Tømrerteori : konstruksjoner i tre [3 ed.] 8200450317 [PDF]

Zitiervorschau

Anders Frøstrup

TØMRERTEORI KONSTRUKSJONER I TRE

3. utgave

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget AS 1991 2. 3.

utgave 1996 utgave 1999

ISBN 82-00-45031-7

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i mai 1999 til bruk i videregående skole på studie­ retning for håndverks- og industrifag, VK 1 tømrerfag. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av juni 1994, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO Tegninger: Eli Hagelund og Bjørn Norheim Foto: Big Shot ved Bjørn Rudshaug Innledningsfoto til hvert kapittel: Christian Nordahl Rolfsen Omslag: Tor Berglie Grafisk produksjon: PDC Tangen a.s, Aurskog, 1999

FORORD

TØMRERTEORI er først og fremst en læ­ rebok i praktisk yrkesteori for utdanning av tømrersvenner. Boka er en omarbeidet, revidert og noe utvidet utgave av førsteut­ gaven med samme tittel.

TØMRERTEORI dekker det yrkesfaglige stoffet i læreplanen etter Reform 94 for VK 1 i tømrerfaget. I tillegg tar boka opp emner som ikke er nevnt i læreplanen, men som er nyttige for dem som arbeider i faget. Dette stoffet er merket i innholds­ fortegnelsen. Boka er også egnet til selv­ studium og som læremiddel i voksenopplæringskurs. TØMRERTEORI inneholder en mengde faglige opplysninger og tabeller som er nyttige pa arbeidsplassen. Et fyldig stikk­ ordregister gjør det enkelt å finne fram til det man søker. Boka er derfor også en prak­ tisk oppslagsbok for fagfolk i tømrerfaget. Imidlertid er det ikke tatt med stoff om stil­ laser, arbeidsmiljø og deler av bransjelære. Her henviser vi til andre læremidler.

Tømrer I

Om du absolutt må, sd rekker du det nok, i dette endeløse følge av tømrere. Dine arbeidsgivere av rate, sopp maur og husmannens ville drømmer om egen storhet. Du rekker det nok. Og enda er dette bare begynnelsen.

Vi takker Norges byggforskningsinstitutt for tillatelse til å gjengi tabeller fra NBI byggdetaljblad. Takk også til Helge Guldbrandsen i Opplæringsrådet for berg-, bygg- og anleggsfag. Sist, men ikke minst, retter vi en takk til hele fagmiljøet i Snekkerkompaniet AS i Tønsberg for gode rad og fint samarbeid.

Oslo, høsten 1996 Universitetsforlaget AS

I 3. utgave av Tømrerteori er det foretatt endringer slik at boka na er helt oppda­ tert i forhold til ny plan- og bygningslov (1997). Ellers er det rettet opp mindre feil, unøyaktigheter og en del foto er blitt i bedre kvalitet. Dessuten er bruk av far­ ger i illustrasjonene utvidet og utført mer konsekvent. Oslo, høsten 1999

Universitetsforlaget AS

La deg ikke skremme av små, sorte kryp på denne hvite flata av kokt gran. Som a lese et gulvbelegg. Tyde budskapet til borebillen i bjelkelag av porøs melkesjokolade.

Du rekker det nok. enda du må kjenne slutten først, før du kan begynne. Du rekker det nok. |on A. Lager

INNHOLD

Stoff som er merket oransje faller utenfor VK 1

4

INNHOLD

38 40 41 43 44 45 46 47 48 49 49 50 51

2 BYGGING OG BYGNINGER.................. Bygninger........................................................... Bygningstyper............................................... Boligtyper...................................................... Produksjonsmåter............................................... Industriell fabrikkproduksjon...................... Håndverksmessig byggeplassproduksjon ... Oppgaver....................................................... Lovgivning........................................................... Plan-og bygningsloven................................ Byggeforskriften.......................................... Norsk Standard................................................... Informasjonskilder.............................................. Oppgaver.......................................................

20 21 21 21 23 23 24 25 26 26 27 27 28 28

Boreverktøy.................................................. Skrutrekkere.................................................. Mål og merkeverktøy................................... Diverse handverktøy................................... Oppgaver...................................................... Elektrisk handverktøy........................................ Elektriske driller........................................... Håndsirkelsager............................................ Kjedesag....................................................... Elektrisk stikksag......................................... Vinkelsliper................................................... Elektrisk høvel.............................................. Håndoverfres................................................ Elektrisk handverktøy bruk og vedlikehold...................................... Oppgaver...................................................... Transportable bygningssager............................. Gjerdesaga.................................................... Innredningssager.......................................... Sikkerhet...................................................... Boltepistol........................................................... Spikeranlegg......................................................... Kompressoranlegg........................................ Spikerpistoler................................................ Vedlikehold.................................................... Oppgaver...................................................... .Arbeidsmiljø......................................................... Arbeidsmiljølov forskrifter - veiledninger.............................. Støy fra maskinelt utstyr............................. Støv fra maskinelt utstyr............................. Ungdom i arbeid som krever særlig forsiktighet.................................................... Oppgaver.......................................................

3 VERKTØY................................................... Handverktøy...................................................... Handsager..................................................... Høvler............................................................ Stemjern....................................................... Hammer og bile............................................

29 4 BÆREKONSTRUKSJONEN..................... 30 Generelt................................................................ 31 Lasttyper....................................................... 34 Bærekonstruksjonens oppgaver................... 36 Bæresystemer...................................................... 37 Større bygninger............................................

61 62 62 62 63 64

Forord.................................................................... Innhold.................................................................. Innledning.............................................................

3 4 8

1 TØMRERFAGET.......................................... Tømreryrket - et handverksfag........................ Handverket.................................................... Tresmed og tømmermann............................ Bygningssnekkeren....................................... Fagskilletvister.............................................. Rasjonalisering av handverket..................... Industriell trehusproduksjon........................ Tiden gar - handverket består..................... Fagopplæringen................................................... Laugsvesenet................................................. Fagopplæring-litt historie........................... Svenneutdanning......................................... Fagopplæring i dag....................................... Oppgaver.......................................................

9 10 10 11 13 13 14 15 15 16 16 16 17 18 19

52 52 53 53 53 53 55 55 55 55 57 58 58 58 58 59

60 60

Laster og likevekt.............................................. Kraft og tyngde........................................... Snølast......................................................... Vindlast........................................................ Lastfordeling............................................... Oppgaver..................................................... Likevekt....................................................... Oppgaver..................................................... Spenninger.......................................................... Styrke og stivhet................................................ Fasthet......................................................... Elastisitetsmodul........................................ Knekking...................................................... Vipping......................................................... Dimensjonerende laster og fasthet................... Oppgaver.....................................................

65 65 66 66 68 69 70 71 72 73 73 73 73 74 75 76

5 KLIMAKONSTRUKSJONEN................. Klima.................................................................. Klimakonstruksjonens oppgaver............... Klimakonstruksjoner.................................. Oppgaver..................................................... Varmeisolering................................................... Varmetransport........................................... Varmeiedningsevne...................................... Varmeisolasjonsmaterialer......................... Varmeisolering............................................. Nedsatt isoleringsevne................................ Krav til u-verdi............................................. Oppgaver..................................................... Tetthet................................................................ Lufttrykk..................................................... Tettesjikt...................................................... Vindsperre................................................... Dampsperre.................................................. Luftsperre.................................................... Kontroll av varmeisolering og tetthet........ Oppgaver..................................................... Fuktighet............................................................ Luftfuktighet............................................... Fuktighet i byggmaterialer......................... Byggfukt...................................................... Kledning.............................................................. Luftet kledning............................................ Totrinns tetting........................................... Oppgaver.....................................................

77 78 78 79 81 81 81 82 82 82 83 85 85 86 86 86 87 88 88 89 89 90 90 92 93 94 94 95 95

6 BYGNINGSMATERIALER..................... 96 Tre som byggemateriale.................................... 97 Oppbygningen av treet................................ 97 Furu og gran................................................ 98 Trevirke og fuktighet.................................. 98 Krymping og svelling.................................... 100 Formendringer - sprekking......................... 102

Trevirkets styrkeegenskaper..................... Oppgaver................................................... Trelast............................................................... Typer og dimensjoner................................ Sortering av trelast.................................... Limtre......................................................... Fingerskjoting............................................ Sammensatte bjelke-profiler..................... Trebeskyttelse................................................... Trykkimpregnering.................................... Overflatebehandling.................................. Konstruktiv trebeskyttelse....................... Oppgaver................................................... Isolasjonsmaterialer........................................ Skumplast................................................... Oppgaver................................................... Tettingsmaterialer............................................ Dampsperre................................................ Vindsperre.................................................. Materialer til fugetetting........................... Bygningsplater................................................. Trefiberplater............................................. Sponplater.................................................. Gipsplater................................................... Kryssfinerplater......................................... Trebaserte plater og fuktighet.................. Oppgaver....................................................

102 104 104 104 106 108 109 110 111 111 112 113 114 115 117 118 118 118 119 119 121 121 122 122 123 123 123

7 FESTEMIDLER........................................ Spiker................................................................ Typer.......................................................... Overflatebehandling........................................ T verrbelastet spiker.................................. Aksialbelastet spiker................................. Oppgaver.................................................... Skruer................................................................ Mutterskruer.............................................. Treskruer.......................................................... Store treskruer............................................ Sma treskruer............................................. Beslag................................................................ Oppgaver................................................... Festemidler i stein, mur og betong.................. Generelt...................................................... Ekspansjonsbolter..................................... Plastplugger............................................... Limbolter................................................... Lim.................................................................... Litt historie................................................ Limtyper.................................................... Liming......................................................... Helsefare.................................................... Oppgaver....................................................

124 125 125 126 126 128 129 130 130 133 133 134 135 136 137 137 137 137 138 139 139 139 140 140 141

INNHOLD

5

6

INNHOLD

8 ETASJESKILLER.................................... Konstruksjoner................................................. Bjelkelag av heltre..................................... Styrke og stivhet....................................... Bjelkelagstabeller...................................... Bjelkelag av I-bjelker................................. Bjelkelag - golv med påstøp.................... Valg av bjelkelagsdimensjoner................. Bjelkelagsplan............................................ Konstruktive detaljer................................. Utvekslinger i bjelkelag............................ Oppgaver................................................... Bærende under-gol v......................................... Spikerslag.................................................. Golvplater................................................... Golv av forskalingsbord og plater........... Knirk i undergolv...................................... Oppgaver................................................... Tetting og varmeisolering av etasjeskillere... Krav ti! u-verdi og isolasjonstykkelse...... Varmeisolering........................................... Tetting mot mur........................................ Bjelkelag mot det fri................................. Bjelkelag over uoppvarmet kjellerrom..... Bjelkelag mellom oppvarmede rom.......... Loftsbjelkelag mot kaldt loft.................... Tilfarergolv...................................................... Konstruksjon............................................. Varmeisolering........................................... Oppgaver...................................................

142 143 144 144 145 146 148 148 150 150 156 158 159 159 159 161 162 162 163 163 163 164 164 166 166 167 168 168 168 169

9 VEGGER..................................................... Konstruksjoner................................................. Bindingsverk i heltre................................. Bindingsverk av I-profiler......................... Bindingsverk av tynnplateprofiler........... Konstruktive detaljer....................................... Sviller......................................................... Oppretting.................................................. Stenderlengder............................................ Hjørner og veggkryss................................. Utføring...................................................... Lastpunkter............................................... 1 Dør- og vindusåpninger........................ Overdekninger............................................ Dimensjoner av overdekninger................. Vinda vstivning.......................................... Forankring av vegger................................ Oppgaver................................................... Utvendig kledning............................................ Generelt...................................................... Stående kledning....................................... Liggende kledning......................................

170 171 171 171 175 176 176 177 177 178 179 179 180 180 182 183 186 188 189 189 190 197

Oppgaver................................................... Tetting og varmeisolering av vegger............. Krav til u-verdi og isolasjonstykkelse...... Varmeisolering........................................... Tettesjikt.................................................... Bygging av vegger..................................... Oppgaver...................................................

200 201 201 202 203 205 207

10 TAK........................................................... Takformer........................................................ Bærekonstruksjon............................................ Takstoler.................................................... Taksperrer av heltre.................................. Plassering av takstoler og taksperrer...... Utvekslinger i takkonstruksjoner............. Gavl vegger................................................. Vindforankring av tak............................... Valm- og kilkonstruksjoner....................... Oppgaver................................................... Valmkonstruksjon med takstoler.............. Takoppbygg............................................... Taksperrer-merking og kapping............ Plassproduksjon av enkle takstoler......... Oppgaver................................................... Undertak........................................................... Bærende taktro.......................................... Forenklet undertak.................................... Kombinert undertak og vindsperre.......... Detaljer - undertak.................................... Taktekking........................................................ Takvinkler.................................................. Tekking med takstein................................ Detaljer - takstein..................................... Tekking med pappshingel......................... Oppgaver................................................... Tetting, lufting og varmeisolering av tak....... Lufting av tak............................................ Krav til u-verdi og isolasjonstykkelse...... \ armeisolering........................................... Tak med kaldt loft..................................... Tak med delvis oppvarmet loft................ Tak over oppvarmet rom.......................... Oppgaver...................................................

208 209 210 211 217 221 221 224 225 227 227 230 234 236 242 244 245 245 247 248 248 251 251 251 254 260 261 262 262 263 264 265 267 269 271

11 VINDUER OG DORER......................... Mål.............................................................. Vinduer....................................................... Ytterdører.................................................. Vind- og regntetting.................................. Montering av ytterdører og vinduer........ Innerdører.................................................. Takvinduer................................................. Oppgaver...................................................

272 273 274 277 278 279 285 285 288

12 INNVENDIG KLEDNING OG LISTVERK........................................ 289 Toleransekrav.................................................. 290 Fuktighet.......................................................... 291 Byggfukt.................................................... 291 Kledning av vegger.......................................... 293 Oppretting.................................................. 293 Kledning med trepanel............................... 293 Kledning med plater.................................. 297 Oppgaver................................................... 303 Kledning av himlinger...................................... 303 Himlingslekter............................................ 303 Oppretting.................................................. 303 Kledning med trepanel............................... 304 Kledning med plater.................................. 305 Oppgaver................................................... 308 Golv................................................................... 309 Tregolv....................................................... 309 Parkett........................................................ 313 Flytende golv av parkett eller golvbord .... 315 Beskyttelse og overflatebehandling av tregolv................................................... 317 Elektrisk varme i golv............................... 317 Flytende golv av plater............................. 318 Oppgaver................................................... 319 Innvendig listverk og utforinger..................... 320 Typer og dimensjoner................................ 320 Fuktighet................................................... 321 Tak og fotlister.......................................... 321 Utforinger................................................... 324 Belistning av dører og vinduer................. 326 Oppgaver................................................... 329 13 INNVENDIGE TRAPPER OG INNREDNINGER................................... Trapper.............................................................. Generelt...................................................... Trappeløpet................................................ Stigningsforhold........................................ Trappetyper............................................... Utsparing for trapp................................... Detaljer....................................................... Montering av enkle tretrapper.................. Oppgaver................................................... Kjøkkeninnredning........................................... Generelt...................................................... Garderobeskap...........................................

330 331 331 332 334 334 336 337 337 340 341 341 347

14 VÅTROM.................................................. 349

Generelt...................................................... 350 Golv............................................................ 350 Vegger........................................................ 355

Dører.......................................................... Kjølerom.................................................... Badstue...................................................... Oppgaver...................................................

359 360 362 364

15 LYD OG BRANN................................... Lydisolering...................................................... Lyd.............................................................. Luftlyd og trinnlyd.................................... Luftlydisolering......................................... Trinnlydisolering....................................... Annen lydisolering.................................... Oppgaver................................................... Brann................................................................ Brannutvikling........................................... Brannvern.................................................. Tre og brann.............................................. Stål og brann............................................. Brannklassifisering................................... Isolasjon i brannkonstruksjoner.............. Bygningsbrannklasser............................... Brannskiller og avstand mellom bygninger................................................... Rømningsvei.............................................. Røykvarsling og slokkingsutstyr............. Røykpiper og ildsteder.............................. Garasje - bruttoareal mindre enn 50 m2.... Oppgaver................................................... Skillevegg av tre mellom boliger..................... Oppgaver................................................... Etasjeskiller av tre mellom boliger................. Oppgaver...................................................

365 366 366 367 367 368 369 370 371 371 371 371 372 373 374 375

16 VENTILASJON...................................... Ventilasjonsbehov...................................... Avtrekksventilasjon.................................. Avtrekk...................................................... Friskluft..................................................... Oppgaver...................................................

388 389 390 391 394 395

17 BALKONGER OG UTVENDIGE TRAPPER.................... Balkonger......................................................... Utkraget trebalkong.................................. Understøttet trebalkong........................... Balkonggolv.............................................. Rekkverk av tre......................................... Utvendige trapper av tre........................... Oppgaver...................................................

396 397 397 399 401 401 403 405

STIKKORD

407

375 377 377 378 379 380 381 384 384 387

INNHOLD

/

INNLEDNING

Tømrerfaget er et handverksfag med lange tradisjoner. I dag dekker faget et bredt spekter av arbeidsoppgaver der tre er hovedmaterialet. A skrive en lærebok som yter tømrerfaget

full rettferdighet, og som dekker hele kunnskapsbehovet til svenneutdanningen, er en ganske umulig oppgave. Jeg håper imidlertid at denne boka vil være et grunnlag for utvikling av nødvendige

LYKKE TIL! Tønsberg, høsten 1999 Anders Frøstrup

8

INNLEDNING

håndverksmessige ferdigheter, kunnska­ per og holdninger. Skal man bli en god tømrersvenn, holder det selvfølgelig ikke med boklig lærdom alene. Det teoretiske stoffet i fag- og lære­ bøker må stadig knyttes til en allsidig praksis i faget. Samtidig ma man fornye sine kunnskaper i tråd med utviklingen av nye byggematerialer og byggemetoder. Dette er en livslang oppgave.

