver til å godta den offisielle løgn. Man synes å merke en nesten metafysisk forkjærlighet for tilståelsesprinsippet, rent bortsett fra de fornuftsmessige motiver for denne linjen. Så tidlig som i 1918 uttalte Dsersjinskij om fiender av den sovjetiske regjering: «Stillet overfor beviser, tilstår forbrytere sin brøde i nesten hvert eneste tilfelle, og hvilket argument kan ha større vekt enn en forbryters egen tilståelse?»80 Vysjinskij var tilståelsesprinsippets store teoretiker. Han betraktet en til­ ståelse, uansett hvordan den var oppnådd, som fullgod grunn i seg selv for å finne vedkommende skyldig, og anbefalte aktorer og forhørsledere å gjøre det til vane å få tiltaltes tilståelse i vedkommendes egen håndskrift for å få den til å virke enda mer «frivillig». Han tilføyde: «Personlig foretrekker jeg en halv tilståelse i tiltaltes egen håndskrift fremfor en fullstendig til­ ståelse skrevet av forhørslederen», da man, som en sovjetisk rettskommentator nylig har fremholdt, «dermed ville understreke inntrykket av forklarin­ gens «frivillige karakter»».*81 Denne bemerkningen er interessant, idet den viser at man i Stalins omgivelser iallfall i noen grad var klar over at til­ ståelsene i bunn og grunn måtte bli møtt med mistro. Men vi bør også merke oss at Vysjinskij neppe var mannen som ville holde på sitt i en sak der Stalin personlig var dypt engasjert. Vi må regne med at ideen nok var Stalins egen. Den førte utallige tusener av mennesker direkte inn i dager og måne­ der med mental og fysisk lidelse. * En fange forteller at han etter å ha gjennomgått flere dager med regelmessig bank for at han skulle undertegne en tilståelse han ikke hadde lest, og mens forhørslederen ble mer og mer rasende over hans trassighet, ikke lenger var i stand til å snakke eller bruke hendene. Da de var kommet så langt, plaserte forhørslederen en penn i hånden på ham og undertegnet tilståelsen.82

11 — Den store terror

r

A N N EN BO K

Jesjov-årene For sannheten kan ikke skjules. Noen valgte sin smerte, Det som ikke behøvde å skje, skjedde. W . H . Auden

•

K A PITEL

SEKS

Siste skanse

H os ham ledet det faste forsett til tvetydige handlinger. KA RL M ARX om Ivan 111.

H Ø STM A N Ø V RE og spesielt henrettelsene, kom som et alvorlig sjokk for «offiserskorpset» innen partiet - «de elementer som inntil nylig hadde betraktet seg selv som de eneste innehavere av retten til å befatte seg med politikk».1 Alt var blitt arrangert uten at de engang var blitt spurt til råds. Intet kunne lenger gjøres hva de døde angikk. En farlig presedens var etablert. Forberedelsene til neste runde var allerede i gang. N. I. Muralov, tidligere generalinspektør i Den røde hær, var blitt arrestert 17. april 1936. Han hadde tidligere arbeidet i Vest-Sibir. 5. og 6. august2 ble ytterligere to trotskister fra samme distrikt - J. N. Drobnis og M. S. Boguslavskij - halt inn. De var begge fremtredende gamle revolusjonære fra annen rekke. Drobnis var arbeider, en skomaker som hadde vært aktiv revolusjonær fra femtenårsalderen, hadde tilbragt seks år i et tsaristisk fengsel og hadde overlevet tre dødsdommer. En av disse, da han ble tatt til fange og såret av «de hvite» under borgerkrigen, hadde han unnsluppet ved en ren tilfeldig­ het. Han hadde senere arbeidet som sekretær i den ukrainske sentralkomite. Kjempen Muralov kom fra en familie av fattige slitere, og var kommet med i arbeiderkretser i 1899 og i partiet i 1905.3 Han hadde et usedvanlig godt rulleblad fra borgerkrigen. Boguslavskij var også en veteran såvel fra under­ grunnsbevegelsen som fra borgerkrigen. Begynnelsen av august kan også ha vært tidspunktet for arrestasjonene av de langt mer betydningsfulle figurene Sokolnikov og Serebrjakov, som ble tatt i forhør kort tid senere. Sokolnikov var allerede i august i ferd med å tilstå, om enn i vage former.4 Og som Vysjinskij hadde opplyst i sin rede­ gjørelse den 21. august, skulle Bukharin, Rykov, Pjatakov, Radek og Uglanov bli gjenstand for ytterligere etterforskning, sammen med Tomskij, som imidlertid unnslapp ved å begå selvmord. 27. august, to dager etter henrettelsene, var de fleste medlemmer av polit­ byrået* i Moskva, inkludert Kossior og Postisj ev som hadde sitt hovedkvarter

S

iNovjEv-sAKEN,

166

ROBERT CONQUEST

i Kiev. Den siste dag i måneden kom Molotov tilbake fra permisjon.6 Bort­ sett fra Mikojan, var den eneste av de faste medlemmene som ikke var til stede Stalin selv, som fortsatt var på ferie i Sotsji, der han enda skulle bli i flere uker. Jesjov var imidlertid i Moskva, og stod utvilsomt i kontakt med sin overordnede. I løpet av de neste par ukene eller så drøftet partiledelsen sakene til dem som nettopp var blitt anklaget, og motviljen de følte overfor det som var skjedd, gav seg uttrykk i sterk motstand mot ytterligere forfølgelser. Å reise spørsmål om Sinovjevs eller Kamenevs skyld eller behandlingen av saken var nå umulig, for de var beviselige forrædere. Men med Bukharin og Rykov var situasjonen forskjellig. De var dessuten populære i landet og i partiet på en måte som Sinovjev & Co. aldri hadde vært det. Og Tomskijs selvmord hadde åpenbart vært et kraftig sjokk. Den 10. september kunngjorde Pravda, i en liten notis øverst på side 2, at etterforskningen i sakene mot Rykov og Bukharin var innstilt pa grunn av manglende beviser. Denne helomvendingen skal ha skjedd «under press fra enkelte medlemmer av politbyrået».7 Politisk sett er frikjennelsene forståelige. Fra et juridisk synspunkt er de fantastiske. De tiltalte i Sinovjev-saken var blitt dømt til døden på grunnlag av sine egne vitneprov mot seg selv. Men deres vitneprov mot Rykov og Bukharin var av nøyaktig samme sort, hverken mer eller mindre troverdig. Man skulle tro at dette alene ville ha vist vestlige observatører hvor menings­ løs hele rettssaken var. (O g dessuten, skjønt saken mot de to høyrefløylederne ble henlagt, ble det ikke funnet nødvendig a komme med noen opp* reisning for deres kollega Tomskij. Det fantes, ifølge \dktor Serge, en sovjetisk lov mot å fremtvinge selvmord ved moralsk eller fysisk forfølgelse. Den ble ikke meget anvendt.) Det er usannsynlig at det nå eksisterte et flertall mot forfølgelsene i polit­ byrået. Vorosjilov, Kaganovitsj, og sannsynligvis Andrejev, hadde på dette tidspunkt bundet seg til forfølgelsene. Molotov ma ogsa allerede ha fatt en lærepenge. Han var i dét minste tilbake i det gode selskap den 21. septem­ ber,8 da et påstått anslag mot hans liv ble satt i scene til bruk ved neste retts­ sak. Og at han nå ble tatt til nåde igjen, kan vanskelig forklares på annen måte enn at han hadde sluttet helhjertet opp om Stalins planer under drøf­ tingene i september. Ikke desto mindre var opposisjonen mektig, og Stalin bøyde seg for den angående de to høyrelederne. Man skal for øvrig merke seg at han aldri hadde bundet seg til noen endelig avgjørelse fordi om han hadde latt dem arrestere. Han kan utmerket vel ha tatt sikte på bare en foreløpig^ sondering på dette stadium, å sette Bukharin-problemet på dagsordenen, så å^si, på sin vanlige, utspekulerte måte. I dette tilfelle var det ikke et spørsmål om av­ gjørende stemmer i det øverste politiske organ, og på grunn av hans fravær stod hans egen prestisje ikke direkte på spill. Dessuten, om han hadde tilstrekkelig støtte i politbyrået, skulle begiven­ hetene vise at dette ikke var tilfelle i sentralkomiteen. * Kossior, Vorosjilov, Kalinin, Tsjubar, Kaganovitsj, Ordsjonikidse, Andrejev og Postisjev .6

SI STE SKANSE

167

Vi vet ikke hvorvidt sentralkomiteen kom sammen på dette tidspunkt. En tidligere partifunksjonær har gitt en omstendelig beretning om et slikt møte, som varte i fire dager, i begynnelsen av september 1936. Det var fjerde dag at Bukharin-spørsmålet kom opp. Jesjov fremsatte forslag om at Bukharin og de andre skulle stilles for retten, noe han hevdet allerede var vedtatt i hovedtrekkene i politbyrået. Bukharin forsvarte seg.9 Det har alltid hersket tvil om denne beretningen10 fordi det ikke finnes noen offisiell henvisning til at noe plenumsmøte fant sted på denne tiden,* og det er blitt antydet at Avtorkanov blander sammen motstanden i polit­ byrået med det som skjedde i februar 1 9 3 7 .** På den annen side foreligger en offisiell henvisning til «ett av høstens plenumsmøter i partiets sentral­ komite»,11 som ifølge sammenhengen må ha funnet sted mellom mars 1936 og februar 1937. Henvisningen til plenumsmøter i flertall synes å innebære at også et annet plenumsmøte må ha funnet sted, og dette må, som vi skal se, ha blitt holdt i november. Der er ytterligere ett argument. Skjønt Bukharin og Rykov nå var frikjent, var Pjatakov og Sokolnikov (sammen med Radek, Serebrjakov og Uglanov) det ikke. Krusjtsjov påpeker at sentralkomitemedlemmer «som ble arrestert i 1 9 37-38, ble ulovlig utstøtt fra partiet ved grove krenkelser av partistatuttene, siden spørsmålet om eksklusjonene aldri ble drøftet på noen plenumssesjon i sentralkomiteen».11 Underforstått var dermed arrestasjonene av Pjatakov og Sokolnikov, de to eneste sentralkomitemedlemmene eller kandidatmedlemmene som man vet ble arrestert i 1936, legaliserte, selv om det kanskje var med tilbakevirkende kraft. Det ser ut til at under de forhold som rådde på høstparten 1936, ville det ikke vært mulig for Stalin å utstøte medlemmer uten at plenumsmøte ble holdt - og i virkeligheten fant han det ikke anbefalelsesverdig å utstøte kandidatmedlemmene Bukharin og Rykov så sent som februar året etter. Det var noe ganske annet enn å sette operasjonene i gang mot folk som Kamenev og Sinovjev som allerede var i fengsel, og allerede var utstøtt av partiet. Uansett i hvilket forum diskusjonene fant sted og kompromisset ble be­ sluttet, hadde Stalin høstet en viss gevinst. Han hadde nå materiale for hån­ den til å fortsette utrenskningene. Han hadde også, tross alt, en brukbar samling av ofre for neste sak - Serebrjakov og Sokolnikov, og nå også Radek, som ble arrestert 22. september, foruten Pjatakov som formodentlig ble tatt omtrent samtidig, på et tidspunkt da Sokolnikov allerede var i gang med å tilstå. Men fiaskoen med Bukharin og Rykov, selv om Stalin her ikke kunne ha vært sikker på suksess ved første forsøk, må tydeligvis ha svidd. Det var nå klart at han også måtte ta seg av motstanden innenfor politbyrået og sentralkomiteen og at en kraftig anstrengelse, en ny kampanje, måtte til. I solskinnet ved Svartehavet overveide han sine neste trekk. Den sovjetiske presse befattet seg med andre saker - demokratiet, sovjetisk luftfarts trium* Det er kanskje grunn til å merke seg at fire plenumsmøter fant sted i 1935 og tre i 1937, mens bare ett er offentlig omtalt i 1936, i dagene 1.-4. juni. ** Og det bør understrekes at Avtorkanov utelater Ordsjonikidses navn fra listen over protestanter, noe som kan tyde på sammenblanding med plenumsmøtet i november, da Ordsjonikidse var syk, eller med møtet i februar-mars 1937.

168

ROBERT CONQUEST

fer, den vellykkede høsten, og den massive støtten til den spanske republikks kamp. Som en general som overfører tyngden av sin offensiv fra et frontavsnitt der det går tregt, til et annet hvor det er lettere å slå seg frem, overførte Stalin sitt angrep til Jagoda. Den midlertidige rehabiliteringen av Bukharin og Rykov var skjedd uten at de var blitt kalt inn til forhør. Men likevel synes det vanskelig å komme fra at den politiske beslutningen om å rehabili­ tere dem må ha vært ledsaget, i det minste rent formelt, av en rapport fra N K V D som skapte tvil om bevisene. Det er i så fall ikke klart hvordan dette skjedde, om Jagoda, i samråd med de moderate elementer i politbyrået, gav de to en attest som så ble brukt som grunnlag for den politiske beslut­ ningen, eller om den politiske avgjørelsen ble tatt først, og Jagoda deretter tok seg av formalitetene. Jagodas posisjon på denne tiden er fortsatt litt av et mysterium. Det er klart at han var aktivt med i forberedelsene til 1936-saken helt fra begynnel­ sen, selv om han kanskje ikke deltok i de avgjørende drøftingene og sam­ talene som gikk forut for saken. Han skal, etter hva det fortelles, «ha tatt til orde for at saken ble drøftet i politbyrået».13 Samtidig later det til at han selv ble ført bak lyset av Stalins forsikring om at Sinovjev og Kamenev ikke ville bli henrettet.14 Han skulle senere bli anklaget for å ha beskyttet I. N. Smirnov - noe som åpenbart skulle være forklaringen på Smirnovs lite tilfredsstillende oppførsel på tiltalebenken.15 Ikke desto mindre ser det ut til at Jagoda kan ha gjort visse forsøk på å snu vinden til opposisjonens for­ del.16 Han skulle også bli anklaget for å ha gitt ordre til at Uglanovs vitne­ prov skulle holdes «innenfor visse grenser».17 Og det foreligger andre rap­ porter om undergravningsvirksomhet innenfor selve N K V D , på den måten at spørsmålene ble slik utformet at de beskyttet de som satt i forhør.18 Det mest sannsynlige ville være at han først etter henrettelsene gjorde virkelig motstand, og dette kunne bare ha gitt seg utslag i diskusjonene omkring Bukharins og Rykovs skjebne. V i kan være nokså sikre på at Jesjov (som skulle komme til å etterfølge Jagoda) gjorde sterkere motstand mot å frikjenne høyrefløy-lederne. Han synes bare ytterst motvillig å ha vært med på avgjørelsen. Han betraktet rehabiliteringen av Bukharin og Rykov som midlertidig, og «svor på at han enda skulle rette opp «feilen»»,19 og han og Agranov begynte nesten med en gang å anklage Jagoda for ettergivenhet. Det hadde aldri vært Stalins metode å gå rett på når han stod overfor sterk opposisjon. Gang på gang, under striden i tyve-årene, hadde han funnet seg i motbør, latt som om han gav etter - og fortsatt med sine manøvrer med sikte på å undergrave opposisjonens stilling. I øyeblikket var Bukharin og Rykov trygge. Førstnevnte beholdt fortsatt sin stilling som redaktør av Izvestija, og begge fortsatte som kandidatmedlemmer i sentralkomiteen. Det var klart at mange ledere håpet at farten i utrenskningene ville dabbe av med den forestående Pjatakov-saken. Men hvis Stalin ikke kunne oppnå de avstemningsresultater han ville ha i de øverste partiorganer, hadde han andre midler til å oppnå sine mål. Han gikk videre med det kupp som skulle

SISTE SKANSE

169

bringe terroren til dens mest redselsfulle klimaks - utnevnelsen av Jesjov som folkekommissær for indre anliggender. Den 25. september sendte Stalin og Sjdanov et telegram fra Sotsji til Kaganovitsj, Molotov og «andre medlemmer av politbyrået», med følgende ordlyd: Vi finner det absolutt nødvendig og presserende at kamerat Jesjov blir nominert til stillingen som folkekommissær for indre anliggender. Jagoda har vist seg ute av stand til å avsløre Trotskij- og Sinovjev-blokken. OGPU ligger fire år etter i denne saken. Dette er blitt lagt merke til av alle partiarbeidere og av flertallet av representanter for NKVD.20 De «fire år» er betydningsfulle og illevarslende. Det var omtrent på dagen fire år siden septembersesjonen i 1932 da forsøket på å få henrettet Rjutin var blitt stanset. Ingen trodde selvsagt et øyeblikk at avsettelsen av Jagoda bare tydet på «udugelighet». Det ble med en gang registrert i partiet at «det var ikke spørsmål om utilfredshet med hans for lite aktive innsats . . . , men det tydet på politisk mistillit mot ham».21 Overføringen av Jesjov til oppgaver som han allerede i høy grad var opp­ tatt av i alle fall, kunne neppe ha vært noe påskudd for medlemmer av polit­ byrået til å gå mot generalsekretæren, selv om Ordsjonikidse, Tsjubar eller Kossior kunne ha ønsket dette. Skjønt tonen bak og hensikten med den nye utnevnelsen måtte være åpenbar, var den et praktisk tiltak som det var van­ skelig å argumentere mot. Dagen deretter satte Molotov i verk instruksene. Ommøbleringen ble brukt til å fjerne Rykov fra den sovjetiske regjering. Neste dag kunngjorde avisene at Rykov var løst fra sin stilling, uten den vanlige kommentaren at han skulle over i «annet arbeid». Avisene opplyste også at Jagoda var utnevnt i Rykovs stilling som folkekommissær for kommunikasjonsvesenet, og at Jesjov var utnevnt til sjef for N K V D . 29. september 1936 og 21. oktober 1936 ble to rundskriv sendt ut fra sen­ tralkomiteen. De tok i virkeligheten til orde for å få slutt på urettferdige utstøtelser fra partiet, og for intensivering av utrenskninger som var beret­ tigede, og de ble fulgt opp med fordømmelser i pressen av en rekke lokale ledere for forsømmelser i en eller annen av disse henseender. Jagoda overlot stillingen til sin etterfølger 30. september 1936. Samme dag ble det kunngjort at M. Berman var oppnevnt til visesjef i N K V D , mens Jagodas nestkommanderende, Prokofjev, ble overført sammen med ham for å bli første visekommissær for vanntransport. 17. oktober ble en enda dystrere figur, Frinovskij med det oppsvulmede ansiktet, også utnevnt som visesjef i N K V D . Hverken Berman eller Frinovskij hadde tjenestegjort i det egent­ lige hemmelige politiapparatet i gamle dager. Førstnevnte hadde vært leder for arbeidsleir-administrasjonen, GULAG, mens sistnevnte hadde hatt kom­ mandoen over grensevaktene. Ellers satt de gamle N K VD -sjefene ennå trygt. Selv Jagodas personlige assistent, Bulanov, ble værende i N K V D enda en tid. Moltsjanov og de andre avdelingssjefene beholdt sine stillinger, skjønt

170

ROBERT CONQUEST

Jesjov bragte inn sine egne folk fra sentralkomite-apparatet for å hjelpe dem i arbeidet, og for å lære hvordan de skulle fortrenge dem. Hele styrken ble nå igjen satt i gang med forberedelsene til en ny rettssak. Den opprinnelige tiltalebeslutningen omtalte Pjatakov og hans medtiltalte ganske enkelt som et «reservesentrum» som hadde lagt planer, men som ikke hadde handlet. På denne måten ble saken presentert som mindre alvorlig enn den i august, og som en hvor dødsstraff ikke var påkrevet. Det var uten tvil på dette vis at Stalin hadde fått ledelsens samtykke til å gå videre med Pjatakovsaken - som man kanskje kunne håpe ikke ville bli stort mer enn en oppnøsting av løse ender i relativt beherskede former. Men etter at N K V D hadde kjørt på denne kurs noen få uker, ble linjen plutselig forandret. Moltsjanov gav i Jesjovs nærvær instruks på et møte av forhørsledere om at «en ny linje for forhørene» skulle følges. Det skulle forlanges av de tiltalte at de tilstod å ha arbeidet for å gripe makten, og at de hadde samarbeidet med nazistene for dette formål.22 Stalin hadde ikke siden episodene i tyveårene hatt noe å klage over når det gjaldt Radek. Han hadde forrådt opposisjonen ved enhver mulig anledning, og hadde smigret og logret for Stalin på en måte som til da var enestående. Han var en som virkelig hadde brent sine broer over til opposisjonen, og sam­ tidig ble han ikke på noe hold betraktet som en alvorlig politiker. Det var ikke tale om at han kunne konkurrere om selv de laveste trinn på den po­ litiske maktstigen. Hva Stalins motiver kan ha vært for å bringe akkurat Radek inn i komplottet, er helt uklart. Kanskje var det bare det at han mang­ let noenlunde kjente navn til en ny rettssak, inntil han kunne sikre seg arrestasjonene av høyrelederne. Og Radek var i det minste et meget velkjent navn. Sokolnikov ser ut til å ha hatt en samtale med Stalin og fått løfte om å be­ holde livet. Det er ikke klart hvorfor Sokolnikov trodde på dette løftet. Det ble sannsynligvis gitt før henrettelsen av Sinovjev og hans tilhengere. Men Sokolnikov later til å ha trodd på løftet selv etter henrettelsene. Og under enhver omstendighet hadde han ikke særlig valg. Han hadde en ung hustru og en sønn fra et tidligere ekteskap - en gutt i tyveårene.23 Sokolnikov ble innbragt til «konfrontasjon» med Radek umiddelbart etter at sistnevnte var arrestert.24 Dette førte ikke til noe i første omgang. Radek ble bearbeidet med «stafett»-systemet av Kedrov og andre forhørseksperter.25 T il å begynne med stod han trassig imot. Ofringen av Pjatakov er kanskje det tydeligste vitnemål om Stalins moti­ ver. Han hadde riktignok vært en av opposisjonsfolkene, og en viktig mann blant dem. Men han hadde forlatt opposisjonen i 1928, og opptrådt med fullstendig lojalitet hele tiden siden. Han ble av trotskistene betraktet som desertør. Trotskijs sønn Sedov, som tilfeldigvis kom til å møte ham på Unter den Linden, hadde offentlig fornærmet ham.26 Han hadde aldri likt, men tålmodig og oppriktig funnet seg i, Stalins ledelse. Det var i hans tilfelle ikke noe virkelig spørsmål - slik det kunne ha vært med Sinovjev og Kamenev og med Bukharin - om noe ønske om å legge frem et alternativ til den sit­ tende ledelsen.

SI STE SKANSE

171

Og hans tjenester overfor Stalins regjering var ytterst verdifulle. Hans energi og intelligens, som trolig var uten sidestykke i hele lederskiktet, var viet iverksettelsen av Stalins industrialiseringsplaner. Hva var det så å anføre mot ham? Han hadde lojalt godtatt Stalins ledelse, men han ville også ha godtatt en annen ledelse hvis det hadde vært mulig å få styrtet Stalin. Han støttet ham, men med reservasjoner. Han hadde i tyveårene vært en av dem som sterkest kritiserte Stalin. Han hadde gjort det klart at han betraktet hans opprykning til makten som uheldig. Først og fremst var han, selv nå og uansett hva han selv måtte ønske, en virkelig ledertype. Lenin hadde navngitt ham som en av de seks viktigste skikkelser innenfor partiet (av disse seks skulle bare Stalin overleve). Han var endog påtenkt som en mulig statsminister i stedet for Lenin i «venstrekommunistenes» planer i 1918. Ordsjonikidse, som folkekommissær for tungindustrien, var helt og holdent avhengig av Pjatakovs begavelse, og var generøs nok til å innrømme dette. Pjatakov var hjernen og drivkraften bak planen, som skapte et solid industri­ elt grunnlag på tross av alle de ulemper som Stalins system hadde medført sløsingen med ressurser som følge av at eksperter ble utrensket, fastsettelsen av umulige prestisjemål for produksjonen, og mistenksomheten og ineffek­ tiviteten i administrasjonen. 28. oktober 1936 ble Ordsjonikidses fødselsdag feiret med overveldende smiger og logring i pressen og på folkemøter. Pravda og Izvestija offentlig­ gjorde hjertelige gratulasjoner fra regjeringsorganer og fra «grupper av kamerater» innenfor et hvert tenkelig område. Lederne i tungindustrien var blant de fremste av disse. Ett navn manglet - Pjatakov, men han satt alle­ rede i arrest. Det foreligger en rapport om at direktøren for et vitenskapelig institutt, som kjente til at Pjatakov var arrestert før arrestasjonen ennå var offentlig­ gjort, leverte et offentlig angrep på ham i Ordsjonikidses nærvær. Ordsjo­ nikidse avbrøt ham med bemerkningen: «Det er så lett å angripe en mann som ikke er til stede og kan forsvare seg. Vent til Jurij Leonidovitsj kommer tilbake.»27 Ordsjonikidse kjempet hardt for Pjatakov. Han avla ham til og med et vennskapelig besøk i fengselet, og lovte å gjøre alt han kunne for å hjelpe ham.28 Stalins viktigste gisler overfor Pjatakov var hans hustru og barnet, som da var omkring ti år gammelt. Han var praktisk talt separert fra sin hustru, men de stod på god fot med hverandre. Hun brøt raskt sammen, og gikk med på å vitne mot ham for å redde barnet. Et annet gissel var hans nærmeste venn og sekretær, Moskalev, som selv hadde kone og en liten datter å tenke på, men som først gikk med på å avgi vitneprov etter å ha tiltvunget seg en samtale med Agranov og fortalt ham at han gjorde det bare på grunn av partidisiplinen.29

172

ROBERT CONQUEST

SA BO TØ RER I S IB IR Sabotasjetemaet, som allerede var veletablert i den sovjetiske mytologi, var ikke blitt tatt opp i Sinovjev-saken. Det ville da også ha vært vanskelig å anklage folk som enten satt i fengsel eller var avskåret fra praktisk arbeid av større betydning, for slike handlinger. Hvem som helst kan begå drap og mord, men sabotasje blir utført av industrifolk eller ingeniører, eller iallfall av folk som har adgang til de aktuelle maskiner. Gruppen som nå kom for retten, hadde nesten alle, helt frem til de ble arrestert, sittet i stillinger som folkekommissærer, assisterende folkekommissærer, industriledere, ingeniører etc., og for å vise at noe tradisjonsbrudd ikke var tilsiktet, ble de siktede spesi­ fikt knyttet sammen med sabotørene fra den foregående periode. Oppfatningen av sabotasje som et politisk våpen er i alminnelighet en absurd oppfatning. Selve ordet, som fremmaner bildet av småbønder som stikker kjepper i hjulene, er en dekkende beskrivelse av noe som nesten alltid representerer en individuell og uopplyst protest. Den eneste virkelige unn­ tagelsen finnes i store undergrunnsbevegelser i okkuperte land i krigstid, der sabotørene opererer med sympati fra storparten av befolkningen. Under disse omstendigheter blir den, på den ene side, mulig i nokså stort format, og på den annen side blir den - eller ser iallfall ut til å være - et virkelig bidrag til fiendens nederlag. I fredstid kunne en liten sammensvergelse neppe håpe å oppnå politiske resultater i det hele tatt ved slike midler. I alle fall ville en sammensvergelse som arbeidet for å fjerne den politiske ledelsen ved terrormidler, neppe ødsle bort sine mannskaper, eller løpe den økende risiko for å bli oppdaget, ved lokale og lite avgjørende aksjoner av denne type. Heller ikke hadde noen tidligere sammensvergelse av denne art noen gang gjort det. Men den logiske svikt ved anklagene var ikke en betraktning som kunne stanse Stalin, og i løpet av årene som fulgte, ble sabotasje temaet for en masseutrenskning på alle plan. Den offisielle definisjonen av sabotasje ble nå utvidet, og straffebestem­ melsene for sabotasje gjort hardere. «Den 29. november 1936 gav Vysjinskij ordre om at alle kriminalsaker vedrørende større branner, ulykker og levering av mindreverdige produkter i løpet av en måned skulle tas opp til ny granskning, med sikte på å avsløre en kontrarevolusjonær sabotasjebakgrunn for dem og trekke de skyldige parter mer alvorlig til ansvar.»30 I den nye industriregionen ved Øvre Ob — det såkalte Kusbasdistriktet ca. 3000 kilometer øst for Moskva - innehadde et stort antall rehabiliterte trotskister stillinger som ble ansett passende for deres tilstand. De store industri­ anleggene var vokst frem under forhold for arbeiderne —for det meste depor­ terte — som savnet sidestykke under de gamle industrielle revolusjoner i det kapitalistiske Vesten. På samme tid hadde det nådeløse presset for å oppnå resultater for enhver pris ført til at alle vanlige sikkerhetsforskrifter prak­ tisk talt var avskaffet. Fryktelige ulykker var alminnelige. Den 23. september 1936 skjedde det en eksplosjon ved Tsentralnajagruven ved Kemerovo. Gruvens direktør, Noskov, og en rekke av hans under­ ordnede ble med en gang arrestert. Hans overordnede, Norkin, som hadde

SI STE SKANSE

173

vært sjef for anleggsvirksomheten i hele distriktet siden 1932, ble arrestert 30. september.31 For N K V D var dette ytterst beleilig, idet Norkin represen­ terte en direkte forbindelse til Drobnis og gjennom ham til Muralov. Et helt «trotskistrede» i Vest-Sibir, som dessuten opererte under direkte ordre fra vise-folkekommissæren for tungindustrien, Pjatakov, ble på denne måten blottstilt for et lettvint angrep. For å gjøre det enda lettere, gav N K V D sin representant i industriområdet Kemerovo, Sjestov, ordre om å spille rollen som agent-provocateur,32 Slik var det mulig å få forestillingen om at det foregikk vidtrekkende sabotasje innarbeidet før Pjatakov og de andre kom for retten. I dagene 19.22. november fant en stor rettssak sted i Novosibirsk, ved en militærdomstol under Ulrik, der Noskov og åtte andre tiltalte, bl.a. en tysk ingeniør ved navn Stickling, ble holdt ansvarlig for ulykkene ved gruvene og fabrikkene både i Novosibirsk og Kemerovo. I tillegg ble det nå påstått at det var gjort forsøk på å myrde Molotov. De tiltalte ble gjennom Drobnis og Sjestov (som møtte som «vitner») knyttet sammen med Muralov og Pjatakov. I denne saken ble det lagt frem tilståelser, og til og med dokumenter, om en anti-sovjetisk trykkerivirksomhet. Det later til at denne virkelig eksisterte. Kjelleren der trykkeriet skulle ha holdt til, bar preg av virksomheten selv tre år senere. Men hele saken hadde vært en NKVD-operasjon. Arbeidet var blitt gjort om natten av bevoktede fanger som ventet på henrettelse. Hva de tusenvis av flyveblader som skulle ha vært distribuert fra trykkeriet angår, er det klart at noe slikt aldri skjedde, da enhver som ble tatt med slike papirer på seg, ville ha blitt arrestert, og ingen i Kemerovo kjente til noen slike arres­ tasjoner. På lokalt hold ble det antydet at de sammensvorne kanskje trykket opp flyvebladene bare for å skaffe seg selv sengelektyre.33 En av de tiltalte, den tyske ingeniøren Stickling, slapp fra det uten døds­ dom. Senere, i Gestapo-fengselet i Lublin, sa han at hans tilståelse var falsk, og antydet at den var blitt avgitt fordi N K V D hadde vært i stand til å presse ham på grunn av hans privatliv.34 En sovjetisk industrimann som ble sendt til Kemerovo i 1939 og overtok selve det kontoret der Norkin skulle ha organisert sine forbrytelser, har gitt en beretning om bakgrunnen for rettssaken. Som en fremtredende lokal skikkelse påpekte, fortsatte ulykkene skjønt sabotørene nå var døde. Under enhver omstendighet er det klart at ingeniørene ganske enkelt kunne ha blåst hele stedet i luften hvis de virkelig hadde vært innstilt på å skape van­ skeligheter. Dessuten forelå det i arkivene mange rapporter fra de henrettede til kommissariatet for tungindustrien og kullgruveadministrasjonen med ad­ varsler om de forhold som måtte føre til ulykker.33 Men katastrofen i Tsentralnaja-gruven var ikke den eneste som en mål­ bevisst etterforskning kunne avsløre i Kusbas-distriktet. Den 29. oktober ble en ekspertkommisjon sendt til Kemerovo for å undersøke to tilfelle av eksplosjoner og andre ulykker som var inntruffet ved fabrikker og anleggs­ plasser tilhørende den lokale industriadministrasjonen i februar, mars og april 1936. En lignende gruppe begynte etterforskning av en rekke gruvebranner i kullgruvene i Prokopjevsk i nærheten — seksti slike branner var

174

ROBERT CONQUEST

inntruffet frem til utgangen av 1935.36 Ekspertene la frem beviser for sabo­ tasje. Det materiale som nå forelå, var tilstrekkelig, etter enhver målestokk, til å felle de tiltalte fra Vest-Sibir. Skjønt denne vestsibirske gruppen omfattet ikke mindre enn 7 av de 17 tiltalte ved den følgende rettssaken, var to andre sabotasjegrupper også under forberedelse. En ble ledet av Ratajtsjak, sjefen for sentraladministra­ sjonen for den kjemiske industri i Pjatakovs kommissariat. Den 22. oktober 1936 ble sjefen for nitrogengjødningsfabrikkene i Gorlovka, Pusjin, arrestert i forbindelse med en eksplosjon der den 11. november 1935. Han tilstod med en gang og trakk sin nærmeste overordnede inn i saken. Denne sabotørgruppen ble komplettert med NKVD-mannen Hrastsje,38 som i egenskap av agent-provocateur med ansettelse i utenriksavdelingen av Ratajtsjaks ad­ ministrasjon, dannet et nyttig forbindelsesledd til japansk spionasjetjeneste og andre skumle utenlandske krefter. Viktigere var den tredje og siste av sabotørgruppene — den som hadde til hovedoppgave å ødelegge jernbanene. Dens tre ledere var Jakov Livsjits, en gammelbolsjevik og reformert trotskist som nå var Kaganovitsj’ assisterende folkekommissær for kommunikasjonsvesenet, og de mindre fremtredende figurene Knjatsev og Turok. Knjatsev var en av sjefene i kommissariatets sentrale trafikkavdeling, og hadde tidligere vært leder for jernbanen i SydUral, mens Turok var assisterende trafikksjef ved Perm-jernbanen. Knjatsev avgav forklaring i midten av desember, senere enn de andre hovedfigurene, og det ser ut til at jernbanesabotasjen var det siste tema som ble tatt opp. Her ble i første rekke Serebrjakov, som ledet kommissariatet i tyveårene, trukket inn i bildet, og trådene ble også trukket til Boguslavskij som var ansvarlig for jernbaneødeleggelsene i den vestsibirske gruppen. Anklagen for sabotasje var alvorlig. Men ironisk nok kunne den overfor sentralkomiteen ha blitt tolket som et tegn på ettergivenhet. Professor Ramtsin, hoved-«sabotøren» i saken om «industripartiet», var ikke bare blitt be­ nådet et par år etter å ha fått sin dom og angret, men var blitt gjeninnsatt i sin stilling og tatt til nåde igjen, og endog belønnet med en orden.* Stalin var tilbake i Moskva etter sin ferie og deltok ved en mottagelse for en mongolsk delegasjon 4. november. Sammen med ham var flere medlem­ mer av politbyrået, blant dem Mikojan — og selvfølgelig Jesjov. Ved 7.novemberparaden var alle politbyråmedlemmene som hørte til i Moskva, pa ærestribunen. Slagordene for 19 -årsdagen for revolusjonen omfattet et voldsomt ut­ fall mot Trotskij- og Sinovjev-spionene. Men det var ingen henvisning til høyreavvikerne, noe som tyder på at dette spørsmålet stadig la pa is. Og nå gjorde Stalin, som kanskje så fremover fra utrenskningen av de gamle opposisjonsmennene til den mer fullstendige oppvasken han skulle gjøre i partiet, sitt første trekk mot en av sine egne tilhengere. I diskusjonene * I januar-rettssaken i 1937 så man et interessant utslag av denne holdning. En ingeniør som tidligere ble dømt i forbindelse med Sjaktij-saken, Bojarsjtsjinov, ble nevnt som en mann som var blitt en ærlig sovjetisk ingeniør, men drept av Konspiratørene fordi han av­ slørte deres arbeidsmetoder.

SI STE SKANSE

175

om høyreavvikernes skjebne hadde en av de sterkeste talsmenn for modera­ sjon vært Pavel Postisjev, annensekretær i Ukraina og kandidatmedlem av politbyrået. Postisjev hadde tjenestegjort i Kiev fra 1923, ble sekretær i Kievkomiteen i 1924, og var fra 1926 til 1930 medlem av politbyrået i Ukraina før han ble kalt til Moskva som sekretær i sentralkomiteen. Han var blitt satt inn i det ukrainske partiapparatet igjen i 1933 for å styrke det i den vans­ kelige kampen mot småbøndene og den ukrainske nasjonalfølelsen. Skjønt Kossior og hans gruppe ikke ble avsatt, hadde Postisjev minst like stor makt og prestisje som hans formelt overordnede. I tillegg til sin stilling som annen­ sekretær for Ukraina, var han også førstesekretær i partiets provinskomite i Kiev. Gjennom hele denne perioden ble det praksis å tillegge Postisjev en sta­ tus som overfladisk sett virket overdreven. Når hilsener ble sendt til den sov­ jetiske regjering, eller til kommunistpartiets sentralkomite, eller til den ukrainske regjering, var det alltid bare den øverste mann på rangstien som ble nevnt som mottager. Men når det gjaldt den ukrainske sentralkomite, ble både Kossior og Postisjev regelmessig navngitt.* Postisjev var yngre enn de fleste andre, og hadde med sin veltrimmede mustasje og håret tilbakestrøket over det ovale hodet utseendet med seg. Han var i virkeligheten en uklanderlig stalinist, men var ærlig, og nød rela­ tivt stor popularitet. Hans ry for rettferdighetssans (innenfor de grenser som systemet satte) var godt. Det blir sagt at han var blant dem som gikk mot forslaget om å skyte Rjutin og at han hadde gjort en stor innsats i Kiev. Opposisjon fra en slik kilde kunne, som i tilfellet Kirov, ha vært en virke­ lig trusel. I samsvar med sin motstandsholdning overfor utrenskningene hadde Posti­ sjev fortolket sentralkomiteens rundskriv om eksklusjon av partimedlemmer på feilaktig måte. Han ekskluderte provokatører og ryktesmeder og be­ holdt deres ofre. En av disse angiverne var en kvinne ved navn Nikolajenko,** som hadde vært spesielt plagsom et års tid.41 Postisjev hadde ut­ støtt henne fra partiorganisasjonen i Kiev. Denne eksklusjonen var tydelig nok fullstendig i strid med hele ånden i utrenskningene, og spesielt med sentralkomiteens bestemmelser av 29. sep­ tember og 21. oktober 1936, som kanskje allerede da tok sikte på å ramme Postisjev. Overalt der Jesjov-maskineriet kom i gang, var det nettopp som følge av slike personers anmeldelser at politiet fikk sitt tak på lederne for partiorganisasjonene. Det skulle senere bli hevdet at i Kiev, mer enn noe annet sted i Ukraina, hadde trotskistene vært i stand til å skaffe seg viktige stillinger.42 Postisjevs holdning blir på denne måten fastslått som rettet mot systemet, allerede før selve konfrontasjonen. I november overtok Stalin, som * I Pravda for 6 . januar 1937 blir f.eks. en offentlig rapport fra Ukraina omtalt. Til sentralkomiteen i Moskva er den rettet bare til Stalin, til sentralkomiteen i Kiev til både Kossior og Postisjev. Dette ble senere fordømt .som persondyrking som utslag av flere års unnfallenhet hos Postisjev og hans klikk, som derfor hadde sluppet inn fiender .39 ** Senere beskrevet i et sovjetisk verk som «en av de verste av ryktesprederne».40

176

ROBERT CONQUEST

var på jakt etter et passende påskudd, Nikolajenko-saken,43 og sentralkomiteapparatet i Moskva behandlet følgelig hennes appell mot eksklusjonen på den mest forståelsesfulle måte. Disse ukene må ha vært tidspunktet for det andre av «sentralkomiteens plenumsmøter», hvis det da overhodet fant sted.* Politbyrået, inkludert medlemmene fra provinsene, var i sin helhet til stede i Moskva 23. november 1936, sammen med de fleste andre av landets mest prominente personer, i forbindelse med den nye konstitusjonen. Det er blitt hevdet at et plenumsmøte skulle ha vært sammenkalt på dette tidspunkt av formelle grunner. Etter det siste, i juni 1936, hadde det funnet sted «folkelige drøftelser» av utkastet til den nye konstitusjon. Forskjel­ lige endringsforslag var blitt fremsatt, og en rekke av disse ble godkjent i et endelig grunnlovsutkast som ble lagt frem for nasjonalforsamlingen da den møttes i november. Hvem ville (ifølge dette resonnement) ha godkjent det endelige utkastet unntatt nettopp sentralkomiteen i formell plenumssesjon? Dette er ikke helt og holdent overbevisende. Den nye konstitusjonen ble til slutt formelt vedtatt under en flom av taler og ovasjoner og en pressekampanje som kulminerte i en tale av Stalin den 27. november. Han gikk utførlig inn på de spørsmål som var blitt reist om hvor­ dan man best skulle garantere demokratiet, borgernes frihet og alle de andre egenskaper ved en stat som helt var i samsvar med folkets v ilje.** Plenum eller ikke, så var iallfall politbyrået samlet til sesjon. Stalin var noe uheldig stillet ved at flesteparten av de tiltalte ennå ikke hadde tilstått. På den annen side kan det faktum at mange av dem som hadde nektet, begynte å tilstå nettopp i løpet av første uke av desember, vise at et nølende kompromiss nå var inngått innenfor ledelsen hva rettssaken angikk. I alle fall later Ordsjonikidse til å ha oppnådd et løfte fra Stalin om å skåne alle av Pjatakovs gisler og hans eget liv. Han besøkte deretter Pjatakov i fengselet og overbeviste ham om at intet mer kunne gjøres, og at saken nå kunne gå videre.46 Pjatakov gav opp. Den 4. desember var han allerede i gang med å tilstå. Samme dag gav også Radek sin første forklaring. Han hadde til sist besluttet seg for å kapitulere hvis Stalin gav ham den samme garanti som han hadde gitt Sokolnikov. En stund nektet Stalin å møte ham, men til slutt - blir det fortalt - besøkte han Lubljanka og hadde en lang samtale med Radek i Jesjovs nærvær. Radek ble deretter den mest samarbeidsvillige under hele avhøringen, og var med på hele iscenesettelsen av komplottet.47 Muralov, som hadde holdt ut så lenge, gav nå også opp — angivelig under Radeks på­ virkning —og neste dag var også han i gang med tilståelsen. Norkin begynte å tilstå omtrent på samme tid. I januar forelå hundrevis av sider med for­ klaringer fra alle de tiltalte i rettsarkivene. * Hvis det er denne perioden Avtorkanov henviser til i sin beretning, behøver inn­ vendingen mot utelatelsen av Ordsjonikidse ikke a bety noe, da han hadde et hjerteanfall i begynnelsen av november.44 Ett av plenumsmøtene som nevnes av Ivanov i hans vitneprov ved Bukharin-saken, kan formodentlig tidfestes til desember eller november 19 3 6 45 ** I desember fikk man et nokså svakt ekko av den samme kampanjen i forbindelse med Den russiske sovjetrepublikks konstitusjon.

SISTE SKANSE

177

På årsdagen for opprettelsen av det hemmelige politi, 20. desember 1936, gav Stalin en liten bankett for sjefene i N K V D . Jesjov, Frinovskij, Pauker og andre var til stede. Senere verserte en livlig beretning i NKVD-kretser om hva som hadde skjedd. Etter at alle hadde drukket en god del, fremførte Pauker med støtte av to andre offiserer som spilte fangevoktere, rollen som Sinovjev idet han ble ført til henrettelsen. Han hang i armene på vokterne mens han klaget og jamret seg, og idet han falt på kne og grep en av «vokterne» om støvlene, ropte han ut: «Vær så snill for Guds skyld, kamerat, tilkall Josef Vassarionovitsj!» Stalin brølte av latter, og Pauker gav dramaet da capo. På dette tidspunkt var Stalin nesten hjelpeløs av latter, og da Pauker gav «sketsjen»' en ny av­ slutning ved å heve hendene og rope: «Hør, Israel, vår Gud er den eneste Gud,» holdt Stalin nesten på å bli kvalt av munterhet og måtte gi Pauker tegn om å avslutte forestillingen/18 Stalin hadde virkelig god grunn til å være tilfreds med sitt hemmelige politi, som hadde sin neste produksjonsplan på det nærmeste klar til iverk­ settelse. Han gav nå ordre om å sette i gang etter den linje som han ikke hadde fått igjennom om høsten. Bukharin og Rykov skulle nå trekkes inn i bildet. Den 16. januar 1937 stod Bukharins navn på trykk for siste gang som redaktør av lzvestija. Det var omtrent på dette tidspunkt at Radek, etter en viss motstand, hadde latt seg overtale til å trekke Bukharins navn inn i kom­ plottet, og det ble mulig å få fart i aksjonsplanen mot høyreavvikerne igjen. På rettssakens aller første dag, 23. januar, ble mistanken rettet mot hele Bukharin-Rykov-Tomskij-gruppen. Denne gang var Stalin fullt forberedt på å møte motstanden fra sine egne «moderate» med de nødvendige midler. Inngrepet mot Postisjev i Nikolajenko-saken ble formelt godkjent ved en beslutning i sentralkomiteen 13. januar 1937 (som ikke ble offentliggjort på det daværende tidspunkt), med angrep på «den utilfredsstillende ledelsen» i Kiev-partiet og på feil og mangler i den ukrainske sentralkomite som hel­ het.49 Postisjev gav uttrykk for sin motstand. Som følge av dette ble Kaganovitsj sendt til Kiev for å klare opp situasjonen. I egenskap av sin sekretærstilling i sentralkomiteen sammenkalte han i all hast et plenumsmøte i partikomiteen i Kiev-provinsen.50 Den 16. januar 1937 fikk han skiftet ut Postisjev som førstesekretær i denne komiteen, mens han lot ham beholde den andre og viktigere stillingen. Den offisielle begrunnelsen som ble oppgitt, var at Postisjevs plikter som annensekretær i det ukrainske partiet var for krevende til at han også kunne sitte med sekretærstillingen i provinspartiet. Dette var åpenbart bare et påskudd. Da Krusjtsjov i 1938 ble utnevnt til førstesekretær i det ukrainske partiet, satt han også med Kiev-stillingen uten at noen vanske­ lighet oppstod. Så langt var dette ikke annet enn ett av Stalins typiske innledningstrekk mot et offer. I mellomtiden ble de siste forberedelsene til Pjatakov-saken avsluttet.

12 — D en store terror

178

ROBERT CONQUEST

P JA T A K O V -S A K E N Den 23. januar 1937 marsjerte et nytt makabert lite opptog inn mellom de snirklede søylene i Oktoberhallen. Det var en bister og kald dag, og hallen var mørk og trist. Like etter kl. 12 inntok Ulrik og Matulevitsj, med militærjuristen Ritsjkov på Nikitsjenkos gamle plass, sine plasser på dommerbenken. Vysjinskij satt ved sitt gamle bord til venstre. NKVD-soldatene var i vinteruniformer, med lange frakker og skinnbetrukne hjelmer. Mennene som i rekke og rad toget inn i tiltaleboksen, var av en annen type enn de som satt der i august foregående år. Da var det virkelige rivaler som ble knust. Den nye gruppen av tiltalte hadde aldri representert noen slik direkte utfordring. Men de var likevel skikkelser som gjorde inntrykk. Pjatakov hadde aldri vært medlem av politbyrået, men som vi har sett, hadde han lenge vært en av de mest fremtredende, dyktige og respekterte figurer i partiet. Sokolnikov, tidligere kandidatmedlem av politbyrået, var en høyst seriøs og respektert politiker. Serebrjakov, tidligere sekretær i sentralkomi­ teen, var heller ikke en mann man kunne overse. Og Radek var i det minste en viden kjent offentlig person. Den nye rettssaken hadde ikke de umiddelbare og åpenbare mål som den første hadde. Motivene var derimot klare nok. For det første, hevn. Fleste­ parten av de ledende eks-trotskistene var nå knust. Og hevn innebar, selv­ sagt, Stalins oppfatning av forebyggende tiltak. Å gjøre rent bord, selv om det ikke fantes noen mer tvingende grunn til handling etter vanlig måle­ stokk, var i samsvar med Stalins faste tro på prinsippet «bedre føre var enn etter snar» og lignende folkelige maksimer. Dessuten var Stalin midlertidig blitt lurt for et langt viktigere bytte Bukharin og høyreavvikerne. Saken var dermed ikke den som han egentlig hadde sett frem til, men heller en blek avskygning. Ikke desto mindre bidro den til å holde kontinuiteten ved like. Og den kunne bli —og ble —brukt til enda en gang å trekke høyrefløyen inn i de skumle komplotter mot staten og partiledelsen. Et lite mysterium er det, når man tar Stalins motiver i be­ traktning, hvorfor Uglanov ikke ble bragt inn i bildet. Han var blitt navn­ gitt blant dem som skulle etterforskes, i kunngjøringen av 21. august. Han var ikke blant dem som ble rehabilitert i september, og likevel ble han ikke stilt for retten. Det ville i høy grad vært til Stalins fordel å få trukket inn en så fremtredende mann fra høyrefløyen i januar 1937, som et nyttig bindeledd til Bukharin & Co. Og selv om det hevdes at Jagoda skal ha beskyttet ham, var det likevel mer enn nok tid etter vanlige mål mellom Jagodas fall og januar-rettssaken i 1937 til at Jesjov skulle ha fått gjort nam klar til be­ handling. Man kan bare gå ut fra, som vi har antydet, at han nektet å si noe. Den nye gruppen av tiltalte ble betegnet bare som «Det antisovj etiske trotskist-sentrum». Ingen annen gruppe eller fraksjon var representert slik til­ fellet var under 1936-saken mot «trotskist- og Sinovjev-terrorist-senteret» eller den senere «høyrefløy- og trotskist-gruppen». Den første saken hadde under enhver omstendighet, som vi så, vært lite imponerende på trotskistsiden. Radek ble nå ført frem for å si:

SISTE SKANSE

179

Hvis man tar sammensetningen av det gamle senteret, vil man finne at trotskistene ikke hadde en eneste av sine gamle politiske ledere med i det. Der var Smirnov, som var mer av en organisator enn en politisk leder, Mratsjkovskij som var soldat og en kampens mann, og Ter-Vaganian, som var en ren propagandist.51 Siden ingen virkelige trotskister var for hånden, mens det var både ekte Sinovjev-tilhengere og ekte høyrefløy-medlemmer, måtte de fremtredende é^r-trotskistene gjøre nytten. Også på andre måter gav den nye gruppen av tiltalte et annet inntrykk enn sine forgjengere. Da hadde det vært et syv manns «sentrum», pluss forskjellige bifigurer. Denne gang bestod «senteret» av bare fire personer Pjatakov, Radek, Serebrjakov og Sokolnikov. Radek og Sokolnikov var ikke tiltalt for like alvorlige forbrytelser som de to andre. Pjatakov og Serebr­ jakov var anklaget for å ha organisert tre større sabotasjegrupper (blant dusinvis andre som de angivelig hadde opprettet). Det gjaldt organisasjonen som ble ledet av Livsjits og som arbeidet for å ødelegge jernbanene, det gjaldt «Det vestsibirske anti-sovjetiske trotskistsentrum» i Novosibirsk som bestod av Muralov, Boguslavskij og Drobnis med en rekke industri-sabotører under seg, og de tre sabotørene i den kjemiske industri som sorterte direkte under Pjatakov. Denne spesialiseringen var imidlertid ikke fullsten­ dig. Jernbanesabotøren Knjatsev var f.eks. også japansk spion, mens kullgruvesabotørene i Sibir også var de som hadde organisert drapsforsøkene på alle besøkende politbyråmedlemmer. Som vi har sett hadde disse birolle-konspiratørene en mer fremtredende bakgrunn enn deres motparter i Sinovjev-saken. Seg i mellom utgjorde de i realiteten en stor og gedigen gruppe gammelbolsjeviker som hadde vært blant Trotskijs nærmeste tilhengere i kampene som fulgte etter Lenins død. Tiltalebeslutningen avvek sterkt fra tiltalen under august-saken i 1936. Da var det hele bare et spørsmål om terrorisme. Det ble påpekt av Vysjinskij og i vitneforklaringene at de tiltalte ikke hadde noen annen politisk linje enn akkurat den å ta makten fra Stalin. Men en slik linje var på ingen måte upopulær,52 og kort tid etter henrettelsene hadde pressen begynt å fortelle at Sinovjev hadde et politisk program tross alt - et som gikk ut på å gjen­ innføre kapitalismen, noe som han naturligvis hadde forsøkt å dekke over.53 Stalin skulle senere kommentere: Ved rettssaken i 1936 nektet, som De vil huske, Kamenev og Sinovjev kategorisk at de hadde noe slags politisk program. De hadde full anledning til å redegjøre for sitt politiske program i rettssaken. Likevel gjorde de det ikke, idet de hevdet at de overhodet ikke hadde noe politisk program. Det kan ikke være noen tvil om at de begge løy da de nektet å ha noe program.54 Dette temaet ble sterkt understreket i tiltalebeslutningen. De tiltalte hadde til hensikt å stanse industrialiseringen og kollektiviseringen, og de stolte spesielt på støtte fra de tyske og japanske regjeringer. De foreslo territoriale innrømmelser overfor Tyskland, å slippe tysk kapital inn i landet; og i tilfelle krig mot Tyskland, ville de gjennomføre sabotasje i industrien og ved fron­ ten. Alt dette var blitt avtalt på et møte mellom Trotskij og Hess.

180

ROBERT CONQUEST

Trotskij hadde også i det minste antydet ønskeligheten av nederlag i krig, idet han angivelig hadde skrevet til Radek: «Det må innrømmes at spørsmålet om makt bare vil bli et praktisk spørsmål for blokken som følge av Sovjetunionens nederlag i krig. For dette må blokken gjøre energiske for­ beredelser . . »55 Spionasjekontakt var blitt opprettet med tyskerne og japanerne. Og som i Sinovjev-saken var et stort antall terroristgrupper blitt organisert, «i Moskva, Leningrad, Kiev, Rostov, Sotsji, Novosibirsk og andre byer». Et anslag var blitt gjort mot Molotovs liv da han ble innblandet i en bilulykke ved Prokopjevsk i 1934. Deres praktiske virksomhet hadde heller ikke vært begrenset til forberedelser av terrorhandlinger. De hadde i tillegg vært ansvarlige for mange industriulykker og for industriell svikt. Andre former for virksomhet som man måtte vente ville være enda mindre populær enn mord, ble tatt med i samme slengen. Knjatsev skulle f.eks. ha innrømmet at «den japanske etterretningstjeneste sterkt understreket nød­ vendigheten av å bruke bakteriologiske midler i krigstid, i den hensikt å forurense troppetog, kantiner og hærens sanitæranlegg med ytterst ondartede basiller . . .56* Skjønt slike beskyldninger tilla de tiltalte et ubehagelig ansvar, hadde de den ulempen at de virket mindre sannsynlige enn påstandene i 1936. Skjønt Sinovjev-saken var full av åpenbare forfalskninger, kunne det der iallfall hevdes at det kunne ha vært reelt grunnlag for saken, og at den bare var blitt utstaffert av N K V D . Det var iallfall ikke utrolig at opposisjonen kunne ha skutt Kirov, og enda mindre at den kunne ha ønsket å myrde Stalin. De nye beskyldningene var høyst utrolige uansett hvordan man så dem. Sabotasje ut­ ført av Pjatakov og hans underordnede var ytterst lite sannsynlig, og var dess­ uten nærmest uforenlig med påstandene om terror. Som vi har påpekt kunne en sammensvergelse med sikte på å velte regjeringen ved terrorhandlinger vanskelig ha råd til å sløse med sine krefter og risikere opprullingen av et vidtrekkende nettverk av folk som sprengte gruver og forårsaket jernbane­ ulykker, bare for å svekke økonomien og så mistillit til regjeringen. På det økonomiske område, om ikke på det politiske, var det likevel en slags fornuft i Stalins valg av ofre. For det forelå reelle misforhold som krevde syndebukker. Det kan sies at menn som Livsjits, i likhet med admiral Byng, ble skutt** - pour encourager les autres. Selv denne spesielle formen for sunt folkevett har sine begrensninger. Å skyte de beste økonomiske organisatorer i landet for å oppmuntre de nest beste til a bli mer effektive enn de hadde vært, er en tvilsom metode. Det er riktig nok at Russland til slutt opparbeidet en relativt dyktig kader av administratorer som var i stand til å arbeide under truselen om likvidering. Men det finnes uten tvil også folk som ikke kan yde sitt beste under slike forhold, og landet gikk følgelig glipp av disses tjenester. * Et tidlig forvarsel om den linje som skulle bli fulgt av kineserne i Korea i femtiaiene. ** En forskjell mellom Byngs situasjon og den som russiske industrifolk fant seg i 2 0 0 år senere er den at på hans grav i Southill, Bedfordshire, var det med en gang mulig for hans familie å reise et monument, med den berømte inskripsjonen som begynner: «Til den offent­ lige rettferdighets evige skam . . .»

SI STE SKANSE

181

Sabotasjetemaet var selvsagt ikke noe nytt. Det hadde tradisjoner helt fra den gamle Sjaktij-saken - og i forklaringene ble det også uttrykkelig under­ streket at de gamle sabotørene hadde forbindelser med de nye. Teknikken fra bl.a. Sjaktij/Metro-Vic-rettssaken, ble også tatt i bruk igjen. En over­ veldende mengde av forvirrende tekniske beviser ble fremlagt. Som følge av dette tok saken mot de sytten tiltalte i denne saken syv dager, mens det hadde vært tilstrekkelig med fem dager for de seksten i Sinovjev-saken. De tiltalte ble denne gang fremstilt i mer logisk rekkefølge. Først kom de fire lederne, deretter de syv terroristene og sabotørene fra Vest-Sibir, deretter de tre jernbanefolkene, og til slutt de tre fra den kjemiske industrien. Førstemann var Pjatakov. Hans holdning var fortsatt intellektuell og ver­ dig, men han var blitt tydelig eldet, og var tynn og blek. Han foretok visse begrensninger i sin forklaring. Mens han innrømmet ansvaret for å ha dannet terrorist- og sabotasjegrupper og for å ha planlagt terrorhandlinger og «avledningsmanøvrer» som skulle settes i verk i frem­ tiden, tilstod han ikke på noe tidspunkt å ha vært med på en eneste regulær voldshandling, og han benektet spesielt å ha stått i direkte kontakt med samtlige av de sammensvorne. Etter vidtrekkende avsløringer om den på­ ståtte sammensvergelsens politiske kontakter, fortsatte han med å innrømme å ha organisert sabotasje. Men hans sabotasjehandlinger var alltid av føl­ gende type: I Ukraina ble arbeidet utført hovedsakelig i koksindustrien av Loginov og en gruppe som hadde forbindelse med ham. Deres arbeid bestod hovedsakelig i å sette i gang koksovner som ikke var virkelig klare til igangsettelse, og i å forsinke utbyggingen av meget verdifulle og meget viktige deler av koksindustrien og den kjemiske industri. De holdt i gang koksovnene uten å nyttiggjøre de meget verdifulle bi­ produktene som oppstår ved forkoksningen, og sløste dermed bort store midler til ingen nytte.57 . . . Marjasin utførte ødeleggelsene etter følgende retningslinjer: Først av alt sløste han bort penger ved å hope opp unødvendige materialer, utstyr etc. Jeg tror at i begynnelsen av 1936 var omlag 50 millioner rubler innefrosset i form av materialer . . . Sabotasjevirksomheten i den siste perioden antok nye former. På tross av det faktum at fabrikken etter en forsinkelse på to-tre år nå begynte å komme inn i produksjonsstadiet, skapte Marjasin uholdbare forhold og intriger og gjorde kort sagt det som var mulig for å hindre driften.58 . . . En absolutt sviktende utviklingsplan ble trukket opp for den kjemiske krigsindustrien . . . - en plan som medførte redusert produksjonskapasitet og følgelig større kapitalutlegg enn det var nødvendig.59 På tross av det faktum at vårt land har en overflod på salt og råmaterialer til soda, og at fremstillingsprosessen for soda er meget velkjent, er det mangel på soda i landet. Byggingen av nye sodafabrikker ble forsinket.60 Det vil si at de ytre handlinger som han direkte innrømmet, gjaldt for­ sømmelser og dårlig planlegging av underordnede - noe som meget vel kan ha vært tilfellet. Han benektet blankt visse beskyldninger:

182

ROBERT CONQUEST

Vysjinskij: Tiltalte Pjatakov, er De enig i hva Sjestov sa? Pjatakov: Sjestov snakket kanskje med noen, men ikke med meg når han sier at en eller annen med blyant i hånd kalkulerte prisen på malmen. Han hadde ingen slik samtale med meg.61 Og videre: Vysjinskij: Husker De nå samtalen med Ratajtsjak om spionasjen? Pjatakov: Nei, jeg benekter det. Vysjinskij: Og med Loginov? Pjatakov: Jeg benekter også det. Vysjinskij: Og at medlemmer av Deres organisasjon hadde forbindelser med uten­ landske etterretningstjenester? Pjatakov: Hva det faktum angår at det fantes slike forbindelser, nekter jeg ikke, men at jeg visste om opprettelsen .. .62 Om han tok den linje han valgte på eget initiativ, slik Smirnov hadde gjort, eller om han fikk tillatelse til å unndra seg ansvaret på det alvorligste tiltalepunktet som ledd i forsøkene på å få ham (og Ordsjonikidse) til å tro at han ville slippe påstand om dødsstraff, er ennå uklart. Selv når det gjaldt hans forbindelser med Trotskij, tok han visse vage reservasjoner, som for å kaste tvil over forholdet. Et eksempel: Vysjinskij: Samtalen som De hadde med Trotskij i desember 1935, og den retnings­ linje han da trakk opp - betraktet De den som et direktiv, eller ganske enkelt som noe som ble sagt i en samtale, uten bindende virkning for Dem? Pjatakov: Selvsagt som et direktiv. Vysjinskij: Av det kan vi altså slutte at De gav Deres tilslutning? Pjatakov: Vi kan si at jeg rettet meg etter den. Vysjinskij: Og rettet Dem etter den. Pjatakov: Ikke «og rettet meg etter den», men «rettet meg etter den». Vysjinskij: Det er overhodet ingen forskjell på det. Pjatakov: For meg er det en forskjell. Vysjinskij: Hva ligger den i? Pjatakov: Hva selve handlingene angår, spesielt straffbare handlinger, er det over­ hodet ingen forskjell.63 Møtet med Trotskij som det blir vist til her, var det sentrale punktet i hele sammensvergelsen. Trotskij hadde da lagt opp hele programmet for de sammensvorne — syv sider i den offisielle Rapport fra rettsforhan dlingene.64 Vanskeligheten var bare den at Trotskij da befant seg i Norge, og at Pjatakov aldri kom lenger enn til Berlin, der han var i desember 1935 etter oppdrag av den sovjetiske regjering. Et noe lengre fravær ville ha blitt lagt merke til, så hans forklaring var at han skaffet seg flyleilighet til Norge, noe som ble ordnet av en Trotskij-agent som han møtte i Berlins Zoo. Om morgenen den 12. desember dro han til Tempelhof med et forfalsket tysk pass, «landet på flyplassen i Oslo» kl. 15, kjørte til Trotskijs hjem, og der foregikk kon­ spirasjonene (der Trotskij for første gang avslørte at han hadde møtt nazi­ lederen Hess og truffet avtaler om samarbeid i krig og fred).

SI STE SKANSE

183

Denne historien ble med en gang slått fast som usann. Igjen måtte Stalin se ulempene ved å trekke utenlandske møtesteder inn i bildet, etter at han selv hadde insistert på å trekke Trotskij inn i saken på denne måten.65 Den 25. januar opplyste A ftenposten at ikke et eneste sivilfly var landet på Kjeller flyplass i løpet av hele desember 1935. 29. januar kunne A rbeid er­ bladet, etter ytterligere undersøkelser, fastslå at Kjeller overhodet ikke var blitt benyttet av noe fly fra september 1935 til mai 1936. Trotskij offentliggjorde nå et krav om at Pjatakov skulle oppgi fullsten­ dige detaljer om den angivelige flyturen, inkludert navnet på det falske passet, slik at innreisen i Norge kunne kontrolleres nærmere. Han utfordret også Stalin til å gå til norsk utleveringssøksmål, slik at sakens faktiske for­ hold kunne bli fastslått for norsk rett. Noen virkningsfull bortforklaring på denne løgnhistorien ble aldri fun­ net. I ledende partikretser kom sannheten snart for dagen, slik Raskolnikov, f. eks. klarlegger. Vysjinskijs mottrekk, som for øvrig var ytterst svakt til ham å være, ble gjort ved avslutningen av rettssaken, den 27. januar: Vysjinskij: Jeg har en henstilling til retten. Jeg har interessert meg for dette for­ holdet og bad Folkekommissariatet for utenrikssaker om å foreta en undersøkelse, da jeg ønsket å verifisere Pjatakovs forklaring også fra denne side. Jeg har mottatt en offisiell meddelelse som jeg ber om å få inntatt i protokollen. (Leser.) 'Konsulæravdelingen i Folkekommissariatet for utenrikssaker har herved æren av å informere Sovjetunionens statsadvokat om at Kjeller flyplass nær Oslo året rundt mottar fly fra andre land, i samsvar med internasjonale bestemmelser, og at an­ komst og avgang av fly er mulig også i vintermånedene. Dette er opplysninger som er mottatt av den sovjetiske ambassade i Norge.’ (T il Pjatakov): Det var i desember? Pjatakov: Nettopp det.66 Pa denne maten «verifiserte» et annet organ i den sovjetiske regjering den tekniske mulighet for Pjatakovs flytur, men ikke dermed sakens faktiske forhold. Man skulle kanskje ha trodd at denne miseren alene ville ha vært nok til å ødelegge hele rettssaken med utenlandske øyne. De som måtte ha trodd det, skulle raskt bli klar over at Stalins oppfatning av hvor lett det er a føre folk bak lyset politisk sett, var enda bedre fundert enn man tidligere måtte ha trodd. R adek, som delvis hadde vært ansvarlig for det regimessige opplegg av rettssaken, gjorde en fremragende skuespillerprestasjon om morgenen den 24. januar. Mens de andre tiltalte svarte matt og monotont, la han virkelig følelse i sin forklaring. Han trakk opp linjene i trotskismens historie etter 1927, og de mangfoldige forbindelser mellom de nåværende tiltalte og Sinovjev-gruppen. Han ramset deretter opp en rekke nye terroristgrupper, trakk Bukharins navn inn i bildet, snakket om Bonaparte’-regimet som Trotskij tok sikte på å opprette, og som i realiteten ville stå under fascistisk kontroll, og tilføyde at Trotskij ailerede var klar til å ofre Ukraina og Det fjerne østen til aggressorene.

184

ROBERT CONQUEST

Han forklarte behendig Trotskijs forsinkede appell om partidemokrati: T o lk begynner å snakke om demokrati først når de er blitt uenige om prinsippspørsmål. Når de er enige, føler de ikke behovet for det samme demokrati, det sier seg selv.’67 På tross av sitt løfte om å samarbeide, kom han indirekte med flere sunne innvendinger mot tiltalebeslutningen. Da han klaget over at landet skulle vende tilbake til kapitalismen for ingen ting, bare for Trotskijs egen skyld’,68 sa han i virkeligheten at påstandene om å gjeninnføre kapitalismen bare for å bringe Trotskij til makten, var en høyst ekstraordinær tanke. Dette var spesielt tilfellet for Tolk som Jakov Livsjits eller Serebrjakov, med flere tiår med revolusjonsarbeid bak seg’,69 og deres moralske støpning’ måtte være 'helt nedbrutt’ hvis de kunne 'nedlate seg til ødeleggelse’ og handle etter instruks fra klassefienden’. I det hele tatt var Radek ytterst samarbeidsvillig og overbevisende i sin rolle. På tross av det begynte Vysjinskij å gå løs på ham, da han hadde av­ sluttet hovedparten av sin forklaring, men fikk da flere skarpe svar, som f. eks.: ’De har nok dyp innsikt i menneskesinnet, men jeg må likevel få kommentere mine tanker i mine egne ordelag.’70 Eller videre: Vysjinskij: De godtok dette? Og De hadde denne samtalen? Radek: Det er av meg De har fått vite om det, og det betyr selvsagt at jeg hadde.7’ T il slutt minnet Vysjinskij ham om at han ikke bare hadde unnlatt a gi rapport om sammensvergelsen, men at han i tre måneder hadde nektet å til­ stå, og sa: 'Kaster ikke dette tvil over det De sa om Deres vankelmodighet og betenkeligheter?’ Radek ble irritert og avdekket dermed det svake punkt i hele saken: Ja, hvis De overser det faktum at De fikk vite om programmet og om Trotskijs instrukser bare fra meg, kaster det selvsagt tvil over det jeg har sagt.72 I løpet av Radeks vitneforklaring var han kommet til a si at i 1935 var ’Vitalij Putna kommet for å besøke meg med en henstilling fra Tukatsjevskij’.73 På denne måten ble kommandør Putna igjen involvert. Enda mer slående var navngivelsen av Tukatsjevskij, selv om det var i en uskyldig sammen­ heng. Moskva var rystet over hva som tilsynelatende kunne se ut som det første tegn til problemer for marsjallen. På kveldsmøtet ble Radek kalt frem igjen og renvasket Tukatsjevskij i en lang replikkveksling med Vysjinskij. Truselen var likevel kommet, og var blitt forstått. Samme dag ble S okoln ikov ropt opp. Han hadde lite å tilføye, bortsett fra at han identifiserte enda noen få terroristgrupper. Han hadde tilsyne­ latende liten forbindelse med terror og sabotasje, og i motsetning til hva tilfellet var med Pjatakov, stilte ikke Vysjinskij spørsmål som antydet det motsatte. Hans viktigste bidrag var at han bragte inn poenget med den gamle sabotørgeneras j onen:

SISTE SKANSE

185

Sokolnikov: . . . Det ble understreket at det skulle finnes tidligere sabotasje­ organisasjoner blant spesialistene. Vysjinskij: Blant de tidligere sabotører i Industripartiets tid og Sjaktij-rettssaken. Hva var så Deres linje? Sokolnikov: Trotskijs linje, som tillot sabotasjegruppene i blokken å etablere kon­ takt med disse gruppene.74 Serebrjakov, som var nestemann, avslørte en rekke ledende jernbanefunksjonærer og forklarte at jernbanenes organisasjonssystem før utnevnelsen av Kaganovitsj i 1935 i seg selv utgjorde tilsiktet sabotasje. Ellers kunne han bare bidra med skildringer av ytterligere noen få terroristgrupper i tillegg til den mengden som allerede forelå. Den 25. og 26. januar kom avhørene av «sibirerne». Forklaringene kon­ sentrerte seg på den ene side hovedsakelig om forbindelseslinjene mellom disse folkene og Pjatakov og Moskva-senteret, og på den annen side om detaljene om hvordan de hadde stelt i stand ulykker og eksplosjoner. D robnis begynte med de vanlige eksemplene på sviktende planlegging i industrien: Det er unødvendig å si at dette forsinket tempoet og fremdriften i anleggs­ arbeidet. Det må sies at dette ble utført ganske dyktig. F. eks. forelå det planer for de viktigste hovedbygningene ved gjødningsfabrikkene, men for slikt som hovedgassledninger, forsyningsledninger for damp osv. —noe som kunne se ut til å være av sekundær betydning, men som i virkeligheten var av den største viktig­ het for å få anlegget i drift etter planen - forelå ikke planene i tide. Og selvsagt førte den stadige kranglingen med organisasjonene som var ansvarlig for plan­ leggingen, til at planene kom altfor sent. . .75 . . . Distrikts-kraftstasjonen i Kemerovo ble lagt opp slik at hvis det av sabotasjegrunner ble funnet nødvendig, kunne gruven oversvømmes når ordren ble gitt. I tillegg ble det skaffet kull som teknisk sett ikke var egnet for kraftstasjonen, og dette førte til eksplosjoner. Dette ble gjort med fullt overlegg.76 Han fortsatte med tilfellet med Tsentralnaja-gruven, og avsluttet, men først etter at han hadde fått gjennomgå kraftig av Vysjinskij, med å tilstå at de sammensvorne hadde håpet på størst mulig tap av menneskeliv ved eksplosjonen. Skjønt han selv hadde sittet i fengsel på det tidspunktet kata­ strofen inntraff, tok han på seg ansvaret. Sjestov, NKVD-agenten, bekreftet at Sokolnikov var en av de gamle sabo­ tørene, og gav en nyttig advarsel til ingeniørene rundt om i landet: . . . Skjønt Ovsjannikov ikke var medlem av vår organisasjon, var han den type bedriftsleder som overlot alt til ingeniørene og ikke gjorde noe selv, og han kunne raskt forvandles til trotskist.77 Hans eget utgravningssystem i Prokopjevsk hadde innen utgangen av 1935 resultert i ikke færre enn 60 underjordiske branner.78 Sjestov forklarte at det var trotskistene, mer enn regjeringens politikk, som gjorde livet uutholdelig for arbeiderne:

186

R O B E R T C ONQUE S T

Det ble gitt instrukser om å plage livet av arbeiderne. Før en arbeider nådde sin arbeidsplass, ble han nødt til å øse forbannelser over hodene på gruveledelsen. Umulige arbeidsforhold ble skapt. Normalt arbeid ble gjort helt umulig, ikke bare for Stakanov-metoder men til og med for vanlige metoder.79 Norkin og Stroilov gav lignende vitneprov om sabotasje. N orkin hadde 'planlagt å sette distrikts-kraftstasjonen ut av drift ved hjelp av eksplosjoner. I februar 1936 inntraff tre eksplosjoner.’80 Han hadde også vært ansvarlig for et sviktende investeringsprogram.81 Da han ble spurt om sine motiver for å tilstå, fant han en utvei til å pense forhøret inn på sannheten: Vysjinskij: Og hvorfor bestemte De Dem senere til å gi opp? N orkin: Fordi det finnes en grense for alt. Vysjinskij: Kanskje det ble lagt press på Dem? Norkin: Jeg ble avhørt, avslørt; det var konfrontasjoner. Vysjinskij: De ble konfrontert med beviser, fakta? N orkin: Det var konfrontasjoner.82 Stroilovs forklaring er interessant først og fremst fordi man her for­ modentlig får Stalins syn på Trotskijs skrifter: Jeg sa at jeg hadde lest Trotskijs bok Mein Leben. Han spurte om jeg likte den. Jeg sa at fra et litterært synspunkt skrev han, som journalist, godt, men på grunn av den uendelige serien av 'jeg ditt og jeg datt’ i den, likte jeg den ikke.83 Mot slutten av Stroilovs forklaring gikk Vysjinskij, som ikke hadde brydd seg om å undersøke flyplassforholdene i Oslo, gjennom en lang tirade for å fastslå at Stroilov hadde hatt en kontakt fra Berlin: Vysjinskij: Jeg anmoder retten om å få protokollert en redegjørelse fra Savoy Hotel: 'Utenlandsk turist H. V. Berg, født 1874, tysk statsborger, kjøpmann av yrke, Hotel Savoy, rom 223 (det er identisk med telefonnummeret), 1.-15. desem­ ber 1930, ankommet fra Berlin. ’I Bergs rom var det en telefon, nr. 8-50, linje 223. Undertegnet av hotelldirektøren. Stempel og referansenummer. ’84 Et øyeblikk senere gjentok det samme seg angående en Berlin-adresse som Stroilov hadde oppsøkt: Vysjinskij: Jeg anmoder retten om å få protokollert denne Berlin-adressen og dette telefonnummeret fra denne offisielle publikasjon (rekker dommeren en tykk bok i rød innbinding). På side 206, overfor tallet 8563, står det Wiister, Armstrasse, og adressen til denne Wiister som også er nevnt i Stroilovs notisbok.85 Retten innvilget begge disse anmodninger, så nå utgjør Telefon- og adressekatalogen for det tyske rike, 7. utgave, bind II, del av saksdokumen­ tene som har samlet støv et eller annet sted i de sovjetiske statsarkiver i en generasjon. I likhet med Drobnis hadde M uralov vært i fengsel da eksplosjonen i Tsentralnaja-gruven inntraff. Men han nektet å påta seg noe ansvar.

