120 64 59MB
Norwegian Pages 114 Year 2000
GRUNNKURS BYGGFAG
Bransjelære - Planlegging Tegningsforståelse 2. utgave
BOKMÅL
Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg
GVLDENDAL YRKESOPPLÆRING
© Universitetsforlaget AS 1994 © 2. utgave 1. opplag Gyldendal Norsk Forlag AS 2000
Omslag: Tor Berglie Tegning: Eli Hagelund, Arvid Andreassen, David Keeping Foto: 1.1 og 1.9: Werenskiold (red.): Norge Vårt Land. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1957 1.2 , 1.4, 1.5, 1.6, 1.7: Luckenbach: Kunst undt Geschichte. R. Oldenbourg, Berlin 1910 1.11 og 1.12: Schieldrop: Teknikkens vidundere. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo 1934 2.1: Gartmann: Sement i Norge i 100 år. Norcem A.S., Oslo 1990 Sats: og montasje: idé konsulenten Trykk: HS-trykk A/S, Oslo 2000
ISBN 82-00-45311-1
Henvendelser om denne boka kan rettes til: Gyldendal Yrkesopplæring AS Boks 6860 St. Olavs Plass 0130 Oslo
Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Forord
Denne læreboka inngår i en serie på fire bøker som er ut viklet for grunnkurs byggfag i den videregående skolen. En del av fagstoffet i bøkene er valgt ut i samarbeid med en gruppe byggfaglærere i Hordaland. Utvalget er foretatt med bakgrunn i metodisk veiledning for grunnkurs bygg fag som ble utarbeidet av Opplæringsrådet for byggfag. De enkelte bøkene følger modulinndelingen i læreplanen for grunnkurset slik at de også egner seg for kursbruk. Lærebøkene er beregnet på å brukes sammen med annen støttelitteratur som lover, forskrifter, brosjyrer og faglige oppslagsverk. Bøkene legger ikke opp til bestemte undervisningsmeto der eller presentasjonsrekkefølge i undervisningen. De er bygd opp som enkle faktabøker med bærende tekst og in struktive illustrasjoner. Denne oppbygningen er valgt for at faglæreren skal få gode muligheter til å velge undervis ningsmetode og presentasjonsrekkefølge ut fra erfaring, elevbakgrunn og lokale forhold.
Det er lagt vekt på at fagstoffet i bøkene skal gjøre elevene i stand til å arbeide selvstendig med enkle prosjektoppga ver, og det skal også være egnet til til «etterbruk». På en kelte områder er det med fagstoff som går ut over grunn kursnivå. På den måten får elevene en følelse av helhet og en forsmak på det de vil møte på VK 1 og en mulighet for for dypning.
Ideer til undervisningsmodulen Bransjelære - Planlegging - Tegningsforståelse er blant annet hentet fra forsknings rapporten «En konkurransedyktig byggnæring» utgitt av Plan- og bygningsetaten i Oslo om byggetillatelse for småhus oh fra NBIs PA-håndbok. Svein J. Caspersen har skrevet den generelle delen av ka pittelet om vernearbeid, og Eli Hagelund har skrevet ka pittelet om tegningsforståelse.
Denne 2. utgaven er revidert og redigert av Christian Nordahl Rolfsen. Oslo, høsten 2000 Ole-Kristian Vefferstad kompetanserådgiver Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg
Innhold
INNLEDNING............................................................
7
4 PRODUKSJON AV ET BYGGVERK..................... 36
1 BRANSJEN OG HISTORIEN..............................
9 9 13 14 15 16
Prosjektgransking................................................................. 36 Produksjonsprogram.......................................................... 36 Fremdriftsplan......................................................... 36 Spesielle planer og rutiner.................................... 39 Oppfølging av planene i byggeperioden............ 39 Forvaltning.............................................................. 40 Oppgaver................................................................................ 40
Fra oldtid til industrialisme.............................................. Industrialismen.................................................................... 1900-tallet............................................................................ Bransjen og naturen........................................................... Oppgaver..............................................................................
2 HOVEDDELTAKERNE I BYGGEPROSESSEN............................................. 17 Byggherre............................................................................ Bruker.................................................................................. Bygningsmyndigheter...................................................... Långiver.............................................................................. Forsikringselskap ............................................................... Organisasjoner .................................................................... Arkitekter og rådgivende ingeniører.............................. Byggvareprodusenter........................................................ Bygge-og anleggsbedrifter............................................. Organisering av bedriften og byggeplassen.................. Administrasjon....................................................... Teknisk sjef/prosjektleder.................................... Byggeplassen.......................................................... Holdninger og samarbeid................................................ Riktig materialbruk............................................................ Oppgaver..............................................................................
17 17 17 17 18 18 18 18 19 19 19 20 20 26 26 26
3 BYGGESAKEN...................................................... 27 Prosjektering....................................................................... Forprosjektering........................................................... Hovedprosjektering..................................................... Detaljprosjektering ...................................................... Lover og forskrifter........................................................... Plan- og bygningsloven.................................................... Funksjoner og arbeidsområder.................................. Anbudsformer og kontrakter............................................ Kontraheringsfasen...................................................... Oppgaver..............................................................................
27 27 27 27 28 28 28 32 32 35
5 TEGNINGSFORSTÅELSE................................... 41 Generelt om tegning............................................................. 41 Hva slags tegninger bruker vi?.................................. 41 Tegningstyper............................................................... 42 Ark og formater............................................................ 43 Målestokk...................................................................... 44 Målsetting...................................................................... 44 Tittelfelt og tegningslister............................................. 47 Modulsystemet............................................................. 49 Generelle symboler..................................................... 49 Tegneutstyr for enklere tegninger............................ 52 Projeksjonstegning...................................................... 52 Datategning................................................................... 53 De enkelte tegningstypene............................................... 55 Kart................................................................................ 55 Profiler........................................................................... 60 Anmeldelsestegninger ................................................ 61 Graveplan..................................................................... 64 Fundamentplan............................................................ 66 Forskalingstegninger.................................................. 68 Armeringstegninger.................................................... 70 Tømrertegninger.......................................................... 74 Murtegninger............................................................... 78 Tegninger for steinarbeider........................................ 81 Skjemategninger.......................................................... 82 Detaljer.......................................................................... 85 Bruk av tegninger på byggeplassen.............................. 85 Kontroll av tegninger.................................................. 85 Byggebeskrivelse NS3420 ......................................... 86 Tegninger utført på byggeplassen............................ 88 Forståelse av konstruksjon og krefter...................... 88
innhold
5
Hjelpemidler....................................................................... 90 Oppgaver............................................................................. 90
6 VERNEARBEID................................................... 91 Opplæring i vernearbeid.................................................. 91 Internkontroll..................................................................... 91 Arbeidsmiljøloven............................................................ 92 Om lover og forskrifter.............................................. 92 Lovens målsetting og virkeområde......................... 93 Krav til arbeidsmiljøet................................................ 94 Arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter............ 95 Arbeidstilsynets samtykke ved oppføring av bygning, bygningsmessige endringer, omorganisering osv...................................................... 96 Registrering og melding av arbeidsulykke og yrkessykdom........................................................... 97 Verneombud, arbeidsmiljøutvalg, verneog helsepersonale........................................................ 97 Arbeidstilsynet............................................................. 99 Straffebestemmelser................................................... 99 Belastningslidelser - ergonomi....................................... 99 Hva er belastningslidelser?.......................................... 100 Hva er ergonomi?........................................................ 100 Arbeidstekniske prinsipper.......................................... 100 Løfting og bæring......................................................... 100 Kjemiske helsefarlige stoffer og produkter.................... 101 Løsemidler..................................................................... 101 Gasser..............................................................................102 Støv og røyk................................................................. 102 Eksem- og allergifremkallende stoffer..................... 102 Støy........................................................................................102 Lyd og støy.................................................................... 102 Støykilder på byggeplassen......................................... 104 Skadevirkninger og vernetiltak................................... 104
6
INNHOLD
Belysning............................................................................. 105 God og dårlig belysning.............................................. 105 Tiltak på byggeplassen................................................ 105 Ulykker - førstehjelp - brannvern................................... 106 Dødsulykker og arbeidsrelaterte skader................. 106 Ulykker og ulykkesårsaker......................................... 106 Beredskapsplan - førstehjelp - brannvern............ 106 Samarbeid og trivsel......................................................... 107 Tilrettelegging av arbeidet ........................................ 107 Gode og dårlige jobber................................................ 108 Holdninger til verne- og sikkerhetsarbeid............... 108 Samarbeid og konflikter.............................................. 108 Oppgaver.............................................................................. 108
7 STILLAS - STIGER - ARBEIDSBUKKER.... 109 Krav til opplæring...............................................................109 Kontroll av stillas og informasjon til stillasbruker..... 110 Trestillaser......................................................................... 110 Rekkverk...................................................................... 110 Stiger..................................................................................... 111 Materialer..................................................................... 111 Stigens trinn og vanger............................................. 111 Stigevinkler................................................................ 111 Maksimumslengder og -høyder............................. 111 Bruk av stiger.............................................................. 112 Arbeidsbukker og bukkestillas................................. 112 Oppgaver.............................................................................. 112
STIKKORD................................................................. 113
Innledning
Bygge- og anleggsvirksomheten i Norge er en moderne virksomhet med gamle og tradisjonsrike røtter. Den har en viktig funksjonen som både består i å skape konkurranse dyktige bygg og anlegg for bedrifter og offentlig virksom het og gode, sunne boliger for folk flest. Byggebransjen eller byggenæringen brukes ofte som fel lesbetegnelse for det arbeidet som består i å planlegge, produsere, levere varer og tjenester, forvalte og vedlike holde bygg og anlegg. Til sammen er det ca. 250 000 men nesker som arbeider i rundt 40 000 bedrifter eller i offent lig virksomhet i denne bransjen, og den er derfor en av landets største.
Det vil alltid være bruk for bygg- og anleggsvirksomhet i samfunnet. Det vil alltid bli bygget boliger, industriloka ler, kontorbygg, fritidsanlegg, veier, kraftanlegg og mye annet. Du har nå valgt grunnkurs byggfag. På neste side ser du en figur som viser hvilke utdanningsveier du kan velge vide re. Tenk nøye igjennom hva du velger. Du kan lese mer om hver enkelt utdanningsvei på http://you.nls.no
Byggeplass. Foto: Christian N. Rolfsen INNLEDNING
7
Studieretning byggfag Opplæring i skole og bedrift etter 9. klasse
GK
Utdanningsveiene i byggfag
8
VK 1
VK2 Bedriftsopplæring
Kapittel 1
Bransjen og historien De eldste nordmennene var samlere, veidemenn og noma der og slo seg sjelden ned på et sted i lengre tid om gang en. Deres behov for bygninger ble dekket av enkle kon struksjoner som telt av skinn, eller de brukte de materiale ne de fant på stedet. Samenes lavvoer og gammer er ek sempler på dette.
Litt forenklet kan vi si at byggeform og tradisjon først og fremst henger sammen med viktige næringsveier og makt forholdene i samfunnet. Jordbrukssamfunnet i tidligere ti der var preget av spredt bebyggelse og selvforsyning, mens det moderne samfunnet er preget av sentralisering og arbeidsdeling. Dette skaper ulike behov og dermed uli ke byggeformer. Byggetradisjonene i et område med liten forandring i næringsgrunnlaget forandret seg svært lang somt og utviklet seg gjennom mange år til å bli typiske for stedet.
Fra oldtid til industrialisme I Indusdalen, Mesopotamia og Egypt utviklet det seg i oldtiden samfunn som baserte seg på kunstig vanning av jorda. Dette krevde en sterk styring av samfunnet, og kon gene som ble sett på som gudenes slektninger, fikk stor makt over jord og vann. En stor del av den øvrige befolk ningen var slaver.
Figur 1.1 Lavvo
Ved siden av nyttebygg i form av vanningsanlegg og kornlagre ble det bygget store palasser som bolig for kongene og andre praktbygg med religiøs betydning. Makthavere og byggherrer utviklet her den første store monumentalarkitekturen, og byggingen ble finansiert gjennom omfatten de skattlegging.
