Den store boken om dykking [2 ed.] 8251610346 [PDF]

Zitiervorschau

Den store boken om dykking Børre A. Børretzen

■ Nasjonalbiblioteket * Depotbibliotékéf

«*(jelingtør W| ingenWutdanning '■*

BibXrtekebx.

Schibsted

® Chr. Schibsteds Forlag, Oslo 1986, 1992 2. utgave, revidert Redaksjon: Helga Kyvik Omslag og typografisk tilrettelegging: Top Job Reklamestudio Erling Ulstrup Tegninger: Øivind S. Jorfald Sats, trykk: Emil Moestue as

ISBN 82-516-1034-6 Det må ikke kopieres fra denne bok utover det som er tillatt etter bestem­ melsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og rettig­ hetshavernes organisasjoner om kopi­ ering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.

INNHOLD Forord ....................................................................................................................

4

Introduksjon .......................................................................................................

5

Fridykking .......................................................................................................... Sportsdykkeren.....................................................................................................

7 29

Fysikk for sportsdykkere .....................................................................................

30

Anatomi og fysiologi for dykkere........................................................................ Dykkersykdommer og dykkerskader..................................................................

45 57

Valg av utstyr ....................................................................................................... 89 Forberedelser til dykking .................................................................................... 113

Dykkerorganisasjoner i Norge........................................................................... 147

Dykkersport ......................................................................................................... 158 Vrakdykking og undervannsarkeologi............................................................... 163

Yrkesdykkeren ..................................................................................................... 173 Undervannsfotografering ................................................................................... 192 Marin biologi ...................................................................................................... 204

Dykkingens historie ............................................................................................ 211

Jus for dykkere .................................................................................................... 220 Sportsdykkereden ................................................................................................ 223 Tillegg .................................................................................................................. 224

Forord

Hvorfor dykke? Et spørsmål som fra tid til armen møter alle som av en eller annen grunn har latt seg fascinere av «Den tause verden». Og alle gir vi sikkert forskjellig svar; For meg er svaret enkelt: Jeg kan peke på spesielle episoder som har vært med på å stake ut kursen. Det begynte i 5-årsalderen, selv om det skulle gå enda tre år før jeg lærte å svømme. Vi barna lekte dykking, bildene i Jacques-Yves Cousteaus bok «Den tause verden» hadde satt fanta­ sien i sving. Blank plastfolie ble truk­ ket over gamle billyktringer og fun­ gerte som dykkermasker, og knuste termosflasker var pressluftapparater. Med dette utstyret hoppet vi ned i innkjørselen til husets garasje og lekte at vi trengte ned i dypet. Her holdt vi pusten så lenge vi klarte, før vi klatret opp murkanten til hagen og var til­ bake på tørt land igjen. Neste skritt var min første ordent­ lige dykkermaske. Den hadde farget glass. Min far hadde kjøpt den i Tysk­ land. I mellomtiden hadde familien flyttet til sjøen i Asker, og jeg hadde tidligere samme år lært å svømme. En helt ny, og denne gang både virkelig og uvirkelig verden åpnet seg for en 9åring. Områdene rundt Nesøya ble grundig utforsket. Så en dag på vårparten i 1958 dro jeg på båtutstilling i Njårdhallen i Oslo. Rett innenfor hovedinngangen stod en fullt oppkledd sportsdykker med våtdrakt og pressluftapparat. Jeg falt i staver. «Hei du, vil du passe på standen her i to minutter mens jeg hen­ ter meg en kopp kaffe?» Det var inne­ haveren av den nyåpnedesportsdykkerbutikken i Tollbugaten 4, Jan Thommes Thomassen, som spurte. Om jeg ville? Det var en særdeles stolt guttunge som trådte inn på standen og for alvor inn i dykkerverdenen den dagen. Siden har mye av mitt liv vært knyttet til denne sporten og bransjen, som i løpet av disse årene har gjen­ nomgått en fantastisk utvikling.

4

Denne boka har blitt til over en rekke år, samtidig som dykkingen har vært inne i en rivende utvikling på alle felter. Dette har gjort det nødven­ dig med visse avgrensninger, for at ikke stoffet skulle sprenge alle ram­ mer. For å få til en bok som denne har jeg vært avhengig av et utstrakt sam­ arbeid med institusjoner og eksperter innenfor de forskjellige emneområder. En særlig takk rettes til Trygve Steinert, som med bakgrunn i marin zoofysiologi, sportsdykking, anleggsdykking og instruksjon, har vært med på å gjennomgå og utarbeide flere av kapitlene. Kapitlet om undervannsfotografe­ ring har Nils Aukan fra Kristiansund stått for. Han regnes som en av lan­ dets mest erfarne undervannsfotografer. Svein Molaug, tidligere direktør ved Norsk Sjøfartsmuseum på Bygdøy, har velvillig stilt stoff og ar­ tikler om undervannsarkeologi til dis­ posisjon. Det samme har overingeniør Kai Olsen i Direktoratet for Statens arbeidstilsyn gjort. Under arbeidet med boken har jeg ført utallige samtaler med konsulent Per Vangsøy i Norges Dykkeforbund. Marinbiologen Finn Aarefjord har skrevet kapitlet om marin biologi, vinklet spesielt mot sportsdykkere. En del av stoffet har blitt gjennom­ lest av Arne-Johan Arnzen i Sjøfor­ svaret, som har kommet med mange nyttige kommentarer. Også en rekke andre personer og re­ presentanter for forskjellige institusjo-

BØRRE A. BØRRETZEN

Introduksjon

Denne boken tar sikte på å være en introduksjon til dykking, samtidig som den også skal fungere som et ele­ mentært oppslagsverk. Det er vårt mål at den ikke bare skal være en vei­ ledning til sikker dykking, men at den også, innenfor de begrensninger som dagens viten setter, skal kunne gi svar på hvorfor sikker dykking skal gjen­ nomføres på foreskreven måte. Dykking er en måte å ta seg inn i en fremmed verden på. Vi kan si at alle som går under vann, dykker enten de er der for spenningens og rekreasjonens skyld, eller de har et mer prosaisk gjøremål. Denne boken har til oppgave å gi en innføring i de grunnleggende sider ved å være under vann, uavhengig av formålet med selve dykket. Vi skal hovedsakelig legge vekten på sportsdykkerens behov, men også se litt på de profesjonelles gjøremål i «Den tause verden». Dykkingens røtter strekker seg til­ bake til historiens morgen, og hvem som var den første dykker, er for lengst glemt. Om han eller hun var «proff» eller «amatør», vet vi heller ikke noe om. Vi kan vel gjette oss til at formålet med turen under vann har vært til glede for både sjel og pung. Det har vært gjort mange forsøk på å kategorisere dykkingen etter utsty­ ret. Nye metoder har ofte gitt opphav til inndelinger. Vi tror likevel at det store skillet, om vi skal avgrense faget, må gå mellom dem som dykker for sitt levebrød, og dem som gjør det for glede og rekreasjon. Det finnes mange typer sportsdykkere og enda flere typer profesjonelle dykkere. Det vil føre for langt her om vi skal yte alt og alle rettferdighet, men i artikkels form skal vi prøve å belyse sider av både sportsdykkerens og yrkesdykkerens liv, gjøren og laden. To dykkere på vei ned i «den tause verden». Foto: Nils Aukan.

5

En fridykker blant bergknauser og sjøgress. Foto: Børre A. Børretzen.

6

Fridykking

Alle som dykker, fra det vesle barnet som prøvende åpner øynene under vann for første gang, til erfarne perle­ dykkere som opererer på 30-40 meters dyp, kan vi kalle for fridykkere eller «skindivere». Med andre ord er all dykking, svømming og lek i vannet hvor man bruker svømmeføtter, dykkermaske og kanskje snorkel eller mer avansert utstyr, fridykking, så sant det ikke brukes luft- eller andre gassforsynende apparater. Som grunnutstyr, ABC-utstyret, når det gjelder fridykking, regnes vanligvis svømmeføtter, dykkermaske og snorkel. En fridykker ligger for det meste i overflaten og følger med i det som skjer under seg. Når noe spesielt duk­ ker fram, går han/hun ned og under­ søker dette nærmere. Dykkeren kan holde pusten i 20-30 sekunder, med trening opp til 1-2 minutter, mens han kanskje dykker helt ned til 15-25 meter. Verdensrekorden i dyp fridykking er på 105 meter og er satt av franskmannen Jacques Mayol i de­ sember 1983 utenfor Elba i Middel­ havet. Dette ligger langt utenfor hva vanlige mennesker kan klare. Gjennom en årrekke studerte Mayol dykkende dyr som delfin og hval. For bedre å forstå de mekanis­ mer som tillot disse pattedyrene å dykke ned til store dybder, begynte han å eksperimentere med dyp fridyk­ king. I 1976 lot han seg trekke ned til 101,6 meters dyp av en tung slede som løp på et stramt bunntau. Da den ønskede dybden ble nådd, fri­ gjorde han en oppdriftsbøye som brakte ham tilbake til overflaten igjen. Da hadde han brukt 3 minutter og 40 sekunder. Under forberedelsene til dykket be­ nyttet Mayol seg av yogaøvelser. «Jeg følte meg ikke som et menneske mens jeg var der nede, snarere som et

sjødyr, et slags dykkende pattedyr,» fortalte han. De fjordene og sjøene i landet vårt som om sommeren har en vanntem­ peratur som tillater fridykking, er ofte svært forurensede. Dette ødelegger sikten. Vanntemperaturen synker for øvrig raskt med tiltagende dybde, og uten en varmeisolerende drakt vil de fleste og fineste stedene langs kysten vår ligge utenfor en fridykkers operasjonsområde.

Fridykkerens utstyr ABC-utstyret

hodestropp. Man kontrollerer at mas­ ken sitter tett ved å sette den på seg og suge gjennom nesen. Masken skal da presses mot ansiktet uten å lekke. Som regel er masker med dobbel tetningskant best. Masken kan være utstyrt med enveisventiler for at den skal kunne

Forskjellige dykkermasker: Maske 1, 2 og 4 er gode fridykker- og sportsdykkermasker med utsparing for utligning. Maske 3 har sideglass for maksimalt utsyn. Maske 4 har innlimte brilleglass for personer som bruker briller. Kontaktlinser og standard dykker­ masker kan brukes av alle.

Dykkermaske Vi skal se litt nærmere på fridykkerutstyret: Hvis vi åpner øynene under vann, vil vi få et diffust bilde av om­ givelsene pga. lysbrytningen mellom vann og det menneskelige øye. For å se klart må vi ha et lite luftrom foran øynene. Dette oppnår vi ved å bruke dykkermaske. Vi får riktignok fortsatt en lysbrytning som er forskjellig fra den vi har på land: Alt blir forstørret eller kommer nærmere i forholdet 4:3. Masken til en fridykker skal dekke nese og øyne. Hvis den bare dekker øynene (svømmebriller), risikerer dykkeren å få presset øynene ut i bril­ lene når han går ned. Masken skal ikke dekke munnen eller være utstyrt med fast påmonterte snorkler. Slike masker er direkte livsfarlige pga. det store «dødrommet». For fridykking bør masken ha minst mulig volum for at ikke for mye av lungeluften skal gå med til å mot­ virke at masken blir klemt inn i ansik­ tet (maskesqueeze) , når man går ned­ over. For sportsdykkere spiller ikke dette så stor rolle. Det finnes en rekke masker i hande­ len, ofte med svært forskjellig passform. Det er viktig å finne en maske som passer ansiktet, og som sitter tett uten å klemme, og med ikke for stram

7

Fridykking

tømmes for vann når man er nede. Dette kan være en fordel, men gjør masken mer sårbar. Dessuten er den tradisjonelle måten for masketømming (se avsnittet om øvelser for fridykkere) minst like rask. Masken bør ha splintsikkert glass.

Svømmeføtter Svømmeføttene gir dykkeren mer be­ vegelighet i vannet, og man sparer på kreftene. De skal sitte godt på foten enten de er laget med hel fot eller med hælstropp, men må ikke klemme, da dette hindrer blodomlø­ pet. For å få god bevegelse bør svømmefotbladet verken være for mykt eller for lite. Jo mer naturgummi det er i svømmefoten, jo mer slitesterk og smidig blir den, men følgelig også dy­ rere. De fleste svømmeføtter er sorte, da fargestoffene svekker gummien og nedsetter svømmefotens levetid. I de senere årene har man også laget svømmeføtter av meget høyverdige plastmaterialer. Det finnes to hovedtyper av svøm­ meføtter på markedet, de tradisjoSvømmeføtter: Føttene 1 og 3 er utstyrt med hel fot fortrinnsvis beregnet på fridykking. Føttene 2 og 4 er utstyrt med helstropp, og det bør brukes våtsokker eller tørrdrakt til disse.

8

nelle med helt eller buet blad, og en type med innebygde kanaler hvor vannet passerer under trykk. Den siste typen gir ingen jetvirkning, men gjør svømmefoten lett og smidig under rolig svømming og stivere etter hvert som man øker kraften i frasparket. Vannet som strømmer gjennom kana­ lene, stiver av svømmefotbladet. Om dette har noen praktisk betydning, er tvilsomt. For overflatesvømming, eller såkalt finnesvømming, finnes det svømme­ føtter med ekstra lange svømmeblad. Enkelte kjøper svømmeføtter med plass til våtdraktsokker. Skal de bru­ kes på nakne føtter, finnes det strikker å få kjøpt, som holder føttene bedre på plass. Snorkel Snorkelen, eller pusterøret, skal gi fridykkeren luft så lenge han/hun ligger og svømmer i overflaten, men ikke under vann. Snorkelen bør være så kort som mulig og ha minst mulig volum for å holde «dødrommet» på et minimum. Dødrommet er den delen der både frisk og brukt luft må passere på sin vei til og fra lungene. Snorkeldiameteren må likevel ikke bli så liten at det oppstår turbulens ved kraftig pusting. Turbulensvirknin-

Snorkler av forskjellig form og fabrikat. Det viktigste er at snorkelen ikke går via maskevolumet, og at den ikke har for stort volum. Se tabellen neste side.

ger i snorkelen vil øke pustemotstanden betraktelig. Snorkelen bør ha et godt munnbitt og gå opp på siden av hodet. Mer om snorkelen på side 18. Barn under 10-12 år bør ikke bruke snorkel i det hele tatt, fordi lungeka­ pasiteten som regel er for liten i for­ hold til snorkelvolumet.

Fridykking

harpun og en kniv, kanskje også et undervannskamera, et kompass og en dybdemåler. Dybdemåleren skal ikke fungere som en konstant oppfordring til å sette nye dybderekorder. Slepebrett, se illustrasjon på neste side, kan også være til mye glede for fridykkeren.

Litt fysikk for fridykkere

Drakter til fridykking ren må huske at oppdriften i drakten Av de varmeisolerende draktene peker avtar med dybden pga. at det økende våtdrakten seg ut som den best eg­ trykket presser drakten sammen, og nede for fridykkeren. Draktene er man må ta hensyn til dette når man laget av et 3 mm, 5 mm eller 6,5 mm tar på seg bly. tykt skumgummilignende stoff som kalles neopren. Med økt behov for iso­ Annet dykkerutstyr lasjon økes tykkelsen. Hver celle er I tillegg til det nevnte utstyret vil vel fylt med nitrogen eller annen gass de fleste fridykkere anskaffe seg en med god varmeisolerende evne, og de er isolert fra hverandre. Draktene er En sjøanemone. Ved bruk av lys under vann enten laget som kjeledresser, eller som får planter og dyr sine egentlige farger til­ bukse og jakke. På enkelte av drak­ bake. Foto: Arne Elias Stenberg. tene går buksen helt opp over skuld­ rene, kalt «Long Johnw-bukser. For at draktene, som skal sitte helt etter kroppen, skal være lette å kle på og av, er de foret med nylon. Utvendig for fordyrer draktene, men er blitt po­ pulært pga. økt slitestyrke og mulig­ het for fargebruk. En 3 mm drakt er tilstrekkelig for en fridykker som ønsker å utvide ba­ desesongen. Draktene tillater et tynt vannlag å ligge mellom kroppen og drakten, derav navnet våtdrakt. Vannlaget blir varmet opp av kropps­ temperaturen, og cellegummimaterialet hindrer vannlaget, og derved dyk­ keren, fra nedkjøling. Draktene blir også ofte brukt til andre former for vannsport, f. eks. sei­ ling, padling, vannskikjøring og ikke minst windsurfmg. Ved dykking gir drakten en betydelig oppdrift som det er nødvendig å kompensere med et blybelte utstyrt med kvikklås. Dykke­

Idet vi går i vannet, enten som fridyk­ kere eller sportsdykkere, går vi over i en helt annen verden enn den vi er vant til fra landjorden. Vi skal her se på en del av de fysiske forholdene som gjør seg gjeldende i denne «nye» ver­ den, spesielt med tanke på fridykkere. De som vil gå «dypere» i dette stoffet, må lese avsnittet Fysikk for sportsdyk­ kere på side 30. Materien Alle stoffer vi kommer til å stifte be­ kjentskap med, kan opptre i en eller flere av tre former: fast, flytende eller gassform, f. eks. is, vann og vanndamp.

9

Fridykking

Tre forskjellige våtdrakter hovedsakelig be­ regnet på sportsdykking, men de kan også brukes til fridykking. Det lages dessuten en rekke ulike vannsportsdrakter. Foto: Børre A. Børretzen. Alle stoffer, faste, flytende og gassformige, er bygd opp av atomer som er sluttet sammen til molekyler. Det er måten molekylene igjen er sluttet sam­ men på, som avgjør i hvilken form stof­ fet vil opptre. Vi skal ta for oss de karakteristiske kjennetegnene på de tre formene: Faste stoffer Molekylene i faste stoffer er sterkt bun­ det til hverandre og er som regel ikke i bevegelse. Stoffet, f. eks. is, har fast form, fast volum og lar seg ikke presse sammen under alminnelig trykk.

Flytende stoffer Molekylene ligger meget tett, men er ikke fastere bundet enn at det er beve­ gelse mellom dem. Stoffet, f. eks. vann, har ikke fast form, men har fast volum og lar seg ikke presse sammen under trykk.

10

Gassformige stoffer Molekylene er ikke bundet sammen, men svever fritt i hele det volumet som står til rådighet. Gassen, f. eks. vanndamp, har verken fast form eller volum og lar seg presse sammen under trykk.

Generelt om trykk Det første vi vil merke idet vi beveger oss noen meter nedover i vannet, er smerte i ørene. Vi kjenner et trykk mot ørene som øker jo lenger ned vi kom­ mer. Som vi skal se senere, er trykkøkningen i vannet noe vi må ta hen­ syn til. Hva er trykk? Fysikkboken gir defi­ nisjonen kraft pr. flateenhet, vanligvis innen dykking målt i bar eller kg/cm2. I moderne fysikk måles trykk i newton pr. m2, som igjen er lik 1 Pa (pascal), men dette er en upraktisk måleenhet for oss.

Trykk i luft Også på overflaten er vi utsatt for et trykk, lufttrykket, men her er det like­ vekt mellom trykket rundt oss og inni

oss, så vi merker det ikke. Jorden er omgitt av en atmosfære som består av den blandede gassen luft, ca. 20,9% O2 - oksygen (sur­ stoff), ca. 78,1 % N2 - nitrogen (kvelstoff), ca. 0,03% CO2 - karbondioksid (feilaktig kalt kullsyre), og en rekke andre gasser i forsvinnende små mengder. Atmosfæren har en tykkelse på rundt 30-140 km, og det er tyng­ dekraften som holder den fangen over jordoverflaten. Vi vet at alle stoffer har vekt, enten det er en gass, en væske eller et fast le­ geme. Det trykket vi er utsatt for på landjorden, skyldes vekten av alle luftmolekylene som er over oss, helt ut i verdensrommet. Dette trykket kal­ ler vi en atmosfæres trykk, forkortet 1 atm. Det er omtrent lik 1 kg/cm2, altså 1 kg på en flate omtrent som en tommelfingernegl. Dette trykket er det samme i alle retninger på et nivå, f. eks. på alle seks sidene av en fyrstikkeske. Det absolutte trykket på en bestemt dybEnkelt slepebrett som kan slepes etter båt i en 15 til 40 m lang line. Farten bør være 1,5-2 knop. Brettet og finnen er laget av stålplater, ca. 3 mm tykke, og håndtaket er laget i elektrikerrør. Det er opp gjennom årene laget mange fantasifulle slepebrett, så her er det bare å bruke fantasien.

Fridykking

de blir målt i ata, og dette er summen av atmosfæretrykket pluss overtryk­ ket skapt av vannet.

Trykk i vann Hvordan øker trykket under vann? Grovt kan vi si at trykket øker med 1

En ballong som trekkes nedover i vannet, mis­ ter volum pga. økende vanntrykk. Forholdet mellom trykk og volum vil likevel være konstant.

atm., eller 1 bar for hver tiende meter vi går nedover, eller med 0,1 atm. eller 0,1 bar for hver meter. Går vi ned på 4 meter, på bunnen av et svømmebasseng, har vi fortsatt vekten av luften over oss, men nå også vekten av 4 meter vann. Det er dette trykket vi føler mot ørene. Vi hadde fra begynnelsen 1 atm. trykk på begge sider av trommehinnene. Nå har vi 1,4 atm. på utsiden og 1 atm. på innsi­ den, og vi må utligne slik at trykket på innsiden også blir 1,4 atm., som er lik det absolutte trykket, altså 1,4 ata. Begrepene atmosfæres trykk og bar eller kg/cm2, eller kp/cm2, de siste vanligvis bare kalt kilo, blir brukt om hverandre. (Det brukes også andre måleenheter, se Fysikk for sportsdykkere.)

Relativ trykkøkning Dykker vi fra overflaten og ned til 10 meter, øker trykket fra 1 ata til 2 ata på bunnen. Dette er en økning til det dobbelte. Fra 30 til 40 meter øker trykket fra 4 ata til 5 ata. Denne gan­ gen økte trykket med bare 1/5, som er langt mindre enn i første eksempel, selv om trykket også denne gang økte med 1 atm. Svømmer vi opp fra 10 meters dyp til overflaten, synker trykket fra 2 ata til 1 ata, med andre ord til det halve. Dette kaller vi relativ trykkøkning/ senkning, og den relative trykkforandringen er større jo nærmere over­ flaten vi kommer. En fridykker vil all­ tid operere i området med den største relative trykkforandringen. Dette byr på en del problemer som vi skal se nærmere på. Det meste av menneskekroppen be­ står av væske og faste stoffer og en del luftfylte rom, f eks. lunger, bihuler, munnhule, luftrør osv. - og ikke minst rommet innenfor trommehinnene: mellomøret. Når vi dykker og trykket øker, vil luftrommene i kroppen, f. eks. lun­ gene, bli presset sammen av trykket,

mens resten forblir i sin opprinnelige form. De faste og flytende delene av kroppen byr ikke på noe spesielt pro­ blem for en fridykker. Det er stort sett de luftfylte rommene som kan skape problemer (se også om squeeze (sammenpresning), side 21).

En fridykkers lunger vil presses sammen som ballongen på forrige illustrasjon. Dette setter en praktisk grense for dykkedybden.

11

Fridykking

Vi har en fysisk lov som tar for seg forholdet mellom trykk og volum av en innesperret gassmengde, f. eks. luf­ ten i lungene våre, nemlig BoyleMariottes lov. Når trykket øker ved at vi dykker nedover, vil volumet til luftrommene minke. I enkelte av luftrommene i kroppen, f. eks. i mellomøret og bihulene, vil vi kunne kjenne dette som smerter. Tar vi med oss en hardt oppblåst fotball ned på noen meters dyp, vil vi kjenne hvordan denne minker i volum og blir pløsete. Boyle-Mariottes lov Produktet av trykk og volum i en lukket gassmengde er konstant ved konstant tempe­ ratur.

p = trykket, V = volumet, k = pro­ duktet. Vi har en arbeidsformel som sier: ______ Pi ' Vi = P2 • V2 = k______ P! og V! er trykk og volum ved ut­ gangspunktet, og p2 og V2 er trykk og volum på det søkte dyp. Trykket på en bestemt dybde i vann finner vi av denne formelen: dybde i meter --------------------1- 1 = ata 10

1-tallet viser til trykket på overflaten, altså atmosfæretrykket. Vi kan her sette opp et lite regne­ eksempel: Hvor stort er trykket i lungene til en fridykker hvis han går til 15 meter? Hvor stort er lungevolumet hvis han hadde 6 liter idet han forlot overfla­ ten?

15 m ------ + 1 = 2,5 ata 10

12

Pi • Vi = p2 • v2

pt = 1 ata, p2 = 2,5 ata Vj = 6 liter, V2 = ?

P2 1 ata • 6 liter ----------------- = 2,5 liter 2,5 ata

Altså er lungene presset sammen fra 6 til 2,5 liter. Positiv og negativ oppdrift Arkhimedes sier: Et legeme nedsenket i en væske letner så mye som vekten av det for­ trengte væskelegeme. Et menneske som ligger i vann, blir så mye lettere som vekten av det van­ net som er blitt fortrengt av kroppen. De fleste mennesker flyter med halvfylte lunger i saltvann. De få som ikke gjør det, har vanligvis en kraftig og tung benbygning og muskulatur. Med fylte lunger, som en fridykker skal ha før han går ned, flyter så godt som alle. Dette kaller vi positiv opp­ drift. Men etter som vi svømmer ned­ over og trykket øker, blir lungene presset sammen, og vi kommer til et punkt hvor det er så lite lungevolum igjen at vi blir tyngre enn vann, og vi begynner å synke på egen vekt. Dette kaller vi negativ oppdrift, som det er viktig å være oppmerksom på når man skal svømme opp til overflaten igjen. Veien kan bli meget lang. Det er grenser for hvor dypt en fri­ dykker kan gå. Flere faktorer spiller inn, ikke minst hvor lenge man kan klare å holde pusten. Det tar ca. 1 mi­ nutt å svømme ca. 30 meter. For å dykke til 30 meter må man kunne holde pusten i 2 minutter. Men det er også grenser for hvor mye lungene kan bli presset sammen før vi får alvorlig vondt i brystet. Dette minstevolum kaller vi resi-

dualvolum. En fridykker med et to­ talt lungevolum på ca. 6 liter vil ha et residualvolum på ca. 1,5 liter (se av­ snittet om lungenes oppbygning og virkemåte). Vi kan lage et regneeksempel med disse tallene, ogbruker Boyle-Mariottes lov for å finne maksimalgrensen for denne fridykkeren.

pi • Vl = p2 • V2 pi • Vl = p2 v2 pi = trykk på overflaten V1 = lungevolum på overflaten V2 — residualvolum til dykkeren Disse opplysningene er kjente, og vi søker trykket og derved indirekte dybden hvor det ytre trykk har pres­ set lungene sammen til residualvolumet. 1 ata • 6 liter —— ------- = p2 = 4 ata 1,5 liter Dette er det største trykket lungene tåler. Hvor dypt finner vi dette trykket? (Ata - 1) • 10 = meter Vi må inn på formelen for å finne den dybden vi er på jakt etter, dvs. (4 ata - 1 ata) • 10 m = 30 m

Det er dette vi regner som den maksi­ male dybden for fridykking. Andre faktorer som er med på å minske denne dybden, er den lungeluften som går med til å opprettholde det normale volumet i maske og luft­ rør. En påminnelse til slutt: Så lenge en fridykker har balanse mellom de indre trykk i kroppen og trykket i vannet omkring, vil han ikke merke noe til trykket i det hele tatt. Først når det oppstår ubalanse, vil han/

Fridykking

høsten og vinteren. Selv i indre Oslo­ fjord, hvor man om sommeren kan ha vondt for å se 1 meter ned, kan vi ha mer enn 10 meters vannsikt sent på høsten. På Vestlandet og i NordNorge kan sikten komme opp i over 30 meter på denne årstiden. Foruten forurensningene fra byer og tettsteder er det alge- og planktonveksten som avgjør vannsikten. Denne veksten er kraftigst sent på våren og sommeren. Slam og partikler som blir ført ut i sjøen med bekker og elver, kan også nedsette sikten betyde­ lig, spesielt etter kraftig nedbør.

Lys brytes når det f. eks. går fra luft til vann. Blir vinkelen mellom luft og vann liten nok, får vi en total refleksjon. hun føle det. Dette kan føre til trykkskader eller såkalte barotraumer.

Lyd under vann Lyd forplanter seg i forskjellige media med forskjellig fart; i luft f. eks. med ca. 333 m/sekund og i vann med ca. 1450 m/sekund. Når lyd treffer oss på land, tar det en viss tid fra lyden når det ene øret til den treffer det andre. Vrir vi på hodet inntil hjernen ikke lenger opp­ fatter denne tidsforskjellen, har vi lydkilden, f. eks. en som roper, enten rett foran oss eller rett bak oss. I vann derimot går lyden så mye raskere at hjernen ikke oppfanger

tidsforskjellen. Vi oppfatter ikke hvor lyden kommer fra. Det eneste vi kan bestemme, er om den kommer nær­ mere eller fjerner seg, etter som styr­ ken øker eller avtar. Lydbølgene bærer svært langt i vann. Vi vil som regel høre båter i fart på lang avstand, slik at vi kan svømme i sikkerhet.

Lys og sikt Det er vanskelig å si noe helt enkelt om lys og sikt. Vi må regne med at i de fjordarmer og bukter hvor vannet får en rimelig badetemperatur, vil sik­ ten være sterkt nedsatt, og lyset vil ha vanskelig for å trenge ned. Selv i klart vann når ikke mer enn 1/4 av lyset ned til 5 meter i våre farvann. Sikten er forskjellig rundt norske­ kysten, og den varierer med årstidene. Vanligvis har vi klarest vann om

Temperatur Det er også vanskelig å si noe spesielt om temperaturen i vannet. Generelt kan vi si at vannet kjennes kaldt pga. at det har stor varmeledningsevne, dvs. at det tapper kroppen for varme. Dette begrenser den tiden man kan oppholde seg i vannet uten drakt. Temperaturen synker også raskt med økende dybde. Vann har størst tetthet, dvs. tyngde, ved 4 °C. Når overflatevan­ net når denne temperaturen, synker det. Dette gir vertikale bevegelser i vannmassene, og det forhindrer at fjorder og sjøer bunnfryser. Om som­ meren vil det varmeste laget ligge øverst. Om vinteren er det omvendt. Da ligger de varmere lagene under overflatelaget. Det kan fryse til is på overflaten, mens temperaturen ved bunnen er 4 °C. Om sommeren kan vanntempera­ turen i overflaten komme opp i flere og tyve grader i Oslofjorden og langs Sørlandskysten. I Nord-Norge når temperaturen sjelden over 12-14 °C.

Saltinnhold Saltholdigheten i vannet har også be­ tydning for vannets vekt. Ferskvann er lettere enn saltvann, noe som gjør at vi flyter bedre i saltvann. Der en elv møter havet, vil ferskvannet flyte oppå saltvannet.

13

Fridykking

Anatomi - fysiologi for fridykkere Nedenfor skal vi kort gå gjennom kroppens oppbygning (anatomi) og virkemåte (fysiologi) med vekt på de systemer som har betydning for oss som fridykkere. Mye er utelatt, men det meste av dette vil man finne i av­ snittet om anatomi og fysiologi for sportsdykkere. Interesserte henvises til anatomi- og fysiologibøker som be­ handler emnet mer utførlig. Hjernen og ryggmargen Hjernen og ryggmargen danner det vi kaller sentralnervesystemet. Ryggmargen ligger godt beskyttet inne i ryggsøylen og består av nervefibrer som fører fra kroppen til hjer­ nen og fra hjernen til kroppen. Hjernen er sentralen for dette nett­ verket av nerver til alle deler av krop­ pen. Her mottas nerveimpulser fra kroppens sanseceller og organer som gjør at vi kan se, høre, føle eller gi in­ formasjon som vi vil huske. Hjernen gir også beskjed via nerveimpulser til muskulatur, hjerte, lunger, fordøyel­ sesorganer osv., slik at bevegelse og riktig funksjon er mulig. Hjernen er dessuten senteret for vår bevissthet. Dette muliggjør tanke, hukommelse, vilje, følelse og fantasi, som hos oss mennesker er godt utviklet.

Nervesystemet Den informasjonen som blir formidlet gjennom nervesystemet, knytter alle celler og organer sammen til en funk­ sjonell enhet. Sanseceller rundt i kroppen reagerer på stimuli som trykk, temperatur, lys, lyd, strekk osv. og omformer dette til elektriske im­ pulser. Nervecellene som leder disse impul­ sene fra sansecellene til hjernen eller fra hjernen til f. eks. muskler for beve-

Husk å holde på masken ved slike utsprang. Foto: Børre A. Børretzen.

14

Fridykking

geise, har lange nervetråder. Disse cel­ lene kan også overføre impulsene vi­ dere til andre nerveceller, som gjør at vi kan koordinere bevegelser på bak­ grunn av erfaring og følelser eller fast­ lagte reflekser.

bakre innside. Lyset som treffer nett­ hinnen, gir respons hos lysømfintlige sanseceller (staver og tapper). Disse omformer lyset til elektriske impulser som blir ledet via synsnerven til synsbarken i bakre del av hjernen. Vann i direkte kontakt med øyet svekker synsskarpheten betraktelig. For å bedre dette er det nødvendig med et luftrom foran øynene. Dette oppnår vi ved å bruke dykkermaske.

Øret og hørselssansen Vårt hørselsorgan deles i tre: det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Det ytre øret som består av øremuslingen og øregangen, leder lydbølgene inn til trommehinnen. Bak tromme­ hinnen ligger mellomøret, et luftfylt rom som er forbundet med svelget via en kanal. Munningen av denne kana­ len er vanligvis ikke åpen, men ved svelging, gaping, gjesping og blåsing mot lukket munn og nese kan luft slippe gjennom til mellomøret. Dette er viktig for å kunne utligne trykket i mellomøret, f. eks. ved dykking. I mellomøret forbinder de tre ørebena (hammeren, ambolten og stig­ bøylen) trommehinnen med det

Kroppen er en komplisert organisme. Her er de viktigste organsysternene tegnet inn.

Øyet og synssansen Øyet er et komplisert sanseorgan. Det vi trenger å vite, er at lyset kommer inn gjennom hornhinnen og irisblenderen hvor det danner et omvendt bilde på netthinnen, som kler øyets

- gjennomskåret. 1. Øremuslingen. 2. Ytre øregang. 3. Trommehinnen. 4. Mellom­ øret. 5. Buegangene (balanseorganet). 6. Sneglehuset (hørselsorganet). 7. Hørselsog balansenervene. 8. Øretrompeten.

væskefylte sneglehuset. Ørebena over­ fører bevegelser i trommehinnen, for­ årsaket av lydbølger, til sneglehuset som ligger i det indre øret. Svingnin­ gene i selve sneglehuset fører til beve­ gelse, «lugging» av en mengde sansecellehår mot en membran. Bevegel­ sene omformes til elektriske nerve­ impulser som går via nervebaner fra sneglehuset til hørselssenteret i hjernen. Lydstyrke opp mot og over smertegrensen kan over kort tid føre til overstimulering av sansecellene i snegle­ huset på en slik måte at enkelte dør. Dette fører nødvendigvis ikke til at man mister hørselen, men lyder med enkelte frekvenser kan bli borte. Balanseorganet I det indre øret ligger også balanseor­ ganet eller de såkalte buegangene. Organet er fylt med en geléaktig væske som ved bevegelse har større treghet enn omgivelsene. Dette fører til bøying av hårene til sansecellene som sitter i veggen, noe vi registrerer som hvilken vei vi beveger hodet. I bunnen av balanseorganet ligger noen «steiner» (otolitter) som hviler mot sansehår. Disse blir påvirket av tyngdekraften og gir bl.a. beskjed om hva som er opp, og hva som er ned. Slag bak øret eller avkjøling av balan­ seorganet ved trommehinnespreng og kaldt vann i mellomøret kan føre til at vi mister denne orienteringssansen.

Luftfylte rom Nese og bihuler Nesehulen er delt i to, og innerveggen består av en slimhinne med årer og slimdannende kjertler. Nesen fyller sin oppgave med å fange opp støvpar­ tikler, samtidig som innåndingsluften gjøres fuktig og varm. Bihulene er luftfylte hulrom inne i ansiktsbena. De står i forbindelse med nesehulen via trange kanaler. Ved for­ kjølelse har de lett for å tette seg med slim som kan gjøre dykking umulig.

15

Fridykking

Ansiktet - gjennomskåret. Her finner vi for­ uten munn- og nesehulen, også bihulene. Bi­ hulene står normalt i åpen forbindelse med svelg og nesehule.

dede luften inneholder derfor både oksygen og CO2 (ca. 16% O2, 4% CO2 og 80% N2). Ventilasjon-. Selve pustingen foregår ved at vi senker en muskel under lun­ gene, kalt diafragma eller mellomgul­ vet, og av og til ved å heve brystkas­ sen. Det dannes da et undertrykk i lungene som fører til at luft blir truk­ ket inn. Ved utåndingen slappes bare musk­ lene av, og luften blir presset passivt ut ved at brysthulen går tilbake til sin opprinnelige form. Det er viktig å forstå at lungene bare er to utspilte luftsekker som føl­ ger brysthulens form og bevegelse. Ved fridykking vil derfor lungevo-

Det dannes da undertrykk under ned­ stigningen, som fører til sterke hodesmerter allerede på få meters dyp. Utligning av trykket mot ørene kan imidlertid samtidig hjelpe til med å utligne trykket i bihulene.

Lunger og luftveier Lungene ligger inne i brysthulen under ribbena. De er forbundet med nese og munn via luftrøret som starter i svelget, og som forgrener seg i to hovedbronkier - én til hver lunge. Bron­ kiene forgrener seg videre i lungene til et nettverk av små bronkioler, som til slutt ender i såkalte alveoler eller lungeblærer. Den totale indre overflaten av lungeblærene kan tilsvare ca. 70-80 m2 hos et voksent menneske. Rundt lungeblærene ligger et nett­ verk av tynne blodårer (kapillærer) som har til oppgave å ta opp oksygenet i den luften vi puster inn, og avgi kulldioksid som det til enhver tid er over­ skudd av i kroppsvev og blod. Den store overflaten i lungene gjør at denne gassutvekslingen mellom lunge og blod er særdeles effektiv. Når vi trekker pusten, kommer ny, oksygenrik luft (ca. 20% O2 og 80% N2) inn i lungene. Noe av dette oksygenet tas opp, mens det samtidig blir skilt ut karbondioksid (CO2). Den utån-

16

Luftveier og lunger. 1. Svelget. 2. Luftrøret. 3. Bronkiolene. 4. Alveolen, hvor gassutvik­ lingen finner sted.

lumet endre seg omvendt proporsjo­ nalt med det omgivende trykket. Hjerte- og blodåresystemet Blodet har som oppgave å transpor­ tere næringsstoffer til cellenes vekst og oksygen til cellenes forbrenning, og føre bort avfallsstoffer som cellene må ha fjernet. Det er nødvendig å nå alle deler av kroppen og helst så nær hver enkelt celle som mulig. Blodåresyste­ met danner det kompliserte nettver­ ket som muliggjør denne transporten, mens hjertet er pumpen som driver blodet igjennom. Den muskulaturen vi har i blodåreveggen og som blir styrt av nervesys­ temet, gir også mulighet for å regulere blodtilførselen til organer, muskler, hud osv. etter behov. (Eksempelvis rød eller hvit hud pga. varme eller kalde omgivelser.) Hjertet sitter i sentrum av systemet og pumper samtidig med sine to kam­ mer blod til både det store og det lille kretsløpet. Det store kretsløpet er blodårene som fører til og fra armer, ben, indre organer, hjerne osv. Det lille kretsløpet fører blod bare til og fra lungene. Hvis vi skal følge gangen i syste­ met, er det lurt å benytte en figur. Oksygenfattig blod kommer fra krop­ pen til høyre hjertehalvdel og blir pumpet derfra til lungene. Der avgir innåndet luft oksygen til blodet, og CO2 fra blodet blir avgitt til lungeluften. Blodet skifter nå farge fra mørkerødt til lyserødt og blir ført tilbake til venstre hjertehalvdel og derfra pum­ pet ut i kroppen. Ute i kroppen opptar cellene oksy­ gen fra blodet for å kunne underholde forbrenningen av næringsstoffer. Det­ te gir energi til bl.a. bevegelse og varme, slik at vi kan opprettholde en kroppstemperatur på 37 °C. Avfallsstoffet fra denne forbrennin­ gen er kulldioksid, som cellene må kvitte seg med for ikke å bli forgiftet.

Fridykking

tykkere årer, det vi kaller vener. Blod­ trykket er her så lavt at årene nær­ mest er sammenklappet, og blodet blir presset passivt gjennom ved bl.a. bevegelse i skjelettmuskulatur tilbake til hjertet. Enkelte større vener har også klaffer som hindrer at blodet renner tilbake ved oppreist stilling. Ved økt aktivitet, som ved løping og svømming, vil vi merke en økt aktivi­ tet i sirkulasjonssystemet ved at hjer­ tet slår raskere og kraftigere. Dette skyldes at musklene ved arbeid har et større behov for oksygen, og at mer CO2 må fjernes. Kroppen reagerer da med å pumpe mer blod for å opprett­ holde den riktige balansen. Som eksempel kan vi nevne at hjer­ tet i løpet av en normal livslengde pumper nok blod til å fylle en 400 000 tonn supertanker. Det er derfor viktig med et «sunt» vedlikehold. Hjerte- og karsystemet. 1. Det lille kretslø­ pet med lungekapillærene. 2. Hjernekretsløpet i det store kretsløpet. 3. Kroppskretsløpet i det store kretsløpet. 4. Hjertet som er pumpeverket i systemet.

Kulldioksiden blir tatt opp i blodet for å bli transportert tilbake og bli ut­ skilt i lungene. Når oksygenet blir av­ gitt til cellene, skifter blodet igjen far­ ge og blir mørkerødt. Denne fargen ser vi når vi f.eks. kutter oss i en finger. Hjertet som pumper blodet rundt, er effektivt og opprettholder et over­ trykk i systemet, slik at blodet til en­ hver tid er i bevegelse. Arteriene, de årene som går fra hjertet, har tykke vegger for å motvirke trykket. De for­ grener seg i et stadig tynnere nett av årer og ender i det vi kaller kapillærer. Disse blodårene kan være så tynne at bare ett og ett blodlegeme slipper gjennom. Her foregår utvekslingen av oksygen og CO2 mellom celler og blod eller opptak av næringsstoffer fra tar­ men. Kapillærene samler seg igjen til 2. Dykking

Mage- og tarmsystemet Mage og tarm danner sammen med enkelte sekretoriske kjertler det vi kal­ ler fordøyelsesorganene. Disse har til oppgave å ta imot, bryte ned og sørge for opptak av næringsstoffer (mat). Maten blir svelget ned i magesekken og går derfra porsjonsvis ut i tynntarmen, som er inntil 12 meter lang. Her foregår den vesentlige del av spalting og opptak til blodet. Det resterende innholdet føres videre inn i tykktarmen, der mest vann, men også noe næring blir sugd opp, slik at avføringen blir fast. Bakteriefloraen som er viktig for nedbrytningen av næringsstoffer, befin­ ner seg også hovedsakelig her. Urinveissystemet og kjønnsorganene Nyrene ligger én på hver side bak og over hoftene. De filtrerer blodet og skil­ ler ut avfallsstoffer eller regulerer ba­ lansen mellom salter og vann i kroppen. Urinen blir ledet fra nyrene ned i urinblæren, der den blir samlet opp. Ved vannlating åpnes en lukkemuskel øverst i urinlederen.

En oppstigningsvest uten pressluftflaske kan brukes som flytevest av en fridykker. Det kan bli langt og tungt å svømme om vind og bølger går en fridykker imot. Flytevesten,fridykkerens fallskjerm, bør brukes og vedlike­ holdes deretter. Foto: Børre A. Børretzen. De ytre delene av urinveissystemet er hos pattedyrene kombinert med kjønnsorganene. I tilknytning til disse finnes det hos mannen et sædproduserende organ - testiklene, og hos kvin­ nen et eggproduserende organ - ova­ riene.

Huden Huden kler kroppen og virker beskyt­ tende mot infeksjoner, fordampning og mekanisk slitasje. Hud blir produ­ sert kontinuerlig, slik at den stadig blir fornyet. I huden finner man svettekjertler, hårsekker og et nettverk av blodårer, som gjør at vi kan regulere overflate­ temperaturen og dermed også varme­ tapet til omgivelsene.

17

Fridykking

Farer og forholdsregler Når det gjelder risiko ved svømming og fridykking, er drukningsfaren det første man tenker på. Man må på for­ hånd ha gjort seg kjent med de fare­ momenter som finnes, og tenkt gjen­ nom hvordan man vil takle dem.

Nedkjøling og utmattelse For svømming generelt gjelder det å unngå utmattelse og sterk avkjøling. Man må ikke bevege seg lenger ut, vind og strømforhold tatt i betrakt­ ning, enn at man lett kan komme seg i land eller om bord i en båt på kort En fridykker i «full mundur». Svømmeføtter, maske og snorkel. Drakt, blybelte og kniv, dybdemåler og harpun. Foto: Børre A. Børretzen.

18

tid og uten store anstrengelser. Svøm­ ming er tungt, særlig i motsjø og motstrøm, og farten er relativt liten. Det er lett å undervurdere avstander. Og man undervurderer den avkjø­ lende virkningen det kalde vannet har. Når kroppstemperaturen begyn­ ner å falle, stivner først musklene og det blir tyngre å svømme. Senere svek­ kes tenkeevnen og viljekraften, slik at man lett gir opp. Føler man ubehag og fryser i vannet, er det et alvorlig varsel. Etter hvert som man svekkes, minker nemlig ubehaget, og da er man oppe i en farlig situasjon. Skik­ I snorkelen er det brukt luft som inhaleres kelig påkledning og en oppblåsbar før den friske luften. Man må blåse ut gjen­ flytevest kan ofte være livreddende og nom nese og maske med jevne mellomrom for bør brukes langt mer enn tilfellet er i å «lufte» snorkelen. dag blant svømmere og fridykkere. «Dødrom» Snorkelen er et verdifullt hjelpemid­ del for overflatesvømmeren, som vil se ned i vannet når han svømmer eller skal ta seg fram i krapp sjø. Men ved feilkonstruksjon eller uriktig bruk kan den være direkte farlig. Når vi puster gjennom en snorkel, vil vi ved hvert åndedrag først puste inn den luften som står i røret, dvs. den siste porsjo­ nen av den luften vi nettopp har pus­ tet ut. Vi får mindre frisk luft ned i lungene pga. det «døde» luftrommet i snorkelen. Hvis «dødrommet» er for stort, kan det føre til at utluftingen av lungene blir for dårlig. Det kan igjen gi CO2 (kulldioksid)-forgiftning med fare for bevissthetstap. Man må der­ for aldri benytte en snorkel som mun­ ner ut i maskerommet. Dette vil øke «dødrommet» med hele maskens volum. Barn under 10-12 år bør ikke bruke snorkel. Lungene deres er så små at luften fra «dødrommet» utgjør en altfor stor del av den luften de puster inn hver gang. Snorkelen skal altså være kort (maksimum 40 cm) og ikke for vid (maksimum 2 cm i indre diameter) for at «dødrommet» (volumet) ikke skal overstige 1,2-2 dl. Som før nevnt må man ikke bruke

Fridykking

en hageslange som snorkel, eller skjøte på den snorkelen vi har kjøpt. Bruker man et slikt rør til å sette lungene i forbindelse med atmosfæreluften, vil vi få atmosfæretrykk i lungene, mens trykket for øvrig vil svare til vanntrykket som hviler på kroppen. Dette vil gjøre det tyngre å puste, men det viktigste er at denne trykkforskjellen mellom lungene og kroppen kan føre til utsiving av væske, eventuelt også blod, i lungeblærene, slik at det opp­ står hva man kan kalle «indre druk­ ning» (lungeødem). Det skal ikke mange desimeter vanntrykk til før det er fare på ferde. Ca. 60 cm regnes som grense for hva en person klarer å over­ vinne av vanntrykk når han skal trekke pusten. Begrensninger ved å holde pusten Fridykkeren kan ikke puste inn så lenge han er under vann. Hvor lenge han kan være neddykket, avhenger derfor av hvor lenge han kan holde pusten. Dette varierer fra person til person og er påvirket av en rekke fak­ torer, som kondisjon, kraftbruk før og under dykket, engstelse og i hvilken grad man er trent i fridykking. Rege­ len er at man aldri må presse seg for å holde pusten lengst mulig. Trangen til å puste er et naturlig varsko om at kroppen trenger luft. Undertrykker man denne trangen, kan det få de al­ vorligste følger: Hjernen kan ikke være uten oksygen i mer enn noen få minutter, og får den ikke nok, vil det føre til plutselig bevissthetstap. En besvimelse under vann resulterer nes­ ten alltid i drukning. Man må derfor aldri være dypere enn at man er sik­ ker på å nå overflaten uten å måtte presse seg.

Hyperventilering De fleste vet av egen erfaring at man kan holde pusten lenger hvis man først puster ekstra dypt ut og inn mange ganger (hyperventilerer).

Men dette er farlig i forbindelse med dykking. Trangen til å puste skyldes hoved­ sakelig at det CO2 som dannes i krop­ pen og føres over i blodet, påvirker åndedrettssenteret i den delen av hjernen som kalles «Den forlengede marg». Når vi hyperventilerer før et dykk, lufter vi ut CO2, og vi starter derfor dykket med et lavere CO2-innhold i kroppen enn normalt. Det tar da lengre tid før trangen til å puste melder seg. Men hyperventileringen øker ikke O2-innholdet i kroppen i nevneverdig grad. Blodet som passe­ rer lungene, blir fullmettet med O2 enten vi hyperventilerer eller puster normalt. Forbrenningen i kroppen og derved O2-forbruket fortsetter uavbrutt når vi holder pusten, og kroppen bruker raskt opp det oksygenet som er i lungeluften og oppløst i blod og vev. Vi risikerer derfor at kroppen under dykket slipper opp for oksygen før CO2-mengden er blitt så stor at den tvinger oss til å puste. Dykkeren selv merker knapt oksy­ genmangelen. Dermed kan vi miste bevisstheten før pustetrangen blir sterk nok til å varsle oss om faren. Her finner man trolig noe av forklaringen på de mange drukningsulykker i svømmebasseng og på badestrender. Man kan trygt puste dypt inn og ut to-tre ganger før et dykk, men ut over det er hyperventilering bannlyst blant fridykkere.

Oksygenmangel under oppstigning Oksygenmangel som oppstår nær overflaten under oppstigning fra et fridykk, har fått betegnelsen «shallow water black-out», eller returbesvimelse. Undersøkelser av lungeluften hos fridykkere viser at oksygenkonsentrasjonen under nedstigningen øker pga. det økte ytre trykk. Vi får derfor en hurtig vandring av oksygen fra lunger til blod, nok til å forsyne

muskulatur og hjerne for et kortere opphold uten ytterligere oksygentilførsel til lungene. Konsentrasjonen av CO2 øker imidlertid også ved forbren­ ningen av oksygenet, og trangen til å puste vil derfor oppstå etter kort tid. Oksygenet i lungeluften som under dykket stadig har blitt tappet til kroppen, er lav ved begynnelsen av oppstigningen. Under oppstigningen oppstår en ytterligere senkning av oksygendeltrykket og oksygenkonsentrasjonen, og rett under overflaten oppstår oksygenmangel pga. for lavt oksygeninnhold i både kropp og lungeluft. Resultatet av dette noe vans­ kelige forholdet er at dykkeren kan besvime rett under overflaten uten varsel og uten at han/hun har hatt noen spesiell trang til å puste. I likhet med hyperventileringsproblemet oppstår det også her oksygen­ mangel. I dette tilfellet kan f.eks. dyk­ ket ha vært ekstra anstrengende og ha ført til økt forbruk av oksygen.

Luftfylte rom som kan forårsake trykkskader Ører og bihuler Trykket øker raskt når vi svømmer nedover. Det forplanter seg gjennom hele kroppen og påvirker de luftfylte hulrommene. Luften, som er en gass, følger Boyle-Mariottes lov: den avtar i volum proporsjonalt med trykkøkningen. Men noen av de luftrommene vi har i kroppen, er delvis avstengte og omgitt av stive vegger, f. eks. mellom­ øret og bihulene. Dette gjør at luft­ rommene vanskelig kan forandre sitt volum. Når trykket i kroppen øker under nedstigningen, får vi et under­ trykk i disse luftrommene. For å unngå dette undertrykket, som skaper store smerter, må vi utligne eller «etterfylle» med luft. Men åpningen fra nesen til bihulene og fra svelget til mellomøret er ofte for trange til å få god nok utligning. Vi vil føle smerter, og det kan oppstå skade.

19

Fridykking

I ørene vil det ytre trykket presse trommehinnene innover om det ikke er et tilsvarende mottrykk på den andre siden, altså i mellomøret. Denne tøyingen av trommehinnen er smertefull, og blir den for stor, vil vi få blødning i trommehinnen og mel­ lomøret, og trommehinnen vil til slutt briste. Dykkeren vil da merke et smell, samtidig som smertene plutse­ lig blir mindre. En brist i trommehinnen baner veien for det kalde vannet inn i mel­ lomøret, og balanseorganet blir nedkjølt. Dette kan føre til at man mister orienteringssansen, blir forvirret, svimmel og kvalm og får brekningen Et hull i trommehinnen er altså ikke helt ufarlig når man er under vann, men er man kommet velberget på land igjen, er utsiktene gode til hel­ bredelse uten varig mén.

Trykkutligning Trommehinneskade blir motvirket ved at man hele tiden utligner trykket i ørene under nedstigningen. Svelg eller blås mot avklemt nese og lukket munn. Ved forkjølelser, hovne mand­ ler, allergiske sykdommer i nesen m.m. blir trykkutligning særlig vans­ kelig, og man bør avstå fra dykking. Under hele nedstigningen bør man «ligge litt foran» med trykkutligningen. Hvis man venter til smertene eller ubehaget i ørene oppstår, er det vanskeligere å «klare ørene». Har man hatt tegn på øreskade under dykking, skal man avstå fra vi­ dere dykking til lege har kontrollert at trommehinnene er i orden igjen. Dersom man til stadighet har vansker med trykkutligningen, bør man over­ veie å slutte med dykkesporten. Sta­ dige småskader kan føre til varig hørselnedsettelse. Tette bihulekanaler kan føre til smerter og skade i bihulene med fare for blødning og betennelse. Merker man derfor smerter i pannen, rundt øynene eller i overkjeven under ned-

20

stigningen, må man straks avbryte dykket.

Lunger og lungekapasitet Lungekapasitet og sammenpresningsskader (squeeze) Lungenes og brystkassens volum kan varieres, og lungevolumet avtar under nedstigningen. Men på grunn av at brystkassen delvis er bygd opp av ribbben, er det grenser for volumendrin­ gen. Når brystkassen er maksimalt sammenpresset, f. eks. når vi har pres­ set ut all luften, er det likevel normalt 1 til 1,5 liter luft igjen i lungene. Dette kaller vi residualvolumet. Ten­ ker vi oss nå at vi starter dykket med fylte lunger, f. eks. 6 liter, vil vi på 10 meters dyp bare ha 3 liter i henhold til Boyle-Mariottes lov. På 30 meter, der trykket er 4 atmosfærer (atm.), vil volumet være redusert til 1/4 av det opprinnelige, altså 1,5 liter (se regnestykket på s. 12). Dykkeren blir varslet i god tid før det er fare på ferde: Når brystkassen nærmer seg maksimal sammenpresning, føles dette som et ubehagelig trykk på brystet med sterk trang til å puste inn. En dykker som er fullt be­ visst, vil da søke til overflaten igjen. Går dykkeren dypere, vil han etter hvert kjenne sterk smerte i brystet. Lungesprengning Lungesprengning, som er apparatdykkerens store spøkelse, kan vanske­ lig inntre under fridykking. Lunge­ sprengning er det motsatte av lungesqueeze, altså en overutvidelse av lungene på grunn av trykkfallet under oppstigningen. I og med at fridykkeren kommer til overflaten med samme luftvolum i lungene som da han star­ tet, skulle faren for noe slikt være ute­ lukket, forutsatt at det ikke er tatt inn luft under dykket (f. eks. pustet i en opp/ned-vendt luftfylt bøtte eller tatt en «sup» fra en kamerat med pressluftapparat).

Sikkerhetsregler De viktigste forholdsreglene ved fri­ dykking kan oppsummeres slik: 1. Gi beskjed til folk på land (eller om bord) om dine dykkeplaner. 2. Dykk aldri alene. 3. Slipp aldri dykkerkameraten ut av syne under vann eller i overflaten. 4. Ta hensyn til vind, strøm og tem­ peratur ved planlegging og gjen­ nomføring av dykkingen. 5. Avslutt dykkingen når kulden kjennes ubehagelig. 6. Bruk oppblåsbar flytevest ved dykking fra båt eller i åpne far­ vann, spesielt hvis det er sjø eller sterk strøm. 7. Press deg aldri til å holde pusten under vann lenger enn det du føler er naturlig. 8. Hyperventiler aldri før dykket ta toppen tre dype drag. 9. Dykk ikke når du er forkjølet eller av annen grunn føler deg uopp­ lagt. 10. Øv deg under kontrollerte for­ hold, f. eks. i svømmebasseng, før du begynner med fridykking på dypere vann. Planlegg dykket og husk at du skal på land igjen også. Foto: Knut U. Jørgensen.

Fridykking

Praktiske øvelser for fridykkere og sportsdykkere Før vi går i vannet Grunnlaget for all dykking, fridyk­ king og sportsdykking er vannfølelsen. Det vil si at man føler seg hjemme i, og er fortrolig med vannet. Det er mye for å oppøve denne følel­ sen at de følgende øvelsene er satt opp. Når eller hvis noe uforutsett oppstår, er det ofte vannfølelsen som avgjør hva utfallet skal bli. Før vi går i vannet, er det en del ting å merke seg. Vann er ca. 800 gan­ ger tettere enn luft, og enhver beve­ gelse, også de unødvendige, krever forholdsvis mye energi. Alle bevegel-

Grunnlaget for sikker fridykking og god vannfølelse legges for eksempel på et fridykkerkurs. Foto: Børre A. Børretzen.

ser i vann skal være rolige. Jo mer ele­ gant en bevegelse blir utført, jo mindre energi kreves, og jo mer effekt får vi ut av den. Når vi dykker, er det først og fremst de store muskelgruppene i bena som forbruker O2 (oksygen). Derfor er rik­ tige benspark en forutsetning for å spare på kreftene, og derigjennom øke tiden man kan være under vann. Pustingen er også viktig. Vi skal puste ukontrollert, dvs. at åndingen foregår av seg selv uten at vi tenker på den, men åndedragene skal være forholdsvis dype. Før vi dykker, kan det være bra å ta et par dype ånde­ drag og så fylle lungene helt opp. Ta ikke mer enn to-tre åndedrag pga. faren for momentan hyperventilasjons-black out (besvimelse) etter at man har holdt pusten en stund. (Se hyperventilering, side 19). Det er lurt først å skylle svømmeføttene i vann, da glir de lettere på.

Videre kan det være en fordel å bruke et par nylonsokker eller våtdraktsokker i svømmeføttene for å unngå gnagsår. Før man setter på masken, skal man spytte i den og gni spyttet godt utover før man skyller den forsiktig i vann. Dette gjør vi for å unngå at glasset dugger mens vi dykker. Pass på at maskestroppene er passe st­ ramme, og at de sitter forholdsvis høyt oppe på bakhodet. Er stroppen for stram, kan man lett få hodepine. Det må ikke ligge noe hår mellom masken og huden. Kontroller til slutt at masken er tett ved å suge luft inn gjennom nesen. Masken skal da presse seg inn mot ansiktet. Snorkelen må kontrolleres. Man biter fast til rundt biteknastene og passer på at leppene slutter tett rundt munnstykket. Så er vi klare til å gå i vannet.

21

Fridykking

Fridykker i overflatestilling. Armene henger løst langs siden. Blikket er festet fremover, og bensparkene kommer fra hoften. Øvelser Benspark 1. Pust i snorkelen og se ned og for­ over i vannet mens du holder armene foran deg mot bassengkanten eller noe annet i vannskorpen. Benspar­ kene er omtrent som ved crawling. Hele benet skal være med, fra hoften og ned, og vristene skal strekkes. Til å begynne med kan det være lurt å svømme med helt rette, stive knær. Lag kraftige, rolige saksebevegelser med bena. Sykkelbevegelser gir nesten ikke fremdrift i det hele tatt. Svøm på denne måten i ca. 10 minut­ ter mens du puster i snorkelen og pas­ ser på at benbevegelsen er riktig. 2. Neste øvelse er som den første, men uten snorkel. Løft hodet litt, sug inn luft - og se ned igjen mens du puster ut under vann. Pass på bensparkene. 3. Legg deg på ryggen. Hold deg fast og øv inn de samme benbevegelsene. Pass på at svømmeføttene arbeider under vann. 4. Snu deg tilbake på magen og bruk snorkelen. Denne gangen «kjører» du rolig, men med korte, kraftige spurter innimellom.

22

Svømming 5. Legg deg på magen og pust i snor­ kelen, og svøm noen runder mens du passer på bensparkene. Armene skal nå henge ledig langs siden. Hold overkroppen løs og ledig. For at ikke snorkelen skal komme for dypt, skal man se noe forover. Med jevne mel­ lomrom lufter du snorkelen ved å suge inn på vanlig måte og så blåse ut gjennom nesen. 6. Rull over på ryggen, armene skal fortsatt være langs siden. Spytt ut snorkelen. Svøm noen runder på denne måten. 7. Til slutt i denne serien kan du svømme noen runder vekselvis på magen og ryggen.

Vannfølelsetrening 8. Begynn med å trå vannet ca. 2 mi­ nutter, mens du holder armene over hodet og masken i hånden. Dette er en tung øvelse, men den lærer deg at man ikke skal svømme for langt bort fra stranden eller båten. Veien tilbake kan lett bli for lang. 9. Det er viktig å være vant til vannet og tåle å få det i øynene og nesen uten å få panikk. Tren på dette inne på grunnen. Ta av masken, sett deg på bunnen, sett masken på plass og reis deg opp igjen. Bli stående i et par mi­ nutter med masken full av vann - og

pust vanlig i snorkelen. Dette kan by på problemer i begynnelsen, men er viktig for å lære å beherske stengemekanismen i luftveiene. 10. Svøm noen runder - med masken full av vann, først på magen - deret­ ter et par runder på ryggen. Det gjel­ der å ikke gi seg, selv om det blir litt hosting og harking. Hvis ikke svømmeturen går greit, kan du trene litt inne på grunnen. Fridykking 11. Tiden skal nå være inne til å øve på hvordan man går ned. Som ellers gjelder det også her å være så elegant som mulig. Da sparer man mest kref­ ter og får mest ut av bevegelsen. Du kommer svømmende i overfla­ ten, blir liggende stille noen sekunder mens du tar et par dype åndedrag, og fyller lungene helt opp. Tipp så overkroppen nedover og ta et kraftig svømmetak, mens du løfter bena så strakt og rett opp som mulig. Beveg deg nå rett nedover, men begynn ikke å bruke svømmeføttene før de er kom­ met godt under vann. Det er vekten av bena over vann som driver oss nedover. Hvis du bru­ ker svømmeføttene før du er under vann, vil dette bremse og holde deg igjen. 12. Øv på denne nedstigningsmeto-

Fridykking

Når du skal dykke, er det vekten av bena over vann som driver kroppen nedover før svømmeføttene får «feste» i vannet.

kan du flate ut og svømme horison­ talt. Prøv også på svinger, men ikke press deg.

den en del ganger, snu etter et par benspark og gå opp til overflaten igjen. Idet du bryter overflaten, blå­ ser du kraftig i snorkelen og tømmer den for vann. 13. Først når du behersker nedstigningsmetoden skikkelig, kan du fort­ sette nedover til f. eks. 4-7 meter. Alt etter passerte 3 meter oppstår det fare for sprengning av trommehinnene. Du må utligne, dvs. at du kniper ne­ seborene sammen med hånden i kompensatoruttaket på masken og blåser mot nesen til du merker mottrykk i ørene. Dette gjentar du hver gang du merker vanntrykket på ørene. Hvis ikke utligningen går greit, må du snu og gå tilbake til overflaten for å unngå trommehinnesprengning. Utlign aldri på vei til overflaten, da kan du blåse trommehinnene utover. Tren på disse øvelsene til de går greit. Tren ikke bare på å gå nedover, men etter å ha kommet 2-4 meter ned

Masketømming Å tømme masken for vann mens man er under vannflaten, er et morsomt trick for en fridykker, men en nødven­ dig kunnskap for en sportsdykker. Gå ned på grunnen med masken på pannen eller i hånden. Er man for lett, kan man få en kamerat til å holde seg nede. Sett masken på plass på ansiktet og bøy hodet svakt bak­ over. Hold rundt masken med hen­ dene og vipp den opp - en antydning av en millimeter fra ansiktet under nesen. Blås deretter luft gjennom nesen og inn i masken, og den vil tømme seg for vann, fordi vann er tyngre enn luft. Klem masken mot ansiktet med en gang du har sluttet å blåse i nesen. Tren på denne øvelsen til den går lett. Når masketømmingen går som den skal på grunnen, kan man svømme med masken i hånden ned på dypet og sette den på seg der, tømme den -

Etter få meter vil man kjenne et tiltagende press mot ørene, som må utlignes ved å blåse mot lukket nese.

23

Fridykking

jert inn på forskjellige dykkerskader og deres forebyggelse og behandling, men den grunnleggende livreddende førstehjelp er felles for både fridyk­ kere og sportsdykkere.

Masken kan tømmes for vann under vann ved å åpne den forsiktig i underkant og blåse gjennom nesen. Press masken tilbake på an­ siktet når den er tom, og før blåsingen av­ sluttes.

og så komme opp igjen. Du kan legge fra deg svømmeføt­ tene og masken på bunnen, gå opp til overflaten, trekke ny luft før du igjen går ned, sette masken og føttene på, tømme masken og så komme opp til overflaten.

Redning i vannet Ved dykking, bading og båtsport kan det oppstå situasjoner hvor det er vik­ tig å beherske frigjøringsgrep, og ilandføringsteknikker. Det er derfor ønskelig at det også gis undervisning i dette ved landets dykkerkurs og -sko­ ler. Det er viktig at potensielle livred­ dere har forståelse av hvor vanskelig det kan være å praktisere frigjøringsgrepene i et aktuelt basketak, slik at det ikke skapes en falsk trygghetsfølelse som siden kan bli skjebnesvanger.

Frigjøringsgrep Ved nesten enhver redningsaksjon i vannet, hvor den forulykkede er ved

Baklengs rulle m/utstyr Sett deg på huk med ryggen mot van­ net og bøy hodet fremover. Hold mas­ ken på plass med én hånd (hold den andre hånden bak hodet). Fall så bakover uten å sparke fra med bena.

Forlengs hopp Stå med ansiktet mot vannet og bøy hodet svakt forover. Bruk én hånd til å holde godt på masken, den andre kan du styre med. Skritt, ikke hopp, ut i vannet og slå bena sammen idet du treffer overflaten.

