Yrkeslære for sjøfolk 2 : Utdanning, arbeidsforhold og sikkerhet [2] 8200274586 [PDF]

Zitiervorschau

FINN FAGERTUN

YRKESLÆRE FOR SJØFOLK Utdanning, arbeidsforhold og sikkerhet

■A “^sjonalb/bffofeto DwbibiioteM

Ret

UNIVERSITETSFORLAGET

3^ W

© UNIVERSITETSFORLAGET 1979 ISBN 82-00-27458-6

Denne boka er revidert av Henrik Eriksen. Boka erstatter deler av Yrkeslære for sjøfolk utgitt i 1975 som bygger på prøveutgave,

utgitt i 1 968, revidert av Helge Thingelstad. Etter lov om opphavsrett til åndsverk av 12. mai 1961 er det forbudt å mangfoldiggjøre innholdet i denne bok,

helt eller delvis, uten tillatelse fra forlaget. Forbudet

gjelder enhver form for mangfoldiggjøring ved trykking, kopiering, stensilering, båndspilling o.l.

Tegninger: Øivind Jorfald og Finn Sørsdal.

Omslag: Øyvind Torp. Trykt i Centraltrykkeriet, 1979.

Forord

Sjøfolks behov for teoretiske og praktiske kunnskaper har stadig økt. For å sette sjøfolkene bedre i stand til å møte kravene er det utviklet nye kurstilbud ved skolene, nye opplæringsordninger om bord i skipene og nytt undervisningsmateriell. I dag er det mulig å skaffe seg en grunnutdanning ved hjelp av grunnkurs eller sjøaspirantkurs før en reiser til sjøs. Men det er også mulig å begynne sin opplæring gjennom systematisk opp­ læring om bord. Både for dem som velger å ta kurs i land eller systematisk opp­ læring om bord som første trinn i opplæringen, vil de fem bøkene i serien Yrkeslære for sjøfolk gi en nødvendig innføring i emner som hører til den grunnleggende yrkesteorien for all sjømannsutdanning. Direktoratet for sjømenn og Sjøfartsdirektoratet har ydet verdi­ full hjelp ved revisjonen av Yrkeslære for sjøfolk. Oslo høsten 1979 UNIVERSITETSFORLAGET

Innhold

Innledning .

.................................................... ......................................

Velkommen om bord!..................................................................... Systematisk opplæring om bord .................................................. Skipsmekanikeren ...................................................................... Matros — og motormannsopplæringen.................................. Reparatøropplæring ................................................................. Pumpemann................................................................... o o A ga til sjøs — et valg..................................................................... Norges skipsfart. . . ............................... .«........................................... Skipsfartens utvikling..................................................... Småskipsflåten............................................................................. Fiske- og fangstflåten ................................................................. Oljevirksomheten . ............................................................................

Sjømannsutdanningen............................................................

9 9 10 10 11 12 12 12 13 14 16 17 17

19 19 19

En ny sjømannsutdanning......................................................... Navigatør ..................................................................................... Maskinister .................................................... Skipselektriker............... ............................................................. 21 Radiotelegrafister........................................................... Kokk og stuert................................................................................ 22 Fiskeriutdanning............................................................................ 23 Oljeutdanning ................................................................................ 23 Havariopplæring............................................................................ 24 Lån og stipend .................................................................................. 24 Andre utdanningstilbud til sjøs........................................................ 24 Brevskoler......... ................................................... Studiesentralen for sjøfolk............................................................ 25

Personlige forhold.......................................................................................

27

5

Din egen helse .................................................................................. Reinslighet........................................................................... Bruk riktige klær.......................................................................... Vern i tropene ......................................................... Kjønnssykdommer ............................... Tegn på smitte................... Helseproblemer....................................... Rusmidler ......................................................................................... Alkohol .......................................................................................... Narkotika ..................................... Vern mot misbruk om bord ..........................................................

27 28 29 30 31 32 32 33 33 34 35

Velferd og idrett.......................................

37 37 37 38 38 38

Idrett ................................................................................................. Velferdstjenesten .............................................................................. Statens velferdstjeneste for handelsflåten ......................... Den norske sjømannsmisjon.......... . ............................................. Skikk og bruk om bord og i land.........................................

41 Lønns-og arbeidsforhold .............................................................. - 41 Interesseorganisasjoner.............................................................. 41 Sjømannsloven etc......................... 43 Obligatoriske opplæringskurs ........................................... 43 Mønstring og forhyring.............................................................. 44 Hyrekontrakt................................................................................. 45 Arbeidstiden om bord.................................................................. 47 Fritid og ferie..................................................................................... 50 Vernetiltak......................................................................................... 50 Organisert vernearbeid .............................................................. 51 Sykeavmønstring......................................... 51 Avskjed................................................................................. .............. 52 Hjemreisebestemmelser............................. 53 Toll ..................................................................................................... 53 Administrative bestemmelser ................................................................

Verneutstyr og førstehjelp ...................................................................

Vernebud............................................................................................. Personlig verneutstyr ..................................................................... Hodevern ..................................................................................... Øyevern......................................................................................... Hørselvern..................................................................................... Annet verneutstyr......................................................................... Åndedrettsvern................................................................................. Filtermasker................................................................................. Pressluftapparater .....................................................................

6

55 55 55 56 56 57 58 58 59 60

Vern om bord i kjemikalieskip...................................................... Førstehjelp .......................................................................................... Førstehjelpens grunnregel.......................................................... Kunstig åndedrett ..................................................................... Behandling av brannsår............................................................. Forfrysninger.................................................................................

63 64 64 65 68 69

Brannvern ...........................................................................

71 71 72 74 74 74 74 78 79 79 81 82 83 84 85 86

Alarminstruks..................................................................................... Brannteori ......................................................................................... Slokking ved kveling . ................................................................ Slokking ved avkjøling ............................................................. Brannvernutstyr . ............................................................................ Håndslokkingsapparater ......................................................... Automatisk brannvarslingsanlegg .......................................... Skipets faste slokkingsanlegg......................................................... Vannslokkingsutstyr ................................................................. Slangelag ..................................................................................... Slokkingsteknikk......................................................................... Viktig ved brannalarm ............................................................. CO,-anlegg..................................................................................... Skumanlegg ................................................................................. Tankfartens ti bud .........................................................................

Redning .............................................

Livbåtalarm ..................................................................................... Personlig redningsutstyr......................... Redningsflåter ................................................................................. Utsetting av gummiflåte. . .................... Nedfiringsflåter («Davit-flåter»)..................................................... Livbåter . . .......................................................................................... Åpne livbåter................................. Overbygde livbåter ............................................... Utsetting av overbygde livbåter ............................................. Storflåte ............................................................................................. Utsetting av livbåter ................................................................. Øvelse og alvor............................................................................. Utstyr til livbåter......................................................................... Roing ............................................................................................. Opphold i livbåt og på flåte ......................................................... Nødsignalutstyr................................................................................. Fallskjermlys................................................................................. Håndbluss......................... Flytende røyksignal..................................................................... Signalspeil..................... Nødkommunikasjon. . .....................................................................

88 88 88 89 90 91 92 93 94 95 95 96 97 98 100 102 103 104 104 104 104 105 7

Bærbart radioutstyr..................................................................... 105 Nødradiopeilesender ................................................................. 105 VHF nødkommunikasjonssett.................................................. 106 Fremgangsmåten ved sending av nødkalling ognødmelding 106 Redning ved hjelp av helikopter .................................................. 107 Huskeregel for nødstedte ved helikopterredning.................. 108

Innledning

VELKOMMEN OM BORD! Det å være sjømann er et yrke, og det er dette yrket du nå skal lære. Du er kommet inn i et yrke med rike tradisjoner, et yrke som vil stille store krav til deg. Det vil stille krav til ditt mot, din plikttroskap, din snarrådighet, din arbeidsglede og ditt gode humør. Ikke minst vil det stille krav til din vilje og evne til å lære deg sjømannsyrkets mange finesser. Om bord vil du få ansvar. Ansvaret vil være begrenset i begynnel­ sen, men om det er stort eller lite, vær deg ditt ansvar bevisst. Skyv ikke ansvaret over på andre. Har du feilet, ta ansvaret for det og gå inn for å gjøre det bedre neste gang. En ting som du vil få det hele og fulle ansvar for med en gang, er din egen velferd og framferd. Heretter kan ikke de hjemme fortelle deg hva du skal eller ikke skal gjøre. Nå må du ta bestemmelsene selv. Ta imot dette ansvaret og vis deg tilliten verdig.

Det er mye du skal lære for å bli en god sjømann. Mange av de opp­ gaver du vil møte, kan virke vanskelige. Men vanskene er til for å overvinnes. Det har vært vanlig å si at skipsledelsen har ansvaret for opplæring og ledelse av yngre og nye folk om bord. Dette er i grunnen bare halve sannheten — alle om bord har ansvar for å lære opp og lede sine skipskamerater. Når du har seilt en tid og har lært en del om arbeidet om bord, blir det din opplagte plikt å forklare en nykom­ mer om bord det som du kan, men som er nytt og ukjent for ham.

Det vil derfor ikke gå svært lang tid før du overtar ansvar og leder­ oppgaver om bord. Lederskap er en personlig ting, og det er derfor viktig at du benytter tiden godt og trener deg selv opp til å bli en dyktig sjømann både faglig og menneskelig. Lykke til — velkommen om bord!

INNLEDNING

9

SYSTEMATISK OPPLÆRING OM BORD Skipsmekanikeren Systematisk opplæring om bord er et opplæringstilbud som er verdt å se nærmere på. Opplegget tar sikte på en solid sjømannsutdannelse, som etter tre års opplæring vil gjøre deg til fullbefaren sjømann, skipsmekaniker.

Selve opplæringen vil hovedsakelig skje i arbeidet om bord («on the job training») og opplæringen innpasses i skipets normale arbeids­ program. Du vil få full lønn i opplæringsperioden. Opplæringen fører fram til «skipsmekaniker»-tittelen, og kvalifise­ rer for arbeidsoppgaver både på dekk og i maskin. Dette er en ny stillingsbetegnelse om bord, og skipsmekanikeren vil bli et viktig medlem av fremtidens sjømannsstand. Det nye ved skipsmekanike­ ren er at han kan jobbe både på dekk og i maskin. Han mønstrer derfor på skipet, ikke i et departement (dekk eller maskin). Man kan si det slik at en skipsmekaniker skal være både matros og motormann samtidig. Han skal selvsagt ikke ha dobbelt arbeidstid, men han skal ha lært nok gjennom opplæringen om bord til å kunne ut­ føre både matrosens og motormannens arbeid. Som skipsmekanikeraspirant vil du ved opplæringens begynnelse få tildelt en registreringsbok. Denne registreringsboka inneholder de mål du må nå for å tilfredsstille kravene til en skipsmekaniker.

Fig. 1. skipsmekanikeropplæring. (Stortings­ melding nr. 26 om maritim utdanning.) 10

Samtidig med at denne boka brukes ved opplæring av skipsmekanikere, kan den også brukes i forbindelse med særskilt opplæring til matros eller motormann. Boka er derfor trykket i tre farger. SVART trykk gjelder fellesopplæring for alle aspiranter, BLÅTT trykk gjel­ der oppplæring i dekksarbeid (matrosarbeid) og RØDT trykk gjel­ der opplæring i maskinen (motormannsarbeid). En skipsmekaniker skal læres opp i samtlige ferdigheter som er beskrevet i boka.

OPPLÆRINGENS LENGDE Som fersk skipsmekanikeraspirant har du tre års opplæring foran deg. Du skal først stå 12 måneder som aspirant III, så 12 måneder som aspirant II og endelig 12 måneder som aspirant I. I løpet av de siste 24 måneder skal du gjennomgå et kurs i land. Dette kurset varer i 2 måneder og omfatter opplæring i vern og sik­ kerhet, samt bruk og vedlikehold av maskinelt og mekanisk ver­ neutstyr. Kurset inngår i den totale opplæringstiden og avsluttes med en fagprøve.

Om du har 1 -årig grunnkurs, kan du begynne direkte som aspirant II. Da blir altså læretiden bare to år. Hele tiden må du huske at du selv må vise interesse for arbeidet om bord. Følg med i utkryssingen i registreringsboka, slik at du kan gjøre deg opp en mening om du virkelig når målene for opplærin­ gen.

Matros- og motormannsopplæring I stedet for å ta sikte på å bli skipsmekaniker, kan det tenkes du har lyst til å bli matros eller motormann.

Den systematiske opplæringen dekker også disse stillingene. Etter sjøaspirantkurs går aspiranten om bord med en to-årig opplæ­ ringsavtale. Det første året er felles for motormanns- og matrosaspiranter, slik at du kan vente med å bestemme deg for å bli mo­ tormann eller matros inntil det siste opplæringsåret begynner. Dvs. at aspirantene blir delt inn i motormannsaspiranter og matrosaspiranter i det siste opplæringsåret. Har du 1-årig grunnkurs på forhånd, kan du etter kurs på sjøaspirantskole begynne direkte som motormannsaspirant eller matrosaspirant. Da vil du altså bare gå 12 måneder som aspirant. Etter fullført opplæringsavtale vil du så få rett til tittelen motormann el­ ler matros, alt etter den retning du har valgt. INNLEDNING

11

Reparatøropplæring Hvis du har 1-årig grunnkurs, sjøaspirantkurs samt 12 måneder bak deg som motormannsaspirant, kan du etter 12 måneders til­ leggsopplæring bli reparatør. I løpet av tilleggsåret må du gjen­ nomgå et 2 måneders reparatørkurs i land.

Pumpemann Pumpemannen som tilhører maskinbesetningen, skal ha fylt 20 år og ha minst 30 måneders praksis, hvorav minst 15 måneder skal være opptjent som fartstid i maskinrom.

Som annen praksis godkjennes: Fartstid på dekk inntil 15 måneder.

Å GÅ TIL SJØS - ET VALG Du har nå lest om hvordan opplæring av aspiranter foregår. Så raskt som mulig etter at du har begynt på et kurs, bør du bestemme deg for hvilken opplæring du ønsker videre. Skal du bli skipsmekaniker, matros eller motormann— eller kanskje reparatør? Når du har bestemt deg, må du snarest melde fra om din beslutning. At du bestemmer deg så tidlig som mulig, er viktig av følgende grunner: — Sjømannskontoret må ha oppgavene over sjøaspiranter tidligst mulig. — Rederiene må ha tid til å planlegge hvilke skip aspirantene skal plasseres om bord i. — Utkryssing i registreringsboka vil skje allerede på kurset.

Forhyring av sjøaspiranter foregår — som all sjømannsformidling — gjennom sjømannskontorene, vanligvis gjennom det stedlige sjømannskontor. Mellom aspiranten og skipet inngås en hyrekontrakt, som for andre sjøfolk. Mellom aspiranten og rederiet, ikke skipet, inngås en opplærings­ avtale. Denne avtalen kommer i tillegg til den vanlige hyrekontrakten. Det er ikke bestandig at rederiene har «opplæringsskip» i posi­ sjon i det øyeblikk du melder deg, men når opplæringsavtalen er inngått, vil du få beskjed om når du skal melde deg for mønstring. Det kan bli når kurset på skolen er slutt, det kan bli en stund sei­ nere. Den opplæringsavtalen du undertegner, går i korthet ut på føl­ gende: Opplæringen skal foregå i den ordinære arbeidstid. Du må selv til­ egne deg yrkesteorien som kreves. På den annen side skal rederiet gi deg den opplæring planen forutsetter. 12

De første 6 månedene du står om bord er prøvetid. I denne tiden kan både du og rederiet si opp avtalen uten å gi noen begrunnelse, men vær oppmerksom på at hyrekontraktens bestemmelser må føl­ ges for avmønstring. Du kan også siden si opp opplæringsavtalen, men da må oppsigelsen begrunnes. Samme bestemmelser gjelder for rederiet.

Avbryter du avtalen i mer enn seks måneder, anses den som opp­ hørt. Du mister ingen rettigheter — selv ved brudd på opplærings­ avtalen vil du få godskrevet den tid du har stått om bord som farts­ tid. Skulle det vise seg at det av en eller annen grunn ikke er mulig for rederiet å la deg fortsette opplæringen på et av rederiets skip, skal det hjelpe deg til fortsatt opplæring i et annet rederi. Skulle dette være umulig, kan avtalen sies opp med én måneds varsel.

Som du skjønner, er en slik avtale intet giftemål, men det er klart at har du først bestemt deg, må du gå inn for saken. Kunnskap er lett å bære, her får du den mens du gjør jobben om bord. Til slutt — ta godt vare på registreringsboka når du får den! Den er det bevis som til enhver tid forteller hvor langt du er kommet i opp­ læringen.

NORGES SKIPSFART Norge har en lang og takket kyststripe. De som i en fjern fortid slo seg ned i dette landet, var avhengige av havet som allfarvei, og ut fra denne nødvendighet lærte nordmenn å bruke havet. Gjennom hele den lange utvikling fra vikingtidens slanke og elegante skip fram til vår moderne flåte har nordmennene og havet hørt sammen.

Fig. 2. THOR I er et linjeskip på 20.000 dvt. og tilhører rederiet A/S Thor Dahl i Sande­ fjord. Skipet, som betjener Christensen Canadian African Lines mellom Canada og Syd-/ Øst-Afrika er skreddersydd for denne fart og kan ta all slags last.

Da Norges Rederforbund ble stiftet, knyttet man forbindelsen bakover i tiden ved å ta som merke en helleristning av et vikingskip.

Det kan være både interessant, lærerikt og morsomt å lære fortiden å kjenne, men det er den moderne flåte du skal om bord i. Det er her din fremtid ligger. INNLEDNING

13

Jo mer du lærer, jo mer vil du få forståelse av hvor omfattende Norges skipsfart er.

Oppbygningen av Norges skipsfart er ikke et enkelt menneskes verk. Riktignok har vi enkeltpersoner som står fram som lysende eksempler på dristighet, mot, framsyn og dyktighet, men det som har bygd opp vår flåte, er samspillet hele veien fra den enkelte reder til yngste mann om bord. Det vi kaller «teamwork», et et nødvendig og gjennomført prinsipp i skipsfarten. I skipsfarten både i land og om bord, må alle «hjul», store som små, gripe inn i hverandre om det hele skal lykkes.

Skipsfartens utvikling I 1940 var handelsflåten dominert av tørrlastskip.

TØRRLASTSKIP

Antall: 1695-I alt

TANKSKIP

Antall: 264 - I alt

2 835 000 brt

1 902 000 brt

FLÅTENS SAMMENSETNING 1974 ANTALL

1000 BRT.

288

12 065

42

295

31

345

1 81

975

31

105

234

5 085

51

3 440

KYSTFLÅTEN

FISKE-OG FANGSTFLÅTEN TOTAL FLÅTE

Fra 1940 og fram til midten av 70-åra har den norske handelsflåten gjennomgått store endringer både når det gjelder flåtens størrelse og sammensetning.

Fig. 5 viser flåtens størrelse i millioner bruttoregistertonn fra 1940 til 1974. Utviklingen i norsk skipsfart preges også av spesialisering. Sam­ menliknet med andre land kan en trygt si at Norge har vært blant de fremste i utviklingen av spesialskip. 14

Fig. 3. Gasstransporter til sjøs er sterkt økende, og det kreves høyt spesialiserte og dermed kostbare skip. T/T HØEGH GANDRIA på 95.700 brt., tilhørende Leif Høegh & Co. A/S, Oslo, er bygget spesielt for føring av LNG (liquified natural gases). Fullt lastet tar skipet ca. 125.000 kubikkmeter kondensert gass.

Fig. 4.

Fig. 6. Den norske cruiseflåten består av 14 skip på tilsammen 250.000 brt. Et av disse ski­ pene er M/S SOUTHWARD på 16.600 brt., som tilhører Norwegian Caribbean Lines (Klosters Rederi A/S) i Oslo. I likhet med størstedelen av den norske cruiseskipflåten seiler det i Carribbean.

Fig. 8. M/T BOW FAGUS på 31.500 dvt. kan med sine 30 lastetanker føre like mange for­ skjellige produkter og som alle skal ha særbe­ handling. Noen er nedkjølt, andre oppvarmet. Noen stoffer må sirkulere under transporten, mens andre skal være under trykk eller opp­ bevares uten å komme i berøring med f.eks. surstoff eller fuktighet.