Tømrerfaget

Tømreryrket - et handverksfag Håndverket

Figur LI Resultatet av tømrerens arbeid avhenger av praktisk dyktighet, erfaring og kunnskaper. (Foto: Anders Frøstrup)

10

kapittel i

Det vi kaller handverk, oppstod da man begynte å produsere varer som ikke var beregnet pa eget bruk, men som skulle sel­ ges til andre. Handverket som produk­ sjonsform var helt dominerende i Norge fram til den industrielle revolusjonen skjøt fart rundt 1840. Noen handverksfag ble da fortrengt av industrien. Andre handverks­ fag utviklet seg videre ved siden av indu­ striproduksjonen. Et slikt fag er tømrerfaget. Det som er typisk for den håndverks­ messige produksjonen, er at arbeidsresultatet er helt avhengig av handverker­ ens praktiske dyktighet, erfaring og kunn­ skaper. Selv om tømreren bruker moderne verktøy, maskiner og tekniske hjelpemid­ ler. betyr ikke det nødvendigvis at arbeidsstykket blir vellykket. Det er helt avhen­ gig av hvordan tømreren handterer red­ skapene sine, tømrerens kunnskaper om byggematerialet og byggeteknikken og tømrerens fantasi og skaperevne. Industriarbeiderens arbeidsfelt er spe­ sialisert og begrenset, mens håndverksarbeidet omfatter store deler av produk­ sjonen; tømreren følger huset fra plankestabelen til ferdig byggverk. Handverker­ ens arbeidsfelt er ogsa svært allsidig; tømrerfaget omfatter alt fra nybygging av mindre trehus til oppsetting av store tre­ konstruksjoner, trearbeid pa betong- og murbygg, rehabilitering, restaurering osv. Typisk for alle handverksfag er at de kre­ ver lang og grundig utdanning og opp­ læring; fagene har derfor alltid lagt stor vekt pa fagopplæring og faste regler for å avlegge svenneprøver og mesterprøver.

Tresmed og tømmermann Tømrerfagets hovedmateriale er trevirket. Derfor har tømrerne alltid stått sentralt ved oppføring av store og små bygninger i tre. Men også ved bygging i stein har tømre­ ren spilt en viktig rolle. Tømrerne sørget for at borger, slott og katedraler fikk etasjeskillere, golv og kanskje først og fremst en tett takkonstruksjon. I samar­ beid med murerne sørget tømreren for stil­ laser og for bueskiver og annen understøtting ved oppmuring av buer og hvelv. Til sist hadde tømrere som oppgave å lage løfteredskaper for sitt eget og de andre byggefagenes arbeider. Det kunne være ulike vinsjer, tredemøller og spill. I norrøne lover og forordninger fra 1200tallet blir tømreren kalt trésmiår, husasmiår, kirkjusmiår eller bare smiår (smed). Smeden og tømreren var den gang ofte samme person, og det gammelnorske ordet smiår betyr egentlig en håndverker som arbeidet i både tre og jern. Mens tresmeden var en allsidig handverker, fan­ tes det også bygningshåndverkere som var spesialister på sitt felt, for eksempel brådmenn (tjærebredere) og torvmenn (torvtaktekkere). Fra 1400-tallet heter tømreren timbirmann, temmermand og tømmermand. Nå fikk vi også spesialister innenfor tømmermennenes rekker. Kirkebygging og tårnbygging ble ofte utført av omreisende tøm­ mermenn som dannet faste arbeidslag. Andre spesialiserte seg som sagbyggere eller møllebyggere. Det var også et klart skille mellom hustømmermenn og skipstømmermenn.

Figur 1.2 Byggearbeid fra 1600-tallet. Tømrerne reiser overetasjen og taket på en kirke. De sager bord, hogger til tømmer med bile, lager tapphull med hoggjern og klubbe. Mureren er igang med buen over portalen, og håndlan­ geren bærer kalk. Bildet erfra Kvernes kirke på Nordmøre (Grevenor (red): Det norske håndverks historie, Grøndahl. Oslo 1936)

Figur 1.3 a og b Norske stavkirkerfra 1200-tallet og seinere er levende bevis pa en avansert håndverkskultur Pa bildet ser vi Hopperstad Stavkirke, Vik i Sogn. (Foto: Jon Lager) TØMRERFAGET

11

Figur 1.4 Slik kan man forestille seg tømrernes luftige arbeidsplass ved bygging av de store katedra­ lene i Europa fra 1200-tallet og utover. Tømrerne har satt opp takverket og bruker et spill og en tredemølle til a heise opp en av bueskivene som skal støtte opp murverket i hvelvet over kirkerommet. (Macaulay: Katedralen bygges, Dreyer, Oslo 1977)

12

KAPITTEL!

Bygningssnekkeren Selv om man allerede på 1200-tallet hadde trehåndverkere som gikk under navnet kistnasmiår (kistesmed), var det først på 1500-tallet at snekkerfaget begynte å ut­ vikle seg som et eget håndverksfag her i landet. Med utgangspunkt i snekkerfaget utviklet det seg også spesialister som stolmakere, vognmakere, hjulmakere, dreiere og bilthoggere (treskjærere). På 1500-tallet oppstår det et økende behov for innredningsarbeid i hus og kir­ ker. Det blir vanlig å kle vegger og him­ ling med panel, legge plankegolv og lage skap, trapper, skillevegger og annen inn­ redning. Vinduer med glass blir også van­ lig på denne tiden. Det betyr at snekkeren nå gjorde seg gjeldende også i bygge­ bransjen. Det utviklet seg egne bygningssnekkere som utførte alt innrednings­ arbeid: unntaket var blant annet legging av golv, som ble tømmermannens arbeid.

Fagskilletvister Fagskillet mellom bygningssnekkerne og tømmermennene var helt fram til våre da­ ger en kilde til mye strid. For å sikre sitt eget arbeid klarte tømmermennene i Ber­ gen i 1701 å få eneretten til å bruke ploghøvelen. Denne høveltypen ble brukt til å pløye not og fjær i lafteplank, golvbord osv. Se figur 1.6. Kong Kristian den femte forsøkte i 1723 å lage et reglement som be­ skrev hvilke arbeidsoppgaver de to fagene skulle ha enerett til. Bygningssnekkerne skulle utføre alt «finere innrednings­ arbeid», mens det mer «gemene» (enkle) trearbeidet tilhørte tømmermennene. Reg­ lementet sier også at «limpotten alene hø­ rer snekkeren til» - det vil si at alt arbeid som forutsatte bruk av lim, var snekker­ arbeid. Så seint som i 1939 var det i Oslo stor uenighet mellom Bygningssnekkernes fag­ forening og Tømrer nes fagforening. Ret-

Figur 1.5 Tømrernes tredemølle står ennå over hvelvet i Stockholms Storkyrka. Den er fra 1400-1500-tallet. (Svartberg: Master Masons, Carmina, Stockholm 1983)

Figur 1.6 Ploghøvelen oglimpotta var redskaper som ble brukt til å klargjøre fagskillet mellom tømrere og snekkere. (Foto: Anders Frøstrup) TØMRERFAGET

13

kenslagere, byggtapetserere, jernarbeidere, taktekkere, parkettleggere og forskalingssnekkere. Kampene raste særlig i mellom­ krigstiden (1918-1940). Det var to hoved­ årsaker til disse fagskilletvistene: for det første utvikling av ny teknologi og nye byggematerialer og for det andre stor ar­ beidsledighet for alle fag i byggebransjen.

Rasjonalisering av håndverket

Figur 1.7 Bindingsverket og taket er på plass. Veggene er provisorisk avstivet, og det gjenstår montering av spikerslag og skrastrevere. Bildet erfra mellom­ krigstiden. (Nielsen, N.P., Fagbok for tømrere, Oslo 1944)

ten til innsetting av dører og vinduer og montering av listverk pa nybygg ble den gang gitt til tømrerne. Det praktiske innholdet i tømrerfaget er pa mange mater formet gjennom fagskilletvister med tilstøtende fag. Foruten striden med bygningssnekkerne har det vært konflikter mellom tømrere og blik-

Kamp om forskalingsarbeidet Omkring århundreskiftet ble det vanlig å bruke betong i grunn­ murene i stedet for gråstein. 11920 årene slo den armerte beton­ gen (jernbetongen) igjennom for fullt. Samtidig var det stor ar­ beidsledighet blant bygningsarbeidere både i 1920- og 30-årene. Tømrerne hevdet at forskalingsarbeidet var trearbeid og tilhørte dem. Stein-, jord- og sementarbeiderne hevdet at jernbetongen var en uunngåelig industrialisering av byggearbeidet, og at betongarbeidet ikke kunne splittes opp i håndverksfag (forskaling) og spesialarbeid (armering, støping).

I årene mellom 1927 og 1940 raste denne fagskilletvisten i Oslo mellom Tømrernes fagforening og Stein-, jord- og cementarbeidernes forening. Konflikten var oppe på fem landsmøter i Bygningsarbeiderforbundet og førte til splittelse i forbundet. I 1940 ble konflikten avgjort av en voldgiftsnemnd: forskalingsarbeidet ble vurdert som en del av støpearbeidet og skulle tilhøre Stein og jord.

14

KAPITTEL 1

Etter krigen fikk vi en voldsom økning i byggeaktiviteten og derfor også et større behov for faglærte tømrere. Mens bolig­ produksjonen før krigen hadde ligget på cirka 12 000-14 000 leiligheter per år, steg produksjonen raskt til en foreløpig topp i 1954 på 36 000 leiligheter. Til sammen­ ligning ligger dagens nivå på cirka 17 000 leiligheter per år (1990). Denne byggeaktiviteten gav støtet til en sterk rasjonalisering av tømrerhåndverket. Mens tømrerne for krigen stort sett matte kappe alle materialer med håndsag og transportere dem på skuldrene, fikk de na hjelpemidler som Gjerdesaga og ulike heiser og kraner. Hele boligfelt ble etter hvert planlagt under ett, og den gamle «skreddersømmen» ble erstattet med typehus og serieproduksjon. Nye, lette og standardiserte byggematerialer som mineralullisolasjon ble innført. Tre­ konstruksjonen ble forenklet da veggstendere av 2" x 4" erstattet det tunge bin­ dingsverket med stendere av 4" x 4" med panel og to lag papp pa begge sider. Tak­ konstruksjonen i mange av etterkrigsboligene ble utført med nye selvbærende takstoler. Disse takstolene forenklet både arbeidet med takverket og de innvendige bæreveggene i husene. Denne utviklingen satte sitt preg på tømrernes hverdag pa arbeidsplassen; arbeidet ble fysisk lettere. Samtidig økte arbeidspresset i takt med større krav til planlegging, framdrift og kortere byggetid.

Industriell trehusproduksjon Etter krigen var det aller meste av snek­ kerarbeidet i byggebransjen allerede flyt­ tet fra byggeplassen til mindre håndverks­ bedrifter som produserte vinduer, kjøkkeninnredninger, trapper osv. Men produksjo­ nen til mange av disse håndverksbedrif­ tene ble etter hvert overtatt av større fa­ brikker som baserte seg på standardisering av produktene og mekanisering av produk­ sjonen. Resultatet var for eksempel at spesialproduserte kjøkkeninnredninger måtte vike plassen for ferdigproduserte og standardiserte kjøkkenelementer. Særlig fra 1965 og utover utviklet ferdighusindustrien seg. Det betydde at mye av tømrerens arbeid ble flyttet fra byg­ geplassen til fabrikkhallen. Det oppstod nå et nytt industrifag: industriell trehusproduksjon. Man utviklet industri­ elle byggesystemer basert på produksjon av husseksjoner, veggelementer og ferdigkapping av bindingsverk og panel (prekapp). Ferdighusindustriens andel av bol­ igproduksjonen i Norge har variert mye gjennom årene. I 1970 var den cirka 24 %, mens den i dag ligger på cirka 36 %.

Tiden går - håndverket består Magnus Lagabøtes bylov fra 1276 omta­ ler 200 håndverksfag. Omkring år 1800 regner man med at det eksisterte 40 le­ vende handverksfag i Norge. Antallet i dag er omkring 30. Mange av de eldste handverksfagene er helt forsvunnet, for eksempel hjulmakerfaget. Noen fag har overlevd, ikke som le­ vende fag, men mer som kunnskaper og ferdigheter hos noen fa utøvere. Slik er det for eksempel med stukkatørfaget (gipsmaker). Industrialiseringen fra midten av 1800-tallet skapte nye håndverksfag (for eksempel rørleggerfaget). Det er også

GJERDES SVINGBARE BYGNINGSSAG Spesialsagen for tømmermenn, bygningssnekkere og forskalings-

snekkere. Universalsagen

for store og små snekkerverksteder.

GJERDESAGEN

Modell E 400

NY KONSTRUKSJON

3 HK MOTOR 16” SAGBLAD

Sagbladet kan svinges 360° og krenges 45’ EATEHT OESIGH:

Qjerbe Saw Company

Pris kr. 1950,-

]jvnak«i- - Norway

Balansesagen som kapper og kløver alle vinkler — Verdenspatent

mange av de eldste håndverksfag som eksi­ sterer i beste velgående - spesielt hånd­ verksfagene innenfor byggebransjen (tøm­ rerfaget, murerfaget, malerfaget osv.). Av de fagene som ligger inn under lov om fagopplæring i arbeidslivet, er tømrer­ faget det største faget sammen med elektromontørfaget. Av de håndverksbetonte fagene er tømrerfaget det klart største, med 2567 løpende lærekontrakter og 965 avlagte svenneprøver i 1995. 264 av svenneprøvene ble avlagt av voksne ar­ beidstakere utenom læreforhold etter pa­ ragraf 20 i lov om fagopplæring i arbeids­ livet. 1 1995 var det 2453 elever på grunn­ kurs byggfag og 1128 elever på videregå­ ende kurs 1 tømrerfag.

Figur 1.8 Eldre utgave av en lett bygningssag som kunne svinges og krenges - Gjerdesaga (utviklet av Arne Gjerde)

Figur 1.9 Industriell trehusproduksjon, her produksjon av vegg­ elementer. (Foto: Nordisk KartroA.S)

TØMRERFAGET

15

Fagopplæringen Andreas Apostelen Andreas ble ifølge sagnet korsfestet på et X-formet kors. I byggebransjen blir en korsformet kryssavstivning i stilla­ ser eller andre bærende konstruksjoner kalt andreaskors. De aller første handverkslaugene ble kalt gilder. De fikk ofte navn etter fagenes «skytshelgen» - for tømrerne var det sankt Andreas. Da Københavns tømrerlaug ble opprettet i 1515, var lauget en direkte fortsettelse av det gamle St. Andreas Gilde.

heftige drikkelag. Man glemmer lett at lau­ gene i mange århundrer kjempet for hand­ verkets utvikling og kvalitet. Kampen ble ført mot adel, embetsverk og enevoldskonger som ikke ville ha en sterk, samlet og kvalitetsbevisst håndverkerstand, men «frie» handverk og billige varer. Kampen mot laugene varte til 1869. Da ble alle laug forbudt ved lov. Det var bl.a. som resultat av Grunnloven fra 1814, som fastslo full næringsfrihet i landet.

Laugsvesenet

Figur 1.10 Emblemene til Bygg- og tømmermestrenes forening og Tømrernesfagforening i Oslo. I mesternes emblem ser vi apostelen Andreas på korset

16

KAPITTEL 1

Utviklingen av handverket henger nøye sammen med byutviklingen. Selv om man ogsa hadde dyktige håndverkere pa lands­ bygda, var det i byene omsetningen var så stor at håndverket kunne være et fast levebrød. I byene organiserte handverkerne seg i laug, det vil si foreninger som skulle tjene håndverkets og utøvernes interesser. Pa 1200-tallet var laugsvesenet godt utbygd i Europas bysamfunn. Men fordi Norge var et typisk bondesamfunn, fikk vi ikke et utviklet laugsvesen her før etter cirka 1560. Unntakene finner vi i Bergen, som pa denne tiden var landets eneste større by. Her fantes tilløp til laugsvesen allerede pa slut­ ten av 1200-tallet: I 1282 ble det klaget til kongen over skomakerlaugets høye priser. I 1295 forbyr Erik Magnusson alle laug i Bergen. Kongen setter forbud mot «samdrikkelag eller gilder av loser, gullsmeder, jernsmeder, englandsfarere, håndverkssvenner, bryggearbeidere, ølbryggere og tjenestekvinner». Selv om tømrerne ofte var den største håndverksgruppen i byene, kjenner vi ikke med sikkerhet til tømrerlaug i Norge før i 1701 i Bergen. I Stockholm fantes tømrerlaug fra 1454, i København fra 1515. Laugstiden i Norge varte i hele 600 ar - fra midt pa 1200-tallet til midt pa 1800-tallet. Sett med dagens øyne kan laugene lett framstå som lukkede «broderskap» med særpregede seremonier, passord, mange og

Fagopplæring—litt historie Et av laugenes hovedkrav var at den som skulle drive et handverk, skulle ha faglig utdanning. Laugene kjempet mange slag for å fa godtatt regler om tvungen læretid, svenneprøver og mesterprøver. Og laugene tok ikke med silkehansker pa dem som for­ søkte seg som «fuskere i faget». I laugstiden kunne man begynne som lærling i 14- eller 15-årsalderen. Læretiden i tømrerfaget varierte, men kunne vare fra to til fem ar. Lærlingen bodde hos meste­ ren og skulle pa alle mater vise mesteren «troskap og lydighet», som det heter i håndverksloven fra så seint som 1913. Etter utstått læretid ble lærlingen god­ tatt som svenn av lauget. Først pa 1700tallet ble det innført svenneprøver for lær­ lingene. Nar man var blitt svenn, måtte man ifølge tradisjonen pa «valsen» til an­ dre land i Norden og Nord-Europa. Sven­ nen dro da fra by til by og tok seg arbeid der det var a finne. Vandretiden varte fra to til seks år. Svennene samlet pa denne måten store faglige kunnskaper, og handverkstradisjoner i Europa ble kjent her i landet. I tømrerfaget er for eksempel mange faguttrykk for bygningsdeler og verktøy hentet fra tysk. Etter vandretiden matte svennen ar­ beide ett ar som mestersvenn før han

kunne avlegge mesterprøven. I tømrer­ faget bestod prøven av tegning, kalkula­ sjon og en praktisk oppgave.

Svenneutdanning Den håndverksmessige utdanningen ble lenge ikke regnet som fullført før man hadde gått alle gradene fram til mester­ prøven - noe som kunne ta fra fem til ni år. Utviklingen lærling - svenn - mester svarte da mer til alderstrinnene barn ungdom - voksen innenfor håndverkerstanden. Etter hvert som håndverksbedriftene i byene ble større, utviklet det seg et sta­ dig skarpere skille mellom lærling, svenn og mester. Mester var mester, og de to andre gruppene matte pent underkaste seg. «Mesterverdigheten» ble etter hvert forbeholdt færre innenfor faget, og sta­ dig flere svenner ble dermed ansatte lønnsarbeidere. Dette gav støtet til opp­ rettelsen av egne svennelaug som kjem­ pet fram svennenes interesser overfor mesterne og myndighetene. Et viktig spørsmål både for svennene og for mesterne var kravet om tvungen svenneprøve. På samme tid som lau­ gene ble forbudt (1869), var det nemlig blitt opp til alle og enhver å drive forret­ ning i håndverksfagene. Nå ble det ikke lenger avkrevet noen formelle krav til fer­ digheter i regning, skriving, tegning og forståelse av arkitektur - krav man tidli­ gere hadde stilt til en tømrersvenn. Denne lovløse situasjonen førte til kaos og en uønsket kvalitetssenkning i bygge­ bransjen. Handverkets organisasjoner samlet seg og krevde at det igjen måtte innføres regler for fagutdanningen. En felles henvendelse fra tømrersvennene og -mesterne i Oslo fra 1889 sier for eksem­ pel at myndighetene igjen må innføre «fastsatt Læretid og tvungen Prøve» og at dette er «paatrengende nødvendig saafremt ikke vårt Fag aldeles ødelegges.»