SI STE SKANSE

187

Rettens president: Visste De at i Kemerovo-kullgruvene hadde trotskistene fylt gruvegangene med gass og hadde skapt absolutt uutholdelige arbeidsforhold ? Muralov: Drobnis var ved de kjemiske fabrikkene —de sorterer under én organisa­ sjon, og gruvene under en annen. Presidenten: Jeg forstår. Jeg snakker om Kemerovo-gruven. Muralov: Jeg visste ikke at de hadde fylt Tsentralnaja-gruven med gass, og Drobnis rapporterte ikke dette til meg. Dette skjedde mens jeg allerede var i fengsel. Presidenten: Ett av avsnittene i Deres forklaring inneholder følgende setning: ’I Kemerovo-gruven fylte trotskistene gruvegangene med gass og skapte utålelige forhold for arbeiderne.’ Muralov: Jeg fikk høre om det mens jeg var i fengsel, som ett av resultatene av trotskistenes undergravningsarbeid.86 Hans hovedfelt var under enhver omstendighet mord. En av svakhetene i hele fabelen kom for dagen: Vysjinskij: Men ble det ikke sagt at terror i sin alminnelighet ikke gir noe resultat hvis bare én blir drept og de andre blir igjen, og at det derfor er nødvendig å slå til med ett slag? Muralov: Både jeg og Pjatakov mente det var nytteløst å arbeide med sosialistrevolusjonære geriljametoder. Vi måtte organisere det slik at vi skapte panikk med ett slag. Vi betraktet det å skape panikk og forvirring i partiets ledende rekker som ett av de midler som ville bringe oss til makten.87 Men mens han innrømmet å ha forberedt anslagene mot Eike og Molotov, benektet han heftig at Ordsjonikidse var et annet tilsiktet offer: Muralov: . . . Hva 1932 angår og Sjestovs henvisning til anslaget mot Ordsjonikidses liv, erklærer jeg kategorisk at dette hører hjemme bare i Sjestovs fantasi. Jeg gav aldri noen slik instruks. Vysjinskij: Han blander sammen ting? Muralov: Jeg vet ikke om han blander sammen ting eller om han ganske enkelt lar fantasien løpe av med seg.88 Vysjinskij var så forarget at han kom tilbake til dette i sin avslutningstale: Muralov, som ikke under noen omstendighet vil innrømme å ha noe ansvar for forberedelsene til et anslag mot kamerat Ordsjonikidses liv . . . innrømmer at han faktisk organiserte et terroristangrep mot kamerat Molotov. Og det er riktig nok noe som ikke synes å stemme overens her. Vi kan vanskelig oppfatte det som annet enn en lojalitetsdemonstrasjon overfor Ordsjonikidse og som et håp om hjelp fra ham. Hva anslaget mot Molotov angår, er dette interessant siden det er den eneste virkelige aksjonen som terroristene hadde fått iverksatt siden Kirovmordet. Sannheten om denne saken fikk vi trolig vite i 1961: Dette er enda ett eksempel på Molotovs utrolige kynisme. På en tur til Prokopjevsk i 1934 gikk bilen som han kjørte med av veien, og kom ned i grøften med hjulene på høyre side. Ingen av passasjerene kom det minste til skade. Denne epi­

188

ROBERT CONQUEST

soden dannet senere grunnlag for en historie om et «anslag» mot Molotovs liv,, og en gruppe helt uskyldige personer ble dømt for det. Hvem visste bedre enn Molotov selv at det i virkeligheten ikke hadde funnet sted noe slikt anslag? Men han hadde ikke et eneste ord å si til forsvar for disse uskyldige menneskene.89 Slik det ble forklart av Muralov, var planen at sjåføren skulle ofre seg ved å styrte Molotov i døden: Muralov: Bilen skulle kjøre ned i en grøft i full fart. På denne måten ville bilen av egen tyngde velte og bli knust, mens de som satt i den . . . Vysjinskij: Ble forsøket på å velte bilen i grøften utført? Muralov: Forsøket ble gjort, men så fikk sjåføren skjelven og bilen veltet ikke ned i grøften . . . Sjestov: . . . Det ene stedet, for dem som er kjent i Prokopjevsk, var i nærheten av gruve nr. 5 på veien til administrasjonskontoret, og det andre stedet var mel­ lom arbeidernes boligområde og gruve nr. 3. Det er en dyp kløft der, ikke en grøft som Muralov sa, en kløft som er omtrent 15 meter dyp. Vysjinskij: En «grøft» 15 meter dyp! Hvem valgte dette stedet? Muralov: Tillat meg å si noe om Sjestovs forklaring. Jeg skal ikke diskutere med ham om det var en grøft eller en k lø ft. . . Vysjinskij: Har De selv vært på stedet der denne grøften er? Muralov: Nei, jeg har aldri vært der. Vysjinskij: Så De har aldri sett den? Muralov: Nei, men det er mange kløfter i Prokopjevsk, kløft etter kløft, bakke etter bakke. Vysjinskij: Hvis De ikke har sett stedet, kan De ikke diskutere det. Muralov: Jeg skal ikke diskutere det.90 Muralovs foruroligende henvisning til den påståtte fjellkløften som en «grøft» var formodentlig basert på faktisk kjennskap til stedet. Vysjinskij kom inn på det i sitt avslutningsinnlegg. «Men faktum består. Et anslag mot kame­ rat Molotovs liv ble gjort. At bilen veltet på kanten av den 15 meter dype «grøften», som Muralov så beskjedent har sagt det her, er et faktum.»91 Det er videre interessant å merke seg at den eneste terrorplanen (bortsett fra mordet på Kirov) som kom så langt som til aksjonsstadiet, ikke ble ut­ ført av en av de trenede og trofaste trotskister, men av den lokale småeventyreren «Arnold, alias Ivanov, alias Vasiljev, alias Rask, alias Kulpenen . . .» som Vysjinskij uttrykte det.92 Skjønt Trotskij hadde «insistert. . . spe­ sielt sterkt» på at en serie terroraksjoner skulle gjennomføres «mer eller mindre samtidig», var det bare den mot Molotov som det var blitt noe av. Sannheten er (til og med offisielt) at Molotov bare fikk noen lettere støt. Men ingen av de foreslåtte ofre for Prigotsjin eller Golubenko eller noen av de andre yrkesmorderne ble så meget som rystet engang. Og nå fikk retten se hvor vanskelig det er å blande virkelighet og fanta­ si. Siden det virkelig var skjedd en ulykke, som det ble besluttet å blåse opp til et mordforsøk, var gjerningsmannen ikke en utvalgt agent-provocateur fra N K V D , men sjåføren som faktisk hadde vært innblandet. Dette viste seg å være en tabbe. I stedet for en Olberg eller en Berman-Jurin, utvalgt og

SI STE SKANSE

189

trimmet for anledningen, ble retten konfrontert med en mann som var full­ stendig uskikket til den rolle som tilfellet hadde gitt ham i oppdrag å spille. På kveldsmøtet den 26. januar kom Vysjinskij frem til eksamineringen av A rnold, sjåføren som angivelig hadde utført forsøket etter ordre fra Sibirkonspiratørene. Hele avhøret ble et latterlig mellomspill. Vysjinskij lot for en gangs skyld til å miste kontrollen over situasjonen.93 Arnold forklarte at han hadde mistet motet og bare fått i stand en baga­ tellmessig ulykke. Men det var fullstendig klart at ingen konspiratør noen gang kunne ha ventet at en mann av hans type skulle ha ofret seg selv, slik planen angivelig gikk ut på. Hans siste replikk var i virkeligheten en full­ stendig motsigelse av antydningen om at han selv også ville være død etter ulykken, idet han forklarte at hans motiv for å slutte seg til trotskistene var basert på deres løfte om at når de kom til makten, ville han ikke lenger stå blant de bakerste i køen. Under dette forhøret (som fyller 30 sider i utskriften) står Vysjinskij ikke lenger overfor en mer eller mindre intellektuell motstander, men en ubetydelig småkjeltring og eventyrer. Det tok mellom fem og ti minutter å sortere ut Arnolds navn fra vrimmelen av dekknavn, og selv da var navnespørsmålet ikke endelig avgjort, og kom til å skape problemer også senere. På grunn av de løse familieforhold som hersket i slummen i Petrograd, hadde han «allerede i 17-årsalderen samlet opp tre etternavn», som Vysjin­ skij bemerket. Han hadde drevet omkring, til Finland og senere til Tysk­ land og Nederland, mens han ennå var i begynnelsen av tenårene, og med enda et nytt etternavn, og deretter til Norge og England under krigen. Da han vendte tilbake, ble han utskrevet til militærtjeneste, men deserterte og havnet i fengsel i seks måneder . . . Flere sider i protokollutskriftene er fylt av spørsmål og svar om slike forhold, og nå rotet Vysjinskij seg igjen bort i de utallige navnene, og også i et komplisert virvar omkring de forskjellige regimenter som Arnold hadde tjenestegjort i og desertert fra under første verdenskrig og de militære grader han hadde opparbeidet seg i motset­ ning til dem han skaffet ved ganske enkelt å sy på noen striper selv. Det han nå sa, slo dessuten helt ihjel den forklaringen han hadde gitt under for­ hørene. Presidenten måtte irettesette ham, men likevel var det ikke store fremgangen som ble gjort . . . Han hadde klart å stjele noen jernbanepassersedler og tok seg til Vladivostok, og endelig, under enda et nytt navn, til New York, der han gikk inn i den amerikanske hær skjønt han da ikke kunne et ord engelsk. I Amerika satt han i fengsel i fem eller seks måneder - men her kjørte Vysjinskij seg fast enda en gang mens han forsøkte å fastslå hvor mange ganger Arnold hadde sittet inne (tilsynelatende to). Det var også forvirring om hvorvidt han hadde - eller ikke hadde — gått inn i den ameri­ kanske hær to ganger eller aldri i det hele tatt. Han hevdet han var kom­ met til Frankrike med den amerikanske hær, og en tur til Sør-Amerika duk­ ket også opp i bildet. Han var også blitt frimurer i Amerika, og samtidig medlem av det amerikanske kommunistparti. 23 sider fyller dette usedvan­ lige sammensuriet, der det eneste mistenkelige punkt som ble klarlagt, var medlemskapet blant frimurerne, som Arnold hadde holdt skjult for partiet.

190

ROBERT CONQUEST

Det ser ut til at han til slutt klarte å bli sendt til Russland sammen med en gruppe amerikanske spesialister som skulle til Kemerovo, og der sluttet han seg til det russiske kommunistparti. I Vest-Sibir hadde han vært kontorsjef, senere hadde han hatt oppsyn med vanntransporten, senere i et handelsforetagende, og endelig hadde han arbeidet med telefonanlegg for store foretagender i Kemerovo og Kusnetsk. I 1932 kom han endelig i kontakt med trotskistene, etter å ha blitt rekruttert av Sjestov. Arnold var allerede blitt sparket fra en jobb på grunn av anti-sovjetiske uttalelser, og Sjestov hadde ytterligere noe på ham da han hadde oppdaget to av hans navn. For å slå fast dette siste poenget, rotet Vysjinskij seg enda en gang opp i en lengre diskusjon om hvor mange navn det var alt i alt. Det eneste vitne­ provet av noen betydning utgjør ikke mer enn omlag halvannen side. Dette gikk ut på at Sjestov og Tsjerepukin, den lokale partisekretæren, hadde beordret ham til å arrangere en ulykke med Ordsjonikidse, Eike og Rukimovitsj i bilen. Men han mistet motet. Da Molotov kom, var planen den samme. Men «grøften» var nå ikke blitt en «kløft» men en «skråning»: Arnold: . . . I denne svingen er det ikke noen kløft, som Sjestov kalte det, men en bratt skråning. Veikanten skråner 8-10 meter nedover i nesten 90 graders vinkel. Da jeg kom til stasjonen satte Molotov seg inn i bilen sammen med Kurganov, sekretær i partiets distriktskomite, og Grjadinskij, formann i distriktets eksekutiv­ komite . . . Men her sviktet nervene ham igjen, og han kom bare så vidt ut av veien da en lastebil som tydeligvis var leiet av konspiratørene, kjørte rett mot ham. Ingen kom til skade. Han fikk en reprimande for uforsiktig kjøring, fikk en jobb i Tasjkent, vendte tilbake til Novosibirsk, ble assistent for bestyreren ved et forsyningslager, og til slutt bestyrer for et bilverksted. Og det var alt. Etter Arnold kom assisterende folkekommissær for jernbanene, Livsjits, og de andre jernbanesabotørene. Denne delen av saken var åpenbart Kaganovitsj’ private domene. I sine sluttappeller skulle både Livsjits og Knjatsev komme til å fremholde at den verste av deres synder var at de hadde sviktet Kaganovitsj’ tillit. Livsjits uttalte: Borgere og domsmenn! De anklager som er fremsatt mot meg av statens aktor er enda alvorligere siden jeg ble forfremmet av partiet fra de meniges rekker til en høy stilling i statsadministrasjonen - til assisterende folkekommissær for jern­ banene. Jeg hadde partiets tillit, jeg hadde tilliten til Stalins våpenbror, Kagano­ vitsj.94 Og Knjatsev sa med sorg i stemmen: . . . Jeg opplevde alltid en forferdelig smertefølelse når Lazar Moisejevitsj (Kagano­ vitsj) sa til meg: «Jeg kjenner deg som en jernbanemann som forstår jernbanene både fra den teoretiske og den praktiske side. Men hvorfor viser du aldri den om­ fattende virkelyst som jeg har rett til å forlange av deg?»95

SISTE SKANSE

191

Livsjits, som den mest fremtredende av de to, var også innblandet i for­ skjellige mordplaner, men de viktigste anklagepunktene mot jernbane­ folkene gjaldt ødeleggelser av tog og spionasje for Japan. Omfanget av de «fiendtlige kretser» innenfor jernbanene bærer tydelig preg av Kaganovitsj’s egen stil. Alle de tiltalte oppgav lange lister over sabotører, som var spredt gjennom hele jernbanenettet. Vysjinskij var spesielt opptatt av å fastslå deres ansvar for tapene av uskyldige menneskers liv: Vysjinskij: De husker ikke om disse 29 soldater fra Den røde hær kom alvorlig til skade? Knjatsjev: Omkring 15 kom stygt til skade. Vysjinskij: Men hva slags alvorlige skader dreide det seg om? Knjatsev: De hadde armbrudd, stygge hodeskader . . . Vysjinskij: Alvorlige hodeskader, armbrudd, ribbensbrudd, brukne ben? Knjatsev: Det er riktig. Vysjinskij: Dette skjedde på grunn av Dem og deres medsammensvorne ?96

Men forbryterringens størrelse ble like grundig fastslått, som man kan se av listen over dem som var involvert i en enkelt sabotasjeaksjon. Vysjinskij: . . . Men hvordan var slike overtredelser av jernbanens tjenestereglement mulig? Var det ikke fordi administrasjonen av stasjonen stod i ledtog med trotskistene ? Knjatsev: Helt riktig. Vysjinskij: Navngi disse personene. Knjatsev: Markevitsj, stasjonsmesteren, Rykov som var fungerende stasjonsmester, Vaganov og Rodionov som var stasjonsbetjenter, Kolesnikov som var sporskifter. Vysjinskij: Fem. Knjatsev: Sporskifter Besgin. Vysjinskij: Seks. Knjatsev: Og så var det også linjeformannen ved seksjonen, Brodovikov. Vysjinskij: Ja, og jernbanesjefen personlig.9? Langs linjestrekningen som han administrerte, de søruralske jernbaner, trakk nå Knjatsev inn en uendelig rekke av medskyldige, på en måte som kaster et forklarende lys over det usedvanlige omfang av utrenskningene blant jernbanefunksjonærer og arbeidere i hele det russiske jernbanenettet. Ledende figurer ved selve hovedkvarteret ble navngitt sammen med linjeformennene ved de forskjellige seksjoner, trafikklederne, trafikkinspektørene, lokomotivformennene, depotingeniørene, stasjonsmestrene, stasjonsbetjenter, sjåfører og sporskiftere. Han navngav 33 personer i alt — som «kadrene i min trotskistiske organisasjon ved de søruralske jernbaner».98 Knjatsev fortsatte: Mellom 13 og 15 togulykker ble organisert direkte av oss. Jeg husker at i 1934 var det alt i alt omlag 1500 togsabotasjer pg togulykker. Kraftige lokomotiver av FD-typen ble bragt inn i Kurgandepotet. Ved å trekke fordel av det faktum at man her ikke kjente særlig godt til disse lokomotivene.

192

ROBERT CONQUEST

slappet ledelsen med overlegg av på oppsynet med løpende reparasjoner, og tvang ofte lokomotivførerne til å dra av sted før reparasjonene var avsluttet. Nesten alle vannmålerne ble gjort nærmest ubrukelige. Som følge av disse for­ sømmelsene, sprang en dampkjele i januar 1936 pa et tog pa strekningen RosaVargasji . . . Vysjinskij: . .. Togsabotasjen den 7. februar 1936 på seksjonen mellom Jedinover og Berdjausj ble utført etter instruks fra Dem? Knjatsev: Ja . . . Jernbanefolk føler det slik at hvis en skinne ryker, er det ingen på strekningen som er ansvarlig. Vysjinskij: Det vil si at de forklarer det med naturlige årsaker? Knjatsev: De fant ikke noen skyldige.99 T il slutt kom så forbryterne fra den kjemiske industrien. De vanlige an­ klagene gikk igjen, i en litt forskjellig sammenheng. Ratajtsjak gjorde et spedt forsøk på å forsvare seg: Ratajtsjak: Nei, men jeg måtte gjøre det, ærede aktor, fordi det var fare for at hundrevis av arbeideres liv ville gått tapt hvis vi ikke hadde truifet denne for­ siktighetsregelen. Det er grunnen til at jeg selv ledet opprydningsarbeidet på stedet. Vysjinskij: De ledet det på en slik måte at 17 arbeidere ble drept og 15 såret. Er det riktig? Ratajtsjak: (Svarer ikke.) Vysjinskij: De ledet opprydningsarbeidet på en slik måte at 17 arbeidere ble drept og 15 såret. Ratajtsjak: Det er riktig, men det var det eneste jeg kunne gjøre.100 Påtalemyndigheten avsluttet med rapportene fra de forskjellige ekspertkommisjoner som hadde gransket sakene, og disse la skylden for alle eksplo­ sjonene og gruvebrannene på de tiltalte. Men Stroilov bemerket underfundig at utgravningssystemet som sabotørene skulle ha innført av hensyn til sine egne formål, i virkeligheten hadde vært i bruk en god tid i forveien, talemyndigheten: Den 28. januar kl. 1600 innledet Vysjinskij sitt prosedyreinnlegg for påDette er bunnmålet av fornedring! Dette er grensen, den ytterste grense, for moralsk og politisk forfall! Dette er forbrytelsene i deres mest diabolske uendelighet!101 Dette var følelsene som lå bak hvert anstendig menneskes fordømmelse av Sinovjev-gruppen, forklarte han. Og na matte kampropet lyde igjen. For «omdannelsen av trotskistgruppene til grupper av sabotører og mordere som opptrådte som redskaper for fremmede etterretningstjenester og for aggresjonsmaktenes generalstaber, var bare kronen på den kamp som trotskismen hadde ført mot arbeiderklassen og partiet, mot Lenin og leninismen, i tiår på rad».102 Dette var «ikke et politisk parti. Det er en bande av forbrytere, fremmede etterretningstjenesters agenter».103 I virkeligheten var de enda verre enn de hvite. «De sank dypere enn de verste Denikin- og Koltsjak-folkene. De verste Denikin- og Koltsjak-folkene stod høyt over disse forræderne. Deni-

SI STE SKANSE

193

kin-, Koltsjak- og Miljukov-folkene sank aldri så dypt som disse trotskistiske judasene . . .»104 Ratajtsjak ble nevnt som eksempel på den typiske konspiratør. Vysjinskij sa, noe ute av likevekt, at «enten han er tysk eller polsk spion er ikke klart, men det kan ikke herske den minste tvil om at han er spion, og som det sømmer seg for en mann av hans profesjon, er han også en løgner, en svindler og en kjeltring».105 Slike analyser, som definerte anti-stalinisme som likeverdig med kriminell fascisme, passet naturlig inn i Stalins egne forutsigelser som nå ble gjentatt og understreket av Stalins egen domstol: . . . Kamerat Stalins spådommer har helt og fullt vist seg riktige. Trotskismen har ganske riktig blitt det sentrale samlingspunkt for alle krefter som er sosia­ lismens fiender. Banden av banditter, spioner og mordere som stilte seg selv helt og holdent til disposisjon for fremmede etterretningstjenester, ble til slutt, og en gang for alle, omformet til lakeier for kapitalismen, gjenreisere av kapitalismen i vårt land.1Q6 Mer interessante enn de direkte angrepene i Vysjinskijs tale var antydnin­ gene om fremtidige aksjoner. Han sa med klar adresse: Jeg vil gjerne minne Dem om hvordan enkelte av de tiltalte, f.eks. i saken mot trotskist- og Sinovjev-gruppen, her i denne samme rettssal, svor at de hadde sagt hele sannheten, at de hadde sagt alt, at det i deres hjerter ikke lenger fantes noen motstand igjen mot arbeiderklassen, mot vårt folk, mot vårt land. Dette svor de i sine sluttappeller, mens noen av dem tryglet om nåde, og andre ikke tryglet om nåde. Og senere, da det avskyvekkende bildet av de forferdelige forbrytelser som disse folkene hadde begått, ble mer og mer klart, fant vi at disse folkene hadde løyet og bedratt for hvert eneste skritt, mens de allerede stod med den ene foten i graven. . . . Jeg tror at jeg under disse omstendigheter tør si at hvis det er noe å inn­ vende mot den nåværende rettssaken, er det ikke at de tiltalte har sagt hva de har gjort, men - når det kommer til stykket - at alle de tiltalte ikke virkelig har for­ talt oss alt hva de har gjort, ikke de forbrytelser de har begått mot den sovjetiske stat.10? De videre anklager som skulle bli reist mot Bukharin det følgende år lå implisitt i et spesielt illevarslende avsnitt: Vysjinskij: . . . . Det var Pjatakov & Co. som i 1918, i en ytterst farlig periode for det sovjetiske land, gjennomførte forhandlinger med de sosialistrevolusjonære med sikte på å få i stand et kontrarevolusjonært coup d’etat og arrestere Lenin så Pjatakov kunne overta stillingen som regjeringssjef, som formann for folkekommissærenes råd. Det var gjennom arrestasjonen av Lenin, gjennom et statskupp, at disse politiske eventyrerne håpet å bane seg vei til makten.108 Til slutt siterte han Sokolnikov om den fundamentale enighet mellom alle opposisjonsgruppene, på grunnlag av Rjutin-programmet: 13 — Den store terror

194

ROBERT CONQUEST

Hva programmets hovedlinjer angår, ble trotskistene, Sinovjev-folkene og høyreavvikerne så langt tilbake som i 1932 alle enige i hovedtrekkene om et program som ble karakterisert som høyrefløyens program. Dette var det såkalte Rjutinprogrammet. I stor utstrekning uttrykte det så langt tilbake som 1932 det felles politiske program for alle tre gruppene.109 Ytterligere ofre for nye rettssaker var allerede merket ut. I tillegg til Bukharin og Rykov ble nå også Rakovskij trukket inn (av D robnis).110 Mdivani fra Georgia ble nå trukket inn ved navns nevnelse.111 I den pågående rettssak, påpekte Vysjinskij, var bevisene blitt ført med en logisk stringens som ikke ble forlangt i «bursjoa-domstoler»: Med assistanse av eksperter verifiserte vi de tiltaltes forklaringer, skjønt vi vet at etter lovene i visse europeiske land er tilståelsen fra en tiltalt person betraktet som tilstrekkelig bevis for skyld, slik at retten ikke føler seg forpliktet til å bringe til veie underbyggende beviser. For å overholde den strengest mulige upar­ tiskhet, og på tross av tilståelsene fra forbryterne selv, verifiserte vi deres for­ klaringer enda en gang fra den tekniske side, og fremskaffet et kategorisk svar angående eksplosjonen den 11. november, brannene i Prokopjevsk-gruven, og brannene og eksplosjonene ved Kemerovo-anlegget. Den forbryterske hensikt ble bevist uten mulighet for tvil.H2 Visse av innvendingene mot Sinovjev-saken ble tatt opp, og Vysjinskij sa bl.a. om mangelen på dokumentarbeviser: De tiltalte begikk de handlinger som var tillagt dem . . . Men hvilke beviser har vi i vårt arsenal fra et juridisk prosedyresynspunkt ? . . . Spørsmålet kan formes på denne måten: En sammensvergelse, sier man, men hvor er dokumentene? . . . Jeg er så fri å hevde, i samsvar med kriminal-vitenskapens fundamentale krav, at i saker som gjelder sammensvergelser, kan slike krav ikke stilles.113 (På dette punkt kom en av forsvarsadvokatene, som ikke var tilstrekke­ lig orientert, til å henvise i anerkjennende ordelag til «dokumenter som foreligger i saken».)114 Forbrytelsene mot det alminnelige folk ble kraftig understreket: De sprenger gruver, de brenner ned verksteder, de ødelegger tog, de lemlester og dreper hundrevis av våre beste folk, vårt lands sønner. Åtte hundre arbeidere ved kunstgjødningsfabrikkene i Gorlovka oppgav, gjennom Pravda, navnene på de beste Stakanov-arbeiderne ved disse fabrikkene som døde for sabotørenes forræ­ derske hånd. Her er listen over disse ofre: Lunev - Stakanov-arbeider, født i 1902. Judin - en talentfull ingeniør, født i 1913. Kurkin - medlem av Den ung-kommunistiske liga, Stakanov-arbeider, 23 år gammel. Strelnikova - ung, kvinnelig sjokkbrigade-arbeider, født i 1913. Mosiets-sjokkbrigadearbeider, også født i 1913Disse ble drept, over ett dusin ble skadet. Maksimenko, en Stakanov-arbeider som oppfylte sin arbeidsnorm med 125-150 prosent, ble drept. Nemikin - en av de beste sjokkbrigadearbeiderne —ofret sin ti dagers ferie for å gå ned i Tsentralnajagruven, og der ventet noen på ham og drepte ham. Sprengningsbas Jurev — en av de menn som deltok i kampene mot de hvite kineserne —ble drept. Lanin, en

SI STE SKANSE

195

gammel gruvearbeider som deltok i borgerkrigen, ble drept. Og så videre, i det uendelige.115 På denne bakgrunn fant Vysjinskij grunn til å la stemmen tordne da han erklærte: Jeg står ikke her alene! Ofrene kan ligge i sine graver, men jeg føler at de står her ved siden av meg og peker på tiltaleboksen, på dere, tiltalte, med sine lem­ lestede armer som har smuldret i de graver som dere sendte dem i! Jeg er ikke den eneste aktor! Jeg har hele vårt folk med meg som aktor! Jeg anklager disse avskyelige forbrytere som bare fortjener en straff - døden ved skyting! 116 I kontrast til Sinovjev-saken hadde en del av de mindre fremtredende av de tiltalte denne gang forsvarere. Disse så imidlertid annerledes på sine opp­ gaver enn forsvarere i vestlige rettssaler. Braude innledet med å si, i en locus classicus for stalinistiske forsvarsadvokater: Kamerater dommere, jeg vil ikke legge skjul på den usedvanlig vanskelige, den enestående vanskelige posisjon som forsvaret befinner seg i i denne sak. Først av alt, kamerater dommere, er forsvareren en sønn av sitt land. Han er også en borger av den store Sovjetunion, og den sterke indignasjon, raseri og forferdelse som hele vårt lands befolkning nå føler, gammel som ung, den følelse som aktor så slående uttrykte i sin tale, kan ikke annet enn deles også av forsvareren . . . I denne sak, kamerater dommere, er det ingen strid om de faktiske forhold. Kamerat aktor hadde helt rett da han sa at fra alle synspunkter, fra de doku­ menter som foreligger i saken, fra eksaminasjonen av de vitner som er ført her og krysseksamineringen av de tiltalte, er det ikke lenger noen mulighet for å bestride bevisene. Alle de faktiske forhold er blitt bevist, og på dette felt akter ikke for­ svaret å inngi seg på noen kontrovers med påtalemyndigheten. Heller ikke kan det bli noen kontrovers angående vurderingen av sakens politiske og moralske aspek­ ter. Her er også saken så klar, den politiske vurdering som er foretatt her av aktor er så klar, at forsvaret bare kan slutte seg helt og fullt til denne del av hans tale. H7 Da 'forsvarerne’ hadde avsluttet, fulgte de avsluttende appeller fra de til­ talte. Pjatakov endte sin, med nedslåtte øyne, mens han sa: Om noen få timer skal De avsi Deres dom. Og her står jeg foran Dem i min elendighet, knust av mine egne forbrytelser, berøvet alt på grunn av mine egne feil, en mann som har mistet sitt parti, som ikke har noen venner, som har mistet sin familie, som har mistet sitt eget jegd 18 Radeks nyttigste bidrag var at han gjorde det klart at det fortsatt fantes 'halv-trotskister, kvart-trotskister, åttendedels-trotskister, folk som hjalp oss, som ikke visste om terroristorganisasjonene, men som støttet oss, folk som av liberalisme og politisk opposisjonstrang mot partiet gav oss denne hjelp . . . Dette var i virkeligheten en oppskrift på hvordan man skulle hanskes med enhver som stilte seg kritisk til utrenskningene, selv om de var 'syv-åttendedels stalinister’.

196

ROBERT CONQUEST

Men skjønt han spilte sin rolle servilt og overbevisende i sin fremleggelse av anklagene mot Trotskij og de tiltalte, fikk han likevel inn et par tveeggede bemerkninger. Han tok avstand fra påstanden om at han og hans medtiltalte hadde hatt direkte forbindelse med tyskerne: Men da jeg leste om Olberg og spurte andre om de hadde visst av Olbergs eksistens, og ingen hadde hørt om ham, ble det klart for meg at i tillegg til de kadrer som hadde gjennomgått hans egen skole, organiserte Trotskij også agenter som hadde gått i den tyske fascismens skole.119 Og til slutt gjentok han det faktum at det bare var på grunnlag av hans egne og Pjatakovs ord at hele saken var bygget: Hvilke beviser er det til støtte for dette faktum? Til støtte for dette faktum foreligger det vitneprov fra to personer - meg selv, som mottok direktivene og brevene fra Trotskij (som jeg uheldigvis brente), og Pjatakov, som snakket med Trotskij. Alle forklaringene fra de andre tiltalte hviler på våre forklaringer. Hvis De står overfor simple forbrytere og spioner, hva kan De da bygge Deres over­ bevisning om at vi har sagt sannheten, den virkelige sannhet, på?120 De andre tok den mer vanlige linje. Drobnis, Muralov, Boguslavskij hen­ viste til sine fremragende rulleblad og sin opprinnelse i proletarklassen. Sokolnikov holdt et langt innlegg, mens Serebrjakov var meget kortfattet. Alle politikerne kom med personlige angrep på Trotskij, men av nokså varierende intensitet. Arnold viste til sin 'svake og lave politiske utvikling’, og med all mulig grunn. Klokken tre om morgenen den 30. januar ble kjennelsen avsagt. Dødsdom for alle unntatt Sokolnikov og Radek (som ikke 'hadde deltatt direkte i organiseringen og utøvelsen’ av de forskjellige forbrytelser), og Arnold disse tre fikk ti år hver, og Stroilov som fikk åtte. Dommen over Arnold, som jo virkelig skulle ha utført en terrorhandling, står i merkelig kontrast til dommene over tidligere mislykkede drapsmenn som Fritz David. Det er blitt antydet at Stalin hadde moret seg slik over hans forklaring at han tillot seg det innfall å vise spesiell overbærenhet da han skrev ut dommene. Da Radek hørte dommen, avslørte ansiktet den lettelse han følte. Han vendte seg mot de andre tiltalte med en skuldertrekning og et skyldbetynget smil, som om han var ute av stand til å forklare sitt h ell.*121 Alle rapporter går ut på at han ble sendt til en arbeidsleir i Arktis, der han ble myrdet av en kriminell fange,123 slik det ofte skjedde med de politiske fangene. Dette var i 1939. Sokolnikov døde også, formodentlig i fangeleir, i 1939.124 Slektninger av flere av de domfelte er identifisert i straffeleire eller fengsler. Radeks datter fikk åtte år.125 Drobnis’ hustru ble sett i 1936 i Krasnojarsk-isolatet. Hun var nesten fullstendig døv som resultat av behand* Rykter ble satt ut om at Radek sonet sin dom i komfortable forhold, nærmest under hus­ arrest i en villa i Uralfjellene.122 Det kan være at han for en kort tid ble holdt under slike forhold, men hvis dette er riktig, var det formodentlig bare for å gjøre inntrykk på de til­ talte ved neste sak.

SI STE SKANSE

197

lingen i Lubjanka.126 Galina Serebrjakova, som fra nå av tilbragte nesten 20 år i Sibir, hadde vært gift med to av de viktigste ofrene, Serebrjakov og Sokolnikov. Under alt dette beholdt hun sin partilojalitet, og etter rehabili­ teringen talte hun på forfattermøter i 196 2 -6 3 varmt mot liberaliseringstendensene. I de første månedene av 1963, da kraftig press ble lagt på de 'liberale’ forfattere, kunne Krusjtsjov vise til henne som et eksempel og sammenlignet henne med Ilja Ehrenburg, som i Stalins levetid hadde hyllet og smigret ham og levet livet behagelig, men som nå var i ferd med å avvike fra partiprinsippene.127 Rettssakene var blitt stadig mindre troverdige. T il å begynne med ble par­ tiet (i 1936) bare bedt om å godta den forestilling at Sinovjev og Kamenev, sammen med noen 'ekte' trotskister, hadde rottet seg sammen for å myrde ledelsen og i realiteten hadde vært ansvarlige for Kirovs død. Selv om hen­ rettelsene av Sinovjev og de andre vakte stor avsky, var det andre faktorer. Skjønt det virker usannsynlig at noe medlem av sentralkomiteen kunne ha trodd bokstavelig på anklagene, eller tatt tilståelsene for god fisk uten videre (og det gikk jo bestemte rykter om N K V D ’s virkelige rolle i Kirov-mordet), h ad d e Sinovjev-opposisjonen kjempet mot Stalin med alle de midler den hadde til rådighet, i en politisk kamp der nesten hele den nåværende sentral­ komite hadde stått på Stalins side. De hadde kompromittert seg ved å lyve seg tilbake inn i partiet, noe som nå var ganske klart. Og det var i det minste mulig at mordet på Kirov 'objektivt sett’ var Sinovjevs ansvar. Hva de mer åpenbare løgnaktigheter i selve saken angikk, var partiet helt vant med løgnaktighet for partiets skyld, og for den saks skyld til 'jukserettssaker' for a gjøre inntrykk på folket. Stalin var i gang med å eliminere uforsonlige fiender, var inntrykket som kunne sitte igjen. Intet av dette hadde gyldighet for Pjatakov og hans skjebnefeller. Men ikke desto mindre viste denne saken de samme uregelmessigheter og besynderligheter som den foregående, til og med i forstørret form. Som tilfellet var med Sinovjev-gruppen, ble det hevdet at Pjatakov og hans medtiltalte hadde organisert et veldig undergrunnsnett av mordere og attentatmenn. Radek viste, kanskje ironisk, i sin forklaring til 'dusinvis av omstreifende terroristgrupper som venter på sin sjanse til å myrde en eller annen leder i partiet’.128 Det er nevnt minst 14 forskjellige grupper eller enkeltindivider som hadde til oppgave å drepe Stalin (det gjaldt flere av dem), Kaganovitsj, Molotov, Vorosjilov, Ordsjonikidse, Kossior, Postisjev, Eike, Jesjov og Beria. Men atter en gang hadde de vært ute av stand til å utføre en eneste virkelig aksjon, vellykket eller mislykket; med ett eneste unntak for mordforsøket mot Molotov som for øvrig ikke virket særlig profesjonelt i sin utførelse, og dette på tross av at de hadde beskyttelse og samarbeid fra høye embetsmenn og funksjonærer nesten overalt. Dommen over Arnold på bare ti års fengsel var jo i seg selv praktisk talt en inn­ rømmelse av at han ikke var noen politisk entusiast. Hvorfor de da skulle ha betrodd denne selvmordoperasjonen til en slik person, når hele gruppen for øvrig var spekket med fanatiske trotskister, ble det aldri gitt noen for­ klaring på.

198

ROBERT CONQUEST

Og konspiratørene var ikke engang i stand til å myrde Kaganovitsj, skjønt flere av hans nærmeste medarbeidere i hans forskjellige regjeringsstillinger, som Livsjits, Serebrjakov og Knjatsev, var medlemmer av sammensvergelsen. Vysjinskij måtte ta opp det forhold at Sinovjev og hans kolleger som skulle ha avgitt fullstendige tilståelser, hadde holdt tilbake en god del av historien som den nå fortonet seg. Han sa likefrem, som vi har sett, at de hadde løyet og bedradd mens de allerede hadde en fot i graven’.129 Men i så fall måtte deres nesegruse innrømmelser av skyld ha vært hyklerske, siden de kunne ha begrenset sine tilståelser til ting som de ikke kunne benekte og dette innebærer at alt de sa i sine sluttappeller, nå var kansellert med tilbakevirkende kraft. Folk som trodde på rettssakene, hadde imidlertid ingen vanskelighet med å forlike, eller rettere sagt å overse, disse motstridende versjoner. 'En mindre uregelmessighet er det, som vi alt har sett, at de tiltalte nå innrømmet at de hadde lagt planer sammen med Sinovjev og Kamenev om å myrde Molotov så vel som andre ledere. Sinovjev og Kamenev hadde ikke innrømmet denne forbrytelsen, siden det ikke var blitt forlangt at de skulle gjøre det. Enda en gang ble viktige konspiratører navngitt, men ikke fremstilt. Da gammelbolsjeviken Bjeloborodov, som hadde beordret henrettelsen av tsar­ familien, ble trukket inn i bildet på en måte som ikke straks kunne oppklares skikkelig, måtte Vysjinskij spørre om det nå ville bli nødvendig å spørre Bjeloborodov selv’ ?130 Men Bjeloborodov ble ikke fremstilt da, og heller ikke senere.* Og det samme gjelder selvsagt for Smilga, Preobrasjenskij, Uglanov og andre viktige ledd, som bare ble utelatt uten noen forklaring. I tillegg kom naturligvis de rent faktiske tabbene, og spesielt Oslo-besøket. Men likevel kunne det bli påstått, i en publikasjon som ble utgitt i England med støtte av den 'anglo-russiske parlamentarikerkomite’, at ’de tilstod fordi påtalemyndighetens opphopning av beviser tvang dem til det. Ingen annen forklaring er forenlig med kjensgjerningene’. Dette stod attpå til å lese i forordet som var skrevet av Daily H er aids Moskva-korrespondent R. T. Miller. Labour-representanten Neil MacLean fra Govan, formann i parlamentarikerkomiteen, anførte i et annet forord: Praktisk talt hver eneste uten­ landsk korrespondent som var til stede ved saken — selvsagt med unntak for de japanske og tyske — har gitt uttrykk for at de var meget imponert over tyngden i de beviser som påtalemyndigheten la frem og oppriktigheten i de tiltaltes tilståelser.’ Dette er en interessant (men usann) beskyldning mot korrespondenter som tenkte annerledes. De ble plasert i samme bas som det lille mindretallet av brennemerkede fascister, og ekskludert fra alle skikkelige folks selskap. (Dette er ikke den første, og heller ikke den eneste, anvendelse av denne polemiske metode.) Selv mens saken var i gang, gjen­ gav Pravda en lang artikkel om hvordan en britisk jurist, Dudley Collard, hadde skildret den (i Daily H erald ) som juridisk uangripelig.132 * En beretning går ut på at han ble slept nedover en fengselskorridor mens han ropte: ’Jeg er Bjeloborodov. G i beskjed til sentralkomiteen om at jeg blir torturert!

199

SISTE SKANSE

Et par dager tidligere, 27. januar 1937, hadde Pravda trykt et mer pas­ sende innslag - et idealisert portrett av Jesjov med opplysningen om at han var blitt forfremmet til den nye stillingen som generalkommissær for statlig sikkerhet. I det store og hele hadde pressen og «publikum» satt i gang den vanlige, voldsomme kampanjen. Da dommene ble kunngjort, samlet en folke­ mengde på 200 000 mennesker seg på Den røde plass i en temperatur på -f- 27° for å høre på lange tirader fra Krusjtsjov og Sjvernik og for å demon­ strere spontant mot de tiltalte.133 De bar bannere med krav om umiddelbar iverksettelse av dødsdommene - et krav som villig nok ble imøtekommet av myndighetene.

O R D S JO N IK ID S E S «SELV M O R D » Enda en gang sjokkerte henrettelsene de indre sirkler i partiet. Denne gang stod Stalin overfor en umiddelbar trusel om kraftig motstand fra en kollega som ikke så helt enkelt kunne settes på porten - Sergo Ordsjonikidse. Han var blitt ført grundig bak lyset. Siden han personlig hadde vært med på for­ handlingene forut for Pjatakov-saken, visste han at den var arrangert, og han hadde fått Stalins forsikring om at Pjatakov ikke ville bli henrettet. Han så dette som en livsfarlig presedens. Det ble klart at han nå ville ta opp kampen mot utrenskningene med alle de midler som stod til hans rådighet. Det foreligger en beretning om hans oppførsel da han fikk vite om arrestasjonen av sjefen for et av de store industriforetagendene under hans myndighetsområde. Han ringte Jesjov, skjelte ham ut for en 'skitten spytt­ slikker’, og forlangte å få sakens dokumenter øyeblikkelig. Han ringte der­ etter Stalin på direktelinjen. På dette tidspunkt var han skjelvende av raseri og øynene var blodskutte. Han brølte: 'Koba, hvorfor lar du N K V D arrestere mine folk uten å si fra til meg?’ Etter at Stalin hadde svart et eller annet, avbrøt han: Jeg forlanger at denne eneveldepraksisen må opphøre! Jeg er fortsatt medlem av politbyrået! Jeg skal gjøre helvete hett, Koba, om det så skal bli det siste jeg gjør før jeg går i graven! 134 Som vanlig ble ikke Stalin tatt på sengen. I realiteten kan det kanskje henge slik sammen at selv om vi vanligvis forestiller oss striden mellom de to om Pjatakov som om Stalin ville bli kvitt Pjatakov og var villig til å finne seg i noen vansker fra Ordsjonikidse under marsjen, kan Stalin hele tiden ha betraktet likvideringen av Pjatakov som et slag mot Ordsjonikidse også, og at utryddelsen av ham ikke bare var et biprodukt av Pjatakov-saken, men noe som var planlagt fra begynnelsen av. (Som vi har antydet, var det kanskje som et politisk varselssignal av en eller annen art at Muralov, som villig vekk innrømmet mordplanene mot Molotov og andre, bestemt nektet å ha lagt noen planer mot Ordsjonikidse,135 og ble irettesatt av Vysjinskij for dette

200

ROBERT CONQUEST

i hans prosedyreinnlegg.) Ordsjonikidses eldre bror, Sergo-Papuli, ble om­ trent på denne tiden «skutt etter å ha blitt torturert».*136 Stalin må derfor ha vært forberedt på å slå til mot sin gamle kollega, men viste neppe sine kort før like før det siste utspillet. I mellomtiden var NKVD-agenter i arbeid i Trans-Kaukasia «med å tvinge arresterte personer til å avgi falske vitneprov mot S. Ordsjonikidse».** Dette ville ha vært meningsløst etter Ordsjonikidses død, og viser at Stalin allerede var i ferd med å forberede saksdokumenter mot sin gamle venn. Det er også tilfellet at de fleste av Ordsjonikidses medarbeidere falt før eller etter hans død, og at dette er et nokså klart tegn på hvilke følelser Stalin hadde. Blant disse var Gvakaria, Ordsjonikidses fetter, sjefen for det store jernstøperiet M akejevka.*** Lederne for den sovjetiske tungindustrien fulgte deretter: Rukimovitsj, Gurevitsj (en ledende figur i den metallurgiske industri), Totsjinskij og mange andre. Toppdirektørene og industriekspertene, folkene som under Pjatakov stod bak Stalins eneste virkelige positive bedrift, forsvant.142 Ordsjonikidse selv ble mer og mer plaget. Polititjenestemenn kom til Ordsjonikidses leilighet med en ordre om husundersøkelse. Ydmyket og dirrende av raseri tilbragte Sergo resten av natten med å forsøke å komme igjennom til Stalin på telefonen. På morgensiden kom han endelig igjennom og hørte svaret: «Det er akkurat et slikt organ som kan finne på å ransake til og med hos meg. Det er ikke noe usedvanlig . . .»143 Den 17. februar hadde han en samtale med Stalin som varte i flere timer. Han gjorde ’et siste forsøk på å forklare Stalin, som hadde vært hans venn gjennom mangfoldige år, at mørke krefter nå høstet fruktene av hans pato­ logiske mistenksomhet gjennom hele livet, og at partiet var i ferd med a bli berøvet sine beste kadre’.144 Så langt var de ’kadre’ som partiet ble 'berøvet’ praktisk talt bare opposisjonsfolk eller tidligere opposisjonsfolk, og Ordsjo­ nikidses formulering synes å passe godt på Pjatakov og kanskje — på for­ skudd - på Bukharin og Rykov. Uttrykket mørke krefter’ er helt tydelig et angrep på Jesjov, og kanskje på Kaganovitsj og andre også. Han arbeidet i sitt folkekommissariat til kl. to på morgenen natten etter­ på, den 18. februar. Da han kom hjem, hadde han en ny og like resultatløs samtale med Stalin i telefonen. Kl. 17.30 om ettermiddagen var han død. Hans hustru Sinaida ringte til Stalin, som snart kom. Han 'stilte ikke et eneste spørsmål, men uttrykte bare forbauselse: «Himmel og hav, for en underlig sykdom! Her la han seg ned for å ta en hvil, og følgen var et anfall og hjerteslag.»’145 Den offisielle legerapporten hadde denne ordlyd: * Hans nære medarbeider Mirsabekian, som ble skutt sammen med ham, hadde en stilling i regjeringen i Georgia 'til 1937 ,13< mens vi har hort at Papulis henrettelse gikk forut for Ordsjonikidses død.138 ** Denne påstanden kom frem i Bagirov-saken i 1956.139 JLikeledes ble tidligere N K VD offiserer som stod for retten i november 1955, anklaget for a ha samlet sammen bakvaskel­ ser’ mot ham, og senere også for terrorhandlinger mot medlemmer av hans familie og nære venner i betrodde stillinger.140 *** Weissberg gir en interessant beretning om de fremragende og uortodokse metoder som han reorganiserte produksjonen etter.141

201

SISTE SKANSE

Kamerat Ordsjonikidse led av forkalkning som ble ledsaget av alvorlige forkalkningsomdannelser av hjertemuskulaturen og hjerteårene, og også av en kronisk svekkelse av høyre nyre, som var det eneste han hadde igjen etter at det venstre var blitt fjernet i 1929 på grunn av tuberkulose. I to år hadde Ordsjonikidse fra tid til annen lidd av anfall av angina pectoris og kardialsk astma. Det siste av disse anfallene, som var meget alvorlig, inntraff i begynnelsen av november 1936. Om morgenen den 18. februar kom Ordsjonikidse ikke med noen beklagelse over helsen, men kl. 17.30, da han tok sin ettermiddagshvil, følte han seg plutselig dårlig, og noen minutter senere døde han av hjertelammelse. G. Kaminskij, folkekommissar for helsespørsmål. I. Kodorovskij, sjef for Kremls medisinsk-sanitære administrasjon. L. Levin, konsulent for Kremls medisinsk-sanitære administrasjon. S. Metz, vaktavende lege ved Kreml-klinikken.146 Av de fire som hadde undertegnet, ble Kaminskij (som skal ha vært 'meget uvillig’147 til å skrive under) skutt senere på året, Kodorovskij ble omtalt som en konspiratør i Bukharin-saken, og Levin var blant de tiltalte i samme sak og ble skutt etterpå. Hva som skjedde med den mer obskure Metz, er ikke kjent. Merkelig nok ble det aldri reist påstander mot legene, eller noen andre, om at Ordsjonikidse var falt som offer for et mordkomplott blant opposi­ sjonen. Det er riktig nok at Krusjtsjov, ved begravelsen noen dager senere, uttalte at «det var de som rettet slaget mot ditt edle hjerte. Pjatakov-spionen, morderen, arbeiderklassens fiende - ble tatt på fersk gjerning, fanget og fordømt, knust som et krypdyr av arbeiderklassen, men det var hans kontrarevolusjonære arbeid som påskyndet vår kjære Sergos død.»148 Og den autoritative artikkelen om ham i Den store sovjetiske encyklopedia, som be­ skriver ham som «den store Stalins mest yndede våpenbror» og sier at han «døde på sin post som en stridsmann for Lenin- og Stalin-partiet», tilføyer at «de trotskistiske og bukharinistiske fascistrenegater hatet Ordsjonikidse med et bittert hat. De ønsket å drepe Ordsjonikidse. Med dette lyktes ikke fascistagentene. Men de foraktelige høyre- og trotskistleiesvennene for den japansk-tyske fascisme påskyndet Ordsjonikidses død ved sin sabotasjevirk­ somhet og sitt avskyelige forræderi.»149 Ikke desto mindre ble aldri noen siktet for å ha myrdet ham. Dette viser en merkelig tilbakeholdenhet for Stalins del (skjønt han selvsagt kan ha spart forholdet til bruk ved en av rettssakene etter Bukharin-saken - som det aldri ble noe av, iallfall ikke offentlig).

202

ROBERT CONQUEST

Det blir nå ikke lenger bestridd at Stalin i virkeligheten sørget for Ordsjonikidses død. Men detaljene er fortsatt diskutable. Og måten hvorpå den opprinnelige, offisielle versjon mistet tiltro, først i avhopperlitteraturen, og til slutt også i selve Russland, er en interessant demonstrasjon av kildenes relative verdi. Kort tid etter Ordsjonikidses død begynte det å komme rykter fra Russ­ land. Disse varierte en del hva detaljer angår, idet noen gikk ut på at han var blitt tvunget til å begå selvmord under truselen om umiddelbar arresta­ sjon som trotskist, andre at han ganske enkelt var blitt skutt eller forgiftet under oppsyn av Poskrebisjev, Stalins sekretær.150 F. eks. sier Kravtsjenko i sin bok som ble utgitt 17 år før Krusjtsjovs avsløringer på den 20. parti­ kongress, at noen trodde han hadde begått selvmord, andre at han var blitt forgiftet av dr. Levin.151 Men ingen tvilte på at han døde ved vold, at han ikke døde noen «naturlig» død. Krusjtsjov sa i 1961 at han hadde trodd på det som ble sagt om Ordsjo­ nikidses hjerteslag, og at han først «meget senere, etter krigen, rent tilfeldig fikk vite at han hadde begått selvmord».152 På den annen side vet vi fra nyere sovjetiske kilder at selvmordshistorien hadde sirkulert livlig i partiet. Amirdsjanov, en «arbeider i Baku-sovjetet» - neppe noen særlig fremtre­ dende posisjon - ble straffet i 1937 fordi han hadde fortalt historien til en «engere krets av kamerater»153 - etter at «en viss gruppe i partiet» allerede hadde fått kjennskap til selvmordshistorien. Den verserte i Kasan-fengselet i april 19 3 7 .154 Videre blir vi fortalt at Nasaretjan, ’en av de første’ som fikk vite sannheten om Ordsjonikidses død, ble arrestert i juni 1937, og følgelig må ha visst om den på den tid.155 Innen N K V D sirkulerte også rykter av samme art.156 I Sovjetunionen stod versjonen om en naturlig død som den offisielle til Krusjtsjov i sin «hemmelige tale» i februar 1956 uttalte: Beria gav også kamerat Ordsjonikidses familie en grusom behandling. Hvorfor? Fordi Ordsjonikidse hadde forsøkt å hindre Beria i å sette i verk sine skammelige planer. Beria hadde ryddet av veien alle personer som på noen måte kunne skape vanskeligheter for ham. Ordsjonikidse var alltid en motstander av Beria, noe han fortalte Stalin. I stedet for å undersøke forholdet og ta de nødvendige skritt, tillot Stalin likvideringen av Ordsjonikidses bror og bragte Ordsjonikidse selv i en slik forfatning at han ble nødt til å skyte seg. Denne forklaringen er klart og tydelig villedende. Krusjtsjov gjengir at Ordsjonikidse døde ganske enkelt som følgen av at han mislyktes i et forsøk på å stanse Beria, hvoretter Stalin vendte seg mot ham. Men på denne tiden var Beria i Kaukasus, og skjønt han absolutt var innflytelsesrik, spilte han ikke noen særlig aktiv rolle i de store statsaffærer som ble avgjort på politbyråplan i Moskva. Det interessante i 1956-versjonen ligger et annet sted, i ordene «han ble nødt til å skyte seg». Og Krusjtsjov selv utelot, da han omtalte saken for første gang i en offent­ lig tale, henvisningen til Beria, noe som i 1961 ikke lenger var nødvendig. Han sa:

SI STE SKANSE

203

Kamerat Ordsjonikidse innså at han ikke lenger kunne samarbeide med Stalin, skjønt han tidligere hadde vært en av hans nærmeste venner . . . Omstendighetene var blitt slik at Ordsjonikidse ikke lenger kunne arbeide normalt, og for å unngå å støte sammen med Stalin og dele ansvaret for hans maktmisbruk, bestemte han seg for å ta sitt eget liv. 157 Denne versjonen er senere ikke blitt endret eller motsagt. Det kan være verdt å undersøke de andre mulighetene. Det foreligger i virkeligheten tre varianter (nå da naturlig død er eliminert som mulig årsak): selvmord på grunn av fortvilelse - en frivillig handling, direkte mord, og selvmord som følge av trusel om enda verre alternativer fra Stalins side. Krusjtsjov antyder den første. Men det virker rimelig å tro at han, om ikke annet, forsøker å gjøre det beste ut av et påtvunget selvmord, på samme måte som han i Kirovsaken ikke kunne få seg selv til å anklage Stalin direkte for mord. En nær venn av Ordsjonikidses enke forteller at hun trodde at han var blitt drept av andre, og hadde sett folk som løp bort fra huset over plenen på det tidspunkt han døde.158 En kaukasisk partifunksjonær som var i Moskva på denne tiden, sier at Stalin sendte en rekke hemmelige politifolk til Ordsjo­ nikidse, stilte ham overfor alternativene arrestasjon eller selvmord, og gav ham en revolver. En lege ventet for å bevitne hjerteslaget.159 Denne beretningen stemmer overens med det faktum at saksmateriale mot Ordsjonikidse var blitt samlet sammen. Den gir selvsagt ingen garanti for at det dødbringende skuddet ble avfyrt av Ordsjonikidse selv. (O g skjønt det i disse beretningene uttrykkelig henvises til et skudd, virker påstander om forgiftning på en måte mer sannsynlige, idet en lege lettere ville kunne attestere en kjennelse for hjerteslag under slike omstendigheter, og familien også lettere ville godta d et.)* I virkeligheten synes det ikke å være noe virke­ lig poeng i at han skulle skyte seg, når N K V D like lett kunne ha gjort det. Hvis det var selvmord, virker det som om historiene der Poskrebisjev er trukket inn i bildet, er sannsynlige. Ordsjonikidse kunne vanskelig tenkes å ville godta et politisk ultimatum eller i det hele tatt å begå selvmord under trusler fra en lavere N K VD -offiser, og det er en nærliggende tanke at Stalins personlige representant må ha vært til stede. Ordsjonikidses egne N K V D voktere må selvsagt på forhånd ha fått de nødvendige instrukser. Hva de øvrige impliserte angår, er det interessant å legge merke til hvor ofte man henviste til forfølgelsen av Ordsjonikidse under rettssakene i 1953 - 5 6 , spesielt i saken mot Beria, men etter hans død også mot andre politi­ tjenestemenn. Blant det store utvalg av forbrytelser som disse folkene kunne ha vært anklaget for, kan det ligge en dypere mening i de stadig gjentatte henvisningene til Ordsjonikidse. Det er verd å merke seg at Bagirov-saken, mot Berias nærmeste politiske medarbeider (som ble anklaget for å ha for­ fulgt Ordsjonikidse), fant sted over to år etter Berias fall, men bare noen få uker etter at Krusjtsjov hadde hatt sitt sammenstøt med Kaganovitsj og andre på den 20. partikongress i spørsmålet om å fordømme Stalin. Det er * Da det ble besluttet å bli kvitt Slutskij, sjefen for utenriksavdelingen i N K V D , 17 . fe­ bruar 1938, fikk han ganske enkelt cyanid på Frinovskijs kontor, og dødsårsaken ble oppgitt som hjerteslag.

204

ROBERT CONQUEST

iallfall en viss grunn til å tro at det må ha ligget et bevisst politisk motiv i dette at Ordsjonikidse-saken på denne måten ble tatt opp igjen. Dette motiv ville være å kompromittere en eller flere av dem som stod Stalin nærmest i 1937 og som fortsatt levde i 1956 - Poskrebisjev, Kaganovitsj, Malenkov og andre. Det var ett åpenbart motiv for i det minste å late som om det var selv­ mord. Hvis legene, eller bare en av dem, hadde sett liket og blitt fortalt at det var selvmord, er det selvsagt forståelig at de av hensyn til partiets og statens interesser kunne ha blitt overtalt til å fortie skandalen. Kaminskij, i det minste, skulle vise seg som en modig kritiker av den nye terrorbølgen i de månedene han hadde igjen, og det kan kanskje ha vært hans direkte for­ bindelse med Ordsjonikidse-saken som fikk ham til å ta sin moralske be­ slutning. Fortie eller ikke fortie, og selv om han tok det som selvmord og ikke mord, måtte han ha kunnet gjette seg til - på sitt politiske plan som kandidatmedlem av sentralkomiteen - hva et selvmord under disse omstendig­ heter innebar. Men hvis det helt åpenbart hadde vært mord, kunne det vel tenkes at han valgte en hardere linje. Det avgjørende argument mot andre alternativer enn et påtvunget selv­ mord er et annet. Hvis Ordsjonikidse hadde følt seg «ute av stand til å dele ansvaret», hvis han «ikke ønsket å spille skurkens rolle» som med­ skyldig i Stalins planer, er det helt uriktig at «den eneste ting å gjøre, var å forsvinne», som det heter i en nylig utkommet sovjetisk beretning.160 Det motsatte var snarere tilfelle, ettersom sentralkomiteen om kort tid skulle komme sammen. Omkring 20. februar var politbyråmedlemmene fra Ukraina (alle tre «moderate») allerede på plass i Moskva,161 og politbyrået satt trolig allerede i møte. Da det fulltallige plenum trådte sammen 23. februar, ble det gjort et samordnet forsøk på å stanse utrenskningen. Den naturlige, og i virkeligheten den «eneste», ting som Ordsjonikidse kunne gjøre, var å kaste seg inn i kampen. Selvmord på dette tidspunkt var meningsløst. Men fra Stalins synsvinkel var den motsatte vurdering avgjørende. En opposisjon under ledelse av en rasende Ordsjonikidse ville sannsynligvis vise seg langt vanskeligere å håndtere enn en opposisjon uten hans støtte. Selvmord var meningsløst, men m ord var i virkeligheten meget logisk. Det er ikke uinteressant at Vysjinskij betegnet det som «virkelig mord» da Sinovjevs sekretær, Bogdan, døde etter angivelig å ha blitt tvunget til å begå selvmord på betingelsen «ta ditt eget liv, eller så gjør vi det». I denne for­ stand, selv om vi godtar teorien om påtvunget selvmord, kan vi under enhver omstendighet snakke om mordet på Ordsjonikidse. Den 19. februar 19 3 7 163 viste de første bildene fra Ordsjonikidses båre hans hustru og Stalins eget hoff — Stalin selv, Jesjov, Molotov, Sjdanov, Kaganovitsj, Mikojan og Vorosjilov - gruppert rundt båren. De så alle ut til å være overveldet av kameratslig sorg. En kunngjøring fra sentralkomiteen samme dag omtalte ham som «en uangripelig rettsindig og trofast partimann, en sann bolsjevik».164 Og Ordsjonikidse ble fortsatt æret av Stalin, akkurat som Kirov ble det. Men det er ett interessant bevis for Stalins virkelige følelser. Noen år senere, i

SI STE SKANSE

205

1942, ble de viktigste byene som var blitt oppkalt etter Ordsjonikidse, i all stillhet omdøpt. Ordsjonikidsegrad (tidligere Besjitsa), Ordsjonikidse (tidligere Jenakijevo) og Sergo (tidligere Kadijevka) fikk tilbake sine gamle navn, mens Ordsjonikidse i Kaukasia, tidligere Vladikavkats, fikk et nytt navn i den stedlige språkform, Dsaudtsjikau. Slike aksjoner hadde etter stalinistisk skikk og bruk hittil alltid vært et tegn på at vedkommende var falt i unåde (og slik var det også under hans etterfølgere, da byen Molotov fikk tilbake sitt gamle navn Perm, osv.). Men noen annen offentlig degra­ dering ble aldri kunngjort. Fem dager etter Ordsjonikidses død trådte sentralkomiteen sammen. Under den siste styrkeprøven som nå fant sted, ble hans nærvær sårt savnet blant de elementer som nå forsøkte å sette en stopper for utrenskningene.

P L E N U M S M Ø T E T I F E B R U A R -M A R S Livsjits’ siste ord da han ble ført av gårde til henrettelsen, var det for­ tvilede ropet: «Flva er det godt for?» Dette ble iallfall påstått i en historie som nå sirkulerte i de øverste kretser i partiet. Armekommandant Jakir, som var fullverdig medlem av sentralkomiteen, sa privat da han hørte det, at spørsmålet var godt nok, siden de dømte folkene helt åpenbart var uskyl­ dige.165 Dette later til å ha vært stemningen blant flertallet av medlemmene i sentralkomiteen da plenumsmøtet i februar-mars ble innledet den 23. februar. Atmosfæren var ytterst spent. For de mer moderate medlemmer av Stalinledelsen var i ferd med å innlede et kraftig - og et siste forsøk på å få av­ sluttet utrenskningen. Og Stalin, på den annen side, var fast bestemt på endelig å få bukt med nølingen og motviljen som så lenge hadde vært en klamp på foten for ham og tvunget ham til å avvente utviklingen. Kampen som utspant seg på plenumsmøtet, er et annet av de mange tilfelle der lang­ varige rykter, etter offisiell taushet i tiår på tiår, mer eller mindre ble be­ kreftet av Krusjtsjov i 1956 og 1961. Sesjonen ble naturligvis «dirigert» av Stalins egne folk. De offisielle rap­ port eur s var Jesjov, Sjdanov, Molotov og Stalin selv. Formelt sett behandlet de forskjellige spørsmål - Jesjov redegjorde for politisaker, Sjdanov for partiorganisasjonen, Molotov for de økonomiske saker, mens Stalin avgav den politiske rapporten. Men i praksis dreide alle rapportene seg om utrenskningstemaet, fra Jesjovs «Lærdom man kan trekke av den skadelige virksom­ het, sabotasje og spionasje til de japansk-tysk-trotskistiske agenter»,166 via Sjdanovs fordømmelse av urettmessige metoder for eksklusjon av partimed­ lemmer og Molotovs «rapport om ødeleggelser og sabotasje»,167 til Stalins «Ufullkommenheter i partiarbeidet og metoder til likvidering av trotskistene og andre som driver dobbeltspill». Når alt kommer til alt, var det faktisk bare en sak på dagsordenen — eks­ klusjonen og arrestasjonen av Bukharin og Rykov.

206

ROBERT CONQUEST

En beretning om hva som foregikk på plenumsmøtet sirkulerte i Vorkutaleirene i 1940,168 og hadde sin opprinnelse blant en rekke høyere tjeneste­ menn. Blant disse var A. Butsenko, tidligere sekretær i den sentrale ukrainske eksekutivkomite, som hadde fått 25 års fengsel i forbindelse med »den ukrain­ ske nasjonalfascistiske organisasjon» og som måtte ha hørt om disse begiven­ hetene fra en rekke kilder. Av dette, av senere sovjetiske vitneprov som be­ krefter og supplerer det, av det magre materiale som ble offentliggjort på denne tid, og av visse andre kilder, kan man nå danne seg et sammenhen­ gende bilde av den desperate manøvrering som fant sted på dette hemmelige sentralkomitemøtet. En rekke av komiteens medlemmer var blitt enige om å motsette seg forsøkene på å få stilt Bukharin for retten, og de gjorde det til en prøvesak mot N K V D ’s overdrevne makt. Postisjev fikk æren av å innlede debatten. I ukene siden januar hadde de indirekte angrepene på hans posisjon fort­ satt. Den 1. februar ble hans nære medarbeider Karpov fordømt som «partifiende og avskyelig trotskist».169 Gjennom de følgende uker ble det kunn­ gjort at omlag 60 av hans gamle protesjeer fra Kiev-partiet var ekskludert. Disse mindre fremtredende figurer var det adskillig lettere å fjerne. De hadde ingen gammelbolsjevistisk bakgrunn, og selv om deres rulleblader som stalinister var gode nok, var dette ikke så alminnelig kjent i partiet at det virket særlig usannsynlig at de skulle bli angrepet og utstøtt. Ved å angripe folk som Karpov, kunne Stalin undergrave Postisjevs stilling uten å behøve å gå til direkte frontalangrep på ham selv. Men mens han på denne måten satte fingeren på «trofskister» blant medarbeidere til folk som han ønsket å fjerne, skaffet Stalin seg også stadig friere spillerom til å ca seg av viktigere personer med uklanderlig bakgrunn etter hvert som motstanden ble svekket. Den 8. februar kom angrep mot feilgrep som var blitt begått i Kiev-, Atsov-, Svartehavs- og Kursk-provinsene.170 Neste dag var det klanderverdige hendelser som var kommet for dagen i partiledelsen i Kiev- og Rostovprovinsene, som ble beskrevet.171 Konsentrasjonen om Kiev var tydelig nok.* Disse angrepene hadde foreløpig ikke klart å kue Postisjev, og han stod klar til å legge frem opposisjonens synspunkter. Siktemålet var ikke å bli kvitt Stalin, men bare å legge bånd på ham og få ham til å bryte med Jesjov og avslutte utrenskningene. For dette var det en viss presedens i russisk historie, men ikke av særlig oppmuntrende art. Bojaren, prins Mikael Repnin, hadde oppfordret Ivan den grusomme til å kvitte seg med sitt hemmelige politi: «Til vår ulykke har De omgitt Deres trone med opritsjninaen . . . Bannlys opritsjnina en!» sa han, mens han gjorde korsets tegn. «Måtte han alltid leve, vår ortodokse tsar! Måtte han herske over menneskene som han gjorde i gamle dager! Måtte han forakte, som forræderi, den skamløse smigers røst! . . .» * Skjønt vi kan merke oss at Malinov, sekretæren i komiteen for Atsov- og Svartehavsområdet, ble fordømt som trotskistisk konspirator sammen med en av sine fremste med­ arbeidere.172

SI STE SKANSE

207

Lojalitetserklæringen overfor herskeren og fiendtligheten overfor hans hemmelige politi var ikke vellykket, og Repkin ble drept - en lærepenge for alle som nøyer seg med slike halve forholdsregler. Stalin hadde fått kjennskap til planen på forhånd. Han tok ordet først, og mens han tok tyren ved hornene og tilbakeviste alle de angrep og argu­ menter som skulle komme, sluttet han med en appell om samhold og an­ svarsbevissthet i den kommunistiske ledelse. Postisjev gikk så opp på talerstolen. Med sin «tørre, hese og ubehagelige stemme» begynte han å lese sitt manuskript. Etter en omhyggelig innledning tok han opp eksessene under utrenskningen: Jeg hadde trodd at de hardeste år av kampen nå var over. Partimedlemmer som ikke holdt mål, brøt sammen eller sluttet seg til fiendens leir, mens de sunne elementer kjempet for partiet. Dette var årene med industrialisering og kollektivisering. Jeg hadde aldri forestilt meg at det var mulig at Karpov og folk som ham skulle finne seg i fiendens leir etter at denne harde perioden var over. Og nå viser det seg, ifølge vitneprovene, at Karpov ble rekruttert av trotskistene i 1934. Personlig tror jeg ikke at ærlige partimedlemmer, som har vært med på den lange og utrettelige kamp mot fiendene, for partiet og for sosialismen, i 1934 skulle befinne seg i fiendenes leir. Jeg tror det ikke . . . Jeg kan ikke forestille meg hvordan det ville være mulig å følge partiet gjennom de vanskelige årene og så, i 1934, slutte seg til trotskistene. Det er en merkelig sak . . .173 Han var iferd med å ta opp anklagene mot Rykov og Bukharin da Stalin, som hadde lyttet uten synbare følelser, plutselig kom med et høylydt utbrudd som gjorde det klart for alle og enhver at han var innforstått med hva som foregikk. Det var kanskje ved denne anledning han vendte seg til Postisjev og spurte: «Hva er du, egentlig?» — og fikk svaret: «Jeg er bolsjevik, kamerat Stalin, bolsjevik.»174 Svaret ble iallfall til å begynne med oppfattet i partiet som et bevis på manglende respekt for Stalin, og senere «ble det betraktet som en skadelig handling som følgelig førte til at Postisjev ble knust og at han ble brennemerket uten grunn som en fiende av folket»i75 _ utvilsomt en overdreven og svært sammentrengt forklaring. Hva na Stalin enn måtte ha sagt, kom Postisjev (ifølge versjonen som sirkulerte i Vorkuta) ut av det, begynte å avvike fra teksten i manuskriptet, og mens han forklarte den tvil som han og hans meningsfeller hadde følt, avsluttet han med å si at han trakk tvilen tilbake etter å ha hørt på Stalins analyse, og håpet at alle andre også ville gjøre det samme. De fleste av talerne som fulgte, gjorde det, men Rudsutak, Tsjubar, Eike og en del av de militære kommandantene hevdes ikke å ha gitt etter. De frem­ holdt at deres tvil ikke var noe symptom på forræderi eller svakhet, men et bevis på deres bekymring for den sovjetiske stat. Tsjubar skal her ha vært spesielt standhaftig og overbevisende. Kaminskij, folkekommissæren for helsevesenet, skal også ha talt virkningsfullt og med stor fasthet og lagt frem en fullstendig, men behersket fordømmelse av Jesjov og hans me­ toder.1^ Men solidariteten bak fremstøtet var sprukket. Den eneste sjansen lå i en

208

ROBERT CONQUEST

fast front som kunne samle den sympatiserende, men vankelvorne majori­ teten. Men den eneste solidariteten som fantes, var å finne innenfor Stalins egen krets - Sjdanov, Jesjov, Molotov, Vorosjilov, Kaganovitsj, Mikojan, Krusjtsjov og Sjvernik i særdeleshet. Stalin fulgte utviklingen med en likegyldig mine, røkte sin pipe og gjorde notater. Mot slutten grep han inn, mildt og forsonlig, og mens han takket alle for deres «konstruktive kritikk», understreket han nødvendigheten av solidaritet og fasthet i kampen mot trotskistkonspiratørene. Den 26. februar gav Sjdanov sin rapport om organisasjonsspørsmålene, som ble debattert dagen etter. Han benyttet anledningen til a rette skarp kritikk mot situasjonen som var oppstått i Kiev under Postisjev som følge av «feilaktig ledelse» og «grove brudd på partikonstitusjonen og prinsippene for den demokratiske sentralisme». Hovedpoenget var at organisasjonene i Kiev og andre steder hadde gått over til selvsupplering i stedet for valg, og at dette var ytterst udemokratisk.177 I mellomtiden begynte angrepet på Bukharin og Rykov a nærme seg sitt klimaks. De var selvsagt til stede på møtet, som enna ikke utstøtte kandidatmedlemrner av komiteen. Da det endelig ble fremmet formelt forslag om at de skulle arresteres, utspant det seg stormfulle scener. Sokolnikov og Radek ble bragt inn under bevoktning og avgav vitneprov mot dem.178 Men de bøyde ikke av, og fastholdt bittert sin uskyld. «De tok ikke angerens vei.»179 Hvert eneste poeng som ble brukt mot dem, benektet de «mange ganger».180 Bukharin skal ha holdt en sterk og følelsesmessig tale der han sa seg enig i at en sammensvergelse eksisterte, men at dens ledere var Stalin og Jesjov, som arbeidet for å få innsatt et NKVD-regim e som ville gi Stalin ubegrenset personlig makt.181 Han rettet en tårefylt appell til komiteen om å fa tte re n riktige avgjørelsen. Stalin avbrøt ham, påpekte at han oppførte seg pa en måte som var lite passende for en revolusjonær, og sa at han kunne bevise sin uskyld i en fengselscelle.182 Avstemningen, som ble foretatt under overvåkning av Stalin og Jesjov og med N KVD -folkene ventende i gangene, var en ren formalitet. De to ble arrestert på stedet og slept av gårde til Lubjanka. Dette var den 27. februar. Plenumsmøtet fortsatte. En resolusjon på grunnlag av Jesjovs rapport ble vedtatt, og gjentom Sta­ lins formulering om N K V D s sviktende handleevne under Jagoda fire ar tidligere - dvs. mot Rjutin: Plenumsmøtet i partiets sentralkomite anser at alle de fakta som er kommet for dagen under etterforskningen av et anti-sovjetisk trotskistsentrum og dets til­ hengere i provinsene, viser at folkekommissariatet for indre anliggender var minst fire år for sent ute med å avsløre disse fullstendige ubønnhørlige fiender av folket. . .183 Stalin rettet sterk kritikk mot Jagoda.184 Det må ha vært ved denne an­ ledning at Jagoda snudde seg mot de applauderende medlemmene og snerret at seks måneder tidligere kunne han ha arrestert dem alle sammen.

