Asfaltboka : grunnleggende lærebok i asfaltfaget [2 ed.] 8291414122 [PDF]

Zitiervorschau

Landsforeningen for bygg og anlegg

Grunnleggende lærebok i asfaltfaget

NBR-DEPOTBIBLIOTEKET POSTBOKS 278 - 8601 MO

BA forlaget

© 1996 BA forlaget, Landsforeningen for bygg og anlegg, Servicekontoret © 1996 BA forlaget, Bygg og Anlegg Media AS

2. utgave 1997 ISBN 82-91414-12-2

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Alle henvendelser kan rettes til: BA forlaget Bygg og Anlegg Media AS Postboks 128 Blindern 0314 Oslo

Figurer og fotografier er gjengitt med tillatelse fra:

ABG, Asfaltentreprenørenes Forening (AEF), A/S Veidekke, Divisjon Asfalt, Barber Greene, Dynapac, Hartmann Vei og Anlegg A/S, KVM,Nodest Vei A/S, Pukk- og grusleverandørenes Forening (PGL), Statens vegvesen, Svenska Kommunforbundet og Wirtgen Omslag: Tor Berglie Illustrasjoner/layout: David Keeping Produksjon: Falch Hurtigtrykk A/S

Forord Initiativet til denne boka kom fra LBAs utvalg for asfaltopplæring sommeren 1994. Målsettingen har vært å tilrettelegge yrkesteori for undervisning etter at asfaltfaget ble godkjent under lov om fagopplæring i januar 1994. Vi har valgt å lage en omfattende bok som dekker ca. 300 undervisningstimer av yrkeslære for fagprøven (§20) og 112 under­ visningstimer av studieretningsfaget veidekker i videregående skole (VK I). Boka vil også være aktuell for andre fagfolk som trenger innsikt i asfaltfaget. Den er sammen med de ulike håndbøker som eksisterer på området, tilrettelagt for undervisning både i skole og bedrift.

Arbeidet med boka har engasjert mange personer innenfor bransjen. Redaktør for boka har vært Tom Ekeli, BA forlaget. Redaksjonsutvalget har bestått av: Kjartan Eimhjellen, Nodest Vei A/S Åsmund Naterstad, Veidekke Asfalt A/S Nicolay Wiborg, Icopal as Disse har dels skrevet egne kapitler og dels bearbeidet innkomne forslag.

Øvrige forfattere har vært ulike medarbeidere i bedriftene: Icopal AS, Nodset Vei A/S, Trafitek A/S og A/S Veidekke og representanter for organisasjonene Asfaltentreprenørenes forening (AEF) og Pukk- og grusleverandørenes forening (PGL). Underveis har vi fått mange nyttige innspill og kommentarer og vil spesielt takke: Kåre Rypestøl, Gand videregående skole Torkild Thurmann-Moe, Statens vegvesen, Veglaboratoriet Ivar Smedsrud, Norsk Kommunalteknisk Forening

LB A håper at boka vil være nyttig for asfaltbransjen, og at den vil kunne bidra til ytterli­ gere kompetanseheving innenfor veisektoren. Redaktør og redaksjonsutvalg forutsetter at boka vil bli kritisk gjennomgått i bransjen og er innstilt på å innarbeide eventuelle kommentarer i senere utgaver.

Oslo, januar 1996 Per T. Eikeland administrerende direktør Landsforeningen for bygg og anlegg

Forord 2. utgave Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på boka og har derfor med stor entusiasme allerede etter 1,5 år ytterligere forbedret den. Endringene fra 1. til 2. utgave bygger vesentlig på de erfaringene som instuktører og elever har hatt med boka i bruk på §20-kurs. Det har kommet til en del nye illustrasjoner og i kapittel 7 er det tatt inn et helt nytt avsnitt om elektroteknikk og styring av asfaltverk. Boka er nå også utstyrt med stikkordsregister. Redaksjonsutvalget består fortsatt av: Kjartan Eimhjellen, Rieber & Sønn ASA: Divisjon Nodest Asfalt, Åsmund Naterstad, Veidekke ASA: Divisjon Asfalt og Nicolay Wiborg, Icopal as: Divisjon vei

Blindern, november 1997 Tom Ekeli, forlagsredaktør BA forlaget

ASFALTBOKA

Forord

1

Asfaltfaget - i et historisk perspektiv

1.1

Asfalt og bitumen som historisk byggemateriale........................................................................................................ 7

1.2

Gode veidekkers betydning i dagens samfunn........................................................................................................... 10

Kontrollspørsmål............................................................................................................................................................ 14

2

Dagens bruk av asfalt og bitumen

2.1

Bruk av asfalt generelt.................................................................................................................................................... 15

2.2

Anlegging av nye veier................................................................................................................................................... 16

2.3

Vedlikehold av asfaltdekker.......................................................................................................................................... 18 Kontrollspørsmål............................................................................................................................................................ 20

3

Råvarer

3.1

Steinmaterialer................................................................................................................................................................ 21

3.2

Bindemidler..................................................................................................................................................................... 27

3.3

Tilsetningsstoffer.............................................................................................................................................................36 Kontrollspørsmål og øvingsoppgaver ..........................................................................................................................39

4

Asfaltdekker, massesammensetning og produksjon

4.1

Asfaltdekker.................................................................................................................................................................... 41

4.2

Sammensetning av asfaltmasse, proporsjonering....................................................................................................... 49

4.3

Produksjon av asfaltmasse............................................................................................................................................. 57

4.4

Produksjonsutstyret........................................................................................................................................................ 59

4.5

Produksjonsstyring......................................................................................................................................................... 65

4.6

Prosessgjennomgang...................................................................................................................................................... 71

Kontrollspørsmål og øvingsoppgaver ......................................................................................................................... 76

5

Mellomlagring og transport

5.1

Krav og tiltak................................................................................................................................................................... 77

5.2

Mellomlagring................................................................................................................................................................. 78

5.3

Transport.......................................................................................................................................................................... 80

Kontrollspørsmål............................................................................................................................................................ 83

6

Utlegging og kompaktering av asfalt

6.1

Planlegging og forberedelse før dekkelegging........................................................................................................... 86

6.2

Forarbeider.......................................................................................................................................................................86

6.3

Utlegging med utleggermaskiner................................................................................................................................. 88

6.4

Håndlegging og legging med enkelt leggeutstyr........................................................................................................ 96

6.5

Rengjøring og parkering av utstyr................................................................................................................................ 97

6.6

Andre produksjons- og utleggingsmetoder.................................................................................................................97

6.7

Kompaktering av asfaltdekker..................................................................................................................................... 108 Kontrollspørsmål.......................................................................................................................................................... 116

4

INNHOLD

7

Maskiner og utstyr

7.1

Hovedkomponenter og prinsipper for rullende materiell...................................................................................... 117

7.2

Vedlikeholdsrutiner..................................................................................................................................................... 133

7.3

Sikring og ansvarsforhold for anleggsmaskiner...................................................................................................... 134

7.4

Litt om elektroteknikk og styring av asfaltverk......................................................................................................136 Kontrollspørsmål ......................................................................................................................................................... 144

8

Veibygging

8.1

U nderby gning...............................................................................................................................................................145

8.2

Overbygning.................................................................................................................................................................151 Kontrollspørsmål og øvingsoppgaver........................................................................................................................155

9

Vedlikehold av asfaltdekker

9.1

Skadetyper og årsaker.................................................................................................................................................157

9.2

Forebyggende vedlikehold......................................................................................................................................... 159

9.3

Utbedringsmetoder...................................................................................................................................................... 160

9.4

Vedlikeholdsmetoder.................................................................................................................................................. 162

9.5

De offentlige myndigheters oppfølging av veivedlikeholdet................................................................................ 169 Kontrollspørsmål ..........................................................................................................................................................170

10

Kvalitetsstyring og internkontroll (HMS)

10.1

Kontroll og kvalitetsstyring....................................................................................................................................... 171

10.2

Produksjons- og driftsplanlegging........................................................................................................................... 177

10.3

Helse, miljø og sikkerhet........................................................................................................................................... 180 Kontrollspørsmål..........................................................................................................................................................197

11

Bransjelære

11.1

Asfaltbransjen.............................................................................................................................................................. 199

11.2

Opplæring i asfaltfaget.............................................................................................................................................. 206

11.3

Forskning og utvikling.............................................................................................................................................. 207 Kontrollspørsmål ......................................................................................................................................................... 211

Vedlegg..........................................................................................................................................................................213

Asfaltterminologi........................................................................................................................................................ 247 Stikkord.........................................................................................................................................................................255

5

6

1 Asfaltfaget - i et historisk perspektiv Legging av asfalt er et relativt ungt fag, men med “dype røtter". I denne boka vil vi legge mest vekt på dagens anvendelse av asfaltmasse. I kapittel 1 vil vi presentere noen viktige trekk fra asfaltens historie og vise betydningen av asfalt i dagens samfunn.

sfalt brukes i dag som en fellesbetegnelse på ulike blank dinger av steinmaterialer og et bindemiddel. Det bindemidlet som benyttes i asfalt, er basert på bitumen. Bitumen har helt spesielle egenskaper. Det er svært bestandig, end­ rer seighet ved oppvarming og fortynning og har god ef­ fekt som lim. Ordet bitumen kommer fra latin og betyrjordbek. I Europa bruker vi betegnelsen asfalt om blandingen av stein og bindemiddel, mens man i USA sier asfalt om bare bindemidlet.

A

Bitumen er et mørkebrunt eller svart seigtflytende stoff som forekommer både naturlig og kan framstilles ved raffine­ ring av jordolje. Den kjemiske sammensetningen er meget komplisert, men hovedbestanddelene er faste eller tungtflytende hydrokarboner. Figur 1.1 Asfaltører avlegger fagprøven på El 8

Vi skiller mellom: - asfalt en homogen blanding av steinmaterialer og bituminøst bindemiddel

- asfaltdekke asfalt ferdig utlagt og kompaktert

1.1 Asfalt og bitumen som historisk byggemateriale Helt fra de første kulturer vokste fram, har bitumen blitt brukt til ulike formål. Det som tidligst ble utnyttet, var de naturlige forekomstene som sivet opp av jorden som en blan­ ding av bitumen og mineralske og organiske fyllstoffer. Bitumen dannet klumper eller fylte fordypninger i ter­ renget. Noen steder kunne det dannes hele innsjøer av dette stoffet. Man har funnet skjeletter av dyr og fugler i en asfaltsjø i California som stammer fra istiden for ca. 25 000 år siden.

7

ASFALTBOKA

Den første bruk av bitumen som vi kjenner til, stammer fra ca. 3 800 f.Kr. Da ble stoffet brukt til å tette båter. Bibelen forteller at også Noa benyttet dette stoffet..

Figur 1.2a Fra ca. 2 500 år f.Kr. ble egyptiske faraoer konservert til mumier ved omhylling med lintøy dyppet i flytende bitumen

Et vannbasseng fra ca. 3 000 år f.Kr., som ble funnet ved utgravninger i Indusdalen, er murt av stein med asfalt som mørtel. Dette bassenget består den dag i dag. En rekke an­ dre funn bekrefter at asfalt var et kjent bygningsmateriale på denne tiden. Omtrent samtidig kom asfalt i bruk også ved bygging av veier og fortau. Inka-indianeme i Peru bygde sine praktbulevarder av teglstein med asfalt som mørtel og vanntetting. De første «asfaltresepter» ble risset inn på en steinbauta i Babylon, det var ulike formler om det skulle brukes til veier, dammer eller andre byggverk. Kong Nebukadnesar planla sine store byer med gater, broer og kloakktunneler av stein med asfalt som mørtel og tetting. Gjør vi et sprang i asfaltens historie, kommer vi fram til Sir Walter Raleigh, engelsk oppdagelsesreisende og pirat som er gitt æren for å ha oppdaget asfaltsjøen på Trinidad i 1595. Han fant dette stoffet velegnet når han skulle gjøre sine skip tette, og startet dermed den kommersielle utnyttelsen av denne forekomsten. Denne sjøen inneholder 10-15 mil­ lioner tonn asfalt. Asfalten herfra inneholder 54 % bitu­ men, 36 % mineralske fyllstoffer og 10 % organisk mate­ riale. Denne asfalten selges som Trinidad Epuré etter at råstoffet er renset ved oppvarming til 160 °C. Den benyttes i dag som en del av bindemidlet for å bedre asfaltdekkets deformasjonsegenskaper.

Figur 1.2b Naturasfalt fra Trinidad

Grøfter for

Figur 1.3 McAdams prinsipp for veibygging

En annen type asfalt som kalles steinasfalt, på engelsk «rock asphalt», forekommer naturlig blant annet ved Gard i Frank­ rike, ved Neuchatel i Sveits og ved Ragusa i Italia. Den består av porøs kalkstein med ca. 12 % bitumen. Denne asfalttypen er utnyttet til veiformål fra 1800-tallet. Knust og oppvarmet kunne den legges ut og kompakteres. Spesi­ elt i Frankrike blir den utnyttet som støpeasfalt til membra­ ner i gulv, broer og fortau. Produktet blir også kalt stampeasfalt.

Omkring 1820 ble ble et nytt prinsipp for veibygging lan­ sert av skottene McAdam og James Patterson. Prinsippet gikk ut på at veiens øverste lag skulle bestå av 15 - 20 cm grov pukk som ble lagt med en tverrprofil som lot vannet renne ned i åpne sidegrøfter. Det geniale ved dette prinsip­ pet var bruken av knust stein, som gav større styrke og sta­ bilitet. Under trafikk av den tids kjøretøy med stålskodde hjul ble topplaget nedknust. Det gav bedre jevnhet, men også større støvplager. Disse ble etter hvert avhjulpet ved å helle på tjære. Tjære må betegnes som et bituminøst bindemiddel. Det var i bruk til veibygging helt opp til 1960-årene, men ble da forlatt på grunn av forurensningsproblemer.

I 1859 ble den første drivverdige oljeforekomsten lokali­ sert i Titusville i Pennsylvania. Dette funnet regnes som starten på oljeindustrien. Rensing og raffineringsmetoder ble utviklet, og det gav en tidlig utgave av dagens bitumen. Bitumen framstilt av råolje ble først brukt til veiformål i 1868 i Santa Cruz i USA. Da ble det laget en blanding av

8

1 ASFALTFAGET - I ET HISTORISK PERSPEKTIV

steinmaterialer med bindemiddel både av naturasfalt og bitumen fra råolje. Den første asfaltbetongen med rent bi­ tumen fra råolje så dagens lys i 1876. Asfaltbetong og sandasfalt, senere modifisert med steintilsetning til såkalt topeka, ble vanlige dekketyper i USA på slutten av 1800-tallet. De kom til Europa noen år senere.

Figur 1.4 Asfaltlegging i Stjørdal omkring 1928

De første asfaltdekkene som kom til Norge før 1. verdens­ krig, var trolig støpeasfalt brukt som gulv i meierier og bryg­ gerier, der melkesyrene i produktene ødela de tradisjonelle gulvbeleggene med kalk og sement som bindemiddel. Asfalten ble den gang importert som blokker. I kjølvannet av denne importen kom et annet produkt, essenasfalt. Dette var en type kald sandasfalt med et mykt bindemiddel. Både asfaltblokker og essenasfalt kom opprinnelig fra Tyskland. Dette var en forholdsvis kostbar asfalt som fikk en begren­ set anvendelse. Essenasfalt ble produsert ved en fabrikk i Nydalen i Oslo og derfra sendt på jernbanevogner og båt utover hele landet. I mellomkrigstiden ble asfaltdekkene i Norge hovedsake­ lig bygd som det vi i dag kaller penetrasjonsdekker. Det var bærelag av grus eller pukk, påsprøytet tjære eller bitu­ men om man så seg råd til det, og med toppdekke av enkelt eller dobbelt overflatebehandling. Disse dekkene ble kalt pedrolittdekker, oppkalt etter en svensk veiingeniør, Pedro Helstrom, som beskrev og spesifiserte metoden. Utstyret var enkel håndredskap og vedfyrte smeltekjeler, «flappere». Brann forekom relativt hyppig.