Figur 1.11 Håndverkersvenn på vandring Det engelske ordetfor svenn erjourneyman (reisemann) og stammerfra tradisjonen med vandretid for svennene. (Tjelmeland: Tømrer og Snekkernes fagforening avd. 1 i Oslo gjen­ nom 100 år, Oslo 1985)

Resultatet ble at det fra 1894 igjen ble innført krav om tvungen svenneprøve for å drive forretning innen tømrerfaget. I 1913 ble det vedtatt en ny håndverkslov som i tillegg til avlagt svenneprøve også satte krav om dokumenterte kunnskaper i bokføring og kalkulasjon for mesterne. I 1918 kom «svenneprøveplakaten» med detaljerte regler for avleggelse av svenne­ prøver. For tømrerfaget bestod denne prø­ ven av bygging og tegning av usymmetriske og ganske kompliserte takverk. I 1961 ble tømrerfaget lagt inn under lærlingloven. Faget fikk nå en egen opp­ læringsplan og fire års læretid. Sven­ neprøven var fremdeles tegning og opp­ føring av takverk, og før prøven kunne

Mester- og svenne­ prøver: Se også Tømrertegning, A. Frøstrup

TØMRERFAGET

17

avlegges, matte lærlingen ha fullført lærlingskolen. I 1968 ble læretiden satt ned til tre ar. Tegning ble sløyfet ved den praktiske prø­ ven. Svenneprøven bestod na av tre deler: yrkesteori, yrkestegning og et praktisk prøvearbeid. Kandidaten kunne velge mel­ lom 13 ulike oppgavetyper til den prak­ tiske prøven. I 1988 ble opplæringsplanen for faget omarbeidet, og læretiden ble utvidet fra tre til fire ar. Begrunnelsen for denne omleg­ gingen var blant annet den raske tekniske utviklingen i samfunnet og for lav kvali­ tet pa byggearbeidet. I 1992 ble opplæringsplanen igjen om­ arbeidet. Na ble det teoretiske og praktiske innholdet i faget grundigere definert enn tidligere. De største endringene skjedde innenfor emnene yrkestegning og rehabi­ litering av eldre hus. Denne planen dan­ ner grunnlaget for dagens sluttkompetanse for tomrerutdanningen.

Fagopplæring i dag SVENNEUTDANNING Fra skoleåret 1994-95 fikk fagopplæringen i Norge ny hovedmodell gjennom Reform 94. Opplæringsmodellen for tømrerfaget blir her fastsatt til to ar i videregående skole og to ar i bedrift til sammen fire ar. Opplæringsløpet for faget starter med grunnkurs (GK) byggfag, fortsetter med videregående kurs 1 (VK1) tømrerfag og avsluttes med to ars læretid i en bedrift. Rammene for fagopplæringen er gitt i lov om fagopplæring i arbeidslivet med til­ hørende forskrifter og gjennom læreplan­ ene for videregående utdanning. Det er Stortinget som vedtar lovene, og det er Kirke-, forsknings- og utdannings­ departementet som fastsetter forskrifter, retningslinjer og læreplaner for utdannin­ gen. Dette arbeidet skjer pa bakgrunn av uttalelser blant annet fra partene i arbeids­

18

kapittel i

livet og opplæringsrådet for de aktuelle fagene. LÆREKONTRAKT Etter VK1 tømrerfag formidles elevene til en bedrift av fagopplæringskontoret i fyl­ keskommunen. Det blir nå tegnet en lære­ kontrakt mellom lærlingen og bedriften, og elevene blir da lærlinger. Når man er over 21 år, er det også mulig å tegne lære­ kontrakt med full praktisk opplæring uten forutgående skolegang. SVENNEPRØVEN For de fleste fag består svenneprøven av to deler, én praktisk og én teoretisk. I de fleste fag gir bestått videregående kurs 1 (VK1) fritak for den teoretiske delen av fageller svenneprøven. Eleven er da ferdig med den teoretiske opplæringen etter VK1. Noen fag har fått unntak fra denne modellen, deriblant tømrerfaget. I tømrer­ faget er det bestemt at lærlingene skal ha 175 timer teoriopplæring i tegning og re­ habilitering etter VK1 og før den praktiske prøven (mars 1996). Denne teoretiske prø­ ven skal normalt gjennomføres i regi av en videregående skole. Den praktiske delen av svenneprøven er et prøvearbeid som skal utføres etter av­ tale med yrkesopplæringsnemda i fylket. Voksne arbeidstakere som har oppar­ beidet seg praksis i faget utenom lære­ forhold, kan melde seg opp til svenneprø­ ven etter bestemmelsen i paragraf 3.5 i opp­ læringslova (tidligere lov om fagopplæ­ ring i arbeidslivet). Dette er en privatist­ ordning der kandidaten ma dokumentere 25% lengre allsidig praksis i faget enn ellers - det vil si til sammen fem ar.

MESTERUTDANNING Fra 1978 til 1987 bestod mesterutdanningen av eksamen i faglig kalkulasjon, bokføring og en faglig tilleggsprøve. Pen­ sum til den siste prøven inneholdt blant annet bygningsfysikk og styrkeberegning

(statikk). Etter avlagt eksamen kunne man ta ut håndverksbrev og hadde da ifølge handverksloven rett til a drive håndverksforretning med ansatte. 1 1987 ble handverksloven opphevet og erstattet av lov om mesterbrev i handverk og annen næring. Mens handverksloven stilte krav om håndverksbrev for å kunne drive forretning med ansatte, innebar inn­ føringen av lov om mesterbrev at alle disse begrensningene ble fjernet. Lov om mester­ brev gir blant annet den som fyller kra­ vene i loven, eneretten til å bruke mestertittelen og mestermerket, som er en kvalitetsgaranti overfor forbrukerne. Ord­ ningen med mesterbrev blir administrert

av mesterbrevnemnda i Norges Håndverkerforbund/NHO. For a få mesterbrev i tømrerfaget må man ha to ars praksis etter avlagt svenne­ prøve. Mens mesterutdanningen tidligere ogsa dyktiggjorde mesteren i selve hand­ verket, er utdanningen i dag siktet inn pa selve driften av forretningen. Mester­ prøven består na av tre prøver som er fel­ les for alle fagene, markedsføring, økonomi og ledelse. Dessuten skal det avlegges prøve i yrkesteori tilpasset de enkelte fa­ gene, for eksempel tømrerfaget. Yrkesteoridelen inneholder blant annet disse emnene: lover, avtaler, standarder og faglig kalku­ lasjon.

Oppgaver 1

2 3 4 5 6 7 8 9 10

11 12

Hva er det som skiller den håndverksmessige produksjonen fra industriproduksjonen? Bruk eksempler. Er tømrere innblandet i fagskilletvister i dag? Bruk eventuelt eksempler fra ditt eget lokalmiljø. Synes du det er viktig a holde på fagskillene? Eller er det greit at «alle kan gjøre alt»? Nevn noen andre håndverksfag enn tømrerfaget - også håndverksfag som ikke er byggfag. Når ble Gjerdesaga vanlig på norske byggeplasser? Hva mener vi med industriell trehusproduksjon? Hva var et laug? Når opphørte laugstiden i Norge? Hva er et andreaskors? Tror du håndverksutdanningen var bedre før enn nå? Begrunn svaret. Hvorfinnerdu bestemmelser om innholdet i svenneutdanningen og bestemmelser om svenneprøven? Hvilke eksamener må man avlegge før det praktiske prøvearbeidet (svennestykket) blir avlagt? Hvor lang er læretiden i tømrerfaget9

TØMRERFAGET

19

K

A

P

I

TEL

Bygging og bygninger

Bygninger Tømrerens arbeidsoppgaver har vært mange og varierte gjennom tidene - hus­ bygger, kirkebygger, tårnbygger, skipstømrer, møllebygger, møbelsnekker, trappesnekker og innredningssnekker. Tømreren har produsert hjelpemidler som forskalingsformer, buestillinger, løfteutstyr og stillaser. Dessuten har tømreren vært mester for store trekonstruksjoner ved oppføring av for eksempel kaianlegg, landbruksbygninger, industri- og idretts­ haller og hoppbakker. I dag er tømrerens arbeidsoppgaver først og fremst knyttet til boligbygging, selv om tømrere som er ansatt i større entrepenørfirmaer, også arbeider pa indu­ stribygg, kontorbygg osv.

Bygningstyper Bruken av en bygning har mye a si for utformingen av bygningen, størrelse, krav til varmeisolasjon, krav til sikkerhet ved brann, osv. Vi kan dele bygninger inn i hovedtyper etter hva de brukes til, pa denne måten:

• • • •

• •

• •

Boligtyper Det blir bygd mange ulike boliger, alt fra frittliggende småhus til leiligheter i høy­ blokk. Det er i bruk forskjellige betegnel­ ser på den samme boligtypen, og det kan derfor lett oppstå misforståelser. Figur 2.2 viser noen boligtyper med betegnelser. Et hus kan inneholde flere boliger, og vi må derfor skille mellom selve bygnin­ gen og den enkelte boenheten. For ek­ sempel består et rekkehus av mange lei­ ligheter (boenheter). En enebolig har også flere boenheter hvis man innreder kjeller­ etasjen til hybelleilighet.

SMÅHUS Småhus brukes gjerne som fellesbeteg­ nelse for mindre sammenbygde eller fritt­ liggende bolighus. Som hovedregel skal mønehøyden være høyst 9 m og gesimshøyden høyst 8 m. Se figur 2.1. Småhus har normalt inntil to etasjer, men kan ogsa utføres med tre etasjer. Nesten alle små­ hus i Norge (98 %) blir bygd av tre og trebaserte materialer.

Boliger Skoler, barnehager og fritidshjem Forsamlingslokaler Bygninger for industri, handverk, for­ retning, kontor o.l. Sykehus og pleieanstalter Skur, arbeidsbrakker, boligbrakker, hal­ ler av duk eller folie o.l. Driftsbygninger i landbruket Garasjer

Figur 2. / Mønehøyde og gesimshøyde regnes fra gjennomsnittsnivået pa ferdig planert terreng rundt huset

BYGGING OG BYGNINGER

21

STORE BOLIGHUS Bolighus som har tre eller flere etasjer, og bolighus med flere enn fire leiligheter med felles inngang kan vi kalle store bolig­ hus. Bygningslovgivningen stiller strengere krav til slike bygninger enn til småhus.

ENEBOLIG. Et frittliggende hus med en boenhet

Det gjelder for eksempel brannkrav. Der­ for er store bolighus sjelden rene trehus, de kan for eksempel ha skillekonstruksjoner av betong eller mur mellom bo­ enhetene.

ENEBOLIG MED SEKUNDÆRLEILIGHET. Enebolig med en eller to mindre leiligheter i tillegg til hovedboligen

TO-. TRE- OG FIREMANNSBOLIG (flerfamihehus). Bolighus med to. tre eller fire noenlunde like store leiligheter

Bolighus med to eller flere selvstendige boliger som er knyttet sammen med mellombygg. for eksempel garasje eller bod REKKEHUS. Bolighus der flere boliger er bygd i en sammenhengende rekke med felles skillevegger

TERRASSEHUS er større bolighus som er bygd i X, bratt terreng. Leilighetene er forskjøvet i forhold til hverandre og har ofte direkte terrengkontakt

Figur 2.2 Boligtyper

BOLIGBLOKK. Bolighus med leilighe­ ter i minst tre etasjer

Produksjonsmåter Vi har to ulike produksjonsmåter i bygge­ bransjen: den industrielle og den hånd­ verksmessige produksjonsmåten. Den industrielle produksjonen fore­ går på fabrikk. Her prefabrikkerer man bygningsdeler som siden blir montert på byggeplassen. Dette kan være kjøkkeninnredninger, takstoler, veggelementer osv. Produksjonen er høyt mekanisert og kan være direkte styrt av dataprogrammer. Den håndverksmessige produksjo­ nen foregår på byggeplassen og blir ut­ ført av tømrere og andre bygningshåndverkere (blikkenslagere, murere, malere osv.). Produksjonen utføres med enkelt håndverktøy, mekanisk verktøy og moderne tekniske hjelpemidler og omfat­ ter alt fra montering av prefabrikkerte bygningsdeler til høyt spesialiserte ar­ beidsoppgaver.

Industriell fabrikkproduksjon Særlig i tiden etter siste verdenskrig ble industriell prefabrikasjon utvidet vold­ somt av «ferdighusindustrien». Dette hang først og fremst sammen med det store behovet for nye boliger etter krigen og stor mangel på kvalifisert arbeidskraft i byggefagene. Den industrielle fabrikkproduksjonen av bygninger bruker ulike produksjons­ systemer, for eksempel seksjoner, elemen­ ter og prekapp. SEKSJONER Dette industrielle byggesystemet innebæ­ rer at huskroppen blir produsert i et visst antall volumenheter (seksjoner) som be­ står av ferdige etasjeskiller, vegger og tak­ konstruksjoner. Vinduer og dører blir satt inn og belistet, tapet blir satt opp, golv­ belegg lagt osv. Seksjonene blir så trans-

Figur 2.3 Montering av seksjoner. (Foto: Moelven BrukA/S)

portert fra fabrikken til byggeplassen og satt sammen på grunnmuren. I dag er det så å si bare mulighetene for transport som setter grenser for hvor store seksjoner man kan produsere. Se figur 2.3. I større bygg som hoteller o.l. er det ikke uvanlig at baderommene er produ­ sert som seksjoner. Badene kommer da til byggeplassen komplett utstyrt med ba­ dekar, toalett, armatur, røropplegg og elek­ triske installasjoner i veggene.

Figur 2.4 Montering av store veggelementer. (Foto: Hegg Bruk A/Sj BYGGING OG BYGNINGER

23

ELEMENTSYSTEMER Felles for alle elementsystemer er at man pa fabrikken produserer bygningsdeler som tak, vegger eller etasjeskillere i min­ dre deler (elementer), som monteres sam­ men pa byggeplassen. Vi har veggelemen­ ter, takelementer og bjelkelagselementer. Det finnes mange forskjellige element­ systemer. Veggelementer kan være smaelementer som kan monteres for hand på byggeplassen. Disse elementene har vanlig etasjehoyde og ofte en bredde pa 1200 mm. Storelementer kan besta av hele vegglengder og er sa tunge at de ma o monteres med kran. Apne veggelementer består av bindingsverk og utvendig kled­ ning og kan ha innsatt vinduer. Se figur Lemmehus For å avhjelpe den verste husnøden ble det satt opp «svenskehus» under og etter den andre verdenskrigen. Husene ble bygd av ferdigproduserte veggelementer. Dette var trelemmer med en høyde på én eller to etasjer. Lemmene ble først importert fra Sverige. Siden ble det utviklet norske elementsystemer, som ble den moderne forløperen til dagens elementproduksjon i boligindustrien.

Figur 2.5 Reising av lemmer i toetasjes ytter­ vegg. Bildet erfra cirka 1940. (Nielsen, N.R, Fagbok for tømrere, Oslo 1944)

24

KAPITTEL 2

2.4. Lukkede elementer er helt ferdigpro­ dusert pa en fabrikk og har isolasjon og kledning pa begge sider.

PREKAPP Dette systemet betyr at de aller fleste byggematerialene blir ferdigkappet pa fa­ brikk. Det kan være bindingsverk, golv­ bjelker, taksperrer, spikerslag, panelbord til stående utvendig kledning osv. En del materialen for eksempel liggende panel­ bord, leveres i fallende lengder. Nar ma­ terialene kommer pa byggeplassen, er de merket og ført opp i detaljerte lister og beskrivelser.

Håndverksmessig byggeplassproduksjon Tomrerens arbeidsmetoder varierer sterkt og kan ikke beskrives så kortfattet og sys­ tematisk som industriell fabrikkproduksjon. Forst og fremst avhenger arbeidsme­ todene av selve byggeoppdraget. Det fin­ nes nybygg som gir tømreren store mu­ ligheter for serieproduksjon av stendere, kledning og til og med produksjon av seksjoner pa byggeplassen. Pa den andre siden har vi innredningsarbeider og rehabilitering av eldre bygningen der hver enkelt arbeidsoperasjon ofte blir spesiell og uten store gjentakelser. Noen bygninger har enkle og oversikt­ lige plan- og fasadeløsninger og standar­ diserte konstruksjoner og bygningsdetaljer. Men det finnes ogsa kompliserte byggeoppdrag der alt arbeidet er «skredder­ søm». Vi har ulike byggematerialer og krav til utførelse. Vi har arbeid som lig­ ger til rette for bruk av maskinelt verk­ tøy og tekniske hjelpemidler, og arbeid som bare kan utføres med handverktøy Byggeplassproduksjonen blir ogsa preget av hvor mange bygningsdeler og kom-

Figur 2.6 Monteringsarbeid er i de fleste tilfellene håndverksarbeid - her monteres kjøkkenelementer. (Foto: Anders Frøstrup)

ponenter som er prefabrikkert på fa­ brikk, det vil si hvor mye monterings­ arbeid tømreren skal utføre. Det er for eksempel stor forskjell på å montere en prefabrikkert takkonstruksjon med tak­ stoler og å beregne, merke og kappe tak­ konstruksjonen selv på byggeplassen. Samtidig skal vi være oppmerksomme på at også montering i de fleste tilfeller er krevende håndverksarbeid. Montering av bygningselementer le­ vert fra fabrikk, og bygging med prekappsystem er arbeid som hører til tømrerfaget. Derimot inngår monteringen av seksjons­ hus alltid i leveransen fra fabrikken og blir derfor utført av folk derfra. Til sist er byggeplassproduksjonen avhen­ gig av hvor gjennomført byggeoppdraget er prosjektert (tegnet og beskrevet) av arkitekten og ingeniøren. Tømreren kan bli satt til byggeoppdrag der bygget­ egningene bare er løse skisser, og der fan­ tasi og skaperevne blir satt på den store prøven. På den andre siden har vi bygg som er tegnet og beskrevet ned til den minste detalj; her blir evnen til nøyaktig a følge tegningene og beskrivelsene det sentrale.

Figur 2.7 Serieproduksjon. Kapping av bindingsverket utføres samlet etter kappliste. (Foto: Anders Frøstrup)

Figur 2.8 Reising av store, åpne veggelementer produsert på byggeplassen. (Foto: Anders Frøstrup)

Oppgaver 1 2 3

4

Hva mener vi med betegnelsene småhus og rekkehus? Hvilke produksjonsmåter har vi i byggebransjen? Hva er forskjel­ len? Hva mener vi med seksjoner og elementer i den industrielle fabrikkproduksjonen? Hva går prekappsystemet ut på?