Fig.7. M/S STAR DOVER på 42.000 dvt. er spesialbygget for transport av trelastprodukter og containere, men kan også ta alle andre «tørre» bulklaster. STAR DOVER har to kjør­ bare portalkraner, hver med 30 tonn løfteevne.

Fig. 9. Norske rederier har en ledende posisjon innen oversjøisk transport av biler. M/S TORINITA på 7.800 dvt. er spesialbygget for føring av biler. Skipet kan laste ca 3.400 biler.

Fig. 10. Linjeskipet TOMBARRA er et såkalt ro/roskip, spesialbygget for å lastes/losses med rullende materiell gjennom en akterport. Lasten fordeles til de gjennomgående lastedekk via ramper inne i skipet.

Oversikten på neste side viser den norske utenriksflåten pr. 1. juli 1977 fordelt på typer, og hvor mange skip som var bestilt av norske rederier. INNLEDNING

15

Eksisterende flåte___________ Ant. skip i Ant. ordre Dwt. Skip

Tank Under 6000 dwt. 6- 40 000 dwt. 40- 60 000 dwt. 60-100 000 dwt. 100-200 000 dwt. 200 000 dwt. og over

15 46 10 27 37 74

29 257 902 943 500 296 2 204 115 4 920 893 19 351 418

1 — — — 7 5

Gasstank

50

552 574

19

Kjemikalietank

60

1 206 109

3

Kombinasjonsskip Under 60 000 dwt. 60-100 000 dwt. 100-200 000 dwt. 200 000 dwt. og over

1 24 27 6

35 356 1 925 225 3 364 701 1 381 629

— — 1 —

Bulkskip (over 15 000 dwt.) inkl, bilbulk 15- 40 000 dwt. 40- 60 000 dwt. 60-100 000 dwt. 100 000 dwt. og over

133 31 27 26

Tramp (endekkskip under 15 000 dwt + flerdekkskip ikke i linjefart) Under 6 000 dwt. Over 6 000 dwt.

139 51

191 757 036 081

13 4 5 5

271 204 499 556

35 10

3 649 1 567 1 801 2 969

Linjeskip (i norsk linje og inkl, ro-ro i linjefart) Under 6 000 dwt. 6 — 15 000 dwt. Over 15 000 dwt.

68 72 12

90 663 738097 247 548

12

Kjøle- og fryseskip

18

75 387

2

Ro-ro skip (ikke i linjefart) Herav bilskip Under 6 000 dwt. Over 6 000 dwt.

30

288 701

3

9 14

32425 229 206

1

Forsyningsskip

117

9

111 084

Cruiseskip

14

248 301 brt.

—

Ferger (pass.skip — cruise)

15

73 465 brt.

—

Annet

12

128 600

17

1 142

48 812 421

151

Total utenriksflåte

Småskipsflåten Bildet av norsk skipsfart domineres nok av utenriksflåten, men småskipsflåten spiller en stor rolle. Denne delen av handelsflåten har sitt virkeområde langs kysten, og fyller også en viktig oppgave i Norges handelssamkvem med det nære utland. Den norske små­ skipsflåten har siden 1961 økt lite i antall skip. Antall skip i støt rei­ sen 100 til 4 000 brt. var i 1961 1150 og i 1975 1 210. Den norske småskipsflåten ga da arbeide for ca. 6 000 sjøfolk. 16

Fig- 11

Fiske- og fangstflåten .En annen stor gruppe av skip hører med til det vi kaller fiske- og fangstflåten. Mange sjøfolk har erfaring fra denne delen av flåten, og mange vil finne en arbeidsplass her etter å ha seilt i f.eks. uten­ riksfart. Ved utgangen av 1975 var det registrert ca. 28 500 fiske- og fangst­ fartøyer. Mange av fartøyene er små, åpne båter som brukes til fiske bare en del av året. Sammenliknet med 1961, da det var ca. 41 400 fartøyer, ser vi at antallet er gått sterkt tilbake. Men trass i nedgangen i antall, har fangstmengden og verdien av denne økt kraftig. I 1960 ble det tatt opp ca. 1,3 millioner tonn fra havet til en verdi av ca. 665 millioner kroner. I 1976 var tallene ca. 3,1 millioner tonn og ca. 2,6 milliarder kroner.

Utviklingen i fiske- og fangstflåten har i de seinere år vært preget av en sterk rasjonalisering og effektivisering med hensyn til motorstyrke, dekksmaskineri, redskaper og fiskeletings- og navigasjonsut­ styr.

OLJEVIRKSOMHETEN Internasjonale oljeselskaper begynte i 1966 boringer på norsk kon­ tinentalsokkel. Ved årsskiftet 1969/70 ble Ekofisk-feltet påvist, og dette ga startskuddet for et stort norsk engasjement i oljevirksom­ het. Norges rederinæring satset i begynnelsen av 70-åra for alvor på å delta i denne virksomheten både i Nordsjøen og andre deler av verden. I dag er et stort antall norske sjøfolk ansatt om bord i fartøyer knyt­ tet til oljevirksomheten.

Pr. 1/7 — 78 var det registrert 33 borefartøyer i Norge. Oljevirk­ somheten har ført med seg behov for en rekke andre tjenester. Det finnes bl.a. over hundre forsyningsskip. Fig. 12. Halvt nedsenkbar plattform. (Aker H 3 borefartøy.)

Fig. 13. Forsyningsskip.

INNLEDNING

2-Yrkeslære 2

17

NOTATER:

Sjømannsutdanningen

Å være skipsmekaniker, matros eller motormann er en krevende og betydningsfull jobb. Den vil kreve sin mann fullt ut. Det vil derfor ikke være underlig om du slår deg til ro med en av disse jobbene. Men skulle du etter en tid bestemme deg for å utdanne deg videre, er det kjekt å vite hvilke utdanningsveger som ligger åpne. Vi skal her prøve å gi en kort oversikt over hvilke muligheter du har for å gå videre i sjøens yrker.

En ny sjømannsutdanning Fra begynnelsen av 70-åra har det vært diskutert å styrke og endre på sjømannsutdanningen. Først og fremst har en ønsket å styrke utdanningen slik at folkene om bord skulle bli enda bedre til å fylle stillingen. Dessuten skulle sjømannsutdanningen gi sjøfolkene bedre muligheter for utdanning og arbeid i land. I 1978 behandlet Stortinget en melding om sjømannsutdanningen med forslag om at utdanningen fram til 2. styrmann, 2. maskinist, skipselektriker, stuert og radiotelegrafist skulle gå inn i den videre­ gående skolen. Utdanning utover dette skulle legges til maritime høgskoler.

Omleggingen av utdanningen er nå i gang, men vil neppe bli full­ ført før i midten av 80-åra. I den følgende oversikten vil både nå­ værende og ny ordning bli omtalt.

Navigatører For å få kystskippersertifikat, styrmannssertifikat eller skipsførersertifikat, kreves det praktisk arbeidserfaring fra sjøen og teoretisk utdanning. Kursene for styrmannseksamen av 2. og 1. klasse samt skipsførerkurset er i dag 1-årige og gis ved landets navigasjonsskoler. SJØMANNSUTDANNINGEN

19

2. styrmannskurset hører inn under den videregående skolen og kalles videregående kurs II, nautisk linje. 1. styrmannskurset og skipsførerkurset vil fortsette i noen år til, men omleggingen av den maritime utdanning vil føre til at disse erstattes av en 2-årig mari­ tim høgskoleutdanning og et 1-årig skipsadministrativt studium for dem som skal bli skipsførere. Kystskipperkursene av 2. og 1. klasse holdes etter behov ved navigasjonsskolene og fiskarfagskolene.

INNTAKSREGLER Det eneste kurset hvor det tas opp elever uten forutgående fartstid, er til kystskipperkurs av 2. klasse. Eksamen kan avlegges som pri­ vatist forutsatt at en på forhånd har gjennomgått et to ukers instrumentkurs ved en skole med eksamensrett.

For å bli tatt opp i videregående kurs II på nautisk linje, må en ha grunnkurs og fartstid eller kun fartstid. Elever med grunnkurs fra maskin- og mekanikerlinjen, elektrolinjen, rørleggerlinjen, sveise og konstruksjonslinjen, fiskerilinjen, nautisk linje, skipsmekanikerlinjen eller grunnkurs i sjøfartsfag må ha 9 måneder systematisk opp­ læring om bord eller 15 måneder vanlig fartstid.

Uten grunnkurs må en før inntak ha 18 måneder systematisk opp­ læring om bord eller 24 måneder vanlig fartstid. Elever uten grunnkurs må gjennomgå grunnkursets yrkeslære før inntak. For inntak i kystskipperkurs av 1. klasse gjelder samme regler som for videregående kurs II på nautisk linje. Inntil videre gis det et 1-årig styrmannskurs for elever med 3-årig allmennfaglig opplæring eller tekniker- eller ingeniørutdanning. Kurset, som holdes i Oslo, fører fram til styrmannseksamen av 1. klasse. Elevene må på forhånd ha gjennomgått 12 måneder systematisk opplæring om bord.

Maskinister Fra høsten 1979 vil opplæringen på maskinlinjen kunne settes sammen av grunnkurs, videregående kurs I og II. Videregående kurs II gir det teoretiske grunnlaget for maskinistsertifikat av 2. klasse, og gir rett til inntak i 1. maskinistkurs. For å bli maskinsjef må en ha gjennomgått det 1-årige maskinsjefkurset. Om en del år vil de 1-årige kursene for 1. maskinister og maskin20

sjefer bli erstattet av en 2-årig maritim høgskoleutdanning på ma­ skinlinjen. De fleste av elevene som i dag søker maskinistutdanning, har gjennomgått grunnkurs på maskin- og mekanikerlinjen i studieret­ ning for håndverks- og industrifag. Grunnkurs fra elektrolinjen, rørleggerlinjen, sveise- og konstruksjonslinjen gir også et tilfreds­ stillende grunnlag, men elevene vil måtte gjennomgå noe lenger praksis før inntak i videregående kurs.

Elever som ikke gjennomgår noe grunnkurs, kan ta praksis kombi­ nert med yrkeslære i stedet. Den praktiske opplæringen bør for­ trinnsvis være systematisk opplæring om bord i ett år, men praktisk opplæring ved verksted i land kan også godtas. Videregående kurs I er satt sammen av et verkstedteknisk kurs på 5 måneder og 5 måneder systematisk opplæring. I stedet for syste­ matisk opplæring kan en opparbeide 7 måneder med vanlig fartstid i maskinen. Ettårig videregående maskinistaspirantkurs kan inntil videre komme i stedet for 5 måneder systematisk opplæring og 5 måneder verkstedteknisk kurs.

Skipselektriker Opplæringen av skipselektrikere gis i Oslo, Tønsberg, Arendal, o Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Bergen, Ålesund, Trondheim, Bodø og Tromsø. Opplæringen vil sannsynligvis bli lagt om fra høsten 1979. Fortsatt vil grunnkurs i elektrofag gi rett til inntak i videregående kurs.

For å komme inn i videregående kurs II vil det i tillegg til grunn­ kurs bli krevd 5 måneder systematisk opplæring eller annen like­ verdig praksis samt et verkstedteknisk kurs på 5 måneder. Også på denne linjen vil en kunne ta praksis i stedet for grunnkurs, men yrkeslæra fra grunnkurset må gjennomgås.

I dag kan elever med elektromontørsertifikat gruppe L, få et spesielt tilrettelagt skipselektrikerkurs ved maskinistskolen i Arendal. I framtida vil elever med denne opplæringen bli tatt opp i et spesielt organisert videregående kurs II. I den maritime høgskolen vil det bli en 2-årig elektro/automasjonslinje. SJØMANNSUTDANNINGEN

21

Radiotelegrafister Opplæringen er i dag 1-årig eller 2-årig. Den 2-årige opplæringen gis i Oslo, Tønsberg, Arendal, Kristiansand, Haugesund, Bergen, Trondheim, Bodø og Tromsø. En må være 16 år og ha 9-årig grunnskole før inntak.

Elever med 2-årig radioskole og 1 års praksis som radiotelegrafist, kan tas opp i 2. klasse i teknisk fagskoles elektrolinje. 1-årig radiotelegrafistutdanning gis ved skolene i Oslo, Kristian­ sand og Bodø. Også ved Sjøforsvarets sambandsskole på Haakons­ vern og Hærens samband, radioskolen, gis det opplæring som fører fram til 1-årig radioskoleeksamen. Radiotelegrafistutdanningen er under omlegging, og vil høre inn under radiolinjen i studieretning for fiskeri- og sjøfartsfag. Det reg­ nes med at grunnkurs i elektrofag vil danne grunnlaget for videre­ gående kurs på denne linjen.

Kokk og stuert Utdanning til kokk og stuert gis ved kokk- og stuertskolene i Oslo, Sandefjord, Arendal, Haugesund, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kokkutdanning gis også ved Kristiansand kokkskole og fiskarfagskolen i Gravdal. Med 9-årig grunnskole kan en begynne i 1 -årig grunnkurs i kokkfag eller 2-årig grunnkurs i kokkfag og allmennfag. For å få kokkeksamen kan en etter grunnkurset gå to veger: a) 12 måneders opplæring om bord eller 16 måneders praksis hvorav 12 måneder om bord, og 1-årig videregående kurs i kokkfag. Det videregående kurset kan også tas før opplæring om bord. b) 18 måneders opplæring om bord eller 23 måneders praksis hvorav 12 måneder om bord, pluss 3 måneders avslutningskurs ved kokkskole.

For søkere med 3 års utdanning ved studieretning for allmenne fag (gymnas) kan det arrangeres V2-årig grunnkurs. Dette kurset gir samme adgang til videre utdanning med sikte på kokkeksamen, som nevnt under punktene a) og b) foran.

Ikke alle skolene har alle de kurs som er nevnt ovenfor. Forsøk med 1-arig felles grunnutdanning (kokk/servitør/husstell) er i gang ved kokkskolen i Kristiansand, kokk- og stuertskolene i 22

Trondheim og Tromsø og ved videregående skoler med studie­ retning for husholdningsfag i Dokka, Nesbyen, Stavanger, Rauma og Steinkjer. Ved alle kokkskolene gis 1-årig kurs for søkere som på forhånd har 3 måneders sjøaspirantkurs og 18 måneders praksis i restaurantfa­ get, hvorav 12 måneder i bysse om bord. Opplæringen avsluttes med kokkeksamen. Stuertskolen er 1-årig. Opptakskravet er bestått kokkeksamen. Nærmere opplysninger om krav til kokksertifikat og stuertsertifikat kan fås ved kokk- og stuertskolene eller arbeidsformidlingen.

Fiskeriutdanning Opplæringen for arbeid om bord i fiske- og fangstflåten hører inn under fiskerilinjen i studieretning for fiskeri- og sjøfartsfag. Opplæ­ ringen fører fram til det teoretiske grunnlaget for å løse fiskeskippersertifikat. Også på denne linjen tilbys grunnkurs. Dette ble skoleåret 1978/79 gitt ved seks skoler. (Aukra, Gravdal, Frøya, Ytre Namdal, Skjervøy, og Austevoll). Flere skoler arbeider for å få i gang grunnkurset. Elever med grunnkurs kan fortsette med systematisk opplæring om bord i fis­ kefartøy eller opparbeide seg vanlig fartstid.

For å bli tatt opp i det 1-årige fiskeskipperkurset kreves det minst 24 måneders fartstid på fiskefartøy eller grunnkurs i fiskerifag og minst 14 måneders fartstid. 12 av månedene må være på fiskefartøy på minst 25 tonn.

Det arbeides med en viss omlegging av fiskerilinjen. Fortsatt vil en ha tilbud om grunnkurs, mens fiskeskipperkurset vil bli erstattet av et videregående kurs II. Videre er det planer om et halvårig baskurs for elever med grunnkurs og et halvt års praksis, eventuelt uten grunnkurs, men da med ett års praksis. Om bord i fiskefartøyene er det også behov for folk til maskinarbeid og matstell. Foreløpig gis det halvårige fiskebåtstuertkurs, og halv­ årige maskinpasserkurs. Det er i dag ingen spesielle krav for opptak til maskinpasser- eller fiskebåtstuertkurset.

Oljeutdanning Opplæringen av personell til oljeletings- og produksjonsvirksom­ heten er under stadig utvikling. SJØMANNSUTDANNINGEN

23

Ved Stavanger maskinistskole gis det foreløpig følgende kurs: — Innføringskurs på 3 uker for alle førstegangsansatte — Borekurs I på 6 uker for dem som tar sikte på å bli boredekksmann/ tårnmann — Borekurs II på 18 uker for borer.

Dessuten er det en boreteknisk linje ved teknisk fagskole. Det drives også et 1-årig kurs i oljeproduksjonsteknikk.

Havarivernopplæring Statens havarivernskole, Haugesund, er landets sentrale skole når det gjelder sikkerhetsopplæring innenfor norsk skipsfart, fangst og fiske, oljevirksomhet på den norske kontinentalsokkel og petrokje­ misk industri.

Skolen arrangerer følgende kurs: grunnleggende sikkerhetskurs, sikkerhetskurs for personell på gasstankskip, sikkerhetskurs for per­ sonell på kjemikalietankskip, sikkerhetskurs for personell på olje­ tankskip, brannvernkurs for oljeriggpersonell, utdanning for lærere i maritime fag, sikkerhetskurs for fiskeripersonell, sikkerhetskurs for personell i kyst- og rutefart, kurs for verneombud, spesialkurs an­ gående sikringsfartøy.

LÅN OG STIPEND Den som ønsker å utdanne seg videre, vil fort få merke at skolear­ beid og studier ikke er gratis, verken arbeidsmessig eller pengemes­ sig. Arbeidsinnsatsen må den enkelte selv greie med, men utgiftene kan det skaffes hjelp til å overkomme. Denne hjelpen kan søkes i Statens lånekasse for utdanning. Her blir utdanningsstøtte gitt som lån eller stipend eller begge deler. Når du søker, må du huske på at lån alltid skal betales tilbake med renter og avdrag, mens stipend er penger som du får, de skal ikke betales tilbake.

Skolene er behjelpelige med informasjon og søknader.

ANDRE UTDANNINGSTILBUD TIL SJØS I de seinere ar er det åpnet stadig større muligheter for sjøfolk til å skaffe seg utdanning på andre fagområder enn de typiske maritime. Særlig gjelder dette de såkalte allmennfagene, altså de fag som dek­ kes av 9-arig skole og gymnas. 24

Både eksamen ved 9-årig skole og examen artium kan nå avlegges som deleksamener. Det vil si at du kan ta eksamen i ett fag (eller så mange fag du vil) om gangen. Du kan altså f.eks. avlegge eksamen i matematikk det ene året og så ta f.eks. engelsk neste år. Til slutt vil du slik få fullstendig eksamen i alle fag i 9-årig skole. Du kan altsa fordele eksamen over så lang tid det passer deg.

Prøvene for 9-årig skole kan nå avlegges om bord, eller ved utenriks stasjon. Du behøver altså ikke reise hjem for å avlegge eksamen. De skriftlige prøvene avholdes vanligvis om bord i tiden mai/juni og om nødvendig i november/desember. I de muntlige fag gis om bord en mindre skriftlig prøve (prøver) i mai/juni eller om nødvendig i november/desember. I språkfagene må likevel prøven tas i land.

Brevskoler Flere av brevskolene tilbyr kurs både i skolefag og på andre områ­ der. Har du tenkt å sette i gang med et brevkurs, så husk på at brev­ kurs krever minst like mye arbeid som andre former for studiear­ beid, og at det kreves en god del selvdisiplin og innsatsvilje for å fullføre det. Hvis det er en studiekontaktperson om bord, så gå til vedkommende og diskuter med ham hvilket kursopplegg som pas­ ser deg best. Utdrag av regler for statstilskott til brevundervisning: 1. Ved brevundervisning som ledd i undervisningsopplegg i regi av skoleverket dekkes for grunnskolen brevkursavgiftene av kom­ mune og stat, og for den videregående skolen av fylkeskommune, stat og eleven (15%). 2. Ved annen brevundervisning betaler eleven 50% av brevkursavgiften ved påmelding (minst verdien av påmeldingsgebyret, for tiden kr 70) og får refundert 35% av kursavgiften ved gjen­ nomført kurs. Gjennomført kurs vil si at minst 90% av brevene er besvart. Tilskottsordningen gjelder kun for godkjente brevkurs ved god­ kjente, norske brevskoler.