SI STE SKANSE

209

I sin økonomiske rapport ironiserte Molotov over dem som hadde rådet til forsiktighet «når det gjaldt å mane frem alle slags sammensvergelser og sabotasje- og spionasjesentra» og henstilte til partiet å knuse fiender av folket som «gjemte seg bak partimedlemskortene». De dagsaktuelle undergravere og sabotører var spesielt farlige, sa han, fordi de «lot som om de var kommu­ nister, overbeviste tilhengere av sovjetregimet».185 Den 3. mars avgav Stalin sin politiske rapport, og den 5. holdt han en kort «avslutningstale» som markerte slutten på plenumsmøtet. Disse to tale­ ne ble gjengitt i sin helhet i pressen den 29. mars, i en versjon som man tror avvek betraktelig, spesielt på grunn av utelatelser, fra hva han virkelig hadde sagt. De ble senere på året utgitt i England i et bind sammen med et noe sammentrengt og forkortet utskrift av Pjatakov-saken. Neil MacLean, for­ mann i den anglo-russiske parlamentarikerkomite, kommenterte i et forord: Disse talene, i den enkle og klare stil som M. Stalin er en slik mester i, danner en interessant bakgrunn og kommentar til rettssaken . . . Og det gjør de virkelig. Stalins rapport trakk opp den teoretiske motivering for terroren. Han siterte sentralkomiteens brev av 18. januar 1935 og 29. juli 1936, og utdypet sitt syn om at klassekampen blir hardere etter hvert som sosialismen blir sterkere (et syn som ble fordømt i Krusjtsjov-perioden). Han påpekte at det faktum at det bare var noen få kontrarevolusjonære, ikke burde være noen trøst for partiet. «Tusenvis av mennesker kreves for å bygge en stor jernbanebro, men noen få er nok til å sprenge den i luften. Titallige og hundrevis av slike eksempler kunne nevnes . . .» Men hans sentrale tema var i virkeligheten en korreks til ledere som hadde slappet av på sin årvåkenhet: Noen av våre ledende kamerater, både sentralt og lokalt, unnlot ikke bare å gjen­ nomskue det som skjulte seg bak maskene til disse sabotørene, undergraverne, spionene og morderne, men opptrådte så bekymringsløst, selvtilfreds og naivt at de til sine tider selv var med på å forfremme agentene for de fremmede makter til en eller annen ansvarsfull stilling.!86 «Spionasje- og sabotasjevirksomheten til trotskistagentene for det japansktyske hemmelige politi,» tilføyde han, «var en fullstendig overraskelse for en­ kelte av våre kamerater. . . Våre partikamerater har ikke merket seg at trotskis­ men er opphørt å være en politisk tendens i arbeiderklassen. Fra å være den politiske tendens i arbeiderklassen som den var for syv eller åtte år siden, er trotskismen blitt en avsindig og prinsippløs bande av undergravere, sabo­ tører, spioner og mordere, som handler etter instruks fra fremmede staters etterretningsorganer.»187 Han kom med en illevarslende antydning, som senere skulle vise seg som et godt forvarsel om de planer han hadde: Først av alt er det nødvendig å antyde overfor våre partiledere, fra cellesekretærene til sekretærene i partiorganisasjonene på provins- og republikkplan, at de innen en 14 — Den store terror

210

ROBERT CONQUEST

viss tid må velge ut to partiarbeidere som er i stand til å opptre som deres virkelige stedfortredere.188 Hans avslutningstale kom bare i korthet inn på hans gamle rivaler, som nå var knust: To ord om undergraverne, sabotørene, spionene etc. Jeg tror det nå er klart for alle at de nåværende undergravere og spioner, uansett hvilken forkledning de må velge, trotskistisk eller bukharinistisk, for lenge siden har opphørt å være en politisk tendens i arbeiderbevegelsen, at de er blitt omdannet til en bande profes­ jonelle undergravere, sabotører, spioner og mordere, uten prinsipper og uten idealer. Selvfølgelig må disse herrer bli knust uten barmhjertighet og rykket opp med roten som fiender av arbeiderklassen, som forrædere av vårt land. Dette er klart og trenger ingen ytterligere forklaring. 189 Hovedtyngden av hans tale var konsentrert om et annet spørsmål - i virke­ ligheten tiltakene mot hans neste gruppe av ofre. Hans tema var ukorrekt opptreden, og uberettigede eksklusjoner, av ledende kommunister som fort­ satt satt i høye stillinger. Vi, lederne, må ikke være selvgode og overlegne, og må forstå at enten vi er med­ lemmer av sentralkomiteen eller folkekommissærer, betyr ikke det at vi dermed er i besittelse av all den kunnskap som kreves for å opptre som gode ledere. Rangen i seg selv gir hverken kunnskap eller erfaring, og enda mindre gjør titlene det. 190 Deretter gikk han over til det uheldige tilfellet med Nikolajenko i Kiev: Nikolajenko - er et menig medlem av partiet, hun er en alminnelig «liten person». Gjennom et helt år hadde hun varslet om en uheldig situasjon i partiorganisasjonen i Kiev, og avslørt familieatmosfæren, filisterholdningen overfor arbeiderne, kneblingen av selvkritikken og egenrådigheten blant trotskistundergraverne. Hun ble skydd som pesten. Til slutt, for å bli kvitt henne, ekskluderte de henne fra par­ tiet. Hverken organisasjonen i Kiev eller sentralkomiteen i det ukrainske kommu­ nistparti hjalp henne til å oppnå rettferdighet. Det var først da sentralkomiteen i partiet grep inn, at det ble mulig å nøste opp denne floken. Og hva kom frem ved en undersøkelse av saken? Det ble avslørt at Nikolajenko hadde rett, og at Kievorganisasjonen hadde urett. 191 Og idet han henviste til den umenneskelige holdning som enkelte partibyråkrater hadde inntatt til slike eksklusjoner, tilføyde han: «Bare folk som innerst inne er mot partiet, kan ha en slik innstilling til medlemmer av partiet.»192 Med disse illevarslende ord klingende i ørene, trakk den beseirede majori­ teten seg tilbake til sine stillinger, der verre ting ventet dem. Den 13. mars gav Pravda fremtredende plass til en spesialartikkel om «Bukharins og Rykovs kamp mot Lenin og partiet», beregnet spesielt som kunnskapskilde for den yngre generasjon som kanskje ikke husket disse tid­ ligere forbrytelser. I artikkelen ble Tomskij også anklaget for «skitten antipartivirksomhet», og alle tre ble ettertrykkelig fordømt for kriminelle for­

SI STE SKANSE

211

bindelser med trotskistene. Artikkelens forfatter var Peter Pospelov, som fortsatt (i 1968 ) er medlem av sentralkomiteen. Et av de første skritt som ble tatt etter seieren, kom den 17. mars, da den ukrainske sentralkomite fratok Postisjev stillingen som annensekretær.193 Han ble degradert til førstesekretær i Kuibisjev-provinsen. Der skulle han, skjønt han fortsatt offisielt beholdt rangen som kandidatmedlem av polit­ byrået, smuldre hen et års tid under konstant kritikk. Den nye stillingen skulle være en sjanse for ham til å «rette på sine feil», ble det senere sagt,194 og dommen var at han ikke hadde bestått prøven. I Kiev ble det vedtatt en resolusjon der det het at som følge av hans ledelse og dens «ubolsjevistiske arbeidsform» som undertrykte kritikk og dannet en solid klikk, hadde fiender av partiet vært i stand til å trenge inn i organisasjonen og i noen tilfelle å forfølge ærlige kommunister.195 1 månedene som fulgte, fortsatte snøballen å rulle. På den ukrainske kon­ gressen i mai gikk Kossior til angrep på Postisjev. I Kiev, enda mer enn andre steder, hadde trotskistene vært i stand til å sikre seg viktige stillin­ ger.196 Andre talere gikk i rette med dem i Kiev som «hadde sluppet inn fiender». I løpet av flere år med selvtilfredshet hadde hovedsaken vært en personkultus som gikk ut på å hylle Postisjev, som den gjeninntatte og rehabiliterte Nikolajenko ikke uten selvtilfredshet fortalte de urolige kongressutsendingene.197 Han hadde i virkeligheten vært «beruset av sin egen suksess» på grunn av alt «oppstyret som vår presse skapte omkring hans navn».198 Postisjevs nederlag og degradering var bare begynnelsen. I løpet av de neste få år skulle det store flertall (7 0 prosent) av sentralkomitemedlemmene som nylig hadde inntatt et siste og vaklende standpunkt, følge Bukharin og Rykov til dødscellene. For politisk sett var Stalins kamp nå vunnet. Veien var endelig åpen for den fullstendige utslettelse av hele den gamle opposisjonsgruppen. På samme tid hadde han med sine aksjoner mot Postisjev gjort sine første trekk for å underminere og knuse den gruppe blant hans egne tilhengere som hadde forsøkt å stanse ham. Men den viktigste forandringen var at det siste forsøket på å bevare et visst anstrøk av konstitusjonell styreform, var slått feil. I fremtiden skulle han aldri ta hensyn til slike begrensninger. Bukharins og Rykovs saker var de siste som berørte sentralkomitemedlemmer der komiteen selv, i henhold til partistatuttene, behandlet eksklusjonene og arrestasjonene. I løpet av seks måneder var stillingen radikalt forandret. Høsten 1936 hadde Stalin måttet argumentere og bruke press for å få igjennom arresta­ sjon og rettssak selv mot potensielle rivaler. Nå kunne han beordre arresta­ sjon av sine nærmeste kolleger uten å rådføre seg med noen. Han kunne sla til når og hvor han ønsket det, uten appell. Tidspunktet som markerer overgangen fra despoti til absolutt autokrati kan settes til plenumsmøtet i februar-mars. Fortsatt var det skritt som måtte tas for å sikre at seieren var ugjenkallelig. Den demoraliserte og beseirede majoriteten i sentralkomiteen, som var fun-

212

R O B E R T C ONQUE S T

net skyldig i den dødeligste av alle forbrytelser - ineffektiv illojalitet måtte feies opp. Utrenskningen hadde hittil bare berørt en begrenset del av det sovjetiske folk, og blant folket gjenstod det megen politisk udisiplin som måtte rykkes opp. Og hæren gjenstod - tilsynelatende fullstendig lydig, men tyranner har ofte tatt feil på dette punkt, og Stalin skulle snart forsikre seg mot å gjøre samme feilen selv. Men først måtte terrorens redskaper slipes. Det gamle N K V D fra Jagodas tid var teknisk sett effektivt, men i visse henseender manglet det den sanne stalinistiske ånd. Ikke under noen omstendighet kunne dets nye sjef stole på sin forgjengers folk. I mars gav Jesjov ordre til avdelingssjefene i N K V D om å dra ut til for­ skjellige deler av landet på en omfattende inspeksjonsoperasjon. Bare Slutskij i utenriksavdelingen og — i øyeblikket - Pauker slapp slike oppdrag. De andre, som dro av gårde kort tid etterpå, ble arrestert på første stasjon utenfor Moskva på sine respektive reiseruter og bragt tilbake i fengsel. To dager senere ble visesjefene i avdelingene spilt det samme puss. Samtidig skiftet Jesjov ut NKVD-vaktene på alle sårbare punkter.199 Han hadde alle­ rede barrikadert seg i en separat fløy av NKVD-bygningen, omgitt av en formidabel livvakt og omhyggelige sikkerhetsforanstaltninger.200 Den 18. mars 19 3 7 201 talte Jesjov til et møte av overordnede N K V D offiserer i det hemmelige politis klubbrom i Lubljanka. Han fordømte Jagoda som en tidligere tsaristisk politispion, tyv og underslager, og fortsatte med å snakke om «Jagodas spioner» i N K V D . Han satte så umiddelbart i gang med å renske opp det som var igjen av Jagodas kadre. De ble arrestert på sine kontorer om dagen eller i sine hjem om natten. Tsjertok, den brutale forhørslederen i Kamenev-saken, kastet seg ut av vinduet fra sin leilighet i 13. etasje. Andre offiserer skjøt seg eller begikk selvmord ved å hoppe ut av sine kontorvinduA'.202 De fleste gikk passivt med, blant dem Bulanov, som ble arrestert i slutten av mars.203 Alt i alt skal 3 000 av Jagodas N K V D tjenestemenn ha blitt henrettet i 1937.204 Blant hans avdelingssjefer ble Moltsjanov, Mironov og Sjanin fordømt som høyrekonspiratører205 som hadde organisert seg som gruppe innenfor OGPU i 1931—32, mens Pauker (som forsvant i løpet av sommeren) og Gaj ble forvandlet til spioner,206 sammen med Paukers stedfortreder Volovitsj og Saporosjets. (Pauker, som var jøde, ble omtalt spesielt som tysk spion.)207 Den 3. april ble det kunngjort at Jagoda selv var blitt arrestert for «for­ hold av kriminell karakter i forbindelse med hans offisielle plikter».208 Neste dag kom en kunngjøring om en ny folkekommissar og assisterende folkekommissar for kommunikasjonsvesenet.209 Overflyttingen av den tid­ ligere assisterende folkekommissar G. E. Prokofjev ble også kunngjort. Skjønt han fortsatt ble titulert som «kamerat», ble han kort tid etterpå arrestert som høyreavviker. Begges hustruer ble også arrestert og sendt til en leir.210 Jesjov hadde nå sitt apparat klart og rede til handling. På samme tid ble det andre hovedelementet i utrenskningsmaskineriet, Vysjinskijs apparat innenfor påtalemyndigheten, rensket på samme måte. En rekke av de gamle

A N G R E P PÅ H ÆR E N

213

statsadvokatene hadde forsøkt å bevare et anstrøk av legalitet. F. eks. hadde assisterende statsadvokat ved vanntransport-administrasjonen sendt inn et memorandum den 26. juni 1936 der han sterkt understreket dette. Lignende protester ble gjort av en rekke statsadvokater på provinsplanet, f. eks. i Brjansk der to ble arrestert for å ha «spredt falske og ærekrenkende rykter». Nitti prosent av statsadvokatene i provinsene ble fjernet, og mange av dem ble arrestert. «Vysjinskij gjennomførte en masseutrenskning i alle organer under statsadvokatens kontor. Med hans godkjennelse ble mange frem­ tredende funksjonærer i tjenesten, som på en eller annen måte hadde for­ søkt å bremse på undertrykkelsestiltakene og stanse lovløsheten og tilfeldig­ hetene, arrestert, og senere forsvant de.»211 Så sent som i begynnelsen av 1938 tok det stalinistiske justidsskriftet med den ironiske titelen Sosialistisk legalitet212 til orde for ytterligere bestrebelser på å renske ut «fascistiske agenter» blant statsadvokatene. De autoriteter på sovjetisk lov som hadde innprentet den «formalistiske» holdning til lov og rett, ble trukket til ansvar. Visekommissaren for retts­ vesenet, Sovjetunionens ledende rettsteoretiker E. Pasjukanis, ble alvorlig kritisert i januar 1937,213 og i april ble han av Vysjinskij nevnt sammen med Bukharin som en undergraver som nå var blitt avslørt.214 En annen utilfreds­ stillende visekommissar for rettsvesenet, V. A. Degot, ble arrestert den 31. juli 1937. Han ble sendt til en leir, der han døde i 1944.215 Tidlig på våren var hele maskineriet i fullgod stand. Det gamle kommunistpoliti og statsadvokatene, ubarmhjertige som de hadde vært, hadde ikke oppfylt kravene i så måte for den nye fase som nå skulle følge. Russere som hadde vært av den oppfatning at landet allerede var i terroristenes jerngrep, skulle nå få oppleve hva terror virkelig innebar.

K A P IT E L SYV

Angrep på hæren

lis sauront bientdt que nos balles Sont pour nos propres généraux. Internasjonalen.

en

D

ii

. ju n i

1937 ble det gjort kjent at blomsten av Den røde Hærs Over­

kommando var anklaget for forræderi, og dagen etter kom kunngjørin­ gen om at de var blitt dømt til døden og henrettet. I motsetning til det som skjedde under den politiske utrenskningen, var det praktisk talt ikke gjort noe for å piske opp offentlighetens følelser mot generalene. For de fleste mennesker i og utenfor Russland kom nyheten som en fullstendig og sjok­ kerende overraskelse. Det ble ikke gitt noen detaljer om «forræderiet». «Kampanjen» i avisene den 12. juni kunne neppe ha den virkning man hadde oppnådd ved tidligere anledninger, etter måneder og år med ned­ rakking. Man gjorde sitt beste på møter som forlangte dødsdom over «det skitne spionkobbelet». Demjan Bednij hadde hatt tid nok til å skrive et 54 linjers dikt hvor generalenes navn inngikk i rim-ordene. A. Besimenskij, en annen rimsmed, hadde laget lignende vers. Og i spaltene som innrammet diktene krevde fabrikkdemonstranter, Videnskapsakademiet, polarfarerne på Rudolph-øya og representanter for hele samfunnet at forræderne skulle skytes. Det viste seg altså at det var gjort allerede. Den 15. offentliggjorde Pravda den rapporten om de militæres forbrytelser som Vorosjilov avgav på et møte av regjeringsmedlemmer og Det militære sovjets folkekommissariat for Forsvaret. De hadde «innrømmet sin troløshet, sin ødeleggelsesvirksomhet og sin spionasje». De som var innblandet var marsjal Tukatsjevskij, visefolkekommissar for Forsvaret; armékommandant Jakir, sjef for Kiev Militærdistrikt; armékommandant Uborevitsj, sjef for Det hviterussiske Militærdistrikt; korpskommandant Eideman, sjef for Den sivile forsvarsorganisasjon «Osoavjakhim»; armékommandant Kork, sjef for Militærakademiet; korpskommandant Putna, militærattaché i London; korpskommandant Feldman, sjef for Den røde Hærs administrasjon og korpskommandant Primakov, nestkommanderende ved Leningrad Militærdistrikt. Også Jan Gamarnik, sjef for Den røde Hærs politiske Administrasjon og Første visekommissær for Forsvaret, var inn­ blandet i den påståtte sammensvergelsen. Hans selvmord var blitt bekjent­ gjort den 1. juni. Det opprinnelige kommunikeet fremholdt at

A N G R E P PA H ÆR E N

215

ovennevnte personer ble anklaget for å ha brutt sine militære plikter og sin troskapsed, for forræderi mot sitt land, forræderi mot folkene i USSR og forræderi mot arbeidernes og bøndenes Røde Hærd

Det var visse uoverensstemmelser mellom disse anklagene og dem som fremkom i Vorosjilovs rapport. Der blir de anklagede beskyldt for å «for­ berede snikmord på ledere i Partiet og Regjeringen», så vel som for spio­ nasje.2 Som vi skal se, var både trotskist- og forræderianklagene lagt opp gjennom mange måneder, og forræderiet var i det minste godt «doku­ mentert». Alle de anklagede var fremstående medlemmer av den kretsen rundt Tukatsjevskij som hadde gått i spissen for militær nytenkning i 30-årene.* De hadde utviklet ideene om og i noen grad organiseringen av en effektiv moderne hær. De militære lederne var fremdeles unge menn. De hadde hatt kom­ mandoen over arméer mens de selv var i 20-årene. Bortsett fra Kork, som så vidt var 50, var alle de anholdte mellom 40 og 50 år. Tukatsjevskij og Putna var nå 44, Jakir og Uborevitsj bare 41 - samme alder som Sjukov, som skulle komme til å spille en viktig militær og politisk rolle i mange år fremover. Heller ikke Gamarnik var mer enn 43. Det var alminnelig godtatt at Tukatsjevskij var den fineste militære hjerne i hæren, og at han hadde størst viljestyrke og mot. Han kom fra det iavere aristokrati. Under første verdenskrig tjenestgjorde han som underordnet offiser ved Simjonovskij Garderegiment. I 1915 ble han tatt til fange av tyskerne. Etter fem fluktforsøk ble han isolert i festningen ved Ingolfstadt, den første verdenskrigs Colditz (der den unge kaptein de Gaulle var blant medfangene). I 1917 kom han tilbake til Russland og sluttet seg til bolsje­ vikene. Begavet, kvikk i tankegangen, med et snev av grusomhet og et heftig gemytt som grenset til ubesindighet, hadde den unge Røde Hær-kommandanten lagt seg til en viss bauteur og en arroganse som ikke var egnet til å skaffe ham mange venner.3 Han var 27 år da han i 1920 hadde kommandoen over de arméene som angrep Polen, og da hadde han flere ganger reddet kommunistene på øst­ fronten. Senere førte han kommandoen ved Kronstadt og mot Antonovopprøret i Volgabassenget. Kiev Militærdistrikt og Det hviterussiske Militærdistrikt, henholdsvis under Jakir og Uborevitsj, var de to største, og delte mellom seg 25 av de 90 infanteridivisjonene og 12 av de 26 kavaleridivisjonene. Jakir, livlig og ungdommelig av utseende og væremåte, var sønn av en liten jødisk apoteker i Kisjinjev. Bare 21 år gammel organiserte han en flokk bolsjeviker i Ukraina, og i løpet av tre år avanserte han til komman­ dant for de såkalte «Fastov armégrupper» mot polakkene. Fra 1926 inne* I r e prominente folk i denne kretsen døde ikke sammen med dem — Alksnis i Luft­ våpenet, Muklevitsj i Marinen og Kalepskij i panservåpenet — men det skulle snart bli deres tur.

216

ROBERT CONQUEST

hadde han nøkkelstillingen som sjef for Det ukrainske Militærdistrikt under dets mange skiftende betegnelser. Han var den eneste profesjonelle militær­ person som var medlem av sentralkomiteen.* Uborevitsj, en bebrillet militær intellektuell, hadde også ledet en armé mot polakkene i 1920 , og figurerte dengang i de briljante operasjonene som førte til stormen på Krim og gjorde slutt på borgerkrigen ved utgangen av 1920 . Han var varamedlem av sentralkomiteen, den eneste fra hæren ved siden av de fire m arsjalene** og A. S. Bulin, Gamarniks assistent som sjef for Den politiske Administrasjon. De andre var nesten like fremtredende personer. Også Kork og Eideman hadde ført armeer i borgerkrigen og krigen mot Polen. Med sitt runde hode og sine mustasjer lignet Eideman en kommandérsersjant, men han var i virkeligheten en skribent fra Latvia. Putna hadde tjenestegjort sam­ men med Tukatsjevskij i Simjonovskij-garden, og hadde hatt mindre kom­ mandoer, men viktige poster under opplæringen av hæren i 20 -årene. Feldman var av jødisk opprinnelse, og en av Tukatsjevskijs nærmeste medar­ beidere. Det andre hovedofferet for Stalin var Jan Gamarnik, sjef for Hærens po­ litiske Administrasjon og Første visefolkekommissær for Krig, men han til­ hørte ikke helt den samme kategori. Han var en typisk gammelbolsjevik. Under borgerkrigen hadde han kjempet under meget farlige forhold i Ukraina, og han stemte for Sapronov-fraksjonen da den hadde innflytelse i republikken .4 Men han hadde ikke hatt noen forbindelse med opposisjonelle krefter siden midten av 20 -årene. I 1929 ble han utpekt til sjef for Den røde Hærs politiske Administrasjon. Med sitt lange, strittende skjegg og en viss likhet med Dostojevskij, ble han - riktignok i partisammenheng - betrak­ tet som en slags helgen. Deres fine rulleblad var langt fra til hjelp for generalene, det virker heller som om det motsatte var tilfelle. I 1937 var 1/5 av offiserskorpset - altså nes­ ten hele Overkommandoen - fremdeles veteraner fra borgerkrigen. Men det fantes masser av gammelt nag fra de dager. Under kampene om Tsaritsin hadde en gruppe rundt Vorosjilov og Stalin motsatt seg de ordrene Trotskij utstedte i sin egenskap av Kommissær for Krig. En lang, blodtørstig intrige, hvor særlig Vorosjilov opptrådte ytterst grovt, avstedkom den kanskje verste ondsinnethet man kan finne, selv blant det kranglevorne bolsjevik-lederskapet. T il denne Tsaritsin-gruppen hadde det sluttet seg en kavalerienhet under ledelse av Budjonnij - i virkeligheten var de ikke stort annet enn banditter. Selv sier han at Trotskij på den tiden betegnet dem som «en horde», ført av «en atamansk opprører . . . Der han leder sin gjeng, dit går den. I dag for de Røde, i morgen for de Hvite ».5 En av Budjonnijs offiserer skjøt da også en kommissær fordi han protesterte mot plyndringen av Rostov. Etter hvert som rekruttene meldte seg, ble «horden» med Stahns hjelp senere utvidet til Den første kavaleriarmé. Den hadde i tidens løp tiltrukket seg både * De andre «militære» medlemmene var Vorosjilov og Gamarnik. ** Blyukher, Budjonnij, Tukatsjevskij og Jegorov.

AN G R E P PA H ÆR E N

217

effektive og underlige elementer, og den bedret seg med bedre organisering. Det Militære Råd for denne arméen bestod av Vorosjilov, Sjtsjadenko og Budjonnij. Den første kavaleriarmé var innblandet i den mest dyptgripende av alle uoverensstemmelsene, nemlig krangelen om hvem som hadde ansvaret for Sovjets nederlag i slaget om Warszawa i 1920. Mens Tukatsjevskij slo til nord for den polske hovedstad med tyngden av sovjetstyrkene, hadde Jegorov og Stalin med Budjonnijs folk på sørfronten rettet angrepet mot Lwow. Ordrer om å sende Budjonnij nordover ble oversett til det var for sent - i beste fall skyldtes det tekniske grunner, i verste fall var det et kortsynt forsøk på å høste egen ære på bekostning av hovedsaken. Det kan sies at sovjet­ styrkene i alle tilfelle hadde spredt seg for meget, men den gjengse opp­ fatning blant sovjetiske militære fulgte Tukatsjevskij når han mente at Stalin, Jegorov og Budjonnij på en skjødesløs måte hadde forspilt de mulig­ hetene offensiven kunne hatt for å lykkes. Det virker som om Lenin var enig, for han bemerket: «Hvem i allverden kan tenke seg å komme til Warszawa ved å gå gjennom Lwow?»6 Hele saken ble offentlig tersket på, gjennom militære forelesninger. Det kan ikke være tvil om at dette var en sur svie for Stalin, og da han fikk full kontroll over historiebøkene ble hele episoden fremstilt som et riktig strategisk fremstøt mot Lwow, men at det av for­ ræderske grunner ble sabotert av Tukatsjevskij og Trotskij.* Men på den tiden begynte uenigheten snart å virke liten og akademisk. Sammenlignet med den giftige politiske atmosfære som dengang rådet, ble hæren etter hvert et rolig område i Sovjetunionens stormende politiske liv. I 20-årene var kommunistene i de væpnede styrker til å begynne med sterkt og åpenlyst engasjert i de politiske diskusjoner i tiden. Antonov-Ovsjenko, sjef for Hærens politiske Administrasjon, hadde vært regulær trotskist. Lasjevitsj, den sinovjevittiske Visekommissæren for Krig, hadde til og med holdt et mer eller mindre hemmelig opposisjonelt møte i en skog mens han ennå var i sin stilling. Men senere ble det slutt på den slags åpne aksjoner. For en tid deltok hærens kommunister fremdeles i dagens disputter, men på en mer diskret måte enn de sivile. Jakir og Putna var blant de offiserene som skrev under et slags konfidensielt forsvarsskrift for opposisjonen i 1927.8 Tukatsjevskij hadde ikke vært med på dette eller lignende ting. Man kan kanskje si at det var en viss forskjell mellom yrkesmilitære som ble kommunister, slike som Tukatsjevskij, Kork og Jegorov, og kommunister som var blitt yrkesmilitære, slike som Jakir, Blykher og Alksnis. Selv på denne tiden spilte de førstnevnte liten rolle i politikken - unntatt når militære spørsmål var direkte berørt, som da Tukatsjevskij og Uborevitsj motsatte seg Trotskijs forslag for hærordning. Men hvorom allting er, fra opprettelsen av Stalins lederskap i slutten av 20-årene hadde Hærkommandoen trukket seg helt ut av den politiske kamp. Delvis må dette åpenbart tilskrives de samme ideene som hadde vært av­ gjørende for Pjatakov: spørsmålet om lederskap var avgjort. Det som gjen* Stalin la også noe av skylden for den polske fadesen på Smilga.7

218

ROBERT CONQUEST

stod var det yrkesmessige problemet med å skape en sunn militær styrke. Og på den annen side hadde Stalin passet på ikke å lage bråk blant de militære. Akkurat som han hadde «nøytralisert» Ukraina ved å kalle Kaganovitsj tilbake i 1928, lot han nå Tukatsjevskij og hans kamerater få rela­ tivt frie hender. Hærens kommunister hadde en høy stjerne i Partiet. Under den nokså milde partiutrenskningen i 1929 ble bare 3 - 5 % av militære kom­ munister rensket ut, sammenlignet med 11,7 i partiet som helhet. Under ut­ renskningen i 1933 var tallene henholdsvis 4,3 og 1 7 % . Riktignok hendte det at en offiser ble rammet. Men det var som regel et særlig tilfelle, som med Snesjarev ved Militærakademiet - en tidligere tsarist-general som nå er blitt rehabilitert. Anklaget for å ha deltatt i en kontra-revolusjonær organisasjon av monarkistiske offiserer, ble han i januar 1930 arrestert sammen med andre militære spesialister og i en alder av 65 år ble han sendt til hardt arbeid langt i nord, der han døde i 1937.9 Men i det hele tatt ble hæren gjort til gjenstand for mer og mer vennlig oppmerksomhet, og mindre og mindre forfølgelse. Dens prestisje begynte å vise seg på mange forskjellige måter. Prinsippet om delt ansvar mellom kom­ mandanten og den politiske kommissæren ble forlatt i mars 1934, og man overlot den fulle kontroll til kommandanten, mens kommissæren bare ble hans politiske rådgiver. De gamle militære grader opp til - men ikke in­ kludert - general ble gjeninnført den 22. september 1935. Det samme dekret gav alle - unntatt yngre offiserer - det privilegium at de ikke kunne arre­ steres av sivile organer uten særlig bemyndigelse fra Folkekommissariatet for Forsvaret. Samtidig ble de fem første marsjalene av Sovjetunionen ut­ nevnt: Tukatsjevskij, Blykher og Jegorov som profesjonelle militærpersoner, pluss Stalins kandidater Vorosjilov og Budjonnij. I løpet av 1936 og tidlig i 1937 oppstod imidlertid en ny faktor. Som vi har sett, var flere av offiserene medlemmer av sentralkomiteen. Vorosjilov og Budjonnij støttet alltid Stalin. Men Jakir og Gamarnik, som medlemmer, og Tukatsjevskij, Blykher, Jegorov, Uborevitsj og Bulin som varamedlem­ mer, sies - i likhet med flertallet av de sivile medlemmene - å ha vært imot arrestasjon av Bukharin.10 Under rettssaken i 1938 snakket Bukharin i vage vendinger om «de militære» blant sine medsammensvorne. Da Vysjinskij spurte: «Hvilke mili­ tære?» svarte han: «Høyrekonspiratørene». Vysjinskij godtok dette, og spurte om navnene i denne spesielle sammenheng. Tukatsjevskij og Kork ble nevnt.11 Det at han ikke bare snakket om dem som medlemmer av den vidt forgrenede «blokken» men også som virkelige høyreopposisjonelle, kan kanskje være noe av forklaringen på Stalins nag overfor de militære. De hadde ikke stått til høyre, slik Bukharin hadde gjort. Men det er mer enn sannsynlig at de hadde vist høyretendenser, på den måten som Rudsutak, Tsjubar og andre - altså ved å bruke sin stemme eller sine stemmer mot Sta­ lin på plenumsmøtene i sentralkomiteen under den avgjørende fase fra sep­

AN G R E P PA H ÆR E N

219

tember 1936 til februar 1937. De militære varamedlemmene unnlot kanskje å gi sin mening til kjenne når det gjaldt Bukharins skjebne, men medlem­ mene selv må ha vært nødt til å gjøre det. Og å unnlate å stemme ble sikkert av Stalin tatt som et illevarslende tegn. Ikke at det er så enkelt å utgrunne Stalins motiver. Tidligere misunnelse og nåværende motvilje hadde nok sitt å si. Men det var mer generelle og mer betydningsfulle ting som spilte inn. Despoti, håndhevet av et terrorisert terrorist-byråkrati, kan stort sett være usedvanlig sterkt. Men det har sine sårbare punkter. Der er en skrøpelighet i styrken. Selv de strengeste forholdsregler kan ikke helt fjerne muligheten for snikmord. Det finnes intet virkelig bevis på noe alvorlig mordforsøk på Stalin (hvis han da ikke døde som resultat av et i 1953: vi har for tiden ingen endelig kjennskap til omstendighetene). Det finnes vage beret­ ninger om komplotter, vanligvis blant unge kommunister, men de ble opp­ daget før de kom til utførelse. Og man har et par enkeltepisoder, som den man hørte om under annen verdenskrig, da en soldat skjøt på slump mot en bil som kom ut fra Kreml med Mikojan som passasjer.12 Et annet sårbart punkt var et militært kupp. Selv noen få dusin menn kunne sannsynligvis ha inntatt Kreml og pågrepet lederne der. Og under slike forhold kan en mekanisme som den Stalin hadde bygget opp, meget lett gå i stå. Selv det farsepregede forsøk general Malet gjorde på å styrte Napole­ on i 1812, ved ren og skjær bluff, hadde i begynnelsen en nesten utrolig mu­ lighet for å lykkes. Den beste chanse for å bli kvitt Stalin ville vært gjennom et kupp av Tukatsjevskij, i samarbeid med de overlevende av opposisjonen, akkurat som den beste chanse for å stoppe Hitler i 1933 ville vært et kupp av Schleicher, støttet av Det sosialdemokratiske parti. Men på samme måte som de tyske sosialdemokratene nølte på grunn av sin oppfatning av hva som var konstitusjonelt korrekt (og på samme måte som de fleste av Hitlers generaler senere ble lammet av sin formelle troskap mot Hitler som statsoverhode), virker det som om sovjetmarsjålene og de sivile opposisjonelle var hypnotisert av den oppfatning at Stalins lederskap, med alle sine feil, hadde arvet partilegitimiteten. For det finnes ikke nce bevis for at noen sammensvergelse virkelig eksi­ sterte. Isaac Deutscher har riktignok skrevet at «alle ikke-stalinistiske fremstillinger er enig om følgende: generalene planla virkelig et statskupp».13 I virkeligheten er det praktisk talt enighet om at dette ikke var tilfelle. De mest pålitelige opplysninger fra avhoppere (innbefattet dem som stammer fra fengslede NKVD -offiserer som diskuterte saken med cellekamerater som til slutt kom seg vestover)* og de avsløringer som nå er foretatt i Sov­ jetunionen er samstemmige om at det ikke fantes noe komplott. De hemme­ lige nazi-arkivene inneholder ingenting om noe slikt. Og slike grundige og omhyggelige historikere som Leonard Schapiro og John Erickson er be­ stemt av den mening at det ikke var noen sammensvergelse. Det skal inn* F. eks.: «Selv mener vi at det ikke fantes noe slikt komplott, og det stemmer med den opp­ fatning som den overveiende del av sovjet-intelligentiaen — og særlig da de arresterte offi­ serene selv — har av saken.»14

220

ROBERT CONQUEST

rømmes at man ikke kan bevise dette, og man må ikke formelt utelukke mu­ ligheten av at det en dag kan dukke opp ting som viser at de militære hadde under alvorlig overveielse å gå til handling.* Men det virker usannsynlig, for å si det mildt. Det forunderlige er at legenden om en virkelig sammen­ svergelse holder seg fremdeles, enda de påståtte «sammensvergelsene» ved de tre store politiske rettssakene enten ble avvist fra begynnelsen, eller de er for lenge siden blitt gjennomskuet. Paradoksalt nok synes grunnen å være at akkurat i denne saken frem­ skaffet ikke Stalin beviset. Fra Stalins synspunkt var det den beste metoden. Hvis et virkelig militært komplott plutselig var blitt oppdaget, ville øye­ blikkelig krigsrett og henrettelse av konspiratørene være en reaksjon som virket naturlig. Det hadde vært gjort før i andre land, og ikke minst i Russ­ land. Dertil kom at mens sannsynligheten for de komplottene som til da var fremført i retten, virket temmelig tvilsom, ville et kuppforsøk fra Tukatsjevskijs side synes som en helt rasjonell og mulig aksjon. I dette tilfelle var det ikke nødvendig med offentlige «beviser». På en måte er dette i seg selv en underlig ironi, ettersom dette er den eneste saken hvor Stalin satt inne med dokumentarisk bevis. Selvfølgelig var det falskt, men det var virkelig av tysk opprinnelse. Men Stalin var klok nok til ikke å offentliggjøre disse dokumentene. De var ikke utklekket helt og holdent til beste for ham, og kanskje tjente de ikke riktig hans hensikter. På den annen side, hvis de ble publisert kunne det for alt han visste være mulig for eksperter å oppdage falskneriet, eller tyskerne kunne til og med kramme ut med det hele. Ræsultatet av Stalins plutselige slag og mangelen på spesifikt bevis, ble altså at folk lettere trodde at et komplott virkelig eksisterte. Som krigs­ ministeren i Penguin Island bemerker da stabssjefen gjør sitt beste for å skaffe beviser mot den anklagede jødiske offiseren: «Beviser! Selvfølgelig er det bra å ha beviser, men kanskje er det enda bedre ikke å ha noen i det hele ta tt. . . Pirot-saken, slik jeg ordnet den, gav ikke rom for kritikk, det fantes ikke et svakt punkt ved den. Den motstod ethvert angrep. Den var usårlig fordi den var usynlig. Nå byr den på enorme muligheter for disku­ sjon.» Det var ikke så meget det at folk trodde på de egentlige anklagene. Som vi skal se, var noen av dem utrolige - særlig at Jakir og Feldman som begge var jøder, virkelig skulle ha arbeidet for Nazi-Tyskland. Det man fant mulig var simpelthen den sentrale påstand at generalene hadde lagt opp råd for å bruke sin makt mot Stalin. Ifølge vitneutsagn under Bukharinsaken16 var kjernepunktet i kom­ plottet det man kalte Tukatsjevskijs «yndlingsplan» - å innta Kreml og la en gruppe militære drepe lederne. Gamarnik hadde foreslått at man også * Det samme gjelder vage meldinger om at tanken på et kupp dukket opp hos noen offi­ serer, særlig Feldman, men at ingen av de overordnede offiserene var innblandet. Den andre «militære sammensvergelsen» som ble nevnt under Bukharin-saken — den som angikk Peter­ son, sjef for Kremlgarden, og som innebar en palassrevolusjon — er bare overfladisk satt i forbindelse med Tukatsjevskij;15 men selv om det ikke er urimelig, finnes det heller ikke her bevis for det.

A N G R E P PÅ H ÆR E N

221

skulle besette NKVD-hovedkvarteret. Han sies å ha trodd at «noen militære direkte under hans kommando» ville adlyde ham. Han mente at han hadde tilstrekkelig partiprestisje og politisk innflytelse i hæren, og at noen «særlig dristige» av befalshaverne ville støtte ham.17 Merkelig er det da at Gamarnik, som altså skulle ha et utvalg av «dristige» offiserer til disposisjon, og Jakir - general i felten - menes å ha gitt Oserjanskij, sjefen for Sparebankavdelingen i Finansdepartementet, beskjed om å forberede en terrorhandling mot Jesjov.18 Dette er enda en av de små tingene som kanskje kan ha gitt næring til Mr. Pritts skepsis. Russerne gav forskjellige versjoner av saken. Joseph Davies, den ameri­ kanske ambassadøren, sier for eksempel i sine memoarer at da han stilte seg tvilende til påstandeji om at Tukatsjevskij var blitt tysk agent bare for pen­ genes skyld, fortalte ambassadør Trojanovskij den 7. oktober 1937 at mar­ sjalen hadde en elskerinne som selv var tysk agent. Denne historien ble åpen­ bart spredt også andre steder: Davies meddeler at han også hørte den av den franske ambassadøren, med D euxiém e Bureau som kilde, og de igjen skulle ha den fra Praha. W alter Duranty nevner en lignende historie. Det er ingen grunn til å tro på den. Det tilsynelatende plutselige slaget mot hæren, inntrykket av påtrengende nødvendighet, bidro som sagt til å gjøre Stalins påstand sannsynlig. Og dette inntrykket spredte seg, selv i de ytre kretser i N K V D . Så sent som oktober 1937 fortalte en høyere N K VD -offiser sine underordnede i Spania: «Det var en virkelig sammensvergelse! Det kunne man se av panikken som brøt ut på toppen: alle passene til Kreml ble plutselig erklært ugyldige; våre (N K V D -) tropper ble holdt i alarmberedskap: som Frinovskij sa: 'Hele Sovjetregjeringen hang i en tråd . . .’»19 T il en annen bemerket Frinovskij at N K V D «hadde oppdaget en gigantisk sammensvergelse - vi har fått tak i alle sammen!»,20 men dette later til å være sagt omkring 20. mai, da «oppdagelsen» etter oppskriften i de falske doku­ mentene ble gjort, men da tre nøkkelarrestasjoner ennå gjenstod. Denne følelsen av plutselig, hemmelig nødvendighet var uten tvil nyttig for å skape panisk spenning i militære kretser og parti- og NKVD-kretser. Men den var ikke i overensstemmelse med fakta. Tvert om, skjønt få visste om det hadde presset mot hæren foregått gradvis og gjennom lang tid. I virkeligheten var det 11 måneder siden Stalin gjorde sine første trekk mot Overkommandoen - trekk som nå bar så fantastisk frukt. Den første arrestasjonen i serien som skulle lede til det store slaget mot generalene, fant sted den 5. juli 1936, da N K V D pågrep divisjonssjef Dmitrij Sjmidt som hadde kommandoen over en tankenhet i Kiev M ili­ tærdistrikt. Arrestasjonen bie foretatt uten at man rådførte seg med Jakir, hans overordnede offiser. Jakir dro til Moskva, og der viste Jesjov ham «materiale» som angikk Sjmidt.21 Dette materiale bestod antagelig av til­ ståelsene fra Mratsjkovskij, Dreitser og Reingold. Av dem fremgikk det at Sjmidt og hans medskyldige B. Kutsmitsjev (stabssjef ved en luftvåpenenhet) gjennom Dreitser hadde fått Mratsjkovskijs beskjed om å myrde Vorosjilov, til beste for trotskistelementet i «Blokken».22 Helt i overensstemmelse

222

ROBERT CONQUEST

med Stalins stil, var Sjmidt en mann som han hadde et spesielt mellom­ værende å gjøre opp med. Sjmidt hadde ikke bare tidligere vært i opposi­ sjon, han hadde også fornærmet Stalin personlig. Sjmidt hadde vært partimedlem siden 1915, og var sønn av en fattig jødisk skomaker. Først ble han sjømann, men under borgerkrigen viste han seg som en ypperlig kavalerioffiser i Ukraina. I denne perioden kjempet alle slags rivaliserende grupper overalt: Vassilij Grossman beretter for eksem­ pel at Berditsjev allerede hadde vært på forskjellige hender 14 ganger. Den hadde vært okkupert «av Petljura, Denikin, bolsjevikene, galiserne, polak­ kene, av Tutniks og Maroussias bander og av 'ingens 9. regiment’».23 Midt i dette kaos steg Sjmidt til kommandant, først for et regiment og så for en brigade. Han hadde erobret Kamenets-Podolsk langt i vest, omgitt av fiendtlige styrker, og til slutt fikk han ordre om å forberede et forsøk som aldri kom til utførelse - nemlig å bryte gjennom Polen og Romania for å hjelpe Den ungarske sovjetrepublikk i 1919. Da forhandlingene med nasjo­ nalistiske geriljastyrker brøt sammen, red han inn i leiren deres sammen med to adjutanter og vant over dem med geværild. Han var en typisk, om ikke fremragende begavet «naturlig leder» for partisaner — stortalende, enkel, fryktløs - et ekte produkt av borgerkrigen. Senere, i fredstid, hadde han skutt men ikke drept en overordnet offiser som hadde fornærmet hans kone. Saken ble dysset ned. I årene 1925-27 hadde Sjmidt forbindelser med opposisjonen, men han var ikke av noen betydning der. I 1927 kom han til Moskva på den tiden Kongressen fant sted — utstøtingen av trotskistene var blitt gjort kjent. Han møtte Stalin, som kom ut fra Kreml. I sin svarte kaukasiske frakk med sølvprydet belte, med pelsluen på snei over øret, gikk han bort til Stalin, og halvt i spøk, halvt i alvor begynte han å øse eder og forbannelser over ham på den blomstrende måten som var typisk for soldatene på den tiden. T il slutt gjorde han en bevegelse, som for å trekke den store, krumme sabelen, og sa til Stalin at en dag skulle han skjære ørene av ham.24 Stalin sa ikke noe - han hørte på, blek og med sammenpressede lepper. Episoden ble tatt som en dårlig spøk, eller i verste fall en fornærmelse som ikke hadde noen politisk betydning. Sjmidt hadde i hvert fall akseptert den partibestemmelsen han hadde motsatt seg så kraftig, og i nesten 10 år hadde han fortsatt å yde sine tjenester. I virkeligheten ble det påstått at trotskistene fant ham brukbar som konspiratør nettopp fordi «ingen i Partiet mistenkte ham».25 Hva hans grovhet angikk, så hadde Stalin forsvart «grovheter» blant kameratene. Og en slik opptreden av en ubehøvlet soldat ville ikke blitt tillagt stor betydning tidligere, eller av noen annen leder enn Stalin. Fra begynnelsen var det klart at arrestasjonen av Sjmidt ikke var noen isolert handling. «Sakene» mot Sjmidt og Kutsmitsjev nevnes i Sinovjevsaken som «lagt til side for separat prøving under hensyn til at undersøkel­ ser fremdeles pågår». I retten snakket Mratsjkovskij om en «terroristgruppe av folk som Sjmidt, Kutsmitsjev og noen andre som jeg ikke husker», og allerede dette antydet en større militær organisasjon. Også Reingold nevnte

A NGR E P PA H ÆR E N

223

dem som bare en del av en «militær trotskistgruppe» som hadde flere med­ lemmer som han ikke kjente. Som Sjmidt var også Kutsmitsjev en gammel kamerat av Jakir. En annen av hans venner, Ivan Golubenko, formann for Dnjepropetrovsk-sovjetet, ble også arrestert som trotskist i august 1936,26 men senere omskapt til spion. Som medlem av «en kontrar evolusjonær trotskist-sinovjevittisk nasjo­ nalistisk blokk»27 allerede sommeren 1936, ble han i januar 1937 nevnt som «medlem av en terroristgruppe som hadde til oppgave å myrde både Stalin,28 lederne av Kommunistpartiet og Sovjetregjeringen i Ukraina».29 I virkelig­ heten sies det om ham at han hjalp Ordsjonikidse i hans forsøk på å stoppe terroren. Disse arrestasjonene, og særlig Sjmidts, skapte betydelig engstelse i mili­ tære kretser i Ukraina. Ingen trodde han var skyldig. Selv om han engang hadde stemt for Trotskij, så hadde han for lenge siden «angret» på det. Og i løpet av august kom det flere arrestasjoner. Den 25. september kom turen til divisjonssjef Ju. Sablin. Nastja Ruban, en kvinnelig N K V D -offiser som kjente Jakir vendte seg i hemmelighet til ham og fortalte at hun hadde sett materialet mot Sablin, og at det var helt åpenbart at han var uskyldig. Tre dager senere kom meddelelsen om at hun var død av hjerteslag. Ikke lenge etterpå fikk man vite at hun i virkeligheten hadde begått selvmord.30 I mellomtiden satt Sjmidt i Lubljanka og ble forhørt «i alle grader» av toppfolk i N K V D , inklusive sjefen for Den spesielle avdeling, M. I. Gaj, og den beryktede S. M. Jusjakov. Anklagen gikk ut på at han hadde planlagt å myrde Vorosjilov. Bevis ble fremlagt - et kart over Vorosjilovs reiserute under manøvrene, det samme som ble sendt til alle kommanderende offiserer. En tid avviste Sjmidt alle beskyldninger.31 Mens Sjmidt og Kutsmitsjev var innblandet i de forberedende under­ søkelsene mot fangene i Sinovjev-saken, og ble offentlig nevnt i tiltalebeslut­ ningen, var det først under selve rettssaken - den 21. august 1936 - at en mer overordnet skikkelse, en av selve Tukatsjevskij-gruppen, uventet ble trukket inn. Dreitser hadde avsluttet sitt vitneprov den 19-, men ble frem­ stilt igjen. Og som siste vitneutsagn i hele saken, trakk han frem Putna. Det ble nå påstått at denne offiseren hadde vært i direkte kontakt med Trotskij og Ivan Smirnov. Smirnov benektet at Putna hadde hatt noe med det å gjøre. Men Pickel, Reingold og Bakajev støttet Dreitser.32 Putna ble kalt hjem fra London, og i begynnelsen av september var han under arrest. Hans kone fikk vite det i Warszawa, da hun var på vei for å møte ham. Den neste militærperson som skulle figurere i juni-saken 1937, var korpskommandant Primakov, visekommandør ved Leningrad Militærdistrikt. Han ble arrestert ikke senere enn i november (sannsynligvis tidligere: det blir nå sagt at han ikke innehadde sin stilling lenger enn til august).33 Hans rolle i hele saken er meget uklar. Men han hadde allerede vært i hendene på N K V D , tydeligvis i 1934,34 og det gjorde ham særlig sårbar. Overfladisk sett var det ikke merkeligere å finne trotskistiske sammen­ svergelser blant kommunistene i hæren enn andre steder. Det var ikke lett å klage over at dette var et angrep på hæren som sådan. Dessuten hadde

224

ROBERT CONQUEST

Trotskijs instrukser, ifølge Dreitser, påpekt som en særlig plikt «å arbeide for å organisere celler i hæren»35 — altså en direkte trusel. I løpet av høsten ble det spredt rykter om at en fingert rettssak mot «trotskister» i hæren skulle finne sted, og at Putna skulle spille hovedrollen. Tukatsjevskij selv lot til å bevege seg i skyggen, hvis man skal dømme etter den mangel på oppmerksomhet som ble vist ham under militærmanøvrene. Vorosjilov kom med truende bemerkninger om manglende årvåkenhet da han besøkte o ffi­ serene i Kiev under høstøvelsene.36 Jagodas fall ble delvis tolket som en seier for hæren. Rapporter fra tyske diplomater sier at man ikke kom til å få høre mer om noen rettssak mot hæren, og at Tukatsjevskij selv var helt og fullt «gjeninnsatt».37 Som vanlig viste denne pausen seg bare å være en ny manøver fra Stalins side. Sjmidt og Putna ble ikke løslatt, og Jesjov var snart i gang med planer om et mer effektivt slag mot de militære. Det finnes en ubekreftet rapport38 om at Putna fra begynnelsen av ble bearbeidet for å skaffe bevis for at Tukatsjevskij var britisk spion. Dette kunne være noksa naturlig, ut fra Putnas stilling i London. Og under rettssakene ble de tiltalte ofte anklaget for å ha arbeidet for forskjellige fremmede stater. Men i hvert fall ble an­ klagen ikke ført videre i propagandaen senere, og den ble kanskje skiftet ut med nazi-forbindelsen. Som vi har sett ble det igjen fremsatt beskyldninger mot Putna under Pjatakov-saken - men bare for terrorisme, ikke for forræderi. Den 24. januar 1937 bemerket Radek liksom i forbifarten at Putna var kommet til ham «med en anmodning fra Tukatsjevskij». En bemerkelsesverdig ordveksling mellom Vysjinskij og Radek fant sted dagen etter: Vysjinskij: Tiltalte Radek, i ditt vitneprov sier du: «I 1935 . . . besluttet vi å sam­ menkalle en konferanse, men før dette, i januar, da jeg kom, oppsøkte Vitali Putna meg med en anmodning fra Tukatsjevskij . . .» Jeg vil vite i hvilken forbindelse du nevner Tukatsjevskijs navn? Radek: Tukatsjevskij hadde fått et oppdrag av Regjeringen, og til dette oppdraget kunne han ikke finne det nødvendige materiale. Det var bare jeg som satt inne med dette materialet. Han ringte til meg og spurte om jeg hadde dette materialet. Jeg hadde det, og følgelig sendte han Putna som han måtte dele oppdraget med, til meg for å få dette materialet. Selvfølgelig ante ikke Tukatsjevskij noe om Putnas rolle eller om min kriminelle rolle . . . Vysjinskij: Og Putna? Radek: Han var medlem av organisasjonen, og han kom ikke for a snakke om organisasjonen, men jeg benyttet meg av hans besøk for a få denne samtalen. Vysjinskij: Putna kom altså til deg, sendt av Tukatsjevskij i et offisielt ærend som ikke hadde noe å gjøre med dine affærer, ettersom han, Tukatsjevskij, ikke hadde noen forbindelse med dem i det hele tatt? Radek: Tukatsjevskij hadde aldri hatt noen som helst forbindelse med dem. Vysjinskij: Han sendte Putna til deg i offisielt ærend? Radek: Ja. Vysjinskij: Og du benyttet anledningen til å komme inn på dine egne spesielle affærer? Radek: Ja.

A N G R E P PÅ H ÆR E N

225

Vysjinskij: Forstår jeg deg rett når jeg sier at Putna hadde noe å gjøre med din trotskistiske undergrunnsorganisasjon, og at du nevner Tukatsjevskij i forbindelse med det faktum at Putna kom i offisielt ærend til deg, etter ordre fra Tukatsjev­ skij ? Radek: Jeg bekrefter det, og jeg sier at jeg hadde ikke og kunne ikke ha noe å gjøre med Tukatsjevskij i forbindelse med kontrarevolusjonær virksomhet, for jeg kjente Tukatsjevskijs holdning til partiet og regjeringen, og visste at han var en absolutt trofast mann.39 En erfaren N K VD -offiser som leste dette, bemerket straks at Tukatsjev­ skij var ferdig. Hvorfor det? spurte hans kone, ettersom Radeks utsagn totalt utelukket ham. Når begynte Tukatsjevskij å få bruk for et skussmål fra Radek? var svaret.40 Hele den klossede ordvekslingen må ha vært en felle, utvilsomt påbudt av Stalin selv, kanskje etter krav fra Tukatsjevskij ettersom hans navn var blitt nevnt tidligere. Typisk nok gav det marsjalen full oppreisning, over­ fladisk sett. Han kunne neppe be om en mer uforbeholden forsikring om sin lojalitet og skyldfrihet. Men på samme tid var tanken blitt fremkastet. Og da Vysjinskij i sin avsluttende tale klaget over at de tiltalte hadde tilstått meget, men ikke nok, om sine kriminelle forbindelser, ble grunnen lagt for en videre utvikling i hans retning, så vel som i andres. Da Sjmidt endelig brøt sammen under ubarmhjertig forhør, ble tilståelsen åpenbart sendt rundt til toppskiktet i partiet. Jakir bestemte seg for å kon­ trollere anklagepunktene. Han forlangte å få besøke Sjmidt i fengselet. Sjmidt var blitt grå og mager, han virket apatisk og snakket på en sløv og likeglad måte. Jakir sa senere at han så ut som «et marsmenneske», en skap­ ning fra en annen planet. Men da Jakir spurte om tilståelsene var riktige, tok Sjmidt avstand fra dem. Jakir fikk ikke lov til å spørre ham ut om detaljene, men han overtalte Sjmidt til å skrive et notat til Vorosjilov, der han nektet seg skyldig. Jakir tok det med til Vorosjilov og sa til ham at anklagene utvilsomt var falske. Jakir dro tilbake til Kiev, godt fornøyd med dette resultatet, men gleden varte ikke lenge. For like etterpå ringte Vorosjilov til ham og sa at Sjmidt allerede neste dag hadde gjentatt tilståelsene, og at han nå ønsket å gi Voro­ sjilov og Jakir beskjed om at hans første utsagn var korrekt.41 (Sjmidt hadde gitt, eller skulle snart komme til å avgi en tilståelse som ikke ble sendt til Jakir og de andre offiserene — fordi den angikk Jakir selv. Divisjonskommandanten ble oppfordret til å tilstå at han etter anmodning fra Jakir hadde hatt planer om å bruke sin panser-enhet i et opprør.)* Etter alt dette kunne ikke Jakir ha trodd på anklagene. Og han skal da også ha sagt at de som ble skutt i Pjatakov-saken var uskyldige.43 Ut fra dette virker det mer enn sannsynlig at Jakir, og troligvis de andre offiserene, virkelig motsatte seg utrenskningen under plenumsmøtene i februar-mars. I hvert fall viser hans krav om å få besøke Sjmidt at han ikke manglet det mot som skulle til. * Sjmidt ble forhørt «ni måneder før» juni-saken, i den hensikt å sverte Jakir.42 15 — Den store terror

226

ROBERT CONQUEST

På selve plenumsmøtet den 3. mars 1937 - etter arrestasjonen av Rykov og Bukharin, nevnte Stalin ganske kort hvilken skade «noen få spioner i Den røde hær» kunne utrette. Og Molotov «direkte oppfordret til mord på de militære kadrer, idet han anklaget dem for manglende vilje til å føre kampen mot 'fiender av folket’».44 Den avgjørende politiske seier for utrenskningen var vunnet i plenum. Også den organisatoriske basis for å utvide den ble nå tilrettelagt. Det var i april at N K V D , utrensket av Jesjov, var rede til videre operasjoner. Det var «like etter plenumsmøtet» at «karriérejegerne og provokatørene i N K V D organene fabrikerte en historie 'om den kontra-revolusjonære militære fascistorganisasjon’ i de væpnede styrker».45 Hittil hadde nesten alle Stalins ofre vært tidligere medlemmer av opposi­ sjonen. Dette var selvfølgelig tilfelle også for Bukharins og Rykovs ved­ kommende. For første gang skulle nå Stalin begynne den store offensiven mot sine egne tilhengere, hvor de enn fantes. Når det gjaldt de opposisjonelle, selv Bukharin og Rykov, kan nok partieliten ha følt at dette tross alt var en meget hardhendt justis - og justisen hadde lenge vært hardhendt i Sovjetunionen. Eller de kan ha vært influert av den oppfatning at man i det minste hadde å gjøre med et potensielt alternativt lederskap. Men hvis nå utvilsomt lojale tilhengere av Stalin, folk som aldri hadde deltatt i noen opposisjonsbevegelse, skulle utslettes - da var ingen trygg. Og ikke noe prinsipp kunne gjøres gjeldende. Under slike omstendigheter var det helt rimelig for Stalin å tenke som så at lederne for hæren, hvis representanter til og med hadde motsatt seg Bukharin-utrenskningen - eller bare ytterst motvillig hadde gitt sitt bifall - at de til slutt kunne føle seg tvunget til å gjøre motstand. Ved å ødelegge prinsippet om politisk lojalitet, ville Stalin selv underminere de betenkeligheter de hittil hadde hatt. Det er derfor naturlig nok at han lot slaget mot hærledelsen falle nøyaktig samtidig med den perioden da han vendte seg mot sine egne de av dem som ikke var underdanige og krypende nok. I mellomtiden gikk han gradvis frem. Da Jagoda ble arrestert den 3. april 1937, ble hans stilling som kommissær for kommunikasjonene overtatt av armékommandant Kalepskij, Tukatsjevskijs tankekspert - en både tåpelig og illevarslende forflytning. Korpskommandant Gekker, sjef for Den røde hærs utenlandske forbindel­ ser - og dermed særlig utsatt i sammenheng med spionasje-anklager - for­ svant i april. I løpet av samme måned ble korpskommandant Garkavi, sjef for Urals Militærdistrikt, satt fast. Han var en av Jakirs nærmeste medarbei­ dere: deres koner var søstre. Igjen viste Jakir uønsket dristighet — han opp­ søkte Vorosjilov og deretter Stalin. Stalin beroliget ham og sa at de alvorlige anklagene mot Garkavi var blitt fremsatt av folk som allerede var arrestert, men at han skulle løslates hvis han var uskyldig.46 Den 28. april offentliggjorde Pravda en skarp artikkel, der hæren ble opp­ fordret til å mestre politikken og bekjempe så vel indre som ytre fiender. Dette kraftige om enn forblommede angrepet ble forstått av den allerede oppskakede overkommandoen.

A N G R E P PA H ÆR E N

227

Ved 1. mai-paraden var Tukatsjevskij den første som ankom til tribunen som var reservert for hærens ledere. Med tommelfingrene stukket ned i bandolæret gikk han alene til sin plass. Så kom Jegorov, men han hverken så på eller gjorde honnør for sine kollega. En mørk og iskald atmosfære om­ gav offiserene. Da militærparaden var over, ventet ikke Tukatsjevskij på at de sivile skulle marsjere forbi - han forlot Den røde plass.47 I april var han blitt utnevnt til å overvære kroningen av George V I i London. Den 3. mai ble papirene hans sendt til den britiske ambassade, men den 4. fikk britene vite at Tukatsjevskij av helsemessige grunner ikke kunne være til stede. Admiral Orlov tok hans plass. En offiser som flere ganger så Tukatsjevskij i mai, forteller at han så usedvanlig nedtrykt ut etter en samtale med Vorosjilov. Noen få dager senere gikk han for å besøke Vorosjilov igjen. Vorosjilov opptrådte kaldt og formelt, og fortalte ham ganske enkelt at han var fjernet fra sin stilling som visekommissær for forsvaret og at han skulle forflyttes til Volga Militær­ distrikt - en avsides kommando, med 3 infanteridivisjoner og sammensatte tropper. Tukatsjevskij kommenterte saken overfor en venn: «Det er ikke så meget Vorosjilovs som Stalins skyld.»48 Denne og andre endringer ble gjort kjent 1 0 .-1 1 . mai, en serie av for­ flytninger blant de høyere offiserer som gav det hittil beste bevis for hva Stalin hadde i sinne. Også Gamarnik ble løst fra stillingen som visekom­ missær for forsvaret. Mer innviklet var det at Jakir ble forflyttet fra Kiev til Leningrad: i motsetning til Tukatsjevskijs post var ikke dette en åpenbar degradering. Heller ikke ble de to offiserene sendt hodekuls og vanærende avsted til sine nye stillinger — de oppholdt seg henholdsvis i Moskva og Kiev til slutten av måneden. Samtidig kom et dekret (datert 8. m ai)49 som gjeninnførte det gamle systemet med «dobbelt kommando». De politiske kommissærenes makt ble i høy grad styrket vis å vis feltoffiserene. Opprinnelig hadde de politiske kommissærene fått sin makt fordi de militære spesialistene i borgerkrigen hovedsakelig var tidligere tsar-offiserer som ikke kunne betraktes som på­ litelige. Gjeninnføringen av dette systemet overfor et kommunistisk offisers­ korps var en usedvanlig demonstrasjon av mistillit til de nye kadrene. Den 9. mai ble det sendt ut en «instruks» som forlangte større årvåkenhet.50 Den 11. mai kom det første slaget mot arméen i det fjerne østen. Stabs­ sjefen, korpskommandant Lapin ble arrestert (det sies at han begikk selv­ mord etter tortur i Kabarovsk-fengselet).51 Samme dag ble det hittil største viltet grepet - nemlig armékommandant Kork ved Frunze Militærakademi. Dette betydde at ved midten av mai var tre av de forutbestemte ofrene i Tukatsjevskij-operasjonen allerede under arrest, og presset ble øket mot Tukatsjevskij og Jakir. Men på overflaten ser det ut til at hensikten var å gjennomføre forflytningene før N K V D satte inn sitt avgjørende slag. Hvis så er tilfelle, kom det en forandring i planen omkring midten av mai. «Dossier’et» med beviser for at Tukatsjevskij var tysk spion, kom i russer­

228

R O B E R T C O N Q UE S T

nes hender omtrent ved denne tiden.52 Forfalskningen var laget av «Ostabteilung» i det tyske Sicherheitsdienst (SD). Men historien er ikke så enkel som så.

STALIN OG FASCISM EN J e g vet hvor høyt det tyske fo lk elsker sin Fiihrer. Je g vil derfor gjerne drikke på hans sunnhet. STALIN, 24. august 1939.

Stalins syn på fascismen har noen meget eiendommelige trekk. Selvfølgelig var den for lenge siden blitt stemplet som den verste form for bursjoastyre, og «analysert» som en form for kontroll over staten av monopolkapitalister. Men selv om «fascisme» på den måten ble et meget stygt ord, ble virkningen av det betydelig utspedd ved at man også kalte sosial­ demokratene for «fascister» - «sosial-fascister». I den forvirringen dette førte til, ble det tyske kommunistparti beordret til - mot sin vilje53 - å rette sitt hovedangrep, ikke mot nazistene, men mot de sosialistborgerlige koali­ sjonsregjeringene, og det i den grad at ved den preussiske folkeavstemning i 1931 og under transportstreiken i 1932 samarbeidet nazistene og kommu­ nistene aktivt mot de moderate. Da slik aktivitet resulterte i seier for H itler,* ble også undertrykkelsen av det tyske kommunistiske parti fremstilt som en seier, i overensstemmelse med den nye Stalin-stilen. Den nye oppfatningen av Hitler som «isbryteren for revolusjonen» - den siste desperate skanse for de borgerlige før kapitalis­ mens sammenbrudd - ble nå tatt i bruk. Da det ble tydelig at Hitlerismen ik k e kom til å bryte sammen - en slut­ ning Stalin synes å ha trukket ved den tiden nazistenes Rohm-utrenskning fant sted, i juni 1934 - lot han ikke doktrinære grunner hindre seg i å komme til en ordning med den nye diktatoren. Vanskeligheten bestod heller i at Hitler lot til å være en uforsonlig anti-kommunist. Mens han bygget opp Tysklands militære og økonomiske makt, begynte Stalin en innviklet form for tilnærmelse. Hitlers åpenbare militære trusel kunne stoppes på to måter — med makt, eller gjennom overenskomst. Hvis makt skulle bli nødvendig, måtte man få i stand en kraftig anti-fascistisk allianse. Hvis overenskomst var mulig, kunne man best oppnå det gjennom styrke. Fra midten av 30årene tok derfor sovjetisk utenrikspolitikk og Kominterns taktikk sikte på å skape et system av parti- og statsallianser mot Tysklands makt. I 1936, etter denne endring i utenrikspolitisk orientering, fikk utenrikskommissær Litvinov alle tegn på støtte. Han hadde lenge vært talsmann for en allianse med Vesten. Da de forlot et møte, la Stalin armen om skulderen på Litvinov og sa at nå så det ut til at de kunne bli enig. Litvinov (så sa han senere til Ehrenburg) svarte: «Ikke lenge . . .»55 Det er ofte blitt antatt at en av Stalins hensikter med utrenskningen, og * Som selv bemerket at han alltid kunne gjøre en kommunist til nazist, men at han ikke kunne gjøre det samme med en sosial-demokrat.54

AN G R E P PÅ H ÆR E N

229

særlig utrenskningen i hæren, var å skaffe seg den handlingsfrihet som til slutt skapte Nazi-Sovjet-pakten i 1939. Den gamle før-nazistiske pro-tyske orientering hadde ikke vært av ideologisk natur, og allianse selv med et meget reaksjonært Tyskland mot de «besittende» makter, var i prinsippet for lenge siden akseptert av hæren og mesteparten av partiet. Først da nazismen ble oppfattet som en åpenlys trusel mot Sovjetunionen, kom det en forandring, i og med Kominterns folkefrontkampanjer, den fransk-sovj etiske pakten og så videre. Men da den kom, ble den meget godt mottatt. Høyretendensene i landet og partiet så i disse stats- og partialliansene muligheten for en «åpning til høyre», en forsoning med demokratiet. I mellomtiden arbeidet Tukatsjevskij og de andre militære entusiastisk med en virkelig modernisering av hæren, for å sette den i stand til å møte ikke bare polak­ kene og tyrkerne, men det høye militære potensial av et mobilisert Tyskland. Men for Stalin var frontene og paktene ikke frukter av overbevisning, men av beregning. Så lenge visse skrupler kunne gjøre seg gjeldende i Den kommunistiske internasjonale, hadde Stalin bare begrenset frihet til å komme til en ordning med tyskerne. De ideologiske oppfatninger, de sosialistiske anskuelser, fulgte strengt anti-fascistiske linjer. Hva det internasjonale felt angikk, var det nødvendig for Stalin å knuse alle selvstendige, udisiplinerte beveg­ grunner hvis han skulle gjøre den beste handel. Fanger forutsa Nazi-Sovjetpakten i 1938 på grunnlag av de kategorier som ble arrestert - særlig de utenlandske kommunistene.56 Da pakten kom i august 1939, fikk man se virkningen av års hardt organisasjonsarbeid og propaganda i Komintern. Over hele verden, med ubetydelige og kortvarige unntak, godtok kommunistpartiene forandringen og begynte a forklare nødvendigheten av den — nå og da i senere utgaver av aviser som samme dag hadde oppfordret til kamp mot nazismen til siste slutt. Bare enkeltpersoner blant lederne falt fra. Selv på den 17. partikongress i 1934 hadde Stalin hentydet til en over­ enskomst med Tyskland som alternativ politikk: Selvfølgelig er vi langt fra begeistret for fascistregimet i Tyskland. Men fascisme er pa siden av saken, om ikke for annet, så fordi fascismen f. eks. i Italia ikke har avholdt USSR fra å etablere de beste forbindelser med landet.57 I august 1935 fikk Stalin en pessimistisk oversikt fra N K V D s utenlandsavdeling, angående styrken av de elementer i Tyskland som var for en ord­ ning med Russland. Men offiseren som avgav rapporten la merke til at den ikke endret Stalins oppfatning om at enighet kunne oppnås.58 For Litvinov hadde rett. På grunn av truselen ved hans alternative antityske politikk, begynte Stalm fra 1936 å sende ut følere til nazistene gjen­ nom sine personlige agenter. Representanten for Stalins personlige sekretariat, hans gamle håndgangne mann David Kandelaki,* ble sendt som «handels-attaché» til sovjet-ambassaden i Berlin for a foreta disse delikate tilnærmelser. I desember 1936 hen* Man antar at han ble arrestert og døde i fangenskap.59

230

ROBERT CONQUEST

vendte Kandelaki seg til dr. Schacht og forhørte seg om muligheten for en utvidelse av den sovjet-tyske handel. Schacht svarte at en betingelse for det var at den sovjet-støttede kommunistiske aktivitet i Tyskland ble stoppet. Kandelaki dro tilbake til Moskva for å rådføre seg med Stalin, og omtrent ved årsskiftet fikk han et skriftlig utkast som foreslo at man åpnet forhand­ linger, enten gjennom ambassadørene eller, hvis tyskerne så ønsket, i hemme­ lighet. Utkastet minnet tyskerne om at russerne tidligere hadde foreslått en overenskomst. Den 29. januar 1937 besøkte Kandelaki igjen Schacht sammen med Friedrichson (en betrodd N K V D -m ann), og fremsatte et muntlig forslag fra Stalin og Molotov om at direkte forhandlinger burde komme i stand. Schacht sa at disse antydninger skulle bli gitt videre til det tyske utenriks­ departement, og føyde igjen til at han syntes den kommunistiske agitasjonen måtte dempes ned. Den 10. februar snakket Neurath med Hitler om for­ slagene, og den 11. skrev han til Schacht og sa fornuftig nok at det ikke var noen praktisk mening i å inngå en avtale med russerne for å få slutt på kommunistpropagandaen. Om hovedsaken sa han at slik forholdene var for øyeblikket, var det ikke umaken verd å gå videre med de russiske forslagene. Skulle imidlertid Russland «fortsatt utvikle seg henimot et absolutt despoti, støttet av hæren», ville kontakt sikkert bli opprettet. I mellomtiden hadde Pjatakov-saken gått sin gang, med sine anti-nazistiske innslag. Selv her var Stalin i stand til å balansere. General Kostring, den tyske militær-attachéen som faktisk hadde vært innblandet i saken, ble ikke erklært persona non grata. Det later til at man har tatt denne beslutningen etter betydelig press fra tyskerne, og den er ganske merkelig - for å si det mildt. Det gikk en tid, uten at Staiins tilnærmelser bar frukt. Men tanken var fremkastet. De tyske lederne hadde fått seg forelagt de fordeler en ordning kunne innebære. Mens Staiins egentlige tilnærmelser til Hitler fortsatte, ble den oppdiktede kontakten mellom Sovjets overkommando og nazistene gjort til et hoved­ punkt i forræderianklagene. I de hemmelige organisasjoners skumle verden var det allerede etablert en viss kontakt mellom N K V D og Reinhardt Heydrichs SD. Etter undertrykkelsen av det tyske kommunistparti, ble aksjoner mot den underjordiske levningen simpelthen en sak for det hemmelige politi. Som ved alle forfuskede aksjoner av dette slaget, hadde nazistenes hemmelige agenter latt noen av de kommunistiske undergrunnsarbeiderne være i fred, med henblikk på å gjenopprette politisk kontakt.* Så tidlig som i desember 1936 var det satt i gang et slags renkespill for å kompromittere den sovjetiske overkommando. I første uke av desember prøvde Slutskij, sjefen for N K V D s utenlandsavdeling, a få tak i to agenter * Selv i de okkuperte landene under krigen var Gestapo i kontakt med de lokale kommu­ nistpartiene, i hvert fall i perioden før krigen mellom Tyskland og Sovjet. I Frankrike pa.gikk det forhandlinger med Det franske kommunistparti om å la LH um anite utkomme. I det okkuperte Norge var kommunistiske aviser tillatt en kort stund. Det samme var til­ felle i Belgia.

AN G R E P PÅ H ÆR E N

231

som i denne sammenheng kunne gå for å være tyske offiserer. Disse to ble holdt på gress i Paris til de endelig fikk beskjed om at oppdraget var ut­ satt.60 Blant de organisasjonene som var gjennomsyret av både N K V D og tysk spionasje var «Foreningen av tsaristiske veteraner», med hovedkvarter i Paris. Den 22. september 1937 utførte N K V D - som spesialaksjon - kid­ nappingen og mordet på general Miller, foreningens leder. Dette virker som et forsøk på å sette general Skoblin, Millers nærmeste medarbeider, i spissen for organisasjonen. Skoblin hadde lenge arbeidet som dobbeltagent for både Sovjet og Tyskland, og det later ikke til å være tvil om at han var et av mellomleddene når det gjaldt å besørge informasjoner mellom N K V D og SD. Det første trekk i hele det skumle spillet som «begynte med Stalin»,61 ser ut til å ha vært en NKVD-historie som gjennom Skoblin ble sendt til Berlin, og som gikk ut på at Sovjets overkommando, og særlig Tukatsjevskij, drev konspirasjon med den tyske generalstab. I SD-kretser forstod man at dette var et NKVD-knep, men likevel besluttet Heydrich å bruke det, først og fremst mot den tyske overkommando som hans organisasjon rivali­ serte innbitt med.62 For i hele dette spillet var det maktpåliggende for Heydrich å kompromittere den tyske hær. Denne side av saken ble trengt i bakgrunnen etter hvert som operasjonen skred frem, og den har ikke krav på særlig interesse i denne fremstillingen. Den mest sannsynlige redegjørelse63 (som Gomulka, leder for det polske kommunistparti, har gitt sin støtte i en offisiell tale)64 gjør det klart at i en samtale med Hitler og Himmler i slutten av 1936, diskuterte man fordeler og ulemper ved å «forråde» Tukatsjevskij og lamme Den røde hær, og be­ slutningen ble tatt. Flere sovjetiske og andre fremstillinger65 går ut på at nazistene opprinnelig lot historien om tyske kontakter med Tukatsjevskij «lekke ut» gjennom Tsjekkoslovakias president Benes. Benes satt inne med opplysningene så tidlig som de siste måneder av 1936 (og lot dem konfiden­ sielt gå videre til franskmennene, som tapte meget av sin tiltro til den fransk-sovjetiske pakten på grunn av dem ).66 Flere sovjetiske redegjørelser fra den senere tid er enig om at han også - helt i god tro - lot rapportene gå videre til Stalin. Gomulka forteller at disse falske opplysningene ble plantet en tid før det dokumentariske «bevis» forelå, slik at de innledende rapportene om «forræderiet» var i Stalins hender «på den tiden plenumsmøtet fant sted i februar-mars».67 Selve utformingen av det dokumentariske bevis var imidlertid en kunst­ ferdig jobb, og tok sin tid. I mars-april 1937 forestod Heydrich og Behrens (som senere ble sjef for SS i Beograd og henrettet av Titos regjering i 1946) forfalskningen av et «dossier» som inneholdt et års korrespondanse mellom medlemmer av den tyske overkommando og Tukatsjevskij. For det meste var det den tyske gravøren Franz Putzigs verk - han hadde lenge vært be­ nyttet av tyske hemmelige organisasjoner til arbeid med falske pass og slike ting. «Dossier’et» bestod av 32 sider, og var vedheftet et fotografi av Trotskij sammen med offisielle tyske personer.68 En nylig utkommet sovjetisk bok69 siterer en rekke vestlige og tyske redegjørelser om forfalskningen av

232

ROBERT CONQUEST

dossiehet, og later til å godta den som er fremstilt av oberst Naujocks, en av Heydrichs tidligere medarbeidere. Her sies det at den tyske sikkerhets­ tjenesten fikk Tukatsjevskijs navnetrekk fra den hemmelige overenskomst mellom de to overkommandoer av 1926, der teknisk hjelp til det sovjetiske luftvåpen ble arrangert. Et brev med dette navnetrekket ble forfalsket, og Tukatsjevskijs uttrykksmåte ble etterlignet. Brevet hadde ekte tyske fri­ merker, og hele dossier’et bestod av det og av 15 andre tyske dokumenter. De tyske generalenes navnetrekk skaffet man seg fra banksjekker. Hitler og Himmler ble forevist dossier’et tidlig i mai, og gav operasjonen sin tilslut­ ning. Av sikkerhetsmessige grunner oppgav SD et forsøk på å sende sitt verk gjennom den tsjekkoslovakiske kanalen, og lot det gå direkte til Jesjov - tydeligvis gjennom to tilfangetatte NKVD-agenter og en tredje mer ube­ stemmelig sovjetrepresentant. Det var i Stalins hender i midten av mai. Besittelsen av dette definitive «bevis» på forræderi later til å ha vært be­ stemmende for hvordan slaget mot generalene skulle føres. Forræderianklagen skulle være hovedpunktet. Riktignok skulle man fastholde trotskistog terroristpåstandene, men de skulle komme i annen rekke. Det var ikke lenger nødvendig at Dmitrij Sjmidt opptrådte personlig i retten, som den opprinnelige kontaktmann med Trotskij, og den 20. mai ble han i hemmelig­ het skutt - uten flere dikkedarer.70 Samme dag begynte katastrofehistoriene om et nettopp avslørt komplott å spre seg innen N K V D . Og en embedsmann som forlot Russland den 22. mai sier at nå hadde panikken virkelig grepet offiserskorpset.71 Samme dag skjedde også arrestasjonen av Eideman - enda en av de ledende skikkelser i den påståtte sammensvergelsen. Han ble kalt ut fra en konferanse i Moskva-partiet som ble avholdt i Moskva-sovjetets hus, og ført bort av N K V D .72 Det opprinnelige påskudd var at han hadde under­ skrevet en parti-anbefaling for Kork. På samme måte som med Jakir, blir det sagt at Eideman var blitt desillusjonert på grunn av utrenskningene. Etter et partimøte våren 1937 hadde han stille bemerket til en venn: «I natt arresterte de enda en kamerat her. For meg ser det ut som han var en ærlig mann. Jeg forstår ikke . . .»73 Arrestasjonen av Feldman kom etter en dag eller to. En offiser beskriver en siste samtale med Tukatsjevskij. Han så nedtrykt ut, og da noen nevnte det, sa han at han virkelig hadde fått dårlige nyheter. Han hadde nettopp fått vite at Feldman var arrestert. «For en uhyrlig provokasjon!» bemerket han.74 I virkeligheten visste Tukatsjevskij at han var innblandet. Da han kjørte til stasjonen på vei til Kuibisjev foreslo sjåføren at han skulle skrive til Stalin og få alle misforståelsene oppklart. Marsjalen svarte at han allerede hadde skrevet.75 Ved ankomsten til Kuibisjev den 26. mai, holdt Tukatsjevskij en kort tale til Militærdistriktskonferansen. En som kjente ham godt la merke til at på de to månedene siden han sist så ham, var håret hans begynt å gråne.76 Han viste seg ikke på neste møte.77 På vei til hovedkvarteret var han nemlig blitt bedt om å melde seg på kontoret i distriktets partikomite. Dybenko, som han skulle avløse, kom ut

A NGR E P PÅ H ÆR E N

233

etter en stund - han var hvit i ansiktet og sa at Tukatsjevskij var blitt arre­ stert.78 Om kvelden den 28. mai Fikk de andre generalene vite gjennom offisielle men konfidensielle kanaler at Tukatsjevskijs sak var overført til «etterforskningsorganene».79 Det er derfor åpenbart at de arrestasjonene som fulgte ikke kom som lyn fra klar himmel. Armékommandant Uborevitsj var den neste. Han var på et møte i Minsk da adjutanten den 29. mai leverte ham en beskjed om at han øyeblikkelig måtte komme til Moskva. Han bad om unnskyldning og dro til stasjonen, der ble han arrestert da han gikk på toget. Hans kone og datter var til stede, og han bad dem ikke være engstelige.80 Jakir var vanligvis en humørfylt mann. En general som var til stede for­ teller at han virket knuget og åndsfraværende på en konferanse ved Kiev Militærdistrikt like etter at arrestasjonen av Tukatsjevskij var blitt kjent blant dem som var til stede.81 Den 30. mai ringte Vorosjilov til Jakir og gav ham ordre om straks å komme til et møte i det militære revolusjonære Sovjet. Jakir tilbød seg å ta fly, men Vorosjilov sa at han skulle ta toget — en klar indikasjon på at forsvarskommissæren kjente N K V D s planer i de­ talj. 82 Jakir tok ettermiddagstoget kl. 13.15 samme dag. Ved daggry den 31. stoppet toget ved Brjansk, og der kom N KVD -folkene ombord og arresterte ham. Adjutanten, Tsakartsjenko, ble ikke tatt, og Jakir kunne derfor sende en beskjed til sin kone og sønn om at han var uskyldig. Jakir bad om å få se arrestordren, og da ønsket ble etterkommet, bad han om også å få se «sentralkomiteens beslutning». Han fikk til svar at han kunne vente med det til han kom til Moskva. Han ble dyttet inn i en svartemarja, i «hundre kilometers fart» kjørte de til Moskva, han ble innestengt i en ene­ celle i Lubljanka, og der ble ordensbåndene og medaljene revet av ham.83 Den 31. mai ble den siste av «konspiratørene» tatt hånd om. Neste dag ble det kunngjort at «tidligere medlem av sentralkomiteen, J. B. Gamarnik, hadde begått selvmord etter å ha infiltrert seg i anti-sovjetiske forbindelser, og åpenbart fryktet for å bli arrestert».84 Ifølge en arrestert, høyerestående offiser i Den røde hær, møtte Gamarnik sin skjebne - ikke fordi han var redd for å bli innblandet i Tukatsjevskij-saken på dette stadium - men fordi han hadde fått beskjed om å være medlem av den juryen som skulle dømme generalene. Det blir også sagt at han fikk tilbud om å gå fri hvis han ville vitne mot dem.85 En senere sovjetisk redegjørelse går ut på at han begikk selvmord «den kvelden han skulle arresteres», en annen vil ha det til at han ikke gjorde det for å unngå arrestasjon, men for å protestere mot ut­ renskningen.86 Den siste offisielle versjonen angående hans død sier at han var syk i sitt hjem da Bjulin og en annen offiser klokken fem om etter­ middagen den 31. mai kom og fortalte ham at Jakir var arrestert og at han selv var fjernet fra hærens politiske administrasjon. Da de hadde forlatt rom­ met, hørte de skudd, og Gamarnik ble funnet død.87 Det har alltid gått rykter om at han ikke falt for egen hånd, men at han ble drept.88 Den 6. juni ble han anklaget som trotskist, fascist og spion.89

234

R O B E R T C O N Q UE S T

I mellomtiden hadde Jakir fra sin celle i Lubljanka straks sendt et brev til politbyrået - han forlangte øyeblikkelig løslatelse eller et møte med Stalin. Isteden ble han underkastet ni dagers strengt forhør, og fikk vite at «hele Jakir-reiret» var arrestert.90 Anklagene som ble fremlagt for ham var «så alvorlige at sammenlignet med dem virket de som amatørmessig oppkok, de vitneprovene som Jesjovs folk tidligere hadde arbeidet for å få ut av Sjmidt».91 Det vil si at nazi-forbindelsen nå ble trukket frem, heller enn bare trotskistisk terrorisme. Jakir sendte et brev til Stalin og forsikret at han var helt uskyldig. Han skrev: « . . . Hele mitt bevisste liv har jeg brukt til uselvisk og ærlig arbeid i full åpen­ het for partiet og lederne . . . Hvert ord jeg sier er oppriktig, og jeg skal dø med ordene om kjærlighet til deg og til partiet og til landet, med bunnløs tro på kom­ munismens seier.» Stalin noterte på dette brevet: «Slyngel og prostituert.» Vorosjilov føyde til: «En helt presis beskrivelse.» Molotov satte sitt navn under dette, og Kaganovitsj hadde en etterskrift: «For forræderen, stinkdyret og (her kommer et rått, slibrig ord) bare én straff - dødsdom.»92 Fra 1. til 4. juni avholdt det militære revolusjonære Sovjet et ekstraordi­ nært møte i forsvarskommissariatet, sammen med medlemmer av regjeringen - det var dette møtet Jakir ble innkalt til, uten å vite at dagsordenen bare be­ stod av et eneste punkt, nemlig avsløringen av den kontra-revolusjonære militærfascistiske organisajonen93 som Stalin selv gav rapport om. Og til tross for all omstendeligheten og forfalskningen som var nedlagt i det, fremla ikke Stalin «dossier’et» nå. Isteden «bygget han både selve er­ klæringen og de mange kraftuttrykkene på falske utsagn fra kuede militær­ personer». Han forlangte at de anklagede skulle henrettes, og han fordømte også flere andre offiserer, bl.a. armékommandant A. I. Sedjakin, sjef for antiluftskytskommandoen, og divisjonskommandant D. A. Kutsjinskij, sjef for generalstabsakademiet.94 «Dossier’et» ser ut til å ha tjent sin hensikt da det hadde gitt den snevre Jesjov-Stalin-kretsen en passende følelse av ulykke og fare. Og siden vi får vite at Stalin brukte det «for å instruere dommerne om å avsi dødsdom over Tukatsjevskij»,95 er det mulig at de - eller noen av dem - fikk se doku­ mentet eller fikk vite om det. Men det ble ikke brukt offisielt. Stalin later til å ha funnet ut at han kunne klare seg uten det, og at det velprøvde systemet med tilståelser - om ikke fra alle de anklagede offiserene - kunne skaffe alle de bevisene som skulle til. Selv i en hemmelig rettssak ville det vært pinlig hvis en av offiserene kanskje kunne avsløre forfalskningen på et punkt som muligens hadde unngått Jesjovs oppmerksomhet. Og selv om det var gode forfalskninger, var de ikke blitt planlagt og fremstilt med den fulle forståelse av nyansene i Stalins teknikk.* * Et mindre poeng er at dokumentene bare nevnte Tukatsjevskij av de militære, og at de sies å ha innbefattet Surits, Stalins ambassadør, først i Berlin og da i Paris, og (underlig nok) en av de få ambassadørene som overlevde utrenskningen.