Redning og førstehjelp for fridykkere og sportsdykkere Vi kan alle komme opp i en situasjon hvor det er nødvendig å kunne yte effektiv livreddende førstehjelp. På side 86 skal vi komme mer detal­

24

Ved utsprang: Hold på masken og saks bena kraftig sammen idet de treffer vannet.

bevissthet, vil han/hun handle i pa­ nikk og får uante krefter. Får han/ hun først tak i livredderen, er det stor fare for at begge vil gå til bunns. Det kan være fornuftig av livredde­ ren å ligge på betryggende avstand fra den forulykkede til vedkommende har falt til ro, hvis det ikke er mulig å gripe inn før panikken har fått over­ taket. Gå alltid inn på en forulykket bakfra for å føre ham/henne i land. De grep en livredder oftest blir ut­ satt for fra den forulykkede, er: 1. Den forulykkede griper ovenfra eller nedenfra om det ene eller begge av livredderens håndledd. Her gjelder det for livredderen fortest mulig å bryte mot den forulykkedes tommelfingrer med et kraftig rykk, kanskje etter først å ha gjort en rolig, villedende bevegelse i motsatt ret­ ning. 2. Den forulykkede griper tak om liv­ redderens hals eller kropp for å holde seg oppe, og binder da liv­ redderens armer og bevegelsesfri­ het. Livredderen bør forsøke å trekke den forulykkede inntil seg med den ene armen, og få et grep om vedkommen­ des hake eller nese med den andre armen, for så å bryte bakover. Man kan også prøve en albubending. En metode som oftest er sikker for å komme løs om man blir holdt fast, er å gå ned og så svømme vekk. Den for­ ulykkede vil aldri følge en livredder som dukker ned. Etter en frigjøring bør livredderen forsøke å komme bak den forulykkede for å unngå å bli gre­ pet på ny, og for å kunne føre ved­ kommende i sikkerhet. 3. Den forulykkede griper parkameratens munnstykke og slipper det ikke igjen. Livredderen må umiddelbart løse ut oppstigningsvesten og gå opp mot over­ flaten. Husk å puste ut under hele oppstigningen, forutsatt at du ikke har et ekstra pustemunnstykke på flaskesettet (Octopus-munnstykke) .

Fridykking

Ilandføring Før buksering av en forulykket bør livredderen ha klart for seg at hvis den forulykkede er bevisstløs og ikke puster, blir muligheten for gjenopp­ livning mindre for hvert sekund. Det vil ofte være nødvendig å begynne med munn-mot-munn-metoden alle­ rede i vannet under bukseringen. I dykkerskolenes undervisningsopp­ legg innen redning gis det også under­ visning i bruk av snorkel til gjenopp­ livning under transport til land. For­ delen er at forulykkedes hode ikke trenger å være over vann til enhver tid. Hvis den forulykkede er dykker, bør livredderen spenne av ham blybeltet og flaskesettet og blåse opp ves­ ten om den forulykkede har en slik. Ved buksering av en forulykket får man best kontroll og størst fart ved å svømme på ryggen med den forulyk­ kede liggende i ryggstilling mellom bena. Forulykkedes munn og nese må holdes over vannflaten, men uten at hodet blir løftet unødig høyt. Er den forulykkede ved bevissthet, eller om flere livreddere samarbeider om bukseringen, kan det benyttes andre bukseringsmåter. Må man hente den forulykkede opp fra bunnen, bør livredderen skille

En anerkjent måte å bringe en forulykket person mot land på.

De første prøvende tak av en ung fridykker. Foto: ukjent.

mellom forulykkede dykkere og andre. Er den forulykkede druknet fra over­ flaten, må man få ham opp så fort som mulig, ved f. eks. å ta tak i en arm eller håret og dra ham opp. Er den forulykkede en dykker som

har besvimt på bunnen, må man være klar over sjansen for at vedkommende kan få lungesprengning på vei til overflaten. (Vi forutsetter her at parkameraten blir oppmerksom på besvi­ melsen ganske raskt.) Oppstigningsvesten bør helst ikke benyttes, dersom det kan unngås. Ta heller blybeltet av forulykkede og gi ham/henne et kraf­ tig slag i mellomgulvet for å tømme for luft før bukseringen begynner. Man har likevel ingen garanti for at forholdsreglene vil hindre lunge­ sprengning, men sjansen er større.

Løfting av en forulykket inn på det tørre Skal man få en forulykket inn på en strand, kan livredderen enten slepe den forulykkede så langt opp av van­ net som mulig, eller benytte seg av brannmannsløft eller brudeløft (bære den forulykkede i armene).

25

Fridykking

«Brudeløft» ved ilandføring av en forulykket. Den forulykkede kan også dras eller slepes. Skal den forulykkede løftes opp i en båt eller på en brygge, kan livredde­ ren låse den bevisstløses ene hånd fast til båtrelingen eller bryggekanten, mens han selv kommer seg opp. Der­ etter vender man den forulykkede med ryggen mot båten eller brygga, tar et godt tak i vedkommendes håndledd, dypper ham dypt ned i vannet og drar kraftig til for å få kroppen over kanten. Kast ikke bort tiden med å bære rundt på den forulykkede, eller med å finne et godt sted å legge vedkom­ mende. Gå straks i gang med, evt. gjenoppta, gjenopplivningsforsøkene. Gjenopplivning og førstehjelp ved dykker- og badeulykker Ved dykker- og badeulykker er det fare for åndedretts- og eventuelt også hjertestans. Det er av vital betydning å gjenopprette åndedretts- og hjertefunksjonen så raskt som mulig. Bare korte opphold i oksygentilførselen kan føre til hjerneskade. Etter 3-5 minut­ ter kan skadene være så betydelige at gjenopplivning er nytteløst. Hvis drukningen er ledsaget av kraftig nedkjøling, blir hjernens oksy-

26

genbehov mindre. Den forulykkede kan da ha sjanse til å overleve uten varige mén selv etter noe lengre opp­ hold under vann. Det finnes eksempler på vellykkede gjenopplivninger der forulykkede har ligget under vann i inntil 45 minutter. Kroppsstørrelse og vanntemperatur vil være avgjørende for nedkjølingshastigheten. Kommer man opp i en situasjon der det må gis førstehjelp, må man først vurdere situasjonen og forulykkedes tilstand. Still diagnosen! Er den forulykkede ved bevissthet, bør han/hun ligge, gjerne med bena høyt, for å øke blodmengden i sent­ rale deler av kroppen. Pasienten skal være under konstant overvåkning. Alle forulykkede personer, enten de har mottatt livreddende førstehjelp eller ikke, bør kontrolleres av lege før man kan si at førstehjelpen er avslut­ tet. Etter at pasienten er kommet på land, skal han/hun tørkes og holdes så varm som mulig.

Kunstig åndedrett Er forulykkede bevisstløs, må man kontrollere åndedrettet. Sørg for frie luft­ veier! Vi kan observere følgende: - Ikke merkbart åndedrett. - Besværet, surklende, stønnende ån­ dedrett. - Blålig hudfarge på leppene og i an­ siktet. - Ytre skader, eventuelt smerter i brystet. Er åndedrettet stanset, må man omgående starte med munn-motmunn-metoden. Også bevisstløse pa­ sienter med merkbart åndedrett risi­ kerer plutselig åndedretts-stans, og må derfor overvåkes kontinuerlig. Munn-mot-munn-metoden Plasser den ene hånden under nakken og bøy pasientens hode bakover så luftveiene åpnes. På en bevisstløs per-

Munn-mot-munn-metoden

a. Løft under haken, press ansiktet bak­ over for å åpne luftveiene.

b. Gi 4 raske innblåsninger og kontroller at brystet hever seg. Fortsett med ca. 12-16 innblåsninger pr. minutt. Kontroller at det finnes puls.

c. Kontroller hele tiden at brystet senker seg etter hver innblåsning. Fortsett be­ handlingen til den forulykkede puster selv, eller helsepersonell tar over.

Fridykking

son sklir som regel tungeroten bak­ over og stenger for luftveiene. Rens for slim o.l. Legg egen munn over pasientens munn eller nese, eventuelt begge, og blås inn. Foreta fire raske innblåsninger. På voksne personer er det vanlig å klype igjen pasientens nesebor samti­ dig som munnen lukkes over pasien­ tens munn. Sjekk at brystkassen hever seg. Ta bort munnen og la luften strømme ut. Se at brystkassen senker seg. Hold stadig pasientens hode godt bakoverbøyd. Gjenta innblåsningene i vanlig pustetakt, 12-16 ganger i minuttet, som er hjelperens naturlige pusterytme. Innåndingene foretas: - til pasienten puster selv. - til lege har konstatert at døden er inntrådt. Når pasienten begynner å puste selv, legg da vedkommende i stabilt sideleie for at ikke eventuelt oppkast o.l. skal renne tilbake i svelget og for­ årsake kvelning.

Utvendig hjertekompresjon Etter å ha blåst luft i pasienten 4-5 ganger foretas en rask sjekk av hjertefunksjonen. Kjenn etter puls i halspulsåren eller ved håndleddet. Halspulsåren finner man ved å kjenne med langfinger og pekefinger ved siden av adamseplet ned mot gro­ pen mellom luftrøret og halsmuskelen. Observer om pasienten er dødlignende blek. Det er ingen hjelp i munn-motmunn-metoden hvis hjertet er ute av drift og blodsirkulasjonen har stanset. Hvis hjertet ikke slår, legger man pa­ sienten på ryggen på et hardt, plant underlag. Før livredderen begynner på kompresjonene, kan man gi den forulykkede et kraftig dunk i brystet. Dette kan føre til at hjertet starter spontant, og kommer ut av en eventu-

en rytme hvor livredderen gir 2 inn­ blåsninger og 15 kompresjoner. Er det to om livredderarbeidet, anbefales 1 innblåsning etterfulgt av 5 kompre­ sjoner. For å holde riktig rytme og fre­ kvens i kompresjoner og innblåsnin­ ger må det telles høyt, f.eks.: ett tusen, to tusen, tre tusen ... Kunstig åndedrett på barn Også barn kan gjenopplives med munn-til-munn-metoden. Livredde­ ren bør dekke både barnets munn og nese ved innblåsningene. Det er viktig å huske at barn har vesentlig mindre lungekapasitet enn voksne. Det er tilstrekkelig innblås­ ning når man ser at brystet hever seg. Hjertekompresjon på barn Hjertekompresjon på barn kan som regel utføres med én hånd. Nedklemmingen må avpasses etter barnets størrelse.

Håndbaken skal plasseres tre fingerbredder over brystbenspissen. Foreta én kompresjon i sekundet, og benytt strake armer. ell hjerteflimmersituasjon. (Ikke alle anbefaler dette.) Legg den ene håndbaken over ne­ derste del av brystbenet, ca. 3 cm ovenfor spissen av brystbenet, og så den andre håndbaken over den første. Klem kraftig til så brystbenet går 3-4 cm inn. Vær nøye med plasseringen av håndbakene for ikke å brekke ribbben. Trykkene gjentas med ca. 1 se­ kunds mellomrom. Trykk loddrett ned med stive albuer, da sparer man muskelkraft. Som oftest må både munn-motmunn-metode og hjertekompresjon utføres samtidig. Hvis det bare er én til å foreta gjenopplivning, anbefales

Når kan førstehjelpsinnsatsen avsluttes? Hvis lege eller annet kvalifisert helse­ personell ikke er tilgjengelig eller har overtatt ansvaret, kan gjenopplivning avsluttes om pasienten ikke viser tegn til liv etter en time, men man bør fortsette så lenge man greier. Dette gjelder ikke for forulykkede som har vært nedkjølt før livløsheten inntrådte. Da må gjenopplivningen fortsette helt til kvalifisert helseperso­ nell har overtatt ansvaret. Det gis en god innføring i gjenopplivningsmetoder på våre fridykker- og sportsdykkerkurs. Det beste er om alle får prøve seg med dukker der man kan trene både munn-mot-munn-metode og hjertekompresjon samtidig. Med jevne mellomrom bør det også arrangeres korte kurs i gjenopplivning og førstehjelp i klubbregi. Man har lett for å glemme eller bli usikker på sine kunnskaper hvis det går for lang tid uten trening eller praksis.

27

Sportsdykkeren

Norskekysten, med sitt skiftende land­ skap, sin flora og fauna, er et sant pa­ radis for sportsdykkere. Og kystlinjen er så lang at selv om det i dag er kan­ skje 20 000 aktive sportsdykkere, fin­ nes det fremdeles jomfruelige områ­ der og masse uutforsket natur. Kan­ skje har så mange som 20 000 større og mindre fartøyer forlist langs kysten i historisk tid, og kanskje finner nett­ opp du et uoppdaget vrak som kan være med på å kaste lys over vår for­ tid. Det har etter hvert utviklet seg et utmerket samarbeid mellom våre sjøfartsmuseer og sportsdykkerne. Matauk er et stikkord for folk som er glade i sjøens delikatesser: spen­ nende og utfordrende jakt på jegerog veidemanns vis i hemmelighets­ fulle jaktterreng. De nordiske farvann er blant de mest fiskerike på kloden. Man kan også utvide sine kunnska­ per om livet i sjøen ved å la sportsdykkingen være basis for en marin­ biologisk og zoologisk hobby. Noen sportsdykkere utvikler jakten til den rene kunst, og deltar i undervannsspydfiske-konkurranser over hele verden. Alle som har vært under vann og opplevd denne fascinerende og skif­ tende verden, får etter hvert en uben­ dig trang til også å vise og fortelle «landkrabben» om livet under hav­ flaten blant underlige, vaiende veks­ ter og lydløst svømmende fisk. Undervannsfotografering er en hobby for mang en sportsdykker og vil sikkert også pirre og inspirere stadig flere til å gi seg denne hobbyen i vold. Konkurranseinstinktet bor i de fleste av oss, og sportsdykking kan også være konkurranseidrett, selv om den ikke trekker til seg det store pub­ likum. I vinter- og innendørssesongen er undervannsrygby en spennende idrett som gir glimrende vannfølelsetrening. Det avholdes konkurranser fra klubbnivå via kretsnivå til nasjo-

nale og internasjonale mesterskap. Hurtigsvømming i overflaten, så­ kalt finnesvømming, og under vann, såkalt undervannsteknikk, er også po­ pulære konkurranseidretter i sportsdykkerklubbene. Selv om sportsdykkeren føler seg fri som fisken og ubundet av tyngde-

Rognkjeksen er en av havets fredeligste skapninger. Den lar seg lett fange og gjete, og ser ikke ut til å frykte mennesker. Foto: Nils Aukan.

loven, er det ikke alltid like lett å ori­ entere seg under vann. Dette har selv­ følgelig også avstedkommet en kon­ kurranseidrett, nemlig undervannsorientering. Konkurransene drives på individuell basis og som lagidrett. Likevel, og trass i både nevnte og ikke-nevnte muligheter for aktiviteter under vann, så tror vi at majoriteten av norske sportsdykkere vil sette ka­ meratskapet og de utfordringer som miljøet gir, som viktigste grunn til in­ teressen for sportsdykking.

) CO2 + H2O

Utfører vi et alminnelig, middels tungt arbeid, vil vi trenge ca. 1,5 liter pr. minutt. Under utmattende ar­ beid vil O2-opptaket stige til sitt mak­

Utåndingsluft mettet med vann­ damp ved 37 °C Partialtrykk i mmHg Volum % 116 15,3

568 29 47 760

74,7 3,8 6,2 100,0

simum. Dette maksimum varierer fra person til person. (Ganger vi dette med 6, får vi igjen det antall liter vi må ventilere av luft.) Grunnen til at kroppen ikke kan ta opp ubegrensede mengder O2 fra luften, er særlig at blodet og kretsløporganene har sin begrensning når det gjelder å trans­ portere oksygenet fra lungene til de arbeidende musklene. Det er altså ikke åndedrettets kapasitet som be­ grenser 02-opptaket hos friske perso­ ner. Det høyeste O2-opptak en person kan nå, er et godt kriterium på ved­ kommendes evne til å tåle kroppslige anstrengelser. Derfor brukes måling av maksimalt oksygenopptak mye i idrettsfysiologien og yrkesmedisinen.

Hjertet og sirkulasjonssystemet Vi pleier å dele kretsløpet inn i to av­ snitt: Det lille kretsløpet eller lungekretsløpet som leder blodet fra høyre hjertehalvdel gjennom lungene til venstre hjertehalvdel, og det store kretsløpet eller systemkretsløpet som leder blodet fra venstre hjertehalvdel ut i kroppen og tilbake til høyre hjer­ tehalvdel. De to delene av kretsløpet har hver sine pulsårer og vener og

Anatomi og fysiologi for dykkere

Hjertet er pumpen i et «hydraulisk system». hvert sitt kapillærnett. Rent skjema­ tisk kan vi betrakte hjertet som krysningspunktet i et 8-tall-formet krets­ løp. For at blodet ikke skal hope seg opp noe sted, må de to hjertehalvdelene pumpe like mye blod. Når vi er i hvile, pumper hver av dem ca. 5 liter i minuttet. Når vi er i aktivitet og oksygenbehovet i kroppen øker, øker sir­ kulasjonen ved at hjertet slår fortere og pumper mer blod i hvert slag. Åndedrettsorganene og kretsløporganene er så intimt knyttet til hverandre funksjonelt at omtalene av dem delvis vil overlappe hverandre. Hjertet, selve drivverket i kretslø­ pet, er en hul muskel som trekker seg rytmisk sammen. Hjertet ligger i for­ kant mellom lungene, under og til venstre for brystbenet. Det er delt i fire kammer: På hver side et forkammer og et kraftigere hjertekammer. Høyre forkammer mottar blod fra alle deler av kroppen gjennom øvre og

nedre hulvene som begge tømmer seg i forkammeret. Fra høyre forkammer strømmer blodet ned i høyre hjerte­ kammer, dels ved hjelp av tyngde­ kraften, dels ved at forkammeret trek­ ker seg sammen en brøkdel av et se­ kund før hjertekammeret. Hjerte­ klaffer som fungerer som en slags enveisventiler mellom de to kamrene hindrer at blodet strømmer tilbake til forkammeret når hjertekammeret trekker seg sammen. Isteden blir blo­ det pumpet ut i det lille kretsløp via lungepulsåren som straks deler seg i to, én til hver lunge. Inne i lungene forgrener lungepulsårene seg stadig i finere grener. De tynneste av forgreningene, lungekapillærene, omgir de luftfylte lunge­ blærene som et nettverk, slik at blodet kommer i nær kontakt med lungeluf­ ten. Her foregår gassvekslingen mel­ lom blod og luft: Blodet kvitter seg med overskudd av CO2 og tar opp O2. Blodet samles så igjen i tykkere årer og strømmer via lungevenene tilbake til venstre hjertehalvdel, først til for­ kammeret og derfra ned i hjertekam­ meret. Venstre hjertekammer er den kraftigste delen av hjertet og sprøyter blodet under trykk ut i livpulsåren, aorta. Aorta avgir grener, arterier eller pulsårer, til alle deler av kroppen. Disse pulsårene forgrener seg igjen i mindre og mindre årer. Til slutt er de så tynne at de så vidt kan slippe et rødt blodlegeme igjennom, ca. 7 tusendels millimeter i tverrmål. Disse tynne årene, hårrørsårer eller kapillærer, finnes overalt i kroppen (unntatt i brusk) som et finmasket, tredimensjo­ nalt nettverk. Blodet renner langsomt gjennom kapillærene, og kapillærveggen er så tynn at O2 og næringsstoffer kan sive ut til vevsvæsken og omkringliggende celler, samtidig som blodet tar opp i seg CO2 og avfallsstoffer fra cellene. Kapillærene forener seg så med hverandre og danner større og større årer, samleårer eller vener. Disse for­

ener seg igjen med hverandre og dan­ ner til slutt de to store portalvenene som leder blodet tilbake til hjertet. Dermed er kretsløpet sluttet, og blo­ det gjør en ny rundreise. Blodet består av blodlegemer «oppslemmet» i en væske som kalles blodplasma. Hos friske mennesker er blodets sammensetning temmelig konstant. Blodplasma inneholder sal­ ter, karbohydrater, eggehvitestoffer og fettstoffer. Vi har i hovedsak tre typer blodlegemer: de røde blodlegemene, de hvite eller fargeløse blodlegemene og blodplatene. Blodplatene, som er de minste, er kjerneløse. De må være til stede for at blodet skal kunne levre seg og stanse blødninger. De fargeløse blodlegemene bekjemper bakterier og fremmedlegemer som trenger inn i kroppen og blodet, ved å omslutte og fortære de fremmede partiklene. Vi kan kalle de hvite blodlegemene for kroppens invasjonsforsvar. De kan vandre ved egen hjelp gjennom kapil1 ær veggene og ut i vevene til områder hvor det foreligger infeksjon og beten­ nelse.

Gassutvekslingen i lungene mellom lunger og blod fremstilt skjematisk. Gassmolekylene vandrer alltid fra et sted med høy gasspenning mot et sted med lavere gasspenning.

51

Anatomi og fysiologi for dykkere

Størst i antall er de røde blodlege­ mene: Vi har ca. 5 millioner av dem i hver kubikkmillimeter blod. De er tallerkenformede, de har ingen kjerne og flyter passivt med blodstrømmen i årene. Rødfargen skyldes at de inne­ holder et rødfarget, jernholdig eggehvitestoff som heter hemoglobin. Det er hemoglobinet som tar seg av oksygentransporten og delvis også karbondioksidtransporten i blodet. De røde blodlegemene blir dannet i benmar­ gen i kroppens store knokler, hovedsa­ kelig mens vi sover. De tilføres blod­ banen som erstatning for blodlegemer som tapes eller går til grunne. Hvis blodet bestod av rent vann, kunne det bare ta opp oksygen i fysi­ kalsk løsning. Med det partialtrykket oksygenet har i lungene, ville det bety at blodet bare kunne frakte ca. 2 milliliter O2 pr. liter, eller 0,2 volumpro­ sent. Arterieblodet inneholder imid­ lertid hele 20 volumprosent oksygen. Det skyldes at hemoglobinet i de røde blodlegemene har evnen til å binde til seg oksygen og danne oksyhemoglobin når blodet passerer lungene. Ute i kroppens vev hvor oksygenspenningen er lavere, avgir blodet en del av sitt oksygen ved at oksyhemoglobinet blir redusert til hemoglobin. Det re­ duserte hemoglobinet er mørkere enn det oksyderte. Derfor ser veneblodet mørkere ut enn blodet i pulsårene. Normalt blir ca. 1/4 av oksygenet brukt i vevene, veneblodet inneholder derfor ca. 15 volumprosent oksygen. Blodet kan også binde til seg kar­ bondioksid, hovedsakelig løst i plasmavæsken, og deltar på den måten di­ rekte i transporten av CO2 fra vevene til lungene. I mindre grad hjelper he­ moglobinet også til i denne transpor­ ten. Når CO2 løser seg i blodvæsken, blir blodet surt. Ved å transportere Kretsløpet med inntegning av kroppens for­ skjellige blodåretyper. Hjertet er drivverket i systemet, men blodårene deltar også ved å vide seg ut eller snøre seg sammen.

52

Anatomi og fysiologi for dykkere

vekk de «sure» H+-ioner som dannes, opptas mer CO2 i blodet fra vevet omkring. celle

blod

lunger

CO2 4- H2O -> H+ 4- HCO3 «=> CO2 4- H2O

I lungeluften er partialtrykket av CO2 lavere enn CO2-spenningen i blodet. Blodet avgir derfor en del av sitt CO2 til lungeluften. I løpet av et normalt livsløp vil hjertet ha pumpet en blodmengde på ca. 400 000 m3 eller volumet som kan rommes i en velvoksen supertanker.

Fordøyelsesorganene Mage-tarmkanalen står for nærings­ opptaket i kroppen og kan deles i føl­ gende avsnitt: munnen, svelget, spise­ røret, magesekken og tarmene. Fra spyttkjertlene i munnen, kjertler i ma­ gesekken, leveren, bukspyttkjertelen og tarmene blir maten tilsatt stoffer som spalter næringsstoffene til så små enheter at de kan tas opp i blodåre­ systemet. Det hele er et komplisert re­ guleringssystem. Avhengig av om maten består av sukker, fett eller pro­ tein sekreres de riktige stoffene, samti­ dig som den tiden maten bruker gjen­ nom systemet blir regulert ut fra hvor vanskelig næringsstoffene er å spalte (tung og lettfordøyelig mat). Fra det flytende innholdet i tynntarmen suges næringsstoffene opp gjennom tarmveggen og føres videre med blodet. I tykktarmen opptas en vesentlig del av vannet i tarminnholdet, slik at slaggstoffene har en fastere konsistens når de lagres som avføring i endetarmen før uttømming. I tillegg til de mer eller mindre for­ døyde fødeemnene oppslemmet i vann inneholder tarmene en del gass, dels luft som er svelget, dels gasser som dannes under nedbrytningen av føden. Denne gassen kan skape pro­ blemer under dykking.

Nervesystemet Vi har nevnt at musklenes sammentrekning og dermed også bevegelsene blir styrt av nervesystemet. På lig­ nende måte regulerer nervesystemet de fleste av kroppens funksjoner i større eller mindre grad. Nervesystemet kan kanskje sam­ menlignes med en datasentral som mottar impulser fra kroppen og om­ verdenen, bearbeider dem på grunn­ lag av medfødte anlegg og tidligere erfaringer og omsetter dem i handlin­ ger, iverksetter prosesser eller regule­ rer igangværende prosesser i kroppen. Nervesystemet, nærmere bestemt deler av hjernebarken på hjernens overflate, er også senteret for vår be­ vissthet: tanke, hukommelse, vilje, fø­ lelse og fantasi. Vi deler nervesystemet inn i tre ho­ veddeler. Den sentrale delen eller sentralnervesystemet er innesluttet i Sanseinntrykkenes bane fra sanseceller via nervetråder til hjernen.

skallen og ryggmargskanalen og be­ står av storhjernen, lillehjernen, hjer­ nestammen, den forlengede marg og ryggmargen. Det perifere nervesystemet består av alle nervene som forbinder sentral­ nervesystemet med de øvrige delene av kroppens forskjellige organsystemer og sanseceller. Det formidler f.eks. sanseinntrykk inn til sentralner­ vesystemet (sensoriske impulser) og leder impulser for iverksettelse av pro­ sesser (motoriske impulser) ut, f.eks. impulser til muskulaturen. Endelig har vi det selvstyrende eller autonome nervesystemet, som ikke skarpt lar seg skille fra de to øvrige, men som har med funksjonen av årer, tarmer, kjertler osv. å gjøre, prosesser som ikke er underlagt vår vilje og som vanligvis ikke sanses. Nervecellene som sender motoriske impulser til skjelettmusklene, ligger på forskjellig nivå i ryggmargen og har hver sin lange utløper som følger de perifere nerver ut til musklene. I de samme nervene går det andre nerve­ tråder fra huden, leddkapslene og musklene inn til ryggmargen. Impulsene i disse trådene gir sen­ tralnervesystemet opplysninger om til­ standen på endepunktet, f.eks. om hudtemperaturen. Først når de senso­ riske impulsene (smerte, berøring, trykk, temperatur) som går oppover gjennom sentralnervesystemet når fram til hjernebarken, kommer de til vår bevissthet. Irriteres en nervetråd som fører slike impulser, oppfatter vi det som om noe hender der nervetrå­ den eller kjeden av nervetråder ender. Trykker f.eks. en gassboble mot en nervebane som leder impulser fra stortåen, kan det oppfattes som om noe hender med stortåen. Vi kan kjenne det som prikking og stikking eller som smerte. Trykker boblen har­ dere, vil impulsledningen i nervebanen helt opphøre, og vi får følelsesløshet i området. En slik tilstand kan altså oppstå ved skader hvor som

53

Anatomi og fysiologi for dykkere

helst mellom stedet der smerten eller følelsestapet finnes, og hjernebarken. De motoriske impulsene til viljestyrte bevegelser starter i hjernebar­ ken. Impulsene strømmer nedover ryggmargen til de nervecellene som sender utløpere til de aktuelle musk­ lene. En skade på veien langs disse nervebanene vil føre til at impulsene ikke når fram, og vi får lammelse av de musklene det gjelder.

Huden Huden kler kroppens overflate. Den viktigste oppgaven er å dekke og be­ skytte. Det ytterste hudlaget består av døde, forhornede celler som stadig ny­ dannes fra dypereliggende lag. Sam­ men med fett fra talgkjertlene i huden gjør hornlaget huden motstandsdyk­ tig mot fuktighet, slitasje og inntrengning av bakterier. Huden spiller en sentral rolle i re­ guleringen av kroppstemperaturen. Her finner vi svettekjertlene, et velut­ viklet nett av blodårer og et mer eller mindre tykt fettlag. Huden deles i to hovedlag: overhuden med døde celler ytterst, og underhuden hvor hårsekker, svette- og talgkjertler ligger.

Kroppens temperaturregulering Mennesket har, i likhet med andre «varmblodige» dyr, evnen til å opp­ rettholde en temmelig konstant indre kroppstemperatur, den såkalte kjernetemperaturen, under vekslende ytre for­ hold. Kroppen produserer varme ved at det foregår en langsom forbrenning av næringsstoffer. For at kroppstem­ peraturen skal holde seg konstant rundt 37 °G, må kroppen kvitte seg med overskytende varme. Dette skjer ved et naturlig varmetap til omgivel­ sene, men effektive mekanismer kan også settes inn. Kroppens evne til å avgi varme kan imidlertid bli for ef­ fektiv i kaldere strøk og ved opphold i vann. Vi blir derfor nødt til å isolere oss for at varmetapet ikke skal bli for stort. Varmetapet fra kroppsoverflaten skjer på forskjellige måter:

Stråling (radiation): Hvis hudtemperaturen er varmere enn omgivelsestemperaturen, vil det foregå kontinu­ erlig varmestråling fra kroppen til omgivelsene. Varmestrålingen øker med temperaturdifferansen. Motsatt har vi varmestråling fra solen, som er varmere enn kroppen, hvor vi får til­ ført energi. Ledning (konduksjon): Ledning av varme foregår lett mellom kroppen og gode varmeledere som ligger inntil kroppen (f. eks. å sitte på en kald stein eller ligge ubeskyttet i vann). Gode varmeledere trekker varmen raskt vekk og føles derfor kalde. Dår­ lige varmeledere eller isolatorer leder varmen bare langsomt vekk og kjen­ nes varme. Strømning (konveksjon)-. Strømning er med på å øke varmetapet, fordi man får fjernet den oppvarmede luften eller vannet nær huden. Det føles kal­ dere å være ute i vind enn i vindstille,

54

og det er lettere å fryse i hjel hvis man svømmer i kaldt vann enn om man ligger stille. Man hindrer best varme­ tapet ved konveksjon i luft ved å be­ nytte vindtett tøy. I vann hindres var­ metap ved konveksjon gjennom bruk av dykkerdrakt.

Fordampning-. Det tapes varme ved at svette fordamper fra hudoverflaten. Dette benyttes når omgivelsestemperaturen er for høy, og er den mest ef­ fektive måten kroppen har til å kvitte seg med varme. En hindrer fordamp­ ning ved å pakke seg inn i vindtett bekledning slik at sjiktet nær huden er 100% mettet med vanndamp.

Respiratorisk varmetap-. Dette foregår på to måter: (1) Ved at kald, innåndet luft varmes opp til kroppstemperatur før den pustes ut igjen. (2) Ved at innåndet luft mettes med vanndamp, og vi får tap av fordampningsvarme. Dette varmetapet er lite ved havover­ flaten, men for dypdykkere er respira­ torisk varmetap et stort problem. Luft er en god isolator. Derfor kan vi oppholde oss i svært lave temperatu­ rer på land. I vannet derimot, som er 800 ganger tettere enn luft, vil varme­ ledningen være 20 ganger større, og et nakent menneske vil etter noen tid fryse i hjel hvis temperaturen er under 20 °C. Varmeledning og strømning er hovedårsak til dette. Kravet om å opprettholde en jevn, dyp kroppstemperatur trass i de mange varmetapsveiene vi allerede har beskrevet, gjør det nødvendig med reguleringsmekanismer for å hindre termisk ubalanse. Sentralt i hjernen (hypothalamus) sitter senteret for temperaturregule­ ring. Senteret koordinerer lokale mekanismer for å hindre varmetap til omgivelsene, og opprettholde en kon­ stant kjernetemperatur. Dette skjer ved passivt arbeid som skjelving, økning i stoffskifte (forbrenningen) og

Anatomi og fysiologi for dykkere

Kroppens temperaturregulering skjematisk. aktivisering av energireserver (fett). I huden sitter temperaturreseptorceller som registrerer og gir beskjed om kulde eller varmepåvirkning. Kuldepåvirkning fører til sammentrekking av blodårene, slik at var­ metapet blir mindre og hudtemperaturen synker. Varmepåvirkning fører til utvidelse av blodårene, slik at var­ metapet øker ved at hudtemperaturen stiger. Hvis kroppstemperaturen begynner å synke, vil vi få muskelkontraksjoner (skjelving), som fører til frigjøring av varme. Dette er kroppens mest effek­ tive måte å øke temperaturen på. Blir vi utsatt for overoppheting, vil svetting og dermed tap av varme ved fordampning fra hudoverflaten være kroppens mest effektive måte å senke temperaturen på. Et velutviklet fettlag i underhuden virker også isolerende og øker evnen til å tåle kuldepåkjenninger, uten at vi skal anbefale noen å legge på seg. Brunt fett har vært omtalt som en viktig energireserve hos enkelte. På

spedbarn finner man brunt fett rundt skulderbladene. Fordelene ved brunt fett er at det kan mobiliseres raskere enn vanlig fett, og dermed virke som energireserve under kuldepåvirkninger og ved plutselig energibehov. Det har vist seg at det er flere voksne som har dette fettlaget enn man trodde tidligere.

Ved forkjølelse har de trange gangene fra bihulene lett for å tette seg med slim og kan gjøre dykking umulig. Det skapes da undertrykk under ned­ stigning, som fører til sterke hodesmerter bare på få meters dyp. Normal utligning av trykket i ørene kan samtidig hjelpe til med å utligne trykket i bihulene.

Nese og bihuler

Øret (se også Fridykking)

Nesehulen er delt i to, og innerveggen består av en slimhinne med årer og slimdannende kjertler. Nesen fyller sin oppgave med å fange opp støvpar­ tikler samtidig som innåndingsluften blir fuktig og varm. Bihulene er luftfylte hulrom inne i ansiktsbena. De står alle normalt i åpen forbindelse med nesehulen, og er kledd innvendig av samme slags slimhinne som nesehulen. Forbindelsesgangene er trange i forhold til bi­ hulene selv. Det største bihuleparet er kjevehulene som ligger i overkjevebenet på begge sider av nesen, mellom tannrøttene og øyehulen. I pannebenet, over og på siden av neseroten, finner vi et annet par: pannehulene.

Vårt hørselsorgan deles i tre deler: det ytre øret, mellomøret og det indre øret. Det ytre øret som består av øremuslingen og øregangen, leder lydbølgene inn til trommehinnen. Bak tromme­ hinnen ligger mellomøret - et luftfylt rom som er forbundet med svelget via en kanal, øretrompeten. Munningen av denne kanalen er vanligvis ikke åpen, men ved svelging, gaping, gjesping og blåsing mot lukket munn og nese kan luft slippe gjennom til mel­ lomøret. Dette er viktig for at vi skal kunne utligne trykket i mellomøret ved dykking, såkalt vasalvamanøver. I mellomøret forbinder de tre ørebena (hammeren, ambolten og stig-

Ansiktsskjelettet har foruten munn og nesehule en rekke hulrom som kalles bihulene. Alle hulrommene står normalt i forbindelse med hverandre. Det er viktig at bihulene blir korrekt utlignet under dykkingen. Hvis ikke risikerer dykkeren bihulesqueeze.

Øret sett i snitt. 1. Øremuslingen. 2. Ytre øregang. 3. Trommehinnen. 4. Ørebena (hammer, ambolt og stigbøyle). 5. Buegang­ ene (med balanseorganet). 6. Sneglehuset. 7. Hørsels- og balansenerve. 8. Øretrompe­ ten. 9. Det ovale vindu.

55

Anatomi og fysiologi for dykkere

bøylen) trommehinnen med det væskefylte sneglehuset. Ørebena over­ fører bevegelser i trommehinnen, for­ årsaket av lydbølger, til sneglehuset som ligger i det indre øret. Svingnin­ gene i sneglehuset fører til bevegelse, «lugging», av sansecellehårene. Dette blir omformet til nerveimpulser som går via nervebaner fra sneglehuset til hørselsenteret i hjernen. Det som gjør øret til et så avansert organ, er mulig­ heten til å skille mellom tonehøyde (frekvens), lydstyrke og retning, og å skille ut en bestemt lyd fra mange andre. Det vil gå for langt å forklare disse fenomenene i dette korte sam­ mendraget, men det er viktig å merke seg virkningen av sterk lyd på de øm­ fintlige sansecellene. Lydstyrke opp mot og over smertegrensen kan over kort tid føre til overstimulering av sansecellene i snegle­ huset slik at de dør. Man mister ikke hørselen, men lyder med enkelte fre­ kvenser blir borte. Ved grundige lege­ undersøkelser blir hørselen testet med lyd av ulike tonehøyder for å sjekke om det er «hull» i ørets såkalte au­ diogram. Også under vann kan lyd­ styrken i enkelte tilfeller være svært høy, og de samme virkninger i øret kan oppstå her.

Balanseorganet I det indre øret ligger balanseorganet eller de såkalte buegangene. Organet er fylt med en geléaktig væske som ved bevegelse har større treghet enn omgivelsene. Dette fører til bøying av hårene på sansecellene som sitter i veggen, noe vi registrerer som beve­ gelser av hodet. I bunnen av balan­ seorganet ligger noen «steiner» som hviler mot sansehår. Disse blir påvir­ ket av tyngdekraften og presser ned­ over. Legger vi oss på siden, forflyttes steinene, noe vi registrerer som stillin­ gen vi ligger i. Denne delen av balan­ seorganet gir oss dermed opplysninger om hva som er opp, og hva som er

56

Øyet. For å få et klart bilde på netthinnen under vann, trenger vi et lite lufterom foran øyet. Dette skaffer vi oss med en dykkermaske. Pga. lysets brytning mellom luft og vann innsnevres synsfeltet, samtidig som alt ser ut til å bli større og komme nærmere.

ned. Slag bak øret eller avkjøling av balanseorganet ved trommehinnesprengning og kaldt vann i mellomøret kan føre til at vi midlertidig eller for alltid mister denne orienteringsevnen.

Synet Når vann er i direkte kontakt med øyet, mister hornhinnen en vesentlig del av lysbrytningsevnen. Dette svek­ ker synsskarpheten betraktelig, slik at vi bare ser grove konturer. Enkelte sterkt nærsynte ser imidlertid bedre under vann enn på land uten briller. For å bedre synsevnen under vann og for å beskytte øyet mot det salte og ofte forurensede vannet, er det nød­ vendig å ha et luftrom foran øynene, dvs. bruke briller eller maske. Men på grunn av at lyset brytes på overgan­ gen mellom vann og luft, vil størrelse og avstander oppfattes annerledes enn på land. Tingene synes nærmere og/eller større enn de er i virkelighe­ ten. En uerfaren dykker på krabbejakt vil derfor ofte strekke armen for kort til å kunne nå krabben, eller om

han får tak i den, bli skuffet over stør­ relsen når han kommer på land. Synsfeltet blir, igjen på grunn av lysbrytningen mellom luft og vann, mindre enn på land, men fortoner seg normalt for dykkeren. Effekten er den motsatte av hva vi tilstreber med et vidvinkelobjektiv på et fotoapparat. Synet dekker med andre ord en mindre sektor under vann enn med samme maske på land.

Urin- og kjønnsorganene Nyrene ligger, én på hver side, baktil øverst i buken, utenfor bukhinnen. De filtrerer blodvæsken og skiller ut slaggstoffer og biprodukter fra stoff­ skiftet i kroppen, vesentlig som urinstoffer. Nyrene regulerer også blodets surhetsgrad og saltinnhold, samt vannmengden i kroppen. Urinen blir ledet fra nyrene via urinlederne til blæren hvor den lagres til mengden blir stor nok til å frem­ kalle vannlatningstrang. Dykking og kulde øker urinproduksjonen. Brokk er f.eks. en liten slynge på tarmen som mer eller mindre knipes i en av bukhulens åpninger og brokksekken kan ofte sees og kjennes som en bløt kul under huden. Et slikt brokk representerer en fare ved dyk­ king, primært pga. smertene brokket er opphavet til.

Dykkersykdommer og dykkerskader I dette kapittelet skal vi ta for oss dyk­ kersykdommer og -skader, årsaker og symptomer, hva slags behandling som bør gis, og hvilke forebyggende tiltak som bør treffes. Kunnskap om de farer man utsetter seg for, er viktig for å gjøre dykking til en trygg hobby og et sikkert yrke.

Sjøforsvarets 20 m dype oppstigningstank i Haakonsvern, hvor dykkere og ubåtmannskap får trening i fri oppstigning. På grunn av farene involvert i slik trening, står alltid et behandlingstrykkammer klart på tanktoppen. Mange sivile har også tatt opplæring i denne tanken opp gjennom årene. Foto: Trygve Steinert.

Emnene i kapittelet er behandlet ut fra tankegangen at de farligste og de hyppigste skadene skal behandles relativt grundig. Også emner der det er sparsomt med litteratur på norsk har her fått en grundigere behand­ ling enn hyppighet og risiko skulle til­ si. De mer grunnleggende årsaker og virkningsmekanismer til mange av dykkersykdommene er fortsatt uklare. Her gjenstår det mye forskningsar­ beid. I tilknytning til den enkelte dykkersykdom og -skade vil vi komme inn på de mest anerkjente hypote­ sene, uten at disse nødvendigvis er fyldestgjørende. Vår kjennskap til år-

saksmekanismene er i alle fall tilstrek­ kelig omfattende til at vi kan ta oss i vare og forebygge de fleste dykkersyk­ dommer og -skader. Er uhellet først ute, gjelder det å kunne stille en mest mulig korrekt diagnose på bakgrunn av kunnskap, og deretter sette inn de nødvendige tiltak så snart som mulig. Dykkeren er omgitt av et medium han/hun ikke kan puste i, og faren for drukningsdød er derfor alltid til stede, om man ikke treffer effektive for­ holdsregler straks. Muligheten til å få hjelp av andre er begrenset, og en na­ turlig respekt for vannet bør selv den mest rutinerte dykker ha.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Trykkskader De fleste tilstander som omfattes av begrepene dykkersykdommer og dyk­ kerskader, skyldes direkte eller indi­ rekte virkninger av trykk og trykkforandringer. Utsetter man levende vev for trykk ved f.eks. å plassere det i et trykkam­ mer, vil det bare i ubetydelig grad forandre form eller volum. Vev forhol­ der seg til trykk på samme måte som væske. Vi sier gjerne at vev, som vann, er tilnærmet inkompressibelt. Når man derfor utsetter et vevstykke for økt omgivende trykk, vil trykket forplante seg gjennom hele vevstykket og være like stort i alle retninger. Trykket vil ikke ødelegge vevet, rive over eller knuse finere vevstrukturer som fibrer og membraner, eller føre til forandringer i blod- eller væskestrømningen i vevet. I alle fall gjelder dette om kroppen utsettes for de moderate trykk vi opplever ved luftdykking. Hvis mennesker bare bestod av «kjøtt og blod», ville vi ikke kunne ska­ des av trykk eller trykkforandringer. Når trykkskader likevel kan oppstå,

Både ved ned- og oppstigning kan en dykker påføres skader som følge av trykkforandrin­ ger. Maskesqueeze.

skyldes dette at kroppen også innehol­ der luft og gassfylte hulrom. Gassen vil forsøke å forandre volum omvendt proporsjonalt med trykkforandringen, en følge av Boyle-Mariottes lov. Når trykket øker under en nedstig­ ning, får vi en tilsvarende trykkøk­ ning i vevene. Hvis et av kroppens gassfylte hulrom er avlukket fra omgi­ velsene og omgitt av stive vegger, vil strukturen rundt hulrommet motsette seg en volumforandring, og vi får et relativt undertrykk i hulrommet. Dette kan føre til smerter og trykk­ skader. Vi kaller det barotraumer. Skader ved undertrykk Undertrykk vil oppstå ved økning i det omgivende trykket, altså under en nedstigning. Dette kan føre til at blod og væske vil strømme mot hulrommet. Veggene vil svulme på grunn av økt væskeinnhold (ødem), og blodårene i veg­ gene vil stuves opp med blod og vil kunne briste og gi blødning. Tilstanden kan være meget smerte­ full, avhengig av om det finnes smertefølende nerver i området. Dykkerne kaller dette for «squeeze» (uttales skvis) i mangel av et dekkende norsk uttrykk. Problemet er særlig aktuelt i mellomøret og i bihulene, og vil bli omtalt under de aktuelle avsnitt.

Overtrykkskader Overtrykkskader skjer under oppstig­ ning (trykkfall). Dersom avstengning av gass har skjedd under selve dykket, eller dersom blødning og hevelse i hulrommene gjør at gassen ikke kan utvide seg til sitt opprinnelige volum eller unnslippe, vil det under oppstig­ ningen kunne bli et overtrykk i hul­ rommet. Overtrykket kan bli så stort at veggene i hulrommet sprenges, og gassen vil passere ut i vevene omkring og føre til skader. Vær imidlertid klar over at det må skilles mellom skader som oppstår pga. gjenværende trykk i avstengte

58

hulrom som følge av oppstigningen, og trykkfall i kroppens vev som fører til dannelse av gassbobler - propor­ sjonalt med trykkfallet.

Lungesprengning For sportsdykkere anser vi lunge­ sprengning for å være den desidert farligste skaden man kan pådra seg. Lungesprengning har sin bakgrunn i Boyle-Mariottes lov og skyldes at luf­ ten i dykkerens lunger utvider seg under oppstigning. Hvis den ekspan­ derende lungeluften ikke slippes ut, men av en eller annen grunn blir sperret inne i lungene, vil lungene bli sprengt. Lungene er ikke bygd for å tåle innvendig overtrykk, og vi regner det for mulig å pådra seg en lunge­ sprengning fra 60-70 cm dyp om dyk­ keren har fylte lunger. Vi har heller ikke smertenerver som varsler om trykkøkning i lungene. Dette gjør at vi må være spesielt oppmerksomme i oppstigningsfasen. Ved en lunge­ sprengning kan luften ta flere veier ut av lungene og følge flere veier rundt i kroppen. Dette fører igjen til en rekke forskjellige symptomer fra nervesys­ tem, lunger og luftveier. Felles for symptomer ved lungesprengning er at de melder seg så godt som umiddel­ bart etter sprengningen, fra sekunder til 4-5 minutter, og at situasjonen for­ verrer seg raskt. Årsaker Vi skal først se på årsakene bak en lungesprengning. Her ligger nemlig nøkkelen til å unngå skaden. Hvis vi etter å ha pustet luft under trykk holder pusten under oppstig­ ning, vil dette uvegerlig føre til lun­ gesprengning. Jo nærmere overflaten vi kommer, jo større er den relative trykkforandringen og dermed sjansen for lungesprengning. Bakgrunnen for en lungespreng­ ning kan være ren uvitenhet, men er som regel å finne på annet hold. I en

Dykkersykdommer og dykkerskader

panikksituasjon vil dykkeren prøve å komme seg opp til overflaten og in­ stinktivt holde pusten under oppstig­ ningen. Uforutsette vanskeligheter, angst, dårlig vannfølelse eller appa-

Ved fri oppstigning må dykkeren puste ut hele veien for å unngå lungesprengning. En fullt oppblåst oppstigningsvest gir dykkeren stor fart. På Haakonsvern foregår fri oppstigningstrening under streng kontroll.

ratfeil kan få oss inn i en slik situa­ sjonEt annet knippe årsaker kan ligge i at vi glemmer oss, fordi vi er sterkt konsentrert om andre ting under opp­ stigningen, f. eks. fotografering, spydfisking eller tunge løft. En tredje årsaksfaktor kan ligge i at vi mot slutten av dykket eller nær overflaten blir for lette og ufrivillig flyter opp, eller at vi holder oss fast i

faste konstruksjoner mens store bølger ruller over oss. Flere sykdomssituasjoner eller forgiftningssituasjoner, men også angst og panikk, kan føre til krampe i stru­ pehodet, Larynx spasme, og derved tetting av luftrøret. Dette vil så gi lungesprengning, men slike situasjo­ ner er sjeldne. Til slutt skal vi ta med nok en gruppe årsaker som kan føre til lun­ gesprengning, men som normalt fører til dykkeforbud før vi eventuelt be­ gynner på dykkerkurs. Det gjelder sykelige forandringer i lungene etter f. eks. tuberkulose, sterke lungebeten­ nelser, pleuritter, eller andre fysiske forandringer i lungene som følge av f. eks. knivstikk og skader. Slimpropper i lungene under eller etter sterke forkjølelser kan også føre til lokale lungesprengninger. Vi skiller mellom forskjellige typer lungesprengninger alt etter hva slags skader og symptomer sprengningen gir.

Luftemboli Den farligste og dessverre også hyp­ pigste form for lungesprengning kal­ ler vi for luftemboli. Det vil si at én eller flere alveoler sprekker og fører luft inn i blodbanen. Denne luften vil følge med til hjertet og derfra sendes videre med det arterielle blodet rundt i kroppen. Enten kan hjertet stoppe om det blir for mye luft, eller det kan begynne å flimre, eller det kan pumpe stadig mer luft ut i det store krets­ løpet. Denne luften er farligst når den blir med til hjernen og der «korker» blod og O2-tilførselen til vitale syste­ mer. Symptomene vil være brystsmerter og større eller mindre mengder av blodig oppspytt. Videre risikerer vi hjertestans eller hjerteflimmer, som fører til bevissthetstap og åndedrettsstans. Fra hjernen kan vi vente kraftig svim­ melhet, lammelser, synsforstyrrelser, hørselsforstyrrelser og bevisstløshet.

59

Dykkersykdommer og dykkerskader

Symptomene melder seg omtrent umiddelbart, og utsiktene til helbre­ delse synker raskt om ikke dykkeren snarest, helst i løpet av noen sekun­ der, kommer til behandling i trykkkammer.

Punktering av lunger pneumotoraks Pneumotoraks betyr at det har kom­ met luft mellom brystveggen og lun­ gene. Dette fører til at lungene klapVed luftemboli kommer luft inn i blodbanen fra de sprengte lungealveolene. Tilstanden er livstruende og krever umiddelbar rekomp-

per sammen og ikke fungerer. Ved lungesprengning er årsaken at luften i lungene har banet seg vei fra alveolene og inn i brysthulen (toraks). Symptomer er først og fremst brystsmerter, sting, og offeret vil bøye seg over mot den skadede siden. Normalt vil bare den ene lungen klappe sam­ men. Den skadede vil derfor ha en hurtig og grunn pusting. Tilstanden vil ofte føre til oksygenmangel, og vi får blåfarging av hud, lepper og fin­ gernegler. Ved pneumotoraks må luften suges ut av brysthulen med en hul nål. Pneumotoraks og luftemboli kan opp-

Luft under huden subkuteanøse emfysemer Subkuteanøse emfysemer betyr at luf­ ten har banet seg vei under huden. Dette kan skje ved en lungespreng­ ning hvor luften presser seg opp langs luftrøret. Symptomer: Vi kan se det som luft­ puter i nakken. Det fører til stemmeforandringer og vansker med å svelge.

Behandling av lunge­ sprengning Luftemboli skal behandles ved raskest mulig rekompresjon. Under eventuell transport er det viktig å gi oksygen og å holde hjerte- og lungefunksjon i gang. Rekompresjonen bør komme i gang umiddelbart om det skal være sjanse til helbredelse. Men ved prak­ tisk sportsdykking er det sjelden at et behandlingskammer står klart, og vi må holde liv i dykkeren under trans­ porten etter beste evne. Ved rekompresjon vil luften som er ute og går i blodbanen, bli presset sammen til et minimum, slik at blodsirkulasjonen kan gjenopprettes. Oksygenet kommer de skadede ve­ vene til unnsetning, og den lang­ somme dekompresjonen tar luften ut av kroppen på en kontrollert måte via lungene. Selve skaden i lungene vil heles raskt pga. den høye gjennomblødningen i lungevevet. For øvrig kommer vi mer generelt tilbake til problemene vedtransport av skadede dykkere og behandling i trykkammersystemer. Pneumotoraks skal ikke behandles i trykkammer.

Forebygging Vi har hittil sett på årsaker og konse­ kvenser, men lungesprengning er en så farlig skade at vi må sette alt inn på å unngå den. Det kanskje viktigste er å kjenne sin begrensning, å ikke planlegge mer kompliserte dykk enn man har forutsetninger for, og dess­ uten å gi seg i tide. Utstyret og vann-

60

Dykkersykdommer og dykkerskader

følelsen må stå i forhold til vanskelig­ hetsgraden av dykket. Det kan mange ganger, enten man er uerfaren eller erfaren, være vanske­ lig å bryte et dykk av prestisjehensyn. Om man ikke føler seg helt vel, men synes det er flaut å bryte, får man hel­ ler bruke en hvit nødløgn.

Andre trykkskader i lungene Trykkskader i lungene vil alltid være farlige og ofte fatale. Lungene kan utVed de fleste dykkerskader og ulykker er tiden kostbar. A lt som skal til for å gi rask og effektiv førstehjelp, må gjøres. Foto: Børre A. Børretzen.

settes for trykkskader under oppstig­ ning (lungesprengning) så vel som under nedstigning (lungesqueeze). Se under. Lungesqueeze er oftest beskrevet i for­ bindelse med fridykking. Tilstanden kan også ramme apparat dykkeren, men bare dersom han ufrivillig synker i vannet uten mulighet for å trekke pusten, f. eks. på grunn av apparatklikk eller at han mister munnstykket. En lettere grad av lungesqueeze kan oppstå som følge av stor innåndingsmotstand i apparatet. Skaden på selve lungevevet vil da være mindre, men undertrykket i lungene

vil føre til at det vil sive væske ut i al­ veolene, og vi får et lungeødem. Lungeødemet går spontant tilbake der­ som dykkeren kommer seg opp i tide og kan puste fritt, men varer det for lenge, kan han omkomme av «indre drukning». Erfaringer fra sjøforsvaret har vist at små lungeødem forekom­ mer relativt hyppig i forbindelse med dykking med O2-apparater, og uten at man alltid finner noen sikker forkla­ ring på hvorfor slike symptomer opp­ står. En dykker med lungeødem kan ved tilbakekomst til overflaten, hvor oksygendeltrykket er relativt lavt, ha så liten lungekapasitet tilbake at han besvimer.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Mellomøreskade: mellomøresqueeze og trommehinnebrist Trykkskader i mellomøret er den van­ ligste av alle dykkerskader. De fleste dykkere vil oppleve dette én eller flere ganger. Mekanismen er den samme som når vi får «dotter i ørene» under reiser med fly, fjellheiser e.l. Mellomøreskader skjer hovedsake­ lig under trykkøkning, altså under nedstigningen, og skyldes at det opp­ står undertrykk i mellomøret fordi forbindelseskanalen til svelget, øretuben, er for trang til å slippe luft inn. Alt på et par meters dyp vil man merke dotter og ubehag i ørene der­ som det ikke skjer en trykkutligning i mellomøret. Ubehaget forverrer seg snart til smerte dersom man går dy­ pere. Smertene skyldes at trommehin­ nene blir tøyd innover, fordi trykket på utsiden er større enn på innsiden. Samtidig vil vevsvæske sive ut i mel­ lomøret. Blodårene i trommehinnen og i veggene i mellomøret vil stuves med blod og kan briste, slik at vi får blødning i mellomøret. Dersom trykk­ forskjellen mellom øregangen og mel­ lomøret blir stor nok, kan trommehin­ Trommehinnen og mellomøret kan utsettes nen briste. Dykkeren vil oppfatte et for skader ved nedstigning om ikke dykkeren er nøye med utligningen. smell, og samtidig vil smertene avta. En slik trommehinnebrist er i seg selv vanligvis ikke farlig, men bruker squeeze er det vanskelig bare på man våtdrakt eller dykker uten hette, grunnlag av symptomene å si hvor vil det lett kunne føre til at kaldt stor skaden i øret har blitt. En lege vann siver inn gjennom hullet i trom­ bør bedømme dette ved å se på trom­ mehinnen. Veggen mellom mellom­ mehinnen med et otoskop. Ved de let­ øret og det indre øret kan bli avkjølt, teste tilfellene vil det bare være litt og dette kan ha uheldig innvirkning rødt i deler av trommehinnen, særlig på likevektssansen og orienteringsev- øvre del og langs hammerskaftet. Har nen. Det kan også utløse sterk svim­ trykkforskjellen vært større eller vart melhet og sjøsyke med kvalme og lenger, vil det kunne ses væske eller brekningen Dette er selvsagt en farlig blod gjennom trommehinnen, og det situasjon for en dykker under vann. kan være småblødninger i selve trom­ En dykker som opplever tromme­ mehinnen. Ved trommehinnebrist vil hinnebrist, vil neppe være i tvil om det som regel komme blod ut av øre­ hva som har skjedd. Men ved en øre- gangen, og man må vanligvis tørke og

62

rense litt i øregangen for å kunne se trommehinnen. Dykkere som har hatt trykkutligningsvansker med smerter i ett eller begge ører, bør søke lege for å få vur­ dert graden av skade. Vanligvis tren­ ger ikke slike trykkskader i ørene noen behandling, men vedkommende må avstå fra dykking og opphold i vann til forholdene i øret har normalisert seg, og legen mener det er forsvarlig å gjenoppta dykkingen. Dette kan ta fra 4-5 dager til 4-5 uker. Ved trommehinnebrist hender det en sjelden gang at hullet ikke gror til­ fredsstillende. Det kan da bli nødven­ dig å slutte helt med dykking, eventu­ elt gjennomgå en plastisk operasjon av trommehinnen.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Gjentatt trommehinnebrist kan gi forandringer i trommehinnen, som igjen kan føre til nedsatt hørsel. Ellers gir trykkskader i mellomøret vanligvis ikke mén. Av og til kan det oppstå skader i det indre øret som følge av mangelfull trykkutligning i mellomøret. Det indre øret ligger innkapslet i ben, men i et lite område, det såkalte runde vindu, er det bare en bindevevshinne som skiller mellomøret og det indre øret. Trykkforskjell mellom mellomøret og det indre øret kan føre til brist i det runde vindu. Både hør­ sel og likevektsans kan da bli varig skadet. Trykkutligning Årsaken til trykkskader i mellomøret er mangelfull trykkutligning på grunn av trange øretuber. En rekke sykdommer disponerer for tette øretu­ ber; store mandler og «falske mand­ ler», katarr, betennelse eller allergiske lidelser i de øvre luftveier, skjevstilt neseskillevegg m.m. Hos noen er pas­ sasjen til stadighet for trang. Hos andre kan øretubene midlertidig tette seg til i forbindelse med forkjølelse eller annen sykdom i nese-svelgrommet. Trykkutligning i mellomøret er el­ lers ofte spørsmål om teknikk. For en­ kelte med særlig åpne øretuber faller det lett. Små bevegelser med under­ kjeven kan være nok til å skaffe luftpassasje gjennom øretubene. Andre må foreta såkalte valsalva-manøvre, dvs. blåse mot lukket munn og nese. Ved trange tuber vil en kombinasjon av svelging og valsalva ofte være en­ este utvei. Kroppsstillingen i vannet kan bety mye for evnen til å utligne. Mange klarer ikke trykkutligningen dersom de går ned med hodet først, men har ingen problemer dersom de går med bena først, f. eks. langs et bunntau. Det er viktig at trykkutligningen holder tritt med nedstigningen. Er

Bihuleskader

Klem neseborene sammen og blås til du kjenner et mottrykk i begge ørene. det først oppstått et undertrykk i mel­ lomøret og øretubene i forhold til det omgivende vevet, blir trykkutlignin­ gen vanskeligere. Det kan bli nødven­ dig å stige noen meter og prøve på nytt for å få det til, eller rett og slett avbryte dykket. De fleste må derfor aktivt begynne trykkutligningen før smertene eller ubehaget i ørene mel­ der seg. Regelen må ellers være at man ved dykking aldri skal presse seg lenger enn til smertegrensen. Også her gjelder regelen: Det er ingen skam å snu. Under oppstigning kan det oppstå et overtrykk i mellomøret, som er sterkt nok til å gi symptomer i form av svimmelhet. Fenomenet er kalt alternobar svimmelhet og øker med øk­ ende trykkforskjell i ørene. Slimhinneavsvellende nesedråper kan forebygge trykkutligningsproblemer, men dette må betraktes som en nødløsning. Normalt skal man unngå å dykke når man har trykkutligningsproblemer, enten de er perma­ nente eller midlertidige. Man kan lett teste seg selv før hvert dykk ved å utføre valsalva-manøver. Kjenner man press i begge ørene, er det tegn på normal luftpassasje gjen­ nom øretubene.

Forbindelseskanalene mellom nesehulrommet og bihulene er ofte trange. Det gjør at man på samme måte som ved mellomøreskader kan få «squeeze» av bihulene under dykking. Bihule­ skader kan oppstå både under ned­ stigning og oppstigning. Er forbindelsen mellom nesen og en bihule helt stengt, kan man få en lett «squeeze» under nedstigningen etter­ fulgt av «bihulespreng» under opp­ stigningen. Dette skyldes at bihulene under nedstigningen fylles med vevs­ væske, eventuelt også blod, slik at gassen i bihulen har mindre volum til å utvide seg i enn opprinnelig. Under oppstigning kan slimhinnefolder, slimpropper eller polypper fungere som énveis-ventiler i bihuleåpningene og gi luftpassasje inn, men ikke ut. På den måten vil det kunne oppstå et overtrykk, et spreng i bihule­ ne. Symptomene ved bihulesqueeze og bi­ hulespreng er smerter lokalisert til pannen, øyehulen eller overkjeven, avhengig av hvilke bihuler som er af­ fisert. Hvis slike smerter oppstår under nedstigningen, gjør man klokt i å avbryte dykket straks. Men ofte merker ikke dykkeren noe før oppstig­ ningen begynner. Kjenner han smer­ ter, bør han redusere oppstigningshastigheten for å dempe virkningene av trykkfallet, særlig nær overflaten hvor den relative trykksenkningen er størst. Noen ganger er smertene ubetydelige, og eneste symptom kan være lett neseblødning etter at dykkeren er kom­ met opp. Denne vil som regel gi seg kort etter dykket. Vedvarer blødnin­ gen, eller dykkeren har smerter etter dykket, bør man kontakte lege. I en­ kelte tilfeller har det vært nødvendig å sette dykkeren under trykk i trykkkammer for å minske trykkforskjellen mellom bihulen og vevene omkring. Bihuleskader kan oppstå i forbin­ delse med forkjølelse, bihulebeten­ nelse samt hos personer som har al-

63

Dykkersykdommer og dykkerskader

lergi (høysnue e.l.), nesepolypper, skjevstilt neseskillevegg eller kronisk katarr eller betennelse i neseslimhinnen. Skadene kan ofte forebygges ved bruk av slimhinneavsvellende nese­ dråper, men regelen er at man ikke skal dykke dersom man har noen av de sykdommer som er nevnt ovenfor.

Tarmgass Tarmgass skaper normalt ikke proble­ mer under dykking, fordi tarmveggene er fleksible som sykkelslanger. Gassvolumet kan fritt følge forandrin­ ger i trykket, og det oppstår ikke fare for trykkskader. En sjelden gang kan det likevel oppstå problemer dersom dykkeren i sine forsøk på å trykkutligne ørene har svelget betydelige mengder komprimert luft. Han kan komme til overflaten med atskillig mer luft i tarmene og magen enn han startet dykket med og vil føle seg opp­ blåst, få mageknip og ha sterkt ube­ hag, ‘ eventuelt kvalme. Plagene glir som regel fort over, idet luftoverskuddet vanligvis raskt kommer ut på na­ turlig måte. Tarmgass kan også gi problemer hvis det foreligger brokk med tarminnhold. Dersom gassmengden i brokksekken er større under oppstig­ ningen enn under nedstigningen, kan dette føre til trykk mot - og avsnøring av - en tarmslynge. Vi kan få en til­ stand lik det vi kaller «inneklemt brokk». Dykkeren må raskest mulig under kirurgisk behandling.

Trykkskader i forbindelse med utstyret Foruten kroppens indre luftrom er det viktig å ta hensyn til den luften som omslutter dykkeren, luftrommene i utstyret, drakt og maske. Dersom voEn dykker i arbeid på et vrak. Om ikke drakten etterfylles med luft under nedstig­ ning, risikerer dykkeren draktsqueeze. Foto: Arne Stenberg.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Folder i en tørrdrakt kan gi sugemerker, spe­ sielt ved leddene. Draktsqueeze.

Om drakthetten ligger tett inntil det ytre øret, kan en ytre øregangssqueeze oppstå.

Om trykket i dykkerhjelmen av en eller annen grunn faller, risikerer dykkeren hjelmsqueeze.

lumet av denne luften ikke kan følge trykkforandringene, er det fare for ytre trykkskader, maskesqueeze, drakt­ squeeze osv.

unngår draktsqueeze dersom man har mulighet for å etterfylle drakten med luft under nedstigningen, med andre ord bruker tørrdrakt med konstant eller variabelt volum.

øret under nedstigningen. Øregangs­ squeeze er med andre ord langt mindre sjenerende enn mellomøresqueeze. Tilstanden krever ingen spe­ siell behandling, men dykkeren bør avstå fra dykking til øret har vært kontrollert av lege. En sjelden gang kan den relative trykkdifferansen mellom den ytre øre­ gangen og mellomøret bli så stor at trommehinnen sprenges utover. Under dykking med våtdrakt fore­ bygges øregangssqueeze ved at vann siver inn i øregangen under dykket eller ved at dykkeren løfter hetten ut fra øret. Ved tørrdraktsdykking vil en lue eller underhette hindre øregangs­ squeeze. Halstetningen (neck-seal) på en tørrdrakt bør heller ikke være for stram.

Draktsqueeze I en tørrdrakt hvor det ikke etterfylles luft, vil volumet av luft i drakten avta etter hvert som trykket øker. Drakten vil klistre seg til kroppen. Men da drakten nødvendigvis må være noe videre enn dykkeren selv, vil den ikke ligge flat mot huden alle steder. Den vil danne folder, særlig omkring led­ dene. I disse foldene vil det kunne bli et relativt undertrykk når trykket i omgivelsene øker. Dette kan fremkalle stripeformede «sugemerker» i huden. De er lette å skille fra utslett av annen opprinnelse, fordi de er formet som avtrykk av foldene i drakten. Man 5. Dykking

Øregangssqueeze En spesiell form for draktsqueeze er ytre øregangssqueeze. Dersom hetten på drakten ligger tett over det ytre øret, slik at trykket i øregangen ikke blir utlignet, vil det under ned­ stigningen kunne oppstå et relativt undertrykk i øregangen. De overfla­ diske blodårene i øregangsveggen er svært sårbare og vil lett briste når de pga. undertrykket stuves med blod. Dette vil gi en blodblemme i øre­ gangsveggen eller blødning ut av øret. Dykkeren behøver ikke ha merket noe eller har bare hatt et lett ubehag i

65

Dykkersykdommer og dykkerskader

Hjelmsqueeze Hjelmdykkeren kan bli utsatt for en alvorlig form for trykkskade («hjelm­ squeeze») , dersom han mister trykket i drakten. Dette kan skje om dykkeren faller under vann og synker uten at trykket i slangen øker i samsvar med den ytre trykkøkningen. Det kan også skje ved at trykket i slangen plutselig faller på grunn av at slangen ryker, kompresso­ ren stanser e.l. I slike tilfeller vil en til­ bakeslagsventil i hjelmen normalt hindre at luften strømmer ut. Men om denne sikkerhetsfaktoren svikter, er muligheten for alvorlig trykkskade til stede. Hjelm og brystplate som er av stivt materiale, vil beholde sitt volum, og vanntrykket vil virke på de bløte de­ lene av drakten og presse dykker og

drakt opp i hjelmen. I verste fall vil kroppen kile seg fast som en propp i hjelmåpningen. Lungene vil «squeezes», og blod vil stuves i årene i hodet og øvre del av kroppen som ligger inne i hjelmen. Resultatet kan bli hjerneblødning, hud- og slimhinneblødninger. I alvorlige tilfeller kvestes dykkeren fullstendig. Maskesqueeze Maskesqueeze som er omtalt i forbin­ delse med fridykking, bør man også tenke på under apparatdykking. Un­ dertrykk i dykkermasken kan føre til bloduttredelser på øyeeplet, eller dyk­ keren kan se ut som om han har fått to «blåveiser» etter endt dykk. Utligningen av trykket i dykker­ masken skjer ved å slippe eller blåse litt luft ut gjennom nesen.