Da vi gikk over i mer bofaste levemønstre, ble det behov for betydelig anleggsvirksomhet. Allerede i steinalderen ryddet folk skog og mark for å kunne drive jordbruk. Etter hvert utviklet byggemåtene seg slik at det ble behov for mer spesialiserte kunnskaper.
Byggene har først og fremst tjent som ly og beskyttelse mot det harde klimaet, men de har også gitt uttrykk for ei erens makt og rikdom og det religiøse livet i samfunnet. Byggekunsten har gjennom tidene utviklet seg ulikt hos de enkelte folkeslag, kulturer og tidsepoker, men det er alltid en sammenheng mellom levemåte og byggemåte. Eksempler på dette er laftetradisjonene og bondekulturen, moderne bebyggelse, handelsvirksomhet og industri.
Fiur 1.2 Karnaktempelet i Egypt BRANSJEN OG HISTORIEN
9
Figur 1.3 Langhus. Foto: Christian N. Rolfsen Valget av byggematerialer var tilpasset de lokale forutset ningene, og byggemåtene utviklet seg også lokalt.
I Norge er det funnet flere rester etter langhus (fra ca. 400-600 e.Kr.) bygd av stein og trevirke. Materialene had de beskjeden størrelse og husene var teknisk sett svært en kle. I Tyrkia og Midtøsten ble det brukt soltørket murstein og stein som gav husene en vesentlig lengre levetid, men som også krevde planlegging og lang byggetid. Større bygg i disse områdene fra denne tiden ble bygd av ferdigprodu serte og standardiserte modulenheter av soltørket mur stein, teglstein og tilhogd stein. Dette ble gjort mulig ved et spesialisert produksjonssystem for de enkelte material typene. Lover og reguleringer i forbindelse med bygging er ikke noen ny oppfinnelse. Allerede Hammurabis lov fra Babylonia (ca. 1700 f.Kr.) inneholder 282 lovparagrafer som gir detaljerte bestemmelser om økonomi og om ska deerstatning når bygg raser sammen.
§ 228: Hvis en byggmester bygger et hus til en annen og fullfører det, skal denne mannen betale ham to sølvsekler per sar (ca. 11 m2) i arbeidslønn. § 229: Hvis en byggmester bygger et hus til en mann og ikke gjør bygningen sterk, så den raser sammen og forår saker døden for eieren av huset, skal byggmesteren avli ves.
10 kapittel i
Jeg gir blaffen i om du er i slekt med Ramses - sett steinene tilbake på plass.
§ 230: Hvis det forårsaker døden for sønnen av eieren, skal en sønn av byggmesteren avlives.
§ 230: Hvis det forårsaker døden for en av huseierens sla ver, skal han gi en slave av like stor verdi til huseieren. §231: Hvis byggmesteren bygger et hus til en mann og dets konstruksjon ikke oppfyller fordringene, slik at en vegg styrter inn, skal byggmesteren utbedre veggen på egen bekostning.
Egypterne tok i bruk naturstein som byggemateriale i stort omfang. I løpet av noen generasjoner skapte de en steinmestertradisjon som levde ganske uforandret langt inn i romertiden. Et av de eldste eksemplene på denne steinbyggerkunsten var trappepyramiden ved Sakkara som Farao Zoser lot bygge ca. 2900 f.Kr. Pyramiden ble tegnet av Inhotep, en av verdens første kjente arkitekter. Senere ble de store og mer kjente pyramidene ved Giza i Kairo bygget. Her ble det lagt stein på stein, i et nesten ufattelig antall. Pyramidene var opprinnelig dekket med et kalksteinslag. Pyramidene må ha vært godt planlagt og er ingeniørkunst av første klasse både når det gjelder beregninger, transport og bygging.
Figur 1.6 Gresk tempel Figur 1.4 Trappepyramiden til Farao Zoser
Betongen gjorde det mulig å legge tak over store konstruk sjoner, og det ble mulig å utnytte buer, hvelvinger og ku pler på en ny måte. Dette gav arkitektene større frihet i ut formingen av byggene. Et godt eksempel er Phanteon, alle guders tempel, som står i Roma den dag idag.
Figur 1.5 Keopspyramiden I det gamle Hellas hadde man behov for forskjellige slags bygg, til forvaltning, kultur, religion, boliger og produk sjon.
Grekerne overtok mye kompetanse og teknologi fra egyp terne, men de interesserte seg mer for håndverksmessig og kunstnerisk utforming enn for teknologi. Det utviklet seg en arbeidsdeling mellom arkitektene, som var opplært til å tegne og arbeide med modeller, og byggmestrene, som be nyttet håndverkskyndige slaver. Ordet arkitekt kommer fra de greske ordene «arki», som betyr den fornemste eller over-, og «tekton», som betyr håndverker. Grekernes byggeskikk ble videreført av romerne. De vide reutviklet også Italia-grekemes oppfinnelse «cæmentum», også kalt «concretum», som var forløperen til vår sement og betong. Dette gjorde det mulig å bygge med helt nye konstruksjoner og former. Vanlige muremetoder og murematerialer var ikke alltid egnet for store og kompliserte byggverk.
Figur 1.7 Phanteon i Roma BRANSJEN OG HISTORIEN
11
Figur 1.8 Romersk vannledningsbro (akvedukt) Romerne utviklet også teknikker på anleggsiden som gjor de det mulig å bygge veier og vannledninger (akvedukter). Akveduktene, som ofte er bygd med flere buerekker over hverandre for å krysse dype daler, er eksempler på stor byggekunst, og flere er fremdeles i bruk.
Både grekerne og romerne brukte slaver til byggearbeidet. Det krevende håndverket ble utført av steinhoggere, mure re, tømmermenn, smeder og blikkenslagere, som organi serte seg i egne foreninger. De hadde også byggemaskiner som spill og kraner til å løfte materialene på plass i byg get. Det utviklet seg en organisering av byggevirksomhe ten som kan minne om organisering i vår egen tid. Byggmestrene opptrådte som våre dagers entreprenører gjennom kontrakter som regulerte byggingen og det øko nomiske ansvaret.
I middelalderen (ca. 800-1500) ble makten fordelt mel lom kirke, konger, fyrster, lensherrer og etter hvert borger skapet. Spesielt kirken fikk en økonomisk og politisk makt som gjorde den til en viktig byggherre. I den tett befolke de delen av Europa fortsatte tradisjonene med stein og tegl som viktige byggematerialer.
Figur 1.9 Borgund stavkirke En viktig oppgave var å overvåke og beskytte de spesielle yrkesmetodene som håndverkerne brukte. Arbeidsmeto dene ble samlet i bøker som mestrene ofte ikke gav fra seg til andre enn sine egne barn eller andre arvinger. Etter hvert ble metodene likevel spredt ved at mestre og svenner vandret fra byggeplass til byggeplass og ofte over lande grensene.
I vår del av Europa ble tre et dominerende byggemateria le. Lafteteknikken og våre spesielle stavkirker utviklet seg i denne perioden.
Gjennom tidene har retten til å utføre bestemte typer ar beid vært årsak til mye strid, og vi merker fremdeles mange av de gamle fagskillene i forbindelse med tariffav taler og fagopplæring, selv om byggemetoder og organise ringen av arbeidet kanskje skulle tilsi noe annet.
Fra 1200-tallet og fremover utviklet håndverkerorganisasjonene seg til å bli sterke gilder, senere kalt laug. Laugenes oppgaver var å holde yrkesgruppene sammen mot byggherrer og mot ufaglærte. Gjennom laugene fikk håndverksmestrene til en regulering av konkurransen i fa get, og de fastsatte også svennenes arbeidsvilkår og lær lingenes opplæringsforhold.
Den første norske håndverkslovgivningen finnes i Magus Lagabøters bylov fra 1276, som nevner 200 håndverksfag. Eirik Magnusson innførte ved en retterbot i 1295 forbud mot håndverkslaug i Norge. Laugsordningene ble senere tillatt igjen, og bortsett fra en kort periode i Kristian 4.s re gjeringstid fortsatte laugsvesenet helt frem til 1869, da laugene ble forbudt ved lov.
12
kapittel
i
Laugene har hatt stor betydning for utviklingen av bygge næringen i Norge. Laugenes viktige rolle som bevarer av fagenes standard er i dag ivaretatt gjennom de offentlige utdanningsinstitusjonene og autorisasjonsordningene som reguleres av lover.
Industrialismen Industrialismen med sin fabrikkmessige fremstilling av varer kom samtidig med markedsøkonomien og kapitalis men. Statlig kontroll og styring og laugenes makt ble av løst av friere samfunnsformer, og det oppstod nye byggherregrupper. Industrialiseringen medførte blant annet at private byggherrer satte i gang bygging av industrilokaler og boliger av helt andre typer enn tidligere. Industriali smen brakte også med seg nye materialer, konstruksjonsformer og yrkesgrupper. Arbeidstempoet økte og kravet til fremdrift medførte økte krav til ferdigproduksjon og me kanisering av byggevirksomheten. England og Frankrike utviklet seg som foregangsland i å bygge med jern og senere stål som materiale. I 1770-årene bygde engelskmennene en jernbru (Ironbridge) over elven Severn og begynte å ta i bruk hule jernsøyler som konstruksjonselementer. Det ble utviklet ramme verk og byggesystemer av jern som gjorde det mulig å bygge i flere etasjer.
Figur 1.10 Eiffeltårnet
Byggingen av det kjempestore utstillingsbygget Crystal Palace i London var en organisatorisk og teknologisk bragd. Det som på den tiden var verdens største og lyseste hus, ble bygd på mindre enn et år av standardiserte ele menter av jern og glass.
Franskmenne utviklet byggingen som en ren vitenskap gjennom etablering av de første ingeniørskolene på mid ten av 1700-tallet. Den første var Ecole des ponts et chaussees (skolen for bruer og veier). Det 300 m høye Eiffeltåmet og en hall med 110 m fri spennvidde ble bygd av stålmaterialer til verdensutstillingen i Paris i 1889. Eiffeltåmet var basert på eksakte beregninger og gav muligheter for nye bygg av enorme di mensjoner. Stål ble etter hvert også et populært byggemateriale i mange jernbane- og veibroer.
Figur 1.11 Sidneybroen fra 1932. BRANSJEN OG HISTORIEN
13
ner og i byggevarer som skulle utsettes for store belast ninger og miljøpåkjenninger. Grunnlaget for dette ble lagt i perioden 1870-1900 av blant annet franskmannen Hevebique som fant opp T-bjelken.
1900-tallet I Norge ble det i perioden 1890 til 1910 startet en rekke entreprenørfirmaer som hadde stor betydning for innfø ringen av betong som byggemateriale. Fredrik Selmer, som startet sin virksomhet i 1906, er kanskje den som er best kjent i dag, selv om flere av de tidligere bedriftene fremdeles eksisterer.
Den industrielle utviklingen var godt i gang i Norge like etter århundreskiftet, særlig innenfor treforedlingsindus trien. Mange dyktige ingeniører i denne industrien så for
Monier armerte blom&terkrukkene
Betong er et annet byggemateriale som har fått større og større betydning. Betongen har gjennomgått mange forandinger. Kalk i forskjellige former var det opprinnelige bindemidlet. I 1796 fremstilte engelskmannen Parker den før ste egentlige sementen. Den fikk stor utbredelse og ble blant annet brukt i den store Themsen-tunnelen i 1825-1828 og ved gjenoppbyggingen av parlamentsbygningen i London i 1834.
I 1824 fikk engelskmannen Aspdin patent på fremstilling av en sement der han brukte en blanding av brent kalkstein og leire som ble tørket, knust og malt til et fint pulver. Han kalte produktet Portland Cement.
Selv om betongen ble brukt fra tidlig på 1800-tallet, var det først etter 1867, da den franske gartneren Monier tok ut patent på armering av blomsterkrukker i betong, at ut viklingen skjøt fart. Denne armerte betongen kombinerte de to materialenes egenskaper til å ta opp trykk og strekk på en måte som gjorde det mulig med nye kontruksjonformer og byggemetoder.