Figur 1.5 Asfaltblandeverk fra 1935

De første asfaltblan de verkene dukket opp i Norge like etter 1930. Prinsippet var omtrent som det vi kjenner i dag med oljefyrt tørketrommel, satsblander og en sikt for stein­ materialer. Trommelen ble matet med skuffe og trillebår. De største hadde kapasiteter opp mot 15 tonn per time med ved eller kullfyrte bindemiddelkjeler og liten eller ingen støvrensing. Mye av produksjonen var støpeasfalt til gulv og membraner, men etter hvert også som supplement til brolegging med stein. Etter 2. verdenskrig ble veibygging en prioritert oppgave, og mange byer fikk etter hvert asfalterte gater. De første utleggermaskinene kom til Norge i 1950.

I 1960 ble bilimporten frigitt, og veitrafikken økte drastisk. Det ble laget mer langsiktige veiplaner, og «den gylne epoke for norsk veibygging» startet. 11960 var lengden av offent­ lige veier og gater i Norge 52 000 km, i 1995 regner vi ca. 90 000 km. I samme tidsrom økte andelen av faste dekker på offentlige veier fra ca. 8% i 1960 til 71% i 1995. Økt bruk av asfalt i denne perioden ble det også fordi un­ dersøkelser viste at asfalt var det mest økonomiske dekkematerialet. Det ble bygd en rekke flyplasser og bilene ble utstyrt med piggdekk som tæret hardt på asfaltdekket. Figur 1.6 Dagens utleggermaskin

9

ASFALTBOKA

1.2 Gode veidekkers betydning i dagens samfunn Mobilitet er blitt et viktig begrep i dagens samfunn. Da­ gens materielle velstand er avhengig av at gode kommuni­ kasjoner bringer råvarer og ferdige produkter mellom be­ drifter og kunder på en effektiv måte. I denne forbindelsen er veinettet en viktig faktor. Av all transport i Norge går en vesentlig andel på vei. Det er ulike måter å måle omfanget av gods- og persontransport på. Ser man på transportarbeidet angitt i antall tonnkm og personkm, har utviklingen innen de ulike transportgrener vært som vist på figurene 1.7 og 1.8. Figur 1.7 Transportarbeidet for persontrafikk i utvalgte år. Ulike transportmåten Mill, personkm per år

Figurene viser at på personsiden er veitransporten domine­ rende. Den sterke veksten i de siste 30 årene har kommet på veinettet. Når det gjelder godstransport, har veksten også kommet på veinettet, men godstransport på sjø og gods­ transport på vei er omtrent like store. Dette skyldes at sjø­ transport forsatt dominerer på lange transportavstander. Figurene understreker veinettets betydning for transport av personer og gods. For at denne transporten skal skje på en effektiv måte, må veinettet ha en tilfredsstillende kvalitet som med de ressurser veimyndighetene rår over, gir best mulig framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø på og langs veien. God kvalitet kan knyttes til faktorer som: - god utforming av veilinjen - godt vedlikehold - en veikonstruksjon som tåler påkjenninger

Figur 1.8 Transportarbeidet for godstrafikk i utvalgte år. Ulike transportmåten Mill, tonnkm per år Tabell 1.1 Andel av det norske veinettet med fast dekke 1970

1995

Riksveier

27%

98%

Fylkesveier

6%

69%

Kommuneveier

20%

39%

Alle offentlige veier

18%

71%

Det offentlige veinettet i Norge er på ca. 90 000 km, hvorav: - ca. 30% er statens ansvar (riksveier) - ca. 30% er fylkeskommunenes ansvar (fylkesveier) - ca. 40% er kommunenes ansvar På dette veinettet utføres det årlig et trafikkarbeid på ca. 30(1996) milliarder vognkm (sum utkjørt distanse for alle kjøretøyer). Om lag 80% av dette trafikkarbeidet blir utført på riksveinettet. Det norske veinettet har svært forskjellig standard, både når det gjelder utforming og vedlikehold av veien. Når det gjelder veidekker, skiller man mellom veier med faste dek­ ker og grusdekker. Faste dekker domineres av asfaltdekker, men omfatter også betongdekker. Det er veiholderens øko­ nomi, prioriteringer og hvor stor trafikk veien har, som er av størst betydning for dekketypen. Tabell 1.1 viser hvor stor andel av veinettet som har fast dekke i 1970 sammen­ lignet med 1995.

I dag har nesten hele riksveinettet fast dekke. Andelen grus­ dekke på fylkesveiene har vært sterkt avtakende, men det er forsatt ca. 1/4 av dette veinettet som har grusdekke. Av kommunale veier er det ca. 45 % som har grusdekke (1996). Når det gjelder veier med faste dekker, er disse av svært varierende kvalitet.

Figur 1.9 Grusvei med dårlig jevnhet

10

1 ASFALTFAGET - I ET HISTORISK PERSPEKTIV

Årsaken til at man er opptatt av kvaliteten og typen av vei­ dekke, er den samfunnsøkonomiske betydningen av å ha et jevnt og sterkt veidekke. Betydningen av disse faktorene er større jo flere kjøretøyer som trafikkerer en strekning. Der­ for er det vanlig å holde en høyere vedlikeholdsstandard på veier med stor trafikk enn på veier med liten trafikk. Grus­ veier har som regel relativt liten trafikk, likeså kommunale boligveier, som er av svært varierende kvalitet. Behovet for et godt fast dekke er altså større jo større trafikken er. Figur 1.10 Jevnhet på tvers av veien

Figur 1.11 Jevnhet på langs av veien (IRI)

Veisektoren opererer med disse målområdene: - framkommelighet - trafikksikkerhet - miljø - publikumsservice - økonomi Vi skal se i hvilken grad et godt asfaltdekke kan bidra til å fremme mål av betydning for samfunnsøkonomien og den enkeltes velferd. Det er imidlertid først nødvendig å intro­ dusere begreper som brukes for å karakterisere kvaliteten på et asfaltdekke.

Et asfaltdekke karakteriserer vi i første rekke ved å angi jevnheten på dekket både på langs og på tvers av veien. Jevnheten på tvers av veien måles ved spordybden angitt i millimeter. Langsgående spor skyldes i første rekke slita­ sje fra piggdekk og er et vedlikeholdsmessig problem på veier med en gjennomsnittlig døgntrafikk i året (ÅDT) på over ca. 4000 kjøretøyer. Når spordybden blir større enn ca. 25 mm, vil det på riksveier være behov for reasfaltering.

Figur 1.12 Sammenhengen mellom ujevnheter i veibanen (IRI) og kjørefart. Km/time

Jevnhet på langs angis i mm/meter (eller m/km) og beteg­ nes IRI (International Roughness Index). Slike ujevnheter kan være et problem på veier med både stor og liten tra­ fikk, og vil oftest være utløsende faktor for reasfaltering på det lavtrafikkerte veinettet. Årsaken er at på det høytrafikkerte veinettet vil toleransegrensen for spor nås mye raskere enn for ujevnheter på langs. Et nylagt asfaltdekke vil ofte ha en IRI-verdi på 2 mm/meter, mens et grusdekke vil ha en IRI-verdi på om lag 9 mm/meter.

1.2.1 Framkommelighet

Spordybde, mm

Figur 1.13 Sammenheng mellom spordybde i veibanen (mm) og kjørefart. Km/time, tørr veibane

I begrepet framkommelighet legger man ofte det å komme raskest mulig «fra A til B» til en akseptabel pris. Hva som er raskest mulig, og hva som er akseptabel pris, vurderes forskjellig fra person til person. Utallige undersøkelser har vist at de fleste trafikanter er villige til å betale noe for å redusere reisetiden, fordi reisen i seg selv sjelden er til nytte for noen. Spesielt for næringslivet er reisetiden viktig, fordi korte reisetider gir effektiv utnyttelse av kjøretøyene og min­ dre kapitalbinding for det godset som blir transportert. Skal man vurdere reisetiden over en bestemt strekning, kan man måle gjennomsnittlig kjørefart, fordi kort reisetid må motsvares av høy gjennomsnittsfart. For et enkelt kjøretøy vil farten blant annet være avhengig av spordybde og jevnhet på langs av veien. Figurene 1.12 og 1.13 viser hvordan spor og IRI påvirker kjørefarten for personbiler når fartsgrensen og veiens utforming for øvrig tilsier en fart på ca. 70 km/time.

11

ASFALTBOKA

Figurene viser at humper og dumper påvirker kjørefarten i sterkere grad enn slitasjespor i kjørebanen under tørre vær­ forhold. Når det regner og det danner seg vann i slitasjesporene, vil kjørefarten bli påvirket i sterkere grad. De fleste bilister er redde for vannplaning, og vil kompensere risiko­ økningen ved å redusere kjørefarten. Ikke alle er like flinke til å ta sine forholdsregler, derfor er vannplaning en viktig årsak til at det inntreffer ulykker på våte veier.

Tidskostnader

Figur 1.14 Sammenhengen mellom ujevnheter i veibanen (IR1) og kjøretøykostnadene, kr/vognkm lett bil

En økning i reisetiden kan verdsettes i “kroner og øre” ved hjelp av en tidsverdi bestemt av trafikantene. Denne tids­ verdien var for personbiler 85,50 kr/time og for lastebiler 272,10 kr/time i 1995. En reduksjon i IRI-verdien på 2 mm/ meter og i spordybden på 20 mm som et gjennomsnitt over året vil på en 10 km lang strekning og en trafikkmengde på ADT = 10 000 gi reduserte tidskostnader for trafikantene på ca. 2 millioner kroner per år.

Kjøretøykostnader Under overskriften framkommelighet hører også drift av kjøretøyene med. Slike kostnader er drivstoffkostnader, kostnader til dekk og olje, reparasjonskostnader og kapital­ kostnader. Kjøretøykostnadene påvirkes av veiens jevnhet på langs, det vil si IRI-verdien. Figur 1.14 viser hvordan kjøretøykostnadene er en funksjon av IRI-verdien. Figuren viser at et dårlig veidekke påfører bilisten høyere kostnader enn et godt veidekke. På samme strekning som angitt over vil en reduksjon i IRI-verdien med 2 mm/meter som et gjennomsnitt over året gi en reduksjon i kjøretøy­ kostnadene på ca. 1,8 millioner kroner per år.

En solid vei med et godt asfaltdekke gir muligheter for å trafikkere veien med 10 tonns aksler. I forhold til kjøring med 8 tonns aksler vil godstrafikken spare penger ved at godset kan transporteres på færre, men større kjøretøyer.

Gevinsten for næringslivet kan bli vesentlig selv om det er korte strekninger som forsterkes. Flaskehalser som elimi­ neres, kan gi transportøkonomiske gevinster over lengre strekninger. Gevinsten kan ikke bare knyttes til den aktu­ elle strekningen, men til hele turlengden for de tunge bilene. For vogntog er gjennomsnittlig turlengde om lag 100 km, men kan i enkelte tilfeller være vesentlig større, spesielt for langtransport til utlandet. Tar man utgangspunkt i at 10 % av trafikken i eksemplet under avsnittet om tids­ kostnader utgjøres av tunge biler, vil en transportøkono­ misk gevinst være i størrelsesorden 10 milloner kroner per år ved en økning av tillatt aksellast fra 8 til 10 tonn på 100 km.

12

1 ASFALTFAGET - I ET HISTORISK PERSPEKTIV

1.2.2 Trafikksikkerhet Virkninger på trafikksikkerheten ved endringer i spor og IRI-verdi er usikker.

Når det gjelder jevnhet på langs, antar man at virkningen på trafikksikkerheten har sammenheng med virkningen på kjørefarten. Erfaringsmessig reduseres ulykkesrisikoen når kjørefarten reduseres. Når det gjelder spor, er det spesielt når det er vann i kjørebanen, at ulykker kan inntreffe. I til­ legg bidrar spore te veier til flere vinterulykker.

Trafikkulykker påfører den enkelte og samfunnet betyde­ lige økonomiske kostnader og menneskelige lidelser. Ved hjelp av ulike spørreteknikker har man klart å kartlegge hva samfunnet er villig til å betale for å redusere risikoen i veitrafikken. Vi vet også mye om hva trafikkulykkene fak­ tisk koster oss. På dette grunnlaget har man beregnet at hver trafikkulykke med personskader koster samfunnet ca 2 mill, kroner, det vil si til sammen nesten 20 milliarder kroner per år.

1.2.3 Miljø

Figur 1.15 Sporslitt vei

Når det gjelder veidekker, er miljøaspektet blant annet knyttet til støv og skitt fra veitrafikken. Dette kan være et stort problem på grusveier, men også på asfaltveier «produseres» det mye støv og skitt på grunn av slitasjen fra piggdekkene. På landsbasis gir slitasjen fra piggdekk ca. 200 000 tonn asfaltstøv. Støvet kan gi helsemessige pro­ blemer for blant annet astmatikere. Fra et miljømessig synspunkt vil det være viktig å redusere problemene ved å produsere sterkere dekker som er mer motstandsdyktige mot piggdekkslitasje. Trafikkstøy må også nevnes i denne sammenheng. Dette er et miljøproblem for mange som har sine hjem ved gater og veier. Minimalisering av dette problemet har først og fremst å gjøre med trafikkmengde og utenforliggende forhold, som ikke er tema for denne boka. Trafikkstøy kan imidlertid til en viss grad dempes ved å bruke støysvake slitedekker, f.eks. drensasfalt.

Som et mål for asfaltdekkenes samfunnsmessige betydning har vi valgt å se på de samfunnsøkonomiske kostnadene ved ulike dekkekvaliteter. Summerer vi opp tidskostnader, kjøretøykostnader, trafikksikkerhet og miljø, finner vi at en beskjeden bedring av dekkekvaliteten over hele landet vil føre til en besparelse for samfunnet på 1-2 milliarder hvert år.

13

Kontrollspørsmål

14

1)

Hvilke hovedbestanddeler består asfaltmasse av?

2)

Hvor kan man finne naturlige forekomster av bitumen?

3)

Hvilke egenskaper er det som gjør bitumen så anvendelig?

4)

Hvorfor benyttes ikke tjære som bindemiddel?

5)

Hva består et penetrasjonsdekke av?

6)

Når omtrent ble bitumen framstilt fra råolje til veiformål for første gang?

7)

Hvordan defineres/måles transportarbeid, henholdsvis for gods og personer?

8)

Hvordan har utviklingen vært for henholdsvis gods- og persontrafikk de siste 30 årene?

9)

Nevn de viktigste målområder i et samfunnsperspektiv skal tilfredsstilles med veibygging?

10)

Hvordan har utviklingen vært når det gjelder fast dekke på norske veier fra 1960 til i dag?

11)

Hvordan måles og betegnes jevnheten på langs og på tvers av veien?

12)

Hvordan defineres ÅDT?

13)

Diskuter hvilke miljøaspekter som er knyttet til bruken av veier.

2 Dagens bruk av asfalt og bitumen Den dominerende bruken av asfalt er til samferdselsformål, og i denne boka vil vi kon­ sentrere oss om veier, gater og parkeringsarealer. I dette kapitlet vil vi imidlertid først gi en oversikt over alle anvendelsesområdene for asfalt. Dernest vil vi gi en oversikt over hovedproblemstillingene i veisektoren når det gjelder anlegging av nye og vedlikehold av gamle veidekker.

om nevnt i kapittel 1 har asfalterte materialer og bitumen vært brukt i bygningstekniske konstruksjoner i flere tusen år. Utviklingen av de industrialiserte samfunn, med tilhørende krav til en god og effektiv infrastruktur, har ført til en sterk økning i bruken av bitumenbaserte materialer.

S

I Europa ble det i 1993 brukt ca. 16 millioner tonn bitumen til veiformål o.l. og ca. 10 millioner tonn til andre formål. I Norge har forbruket de siste år ligget på ca. 300 000 tonn til veier og ca. 50 000 tonn til andre formål.

2.1 Bruk av asfalt generelt

Figur 2.1 Et moderne veianlegg

Folk flest forbinder asfalt med et veidekke, og det er da også i veibygging asfalt og bitumen blir brukt i store mengder. Dagens veibyggere er helt avhengige av dette materialet. Asfalt og bitumen er også velegnet til andre bygnings- og anleggstekniske konstruksjoner og er ofte den beste løs­ ningen både økonomisk og teknisk. Aktuelle bygningskonstruksjoner der asfaltmasser og bitu­ men inngår:

Samferdselsformål - veier, gater og parkeringsarealer - flyplasser -jernbaner

Andre formål -

vannreservoarer og kanaler erosjonsbeskyttelse i elver og strandlinjer stabilisering av havnemoloer tetningsmembraner taktekking korrosjonsbeskyttelse industrigulv friksjonsreduserende såler i kraftverkstunneler idrettsanlegg impregnering av bygningsmaterialer

Det stilles ulike krav til asfalt avhengig av hvilke formål den skal brukes til. For toppdekker til veier blir slitasjemotstand prioritert høyest, særlig her i Norge med stor piggdekkbruk.