Nærmere regler fås ved henvendelse til Brevskolerådet, Postboks 8170 Dep, Oslo 1, eller brevskolene.

Studiesentralen for sjøfolk Studiesentralen for sjøfolk ble opprettet i 1977. Yrkesorganisasjo­ nene til sjøs deltar i Studiesentralen som skal utvikle undervis­ ningsopplegg og læremidler spesielt lagt til rette for sjøfolk i innen­ riks- og utenriksfart. SJØMANNSUTDANNINGEN

25

NOTATER:

Personlige forhold

DIN EGEN HELSE «Prevention is better than cure», sier et engelsk ordtak. Vi sier hel­ ler: «Bedre føre var enn etter snar.» En god helse er det største gode et menneske har. Å ødelegge hel­ sen, ofte for livet, kan være gjort på «no time». En uforsiktighet, en dumhet i et ubetenkt øyeblikk kan gi deg en knekk for livet. Påpas­ selighet og omtanke kan gjøre at du skjærer klar av mange sykdom­ mer.

Bakterier er bittesmå levende vesener som fins nesten overalt. Bak­ teriene er skyld i de fleste sykdommer, og de trives best i støv og skitt, hvor det er mørkt, varmt og fuktig. Du kan ikke se dem. Skal vi påvise dern, må vi bruke et mikroskop som forstørrer 1000— 1500 ganger. De kommer inn i kroppen på forskjellige måter:

Vi puster dem inn med lufta, ofte fra syke folk i nærheten som spytter og hoster. Vi får dem inn gjennom munnen med forurenset mat, drikkevann, skitne fingrer, dårlig vasket skaffetøy, bruk av andres piper og sigarettsneiper o.l. Sår, skrubbsår, rift av rustne wirer o.l. er fine innfallsporter for bakterier. Insektstikk, f.eks. myggstikk, kan også åpne veien for bakterier.

Inne i kroppen utvikler bakteriene seg og fremkaller sykdom. På den måten kan vi pådra oss f.eks. tre dagers halsesyke, forkjølelse, difteri, tuberkulose, tyfus, dysenteri, alminnelig verkefinger med blodforgiftning, malaria, veneriske sykdommer og mange andre. I mange tilfeller smitter vi altså andre. Er du forkjølet, gå ikke rundt og host og spytt. Derved sprer du bakterier rundt deg. Bruk lom­ metørkle. Hold lommetørkle for munnen når du hoster. Spytt ikke på dekk eller dørk, men over bord eller i rennesteinen, hvor det er lett å spyle reint. PERSONLIGE FORHOLD

27

Reinslighet Nå behøver du ikke bli syk om du skulle få noen bakterier i deg. Mye beror på kroppens egen motstandskraft. Jo sunnere og mer herdet kroppen er, desto sterkere er den overfor sykdommer. Dårlig ernæring, for lite søvn over lengre tid, bruk av alkohol, tobakk og narkotika gjør at sykdommer lettere får overtaket. Omhyggelig reinslighet med deg selv, med alle dine klær (også arbeidsklær), med lugarer og med mat er sunnhetens første bud.

Hvorfor vaske seg? Er det bare for å bli pen og rein? Huden er ikke bare en presenning om kroppen, men et organ like viktig som ma­ gen. I huden er det tusener av små åpninger for svettekjertler og talgkjertler. Disse blir lett stoppet til av skitt. Talgen gjør huden myk og smidig, den smører den. Svetten utskiller stoffer som skal ut av kroppen, og svetten er en varmeregulering av kroppen, særlig i tropene. Det er altså sunt å svette. Det er derfor viktig å holde hudens porer åpne og reine. Blir åpningene tettet, danner det seg små svarte prikker som går over til kviser og lignende. Blir ikke svetten fjernet, blir huden irritert, og det danner seg lett eksem, særlig i skrittet, mellom tærne og på steder hvor klærne gnisser mot krop­ pen. Bad regelmessig. Hvis du ikke kan få dusje hver dag, kan du vaske kroppen med en våt klut og frottere deg med et håndkle hver dag. Bruk aldri andres såpe, håndkle eller svetteragg. Bruk godt varmt vann og avslutt med en kald avrivning. Det herder kroppen. Se på hendene dine. Andre gjør det og dømmer deg etter dem. Gå ikke til bords uten at du har vasket hendene. Vask alltid hendene når du har vært på toalettet. Dette er meget viktig i varme strøk. I tropene går massevis av folk rundt med kronisk tyfus og dysenteri. Ofte er sjauergjengene lite reinslige. Enkelte gidder ikke gå opp av rommet for å gjøre sitt fornødne. Siden skal du være med på å rydde opp, °g da er faren for å bli smittet stor!

Husk! Korte negler. Bruk neglebørsten så du unngår sørgerender under neglene. TENNENE «Smil — smil — smil og vær glad» står det i en sang. Smilet gjør livet lyst bade for deg selv og andre. Det er sunt å smile, men dårlige og ustelte tenner gjør at enkelte ikke tør smile. Dårlig ånde skriver seg ofte fra ustelte tenner. Foruten hele elendigheten med tannverk, rotbetennelse og andre følger, kan det forårsake sykdommer ved at bakterier setter seg fast i de råtne tennene, kommer ned i magen og går over i blodet. Dårlige tenner gjør at maten blir dårlig tygget. Dette kan forårsake dårlig fordøyelse. 28

Puss tennene morgen og aften. Gå til tannlegen regelmessig.

I forbindelse med utmønstring kan du få låne penger til nødvendig tannbehandling. Legekontoret for sjømenn vil hjelpe deg.

Ute vil sjømannskirken eller velferdskontoret kunne gi deg adres­ sen til en pålitelig tannlege. KLESVASK Det er lite nytte i å bade om vi etterpå trekker på oss skitne klær. Skift undertøy et par ganger i uken, gjerne oftere dersom du har ar­ beid som gjør at du blir ekstra svett og skitten. Det samme gjelder for arbeidstøy. Det hører med til «stylen» om bord at vi møter i reinvasket arbeidstøy hver mandag morgen. Du må altså vaske tøyet ditt minst én gang i uken. Undertøy, skjorter o.l. av bomull bør kokes. Tøyet bør tørke i sol og vind. Husk å gjøre det godt fast til snora, så det ikke blåser over bord.

Sjøfolk er også idrettsfolk. Å stille opp til trening eller konkurranser i finpussen er vel utenkelig, men mange benytter sine vanlige klær. Det koster imidlertid ikke en formue å anskaffe seg et eget sett med klær til idrettsaktiviteter. Også disse klærne skal holdes reine.

Bruk riktige klær Kle deg etter klimaet.

I kalde farvann bruker du varme klær. Det er en misforståelse at det er barskt å gå halvnaken i kuldegrader. Musklene stivner, og du har lett for å pådra deg sykdom. I tropiske farvann skal du huske følgende: Bruk lette, luftige klær. Gå ikke med naken overkropp. Det er lettere å bli forbrent i tropene enn her hjemme. Hvis det er varmt og du svetter mye, må du tilføre kroppen salt. Salttabletter er fine under slike forhold. Beskytt hode og nakke med lue eller tropehjelm. Et vått lommetørkle under lua eller nedover nakken i særlig sterk sol gir god avkjøling. Ubeskyttet hode i tropene øker faren for heteslag og solstikk. Heteslag og sol­ stikk kan være farlig og krever øyeblikkelig hjelp. Føler du plutselig sterk svimmelhet og hodepine, sus i ørene og sterk hjertebank, skal du søke til skyggen øyeblikkelig. Legg kalde omslag på hodet, og hold deg i ro. Får en annen heteslag og faller bevisstløs om, kanskje med krampe, skal du hurtigst mulig få ham inn i avkjølt rom. Løs alt stramt og legg ham ned med hodet høyt. Varsku straks en av PERSONLIGE FORHOLD

29

offiserene som har lært sykebehandling. Gå aldri naken i de plutse­ lige regnbyger som kommer i tropene. Skift klær snarest om du blir våt. Den plutselige og kraftige avkjølingen troperegnet forårsaker, kan medføre voldsom forkjølelse. Vær i det hele varsom med plut­ selig avkjøling. Overdreven bruk av isvann kan medføre magekatarr og plagsomme diareer.

Vern i tropene Bruk solbriller, spesielt når du arbeider med eller i nærheten av lyse flater. Det høres rart ut, men du kan bli «snøblind» også i tropene. Å sove på dekk kan være fristende, særlig der det ikke er skikkelig luftventilasjon (air condition). Husk da på at nattelufta kan være meget kald selv i tropene. Mange har pådratt seg kraftig forkjølelse (kan være meget plagsom og til dels farlig i tropiske strøk) og rev­ matiske smerter ved ikke å høre på eldre og erfarne skipskamerater. En annen fare ved å sove på dekk er at du kan pådra deg febersykdommer, «tropefeber» som det vanligvis kalles. Den mest alminne­ lige er malaria. Malaria skyldes en liten parasitt, en slags bakterie. Denne parasitten har en merkelig livshistorie, idet den rnå gjenn­ omgå en bestemt utvikling både i en bestemt moskito (tropemygg) og i menneskeblod. Får du et stikk av en slik malaria-moskito, føres parasittene gjennom dens snabel inn i ditt blodomløp. Her angriper de blodlegemene under sin vekst. Etter et bestemt antall timer (van­ ligvis 48 eller 7 2 timer) er de voksne og deler seg opp i nye genera­ sjoner, som igjen angriper nye blodlegemer. Disse delingene faller sammen med karakteristiske feberanfall, som begynner med et rys­ tende frostanfall. Deretter følger svetting, hodepine og ofte breknin­ gen Da moskitoen vesentlig svermer om kvelden og natten, vil soving på dekk øke faren. I moskitofarvann bør moskitonett brukes. Om vi er aldri så forsiktige, kan vi ofte ikke unngå å bli stukket. Kinin er et absolutt virksomt middel både til å forebygge og hel­ brede malaria. Det er bare en betingelse som må overholdes: Du ma ta inn de tabletter som skal til. Kinintabletter deles ut hver dag i strøk hvor det er malaria. De har en besk smak, men må tas. De skal tas om kvelden. Virkningen av malaria kan man trekkes med i årevis. Ogsa andre tropesykdommer, f.eks. «gul feber», overføres ved insekter.

Her i Norge er vi velsignet med godt og friskt drikkevann. I de fleste tropiske strøk er ofte drikkevannet helsefarlig. Drikk aldri fra åpne vann, bekker og elver. Selv vann fra offentlige vannverk kan være forurenset. Må du allikevel drikke vannet, skal det kokes før bruk. Spis ikke annen frukt enn den som kan skrelles. Det er liten nytte i å vaske frukten dersom vannet er forurenset. Reinslighet, påpasse­ lighet og selvdisiplin reduserer risikoen for å bli smittet. 30

KJØNNSSYKDOMMER Kjønnssykdommer (veneriske sykdommer) har alle til felles at de som regel fås ved kjønnslig omgang. Mange har en litt kjekk og uvøren holdning til kjønnssykdommer, og synes å tro at en kjønnssykdom er et slags manndomstegn. Alene på lugaren er det tvert imot mange som har angret på eventyr som en neppe ville begitt seg ut på i edru tilstand. For den som ikke har opplevd havnemiljøet tidligere, kan det virke spennende og tillokkende med kvinner som gir inntrykk av å vente bare på deg. Men det er ikke den jenta som du var forelsket i hjemme som venter på deg her. I nesten alle tilfeller er hun prosti­ tuert med en hallik, bordellvert eller en annen arbeidsgiver som venter på dagens gevinst. Som 10 — 20 mann har hjulpet til med. Mange tror at prostituerte i bordeller underlagt legekontroll er smittefrie. Hvis dette skulle være sant, måtte det være legekontroll etter hvert enkelt samleie. I virkeligheten skjer det kanskje en gang pr. uke, og undersøkelsen er ikke alltid like nøye. Tryggheten som tilbys på slike steder, er nokså falsk.

Dersom du bestemmer deg for å ha kjønnslig omgang med en løs forbindelse, må du regne med at det er smittefare og ta dine for­ holdsregler.

Personlig kjønnshygiene spiller en betydelig rolle. Under forhuden på kjønnslemmet vil det alltid samles talg. Til det daglige reinhol­ det av kroppen hører også vask av kjønnslem og å få vasket bort talgen under forhuden. Dersom talgen ikke fjernes, vil det kunne føre til at det lett blir betennelse med sår, og smittestoffene trenger seg lettere inn. En hel hud vil gi en viss beskyttelse mot smitte for­ utsatt at den vaskes grundig like etter å ha vært i kontakt med smit­ ten. Kondomer er det ikke noe problem å få tak i, men vær oppmerksom på at kvaliteten på dem ikke er like god over alt. Enten det benyttes kondom eller ikke, så bør en umiddelbart etter samleiet late vannet. Dessuten må en snarest mulig vaske under­ livet, spesielt kjønnslem og pung, med såpe og helst varmt vann.

Det er viktig å være klar over at kjønnssykdommer kan overføres på andre måter enn ved vanlig samleie. Munn, øyne og endetarm er også mulige mottakere for smittestoffer i tillegg til de mannlige og kvinnelige kjønnsorganer. PERSONLIGE FORHOLD

31

Tegn på smitte Er du først smittet, vil du merke følgende kjennetegn:

— Dryppert (gonoré) gir kløe, brenning og svie i urinrørsåpningen. Trykker du på urinrøret, kjennes det ømt og det smerter under vannlating. Det kommer utflod som etter hvert blir mer tyktfly­ tende og til slutt grønngult. Den som er smittet av gonoré, kan sam­ tidig ha fått syfilissmitte. — Bløt sjanker, viser seg først som en liten rød flekk, som utvikler seg til en blemme. Blemmen fylles med materie i løpet av 1 — 2 døgn og vokser til størrelse av en ert. Når blemmen brister, viser det seg et sår med uren bunn. Såret vil etter hvert øke i omkrets og dybde. Ved urenslighet og uforsiktighet kan du smitte deg selv og få flere sår.

— Hard sjanker (syfilis) kan smittes ved kyss og samleie eller ved bruk av samme kopper, glass, skaffetøy osv., som den syke har be­ nyttet. De første ukene etter at du er smittet, vil det merkes lite til sykdommen. Etter 2 — 3 uker vises de første tegnene seg på kjønns­ lem, lepper, munn eller andre steder der smittestoffet er blitt over­ ført. Det viser seg en liten og brunrød flekk som etter hvert vokser. Kjen­ ner man etter føles det som en hard og fast knute. Etter noen dager til utvikler det seg et sår. Av og til vil sykdommen vise seg som kun et lite sår eller en rift. De kjennetegnene som er nevnt ovenfor, er mer enn god nok grunn til a søke rad hos styrmann eller skipper og legehjelp ved første mu­ lighet. Mange har følt seg brydd fordi de har blitt smittet og ventet lenge. Kjennetegnene har forsvunnet, og de har derfor trodd syk­ dommen var helbredet. Som oftest lurer de seg selv og ikke syk­ dommen som oftest fortsetter sin vandring i kroppen og gir mer al­ vorlige følger jo lengre en utsetter behandlingen.

HELSEPROBLEMER Når vi spør noen om hvordan det står til, så tenker vi vel som oftest på at vedkommende er frisk og rask eller dårlig rent fysisk. Om han skulle være nervøs, deprimert, ensom, utilfreds ville de færreste spørre om eller svare på. Psykiske problemer kan vi imidlertid alle ha hatt eller fa. Ungdom og god fysisk form er ingen garanti mot slike problemer. Alkohol eller andre rusmidler løser ikke proble­ mene. Din støttekontakt om bord vil kunne yte bedre hjelp. Er du 32

under 20 år og seiler i utenriksfart, har skipets fører ansvaret for å føre tilsyn med den fysiske og psykiske helsetilstand. Mener han at det er utilrådelig at du fortsetter i tjenesten om bord, kan han be­ stemme hjemsendelse. Utgiftene til hjemreise skal i slike tilfeller ikke betales av den som mønstrer av.

RUSMIDLER Kunne du tenke deg hver morgen å starte dagen med f.eks. en drink eller en sprøyte morfin? Neppe. Heller ikke alkoholikeren eller morfinisten trodde at akkurat de skulle bli avhengige av giftstoffer. De trodde kanskje at det var mulig å holde opp når det passet dem selv.

Grensen mellom bruk og misbruk av rusmidler er ofte vanskelig å trekke. Spesielt vanskelig er det når det gjelder de «godtatte» nytel­ sesmidler som f.eks. alkohol og tobakk. Slike stoffer kan gjerne mis­ brukes uten at det dermed kan påstås at misbrukeren er avhengig. For brukeren av en del andre rusmidler som f.eks. narkotika, er imidlertid veien fra bruk til misbruk og total avhengighet uhyggelig kort, og fører temmelig raskt til alvorlige skader på kropp og sinn. Ingen vil stoppe deg om du har bestemt deg å prøve rusmidler en­ ten de nå er skadelige eller dødbringende. Rundt om i hele verden vil du finne selgere som neppe føler særlig medlidenhet med deg dersom du blir avhengig. Heller ikke vil de la være å selge deg noe fordi du er ung og uerfaren. For at du bedre skal forstå hva du går til, er det nødvendig å vite litt om de enkelte rusmidler, og hvilke følger bruken av dem kan ha for din kropp, ditt sinn og ditt arbeide.

Alkohol Alkohol fins i forskjellige konsentrasjoner i øl, vin og brennevin. Den er et stoff som først og fremst virker på hjernecellene, men etter hvert også på andre deler av kroppen, særlig leveren. Selv en lett forgiftning vil føre til at hemninger, dømmekraft og selvkritikk blir redusert. Evnen til å observere og reagere hurtig og riktig blir redu­ sert selv etter f.eks. en halv flaske pils på fastende hjerte. De fleste vil ikke kunne merke dette på seg selv, men føler seg tvert imot både oppkvikket og sikre. Arbeidet til sjøs er såpass krevende at mang­ lende reaksjonsevne, dømmekraft og nøyaktighet kan føre til ulyk­ ker for en selv og andre. PERSONLIGE FORHOLD

3-Yrkeslære 2

33

Alkoholen virker lenger enn de fleste tror. Således vil en bruke ca. 2V2 time til å kvitte seg med virkningen av 5 cl brennevin, eller til­ svarende annen mengde alkohol. 3 doble drinker bruker en 6 — 7 timer på å forbrenne, og i tillegg kommer 1 — 1V2 times bakrus. Har en hatt 1,5 promille, dvs. drukket ca. 5 doble drinker, har en alkohol i blodet 10 timer etterpå, og bakrus 3 — 4 timer i tillegg. Dette må det tas hensyn til når det gjelder eventuelt alkoholkonsum i tiden før vakt. Det må være klart at ingen kan eller må gå på vakt påvir­ ket av alkohol.

Du må også være klar over at tretthet følger med forbrenningen av alkohol. Utviklingen fra å være bruker eller misbruker av alkohol til å bli dranker, kan ta forskjellig tid avhengig av alder og disposisjon. For unge mennesker kan jevnlig drikking utvikle seg til full alkoholisme i løpet av 2 — 3 år eller ofte kortere tid. Hos voksne mennesker tar det som oftest lengre tid.

Det er forbudt å selge eller gi brennevin til ungdom under 20 år om bord på norske skip. Det er også forbudt å selge eller skjenke vin, fruktvin, mjød eller øl med over 2,5 volumprosent alkohol til noen om bord dersom de er under 18 år.

Narkotika Narkotika er stoffer som påvirker sinnstilstanden og medfører av­ hengighet etter kortere eller lengre tids bruk. Avhengigheten er både fysisk og psykisk. Den fysiske avhengigheten kan forsvinne i løpet av 3 — 4 uker uten stoff, men den psykiske avhengigheten vil vedvare i lang tid etter avvenningen. Narkotika utvinnes til dels fra planter dels framstilles den kunstig i laboratorier.

Opium, som inneholder morfin og heroin, stammer fra opiumsval­ muen. Kokain, meskalin, hasjisj og marihuana kommer også fra planter. Av de kunstig framstilte stoffene kan nevnes LSD, amfetamin, preludin og forskjellige typer av sovemidler.