Armert betong slik vi kjenner den, ble på kort tid utviklet til det dominerende byggematerialet i større konstruksjo
14
KAPITTEL 1
Figur 1.12 Byggingen av en jernbanetunnel for 100 år siden
deler med armert betong som byggemateriale. Kraftverksutbyggingen, veianlegg og utbyggingen av jernbanen la grunnlaget for utviklingen av de første store norske entre prenørselskapene og for den industrielle delen av bygge næringen.
gamle materialene på. Et godt eksempel på at nye teknik ker og konstruksjoner kan brukes med nye materialer, er limtrebuene i Vikingskipet på Hamar.
Norges Tekniske Høiskole i Trondheim ble åpnet 15 sep tember 1910. Høyskolen hadde allerede fra starten av en egen avdeling for bygningsingeniører, noe som har hatt stor betydning for hele bransjen.
Første verdenskrig medførte store forandringer i samfun net. Blant annet steg levekostnadene med 250 % i perio den mellom 1914 og 1919, og dette resulterte i stor uro på arbeidsmarkedet. 11912 var gjennomsnittsfortjenesten i bygg og anlegg 54 øre timen, i 1914 hadde den steget til 59 øre. Fra 1914 til 1920 steg timefortjenesten med 358 % i byggefagene til kr 2,70. Frem til 1923 sank den igjen til kr 1,86.1 1928 var ti mefortjenesten sunket til kr 1,69.
Etter krigen, i begynnelsen av 20-årene, sank byggeaktivi teten dramatisk, og den tok seg ikke opp igjen før mot slutten av 1928. Fra 1930 og fremover steg aktiviteten først svakt og så stadig sterkere frem mot andre verdens krig. I denne perioden ble mange store byggeoppgaver ut ført, noe som dannet grunnlaget for flere av de største entreprenørbedriftene vi har i Norge i dag. Utviklingen av byggefagene har siden krigen vært preget av sterk mekanisering, utvikling og bruk av nye materia ler. Stadig mer av de arbeidene som tidligere ble utført på byggeplassen, blir nå utført av produksjonsbedrifter, det gjelder for eksempel prefabrikkerte betongelementer og ulike typer innredning til kjøkken, bad og garderober.
I gjenreisingsperioden etter krigen førte mangel på kvalifi sert arbeidskraft, høye lønninger, utviklingen av store byggekraner og et krav om økt produksjon til at prefabrik kerte betongelementer overtok den betydningen murte konstruksjoner hadde før krigen.
Byggenæringen har i likhet med andre næringer hatt en kraftig teknologisk utvikling i de siste 50 årene. Forskning og utvikling har ført til at nye materialer som aluminium og kompositter (for eksempel glassfiber) og nye konstruksjonsmåter overtar, og at vi finner nye måter å bruke de
Figur 1.13 Vikingskipet på Hamar. Rolfsen
Foto: Christian N.
På anleggsiden har fullprofilboring av tunneler overtatt deler av det tradisjonelle sprengningsarbeidet, og vi byg ger fjellhaller og flytter masser for å lage produksjonsan legg for betongplattformer i en størrelsesorden som tidli gere ikke var mulig.
Bransjen og naturen I Norge spiller naturen en viktig rolle i utviklingen av byg genæringen. Den norske naturen med sine fjell og daler, fjorder, vann og elver, lange kystlinjer og sitt strenge kli ma er en kraftig utfordring. For å kunne bygge i og leve med denne naturen har vi måttet lære oss å utnytte mulig hetene og å løse problemer. Sammen med de fordelene som god tilgang på skog, stein og grus og vannkraft til produksjon av bygningsmaterialer har gitt oss, er det ut viklet kompetanse som gjør oss konkurransedyktige på mange områder også sett i forhold til resten av verden.
Noen av disse områdene er godt utnyttet, for eksempel be tongindustri, ferdighusindustri og vannkraftutbygging. På andre områder som steinindustri og aluminiumsindustri er vi fremdeles i hovedsak råvareeksportører, men med po tensial for å utvikle bearbeidede produkter i stor grad. Allerede 1800-tallet begynte vi å bygge vannkraftanlegg. For å kunne utnytte vannkraften på denne måten måtte det BRANSJEN OG HISTORIEN
15
bygges dammer for magasiner, tunneler og turbiner i kraftstasjonene. Dette gav en omfattende virksomhet på anleggssiden og utvikling av mye kunnskap, både hos Statkraft som den største utbyggeren, og hos entreprenøre ne. Vei- og jembanebygging i Norge er ikke lett. Få land har det samme behovet som vi for å bygge så mange tunneler og bruer og å sprenge eller fylle opp terrenget for å kom me frem. Dette illustreres godt av at vi er blant verdens største forbrukere av sement og av sprengstoff målt per innbygger.
Kysten vår er lang, og det bor mennesker der som er av hengig av kaier og havner. Sammen med utvikling av off shoresektoren har dette resultert i at vi er verdens ledende nasjon når det gjelder bygging av marine konstruksjoner i betong.
Figur 1.14 Tre som byggemateriale har vært brukt i årtusener. Foto: Christian N. Rolfsen Rikelig tilgang på gran og furu av høy kvalitet for produk sjon av trelast har gitt grunnlaget for en livskraftig tre industri som produserer byggematerialer. Tre er et veleg net materiale for bygging og har vært brukt i Norge i årtu sener.
Trebygninger og trehus er en nordeuropeisk spesialitet der Norge, Sverige, Finland og Russland har lange og gode tradisjoner. Det strenge klimaet vi har, med store variasjo ner i nedbørmengder og temperaturer, krever mye av byg gene våre. Med 30 % av landet vårt nord for polarsirkelen kreves det gode tekniske løsninger for å holde kulda ute. Disse kunnskapene, som ofte har basis i vår tradisjonsrike trehusbyging e r i stor grad videreutviklet i andre byggetyper med andre materialer.
Oppgaver 1 2 3 4 5
16
KAPITTEL 1
Hvor i verden begynte man å lage soltørket murstein? Hvordan så farao Zosers pyramide ut? Hva betyr ordet arkitekt på gresk? Hvem var de første som utnyttet sementens muligheter? Hvem var Monier, og hva oppfant han?
Kapittel 2
Hoveddeltakerne i byggeprosessen Det er mange deltakere i byggeprosessen. De viktigste er:
• • • • • • • • •
Byggherre eller tiltakshaver Bruker Bygningsmyndigheter Långiver Forsikringsselskap Organisasjoner Arkitekter og rådgivende ingeniører Byggvareprodusenter Bygge- og anleggsbedrifter
kontorbygg ikke krever et like omfattende byggeprogram. Uansett vil en byggherre tjene på å vurdere og konkretise re nåtidige og fremtidige behov. På den måten kan man ta hensyn til forandringer i behov, som ellers gjør at husene må bygges om på en mer kostbar måte enn nødvendig.
De ulike deltakerne kan være direkte eller indirekte inn blandet, og de har ofte ulike interesser eller spiller ulike roller.
Byggherre Byggherren eller tiltakshaveren er den som bestiller og be taler byggverket.
Finansieringsplan...
Bruker Den fremtidige brukeren av bygget trenger ikke å være identisk med byggherren. Når det ikke er tilfellet, og bru keren er kjent, er vedkommende også en part i saken som gjerne vil la sine synspunkter bli hørt for å påvirke de en delige egenskapene ved bygget.
Bygningsmyndigheter Bygningsmyndighetene sørger for at plan- og bygningslo ven og forskriftene blir overholdt. Uten loven og forskrif tene ville alle kunne ha bygget slik de selv ville, noe som ville hatt mange uheldige konsekvenser. 4RVØ
Byggherren kan være en privatperson, et selskap eller det offentlige. Hvor omfattende byggeprogrammet blir, er avhengig av bruken av bygget og størrelsen på byggeprosjektet. Det sier seg selv at et enkelt bolighus og et stort industri- eller
Långiver Långiveren finansierer bygget. Det kan være banker, forsikringselskap, kredittforeninger og andre. Når vi skal bygge et hus, har vi vanligvis litt oppsparte penger, egen kapital. Resten av pengene vi trenger for å bygge huset lå ner vi. HOVEDDELTAKERNE I BYGGEPROSESSEN
17
Forsikringsselskap Forsikring inngår som en del av byggeprosjektet for å sik re verdiene. I selve byggeprosessen bruker så vi mye penger på materialer og håndverkere at det ville være fryktelig trist om huset skulle brenne ned rett før det er ferdig. Har vi forsikring, får vi iallfall penger til å bygge huset opp igjen.
Organisasjoner Organisasjoner og institusjoner av ulike slag er også kop let til et byggeprosjekt. Det kan være i spørsmål som an går ansettelsesforhold, arbeidsmiljø, lønn osv.
Bedriftene har organisert seg i flere forskjellige organisa sjoner avhengig av faglig tilhørighet og i noen grad av størrelse. Entreprenørene som dekker mange fagområder i samme firma, er medlemmer av Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA), som er den største enkeltorgani sasjonen. Håndverksbedrifter som er mer spesialiserte, er oftest medlemmer av en faglig sammenslutning for deres fag. Det er mange slike håndverksforeninger, for eksempel Norges Byggmesterforbund og Norske Murmestres Landsforening. Sammen har de dannet en felles organisa sjon, Byggnæringens landsforening.
Arkitektene planlegger...
Ved siden av rådgivende arkitekter og ingeniører utføres også veiledning blant annet av Byggforsk, Teknologisk Institutt, Norsk Byggtjeneste, jurister og eiendomsmegle re.
Byggevareprodusenter Den leverende delen av byggevirksomheten består av byggevareprodusentene som produserer byggevarer eller bygningskomponenter og av byggevareforhandlerne som sel ger varene. Byggevareprodusenter kan deles inn i grupper basert på råstoffene. En vanlig inndeling er trevarer/trelast, metall, mineralske produkter (betongindustri) og kjemiske pro dukter som maling og plast.
Fagarbeiderne i bransjen er medlemmer av Fellesforbun det eller Norsk Arbeidsmandsforbund, avhengig av om de arbeider med byggevirksomhet eller med anleggsdrift.
Arkitekter og rådgivende ingeniører Arkitekter og rådgivende ingeniører utformer og planleg ger det som skal bygges.
Arkitektenes oppgave er tradisjonelt å utforme bygenes utseende og funksjon. Vi kan også si at det er de som plan legger miljøet og de fysiske omgivelsene. Rådgivende ingeniører, som også ofte kalles konsulenter, er spesialister på hvert sitt fagfelt. Deres oppgave er å fin ne tekniske løsninger på arkitektenes utforming og å de taljplanlegge for eksempel elektriske installasjoner og vann-, varme- og sanitærinstallasjoner.
18
KAPITTEL 2
Figur 2.1 Den siste sementovnen på Slemmestad var 163 m lang og hadde en diameter på 6 m
Byggevareforhandleme kan være både grossister og detal jister og selger byggevarer til byggevirksomheter og til forbrukerne direkte.
Byggevareindustrien står for ca. 1/3 av omsetningen i næ ringen og produksjonen utgjør ca. 20 milliarder kroner.
Bygge- og anleggsbedrifter Den produserende eller utførende delen av næringen be står av entreprenører og håndverksbedrifter. Til den pro duserende delen regner vi de bedriftene som bygger og vedlikeholder ulike typer bygg og anlegg. Denne virksom heten har ca. 125 000 sysselsatte i 30 000 bedrifter. Størrelsen på bedriftene varierer sterkt, men de fleste er små håndverksbedrifter med fra én til fem ansatte, for ek sempel finnes det ca. 18 000 enmannsbedrifter i bransjen. Til sammenligning finnes også entreprenørbedrifter med opp til 3000 ansatte. Oppbyggingen av de bedriftene som gjennomfører bygge prosjektene og organiseringen av arbeidet med det enkelte byggeoppdrag varierer med størrelse og byggemåte. Enkle oppdrag som bygging av en enebolig eller et lite påbygg krever hverken store bedrifter, stor administrasjon eller detaljert forhåndsplanlegging. Et stort broprosjekt, et in dustriprosjekt eller utbygging av store boligbygg stiller andre krav både til bedriftenes størrelse, organisering av arbeidet og til detaljert planlegging av hver enkelt del av prosjektet.