Trykkfallsyke Trykkfallsyke er blant de mest alvor­ lige og dessverre også oftest forekom­ mende av dykkersykdommene. Hvert år blir mellom 30 og 50 tilfeller av sykdommen behandlet her i landet. Om den ikke blir behandlet, kan det føre til invaliditet. Det ser ut til at slendrian med å følge dykkertabellene og sikkerhetsreglene er den altover­ veiende årsaken. Det har vært lansert en rekke teo­ rier om årsakene og virkningsmekan­ ismene bak trykkfallsyke, uten at vi i dag helt kan forklare de prosesser som foregår under kompresjon og de­ kompresjon. Spesielt er forholdene rundt overmetning, avmetning og eventuell bobledannelse i kroppens vev under oppstigning gjenstand for forskernes interesse. Likevel vet vi nok til å sette opp sikre dekompresjonstabeller for dyk­ king i luftområdet på bakgrunn av de lanserte hypoteser og de mengder av erfaringsdata som er samlet i årenes løp. Nedenfor skal vi i grove trekk ta for oss noe bakgrunn og teori i forbin­ delse med trykkfallsyke, foruten symp­ tomer og behandling. Vi legger vek­ ten på dykking med luft, men det som sies, har også gyldighet for dypdykking med oksygen/heliumblandinger. Den engelske professor og fysiolog John Scott Haldane laget i 1907 den første dekompresjonsmodell basert på materiale innsamlet av blant andre den franske forskeren Paul Bert. På bakgrunn av modellen ble det utar­ beidet dykker- og dekompresjonsta­ beller som reduserte sjansen for trykk­ fallsyke i dramatisk grad.

Skjemaet viser hvordan gasser (N2) absor­ beres i vev under nedstigning, og igjen hvor­ dan de samme gassene skilles ut etter at dykkeren har forlatt vannet. Vi har valgt gassabsorpsjon i et vev med 10 min. halvmetningstid og 40 min. halvmetningstid.

66

Dykkersykdommer og dykkerskader

Gass-diffusjon og gassdynamikk i kroppen under trykk I det menneskelige legemet er det ved 1 atm. trykk ca. 1 ml nitrogen oppløst i hver 100 ml blod og vannholdig vev, og omtrent 5 ml oppløst i den samme mengde fettvev, fordi fettvev har en større løsningsevne (løselighetskoeffisient) for nitrogen. Mellom nitrogen­ trykket i alveolene og nitrogentrykket i blodet så vel som i de forskjellige kropps vev, er det vanligvis likevekt. Det vil si at vevene er mettet med nit­ rogen. Straks vi dykker og trykket øker, øker også nitrogenets deltrykk i pusteluften, samtidig som kroppens vev ikke lenger er mettet. Ifølge Hen­ rys lov, se side 40, fører dette til at ve­ vene kan ta opp mer nitrogen. Deltrykkdifferansen mellom nitrogenets deltrykk i pustegassen og i vevet kal­ les for gassens arbeidende trykk.

nomstrømning. Sterkt fettholdig vev, benmarg, nerveceller o.l. har få blod­ årer. Vannholdig vev som muskelvev, indre organer har mange blodårer. Jo flere blodårer som går gjennom vevet, altså jo sterkere vevet er kapillarisert og gjennomblødet, jo raskere kan nit­ rogenet nå de enkelte cellene. Meng­ den av nitrogen som avleirer seg, vil også være avhengig av det aktuelle vevs N2-løselighetskoeffisient og N2trykkdifferansen mellom blod og vev. Betegnelsen hurtige og langsomme vev brukes vanligvis om den evnen de ulike vevstypene har til å oppta og kvitte seg med nitrogen under neddykking og oppstigning. Regelen er at

Metningshastigheten og avmetningshastigheten avtar med tiden. Etter ca. 10 halvmet­ ningstider regner vi med at vi nærmer oss 100% metning/avmetning.

Ved en trykkøkning til f. eks. 4 atm., som tilsvarer 30 meter, kan vevet ta opp fire ganger så mye nit­ rogen som ved overflaten. Det ar­ beidende trykket blir: (4 bar • 0,8 bar) - (1 bar • 0,8 bar) = 2,4 bar idet dykkeren ankommer 30 meter.

Metningshastighet - hurtige og langsomme vev Ved en trykkøkning må man ikke bare ta hensyn til nitrogenets ulike løselighet i de forskjellige vev, men også se på den tiden som er nødvendig om nitrogenet skal mette de forskjellige vev. Noen vev mettes raskt, andre svært langsomt. Den eneste veien nit­ rogenet kan fraktes rundt i kroppen etter hvert som nitrogentrykket i lun­ gene stiger, er via blodet. Metningshastigheten henger derfor bl.a. sam­ men med graden av vevets blodgjen-

BLODSTRØMSRETN/NG

vev med god gjennomblødning (hur­ tig) opptar og kvitter seg raskere med nitrogenet enn vev med dårlig eller liten gjennomblødning (langsom). En annen faktor som spiller en ve­ sentlig rolle, er løselighetskoeffisienten for de ulike typene vev. Jo høyere løselighetskoeffisienten er, jo mer nit­ rogen kan bindes. Fettholdig vev har både stor løsningsevne og liten gjen­ nomblødning. Under praktisk dykking må man også ta med faktorer som endrer kretsløpet og dermed reduserer mulig­ heten for vevet til å kvitte seg med nitrogenet. Dette gjelder spesielt ved kuldepåvirkning hvor blodomløpet i armer og ben og de ytre hudlag redu­ seres, og ved bruk av utstyr som bel­ ter, seler o.l. som strammer og reduse­ rer blodsirkulasjonen, sammen med individuelle faktorer. Dette blir også tatt opp i en praktisk sammenheng i slutten av kapittelet. Halvmetningstider For å få et matematisk begrep på den tiden de forskjellige vev bruker på å oppta eller avgi gasser, f. eks. nitro­ gen, når dekompresjonstabeller skulle utarbeides, ble begrepet halvmetningstid innført. Med halvmetningstid menes den tiden et vev bruker før det oppnår halvparten av fullstendig metning på en ny dybde. Etter to halvmetningstider vil vevet oppnå 75% metning, etter tre halvmetnings­ tider (Hm-tid) 87,5% metning osv. Raske vev kunne ha en halvmetningstid på bare få minutter, mens det langsomste vev professor Haldane regnet med, hadde en halvmetningstid på 75 minutter. Etter hvert som man høstet erfaring bl.a. med profes­ sor Haldanes dekompresjonsteori, har halvmetningstiden for langsomme vev blitt økt vesentlig. De langsomste vev US Navy nå legger til grunn for sine dekompresjonstabeller, har fått en halvmetningstid på hele 480 mi­ nutter.

67

Dykkersykdommer og dykkerskader

68

Dykkersykdommer og dykkerskader

Etter hvert som metnings- og avmetningsprosessene i kroppen har blitt bedre forstått, har interessen konsentrert seg mer om de langsomste vevene, mens betydningen til de ras­ keste vevene ikke synes så altfor vikti­ geHvis nitrogenet blir byttet ut med f.eks. helium, vil prosessene være de samme, men løsningskoefflsienter og halvmetningstider vil forandre seg. Dette fører i sin tur til at dykker- og dekompresjonstabellene også må end­ res.

Bobledannelse og trykkfallsyke

Når dykkeren går mot overflaten etter et dykk, vil de forskjellige vev i krop­ pen ha oppnådd forskjellig grad av metning, og tilbake på overflaten vil de forskjellige vev være overmettet i forskjellig grad. Ifølge dr. Haldanes prinsipp fra 1907 vil nitrogenet i ve­ vene begynne å danne bobler om ett eller flere vev er mer enn 100% over­ mettet, altså om man senker trykket i et mettet vev til det halve. Nyere forskning støtter ikke teorien Nitrogenmengde om at et vev tåler 100 % overmetning. Ved 1 atm. trykk inneholder kroppen Sannsynligvis tåler vevene bare en ca. 1 liter oppløst nitrogen. For hver sterkt begrenset grad av overmetning gang trykket økes med en atmosfære, før den overskytende gassen blir fri­ kan kroppen løse ytterligere ca. 1 liter. gjort som mikroskopiske bobler. CO2Vi regner til daglig at kroppens lang­ konsentrasjoner i kroppens vev kan somste vev og dermed kroppen som virke befordrende på dannelse av bob­ helhet bruker ca. 12 timer på å nå full ler og enten fremskynde eller øke pro­ metning. Denne tiden er uavhengig sessen. Trykket i gassboblene vil bare av dybden. Dette skyldes at ved liten være ubetydelig større enn trykket i dybde er N2-trykkdifferansen mellom det omkringliggende vevet, tilsva­ lungene og vevet liten, og prosessen rende mottrykket fra overflate­ går langsomt. Ved dykk til store dyp spenningen i boblen. Den relative er trykkdifferansen i utgangspunktet trykkdifferansen mellom trykket i stor, men så er det også mye nitrogen boblen og trykket i blodet vil utgjøre som skal inn i vevet før metning er arbeidstrykket i utskillingsprosessen. Dette trykket tilsvarer omtrentlig nådd, og prosessen tar like lang tid. O2-partialtrykket på det aktuelle Sammendrag dYPDen mengde nitrogen som er løst i et Det er ikke nødvendigvis boblene i vev, vil hovedsakelig avhenge av føl­ seg selv som gir symptomer på trykk­ fallsyke, det kan også være små gende faktorer: blodpropper (tromber) som dannes i - Nitrogenets partialtrykk, som gis av dykkerdybden og nitrogen-prosen- boblenes «kjølvann» etter at de har festet seg i trange blodårer. ten i pustegassen. Hvis man skal gi et bilde av nitro- Tiden trykket får virke. Bunntiden. genbobledannelse hos en dykker - Gjennomblødningen som også er avhengig av arbeid, kuldepåvirk- under oppstigning, illustreres dette best ved å benytte en selters- eller ning og individuelle faktorer osv. - Nitrogen - oppløselighetskoefflsien- brusflaske. Tar man korken langsomt av (lang­ ten som varierer med fettinnholdet som oppstigning), danner det seg i ulike typer vev. færre kullsyrebobler enn ved rask Det er lett å glemme all teorien når vannet opptrekking (hurtig oppstigning). lukker seg over hodet på dykkeren, og havets Er seltersen varm, bruser den mer skjønnhet åpenbares. Foto: Arne Stenberg. når korken blir åpnet, enn om den er

kald. Altså er løseligheten av en gass i en væske bedre når væsken avkjøles. Ristes flasken før eller etter at kor­ ken tas av, bruser seltersen gjerne over. Dette indikerer at kraftig beve­ gelse kan frigjøre gassbobler i en væske eller et vev som bare er svakt overmettet. Det anbefales derfor også at dykkere som har tatt dekompresjon eller ligger nær grenser i tabellen, skal ta det med ro en god stund etter dyk­ ket. Trykkfallsyke - direkte årsak Vi kan få trykkfallsyke når oppstig­ ningen og trykkfallet er så raskt at ett eller flere vev blir for kraftig overmet­ tet (Henrys lov - seltersflasken). N2-boblene kan skape komplikasjo­ ner over hele kroppen, alt etter hvil­ ken vei de følger, og hvor de sitter. Vi skiller derfor mellom flere typer trykkfallsyke, etter symptomenes styrke og karakter og hvor de kommer fra. Foruten de tidligere nevnte faktorer for oppløseligheten av N2 i organis­ men, vil de faktorer som er nevnt ne­ denfor, ha betydning for oppløselig­ heten, og enda viktigere for avmetningen av vevene og eventuelt trykkfallsyke. Arrvev følger ikke vanlige regler for diffusjon og sirkulasjon. At dykke­ ren fryser under oppstigning, fører til at armer og ben blir utilstrekkelig gjennomblødet, og derfor også util­ strekkelig avmettet. Kroppens forskjellige vev avmettes med forskjellig hastighet. Tidligere var det vanlig å anta at tolv timer var tilstrekkelig for avmetning av samt­ lige av kroppens vev etter ankomst til overflaten, men nyere forskning tyder på at kroppen trenger minst 24 timer. Ikke minst har tilfeller av trykkfall­ syke etter gjentatte dykk eller serier med dykking hver dag klargjort dette. Dette kalles i sjargong for «fredagsbends».

69

Dykkersykdommer og dykkerskader

Følgende faktorer kan føre til trykk­ fallsyke, selv om dykkertabellen blir fulgt:

Typer av trykkfal Isyke

Ledd-bends - også kalt «Pain only» eller ikke-alvorlig trykk­ 1. Kalde dykk fører til redusert fallsyke blodsirkulasjon, spesielt i de- Dette er den mest alminnelige formen for trykkfallsyke. Kløe og utslett kan kompresj onsfasen. 2. Slitsomme dykk med kraftig gjen­ være et varsel om at trykkfallsyke er nomblødning i arbeidsfasen, og underveis, men disse «symptomene» lav gjennomblødning i dekomp- trenger normalt ingen behandling. NB! Ikke kløe etter at luft er presset resjonsfasen. inn i huden fra drakten (skin3. Fettholdig kropp med sterkt ned­ bends). satt gjennomblødning. Smerter, som regel i tilknytning til 4. Arrvev med dertil dårlig blodsir­ de store leddene, er det mest alminne­ kulasjon. lige symptom på leddbends. De kan 5. CO2-opphopninger i kroppen komme under dekompresjon, men - øker boblevolumene. som regel i tiden etter dykket, og de - virker som kjernedannere. øker på etter hvert til de kan bli helt - spiler ut blodårene. uutholdelige. Smertene sitter dypt, og 6. Hyppig dybdevariasjon i løpet av de forandrer seg ikke ved direkte trykk mot smertestedet. Det finnes ek­ dykket. (Kropp og dekompresjonsmodell sempler på at symptomene først har skiller lag.) vist seg 6-10 timer etter dykket. Dykkeren vil prøve å bøte på de 7. Serier med gjentatte dykk over mange dager (såkalte fredags- dype, gnagende smertene ved å bøye bends, pga. at de fleste tabeller leddet, derav det engelske ordet bygger på tolv timer for avmet- «bends», som betyr det å bøye. Ordet passet godt på tilstanden og ning). 8. Økende alder med dårligere sir­ har siden blitt den internasjonale be­ tegnelsen på trykkfallsyke. kulasjon som resultat. Før smertene melder seg, vil dykke­ 9. Tidligere trykkfallsyke én eller ren ofte føle seg nummen og rar, kan­ flere ganger. skje også blek og kraftig trøtt. Dette 10. Bakrus, sannsynligvis fordi krop­ kan være ledsaget av feber og frysnin­ pen er i et væskeunderskudd og ger. Etter at trykkfallsyke er konsta­ blodet er noe mer tyktflytende. tert, må pasienten snarest mulig brin­ ges til behandlingstrykkammer hvor Dykker- og dekompresjonstabellene han kan rekomprimeres. Hvis mulig er bygd opp på bl.a. erfaring, men føl­ skal pasienten gis O2 under transpor­ gende faktorer gjør dem usikre: ten. - Individuelle faktorer. - Variasjon i dagsform (opplagthet). Skinbends - Fysiske faktorer, som vanntempera­ Skinbends skyldes bobler i de ytre tur osv. hudlag og arter seg ved marmorering - Gjentatte dykk - med utilstrekkelig av huden eller ved opphovning. Oppavmetning mellom hvert dykk. hovningen kan bli meget kraftig og påfallende. Skinbends kan med hell Bruken av tabeller blir tatt opp i et behandles i trykkammer, noe som i eget avsnitt i kapittelet fra s. 128. dag anbefales.

70

Vi tenker oss at nitrogenbobler som har festet seg i ledd, kan være årsaken til ledd-bends. Små nitrogenbobler skiltfra vevene, føres med blodbanen. Forskning tyder på at de reduserer antall hvite blodlegemer i blodbanen. Dette kan føre til dannelse av små blodpropper.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Alvorlig trykkfallsyke De følgende typer trykkfallsyke reg­ nes som alvorlige, og ingen anstren­ gelse må spares for å få dykkeren raskest mulig under kyndig behandling. Chokes Chokes skyldes at nitrogenbobler som er frigjort i vevene, følger med blod­ strømmen til hjertet, hvor de blir pis­ ket til bitte små bobler som går videre til lungene. I lungene vil boblene blokkere de fine, små blodårene rundt alveolene, og hindre at nok blod kom­ mer tilbake til venstre hjertehalvdel. Symptomene på chokes ligner på dem vi far ved lungesprengning, men viser seg som regel først 2-4 timer etter dykket. Blåfarging av hud (Os-mangel), tungpustethet, hoste ved dype åndedrag, blodig spytt, smerter i brys­ tet og bevissthetstap er typisk. Tilstan­ den er like farlig som lungesprengning og behandles som denne. Om utskilte nitrogenbobler føres til lungekapillærene, kan dette gi opphav til chokes. Symptomene er ikke ulike symptomene på luftemboli, men inntrer en tid etter dykket.

Spinal bends Ryggmargstrykkfallsyke Det har satt seg bobler i ryggmargen, eller rettere sagt, utenfor ryggmargen, på den venøse siden. Disse medfører igjen blodpropper som gir stuving inne i ryggmargskanalen og påføl­ gende tverrgående lammelse, spesielt i bena og underkroppen (Paraplegi). Bena blir vonde og tunge som «tømmerstokker», tiltagende lammel­ ser (ved slike lammelser lammes også blæren). Behandling er O2-terapi og trykkkammer. Her brukes også medika­ menter. Dykkerkyndig lege må kon­ taktes snarest mulig.

Symptomer fra sentralnerve­ systemet (Cerebral bends) Ved symptomer fra sentralnervesyste­ met føler dykkeren at verden seiler rundt ham, og «at han holder på å falle ut på den ene siden». Svimmelhet, ofte forbundet med øreringing, syns- og hørselsforstyrrelser, talevansker, forvirring, slapphet, kvalme, sjangling og magesmerter er alminnelige symptomer ved denne formen for trykkfallsyke. Det kan vi­ dere føre til bevisstløshet og kramper. Følelsesløshet og lammelser vil ofte være lokalisert til den ene kroppshalvdelen. Pasienten må snarest mulig til trykkkammer, og det må gis O2-terapi un­ derveis. Fordeling av trykkfallsyke i tid etter dykket: - 10% under dekompresjon. - 50% innen 1 time. - 75% innen 2 timer. - 99% innen 12 timer. - 1 % etter 12 timer og utover. Tabellen er utarbeidet på bakgrunn av nyere norsk og engelsk materiale.

Prosentvis fordeling av trykkfallsyke etter symptomer: 1. Skin-bends 10% 2. Ledd-bends (Pain only) 92% 3. Chokes 1% 4. Spinal bends 10% 5. Cerebral bends 10% 6. Vestibular bends 1% Behandling av trykkfallsyke Transport Det som står her om transport og be­ handling, har også gyldighet ved andre dykkerskader. Ved ledd-bends (Pain only) har man forholdsvis god tid ved transpor­ ten. Fly eller bil bør benyttes. Ved flytransport bør ikke høyden opp i mer enn maks. 1000-1500 fot. Ved andre typer trykkfallsyke teller sekun­ dene, og fly eller helikopter bør bru­ kes.

Under transporten - Ta om mulig med dykkerleder, parkamerat e.l. Sørg også for at alle data om dykket følger pasienten. - Unngå sykehus om ikke disse er ut­ styrt med trykkammer. - Gi O2-behandling under transpor­ ten. - Gi helst ikke smertestillende midler (globoid er tillatt). - Legg pasienten varmt og komforta­ belt. - Skånsom transport. - Pasienten skal være under konti­ nuerlig observasjon. - Benytt aldri transportabelt énmannstrykkammer!

O2-behandlingen gjør at det ikke føres nytt N2 inn i vevene, og at det arbei­ dende trykket blir størst mulig, samti­ dig som skadet vev blir mest mulig oksydert. (Arbeidende trykk er N2-partialtrykkdifferansen mellom vev og pustemedium.)

71

Dykkersykdommer og dykkerskader

Behandling Behandlingen skal starte i stasjonært trykkammer og hovedsakelig etter O2behandlingstabeller. I Norge brukes normalt fire O2-behandlingstabeller for trykkammer. Ved bruk av «gammeldagse» luftbehandlingstabeller er det et høyt til­ bakefall av smerter i forhold til den første tabellen man velger. Ved O2-behandling er det bare 2% tilbakefall. Hvis ingen av O2-tabellene gir symptomfrihet, skal pasienten likevel behandles etter luftbehandlingstabell IV. Utviklingen innen dette området av dykkermedisinen går raskt, og for­ bedrede metoder vinner innpass.

Forebygging Dykkeren skal følge dykker- og dekompresjonstabellen og gjerne holde en margin til grenseverdiene. Med til­ tagende fedme og alder bør denne marginen økes. Se for øvrig side 70. Trykkammer er nødvendig for behandling av en rekke dykkersykdommer og -skader. Foto: Børre A. Børretzen.

72

Oppstigning Ved for rask oppstigning vil det unn­ slippe mindre N2 enn forutsatt i tabel­ len. 1. Stopp opp 3 meter dypere enn planlagt og vent til du er i rute. 2. Ved for langsom oppstigning vil dykkeren få tilført mer N2 i første del av oppstigningen enn forutsatt i tabellen. Dette vil ikke unnslippe på siste del av oppstigningen. Legg den ekstra oppstigningstid til bunntiden og beregn ny dekompresjon. 3. Hvis dekompresjon ikke har vært forskriftsmessig uten at sympomer på trykkfallsyke merkes, anbefales O2-pusting i 10 til 30 min. på over­ flaten etter dykket. Tause bobler De såkalte tause bobler er betegnelsen på N2 i form av mikroskopiske bobler som sitter i vevene eller sirkulerer i blodåresystemet uten å gi symptomer på trykkfallsyke. Ved bruk av ultralydapparater kan man i oppstigningsfasen hos alle dyk­ kere «høre» bobler som farer forbi.

Disse boblene dannes hovedsakelig på den venøse siden og blir stoppet i lungekapillærnettet uten å gjøre noen skade. Det er imidlertid også obser­ vert en og annen boble på den arterielle siden av kretsløpet. Om dette er bobler som har sluppet igjennom lun­ gene eller blitt dannet her, er uvisst. Faren for tilstopping av tynne blod­ årer i hjernen er imidlertid til stede, og man har eksempler på dypdykkere som over en tid er blitt det vi kaller «punchdrunk». (Sløve og «tullete» i hodet.)

Ben-nekrose hos dykkere De første rapportene som finnes om ben-nekrose, ble publisert i 1911 i USA. Bakgrunnen for dette er først og fremst oppfinnelsen av røntgenappa­ ratet i 1895. Ben-nekrose er altså ingen «nykomling», men problemet har økt i forbindelse med offshoredykking og bedre kontroll med dyk­ kerne. Periodiske røntgenundersøkel­ ser med ømfintlig apparatur kan av­ sløre en begynnende ben-nekrose. Ved aseptisk ben-nekrose, også kalt ben-død, dør små deler av benvevet. Den typen nekrose som rammer dyk­ kere, oppstår oftest nær overflaten av øverste del av overarmsbenet og i lår­ benet nær leddene. Øverste del av skinnbenet er også ofte berørt. Symptomene, hvis det er noen, er smerter, stivhet og begrensning av be­ vegelsene. Dette er resultat av brudd, kollaps eller deformasjoner av vektbærende områder av benet. Videre kan det bli betennelse i et ledd eller den tilstøtende knokkelen. Dette kan være invalidiserende, spesielt dersom lårbenet er affisert. Ben-nekrose blir vanligvis oppda­ get på røntgen, oftest fra tre måneder til tre år fra det dykket som forårsaket nekrosen: Altså en langvarig prosess. Det forskes for tiden iherdig på ben-nekrose blant dykkere.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Det ser ut til at muligheten til å få ben-nekrose er minimal dersom tryk­ ket er mindre enn 2 ata. Dessuten er man stort sett enig om at det som be­ stemmer sjansen til å få ben-nekrose, er følgende:

Maksimum antall dykk, maksimum trykk, varigheten av dykket, antall dekompresjoner, antall «bends» man har hatt, ikke fullgod behandling av trykkfallsyke og også utilstrek­ kelig dekompresjon som ikke har gitt trykk­ fallsyke.

Inntil i dag finnes det ikke noen full­ god forklaring på hvorfor ben-nekroser oppstår. Bornstein og Plate har fremsatt en hypotese om at ben-nekroser er et re­ sultat av dannelsen av mikrobobler i enden av et ledd hvor det er dårlig blodtilførsel. Denne hypotesen har opplagte mangler, men mange mener at den likevel ligger nærmest sannhe­ ten. Behandlingen av ben-nekrose er pr. i dag ikke fullt tilfredsstillende. De dykker- og dekompresjonstabellene som brukes, er opprinnelig laget for å unngå trykkfallsyke. Om de er gode nok til å forhindre ben-nekroser, er omdiskutert. Det at trykkfallsyke og ben-nekrose nødvendigvis ikke bør være underlagt samme årsaksmekanisme, gjør ikke saken lettere. Det er ennå ikke gjort noen forsøk for å undersøke om ben-nekrose kan oppstå hos sportsdykkere. Det er der­ for for tidlig å trekke noen konklusjon om i hvilken grad sportsdykkere vil være utsatt for sykdommen. Man bør imidlertid legge vekt på å bruke ta­ bellene korrekt og unngå dekomp­ resjon dersom man ikke har fått opp­ læring i den praktiske utførelsen av dem. Dette burde ikke være så vans­ kelig for oss sportsdykkere. Trykkfallsyke forebygges best ved å dykke til moderate dyp og ved å ha nødvendig respekt for dykkertabellene. Foto: Nils Aukan.

Oksygenmangel (Anoksi) Med anoksi menes enhver situasjon der cellene i et hvilket som helst vev ikke får tilgang på tilstrekkelig oksy­ gen til å funksjonere eller leve. Hjernen er særlig utsatt, og hjerne­ cellene vil ødelegges etter 4-5 minut­ ters stans i oksygentilførselen. Vanlig skjelettmuskulatur kan derimot tåle lav eller ingen oksygentilførsel i flere timer før den dør. Årsaker 1. Enhver feil i «transportsystemet» av O2 fra pusteapparat eller overflateluft fram til forbrukercellen. 2. Anoksi inntrer som komplikasjon eller direkte dødsårsak ved de fleste dykkersykdommer, ved druk­ ning, ved CO- og CO2-forgiftning. 3. Direkte årsak med pressluftappa­ rat: Bare hvis lufttilførselen stanser eller blir sterkt redusert. Symptomer 1. Som regel ingen. Dykkeren mister bevisstheten uten varsel. 2. Kan merke mentale forandringer. 3. Økt puls, blåfarging av hud, lep­ per og negler. 4. Ved stopp i lufttilførselen eller annen apparatsvikt vil dykkeren bli varslet av dette og søke til over­ flaten.

Behandling 1. Hvis man er under vann; få dykke­ ren til overflaten og frisk luft. Om dykkeren puster etter å ha nådd overflaten, blir han snart bedre. 2. Kunstig åndedrett hvis dykkeren ikke puster, om nødvendig sam­ men med hjertekompresjon.

Forebygging 1. Hold kunnskapene om dykking, både praktisk og teoretisk, ved like. 2. Sørg for godt vedlikehold av appa­ rat og pusteventil. 3. Dykk aldri uten oppstigningsvest og snorkel.

73

Dykkersykdommer og dykkerskader

Oksygenforgiftning Både for mye og for lite oksygen er skadelig for kroppen. På land puster vi luft hvor oksygenets deltrykk utgjør ca. 21% av det atmosfæriske trykket, dvs. at oksygenet har et deltrykk på ca. 0,2 ata eller 0,2 bar. Ved pusting under trykk (ved dykking) og ved pusting av pusteblandinger med et ri­ kere oksygeninnhold stiger del trykket. Vi snakker om to typer oksygenforgiftninger: Den akutte oksygenforgift­ ning som inntrer raskt og uten tyde­ lige varsler. Dykkeren mister bevisst­ heten. Den andre typen er den kroniske oksygenforgiftningen. Lung­ ene blir skadet etter over tid å ha vært utsatt for forhøyet oksygendeltrykk. Akutt oksygenforgiftning Akutt oksygenforgiftning er først og fremst kjent fra dykking med oksygenpusteapparater, som i dag uteluk­ kende blir benyttet av Sjøforsvarets marinejegere. Ved pusting av rent oksygen er oksygentrykket likt med

Nitroks «on line mixer» og dykkerpanel. Kontrollen med 02-partialtrykket må være nøye pga. faren for O2-forgiftning. Foto: Kai Olsen.

det omkringliggende vanntrykket. Det har vist seg at alt på 10 meter, hvor O2-trykket er 2 bar, kan den akutte forgiftningen sette inn uten varsler. Det ser ut til at oksygenet virker di­ rekte på hjernen og ryggmargen, men flere faktorer har imidlertid vist seg å ha betydning for om en person får akutt oksygenforgiftning: 1. Dykkerdybden og derved oksy­ gentrykket. 2. Eksponeringstiden eller den tiden dykkeren er nede. Individuelle fak­ torer spiller også inn sammen med; 3. Graden av arbeid — aktivitet. 4. Sjøtemperatur, mørke. 5. Graden av CO2 i oksygenblandingen, eller kroppen. 6. Lyd og impulser, vibrasjon og rys­ telser. Pga. sikkerheten er maksimal dykkerdybde med rent oksygen satt til 7 meter. Dette tilsvarer et oksygendel­ trykk på 1,7 bar. Ved dykking med luft vil innåndingsluften ha det samme oksygendeltrykket på 75 meters dyp. I de senere år har dykking med oksygen/nitrogenblandinger vunnet inn­ pass i anleggsdykkingen. Ved å bruke en O2/N2-blanding, hvor O2-komponenten er større enn i vanlig luft, oppnås flere fordeler. Dekompresjonstiden blir betydelig redusert, og dybderus inntrer senere. Dette gir en mer effektiv utnyt­ telse av dykkertiden og dykkeren i dybdeområdet mellom 12 og 40 meter. Disse standardblandingene beregnet på hvert sitt dybdeområde er i vanlig bruk:

60% O2 - 40% N2 40% O2 - 60% N2 33% O2 - 67% N2* * Mye benyttet av Sjøforsvaret. Men bruken av nitroks-blandinger, som disse blandingene kalles, medfø­ rer økt risiko for akutte oksygenforgiftninger. Man har hatt uhell ved

74

flere anledninger, heldigvis uten al­ vorlig utgang. Symptomer Akutt oksygenforgiftning gir ofte ingen spesifikke varsler, eller de er så svake at de ikke oppfattes. Små rykninger rundt leppene kan være et var­ sel i tillegg til en generell følelse av at noe er galt, som svimmelhet, kvalme, omtåkethet og pustebesvær. Rykninger og kramper, til dels kraftige, sam­ men med bevissthetstap er klare tegn.

Behandling Dykkeren må snarest bringes til et nivå med lavere oksygendeltrykk, og hvis det benyttes nitroks, må dykke­ ren sjaltes over på ren luft. Om dyk­ keren kommer seg raskt, er ytterligere behandling unødvendig. Er åndedret­ tet derimot stanset, må man sette inn livgivende førstehjelp, ellers risikerer dykkeren å dø av oksygenmangel. Er det trykkammer på stedet, bør dette benyttes. I krampefasen hvor dykkeren tas til overflaten, kan han/ hun ha pådratt seg lungesprengning. Trykkammerbehandling gis med ren luft som pustegass.

Forebygging Dykk aldri dypere enn utstyr og pusteblanding er beregnet på, og hold ut­ styr og rutiner ved like. Kronisk oksygenforgiftning Kronisk oksygenforgiftning kan opp­ stå om en dykker blir utsatt for lang­ varig eksponering av forhøyet oksy­ gendeltrykk. Dette skaper først og fremst problemer ved metnings/dypdykking, og ved behandling av dyk­ kersykdommer hvor oksygenet nyttes terapeutisk. Skader på lungene, som arter seg omtrent som en indre brannskade, kan oppstå om deltrykket av O2 overstiger 0,5 bar. Dette til­ svarer pusting med 50% O2 - 50% tilsatsgass på overflaten.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Symptomer kan være sårhet i brystet, redusert vitalkapasitet og overfladisk pusting. Så lenge forgiftningen er mo­ derat, dvs. at vitalkapasiteten er re­ dusert med mindre enn 10%, vil lun­ gene normalt gjenvinne sin opprinne­ lige kapasitet etter noen tid. Man har en formel som viser hvor mye oksygen dykkeren får tilført, og forbrenner. Enheten som brukes, kal­ les 1 UPTD («unit of pulmonary toxity dose»). Formelen kan brukes til å finne optimale tider og gassblandinger ved behandling under trykk, ho­ vedsakelig ved trykkfallsyke under dypdykking i dekompresjonsfasen. Ved trykkammerbehandling av f.eks. sportsdykkere etter de fire alminnelige O2-behandlingstabellene er UPTDmengden dykkeren får tilført, kjent. An­ tall UPTD-enheter ligger langt under det som kan føre til varige skader. Tabell 6 med varighet på 285 min., gir i alt 618 UPTD oksygen. En person tåler ca. 1425 UPTD ok­ sygen før varige skader inntrer. Ska­ den vil arte seg som en reduksjon i lun­ gekapasiteten. UPTD regnes ut slik:

t 1 UPTD =-------------/ 0*5 \Po2-0,5/ t = eksponert tid i minutter P02 = deltrykket til oksygen på aktuell dybde.

Til daglig brukes en formel hvor en konstant, K, brukes for den enkelte pusteblandingen. Vi får da formelen: UPTD = t • K • P

P står for absolutt trykk på den ak­ tuelle dybden.

Det forskes for å kartlegge den virkning hardt arbeid og stress kan ha på dykkeren. Det er viktig å utvikle utstyr som sparer dykkeren.

Dykkersykdommer og dykkerskader

CO2-forgiftning Karbondioksidforgiftning er blant de forgiftninger som kan ramme en sportsdykker. Ren luft inneholder ca. 0,03 % CO2. Dette er vesentlig mindre enn hva kroppen kan tolerere. På den annen side dannes karbondioksid i forbindelse med kroppens normale forbrenning. Utåndingsluften inneholder hele 4% CO2. Karbondioksidets giftige effekt øker med økende deltrykk (dybde). Kroppen får også mye karbondioksid i seg ved røyking.

Årsaker Det normale dødrom vil øke når man puster i en snorkel eller i en åpen helmaske, og mer av den brukte luften trekkes tilbake i lungene før man får fylt på med frisk luft. Dette vil gi en økt komponent av CO2 i pustesyklusen og normalt føre til økt ventilasjon. Om så ikke skjer, kan det oppstå fare for CO2-forgiftning. En årsak kan være såkalt kontrollert eller grunn pusting for å spare på luften i flaskene. Hvis kompressoren som pumper luft til flaskene trekker inn eksos fra en dieselmotor, risikerer dykkeren å få så mye CO2 i pusteluften at det er stor fare for en akutt CO2-forgiftning. På dykkerapparater som nytter lukkede eller halvlukkede pustesykluser, forutsettes det at den brukte luf­ ten som inngår i neste pustesyklus, er renset for CO2 i et filter. Normalt vil dette filteret bestå av en boks eller patron fylt med et CO2-absorberende granulat (soda sorb). Ved feil på ap­ paratet eller ved at filteret er mettet med CO2, vil karbondioksidet fra fo­ regående pustesyklus finne veien inn i kretsløpet på nytt og øke faren for en karbondioksidforgiftning. Når det dykkes med nitroks-blandinger, noe som er blitt mer vanlig på arbeider i områder mellom 15 og 40 m, må deltrykket av O2 i pusteluften overvåkes. Foto: Børre A. Børretzen.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Symptomer Av og til vil en akutt karbondioksidforgiftning komme så raskt at dykke­ ren ikke får noe spesielt forvarsel, eller bare en sterk følelse av at noe er galt, men uten å kunne gripe det før han/ hun mister bevisstheten. Om forgiftningen skjer noe lang­ sommere, vil dykkeren ofte føle økt ventilasjonsbehov og lufthunger. Han merker tiltagende hodepine, forvirrethet, en følelse av kaldsvetting og andre mentale forstyrrelser. Blåfarging av lepper og negler kan også ses ved CO2-forgiftning, men dette er ikke lett å observere under vann. Parkameraten vil kanskje oppleve dykkeren som forvirret og klosset, han gjør dumme og/eller gale ting. CO2forgiftning kan føre til bevisstløshet, eventuelt ledsaget av kramper.

Behandling Om dykkeren merker tegn på CO2forgiftning, skal han avbryte dykket og gå mot overflaten. På denne måten avtar CO2-deltrykket og dermed faren for en farlig forgiftning. Om dykkeren er bevisstløs, må han snarest bringes til overflaten. Om han ikke puster, må man sette i gang liv­ reddende førstehjelp. Behandling med oksygen og eventuelt behandling i trykkammer er en fordel om slikt ut­ styr finnes. Normalt vil frisk luft være tilstrekkelig. En kraftig hodepine vil vanligvis henge i en del timer etter en CO2-forgiftning.

Forebyggende tiltak Vær nøye med utstyret og luften som fylles på flaskene. Unngå årsakene ut fra kunnskap om farene. Avbryt dyk­ ket om du merker noe unormalt. La ikke vage følelser av at noe er galt få lov til å utvikle seg til panikk eller be­ vissthetstap. En dykker skal være oppmerksom på faren for overanstrengelse om han påtar seg for tunge oppgaver.

KarbonmonoksidVed enhver form for arbeid produse­ forgiftni ng

Overanstrengelse

rer kroppen karbondioksid i økende mengde. Den tiltagende karbondioksidmengden vil i sin tur påvirke åndedrettssenteret i hjernen, og både blodsirkulasjon og respirasjon vil øke. Jo dypere en dykker er, jo mer kref­ ter må brukes direkte på pustearbeidet. Hvis dykkeren samtidig arbeider hardt, vil hjertet og åndedrettssystemet nå sin maksimale yteevne. Ved dette punktet vil dykkeren begynne å føle mangel på luft, uansett hvor hardt han puster. En karbondioksidoppbygning starter i kroppen. Om­ stendighetene kan føre til så vel pa­ nikk som bevisstløshet. Forebyggende tiltak og konklusjon Utfør aldri tyngre arbeid under vann enn kondisjon og dybde tilsier. Hvis man merker at anstrengelsen blir for hard, så stans og ta en hvil til ånde­ drettet har funnet tilbake til sin na­ turlige rytme. Avbryt om nødvendig dykket og gå tilbake til overflaten. Ved overanstrengelse ligger alltid pa­ nikken like rundt hjørnet. Se også hyperventilering, side 19.

Karbonmonoksid, forkortet til CO eller kullos, dannes ved ufullstendige forbrenninger. Eksosen fra en bensin­ motor inneholder en stor komponent CO. I vanlig ren luft er andelen CO mindre enn 10 ppm (ppm står for parts per million). Karbonmonoksid har den ulykksa­ lige evnen at det forbinder seg lett til hemoglobinet i de røde blodlegemene, ca. fem ganger lettere enn oksygen. Da skal det bare ørsmå mengder til før en betydelig mengde av blodets transportkapasitet er blokkert av CO. Og når CO-gassen først er bundet til hemoglobinet, slipper den ikke på samme måten som oksygenet taket igjen. Vi regner at den hefter mer enn femti ganger bedre enn oksygen. Årsakene til en karbonmonoksidforgiftning må ligge i inntaket til kompressoren, eller i at olje blir kastet opp i kompressorsylinderen, der den forbrenner ufullstendig.

Symptomer Symptomene er de samme som ved oksygenmangel, altså vanligvis ingen før et eventuelt bevissthetstap. Fore-

Dykkersykdommer og dykkerskader

går forgiftningen langsomt, kan man føle svakhet og et visst ubehag. En lyserød farging av huden er også et klart symptom. Tegn som meddykker skal være oppmerksom på, er forandringer i psyken. Dykkeren oppfører seg fam­ lende og viser svak dømmekraft. Slike tegn kan være vanskelige å oppdage under vann. Behandling Få dykkeren til overflaten og gi om mulig ren oksygen. Er han bevisstløs og åndedrettet har stanset, må det gis livreddende førstehjelp. Kammerbehandling og oksygenterapi gir best re­ sultat. Forebyggende tiltak Vær nøye med luftinntaket på bensinog dieseldrevne kompressorer. Bruk bare kompressorer beregnet på å pro­ dusere pusteluft. På et dykkerkurs er eleven alltid godt sikret med signalline. Foto: Børre A. Børretzen.

Dybderus Dybderus, også kalt nitrogennarkose, er noe de fleste dykkere vil oppleve før eller siden. Under dykking med luft dypere enn ca. 30 meter vil dykkeren merke en tiltagende rus, ikke ulik al­ koholrus. Hva som egentlig skjer i den men­ neskelige organismen, er foreløpig et åpent spørsmål. Ingen teori har fått allmenn tilslutning så langt. Fenomenet har vært kjent i mer enn 150 år. Den første teorien ble lan­ sert alt i 1835. Det synes som om de fleste dykkerfysiologer og medisinere er enige om at rusen har forbindelse med nitroge­ nets virkning på nervetråder og nerveknuter i sentralnervesystemet, og ved at cellemembranene sveller noe, kanskje i forbindelse med forandrin­ ger i elektriske eller elektrokjemiske forhold i cellemembranene. Disse for­ andringene forstyrrer nerveimpul­ sene på en eller annen måte. Tiltagende dybderus er en av de fak­ torer som gjør luft uegnet til dypere dykking (dypere enn 40-50 meter). Når, hvordan og hvor sterkt den enkelte dykker reagerer på dybderus, er forskjellig. Den enkelte dykkers re­ aksjoner kan også variere fra dykk til dykk. Hos enkelte dykkere finner det sted en kraftig personlighetsforandring. En ellers disiplinert og ansvarsfull person blir plutselig fullstendig like­ gyldig og ansvarsløs. Dykkere som reagerer på denne måten, bør fra­ rådes å dykke - i det minste dypere enn 20-25 meter. Dybderusen svekker tankevirksom­ het, koordinasjonsevne og fantasi. Dykkeren føler seg ør, og viljen til å gjennomføre eventuelle oppgaver blir Dybderus kan merkes allerede ved ca. 30 m, og den tiltar med økende dybde. Gjentatt eksponering for dybderus gir en grad av til­ venning.

78

Dykkersykdommer og dykkerskader

borte. Det samme gjør hukommelsen. Han kan merke nummenhet i leppene og tiltagende tunnelsyn. På dyp ned mot 40-50-60 meter kan selv de enk­ leste oppgaver bli uoverstigelige. Denne generelle og økende svekkel­ sen av dykkeren utgjør en stor sikker­ hetsrisiko. Ønsker man å få utført et arbeid ned mot 40-50 meter, er det av vital betydning at dykkerleder instrue­ rer og veileder dykkeren via dykkertelefon. Dykkerens evne til å huske observerte detaljer er også sterkt ned­ satt, og ved eventuelle inspeksjonsdykk er dykkertelefon og løpende un­ derretning helt nødvendig. Erfarne Skjemaet gir en oversikt over de viktigste symptomene ho.s en hypoterm person, som funksjon av senket kjernetemperatur og tiden. Prosessene kan gå relativt raskt og kan ta lang tid.

dykkere viser en tilvenning til rusen, og arbeidskapasiteten øker. En del faktorer ser ut til å virke befordrende på rusvirkningen. Spesielt ser det ut til at hardt arbeid og økt CO2-konsentrasjon i pusteluften og i kroppen virker forsterkende. Det samme er tilfelle med kaldt vann, mørke, dårlig sikt, nervøsitet, dårlig fysisk form og ikke minst bakrus. Det er bare én måte å minske virk­ ningen av dybderus på, å senke deltrykket til nitrogenet. I praksis, ved pressluftdykking, betyr dette at dyk­ keren må gå mot et mindre dyp. Dybderusen forsvinner av seg selv og har ingen ettervirkninger. I forbindelse med dybderus har det i spøk blitt lansert en «Martinis lov»; For hver 10. meter dykkeren går ned, får han en rus som tilsvarer en Dry Martini på tom mage.

Hypotermi eller nedkjøling av dykkeren Alle som begynner med dykking i våre farvann, vil oppdage at det kan være både kaldt og «vått». Kombina­ sjonen tapper kroppen for varme på en både farlig og rask måte. Kroppen beskytter seg mot nedkjø­ ling ved å øke sin egenvarmeproduksjon, først og fremst ved skjelving, som inntrer allerede ved en kropps­ temperatur på 36,5 °G-36 °C, der­ nest ved å redusere blodstrømmen til de ytre hudlag og til kroppens store lemmer. Først etter at hudtemperaturen faller under 10 °C, begynner blod­ årene å miste sin evne til å sperre for blodsirkulasjonen. Deretter begynner kjernetemperaturen for alvor å falle, og vi kan snakke om egentlig hypo­ termi. Skjelvingen avtar, og musklene

79

Dykkersykdommer og dykkerskader

begynner å stivne. Kjernetemperaturen har nå kommet ned i ca. 34 °C32 °C. En tiltagende sløvhet og like­ gyldighet inntrer. Offeret er ikke len­ ger i stand til å tenke klart. Når kjernetemperaturen faller til 34 °C33 °C, glir offeret inn i en døs hvor han ikke lenger reagerer på spørsmål. Om nedkjølingen fortsetter, øker faren for hjerte- og åndedrettsstans, og offeret mister bevisstheten. Med en kjernetemperatur på ca. 30 °G rea­ gerer han ikke lenger på ytre stimuli. Pulsen vil være vanskelig å registrere. Om kjernetemperaturen fortsetter å falle, kan offeret virke skinndød. Denne tilsynelatende «skinndød» kan inntreffe med en kjernetemperatur fra 30 °C og nedover. Om kjernetempe­ raturen faller under dette nivået, blir komplikasjonene ved gjenopplivning vesentlige. Lege eller ambulanseper­ sonell med erfaring innen gjenoppvarming bør overta pasienten snarest. Dykkere skal være spesielt opp­ merksomme på at en nedkjøling av kroppen kan skje langt raskere i en våtdrakt oppe på land eller i en båt hvis det blåser, enn om man ligger i sjøen. Derfor kan en farlig nedkjøling godt forekomme etter et dykk.

Gjenopplivning av hypoterme personer Det er lansert flere metoder for å gi tilbake kroppsvarmen eller gjenopp­ live hypoterme personer. I forbindelse med nedkjølingen fin­ ner det også sted en rekke biokjemiske forandringer i kroppen, som det må tas hensyn til ved gjenoppvarmingen. Med dette i mente har flere fysiologer kommet til at oppvarmingen ikke bør foregå spesielt mye raskere enn ned­ kjølingen. Dykking kan til tider være en sur fornøyelse. Hvis det regner og blåser kraftig, kan ned­ kjølingen av en dykker være dramatisk også på overflaten. Foto: Børre A. Børretzen.

Dykkersykdommer og dykkerskader

Ved en langsom gjenoppvarming vil kroppens biokjemi få tid til å for­ andre seg med temperaturstigningen. En annen fare ved rask ytre opp­ varming er at det svært kalde blodet i ekstremiteter og de ytre hudlag ven­ der så hurtig tilbake til kroppens

En svømmende dykker taper varme både ved ledning og strømning. 1. Varmeproduksjon i kjernen, ledning mot hudoverflaten. 2. Strømning. Kaldt vann som strømmer forbi og kanskje gjennom drakten, leder bort varme. 3. Kjernetemperatur. 4. Ved hardt arbeid står muskulaturen for ca. 70% av varmeproduksjonen. 5. Kroppen «ofrer» eks­ tremitetene ved kraftig nedkjøling. 6. Kjernetemperaturen blirforsøkt bevart i det lengste.

6. Dykking

kjerne at kjernetemperaturen fortset­ ter å falle. Alle hypoterme personer må over­ våkes nøye under oppvarmingen i til­ felle hjertesvikt. Hjelp om nødvendig hjerte- og lungeaktiviteten. Om kjer­ netemperaturen, som kan måles med termometer i endetarmen (rektalt), ikke er under 30-34 °C, kan man be­ nytte varme bad (ikke over 40 °C) ved gjenoppvarmingen. Armer og ben bør da holdes utenfor badekaret for at det kalde blodet fra ekstremitetene ikke skal vende for raskt tilbake til kjernen. En egentlig hypoterm pasient skal ikke varmes mer opp enn til han kom­ mer til bevissthet. Varmer vi personen

opp til 37 °C, kan temperaturen fort­ sette å stige. Stiger kroppstemperatu­ ren over 42 °C, vil enzymsystemet fungere så dårlig at pasienten kan dø av overoppheting (hypertermi). Ved all førstehjelp med hypoterme eller kalde personer må man hindre ytterligere nedkjøling. Fjern våte klær og tørk personen. Pasienten bør ligge. Ved alvorlig hypotermi skal gjenopp­ livningen foregå langsomt og under nøye observasjon. Kontakt lege så snart som mulig. Faren for farlig nedkjøling vil alltid være til stede i våre nordiske farvann. Dykkere må derfor være spesielt opp­ merksomme på tidlige tegn og symp­ tomer og ta sine forholdsregler i tide.

81

Dykkersykdommer og dykkerskader

Dykking og medikamenter

medikamentene har bivirkninger som er lite forenlige med dykking. De kan hemme kroppens temperaturregule­ ring, og dykkeren kan lett begynne å fryse. Videre kan de gi fall i blodtryk­ ket, noe som nedsetter dykkerens ar­ beids- og ytelsesevne. Er det nødven­ dig å bruke sjøsykemidler, må dette klareres med dykkerkyndig lege på forhånd. Vi kunne også nevnt en rekke andre midler, men generelt kan vi si at trenger man å benytte et eller annet medikament, skulle det være grunn god nok til å la være å dykke.

Hovedregelen må være at medika­ mentbruk ikke er forenlig med dyk­ king. Hvis en dykker bruker ett eller flere medikamenter, må dette i hvert til­ felle klareres av dykkerkyndig lege før dykking. De fleste medikamenter har, eller kan ha, bivirkninger som gjør dem livsfarlige i kombinasjon med dykking. Amerikanske undersøkelser peker klart mot overdødelighet blant medikamentbrukere. Selv medika­ menter som vi betrakter som ganske harmløse, ofte reseptfrie, kan ha al­ Alkohol, piller og medikamenter kan være en vorlige bivirkninger, eller medika- farlig kombinasjon med dykking. Det økende mentets vanligvis milde bivirkninger trykket kan gi uventede bivirkninger. kan bli mer alvorlige under et dykk. Nesedråper Nesedråper brukes en del ved tette bi­ huler og øretrompeter. De regnes som ufarlige. Virkningen består enten i at slimhinnene trekker seg sammen ved at de virker på blodårene, eller at de blokkerer slimproduksjonen. Kombinasjonspreparater brukes i stor ut­ strekning. Brukeren blir ofte tørr i munnen på grunn av nedsatt spyttproduksjon. Virkningene av disse pre­ paratene er dessverre kortvarig. Hyp­ pig bruk av nesedråper og spray kan også føre til kronisk irritasjon av slim­ hinnene.

Aspirin, globoid o.l. Disse preparatene brukes ofte for å dempe hodepine, feber og uvelhet. Hovedårsaken til at man ikke bør dykke etter å ha tatt disse medika­ mentene, er den samme som grunnen til at man må bruke dem. Medika­ mentene virker ofte irriterende og øker dessuten magesyreproduksjonen. Dette kan gi sure oppstøt ved hoste. Kommer disse oppstøtene ned i vrang­ strupen, kan dykkeren få panikk. Sjøsykemidler er en gruppe medi­ kamenter som brukes en del. Disse

82

Alkohol og dykking Ved ca. 40% av alle drukningsulykker de siste årene har det vært alkohol med i spillet. På 70-tallet viste det seg at også ved mange dykkerulykker var alkohol en medvirkende årsak. Dette forholdet har bedret seg be­ traktelig, ikke minst takket være en bredt anlagt opplysningskampanje. En gang, langt tilbake i menneskets biologiske historie, hadde vi vårt opp­ hold i vannet, og vi utviklet den så­ kalte dykkerrefleksen eller imenisensrefleksen. Denne refleksen har mennesket spor av ennå. Den virker når en del soner, fortrinnsvis på ansikt, hals og bryst, blir utsatt for vann eller trykk. Dykkerrefleksen virker ved å nedsette åndedrettet, og ved å senke blodtrykk og hjertefrekvens. Jo kaldere vannet er, jo sterkere blir refleksen, men viktigere og skumlere er det at jo høyere promillen er, jo sterkere virker refleksen. Det som skjer, ofte med tragisk ut­ fall, er at når personen kommer i van­ net, enten han dykker, tar seg en natt­ lig dukkert eller faller over bord, slår dykkerrefleksen så kraftig til at f. eks. åndedrettet stanser. Vedkommende mister bevisstheten og «drukner». Dette er personene som vinker, men uten at det kommer en lyd over leppene deres. «Han vaket tre ganger og ble borte.» Dykkerrefleksen kan også stanse både åndedrett og hjerte på en gang. Dette er personene som plutselig går rett ned, uten en bevegelse. Kaldt vann, eller stort temperatursprang mellom landlig og vanndig tilværelse, forsterker denne tendensen ytterligere. Det skulle dermed være helt klart i hvilken ende av dykket dykkerpilsen hører hjemme. Dykking og bakrus hører heller ikke sammen. I denne tilstanden er krop­ pen og hjernen sløvet og sliten, og

Dykkersykdommer og dykkerskader

blodsirkulasjonen går tregere enn vanlig. Kroppen har et væskeunderskudd og er uttørret, og blodet flyter tregere. Dette disponerer bl.a. for trykkfallsyke, selv om man følger ta­ bellene. Det hender dykkere kaster opp under vann. Dette kan være farlig (kveling, panikk - lungesprengning). Og det skulle være like selvfølgelig at narkotiske stoffer og dykking er en dårlig kombinasjon.

Om ulykken skulle være ute, teller sekun­ dene. Still en foreløpig diagnose og gi livgi­ vende førstehjelp straks om nødvendig. Hvis dykket er skikkelig planlagt, vet alle hva de skal gjøre. Foto: Børre A. Børretzen.

Drukning Dykkeren kan utsettes for sykdommer og skader, uten at disse kan sies å være spesielle for dykkingen. Ytre skader som støt-, skrubb- og kuttskader, fastkiling, eksplosjoner o.a. kan ramme dykker så vel som landkrabbe, men for en dykker kan slike tilstander få alvorligere følger. Underkjøling oppstår lettere og er atskillig farligere i vann enn på land. Og man har muligheten for å bli bitt, stukket eller berørt av giftige organis­ mer i sjøen. I våre kyststrøk er denne risikoen liten sammenlignet med andre farvann. En omtale av sykdom­ mer og skader fremkalt av havdyr og

havplanter hører likevel med i en oversikt over helsefarene ved dykking. De skadene som vi har nevnt, sam­ men med flere av de spesielle dykkerskadene, kan føre til at den direkte dødsårsak blir kategorisert som druk­ ning. Ved drukning trenger vann av en eller annen grunn ned i lungene, selv om de som regel ikke blir helt fylt. Oksygentilførselen til kroppen blir brutt, og man får de vanlige sympto­ mer på oksygenmangel. Se for øvrig avsnittene om oksygenmangel og liv­ reddende førstehjelp, nedkjøling og kuldenarkose ved dykking, også kalt hypotermi, og avsnittet om kroppens varmeregulering.

83

Dykkersykdommer og dykkerskader

Stressituasjoner og psykiske reaksjoner hos dykkere

-

Under vann påvirkes kroppen av ulike faktorer:

- Hjertefrekvensen synker ved kaldt vann i ansiktsregionen (dykkerrefleks) (imenisensrefleks). - Lav omgivelsestemperatur kan føre til nedkjøling over tid. - Vektløsheten kan i enkelte situasjo­ ner gjøre at man begynner å «kave» for å stabilisere kroppsstillingen. - Utstyret hemmer dykkeren til en viss grad. - Man er nødt til å puste gjennom munnen i en ventil. - Inn- og utåndingsmotstanden er re­ lativt høy i forhold til overflatesituasjonen. - Dårlig sikt og mørke gjør det vans­ kelig å orientere seg. - Trykkpåvirkninger merkes i ører og bihuler. - Dybderus forvirrer og sløver dykke­ ren under dypere dykking.

-

-

-

Disse og flere andre faktorer er med på å skape en økt fare for at stresssituasjoner kan oppstå under dykking. Det er derfor viktig å holde seg til de sikkerhetsregler man har lært. Dårlig vannfølelse, lang tid mellom hvert dykk og hasardiøse påfunn av en eller flere man dykker sammen med, er også faktorer som kan gi stress og panikk og dermed livsfarlige situa­ sjoner. Enkelte både rutinerte og uruti­ nerte dykkere kan se ut til å ha en innstilling som tyder på at «det er bedre å dø enn å drite seg ut». Det skulle være unødvendig å fortelle hvor viktig det er å distansere seg fra denne «regelen» og heller sette gren­ ser for seg selv ut fra hva man mener er forsvarlig.

84

skal dykke sammen med. Det er van­ lig at rutinerte dykkere dykker sam­ men med mer urutinerte. Hvis man ikke kjenner den eller de man skal Selv profesjonelle dykkere har ofte dykke sammen med, skal man være problemer med trykkutligning i åpen for tegn på stress eller nervøsitet før og under dykket. Dette kan vise ører og bihuler. De fleste dykkere har vært utsatt seg ved dårlig gjennomtenkte hand­ for situasjoner der det har oppstått linger, plundring med påkledning og stress og frykt. Jo mer erfaren man utstyr, sommel, tøffhet eller mye praer, jo mer påpasselig blir man. Nøk­ ting og fleiping på land. tern vurdering blir av de fleste opp­ Under vann er de vanlige sympto­ mene hurtig, overfladisk pusting, dår­ fattet som kunnskap. Nervøsitet før og under et dykk kan lig koordinerte bevegelser, kaving, fø­ ha sine positive sider ved at man lelsen av å få for lite luft. Dykkeren tenker på og konsentrerer seg om orienterer seg og ser mye mot overfla­ det man gjør, forutser faremomen­ ten eller må stadig til overflaten for å ter og situasjoner. ordne utstyret osv. Det er viktig for Nervøsitet pga. usikkerhet og den som skal observere slike sympto­ manglende lyst til å dykke er der­ mer, å opptre rolig og behersket, samt imot av det onde. Man bør revur­ å vekke tiltro og sikkerhet. Hjelper dere det man er i ferd med å gjøre ikke dette, bør dykket avsluttes, og vi­ eller gå til overflaten. dere dykking frarådes på en diploma­ Arbeidskapasitet, reflekser, hjer­ tisk måte, i alle fall til treningsgrunn­ neaktivitet osv. blir redusert under laget er bedre. Ikke bli utålmodig og dykking i større eller mindre grad. la vedkommende greie seg selv! Trøtthet, begynnende gassforgiftning pga. feil pusting og stresssituasjoner kan derfor oppdages for Høytrykksnervesyndrom sent. HPNS (High Pressure Nervous SynEn profesjonell dykker rister på drome) er navnet på en tilstand som hodet hvis en sportsdykker skryter kan ramme dypdykkere som puster en av hvor dypt han har vært. oksygen/helium-blanding. Tilstanden Ved å presse seg selv inn i en pa- kan inntre fra ca. 200 m og nedover nikksituasjon er du til like stor fare og arter seg ved skjelving og rykfor dine omgivelser som for deg ninger i lemmene, ustøhet, kvalme og selv. Statistikken over ulykker viser hukommelsestap. Videre rammes ofte at det i mange tilfeller er parkame- dykkeren av såkalt mikrosøvn (han/ raten som omkommer, og ikke den hun sover i 1 til 2 sekunder), og ar­ som får panikk. beidskapasiteten blir redusert. Oppstår en panikksituasjon, sørg Det er store individuelle forskjeller da for å greie deg selv. Ikke bland fra dykker til dykker både når det parkameraten inn i en situasjon du gjelder dypet han/hun blir rammet selv har laget. på, og graden av arbeidsuførhet. Føler du deg usikker, så stol ikke på Årsakene til HPNS er i liten grad at andre gjør det som er riktig. klarlagt, men det ser ut til at en lang­ Vurder situasjonen selv. som kompresjonsperiode med inn-

Følgende momenter kan ha betyd­ ning for den psykiske likevekt under et dykk:

-

-

-

Ved pardykking, klubbdykking eller andre kollektive arrangementer er det viktig å vite litt om den eller de man

God vannfølelse, solide teoretiske kunnska­ per og god dagsform forebygger stressituasjo­ ner under dykk. Foto: Nils Aukan.

Dykkersykdommer og dykkerskader

85

Dykkersykdommer og dykkerskader

lagte stopperioder, eventuelt sammen med bruk av noe nitrogen i pusteblandingen, virker dempende og for­ sinkende på HPNS. Det er først og fremst problemer med HPNS som i dag begrenser den dybden det er mulig å dykke til.

Ulykker ved dykking Dødsulykker ved dykking forekom­ mer, men det store antall sportsdyk­ kere tatt i betraktning er de fortsatt forholdsvis sjeldne. Dette skyldes den gode og grundige opplæringen som gis ved de fleste sportsdykkerskolene, og de strenge krav som stilles til sko­ ler, undervisningsopplegg og instruk­ tører fra Norges Dykkeforbund og PADI/Norges Dykkerskoleforbund. I de senere årene har det like fullt vært en markert økning hva dødsulykker angår, spesielt når det gjelder tilfeller av trykkfallsyke. For å forebygge skader og ulykker er det viktig å kjenne årsakssammen­ hengene. Ved mange sports- og yrkesdykkerulykker ser tankeløshet og/eller over­ vurdering av egne kunnskaper og kref­ ter ut til å ha spilt en avgjørende rolle. - Man dykker uten opplæring. — Man dykker uten oppstigningsvest. - Man dykker uten nødvendige liner/ sikring på land. - Man dykker for dypt. — Man dykker uten å kunne, eller respekterer ikke dykker- og dekompresjonstabellene. - Man dykker med promille. - Man holder ikke vannfølelsestreningen ved like. — Man slurver med kontrollen og vedlikeholdet av utstyret, kanskje er spesielt kontrollen av lånt utstyr dårlig.

En grundig gjennomgang av en rekke ulykkesrapporter har vist: For at det skal ende med en ulykke, må flere

86

forhold (tre eller flere) - ofte uavhen­ gig av hverandre, ramme dykkeren i en serie. Dette kan f.eks. være: 1. apparatfeil, 2. glemt å fylle vestflasken, 3. blybeltet sitter for løst på, slik at blybeltet ikke kan droppes fordi låsen har sklidd bak på ryggen. Det er derfor svært viktig å forberede seg selv, utstyret og dykket, slik at fatale rekker ikke oppstår, eller at de brytes. Fra sportsdykkingens spede begyn­ nelse her i landet rundt 1950 og fram til 1980 mistet totalt ca. 75 dykkere livet under utøvelsen av sin hobby eller sitt yrke. I perioden 1980 til 1990 har til sammen 55 personer mistet livet ved dykkerulykker her til lands. Antallet pr. år har økt markant de siste årene. Det samme har antall trykkammerbehandlinger, spesielt av sportsdyk­ kere. Bare i 1988 og 1989 behandlet Sjøforsvaret 98 dykkere i kammer. Ca. 10 % av behandlingene gjaldt mi­ litære dykkere, ca. 25-30 % sivile yrkesdykkere og resten sportsdykkere. Videre behandles mellom 15 og 30 dykkere årlig ved andre behandlingskammere. Bedre diagnostikk viser at snart halvparten av behandlingene gjelder alvorlige typer trykkfallsyke, spinalog cerebralbends.

Erfaring Blant de omkomne finner vi alle kate­ gorier av erfaring og dyktighet, fra Sjøforsvarets beste instruktører til nærmest uerfarne og uskolerte amatø­ rer. Det virker som om økt erfaring kan sløve respekten for sporten og sik­ kerheten. Av statistikken fremgår det at mange av de forulykkede hadde lineforbindelse til overflaten eller til meddykker. Bruken av liner, og hva slags liner som skal brukes, bør disku­ teres før hvert enkelt dykk. I flere tilfeller har dykkerne hatt mangelfullt eller provisorisk reparert utstyr.

Dødsårsaken er svært ofte oppgitt å være drukning, men dette må vi regne som en siste stasjon på en skjeb­ nesvanger utviklingsrekke. Målet med sikker dykking er å unngå slike rekker, eller å kunne bryte dem om man kommer inn i en. Før alle dykk Det må legges opp en sikkerhetsrutine som alle i gruppen kjenner til, og man må orientere seg om nærmeste tele­ fon, stasjonære trykkammer, ambulansemulighet og sykehus, samt tele­ fonnummer til disse. Skriv de viktigste telefonnummerne på innsiden av vesten. Ta alltid med en oppdatert dykkermanual.

Generell rutine ved dykkerulykker Redning - førstehjelp og transport ved dykkerulykker Ved en dykker- eller drukningsulykke er hvert sekund kostbart. Undersøk pasienten og prøv å stille diagnosen. Kontroller først og fremst om pasien­ ten puster, og om hjertet slår. Nøl ikke med å bruke «munn-mot-munn»-metoden og eventuelt hjertekompresjon om det trengs, se side 26. Fortsett behandlingen til kvalifisert personell overtar. Send andre etter hjelp eller for å ringe. Trykkfallsyke og lungesprengning skal behandles i trykkammer. Gassforgiftninger bør i mange tilfeller behandles i trykkammer. Sørg derfor for transport til trykkammer om det skulle være mistanke om at slik be­ handling er nødvendig. En pasient som trenger trykkammerbehandling, har ingenting på et vanlig syke­ hus å gjøre. Insister på transport til nær­ meste trykkammer. Ved tilsigelse over telefon, radiotele­ fon (f.eks. VHF) og manuell mobilte­ lefon brukes NØDTRAFIKK og DYKKERULYKKE. På marinesta-

Dykkersykdommer og dykkerskader

sjonene utenom Haakonsvern spør Husk at selv i gunstigste tilfelle vil man etter operasjonsavdelingen og det som regel ta en halv time før hjel­ vaktsjefen, på Haakonsvern etter pen kommer, så vurder om man even­ tuelt også skal benytte egne eller pri­ dykker- og froskemannnsskolen. På marinestasjonene vil man være vate transportmidler. behjelpelig med å rekvirere lufttrans­ Det er viktig at man gjør sitt bestefor å port, og om ønskelig også sette Sjøfor­ holde liv i pasienten til hjelpen kommer. svarets dykkerlege i forbindelse med På Ullevål sykehus i Oslo er det fra dykkerstedet. 1982 installert et behandlingstrykkSkal pasienten hentes med helikop­ kammer med en kontinuerlig vakt­ ter, må ulykkesstedet markeres skik­ ordning. Dette har økt den dykkerkelig; ved båt som kjører i ring, ved medisinske beredskap i østlandsom­ bål, eller ved nøyaktig steds- og adres­ rådet vesentlig. Den tekniske be­ redskapen ved Ullevål-kammeret seangivelse. ivaretas av dykkergruppen ved Oslo Om ulykken er ute, må transportmetoden brannvesen. Gjennomsnittlig be­ vurderes etter ulykkens karakter, og hvor be­ handles mellom 10 og 15 dykkere handling kan gis. Foto: Børre A. Børretzen. årlig.

Luftambulanser Norsk luftambulanse som har sin base på Lørenskog (Sentralsykehuset for Akershus) opprettholder også en høy beredskap som betyr mye for sikkerhe­ ten til dykkerne på Østlandet. En til­ svarende beredskap ble etablert i 1983 ved Norsk luftambulanses avdeling i Rogaland og senere andre steder i lan­ det. Helikopteret kan rekvireres enten ved henvendelse til lokal lege/legevakt og ambulansestasjon eller ved direkte henvendelse til helikopterets operasjonsbase. Det er viktig for sikkerheten å ha en dykkermanual som er oppdatert med hensyn til nødprosedyren og telefon­ numre til viktige hjelpeinstanser.