A N G R E P PA H ÆR E N

235

I hvert fall ser det ut til å være klart at denne «automatvåpenjuryen» fant de tiltalte skyldig «på basis av de muntlige erklæringer Stalin frem­ satte ved det militære Sovjet», og «dossier’et» ble ikke engang brukt til å underbygge anklagene om at offiserene hadde latt seg verve av nazistene.96 I anklagen mot Bukharin blir det påstått at den saken var basert på «materiale, ikke bare fra den nåværende etterforskning, men også på mate­ riale fra rettssaker forskjellige steder i USSR, og særlig dommen over de militære konspiratørene Tukatsjevskij og andre, som ble dømt ved en sær­ domstol ved USSRs høyesterett den 11. juni 1937».97 Under Bukharinsaken ble flere ting anført mot de militære, men de fremkom alltid under vitne­ provene fra de forskjellige anklagede, og ikke noe «materiale» fra selve den militære rettssaken ble fremlagt. Medlemmene av den retten man antar dømte generalene var, foruten Ulrik som formann, marsjalene Blykher og Budjonnij, armékommandantene Sjaposjnikov, Alksnis, Bjelov, Dyvenko og Kasjirin* og korpskommandant Gorjatsjev. Bare den andre og den tredje overlevde utrensknin­ gene.** Marsjal Jegorov blir opprinnelig nevnt som en av dommerne, men hans navn forekom ikke på den endelige liste n .***99 Men nå, i løpet av sakens siste dager, senkes det et tykt slør over den, og først i den senere tid er det blitt gjennomtrengt av visse lysglimt. Man har lenge ment at det i virkeligheten ikke fant sted noen rettssak. Godt infor­ merte og høyere N K V D - og røde armé-offiserer som har hoppet av, er be­ stemt av denne oppfatning,101 og den har stort sett vært akseptert av vestlige eksperter. På den annen side sier en redegjørelse som nylig er offentliggjort i Sov­ jetunionen102 at «det formelt var en rettssak» og at Ulrik der kom med lange utgydelser om at den tyske offiseren som stod til Jakirs disposisjon da han sist var i Berlin, hadde fått ham til å gå over til Hitler. Det sies at Jakir avviste anklagen med forakt. En annen og like omstendelig sovjetrapport sier: Krigsretten ble holdt for lukkede dører .. . Noen utsagn fra folk som var til stede stemmer overens, og de sier at Tukatsjevskij henvendte seg til en av de anklagede som snakket om hans forbindelse med Trotskij, og sa: «Har du drømt alt dette?»103 Sannsynligheten taler for at Tukatsjevskij ble stilt for retten, at hverken han eller Jakir tilstod, men at i hvert fall en av de andre gjorde det. Annet steds får vi vite at «Jakir, Tukatsjevskij, Uborevitsj og andre» avviste ankla­ gene.104 Alle sovjetkilder angir fremdeles Putnas og Primakovs dødsdatoer som den 11. eller 12. juni, hvilket tyder på at de - i motsetning til Sjmidt - fremdeles var disponible og kunne tilstå. Hver og en av dem som nevnes i den offentliggjorte dommen, sies nå å ha vært fremstilt for «en hemmelig sesjon av en særdomstol av høyesterett».105 * Døde 14. juni 1938.98 ** Gorjatsjev synes å ha *** Det finnes rapporter arrest allerede. Men avisene ikke være korrekt.100

, fått en naturlig død. som sier at Alksnis, et av «retten»s medlemmer, selv var under nevner ham flere ganger både i juli og senere, så historien kan

236

ROBERT CONQUEST

Det er meget mulig at de bare ble fremstilt for Ulrik. Ilja Ehrenburg fortel­ ler riktignok at armékommandant Bjelov engang bemerket i hans nærvær at han hadde møtt Uborevitsj’ blikk under rettssaken.106 Hvorom allting er de militære «dommerne» hadde ikke stort å si, og det er mulig (slik en redegjørelse basert på en samtale med nestkommanderende for N K V D s utenlandsavdeling vil ha det til) at de underskrev dommen under en konferanse med Jesjov etterat henrettelsene hadde funnet sted.107 I hvert fall er det klart, selv av den nåværende fremstilling av Jakirs skjebne, at rettssaken må ha vært overfladisk, for hvis han var i forhør i ni dager før den begynte, hadde man ikke mye tid igjen til å gjennomføre selv den stalinistiske form for rettspraksis som da ble etablert. Ryktene om hvordan de døde var mange og forskjellige: at de ble skutt, ikke i cellene, men i gårdsrommet utenfor NKVD-huset i Dsersjinskijgaten 11 - at det skjedde om dagen, mens NKVD-bilenes motorer ble ruset opp for å overdøve skuddsalvene, at marsjal Blykher - blek og skjelvende - ble tvunget til å ta kommandoen. Sjefen for N K V D s eksekusjonspeletong sies å ha vært Ivan Serov, dengang en ung offiser som nettopp var overført fra hæren til N K V D som erstatning for Jesjovs gamle kadrer. Senere ble han sjef for K G B (til 1 9 5 8 ), og deretter - så sent som i 1964 - var han sjef for Den militære etterretningstjeneste. Krusjstjov sier at da Jakir ble skutt ropte han: «Lenge leve Partiet, lenge leve Stalin!» . . . Da Stalin hørte hvordan Jakir oppførte seg før han døde, forbannet han Jakir.!°8 Krusjstsjov vil ha det til at dette «Lenge leve Stalin!» simpelthen var et uttrykk for politisk hengivenhet. Men generalene var slett ikke så naive at de trodde Stalin var uten ansvar for deres skjebne. Jakir var gammel kommunist, og absolutt i stand til å vise politisk aktivitet i dødsøyeblikket. Og program­ met om støtte til Stalin, kombinert med fordømmelse av N K V D , eksisterte allerede. Det var langs den linjen man best kunne støtte et program som gikk mot utrenskningen. Det virker rimelig å tro at Jakir prøvde å vise at de som motsatte seg utrenskningen ved plenumsmøtet i februar - mars ikke ønsket å styrte generalsekretæren, men at de i virkeligheten prøvde å skape en anti-Jesjov-«plattform». Men vi vet at tanken på familien i hvert fall var like påtrengende, og det var selvfølgelig ikke i deres interesse om han uttrykte seg foraktelig og ned­ settende. Dagen før han ble skutt, sendte han Vorosjilov dette brevet: Til K. Ye. Vorosjilov. Jeg ber deg, under hensyntagen til mine mange års ærlige tjeneste i den røde hær, å gi beskjed om at min hjelpeløse og helt uskyldige fa­ milie blir tatt vare på og gitt støtte. Jeg har sendt den samme bønn til N. I. Jesjov. Jakir, 9. juni 1937. På sin kopi rablet Vorosjilov ned: «Generelt sett betviler jeg en uærlig persons ærlighet. K. Vorosjilov. 10. juni 1937.»109 Jakirs forsøk på å redde familien bar ikke frukt. Hans hustru, hans «nære ledsager gjennom 20 år», ble straks sendt i eksil til Astrakhan sammen med

A N G R E P PÅ H ÆR E N

237

sønnen Peti, og passene deres ble inndradd. I byen ved Volga møtte de fa­ miliene til Tukatsjevskij, Uborevitsj, Gamarnik og andre. Guttens bestefar hadde gjemt avisen som inneholdt anklagene mot Jakir, slik at moren ikke skulle få se den, og hun hadde ikke kjennskap til den før Uborevitsj’ frue viste henne den. Avisene offentliggjorde et oppdiktet brev fra fru Jakir, der hun tok av­ stand fra sin mann. Hun protesterte overfor N K V D , som avviste henne men senere lot de henne på en truende måte vite at de kunne ta imot en til­ bakekallelse, men at de ikke nødvendigvis behøvde å offentliggjøre den.110 I begynnelsen av september ble hun arrestert. Senere ble hun likvidert sam­ men med Jakirs bror, hustruen til en annen bror og hennes sønn, og andre slektninger.111 Det meldes at en kusine av henne ble dømt til 10 års fengsel i 1938.112 Vesle Peti, som nå var 14 år gammel, ble sendt på barnehjem. En natt to uker senere tok N K V D ham, og han tilbragte «mange år» i leirer og fengsler. Tilfeldigvis møtte han farens adjutant i en av de arktiske leirene, og slik fikk han vite hele historien om farens arrestasjon.113 (D a Krusjtsjov besøkte Kasakstan i 1961, kom Peti Jakir bort til ham. «Han spurte meg om faren. Hva kunne jeg si?»114 Ved den tiden Jakir ble arrestert og henrettet, snakket Krusjtsjov om ham som «en slamp som ville slippe inn de tyske fascistene».115) Uborevitsj’ hustru ble sendt til Astrakhan den 10. juni. Hun holdt an­ klagene hemmelig for den lille datteren som ennå ikke var nådd tenårsalderen: Piken fikk vite det av unge Peti Jakir. Den 5. september ble fru Uborevitsj arrestert av N K V D . Hun klarte å få gitt datteren noen fotogra­ fier, og de så aldri mer hverandre. 19 år senere, i 1956, fikk datteren vite at moren døde i 1941. Datteren ble ført til et barnehjem, der hun traff andre unge piker — Veti Gamarnik, Svetlana Tukatsjevskij og Slava Feldman. Den 22. september ble de samlet og sendt avsted, åpenbart til en av N K V D s barnekolonier.116 Tukatsjevskij hadde en stor familie. Det sies at en datter på omtrent 12 år hengte seg eller prøvde å henge seg da de unge venninnene gjorde narr av henne.117 Med hensyn til de andre, så ble «på direkte beskjed fra Stalin marsjalens hustru, hans søster Sofia Nikolajevna og hans brødre Aleksander og Nikolaj fysisk utslettet. Tre av hans søstre ble sendt i konsentrasjonsleirer — det samme skjedde med en ung datter av marsjalen, hun ble internert da hun nådde en passende alder.»118 Dette var Svetlana, som var 11 år da faren døde. Som 17-åring fikk hun en dom på fem år som «samfunnsfarlig», og det meldes at hun senere kom til Kotlasleiren sør for Vorkuta, sammen med Uborevitsj’ datter.119 «Marsjalens mor gikk også til grunne»:120 hun hadde nektet å fordømme ham. Om hans hustru sies det at hun først ble sinnssyk, og at hun ble bragt til Ural i tvangstrøye.121 Sammen med Feldmans hustru blir to tidligere ektefeller av Tukatsjevskij oppgitt som fanger i «Hustruers og Elskerinners» avdeling i Potmalag i 1937. Det var et leirområde med streng disiplin, men forholdsvis bra levevilkår. Senere skal de være blitt overført til Segeta-leiren.122 En annen av marsjalens søstre fortalte at hun

238

R O B E R T C ONQUE S T

søkte om tillatelse til å forandre navn. (En datter og tre søstre overlevde og kunne være til stede ved et minnemøte til hans ære ved Frunze Militær* akademi i Moskva i januar 1963.)

1937 - 1938 Mens Den røde hærs beste offiserer ble trukket avsted til bøddelen, midt i en bølge av offentlig fordømmelse, slapp Stalin og Jesjov N K V D løs på offiserskorpset som helhet. Korpskommandantene Garkavi og Gekker ble skutt den 1. ju li.123 20 unge generaler bare fra hovedkvarteret i Moskva ble også henrettet.124 Nesten hele ledelsen for Kremls militærskole ble også arrestert.125 Frunze Militærakademi, hvor Kork hadde vært sjef, ble hjemsøkt av arrestasjoner. Neronov, sjefen for den politiske avdeling der, ble arrestert som spion. Sjtsjadenko overtok for en tid. Ikke en dag gikk uten at en av staben ble arrestert. Nesten alle instruktørene vandret i fengsel.126 Armékommandant Vatsetis holdt en forelesning. Etter en time ble det en kort pause, og den sluttet med en kunngjøring: «Kamerater! Forelesningen kom­ mer ikke til å fortsette. Vatsetis er blitt arrestert som fiende av folket.»127 Også studentene ble samlet inn som bølinger. Alle som hadde anbefaling fra for eksempel Gamarnik, ble tatt. Det samme skjedde med dem - og de var mange - som var kommet til akademiet fra militære enheter hvor kom­ mandantene var blitt arrestert.128 På samme måte var det ute i provinsene: i Kiev Militærdistrikt sies det at 6 0 0 -7 0 0 offiserer fra «Jakir-reiret» ble arrestert ved denne tiden.129 En fersk sovjet-rapport forteller at en ny ledelse overtok Kiev Militærdistrikt. Sjtsjadenko,* medlem av Det militære råd, inntok helt fra begynnelsen av en mistenksom holdning overfor medlemmene av staben. Uten å legge skjul på det, holdt han øye med kommandantene og de politiske offiserene i enheten, og arbeidet deretter hånd i hånd med spesialavde­ lingen. Han var også meget aktiv i kampanjen for å kompromittere det komman­ derende offiserspersonalet, en kampanje som ble etterfulgt av massearrestasjoner av kommandantkadrene og de politiske kadrer. Jo flere som ble arrestert, desto vanskeligere var det å tro på anklagene om forræderi, sabotasje og svik.131 Grigorjev, sjefen for 7. kavalerikorps, ble innkalt til Kiev militærdistriktskomité og anklaget for å ha hatt forbindelse med fienden. Han fikk lov til å dra tilbake til sin post, der han ble arrestert neste dag.132 Her ser vi et bilde av hvordan N K V D ikke fant det nødvendig å sette en høyere offiser under arrest i det øyeblikk han må ha skjønt at hans sak var håpløs. De kan sannelig ikke ha følt seg særlig redd for en desperat militær aksjon, slik det av og til blir hevdet. Selv pensjonerte veteraner ble innblandet. General Bougetskij, helten fra borgerkrigen, ble avhørt i det indre fengsel ved Kiev. Under borgerkrigen * Som hadde overtatt etter M. P. Ameling, og snart (8. september 1937) skulle skytes.130

A N G R E P PÅ H ÆR E N

239

var hans hustru blitt krøpling og sønnen var blind etter behandling av de Hvite. Selv hadde han mistet høyre arm i kamp. På brystet til denne ær­ verdige 60-åringen festet de hakekorset og tømte en spyttbakke over hodet hans. Han ble anklaget for å ha forsøkt å snikmyrde Vorosjilov.133 I Minsk kom armékommandant Bjelov — Uborevitsj’ «dommer» og etter­ følger som sjef for Det hviterussiske Militærdistrikt - nesten øyeblikkelig i vanskeligheter. Korpskommandant Serditsj (en offiser av jugoslavisk opp­ rinnelse), medlem av Uborevitsj’ «reir», ble arrestert den 15. ju li.134 Bjelov var uklok nok til å gripe inn til hans fordel,135 men han ble skutt den 28. ju li.136 For øyeblikket ble det ikke tatt skritt mot Bjelov, og han presiderte maktesløs over den videre massakre av sine underordnede.

U T R E N S K N I N G AV D E P O L I T I S K E K O M M IS S Æ R E R I begynnelsen av august 1937 talte Stalin ved en konferanse av politiske arbeidere i hæren. Enda en gang gikk han til voldsomt angrep på fiendene av folket.137 Gamarniks politiske administrasjon fikk til og med verre medfart enn resten av styrkene. På topp-planet ble det gjort rent bord. Gamarniks assistent, A. S. Bjulin, hadde fått avskjed den 28. mai,138 men han beholdt den mindre viktige posten som leder av hovedadministrasjonen for kadrene til ut på høsten, da han ble arrestert.139 Den andre assistenten, G. A. Osepjan, ble også arrestert sammen med nesten alle lederne for de politiske admini­ strasjonene og de fleste medlemmene av sovjetene og de militære distrik­ tene.140 Ippo, sjef for Det militær-politiske akademi i Leningrad, var blitt kritisert i april. Den 1. juni fikk han avskjed på grunn av politiske feil­ grep,141 og senere ble han arrestert. Etter rang ble alle 17 armékommissærene tatt, sammen med 25 av de 28 korpskommissærene. På brigadekommissærenes nivå overlevde to av 36.142 Denne utrenskningen av politikerne rammet også de enkelte enhetene. I løpet av de to månedene etter møtet i det militære Sovjet i juni 1937, om­ fattet arrestasjonene i 5. mekaniserte brigade i Det hviterussiske Militær­ distrikt brigadekommissæren, sjefen for den politiske avdeling, pluss fem av seks bataljonskommissærer, mens den sjette ble fryktelig overhøvlet.143 I en ny sovjetbok står det at «tusener» av ledende partiarbeidere i hæren og flåten ble undertrykket.144 Meklis, en av Stalins mest ondskapsfulle og ubehagelige agenter, ble satt til sjef for Den politiske administrasjon i hæren i desember 1937. I den senere tid hadde han arbeidet som redaktør av Pravda, men under borger­ krigen tjenestegjorde han som politisk kommissær på arméplanet. Han gjorde bruk av en spesielt spydig bemerkning —han sparket og arresterte mange poli­ tiske arbeidere på grunn av deres forbindelse med den «partifiendtlige, militære, Hviterussiske - Tolmatsjevittiske Gruppe».145 Han fordømte altså de politiske kommissærene på grunn av denne forlengst utslukte avvikelse, som hadde gått inn for større politisk kontroll i hæren! I hvert fall var alle

240

R O B E R T C ONQUE S T

grupper av høyere politiske kommissærer som hadde kritisert Partiets ledelse sist i 20-årene - uansett program - altfor selvstendig tenkende for det nye regimet. Meklis insisterte på at enhver som prøvde å forsvare dem, slik som I. I. Sitsjev, sjefen for Den politiske administrasjon ved det hviterussiske Militærdistrikt, skulle få samme skjebne som dette «kobbel av spioner».146 Ved begynnelsen av 1938 var antallet av politiske arbeidere i de væpnede styrker bare en tredjedel av det offisielle anslag. Ettersom 10 500 fremdeles var i sine stillinger, kan man gå ut fra at minst 20 000 politiske arbeidere var gått under.* I 1938 hadde mer enn en tredjedel av alle partiets politiske arbeidere ikke fått noen politisk skolering i det hele tatt.147 Tallet på partimedlemmer i hæren krympet til omtrent halvparten.148 Ved den 17. partikongress hadde Vorosjilov oppgitt at 25,6 prosent av hæren var partiarbeidere - i februar 1935 tellet hæren omtrent en million: mankoen her var altså omkring 125 000.

O F F IS E R E N E F O R S V I N N E R Overalt - unntatt foreløpig i Det fjerne østen - begynte utrenskningen å ramme hele kommandostrukturen. Generalene som nettopp var blitt forfrem­ met for å fylle de ledige stillingene, begynte nå å bli borte. På et møte i Kaukasus militærdistrikts militære Sovjet i november 1937 kritiserte den nye distriktskommandanten, N. V. Kuibisjev (bror av det døde politbyråmedlem), utrenskningen i hæren og mente at den hadde inn­ virkning på hærens krigsberedskap. Han ble arrestert like etterpå.149 Og samme skjebne rammet militærdistriktets kommandanter over hele Unionen. Sommeren 1938 var alle som innehadde slike stillinger i juni 1937 forsvun­ net. I sentrum feide en lignende bølge med seg alle 11 Visekommissærer for Forsvaret. En fersk sovjetrapport sier at Luftvåpenet og tankstyrkene og de mekani­ serte styrker var dem det gikk verst ut over.150 Kalepskij fra Panserstyrkene, Alksnis fra Luftvåpenet og Kripin, Alksnis’ nestkommanderende, hadde gjort et ypperlig inntrykk på utenlandske militærattachéer under høstmanøvrene i 1936. Kalepskij, som var blitt degradert til Kommunikasjonskommissariatet, ble arrestert i 1937 og skutt i 1938.151 Armékommandant Alksnis var den yngste i Tukatsjevskij-gruppen, bare så vidt 40. Støttet av korpskommandant Todorskij, sjef for Luftvåpenets akademi, hadde han strevet hardt for å redde sine underordnede fra NKVD-forfølgelsen. Alks­ nis står på valglisten så sent som 13. november, og det sies na at han «kom­ manderte» Luftvåpenet til 1938.152 Men det synes klart at han var under ar­ rest de siste dagene av 1937, sammen med Kripin (og ogsa Todorskij). Ifølge en rapport ble Alksnis torturert og dømt til straffarbeid, men senere skutt.153 * «Minst», fordi her regner man ikke med nye som må ha kommet inn: sammenlignet med 1934, hadde bare halvparten gjennomgått militærpolitiske skoler. Av de 10 300 kan man altså gå ut fra at 5 000 var grønne.

A N G R E P PA H ÆR E N

241

Tidspunktet for hans død oppgis forskjellig, i 1938 og 1940.154 Todorskij ble arrestert våren 1938, og i mai 1939 fikk han en dom på 15 år. Han overlevde og ble løslatt i 1953.155 Av det som hendte med Gorbatov får man et innblikk i N K V D s merke­ lige krokveier. Han skjønte at han var i unåde (for annen gang), og det skjedde på denne måten: Han hadde foreløpig kommandoen over 6. kavalerikorps, og gikk til intendantoffiseren for å få utlevert vinteruniform. Der fikk han beskjed om at det var kommet ordre fra korpsets politiske offiser, Fominik, som da var i Moskva, om at han ikke skulle ha noen.156 Han reiste til Moskva og ble arrestert. Hans kone kunne ikke finne ut hva som var hendt med ham. Ingen fortalte henne at han var arrestert —ikke før en pike hvisket det til henne i korridoren på Den røde hærs offisersherberge. Gorbatov har gitt en kort fremstilling av hvordan han ble forhørt. I Lubljanka ble han først behandlet nokså moderat, men overhøvlingen be­ gynte den femte dagen. Han satt i celle sammen med syv andre, som alle hadde tilstått. Så ble han flyttet til Lefortovo-fengselet hvor han delte en enmannscelle med to andre fanger. Her ble han torturert under fjerde gangs forhør, og senere ble han torturert fem ganger med to - tre dagers mellom­ rom. Hver gang ble han båret blødende tilbake til cellen. Man maktet ikke å tvinge noen tilståelse ut av Gorbatov, og den 8. mai 1939 ble han etter en rettssak som varte i fire - fem minutter dømt til 15 års fengsel, pluss fem års tap av statsborgerlige rettigheter. T il hans kone sa N K V D at hun var «ung og interessant», og kunne sikkert bli gift igjen.157 En annen offiser, en tidligere revolusjonær sjømann i Østersjøflåten, nek­ tet også å tilstå. Han ble faktisk satt fri og fikk en sivil jobb, men seks måne­ der senere ble han arrestert igjen.158 Men «mange utmerkede kamerater og politiske offiserer» tilstod. De ble «overtalt» - overtalt etter meget bestemte metoder - til å tilstå at de enten var tyske eller britiske eller andre slags spioner . . . Selv i tilfelle da slike folk fikk vite at anklagen om spionasje var trukket tilbake, holdt de fast på sin tidligere tilståelse, for de mente at det var bedre å opprettholde den falske erklæringen og bli ferdig med lidelsene så fort som mulig og dø så fort som mulig.159 Det sies at en divisjonskommandant tilstod å ha «rekruttert» hver eneste offiser i divisjonen, helt ned til kompanikommandantene.160 Og det finnes mange lignende historier. Rivalisering mellom N K V D og hæren var selvsagt naturlig på mange felter. (A t politiet rådet over en stor væpnet styrke var i seg selv et irrita­ sjonsmoment.) Men i tillegg kom at det militære etterretningsvesen i ut­ landet til en viss grad arbeidet uavhengig av N K V D s utenlandsavdeling, og man sloss for å vinne kontroll over den. Da Tukatsjevskij ble arrestert fikk N K V D overtaket. Nesten alle militære etterretningsagenter ble hjemkalt og skutt.161 S. P. Uritskij, sjef for Den sovjetiske militære etterretningstje­ neste - «Fjerde Byrå» - fra 1935, ble arrestert om kvelden 1. november 1937 og skutt «like etterpå».16216 16 — Den store terror

ROBERT CONQUEST

242

Hans forgjenger som sjef for Fjerde Byrå fra 1920 til 1935, J. K. Berzin, som hadde hatt en stilling i den kortvarige Sovjet-latviske regjering av 1919, var blitt sendt som sjef til arméen i Det fjerne østen. Derfra dro han til Spania, som faktisk øverstkommanderende for De republikanske arméer under navnet «Grisjin». Han røk uklar med N K V D og ble skutt da han kom tilbake.163 Sjefen for Den internasjonale brigade, «General Kleber», en sovjetoffiser som utgav seg for å være kanadier for å passe inn i det inter­ nasjonale mønster, ble grepet og tydeligvis skutt i selve Spania. Brigadekommandant «Gorjev» (Skoblevskij), som hadde utkjempet og vunnet slaget om Madrid for Den spanske republikk, ble gjort stor stas på da han kom tilbake til Sovjetunionen. Men like etter, ved slutten av 1937, «ble helten fra Madrid baktalt» og skutt.164 Det sies at han ble arrestert bare to dager etterat han mottok Leninordenen.165 Spania var en. utsatt post for alt sovjetpersonell. Andre militære ofre kom til å omfatte den overordnede militære rådgiver «Grigorevitsj» - Sjtern - se­ nere forfremmet til armékommandant i Det fjerne østen, og den ledende sovjetiske flyver i Spania, «Douglas» — senere generalløytnant Smusjkevitsj og sjef for det sovjetiske luftvåpen. Begge ble skutt i 1941 .160 Marsjal Malinovskij, som var forsvarsminister til sin død for kort tid siden, var også i Spania. Han sier at han overså to ordrer om å komme hjem, og da han fikk den tredje — som truet med å sette ham på listen over dem som ikke kom tilbake — adlød ha.n endelig, men heldigvis for ham var den verste utrensk­ ningen over ved den tiden.16^ Det gikk ille ogsa med de sovjetiske sivile som var i Spania. Antonov-Ovsjienko, som hadde innehatt den delikate stillingen som sovjetisk generalkonsul i Barcelona, ble ogsa utryddet — det samme bie Rosenberg, Sovjetunionens ambassadør hos Den republikanske regjering. Rosenbergs forbrytelse synes å ha bestått i at han prøvde a utveksle fanger med Franco-myndighetene. Stalin betraktet alltid slike ting som mistenkelige, og han gav da også senere sin misbilligelse til kjenne da de jugoslaviske partisanene åpnet lignende forhandlinger med den tyske overkommando på Balkan.168

U T R E N S K N IN G

I M A R IN E N

I marinen var utrenskningen like grundig som blant styrkene til lands. Én av de åtte med admirals rang da utrenskningen begynte, var i live da den sluttet.169 Den første som ble arrestert, var hjernen i marinen, admiral R. A. Muklevitsj. Han var en rolig, kraftig mann å se til - født i 1890, gammelbolsjevik og hadde en usedvanlig karriere bak seg. Som 16-åring ble han medlem av Partiet, og i de vanskelige årene 1907 - 1909 var han sekretær for Partiorganisasjonen ved Bjalistok. I 1912 ble han innkalt til tsarens Marine, og fra da av og gjennom hele revolusjonen hadde han vært aktiv i Partiets militære arbeid. Under borgerkrigen tjenestgjorde han i stabene ved forskjellige arméer og fronter. Han ble Visedirektør ved Hærakade-

A N G R E P PA H ÆR E N

243

miet i 1921, arbeidet så med militær luftfart fra 1925, og fikk endelig effek­ tiv ledelse av Flåten fra 1926 — 27. Som Direktør for Marinekonstruksjon hadde han spilt en fremtredende rolle i moderniseringen av marinen. Hans sikre innsikt i problemene og hans uselviske effektivitet gjorde ham til en naturlig og velkommen medarbeider av Tukatsjevskij-gruppen. Han ble arrestert i mai 19 3 7.170 Han ble ikke stilt offentlig for retten i virkeligheten kom det ingen kunngjøring om dommen over noen av Mari­ nens ledere. Han og admiral Orlov, Marinens øverstkommanderende, ble imidlertid utskjelt som Tukatsjevskijs medskyldige på den 18. parti­ kongress i 1939. Angrepet på dem — til forskjell fra anklagene mot hærsjefene - inneholdt en spesiell kritikk av deres militære politikk. Tevosjan, Folkekommissær for skipsbygning, erklærte171 at de hadde motsatt seg tanken på en sterk overflate-flåte, og at deres avskjed hadde gjort det mulig å bygge opp «en mektig angrepsstyrke» - en ønskedrøm som ledet Sovjet­ unionens anstrengelser inn i et håpløst og planløst forsøk på å komme opp mot de store mannemakter med en slagflåte. Som så ofte før er dette uten tvil den faktiske bakgrunn for en av hen­ delsene i Arthur Koestlers M ørke m idt på dagen - nemlig henrettelsen av flåtesjefen «Bogrov» på grunn av uenighet om fremtidens Sovjetiske marine. Virkeligheten tar seg imidlertid annerledes ut. Koestler lar «Bogrov» være talsmann for store, langtrekkende ubåter, mens Stalin ville ha små båter med kort aksjonsradius. Den politiske forskjell skulle altså ligge i at den første innebærer aggresjon og verdensrevolusjon, mens den andre forutsetter kystforsvar og en generell defensiv politikk. I virkeligheten var det stalinistiske syn mer og ikke mindre aggressivt. Muklevitsjs holdning var uten tvil diktert av realistiske vurderinger av mulighetene, ut fra kjennskap til de sovjetiske ressurser - og han gikk inn for en defensiv politikk. Da krigen kom, tapte Sovjetunionen effektiv kontroll av vitale sjøområder, og Muklevitsj fikk rett etter sin død - Sovjet-admiralitetet gikk tilbake til hans synspunkter, men uten å anerkjenne dem. I alle fall kan ikke denne uenigheten ha vært hovedårsaken til utrensk­ ningen i Marinen - opprinnelsen til den var helt tydelig den samme som for hæren og for landet som helhet. Det var mindre et spørsmål om å bilegge tekniske uoverensstemmelser ved hjelp av henrettelser enn om å bruke tek­ niske uoverensstemmelser som påskudd for henrettelser. Muklevitsj tilstod etter en ukes streng tortur i Lefortovofengselet.172 Han ble henrettet den 7. februar 1938.173 De neste som falt var admiral Orlov, sjef for marinestyrkene, sammen med admiral Sivkov, sjef for Østersjøflåten, og admiral Kosjtsjanov, sjef for Svartehavsflåten. Orlov ble arrestert i november 1937, men det ser ut til at han ble avsatt så tidlig som i juni. Da opptrådte admiral Viktorov, sjef for Stillehavsflåten og snart ferdig selv, som øverstkommanderende for Marinen.174 Sammen med lederne falt deres underordnede i hopetall. Det ligger i sakens natur at Marinen hadde kontakt - eller mulighet for kontakt - med utlendinger. Sovjetiske krigsskip dro ut på flåtebesøk. De

244

ROBERT CONQUEST

krysset i internasjonale farvann. Under den annen verdenskrig skulle disse mistenkelige omstendigheter bli adskillig forverret på grunn av samarbeidet med Den britiske marine i Murmansk, som var endepunktet for den nord­ lige konvoiruten. En av hovedpersonene i En dag i Ivan D enisovitsjs liv er Bujnovskij, «Kapteinen», som har tilbragt en hel måned ombord på en britisk krysser som liasonoffiser. «Etter krigen sendte en britisk admiral meg en suvenir med innskriften: ’I takknemlighet.’ Han burde hatt bedre vett. Jeg ble helt sjokkert og bante og svor, men nå sitter jeg inne sammen med alle de andre.» Atmosfæren var blitt skapt meget tidligere. Viseadmiral Isakov fortel­ ler i sine memoarer som utkom i 1961175 om en bekjent, en flaggoffiser ved navn Osarovskij som forliste med sin lille seilbåt utenfor kysten i nærheten av Kronstadt. Et norsk skip kom til og satte båt på vannet. Osarovskij nektet å la seg redde, enda situasjonen var desperat. Isakov beskriver Osarovskijs følelser. Han var sikker på å bli reddet. Selv om han ikke var blitt sett fra land, «ville det fremmede skipet i et forbudt område bli observert straks, og en kutter ville bli sent ut». Og det gikk virkelig slik. Isakov besøkte ham på sykehuset og spurte hvorfor han ikke lot nordmennene bringe seg inn til Leningrad. Osarovskij svarte: «Jeg ville blitt nødt til å avgi forklaring: når og hvordan dette møtet med fremmede agenter var kommet i stand, og hva jeg hadde fått for å selge våre operasjonsplaner mens skipet gikk gjennom kanalen.» Isakov kunne ikke annet enn være enig, og han tilføyer at Osarov­ skij ikke unnslapp likevel. Han ble arrestert, forhørt og torturert, nettopp på grunn av det han hadde anført. Yrkesrisikoen for marinekadrene var i virkeligheten større enn for dem i hæren. De hadde riktignok en liten fordel. Med unntak av Stillehavsflåten var marineoffiserene vanligvis britiske «spioner», og i hvert fall til 1939 innebar dette en litt høyere sosial status enn hvis man var anklaget for for­ ræderi til fordel for Tyskland, Japan og Polen.

DEN

A N N E N M IL IT Æ R E

M A SSA K RE

Orlov-saken ble satt i forbindelse med en ny bølge av militære arrestasjoner som tok til i begynnelsen av 1938. Opptakten ble gitt i et brev som pa Stalins ordre forlangte videre utrenskning i de væpnede styrker, ikke bare av fien­ der av folket, men også av «de tause» - de som hadde unnlatt å ta aktiv del i utrenskningen.176 De som hadde overtatt etter de drepte kommandantene måtte nå selv til Lubljanka. I de første dagene av januar ble Belov kalt tilbake til Moskva. Vi får vite at togreisen var dyster, full av minner om lignende reiser året før. Ved ankomsten ble han arrestert: hans aksjon til fordel for Serditsj ble nå gjort til en kriminell handling.177

A N G R E P PA H ÆR E N

245

Og nå falt en annen marsjal av Sovjetunionen. Jegorov, tidligere tsaroffiser, var eldre enn medlemmene av Tukatsjevskij-gruppen — han var 55 år, et år yngre enn Sjaposjnikov, hans forhenværende kollega i Tsarens hær. Det ble sagt at han var en av Stalins hjertevenner. Det sies også at Stalin til­ bød Jegorov å overta Tukatsjevskijs landssted etter henrettelsen, og at Jegorov avslo.178 Jegorov hadde kommandoen på sør-vestfronten i det polske felttoget, med Stalin som sin politiske sjef. Han var den eneste betydelige person fra Sta­ lins gamle militære løpebane som ble rammet. Den første bølgen av utrenskninger hadde fjernet alle militære medlem­ mer av sentralkomiteen, unntatt Vorosjilov, Budjonnij, Blykher og Jegorov. Det er mulig at Jegorov hadde pådradd seg Stalins vrede på dette politiske plan, kanskje under plenumsmøtet i februar - mars. Han ble fjernet fra sin stilling som Visefolkekommissær for Forsvaret i slutten av februar 1938. Ifølge en rapport var han fremdeles i Butyrka om vinteren 19 3 9 ,179 °g 1 D en lille sovjeten cyklopedia av 1959 blir hans dødsdag angitt til 10. mars 1941.* Fjerningen av ham fra Tukatsjevskijs gamle stilling innledet et slag mot den nye Overkommandoen som neppe var mindre lammende enn det som hadde ødelagt den gamle. Samme måned, i februar 1938 ble armékommandant Dybenko avsatt, og i april ble han arrestert mens han var på et sivilt oppdrag i U ral.180 Han hadde kommandoen i Leningrad Militærdistrikt da han ble fjernet. Under borgerkrigen hadde Dybenko tjenestegjort sammen med Vorosjilov og Sta­ lin, men det gav ikke lenger noen sikkerhet. Den svære sjømannen hadde ledet mytteriet ombord på Im perator Pavel I i 1916, og han hadde kom­ mandoen over Østersjøflåtens mannskaper under revolusjonen. En gang hadde han vært gift med den glødende aristokrat-avvikeren Aleksandra Kollontai. Han ledet de soldatene som undertvang Den konstituerende for­ samling i 1918. Men idealismen hadde holdt seg en tid: han prøvde faktisk a komme seg ut av partiet da dødsstraffen likevel ikke ble opphevet av Sovjetregjeringen.181 Hans nærmeste venner ved Militærakademiet hadde vært Uritskij, skutt 1937, og Fjedko, som 2. februar 1938 ble flyttet fra Jakirs gamle post i Ukraina til stillingen som Visefolkekommissær for For­ svaret for en kort og usikker periode.182 De var alle blitt sendt fra Akademiet for å delta i angrepet på Kronstadt.183 Ikke bare gamle medarbeidere av Stalin - slike som Dybenko - skulle nå utryddes. Man bar fremdeles nag til tidligere fiender. Blant dem som satt fengslet var som vi vet armékommandant Vatsetis, den første Øverstkom­ manderende i Den røde hær. Stalin hadde prøvd å fjerne ham som forræder i 1919, men da hadde Trotskij med hell forsvart ham. I mellomtiden hadde han hatt viktige stillinger i Hærens Inspektorat og ved Militærakademiet.184 Et stort myrderi av disse og andre militære ledere fant sted 27. - 29. juli 1938: admiral Orlov, armékommandantene Belov, Dubovoj (fra Krakov Militærdistrikt), Dybenko, Vatsetis, Velikanov183 (fra Bajkal Militær* Men en nyere, like offisiell publikasjon, Den sovjetiske historiske encyklopedia (bd. V, 19 6 1) angir datoen 22. februar 1939.

246

R O B E R T C O N Q UE S T

distrikt).* Andre som var innblandet var korpskommandantene G rjanov,** fra Det sentralasiatiske Militærdistrikt, og K ovtiu k*** - sistnevnte var den legendariske helten fra borgerkrigen som opptrer under navnet «Kosjuk» i A. S. Serafimovitsj’ roman Jern flom m en . Merkelig nok ble boken solgt uten endringer også etterat helten var utrensket. Admiral Viktorov og korpskommandant N. V. Kuibisjev ble tatt en dag eller to senere, den 1. august,189 og kanskje var det også flere. Denne saken var en like omfattende operasjon som den i juni 1937, men den ble holdt absolutt hemmelig. Den hadde sann­ synligvis også forbindelse med henrettelsen av forskjellige høye partistørrelser i løpet av de samme dagene. Et siste stort slag gjenstod - nemlig mot Arméen i Det fjerne østen. Vi skal komme inn på det i et senere kapitel, og etterpå betrakte hele virkningen av denne uhørte ødeleggelsen av offiserskorpset. Men det skulle allerede nå være klart at visstnok hadde Stalin utryddet en potensiell trusel mot sin makt, men han hadde også påført det sovjetiske forsvar enorm skade. * Og muligens Levandovskij, hvis dødsdato er oppgitt til 29. juli i flere oppslagsbøker, men som ser ut til å ha vært i tjeneste etter den tid. Andre steder sies det at han døde i 1938.186 ** Dødsdato 29. juli 1938 i Den sovjetiske historiske encyklopedia, men andre steder 2. august 1940.187 *** Også oppgitt annet steds som død senere — i 1943.188

K A P IT E L Å TTE

Partiet knust

D ere har gjort friheten til et våpen fo r bøddelen. LERM ONT OV

begynte valgene innen partiet, og det gav anledning til en stor pressekampanje mot elementer av Postisjevs støpning - slike som blandet seg inn i partidemokratiet, og de ble funnet overalt. Noen feilgrep i så hen­ seende fikk hardhendt behandling i den toneangivende artikkelen som åpnet kampanjen: «Internt partidemokrati og bolsjevikdisiplin.»1 Forfatteren var Boris Ponomarjev, nå (1 9 6 8 ) sekretær i kommunistpartiets sentralkomite. Blant de første sentralkomitemedlemmene som ble arrestert, var de fra Leningrad. Utenfor Moskva var det bare i den nordlige hovedstaden, der Sjdanov hersket, og i Transkaukasia, under Beria, at lokale førstesekretærer hadde makten allerede, og stod klar til å gjennomføre en ubegrenset utrenskning. Som følge av mordet på Kirov

I

a p r il

19 37

led partiorganisasjonen i Leningrad store tap . . . I en fireårsperiode gikk en uav­ brutt bølge av undertrykkelse over Leningrad, og den var rettet mot ærlige og absolutt uskyldige mennesker. Forfremmelse til en ansvarlig stilling betydde ofte et skritt mot avgrunnens rand. Mange ble utslettet uten dom, etter undersøkelser som ble bygget på falske, raskt fabrikerte anklager. Ikke bare embedsmennene selv, men også deres familier ble utsatt for undertrykkelse - til og med helt uskyl­ dige barn som på den måten fikk sitt liv ødelagt fra begynnelsen av . . . Under­ trykkelsen . . . ble foretatt enten etter direkte instruks fra Stalin eller med hans viten og billigelse.2 Men i virkeligheten hadde de første terrorbølgene rammet ikke-partifolk og massen av mindre funksjonærer. Sjdanov hadde fulgt Stalins metode. Han hadde svekket den gamle Kirovkadren nedenfra, idet han skiftet ut mange av de yngre veteranene på distriktskomiteplanet. Men ennå hadde han ikke drevet Kirovs ledende tilhengere fra deres høyere stillinger i byen og i provinsen. Flere av dem var medlemmer eller kandidatmedlemmer av selve sentralkomiteen. Særlig gjaldt det Mikail Tsjudov, Kirovs annen­ sekretær, som fremdeles holdt stillingen. Han var typograf av yrke, og bolsje­ vik siden 1913. I 1928 ble han innkalt til Leningrad for å styrke Kirov. Som fullt medlem av sentralkomiteen hadde han sittet i presidiet ved den 17.

248

ROBERT CONQUEST

kongress. I 1934 holdt han på vegne av Leningrad begravelsestale for Kirov på Den røde plass, og han var med i Kirovs begravelseskommisjon. Mer enn noen annen representerte han Kirovtradisjonen i byen. De gamle partilederne på dette nivå skulle vise seg å være uantagelige for Stalin over hele landet. Men mennene i Leningrad var særlig utilfredsstil­ lende. For det første hadde de vært nær knyttet til Kirov og hans syn begge deler var spesielt gjenstand for Stalins fiendskap. Og for det andre det var disse mennene som den ettermiddagen i desember for mer enn to år siden hadde styrtet inn i korridoren da de hørte det skuddet som drepte Kirov, og de må ha lagt merke til — ja, nå blir vi fortalt at de virkelig la merke til - at vaktene var borte, og andre mistenkelige ting. Hvis de var blitt fjernet tidligere, ville man fått et sterkt inntrykk av at Stalin stod i motsetningsforhold til Kirov, og kanskje at han ønsket alle dem av veien som visste noe om Kirovaffæren. Med Stalins seier ved plenums­ møtet i februar-mars var denne hindringen fjernet. Utrenskningen i Leningrad hadde allerede vært voldsom, selv etter sov­ jetiske mål. I den følgende periode var den verre enn nesten noe annet sted i landet - og dette betydde nær 100% utryddelse, sammenlignet med 80 eller 9 0 % andre steder. Den rammet hele det politiske og industrielle leder­ skap. Vi har tilfeldigvis bedre informasjoner om den enn om de mindre, provinsielle massakrene som kom senere, og den viser hvilken operasjons­ metode som nå ble brukt både mot parti og folk. På et partimøte den 20. mars 1937, som utmerket seg ved angrepene på forskjellige distriktskomiteer i byen, gav Sjdanov rapport fra plenumsmøtet. Sakovskij, nå beskrevet som Kommissær for Statens Sikkerhet, Første Rang, snakket om «fiender som fremdeles var virksomme» i organisasjonen.3 Sakovskij var Sjdanovs høyre hånd i det påfølgende anslag. Hans venstre — faktisk hans eneste betrodde medhjelper på det utøvende plan — var den beryktede A. S. Sjtsjerbakov, som hadde tjenestegjort sammen med ham fra 1924 til 1930 i Nitsjni-Novgorod (Gorki)-provinsen, og var blitt lokal sjef for agitasjon og propaganda. Sjtsjerbakov, en fyr som var dårligere likt enn selv Sjdanov, var en tykkfallen mann med briller og tilbakestrøket hår — på vestlig manér. Han hadde kommet seg frem fra Gorki-provinsen til sentralkomiteens apparat, og i 1934 ble han utpekt til —Sekretær i boreningen av Sovjetiske Skribenter! Etter et år (1 9 3 6 -3 7 ) i Leningrad, fortsatte han som mobil utrensker rundt til forskjellige motvillige provinser. Bare i løpet av 1938 skulle han opptre i ikke mindre enn fire av disse stillingene. Etter at Irkutsk var totalt knust, innehadde han to førstesekretærstillinger i ukrainske provinser som var blitt ledige etter Krusjtsjovs utrenskninger, og om vinteren ankom han til Moskva som byens førstesekretær. Under den annen verdenskrig var han den som skulle overta den politiske kontroll av hæren, og han skulle også bli sekretær i sentralkomiteen og kandidatmedlem av politbyrået. Han døde i 1945, angivelig i hendene på leger som forgiftet ham. En typisk sjdanovittisk karriere. Denne gruppen gikk snart til verket. I mai 1937 sammenkalte Sjdanov de utøvende arbeidere i den provinsielle komite og kunngjorde: «To fiender —

P ARTI E T KN US T

249

Tsjudov og Kodatskij - er blitt avslørt i våre rekker, i Leningrad-organisasjonen. De er blitt arrestert i Moskva.» Ingen sa noe: «Det var som om tungene våre var frosset til is.» En kvinnelig gammelbolsjevik som senere skulle tilbringe 17 år i en arbeidsleir, gikk opp til Sjdanov og sa: «Kamerat Sjdanov, jeg kjenner ikke Tsjudov. Han har ikke vært lenge i Leningradorganisasjonen. Men jeg går god for Kodatskij. Han har vært medlem av partiet siden 1913. Jeg har kjent ham i mange år. Han er et ærlig medlem av partiet. Han kjempet mot alle de opposisjonelle. Dette er utrolig!» Sjdanov betraktet henne «med sine grusomme øyne» og sa: «Lasurkina, slutt med dette snakket, ellers kommer det til å gå deg ille.»4 Denne konferansen i partiorganisasjonen «avslørte og utstøtte fra sine rekker de anti-sovjetiske høyretrotskistiske bedragere - de japansk-tyske av­ vikere og spioner».5 (Utstøtelse var den strengeste virkelige disiplinærstraff partiet hadde. Under disse omstendigheter betydde det nesten uten unntak «overgivelse til N K V D s sekulære arm», etterfulgt av arrestasjon.) Og dette var bare første skritt: Av de 65 medlemmene som den nye bykomite valgte den 29- mai, ble bare to gjenvalgt den 4. juni 1938 (mens fem andre ble for­ flyttet til stillinger utenfor byen).6 De lange sommerdagene hadde innfunnet seg i storbyen i nord, og de førte med seg en liten teknisk vanskelighet for Sjdanov og hans menn. Da arrestasjonsbølgen nådde toppen av lokalpartiet, og deretter feide nedover igjen til dem som var blitt forfremmet til partistillinger de siste par årene og så bredte seg ut bak dem, mot de allerede lamslåtte folkemassene - kunne ikke aksjonene gjennomføres i ly av nattemørket. For Leningrad er den nord­ ligste av storbyene i verden, på samme breddegrad som Shetlandsøyene eller det nordlige Labrador. Om vinteren er dagene meget korte, men om som­ meren - som Pusjkin sier - kan man lese innendørs i skjæret fra den «gjen­ nomsiktige skumringen og det måneløse glitter». Duringen og oppbremsingen av politibilene i de lyse men folketomme gatene i disse sub-arktiske nettene sies å ha virket særlig nerveslitende. Man vet ikke mer om I. F. Kodatskijs skjebne enn at han endelig ble skutt, i 1939-7 Han var ordfører i Leningrad og fullt medlem av sentralkomiteen. (Leningrads annet medlem av sentralkomiteen, P. A. Aleksejev, formann i Leningrads faglige samorganisasjon, ble også skutt.) Det er imidlertid mulig å følge Tsjudovs skjebne litt lenger. En mann ved navn Rosenblum, partimedlem siden 1906, var blitt arrestert i forbindelse med en annen sak - mot den fremtredende gammelbolsjeviken Nikolaj Komarov. Da sinovjevittene ble slått i 1926, hadde Komarov overtatt Sinovjevs stil­ ling som leder av Leningrad-sovjetet. I 1929 falt han i unåde hos Stalin: uten egentlig å støtte Bukharin, viste han ingen entusiasme i kampen mot ham. I juli 1928 hadde Bukharin sagt til Kamenev at de høyere funksjo­ nærene i Leningrad «er mentalt på vår side, men de blir forferdet når vi snakker om å fjerne Stalin», slik at de vaklet, uten å være i stand til å be­ stemme seg. «Stalin,» får vi vite annef steds, «hadde hatt tilbakeslag i sitt forsøk på å vinne folkene i Leningrad for sin sak, det gjaldt Komarov og

250

R O B E R T C O N Q UE S T

de andre - Sinovjevs etterfølgere».8 Komarov ble fjernet og overført til en stilling i styret for nasjonaløkonomi i Moskva.* I 1934 var han ikke lenger fullt medlem av sentralkomiteen, men fortsatte som kandidatmedlem. Etter forflytningen av dem var Leningrad i hendene på folk som fullt ut var lojale mot partilinjen. I begynnelsen av 30-årene var det likevel sjelden å finne virkelige stalinister i dette miljøet, bortsett fra Kirov selv og Tsjudov. De fleste blir kanskje betraktet som stalinister med en svak høyrelegning, til en viss grad utviklet også Kirov seg i den retning.9 Komarov fortsatte sin forbindelse med dem. Senere skulle han bli betegnet som en viktig faktor i «Leningradgruppen» av terrorister.10 Og gjennom Rosenblum ble Komarovsaken på en måte knyttet sammen med Tsjudovs. Men den sistnevnte ble utformet som en mye viktigere affære, en offentlig rettssak med all staffasje i orden. Rosenblum som hadde vært underkastet «fryktelig tortur»,11 ble fremstilt for Sakovskij som tilbød ham frihet på betingelse av at han i retten avla en falsk tilståelse som NKVD hadde laget i 1937, angående «sabotasje, spionasje og avvikelser i et terroristsentrum i Leningrad». Med utrolig kynisme fortalte Sakovskij om den nederdrektige «mekanisme» ved den snedige opprettelsen av oppdiktede «antisovj etiske sammensvergelser». «For å gjøre det klart for meg,» erklærte Rosenblum, «lot Sakovskij meg få forskjellige mulige varianter av senterets organisasjon og dets forgreninger. Da han hadde gitt meg detaljene om organisasjonen, sa Sakovskij til meg at NKVD skulle forberede saken mot dette senteret, og han bemerket at rettssaken skulle være offentlig.» « . . . Du selv,» sa Sakovskij, «behøver ikke finne på noe. NKVD gjør klar et omriss av hver av senterets grener. Du må studere dem grundig, og huske godt alle spørsmålene og svarene som kan bli brukt i retten. Denne saken vil være klar om fire eller fem måneder, eller kanskje om et halvt år. I løpet av denne tiden må du forberede deg, slik at du ikke spolerer noe for etterforskerne eller for deg selv. Din fremtid avhenger av rettssakens forløp og dens resultater. Hvis du be­ gynner å lyve og vitne falsk, er det din egen feil. Kommer du igjennom dette, redder du hodet, og vi skal gi deg mat og klær på regjeringens regning så lenge du lever.»!2 Sakovskij fortalte Rosenblum at saken kom til å omfatte Tsjudov, hans hustru Ljudmila Sjabosjnikova** og tre andre sekretærer i by- og provinskomiteene - Boris Posern, partimedlem siden 1903, A. I. Ugarov og Pjotr Smorodin, alle kandidatmedlemmer av partiets sentralkomite. Som så ofte før, legger vi merke til at grunnen var vei forberedt. Allerede i august 1936 var det blitt hevdet at flere medlemmer av den gruppen som stod i forbindelse med Nikolajev, hadde hatt «tiltro blant mange ledende partiarbeidere og embedsmenn i sovjetorganisasjonene i Leningrad». Det var dette som hadde «sikret dem alle muligheter til å planlegge en terroristisk handling mot Kirov, uten minste frykt for å bli oppdaget».13 * F. J. Ugarov, daværende fagforeningsleder og den eneste aktive høyresympatisør blant lederne i Leningrad, ble også fjernet ved den tiden. ** Også medlem av provinskomiteen og sekretær i Leningrads samorganisasjon.

P ARTI E T K N U S T

251

Det gikk rykter14 om at snikmorderen Nikolajev hadde tjenestegjort under Tsjudov før Tsjudov ble forflyttet til Leningrad. Selv om historien, slik den fremtrer, ikke er forenlig med de fakta man har om Tsjudovs karriere, er det mulig den har sin rot i den påstand om kontakt som myndighetene rettet mot ham da han ble arrestert og stilt for retten.* Hva politisk farve angår, virker det klart at folkene fra Leningrad skulle behandles som «høyreavvikere». Det var en kjerne av sannhet i dette, og deres død representerte den endelige slutt på Kirovs linje. Saken mot Leningrad-senteret, som Sakovskij hadde planlagt, fant aldri sted (bekjentgjorte rettssaker av noen betydning ble i virkeligheten avholdt bare i Moskva og Georgia). Vi vet ikke hvorfor. Vi kan muligens tenke oss at motstanden fra noen av Leningrad-folkene bidro til Sakovskijs fall, han stod snart selv for tur til å bli skutt. Skjebnen til de ofrene som stod på Sakovskijs liste, viser noen eiendomme­ lige trekk. Tsjudov ble virkelig skutt i 1937.16 Tidspunktet for Smorodins død blir oppgitt så forskjellig som 193717 og 1941.16 Han etterfulgte Tsju­ dov som annensekretær i provinskomiteen i juni, og ble antagelig arrestert sent på sommeren. Men Posern, som døde i 1938,18 1939,16 eller 1940,17> 19>20 var på frifot så sent som mai 1938, mens A. I. Ugarov ble forfremmet til førstesekretær i Moskva-provinsen, og først forsvant om høsten 1938. Dette viser i hvert fall at - som Sakovskij sa - varianter må ha eksistert, og at noen av dem omfattet menn som han daglig satt sammen med i provinsbyrået. Leningrad-utrenskningen er den vi har best informasjoner om av dem som fant sted i provinsene, og det er nyttig å betrakte den nærmere. Blant de arresterte var alle syv Leningrad-medlemmene og kandidatmedlemmene av sentralkomiteen.** Andre ofre var A. N. Petrovskij, som hadde ledet eksekutivkomiteen og senere var en av sekretærene i provinskomiteen, og I. S. V ajsjlja, sekretær i Leningrads komsomol. I tillegg til dette kom at de fleste av de andre medlemmene av byrået og «hundrevis av de mest aktive partiarbeiderne», innbefattet mange sekretærer i distriktskomiteene i byen, også gikk til grunne. Utrenskningen rammet også de militære styrkers kom­ mandoer, med Dybenko (sjef for Leningrad-distriktet og ex o ffic io medlem av provinsbyrået) og sjefen for Østersjøflåten, A. K. Sivkov. Samtidig falt de ledende innen industrien: sjefene for alle de store bedriftene — «Lenenergo», Kirov-verkene, den «metalliske» fabrikk - og mange andre.21 Av de 154 Leningrad-delegatene til den 17. partikongress, ble bare to gjenvalgt til den 18. kongress - det var Andrejev og Sjkirjatov, og deres til­ knytning til Leningrad var bare honorær. Selv av de 65 medlemmene av Leningrads provinskomite som ble valgt 17. juni 1937, kommer bare ni igjen året etter (fire andre var blitt forflyttet til stillinger utenfor byen).22 Som en overlevende blant de lavere embedsmennene i komiteapparatet senere ut* Passende terroristgrupper, senere enn Nikolajevs, ble også nevnt ved de forskjellige rettssakene: f. eks. en som skulle være organisert av historikeren Prigosjin, og som var i virksomhet så sent som 19 35.15 ** Tsjudov, Kodatskij, Aleksejev, Smorodin, Posern, Ugarov og P. I. Struppe, formann i den provisoriske eksekutivkomite.

252

ROBERT CONQUEST

talte: «I 1937 delte jeg skjebne med så mange andre. Jeg hadde en stilling i partikomiteen i Leningrad-distriktet, og selvfølgelig ble jeg arrestert.»23 Da de gamle kadrene var utslettet, forfremmet Sjdanov sine egne folk. Noen av dem (som Vosnesenskij, som ble formann for den lokale planleggingskommisjon og deretter viseformann i bysovjetet før han ble for­ flyttet til sentralregjeringen og endelig ble medlem av politbyrået; A. A. Kutsnetsov, forfremmet via stillinger som distriktssekretær til annensekretær i provinskomiteen, og senere til sekretær i sentralkomiteen; og Popkov, senere førstesekretær i Leningrad-komiteen) ble skutt i 1950, i en senere «Leningrad-sak». Andre overlevde til - eller nesten til - denne dag. N. G. Ignatov hadde tjenestegjort i det gamle OGPU. Han var sekretær i en partikomite ved en fabrikk da Sjdanov overtok i Leningrad. I 1937 ble han førstesekretær i en distriktskomite i byen og medlem av bykomiteen. Det følgende år ble han utsendt for å ta seg av den politiske side av den endelige aksjon mot Postisjev. og ble annen- og dernest førstesekretær i Kuibisjev. Etter forskjellige opp- og nedgangsperioder var han visestats­ minister i Sovjetunionen da han døde i 1966. Et enda mer interessant tilfelle er Aleksej Kosygin, som «spilte en aktiv rolle»24 i partiet som medlem av byrået for byens Viborg-distrikt (på en tid da den hovedsakelige «aktivitet» bestod i fordømmelse og utrenskning av tidligere sekretærer og byråmedlemmer); i 1937 fylte han et av de økonomiske hullene som direktør for tekstilfabrikken «Oktober». I juli 1938 var han sjef for transport og industriavdelingen i provinskomiteen i partiet, og i oktober var han formann i byeksekutivkomiteen - det var Kodatskijs gamle stilling. Følgende år ble han forflyttet til en stilling i sovjetregj er ingen. Der har han vært medlem i alle år siden da. *

*

*

Det som hendte i Leningrad ble gjentatt i provinskomiteene over hele landet, med det forbehold at (unntatt i Berias kaukasiske len og under Krusjtsjov i Moskva) de lokale førstesekretærene ikke kunne vises den tillit som Sjdanov ble vist, og forestå sine egne utrenskninger. Kaganovitsj ble sendt til Ivanovo, til Smolensk og andre steder, Malenkov til Hviterussland, Armenia og så videre; Sjkirjatov dro til Nord-Kaukasus. Overalt ødela de den gamle ledelsen. Så lenge provinssekretærene måtte kontrasignere arrestordrer på fremtredende «trotskister» (som Eike nevner som et av sine prerogativer som førstesekretær i Vest-Sibir),25 var de på de tidligere stadier i stand til og villig til å hindre aksjon - eller i hvert fall å hindre den slags aksjon som nå ble fordret av Stalin og Jesjov. I de fleste tilfelle måtte Moskva selv ødelegge de lokale lederne.* Og så får vi vite: «Undersøkelsesmaterialet fra den tiden viser at i nesten alle territorier, provinser og republikker skulle det finnes 'høyretrotskistiske, spion-terroristiske og avviker-sabotørorganisasjoner og sentra’, og at lederne * Den andre metoden som sekretariatet brukte, var å innsette annensekretærer fra utrenskningsfraksjonen under motvillige førstesekretærer (slik N . G . Ignatov ble satt til å under­ grave Postisjev).

P ARTI E T KN US T

253

for slike organisasjoner som regel - og av ukjente grunner - var første­ sekretærer i provinsens partikomite eller republikkens sentralkomite.»26 Straks Kaganovitsj ankom til Ivanovo, sendte han telegram til Stalin: «Første kjennskap til materialet viser at provinssekretær Jepanetsjnikov må arresteres øyeblikkelig. Det er også nødvendig å arrestere Mikailov, sjef for provinskomiteens propagandaavdeling.» Like etterpå sendte han et annet telegram: «Kjennskap til situasjonen viser at høyretrotskistisk sabotasje har spredt seg her - i industrien, jordbruket, forsyningen, handelen, helse­ tjenesten, utdannelsen og i det partipolitiske arbeid. Provinsinstitusjonenes apparat og provinsens partikomite er alvorlig smittet.»27 Hans besøk i byen ble kalt «den svarte tornado». «Han anklaget hele partiorganisasjonen, som har store revolusjonære tradisjoner, for angivelig å holde seg på kjølig av­ stand, for å være på siden av den rette vei. På et plenumsmøte i provinskomiteen satte han merket 'fiende av folket’ på flertallet av embedsmennene uten noen grunn.»28 Det uttrykket som nå brukes om denne perioden, er at Kaganovitsj eller Malenkov dro til den eller den byen og «utslettet» eller «knuste» ( rasgrom tl) provinskomiteen. Det er stadig en av disse to, eller Jesjov eller Beria, som blir holdt ansvarlige. Ennå har vi ikke fra sovjetiske kilder fått detaljer om «knusingen» av den ukrainske sentralkomite, der Krusjtsjov deltok.* Mikojans rolle i ødeleggelsen av det armenske partiet er dysset ned, og hele aksjonen blir tillagt Malenkov, på samme måte som et parallelt kupp i Hviterussland, der handlingene til Jakovlev (nå rehabilitert) blir oversett. En fersk sovjetrapport,30 i romans form - men tydeligvis grunnet på per­ sonlige erfaringer - beskriver en scene som ofte fant sted i provinskomiteene. Den 23. juli 1937 ankommer et medlem til et slikt møte. Det er blitt sam­ menkalt på få timers varsel, og ingen dagsorden er bekjentgjort. Da han kommer inn, er atmosfæren spent og ladet. Så langt det er mulig sitter alle på de bakerste benkene. Førstemann som fremstod var da svært mektig, både folkekommissær og sekretær i sentralkomiteen, i virke­ ligheten én mann med syv ansikter. Det var stille i salen. Folkekommissæren rynket brynene og var tydeligvis misfornøyd med måten han ble mottatt på - han var vant med en triumfators hyllest. En gløgg ungdom summet seg og begynte å klappe. Andre sluttet seg til, og tingene tok en mer høvisk retning. Deretter kom byråmedlemmene av vår provinskomite, ledet av førstesekretæren. Man klappet for dem også, men svakere . . . Rapporten om agitasjon og propaganda på landsbygden burde vært levert av propagandasekretæren, men det var Kostjukov, sjefen for provinsens landbruksadministrasjon som reiste seg. Han var flink til å holde taler, særlig om hektar og gjødselsorter, men nå kunne man se at han beveget leppene, uten at man hørte en lyd. En modigere sjel i salen ropte: «Høyere!» Kostjukov hevet øynene fra nota­ tene, og jeg kjente meg kvalm - øynene hans var glassaktige som på et lik . . . Vi hørte ham si: * Skjønt en post-Krusjtsjov-publikasjon i forbigående nevner seks sekretærer i hans Moskvakomite, sammen med ordføreren N. A. Filatov, som ble utslettet under utrenskningene.29

254

ROBERT CONQUEST

«For to dager siden var jeg og kamerat Kasakov, formann i provinsens ekseku­ tivkomite, på besøk ved Budjonnij kollektivbruk . . .» Folkekommissæren satte hendene i siden, og på en underlig måte — som for å uttrykke forbløffelse eller forakt — spurte han taleren: «Sammen med hvem? Hvem besøkte du kollektivbruket sammen med?» «Kamerat Kasakov . . .» Først da la jeg merke til at Kasakov ikke var til stede. «Hva skal det bety?» tenkte jeg. «Han er da medlem av byrået!» Folkekommissæren fortsatte i samme uforstående tone: «Hvis jeg forstår deg rett, betrakter du altså Kasakov som en kamerat? Svar!» Kostjukov ble blek og begynte å stamme . . . «Selvfølgelig . . . hvis det forholder seg sl k . . . Hvorfor skulle han ikke betraktes . . . ?» Folkekommissæren så på armbåndsuret, så kastet han et blikk ut til siden av salen, og en mann - ikke en av våre - skyndte seg straks frem til ham. Folke­ kommissæren hørte på den korte rapporten som mannen gav ham, så erklærte han: «Jeg forstår ikke hvordan du kan oppføre deg på en slik måte. Jeg nekter ganske enkelt å forstå d et. . .» Han så igjen på klokken og la til: «Folkefienden Kasakov ble arrestert for tyve minutter siden . . .» . . . En som satt på plattformen begynte å klappe. De andre sluttet seg til, først svakt, så mer energisk. En dyp stemme ropte: «Hurra for vårt ærerike NKVD!» Også jeg ropte hurra. Kostjukov holdt på å besvime - han mumlet noen få ord og forlot talerstolen til lyden av sine egne skritt mot gulvbordene. Han ble aldri sett mer - han for­ svant for godt. Folkekommissæren så enda en gang på klokken, og i samme underlige tone hen­ vendte han seg til sekretæren for propaganda: «Kanskje du kan overta etter den siste utilstrekkelige taleren?» Hvit som et laken gikk sekretæren frem til talerstolen, hostet litt og begynte relativt rolig: « . . . Som den foregående taler allerede nevnte må vi gjøre innhøstingen ferdig på kortere tid . . . Men kamerat Kostjukov unnlot å påpeke a t . . .» Her satte folkekommissæren igjen hendene på hoftene og snerret: «Er Kostjukov din kamerat? Merkelig, meget merkelig . . .» Igjen et blikk på klokken, og ordene kom som øksehugg: «Medskyldig av folkefienden Kasakov, hans håndgangne mann Kostjukov, ble arrestert for femten minutter siden . . .» I løpet av 40 minutter var hele byrået i provinskomiteen og hele presidiet i provinsens eksekutivkomite feiet inn i glemselen. I slutten av juni var Kaganovitsj til stede på et spesielt sammenkalt møte i Smolensk provinskomite, og der kunngjorde han at førstesekretær Rumjantsev, som hadde sikret området for Stalin fra 1929, hans annensekretær Sjulman og en stor gruppe av de gamle lederne var «forrædere, spioner for tysk og japansk fascisme og medlemmer av den høyretrotskistiske gjeng».31 De forsvant sporløst. Rumjantsev ble etterfulgt av D. Korotsjenkov, og under hans styre fikk provinsen gjennomgå den verste terroren.* * Korotsjenkov, som tidligere var kjent — og senere igjen skulle bli kjent som Korotsjenko — er medlem av den nåværende (1968) sentralkomite, og formann i presidiet i Det ukrainske høyeste Sovjet. I 1937 hadde han tjenestegjort som partisekretær i Moskva under Krusjtsjov, og fulgte ham senere til Ukraina.

P ARTI E T KN US T

255

I Smolensk er vi i stand til å følge virkningen av utrenskningen på det lokale partiplanet. Belj i var en middelsstor by og administrativt område i Smolenskprovinsen. Provinskomiteen som selv var i vanskeligheter allerede etter plenumsmøtet i februar—mars, begynte å la det gå ut over sine funksjo­ nærer i mars 1937. Kovaljev, førstesekretæren i Belji, ble fremstilt i en slags firedagers rettssak hvor han ble utskjelt og anklaget av sine lokale under­ ordnede. Flere talere angrep ham fordi han hadde bodd sammen med en trotskist i 1921, fordi han hadde opptrådt som en lokal diktator, fordi han hadde desertert fra Den røde hær, og så videre. Over 200 av de lokale kom­ munistene var til stede, de utgjorde en stor del av det lokale partiet, og det er klart at mange av dem ennå ikke hadde fattet tonen i den nye partistilen. Spørsmål fra salen påpekte at alle hadde godtatt Kovaljev på den tiden, og man spurte hvorfor ingen hadde sagt noe tidligere. Men en av Kovaljevs mer avanserte anklagere påstod at han hadde holdt seg taus fordi Kovaljev i fire år hadde nektet ham å snakke! Representanten for provinskomiteen, som ordnet med at Kovaljev ble fjernet, snakket selv mer moderat enn noen av de alminnelige angiverne. Han sa at «jeg har ikke tilstrekkelig grunnlag for å kalle Kovaljev en trotskist», men at saken ville bli etterforsket. Da selve provinskomiteen ble avslørt i juni, gikk en hysterisk bølge av arrestasjoner og anklager over Belji. På et møte 26.-27. juni ble Kovaljev og alle de andre lokale lederne i hans tid voldsomt fordømt. Hele Kovaljevs ledelse falt, og 18.-19. september ble det holdt plenumsmøte i distriktskomiteen for å ødelegge dem som hadde etterfulgt ham. Karpovskij, den nye lo­ kale sekretæren, ble anklaget for å ha vært agent for Rumjantsev, for en gang å ha vært med i en bandittgjeng, for å ha slektninger i utlandet, og for å opp­ rettholde kontakt med en søster som hadde giftet seg med en tidligere kjøp­ mann. Karpovskij forsvarte seg, og nektet ikke bare for å ha vært med i noen bandittgjeng, men han hadde selv drept adskillige banditter. Han hadde fått et brev fra en tante i Romania, men hadde ikke sett henne siden hun forlot Russland i 1908. Både hans søster og hennes tidligere kjøpmann var nå opptatt med nyttig arbeid. En venn av Karpovskij bevitnet at de begge hadde slåss mot banditter. Men taler etter taler angrep sekretæren i de voldsomste vendinger, og selv denne vennen hans sa til slutt spakt at han bare ikke hadde vært klar over at Karpovskij hadde vært medlem av en bandittgjeng. Alle Karpovskijs medarbeidere falt samtidig med ham eller kort tid senere. Ved årets slutt hadde et helt nytt lag overtatt, og alle var fremmede for Belji. Medlemstallet i partiet, som hadde vært 367 den 1. september, var gått ned til mindre enn 200.32 Nesten like ødeleggende som kravet om terror ovenfra, var denne hyste­ riske lynchstemning blant dem som nå ble en dominerende del av de laveste partiorganisasjoner. For mens topp- og mellomskiktet i partiet ble utslettet, fant Moskvas utsendinger overalt anklagere, f. eks. Nikolajenko i Kiev, som kunne gi dem «bevis» mot dem de ønsket å kvitte seg med. En fersk sovjetartikkel med titelen «Én provokatørs dossier»,33 beskriver hvordan et partimedlem i Aserbaidsjan gjorde karriere under utrenskningen

256

R O B E R T C O N Q UE S T

ved å anklage fremstående partikolleger overfor N K V D . Blant dem han anklaget, var tre sekretærer i Aserbaidsjans sentralkomite og den tidligere formannen i det lokale folkekommissærenes råd. «Provokatøren», I. J. Mjatsjin, var til for kort tid siden en velkjent og godt likt lokal kommunist som «kommunister i 40 år ganske enkelt hadde kjent som 'V anja’». I en periode hadde han hatt stillingen som visefolkekommissær for Aserbaidsjans tek­ stilindustri. At han til slutt ble avslørt, skyldtes det faktum at han skrev to eksemplarer av alle sine anklager, ett til «N K V D , adressert til Bagirovs underordnede», og ett som han signerte og sendte til arkivene, der det havnet i en mappe som lå på en hylle «i et kvart århundre», til en arkivar oppdaget den. Den dek­ ket M jatsjins aktivitet i perioden februar - november 1937, og inneholdt materiale som «kompromitterte» fjorten parti-, sovjet- og økonomiske ledere. Et typisk offer ble anklaget for forsøk på å «gi instrukser til kontrarevolusjonære for å få dem til å holde munn». Årsaken var at han på en buss engang hadde advart mot snakk om sabotasje. T il forsvar for sine handlinger sa M jatsjin: «Vi trodde dette var noe vi måtte gjøre . . . Alle skrev . . .» Ut fra sine forutsetninger hadde han selvfølgelig rett. Og med slike midler slo utrenskningen ned overalt. I Ural, det nyeste indu­ striområdet, ble en «uralsk opprørsstab» oppdaget, og som vanlig ble den ledet av førstesekretæren — i dette tilfelle Kabakov, i Sverdlovsk provinskomite, fullt medlem av sentralkomiteen. Det var en «blokk av høyreavvikere og trotskister», og omfattet også sosialrevolusjonære og kirkeledere.34 I Asov-, Svartehavs- og Rostovprovinsene overtok den gamle N K VD -sjefen E. G. Jevdokimov som provinssekretær. Det sies at selv han skal ha klaget til Moskva over at utrenskningen gikk for langt.35 I hvert fall forsvant han snart. Mens arrestasjonsbølgen gikk over Rostovs provinskomite, begynte den unge partiembetsmannen Mikail Suslov sin bemerkelsesverdige karriere. I 1 9 3 3 -3 4 hadde han hatt i oppdrag å renske ut partiet i flere provinser. Han ble nå utpekt til en av Rostovs provinssekretærer. (I 1939 skulle han bli førstesekretær i Stavropol regionalkomite, der han i 1944 var innblandet i deporteringen av karatsjaifolket. Han hadde hell med seg i dette, og ble gjort til formann i sentralkomitebyrået i det nyokkuperte Litauen i 1944. Der tvang han igjennom sovjetstyret, til tross for bitter motstand fra befolk­ ningens side. I 1947 var han blitt sekretær i sentralkomiteen, en stilling han har hatt uavbrutt siden.) Det fantes noen spesielle saker. Josif Vareikis, som i meget høy grad hadde hatt Stalins tillit og hadde tjenestegjort som førstesekretær i Voronesj og Stalingrad, var nå førstesekretær i territoriet Det fjerne østen. Han ringte til Stalin i september 1937 og forhørte seg om årsaken til at visse kommu­ nister var arrestert.36 I samtalens løp kom han med noen spørsmål angående arrestasjonen av Tukatsjevskij. Han hadde vært sammen med ham i borger­ krigen, da de to en gang ble tatt av sosialrevolusjonære mytterister, som de til slutt hadde klart å underkue. Stalin ropte: «Det angår ikke deg. Bland deg ikke inn i ting du ikke har noe med. N K V D vet hva det gjør.» Så fortsatte han med å si: «Bare en

257

P AR TI E T K NUS T

fiende ville forsvare Tukatsjevskij.» Dermed slengte han på mikrofonen. Vareikis var dypt rystet. Han sa til sin kone at han nesten ikke kunne tro det var Stalin. Den 30. september fikk han et telegram som innkalte ham til hoved­ staden i offisielt ærend. Den 9. oktober ble han arrestert noen få stasjoner fra Moskva. Hans hustru ble arrestert fire dager senere. Han ble nevnt som planlegger i Bukharin-saken,37 og ble skutt i 1939.38 Det virker svært sann­ synlig av sammenhengen at samtalen må ha hatt noe å gjøre med marsj al Blykhers stilling - han hadde kommandoen i Det fjerne østen - og at Stalins usedvanlige anfall av åpent raseri bunnet i virkelig frykt for vanske­ ligheter med hæren i Det fjerne østen.