BYGGING OG BYGNINGER

25

Lovgivning Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven utgjør den viktigste delen av lovgivningen som gjel­ der byggevirksomhet. Andre lover som ogsa kan være aktuelle, er for eksempel veiloven, jordloven og arbeidsmiljøloven. Lovens formal er blant annet a sørge for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og sam­ funnet. For a gjennomføre målsettingen har loven bade bestemmelser om planleg­ ging, og den stiller særskilte krav til det enkelte byggetiltaket. Planbestemmelsene i bygningsloven gir retningslinjer for overordnet planlegging pa riksplan, fylkesplan og kommuneplan. Loven pålegger for eksempel kommunene a utar­ beide kommuneplan og reguleringsplaner der kommunen mener det er nødvendig.

TEKNISKE FOR­ SKRIFTER - NY BYGGEFORSKRIFT Nye bygge­ forskrifter trådde i kraft 1.7.97. Den mest aktuelle for­ skriften for tomrere kalles nå Tekniske forskrifter til planog bygningsloven. Der det i denne boka henvises til byggeforskriften, er henvisningen strengt tatt til denne forskriften.

26

KAPITTEL 2

Byggebestemmelsene i bygningsloven gir retningslinjer som først og fremst har betydning for den enkelte byggesaken. Loven har for eksempel bestemmelser om krav til byggetomta, til bebyggelsen (plas­ sering, høyde, avstand til nabogrense, es­ tetikk o.a.j, til bestående byggverk (end­ ring, reparasjoner o.a.j. Byggesaksbestemmelsene i loven gir retningslinjer for hvordan saksbehand­ lingen av den enkelte byggesaken skal foregå (ansvarsforhold, godkjenning av del­ takerne i byggesaken, søknadsprosedyrer, kontroll o.a.j. Bygningsloven gjelder for hele landet og er administrert av Kommunal- og arbeidsdepartementet. 1 de enkelte kommunene er det kommunestyret som har ansvaret for planleggingsarbeidet. Alle kommuner skal ha et fast utvalg for plansaker.

Byggeforskriften gir utfyllende bestem­ melser til bygningsloven. Byggeforskriften utgis av kommunal- og arbeidsdeparte­

mentet og blir utarbeidet av Statens byg­ ningstekniske etat (BE). Statens bygningstekniske etat (BE) ut­ arbeider ogsa en veiledning til bygge­ forskriften. Veiledningen er et praktisk hjelpemiddel for dem som skal gjennom­ føre byggeforskriftens bestemmelser. Vei­ ledningen gir blant annet eksempler pa utførelser og metoder som vil tilfredstille kravene i byggeforskriften. Vedtekter er en slags lokale forskrifter til

bygningsloven. Vedtektene gis av kommu­ nestyret, men ma stadfestes av departemen­ tet for a bli gyldige. Vedtektene kan være skjerpelser, lempninger, tillegg eller unntak fra bestemmelsene i loven. Visse bestemmel­ ser i bygningsloven er ufravikelige og kan derfor ikke fravikes ved vedtekt. BYGGETILLATELSE Utgangspunktet er at alt byggearbeid kre­ ver et formelt vedtak om byggetillatelse. Dette gjelder ved nybygg, rehabilitering, ombygging, endring av fasade, rivning av hus, oppføring av gjerde mot vei, osv. Søk­ nad om byggetillatelse skal være skriftlig og inneholde de opplysningene som er nød­ vendige for at kommunen skal kunne ta standpunkt til om vilkårene for a gi bygge­ tillatelse er til stede. Er byggearbeidene ikke satt i gang innen tre ar, faller tillatel­ sen bort. Det samme gjelder hvis arbeidet blir innstillt i lengre tid enn to ar.

KONTROLL MED BYGGEARBEID Kommunen skal pase at det blir foretatt nød­ vendig kontroll med at byggearbeid blir ut­ ført i samsvar med byggetillatelsen og bestemmelsene i plan- og bygningsloven. Kontrollen enten utføres som dokumentert egenkontroll eller av et uavhengig kontrollforetak. Kontrollen skal utføres et­ ter en pa forhand godkjent kontrollplan. Firma som skal ha ansvar for kontroll

av byggearbeid, må enten søke om dette for hver byggesak - eller være forhånds­ godkjent av departementet for denne opp­ gaven (sentral godkjenning).

ANSVARLIG UTFØRENDE Til alt byggearbeid som krever byggetilla­ telse, skal det være tilknyttet en eller flere såkalt ansvarlig utførende (tidligere ansvars­ havende). Den ansvarlig utførende er et sel­ skap med ansvar for at byggearbeidet blir utført i henhold til de gitte tillatelsene og be­ stemmelsene i lovverket. Den ansvarlig utfør­ ende må også se til at utstyr til byggearbeider (stillaser, sager osv.) er forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og at driften er ordnet slik at det ikke oppstår fare for liv og heise. Den ansvarlig utførende skal være god­ kjent og oppført i et sentralt register, eller den utførende må søke kommunen i hvert enkelt tilfelle. Ansvarsområdet skal framgå av en ansvarsoppgave som skal følge søknaden om ansvarsrett. SLUTTKONTROLL Når et byggearbeid som krever byggetilla­ telse, er ferdig, skal den som hai* kontroll­ ansvaret foreta en sluttkontroll. Hvis arbei­ det er utført i samsvar med tillatelsen og gjeldende bestemmelser, skal det etter kon­ trollen gis en ferdigattest. Hvis det er sma mangler ved utførelsen, kan det gis en mid­ lertidig brukstillatelse og et pålegg om utbedring innen en viss dato. En bygning må ikke tas i bruk uten brukstillatelse.

bygningsdelen skal fungere når den blir tatt i bruk, når det gjelder sikkerhet varmeisolasjon, tetthet, holdbarhet osv. På bakgrunn av funksjonskravene i byggeforskriften gir veiledning til byg­ geforskrift eksempler pa utførelser og metoder som vil tilfredsstille funksjonskra­ vene i byggeforskriften.

Norsk Standard Norsk Standard for byggeområdet er sær­ lig aktuelt når det gjelder metoder og materialer. Det kan for eksempel være metoder for måling av varmeisoleringsevne, regler for dimensjonering av bærende kon­ struksjoner, bestemmelser om bygningslaster, kvalitetssortering av trelast, osv. Når det gjelder utførelse av bygge­ arbeider, finnes det en del tekniske bestem­ melser i Norsk Standard NS 3420, Beskriv­ elsestekster for bygg og anlegg, bind 1. Bestemmelsene om trekonstruksjoner er svært generelle og blir stort sett brukt sam­ men med byggebeskrivelser etter Norsk Standard NS 3420. Figur 2.9 Eksempel på Norsk Standard for byggeområdet

Byggeforskriften Tidligere byggeforskrifter hadde detaljerte tekniske krav til hvordan en bestemt kons­ truksjon skulle utføres for å bli godkjent. Da­ gens byggeforskrift har en del konkrete be­ stemmelser om høyder, avstander, arealer osv. Men den største delen av forskriften innehol­ der såkalte funksjonskrav til bygget, bygnings­ deler (tak, vegger og etasjeskillere) og kompo­ nenter (vinduer, dører osv). Et funksjonskrav er en bestemmelse om hvordan for eksempel BYGGING OG BYGNINGER

27

Informasjonskilder For tømreren pa byggeplassen er det sær­ lig to informasjonskilder som er viktige: brosjyremateriell fra byggevareprodusenter og Byggforskserien fra Norges bygg­ forskningsinstitutt (NBI).

BYGGFORSKSERIEN Byggforskserien, også kjent som NBI-bladene, har instruktive figurer og gir kon­ krete løsninger pa de fleste byggeproblemer. Endrunger i lover og forskrifter og nye forskningsresultater blir innarbeidet fortløpende. Byggforskserien har tre delserier: Byggdetaljer (bla), Planløsning (grønn) og Byggforvaltning (gul). Byggdetaljer behandler aktuelle bygningsdetaljer, fra fundament og installasjoner i

grunnen til taktekkingen. Byggdetaljer kom­ mer ut som «komplett serie» (seks permer) og som «serie for utførelse» (tre penner). Planløsning inneholder emner om inn­ redning og planlegging av ulike rom i bygningen, disponering av utearealer osv. Byggforvaltning handler om vedlike­

hold og drift av eksisterende bygningen rehabilitering og ombygging osv.

For tømrere som arbeider pa nybygg, vil særlig «byggdetaljer, serie for utfø­ relse» være et nyttig hjelpemiddel. BROSJYREMATERIELL O.L. De fleste byggevareprodusentene har gode monteringsanvisninger og annet in­ formasjonsmateriell om produktene sine. Dette brosjyremateriellet gir tømreren in­ formasjon som er helt nødvendig fordi den ikke finnes andre steder, og fordi den gis av dem som kjenner produktene best. Vi skal også være oppmerksom på at mange byggevareprodusenter forutsetter at den informasjonen som de gir om pro­ duktene, blir fulgt pa byggeplassen. Føl­ ger man ikke disse anvisningene, kan det lett oppstå skader, og eventuelle reklama­ sjoner overfor produsenten vil da sikkert ikke bli tatt til følge. Pa arbeidsbrakka bør vi derfor ha en egen ringperm der vi sam­ ler dette stoffet systematisk.

Oppgaver 1 Når skal det utstedes en ferdigattest pa et byggearbeid? Hvorfor skal det gjores? 2 Hva mener vi med et funksjonskrav? Gi et eksempel pa et funksjonskrav fra byg­ geforskriften. Hva står det i veiledning til byggeforskrift om dette kravet? 3 Nevn noen konkrete eksempler pa bro­ sjyremateriell som du har bruk for pa byg­ geplassen.

NBI

La dea ikke forvirre av de sma, sorte markene som vrir sea som tekst pa papiret. Hovelspon oa evighet sorterer sea selv, oa or noe av det asrliasle som finnes.

Figur 2.10 Eksempler pa brosjyremateriell-eu viktig og nødven­ dig informasjonskilde

28

KAPITTEL 2

|on A. Lager

K

A

P

I

TEL

Verktøy

Håndverktøy HISTORIE Veggbilder fra egyptiske gravkamre vi­ ser håndverkere som arbeider med ulike håndverktøy: økser, hoggjern, sag, klubbe og borvinde. Disse redskapene ligner for­ bløffende på dagens handverktøy. Men forskjellene er ogsa store. Metalldelene var laget av kopper eller bronse, og verktøyet ble derfor tungt og fort sløvt. Se figur 3.1. Selv om det håndverktøyet tømrerne bruker i dag, er gamle oppfinnelser, har hvert enkelt verktøy gjennomgått en lang utvikling. I arenes løp har tresmeden, tøm­ mermannen, bygningssnekkeren og tøm­ reren stadig forbedret verktøyene og utviklet nye varianter. Helt fram til vårt eget århundre var det vanlig at tømreren laget håndverktøyet sitt selv - av tre og stal. Staldelene ble bestilt fra smia, mens skaft, handtak, høvelstokk osv. var hjem­ melaget. For en handverker er «godt redskap halve arbeidet». Helt fram til den andre

verdenskrigen var tømrerne helt avhen­ gige av håndverktøyet - det var først et­ ter krigen vi fikk mekanisk utstyr som bygningssaga og elektriske driller. Håndverktøyet betydde derfor mye for eieren, og det ble tatt godt vare på. Den største dødssynden man kunne gjøre pa en arbeidsplass, var derfor å «tjuvlåne» verktøy fra andres verktøykister. Denne respekten for håndverktøyet har vi mye a lære av - ogsa i dag. VERKTØYLISTE Ifølge overenskomsten for faget skal tøm­ rere selv holde en del håndverktøy. Dette er listet opp her sammen med annet håndverktøy som er nødvendig for a ut­ føre vanlig tømrerarbeid. Annet verktøy og utstyr enn det som er nevnt i overens­ komsten, skal stilles til rådighet av ar­ beidsgiveren. Alternativt kan laget holde utstyret og bli enig med mesteren om en godtgjøring for dette.

Figur 3.1 Handverktøyfor trebearbeiding -fra et egyptisk gravkammer omkring 2700fKr Øksa som er i bruk nederst til venstre, har tverrstilt egg og blir i Norge kalt teksle eller tverrøks

30

KAPITTEL 3

Håndverktøy ifølge overenskomst:

Annet nødvendig håndverktøy:

Handsag Bakksag Baufil Pusshøvel (korthøvel) Stemjern, 5 stk. Hammer Stor/liten vinkel Øks Loddesnor med lodd Vaterpass Brekkjern (kubein Dor Skrutrekker/ stjernetrekker, 3 stk. Syl Kniv med slire Skiftenøkkel Knipetang Gipskniv Krittsnor Bryne Spikerforkle Meterstokk Blyant

Stikksag Støthøvel Borvinde Båndmål Stifthammer Trebor Metallbor Stillbart bor Svaivinkel Filer Rasp Feiekost Verktøykasse Hullsager Skrutvinger Spikerpumpe Platesaks Hullsager/hullbor Unbrakonøkler Fugemassepistol Rettholt

tenner skjærer i begge retninger, men best når saga blir ført framover.

Kløyvsaga er en spesialsag for saging

(kløyving) av trevirke på langs av fibrene. Tennene på kløyvsaga er formet som små hoggjern som skaver bort treet når man skyver saga. Denne tannformen arbeider bare når saga blir ført framover, men til gjengjeld er den svært effektiv.

Håndsager En sag skal først skjære, så løsne og til slutt fjerne materialet fra sagsporet. Saga må derfor passe til det materialet vi skal sage i, det gjelder særlig formen og tett­ heten til sagtennene.

TANNFORMER Figurene 3.2-3.4 viser ulike former på sag­ tenner beregnet pa saging av trevirke. I dag leveres de fleste sager som universalsager eller som kappsager. Den rene kløyvsaga er mindre vanlig, fordi kløy­ ving av trematerialer på byggeplassen for det meste blir utført med elektriske håndsirkelsager eller stasjonære bygningssager.

Figur 3.3 Kløyvsag

Universalsaga har tenner som ligger mellom tannformen til kløyvsaga og

kappsaga, og den er egnet både til kap­ ping og kløyving av trevirke. Tennene er skråfilt som på kappsaga, men heller mer framover som på kløyvsaga.

Kappsaga er beregnet på saging (kap­

ping) av trevirke på tvers av fibrene. Ten­ nene har knivlignende tannspisser med to skrå slipekanter som møtes i en spiss. Annenhver tann er bøyd (vikket) til høyre og annenhver til venstre, slik at saga skjæ­ rer på begge sider av sagsporet. Slike sag-

Figur 3.4 Universalsag

VERKTØY

31

TANNTETTHET Nar vi sager i bløte materialer eller grovt og kanskje fuktig trevirke, produserer sag­ tennene mye sagspon. Her ma vi derfor velge en grovtannet sag. For normalt tømrerarbeid vil det si en tanntetthet pa 7-9 tenner per tomme. Bruker vi en fintannet sag til slike arbeider, blir mellom­ rommene raskt fylt opp med sagspon, og saga vil ikke bite skikkelig. Sager vi i harde materialer med små dimensjoner og det kreves et pent sagsnitt. ma vi bruke en fintannet sag. Tanntettheten bør her være 9-13 tenner per tomme. Figur 3.5Bladsag, bakksagogfinersag

SAGTYPER Bladsag eller bare handsag. Saga er den vanligste handsaga for tømreren. Den le­ veres i mange typer, som kappsag eller universalsag, og med tanntetthet pa 5 - 9 tenner per tomme. Bakksag (ryggsag) og finersag. Saga er

beregnet pa saging av listverk, tynne pla­ ter og harde materialer, det er en universal­ sag, og den har vanligvis en tanntetthet pa 13 tenner per tomme. Stikksag. Saga brukes til figursaging av trematerialer og plater. Vanlig tanntetthet er 7 tenner per tomme. Rotterumpe. Den blir av noen ogsa kalt «svigermors skarpe tunge». Saga er en mellomting mellom et bor, en rasp og en sag. Den brukes til a «sage» grove hull pa steder der det er vanskelig a komme til med annet verktøy. Kopingsag. Sagtypen brukes til figur­ saging av listverk nar det skal kopes i hjør­ nene.

Figur 3.7 Stikksag, rotterumpe ogkopingsag

32

KAPITTEL 3

Gjærsag. Spesialsag for kapping og skraskjæring av innvendig listverk. Saga gir en fin og nøyaktig utførelse.

Figur 3.9 Tapping Figur 3.8 Baufiler

fila til en trekloss med en liten tvinge og før den lett over tennene til du får en liten flate av blankt metall på alle tannspissene.

Baufiler. Sager for kapping av metall.

Vikking utføres med en vikketang. Se fi­ gur 3.10. Det er bare den øverste halvdelen av sagtanna som skal bøyes. Bøyer du hele tanna, vil den fjære slik at vikkingen ikke holder så lenge. Vikkingen skal være så liten som mulig, ellers arbeider saga tyn­

Særlig saga til høyre på figur 3.8 er et hen­ dig verktøy for tømreren, for eksempel til kapping av spiker eller skruer ved utskif­ ting av dører og vinduer.

gre og blir vanskeligere å styre. OPPSETTING AV SAG Håndsager til saging av tre skal være skarpe, og tennene skal være vikket slik at saga ikke klemmer seg fast i sagsporet. Sager leveres ofte med herdede tannspisser. Disse sagene beholder skarpheten og vikkingen opptil fem ganger lenger enn sagblad med vanlig tannstål. Slike sager skal aldri files, men kan vikkes med for­ siktighet så tennene ikke knekker. Andre håndsager må settes opp med jevne mellomrom. Til det bruker vi vikketang og en fil som passer til sagtennene. Når du kjøper en sag. er det opplyst på emballasjen om saga kan settes opp. og hvilken filtype du skal bruke. A sette opp en håndsag krever øvelse. Ender finner du noen punkter du kan holde deg til i begynnelsen. Topping. Først skal tennene rettes av (toppes) med en flatfil så de får samme

høyde. Se figur 3.9. Saga settes i en skru­ tvinge med bordbiter på hver side. Fest flat-

Figur 3.10 Vikkmg

Filing. Spenn sagbladet fast like over tre­

klossene i skruestikka. Se figur 3.11. Velg riktig filtype (vanligvis en dobbelt sagfil) og begynn filingen med de tennene som er vikket mot deg. Hold fila vannrett og cirka 65° i forhold til sagbladet. La fila virke når du fører den utover, og sørg for a file hele verktøy

33

Figur 3.12 Bryning

tannflaten - ogsa helt ned i bunnen mel­ lom tennene. Bryning. Til sist stryker du et fint bryne

en gang pa hver side av de filte sagten­ nene - fra sagspissen mot handtaket. Se figur 3.12. Det gjør vi for a fjerne filgrader (råegg) pa tannspissene.

Høvler Med høvelen fjerner man trespon til en kontrollert dybde. Det finnes ikke noe be­ dre verktøy nar man vil ha en treoverflate plan og glatt.