87

Valg av utstyr

Skal man gå til anskaffelse av sportsdykkerutstyr, er valgmulighetene mange. En rekke norske og uten­ landske utstyrsfabrikanter er repre­ sentert på markedet, og de fleste er kjent for god kvalitet og for å lage ut­ styret etter anerkjente prinsipper. Det er få som investerer i utstyr før de har gått igjennom et sportsdykkerkurs. Her får man mulighet til å prøve og gjøre sine personlige erfarin­ ger med det utstyret som blir benyttet i kurstiden. Ved å henvende seg til en dykkerklubb, eller ved å gå litt rundt og spørre i bransjeforretningene som man finner over hele landet, vil man også få gode råd. Rettesnoren bør være behovet man har, hva lommeboken kan gå med på, og hvilke muligheter som foreligger for service og reparasjon på hjemste­ det. Så ulike vi mennesker er, foretrek­ ker vi også ulikt utstyr, men det er viktig å ha full tillit til eget utstyr. Dette fordrer igjen at man kjenner utstyrets oppbygning og virkemåte. Vi skal gå igjennom prinsippene for generell virkemåte og oppbygning, men man må være klar over at det ut­ vikles stadig nytt utstyr.

gene varierer med gassblandingen, og apparattypen benyttes både av Sjøforsvaret i forskningssammenheng og offshore. 3. Pressluftapparatet, som arbeider med åpen pustesyklus og med luft som pustegass. Pressluftapparatet brukes av sportsdykkere og ervervsdykkere ned til ca. 50 meter. Oksygenapparatet og blandingsgass­ apparatet blir behandlet nærmere på side 187. Pressluftapparatet Pressluftapparatet ligger til grunn for den eksplosjonsartede utvikling sportsdykkingen har hatt over hele verden. Pressluftapparatet består i prinsip­ pet av en høytrykksluftflaske festet til et seletøy som dykkeren bærer på ryg­ gen. Luften leveres til dykkeren via en to trinns reduksjonsventil som er for­ bundet med et pustemunnstykke. Reduksjonsventilen justeres automatisk etter dykkerens luftbehov og dybden han/hun er på. At pressluftapparatet arbeider etter et åpent prinsipp, betyr at all luft som dykkeren puster inn, etterpå blir pustet rett ut i vannet.

Flaskene Pressluftapparatets høytrykksflasker er dykkerens luftreservoar. De lages i stål eller aluminium og er som regel beregnet på et arbeidstrykk på 200 bar eller 300 bar. Flaskevolumene va­ rierer fra små flasker på 4 liter og opp til store 20-litere. Alle flasker som selges i Norge, skal være godkjent av Statens arbeidstil­ syn. De er da produsert etter visse normer og utstyrt med produsentens merke, serienummer, importørens navn, dato for siste trykkprøving, ar­ beidstrykk, vekt og volum.

Følgende apparater er mye brukt: 1 • 10 liter - 200 og 300 bar 2 • 7 liter - 200 bar 115 liter - 200 bar 2 • 5 liter - 300 bar 110 liter - 200 bar

På bildet er det tatt med et lite utvalg av forskjellige flaskesett til sportsbruk. Legg merke til at størrelse og krantyper varierer. Foto: Børre A. Børretzen.

Pusteapparattyper Det finnes i hovedsak tre ulike apparattyper: 1. Oksygenapparatet, et apparat som arbeider med en lukket pustesyklus og med ren O2 som pustegass. Maksimum dybdegrense er ca. 7 meter. Apparatet benyttes kun av Sjøforsvarets marinejegere. 2. Blandingsgassapparatet, som ar­ beider både med en halvlukket og enkelte typer også med en helt luk­ ket pustesyklus og med O2 pluss forskjellige typer edelgasser, og eventuelt N2 i forskjellige forhold, som pustegass. Dybdebegrensnin 0:25 0:40 1:00 1:20 1:40 2:00 2:30 2:50 3:20 4:00 4:40 5:40 6:50 8:40 12:00

-

ZONMLKJ IHGFEDC Justert N2 gruppe etter opphold på overflaten

130

7:20 12:00 8:10 12:00 8:50 12:00 9:30 12:00

1:10 1:20 1:50 2:10 2:40 3:10 3:40 4:30 5:20 6:40 8:30 1:20 1:50 2:10 2:40 3:10 3:40 4:30 5:20 6:40 8:30 12:00

0:10 0:30 0:45 ____ O —> 0:30 0:45 1:10

2:20 2:50 3:30 2:50 3:30 4:10

5:50 7:40 6:00 7:50

3:20 7:20 4:10 8:10 5:00 8:50 5:30 9:30

BA

Forberedelser til dykking

vi fikk ved foregående dykk, og finner den rubrikken hvor tiden på overfla­ ten er lik eller ligger mellom de to tal­ lene i rubrikken. Tallene i rubrikken angir tid på overflaten regnet i timer og minutter. Fra passende rubrikk går vi lodd­ rett ned og finner den justerte N2gruppen angitt med en bokstav. På neste dykk tar vi denne bokstaven med oss til den dykkertabellen som skal benyttes. Under selve tabellen finner vi en tabell som viser tillegget regnet om til minutter. Minuttene legges til den neste reelle bunntiden vi vil benytte, og vi kan gå inn i dyk­ kertabellen med den nye tiden og finne dekompresjonen på neste dykk. Sportsdykkeren bør unngå dekompresjonsdykk. Man bruker da ta­ bellen for å finne de dykkerdybder og dykkertider som ikke gir dekomp­ resjon. Det er en god regel at man ikke

dykker mer enn ett gjentatt dykk på en dag. En del av tidsrubrikkene i dykker­ tabellen er merket med *. Disse verdi­ ene anbefales ikke brukt, da dekompresjonstiden blir lang og sikkerheten mot trykkfallsyke mindre. Se avsnittet om trykkfallsyke. Vi skal nå se hvordan tabellen bru­ kes ut fra forskjellige utgangspunkt, og lage noen eksempler. Blant sports­ dykkere er det mest alminnelig å ta utgangspunkt i dybden, og så sette maksimal bunntid slik at det med rimelig margin ikke blir noen dekomp­ resjonsstopp. Eksempel 1. Dybde 20 meter. Vi går inn i dykker­ tabellen på 21 meter og ser at vi har maksimum 40 minutter bunntid om vi vil unngå dekompresjon. Ut fra dette setter vi maksimal bunntid til 35 minutter for å ha noe å gå på.

Alle dykk skal planlegges. Å foreta et dykk som krever dekompresjons­ stopp, krever en god del planlegging, hvor utgangspunktet f.eks. kan være luftmengde, dybde, bunntid, eller hvor lang dekompresjon man ønsker (se forrige side). Vi skal ta et enkelt eksempel. Eksempel 2. Dykk til 40 meter, bunntid 23 minut­ ter. Vi går inn i dykkertabellen, men finner ikke 40 meter, og går derfor vi­ dere til 42 meter. 23 minutter står hel­ ler ikke i tabellen, så vi må gå til 25 minutter. Vannrett ut fra 25 minutter finner vi 5 minutter og 15 minutter totalt oppstigning 20 minutter og N2metningsgradsbokstaven J. Tiden man bruker mellom dekompresjonsstoppene, er 1 minutt. Dykkeren må altså ha to dekomp­ resjonsstopp, et på 6 meter i 5 minut­ ter og et på 3 meter i 15 minutter. Ved dykk som i eksempel 2 kan vi under planleggingen ta utgangspunkt i at vi bare vil nytte ett dekompresjons­ stopp, noe som gir maksimum 10 mi­ nutter bunntid (se i dykkertabellen) og ett stopp på 3 meter i 5 minutter.

Eksempel 3. 2 timer og 20 minutter senere går dykkeren i eksempel 2 ned på nytt (gjentatt dykk) til samme dybde. Fra forrige dykk hadde han N2-metningsgradsbokstaven J, og vi må ta utgangspunkt i tabellen for justering av N2-gruppen. I stigen til venstre i tabellen står bokstaven J, og vi går vannrett ut fra denne til en rute hvor 2:20 som er tiden dykkeren har vært på overfla­ ten. 2:20 finnes ikke, men passer mel­ lom 2:10 og 2:30. Herfra går vi lodd­ rett ned til justert N2-gruppe og fin­ ner bokstaven F. Dykkeren skal også denne gang til 40 meter. For å finne tillegget til anvendt bunntid går vi inn i 42 meter-tabellen. Nederst fin­ ner vi tilleggstabellen. Under boksta-

131

Forberedelser til dykking

ven F står tallet 15, som betyr at vi må legge 15 minutter til den egentlige bunntiden på neste dykk. På dette punkt i planleggingen av et gjentatt dykk tar vi vanligvis ut­ gangspunkt i den maksimale dekompresjonstiden vi vil tolerere, f.eks. 20 minutter, og vi får to dekompresjons­ stopp. Vi finner bunntiden, 25 minutter ved å lese mot venstre. Fra denne må vi trekke tillegget til anvendt bunn­ tid (25 -s- 15 = 10 minutter), og får

‘

t

■

Ved sikker sportsdykking bør dekompresjon unngås. God kjennskap til dykker- og dekompresjonstabeller er en viktig forutset­ ning. Foto: Arne E. Stenberg.

reell maksimum bunntid på 10 mi­ nutter, men likevel dekompresjon som etter dykk på 25 minutter (parallelt til eksempel 2). Under andre forhold kan det være nødvendig for dykkeren å være nede i 15 minutter. I slike tilfeller legger vi til «tillegget til anvendt bunntid» og dekomprimerer som om dykkeren denne gang hadde vært nede i 30 mi­ nutter, altså vannrett ut fra 30 minut­ ters dykk, som krever tre dekomp­ resjonsstopp. Tidene på hvert stopp finner vi vannrett ut fra 30 minutter i tabellen for 42 meter; 5 minutter på 9 meter, 5 minutter på 6 meter og 20 minutter på 3 meter, sammenlagt 30 minutter på oppstigningen.

US NAVY-TABELLEN Vi skal se på den norske utgaven av US Navy-tabellens oppbygging og bruken av dem: Det er greit å ha et tabellsett foran seg for å følge med. Tabellene er delt inn i tre avdel­ inger, som består av «dykkertabell», «dekompresjonstabell» og «tabell for gjentatte dykk». I dykkertabellen finner vi ytterst til venstre og høyre en loddrett kolonne som angir dykkerdybden i meter og fot. Med dykkerdybden menes den største dybde dykkeren har vært på. Vannrett i overkant av tabellen finnes en kolonne for dykkets varighet (bunntid) i minutter. Bunntiden er

Forberedelser til dykking

Den nederste grensen på dykkertabellene er tabellenes kritiske grense. Denne grensen bør ikke overskrides unntatt i nødstilfeller, da bl.a. sjansen for å få trykkfallsyke er større selv om tabellen følges. For dykk over den kri­ tiske grensen gir tabellen god sikker­ het for friske dykkere mellom 20 og 40 år. I krysningspunktet vannrett ut for dybden og loddrett ned for bunntiden vil vi, hvis dykket ikke krever de­ kompresjonsstopp, finne en bokstav som angir hvilken N2-mengde som er oppløst i kroppens vev etter endt dykk. Denne bokstaven er en referanse hvis det blir foretatt flere dykk, det vil si gjentatte dykk innen det er gått tolv timer.

den tiden det tar fra dykkeren forlater overflaten, til han begynner oppstig­ ningen. Det er denne tiden som legges til grunn om eventuelt dekompresjonsstopp skal beregnes. Dykkertabellen er utstyrt med to grenser. Den øverste grensen angir at dykk som ligger over denne, ikke tren­ ger dekompresjonsstopp. Som vi ser, blir bunntiden kortere og kortere jo dypere vi kommer hvis vi vil unngå dekompresjonsstopp. På dykk som ligger under den øverste grensen, må dykkeren ha dekomp­ resjonsstopp og altså foreta en etappe­ vis oppstigning etter hva dekompresjonstabellen tilsier. Om vi ikke finner nøyaktig dybde og tid, skal vi alltid gå til nærmeste høyere verdi i tabel­ len.

Dykkertabell

Ligger krysningspunktet under den øverste grensen, finner vi i tillegg til N2-oppløsningsbokstaven et dykkernummer, som refererer til dekompresjonstabellen. Under den kritiske grensen er det ikke oppgitt noen N2-oppløsningsbokstav, og vi kan altså ikke foreta gjen­ tatte dykk. Dykkernummeret er oppgitt med et tall, en skråstrek og et nytt tall, f.eks. 1/15 og 2/12. Tallet foran skråstreken angir antall dekompresjonsstopp, og tallet bak er vanligvis et rent referansetall. Der det bare forlanges ett de­ kompresjonsstopp, er tiden på stoppet skrevet rett inn, bak skråstreken i rub­ rikken. Dette gjelder for alle dykkernummer hvor man bare trenger ett stopp. Dekompresjonstabell

DYBDE m

fot

3,0 4,5

10

15 20 25 30

D. stopp 0

5

| 7

| 8 | 10 | 12

A

13

15 | 20

22 1» 1 30

35

A A

A

40 B B

B B C

B B B D

B B D

D

45

50

55

B B

A B B

A B c

60 Dykk

B

A

A A

35

A

B

B

B

B

B

B

12,2

40

A

B

B

B

B

B

B

C

C

c

D

E

E

F

F

G

G

15,2

50

B

B

B

B

C

c

C

D

D

D

E

F

F

G

G

H

H

18,3

60

B

B

B

B

c

c

C

D

E

E

F

G

G

H

H

6,1 7,6

9,1 10,6

B C

B B

C

21,3

70

B

C

C

Q

D

D

D

E

F

F

F

G

24,4

80

B

G

C

c

D

D

D

E

F

F

G

H

90

B

C

C

c

D

E

E

F

30,5 100

B

C

D

D

E

E

E

F

33,5 110

C

D

D

D

E

E

F

27,4

36,6 120

C

D

D

D

E

39,6 180

c

D

D

E

1/01 G 1/02

42,7 140

45,7 150 48,8 160 51,8 170

54,9 180

57,9 190 61,0 200 64,0 210

c

D E E E E E G E 1/01 1/01 1/01 1/01 1/03 H F F 1/01 1/01 1/01 1/01 2/3 F F H F 1/02 1/02 1/02 1/02 2/5 I F F F 1/03 1/03 1/03 1/03 2/11

G 2/1

G

2/1 1/01 2/3 1/01 2,6

G

2/1 2/3 2/6

G 2/1 2/3 2/6

I 2/12 3/4 3/6

H 1/07 G K H 1/03 1/15 H H 1/03 1/03 1/07 2/18 G

G H pl —2 1/06 1/06 1/14 2/22 F F H M N 1/01 1/01 1/04 1/10 1/10 2/16 2/26 K N 1/02 1/02 1/06 2/14 2/14 2/20 3/19 G H K K N G 1/03 1/03 2/10 2/17 2/17 2/24 3/23 H H K K M N 2/3 2/3 2/13 2/21 2/21 3/17 3/26 H M H L 2/5 2/5 2/15 3/12 3/12 3/19 4/17 K N I I O 2/11 2/11 3/8 3/15 3/15 3/22 4/18 M M N O K 2/12 2/12 3/10 3/18 3/18 4/12 4/20 3/4 3/4 3/14 3/21 3/21 4/14 5/14 3/6 3/6 3/16 4/10 4/10 4/16 5/16

H

G

c D

E

E

c D F

D D F

K K 1/08 1/08

K K 1/10 1/10 1/17 1/17 M M 1/07 1/18 1/18 1/25 1/25 K N N 1/15 2/19 2/19 -2/28 2/28 M M N N 2/18 2/25 2/25 2/34 2/34 N N O O 2/22 2/31 2/31 3/25 3/25 N O Z Z 2/26 3/24 3/24 3/30 3/3( N O Z 3/19 3/28. 3/28 3/34 N Z 3/23 3/31 3/31 4/22 z z N Z 3/26 4/19 4/19 4/25 Z Z Z 4/17 4/21 4/21 5/20 Z Z z 4/18 5/17 5/17 5/24 Z Z Z 4/20 5/19 5/19 5/26 5/14 5/21 5/21 6/12 5/16 6/9 6/9 9/1

Z 3/34 Z 4/22 Z 4/25 Z 5/20 Z 5/24

Z 5/26 6/12 9/1

2/1 2/2 2/3 2/4 2/5 2/6 2/7 2/8 2/9 2/10 2/11 2/12 2/13 2/14 2/15 2/16 2/17 2/18 2/19 2/20 2/21 2/22 2/23

6.1 m

3,0 m

20 fot

10 fot 3 2

2 2 2 2 2 3 2 3

3 2 3 2

5 2

2/24 2/25

2/26 2/27 2/28 2/29 2/30

10

2/31 2/32 2/33

15

2/34 2/35 2/36

18 17

2

13

11

2

Oppstlg-

min. 0/07 0/07 0/08 0/09 0/10

3 5 3

0/10 0/10 0/11 0/11

6

0/12 0/12

11 14 15 18 17 21 24 21 20 25

31 24 26 25 30 28 41 39 31 47 40 36 39 46

0/14 0/17 0/18 0/22 0/23 0/24 0/25

0/28 0/28 0/30 0/32 0/34 0/35 0/36 0/37 0/39 0/39 0/44 0/47 0/48 0/52 0/55 0/56 0/58 0/58

Oppstignings-

D. stopp

ulugå- Dykk nr. tid i tim/

3/1 3/2 3/3 3/4 3/5 3/6 3/7 3/8 3/9 3/10 3/11 3/12 3/13 3/14 3/15 3/16

3/17 3/18 3/19 3/20 3/21 3/22 3/23 3/24 3/25 3/26

3/27 3/28 3/29 3/30 3/31 3/32 3/33 3/34 3/35 3/36

3,0 m

m

30 fot

20 fot

1 __ 2 1 ___ 3 1 1

2

2

2 3 2

10 10

11

2 2

16 16 14

1 6 3 12 9 16 16

0/13 0/14 0/16

10

0/18 0/19 0/22

18 23 21

2

5 3 2 7

6

9 13 11 17 16 20

2

3 3

tid i tim/ min.

10 fot

17 19 21 22 23 23 24 23 23 23 23 23 23 23 24

27 24 23 25 25 26 26 25 27 33 37 45 39 48 44

57 52 51 57 55 56 66 61

0/22 0/26 0/27 0/31 0/31 0/35 0/35 0/40 0/40 0/40 0/41 0/44 0/46 0/46 0/49 0/53 0/59 1/03

1/11 1/12 1/14 1/16 1/25 1/26 1/28 1/29 1/29

1/37 1/38 1/43

133

Forberedelser til dykking

For alle dykkernummer hvor man må ha to dekompresjonsstopp eller flere, finner man dette i dekompresjonstabellen. Dekompresjonstabellen er bygd opp med dykkernumrene i stigende rekkefølge i flere kolonner. Vi finner dykkernummeret fra 2/1 og oppover igjen i rekken til venstre, og vente­ tiden på de forskjellige dekompre­ sjonsstopp vannrett ut for dykker­ nummeret. Den loddrette rekken helt til høyre i kolonnen angir samlet oppstigningstid i timer/minutter. Dybden for hvert enkelt stopp finner vi øverst i dekompresjonskolonnene.

Tabell for gjentatte dykk

Eksempel: Vi har foretatt et dykk til 24 meter og har en dykkertid på 45 minutter. Ved å gå inn i dykkertabellen loddrett ned for 45 minutter og vannrett ut fra 24,4 meter finner vi dykk nr. K 1/10. 1/10 finner vi ikke igjen i dekomp­ resjonstabellen. Her betyr 1-tallet at det skal være ett dekompresjonsstopp på 3 meter, og tallet bak står for an­ tall minutter vi skal vente før vi går til overflaten, altså 10 minutter i dette tilfellet.

Gjentatte dykk Tabellen for gjentatte dykk er bygd opp med N2-mengdebokstavene som

utgangspunkt. Vannrett ut fra boksta­ vene finner vi en rubrikk for tiden mellom dykkene i timer og minutter. Også her skal vi gå til nærmeste høyere verdi om tiden ikke stemmer. I tabel­ len under finner vi så et tillegg til den reelle bunntid for de forskjellige dyb­ der, når vi går loddrett ned fra den overflatetid som passer, og vannrett ut fra dybden på neste dykk. Tillegget i bunntiden tilsvarer at vi fra forrige dykk fortsatt har så mye oppløst N2 igjen i kroppen som om vi før det egentlige dykket begynner, allerede skulle ha vært på dybden i tiden «til­ legg til anvendt bunntid». Jo lenger vi er på overflaten mel­ lom to dykk, jo mer N2 vil skilles ut fra kroppen, og jo mindre blir tilleg­ get til reell bunntid. Vi regner det som gjentatt dykk om det går mer enn 10 minutter, men mindre enn 12 timer mellom to dykk. Går det mindre enn 10 minutter mel­ lom to dykk, regner vi det som ett dykk. I tabellen for gjentatte dykk vil vi svært sjelden finne igjen den eksakte tiden på overflaten mellom to dykk, hvis det hele ikke har blitt nøye plan­ lagt. Når vi ikke finner igjen den ek­ sakte tiden, skal vi gå til nærmeste lengre tid i tabellen, og loddrett ned for denne for å finne tillegget til an­ vendt bunntid på forskjellige dybder. Eksempel: Dybde 20 meter. Vi går inn i dykker­ tabellen på 21,3 meter, og ser at vi har maksimum 50 minutter bunntid dersom vi vil unngå dekompresjon. Ut fra dette setter vi maksimal bunn­ tid til 45 minutter for å ha noe å gå på. Tiden man bruker mellom dekompresjonsstoppene, er underord­ net. Noen bruker 1 minutt mellom hvert, andre igjen går med 18 meter i minuttet, eller ca. 10 sekunder mel­ lom hvert. Fortere enn 18 meter i mi­ nuttet skal man aldri gå.

134

Forberedelser til dykking

Bruk av PADI-tabeller

The Wheel (Hjulet) «Hjulet» inneholder en rekke finesser, men det fører for langt å gjengi en komplett bruksanvisning. Man bør ikke bruke «Hjulet» uten forutgående opplæring og fortrolighetstrening. En omfattende datamengde er her komp­ rimert på liten plass, og konsekvensen av feil bruk kan bli alvorlig. «Hjulet» skal kun benyttes for å unngå dekomp­ resjonsstopp. Bruken av «Hjulet» og annet PADI-materiell krever solide engelsk/ amerikansk-kunnskaper, da mye av stoffet foreligger på amerikansk. Hovedsiktemålet med «Hjulet» er: 1. Det hjelper dykkeren raskt fram til maks. tid på en gitt dybde, uten

dekompresjon. 2. Det gjør at. dykk som startes på største dybde, men med opphold på grunnere dyp, multilevel dykk, ikke «straffer» dykkeren med dekompresjonsberegning ut fra største dybde. 3. Det gjør det enkelt for dykkeren å planlegge gjentatte dykk.

merket (no-decompression limit) til 20-metersspiralen. Den gule pekerpilen viser maks. bunntid uten dekomp­ resjon = 45 minutter på den ytre gule bunntidsskalaen. Vi velger her å av­ slutte dykket etter 40 minutter. For å kunne bestemme ny bunntid på et gjentatt dykk må vi vite og/eller bestemme oss for følgende:

Vi skal gå gjennom bruken av «Hju­ let», og vise et eksempel. Sammenlign også med Norske dykker- og dekomp­ resjons tabeller. Først bestemmes maks. dybde på første dykk, f.eks. 20 meter. Den hvite pilen på dreieskiven på side 1 vris til eksakt «20». Vises med sort tall på den ytre gule bunntidsringen. Vær nøye med innstillingen. Så vris pekerskiven til den radielle sorte linjen ligger over-ett med NDL-

1. Metningsbokstav eller pg (pressure group) etter første dykk. 2. Tid oppe mellom dykkene. 3. Maks. dybde på neste dykk.

Først må metningsbokstaven eller pg i kroppen like etter dykket bestem­ mes. Dette gjøres ved å dreie pekerski­ ven til det antall minutter vi reelt brukte som bunntid på dykk 1, lese ned langs den sorte diagonale linjen til vi finner en merkepil som bryter 20metersspiralen, og merke oss boksta­ ven som i dette tilfellet er «S» på gul bunn. Vi snur til side 2. Avhengig av leng­ den på overflateintervallet skal vi nå finne en ny bokstav tidligere i alfabetet enn den første. Ytterst er en serie med bokstaver på sort bunn som viser din metningsboks­ tav, eller pg, ved avslutningen av siste dykk. Tiden på overflaten, som er be­ skrevet fra 0 minutter til 6 timer på den gule yttersiden av den dreibare skiven, stilles direkte over den pg-bokstav som var funnet etter første dykk. Ved å føre fingeren opp langs den sorte radielle linjen mot sentrum brytes en tykk, hvit spirallinje. Bokstaven som kan leses over den hvite linjen, representerer den nye metningsbokstaven eller pgbokstaven. Vi bestemmer oss for et overflateintervall på 3 timer, og neste dykk til maks. 18 meter. Vi setter 3-timersmerket direkte over «S»en og leser oppover. Met­ ningsbokstaven blir «A». Ta med den nye bokstaven tilbake til side 1 på hjulet.

135

Forberedelser til dykking

lagt til grunn for dykker- og de- tydning for beregning av dekomp­ kompresjonstabellen, ikke lenger pas­ resjonen. For å kunne bruke dagens stanser. På bakgrunn av barometerstanden på stedet må man regne ut nye dardtabeller, vil vi derfor prøve å finne den dybden et dykk i et høyere­ verdier. Barometerstanden kan oppgis i liggende vann ville tilsvare om det millimeter kvikksølv. 1 atm. = 760 hadde vært foretatt i sjøen. Også dybden for eventuell de­ mm = 1,030 bar. Dette tilsvarer en vannsøyle på 10,3 m. Vi forenkler det kompresjonsstopp endrer seg med hele og sier at 1 atm. = 1 bar = 10 høyden over havet. Her er det forhol­ meter vannsøyle. det mellom trykket på overflaten og Til å begynne med faller lufttryk­ trykket på dekompresjonsstoppet som ket med 1/100 for hver 86. meter vi er det avgjørende. Fordi trykkfallet stiger, men trykkfallet blir mindre mellom et standard dekompresjonsetter hvert. På Mount Everest, 8848 dyp og overflaten i høyereliggende meter over havet, er det fremdeles et strøk er større enn tilsvarende trykk­ trykk på ca. 1/3 atm. eller 330 milli­ fall ved havets overflate, må dekompbar (1 bar = 1000 millibar). Også resjonsstoppens dybder minskes. Ved høy- og lavtrykk har innvirkning på dykk lavere enn 250 meter over havet barometerstanden på stedet, men i får vi ingen korreksjon. Et annet forhold som også kan dykker- og dekompresjonstabellene velger vi å se bort fra denne relativt spille inn, er om dykkeren har vært på beskjedne variasjonen. fjellet mer enn tolv timer, og dermed Dykking i fjellvann Når vi dykker i vann høyt til fjells, også er nitrogenmessig akklimatisert, Ved dykking i høyereliggende fjell­ blir forholdet mellom trykket på over­ eller om han/hun nettopp har ankom­ vann faller lufttrykket til under 1 flaten og trykket på angjeldende met. Har dykkeren nettopp ankom­ atm. på overflaten. Dette medfører at dybde større enn om samme dykket met, vil han/hun ha et nitrogende trykkverdier og differanser som er blir gjennomført i sjøen. Dette får be­ overskudd i kroppen som etter et dykk. Her må dykkeren vise et skjønn etter forholdene. I praksis pleier vi heller ikke å Korreksjon for regne om dybdene for dekompresjons­ Høyde over havet i meter Tillegg til dybde dykkerstedets h.o.h. stopp om høyden over havet er 25050075010001250i meter 500 750 1000 1250 1500 mindre enn 1500 meter. I høyder mel­ lom 1500 og 3000 meter brukes de­ 16 10 7 6 5 1 kompresjonsstopp på 2,5 meter, 5 2 32 21 15 12 10 meter, 7,5 meter osv. hvis man ikke vil 48 31 23 18 15 3 regne om med eksakte verdier. I 24 20 4 56 42 31 53 39 30 25 5 Norske dykkertabeller finnes én tabell 54 46 36 30 6 for korreksjon av eksakt vanndybde i 42 35 7 53 forhold til høyden over havet, og én 49 40 8 tabell over nitrogenmetning i krop­ 51 45 9 pen om dykkeren har oppholdt seg i 50 10 høyden mindre enn tolv timer. Det fo­ religger lite materiale om dykking i store høyder, og tabeller og beregninger i disse tilfellene er svært teoretis­ ke. På dreieskiven på side 1 langs den sorte radielle linjen finnes en serie med bokstaver fra A til Z på hvit bakgrunn. Fra metningsbokstaven vi fant etter endt overflateintervall, utgår en pil som føres med dreieskiven til den berø­ rer den dybdespiralen for neste maks. dybde vi skal bruke. Dernest finner man maks. bunntid ved å føre pekerskiven til NDL-merket på dybde­ spiralen. Tiden leses nå ved pilmerket på den ytre gule ringen. Før pilen fra bokstav «A» til denne berører 18-metersspiralen, før deret­ ter pekerskiven til NDL-merket på 18metersspiralen, og maks. bunntid kan leses ut; denne gangen 51 minutter. Etter at dykket er gjennomgått på «Hjulet», bør nøkkeltallene noteres ned på huskelisten, som også er bereg­ net på å tas med på selve dykket.

Ng gruppe før dykk benyttes kun når opphold i høyden før dykk er mindre enn 12 timer.

136

Vi kan finne tabelldybden Dk ut fra følgende formel dersom vi kjenner

Forberedelser til dykking

lufttrykket på dykkerstedet: virk. vanndybde • lufttr. på havnivå lufttrykk på stedet

Vi skal se på et eksempel:

Vi skal dykke til 32 meter i et vann som ligger 1900 meter over havet: 32 m • 1030 Dk =-------------- = 41,6 m 800 Vi ser at selv om vanndybden «bare» er 32 meter, må vi bruke en tabelldybde på 42 meter for å få korrekt oppstigning. Dette skyldes det lave lufttrykket på overflaten. Likeledes kan vi finne riktig dekompresjonsstoppdybde ved å snu lufttrykkene. deko-dyp i sjøen • trykket på stedet Deko-dyp =-------------------------------------------trykket på havflaten

I vårt eksempel blir dette:

3 m • 800 Deko-dyp =----------- = 2,33 m 1030

32 meter finnes ikke, og vi må gå til 33 meter-tabellen. Som vi ser, reduse­ res den dykkertiden vi kan benytte, ganske vesentlig i forhold til 27 me­ ter-tabellen. Om vi ikke vil ha de­ kompresjon i det hele tatt, er bunnti­ den redusert til 15 minutter. Hvis vår dykker hadde kommet di­ rekte til fjells fra lavlandet, måtte han/hun også ta hensyn til nitrogenoverskuddet i kroppen. Ut fra kor­ reksjonstabellen ville han/hun ha en C som N2-gruppe før dykket. På 33 meter-tabellen ville dette gitt et tillegg til anvendt bunntid på 10 minutter. Om dykkeren fortsatt ville unngå dekompresjon, måtte han trekke disse 10 minuttene fra den maksimalt til­ latte bunntiden på 15 minutter. Dyk­ keren ville sitte igjen med 5 minutter til rådighet.

Flyvning og dykking Det har vist seg at flere dykkere har fått symptomer på trykkfallsyke under flyreise etter et dykk. Dette har sammenheng med at trykket i flykabinen senkes til ca. 2/3 av trykket ved havoverflaten. Dette gjelder også om flyet har trykkabin.

Hvis vi skal ha et dekompresjons­ stopp, må dette gjennomføres på 2,33 Sannsynligheten for trykkfallsyke har meters dyp, eller tillempet på 2,5 me­ blant annet sammenheng med tiden ters dyp. fra dykkets slutt til flyvningen begyn­ Vi skal nå se på et eksempel hvor ner, trykket i flykabinen og dybde og vi bruker tabellen i «Norsk dykker- dykkertid på dykket. Man skal også være oppmerksom tabell». Vi skal foreta et dykk til 26 meter i på at rask forflytning med bil til store en høyde av 1400 meter over havet. høyder øker sjansen for trykkfallsyke. Først brukes korreksjonstabellen og De samme forhold som ved flyvning rubrikken 1250-1500 meter over kommer da inn i bildet. havet. Dernest går vi nedover til 26 For øvrig henvises til Norske dykmeter, eller nærmeste dybde dypere kertabeller, som har en utmerket enn denne, og derfra vannrett ut til bruksanvisning med råd og vink. Ta­ høyre til vi finner tillegg til dybde i bellene er bl.a. utgitt i en hendig hånd­ meter. I vårt tilfelle er dette 6 meter. bok av Norges Dykkeforbund. Vi får altså en tabelldybde som er vir­ kelig dybde (26 meter) + tillegg (6 I praksis varierer ofte dybden som meter), som er lik 32 meter. Tabell for sportdykkere opererer på, og det

samme gjør tidene på de forskjellige dybdene. Her kommer dekompresjonsmeteret inn som et verdifullt hjel­ pemiddel sammen med tabellen. Vi kan etter hvert vente oss gode computerstyrte dekompresjonsmetere på markedet. Etter denne gjennomgangen av dykker- og dekompresjonstabellene ser vi at langvarige dykk til større dybder krever uforholdsmessig lang dekompresjon. I de senere år har vi utarbeidet metoder slik at dykkeren skal slippe å ligge lange tider i sjøen for å dekomprimere, bl.a. ved hjelp av overflatedekompresjon i trykkammer, se side 179. Ved dykking i fjellvann må dybdeverdiene i dykker- og dekompresjonstabellene justeres i forhold til det lokale barometertrykk. Foto: Børre A. Børretzen.

Forberedelser til dykking

Dekompresjonsdykking Dekompresjonsdykking anbefales ikke for sportsdykkere, men i følgende av­ snitt har vi laget et eksempel på et dekompresjonsdykk. Norske Dykkertabeller skal benyttes. Vi skal foreta et dykk til 37 m og skal benytte oss av 2x10 liter-apparat. Bunntiden vil sannsynligvis bli rundt 25 minutter og ved tidligere dykk har vi normalt hatt et luftforbruk på mel­ lom 20 og 25 liter/minutt referert til overflaten. Dessuten vet vi fra avsnit­ tet om trykkfallsyke at dekompresjonstider i sjøen på over 15 minutter bør unngås. Dette er utgangspunktet, og herfra må vi begynne å regne. Først ser vi litt på tabellen. Vi må følge tabellen for 39 m. Hvis vi ønsker maksimalt to stopp og ikke mer enn 15 minutter dekompresjonsstopp en­ der vi på 25 minutter, eller en total dykkertid på 40 minutter med bunn­ tid, oppstigningstid og dekompresjonstid. Vi må se om det finnes ka­ pasitet på pressluftapparatet og for­ andre litt på formelen for luftforbruk for å finne ut dette:

P2 • V = 1/min • dyp (Pl -

Dette gir pj = 200, p2 = 20, som er reserveluften.

(200 - 20) • 20

Altså kan vi være nede i 30,6 minut­ ter om våre forutsetninger holder, men da mangler vi luft til dekomp­ resjon. Vi tar med oss dette tallet til­ bake i tabellen og har samtidig i mente at vi skal ha litt å gå på. Det kan jo tenkes at vi bruker mer enn 25 liter/minuttet, eller at vi blir hen­ gende fast idet vi skal forlate bunnen. For å være på den sikre siden har vi regnet med samme luftforbruk på de-

138

kompresjonsstoppene som på den største dybden for å ha noe å gå på. Reserveluften på apparatet på 400 liter er ikke medregnet. Hvis vi velger en bunntid på 20 mi­ nutter ser regnestykket ut til å holde, men da må det gå ganske smurt. Om vi kutter 5 minutter ned på bunn­ tiden, kommer vi over på sikker grunn og har gode marginer. Men vi bestemmer oss likevel for en bunntid på 20 minutter. Oppstignin­ gen til 6 m tar ca. 3 minutter, og selve stoppet på 6 m blir på ca. 2 minutter. Neste stopp på 3 m blir på 5 minutter inklusive tiden fra foregående stopp. Nå kan vi begynne å legge opp selve dykket med planlegging og vur­ dering av forholdene: På dykkerstedet skal vi ha dykkerflagg og førstehjelpskrin. Bunntau blir senket, og dekompresjonsmerker fes­ tet. Et ekstra flaskesett blir heist ned på 6 meter-merket med åpne kraner og påskrudd ventil. Om noe uforut­ sett skulle skje, øker dekompresjonen

«Basketen» frakter dykkere mellom overflate og arbeidssted. Foto: Selmer/Furuholmen.

raskt, og da er det ikke lenger sikkert at det er luft nok på dykkerens appa­ rat. Signalene blir gjennomgått med signalmannen og dykkerlederen. En trent dykker kles helt opp og sitter klar som stand by-dykker. Dykkerteamet består nå av én eller to dykkere, en stand by-dykker, en hjelpemann, en signalmann og en dykkerleder. Hadde vi hatt for oss et arbeidsdykk, ville forskriftene fra Direktora­ tet for statens arbeidstilsyn blitt lagt til grunn for planlegging og gjennom­ føring av dykket. Ved arbeidsdykking skal det være telefonforbindelse til dykkerne, og det hadde sannsynligvis også vært benyttet nargiléslange for lufttilførsel. Om jobben hadde vært av noen varighet, ville også et overflatedekompresjonskammer, hvor de­ kompresjon på rent oksygen kunne utføres, vært til stede på dykkerstedet. Videre ville overflatedekompresjonskammeret også stått i beredskap for å kunne behandle eventuelle dykkerskader og -sykdommer. Dykkerne går i vannet og forsvin­ ner ned bunntauet. Dykkerlederen

Forberedelser til dykking

følger med på klokken og fører tidene inn i dykkerjournalen. Med mellom­ rom sjekker signalmannen at alt er vel med dykkerne. Etter 19 minutter får dykkerne tre rykk som betyr at de skal gjøre seg klare til oppstigningen. Sig­ nalene kvitteres, og etter 20 minutter får de fire rykk og begynner oppstig­ ningen. Dykkerne følger bunntauet opp med en hastighet på ca. 10 m/ minuttet. Ved ankomst 6 m gir dyk­ kerne ett rykk. 5 minutter etter at de har forlatt bunnen, får de på nytt fire rykk som kvitteres, og de kan gå til neste stopp. Etter nye 5 minutter på 3 m kan dykkerne komme rolig opp. Om noe uforutsett skulle skje, skjønner vi at det kan være vanskelig å gå over til en ny tabell uten f.eks. å ha telefon. Dette er en av grunnene til at dekompresjonsdykking bør forbe­ holdes profesjonelle. Hvis en fri opp­ stigning må benyttes under et dekompresjonsdykk, har man 5 minut­ ter til å bytte ventil eller apparat og gå ned til et dekompresjonssted 3 m dypere enn planlagt. Opphold 5 mi­ nutter. Nitrogenutskillelsen fra ve­ vene går såvidt langsomt at sjansen for trykkfallsyke under oppholdet på overflaten er minimal. For å finne den nye bunntiden som dekompresjonen nå skal beregnes ut fra, legger man både oppstigningstiden, tiden på overflaten og tiden ned til stopp til den opprinnelige bunntiden. Ny kompresjon beregnes.

Nattdykking Nattdykking er blitt meget populært, bl.a. fordi livet under vann er anner­ ledes om natten enn om dagen, og fordi vannet tar seg annerledes ut. Det blir ofte en trolsk og eventyrlig stemning. Ved nattdykking må man være utstyrt med en god lykt og helst

Sjøen blir trolsk og mystisk om natten. Ved nattdykking er lykt et nødvendig hjelpemid­ del. Foto: Nils Aukan.

139

Forberedelser til dykking

signalline så man ikke svømmer seg vill. Det er best å være to eller flere sammen, men ikke lys hverandre inn i ansiktet. Ved nattdykking skal man nytte egen lanterneføring og/eller opplyst dykkerflagg.

Dykking under is Sportsdykkere bør absolutt avholde seg fra å dykke under is. Slik dykking

Dykking under is bør ikke gjøres av sports­ dykkere. Ventilen må sikres spesielt mot frys­ ing, og kommunikasjon er nødvendig. Foto: ukjent.

er forbeholdt profesjonelle som har er­ faring i å vurdere farene. Man må be­ nytte egnet utstyr som nargilé og tele­ fon og ha et trent overflatemannskap til disposisjon. Ved dykking under is er livlinen, eller helst telefonforbindelsen med overflaten, en absolutt forutsetning. Linen eller telefonkabelen er som regel den eneste ledetråd dykkeren har for å finne tilbake til overflaten. Under isen vil det være mørkt, og man må ha med seg lykt. Videre er det viktig at ventilen er skikkelig be­ skyttet mot å fryse, og at man over­ holder de forholdsregler som er satt

opp for dykking når vanntemperatu ­ ren ligger nær 0 °C (se side 97). For alle tilfellers skyld bør man benytte to pusteventiler på apparatet, slik at man har en i reserve om pusteventilen skulle fryse eller svikte av andre grun­ ner. Det som er skrevet her, gjelder også i stor utstrekning for dykking under større båter. Uten lineforbindelse risi­ kerer man faktisk å svømme seg totalt vill. Det er vanligvis, i alle fall i hav­ neområder, intet lys å se noe sted, og skutebunnen er helt flat og gir få hol­ depunkter om hvilken retning som fører ut og opp.

Forberedelser til dykking

Stedsangivelse Et ofte tilbakevendende problem for dykkere er korrekt stedsangivelse på sjøen. Som en hovedregel bør man bare stole på fiskere. Selv i trange og oversiktlige farvann tar legfolk ofte feil. Det er ikke nok med et hakk i båtripa, som man ofte har inntrykk av blir benyttet. Vi skal se litt på stedsbestemmelser ved krysspeilinger. Krysspeiling. Over-ett-merkene sett fra ob­ servatørens posisjon. (Øverst t.v.) Et punkt på sjøen tatt ut ved kompasskurser. Over-ett-merkene sett i kartprojeksjon. (Ne­ derst.)

Vanlig krysspeiling Man tar seg ut to steder på land med karakteristiske kjennetegn, som står mest mulig 90° på hverandre. Se teg­ ningen. NB!I Hver linje blir entydig bestemt av at man tar to punkter som ligger bak hverandre på linjen, f.eks. en lyktestolpe nede ved sjøen som står på linje med et hus lenger inne på land. Jo større vinkelen mellom lin­ jene er, og jo lengre avstanden mellom de to punktene på hver linje er, desto sikrere blir peilingen. Peilingene kan være vanskelige å huske, så det lønner seg å lage en skisse og skrive ned da­ taene.

Kompasspeiling En annen metode som også gir god nøyaktighet, er å bruke et kompass. Et vanlig orienteringskompass kan være bra nok. Ved denne metoden tar man seg ut to landemerker som står mest mulig 90° på hverandre, og note­ rer så nøyaktig som mulig gradtallet i de to retningene.

Fotopeiling Den tredje metoden er egentlig tem­ melig lik den første, men skiller seg noe ut hva hjelpemidler angår. Man bruker et fotografiapparat og tar to bilder, ett i hver retning, og mest mulig 90° på hverandre. Siden, når bildene er kopiert, kan man bruke dem på samme måten som skissen fra den vanlige krysspeiling. Når det gjelder å finne tilbake til punktet, lønner det seg vanligvis å legge seg på en kurs langs den ene lin­ jen i peilingen, og så kaste anker idet man skjærer den andre linjen. Elektronikk Elektroniske navigasjonsinstrumenter blir stadig rimeligere, samtidig som deres nøyaktighet øker. Sportsdykkere vil ganske sikkert ta disse i bruk ikke bare ved søk og leting etter vrak, men også for å utarbeide private karter over fiskeplasser o.l. Et radiopeileinstrument gir i dag normalt en nøyaktighet på 30-50 m ±. Sammen med ekkolodd og erfa­ ring skulle dette føre en tilbake til ønsket posisjon uten for mye bruk av tid.

Luftfyl I i ng Før dykket skal apparatet fylles med luft. Dette ordnes vanligvis gjennom en bransjeforretning, eller på klubbkompressoren. Enkelte brannstasjo­ ner fyller også luft. Problemene mel­ der seg når man selv står overfor en kompressor, eller et sett lagerflasker.

141

Forberedelser til dykking

Kompressorer Luften som skal brukes på appara­ tene, må være ren og tørr. Det vil si at den må være fri for forurensninger, skadelige gasser, eksos og oljer. Det må settes strenge krav, for det er ikke store forurensninger som skal til før man får ubehag under trykk. Husk at virkningen normalt øker proporsjo­ nalt med dybden. Av denne grunn er alle kompresso­ rer utstyrt med en rekke filtre som skal fjerne vanndamp, støv og oljerester. Filtrene må gjennomblåses etter faste intervaller gitt av produsenten. Alle kompressorer er utstyrt med en inngående bruksinstruks som må føl­ ges. Hvis man nytter en transportabel bensindrevet kompressor, må man også være nøye med å plassere luftinntaket så langt opp mot vinden som mulig, og eksosuttaket til motoren med vinden. Uhyre lite eksos skal til før man føler ubehag. Tar fyllingen tid, må man passe på endringer i vindretningen. Den som er ansvarlig for fyllingen, må påse at flaskene som skal fylles, er trykkprøvet i løpet av de siste to årene. Kompressorer beregnet for produk­ sjon av pusteluft for dykking leverer som regel luft opp til et trykk på 220 bar og/eller 330 bar. De minste tranportable kompressorene leverer ca. 70 1/min., mens større transportable kompressorer leverer fra 120 til 200 1/min. Stasjonære kompressorer leve­ rer normalt fra 140 til 600 1/min. Større stasjonære kompressoranlegg er normalt utstyrt med fire kompressortrinn, mens mindre transportable kompressorer har tre kompressortrinn. De fleste kompressorer er utstyrt med en senterdrivaksel, hvor sylinderne sitter i en stjerneformasjon. På sylindernes topplokk er montert en suge- og en trykkventil. Luften suges inn i sylinderen, komprimeres og dyttes videre til neste sylinder.

142

Mellom sylinderne passerer luften en nedkjølingsribbe. I forbindelse med kompresjonen varmes luften kraftig opp. Det er viktig for effektiviteten i kompressoren at den kjøles maksimalt ned mellom hvert kompressortrinn. Kompressorens 1. og 2. trinn opere­ rer med relativt lave trykk, og stemp­ lene er utstyrt med tradisjonelle stempelfjærer. Kompressorens 3. og even­ tuelt 4. trinn er de trinnene hvor trykket for alvor bygges opp. Her be­ nyttes en rekke forskjellige løsninger for at stemplene skal klare den kraf­ tige kompresjonen. De spenner fra helt spesielle stempelringer til stemp­ ler som flyter på en oljepute. Under kompresjonsprosessen frigjøres vann, oljerester og eventuelle gasser i luftlø-

1. Inntaksfilter. 2. 1. trinn. 3. Luftkjøler. 4. 2. trinn. 5. 3. trinn. 6. Rør til filtre. 7. Kompressorhus med veivaksel, oljebad og oljepumpe. 8. Rør for smøreoljedistribusjon. 9. Drivmotor.

pet. Dette må skilles ut for at luften skal kunne brukes til pusteluft. Dette gjøres i kompressorens filtre. Det har vist seg at filtrene gir maksimal effekt først når trykket har nådd 60 bar, der­ for er de fleste kompressorer utstyrt med en trykkventil. Denne slipper ikke luften forbi filtrene før trykket har bygd seg opp til ca. 70 bar. Først passerer luften et mellomfilter som er plassert mellom kompressorens 2. og 3. trinn, hvor olje og vannpartikler skilles ut. Etter at luften har passert 3. og eventuelt 4. trinn, går den videre gjennom en olje- og vannutskiller. Deretter passerer den et filter med ak­ tivt kull, for så å gå gjennom et tørkefilter, som regel fylt med silicagael. Innsatsene, som regel i form av pa­ troner, må skiftes med jevne mellom­ rom. Statens arbeidstilsyn har satt opp en norm for renheten av den luft som skal brukes til dykking. Denne sier at pusteluften på apparater skal ha:

Forberedelser til dykking

Fylletrykk 200 bar:

> 10 ppm CO > 500 ppm CO2 > 50 mg/m3 H2O > 1 mg/m3 olje Fylletrykk 300 bar:

> 10 ppm CO > 500 ppm CO2 > 30 mg/m3 H2O > 1 mg/m3 olje

Tabellen gjelder dykking om omgivelséstemperaturen er under 4- 4 °C. En tommelregel for at innholdet av oljerester ligger godt under 1 mg/m3 kan være at en ikke-røyker ikke kjen­ ner oljesmak og lukt av pusteluften. Tyskerne har langt på vei samme regler som i Norge. Deres norm finnes i DIN 3188. (DIN er Deutsche In­ dustrie Norm.) Ved fylling av apparatet skal reserveutløseren stå i åpen stilling. Etter fylling settes utløseren i stilling stengt. La ikke ukyndige ta seg av kompres­ sor og fylling av apparatene. Det er

høytrykk, og skulle noe ryke, kan det få store skadevirkninger. Vær forsiktig med fett på alle overganger. Bruk sili­ kon som er en blanding av glyserin og vann eller syrefri vaselin. Fett kan for­ årsake eksplosjon. Fyll bare luft fra kompressorer hvor renheten av luften er garantert.

Lagerflasker På dykkerturer hvor man vet det er langt til nærmeste kompressor, er det gjerne vanlig å ta med to eller helst flere lagerflasker på 50 liter og 200 bar. Slike lagerflasker kan bl.a. leies hos Aga Norgas A/S, og gir et godt til­ skudd til luftforsyningen. Dessverre synker trykket på lagerflaskene etter hvert som de brukes, og man får ikke lenger 200 bar på dykkerapparatet. Det beste resultatet får man likevel om den ene flasken brukes til å fylle med, og den andre bare til å toppe opp apparatet. Pass på at det er mulig å tappe av mellomtrykket i slangen mellom lagerflasken og apparatet.

Verd å vite om knuter og stikk De fleste som gjennom yrke eller hobby har tilknytning til sjøen, vil kunne ha nytte av å kunne litt om tauverk, knuter og stikk. Hvem har ikke opplevd det forsme­ delige øyeblikk når en «dypvannsseiler» slenger en tauende bort til deg, og ber deg gjøre fast tampen om en puller e.l. Og du svetter og knyter etter beste evne, og resultatet blir en knute som i verste fall går opp ved den første belastning eller ikke er til å få opp i det hele tatt, uten ved bruk av kniv! Det finnes forvirrende mange typer knuter og stikk, men de fleste har bare teoretisk interesse for oss. I praktisk hverdagsbruk er det nok å kunne fire - fem forskjellige typer som dek­ ker hvert sitt bruksområde.

1. Båtmannsknop'. Skjøting av to like tykke tau. 2. Fiskeknute'. Skjøting av to ulike tykke tau. 3. Pålestikk-. Øye på egen tamp. 4. Dobbelt halvstikk'. Gjøre fast til påle. 5. Flaggstikk'. Feste av line på fast øye. En god knute eller et stikk bør opp­ fylle følgende krav: Det skal være sik­ kert, og bør holde under alle forhold. Det bør være lett å slå, lett å løse og bør være så enkelt som mulig. 1. Båtmannsknop har alle egenskapene og er den mest brukte og mest anven­ delige av alle knuter. Den er enkel å slå, glir ikke og er lett å løse. De to endene slås rundt hverandre og danner første tørn. Ved siste tørn I, lt, III: 1., 2. og 3. kompressortrinn. 1. Inntaksfilter. 2. Kjølere. 3. Sikkerhets­ ventiler. 4. Mellomfilter. 5. Olje- og vannutskiller. 6. Etterutskiller. 7. Tørkefilter. 8. Trykkholdsventil. 9. Fyllestuss/mano­ meter.

143

Forberedelser til dykking

må man passe på at hver tamp kom­ mer langs sin egen part, ellers får man bastarden; kjerringknuten. Den glir og er vond å få opp. Er materialet veldig stivt, bør tam­ pene være riktig lange, og knuten bør sikres ekstra ved å legge et halvstikk om endene. 2. Fiskeknuten bør brukes når tauver­ ket er ekstra stivt eller har forskjellige tykkelser. Den er sikker og pålitelig, men har lett for å låse seg ved stor be­ lastning, og er vond å få opp. 3. Pålestikket har som båtmannsknopen en særstilling blant knutene. Denne brukes for å lage et øye som f.eks. skal ligge rundt en puller, eller for å feste et tau til en ring e.l. Knuten slås ved å lage en liten løkke et stykke inn på egen tamp. Deretter lages en løkke som er så stor som øyet skal bli. Enden tas opp gjen­ nom den lille løkken, føres over løk­ ken, under tauet og fram til den lille løkken, og så ovenfra og ned i den lille løkken igjen. Knuten trekkes til.

Noen eksempler på knuter det kan være vik­ tig å kunne både for dykkere og for andre som ferdes på sjøen.

144

4. Dobbelt halvstikk brukes mye til for­ ratdykking eller organisert bassengtøyning til en påle, en stang e.l. Tauet trening hvor man kan bruke det ut­ legges i en passende løkke, og en styret man ønsker. Men det hjelper maken løkke laget av tampen legges også godt om man svømmer og fri­ dykker litt for seg selv i svømmehall over. Knuten trekkes til. en gang i uken. 5. Flaggstikket kan slås ved å ta tam­ Ideér til øvelser kan hentes fra av­ pen opp gjennom øyet og la den gå snittet om fridykking. Ellers skal vi rundt under øyet for å komme opp her gi enkelte tips om øvelser man igjen på den andre utsiden av øyet. Så kan arbeide med ved organisert basføres den over øyet under seg selv og sengtrening. utover øyet. Knuten trekkes til. Bassengtrening for sportsdykkere Dykkerklubbene Vannfølelsetreningen uten apparat Det er viktig for sikkerheten innen bør få bred plass. Foruten de øvelsene dykking at man holder sine praktiske som er nevnt i avsnittet om fridyk­ og teoretiske kunnskaper ved like, og king, og som det kan være sunt å utvikler dem videre. Naturlig nok blir friske opp fra tid til annen, er det få det for de fleste forholdsvis lite dyk­ king i vinterhalvåret. Man står derfor Det stilles strenge krav til kompressorer som dårlig rustet til å gi seg undervanns- skal gi pusteluft ved dykking. Filten må luf­ eventyret i vold når det igjen begyn­ tes og skiftes etter produsentens anvisninger. ner å våres, om man ikke har drevet Foto: Børre A. Børretzen. med en eller annen form for trening. Mye av betingelsene for, og styrken i, klubbmiljøene ligger nettopp i de mulighetene som gis ved f.eks. med­ lemsmøtene og organisert innendørstrening. Vannfølelsen er grunnvollen for all sikker dykking, og den bør opp­ rettholdes. Det beste er selvsagt appa-

Forberedelser til dykking

øvelser som gir så mye vannfølelse og kondisjon som ballspill i vannet. Det er flere muligheter, fra helt uorgani­ sert slåsskamp om ballen, hvor det meste er tillatt, til vannpolo og undervannsrugby. Undervannsrugby går ut på at man fyller ballen med vann, deler seg i to lag og plasserer et mål i hver ende på bassengets dypere del. Det er bare lov å forflytte ballen mens man er under vann. Det er ikke lov å gå til angrep på hverandre, bare på ballen. Det laget som får flest mål, ved hur­ tige sentringer og rush, har vunnet. (Se side 161.) I tillegg til at dette er morsomme øvelser, vender man seg også til å svelge litt vann, miste masken, bli holdt nede osv., situasjoner som det er viktig for en sportsdykker å kunne takle. Når man går over på apparattreningen, kan man trene litt på av- og påkledning av utstyret og saltoer og ryggsvømming.

Å hardsvømme flere runder på bun­ nen med apparat vil også lære en litt om seg selv og sine egne begrensninger. Det samme vil overflatesvømming med apparat gjøre. Klubbkveldene er viktige, ikke bare på grunn av det gode miljøet som pleier å utvikle seg der, men også fordi man her kan ta opp saker av fel­ les interesse. I de fleste klubbene har man ar­ beidsgrupper som steller med under­ vannsarkeologi, foto, biologi, konkurransedykking osv. Og her kan man vi­ dereutvikle sine kunnskaper om dyk­ king ved samtaler og foredrag. Etter hvert finnes det også en god del interessante tidsskrifter og bøker å få tak i om dykking og undervannsaktiviteter.

Dykkerklubb på tur. En dykkertur er mer enn bare den timen et normalt dykk varer. Foto: Arne E. Stenberg. 10. Dykking

145

146

Dy kkerorgan isasioner i Norge Det er sagt at der tre nordmenn er samlet, blir det dannet en forening. Dette gjelder også dykkere. Praktisk dykking krever samarbeid og organisering. I foreningene dannes et fastere sosialt miljø til felles glede og nytte, der «faglige» forhold ivare­ tas. I 1951 ble Oslo undervannsklubb dannet som den første i Norge og den andre i Europa. I årene som fulgte, ble det opprettet flere klubber utover i landet. Klubbene ble sosiale enheter som ofte nøt betydelig oppmerksom­ het i lokalmiljøene. Dette bidrog sterkt til rekrutteringen. Men klub­ bene kjente også et behov for å komme i kontakt med hverandre. Man var interessert i å utveksle erfar­ inger om dykking og utstyr, og å finne fram til et talerør utad, som både skulle øke rekrutteringen til sporten og ivareta sportens særinter­ esser overfor samfunnet ellers. Idéen om et forbund av landets dykkerklubber ble drøftet alt på mid­ ten av 50-tallet, og 24. april 1957 ble Norges Amatørdykkerforbund stiftet. Det ble en trang fødsel. Dykkermiljøet i landet var for lite, og organisa­ sjonen ble liggende i dvale. I mellom­ tiden økte antall sportsdykkere jevnt og sikkert. Noen gikk på kurs arran­ gert av sportsdykkerforretningene, andre ble lært opp av kamerater. I 1962 begynte organisasjonsspørs­ målet på nytt å få aktualitet, og et ar­ beidsutvalg av interesserte begynte å blåse nytt liv i organisasjonen. I januar 1964 ble det holdt en ekstra­ ordinær generalforsamling i Oslo, og et interimsstyre ble valgt. Forbundet skiftet også navn til Norges Dykkerforbund. I april samme år ble den første ordinære generalforsamling av­ viklet, og forbundet hadde et grunn­ lag i et 20-talls klubber med kanskje 250 medlemmer totalt.

Nesøya Undervannsklubbs Egeerhavs-ekspedisjon i 1966. Foto: Børre A. Børretzen.

Fra nå av vokste forbundet fra år til år. Mange unge fikk opplæring som sportsdykkere og kom etter hvert med i klubbmiljøer over hele landet. På generalforsamlingen i 1968 tellet for­ bundet 45 klubber og mer enn 800 medlemmer. 1968 var på mange måter et mer­ keår for NDF. Helt fra starten hadde forbundet arbeidet med å finne en or­ ganisasjonsform som passet sporten, og en plass i den norske og internasjo­ nale organisasjonsfloraen. Dette året søkte NDF om opptak i den store ver­ densorganisasjonen CMAS (Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques). Etter prisverdig kort behandling i CMAS’ sentrale organer ble Norges Dykkerforbund opptatt som medlem. Samme år besluttet også forbun­ dets generalforsamling å søke om opptak i Norges Idrettsforbund (NIF). Selv om dykkersporten ikke først og fremst er mosjons- eller kon­ kurranseidrett i snever betydning, var det naturlig å finne sin plass i den norske idrettsorganisasjonen. Medlemskapet i NIF ble ikke uten videre akseptert av alle klubbene, og fire klubber meldte seg ut. NDF var i en fase hvor forbundet måtte finne sin identitet. Illustrerende er f.eks. en fire år lang diskusjon om hvorvidt det skulle hete Norges Dykkerforbund eller Norges Dykkeforbund. Til slutt ble navnet Norges Dykkeforbund med den begrunnelse at det var et for­ bund for dykking ikke for dykkere. Det fantes også andre typer dykkere, som ikke naturlig hørte inn under for­ bundet. Medlemskapet i NIF markerte star­ ten på en markant vekstperiode i for­ bundets historie både rekrutteringsmessig og organisatorisk. Samtidig ble det utviklet nære forbindelser med søsterorganisasjonene i de andre nordiske landene. Ved NDFs 25-årsjubileum i 1982 hadde forbundet hele 150 medlemsklubber og ca. 6000

medlemmer. Og veksten ser ut til å fortsette: Pr. 1990 var medlemstallet i ca. 200 klubber om lag 10 000 med­ lemmer. Tidlig på 1980-tallet hvor medlemsveksten var størst, hadde NDF en markant leder i Olav Stein Vandvik, som dessverre gikk bort i 1982. Norges Dykkeforbund tok allerede i utgangspunktet mål av seg til å lede og inspirere dykkersporten i Norge. En rekke faglige utvalg ble dannet, som knyttet både fagfolk og interes­ serte amatører til seg for lettere å kunne holde forbundet ajour med ut­ viklingen og bistå klubbene med råd og dåd. Alt fra starten engasjerte forbundet seg i opplæringen av nye sportsdyk­ kere, og dette arbeidet ble kanalisert gjennom utvalg for instruksjon og ut-

r

N

NORGES DYKKEFORBUND I.

_________________ z

Norges Dykkeforbunds logo. Den venstre halvdelen av ansiktet forestiller Marmennel; en liten havmann som ifølge gamle sagn viste seg for fiskere og sjøfarende.

147

Dykkerorganisasioner i Norge

danning. Videre ble det dannet et ut­ valg for arkeologi, som knyttet klub­ ber og enkeltpersoner sammen med sjøfartsmuseene og utvalg for marin­ biologi. Fordi forbundet var blitt med­ lem av Norges Idrettsforbund, måtte sportens idrettslige muligheter utvik­ les, og et utvalg for idrett ble opprettet. (Sportskomitéen.) Økonomi er alltid et sentralt emne, og medlemskapet i NIF medførte at idrettsmidler også ble tilført Dykkeforbundet. Det ble dannet et utvalg for økonomi (Finansutvalget), som

Perspektiv! Foto: LeifSamuelsen.

fikk til oppgave å fordele midlene på forbundets mange aktiviteter. Informasjon er en sentral oppgave for et forbund som NDF, og forbundet utgir medlemsbladet «Marmennell» samt en rekke informasjonsbulletiner. Forbundet har også opprettet Utval­ get for barn og ungdom. Sentralt står Teknisk komité som har oppsynet med sikkerhet og utdan­ ning. Dykking er ingen ufarlig hobby, noe vi blir minnet om med mellom­ rom, og utvalget dekker et viktig ar­ beidsfelt for å sikre medlemmene og bistå klubber og skoler. Etter en omorganisering av Ut­

valgsstrukturen i NDF i 1986 blir nå de viktigste arbeidsfeltene for forbun­ det ivaretatt av et styremedlem med fagkomitéer eller utvalg lagt under sitt ansvarsområde. Fagkomitéen styrkes med fagkonsulenter fra NDFs admini­ strasjon eller med utnevnte medarbei­ dere. Normalt vil en komité ha tre medlemmer. Dykkeforbundet har prøvd å legge sin organisasjonsform opp til Norges Idrettsforbunds generelle organisa­ sjonsplan. Dette har ført til at dykkerklubbene i et geografisk område i sin tur har dannet egne kretser der man også møter andre idrettsklubber.

Dykkerorganisasioner i Norge

I 1977 dannet Oslo den første dyk- trykksaker og materiell til klubbene, kerkretsen. Siden er det dannet kretser og bistår klubbene økonomisk og over det meste av landet, pr. 1990 var praktisk ved dykkerarrangementer. En viktig oppgave for Dykkefordet i alt fjorten kretser. Gjennom medlemskapet i NIF fikk bundet er etter- og videreutdanning Dykkeforbundets medlemmer ikke av klubbenes medlemmer. Arbeidet bare adgang til økonomiske midler, kanaliseres gjennom utvalget for inst­ men også til treningsmuligheter i ruksjon og utdanning, som støtter den svømmehaller og ikke minst til de or­ enkelte klubb eller krets med kurs­ ganisatoriske ressurser som NIF rår opplegg og materiell, evt. også med over både lokalt og i hovedkvarteret i instruktører, samtidig som utvalget også selv står for kurs- og utdannings­ Idrettens hus i Bærum. Dykkeforbundets sekretariat er tilbud. etablert i Idrettens hus med konsulen­ ter og kontorassistanse. Dykkefor- Det nasjonale instruktørkollegium bundet er en paraplyorganisasjon der Blant dykkerskoler og utdanningsav­ alle landets sportsdykkerklubber kan delinger i klubber som benytter NDFsøke om opptak. Her finner vi klubber utdanningsplan, er det opprettet en med fra åtte—ti medlemmer opp til 200 delvis selvstendig organisasjon kalt medlemmer. Klubbene samles annet Det Nasjonale Instruktørkollegium, hvert år til Dykke-ting, som er forbun­ DNI. I dette forum tas emner av felles dets øverste myndighet. På tinget vel­ interesse opp. Det benyttes til semina­ ges forbundets styre, og de politiske og rer, og DNI tilfører Teknisk komité faglige hovedlinjer blir trukket opp. synspunkter og erfaringer. Styreformen er omtrent den samme God helse og glede ved å være i vann er viktige på kretsplan som i forbundet. Et av NDFs mål er å utvikle en dia­ forutsetningerfor å begynne på et sportsdyklog med myndigheter og statlige og lo­ kerkurs. Foto: Børre A. Børretzen. kale institusjoner for å ivareta sportsdykkernes interesser. Det er oppnådd både gode og dårlige resultater. Spe­ sielt regnes det som et nederlag at dyk­ kere ikke lenger kan fange hummer under utøvelsen av sin hobby. Etter initiativ fra NDF fikk vi i 1988 offent­ lige retningslinjer til sportsdykkerutstyr, og til faglig og sikkerhetsmessig innhold på dykkerkurs. Arbeidet med retningslinjene ble ledet av Statens Forurensningstilsyn. Her deltok også Direktoratet for Statens Arbeidstil­ syn, Dykkerutstyrsimportørenes fore­ ning og Norges Dykkerskoleforbund, NDSF. I dag administreres oppsynet med ordningen av Familie- og Forbru­ kerdepartementet. Samarbeidet om sikkerhet, med Sjøforsvaret og i noen utstrekning med NUTEC (Norwegian Underwater Technology Center A/S), er en seier. Videre er forbundet leverandør av

Sportsdykkeropplæringen i NDF Fra de første klubbene ble dannet, ble det sporadisk gitt opplæring i dyk­ king for nye medlemmer. Men det var hovedsakelig sportsdykkerskolene som stod for utdanningen av nye sports­ dykkere. Først på 1970-tallet hadde NDF ut­ viklet et kursprogram som fikk prak­ tisk betydning for utdanningen av sportsdykkere, og flere dykkerklubber fulgte opp med å danne kursavdelin­ ger. Det utviklet seg etter hvert til en bitter strid mellom NDF og de pri­ vate dykkerskolene som var organisert i Norges dykkerskoleforbund, om hvilke krav som skulle stilles til inn­ hold og form i det grunnleggende sportsdykkerkurset. I 1978 ble det dannet et felles forum for utarbeidelse av en normal­ plan for sportsdykkeropplæring her i landet, som begge forbund kunne enes om, og som tok hensyn til de nor­ mer som var satt opp av CMAS. Tan­ ken var at nasjonale dykkersertifikater skulle kunne konverteres til inter­ nasjonale sertifikater uten at den enkelte dykker trengte å gå til­ leggskurs. En felles kursplan for sportsdykkerutdanningen her i landet ble fremlagt i 1980. På dette tidspunkt brøt Norges dykkerskoleforbund samarbeidet og sluttet seg isteden sammen med et stort internasjonalt forbund av sportsdykkerskoler. PADI (Professional Association of Diving Instructors). Dykkerskoleforbundet adop­ terte dette forbundets plan for sportsdykkerutdanning og utsteder i dag PADI internasjonale dykkerbevis. Norges Dykkeforbund tok den nye «felles» kursplanen i bruk i klubbenes opplæringsavdelinger og tegnet sam­ arbeidsavtaler med flere uavhengige dykkerskoler og enkelte dykkerskoler tilsluttet Norges Dykkerskoleforbund.