Det antas at narkotikamisbruket over hele verden vil øke. I uten­ landske havner er bruk av narkotika under opphold i barer, natt­ klubber, kaféer etc. blitt mer og mer alminnelig. Sjøfolk vil ofte fri­ villig og ufrivillig komme i kontakt med miljøer der narkotika om­ settes, og vil bli utsatt for fristelser og press. 34

Direktoratet for sjømenn har derfor funnet det nødvendig å gi en alvorlig advarsel om farene som knytter seg til bruk og smugling av narkotika på norske skip.

ADVARSEL MOT BRUK OG SMUGLING AV NARKOTIKA PÅ NORSKE SKIP. Den som bruker og/eller smugler narkotiske stoffer utsetter seg for følgende farer: a) Narkotiske stoffer kan etter kortere eller lengre tids bruk medføre avhengighet og påvirke sinnstilstan­ den. Selv kortere tids bruk kan medføre vrangforestillinger, selvmordsimpulser, personlighetsforand­ ringer med sterk forvrengning av sanseinntrykkene og opphevelse av hemninger. Fortsatt bruk kan ut­ vikle langvarig sinnsykdom og nedbrytning av kroppslige funksjoner. I betraktning av dette vil bruk av narkotika til sjøs også kunne medføre arbeidsulykker, idet avstandsog tidsbedømmelse samt aktsomhet under arbeidet er absolutt påkrevet. b) Avskjed fra skipet og utelukkelse for videre tjeneste i handelsflåten. c) Straffeforfølgning i Norge med fengsling inntil 10 år. d) Straffeforfølgning i utlandet hvor det praktiseres lang tids fengsling og i enkelte land endog dødsstraff. Et fengselsopphold er mange steder en stor helse­ messig belastning. e) I mange havner er narkotikamiljøet velorganisert og brutalt, og mishandlinger og likvideringer forekom­ mer hyppig. Erfaringen viser også at på en rekke ste­ der betjener myndighetene seg av profesjonelle angi­ vere som har betaling for å tyste og legge feller ved å tilby narkotika. Det er derfor påkrevet å være på vakt og unngå å komme bort i slike forhold.

VERN MOT MISBRUK OM BORD Skipsføreren har både rett og plikt til å føre tilsyn med at ungdom under 20 år ikke misbruker alkohol eller andre berusende eller be­ døvende midler. Skipsføreren skal straks ta opp saken og gi advar­ sel dersom dette skjer. PERSONLIGE EORHOLD

35

Hvis skipsføreren mener det er snakk om at vedkommende er i ferd med å bli avhengig av alkohol eller andre stoffer, skal han legge fram saken for konsulen. Konsulen vil da drøfte situasjonen med en godkjent sjømannslege, og avgjøre om det er nødvendig med hjem­ sendelse. Inntil hjemsendelsen kan skje, har skipsføreren anledning til å nekte landlov og holde tilbake hyra.

Velferd og idrett

IDRETT Om bord i de fleste norske skip er det i dag god anledning til å drive idrett. Trimrom og svømmebasseng blir mer og mer vanlig, og sjø­ folks idrettsaktiviteter er stor sammenliknet med andre yrkesgrup­ per i land. Både om bord og i land er det mulig å drive øvelser og konkurranser for å holde seg i form og få avveksling. Mugne fotballstøvler eller treningstøy som lukter svette er lite po­ pulært. Husk at fottøyet skal luftes og tørkes etter bruk, og av og til trenger de litt smøring for å holde seg myke. Treningstøyet vaskes med jevne mellomrom.

Svømmebassengene brukes ofte for å få seg en kjølig dukkert eller til mosjon. Du har sikkert hørt det 999 ganger, men bad ikke alene. Friske og sterke mennesker får også illebefinnende, og i et svømme­ basseng kan dette få tragiske følger. Til sjøs vil vannet i bassenget bli skiftet ofte, og bassenget bli regel­ messig rengjort og malt. Men en skal allikevel ikke benytte bassen­ get som badekar for å rengjøre seg selv. Dette skal være gjort på for­ hånd.

Mange synes det er ubehagelig å få vann i ørene når de stuper, duk­ ker eller svømmer om kapp. En badehette som går ned over ørene er ikke først og fremst oppfunnet for å holde håret tørt, men for å beskytte ørene. I tillegg bør en bruke såkalt hydrofobvatt i øregangen.

VELFERDSTJENESTEN Det vi vanligvis kaller velferdstjenesten for sjømenn, er forskjellige tiltak for å løse sjømannens personlige trivsels- og fritidsbehov om bord og i land. VELFERD OG IDRETT

37

Velferdstjenestens mål er å gi noen av de tilbud som folk i Norge opplever som selvfølgelige og nødvendige, men som sjøfolkene pga. sitt yrke ikke har adgang til.

Statens velferdstjeneste for handelsflåten Statens velferdstjeneste ble opprettet like etter krigen. Virksomhe­ ten er knyttet til stasjoner i viktige havnebyer rundt om i verden. Ved velferdsstasjonene er det ansatt folk som arbeider for å gi sjø­ folk et personlig og positivt og variert tilbud spesielt under landlov. Etter hvert har man også lagt mer og mer vekt på velferdsarbeidet om bord. Tilbudene omfatter f.eks. turer, idrettsarrangementer, kino, teater, aviser, bøker, filmer og studievirksomhet.

DEN NORSKE SJØMANNSMISJON Sjømannsmisjonen har en mer enn hundreårig virksomhet å se til­ bake pa blant norske sjøfolk. «Kjerka» har stasjoner i mange land og har til oppgave å være en norsk kirke for nordmenn i utlandet. Ved siden av forkynnelsesoppgavene har Sjømannsmisjonen sett som et mal a skape et hjemlig miljø ved stasjonene. En vil finne bib­ lioteker, skriverom, fjernsyn, aviser, forskjellige muligheter for hyg­ gelig samvær og personlig kontakt.

Stasjonene tar seg også av sykebesøk, formidling av brev og pakker, hjemsending og oppbevaring av penger. Sjømannskirkene ordner i likhet med Velferdstjenesten, med omvisninger, turer og idretts­ arrangementer.

SKIKK OG BRUK OM BORD OG I LAND Også om bord i et skip gjelder de samme reglene om takt og tone som pa landjorda. Selv skipperen vil sette pris på at du rekker fram neven og at du sier navnet ditt når du kommer om bord for første gang. Det samme gjelder de andre om bord når du treffer dem for første gang.

Er du så ivrig etter å begynne å arbeide at du har tatt på deg ar­ beidshansker på gangwayVn, så husk å ta dem av når du håndhil­ ser. Stump røyken og spytt ut tyggegummien på forhånd. De andre vil ellers fa vansker med å høre hva du sier.

Forsøk så snart som mulig å finne tonen om bord. Det er helt unød­ vendig å etterape noen, men bruk øyne og ører og hodet slik at du 38

finner en måte å være på som er din egen samtidig som du glir na­ turlig inn i stylen om bord.

Andre land har andre skikker. Skikken kan være knyttet til religion, vane, overtro, men uansett årsak så betyr skikkene noe for mennes­ kene som lever i det landet der du er en gjest på gjennomreise. Får du gjester i ditt hjem, så venter du sikkert at de recpekterer skikk og bruk i huset. Forlang det samme av deg selv når du er i andre land, og opptre aldri på en slik måte at folk blir såret, fornærmet eller ra­ sende. I flere land er det brudd på god tone å snakke til en ukjent dame på gata. I enkelte land er det endog straffbart. På de fleste restauranter er det ikke tillatt å «by opp til dans» ved bordene. Har du forvisset deg om at du kan gjøre det, skal du gå bort til damen, bukke og spørre. Er hun sammen med en kavaler, skal du først spørre ham om tillatelse til å by opp hans dame.

Er du gjest, er det fornærmende mot vertskapet ikke å spise. Du kan rundt om i verden komme ut for mye fremmedartet og underlig mat, men gi verten din honnør ved at du smaker på maten, og husk å takke for den.

VELFERD OG IDRETT

39

NOTATER:

Administrative bestemmelser

LØNNS- OG ARBEIDSFORHOLD Lønns- og arbeidsbetingelsene om bord reguleres av tariffavtaler. For sjømenn i utenriksfart gjelder «Hovedavtale og Overenskomst mellom Skibsfartens Arbeidsgiverforening på den ene siden og Landsorganisasjonen i Norge og Norsk Sjømannsforbund og dets avdelinger på den andre siden».

Hovedavtalen inneholder de alminnelige bestemmelser om forhol­ det mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, mens overenskomsten vesentlig forteller hvilken lønn de forskjellige sjømenn har krav på. Overenskomsten for sjøfolk er en såkalt «normallønnsoverenskomst». Det betyr at en sjømann i en bestemt stilling som regel skal ha nøyaktig den lønnen som står der, verken mer eller mindre. På mange andre områder av næringslivet gjelder såkalte «minste­ lønnssatser». Hovedavtalen og overenskomsten, til daglig kalt «tariffen», kommer i stand ved tarifforhandlinger. På fig. 14 ser du en forenklet frem­ stilling av gangen i tariff-forhandlingene.

Interesseorganisasjoner Norges Rederforbund (NR) har norske redere som medlemmer. Re­ derforbundet ivaretar skipsfartens interesser overfor myndighetene her i landet og utenlands. Når det gjelder forhandlinger med sjø­ mannsorganisasjonene om lønns- og arbeidsforhold (tariff-forhandlinger) har rederne som arbeidsgivere stiftet Skibsfartens Arbeidsgiverforening (SAF).

SAF er først og fremst forhandlingsmotpart til sjømannsorganisa­ sjonene i tariffspørsmål. De to nevnte organisasjonene har en felles administrasjon som går under betegnelsen NR/SAF— Felleskonto­ ret. Den steller blant annet med sjømannsutdannelse og rasjonali­ seringstiltak. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER

41

Fig. 14. Tarifforhandling.

42

De seilendes organisasjoner er følgende: Norges Skibsførerforbund, som er skipsførernes organisasjon, Norsk Styrmandsforening, som er styrmennenes organisasjon, og Det norske maskinistforbund, som tar seg av maskinistenes interesser. Norsk Sjømannsforbund er organisasjonen for dekks- og maskinbe­ setning, bysse- og messepersonale, radiooffiserer og elektrikere om bord. Norsk Sjømannsforbund er følgelig den største av de seilen­ des organisasjoner. Foruten å være sjøfolkenes talerør under lønnsforhandlinger med SAF, driver sjømannsorganisasjonene også flere former for opplæ­ rings- og utdannelsesvirksomhet for sine medlemmer, alene eller i samarbeid med andre organisasjoner.

SJØMANNSLOVEN ETC. Samfunnet reguleres som kjent av en rekke lover og forskrifter, som bl.a. setter visse grenser for vår frihet, men også gir oss visse rettig­ heter. Dette er nødvendig for at menneskene skal kunne leve sam­ men i et demokratisk fellesskap. Sjøfolk er som andre underlagt disse bestemmelsene, men på grunn av de mange spesielle forhold til sjøs må vi ha en del lover og forskrifter som angår arbeidsforhol­ dene om bord. En rekke av bestemmelsene tar sikte på å skape trygge arbeidsplas­ ser om bord. Spesielt vekt er det lagt på vernebestemmelsene for arbeidstakerne under 20 år.

For din egen del er det viktig å være klar over hvilke rettigheter og plikter du har som arbeidstaker til sjøs, og hvilke spesielle regler som gjelder dersom du er under 20 år. Av de bestemmelser som finnes i lovverket, skal vi her ta opp noen som er særlig aktuelle for en aspirant.

OBLIGATORISKE OPPLÆRINGSKURS Lavalder. I sjømannsloven er det fastsatt at gutter under 16 år og kvinner under 18 år ikke må nyttes til arbeid om bord. Den som er under 18 år må ikke nyttes som fyrbøter. En gutt som har fylt 15 år kan dog arbeide i innenriksfart, hvis det er et ledd i skolegang eller i praktisk yrkesorientering. ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER

43

Loven gir også adgang til å gi bestemmelser om at visse vilkår må oppfylles før en gutt mellom 16 og 18 år får lov til å ta arbeid om bord. Fra 1. januar 1978 trådte det i kraft nye bestemmelser om dette. I Forskrift om obligatorisk opplæringskurs for sjøaspiranter heter det blant annet at gutter under 17 år som skal ta arbeid om bord på fartøy som vesentlig går i utenriks fart, skal gjennomgå opplærings­ kurs før utmønstring.

Bestemmelsene gjelder ikke dersom du skal om bord i et fiske- eller fangstfartøy. Kravet om opplæringskurs er ikke aktuelt dersom du allerede har arbeidet tilsammen 5 måneder om bord på dekket fartøy over 15 brt. med eget framdriftsmiddel. Arbeidet kan imidlertid ikke god­ kjennes dersom fartøyet bare har gått på elver, innsjøer eller i luk­ kede fjorder. Det er Direktoratet for sjømenn som fastsetter hva slags kurs som godtas som obligatoriske opplæringskurs. De godkjente kursene gis av sjøaspirantskolene og de videregående skolene. Avhengig av den opplæringen du har på forhånd og av den kompetansen du tar sikte på, kan du velge mellom kurs på 2, 3, 5 eller 10 måneder. I løpet av kurstiden vil det bli vurdert om du er fysisk og psykisk skikket til sjømannsyrket, og tilfredsstiller betingelsene for på­ mønstring. Dessuten må du gjennomgå legeundersøkelsen for ar­ beidstakerne på skip. Den endelige helseerklæring utstedes ved kursets avslutning.

Mønstring og forhyring o

A søke eller få seg hyre om bord i et skip vil si det samme som å søke stilling eller få ansettelse om bord. Sysselsettingsloven bestemmer at forhyring (formidling av stillinger) av underordnede mannskaper skal være obligatorisk, dvs. at den må foregå ved et offentlig forhyringskontor.

Mønstringsloven bestemmer at enhver sjømann som tar tjeneste på norsk fartøy, skal påmønstres før tjenesten tiltres og avmønstres når tjenesten fratres. Han skal av- og påmønstres (ommønstres) når hyrekontrakten endres. Det er en del unntak fra denne mønstringsplikten. 44

En sjømann som i Norge tar tjeneste på norsk fartøy som er i utlan­ det, skal påmønstres før han reiser fra Norge.

På- og avmønstring består i at mønstringsmyndighetene kontrolle­ rer den hyrekontrakt som er opprettet. Myndighetene skal bl.a. påse: — at sjømannen er berettiget til å tjenstegjøre i den stilling han skal overta, — at sjømannen når han fratrer tjenesten, har fått riktig oppgjør. Dersom det oppstår problemer i forbindelse med avmønstringen, kan en henvende seg til et mønstringskontor eller til nærmeste utenriksstasjon. Når en sjømann påmønstres, skal han enten ha fartsbevis eller sjø­ fartsbok. Fartsbevis utstedes av vedkommende mønstringsmyndighet. For å kunne få fartsbevis må vedkommende fremlegge: 1. aldersattest, 2. samtykke fra verge til å gå til sjøs, såfremt vedkommende er under 18 år, 3. legeattest, herunder attest om fargesans, synsevne og hørsel.

Det gjelder spesielle regler for legeundersøkelse av sjøfolk. Fegene som foretar undersøkelsen, er godkjent som sjømannsleger. I Norge er mønstringsarbeidet lagt til sjømannskontorene, som foretar forhyringen, samt til en del arbeidskontorer. Bestyrerne av disse sjømannskontorene er samtidig mønstringsjefer i sine distrikter. Forhyring og mønstring foregår ved samme kontor. Utenfor Norges grenser foregår mønstringen ved våre utenriksstasjoner (konsulater) eller ved annen godkjent mønstringsinstitusjon. Ved mønstring har mønstringsmyndighetene anledning til å kreve van­ delsattest med den hyresøkendes samtykke.

Hyrekontrakt Sjømannsloven krever at det skal opprettes skriftlig hyrekontrakt ved mønstringen. Hyrekontrakten skal skrives på et skjema som er fastsatt av Direktoratet for sjømenn. På fig. 15 ser du et eksemplar av en slik hyrekontrakt.

Hvis du mønstrer på som aspirant, vil du i tillegg til denne kontrak­ ten få en opplæringsavtale. Denne er tatt inn i registreringsboka. Når gutt med bosted i Norge er under 18 år ved inngåelsen av tje­ nesteavtale om å gjøre tjeneste i utenriks fart, skal det i hans kon­ trakt inntas bestemmelse om at fratreden bare kan finne sted i Norge, men at vedkommende mønstringsmyndighet i visse tilfelle ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER

45

Hyrekontrakt Contract Mellom føreren av det i nedenstående rubrikk nr 14 angitte fartøy og den i rubrikk nr. 2 angitte sjømann er inngått følgende kontrakt om tjeneste på nevnte skip med de plikter og rettigheter som er bestemt i norsk lovgivning. For sjømenn som ikke er tildelt ellevesifret nr. føres bare fødselsdato i rekkefølge Dag, mnd., år For seamen who have not been assigned an elleven figure No. the birth date alone shall be entered in the sequence: Day, month, year

The Master of the ship named in column No. 14 and the seaman named in column No. 2 have entered into following agreement about service on board the satd ship with the duties ånd rights stipulated in Norwegian legislation

1. Fødselsnr./S/rr/j No.

2 Etternavn/Surname

3 For- og mellomnav n/c/ir/sf/an name(s)

4 Nasjonalitet /Nationality

5 Bostedskommune/Domicile

6 Skriv ikke her /Do not write here

8 Mihtapr utm.tillatelse Exemption from military service

9 Siste norske skip samt dato for avm./Previous Norwegian ship and date of discharge

7. Ekteskapelig stilling /Marita! status

10 Personalia ley ved Data verified by

11 Fødested /Place of birth

12 Gifte kvinners pikenavn Matden name

14 oKipets navn og hjemsted/Ships name and home port

18 Skipets art /Kmd of ship 2 1 I I Tankskip I I Tørrlasteskip |__ I Tank [___ | Dry cargo

15. Kjenningssignal Signa! letters

3 F-] Passasjerskip I I Andre |_ J Pass, ship | j Qthers 21 Hyre fra og med Wages from and mel.

23. Tjenesten tiltres - dato og stediCommencemenl of service — date and place

25. Gjens opps.fnst Mutual notice

26 Avt tidl, opps.dato Agreed first date to give notice *

31. Hyre, overtidsbetaling og andre vilkår etter gjeldende hyreoverenskomst (tariff) Wages, overtime and other conditions according to the wages agreement (tariff)

13. Ektefelles/Nærmeste pårørendes navn og adresse Name and address of next of kin 16. Br. r. t. /Gross tons

17. IHK/ZH.P.

19. Fart/Trade , 2 1 3 8 Utenriks I I Innenriks I I Fiske/fangst I I Hvalfangst |___ | Fore/gn | | Home |_ | Fish | j Whaimg 22 Reise til skipet tiltres - dato og sted iJourney to ship, if any. begins — date and place

1

^4 Forhyringen gjelder for reiser i (mellom) The engagement applies to voyages in (between)

27 Avtalt avmønstrmgssted '■ Agreed place of discharge ~

28. Forskudd Advance

29. Trekk AHotment

30. Utbet. første gang To be paid from

32 Spesielle hyrevilkår / Special conditions

mellom / between

og land

Alterneringsphkt / Obhgation to [ Nei / No atternate 35 Sjømannsskatt utenlandsk sjømann (må utfylles) Seaman's tax atien seaman (must be completed)___ nKJasse 2 / C/ass 2 nFritatl / Exempted LUKlasse 1 / Class 1 37 Kontrakten inngått den i Date ot agreement

33 Lønn av firma i land VVaqes from emptoyer ashore

36. Utenlandsk sjømanns språkkunnskajjer. Gjelder ikke dansk eller svensk sjømann Language ability of atien seaman. Does not applyto Danish or Swedish seaman. Språkbevis fremlagt/Language certificate showr

For skipsføreren /On behalf of the Master

38 Skriv ikke her/Do not write here

Utfylles bare ved på-/avmønstring til/fra norsk skip i Norge

To be com­ pleted only in cases of signing onloff a Norwegian ship in a Norwegian port

34. Sjømannsskattekort fremvist/Seamans tax card shown

39 Skriv ikke her /Do not write here

Språkbevis utstedt / Language certihcate issued

Sjømannens underskrift /Seaman s signature

40 Andre mønstringsopplysninger/Furf/ier mustering information

41 Gebyr til legekontor for sjømenn i Norge 42 Gebyr ved pårr. i Norge/Fee when signing on m Norway 43 Skriv ikke her /Do not write here Fee to Medical Center for Seamen in Norwa\ 1 1 ln,et Qebyr 1 ISkip under 500 br r |J * ISkip over 500 br r t lintet gebyr 1 1 Gebyr innkreves No fee ___ I Ship under 500 gr. t 1 1 Ship over 500 gr t. J No fee | ] Fee due

Det bekreftes at partene har vedtatt kontrakten i mitt nærvær På forespørsel har de erklært at det for øvrig ikke er gitt noe

tilsagn eller løfte som ikke har fått uttrykk i kontrakten This is to certify that the parties have accepted this contract in my

presence after håving been asked i f, during the preliminary agreement, any assurance or promise has been given which is not included in this

contract.