15

ASFALTBOKA

På flyplasser for eksempel stilles det høyere krav til stabi­ litet enn det som er vanlig på veier. Ved utvikling av mas­ ser til flyplasser må man dermed ta spesielt hensyn til disse egenskapene. Høye stabilitetskrav har også ført til en større andel av betongdekker på flyplasser enn på veier inter­ nasjonalt. I Norge har vi et større behov for frostsikringslag enn på sydligere breddegrader. Det betyr at et riktig sammensatt asfaltdekke er å foretrekke framfor betong. Eventuelle aldringsproblemer med bindemidlet kan løses med en spesiell type tynnsjiktbelegg. For øvrig kan eldre betongrullebaner som knuses ned og kompakteres, egne seg som bærelag for nytt asfaltdekke. Figur 2.2 Flyplass med asfaltdekke

Tabell 2.1 Andel av rullebaner med asfalt og betong Asfalt

Betong

Kombinasjon

USA

71 %

16%

13 %

Europa

62 %

20%

18%

Norge

79%

5%

16 %

Som underbygning i jernbanetraseer har asfalterte materia­ ler vært benyttet i mange land gjennom mange år. I både USA, Japan, Frankrike og flere europeiske land er slike teknikker tatt i bruk. Det blir brukt asfalterte materialer både som et nedre filterlag mot dårlig undergrunn og til stabil­ isering av hele bærelaget til underkant av svillene. Det er særlig ved anlegging av nye banestrekninger at slike mate­ rialer er aktuelle. Det var blant annet et alternativ ved byg­ ging av ny trasé til Oslo Hovedflyplass, Gardermoen.

2.2 Anlegging av nye veier Ved planlegging av nye veier skilles det mellom fire veityper: hovedvei, samlevei, atkomstvei og gang-/sykkelvei. Se figur 2.4. Bakgrunnen for inndelingen er en avveining mellom veienes transport- og atkomstfunksjoner. Hoved­ veiene skal dekke behovet for transport mellom distrikter, områder og bydeler, mens samleveiene har en oppsamlingsog fordelingsfunksjon. De forbinder atkomstveier med ho­ vedveier, og skal planlegges slik at det blir få avkjørsler på hovedveiene.

Figur 2.3 Asfalt kan også benyttes som bærelag for jembanesviller

Veiene skal bygges på en slik måte at de tåler påkjennin­ gene fra trafikk og klima. Det må derfor stilles en rekke krav til materialene. Materialkravene er vanskeligst å opp­ fylle høyt oppe i konstruksjonen, der påkjenningene er størst. Lenger nede i veioverbygningen spres vekten fra bilhjulene utover et større areal. Dermed reduseres påkjen­ ningen, og kravene til materialstyrke kan reduseres.

For å gjøre det enklere å stille riktige krav til aktuelle veibyggingsmaterialer deles veioverbygningen opp i en rekke lag. Se figur 2.5. Det stilles strengere krav til mate­ rialene i bærelaget enn i forsterkningslaget. Materialkravene for slitelag, bindlag og bærelag avhenger også av trafikk­ mengde, tillatt aksellast og veitype. Eksempelvis har en hovedvei større nasjonal betydning enn en atkomstvei, og bygges derfor med noe større sikkerhet mot nedbrytning. Dette blir gjort ved å stille strengere materialkrav, og ved å øke lagtykkelsene.

Figur 2.4 Prinsipputforming av veinettet i en middels tett bebyggelse

16

Dekketilstanden kan måles for å karakterisere trafikantenes kjørekomfort. For veibrukerne er jevnhet både langs og på tvers av veien meget viktige parametere. Jevnheten langs veien har stor betydning både for kjørekomfort og for kost­ nader ved reparasjon av bilparken. Se figur 1.14.

2 DAGENS BRUK AV ASFALT OG BITUMEN

Slitelag Bindlag

Øvre bærelag

Nedre bærelag

Forsterkningslag

Filterlag

Planeringslinje (i traubunn)

Riktig tverrfall og jevnhet på tvers av veien innvirker først og fremst på trafikksikkerheten og kjørekomfort. I krappe kurver må veibanen ha riktig helning for at det ikke skal være fare for utforkjøring. Riktig tverrfall er også viktig for å få bort vann fra veibanen. Piggdekkslitasje og defor­ masjoner i veioverbygningen gjør at det oppstår spor i vei­ dekket, og kombinasjonen av tverrfall og spordybde bestem­ mer om det blir stående vann i veibanen.

I Norge er det utviklet et eget utstyr for måling av spor­ dybde, tverrfall og langsgående jevnhet. Se figur 2.7. Fra 1993 har det vært mulig å måle tverrfall og horisontalkurvatur samtidig med spor. Dette måleutstyret har gjort det mulig å stille krav til tilstandsutviklingen på vei under tra­ fikk. På nye dekker stilles det krav til maksimal størrelse på initial spor, jevnhet, tverrfall og friksjon. På veidekker under trafikk registreres spordybde i forbindelse med kon­ trakter der det er gitt garantier med hensyn til piggdekk­ slitasje og homogenitet i asfaltdekket. I forbindelse med veiforsterkning kontrolleres spor- og jevnhetsutvikling. Alle hovedveier skal måles parselvis hvert år. Dette for å regis­ trere skadeutvikling og behov for vedlikehold.

Figur 2.5 Betegnelse på de enkelte lag i en veioverbygning

Figur 2.6 Definisjon av tverrfall

Figur 2.7 Måleutstyr som samtidig måler spordybde, tverrfall og langsgående jevnhet

17

ASFALTBOKA

2.3 Vedlikehold av asfaltdekker Dekkevedlikehold er en nødvendig del av enhver veis eller gates livsløp. Som alle byggverk må også disse passes på for å kunne opprettholde sin funksjon som ferdselsåre for rullende og gående trafikk. Vi vil her gi en kortfattet oversikt over vedlikehold av asfalt­ dekker som et eget arbeidsfelt på linje med anlegging av nye veier. Dekkevedlikehold er nærmere beskrevet i kapit­ tel 9, der de vanligste årsakene og de mest anerkjente utbedrings- og vedlikeholdsmetodene er forklart.

2.3.1 Årsaker til nedbrytning Nedbrytningen av en vei starter allerede den første dagen en nybygd vei eller en veiopprustning tas i bruk. De største og viktigste årsakene til nedbrytning av veiene i Norge er - klimatiske forhold - utilstrekkelig konstruksjon og oppbygning Vann regnes som vårt største problem når det gjelder veie­ nes bestandighet, selv om vi har de rette betingelser når det gjelder geologiske forhold som sikker byggegrunn og gode stein- og grusforekomster. Vi har kunnskapene om hvor­ dan vi skal bygge veier, men de lange avstandene mellom tettstedene i Norge fører imidlertid til at det er svært kost­ bart å forbinde dem. Dette sammen med de ofte ekstreme klimatiske forhold har hittil ført til at vi ikke har hatt øko­ nomi til å utbedre veinettet jevnlig slik at det tåler de trafikale påkjenningene som det blir utsatt for.

Figur 2.8 Eksempel på sporkjørt vei

Det påstås ofte at det er piggdekkene som er skyld i at vei­ dekkene brytes så raskt ned og at vedlikeholdsbehovet er stort. Dette gjelder nok for 10 til 20 % av veinettet, men for øvrig er det vann og tele, sammen med trafikken i teleløsningsperioden, som er skyld i det meste av ødeleg­ gelsene. Prosessene som påvirker nedbrytningen, kan vi dele inn i tre hovedgrupper:

1 Overflateslitasje Slitasje fra rullende hjul, pigger og kjettinger. Denne formen for slitasje har vi først og fremst på de mest trafikkerte delene av veinettet, omkring og i de største by­ ene våre. Det utgjør ca. 10-20 % av veinettet. Aldring av dekkets overflate og klimatiske påvirkninger. Denne slitasjen påvirker hele veinettet, men kanskje aller mest der det er liten trafikk (mindre enn ÅDT=500). Her tørker dekket ut av vær og vind og får en tørr og oppsprukket overflate. Et asfaltdekke trenger rullende trafikk slik at bi­ tumen (bindemidlet) i dekket kan bli presset opp til over­ flaten av dekket.

18

2 DAGENS BRUK AV ASFALT OG BITUMEN

2 Strukturell slitasje Plastisk deformasjon som skyldes sterk oppvarming om sommeren og feil massesammensetning Bæreevneavhengig nedbrytning som skyldes over­ belastninger, særlig i teleløsningsperioden og ved for svak konstruksjon av selve veikroppen

Vann- og frostproblemer som skyldes tele- eller grunnprosesser i undergrunnen og dreneringsproblemer

3 Inngrep i veikonstruksjonen Graving ved ledningsarbeider o.l. er særlig stort i byer og tettbebygde strøk. Det å grave grøfter for vann- og kloakk­ ledninger og for sambandskabler og strømførende kabler er et stort problem. Dette skyldes at det er så vanskelig å gjenvinne en homogen ensartet oppbygning i grøften i for­ hold til veikonstruksjonen for øvrig.

2 .3.2 Viktige vedlikeholdsmetoder Vedlikehold vil si å holde eller bringe en veis tilstand til­ bake til den standard eller form den opprinnelig hadde.

Vi skiller mellom to kategorier av vedlikeholdsmetoder: - Løpende vedlikehold Det daglige ansvaret som veiholderen (stat eller kommune) har i form av snøbrøyting, feiing, merking, skilting, grøfterensk og løpende vakthold for å forhindre skader og opphopning av trafikken m.m.

- Vedlikehold av veikroppen I denne læreboka vil det først og fremst si den delen av veikroppen som enten er eller kunne vært bygd opp av asfaltmaterialer. Det vil si slitelag, bindlag og bærelag. Innenfor disse kategoriene vil åtte metoder være aktuelle: 1 Reparasjon av trafikkfarerZ-hindringer 2 Reasfaltering 3 Sporfylling 4 Fresing 5 Tynnbelegging 6 Gjenbruksteknikker 7 Forsterkning 8 Armering

Disse metodene blir nærmere forklart i kapittel 9, Vedlikehold av asfaltdekker.

19

1)

2)

Kontrollspørsmål

Hvorfor er det ulike krav til dekkekvalitet på flyplasser og veier?

3)

Ved planlegging av nye veier skilles mellom fire veityper: a) Hva kalles de fire veitypene? b) Beskriv kort eller tegn en skisse som viser funksjonen til de ulike veitypene.

4)

Tegn en skisse som viser lagoppbygningen i en veikonstruksjon. Skriv navn på de ulike lagene.

5)

I krappe kurver bygges veiene med 8 % tverrfall. Hvor stor høydeforskjell er det mellom innerkant og ytterkant av dekket i en slik kurve når dekkebredden (veibredden) er 7 m?

6)

Hvor i en overbygning er materialkravene størst?

7)

Hvilke faktorer spiller inn når man skal beregne kjørekomfort?

8)

Hva er de største og viktigste årsakene til nedbrytning av veiene i Norge?

9)

20

Sett opp ulike anvendelsesområder for asfaltmasse og bitumen både innenfor samferdsel og på andre områder.

a På hvor stor del av vårt veinett utgjør piggdekk hovedårsaken til slitasje? b Hvilke andre former for overflateslitasje på veinettet må man ta hensyn til?

3 Råvarer Vi har tidligere sagt at asfalt består av ulike blandinger av steinmaterialer og bindemiddel. Før vi går videre og beskriver de ulike typer asfalt, blandingsforhold, produksjon og utlegg­ ing vil vi her beskrive råstoffene. Etter å ha lest kapittel 3 bør du kjenne til råvarenes fram­ stillingsmåte, aktuelle krav, analysemetoder, riktig lagring og transport for å sikre best mulig kvalitet på sluttproduktet.

3.1 Steinmaterialer Steinmaterialer er kanskje den viktigste byggeråvare som mennesket har benyttet og fortsatt benytter seg av. Tenk bare på pyramidene i Egypt, den kinesiske mur og nåtidens boreplattformer i Nordsjøen. Stein i ulike størrelser og former brukes som kjent til byg­ ging av hus, veier, jernbanespor, flyplasser, dammer og broer. Knuste og sorterte steinmaterialer brukes i asfalt og betong og i fundamenter og i grøfter for vann og kabler osv. I alt brukes det ca. 15 tonn forskjellige typer stein­ materialer per innbygger per år i Norge. Det tilsier en verdi på nærmere kr 1 500 per innbygger per år.

Steinmaterialer utgjør den største og viktigste bestand­ delen i en asfaltmasse. Det er steinmaterialer til denne type bruk vi nå skal ta for oss. I asfaltmassene blandes det sammen steinmaterialer fra de minste kom og opp til kom med størrelse som tre til fire cm diameter. Dette kan enten være kom som er siktet ut fra et grustak, eller kom som kommer ut av et fjellanlegg som knu­ ser og sorterer de knuste komene i forskjellige graderinger.

Figur 3.1 Bergarter og mineralinnhold

Tabeller i avsnitt 3.1.3 Analysemetoder viser hvilke krav som stilles til steinmaterialer som kan benyttes i asfalt­ dekker. Under kapittel 4.1 er kravene til steinmaterialer i de enkelte asfalttyper tatt med. Før vi tar for oss dette, må vi se litt på hva steinmaterialene er for noe. Når vi under­ søker et steinmateriale og beskriver hva det består av, bru­ ker vi bergartsnavnene. Det vil si navn som gabbro, gra­ nitt, gneis, kvartsitt, skifer, kalkstein osv. Bergartsnavnet forteller noe om den kjemiske sammensetningen av ber­ garten og om dens mineralinnhold og hvordan mineralene griper inn i hverandre. Mineralene er byggeelementene i bergartene. Vi navngir mineralene med deres spesielle navn. De fleste har nok hørt om kvarts og kråkesølv. Kvarts er et oksid sammensatt av grunnstoffene silisium og oksygen. Kråkesølv kaller vi glimmer, og det består også av oksid av silisium sammen med aluminium, natrium, kalium, jern, kalsium og magnesium. Glimmer er et bladformet mineral som glitrer og spaltes lett. Kvarts ser ut som glass og er et hardt mineral som blir skarpkantet ved knusing. En del ber­ garter med angivelse av navn og mineralinnhold framgår av figur 3.1.

21

ASFALTBOKA

Bergarter som er egnet til pukkframstilling for asfalt, må bestå av sterke, stabile mineraler som ikke påvirkes av luft eller vann, og som ikke forvitrer eller kan føre til skade i en asfaltmasse. Bergarter som inneholder lett løselige svovel­ forbindelser, bør en ikke bruke. Mineraler som spalter lett og gir opphav til flisige og avlange kom dvs. glimmerrike bergarter, er ugunstige for asfalt. Bergarter som inneholder en del myke og svake mineraler må kun brukes som tilslag til asfaltmasser i forsterkningslag, bærelag og dekker på lavtrafikkerte områder som gårds­ plasser, fortau osv.

Den nevnte karakteristikken av mineral-sammensetningen gjøres vanligvis med en petrografisk analyse. Denne ana­ lysen er en viktig undersøkelse, som normalt må utføres av en geolog. , b bredde Fhsighet - =---------t tykkelse

Figur 3.2 Flisige og avlange korn

3.1.1 Framstilling av steinmaterialer Når det gjelder sand og grus, er nedmalingen av bergartene allerede gjort av de naturlige prosessene, som issprenging, frost, vind og vann. I et grustak ser vi hvordan alle komstørrelser er blandet sammen. Se figur 3.3. Derfor må mas­ sene i et grustak sorteres i forskjellige komstørrelser. Det er innført en inndeling som kalles «standard sorteringer», med millimeterangivelse på en øvre og nedre komstørrelse som sorteringene består av. Likevel tillates det at en mindre mengde materiale ligger utenfor disse angivelsene. Kom som er større enn øvre navngitte komstørrelse, kalles «overkom» og kom som er mindre enn angitt nedre komgrense, kalles «underkom». Vedlegg 1 viser de kravene som en er blitt enig om skal gjelde i Norge.