149

Dykkerorganisasjoner i Norge

Kurset varer i ca. 85 undervisnings­ timer. Det blir gjennomført seks dykk i sjøen, det dypeste ned til ca. 20 m. NDFs sportsdykkerkurs er bygd opp på tre hovedelementer:

1. Teoretisk innføring i dykkermedisin, dykkerfysikk og dykkerutstyret, og hvordan dykkene skal gjen­ nomføres. 2. Praktisk trening i svømmehall hvor ferdigheter trenes inn, og hvor tilvenningen til utstyret fore­ går. 3. Praktisk trening i dykking i sjøen hvor teori og bassengtrening knyt­ tes sammen til et hele, og hvor fer­ dighetene drilles. Det veksles mellom teori og praksis gjennom hele kurset, og før nordisk og internasjonalt sportsdykkerbevis klas­ se 2 kan utstedes, må teoretisk eksa­ men være bestått. Samtidig skal de praktiske prøvene i basseng og i sjø

Den praktiske innøvelsen av grunnleggende ferdigheter på et sportsdykkerkurs foregår i et basseng. Foto: ukjent.

være avlagt under kontroll av autori­ sert kontrollør eller instruktør. De teo­ retiske og praktiske prøvene skal være i henhold til bestemmelser for nordisk og internasjonalt sportsdykkerbevis klasse 2 fra NDF, og etter reglene for CMAS to-stjerners sportsdykkerbevis. Det stilles krav til alminnelig god helse, og at deltakeren har fylt 15 år. Før dykkingen i sjøen starter, skal del­ takeren ha gj ennomgått en legeunder­ søkelse for sportsdykkere. Deltakere som går på kurs arran­ gert av et undervisningssted autori­ sert av NDF, kan etter bestått eksa­ men få utstedt nordisk og/eller inter­ nasjonalt sportsdykkerbevis. (Nordisk klasse 2 og internasjonalt CMASbevis med to stjerner.) Samme ord­ ning gjelder også for dykkere som er utdannet ved Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskole, og for dykkere som er utdannet ved Oslo Brannvesen. På grunn av de ulike kurstyper og ordninger som har vært praktisert her i landet gjennom de siste 25 årene, kan også andre som ønsker et av ovennevnte bevis gå opp til kontrollprøver for nordisk og internasjonalt

CMAS-dykkerbevis. Vi anbefaler at den enkelte tar kontakt med NDF eller den lokale dykkerklubben for nærmere opplysninger. NDF har også lagt opp et kurspro­ gram for fridykkere, og fridykkerkurser arrangeres både av dykkerklubber og private skoler. Etter at en dykker har fått sitt sportsdykkerbevis (klasse 2 - CMAS to-stjerner), kan han ta fatt på en vi­ dereutdanning som fører fram til nor­ disk bevis klasse 1 (og CMAS trestjerners bevis). På dette kurset går deltakerne mer i dybden i stoffet, og den praktiske erfaringen utvides. Klasse 1-beviset kan danne utgangs­ punkt for en karriere som sportsdykkerinstruktør. Instruktørutdanningen gjennomføres på et såkalt NDF-Bkurs. I tillegg til utdanningen legges det stor vekt på bred dykkererfaring. NDF har også utviklet en rekke em­ nekurs hvor spesielle emner blir be­ handlet; tørrdraktkurs, arkeologikurs, biologikurs, fotokurs osv.

Norges Dykkerskoleforbund For utstyrsforretningene var det åpen­ bart at en sportsdykker trengte opp­ læring før han trygt kunne gå i sjøen med nyinnkjøpt utstyr. Opplæringen var forskjellig fra skole til skole, og det kan diskuteres om alle holdt mål. Rundt 1970 var det ca. 15 sportsdykkerskoler i Norge, de fleste knyttet til forretninger som solgte dykkerutstyr. En del av disse skolene hadde alle­ rede i 1968 dannet et nærmere samar­ beid under navnet Dykkerringen. I 1972 tok Oslo Froskemannsskole, som den største og eldste i Dykkerringen, et initiativ for å omdanne og utvide sam­ arbeidet til en forening for landets pro­ fesjonelle sportsdykkerskoler. Forenin­ gen fikk navnet Norges Dykkerskoleforbund (NDSF). Forbundets første formann ble Gerhard Gjertsen fra Froskemannsservice A/S i Bergen.

Dykkerorganisasioner i Norge

Året etter ble undervisningen stan­ dardisert ved et felles kursopplegg som medlemmene forpliktet seg til å følge. Det ble også satt i gang etterut­ danning av instruktører, bl.a. i samar­ beid med Norges Dykkeforbund og Sjøforsvarets dykker- og froskemanns­ skole. Trass i forskjellig syn på deler av opplæringsplanene var en dialog i gang mellom NDF og NDSF, og et viktig skritt ble tatt da begge forbun­ dene gikk sammen om å bygge opp en felles utdanningsplan. Motsetningene var likevel mange og bitre, og det kom til et brudd i 1980, da Norges Dykkerskoleforbund søkte kontakt med det amerikanske og internasjo­ nale dykkerskoleforbundet PADI. PADI står for Professional Associa­ tion of Diving Instructors. Gjennom sin tilslutning til dette forbundet gikk også medlemsskolene over til PADIutdanningsplanen. Denne er i flere

Dyna fyr i Indre Oslofjord. Dykkersenterfor Oslo Froskemannsskole/Norsk Dykkersenter fra 1964. Tusenvis av sportsdykkere har i årenes løp fått sin dykkeropplcering her. Foto: Børre A. Børretzen.

henseender forskjellig fra NDF-utdanningsplanen. I korte trekk bygger den på et modulsystem, der kursdel­ takeren selv kan bestemme hvor langt han ønsker å gå. Etter å ha gjennom­ ført et antall moduler og etter å ha bestått prøver utstedes PADI open water di ver sertificat. Pr. 1990 hadde NDSF 36 med­ lemsskoler.

utstyrsutleieforretninger verden over. PADI Norge PADI har eget kontor i Norge, som ivaretar både organisasjonens og medlemmenes interesser. Også PADI-opplæringen i Danmark kont­ rolleres fra kontoret i Norge. Pr. 1990 har PADI Norge 36 medlemsskoler/ forretninger med ca. 170 instruktører. Ca. 2300 sportsdykkere ble utdan­ net ved norske PADI-skoler i 1989, og ca. 1400 sportsdykkere tok videre­ gående kurs og ulike emnekurs. Undervisningen i PADI baserer seg på prinsippet om kontinuerlig utdan­ ning. Man starter med et grunnleg­ gende sportsdykkerkurs, går via em­ nekurs om f.eks. undervannsfotografering, undervannsjakt eller vrakdykking til det som kalles Elitedykker (Master Scuba Diver), som er den høyeste status en PÅDI-utdannet

PADI — Professional Association of Diving Instructors PADI ble startet i 1966 av en gruppe amerikanske sportsdykkerinstruktører. I dag er PADI den største opplæringsorganisasjonen for sportsdykkere i verden. Det er to kategorier av med­ lemmer i PADI: Dykkerskoler/ dykkerforretninger og instruktører/ dykkerledere. I 1989 var ca. 1400dykkerforretninger/dykkerskoler med­ lemmer i PADI, med over 22 000 in­ struktører fordelt på ca. 85 land. Årlig godkjenner PADI over 420 000 Jan Thommes Thomassen, grunnlegger av sportsdykkerelever på verdensbasis. Oslo Froskemannsskole og Thommes Diving En sportsdykker med gjennomført A/S. «Thommes» er sannsynligvis den en­ kurs i PADI-regi, blir ikke medlem av keltperson som gjennom sitt mangeartede PADI, men får et PADI-dykkerserti- virke har betydd mest for utbredelsen av dyk­ fikat som anerkjennes i bransje- og kersporten i Norge. Foto: ukjent.

151

Dykkerorganisasjoner i Norge

sportsdykker kan ha, før han even­ set tar opp en lang rekke emner hvor tuelt begynner som dykkerleder eller planlegging og sikkerhet står i høyse­ instruktør. Dette gir dykkeren mulig­ tet. Kurset omfatter ti dykk i sjøen. het til å bestemme sitt eget kunn­ Elitedykker (Master Scuba Diver). skapsnivå. Muligheten for en konti­ Dette er den høyeste grad man kan nuerlig kursing gjør at den enkelte oppnå som sportsdykker innen både kan vedlikeholde og oppdatere PADI-systemet. For å oppnå denne kunnskapene innen dykking. graden må sportsdykkeren ha gjen­ Fridykker (Skin DiverJ, aldersgrense 8 nomgått Redningsdykkerkurs og vi­ dere ha gjennomført minst fem emne­ år. Kurs for ungdom som ønsker å lære kurs. mer om bruk av A, B, G-utstyr og de Sportsdykkerinstruktør, aldersgrense 18 muligheter dette gir. år. NDSF stiller strenge krav til utdan­ Sportsdykker (Open Water Diver), al­ ning av aspiranter som ønsker å bli dersgrense 15 år. Kurs for personer som ønsker å bli Frognerbadet kl. 07 om morgenen. Instruktør sportsdykkere. Kurset er bygd opp og daglig leder av Oslo Froskemannsskole, rundt tre avdelinger. En teoridel, en Jørn Stabdal (t.h.) overvåker klargjøringen utviklingsdel av ferdigheter i basseng, av dykkerutstyret før dagens bassengøkt. og en avdeling for tilpassing til sjødykking med fri dykk og fem sportsdykk - de siste ned til ca. 20 m. Utvidet sportsdykkerkurs (Advanced 0. W. Diver). Kurset har som mål å øke sportsdykkerens erfaring og ferdigheter, samtidig som nye aktiviteter blir in­ trodusert. Blant annet gis det under­ visning i kompassnavigasjon, søk- og hevingsteknikker, nattdykking og for­ holdsregler ved dypere dykking. Kurset omfatter fem dykk i sjøen, og det forutsettes at deltakeren har fullført det grunnleggende sportsdyk­ kerkurs. Redningsdykker (Rescue diver), alders­ grense 15 år. Kurset gir en grundig innføring i redning og førstehjelp ved dykker­ ulykker og ulykker i vann.

Dykkerleder (Divemaster), aldersgrense 18 år. Dykkerlederkurset bygger på det utvidede sportsdykkerkurset og har som mål å utdanne undervannsguider, sikkerhetsassistenter ved kursdykking eller dykkerledere ved klubbdyk-1 king og organiserte dykkerturer. Kur­

152

spor tsdykkerins truktører. Den interesserte kan kontakte PADI Norge sentralt eller en av medlems­ skolene for nærmere opplysninger.

Internasjonale dykkerorganisasjoner Det finnes en rekke nasjonale og in­ ternasjonale dykkerorganisasjoner som gjennomfører egne kurs og utsteder egne sertifikater, men disse har gjort seg lite gjeldende i Norge. Vi skal nevne NAVI (National Association of Underwater Instructors), en ameri­ kansk organisasjon med internasjo­ nale avleggere (én i Norge). Hvis sertifikater fra disse organisa­ sjonene ikke anerkjennes av CMAS, må sportsdykkeren gå opp til nye prø­ ver godkjent av NDF.

Dykkerorganisasioner i Norge

Profesjonell dykkeropplæring i Norge Dykkervirksomhet er eldre enn mange tror, også her i landet. Alle­ rede på 1500-tallet ble det gitt sær­ skilte dykkerprivilegier av kongen, hvor eventuell fortjeneste ble delt mellom Kronen og dykkeren. I 1856 ble det første «moderne» hjelmdykkerutstyret av Siebe-typen tatt i bruk i Norge. I de følgende nes­ ten hundre år var dette utstyret ene­ rådende innen all bergings- og an­ leggsvirksomhet her i landet. Opplær­ ingen foregikk fra far til sønn eller på jobben fra de eldre til de yngre. En tragisk dykkerulykke i Hjeltefjorden nordvest for Bergen i 1932 gav støtet til det første krav om of­ fentlige forskrifter for sivil dykking. I mellomtiden utdannet Marinen en­ kelte dykkere for eget behov med basis i sin dykkerhåndbok fra 1915. Marinens opplæring varte i seks uker. Hjeltefjord-ulykken startet en debatt, men det skjedde lite for å trygge sivil dykking før etter siste verdenskrig. I 1948 ble de fem første sivile aspiran­ ter tatt opp ved Marinens hjelmdykkerkurs. Etter langvarige forhandlinger kunne så en komité, nedsatt i 1952, komme med en innstilling om sivil dykkeropplæring i Norge. Innstillin­ gen ble fremlagt i 1956, og etter ytter­ ligere tre års behandling og høring ble omsider «Forskrifter for ervervs­ messig dykking med hjelmdykkerutstyr» godkjent i Stortinget. Marinen ble pålagt undervisningen også av si­ vile dykkere, og separate kurs ble holdt hvert år fra 1959. Fra nå av trengte en dykker sertifikat for å kunne arbeide som hjelmdykker. Fra 1963 og fram til 1986 har Sjøforsvaret

3X og Stavanger Maskinistskole samarbei­ det om det første offentlige dypdykkerkurset i Norge i 1973. Kursleder Leif Tore Skjerven til høyre. Foto: Børre A. Børretzen.

Dykkerorganisasjoner i Norge

drevet hjelmdykkeropplæring på Haakonsvern utenfor Bergen. I 1952-53 begynte Marinen utdan­ ning av froskemenn eller svømmedykkere under ledelse av den fremra­ gende skolesjefen Ove Lund. (Han døde senere i Horten under en dykkerulykke hvor det ble eksperimentert med dypdykking.) Under ledelse av Jan-Thommes Thomassen, startet i 1954 det som skulle bli Oslo froskemannsskole, sin virksomhet med utdanning av sports­ dykkere og med bruk av pressluftutstyr. Flere sportsdykkerskoler kom til etter hvert, og sporadiske kurs ble ar­ rangert over det meste av landet. Etter hvert som svømmedykkeren viste sin allsidighet og dyktighet, ble de i stadig større grad også benyttet til arbeidsdykking. Enkelte arbeids-

To marinedykkere fra Sjøforsvarets Dykkerog froskemannsskole under trening utenfor Haakonsvern. Foto: Børre A. Børretzen.

154

dykkerkurs for svømmedykkere ble arrangert ved sivile dykkerskoler. Etter som oljevirksomheten off­ shore tok til, økte behovet for en ny type dykkere, og en del utenlandske dykkerselskaper fikk fotfeste i Norge. Flere av dykkerselskapene gjennom­ førte egne dypdykkerkurs. To dypdykkerkurs ble offentlig finansiert og ar­ rangert av det lille norske dykkerselskapet 3X i Stavanger i samarbeid med Stavanger Maskinistskole. Disse kursene skulle bli forløperen for en nasjonal dypdykkerutdanning. Et offentlig utvalg ledet av dykkerseksjonen i Statens Arbeidstilsyn ble nedsatt i 1974 for å se på behovet for et statlig engasjement innen sertifi­ sering og utdanning av sivile dypdykkere. Komitéen var lite effektiv, og en ny komité under ledelse av Norsk undervannsinstitutt (NUI - senere NUTEC) ble nedsatt i 1978. Alt samme år kunne den nye komitéen legge fram en innstilling som fikk

Stortingets tilslutning. Penger ble be­ vilget til det første dypdykkerkurs i Statens Dykkerskoles regi. Et inte­ rimsstyre ble oppnevnt, og det første kurset gikk av stabelen høsten 1979. Fra 1980 ble det også forlangt offent­ lig godkjente sertifikater av dypdykkere som skulle arbeide i norsk sektor av Nordsjøen. Samtidig ble den sivile hjelmdykkerutdanningen på Haa­ konsvern lagt administrativt under Statens Dykkerskole. I sertifikatsaker var det et nært samarbeid mellom norske og engelske myndigheter og AODC som er offshore-dykkerselskapenes interesseor­ ganisasjon (Association of Offshore Diving Contractors). Stadig flere personellkategorier blir underlagt sertifikatkrav. Moderne utrustning for overflateorientert dykking. Masken er utstyrt med «free flow» og Demand pusteventil, kommunikasjon og reserveluftkran. Foto: Børre A. Børretzen.

Dykkerorganisasioner i Norge

Statens Dykkerskole

på sitt program, men hyppigheten er avhengig av de bevilgende myndighe­ ters godvilje. Som basis for ervervsmessig dyk­ king må elevene igjennom et 14 ukers grunnkurs basert på Oljedirektora­ tets normer for dykking med luft off­ shore. Kurset gir en innføring i nargilédykking, utstyr, verktøy og metoder ved undervannsarbeider og fører fram til dykkersertifikat klasse I. Kur­ set kvalifiserer dykkeren for arbeid ned til 50 m med luft som pustegass.

I 1981 ble Statens Dykkerskole for­ melt opprettet med Knut Holmefjord fra Veritas som første rektor. Skolen holdt da til i midlertidige lokaler i Gravdal ved Bergen. Dykkerskolen skulle samle det meste av ervervsmes­ sig dykkeropplæring i Norge under sitt tak. I 1989 flyttet skolen til Skålevik hvor den nå bygges ut på permanent basis. Skolens stab består av en rektor, en overingeniør, en undervisningsinspek­ Anleggsdykkerkurs tør, to sekretærer og fem faste instruk­ Det avholdes to 14-ukers anleggsdyk­ tører. Resten av den nødvendige assis­ kerkurs i året. Med anleggsarbeid mener vi arbeid terende staben er innleid under kurs­ periodene. Skolen har en rekke kurs innen følgende grener der det nyttes luft og hvor dybdegrensen er 50 m. Ved tunge løft kan løfteballongen være til 1. Jernbinding stor nytte. Arbeid på et av «Statpipes» 2. Forskalingssnekring fundamenter på Kallstø, Karmøy. Foto: 3. Betongstøpearbeid Selmer/Furuholmen. 4. Grunnarbeid 5. Mekanisk arbeid 6. Sveisearbeid 7. Rørleggerarbeid 8. Sprengningsarbeid 9. Bergingsarbeid 10. Fotografering og TV-dokumentasjon 11. Undervannsinspeksjon 12. Skissering og rapportering Om en anleggsarbeider skal ha yrkesbevis i noen av disse fagene, bl.a. ha full lønn, kreves det ca. fire års praksis i hver av de åtte første yrkesgrenene. I anleggsfirmaene venter man at en dykker skal kunne alt dette og helst også være spesialist når han kommer på jobb. Dette er selvfølgelig helt umulig etter en dykkerutdannelse på 14 uker på Anleggsdykkerkurset.

Klokkedykkerkurs Det avholdes klokkedykkerkurs som regel to ganger i året av 14 ukers va­ righet. Dette kurset holdes for tiden i Gravdal utenfor Bergen på tomten til NUTEC, der det er satt opp en del

brakker til kontorer og undervisnings­ rom. Dykkerlektere og dykkerfartøyer inklusive mannskap, blir leid til å ta seg av den praktiske delen av kurset. Klokkedykkerkurset tar i sin nåvæ­ rende form ikke sikte på å utdanne fagarbeidere. Vekten er lagt på det dykkertekniske. I kursets første fase dominerer teoriundervisningen hvor det legges spesiell vekt på: Dykkerfysikk/gassfysikk Fysiologi og anatomi Dykkersykdommer og -skader Førstehjelp i alminnelighet og under dykking i klokker/ kammer i særdeleshet Dykkersystemets oppbygging og funksjon Senere tar den praktiske treningen til. Her lærer dykkeren å bli fortrolig med både det personlige utstyret og dykkersystemets oppbygning og funk­ sjon. Undervisningen blir ledet av er­ farne offshore dykkere som har mye å gi med basis i sin praktiske erfaring fra oljevirksomheten. Kurset avsluttes med en metningsperiode og med dykk til 100 m. Skolen arrangerer også kurser i inspeksjonsteknikk på stål- og betong­ konstruksjoner. Kursene tar for seg områdene NDE (Non destructive examination) ved hjelp av magnetisk pulverinspeksjon (MPE), ultralydun­ dersøkelser (UZ/NDE) og visuell inspeksjon med blant annet TVvideoutstyr. Disse kursene har vært arrangert i samarbeid med Det Norske Veritas.

Dykkerlederkurs (off-shore) Det skilles mellom dykkerledere (supervisors) for luftdykking og for metningsdykking/klokkedykking. Dykkerlederkursene er derfor delt opp i to avdelinger, ett for luftdykkerledere og ett for metningsdykkerledere. Etter endt kurs fungerer eleven som kandidat i ett år før endelig eksamen avlegges og sertifikat utstedes.

155

Dykkerorganisasjoner i Norge

Hvert kurs varer i 2 uker, og de bygger på hverandre. Begge kursene er hovedsakelig teoretisk lagt opp, og emnene fra grunnkurset og klokkedykkerkurset blir videre utdypet. Det legges spesiell vekt på fysikk, avanDykkerlekteren «Buldra» som i flere år ble leid inn av Statens Dykkerskole. Dykkerklokken er sjekket ut og klar til å gå i van­ net. Foto: Børre A. Børretzen.

serte gassberegninger (spesielt for metningsdykkerledere), dykkertabeller, behandlingstabeller og Oljedirek­ toratets regelverk. Også prosedyrebruk, verktøy og hele dykkerorganisasjonens innvirkning på et oljefelt belyses. Kurs for overflateorientert dykking med luft holdes sporadisk, avhengig av de be­ vilgende myndigheter. Også skolens

anleggsdykkerkurs er nå godkjent i Nordsjøen for dykking med luft som pustegass i engelsk og norsk sektor.

Kursfor kammeroperatører. Kammeroperatørene, også kalt LST (Life Support Technicians) har det daglige ansvaret for kammersystemet om bord på et dykkerfartøy. De sørger for dykkerens daglige ve og vel og at kammeratmosfæren holdes innenfor de bestemte verdier. Og de må trå til ved uhell og skader på dykkeren. I praksis er det kammeroperatøren som «kjører» de­ kompresjoner og kompresjoner. Kurs holdes med jevne mellomrom og de rekrutteres ikke bare fra dyk­ kere, men også fra andre yrkesgrup­ per, som f.eks. sykepleiere. Dykkerassistentkursfor anleggsdykking blir holdt sporadisk. Målet er å holde to kurs i året. Kurset skal utdanne dykkerassistenter og dykkerledere til anleggs­ dykking, og er lagt opp med ekstra mye dykkermedisin og førstehjelp.

Norsk Yrkesdykkerskole Høsten 1990 åpnet Norsk Yrkesdyk­ kerskole sitt senter på Fagerstrand på Nesodden utenfor Oslo. Skolen ledes av Dag Bjørnsen og Steinar Flåtteng og tar sikte på å gjennomføre fire grunnkurs for luftdykkere pr. år. (Fører til dykkersertifikat klasse I.) Videre vil nytt regelverk for er­ vervsmessig dykking, med økte kom­ petansekrav for dykkere, skape et behov for oppgraderingskurs av va­ rierende lengde for eldre dykkere. Skolen disponerer et kaiareale på ca. 1500 m2 og lokaler på ca. 450 m2. 70% av driftsutgiftene dekkes av det offentlige, mens 30% dekkes av kursavgifter.

Hvordan blir jeg en profesjonell dykker? Kursene står annonsert i avisen med påmeldingskriterier og frister. Har

156

Dykkerorganisasioner i Norge

man lyst til å melde seg på, eller ønsker ytterligere opplysninger, kan man kontakte Statens Dykkerskole eller godkjente private skoler. Pågangen til kursene er usedvanlig stor. De siste årene har Statens dyk­ kerskole hatt opp til 50 søkere til de 16 elevplassene på hjelm- og anleggsdykkerkurset og til klokkedykkerkurset. På grunn av den store søkermassen må man ikke miste motet om man ikke kommer inn etter første forsøk, men heller forsøke å få arbeid i et bygge/anleggsfirma eller et off-shorefirma for å få praksis i anleggs- eller off-shorerettet arbeid. Med attest fra firmaet om praksis og også evt. løfte om dykkerarbeid senere vil du ha større mulighet til å komme i betraktning ved opptak. Samtidig er praksisen med på å gi noe av den erfaringen som relativt korte kurs ikke kan gi deg. Malen for dykkerutdanning i Norge er som følger: Alle som ønsker å bli yrkesdykkere, må gjennomgå et grunnkurs i overflateorientert dykking på ca. 16 uker. Pensum omhandler dykking med lett utstyr, grunnleggende fysikk, fysio­ logi og anatomi, førstehjelp og bruk av verktøy og maskiner. Se også side 155 og 176ff. Elevene kan etter dette velge videre utdanning:

«det riktige», f.eks. varsle lege, sørge for transport og annen assistanse. Dersom det er trykkammer på plas­ sen, er det assistenten som må stå for kammerkjøringen. Dykkerbransjen ser også behovet for et innføringskurs i dykking for tek­

niske funksjonærer som kommer til å stelle med dykking i sine respektive firmaer uten selv å være dykkere. De bør vite mest mulig om dykkerens plikter og arbeid samt firmaets plikter og det arbeidet de har tatt på seg, sett fra en dykkers side.

En anleggsdykker i arbeid med fundamen­ tene til Gullsteinbrua på Nordmøre. Foto: Børre A. Børretzen.

En dykker bruker en løfteballong til hjelp ved flytting av en stålbjelke. Foto: Selmer/ Furuholmen.

1. Klokkedykking. 2. Anleggsdykking.

Til nå har det vært skrevet mest om den praktiske delen av dykkingen, men hjelpemannskapet, kammeroperatørens og dykkerlederens oppgaver og utdannelse blir også stadig viktige­ re. En anleggsdykker er helt avhengig av assistenten, særlig om det skulle inntre et uhell, f.eks. trykkfallsyke. Da er det dykkeren som blir pasient og assistenten som må «trå til» og gjøre

157

Dykkersport

Konkurranseinstinktet ligger nedlagt i de fleste høyerestående dyr. Det er derfor ikke rart at også sportsdykkere har utviklet grener av dykkersporten mot mosjons- og konkurranseidrett. Med Norges Dykkeforbunds inntre­ den i Norges Idrettsforbund forpliktet dykkerne seg til å strukturere de spede konkurranseaktivitetene med faste regelverk, trening og konkurran-

NM i undervannsjakt. En av favorittene, Per E. Eide, ved starten. Foto: Tom Axelsen.

158

ser. Innenfor en aktivitet som er så rik på muligheter og utfordringer som dykking, må det være plass til de fleste særinteresser. Vi skal kort se på de forskjellige konkurranseidretter det i dag tevles i, i og under vann.

Finnesvømming Finnesvømming vil si hurtigsvømming med svømmeføtter over forskjel­ lige distanser, fra 100 m til 10 000 m både som individuelle øvelser og som

lagøvelser (stafetter). Deltakerne deles inn etter alder og kjønn. Yngre junior 12 til 16 år, eldre junior fra 16 til 19 år og senior fra fylte 19 år. De første konkurransene ble arran­ gert hos oss i 1960-årene, men når de første organiserte mesterskap gikk av stabelen, er ukjent. I 1969 ble det i alle fall arrangert både Norgesmester­ skap og Nordisk Cup på Eidsvoll. Noen stor norsk innsats ble riktignok ikke registrert. Senere har norske sportsdykkere hevdet seg bedre.

Dykkersport

De korte distansene og de korte sta­ fettene blir som regel gjennomført i svømmehall, mens de lengre distan­ sene gjerne avvikles utendørs. Utendørsarrangementene er idrettsarran­ gementer og familiesamlinger med møter og dykkerut flukt er. Til finnesvømming benyttes svøm­ meføtter og dykkerbriller eller maske.

Finnesvømming er en populær idrettsgren. Det konkurreres over distanser fra 100 m til 10 000 m. Foto: Tom Axelsen.

Foregår øvelsene utendørs, benytter man som regel også en tynn, glatt og tettsittende våtdrakt. Svømmeføttene er et kapittel for seg. De er spesiallagde, ofte med ekstra lange og stive blader av glassfiber for at utøveren skal få maksimal ytelse av bentakene. Armene henger langs siden og brukes bare til å korrigere retningen. Monofoten, én stor, bred svømmefot hvor begge bena stikkes inn, har blitt populær i den senere tid. Med monofoten svømmer man omtrent

som en fisk. Fra starten har det vært et utstrakt samarbeid over de nordiske lande­ grensene med deltagelse fra alle land i alle større mesterskap. Norske finnesvømmere har vært hyppige gjester i Sverige, Finland og Danmark. I 1982 deltok Norge med to fmnesvømmere i verdensmesterskapet i Moskva, men topplasseringene uteble. Det blir konkurrert i en rekke klas­ ser både for mosjonssvømmere, elitesvømmere og juniorsvømmere.

159

Dykkersport

Undervannsjakt De fleste sportsdykkere benytter også hyggedykkene til litt matauk. Dette har gitt opphavet til konkurranser i undervannsjakt. Denne konkurransegrenen er vanlig verden over. Undervannsjakt foregår med fridykkerutstyr. (ABC-utstyr; våtdrakt, blybelte, kniv, oppstigningsvest og våpen.) Dykkeren er festet med en line til en bøye på overflaten, slik at konkurranseledelsen kan holde kontroll med hvor deltakerne befinner seg. Områ­ det for konkurransen er avgrenset med bøyer og dykkerflagg. Området for en konkurranse må være relativt stort for at deltakerne ikke skal svømme i bena til hver­ andre. Alle starter samtidig, og kon­ kurransen pågår over to dager med fire timer hver dag. I firetimers-perioden er det om å gjøre å skyte mest mulig og størst mulig fisk. Den fisken som skytes, må deltakerne ha med seg så lenge hver dags konkurranse varer. Men om dykkeren ønsker det, kan han feste den til overflatebøyen. Reg­ lene sier at bare pelagisk fisk, altså fritt svømmende fisk, teller i konkur­ ransen. Fisk under 300 g teller ikke ved oppveiingen. Blant pelagisk fisk regnes torsk, sei, hyse, sild og makrell, men ikke bunnfisk som flyndre, stein­ bitt, ulke, bergnebb o.l. Undervannsjakt er en krevende sport. Her teller styrke og utholden­ het, kunnskap om fisk og ikke minst presisjon og konsentrasjon når fisken er jaktet opp og harpungeværet skal brukes. Dykkeren jakter i området fra overflaten og ned til 10-15 m. Kondi­ sjon, evne til å holde pusten og stor lungekapasitet oppøves ved under­ vannsjakt. En undervannsjeger har fått storfangst. Un­ dervannsjakt stiller store krav til utholden­ het, konsentrasjon og kunnskap om fiskens oppførsel. Foto: Arne E. Stenberg.

Dykkersport

Undervannsrugby Undervannsrugby er et lagspill som spilles i basseng. To og to lag spiller mot hverandre. Hvert lag kan bestå av opptil 15 spillere. Seks deltakere fra hvert lag kan være i vannet samti­ dig, for øvrig kan det benyttes fem innbyttere og fire reserver. Spilletiden er to ganger 15 minutter med 4 mi­ nutter pause mellom. Kampene spil­ les i basseng med en bredde på 8 til 12 m og en lengde på 12 til 18 m. Dybden skal være på fra 3,5 til 5 m. Målene består av to metallkurver som stilles inn mot veggen på hver kort­ side av spilleområdet. Det blir arrangert en rekke mes­ terskap i undervannsrugby både på kretsplan og på nasjonalt plan, for­ uten internasjonale stevner og cuper. Det er etablert en nasjonal spillerstall med 20 aktive deltakere foruten to trenere og en leder. De som ønsker seg

Undervannsrugby. Kampene foregår i bas­ seng hvor det spilles 15 min. omganger. Badlen er vannfylt. Foto: Ove Furnes.

11. Dykking

en plass på dette laget, må spille seg til plassen på bekostning av en av dem som allerede er med. Det satses mye på å innføre under­ vannsrugby på klubb og kretsnivå, og landslagets spillere og trenere blir be­ nyttet som instruktører.

Undervannsorientering Undervannsorientering i konkurransesammenheng utføres både på indi­ viduelt plan og som parorientering. Individuell orientering kalles for presisjonsorientering. Poenget er å treffe et målområde så tett opp til midten som mulig. Målområdet er 10 m bredt, og treff på midten gir ti poeng. Deretter avtar poengene ut­ over mot hver side. En presisjonsorienteringsbane består normalt av åtte til ti poster som dykkeren skal svømme innom. Øvelsen er ikke tids­ avhengig. Postene ute på banen blir markert med bøyer som deltakerne tegner inn på kartene sine, deretter blir bøyene fjernet før selve svømmingen tar til.

I parorientering er det tiden som teller. Den ene dykkeren svømmer med kompasset, mens den andre støt­ ter med kart og tripteller. Han gir også kompassvømmeren den nye kur­ sen ved hver post. Man konkurrerer i to hovedklasser, klasse K og klasse X. I klasse K benyt­ tes standard dykkerutstyr og f.eks. et vanlig oljefylt Silva-kompass. I klasse X kan deltakerne selv velge utstyr, f.eks. 3 mm svømmedrakt, fiberføtter og spesialiserte navigasjonshjelpemidler. Par- og presisjonsorientering blir regnet ut hver for seg poengmessig. Det blir kåret både norgesmester og nordisk mester i hver gren og klasse. Også sammenlagt kårer man en mes­ ter etter en egen utregningstabell. Hvert år blir det også arrangert en rekke internasjonale mesterskap. Sporten er i god utvikling her i landet.

Konkurranser i undervannsorientering fore­ går som regel i ferskvann. Her står oppman­ nen Knut Sørli klar ved målområdet. Foto: Børre A. Børretzen.

161

Vrakdykking og u ndervannsarkeolog i «Den tause verden» skjuler årtuseners skipstragedier, og mange undervannssvømmeres store drøm er å opp­ dage vraket-, eventyr, drama, historie og skattejakt «levendegjort» i skipsrester forlatt og glemt av den øvrige verden. Bare rundt norskekysten regner man med at det siden vikingtiden er gått ned mer enn 20 000 skuter og de fleste er etter alt å dømme tilgjenge­ lige for sportsdykkere med pressluftutstyr - hvis vrakene kan finnes.

Ettersøking A finne vrak er et detektivarbeid. I Norges-historien - gjennom bygdebø­ ker, og gjennom fortellinger og sagn overlevert på folkemunne - er det be­ retninger om skipsforlis. Pensjonister, fiskere, loser og skippere i kystfarten har ofte gode tips å gi om vrak. Opplysninger om vrak er sjelden nøyaktige. Før et planlagt vrakdykk gjelder det å finne ut mest mulig om forliset eller hendelsen. Setter man seg i skipperens situasjon, er det lettere å finne ut omtrentlig hvor sjansene til funn er størst. Sjøkartene gir ofte indikasjoner på vraksteder. Navn som Skipsskjær, Hollenderfluene, Kaperbåen og Franskmannsbåen taler for seg, og navn som Penningeflu og Gullholmen pirrer ekstra. Eventyrlystne «havets askeladder» bør imidlertid ha én ting klart for seg før de gir seg i kast med skattejakt på havbunnen, nemlig Lov om fortids­ minner av 9. juni 1978. Et funn skal straks meldes til politi, lensmann eller sjøfartsmuseum. For­ settlig eller uaktsom overtredelse av fortidsminneloven eller bestemmelser gitt i medhold til loven, kan straffes Sunkne skip fascinerer de fleste dykkere. Her sees en del av et tysk vrak på ca. 5000 tonn som sank i Hustadvika under krigen. Foto: Nils Aukan.

som forseelse. Straffen kan bli bot og plikt til erstatning for skade og tap, i grove tilfeller fengsel inntil seks måne­ der. (Se avsnittet om jus for dykkere.) Når et vrak er funnet, skal man ta seg god tid. Svøm gjerne omkring i ri­ melig avstand, observer og lag en skisse etter dykket. Husk at nyere vrak, de såkalte «Donald Duck»-vrak, ofte ligger ustøtt og kan være farlige. Navnet har de fått fordi vrakene lig-

Seilfartøyer er lettest kjennelige på hvordan seilene er rigget. Ovenfra og nedover: en skonnert, en brigg og en bark.

ger mer eller mindre intakt på bun­ nen, akkurat som i «Donald Duck»seriene. Det er all grunn til å advare sportsdykkere mot å svømme inn i slike vrak. Det er lett å svømme seg vill, løse og rustne jernplater kan falle over en dykker eller man kan henge seg fast. Slike vrak er en jobb for pro­ fesjonelle dykkere som har lang erfar­ ing i å vurdere risikomomentene. Den andre typen vrak er som oftest kulturhistorisk langt mer interessante, men ofte vanskeligere å Finne fordi vraket er brutt ned i plan med hav­ bunnen, eller det har sunket i mudder og sand og er overgrodd av planter. Selv et trent øye har vondt for å opp­ dage det. All utforskning av funn på havbun­ nen skal skje i samarbeid med sjøfartsmuseene og sammen med marinarkeologer eller andre fagfolk. Norsk Sjøfartsmuseum i Oslo står all­ tid rede til å gi råd. Museet er også in­ teressert i opplysninger om vrakfunn og funn av løse gjenstander.

Skipskirkegårder på norskekysten Mulighetene er der for å oppleve «eventyret» og finne vrak langs nors­ kekysten. Noen av de «skatter» som ikke er funnet, er f.eks. restene av minst ti skip fra Den spanske Armada (Trøndelagskysten og Sørlandet), vra­ kene av danskekongen Christian lis «erobringsflåte» (Lista), en italiensk sjørøverskute ved Lillesand, 300 000 sølvriksdaler som forsvant ved et forlis ved Kvitsøy i 1692, og restene av skip fra de store sjøslag i seilskutetiden. I Sør-Norge er strekningen Farsund-Stavanger en eneste «skipskirkegård». Hvert sjette skip som forliste langs Norges kyst i tidsrommet 18501930, gikk ned her. Antall vrak anslås til ca. 400. Bare på Lista forliste 150 skip fra 1836 til 1929. Det er nok å lete etter der havet ikke for alltid har visket ut sporene etter det drama som

163

Vrakdykking og undervannsarkeologi

en gang utspilte seg. Blant historisk, om ikke økonomisk, verdifulle vrak som er funnet igjen av sportsdykkere de siste årene, er den dansk-norske flåtens stolthet, fregat­ ten «Najaden», som ble oppdaget i 1956 på Lyngør havn. Videre fregat­ tene «Schleswig» (fra Tordenskiolds flåte), som ble funnet ved Misingene i Oslofjorden i 1963, og fregatten «Lossen» som ble funnet ved Vesterø på Hvaler samme år. En del interes­ sante keramikklaster fra Holland og England er også blitt funnet ved Risør og Kvitsøy. De er nå benevnt som «Kvitsøy-vraket» og «Wedgewood-vraket». Havet tar - og havet bevarer: Gull, sølv og kobber holder seg godt under vann i flere hundre år, mens jern og tre brytes raskt ned av elementene. Porselen og keramikk holder seg meget godt (geneverkrukker). Doku­ menter derimot, som Peter Dass’ skrif­ ter som forliste på Stadthavet, kan man ikke regne med vil være bevart. « Thommes» med. myntfangst etter en vellyk­ ket norsk/svensk skatteekspedisjon til Penninggjå på Island i 1961. Foto: Dennis Østerlund.

164

Et vrakfunn som ble gjort i 1972, må sies å være av stor økonomisk in­ teresse, nemlig funnet av seilskipet «Acherendam» som sank utenfor Runde i 1724. Om bord ble det blant mange andre ting funnet mangfoldige tusen gull- og sølvmynter til en meget stor verdi. Den kanskje kosteligste skatten i våre farvann ligger fortsatt igjen på sjøbunnen i Trondheimsfjorden: Hel­ lig Olavs ene helgenskrin, sølvkorset ved hans grav og en skipslast middelalder-kosteligheter fra katolisismens Nidaros. To dykkerekspedisjoner, den ene utsendt av Aftenposten, har for­ gjeves søkt etter skattene, og brakt nye opplysninger for dagen som sann­ synliggjør at de fortsatt finnes - om enn for dypt for dagens pressluftteknikk. Noen ord om krigsvrak. Krigsvrak kan være farlige for sportsdykkere, ikke minst fordi de kan inneholde store mengder eksplosiver som med tiden bare er blitt farligere. En liten berøring eller akustisk bølge kan få dem til å gå av.

Restene av fullriggeren «Stella» på ca. 2000 tonn som sank ved Smøla på Nord­ møre i 1920. Foto: Nils Aukan.

Norsk Sjøfartsmuseum begynte tidlig å interessere seg for marinarkeologi, og i 1956 tok Oslo Undervannsklubb som en av de mest aktive klubbene i landet kontakt med Norsk Sjøfarts­ museum. Grunnlaget for det gode samarbeidet mellom sjøfartsmuseer og sportsdykkere var lagt. Det ble planlagt en dykkerundersøkelse i Lyng­ ør havn for om mulig å finne rester etter det sjøslaget som stod der i 1812, da «Najaden» brant og sank. Alle var nokså uerfarne på dette feltet, det var derfor heldig at det ble funnet svært lite. En del av dollbordet fra «Naja­ den» ble antagelig funnet. Det var et stort trestykke med spor etter brann. Noen metode til å konservere vass­ trukkent tre var da ikke funnet. Dykkingen i Lyngør havn viste like­ vel hvor effektiv sportsdykkerteknikken var. Det var klart at før eller siden ville man støte på verdifulle vrak, og hva skulle man så gjøre? Disse vra-

Vrakdykking og undervannsarkeolog

kene ville bli revet i stykker, og gjen­ standene ville bli ødelagt. Norsk Sjøfartsmuseum skrev samme år et brev til Det Kgl. Kirke- og undervis­ ningsdepartement og pekte på de pro­ blemer som ville dukke opp når man fant vrak med rikt innhold. Siden 1956 har Norsk Sjøfartsmuse­ um hvert eneste år hatt dykkerunder­ søkelser av vrak. Heldigvis var kapasi­ teten liten, for hadde man funnet ver­ difulle ting, ville man ikke ha visst hvordan man skulle bevare dem. I 1958 fant Bodhan Badowski «Misinge-vraket». Det vakte en vold­ som oppsikt, og det ble foretatt flere turer ned dit. Erik Bye var med på en av turene. Han hadde lært seg å dykke, og dykkingen ble kringkastet. Dermed ble hele landet oppmerksom på de muligheter som sportsdykkerteknikken bød på, og tallet på sports­ dykkere steg voldsomt de nærmeste årene. Fra Misingene, ble det stort sett bare tatt opp skiver til blokker og noen få krittpiper. Disse kunne om­ trentlig dateres til begynnelsen av 1700-tallet. Orlogskaptein Rolf Scheen antok at det var orlogsskipet «Schleswig», som forliste i Ytre Oslofjord i 1712. Scheen reiste til København for å stu­ dere arkivene og om mulig bringe dette på det rene. Mens han lette etter «Schleswig», kom han over dokumenter som be­ skrev fregatten «Lossen»s forlis. Det ble gjort beregninger på hvor den kunne ha gått ned, og en ekspedisjon ble utrustet. Det morsomme var at man fant kanoner som viste at et far­ tøy var gått ned på nordenden av Hvaler. I de nærmeste årene ble det foretatt stadig grundigere undersøkel­ ser av området. Norsk Sjøfartsmuse­ um var til å begynne med lite lysten på å foreta noen utgravning, fordi utgravningsteknikken dengang var for lite utviklet og man kunne øde­ legge kulturverdier.

I mellomtiden var «Wasa-funnet» utgravet, og svenskene hadde kommet fram til mer egnede metoder til å kon­ servere gjenstander. Sammen med et sterkt press fra de mange sportsdyk­ kere rundt museet ble dette utslags­ givende. Derfor ble det besluttet at man skulle foreta en skoleutgravning i 1967 og 1968. Utgravningen ble or­ ganisert fra Norsk Sjøfartsmuseum. Blant dem som deltok, var mange kjente folk fra dykkerverdenen. Det kunne være opp til 30 dykkere nede på én dag. Man begynte på tradisjo­ nelt vis med å strekke en midtlinje og måle ut fra den, men det var lite vel­ lykket. Målingene ble for unøyaktige. Man prøvde også med firkantede ruter av metall, men dette var for tungvint. Det var nødvendig å finne på noe mer effektivt for å få eksakte mål. Jørgen Andersen klarte å finne en praktisk måte for å måle etter 3punktsmetoden. Etter hvert ble det flere større ut­ gravninger; utgravningen på Kvits­ øy, utgravningen i Møvik havn ved Kristiansand og videre «Abelona»-

Gamle havneområder kan inneholde mange løsfunn og gir arkeologene ny viten om han­ del og kommunikasjoner og livet i tidligere tider. Foto: Norsk Sjøfartsmuseum. ekspedisjonen der man dykket og un­ dersøkte 60 vrak. Metodene er stadig blitt utviklet, det er skaffet bedre og bedre utstyr, og idag er man i stand til å foreta fullt forsvarlige utgravninger.

Om sjøfunne saker fra eldre tid og deres behandling Hvorfor skal man drive med utgrav­ ninger? Hvorfor kan ikke den som fin­ ner ting på bunnen ta det med seg og ta vare på det selv? Hvorfor skal museene ha alt? Nå er det ikke så sikkert at museene vil ha alt. De må bare vite om alt, få se alt og foreta de undersøkelser av gjenstandene som er nødvendige. Grunnen er at det man finner på sjøbunnen, er med på å belyse nasjo­ nens historie. Det er vesentlig for lan-

165

Vrakdykking og undervannsarkeologi

det at denne historien blir så fyldig som mulig. Det er den felles historie som binder menneskene i en nasjon sammen. Beskrivelsen av menneske­ nes levevis og gjøremål er det vi kaller kulturhistorie. Det materialet kulturhistorikeren arbeider med, er det som har skapt det samfunn vi lever i i dag.

Havner En av de viktigste kilder for forståel­ sen av hvordan folk levde i kystdist­ riktene, er havnene. I byene har havne­ anlegg og andre arbeidsoperasjoner ofte ødelagt mulighetene for å tolke det man finner på bunnen, men andre havner er nokså uberørte. Om­ kring slike havner har det vært naust og sjøbuer, og det har vært beboelses­ hus. Folk som har bodd i husene, har kastet avfall på sjøen. De som har ar­ beidet i naustene og sjøbuene, har også kastet ut ting. Mye av det som de kastet, er blitt liggende på bunnen. Ser man bebyggelsen rundt havnen i dag, kan man ikke uten videre finne ut hvordan den har vært i eldre tid. Men gjenstandene som ligger på bun­ nen, kan fortelle om bebyggelsen i eldre tid og hva slags folk som bodde der. La oss tenke oss tilbake til midten av forrige århundre, altså på våre tippoldeforeldres tid: Da bodde det i en slik havn en hel del sjømannsfamilier. Det var ikke så rart med ut­ komme for dem. Skoene ble brukt til de var helt utslitt og ikke kunne lap­ pes og flikkes mer. Da havnet de på sjøen, og der ligger de på bunnen. Andre hus var noe flottere. Der kunne det f.eks. bo en handelsmann. Han kastet helt andre ting på sjøen enn sjøfolkene. Det var kanskje et losjihus der det ble drevet med bevertning. Utenfor et slikt hus vil man finne mengder av krittpiper, flasker og ke­ ramikk. Utenfor skomakerens hus vil man finne fullt av lærbiter, såkalte skanter. Man kan altså finne ut hva

166

Svein Molaug, undervannsarkeologiens far i Norge, har ledet og inspirert en rekke ut­ gravninger. Foto: Norsk Sjøfartsmuseum.

slags folk som bodde rundt havnen, og hvor husene stod. Søppel og avfall ble nemlig kastet stort sett rett neden­ for husene. Keramikkskår kunne nok havne litt lenger fra huset når barna fikk tak i dem og kastet smutt utover vannet, men mer enn 50-60 meter fra strandkanten kastet de ikke. Nå kommer vi til problemet date­ ring. En kopp, et kokekar, en skje, en sko, et redskap, hvert av dem bærer preg av den tid de er laget i. Derfor kan slike ting dateres relativt nøye.

For eksempel er det utseendemessig stor forskjell på en krittpipe fra ca. 1640 og en krittpipe fra ca. 1760. Men havnen kan fortelle mer enn om bebyggelsen. Det har stadig vært besøk av skuter. På beleilige plasser rundt havnen er det svære kryssholt eller fortøyningsringer av jern. Til disse ringene lå skutene fortøyd når de ventet på god bør eller de lå i vinteropplag. Skutene lå fortøyd slik at de gjerne hadde droppet anker forut, og lå akterfortøyd ca. 60-70 meter fra land. Også fra fartøyene ble det kas­ tet ut ting man ikke hadde bruk for. Det var rester av middagsmat og ting som var gått i stykker, f.eks. keramikk.

Vrakdykking og undervannsarkeolog

Man finner gjerne slike rester ca. 6070 meter fra land. Alle disse gjenstan­ dene har tidspreg og kan dateres. Men gjenstandene har også en pro­ veniens, som vi sier. Det vil si at vi kan finne ut hvor fartøyet kom fra og få en antydning om hvor det skulle. I eldre tid brukte man kokekar av leirtøy, og disse gikk ofte i stykker. Koke­ karenes størrelse kan måles, og av kubikkinnholdet kan man få et inntrykk av mannskapets størrelse. Da Norsk Sjøfartsmuseum arbeidet med å undersøke havnen Møvik, viste det seg at det var stor forskjell på hvor de forskjellige fartøyene ankret opp. De større fartøyene som gikk inn for å søke ly for været eller vente på god bør, fortøyde gjerne ytterst i en liten vik. Andre hadde bestemte plas­ ser for vinteropplag, og lenger inne, i nærheten av et sagbruk, kom de små kystfartøyene som hentet skurlast og annet. Ballastplassene kan også gi in­ teressante opplysninger. Hvis en dykker tar opp et stykke av en leirkrukke eller en krittpipe, fortel­ ler ikke den så mye. Hvis dykkeren derimot hadde plottet inn på en kartskisse den nøyaktige posisjon for funnet, ville gjenstanden kunne for­ telle det den skulle ha gjort. En slik havneundersøkelse skulle egne seg godt for en dykkerklubb. Ved å skaffe seg et forstørret kart over havnen i en bestemt målestokk, kan man plotte hvert eneste funn inn på dette kartet. Man må selvsagt gi det et nummer, slik at man vet hvilken gjenstand det dreier seg om. Ved en slik systematisk undersøkelse vil man kunne lage et stykke Norges-historie av stor verdi. Det bitre er at mange dykkere har tatt opp alt de har funnet av gjen-

Et klinkbygd skrog. stander fra slike havner uten å av­ merke funnstedet. Dermed har de i mange tilfeller ødelagt mulighetene for å få et inntrykk av hvordan livet omkring havnen har artet seg opp gjennom århundrene. Og en liten bit

Et kravellbygd skrog med innergarnering. lokalhistorie er utslettet for alle tider. Hva har dykkerne selv igjen for dette? Svært lite. Det meste er blitt kastet, noe finnes kanskje på en eller annen peishylle, og en eller annen gang blir kanskje også det kastet.

Spanter, hud og garnering etter et gammelt skipsskrog er avdekket av slamsugeren. Vra­ ket er enten «Emanuel» som sank i 1702, eller «De Gechroende Hoep» som sank i 1715. Foto: Nils Aukan.

167

Vrakdykking og undervannsarkeologi

Skipsvrak Et seilende fartøy har alt som trengs til livets opphold om bord. De som arbeider der har stort sett ikke vært der i så lang tid. Det er ikke som med hus i land der folk bor i årevis. Når et skip går ned, er alle gjenstandene som går ned med skipet, fra tiden nokså nær forut for forliset. Dette faktum er vesentlig, fordi man dermed får et fa­ belaktig sammenligningsmateriale til datering av gjenstander i land, der Slamsugeren er et av undervannsarkeologenes viktigste hjelpemidler. Alt materiale su­ ges opp og filtreres slik at de minste gjen­ stander blir tatt vare på. Foto: Jørn Stubdal.

168

man ikke har så klare dateringsmuligheter. Hvis man tenker seg at man graver ut fartøyer som gikk ned med 25 års mellomrom, og det er mulig, da kunne vi få en oversikt over utviklin­ gen i kulturhistorien over et langt spenn av tid. Det merkelige er at de som har stelt med kulturhistorie, ofte har konsen­ trert seg om gjenstander som har til­ hørt de førende lag av folket, de ri­ keste, mens menigmanns gjenstander, de alminnelige, har blitt viet liten oppmerksomhet til tross for at de har størst betydning for forståelsen av eldre tiders levevis. Samtiden beskrev heller ikke gjerne det vanlige liv. Den var mer opptatt av å skildre stor­ menns bedrifter, kriger, byggverk osv. Derfor finner vi ofte ting om bord i fartøyene som vi ikke vet hva er. Det kan være en stor hjelp for oss å vite nøyaktig hvor i skipet gjenstan­ dene ble funnet, dermed kan vi få en antydning om hvor tingene hørte hjemme, enten som en del av lasten, en del av mannskapets gjenstander eller en del som hørte hjemme i kap­ teinens salong. Det er vesentlig at man får registrert samtlige gjenstan­ der som finnes, fordi man dermed kan få vite omtrentlig hvor mange folk det var om bord og få opplysninger om hvor mye hver mann hadde, og hvor­ dan han levde. Skroget selv og riggingen har stor interesse. Ofte har pelemarken, «terredo navalis», ødelagt mye av trever­ ket. Likevel kan enkelte deler forklare atskillig om hvordan fartøyet har sett ut. De eldste fartøyene her i landet var klinkbygd. Det vil si at hudbordene dekket hverandre delvis - om­ trent som pannene på et tak. Et slikt fartøy ble gjerne konstruert på den måten at man først strakte kjølen og reiste for- og akterstevnene. Deretter festet man nedre hudbord og kjølbordet, ett på hver side. Neste hudbord ble så lagt på slik at det dekket den utvendige øvre delen av det nedenfor­

liggende bordet. Hudbordene ble fes­ tet til hverandre med båtsøm. På yt­ tersiden ble båtsømmen klinket slik at båtsømmen holdt de to bordgangene sammen. Når man hadde klinket opp nesten hele skutesiden, la man inn spantene. Spantene er store krumme trestykker som følger skrogets form. I gamle dager var det spart ut klamper i hudbordene med hull i, og spantene ble bundet fast. Senere boret man et hull gjennom huden og inn i spantene og festet spantene til huden med trenagler. Man kan med en gang si om et spant er fra et klinkbygd fartøy, fordi den siden av spantet som vender mot huden, har hakk som svarer til overlappingene i det klinkbygde skroget. Skulle fartøyet føre seil, ble det hogd til et svært tre som kalles kjølsvinet. På undersiden av dette var det hakk som ble lagt over spantene. Midt på eller noe foran midten var det en utvi­ delse av kjølsvinet. I denne utvidelsen er det et firkantet hull for masten. Når skroget var kommet så langt, ble dekksbjelkene lagt på. Finner man en hudplanke, kan man med en gang se om dette er fra et klinkbygd fartøy på grunn av hul­ lene langs kanten oppe og nede etter båtsømmen. Man ser også hva som er innerside og ytterside, fordi det er fir­ kantet avtrykk på innersiden nede langs kanten etter roene, og runde av­ trykk på yttersiden langs kanten oppe etter båtsømmens hode. Langs mid­ ten av bordet er det en rekke runde hull. Disse er for naglene, og ved å studere dem, kan man finne ut spanteavstanden. En annen teknikk som er like gam­ mel som klinkbyggingsteknikken, er kravellbyggingen. Den ble brukt så å si over hele verden, men i Nordsjø- og Østersjø-områdene kom den først i bruk mot slutten av middelalderen. Forskjellen mellom klinkbygging og kravellbygging er at i det kravellbygde fartøyet ligger hudplankene stu i stu.

Vrakdykking og u ndervan nsarkeolog

På den måten blir yttersiden glatt og jevn uten de hakk som overlappingene i det klinkbygde fartøyet har. Når man finner et vrak, vil man gjerne finne ut hva som har skjedd. Man må da plotte inn de funn man gjør på bunnen. Enkelte av gjenstan­ dene kan ligge et godt stykke fra vra­ ket, og disse viser hvilken vei vraket har drevet. Av retningene kan man se hvilket skjær fartøyet har gått på. Direktør Svein Molaug og Trygve Skaug fra Norsk Sjøfartsmuseum (NSM) under feltutgraving på Norskekysten. Foto: NSM.

Man må også skaffe seg gode kunn­ skaper om strømforholdene og de fremherskende vindretninger. Det er vesentlig at man kan datere vraket: Si når det gikk ned. Til hjelp bruker man de funne gjenstander som hver har sine karakteristikker. Når man har datert fartøyet, må man lete i arkivene og finne ut hvilket fartøy det kan være. Det hender at man ut fra skriftlige kilder eller muntlige be­ retninger vet om et sunket fartøy, og at man under leting i området støter på vrakrester, men det behøver ikke være det fartøyet man leter etter.

Utgravningsmetoder Når et vrak er lokalisert og man skal arbeide videre med det, må man ha et kart i så stor målestokk at man kan plotte inn alle gjenstandene. Skal man tegne inn selve vraket med detalj­ er, må man lage kartet i den måle­ stokk som er best tjenlig. Deretter må man bestemme hvilket målesystem som skal nyttes. Det enkleste er å ha en midtlinje som strekkes over vraket. På denne er det merker for hver eller annen hver meter. Man måler ut til det punktet som skal måles fra to av merkene, og får da punktet angitt i horisontalprojeksjon. Et annet system er å anlegge et ru­ tenett av spiler lagt i kvadrater, der siden i hvert kvadrat er én eller to meter. Fra dette kan man så måle. En forenkling av dette er å sette merker på bunnen med angivelse av lengde og bredde i systemet, f.eks. de som står på rekke den ene veien har bok­ staver A, B, C, D, E osv. mens rekkene andre veien har nummer fra 1, 2, 3, 4, osv. På hvert merke er angitt et tall og en bokstav som viser nøyaktig hvilken plass dette merket har i systemet. Dette egner seg godt til undersøkelse av et felt med gjenstander spredt ut over bunnen. Fregattskipet «Lossen»’s endelige hvilested i en liten bukt på vestsiden av Vesterøya på Hvaler. Foto: Nils Aukan.

169

Vrakdykking og undervannsarkeologi

Har man å gjøre med et vrak som er noenlunde helt, må man bruke 3punktsmålingen. 3-punktsmålingen består i at man fester målebånd i 3 punkter som ligger over vraket. Når man strammer målebåndene til ett punkt som skal måles, får man dette punktet fastslått i rommet, altså ikke bare sett ovenfra, men også i sfæren. Det blir en mengde mål som blir tatt på denne måten, og for å lette arbei­ det, kan man programmere inn må­ lene og la en computer foreta utreg­ ningen. Alle mål blir plottet inn med identifikasjonsnummer på en plan­ skisse. Slamsuger blir brukt for å rense Oppmåling av teglsteinslasten om bord på opp over vraket. Tang, sand og annet vraket av «Perlen» som sank i Trondheims­ blir sugd vekk. For at ikke små gjen­ fjorden ved Ladehammeren i 1781. Bildet stander skal forsvinne, spyles det som er tatt under den arkeologiske utgravningen i slamsugeren tar opp, ut i et netting- 1975. Foto: Nils Aukan. sold. Når vraket er ryddet bitevis, blir det tegnet og fotografert på bunnen. gjenstandene tas opp. De blir fotogra­ Først når man har god oversikt, kan fert, får et nummer, blir ført inn i en protokoll, og konserveringen begyn­ Når slamsugeren har avdekket et vrak, blir ner øyeblikkelig. Det må ikke komme luft det fotografert bit for bit, og bildene blir satt til slik at gjenstandene begynner å tørke, vri sammen til en fotomosaikk. Slik kan man få seg eller sprekke. et bilde av hele vraket selv om sikten bare Under hele dykkerarbeidet skal det tillater at mindre partier fotograferes om føres dykkerjournal. En dykkerleder har alltid ansvaret for dykkingen. gangen. Foto: Nils Aukan.

170

Skal man lete i et område er det flere metoder man kan benytte seg av. Man kan feste en snor til en midtakse og svømme rundt denne stokken. Man svømmer da i en sirkel. Er områ­ det større, må man lage en slags manngard på bunnen. Man fester en line mellom to bøyer. De som skal være med, ligger ved siden av hver­ andre og holder en annen line som er 90° på den linen man skal følge. In­ nerste mann følger linen, de andre holder retningen. Når man er kom­ met til den ytterste bøyen, ligger indre mann stille, de andre svømmer i

Vrakdykking og undervannsarkeologi

en halvsirkel slik at de kommer i 180° til den kurs de hadde før. Den indre mannen svømmer så samme linen til­ bake, og de andre følger opp. Dermed har man fått undersøkt ett felt helt nøyaktig. Dykkerne er utstyrt med merkebøyer som de slipper ned på eventuelle funn.

Lov om vrakfunn Før siste verdenskrig var det bare på land man kunne foreta utgravninger. Gravhauger, hustufter, hellere osv. har gitt oss uvurderlige opplysninger om våre forfedres levemåte, og muse­ ene prøver å gjøre fortiden levende ved å stille ut det som er funnet. I eldre tid var det ingen lov som forbød folk å åpne gravhauger og ta det de fant. Tusener av gravhauger ble røvet

Et stykke Norges-historie er avdekket. Ny viten om vår fortid er vunnet. Foto: Nils Aukan.

for sitt innhold av sølv og gull, det som ellers ble funnet, ble kastet. Om­ kring århundreskiftet steg prisene på antikviteter. Derfor kom det først en lov som stoppet utførsel av antikvite­ ter, og siden kom lov om fornminner. Var bulldozerne kommet før loven, ville vi neppe hatt noe vikingskipshus, og oldsaksamlingene ville vært tem­ melig slunkne. En lignende situasjon var det for våre vrak og havner. Lov om forn­ minne av 1951 hadde ikke tatt hensyn til at gjenstander kunne finnes av dykkere på sjøbunnen. Det ble nød­ vendig å definere hvordan man skulle forholde seg. Hva tjener samfunnet best, enten at gjenstandene blir tatt hånd om av ansvarlige museumsinsti­ tusjoner, eller at de beste gjenstan­ dene havner i privateie og at resten blir ødelagt pga. manglende konser­ vering? Ut fra et samfunnsmessig synspunkt er det liten tvil om at det første alternativ må være det rette,

men det vil uvegerlig gå ut over en­ kelte dykkere som mener de har krav på funnene. Den lov som Miljøvern­ departementet utarbeidet, tar sikte på å kombinere de to alternativer slik at man er sikret forsvarlige undersøkel­ ser av sjøfunne saker, samtidig som dykkerne får anledning til å arbeide med vrakene og til å få beholde en­ kelte gjenstander. Sportsdykkerne driver neppe sin hobby for å tjene penger. Det er opp­ levelsen som er det vesentlige. Samar­ beidet med museene åpner her for rike muligheter. Det er spennende å arbeide med et vrak, finne ut hva som har skjedd og se hvordan folk hadde det om bord. Den tiden da fartøyet seilte, blir etter hvert levende for dem som er med på utgravninger. Noe lig­ nende er tilfelle med havneundersøkelsene. Normalt finner man ikke skatter, men man har hatt en interes­ sant opplevelse, og man har gjort en innsats for samfunnet.

Yrkesdykkeren

Begrepet nødvendig kommer av ordet nød. Vi vet ikke om vi med dette har avslørt den profesjonelle dykkingens opprinnelse. Det kan like gjerne ha vært vellykket nysgjerrighet som gav starten. Vi må også ha lov til å tro at kunsten med å utføre arbeid under vann, og de tekniske hjelpemidler den enkelte dykker har utviklet i den an­ ledning, har oppstått uavhengig mange steder i verden og på mange tidspunkt i historien. Først i europeisk middelalder får vi de første egentlige kildebeskrivelser om dykkere og dykkerarbeider. Fra dykkeren deLorena, som lette etter Caligulas sunkne skatter i Marmarahavet øst for Italia i 1535, og fram til i dag går det en klar, om enn krong­ lete og ofte spinkel, tradisjon. Dykkeren har normalt ikke tilhørt den penneføre delen av befolkningen, noe som går klart fram av det be­ skjedne kildematerialet. Likevel inne­ holder kildene tilstrekkelig med opp­ lysninger til å kunne fastslå at de grunnleggende problemer med arbeid under vann for hundrevis av år siden og i dag er de samme. Menneskets fysiologiske begrensninger er de samme den gang som nå. Miljøets fremmedhet, som kulde, dår­ lig sikt, store trykkvariasjoner, vann som ikke-pustbart medium osv. er de samme. Fremskrittene har skjedd innen tek­ nisk utvikling av utstyr for å kompensere menneskets fysiologiske begrensnin­ ger. Forståelsen av miljøets innvirk­ ning på mennesket har bare langsomt kommet etter. Et kjennetegn på dykkerteknikkens utvikling er at den stort sett har nyt­ tiggjort og tilpasset seg utstyr, lær­ dom og viten fra andre felter. Den har sjelden stått for eget forsknings- og ut­ viklingsarbeid. Denne situasjonen har

Dykker Dag Ammerud klar til innsats om bord på «Siddis Sailor». Foto: Børre A. Børretzen.

forandret seg i vårt århundre, spesielt de siste ti årene.

Nye krav - nye løsninger Kombinasjonen av økt forskning og forståelse av de fysiske og fysiologiske grenser en dykker må holde seg in­ nenfor, sammen med et kraftig økt behov for assistanse av dykkere innen­ for den lønnsomme olje- og gassindu­ strien, tvang fram nye løsninger. Nytt utstyr og nye metoder måtte til etter hvert som olje- og gassindustrien be­ veget seg mot større og større dybder. De tekniske problemene var ofte både de mest iøynefallende og de enkleste å løse, mens langtidsproblemer av fysio­ logisk og medisinsk art ikke fikk den samme oppmerksomhet. De medi­ sinske og fysiologiske problemene ble innledningsvis forsøkt løst ved høye lønninger, og fortsatt er det de som mener at denne forskningen ligger flere år bak den teknologiske utviklin­ gen. De nye behovene stilte de gamle dykkerselskapene overfor helt nye problemer og oppgaver. Noen vokste opp til giganter, mens de fleste enten opphørte eller gikk over til å konsent­ rere seg om grunn luftdykking. I Norge var det mest alminnelig at et skipsrederi knyttet til seg et dykkerselskap, eller at det kjøpte opp dykkerteknisk ekspertise og bygde ut sitt eget dykkerselskap i forbindelse med rederidrift av dykker- og «multi function»-fartøyer. (Multi function: Skip som kan påta seg en rekke oppgaver.)

var ofte en liten familiebedrift, og man så med skepsis på de nymotens «froskeben» som trengte ned i dypet og gikk de gamle og erfarne i nærin­ gen. Kunnskaper, metoder og utstyr var velprøvde og hadde gått i arv i ge­ nerasjoner. Bergingsselskapene syssel­ satte også dykkere, den samme trauste yrkesmann med mystikkens aura og tradisjonens stolthet. Prisen for et arbeid under vann sti­ ger dramatisk med dybden, og hvilket utstyr og hvilke metoder som gir det rimeligste arbeidet, varierer både med dybden og arbeidets art. Dykking med luft og en grense En hjelmdykker tar en velfortjent røyk mel­ lom to økter. Foto: Børre A. Børretzen.