I R E P U B L IK K E N E I de andre republikkene foregikk tingene på samme måten som i provinsene i selve Russland. I Den hviterussiske republikk ble den «verifikasjonen» av partimedlemskortene som ble beordret i 1935 og 1936, brukt av Jesjov til å utstøte «mer enn halvparten av alle medlemmene» i forbindelse med en på­ stått anti-sovjetisk undergrunnsbevegelse.39 De lokale embetsmennene mot­ satte seg disse aksjonene, som var den første fase i ødeleggelsen av det gamle partiet og gjenoppbyggingen av et nytt på ruinene. Den 17. mars 1937, etter plenumsmøtet i februar-mars, ble V. F. Sjarangovitsj - som representant for sentrum* - sendt for å overta stillingen som hviterussisk førstesekretær. Motstanden var vidt forgrenet på det høyeste plan i republikken. M. M. Goloded, formann i folkekommissærenes råd i denne republikken, «sådde tvil om resultatene av verifikasjonen» på et møte i den lokale sentralkomite.40 Dette var foranledningen til at Malenkov i juni 1937 ble sendt avsted for å ødelegge lederne. Tsjervjakov, formann i Det hviterussiske høyeste sovjet - altså «statssjef» i denne «selvstendige republikk» - begikk selvmord. Goloded ble anklaget for «borgerlig nasjonalisme»,41 arrestert på vei til Moskva og skutt.42 Gikalo Sjarangovitsj’ forgjenger og selv en notorisk forfølger av andre, gikk samme vei.** Nesten hele republikkens ledelse, «inklusive sentralkomitesekretærene . . . folkekommissærene og mange ledere av lokale parti- og sovjetorganer og representanter for den skapende intelligentia ble utstøtt av par­ tiet, og mange av dem ble arrestert».43 På en lokal partikongress i midten av juni, hyllet Sjarangovitsj varmt den utrenskningen som da var i emning. Hans eget fall kom på et plenumsmøte i den hviterussiske sentralkomite i august, da J. A. Jakovlev — sendt dit fra Moskva - fordømte ham til gjengjeld.44 Sammen med ham gikk en ny gruppe ledere - blant dem Natalevitsj, Tsjervjakovs etterfølger. I løpet av * Han hadde tjenestegjort ** Under Bukharin-saken tær i Hviterussland), Benek nal fascistorganisasjon», hvis 17 — Den store terror

i Hviterussland til 1936. skulle Goloded, Tsjervjakov, Gikalo, Sjeborevskij (tredjesekre(kommissær for landbruk) og andre bli innblandet i en «nasjo­ hovedformål var spionasje for Polen og sabotasje i landbruket.17

258

ROBERT CONQUEST

sommeren og høsten spredte utrenskningen seg ned til lokal- og massenivå. Sjarangovitsj’ skjebne er typisk for et betydningsfullt fenomen. Den nye generasjon av stalinistiske karriere jegere som helt hadde tilpasset seg det nye systemet, ble likevel arrestert. Dette er særlig tilfelle med den første og mest energiske flokken som hadde arbeidet seg opp til høye stillinger. De ble hen­ rettet av yngre, men lignende typer, som igjen ofte falt raskt. Deres korte tjenestetid er blitt forklart på følgende måte: I sin skrupelløse nidkjærhet hadde folk av deres type en tendens til å føre partilinjen ut i absurde ytterligheter, med det resultat at deres handlinger senere måtte bortforklares som avvikelser. Folk av deres type hadde også av naturen en hang til korrupsjon og til å utnytte sine stillinger til personlig fordel. Dermed vekket de hat og misunnelse hos sine underordnede. Dette bidro til at deres tid i tjenesten ble så kort.45 På plenumsmøtet i februar-mars kunngjorde Stalin sin ide om å ha to stedfortredere for hver stilling. Tanken viste hans fremsyn, men den gikk ikke langt nok. I mange tilfelle var det først den fjerde eller femte kandi­ daten som beholdt posten gjennom de påfølgende årene. Blant dem som be­ gynte å komme seg frem i Hviterussland på den tiden, var K. Masurov (i 1968 Visestatsminister i Sovjetunionen og medlem av politbyrået), som i 1938 hadde en stilling i den politiske avdeling i de sterkt utrenskede hviterussiske jernbaner. Bortsett fra politikere og ingeniører, slo den hviterussiske utrenskning hardest ned på de kulturelle lederne - og da særlig i Det lingvistiske insti­ tutt og Kommissariatet for utdannelse, der prinsippet om den separate hvite­ russiske nasjonalitet hadde vært konsentrert. Hviterusserne var nesten uten unntagelse polske spioner ex o fficio , som følge av republikkens geografiske beliggenhet.46 Den hviterussiske affæren er interessant fordi den synes å vise en litt mer standhaftig opposisjon enn den man finner i provinskomiteene, og dette skyldes kanskje en viss tiltro til lokale følelser. Dette skulle vise seg å bli langt mer tydelig i Ukraina der en stor gruppe høye embetsmenn gjorde den endelige underkastelse til en mer vanskelig affære. I Georgia (der mensjevikene hadde vunnet 105 av de 130 plassene i Nasjonalforsamlingen i 1 9 1 9 )* var det nå ingen grunn til utrenskning på toppen. Beria, med det magre ansiktet og lorgnetten - den gamle OGPUagenten som Stalin hadde gjort til førstesekretær i Transkaukasia i 1931 — hadde full kontroll over tingene og hadde allerede drevet utrenskning med iver og glød. Så tidlig som 11. august 1936 hadde han til og med på sitt eget kontor skutt den armenske førstesekretær Kandsjian.47 Utrenskningen innen partiet i Georgia var derfor voldsom, men rutine­ messig. Ingen utsending fra sentralkommiteen ble bedt om å gjennomføre den. På den annen side ble flere rettssaker offentlig kunngjort i republik­ ken, skjønt de slett ikke var offentlige. * Valgresultatet var 640 000 for Mensjevikene, 24 000 for Bolsjevikene. De sistnevnte vant ingen plasser.

PARTI ET KNUS T

259

Den viktigste kom 10.-12. juli 1937. Like fremstående menn - på det mindre, georgiske bolsjevistplanet - som de ledende ofre for Moskvaprosessene ble ført for retten. Opprinnelig var også dette tydeligvis ment som en utstillings-rettssak, for alle de tiltalte var gamle fiender av Stalin. Sjefen for dem var Budu Mdivani, tidligere statsminister i Sovjet-Georgia. Det var ham Lenin hadde forsvart mot Stalin like før sin død - i virkeligheten var det denne saken som gav Lenin den endelige grunn til å ønske Stalin fjernet, og som fastlåste generalsekretærstillingen. Sammen med ham var gammelbolsjeviken Okudsjava, far til dikteren Bulat Okudsjava, og andre. Det sies at saken mot dem ble bestemt på plenumsmøtet i februar-mars.48 Men de hadde lenge vært under mistanke. Så langt tilbake som i 1929 var Mdivani blitt anklaget for illegal trotskistisk aktivitet,49 men hadde for­ sonet seg med partiet for - som han sa - han var for gammel til å starte et nytt. Selv om Mdivanis navn ikke ble nevnt under Sinovjev-saken, så vi at «de georgiske avvikerne» ble særlig bemerket for en holdning «som er vel­ kjent for å ha vært terroristisk fra 1928 og fremover». På den tiden Sinov­ jev-saken fant sted var dette rekord: ingen annen gruppe var blitt anklaget for terroristiske planer før 30-årene. Under Pjatakov-saken ble Mdivani be­ skyldt for å ha planlagt en terrorhandling mot Jesjov, og en annen mot Beria.50 Og etter sin død, under Bukharin-saken i 1938, ble han betegnet som britisk agent.51 Da man gjorde forsøk på å få ham til å tilstå, skal han ha svart: «Dere sier at Stalin har lovet å spare gammelbolsjevikenes liv! Jeg har kjent Stalin i 30 år. Stalin kommer ikke til å hvile før han har slaktet oss alle — fra pattebarnet til den blinde oldemoren!»52 Han og Okudsjava «benektet ra­ sende sin skyld».53 Den georgiske høyesterett dømte dem til døden, og de ble skutt. To parallelle rettssaker i de to autonome republikkene innen Georgia Adsjaria og Abkasia - fjernet de tilsvarende veteranene der, henholdsvis 29. september og 29. oktober. I den første ble gammelbolsjeviken Nestor Lakoba posthumt anklaget for et komplott mot Stalins liv. Lakoba døde nem­ lig den 28. september 1936, som følge av (sies det n å )54 et eller annet anslag fra Berias side.55 I mellomtiden ble et nytt slag forberedt mot den nye generasjon av ledere i annen rekke. Datoene for arrestasjonene av flere georgiske og transkaukasiske kommunister som ble rehabilitert i 1964-65, blir oppgitt til 1.3. september 1937. En alminnelig terroroperasjon tok til, uten den publisi­ tet som rettssakene mot de opposisjonelle hadde fått. I løpet av 1937-38 ble det foretatt 4238 forfremmelser til georgiske parti-, stats- og økonomiske poster - og det betyr lederstillinger.5>153 På en kongress for sjakkspillere i 1932 hadde han lagt for dagen latterlig dogmatisme: Vi må en gang for alle gjøre slutt på sjakkens nøytralitet. En gang for alle må vi fordømme tesen «sjakk for sjakkens skyld», på samme måte som tesen «kunst for kunstens skyld». Vi må organisere sjokkbrigader av sjakkspillere, og straks be­ gynne gjennomførelsen av en femårsplan for sjakk.134 Denne doktrinære fanatisme bragte han med seg inn i den juridiske side av Stalins utrenskninger. Han var folkekommissær for rettsvesenet i RSFSR i 1931, og i 1936 overtok han USSRs kommissariat for rettsvesenet. Da han ble arrestert, fikk han særlig slett behandling i Butyrka, «for å få innbilskheten ut av ham».155 Etter en tid ble han ført til Lefortovo, der alle spor etter ham forsvant. En av anklagene mot ham ser ut til å ha vært at han hemmet utviklingen av sjakk, og fjernet den fra folkets sosiale og politiske liv.156 Det later til at han ble skutt i 1940.157 De fortapte medlemmene av politbyrået var for øyeblikket fortsatt fri. Selv mot Postisjev ble det ennå ikke gjort noe, til tross for degraderingen. Det sies nå at han hadde en siste samtale med Stalin etter at han ble forflyttet til Kuibisjev, og at han uten omsvøp skal ha tatt avstand fra utrenskningen, i hvert fall så langt den berørte lojale partimedlemmer.158 I juni hadde han imidlertid fått bra overskrifter for den talen han holdt på partikonferansen i sitt nye len, Kuibisjev: Selv etter den målestokk som dengang gjaldt, var den et flammende kamprop om utslettelse av trotskistene. Eike, en høy, alvorlig mann med myke mustasjer, var kjent for sin hen­ synsløshet. Han var partimedlem fra 1905, og fikk Tsjernovs plass som folkekommissær for landbruket den 30. oktober.159 Vest-Sibir hadde hittil vært hans domene, og der mente Vysjinskij160 at man hadde for få anklager om kontrarevolusjonær virksomhet i 1937. Årsaken kan meget vel ha vært Eikes holdning, eller iallfall kan denne mangel på utrenskninger ha figurert i de senere tiltalepunktene mot ham. Den 3. november 1937 ble det offentliggjort en plakat i anledning valget i republikkene. Den hadde bilder av alle fullverdige medlemmer av polit­ byrået, også Kossior og Tsjubar, men av kandidatmedlemmene var det bare bilder av Sjdanov og Jesjov. Eike, Postisjev og Petrovskij var altså sløyfet på en demonstrativ måte. Gjennom hele denne perioden kom det tegn på degradering av de varamedlemmene av politbyrået som skulle falle senere. De ble utelukket fra honorære presidier. Mange nominasjonslister for desembervalget til Det øverste Sovjet, som begynte i oktober, utelot vanligvis nav­ nene deres (og ofte Kossiors også).* På den annen side var de med på det vanlige brevet fra viktige personer som avslo uensartet nominasjon, etter * Petrovskij og Eike, men ikke Postisjev, var med på en liste.161

280

R O B E R T C O N Q UE S T

ordre fra sentralkomiteen.162 Og alle sammen (Kossior, Postisjev, Eike, Tsjubar og Petrovskij) ble gjenvalgt ved valgene som fulgte. I nesten to måneder, frem til den virkelige valgdagen den 12. desember og senere, ble disse valgene ofret voldsom oppmerksomhet og publisitet. Hver dag var avisene overfylt med artikler, fotografier, lister over steder hvor medlemmene av politbyrået skulle holde tale, opprop fra møter til deres kandidater og en mengde uttrykk for glad forventning. Store forsam­ linger vedtok resolusjoner med slike overskrifter som «Med jubel stemmer vi på Nikolaj Ivanovitsj Jesjov». Dikt, som for eksempel et av Stalins kasakstanske leieskald Dsjambul, med titelen «Folkekommissær Jesjov», gav et bilde av politisjefen som ville virket overdrevent rosenrødt om det hadde henspilt på den gode kong Venselaus. I hele desember fortsatte man å trykke artikler og erklæringer om valgene. Det kom mange rapporter fra utlandet, om for eksempel «Det dype inntryk­ ket i England». Og slik gikk dagene. Og da publisiteten i anledning valgene gradvis ebbet ut, var det andre ting som egnet seg for offentligheten - for eksempel den georgiske poeten Rustavelis hundreårsdag, spedd ut med mange stakanovittiske konferanser. Men året skulle ikke gå til ende uten demonstrative drap. Det hadde vært bare fem måneder mellom Sinovjev- og Pjatakov-sakene. Siden da var 11 måneder gått, og Bukharin-saken var ennå ikke klar. Som en forholds­ regel i mellomtiden, ble en gruppe menn dømt in cam er a etter loven av 14. september - de hadde ikke vært rede til å tilstå. Den 20. desember 1937 bragte avisene side etter side om feiringen av 20-års dagen for opprettelsen av TSJEK A EN -O G PU -N K V D , med bilder av Dsersjinskij og Jesjov. Dette organets aktpågivenhet var blitt demonstrert dagen før, da det ble kunngjort en utrenskning innen brødfordelingsorganisasjonene. Arbeidermøter sendte sin hyllest, og dikt om det hemmelige politis strålende rolle ble trykt i massevis. Pravda bragte en lang artikkel av Frinovskij og også en lang liste over utmerkelser, bl. a. Leninordenen til Boris Berman. Midt i denne alminnelige lovprisning kom en kort kunn­ gjøring - kanskje utsatt på grunn av feiringen - som henledet oppmerksom­ heten på det mer praktiske arbeid som Jesjovs folk utførte. Den 16. desem­ ber var Jenukidse, sammen med Karakan, Orakelasjvili og andre blitt dømt som spioner, borgerlige nasjonalister og terrorister av Høyesteretts militære kollegium. De hadde tilstått og var blitt henrettet.163 Det sies at Jenukidse - i ikke altfor dårlig tilstand - ble ført fra Susdalisolatet til Moskva høsten 1937.164 I Bukharin-saken kom han til å bli gjort til erkeslyngel når det gjaldt terrorhandlinger - han ble gjort ansvarlig for mordet på Kirov, og skulle ha beordret Jagoda å si til Saporosjets at han ikke skulle forhindre ugjerningen.165 Han var også ansvarlig for mord­ planene mot Gorki.166 Et mindre offisielt rykte visste å fortelle at han ikke bare nektet å tilstå, men at han kom med erklæringer som gjorde Stalin del­ aktig både i mordet på Kirov og i andres død.167 Orakelasjvili, som hadde vært sekretær i den georgiske sentralkomite, hadde i de siste fem år opptrådt som underdirektør ved Marx-Engels-Lenin-

PARTI ET K N U S T

281

instituttet i Moskva. Det sies nå at han mistet livet fordi han kom med kri­ tiske innvendinger mot Berias bok om bolsjevikbevegelsen i Kaukasus - en bok som var full av forfalskninger slik at den tildelte Stalin en ledende rolle. Orakelasjvilis død er noe av et mysterium. Det ble erklært at «dommen er fullbyrdet». Men i noen nye oppslagsbøker står det at han døde i 1940.168 Hans hustru Marja ble også skutt.169 Den 21. desember var det et stort festmøte for N K V D i Bolsjoiteateret, i nærvær av Kaganovitsj, Molotov, Vorosjilov, Mikojan og Krusjtsjov. Alle de fullverdige medlemmene av politbyrået, inklusive Kossior og Tsjubar (som ikke var til stede) ble innvalgt i ærespresidiet, men av kandidatmedlemmene ble bare Sjdanov og Jesjov valgt - de gjenværende plassene fikk Krusjtsjov og Bulganin. Mikojan var hovedtaler, og han overøste Jesjov med hyllest som «en talentfull og trofast elev av Stalin . . . elsket av sovjetfolket», en mann som «hadde vunnet den største seier i partiets historie, en seier vi aldri skal glemme». Han sluttet med å si: «Lær den stalinistiske arbeidsme­ toden av kamerat Jesjov, slik han lærte den av kamerat Stalin!»170 1 januar kom et viktig plenumsmøte i sentralkomiteen, og en ny regjering ble presentert for Det øverste Sovjet. Postisjevs og Kossiors stilling ble svek­ ket. Postisj ev ble fremdeles benevnt som «kamerat», men hans stilling som kandidatmedlem av politbyrået ble overtatt av Krusjtsjov.171 (Dette var siste gang man kunngjorde at noen var fjernet fra politbyrået. Senere ble navn ganske enkelt borte, fra lister og fotografier.) Pravdas leder den dagen fordømte lederne av visse partiorganisasjoner, og tok Kuibisjev som eksem­ pel. Slike ledere omgav seg med «svorne fiender av folket», mens de ute­ lukket ærlige mennesker. Sentralkomiteens resolusjon bemerket illevarslende at N K V D hadde vært nødt til å gripe inn i provinsen for å redde partimed­ lemmer som var blitt nedrakket og utstøtt.172 Mens han var i Kuibisjev var da også Postisjev blitt hemmelig kritisert av partiet fordi han «beskyttet fiender av folket».173 Men han ble ikke arrestert med det samme. Han hadde en liten leilighet i Moskva, og etter dette fikk han der besøk av sin sønn, som var jagerflyver.174 Det ser ut til at han bodde der til han ble arrestert om våren. Kossior var i Kiev, der det bare var ynkelige rester tilbake av hans tidligere maktstilling. Han hadde hatt et vanskelig år. Hans bror, I. V. Kossior, også medlem av sentralkomiteen, døde mens han fremdeles var vel anskrevet, den 3. juli. En annen bror, V. V. Kossior, hadde tilhørt opposisjonen fra gammelt av, og hadde fått 10 år i 1934. Han var også innblandet i Pjatakovsaken,175 og om sommeren var han, sammen med en gruppe andre opposi­ sjonelle, blitt ført fra Vorkuta til Moskva og skutt. Kossior og Petrovskij reiste til Kiev, og på stasjonen ble de mottatt av den såkalte ukrainske sen­ tralkomite. På sitt «plenumsmøte» den 27. januar løste den Kossior fra hans stilling.176 Som vi har sett, ble førstesekretærstillingen i Ukraina overført til den vordende leder Nikita Krusjtsjov.177 Men så langt fra straks å bli støtt ut i den store glemsel, ble Kossior isteden utpekt til viseformann i folkekommissærenes råd i USSR og president i Sovjetunionens kontrollkommisjon. Den nye regjeringen som Molotov presenterte for Det øverste Sovjet den

282

R O B E R T C ONQUE S T

19. januar, hadde virkelig S. V. Kossior, Tsjubar og Mikojan som visestatsministre, mens Eike var folkekommissær for landbruket.178 Viseformennene i folkekommissærenes råd kan umulig ha trodd alvorlig på at de innehadde maktstillinger. Hverken Vorosjilov eller Kaganovitsj, som begge ledet viktige departementer og alltid stod foran dem på partiets ranglister, var visestatsministre på denne tiden - og det gir et godt bilde av stillingens betydning. Likevel kan vi se for oss Molotov når han inntar sin plass på et møte i ministerrådet, etter at han allerede har undertegnet arrestordren for flere av medlemmene. På møter mellom ham og visestatsministrene, hvor man egentlig skulle gi sitt bidrag til politiske diskusjoner, var to av de tre i virkeligheten ikke annet enn døde menn som snakket - deres oppfatninger var nå helt uten betydning. I Krusjtsjov-tiden var det vanlig å snakke om at plenumsmøtet i januar 1938 betydde en tilbakevending til lovlige tilstander; det passet å påpeke slike forandrede forhold for å markere Krusjtsjovs forfremmelse til de høy­ este kretser. Riktignok tar resolusjonen fra plenumsmøtet kraftig avstand fra urettferdig eksklusjon av partiet, og dette — sammen med angrep på provinskomiteene for det samme feilgrep - gav et slikt inntrykk til dem som ønsket å få det. Men der var ingenting som tydet på virkelige forbedringer. En sovjetrapport fra april 1964 klarte å tilfredsstille både Krusjtsjovs og sann­ hetens krav ved å si: «Plenumsmøtet i Unionens kommunistpartis sentral­ komite i januar 1938 forbedret situasjonen noe. Men undertrykkelsene stop­ pet ikke.»179 Det var Jesjov selv som kom med de mest kritiske bemerkninger om ond­ skapen i å utelukke medlemmer uten grunn. Gjennom hele terroren hadde lederne stadig uttalt seg mot urettferdig eksklusjon - riktignok i den hensikt å få has på sine underordnede. Som vi har sett, var for eksempel den virke­ lige årsak til angrepet på Postisjev i 1937, å fjerne en motstander av terroren, men den offisielle linje var fordømmelse av manglende partidemokrati. Dette kan til og med spores i sentralkomiteens brev av 24. juni 1936, hvor det ble tatt sterkt til orde mot ugrunnede eksklusjoner.180 I tillegg til organisasjonen i Kuibisjev, kritiserer resolusjonen fra januar 1938 også en lang rekke andre organisasjoner for slike handlinger, og legger skylden på slike ledere som «tidligere sekretær i Kievs provinskomite av Det ukrainske kommunistparti, folkefienden Kudrjavtsjev», «den avslørte folke­ fienden» Sjatskij (sjef for De ledende partiorganers administrasjon i Rostovs provinskomite) osv., og forteller sørgelige historier om ærlige bolsje­ viker og deres inngiftede slektninger som har mistet jobben pa grunn av ukorrekte anklager. Det er bemerkelsesverdig hvor seiglivet dette tema er. Sikkert nok var det en stor fordel å klandre Postisjev for umenneskelighet, og ikke for forsinket humanitet. På denne måten kunne lederne —eller de trodde de kunne —unn­ gå noe av den upopularitet som deres egne handlinger avstedkom. Men vi kan kanskje gå lenger, og av dette se tegn på at Stalin helt fra begynnelsen av hadde bestemt seg for å velte skylden over på sine redskaper og ødelegge

P AR T I E T K NUS T

283

dem når deres gjerning var gjort. I så fall klarte han det til en viss grad. «Jesjovsjtsjina» fortsatte å være det vanlige navn på terrorstyret, og da Jesjov selv forsvant, ble noe av forbannelsen fjernet fra de lederne som over­ levde. A. I. Jugarov var allerede i søkelyset i forbindelse med Sakovskijs «Leningrad-sak». For å gjøre forandringene etter plenumsmøtet fullstendige, ble han den 11. februar 1938 utpekt til å etterfølge Krusjtsjov som førstesekretær i Moskvas provins- og bypartikomiteer. I noen måneder opptrådte han på tri­ buner sammen med lederne, som en kommende mann. (H an ble etterfulgt av Sjtsjerbakov i oktober eller november, og forsvant.) Partiet - slik det hadde eksistert for inntil ett år siden - var ødelagt. Fra distriktssekretærer til folkekommissærer hadde veteranene fra Stalins første herskerperiode falt for Jesjovs angrep. Men enda flere slag var i emning for de skrekkslåtte overlevende.

K A P IT E L N I

En nasjon i pine Av alle de skatter en stat kan eie, er borgernes menneske­ verdige liv den dyrebareste fo r oss. STALIN

i vestlige land er det en prøvelse å bli konfrontert med de lidelser som rammet sovjet-folket som helhet i denne tiden. Det kreves et moralsk og intellektuelt krafttak om vi fullt ut skal fatte hva terroren inne­ bar. Å trekke frem de nakne kjensgjerningene er ikke annet enn å skaffe til veie grunnlaget for et bilde av det som hendte. En granskers oppgave strek­ ker seg ikke lenger enn til å påpeke fakta; men det er ikke til å unngå at disse fakta må komme til å danne grunnlaget for moralske vurderinger. Og uansett hvor nøkternt vi betrakter dem, forstår vi hva Pasternak mente da han avbrøt sin Skisse til en selvbiografi foran terrorperioden med ordene: «Det ville være umåtelig vanskelig å fortsette den . . . Man måtte snakke på en måte som ville skjære en i hjertet og få håret til å reise seg på hodet.» Hittil har vi behandlet utrenskningen slik den rammet partiet. Opplys­ ningene om denne siden av den, særlig fra sovjetiske kilder, er langt rikere enn når det gjelder den mer omfattende, men mindre dramatiske skjebne som rammet de vanlige russere. Men for hvert partimedlem som fikk lide - og også mange av dem hadde lite eller ingenting med politikk å gjøre i ordets egentlige forstand - måtte åtte eller ti vanlige borgere vandre i fengsel. De partiskikkelsene vi hittil har omtalt, var i større eller mindre grad be­ visst involvert i en politisk kamp, og de kjente spillereglene. I mange tilfeller var de selv ansvarlige for at millioner av bønder og andre var blitt fengslet eller drept under kollektiviseringen. Vi bør ikke av den grunn unnlate å føle medlidenhet med dem, men i fornuftens navn må det medgis at de har mindre krav på medfølelse enn landets vanlige borgere. Om Krilenko måtte gå den tunge gangen til eksekusjonskamrene, så hadde han selv sendt hundrevis av andre mennesker i døden på falske anklager. Om Trotskij led døden for morderhånd i landflyktighet, så hadde han selv gitt ordre til hen­ rettelse av tusener av menige russere - og var stolt av det. Pusjkin karakteri­ serte en gang en tidligere generasjon av russiske revolusjonære som «hjerte­ løse menn som brydde seg lite om å hytte sitt eget skinn - og enda mindre andres». Vi kan godta denne karakteristikken når det gjelder en mann som Rosengolts. Men den passer så åpenbart ikke på hans kone. Hos henne ser vi tydelig følelsene og skjebnen til en alminnelig ikke-kommunist som ufor­ skyldt ble trukket inn i utrenskningens redsler. or

F

lesere

E N N A S J O N I PI NE

285

Den nagende følelsen som hang over alt og alle illustreres godt av en sammenligning Dudorov trekker i Dr. Z hivago: Ikke bare i forhold til ditt opphold i straffeleiren, men også sammenlignet med hele livet i tredveårene, med mine gunstige vilkår ved universitetet, hvor jeg hadde nok av bøker, penger og komfort, kom krigen som et pust av frisk luft, som en befrielse, ja som en rensende storm . . . Og da så krigen brøt ut, var dens virkelige redsler, dens virkelige fare og dens trusel om virkelig død som en vel­ signelse å regne for i forhold til løgnens og vilkårlighetens umenneskelige herre­ dømme . . . For oss som har levd i et temmelig stabilt samfunn er det vanskelig å fatte at lederne for en stor nasjon kan være menn som under normale om­ stendigheter ville blitt ansett som forbrytere. Nesten like vanskelig er det å fatte hvordan livet føltes for den vanlige sovjet-borger under den store ter­ roren. Det er lett nok å snakke om den konstante frykten for nattlig ban­ king på døren, om sulten, slitet og håpløsheten i de store arbeidsleirene. Men å forstå hvordan dette kunne være verre enn en blodig og nådeløs krig - det er ikke så enkelt. Russland hadde opplevd terroren før. Lenin hadde åpent omtalt den som et politisk middel. Under borgerkrigen ble såkalte «klassefiender» henrettet i hopetall. Men omstendighetene var på mange måter annerledes. Den gang var det på en måte en «varm» terror. Urett og vold ble begått over hele lan­ det, men sjelden som ledd i en større operasjon som var planlagt ovenfra. Aksjonene var snarere hissige og ukontrollerte slag mot en fiende som var rede til å svare med samme mynt - og de ble åpent omtalt som det de var. Det var virkelig en forferdelig tid, en tid da tsjekapelotongene henrettet gis­ ler i snesevis og hundrevis. De som opplevde denne tiden, trodde kanskje at ingenting kunne være verre. Men Lenins terror var et produkt av årelang krig og vold, av sammenbrud­ det i samfunnet og administrasjonen, av desperate herskeres kamp for livet og makten. Stalin fikk derimot full kontroll over landet på et tidspunkt da forholdene i det store og hele var rolige. Mot slutten av tyveårene hadde landet forlengst — riktignok motvillig — akseptert sovjet-regjeringens eksistens og stabilitet. Og denne regjeringen hadde på sin side gjort visse økonomiske og andre innrømmelser som førte til relativ fremgang. Det var med kaldt blod, med fullt overlegg og uten å være provosert, at Stalin satte den nye bølgen av lidelser i gang. Først kom partiets krig mot bøndene. Da denne første stalinist-operasjonen hadde gjort sin gjerning og landet begynte å falle til ro igjen i midten av tredveårene, ble den store terroren med kaldt blod satt i gang mot en vergeløs befolkning. Og kaldblodigheten var blandet med det andre karakteristiske trekket ved Stalins utrenskninger - den totale falsk­ heten i alle de begrunnelser som ble gitt for den og i de anklager som ble fremsatt under den. Det var også en annen faktor. I sin bok G oodbye to A ll T hat forteller Robert Graves hvordan livet i skyttergravene under den første verdenskrig

286

ROBERT CONQUEST

langsomt, men sikkert undergravde soldatenes moralske og mentale helse. De kunne bare holde ut en viss tid - så ble presset for stort. Etter en måned i skyttergravene begynte en offiser som regel å vise de første symptomene. «Etter . . . ni-ti måneder var han blitt en byrde for de andre offiserene, og etter et år eller femten måneder var han så godt som ubrukbar.» Graves la merke til at soldater og offiserer over 33 år, og særlig de som hadde passert 40, hadde mindre motstandskraft. Den konstante dødsfrykten, parret med den tærende virkningen av det elendige livet de førte, gjorde uvegerlig sin gjerning. Graves sier at det tok ham selv ti år å komme til hektene igjen, og han legger til at dette ikke skyldtes den fysiske påkjenningen. Det som er så vanskelig å beskrive når det gjelder sovjetfolkets følelser i 1 9 3 6 -3 8 , er nettopp en tilsvarende langtidsvirkning av uopphørlig frykt — talløse netter i evig angst for at politiet skulle banke på døren. Sammenlig­ ningen er holdbar også når det gjelder tapstallene. Risikoen for å bli tatt var reell og konstant. Og mens arrestasjonene under andre diktaturer hadde vært selektive og rammet folk som med større eller mindre grunn kunne mistenkes for å være fiender av regimet, var det ingen som kunne føle seg trygg i Jesjov-perioden. Akkurat som soldatene i gjørmehullene ved Ypres og Verdun, kunne hvem som helst risikere å bli det neste offer.

FO RD Ø M M ELSE For Stalin krevde ikke bare underkastelse, men også medvirkning. Det mo­ ralske dilemmaet oppstod ofte på en måte som Pasternak har gitt en klar beskrivelse av. Han har fortalt dr. Nilsson om noe som hendte i 1937: Ved en anledning kom de til meg . .. med noe de ville ha meg til å undertegne. Det gikk ut på at jeg godkjente partiets henrettelse av generalene. På en måte viste dette at de hadde tillit til meg. De gikk ikke til dem som var kommet på likvidasjonslisten. Min kone var gravid. Hun gråt og tryglet meg om å undertegne, men jeg kunne ikke. Den dagen tenkte jeg igjennom sjansene for at jeg kunne over­ leve. Jeg var overbevist om at jeg ville bli arrestert —nå var turen kommet til meg! Jeg var forberedt på det. Jeg avskydde all denne blodsutgytelsen. Jeg orket ikke mer. Men ingenting skjedde. Senere fikk jeg vite at det var mine kolleger som indirekte hadde reddet meg. Ingen våget å rapportere til hierarkiet at jeg ikke hadde undertegnet.1 Men det var få som hadde like stor moralsk styrke som den berømte dik­ teren. Alle var isolert. Enkeltmennesket som innerst inne var uenig i det som skjedde, ble konfrontert med massemøter som krevde at opposisjonslederne måtte bli skutt «som hunder» eller godkjente nedslaktingen av generalene. Hvordan kunne han vite at de ikke mente det oppriktig? Det fantes ingen tegn til opposisjon eller en nøytral holdning; entusiasme for partilinjen var det eneste synlige fenomen. Selv barna og slektningene til de arresterte del­ tok i fordømmelsen. Å knekke familie-lojaliteten var et bevisst stalinistisk mål. Da Stalin i november 1938 knuste ledelsen i Komsomol med Kosarev i spissen, var hans

EN N A S J O N I PI NE

287

begrunnelse at organisasjonen ikke hadde vist aktiv årvåkenhet mot folke­ fiendene, men bare holdt seg til sin statuttfestede oppgave som treningsorganisasjon for ungkommunister. Etter Stalins oppfatning kunne en god ungkommunist gjerne mangle politisk skolering, bare han var en entusiastisk angiver. Mange fordømmelser skjedde på grunn av frykt. Hvis en russer snappet opp et uforsiktig ord og forsømte å rapportere det, kunne han selv komme til å få svi. Det finnes mange beretninger om partimedlemmer som ikke var i stand til å dikte opp noen folkefiender blant sine omgangsvenner, og som av den grunn ble fordømt av partisekretærene for «manglende revolusjonær årvåkenhet». V i har også mange historier om samtaler mellom gamle kjen­ ninger som ble for åpenhjertige og endte med å fordømme hverandre. En samtale som avvek det aller ringeste fra den ortodokse linjen kunne bare føres mellom gamle venner som stolte helt på hverandre, og bare i smug. Ilja Ehrenburgs datter hadde en raggete puddelhund som hadde lært seg til å lukke døren til spisestuen så snart gjestene begynte å snakke lavmælt sam­ men. Ettersom hunden pleide å få en pølsebit som påskjønnelse for vaktsomheten, ble den snart ekspert i å reagere på «farlige» samtaler.2 Ikke alle ansvarlige borgere gjorde sin plikt som angivere. En direktør hadde skysset en gammel dame, mor til en «folkefiende», hjem i bilen sin, og etterpå sa sjåføren: «Kamerat direktør, det kan hende jeg er en faen til fyr som må rapportere alt jeg ser og hører. Tro meg eller ikke, men denne gangen vil jeg ikke rapportere det, det sverger jeg ved min egen mor. Min mor er bare en alminnelig kvinne, ikke en fin dame som denne. Men jeg elsker henne, og i hvert fall må jeg få lov å si - mellom russere takk, Viktor Andrejevitsj.» Og ganske riktig: denne episoden ble aldri brukt som klage­ mål mot direktøren, skjønt han ble anklaget for flere «forbrytelser» av mindre alvorlig art.3 Denne sjåføren representerte nok unntagelsen og ikke regelen. Akkurat som nazismen i Tyskland gav utløp for alt det verste som fantes i mennes­ kene, rommet Stalins totalitære styre en automatisk oppfordring til utfoldelse av ondskap og nag. Selv i dag trykker de sovjetiske avisene hyppig beretnin­ ger om geskjeftige personer som har gjort det til en sport å angi medmennes­ ker til politiet for imaginære forseelser - og som endatil klarer å få dem deportert. Men i Stalins tid hørte slikt til dagens orden. Nabokrangel, splid på arbeidsplassen, personlige uoverensstemmelser - alt slikt som i ethvert samfunn hører med til hverdagens bagatellmessige plager - blomstret som aldri før og gav seg fantastiske utslag. «Jeg har sett,» sier Ehrenburg, «hvordan folk i et progressivt samfunn som angivelig kjempet for nye ideer, begikk æreløse handlinger for egen vin­ nings skyld, hvordan de forrådte kamerater og venner, hvordan hustruer tok avstand fra sine ektemenn og hvordan begavede sønner dynget fordøm­ melser over sine ulykkelige fedre.»4 I en nyere sovjetisk beretning5 fortelles det en historie, som blir karakterisert som typisk, om en geologistudent som fordømte en annen fordi han på en dansetilstelning hadde hørt kameraten fortelle en venninne at hans far var henrettet - noe han hadde unnlatt å opp­

288

R O B E R T CONQUE S T

lyse om på universitetet. Resultatet av fordømmelsen ble at studenten hvis far var henrettet, fikk femten års tvangsarbeid. Enkelte personer opptrådte som bakvaskere i stor stil. I et distrikt i Kiev ble 68 personer fordømt av en mann,6 i et annet distrikt over 100.7 I Odessa fordømte en enkelt kommunist mer enn 230 mennesker.8 I Poltava fordømte et partimedlem hele sin partiorganisasjon.9 På den 18. partikongress hvor «eksessene» under utrenskningen alt for sent og alt for overfladisk ble kritisert, ble en av disse fordømmerne tvunget til å bekjenne sine metoder, som bl. a. hadde ført til at femten lokale parti­ sekretærer var blitt utrensket. En annen velkjent bakvasker fra Kiev søkte om frireise til et kursted med den begrunnelse at han hadde slitt seg ut i «kampen mot fienden» — en bemerkning som ble mottatt med skrallende latter av kongressen.10 Fullstendig sinnssvake fordømmelser førte til de mest fantastiske resul­ tater. Mange angiver-brev inneholdt ingenting annet enn fritt og ondsinnet oppspinn. Det finnes enda merkverdigere tilfeller, f. eks. affæren med armédesertøren Silakov som meldte seg til myndighetene i Kiev og fortalte en dramatisk historie om en regjeringsfiendtlig sammensvergelse hvor han had­ de spilt den ledende rolle. Han fortalte at de hadde planlagt a rane et post­ kontor for å skaffe penger til en terrororganisasjon, men han hadde isteden bestemt seg til å melde seg til politiet og ta sin rettferdige straff. Denne historien var ikke til noen særlig nytte for N K V D . Men etter at Silakov var grundig mishandlet, ble det laget en ganske annen versjon av historien — og nå var det ikke lenger han selv og noen imaginære venner som hadde ut­ gjort sammensvergelsen, nei, det var hans militære avdeling, og komplottets leder var avdelingens sjef. De hadde planlagt terroraksjoner mot regjeringens ledere. Nesten hele avdelingen ble arrestert, fra kommanderende offiser og nedover til sjåførene, pluss hustruene til flere av dem. Silakovs to søstre, som var fabrikkarbeidersker, ble også tatt, likeså hans gamle og invalide mor og hans far - pluss en onkel som bare hadde sett sin nevø en eneste gang. Uhel­ digvis for onkelen hadde han i sin tid vært korporal i tsarens hær; han kom nå til å figurere som «tsarist-general». Denne absurde saken ynglet videre til «det ikke fantes en eneste celle i Kiev-fengselet hvor det ikke satt en eller annen som var innblandet i Silakovkomplottet».11 I slutten av 1938, etter at Jesjov og hans siste representant i Kiev, Uspenskij, var borte, ble Silakov og hans medtiltalte forhørt på nytt. Men denne gangen var hensikten med forhørene en ganske annen enn før - nemlig å få dem til å trekke tilståelsene tilbake.* Noen av dem trodde at dette var en felle, og nektet. Så ble de mishandlet på nytt - for å få dem til å trekke tilbake falske tilståelser som involverte dem i forbrytelser de kunne få dødsstraff for! Silakov selv ble senere dømt til tre års fengsel for deser­ tering. Men N K V D kunne selvsagt ikke nøye seg med fordømmelser som ble av­ gitt frivillig, mer eller mindre tilfeldig og på amatørbasis. Overalt ble det * Det er mulig at dette var en av de eksessene som bragte Jesjov-systemet i vanry.

EN N A S J O N I PI NE

289

organisert et spesielt angivernett, bestående av såkalte seksots som ble rekrut­ tert fra befolkningen. Det var to hovedtyper av disse angiverne: de frivillige - ondsinnede per­ soner som fant stor forlystelse i å skade sine naboer, og «idealister» som trodde de arbeidet for saken - og de ufrivillige, som ble truet eller lokket, svært ofte med løfter om at en slektning som var arrestert, ville få lemfeldigere behandling. Angivere av denne siste kategorien håpet ofte på at hvis de holdt seg strengt til sannheten og ikke rapporterte noe ufordelaktig om sine venner, ville det ikke skje noe galt. Men når de først hadde begynt, satt de i fellen, og presset ble stadig sterkere. En seksot som ikke hadde noe å rapportere, ble automatisk selv mistenkt. Og befolkningen som helhet ble stadig mer og mer forsiktige med hva de sa; stadig mer harmløse ord og handlinger måtte rapporteres, mistolkes og til slutt diktes opp for å tilfreds­ stille N K V D s umettelige appetitt på sammensvergelser.12 Om en ukrainsk seksot blir det fortalt at han var en troende kommunist, men han kunne ikke bli medlem av partiet på grunn av slektskap med tid­ ligere hvitegardister. Han ville derfor tjene saken på den eneste måten som var mulig for ham, og begynte som rapportør for N K V D . T il å begynne med gikk det glatt; han misbrukte ingen tillit og rapporterte bare kjensgjerninger. «Han gjorde bare sin plikt, og det er alltid behagelig å gjøre sin plikt. Når han en gang iblant måtte overvinne sine skrupler og sin mot­ vilje mot å følge pliktens kall, følte han seg som en strålende helt.»13 Men naturligvis var ikke N K V D fornøyd med en og annen tannløs rapport om regjeringsfiendtlige følelser - følelser som de utmerket godt visste var til stede i store deler av befolkningen. De ville ha mer solide saker. Angiveren prøvde å stri imot, men det hjalp ikke; han ble truet med tiltale for «under­ slag av beviser». Gradvis brøt han sammen. T il å begynne med «tolket» han de bemerkninger han hadde hørt, og etter hvert mistet han evnen til å skjelne mellom løgn og sannhet. Men likevel klarte han ikke å tilfredsstille sine overordnede; han klarte nemlig ikke å få seg til å servere helt fornufts­ stridige historier, og de han diktet opp var altfor tynn kost, så det endte med at han ble arrestert. Hver eneste beretning om livet i sovjetiske kontorer og institusjoner, selv før den store utrenskningen, rommer et vell av intriger. Intriger finnes vel i alle land, men i Sovjetunionen ble intrigering snart det viktigste og sikreste middel til å albue seg frem. Den normale måten å bli kvitt en rival på var å kompromittere ham så han ble utstøtt av partiet og kanskje fengslet. Og var rivalen selv for mektig, kunne man undergrave hans posisjon ved å gå løs på hans underordnede. Et grovt overslag går ut på at omkring hver femte kontorfunksjonær på en eller annen måte var angiver for N K V D . Weissberg har fortalt om støperi-industrien, som han hadde forbindelse med gjennom eksperimenter for å forbedre smelteovnene. Etter arrestasjo­ nen av Gvakaria, Ordsjonikidses nevø og et av geniene bak industrialiseringskampanjen, ble samtlige direktører ved de store smelteverkene i Ukraina arrestert: 19 — Den store terror

290

ROBERT CONQUEST

Noen måneder senere ble også deres etterfølgere arrestert. Det var først den tredje eller fjerde puljen som klarte å beholde plassene sine. På denne måten kom ledelsen av støperiindustrien i hendene på unge og uerfarne menn. De hadde ikke engang de fordeler som unge mennesker normalt har i kraft av sin ungdom, for valget var truffet på et negativt grunnlag. Disse mennene var folk som ved utal­ lige anledninger hadde fordømt andre. De hadde gjort knefall hver gang de var blitt stilt overfor høyere autoriteter. De var moralsk og intellektuelt forkrøplet.15 Under hele utrenskningen tok Stalin sikte på å pulverisere enhver form for solidaritet og kameratskap, utenom den lojaliteten som var rettet oppover mot ham selv. Terroren knuste enhver personlig tillit mellom borgerne. Hardest rammet ble naturligvis den organisasjons- og gruppelojaliteten som ennå eksisterte i landet etter atten års enpartistyre. Den mektigste og mest betydningsfulle organisasjonen som hadde skapt lojalitet mot seg selv og sine ideer, snarere enn mot generalsekretæren selv, var partiet - eller rettere sagt dets pre-stalinistiske medlemsstokk. Dernest kom hæren. Og på tredje plass den intellektuelle klasse, som med rette ble ansett som en potensiell bærer av kjetterske meninger. Disse lojalitetsforholdene ble utsatt for særlig voldsomme angrep. Og Stalin fulgte en helt logisk linje når han angrep hele folket på samme basis. Bare ved slike metoder kunne han atomisere samfun­ net og knuse enhver tillit og lojalitet, unntatt mot seg selv og sine agenter. Man nådde det stadium som forfatteren Isaac Babel karakteriserte slik: «Nå for tiden kan en mann bare snakke fritt ut med sin kone - om natten, med ullteppet trukket over hodet.»16 Bare de aller nærmeste venner kunne på tomannshånd ymte om sin skepsis overfor den offisielle linjen - og ofte kunne selv det være risikabelt nok. Den vanlige russer hadde ingen sjanse til å konstatere i hvilken grad de offisielle løgnene var akseptert. Hvert enkelt menneske ble i en viss forstand det Donne hevder at mennesket ikke er: en «øy» - isolert fra alle de andre. Ikke så å forstå at alle bebreidet Stalin. Hans ferdighet i å holde seg i bak­ grunnen narret selv kløktige folk som Pasternak og Meyerhold.17 Når folk av deres kaliber kunne bli ført bak lyset, er det klart at svært mange andre også må ha mistolket Stalins virkelige rolle. Mannen de bebreidet, mannen som folkets redsel og hat konsentrerte seg om, var Jesjov, som uten selv å være klar over det la grunnlaget for den rolle han senere skulle komme til å spille som syndebukk - som selve fellesnevneren for alt det onde «Jesjovsjtsjina» rommet.

M A SSETERR O R «Tallet på arrestasjoner basert på anklager for kontrarevolusjonære for­ brytelser ble tidoblet fra 1936 til 1937.»18 Utrenskningen bredte seg som rin­ ger i vannet utover fra partikretsene til medlemmenes pårørende, kjente og forbindelser - uansett hvor fjerne de var. I 1932 hadde for eksempel parti­ sekretæren i Urals, Kabakov, besøkt noen arbeiderboliger og hadde tilfeldig­ vis kikket innom en leilighet hvor bare moren var hjemme. Hun fortalte at

£ N N A S J O N I PI NE

291

hennes sønn var på rekreasjon fordi han var overarbeidet, men at han måtte bekoste oppholdet selv. Kabakov gav straks direktøren for fabrikken hvor den unge mannen var ansatt, ordre om å bekoste rekreasjonsoppholdet. Fem år senere, etter at Kabakov var arrestert, ble arbeideren som hadde nydt godt av hans vennlighet, rapportert til N K V D , arrestert og anklaget for å ha vært «spyttslikker for Kabakov.»19 Man klarte å finne tretten medskyldige til Nikolajev, som faktisk hadde handlet på egen hånd. Dette ble et vanlig prinsipp. «Årvåkenhet» ble måle­ stokken for en god borger, en lojal arbeidstager og et lojalt partimedlem. Alle NKVD-organer og alle offentlige organisasjoner og økonomiske insti­ tusjoner hadde et konstant press på seg og måtte demonstrere sin dyktighet i å røke ut fienden. Hver mann som ble arrestert ble avkrevd fordømmelser av sine medskyldige. Og i alle tilfelle ble hans pårørende og venner auto­ matisk mistenkt. Noen av de tilståelser som ble avgitt under de store rettssakene impliserte ikke bare enkeltpersoner eller grupper av politiske kontakter, men vide kretser som stod helt utenfor partistriden. Under Bukharin-saken erkjente for eksempel Selenskij20 at 15 prosent av de ansatte i den sentrale kooperative union var «tidligere mensjeviker, sosialrevolusjonære, anarkister, trotskister osv. I visse områder var tallet på fremmede elementer, tidligere medlemmer av andre partier, Koltsjak-offiserer og så videre . . . betydelig høyere.» Han hevdet at disse elementene hadde rottet seg sammen «for å tiltrekke alle slags sovjet-fiendtlige elementer». Det er nokså åpenbart hvordan en slik tankegang - og konsekvensene av den - kunne få sneballen til å rulle nesten automatisk over hele landet. Men det var ikke bare denne prosessen som gav utrenskningen en stadig sterkere karakter av masseterror. I tredveårene fantes det fremdeles hundre­ tusener som hadde vært medlemmer av ikkebolsjevikiske partier, folk som hadde kjempet i de hvites hærstyrker, akademikere som hadde vært i ut­ landet, nasjonalistiske elementer i den lokale intelligentiaen osv. Den stadig giftigere kampanjen for å røke ut fiendtlige elementer dekket hele landet, ikke bare partiet, gjennom presse og radio. Og mens ødeleggelsen av fiendt­ lige elementer innen partiet pågikk for fullt, må det ha virket naturlig å be­ nytte anledningen til å utrydde alle gjenværende elementer som var mistenkt for uvilje mot regimet. For denne betydelige del av befolkningen var allerede listeført av N K V D s spesielle avdeling og dens lokale organer, under forskjellige kategorier som: AS Ts S P SI

-

anti-sovjetisk element aktivt medlem av kirken medlem av religiøs sekt Opprører (enhver som tidligere hadde hatt noen som helst befatning med anti-sovjetiske oppstander). - enhver med kontakter i utlandet.

En slik klassifisering var ikke i og for seg tilstrekkelig grunnlag for retts­ forfølgelse, men de som stod på listene ble automatisk mistenkt, og nesten

292

R O B E R T C ONQUE S T

like automatisk ble de arrestert så snart en eller annen lokalavdeling av N K V D måtte vise sin årvåkenhet ved massearrestasjoner. V i har en mer detaljert oppdeling av disse mistenkelige kategoriene i listene over farlige elementer som ble utarbeidet etter anneksjonen av Litauen 1 1940.21 Ettersom det i januar 1941, etter et halvt års okkupasjon, bare fantes 2 500 kommunister i landet,22 er det tydelig at okkupantene ikke kunne finne særlig mange av den verste kategorien: virkelige trotskister. Men i utvalget av de gruppene som måtte elimineres for å gjøre Litauen til et lydig og på­ litelig underbruk, kan vi spore den samme tenkemåten som var blitt brukt i Sovjetunionen. Fortegnelser omfattet alle tidligere embetsmenn i staten, hæren og rettsvesenet, alle tidligere medlemmer av ikke-kommunistiske partier, alle aktive medlemmer av studentforeninger, medlemmer av nasjonal­ garden, alle som hadde kjempet mot russerne (dvs. i 1918-20), flyktninger, representanter for utenlandske firmaer, ansatte og tidligere ansatte ved uten­ landske legasjoner og firmaer, folk som hadde hatt utenlandske kontakter (blant dem filatelister og esperantister), alle prester, tidligere adelsmenn, jordeiere, kjøpmenn, bankierer, hotell- og restauranteiere, butikkeiere og tidligere Røde Kors-tjenestemenn. Disse gruppene utgjorde tilsammen an­ slagsvis 23 prosent av landets befolkning.23 I Sovjetunionen var mange i disse kategoriene døde eller hadde emigrert. Men det var fremdeles mange igjen. Og rundt hver eneste av dem var det en stadig videre krets av venner, kolleger og kjente som nå automatisk ble mistenkt for «forbindelse med fremmede elementer». Hvem som helst kun­ ne risikere å oppdage at sjefen hans var trotskist, eller at han hadde kjøpt kolonialvarer hos en tidligere kulakk eller at naboen var en armensk bursjoa-nasjonalist. Omkring midten av 1937 var praktisk talt hele befolkningen på denne måten blitt potensielle ofre for utrenskningen. Det kan ikke ha vært mange som ikke undret seg på når turen ville komme til dem. I det avsnittet som avslutter hoveddelen av Dr. Z hivago gir Pasternak en bitter og saklig karak­ teristikk av tidens atmosfære: En dag gikk Lara ut i byen og kom ikke tilbake. Hun måtte være blitt arrestert på gaten - noe som ofte hendte på den tiden — og hun må være død eller for­ svunnet, uvisst hvor, glemt som et navnløst nummer på en liste som senere er blitt forlagt, i en av de utallige konsentrasjonsleirene oppe i nord, enten det nå kan ha vært en leir for begge kjønn eller en kvinneleir. Russere som hadde vært i utlandet og som vendte hjem utpå høstparten 1937, som Ilja Ehrenburg, ble dypt sjokkert over endringene. Da han befant seg i Paris på hjemveien fra Spania, ringte han til sin datter, men kunne ikke få noe annet ut av henne enn likegyldige bemerkninger om været. Og da han kom til Moskva, oppdaget han til sin bestyrtelse at den ene forfatteren og journalisten etter den andre var forsvunnet. I Izvestijas kontorer hadde de forlengst oppgitt å sette navneplater på avdelingssjefenes dører. «Den ene dagen er de her og den neste er de vekk,» forklarte budpiken. Og rundt om i departementene og andre offentlige kontorer var det likedan: tomme stoler,

EN N A S J O N I PI NE

293

herjede ansikter og en mur av taushet.24 En amerikansk journalist som som­ meren 1937 bodde i en blokk med ca. 160 leiligheter, forteller at det hem­ melige politiet foretok arrestasjoner i minst halvparten av dem. «Og vårt hus var ingen unntagelse.»25 Det fantes forskjellige metoder til å unngå arrestasjon. En kjent viten­ skapsmann unngikk den første utrenskningsbølgen ved å spille dranker. En annen som forsøkte det samme noe senere, ble full og laget bråk i en park, hvorpå han ble arrestert for forstyrrelse av den offentlige ro og orden og dømt til seks måneders fengsel. Han unngikk dermed politisk forfølgelse.26 Som ved en skjebnes ironi klarte en del virkelige fiender av regimet - som sikkert var mer forutseende enn de fleste - å slippe unna ganske enkelt ved å føre en anonym tilværelse. Nikolas Stasiuk, som hadde vært medlem av den anti-kommunistiske regjeringen Rada i Ukraina i 1918, klarte for eksempel å holde det gående som parkarbeider i Mariupol helt til tyskerne innfant seg under den annen verdenskrig; da ble han en av de ledende skikkelser i nasjonalistbevegelsen i området.27 De som falt i unåde, ble ofte ikke arrestert med det samme. Var man smart nok og heldig nok, kunne man benytte denne galgenfristen til å forsvinne fra begivenhetenes brennpunkt. S. G. Poplawskij (som etter krigen av Stalin ble innsatt som nestkommanderende for den polske hær), befant seg ved Frunze-akademiet i 1937. Da han ble utstøtt fra partiet og akademiet, for­ lot han omgående hovedstaden for å unngå neste skritt. «Et år eller halvannet år senere» - det vil formodentlig si etter Jesjovs fall - dukket han opp igjen og ble rehabilitert.28 I det hele tatt lå det en viss beskyttelse i å skifte oppholdssted så ofte som mulig, ettersom det vanligvis tok «minst seks måneder eller et år» før den lokale NKVD-avdelingen begynte å interessere seg nærmere for en person som det ikke var noen særskilt grunn til å rette søkelyset mot. Dessuten tok det lang tid før hans personlige papirer ble oversendt fra N K V D på hans tidligere hjemsted, «særlig fordi alle slike forsendelser foregikk med spesielle NKVD-kurerer og ikke i posten». Det hendte at papirene aldri kom frem.29 Særlig var Sibir et bra område å reise til; myndighetene der var - relativt sett - interessert i å få nye kolonister, og de gjorde knapt nok noen forskjell på tvangsforviste og folk som var kommet av egen fri vilje. NKVD-avdelingene i det europeiske Russland var lite interessert i å forsyne sine sibirske kolleger med arrestanter. Det de kunne finne på, var å forlange en mistenkt person sendt tilbake til Russland, men i praksis var dette så brysomt at det sjelden ble gjort, unntatt i viktige saker. Det var imidlertid bare et fåtall som kunne berge seg på denne måten, og som oftest var det bare en galgenfrist de fikk. Før eller senere kom arrestasjonene - i millioner. medlemmer av partiet og N K V D fant andre og mer subtile argumenter: Vysjinskijs assistent Roginskij, som fikk en dom på femten år, fortsatte i fangeleiren å forsvare regimets rett til å isolere potensielt farlige grupper fra samfunnet, og til å utnytte arbeidskraften til de «gamle og unyttige» til siste trevl —uansett om de hadde gjort noe galt eller ikke.30 Mer sofistikerte

294

R O B E R T C ONQUE S T

selv om en mann ikke hadde gjort annet enn å spøke med regimet eller rette mild kritikk mot det, var dette et varsel om at han senere kunne komme til å drive aktiv opposisjon; følgelig var det fullt forsvarlig at N K V D som et forebyggende tiltak - gikk til aksjon mot denne gruppen. På fabrikkene ble det holdt utallige fordømmelsesmøter i godkjent stil. I en nyere sovjetisk roman får vi en beskrivelse av en slik scene i 1937: En liten mann i saueskinnslue erklærte forarget: «Formannen min, Sereda, lot meg ikke få sement. Jeg syntes allerede da at det virket mistenkelig. I går fikk jeg vite at Sereda hadde hemmeligholdt sitt slektskap med en av Maknos tilhengere som var gift med hans kusine!» «Montøren Tsvirkun fortidde at hans far hadde vært medlem av menighets­ rådet da han fikk jobb her!» forkynte en annen taler. En tredje avslørte sin tidligere kamerat hvis foreldre var blitt fratatt stemme­ retten for sabotasje under kollektiviseringen . . .31 Utrenskningens enorme omfang over hele landet skyldtes ikke, som det av og til blir hevdet, ganske enkelt at lokale N K V D -folk var for ivrige og mistet kontrollen over utviklingen. Tvert om, det var sentralmyndighetene i Moskva som stod bak. Allerede i november 1936 hadde Vysjinskij sendt ut et direktiv om at alle kriminalsaker i forbindelse med «større branner, ulykker eller produksjon av kvalitetsmessig dårlige varer» skulle gjenopptas og «granskes med særlig sikte på å avsløre en kontrarevolusjonær eller sabotasje-bakgrunn for dem». I noen områder hvor det hadde vært for­ holdsvis fa saker basert på anklager for kontrarevolusjonær virksomhet, ble de lokale myndighetene hardt kritisert av de sentrale anklagemyndigheter i Moskva. Bare i 1937 ble åtte saker i denne kategorien bragt for retten forskjellige steder i Sibir, og Moskva hevdet at dette skyldtes «en alt for svak og utilstrekkelig innsats for å utslette sabotør-redene».32 I det store og hele var perioden preget av en rekke godt regisserte masserettssaker og langt hyppigere massearrestasjoner. I mai 1937 kunngjorde avisene i Det fjerne Østen femogfemti dødsdommer i slike rettssaker,33 i juni ytterligere enognitti, i juli treogåtti - og slik fortsatte det året igjen­ nom. I Hviterussland gikk det fra og med juni måned knapt en eneste uke uten at det ble avslørt spionasje og sabotasje i forskjellige industriforetagender, i vitenskapsakademiet, det polske teatret, kroppskultur-gruppene, ban­ kene, sementindustrien, veterinærtjenesten, brødforsyningen og jernbanene. (D e lokale jernbanemyndighetene ble fordømt 8. oktober 1937 og anklaget for å ha drevet spionasje ikke bare for Polen, men også for Japan - noe som var helt i tråd med «jernbane-tradisjonen».) I Sentral-Asia var det likedan: femogtyve henrettelser ble kunngjort i Kasakstan34 og atten i Usbekistan35 i november. I januar 1938 skjedde det ytterligere seksogtyve henrettelser i Kirgisia36 og 134 i Usbekistan.37 Den 28. juli 1937 sammenkalte E. G. Jevdokimov partiledelsen i NordKaukasus og gav dem instrukser for en super-utrenskning som lenge hadde vært planlagt. Den 31. juli ble en lokal fase av denne «general-operasjonen» satt i sving i Tsjetsjen-Ingusj-republikken i Nord-Kaukasus. 5000 fanger

295

EN N A S J O N I PI NE

ble stuet sammen i NKVD-fengslene i Grozny, 5000 i hovedgarasjen til oljetrusten og tusenvis av andre i forskjellige rekvirerte bygninger. I hele republikken ble omkring 14 000 mennesker arrestert, dvs. ca. 3 prosent av befolkningen. Sjkirjatov ledet personlig en ny masseoperasjon i oktober.38 Den kaldblodige administrative gjennomføringen av slike massearrestasjoner og deportasjoner fremgår ganske godt av Serovs «Ordre nr. 001233» for de baltiske statene: Operasjonene skal begynne ved daggry. Etter å ha skaffet seg adgang til hjemmet til den person som skal deporteres, skal den som har kommandoen i den opera­ tive gruppen samle hele deportasjonsfangens familie i ett og samme rom . . . I betraktning av at et stort antall deportasjonsfanger må arresteres og distribueres til spesialleirer og at deres familier må sendes videre til spesielle kolonier i fjernt­ liggende områder, er det viktig at både deportasjonsfangen og hans familie blir fjernet fra hjemmet samtidig, uten å få vite at de skal skilles fra hverandre.

A R R E S T A S JO N Arrestasjonene, enten de var ledd i spesielle aksjoner eller ble foretatt mer rutinemessig, skjedde som oftest om natten. To eller tre NKVD-menn, noen ganger brutale, andre ganger formelt korrekte, banket på og trådte inn. Huset ble ransaket, noe som iblant var unnagjort på kort tid og iblant tok mange timer, særlig hvis det fantes bøker eller dokumenter som skulle undersøkes. I mellomtiden satt arrestanten - og hans kone, om han hadde noen - under bevoktning til han ble ført bort. En snartenkt hustru kunne i slike situasjoner ofte redde mannens liv - på lang sikt - ved å finne frem varme klær til ham. Når dagen grydde, var formalitetene som regel unna­ gjort og han befant seg i cellen. En general forteller hvordan det foregikk da han ble arrestert. Klokken to om natten banket det på døren til hotellværelset mitt. «Hvem er det?» ropte jeg. En kvinnestemme svarte: «Det er telegram til Dem.» Det er sikkert fra min kone, tenkte jeg idet jeg åpnet døren. Tre uniformerte menn trådte inn i rommet, og en av dem sa rett ut til meg at jeg var under arrest.39 En dikter beretter slik om sin arrestasjon, som også skjedde i de små timer: «Må jeg bli med dere?» spør du og ser etter frakken din. Du fomler for å finne ermet og føler deg overveldet av en plutselig svakhet i et slikt øyeblikk føler du et helt livs tretthet. Det er som om en kløft har åpnet seg under bena, og taket vil rase ned på deg. Det er ikke luft nok i rommet lenger, og det er vanskelig å trekke pusten.40

296

R O B E R T C O N Q UE S T

Den nye forfatningen rommet i teorien en viss sikkerhet mot urettmessig arrestasjon. Ifølge artikkel 127 kunne ingen «arresteres» uten etter rettslig ordre eller med statsadvokatens samtykke. Men det hjalp ikke mye all den stund det ikke eksisterte noen uavhengig dømmende myndighet, og Sovjet­ unionens rettsvesen var offisielt definert som «et middel til å styrke sosialistregimet, beskytte borgernes rettigheter og undertrykke folkets fiender og de trotskistisk-bukharinistiske agenter for utenlandske spionasjeorganisasjo­ ner».41 Dessuten ble det skjelnet mellom «arrestasjon» og «forvaring». En­ hver kunne «tas i forvaring» uten arrestordre eller rettslig sanksjon i «alle saker hvor den offentlige orden og sikkerhet er truet». Og endelig hadde straffarbeidsloven en sekkebestemmelse i artikkel 45: «For mottagelse i en institusjon for frihetsberøvelse kreves det en dom eller en ordre fra de organer som lovlig er bemyndiget til dette, eller en åpen arrestordre.» Det later til at det som regel ble utstedt arrestordre fra påtalemyndig­ heten før politiet gikk til aksjon, selv om det hendte at man så helt bort fra formalitetene. Fra Ukraina har vi en beretning om en sak der politiet tok med seg to tilfeldige besøkende som de ikke hadde arrestordre på, sammen med mannen de egentlig var ute etter. Begge ble sittende i fengsel i fem måneder før de klarte å slippe fri.42 Iblant førte navnelikhet - særlig når det gjaldt vanlige navn som Ivanov - til feilaktige arrestasjoner. Vanligvis ble misforståelsen oppklart og arrestanten sluppet fri etter noen uker eller måne­ der, hvis han da ikke i mellomtiden hadde tilstått spionasje eller andre for­ brytelser. Selv da hendte det at han ble løslatt.43 Hustruene til de arresterte fikk aldri beskjed om hvor deres menn var blitt ført. Det var bare én måte å finne det ut på —å gå fra det ene fengselet til det andre. I Moskva gikk hustruene først til «informasjonssenteret» like overfor Lubljanka-fengselet i Kusnetskij Most nr. 24, deretter til Sokolnika, så til Taganka, så til kontoret i Butyrka-fengselet, så til militærfengselet Lefortovo - og så var det kanskje å begynne på en ny runde. Det hendte at hustruene ble avvist både to og tre ganger før fengselsmyndighetene ville innrømme at de hadde mannen i forvaring. Når kvinnekøen omsider ble sluppet frem til funksjonærene, hadde alle pengene klar i hånden: 50 rubler pr. måned hadde en varetektsfange lov til å ta imot. En kvinne i Moskva har fortalt om en ti år gammel pike som stod i spissen før køen og knuget en bunke skitne pengesedler i hendene. Hun skulle betale for foreldrene sine; de var begge arrestert.44 Anna Akmatovas sønn, den unge språkforskeren Lev Gumilev, satt fengslet i Leningrad. «I de forferdelige årene under Jesjov-terroren,» skriver forfatter­ innen i sitt forord til diktverket Requiem , «tilbragte jeg sytten måneder i fengselskøer i Leningrad. En dag var det en som «kjente meg igjen». En kvinne med blå lepper som stod bak meg, og som naturligvis aldri hadde hørt navnet mitt, våknet plutselig av den bedøvende tilstanden vi alle be­ fant oss i den gangen og hvisket inn i øret på meg (i den tiden måtte alle hviske): - Kan De fortelle om dette? Og jeg svarte: - Ja, det kan jeg. Da gikk det noe som lignet et smil over det som en gang hadde vært ansiktet hennes.»

297

EN N A S J O N I PI NE

Akmatova sier at hvis det noen gang skal reises et monument over henne, bør det stå ved fengselsportene i Leningrad der hun selv stod i tre hundre timer. I 1940 fikk hun møte sin sønn. Etterpå hadde hun en følelse av at hun holdt på å bli gal; det var da hun skrev det diktet som står som nr. 9 i Requiem . Unge Gumilev befant seg igjen - eller fremdeles - i fengsel i 1956 da Fadejev rettet en appell til statsadvokatens kontor og sa: Visse fremstående skikkelser innen den vitenskapelige og litterære intelligentia nærer tvil om berettigelsen av hans fengsling . . . Når man vurderer saken til L. N. Gumilev er det viktig å være klar over at selv om han bare var ni år gam­ mel da hans far døde, var han likevel - som sønn av N. Gumilev og A. Akmatova til enhver tid en beleilig skyteskive for streberske og fiendtlige elementer som søkte å rette beskyldninger mot ham.45 Sagt i klarspråk: unge Gumilev ble, som så mange andre, satt i fengsel ikke fordi han hadde gjort noe galt, men fordi han var sine foreldres sønn. Kvinner som gjorde aktive forsøk på å få sine menn frigitt, hadde nesten aldri hellet med seg. En av dem forteller hva hun fikk ut av det: ved mid­ natt ble hun innkalt til det lokale NKVD-kontor hvor hun fikk følgende dragelse: «Jeg gir Dem ordre om å holde opp med å løpe omkring som en gal og forsøke å få Deres mann løslatt! De har å holde opp med å plage oss! Det var alt - ut med Dem!»46 Når mannen så var blitt dømt, var det igjen vanskelig å oppspore ham. En av måtene var å skrive til administrasjonen i de forskjellige fangeleirene som man hadde fått adressen til gjennom andre hustruer. Og det hendte etter at man hadde mottatt det ene negative svaret etter det andre - at det endelig lyktes å finne ut hvor mannen befant seg, og i noen tilfeller (av­ hengig av hva han var dømt for) kunne han få ta imot pakker.47 Hustruene til de arresterte hadde virkelig en ond og vanskelig tid. General Gorbatov sier: «Jeg tenkte ofte på min hustru. Det var verre for henne enn for meg. Jeg hadde jo selskap med andre utstøtte, mens hun befant seg blant frie mennesker - og mange av dem ville sikkert sky henne som pesten fordi hun var gift med en «folkefiende».48 Disse kvinnene mistet ikke bare sine venner; de mistet sitt arbeid, sin bolig; de måtte selge de verdisaker de hadde og leve av tilfeldige småjobber eller på snille slektningers nåde. Uvitende om sine menns skjebne gikk de selv en stadig mørkere fremtid i møte. I CELLEN E Arrestanten ble først ført til et mottagelsesrom i et av fengslene. Der ble han innskrevet og underkastet en rigorøs fysisk ransakning og sømfaring av klærne. Skolissene og alle metallgjenstander, også knapper, ble tatt fra ham. Nye ransakninger ble foretatt med ujevne mellomrom under fengselsopphol­ det, og cellene ble undersøkt omtrent en gang hver fjortende dag.

298

R O B E R T C ONQUE S T

Cellene var av forskjellige typer rundt om i landet, men fangenes liv for­ tonet seg omtrent på samme måte overalt; det var preget av trangboddhet, underernæring, skitt og en drepende ensformighet mellom de mer eller mindre hardhendte forhørene. Livet i tsarens fengsler var ifølge alle be­ skrivelser langt å foretrekke fremfor det fangene nå måtte tåle. Fremfor alt hadde det vært godt om plass der. En fange som satt i Butyrka-fengselet i Moskva i 1933 forteller at allerede dengang hadde det sittet toogsytti mann i en celle som var beregnet på fireogtyve, men i 1937 var tallet kommet opp i 140.49 I en kvinnecelle som var beregnet på femogtyve fanger, var det stuet inn 110. Planker dekket hele gulvet og de få briskene, bortsett fra en smal midtgang, et bord og to store latrinedunker. Fangene kunne ikke ligge på ryggen når de sov; de måtte ligge på siden, og de lå så tett sammenpakket at de måtte snu seg i takt.50 Cellen hvor Pugatsjev hadde sittet alene før han ble henrettet, var nå be­ bodd av femogseksti mennesker.51 Storparten av de beskrivelser vi har, gjelder fengsler i Moskva, Leningrad og Kiev. Man kan ikke akkurat påstå at de gir noe gunstig inntrykk, men likevel later det til at forholdene var adskillig bedre der enn i provinsfengslene. Mer enn en gang hendte det at fanger som kom fra Tsjeljabinsk eller Sverdlovsk til de overfylte cellene i Butyrka, utbrøt at dette var den rene feriekoloni sammenlignet med det de hadde opplevd.52 Når fangetallet økte så sterkt at det ikke lenger var fysisk mulig å presse alle inn i cellene - som i enkelte byer i Sibir f. eks. - ble det undertiden gravd store groper som det ble lagt tak over, hvoretter fangene ble gjetet inn i dem. Et fengsel i Karkov som var beregnet på 800 fanger, hadde høsten 1937 et belegg på omkring 12 0 0 0 .53 Plassproblemet ble behandlet på en annen måte i Moskva enn i provinsene. I Moskva ble det spart inn plass ved at fangene sov på gulvet under briskene og på plankebrett mellom dem, og på denne måten kunne man stue inn mer enn tre mann pr. kvadratmeter gulvflate. I provinsfengslene ble brisker og annet inventar fjernet for å gjøre plass til fangene. I noen av dem var det så trangt at fangene måtte ligge på siden og sove i rekke og rad. Andre celler var enda mer fullpakket - så fulle at fangene måtte sove på skift: halvparten stod og halvparten lå tettpakket på gulvet og sov.54 I hver celle valgte fangene en starosta - en celleleder, som var ansvarlig for ro og orden, fordeling av soveplasser osv. Nyankomne fanger ble plasert kloss inntil den stinkende latrinebøtten - parasja - men med økende ansiennitet fikk de bedre plass. Om morgenen fikk fangene noen minutter på seg til vask og avtrede. For eksempel hadde 110 kvinner i en celle førti minutter til rådighet; de hadde fem klosetter og ti vannkraner på deling.55 I de store byene fikk fangene, i hvert fall før fengslene ble fullstendig sprengt, bade hver tiende dag. De fikk nok såpe, og klærne ble desinfisert med jevne mellomrom. Men i de fleste provinsfengslene hersket det allerede en ubeskrivelig skittenferdighet. I Jesjov-perioden var den vanlige dagsrasjonen 5 0 0 -6 0 0 gram svart brød,

E N N A S J O N I PI NE

299

20 gram sukker og tynn kålsuppe to ganger daglig, og i noen fengsler dess­ uten en skjefull gryn og varmt vann tre ganger daglig. I Butyrka varierte menyen mellom kål- og fiskesuppe, og dessuten ca. 450 gram svart brød pr. dag pluss et kveldsmåltid som bestod av linse-, gryn- eller byggvelling. En kvinnelig fange har karakterisert denne menyen som dårligere kost enn hva hun kunne klare å skaffe seg så lenge hun var på frifot etter at hun mistet sin mann og sønn, men likevel bra i forhold til det hun senere fikk i arbeidsleirene.56 Fangerasjonene ble som regel utlevert punktlig og ube­ skåret; de var tydeligvis beregnet på at fanger som var praktisk talt uten fysisk utfoldelse, så vidt skulle kunne berge livet. Det var usunn kost. Men forholdene som helhet var enda mer usunne. Etter lang tids innesperring uten lys og luft fikk fangene en karakteristisk gråblå hudfarve.57 De mest utbredte sykdommene var dysenteri, skjørbuk, skabb, lungebetennelse og hjerteattakk. Tannkjøttbetennelse var vanlig.58 Men fengselsadministrasjonen ble holdt strengt ansvarlig for hver enkelt fanges liv. Dette resulterte paradoksalt nok i at samtidig som ingen tok notis av at fanger ble skamslått under forhør, ble det delt ut alle tenkelige medi­ siner mot forkjølelse, hoste og hodepine.59 Og det ble tatt strenge forholds­ regler for å hindre selvmord. Leger som var redde for å blande seg inn i forhørene, behandlet under­ tiden fanger med ribbensbrudd under en helt annen diagnose, men gav dem riktig behandling.60 Men vi har også eksempler på at legeundersøkelser i provinsfengslene ganske åpenlyst ble foretatt for å konstatere hvor mye fan­ gen kunne tåle, og at legeattesten ikke la skjul på skadenes sanne natur.61 Bortsett fra at det alltid fantes angivere blant fangene, var samholdet mellom dem vanligvis godt, og det finnes utallige eksempler på vennlighet og uselvisk opptreden. En ungarsk kommunist har f. eks. fortalt om en fange som kom tilbake til et fengsel i Moskva fra enda verre forhold, og som en hel dag fikk ha en brisk for seg selv i en femogtyve manns celle hvor det satt 275 fanger. Kameratene delte også sukkerrasjonene sine med ham.62 Det ble fortalt historier og holdt foredrag om alle mulige slags emner. Herling nevner også at «i hver celle er det minst en statistiker, en vitenskapelig gransker av fengselslivet, som natt og dag er opptatt med å samle et komplisert puslespill av historier, bruddstykker av samtaler som blir snappet opp i korridorene, gamle aviser som blir funnet på latrinen, administrative ordrer — og med å passe på kjøretøyer som beveger seg på gårdsplassen, ja endatil fottrin som nærmer seg og fjerner seg foran porten».63 Alle fanger kan fortelle om partitjenestemenn som forble lojale mot partiet etter at de var arrestert. Som oftest hevdet de enten at Stalin og partiet ikke kunne ha kjennskap til det som skjedde, eller at de selv ikke var kompetente til å vurdere begivenhetene, og at det var deres plikt å adlyde partiets ordrer - også når det gjaldt å tilstå. Men det fantes andre typer. I en av cellene i Butyrka satt det fem unge menn, sønner av statstjenestemenn som befant seg omtrent midt på rang­ stigen. Fire av dem var typiske representanter for den nye priviligerte og

300

ROBERT CONQUEST

brutaliserte Stalin-ungdommen. De skrøt åpent av at de hadde fordømt sine foreldre, og kunne ikke se noen grunn til at de skulle skade sin egen sak ved å beskytte «fortidslevninger». Bare den femte, som var sønn av general Gorbatsjov (den henrettede «vågehalsen»),64 var en skikkelig kar.65 Røkning var tillatt, men alle spill var forbudt. Det forhindret ikke at fangene i smug spilte sjakk; brikker laget de seg av brødbiter og andre ting. I en av kvinnecellene i Butyrka ble det spilt et «horoskop-spill» med fyr­ stikker. Når en av vokterskene kom over en fange som hadde fyrstikker, telte hun over dem, og hvis det var nøyaktig det antall som trengtes til spillet (41 stk.) ble vedkommende straffet.66 Bøker fantes bare i Moskva-fengsler, nemlig Lubljanka og Butyrka.* Disse bibliotekene var gode - såvidt man kan forstå bedre enn britiske fengselsbiblioteker; de omfattet klassikerne, oversatt litteratur, historiske og vitenskapelige verker. Særlig var biblioteket i Butyrka godt. Årsaken var at Butyrka hadde vært politisk fengsel i tsartiden, og de store liberale forlags­ husene hadde sendt frieksemplarer til fengselsbiblioteket.67 Biblioteket i Lubljanka bestod hovedsakelig av bøker som var konfiskert hos fangene. Etter at Jesjov ble innenriksminister, ble det innført nye og strengere regler. Alle vinduer ble sperret med lemmer - som den dag i dag blir kalt «Jesjov-hetter» - slik at det bare ble en liten lysåpning tilbake. (D e hadde allerede i noen år vært brukt i Lubljanka og i Sjpalernij-fengselet i Lenin­ grad.68) Etter Bukharin-saken var disse lemmene - som en «represalie» mot fangene - stengt hele dagen unntatt i ti minutter. Brødet mugnet, klærne ble klamme, veggene ble grønne og «det verket i lemmene som om et dyr gnagde på dem».69 I straffecellene var det enda verre, naturlig nok. Der ble fangene fratatt yttertøyet og mellom halvparten og tredjeparten av de alle­ rede snaue rasjonene, og de fikk bare lov til å legge seg ned om natten og da rett på steingulvet.70 Det skulle nesten ingenting til før man havnet i straffecelle; det var nok at man hadde en synål. En sovjetisk forfatterinne har fortalt om tre forskjellige typer av straffeceller i Jaroslavl-fengselet i 1937. I den mildeste typen var det lys, og fangene fikk lov å beholde klærne. Mellomtypen var et bekmørkt, fuktig hull i fengselsmuren hvor fangene bare fikk ha undertøy på seg. Hun satt selv i en slik celle i fem dager fordi en eller annen hadde skrevet navnet hennes på veggen i vaskerommet. Fra den tredje kategorien av straffeceller, som hun unngikk, «kom fangene ut igjen bare for å dø».71 I noen fengselsgårder hadde det vært trær og blomster. Nå ble de fjernet, og plassen ble asfaltert. Samtidig ble fengselspersonalet i stor utstrekning skiftet ut. De mer liberale vokterne ble likvidert og bare de minst populære fikk beholde job­ bene sine, etter å ha gjennomgått indoktrineringskurser.72 Noen fanger, særlig de som ble forhørt i spesielt viktige saker, satt i de «indre fengslene». Det samme gjaldt folk som allerede var dømt og hadde * Da Jesjov stod på høyden av sin makt, later det til at det ble slutt med lesningen også i Moskva-fengslene. Men da Beria overtok ble det innført visse lettelser, og bøker og spill ble igjen tillatt.