Sted og dato for påmøcistnng/Pface and date for ssgneng on

Slampet /Stamp

BUr < S**m ni. B Soonwns copy

Mønstnngsmyndighetens underskrift

Stgnature of authonty

'Disse rubrikker må alltid utfylles. Ifall tidligste avmønstringsdato/avmønstringssted ikke avtales, utfylles disse rubrikkene med henholdsvis INGEN/HVOR SOM HELST

* These columns must always be completed.

I

If first date to give notice/place of discharge have not been agreed upon, inaert respectrvely NONE/ANYWHERE in these columns.

Fig. 15. 46

kan dispensere fra regelen om norsk fratredelseshavn. Slik dispen­ sasjon kan gis i følgende to tilfelle: a. Når det avtalte tjenesteforhold inngår som ledd i reise til oppgitt sted i utlandet, b. når det i hyrekontrakten er uttrykkelig fastsatt at sjømannen straks vil bli sendt til norsk havn for rederens regning ved even­ tuell fratreden i utlandet.

UTBETALINGER Til sjøs betaler man ikke ut lønnen på faste lønningsdager etter hvert som den er opptjent, slik man gjør i land. Om bord blir lønn, tillegg i lønn, skatter, avgifter etc. regnet ut for hver måned og ført i avregningsboka til sjømannen. Når en sjømann har bruk for pen­ ger, skriver han opp det han ønsker «å ta opp» på pengelista. Sjø­ mannsloven bestemmer at sjømannen kan kreve utbetaling av hyre bare når skipet ligger i havn, og i samme land ikke oftere enn hver sjuende dag. Foruten å heve hyre i form av kontante penger kan en sjømann for­ lange at en del av hans hyre skal utbetales som månedlig trekk til en bestemt mottaker i Norge eller settes inn i norsk bank. Foruten det faste trekket kan sjømannen be om at opptjent hyrebeløp kan utbetales til bestemte mottakere gjennom rederiet.

En rekke banker i Norge har egne sjømannsavdelinger, som yter utstrakt service til de sjøfolk som har opprettet en sparekonto i banken.

Arbeidstiden om bord Bestemmelser om arbeidstiden fins i lov om arbeidstiden på skip av 3. juli 1977, og i tariffavtalene. Både arbeidstidsloven og tariffavta­ lene inneholder en rekke detaljregler i forbindelse med arbeidstiden om bord. Her skal vi bare ta for oss noen generelle bestemmelser som gjelder for besetninger på skip i utenriksfart som seiler med tre vakter.

Den alminnelige arbeidstiden om bord er 8 timer i døgnet. Hvis en ikke går vakter eller skift, skal arbeidstiden legges mellom klokken 0600 og 1700. For restaurasjonspersonalet skal den alminnelige arbeidstid legges innenfor et tidsrom av 14 timer på passasjerskip og på andre skip innenfor et tidsrom på 13 timer. Til sjøs som på land er den ukentlige arbeidstid 40 timer. For dem som går vakter eller arbeider alle ukedager, er ukentlig arbeidstid ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER

47

38 timer. Hvis en arbeider mellom 40 (38) og 48 timer pr. uke, så skal disse timene tas ut med fri i havn. Det er imidlertid anledning til i tariffavtalene å bestemme at vederlaget skal gis på andre måter enn som fritid. Også om bord i et skip har en helgedager og hverdager. Helge­ dagene er søndager og de helgedager og høytidsdager som er fast­ satt i Norge. Likt med helgedager regnes tiden fra klokken 1500 til 2400 på påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften. På slike da­ ger vil det alminnelige arbeidet om bord bli begrenset til å gjelde skipets sikkerhet, framdrift, manøvrering eller navigering. Annet arbeid som kan pålegges på slike dager er også foreskrevet radiovakthold, samt nødvendig telegrafering og telefonering. En helg uten mat er nokså utenkelig, og restaurasjonspersonalet må utføre arbeid som er nødvendig av hensyn til forpleiningen og betjeningen av folk orn bord. Lettere rengjøring kan pålegges i høyst 2 timer på passasjerskip og høyst 1 time på andre skip.

På helgedager kan en bli pålagt å delta i arbeidet med skipets eks­ pedisjon og klargjøring i forbindelse med ankomst eller avgang. Al­ minnelig arbeidstid på helligdager skal godgjøres med fritid i havna, på slik måte som avtales mellom redernes og sjømennenes organisasjoner. Om bord vil det ofte bli nødvendig å arbeide overtid. Hovedregelen er at ingen må pålegges overtidsarbeid i mer enn 14 timer pr. uke eller slik at den totale arbeidstid i ett og samme døgn blir mer enn 12 timer. Ved tariffavtale kan allikevel det totale antall timer økes opp til 20 og antall timer pr. døgn til 14. Disse begrensningene vil kunne fravikes i en del spesielle tilfeller som er nærmere beskrevet i loven. Ungdom under 17 år må ikke arbeide mellom klokken 20.00 og 08.00 i større utstrekning enn at han får minst 9 timers sammen­ hengende fritid i dette tidsrommet.

Alle besetningsmedlemmer skal få utlevert en overtidsbok hvor alt overtidsarbeid skal føres inn, så snart som mulig av den som har ut­ ført arbeidet. Når det gjelder antall timer, så er regelen at påbegynt halvtime skal regnes som hel halvtime. Overtidsboka skal etter hvert leveres den som fører skipets overtidsjournal, til kontroll av at bok og journal stemmer overens. I til­ felle av uoverensstemmelse som ikke blir oppklart og rettet, skal journalføreren gjøre signert anmerkning om dette både i journalen og i boka.

Fig. 16.

y

UkeI

Fra 1

Til |

6 Hvd.

| Hlgd.

Overtidstimer

Q W

S

H

—

o

o H

1

£

o w

1 —

—

s

—

—

o

o —1

o co

4-Yrkeslære 2

——

—

-

i

K?

o _ri —

—

-

-

■

s

s

s

2

o

—

£ e .■? r

O co

— —

CO

t

■

.1

■O I

—1

--

O“

£ j -^4.

o —I

2

o ii

hyreregnskapet

—

Fritid omregnet til penger

C CD

—

Ord. arb t.

—

E

1

Avspassert

tid

Komp.

tid

Komp.

tid

Komp.

Avspassert

sert

Avspas-

—

1

|

Ord. arb.t.

——

E c ■U

Fritidskompensasjon til gode for denne måned

last

H«

Ord. arb.t.

— E

E

i

I Stopptørn omregnet til fritid

10

e

— 0> w

Fritidskompensasjon til gode f t. måned

tillegg

E-o periode

i

E

K C SET7/NS KV først etter uttrvkkel/g

5LÅALARM VED ALLE BRAKKERELLER M/STW/KE OM

BRAKKUANSETTKVM SMÅDE KAN SYNES. SØK Å SLOKKE BEGYNNEADE BRANNMED HÅNDAPPARATER, TEPPER, KLAR ELLER L/KNENDE. //V/SEN /KKEMAffA Å SLOKKE NED DE N/DLER EN MR, SØKÅ STENGE

Luftt/lgamsen t/l brannstedet/k/yt/l

ETEERSER Rop OG MEIER, FR/GJØR '

ELEKTRIKER

hjelp KOMMER. /KKE ÅPNE DØRER ELLER LUKER SoMDET

SuPP/NeeP. HÅNTEA EFSTPA TØV

NoToHMA/VfV

ALT ETTER LEDERENS ORDRE

SMøREP

SIVER RØK FRA UTEN BESKYTTELSESUTSTYR OG 5LOKN/NSSU7STYRKLART HUSK AT ULNENDE BRANN UTV/KLER G/FT/GE GASSERBaNER USYNL/GE OG LUKTFR/E, BENYTT VERNEUTSTYR. NÅR ALARMEN GÅR ER DET V/KT/G RTALLE MØTER

XTTER ORDRE

RAD/o-oFF/SEA

[FONTTKLLFAEP alt/ BATENå/A

MATROS

LETTNIATROS

\UT L/NEA.BETTEA / PLVSeEff

LPTTMATROS

MoTor

/.MASKINIST

FREM HURT/SST MUL/G FoR ÅFÅ OVERS/KT OVER QN NOEN SAVNES. MELD/NG OMSAVNEDE NÅ G/S SÅsNRRTSOM MULIG. VED BRANNALARM

NÅ ALLE LAGFNE FØLGE S/NE INSTRUKSER, EN

HL ARff

BE6VNNLR. RLLS SKAL BÆREREANINSS VEST UNAER HELE ØVELSEN. VEA BATØVELSE KAN ENHVER RV BESETN/NSEN BL! SATT7/L Å LEAE KLARCJøf-

BRANNINSTRUKS

NR.

~~

FIRTROS

Båten skjer

ORDRE FR/> SK/PSFØREREN. EP> ØVELSEMOLFSS OPPROP FØR KLRRSJØR/NSEN

KøY

STILLING

overstyrmbmm

MRTROS

TRER 3E7V ØVERSTE RVFE T/LSTEJEVÆRENTE OFF/SERER / Mt/VS JTEJ. KLRRS^tRINS F/ RNiRE REUMNSSREUSF/IPER S KJER ETTER OFML FRR LEJEREM MELJ FRR KV/S /VOEHSRVVES. MELtl FRS T/L LEJEL SEN NRR RL TER KLART BEKREFT ORJRE SOMSTS.HELJFRANÅR OR3.REN ER VTF^RT VE3> EMBRRKER/NG MÅT/LLE F^LSE LEAERENS

OPPGAVE OVERVÅKER ALL KLARGJØRING

R

FoÅÅ

.BR/NGEPEKSTRA DRIKKEVANN OG

STUERT

HJELPEMANN

'ANNET PASSENDE EKSTFAUTST/R

P/KE

AKSTRRMRNN

HJELPER ETTER ORDRE

/Ne OS VTSETT/NS AV LIVBÅTEN.

|

HURT/G AKSJON ER AVGJØRENDET/LKALL HJELP NED EN GANG HV/S SK/PET LMGER / NAVN. BRUK BRANNMELDER, TELEFON, VHF, FLØYTE

EKSTRANANN_________

eller et hvert m/ddel som kan vekke OPPMERKSOMRET.

-----------------------------------------------------------J

UTSTYR

UTSTYR

REDNINGSVFSTFA t / KASSFA PÅ BÅTDEKK L/VBÅTRAD/o : BBSTIKK OG STORES FORUT

EKSTRA SlGN.ursT: / LOSLUGAR, KLESKAPET EKSTRA KLÆR : STYRMANNSKONTOR TEPPEA ■ L/NTØYSTORES, OFF/SERSDEKK L YKTER ■ BESTIKK OG BRANNSTASJONER VHF-RADIOSETT ■ STYREHUSET EKSTRA RED. VEST : UTKIKKSPLASS FORUT Of RADKROM LIVBØYER : BØYER PÅ HVERT DEKK EKSTRA FLÅ TE ; AKTERKANT AV BAKMEN L/NEKASTER

BABORD LIVBÅT

HVIS ALLE MA FORLATE SKIPET BRINGES OM MUUG LIVBATHADIOEN UNDER BAKKEN TIL $8. LIVBÅT

1 1

|

STYRBORD LIVBÅT

■ SKAP /KMRlDoRfR, FLUKTUTSTYR INTERNASJONAL KoPL'- BRANNSTASJON /

REDN/NGSSELER : STYRMANNSKo/yroR OKYGENRESP/RATPR:

LIVBÅTRADIO

■ STYREHUS

CO2-ALARM

VAKTHAVENDE DEKKSVAKTER BRINGER UVBÅTRADIOUTSTYR

ved coj-alarm møter

ALLE PÅ SINE POSTER

FRA STYREHUSET TIL: -

INSTRUKS: VED BRANNALARM OVERTA VAKTPÅ BROEN.

f/V/S BROEN IKKE er TIL­ GJENGELIG OPPSØK SK/PSFØREREN OG AS3I-

BRANNSTASJON 0 : AKTERKANT BÅTDEKK ---------- —"----- — Z : PP STORESROM SKUMPOST V-/L ■■ FORKANT POOPDEKK --- *—• 3 ■ nedgang Pumperom —"— øy ■ AKTERKANT ØAKK 3YKEBÅRE ’ SYKELU6AR

IFØLGE LAGINSTRUKSER

. LIVBÅT.

UANSETT ANDRE ORDRE.

z FØRER

BRU

INSTRUKS.MØTER VED BRANNALARM ! RADMSTASJONEN OG MEL ■

2. STYRMANN

JER FRA T/L BRO GJØR KLAR FOR SEND/NS, AVVENTER ORMt SKIPSFØREREN. NV/S /o.STASJON /KKE ER T/LGJENGELIG GJØR KLAR NØDRAD/OSE7TETFORUT AWfflTER ORDRE FRA SKIPSFØRERRN

VETTMATROS ' KØY NR.

STFR NAM SOM ORDO­ NANSER T/L ANNEN ORDRE MOTTAS.

FORDELING VED

BRANN

MASKINSJEFEN LEDER SLOKNINGSARBEIDET I MASKINROM OG TILHØRENDE ROM

OVERSTYRMANN LEDER SLOKNINGSARBEIDET I INNREDNING OG PÅ DEKK

LAG I /STYRMANN

LAG 2 ØS/TSM/W/V

TEKNISK LAG ELEKTRIKER

MflTRos,

MATROS,xøyNp.

PUMPEMANAS

MATROS. XøY NP.

LXTTMflTROSKøY NR.

SMØRE/?, Xø/NR

MASKINROM MflSX/N/ST

MoTORMANMKøY NR.

LAG 3 ■/ PfflSKINIST

LAG 4 STUERT

REPARATØR

MflT/?os,Køy np.

MotormbmnKØY NR

KoXK HJELPEMANN, tf.NP.

P! KE, XøV MR. LAGINSTRUKS LAGETMØTER VED ALARM / BRANNSTASJON NR. / OG

/FØRER SEG FULLT UTSTYR. TAR ME) BRANNMANNS UT­ STYR OS MØT£R / AKTERKANT AU OFF/SERSDEKK. MEL) FRA T/L BROEN V/A TELEFoN NV/S NoEN / LAGET SAVNES- AVVENT ORDRE FRA SLOKN/NGS LEDFREN ERSTASJONEN BLOKKERT AV BRANNEN, meld fra t/l broen Ogr BEGYNN SLOKNINGEN.

LAGINSTRUKS LAGET MØTER VED ALARM / BRANNSTASJON NR. Z Ass/sterlr LAG Tmed A /FØRE SEG UTSTYRET AVG/R MANNSKAP T/L LAG K HV/S BEHOV. TAR MED Reserve utstyr fra STASJONEN OG ASS/STERSR LAG 0 T/L ANNEN ORDRE Mottas. MELD FRA T/L LEDER FoR LAG K NV/S NoEN / L AGET SAVNES.

LAGINSTRUKS

LAGINSTRUKS

MØTER VED ALARM UTENFOR STB V/FTEROM. OFF. DEKK. MELD FRA T/L BROEN//V/S NOEN SAVNES. GÅR STRAKS /GANG MED Å STOPPE

VE) ALARM OVERTA VAKT/ MASK/NROMMET START

V/FTER OG STENGE VENT/B ASJON T/L BRANNSTEDET. OPERERER NURT/GLUKKERE, NøDSTOPPETC. ETTER SL OKN/NGS LEDERENS ORDRE, L/KELEDES BEMAN­ NER COj- ANLEGG. DETTE UTLØSES BARE ETTER SK/RSFØRERENS ORDRE.

ORDRE MOTTAS. MEL)FRA 77L BROEN NV/S NOEN SAVNES. ER MASK/NROMMET UTIL­ GJENGELIG START NØDBRANNPUMPE/V FORUT. MELD FRA T/L BROEN V/A TELEFON PÅ BAKKEN NV/S NOEN SAVNES.

brannpumper OG SETT VANN PÅ DEKK. FoRBL/ PÅ ROST T/L ANNEN

LAGINSTRUKS LAGET MØTER VED ALARM / BRANNSTASJON NR- Z OG /FØRER SEG FULLT UTSTYR. TAR MED BRANNMANNSUT­ STYR OG MØTER / AKTER­ KANT AV P00PDEKK. MELD FRA T/L BROEN V/A TELEFON NV/S NOEN/L AGETSAVNES. AVVENT ORDRE FRASLOKN/NGSLEJfEREN. ER STASJONEN BLOKKERT AV BRANNEN MELD FRA T/L BROEN OG BEGYMN SL OKN/NGSFORSØK.

LAGINSTRUKS LAGET MØTER VED ALARM / BRANNSTASJON NR. Z. ASS/STERER LAG 3 MED Å /FØRE SEG UTSTYRET. AVG./R MANNSKAP T/L LAG 3 NV/S BE/NV. TAR MED RESERVE UTSTYR fra STASJONEN OG ASS/STERER LAG3 T/L ANNEN ORDRE MOTTAS. meld fra t/l leder FoR LAG 3 NV/S NoEN / LAGET SAVNES.

Fig. 48.

BRANNVERN

73

Slokking ved kvelning For å kunne kvele en oppstått brann må man begrense tilførselen av oksygen til mindre enn det som er nødvendig for at det fortsatt skal kunne brenne. Hindres lufttilførselen til brannområdet, vil brannen dø ut, den kveles. Det er derfor viktig å stenge alle åpnin­ ger til det brennende rommet, som dører, ventilatorer, skylights og luker, da vil lufttilførselen avskjæres. Kvelning kan man også oppnå ved å erstatte lufta med ikke brennbar gass, f.eks. CO2 (karbondioksyd, tidligere kalt kullsyre), forbrenningsgass med oksygen­ innhold under 1%, damp eller skum. Tørrpulveret i slokningsapparatene har også kvelende virkning.

Slokking ved avkjøling Vannet er det billigste og lettest tilgjengelige slokningsmidlet vi har om bord. Vannet har stor kjølende virkning. Jo mindre vanndråper, dess bedre slokningseffekt. Forstøvet vann går raskere over i dampform ved opphetingen av flammene. Fordampningen stjeler varme fra brannen samtidig som dampen hindrer tilførsel av luft til brannkjernen. Forstøvet vann har altså både avkjølende og kve­ lende virkning.

BRANNVERNUTSTYR Et hvert skip har sitt brannvernutstyr. Lover, regler og pålegg be­ stemmer utstyrets omfang, men rederiet kan fritt velge mellom god­ kjente typer slokningsutstyr.

Når man kommer om bord i et nytt skip, er det derfor nødvendig å orientere seg. Finn ut hvor de forskjellige apparater er oppsatt, hvilke typer (vann, pulver, CO2 osv.) som fins. Les bruksanvisnin­ gen til du kan den så godt at du er sikker på hvorledes du skal bruke utstyret.

Brannvernutstyr omfatter slike ting som: — Fast montert hovedslokningsanlegg. — Vannforsyningsnett med hydranter drevet av brannpumper og nødbrannpumper. — Slanger med utstyr. — Forskjellige typer håndslokningsapparater. — Andedrettsapparater. — Beskyttelsesdrakter.

Håndslokningsapparater De mest anvendte håndslokningsapparater er: vannapparat, pulverapparat og CC>2-håndapparat. 74

VANNAPPARATER Disse brukes mot brann i bl.a. treverk, møbler og tøy. Slokningseffekten ligger i avkjøling, m.a.o. i å få ned temperaturen.

Vannapparater kan fylles opp på to måter: a) Frostsikkert (anti-freeze) inntil — 30 C (med frostsikker væske). b) Ikke frostsikkert.