Dykkeren Vi kaller de fleste som utfører undervannsarbeider for dykkere, selv om dagens dykkere er en broket forsam­ ling av mennesker og yrkesgrupper. De har snart ikke mer felles enn at ar­ beidet foregår under vann, hvor fy­ siske og fysiologiske betingelser dikte­ rer strenge grenser. Det «gammeldagse» dykkerfirma

173

Yrkesdykkeren

nedad til 50 m vil fortsatt gi arbeid til mange dykkere. Relativt er det en ri­ melig måte å få utført et arbeid på. Dette gjelder så vel for offshore som innenlands, eller langs kysten. Når vi passerer 50 meter-grensen, gjør omkostningene et hopp, og det skal være store oppgaver og store øko­ nomiske verdier som står på spill for å rettferdiggjøre dykking i områder mellom 50 m og 300 m. Kommunal­ tekniske og andre tradisjonelle oppga­ ver under vann vil sjelden rettferdig­ gjøre anleggsarbeid av noe omfang innen dette området. Da finnes det alltid andre og rimeligere løsninger. Ved kompliserte og langvarige ar­ beider vil manuell klokke-/ metningsdykking med blandingsgass kunne forsvares økonomisk. Dykkerarbeider, utført av metningsdykkere, dypere enn 300-400 m forekommer sjelden, og blir fortsatt betraktet som dykking på teknikkens og fysiologiens ytter­ grense. Det utføres i dag eksperimen­ tell dykking i området 300 til 700 m. Alt etter dykkeroppdragets art, står flere alternativer i dag til disposisjon for dykkerfirma og arbeidsgiver: 1. Tradisjonell klokke-/metningsdykking. 2. Flere utgaver av fjernstyrte, ube­ mannede ubåter med og uten verk­ tøy og manipulatorarmer (ROV). (Remotely Operated Vehicles.) 3. Bemannede én-atmosfære-undervannsbåter eller én-atmosfære-panserdykkerdrakter. Hva slags utstyr som vil bli benyttet i hvert enkelt tilfelle, er avhengig av operasjonelle og økonomiske faktorer. På lengre sikt er det sannsynlig at både de ubemannede ubåtene og de bemannede en-atmosfære-ubåtene kommer til å overta en større del av markedet innen dypdykking. Mannskapet (én-tre mann) i énatmosfære-ubåtene har lang dykkertid uten påfølgende dekompresjon. Det kreves også et langt mindre appa­

174

rat på overflaten for å være i opera­ sjon enn ved tradisjonell dypdykking. I og med at arbeidet på bunnen må utføres via manipulatorer, vil denne delen av jobben ofte ta lengre tid enn med en dykker fysisk til stede. Skal det bare observeres og eventuelt foto­ graferes, vil en liten ubemannet ubåt være både det billigste og raskeste. Ved enkle arbeidsoperasjoner vil større ubemannede ubåter (ROV) med fjernstyrte manipulatorarmer være det mest effektive.

Rengjøring, eller «børsting» av skipsskrog var blant de første oppgavene svømmedykkere tok på seg. Her er Olaf Thorsen klar til dyst på midten av 60-tallet. Foto: ukjent.

Først var hjelmdykkeren, så kom froskemannen ... De gamle båsbegrepene som hjelmdykker og froskemann er blitt uklare, og nye begreper som dypdykker, gassdykker, klokkedykker, panserdykker, en atmosfæredykker, metningsdykker osv. er med på å forvirre menigmann. I stedet for å spørre hva dykkeren dykker med, kan vi spørre hvorfor han dykker. Dykkermetoden og ut­ rustningen må vi betrakte som dykke­ rens arbeidstøy. Grunnen til at han er under vann, selve arbeidet som skal utføres, kan være det samme enten dykkeren er på 2-3 meters vanndyp på en byggeplass innenlands, eller på

Yrkesdykkeren

200-300 meters dyp f.eks. i Nord­ sjøen. Valg av metoder og utstyr, og måten å ta seg ned til arbeidsplassen på, varierer med dybden.

Hjelmdykkeren I 1819 presenterte engelskmannen August Siebe en dykkerdrakt som gikk til midjen, og en kobberhjelm. Luften ble pumpet ned til hjelmen og dykkeren via en trykkslange fra en manuell stempelpumpe oppe. Over-

Etter avsluttet arbeidsperiode på bunnen kreves ofte dekompresjon. For a sikre at de­ kompresjonen foregår på riktig dybde, benyt­ tes en «basket». Foto: Selmer/Furuholmen.

skudds- og utåndingsluften unnslapp under «skjørtet» på dykkerdrakten. I 1837 forbedret han utstyret ved å la dykkerdrakten, som var av vanntett lerret, dekke hele dykkeren. Samtidig ble hjelmen utstyrt med en overtrykks eksosventil. Det moderne hjelmdykkerutstyret var skapt. Det var så godt tilpasset anleggs- og bergingsarbeid i dybdeområdet fra overflaten og ned til 40-50 m at bare små forandringer er gjort de siste 150 årene. Det skulle gå mer enn 100 år fra Siebe presenterte sitt dykkerutstyr, før andre utstyrsløsninger innen dykking begynte å få noen økonomisk betyd­ ning. Også i dag er hjelmdykkerutstyret anleggsdykkerens viktigste ar­

beidsantrekk, og lite tyder på at dette vil endre seg de kommende ti år. Hjelmdykkeren er tradisjonelt kledd i en tykk gummiert og vanntett lerretsdrakt med gummimansj etter rundt håndleddene. Andre materialer enn det gummierte lerretsstoffet blir nå benyttet til hjelmdykkerdrakten, uten at dette forandrer oppsettet ve­ sentlig. En brystplate i et hardt mate­ riale er festet til toppen av drakten. Siebe benyttet kobber, mens både stål og etter hvert plast har kommet i al­ minnelig bruk. En klemring som kan skrus fast, slutter brystplaten vanntett til drakten. På brystplaten festes hjelmen som tillater dykkeren å puste fritt og å ha et rommelig luftrom rundt hodet. Også hjelmen var opprinnelig laget i kobber. Nå finnes den i plast og andre materialer. For å gi dykkeren utsikt er hjelmen utstyrt med et varierende an­ tall vinduer. Luften, eller pustegassblandingen, kommer til dykkeren via en kraftig armert slange, som regel bendslet sammen med en telefonkabel og et sikringstau. Slangen er festet til et belte rundt livet og går videre opp og inn i hjelmen bak. I inntaket sitter en tilbakeslagsventil som skal sikre at luften ikke fyker ut av hjel­ men og ut i vannet, hvis en feil på pumpen eller et brudd på slangen skulle oppstå. Videre er hjelmen utstyrt med en fjærbelastet utblåsningsventil som holder et konstant indre trykk i drak­ ten med fast gjennomstrømning på ca. 50 1/min. Hvis dykkeren ønsker å øke sin oppdrift, kan den fjærbelastede venti­ len strupes. Hvis han ønsker å minske oppdriften eller stoppe en oppblåsning, benyttes en manuell ventil som presses inn med hodet, en såkalt nikkeventil. Inne i hjelmen er det luftkanaler som distribuerer luften til glassene for å unngå dugg, og slik at det blir minst mulig «dødrom» for dykkeren.

175

Yrkesdykkeren

Høyttaler og mikrofon for kommu­ nikasjon mellom dykker og overflatemannskap sitter også i hjelmen. Kan­ ten av dykkerdrakten når opp i hjel­ men og kalles «skjegget». Denne kanten brukes til å klemme nesen mot slik at dykkeren får utlignet trykket. På bena har hjelmdykkeren tunge blystøvler, og på brystet og ryggen er det blyvekter for å avbalansere dyk­ kerens oppdrift. En hjelmdykker på land ser både stor og klumpete ut. Han ligner mest på en astronaut på månevandring, men utstyret er, til dags dato, det mest hensiktsmessige for anleggsar­ beider under vann i dybdeområdet fra overflaten og ned til 30-50 m. Den «altfor store» drakten gir f.eks. dykkeren mulighet til å kle seg med så mye undertøy han måtte ønske, alt etter temperaturen i vannet. Den eneste forandringen vi må regne med i årene som kommer, er at moderne materialer av f.eks. plast, vil finne mer og mer allmenn anvendelse i utstyret.

Svømmedykkeren froskemann/ lettdykker/scubadykker På ryggen har dykkeren et pressluft­ apparat som inneholder hele dykker­ ens tilgjengelige luftforråd. Høytrykksluften reduseres til omgivelsestrykk via en reduksjons ventil til­ koblet dykkerens flaskesett. Dykkeren tar luften inn via et munnstykke. Vi­ dere bruker dykkeren svømmeføtter, og han er mobil og vektløs i vannet. For varmeisolasjon brukes enten våtdrakt eller en tørrdrakt av variabel volumtype. Ellers er dykkeren utstyrt med en varierende tilleggsutrustning, alt etter omstendighetene for dykket (f.eks. flyte-/oppstigningsvest, dybde­ måler, klokke). Dette utstyret brukes av så vel profesjonelle dykkere på mindre krevende jobber, av sports­ dykkere, og er også hovedutrustnin-

176

gen for Sjøforsvarets dykkere ved rutinedykking.

Dykkerklokker Dykkerklokken har vært brukt i mange variasjoner opp gjennom his­ torien. Moderne dypdykkingsutstyr som undervannsfartøyer, undervannshus, stasjonære og transportable trykkkammere, hjelmdykkerutstyr osv. har sine røtter tilbake til den tradisjonelle åpne dykkerklokken. En langt mer Dykkere spilte en avgjørende rolle i arbeidet med ilandføringen av gass fra Statfjord-feltet til Norge. Her tilpasses armeringsjern i et fundament. Foto: Selmer/Furuholmen.

avansert lukket dykkerklokke har også sine aner tilbake til den åpne dykkerklokken. Den åpne klokken, også kalt våtklokke, består av en nedsenkbar kasse uten bunn. Størrelsen varierer etter formålet, fra store klokker plassert di­ rekte på bunnen, såkalte caissongs, hvor flere kan arbeide samtidig, til små klokker, nærmest åpne hjelmer, hvor dykkeren bare har hodet oppi. De store klokkene brukes sjelden i dag. Luft blir pumpet ned i klokken fra overflaten så de blir holdt tomme for vann, overskuddsluften strømmer ut ved underkanten av klokken, og det er alltid frisk luft i klokken.

Yrkesdykkeren

På grunn av klokkens store opp­ drift må den enten være forankret i bunnen eller utstyrt med store lodd, alt etter klokkens form og størrelse. Den lukkede dykkerklokken har vanligvis form som en kule. Den er ut­ styrt med en trykksikker dobbelt luke i bunnen, og gjerne også én i veggen. Videre har den sitt eget reserveforråd av luft eller blandingsgass. Klokken er vanligvis bemannet med to eller tre dykkere. Den heises ned på dykkerste­ det hvor trykket blir utlignet, og dyk­ keren går ut av klokkens bunn og ut­ fører jobben. Bunnluken blir stengt etter at dykkeren har kommet inn i klokken igjen. Mellom klokken og overflaten går en tykk slangebunt kalt en umbilical, hvor gass, dybdemåling, varmtvann, kommunikasjon og strøm er samlet. Dessuten henger klokken i en kraftig wire. Klokkene er utstyrt med forskjellige former for sambandsutstyr mellom dykker, klokke og overflate. Videre har den reserveakkumulatorer og nødvekter som kan utløses innenfra klokken.

Klokkedykker Klokkedykkeren er en dykker som bruker en lukket dykkerklokke som heis mellom overflate og arbeidssted. Dykkerklokke skal benyttes til all dykking dypere enn 50 m i norsk offshore-sammenheng. I praksis benyttes dykkerklokken til all blandingsgass-/ metningsdykking offshore.

Dypdykker I norsk terminologi er en dypdykker en som dykker dypere enn 50 m, og som bruker blandingsgass som pustemedium. Normalt kan vi si at en dyk-

Ved all dypere dykking i Nordsjøen benyttes metningsdykkere. Her utføres reparasjon på en rørledning. «Huset» i bakgrunnen er et såkalt sveisehabitat for hyperbarsveising. Foto: Karl Ivar Bjørnsen. 12. Dykking

177

Yrkesdykkeren

kerklokke er en forutsetning for dypdykking, og svært mye dypdykking foregår som metningsdykking. I offshore-terminologi regnes dykking dypere enn 200 m for dypdykking.

Gassdykker En gassdykker bruker et annet pustemedium enn luft. Alle dypdykkere er samtidig gassdykkere. Det finnes en rekke pustegasskombinasjoner. I dybdeområdet mellom overflaten og 35-45 m, brukes nitroksblandinger, dvs. en gassblanding hvor oksygendelen økes på bekostning av nitrogendelen i vanlig luft. Nor­ malt foregår dette ved å anrike vanlig luft med oksygen ved såkalt «on-line mixing». Fordelen er minket nitrogentrykk i kroppen og dermed kortere dekompresjonstid ved et gitt dykk. I nitroksblandingens nedre bruksom­ råde blir også dybderusen begrenset. Dypere enn 50 m brukes normalt blandinger av helium og oksygen; helioks. Hovedformålet ved å erstatte nitrogenet med helium er å unngå dybderus. Nitrogen har en høy tett­ het, mens helium er en lett gass. Dette gjør at pustearbeidet for dykkeren blir mye lettere. Det er like tungt å puste en oksygen/heliumblanding på 300 m som å puste luft på 60 m. Et viktig forhold med blandingsgass til dypdykking er at oksygendeltrykket må holdes lavt, ved met­ ningsdykking lavere enn 0,4-0,5 bar for at dykkeren skal unngå oksygenforgiftning. Det betyr at den prosent­ vise andelen av oksygenet i pustegas­ sen synker ved økt dybde. På 300 m er f.eks. oksygenandelen ca. 1,5 prosent. Eksperimentelt arbeides det også med andre blandinger enn helium som tilsatsgass. I forsøk har blandin­ ger hvor det finnes en nitrogenkomInspeksjons- og vedlikeholdsarbeider utgjør en vesentlig del av Nordsjø-dykkerens arbeid. Her kontrollmåles en «riserflens». Foto: Dag Ammerud.

178

ponent, vist seg lovende. En slik blan­ ding kalles en «three mix». I dekompresjonsfasen vil en skifting av gassblandinger kunne nedsette dekompresjonstiden.

Metningsdykker Metningsdykkeren er en dykker som bor under trykk i dager/uker. Dersom dykket blir langvarig, krever all dyk­ king dypere enn 10 m, dekompresjon før dykkeren kan komme tilbake til overflaten. Dekompresjonstiden øker med varigheten og dybden på dykket. Det er kroppens totale opptak av inertgass, nitrogen, helium osv. i løpet av dykket som bestemmer hvor lang dekompresjon en dykker skal ha. På en bestemt dybde kan kroppen maksi­ malt ta opp en bestemt mengde inert­ gass i vevene, og denne mengden er i praksis tatt opp i løpet av 6-12 timer. Vi sier at kroppen er mettet med inertgass på denne dybden, eller at

dykkeren er gått i metning. Idet kroppen ikke tar opp mer inertgass, øker heller ikke dekomp­ resjonstiden (dvs. den tiden kroppen trenger for å skille ut inertgassen under oppstigningen). Om nå dykkertiden endres radikalt, så forblir de­ kompresjonstiden den samme. I prak­ sis betyr dette at arbeidstidens totale lengde, i forhold til den ikke produk­ tive dekompresjonstiden, økes radi­ kalt. Derved øker også økonomien i dykkeroperasjonen. For dykkeren er denne måten ve­ sentlig mer skånsom enn hyppige de­ kompresjoner. I praksis organiseres et metningsdykk ved at dykkere bor i store trykkammere som har et trykk tilsvarende trykket på arbeidsplassen (bunnen). Disse kammerne er plas­ sert på overflaten (om bord på platt­ former eller dykkerskip). Herfra frak­ tes dykkerne til og fra arbeidsplassen i en dykkerklokke. En metningsperiode varer som regel i 14-24 dager.

Yrkesdykkeren

Én-atmosfæredykker ADS (Atmospheric Diving Suits) Mannskapet i en ubåt er i prinsippet énatmosfæredykkere, men det er først og fremst panserdraktdykkere begre­ pet brukes om. Etter at denne retnin­ gen innen dykking så ut til å for­ svinne for 40-50 år siden, har den hatt en renessanse i våre dager. Hovedfordelen med én-atmosfæredykking er at dykkeren ikke trenger de­ kompresjon, og derfor heller ikke en stor utstyrs- og mannskapskrevende overflateorganisasjon.

Panserdykking

Operasjonen tar fem minutter, så han har god bruk for lang dykkertid. Dykkerens forbindelse med overfla­ ten består vanligvis av en telefonkabel og en heisekabel. Panserdrakten har tidligere vært benyttet i Norge totre ganger, bl.a. under bergingen av propellene fra «Blucher». I dag brukes den mye i Nordsjøen, og det har vært foretatt dykk helt ned til 650 m med drakten.

Overflateorientert dykking Overflateorientert dykking eller nargilédykking som det også blir kalt, skiller seg fra vanlig dykking med

Panserdrakten ble tidligere benyttet til dypvannsdykking fra 80-90 m og ned til 300 m, før blandingsgass-dyk- Én-atmosfæredykker (ADS) benyttes til kersystemer kom i bruk. Som navnet mindre dykkerarbeider på større dyp, hvor et antyder, er drakten laget av en metall- metningsdykkeropplegg ville falle forholds­ legering for å motstå vanntrykket. vis dyrt, eller hvor arbeidets art er av en enk­ Innvendig er det vanlig atmosfære- lere karakter. trykk. Drakten er leddet i armer og ben for at dykkeren skal kunne be­ vege seg. I seg selv er drakten stor og klumpete, og den innbyr ikke til sær­ lig store bevegelser. I enden av ar­ mene er det montert gripetenger som blir operert innenfra. Drakten har et selvforsynende pusteapparat, og ren luftatmosfære blir normalt brukt. Dykkerens utåndingsluft blir renset i et CO2-absorberende kalkfilter, før den igjen blir benyttet av dykkeren. O2-flaskene avgir ikke mer O2 enn det dykkeren forbrenner, for at det indre trykket i drakten ikke skal stige. Da det alltid vil være lavere trykk inne i drakten enn på utsiden, vil ikke noe pustegass kunne unn­ slippe drakten. Panserdrakten er også utstyrt med ballast-tanker for å kunne endre oppdriften og tyngdepunktet i drak­ ten. Skal dykkeren f.eks. ta opp noe fra bunnen, må han trimme seg slik at han heller fremover i den rette vinke­ len for å nå ned med gripetengene.

selvforsynende apparat, idet dykkeren får sin luft gjennom en slangeforbindelse til overflaten. Overflateorientert dykking brukes hovedsakelig ved arbeidsdykking i området fra overflaten og ned til 40-50 m hvor hjelmdykkerutstyr er upraktisk, og hvor et selvfor­ synende apparat ikke har kapasitet nok, f.eks. ved dekompresjonsdyk­ king. Overflateorientert dykking bru­ kes både ved innenlandske anlegg og til grunnere dykking offshore. Også ved nitroksdykking benyttes samme metode og utstyr. Ved en overflateorientert dykkeroperasjon brukes ofte også et toroms trykkammer for overflatedekompresjon av dykkerne. I andre tilfeller hvor dybden er moderat, står kamme­ ret «stand by» for behandling av eventuelle dykkersykdommer. Utstyrskombinasjonene ved over­ flateorientert dykking kan være mange. Dykkeren er i alle tilfeller ut­ styrt med en slangeforbindelse til

179

Yrkesdykkeren

overflaten. «Slangen» blir ofte kalt len stoppe, derfor vil alle dykkere Panelet skal være merket med «umbilical» (engelsk, egentlig nav- være utstyrt med en reservepuste- største tillatte dykkerdyp. lestreng). Umbilicalen til dykkeren gassflaske, også kalt «bail out», mon­ inneholder en linje for luft (evt. gass), tert på førstetrinnets høytrykksside. Kompressor for en telefonkabel, som oftest en slange Reserveflasken skal gi dykkeren mini­ som benyttes til dybdemåling, i noen mum 44 1 pustegass pr. minutt på nargilédykking tilfeller også en slange for varmt vann maks. dykkerdybde, og inneholde Nyttes det kompressor for direkte luftom varmtvannsdrakter benyttes nok gass for 1 minutt pusting for hver leveranse til dykkeren, skal den minst (bare vanlig offshore), og kanskje en 10 meter dykkerslange han benytter. ha samme kapasitet som trykkpanelinje for strøm til dykkerens lys. For innenlands dykking skal reser- lets reduksjonsventil. Luften skal pas­ På overflaten finnes en dykker- veluftflasken inneholde minimum sere filtere slik at den oppfyller angitte kontrollstasjon med luft- eller gassre- 1400 1 luft. Reserven kan dykkeren krav til renhet. Luften skal ha tilstrek­ servoaret i form av én eller flere høy- åpne manuelt, eller på enkelte syste­ kelig arbeidstrykk for trykkpanelets trykksflaskebanker, kompressor for mer kobler flasken seg inn automatisk reduksjonsventil og pusteventilen. høytrykk, eventuelt også kompressor om slangen skulle miste trykket. Mellom kompressoren og trykkfor lavtrykksluft, et dykkerpanel hvor Tilbakeslagsventilen vil hindre at luft luftpanelet skal det være en trykkuthøytrykksluft — lavtrykksluft og reser- fra reserveflasken vil strømme ut i jevningsbeholder utstyrt med tilbakeveluft møtes, og hvor dykkerlederen vannet. slagsventil mot kompressoren, og kan sørge for at dykkeren far den luf­ Ved overflateorientert dykking ventilen skal være plassert så nær ten eller gassen han trenger. Kontroll­ brukes noen ganger dykkersko, vekt- trykkbeholderen som mulig. Til pa­ stasjonen er utstyrt med dykkertelefo- sko, i stedet for svømmeføtter. nelet skal det også være et nødluftforner og dybdemålere, slik at dykkerle­ Slangens indre diameter skal være råd, som skal sikre dykkerne full re­ deren både har kontakt med dykke­ minimum 8 mm og tilfredsstille visse trett dersom nargilékompressoren ren og full kontroll med hvor dypt krav til styrke etter Arbeidstilsynets skulle falle ut. han er. og Oljedirektoratets forskrifter. På dykkerstedet (dybden) skal luft­ Før luften går ned i slangen, skal trykket i slangen være det samme som den passere et trykkpanel for nargilé. «Kontrollrom» på dykkerselskapet 3X dyk- det mellomtrykk pusteventilen for­ Panelet består av reduksjonsventil kerbåt «Spissøy», som var engasjert i arbeider langer (vanligvis mellom 3,5—15 ato). med manometer på høy- og lavtrykks- på en rekke Condeep-plattformer mot slut­ Trykket reguleres fra overflaten med siden samt sikkerhetsventil på lav- ten av 70-årene. Foto: Børre A. Børretzen. den regulerbare reduksjonsventilen. trykkssiden. Sikkerhetsventilen skal være innstilt på slangens maksimale arbeidstrykk. Reduksjons ventilen skal ha en gjennomstrømningskapasitet som sikrer dykkeren en lufttilførsel på minimum 2,441/sek., målt ved tryk­ ket for det største dykkerdypet. Reduksjonsventilen skal være tilstrekkelig beskyttet mot frysning. Fra en dykkerkontrollstasjon kan flere dykkere opereres samtidig. En av dykkerne fungerer ofte som «stand by»dykker. Også dykkerens verktøy (hyd­ rauliske maskiner, sveise- og brennerutstyr osv.) kontrolleres fra dykkerstasjonen. Dykkeren kan være utstyrt med vanlig svømmedykkerutrustning og umbilicalen fra overflaten kommer inn på dykkerens maske eller på lavtrykkssiden på dykkerens puste ventil. En slange kan ryke eller lufttilførse­

180

Yrkesdykkeren

Har f.eks. dykkeren en pusteventil som skal ha 8 bar mer enn vanntryk­ ket, og dybden er 25 m, må manome­ teret på lavtrykkssiden stilles til 8 bar + 2,5 bar = 10,5 bar. Hvis reduksjonsventilen stilles for høyt, vil puste­ ventilen blåse, og stilles den for lavt, vil dykkeren ha for stor pustemotstand. Overflateorientert dykking har sin styrke i at dykkeren har en ube­ grenset luftmengde til disposisjon, og slipper tunge flaskesett på ryggen. Sportsdykkere må ikke begynne å eksperimentere med overflateorientert dykking. Krav til utstyr, kapasiteter og utdanning er nedtegnet i Oljedi­ rektoratets forskrifter om dykking, og mye tyder på at Statens arbeidstilsyn langt på vei vil følge det samme regel­ verk for innenlands dykking.

Dypdykking i norsk offshoresammenheng Dybdebmrådene i den norske delen av Nordsjøen og Norskehavet varie­ rer mellom ca. 70 m på Ekkofiskfeltet, 100 m på Friggfeltet, ca. 140 m på Statfjordfeltet, ca. 360 m i Norske­ renna og ca. 300 m på Trollfeltet. På grunn av den store dybdevariasjonen vil den dykkertekniske løsning være avhengig av oppgavens art og økono­ miske betraktninger. Vi skal se på et konvensjonelt klokkedykk til 140 m: Utgangspunktet er et dykkerfartøy, på ca. 3500 tonn som er utstyrt med det mest moderne na­ vigasjonsutstyr. Det er bl.a. dynamisk posisjonert, dvs. at navigasjons- og fremdriftsmaskineriet er koblet sam­ men. Forut og akterut er det tverrgående «tunneler» gjennom skipet med propeller (kalt thrustere). Sam­ men med hovedpropellene gjør dette at skipet kan bevege seg i en hvilken som helst retning eller bli stående «Dunlin A»-plattformen var arbeidsplass for mange dykkere i byggefasen. Foto: Børre A. Børretzen.

181

Yrkesdykkeren

stille over et spesielt punkt på bun­ nen, nær sagt uansett vær, strøm- og vindforhold. Dette er en viktig forut­ setning for å kunne gjennomføre dykkeroperasjoner på åpent hav og på store dyp. Målet for dykket kan f.eks. være arbeid på en rørledning. Sett fra utsiden er det ikke mye som tyder på at det er et dykkerfartøy vi har for oss. På dekk er det gjerne ho­ ved- og hjelpekraner som dominerer, og dykkere får man ikke øye på noe sted. Hele dykkersystemet med klok­ ker og kammere, gassbanker og kont­ rollrom ligger inne i skipet, og dyk­ kerklokken som fungerer som heis mellom overflatefartøyet og arbeids­ plassen, går ned gjennom en brønn

Friggfeltet i Nordsjøen, et av verdens største gassfelt til havs. Felt av denne typen krever inspeksjon og vedlikehold av dykkere i hele sin levetid. Foto: Børre A. Børretzen.

182

midt i skipet. Brønnen blir kalt «moon pool». Hjertet i dykkersyste­ met er kammerkomplekset. Flere store ståltrykkammere er forbundet til hver­ andre med sluser, og hvert kammer er minst 2200 mm i diameter. Ett kammer brukes til dekomp­ resjon og rekompresjon av dykkere, og ett kammer fungerer som arbeids- og tilkoblingskammer for dykkerklokken, kalt transfere kammer. Her finner man også som regel dusj og toalettsystem. På et stort dykkersystem er det som oftest to store habitatkammere, hvor dykkerne bor, lever og sover i metningsperioden. I tillegg er ett kammer utrustet som redningskammer, gjerne montert om bord i en livbåt. Om det skulle oppstå en evakueringssituasjon om bord i dykkerfartøyet, kan dette kammeret kobles fri fra resten av sys­ temet på noen få minutter og heises på sjøen. Vi kaller det en hyperbarisk

livbåt. En trykksikker tunnel fører fra kammerkomplekset og inn i livbåten. For å opprettholde riktig trykk, fuktighet og temperatur i kammeratmosfæren, sammen med at det tilset­ tes oksygen og utskilles CO2, benytter man et såkalt «Life Support System», som blir styrt fra det som kålles «Sat. Control», kontrollrommet for dykker­ systemet. Sat. er en forkortelse for saturation, som på norsk betyr metning. Life support-systemet, eller miljøforsyningssystemet, sirkulerer hele ti­ den kammeratmosfæren gjennom et stort renseanlegg. Fuktighet blir skilt ut for at atmosfæren skal holdes på et behagelig tørt nivå. Rundt 60% rela­ tiv fuktighet er vanlig. CO2-avfallsgassen fra dykkernes åndedrett skilles ut ved at atmosfæren sirkuleres gjen­ nom et kalkfilter (sodalime) som ab­ sorberer CO2. Oksygenpartialtrykket i atmosfæren måles kontinuerlig, og

Yrkesdykkeren

man passer på at oksygendeltrykket verken blir for høyt eller for lavt. Begge deler kan få fatale konsekven­ ser for dykkerne. På bakgrunn av an­ tall dykkere som er til stede i kammerkomplekset, gis en fast «flow» av oksygen inn i systemet. Denne justeres så etter avlesningene av oksygentrykket. Det finnes flere O2- og CO2-målere i systemet for kontrollens skyld. Helium har stor varmelednings­ evne. Dette gjør at kammeratmosfæren må holdes ordentlig god og varm for at det ikke skal kjennes ubehagelig kjølig for dykkeren. Ca. +28 °C er det vanlige. Om bord i dykkerfartøyet er det en rekke gassbanker som brukes for å supplere både kammersystem, dyk­ kerklokke og dykkere med den riktige gassblandingen. Gassbankene har ka­ pasitet til å holde et dykkersystem i drift i månedsvis, og mest mulig av den brukte gassen renses og resirkule­ res i systemet. Det er minst én stor luftbank og minst to store oksygenbanker om bord. Videre er det minst én stor heliumbank. På bakgrunn av disse ban­ kene kan kammer- og dykkerteknikerne mikse en hvilken som helst blanding som måtte være ønskelig for kammere og dykkere. Som regel vil det også være store banker med ferdigmiksede gassblandinger, beregnet på det dykket som er under utførelse, og banker med ferdigblandede gasser for behandling ved eventuelle dykkerskader. Også evakueringstrykkammeret og dykkerklokken har sine egne gass­ banker direkte tilknyttet, men disse er bare beregnet på en nødsituasjon og har begrenset kapasitet. Ved arbeider av noen varighet er det normalt seks dykkere i kammerkomplekset på en gang. Man dykker to i følge, mens de andre fire hviler og venter på sin økt. Ved større arbeider har de største dykkerfartøyene kapasi­ tet til å ha to lag eller mer enn 12-16

mann i metning på en gang. I god tid før selve arbeidet skal be­ gynne, går dykkerne inn i dekompresjonskammeret og «blåses» ned til den dybden som kammerkomplekset skal ha under jobben. Den såkalte «storage depth» eller oppholdsdybden ligger som regel 20-25 m grun­ nere enn arbeidsplassdybden, «excursion depth». Metoden med «storage depth» og «excursion depth» reduse­ rer den etterfølgende dekompresjonen med opp til et døgn, samtidig som dykkernes komfort er noe bedre. Idet dykkerfartøyet har gått i posi­ sjon over arbeidsplassen, senkes et lite bunnlodd ned for å gi løpende infor­ masjon om skipets plassering, strøm og bølgehøyde m.m. Denne informaDet meste av dykkerarbeidet i Nordsjøen ut­ føres fra kompliserte spesialfartøyer som «DSVNorthern Installer». DSV= «Diving Support Vessel». Foto: Børre A. Børretzen.

sjonen mates direkte inn i datamaski­ nen til posisjoneringssystemet (D.P.systemet), slik at skipet blir hengende helt i ro over arbeidsplassen. Et D.P.fartøy kan som regel nytte 2-4 uav­ hengige navigasjonssystemer parallelt for å sikre at fartøyet forblir i ro om et system skulle feile. Når skipet ligger stille, senkes dykkerklokkens bunnvekt i sjøen gjen­ nom «moon poofen». Inne i kammer­ systemet er det nå full aktivitet. Arbeidsprosedyrer blir gjennomgått og verktøy klargjort. Dykkerutstyr og kommunikasjon blir sjekket. Maskene blir sjekket spesielt nøye. Samtidig klargjør man dykkerklokken utvendig og innvendig. Alle gasslinjer, kommu­ nikasjonslinjer, kraftlinjer osv. blir sjekket og kontrasjekket. Både overflatepersonellet og dykkerne har sine sjekklister å følge, det er et utall av kraner som skal kontrolleres før et dykk. Dykkerlederen konfererer med

183

Yrkesdykkeren

til dykkerklokken. Klokkeumbilicalen inneholder en rekke linjer: for gass, strøm, TV-overføring, dybdemåling, varmtvann og for kommunikasjon. Idet dykkerne forlater «transfere»kammeret og tar plass i selve dykker­ klokken, begynner et dykk - et såkalt «bell run» varer normalt syv timer. Ved normal dykking er det to dyk­ kere i klokken. De deler et dykk seg imellom ved å dykke og ved å være stand by-dykker og hjelpemann halve tiden hver. Når dykkerne er på plass i klokken og døren i kanalen fra «transfere»-kammeret er stengt og likeså døren i bunnen av dykkerklokken, overtar dykkerkontrollen, som på mange dykkerfartøy er skilt fra kammer- og atmosfærekontrollen. Bunnvekten er på plass på arbeids­ stedet nede i dypet, og to wirer fører opp til dykkerfartøyet. På disse to wi­ rene guides klokken ned i sjøen gjen­ nom skipets «moon pool». Idet klok­ ken er like under overflaten, foretas den siste kontrollen. Alt er klart for å «dra på jobben». Klokken følger de to guide-wirene ned mot arbeidsstedet,

Fra dykkerkontrollrommet har dykkerlederen kommunikasjon og kontroll med alle viktige sentra om bord og med dykkerne. Dessuten har han visuell kontroll med ned- og oppheisingen av dykkerklokken. Foto: Børre A. Børretzen. oppdragsgiveren og skipssjefen før alt er klart, og dykkerne kan «dresse opp». Det vil si at de kler på seg dykkerutstyret og tar plass i dykkerklok­ ken. Ved klokkedykking i våre far­ vann brukes i dag så godt som bare varmtvannsdrakter. Dette er dykker­ drakter som får en jevn tilførsel av varmtvann fra et aggregat om bord på dykkerfartøyet. Varmtvannet føl­ ger klokkeumbilicalen som er hoved­ forbindelsen fra dekket av fartøyet

184

og dykkerlederen kan følge med på sine dybdemålere hvor dypt klokken er, og hvor «dypt», dvs. hvilket trykk det er, inne i klokken. Idet klokken nærmer seg arbeidsstedet, glir døren opp fordi trykket ute og inne er det samme. Muligens må dykkeren gi på litt ekstra gass i klokken for å holde vannspeilet nede i bunnen av klok­ ken. Under seg, gjennom bunndøren, har dykkerne det nesten sorte vannet som lyses opp av lyskasterne på dyk­ kerklokken. Det er uhyre lite lys som trenger ned til 140 m, og man er av­ hengig av lykter og lys på dykkerklok­ ken. En liten ROV utstyrt med video­ kamera har allerede innfunnet seg på bunnen og bidrar også med lys, sam­ tidig som dykkerlederen kan følge med på hva dykkeren foretar seg. Selve dykkersystemet er normalt lokalisert inne i skipet og én eller flere brønner kalt «moon pools» fører gjennom skipet og ut under. En slags heis fører klokken gjennom moon pool’en. Dette gjør at klokken kan sen­ kes og tas opp igjen selv om værforholdene kan være røffe. Foto: Børre A. Børretzen.

Yrkesdykkeren

Før dykkerklokken forlater overflaten, blir alle tilkoplinger og ventiler nøye kontrollert mot sjekklister. Foto: Børre A. Børretzen. Dykkerarbeid Den som skal være «tender» eller hjel­

per og stand-by-dykker, hjelper dyk­ ker 1 på med de siste delene av utsty­ ret. En ti-liter med reservegass festes til seletøyet. Dykkerumbilicalen festes til seletøyet, og varmtvannsslangen kobles til drakten. Det er alltid en for­ løsende opplevelse idet varmtvannet strømmer inn og overrisler dykkeren. Hanskene tas på og til slutt kommer turen til masken. Dykkeren har nå direkte kommuni­ kasjon med dykkerlederen oppe i dykkerkontrollen, og når han får klarsig­ nalet, lar han seg gli ut av klokken og ned på bunnvekten. Her blir han sit­ tende et lite øyeblikk for å orientere seg før han foretar en utvendig in­ speksjon av klokken. Etter inspeksjo­ nen svømmer dykkeren bort på «job­ ben» og tar fatt på dagens første økt.

Inne i dykkerklokken er vegger og tak opp­ tatt av kraner og ventiler, instrumenter, slan­ ger og reserveutstyr. Foto: Torgrim Rustad.

«En dykker på jobb.» Her arbeides det med en kraftig boltepistol kalt en «Cox Gun». Foto: Børre A. Børretzen.

Yrkesdykkeren

Det er ikke spesielt tungt å puste, fordi heliumet som utgjør hele 95,7% av pustegassen, er en meget lett gass. Men det må rasjoneres på kreftene, og arbeidet må legges opp slik at man ikke sliter seg ut og kommer i ånde­ nød. Selve arbeidet kan være prosaisk nok, det skiller seg lite ut fra andre dykkerarbeider, uansett dybde. Vi kan tenke oss at det er tilstandskontroll av en av sveisene på en føring for stigerøret eller riseren på en av oljeledningene mellom produksjons­ plattformen og lastebøyen for tank­ skip. Først må groe, slam, beskyttelsesmaling og korrosjon rundt sveisesømmen fjernes. Dette gjør man ved hjelp av vannjet. Vann med høyt trykk, opp til 1000 bar, blir pumpet på en egen slange ned til dykkeren som har et slags pistolmunnstykke med rekyldemper. På spylespissen kommer vannet ut med et trykk på nesten 1000 bar og med overlydshastighet. Denne vannstrålen brekker opp maling og korrosjon, ja til og med betong, og blottlegger stålet så sveisen blir skinnende blank. Når sveisen er rengjort, kommer turen til selve kont­ rollarbeidet. Magnetisk pulverinspeksjon, for­ kortet til MPE som står for Magnetic Particel Examination, skal benyttes. MPE-undersøkelser er mye brukt under vann for å avsløre eventuelle sprekkdannelser, spesielt i sveiser. In­ speksjonen foregår ved at en del av sveisen blir utsatt for et kraftig mag­ netfelt ved hjelp av en slags magnetbøyle. Samtidig oversprøytes sveisen med en væske som inneholder fine, impregnerte jernfilspon. Hvis det er en sprekk i sveisen, vil jernfilsponet legge seg langs sprekken, og sprekken avsløres ved hjelp av lys fra en ultrafiolett lyskilde som rettes mot det magnetiserte feltet. De im­ pregnerte jernfilsponene gir fra seg fluoriserende lys. Føringene for stigerørene utsettes til

186

tider for ekstremt sterke påkjenninger, kammeret i kammerkomplekset. og det kan oppstå brister og skader. Under oppstigningen har dykkerlede­ Hvis det blir oppdaget en sprekk i et ren tilpasset trykket i klokken til tryk­ føringsklammer, må dette skiftes. ket i kammerkomplekset, med andre Dette fører til et omfattende og allsi­ ord redusert «excursion»-dybden til «storagew-dybden. dig dykkerarbeid. Til å begynne med må dykkeren Etter at dokkingen er gjennomført, brenne av bolter og muttere for å går dykkerne over i kammeret der de løsne klammeret fra stigerøret og selve tar seg en velfortjent dusj, og der et plattformkonstruksjonen. Til dette varmt måltid venter. Hvis dykket var bruker man som regel en «oxy-arc»- et ledd i et større arbeid, vil to nye undervannsskjærebrenner som benyt­ dykkere ta plass i klokken etter at ut­ ter oksygen til selve skjæringen og en styret er sjekket, og et nytt «bell-run» elektrisk lysbue til oppvarming av stå­ kan begynne. let. Lengden på metningsdykkene va­ Det skadde klammeret heises til rierer fra jobb til jobb, men strekker overflaten, og et nytt klammer heises seg sjelden over 21-30 dager. ned og dirigeres inn på plass av dyk­ Etter selve arbeidsperioden går keren. Etter at selve klammeret er dykkerne over i dekompresjonskamkommet i stilling, festes det ved hjelp meret, mens nye dykkere tar plass i av en hydraulisk muttertrekker. På denne kan dykkeren, eller eventuelt Forhenværende marinejeger Knut Nergaard, overflatemannskapet, lese av momen­ viser det som til nå har vært standard-oksytet slik at hver mutter blir trukket rik­ genapparatet i den norske marine. Appara­ tig til. Hvis det er mulig, vil dykker­ tet lages på det tyske Drågerverket og heter lederen sørge for å få plassert dykker­ modell Norge. Foto: Børre A. Børretzen. klokken slik at klokkens utvendige TV-kamera kan følge hele operasjo­ nen. I alle tilfeller vil en ROV brukes både som lyskilde og for å dokumen­ tere at arbeidene er korrekt utført. Skifting av et føringsklammer kan ta mange dager. Når det er naturlig med en pause, eller når arbeidet er avsluttet, vender dykkeren tilbake til klokken og hjelpes inn av tenderen. Tenderen har under hele dykket sit­ tet og passet på dykkerens umbilical. Videre fungerer han som stand-bydykker om noe uforutsett skulle skje. Atmosfæren i klokken varmes opp og renses for CO2-gass av en såkalt scrubber. Utstyret tas av, den innven­ dige bunndøren stenges, og oppstig­ ningen kan begynne. Trykket i dyk­ kerklokken vil nå være likt med tryk­ ket på arbeidsplassen, selv om det utvendige trykket avtar. Klokken kommer opp gjennom «moon pool’en» og dokksettes mot «transfere chamber» eller mottaker-

Yrkesdykkeren

habitatkammerne. Dekompresjonstiden avhenger av «storeage» - eller metningsdybden. For vårt dykk til 140 m vil dekompresjonen ta ca. fem døgn. Generelt kan vi si at dykkeren tren­ ger ca. ett døgns dekompresjon for hver 30 m dybde. Dypdykking er i dag rutine ned til 150 m og vil fortsatt være det, men stadig er det en rekke spørsmål, ikke minst av fysiologisk og medisinsk ka­ rakter, som krever mer forskning før de kan anses for tilfredsstillende løst. Fra 300 m og videre nedover må vi i høyeste grad kalle dykkingen for eks­ perimentell. Denne typen dykking finner i dag sted ved noen få spesiallaboratorier som er utstyrt med store kammerkomplekser, som f.eks. ved NUTEC uten­ for Bergen.

Oksygendykking I 1774 klarte Joseph Priestley å isolere oksygenet (også gjennomført av en svenske i 1769), og i slutten av forrige århundre hadde man greid å konstru­ ere et brukbart Os-apparat. Samtidig med at utviklingen av C>2-apparatet gikk fremover, oppdaget man imid­ lertid at dykking med apparatet med­ førte uforklarlige komplikasjoner for brukeren. Det hendte f.eks. at man uten noen forklarlig grunn mistet be­ visstheten. Dette førte til at dykkedybden for apparatet ble satt mindre og mindre, og at pressluftapparatet fikk sitt gjennombrudd. Selv om press­ luftapparatet har vist seg å være et bedre, sikrere og mer anvendelig dykkerapparat, blir likevel Os-apparatet stadig brukt. Det har fordeler som mi­ litære undervannssvømmere utnytter.

Oksygenapparatet Det finnes flere typer O2-apparater. Felles for alle, er at det benyttes rent oksygen som pustes i et lukket krets­ løp. I motsetning til pressluftapparatet hvor utåndingsluften ledes ut av pus­ teventilen, etterlater O2-apparatet ingen gassbobler som synes på over­ flaten. Oksygenet som er lagret under trykk på flaske(r), ledes til en elastisk pustesekk, som det pustes fra. Pustesekken beveger seg derfor i motsatt takt med lungene. Ved innånding f.eks. minker pustesekkvolumet i samme grad som lungevolumet øker. Det er derfor verd å legge merke til at oppdriften under vann ikke forandrer seg. Kroppens utskilte kulldioksid (CO2) må imidlertid fjernes fra pustekretsløpet. Dette gjøres ved å plas­ sere en beholder med COs-absorberende kalk, en såkalt kalkboks, i pustekretsløpet. Oksygenet ledes inn i pustesekken fra forrådsflaskene i en kontinuerlig strøm.

Nitroksdykking Oksygenapparat med fast kontinuer­ lig O2-tilførsel 1. O2-flasker 2. Trykkmanometer 3. Reduksjonsventil 4. Direkte påfyllingsventil 5. Gjennomstrømningsventil 6. Pustesekk, elastisk 7. Kalkboks for absorpsjon av CO2 8. Overtrykksventil 9. Munnstykke med stengekran og munnbitt 10. Enveisventil 11. Innåndingsslange 12. Utåndingsslange

Ved de to typer selvforsynende pusteapparater som er omtalt, pressluft­ apparatet og oksygenapparatet, er det enkelte særtrekk man må merke seg. Pressluft har en begrensning pga. den store nitrogenprosenten som fin­ nes i luft, og som gjør at dykking med apparatet må foregå etter dykkertabeller, men dykkerdybden er forholds­ vis stor. Oksygenapparatet har en begrens­ ning ved at pusting med rent oksygen under trykk, større enn ca. 2 bar, kan medføre oksygenforgiftning. Dekomprimeringsproblemer finnes derimot ikke. Ved enkelte undervannsoperasjoner, særlig i det militære, er det nød­ vendig å benytte seg av de beste egen­ skapene til disse to apparattypene,

187

Yrkesdykkeren

nemlig å kunne dykke forholdsvis dypt, men med minimal dekomprimering. Dette er mulig med et såkalt blandingsgassapparat hvor det benyt­ tes en gassblanding av nitrogen og ok­ sygen, og hvor oksygenprosenten lig­ ger mellom 20% og 100%. Det van­ ligste er imidlertid å benytte tre standardblandinger som inneholder henholdsvis 32,5%, 40% og 60% O2. Partialtrykket av oksygenet som ikke må overstige 2 bar, bestemmer blandingsgassapparatets dykkerdybde, og nitrogeninnholdet i gassblandingen bestemmer dekomprimeringstiden. Blandingsgassapparatet Det er flere typer blandingsgassapparater som benytter nitrogen-oksygenblandinger. Alle virker ved å til-

En liten fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) utstyrt med videokamera. ROV Phantom 500 lages i USA. Foto: Børre A. Børretzen.

188

føre en pustesekk en nitroksblanding, i likhet med det systemet som blir be­ nyttet i O2-apparatet. Måten dette gjøres på, kan være forskjellig.

å absorbere utskilt CO2. De vanligste varianter av blan­ dingsgassapparatet består i at i stedet for å benytte faste blandinger, kan det benyttes oksygen- og luftflasker atskilt, som gjennom spesielle dyseanordninger gir den ønskede gassblan­ ding i pustesekken, eller at gassblan­ ding tilføres pustesekken gjennom en lungeautomat etter behov.

Tegningen på s. 190 viser et anerkjent blandingsapparat som ligner O2-apparatet, basert på konstant gjennom­ strømning. Forskjellen ligger stort sett i at flaskene inneholder en nitrogenoksygenblanding. Det må videre være muligheter for å variere gassgjen- Begrensninger nomstrømningen, som for blandings­ Oksygenprosenten i pustesekken som gassapparatet må være større enn for bestemmer blandingsgassapparatets O2-apparatet for å sikre en tilstrekke­ dykkerdybde, er ikke helt den samme lig O2-prosent i pustesekken. Den to­ som på flaskene. Grunnen til dette er tale gasstilførselen til pustesekken blir blant annet at det blir forbrukt en del derfor større enn den mengden oksy­ oksygen fra pustesekken. Oksygen­ gen som forbrukes, slik at overflødig prosenten finner man tilnærmet ved gass må slippes ut av pustesekken. Dette foregår gjennom en særskilt Ved NUTEC utenfor Bergen drives avansert overtrykksventil. Blandingsgassappa­ forskning på fysiologiske, tekniske og ratet bygger på et halvt lukket sys­ operasjonelle aktiviteter under vann. På bil­ tem. det ser vi et pustesystem som skal testes Blandingsgassapparatet må like­ under varierende trykk og belastninger. Foto: som O2-apparatet ha en kalkboks for NUTEC.

Yrkesdykkeren

Blandingsgassapparatet må virke etter forskriftene. Det stilles spesielt store krav til gjennomstrømningsven­ tilen. Den minste feil på apparatet kan få alvorlige konsekvenser.

Observasjonskammer Observasjonskammere av forskjellige konstruksjoner har sett dagens lys de siste 100 årene. De er bygd opp som sy lindre eller kuler med observasjonsvinduer, hvor observatøren kan gjøre sine iakttakelser. Innvendig har kammerne normalt atmosfæretrykk, og veggene er trykksikre. Kammerne er i dag så godt som ute av bruk, fordi au­ tomatisk TV-utstyr er enklere å arbei­ de med, eller fordi andre typer be­ mannede undervannsfartøyer er langt mer mobile og bedre utstyrt. For øvrig brukes fra tid til annen vanlige dykkerklokker som observasjonskammere. Det er også mulig å montere manipu­ latorarmer på klokken.

NUTEC

Et problem i dypdykking er det store overflatemannskapet som skal tilfor å ha én dyk­ ker ute på «jobben». 65 mann på overflaten, 1 mann ute i vannet. Tegning: Kåre Øien. spesielle utregninger hvor det tas hen­ syn til oksygenforbruket. På grunnlag av disse beregningene fastsetter man dybdebegrensninger for de forskjel­ lige gassblandingene som skal nyt­ tes.

Det prosentvise nitrogeninnholdet i pustesekken blir bestemmende for dekomprimeringen. For en blanding på f.eks. 40% O2 og 60% N2 er dybdebegrensningen ca. 42 m, men pga. en lavere nitrogenprosent enn den som finnes i luft og som dekompresjonstabellen er laget for, behøver man på denne dyb­ den bare å dekomprimere for et ekvi­ valent luftdyp på ca. 30 m.

Norsk Undervanns Institutt, NUI, ble opprettet i 1976 ved Gravdal utenfor Bergen for å hevde nasjonale forskningsinteresser overfor off-shoreindustrien. I 1981 ble NUI omdannet til en stiftelse under navnet NUTEC, Norsk Undervannsteknologisk Sen­ ter, med nye eiere. I 1986 trakk DnV og NTNF seg ut, slik at senteret nå eies av Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum i fellesskap. I verdensmåle­ stokk blir NUTEC regnet som et av de ledende forskningssentra innen dykkerrelaterte problemer og under­ vannsteknologisk utvikling. Eksemp­ ler er dykkerteknikk, dykkermedisin, utvikling og testing av dykkerrelatert utstyr, utvikling og utprøving av un­ dervanns arbeidssystemer samt tes­ ting av undervannstekniske konstruk­ sjoner. For å kunne ivareta et så bredt

189

Yrkesdykkeren

spekter av interesser er NUTEC ut­ styrt med flere medisinsk-fysiologiske laboratorier og et avansert datasys­ tem. Men det kanskje aller viktigste ved NUTEC er de sammenkoblede trykkammerne hvor man kan simu­ lere tørr- og våtdykking helt ned til 650 m. Blant de større forsøkene som er gjennomført ved NUTEC, er Deepex-dykkene i 1980-1981 og senere. Her ble det gjort inngående undersø­ kelser av dykkermedisinsk og fysiolo­ gisk art, samt utprøving av gassblandinger og dekompresjonstabeller.

Marinens mine- og bomberyddertropp bruker spesialbygde blandingsgassapparater i ar­ beidet. Apparatene er bl. a. antimagnetiske, lydsvake og har lang operasjonstid. Foto: Børre A. Børretzen.

På store dykkerdyp, større enn 180 m, utsettes dykkeren for noe som kal­ les High Pressure Nervous Syndrom (HPNS), høytrykksnervesyndrom. Dykkeren blir påfallende treg, han får konsentrasjonsvansker og utsettes for noe som kalles mikrosøvn: Dykke­ ren sovner plutselig i 1-2 sekunder, begynner også å skjelve, får balanse­ problemer og kan kaste opp. Også hu­ kommelsestap er registrert etter dype dykk. Dette gjør at dykkeren har en sterkt nedsatt arbeidskapasitet. Disse forhold ble viet spesiell oppmerksom­ het under Deep-ex-serien. Under Deep-ex-H som ble gjen­ nomført i 1981, ble det bl.a. utført tre timers «lock out» på 504 msw (meter sea water) i kaldt vann og sveising på samme dyp. Andre forsøk under det samme 34

Blandingsgassapparatet, med kon­ stant gjennomstrømning. 1. Blandingsgassflasker 2. Reduksjonsventil 3. Gjennomstrømningsventil 4. Manuell påfyllingsventil 5. Kalkboks for C02-absorpsjon 6. Pustesekk 7. Overtrykksventil 8. Pusteslanger 9. Munnstykke m/énveisventiler

190

dagers dykket var undersøkelse av dykkernes arbeidsytelser, termiske studier, overvåkning av dykkere, lungefunksjonstester, muskel tester og nevro-psykologiske tester. NUTEC arbeider også med utar­ beidelse og testing av nye kompre­ sjons- og dekompresjonstabeller for alle typer pustegasser og dybder. Den tekniske avdelingen konsent­ rerer seg om utvikling og testing av avanserte verktøysystemer. Høsten 1990 tok NUTEC skrittet ut i «rommet» og gjennomførte en 28 dagers grunn metning med seks astronautaspiranter i samarbeid med Norsk Romsenter og den Europeiske romfartsorganisasjonen ESA. NUTEC treningssenter forestår opplæring av oflshore-personell på frittfall-livbåter og evakuering fra ha-

Yrkesdykkeren

varert helikopter. I tillegg gir senteret kurs i avansert førstehjelp og krise­ håndtering for oljeselskapsfolk og dykkerleder i forbindelse med dyk­ king. NUTEC fungerer som et nasjonalt beredskapssenter for dykking i Nord­ sjøen, hvor dykkere som må evakue­ res fra for eksempel et dykkerfartøy, kan tas imot til dekompresjon og be­ handling. NUTEC er et nasjonalt kompetan­ sesenter for alle typer dykking, også sportsdykkerne har mye glede av sen­ teret. Når det gjelder sportsdykking, har NUTEC engasjert seg i testing av sportsdykkerutstyr, og med stor faglig kompetanse samlet ved senteret kom­ mer nok flere resultater den vanlige sportsdykker til gode. NUTECs ansatte stiller seg villige til å delta på seminarer, kurser o.l. med populærvitenskapelige foreles­ ninger. Det faglige skjema dekker et bredt område. Videre har NUTEC et godt utbygd bibliotek og kontakter med andre forskningssentra verden over, og kan virke som faglig veileder for andre som driver med dykkerrelatert forsk­ ning. I Norge samarbeider NUTEC bl.a. med Norges Dykkeforbund (NDF), Dykker- og Froskemannsskolen (DFS) ved Haakonsvern og også med Sta­ tens Dykkerskole (SDS). NUTEC finansieres ved bevilgede midler fra eierne, men mest ved hono­ rarer for oppdragsforskning.

Trass i utviklingen innen dykkerteknologien og fremkomsten av stadig mer avanserte, fjernstyrte undervannsfarkoster, vil den tra­ disjonelle hjelmdykkeren likevel ha et solid arbeidsmessig fundament innen dykking mellom overflaten og 50 m. Han er pålitelig og kosteffektiv. Og det er prisen på det ut­ førte arbeidet som er avgjørende. Foto: Sel­ mer/ Furuholmen.

191

Undervannsfotografering Mennesket må ha vært fascinert av hva det så under vann fra de tidligste tider, sannsynligvis også av hva det ikke så, men bare ante. Det gav opp­ havet til de mest fantastiske beretnin­ ger om livet i havet. Enkelte skrevne beretninger finnes, ledsaget av tegnin­ ger med de utroligste fantasimonstre. «Karken» og «sjøormen» var levende i folks bevissthet. Blant sannhetsvit­ nene finner vi også Aleksander den store som hadde vært nede i en slags dykkerklokke og sett uhyrer. Det første undervannsfotografi ble tatt så tidlig som i 1893 av fransk­ mannen dr. Louis Boutan. Rundt siste århundreskifte ble det mer alminnelig å fotografere under vann og bringe virkelige bilder fra livet i sjøen videre. Det var primitivt og klumpete kamerautstyr som ble benyttet sammen med film som krevde ekstremt lang eksponeringstid. Utstyret ble brukt av hjelmdykkere.

Fotografering har fascinert mang en sports­ dykker og vært en viktig del av arbeidet for mangeyrkesdykkere. Foto: Leif Samuelsson.

Utviklingen gikk sent, men om­ kring 2. verdenskrig kom gjennom­ bruddet for moderne undervannsfotografering. Østerrikeren Hans Hass utviklet et undervannskamera som var alle tidligere typer overlegen, og i hans bok «3 jegere på havbunnen» vises en rekke gode bilder. Boken hen­ tet sitt stoff fra Curacao i Det kari­ biske hav. Den utkom på norsk i 1955. Senere utviklet Hans Hass det kjente undervannskamerahuset «Rollei Marin» for 6x6-kameraene Rolleikord og Rolleiflex. I en årrekke var dette proff-kameraet for undervannsfotografer. Franskmannen Jacques Yves Cousteau revolusjonerte på nytt undervannskameraet med sitt 35 mm amfibiekamera «Calypso». Her var selve kamera og optikk bygd for å tåle vann og trykk, altså intet utvendig hus for et overflatekamera. Kameraprodusenten Nikon i Japan kjøpte pa­ tentet og videreutviklet kameraet under navnet «Nikonos». Nikonos har kommet i stadig mer avanserte utfø­ relser og er et utbygd systemkamera

med et stort utvalg av tilleggsutstyr. Nikonos er det mest benyttede under­ vannskamera i dag. Sportsdykkeren må være glad i sitt undervannsmiljø. Med kamerautstyret kan han eller hun forevige sine inntrykk, vi får fotografiske bevis for våre opplevelser. Dykkets varighet gjelder ikke bare anvendt bunntid. Med bildene gjenopplever vi dykket nok en gang, til vår egen og andres fornøyelse. Jo oftere kameraet bringes med, jo større er muligheten for de helt store blinkskudd. Sjeldne fiskear­ ter kan svømme forbi der du dykker. Det har også hendt at sportsdykkere med sine kameraer har foreviget arter som marinbiologene ikke kjente i sitt naturlige miljø. Ved arbeidsdykking er undervannskameraet et viktig redskap sam­ men med undervannsfilm og TV/ video. I marinarkeologien er undervannskameraet en nødvendighet ved dokumentasjon av funn, og funnenes samhørighet. Vi skal ta et streiftog gjennom undervannsfotograferingens finesser og forutsetninger, men det forutsettes at leseren kan noe om fotografering fra før. For øvrig henvises til faglitteratur om fotografering generelt.

Lys - lysbrytning Når lyset brytes fra luft til vann, fore­ går dette i forhold 3:4, dvs. at strekker vi hånden ut etter en fisk, vil vi nor­ malt komme for kort. Allting virker nærmere og ser større ut enn det vir­ kelig er. Jo lavere solen står og jo spis­ sere vinkel den danner med horison­ ten, jo mindre lys trenger ned i havet. Dette merker man godt ved dykking tidlig på morgenen og på kvelden. I Norden har vi vanligvis svakt lys ved undervannsfoto. Planlegger vi fotodykk, bør dette helst foretas midt på dagen for å utnytte solens høyeste po­ sisjon. Under sørligere forhold er lyset atskillig bedre.

192

Undervannsfotografering

Farger Tar vi opp én liter vann i et glass, vir­ ker vannet fargeløst. Lysets brytning i atmosfæren gir atmosfæren den blå­ fargen vi ser. Denne blåfargen reflek­ teres og «farger» sjøen. Sjøen kan der­ med skifte i blåtoner til grått og sort. Oppløste mineraler og sjøens saltinn­ hold påvirker også fargen, det samme gjør alger. Sjøen kan f.eks. bli grønnfarget. Enkelte steder snakker man om «Red Tide». Det er rødalger i store mengder som farger sjøen rød. Disse forholdene påvirker i høy grad det fo­ tografiske resultat. Lyset brytes i overgangen mellom luft og vann, på samme måte som vi ser det i et prisme. Rødt ligger i den ene delen av spekteret og brytes kraf­ tigst. Rødt rekker bare ned til ca. 10 m dyp. De andre varme fargene bry­ tes noe mindre og når dypere. De blå­ grønne fargetonene holder ut lengst. Under 20-30 m er det bare blå­ grønne fargetoner. Bruker vi kunstlys, vil vi imidlertid oppdage at fargene kommer igjen. Nydelige røde og gule fargetoner trer fram på fisk og øvrig liv. Fargesammensetningen i sollyset måles i såkalte Kelvin-grader. Farge­ filmen er normalt laget til dagslys som måles til 5500-6000 °Kelvin. Det samme er dagens elektronblitzer inn­ stilt på. Når solen står lavt på himmelen, brytes lyset i atmosfæren til den røde delen av spekteret. Dette ser vi med det blotte øye, og det blir enda mer merkbart på den eksponerte filmen. Vi kaller det «rødstikk» i filmen. Pro­ blemet er ikke så merkbart i sjøen, bare nærmest overflaten. Motlys og blitz gir som regel en fin dybdefølelse, samtidig som fargene i forgrunnen kommer klart fram. Kråkeboller beitende på fingertareblad. Foto: Leif Samuelsson. 13. Dykking

193

Jndervannsfotografering

Siktforhold Sikten i vannet varierer fra sted til sted. Mange faktorer spiller inn, som van­ nets saltinnhold, temperatur, for­ urensning og planktonvekst. Årstider og lokale forhold fører til variasjoner. Om vinteren er det lav temperatur og lite lys, men også lite plankton og normalt god sikt. Havstrømmer og dårlig vær kan føre til omveltning i vannlagene, vertikale vannstrømninger blander vannet. Det tilføres nye mineraler, og vannet blir næringsrikt. Om våren kommer solen høyere og starter en fotosyntese med oppblomst­ ring av alger og planteplankton til følge. Større dyreplankton ernærer seg av planteplankton. Alt dette redu­ serer sikten. Tar vi opp og studerer et glass vann, ser vi vannet som en yrende, levende «suppe». Etter vårblomstringen, bedrer sik­ ten seg noe ut over sommeren. Plank-

Lyset svekkes med økende dybde, og fargene absorberes, de varmeste fargene først. Lys absorberes og sløres også pga. alle partik­ lene i vannmassene. Ved blitzfotografering i mindre siktbart vann vil disse partiklene re­ flektere lyset. Dette kalles «back scatter».

194

tonlaget stabiliserer seg i de øverste 15-20 metrene. Under kan vannet være krystallklart, men lyset er redu­ sert, filtrert bort av planktonlaget. På høsten har solen kommet lavere og gir mindre lys til fotosyntesen, samtidig som sjøens mineraler er tæret ned av planktonet. Det hender imidlertid fra tid til annen at dårlig vær lager ny turbulens i vannet, med ny tilførsel av næringsrikt vann. En solperiode kan igjen få sjøen til å «eksplodere» av liv. Lokale forhold spiller her inn. Ett sted kan det være god sikt, mens det en kilometer unna er rene «grøten». I varmere strøk som Rødehavet, Stillehavet, sørlige Atlanterhav og Det indiske hav, er det normalt god sikt. Middelhavet har brukbar sikt pga. lite plankton, mineralfattig vann, men forurensningen er økende. I Europa er vannet langs kysten en god del forurenset av industrielle ut­ slipp og elvevann med slampartikler.

Temperatursprang Variasjoner i temperatur mellom defi­ nerte vannlag, som regel med forskjell i saltinnhold. Grenselaget kan være

bare noen desimeter til få millimeter i tykkelse. Dette merker man tydelig vi­ suelt. Det føles også på kroppen under passering dersom temperatur­ forskjellen er stor. Om sommeren er det alltid et temperatursprang på mellom 1-2 m dybde og videre et nytt sprang på 10-15 m dyp. I fjordene kan det være flere sprangsjikt i dyb­ den. Vannflimmeret i grenselaget vanskeliggjør fotografering på grunn av varierende lysbrytning. Grensela­ get kan til tider oppleves som et speil, hvor lyset reflekteres.

Lav vanntemperatur Vanntemperaturer på 0 °C til 4 °C kan forårsake vannflimring ved svak vannstrøm. Dette medfører lysbrytningsproblemer under nær- eller makro-foto. Bildet ser ut til å være ute av fokus, med bølger i bildet flere steder. Dette problemet er vanskelig å unngå under de rådende forhold.

Kamerautstyr Det finnes mye fotoutstyr tilgjengelig på markedet. Forholdsvis rimelige instamatic-kameraer kan utstyres med vanntett kassett til bruk på grunt vann. Kvaliteten på bildene kan imidlertid ligge under for kameraer med større fllmnegativ. Lite filmfor­ mat gir kornete bilder ved forstørrelse. Kamerasystemene som dominerer, er enten speilreflekskamera i eget hus eller Nikonos kamerasystem. Begge bruker samme film, 135-36, filmfor­ mat 24x36 mm. Større filmformat som 6x6 blir brukt ved mer profesjo­ nell fotografering. Hasselblad har et spesielt godt ka­ merasystem, med fra 12 til 70 bilder i utskiftbare kassetter. Formatet er 6x6 eller 70 mm film. Det store filmfor­ matet gir knivskarp gjengivelse av motivet, selv ved en kraftig forstør­ relse. Prisen er imidlertid høy, en amatørfotograf har sjelden råd til dette utstyret.

Undervannsfotografering

Kamerahuset På kamerahuset sitter utløser, tidsinnstilling, telleverk og eventuelt automatikkinnstilling.

Tidsinnstilling På de fleste av dagens kameraer er det en innstilling for «B», det vil si full åpning så lenge utløseren står inne. Deretter følger normalt 1/30-, 1/60-, 1/125-, 1/250-, 1/500 og 1/1000-dels sekund. Automatkamera, som f.eks. Nikonos IV og V, synkroniserer blitzen på 1/90 sek. Nikonos IV er bare justert for automatikk på 1/90 sek. og vil være vanskelig å bruke under dårlige lysforhold. Dette er forandret på Ni­ konos V som kan brukes manuelt på alle tider. I våre lysfattige farvann drives dagslyseksponeringer vanligvis på 1/30 og 1/60 sek. Større hastigheter enn dette gir normalt undereksponerte bilder. Bevegelsesuskarphet Ved raske bevegelser på fisk eller dyk­ kere er det vanskelig å unngå partier på bildet som forblir uskarpe. Vi kan forbedre dette ved enten å følge moti­ vet med kameraet, såkalt «panorering», eller vi bruker blitzlys som kan «fryse» bevegelsen. Kameraet lukker f.eks. 1/90 sek. eller på 1/60 sek., mens blitzen lyser i ca. 1/1000 sek. Kamera synkroniserer normalt pæreblitzen ved 1/30 sek.

Linsens innstilling, blender - avstand dybdeskarphet Blenderen Blenderen regulerer lysinnslippet til filmplanet. Den er bygd opp av la­ meller, som trinnvis regulerer lysåpningen. Dette markeres ved tall. La­ veste tall er full åpning, høyeste tall

minst åpning. Eksempel: 2,8 - 4 - 5,6 - 8 - 11 - 16 - 22. Under svake lysforhold brukes blen­ der ned mot 2,8, eller 1,4, for å slippe inn nok lys. Er lyset sterkt og godt, kan vi bruke blender 22. Blenderen må velges i forhold til eksponeringsti­ den, etter opplysninger innhentet via lysmåler. Den «omvendte» tallrekken for åp­ ningen på blenderen får vi ved å måle hvor mange ganger diameteren av blenderåpningen går opp i linsens brennvidde, dvs. hvor mange blenderåpningsdiametre det går på av­ standen fra linsen til filmplanet.

gefilter kan brukes ved fargefoto for å oppnå spesielle effekter. Vannets blå­ farge kan kompenseres ved et varmere filter, f.eks. svakt rødt eller oransje. Vi må da huske å kompensere lystapet ved å øke blenderåpningen med ett til to steg.

Avstand Avstanden innstilles etter ønske. På kameraer som er innebygd i undervannshus, skal man benytte den tilsy­ nelatende avstanden. Det vil si at om mo­ tivet er 4 m borte, skal avstanden stil­ les på 3 m, for det er slik det ser ut for øyet og for kameraobjektivet. Hvis kameraet er av speilreflekstype, kan avstanden stilles på normal måte ved Filter å sikte gjennom søkeren. TilleggslinForan eller bak linsen kan det monte­ ser er laget for å forstørre søkerbildet res fargefilter for å øke kontrasten ved under vann. Dette gjør det lettere å sort/hvitt-foto, f.eks. et gulfilter. Far- komponere bildet og å innstille kame­ raet raskt. Sort/hvit-fotografering kan ofte være med på Med Nikonos-kameraene innstilles av­ å gi bildet et mystisk og fremmedartet skjær. standen til den lengde man kan måle med Foto: Nils Aukan. f.eks. et målebånd. Merk at minsteav­

Undervannsfotografering

standen er forskjellig på forskjellige linser, det samme er spranget mellom avstandene. Linsens brennvidde av­ gjør dette. Jo videre billedvinkelen er, jo nærmere motivet kan vi komme. Husk at lysbrytningen vann/luft sett gjennom masken gjør at motivet vir­ ker større og nærmere enn det er i vir­ keligheten. Avstanden er dermed vans­ kelig å beregne eksakt, spesielt ved minimum avstand, hvor vi har små marginer å gå på. Særlig ved lite lys og åpen blender er dybdeskarpheten liten. Det er fort gjort å kalkulere feil, resultatet blir et bilde ute av fokus.