E N N A S J O N I PI NE

301

begynt å sone. Regimet i disse «indre fengsler» var helt annerledes enn i hovedbygningene. Sammenlignet med massecellene, hvor fangene var klemt innpå hverandre og totalt manglet enhver komfort, men hvor de likevel hadde medmenneskelig og sosial kontakt, var de indre fengslene «kalkede graver».73 Cellene var rene og det var god plass der; hver fange hadde sin egen seng med sengetøy, og klærne ble vasket en gang i måneden. Men ingen lyd - ikke engang lavmælt samtale - var tillatt. Kikhullet i døren ble åpnet med noen minutters mellomrom. Fangen måtte være i seng mellom kl. 23 og kl. 6. Om dagen kunne han sitte, men ikke lene seg mot noe. Han hadde absolutt ingenting å foreta seg, og isolasjonen var fullstendig. Weissberg, som satt i isolatceller i Ukraina og deretter i Moskva, fikk først i slutten av oktober 1939 vite at krigen var brutt ut. I et indre fengsel var det som oftest bare noen hundre fanger om gangen, mens det befant seg titusener i de ytre avdelingene. En slik fange måtte alltid ligge med hendene ovenpå sengklærne når han sov. Årsaken var, ifølge Weissberg, at en fange en gang hadde klart å flette en snor under sengeteppet og hengte seg i den.74* Hvis en vokter oppdaget at en fange sov med hendene skjult, kom han øyeblikkelig inn i cellen og vekket ham. I de indre fengslene var det nesten umulig å få kontakt mellom cellene ved hjelp av banking. Hvis noen hørte banking, våget de sjelden å svare av frykt for at det kunne være en provokasjon.75 Men ellers var banking ganske utbredt.76 Metoden som ble brukt, var det såkalte dekabrist-alfabetet fra 1820-årene, hvor bokstavene er ordnet i en firkant med horisontale og vertikalte linjer. For å få frem en bokstav banker man først tegnet for den horisontale og deretter for den vertikale linjen. Det var psykologiske problemer som gjorde tilværelsen i isolasjonscellene så vanskelig. En tidligere skuespiller ved Bolsjoi-teatret som hadde sittet inne i fem år, gav følgende «oppskrift» på å klare seg: For det første ma du løsrive deg fra virkeligheten. Slutt å tenke på deg selv som fange. Innbill deg at du er turist og bare midlertidig befinner deg i uvante om­ givelser. Innrøm ikke for deg selv at forholdene her er svært dårlige. De kan nemlig bli enda verre, og det bør du være forberedt på. Bli ikke for mye opptatt av dagliglivet i isolatcellen. Forsøk å la være å høre lydene, særlig om natten, og a kjenne luktene. Forsøk å overse vokterne: se dem ikke i øynene, og legg ikke merke til ansiktsuttrykket deres. Slutt å gruble over sjansene til å bli løslatt. Prøv ikke å gjenvinne friheten ved hjelp av sultestreik, eller ved å erkjenne din skyld eller å bønnfalle myndighetene om nåde. Hold opp å lengte etter dine venner i den frie verden.77 Omkring et halvt dusin «politiske isolater», deriblant de i Susdal, VerkneUralsk, Jaroslavl og Aleksandrovsk, utgjorde en spesiell fengselskategori. De daterte seg fra bolsjevikregimets tidligste tid da de var ansett som for­ holdsvis humane interneringsanstalter for avvikere innen partiet og andre * Arthur Koestler forteller i sitt Spanske testamente, hvor han forteller om sine opplevelser i dødscellen i Sevilla, at fangene pleide å svekke seg selv ved stadig onani, for at de skulle besvime fortere når de ble torturert.

302

ROBERT CONQUEST

venstreorienterte. Selv i begynnelsen av tredveårene var forholdene i disse fengslene relativt bra, men det endret seg da utrenskningen kom i gang for alvor. I en beretning fra Jaroslavl i 1937 heter det at maten «overhodet ikke inneholdt vitaminer. T il frokost fikk vi brød, varmt vann og to klumper sukker, til middag suppe og velling som var kokt uten noe fett, og til aftens en slags buljong som oste av fiskeolje.»78 Likevel bevarte disse fengslene visse karakteristiske trekk. Belegget var oftest ikke på mer enn fire-fem hundre fanger. I Verkne-Uralsk var det f. eks. 10-25 eller 3 -8 fanger i cellene, og dessuten rommet fengslet en del eneceller. Der satt det sonings­ fanger som man måtte holde liv i fordi de skulle stilles for retten på nytt eller vitne i andre saker.

DE STO RE FEN G SLEN E Tre av de fem hovedfengslene i Moskva - Lubljanka, Lefortovo og Butyrka - ble bare brukt til «politiske» fanger, mens de øvrige hadde blandet belegg. Lefortovo var det største tortursenteret, men tortur ble også praktisert i mindre skala i Lubljanka og i den «spesielle avdeling» i Butyrka. I L u bljan ka fantes det ikke veggedyr, og det samme hevdes om noen av fengslene i Kiev. Veggedyr var ellers en alminnelig foreteelse. (T il tross for at de tyske konsentrasjonsleirene hadde langt bedre sanitære forhold enn de sovjetiske arbeidsleirene, later det ikke til at det samme gjaldt fen gslen e. Lus var mer utbredt i Berlins sentralfengsel på Alexanderplatz enn i fengslene i Moskva.79) Korridorene i Lubljanka var rene og hadde en særegen lukt av karbol og vaskemidler. Dette er det best kjente av NKVD-fengslene, fordi det ligger i politidepartementets hovedkvarter og har vært åstedet for de mest omtalte fengslinger, forhør og henrettelser. Men til tross for at den ruvende byg­ ningen ved Dsjersjinkijplassen ligger bare ti minutters gange fra Bolsjoiteatret og andre turistmål, blir den selv i dag sjelden utpekt for besøkende. Det var opprinnelig et forsikringsselskap som hadde sitt hovedsete her. Tsjekaen overtok den gamle bygningen, og resten av kvartalet ble bygget til i årenes løp. Den gamle bygningen er holdt i pre-revolusjonær gotikk; resten ble oppført i to byggetrinn — det ene i 1930-funkis, det andre i etterkrigs «kransekake-stil». Hele den ytre seksjonen ble brukt av politi­ departementet. Innenfor ligger en gårdsplass, og på den ligger fengselsseksjonen. Bygningen var i sin tid hotell eller losjihus som ble drevet av forsikringsselskapet, og den er ikke blitt ombygget selv om det er gjort adskillige innvendige forandringer. Rommene var følgelig mindre ukomfortable enn i de andre fengslene, blant annet hadde de store vinduer som riktignok dels var sperret med lemmer. Lubljanka kan ikke ha hatt mer enn 150 celler, og de var forholdsvis små. Det er lite trolig at fangebelegget kan ha vært på mer enn ca. 1000 personer. Fanger som ikke var tilstrekkelig medgjørlige under de innledende for­

EN N A S J O N I PI NE

303

hørene i Lubljanka, ble ofte overført til L efo rto v o ; det gjaldt særlig offiserer. Noen fullstendig beretning om de grusomheter som ble begått i Lefortovo finnes ikke. Men fanger som hadde vært i Lefortovo og senere ble overført til Butyrka, betraktet mishandlingen der som den rene barnemat sammen­ lignet med hva de hadde gjennomgått tidligere.80 Lefortovo ble bygget like før første verdenskrig, og bestod av en rekke celleblokker som gikk i stjerne­ form ut fra en midtbygning. En av de få fordelene der var at det fantes vannklosetter i cellene. Butyrka er det største av alle disse fengslene. Det ble påbegynt i det attende århundre og huset dengang fanger som hadde deltatt i Pugatsjevopprøret. Det består av en rekke store, barakkelignende blokker gruppert omkring den gamle seksjonen - «Pugatsjev-tårnet», hvor opprørslederen satt før han ble henrettet. Under utrenskningen hadde fengselet et belegg på opptil 30 000 fanger.81 Gorbatov, som ble torturert i Lefortovo, sier at det var en stor lettelse å komme til Butyrka. Riktignok satt det sytti mann i en fireogtyve manns celle, men de fikk mosjonere en halv time daglig; tidligere hadde han bare fatt ti minutter annenhver dag. Butyrka hadde store luftegårder,82 og under luftingen gikk fangene to og to med hendene på ryggen og blikket festet på bakken. Hvis noen forsøkte å løfte hodet eller bevege armene, grep vaktene øyeblikkelig inn.83 Det forekom at kvinnelige fanger fikk barn i Butyrka.84 På den annen side hendte det ofte at det ble bragt inn fanger som måtte etterlate spebarn uten tilsyn hjemme. De måtte bandasjere brystene for å stanse melken.85 Taganka og andre fengsler med blandet belegg var omtrent som Butyrka, men skitnere og mindre velordnet. Et lite spesialfengsel to—tre hundre kilometer fra Moskva fortjener å nevnes: Sukanovka. Bare navnet fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på langene, som omtalte stedet som «dacha’en». Bygningen lå ute på landet; den var i en etasje og bestod av en rekke isolatceller, og tortur hørte med til dagens orden. Fengselet ble angivelig oppført spesielt i forbindelse med Rudsutak-Postisjev-aksjonen. Dette var det eneste stedet hvor reglementet ble overholdt så bokstavelig at vokterne aldri sa et eneste ord til fangene. Her fantes det hverken bibliotek eller «butikk». I Leningrad var det et lignende system. Sjpalernij-fengselet, som blir karakterisert som forholdsvis rent og velordnet, spilte samme rolle som Lubljanka i Moskva, og hadde ca. 300 celler. N isjeg orod skij-fen g selet var større og hadde eneceller for særlig viktige fanger. I K restij, et motstykke til Butyrka med et belegg på ca. 3 0 0 00,87 var forholdene gjennomgående mer miserable. I enecellene fra tsartiden satt det nå opptil seksten mann.88 Et spesielt transittfengsel rommet folk som allerede var dømt til straff­ arbeid i leirene. (Cellene i den gamle Peter Paul-festningen ble ikke brukt til annet enn «turistattraksjon» for å demonstrere hvor redselsfulle forhold det hadde vært i tsartiden. Den lille gruppen politiske fanger som hadde sittet der, hadde i virkeligheten hatt en betydelig blidere skjebne enn de som nå befolket Stalins fengsler.)

R O B E R T C ONQUE S T

304

I disse og andre fengsler rundt om i landet, hvor forholdene overalt var preget av underernæring, overbefolkning og tildels mishandling i varierende grad, satt nå fangene og avventet myndighetenes neste trekk. Generelt kan man si at de fysiske forholdene var dårligere i provinsfengsler som Minsk, Gomel, Vjatka eller Vologda, men reglementet ble ikke håndhevet så rigorøst. Det var mer spontan brutalitet der, men også større sjanse til a møte en forholdsvis human vokter som kanskje endatil advarte fangene mot angivere.89 Som en erfaren fange sa: «Jo skitnere fengselet var, jo verre maten var, jo tøffere og mer udisiplinert vakten var, desto mindre var faren for å miste livet.90

F A N G E -K A T E G O R I ER I sin celle i disse uvante omgivelsene satt nå arrestanten og grublet over spørsmålet: hva galt er det jeg har gjort? Kanskje gikk det en tid før han ble forhørt. I mellomtiden oppdaget han ganske snart gjennom samtaler med medfangene hvilke forbrytelser han antagelig ville bli beskyldt for. I begynnelsen av utrenskningen trodde de arresterte ofte at medfangene faktisk hadde begått en eller annen forbrytelse, og at bare deres egen sak skyldtes en misforståelse. Men i 1937 var folk flest blitt klar over at de anklagede var uskyldige, og folk som ble arrestert tok det for gitt at cellekameratene var i samme båt som de selv. Sjansene for at noen av fangene faktisk hadde gjort seg skyldig i noe galt, var uhyre små. I de vestlige land finnes det fremdeles noen som tror at utrenskningen, skjønt den påførte mange uskyldige mennesker ufattelige lidelser, i hvert fall for en tid tok knekken på fremmede makters spionasjevirksomhet i Sovjetunionen. Men det mener ikke Gomulka, som tvert om hevder at terroren «bare tjente til å gjøre de imperialistiske staters etterretningsarbeid lettere».91 Og sett fra et rent etterretnings-synspunkt later det til at både Polen, Japan og Latvia hadde fått alle de opplysninger de kunne ønske seg. Bare det faktum at N K V D -sjefen i Det fjerne Østen, Ljusjkov, hoppet av i 1938 og gikk over til japanerne for å redde livet, må jo ha gitt dem en ren gullgrube av opplysninger. Og denne avhoppingen var et direkte resultat av terroren! Da dette skjedde, var det allerede rullet opp én større sak mot en virkelig spion - Konar, som klarte å bli assisterende landbruksminister før han ble avslørt ved en ren tilfeldighet. Han var polsk agent og hadde i 1920 fått papirene til en død sovjet-soldat. I løpet av ti år hadde han arbeidet seg oppover i hierarkiet, og ingen vet hvor lenge han kunne ha holdt det gående om han ikke var blitt avslørt av en som tilfeldigvis hadde møtt den virke­ lige Konar. I en lang rekke bøker er det nevnt - som en stor sjeldenhet «virkelige» spioner eller folk som i det minste kunne ha vært skyldige.92 Blant annet møter vi en slik person i Solsjenitsins roman En dag i Ivan D enisovitsj’s liv. I et fengsel i Kiev ble det i 1939 stor oppstandelse og glede på alle hold etter at en fange var avslørt som ekte agent for den

EN N A S J O N I PI NE

305

polske etterretningstjeneste. NKVD-mennene mishandlet ham grovt for å få ham til å oppgi «medskyldige» blant partifunksjonærene i Kiev.93 De fleste fanger innså nokså snart at det var et eller annet «objektivt karakteristisk trekk» som lå bak arrestasjonen: det kunne være sosial bak­ grunn, tidligere eller nåværende stilling, slektskap eller vennskap med en bestemt person, nasjonalitet eller forbindelser med et fremmed land, eller virksomhet i bestemte sovjetiske organisasjoner. Denne sannsynlige «virke­ lige» årsak til arrestasjonen var straks åpenbar for cellekameratene, skjønt den aldri ble nevnt av NKVD-etterforskerne.94 For selv om det fantes mange ting som kunne føre til arrestasjon - uten­ landske kontakter, høy militær rang osv. - så var det ikke slike ting som ble anført i den offisielle anklagen; og de førte heller ikke autom atisk til arrestasjon. «Vi kan endatil nevne flere tyske kommunister som ikke ble arrestert, skjønt de var politiske flyktninger.»95 Det var en rekke sekundære faktorer som var utslagsgivende. En bonde som satt fengslet i Karkov, mente at han var blitt arrestert fordi han fire år i forveien var blitt anholdt på falske anklager og deretter løslatt med mange unnskyldninger. Dette måtte ha gitt N K V D en for­ nemmelse av at han mislikte dem, mente han. Tilfellet var tydeligvis ikke enestående. «Hundretusener av mennesker ble under utrenskningen arrestert utelukkende av den grunn at sovjet-myndighetene en eller annen gang hadde gjort en urett mot dem.»96 Kontakt med utlendinger førte nesten uvegerlig til arrestasjon. Folk som hadde vært i utlandet - for eksempel sportsstjerner som fotball-brødrene Starostin - befant seg nesten alle som en i arbeidsleirer i 1940-årene.97 Professor Kalmanson, som var assisterende direktør for Moskvas zoologiske have, hadde studert i utlandet. Cellekameratene tok det derfor for gitt at han var «spion». Etter det første forhøret kunne han triumferende fortelle dem at han bare var «sabotør»: 16 prosent av apene hans hadde strøket med av tuberkulose (hvilket var et lavere tall enn det London Zoo kunne opp­ vise). Men det ble cellekameratene som fikk rett; i forhør nummer to ble Kalmanson konfrontert med hovedanklagen: spionasje for Tyskland.98 En­ hver som hadde hatt kontakt med organisasjoner som stod i forbindelse med «Sovjetunionens venner» i forskjellige land, var automatisk mistenkt. Disse organisasjonene hadde blant annet formidlet brevveksling. En ung realfagstudent ble dømt som tysk spion fordi han etter et slikt initiativ hadde be­ gynt å korrespondere med en kommunist i Manchester - og det til tross for at brevene hans nesten utelukkende hadde bestått av sovjet-propaganda." All direkte kontakt med utenlandske konsulater var like farlig. Leger som hadde behandlet tyske konsuler, en dyrlege som hadde behandlet konsulatets hunder, ja, endatil veterinærens sønn, ble arrestert i Ukraina. Og en gammel oppsynsmann fortalte i fengselet at han var havnet der fordi han var «bror til kvinnen som hadde levert melk til den tyske konsulen».100 En annen ble arrestert fordi han hadde gitt den polske konsulen avskrift av værmeldingen som var oppslått i en offentlig park.101 20 — Den store terror

306

ROBERT CONQUEST

En operasangerinne som hadde danset lenger enn tillatt med den japanske ambassadør på et offisielt ball, havnet i arbeidsleir. En kokkekone hadde søkt på en stilling som var avertert i kveldsavisen V etsjernaja M oskva. Det viste seg at arbeidsgiveren var den japanske ambassade. Hun fikk stillingen, men ble arrestert for spionasje før hun rakk å tiltre den.102 En annen typisk sak gjaldt to ingeniører og familiene deres som ble arrestert vinteren 193 7 -3 8 på grunn av en gavepakke som en av dem hadde mottatt fra en onkel i Polen, og som inneholdt to par sko, noen blyanter og to dukker. Ingeniøren som ikke hadde mottatt pakken, men som var en nær venn av gavemottageren, fikk ti år.103 En gresk lege ble anklaget for spionasje fordi han hadde skrevet til noen slektninger i Saloniki og fortalt om eksperimenter med oppdrett av en be­ stemt fiskeart for å utrydde malariamygg.104 I desember 1937 ble grekere arrestert overalt i Sovjetunionen. Senere ble det foretatt en gjennomgripende utrenskning i den greske befolkningsgruppen i Mariupol ved Svartehavet i forbindelse med en nasjonalist-sammensvergelse som tok sikte på å opprette en gresk republikk i store deler av Ukraina. Sammensvergelsens «undervis­ ningsminister» var riktignok russer, men han hadde vært professor i gammel­ gresk ved universitetet i Karkov og tilbragt et år i Athen. «Statsministeren» hadde vært rådgiver i minoritetsspørsmål for sentralkomiteen i Ukraina.105 Kinesere ble også arrestert en bloc. En av dem skulle angivelig ha tatt jobb som sporvognsfører i Karkov i den hensikt å kjøre på enhver bil med med­ lemmer av sovjet-regjeringen som måtte komme til å befinne seg foran spor­ vognen hans.106 De forskjellige nasjonale minoritetsgruppene i russiske byer ble praktisk talt utslettet. I september 1937 ble armenerne i Ukraina tatt; det var 600 av dem bare i Karkov,107 og i samme måned ble latvierne arrestert. Det ble rul­ let opp en angivelig latvisk organisasjon som hadde tatt sikte på å opprette et «Stor-Latvia» som skulle omfatte store deler av Russland.108 Folk som tilhørte de mindre nasjonale minoritetene ble arrestert som «bursjoa-nasjonalistiske konspiratører». Det samme ble også som oftest med­ lemmene av større grupper som ukrainerne. En av dem sa: «Jeg visste at jeg i alle fall kom til å bli ansett som ukrainsk bursjoa-nasjonalist. Riktignok har jeg aldri hatt noe med den ukrainske nasjonalismen å gjøre og heller aldri hatt noen sympati for den. Men jeg hadde et typisk ukrainsk etternavn, og blant mine venner og kjente var det flere som sympatiserte med den ukrainske nasjonalismen.»109 Det er en interessant kjensgjerning at det under hele utrenskningen nes­ ten aldri forekom anklager om tilknytning til virkelig reaksjonære ideer. De anklagede ble nesten uten unntagelse beskyldt for å ha sympatisert med mensjevikene, de armenske fremskritts-nasjonalistene, de sosialrevolusjonære og kommunistiske avvikergrupper — men nesten aldri med monarkister, kadettene osv. Det jødiske sosialdemokratiske «Bund» var en særdeles suspekt forbin­ delse, og mange jøder kunne anklages både for å være «Bund»-tilhengere og zionister. Det fortelles om en eldre jøde som hadde arbeidet som forsvarer

EN N AS J ON I PI NE

307

under tidligere rettssaker i Donetsbassenget, og som dengang hadde irritert N K V D sterkt ved å be om dokumenter som kunne være til hjelp i forsvaret. Han hadde lært nok til ikke å forsøke å forsvare seg selv, så da han ble arrestert, undertegnet han villig alt som ble forelagt ham uten å lese igjen­ nom det. Senere oppdaget han at han hadde tilstått å være leder for en «Bund»-gruppe som hadde stått i ledtog med andre kontrarevolusjonære organisasjoner, deriblant en gruppe som ble ledet av provins-partisekretæren Sarkissov (som var kandidatmedlem av sentralkomiteen). Ved en anledning fikk han beskjed om at han nå skulle konfronteres med en fremstående med­ skyldig som het Abramsohn, og som han aldri før hadde hørt snakk om. Da denne mannen ble ført inn, sa etterforskeren: «Dere behøver ikke å late som om dere ikke kjenner hverandre.» Følgelig bemerket arrestant nummer en lydig: «God dag, Abramsohn.» Den andre svarte: «God dag . . . æh . . . æh . . . » NKVD-mannen skyndte seg å opplyse om hva den andre het, hvor­ etter de to «konspiratørene» undertegnet sine tilståelser om hverandre uten så mye som å lese igjennom dem.110 Virkelige «Bund»-folk viste seg derimot meget umedgjørlige under for­ hørene. De hadde langt bedre kjennskap til marxismen enn sine plageånder, og i tsartiden var de blitt utsatt for en hardere forfølgelse enn bolsjevikene. Alle tidligere sosialrevolusjonære ble arrestert. Weissberg forteller111 om en mann i Karkov som hadde sluttet seg til bolsjevikene i 1917, men som i 1905 hadde spredt flyveblader fra de sosialrevolusjonære blant tsarens sol­ dater. Dengang var han ung student; han var ikke medlem av det sosial­ revolusjonære partiet og visste ikke engang at det var noen forskjell på dem og bolsjevikene. Men alle med uortodokse meninger —uansett av hvilket slag — hadde stor sjanse til å havne i fangenskap. Jehovas vitner var automatisk ofre for for­ følgelse, ettersom deres virksomhet også formelt var forbudt. Men altfor ivrige tilhengere av de lovlige religionene risikerte også å bli tatt. Tolstojanerne var svært utsatt, og vi har bl. a. en beretning om en gammel kvinne hvis 12-årige datterdatter satte seg til motverge mot N K VD -folkene da de kom for å hente hennes bestemor.112 Presteskapet hadde alltid hatt det vanskelig under sovjetregimet. Nå ble de nesten automatisk mistenkt for forbrytelser som var belagt med dødsstraff. Over hele landet ble det holdt rettssaker mot prester. I en slik sak i Orel sommeren 1937, der en biskop, tolv prester og en rekke andre var tiltalt, gikk en av anklagene ut på at de hadde «offentliggjort bønner på gammelslavisk».113 Andre anklager lød ikke fullt så plausible. Tre biskoper som ble dømt i februar 1938 hadde «agitert for å få åpnet kirker som tidligere var blitt stengt», og den påstanden kan det jo ha vært et korn av sannhet i, men de øvrige anklagene mot dem omfattet også sabotasje.114 Buddhister ble hyppig beskyldt for å ha vært agenter for Japan og for sabotasje mot broer og mot landbruket.115 Lignende anklager ble rettet mot det muhamme­ danske presteskapet; påstander om spionasje for Japan116 og jernbanesabotasje117 gikk stadig igjen. Myndighetene hadde også «knekket et ikke lite antall spionasjereder ledet av noen av de «Hellige» prester, som hadde vært

308

ROBERT CONQUEST

ansvarlige for sabotasje i fabrikker, mot broer og jernbaner samt spio­ nasje.»118 Når det hverken var nasjonalitet, tidligere partitilknytning eller personlig ideologi som førte til at en mann ble arrestert, kunne det være slektskaps­ forhold: utrenskningen innenfor partiet, statsadministrasjonen og hæren spredte seg automatisk på den måten. Hver enkelt av de anklagede hadde pårørende og kjente som også hadde pårørende. V i har allerede nevnt de fire listene Jesjov sendte Stalin over folk som skulle skytes; liste 4 omfattet kategorien «hustruer til folkefiender».119 Vi har også sett hvordan generale­ nes slektninger ble drept eller fengslet. Riktignok var de militære skutt uten offentlig rettergang, og utrenskningen ble gjennomført i hast. I de mer lang­ trukne sakene ble tilståelsene mange ganger oppnådd ved hjelp av løfter om at den anklagedes familie ikke ville bli drept. Stalins løfter ble undertiden holdt. En kvinnelig flyktning møtte i leirene tolv hustruer, to døtre, to søstre og en svigerinne til fremstående utrenskede personer, deriblant Jagodas hustru.120 Åtte år var den vanlige dommen. Typisk for utrenskede med noe lavere rang var Salpeter, en av sjefene for Stalins livvakt, som ble arrestert sammen med sin hustru. Hun nektet å tilstå, men ble til slutt konfrontert med sin mann som var i svært forkommen til­ stand, og som mumlet at hun hadde sagt at hun ville fjerne et bilde av Stalin fra den nye leiligheten deres (tidligere Jagodas). For dette fikk også hun åtte år.121 Hustruene til sovjet-eliten hadde større vanskeligheter enn noen andre med å tilpasse seg de nye forholdene. De var i en svært vanskelig situasjon: de hadde ingenting å tilstå og kunne ikke engang avvise anklagene, som ganske enkelt gikk ut på at de var «hustruer til folkefiender».122 I mange tilfeller hadde de ikke - i motsetning til sine menn - noen virkelig forståelse av den farlige situasjonen de var havnet i. Som nykomlinger i cellene opp­ trådte de overlegent og foraktelig mot andre kvinner som hadde sittet arres­ tert i lang tid —fordi de trodde at disse fangene måtte være skyldige i en eller annen virkelig forbrytelse.123 Selv når de ikke ble arrestert, led familiene forferdelig. Et forsøk på masse-selvmord ble gjort av en gruppe på fire tretten- og fjorten-årige barn av henrettede N K V D -offiserer; de ble funnet hardt såret i Prosorovskijskogen utenfor Moskva.124 Datteren til en assisterende sjef for hærens etter­ retningstjeneste, Aleksander Karin (som ble henrettet sammen med sin hustru) var tretten år gammel våren 1937. Hun ble kastet på gaten da fami­ liens leilighet ble overtatt av en av Jesjovs menn. Hun oppsøkte farens beste venn, Sjpigelglas, assisterende sjef for utenriksavdelingen i N K V D . Han forsøkte å hjelpe henne og gav henne losji for natten, men dagen etter fikk han ordre av Jesjovs sekretær om å kaste henne ut. Sjpigelglas husket at hun hadde slektninger i Saratov og sendte henne dit. To måneder senere kom hun tilbake. «Hun var blek og tynn, og øynene var fylt av bitterhet. Det var ingen­ ting av barnet igjen i henne.» I mellomtiden var hun blitt tvunget til a for­ dømme sine foreldre offentlig på et pioner-møte.125 En fru Smirnov — vi vet ikke hvilken av de tre opposisjonsmennene ved

EN N A S J O N I PI NE

309

navn Smirnov hun var gift med - ble sittende igjen med et spebarn på to måneder, en seks-årig pike og en fjorten år gammel gutt. Hun fortalte dat­ teren at faren var ute og reiste, men gutten var for stor til å la seg narre. Som vanlig varte det ikke lenge før også moren ble arrestert, til tross for at hun tagg og bad om å få slippe på grunn av spebarnet. Hun nektet å for­ dømme sin mann og fikk den vanlige dommen på åtte år. Hvordan det gikk med barna er ikke kjent.126 Da Weissberg var på sykeavdelingen i Karkov-fengselet, var det flere barn der, blant dem en ni år gammel gutt.127 I begynnelsen av 1939 hadde sovjetpressen en rekke meldinger om N K VD -offiserer som var blitt arrestert for å ha presset frem falske tilståelser, og en slik sak i Kemerevo-provinsen gjaldt barn i alderen helt ned til ti år.128 Vi har faktisk en beretning om en barne­ organisasjon som hadde satt seg fore å hevne sine arresterte foreldre ved å drepe NKVD-offiserene som de mente var ansvarlige.129 I det store og hele var det, som en sovjetisk talsmann har påpekt, «ikke bare arbeiderne selv som ble ofre for undertrykkelsen, men også deres fami­ lier, helt ned til de absolutt uskyldige barna - som dermed fikk livet ødelagt allerede fra starten».130 En annen kategori var automatisk mistenkt - enhver som hadde noe med produksjonsledelse å gjøre, og særlig ingeniører. I deres tilfelle var det ikke nødvendig med gjetninger; de var sabotører alle som en. Det spilte ingen rolle om de hadde et glimrende rulleblad. Stalin hadde jo selv sagt: «Ingen sabotør våger å drive sabotasje hele tiden, medmindre han vil risikere å bli avslørt temmelig fort. Tvert om, den virkelige sabotøren vil vise gode resul­ tater i arbeidet fra tid til annen, for det er den eneste måten han kan beholde jobben på, slik at han kan skaffe seg tillit og fortsette sin sabotasjevirksom­ het.»131 I det økonomiske liv later det til at N K V D s sikkerhets-mani var ganske ekte. For ved siden av at personell ble rensket ut, gjennomførte de omkring utgangen av 1935 et system som førte til at tallet på vaktmenn og kontrol­ lører i fabrikker, forskningsinstitutter osv. ble mangedoblet over hele landet. Formålet var angivelig dels å hindre tyveri, men også å bevare «hemmelig­ heter» — som i svært mange tilfeller ikke engang var hemmelige etter sov­ jetisk målestokk, og slett ikke i andre land. Dessuten fantes det allerede i enhver sovjetisk institusjon en «hemmelig avdeling» som hadde til oppgave å overvåke både personalets pålitelighet og tekniske hemmeligheter; og i denne avdelingens sikkerhetsskap måtte alle konfidensielle papirer låses inn hver kveld. Det blir nå hevdet at det i 1939 i en samlet arbeidsstokk på 78 811 000 mennesker var ikke mindre enn 2 126 000 vaktmenn - N K V D militsen ik k e medregnet — og bare 589 000 gruvearbeidere og 939 000 jernbanemenn.132 I denne atmosfæren ble enhver feil og ethvert uhell på det økonomiske felt automatisk ansett som sabotasje. I mangel av virkelige opposisjonshandlinger måtte de mest banale og bagatellmessige uhell gjøre nytten — akkurat som Moiotovs uhell i Prokopjevsk måtte blåses opp til et mordforsøk i man­ gel av et virkelig attentat. Allerede i Pjatakov-saken ble jernbaneulykker

310

ROBERT CONQUEST

brukt som et klagemål mot de tiltalte, og i Bukharin-saken spilte anklager om sabotasje mot husdyrbestanden en viktig rolle. «I 1932 traff vi tiltak for å spre pest blant grisene,» sa Sjarangovitsj blant annet i sitt vitnemål. Videre «tilstod» han at komplottet hadde smittet hestene med anemi, og han nevnte en lang rekke bedrifter i Kviterussland (hvor han hadde vært førstesekretær) som hadde vært gjenstand for målbevisst sabotasje - deriblant et sementverk, et linveveri, et rørstøperi og en kraftstasjon. Faktum var jo at den første femårsplanen på langt nær var blitt oppfylt - naturlig nok, fordi den hadde stilt altfor optimistiske mål. Men selv om den lokale førstesekretær i slike saker ble holdt ansvarlig, var det alltid en lang rekke underordnede som også ble trukket inn. Stalins statistiske metoder og planlegningsmetoder hadde ført til et uopp­ hørlig press på den faglærte bedrifts- og arbeidsledelsen. Produksjonsmålene var alltid urealistiske. Å innrømme fiaskoen var jevngodt med øyeblikkelig arrestasjon, så direktørene skjulte de faktiske forhold så godt det lot seg gjøre. Dette førte til en ond sirkel med enda mer feilaktige tall for hen­ holdsvis mål og prestasjoner i den følgende perioden. Når kløften ble så stor at den ikke lenger kunne skjules, måtte det finnes en syndebukk. «Så oppstår det en krise, og sjefsdirektøren og en rekke ledende tjenestemenn blir sendt til leirene. Men de som overtar etter dem, er nødt til å bruke de samme metodene; systemet slik det er gir dem ikke noen annen mulighet.»133 Direktørene som skulle organisere de nye fabrikkene stod overfor en skremmende oppgave. Lukatsjev, direktøren for Stalinbilfabrikkene i Mosk­ va, skulle lede en arbeidsstokk på 25 000 mann i en situasjon der nye kriser i administrasjonen, råvaretilførselen og den praktiske arbeidsgangen oppstod så å si fra time til time. Og ved Gorki-verkene i Gorki tok en enda større fabrikk fullstendig knekken på direktør Diakonov allerede før han ble arres­ tert. Sjefen for bilindustrien, Dibets, ble arrestert sammen med sin assistent i 1938. Samme år ble presset for hardt for gammelbolsjeviken Semjon Magrilov, som var sjef for en metallurgisk fabrikk i Sverdlovsk. Han skjøt seg på sitt kontor, og etterlot seg et langt brev der han angrep terrorpolitikken. Alle som kunne mistenkes for å ha lest brevet, ble etterpå arrestert og for­ svant.134 Jernbaneetaten var underlagt en særlig hardhendt lovgivning. Straffe­ lovens artikkel 59 omhandlet «forbrytelser mot regjeringssystemet», der­ under forskjellige forseelser i jernbaneetaten som «fører, eller kan føre, til sammenbrudd i statens transportplaner» - for eksempel slike ting som at tomme jernbanevogner hopet seg opp eller at togene ikke holdt ruten. Straf­ fen var fengsel i inntil ti år - eller døden, hvis forbrytelsen var begått i ond hensikt. Kaganovitsj klekket også ut den såkalte «teorien om kontrarevolusjonær begrensnings-målsetting for produksjonen», og med den som utgangspunkt organiserte han masseutryddelsen av ingeniør- og tekniker-kadrene. «I løpet av et kort tidsrom ble flesteparten av direktørene for jernbanene og for jern­ banenes politiske avdelinger og mange ledende tjenestemenn i sentraiadmi-

EN N A S J O N I PI NE

311

nistrasjonen og distriktene avskjediget fra sine stillinger og senere arre­ stert.»135 Når det gjaldt «sabotasje», var det aldri vanskelig å finne påskudd, for i de russiske jernbanene i denne tiden skjedde det et eller annet uhell eller ulykke omtrent hvert femte minutt. Som vi har sett under omtalen av Pjatakov-saken, førte dette til masseutryddelse av jernbanekadrene. Kaganovitsj hadde vært på inspeksjonsreise i Det fjerne Østen i begynnelsen av 1936. Etterpå reiste det militære kollegium dit og avsa fem dødsdommer og ti langtidsdommer i Krasnojarsk og Tomsk. Begrunnelsen var sabotasje «etter oppdrag fra utenlandske etterretningsorganer». Og dette var bare begyn­ nelsen. I sin tale på et møte med jernbane-aktivister 10. mars 1937 sa Kaganovitsj: «Jeg kan ikke nevne en eneste jernbanestrekning eller et eneste system hvor det ikke har vært trotskistisk-japansk sabotasje. Ikke bare det: det finnes ikke en eneste gren av jernbanetransporten hvor disse sabotørene ikke har dukket opp.» Under Kagano­ vitsj ble arrestasjon av jernbanetjenestemenn foretatt etter lister. Hans stedfortre­ dere, nesten alle sjefer for de enkelte jernbanestrekninger og politiske seksjons­ sjefer og en rekke andre ledende tjenestemenn i det offentlige transportvesenet ble arrestert uten noen som helst begrunnelse. 136 Den 10. august 1937 skrev Kaganovitsj til N K V D og forlangte at an­ svarlige tjenestemenn i transportdepartementet måtte bli arrestert. Hans eneste begrunnelse var at han fant deres opptreden mistenkelig. De ble arres­ tert som spioner og sabotører og skutt. Han skrev tilsammen toogtredve per­ sonlige brev til Jesjov og forlangte arrestasjon av treogåtti navngitte tjeneste­ menn i transportdepartementet.137 Den nordlige Donets-linjen var den eneste jernbanestrekningen som ikke ble trukket inn i denne omfattende arrestasjonsbølgen i begynnelsen av 1937. I august ble linjens ledere kalt til Moskva og fikk ordre om å finne sabotører. Direktøren for linjens lokomotivtjeneste regner med at ca. 1 700 av til­ sammen 45 000 ansatte ble arrestert i løpet av de følgende tre måneder. I midten av november ble han selv innkalt til N K V D og spurt om hvordan han hadde tenkt å få slutt på sabotasjen. Han ble svar skyldig, ganske enkelt fordi han ikke var i stand til å nevne noe tilfelle av sabotasje (Donets-linjen hadde vært usedvanlig effektiv), og resultatet var at han den 2. desember ble arrestert uten noen arrestordre eller anklage. Hans hustru og seks år gamle sønn ble kastet ut av hjemmet deres to dager senere, og ble underkastet harde forhør og mishandling sammen med en rekke andre fanger, blant dem flere stasjonsmestre og linjens visedirektør.138 I småbyer som Poltava ble det etablert improviserte fengsler for jernbane­ folk i vogner som ble kjørt inn på ubenyttede sidespor. Spesielle militærdom­ stoler reiste landet rundt og dømte dem.139 Nesten uten unntagelse hadde de vært «spioner for Japan». Bakgrunnen for dette var at russerne i 1935 hadde overdratt Kina-jernbanen til japanerne, og det russiske jernbanepersonalet som hadde drevet linjen og som da vendte hjem, var praktisk talt de eneste ikke-diplomater som hadde vært utenfor landets grenser. Dermed hadde de

ROBERT CONQUEST

312

automatisk mistankens søkelys rettet mot seg. (D et regnes med at det var ca. 40 000 av dem, familiene medregnet). Og i mellomtiden hadde de arbeidet ved forskjellige jernbanestrekninger i hjemlandet og «rekruttert» sine kol­ leger.

FO RH Ø R Enten arrestanten var soldat eller intellektuell, ukrainer eller ingeniør, kunne han altså regne seg til hva han sannsynligvis ville bli beskyldt for. Og det var viktig. N K VD -folkene hadde nemlig for vane ikke å forelegge anklagene for arrestanten til å begynne med; isteden lot de ham dikte opp sin egen tilståelse - medmindre han viste seg så «umedgjørlig» at han måtte settes på rett vei med dertil egnede midler. Straffeprosesslovens artikkel 128 bestemte at anklagene mot en varetekts­ fange måtte forelegges ham innen 48 timer etter arrestasjonen. Dette ble ikke overholdt. Tvert om; N K V D s vanlige praksis var stikk i strid med lo­ vens ord og innhold. Det kunne gå måneder og år før en fange fikk vite hva han var anklaget for, og i noen saker ble anklagene aldri lagt frem. Noen ganger ble fangene «myket opp» før forhørene begynte. Den un­ garske kommunist-forfatteren Jozsef Lengyel forteller at han ble flyttet fra den vanlige cellen hvor 275 mann oppholdt seg «på, mellom og under 25 jernsenger» til et langt verre sted hvor han ble sittende i to uker før forhø­ rene begynte. I dette «hermetisk lukkede rommet» hvor varmen og fuktig­ heten oste ut fra radiatorer og menneskekropper, mugnet brødet i løpet av noen få timer. Noen av cellekameratene fikk slag og andre ble sinnssyke. Selv slapp Lengyel fra det med gulsott og åpne sår på armer og ben, men de gamle cellekameratene kjente ham ikke igjen da han kom tilbake til det van­ lige fengselet.140 En lærerinne som ble satt i mørk enecelle i førti dager for å få henne til å tilstå at det lå spionasjemotiver bak hennes henvendelse til det britiske kon­ sulatet for å få visum, var også helt ugjenkjennelig da hun kom tilbake til den vanlige cellen.141 Enda verre var «kennelen» i Lubljanka som IvanovRasumnik har fortalt om - et trykkende hett kjellerrom på omkring fem ganger fem meter hvor seksti mann var pakket sammen i opptil en uke eller enda mer, uten annen ventilasjon enn sprekken under døren. Eksem, kvalme og hjerteattakk var alminnelig.142 Denne innretningen var en variant av den gamle «dampbad»-teknikken som OGPU hadde brukt i tyveårene. En sov­ jetisk forfatter har også fortalt om «stå-cellen» — et mørkekammer som var akkurat stort nok til at en mann kunne stå oppreist der, uten å bevege armene. Fangen var bokstavelig talt innemurt. En partisekretær fra tartar-provinsen ble holdt i en slik celle i to døgn og var bevisstløs da han ble tatt ut.143 Forhørene fant vanligvis sted om natten. I massecellene pleide vakten å komme inn og mumle forbokstavene i fangens navn, hvoretter alle som had­ de disse forbokstavene, oppgav sitt navn helt til den riktige svarte. Deretter ble han ført ut.144

EN N A S J O N I PI NE

313

I alle beretninger fra de store fengslene nevnes det at når fangene ble ført gjennom korridorene til forhør eller av andre grunner, pleide vokterne alltid å smekke med tungen eller klirre med beltespennen, slik at andre som var ute i samme ærend skulle høre dem på avstand. Hensikten med dette, som tydeligvis må ha vært reglementsbestemt, var at ingen skulle gjenkjenne fan­ gen utenfor den cellen han hørte hjemme i. Når to voktere med fanger nær­ met seg hverandre i korridorene, måtte den ene fangen stille seg med an­ siktet mot veggen mens den andre passerte. Av og til var det nødvendig å krysse gårdsplassen, f. eks. i Butyrka, og da ble et lite skilderhus brukt til samme formål. Når fangen så hadde gått ned trappene som var avskjermet med antiselvmordsgitter, ble han ført inn i forhørslederens kontor hvor han kanskje til å begynne med fikk en forholdsvis høflig mottagelse. Rutinespørsmålene begynte: «Vet De hvor De befinner Dem? . . . De befinner Dem i hjertet av den sovjetiske etterretningstjeneste . . . Hvorfor tror De at De er her?» Det man nå ventet av fangen, var en tilståelse. Formålet med den var ikke at den skulle legges frem i noen rett - for de fleste fanger kom aldri dit - men ganske enkelt å rettferdiggjøre en dom som meget ofte var avsagt på for­ hånd. Dvs. - for fangens egen del hadde ikke tilståelsen noen annen hensikt. Men forhøret hadde enda et viktig formål, nemlig «avsløring» av arrestantens medskyldige. Forhørsteknikken begynte nesten uten unntagelse ikke med en anklage, men med et spørsmål: «Hvilken mening har De gjort Dem opp om årsaken til at De er arrestert?» Det sies at denne teknikken var basert på et spørsmålsskjema som ble brukt av pavekirkens inkvisisjon.145 «Jesjov-metoden», som NKVD-offiserene kalte den, gikk ut på at arrestan­ ten måtte bygge opp saken mot seg selv. Hvis han var enfoldig nok til å fortelle ærlig og oppriktig om det han virkelig hadde gjort, ble hardere me­ toder tatt i bruk. Men fremdeles var det offerets egen sak å finne frem til en riktig form for tilståelse. Med myndighetenes åpenbare samtykke ble eldre fanger etter hvert eksperter i å hjelpe de nyankomne med å bygge opp passendte og tilfredsstillende tilståelser, og dermed ble begge parter spart for bryderi.146 Det fantes forskjellige forhørstricks. Etterforskeren kunne for eksempel være utsøkt høflig eller vennlig - og så plutselig fyre av en flom av skjells­ ord og forbannelser. På noen arrestanter hadde dette den ønskede virkning, på andre ikke: Weissberg forteller at han fant det ganske interessant.147 Mange NKVD-etterforskere var fullstendig klar over at anklagene var falske, og noen av dem innrømmet det endatil. «Men de fleste lot som om de trodde at det i hvert fall var en kjerne av sannhet i anklagene, og det var nok til at de kunne rettferdiggjøre sine handlinger for seg selv.»148 Dette gjaldt særlig den eldre generasjon av NKVD-menn. Men disse ble etter hvert rensket ut og erstattet med mer ukompliserte stalinister, som i stor grad later til å ha trodd på de anklagedes skyld. Den stadige «gjennomtrekken» av N K V D -folk var til stor hjelp for de mer motstandsdyktige av fangene. I mange tilfeller kunne en fange oppleve

314

ROBERT CONQUEST

at den ene NKVD-mannen etter den andre som hadde forhørt ham, for­ svant i tur og orden, slik bl. a. Beck og Godin har fortalt; de ble forhørt av henholdsvis ti og tolv forskjellige NKVD-m enn som forsvant etter hvert.149 De arresterte N K VD -offiserene ble vanligvis utsatt for hardere forhør enn andre. De hadde ingen illusjoner om det endelige utfallet, og «var uhyre sta og uvillige til å tilstå, for de visste hva de hadde i vente».150 V i har allerede (i kapitel 5) omtalt de vanlige forhørsmetodene. I alle rutinesaker var det til å begynne med «løpende bånd»-metoden som ble brukt, kombinert med fysiske overgrep. Et typisk eksempel på hvor effektiv denne metoden var, har vi i beretningen om en kvinnelig sekretær hos en fabrikkdirektør som var mistenkt for å lede en trotskistisk sabotasjegruppe. Hun måtte stå rett opp og ned i to dager med korte avbrytelser, og deretter tok etterforskeren kvelertak på henne helt til hun undertegnet en tilståelse som satte N K V D i stand til å arrestere hennes sjef og omkring tredve andre medlemmer av den angivelige sabotasjegruppen.151 Denne metoden tok knekken på de fleste arrestanter etter to dager, og det var sjelden noen klarte å holde ut i mer enn seks dager. Metodens eneste ulempe - sett fra N K V D s synspunkt - var at den krevde mye tid og arbeids­ kraft. Tilgangen på nye fanger ble etter hvert så stor at politiets forhørskapasitet ble sprengt, og den enklere metoden med ren mishandling ble tatt i bruk i stor skala. Vi kan tidfeste denne endringen helt nøyaktig - nemlig til 1 7 .-1 8 . august 1937. Den fant sted både i Moskva, Karkov og en rekke andre steder. En fange som satt i forhørsavdelingen i Kolodnaja Gorafengselet forteller at han måtte stappe brødbiter i ørene om natten for ikke å høre skrikene fra kvinnelige fanger som ble mishandlet.152 I Kasanfengselet ble hustruen til tartar-republikkens statsminister det første offer.153 I Butyrka ble en etasje i en hel fløy av en fangeblokk avsatt til nattlige for­ hør. I de nærliggende cellene, som var bebodd av kvinnelige fanger, var det ingen som fikk sove mellom kl. 11 om kvelden og 3 om natten: «Skrikene fra de torturerte blandet seg med rop og forbannelser fra torturistene.» En av fangene holdt på å bli gal da hun mente å høre sin mann skrike i et av forhørsrommene.154 Fremdeles ble det lagt vekt på at mishandlingen skulle bære preg av «lokalt initiativ», og følgelig var det nesten alltid tørre never, støvelhæler og avbrukne bordben som ble brukt. Men Stalin og Jesjov behøvde ikke lenger å ta hensyn til noen protester fra partiets rekker, og de nokså lunkne forsøkene på å skjule en kjensgjerning som var kjent vidt og bredt, virker som en ren formsak. Det later faktisk til at Stalin sendte ut instruks om regelrett tortur allerede i begynnelsen av 1937, men i nærmere to år var denne instruksen konfidensiell. Den ble imidlertid bekreftet av Stalin i sirkulær-telegrammet til partisekretærene i provinsene den 20. januar 1939, da noen få dissenterende røster hadde begynt å heve seg etter Jesjovs fall.155 Flere fanger har bemerket at N K V D iakttok visse formaliteter. Selvfølgelig var forhørsmetodene lovstridige. Men når en fange forlangte å få komme med en skriftlig beklagelse, hendte det sjelden at denne ble lagt til side. Den måtte kopieres og vedlegges etterforskningspapirene.156 Da Beria over­

EN N A S J O N I PI NE

315

tok, oppdaget han at mange statsadvokater fremdeles pleide å legge frem de anklagedes erklæringer om «lovstridige etterforskningsmetoder» sammen med sakens dokumenter. Han tok dette opp med Vysjinskij, som gav ordre om at dette ikke måtte gjenta seg. I visse saker kunne fangenes erklæringer arkiveres, men de måtte ikke vedlegges saksdokumentene.157 Uansett hvilke forhørsmetoder som ble brukt på en arrestant, fulgte de obligatoriske tilståelsene samme rutine som før. Systemet var etablert alle­ rede i 1931, da en lege hadde tilstått at han hadde til hensikt å forgifte vannet i Dnjepr. En jurist hadde først tilstått å ha sprengt en bro, deretter å ha planlagt terrorhandlinger, og endelig å ha vært spion for japanerne. En elektroingeniør tilstod at han hadde planlagt å kommandere et artilleribatteri til å legge arbeiderkvarteret i Dnjepropetrovsk under ild. En annen tilstod å ha møtt den franske president Poincaré.158 I forbindelse med «industrisammensvergelsen» i Ukraina i begynnelsen av tredveårene tilstod en ledende tjenestemann i tømmerindustrien at han med hensikt hadde underbeskattet skogen for å spare den til de tidligere eierne, som han ville hjelpe med å komme til makten igjen. Han ble dømt til ti år, men løslatt etter ett år og - i likhet med mange andre i dette komplottet - gjeninnsatt i en ledende stilling. Da han ble arrestert på nytt, ble han tvunget til å tilstå at han hadde beordret rovhugst på skogen i sabotasjehensikt. En annen tjenestemann i skogindustrien måtte tilstå at han hadde latt hugge gater i skogen for å gjøre det lettere for polske og tyske stridsvogner å rykke frem.159 En typisk anklage var den som ble rettet mot fru Weissberg, som ble arrestert i 1936. Hun var keramiker, og det ble hevdet at hun hadde smuglet et hakekors inn i mønsteret på en tekopp hun hadde tegnet. Dessuten hadde hun gjemt to pistoler under sengen i den hensikt å myrde Stalin.160 En jødisk arkitekt ble beskyldt for med hensikt å ha tegnet et stort vitenskapelig institutt i fasong som et halvt hakekors.161 En annen kvinnelig keramiker hadde tegnet et nytt askebeger i form som en Davidstjerne. Hun ble arrestert og lagerbeholdningen ødelagt.162 Koestler nevner en tysk kommunist-lege som ble anklaget for å ha injisert venerisk sykdom på pasienter, for å ha spredt rykter om at veneriske sykdommer var uhelbredelige, og for å ha spionert for Tyskland.163 Professor Bjelin ved Kiev-universitetet ble også anklaget for spionasje; årsaken var at han i en skolebok hadde nevnt Dnjeprs dybde på forskjellige steder. En annen professor - en jødisk flyktning fra Tyskland - hadde gitt tyske agenter opplysninger om seilingsforholdene i den sibirske elven Ob. En tredje hadde gitt japanerne rapporter om jødiske barns politiske holdning.164 En arbeider i Kiev tilstod at han hadde forsøkt å sprenge en kilometerlang bro over Dnjepr med noen få kilo arsenikk, men han måtte oppgi forsøket på grunn av regnvær.165 En middelaldrende kvinne som mildest talt ikke var særlig smukk å se på, ble beskyldt for å ha forført sovjetiske diplomater for å lure dem til å røpe hemmeligheter. En sovjetisk forfatter kommenterte denne historien slik: «Dette var i juli 1937, og det spilte ikke lenger noen rolle om anklagene hadde det minste preg av sann­ synlighet eller ikke.»166

316

ROBERT CONQUEST

V i har en nyere sovjetisk beretning om en gammelbolsjevik som fikk en dom på femten år for «terrorisme»; hans forbrytelse var angivelig at han hadde stjålet papirene til en avdød og levd under falsk identitet. Mannens papirer var ekte nok; han fikk innkalt et kvinnelig vitne som hadde kjent ham siden barndommen. Hun bekreftet straks at han var den han påstod, men N K VD -folkene kastet henne på dør, og mannen ble like fullt dømt.167 Når en stor sak var under oppseiling, forsøkte de lokale N KVD -folkene ofte å ilegge seg fortjenester ved på eget initiativ å røke ut «medskyldige» blant fanger som allerede var i forvaring. Etter Tukatsjevskij-saken for­ søkte en yngre etterforsker å påføre Weissberg forbindelse med Reichswehr for å legge opp til et nytt militærkomplott. Men NKVD-mannens over­ ordnede hadde andre planer, nemlig å føre Weissberg som vitne i Bukharinsaken - en rolle han passet bedre til ettersom han jo i det minste hadde møtt Bukharin.168 I Ukraina var femti studenter blitt arrestert, anklaget for å ha dannet en sammensvergelse for å drepe Kossior (under Moskva-prosessene var han blitt nevnt som et av de fremste påtenkte ofrene). Etterforskerne hadde møysommelig arbeidet med denne saken i ett år, da det i 1938 ble kjent at Kossior var blitt arrestert som trotskist. Alle trodde nå at studentene ville bli løslatt. Men så enkelt var det ikke. En ny forhørsrunde begynte, og de ble mishandlet for å ha løyet for N K V D . Det var for brysomt for N K V D å bygge opp en helt ny sak, så de nøyde seg med å bytte ut navnet på kom­ plottets angivelige offer: nå var det ikke lenger Kossior, men Kaganovitsj studentene hadde tenkt å ta livet av. Tilståelsene kom, og studentene ble sendt til arbeidsleirene.169 Kravet om at en arrestant skulle oppgi sine «medskyldige» skapte store samvittighetskonflikter for mange. En armensk prest som hadde glimrende hukommelse, oppgav uten å nøle en lang rekke medskyldige; alle var folk som han hadde begravd i løpet av de siste tre årene. Det hendte ofte at ny­ ankomne fanger fikk en liste over «ubrukte» avdøde personer av cellekameratene.170 Å fordømme folk som allerede var arrestert og dømt ble ikke ansett som klanderverdig. Men det var sjelden etterforskerne lot seg dupere så lettvint, og de fleste fanger gav etter og impliserte utenforstående personer som allerede var mis­ tenkt i og med at fangen kjente dem. De fleste N K VD -offiserer la for dagen en selvrettferdig, byråkratisk brutalitet, og behandlet fangene som kveg som ikke hadde krav på med­ følelse. Men det finnes mange beretninger om sjeldne unntagelser som viser at selv under slike forhold fantes det en gnist av den gamle russiske human­ ismen tilbake. To eks-fanger har fortalt at «det var mange tjenestemenn av alle grader, fra menige voktere til direktører - ja, endatii etterforskere som gang på gang trosset reglementet og risikerte sin egen frihet for å gjøre fangenes liv litt lettere ved å gi dem mat eller sigaretter i smug, eller si et oppmuntrende og vennlig ord».171 (På den annen side hevder Jozsef Lengyel at selv om han kan huske enkelte humane voktere og anstendige direk­ tører, var forhørslederne uten unntagelse brutale typer.172 Denne lille diver­

EN N A S J O N I PI NE

317

gensen gjenspeiler sikkert den økende brutaliseringen av N K V D : Koestlers «Getkin» hører snarere hjemme i Jagoda- enn i Jesjov-perioden.) En NKVD-vakt var i ferd med å føre en fange tilbake til cellen etter et forhør i Butyrka. De stanset ved en vask i korridoren for at fangen skulle få vaske av seg blodet. Vakten sa: «Ta det ikke så hardt, kamerat! Livet er hardt mot oss alle, vi er nødt til å tåle det. Kanskje han ikke hadde noen anstendig grunn til å banke deg opp, men tenk ikke på det. Antagelig verker det mer i hans svarte hjerte enn i din hvite kropp. Du kan vaske av deg blodet, men hva med ham? Hvor finnes det vannet som kan vaske det svarte hjertet hans?» Fangen, en offiser som het Vasilev, følte seg meget opp­ muntret da han vendte tilbake til cellen.173 En kvinnelig tysk kommunist forteller om en vaktpost som forsøkte å trøste henne da hun brøt sammen i gråt under transport til en arbeidsleir: «Ikke gråt. Det er ikke så ille som du tror. Du gjennomlever det og kommer hjem igjen.» (Senere, da hun ble utlevert til nazistene, møtte hun merkverdig nok en like vennlig gestapist.) I 1937 viste mange N KVD -offiserer av den eldre generasjon fremdeles sympati for åpenbart uskyldige gammelbolsjeviker som var arrestert. Antonina Levkovitsj, som ble arrestert som «hustru til en folkefiende» i 1937, har fortalt om mange eksempler på vennlighet - som ofte fikk skjebnesvangre konsekvenser for alle impliserte. Under en fangetransport fra Moskva til Kirgisia holdt fru Levkovitsj og hennes medfanger på å sulte i hjel. De møtte en N K VD -offiser som prøvde å hjelpe dem; men dette medførte at han ble anklaget for «utålelig medlidenhet med hustruer til folkefiender». Han skjøt seg for å unngå arrestasjon.175 Sovjet-pressen har i den senere tid (riktignok i en periode som har vært preget av goodwill overfor politiet) offentliggjort mange slike beretninger om NKVD-menn som på en eller annen måte trosset regimet. En av disse beretningene gjelder en offiser ved navn Sevikgali Dsjakupov, som etter å ha tjenestegjort i tsjekaen og bl. a. vært med på den usedvanlig hardhendte likvideringen av nasjonalist-partisanene i Sentral-Asia, fikk en ledende stil­ ling i N K V D i Kasakstan hvor han selv hørte hjemme. Han protesterte, fortelles det, mot henrettelsene - ikke bare på offentlige møter, men i personlige brev til Stalin og Jesjov. Det endte med at han ble henrettet i januar 1939.176 Slike ting er verd å merke seg. Men de var unntagelser. Det vanlige var hardhendt brutalitet, eller i beste fall følelsesløs likesælhet for død og lidelse. En sovjetisk forfatter sier om etterforskerne: «De var naturligvis sadister alle sammen. Og bare et fåtall av dem hadde mot nok til å begå selvmord. Skritt for skritt, ettersom de fulgte det ene rutine-direktivet etter det andre, reduserte de seg selv fra et menneskelig til et dyrisk nivå . . . Men alt dette skjedde bare gradvis.»177 De få humane offiserene og vok­ terne som fantes, overlevde jo heller ikke Jesjovs utrenskning i N K V D , og de nye NKVD-mennene var veltrente, velfødde og hjerteløse unge rå­ tamper. De hadde fått banket inn i seg at enhver ytring av menneskelig sympati var et utslag av bursjoa-føleri og forræderi i klassekampen.

318

ROBERT CONQUEST

«RETTSSAK» Når forhørene var fullført, ble saken forelagt de rettslige og kvasi-rettslige myndigheter til pådømmelse. Siden 1934 var det høyesteretts militære kol­ legium som hadde behandlet politiske saker. Denne domstolen hadde en stor stab og kunne behandle mange saker parallelt. Generaler og ledende embetsmenn ble dømt i løpet av noen minutter. Jevgenia Ginzburg har for­ talt om den syv minutter lange rettssaken mot henne i 1937. Retten vendte tilbake etter to minutter med en «kjennelse» som hun regnet med at det må ha tatt minst tyve minutter å maskinskrive.178 På denne måten ekspederte det militære kollegium titusenvis av fanger i terror-årene. Men disse tusener utgjorde likevel bare en liten del av alle som ble dømt. De som ble stilt for en domstol, ble dømt etter straffelovens artikkel 58 - en sekkeparagraf som omfattet alle forbrytelser som på noen måte kunne sies å ha politisk karakter. Man skulle tro at denne artikkelen hadde en til­ strekkelig omfattende ordlyd til å kunne brukes mot enhver som N K V D ønsket å «undertrykke»; dessuten var loven i praksis blitt svært elastisk fortolket. Høyesterett hadde i en kjennelse den 2. januar 1928 fastslått at det forelå kontrarevolusjonære forbrytelser «når den person som begikk dem, selv om han ikke direkte forfulgte et kontrarevolusjonært mål, innså mulig­ heten for at et slikt kunne oppstå eller burde ha forstått de sosialt farlige konsekvenser hans handlinger kunne få».179 Definisjonen av terrorisme ble gradvis utvidet til å omfatte voldshandlinger mot en rekke kategorier av per­ soner. Ikke bare partitjenestemenn kom inn under bestemmelsene, men også medlemmer av kornkommisjonene (i 19 3 0 ), sjokkarbeidere (i 1931) og «pionerer» (i 1 9 3 4 ).180 En lov av 7. august 1932 innførte dødsstraff for en rekke forskjellige for­ brytelser mot statseiendom, og det later til at domstolene ble oppfordret til å strekke bestemmelsene enda lenger i praksis.181 For å ta et tilsvarende eksempel fra lovbestemmelsene om sabotasje,182 kom det 7. august 1935 en ny lov som gjorde ettersanking av korn på åkrene - noe som bondekonene lenge hadde praktisert for å skaffe seg et nødvendig tilskudd til kosten til en forbrytelse. Bondekoner fikk fort vekk ti års straffarbeid for slike «sabotasjehandlinger».183 Vysjinskij styrket disse tendensene ved en enkel fortolkningsmetode: Han anbefalte at all forsettlig brenning av stats- eller kommuneeiendom, uansett motiv eller hensikt, måtte pådømmes etter straffelovens artikkel 58, 9. avsnitt (sabotasje). Følgelig ble også handlinger som var begått uten kontrarevolusjonære hensikter (for eksempel ildpåsettelse som skyldtes personlig nag, hevnmotiver osv.) ansett som forbrytelser mot staten. Vysjinskij erklærte at det ikke fantes noen «ordinære» kriminelle forbrytelser; at slike forbrytelser nå var handlinger med politisk tilsnitt. Han anbefalte også at pådømte kriminalsaker måtte bli gjen­ opptatt med sikte på å gi dem et politisk tilsnitt.184 For å ta en bestemt forbrytelse:

EN N A S J O N I PI NE

319

Vysjinskij forlangte at man måtte søke å påvise kontrarevolusjonære hensikter i alle saker i forbindelse med svikt i innhøstningskampanjen. Følgen var at høsten 1937, da en stor del av avlingen var angrepet av midd, ble det reist en mengde kriminalsaker på dette grunnlaget, og Vysjinskij insisterte på at det måtte bli av­ sagt harde dommer i alle saker av denne art.185 Når det gjaldt selve rettergangen, hevdet han gjentatte ganger at det var tilstrekkelig for domfellelse at den tiltaltes skyld var sannsynliggjort. Vysjinskij instruerte statsadvokatene i «kunsten å iden­ tifisere sabotører», og hevdet at man oppnår dette ikke gjennom en omfattende og grundig vurdering av bevismaterialet i en rettssak, men ved hjelp av «politisk luktesans».186 Rettergangen ble også forenklet gjennom Vysjinskijs erklæring om at «det er hensiktsløst å gjenta det som allerede er fastslått under den inn­ ledende etterforskning».187 Alt dette førte til slike selsomme ting som at en kvinne fikk ti års fengsel fordi hun etter arrestasjonen av Tukatsjevskij hadde sagt at hun syntes han var pen,188 og at en kunstner fikk fem år fordi han hadde føyd til ordet «for» (den russiske bokstaven «u») foran landsfaderens navn i det vel­ kjente slagordet: «Livet er blitt bedre, livet er blitt mer gledesfylt: Stalin.»189 Unnlatelse av å rapportere forbrytere ble behandlet som medskyldighet og strengt pådømt. I en bagatellsak hvor den hovedtiltalte bare fikk seks år, ble således en mann som hadde unnlatt å rapportere ham dømt til tre år etter artikkel 5 8 .190 Under samme artikkel ble en mann dømt til tre år for å ha «smilt medfølende» da noen berusede havnearbeidere i Odessa fortalte sovjet-fiendtlige historier.191 En tartarkvinne som opprinnelig var arrestert som trotskist, fikk anklagen forandret til «bursjoa-nasjonalisme» av ved­ kommende NKVD-mann, med begrunnelsen: «De har sprengt kvoten for trotskister, men vi mangler nasjonalister, selv om de har tatt alle de tartarforfatterne de kunne komme over.»192 En tyve år gammel matematikkstudent uten politiske interesser ble dømt ganske enkelt fordi hans mor, som var tidligere sosialrevolusjonær, var blitt arrestert i 1937. Han var faktisk født i et av tsarens fengsler.193 Men det var forholdsvis få saker som ble pådømt av en domstol. I straffarbeidslovens artikkel 8 heter det om vilkårene for innsettelse i arbeidsleir at det må foreligge enten en dom avsagt av en rett eller et dekret utstedt av et administrativt organ. Dette administrative organ var som regel N K V D s spesielle kommisjon som var opprettet ved lover av 10. juli og 5. november 1934. En fange som sonte seks år i to leirer og en rekke fengsler, mente at omkring 90 prosent av de «politiske» fangene var blitt dømt av den spesielle kommisjon. Kommisjonen bestod av N K V D s nestkommanderende, N K V D s befullmektigede for sovjetrepublikken Russland, sjefen for militsens hovedadmini­ strasjon og sjefen for N K V D i den sovjetrepublikk hvor saken hørte hjemme.

ROBERT CONQUEST

320

Dessuten skulle Sovjetunionens riksadvokat eller hans stedfortreder delta i møtene.195 Kommisjonen kunne ekspedere hundrevis av domsavsigelser pr. dag. T il å begynne med var dommene i den spesielle kommisjon begrenset oppad til fem år, men dette ble enten opphevet eller ignorert nokså snart. Dommer på åtte og ti år er nevnt.196 Mens en mann som var dømt av en regulær domstol ofte ble løslatt etter endt soning, ble fanger som var dømt av den spesielle kommisjon ganske enkelt ilagt en ny dom når soningstiden var omme. Formalitetene ble ordnet i Moskva, og den lokale representanten for N K V D s spesielle avdeling forkynte den nye dommen for fangen i arbeidsleiren. I provinsene dukket det opp en ekstra-legal instans fra omkring august 1937197 — «troikaen» som var en ny versjon av tribunalene under borger­ krigen. Disse særdomstolene som bestod av den lokale partisekretæren, en NKVD-representant og statsadvokaten, kunne i motsetning til N K V D s spesielle kommisjon også avsi dødsdommer, og de opererte vanligvis uten formelle henvisninger til straffelovens bestemmelser. Den spesielle kommisjon behandlet vanligvis «saker hvor bevismaterialet ikke var tilstrekkelig til at den anklagede kunne stilles for en domstol».198 Den anklagede hadde ingen rett til å forsvare seg, og sakene ble behandlet in absentia. Som et sovjetisk rettstidsskrift nylig bemerket «skapte dette vil­ kår for med overlegg å avsi urettferdige og harde dommer».199 Og om straffeloven ble fortolket med stor elastisitet av domstolene, så ble selv den funnet altfor restriktiv i de fleste saker som ble behandlet av den spesielle kommisjon. Vanligvis ble artikkel 58 nevnt som grunnlag for anklagen, men ellers var det tilstrekkelig at den anklagede kom inn under en av følgende kategorier: KRTD KRD KRA ChSIR PSh

Kontrarevolusjonær trotskistisk virksomhet. Vanlig dom fem til ti år. Kontrarevolusjonær virksomhet. Vanlig dom fem år eller mer. Kontrarevolusjonær agitasjon. Vanlig dom fem år eller mer. Medlem av familien til en forræder mot fedrelandet. Vanlig dom fem til åtte år. Mistanke om spionasje. Vanlig dom åtte år.

Sistnevnte kategori må formodentlig være nokså enestående i verdens rettshistorie. Dessuten kunne følgende kategorier ganske enkelt ved en beslutning av statsadvokaten — uten behandling i den spesielle kommisjon — sendes til arbeidsleirene: SOE

Samfunnsfarlig element. Vanlig dom fem år.