Drivkraften er en CO2 patron som gir en rekkevidde på 12—15 meter. Patronen må skiftes etter bruk. Har du brukt et apparat, skal det ikke settes rett på plass. o

Før det settes bort, skal det fylles og klargjøres. A henge pa plass et tomt apparat kan føre til katastrofe.

De fleste slagknapper er sikret. Sikringen brytes idet apparatet tas ut av stativet.

Kluss aldri med et apparat av nysgjerrighet eller fordi du er «klå­ fingret». Punkteres CO2 patronen, settes apparatet i gang, det tøm­ mes.

Fig. 49. Håndslokkingsapparat med vann. BRANNVERN

75

Skulle ulykken være ute, gi beskjed til han som har ansvaret for brannmateriellet.

UNNLATELSE AV Å SI FRA ER Å BRYTE SIKKERHETSBE­ STEMMELSENE!

HUSK: Vann må ikke brukes ved brann i elektriske anlegg!

PULVERAPPARATER Pulver brukes mot brann i oljer, bensin, alkohol, gasser og kjemiske væsker. Det kan også brukes mot brann i elektriske apparater. Pulverapparater finnes i mange forskjellige typer og fabrikater, men prinsippet og virkemåten er stort sett den samme for alle. Apparatbeholderen, pulvertanken, er fylt med pulver og utstyrt med en drivpatron, som er fylt med karbondioksyd (CO2). Utenpå beholderen er det festet en slange med dysehåndtak, pulverpistolen.

Øverst på beholderen er et fyllingslokk. Til beholderen er også fes­ tet et bærehåndtak. Nar apparatet tas ut av oppheng eller stativ, rykkes klypa fri, og ap­ paratet er klart til bruk.

Du setter i gang apparatet ved å slå på slagknappen. Patronen punkteres. Beholderen fylles med CO2 med høyt trykk, slik at pul­ veret presses ut gjennom slangen. Når man trykker på avtrekkeren, gir pulverpistolen en kraftig skylignende pulverstråle. Ved sirkelbevegelser rettes pulverstrålen mot ilden. Bruk ikke mer pulver enn nødvendig. Slippes avtrekkeren, stopper pulverstrålen.

Fig. 50. Pulverapparat.

Det er pulverskya som skal bekjempe brannen. Husk to ting:

1. Hold forsvarlig avstand fra ilden. 2. Rett pulverskya mot ildens rot, det som brenner.

Fig. 50. Eksempler på bruk av pulverapparat. Her angripes ilden riktig, ikke for nær varmen. Det er pulverskya som bekjemper varmen. 76

GALT! Pulverskya kommer midt i flamme­ havet.

Galt igjen. Her rettes pulverskya mot vind­ retningen og når ikke fram.

Anvendes pulver mot brann i tre og tøyflbrer, bør du etterslokke med vann. KLARGJØRING ETTER BRUK 1. Snu apparatet på hodet. Trykk ned pistolarmen og hold den nede til apparatet er tømt for karbondioksyd (CO2). 2. Ta ut den tomme CCh-patronen. Sett i ny patron. 3. Slangen til pistolen skrus av beholderen og blåses rein. Ny plastmembran legges i. Slangen skrus på plass. 4. Etterfyll med pulver. Dette bør gjøres på dekk eller i eget rom, for pulveret støver ganske mye. 5. Sett på sikringsklype og plomber. Sett på merkelapp med dato og signatur.

HENG APPARATET PÅ PLASS!

CO2-HÅNDAPPARATER. KULLSYRESNØ Apparatene brukes mot mindre branner i elektriske anlegg, instrumentpaneler, motorer og radioapparater og i byssa. Kullsyresnø er ikke så effektivt mot større branner. Kullsyresnø slokker ved kvelBRANNVERN

77

ning. Apparatet må etter bruk sendes i land for fylling og klar( gjØringEr CO2 (kullsyresnø) brukt i større mengder i lugarer eller mindre rom, må det luftes godt ut før man går inn.

Vær varsom med å holde for langt ut på munnstykket på CO2apparater. Temperaturen er her så lav at det kan oppstå frost­ skader. GENERELT Alle store branner har fra begynnelsen av normalt vært små. I den første fasen av en brann kan slokning skje med håndbrannslokkere. Hvis brannen derimot får utvikle seg fritt, kreves straks større slokkeinnsats.

Automatiske brannvarslingsanlegg De fleste skip er i dag utstyrt med anlegg som automatisk setter i gang brannalarmen om det bryter ut brann. Anleggene består gjerne av en rekke detektorer (som «oppdager» brannen) rundt om på skipet, og disse er koplet til en brannmeldersentral på brua. Vi skal se litt på noen ulike detektorer, de påvirkes av brannen på forskjellige måter.

Røykdetektoren gir alarm bare ved røyk. Hvor tett røyk den skal rea­ gere på, kan justeres slik at en unngår fare for falske alarmer. Varmedetektoren er justert slik at de som er montert i ganger, oppholds­ rom og lugarer reagerer ved + 70 C, varmedetektorer i bysse, ma­ skinrom og liknende steder reagerer først ved + 90 C. Flammedetektoren reagerer på den ultrafiolette stråling fra flammer.

Manuell melder

Rtfk detektor

Varme detektor

Flamme detektor

9 9 19 9 9 9 9 9 9 9 9 □□□□□DD sentral

78

Fig. 53. Brannmelderanlegg.

Anlegget er oppdelt i passende seksjoner, såkalte sløyfer, slik at brannmeldersentralen kan angi ved lys på en tavle hvor brannen er. På lasteskip startes alarmklokkene automatisk ved brannmelding. På passasjerskip vil vakthavende på brua først gi brannalarm bare til de deler av skipet hvor besetningen er forlagt.

Foruten alarmsignal kan andre funksjoner også utløses av sentra­ len. Ventilasjonsvifter til innredning, maskinrom og lasterom kan stoppes, branndører lukkes og spjeld i ventilasjonskanalene kan stenges automatisk. Anlegget drives av strøm fra lysnettet og har dessuten eget batteri som automatisk kobles inn ved strømbrudd.

SKIPETS FASTE SLOKNINGSANLEGG Hvor håndapparatene ikke strekker til, altså ved store branntilløp og branner, må skipets faste sloknings- eller vannforsyningsanlegg tas i bruk.

I maskinen har vi brann- og lensepumper. Utenfor maskinrommet er det plassert nødbrannpumper. Disse pumpene er forbundet til skipets brann- og spyleledninger, som forgreiner seg over hele ski­ pet. Med passende mellomrom er det montert hydranter (slangekoblinger med ventil). På de faste brannstasjonene er det slanger, økser, sikkerhetsbelter med line m.m.

Vannslokningsutstyr Det faste vannslokningsutstyr består av koblinger, slanger og strålerør. 1. Koblinger. Om bord i ett og samme skip skal alle koblinger passe til hverandre, men koblingene kan variere fra skip til skip. NOR

NOR overgangskobl ing

Fig. 54.

På de fleste norske skip har man i dag innført den norske slangekobling NOR (se fig. 54).

På fig. 55 finner du en del av de mest kjente utenlandske koblinger som du kan treffe på om bord i skip. Det finnes mange flere, men det vil føre for langt å navngi alle. Uansett, det er din plikt å lære å koble redskapen sammen med den koblingen som er på ditt skip. Dette skal kunne gjøres hurtig og sikkert, også når det er stum­ mende mørkt. 2. Slanger. Tidligere ble hamp og bomull benyttet som materiale i brannslanger. Disse fins ennå om bord. Etter bruk må slike slanger tørkes godt, gjerne heises opp i masta eller andre steder for å bli helt gjennomtørre. BRANNVERN

79

I dag anskaffes slanger av kunstfiber, ofte med et plastbelegg inn­ vendig. Disse trenger ingen spesiell tørking etter bruk. På dekk, ma­ skin og i kjelerom skal slangene ha en diameter på to tommer, mens mindre diameter godkjennes i innredningen. Slangene kan kobles sammen med en overgangskobling.

Svensk SMS kobling

Engelsk STANDARD hurtigkobling

Fig. 55.

Ved opprulling skal du gå fram på følgende måte: Slangen strekkes ut og tømmes for vann. Deretter brettes den omtrent på midten, men slik at den øverste del blir ca. to fot kortere enn den underste. Slangen rulles så sammen fra bretten mot koblingene. Når den skal legges ut, plasseres rullen på dekk. To mann tar hver sin kobling og løper den ut. Dette skal gi garanti for at du ikke får tørn i slangen og skaper unødig forsinkelse ved alvorlige branntilløp. Fig. 56. Riktig sammenlagt slange.

Fig. 57. NOR strålerør med standard strålespiss.

3. Strålerør. Det fins strålerør av forskjellige typer og til forskjellige formål. 80

Et ypperlig strålerør for brannslokning er tåke/strålerøret (fog nozzle). Håndtaket har tre stillinger. Ført helt fram (SHUT) stenger det vannet. I midtstilling (FOG) gir det en kraftig tåkelignende stråle med stor spredning. Helt tilbake (OPEN) gir det en kraftig stråle. I stillingen FOG gir tåkestrålen en meget god slokningseffekt og gir samtidig stråleføreren beskyttelse mot varmen. Tåkestrålen har en god kjølende effekt.

For å få full utnyttelse av tåkestrålen, skal du huske følgende: Når du nærmer deg varmen, setter du håndtaket på FOG og holder stålrøret så nær ansiktet som mulig. Dette gir god beskyttelse mot varmestråling, og hindrer forbrenning av ansiktet.

Behold denne stillingen både ved fremrykning og tilbaketrekning. Tåke/strålerør leveres også med forlengelsesrør. Fig. 58. Fog nozzle.

For lengelsesrtfr

Fig. 59. Forlengelsesrør.

Treng inn på ilden til den kan nås med strålen eller vanntåka. Når du nærmer deg selve brannen, bruk bred stråle. Den beskytter mot varme. Beveg deg lavt!

Slangelag Det vanlige er at et slangelag består av tre mann. Alarminstruksen vil til enhver tid vise hvem som er med i hvert enkelt lag.

Fig. 60.

Slangelaget er en gruppe som har til oppgave å legge ut og betjene brannslanger.

Et tremannslag består av: 1. Strålefører I. Han er lagleder. 2. Strålefører II. 3. Hydrantmann.

Stråleførerne bør om mulig være utstyrt med pressluftapparat og ha med seg øks og spett, håndlampe og eventuelt sikkerhetsline. De foretar slangeutlegg og betjener strålerøret. BRANNVERN

6-Yrkeslære 2

81

Hydrantmannen betjener brannventilen (hydranten), påser at slan­ gen ligger ordentlig og ikke kommer i beknip, sørger for at reserveslange bringes fram for innkobling om slangeutlegget blir for kort eller en slange springer. Han holder kontakt med stråleførerne for å motta eventuell beskjed. » Hvis slangeutlegget blir langt, kan det bli nødvendig å sette inn en fjerde mann i laget. Han overtar ettersynet av slangeutlegg og eventuell innkobling av ekstraslange, og han holder forbindelsen mellom stråleførere og hydrantmann. I maskinrom, hvor slangeutleggene som regel er korte, vil man kunne greie seg med et lag på to mann: Strålefører og hydrantmann.

Slokningsteknikk Hvis slangelaget skal bruke håndslokningsapparater, betjenes disse av stråleførerne, mens hydrantmannen bringer fram nye apparater i reserve. Ved slangeutlegg legges slangen i bukt, aldri strak. Manøverbukt brukes nær strålerøret. Sørg for at slangen ikke kommer i beknip, f.eks. i dører o.l.

Kryp langs dørken, hvor lufta er friskest og heten minst.

Fig. 61.

Bruk fortrinnsvis stengbart strålerør for å kunne minske vann­ strålen.

Du må aldri åpne døra til et brennende rom før du har vann i strå­ lerøret. Det beste er å holde døra lukket og slå hull i døra for ad­ komst med strålen. Hold retrettveien klar. Gå aldri i røykfylte rom uten slange eller ledeline. Du må være sikker på å kunne finne veien tilbake. 82

Bruk aldri vann på strømførende elektriske anlegg. Vann leder elektrisk strøm. Du vil få kraftige elektriske støt som kan være livs­ farlige.

Mot brann i strømførende elektriske anlegg og apparater bruker vi pulver- og CCF-apparater.

VENTILASJON For at en brann skal kunne holdes ved like, må vi som nevnt ha tre ting, nemlig brennbart stoff, temperatur og oksygen. Ilden bruker oksygen, og skal den kunne vare ved, må den stadig ha nye tilførsler av oksygen. Klarer vi å stenge av for all lufttilførsel til brannstedet, kan vi bli herre over ilden ved rett og slett å kvele den. Ved utbrudd av brann gjelder det derfor å stenge av all ventilasjon til brannste­ det. Lukk dører, ventiler o.l.

Viktig ved brannalarm Ta godt med klær på deg ved alarm. Dette er viktig å huske i strøk hvor man vanligvis går lett kledd (tropene). Tykke klær, særlig ullklær, gir god beskyttelse mot forbrenning. Bruk ikke klær av kunstfiber, de er svært lettantennelige. Husk arbeidshansker og vernehjelm. Forbrenning på hender, armer, bein og bryst kan sette deg ut av la­ get. Det blir en mann mindre til å bekjempe brannen. Forbrenning er smertefullt og i verste fall livsfarlig. Vær derfor forsiktig, bruk hodet! BRANNVERN

83

Vi repeterer endel viktige punkter.

Bruk lav angrepsstilling. Sett ikke på vannet før du kan nå ilden med vannstråle eller tåkestråle. ' Tåkestråle brukes som beskyttelse mot varmestråling. Bruk sikkerhetsline. Husk brannøks. Husk manøverbukter på slangen.

C02-anlegg Fastmonterte CC>2-anlegg brukes både for maskinrom og lasterom. Anleggene består av et flaskebatteri med CO2, et ventilregister for fordeling av gassen til de enkelte rom, samt rørledning fra flasker til utløpsdyser i disse rommene. Vi skjelner mellom CCh-anlegg for lasterom og CO2 «Total Flooding System» for maskin- og kjelerom.

CO2-anlegg for lasterom har enkeltvis utløsning av CCh-flaskene eller i høyden utløsning av mindre grupper av flasker. •v

CO2-«Total Flooding System» skiller seg fra CCh-anlegget for las­ terom ved at hele CCh-mengden skal frigjøres og tilføres rnaskinog kjelerommet i løpet av to minutter. Dette oppnår man ved at flaskene i batteriet er utstyrt med hurtigåpningsventiler, som alle kan åpnes samtidig. Vanligvis er det i utløserskapet et håndtak for åpning av to —tre pilotflasker. Trykket fra disse flaskene åpner så ventilene til samtlige flasker i batteriet. Når alle ventilene er åpne, manøvreres det andre håndtaket i utløserskapet, som i sin tur åpner hovedventilen på CCh-ledningen. Dermed vil gassen strømme til co2-anlegg

Fig. 63. Fast montert hovedslokningsanlegg med kullsyre (CO2) som slokkemiddel benyt­ tes i maskinrom, kjelerom, pumperom, laste­ rom, maler- og lampeskap og liknende brann­ farlige rom. Kullsyren oppbevares på enten et antall flasker under høyt trykk eller nedkjølt i en stor beholder. I maskinrom, kjelerom, pumperom må kullsyren tilføres raskt og i så stor mengde at det utgjør 35% av rommets volum (Total Flooding). For lasterom er det et ventilregister slik at hvert enkelt rom kan til­ føres kullsyre i mindre doser. 84

maskin- og kjelerommet. Det er viktig at håndtakene i utløserboksen manøvreres i den rekkefølge bruksanvisningen angir. Man må forvisse seg om at ingen oppholder seg i maskin- og kjelerom før CO2-mengden frigjøres. Utløsningen til rom hvor det kan være men­ nesker, skal varsles ved sirener før CO2 settes på. CC>2-anleggene er meget effektive slokningsanlegg. De må imidler­ tid kontrolleres med jevne mellomrom. Minst hvert annet år skal CO2-flaskene kontrollveies eller nivåkontrolleres med godkjent in­ strument. Er CCh-mengden i en flaske redusert med mer enn 10%, skal flaska omfylles. Trykkmåling kan ikke erstatte veiing eller nivåkontroll, for trykket vil holde seg konstant til flaskene på det nærmeste er tomme. Under veiing av CCh-flasker må man ta sik­ kerhetsforanstaltninger for å unngå at CO2 slippes ut i rom hvor folk oppholder seg. Det er livsfarlig å oppholde seg i et rom med CO2. CO2 er tyngre enn luft og fortrenger oksygen. Oksygen er livs­ viktig.

Skumanlegg Som et alternativ til CO2-anlegg har vi fått fast monterte eller transportable skumslokningsanlegg. De transportable skumslokningsanlegg skal oppbevares i vanntette stålkasser, og vanlig plassering om bord er under bakken og i for­ kant av poopen. De betegnes med SKUMPOST.

Skummet slokker ved kvelning, og riktig behandlet legger det seg som et teppe over ilden og kveler den. Fig. 64. Standardutstyr ved en skumpost.

— Skumstrålerør. — Forlengelsesrør for innføring av skum i tankene. —• Slanger. Ca. 50 m, 2V2” brannslange.

Plastkanner med konsentrert skumveske. Til et stasjonært skumanlegg kan det høre en skumkanon. Denne kan svinges i alle retninger og gir store mengder skum på kort tid.

Fig. 65. En annen type SKUMPOST. Her ses forlengelsesrørene tydelig. BRANNVERN

85

Fig. 66. Fast montert skumkanon.

Fig. 67. Skumkanonen i bruk.

Mens vi snakker om brann —

HUSK: TANKFARTENS TI BUD Dersom du mønstrer på tankskip, gå inn for å bli «TANKMINDED». Om bord på et tankskip er brannfaren alltid til stede. Læi deg tankfartens ti bud — og hold dem. Det er din plikt overfor deg selv og dine skipskamerater. 86

1. Gå aldri med fyrstikker eller tennere på dekk. 2. Røyk aldri andre steder enn der det er tillatt. 3. Røyk aldri på køya, heller ikke i døråpninger eller i åpne ven­ tiler ut til dekk. 4. Legg ikke sigarettennere på bord eller andre steder hvor de kan falle ned og tennes. 5. Kast aldri brennende sigaretter eller fyrstikker ut gjennom dører eller ventiler, men slokk alltid sigaretter og fyrstikker for­ svarlig i askebegre. Ute på dekk, på kaien eller i vannet langs skipssiden kan det være gass eller olje, som antennes ved den minste gnist. 6. Gå aldri med sko som har spiker eller annet i sålene som kan slå gnister i jerndekket. 7. Bruk aldri verktøy som forårsaker gnister på steder det er fare for gassdannelse. 8. Gjem ikke på oljeholdige pussedotter eller filler, da disse kan forårsake selvantennelse. Hold klesskapet for arbeidstøy i or­ den og reint. 9. Følg alltid alle advarsler og veiledninger som er gitt. De er gitt for din egen sikkerhets skyld. 10. Gjør deg kjent med livbåt- og branninstruksen, så du kjenner din oppgave og plass hvis det blir alvor.

BRANNVERN

87

NOTATER:

Redning

LIVBÅTALARM Redningsutstyret om bord innbefatter slike ting som livbåter og redningsflåter med utstyr, livbøyer, livbelter, redningsgevær og redningsraketter.

Vis respekt for redningsutstyret, og sett deg grundig inn i bruken av det. Sørg for at du vet hva som er din jobb ifølge instruksen, og lær deg denne jobben ordentlig. Husk at både ditt og andres liv kanskje en gang kan bli avhengig av at redningsutstyret er i orden, og at du og dine skipskamerater kan de jobbene dere er satt til. LIVBÅTALARM: ■■■■■■■ — sju korte støt etterfulgt av et langt støt i fløyta — samtidig som det gis vedvarende alarm med alarmklokkene. FOR UTSETTING AV BÅTENE: ■ ■ ■ ■ ■ fem korte støt i fløyta eller spesiell kommando.

PERSONLIG REDNINGSUTSTYR Redningsvesten er ditt personlige og første redningsmiddel om kata­ strofen er ute. Det første du gjør når alarmen går, er å ta rednings­ vesten på. Pass på at den blir tatt forskriftsmessig på, og at snøre bånd blir forsvarlig knopet. Slurver du her, kan det koste deg livet.