Dybdeskarphet For å oppnå maksimum dybdeskarp­ het må blenderen settes så liten som mulig, f.eks. på f-22. Men lysåpningen blir liten, og vi trenger normalt blitz for å skaffe nok lys. Likevel opp­ når vi på denne måten de beste mu-

Med dybdeskarphet menes det område i dyb­ den av bildet som avtegnes skarpt på filmen. Liten blenderåpning gir stor dybdeskarphet.

196

lighetene for å eksponere både det nære og det fjerne skarpt. Ved dagslysfoto under vann er lyset ofte svakt, og vi blir nødt til å fotogra­ fere med stor blenderåpning, f.eks. blender f-2,8. Dybdeskarpheten blir derfor dårlig. Da det fra før av er vans­ kelig å bedømme avstanden, kommer bildet lett ut av fokus.

og pris. Man bør velge et kamerasystem og holde seg til det. Tilleggsutsty­ ret vi kan få kjøpt, utvider fotomulighetene. To hovedsystemer dominerer markedet; speilrefleks-kamera i egne undervannshus og Nikonos kamerasystem. Hvert kamerasystem har sine sterke og svake sider, som vi skal se nedenfor:

Vidvinkellinsene har større dybde­ skarphet pga. liten brennvidde, dvs. kort avstand mellom linse og filmplan. Normal- og telelinser har mindre dybdeskarphet og lengre brennvidde. En vidvinkellinse vil dekke motivet bedre med sin store dybdeskarphet. På Nikonos-linsene kan man lese av dybdeskarpheten direkte ved innstil­ ling av blenderen.

Nikonos Fordel: Lett og hendig, rask i bruk. Lett å følge bevegelig motiv. Teknisk enkelt utstyrt. Linser: Raske å skifte, 80 mm tele, 35 mm normal, 28 mm vidvinkel, 15 mm ekstrem vidvinkel. Nærfotolinse til å ta av og på under vann. Mye tilleggsutstyr fra andre fabrikan­ ter, som linser og mellomringer for makrofoto, 2:1, 1:1, 1:2 og 1:3. Diverse tilpasset blitzutstyr.

Valg av utstyr Står vi foran valg av kamerautstyr, blir det stort sett etter smak og behag

En blåstål på vei inn i bildet. Med blitz økes dybdeskarpheten. Foto: ArneE. Stenberg.

Ulemper: Åpent sikte med tiltakende parallaksefeil ved foto fra avstand 1 m ned til minimum. Avstanden må vurderes av

Undervannsfotografering

dykkeren, og det er lett å bedømme feil under svake lysforhold med liten dybdeskarphet.

Speilrefleks/ undervannskassett Fordel: Nøyaktig fokusering, du ser eksakt hva som blir med på bildet. Nøyaktig avstandsbedømmelse. Tilpasning av de fleste linser, tele, normal, makro, vidvinkel og ekstrem vidvinkel. Spe­ sielt god til nærfoto av stillestående motiv. Enkelte kamerasystemer har store utbygningsmuligheter. Ulemper: Stor kassett, stort volum, forholdsvis tyngre utstyr enn Nikonos. Vanskelig å fokusere på bevegelige mål. Skifte av film kan ta lengre tid fordi kasset­ ten må demonteres. En lang rekke koblinger og overføringer mellom kas­ sett og kamera. I svakt lys er det vans­ kelig å fokusere uten tilleggslys inne i En dykker med Nikonos II-kamera og ncerkassetten, og lys til å belyse motivet. fotoutrustning. Bildeutsnittet gis av metallrammen, og avstanden er fast. Foto: Nils Parallaksefeil Aukan. (Bildet over.) Med åpent sikte og sportssøker på undervannskamera vil avstanden verti­ kalt mellom sikte og linse medføre siktefeil, parallaksefeil. Dykkeren bør være oppmerksom på dette, og korri­ gere for feilen under fotograferingen. På langt hold, 1,5-2 m, er denne fei­ len lite merkbar, men den tiltar jo nærmere linsen motivet er. Sikt derfor litt over motivet ved nærfoto. Det fin­ nes optiske søkere på markedet, hvor man kan kompensere for parallakse­ feil, justérbare etter innstilt avstand.

Hvordan fotograferer du? Skal en undervannsfotograf lære seg å ta brukbare bilder, må han være om­ hyggelig med sin egen dykkeratferd. Forutsetningen for gode bilder er per­ fekt avbalansering og god vannfølelse. Sedimenter og sand virvles lett opp under alle bevegelser ved bunnen. En

Ved å bygge inn et overflatekamera i trykksikker og vanntett kasse kan man velge pas­ sende kamera og optikk i forhold til motivet. Foto: Arne E. Stenberg. (Bildet under.)

Jndervannsfotografering

Vedfotografering på nært hold vil det oppstå parallaksefeil om kameraet er utstyrt med såkalt sportssøker. Dette skyldes at sportssøkeren står over objektivet. Fotografen må kompensere for dette med å sikte en del over motivet. dykker som ikke behersker dette, tar sjelden gode bilder. Ved selve fotogra­ feringen må undervannsfotografen være stabil, gjerne forsiktig støtte seg til bunnen på begge knær. Svømme­ føttene må brukes minimalt. Ved frisvømming er det lett å knipse bilder på skrå, bildet kan lett «halte». Her er tre hovedregler å følge for å få et godt bilde: 1. Fotografer på samme nivå som motivet, unngå «fugleperspektiv». 2. Gå tett inntil motivet, minst mulig vann mellom motiv og linse. 3. Bruk kameravinkel fra bunn mot overflate. Ved spesiell fotografering må man bryte disse reglene, f.eks. ved marinarkeologisk dokumentarfotografering. Skråfoto ned på motivet, og vertikalfoto med sammenhengende mosaikkfotografering er her nødvendig. Dagslysfoto I nordiske farvann vil lyset normalt være svakt. Som tilbehør til fotoappa­ ratet bør det være en lysmåler. Ved maksimal utnyttelse av sikt, lys og pressing av film er det eksponert bil-

198

der i sort/hvitt på 60 m dybde uten blitz. Dette hører likevel til sjelden­ hetene. I verste planktonperioden kan det være problemer med å eksponere bilder på 10 m dybde. Forholdene kan variere sterkt.

bør kompenseres med filter. Vi må være oppmerksom på at en pæreblitz er synkronisert med såkalt «M»-kontakt, som gir en innlagt forsinkelse for å gi blitzpæren tid til å løse seg ut til maksimal effekt. Idet lukkeren åpner seg, må blitzlyset være på topp.

Lysmålerbruk Det er flere typer på markedet. Den mest brukte er Seconic, som har to hovedmodeller, én med selenmåling uten batteri. Den er forholdsvis rime­ lig, men ikke så nøyaktig under svake lysverdier. Seconic har også en C.D.S.måler med batteri. Denne har god nøyaktighet og er enkel å bruke. Samme type produseres også av andre firmaer. Fotografering uten lysmåler blir basert på skjønn, og resultatet er ikke alltid heldig. Imidlertid er det viktig å bruke lysmåleren korrekt. Den må før dykket innstilles på riktig ASA-verdi etter filmen vi bruker (fil­ mens lysfølsomhet). Rett ikke lysmå­ leren horisontalt eller for mye opp. Den har lett for å motta reflekslys fra omgivelsene, og kan gi for høye lys­ verdier. På grunt vann skal derfor lys­ måleren rettes ca. 40° ned mot bun­ nen, eller man holder den tett inntil motivet. På dypere vann er det mindre lysrefleks, men vær fortsatt klar over problemet og justér etter behov. Fra lysmåleren leser du riktig blender etter valgt eksponeringstid. Det kreves en del erfaring for å bli fortrolig med lysmåleren.

Elektronblitz Elektronblitzen brukes mest i dag. Den er en del dyrere i anskaffelse, men er driftssikker, og lades opp for­ holdsvis raskt mellom hvert blink. Vi må se på det behov vi har før vi kjø­ per en elektronblitz. Elektronblitzen er synkronisert med kameraet over «X»-kontakt. Blitzlyset tenner raskt, og styrken er på topp i løpet av ca. 1/1000 sek. Lukkeren er justert til å være åpen i den tiden blitzlyset er på topp. Dersom det er tvil om at synkroniseringen er i orden, sjekk kameraet På kameraet er det gjerne to blitzkontakter, (M-X), én for pæreblitz og én for elektron­ blitz. Kobles en elektronblitz til M-kontakten, vil lysimpulsen ha passert før lukkeren

Blitzfotografering Kunstlys er nødvendig for å oppnå kvalitet og farger i bildene, spesielt under dårlige lysforhold. Pæreblitz er noe rimeligere i anskaffelse, men er mer kostbar i bruk. Skifte av blitzpærer er også klum­ sete, og tar lengre tid. Vedlikeholdet må være pinlig nøyaktig, det blir lett saltavleiring i kontakten ved blitzreflektoren. Blå blitzlamper gir gjerne «kalde» bilder med blåstikk, hvilket

Undervannsfotografering

Ledetallstabell 50-64 ASA 0,2 0,4 0,6 1,0 1,5 2,0 2,5 Avstand 1/8 styrke 11 8 5,6 4 2,8 2 1,4 Blender 1/4 styrke 16 11 8 5,6 4 2,8 2 Blender 1/2 styrke 22 16 11 8 5,6 4 2,8 Blender

1/1 styrke 32 22 26 11 8 5,6 4 Blender 200 ASA 0,6 1 1,5 2 2,5 3 4 Avstand

Eksempel på tabell for Subatec S-100 elektronblitz.

uten film. Plassér et hvitt papir hvor filmen skal være, fjern linsen og løs ut kameraet med blitzen rettet mot filmplanet og papiret. Synes ikke blitzlyset mot hele det hvite papiret, kan blitzen være asynkron. Ved blitzfotografering i sterkt lys nær overflaten kan sollyset være ster­ kere enn vår innstilte blender og lukkerhastighet, spesielt ved 1/30 sek. Vi kan derfor risikere dobbeltbilde med en blitzeksponering og en sollyseksponering. Bruk derfor lysmåleren kor­ rekt. Ledetall Blitzens lysstyrke angis i ledetall. Jo høyere ledetall, jo sterkere blitz. Husk at ledetallet er oppgitt etter bruk på land og ikke stemmer ved bruk i vann. Nikonos SB-102 er oppgitt til ledetall 32 på land og 16 i vann ved 100 ASA film (21 DIN). Nikonos SB101 oppgis til ledetall 28 ved 100 ASA (21 DIN) på land. Bruk av ledetallet til eksponering under vann er ikke like enkelt som på land. Lysrefleksen nær overflaten og fra bunnen varierer og det er enklest å bruke en oppsatt eksponeringstabell, blender og avstand, etter valgt fllmhastighet. Lyset måles med lysmåler, hvor man beregner lysreflekser. De

fleste elektronblitzer leveres med eksponeringstabeller for de mest brukte filmhastighetene. Hvis ikke kan undervannsfotografen sette opp sin egen tabell etter egne tester. Det er en for­ del å lime tabellen på blitzhodet, der­ med ses den lett under dykket. Stem­ mer ikke de oppgitte verdiene for din fotografering, noterer du dette med en gang. Ved makro-foto lønner det seg å bruke blitz med styrke som kan gi blender 16-22 med film på ca. 100 ASA for å oppnå størst mulig dybdeskarphet. Den lille dybdeskarpheten som eksisterer ved makro-foto, må tas vare på. Litt unøyaktighet - og motivet er ute av fokus. Blitzens plassering i forhold til Blitzen sprer lyset i en bestemt vinkel. Dette må det tas hensyn til ved valg av objektivets vidvinkel. Her ses resultatet ved bruk av en «normal» blitz og en 15 mm vidvinkel på et Nikonos-kamera. Foto: Dag Ammerud.

motiv/linse er viktig. Unngå å belyse vannet like foran linsen, bare motivet. Eventuelle partikler og grums i van­ net vil lage «snøstorm» på det ekspo­ nerte bildet. Dette ser du ikke så lett når eksponeringen gjøres, men må be­ regnes på forhånd. Enkelte undervannsfotografer bruker tilleggslys til blitzen. Dette er en fordel under dår­ lige lysforhold. Enkelte undervannsblitzer leveres med innebygd siktelys, som Nikonos SB-102 og Subatec S-100. Lampen stjeler imidlertid en del av batteristyrken, så bruk søke­ lyset bare ved selve eksponeringen. For effektfotografering og vidvinkelfoto er det en fordel med to blitzer. Den ene kan være koblet som «slaveblitz». En fotocelle reagerer på reflek­ tert lys fra primærblitzen og tenner slaveblitzen. Slaveblitzen trenger ikke kabel og kan settes opp i mange vinkler. Blir avstanden for stor og vin­ kelen for spiss, hender det at fotocellen ikke blir utløst av for lite reflektert lys.

Jndervannsfotografering

Computerblitz Blitzer som Nikonos SB-102 har full eksponeringsautomatikk sammen med Nikon V. Løses blitzen ut, vil reflek­ tert lys fra motivet treffe et auto-øye. Dette slår av videre lys når motivet er nok belyst. Riktig innstilt vil fotogra­ fen få korrekt eksponerte bilder hele tiden. Flere blitztyper opererer i dag med eksponeringsautomatikk. Den garvede «Old-timer» vil nok holde på sine tommelfingerregler, men frem­ skrittet er ikke å forakte. Gode bilder og mindre bortkastet film veier godt. Dykkerens individuelle vurdering må likevel til for nødvendige justeringer, spesielt med helt mørke og lyse bak­ grunner. Blitzfilter Med litt fantasi for kreativ fotografe­ ring kan filter benyttes på blitzen i flere hensikter: 1. Matt-hvite plastskiver demper blitzlyset. Lyset blir «mykere», det dempes 1-2 blenderåpninger og spres en del. 2. Matt-hvite plastskiver med fasettsliping gir samme effekt som under pkt.l, i tillegg vil en blitz som nor­ malt dekker bare 35 mm linse, kunne dekke 28 mm linse, men med tap av ca. 1-2 blenderåpninger. 3. Fargede filtere. Spesielt i kombina­ sjon med slaveblitz gir dette mange muligheter. Røde og blå filtere gir gult lys i krysningspunktet. Fargefilter gir drama og spe­ sielle effekter til bildene. Fargede plastfolier er enkle å montere og ta av under dykket, og prisen er ube­ tydelig. Blitzarm Ved blitzfotografering må blitzen ar­ rangeres på blitzarm. Lyssettingen må kunne varieres i vinkel etter behov, f.eks. ved nære og fjerne motiver. Pri­ mært må blitzen monteres slik at vi

200

unngår belysning av plankton og slampartikler mellom linse og motiv. Blitzen må holdes i stødig posisjon, sjekk at blitzarmen er fast nok i led­ dene og ikke vingler bort fra motivet. Mange typer er på markedet, men ikke alle er gode nok. Arrangerer man to blitzer på hver sin blitzarm, vil muligheten for å re­ dusere blitzskyggen være god. Vi får også blitzdekning for ekstreme vid­ vinkellinser som 15 mm uten mørke bildehjørner. Husk: Dårlig ferskvannsskylling etter dykket bygger opp saltkrystaller i koblingene. Etter hvert fører dette til slitasje og press, eller skruene «set­ ter» seg for godt. Armens bevegelses­ evne svekkes, eller koblingene blir helt løse og uten muligheter for oppstramming.

Film Det er et stort utvalg i film og filmfor­ mater å velge mellom. For amatørfo­ tografen blir det rimeligst å velge for­ mat 24x36 mm - 135-36. Dette er det mest brukte filmformatet hvor de fleste filmtypene er representert. Kva­ liteten på filmen er normalt god og kan anvendes profesjonelt. Storfor­ mat som 6x6 eller større egner seg mer for profesjonelt bruk. Pocket og instamatic-kameraene har et lite filmfor­ mat, forstørrelse av disse filmene gir ikke like skarpe bilder som de foran­ nevnte. Filmens lysverdi måles i ASA eller DIN. Dette står på filmpakken. Tren­ ger vi høy lysverdi ved dagslysfoto, velger vi en film med høy lysverdi stort tall. Denne kan være relativt grovkornet. Bruker vi blitz og vil for­ Det er en god regel, spesielt under vann, større bildet, bør vi velge en film med å gå nær inn på motivet. Dette reduserer lav lysverdi og fin korntetthet i fil­ også problemene med mindre god vannsikt. men. Vil vi balansere av blitzlyset Steinbit «Anarhichas lupus». Foto: Leif med eksisterende dagslys, kan vi velge Samuelsson. en film i midtsjiktet.

Undervannsfotografering

Lysfølsomhet - korntetthet ASA eller DIN-verdien angir filmens lysfølsomhet. En film med lav ASADIN-verdi har en filmemulsjon med stor oppløsningsgrad, dvs. at filmen tåler kraftig forstørrelse uten at vi ser større korn i bildet. En film på 64 ASA-19 DIN vil kunne tåle bra for­ størrelse og beholde god skarphet med klare linjer. Lysfølsomheten er riktignok svak, og vi bør bruke blitz for å få nok lys. En film med høy ASA-DIN-verdi vil kunne brukes under dårligere lys­ forhold uten blitz, men vi taper på at kornstørrelsen øker. Filmen vil tåle liten grad av forstørrelse før synbare korn trer fram. Bildet blir utflytende, uten klare linjer og kontrast. En «hur­ tig» film som f.eks. 400 ASA-27 DIN kan ikke forstørres mye uten at bildet skjemmes av korn. Filmens bruksom­ råde eller bildenes anvendelse må vurderes opp mot lyssikt og dybdeforhold.

Pressing av film medfører et tillegg i prisen, men fremkaller man sort/ hvitt selv, kan man utnytte mulighe­ tene maksimalt under mørkeromsarbeidet. Velger du å presse filmen selv i mørkerommet, les bruksanvisningen som følger fremkallervæsken grundig. Den tiden filmen skal ligge i frem­ kalleren, varierer etter fremkallerens blandingsforhold, det samme gjelder anvendt tillegg for pressing.

Ved å bruke to blitzer og utstyre disse med passende filtere kan det fargemessig oppnås spesielle effekter. Her er et rødfilter og et blåfilter brukt i kombinasjon. Dette gir hvitt lys i senter av bildet. Sjøanemone. Foto: Nils Aukan.

Valg av motiv Gode bilder har vanligvis et sterkt primærmotiv. Bakgrunnen kan fylles ut med ett eller flere sekundærmotiv, men disse skal ikke ta bort oppmerk­ somheten fra primærmotivet. Fargene skal helst passe sammen. Planlegg bil­ det på forhånd og sørg for at detaljene er korrekte. Er dykkeren hovedmotivet, så benytt friske farger, og la dykkeren være korrekt utstyrt med bl.a. vest. Ingen løse remmer skal henge og slenge. Blybeltet skal strammes inn under dykket, det skal ikke henge som et kyskhetsbelte. Plastposer og bærenett vil som regel ødelegge et ellers godt bilde. Hvite plastposer gir dess­ uten sterke lysreflekser.

Pressing Ved ekstremt svake lysforhold kan vi være nødt til å «presse» filmen, dvs. la filmen ligge lenger enn normalt i fremkalleren. Leverer vi filmen til fo­ tografen, må vi gjøre ham ekstra opp­ merksom på at vi ønsker filmen pres­ set. Under fotograferingen bør vi jus­ tere lysmålingen etter det svake lyset, f.eks. flytte den fra 400 ASA til 800 eller 1600 ASA, dersom vi bruker 400 ASA-film. Dette representerer ett til to blendersteg under fotograferingen. Pressingen gjør at filmens lysfølsom­ het og kontrast øker. Vi må også være oppmerksom på at pressingen øker kornstørrelsen på filmen og gjør dem mer synlige. Ved fotografering på større dyp med dagslysfoto er pressing en nødvendighet. Selv pressing til 3200 ASA har gitt akseptable resulta­ ter (f.eks. oversiktsbilder ved marinarkeologisk dokumentarfoto).

201

Jndervannsfotografering

Komposisjon

Selvbyggerutstyr

Hvis øyet må søke et bilde opp og ned eller fra side til side for å finne moti­ vet, er det feil komponert. Et farge­ bilde som ser ut som rene «fruktsalaten» mangler et sterkt motiv. Primærmotivet skal helst ikke ligge direkte i senter, men litt til side. Tom­ melfingerregelen er å bruke det tradi­ sjonelle «gylne snitt». Det er en ni-deling av bildeflaten. Interesseområdet ligger i de fire krysningspunktene. Et sirkulærmotiv kan være unntaket som kan plasseres i senter, f.eks. en ane­ mone. Tentaklene «drar» blikket mot sentrum. Vinkler og parallelle linjer kan brukes til interessante komposi­ sjoner. Ovaler og kurver kan ramme inn portrett av dykkere og fisk. Ved nærfoto av dykkere og fisk, skal øynene være riktig belyst og skarpt fokusert. Dykkeren bør se litt til siden for kameralinsen. For å gjøre helheten i bildet må vi prøve å få dykkerens severdige objekt med på bildet. En liten fisk i forgrunnen kan «gjøre» hele bildet. En dykker i det fjerne som sekundærmotiv gir et bilde dybde og skaper visjon om god sikt. Med vid­ vinkellinse kan primærmotivet legges helt inn til minimumsavstand. Bruk av blitz øker dybdeskarpheten.

Det er mulig å bygge vanntett/trykktett hus til sitt kamera og elektron­ blitz, men man må vite hva man gjør. Det er mange selvbyggere som har brakt med seg vannprøver fra 20 m dybde til overflaten sammen med et druknet kamera. Akrylplast er godt egnet til selvbygging. Vanntette gjen­ nomføringer og tilbehør er å få kjøpt. Delene må limes sammen med et spe­ sielt akryllim. Lokk med O-ring og klemmer anbefales, dette letter uttak av kamera ved skifte av film.

«Det gylne snitt». Primærmotivet bør ha senter i de fire krysningspunktene.

Vedlikehold av fotoutstyr Alt fotoutstyr må sjekkes før vi går i vannet. O-ringer må sjekkes, hår og urenheter må tørkes av og nytt fett smøres på. Pass på at kontakter og ledninger sitter som de skal. Skru for­ siktig til, ikke tving en kontakt på plass. Resultatet kan bli bøyde kon­ taktpunkter og lekkasje i O-ringer. Med jevne mellomrom må utsatte Oringer tas av, tørkes rene for fett, strekkes svakt for å sjekke for sår og hakk. Bruk ikke skarpe gjenstander ved avtak av O-ringer. Press peke- og tommelfinger langs O-ringen og den vil strekke seg ut av leiet og være lett å vippe ut av sporet. Bruk f.eks. Qtips, pinner med bomullsdotter, til å rengjøre O-ringsporet. Gammelt fett

på O-ringer med sand, skitt og hårrester vil før eller siden gi lekkasje. Linseglass og kamera må beskyttes mot slag og riper. Bruk egen transportbag med linsebeskyttelse. «Dome ports» (kurvede linseforstykker) for vidvinkellinser er særlig utsatte for riper og krever spesiell omtanke. Etter bruk må alt fotoutstyr vaskes og spyles i ferskvann. Det lønner seg å ha en bøtte ferskvann parat etter dykket. Lar vi apparatet tørke, vil sal­ tet krystallisere seg og være vanskelig å fjerne senere. Langvarig bruk av fo­ toutstyr uten skylling i ferskvann med­ fører tæring og korrosjon. Gjenger «setter» seg, korroderer fast. La aldri fotoutstyret ligge eksponert i solen.

Vannskade Har kameraet «druknet» under bruk, er det mulig å berge det. Er det batteri i kameraet, må dette fjernes snarest for å unngå elektrolytisk tæring slik at kon­ taktene ødelegges. Forskjellige metalllegeringer vil påvirke hverandre elekt­ rolytisk, så her gjelder det å reagere raskt. Nikonos II og III kan skylles ut i ferskvann etter «drukning», vaskes rene i sprit, og være like gode igjen etter smøring av bevegelige deler. I Nikonos IV og V tåler ikke alle delene ren sprit, det samme gjelder for de fleste speilreflekskameraer. Er apparatet druknet, gjelder dette:

Utvalgte ASA-DIN verdier

ASA

DIN

Nærfoto-makro med bruk av blitz Vesentlig farge-neg. farge-dias

25 64 100 125 160 200 400 800 1000 1600 3200

15 19 21 22 23 24 27 30 31 33 36

Kombinasjon av blitz/dagslysfoto Sort/hvitt, farge-neg. farge-dias Vesentlig dagslysfoto uten blitz, for å utnytte eksisterende lys og god sikt under dårlige lysforhold. Mulighet for pressing av filmen sort/hvit-filmen har størst utnyttelsesgrad, men hurtige farge-dias og farge-negativfilmer er utviklet.

202

Undervannsfotografering

1. Ta straks ut batteriet i kameraet. 2. Skyll snarest kamera og linse sepa­ rat i ferskvann, og la det ligge der en stund. Ikke la utstyret tørke. 3. Kontakt anerkjent firma snarest for reparasjon. Vanlig kameraforsikring dekker bare brann og tyveri. Det kan lønne seg å ha en «All risk»-forsikring som dekker «drukning» av utstyret under bruk.

mykt lys, én på hver side av kameraet. Undervannsbelysning trekker mye strøm, og lampene bør utstyres med egne batteripakker. De innebygde batteripakkene i kamerahusene gir bare lys til 15—20 minutters opptak. Ved all filming er det viktig å ha en plan med opptakene, bytte mellom oversiktsscener og nærbilder, korte og lange scener, og bevege kameraet langsomt, støtt og forsiktig for at bil-

Film - TV-Video Film Filming med 8 mm og 16 mm kame­ raer hører i dag til sjeldenhetene. Vi­ deokameraer har blitt løsningen for de fleste sportsdykkere. Prisene for videoutstyret er mye lavere enn for film, samtidig som det har flere muligheter og er enklere å bruke. Ved spillefilmarbeider brukes fortsatt 35 mm film­ kameraer.

En dykker bør normalt se, eller svømme inn i bildet. Linjen i bildet skal hjelpe øyet til å konsentrere seg om primærmotivet. Bildet er tatt med Nikonos II og 15 mm vidvinkel. Foto: Nils Aukan.

det ikke skal flimre over skjermen. Vi skiller mellom kameraer for inntrykksopptak og profesjonelle inspeksjonskameraer. De siste brukes enten av dykkere eller fra såkalt ROV, og er trykksikre ned til 600 m eller mer. De er forbundet til overflaten med kabel som forsyner kamera og lamper med strøm, og sender bildet i retur. Perso­ nellet på overflaten kan følge med, vei­ lede og dirigere dykker eller ROV. Sort/hvitt rørkameraer, de første som ble benyttet under vann, har vært brukt i en årrekke. I dag brukes de mest i SIT-utførelse (Silicon Intensifier Target) som navigasjonskameraer på ROVer pga. deres eks­ treme lysfølsomhet (ca. 1 x 10-4lux).

UV Videosystemer De fleste store produsenter av såkalt forbrukerelektronikk har de senere årene kommet med små, lyssterke og meget avanserte videokameraer ba­ sert på CCD-(charge coupled device) teknikk. Kameraene har innebygde videobåndspillere, normalt for video8-bånd, med opptakstid på 3 timer. Kameraene er selvforsynte, også med strøm. Det gjør dem ideelle for inn­ bygging i undervannshus. Sony-konsernet leverer f.eks. eget hus, trykksikkert ned til 40 meter, til en del av sine kameraer. Videre finnes en rekke produsenter av undervannshus for de fleste mer alminnelige video-8- og video-high-8-kameraer. Hos oss er som regel kunstlys nød­ vendig som et supplement til det na­ turlige lyset, da lysforholdene er for svake for de fleste kameratyper. Med kunstlyset får man også fram fargene i motivet. Det vanligste er å benytte to spesiallamper på ca. 150 W med såkalt

203

Marin biologi

I dag kan alle oppleve havet eller inn­ sjøen fra under overflaten. Teknisk ut­ styr kan «kjøpes over disk», og dyk­ kerskoler, fritidsklubber eller andre «læreseter» er så pass tallrike at de er innen rekkevidde for den som ønsker å lære seg og dykke. Den som har lært seg å dykke og har praktisert denne ferdigheten en tid, vil kanskje erfare at interessen taper seg. Det kan skyldes at dykkeferdigheten i seg selv ikke er nok til å holde entusiasmen for dykking ved Glassmanet og sjøstjerne (Blod-Henrik). Manetene opptrer langs hele kysten, ofte i store skarer. Sjøstjernene er også helt van­ lige. Ellers ses grønn brødsvamp.

like. Man har ofte ikke forstått at dykking er et middel til å ta med seg interesser av oversjøisk slag, som foto­ grafering, fiske, vrakstudier eller gene­ rell nysgjerrighet for hva havet er og hvordan dets egne planter og dyr lever. I dette avsnittet skal vi se på enkel­ te trekk ved læren om havet og livet her. Oseanografi er fellesbetegnelsen for de fysiske og kjemiske prosessene i havet. Det omfatter bl.a. bølger, strømninger, temperatur, saltholdighet og lys. Strøm skapes av tidevann og vind. Strømmer hører til det en dykker skal vite om før han går i vannet. Oftest er

det lett å få vite hvordan overflatestrømmene går, og hvor raskt de beve­ ger seg. Strømmens hastighet er imid­ lertid forskjellig i ulike dyp. Det kan også forekomme at retningen forand­ rer seg. Dette bør dykkeren merke seg alt ved nedstigningen. Strømmen er, for den dykkeren som selv kan velge sitt dyp, et transportmiddel. Bruk den, og man sparer krefter og øker velvære og sikkerhet. Bølger er et resultat av vind og er i likhet med strøm noe en dykker oftest vil møte som noe ubehagelig. For dyk­ kerens virksomhet kan rutinen med å studere hvordan bølgene treffer kys­ ten der dykkingen er planlagt å fo­ regå, være tilstrekkelig til å oppar-

Marin biologi

beide erfaring med hvordan bølgene oppfører seg. I neddykket tilstand vil bølgenes krefter og virkning på dyk­ keren oppleves direkte. Sjøsyke og ge­ nerelt ubehag kan oppleves på titalls meter, selv om bølgene på overflaten ikke gir grunn til å utsette dykket. Saltholdighet og temperatur i sjøen har kan hende tilsynelatende mindre betydning for en dykker enn bølger og strøm, ved at det ikke oppleves som noe overraskende. Enkelte fenomener, som kraftig overgang (spranglag) mellom et usiktbart, partikkelfylt vannsjikt og et «krystallklart» underliggende lag, skyldes temperatur og saltholdighet. For en som dykker, vil kjennskapen til et slikt fenomen gjøre at han vil gå dypere for å finne «spranglaget» der­ som overflatelaget er grumsete. I våre farvann er fenomenet spesielt knyttet til Skagerrakkysten og fjordene. For den som driver vinterdykking, vil det å nå ned til det varme vannet under spranglaget være av største betydning for et vellykket dykk. Sikten i sjøen er avhengig både av levende (planter) og døde, små par­

O-skjell med sjørose. O-skjell og blåskjell opptrer langs hele kysten og er utmerket mat. Foto: Bente Aukan.

tikler som svever i vannmassene. I våre kystfarvann har planktonet eller den delen av det som utgjøres av mikroskopiske planter stor betydning for sikten i kystfarvannene. Fordi algene har sin hovedblomstring om våren og forsommeren, er sik­ ten dårligst på denne tiden. I særlig næringsrike områder, som f.eks. Oslo­ fjorden, vil variasjoner i algeveksten og dermed også sikten være mindre markert. Planktonalgenes avhengig­ het av en viss lysmengde, gjør at det vil være mest i de øvre vannlag. Alge­ nes nedre grense faller ofte sammen med spranglaget. Selv i beste veksttid kan sikten bedres midlertidig, når fralandsvind driver overflatevannet vekk fra kysten. Der hvor store mengder ferskvann fører leire og slam ut i sjøen, kan dette blandes eller forveksles med plankton. Ofte vil det ferske vannet og det grumset det inneholder, «flyte» på det underliggende, saltere vannet. Det er derfor sikten brått kan bedres bare noen få meter under overflaten. Lyset er viktig for livet i sjøen, spe­ sielt for plantene, men også for den som skal ferdes der. I vann er den mengden av lys som når overflaten, avhengig av refleks fra overflaten, ab­ sorpsjon og spredning av lyset i van­

net. Refleksen er avhengig av lysets innfallsvinkel og om vannflaten ligger i ro eller ikke. Dersom det ikke finnes bølger, og innfallsvinkelen er mer enn 40°, vil nesten alt lys (95%) trenge ned i vannet. Er vinkelen mindre enn 10-20°, vil lysmengden som trenger ned i sjøen, avta sterkt. Lysforholdene vil være best mellom kl. 10 og 14.

Sjørose eller sjøanemone. Disse tilhører ko­ rallene. Det finnes en rekke arter spredt på hele kysten. Foto: Nils Aukan. (Øverst.) Kråkebollen eller sjøpiggsvinet finnes langs hele kysten fra fjæra og ned til de største dyp. Foto: Arne E. Stenberg. (Nederst.)

Marin biologi

Vi kan ta et eksempel fra dagliglivet: Lyset i stua hjemme vil vi så smått be­ gynne å tenke på å tenne dersom lysmengden er sunket til 1 % av lyset om dagen i klart vær. Mye partikler i sjøen vil spre og reflektere lyset. Der­ for avtar gjennomtrengeligheten sam­ tidig som lyset vil virke diffust. Lyset er sammensatt av flere farger i et spektrum fra rødt på den ene siden, over grønt til blått på den andre siden. I vann er disse fargenes gjennomtrengelighet forskjellig. Rødt trenger bare ned til et dyp som tilsva­ rer halvparten av dypet for det blå­ grønne. Det grønne går ned til ca. 30 m på norskekysten, mens det blågrønne kan nå 200 meter. I rent subtropisk vann kan det trenge helt ned til ca. 1000 m. Utsilingen av farger gjør at en dykker må regne med at fargene blir nokså ensartet allerede etter 10-

Eksempel på vindretning, strøm og bølger ved en kystlinje. Overflatestrøm og under­ strøm kan ha forskjellige retninger, noe dyk­ keren kan utnytte for å spare krefter.

206

15 m dyp, der de fargene som opp­ fattes, vil ligge mellom det brungrønne til det gråblå. Med bruk av lykt eller kunstlys vil fargene igjen tre fram.

Livet i havet Planter Plantene finnes som frittsvevende i vannet (planteplankton) og som fast­ sittende på bunnen eller på annet fast underlag (benthos alger). Benthosalgene, grønnalger, rødalger og brunalger, utgjør mer enn 300 arter. De fleste er av uanselig stør­ relse. Grønnalger og rødalger fordeler seg etter lysets karakter. Mens grønn­ algene lever i strandregionen, finner vi rødalger helt ned til 30 m dyp. Ek­ sempel på det siste har vi hos den harde, røde, skorpeformede kalkalgen (Litothamnion). Brunalgene hører til de viktigste algene, de omfattes av tang og tare. Tangen hører stort sett hjemme i strandregionen, mens taren vokser fra lavvannssonen ned til 30 m. Sukkertare, fingertare og stortare er

de viktigste brunalgeartene. Den sist­ nevnte kan bli opptil 3,5 m lang og finnes fra Lindesnes og nordover til Spitsbergen. Tang- og tareområdene hører til de mest produktive i havet og tjener som oppholdssted og opp­ vekstområde for mange dyrearter. Dyr De fleste dyreartene i havet hører til det vi kaller de virvelløse dyrene. De har representanter i vannmassene, planktoniske, andre lever fritt bevege­ lige på bunnen eller nede i bunnmaterialet, mens andre igjen er fast vokst til underlaget. Bortsett fra de arter som er matnyt­ tige for mennesket, er den mangfol­ dighet i form og levemåte som de vir­ velløse dyr representerer, lite påaktet av dykkere generelt. Å betrakte bun­ nen på nært hold og å gi seg tid til å se, vil kunne gi dykkingen nye dimen­ sjoner. Et utvalg dyregrupper skal omtales kort, spesielt med tanke på at de kan spises.

Marin biologi

Pigghuder Alle dykkere kommer over sjøstjerner, sjøpinnsvin eller kråkeboller og sjøpølser. Med en fellesbetegnelse kal­ les disse for pigghuder, som er en av dyrerikets hovedstammer. Pigghudene lever fra fjæremålet og helt ned til de største dyp. Pigghud­ ene karakteriseres ved å ha et inne­ bygd vannkanalsystem som står i for­ bindelse med sjøen. Skjelettet består av kalkplater som kan være vokst sammen til et skall, og som ofte er ut­ styrt med pigger. Larvene er som regel frittsvømmende, mens de voksne individene lever mer eller mindre fast på bunnen. Pigghudene ernærer seg mest på muslinger, men de kan også spise andre småorganismer. Kråkebollene regnes av enkelte som en delikatesse, men de fleste betrakter dem kun som vakre fotomotiver og dekorasjoner.

Snegler, skjell og krepsdyr En dykker vil alltid kunne regne med å finne snegler og skjell langs hele kys­ ten, og alle arter «kan» i utgangs­ punktet spises. Kongssneglen, den største av våre vanlige snegler, finnes litt nedenfor tidevannssonen og er ofte tallrik.

Albueskjellet som er en snegle, er god Enkelte haisorter holder til langs Norske­ mat. Den holder til på svabergene og kysten, men de er ikke farlige for mennesker. kan vel enklest plukkes på lavt vann Pigghåen er blant de mest vanlige. Foto: uten dykkerutrustning. Leif Samuelsson. Blant skjell forekommer blåskjellet og o-skjellet i størst mengde. De har De viktigste matnyttige krepsdyrene best kvalitet fra september til mars/ er taskekrabben og hummeren. Taske­ april. Blåskjellet kan være giftig. krabben er vanligst på Sør- og Vest­ Blåskjellgiften er forårsaket av en landet, og den finnes ikke nord for planktonalge, dinoflagellaten Gonyau- Lofoten. Om sommeren kan den fin­ lax, som blir spist av skjellet. Når nes helt opp i fjæra. Om vinteren faren for forgiftning er til stede, gis trekker den ned på dypere vann, der det vanligvis varsel i dagspressen. En den gjerne graver seg ned i bunnen. kan også bli angrepet av tarmbakte- Krabber av dårlig kvalitet kan holdes rier, dersom skjellene tas i nærheten i en kasse og «fetes» med små blåskjell av kloakk. Voksestedet for øvrig, på o.l. Hummeren har sin nordgrense i stein, tre e.l., har mindre betydning. Troms. Den går sjelden dypere enn O-skjellet er mindre utsatt for å inne­ ca. 40 m. Om sommeren lever den på holde gift, fordi det som oftest vokser grunt vann. For å sikre at hummeren dypere enn blåskjellet. når forplantningsdyktig størrelse før Det store kamskjellet (Pecten Max- den blir fanget, er minstemålet satt til imus) finnes langs hele kysten så langt 22 cm. I sommerhalvåret er den fredet nord som til Vesterålen. Bestandene fra 1. juni til 1. oktober for vanlig er spesielt lokalt begrensede og lever fiske. Det er ikke lovlig å fange hummer gjerne på dypt vann på Sørlandet, og under dykking, da det fra fiskerhold antas at kan lett bli overbeskattet. En kam- dykkere spesielt utsetter hummeren for over­ skjell-bestand fornyes langsomt om beskatning. en ikke viser litt omtanke under pluk­ Fisk kingen. Haneskjellet er en kaldtvannsform I norske farvann er antall fiskeslag at­ som vesentlig forekommer i Nord- skillig større enn det som en vanlig Norge, der den kan finnes i store dykker vil få inntrykk av under dyk­ mengder fra ca. 20 m dyp. king. Dette skyldes bl.a. de store hyd-

207

Marin biologi

rografiske forskjellene, med stor va- vann inntil ca. 20 m. Blankålen er riasjonsbredde i temperatur og til dels kjønnsmoden ål som er klar til å for­ saltholdighet. I tillegg lever en del fisk late våre farvann for å gyte. Ålens for dypt til at en dykker vil nå ned til hode kan ha forskjellig form, noe som dem, og noen fiskeslag vil være vans­ antas å komme av ernæringsmåten. kelige å oppdage, f.eks. torsk. Det skal Fiskespisende ål har bredt hode. For å erfaring til for at en dykker skal fange ål anbefales en renneløkke på kunne være sikker på å få fangst. Et enden av en rimelig lang stang i ste­ fenomen som ofte gir dykkeren inn­ det for harpun eller gaffel. trykk av at fisken er borte, er at sikten Gråsteinbiten finnes langs hele kysten i sjøen har en litt spesiell betydning. og kan om sommeren leve helt opp i En del fisk, bl.a. torsk, har evnen til å fjæra. Ernæringen er skalldyr og piggholde en viss avstand til objekter som huder. Flekksteinbiten er vanlig nord skremmer. Dersom denne avstanden for Lofoten, men den lever relativt er lengre enn sikten i sjøen, vil dyk­ dypt. Begge artene kan få en vekt opp til 25 kg. De regnes som lette å fange. keren aldri få øye på fisken. Torskefisker omfattes bl.a. av torsk, Flatfiskene er også lette å fange for sei, lyr og lange. Torsken finnes langs dykkere. De vanligste artene er rødhele kysten enten som stasjonær kysttorsk eller som skrei. Sistnevnte har i Død manns finger. Appelsingul eller rødlig gytetiden på vinteren sin sørligste ut­ fastsittende koloni av koralldyr. Arten er vanlig på grunt vann langs hele kysten. bredelse til Mørekysten. Seien karakteriseres som pelagisk Foto: Arne E. Stenberg. fisk. Utbredelsen er fra Nordsjøen til Troms/Finnmark. Den voksne seien har sitt viktigste beiteområde nord for Lofoten. Fisken veier sjelden mer enn 9-10 kg. Lyr er vanlig på Skagerrakkysten og på Vestlandet. Den synes å være mer bundet til grunt vann enn seien. Lange lever som voksen på dypt vann, mens smålange kan finnes helt opp i fjæra. Den gjemmer seg gjerne vekk i fjellsprekker og steinurer. Berggylte er en varmtvannskjær fisk og trekker derfor vekk fra kysten i den kalde årstiden. Ålen lever som gulål og blankål. Gulålen vandrer opp i elver og bekker eller oppholder seg i sjøen på grunt Breiflabben, nederst, er en mester i kamuflasjekunst. En god matfisk som finnes langs hele kysten. Foto: Nils Aukan. Blomkålsvampen, øverst t.v., tilhører biselsvampene og er en slags korall. Finnes enkel­ te steder på dypere vann. Foto: Nils Aukan. Torsk, øverst t.h., en meget vår fisk som kan være vanskelig å ta for en sportsdykker. Foto: Nils Aukan. 14. Dykking

spette, sandflyndre, skrubbe, lomre, tunge, pigg- og slettvar og kveite, som alle lever på bunnen og beveger seg lite. Rød­ spetten lever hovedsakelig grunnere enn 40 m. Vekten kan bli opptil 7 kg. Skrubbe blir ikke så stor, men den er mer vanlig, f.eks. på Sørlandet. Lomre foretrekker steinet grunn. Den er like god matfisk som spetten. Piggvar fin­ nes sjelden dypere enn 70 m. Store ek­ semplarer kan ligge og «sole» seg i fjæra. Den kan oppnå en vekt på 17 kg og er nest etter kveite den største flyndrefisken i våre farvann. Slettvaren er mindre vanlig enn piggvaren og blir ikke så stor (4 kg). Kveite er den største av flatfiskene. Ett eksemplar er veid til 265 kg. Som voksen lever den mest på dypt vann. I april/mai kan den gjøre streiftog inn på grunt vann. I Nord-Norge kan kveite regnes for jaktobjekt for en dykker, men opptrer noe mer tilfeldig lenger sør.

210

Dykkingens historie

En rekonstruksjon av dykkingens his­ torie er en nærmest håpløs oppgave. Mye må bygges på gjetninger, noe på skriftlige kilder, men de er som regel annen- og tredje hånds kilder. Vi kan også slutte en del ut fra rester av byggverk hvor vi må anta at dykkere har deltatt. Det skriftlige kildematerialet er sparsomt, og de fleste dykk etterlot heller ingen arkeologiske spor. Men sikkert er det at det har vært drevet med dykking, og enkelte har nok vært profesjonelle etter den tids standard. Kunsten å bruke kroppens muligheter til det ytterste ved dykking har nok oppstått uavhengig i de fleste kulturer og til de forskjelligste tider. Bruken av tekniske hjelpemidler i de tidligste tider vet vi uhyre lite om. Dykkingens historie og bergingsvesenets historie er sammenvevd, og de fleste beretninger vi har om dyk­ king, har tilknytning til berging.

For å skape en utvikling ser det ut til at følgende forutsetninger må være til stede: Det må foreligge et stort nok behov til at tilstrekkelige midler blir stilt til disposisjon: Dette skjedde i forbindelse med den sterke økningen i sjøtransporten på 1500-1660-tallet, og med de mange forlis og store verdier som gikk ned. Det skjedde også ved innlednin­ gen til 1800-tallet, da den industrielle revolusjonen var kommet godt i gang, og det ble et økende behov for kom­ munikasjoner, broer og havneanlegg. Og det skjedde igjen på 1960-tallet, da behovet for olje og gass økte sterkt, og forventningene om å finne dette under havbunnen stod i et rimelig forhold til omkostningene ved en vi­ dere utvikling av dykkerteknologien.

Oslo Undervannsklubb samlet på Huk uten­ for Oslo i 1954. Stående fra venstre: Lasse Berglind, Ivar Huser, Arne Johan Arnzen, Per Norman Gulbrandsen. Foran: Tom Gul­ brandsen og Henrik Laurvik.Foto: ukjent.

Det må foreligge en idé til løsning av problemene, og idéen må ikke ligge for fjernt fra tidens tekniske nivå og potensiale. Ofte ser det ut til at det er tidligere tiders fantasifulle og ureali­ serte idéer som ligger til grunn for nye praktiske løsninger. Dykkingens historie er full av ek­ sempler på at gamle idéer tas fram på nytt og gis praktisk anvendelse.

De tidligste dykkere I 480 f.Kr. påbegynte perserkongen Xerxes beleiringen av Athen med en stor flåte og et stort antall tropper. Atenerne var hardt presset av over­ makten. Da var det at dykkeren Skyllis, assistert av datteren Kyane, en mørk og stormfull kveld stille gled ut i vannet og svømte over til de per­ siske fartøyene som lå for anker. Ett for ett ble så ankertauene kuttet. Store deler av flåten kom i drift og ble knust mot klippene. Et angrep i mo­ derne marinejegerstil var vellykket gjennomført, og presset mot Athen lettet. Etter perserkrigens avslutning i 473 f. Kr. ble Skyllis og Kyane, ifølge his­ torikeren Pausanias beretning, hedret med statuer utenfor tempelet i Delfi. Dette er en av de første beretninger vi har om dykkere brukt i militær sammenheng. Men alt på dette tids­ punkt var greske dykkere viden be­ rømte og vel ansette i den antikke ver­ den. Arkeologiske utgravninger i atskil­ lig eldre bysamfunn langs elvene Euf­ rat og Tigris, Ganges og Nilen har brakt for dagen koraller og perler, som tyder på at dykking har vært dre­ vet fra de tidligste tider. Den første «dykker» vi møter i his­ torien, er Gilgamesj, en prins som levde i landet Ur mellom elvene Euf­ rat og Tigris, kanskje så tidlig som i det 2. årtusen f.Kr. På havbunnen hvor elvene møttes, skulle udødelighetens urt vokse. Den unge prinsen

Gilgamesj som hadde begynt å fun­ dere over livets og dødens hemmelig­ heter, ville gjerne finne denne urten. Med steiner bundet til føttene dykket han så ned og hentet den opp. Dess­ verre for Gilgamesj ble urten røvet og spist av en slange før han selv rakk å spise den. Sagnet er hugget inn på steintavler med billedskrift. Disse ble funnet i det nåværende Iran i 1880. Hvor etterrettelig beretningen er, kan diskuteres, men den viser i det minste menneskets dragning mot havets mys­ terier og hemmeligheter. En annen beretning forteller at Alexander den store (356-323 f.Kr.) brukte dykkere for å forsere havnesperringene ved byen Tyrus i Liba­ non, da han erobret byen i 333 f.Kr. Videre forteller historien at Alex­ ander den store selv lot seg senke ned i en dykkerklokke for å studere livet Kyane er historiens første kjente kvinnelige dykker. Hun bistod sin far Skyllis med an­ grep mot perserflåten som beleiret Athen på 470-tallet før Kristus.

211

Dykkingens historie

på havbunnen. Det hevdes at han så som er konger over fiskene ved Faros et stort og forferdelig havuhyre som og rundt Kanopos. Ditt bytte skal svømte med lynets hastighet og som være byer, kongeriker og verdensde­ brukte tre dager på å passere dykker­ ler!» Kilden til denne lille anekdoten er den romerske historieskriveren Pluklokken. Antikken hadde også andre dyk­ tark (50-120 e.Kr.). kere enn de militære. Vi må ha lov til å tro at dykkere ble benyttet ved byg­ ging av havneanlegg og broer. Svam­ Grunnlaget for per, perler og koraller var alminnelige bruksartikler som ble hentet opp ved moderne dykking hjelp av dykkere, og ellers må dykkere Lite skjedde på dykkingens område ha gjort utmerket bergingsarbeid ved fra antikken og fram til slutten av skipsforlis. Aristoteles beskriver f.eks. middelalderen. Men med den nye tid den harde hverdagen til greske svamp- med store oppdagelser og oppfinnel­ dykkere i et av sine verk. Greske ser fikk også dykkeren ny betydning. dykkere skal ha vært antikkens mest Jakten på skatter, ikke minst de store ettertraktede, spesielt dykkere fra og verdifulle skattene som forsvant på veien over Atlanteren fra den nye til den greske øye Delos. Den første lov vi kjenner om ber­ den gamle verden, ble en utfordring. ging og bergingsrettigheter, stammer Hovedproblemet var å øke dykkerfra Hellas, nærmere bestemt Rhodos. tiden fra de par minuttene en svøm­ Livius, som levde rundt Kristi fødsel, mer greide å holde pusten, til en tid refererer til en bergingslov som vi kan Det fortelles om Alexander den store at han si bygger på moderne prinsipper. Jo en gang lot seg senke ned i havet i en dykdypere og vanskeligere tilgjengelig kerklokke. Kobberstikket er fra 1100-tallet. godset lå, jo større bergelønn. Ble godset berget fra 12 fots dyp, skulle bergelønnen være 33% av verdien, og ble det berget fra 24 fots dyp, skulle bergelønnen være 50%. Hvis godset lå så grunt som 3 fot, fikk dykkeren Bare 10% av det som ble brakt opp. Dykkere har til alle tider fått de underligste oppdrag. Den romerske generalen Marcus Antonius hadde i sin tid et kjærlighetsforhold til dron­ ning Kleopatra av Egypt. En dag de var ute og fisket og Antonius ønsket å gjøre litt ekstra inntrykk på den vakre dronningen, lot han en av sine dyk­ kere gå ned og hekte fisk på snøret. Antonius halte stolt opp den ene rug­ gen etter den andre, men dronningen ante ugler i mosen. Neste dag da de på nytt var ute og fisket, fikk hun en av sine dykkere til å gå ned og feste en helt spesiell fisk på kroken. Antonius fikk napp og halte opp en røkt tunfisk fra Svartehavet. «Imperator», sa Kleopatra, «overlat småfisken til oss

212

som tillot arbeid i noen fornuftig ut­ strekning. Videre måtte man øke dyb­ den som det kunne arbeides på, og dykkeren måtte beskyttes mot nedkjø­ ling. Fysiologiske problemstillinger ble ikke tillagt særlig vekt, da kunn­ skapene på dette området var begren­ sede. I de kommende århundrer gikk ut­ viklingen hovedsakelig langs tre ho­ vedlinjer. 1. Utvikling og forbedring av dyk­ kerklokken. 2. Innelukking av dykkeren i trykksikker utrustning. 3. Utvikling av en mer eller mindre frittarbeidende dykker eksponert for vanntrykk. Vi skal følge hovedlinjene fram til i dag, men hovedlinjene grener seg også ut og blir kombinert på nye måter. Oppfinneren Guglielmo de Lorena laget en liten dykkerklokke som han brukte for å lete etter keiser Caligulas sunkne galeier i Nemisjøen på Italias østkyst.

Dykkingens historie

Dykkerklokkens utvikling Ved innledningen til renessansen blir idéen om en dykkerklokke gjenstand for nye granskningen Den første do­ kumenterte dykking vi kjenner til fra denne tiden, fant sted i 1535 og står beskrevet i verket «Architettura Militare» publisert i 1599. Boken ble skre­ vet av italieneren Francesco de Marchi. Formålet med dykkingen var å lete etter keiser Caligulas sunkne galeier i Nemisjøen. Galeiene skulle ifølge beretningen ha gått ned med kostbare skatter om bord. Det var oppfinneren Guglielmo de Lorena som stod for denne dykkerbragden. Utrustningen var en omvendt tønne til å stikke hode og overkroppen opp i Med økt handel og skipsfart gjennom 1500-, 1600- og 1700-tallet økte også an­ tall forlis og behovet for bergingsoperasjoner. Tiden var preget av store dykkerklokker og mer eller mindre fantasifulle systemer for etterfylling av luft.

og med et vindu til å se ut gjennom. Tønnen som må ha vært vektet ned med bly, hvilte på dykkerens skuldre med et slags stativ. Et tau førte opp til overflaten. Dykkeren hadde hendene frie under kanten på tønnen slik at han kunne utføre enklere arbeider. Ekspedisjonen førte ikke til at galei­ ene ble berget. Under Mussolinis fasciststyre ble hele sjøen tørrlagt og ga­ leiene berget, men utbyttet ble magert. Arkeologene mener i ettertid at ga­ leiene må ha tilhørt keiser Tiberius. de Lorenas tønne bærer kimen i seg til utvikling av de store dykker­ klokker, men også, ved en forminskning, til dykkerhjelmer og masker. Teknologien for forstørrelse forelå, mens muligheten for å pumpe en jevn strøm av luft ned til dykkeren, som er en forutsetning for en dykkerhjelm, fortsatt lå langt fram i tiden. I boken «Teknika Guriosa», som kom ut på midten av 1500-tallet, om­ tales to greske gjøgleres dykking med en stor dykkerklokke utenfor Toledo i

1538. I nærvær av Keiser Karl 5. og tusener av andre skuelystne gikk de to grekerne inn i en stor klokke som hadde åpningen vendt nedover. I top­ pen av klokken var det festet et kraf­ tig heisetau. Trapp og benkeplater var montert inne i klokken slik at dyk­ kerne hadde et sted å sitte mens de var under vann. For å gjøre det hele enda mer overbevisende brakte de med seg et brennende lys inne i klok­ ken. I underkant av klokken var det festet store mengder blylodd for å gi tyngde. Så ble den senket og luften ble fanget inne i klokken. «På denne måten risikerte ikke pas­ sasjerene å bli våte før all luften var gjort om til damp og vann gjennom passasjerenes ånding,» ifølge en tysk lærd ved navn Joannes Taisnier som også overvar demonstrasjonen. «Om klokken tas opp i tide, vil passasjerene være tørre og lyset vil brenne.» Det er i korte trekk denne teorien som ligger til grunn for de historiske dykkerklokkene. Vi må huske at luf­ tens sammensetning av nitrogen og oksygen og oksygenets betydning for opprettholdelse av liv ikke var kjent. Datiden kjente heller ikke til karbondioksydet i utåndingsluften og dens virkning på levende vesener. Man trodde at luften ble omdannet til vann gjennom ånding, og derfor ble problemet med å øke dykkertiden for­ søkt løst ved å kjøle ned utåndingsluf­ ten og å samle opp fuktigheten. Dykkerklokkens muligheter og prinsipper var etter hvert blitt allment kjent i Europa, og stadig nye klokker med variasjoner over temaet så da­ gens lys i de følgende to hundreårene. Denne perioden falt også sammen med en meget krigersk periode i Euro­ pas historie med 30 års krigen, arvefølgekrigene og rivalisering landene imellom og med en intens jakt på skip og skatter langs Europas kyster. Dyk­ ker- og bergingsvirksomheten hadde de nødvendige tekniske og økono­ miske forutsetninger for å utnytte si-

213

Dykkingens historie

tuasjonen og blomstre. Vi har mange beretninger om vellykte bergingsoperasjoner, hvor dykkerklokken spilte en avgjørende rolle. Wasas første berging Det vil føre for langt å komme inn på de enkelte bergingsoperasjoner fra denne perioden, men vi skal ta med en enkelt bragd: I 1628 forliste den svenske flåtens nybygde stolthet, regalskipet Wasa, på sin jomfrutur i Stockholms skjærgård. Skipet var overdådig utsmykket, det hadde en bestykning på 64 kanoner og en beset­ ning på ca. 150 mann foruten at ca. 300 soldater senere skulle om bord. Skipet var altfor rankt bygd, og en liten vindbyge gav det kraftig slagside bare få hundre meter fra land. På få minutter gikk skipet til bunns på 32 meters dyp. Mer enn 50 av mannska­ pet druknet, tror man. I årene som fulgte, ble det gitt mange bergingsprivilegier av kongen og mange bergingsplaner ble lagt, men de praktiske resultatene var hel­ ler beskjedne, inntil Hans Albrecht von Treileben nådigst fikk kongelig privilegiebrev på bergingen av Wasa i 1663. von Treileben som var tidligere svensk offiser, introduserte dykker­ klokken i Sverige i 1658 sammen med en skotsk dykkerekspert ved navn Jacob Maule. Disse to sammen med en dykkergjeng på ca. 20 mann hadde gjort seg sterkt bemerket ved flere vanskelige bergingsoperasjoner langs svenskekysten hvor både kanoner, gods og gull var blitt berget opp fra dypet ved hjelp av en dykkerklokke. Hele 16 kanoner ble bl.a. berget fra vraket av det danske skipet «Sankta Sofia» som hadde sunket på 30 meters dyp utenfor Gøteborg. Det var en erfaren dykker- og bergingsgjeng von Treileben stod i spis­ sen for da de høsten 1663 kunne be­ gynne bergingsarbeidet på Wasa. von Treileben hadde også knyttet til seg en teknisk begavelse ved navn

214

Peckell, og en ny dykkerklokke med flere finesser ble tilvirket før arbei­ dene på Wasa tok til. Den italienske presten Francesco Negri som var i Stockholm på denne tiden, har gitt en god beskrivelse av arbeidet. Han fikk anledning til å bli med ut til dykkerfartøyet og følge alt på nært hold. Dykkeren satte seg ned på en krakk, trakk to metallringer opp forbi knærne og gikk inn i to lange lærstrømper. Disse ble surret fast til rin­ gene. Dernest ble en ny metallring lagt rundt livet på dykkeren før en slags kort lærbukse ble trukket utenpå og surret. Til slutt ble en overdel av lær trukket over dykkeren og festet til ringen rundt midjen. Til den gode paters forbauselse tok dykkeren en vanI 1628 sank regalskipet Wasa på Stock­ holms havn. 40 år senere fikk Albrecht von Treileben privilegiebrev på bergingen, og en av bergingshistoriens mest oppsiktsvekkende dykkeroperasjoner ble satt i gang.

lig lue på hodet før han var klar for nedstigning. Bekledningen var tung og ubekvem for dykkeren når han skulle bevege seg bort til dykkerklokken. Selve dyk­ kerklokken var ca. 1,25 m høy og noe tilsvarende i diameter nedentil. Den hadde form omtrent som en kirke­ klokke. Ca. 75 cm under klokken hang en tykk plate av bly som dykke­ ren kunne stå på. En signalline førte fra klokken til overflaten, og et tykt tau løp gjennom vekten fra arbeids­ stedet på bunnen og opp til overfla­ ten, slik at klokken kunne styres di­ rekte ned på riktig sted. Før klokken og dykkeren ble svingt utover sjøen og senket, fikk han med seg en slags båts­ hake og en pik som arbeidsredskaper. Ifølge pater Negri var klokken nede i ca. 1/2 time ved hvert dykk. Som regel hadde dykkeren da med seg deler fra vraket opp. Pateren var så imponert over meto­ den at han godt kunne tenke seg et dykk selv, men da det led mot slutten

Dykkingens historie

av oktober, var han redd for at kulden skulle påføre ham sykdommer. Dess­ uten frarådet dykkerbasen et slikt eks­ periment siden pateren ikke hadde er­ faring i dette yrket. De svenske dyk­ kerne var jo dessuten vant til både hardt arbeid og streng kulde, avslut­ tet Francesco Negri sin beretning fra Wasa. Arbeidet gikk ufortrødent videre både høsten 1663 og vinteren og våren 1664. Da arbeidet ble avsluttet, var 52 av Wasas 64 kanoner berget, foruten en mengde annet gods. De tyngste kanonene veide hele 2 tonn. Selv om det ble utført en rekke im­ ponerende bergingsoperasjoner med dykkerklokke i det 16. til 18. år­ hundre, står bergingen av Wasas ka­ noner som en helt enestående bragd sett i forhold til datidens hjelpemid­ ler. Det skulle gå enda et par hundre år før mennesket utførte større dykkerarbeider på større dyp. I 1956 ble vraket av Wasa gjenopp­ daget av Anders Franzén, og bergingsarbeidet ble gjenopptatt. I dag står Wasaskipet under tak på Wasamuséet i Stockholm.

1700-tallet Dykkeren og bergeren John Cattle fikk utstedt det første privilegiebrev fra den dansk-norske kongen på ber­ ging av vrak langs norskekysten i 1726, med unntak av Mørekysten. I 1725 forliste en skute tungt lastet med sølv og gull utenfor Runde på norskekysten. Navnet var «Acherendam». Skuten var på vei fra Nederland til Ostindia. John Cattle kom så vidt vites aldri til Runde med sitt utstyr, selv om det sannsynligvis ble gjort et unntak for bergingsarbeider på «Acherendam». Lokale bergere med lensmannen i spissen klarte like fullt å berge deler av rigg, tauverk og 5 kister med sølv og gull før stillheten og glem­ selen senket seg over vraket. En fm sommerdag i 1972 gjenopp­ daget ålesunderen Eystein Kron Dale

og svenskene Stefan Persson og Bengt O. Gustafsson vraket, og et av de ri­ keste skattefunn gjort langs Europas kyster var et faktum. I løpet av noen hektiske uker ble mer enn 700 kg gullog sølvmynter berget. Astronomen Edmond Halley (16561742), som har gitt navnet til Halleys komet, har også bidratt til utviklin­ gen ved å introdusere et system for etterfylling av luft i dykkerklokker. Systemet gikk ut på å senke ned luftfylte tønner like under klokken, trekke en slange opp i klokken fra tønnen og så ta korken av slangen. På grunn av trykkforskjellen mellom klokken og tønnen ville luften forsvinne opp i klokken. Lignende systemer for etter­ fylling av luft hadde trolig vært i bruk lenge, men uten at det lar seg dokumentere.

I 1734 utkom den første kjente læ­ rebok i dykking her i Norden. Den hadde følgende tittel: «Konsten at lefwa under Watn, eller en kort Beskrifning om de påfunder, Machiner och Redskap hvorpå Dykeri och Bergnings-Societetens Privilegier æro grundade». Forfatteren, Mårten Triewald, var direktør ved «Mecaniquen» og en av stifterne av det svenske vi­ tenskapsakademiet. I boken beskriver han både dykkerklokkens funksjon og oppbygging og redskaper og metoder ved bergingsoperasjoner. Mårten Triewald stod selv i spissen for en «dykker og bergings Societet» som arbeidet på svenskekysten på 1700-tallet. I 1778 konstruerte den engelske oppfinner og dykker John Smeaton en dykkerklokke som ble forsynt med luft fra en pumpe på overflaten. Dette fremskrittet økte dykkertiden og dybden på dykkerklokken i vesent­ Astronomen Edmond Halley engasjerte seg lig grad. Samtidig åpnet pumpen mu­ i konstruksjon og bygging av store dykker­ ligheten for en helt ny utvikling innen klokker. Dette er en Halley-konstruksjon dykkingen, nemlig den uavhengige dykkeren. med etterfylling av luft. Smeaton bygde også en stor tung kasse uten gulv som ble plassert på bunnen, og som tillot arbeider med brofundamenter. Kassen som var laget av stål, ble kalt en caisson, og den kunne være av anselige dimensjo­ ner og rommet et helt arbeidslag. Mot slutten av århundret går det også mot slutten for den åpne dyk­ kerklokkens store epoke i dykker- og bergingsvirksomheten. Men den skulle i modifisert form få sin renes­ sanse i 1960-årene i forbindelse med dypdykking og offshore-orientert dyk­ king. Den mobile dykker Drømmen om en fritt bevegelig dyk­ ker var gammel. Alt i verket «De Re Militari» som kom ut i 375 e.Kr., fin­ ner vi forslag til frittsvømmende dyk­ kere med et slags pusteapparat. Leonardo da Vinci (1452-1519) kom

215

Dykkingens historie

liten betydning, fordi utviklingen av hjelmdykkerutstyret hadde revolusjo­ nert dykkerindustrien. Panserdrakten bygger på det prin­ sipp at dykkeren omgis av et kraftig skall (de første typene kan ha hatt middelalderens ridderrustninger som forbilde) som skal motstå vanntrykket, mens det er overflatetrykk inne i drakten. Vi må nevne tyskerne Neufeldt og Kuhnkes panserdraktpatent fra 1913. Drakten var ferdig utviklet i 1920, og den ble brukt under bergingsarbeidet på vraket av dampskipet «Egypt» som lå på 120 meters dyp. Panserdrakten var i jevn, men be­ skjeden bruk helt til like etter 2. ver­ denskrig. I 1970-årene gjenoppstod drakten til bruk i oljeindustrien, og nå med arbeidsmuligheter helt ned til 600700 m.

John Lethbridge sluttet dykkeren helt inne i et vanntett hylster med 1 atm. trykk, bare armene stakk ut. med flere utkast til dykkerutstyr, hvor dykkeren var kledd i en lærdrakt og hadde en snorkel eller et pusterør som ble holdt oppe av en flottør, og som skulle forsyne dykkeren med luft. Flere andre idéer kom også på tegne­ brettet i århundrene som fulgte, men idéene lot seg ikke realisere. Italiene­ ren Borelli skal vi likevel nevne. I 1680 presenterte han en tegning i sin bok «De motu animalum», som viser en fritt bevegelig dykker med hjelm på hodet, en lett dykkerdrakt i lær og en slags kombinasjon av en luftsylinder og en pumpe som skulle sikre luftforsyningen. På føttene hadde dykke­ ren små svømmeføtter. Borelli var med dette ca. 200 år foran sin tid. Et lite, men betydningsfullt skritt i

216

utviklingen ble tatt av briten John Lethbridge. I 1715 presenterte han den dykkende «tønnen». Dette er den første én-atmosfære-dykkerutrustningen vi kjenner. Vi kan si at den «stod fadder» både til panserdrakter, dypvannsklokker og undervannsbåter. Dykkeren lå inne i en slags sylinder med et vindu foran ansiktet og med armene ut gjennom to hull. Disse var forsynt med to mansjetter som var surret stramt rundt armene slik at det ikke kunne trenge inn vann. «Tøn­ nen» ble brukt til lettere dykking ned til omtrent 15-20 m. Etter ca. en halv time var luften i «tønnen» blitt uut­ holdelig, og dykkeren måtte tas opp for lufting. Det ser ut til at dybderekorden ble 24 m. Utover på 1800-tallet kom idéer til panserdykkerdrakter på løpende bånd, men først i 1856 ble det laget en som var brukelig. Den fikk likevel

Arbeidsdykkeren Ved begynnelsen av 1800-tallet hadde teknikken frembrakt en driftssikker luftpumpe, og vanntette drakter var ikke lenger noe problem. I 1819 pre­ senterte oppfinneren August Siebe en dykker med hjelm på hodet, lufttilførsel fra en pumpe på overflaten og en åpen dykkerdrakt. Utstyret fungerte utmerket og gav dykkeren en helt ny bevegelsesfrihet ved arbeid under vann. I perioden 1835-44, i forbindelse med bergingsarbeidet på vraket av «Royal George» som lå på havbun­ nen ved Spithead utenfor England, introduserte August Siebe sin lukkede dykkerdrakt, og vi kan si at det mo­ derne hjelmdykkerutstyret var et fak­ tum. Med stort sett mindre forandrin­ ger er utstyret i bruk den dag i dag. August Siebes hjelmdykkerutstyr re­ volusjonerte anleggsindustrien under vann, og gjorde det mulig å utføre de mest bemerkelsesverdige bergingsope­ rasjoner. Fortsatt er hjelmdykkeren krumtappen ved alle større anleggsar­ beider under vann.