321

EN N A S J O N I PI NE

SVE

Samfunnsskadelig element (dvs. vanlige forbrytere). Vanlig dom fem år.200

Denne myndigheten til å ilegge straff når ingen forbrytelse var begått, hadde sin hjemmel i artikkel 22 i «Prinsippene for straffejurisdiksjon» der det heter: Straff i form av forvisning kan ilegges ved dom av som blir ansett som samfunnsfarlige, uten at det blir disse personer med anklage for en bestemt forbrytelse benyttes også i de tilfeller hvor disse personer av en anklage om å ha begått en bestemt forbrytelse.

statsadvokaten mot personer innledet rettsforfølgelse mot eller forseelse, og kan videre domstol er blitt frikjent for

I begynnelsen av 1937 var dommene fremdeles relativt milde. En typisk KRTD-sak gjaldt en elektriker som tidligere hadde kjent noen trotskister, og i hvis rom politiet fant et eksemplar av førsteutgaven av B orgerkrigens historie (som naturligvis inneholdt mange opplysninger om Trotskijs rolle i den tiden). For dette fikk han tre år.201 En annen mann, en tidligere trotskist, ble dømt til lengre straff fordi han hadde reist fra Moskva til Leningrad 1. desember 1934.202 En annen fikk tre år for å ha vært i be­ sittelse av et KRA-rim om Feuchtwanger og Gide.203 En professor i astro­ nomi fikk fem år (K R A ) for å ha motsatt seg at hans datter giftet seg med en NKVD-m ann.204 En typisk PSh-sak gjaldt en professor som hadde vært krigsfange i Østerrike i 1915 - det var hans eneste forseelse.205 Dekretet av 14. september 1937206 innførte i realiteten en fullstendig ekstra-judisiell prosedyre for kontrarevolusjonære forbrytelser, og dommene ble hardere. Videre ble de som var arrestert i 1933 og 1935 dømt på nytt, og de relativt milde dommene på tre og fem år ble «oversatt. . . til det hardere språket fra 1937».207 Når den spesielle kommisjon hadde avsagt dom i en sak, fikk den an­ klagede - før eller senere, ved en passende anledning - melding om dommen. En fange forteller at dette i hans tilfelle skjedde ved at en kvinnelig fengsels­ arbeider, en tidligere prostituert, kom inn i cellen og leverte ham et skittent papirark med melding om at N K V D s spesielle kommisjon hadde dømt ham til fem år i leirene.208 T il tross for den enorme papirmøllen klarte ikke systemet å ekspedere unna alle fangene. Det fortelles at en hel blokk i Butyrka var bebodd av fanger som ikke kunne sendes til arbeidsleirene fordi det hverken fantes noen arrestordre eller andre papirer på dem. De var blitt dømt i grupper, og dommerne hadde ikke maktet å samle de nødvendige saksdokumenter. I arbeidsleirene tok man bare imot fanger med papirer.209 Tar man alle de forskjellige former for rettergang under ett, regner man med at dødsdommene bare utgjorde ca. 10 prosent av sakene.210 Når en fange skulle henrettes, var det åpenbart både for ham selv og medfangene hva som forestod: ved slike anledninger pleide flere voktere og en N K V D offiser å komme inn i cellen, noe som ellers sjelden forekom. Fangen fikk 21 — D en store terror

322

ROBERT CONQUEST

oftest ikke tid til å ta farvel med kameratene eller fordele eiendelene sine blant dem. I en tale på den 22. partikongress ble det sagt at «mange ble henrettet uten rettergang eller etterforskning».211 Vysjinskij selv foretrakk den ekstra-legale metoden; han sa flere ganger: «Når det er spørsmål om å ut­ slette fienden, så er det noe vi klarer like godt uten rettergang.»212 Før 1937 var det tydeligvis svært få henrettelser som skjedde uten forutgående «rettssak» - bortsett fra likvidering av opposisjonsfolk som allerede befant seg i leirene. Det første harde slaget ble rettet mot utlendinger som var bosatt i Russland, blant dem mange naturaliserte sovjetborgere. De hadde ingen fremstående partifeller til å forsvare seg, og kunne lett beskyldes for å ha stått i ledtog med «utenlandske spionasjeorganer». Allerede i slutten av 1936 ble mange av dem henrettet, og flere fulgte. Kjellerne i Lubljanka var egentlig en slags underetasje som var delt opp i mange smårom med korridorer imellom. Senere, da det kom mer rutine i sakene, leverte de dødsdømte fra seg klærne i et av disse rommene. Bare iført undertøy ble de ført til dødscellen og skutt i nakken med en automatpistol. Deretter undertegnet en lege dødsattesten - det siste dokument som ble vedlagt sakspapirene - og presenningen på gulvet ble tatt ut og vasket av en kvinne som var spesielt ansatt for dette.213 Det foregikk på samme måte andre steder. I Gorki ble det for eksempel, da utrenskningen nådde høydepunktet, daglig fjernet mellom femti og sytti lik fra N K V D s hovedkvarter i Vorobjevkagaten. En fange hadde jobben med å kalke veggene i cellene til henrettede fanger umiddelbart etter at de var ført over til N K V D s hovedkvarter. Hensikten var å dekke over navnene som fangene hadde skrevet eller risset inn i veggene.214 Den viktigste grunn til å tro at det ble skutt flere enn de som offisielt var dødsdømt, er at mange ble dømt til fengsel «uten rett til brevveksling», og at fanger som hadde en slik dom på seg, så vidt vi vet aldri ble påtruffet i fengsler eller arbeidsleirer. Da massegravene i Vinnitsa ble åpnet, ble flere fanger av denne kategorien identifisert blant de drepte der (se til­ legg A ). Slik rullet utrenskningen videre; den omfattet stadig flere lag av be­ folkningen, og til slutt nådde den frem til bondestanden og arbeiderklassen. «De fleste bønder og ufaglærte arbeidere slapp fra det med en tilståelse om at de i agitasjonsøyemed hadde påstått at det var mangel på visse matvarer eller bensin, eller at sovjetisk-produserte sko var av dårlig kvalitet — eller noe i den stil. Det var tilstrekkelig til å gi dem en dom på mellom tre og syv års tvangsarbeid etter artikkel 58.215 Mange beretninger fra tidligere fanger rommer historier som denne: I september 1937 ble flere hundre bønder plutselig bragt inn til fengselet i Karkov. Fengselsfunksjonærene ante ikke hva de var arrestert for, så de gikk i gang med å banke dem opp for å få en tilståelse ut av dem. Men arrestantene visste ikke selv hva galt de hadde gjort. Omsider ble det diktet opp en historie:

EN N A S J O N I PI NE

323

Anklagene mot dem var forholdsvis milde. De fleste av dem ble bare bedt om å tilstå at de hadde drevet kontrarevolusjonær agitasjon og sabotasje. De hadde planlagt å forgifte brønner og svi av låvebygninger, og de hadde brukt trolldomskunster for å sette en forbannelse på Stalin og agitert mot korninnsamlingen. Alt sammen rene bagateller. Men omkring tyve av dem var i alvorligere vanskelig­ heter. De ble beskyldt for å ha vært med i en sammensvergelse for å stjele hester, ri til nærmeste by og proklamere et opprør. Kirkeklokkene skulle ringe, og på det signalet skulle befolkningen i området gjøre oppstand. Ikke noe av dette hadde skjedd: brønnene var ikke blitt forgiftet, ingen låver var brent ned, ingen hester var stjålet, kirkeklokkene hadde ikke ringt, og ingen hadde gjort opprør. Hele historien var diktet opp fra ende til annen.216 I resten av Jesjov-perioden var det disse folkegruppene som dominerte fange-klientelet. De kom i grupper av omtrent samme sammensetning fra gang til gang: først ble formannen på kollektivgården arrestert. Han oppgav medlemmene av sin komite som medskyldige, og de i sin tur «avslørte» arbeidsformennene som igjen trakk med seg de vanlige bøndene. Bøndene tilstod som regel så fort de fant ut hva som ble ventet av dem - og det fikk de vite gjennom N K V D s drabanter i cellene. Omtrent to ganger pr. uke gikk det fangetransporter til leirene nord i landet.217 Selv i fjerntliggende områder foregikk det slike transporter. En brite som på denne tiden befant seg i Lenkoran i Aserbaidsjan, så den ene laste­ bilen etter den andre kjøre gjennom byen med visse mellomrom, fylt med bønder under NKVD-eskorte. Det lå flere skip, deriblant passasjerbåter som var tatt ut av den ordinære rutetrafikken, og ventet for å føre dem over Det kaspiske hav.218 Allerede sommeren 1937 bemerker en sovjetisk forfatter «operasjonens enorme omfang: Alle institusjoner var umenneskelig overarbeidet. Folk løp bena av seg; transporten var utilstrekkelig; cellene var fylt til bristepunktet; domstolene var i sving fireogtyve timer i døgnet!»219 En N K VD -offiser som ble arrestert i november 1938 sa at det allerede i et halvt års tid hadde vært klart for N K V D at utrenskningen ikke kunne fortsette i sin nåværende form.220 N K V D hadde nå dokumenter som viste at nesten hver eneste ledende tjenestemann i landet hadde vært spion. Mange av dem ble aldri arrestert. Et eksempel er professor Bogomolets, som ved sin død var formann i det ukrainske vitenskapsakademi: i minst ti tilståelser fra arresterte vitenskapsmenn ble det hevdet at han var fascist-spion.221 Sneball-systemet hadde nå utviklet seg dithen at omtrent halve bybefolk­ ningen stod på N K V D s lister som forbrytere. Det lot seg ikke gjøre å arrestere alle, og det fantes ingen bestemt grunn til å ta en person fremfor en annen. Alle de «gamle» kategoriene var så godt som likvidert - tidligere partisaner, gammelbolsjeviker, opposisjonister osv. De nye arrestasjonene innenfor N K V D var et tegn på at man skjønte dette. Det var også blitt alminnelig kjent at et stort antall mennesker var arrestert helt på måfå «og nå vet de ikke engang hva de skal gjøre med dem».222 Ikke mindre enn 5 prosent av befolkningen var arrestert da Jesjov falt

324

ROBERT CONQUEST

i unåde. Det vil si at bokstavelig talt annenhver familie i landet var berørt - men folk med utdannelse var langt hardere rammet enn de andre. I 1938 var hele affæren blitt fullstendig absurd, selv fra Stalins syns­ punkt. Det første viktige spørsmål en NKVD-m ann stilte en arrestant, var: «Hvem er Deres medskyldige?» Dermed førte hver enkelt arrestasjon auto­ matisk til flere. Hvis dette hadde fortsatt i enda noen måneder, og hver ny arrestant hadde navngitt bare to eller tre medskyldige, ville den neste bølgen ha rammet mellom 10 og 15 prosent av befolkningen, og i neste omgang 3 0 -4 5 prosent. Det finnes mange teorier om Stalins motiver gjennom hele denne grufulle perioden, og spørsmålet om hvorfor han stanset masse­ terroren på dette stadiet har beskjeftiget mange kommentatorer. Men det er ikke vanskelig å innse at yttergrensen nå var nådd. Det var ganske umulig å fortsette, både økonomisk, politisk og praktisk sett: fengsler og fangeleirer var overfylte, NKVD-apparatet var ikke i stand til å «skuffe unna» flere arrestanter. Dessuten hadde utrenskningen gjort sin gjerning: Sovjetunionen var knekket. PÅ K U L T U R F R O N T E N Den russiske intelligentiaen hadde i mer enn hundre år vært en bærer av opposisjonstendenser mot despoti og fremfor alt mot tankekontroll. Følge­ lig ble den særlig hardt rammet av utrenskningen. Ikke bare hadde kom­ munistene tatt hele prinsippet om riktige og gale ideer svært alvorlig og dermed nødvendigheten av å knekke alle non-konformistiske tanker på det politiske område. De hadde også i stigende grad overført politiske teorier på form og metode innenfor kunst og vitenskap, slik at en vitenskapsmann eller dramatiker som i alle andre henseender var lojal mot partiet, kunne risikere å falle på at han dyrket kjetterske ideer innenfor sitt eget fagområde. I Sovjetunionen var den akademiske verden i langt sterkere grad enn i andre land overlappet av administrasjonsapparatet. Økonomene hadde vært med i statens planlegningskommisjon, og de fleste av dem var rensket ut i begynnelsen av tredveårene. Men også på andre områder, som i utenriks- og kultursektoren, var det en betydelig overlapping. Vi har hørt om en «profes­ sor» i Utenriksdepartementet som appellerte til Molotov om å hjelpe hans far, som var arrestert — ved en misforståelse, trodde sønnen. Molotov skrev et notat: «Til Jesjov: Kan det virkelig være tilfelle at denne professoren fremdeles befinner seg i Utenriksdepartementet og ikke i N K V D ?» Hvorpå vedkommende ble arrestert.223 I mars, april og mai 1937 kom det en rekke artikler i pressen med utfall mot avvikere innenfor historie og økonomi, og blant «kadrene» i litteraturen. En spesiell artikkel av Molotov skjerpet tonen i denne kampanjen.224 Historikerne var særlig utsatt. Hele skolen av partihistorikere som hadde fulgt Pokrovskij, ble arrestert. De ble ofte kalt terrorister. Det er faktisk ganske overraskende å se hvor mange av de ledende terroristbandene som var anført av historikere. Under rettssaken mot Sokolnikov nevnte han på en helt uanfektet måte at «arrestasjonene hadde begynt blant historikerne».225

EN N A S J O N I PI NE

325

Prigosjin, en av de ledende terrorist-anførerne i den gruppen som da stod for retten, var historiker. Det samme var Karev, Seidel, Anisjev, Vanag, Saks-Gladnev, Piontkovskij og Friedland, som under rettssakene i 1936 og 1937 ble nevnt som aktive terrorister. Av Radek ble Friedland nevnt som leder for en terrorgruppe som «faktisk bestod av historikere». Radek sa at «oss imellom kalte vi dem den «historiske eller hysteriske» gruppen».226 Professorene var en gruppe som stod lagelig til for hugg, ettersom de hadde god anledning til å rekruttere terrorister blant studentene - også en klasse som fikk svi hardt. Under rettssaken i 1937 ble det hevdet som en ganske naturlig ting at terroristorganisasjonen i Sibir «søkte sine kadrer hoved­ sakelig blant universitetsungdommen».227 Friedland og de andre var partihistorikere og ble dermed automatisk trukket inn i striden. Men den akademiske verden som stod utenfor partiet befant seg også i en vanskelig situasjon. Folk flest kunne jo holde munn for ikke å risikere å si noe galt, men professorene kunne ikke det: de var nødt til å holde sine forelesninger, og i salen satt det alltid en eller flere angivere som var parat til å snappe opp og rapportere mistenkelige ut­ talelser. (D et kunne også være kolleger som stod i ledtog med politiet. En meget dyktig og lærd professor i Dnjepropetrovsk ble - gjennom trusler om å avsløre visse mørke punkter i hans fortid - presset til å arbeide for N K V D og ble en meget effektiv provokatør.)228 Historieprofessoren Konstantin Sjteppa kom hardt ut å kjøre. Det be­ gynte med at han karakteriserte Jeanne d’Arc som en nervøs og overspent person. Frem til midten av tredveårene var Jeanne d’Arc i russisk historie­ undervisning blitt enten ignorert eller omtalt på en ufordelaktig måte, men etter Folkefrontens oppblomstring i Frankrike var hun blitt en forkjemper for en nasjonal frigjøringsbevegelse — og dermed kom professorens karak­ teristikk til å avvike fra den offisielle linjen. Han fikk adskillig bråk på grunn av dette, og det ble ikke bedre da han kom til å omtale Midas-legenden i en uheldig sammenheng. I en forelesning om antikk og kristen djevletro kom han med en bemerkning om at bondebefolkningen alltid er tilbake­ stående. Den samme tankegang hadde Trotskij — og mange andre som var falt i unade — gitt uttrykk for. Og endelig hevdet Sj teppa i en forelesning om donatist-bevegelsen under det romerske keiserdømme, at den ikke bare var en bondeoppstand, men dels også et nasjonalt opprør. Dermed ble han «bursjoa-nasjonalist». På denne tiden, i 1937, ble Sjteppas venner og kol­ leger fort vekk arrestert. Jeg var naturligvis bedrøvet over mine venners skjebne, men jeg var ikke bare bedrøvet. Jeg var også redd for dem. De kunne jo komme til å si ting om samtaler vi hadde hatt, som ikke alltid hadde vært i tråd med det ortodokse syn. Det hadde ikke vært noe ulovlig i disse samtalene; de hadde ikke inneholdt noe angrep på sovjet-makten. Men den trivielle kritikken og uttrykkene for uvilje og skuffelse som forekom i enhver samtale, førte til at enhver sovjetborger måtte føle seg skyldig.229 Så kom Ljubtsjenkos og hans hustrus selvmord. Uheldigvis hadde hans hustru, N. Krupelik, vært universitetslærer, og hele personalet ved Kiev-

326

ROBERT CONQUEST

Universitetet ble dermed mistenkeliggjort. Et omfattende nett av bursjoanasjonalister på universitetene og i kulturelle institusjoner ble rullet opp. Likevel ble professor Sjteppa ikke arrestert før i mars 1938. Etter en serie harde forhør som strakte seg over femti dager og ble drevet av tretten N K V D -folk, ble han anklaget for medskyldighet i et forsøk på å myrde Kossior. Kossiors fall førte til at denne anklagen ble trukket tilbake både i Sjteppas og mange andre saker; isteden ble han beskyldt for å ha spionert for japanerne. Årsaken var følgende: professoren hadde en tid vært leder for det ukrainske vitenskapsakademiets «bysantologiske» komite. Betegnel­ sen ble imidlertid betraktet som reaksjonær, og ble erstattet med «Det nære Østen». Og denne forbindelsen med «Østen» var nok til at professoren ble mistenkt for sympati med, og spionasje for, et land som jo lå adskillig lenger øst. Det ble blant annet henvist til at professoren hadde holdt fore­ lesninger for offiserer i hæren om Aleksander den store og Hannibal. Der­ med hadde han fått kontakter innenfor de væpnede styrker og mulighet til å drive spionasje. Dernest ble det bevist at han faktisk hadde hatt uten­ landske kontakter, nærmere bestemt med professor Hrozny, den tsjekkiske spesialisten på hetitt-historie, som hadde «rekruttert» ham gjennom en annen bysantolog som hadde forelest i det sovjetiske Fjerne Østen og dermed be­ funnet seg meget nær Japan. Endelig ble det funnet en indirekte kontakt med en professor i Odessa som faktisk en gang hadde møtt den japanske konsul der. De rapportene som gjennom dette spionasjeleddet angivelig var viderebefordret til Tokyo, bestod av bemerkninger om sovjet-hærens «politiske moral». N K V D kunne faktisk påvise at den anklagede en gang hadde fortalt en kollega at noen høye offiserer hadde forvekslet Napo­ leon III med Napoleon I, og Aleksander den store med Cesar!230 Da forholdene etter Jesjovs fall ble noe lettere, trakk en del av de over­ levende akademikerne sine tilståelser tilbake. Anklagene ble etter hvert dempet ned, og til slutt - høsten 1939 - ble Sjteppa løslatt. Han var heldig. Mange andre slapp aldri ut; en av dem var V. G. Sorin som ble arrestert som «folkefiende» i 1939 og døde i et fengsel eller en leir i 1944.231 På akademiske partimøter hvor et medlem ble fordømt med formannens godkjennelse, kunne det hende at en tilhenger av den fordømte reiste seg og krevde beviser for anklagene. De som kom med slike krav, ble alltid fordømt for kontrarevolusjonær holdning; de ble alltid bragt til taushet og ofte arrestert. På et møte i Kievs vitenskapsakademi var det for eksempel noen som fordømte professor Kopersjinskij. En annen kommunistisk viten­ skapsmann, Kaminskij (ikke helseministeren), bemerket: «Når klasseinstinktet taler, er beviser overflødige.» Også han ble senere arrestert. Akademiets sekretær ble offentlig fordømt i den lokale pressen for å ha krevd beviser i forbindelse med en lignende fordømmelse.232 Han var en av de tretten sekretærene i akademiet som avløste hverandre i årene 1921-38. Alle ble arrestert. Av Kiev-universitetets syv rektorer i samme periode ble seks arrestert og en døde av naturlige årsaker.233 Vitenskapsakademiet omfatter en lang rekke disipliner. Men det er verd å merke seg at utrenskningen ikke bare rammet bysantologer osv. som en

EN N A S J O N I PI NE

327

teknologisk innstilt stat til nød kunne klare seg uten - den rammet også forskere og lærere i naturvitenskap. Fysikeren Weissberg beskriver situa­ sjonen ved fysikkinstituttet i Karkov: «Hør her,» sa jeg. «Instituttet vårt er et av de betydeligste på sitt område i Europa. Antagelig finnes det ikke noe annet institutt som har så mange forskjel­ lige og så velutstyrte laboratorier. Sovjet-regjeringen har ikke spart seg noen ut­ gifter. Våre ledende vitenskapsmenn har dels fått sin utdannelse i utlandet. De ble stadig sendt til fremstående fysikere over hele verden på regjeringens be­ kostning for å supplere sine kunnskaper og sin erfaring. Vårt institutt hadde åtte avdelinger som hver var ledet av en dyktig mann. Og hva er situasjonen nå? Lederen for laboratoriet for krystallografi, Obremov, er arrestert. Det samme er lederen for laboratoriet for lave temperaturer, Sjubnikov. Lederen for det andre lavtemperatur-laboratoriet, Ruhemann, er deportert. Lederen for laboratoriet for atomspaltning, Leipunskij, er arrestert; likeså lederen for røntgen-avdelingen, Gorskij, lederen for avdelingen for teoretisk fysikk, Landau, og lederen for den eksperimentelle lavtemperatur-stasjonen - jeg selv. Så vidt jeg vet er Slutskij, som leder ultrakortbølge-avdelingen, den eneste som er tilbake. Blant de arresterte er instituttets grunnlegger, professor Obremov - dets første direktør; professor Leipunskij, medlem av vitenskapsakademiet og senere direktør for instituttet; professor Lev Davidovitsj Landau, den ledende teoretiske fysiker i Sovjetunionen.* Landau var allerede av GPU blitt tvunget til å forlate instituttet, og han reiste til Moskva for å arbeide sammen med professor Kapitza. Jeg over­ våket byggingen av vår eksperimentelle lavtemperatur-stasjon, men før den kunne settes i drift ble jeg arrestert. Min etterfølger var Komarov. Han er også blitt arrestert. Hvem skal føre arbeidet videre? Det trenges fem år for å utdanne en ingeniør, og likevel hadde regjeringen store vanskeligheter med å skaffe tilstrekkelig mange dyktige ingeniører til fabrikkene. Men for å utdanne en dyktig fysiker trenges det mellom fem og ti år.»234 Sovjetiske publikasjoner i 1960-årene har bekreftet slike arrestasjoner. Vitenskaps-akademimedlemmet Berg skriver f. eks.: Så kom det vanskelige tider: 1937 - og man mistet sine nære venner. Snart ble også jeg arrestert på grunnlag av en latterlig og tåpelig fordømmelse. Jeg tilbragte nøyaktig 900 dager i fengsel. Jeg ble løslatt like før krigen brøt ut. I disse årene led radio-teknologien enorme tap. Institutter og laboratorier ble stengt og folk forsvant.235

Biologien var naturligvis et særlig ømtålelig område. Med Lysenkos opp­ komst i begynnelsen av tredveårene begynte en intens «ideologisk» strid. Allerede i 1932 ble cytologene G. A. Levitskij og N. P. Avdoulov arrestert, men de ble senere løslatt. Andre biologer ble arrestert omtrent på samme tid. I 1935 ble den mer fremstående professor I. J. Agol arrestert for «trotsk­ isme», og han ble antagelig henrettet. Samtidig ble en rekke andre biologer utsatt for angrep og fordømmelser. I slutten av 1936 ble lederen for det medisinsk-genetiske institutt, professor S. G. Levit, avskjediget og utstøtt av partiet fordi hans biologiske syn var nazivennlig. (Helseminister G. M. Kaminskij ble kritisert fordi han hadde forsvart h a m .)236 * Landau berget med nød og neppe livet under fengselsoppholdet.

328

ROBERT CONQUEST

Angrepet på den ortodokse biologi ble gjort til en ideologisk prinsippsak av parti-ideologen Mitin i 1939,237 og Lysenko ble året etter sjef for Leninakademiet for landbruksvitenskap. I denne perioden forsvant en lang rekke biologer, og til slutt ble også den berømte genetikeren N. I. Vavilov — Lenins yndling - arrestert. Vavilov var kommet i vanskeligheter på grunn av en konflikt om hvilken landbruks­ politikk som burde føres i de områdene som i begynnelsen av 1940 ble annektert fra Finland, og i august ble han arrestert. Det hevdes at han ble dømt til døden som britisk spion, men at dødsdommen ble omgjort til tvangsarbeid. T il tross for mange forsøk på å hjelpe ham ble han sendt til en arbeidsleir. I 194 1 -4 2 befant han seg i en leir ved Saratov, men det later til at han senere ble sendt til Magadan.238 Det hevdes at han befant seg i et av Moskva-fengslene da han døde den 26. januar 1943, og at han var blitt overført dit med henblikk på en gjenopptagelse av saken etter at sovjet-myndighetene hadde fått melding om at han året i forveien var blitt innvalgt i det britiske vitenskapsakademi. Det var under enhver omstendig­ het for sent: langvarig underernæring hadde tatt knekken på ham, og det var umulig å redde ham. Lysenkoismens triumf var det mest bemerkelsesverdige utslag av partiåndens intellektuelle degenerasjon etter at Stalin i begynnelsen av tredveårene rensket ut åndseliten i administrasjonen og satte inn sine egne folk som Mitin og Meklis. Skurken i dramaet - fra dette synspunkt - var sjarla­ tanen I. I. Present som etablerte Lysenko-biologien som den ortodokse linje gjennom en innviklet og tilsynelatende sofistikert manipulasjon med den marxistiske fraseologi. Sjdanov var en av dem som aldri helt lot seg dupere av Lysenko, og den endelige ødeleggelse av sovjet-biologien skjedde ikke før i 1948. Men i mellomtiden klarte Lysenko, gjennom en smart kombinasjon av verbalt bløffmakeri og ondskapsfulle intriger, å sikre seg lederstillingen om ikke et fullstendig monopol. Et annet område hvor en fullstendig feilaktig doktrine ble erklært som ortodoks, var språkvitenskapen. I slutten av tyveårene ble teoriene til N. Marr, som hevdet at alle språk har sin opprinnelse i de fire lydene rosj, sal, ber og jon, akseptert som den marxistiske linje. (En teori som ellers er blitt forkastet overalt i verden.) Som følge av dette ble gamle professorer til å begynne med forvist, senere fikk de sine bøker forbudt, og i 1937-38 ble de stort sett arrestert. (V i har tidligere nevnt professor E. D. Polivanov som ble arrestert i 1937 og «omkom» i 1938; alle hans manuskripter fra tredveårene - som aldri ble utgitt - kom på avveier.239) Stalin oppgav Marrteoriene i 1950 og fordømte tilhengerne av dem for at de hadde undertrykt anti-marristene. Det var imidlertid forfatterne som ble hardest rammet. De var truet fra to kanter. En teori om den korrekte estetiske m etode ble påtvunget dem, og samtidig ble innholdet i deres verker gjenstand for en intens granskning. For noen få år siden ble det kjent at av de 700 forfattere som deltok i den første forfatterkongressen i 1934, var bare femti i live da den neste fant sted i 1954.240 Selv om man tar dødsfall som følge av høy alder i betrakt­

EN N A S J O N I PI NE

329

ning (delegatenes gjennomsnittsalder var 38,9 år241 og 71 prosent av dem var under førti år242) er dette et forbløffende tall. Etter den 22. partikongress i 1956 ble det konfidensielt innrømmet at «det var mer enn 600 forfattere som ikke var skyldig i noen forbrytelse, og som forfatterforeningen underdanig overlot til sin skjebne i fengsler og leirer». Aleksander Solsjenitsin, som har fortalt om dette, legger til at i virkeligheten «er listen enda lenger».243 I mange tilfeller var det gammelt nag som nå gav seg utslag i forfølgelse av forfatterne. Isaak Babel, Russlands fineste novelleforfatter, hadde under borgerkrigen og det polske felttoget tjenestegjort i Budjennijs kavaleriarmé, og i 1924 utgav han sin samling av beretninger fra borgerkrigen Konarm ia. De hadde tidligere vært offentliggjort enkeltvis, og Budjennij hadde protestert energisk hver gang. Han betraktet de hensynsløst opp­ riktige historiene som bakvaskelse, og foretrakk kavaleri-romantikken til de vanlige krigskorrespondentene. Men Gorki, som visste å verdsette Babels spesielle talent, hadde beskyttet ham. Om revolusjonen hadde Babel skrevet at den hadde kostet landet «dets beste blod», og det var han som på forfatterkongressen i 1934 hadde snak­ ket om «det tause heltemot» - et uttrykk og en virksomhet som skulle bli bittert fordømt som utslag av opposisjon mot regimet. Babel kjente Jesjovs hustru. Skjønt han visste det var uklokt, oppsøkte han henne noen ganger for å «finne en nøkkel til puslespillet». Han forstod at uansett hvilken rolle det var Jesjov spilte, så var det ikke hovedrollen i dramaet.244 Etter 1937 ble det ikke offentliggjort en linje av Babel, og i slutten av mai 1938 ble han arrestert i sin dacha i forfatterbyen i Peredelkino. Han døde i et fengsel eller en fangeleir under ukjente omstendigheter den 17. mars 1941.245 Foruten å ha fornærmet en forholdsvis ubetydelig skikkelse som Bud­ jennij og bragt i vanry 1. kavaleri-armé hvor Stalin nå forsøkte å finne nye folk til stillinger i overkommandoen, skulle Babel ved en anledning ha slått en grov vits om generalsekretæren. Men det var likevel bagateller sammen­ lignet med hva Boris Pilnjak, et noe mindre talent som også hadde sin bak­ grunn i revolusjonen, gjorde seg skyldig i. Hans roman D et nakne ar, som handler om en provinsby i 1919, gir et usedvanlig bilde av hvordan kampen for å overleve bringer eksessene og eksentrisiteten i den russiske folke­ karakteren frem i lyset. Allerede i tyveårene var han blitt involvert i en av de mest tåkelagte og tvilsomme forbrytelser som er blitt tillagt Stalin. Våren 1924 ble Frunze utnevnt til visekrigsminister, og i praksis overtok han kontrollen over hæren allerede før Trotskij ble fjernet i 1925. Det later til at han sympatiserte hovedsakelig med Sinovjev-Kamenev-gruppen. På ettersommeren 1925 ble han syk, og i oktober samme år døde han. I Moskva gikk det rykter om at sentralkomiteen — det vil i praksis si Stalin — hadde gitt ham ordre om å underkaste seg en operasjon som tok livet av ham. Hvis Frunze hadde dødd i 1936 eller 1937, ville slike rykter ha vært ganske plausible. Det oppsikts­ vekkende er at de kom i omløp på et så tidlig tidspunkt - dvs. i en tid da Stalin ennå ikke hadde skapt noen presedenser.

330

ROBERT CONQUEST

Nyere sovjetiske bøker om Frunze har vært svært forbeholdne på dette punktet. I en ny biografi246 blir det fortalt noe mer detaljert om leger som hadde sagt at en operasjon virkelig var nødvendig, og som behandlet Frunze da han lå på det siste. Dette er en bok av en av de militærhistorikerne som i andre forbindelser har vært svært åpenhjertige om Stalins forbrytelser mot generalene. Medmindre det er blitt grepet inn fra annet hold før boken kom ut (og det er selvfølgelig m ulig), får man det inntrykk at historikere som burde være sterkt interessert i å bringe sannheten for dagen, virkelig mener at Stalin var uskyldig i denne forbrytelsen. Men det mest usedvanlige ved hele historien er at ryktene kom på trykk. På grunnlag av ryktene om Frunzes endeligt skrev Pilnjak, hvis forfatter­ skap til da hadde vært nesten uten politisk anstrøk, sin B eretning om den u slu kked e mane, med undertitelen «Mordet på en armékommandant». Helten i historien, Gavroliv, er en velkjent arméoffiser som blir kalt til Moskva og leser i avisene at han er kommet dit for å bli operert. Han har hatt mavesår, men er nå helt helbredet. Han oppsøker en mann som blir kalt den fremste av «de tre som leder partiet», og som gir ham ordre om å under­ kaste seg operasjonen. Legene undersøker ham og sier at en operasjon er nødvendig, men i en samtale seg imellom sier de at den ikke er det. Opera­ sjonen blir foretatt, og pasienten dør av kloroformforgiftning. Historien hadde nær blitt offentliggjort i N ov ij Mir, men nummeret ble konfiskert og redaktørene medgav i det følgende nummer at det hadde vært galt å anta den. Bladet offentliggjorde brev som karakteriserte historien som «ondsinnet bakvaskelse av partiet». Under datidens forhold i Sovjetunionen var det imidlertid ikke så lett å undertrykke en historie som det ble senere. Flere kopier var i omløp, og en av dem havnet i Bulgaria og ble offentlig­ gjort der i 1927. Det er ganske opplagt at ingen med den minste snev av politisk forstand ville finne på å skrive en slik historie. Det ligger nær å tro at Pilnjak ble tilskyndet til det av en venn som var sterkere involvert i tidens stridigheter. Men det ble ikke sagt noe mer om saken - foreløpig. I 1929 var Pilnjak formann i Den all-russiske forfatterunion, en yrkessammenslutning på faglig basis som forsøkte å parere manøvrene til Det russiske forbund av proletar-forfattere - RAPP. Dette forbundet, som ble ledet av Averbach, en nevø av Jagodas hustru, var dannet 1 1925 og arbeidet for å innordne forfatterne under ideologisk og byråkratisk kontroll. Man mener nå at Majakovskijs selvmord i 1930 i hvert fall delvis skyldtes for­ følgelse fra RA PP-folk.247 (RA PP møtte imidlertid motstand fra alle de ledende forfatterne, i stor grad også fra Maxim Gorki, og ble selv offer for utrenskning.) Pilnjaks siste arbeid, M ahogny, tjente som påskudd for aksjonen mot ham. Det ble offentliggjort i Tyskland og skulle deretter utkomme i Sovjet­ unionen - noe som dengang var ganske vanlig av copyright-årsaker. Men verket ble nå fordømt som anti-sovjetisk, og utgivelsen i utlandet ble kalt en «hvitegardistisk provokasjon». Pilnjak var nå i store vanskeligheter og var villig til å gå med på hva som helst. Samjatin, formannen i Leningrad-

EN N A S J O N I PI NE

331

avdelingen av forfatterunionen, ble også angrepet: hans VI (som Orwell senere hentet stoff fra til sin bok 1984) var utgitt i utlandet under tilsvarende omstendigheter. Modig forlangte han å få lov til å forlate landet; han nektet å trekke boken tilbake og rettet et skarpt angrep på undertrykkelsen av ånds­ friheten - som dengang vel å merke var svært lemfeldig sammenlignet med hva som senere skulle komme. Han hevdet at Moskva-avdelingen hadde vedtatt sin resolusjon uten at han hadde fått anledning til å forsvare seg: fordømmelsen var kommet først, og deretter granskningen av saken. «Jeg kan ikke tenke meg at noen domstol i verden har hørt om en slik fremgangs­ måte,» sa han. Han meldte seg ut av forfatterunionen som protest mot dette. I Izvestija gikk Maxim Gorki i brodden for Pilnjak og Samjatin:248 Vi har lagt oss til den tåpelige vane å heve folk opp til høye stillinger bare for så å styrte dem ned i skitten og støvet. Jeg behøver ikke å nevne eksempler på denne absurde og grusomme behandlingen av mennesker, for alle kjenner slike eksempler. Jeg må tenke på hvordan småtyver ble lynsjet i 1 9 17-18. Disse dramaene var som oftest satt i scene av avstumpede spissborgere, og man må tenke på dem hver gang man ser med hvilken henrykkelse folk kaster seg over en mann som har gjort en feil - for å kunne overta hans posisjon.

Pilnjak «fikk lov» til å fortsette å skrive - men bare «pro-sovjetisk» littera­ tur. Samjatins mot ble belønnet med en tillatelse til å forlate landet. Samjatin var en av de få skolerte marxistene blant sovjetiske forfattere, og på dette grunnlag hadde han forkastet bolsjevismen som ble hyllet i romantiske ven­ dinger av futurister som Majakovskij - for øvrig på samme tid som Italias futurister viste en lignende romantisk holdning overfor den andre store strømning i tiden: fascismen. Pilnjak gikk i gang med å skrive en konformistisk roman - V ol ga renner ut i D et kaspiske hav. Jesjov overvåket personlig prosjektet og forlangte å få endret omkring femti avsnitt. Pilnjak ble sterkt deprimert og sa til Victor Serge: «Det finnes ikke et eneste tenkende, voksent menneske i dette landet som ikke er klar over at han kan bli skutt.»249 (Han var likevel modig nok til å gripe inn da Serge ble arrestert i 1933.) I mai 1937 ble han for­ dømt for «kontrarevolusjonære skriverier»,250 og like etter ble han arrestert. Det antas at han ble skutt som japansk spion i 1938251 eller 1939 - tilfel­ digvis hadde han faktisk vært i Japan en gang, så beskyldningen om spionasje var svært nærliggende. Andre prosaforfattere som ble fjernet i denne perioden var Pantaleimon Romanov, Tarasov-Ridionov, Artjom Vesjolij, I. I. Kataev, S. Tretjakov og Pravda-medarbeideren Mikail Koltsov, som ble mistenkt for å være «agent for Lord Beaverbrook». Han ble arrestert i 1938 og døde i 1942.253 Jurij Olesja, Ostap Visjnia og en rekke andre ble også arrestert, men overlevde. Poesi var allerede en farlig geskjeft i Sovjetunionen. Så tidlig som i august 1921 var Nikolaj Gumilev, Anna Akmatovas mann, blitt skutt som kontrarevolusjonær etter ordre fra Agranov, og i samme måned døde Aleksander Blok av anemi som følge av underernæring. Jesenin hadde begått selvmord i 1925 og Majakovskij i 1930.

332

ROBERT CONQUEST

Og nå ble mange av landets beste diktere likvidert. Lyrikeren Vladimir Smirenskij (Andrej Skorbnij) hadde fått ti års straffarbeid i 1931 for å ha deltatt i en gruppe som diskuterte politikk i relasjon til kunsten.254 Anklagene mot flesteparten av de andre dikterne som nå gikk i døden, er ennå ukjente, men det later til at det sjelden var deres forfatterskap som ble brukt mot dem. Vi kjenner imidlertid et tilfelle med en ung kvinnelig lyriker som ble dømt til straffarbeid i Karaganda for å ha skrevet en «frihets-hymne» som ble utlagt som «oppfordring til terrorisme».255 Flesteparten av de ukrainske dikterne ble arrestert for «rasjonalistisk» holdning; vi kjenner til seksten av dem som dels ble henrettet og dels døde i arbeidsleirene mellom 1934 og 1942. V i har ingen opplysninger om anklagene mot folk som Nikolaj Klijuev, Jesenins disippel som hyllet minnet om sin gode venn og lærer i diktet «Sorg», der han blant annet sier: «Å, om jeg bare kunne røre freden.» Allerede i tyveårene hadde han tilbragt tre dager i OGPUs «damprom»,256 men var blitt løslatt. I 1933 ble han arrestert på nytt og sendt til Sibir, hvor han antagelig døde i 1937. Dikteren Pavel Vasiliev sies å ha tatt Bukharin i forsvar da denne ble for­ dømt under Pjatakov-saken, og de forfatterne som villig sluttet seg til for­ dømmelsen av Bukharin, karakteriserte han som «pornografiske krummelurer i margen på den russiske litteratur».257 Den 7. februar 1937 forlot han sin hustru Elena for å gå til en barbersalong, sammen med husvertens sønn. Noen minutter senere kom gutten tilbake. «Lena, de har arrestert Pavel. . . » I alle fengslene svarte de likt på spørsmålet: «Er det en Vasiliev blant de arresterte?» De svarte: «Nei, Vasiliev, Pavel Nikolajevitsj, står ikke på listen.» Det gikk måneder. En kvinne gav henne et råd: «Lag i stand en pakke. Der de tar imot pakken - der er han.» Og det stemte. I et av fengslene ble pakken mottatt. De sa at hun skulle komme tilbake den 16. juli. Den 16. juli sa vakthavende: «Han er overført til et annet sted.» Og tyve år senere, da hun anmodet om at hennes mann måtte bli rehabilitert post mortem, oppdaget Elena Aleksandrovna at det var nettopp den 16. juli Pavel Vasiliev endte sitt liv.258 Den fremstående georgiske dikteren Jasjvili skjøt seg med et haglgevær i 1937259 da han forstod hvor det bar hen; en rekke andre intellektuelle i Georgia, blant dem hans nære venn og kollega Titsian Tabidse var blitt henrettet.260 Den armenske lyrikeren Gurgen Maari, som overlevde og vendte hjem til Erevan i 1954, har fortalt følgende:261 Jeg ble arrestert natten til 9. august 1936. Det kom ikke som noen overraskelse. En måned i forveien var førstesekretæren i det armenske kommunistpartiets sen­ tralkomite, Agasi Kandsjan, blitt drept. Stemningen i Forfatternes Hus var meget trykket.

E N N A S J O N I PI NE

333

Han satt i enecelle i flere måneder uten engang å få daglig mosjon, og først etter to år ble han «stilt for retten». Militærkollegiet i Sovjetunionens høyesterett har møte. Jeg tilstår terroristhandlinger, og videre at jeg arbeidet for å løsrive Armenia fra Sovjetunionen og forene det med den imperialistiske leir. Jeg hadde til hensikt å myrde Beria . . . Saken ble ført for lukkede dører og varte i tre minutter . . . Jeg ble dømt til ti års frihetsberøvelse. Igjen kommer Sianos (en fangevokter som Maari kjente fra barnehjemmet hvor han vokste opp) for å ledsage meg - denne gangen til cellen for dømte fanger. «Hvor mange år fikk du?» spurte han hviskende. «Ti år.» «Takk Herren, du slapp lett.» «Ti år,» gjentar jeg. «I tre netter på rad har de skutt folk som er blitt ført ut av rettssalen,» hvisker han. I Maaris celle satt det førti fanger, blant dem to arkitekter, tre forfattere, fire ingeniører og en statsråd. Resten var partiarbeidere og statstjenestemenn. Pessimistene mente at dommene deres på mellom ti og femogtyve år bare var en formsak, og at de likevel kom til å bli skutt. Men det skjedde ikke. Høsten 1938 ble vi stuet inn i lastebiler en natt og - dekket av presenninger som en last kontrabande — kjørt til jernbanestasjonen. På stasjonen fantes ikke en levende sjel, bortsett fra soldater. I seks måneder satt fangene i byfengselet i Vologda. Deretter ble de over­ ført til Krasnojarsk, «hvor en hel armé av fanger som rommet representanter for mange av folkegruppene i Sovjetunionen svermet omkring. Særlig de fra Sentral-Asia skilte seg ut i sine farverike nasjonaldrakter.» En legeundersøkelse avgjorde hvilke fanger som skulle sendes videre til Norilsk i Nord-Sibir. Det var da Maari klarte å lure seg til å se seg i et speil - for annen gang på tre år. Han kunne nesten ikke kjenne seg selv igjen. I Norilsk ble han venner med den tidligere filmskuespilleren Egert. Sammen med 200 andre ble han ført til enda en ny leir. Flesteparten av de 200 strøk senere med. Maari var der til 1947. Han har fortalt om to vidt forskjellige leirkommandanter: den ene hatet «intellektuelle svin» som pesten; den andre var en bokorm som Maari selv og gjorde mye for å lette hans tilværelse. Maari ble løslatt i 1947, men han fikk ikke lov til å offentliggjøre noe under sitt eget navn fordi han ikke hadde fått sine borgerrettigheter tilbake. Og året etter ble han på nytt arrestert. Denne gangen var cellen stappfull av soldater som var vendt hjem fra tysk krigsfangenskap. I 1 9 4 8 -4 9 satt Maari i ni forskjellige fengsler i like mange byer. Han og hans kamerater ble nå klassifisert som «livstids-forviste». Leningrad-lyrikeren Nikolaj Sabolotskij ble arrestert 19. mars 1938 etter «falske politiske anklager»262 og var lenge i leirene. Ifølge forordet til den nyeste utgaven av hans verker, tilbragte han de følgende årene «i Det fjerne

334

ROBERT CONQUEST

Østen, i Altai og Kasakstan». Han kom tilbake til Moskva i mai 1946, men hans helse var undergravd av tuberkulose som han hadde pådratt seg under fangenskapet. Den vakre kvinnelige lyrikeren Marina Tsvetaeva hadde reist utenlands like etter revolusjonen for å slutte seg til sin mann, litteraturkritikeren Sergei Efron som hadde kjempet i de hvites styrker. Hun hadde skrevet om «de dødelige dagene i oktober». I tredveårene ble Efron med i en sovjet-inspirert kampanje for å få emigrerte russere til å reise hjem. Han var selv en av de første som fikk innreisetillatelse, og han forsvant sporløst like etter hjem­ komsten. Ekteparets datter kom fra Paris for å lete etter ham; hun forsvant også. (Han var blitt henrettet, viste det seg senere, mens datteren skulle komme til å tilbringe seksten år i fangeleirene.)263 I 1939 fulgte Marina Tsvetaeva etter. Savnet og lidelsene tok knekken på henne, og hun begikk selvmord i provinsbyen Jalabug den 31. august 1941. I 1957 ble det utgitt et utvalg av hennes mest «ufarlige» dikt - sett fra et politisk synspunkt, men selv det ble senere av sovjetmyndighetene be­ traktet som «et grovt politisk feilgrep».265 Mange av hennes beste ting er aldri utgitt; det gjelder bl. a. diktsyklusen «Den hvite flokk» som forteller om hvite-arméenes tragedie: Hvor er svanene ? Svanene er fløyet bort. Hvor er ravnene ? Ravnene - de er her. Et annet førsterangs talent, Osip Mandelstam, var en syk mann. I 1934 ble han innkalt til N K V D etter ordre fra Jagoda personlig, forhørt hele natten igjennom og deretter kastet i fengsel. Det hevdes at han hadde skrevet et epigram om Stalin. Pasternak skal ha gått i forbønn for ham hos Bukharin - et tegn på Pasternaks naivitet. (D et må ha vært ved den anled­ ning Stalin ringte til Pasternak og spurte om Mandelstam var en god dikter.) Andre forfattere gikk til Jenukidse, som ennå hadde innflytelse. På dette tidspunkt, før terrorbølgen var kommet i gang for alvor, kunne slike inter­ vensjoner av og til gi resultater. I hvert fall ble Mandelstam bare dømt til tre års forvisning i Tsjerdin, en liten by nær Solikamsk, for «konspirasjon». Han forsøkte å ta livet av seg, og hans hustru appellerte til sentralkomiteen. Mandelstam ble overført til Voronesj hvor forholdene var noenlunde levelige. Han kom tilbake til Moskva i mai 1937, men kunne ikke få per­ manent oppholdstillatelse. Den 2. mai 1938 ble han igjen arrestert, innsatt i Butyrka og dømt til N K V D s spesielle kommisjon til fem års tvangsarbeid i Det fjerne Østen. I en transittleir nær Vladivostok ble han fratatt mat­ rasjonene sine og stygt mishandlet av en gruppe kriminelle fanger. En lege fra Voronesj som arbeidet på leirens sykestue, reddet livet hans, men det var bare en galgenfrist — han døde 27. desember 1938.266 Noe av det siste han skrev, var dette:

335

EN N A S J O N I PI NE

Men ryggraden din er knust. . . Å, min vakre, sørgelige tid, Og med et tåpelig smil Ser du deg tilbake, grusom og svak, Som et dyr som engang har vært sterkt På sporene etter dine egne poter. For forfatterne, som for alle andre borgere, var det ofte de rene tilfeldig­ heter som rådet når det gjaldt frihet eller fangenskap. Ilja Ehrenburg nevner således at hans svigersønn Boris Lapin i desember 1937 regnet opp noen av de arresterte intellektuelle slik: Pilnjak har vært i Japan; Tretjakov har ofte møtt utenlandske forfattere; Pavel Vasiliev drakk og snakket for mye; Bruno Jasienskij var polakk. . . Artjom Vesjolij hadde en gang vært medlem av Perevals litterære gruppe; hustruen til maleren Sjukajev kjente nevøen til Gogoberidse . . .267 Noen hadde vært aktivt med på politisk manøvrering og renkespill på det litterære område; deres skjebne avhang helt og fullt av hvilken kurs myndighetene fulgte til enhver tid. De ledende RAPP-forfatterne, hvis for­ søk på å innføre byråkratisk kontroll med litteraturen var blitt parert i 1932, var på frifot. Men toppfiguren, Averbach, hadde vært beskyttet av sin for­ bindelse med Jagoda som var i slekt med hans kone. Like etter at Jagoda var arrestert, ble Averbach angrepet som trotskist sammen med en rekke andre forfattere - blant dem Karev som var en av sinovjevistene som aldri var blitt stilt for retten.268 Kirsjon kom i unåde like etter, og hele gruppen ble angrepet for å ha stått under Jagodas beskyttelse. I samme forbindelse ble den polske lyrikeren Jasienskij fordømt, likeså kritikeren fyrst Dimitri Mirskij, som hadde vendt tilbake til Sovjetunionen fra England som over­ bevist kommunist, og som nå ble kalt «den skitne wrangelisten og hvitegardist-offiseren».269 (D et hevdes at han døde i en fangeleir i Sibir.) Den 15. mai ble det kunngjort at Kirsjon var utstøtt av partiet,270 og an­ tagelig var hele gruppen nå under arrest. Kirsjon hadde vært politisk aktiv, og det er interessant å merke seg at han ble skutt i 1938 på samme dag som en rekke politikere og offiserer. Deres gamle kollega i RAPP, Vladimir Ermilov, påstås å ha reddet skinnet ved å opptre som hovedvitne mot dem. For også i den litterære verden - som overalt ellers - fantes det også angivere, kujoner og bøller. Etter at Pasternak hadde nektet å undertegne forfatternes sirkulære hvor de godkjente mordet på generalene (noe han slapp fra fordi andre satte hans navn på listen) slo Jakov Elsberg - tidligere sekretær hos Kamenev - inn på en fordømmelses-linje mot ham fordi han ante at forbindelsen kunne bli farlig. En annen forfatter, N. V. Lesjutsjevskij, hevdes å ha fordømt lyrikerne Benedikt Livsjits og Boris Kornilov, som begge ble skutt i 1937, forfatterinnen Elena Tager, som tilbragte mange år i fangenskap, og Nikolaj Sabolotskij. Under «tøværet» i 1962 ble Elsberg utstøtt av Moskvas forfatterforening på grunn av angivervirksomhet i tredveårene. Affæren med Lesjutsjevskij

336

ROBERT CONQUEST

ble også tatt opp, men skrinlagt. Da foreningen fikk en mer liberal ledelse mot slutten av året, ble denne saken igjen tatt opp - og igjen med negativt resultat.271 Det er en skjebnens ironi at folk som Lesjutsjevskij har klart å redde skinnet gjennom alle år mens en oppriktig stalinist som Fadejev, som forsøkte å redde noen av sine politiske fiender, begikk selvmord i 1956 da hans herre og mester ble avslørt. Foruten rene politispioner fantes det folk som hadde solgt seg til Stalin med hud og hår, og som skapte seg en karriere som drabanter av regimet eksempelvis Aleksej Tolstoi, som skrev at «Dostojevskijs Stavrogin var en typisk potensiell trotskist». Og det fantes andre som ganske enkelt aksepterte at deres kolleger ble drept. Surkov sa en gang, lenge etter rehabiliteringen: «Jeg har sett mine venner og kolleger forsvinne for øynene på meg, men dengang trodde jeg det var nødvendig, at revolusjonen krevde det.»272 Andre grener av kulturlivet led like hardt. Dirigenten E. Mikoladse ble skutt i 1937.273 Fra leirene har vi mange beretninger om skuespillere som var der - blant dem Sjirin, som hadde vært uforsiktig nok til å si: «Ikke for oss med sovjet-halm; la oss spille klassikerne.»274 Velkjente skuespillerinner som O. Sjtsjerbinskaja og Z. Smirnova fikk samme skjebne.275 I fangeleirlitteraturen støter vi ofte på skuespillerinner og ballettdanserinner; årsaken til arrestasjonen og fangenskapet behøvde ikke være annet enn at de hadde latt seg oppvarte av utenlandske beundrere.276 Den selebrerte Natalja Sats som hadde grunnlagt barneteatret i Moskva, hadde vært gift med Tukatsjevskij. Hun ble arrestert i 1937 og sendt til Ribinsk-leiren, hvor hun ifølge flere beretninger befant seg utover i førti­ årene. Hun klarte seg imidlertid, og ble til slutt løslatt. Men det mest fremstående offer i teaterverdenen var Vsevolod Meyerhold. I et kort dekret i begynnelsen av 1938 ble det kunngjort at Meyerholdteatret var «likvidert» fordi det var «fiendtlig mot sovjet-kunsten», og at spørsmålet om Meyerholds videre virke i teatret var «under overveielse».277 Den 14. juni 1939 ble Meyerhold oppfordret til å bekjenne sine synder på et regissørmøte der Vysjinskij førte forsetet. Han var jo, som Jurij Annenkov meget riktig har påpekt, en velkjent regissør av dramaer av en ganske bestemt type.278 Meyerhold gikk tappert til motangrep og sa: Den ynkelige og miserable foreteelse som kaller seg den sosialistiske realismes teater, har ingenting med kunst å bestille . . . Sanne kunstnere har søkt, feilet og undertiden snublet og slått inn på sidespor, men de har skapt noe — noen ganger har de skapt dårlige ting og andre ganger ypperlige ting. Der verdens beste teatre engang fantes, er i dag — om jeg må få lov å si det — alt dystert velregulert, gjennomsnittlig aritmetisk og preget av en morderisk talentløshet. Er dette deres mål? Hvis det er det - å, da har dere gjort noe forferdelig! I jakten på formalis­ men har dere eliminert kunsten !279 Meyerhold ble arrestert den følgende dag. Ifølge opplysninger av ny dato døde han i Moskva — det vil formodentlig si i fengsel eller i eksekusjonskjellerne — den 2. februar 1940.280 Hans hustru, skuespillerinnen Sinaida Raik som tidligere hadde vært gift med Jesenin, ble noen dager

R OB E R T CONQUE S T

337

senere funnet i leiligheten deres med øynene stukket ut og med sytten kniv­ stikk i kroppen. Omstendighetene omkring mordet er ennå uklare.281 Når en kunstner falt i unåde og ble rensket ut, ble også hans verker fjernet fra offentlige samlinger, biblioteker osv. Da billedhuggeren Kratko ble arrestert, ble hans skulpturer omgående fjernet fra kunstgalleriene. Da flykonstruktøren A. N. Tupolev ble arrestert, ble hans flytyper med be­ tegnelsen «ANT-» omdøpt. (Tupolev ble arrestert i 1937 og etter Muklevitsjs råd tilstod han omgående for å unngå tortur.282 Han og hans hustru, som ble sendt til en arbeidsleir, ble senere løslatt.)283 En fange har fortalt om en fysiker som sammen med fire kolleger hadde skrevet en vitenskapelig avhandling og holdt forelesninger over den på vitenskapsakademiet. Av­ handlingen ble trykt, men bare to av opphavsmennene ble oppgitt som for­ fattere; de tre øvrige var arrestert.284 Uortodokse arbeider forsvant ganske enkelt inn i N K V D s arkiver, hvor alt som ikke er blitt ødelagt antagelig befinner seg den dag i dag - Gorkis siste notisbøker og Pasternaks siste skuespill D en blinde skjønnhet, for eksempel. I denne fremstillingen har vi ikke kunnet gå i detalj når det gjelder de mer langsiktige og detaljerte virkningene av en terror som forvandlet en livskraftig kultur til grå konformisme. V i har bare kunnet gi noen få eksempler på hvordan utrenskningen rammet Sovjetunionens skapende krefter - en håndfull navn og episoder. Nylig stilte en avis i Georgia et retorisk spørsmål: «Hvor mange fremstående forfattere, lyrikere, kunstnere, vitenskapsmenn og ingeniører ble utryddet i Georgia - undertrykt i strid med loven, underkastet tortur, landsforvist eller skutt?»285 Nøyaktig det samme kan sies om Sovjetunionen som helhet. De få vi har nevnt - i kort­ het - får stå som eksempler på det inferno som rammet hele nasjonen.

22 — Den store terror

K A P IT E L T I

I arbeidsleirene

Ingen som ikk e har sittet i fengsel, vet hvordan staten er. TO LSTO J

var så heldige at de slapp å gå den tunge gangen til eksekusjonskjellerne, havnet i en eller annen tvangsarbeidsleir. Av dem fantes det tre kategorier, som i tvangsarbeidsloven er definert slik: 1) Fabrikk- og jordbrukskolonier hvor «personer som er berøvet sin fri­ het» blir «opplært og disiplinert». (Artikkel 33.) 2) Leirer for massearbeid, deriblant leirer i «fjerne regioner» for «klassefarlige elementer» som trenger «strengere disiplin». (Artikkel 34.) 3) Straffeleirer for «streng isolasjon» av personer som «tidligere har vært internert i andre kolonier og har vist vedvarende ulydighet». (Artikkel 35.) Den første kategorien var hovedsakelig beregnet på folk som var dømt for bagatellmessige forseelser mot fabrikkdisiplinen eller for småtyverier. Alle som var dømt etter artikkel 58 eller av N K V D s spesielle kommisjon, ble sendt direkte til leirer av kategori 2. Arbeidsleirene var en av grunnpilarene i hele Stalins system. At han klarte å skjule deres sanne natur for Vesten, var en av hans største og mest forbløffende triumfer. Mot slutten av førtiårene forelå det nemlig overvel­ dende og detaljerte opplysninger om leirene. Tusenvis av tidligere fanger hadde tatt seg frem til vestlige land, og beretningene deres —som stemte godt overens - ble underbygd med dokumentarisk materiale, deriblant de mange leirskjemaene og brevene som er gjengitt i David J. Dallins og Boris I. Nikolajevskijs bok T vangsarbeide i Sovjetrussland, og ikke minst den rus­ siske tvangsarbeidsloven som i 1949 ble fremlagt av Storbritannias FNdelegasjon. Likevel var det mulig for vestlige intellektuelle å nekte å tro på dette materialet, og å slutte seg til sovjetinspirerte kampanjer som stemplet dem som hadde fremlagt det, som bakvaskere. Det hadde lenge eksistert en offisiell sovjetisk versjon: riktignok fantes det arbeidsleirer, men formålet med dem var å omskolere de innsatte og gjøre dem til hederlige og nyttige samfunnsborgere. Det er denne fremstil­ lingen vi møter - i dramatisert form - i Pogodins skuespill Aristokratene, hvor ransmenn, tyver og «sabotør-ingeniører» gjennomgår en åndelig renselse ved å arbeide på Kvitsjøkanalen og andre prosjekter. En ingeniør som er blitt omvendt og som begeistret kaster seg inn i arbeidet, får besøk av sin a n g e r so m

F

I ARBEIDSLEIRENE

339

gamle mor. Den snille leirkommandanten stiller bilen sin til rådighet for henne, og hun ser til sin store glede hvor sunn og frisk sønnen er blitt. «Hvor herlig dere har omskolert meg!» utbryter en tyv, og en annen synger: «Jeg er gjenfødt, jeg vil leve og synge.» Og en stor del av utsagnene som gikk imot regimet, kom fra folk som var blitt urettmessig fengslet og som derfor var blitt motstandere av regimet. Følgelig var de «antisovjetiske» og drev «antisovjetisk propaganda». Etter dette systemet kunne overhodet ingen kjensgjerninger tåles som Stalin ikke ville ha frem i lyset. Som Bertrand Russell skrev om en bok fra arbeids­ leirene: Boken slutter med brev fra fremstående kommunister som sier at ingen slike leirer finnes. De som skriver disse brevene og de medløperne som tillater seg selv å tro på dem, må dele ansvaret for de nesten utrolige redsler som blir påført millioner av vergeløse kvinner og menn, som langsomt blir drept av hardt arbeid og sult i den arktiske kulden. Medløpere som nekter å tro på det materiale som legges frem i bøker som den herr Herling har skrevet, må nødvendigvis være mennesker som er blottet for menneskelige følelser, for hvis de hadde det, ville de ikke bare av­ feie opplysningene, men gjøre seg umak med å studere dem.l Som Russell ganske riktig bemerker, var det «millioner» som led. Og her er vi ved et punkt hvor det ennå ikke er gjort noen offisielle sovjetiske inn­ rømmelser. Selv om utgivelsen av slike bøker som En dag i Ivan D enisovitsjs liv og forskjellige memoarer av tidligere leirfanger kan sies å være en inn­ rømmelse av at det lenge omstridte materiale som er lagt frem i Vesten, i det store og hele er sannferdig, så gjelder dette leirsystemets natur, og ikke i hvert fall ikke uttrykkelig - dets omfang. Det som mange fornuftige mennesker hadde vanskelig for å tro på, var mindre leirsystemets eksistens enn tallet på fanger som angivelig skulle be­ finne seg i leirene. Når det ble nevnt tall på 10 eller 15 millioner eller mer, hadde man en nesten instinktiv følelse av at dette gikk på tvers av all sunn fornuft og tidligere erfaringer. Og det var nettopp det det gjorde. Folk i de vestlige land hadde vanskelig for å tro på mye av det Stalin foretok seg, nettopp fordi det var til de grader utrolig. Hele hans stil var jo å foreta seg ting som tidligere hadde vært ansett som moralsk eller fysisk utenkelig. Likevel er det vanskelig ikke å avvise de høyeste tallene som er blitt nevnt som «apenbart» overdrevne; bevismaterialet må vurderes med all mulig kritisk sans. De forskjellige overslagene er mangfoldige, men unøyaktige, og de har variert fra omkring 5 millioner og oppover. Av grunner som jeg har redegjort for i Tillegg A er jeg tilbøyelig til å anse et tall på ca. 8 millioner utrenskede i leirene i 1938 som noe nær det riktige. Svært mye galt kan det i hvert fall ikke være. Sa tidlig som i 19372 ble det offentliggjort en liste over leirer som om­ fattet femogtredve grupper (en gruppe bestod vanligvis av omkring to hundre leirer med ca. 1 200 fanger hver). I 1945 ble det, på grunnlag av rapporter fra polakker som fikk forlate landet i samsvar med den sovjetiskpolske traktaten, utarbeidet en langt mer nøyaktig fortegnelse og et kart som

340

ROBERT CONQUEST

viste at det fantes åtteogtredve administrative enheter og grupper (deriblant åtte under kontroll av D alstroj).3 I 1948 kunne Dallin og Nikolajevskij, på grunnlag av inngående undersøkelser, navngi og beskrive 125 leirer eller leir-grupper; de nevnte at man dessuten hadde ubekreftede meldinger om en lang rekke andre.4 Arbeidsleirene var, i likhet med andre innretninger som Stalin baserte ut­ renskningen på, ingen ny oppfinnelse. De viktigste beretninger vi har om livet i arbeidsleirene, kommer med noen få unntagelser fra intellektuelle som ble sendt dit i tiden fra 1 9 3 5 -3 6 og fremover. Jesjov-terroren omfattet nemlig en langt høyere prosentdel av in­ tellektuelle fra byene - og utlendinger - enn de tidligere undertrykkelsene hadde gjort. Av den grunn er vi tilbøyelige til å forestille oss at systemet oppstod eller gjennomgikk en enorm kvantitativ eller kvalitativ endring på den tiden da den store utrenskningen begynte. Vi har imidlertid noen få be­ retninger fra «intellektuelle» i den tidligere perioden - professor Tsjernijavin for eksempel - og de skiller seg ikke mye ut fra dem som er av nyere dato. Men stort sett kan man si at de som ble rammet i første halvdel av tredveårene for det meste var bønder, som er mindre tilbøyelige til å skrive om sine opplevelser - selv om en god del av dem havnet i Vest-Europa som følge av tilfangetagelse eller folkeforflytninger i krigens kjølvann. Det er én viktig unntagelse: da Viktor Kravtsjenko i 1949 saksøkte L es Lettres Frangaises som hadde stemplet hans bok, Je g valgte friheten , som svindel, meldte det seg en hel del russiske flyktninger som ellers ikke ville ha latt høre fra seg, og som nå avgav skriftlige erklæringer om det de hadde opplevd. En stor del av disse var bønder som hadde vært i leirene så tidlig som 1930. Deres beretninger5 gjør det klart at systemet eksisterte i omtrent samme form, selv om fangetallet var lavere, i denne tidlige perioden. Brutalitet var alminnelig i fangebehandlingen, men den avtok merkbart i en periode midt i tredveårene. Dette er formodentlig et utslag av NKVD-folkenes instink­ tive fiendskap mot folk som de anså som ekte klassefiender - kulakkene. Og samtidig hang det vel noe igjen av den gamle russiske tradisjonen: å denge en bonde var en kurant sak, men man betenkte seg på å gå løs på intelligentiaen. Senere var det naturligvis de intellektuelle som fikk svi mest. Men frem til 1936 fikk de politiske fangene fortrinnsbehandling; det gjaldt enda­ til trotskistene, en kategori som senere ble gjenstand for den alier groveste mishandling. Det later til at det eksisterte arbeidsleirer allerede i midten av 1918, men dekretene som legaliserte dem, bie vedtatt i september 19186 og april 1919 7. Den første virkelige dødsleiren var såvidt man vet Kolmogori-leiren nær Arkangelsk i 1921. En liste på femogseksti konsentrasjonsleirer som i 1922 var administrert av Hovedadministrasjonen for tvangsarbeid, er gitt i adressekalenderen H ele Russland for 1923.8 Denne administrasjonen ble i oktober 1922 slått sammen med justisdepartementets arbeidsleirseksjon, og ble senere overtatt av N K V D som Hovedadministrasjonen for interneringssteder. De første store leirene ble etablert i Solovetskij-klostrene høyt oppe i

341

I ARBEIDSLEIRENE

nord. Her hadde munkene levd avsondret fra verden i århundrer, og det var her de hadde forsvart sin ortodokse tro under en beleiring som varte fra 1668 til 1676. Da arbeidsleirene ble opprettet, ble noen av munkene holdt tilbake for å lære fangene å drive fiskebruket. Senere ble de likvidert for sabotasje.9 I Solovetskij-leirene var helsetilstanden meget dårlig. En serie epidemier re­ duserte befolkningen fra 14 000 til 8 000 i 1 9 2 9 -3 0 .10 Det hersket i det hele tatt uhyggelige forhold i alle leirene som i denne tiden ble etablert forskjel­ lige steder omkring Kvitsjøen. Fangenes gjennomsnittlige levetid i perioden 1 9 2 9 -3 4 «var ikke mer enn ett eller to år».11 Dette skyldtes nesten alltid korrupsjon og udugelighet hos leirpersonalet. Botemidlet var av velkjent art: «en GPU-kommisjon kom fra Moskva og skjøt halve leirstaben, og deretter vendte fangelivet tilbake til sine vanlige redsler.»12 Statuttene om arbeidsleirer som lå til grunn for den senere utvikling, ble vedtatt 7. april 1930. Leirene fikk nå sin moderne form i en tid som var preget av sterk ekspansjon av straffearbeidssystemet. Etter de opplysninger Stalin gav statsminister Churchill, ble 10 millioner ku lakker rensket ut under kollektiviserings-terroren. Man regner med at om­ kring en tredjedel av dem ble sendt til arbeidsleirene. I 1933-35 er bonde­ befolkningen i leirene anslått til ca. 3,5 millioner, eller ca. 70 prosent av det totale fangetallet.13 De mest omhyggelige overslag over leirbefolkningen i perioden før Jesjov viser følgende tall: I 1918 30 000. I 1930 over 600 000.* I 1 931-32 må det, om man går ut fra avis-kvotene til fangene, ha vært en samlet leirbefolkning på ca. 2 millioner. I 1933—35 omkring 5 millioner ifølge de fleste anslag.** I 1 9 3 5 -3 7 6 millioner.14

T I L L E IR E N E Dette sterkt ekspanderte systemet av straffekolonier ventet nå på sine nye be­ boere. Etter domsavsigelsen ble fangene stuet inn i svartemarja’er av en type som opprinnelig ble produsert før revolusjonen. Dengang hadde de vært be­ regnet på syv personer, men ved delvis å fjerne celleinndelingen ble det nå gjort plass til åtteogtyve.15 Og så ble fangene - vanligvis om natten - stuet inn i jernbanevogner, enten kuvogner som i tsartiden hadde rommet åtteogførti mann, men som nå tok ett hundre,16 eller de spesialbygde «Stolypinvognene» som var oppkalt etter tsar-ministeren. «Jeg kan forøvrig ikke skjøn­ ne,» har en sovjetisk forfatter nylig sagt, «hvorfor de forferdelige, trange straffevognene skulle kalles Stolypin-vogner. De var jo av ganske ny dato.»17 * Man vet at det fantes seks hovedgrupper av leirer i 1930. ** I tsartiden nådde tallet på tvangsarbeidere en topp på 32 000 i 19 12 , og det totale fangetall var 183 949. (Vysjinskij (red.), Kapitaltstlandenes fengsler, Moskva 1937.)

342

R O B E R T C ONQUE S T

Reisen til leirene kunne vare i månedsvis. En fange har for eksempel fortalt om en syvogførti dagers jernbanereise fra Leningrad til Vladivostok.18 Disse transportene er undertiden blitt karakterisert som en verre prøvelse enn livet i leirene. De overfylte godsvognene var praktisk talt uoppvarmet om vinteren og trykkende varme om sommeren. Mangel på mat og drikkevann og util­ strekkelige sanitære forholdsregler påførte fangene store lidelser, og dødsprosenten var høy. Lengyel forteller om et seks ukers opphold i rommet på et skip som befant seg på «en av verdens bredeste elver»; vannrasjonen var bare to desiliter pr. dag.19 Togvaktene tilhørte N K V D s såkalte «konvoitropper» og var særlig bru­ tale og likesæle overfor fangene. Under transporter til leirene hendte det hyppig at N K V D s vanlige formalisme ikke ble overholdt når det f. eks. gjaldt mat- og vannrasjoner. Noen ganger hadde ikke fangene noe å drikke «teen» av. Ofte ble rasjonene mindre og mindre, og det skjedde ofte at vak­ tene hoppet over en utdeling eller to. Det kunne skje at fangene ikke fikk vann på to dager.20 En kvinnelig forfatter forteller at hun bare fikk en kopp vann pr. dag til alle formål under den lange reisen fra Moskva til Vladi­ vostok.21 En polakk bemerker, etter å ha gjennomgått en rekke beretninger fra landsmenn som ble deportert i 1 9 3 9 -4 0 : Det virker nesten utrolig at et menneske som ikke har noen grunn til å være sint eller hevngjerrig og som ikke risikerer å gå glipp av noe selv, med fullt overlegg nekter å gi en bøtte vann til femti-seksti mennesker som er innesperret under slike forhold. Likevel er det et faktum at disse menneskene nektet å gjøre det, og de kunne drive på med dette under transporter som varte i fire, fem eller seks uker. Det kunne gå hele dager da fangene ikke fikk en dråpe vann eller annet å drikke, ja, det hendte at det gikk seksogtredve timer mellom hver gang.22 Etter å ha lest igjennom flere hundre beretninger, skriver denne forfatte­ ren,23 har han bare funnet ett tilfelle av at togvaktene lot fangene få en ekstra bøtte vann, og fem tilfeller av at vogndørene ble åpnet i ti minutter eller så for at fangene skulle få frisk luft. Blant de legene og sanitetsmennene som ledsaget transportene, var to omtalt som utpreget vennlige,24 mens noen få andre viste en smule mer enn «total likegyldighet». Den brutaliseringen Bukharin hadde merket i partiet, hadde bredt seg nedover og skapt en mer arkaisk brutalitet overalt. Disse togtransportene var en fryktelig påkjenning for fangene. En sov­ jetisk forfatter som senere er blitt rehabilitert, har fortalt om en gruppe menn som etter ankomsten til transittleiren i Vladivostok skulle marsjere videre til innlastingsstedet for Magadan, uten å ha fått noe mat. Flere av dem stupte overende og døde av utmattelse, og de andre nektet å gå videre. Da fikk vaktene panikk; de begynte å sparke de døde og skjøt flere av de andre.25 Etter krigen ble det i British M edical Jou rn al* offentliggjort en interessant rapport om en legeundersøkelse av fireogtyve kvinner - tidligere innbyggere * 23. april 1949. Forholdene som beskrives er en nøyaktig parallell til tidligere beretninger.

I ARBEIDSLEIRENE

343

i Øst-Prøyssen som hadde flyktet til Vest-Tyskland etter at de hadde vendt tilbake til østsonen fra sovjetiske arbeidsleirer. Under transporten hadde de vært stuet sammen i vogner som rommet ca. åtti fanger, og de fikk bare brød og en skjefull sukker pr. dag. Men det verste var at de manglet vann. Av tilsammen ca. 2 000 kvinner døde mellom førti og femti underveis. I en av de leirene de fortalte om, døde anslagsvis ca. halvparten av kvinnene i løpet av de første åtte-ni måneder, hovedsakelig på grunn av tarmsykdommer. Politiske fanger bie nesten med det samme plyndret for sine mest verdi­ fulle eiendeler — først og fremst varme klær og solide sko — enten under togtransporten eller ved ankomsten til leirene. Dette foregikk helt åpenlyst rett for nesen på vaktene. Den gamle kriminelle underverden i tsartidens Russland hadde under borgerkrigens tumulter og hungersnøden i tyveårene utviklet seg til å bli en egen samfunnsklasse utenfor loven, med sitt eget språk og sine egne skikker. Allerede dengang var besprisornij - bandene av foreldreløse barn som streifet omkring i landet og livnærte seg ved tyveri og ran - blitt et problem. Kollektiviseringen og andre sosiale eksperimenter førte til at ytterligere millioner av familier ble splittet, og dermed fikk dette ungkriminelle befolkningsskiktet en stadig tilførsel av nye rekrutter. De «kriminelle» utgjorde sammenlagt ca. 10-15 prosent av fangebelegget, men flesteparten av dem var forholdsvis harmløse tyver og underslagere. De virkelige urka’t ne utgjorde sjelden mer enn 5 prosent av belegget i en leir, og i noen leirer fantes det få eller ingen av dem - det gjaldt særlig de har­ deste straffeleirene som den Solsjenitsyn forteller om, hvor nesten alle fan­ gene var dømt etter artikkel 58 eller av N K V D s spesielle kommisjon. Men i andre leirer hadde urka’e ne fullstendig overtaket, og mord på politiske fanger hørte til nattens orden; vaktene våget ikke å gripe inn.* I 1940 hadde N K V D fått en fastere kontroll over fangebelegget, og voldtekt - som var en hyppig forbrytelse i leirer med blandet belegg - var omtrent det eneste de så gjennom fingrene med. Også dette ble det satt en stopper for i 1941, men senere later det til å ha skjedd en ny utglidning. Alminnelige ran og overfall på medfanger ble det aldri grepet særlig energisk inn mot. Sovjetiske kilder har senere bekreftet dette. General Gorbatov forteller: Vi befant oss i Okhotsk-havet da ulykken rammet meg. Tidlig på morgenkvisten da jeg lå og halvsov som mange av oss gjorde, kom to «tillitsmenn» bort til meg og tok fra meg støvlene som jeg brukte til hodepute. En av dem slo meg hardt i brys­ tet og deretter i hodet og sa med et hånflir: «Se på ham - han solgte meg støvlene sine for flere dager siden og tok imot betaling, og så nekter han å levere dem fra seg!» Leende gikk de av sted med byttet, og de stanset bare for å slå meg igjen da jeg i ren desperasjon fulgte etter dem og bad om å få tilbake støvlene. De andre «tillitsmennene» så på mens de brølte av latter. «Dra til ham! Hold opp med den skrikingen - det er ikke dine støvler lenger!» Bare en av de politiske fangene tok til motmæle: «Hva er det dere finner på? Hvordan skal han klare seg uten noe på føttene?» En av tyvene tok av seg skoene og slengte dem til meg.27 * Flere kilder20 forteller at Karl Radek ble mishandlet og til slutt drept under slike om­ stendigheter.

344

ROBERT CONQUEST

Lignende ting hendte senere ved flere anledninger. En gang da han kjøpte en boks hermetisk fisk av en «tillitsmann», ble pengene hans stjålet sammen med brev og fotografier av hans hustru, av kriminelle fanger som ikke en­ gang ville gi ham bildene tilbake. (D a han åpnet boksen, viste den seg å være fylt med sand.)28 Han var overrasket over at vaktene ikke gjorde noe for å gripe inn mot slikt. På gullfeltene i Maldjak i Magadan-området hvor han sonet dommen, var det 400 politiske fanger og 50 kriminelle. De sistnevnte hadde sikret seg alle privilegier, og på en eller annen måte klarte de å snyte de politiske fangene for en stor del av deres snaue matrasjoner: Arbeidet på gullfeltene var drepende hardt, særlig fordi vi fikk så lite mat. «Folke­ fiendene» ble som regel kommandert til de tyngste jobbene, mens det lettere ar­ beidet var forbeholdt «tillitsmennene» eller vanlige kriminelle. Som jeg allerede har fortalt, var det de som utpekte formenn, kokker, ordensmenn og teltsjefer. Og naturligvis gikk de små mengdene med fett vi fikk, for det meste i maven på «tillitsmennene». Det var tre typer av matrasjoner: en for dem som ikke hadde fylt arbeidskvoten, en for dem som hadde gjort det og en for dem som hadde overoppfylt kvoten. Sistnevnte kategori omfattet automatisk «tillitsmennene». Det var ikke mye arbeid de gjorde, men de hadde regnskapsførerne i sin hule hånd og fikk dem til å svindle og kreditere seg selv og sine kamerater for det arbeidet vi hadde gjort. Følgelig fikk de kriminelle nok å spise mens de politiske fangene sultet.29 Utenfor selve arbeidsleirene - dvs. i transittleirene og på stasjonene - opp­ førte de kriminelle seg fullstendig som de lystet. Blant annet pleide de å spille kort med hverandre om politiske medfangers klær. Taperen måtte ta klærne fra vedkommende og gi dem til spillets vinner. Det hendte også at en medfanges liv var innsatsen i spillet. En ungarer som var i Vorkuta i 1 9 5 0 -5 1 , forteller om et slikt spill hvor deltagerne var ungdomsforbrytere i femtenårsalderen; taperen drepte det utvalgte offeret med kniv. Disse unge forbryterne som i regelen var mellom fjorten og seksten år, var sjelden å se i de vanlige leirene; de var internert i spesielle sentra. De var langt mer skremmende enn noe annet element i sovjetsamfunnet: de var fullstendig asosiale og hadde overhodet ingen respekt for menneskeliv. De dannet den harde kjernen i det store befolkningsskiktet av «ungpøbel» som ennå finnes i Sovjetunionen - og som politisk sett kan tenkes å utgjøre stormtroppene på den ene eller annen side i eventuelle fremtidige omveltninger i landet. Gorbatov forteller om en kriminell fange som manglet tre fingrer på den ene hånden. Etter eget sigende hadde han spilt med en annen kriminell om en politisk fanges klær, og han tapte spillet. Før han rakk å sikre seg klærne, ble eiermannen flyttet til en annen leir. Den kriminelle ble nå «stilt for ret­ ten» av sine kamerater. «Anklageren» nedla påstand om at han skulle miste alle fingrene på den ene hånden for sin forsømmelighet, men «retten» nøyde seg med tre. «Vi har også våre lover,» bemerket offeret.30 Ved en annen an­ ledning foregikk det en massevoldtekt ombord på fangeskipet «Magadan», og en av de kriminelle som forgrep seg på en kvinne som lederen for banden

345

I ARBEIDSLEIRENE

hans hadde sett seg ut, fikk øynene stukket ut med en nål.31 En annen leder, også ombord i et fangeskip, hadde tapt sin brigades matrasjon i kortspill. Han ble dømt til døden av sine kamerater og skåret i småbiter.32 De kriminelle, som under utrenskningen ble kalt urkas og senere blatnije, og som i femtiårene begynte å omtale seg selv som «de som har loven» — hadde faktisk sine egne uskrevne lover. Og de gikk blant annet ut på at fangene skulle nekte å arbeide. Ettersom urka-gruppene hadde like effektive maktmidler som leiradministrasjonen, var det oftest ingenting å gjøre med dette. Man har blant annet en beretning om en leirkommandant som tildelte urka’en e arbeidsoppgaver som bare eksisterte på papiret. Som det fremgår av Gorbatovs beretning sørget de kriminelle for — med myndighetenes fulle vitende, om ikke akkurat samtykke - at arbeidsbyrden falt på de politiske fangene.

K V IN N E R I LEIRENE Kvinnelige kriminelle fanger, som utgjorde en stor prosentdel av det kvin­ nelige fangebelegget, var for det meste skamløse og råbarkede typer — selv om en fange har fortalt om en kriminell kvinne som aldri tok av seg buksene selv i vaskerommet: det ble påstått at tatoveringene på maven hen­ nes var så usedelige at «selv hun skammet seg en smule over dem». De kri­ minelle kvinnene kalte seg selv «små fioler» og omtalte foraktelig de poli­ tiske fangene som «små roser». De eneste medfanger de viste en snev av respekt for, var nonner.34 I det store og hele later det til at kvinner klarte seg bedre enn menn i fangeleirene. Kanskje er det årsaken til at så mange beretninger om livet i leirene stammer fra kvinner, til tross for at de sammenlagt utgjorde mindre enn 10 prosent av det totale belegget, og at en stor del av dem var krimi­ nelle.35 De var i hvert fall mange nok til at det fantes «utallige leirer for begge kjønn og for kvinner oppe i nord», som Pasternak sier i Dr. Z bivago. I leirer med blandet belegg ble de ikke-kriminelle kvinnene ofte utsatt for massevoldtekt av urka’one, eller de måtte selge seg for brød eller for å oppnå beskyttelse fra leirtjenestemennene. De som ikke gjorde det, ble tildelt de tyngste jobbene som fantes helt til de gav etter. En typisk historie gjelder en ung kvinne som nektet å ligge med en tjenestemann, som hevnet seg ved å flytte henne til en arbeidsbrigade av kriminelle. Samme kveld voldtok de henne og trakk flere gulltenner ut av munnen på henne. Det var ingen hun kunne klage til, for det var en kjent sak at leirkommandanten hadde voldtatt mange fanger.36 Vaktene behandlet dem ofte med sjokkerende brutalitet. En kvinnelig fange har blant annet fortalt om en ung pike som forsøkte å slippe unna arbeidet ved å gjemme seg under gulyplankene i brakken. Vaktene pusset hunder på henne, og deretter halte de henne frem med en slik voldsomhet at hun bokstavelig talt ble skalpert. Denne piken, som sonte fem år for å ha

346

ROBERT CONQUEST

stjålet poteter, var en av de seksten-syttenåringene vi ofte støter på i fangelitteraturen.37 Anstendige fanger gjorde hva de kunne for å hjelpe dem. Men det rakk ikke langt. Den fysiske elendigheten førte til en sterk demoralisering. En mannlig fange skrev: «Jeg tror ikke det finnes et mer forferdelig syn for en normal mann enn noen hundre skitne, sykelig utseende og lurvete kvinner. Mannens rotfestede romantiske følelser gjør opprør i ham.»38 Og dette følte de selv meget sterkt. Alle beretninger går ut på at selv ikke det nedbrytende arbeidet og den skrale kosten svekket deres seksuelle følelser, slik tilfellet var med mennene. Av den grunn var hysteri en vanlig foreteelse. En fransk bondekvinne som hadde vært gift med en russer og ikke fikk forlate landet, ble i november 1937 dømt til åtte års straffarbeid som «hustru til en forræder». Hun forteller at hun etter en marsj på førti kilometer måtte stå i to timer i det piskende regnværet utenfor piggtrådgjerdet mens leirpersonalet så en film .39 I arbeidsleirene fantes det sjelden traktorer eller hester. Det var mennes­ ker som ble brukt til å trekke de tunge sledene av tre - fem menn eller syv kvinner.40 En polsk journalist som var i en av Petsjora-leirene, forteller at han så hundrevis av kvinner som bar tunge tømmerstokker og senere skinner til jernbanen.41 I 1937 ble det i Potmalag-komplekset etablert en spesiell kvinneleir som rommet 7 000 hustruer og søstre av «folkefiender». Denne leiren ble senere nedlagt. Noen av fangene ble sendt til Karaganda mens ca. 2 000 ble flyttet til Segeta på Kirovsk-jernbanen. Disse kvinnene skal ha fått amnesti i 1945.42

E T A B L E R I N G AV L E I R E N E Opprettelse av nye arbeidsleirer var et karakteristisk trekk ved Jesjov-perioden. Kargopol-komplekset nær Arkangelsk som i 1940 rommet ca. 30 000 fanger fordelt på en lang rekke mindre leirer innenfor en radius av femti kilometer, ble opprettet i 1936 av 600 fanger som simpelthen ble komman­ dert ut av toget midt i ville skogen og deretter satt til å bygge sine egne brakker og gjerder. Dødsprosenten var uhyggelig høy til å begynne med. De polske og tyske kommunist-fangene døde først, fulgt av de nasjonale minori­ tetene fra Asia.43 Pasternak forteller i Dr. Z hivago - sikkert på grunnlag av autentiske be­ retninger fra venner - hvordan det foregikk når en ny fangeleir ble etablert: «Vi ble ført ut av jernbanevognen. Sneørken. Skog langt borte. Væpnet vakt, geværpipene rettet mot oss, schåferhunder. Omtrent samtidig var også flere andre grupper ankommet. Vi ble stilt opp i en stor polygon utover hele marken, med ryggene mot hverandre, slik at vi ikke kunne se hverandre. Så ble vi kommandert ned på kne, og under trusel om å bli skutt beordret til ikke å se til sidene. Så begynte det uendelige, nedverdigende navneoppropet, som varte i mange timer, og hele tiden stod vi på knærne. Til slutt fikk vi lov til å reise oss igjen, de andre gruppene ble fordelt på sine steder, og til oss ble det sagt: «Her er leiren deres.