Håndhøvler finnes i uendelig mange typer og størrelser, men de er alle konstru­ ert etter de samme prinsippene. Se figur 3.13. Fordelene med jernhøvelen er først og fremst at den er lettere å stille inn, og at sponåpningen blir mindre slitt. Trehøvelen er derimot ikke så tung, og den glir bedre pa arbeidsstykket. Dessuten er den mye billigere. Stalhøvelen er mest brukt blant norske tømrere, mens snekkerne ofte fore­ trekker trehøvelen. I mange europeiske land sverger ogsa tømrerne til høvler av tre.

HØVELTANNA Når vi fjerner trespon med høvelen, fun­ gerer høveltanna som en skråstilt kile. På vanlige trehøvler har høveltanna en sponvinkel pa 45° og en eggvinkel pa 30°. Se figur 3.14. i— Sponvinkel

Figur 3.13 Eldre tømrere og bygningssnekkere matte ha mange typer høvler Til venstre pusshøvel, okshøvelogto profilhøvler. Tilhøyre ploghøvel, falshøvel, nothøvel og gradhøvel

34

KAPITTEL 3

Figur 3.14 Høveltann med arbeidsvinkler i forhold til arbeidsstykket

Pusshøvelen er den vanligste benkehøvelen. Den brukes til finhøvling av min­ dre flater eller kanter og er 200-250 mm lang. Sponvinkelen er 45° og eggvinkelen

cirka 30°. Rubanken er bygd opp som pusshøvelen, men har lengre såle (350-450 mm). Den er beregnet på høvling av større arbeidsstykker og gir da et bedre resultat enn den kortere pusshøvelen. Ordet rubank kom­ mer av det russiske ordet rubanok som

betyr høvel.

Figur 3.15 Høveltann med sponklaff (sponbryting)

Skjærer vi spon med en enkel høvel­ tann, vil treet lett bli spaltet et stykke foran høveltanna. Da får vi en ujevn og stygg overflate, spesielt om vi arbeider mot ve­ den. For å hindre dette er høveltanna på moderne høvler alltid utstyrt med en sponklaff som skal bryte sponen så tid­ lig som mulig, slik at treet foran ikke blir revet opp. Det er viktig at klaffen slutter helt tett til høveltanna, slik at spon ikke kan trenge seg imellom; da vil sponåpningen raskt tette seg til. Avstanden fra eggen til klaffen skal normalt være 0,51,0 mm. Se figur 3.15.

Støthøvelen er en liten enhåndshøvel, cirka 180 mm lang. Den er beregnet på høvling av endeved, men er også praktisk til andre oppgaver. Høvelen har derfor en større sponvinkel enn vanlig. For å få til det er høveltanna snudd med fasen opp­

over. Sponhøvelen brukes til høvling av buer,

faser og lignende. Høvelen må innstilles på svært tynne spon, ellers vil den hogge og hoppe på arbeidsstykket.

HØVELTYPER Håndhøvler deles inn i to hovedtyper: benkhøvler og formhøvier.

Benkhøvler er «vanlige» høvler med plan såle og rett høveltann, mens formhøvler

er spesialhøvler for høvling av profiler, spor, falser osv. I dag er det stort sett bare benk­ høvler som blir brukt av tømrerne. De van­ ligste typene er pusshøvel, rubank (langhøvel) og støthøvel. Se figur 3.16. Figur 3.16 Pusshøvler, rubank, støthøvel, sponhøvel ogfalshøvel

VERKTØY

35

Falshøvelen er en av de fa formhøvlene som tømrere bruker. Høvelen er ganske smal. Høveltanna og salen har samme bredde; den brukes derfor til hovling av

falser og kan komme til ved oppstikkende kanter. SLIPING AV HØVELTANN En forutsetning for at høvelen skal fun­ gere, er at eggen pa høveltanna er skarp og uten hakk. Hvis slipefasen er blitt rund eller hak­ kete, ma høveltanna grovslipes. Det gjør vi pa en slipestein som går i vann. Utfør aldri tørrsliping med smergelskive. Da blir stålet så varmt at herdingen forsvinner. Kontroller med en vinkel om eggen er rett. Hold høveltanna slik at eggvinkelen blir cirka 30°, og beveg tanna fra side til side. Den grovslipte eggen vil være litt inn­ hul og ha slipegrader (råegg), som du kan kjenne på baksiden av slipefasen. Se figur 3.18. Etter grovslipingen (eller hvis høvel­ tanna bare er sløv) bruker vi et bryne til finsliping. Brynet skal være minst like bredt som høveltanna. Brynet skal aldri brukes tørt, da vil metallpartikler sette seg fast og odelegge brynet. Tofargede bryner (syntetiske) skal fuktes med tynn olje de ensfargede (naturlige) med vann.

Figur 3.19 Finsliping av høveltann med bryningsstøtte -fjerning av råegg

Hold fasen flatt mot brynet. Slip først pa et grovt bryne - siden på et fint. For å sikre at høveltanna far den riktige vinke­ len, kan man bruke en bryningsstøtte som vist pa figur 3.19. Nar fasen er fer­ dig, stryker du den flate siden av høvel­ tanna lett over brynet for a fjerne raeggen. Helt til slutt runder du hjørnene en tanke for a unnga striper i veden ved høvling av større flater.

Stemjern Det verktøyet vi kaller stemjern, kan bru­ kes bare med handkraft (stikkjern) eller ved at man slår pa handtaket med ham­ mer eller klubbe (hoggjern). Selve jernet er vanligvis med fas, men kan ogsa ha et firkantet tverrsnitt. Bredden pa jernet var­ ierer mellom 4 og 40 mm. Noen foretrek­ ker handtak av slagfast plast, andre sver­ ger til trehandtak. Se figur 3.20. Skal vi stemme ut dype hull, bruker vi en spesiell type stemjern, en lokkbeitel (tysk: hullbiter). Dette stemjernet taler kraf­ tige slag. Selve stålet har et firkantet tverr­ 36

KAPITTEL

snitt der tykkelsen ofte er det dobbelte av bredden. Eggvinkelen på stemjernet skal vanlig­

vis være 30°. Ved finere arbeider eller i løse materialer kan den være noe mindre. Nar man kjøper stemjern, er fasen bare grovslipt, ofte med en eggvinkel på 25°. Før jernet blir tatt i bruk, ma vi derfor finslipe eggen til riktig eggvinkel. Stemjernet skal være like skarpt som en høveltann. Med en gang det blir sløvt eller hakkete, bør du bryne og eventuelt slipe eggen pa samme mate som høvel­ tanna.

Hammer og bile SNEKKERBILE I gamle dager var økser tømrerens viktigs­ te redskaper. I verktøykista til tømrerne fantes det store breibiler, tverrøkser, teksler, kryssøkser, stikkøkser. bindøkser osv. Til lafting og annet spesialarbeid brukes en del av disse øksetypene fremdeles. Se figur 3.21. Til ordinært tømrerarbeid har vi i dag bruk for bare en øksetype; vi kaller den vanligvis snekkerbile. Vi bruker den når vi arbeider med grove trekonstruksjoner til kanthogging, til å forme materialer og som slagverktøy. Snekkerbilene har svakt buet egg med en bredde pa 95-150 mm. Størrelsen pa øksa avhenger av tyngden pa øksehodet, som kan være 1,0-1,8 kg. Snekkerbila skal slipes og brynes som annet eggverktøy (høvel/stemjern). Eggen skal være svakt buet i lengde-

Figur 3.20 Tre stemjern og en lokkbeitel

retningen. Fasen skal normalt være plan og like bred over hele bladet (8-10 mm). Se figur 3.22. Slip pa en fuktig slipestein til det danner seg raegg. Bryn deretter øksa med sirklende bevegelser.

HAMMER Den vanligste hammeren er klohamraeren. Den har skaft av stal, glassfiber eller tre (hickory). Stålskaft er det sterkeste, noe som kan være en fordel om man skal bruke hammeren mye til a trekke ut spiker. Treskaftet har den fordelen at hammerslagene ikke sa lett forplanter seg til hånden nar man slår.

Figur 3.21 Eldre økstyper. Øverst bile og breibilc. Nederst tverrøks og stikkøks VERKTØY

BORTYPER Boring av hull i tre, metall eller andre ma­ terialer er forholdsvis enkelt hvis vi bru­ ker et riktig og skarpt bor til oppgaven. Bruker vi et galt eller sløvt bor, kan det sette seg fast eller utvikle så mye varme at vi ødelegger både boret og arbeids­ stykket. Et sløvt bor vil lett «vandre» slik at hullet blir unøyaktig plassert eller skjevt. Det vil også lett flise opp materialet. Ulike bortyper er vist på figur 3.26. Plattbor (modellbor). Dette enkle bore-

verktøyet er spesielt egnet til å lage små hull i treverk før spikring eller skruing når det er fare for at treet vil sprekke. Boret ligner en liten skarp skrutrekker og knu­ ser trefibrene når det blir presset og vridd.

Figur 3.24 Boreutstyr

Spissvinkel

Klohammere finnes med ulik tyngde: 370 g/13 oz, 450 g/16 oz og 560 g/20 oz. De har også forskjellig herding av slagflaten og forskjellig overflate på handtaket. Valg av hammertype er svært individuelt, alt etter fysisk styrke, vane, smak og behag.

Boreverktøy BOREUTSTYR Hånddrillen har liten utveksling og kan derfor bare brukes til små hull. Borvinda

derimot er kraftig og egner seg godt til store hulldiametere. Den er også fin a bruke som skrutrekker for store skruer. Se figur 3.24. Elektrisk drill med trinnløs regulering

Figur 3.25 Spiralbor

38

KAPITTEL

er i de aller fleste tilfellene det beste bore­ utstyret.

Spiralbor. Dette boret er egentlig bereg­ net pa boring i metall, men kan til nød også brukes til små hull i tre. Metallbor har en spissvinkel på 59°. Se figur 3.25. Blir boret slipt med en spissvinkel pa 45°, vil det passe bedre til treverk. Spiralbor med sentrumspigg er et spesialbor for tre. Det er å få med diameter på 3-20 mm. Det er lett a sentrere og gir pene, jevne hull, i motsetning til metallboret.

Spiralbor for tre (slyngbor - sneglebor). Boret har mateskrue, bunnskjær som skjæ­ rer i dybden, og sideskjær som bestemmer

hulldiameteren. Det arbeider raskt selv ved boring av store hull i ratt trevirke. Spira­ len fjerner sponen og sørger for at hullet blir rett. Bortypen er å få med diameter på 6-36 mm. Flatbor (speedbor for tre) kan bare bru­ kes i elektrisk drill. Boret arbeider hurtig,

men krever større hastighet og trykk enn spiralboret - spesielt når skjærene er litt sløve. Sponen må fjernes ved at man trek­ ker boret ut av hullet en gang imellom. Ved boring av dype hull har det en ten­ dens til å vandre i arbeidsstykket.

Stillbart sentrumsbor. Boret er å fa i to utgaver: en type for elektrisk drill (1545 mm) og en type for borvinde (16-76 mm). Den siste typen ma ikke brukes i elektrisk drill; da vil det stillbare skjæret lett ga varmt eller knekke. Boret egner seg for grunne hull og gir et pent og jevnt resultat. Hullsag. Hullsaga brukes sammen med en elektrisk drill og leveres med diameter pa 14-210 mm. Den har herdede tenner og

kan lage hull i tre, plast, stål og andre me­ taller. Skal hullet bli nøyaktig plassert, bør man lage et styrehull for sentrumsboret med et plattbor e.l. Sirkelskjærer. Den egner seg best for tre og myke platematerialer. Diameteren er 28-213 mm. Den kan brukes med borvinde eller elektrisk drill, men skal ikke ha sa høy omdreiningshastighet som hullsaga.

a) Stillbart sentrumsbor, flatbor, spiralborfor tre, spiralbor med sentrumspigg, spiralbor

Forsenker. Den brukes til å utvide bore­

hullet så det blir plass til skruehodet. Kombinasjonsbor. Dette boret brukes til boring og forsenking i samme operasjon.

Det kan være aktuelt ved montering av vinduer og dører med skruhylser eller nar skruehullet skal plugges. Kombinasjonsboret brukes med elektrisk drill og skal ha stor omdreiningshastighet.

b) Forsenker og kombinasjonsbor

c) Plattbor - modellbor

d) Pluggskjærer

e) Hullsag og sirkelskjærer

Pluggskjærer. Treplugger kan være

nødvendig over skrue- eller spikerhoder. Pluggskjæreren skal brukes på elektrisk drill med lav hastighet. Nar skjæreren har nadd bunnen, trekker man den ut mens drillen går. Pluggen knekkes løs og mon­ teres (limes) med den flate enden ned i hullet. Fiberretningen i pluggen skal være den samme som i materialet for øv­ rig. Til sist høvles og pusses pluggen jevnt med overflaten.

Figur 3.26 Bortyper \TRKT0Y

39

Figur 3.27 Trebor må behandles forsiktig og oppbevares slik at de ikke blir skadd

Figur 3.28 Skrutrekkere

Skrutrekkere Skrutrekkeren skal overføre et vrimoment fra handen til skruen. Størst kraft far vi nar handtaket på trekkeren har en stor momentarm. Rask skruing far vi med pumpetrekker eller elektrisk skrudrill, mens de vanlige manuelle trekkerne gir best kontroll med innskruingen. Se figur 3.28. Skruer til tre og metall har hoder med ulike skruespor og skal derfor trekkes til med forskjellige skrutrekkere. Vi skal se pa tre typer skruehoder og skrutrekkere (sporskruer, kryssporskruer og unbrako/insexskruer). Se ogsa figur 3.29. Sporskrutrekker. Bredden pa trekkeren skal være like stor som diameteren pa

skruehodet. Det er ogsa viktig at trekke­ ren fyller sporet helt. Sporskruer tåler min­ dre skrumoment enn de andre skruetypene, og skrutrekkeren har lett for a gli ut av

sporet og skade skruehodet. Derfor egner disse skruene seg best for manuelle frekkere. Kryssportrekkere (stjernetrekkere) bru­ kes til skruehoder med stjerneformet spor. Krysset hindrer at trekkerspissen glir, men samtidig krever skrutrekkerne et ganske stort trykk for a holde seg pa plass i skrue­ hodet. Kryssportrekkere finnes i to ulike typer tilpasset skruehodene: • Phillipsskruen har et enkelt krysspor

og skal bare skrus med phillipsskrutrekker. Skruen og trekkeren har tre van­ lige størrelser (nr. 1, 2 og 3). • Pozidrivskruen har en liten diagonal som ligger pa tvers av kryssporet. Den gjør at trekkeren holder seg bedre pa plass i sporet, og at den kan ta opp et større skrumoment. Supadrivskruen er en videreutvikling av pozidrivskruen. En pozidrivtrekker kan brukes til begge disse skruetypene som ogsa har tre stør­ relser (nr. 1, 2 og 3). Unbrako-Zinsextrekkere. Skruehodet

Figur 3.29 Skruehoder og bits, a Rettspor, b Phillips, cPozidriv, dSupadriv, e Unbrako 40

KAPITTEL 3

har et innvendig sekskantet spor som gir stor styrke og kontroll. Denne hodeformen brukes i dag stort sett bare pa maskinskruer, ikke pa treskruer. Trekkerne kan enten være vanlige skrutrekkere med utskiftbare bits eller ha form som nøkler.

Mål og merkeverktøy FAVN, ALEN, FOT OG TOMMER Menneskets kroppsmål var utgangspunk­ tet for de fleste eldre målenhetene. Se figur 3.30. Fot var grunnenheten i målsystemene. Men man ble aldri enige om størrel­ sen på denne foten. Den romerske foten var 29,57 cm, den greske 30,85 cm, den engel­ ske 30,48 cm, mens den «kongelige fran­ ske parisersko» målte 32,49 cm. Pa slutten av 1800-tallet ble derfor det metriske målsystemet utviklet i Frankrike og gjort til internasjonal målenhet i 1889. Men helt fram til 1970 ble norsk trelast omsatt med tverrsnittsdimensjoner i engelske tommer, selv om metersystemet ble innført her i lan­ det 81 år tidligere. LENGDEMÅL Meterstokk (tommestokk) i 1 og 2 me­ ters lengde. Den leveres i tre og lettmetall og brukes til a sette av korte mål. Meterstokken i tre kan lett bli unøyaktig i fuk­ tig vær, men er lettere å arbeide med enn lettmetallstokken. Straks meterstokken begynner a bli slarkete i sammenføynin­ gene eller vanskelig å lese, bør den skif­ tes ut med en ny. Se figur 3.31.

Figitr 3.31 Meterstokk. målebånd og talmeter

Figur 3.30 Figuren viser målenhetene fot og favn. Steinrelieffet er gresk og fra omtrent 450f. Kr. Talmeter. Dette er et selvopprullende

målebånd av stål med lengde fra 1 til 10 m. Det passer godt til mer nøyaktig oppmåling og merking.

1 1 1 1

favn - 3 alen = 188.4 cm alen - 2 fot = 62,8 cm fot - 12 tommer = 31.4 cm tomme - 2.6 cm

Målebånd. Målebåndet kan være av stål, glassfiber eller lerret. Lengde fra 10 til 100 m. Bandet bør ha en utfellbar hake i enden, slik at malingen kan utføres av én

person.

VINKLER Faste vinkler. De vanligste vinklene for oppmerking av rette vinkler er tømmer-

mannsvinkelen og bordvinkelen (snekker-

Figur 3.32Faste vinkler: tømmermannsvinkel, bordiinkel og gjæringsvinkel VERKTØY

41

vinkel). Til grov oppmerking av en 45 gra­ ders vinkel kan du bruke anlegget pa bordvinkelen; til nøyaktig oppmerking bør du bruke den faste gjæringsvinkelen. Se fi­ gur 3.32. Stillbare vinkler (smygvinkler). Mindre smygvinkler er i stal. Større stillbare vin­ kler ma man lage selv, for eksempel av vannfast kryssfiner. Disse vinklene bru­ kes til å male og sette ut vinkler ved takarbeid, listing osv. Se figur 3.33.

Spesialvinkler. Det finnes ulike spesial­ vinkler som vi kan bruke nar vi skal sette av oppgitte vinkelstørrelser. Figur 3.34 vi­ ser to typer. Lindefjeld-vinkelen er en norsk utgave av den tradisjonelle engelsk-amerikanske «framing square». Vinkelmeteret er en stillbar vinkel med nøyaktig gradinnstilling.

Figur 3.34 Spesialvinkler: Lindefjeld-vinkelen og Vinkelmeteret

BUER Til a merke opp mindre sirkler bruker vi en rissepasser eller en passer med blyant. Denne passeren kan ogsa brukes nar vi skal meddra et arbeidsstykke etter fonnen pa en buet eller ujevn overflate. Det finnes ogsa en spesiell meddragspasser med et flatt anlegg i stedet for passerspiss. Se fi­ gur 3.35. Til a merke av store hull og buer bru­ ker vi en snor eller en lektestump med spi­ ker som «passer».