Dykkingens historie

Det moderne pressluftapparat To franskmenn, sjøoffiseren Auguste Denayrouze og ingeniøren Benoit Rouquayrol var fascinert av idéen om å frigjøre dykkeren fra de tunge slan­ gene til overflaten. I 1865 presenterte de et dykkerapparat som ble kalt Aerofor. Dykkeren hadde en beholder på ryggen fylt med luft av 30-40 bars trykk. En doseringsventil sørget for lufttilførselen til dykkerhjelmen som var en standard Siebe-hjelm. Utstyret kunne kobles til slanger fra overfla­ ten. For selvforsynende lufttilførsel hadde utstyret begrenset kapasitet, men det dannet et godt reserveforråd om slangeforbindelsen til overflaten skulle ryke. Engelskmannen Henry Fleurs laget

Franskmennene Denayrouze og Rouquayrol konstruerte den første demand-ventil for undervannsbruk i 1879, men høytrykksluftreservoaret hadde for lavt trykk og for liten ka­ pasitet.

i 1879 et pusteapparat for frittsvøm- gjenoppdaget de Rouquayrol og Demende dykkere som benyttet oksygen nayrouzes pusteventil fra 1865. De vi­ til pustegass, men utstyret fikk sivilt dereutviklet ventilen og kombinerte ingen stor betydning fordi oksygen- den med le Prieurs høytrykksflasker. gassen er meget lumsk. Derimot dan­ Den moderne dykkermasken var net det grunnlaget for de militære utviklet noen år tidligere, og med ett angrepsvømmeres utrustning. slag var det moderne pressluftutstyret Arbeidet med å bruke komprimert klart til å gå sin seiersgang verden luft ble videreført av franskmannen over. Cousteau var ikke bare en dyk­ Yves le Prieur. Utviklingen av pum­ tig tekniker og en eventyrer. Han per og stålflasker tillot at betydelige hadde visjoner når det gjaldt det nye mengder luft kunne konsentreres i re­ utstyrets muligheter, og han var en lativt lette stålflasker. I 1924 presen­ meget dyktig PR-mann. De første terte han et pressluftapparat med en årene etter krigen skjedde det ikke så manuelt operert pusteventil for luften. mye, folk hadde nok med det daglige. I 1937 ble svømmefoten gjenopp­ Men i begynnelsen av 1950-årene, daget. Blant andre hadde Leonardo like etter at den uhyre enkle våtdrakda Vinci tegnet dykkere med en slags ten var introdusert, begynte en eks­ svømmeføtter. Den blir nå tilvirket i plosjonsartet utbredelse av dykking gummi av franskmannen Louis de som sport og hobby. I dag finnes det Corlieu. sportsdykkere over hele verden. Gjennombruddet for pressluftdykkerutstyret kom i 1943 i Frankrike Franskmennene J. Y. Cousteau og E. Gag­ med franskmannen Jacques Yves nan konstruerte den første moderne pressluftCousteau. Sammen med ingeniøren ventil i 1943. Denne ventilen la grunnlaget og forgasserspesialisten Emile Gagnan for all moderne sportsdykking.

217

Dykkingens historie

Vitenskap og dykking Dykking er teknikk og utstyr, men det er også mennesket. Dykkeren passerer grensen over i en verden han/ hun ifølge naturen ikke er skapt for. Vi har pekt på den langsomme utvik­ lingen som faktisk fant sted mellom Alexander den store og Mårten Triewald. Dette skyldes ikke bare økono­ miske forhold, men også mangler på fysisk forståelse av verdenen under vann og av menneskets biologiske for­ utsetninger og begrensningen Den første vitenskapsmannen som har hatt direkte betydning for dyk-

11949 konstruerte Tom og Per Gulbrandsen sammen med Lasse Berglind det første selvforsynende pusteapparatet her hjemme. Det var bygd opp av deler fra gassmasker og be­ nyttet rent oksygen. Foto: ukjent.

218

kingens utvikling, er Robert Boyle, 1878. Det skulle likevel gå 30 år før mannen som formulerte det vi i dag hans konklusjoner og anvisninger kaller Boyle-Mariottes lov. Mens han skulle få praktisk anvendelse. arbeidet med å etterprøve Henrys lov, Den skotske fysiologen, professor oppdaget han at gasser kunne opplø­ John Scott Haldane bygde videre på ses i det levende vevet, og var med bl.a. Paul Berts arbeider, og i 1906 dette i ferd med å oppdage trykkfall- presenterte han sine resultater med en syken og dens årsaker. Men trykkfall- dekompresjonstabell for dykking med syken var på det tidspunktet ikke luft. Etter hvert som Royal Navyoppdaget av dykkerne selv. Dette dykkertabellene kom i bruk rundt om skjedde først på 1800-tallet av engel­ i verden, sank antall tilfeller av trykk­ ske caisson-arbeidere og hjelmdyk- fallsyke radikalt. Fortsatt bygger kere, men ingen tenkte da på Robert mange dykkertabeller på John S. Boyle, og sykdommen var en stor gåte Haldanes banebrytende tabeller fra helt til slutten av århundret. 1906. Den første vitenskapsmannen som Utover i vårt århundre ble det spo­ interesserte seg for dykkermedisin og radisk forsket videre med dykkersom foretok grundige undersøkelser i fysikk og dykkermedisin, men emnene marken, var fysiologen Paul Bert fra Frankrike. Han samlet rapporter fra Jan Erik Schwartz, Ole Kaarby og Tom hele Europa og USA om trykkfallsyke Gulbrandsen, tre av de tidligste medlemmer og offentliggjorde sine konklusjoner i i Oslo Undervannsklubb. Foto: ukjent.

Dykkingens historie

Norges første kvinnelige sportsdykker, Kari Michelet, som ble medlem av Oslo Undervannsklubb i 1954. var lavt prioritert. I 1927 begynte li­ kevel den amerikanske marinen å eks­ perimentere med pusteblandinger hvor luftens nitrogen ble erstattet med helium. Dette skjedde under le­ delse av J. H. Hildebrand, R. R. Sayers og W. P. Yant, og førte ti år se­ nere til dykk ned til 420 fot og 500 fot i regi av U.S. Navy. Her ble oksygenheliumblandinger benyttet. Også den engelske Royal Navy arbeidet med tilsvarende forsøk. I 1945 gjorde den svenske tekniker­ en Arne Zetterstrom et rekorddykk ned til 160 m med en pustegass basert på oksygen, nitrogen og hydrogen. På grunn av en misforståelse døde han under siste fase av dekompresjonen. Hydrogen betraktes fortsatt som et interessant alternativ til helium ved dypdykking, men bare begrensede eksperimenter er gjennomført. Basert på erfaringene fra den engel­ ske og den amerikanske marinen og fra eksperimentene til Arne Zetterstrom foretok en ung sveitsisk mate­ matiker, Hannes Keller, i 1960 et dyp­ dykk ned til 300 m. Keller utviklet en pustegass bestående av oksygen, nit­ rogen og helium. Også i regi av den norske marinen

ble det gjort eksperimenter i forbin­ delse med dykking. Disse eksperimen­ tene tok en brå slutt da Sjøforsvarets dykker- og froskemannsskoles første sjef, Ove Lund, omkom under et eksperimentdykk for utprøving av oksygendykkerutstyr for angrepssvømmere. Utstyret ble ferdig utviklet av det tyske Drågerverket og fikk navnet «Modell Norge». Midt på 1960-tallet med troen på og etter hvert vissheten om de enorme olje- og gassreservene under havbun­ nen, fikk man den nødvendige økono­ miske bakgrunnen for videre utvik­ ling innenfor dykkerfysikk og dykkermedisin og samtidig for utvikling av nytt utstyr og nye metoder. Gamle idéer ble tatt fram igjen, prøvd på nytt og videreutviklet. Og nye idéer så dagens lys i erfaringens kjølvann. Dykkerklokken kom til heder og ver­ dighet igjen, trykkammere ble utviklet til hele komplekser hvor dykkere kunne arbeide, spise og sove. Rouquayrols gamle konsept med kombi­ nasjon av både en slangeforbindelse og et reserveforråd av pustegass på dykkeren ble standard utrustning. Panserdykkeren ble videreutviklet, det samme ble små én- og tomanns arbeidsubåter. Og utviklingen går videre med en fart som var helt utenkelig for få tiår siden. Norske sportsdykkere Hvem var den første sportsdykker i Norge? Det kan ha vært Norden­ fjeldske Bjergnings Compagnies dyk­ ker som på bakgrunn av et gammelt rykte fant fregattskipet «Perlen» ved Ladehammeren utenfor Trondhjem omkring år 1900. Han tok med seg noen flasker fra vraket opp til overflaten. Flaskene in­ neholdt vin, og det heter videre at dykkergjengen hadde dyktig vondt i hodet dagen etter. Flaskene hadde lig­ get der siden 1781. Sportsdykking var det så avgjort da

I 1960 bygde Nesøya Undervannsklubb en dykkerklokke av et gammelt oljefat. Her stø­ pes ringvekten som skal gi klokken tilstrek­ kelig vekt og stabilitet. Foto: Børre A. Bør­ retzen.

direktør Jacobsen i Norsk Bjergningskompagni en påskedag omkring 1920 nærmest lurte med seg maleren Per Deberitz ut på en bergingslekter uten­ for Rauer i Oslofjorden. Direktør Ja­ cobsen og andre venner nærmest truet den arme maleren inn i utstyret og lempet ham over bord. «Jeg vil ned igjen - jeg vil ned igjen,» var det første maleren sa da han kom opp etter sitt første og så vidt vites også eneste dykk. I 1929 leide en idrettsmann ved navn Willy Bjørneby et komplett dykkerutstyr i Arendal og begynte å dykke ved Grønnholmgapet utenfor Risør. Han fikk opp en del porselen og fant et vrak som i dag blir kalt Grønnholm-vraket. Disse spredte hyggedykkene med hjelmutstyr startet ingen utvikling, til det var utstyret for stort og kompli­ sert. Også her hjemme var det Cousteaus utstyr som for alvor dannet basis for sportsdykkingen. Se ellers avsnittene om statlig dyk­ keropplæring og sportsdykkerorganisasjoner i Norge.

219

Jus for dykkere

Så vel under som over vann er vår ad­ ferd regulert av lover, regler og for­ skrifter. Disse er gitt av «vedkom­ mende myndighet» og setter normalt visse grenser for vår utfoldelse. I til­ legg kommer en del private regler og anbefalinger som kan ha betydning for oss som sportsdykkere. I dette avsnittet skal vi se på de of­ fentlige lover som har betydning for utøvelsen av dykkersporten. De to kanskje viktigste lovene er Lov om kulturminner og Lov om salt­ vannsfiske. Den første kalles ofte «vrakloven» av sportsdykkere, mens den andre får betydning ved skalldyrfangst. Det gjelder også særskilte regler for innenlandsflske. Videre har Arbeidstilsynet regler for ervervsmessig dykking, om en sportsdykker skulle påta seg betalt undervannsarbeid. Lov om krigsgraver og fuglereserva­ ter kan også ha betydning. Det samme gjelder påbud og forbud utre­ det av havnemyndigheter, sjøfarts­ myndigheter og Forsvaret.

220

Lov om kulturminner/vrakfunn I lov av 9. juni 1978, nr. 41 § 12a står det at «mer enn hundre år gamle båter, skipsskrog med tilbehør, last og annet som har vært om bord eller deler av slike ting er Statens eiendom når det ikke er rimelig håp om å finne hvem som er eier. - Når noen finner ting som er nevnt ovenfor, er finneren forpliktet til å melde funnet med en gang til vedkommende styresmakt (sjøfartsmuseene) eller i bygdene til lensmannen og i byene til politiet.»

Hensikten med loven er at kulturhis­ torisk verdifulle vrak, det som har vært om bord og det man finner i havnene, skal komme allmennheten til gode via museene. I Odelstingsproposisjon nr. 40 1973-74 står det at «departementet kan, om det finner grunn til det, gi finneren en høvelig finnerlønn». Fin­ nerlønn kan gis i penger eller slik at finneren får beholde det funne eller deler av det. Vedkommende styresmakt er Norsk Sjøfartsmuseum, Stavanger Sjøfarts­ museum, Bergen Sjøfartsmuseum, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab, Museet og Tromsø Museum. Når man finner vrak eller gjenstan­ der på bunnen, bør man helst la disse ligge. Mindre gjenstander som man vil ha vanskelig for å finne igjen, kan tas opp, men notér nøye på en skisse hvor det lå. Det viktigste ved en mel­ ding er posisjon og dybdeangivelse. Posisjonen kan gis ved krysspeilinger til gjenkjennelige steder i land eller ved å oppgi lengde og bredde i gra­ der, minutter og 10. dels minutter. En kort beskrivelse av hva man har sett er ønskelig. Plukking av gjenstander i havner ødelegger mulighetene for å gjen­ skape havnenes historie. Havneundersøkelser er et typisk «mosaikkarbeid», der hver gjenstand blir plottet inn på

et stort kart. Man håper at dykkerne vil se det som en oppgave å hjelpe museene til å ta vare på og tolke sjøfunnene slik at vår historie blir rikere, og at fun­ nene kommer allmennheten til gode. Ved brudd på nevnte lov kan man foruten å bli straffet også miste mu­ ligheten til finnerlønn. Hvis tiltak som havneutbygging, brofundamentering, skjellsandopptak osv. skal settes i verk, må undervannsområdet frigis av museumsmyndighetene. Den som setter tiltaket i gang, må være forberedt på å bekoste undersøkelse av området. Dette gjel­ der dog ikke om tiltaket settes i gang av private uten midler. Oppdagete vrak kan være fredet, og de er derfor ikke tilgjengelige for allmennheten.

Jus for dykkere

Lov om saltvannsfiske m/videre Forbud mot å fange hummer (På annen måte enn med teiner)

Lov om arbeidsmiljø av 4. februar 1977, nr. 4 Forskrifter om dykking

Med basis i Arbeidsmiljøloven har Direktoratet for arbeidstilsynet utar­ I medhold av § 4 i lov av 3. juni 1963, beidet nytt regelverk for yrkesdyknr. 40 om saltvannsfiskeriene har Fis­ king innenlands. Regelverket er gitt i medhold av Kongelig res. og trådte i keridepartementet bestemt: kraft 1. januar 1991. Dykkere som skal 1. Det er forbudt å fange hummer på utføre arbeid innenlands, deles i 3 ka­ annen måte enn med teiner. Hum­ tegorier, med tilhørende sertifikat. mer som måtte komme med i Dykkersertifikat klasse I gis til den fangst ved bruk av annen redskap som har gjennomført et grunnkurs for enn teiner, skal straks slippes til­ dykkere, varighet ca. 14 til 16 uker. bake i sjøen så vidt mulig uskadd. Kurset må være godkjent av Direkto­ 2. Disse forskrifter trer i kraft straks. ratet for Statens arbeidstilsyn og Ol­ jedirektoratet og kvalifiserer til dyk­ KRABBEN er ikke fredet i Norge, king med luft og «lett» utstyr til en men minstemålet er 13 cm over rygg- dybde av 50 meter. Dykkersertifikat klasse II gis til den skjoldet. som har gjennomført et gass/klokkeLokal- og fiskeribefolkningen er ofte dykkerkurs på 7 uker eller mer, god­ oppmerksom på dykkere og skalldyr- kjent av Oljedirektoratet. Kurset fangst, så det henstilles til hver enkelt bygger på grunnkurs i dykking. Serti­ å vise største aktsomhet overfor gjel­ fikatet kvalifiserer for dykking med blandingsgass og dykkerklokke og er dende bestemmelser. hovedsakelig et offshore-sertifikat. Dykkersertifikat klasse III gis til HARPUNGEVÆR er et våpen og skal også behandles deretter. Det skal den som har gjennomført et kurs for dykking med tungt utstyr, hjelmdykkun lades og brukes under vann. kerutstyr, på ca. 16 uker, godkjent av SALTVANNSFISK er ikke fredet i Direktoratet for Statens arbeidstil­ Norge. Denne kan tas med hendene, syn. Kurset bygger på grunnkurs. Det lyster (Hawaii-slynge) eller harpun- kvalifiserer for dykking med tungt angevær. Det er imidlertid forbudt å be­ leggsdykkerutstyr og luft eller nitroksblandinger ned til 50 meter. nytte kunstig lys under fangsten. Unntatt fra regelverket er A) sportsdykkerdommere og -instruktø­ Lov om laksefiske og rer. B) Militære vernepliktige og befal innlandsfiske som utfører militær dykkeraktivitet. Etter lov av 6. mars 1964 om lakse­ C) Redningsdykking for å unngå tap fiske og innlandsfiske § 39 pkt. 6 sies av liv og/eller tap av store verdier. D) det implisitt at sportsdykkeren ikke Dykking med vitenskapelig formål har anledning til å fange laks og ørret innenfor akvatisk forskning og marin med lyster, kniv eller annen redskap. arkeologi. E) Regelverket gjelder hel­ Vi kan m.a.o. si at laks og ørret er to- ler ikke offshore, idet regler for offshotalfredet for sportsdykkere både i re-dykking er utgitt av Oljedirekto­ ratet og hjemlet i petroleumsloven. ferskvann, vassdrag og i saltvann. Den samme totalfredningen gjelder En samordning av Arbeidstilsynets også kreps. og Oljedirektoratets regelverks fak­

tiske innhold er under arbeid. Ansvaret for at regelverket følges opp, påligger arbeidsgiveren. Han er videre pålagt å ha et internkontroll­ system som ivaretar sikkerheten ute på jobben, og de menneskelige, medi­ sinske og tekniske sider av driften. Dette innebærer prosedyrer, manua­ ler og instrukser for arbeid, og vedli­ kehold av sikkerhets- og nødopplegg. Videre omhandler regelverket mini­ mumskrav til utstyr og bemanning på dykkerplassen og sikring av dykke­ ren. En sportsdykker har ikke lov til å påta seg eller utføre arbeid under vann. Oljedirektoratet utgav nytt regel­ verk for dykking på den Norske konti­ nentalsokkel, som trådte i kraft 1.1. 1991.

Militært område langs kysten Med hjemmel i Lov om forsvarshem­ meligheter av 18. okt. 1914 § 1 og 3, og etter bestemmelser gitt i kongelig res. av 6. okt. 1914 § 3 kan Forsvaret erklære et område forbudt. Langs kysten ligger mange forsvars­ anlegg, og disse er ikke tilgjengelige for alminnelig ferdsel og dykking. Disse områdene er normalt avmer­ ket på sjøkartene og også angitt i Den Norske Los og i Meldinger til Sjøfar­ ende. Også skipsvrak kan være fredet som krigsgraver. Utenlandske dykkere i Norge Lov om forsvarshemmeligheter slår uttrykkelig fast at utenlandske dyk­ kere som dykker fra fartøy (stort eller lite), kun kan dykke i norsk sjøom­ råde i følge med norsk statsborger.

Fuglereservater og fugle/dyrefredningsområder Lov om naturvern av 19. juni 1970 gir bestemmelser om områder som er fre­ det og vernet mot ferdsel og inngrep. Som dykker kan vi fra tid til annen komme inn i naturreservater langs kysten eller rundt ferskvann.

221

Jus for dykkere

I sjøfuglreservater gjelder normalt et fullstendig ferdselsforbud i hekke­ tiden. Dette gjelder også i en sone på 50 m utenfor reservatets sjølinje. I ferdselsforbudet inngår også dykking og båtkjøring. En del våtmarksområder er også vernet, men her gjelder ferdselsforbu­ det bare unntaksvis. Områdene er merket på nyere sjøkart (etter 1979) og skiltet ute i terrenget. I sjøfuglreservater på strekningen fra svenskegrensen til Rogalandsgrensen hersker det i dag fullstendig ferdselsforbud fra 15. april til 15. juli. I Rogaland og Hordaland gjelder ferdselsforbudet fram til 1. august. Det arbeides også med verneplaner for resten av kystllinjen. Er man i tvil, vil man ved miljøavdelingen hos fyl­ kesmannen få beskjed om hvilke reg­ ler som til enhver tid gjelder.

Forbudene kan være hjemlet i en rekke lover og forskrifter. Normalt vil disse områdene være avmerket på sjøkartene.

Forbudt sjøområde generelt Enkelte områder langs kysten er ut­ pekt som såkalte forbudte sjøområder, dvs. områder hvor det ikke er lov å dykke eventuelt seile inn i. Det kan være flere grunner til at et område blir erklært forbudt:

1. jan. 1984 utgav Arbeidstilsynet egne regler for kontroll og trykkprø­

1. Det kan inneholde kulturminner som bør vernes. 2. Det kan være områder av forsvars­ messig art. 3. Det kan være områder som har en helt spesiell flora og fauna og som derfor blir å betrakte som natur­ reservat. 4. Politiet kan også erklære sjø­ områder for forbudt i forbindelse med etterforskning/berging o.l.

5. Områder som nyttes til oppdretts­ næring, er stengt for alminnelig dykking med en vernesone. Samme vernesone gjelder for fisk i steng.

222

Lov om havner og farvann m.v. av 8. juni 1984, nr. 51 I henhold til havneloven skal all dyk­ king i havneområder klareres med havnemyndigheter. Dette syndes det mye mot, ikke minst blant profesjo­ nelle. Plikten til klarering har bl.a. sin bakgrunn i at det kan foregå andre aktiviteter i havneområdet som kan være til fare for en dykker.

Trykkprøving av høytrykksflasker til dykking og åndedrettsvern

ving av høytrykksflasker. Her sies det bl.a. at høytrykksflasker til bruk under dykking skal trykkprøves minst annet hvert år. Dette gjelder også vestflasker. Vi­ dere inneholder forskriftene krav til trykkprøvningsanstalt og person som forestår trykkprøvningen, såkalt kom­ petent person. Det ser også ut til at Lov om pro­ duktkontroll vil få betydning for for­ handlere av dykkerutstyr og dykkerkurs.

Som vi ser, er det en rekke lover og forskrifter som kan ha betydning for sportsdykkere og yrkesdykkere. I våre naboland gjelder stort sett de samme regler, men alle regelverk er til enhver tid under forandring. Om man er i tvil, bør det tas kontakt med vedkommende lands ambassade, eller man kan prøve å få opplysninger gjennom de nasjonale dykkerorgani­ sasjoner.

Symptomliste ved dykkerskader Skade

Årsak

Symptomer

Behandling

Forebyggelse

Lungespreng­ ning Cerebral luftemboli

Holder pusten under oppstig­ ning. Strupehodekramper, ofte pga. panikk og angst

Symptomer fra hjerne/hodepine, syn/balanse/hørsel-forstyrrelser, lammelse, bevisst­ løshet. (Ålle)

O2-terapi (1.hjelp) Behandlingskammer

Hold aldri pusten med press­ luft, hold vannfølelse ved like, løft ikke tungt

Lungespreng­ ning Pneumothoraks

Holder pusten under oppstig­ ning. Strupehodekramper, ofte pga. panikk og angst

Sting i brystet, tung i pusten. Luter mot den skadede siden

O2-terapi (1.hjelp) eventuelt drenasje

Hold aldri pusten med press­ luft, hold vannfølelse ved like, løft ikke tungt

Lungespreng­ ning Mediastinalt emfysem

Holder pusten under oppstig­ ning. Strupehodekramper,. ofte pga. panikk og angst

Luft under huden på halsen, stemmeforandring

O2-terapi (l.hjelp) Behandlingskammer

Hold aldri pusten med press­ luft, hold vannfølelse ved like, løft ikke tungt

Øresqueeze

Utligner ikke skikkelig, tett og stramtsittende hette

Smerter og øreringing, også etter dykket

Dykkeforbud i 14 dager, lege

Unngå årsakene, press deg ikke. Dykk ikke v/forkjølelse

Trommehinnesprengning

Utligner ikke, for tett og stramtsittende hette. Tromme­ hinne kan sprenge fra 4 meter

Kraftige øresmerter, opphører plutselig, noe blod og smuss i øregangene

Dykkeforbud i 14 dager, lege

Unngå årsakene, press deg ikke. Dykk ikke ved forkjøl­ else, gå opp om du ikke får utligning

Bihulesqueeze

Tette kanaler til bihulene. Undertrykk ved neddykking

Smerter i panne/kjeve. Blod i maske ved oppstigning

Vanligvis ingen ettervirkning

Ikke dykke ved forkjølelse. Utligne tidlig. Langsom ned­ stigning

Trykkfallsyke

For rask oppstign. Flere vev overskrider sin maksimale gassspenning. Ikke fulgt tabellen

Dype smerter i de store ledd. Kløe, utslett, svimmelhet, be­ svimelse, lammelser osv.

Behandlingskammer så fort som mulig. O2 under trans­ port

Foreta ikke dekompresjonsdykk, hold god avstand til tabellgrensen

O2-forgiftning

Oksygenets partialtrykk blir for høyt (2 bar). Ved ren O2pusting (7 meter). Pressluft (75 meter)

Vanligvis ingen. Kramper, besvimelser

Dykker til overflate, evt. munn-mot-munn-metoden Ved lungesprengning, trykkkammer

Fyll aldri O2 på et pressluft­ apparat. Dykk aldri dypere enn 60 meter med luft

Dybderus

Nitrogenets partialtrykk blir for høyt, vanlig fra 25-40 m

Omtrent som alkoholpåvirk­ ning. Nedsatt reaksjonsevne

Gå mot lavere trykk. Ved 20 meter ingen symptomer

Dykk ikke dypere enn 30 meter

CO2forgiftning

For stort «dødrom», slurvet pusting, apparatfeil, for mye CO2 i flaskene

Økt lufthunger, hodepine, forvirring. Noen ganger ingen

Frisk luft, O2 ved besvimelse, munn-mot-munn-metoden

Unngå årsakene. Hold utstyr, trening og teori ved like

CO-forgiftning

Kompressoren suger inn ek­ sos. Forbrenning av olje i kompressorens sylindre

Vanligvis ingen. Bevisstløshet uten varsel

Frisk luft, O2 ved bevisstløs­ het, munn-mot-munn-meto­ den, trykkammer

Vær ekstra påpasselig ved fyl­ ling av luft

O2-mangel

Hyperventilering. Feil i trans­ porten av O2 fra flaskene til bruker, eller ofte kompli­ kasjon ved andre skader

Som regel ingen. Besvimelse, blåfarging av hud

Frisk luft - O2. Munn-motmunn-metoden. Evt. hjertemassasje

Unngå årsakene. Hold utstyr, trening og teori ved like

Lungeødem

Lavere trykk i lungene enn vannet omkring, for lang snorkel, stor pustemotstand

Sammenklemming av bryst, smerter i bryst, pustevansker, blodskum, (besvimelse)

Dykker til overflate, evt. munn-mot-munn-metoden. Lege

Vedlikehold pusteventilen. Ikke for lang snorkel

Drukning

Ofte pga. andre dykkerska­ der, panikk, ikke flytevest

Samme som O2-mangel, ofte vann i lungene, besvimelse

Dykker til overflate. Munnmot-munn-metoden. Hjertemassasje. Lege

Unngå de andre skadene, og bruk flyte- eller oppstigningsvest

Overanstreng­ else

For hardt arbeid i forhold til dybde og kondisjon

Tiltagende ventilasjonsutsettelse, panikk

Ta det med ro. Gå til overfla­ ten

Arbeid aldri hardt. Hold kon­ disjonen ved like

223

Tillegg

Diverse måleenheter

Sl-enheter Systéme International cTUnités, forkortet til SI, er nav­ net på det internasjonalt vedtatte system av enheter som for lengst er innført og standardisert i Norge (NS 1024) og som er blitt så godt som enerådende over hele kloden, bortsett fra i USA. SI bygger på et begrenset antall grunnenheter, et stort antall avledede enheter samt desimalsystemet. De avledede enheter blir utelukkende dannet ved rene kombinasjoner av grunnenhetene, uten omregningsfak­ torer. Der hvor dette gir verdier som ikke passer godt nok til den aktuelle praktiske bruk, tas desimalsystemet i bruk ved hjelp av et sett forstavelser.

ENHET

lengde

tomme (inch) (in) fot (foot) (ft) = 12 in yard (yd) = 3 ft mile (mi) = 1760 yd nautisk mil (n mil) favn

volum

shipping ton (UK) = 42 cubic ft register tonn = 100 cubic ft. tonn = 35,294 cubic ft.

hulmål

gill (gi) pint (pt) quart (qt) gallon (gal) peck (pk) bushel (bu) barrel (bbl)

Enhet

Størrelse

Definisjoner/ sammenhenger

Navn

Symbol

Navn

Benevning

lengde areal volum tid fart, hastighet akselerasjon

l A V t

meter kvadratmeter kubikkmeter sekund meter per sekund meter per sekund i andre potens kilogram kilogram per 1 kubikkmeter j newton

m m2 m3 s m/s m/s2

N

N = kgm/s2

joule

J

J = Nm

watt pascal kelvin grad celsius

W Pa K °C

W =J/s Pa - N/m2

V

a

masse massetetthet

m Q

kraft energi arbeid varme effekt trykk abs. temperatur celsiustemperatur

F

E 1 jf 0. J p

p

T t

1 1 1 1

kg kg/m3

SYMBOL

VERDI

T G M k h da d c m Pn P f a

1012 109 106 103 102 101 10-* 10-2 10-3 10-6 10-9 10-'2 10-15 10-is

224

= = = = = = = = = = = = = =

1 000 000 000 000 1 000 000 000 1 000 000 1 000 100 10 0,1 0,01 0,001 0,000 001 0,000 000 001 0,000 000 000 001 0,000 000 000 000 001 0,000 000 000 000 000 001

1,19 m3 2,83 m3 1,00 m3

US FLYTENDE VARER 0,118 1 0,473 1 0,9461 3,785 1

-

1591

US TØRRE VARER 0,551 1 1,101 1

8,8101 35,239 1 116 1

= 7,4 fat (barrels) = 158,99 liter = 6,2898 fat = 35,3 cubic ft.

grain (gr) = 1/7000 lb 64,8 mg dram (dr) = 1/256 lb 1,772 g ounce (oz) = 1/16 lb 28,35 g pound (lb) 453,59237 g stone = 14lb 6,35 kg kg cental (UK) = 100lb 45,36 kg hundredweight, short (US) = 100lb 45,36 hundredweight, long (UK) = 1121b 50,80 kg ton, short (US) = 2000lb 907,2 kg ton, long (UK) = 2240lb 1016 kg

hastighet

kilometer per time (km/1) miles per hour (mi/h) = 1,609 km/t knop = 1,852 km/t

trykk

pound per sq. foot (psf) mmHg = torr inHg pourfd per sq. inch (psi) teknisk atmosfære (at) = kp/cm2 bar normal atmosfære (atm.)

kraft

kilopond (kp) = kilogramforce (kgf) poundforce (Ibf)

9,80665 Pa 4,44822 Pa

energi

kilowattime (kWh) kalori, termokjemisk (cal) kalori, Int. Steam Table (cal)

3,6 MJ 4,184 J 4,1868 J

effekt

hestekraft (hk) =75 kpm/s horsepower (hp) = 550 ftlbf/s

735,499 W 745,7 W

viskositet

dynamisk poise (P) kinematisk stokes (St)

Forstavelsene i SI er tera g'ga mega kilo hekto deka desi centi milli mikro nano piko femto atto

tonn olje fat olje m3 (kiloliter) m3 gass

UK 0,142 1 0,5681 1,136 1 4,546 1

0,0254 m 0,3048 m 0,9144 m 1609 m 1852 m 1,88 m

masse

(Se også omregningstabell for trykkenheter.)

FORSTAVELSE

OMREGNET TIL SI-ENHET

STØRRELSE

0,278 m/s 0,447 m/s 0,515 m/s 47,9 133,3 3386 6895 98066,5 100 000 101 325

Pa Pa Pa Pa Pa Pa Pa

0,1 Ns/rn2 0,0001 m2/s

Tillegg

Enheter som kan brukes sammen med SI-enheter tonn (t) 1000 kg liter (1) 1 dm3 minutt (min) 60 sekund time (h) 60 min dessuten døgn (d), grad Celsius (°C), (vinkel)grad (°),wattime (Wh) og bar.

Vind og nedkjøling

Med økende vindhastighet, øker også varmetapet fra kroppen. I tabellen nedenfor har vi loddrett til venstre satt opp en skala med termometertemperaturer og vist hvordan denne temperaturen «oppleves» av en naken kropp. Den ekvivalente lufttemperaturen fås ved å gå loddrett ned fra vindhastighet på stedet og vannrett ut fra termometertemperaturen. Utgangstemperatur

Temperaturer 0 Fahrenheit «—*

230 220 Kokepunkt ---------- » 210 212 °F 200 (vann) 190 180 170 160 150 140 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 Frysepunkt ---------- > 30 32 °F 20 (vann) 10 0 - 10 -20 -30 -40

Omregningsformler for °C og °F: 5 °G=-- (°F - 32)

15. Dykking

“Celsius (centigrade) 110

100 «------- Kokepunkt 100 °C 90 (vann)

°C 4 2 - 1 - 4 - 7 - 9 -12 -15 -17 -21

Svak vind

Lett bris

2,25 °C 2

4,5 °C - 1 - 7 - 9 -12 -15 -17 -23 -26 -24 -32

- 1

- 4 - 7 - 9 -12 -15 -17 -15 -23

Laber Frisk Liten Stiv Sterk bris bris kuling kuling kuling Meter/sekund 9 6,7 H>2 13,5 15,7 17,9 °C °C °C °C °C °C - 4 - 7 - 9 -12 -12 -12 -12 - 9 -12 -15 -15 -17 -12 -15 -17 -17 -21 -21 -17 -17 -21 -23 -23 -26 -21 -23 -26 -29 -29 -29 -23 -26 -29 -32 -34 -34 -29 -34 -34 -32 -37 -37 -34 -32 -37 -40 -40 -43 -34 -37 -43 -46 -46 -48 -40 -43 -46 -48 -51 -51

80

70 60 50 40 30

20 10

0 «------- Frysepunkt 0 °C - I® (vann)

Redningstjenestens organisasjon Hovedprinsippene for tjenesten er: 1. Redningstjenesten utøves som et samarbeid mellom en rekke offentlige etater, frivillige organisasjoner og sivile selskaper som har egnede ressurser til formålet. 2. En bestemt koordinator (politiet) er utpekt til å samordne og lede redningsinnsatsen. 3. Tjenesten er integrert slik at den skal ta seg av alle typer redningstjeneste (landredning, sjøredning og flyredning).

-20

-30 -40

• °C + 32

225

EIER

STATUS

DØGNVAKT

TELEFON

TROMSØ

Olavsvern orlogsstasjon

Operativt

Ja

083-36 611

HARSTAD/ RAMSUND

Ramsund orlogsstasjon

Operativt

Ja

082-18 000

BERGEN

Haakonsvern orlogsstasjon

Operativt

Ja

05-26 20 00

STAVANGER

Div.dykkerselskap

Private

Nei

KRISTIAN­ SAND

Sentral­ sykehuset

Ute av drift

Nei

042-29 080

Karljohansvern

Ikke operativt

Nei

033-42 081

Ullevaal sykehus

Operativt

Ja

02-11 80 80

STED

Behandlingskammere i Norge pr. 1986 Listen til høyre kan bli forandret og utvidet. Det tas forbehold om endringer i telefonnummer. Det er også operative behandlings­ kammere om bord på følgende mari­ nefartøyer: «KNM Draug», «KNM Horten», «KNM Sarpen» og «KNM Tana». Fartøyenes posisjon må even­ tuelt sjekkes i hvert enkelt tilfelle. I Stavanger og Haugesund kan det ligge dykkerfartøyer med operative kammere om bord, men dette er kun sporadisk. Dykkersignaler For å varsle den allmenne ferdsel:

HORTEN

OSLO

Forbudt å passere på denne siden

Passér meg på denne siden

Flaggsignaler

Flagg A (Alfa) Betydning: Jeg har dykker nede. Hold godt klart og gå med sakte fart. Flagget benyttes i henhold til sjøveisreglene. Dagsignaler.

Nattsignaler Nattsignalene erstatter dagsignalene etter mørkets frembrudd i henhold til de samme bestemmelsene som for dagsignalene. Internasjonalt signalflagg A (sort felt er blått i virkeligheten).

Andre signaler

Dagsignaler Betydning: All trafikk skal passere på denne siden (venstre figur) eller det er forbudt å passere på denne siden (høyre figur). Signalene benyttes i henhold til sjø­ veisreglene, del II, særskilte regler for norsk innenlandsk farvann, avsnitt B, § 7, underpunkt a (venstre figur) og underpunkt b (høyre figur).

226

Nattsignaler (lys på venstre side er grønne, på høyre side røde).

NYE NR.

En god regel fc" alle som driver dyk­ king: Ta hensyn til større fartøy som driver transport og annen ervervsmessig fart. Unngå å dykke i trange trafikkerte farvann da dette kan sette andre fartøy i fare ved f.eks. vikemanøver e.l.

Organiserte dykkerutflukter Lokalt politi/lensmannskontor varsles på forhånd slik at en får oppgitt hvor­ dan varslingen skal skje i tilfelle en ulykke skulle inntreffe. Det innhentes opplysninger om al­ ternative telefonnummere, f.eks. am­ bulanse, legevakt, sykehus, alarmsen­ tral eller brannvesen. Noter nødvendige telefonnummere og eventuelt radiokanaler. Dykkerklubber bør for sitt distrikt sette opp en alarmeringsinstruks som inneholder de nødvendige telefoner, transportmuligheter, nærmeste behandlingskammer (trykkammer), sy­ kehus m.v. Slik alarmeringsintruks bør inne­ holde komponentenes ressursplan, varslingsplan og aksjonsplan.

Tillegg

Følgende utstyr anbefales på dykker­ stedet som en sikkerhet, og om uhellet er ute:

1. Dykkerflagg, signalflagg -A-. 2. Nødbluss, nødraketter e.l. 3. Kommunikasjonsutstyr etter be­ hov. 4. Nødprosedyrer med nødvendige

5. 6. 7. 8. 9.

telefonnummere/tiltaksplaner osv. «Dacon grind» for ombordtaking. Båt, bil for eventuell transport. Førstehjelpsskrin. O2-respirator. Dykker- og behandlingstabeller.

I NDF’s «sikkerhetsperm» er dette grundig gjennomgått.

Bevisstløs dykker Skjemaet under t.v. gir en oversikt over fremgangsmåten som bør følges ved dykkerulykke hvor man har å gjøre med en bevisstløs dykker. Nødprosedyrer bør inneholde: 1. Organisasjonsplan. 2. Skadetabell. 3. Dykker- og behandlingstabeller. 4. Tiltaksplaner. 5. Telefonliste over: a. Lokale og regionale rednings­ sentraler. b. Politi, legevakt, sykehus, ambu­ lanse, redningstjeneste, klub­ bens dykkerlege osv. c. Behandlingskammere. 6. Førstehjelpshåndbok. Forslag til innhold i førstehjelpsskrin Førstehjelpsbok 10 desinfeksjonsservietter 2 kvikk-plaster (pakker) 2 heftplaster (ruller) 3 sårkompresser 3 enkeltmannspakninger 2 ruller elastisk bind 3 ruller gasbind varme/kuldeduk vanntette fyrstikker globoid/aspirin sjøsykemiddel mørsalt eller lidokainsalve saks/barberblad sikkerhetsnåler trekanttørkle (to eller flere) jod (for desinfeksjon av sår) Dacon redningsgrind Hvis man har en hypoterm eller be­ visstløs dykker (person) i vannet, er det ofte vanskelig på en skånsom måte å få vedkommende om bord i en gummibåt, eller et større fartøy.

227

Tillegg

Ved ombordtaking av hypoterm og/ eller bevisstløs person er det to prob­ lemer:

1. Personen er tung og vanskelig å få om bord, spesielt om man er alene. 2. En hypoterm og/eller bevisstløs person bør tas om bord i liggende stilling for å redusere det uunngåe­ lige blodtrykksfallet idet personen tas ut av vannet. Den forulykkede kan ellers gå i sjokk. Begge disse aspektene ivaretas med «Dacon-grinda»: Den forulykkede tas om bord i liggende stilling (gjerne med fullt utstyr), og en rednings­ mann klarer jobben alene, uten større anstrengelser.

1. Pasienten skyves inn i grinda etter at denne er rullet over siden på båt eller pontong. 2. Ta tak i gripehempene eller gripestangen i grindas ytterkant (ved flytelegemene) og rull vedkom­ mende om bord. 3. Grinda kan også brukes som båre ved å løsne den fra båtfestene.

Dykkerinstitusjoner og -organisasjoner i Norge En rekke organisasjoner og institusjo­ ner beskjeftiger seg med dykking og dykkerrelaterte problemstillinger. Ne­ denfor har vi tatt med de viktigste: Norges Dykkeforbund, NDF Idrettens Hus, Hauger Skolevei 1, 1351 Rud. Norges Dykkerskoleforbund, NDSF Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo 1. Dykker Importørenes Forening Co./Thommes Diving, Postboks 395 Sentrum, 0102 Oslo 1. Statens Dykkeskole, SDS Skåleviksveien 60, 5073 Skåleviksneset. PADI Norge W. Thranesgt. 84 b, 0175 Oslo 1.

228

Sjøforsvarets Dykker- op Froskemannsskole, DSF/UUBI Postboks 26, 5078 Haakonsvern. Autoriserte Dykkerskolers Forbund, ADSF Konvallveien 29, Postboks 81 Tåsen, 0801 Oslo 8. Museumsdistriktene

Når sportsdykkerne har spørsmål innen marinarkeologi og trenger fag­ lig bistand, skal man henvende seg til den aktuelle museumsmyndighet. Slike henvendelser skjer til: Norsk Sjøfartsmuseum Bygdøynesvn. 37, Oslo 2. (Oslo, Tunsberg, Hamar, Agder bispedømme) Stavanger Sjøfartsmuseum 4000 Stavanger. (Stavanger bispedømme) Bergen Sjøfartsmuseum 5000 Bergen. (Bjørgvin bispedømme) Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab Museet-Antikvarisk avd., Erling Skakkes gt. 47 B, 7000 Trondheim. (Nidaros bispedømme, prostiene Sør-Helgeland, Indre Helgeland, prestegjeldene Alstahaug, Herøy, Nesna av Nordland fylke) Tromsø Museum 9000 Tromsø. (Prestegjeldene Lurøy, Rødøy og Meløy, prostiene Søndre Salten, Lofoten og Vesterålen av Nordland fylke, i Troms fylke og Finnmark fylke) For øvrig kan man henvende seg til Norges Dykkeforbunds utvalg for marin arkeologi.

Statens Arbeidstilsyn Direktoratet Fr. Nansensvei 15, Postboks 8103 Dep. 1, 0032 Oslo 1. Statens Forurensningstilsyn, SF Postboks 8100 Dep. (Avd. for pro­ duktsikring) , 0032 Oslo 1. Oljedirektoratet, OD - NPD Postboks 6, 4001 Stavanger.

Norsk Undervannsteknologisk Center, NUTEC Postboks 6, 5034 Ytre Laksevåg. Norsk Bransjeforening for Undervannsentre­ prenører, NBU Postboks (sekr.) 6093 Etterstad, 0601 Oslo 6. Norsk Baromedisinsk Forening, BMF Co./Statens Dykkeskole, 5034 Ytre Laksevåg. Norsk Undervannsteknologisk Forening, NUF co./Veritec, Veritasvn. 1, 1322 Høvik. Norsk Institutt for Vannforskning, NIVA Brekkevn. 19, Postboks 333, 0883 Oslo 3. Energi - Dykker og Serviceforbundet, EDS Olav Kyrresgt. 1, 5000 Bergen.

LO-forbund som organiserer anleggsdykkere og offshore-dykkere: Norsk Bygnings og Industriarbeider Forbund Henrik Ibsensgt. 7, 0179 Oslo 1. Norsk Arbeidsmanns Forbund Møllergt. 3, 0179 Oslo 1. Norsk Olje- og Petrokjemiarbeiderforbund Haakonsgt. 3, 5000 Bergen.

Utenlandske foreninger/institusjoner: Association of Offshore Diving Contractors, AODC 28/30 Little Russel Street, London WC IA. Confédération Mondiale des Activité Subaquatic, CMAS 34 Rue du Colisee, 75008 Paris, Frankrike. Professional Association of Diving Instruc­ tors, PADI 1243 East Warner Avenue, Santa Ana, California 92705, USA. Underwater Medical Society, UMS 9650 Rockville Pike, Betessda, MD 20014, USA. The British Sub Aqua Club, BSAC 16 Upper Woburn Place, London WC 1.

Tillegg

Litteraturliste Amatørdykking. Red.: Per Andersen, Ola Veigaard. Chr. Schibsteds For­ lag, Oslo 1965. Sportsdykking for nybegynnere og viderekommende. Forf.: Gustaf Kihlstrom og Gunnar Lundborg. J. W. Cappe­ lens forlag. Oslo 1970. Dykking. Forf.: Jan Sundlof og Hans Rockert. Teknologisk forlag, Oslo 1975. Lær deg sportsdykking. Oversatt og til­ rettelagt av Helge Berntzen. Gyl­ dendal Norsk Forlag, Oslo 1975. Dykk sikkert. Forf.: O. F. Ehm og Klaus Seemann. Tiden Norsk Forlag, Oslo 1969. Fridykking. Forf.: Jan Langer. Chr. Schibsteds Forlag, Oslo 1981. Bli fridykker. Forf.: Thomas Jangvik. Chr. Schibsteds Forlag, Oslo 1984. PADI Diver Manual. Forf.: Dennis Gro­ ver. Utg. av Norges Dykkerskoleforbund. Oslo 1984. Teori for sportsdykkere. Forf.: Otto O. Lerris. C. Lerris Forlag - Nordborg - Danmark 1971. Jeg er svømmedykker. Forf.: Søren Uhre. Politikens Forlag. København.

U.S. Navy Diving Manual. Navy De­ partment, Washington D.C. The Professional Diver’s Handbook. Forf.: David Sisman. Submex Ltd. Lon­ don 1982. The Physiology and Medicine of Diving. Forf.: Peter B. Bennet og David H. Elliott. Bailliére Tindall. London. Sportdiving. BSAC Diving Manual. The British Sub-Aqua Club. London. Discover Underwater Diving. Forf.: Jerry Hazzard. Ward Lock Ltd. London 1979. Exploring The Deep Frontier. Forf.: Sylvia Earl og Al Giddings. National Geographic Society. Washington D.C. 1980. The Ocean World ofJacques Y. Cousteau. Forf.: Angus og Robertson. London 1973-1975.

Sub Aquatic and Underwater Medicine. Forf.: Penefater, Lovery, Edmonds. Best Publishing Company. San Pedro, California. Tre jegere på havbunnen. Forf.: Hans Hass. Johan Grundt Tanums For­ lag. Oslo 1955. Med kamera på havets bund. Forf.: Hans Hass. Fra havets eventyrverden. Forf.: Hans Hass. 1958. Den tause verden. Forf.: Jacques Yves Cousteau og Frédéric Dumas. J. W. Eides Forlag. Bergen 1953. Levende hav. Forf.: Jacques Yves Cou­ steau og James Dugan. J. W. Eides Forlag. Bergen 1964. Dypvannsskipet. Forf.: Georges Houot og Pierre Willm. J. W. Eides Forlag. Bergen 1954. Skattejakt langs Norskekysten. Forf.: Erik Sandberg og Toralf Sætre. Elingaard Forlag 1973. Rundeskatten. Forf.: Einar S. Ellefsen. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1974. Eventyr under havflaten. Forf.: Folco Quilici. J. W. Cappelens Forlag. Oslo 1955. Hva havet gjemmer. Forf.: Peter Ryan og Ludek Pesek. Chr. Schibsteds For­ lag. Oslo 1977. Undervannsboka. Forf.: Jørn Stubdal og Alf G. Andersen. Grøndahl og Søn. Oslo. Undervattens fotografering i nordiska vatten. Forf.: Tony Holm. 1976. Med kamera under vann. Forf.: Knut Kvalvågnæs. Universitetsforlaget. Oslo 1985. Under Water Photography. Forf.: Dimitri Rebykoff og Paul Cherney. Ame­ rican photographic book publish­ ing Co. Inc. New York 1965-1975. Underwater Photography for Everyone. Forf.: Flip Schulke. Prentice-Hall Inc. New York 1978. The Nikonos Handbook. Vatten-bilder. Forf.: Inge Lennmark, Thomas Jangvik. P. A. Nordstedt et. Soners forlag. Stockholm 1985.

Dybde 120fot. Forf.: Øyvind Holmevik og Hans Faye-Lund. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo. Farlig dykk. Forf.: Øyvind Holmevik og Hans Faye-Lund. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1963. Nattdykk. Forf.: Kim Småge. H. Asche­ houg & Co.’s forlag. Oslo 1984. Skipsforlis på Sørlandskysten. Forf.: Hart­ vig U. Dannevig. J. W. Cappelens Forlag. Oslo 1969. Diving for treasure. Forf.: Peter Throckmorton. Thamesand Hudson Ltd. London 1977. Vrakposisjoner på Norskekysten. Forf.: Tor Rognmo. Kystbiblioteket, Kristian­ sand 1985.

Blader og tidsskrifter Norske:

Marmennell. Organ for NDF. Hauger Skolevei 1, 1351 Rud. Dykking. Organ for NDSF. Postboks 4347, 5013 Nygårdstan­ gen. Trykktanken. Postboks 341 Sentrum, 0101 Oslo 1. Utenlandske:

Dyk. Boks 2061, 18202 Danderyd. Sveri­ geSportsdykaren. Organ for Svensk Sportsdykarforbund. Idrottens hus, 12387 Farstad, Sveri­ geSportsdykkeren. Organ for Dansk Dykkeforbund. Idrættens hus, Brøndby Stadion 20, 2605 Brøndby. Danmark. Skin Diver Magazine. 8490 Sunset Boulevard, Los Ange­ les, Ca. 90069, USA. Diver. Organ for BSAC. 40 Grays Inn Road, London WC 1-X. Sub Aqua Scene. Ocean Publications Ltd., 34 Buckingham Palace Road, London SW1.

229

Tillegg

REGISTER ABC-utstyr 7 absolutt temperatur 38 absolutt trykk 11, 36 absorbsjon 194, 205 «Acherendam» 164, 215 ADS 179 «after drop» 81 aggregattilstander 31 albueskjell 207 aldersgrense 115 alkohol 82 alternobar svimmelhet 63 alveoler 16, 46 ambolten 15, 55 Andersen, Jørgen 165 angst 84 anleggsdykkerkurs 155 annet-trinn 93, 94 anoksi 19, 73 AODC 154 aorta 51 Arbeidstilsynet 220 arbeidstrykk 89 «Architettura Militare» 213 Aristoteles 212 Arkhimedes 12, 41 Arnzen, Arne Johan 129, 211 arterier 17, 51 aseptisk ben-nekrose 72 assimilere 34 ata 11, 36 atmosfære (atm.) 10, 30 ato 11,36 atomer 30 audiogram 56 autonome nervesystem 53 avbalansering 41, 122 avmetning 67, 69 badedød 82 Back-Pack 90 Badowski, Bodhan 165 «bail out» 180 «baklengs rulle» 24, 123 balanseorgan 15, 56 bar 31, 33 barotraumer 19, 58 bassengtrening 22, 144 «bell run» 184 ben-nekrose 72 bends 70 benthosalger 206 Berglind, Lasse 211 Bert, Paul 66, 218 bevegelsesuskarphet 195 bihuler 15, 55 bihuleskader 19, 63 bihulesqueeze 19, 63 biologi, marin 204 bitemunnstykke 94 Bjørneby, Willy 219

230

black out 19 blandingsgass, 74, 178, 187— blandingsgassapparat 89, 188 blitz 198 blodlegemer 17,51 blodomløp 50 blodåresystem 16, 50 blybelte 9, 122 «blåstikk» 198 Borelli 216 Bornstein 73 bourdon-system 105 Boutan, Louis 192 Boyle-Mariottes lov 12, 36 bronkialtre 47 bronkier 16, 46 brysthinne 47 brysthule 48, 60 buddy line 105, 117 bueganger 15, 56 bunnlodd 105, 119 bunntau 105, 119 bunntid 129, 130 bunnvekt 183 bølger 204 bøylekobling 92 båtmannsknop 143

Dragerverket 186 «dumpingventil» 102 dybdemåler 105 dybderus 78 dybdeskarphet 195, 196 Dykke-ting 149 dykkerapparater 89 dykkerassistentkurs 156 dykkerflagg 116 dykkerjournal 118 dykkerklokker 176 dykkerkurs 149, 151, 153, 155 dykkerleder 114, 138, 155, 183 dykkerlederkurs 155 dykkerlykter 107 dykkermaske 7 dykkerrefleks 82 dykkersyke (trykkfallsyke) 66 dykkertabeller 128 dykkertid 129 dykkerulykker 24, 86 dykkerur 106 dykkerutstyr 7, 88 dykking i fjellvann 135 dynamisk posisjonert (D.P.) 181 dypdykker 177 «dødrom» 7, 18, 48

C.V.-drakt 99 «Calypso» 192 Cattle, John 215 CCD-kamera 203 cellegummi 9, 98 celler 45 Celsius 38 Cerebral bends 71 «Check Mate» 190 chokes 71 CMAS 147 Confédération Mondiale des Activités Subaquatiques 147 Corlieu, Louis de 217 Cousteau, Jacques Yves 192, 217 CO2-gass 34, 102

edelgasser 31 Eidsvik, Svein 129 ejektorvirkning 94 elektronblitz 198 emboli 59 emfysem 60 énmannstrykkammer 71 énveisventil 93 ervervsmessig dykking 173, 221 «excursion depth» 183

D.P. 183, 184 Dale, Eystein Kron 215 Daltons lov 39 «De Re Militari» 215 dead space 8, 18, 48 Deberitz, Per 219 dekompresjon 129 dekompresjonsdykking 138 dekompresjonsmeter 106 dekompresjonstabell 128 demand-ventil 93 «den forlengede marg» 19, 53 Denayrouze, Auguste 217 diafragma 16, 48 dobbelt halvstikk 143 drakt 9, 97 draktsqueeze 65 drukning 83

fangstnett 110 farger 43, 193 film 200, 203 finnesvømming 8, 158 fisk 207 fiskeknute 143 fjærharpun 110 flaggsignaler 116 flaggstikk 143 Fleurs, Henry 217 flytevest 101 flyvning 137 forbrenning 45 forbudt sjøområde 222 fordøyelsesorganer 53 forlengs hopp 24, 122 fornminner 171, 221 fotografering 192 fotopeiling 141 fotosyntese 194 Franzén, Anders 215 «fredagsbends» 69 fredning 220 fridykking 7, 22

frigjøringsgrep 24 fri oppstigning 119, 125, 139 froskemann 176 frostbeskyttelseshetter 97 frysing 97 fuglereservater 221 førstehjelp 24 førstetrinn 93 Gagnan, Emile 217 gasser 34, 35 gassdiffusjon 67 gassdykker 178 gassdynamikk 67 gasslovene 36, 39, 40 gassveksling 51 Gilgamesj 211 gjennomblødet 67 gjenopplivning 26 gjentatte dykk 130 Gjertsen, Gerhard 150 grunnstoffer 30 grønnalger 206 Grønnholm-gapet 219 gråsteinbit 209 Gulbrandsen, Per Norman 211 Gulbrandsen, Tom 211 Gustafsson, Bengt O. 215

«habitatkammer» 182 Haldane, John Scott 66, 218 Halley, Edmond 215 halstetning 100 halvmetningstider 67 hammeren 15, 55 haneskjell 207 harpuner 108, 109, 110 Hass, Hans 192 Hasselblad 194 halvmaske 7 havner 166 hawaiislynge 109 heliox 178 helium 34, 182 heliumspeach 190 hemoglobin 52 Henrys lov 40 hetekramper 81 Hildebrand, J. H. 219 hjelmdykker 175 hjelmsqueeze 66 hjerne 14, 53 hjerte 16, 50 hjerteflimmer 27 hjertekompresjon 27 Holmefjord, Knut 155 HPNS 84, 190 hud 54 hurtige vev 67 hurtigspenner 90 Huser, Ivar 211 hydrogen 35 «hydroks» 35

Tillegg

hyperbarisk livbåt 182 hypertermi 81 hyperventilering 19 hypotermi 79 hypothalamus 54 hypoxi 74 hørselskader 62 høytrykksflasker 89 høytrykkskompresjon 180 høytrykksnervesyndrom 84, 190 håndsignaler 119 håndspyd 109 hårrørsårer 51

idealgass 36 ihopp 24, 122 ilandføring 25 «imenisensrefleks» 82 «indre drukning» 61 inertgass 34 innfallslodd 43, 192 innblåsningsmetode 26 instrumenter 93, 106 is 42 isdykking 140 kalkboks 187, 188 kameratline 105, 119 kamerautstyr 194 kammeroperatør 156 kamskjell 207 kapillærer 16,51 karbondioksid (CO2) 34 karbondioksidforgiftning 18, 76 karbonmonoksid (CO) 35 karbonmonoksidforgiftning 77 katalyttbensin 100 Keller, Hannes 219 Kelvin-grader 38, 193 kjernetemperatur 54, 79 klinkbygging 167, 168 klo-kobling 92 klokkedykker 177 klokkedykkerkurs 155 kløe 70 knallgass 35 kniv 103 kommunikasjon 111 kompass 106 kompasspeiling 141 kompensatorvest 102 kompressibilitetsfaktor 39 kompressorer 142, 180 konduksjon 54 konsoll 111 konstantvolumdrakt 99 konveksjon 54 krampe 74 kraner 90 kretsløp 50 kritisk grense 133 krysspeiling 141 Kuhnke 216

kulde 79 kullos (CO) 35 kunstig åndedrett 26 kvelstoff 34 kvikksølv 31 «Kvitsøy-vraket» 164 lagerflasker 143 lammelser 71 langsomme vev 67 Larynx spasme 47, 59 latex 99 Laurvik, Henrik 211 ledd-bends 70 ledning 54 Lethbridge, John 216 «Life Support System» 182 linemann 105, 118 liner 105, 118 linesignaler 105, 119 livredning 24 li west 101 «lock out» 190 «Long John» 9, 98 Lorena, Guglielmo de 213 «Losen» 164 LST 156 luft 30 luftdykking 179, 180 luftemboli 59 luftfilter 143 luftfylling 141 luftveier 16, 46 Lund, Ove 154, 219 lungeautomat 93 lunger 16, 46 lungekollaps 60 lungesprengning 20, 58 lungesqueeze 61 lungeødem 19, 61 lyd 13, 42 lykter 107 lys 13, 43, 192 lysbfytning 192 lysrriålerbruk 198 løselighetskoffisient 67 Løyning, Yngve 129

maneter 204 manometer 93 Marchi, Francesco de 213 marin arkeologi 163 marin biologi 204 marin zoologi 204 Mariotte, Edmé 36 Marmennell 148 «Martinis lov» 79 maskesqueeze 7, 66 masketømming 22 masse 30 materie 9, 30 Maule, Jacob 214 Mayol, Jacques 7

medikamenter 82 mellomgulv 16, 48 mellomøresqueeze 19, 62 mellomøret 55 metning 41, 67, 178, 182 metningsdykker 178 metningshastighet 67 Michelet, Kari 219 mikrosøvn 84, 190 militært område 221 minuttvolum 48 «Misinge-vraket» 165 «modell Norge» 186, 219 Molaug, Svein 169 molekyler 30 monofot 159 «moon pool» 182 motoriske impulser 53 MPE 186 munn-mot-munn-metode 26 munnstykke 93 mysedykking 125 Møvik havn 165 måleenheter 33

«Najaden» 164 nargilédykking 179 nattdykking 139 NAUI 152 NDF 147 NDSF 151 neck seal 100 nedkjøling 18, 79 Negri, Francesco 214 neopren 9, 98 nervesystem 14, 53 nese 15, 55 nesedråper 82 Neufeldt 216 nikkeventil 175 «Nikonos» 192 nitrogen 34 nitrogennarkose 78 nitroks-blandinger 74, 188 Norges Amatørdykkerforbund 147 Norges Dykkeforbund 147 Norges Dykkerskoleforbund 150 normal atmosfære 31 norsk dykkertabell 129 Norsk luftambulanse 87 Norsk Sjøfartsmuseum 163 NUTEC 96, 189, 191 nylopren 98 nyrer 17, 56 nødprosedyrer 116 o-ring 92 observasjonskammer 189 Octopus-ventil 24, 103, 119 oksygen (O2) 34, 187 oksygenapparat 89, 187 oksygenbehandling 86 oksygenbærer 34

oksygenforgiftning 74 oksygenmangel 73 «on-line mixing» 178 oppdrift 12, 41 oppstigning 126, 130, 134 oppstigningsvest 101 orientering 124, 161 oseanografi 204 Oslo Froskemannsskole 154 Oslo Undervannsklubb 147 otolitter 15, 56 otoskop 62 overanstrengelse 77 overflatedekompresjon 179 overflateintervall 130 overflateorientert dykking 179 overflatesvømming 8 overopphetning 81 overtrykksventil 102 overspindel 90 ozon 99

Pa 10, 30, 33 PADI 151 PADI-tabeller 135 «Pain only» 70 panikk 58, 77, 86 panserdykking 179, 216 parallaksefeil 197 pardykking 116, 119 parorientering 161 parpusting 119 partialtrykk 39 Pausania 211 Peckell 214 Penninggjå 164 perifere nervesystem 53 «Perlen» 219 Persson, Stefan 215 pilotventil 94 planlegging av dykk 114 Plate 73 pleura 47 Plutark 212 pneumotoraks 60 positiv oppdrift 41 ppm 77 pressluftapparat 89 pressluftharpun 110 pressluftventil 93 Priestley, Joseph 187 Prieur, Yves le 217 psykiske faktorer 84 «punchdrunk» 72 pustefrekvens 48, 49 pustekapasitet 49 pusteluft 143 pustemotstand 95 pustesekk 187, 188 pustesyklus 89 pusteventil 93 «pysevest» 98 påkledning 114

231

Tillegg

pålestikk 143 radiation 54 radiopeiling 141 redningsvest 101 «Red Tide» 193 reduksjonsventil 93, 180 regulator 93 rekompresjonskammer 72, 86, 138 rektalt 81 relativ fuktighet 35 reservedykker 138, 180, 185 reserveluft 92, 180 reservesj alter 92 residualvolum 12, 20, 49 resirkulasjon 48, 187 respirasjon 48 respiratorisk varmetap 54, 101 «Rollei Martin» 192 Rouquayrol 217 ROV 174 «Royal George» 216 ryggmarg 14, 53 «rødstikk» 193

saksespark 123 saltgehalt 42, 204 Sanctis, Victor de 106 «Sankta Sofia» 214 «sat. Control» 182 saturation 178, 182 Sayers, R. R. 219 Scheen, Rolf 165 «Schleswig» 164 «scrubber» 186 scuba 89, 176 seletøy 90 sensoriske impulser 53 sentralnervesystem 14, 53 «shallow water black-out» 19 «shark-skin» 98 Siebe, August 175, 216 signalline 105, 118 sikkerhetsregler 20, 116 sikkerhetsventil 94 sikt 13, 43, 194, 205 sinus 55 sirkulasjonssystem 16, 50 sjøsykemidler 82 sjøvann 204 Skaug, Trygve 169 skinbends 70 «skindiver» 7 skinndød 80 skipsvrak 168 «skjegget» 176 skrukobling 91 slamsuger 168 slangedykking 175, 179 «slaveblitz» 199 slepebrett 9, 10 slepeline 105 slimhinner 55

232

Smeaton, John 215 snorkel 7, 8 soda sorb 76, 182 spinal bends 71 sportsdykkerbevis 150 spranglag 205 squeeze 20, 58 stand by-dykker 138, 180, 185 standard drakt 175 Statens Dykkerskole 154, 155 «Stella» 164 stoffskifte 45 «storage depth» 183 stressituasjoner 84 strikkharpun 109 strupehode 46 strupekrampe 47, 59 strøm 204 strømning 54 stråling 54 subkuteanøse emfysemer 60 supervisor 138, 155, 183 svømmebriller 7 svømmedrakt 9, 98 svømmedykker 176 svømmeføtter 7, 8 svømmevest 102 syn 56 syndrom 84 søksline 105

tabeller 33, 128, 132 Taisnier, Joannes 213 tarmgass 64 tarmsystem 17, 53 tause bobler 72 «Teknika Curiosa» 213 telefon 111 temperatur 13, 38, 194 temperatursjikt 194, 204 «tender» 185 termometer 107 tetthet 42 Thomassen, Jan-Thommes 154 «three mix» 178 thrustere 181 tidevolum 49 toraks 60 torr 33 Torricelli, Evangelista 31 «transfere» 182 transport 71 Treileben, Hans Albrecht von 214 3X (Three X) 154 Triewald, Mårten 215 trommehinne 15, 55, 62 trykk 10, 30, 36 trykkenheter 33 trykkfallsyke 66 trykkammer 60, 86 trykkluftapparat 89 trykkprøving 90, 222 trykkskader 19, 58

trykkutligning 20, 63 tunnelsyn 79 «turtle-skin» 98 TV-video 203 Tyrus 211 tørrdrakt 98

ulykker 86 umbilical 177, 180 underspindel 90 undertøy 100 undervannsarbeid 173 undervannsjakt 160 undervannskommunikasjon 111 undervannsorientering 161 undervannsrugby 161 undervanns våpen 108 Unisuit 99 UPTD 75 ur 106 urin 56 utgravningsmetoder 169 utligning 20, 63 utmattelse 18, 77 utsprang 123 utstyrskontroll 113 utvendig hjertekompresjon 27

Vandvik, Olav Stein 147 vanndamp 35 vannfølelsetrening 22 vannjet 186 vannsøylemåler 105 vanntrykk 11, 36 varmeisolering 54, 98 varmeledning 54 varmeregulering 54 varmetap, respiratorisk 79, 101 varmt vannsdrakt 100 vasalvamanøver 20, 63 vekselpusting 119 vektbelte 9, 122 vener 17, 51, 52 ventiler 93, 94, 102, 103 ventilasjon 16, 46 vester 98, 101, 102 vidvinkellinse 196 Viking-drakt 99 Vinci, Leonardo da 97, 215 visuelle signaler 119 vital kapasitet 48, 49 våtdrakt 9, 98 våtklokke 176 Wasa 214 «Wedgewood-vraket» 164

Xerxes 211 Yant, W. P. 219 yok-kobling 92 ytre øre 55

Zetterstrom, Arne 219 ødem 61 øre 15, 55 øregangssqueeze 65 øresqueeze 19, 62 øvelser for fridykker 21 - sportsdykker 21, 145 øye 15, 56 øyesqueeze 66

åndedrett 16, 48 åndedrettsregulering 19, 50