Det fins flere godkjente typer av redningsvesten Lær deg å bruke den typen som er om bord i ditt skip. Livbøyer skal finnes opphengt om bord på forskjellige steder. Til liv­ bøyen skal det være festet selvtennende bluss, kjemisk eller elek­ trisk, som tennes så snart beholderen kommer i vannet. Hensikten er at bøyen skal kunne ses i mørke. Selve bøyen er malt i en godt synbar farge. Til enkelte bøyer skal det være festet en lang livline. Faller en mann over bord, skal det øyeblikkelig kastes ut en eller flere livbøyer. REDNING

89

Slik skal du entre en livbøye:

Fig. 68. Entring av livbøye. Svøm mot bøyen, a. Legg begge hender oppå bøyen, b. Press med armene NED og FRA DEG. Bøyen vip­ pes rundt og over hodet, c. Legg armene oppå bøyen. Vent til hjelpen kommer.

REDNINGSFLÅTER Vi kan si at vi har to typer redningsflåter, faste flåter og oppblåsbare gummiflåter.

Felles for dem begge er at de skal anbringes og festes slik at de ved totalforlis, dersom skipet synker, skal frigjøres og flyte opp.

Fig. 69. The floating igloo. En type fast flåte.

Moderne faste flåter er slik konstruert og bygd at det er likegyldig hvilken side av flåten som kommer opp når den ligger på vannet. Vanligvis må den veltes eller heises på vannet.

Enkelte er anbrakt på slisker slik at de kan utløses ved en slippanordning med et enkelt håndgrep. Oppblåsbare gummiredningsflåter er pakket i beholdere som enten lempes på sjøen eller flyter opp når skipet synker. Ved hjelp av en utløserline, som skal være festet om bord, utløses en flaske med fly­ tende CO2.

Fig. 70. Glassfiberforsterket plastcontainer for gummiflåte.

Den flytende CO2 går over i gass ved utløsningen og blåser opp gummiflaten i løpet av et halvt minutt. Flåten er da klar til bruk.

Fig. 71. Oppblåsing av gummiflåte.

90

Utsetting av gummiflåte Når du skal sette en gummiflåte på vannet, skal du gå fram på følgende måte:

Fig. 72.

Fig. 73. Rykk i utløser-lina.

1. Fest utløserlina forsvarlig om bord. 2. Kast beholderen/pakksekken med flåten over bord. 3. Rykk kraftig i utløserlina. Flåten vil nå blåse seg opp og sprenge seg fri fra innpakningen. 4. Når flåten er oppblåst, hopp opp i den (eller i sjøen). Teltet virker som brannseil og fjærer av. 5. Når du har entret flåten, kast ut den flytende kaste ringen med line til skipskamerater som ligger et stykke unna. 6. Teltåpningen må holdes fri under ombordstigningen, og du setter deg godt unna åpningen når du er kom­ met om bord. 7. Når alle har kommet om bord, kappes utløserlina. 8. Når flåten har drevet vekk fra skipet, kastes drivanke­ ret ut. Skulle flåten kantre med besetningen om bord, må en mann ta seg ut av åpningen og bort til det stedet som er merket RIGHT HERE. De øvrige må samtidig trenge seg sammen over kullsyreflasken.

Fig. 74. Kast ut kastering med line.

Fig. 75. Forskjellige typer gummiflåter. Glassfibercontainer.

Gummipakksekk.

Ved å hale seg opp etter stroppen samtidig som han trår ned på kullsyreflasken, kan mannen på utsiden få flåten til å reise seg på redning

91

høykant. Ved å la seg falle bakover vil han få flåten til å slå rundt og igjen komme på rett kjøl.

NEDFIRINGSFLÅTER («DAVIT-FLÅTER») På oljeboringsplattformer og skip med høyt fribord vil det i en nød­ situasjon være forbundet med stor fare å klatre ned tauleidere eller hoppe i sjøen for å komme om bord i flåtene. Dette faremomentet er langt på vei fjernet med «Davit-flåter». Flå­ ten blåses opp mens den henger under daviten, og besetningen kan gå direkte om bord i flåten. Selv ved kraftige slag mot skutesida, vil besetningen være godt beskyttet på grunn av at de oppblåste flyte kamre virker som meget effektive fendere. Flåten er utstyrt med to overtrykkventiler, som ved siden av å slippe ut overtrykksgass, også sikrer mot «eksplosjon» hvis flåten stanger mot skutesida.

Flåten kan også kastes over bord som en standard oppblåselig flåte, hvis daviten ikke fungerer.

Fig. 76. «Davit-flåte» (Beaufort-flåte). 1. Ut­ vendig oransje takduk. 2. Innvendig takduk. 3. Ytre stengsel for inngang. 4. Indre stengsel for inngang. 5. Stropper for bording. 6. Innvendig sikkerhetsline. 7. Drivanker med dobbel svivel. 8. Fangline. 9. Container med nødutstyr. 10. Utvendig lys. 11. Innvendig lys. 12. Forsterket feste for drivanker/sleping. 1 3. Stabiliseringspose. 14. Plugg for utslipp av luft. 15. CO2flaske. 16. Pose for reparasjonsutstyr. 17. Pad­ leårer. 18. Redningsline med kastering. 19. Lomme med kniv. 20. Sjakkel for utløserkrok festet til løftestroppene.

92

Fig. 77. Oppblåsing, bording og nedfiring av flåte for 20 personer. 1. Daviten klargjøres for bruk og svinges inn over dekk slik at utløserkroken henger over oppbevaringskassene hvor flåtene ligger i pakktrekk. For faste davi­ ter må flåten bæres fram til daviten. 2. Davitens utløserkrok hukes på sjakkelen, som er festet til flåtens løftestropper. 3. To mann gri­ per hver sin fortøyningsline. Tredjemann tar tak i enden av utløserlina uten å trekke den ut. Flåten løftes og svinges utenbords. 4. Utløser­ lina trekkes så helt ut. Da først utløses CO2 flaskene ved et kraftig rykk i utløserlina. Flå­ tens flytekamre og takbuer blir øyeblikkelig oppblåst. 5. Besetningen kan nå borde flåten to og to av gangen, og plassere seg som vist på bilde nr. 5. 6. Fortøyningslinene løses og flåten fires ned mot havflaten. Trekk i krokens utløserline, og flåten vil automatisk bli frigjort med en gang kroken er uten belastning, dvs. når flåten flyter. Kroken heises så opp og kan øyeblikkelig brukes til utsetting og nedfiring av neste flåte.

LIVBÅTER Livbåten kan bli vårt siste håp når ulykken er ute. Det bør være hver manns plikt å verne om livbåten, ja alt redningsmateriell. Ut fra dette er det naturlig å stille en rekke krav til en livbåt. På skip med åpne livbåtei' skal det være om bord en godkjent redningsdrakt til hver person.

Åpne livbåter Livbåten skal være solid. Den skal trygt kunne sjøsettes med alle om bord og med alt påbudt utstyr. Den skal ikke kunne synke selv om den blir fylt med vann. Den må altså være utstyrt med flytemidler. Flytemidlene kan være støpte el­ ler innebygde tanker som kan være fylt med isoporlignende mate­ riale. Flytemidlene skal tilsvare 10% av båtens volum. REDNING

93

Tofter skal være faste, og tiljene skal være oppdelt i passende sek­ sjoner og være sikret mot å flyte opp om båten skulle bli fylt med vann.

Lensehullene skal være lette å komme til, og det skal være to plug­ ger til hvert lensehull.

Motoren skal kunne gi båten en fart på minst 4 n.mil (på tankbåter 6 n.mil). Motoren skal være beskyttet mot sjø og skvett. Båten skal utvendig være forsynt med sikkerhetsline og to gripeliner som går fra esing til esing (se fig. 79.)

Skates (meier) Fig. 78.

Fig. 79.

På hver side skal det være slingrekjøl med åpninger som man kan gripe tak i.

Båten skal være utstyrt med skates, dvs. avfiringsmeier, slik at den kan skli nedover skipssiden ved slagside. Livbåten skal være lett å manøvrere. Livbåten skal være utstyrt med kalesje.

Nokke

Fig. 80. Den skal kunne roes — og seiles.

94

For å gi vern mot vær og vind er livbåten utstyrt med en kalesje som strekker seg over to tredjedeler av båten. Kalesjen strekkes over bøyler som settes i beslag på esingen. Hver bøyle er delt i flere deler for lettere å kunne stuves ned i båten. En bøyle settes sammen av to sidebøyler og et takrør og holdes sammen av festeringer med vingeskruer.

Fig 81.

Kalesjen festes først til stevnen. Den strekkes deretter akterover og festes etter hvert til ringer eller kroker på utsiden av båten med lis­ ser. I akterkant er det barduner slik at kalesjen kan strekkes godt. Begge sider av kalesjen fortsetter et stykke akterover og danner le­ seil. Man kan stenge av i akterkant med et tverrstykke av duk som lisses fast i åpningen. Begge sider av kalesjen kan i hele sin lengde rulles opp og beslås med stropper og vil da danne solseil. Forut er det en åpning for drivankertau eller slepeline, det er også åpninger for årene slik at båten kan roes med kalesjen montert.

OVERBYGDE LIVBÅTER Det er i dag regler om at nye lasteskip over 300 brt. skal utstyres med minst en overbygd livbåt med overrislingsanlegg og intern luftforsyning. Skip over 1600 brt. skal ha to slike livbåter. På eldre skip (dvs. skip som var ferdige før juli 1978) skal de åpne livbåtene påmonteres et overbygg. Dessuten skal ro-livbåtene på disse skipene utstyres med motor der det er mulig. redning

95

Fig 82. Overbygget livbåt, utviklet og produ­ sert i Norge.

Utsetting av overbygde livbåter Utsettingen kan foregå ved låring, fritt fall fra skråstilt rampe eller ved fri avflytning hvis skipet skulle synke.

Etter entring av livbåten, kan den frigjøres ved fjernstyring eller ved manuell hydraulpumpe plassert inne i livbåten. Hvis skipet skulle synke, vil livbåten bli frigjort ved et vanntrykk tilsvarende 3 meters dybde. Den type overbygde livbåter som en har utprøvd i Norge, kan ent­ res og klargjøres i løpet av et par minutter.

Prøver har vist at livbåten kan sjøsettes i fritt fall fra høyder opp til 20 meter, og med en slagside på inntil 30 grader. Livbåtene kan sjø­ settes med fritt fall selv om skipet har en fart av sju knop.

STORFLÅTE Redningsmateriellet til sjøs har i de seinere år blitt viet stor opp­ merksomhet bl.a. pa grunn av alvorlige skipsforlis med mange om­ komne. Det har blitt forsket for å finne fram til bedre redningsfarkoster, utsettingsarrangementer og nødkommunikasjonsutstyr.

Et av produktene som er utviklet, er den såkalte storflåten. Den kal­ les også for tilfluktsrom.

Storflåten er tenkt innfelt på et skråplan i skipets hekk slik som vist på tig. 83B. Dette stedet er valgt fordi hekken vanligvis er det minst utsatte sted ved de fleste ulykker og fordi det til vanlig er rimelig av­ stand fra lugarer, bro o.l. til hekken.

Grunnen til at en har valgt å utvikle et brannisolert tilfluktsrom med overrislingsanlegg, er at det i svært mange ulykkestilfeller er bedre a oppholde seg pa et trygt sted om bord enn å gå fra borde. 96

Fig. 83. Fritt fall.

Om bord i storflåten vil en kunne observere og avvente ulykkens utvikling. Hvis utviklingen skulle føre til at skipet går ned, vil stor­ flåten automatisk løse seg ut og flyte opp. Viser det seg at skipet ikke synker, men at brannbelastningen rundt storflåten blir for stor, kan en utløse storflåten fra innsiden og sjøsette den ved fritt fall.

Det er foretatt vellykkede prøver fra 10 til 18 m høyde med folk om bord i storflåten. Målinger har vist at høyden kan økes til 30 — 35 m.

Forsøk med brennende parafin rundt storflåten mens den lå på sjøen, har også blitt gjort. Selv om sjøvannet rundt flåten begynte å koke, ble det ikke registrert noe ubehag hos de frivillige som var om bord under brannen.

Det arbeides for tiden med planer om å få prøvd storflåten om bord i skipene.

Utsetting av livbåter En av de faste ordrer ved utsetting — det være seg øvelse eller alvor — er «Rigg til fanglinene».

Alle livbåter skal være utstyrt med en forhaler og en akterhaler for å kunne holde båten i posisjon under davitene etter at den er satt på vannet. Linene strekkes så langt forover og akterover som mulig, utenom alle dekksstøtter, stag og lignende, og settes godt fast så lavt nede på skipet som mulig. Begge linene skal være festet til båten med knebel eller slipphake. Knebel er en svakt konisk treplugg. Øyet på lina træs gjennom en ring festet til båten, og knebelen træs gjennom øyet på lina. Når man skal la gå lina, trekkes knebelen ut.

For å få livbåtene på vannet bruker vi LIVBÅTDAVITER. Disse kan deles i flere hovedtyper.

Fig. 85.

Svingdaviter, hvor båten blir brakt i posisjon utover skipssiden ved at man svinger davitene vekselvis og derved «trer» båten ut mellom dem. Denne type davit er bare godkjent når livbåt med fullt utstyr og det antall personer den kan ta, til sammen veier under 1500 kg. Pendeldaviter, hvor davitarmen føres ut over skipssiden ved hjelp av en skruemekanisme og sveiver. Pendeldavitene godkjennes bare for livbåter med maksimum 2. 300 kg utsettingsvekt, dvs. vekt av båt og utstyr samt en mann på hver rotofte og en rormann. redning

"-Yrkeslære 2

97

Falldaviter virker slik at båten bringes ut over siden ved hjelp av sin egen vekt. Av disse er det to hovedtyper. Roller-track daviter (fig. 88) hvor det på et fast stativ er montert rul­ lebaner der davitarmene ved avfiring ruller nedover og bringer bå­ ten ut over skipssiden. Singel-pivot daviter, (fig. 89) hvor davitarmene er fast opplagret i stativets nedre del. Ved avfiring faller davitarmene utover og brin­ ger båten i posisjon ut over skipssiden. Fig. 86.

Øvelse og alvor Du er ifølge alarminstruksen tildelt en bestemt oppgave ved alarm. Men er uhellet ute, må alle om bord kunne gripe inn der det trengs og gjøre jobben raskt og sikkert. Dette oppnår du bare ved å gå fullt og helt inn for å lære under de regelmessige øvelsene som ifølge for­ skrifter og påbud skal avholdes. Fø/g godt med under øvelse — se — lytt — lær! Fig. 87.

I en nødsituasjon kan det hende du må utføre andre oppgaver enn dem du hadde under øvelsen. I alle fall er det «style» at man begyn­ ner å gjøre båten klar etter hvert som man møter fram. En — — — ——

del ting skal gjøres før båten kan svinges ut og låres. Det er: Fjern overdekningen (båttrekket). Rigg til for- og akterhaler. Se etter at taljene er ordentlig festet. Sett i bunnpluggene. Rigg til roret og lås rortappen. Fig. 88.

Under øvelse er det et par regler du bør merke deg: a) Under utsetting og ved hiving skal det være bare to mann i båten. Disse skal stå mellom taljene og bruke holdtau.

Ingen andre skal gå i båten før den er låret til innstigningsdekk eller på vannet.

b) Du bør under øvelse trene deg i å bruke livbåtleideren og fire deg ned i holdtau eller taljeløper, Fig. 89.

Det viser seg at frykt og redsel er det som under de fleste katastrofer er årsak til de tabber som blir gjort. Det er derfor meget viktig at vi under øvelsene blir fortrolig med hvorledes tingene skal gjøres. Har 98

vi trening nok, vil vi også under press og i mørke og vanskelige for­ hold gjøre de riktige ting. Derved vil vi også beherske redselen og følelsen av hjelpeløshet.

Fig. 90.

A kunne svømme skulle for en sjømann være en selvfølge. Er du en god svømmer, vil ikke redselen for å hoppe i vannet hindre deg i å bli reddet.

Linder øvelse og ved katastrofe skal du ta på deg redningsvest (liv­ belte). Det er viktig å bli fortrolig med redningsvesten også under de gjøremål du da har. Fig. 91. Redningsvesten må tas riktig på.

Om bord i livbåtene og redningsflåtene fins det en hel del utstyr, avhengig av skipets størrelse, fartsområde og last.

Utstyr til livbåter En liste over det utstyr som skal finnes om bord i en livbåt, kan f.eks. se slik ut: A. 1. En flytende åre for hver rotofte, to flytende reserveårer og en flytende styreåre. 2. 1 V2 sett rogafler eller dobbelt sett tollepinner og en innret­ ning for styreåra. For styreåra skal det enten være en stropp av kledd wire el­ ler en annen hensiktsmessig innretning til å holde styreåra på plass, ordentlig festet til akterstevnen. 3. En båtshake med skaft. 4. To plugger til hvert lensehull (plugger kreves ikke for de lensehull som er forsynt med hensiktsmessige automatiske ventiler). 5. Et øsekar og to pøser. 6. Rør med rorpinne. 7. To økser. 8. En blank lanterne fylt og ferdig til bruk med tilstrekkelig olje til å brenne i tolv timer. redning

99

9. En eller flere master med stag av galvanisert wire og et godt, oransjefarget seil. En seilpose av impregnert seilduk. 10. Ett effektivt kompass i natthus som kan opplyses eller er forsynt med hensiktsmessige midler til belysning. 11. En sikkerhetsline som er anbrakt utenom esingen rundt hele båten. På tankskip skal sikkerhetslina og gripelina være en fleksibel wire eller laget av annet godkjent mate­ riale. 12. Et drivanker (sjøanker) av godkjent type og forsynt med so­ lid tauverk. I baugen på båten skal det være anbrakt et halegatt og festet en solid kjetting for fastgjøring av slepetau eller drivankerline. 13. Tre tilstrekkelig lange og solide fangliner. En skal være fes­ tet forut og én akter. Den tredje skal festes forsvarlig til bå­ tens forstevn og være klar til bruk. Fangliner skal være minst tre ganger båtens lengde. På tankskip skal fanglina være av fleksibel wire eller annet godkjent materiale og ha slippanordning. 14. En beholder med 4V2 liter vegetabilsk olje, fiskeolje eller annen animalsk olje. 15. a. En proviantbeholdning på minst 1,5 kg brød, 500 gram kondensert sukret melk og 450 gram druesukker for hver person båten er godkjent for. b. En vannbeholdning på minst tre liter ferskt vann for hver person båten er godkjent for. På hver beholder skal det være angitt hvor mange liter den rommer, og behol­ derne skal forsynes med rustfritt vannmål som passer til spunshullene og er festet til beholderen. 16. Fire fallskjermlys, seks håndbluss, to flytende røyksignaler, en pakke stormfyrstikker, en elektrisk, vanntett lommelykt passende til morsesignalering og forsynt med et sett reservebatterier og en reservepære, to små aluminiumskrus, et stykke impregnert lerret på minst 21/? m2 til oppsamling av regnvann og et kart klebet opp på lerret over de farvann skipet seiler i. (Det utstyr som er omhandlet ovenfor i dette punktet, skal oppbevares i en eller flere vanntette behol­ dere som er fast anbrakt i båten.) — En foldekniv forsynt med hermetikkåpner. 17. En solid fast anbrakt håndpumpe av tilstrekkelig størrelse. Pumpa må være forsynt med et avløpsrør eller en slange til å legge over esingen. Pumpa skal være av godkjent type. 18. Førstehjelpsutstyr med bruksrettledning. 19. Blåselur eller signalfløyte og signalspeil. 20. Ett fiskesnøre, komplett med søkke og kroker. To pilker. 21. Seilhanske, nål og seilgarn. 22. To lette flytende hiveliner. 23. En passende beholder til små utstyrsgjenstander. 24. På tankskip et bærbart tørrpulver- eller CCb-brannslok100

25.

26.

27. 28.

°9.