I ARBEIDSLEIRENE

347

Innrett dere, som best dere kan.» En åpen, snedekt slette, og på midten av den en stolpe med påskriften «GULAG 92 J. N. 90» —det var alt som fantes . . . I den første tiden måtte vi i den harde kulden, med våre bare hender, bryte ned småskog til å bygge brakker av. Og enten du tror det eller ei, etter hvert bygde vi vår egen leir. Vi bygde fengsel, satte opp peleverk, innredet straffeceller og reiste utkikstårn - alt med våre egne hender. Og så begynte jobben som skogsarbei­ dere .. . »44 Nøyaktig på samme måte beskriver en polakk hvordan han sammen med sine kamerater —kledd i filler —ble ført ut til et sted på den frosne tundraen hvor det ikke fantes annet enn et skilt med teksten «Leirpunkt nr. 228». Fangene gravde groper i bakken som de bodde i, og dekket dem med grener og jord. Maten bestod av rått rugmel, blandet med vann.45 En annen fange forteller fra 1939 om en marsj til en midlertidig leir som ikke på noe vis kunne romme mer enn en femtepart av fangene, hvor tett de enn stuet seg sammen. De øvrige måtte holde til ute i gjørmen i flere dager. For å varme seg rev de løs plankestumper fra brakkene og tente bål, og som straff for det ble de mishandlet av vaktene. Matrasjonen bestod av en tredjedels liter suppe og en halv kilo brød pr. dag.46 Når fangene ankom til en allerede etablert leir, ble de inndelt i kate­ gorier etter helsetilstand. For å utføre det tyngste arbeidet måtte de ha attest for «førsteklasses» helse; undersøkelsen bestod ofte ikke i annet enn et raskt blikk på fangenes ben.47 En forfatter har fortalt om en kvinnelig fange som fikk attest for førsteklasses helse fire timer før hun døde av skjørbuk.48 Deretter ble de ført til brakkene hvor det var ganske vanlig at «to hundre mann delte femti køyer som var fulle av veggedyr»; de lå på planker eller på madrasser som var «fylt med tung og hardpakket sagflis».49 Leirene var konstant overbefolket. En tidligere direktør for en fabrikk i Kemerovo forteller at han henvendte seg til N K V D for å få 2000 slave­ arbeidere. Å skaffe 2000 arbeidere var i og for seg ingen vanskelighet vanskeligheten var å få dem innkvartert i de leirene som fantes i området. Tjenestemennene som hadde med saken å gjøre, ble vist rundt i en leir som lot til å være aldeles fullpakket, men leirkommandanten var enig med sin overordnede i at det kunne la seg gjøre å stue inn enda et lag med køyer. Brakkene hadde ovn, men i leirene nord i landet var det ofte smått stell med varmen «fordi ordensmennene bare bar inn fem kilo kullstøv til hver ovn, og det får man ikke mye varme av».51 I et hjørne stod den hundre liters latrinedunken som hver dag ble båret ut og tømt - «en lett jobb for syk­ meldte fanger»!52 Klientelet bestod - foruten innslaget av urka’e r som i vanlige arbeids­ leirer alltid sørget for å sikre seg en behagelig tilværelse - av forskjellige kategorier «politiske» fanger. Det var alltid noen «sabotører» - spesialister og ingeniører. Til å begynne med klarte disse fangene for det meste å sikre seg tekniske jobber, men etter som masseutrenskningen grep om seg, kom det så mange ingeniører og spesialister til leirene at mulighetene for å få et spesialarbeid som tidligere hadde reddet så mange av dem, ble svært spinkle.

348

ROBERT CONQUEST

I en beretning fra Dsjesjkasjgan-leiren som nylig ble offentliggjort i Moskva, er det nevnt en forhenværende ambassadør i Kina, en solist fra Bolsjoi-operaen, en general i flyvåpnet og en bonde som var analfabet.53 Alminnelige kategorier var soldater, intellektuelle og særlig ukrainske og andre nasjonalister på den ene siden, og medlemmer av religiøse sekter på den andre. Baptistene, skriver Solsjenitsyn, havnet i leirene ganske enkelt fordi de bad. «De fikk alle som en femogtyve år, for det var slik på den tiden - femogtyve år for alle.»54 Vi har mange beretninger om sektmedlemmer som ble mishandlet eller satt i isolat fordi de nektet å arbeide på søn­ dager.55 I 1937 ble således en prest slått så han mistet synet.56 Nå som tidligere i tider med trengsler og undertrykkelse blomstret tusenårssektene opp. I de store slaveimperiene i fortiden hadde lignende stemmer alltid tatt til orde for de undertrykte og vergeløse. Noen ganger forkynte de at nåtidens redsler var en spesiell prøvelse, og at det ville oppstå en «rase av helgener» av det undertrykte og demoraliserte russiske folk.57 Det hevdes at det i dag er en sterkere religiøs organisasjon og en mer ut­ preget nasjonalfølelse blant minoritetsgruppene i Vorkuta-området enn i de fleste andre distrikter.58 Fangene hadde praktisk talt ingen andre rettigheter enn at de kunne avgi skriftlige protester og beklagelser. Resultat: «Enten hørte man ingenting, eller man fikk avslag.»59 Slike henvendelser gjorde en fange meget upopulær hos myndighetene. Men i de virkelige straffeleirene hersket det en utstrakt talefrihet: En eller annen i rommet ropte: «Tror du den gamle bartejævelen i Moskva har noen medlidenhet med deg? Han ville ikke ha brydd seg det dust om sin egen bror, for ikke å snakke om en sånn slask som deg!» Det fine med en straffeleir var at du hadde en helsikes masse frihet der. I UstIsjma var det slik at hvis du sa at de ikke kunne få kjøpt fyrstikker «ute», røk du rett i buret og fikk ti år ekstra på dommen. Men her kunne du skrike og bære deg om alt du ville, og tysterne brydde seg ikke engang om å rapportere deg. Sikkerhetsfolkene gav fullstendig blaffen. Det eneste problemet var at du ikke hadde tid til å snakke særlig mye om noe.60 I nesten alle beretninger fra fangeleirene hører man om fanger som frem­ deles var lojale mot «partiet og regjeringen» og som trodde det skyldtes en feiltagelse eller misforståelse at de var arrestert.61 De andre fangene irriterte seg grenseløst over disse naive partilakeiene. Noen av dem - men slett ikke alle - ble angivere for N K V D og spionerte på sine medfanger. Når en slik mann ble avslørt, var hans skjebne beseglet: før eller senere ble han drept. N K V D foretok seg i så fall ingenting mot de andre fangene. Herling for­ teller om hevnen som rammet en beryktet NKVD-mann som ble gjenkjent i leiren: til å begynne med ble han mørbanket av medfangene, og det hjalp ikke at han klaget til vaktene. De foretok seg ingenting for å redde ham, og en måned senere ble han drept, etter nytteløse bønner om hjelp.

349

I ARBEIDSLEIRENE

BAK PIGGTRÅDEN Reveljen gikk vanligvis klokken fem om morgenen; da ble det banket med en hammer på en skinnestump utenfor administrasjonsbygningen. Ble noen tatt på sengen noen minutter senere, kunne han på stedet bli dømt til noen dagers opphold i isolatcellen. Om vinteren var det ennå bekmørkt på denne tiden av døgnet, og «søkelysene feide over leirområdet fra vakttårnene i hjørnene».62 I de fleste leirer var det ikke bare piggtråd og vakter, men også vakthunder; de løp i lenke som var festet til en løpestreng fra det ene vakt­ tårnet til det andre. Gnissingen fra jernringen som skled bortover wiren var en stadig bakgrunnslyd.63 Det som først og fremst stod i hodet på fangene hele dagen igjennom, var mat, og det var nå frokosten - dagens beste måltid - ble servert. (V i skal senere gå nærmere inn på spørsmålet om mat - selve krumtappen i normsystemet og nøkkelen til Stalins planer for effektivt slavearbeid.) Så ble fangene samlet i grupper på tyve eller tredve og ført av sted til arbeidet. Ordren ble gitt: Fanger, giv akt! Dere skal holde nøyaktig formasjon i marsjorden. Dere må ikke klynge dere sammen eller bli hengende etter. Dere må ikke bytte plass fra den ene rekken på fem til en annen. Dere må ikke snakke sammen eller se til noen av sidene, og dere skal holde armene på ryggen! Ett skritt til høyre eller venstre vil bli betraktet som rømningsforsøk, og eskorten vil åpne ild uten varsel! Første rekke, fremad marsj !64 Bortsett fra når de sov, kunne fangene bare disponere sin egen tid i ti minutter under frokosten, i fem minutter i middagspausen og i fem minutter ved kveldsmaten.65 De ble så sulteforet på søvn at de sovnet øyeblikkelig hvis de fant et varmt sted, og på de søndagene da de hadde fri - hvilket ikke var hver søndag - sov de så mye de kunne.66 Skosituasjonen varierte. «Det var tider da de gikk omkring hele vinteren uten filtstøvler, tider da de ikke engang hadde vanlige støvler, men bare sko laget av bjerkenever eller av typen «Tsjeljabinsk traktorfabrikk» (dvs. med såler laget av gamle bildekk).67 Klærne ble vanligvis omhyggelig lappet og reparert, «og de gikk med hodet inntullet i filler for å beskytte seg mot den bitende kulden».68 Sårdannelse på grunn av skitne klær var alminnelig. En gang iblant ble klærne vasket og desinfisert, og det hendte også at fangene fikk bade. Solsjenitsyn nevner at det var bading omtrent en gang hver fjortende dag i den straffeleiren han forteller om.69 Men ofte var det «ingen såpe hverken til bading eller klesvask».70 Sykefravær som bare strakte seg over en enkelt dag, førte ofte ikke til store problemer, men å bli oppført som syk og satt på sykediet kunne være skjebnesvangert. Dessuten kunne det hende at fangen ikke «fikk lov til» å være syk om han følte seg aldri så dårlig, fordi det var en arbeidskvote som skulle fylles. Gjenglederen «fikk bare lov til å frita to mann om mor­ genen, og det hadde han ailerede gjort».71 Følgen var at «sykestuen bare

350

ROBERT CONQUEST

tok imot folk som åpenbart var døende, og det var heller ikke alltid de kunne komme dit», forteller en sovjetisk forfatterinne.72 Fra en leir som fremdeles var under oppførelse, har vi denne beretningen om en sykevisitasjon: Narjadtsjik’en og lekponden (legeassistent) kommer inn i hulen, væpnet med køller. Sjefen spør den første mannen han ser om hvorfor han ikke kommer ut. «Jeg er syk,» er svaret. Lekponden kjenner på pulsen hans og erklærer ham frisk. Så hagler slagene over mannen, og han blir sparket ut på plassen. «Hvorfor går ikke du på arbeidet?» spør sjefen nestemann. «Jeg er syk,» lyder det trassige svaret. Dagen i forveien har denne mannen oppsøkt lekpom'en og gitt ham sin siste skitne og lusete skjorte. Lekpom ’en kjenner på pulsen hans og erklærer at han har høy feber. Mannen blir fritatt for arbeid. En tredje mann svarer at han hverken har klær eller sko. «Ta klærne og skoene fra den syke,» bestemmer sjefen myndig. Den syke protesterer, og klærne må tas fra ham med makt.75 Veteran-fangene som vi møter i En dag i Ivan D enisovitsjs liv har opp­ daget at det lønner seg å marsjere så langsomt som mulig til arbeidet om morgenen, for ellers blir man varm og svett, og «da holder man ikke ut lenge».74 De fangene som klarte seg igjennom de første vanskelige måne­ dene, utviklet en fantastisk evne til å overleve, og de lærte seg en hel del nyttige knep som etter hvert ble en innarbeidet tradisjon. Solsjenitsyn for­ teller for eksempel at fangene pleide å samle plankestumper på byggeplassen og ta dem med seg tilbake til leiren.75 Dette var ulovlig, men vaktene grep ikke inn før fangene hadde nådd frem til leirporten. Der fikk de ordre om å kaste veden fra seg, for vaktene trengte også ved, men kunne ikke bære på den i tillegg til maskinpistolene. Nå kastet fangene fra seg en del av veden. Ved neste kontrollpunkt ble ordren gjentatt, og igjen kastet fangene fra seg noe av veden. Men noe fikk de lov til å beholde - for ellers ville de ikke hatt noen interesse av å ta med seg ved i det hele tatt. Ordningen var til fordel for begge parter - både fanger og vakter — men ingen hadde noensinne sagt et ord om saken; det hele foregikk etter en stilltiende overens­ komst. I slike småting kan vi skimte utviklingen av reglene og tradisjonene i en helt ny samfunnsorden. Blant de frie russere oppstod det en ekte kastefølelse, og de begynte å betrakte fangene som laverestående vesener, akkurat som i gammel tid. De fikk en stadig sterkere fornemmelse av at det var nedverdigende for en fri mann å ha selv den aller minste kontakt med en fange. «Det anses som utillatelig for en ikke-fange å spise samme mat som fangene, å sove under samme tak eller å ha noen vennskapelig forbindelse med dem.» Det for­ telles for eksempel om en leirkommandant at han innkalte mannen som betjente desinfeksjonsrommet, og gav ham en dragelse fordi han hadde lagt en skjorte som tilhørte en fri mekaniker ved kraftstasjonen, inn til avlusing sammen med fangenes klær.76 Frie borgere i Kolima forsøkte undertiden å hjelpe fanger som de kom i kontakt med. Det var særlig leger, ingeniører og geologer som forsøkte å hjelpe sine yrkesbrødre bak piggtråden til et arbeid hvor de kunne utnytte

I ARBEIDSLEIRENE

351

sine kvalifikasjoner. En av dem, en geolog som nå blir omtalt som «en av heltene i nord», mistet selv livet fordi han forsøkte å lette tilværelsen for noen av Kolima-fangene. Under en av hans mange henvendelser til leirledelsen fant denne replikkvekslingen sted: «Disse folkene kan jo komme til å dø!» «Hvilke folk?» smilte representanten for leiradministrasjonen. «Disse her er fiender av folket !»77 Det finnes mange beretninger om leirtjenestemenn, ja, selv leger, som betraktet fangene som sine personlige treller. I fangeleirene utspilte det seg scener som uvilkårlig bringer tanken hen på illustrasjonene i gamle bøker om negerslaveriet - som da kommandanten i en av Jertsevo-leirene, Samsonov, beæret legeundersøkelsen med sitt nærvær og med et tilfreds smil kjente på armmusklene, ryggen og skuldrene til de nyankomne fangene.78 Det er blitt hevdet at tvangsarbeidssystemet i Sovjet kan betraktes som «et skritt på veien til en ny sosial lagdeling som kunne ha kommet til å omfatte slaveri» - dvs. i ordets opprinnelige betydning - dersom tendensen ikke var blitt endret gjennom senere begivenheter.79 En sovjetisk kritiker har sagt at «hele systemet i de leirene Ivan Denisovitsj passerte gjennom, var beregnet på å kvele og drepe nådeløst enhver følelse av rettferdighet og rettssikkerhet i mennesket, på å demonstrere både generelt og i detalj et despoti så overveldende at enhver edel eller opprørsk impuls var maktesløs overfor det. Ikke et øyeblikk lot leiradministrasjonen fangene få anledning til å glemme at de var fratatt alle rettigheter . . .»80 I førtiårene måtte en fange «ta av seg luen på fem skritts avstand når han så en vokter, og han fikk først ta den på igjen når han var kommet to skritt forbi».81 Solsjenitsyn forteller om en fangeopptelling som ikke stemte, og som ble gjort om og om igjen flere ganger, og ved en annen anledning om en ekstra opptelling etter at en savnet fange langt om lenge er funnet: «Hva skal dette bety?» skrek eskortesjefen. «Har dere lyst til å sitte på ræva i sneen? Det skal dere sannelig få lov til hvis det er det dere vil —og dere skal få bli sittende til det gryr av dag!» Og han ville sikkert gjøre det; han ville ikke betenke seg to ganger hvis han fikk det innfallet. Det hadde skjedd mangfoldige ganger før, og noen ganger måtte de stå på kne mens vaktene stod over dem med geværene skuddklare.82 Beretninger om fysisk mishandling er vanlige.83 Straffen for arbeidsnektelse varierte: i Det fjerne Østen ble synderen skutt på stedet; i andre områder var det vanlig at han ble kledd naken og tvunget til å stå ute i sneen til han gav etter, eller at han ble satt i enecelle med en dagsrasjon på 200 gram brød. I gjentagelsestilfelle var dødsstraff vanlig. Og i arbeids­ leirene var ikke bare «sabotasje», men også «antisovjetisk propaganda» en forbrytelse som var belagt med dødsstraff.84 Leilighetsvis tilstramning av disiplinen i leirene førte ofte til at det ble gjennomført straffeaksjoner i stor skala. Hvis fangene henviste til regle­ mentet, ble dette betraktet som forsettlig arbeidsnektelse. I 1937 ble 400

352

R O B E R T C O N Q UE S T

fanger i Karaganda henrettet under ett på grunnlag av slike anklager.85 Mot slutten av 1938 skjedde det et «mytteri» i en leir nær Kemerovo. Det var i virkeligheten en streik som skyldtes at fangene hadde fått bedervet mat. Fjorten av streikelederne — tolv menn og to kvinner — ble skutt for øynene på de andre fangene, og deretter ble arbeidsgjenger fra de forskjellige hyttene satt i gang med å grave graver.86 Foruten slike henrettelser av «disiplinære» årsaker, som ofte ble kunn­ gjort for de andre fangene for å skremme dem til lydighet, skjedde det mange drap av en helt annen art. Det kunne for eksempel komme ordre fra Moskva om at et bestemt antall eks-opposisjonister skulle likvideres. Kvoten ble fylt ved at et tilstrekkelig antall fanger ble plukket ut og underkastet summariske forhør - ikke om det de hadde foretatt seg i leirene, men om den forbrytelsen de opprinnelig var blitt dømt for, og som nå ble utstyrt med nye, oppdiktede omstendigheter som gjorde at dødsstraff kunne anvendes. T il masseoperasjoner av denne typen ble det oppnevnt spesielle kommisjoner og reservert særlige leirområder hvor de dømte fangene ble forhørt og henrettet. Et slikt utryddelsessenter ble for eksempel etablert i et nedlagt teglverk i Vorkuta-området, der det hevdes at 1300 politiske fanger ble henrettet vinteren 1937.87 I de fleste store leirområder fantes det også hemmelige «sentrale isolasjonsfengsler» som betjente en bestemt gruppe leirer. T il et av disse fengs­ lene, som lå i leirkomplekset Baikal-Amur i Øst-Sibir, ble det i løpet av 1937 og 1938 «overført» 50 000 fanger. Ofrene bie bundet sammen med ståltråd som tømmerstokker, stablet opp på lastebiler, kjørt ut til et utvalgt område og skutt.88 Den ungarske kommunistforfatteren Lengyel, som selv var en veteran fra fangeleirene, har i sin novelle «De hvite valmuer» gitt en åpenbart auten­ tisk beretning om avviklingen av en slik utryddelsesleir i Norilsk-området. Først blir de gjenværende fangene skutt. Deretter rykker spesielle N K V D tropper inn og henretter samtlige vakter og leirtjenestemenn. På grunn av permafrosten lar det seg ikke gjøre å grave ned likene; isteden blir de stablet opp i enorme hauger som blir dekket med jord. I de andre fange­ leirene i nærheten aner ingen hva som har skjedd - selv ikke da det blir bygd et fengselssykehus i den tidligere utryddelsesleiren. Den vanlige straffen for disiplinære forseelser var imidlertid et opphold i «isolatene» som fantes i alle leirer, og som i mange tilfelle kunne være jevngodt med dødsdom. Vi siterer igjen Solsjenitsyn: Karene fra 104 hadde selv oppført bygningen og visste hvordan det så ut der — steinvegger, et sementgulv, og ikke noe vindu. Det var en ovn der, men den klarte bare såvidt å smelte isen på veggene og lage søledammer på gulvet. Du sov pa nakne planker og hakket tenner hele natten. Du fikk 170 gram brød om dagen, og varm velling fikk du bare hver tredje dag. Ti dager! Hvis du fikk ti dager i cellen og sonet dem til siste slutt, betydde det at du var et vrak resten av livet. Du fikk tuberkulose og du kom aldri ut av sykehuset så lenge du levde. Og de som fikk femten dager, var døde og begravd.89

I ARBEIDSLEIRENE

353

Selv blant dem som unngikk straffecellene, var mangelsykdommer ut­ bredt. Solsjenitsyns helt, som hadde mistet tennene på grunn av skjørbuk i Ust-Isjma-leiren i Petsjora «på en tid da han trodde han skulle stryke med»,90 var så heldig å komme seg igjen. Skjørbuk førte med seg åpne sår og verkende absesser. Pellagra var like alminnelig. Likeså lungebetennelse, som meget ofte fikk dødelig utgang. Og de direkte virkningene av under­ ernæring, «oppsvulming av ansiktet og bena, og oppsvulming av maven i siste dødelige stadium» kunne man se overalt.91 I jordbruksleirene forekom det epidemier av brucellose.92 I leirene nord i landet var koldbrann - med amputasjon som resultat - hyppig.93 Tuberkulose var ofte den umiddelbare dødsårsak. Etter ca. to års fangenskap hadde kvinnelige fanger en tendens til å få kontinuerlige blødninger i livmoren.94 Rømninger forekom, men sjelden med vellykket resultat. De fleste som rømte, gjorde det i ren desperasjon - og desperasjon var det naturligvis ingen mangel på. I Petsjora-området hadde N K V D satt opp en belønning på fem kilo hvete til den som grep en rømt fange. Tidlig i tredveårene kunne det forekomme at bønder i andre områder gav rømlinger husly og hjelp, men de vettskremte kolkhos-bøndene våget seg sjelden på noe så risikabelt da utrenskningen var kommet i gjenge. Likevel hendte det en sjelden gang at en rømling klarte å komme seg i sikkerhet. Det gjaldt særlig sigøynere; for dem var problemet å ta seg frem til folk av deres egen rase klarte de det, var de beskyttet av den ubrytelige solidaritet som hersket iblant dem. Også noen få andre klarte å vinne friheten igjen. En av dem var den spanske kommunist-generalen «El Campesino». Rømte fanger som ble fakket igjen, ble alltid grovt mishandlet og deretter som regel skutt. Hvis en fange rømte under marsjen fra losseplassen på jernbanen til fangeleiren, ble vaktene anklaget for medskyldighet og dømt til to eller tre års fortsatt vakttjeneste uten betaling. Med en slik trusel hengende over seg var det ikke så merkelig at de var årvåkne. Det var samme tilfelle i leirene: «Slapp noen unna, var helvete løs for vaktene, og de forfulgte ham uten tanke på mat eller søvn. De var så rasende at fyren ofte ikke var i live når de kom tilbake med ham.»95 Et av resultatene av denne årvåkenheten var den uavlatelige tellingen av fangene: Løytnanten stod stille og så på. Han var kommet ut for å dobbeltkontrollere opp­ tellingen. Det var vanlig rutine når de forlot leiren. For en vakt betydde fangene mer enn gull. Hvis det manglet en mann på den andre siden av piggtråden, kom han selv snart til å ta hans plass . . ,96 De telte fangene to ganger på veien ut - en gang mens portene ennå var lukket, så de visste om de kunne åpne dem, og så på nytt mens fangene gikk gjennom porten. Og hvis de trodde noe var galt, tok de en ny opptelling utenfor.97 Dette er en av mange interessante paralleller til Dostojevskijs beretning om tvangsarbeid i 1840-årene, i D ødens hus: 23 — Den store terror

354

ROBERT CONQUEST

Fangene blir stilt opp, telt og ropt opp ved daggry, middag og solnedgang, og undertiden flere ganger i dagens løp - avhengig av vaktenes mistenksomhet og deres evne til å telle. Vaktene gjorde ofte feil, telte galt, gikk bort og kom så tilbake. Omsider kom de stakkars vaktene frem til det riktige tallet, og så låste de hytten. Skal vi trekke en mer generell sammenligning mellom dette og forrige århundre, merker vi oss at fangene på Dostojevskis tid hadde betydelig større frihet innenfor leirområdet og heller ikke var under så streng bevoktning utenfor leiren, selv om Dostojevski nevner at «hans» fanger sonte den uten sammenligning verste formen for straffarbeid. Bortsett fra at den vanlige disiplinærstraffen i Dostojevskis leir var pisking, som undertiden fikk døde­ lig utgang, var fangenes tilværelse langt å foretrekke fremfor den Solsjenitsyn og andre har beskrevet: hver fange hadde sin låsbare kiste, og de fikk lov til å holde husdyr. De arbeidet ikke på søndager og andre helligdager, ja ikke engang på sine navnedager. Jøder og muhammedanere hadde særlige privilegier. Maten var adskillig bedre, og sykmeldte fanger kunne dra til byen og kjøpe seg tobakk, te og kjøtt. Fangene i D øden s hus er alle skyldige i en eller annen forbrytelse - flere av dem, som hovedpersonen Gorjantsjikov, er mordere - selv om det er ca. et dusin politiske fanger blant ialt tredve stykker. Den leirtypen Dostojevski har beskrevet, ble opphevet i 1850-årene (han bemerker at han har «fortalt om fortiden»). Men selv de av fangene i Stalins leirer som ikke var bevandret i litteraturen, kunne lett trekke andre sam­ menligninger. En av dem var for eksempel en polsk kommunist som hadde sittet to år i Wronkifengslet i Polen for politiske forbrytelser. Der var fan­ gene bare innelåst om natten; om dagen kunne de bevege seg fritt i haven, de hadde uhindret adgang til korrespondanse og kunne ta imot bøker utenfra, de fikk bade hver uke og var innkvartert fem og fem i store rom.98

S T R A F F E IM P E R IE T I de enorme, nesten folketomme områdene nord og øst i Sovjetunionen, ble områder like store som hele land lagt under fullstendig NKVD-kontroll. Det var mange leirer spredt over Ural, i Arkangelsk-området, og særlig i og om­ kring Karaganda og langs den nye jernbanen som ble bygd fra Turkestan til Sibir. Men i disse distriktene administrerte N K V D bare forholdsvis små enklaver. Selv i Karaganda, hvor det fantes omkring 150 000 fanger, befant de seg i leirer som var spredt blant andre kolonier som for størstedelen var befolket av deporterte «frie» arbeidere.* De to største virkelige fangekoloniene i NKVD-imperiet var det store området av Nordvest-Russland som ligger bortenfor Kotlas - og som omtrent faller sammen med det som på kartet kalles autonome sovjetrepublikken * Disse såkalte «frie forviste» var kvinner og menn hvis uskyld var helt åpenbar selv for myndighetene. I noen områder var de egentlig ikke annet enn landstrykere som sov under broer og tigget seg til mat — eller forsøkte å bli arrestert for å unngå sultedøden."

355

I ARBEIDSLEIRENE

Komi - og det enda større området i Det fjerne Østen med gullfeltene i Kolima som sentrum. I disse regionene fantes det, før N K V D rykket inn, bare en håndfull russere og noen få tusen stammefolk. T i år senere hadde de en befolkning på mellom 1,25 og 2 millioner fanger. Fra begge disse store områdene har vi beretninger både fra sovjetiske og andre kilder. Handlingen i En dag i Ivan D enisovitsjs liv utspilles i leirene i nordøst. General Gorbatovs År av mitt liv forteller om hans opplevelser i Kolima. Disse og andre verker som er utgitt i Sovjetunionen, bekrefter og utfyller det omfattende materiale som lenge har vært tilgjengelig i Vesten. De arktiske strøkene i Sovjetunionen er en egen verden. Fangenes følelse av å være revet bort fra sitt vante liv ble understreket og forsterket av det fremmede landskapet og klimaet. Om vinteren er kulden intens; dagene er korte, den bleke solen løfter seg bare såvidt over horisonten noen timer lengst i nord er den ikke engang synlig — og i de kalde vinternettene flam­ mer nordlyset på himmelen. Om sommeren er dagene lange; tette myggsvermer henger over den sumpige marken med den fremmede vegetasjonen myrull og dvergpil som bare blir noen tommer høy - og under overflaten lig­ ger permafrosten hard som stein. Syd for denne tundraen ligger det enda mer ødslige skogbeltet - taigaen, der den store ansamlingen av tømmerleirer lå. Flesteparten av leirene i nord var adskilt fra landet forøvrig av enorme ubebodde strekninger hvor det bare fantes noen få innfødte jegerstammer tsjuktsjiene, jakutene og samojedene. Det var fra den sistnevnte stammen Ivan den grusomme hadde rekruttert sine drabeligste livgardister. Flestepar­ ten av disse stammefolkene avleverte gjerne rømte fanger mot å få belønning, spesielt fordi de ikke hadde noe til overs for russere i det hele tatt.

K O L IM A Det største leirområdet var det som ble administrert av Dalstroj — byggetrusten for Det fjerne Østen. Grensene for Dalstrojs kontroll er aldri blitt nøyaktig fastlagt, men såvidt man vet, omfattet området hele territoriet bortenfor Lena og nord for Aldan, i hvert fall så langt øst som til Gydanfjellene - det vil si et område fire ganger så stort som Frankrike. Fangebefolkningen her var ikke på noe tidspunkt så stor som i Petsjoraområdet; den lå vanligvis på rundt en halv million. Men dødeligheten var sa høy at det sammenlagt kom flere fanger hit enn til noen annen region. Ettersom området ble forsynt sjøveien og vi nokså nøyaktig kjenner antallet skip, deres kapasitet og gjennomsnittlige antall seilinger pr. år, kan vi regne oss til at det i årene 1937-41 må ha dødd minst 1 million fanger.100 Hovedkonsentrasjonen av leirer lå i gullfeltene i Kolima. Selve hovedba­ sen var Magadan og havnebyen Nagajevo.101 Gullutvinningen begynte i stor skala tidlig i tredveårene. I 1935 ble det kunngjort en serie utmerkelser i gullgruveindustrien; nesten alle som ble nevnt, arbeidet i Kolima under E. P. Bersjin - «direktøren». Sammen med ordenstildelingene ble det i et eget

356

R O B E R T C ONQUE S T

dekret kunngjort at fem ingeniører hadde fått omgjort sine dommer og fått sine borgerrettigheter tilbake. Bersjin skal ha vært forholdsvis medgjørlig overfor fangene.102 Sammen med sin hustru, sin stedfortreder Filipov (som skal ha tatt livet av seg i fengselet i Magadan) og snesevis av andre ble han arrestert i 1937 da Jesjov satte i gang sin utrenskning innenfor N K V D . Man var tydeligvis engstelig for at det ville bli gjort motstand, for NKVD-«delegasjonen» lovet ham belønninger og forfremmelse, og det var først på flyplassen han ble ar­ restert.103 Han ble etterfulgt av Garanin, som satte i gang en terrorkampanje som selv etter N K V D s målestokk var aldeles sinnssvak. Tortur og henrettelser florerte; i 1938 ble anslagsvis 26 000 fanger skutt i spesialleiren Serpantinka som var opprettet for dette formålet. Etter noen måneder ble Garanin av­ skjediget og dømt til femten års fengsel - eller, ifølge andre beretninger, til døden. H ans etterfølger Visjnijevtskij fikk heller ingen lang funksjonstid; han ble dømt til femten år for en katastrofal ekspedisjon som hadde til for­ mål å åpne nye områder for gruvedrift. Den nye mannen, Ivan Nikisjov, som er blitt karakterisert som «iskald, nådeløs og grusom», varte lenger. Han giftet seg med en NKVD-kvinne, Gridassova, som ble satt i spissen for kvinneleiren i Magadan. De bodde i en komfortabel villa på landet seksti kilometer nordvest for Magadan, og hadde sitt eget jaktreservat.104 Slaveruten til Kolima gikk via Vladivostok med båt til Magadan. Tusener av fanger var innesperret i rommene, og reisen, som med rette var fryktet, tok åtte eller ni dager. Det ble forsøkt en annen rute til ishavsbyen Ambartsjik ved munningen av Kolima - en seks tusen kilometer lang reise gjennom vanskelige havområder som tok to måneder. Det første skipet som ble sendt denne veien, «Dsjurma», kjørte seg fast i isen, og da det nådde frem til Ambartsjik året etter (1 9 3 4 ), var ingen av de 12 000 fangene i live. Det var på denne tiden oppdagelsesskipet «Tsjeljusjkin» ble tatt av isen og sank, og hele verdens oppmerksomhet var rettet mot skipets mannskap som hadde slått leir på isen. Det kom tilbud fra USA om å stille redningsfly til disposi­ sjon, men tilbudene ble avslått. Årsaken var, hevdes det nå, at «Tsjeljusjkins» mannskap befant seg bare to-tre hundre kilometer fra stedet hvor «Dsjurma» lå innefrosset, slik at man kunne ha risikert at utenlandske flyvere ville ha oppdaget fangeskipet.105 De fleste fangene ble sendt den korteste veien til Magadan ombord på «Dsjurma», «Indigirka» og andre lasteskip. Disse skipene var åstedene for noen av de råeste av urka’t nes forbrytelser. Det var ombord på «Dsjurma» general Gorbatov mistet støvlene sine. I 1939 hadde vaktene forlengst sluttet med å gå inn i fangerommene; de bare ventet utenfor med skuddklare ma­ skinpistoler når fangene ble sluppet ut i små grupper for å gå på latrinen. Følgen var at urka’t ne her hadde friere tøyler enn noe annet sted. Det fore­ kom alltid mord og voldtekt under fangetransportene. I 1939 brøt de kriminelle seg inn i proviantrommet på «Dsjurma» og forsynte seg med mat, og etterpå satte de fyr på rommet. Brannen ble holdt under kontroll, men

357

I ARBEIDSLEIRENE

den var ennå ikke slukket da skipet nådde havn. Det oppstod panikk blant fangene - som hele tiden var innelåst - da de skjønte at de ganske enkelt ville bli prisgitt sin skjebne dersom ilden skulle få overtaket.106 En lignende beretning - kanskje en annen versjon av den samme historien — er gitt av en sovjetisk forfatter. Skipet begynte å brenne. Mannlige fanger forsøkte å bryte seg ut, men lukene ble skalket. «Da de fortsatte å lage oppstyr, satte mannskapet brannslangene på dem for å bringe dem til taushet. Deretter glemte de dem. Ettersom brannen fremdeles raste, begynte vannet å koke, og fangene døde i det. I lange tider etterpå var det en avskyelig stank ombord på «Dsjurma».»107 Ved en annen anledning var det flere hundre piker i et rom for seg selv; de var dømt for arbeidsskoft på fabrikkene osv. Igjen klarte urka’zne å bryte seg inn og voldtok mange av dem, og drepte noen mannlige fanger som for­ søkte å forsvare dem. Men denne gangen førte voldtekten, mordene og hær­ verket til at vaktsjefen ombord ble arrestert.108 Ved ankomsten til Nagajevo ble «først de syke båret i land på bårer og lagt i pyntelige rekker på stranden. De døde ble også stablet pent opp så det var lett å telle dem og få tallet til å stemme med antallet dødsattester».109 De overlevende befant seg i et land som var fullstendig fremmed for dem. Kolima-bassenget er nesten like stort som Ukraina. Om vinteren er kulden intens; temperaturen kan gå helt ned i - 70 grader Celsius.110 Fangene måtte drive utearbeid helt til den nådde - 50 grader.111 T il tross for det ble alle pelsklær i 1938 forbudt i Dalstroj-leirene; bare vatterte klær var tillatt, og filtstøvlene ble erstattet med seildukstøvler. Elvene i området er islagt i åtte-ni av årets måneder. En populær strofe som fangene nynnet på, lød slik: Kolima, vidunderlige planet tolv måneder vinter, resten sommer. I ca. to måneder av året er solen under horisonten. En nøktern fangeberetning fra Kolima har denne kapiteloverskriften: «Sykdom, selv-lemlestelse, selvmord.»112 Selvsagt gjaldt dette ikke bare Kolima. Men der var dødeligheten særlig høy. Gorbatov, en sterk mann med stor viljekraft, forteller at det var med nød og neppe han overlevde mindre enn et år i gullgruveleirene. Dødelig­ heten blant gruvearbeiderne blir anslått til 30 prosent årlig,H3 skjønt den varierte en smule alt etter leirens beliggenhet, arbeidets art og kommandantens innstilling. En Kolima-fange hevder at det sjelden var mulig å holde seg i live på leirrasjonene i mer enn to år. I beste fall er fangen arbeids­ udyktig etter fire år, og det femte året kan han ikke lenger være i live.114 1 en av straffeleirene i Kolima som hadde 3 000 fanger da den ble opprettet, var bare 1 300 i live ved årets utgang, og av disse var 800 innlagt på sykehus for dysenteri.115 I en annen leir —en vanlig arbeidsleir — regner man med at 2 000 av tilsammen 10 000 døde i løpet av et år.116 Av ca. 3 000 polakker ble 60 prosent oppgitt som døde etter femten måneder.117 I en av Kolima-leirene som nylig ble omtalt i den sovjetiske pressen,118 hadde fangene tolv timers arbeidsdag. Matrasjonen for 100 prosent arbeids-

358

R O B E R T C O N Q UE S T

norm var 800 gram brød pr. dag. Dersom normen ikke ble oppfylt - uansett hva grunnen var - ble rasjonen automatisk redusert til 500 gram. Dette var akkurat så mye at fangene ikke strøk med. En ytterligere reduksjon til 300 gram (som ble foretatt som straffetiltak) var jevngodt med den visse død. På gullfeltene som lå oppe i dagen, hersket det en streng arbeidsdeling mel­ lom fangene. To mann tente bål, og det måtte de gjøre uten fyrstikker, ved hjelp av den gamle metoden med flint og knusk. En tredje hentet vann fra den frosne elven. Så gjaldt det å myke opp den hardfrosne bakken, grave ut sanden og riste den gjennom sikt for å finne gull. Tre gutter i syttenårsalderen dukket opp i denne leiren. De virket enda yngre enn de var, kanskje fordi de var så utsultet. Etter at far til den ene av dem var død, hadde sønnen funnet en samling av Lenins verker, og i siste bind hadde han funnet en konvolutt som inneholdt et eksemplar av «Lenins testamente». Han hadde dessverre ikke vett nok til å holde det for seg selv, og han og hans nærmeste venner ble arrestert for terror og kontrarevolusjon og dømt til femten års straffarbeid. Det var flere kvinneleirer i Kolima-området. I Milga arbeidet de i gipsbruddene.119 Enda verre var straffeleiren for kvinner i Elgen. Jevgenia Ginzburg (mor til forfatteren Aksionov), som ble sykepleierske akkurat tidsnok til å redde livet, og som senere ble rehabilitert, har fortalt om denne leiren og beretningen gjør det klart at det ikke var meningen at fangene skulle overleve. Hun har fortalt om de umulige arbeidskvotene (det var tømmer­ hugst fangene drev med), om handelen med sex, om hvordan de kriminelle la beslag på hele «kvoten» av sykefritagelser, og om den eneste metoden til å overleve - «trusler, intrigering og svindel». Kvinnelige fanger som var blitt gravide i andre leirer, ble sendt til Elgen. Flere ganger om dagen fikk de lov til å forsøke å amme barna, men det harde arbeidet og den snaue kosten gjorde at de nesten ikke hadde noen melk, og etter noen uker stoppet den helt opp, hvoretter «barnet måtte kjempe for livet» på patentmat. Resul­ tatet var at «utskiftningen av «mødre» gikk temmelig raskt».120 Gorbatov og andre har fortalt om N KVD -offiserer som reddet gamle kamerater fra hæren og partiet ved å gi dem lette jobber. Dette var vel og bra for dem som høstet fordel av det — men medaljen hadde en bakside. En leirkommandant oppdaget sin tidligere general blant leirens d o k b o d ja g i — «de som er dømt til undergang» - og gav ham en jobb på lageret. En liten jøde som het Dodja Schmuller, og som hadde irritert leirmyndighetene grenseløst med sine stadige henvisninger til reglementet og de rettigheter han hadde, befant seg på denne tiden i straffecellen med en brødrasjon på 300 gram pr. dag. Han hadde ikke lenge igjen. Da han hørte at generalen var blitt frelst, avleverte han enda en formell klage, og resultatet var at han ble dømt til et forlenget opphold i isolatet.121 En annen disiplinærsak gjaldt en arbeidsgjeng som var mistenkt for å ha stukket unna noe av gullet de hadde funnet. Brakken ble endevendt uten at noe ble funnet. Men for at de «skulle få en lærepenge» ble hele gjengen dømt til enecelle i en straffeseksjon som ble kalt «Stalins villa». Bare noen få av dem kom levende derfra.122

I ARBEIDSLEIRENE

359

For administrasjonen var enda hardere her enn andre steder - og mer lunefull. En av fangene i Kolima sonet dommen ferdig i slutten av 1937 og ble da bedt om å undertegne et dokument som gikk ut på at løslatelsen var blitt forkynt for ham. Men han fikk ingen papirer som identifiserte ham som fri borger, og uten slik legitimasjon kunne han ikke forlate leiren. Han fort­ satte å arbeide som fange med den nokså tvetydige status «fri fange». Han protesterte ikke; han hadde vært heldigere enn mange andre som ganske enkelt hadde fått en ny dom så snart de hadde sonet den første. Ved ut­ gangen av 1939 fikk han endelig sin frihetsattest og tillatelse til å slå seg ned hvor som helst i det europeiske Russland - bare ikke på sitt eget hjem ­ sted. Ved en skjebnens tilskikkelse som må være nokså enestående i slaveleirenes historie, fikk Magadan i 1944 besøk av De forente staters visepresident, Henry Wallace, og professor Owen Lattimore som representerte kontoret for krigsinformasjon. De skrev begge om det de så og opplevde der, og beret­ ningene adskiller seg ikke så rent lite fra de opplysninger vi har fra tidligere fanger. Wallace syntes Magadan var et idyllisk sted.124 Om den fryktelige Nikisjov bemerket han anerkjennende at han «spratt omkring og nød den deilige luften». Han bemerket også Gridassovas moderlige omsorg og beundret de vakre broderiene hun viste ham. Antagelig må hun ha glemt å fortelle at broderiene125 var laget av kvinnelige fanger som tjente seg en ekstra mat­ rasjon ved å sysle med håndarbeid på «fritiden» — etter en ti-tolv timers arbeidsdag. (Hos Solsjenitsyn møter vi tre «kunstnere» som fikk visse pri­ vilegier «som belønning for at de laget gratis bilder til spissene».)126 Lattimore127 fordømte det gamle tsarregimet i Sibir. Men den tiden var na lykkeligvis forbi. Sovjetunionen hadde åpnet de nordlige områdene for en næringsvirksomhet som ble kontrollert «av et bemerkelsesverdig konsern, Dalstroj, som grovt sett kan sammenlignes med en kombinasjon av Hudson Bay Company og Tennessee Valley Administration». Også han hadde stor beundring for herr Nikisjov og hans hustru. «Herr Nikisjov, Dalstrojs leder, er nylig blitt dekorert med ordenen Sovjetunionens helt for sin usedvanlige prestasjon. Både han og hans hustru har en sterkt utviklet og følsom interesse for kunst og musikk og en dyp følelse av sitt ansvar som borgere.» Mens gullrushene i Amerika i gammel tid førte med seg «synd, brennevin og slagsmål», skriver han videre, har Dalstroj konsentrert seg om gartneribruk; det ble dyrket tomater, gresskar, ja, endatil meloner for at de hardføre gruvearbeiderne skulle få tilstrekkelig vitaminholdig kost. Tomatene som gjorde så sterkt inntrykk på Lattimore var faktisk dyrket i dette området. En fange som lå på sykehus i nordregionen i Kolima, har for­ talt at han fikk tomater der. Riktignok gikk mesteparten av denne delikates­ sen til betjeningen, men det falt litt på pasientene også - og det var en ganske usedvanlig opplevelse.128 Nikisjov hadde faktisk lagt for dagen noe av den administrative dyktighet som Lattimore tillegger ham. Mottagelsen av den amerikanske delegasjonen

ROBERT CONQUEST

360

var nemlig meget dyktig organisert. Vakttårnene ble fjernet og flere andre kamuflasjetricks ble gjennomført. W allace ble for eksempel vist omkring på et gårdsbruk, det beste som fantes i området. For anledningen var de vanlige grisepasserne - fanger - skiftet ut med forkledde NKVD-kvinner. Alle de varer som kunne skrapes sammen i nabolaget, ble stilt ut i butikk­ vinduene, og så videre.129 Selskapet ble faktisk også vist rundt i en gruve i Kolimadalen. Lattimore offentliggjorde et bilde av en gruppe kraftige karer som har svært lite til felles med de fangene vi får beskrevet i sovjetiske og andre beretninger. Billedteksten lyder: «De må være sterke for å klare den harde vinterens på­ kjenninger.»130 Kommentaren er fornuftig nok, men når det gjaldt de virke­ lige fangene, var forholdet snarere det stikk motsatte: det var ikke meningen at de skulle klare vinterens påkjenninger, og følgelig var det ikke nødvendig å holde dem sterke. P E T S JO R A Intet leirområde var så beryktet som Kolima når det gjaldt isolasjon, kulde og død. Men det fantes andre som ikke lå så langt etter - spesielt den veldige fengselsregionen i det nordøstlige hjørnet av det europeiske Russland: Petsjora. Området har fått navn etter elven som renner gjennom det, og til tross for at den er en av Europas største elver, er selv navnet så godt som ukjent utenfor Sovjetunionen. Petsjora-bassenget omfatter et større område enn De britiske øyer. Her - mellom Kotlas som er porten til området, og kullgruvedistriktet Vorkuta - lå den største konsentrasjonen av tvangsarbeidsleirer i Russland, med tilsammen over en million fanger. I Vorkuta ligger temperaturen under frysepunktet i ni av årets måneder, og i mer enn hundre dager feier kh an ov ej’e n — «vindenes vind» — over tund­ raen. Klimaet tok nokså fort knekken på folk som kom fra de sydlige delene av Russland; etter et år eller to var bare et fåtall av dem i live.131 Som leseren vil ha lagt merke til, kommer mye av vårt materiale fra dette området. Lederen for Petsjora-leirene i 1936 var NKVD-m ajoren Moros, som dels er blitt karakterisert som en usedvanlig grusom mann og dels som fornuftig nok til å gi fangene skikkelige rasjoner og tålelige levekår til gjengjeld for gode arbeidsprestasjoner. Han hadde selv vært straffange en kort tid mel­ lom sine høye stillinger i N K V D . Og senere forsvant han. Hans assistent Bogarov, som hadde et særdeles skremmende og brutalt utseende, later i virkeligheten til å ha vært så human som stillingen tillot, og det var antagelig han som stod bak de forbedringer som ble gjort. Moros ble etterfulgt av en «utpreget sadist», Kasjketin. Om ham ble det sagt at ingen andre enn de hvis eksistens han ikke kjente til, kunne føle seg trygge for ham. Da han hadde hatt makten i noen måneder, satt det 2 000 fanger i isolatcellene rundt om i regionen. Seksogtyve av dem overlevde. Kasjketins brutalitet hjalp ham ikke mer enn Moros’ humanitet hadde hjulpet ham: også han forsvant - sammen med alle sine underordnede - mot slutten av Jesjov-perioden.

361

I ARBEIDSLEIRENE

SLA V EØ K O N O M I De millioner av slavearbeidere som stod til rådighet for GU LA G, spilte en betydelig økonomisk rolle, og de ble faktisk ansett som en normal kompo­ nent i sovjet-økonomien. En ad h oc-komite i De forente nasjoner som ble oppnevnt etter resolusjo­ ner i UNESCO og ILO og som bestod av en fremstående indisk jurist, en tidligere justitiarius i Norges høyesterett og en tidligere peruviansk utenriks­ minister, la i 1953 frem en nøktern rapport som ikke etterlot noen tvil om at tvangsarbeid spilte en «betydelig rolle» i Sovjetunionens økonomi. I antikkens verden var statseide slaver et vanlig fenomen. Det var med slik arbeidskraft Athen drev sine sølvgruver i Laurion. Også romerne hadde sine servi publici. Ved en anledning under den annen verdenskrig, da sjefen for det sovjetiske departement for rustningsindustrien henvendte seg til N K V D for å få noen hundre slavearbeidere, fikk han til svar at det ikke kunne skaffes noen. «Malenkov og Vosjnesenskij trenger arbeidere, Vorosjilov ber om å få veiarbeidere . . . Hva skal vi gjøre? Faktum er at vi ennå ikke har oppfylt våre planer for fengsling,» sa vedkommende N KVD -funksjonær. «Etterspørselen er større enn tilbudet.»132 Vi har en tendens til å anse tømmerleirene som typiske. Men de mest på­ litelige overslag vi kan komme frem til for året 1941 — da det samlede fangetallet var forholdsvis lavt - går ut på at bare ca. 400 000 fanger var sysselsatt i tømmerdriften. De andre hovedkategoriene var: Gruvedrift Jordbruk Utleid til forskjellige statsforetagender Bygging og vedlikehold av leirer og produksjonsutstyr til leirene Bygningsarbeid forøvrig

1 million 200 000 1 million 600 000 31/2 millioner

Selv i de store skogområdene i nordvest var en stor del av fangene syssel­ satt med å bygge jernbanen mellom Kotlas og Vorkuta, og mange andre ar­ beidet (som Solsjenitsyns helt) på forskjellige industri- og gruveanlegg. Det er ofte blitt påpekt at slavearbeid er økonomisk urasjonelt. Karl Marx hadde samme syn: Den lavest mulige lønn som slaven tjener, later til å være en konstant størrelse som er uavhengig av hans arbeidsinnsats — i motsetning til de frie arbeidere. Slaven oppnår sine nødvendige eksistensmidler i form av naturalia, som er fastsatt både hva art og kvantitet angår, mens den frie arbeiderens belønning ikke er uavhengig av det arbeid han presterer. 134 Slavearbeidets ineffektivitet skyldtes delvis mangelen på incitament. Det samme mente ekteparet Webb, og vi skal her sitere et avsnitt fra deres bok som er representativt for et syn på sovjetiske forhold som var temmelig

362

ROBERT CONQUEST

utbredt i tredveårene. De kritiserer professor Tsjernijavins førstehånds be­ retning fra de leirene han hadde stiftet bekjentskap med: Det er beklagelig at dette vitnemålet — som naturlig nok er sterkt subjektivt blander personlige iakttagelser og opplevelser av forhold som sannelig er ille nok, med annenhånds rykter som ikke er underbygd av beviser, og med åpenbart over­ drevne statistiske gjetninger som det er umulig å verifisere. Beretningen ville hatt mye større tyngde om den hadde begrenset seg til en omtale av de meget alvorlige forhold som forfatteren hadde personlig kjennskap til. Hans naive tro på at denne og andre straffekolonier blir opprettholdt og stadig forsynt med tusenvis av deporterte kroppsarbeidere og teknikere, i den hensikt å skaffe staten inntekter, må fortone seg helt meningsløs for enhver som har noe kjennskap til de økonomiske resultatene av lenkegj engen - eller av fengselsarbeid - i et hvilket som helst land. 135 Det er ganske riktig at massearrestasjonene først og fremst var et politisk fenomen. Slavearbeids-motivet kan bare ha vært sekundært. Ingeniørene og vitenskapsmennene, legene og juristene, ble ikke arrestert fordi man ville rekruttere en hær av udugelige tømmerhuggere. Men når de nå engang var arrestert, kunne utnyttelsen av deres fysiske arbeidskraft i hvert fall bidra noe til økonomien. Og godtar man først den grunnleggende meningsløshet som hele utrenskningen var basert på, er det intet fornuftsstridig i Stalins ty­ piske beslutning om å integrere dem i sitt økonomiske maskineri. Forsåvidt tar ekteparet Webb feil når det gjelder Stalins motiver. Dessuten var Stalin helt på det rene med M arx’ økonomisk funderte inn­ vendinger mot slaveriet. Og typisk nok forsøkte han å overvinne problemet ved hjelp av en enkel, men hittil uprøvd metode: ved ik k e å gi slaven et fast og uforanderlig eksistensgrunnlag, men tvert om knytte det til hans arbeidsprestasjoner. På denne måten mente han å overvinne den mangel på incita­ ment som Marx hadde pekt på. Likevel var tvangsarbeidsprosjektene - som så mye annet i Stalins økonomi - ofte fullstendig feilberegnet, selv om man godtar det resonnement som lå til grunn for hele systemet. Under den store arrestasjonsbølgen i 1947 be­ merket Stalin på et regjeringsmøte at «det russiske folk lenge hadde drømt om å få en trygg vei til Ishavet fra elven Ob». Utelukkende på grunnlag av denne bemerkningen ble det besluttet å bygge en jernbane til Igarka. I mer enn fire år strevde tvangsarbeiderne med dette enorme prosjektet - i meterdyp sne og i temperaturer ned til 55 kuldegrader om vinteren, og i myggbefengte sumper om sommeren. Langs den prosjekterte strekningen på 1 300 kilometer lå det over åtti fangeleirer med femten kilometers mellom­ rom. De beregnede anleggsomkostningene, om jernbanen noensinne var blitt fullført, lå mellom 4 og 6 millioner rubler pr. kilom eter. Det ble lagt 850 kilometer jernbanespor og reist telegrafstolper på en 450 kilometer lang strekning. Etter Stalins død ble sporet, signalanleggene, jernbanestasjonene, lokomotivene og alt annet som var bygd, liggende og ruste i snedrivene.136 Men dette var tross alt et sidesprang fra det politiske og økonomiske plan-

I ARBEIDSLEIRENE

363

legningssystemet. Når det gjaldt mer ordinære tiltak, som tømmerdrift, kunne man jo fristes til å tro at slavearbeidet måtte være svært lønnsomt. Enkelte fanger forsøkte på stedet å anslå leirenes økonomiske verdi. En venn av meg som var i en tømmerleir i Vorkuta-området, arbeidet en tid i administrasjonen der (fra 1950 til 1 9 5 2 ), og han forteller at produksjons­ resultatene for en stor del ble forfalsket eller «pyntet på» - akkurat som i sovjetiske fabrikker på den tiden. Driftsomkostningene i leiren - lønninger til vakter, administrasjon osv. — oversteg langt produksjonsverdien, og det til tross for at fangene bare fikk det aller snaueste minimum av fornøden­ heter. Antoni Ekart137 forteller omtrent det samme om gruvene i Vorkuta skjønt de ville antagelig ha vært ulønnsomme selv om de var blitt drevet med fri arbeidskraft, hovedsakelig på grunn av de lange transportveiene. En omhyggelig studie som nylig er foretatt,138 viser at de antatte innsparin­ gene ved å bruke tvangsarbeidskraft i beste fall førte til at totalregnskapet balanserte. En sovjetisk beretning bestyrker dette synet. Forfatteren gjengir bl. a. noen kommentarer fra en tekniker - som selv hadde vært fange - til på­ standene om at det var lønnsomt å bruke tvangsarbeidere på byggeprosjekter: Det er bare tilsynelatende. Fangene må jo ha mat, klær, sko og bevoktning. Det må etableres spesielle områder med vakttårn, og selve vaktstyrken er en kostbar affære. Og så har man den fysiske treningsseksjonen og alle andre «seksjoner» som bare eksisterer på papiret. . . altså et omfattende etablissement. Og så har man de som skal hente vann til dem, fyre opp i badet og vaske gulvene. Det er mange ting mennesker trenger. Og så er det alle offiserene og personalet for øvrig, vedhuggerne og de utallige snekkerne, kontorister og andre «lus» som de kalles i leirene. Gjennomsnittlig må man regne med halvannen uproduktiv person for hver mann som faktisk arbeider. Den andre hovedtingen er at vaktene ikke kan utnytte arbeidsstyrken slik den burde utnyttes. Enten får man ikke lov til å bruke de nødvendige maskinene, eller så har ikke formennene - for ikke å snakke om fangene selv - tid til å stanse og tenke over hvordan de skal organisere arbeids­ styrken, på grunn av de uavlatelige oppstillingene, inspeksjonene og all den ørkesløse løpingen frem og tilbake.139 En annen side av saken er at vaktholdet i leirene militært sett var en ulem­ pe. Under hele krigen tjenestegjorde utvalgte NKVD-soldater i leirene - om­ trent en pr. tyve fanger - og dermed gikk krigsmakten glipp av noe slikt som 250 000 veltrente og kampdyktige soldater som ellers kunne ha vært satt inn ved fronten. Likevel later det til at tvangsarbeidet i noen tilfelle var lønnsomt: kull fra Karaganda var undertiden betydelig billigere enn kull fra Donets-bassenget.140 Videre var det enkelte prosjekter hvor fri arbeidskraft ville ha vært uhyggelig kostbar, og hvor slavearbeidet økonomisk sett antagelig var å fore­ trekke - det gjaldt f. eks. gruvene og strategiske veianlegg i Nordøst-Sibir. I 1951 drøftet den amerikanske kongressen de enorme arbeidsomkostningene i forbindelse med etableringen av en flybase på Grønland. Vi kan gå ut fra at tilsvarende baser i Nord-Sibir ble anlagt langt billigere ved hjelp av slave­

364

R O B E R T C ONQUE S T

arbeidere enn man kunne ha klart ved å bruke fri arbeidskraft. Det vil si: selv om det er grenser for hvor langt systemet kunne drives, kan det likevel ha vært lønnsomt på visse områder. Men i ethvert tilfelle er det åpenbart feilaktig å granske tvangsarbeidssystemets økonomiske side på en abstrakt måte. En mann som døde etter at arbeidskraften var presset ut av ham i løpet av et år eller to, hadde gjort mer nytte for seg enn en som satt i fengsel. Leirene var politisk effektive. De isolerte på en effektiv måte potensielle motstandere av regimet og skremte resten av folket til lydighet. Godtar man at den politiske utrenskningen var en nødvendighet, var leirene et nyttig sluttprodukt. Som alt annet i Stalins epoke, fungerte systemet ved press fra toppen og nedover. Enhver leir hadde sin «plan», og enhver leirsjef arbeidet under et system der straff og belønning spilte en stor rolle. Dette kunne gi seg ganske groteske utslag. Det forekom at leirsjefer beholdt fanger som hadde rømt fra andre leirer - og som de burde ha levert tilbake dit de hørte hjemme. Og i fengselet i Kotlas satt det en gruppe fanger som utelukkende bestod av invalider og gamle mennesker som ingen av leirene ville ha, fordi de ikke kunne arbeide. De ble sittende der i mer enn et år; problemet løste seg selv ved at de døde.141

MAT OG DØD I leirene var det kommandanten som forestod normsystemet vis a vis fan­ gene. Hovedprinsippet var, som vi flere ganger har vært inne på, at rasjone­ nes størrelse varierte med fangenes prestasjoner. De eksakte tallene varierte fra sted til sted og fra tid til annen, men de vi gjengir her er typiske. Ifølge en tidligere fange som nå befinner seg i Vesten, var brødrasjonen i Kolimaleirene, for menn som hadde tolv til seksten timers tungt fysisk arbeid pr. dag - åtte måneder av året i streng kulde - følgende: for mer enn 100 prosent av normen for 100 prosent for 7 0 -9 9 prosent for 5 0 -6 9 prosent strafferasjon

opptil 930 gram 815 gram 715 gram 500 gram 300 gram

pluss «suppe», 100 gram saltfisk og 60 gram gryn.142 En nyere sovjetisk beretning fra samme område oppgir følgende tall: for 100 prosent ikke-oppfyllelse, uansett årsak strafferasjon

800 gram 500 gram 300 gram.143

Den førstnevnte av de to fangene som har gitt disse opplysningene, var i Kolima fra ca. 1938 til 1946, mens den andre var der fra 1942 og iallfall til 1950. En polakk som var der i 1940-41, oppgir brødrasjonen til 500 gram for 50 prosent norm og 300 gram for mindre.

365

I ARBEIDSLEIRENE

En annen matrasjon - i en av de nordlige leirene vinteren 194 1 -4 2 så slik ut: for full norm for ikke-oppfyllelse av normen

700 gram brød pluss suppe og bokhvete 400 gram brød pluss suppe.145

Rasjonen var sannsynligvis av samme størrelse i de fleste artiske leirer, mens den utenfor de arktiske strøk som regel var noe mindre; her er noen typiske tall: over 100 prosent 100 prosent 5 0 -1 0 0 prosent strafferasjon (under 50 prosent)

7 5 0 -1 0 0 0 600—650 4 0 0 -4 7 5 3 0 0 -4 0 0

gram gram gram gram.146

Vi kan trekke visse sammenligninger. 1 de ukrainske byene i hungerperioden i tredveårene var brødrasjonen 800 gram for industriarbeidere, 600 gram for kroppsarbeidere og 400 gram for kontorarbeidere. Under beleiringen av Leningrad i 194 1 -4 2 døde mellom en tredjedel og halv­ parten av den gjenværende befolkningen av sult - de fleste i løpet av den første vinteren. Rasjonene i den verste perioden var følgende:147 Oktober 1941

Grunnrasjonen var nede i 400 gram brød pr. dag for arbeidere og 200 gram for familiemedlemmer.

Slutten av nov. 1941

250 gram for arbeidere, 125 gram for familiemedlemmer.

Slutten av des. 1941

Opptil 350 gram for arbeidere, 200 gram for familiemedlemmer.

I Leningrad ble det delt ut tilleggsrasjoner av kjøtt og sukker, og tømmerarbeidere fikk en ekstrarasjon over normen. Dessuten er det verd å merke seg at fangene i leirene aldri fikk sin rasjon ubeskåret, og hvis en del av dagens matrasjon var bedervet eller uspiselig, så var det de som fikk det. Solsjenitsyn forteller hvordan det foregikk: Sjukov hadde fått tusenvis av disse rasjonene i fengsler og leirer, og selv om han aldri hadde hatt sjanse til å veie en eneste av dem på en vekt. . . visste han og alle de andre fangene at de som skar opp og delte ut brødet, ikke ville ha levd lenge om de hadde levert ut fullvektige rasjoner. Hver eneste rasjon var for snau. Spørsmålet var bare - hvor mye?148 Årsaken var åpenbar:

366

ROBERT CONQUEST

Når de dro ut om morgenen, fikk kokken utlevert en porsjon gryn fra det store kjøkkenet i leiren. Det var omtrent seksti gram pr. hode - ca. ni hundre gram til hver gjeng. Det vil si litt over ni kilo til alle som arbeidet på feltet. Kokken bar ikke sakene selv den tre og en halv kilometer lange veien fra leiren. Han hadde en medhjelper som bar dem for ham. Han syntes det var bedre å la med­ hjelperen få en ekstra porsjon på bekostning av fangenes maver, enn å ødelegge sin egen rygg. Så var det vann og ved som skulle bæres, og det skulle tennes opp i ovnen. Kokken gjorde ikke det heller. Han hadde andre fanger og «dødsdømte» til å gjøre det. Og de fikk også sin del. Det er lett å gi bort noe du ikke eier selv. Alt kokken gjorde var å ha gryn og salt i kjelen, og hvis det var noe fett, delte han det mellom kjelen og seg selv. (Det gode fettet kom aldri så langt som til fangene. Bare det dårlige havnet i kjelen . . .) Hans eneste jobb var å røre i vel­ lingen når den var nesten ferdig. Helseinspektøren gjorde ikke engang så mye. Han bare satt og så på. Når vellingen var ferdig, gav kokken ham noe med det samme, og han kunne spise så mye han orket. Det kunne kokken også. Så kom en av gjenglederne - de tok det på skift og hadde hver sin dag - for å smake og se om vellingen var god nok for karene. Han fikk også dobbelt porsjon. Og så ble det blåst i fløyten. Nå kom de andre gjenglederne, og kokken rakte dem bollene deres gjennom en slags luke i veggen. Det var en vassen velling i dem. Og du spurte ikke om hvor mye av rasjonen de hadde hatt i den. Det ble et helvetes leven hvis du åpnet munnen. 149 Og slik var det med alt: «De stjal langs hele linjen - her ute på feltet, i leiren og på lageret også.»150 Systemet ble gjort enda mer effektivt, særlig i tømmerleirene, ved at arbeidsgjengene - «brigadene» - ble gjort kollektivt ansvarlige for util­ strekkelig arbeid: Du kan jo lure på hvorfor en fange arbeidet så hardt i ti år i en leir. Hvorfor sa de ikke bare til helvete med alt sammen og lurte unna så godt de kunne hele dagen igjennom til natten kom, for den var jo deres egen? Men så enkelt var det ikke . . . Det var på denne måten: enten fikk alle sam­ men noe ekstra, eller alle måtte sulte. («Du legger deg ikke i selen, ditt svin, og jeg er nødt til å sulte på grunn av deg. Heng i, din jævel!») Så når det dukket opp en virkelig hard jobb, slik som nå, kunne du ikke sitte på baken. Enten du ville eller ikke var du nødt til å ta et tak . . ,151 Sammen med en formann regnet brigadelederen - som selv var fange ut hvor mye arbeid hans brigade hadde gjort. Andre tjenestemenn i leiren sammenlignet deretter produksjonen med «dagsnormen». Og så fikk proviantavdelingen beskjed om hvor store rasjoner som skulle utleveres.152 Det kom mer an på arbeidspoengene enn på selve arbeidet. En dyktig gjengleder som kan sine ting, tar disse poengene dødsens alvorlig. For det er de som skaffer maten til veie. Hvis en jobb ikke er gjort, gjelder det å få det til å se ut som om den er det. Fikk man for lite poeng på en jobb, gjaldt det å prøve å øke dem. Til det trengs det en skarp hjerne og dessuten at man står på god fot med de karene som fører arbeidsregnskapet. Og de gjør det ikke gratis. Men når en tenker over det — hvem hadde egentlig glede av disse poengene? Jo, de folkene som drev leirene. De gjorde tusener på handelen, og på toppen

I ARBEIDSLEIRENE

367

av det hele bonus til offiserene. Som gamle Volkovoj med pisken. Og alt du fikk ut av det var hundre og sytti gram brød om kvelden. Livet ditt var avhengig av dem. 153 Ved en anledning får denne gjenglederen «bedre poenger». Det betyr at «de får gode brødrasjoner i fem dager. I hvert fall i fire. Folkene på toppen snyter alltid på en dag av fem.»154 Fangene i Solsjenitsyns bok diskuterer filmen Slagkrysseren P otem kin, der gastene gjorde opprør fordi det var mark i kjøttet, og en mener at marken var usannsynlig stor. Det måtte den være, blir det forklart, for at den skulle synes på filmen. Og så kommer kommentaren: «Hvis de kom med slikt kjøtt hit til leiren og hadde det i kjelen istedenfor den råtne fisken vi får, så skal jeg banne på a t . . .»155 Han beskriver et måltid: Vellingen forandret seg ikke fra den ene dagen til den andre. Det kom an på hva slags grønnsaker de hadde lagret for vinteren. Året før hadde de bare tatt inn saltede gulrøtter, så det var ingenting annet enn gulrøtter i vellingen fra september til juni. Og nå var det kål. Maten var best i juni da de slapp opp for grønnsaker og begynte å bruke gryn isteden. Den verste tiden var juli, for da hadde de hakkede nesler i kjelen. Fisken var nesten bare ben. Kjøttet var kokt bort, unntatt noen biter på halen og hodet. . . Sjukov bøyde seg og sugde på bena og spyttet dem ut på bordet. Han lot ingenting bli igjen - ikke engang gjellene eller sporen. Han spiste øynene også hvis de ennå var på plass, men når de hadde løsnet og fløt omkring i bollen på egen hånd, spiste han dem ikke. De andre lo av ham for det. Den andre retten var en grøt som var laget av magara. Den var en eneste hard klump, og Sjukov brøt den i stykker. Når den var varm - for ikke å snakke om når den var kald — smakte det ingenting av den, og den mettet ikke. Den inneholdt ikke noe annet enn et gress som lignet hirse. De hadde fått den lyse ide å servere dette istedenfor gryn. Det kom fra Kina, sa de. De fikk to hundre og åtti gram av dette stoffet, og det var d et. . . Det skulle forestille å være grøt. 156 Rasjonene og fastsettelsen av arbeidsnormene var avhengig av en lang rekke faktorer - ikke minst av de tjenestemennene som skulle vurdere hvor mye det var fysisk mulig å prestere i forskjellige former for arbeid. Under­ tiden ble normen satt himmelhøyt over det mulige, for eksempel på jern­ banestrekningen Kotlas-Vorkuta hvor det ikke var mulig å klare mer enn 30 prosent av kvoten. Resultatet var at brødrasjonen - for dette særdeles tunge arbeidet —ble redusert til 400 gram.15? På strekningen ned til KalmerJu var fangenes gjennomsnittlige levetid tre måneder.158 Svikt i avlingene fikk naturligvis også innflytelse på fangerasjonene. Den dårlige høsten i 1936 førte til at sultedøden herjet uhyggelig i fangeleirene året etter. Fangene fant på de mest desperate ting for å døyve den konstante sulten. Det hendte at de vasset ut i lanndammen ved latrinene for å sømfare tomesker som var blitt slengt ut fra kjøkkenet, 159 og det hendte at de spiste gress. I det lange løp var dette dødelig. Andre drakk kokt saltvann.160

368

ROBERT CONQUEST

Selv i Solsjenitsyns straffeleir fantes det fanger som hadde opplevd verre steder - for eksempel en tømmerleir hvor arbeidet pågikk til midnatt om nødvendig for å fylle kvoten, og hvor brødrasjonen var hundre og åtti gram mindre.161 Høyt oppe i nord, øst for Ural, var det en rekke leirer hvor det åpenbart hersket et særlig rigorøst regime. Man vet ikke mye om dem — bare at de var «totalt isolert» og at få eller ingen vendte levende tilbake derfra. Norilsk var sentrum for en gruppe leirer som var enda verre enn Kolima, og Novaja Semlja hadde også et dårlig rykte; heller ikke derfra var det mange - om i det hele tatt noen - som vendte tilbake i live. Det finnes mange beretninger om spesielle straffeleirer. Etter at et nytt og hardere regime var etablert i begynnelsen av førtiårene, ble fangene i disse leirene fratatt madrasser og ulltepper i de første tre årene, og de fikk hardere arbeid, lengre arbeidsdag og verre forhold i det hele tatt.162 I noen leirer, f. eks. Dsjido-leiren, ble fanger som hadde forsett seg mot disiplinen, lagt i lenker for resten av soningstiden.163 En av de mest beryktede kvinneleirene var Stalinogorsk; fangene der arbeidet i jern- og kullgruvene. Den andre Aleksejevka-leiren i Kargopol-gruppen figurerte offisielt som straffe­ leir, men i virkeligheten var den fylt med utlendinger som aldri hadde hatt anledning til å begå noen forbrytelser i andre leirer. En stor del av dem var polske jøder som hadde flyktet for nazistene og som døde som fluer. De hatet sovjet-regimet inderligere enn noen andre fanger. På en måte var Solsjenitsyn heldig: han befant seg ikke i en tømmerleir. Der var rasjonene jevnt over snaue og arbeidet uhyggelig hardt. «For et menneske som var uvant med tungt fysisk arbeid, var det jevngodt med døds­ dom å bli satt inn i en tømmerbrigade,»165 sier professor Swianiewics som selv har forsøkt det. En tidligere legeassistent i en av leirene nord i landet sier at i løpet av to etterfølgende vintrer døde 50 prosent av arbeiderne i noen av tømmerbrigadene. Sammenlagt døde ca. 30 prosent av hele arbeidsstyrken pr. år.166 En polakk som en kort tid var i Aleksejevka, har fortalt om hvordan døden herjet blant tømmerhuggerne der. Han så to mann som stupte idet de gikk ut gjennom porten, og i hans egen brigade døde tre mann på arbeidsplassen allerede den første dagen.167 En fysisk velutrustet mann kunne undertiden klare å holde det gående ved å produsere 120 til 150 prosent av kvoten i et år eller atten måneder — og så en natt ville han bli funnet død av hjerte­ slag på brisken.168 Selv i de forholdsvis «milde» tømmerleirene var det mange som strøk med. Finske fanger som var eksperter på saken, hevdet at de fastsatte arbeidsnormene var helt umulige selv for kraftige skogsarbeidere på fullverdig kost. Den eneste måten å hangle igjennom på, var ved hjelp av svindel (tu fta ) - for eksempel ved å telle den samme tømmerstokken to ganger osv. - og bestikkelser. Herling møtte ingen fanger som hadde arbeidet i skogen lenger enn to år. Etter et års tid var de vanligvis utkjørt og dødsmerket, og ble overført til lettere arbeid.169 Dette var siste stadium. Når fangene var nedbrutt i den grad at det ikke lenger var mulig å få noe effektivt arbeid ut av dem, ble de satt pa sulte-

I ARBEIDSLEIRENE

369

rasjoner og fikk gjøre tilfeldige småjobber i leiren til de strøk med. Denne kategorien av fanger er omtalt både i nyere sovjetisk og utenlandsk litteratur. Gorbatov, som beskriver de vanlige symptomene, bekrefter at det vanligvis var jevngodt med dødsdom å bli satt på sykelisten. «Havnet man der, ble rasjonen skåret ned, og da fantes det ikke lenger noen utvei.»170 Gorbatov ble selv reddet fra døden av en lege som sørget for å skaffe ham et lettere arbeid før det var for sent. I det store og hele er alle våre kilder enige om at det ikke var mulig å overleve i lengre tid i de fleste av leirene - såfremt man ikke var så heldig å få kontorarbeid eller en annen lett jobb. I vanskelige perioder «ble leirene med de nedbrutte og arbeidsudyktige de mest folkerike, og de største arbeidsbrigadene var de som bestod av ved­ huggere og gravere».171 De døde ble lagt i massegraver med små treskilt bundet til bena.172 Ifølge et overslag døde gjennomsnittlig halve befolkningen i en leir i løpet av en to-tre-årsperiode.173 En NKVD-funksjonær som arbeidet i leirene ved Kvitsjøkanalen, har fortalt174 at det var 250 000 fanger i disse leirene da den store utrenskningen begynte, og at dødsfrekvensen var ca. 700 pr. dag. Det samme tallet er også oppgitt av andre kilder.175 Men det kom 1500 nye fanger daglig, slik at fangetallet fortsatte å øke. Sovjetiske kilder har gitt opplysninger om levetiden til noen få navngitte fanger. For eksempel vet vi at Radek holdt ut i to år, Rakovskij i tre år og Sokolnikov i to år.176 Dødeligheten i leirene i 1933 er anslått til omkring 10 prosent pro anno, og i 1938 til ca. 20 prosent.177 Praktisk talt alle fanger fra 1936 var døde i 1940. En kvinne som arbeidet på et leirsykehus, forteller at fanger som var dømt i 1937 og 1938 fylte sykehuset i 1939 og 1940, men i 1941 var det nesten ingen av dem tilbake.178 Et velfundert anslag går ut på at tvangsforvisning og tvangsarbeid i leirene kostet 2,3 millioner menneskeliv i perioden 192 7 -3 8 ,179 - og senere kom så alle de som ble fengslet under Jesjov-terroren. En annen beregning går ut på at det døde 2,8 millioner mennesker i leirene i 193 6 -3 9 , og 1,8 millioner i 1 9 3 9 -4 1 .180 Sikkert er det i hvert fall at bare et fåtall av dem som ble sendt til leirene, vendte levende tilbake. I lang tid var det beste materialet man hadde å bygge på, utsagn fra tyske kommunister som ble utlevert til nazistene i 1 939-40, fra polakker som ble frigitt som følge av den polsk-sovjetiske traktaten av 1941, og fra andre som på grunn av helt spesielle omstendig­ heter ble løslatt etter kort tids fangenskap. Ellers hørte løslatelser med til sjeldenhetene - og enda sjeldnere var det at noen levde lenge nok til å nyde godt av amnestiene etter Stalins død. Den sovjetiske lyrikeren Olga Bergholz bemerker: «Hvorfor skulle jeg forsøke å skjule det faktum at ikke mange vendte tilbake?»181 Hvor mange år man var dømt til, spilte som regel liten rolle. (D e som var løslatt, ble i alle fall arrestert på nytt omkring 1 9 4 7 -4 8 .) Når en dom var sonet, ble fangen vanligvis ilagt en ny dom på stedet - eller han ble 24 — Den store terror

370

ROBERT CONQUEST

sendt tilbake til et fengsel i Moskva eller et annet sted, forhørt på nytt og dømt for nye forbrytelser. Sjukov likte på en måte å se hvordan de pekte på ham - den heldige fyren som nesten er ferdig med å sone. Men egentlig trodde han ikke på det. Ta for eksempel de karene som skulle ha vært løslatt under krigen. De ble alle sammen holdt inne til 1946 - «inntil videre». Og så de som hadde fått tre år, og som fikk fem år på toppen av det. De vred på loven akkurat slik de lystet. Hadde du sonet en dom på ti år, fikk du en ny. Og om du ikke gjorde det, fikk du likevel ikke lov til å reise hjem