Nesten alle byggeoppdrag krever likevel at flere yrkes grupper og fag må samarbeide og et minimum av forbere delse er alltid nødvendig for å få til en effektiv produksjon og god kvalitet.
Mye av den planleggingen som er nødvendig, ligger aller ede som innarbeidede rutiner i bedriftens organisasjon, og de er faste fra prosjekt til prosjekt. Det er hele tiden me ningen at rutinene skal forbedres. Dette kaller vi kvalitets sikring.
Organisering av bedriften og byggeplassen I små håndverkerbedrifter er organiseringen ofte svært en kel fordi byggmesteren eller murmesteren selv er adminis trativ og faglig leder av bedriften ved siden av å følge opp og utføre arbeidet på byggeplassen. De enkelte fagarbeiderene eller lagene har en svært selvstendig stilling.
Når håndverksbedriftene blir så store at de har ansatte som arbeider på flere ulike byggeplasser samtidig eller har større byggeprosjekter, blir det ofte nødvendig å styrke den faglige og administrative oppfølgingen. Skillet mel lom det vi kaller entreprenørbedrifter og håndverksbe drifter ligger ikke så mye i størrelse som i at entreprenørbedriftene arbeider innenfor mange fagområder med mer sammensatte prosjekter, mens håndverksbedriftene er mer konsentrert om færre fag. Denne forskjellen vises i organisasjonsplanene ved at en typisk entreprenørbedrift som oftest har delt arbeidsledel se og faglig ansvar delt på flere personer. Entreprenørbedriftene bruker også i stor grad ingeniører og arbeidslede re med teknisk utdannelse som ansvarlige for produksjo nen. I det videre skal vi ta utgangspunkt i en tenkt entreprenør bedrift som kan arbeide på flere fagfelter.
Administrasjon Administrasjonen i en entreprenørbedrift skiller seg ikke i vesentlig grad fra administrasjonen i andre bedrifter. De er ofte bygd opp med tre ulike funksjoner som utfører hver sin del av arbeidet:
• hovedkontoret • tomta • byggeplassadministrasjonen Hovedkontoret utfører arbeidet med regnskap, lønnsutbe taling, personalforvaltning, salgsarbeid og annen adminis trasjon.
Entreprenørbedriftene bruker mye tungt og kostbart utstyr. Tomta organiserer innkjøp, forvaltning og vedlikehold av utstyret gjennom et verksted eller lager. Byggeplassene leier utstyret. Byggeplassadministrasjonen står for den daglige adminis trasjonen av byggeplassen og består av byggeplassleder (anleggsleder), byggelederassistenter og formenn. Ved større arbeider kan det være behov for at byggeplassadmi nistrasjonen suppleres med kontormedarbeidere.
Rutinene for hvordan hovedkontoret, tomta og byggeplas sadministrasjonen skal samarbeide, er fastsatt i bedriftens funksjonsplan, som sammen med organisasjonsplanen og stillingsbeskrivelsene for hver enkelt stillingsgruppe i or ganisasjonen fastlegger hvem som gjør hva, og hvilket an svar den enkelte har. HOVEDDELTAKERNE I BYGGEPROSESSEN
19
For å styre og effektivisere dette arbeidet brukes ulike ty per skjemaer for bestillinger og rapportering. Eksempler på dette er timesedler for poduksjonsarbeiderene og rekvi sisjoner for materialer og utstyr.
Anleggsledere eller byggeplassledere er enten sivilingeni ører eller ingeniører som har tre års ingeniørhøgskole på en bygg- eller anleggslinje. Grunnlaget for opptak til ing eniørhøgskolen er det samme som til universitetet, men ut danningen er kortere og ikke like generelt rettet.
Teknisk sjef/prosjektleder Bindeleddet mellom sentraladministrasjonen og byggeplassledelsen er svært ofte en teknisk sjef eller prosjektle der som har et overordnet ansvar for anbudsberegning, le delse og oppfølging av det enkelte byggeprosjekt.
I mange entreprenørbedrifter suppleres teknisk sjef/pro sjektleder med spesialister på enkelte fagområder. Eksempler på det er at det ofte er en egen murmester og en bygg- og tømrermester som følger opp den faglige utførel sen av alle mur- eller tømrerarbeider som bedriften utfø rer. Kalkulasjon av mur- og tømrerarbeidene gjøres også som oftest av disse mestrene. Murermestrer og bygg- og tømrermestrer har i tillegg sitt svennebrev minst tre års praksis, de har deltatt på et til leggskurs som omfatter lover og regler, kalkulasjon og økonomi, og de har bestått en tilleggsprøve som er fastsatt av mesterbrevnemnda.
Anleggslederassistenter/byggeplassingeniører Ved litt større oppdrag blir oppgavene lett for store til at anleggslederen rekker sin oppgave alene. Derfor er det svært vanlig med en eller flere anleggslederassistenter el ler byggeplassingeniører som får et delansvar for spesielle oppgaver. Denne gruppen kan også kalles teknisk stab på anlegget.
Byggeplassingeniørene har i hovedsak utdanning fra ing eniørhøgskole, men funksjonen kan også fylles av en med teknisk fagskole eller fagbrev og lang erfaring.
Byggeplassingeniørene følger opp den tekniske utførel sen, registrer fremdrift, kontrollerer kvalitet, gjør innkjøp og koordiner faggruppenes innsats.
Byggeplassen Byggeplassorganisasjonen blir bygd opp spesielt for hvert enkelt prosjekt avhengig av de faglige oppgavene og stør relsen på prosjektet. Valg av organisasjonsform, faginnde ling og bemanningsplanlegging er en viktig del av plan leggingsarbeidet. Det brukes ulike navn på funksjonene i de forskjellige bedriftene, og det kan være litt forvirrende til å begynne med. En typisk byggeplass der det foregår variert grunn- og betongarbeid, murarbeid og tømrerarbeid som hovedentreprise, vil ofte være organisert slik:
• • • • • • •
Anleggsleder/byggeplassleder Anleggslederassistenter/ byggeplassingeniører Stikningsingeniør Formenn Baser Fagarbeidere Spesialarbeidere og hjelpearbeidere
Anleggsleder/byggeplassleder Anleggslederen har det daglige ansvaret for drift av byg geplassen og gjennomføringen av prosjektet. Oppgavene er i hovedsak å sikre fremdrift og økonomi, koordinere alle de medvirkendes innsats, sørge for at nødvendige be slutninger tas i tide, og sikre kvaliteten på arbeidet.
20
KAPITTEL 2
Figur 2.2 Organiseringen av en entreprenørbedrift
for denne gruppen. Den er toårig og bygger normalt direk te på fullført fagutdanning. For fagarbeidere er dette den vanligste formen for videreutdanning.
Baser Stort sett alt produksjonsarbeid utføres som en laginnsats der arbeidslaget ledes av en bas. Basen velges av laget og er normalt en erfaren fagarbeider. Lagene har normalt en sammensetning som bygger på faginndelingen i tømmer, mur, betong, grunnarbeid osv., og størrelsen på lagene va rierer.
Ved bygging av en enebolig består laget som oftest av to personer, mens det ved industribygging ikke er uvanlig med fra tre til seks mann på laget. Det gis ingen formell utdanning for lagbaser, men mange bedrifter sørger for at de får en etterutdanning i for eksempel tegningslesing og samarbeid/arbeidsledelse.
Basen deltar i produksjonen på samme måte som medlem mene i laget og lønnes i samme fellesakkord, men med et tariffert bastilleg.
Fagarbeidere
Figur 2.3 Stikningsingeniør. Foto: Christian N. Rolfsen
Fagarbeiderne som utfører selve produksjonsarbeidet er spesialister på sitt område og har tre eller fire års fagut danning. Arbeidsoppgavene i byggenæringen er så omfat tende at det har vært nødvendig å dele arbeidet i svært
Stikningsingeniør På anleggsoppdrag og ved større grunn og fundamenteringsoppgaver er det gjeme en egen stikningsingeniør som utfører alt kontroll- og målearbeid. Stikningsarbeidet utføres ofte av ingeniører eller av tekni kere som har eksamen fra fra teknisk fagskole. Stikningarbeidet stiller store krav til nøyaktighet og er en viktig del av grunnutdanningen for ingeniører og teknike re.
Formenn Produksjonsarbeidet ledes av formenn som svært ofte har bakgrunn som fagarbeidere, men som har tatt tilleggsut danning i form av teknisk fagskole eller mesterbrev. Det er vanlig at formennene har ansvar for hvert sitt fagområde. Der flere sideentreprenører eller underentreprenører kom mer inn på byggeplassen, blir deres arbeid ledet av for menn fra disse bedriftene. Teknisk fagskole er den viktigste utdanningsinstitusjonen
Figur 2.4 Murer. Foto: Christian N. Rolfsen HOVEDDELTAKERNE I BYGGEPROSESSEN
21
mange fag. Noen av disse er knyttet til anleggsarbeid, noen til oppførelse og innredning av bygg, og noen er tek niske installasjonsfag. På en arbeidsplass kan du derfor komme til å arbeide sammen med fagarbeidere som har
Andre eksempler på spesialarbeidere eller hjelpearbeidere kan være kranførere, som ikke har fagbrev selv om de har kranførerbevis, flisleggere, montører av ulike byggdeler osv.
Figur 2.5 Tømrere. Foto: Christian N. Rolfsen
Figur 2.6 Betongfagarbeider. Foto: Christian N. Rolfsen
bakgrunn fra minst seks forskjellige grunnkurs i den vide regående skolen. Disse grunnkursene er byggfag, tekniske byggfag, trearbeidsfag, elektrofag, mekaniske fag og na turbruk.
Tidligere var svært mange på byggeplassen hjelpearbeide re. Nå er imidlertid arbeidet blitt så teknisk krevende at bedriftene bare unntaksvis velger ufaglært arbeidskraft hvis det ikke kan unngås.
Vi skal ikke gå inn i alle de fagene du kan møte i byg genæringen, men du bør kjenne de viktigste. En over sikt finner du på sidene 23 - 25. Mer detaljerte opplys ninger om utdanningsveier finner du i http://you.nls.no.
Spesialarbeidere/hjelpearbeidere Ved siden av fagarbeiderne, som har formell fagutdan ning, er det behov for yrkesutøvere som utfører arbeid utenom fagene eller som assisterer fagarbeiderne. For ek sempel er murerlaget satt sammen av faglærte murersvenner og murhåndlangere. Håndlangerene har ikke noe til bud om formell utdanning, men kan være godt kvalifisert til sin del av arbeidet gjennom erfaring.
22
KAPITTEL 2
Samarbeid slik at en slipper å vente ...
Arbeidsområde
Arbeidsoppgaver
Arbeidsgivere
Anleggsgartner
Anlegger parker, hager, idrettsanlegg og kirkegårder. Steller trær, planter og gress. Setter brostein og kantstein og legger helleganger
Anleggsgartnerbedrifter, park- og idrettsetaten, kirkegårder, boligbyggelag
Anleggsmaskinfører
Kjører forskjellige typer anleggsmaskiner, bygger og vedlikeholder veier, graver ut tomter, grøfter osv.