I forbindelse med uttak av steinmaterialer fra et grustak er det spesielt tre viktige forhold man må passe på: 1 fjerning av alt jordsmonn 2 ensartet komsammensetning 3 kontroll med bergartssammensetningen

Figur 3.3 Typisk profil i et grustak

Når det gjelder jordsmonnet på toppen av et grustak, er det viktig å fjerne dette fordi det inneholder blant annet en del humussyrer som kan skade asfaltmassen. Jordsmonnet kan variere fra noen desimeter til en meter og består av jord, torv, trerøtter og annet organisk materiale. Når dette er fjer­ net, vil grusveggen være klar for uttak. Selve masseuttaket foregår med hjullaster eller grave­ maskin. Det er viktig at denne jobben utføres på en slik måte at grus- og sandblandingen blir så ensartet som mulig med hensyn til både kornstørrelsen og bergartssammensetning. Dette er viktig fordi sluttproduktet skal få en jevn kvalitet etter sikting og eventuelt knusing. Jevn komgradering er sammen med god mekanisk styrke og bergartssammensetning viktige egenskaper.

Hjullasteren leverer varen fram til en matertrakt, som så mater massene fram i jevn hastighet til sikter og eventuell steinknuser. Figur 3.4 Standard sikt

22

3 RÅVARER

Massene blir ofte siktet flere ganger før de ender i siloer som er mellomlager for ferdigproduktene. Dette kan være for eksempel støpesand, 0-8 mm, singel 8-16 mm, knust grus 0-22 mm osv. Produksjonsprosessen framgår av figur 3.5 og 3.6, dette kalles et flytskjema. Ved knusing og sikting av fjell må man først bore og sprenge til man får en røys av sprengt stein, som så lastes opp for videre bearbeiding. Sprengsteinen knuses, siktes, knuses og siktes igjen osv. Vi snakker ofte om et 2-trinns eller 3(4)trinns knuseverk som viser hvor mange ganger steinmaterialet blir knust før det ender i sluttprodukter som kult, pukk og steinmel.

Et fjellanlegg (dvs. pukkverk) er vanligvis noe mer komp­ lisert og med flere maskiner enn et grustaksverk. Et flyt­ skjema for pukkverk kan se ut som på figur 3.6. Den fineste fraksjonen av steinmaterialene har betegnelsen filler. Filler til asfaltmasse er et materiale der komene er finere enn 0,075 mm. For handelsvaren filler er maksimum andel av “overkom” 20 %. Filler er en viktig komponent i alle høyverdige asfaltmasser. Sammen med den fineste de­ len av steinfraksjonen og bindemidlet utgjør filleret det som betegnes mørtel. Asfaltmørtel er den delen av asfaltmassen som holder de grove steinmaterialene på plass og fyller ut det som betegnes steinskjelettet, slik at vanngjennomtrengning og frost ikke får nedbrytende effekt. Fillertilsetning gir muligheter for økt bindemiddelinnhold, noe som høyner mørtelkvaliteten.

Figur 3.5 Flytskjema for pukkverk

23

ASFALTBOKA

3.1.2 Lagring

Figur 3.7 Typisk separasjon i en haug med grus, sand, eller pukk

I likhet med sand og grus er det også meget viktig at pukksorteringene har en jevn komsammensetning. Det stiller krav til lagringsmetoder. I silo er det vanligvis mindre se­ parasjon, men dersom produktene tippes ut fra et belte i en høy haug, vil en få separasjon. Det vil si at de grove kor­ nene triller langt ned, og de finere og ofte flisige komene samles i midten av kjeglen. Se figur 3.7. Igjen er det viktig at man ved utlasting av slike hauger sørger for å blande varen ved å ta fra forskjellige steder, eller at man går sen­ tralt inn i haugen, og at massen igjen blir blandet godt. Se figur 3.8.

Bygges et masselager opp ved hjelp av hjullaster, dumper e.l., bør det skje lagvis med maksimum lagtykkelse 1 m. Ved prøvetaking av ferdigvarer er det viktig at man vet om separasjonstendensene, og at man tar prøveproduktene på forskjellige steder og blander disse enkeltprøvene for å få fram en representativ prøve.

3.1.3 Analysemetoder Ved bestemmelse av steinmaterialenes anvendbarhet som tilslagsmateriale i asfalt må man foreta følgende analyser: - visuell klassifisering av bergarter - bestemmelse av korngradering - testing av mekanisk styrke

Visuell klassifisering av bergarter

Figur 3.8 Utlasting fra pukkverk

Det er utviklet en klassifisering av steinmaterialene basert på kjennskap til de ulike bergarter og deres repsektive me­ kaniske egenskaper. Vurderingen krever inngående geolo­ giske kunnskaper. Steinmaterialene inndeles i fire grupper, fra meget sterke til meget svake korn. Tabell 3.1 viser de karakteristiske egenskaper for hver enkelt gruppe.

Tabell 3.1 Visuell klassifisering av steinmaterialene Gruppe 1, meget sterke korn Finkornet homogene bergarter med lavt innhold av bløte mineraler. Gruppen vil ofte inneholde: kvartsitt, noen lavatyper, harde grønnsteiner, harde sandsteiner, gabbro og granitt. Mekaniske egenskaper: høy ripemotstand og lav sprøhet S (sprøhetstallet) < 40 Gruppe 2, sterke korn Middelskornet bergarter nevnt under gruppe 1, finkornet gneiser og harde skifre. Mekaniske egenskaper: høy ripemotstand og middels sprøhet 40< S

Stop

Bemærkninger:

220

[s]

[°C]

Tol .

15 Bypass =>

Sigte

[kg//l]

[s]

[°C]

Asfaltboka

BA forlaget 1997

Beregning av energiforbruk ved tørking og oppvarming av steinmaterialer

Vedlegg 7

Det samlede energiforbruket ved tørking og oppvarming

av steinmaterialer (Q ) kan deles i følgende seks deler: Q1

= Oppvarming av stein

Q2

= Oppvarming av vann

Q3

= Fordamping av vann

Q4

= Oppvarming av vanndamp

Q5

= Stråletap

Q6 =

Oppvarming av forbrenningsluft

For tørking og oppvarming av 1 tonn steinmaterialer med 5% fuktighet til 180 °C kan du regne ut energiforbruket ut fra følgende forutsetninger: Lufttemperatur (stein og luft)

10 °C

Røykgasstemperatur ut av tørke

150 °C

Totalt luftoverskudd for forbrenning (n)

(innkludert falskluft og avsug fra blandeanlegg)

2,2 (7% CO2)

Stråletap

3%

Oljens brennverdi

=

10 000 kcal / kg

Spesifikk varmekoeffisient for stein

=

0,21 kcal/°C kg

Spesifikk varmekoeffisient for vann

=

1,00 kcal/°C kg

Spesifikk varmekoeffisient for damp

=

0,448 kcal / °C kg

Spesifikk varmekoeffisient for røykgass

=

0,38 kcal/°C Nm3

Fordampningsvarme for vann

=

540 kcal / kg

Røykgassmengde tatt ut fra kurveblad

=

175,4 Nm3

Følgende beregning kan da foretas:

01 =

1000 kg x 0,95 (180 - 10) x 0,21 kcal/kg

=

33 915 kcal

=

4 500 kcal

Q3 =

1000 kg x 0,05 540 kcal/kg

=

27 000 kcal

Q4 =

1000 kg x 0,05 (150 - 100) x 0,448 kcal/kg

=

1 120 kcal

Q5 =

0,0366 533 kcal

=

Q2 =

1000 kg x 0,05 (100 - 10) x 1,00 kcal/kg

66 533 kcal 1 996 kcal

68 529 kcal Dette tilsvarer: 68 529 kcal / 10 000 kcal/kg

Q6 =

175,4 Nm3 x (150 - 10) x 0,38 kcal/Nm3

Samlet energimengde Q

= 6,85 kg olje =

9 331 kcal 77 860 kcal

Oljeforbruk pr. tonn - 7,8 kg

221

Asfaltboka

ba forlaget 1997

Tørkekapasitet og valg av brennerstørrelse

vedlegg 8

Diagrammet viser produksjonskapasiteter for de forskjellige brennerstørrelser. Tallene over de forskjellige kurvene viser brennerens maksimalkapasitet i liter fyringsolje per time.

Eksempel på beregning: Det ønskes en produksjon på 120 tonn per time, med et vanninnhold i steinmaterialene på 5 %. De stiplede linjene på figuren viser at brennerens minimumskapasitet da skal være 940 kg per time. Bruk av diagrammet forutsetter:

- lufttemperatur (stein og luft)

= 10 °C

- steintemperatur ut av tørketrommel

= 180 °C

- røykgasstemperatur

= 150 °C

-

totalt luftoverskudd for forbrenningen

(inkl, falsk luft og avsugning fra blandeanlegg) =

222

2,2 % (7,0 % CO2)

-

stråletap

=

3%

-

oljens brennverdi

=

10 000 kcal/kg

Asfaltboka

ba fonaget 1997

Sjekkliste for tilsyn og kjøring av filter ved et varmasfa tverk

vedlegg 9

1.

Kanaler, rør, grovutskiller og filterkassen må være tette. Lekkasjer utbedres omgående.

2.

Riktig temperatur på avgassluften fra tørke: a) Må aldri overstige maksimum 200-220 °C (ved bruk av Nomex poser) b) Korrekt temperatur er 90-120 °C. Dette gir god fyringsøkonomi og en unngår fuktig filler.

3.

Fuktig filler bør ikke forekomme. Dette forårsaker følgende: a) Filterposene blir fuktige og gir dårlig renseeffekt. b) Ved fyring med olje produseres svovelsyre, som forårsaker rust og lekkasje. c) Hele fillersystemet med skruer, sluser, siloer og vekt kan lett gå tett og forårsaker stopp i produksjon og reperasjonskostnader. d) Ved fuktig filter bør produksjonen stoppes. Filteret tørkes ved at tørketrommel, brenner og vifte er i drift inntil filteret er tørt. Pass nøye på avgasstemperaturen.

4.

For høy temperatur gir sprøe filterposer, stor slitasje og dårlig fyringsøkonomi.

5.

Pass på dukmotstanden i posene. Denne må ikke være høyere enn 150mm/Vs. (se manometer i cabin)

6.

Øker dukmotstanden kan en korte ned rensesyklustiden, men dette gir større slitasje. Forsøk derfor å finne feilen.

7.

Kontroller regelmessig at rensefunksjonen fungerer. Benyttes luft til rensing av poser, så pass på at det ikke trekker falsk luft. Er reguleringsrotoren feil justert trekker filteret kald luft og blir nedkjølt, resultat blir fuktig filter.

8.

Kontroller at “skjermplaten” som fordeler forurenset luft over filteret er hel, dette for å sikre jevn fordeling av støv over filterkammerene.

9.

Benytt aldri slegge eller slagredskaper til å slå direkte på tette sluser og rør. Dette forårsaker bare større skader. Sørg for inspeksjons- og tømmeluker og benytt varmluft, (se pkt 3 d.)

10. Ved start og stopp av avtrekksvifte skal spjeldet være stengt, spjeldet åpnes etter at viften har kommet opp i fullt turtall

223

Asfaltboka

Retningslinjer for kompaktering

BA forlaget 1997

Vedlegg 10

Tabell 6.4. Materialer

Utstyr, Type

Kohesjonsjordarter

Vekt i tonn

Gummihjulsvals «

Leire, silt o.l.

Lagtykkelse

Antall

i cm

passeringer

8

10- 15

5 - 10

16

10-20

5 - 10

Merknad

Vibrerende sauefotvals

(slepevals)

4

15-20

4-8

Friksjonsjordarter

Selvgående vibrerende

5-8

20 - 40

4-8

Grus, sandig grus o.l.

vals

3-5

20 - 40

3-6

Vibrerende slepevals

0,5

20-40

3-6

8

20-40

4-8

Vibrerende plater

Gummihjulsvals

Utsprengt fjell

Vibrerende slepevals

5-8

40-75

3-6

x) Fare for skader

Vibrerende slepevals

10x

75-100

3-6

på stikkrenner m.m.

Kompaktering av underbygning. Oppgavene over lagtykkelser og antall passeringer er veiledende. Oppnådd kompakteringsresultat forutsettes målt.

Forslag til retningslinjer for kompaktering ved vegbygging, Statens vegvesen Veglaboratoriet

Tabell 6.5 Materialer

Utstyr, Type

Bærelag

Selvgående, vibrerende

Pukk

vals

Vekt i tonn

Lagtykkelse i cm

Antall passeringer

3-5

Inntil 15 cm

2-4

Merknad

Selvgående, vibrerende

Mekanisk

vals

stabilisert grus

Vibrerende plater

3-5

«

«

2-4

0,5

«

«

2-4

Sammenkobl.

Selvgående statisk vals

6-8

«

«

4-6

inntil 3 stk.

Maskinkult

Vibrerende slepevals

3-5

20-40

3-6

Utsprengt fjell

Vibrerende slepevals

5-8

40 - 75 x)

3-6

Gradert grus

Selvgående vibrerende 5-8

20-40

3-6

vals

5-8

40 - 75 x)

4-8

Grusig sand og

Vibrerende slepevals

3-5

15-20

2-4

Vibrering kan ikke

ensgradert sand

Vibrerende slepevals

3-5

20-40

3-6

brukes når

Vibrerende plater

0,5

15-20

2-4

undergrunnen er

Vibrerende plater

0,5

20-40

3-6

bløt

Forsterkningslag

vals

x) Maksimaltykkelse bare for utspr. fjell

Selvgående vibrerende

Sand, se filterlag

Filterlag

Selvgående statisk vals

6-8

15-20

4-6

Selvgående statisk vals

6-8

20-40

6- 10

Slepevals, statisk vals

3-5

15-30

4-8

8

20 - 40

4-8

Gummihjulsvals

Kompaktering av veifundament. Oppgavene over lagtykkelser og antall passeringer er veiledende.

Oppnådd koprimeringsresultat forutsettes målt. Måles på samme måte som for underbygning.

Forslag til retningslinjer for kompaktering ved vegbygging, Statens vegvesen Veglaboratoriet

224

Asfaltboka ba forlaget 1997

Retningslinjer for kompaktering

vedlegg 10

Tabell 6.6 Kompakteringsutstyr

Dekketype h.h.v. bærelag

Avslutninger v/sluk etc.

Hoved- og ettervalsing

Forvalsing

Tandem­ vals

3-hjulsvals

Vibro­ vals

Gummihjulsvals

Tandem­ vals

3-hjulsvals

Vibrerende plate

Stamper

Manuell stamper

3-8 t

3-8 t

3-8 t 1)

10-30t

8-10t

8-13 t

0,2-0,7t

ca.50 kg

ca. 15 kg

3-8 t

3-8 t

10-15 t

8-10 t

8-13 t

0,2-0,7t

ca.50 kg

ca. 15 kg

3-8 t

3-8 t

10-15 t

3-41

3-4 t

10-15 t

Asfaltbetong og

asfaltgrusbetong Topeka og sandasfalt

Oljegrus og

asfaltløsningsgrus

ca. 15 kg

Overflatebehandling

og overflate­ behandling med

gradert grus Asfaltert grus, asfaltert sand og asfaltert pukk Penetrasjonsdekke

3-8 t 1> min. 1012) min. 101 2) min. 4 t2)

10-30t

8-10t

8-13 t

8-10 t2>

8-13 t 2>

0,2-0,7 t

ca.50 kg

ca. 15 kg

Merknader: 1> Ved første passering kjøres uten vibrasjon. Ved dekketemperatur under 50 °C skal vibrasjon ikke brukes.

2) Forvalsing gjelder her valsing før bindemidlet er påsprøytet, hovedvalsing etter at dette er påsprøytet. Vibrasjon kan også brukes ved hovedvalsingen.

Med tandemvals menes her en statisk tandemvals. En vibrovals er som oftest også en tandemvals Kompaktering av asfalt- og oljegrusdekker. Oppgavene over lagtykkelser og antall passeringer er veiledende. Oppnådd kompakteringsresultat forutsettes målt. Måles på samme måte som for underbygning.