LODD OG VATER En loddsnor består av et synkelodd med snor. Den brukes til oppmerking og kon­ troll av lange loddrette linjer, for eksempel ved oppretting av eldre yttervegger over flere etasjer. Til utvendig arbeid bor lod­ det være sa tungt som mulig. Se figur 3.36. Vater (vaterpass) brukes til kontroll og

Figur 3.35 Vanlig passer med blyant og meddragspasser (øverst)

42

KAPITTEL 3

merking av vannrette og loddrette linjer og er a fa i mange ulike utførelser og leng­ der. Vateret bør være sa langt som mulig i

Figur 3.36 Loddsnor og våtere

forhold til bygningsdelen som du arbeider med. Forsøk aldri å «lodde opp» en veggstender med et lite vater. Da må du for­ lenge vateret med en rettholt (rettskive) av aluminium eller bruke et langt stillbart va­ ter. Nivelleringskikkert er det mest nøy­

aktige verktøyet vi kan bruke til å sette av og kontrollere større vannrette flater. For tømrere brukes kikkerten til oppret­ ting av bjelkelag, tilfarergolv, bunnsvill osv. En selvjusterende kikkert er enkel å sette opp og bruke. Den er kostbar og må tas godt vare pa. Se figur 3.37.

Figur 3.38 Krittsnor

RETTE LINJER Rette linjer merker vi opp med rettholt (rettskive), krittsnor eller vanlig snor (elastisk glassfibersnøre). Se figur 3.38. Krittsnora kan vi bruke på betonggolv o.l., men ikke pa synlige overflater eller flater som skal males - krittmerkene vil nemlig etter ganske kort tid «vandre» gjennom malingsfilmen.

Diverse håndverktøy

Figur 3.37 Nivelleringskikkert

I tillegg til det verktøyet som er nevnt i dette avsnittet, har tømreren bruk for mer verktøy i verktøykassen. Figur 3.39 viser en del av dette. VERKTØY

43

Figur 3.39 Dette er også tømrerverktøy: knipetang, platesaks, spikerpumpe, kubein, spikertrekker, dor, syl, fugemassepistol, skiftenøkkel, spikerforkle o.a.

Figur 3.40 Tømreren trenger to verktøykasser, en stor, låsbar kasse til oppbevaring av verktøyet i arbeidsbrakka og en mindre, bærbar til å ha ute pa bygget

Oppgaver 1 Hvor stor er tanntettheten pa en grovtannet og pa en fintannet sag? 2 Hvorfor vikker vi sagtennene? 3 Hva er sponvinkelen og eggvinkelen for en høveltann? 4 Hvorfor er hovelen utstyrt med sponklaff9 Hvordan skal den sitte pa høveltanna? 5 Hva er en støthøvel, og hva brukes den til? 6 Hvor stor skal eggvinkelen være pa et stemjern9 7 Hvordan skal eggen pa en bile se ut? 8 Hva er ulempen med et flatbor (speedbor) sammenlignet med et spiralbor for tre (slyngbor)? 9 Kryssportrekkere finnes i ulike typer - hvilke? 10 Hva er et talmeter? 11 Pa hvilke overflater skal vi ikke lage merker med krittsnor?

44

KAPITTEL 3

Elektrisk håndverktøy Profesjonelt utstyr blir utsatt for eks­ treme påkjenninger over lang tid og i all slags vær. Det stiller store krav til hold­ barhet og driftssikkerhet. Profesjonelle maskiner er derfor kostbare, men i det lange løp lønner det seg å velge slikt ut­

styr. Mens hobbymaskinen ofte er en flerbruksmaskin, er den profesjonelle mas­ kinen en spesialmaskin. Det betyr at tømreren har behov for flere typer håndsirkelsager eller driller, avhengig av hvil­ ket arbeid som skal utføres. Når man skal skaffe seg profesjonelt elektrisk håndverktøy, bør man være spe­ sielt oppmerksom på følgende tekniske forhold ved maskinen: Figur 3.41 Håndsirkelsagfra rundt 1940. (Nielsen, N.P, Fagbok for tømrere, Oslo 1944)

11920- og 1930-årene brukte tømrerne nes­ ten ikke maskinelt utstyr på bygge­ plassene. Det kunne hende at det på store arbeidsplasser i byene ble montert noen voldsomme sirkelsager, men det var unn­ taket. Den første håndsirkelsagen ble pro­ dusert rundt 1930 i Chicago, og like før krigen hadde man så vidt begynt å bruke «enkle, små maskiner» som veide rundt 50 kilo. PROFESJONELT UTSTYR Dagens utvalg av elektrisk håndverktøy er stort og variert. Men mye av dette verk­ tøyet er beregnet på hobbysnekkeren og ikke pa den profesjonelle handverkeren. Når tømreren skal skaffe seg en elektrisk drill, en håndsirkelsag el, ma utstyret være beregnet på profesjonell bruk.

• Spindelhastigheten (turtallet) skal være tilpasset arbeidsoppgaven. Det betyr ofte stor motoreffekt, trinnløs elektro­ nisk hastighetsregulering og meka­ niske gir. • Chassiset skal være holdbart og kunne tåle mindre fall og støt osv. Ofte leve­ res maskinene med metall i girhuset, mens resten av chassiset er av robust slagfast plast. • Den elektriske kabelen skal være en oljebestandig gummikabel som tåler lave temperaturer. Den bør ha en lengde på minst 4 m. • Maskinen skal kunne brukes uten at tømreren får skader på sener og mus­ kulatur. Det betyr minst mulig vibra­ sjon, lavest mulig vekt og en utforming av maskinen som gjør den enkel å håndtere. Vi skal gi en kort oversikt over de viktigs­ te typene av elektrisk håndverktøy som tømreren bruker. Utfyllende opplysninger kan du finne i kataloger og brosjyre­ materiell fra de ulike leverandørene. verktøy

45

mye boring i betong har de begrenset hold­ barhet som profesjonelt utstyr.

Elektronikk

Bor- og meiselhammer. Dette er større I brosjyrer om profesjonelt elektrisk håndverktøy finner du ofte begrepersom «konstant elektronikk», «fullbølgeelektronikk» el­ ler «høyeffektelektronikk». Har elektromotoren disse egenska­ pene, betyr det at motoren arbeider med tilnærmet full hastighet og effekt også under belastning - noe som ikke er tilfellet med annet elektrisk utstyr. Elektriske høvler, håndoverfreser og dril­ ler med slik elektronikk er kostbare, men de er lettere å arbeide med og gir et mye bedre arbeidsresultat.

Elektriske driller Bormaskiner er beregnet på boring i tre og metall, men kan også brukes som skrudrill ved montering av kjøkkenelementer og annen innredning. Maskinene bør ha en chuck med spennvidde på 13 mm, trinnløs hastighetsregulering, to mekaniske gir og bryter for høyre-/venstregang. Motor­ effekten varierer mellom cirka 300 og 1400 W - vekten mellom 1,5 og 3,0 kg. Se figur 3.42.

Slagbormaskiner er mindre maskiner til boring i betong, tegl o.l. Slagverket er me­ kanisk, gir små, raske slag og relativt stor vibrasjon i maskinen. De leveres ofte som kombinerte bor- og slagbormaskiner. Ved

Figur 3.42 Bormaskin

46

KAPITTEL 3

og tyngre bormaskiner til boring og meisling i betong, tegl o.l. Slagverket er her elektropneumatisk. Slaget stammer fra et stempel som via en komprimert luftpute overfører slagene til boret. Det betyr min­ dre vibrasjoner i maskinen. Samtidig be­ høver man ikke å presse maskinen hardt mot underlaget. Se figur 3.43. Skrudrill brukes spesielt til å skru fast gipsplater til stål eller tre, men også til a skru mindre treskruer. Drillene leveres med regulerbart dybdeanslag, trinnløs hastig­ hetsregulering med låseknapp og bryter for venstre-/høyregang. Skrudrillene kan også fås med skruemagasin. Maskinene har vanligvis en motoreffekt pa rundt 400 W. Se figur 3.44. Det som skiller skrudrillene, er turtal­ let (o/min) og dreiemomentet. Driller med lavt turtall (0-2700 o/min) og høyt dreie­ moment egner seg spesielt til selvborende metallskruer (f.eks. gipsplater til stål) og vanlige treskruer på opptil 8 mm. Driller med høyt turtall (0-4000 o/min) og lavt dreiemoment er spesialdriller for blant an­ net å skru gipsplater til tre.

Figur 3.43 Liten bor- og meiselhammer

Batteridrill er den drilltypen som er best

egnet til monteringsarbeid, fordi den er lett å arbeide med og har lav vekt. Dessuten har disse drillene ofte regulerbart dreiemo­ ment, det vil si at du kan stille inn hvor hardt skruen skal trekkes til før maskinen begynner å slure. Ved vanlig bruk holder batteriene rundt to timer før de må lades opp igjen. Se figur 3.45.

Håndsirkelsager Små og store håndsirkelsager er forskjel­ lige med hensyn til snittdybde, motoreffekt og vekt. Ellers er de stort sett bygd opp på samme måte: De har en justerbar bunnplate som gir bladet ulike snittdybder, og et stillbart sideanlegg for skjæring av plateremser e.l. Sagbladet kan krenges inn­ til 45°. Vanligvis kan sagene bare kjøres i én hastighet. Noen typer leveres med trinnløs hastighetsregulering.

Figur 3.44 SkrudriU

Figur 3.45 Batteridrill

kløyve trelast i større dimensjoner, kappe taksperrer med skrå snitt osv. Se fig. 3.46.

på rundt 55 mm og motoreffekt på 10001200 W Saga er brukbar til å kappe av veggplater og trelast med små dimensjoner.

SAGBLAD Sagblad til sirkelsager skal alltid ha ten­ ner av hardmetall. Sagbladet som følger med saga når man kjøper den, er oftest et rimelig og lite holdbart standardblad som bare kan slipes om 4-5 ganger. Ved kjøp av sagblad skal man velge blad for profesjonelt bruk. De er over dobbelt så dyre som standardbladene, men er også noe helt annet å sage med. Dessu­ ten kan bladene slipes om 10-20 ganger, avhengig av hvor skadd tennene er.

Store håndsirkelsager har snittdybder på minst 85 mm og motoreffekt på 10001700 W. Med slike sager kan vi kappe og

Grovtannede sagblad har en tannavstand på cirka 30 mm og er beregnet på kløyving og kapping av alle typer trematerialer.

Små håndsirkelsager har en snittdybde

Figur 3.46 Liten og stor håndsirkelsag

Figur 3.47 Kjedesag med tverrstiltelekthsk motor (1400-2000 W)

VERKTØY

47

Fintannede sagblad har en tannavstand på cirka 20 mm. De gir et penere snitt og

egner seg spesielt til saging i tynne spon-, finer- eller møbelplater. Har saga stor motor­ effekt, kan et fintannet blad også være egnet til saging av vanlig trelast.

VERNEUTSTYR Handsirkelsager skal være utstyrt med en innstillbar spaltekniv av stal. Kniven skal hindre at sagsporet klemmer rundt bak­ kanten på sagbladet, og at saga dermed blir kastet ukontrollert bakover.

Handsirkelsager skal dessuten ha et fast vern over bladet og en bevegelig be­ skyttelse under bladet. Se ellers Veiledning til arbeidsmiljøloven: Maskindrevne hand­ sirkelsager (best.nr.262).

Kjedesag Den elektriske kjedesaga er ikke noe presisjonsinstrument, men den er et praktisk tømrerverktøy, spesielt ved rehabiliterings­ arbeider. Se figur 3.47. Kjedesaga far ofte spesielt mye «juling» på byggeplassen. Skal saga fungere og kunne brukes uten fare for skader, ma den vedlikeholdes mer enn vanlig elektrisk handverktøy: Kjedestramming. For arbeidet starter, skal kjedet være sa stramt at det kan dras lett rundt med handen samtidig som det ligger inntil sverdet pa undersiden. Husk at kjedet utvider seg ved bruk og blir slakkere pa grunn av varmen. Et nytt sagkjede ma alltid etterspennes etter en stund.

Kjedesmoring. Sagene har oftest auto­ matisk kjedesmøring. Før start må man

alltid sjekke at det er olje pa maskinen, bruk spesiell «kjedesagolje». Hold saga med løpende kjede over et lyst underlag. Er kjedesmønngen i orden, blir det et oljespor på underlaget. Filing av sagkjede. Sagkjedet blir fort

Figur 3.48 Filing av sagkjedetenner

slik at den ligger litt under sagtanna

48

KAPITTEL 3

sløvt eller lett skadd ved kontakt med spi­ ker, betong e.l. Et skadd sagkjede bør av sikkerhetsgrunner alltid skiftes ut. Sløve kjeder settes opp med en rundfil som pas­ ser til tannstørrelsen, gjerne montert i en filholder. Hold fila som vist på figur 3.48. Filer du kjedet ofte, sparer du kjedet, og hver sagtann kan da skjerpes med to-tre filstrøk. Rytteren bestemmer skjæredybden for sagtennene. Nar et kjede er filt noen ganger, blir rytteren for høy og tennene biter ikke i treet. Juster da rytterne med en liten flat- eller trekantfil. Se figur 3.49.

VERNEUTSTYR For å hindre at handen nar sagbladet, har alle kjedesager en vernebøyle foran det fremre håndtaket. Denne bøylen er koplet til en kjedebrems som utløses ved trykk fra handen nar sagbladet blir kastet oppo­ ver. Enkelte elektriske kjedesager har ogsa en elektrisk motorbrems som stopper kje­ det øyeblikkelig når man slipper gassknappen. Se ellers Forskrifter til arbeids­ miljøloven: Motorkjedesager (best. nr. 175).

SIKKER BRUK Kjedesager er farlig utstyr fordi sagbladet er nesten ubeskyttet. Bladet kan lett bli slått opp eller ned med stor hastighet hvis det kiler seg, treffer kvister e.l. Hold derfor all­ tid saga i en slik avstand at den ved et slag ikke kan treffe noen deler av kroppen.

Figur 3.511 trange kurvesnitt er det en fordel å bruke sagblad som ogsa har tanningpa baksi­ den (kilde: AEG)

Elektrisk stikksag En profesjonell elektrisk stikksag skal all­ tid ha et sagblad med stillbar pendelbevegelse. det vil si at bladet i tillegg til a ga opp og ned ogsa pendler fram og til­ bake i sagsporet. Det betyr at saga arbei­ der raskere og lettere og gir penere sagsnitt. Maksimal sagdybde i tre er 93 mm i metall 20 mm. Lengden pa sagbladet er fra 75-115 mm. Se figur 3.50. Den elektriske stikksaga brukes spesi­ elt til å skjære buede former, trange kurve-

Figur 3.50 Elektrisk stikksag

snitt eller større hull i trevirke, plater eller metall. Men saga er også rask og godt eg­ net til a sage rette uttak i panel, kledning, stendere osv. For saging i tre skal tanntettheten pa sagbladet rette seg etter tykkelsen på materialet. Grunnregelen er at det minst skal være tre tenner i inngrep samtidig. Se figur 3.51.

Vinkelsliper Vinkelslipere brukes til kapping eller sli­ ping av harde materialer som stal, betong, tegl e.l. Tømrere bruker vinkelslipere sær­ lig til å kappe takstein. Noen ganger kan det også være behov for å kappe stålprofiler, skruer, bolter eller beslag. Se figur 3.52. De vanlige kutteskivene har diame­ tere pa 115 mm, 125 mm. 180 mm og 230 mm. De leveres i en type for arbeid i stein/ betong og en type for arbeid i jern og an­ dre metaller. Skivene er relativt rimelige, men slites fort ned og ma byttes ofte. verktøy

49

Figur 3.52 Liten enhånds vinkelsliper (600-900 W) og stor vinkelsliper (opptil2300 W)

Diamantskiver med diametere på 180 mm og 230 mm leveres til de store vinkel-

sliperne. De brukes til tørrkapping av be­ tong, tegl, keramiske fliser osv. Dette er dyre, men svært effektive skiver. Når man skifter skiver, skal man ikke sla mutteren på spindelen løs med ham­ mer og dor, men bruke nøkkelen som føl­ ger med maskinen. Enkelte vinkelslipere har selvspennende låsesystem uten bruk av nøkkel.

VERNEUTSTYR Vinkelsliperen er en meget kraftig og hur­ tiggående maskin 11 000 o/min). Maski­ nen har en startknapp med sikkerhetsbryter som gjør det vanskelig å starte mas­ kinen utilsiktet. Skjermen rundt bladet er stillbart og skal justeres slik at partikler ikke blir slynget mot den som bruker mas­ kinen. Se ellers Veiledning til arbeidsmil­ jøloven: Slipemaskiner (best. nr. 222) og For­

Figur 3.53Elektrisk høvel. Turtall 11-13 000 o/min. Motoreffekt 750-800 W. Vanlige bredder er 75 mm, 82 mm og 102 mm

50

KAPITTEL

skrifter til arbeidsmiljøloven: Personlig verneutstyr (best. nr. 483). SIKKER BRUK Selv om vinkelsliperen er ganske tung, kan den slå raskt tilbake og lett føre til store og alvorlige kuttskader. Stå derfor støtt og hold maskinen godt fast. Nar man arbeider med vinkelsliper, skal man alltid bruke øyevern (briller eller vi­ sir) og hørselsvern (ørepropper eller øreklokker). Ved kapping av stein, betong el­ ler tegl skal man også bruke andedrettsvem (støvfilter P2).

Elektrisk høvel Elektriske høvler er særlig egnet til grovhøvling av større flater eller trelast med store dimensjoner, til oppretting av veggstendere, golvbjelker o.l. og til breddejustering av bord eller vindusforinger. Se fi­ gur 3.53. På handhøvelen stiller vi høveltanna opp eller ned for å fa den spontykkelsen vi ønsker. Pa den elektriske høvelen foran­ drer vi spontykkelsen ved a forskyve den fremste delen av salen i forhold til resten av høvelen ved hjelp av et innstillingshandtak foran pa maskinen. Se figur 3.54. Skal treoverflaten bli glatt og jevn, ma høvelen være innstilt pa liten spontykkelse. Start høvelstrøket med maskinen i gang og

,— Fremre sale (justerbar)

— Bakre såle (fast)

- ---------- ■— Spontykkelse

Figur 3.54 Justering av sportykkelsen på en elektrisk høvel. Den bakre sålen skal være i høyde med det laveste punktet pa skjæresirkelen til høvelstålene

anlegg bare pa den fremre delen av høvelsålen. Før så høvelen langsomt og med jevn hastighet helt til enden av arbeidsstykket. Ved for stor spontykkelse eller for rask fram­ føring vil vi lett få en ujevn og bølgete over­ flate (kutterslag). Sløve eller hakkete høvelstål skal skiftes ut med nye - ikke forsøk med oppretting selv.