Maskinentreprenører, Statens vegvesen, teknisk etat i kommuner, entreprenører
Anleggsmaskinreparatør
Reparerer, vedlikeholder og overhaler anleggsmaskiner, utstyr og redskap
Maskinentreprenører, Statens vegvesen, kommuner, entreprenører
Asfaltør
Asfalterer og vedlikeholder veier og gårdsplasser og betjener asfaltverk
Asfaltfirmaer, entreprenører, asfaltverk
Maler og byggtapetserer
Malerarbeid innvendig og utvendig, oppussing og vedlikehold, restaurering. Tapetserer, legger gulvbelegg og tepper, sveiser vinyl på vegger og gulv
Malermestrer, malerfirma, byggtapetsermestrer, fargehandel, teppeforretninger
Elektromontør
Montering og vedlikehold av sterkstrømsog svakstrøms-installasjoner og sikkerhetsanlegg
Autoriserte elektroinstallatørfirmaer. svakstrømsfirmaer, industribedrifter, energiverk
Isolatør
Isolerer varme-, damp- og sanitæranlegg, eksosanlegg, kjøle- og fryserom, beholdere og tanker. Lyd- og brannisolerer forskjellige konstruksjoner
Bygg- og anlegg, skip, on- og offshoreindustri
Kopper- og blikkslager
Tekker tak, monterer takrenner og nedløp, legger pipebesalg og andre beslag. Kler fasader med plater. Installerer ventilasjonsanlegg
Blikkenslagermestrer, verksted eller bygg
Rørlegger
Installerer, reparerer og moderniserer alle typer sanitær- og varmeanlegg, sveiser og isolerer.
Rørleggermestre, rørleggerbedrifter, rørleggerbutikker, industrien
Industrirørlegger
Arbeider med rør som skal føre gass, damp, luft, olje, kjemiske væsker o.l.
Rørleggerbedrifter, kjemisk industri, mekanisk industri, anlegg, boreplattformer, treforedling.
Vei- og anleggsarbeider
Lednings- og grøftearbeid, sprengningsarbeid, bygging og drift av vei, grunnundersøkelser, fundamentering og forskalingarbeid
Enterprenører, teknisk etat, Statens vegvesen
HOVEDDELTAKERNE I BYGGEPROSESSEN
23
Snekker
Lager møbler og innredninger som dører, trapper, kjøkken og vinduer. Installerer og og monterer møbler og innredninger.
Møbelfabrikker, trevarefabrikker
Stillasbygger
Transporterer, monterer og demonterer alle typer stillas. Bruker taljer, vinsjer og dirigerer kraner. Lærer brukerne av stillaset verneregler og riktig bruk.
Stillasentreprenører, entreprenører, mekanisk industri, oljevirkesomhet
Taktekker
Legger forskjellige typer takbelegg, som skifer, takstein, plater, torv. Tetter tak. Restaurerer og rehabiliterer tak på eldre hus.
Taktekkingsfirma, byggmestrer og entreprenører
Trelast- og byggvareekspeditører
Arbeider innen trelastproduksjon, tørking av trelast, energiproduksjon, verktøyhold i trelastinsustrien, salg av trelast og byggevarer.
Sagbruk, trelast- og byggevareprodusenter og leverandører, trelast- og byggevareutsalg/grossister
Murer
Murer, pusser grunnmur, peis, vegger, buekonstruksjoner osv. Kler fasader med stein. Lager flis- og natursteinarbeider.
Murmestrer, entreprenører
Gipsmaker
Lager former og sjablonger, støper i gips og sement. Støper, pusser og monterer ornamenter og friser til tak- og veggkledning. Lager stukkmarmor (imitert naturstein) av gips Forestår sikkerhetstiltak i forbindelse med sine arbeider, bygger stillaser for sine arbeidere.
Murmestrer, entreprenører
Tømrer
Bygger nybygg, påbygg og tilbygg av hus i tre. Utfører tre- og innrednings-arbeider på mur- stål- og betongbygg. Restaurerer og rehabiliterer gamle hus.
Bygg- og tømrermestrer, entreprenører
Legger panel, monterer kjøkken og garderobe, setter inn dører og vinduer, legger tak og isolerer golv, tak og vegger.
Forskalingssnekker
24
KAPITTEL 2
Forskaler vegger, dekker, søyler, trapper og fundamenter etter tegninger. Bygger de formene som gir betongkonstruksjonene riktige dimensjoner og overflate. Demonterer forskalinger med tanke på gjenbruk. Bygger boder i lett bindingsverk med enkel kledning. Utfører mottakskontroll av betong på byggeplass. Bygger salinger for grave- og planeringsarbeider. Bygger stillaser som benyttes for bygg- og anleggsarbeider. Deltar i armerings-, betong- og grunnarbeid. Forestår sikkerhetstiltak i forbindelse med sine arbeider.
Entreprenører, teknisk etat i kommuner, Statens vegvesen,
elementproduksjon
Jernbinder
Kapper, bøyer og legger armeringsstålet på riktig plass i forskalingen for vegger, dekker, søyler, trepper, fundamenter etter tegninger. Arbeider både med prefabrikasjon og på byggeplass. Utfører grunnundersøkelser for jordartens egenskaper med hensyn til stabilitet og telefarlighet. Bygger salinger for grave og planeringsarbeider. Deltar i forskalings-, betong- og grunnarbeider. Bygger stillaser for bygg- og anleggsarbeider. Forestår sikkerhetstiltak i forbindelse med sine arbeider.
Entreprenører, tekniske etat, Statens vegvesen, elementproduksjon
Betong- og grunnarbeider
Utfører grunnundersøkelser for vurdering av jordartens egenskaper med hensyn til stabilitet og telefarlighet. Bygger opp gulv på grunn og lager fundamenter for bygg og anleggskonstruksjoner etter tegning. Graver grøfter og byggegroper og gjennomfører avstiving og sikring av arbeidene. Utfører drenering og fuktisolering av bygninger og konstruksjoner. Deltar i forskalings- og armeringsarbeid. Støper betongkonstruksjoner under forskjellige produksjonsforhold og med ulike metoder som vinterstøping, støping undervann, sprøytestøping, vakumbehandling, fasadebetong, støping i glideformer, injisering av konstruksjoner, etterarbeid og arbeid med rehabilitering av skadet betong. Foretar mottakskontroll av betong på byggeplassen. Bygger stillaser til bygg- og anleggsarbeid. Forestår sikkerhetstiltak i forbindelse med sine arbeider.
Entreprenører, teknisk etat, Statens vegvesen
Betongindustriarbeider
Monterer og rengjør former av tre og stål for elementproduksjon. Kapper, bøyer, binder og legger armering i ulike typer betongelementer og betongvarer etter tegning. Blander betong ved hjelp av manuelle og datastyrte blandeanlegg ut fra gitte resepter. Foretar utstøping av betong og overflatebehanling av betongprodukter som takstein, avløpsrør, kummer, belegningsstein, heller, kantstein og lettbetongblokker. Tilsvarende for bærende og dekorative betongelementer til boliger, kontor- og forretningsbygg, skoler, sykehus, landbruksbygg, bruer, kaier og anlegg. Forestår nødvendig utprøving og kontroll av produsert betong, samt sikkerhetstiltak i forbindelse med sine arbeider.
Entreprenører, teknisk etat, elementproduksjon
Tunell- og fjellarbeider
Graver, borer, forbereder sprenging, bortkjøring av masse
Entreprenører, teknisk etat, Statens vegvesen
HOVEDDELTAKERNE I BYGGEPROSESSEN
25
Holdninger og samarbeid I og med at det er så mange som er involvert i en bygge prosess, er det svært viktig at alle gjør sitt beste. For ek sempel når vi skal bygge et bad, skal svært mange fag grupper innom, tømrere, elektrikere, murere, flisleggere, rørleggere, og membranleggere. Hvis én av disse fagar beiderne gjør en dårlig jobb, kan det føre til at badet må ri ves og bygges opp på nytt. Det er også viktig at alle sam arbeider om når arbeidet skal utføres. Det er lett å tenke seg hvordan det vil gå hvis tømrer, elek triker, rørlegger og membranlegger jobber på badet samti dig!
Riktig materialbruk Opp gjennom historien har det vært nødvendig å bruke de byggematerialene som fantes på stedet. I dag er det slik at det er et enormt antall byggematerialer på markedet. Det er derfor viktig å bruke materialene riktig, spesielt på bad som utsettes for store fuktbelastninger.
Tidligere brukte man for eksempel sponplater på veggene. Platene trakk imidlertid vann til seg og ble fuktsamlere. Jo mere vann de trakk til seg, jo mere utvidet de seg. Etterhvert førte dette til sprekker i flisfugene på badet som igjen førte til at enda mere vann trakk inn i sponplatene. Etterhvert begynte muggsoppen å trives, og det ble lite ko selig å være på badet. I dag er det vanlig å bruke gipsplater eller spesialbygde våtromsplater som underlag på badet. Over gipsplatene er det viktig å bruke en membran. For å unngå fuktskader må den være fullstendig tett alle steder. Det er også viktig at vi bruker de riktige materialene på de riktige stedene. Et annet godt eksempel er at vi bytter om på plast og papp i en vegg. Dette fører også til fuktskader.
26
KAPITTEL 2
Oppgaver Hva er byggherre og tiltakshaver? Hva er en rådgivende ingeniør? Hva er en entreprenørbedrift? Hva er tomta? Fortell litt om faggruppene som jobber på en bygge plass? 6 Hva er forskjellen på oppgavene til en formann, en bas og en byggeleder?
1 2 3 4 5
Kapittel 3
Byggesaken Byggeprogrammet for et større prosjekt krever profesjo nell bistand, og det kan være nyttig å sette sammen en byggekomité der eier, brukergrupper og arkitekt samarbei der. NBI (Norges Byggforskningsinstitutt) har laget en håndbok som kan være nyttig i denne fasen. Denne PAboka som den kalles (Prosjekt - Administrativ håndbok), gir støtte i de ulike fasene av utredningen, og har sjekklis ter over viktige ting som må undersøkes. Her nevner vi noen forhold: • Lokalisering, stedsvalg, alternative tomtemuligheter • Økonomiske konsekvenser av en flytting som kommer i tillegg til byggekostnadene • Etableringstillatelse • Forhåndskonferanse med reguleringsmyndighetene i kommunen for å få informasjon om spesielle krav de stiller til utforming osv. • Funksjons- og brukskrav til bygningen, til de enkelte rom og til atkomst i og utenfor bygget • Komfort og trivsel for brukerne • Muligheter for påbygg eller utvidelser • Prioriteringsliste for kravene for å skille mellom hva som er reelle behov, hva som er ønsker og hva som kan være «kjekt å ha» • Finansieringsplan • Gjennomføringsmåte for prosjektering og bygging, eventuelle tanker om valg av kontraktstype - entreprise form
Prosjektering Etter at byggebehovet er vurdert, starter arbeidet med den endelige utformingen og planleggingen av byggeprosjek tet. Byggeprogrammet skal være underlaget de prosjekterende trenger for å komme med forslag til løsninger og for senere å lage ferdige tegninger og beskrivelser av de løs ningene som er valgt.
Prosjekteringen kan gjøres eller styres av byggherren, av entreprenøren som også skal utføre selve byggearbeidet, eller av noen som engasjeres spesielt. Det har tradisjonelt
vært mest vanlig å skille prosjekteringen fra utførelsen gjennom separat kontrakt. Prosjekteringsfasen kan deles i flere trinn etter størrelsen på prosjektet:
• • • •
forprosjektering hovedprosjektering detaljprosjektering byggebeskrivelse
Forprosjektering 1 forprosjektet skal arkitekten eller konsulenten legge frem de første forslagene for å oppfylle de kravene som stilles i byggeprogrammet. Hvis byggherren har tenkt å bygge et ferdighus, vil forpro sjektet ofte bestå i å lete i huskatalogene fra forskjellige leverandører.
Ved større oppgaver starter arbeidet ofte med å legge frem skisser til diskusjon mellom planleggeren og byggherren eller byggekomiteen.
Hovedprosj ekteringen Gjennom hovedprosjekteringen får prosjektet den endeli ge utformingen og de viktigste konstruksjonsprinsippene blir utarbeidet. Det blir sendt søknad til kommunen om byggetillatelse som skal være detaljert nok til å vise at arkitekt og konsu lent har tatt hensyn til alle bestemmelser i reguleringspla ner, bygningslov med byggeforskrifter og lokale vedtek ter. Dette blir etter hvert mer og mer gjort med e-post. I denne fasen lages det også et grunnlag for søknad om fi nansiering av prosjektet gjennom kostnadskalkyler.
Detalj prosj ektering Detaljprosjekteringen består i å beregne og tegne alle de taljer som er nødvendige for å kunne utføre byggearbei det. BYGGESAKEN
27
Fordi det ofte er et ønske om kort planleggingsfase og byggetid, er det ikke uvanlig at deltaljprosjekteringen først blir gjort ferdig etter at byggetillatelse er gitt og byg gearbeidene har startet.