Forslag til retningslinjer for kompaktering ved vegbygging, Statens vegvesen Veglaboratoriet

225

Asfaltboka

Eksempel på vedlikeholdsinstruks

BA forlaget 1997

A/S ASFALTPRODUKTER

VEDLIKEHOLDSINSTRUKS FOR UTLEGGERE ♦* ♦

GJØR DEG KJENT J4ED DAGLIG MOTOR.

DIN

MASKIN

SJEKK OLJE EVNT. ETTERFYLL MED:

FYLL DRIVSTOFF SJEKK KJØLESYSTEM

*

HYDRAULIKK:

SJEKK OLJEN EVNT ETTERFYLL MED: SJEKK FOR LEKASJER

*

SMØRING:

FETTPRESSE/SENTRALSMØRING IFLG. INSTR.BOK/SMØREKART

♦

* *

KJØR MASKINEN DRIFTSVARM

FUNKSJONS­ KONTROLL AV:

STYRING - BREMSER - BETJENINGSORGANER

SCREED:

OPPVARMING - INNSTILLING SJEKK STAMPER / VIBRASJON

*

RENGJØRING / KLARGJØRING

MATERIALTRANSPORT - SCREED

INNSETTING MED RENSE-/SMØREMIDDEL

*

UKENTLIG MOTOR:

SJEKK REIMDRIFTER. BATTERI OG LUFTFILTER

*

TRANSMISJON.

SJEKK OLJE. KJEDER, KJEDEHJUL OG REIMER

*

HJUL/ BELTE:

SJEKK GUMMI OG LUFTTRYKK /

BELTESTRAMMING OG SLITASJE

♦

250 TIMER:

SKIFT MOTOROLJE

FILTER SKIFTES HVERT ANDRE OLJESKIFT

226

Vedlegg 11

Asfaltboka

BA forlaget 1997

Eksempel på tilstands-Zarbeidsrapport

Vedlegg 12

OC

CO

LU CO

co Q

co

227

Asfaltboka

Bærelagstabell

BA forlaget 1997

Vedlegg 13

Tabell 8.8 Veiledning for valg av bærelag (Håndbok 018, Statens vegvesen) Øvre bærelag

Bærelagstype

Knust grus 2)

Gk

Knust fjell

Fk

Forkilt pukk

Fp

Emulsjonspukk

Ep

Penetrert pukk

Pp

Emulsjonsgrus

Eg

Skumgrus

Sg

Bitumenst. grus

Bg

Gjenbruksasfalt3)

1) 2) 3) 4)

Gja

Asfaltert sand

As

Asfaltert pukk

Ap

Asfaltert grus

Ag

Sementstab. pukk 4)

Cp

Sementstab.grus 4)

Cg

Nedre ATD-grense er økonomisk betinget, mens øvre ÅDT-grense er satt av funksjonsmessige årsaker Ikke egnet på stamveg eller som øvre bærelag på hovedveg Gja omfatter et vidt spekter av typer. Bruken av Gja bør derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle Samme materialtype bør brukes i øvre og nedre bærelag

228

Nedre bærelag

Asfaltboka BA forlaget 1997

_ .

.

.

..

Shtelagstabell

Vedlegg 13

1) Nedre ÅDT-grense er økonomisk betinget, mens øvre ÅDT-grense er satt av funksjonsmessige årsaker 2) Bør ikke brukes som selvstendig dekke 3) Brukes som midlertidig dekke

229

Asfaltboka

Dimensjoneringstabeller

BA forlaget 1997

Vedlegg 13

Tabell 8.10 Dimensjoneringstabeller over hovedveier med asfaltdekke (Håndbok 018, Statens vegvesen) DIMENSJONERINGSTABELL FOR VEIOVERBYGNINGER - HOVEDVEIER (Lagtykkelser i cm) 300 I

ÅDV

।

I

।।

1500 I, i i

।। ।i ।i ।i I। 1000

।।

100

।I i। 3000

5000 1i i,

15000 , -r, —rq , ------- i------ i------- 1----- 1— 10000

t

VEGDEKKE Do

2,5

Dog

2,5

Agb

3,0

Ma, Egt, Egd, Mda

4,0

3,5 + 2,5

Ab over Ab, Agb

3,5 + 2,5

4,5+ 3,5

Top, Ska over Ab

4,5 + 3,5

BÆRELAG

2)

Gk

20

Fk

20

Sg, Eg over Gk

10 + 8

10 + 10

Sg, Eg over Fp, Fk

10 + 8

10+ 10

10 + 12

Sg, Eg over Ep

10 + 6

10 + 7

10 + 9

14

15

2)

As Ag over Gk

3)

16

5 + 10

6 + 10

Ag over Fp, Fk

5+10

6 + 10

Ag over Pp

4+10

5 + 10

6 + 10

7+10

8 + 10

9+10

Ag over Ap

5+6

5+8

5+9

5 + 10

6 + 10

7+10

9

10

11

12

13

14

16

17

18

Ag Cg, Cp

7+10

15

FORSTERKNINGSLAG PÅ Steinfylling, fjell (1)

Eventuell avretting

Grus, sand, velgrad, T1 (2)

0

Grus, sand, ensgrad, T1 (3)

20

10

Spr.stein, st.fylling, T2 (3)

20

10

Grus, sand, morene, T2 (4)

60

70

80

80

90

50

60

70

80

90

50 + 20

60 + 10

70

80

90

60 + 40

70 + 30

80 + 20

90 + 10

40 + 10

----- ”------25 2000 mg/kg LD50 (dermalt,rotte) : > 2000 mg/kg

Ikke lett nedbrytbar, men grunnet lav løselighet i vann vil produktet være bortimot ikke-toksisk for vannorganismer. A/S Noraka Skall Postadresse : Postboks 1154 sentret . 0107 Oslo 1. Hovedkontor : Pilestredet J3A, Oslo (Holberps plass). Telefon sentralbord : 2266 50 00 . Telefax 22 66 51 46.

240

Telegraaodresse : Shell oslo.

Vedlegg 19

Asfaltboka

Eksempel på produktdatablad

BA forlaget 1997

Vedlegg 19

A/S NORSKE SHELL YRKESHYGIENISK DATABLAD NR.:4000 Side: 2

5 LAGRING

_________________________________________________ _____

For å unngå termisk nedbryting (H2S utvikling) bør ikke tempera­ turen være høyere enn det som er nødvendig for å kunne pumpe pumpe produktet tilfredsstillende. For mer informasjon les Sikkerhetsregler for håndtering av bitumenøse bindemidler utarbeidet av Asfaltentreprenørenes forening. 6 FYSIKALSKE DATA

______________________________________________________

Form/konsistens Farge Lukt Flammepunkt, PMCC, deg.C Densitet, v/15 deg.C

: Flytende ved brukstemperatur, fast eller halvfast ved romtemperatur. : Svart : Karakteristisk : > 150 :

7 HELSEFARE

ligger rett over 1

_

_________________________________________________

Bitumenprodukter håndteres oftest i varm tilstand. Forbrenning er derfor den største helsefaren ved siden av damper fra varm bitumen. Dampene kan virke irriterende på slimhinnene i svelg og luftveier. Kan fremkalle svimmelhet, hodepine og kvalme, eventuelt bevissthetstap ved høye konsentrasjoner. NB: Dampene i oppvarmede lagertanker kan inneholde hydrogensulfid (H2S) som er meget giftig. Neppe aktuelt. Varm, flytende bitumen gir alvorlige brannskader ved hudkontakt. Kald bitumen derimot er relativt ufarlig, men gjentatt hudkontakt bevirker fare for allergi. Bitumendamper kan irritere øynene, sprut fra varm bitumen kan skade øynene alvorlig.

INNÅNDING:

NEDSVELGING: HUD :

ØYNE

:

8 FØRSTEHJELP

Generelt

:

Innånding

:

Svelging Hud

: :

_____________________________________ _____ Forbrenning behandles øyeblikkelig med rennende vann. Fjern ikke størknet bitumen fra hud. Bring pasienten ut i frisk luft. Er pusten svak eller uregelmessig bør munn-ti1-munn metoden anvendes - kontakt lege. Neppe aktuelt - symptomatisk behandling. Ved forbrenning, skyll umiddelbart med rikelig mengder kaldt vann minst i 15 minutter. FORSØK IKKE Å FJERNE STIVNET BITUMEN. Dersom bitumen har festet seg rundt en arm, et ben eller et annet sted på kroppen, må den kløves for å unngå stramningseffekten som medfører trykk på blodårene og derved hindrer blodtilførsel. Størknet bitumen på huden løses med medisinsk hvitolje.

241

Asfaltboka

Eksempel på produktdatablad

BA forlaget 1997

A/S NORSKE SHELL YRKESHYGIENISK DATABLAD NR.:4000 Side: 3

8

FØRSTEHJELP

:

Øyne

9

Avkjøl med vann i minst 15 minutter, mens øye­ lokket løftes. Kontakt lege/transporter til sykehus.

INFORMASJON TIL HELSEPERSONELL________________________ _______

HELSEKONTROLL 10

: FORTSATT FRA FORRIGE SIDE.

: Gi pasienten symptomatisk behandling.

BRANN- OG EKSPLOSJONSFARE

FAREKLASSE BRANN : Ingen Flammepunkt : > 150 DegC Selvantennelsestemp. : > 350 DegC Eksplosjonsgrenser i luft, vol% : 1-7 Stoffet/produktet er brennbart. Kan antennes ved oppheting. Unngå bruk av åpen flamme der bitumendamper er tilstede. Pyrofort jernsulfid og oksygen i tanker kan gi selvantennelse. Brannslukningsutstyr: Skum, pulver eller C02. Bruk IKKE vann!

11

VERNETILTAK OG TILTAK VED LEKKASJE_____________________________

FOREBYGGENDE TILTAK, VERNEUTSTYR ETC: Bruk hjelm m/ansiktskjerm eller vernebri1 ler, heldekkende arbeidstøy (lite brennbart), varmefaste hansker og støvler eller tykke sko.

LEKKASJE:

1. 2. 3. 4. 5.

Stopp lekkasjen hvis mulig. Sperr området. Meld fra til Politi/Brannvesen/SFT ved skade av betydning. Begrens spredningen, dekk til avløp og rennestener. Mekanisk eller manuell oppsamling. Fjernes fra fjell og stener v.hj.a varmt vann/damp eller sandblåsing.

DESTRUKSJON:

Rester/avfal1 leveres asfaltentreprenør for resirkulering eller til autorisert spesialavfalIsmottak, avfalIsgruppe nr.7. For mer detaljert informasjon henvises det til "Sikkerhetsregler for håndtering av bitumenøse bindemidler" utgitt av Asfaltentreprenørenes forening.

12 ANDRE OPPLYSNINGER

VED BEHOV FOR YTTERLIGERE INFORMASJON, RING 22 66 50 00.

242

Vedlegg 19

Eksempel på melding til Arbeidstilsynet ved oppstart av nyanlegg

Asfaltboka

ba fonaget 1997

Kop- li.

veioeKKc

vedlegg 20

3yaflheffe

Melding til arbeidstilsynet om nyanlegg

Prosjektleder

Sikkerhetsleder Anleggs arkiv

□ g]

Anleggets navn:

Anleggsnr.:

1201

Eneby Rådhus T eiefon:

Anleggets «dresse:

ØV r eg t. 3 4 24 71 Eneby

Gale-/vemr. Postnr jsted

65 33 40 16

Dtvisjons-/Regions-konto< adr.:

Dato for anleggets o.ah;

P .B . 70 1580 Rygge

Betegnet maks. antall arbeidere:

SkXt

11.06.94

15.07.95

20

Anleggets art (Ang, type arbeider):

Graving# massetransport# vann og avløp. Plasstøpt betong i kjeller, gulvelementer. Tømmer- og murerarbeid. El.# ventilasjon, rørlegger# maler.

Byggeleder.

Byggherre:

Eneby Kommune

Kontraktsstørrelse:

K. Utgård

17.000.000#-

Arbe>d$ grvrmr _•

27879969.001

Veidekkes organisasjon: Prosjektleder

Drvisjons-/reg»ons -/distr.leder

G.L. Bjørnstad

Sikkarhetsleder dtvjreg :

Svein Øverås Ass. anleggsleder

Anleggsleder

Aksel Lydersen

Leif Hansen

Faggrupper (egne)

Per Reiersen Plassver neie der

Leif Hansen

Verneombud

Stedtortr verneombud

Grunnarbeider

Kåre Haqen

Finn Andresen

Betongarbeider

Arne Nilberg

Tore Larsen

Under/sidee ntr epr e ruv er

Verneombud

A/S Maskingravlng

Emil Pettersen

A/S Vannforsyning

Helge Lønn

Siedortr verneombud

Merknader Veidekkes internkonttollsysiem i.h.h.t. Verne- og sikkerhetshåndboken benyttes på dette artegg

Øvrige faggruppers verneombud meldes senere. Kåre Hagen er anleggets hovedverneombud.

Hamar

Sendes Arbeids tilsynets avdelingskontor____________

sied:

Eneby,_______________ DaI0

05.06.9 4

Aksel Lydersen

________________________ A*S Veidekke / Anleggsleder Arbetasgivernr.:

Sentralaøm 27E79969 OOO - Øsi 27679969 001 - Vest 27879969 002 - Oslo 27679969 005 Nora 27879969 008 - Anleoa 27879969 006 - Asfatl 27679969 007

243

Asfaltboka

Arbeidsoppfølging - rapport fra anlegg

BA forlaget 1997

Vedlegg 21

RAPPORT FRA ANLEGG..................................................................................................

Klokkeslett Kjørt masse Regn Reparasjoner

6

7 8

9 1( 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 2 3 24 1

Fyringsolje, avlest måler produksjon;............................................ hentet

Alle produserte tonn ............................................................ Resept nr. Kunde eller arbeidsted Ag.... Agb ... Agb ...

2 3 4 5

Pumpe;...

Ab ...

............

...........

1

. .. SUM; Alle utkjørte tonn;....................................

Dag og dato; ........................................... Bl nr 1305

244

Underskrift;......................................................

............

Asfaltboka BA forlaget 1997

Arbeidsoppfølging - utleggingsrapport

Vedlegg 22

Uke nr. :___________________

UTLEGGINGSRAPPORT

Dato

:________________ __

Ordre nr.:___________________

Arbeidssted: Oppdragsgiver:

Antall mann:

Begynt kl.:

Arbeidsbeskrivelse

Reseptnr.

Sluttet __ _____________ kl.:____________________________ Mengde Totale Vareslag timer tonn / m3

Reisetid

Flytting Stopp p.g.a.:

SUM TIMER Bil nr.

Km.

Akkord - kjøring Antall Tonn / m3 lass

Maskiner

Time - kjøring Kjøring Venting

Nr.

Type

Antall leide timer

—

Merknader: ______ ______________________ ___ ______________________________________________

Oppsynsmann

Formann 3l. nr 1303

245

Asfaltboka

ba forlaget 1997

Arbeidsoppfølging - målebrev

vedlegg 23

MÅLEBREV

VEIDEKKE ASFALT DISTRIKT SØR-TRØN DELAG

Nr.

100351

Dato:._. Side_____

___ __________________

Kunde: ----

Adresse: Arbeidssted:

Finplanering:

Areal m2:

Uttrauging:

m3

Samfengt grus:

m3:

Knust grus:

m3

Justering av kum:

________

stk.

Kantsten:

Im

Asfaftsaging:

lm

Asfaltering av:

Areal m2

Dekktype/tykkelse: Opprettingsmasse:

tonn

Klebing:

Areal m*

Eventuell andre opplysninger: Formann:

____ ____________

den

246

19

Avsluttet dato:

Oppsynsmann:

Asfaltterminologi A abrasjonsverdi (a) Uttrykk for et steinmateriales ripemotstand, dvs. mot­ stand mot piggdekkslitasje. Uttrykkes som volumtap i cm3 ved et bestemt slitasjearbeid på et standardisert prøvestykke.

aksellast, akseltrykk Den totale lasten på kjøretøyets aksel.

amin Fellesbetegnelse for alle stoffer som inneholder aminogruppen - NH9. Her brukes betegnelsen amin bare om de aminer som virker vedheftsfremmende mellom steinmaterialer og bindemiddel.

brytning (partikkelvekst) Når bitumenpartiklene i en emulsjon spontant eller under ytre mekanisk påvirkning forenes og danner større partikler oppstår partikkelvekst (koalesens). Omfattende partikkelvekst som oppstår i forbindelse med at emulsjo­ nen fryser, koker eller blandes med et steinmateriale kalles brytning. Fullstendig brytning oppnås når alt vann har rent av eller fordampet.

bæreevne Den aksellast en vei kan ta vurdert på grunnlag av nedbøyningsmåling på et tilfeldig tidspunkt. Fordi nedbøyningen vil variere sterkt gjennom året, benyttes i praksis helårsbæreevne og sommerbæreevne.

bæreevnegrupper

arbeidsresept

Bæreevnemessig inndeling av undergrunnen i grupper fra 1 til 7 for dimensjoneringsformål

Avtalte tekniske spesifikasjoner for en bestemt leveranse angitt på et fastsatt skjema som en del av et arbeids­ dokument.

bærelag

asfalt

Det øverste laget under veidekket. Deles ofte i nedre og øvre bærelag. Hovedfunksjonen til bærelaget er å ta opp spenninger knyttet til ringtrykk. Se også forsterkningslag.