Håndoverfres Håndoverfresen har overtatt mange av de oppgavene som før ble utført med formhøvler (profilhøvler, falshøvler osv.). For tømreren er håndoverfresen et nyttig red­ skap først og fremst til falsing av plater eller bord og til fasing av listverk, stolper eller lignende. Utover dette kan fresen også brukes til å lage en mengde ulike spor og profiler. Se figur 3.55. Fresehodet roterer med stor hastighet med urviseren. Spesielt ved kantfresing må vi derfor bevege håndoverfresen slik at den virksomme delen av fresehodet blir «klokka ni», det vil si til venstre nar vi ser

Figur 3.55 Håndoverfres. Turtall cirka 25 000 o/min. Motoreffekt 750-850 IE Maksimum fresedybde er vanligvis 50 mm. Vertøyholderen på fresen er vanligvis tilpasset fresestål med tange pel ø 8 mm

i bevegelsesretningen. Ellers vil fresen «løpe av seg selv» og blir vanskelig å kon­ trollere. Se figur 3.57. Beveg fresen rolig og med konstant hastighet nar du arbei­ der. For stor fart vil lett overbelaste moto­ ren. For lav hastighet kan brenne merker i treet og ødelegge fresestalet. Det stillbare anlegget på håndover­ fresen bestemmer bredden pa utfresingen når vi bruker vanlige fresestål. Bruker vi fresehoder med styretapp. skal vi ikke bruke anlegget. Fresene kan fås med faste og utskiftbare fresehoder. For å unnga at fresestalet blir ødelagt, og at motoren blir overbelastet, bør fresedybden ikke være større enn fresens dia­ meter (middeldiameter). Se figur 3.56. Dy­ pere utfresinger skal vi utføre i flere om­ ganger ved å bruke den «vridbare dybdeinnstillingen pa håndoverfresen.

Skaft

Fresehode

Styretapp/ kulelager

Figur 3.56 Fresestål

Figur 3.5 7 Bevegelses­ retning ved kantfresing VERKTØY

51

Skal utfresingen bli vellykket, ma eg­ gen pa fresehodet være skarpt. Fresehodene kan fås i hardmetall (HM) og i høyfaststal (HSS). HM-fresene er tre - fire gan­ ger dyrere, men holder 50-100 ganger len­ gre enn HSS-fresene. Vi bør derfor bruke HM-freser til de vanligste profilene, og nar vi arbeider i harde tresorter, plastlammat og spon- eller trefiberplater. HSS-fresene kan brynes to - tre ganger pa den flate siden av skjæret. HM-fresene ma slipes på et eget slipeverksted før de er for nedslitt eller skadd.

Elektrisk håndverktøy bruk og vedlikehold Det profesjonelle elektriske håndverktøyet er avhengig av riktig bruk og vedlikehold. Uansett hvor godt og kostbart verktøyet er, er det nemlig en enkel sak å ødelegge ut­ styret raskt og effektivt. Først og fremst er det viktig a studere brukerveiledning­ ene for maskinen. Følger du det som star der, er det enklere a kunne reklamere pa feil og skader som kan oppstå. Renhold. De mekaniske og elektriske de­

lene pa maskinen blir lett ødelagt eller ned­ slitt av sand og andre grove partikler. Bormaskinens chuck må for eksempel stadig rengjøres og smøres med tynn olje; chuc­

Oppgaver 1 2 3 4 5 6 7 8

52

Hva betyr det at elektrisk håndverktøy har «konstant elektronikk»? En elektrisk drill skal brukes til skruing av gipsplater. Hvor høyt turtall bør drillen ha? Hvilket sikkerhetsutstyr skal en handsirkelsag ha? Hvorfor er kjedesager utstyrt med verneboyle og kjedebrems? Hva er en pendelstikksag? Hvilket verneutstyr skal vi anvende når vi bruker en vinkelsliper? Hva bruker vi en håndoverfres til? Hvordan kan vi hindre overbelastning av motor og lager i elektrisk verktøy?

KAPITTEL 3

ken pa borhammere og slagbormaskiner ma beskyttes mot sementstøv med en gummimuffe. På elektriske driller ma kjøleviftene og området rundt kullbørstene jevnlig renses for sagmugg og andre par­ tikler. Det kan man gjøre ved forsiktig bruk av trykkluft. Nar man skal legge fra seg maskinen etter bruk, skal motoren være helt stop­ pet. Ellers vil kjøleviftene lett suge inn uren­ heter fra underlaget. Fuktighet. Spesielt de elektroniske delene blir lett ødelagt av fuktighet. Er maski­ nen blitt våt, må den ikke startes før den er blitt helt tørr. Legg maskinen på et tørt og varmt sted - gjerne med åpne deksler. Overbelastning. En elektrisk motor må

ga med en viss hastighet slik at kjøle­ viftene far hindret skadelig oppvarming. Ved overbelastning får ikke kjøleviftene gjort jobben sin, og bade mekanikken og elektronikken blir fort ødelagt. Ved bruk må derfor motoren jevnlig fa anledning til a ga uten belastning. Etter bruk bør også maskinen gå en stund som avkjøling før man legger den fra seg. Bruker man sløve bor, sagblad, høveleller fresestål, vil maskinen arbeide tungt og lett bli overbelastet - i tillegg til at arbeidsresultatet ikke blir vellykket. Sorg derfor alltid for a bruke skarpt verktøy. Reparasjon. Med en gang man horer en

ulyd fra maskinen, må arbeidet stoppes og utstyret sendes til reparasjon pa et aner­ kjent verksted. Fortsetter man å bruke en maskin som det er noe galt med, vil resul­ tatet med sikkerhet bli at den ikke lar seg reparere. Mindre reparasjoner som skifting av kullbørster, bryter og kabel bør man gjøre selv. Oppbevaring. Nar arbeidsdagen er slutt,

skal maskinene ikke hives i en haug pa golvet i arbeidsbrakka. De skal enten leg­ ges i egne oppbevaringskasser eller pa en tørr og ren hylle i brakka.

Transportable bygningssager På norske byggeplasser brukes det i ho­ vedsak to typer transportable bygnings­ sager: Gjerdesaga og mindre sager for fi­ nere innredningsarbeider.

Gjerdesaga Gjerdesaga er oppkalt etter oppfinneren Arne Gjerde. Saga ble satt i produksjon i arene etter 2. verdenskrig. Gjerdesaga har et sirkelsagblad som ligger under sagbordet. Bladet kan løftes, svinges 135° og krenges inntil 45°. Saga er utstyrt med et regulerbart rulleanlegg på høyre side. Man kan ogsa få rulleanlegg pa venstre side av saga. Det enkleste (og rimeligste) er imid­ lertid å bruke en trebjelke (48 x 223 mm) og en bukk som anlegg på denne siden. Se figur 3.58. Gjerdesaga leveres i to modeller som eg­ ner seg for tømrerarbeid:

• Modell 1603 med trefaset motor, 3000 W motoreffekt, snitthøyde pa 148 mm og vekt 130 kg. • Modell 1203 med enfaset eller trefaset motor, 1500 W motoreffekt, snitthøyde pa 100 mm og vekt 80 kg.

, Fast rullebord

Innredningssager Dette er mindre, lettere og mer presise sa­ ger enn Gjerdesaga. Sagene brukes til fi­ nere innredningsarbeid - først og fremst til kapping og gjæring av listverk, panel og golvbord. Noen sager kan også brukes til enkel kløyving av korte materiallengder. Figurene 3.59 og 3.60 viser eksempler på slike sager.

Sikkerhet Mange tømrere har fått ødelagt hender og fingrer pa bygningssaga. Grunnene til disse ulykkene er at verneutstyret har vært ødelagt eller fjernet fra saga, eller at man har brukt saga galt eller uforsiktig. Bestem­ melser om påkrevd verneutstyr finner du i Forskrifter til arbeidsmiljøloven: Trebearbeidingsmaskiner (best. nr. 293). VERNEUTSTYR • Bygningssager skal ha et deksel som hin­ drer at man utilsiktet kan komme i be­ røring med sagbladet under sagbordet. • Over sagbladet skal saga ha et øvre vern som gir beskyttelse mot tilbakeslag av arbeidsstykket, splinter fra kvister osv Pa Gjerdesaga er dette vernet reguler-

Deksel for sagblad (øvre vern)

Spaltekniv -

Figur 3.58 Gjerdesat modell 1603

__ Svingskive

— Sagbord Rulleanlegg

, Regulerbart rullebord

Deksel for sagblad\/"\\ (nedre vern)

— Nødstopp

Start/stoppbryten Påskyver

VERKTØY

00

Figur 3.59 Kombinasjonssag. Den kan innstilles for kapping og kløyving Saga gir presise og pene sagsnitt i alle vinkler. Vekt 33 kg

Figur 3.60 Kapp- oggjærsag. Denne saga har et spesielt langt skjærekutt (254 mm). Vekt 12,5 kg

bart og av gjennomsiktig og slagfast plast. • Sagbladet skal ha en stiv spaltekniv som fyller hele sagsporet. Den reduse­ rer risikoen for at arbeidsstykket blir kastet tilbake ved kløyving. Plasserin­ gen av kniven i forhold til sagbladet er som vist pa figur 3.61. • Sagene skal ha en nullspenningsbryter som slar av hovedbryteren på saga ved strømstans. Dermed starter ikke saga automatisk når strømmen kommer til­ bake. • Pa et lett tilgjengelig sted skal det være montert en bryter for nødstopp.

Figur 3.61 Plassering av spaltekniv. Husk at spaltekniven og annet verneutstyr ikke skal fjernes fra saga

54

KAPITTEL 3

SIKKER BRUK • Bruk alltid et skarpt sagblad. Det mot­ virker tilbakeslag, splintring og fastkiling av sagbladet. Ved kløyving tren­ ger du heller ikke a skyve så hardt pa arbeidsstykket - noe som er en fordel hvis handen skulle glippe. • Hold alltid hendene i god avstand til sagbladet. Du må alltid ha litt a ga på hvis noe skulle skje. • Må du føre hånden nær sagbladet, for eksempel ved kløyving eller skjæring av kiler, skal du bruke skyveredskap som bor ha sin faste plass pa saga. • Hold det ryddig rundt saga. Du kan lett snuble og miste konsentrasjonen hvis du ma arbeide i en haug med kapp. • Alle bevegelige deler som svingskive, låseskruer, rullebrett osv. ma rengjøres og oljes jevnlig. • Saga skal være stødig oppsatt med sagbord, anlegg og rullebord vannrett og i samme høyde. Det minsker faren for at sagbladet «hogger» i materialet. • Når du arbeider ved saga, skal du ha full konsentrasjon om det du holder på med. Sla av saga før du snur deg etter det annet kjønn. • Når det gjelder hørselsvern, se side 58.

Boltepistol Tømreren bruker boltepistolen hovedsake­ lig til å feste trematerialer til betong eller stal. Boltepistolen er et skytevåpen og ma behandles med forsiktighet. Det er derfor satt et ufravikelig krav om en nedre al­ dersgrense på 18 år for a bruke bolte­ pistol. Se ellers Forskrift til arbeidsmiljø­ loven, Boltepistol med tilbehør (best. nr. 220). SIKKER BRUK • Sett opp varselsskilt. Pass på at ingen befinner seg i farlig nærhet av arbeids­ stedet, på grunn av faren for gjennomskyting. • Bruk personlig verneutstyr som hode-, øye- og hørselsvern. • Bruk alltid riktig splintvern. • Følg leverandørens bruksanvisning ved valg av ammunisjon, spikertyper osv. • Skyt aldri to skudd pa den samme spi­ keren.

• Tenk på risikoen for tyveri. Pistol og am­ munisjon skal oppbevares nedlast også i hvilepauser. VEDLIKEHOLD OG REPARASJON • Pistolen skal rengjøres, smøres og ved­ likeholdes etter hver dags bruk. Følg ret­ ningslinjene fra leverandøren og bruks­ anvisningen. • Grundig ettersyn skal foretas av en kyn­ dig person minst en gang om aret. • Blir det oppdaget feil pa pistolen, skal den ikke tas i bruk før feilen er rettet opp.

Figur 3.62En vanlig boltepistol med trinnløs styrkeregulering, magasinerte patroner og manuell mating av skuddspiker

Spikeranlegg Kompressoranlegg Et vanlig kompressoranlegg for tømrerarbeid består av følgende deler: • En elektrisk motor med effekt pa 15002200 W. Motoren kan være enfaset eller trefaset. • En eller to trykktanker med volum pa 24-100 1. • På tanken sitter det et manometer, en «automatikkboks», som regulerer tryk­ ket i tanken (8-10 kg/cm2), og en trykkregulator som man bruker til a stille inn arbeidstrykket som går til spikermaskinene.

• Selve kompressoren, som vanligvis har to kompresjonssylindere og en oljebeholder med spesiell kompressorolje.

Spikerpistoler PISTOLTYPER Spikerpistoler finnes i en mengde typer og størrelser. Vi skal se på de tre typene som er vanligst i tømrerarbeidet. Krampepistol for kramper med rygg-

bredde 11 mm og lengde fra 11 til 40 mm. Den brukes til spikring av vindtette pla­ ter, falsede himlings- og veggplater, sløy­ fer. sutaksplater osv. verktøy

55

Kraftig spikerpistol for rund spiker med lengde fra 50 til 90 mm. Maskinen brukes til spikring av bindingsverk, ut­ vendig panel, takbord, nedforingslekter, gol vp later osv.

Dykkertpistol for dykkertspiker med lengde fra 15 til 50 mm. Den brukes sær­ lig til innvendig panel, listverk, trefiber-

plater osv.

Figur 3.63 Kompressoranlegg

AVFYRING Alle spikerpistoler har en totrinns utløsermekanisme som forhindrer uønsket av­ fyring: en avtrekker i handtaket og en fjærbelastet avfyringssperre ved pistolmunningen. Maskinene kan avfyres bare nar bade sikringsfjæra og avtrekkeren er trykt inn.

LUFTTRYKK Arbeidstrykket i pistolen skal reguleres etter hardheten på materialet og lengden pa spikrene eller krampene. Det gjør vi med trykkregulatoren pa kompressoren. For spiker med lengde pa opptil 50 mm stiller vi normalt arbeidstrykket pa 4-6 kg/ cm-. For spikerlengder over 50 mm skal arbeidstrykket være 5-6,5 kg/cnr. Bruker vi for stort arbeidstrykk, kan maskinen bli ødelagt. Bruk derfor ikke større arbeids­ trykk enn nødvendig. Figur 3.64 Kraftig spikerpistol. Oljepotta erfylt med tynn olje som smører de innvendige delenepa maskinen under bruk

JUSTERFOT Hvor dypt spikeren eller krampen skal slås inn i materialet, regulerer vi med justerfoten - ikke med arbeidstrykket. Ved spikring av synlig panel, vindtette plater, tynne materialer osv, skal vi alltid bruke justerfot. SPIKRING Spikermaskinene klarer ikke alene å dra panel, bord eller plater inntil spikerslaget. Materialet ma derfor presses godt mot underlaget mens du spikrer.

Figur 3.65 Krampe- og dykkertpistol

56

KAPITTEL

Hastigheten på spikringen skal ikke være

større enn at kompressoren hele tiden kla­ rer a følge med. Da får du jevn spikring, mindre problemer med kiling av spiker i maskinen og større levetid på anlegget. Synlig spikring skal alltid gjøres etter snor eller rettholt. Husk at maskinspikring skal utføres minst like pent som van­ lig håndspikring. SIKKERHET Det kan lett oppstå ulykker med spiker­ pistoler. Det er faktisk ganske enkelt å be­ handle maskinene slik at man skyter spi­ ker eller far kramper gjennom handen. Rik­ tig bruk og vedlikehold gjør risikoen for skade pa en selv og andre mindre. Unge arbeidstakere og lærlinger skal dessuten alltid ha opplæring i sikkerhetsregler før de settes til arbeid med spikerpistoler. Se ellers Forskrift til arbeidsmiljøloven: Spikerpistoler (best. nr. 389). • Det er viktig at avfyringssperra funge­ rer skikkelig. Fjærer skal være i orden, og sperra må stadig rengjøres og oljes. Selv om maskinen er dobbeltsikret, skal du aldri holde handen foran munnin­ gen eller rette den mot andre personer. Hvis du ma fjerne en spiker eller krampe som har kilt seg fast i maskinen, skal du altid først fjerne trykket ved a kople fra luftslangen. • Bruk aldri større arbeidstrykk pa mas­ kinen en nødvendig. Alle spikermaskiner skal fra levrandøren være merket med maksimalt tilatt arbeidstrykk. • Oppstår det skader eller lekasjer pa mas­ kin og luftslanger, skal dette repareres med en gang.

Vedlikehold SPIKERPISTOLER • I den kalde årstiden skal maskinene la­ gres i romtemperatur. Pa spesielt kalde dager bør du sla en del slag med lavt

trykk og uten spiker for a «varme opp» de bevegelige delene i maskinen. • Hold maskinene rene - spesielt i maga­ sinet og rundt avfyringssperra. Om nød­ vendig kan du vaske med white-spirit eller blase med blåsepistol. • Rase at alle deler er fastskrudd. • Maskinene bør alltid ha oljepotte som smører de innvendige delene. Bruk all­ tid spesialolje anbefalt av leverandørene. Kontroller oljenivået i oljepotta minst en gang i uken.

KOMPRESSOR OG SLANGER • Kompressoren skal stå på en tørr og ren plass - mye støv vil raskt tette luftfilteret. I den kalde årstiden skal kompres­ soren stå i romtemperatur. • Ved lave temperaturer er ising i kom­ pressor og slanger et ikke uvanlig pro­ blem. Det kan man motvirke ved å fylle litt rødsprit eller kondensfjerner på kompressortanken før start. Nar arbeids­ dagen er slutt, bør dessuten luftslangene legges sammen med kompressoren, slik at fuktighet i slangene ikke fryser til is. Før bruk neste dag, kan du sette blåsepistolen i enden av slangene og la kom­ pressoren blåse slangene rene for fuk­ tighet. • Det danner seg kondensvann i kompressortanken. Tapp ut dette vannet hver dag ved å åpne lufteskruen under tan­ ken. • Oljenivået i kompressoren skal sjekkes jevnlig. Det leser du av på en peilepinne eller et nivåglass. Oljeskift skal foretas etter hver 100. driftstime - vanligvis vil det si hver annen eller tredje maned. Det er viktig at man bruker spesiell kompressorolje. • Luftfilteret skal rengjøres jevnlig med white-spirit. Filteret skal tørkes godt et­ ter rengjøringen.

verktøy

□/

Oppgaver 1 2 3 4 5

Hvilket verneutstyr er påbudt på bygningssaga? Hvilken funksjon har spaltekniven? Kan ungdom under 18 år bruke boltepistol under oppsyn av en eldre fagarbeider? Hvilken funksjon har oljepotta på spikerpistoler? Hvordan forhindrer vi ising i spikeranlegg om vinteren? Hvorfor bruker vi justerfot på spikerpistolen?