Grunnen til at vi har denne loven er at ellers ville alle ha kunnet bygge akkurat som de ville. Du hadde for eksem pel ikke blitt særlig glad dersom naboen hadde satt opp et høyt tårn på huset sitt som tok all utsikten fra huset ditt.
En komplett detaljprosjekteringen gir en fullstendig be skrivelse av bygget og de arbeidene som må utføres og kalles en byggebeskrivelse.
Byggebeskrivelsen skal være et grunnlag for anbud, kon trakt og prissetting og er derfor standardisert for at den skal forstås likt av alle parter. De viktigste standardene er: NS 3419 Rigging og drift av byggeplass NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3421 Beskrivelsestekster for installasjoner
Lover og forskrifter For å ivareta samfunnets interesser på en skikkelig måte er all byggevirksomhet regulert av lover og forskrifter.
Noen av disse gjelder direkte for byggeprosjektene, slik som plan- og bygningsloven med sine byggeforskrifter. Miljøhensyn skal sikres gjennom for eksempel arbeids miljøloven, forurensningsloven, lov om strandplan og lov om kulturminner.
Plan- og bygningsloven Plan og bygningsloven gjelder for byggeprosjekter. Den består av en plandel og en bygningsdel.
Når alle bygger som de vil. . . Loven er også videre utdypet av lokale kommunale ved tekter og forskifter fastsatt av departementet. Grunnen til dette er at loven må godkjennes av Stortinget, mens depar tementet godkjenner vedtekter og forskrifter. En av disse forskriftene ansvarsrettsforskriften.
Ansvarsrettsforskriften inneholder bestemmelser om hvem som får godkjenning for ansvarsrett, og hvilke utdannings- og praksiskrav som gjelder. Forskriften stiller også krav til at bedriften har et kvalitetssystem som opp fyller myndighetenes krav innenfor det området bedriften arbeider i.
Funksjoner og arbeidsområder Forskriften skiller mellom seks ulike funksjoner (roller) i prosessen fra en søker om byggetillatelse til bygget står ferdig: • • • • • •
28
KAPITTEL 3
Ansvarlig Ansvarlig Ansvarlig Ansvarlig Ansvarlig Ansvarlig
søker prosjekterende kontrollerende for prosjektering samordner utførende kontrollerende for utførelse
For en vanlig enebolig skal søknaden inneholde • • • • • •
melding om tiltak situasjonsplan (hus med tomt) plantegninger av alle etasjer fasadetegninger av alle de fire fasadene snitt av huset tekniske beregninger (for eksempel dimensjonering av limtredragere) • nabovarsel (varsel til alle naboer). I varslet skal det gis melding om at mulige merknader må være hos kommu nen innen to uker etter at varselet er sendt. • søknadskjemaer for ansvarsrett og kontroll. Hensikten er at ansvaret for eventuelle feil og mangler skal plasseres hos den aktøren som faktisk har begått dem. Det er for eksempel ansvarlig utførende som har ansvaret for at vann- og avløpsrør eller kabler er fjernet fra tomta før en begynner å bygge.
I praksis er det Plan- og bygningsetaten i hver enkelte kommune som forvalter plan- og bygningsloven og for skriftene. Å bygge et hus kaller vi for et tiltak, og tiltakshaver er der
for den som ønsker huset oppført. Vi deler tiltakene inn i tre grupper: A Tiltak som behandles etter søknad B Tiltak som behandles etter melding C Tiltak som verken krever søknad eller melding
Tiltak C kan vi utføre uten å spørre noen, tiltak B består av en forholdsvis enkel prosedyre mens tiltak A kan være svært omfattende.
Hvis en enebolig skal oppføres i et regulert område med vei, vann og kloakk, regnes det som et enkelt tiltak. En sø ker da bare i én etappe. Har naboene gitt sitt samtykke, er kommunen pålagt å behandle saken innen fire uker.
Ved større tiltak søker en først om rammetillatelse, deret ter utføres prosjektering før en søker om igangsettingstillatelse. Hensikten med å søke i flere etapper er å forhin dre at vi legger ned et stort prosjekteringsarbeid i et byg geprosjekt som det ikke blir noe av. Ved slike tiltak har kommunen ingen saksbehandlingsfrist. Kontroll av prosjekteringen kan utføres ved dokumentert egenkontroll eller av et uavhengig kontrollforetak. Tiltaks haver og ansvarlig søker har plikt til å gi de opplysningene som er nødvendig for utførelse av kontrollen. Forslag til kontrollplan og kontrollform for prosjekteringen skal leg ges ved søknaden eller sendes inn for godkjenning senest ved begynnelsen av behandlingen av søknaden om igang settelse.
A Tiltak som behandles etter søknad Krav om søknad gjelder oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg samt endringer av disse med tilhørende instal lasjoner, jf. plan- og bygningsloven § 93 første ledd a - j.
Det er greit å starte med en forhåndskonferanse med plan og bygningsetaten. På forhåndskonferansen diskuteres det slik at alle parter blir enige om hvordan byggesaken skal behandles. Det er ansvarlig søker som skal fylle ut søknadsskjemaene for tiltakshaver. BYGGESAKEN
29
Kommunens saksnr
Stempel
Melding om tiltak etter plan- og bygningsloven (pbl) §§ 81/ 85/ 86 a, jf forskrift av 22.1.1997 om saksbehandling og kontroll (SAK)
Ta kommune- (Soknad med vedlegg Mes ut og leveres 12 eksemplarer, ev ekstra seil etter avtale med kommunen)
Meldingen gjelder Gnr Eiendom/ Adresse byggested
IBnr
I Festenr
Koordinater (fylles ut av kommunen)
Driftsbygning i landbruket (jf pbl § 81, jf SAK § 20 nr 1)
Midlertidige eller transportable bygningar, konstruksjoner og anlegg (jf pbl § 85, jf SAK § 23) Tiltakets art SAK §2
Forhandskonferanse
30
KAPITTEL 3
Spesifiser kort Uttakets art
Ansvarlig søker, ansvarlige prosjekterende og ansvarlig kontrollerende foretak skal godkjennes av kommunen i hver enkelt sak.
B Tiltak som behandles etter melding 1 Oppføring, endring og reparasjon av driftsbygninger i landbruket, pbl. § 81, herunder installasjoner som inn går i slike bygningen Dette gjelder også for husvær for seterbruk, næringsfiske eller skogdrift og for gjeterhytter til reindrift. 2 Arbeid i tilknytning til midlertidige eller transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg, pbl. § 85 3 Mindre byggearbeider på bolig- eller fritidseiendom bebygd med småhus, pbl. § 86 a, når byggearbeidet ellers utføres i samsvar med gjeldende bestemmelser i eller i medhold av lov. Som mindre byggearbeider regnes:
- Oppføring av én enkelt frittliggende bygning eller annet byggverk. Bygningen eller byggverket kan ha samlet bruttoareal og bebygd areal inntil 50 m2 og skal ikke nyttes til beboelse eller til næringsdrift Bygningen eller byggverket kan oppføres i inntil én etasje, og kan i tillegg underbygges med kjeller. Avstand til nabogrense skal være i samsvar med pbl. § 70 nr. 2. - Oppføring av ett enkelt tilbygg som skal nyttes til boligrom eller til formål som har direkte tilknytning til bolig funksjonen og som er uten våtrom. Tilbygget kan ha samlet bruttoareal og bebygd areal inntil 30 m2. Det kan i tillegg være underbygget med kjel ler. Avstanden fra nabogrense skal være i samsvar med pbl. § 70 nr. 2. - Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en enkelt bolig eller fritidsbolig - Byggearbeid innenfor en enkelt bedrifts område hvor departementet har fattet særskilt vedtak For tiltak som krever melding sender vi inn en melding til kommunen på et fastsatt skjema sammen med tegninger, beskrivelse av tiltaket og nabovarselsskjema undertegnet av alle naboer eller kvittert av postverket. Kommunen har da tre ukers frist til å behandle meldingen. Dersom vi ikke hører fra kommunen innen fristen, og ingen naboer protes terer, kan vi starte å bygge.
For meldingsaker gjelder ikke kontrollbestemmelsene og ansvarsreglene i forskrift om godkjenning av foretak for ansvarsrett. Skulle det derimot være nødvendig å søke om
Frittliggende veksthus
dispensasjon fra bestemmelser i regelverket, for eksempel avstand til nabo, går saken over fra meldingsak til full søknadsplikt.
C Tiltak som verken krever søknad eller melding 1 Nye bygninger og byggverk a) Mindre frittliggende bygning (bod, veksthus, søppel skur, sykkelskur o.l.) på inntil 15 m2 bruttoareal på bebygd eiendom. Bygningen kan ikke brukes til varig opphold for personer. Mønehøyden må ikke være over 3,0 m, og gesimshøyden må ikke overstige 2,5 m. Avstand til annen bygning på eiendommen må ikke være mindre enn 1,0 m. b) Mindre byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skog bruks- og reindriftsområder.
2 Mindre tiltak i eksisterende bygning a) Fasadeendring som ikke fører til at bygningens eksteriørkarakter endres samt tilbakeføring av fasade til slik den opprinnelig var utført. b) Ikke-bærende vegg innenfor en branncelle som ikke strider mot vesentlige krav til planløsning som nevnt i pbl. § 74 nr. 1. c) Installering, endring og reparasjon av enkle installasjo ner i eksisterende bygning innenfor en bruksenhet eller branncelle d) Reinstallering og reparasjon av ildsted. Installering og øvrige tiltak som gjelder ildsted, er unntatt fra krav om søknad eller melding dersom arbeidet kontrolleres av kvalifisert kontrollør. BYGGESAKEN
31
3 Mindre tiltak utendørs a) Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde mindre enn 10,0 m. Veggen kan være frittstående eller forbundet med bygning. b) Frittliggende utepeis, utegulv, postkassestativ, mindre skulpturer o.l. c) Innhegning mot vei med inntil 1,5 m høyde. Innheg ningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei. d) Reklameskilt som monteres flatt på vegg, og som har størrelse inntil 1,0 m2. Dersom det for kommunen er gitt vedtekt til pbl. § 107, og denne setter andre krav til størrelse på reklameskilt, gjelder vedtektens begrens ning foran første punktum. e) Mindre antenner for radio- og TV-signaler. Antennemaster kan ha høyde inntil 2,0 m. Parabolantenner kan ha diameter inntil 1,0 m. f) Forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 2,0 m, eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei. g) Fylling eller planering av terreng når tiltaket ikke fører til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk. I tettbygd strøk unntas fylling eller planering når tiltaket ikke fører til mer enn 1,5 m avvik. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. i tett bebyg gelse må ikke avviket være mer enn 0,5 m. h) Graving for kabler (el, tele, tv o.l). i) Lokal drenering samt reparasjoner ved rør- og lednings brudd j) Biloppstillingsplasser for eiendommens bruk, hvis annet ikke fremgår av vedtekter eller plan. For landbrukseiendom er i tillegg anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen unntatt.
Åpen anbudskonkurranse Denne typen anbudsinnbydelse er det vanlig å avertere i avisene. Åpen konkurranse vil si at alle som oppfyller kra vene i anbudsinnbydelsen, kan levere et anbud.
Tiltakshaveren har rett til å velge det anbudet han finner best, men anbyderne har krav på at valget av anbud ikke skjer vilkårlig.
Begrenset (lukket) anbudskonkurranse Denne anbudstypen baserer seg på at tiltakshaveren invite rer et begrenset antall firmaer til konkurranse. Ved større arbeider er det vanlig å begrense anbudsinnbydelsen til en treprenører som deltar i en forhåndskvalifisering - prekvalifiseringsrunde.
Prekvalifiseringen går ut på at entreprenørene dokumente rer at de er kvalifisert til å utføre arbeidet ved å gi opplys ninger om bedriftens organisasjon, økonomi, erfaring fra liknende oppdrag og hva slags fagfolk som skal utføre ar beidet.