En ensartet blanding av steinmaterialer og bituminøst bindemiddel.

bærelagsindeks

B

Sum av ekvivalentverdier for alle lag regnet fra veiens overflate og nedover til det første laget i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient < 1,25.

bindlag

D

Det første asfaltlaget som legges over bærelaget når veidekket består av flere lag.

dekkeindeks

bitumen Fellesbetegnelse for faste eller flytende hydrokarboner. Naturlig forekommende eller framstilt ved raffinering av jordolje. Brukes blant annet som bindemiddel ved fram­ stilling av asfaltmasse.

bitumenemulsjon

Sum av ekvivalentverdier for alle lag regnet fra veiens overflate og nedover til det første laget i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient < 2,5.

densitet Masse per volumenhet.

Bitumen som er emulgert i vann. Brukes blant annet som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse

driftskontroll

bitumenløsning

duktilitet

Bitumen som forbigående er gjort flytende ved tilsetning av lettere oljer. Brukes blant annet som bindemiddel ved framstilling av overflatebehandling og penetrasjonsdekker.

Den trådlengde et prøvelegeme av et bituminøst binde­ middel ved bestemte betingelser kan strekkes til før det brister.

Kontroll av et arbeid under utførelsen.

bituminøst bindemiddel Bindemiddel framstilt med bitumen som basiskomponent f.eks. bitumen (B), myk bitumen (MB), bitumenemulsjon (BE), bitumenløsning (BL), skumbitumen (SB), veiolje (VO) og polymermodifisert bitumen (PMB).

247

ASFALTBOKA

E

Tilsetning for å oppnå en fortynning av bindemidlet. Fluksmidlet kan ha ulik grad av flyktighet.

emulsjon Væske der ikke-blandbare stoffer holdes oppslemmet i en finfordelt tilstand, som regel ved hjelp av små mengder tilsetningsstoff (emulgator). Det skilles mellom stabileog labile emulsjoner etter brytningstiden.

E-modul (elastisitetsmodulAverdi) Forholdet mellom belastning og elastisk deformasjon. Bestemmes blant annet ved platebelastningsforsøk.

flyt Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et mål (mm) for den deformasjon et standardisert prøve­ stykke får før maksimal deformasjonsmotstand oppnås under spesielle forsøksbetingelser (Marshall-prøve).

foreløpig dekke Et dekke som skal tjene som slitelag i en kortere tid

etterkontroll Utvidet kontroll av et arbeid etter at det er ferdig for å få klargjort om de oppsatte betingelser er oppfylt.

F fall prøve Normert prøvemetode til undersøkelse av et steinmateriales komform og motstandsdyktighet mot meka­ niske påvirkninger ved bestemmelse av flisighetstall og sprøhetstall.

fettsyrer Fellesbetegnelse for forbindelser som inneholder syregruppen COOH og der karbonkjeden hovedsakelig består av en mettet alifatisk kjede.

filler Steinmateriale med komstørrelse < 0,075 mm. Handels­ varen filler skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at minst 80 % er < 0,075 mm.

finpukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, f.eks. 11-16 mm.

fjell, knust Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre nominelle komstørrelse i området 16-60 mm. Med knust fjell menes også knust stein dersom den er knust fra stein større enn 60 mm.

flammepunkt Den laveste temperatur en brennbar væske har når dam­ pen fra væsken antennes av åpen flamme.

flisighetstall (fl) Karakteristikk av forholdet mellom et koms bredde og tykkelse bestemt ved en standardisert prøvingsmetode (fallprøve).

248

fluks/fluksing

forkiling Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering eller bituminerte materialer.

forsegling Overflatebehandling med bruk av mindre enn 0,5 kg/m2 bindemiddel, og med spredning av sand eller asfalterte materialer.

forsterkningslag Lag i veiens overbygning mellom planum og bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Se også bærelag.

forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer.

fraksjon Se komfraksjon.

Fraass’bruddpunkt Den temperaturen hvor et bindemiddelsjikt vil briste eller få riss når det bøyes ved bestemte forsøksbetingelser.

friksjonskoeffisient Ubenevnt tall som angir friksjonsforholdet mellom to bestemte materialer.

frostsikringslag Den delen av overbygningen som er beregnet på, helt eller delvis, å hindre frosten i å trenge ned i telefarlig undergrunn eller underbygning.

ASFALTTERMINOLOGI

G

hulrom, teoretisk

gassvarmere

Hulrom oppnådd ved Marshall-stamping under proporsjonering.

Utstyr for oppvarming av det gamle veidekket blant annet i forbindelse med sporfyllingsarbeider.

humus

geonett

Finfordelte, delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jordog steinmaterialer.

Nett der hovedfunksjonen er armering av veier, plasser, fyllinger og støttekonstruksjoner.

I

graderingstall (Cu) Forholdet mellom komstørrelsene, normalt ved 60 % og 10 % gjennomgang i en komkurve.

grensekurver Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger.

grus Naturlig steinmateriale der grusfraksjonen (2 - 60 mm) er den dominerende.

grus, knust (Gk) Bærelagsmateriale av naturlig steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser.

impregnering I asfaltfaget betegnelse på bruk av bindemiddel som trenger ned i og stabiliserer et mekanisk stabilisert underlag og sikrer en god forankring mellom dette og veidekket.

indeksmetoden Metode for å styrkeberegne en veikonstruksjon. Materia­ lene i undergrunnen klassifiseres i bæreevnegrupper etter den bæreevne de forskjellige materialtyper har, og mate­ rialene i overbygningen etter lastfordelende evne, uttrykt ved lastfordelingskoeffisienter.

grus, sams

indirekte strekkstyrke

Naturlig steinmateriale der materiale over 120 mm er fjernet.

Måles med spaltestrekkmetoden. Brukes for å bestemme E-modul og lastfordelingskoeffesient for bituminøse masser.

grus, sams knust Naturlig steinmateriale i blanding med nedknuste over­ størrelser.

instabilitet Uttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deformasjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger.

H J

hardhet I asfaltfaget kan det ha to betydninger: 1) Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved penetrasjonsmåling. 2) Uttrykk for stabilitet på støpeasfalt, målt i mm inn­ trykk i et prøvestykke belastet med standardstempel.

helårsbæreevne Den største aksellast en vei kan utsettes for på helårsbasis og i en årrekke (dimensjoneringsperioden) uten at veiens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense. Bæreevnen i teleløsningen er vanligvis utslagsgivende. Bestemmes på grunnlag av oppgraving (indeksmetoden), eller ved nedbøyningsmåling gjennom flere teleløsningsperioder. Se også sommerbæreevne.

jevnhet Uttrykk for hvor mye en overflate avviker fra en plan flate. Måles vanligvis med rettholt. På ferdig dekkeoverflate brukes ofte måleutstyr basert på ultralyd.

jordart, telefarlig Jordart som under frysing har evnen til å trekke opp vann kapillært til frostsonen.

hulrom I asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkomene som ikke er fylt med bindemiddel (van­ ligvis målt i prøver av ferdig dekke). Hulrommet angis i prosent av totalt volum.

249

ASFALTBOKA

K

L

klebing

lastfordelingskoeffisient

Bruk av bituminøst bindemiddel for å feste et bituminøst veidekke til et eldre, fast dekke.

Tallmessig uttrykk for et overbygningsmateriales evne til lastspredning (i Norge i forhold til forsterkningslagsgrus som er gitt lastfordelingskoeffisient = 1,0).

kompakteringsgrad (asfalt) Forholdet, i prosent, mellom dekkets densitet pd og densitet pd ved kompaktering av massen etter Marshallmetoden.

kompakteringsgrad (steinmateriale) Et materiales tørre densitet uttrykt i prosent av den densitet en standard kompaktering utførelse, f.eks. Standard Proctor, gir.

kornform Karakteristikk av steinkomets form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse.

kornfraksjon

M Marshall-prøve Standardisert laboratoriemetode for stabilitetsvurdering av bituminøse masser.

maskesikt Sikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trådene.

maskevidde Den frie avstanden mellom trådene i en maskesikt eller langmaskesikt.

Del av steinmaterialet der komstørrelsene i sin helhet ligger innenfor to bestemte yttergrenser. Den betegnes med disse to yttergrensene (laboratoriebegrep). Se også sortering.

maskinkult

kornkurve

Sidetak der det tas ut masser til underbygningen.

Grafisk framstilling av sammensetningen i et stein­ materiale etter komstørrelsen. Se siktekurve.

materialer, mekanisk stabiliserte

komstørrelse Angis ved minste frie maskevidde i en maskesikt som komet kan passere ved sikting. dx angir komstørrelsen ved x % gjennomgang. Se komstørrelse, nominell og komstørrelse, maksimal.

komstørrelse, maksimal Maskevidden i den minste sikt som 100 % av stein­ materialet passerer.

kornstørelse, nominell Komstørrelse angitt som grense for en sortering. Over- og understørrelse aksepteres innenfor visse grenser.

krakelering Uregelmessig sprekkdannelse i form av et rutemønster i overflaten av vei med fast dekke

kult Knuste steinmaterialer med øvre nominelle komstørrelse i området 80 til 300 mm, f.eks. 22-150 mm.

250

Se kult.

massetak

Bærelagsmateriale der bæreevnen er oppnådd ved meka­ nisk påvirkning uten tilsetning av stabiliserende midler som asfalt, sement e.l.

materialkoeffisient Se lastfordelingskoeffisient.

materialtak Sidetak der det tas ut masser til overbygningen.

mekanisk styrke I asfaltfaget et materiales evne til å motstå mekanisk slagpåkjenning. Uttrykkes ved sprøhets- og flisighetstall.

mykningspunkt Temperaturen der en stålkule av bestemt masse gir en viss deformering av et spesifisert bituminøst bindemiddelsjikt.

mørtel Blanding av bindemiddel og materialer opptil 2 mm finstoffdelen i en asfaltmasse.

ASFALTTERMINOLOGI

N

planum Overflaten av underbygningen. Se også traubunn.

NaOH-metoden Metode til påvisning av eventuelt humusinnhold i prøver av steinmateriale. En NaOH-oppløsning gir fargeutslag når humus er til stede.

naturasfalt Naturlig forekommende bitumen som avhengig av forekomsten kan inneholde finfordelt finstoff. Benyttes vesentlig som stabilitetsbedrende tilsetningsstoff.

o oppstartkontroll Den kontrollen som utføres i tiden like etter at arbeidet er startet opp for å finne fram til en best mulig arbeidsprosedyre.

overbygning Den delen av veikroppen som er over planum. Overbygnin­ gen kan bestå av frostsikringslag, filterlag (evt. fiberduk), forsterkningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag).

platebelastningsforsøk Metode til å bestemme sammenhengen mellom trykk og elastisk deformasjon på et lag i en veikonstruksjon. Brukes til måling av en veis bæreevne og kontroll av kompaktering sgraden.

polymermodifisert bindemiddel Bindemiddel som er tilsatt polymerer, dvs. stoffer med store molekyler som er bygd opp av et stort antall av en eller flere mindre molekylenheter (byggesteiner). Hensik­ ten med modifisering er å forbedre dekkets egenskaper til å tåle større påkjenninger fra trafikk og klima.

Proctor, modifisert Metode til å bestemme forholdet mellom vanninnhold og tørr densitet for jordarter som kompakteres i en standardi­ sert form med en 10 pund stamper med 45 cm fri fall­ høyde.

Proctor, standard

Se overflatebehandling.

Metode til å bestemme forholdet mellom vanninnhold og tørr densitet for jordarter som kompakteres i en standardi­ sert form med en 5,5 pund stamper med 30 cm fri fall­ høyde.

overflatebehandling

pukk

Spredning av flytende bindemiddel på veien med etterføl­ gende spredning av pukk eller grus. Ved dobbel overflate­ behandling utføres spredning av bindemiddel og pukk/ grus to ganger. Ved bruk av grus kalles dekket også for Ottadekke.

Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-80 mm, f.eks. 32-64 mm.

Ottadekke

overstørrelse De komene i en sortering som er større enn øvre nominelle komstørrelse. Mengden angis i masseprosent.

pukk, forkilt (Fp) Bærelagsmateriale av pukk som er forkilt med finpukk for å gi laget økt stabilitet.

pukk, penetrert (Pp) Pukklag som er penetrert med bitumen og forkilt i overflaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer.

p

R

penetrasjon Penetrasjonen bestemmes ved den dybden en bestemt nål synker ned i et stoff ved bestemt belastning, temperatur og tid. Nedtrengningen angis med et penetrasjonstall, uttrykt i 1/10 mm. Benyttes for klassifisering av bitumen.

penetrasjonsdekke Penetrert pukk (Pp) som er forkilt ved nedvalsing av ubehandlet eller asfaltert steinmaterial

penetrasjonsindeks Et uttrykk for bindemidlets temperaturfølsomhet

rettholt Linjal med rett kant, 3 eller 4 m lang. Benyttes til jevnhetsmåling på faste dekker.

romvekt Se densitet

rundkamp Steinmateriale fra naturlig forekomst som i det vesentlige har kom større enn 80 mm.

permeabilitet (k) Uttrykk for evne til vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s.

251

ASFALTBOKA

s

sommerdøgntrafikk (SDT)

sand

Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en vei i juni, juli og august dividert med 365/4.

Naturlig steinmateriale der sandfraksjonen (0,06-2,0 mm) er den dominerende.

sortering

sandasfalt

Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre nominelle komstørrelse.

Ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale med maksimum 4 mm komstørrelse med tilsetting av filler og oppvarmet bitumen.

sprøhetstall (s)

separasjon

Karakteristikk av et steinmateriales evne til å tåle slagpåkjenninger bestemt ved en standardisert prøvingsmetode (fallprøve).

Utilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i en materialblanding som gjør at denne blir mindre homogen.

SPSV

sikteanalyse Metode til å bestemme komkurven ved sikting gjennom duk med kvadratiske masker

Se slitestyrke (SPSV).

stabilitet

Kornkurve bestemt ved sikteanalyse.

Materialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttrykkes ved E-modul, CBR-verdi, Marshall-verdi (se Marshallprøve) osv.

singel

standardsortering

Naturlig steinmateriale med sortering innenfor området 4-80 mm f.eks. 16-53 mm.

Angivelse av steinmateriale etter nedre og øvre nominelle komstørrelse.

slamasfalt (slurry)

stavsikt

Et bindemiddelrikt emulsjonsbelegg som legges ut med produksjonsutlegger. Vanligvis brukt som tynnbelegg på eldre asfaltdekker.

Sikt med parallelle stenger i lik avstand.

steinmaterial

slitasjemotstand, Sa

Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes til veibygging).

siktekurve

Verdi for klassifisering av steinmaterialers evne til å motstå slitasje fra veitrafikk. Sa-verdien er sammensatt av abrasjonsverdien (a) og sprøhetstallet (5). Sa = a Vs.

steinmel Knust steinmateriale med øvre nominelle komstørrelse 4 mm.

slitelag

stikkprøvekontroll

Det øverste laget i et veidekke beregnet på å kunne ta opp trafikk- og klimapåkjenninger.

Byggherrens kontroll i forbindelse med utførelsen av arbeidet.

slitestyrke (SPSV)

stivhet

Dekkets evne til å motstå piggdekkslitasje. Måles i cm3 bortslitt masse per veikilometer for en personbil med pigger på 4 hjul. (SPSV = Spesifikk Piggdekk Slitasje, Volum).

Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Forholdet mellom stabilitet og flyt målt med Marshallprøve.

Styrkeindeks sommerbæreevne Den største aksellast, ofte høyere enn helårsbæreevnen, som en vei kan utsettes for utenom teleløsningsperioden og i en årrekke (dimensjoneringsperioden) uten at veiens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense.

252

Summen av ekvivalentverdiene for alle lag i en vei­ overbygning ned til undergrunnen.

ASFALTTERMINOLOGI

V telefarlig jordart

vanninnhold

Se jordart, telefarlig

Vanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av tørrstoffme ngden.

telefarlighetsgrad En jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra TI (ikke telefarlig) til T4 (meget telefarlig). Benyttes for klassifisering av undergrunnen.

vedheftsmidler

telehiv

veidekke

Løfting som følge av frost i underliggende telefarlige jordarter.

Den øverste delen av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag og et bindlag.

teleløsning

veikonstruksjon

Den perioden da telen går ut av veikroppen, og da bære­ evnen er på sitt laveste.

Alle konstruksjoner som inngår i veien, dvs. underbyg­ ning og overbygning, og konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv.

Stoffer som tilsettes bituminøse bindemidler for å gi bedre vedheft til steinmaterialet.

telerestriksjoner Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden.

veiolje (Vo)

teleskader

Blanding av bitumen, tungolje og petroleum. Veiolje anvendes som bindemiddel i oljegrus

Skader på veien pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden.

viskositet, dynamisk

tiksotropisk

Forholdet mellom spenningen (i en væske som flyter eller utsettes for flyt) og hastighetsgradienten (forandring av hastighet per lengdeenhet).

Betegnelse på væsker som har en geléaktig konsistens ved stillstand, men som blir flytende ved omrøring.

viskositet, kinematisk Dynamisk viskositet dividert med densiteten.

tilslagsmaterialer Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt- og betongblandinger.

tilsetningsstoffer

våtsikting Vasking av materialer som inneholder finstoff som kitter steinmaterialene sammen. Utføres før sikteanalyse foretas for å få en riktig kornkurve.

Fellesbetegnelse for stoffer som tilsettes bindemiddel for å forbedre eller forandre egenskaper ved det ferdige dekket.

trafikkmengde

årsdøgntrafikk (ÅDT)

Se årsdøgntrafikk.

traubunn

Det totale antallet kjøretøy som passerer et snitt av en vei i løpet av ett år, dividert med 365.

Se planum (traubunn brukes ofte om planum i skjæring).

årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T)

trikloretan

Det totale antall tunge kjøretøy (> 3,5 t) som passerer et snitt av en vei i løpet av ett år, dividert med 365.

Løsnings- og ekstraksj on smidde 1 med kjemisk formel ch3cci3.

u understørrelse Kom som er mindre enn den nedre nominelle kom­ størrelsen, angitt i masseprosent.

253

254

Stikkord § 20-kurs.............................................................. 206

A abrasjonstest.......................................................... 25

ADR-kurs............................................................. 82 AKAN-utvalg..................................................... 189 aksellast.............................................................. 152 aktivt vedheftsmiddel............................................. 55 aldring......................................... 18, 28,42, 43, 157 aminer.............................................................. 26, 37 analysemetoder......................................... 21,24, 29

anbud og tilbud.................................................... 201 angrepsvinkel......................................................... 90 anriking............................................................... 161 arbeidsmiljøfaktorer............................................ 180 Arbeidsmiljøutvalg (AMU)..................................183 arbeidsresept.......................................................... 56 Arbeidstilsynet............................................. 135, 181 arbeidsulykke................................................184, 189 armering av asfaltdekker.......................................168 armering..................................................19, 146, 169 asfalt..................................................................... 7 asfaltbetong, Ab.......................................... 9, 44, 46, 46, asfaltdekke............................................................... 7 Asfaltentreprenørenes Forening, AEF ... 36, 200, 208 asfaltert finpukk, Af......................................................... 47 - grus, Ag...................................................................... 48 - pukk, Ap..............................................................48, 74 - sand, As...................................................................... 48 asfaltfomyere......................................................... 38 asfaltgrusbetong, Agb.......................................... 47, 74 asfaltløsningsgrus, Alg.................................................. 200 asfaltmasse............................................................. 76 asfaltmørtel............................................................ 23

asfalttekniske egenskaper.................................... 42 asfaltutlegger.......................................... 85, 88, 178 asfaltverk............................................................ 178 asfaltvolum.......................................................... 200 asfaltørfaget......................................................... 206 ASTM (American Standard for Testing Materials).... 26, 51

ASTO................................................................... 209 atkomstvei...................................................... 16, 152 attføringsutvalg................................................... 189 automatsikring...................................................... 136 avdamping............................................................190 avfallsdeponi......................................................... 189 avgasser................................................................190 avrenning............................................................... 80 avsanding..............................................................105 avstrykerdel...................................................... 89, 91 avvik.............................................................. 45, 173 avviksrapportering................................................184

B basisbindemiddel................................................. 34 basisscreed............................................................ 91

bearbeidbarhet...................................................... 42 bedriftshelsetjeneste.............................................. 184 bergartsnavn........................................................... 21 bevegelige koblinger........................................... 123 bevissthet..............................................................193 biltransport............................................................. 82 bindemiddeloksidasjon.......................................... 79 bindemiddelavrenning........................................... 38

bindemiddelinnhold............................................... 48 bindemidler....................................... 27, 73, 75, 178 bindlag...................................................... 16, 17, 46 asfaltsilo................................................................. 81 bitumen............................................. 7, 27, 32, 191 - emulsjon, BE............................................ 27, 33, 37 asfaltskumgrus, Asg......................................................... 47 - innhold........................................................... 55 asfaltstøv.............................................................. 190 255

ASFALTBOKA

-løsning, BL.................................... 27,33, 105, 192

__________D

- omhylling.....................................................76 - stabilisert grus, BG...............................................49 - system............................................................ 59

dampeksplosjon.................................................. 192

datateknologi.............................................. 178, 179 dB(A) (desibel, lydstyrke)................................. 180

-søl................................................................ 192 - tilsetning......................................................... 61

deformasjon........................................................ 157 deformasjonshastighet (flythastighet).................... 49

B-kvaliteter......................................................... 192

deformasjonsmotstand........................................... 42 dekketyper............................................................. 41

blander...................................................... 59, 61, 71 blanding........................................................... 46, 57 blodsirkulasjon.................................................... 193

dekkeunderlag........................................................ 86

dekkevedlikehold................................................... 18

blødninger............................................................ 105 boggihjulgang........................................................ 80

densitet............................................................. 51, 54 destillasjon....................................................... 29, 31

brannskader.......................................................... 189 brannslokkingsutstyr............................................ 204

diamantskjæreutstyr............................................. 165 diesel...................................................................... 81

brannvern......................................................192, 191 breddeutvider......................................................... 90

dieselmotor.......................................................... 118 dobbelt overflatebehandling, Do................................. 98

bremsesystem...................................................... 132 brenner................................................................... 60 brennstoff-forstøvning........................................... 67

dobbeltrommelbl ander........................................... 63 dobbeltrommelverk................................................ 57

brosten................................................................. 164

bruksklasse............................................................ 32 brytning............................................................ 37, 88 brytningshastighet.................................................. 33

buffersilo................................................................ 78 bunntømming......................................................... 78 buttskjøter.....................................................165, 166 byggherrekontroll................................................ 173 bypass (eng.), omløp.............................................. 61

dobbeltspor.......................................................... 158 drenering.............................................................. 150 dreneringsproblemer............................................ 158

drensasfalt, Da.................................................. 13, 38, 47 driftskontroll........................................................ 173 driftsplaner........................................................... 204

drivtrommel........................................................ 114 duktilitet................................................................. 31 dynamo.........................................................118, 129 dypdrenering................................................ 146, 149

bære- og støtteruller............................................... 74 bæreevne...................................................... 147, 152

dypfresing............................................................ 161 dysestokker............................................................ 58

bærelag.....................................................16, 48,153 bæreringer.............................................................. 74

dødpunkt.............................................................. 120

båttransport............................................................ 81

CE-merking................................................. 136, 185

CEN (Comite Europeen de Normalisation)......... 208 CO (karbon-oksid)................................................. 67 CO? (karbon-di-oksid)........................................... 67 256

effektbryter.......................................................... 137 egenregi................................................................ 200 eksplosjon........................................................... 192

eksponeringsrisiko.............................................. 182 ekstraksjonsmaskin................................................ 55 elastisitet................................................................ 28

STIKKORD

elektrisk ladning.................................................... 34 elektriske anlegg................................................. 129 elektronegativ........................................................ 36 elektronikk........................................................... 136 E-modul............................................................43, 48 emulgator..........................................................33, 37 emulsjon......................................................... 75,192 emulsjonsgrus, Eg............................................ 47, 48

finpukk................................................................... 47 finstoff.............................................................. 52, 74 firetaktsprinsippet............................................... 120 flammepunkt................................................. 30,191

emulsjonspukk, Ep................................................ 49 emulsjonsstabilisert grus...................................... 102

flisighetstall, (/)..................................................... 25 flyveaske................................................................ 36 flyt ........................................................... 28,49,51

energiforbruk......................................................... 66 energimengde......................................................... 68 energiøkonomisering............................................. 65 enkel overflatebehandling, Eo............................... 98 entreprenørkontroll.............................................. 173 ergonomi.............................................................. 184

flammetermperatur................................................ 68 flammevakt.................................................... 74, 192 fleksibel................................................................. 35 flisighet.................................................................. 22

flytende screed....................................................... 89 forarbeider............................................................. 86 forav stryker............................................................ 92 forbreningsmotorer.............................................. 117 forbrenningsteori................................................... 67 Essenasfalt............................................................... 9 fordelerkasse.......................................................... 91 etterkontroll................................................. 173, 174 fordelingsanlegg.................................................. 136 Europeisk norm (EN).................................. 172, 208 forriglet.................................................................. 69 forsegling................................ 97, 98, 102, 165, 166 forsterkning.................................................... 19, 161 forsterkningslag.............................................. 17,153 F forurensning................................................... 68, 190 Forurensningsloven................................................ 68 fakturagrunnlag................................................... 205 forv arming........................................................... 164 fakturering.......................................................... 82 foryngelsesmiddel (rejuvenator)...........................166 fallprøve.................................................. 24, 25, 110 falskluftlekkasje..................................................... 68 fraksjonskurve....................................................... 26 faste dekker.......................................................... 10 fremmedfiller................................................... 60, 73 faste koblinger..................................................... 123 fresemetoder........................................................ 165 feiemaskin............................................................ 101 fresing.....................................................................19 Fellesforbundet.................................................... 201 friksjonsjordart......................................................111 fettsyre............................................................. 26, 37 frittfallsblander...................................................... 64 fiber........................................................................ 37 frostsikringsmetoder............................................ 151 fiberduk................................................................ 207 frysefront............................................................. 146 fiberpellets............................................................. 73 Fraass’ bruddpunkt................................................ 30 filler......................................................... 23, 36, 47 fullstendig forbrenning.......................................... 67 - typer............................................................... 38 funksjonskontrakt........................................ 175, 178 - varmer............................................................ 94 fylkesvei................................................................. 10 filter................................................................. 59, 71 fyllinger............................................................... 150 filteranlegg............................................................. 60 førstehjelp.................................................... 193, 196 filterlag.......................................... 17, 149,153, 207 førstehjelpsutstyr........................ 185, 187, 188, 204 257

ASFALTBOKA

G

homogenitet........................................................... 77 hovedinspeksjon................................................. 184

gabbro.................................................................... 21

hovedvedlikehold................................................. 134

gang/sykkel vei (g/s).............................................. 16

hovedvei......................................................... 16, 152 hovedstrøm.......................................................... 137

garantistillelse...................................................... 202 gasskromatografi ................................................... 31 gjenbruksasfalt, Gja......................................... 48, 49

gjenbruksmasser.................................................. 207 gjenbruksteknikk............................................19, 167 gjennomløpstiden.................................................. 67 gjennomsnittlig døgntrafikk i året (ÅDT)..............11 glimmer.................................................................. 21

glødetest................................................................. 26

gneis....................................................................... 21 granitt..................................................................... 21 gravingshull........................................................... 96

grovutskiller..................................................... 59, 60 grunnforsterkning............................................... 149

grunnkurs (GK) byggfag..................................... 206 grunnvannstilsig ....................................................147

hull/slaghull........................................................ 162

hulrominnhold.......................................... 35, 48, 55 humusinnhold........................................................ 54 humussyrer............................................................ 22

hurtigbrytende emulsjon...................................... 104 hydratkalk........................................................ 26, 38

hydraulikk..................................... 89, 124, 126, 131 hydraulisk utvidbar screed..................................... 90 hydrostatisk transmisjon.......................................127 høykompakteringsscreed ............................... 92, 113 høytrykksvifte........................................................ 67 håndlegging........................................................... 96 håndrull.................................................................. 96

håndsprøyte............................................................ 87 håndstamper, «jomfru».......................................... 96

grus-bærelag........................................................ 207 - gardin........................................................... 74 - underlag........................................................ 86

I

gummihjulsvals...................................... 98, 101, 110

H hardhet................................................................ 28

hastighetsbegrensning......................................... 107 helse-, miljø- og sikkerhetsforhold (HMS).................... 180, 183, 186 helserisiko............................................................ 209

herding (Tfot).................................................. 28, 31 hetoljeanlegg.......................................................... 65 hetoljekappe........................................................... 95 hjelmområde....................................................... 186 hjertekompresjon................................................ 194

hjulgående asfaltutlegger....................................... 85

258

identifikasjonsnummer........................................ 205 ikke-fomybare ressurser...................................... 207 IK-system........................................................... 188

indirekte strekkstyrke......................... 48, 49, 50, 52 informasjonsplikt.................................................. 185 infrastruktur............................................................15 instabilitet.............................................................. 86 instruksjonsbok................................................... 134

internkontroll (IK)................ 68, 183, 188, 202, 204 IRI (international roughness index)........................ 11 islagsdannelse..................................................... 146 ISO 9000-serien.................................................. 171

isolerte siloer.......................................................... 59 ISO-sikter............................................................... 24 isotopmåler......................................................... 111

STIKKORD

-metoder......................................................... 109 -måling.......................................................... 108

jembanetrasé.......................................................... 16

jemsulfid (FeS).................................................... 192 jevnhet................................................................... 11 jobbrekkefølge..................................................... 179

jobbrotasjon......................................................... 187 Justervesenet.......................................................... 80

K kald gjenbruk....................................................... 167 kaldasfaltverk......................................................... 70 kaldblandeverk....................................................... 63 kalddoseringsanlegg.............................................. 59 kaldfres................................................................ 160 kalibrering............................................................ 142 kalkstein................................................................. 21 kantmarkering........................................................ 94 kapillærviskosimeter .............................................. 30 kationisk................................................................ 34 kjede trekk............................................................ 123 kjemisk helsefare................................................. 181

kjørehastighet......................................................... 93 kjøretøykostnader.................................................. 12 klebeemulsjon........................................................ 87 klebe sprøyte..................................................... 82, 87 klebing (liming)............................................. 87, 102 klimatisering.......................................................... 52 klistermoped for klebing........................................ 87 knekkvinkel........................................................... 91 kohesjonsjordart................................................... 111 kombinasjonsscreed............................................... 92 kommunal vei........................................................ 10 kompaktering (tidl, komprimering)............. 85, 108

kompakterings - arbeid................................................ 112, 114 - egenskap.......................................................42 - grad............................................................ 112 - kontroll..................................................... 111

komponentanalyser................................................ 31 kompressor........................................................... 128 komprimering, se kompaktering konsesjonsvilkår........................................... 68, 204 kontaktutvalget for asfaltarbeideme, KUVAA............................................................... 201 kontinuerlig blandeverk......................................... 62 kontroll av asfalt................................................. 173 kontrollbok............................................................ 134 kontrollkategori.................................................... 173 komfordeling......................................................... 79 komfordelingskurve (sikteskjema)........................ 51 korngradering...................................... 22, 24, 45, 48 kraftoverføring............................................... 88, 121 krakelering............................................................ 157 kravspesifikasjoner................................................ 44 kreftfremkallende stoff.........................................181 kromatografiske metoder....................................... 31 kulemøllmetoden............................................. 25, 26 kult ........................................................................ 23 kunstig åndedrett...................................................194 kvalitet........................................................ 78, 171 kvalitetssikring.................................... 173, 204, 210 kvalitetsstyring............................................ 170, 179 kvarts..................................................................... 21