30. 31.

ningsapparat av en type som er godkjent, og et teppe av as­ best, størrelse ca. 8 X 6 fot. Teppet skal oppbevares i båten i en vanntett seildukspose merket «Asbestteppe». Islandstrøyer eller lignende varmt tøy og ullstrømper til­ strekkelig til vakthavende maskinbesetning. Dette kan oppbevares i nærheten av båten på et lett tilgjengelig sted. En godkjent kalesje i en meget iøynefallende farge. Den skal kunne beskytte de ombordværende mot skade av vær og vind. Ett eksemplar av plansjen med livredningssignaler. Passende innretninger som gjør det mulig for personer i vannet å klatre opp i båten. En vanntett presenning eller annet dekke over båten når den er plassert om bord. Dekket skal hurtig og lett kunne fjernes. Lysreflekterende midler anbrakt slik at båten blir lett syn­ lig fra sjøen og fra lufta. VHF nødpeilesender. *

B

1. Uansett bestemmelsene i punkt A behøver livbåter med motor eller andre godkjente mekanisk fremdrevne livbåter ikke føre mer enn halvdelen av det ovenfor foreskrevne an­ tall årer, men de skal være forsynt med to båtshaker. 2. Motorlivbåter skal være utstyrt med fast montert radiotelegrafiinstallasjon. 3. Motorlivbåter som skipet fører i henhold til bestemmel­ sene i forskriftene om redningsredskaper m.m. på passas­ jerskip, henholdsvis lasteskip, skal være forsynt med lys­ kaster. Lyskasterne skal omfatte en lampe på minst 80 watt. 4. Motorlivbåter skal være forsynt med et bærbart tørrpulver- eller CCh-brannslokningsapparat av godkjent type. 5. Livbåter med motor skal ha om bord et passende langt so­ lid tau for sleping av andre båter og redningsflåter. Dette slepetauet erstatter den tredje fanglina foreskrevet i punkt A 13.

Roing Roing er i likhet med båtmanøver først og fremst et spørsmål om samarbeid og om å kunne følge en ordre hurtig og korrekt. Skal vi få dette til, må det stadig trenes. Om bord i livbåten er det alltid en ;om har kommandoen. Han kalles båtfører, og det er gjerne en av ityrmennene. Det er båtføreren som gir de forskjellige ordrer og rokommandoer. Lær deg de rokommandoordene som står i boka, slik at du vet hva du skal gjøre når du hører dem. redning

101

ROKOMMANDO Lomme

Sett av!

Zegg ut!

Forreste og akterste mann setter av. Alle mani tar inn hvilene (båtfenderne) og setter i rogaflene. Hver mann finner sin åre og holder den klar. Ingen av årebladene skal vises over esin­ gen. Båtshakene legges ned midtskips, den for­ reste med haken akterover, den akterste med haken forover.

I Låret

Alle mann løfter sin åre i en bue og lar den falle ned i rogaffelen. Ingen av årebladene skal i van­ net. Blad

For a fa en jevn bevegelse på åra tar man føl­ gende grep: Den ene hånden som er ytterst, fat­ ter med undergrep forenom læret, den andre hånden fatter med overgrep over lomma. Det kneet som er ytterst, bendes ut mot båtsiden. o Ara vippes over låret idet man bender ned med innerste hånd og løfter med den andre. Er kommandoen riktig utført, skal årene'falle samtidig i gaflene, årebladene skal ligge hori­ sontalt med årebladenes flate vendt opp, og alle åreblad skal ha samme høyde over vannet.

Ro vekk!

Alle roerne fører åren forover samtidig som bla­ det vris slik at det tar vannet «skvært». Vi har begynt på første tak. Pass på at du følger akter­ ste mann, stroken. Ro med ryggen, ikke bare med armene. Årebladet vris med flaten opp når åra føres forover. (I medvind er det ikke nød­ vendig.) En takt på 15 til 20 tak i minuttet fd vanlig.

Ro styrbord!

De som sitter på styrbord side, ror.

Ro babord!

De som sitter på babord side, ror. De som ikke ror, holder ara rett ut for gaffelen, i lik høyde og med bladet horisontalt.

Skåt styrbord! Skåt babord!

A skate vil si «ro den andre veien», ellers på samme måte som ovenfor.

Ro overalt!

Når bare den ene siden har vært i aktivitet, kommanderes «Ro overalt» for å få alle mann til å falle inn i takten igjen.

102

Vri

Fig. 92. Vridning av årebladet.

Fig. 93.

Smått ro!

Åretaktene minskes, og man legger ikke den kraft i takene som man vanligvis bruker.

Hal ut!

Ta i for fullt. Legg kraft i hvert tak. Øk takten. Nå gjelder det! Men pass på at takten holdes.

Årene i vannet!

Årebladene settes «skvært» i5 annet mest mulig rett ut for gaffelen. Press overkroppen litt akter­ over, ta kraften av vanntrykket litt etter litt.

Hold på årene!

Fullfør taket. Åra bringes i samme stilling som etter «Legg ut».

Vel rodd!

Fullfør taket. Åra vippes opp og legges i en bue inn med årebladet forover. Rogaflene tas inn. Fendere legges ut. Baugmann og stroke (baker­ ste mann) holder båtshakene klare.

Reis årene!

Arene reises slik at de star med lomma mot tilja og mellom knærne. Bladet skal vise langskips og årene skal stå rett opp. Kommandoen kan brukes før ordren «Sett av» blir gitt, og når båten legger til for kortere tid. Den kan brukes for å vise skip eller person en spesiell hilsen eller heder.

La falle!

Fra «reiste årer» utføres kommandoen på samme måte som ved «legg ut».

o

o

o

Rorskar på forreste tofte kalles baugmann. Rorskar på akterste tofte kalles stroke. Stroken gir takten under roingen, og de andre følger ham.

OPPHOLD I LIVBÅT OG PÅ FLÅTE Når alle er kommet om bord, kuttes forbindelsen med skipet. Kniv skal ligge rett innenfor åpningen i flåten. Øks skal ligge i baug og akterende i livbåten.

Sett ut drivanker snarest. Dette er viktig når det gjelder flåte. Er det flere flåter eller båter, så forsøk å holde sammen. Bruk linene som skal finnes om bord.

Ta sjøsyketabletter snarest. Det er få som unngår sjøsyken om bord i en redningsflåte. Er det kaldt, sitt tett sammen inntil alle har fått varmen i kroppen. redning

103

Tett ikke åpningen helt i gummiflåten, men avpass den etter om­ stendighetene. Det kan lett bli mangel på luft.

Forfrysninger er ikke smertefulle, du merker den ikke med det samme. Pass derfor på hverandre. Tegn på forfrysninger er at deler av kroppen blir hvit. Nesetipp, øreflipper og fingertupper er utsatte steder. Ved forfrysning, få blodomløpet i gang ved forsiktig oppvar­ ming. IKKE VED GNIDNING. I tropiske strøk kan det bli uutholdelig varmt. En duk, et klesplagg eller lignende dyppes i vann og legges oppå telttaket eller kalesjen. Dette vil kjøle ned lufta under.

Hold bunnen av flaten fri for vann. Det skal være en svamp i flåten til a fa vannet opp med. Det er viktig å holde føttene tørre. Er føttene stadig vate, oppstar en smertefull lidelse. Botemidler er å tørre føttene. Skaden behandles som forfrysning. FØTTENE SKAL ALDRI GNIS. Er du gjennomvåt, så få klærne av og vri dem så tørre som mulig før du tar dem på igjen.

Hold god utkikk. Selv om man i dag forsøker å la flåter og livbåter få en fremtredende farge, kan høye bølger og sjørokk gjøre det van­ skelig for skip og fly å få øye på dem. Spar pa nødsignalene, men ha dem til enhver tid klar til bruk. Vent til skip eller fly er nærmest mulig. Tenn på og send signalet opp på le side. Derved sikrer vi oss mot gnister fra raketten. Bruk aldri alle nødsignaler på en gang.

Disiplin og selvdisiplin kan ofte være avgjørende om du skal over­ leve eller ikke. I en sa alvorlig situasjon er loven: «En for alle, alle for en.»

Hver mann ma gjøre sitt og ta sin tørn. Nødrasjoner må deles likt og rettferdig.

Foi søm aldri en anledning til å samle regnvann.

NØDSIGNALUTSTYR Nødsignalutstyr skal alltid ligge klart til bruk om bord i livbåter og flåter. Utstyret kontrolleres regelmessig, og skal skiftes ut hvis det er defekt eller for gammelt. Det viktigste nødutstyret er fallskjermlys, signalraketter, håndbluss, flytende røyksignaler, signalspeil, signalfløyte og blåselur. 104

Fallskjerm lys Fra en sylinder som holdes i hånden, skytes det ut en rakett med fallskjerm opp i ca. 350 meters høyde. Der utløses fallskjermen samtidig som det tennes et kraftig rødt lys. Lyset skal være synlig i minst 30 — 40 sekunder på minst 25 n.mils avstand. De fleste typer raketter skal skytes opp noe med vinden for å nå størst mulig høyde. Det vil som regel være et begrenset antall raket­ ter om bord, så det har ingen hensikt å fyre av alle i løpet av kort tid.

SLIK FYRES FALLSKJERMLYS AV — Fjern den forseglede plastposen og deretter lokkene i begge en­ der på hylsen. — Hold hylsen godt fast på strak arm og i loddrett stilling. — Utløs avfyringsmekanismen. Denne kan være noe forskjellig, men stort sett skal en enten trekke i en ring, trykke inn en hen­ del eller vri eller trekke i den nedre delen av hylsen. Det kan gå noen sekunder før raketten tenner, men hold den bare rolig og riktig siktet inn.

Håndbluss Håndblusset består av et brennlegeme, montert på et skaft av tre eller plast. Blusset gir et kraftig, rødt lys i om lag et minutt.

Håndblusset gir en del røyk, og det kan også dryppe brennende dråper fra det. Hold derfor blusset i le og på utsiden av båt eller flåte, og beskytt hånden. TENNING AV HÅNDBLUSS — Fjern beskyttelsen og lokket på toppen. — Blusset tennes ved å ripe i overflaten på brennlegemet med et ripe som følger med. Ripet kan være festet til et av lokkene, så kast dem ikke. Håndbluss kan også ha mekanisk tenning.

Flytende røyksignal Den vanligste typen av røyksignal er en metallboks med forseglet lokk og en tennmekanisme. Etter at en har tent på, kastes boksen over bord på le side. Det utvikles en orangefarget røyk. Røyksignaler kan ikke antenne bensin eller olje som flyter på sjøen rundt liv­ båt eller flåte.

Signalspeil Signalspeilet kan bare brukes om dagen i solskinn. Speilet har et siktehull i det ene hjørnet, og til speilet er det festet et lite stavformet forsikte med hull. redning

105

Speilet holdes med siktehullet tett inn til øyet. Med den andre hån­ den strekker du ut forsiktet så langt snora rekker, og stiller det inn slik at du ser målet (fly, skip o.l.) samtidig gjennom hullet i speilet og i forsiktet. Still deretter inn speilet slik at reflekser fra sola treffer forsiktet.

For at signalspeilet skal virke tilfredsstillende, må ikke vinkelen mellom sola og målet være for stor.

NØDKOMMUNIKASJON Om bord i livbåter og flåter vil det være kommunikasjonsutstyr til bruk i nødsituasjoner.

Antall og type av utstyr vil være forskjellig avhengig av om det er passasjerskip, lasteskip eller fiskefartøy.

Det utstyret som til vanlig fins om bord er — Bærbart radioutstyr — Nødradiopeilesender — VHF nødradiopeilesender — VHF nødkommunikasjonssett

Bærbart radioutstyr Dette utstyret er et bærbart radiosett for sending og mottaking. Ut­ styret er pakket slik at det skal tåle å bli firt ned i ei line eller kastet i sjøen. Lina skal flyte.

Senderen har innebygde automatiske nøklingsinnretninger som sørger for korrekt sending av de internasjonale radiotelegrafalarm -og radiotelefonalarmsignalene. Kraftkilden for utstyret er vanlig­ vis en handdrevet generator som ikke er tyngre enn at en mann alene kan drive den. Bærbart radioutstyr skal ha en selvbærenede antenne som det er mulig å rigge opp i livbåter og på flåter. I tillegg fins det i pakningen antennetråd og isolatorer for strekking av an­ tenne i livbåtmast o.l.

Nødradiopeilesender Nødi adiopeilesendere (nødradiofyr) er små og lette batteridrevne sendere som sender ut radiosignaler som gjør det mulig for redningsfartøy a peile seg inn pa (heime) skipbrudne. I driftsklar stand er en nødradiopeilesender (nødradiofyr) sammensatt av selve send^i delen, batterihylse, antenne og jordledning. Sendefrekvensen er 2182 kHz, og en innebygd nøklingsinnretning sørger for automa­ tisk og kontinuerlig sending av peilesignaler av 1 — 5 sekunders va106

righet med like lange opphold mellom hvert signal. Nødradiopeilesenderen (nødradiofyret) er vanligvis utstyrt med bare to betjeningsknapper, en AV-PÅ bryter og en avstemmingsknapp. Dess­ uten finnes en kontrollampe som indikerer riktig avstemming og at senderen fungerer. VHF nødradiopeilesender er utstyrt med de aeromobile (fly) nødfrekvensene 121,5 MHz og 243 MHz.

Utstyrene er lette og enkle å benytte. De sender automatisk nødsig­ naler i minst 48 timer. De kan startes og opereres enten fra dekk eller i vannet. Rekkevidden er avhengig av flyets høyde.

VHF nødkommunikasjonssett VHF nødkommunikasjonssett er en transceiver (sender/mottaker) som arbeider på frekvensene 121,5 MHz og 123,1 MHz, henholds­ vis nødfrekvens for fly og vikefrekvens som kan brukes under red­ ningsaksjoner av deltakende enheter. Utstyrene er beregnet for kommunikasjon mellom fly og nødstedt fartøy.

Det er meget viktig at alle om bord er fortrolige med nødkommunikasjonsutstyret og kan bruke dette raskt og sikkert. Opplæring i bruk av utstyret vil derfor inngå i øvelsene om bord.

Når du skal bruke bærbart radioutstyr, må antennen rigges til så fritt som mulig. Personer eller ting må ikke berøre antennen eller bevege seg til og fra antennen like ved den. Slike bevegelser kan bringe senderen ut av avstemming og resultere i sterk reduksjon av utstrålt effekt. Forsøk i praksis har vist at dette forholdet har meget å si for utstyrets rekkevidde. Kontroller derfor med korte mellom­ rom om avstemmingen er riktig, at antennen ikke berører stag, mast e.l. og at forbindelsesledningen mellom antenneuttaket på det bærbare utstyret og selve antennen henger i «fri luft» og ikke ligger på bunnen av livbåt/flåte eller berører personer eller gjenstander forøvrig.

FREMGANGSMÅTEN VED SENDING AV NØDKALLING OG NØDMELDING Det er bestemte regler for hvordan en skal påkalle oppmerksomhe­ ten ved hjelp av telegrafi eller telefoni i nødsituasjoner. Ved å følge fremgangsmåten vil faren for misforståelser og uklarheter bli redu­ sert, men i en nødsituasjon kan en allikevel bruke alle midler og måter for å vekke oppmerksomhet, oppgi posisjon og få hjelp. redning

107

Nødkalling på telefoni: 1) Nødsignalet MAYDAY tre ganger. Ordet uttales «m’aider» (mede): 2) DETTE ER (THIS IS på engelsk) 3) KALLESIGNALET til den som er i nød uttalt tre ganger Så følger nødmeldinga: 4) Nødsignalet MAYDAY 5) Navnet på skipet som er i nød 6) Opplysninger om posisjon 7) Hva slags nød det er, og hva slags hjelp som ønskes 8) Andre opplysninger som kan være til hjelp i redningsarbeidet. (Antall personer om bord i livbåt eller flåte, skader på folk, o.l.)

Nødkallinga etterfulgt av nødmeldinga skal en gjenta med mellom­ rom inntil en får svar. Når en ikke får svar på en nødmelding sendt på nødfrekvensen 2182 kHz, kan en gjenta meldinga på enhver annen frekvens som kan brukes til å vekke oppmerksomhet.

REDNING VED HJELP AV HELIKOPTER Helikoptre er mer og mer blitt tatt i bruk for å betjene skipsfarten. Enkelte steder blir post og varer brakt om bord ved hjelp av heli­ kopter. Skadde og syke blir hentet. Ved sin allsidighet har helikop­ teret utført redningsoppdrag hvor andre redningsmidler har hatt vanskeligheter eller ikke har kunnet komme hurtig nok fram. Helikopteret har sin egen fremgangsmåte ved redning.

Fig. 94. 108

I enkelte tilfeller har manglende kjennskap til helikopterets ar­ beidsmåte forårsaket skader på den nødstedte og sågar tap av liv.

Gal fremgangsmåte fra de nødstedte kan føre til tap av helikopter med mannskap. Som vi har nevnt tidligere: Påse at du har tatt på deg redningsvest e.l. på riktig måte.

La oss håpe at du aldri får bruk for disse huskereglene, men dette håpet fritar deg ikke for å kunne reglene ut og inn.

Huskeregler for nødstedte ved helikopterredning a) Hold deg i et bestemt område, forsøk ikke å svømme mot heli­ kopteret. (Flygeren vil ta helikopteret til deg). b) Berør ikke redningskurven eller selen før de har nådd vannet el­ ler dekket, ellers kan du få elektrisk støt. c) Sitt i sittestilling i kurven med hendene rundt knærne. (Pæis deg ikke opp). d) Hold armer og bein i kurven hele tiden. Forsøk ikke å assistere mannskapet når kurven nærmer seg helikopterdøra. e) Forlat ikke kurven eller selen før mannskapet tar deg inn i heli­ kopteret og du får beskjed.

Alt etter forholdene og tilstanden til den som skal reddes, bruker helikopteret to forskjellige hjelpemidler: REDNINGSSELEN og REDNINGSKURVEN.

REDNINGSSELEN Redningsselen, eller «hestekragen» er konstruert til bruk for både nødstedte som ligger i sjøen, og for nødstedte som befinner seg om bord. Selen har vært brukt i helikopterredningstjenesten i mange år, den er som regel laget av kapok med gult eller rødt vanntett overtrekk og gir plass til bare en person om gangen. En sylindrisk vekt er feste til heiskabelen når selen brukes. Vekten holder kabelen stram og vender selen opp ned i en omtrent vertikal stilling når se­ len er i vannet. En polstret pute dekker vekten for å hindre at nød­ stedte blir skadd, i tilfelle sammenstøt mellom vekten og nødstedte. Nødstedte må ta på seg selen på korrekt måte, ellers kan han risi­ kere å falle ut under heising. Fremgangsmåten for bruk av selen i vannet er som følger: 1. Nærm deg selen slik at selen er mellom deg og heiskabelen. 2. Før den ene armen gjennom løkka som selen danner. REDNING

109

3. La selen gli over hodet og den ene skulderen. 4. Ta den andre armen gjennom løkka og la selen gli over den andre skulderen. 5. Trekk selen rundt deg slik at den ligger over ryggen og under armhulen. 6. Forviss deg om at heiskabelen og kroken er foran deg, og hold armene over selen. 7. Advarsel: Ta alltid pa deg selen med en arm om gangen. Dette gjør at du kan bruke den andre armen til å holde redningsvesten nede og hindre den i å skli opp under armhulene slik at den hindrer armbevegelsene

..Hestekragen"

Bruk av selen blir vanskelig når nødstedte er svak p.g.a. utmattelse, ubeskyttethet, sjokk eller skade og ikke er i stand til å ta på seg selen skikkelig, eller nar han er for tykk. Under disse omstendigheter vil en redningsmann (froskemann) bli firt ned sammen med en redningssele. Det vil da være redningsmannens oppgave å få nødstedte inn i selen. Nødstedte bør holde seg passiv både i vannet og på vei inn i helikopteret når denne redningsmetoden brukes for ikke å hindre redningsmannen. REDNINGSKURVEN Redningskurven er det redningsmiddel som blir mest brukt av U.S. Goast Guard, U.S. Air Force m.fl. og også av Helikopter Service A/S. Den er det sikreste og letteste middel som kan brukes av nød­ stedte som har lite kjennskap til helikopterredningsmetoder.

Kurven er laget av en ramme i lettmetall. Den kan fires ned i van­ net til en skadd person, slik at vedkommende kan flyte inn over kurven og heises opp uten assistanse, såfremt han er ved bevissthet. Nar nødstedte er i kurven, ma han huske å holde armer og bein på innsiden av kurven. Sitt med armer og hender rundt knærne.

Redningskurven

Fig. 95.