Også i den begrensede anbudskonkurransen har tiltaksha veren rett til å velge det anbudet som ut fra en helhetsvur dering er det gunstigste.
Kontrakt etter forhandlinger Tiltakshaver kan inngå avtale ved å forhandle med én el ler flere entrerprenører om prisen og dermed gå utenom en anbudskonkurranse. Denne måten å inngå avtaler på krever at tiltakshaver har god faglig innsikt og erfaring fra forhandlinger.
Kontraheringsfasen
Anbudsformer og kontrakter Tiltakshaveren (byggherren) står fritt til å inngå avtaler om utførelse av arbeidet etter forhandlinger eller etter konkurranse. Anbud er et tilbud fra en entreprenør om å utføre et byggeprosjekt til en bestemt pris.
Av hensyn til ønskene om like forhold og god forretnings skikk er det noen hovedregler som følges. Norges Byggstandardiseringsråd har gitt ut en Norsk Standard: Regler for anbudskonkurranser for bygg og anlegg, som gir en god veiledning i hvordan anbudsbehandling og kon traktsinngåelse bør foregå.
32
KAPITTEL 3
Kontraheringsfasen omfatter alt som må gjøres for å lage en kontrakt mellom tiltakshaver og entreprenøren om ut førelse. Anbudsprisene blir vurdert og kontrollert, det blir gjennomført kontraktsforhandlinger med entreprenøren for å avklare eventuelle muligheter for misforståelser, og til slutt skrives det kontrakt for arbeidet. Arbeidsmengden og detaljeringsgraden varierer med hvor omfattende arbeidsoppdraget er, hvilken entrepriseform som nyttes, og hvor stort anbudet er. De vanligste entrepriseformene er delt entreprise, hoved entreprise, generalentreprise og totalentreprise.
Delt entreprise
Totalentreprise
Byggeprosjektet deles opp i større eller mindre deler der tiltakshaver inngår separate avtaler med forskjellige entre prenører. Disse betegnes som sideentreprenører. Tiltakshaveren administrerer og koordinerer sideentreprenørene selv, eller bruker en byggeleder som engasjeres for dette.
Oppdraget omfatter ansvaret for både prosjektering og ut førelse, slik at det er totalentreprenøren som engasjerer alle de som skal utføre arbeidet med planlegging og byg ging.
Valg av entrepriseform
Hovedentreprise Byggherren inngår kontrakt med et begrenset antall firma er om utførelsen. De bygningsmessige arbeidene leveres som regel av hovedentreprenøren, som på sin side kan inn gå avtaler med underentreprenører for elektro, vvs-installasjoner og andre fagområder.
Generalentreprise Oppdraget omfatter all utførelse på byggeplass eller an legg. Generalentrepenøren engasjerer samtlige underen treprenører, også for de tekniske anleggene. Generalentreprenøren har dermed hele ansvaret for utførelsen av arbei det, og byggherren har bare én kontraktspart å forholde seg til.
Valg av entrepriseform må gjøres ut fra byggherrens egen erfaring og evne til å håndtere byggesaken. Noen viktige forhold er:
• Er tiltakshaveren selv kvalifisert og har tid nok til å ut føre deler av arbeidet med planlegging eller bygging? • Hvordan er beslutningsprosessen i tiltakshaverens orga nisasjon? • Hvem skal ha anledning til å påvirke byggesaken? • Vil tiltakshaveren forholde seg til flere entreprenører eller bare til én?
Figur 3.3 Delt entreprise
BYGGESAKEN
33
Underentreprenører
Administrerte sideentreprenører
Figur 3.4 Hovedentreprise
Underentreprenører
Figur 3.5 Generalentreprise
34
KAPITTEL 3
Underentreprenører Figur 3.6 Totalentreprise
Oppgaver 1 Hva er forprosjektering, hovedprosjektering, detaljprosjektering? 2 Hva er byggebeskrivelse? 3 Hva handler ansvarsrettsforskriften om? 4 Hvilke tiltak krever søknad om byggetillatelse? 5 Hva skal søknad om byggetillatelse inneholde? 6 Forklar ordene ansvarlig søker, enkelttiltak, rammetillatelse og igangsettingstillatelse. 7 Hva er et anbud? 8 Hva er delt entreprise, hovedentreprise, generalentreprise og totalentreprise?
BYGGESAKEN
35
Kapittel 4
Produksjon av et byggverk Prosjektgransking Planleggingsarbeidet har egentlig startet allerede i under kalkulasjons- og anbudsfasen. Kalulatøren har måttet leg ge inn en del forutsetninger for sine priser, for eksempel en viss arbeidsmetode eller et materialvalg. Disse forutset ningene må det tas hensyn til i det videre planleggingsar beidet, men vel så viktig er det å finne ut om deler av ar beidet kan gjøres på mer kostnadseffektive måter enn for utsatt uten at kvaliteten forandres. PROSJEKTGRANSKING - Metodevalg
AKTIVITETSINNDELING -Arbeidstyper - Etapper PRODUKSJONSPROGRAM - Mengder, kapasitet, varighet -bemanning
FREMTIDSPLANER -Terminplaner - Ukeplaner - Skiftplan/Dagsplan - Syklusplan
Figur 4.1 Prosjektplanlegging
Prosjektgranskingen gjennomføres for å finne frem til bes te produksjonsmetode for alle deler av prosjektet, finne eventuelle feil i tegninger og beskrivelser som kan føre til problemer, og beskrive spesielle krav det må tas hensyn til i videre planlegging og utførelse.
For at byggeplassledelsen skal bli godt kjent med prosjek tet er det vanlig å sette sammen en prosjektplanleggingsgruppe av dem som skal ha ansvaret for prosjektet, og de som utførte kalkulasjonen.
36
KAPITTEL 4
Aktivitetsinndeling Under arbeidet med å granske prosjektet deler vi det opp i naturlige produksjonsetapper eller aktiviteter der arbeidet har en faglig sammenheng. 1 første omgang er denne aktivitetsinndelingen grov og danner grunnlaget for et produksjonsprogram for hele prosjektet.
Produksjonsprogram Produksjonsprogrammet er en grov tidsplan som viser mengder av arbeid som skal utføres, bemanning, maskiner og utstyr, varighet eller produksjonstid og rekkefølgen av hovedaktivitetene. Ved enkle og oversiktlige byggeoppgaver, som en enebolig, kan produksjonsprogrammet lages detaljert og brukes som fremdriftsplan.
Ved større oppgaver kreves vesentlig sterkere koordine ring. Produksjonsprogrammet danner da grunnlaget for senere detaljert fremdriftsplanlegging av hver enkelt akti vitet, styring av materialbestillinger og avtaler om innkjøp av tjenester. Grunnlaget for produksjonsprogrammet er bedriftens egne erfaring fra liknenede oppgaver og forskjellige typer kapasitetstabeller eller beregningen Grovt sett kan det sies at produksjonsprogrammet består av to deler:
• En mengde- og tidsdatadel der hver enkelt hovedaktivi tet føres opp med størrelsen på masser, maskiner og ut styr, tidsforbruk og bemanning • En tidsplandel med en grafisk fremstilling av rekkeføl gen og varigheten av aktivitetene vist langs en tidsakse
Fremdriftsplan Fremdriftsplanen lages med bakgrunn i produksjonspro grammet. Hovedaktivitetene deles inn i mindre deler, og hver enkelt aktivitet planlegges først separat, for siden å settes sammen til en helhetlig fremdriftsplan. Under arbei det med fremdriftsplanen er det spesielt viktig å ta hensyn til om det er deler av arbeidet som må utføres i en bestemt
rekkefølge, og å sørge for en jevn bemanning og utnyttel se av maskiner og utstyr.
uke 41
uke 42
uke 43
uke 44
Uke 45
uke 47
uke 46
Aktivitet
Ved at en planlegger slik at en unngår overtid og «dødtid» på utstyret går kostnadene ned. Fremdriftsplanen skal vise: • Hvem som gjør hva i hvilken rekkefølge • Hvordan de ulike aktivitetene er avhengige av hverandre • Koordinering av egne arbeidslag, underentreprenører og sideentreprenører • Behovet for arbeidskraft gjennom hele byggeperioden • Tidspunkt for materialbestillinger og leveranser, flyt ting, ansettelse, oppsigelse av arbeidskraft og behov for innleie eller kjøp av utstyr
Gravearbeider
t 1
4
1
1
Betongarbeider/ grunn og fundamenter Betongarbeider/ bærekonstruksjoner Betongarbeider/ yttervegger Betongarbeider/ dekker Betongarbeider/ traoær og balkonger
Tømmerarbeider/ vtterveeeer Tømmerarbeider/ innervegger Tømmerarbeider/ dekker
Snekkerarbeider
r~i
1
1------ 1
1
Figur 4.2 Fremdriftsplan - stolpediagram
Stolpediagrammer Det finnes flere måter å tegne fremdiftsplanen på. De kan tegnes manuelt eller ved hjelp av edb-programmer som er spesielt laget for prosjektstyring. Slik edb-planlegging er svært vanlig og nødvendig for større byggeoppgaver.
Stolpediagrammer er mye brukt til mindre arbeider og til oversiktsplaner fordi den er enkel å tegne og lese. Hver ak tivitet angis ved en linje som har et starttidspunkt og et sluttidspunkt tegnet inn på en kalender.
Avhengighet p g a for flytning av maskiner og arbeidslag
Figur 4.3 Fremdriftsplan - nettverksplan. De tykke heltrukne linjene viser arbeidsoppgavene, mens de tynne og de stiplede linjene viser rekkefølgen mellom aktivitetene og hvordan de er avhengig av hverandre ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- PRODUKSJON AV BYGGVERK
37
6
Utgraving far gutv på grann
TWtekaMkw nMsotaring rundt rtnomur
H H " R 5
1
3 1 ? । s । i 1} M
hi
l H
M ? ? M M H M M M M M
”
n
! J r 1 i I Ml* n h i ”
R
1 . II :
v» a
r» o r»
«
i r> v
o *»
|« | r 1 1 1 11. |
i p n 11 n!}
!
.
*
SSS8RR5S3SSS
5
8 1
M
s. ev
m
8
3
J j
o M
>r> «
5
3
5
Figur 4.4 Framdriftsplan fra Gunnar M. Backe AS
Divaree rangering
H
Dtveraa Wkk
immri
Montaring av utstyr
1
É J i 1 * [1_ l-f
Rengjarlng / ftikk
8 5
Montering av garderobeekap
20.07
|8
kMjrwoww
M 13.07
8
DtvarM tnnrodntng
■f
Montering av scanpor dokko 2-etg.
8
Montering ev stål opp Wdokke over 1-etg
8 8
Staping av gutv på grann
5
Ståtarbotder/etamentarbotdor
8
Oppoetang av ringmur
uh
Oppaafllng av såtar
”
E
B
Ladninger ti påfcobfeng tnAum
Utgraving far såtar
HH?
l
KAPITTEL 4
_
3
E3
s
«
11 1
*
H
Grunnarbeider
08.07
IG (1 iy e S ju rs ø
E9
2
KOMANDOSTASJON
|
O 80*81
1
.
ID
aorz
A S Ing. G u n n ar M . B acke aoK
M o ia 9 3 9 NV1S
38 28 08
I
06.10
12-10
Mari1-12.0-4.99
■
___
8
8 a
• 8
8 8
Rllll i
-------------------------------
ta » " ta "
W
18.10
1 1:52
I større prosjekter med mange aktiviteter blir det lett uo versiktlig, og det blir nødvendig å kunne vise avhengighe ten mellom aktivitetene.
viktigere fordi rentene på driftskapital er høy, men samti dig må ikke innkjøpene gjøres så sent at det hindrer pro duksjonen.
Nettverksplaner Nettverksplaner kan tegnes som stoplediagrammer der avhengighetene er tegnet inn med piler som viser rekkefølge og innbyrdes avhengighet.
Material og utstyrsadministrasjonen må dermed utføres på grunnlag av en innkjøpsplan som er bygd på fremdrifts planene, men med innlagt avtalte lejveringstider for de uli ke varene.