L laboratoriearbeider................................................. 52 laboratorium..........................................................186 lagringstid i silo..................................................... 79 landsforeningen for bygg og anlegg (LB A)......... 201 langski.................................................................... 92 langskjøt........................................................ 94, 114

lastbytte.................................................................. 78 lastfordelende egenskap..................... 42, 48, 56, 154 lavtemperaturegenskaper....................................... 28 lavtrafikkerte veier............................................... 200 259

ASFALTBOKA

leveringsbestemmelser for utførelse av asfaltarbeider.................................... 202

mykasfalt, Ma............................................... 47, 200 mykner................................................................. 32

liming (klebing)............................................. 89, 102 loggbok.................................................................. 86

mykningsmidler.................................................. 166 mykningspunkt.................................................... 30

Los-Angeles-metoden...................................... 25, 26 LPG-produkter...................................................... 192

mørtel...................................................... 23, 47, 159 målebrev.............................................................. 205 måleeske................................................................ 25

lyssignal............................................................... 205 lærling.................................................................. 206

løsemidler........................................................... 181

måleteknikk.......................................................... 140 måleusikkerhet..................................................... 176

M

N

manuell trafikkdirigering..................................... 205

NaOH-metoden...................................................... 26

manøverpult.......................................................... 180 marinimetoden.................................................... 167

natronlut (NaOH)................................................... 54

Marinitog............................................................ 160

Marshall-metoden....................... 44, 50, 51, 56, 209 maskindirektiv...................................................... 185 masselager............................................................. 24

matebelte.......................................................... 89, 91

naturasfalt..................................................... 7, 8, 38

nedbryting av asfaltdekke............................. 18, 207 nedbøyning......................................................... 147 nedre bærelag.......................................................... 17 nedrigging............................................................ 204

medbringere (løftere)....................................... 60, 66

nestenulykker...................................................... 189 nivelleringsutstyr................................................... 93

medstrøms trommelblander................................... 62

normalkubikkmeter (Nm3)..................................... 68

medstrømstrommelverk......................................... 62 mekanisk stabiliserte lag..................................... 113 mekanisk styrke..................................................... 24 membran.................................................................. 9

Norsk Arbeidsmandsforbund, NAF..................... 201 Norsk Asfaltforening (NA).................................. 200 Norsk Standard (NS)............................................ 172

mengdekontroll.....................................................106

nyanlegg................................................................185 nye arbeidstakere................................................ 187

merking av stoffer............................................... 181

middelsherdende, M................................................33 midtskjøt....................................................... 105, 114

nullspenningsbryter............................................ 137

Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO............ 201 nødtelefonliste.................................................... 185

miljøbelastende..................................................... 190 modifiserte bindemidler......................................... 76 molekyler............................................................... 29

o

motfylling............................................................. 149

motorstarter......................................................... 136

ohm (O).............................................................. 140

motorvemrele...................................................... 137 motstrøms trommelblander.................................... 62

oksidert bitumen.................................................... 29

mottakerlomme...................................................... 89 myk bitumen, MB 27, 33

oljebrenner............................................................. 67

myk drensasfalt, Mda............................................ 45 260

oksygen (O)........................................................... 21

oljegrus, Og.......................................... 48, 200, 209 omhylling............................................................... 37

STIKKORD

oppfresing............................................................ 207 opplæring................................................... 187, 206 oppmåling av arbeidet......................................... 205

oppretting............................................................... 86 oppstart av sprøyting.......................................... 105 oppstart.................................................................. 70 oppstartskontroll......................................... 173, 174 optimal varmeveksling........................................... 66

optimalt hulrom..................................................... 44 orbitrolstyring...................................................... 131 organisasjonskart................................................. 188 Ottadekke, Eog/Dog............................. 99, 102, 209 overbelastning...................................................... 158 overbygning......................................................... 17 overbygningsmaterialer....................................... 153 overflatebehandling........ 97, 98, 102, 106, 166, 209 overflateslitasje...................................................... 18 overfylling.................................................... 186, 192

overkoking........................................................... 192 overkompaktere................................................... 113 overkom................................................................. 22 overlapping............................................................ 88 overledning.......................................................... 139

p PAH (polycykliske aromatiske hydrokarboner).......... 189 pakningsgrad.......................................................... 25 PC ...................................................................... 178 pedrolittdekke.......................................................... 9 peling................................................................... 149 penetrasjonsbitumen, B.......................................... 32 penetrasjonsdekke.................................................... 9 penetrasjonsklasse................................................. 32 penetrasjonsmåling........................................ 29, 102

periodisk vedlikehold.......................................... 133 permeabilitet........................................................ 148 personlig verneutstyr........................................... 188

personskade......................................................... 184

petrografisk analyse............................................... 22 piggdekk................................................. 18, 42, 207 pilot-brenner/-flamme.................................. 74, 192

planeringslinje....................................................... 17 planfresing........................................................... 165 planum................................................................. 150 plastisk deformasjon............................................ 158 plastisk materiale................................................... 49 PLS (programmerbar logisk styring)..................... 69 pneumatikk........................................................ 127

polare grupper................................................ 29, 36 polybutadien.......................................................... 34 polyetylen.............................................................. 34 polymerer............................................................... 34 polymermodifisert bitumen, PmB...................TI, 34 polymermodifisert bitumenemulsjon, PmBE............................................................. TI, 99 polystyren.............................................................. 34 pore vann.............................................................. 146 posefilter................................................................ 60 produksjonsmanual................................................ 70 produksjonsplanlegging....................................... 177 produksjonsresept.................................................. 57 produksjonsstyring ...................................... 65, 143

produksjonsutlegger................................ 64, 87, 160 produktdatablad...................... 68, 73, 185, 186, 187 produktdokumentasjon.......................................... 65 Produktkontrolloven............................................ 135

propan.................................................................... 68 propanbrenner........................................................ 67 proporsjonering.........................................44, 49, 50

penetrering............................................................. 97

proporsjoneringsmetoder....................................... 51 prosessgjennomgang.............................................. 71 prosesstyring................................................ 70, 209

penetrert pukk, Pp................................................. 98 penetrometer.......................................................... 29 Performance Grade (PG)................................. 32, 35

protokoll............................................................... 201 prøveforskrifter.................................................... 207 psykososiale arbeidsforhold.............................. 182 261

ASFALTBOKA

puffing.................................................................... 71

Sa-verdi.................................................................. 26

pukk....................................................................... 23

SBR-modifisert (styren-butadien-rubber)............. 76 SBS (styren-butadien-styren)................................ 34

pukkbærelag........................................................ 207 pulverapparat...................................................... 193 pyrometer............................................................ 141

R rasktbrytende emulsjon................................... 99, 105 rasktherdende, R.................................................... 33 reaksjonsstrekning................................................. 90

SBS-modifisert...................................................... 76

screed, utleggings- og kompakteringsdelen.... 88, 89 screedplate...................................................89, 192 sedimentasjon........................................................ 87 selvantennelig............................................. 186, 192

sement.............................................................. 26, 38 sementstabilisert bærelag, Cg.................................87 sentrifugemetoden................................................. 55

separasjon under transport..................................... 80

reasfaltering................................................... 19, 163 referanseski............................................................ 94

separasjon........................................... 24, 42, 77, 78 sertifisering......................................................... 135

rehabilitering.........................................................161

servostyring........................................................ 131

reklamasjonstid.................................................... 202

setninger.............................................................. 148

remikser....................................................... 160, 167 reologi.................................................................... 28

SFT (Statens Forurensningstilsyn)..................... 181 SHRP

repaving.............................................................. 167

fcesept............................................................... 44, 65 reseptutarbeiding................................................... 56

(Strategic Highway Research Program)....... 32, 210 sikkerhetsopplæring..............................................185 sikkerhetsregler...................................................... 36

ressursbehov........................................................ 203

sikkerhetsutstyr.................................................... 204

ressursomdisponering.......................................... 203 restrukturering..................................................... 207

sikt ............................................................ 59,61,71 siktesats.................................................................. 53

retningsventil...................................................... 125

sikteskjema (komfordelingskurve)........................ 53 silan, SiH................................................................ 26

Riedel kokeprøve............................................ 26, 55 riksveinett.............................................................. 10

silisium (Si)........................................................... 21

rilling.......................................................... 165, 166 risikosituasjon..................................................... 182

siloluke................................................................... 65 singel (finpukk)...................................................... 23

rulleflaskemetode................................................... 26

råolje.................................................................. 8, 29

skademelding....................................................... 189 skifer...................................................................... 21

råvarebehov......................................................... 178

skilting........................................................... 86, 187

s

skjelettasfalt (Ska)............................... 38, 46, 46, 74 skjæring i fjell..................................................... 149

samlevei......................................................... 16, 152 sandasfalt............................................................. 9

skjæring i jord..................................................... 150 skruepumpe.......................................................... 126 skråningshelning................................................. 152 skråningsskader.................................................. 148

satsblandeverk................................................. 45, 59

skumbitumen, SB...................................... 27, 34, 75

satsblanding (tvangsblanding)........................ 57, 69 sauefotsvalser...................................................... 111

skumdempningsmiddel.................................. 87, 103 skumgrus, Sg.......................................................... 49

262

STIKKORD

skumming..................................... slamasfalt, Sla............................... slamasfaltering.............................. slippmiddel................................... slitedekke...................................... , slitelag........................................... slitesterk masse............................. slitestyrke...................................... slokking av brann.......................... spaltestrekkmåling (indirekte strekkstyrke)................. spektrofotometri............................ spordannelse................................. spordybde..................................... sporfyllingsarbeider......................

sporskifte...................................... sporslitasje................................... spredeboks................................... spredning av tilslag...................... sprekker....................................... sprøhetstall, S............................... sprøytebelegning.......................... sprøytedekker............................... sprøyterampe............................... sprøyteutrustninger...................... SPS-kontrakter............................. stabiliseringsteknikker................. stabilitet....................................... stabilitetsmåling........................... stampeasfalt................................. stamping...................................... standard sortering........................ standardfilter................................ Statens Forurensningstilsyn (SFT) Statens Veglaboratorium - STV ....

......... 192 38,99, 166 ..... 97,99 ... 81,187 .... 13,112 . 16, 17, 46 ............ 44 ............ 42 ........... 192

.......... 52, 55, 56 ....................... 31 ..................... 152 ...................... 11 19, 192,164, 209 ..................... 115 ............. 157, 209 ....................... 99 ..................... 100 ..................... 163 ....................... 25 ..................... 105 ..................... 102 .......................87 ..................... 100 ...................... 175 ...................... 161 ... 16, 48,51,148 ........................ 55 .......................... 8 ........................ 92 ........................ 22 ........................ 54 ........................ 68 ...................... 208 ...................... 110

statisk slettvals............................. statisk trykk................................. ...................... 109 stavsikter...................................... ........................ 25 steinasfalt..................................... .......................... 8 steinfylling................................... 24 steinklasse....................................

steinmaterialer..........................................21,73, 76 steinmaterialforbruk............................................. 107 steinmel.................................................................. 23 stein vekt................................................................. 61 Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning -SINTEF............................... 208 stikkprøvekontroll................................. 68, 173, 174 stivhetsmodul.........................................................43 stoffkartotek........................................................... 68 Strategic Highway Research Program, SHRP.... 208 strukturell slitasje................................................... 19 strøapparat........................................................... 100 styre- og bremsesystemer.................................... 131 styrestrømskjema................................................. 139 styringssystemer.................................................... 69 støpeasfalt, Sta.......................................... 46, 94, 95

støpesand............................................................... 23 støy...................................................................... 180

Superpave............................................................ 209 sur ........................................................................ 36 svank...................................................................... 90 svingvekt................................................................ 92 sykefravær............................................................ 189 syntetiske polymerer.............................................. 34 syretall................................................................... 31

takfall..................................................................... 91 tannhjulspumpe................................................... 126 tappeluke................................................................ 78

Task Group (TG)................................................. 208 Technical Comittee (TC)..................................... 208 telefarlighet................................................ 146, 147 teleløsning............................................. 42,146, 158 teleskader............................................................. 145 temperaturmåling................................................. 140 temperatursprekker............................................ 152 temperatursvingninger......................................... 207 termisk sprekkdannelse.................................... 28, 42 263

ASFALTBOKA

u

termostatstyring..................................................... 91 tett emulsjonsgrus, Egt........................................ 102 tettningsmembran................................................ 189 tiksotropisk............................................................ 37 tilrigging.............................................................. 204

tilsetning av hjelpestoffer...................................... 61

underbygning........................................................ 17 underkom............................................................... 22 utflasking............................................................... 94

tilsetningsstoffer............................................. 36, 73

utfreste trau.......................................................... 164 utkiling............................................................... 150

tilsynsmyndigheter............................................. 188 tinefront.............................................................. 146 titrering.................................................................. 31

utlegging........................................................ 85, 187 utleggingslag....................................................... 179 utmating................................................................. 59

tjære................................................................8, 166 toleransegrenser..................................................... 44 topeka, Top............................................................. 46

uttørking................................................................ 80 utvalsing............................................................... 114

trafikkavvikling................................................... 104 trafikkdirigent........................................................ 87

trafikksikkerhet............................................... 13, 86 traktordelen............................................................ 88 traktormontert klebesprøyte....................................87 trallebane med vagg............................................... 59

transport av utstyr.................................................. 82

vagg....................................................................... 78 valserekkefølge.....................................................114 vannfase................................................................. 33

vannfølsomhet............................................... 42, 147 varedeklarasjon.................................................... 191

transport................................................ 80, 104, 191 transportkoker........................................................ 95

varmasfalt............................................................ 190

traufresing........................................................... 165

varmeelevator............................................ 59, 61, 71

trefliser............................................................73, 82

varmeveksling..................................................... 66

treknekkscreed....................................................... 91

varmtilslagssilo......................................... 59, 61, 71 varsling................................................................ 187

Trinidad Epuré (naturasfalt).....................................8 trommelblandeverk................................................ 45

trykksmøringssystem.......................................... 119

vedheft............................................................. 36, 55 vedheftsmiddel.......................................... 36, 73, 98

tungmetaller................................................. 189, 190 tunnel................................................................... 185

vedheftstesting....................................................... 26

tvangsblander......................................................... 61 tverrfall...................................................................17

vedlikeholdskontrakt.............................................175 vedlikeholdsmetoder ............. 11, 19 veidatabank............. ...................169

tverrfallsinnstilling................................................. 93

tverrskjøt............................................... 94, 105, 114 tynnbelegninger..............................................19, 166 tynnsjiktbelegg........................................................16 tørke-, varme- og blandesone................................ 74 tørkeskap................................................................ 53 tørketrommel.................................... 59, 60, 66, 192 tørrblanding........................................................... 60

vedlikeholdsbok....................................................133

veieceller.................

......... 141,

veiens oppbygning... veieseddel............... veiesystem..............

........... 80, 205 ................. 142

veifundament.......... veifylling.................

............ 17,112

veiolje, VO...............

27, 33,48, 192 ............... 152

veioverbygning....... 264

142 ................. 145

............... 150

STIKKORD

veislitasje............................................................. 190 vekselstrømsgenerator......................................... 130

vekter............................................................... 59, 71 velgraderte materialer.......................................... 154 verneombud......................................................... 183 vemeprotokoll...................................................... 184 vemerunde........................................................... 184 verneutstyr............................ 81,185, 186, 187, 188 vertikalblander....................................................... 61 vibrojomfru.......................................................... 162 vibroplate.................................................... 110, 162

yrkeshygienisk luftbehov (YL)............................ 181 yrkesskadeforsikring ............................................ 189 yrkessykdommer.................................................. 189

øvre bærelag.......................................................... 17

vibrovals..................................................... 101, 110 virkningsgrad......................................................... 68 viskositet........................................... 28, 30, 51, 104

VK1, Anlegg og bergverk.................................... 206 VO-kvaliteter....................................................... 192 væskekromatografi................................................ 31

åndedrett.............................................................. 193 åpen emulsjonsgrus, Egå.................................... 102 årsdøgntrafikk (ÅDT)............................ 44, 152, 154 årstidsnedbøyning................................................ 147

W Working Group (WG)

208

265