Nettverksplanlegging gjøres også uten å tegne varigheten av aktivitetene i målestokk. Dette brukes blant annet der det er behov for å lage en mer oversiktlig modell av arbeidsforløpet som forberedelse til bruk av edb.
Kontinuerlig driftsoppfølging blir også viktig fordi den opprinnelige fremdriftsplanen svært ofte blir fraveket un derveis i byggingen på en måte som gjør det nødvendig å fremskyve bestillingene.
Detaljerte fremdriftsplaner
Kvalitetssikringsplaner
Enkelte ganger har vi bruk for detaljerte fremdriftsplaner for bestemte deler av byggeprosjektet eller for en bestemt tidsperiode. Slike planer er:
Alle ansvarlig utførende byggebedrifter må ha et sentralt kvalitetssikringssystem for å bli godkjent som ansvarsha vende. En god bedrift har innarbeidede kvalitetssikringsrutiner som er samlet i et edb-system i bedriften. Ut fra dette systemet lages det en omfattende kvalitetsplan for hvert enkelt byggeprosjekt.
• Terminplaner som er detaljerte planer for bygging av for eksempel en etasje, og som brukes om igjen for alle etasjene • Ukeplaner som fastlegger arbeidsprogrammet for byg geplassen i en bestemt arbeidsuke • Skift/dagplan som i detalj viser produksjonsopplegget for en arbeidsdag eller et skift • Syklusplan som viser gjennomføringen av en viktig arbeidsdetalj som gjentas ofte
Spesielle planer og rutiner Riggplan Ved de fleste byggeoppdrag er det nødvendig å planlegge for et fornuftig materiallager, transportveier, bruk av kra ner, lagring og vedlikehold av maskiner og utstyr, hvilerom, vaskebrakker og kontorer. Oppbyggingen kaller vi å rigge byggeplassen eller anlegget. Rigging er kostbart og god riggplanlegging er nødvendig for både effektivitet og trivsel. Den delen av riggen som inneholder spise-, hvile- og vaskemuligheter, skal utformes slik det er bestemt i tariffavta ler og etter arbeidsmiljølovens bestemmelser. Det finnes også en rekke andre tekniske bestemmelser som angår riggarbeidet. Riggingen har stor innvirkning både på triv sel og sikkerhet.
Kvalitetssikringsplanen skal vise alle tiltak og rutiner som skal iverksettes, hvem som skal utføre kontrollene, og hvordan kvaliteten skal dokumenteres.
Oppfølging av planene i byggeperioden For at produksjonsstyringen skal bli effektiv og gi lønn somhet, må prosjektet følges opp i hele byggeperioden. Oppfølgingen innebærer i hovedprinsippet at fremdriften og forbruk registreres og sammenlignes med produksjons planer og budsjetter for å registrere avvik, og at det blir iverksatt nødvendige korrigerende tiltak. Slike tiltak kan være forandringer i antallet medarbeidere, i bruk av ma skiner og i produksjonsmetodene. Effekten av endringene må vurderes i forhold til kostnadene.
Byggemøter Byggemøtene gjennomføres regelmessig på byggeplas sen, og der møtes representanter for tiltakshaveren, entre prenørene og de prosjekterende for å følge opp det som skjer og eventuelt avklare problemer med konstruksjon el ler fremdrift. Byggemøtene brukes til å registrere frem drift i forhold til anbudet. Dette danner grunnlaget for en treprenørens avdragsnota til byggherren.
Material og innkjøpsplaner
Økonomi/timer og materialer
Fordi materialer og utstyr er svært kostbart, vil unødven dig lagerhold ha stor betydning for bedriftens finansie ringskostnader. Denne delen av planleggingen blir stadig
Forbruk av materialer, arbeidstimer og maskiner følges opp gjennom entreprenørens interne rapporteringssystem i administrasjonen. PRODUKSJON AV BYGGVERK
39
byggherren overtar bygget. Dersom det under ferdigbefaringen oppdages feil eller mangler, må disse rettes opp in nen en viss tid og før overtakelsesforretningen blir slutt ført. Ansvarlig utførende entreprenør skal nå sørge for at plan- og bygningsetaten skriver ut en fredigattest for byg get. Etter at byggherren har overtatt bygget, starter garantiti den. Den kan være fra ett til tre år, avhengig av hva parte ne har avtalt i anbudet og kontrakten. Det er etter hvert blitt vanlig at garantitiden settes til tre år.
Forvaltning Forvaltningsfasen varer hele byggets eller anleggets leve tid. Det er etter hvert blitt vanlig at den prosjekterende og den utførende gjør en prosjektvurdering og utformer en bruksanvisning for bygget.
Måten en tiltakshaver gjennomfører sine rutiner for for valtning, drift og vedlikehold (FDV) av bygget på, har svært avgjørende betydning for byggets bruksverdi og for brukskostnadene.
Byggemøte . . .
Etterkalkyle/oppfølging For å få erfaringsgrunnlag til senere kalkulasjon og stadig bedre planlegging brukes all informasjon som samles inn, til å etterkalkulere arbeidet. Etterkalkylen forteller entre prenøren om hvorvidt enhetspriser eller kapasitetstall var riktige, eller om de må justeres til neste prosjekt.
Ferdigbefaring - ferdigattest Når bygget eller anlegget er ferdig, foretar tiltakshaveren og ansvarlig utførende entreprenør en ferdigbefaring før
40
KAPITTEL 4
Oppgaver 1 Hva er en fremdriftsplan? Gi eksempler. 2 Hva er en riggplan? 3 Hvilke krav stilles til ansvalig utførende byggebedrifter når det gjelder kvalitetssikring? 4 Hvorfor lager vi en etterkalkyle? 5 Hva er ferdigbefaring og ferdigattest? 6 Hva står FDV for?
Kapittel 5
Tegningsforståelse Generelt om tegning Som vi har sett tidligere i boka, er det mange faser eller ledd i en byggesak. Uten tegninger som viser eksakt hva som skal bygges, ville det oppstått en mengde misforståel ser, og mye av det som hadde blitt bestemt tidlig i bygge saken ville blitt glemt. Tegninger er helt nødvendige for all kommunikasjon i byggebransjen. Vi kan si at tegninger holder leddene i byggesakskjeden sammen.
Hva slags tegninger bruker vi? Det brukes forskjellige slags tegninger til de forskjellige fasene i byggesaken. Når kommunen fastsetter regler for store områder, lages reguleringsplaner. Dette er kart som viser hvor det skal bygges boliger, hvor det skal være skoler, og hvor det er avsatt plass til idrettsplasser. Boligområder deles opp, og det lages målebrev som viser eiendomsgrenser for enkelt tomter.
Når byggherre og arkitekt diskuterer seg frem til hvordan huset skal være, lages skisser. Skissene er kladd for ende lige tegninger.
Til søknaden om byggetillatelse lages anmeldelsestegninger. Det består av situasjonsplan som viser hvor huset er plassert samt plan, snitt og fasader som viser hvordan huset ser ut, hvor stort det er, og hvordan rommene er inn delt. Endelig har vi arbeidstegninger som viser i detalj hvordan huset skal bygges. Her blir det nøye forklart hvordan tom ta skal graves ut, hvordan vegger og tak skal konstrueres, hvor lysbrytere skal plasseres, og hva slags kjøkkeninnredning som skal monteres. Det er egne tegninger for gra vearbeidet, for betongarbeidene, for tømmerarbeidene, for ventilasjonsarbeidene osv.
TEGNINGSFORSTÅELSE
41
Figur 5.1 Profil av 15 km-løypa (OL) på Lillehammer
Tegningstyper Reguleringsplan, målebrev og situasjonsplan er kart som viser større eller mindre områder sett fra lufta. Til nærme re forklaring av kartene brukes profiler, som viser terreng skåret igjennom og sett fra siden. Det kan være profil av veier for å vise hvor bratte de er, eller som for eksempel her, profil av 15 km-løypa fra OL 94 på Lillehammer for å vise hvor de bratte partiene er. Se figur 5.1.
Figur 5.2
Fasader eller fasadeoppriss er som et bilde på hvordan vegger vil bli seende ut. Når vi står ute og ser på huset, ser vi fasaden. Fasade (mot) nord er den ytterveggen som ven der mot nord. Oppriss brukes også til å vise kjøkkeninnredning eller spesialinnredninger.
For å forklare husets oppbygning videre har vi snitt. Snitt viser huset skåret igjennom vertikalt. Nå kommer husets konstruksjon frem, og vi ser høyden på rommene, hvor høyt huset er helt til toppen, og hvordan bakken ligger i forhold til huset.
De aller viktigste tegningene er planene. Også her er huset skåret igjennom, men denne gangen horisontalt. Nå vises inndelingen av rommene og hvor vinduer og dører er plas sert. Det lages egne planer for hver etasje, og det er egne planer for de forskjellige faggruppene innenfor bygg.
Figur 5.3
42
KAPITTEL 5
For å forklare husets oppbygning enda bedre brukes de taljer. Detaljene er små utsnitt av planer og snitt som det er brukt «forstørrelsesglass» på.
Det er spesielt nødvendig å bruke detaljer på vanskelige hjørner, overganger mellom forskjellige materialer og for eksempel armering av bjelker. Se figur 5.5.
Til slutt har vi skjemategninger. Det er tegninger som bare viser trapper, bare vinduer og dører eller bare kjøkkeninnredning. Skjemategningene brukes for å bestille bygg-elementer eller for å vise spesialkonstruksjoner som skal la ges på byggeplassen.
Ark og formater Det finnes standardiserte størrelser eller formater på ark. AO, Al, A2, A3 og A4 er de som brukes oftest for tegning er. A4 er en størrelse vi kjenner fra før - det er størrelsen på et vanlig skrivemaskinsark. AO er 1 m2, Al er halvpar ten av AO, A2 er halvparten av A1 osv. til vi har kommet til A4, som blir 1/16-del av AO. A4 er 21 x 29,7 cm, mens
Figur 5.4
Figur 5.5
Bretterne rke Figurfelt
Tekstfelt
i■
Tittelfelt
Figur 5.7
Ramme
Selve tegningen omkranses av en ramme og brettemerker. Brettemerkene viser hvor arket skal foldes som et trekk spill for å brettes ned til A4. På høyre side av tegningen er det avsatt plass til tittelfelt og eventuelt tekstfelt. Et eksempel på tittelfelt finner vi i neste avsnitt om måle stokker. Tittelfeltet forteller hvilken tegning det er, og tekstfeltet har utfyllende forklaringer til tegningen. Selve tegningen kalles figurfeltet. TEGNINGSFORSTÅELSE
43
Målestokk For å gjøre tegningene håndterlige er huset tegnet formin sket i forhold til virkeligheten. Enhver tegnet strek skal vi multiplisere med et forholdstall for å finne den virkelige størrelsen. Dette forholdstallet angis i målestokken på tegningen. Hvilken målestokk som er brukt, står skrevet i tittelfeltet på tegningen. Hvis det er brukt forskjellige målestokker på én tegning, er dette listet opp i tittelfeltet og i tillegg under hver figur. Det er for ek sempel aktuelt når en plantegning er supplert med detaljer på det samme arket. Figur 5.8 Målestokken angir i hvilken størrelse figuren er tegnet. I denne boka er tegningene forminsket og kan der for ikke brukes som arbeidstegninger
A
målsetting. takstol
Hmel
21.10.93
REV. ANT.
REVIDERINGEN GJELDER
SJGN.
DATO
Tabellen viser hvor langt 1 mm målt på tegningen er i vir keligheten. Se figur 5.10.
Det brukes forskjellige målestokker på de forskjellige teg ningene, etter hva som vises. Kart har målestokk fra 1 : 5000 for store områder og ned til 1 : 500 for enkelttomter. Anmeldelsestegninger skal ha målestokk 1 : 100. Arbeids tegninger, for eksempel forskalingsplaner, har oftest måle stokk 1 : 50. Detaljer som viser små utsnitt, er oftest tegnet i målestokk 1:10 eller 1:5.
K U F - prosjekt. BYGG OG ANLEGG I
L
Fl
D