Arbeidsmiljø Arbeidsmiljølov forskrifter - veiledninger Arbeidsmiljøloven krever at maskinelt utstyr skal være konstruert og forsynt med verneinnretninger slik at det ikke skal opp­ stå skader pa liv og helse. Dessuten skal maskinelt utstyr til enhver tid være godt vedlikeholdt (paragraf 9). Forskrifter til arbeidsmiljøloven utdyper

kravene i lovteksten mer i detalj. Et for­ skriftskrav er derfor like bindende som en lovbestemmelse og kan ikke fravikes hvis ikke loven gir adgang til det. Det er Direk­ toratet for arbeidstilsynet som utgir for­ skriftene (gul omslagsside). Veiledninger (grønn omslagsside) gir anvisninger og eksempler på hvordan lo­

vens bestemmelser kan oppfylles. Bestem­ melser i loven eller forskriftene kan man tilfredsstille på andre måter enn beskrevet i veiledningen, men da må man oppnå til­ svarende eller bedre vernemessig standard.

ANSVARET Det er tre parter som hver for seg har et selvstendig ansvar for å etterleve kravene i arbeidsmiljøloven og forskriftene (veiled­ ningene): Produsenter/leverandører av maskinelt utstyr skal sørge for at ut­ styret blant annet er konstruert og forsynt med verneutstyr i henhold til bestemmel­ 58

KAPITTEL 3

sene. Arbeidsgiveren og arbeidstake­ ren skal vedlikeholde utstyret og bruke det i henhold til forskriftene (§§ 14, 15 og 17).

Støy fra maskinelt utstyr Tabell 3.1 viser den maksimale støybelast­ ningen for tømrere og for arbeidstakere på lignende arbeidsplasser. Tabellen viser gjen­ nomsnittlig støybelastning over en viss tid. I tillegg er det satt en øvre grense for så­ kalt impulsstøy pa 110 dB(A); det er støy som gir øyeblikkelig støyskade. Tabell 3.2 Tabell 3.1 Eksponeringstid Eksponeringstid

8 timer 4 timer 2 timer 1 time 1/2 time 1/4 time

Høyeste tillatte støynivå

85 88 91 94 97 100

dB(A) dB(A) dB(A) dB(A) dB(A) dB(A)

Tabell 3.2 Støynivå

Type utstyr

Støynivå

Transportabel bygningssag Håndsirkelsag Spikerpistol Boltepistol Elektriske driller Elektrisk håndhøvel Vinkelsliper Borhammer Håndoverfres

90 -100 dB(A) 90 80 80 75 80 90 90 95

-100 -105 -105 - 85 -100 -105 -100 -100

dB(A) dB(A) dB(A) dB(A) dB(A) dB(A) dB(A) dB(A)

viser støynivå fra maskinutstyr som er vanlig i tømrerarbeid. Ved å sammenligne innholdet i de to tabellene finner vi for eksempel: Bruker du bygningssaga lenger enn cirka to timer i ett strekk, må du bruke hørselsvern.

Støv fra maskinelt utstyr I de siste årene er man blitt stadig mer opp­ tatt av å redusere støvproblemene på byg­ geplassen. Støv fra maskinelt utstyr er en stor plage og har innvirkning på helsen til både bygningsarbeiderne og de som skal ta bygget i bruk seinere. Et viktig tiltak for å redusere støvproblemer er å sørge for støv- og sponavsug på maskinelt utstyr som blir brukt innen­ dørs. Både stasjonære sager og lett elek­ trisk håndverktøy blir i dag levert med kapper som fanger opp støvet, og stusser

for påmontering av slanger til støvavsug (støvsugere). Elektrisk håndverktøy som kan koples til avsug, kan være elektriske håndsirkel­ sager, håndoverfreser, elektriske stikk­ sager, slagbormaskiner, vinkelslipere, båndslipere og elektriske høvler. Til disse maskinene kan vi bruke en kraftig industristøvsuger med et godt støvfilter. Sugekapasiteten bør være minst 20003000 1/min (120-180 m3/t). Se figur 3.66. For å gjøre avsuget mer effektivt når vi kapper plater med elektrisk sirkelsag, kan vi gå fram som vist på figur 3.67. Vi leg­ ger en ekstra plate under den platen vi skal kappe, og stiller sagbladet slik at det går cirka 5 mm ned i den underste plata. En industristøvsuger har for liten ka­ pasitet til å brukes som avsug på Gjerdesager. Her må vi bruke et større og krafti­ gere sponavsug. Det finnes ulike typer på markedet; et av dem er vist på figur 3.66. Avsuget bør ha en sugekapasitet på minst 1000 m3/t (cirka 16 500 Fmin) og en sponsekk på minst 70 1. Nye Gjerdesager har stuss for påmontering av avsug både over og under sagbladet. På disse sagene skal

Figur 3.66 Eksempler på støv- og sponavsug. Til venstre strørre sponavsug for Gjerdesager. Tilhøyre en kraftigindustristøvsuger VERKTØY

59

Plate som blir kapppet

Figur 3.67Kapping av plater med håndsirkelsag og avsug

Gjerdesager har bare sugestuss under sag­ bladet. Normalt vil avsug herfra være godt nok om sponavsuget har tilstrekkelig ka­ pasitet.

Ungdom i arbeid som krever særlig forsiktighet Det gjelder særlige regler nar skoleelever eller lærlinger mellom 15 og 18 ar skal bruke farlig maskinelt utstyr. Disse reglene er gitt i en forskrift til arbeidsmiljøloven som heter Ungdom i arbeid som krever særlig forsiktighet (best. nr. 434). Forskrif­ ten sier blant annet:

• Bestemmelsene gjelder arbeid med mas­ kiner som ikke kan vernes fullstendig,

60

KAPITTEL 3

og som derfor ikke har full sikkerhet mot ulykker. For tømrere gjelder dette sa a si alt det vanlige elektriske og maskinelle utstyret - for eksempel handsirkelsager, bygningssager, vinkelslipere, boltepistoler, elektriske høvler og freser o.a. • Ungdom skal alltid ha nødvendig opp­ læring før de settes til selvstendig ar­ beid med maskinen. Opplæringen skal først og fremst ta for seg sikkerhets­ bestemmelser, verneutstyr og hvilke ulykker som kan oppstå ved uforstan­ dig bruk av maskinen. • Etter at opplæring er gitt, skal ungdom­ men ha tilsyn av en erfaren arbeidska­ merat. Det ma aldri være tvil om hvem på arbeidsplassen som har dette tilsyn­ sansvaret. • Det er arbeidsgiverens plikt blant an­ net a tilrettelegge arbeidet etter ungdom­ mens arbeidserfaring.

Oppgaver 1 2 3

4

Er forskriftene til arbeidsmiljøloven like bindende som bestemmelsene i loven? Hvem har ansvaret for at kravene i ar­ beidsmiljøloven blir fulgt? Nevn de viktigste sikkerhetsreglene som gjelder spesielt for ungdom mel­ lom 15 og 18 ar. Hvilke problemer mener du kan oppstå om det blir produsert mye finkornet støv inne pa byggeplassen?

Bærekonstruk­ sjonen

Generelt Lasttyper Kreftene som virker på tak, vegger, etasjeskillere og fundamenter, stammer først og fremst fra disse lasttypene - se også figur 4.1:

• Egentast - tyngden av bygningsdeler som tak, etasjeskillere og vegger. Stør­ relsen på lasten avhenger av konstruk­

sjonen og tyngdetettheten til bygge­ materialene. • Nyttelast - tyngden av personer, in­ ventar og annet som skal plasseres i byg­ ningen. • Snolast - tyngden av den snøen som blir liggende pa tak eller balkonger. • Vindlast - belastningen vinden øver på vegger og tak. Vmdlasten kan virke bade som trykk og som sug.

Vindlast

Snolast

Egenlast Nyttelast Egenlast

Figur 4.1 Lasttyper

62

KAPITTEL 4

Bærekonstruksjonens oppgaver Bærekonstruksjonen skal føre alle kref­ tene som virker på bygget, ned til funda­ mentene uten at det oppstår skadelige eller uønskede deformasjoner. Stikkord for bærekonstruksjonens oppgaver er styrke, stivhet og forankring.

STYRKE De loddrette tyngdekreftene som virker på fundamentet, er summen av egenlasten til de overliggende bygningsdelene, nyttelas­ ten pa etasjeskillerne og snølasten pa ta­ ket (pluss eventuell vindlast). Se figur 4.2. Styrken til bærekonstruksjonen må være så stor at det ikke oppstar brudd i kons­ truksjonen.

STIVHET For at vi skal unngå for store deforma­ sjoner (f.eks. nedbøyning), ma bygnings­ delene ha en viss stivhet. Figur 4.3 illus­ trerer sammenhengen mellom vindlast og avstivende skivekrefter i veggplanet og sammenhengen mellom egenlast/nyttelast og avstivende strekk- og trykkrefter i etasjeskilleren. FORANKRING Vindlasten pa en bygning virker både som vannrette og loddrette krefter. For a hin­ dre at taket blåser av, eller at hele bygnin­ gen flytter seg, ma de enkelte bygnings­ delene forankres helt ned til fundamentene. Se figur 4.4.

Snølast

Egenlast og nyttelast

Egenlast Egenlast og nyttelast

Figur 4.2 Styrke - bæreevne

Figur 4.3 Stivhet

Figur 4.4 Forankring

Bæresystemer SMÅHUS I småhus er bindingsverk, bjelker, søyler/ dragere og rammer/fagverk de viktigste bæresystemene. Dette er sammensatte bærekonstruksjoner av tre eller trebaserte byggematerialer.

Toppsvill

Bindingsverk med stendere og sviller av tre er det helt dominerende bæresystemet for vegger. Stenderne er plassert med en senteravstand (c/c) på 600 mm. Veggene stives av i veggplanet med plater eller inn­

felte skråbånd. Se figur 4.5. Bjelker er hovedbæresystemet for etasje-

skillere (golvbjelker) og for takverk (sper­ rer, åser). Senteravstanden er vanligvis den samme som for veggstenderne. Bjelkene far større stivhet pa tvers av planet nar de far kledning pa én eller begge sider. Se fi­ gur 4.6.

Kantbjelke

— Bunnsvill

Figur 4.5 Bindingsverk BÆREKONSTRLKSJONEX

6:

Søyler og dragere brukes særlig som innvendig bæresystem under taksperrer og etasjeskillere. I småhus er sideavstivningen for dette bæresystemet som regel sikret av yttervegger og innvendige vegger.

Drager

Sperrer

Fagverk og rammer brukes som bære­ Bjelker

konstruksjon i takstoler. Det er lette og stive konstruksjoner med stor bæreevne og spennvidde, men avstivningen av slike konstruksjoner er spesielt viktig om de skal kunne ta opp de belastningene de blir utsatt for. Se figur 4.7.

Søyle

Figur 4.6 Golvbjelker sperrer, søyler og dragere

Større bygninger I større bygninger er bærekonstruksjonen utført av stal, betong eller limtre. To ek­ sempler er vist i figurene 4.8 og 4.9.

Figur 4.7 Fagverk (W-takstol) og ramme (A-takstol)

Vindfagverk

Ramme------ z Bue

Figur 4.8 Ramme- og buekonstruksjoner i større bygg. Vindavstivningen sikres gjerne med «vindfagverk» i hver ende av bygget

64

KAPITTEL 4

Figur 4.9 Søyler og dragere av stål med dekker av lettbetongelementer. Trappehus eller heissjakter kan fungere som sideveis avstivning for hele bygget

Laster og likevekt Kraft og tyngde Bygningslaster blir oppgitt i newton (N), som er den internasjonale enheten for kraft eller tyngde. 1000 N er det samme som 1 kN. Sammenlignet med enheten for masse (g) sier vi at tyngden av et kilogramslodd (1 kg) svarer til 10 newton (10 X). Se figur 4.10.

Egenlast, nyttelast og snølast er «tyngdelaster» og er derfor avhengige av stoff­ enes tyngdetetthet. Den blir oppgitt i kilonewton per kubikkmeter (kN/m3). Se tabellene 4.1-4.3.

Tabell 4.1 Tyngdetetthet - eksempler

Armert betong Lettklinkerblokker (Leca) Massiv tegelstein Stål Gran og furu - tørr - våt Porøse trefiberplater Mineralull

25.0 8.5 21.0 77.0

kN/m3

5.0 8.0 3.0 3.0

Tabell 4.2 Egenlaster - eksempler

Bærende yttervegg av tre. komplett Bærevegg av 250 mm lettklinkerblokker Etasjeskiller av tre. komplett Massivt 200 mm betongdekke Takkonstruksjon av tre med - steintekking - papptekking

0.5

kN/m2

2.6 0.5 5.4 1.0 0.6

Tabell 4.3 Nyttelaster - eksempler

Figur 4.10 Kilogramprototypen i Paris. Massen er 1 kg. og vi sier at tyngden av dette loddet er 10 X

Etasjeskiller i bolig Loftsbjelkelag med liten hoyde eller begrenset atkomst Kontorlokale

1,5 1.0

kN/m2

2.0

BÆREKONSTRUKSJONEN

65

Lastverdier Verdier for egenlaster finner du blant annet i NBI byggdetaljblad 471.031. Oversikt over nyttelaster, snølaster og tyngdetettheter finner du i Norsk Stan­ dard NS 3479, Prosjektering av byg­ ningskonstruksjoner.

Snølast I Norsk Standard NS 3479 er det tabeller som viser snolast pa mark for de ulike kommunene i landet. Opplysninger om den lokale snølasten pa mark kan du ogsa fa hos teknisk etat i kommunen. Snølasten er minst i kyststrøkene og størst til fjells inne i landet. Lasten varierer mellom 1,5 og 6,5 kN/m-.

Snolast på mark ■ formfaktor

Den snølasten som i praksis vil belaste et tak, er avhengig av hellingsvinkelen pa taket, takformen, vindstyrken og vind­ retningen, taktekkingsmaterialet, høyden over havet osv. Snølast pa tak beregner vi ved a multiplisere verdien for snølast pa mark med en formfaktor for ulike takformer og takvinkler. Se figur 4.11. Når det gjelder snølast, skal vi være oppmerksom på at vi alltid snakker om lastverdier på takets horisontalprojeksjon, det vil si ikke fordelt langs den skrå takflaten. EKSEMPLER 1 Et hus med saltak og takvinkel på 30° ligger på Karmøy. Snølasten på mark blir av kommunens tekniske etat opp­ gitt til 1,5 kN/m2. Vi ser på figur 4.11 at formfaktoren blir 1,1. Snølasten på taket blir da:

1,5 kN/m2 -1,1 = 1,65 kN/m2 Snølast på tak

2

Et hus med pulttak og takvinkel på 15° ligger 260 m over havet i Asker kommune. Snølasten på mark er ifølge NS 3479 4,5 kN/m2. Form­ faktoren for taket blir 0,8. Snølasten på tak blir:

4,5 kN/m2 • 0,8 = 3,6 kN/m2

Vindlast

Figur 4.11 Linjene pa figuren viserformfaktoren for snølast pa saltak ogpulttak (noe forenklet). Se ogsa AN 34 79 og NBI byggdetalj­ blad 471.041

66

KAPITTEL 4

Vindens hastighetstrykk blir malt i kilonewton per kvadratmeter (kN/m-). Forme­ len for hastighetstrykket er v2/l,6, der v er vindhastigheten i m/s. Vindens hastighet er avhengig av beliggenhet, forskjeller i landskapet, om man bygger i tettbygd strøk, osv. Oppsettet på neste side viser gjennomsnittlige verdier for hastighets­ trykket 10 m over bakken. Tallene gjelder for det meste av landet, med unntak av cirka 50 navngitte omrader langs kysten fra Sogn og Fjordane til Finnmark. Her reg­ ner man med større verdier for hastighets­ trykket.

Værharde steder:.................... 1,00 Ikke-værharde steder:.......... 0,75 Tettbebyggelse på værharde steder:.....................0,60 Tettbebyggelse på ikkeværharde steder:.....................0,50

kN/m2 kN/m2 kN/m2 kN/m2

(Kilde: NS 3479)

Vindlasten på vegger, tak og andre byg­ ningsdeler finner man ved å multiplisere hastighetstrykket med en formfaktor som avhenger av hellingsvinkelen på ta­ ket, vindretningen osv. Størrelsen på formfaktoren kan man finne i Norsk Standard NS 3479. Figurene 4.12-4.14 viser eksem­ pler på formfaktorer for ulike tak.

EKSEMPLER 1 Yttervegger: Formfaktorene gir trykk på lo side og sug på de andre veggflatene. Et hastighetstrykk på 0,75 kN/ m2 og en formfaktor på 1,1 betyr en vindtast på 0,825 kN/m2 (0,75 -1,1). Se figur 4.12.

2

Saltak: Formfaktorene varierer med hellingsvinkelen på taket. Grovt sagt kan vi si at et saltak med hellingsvinkel under 23° får sug over begge takflatene. Med hellingsvinkler over 23° får vi trykk på lo og sug på le side av taket. Se figur 4.13.

3

Frittstående saltak: Som vi ser på figur 4.14 blir formfaktorene her større enn for tak på lukkede bygninger.

Figur 4.13 Saltak. Formfaktorerfor noen saltak når vindretningen ligger på tvers av mønet, etter NS 34 79 (noe forenklet)

Figur 4.12 Yttervegger. Formfaktorer for utvendig vindlast etter NS 3479

Figur 4.14 Formfaktorer for noen frittstående saltak etter NS 34 79 (h ^b/2). Vindretning på tvers av mønet BÆREKONSTRUKSJONEN

67

Forankring av takstein: side 258

Det er sug over takflaten som kan gi størst skade på takkonstruksjonen og tak­ tekkingen. Størst sug far vi langs takets frie kanter, særlig ved hjørnene. Andre ut­ satte områder er rundt piper og andre opp­ bygg på taket er ogsa utsatt. Se figur 4.15. Det samme gjelder når taket har store takutstikk, for eksempel over innbygde verandaer. Her kan vi få overtrykk pa un­ dersiden av taket og undertrykk pa over­ siden. Som vi ser pa figur 4.13, regner man i Norsk Standard med en formfaktor i de utsatte sonene på 2,0 (eller større). Er hastighetstrykket 1,0 kN/m- (værharde steder), vil sugekraften på takflaten bli 2,0 kN/m2 (1,0 • 2,0). Det tilsvarer 200 kg/m2, eller noe under 20 kg for en flate tilsva­ rende en normal takstein. I praksis vil det bety et løft pa 6,5-13,0 kg per takstein.

1/10 • i

Figur 4.15 Randsoner pa saltak som er særlig utsattfor sugekrefter på grunn av vindlast. (Kilde: NBI byggdetaljblad 544.111 og NS3479)

68

KAPITTEL 4

Lastfordeling Egenlast, nyttelast, snølast og vindlast kan virke pa ulike mater pa bygningsdelene. Lastene kan være jevnt fordelt over en flate (flatelast) eller langs en linje (linjelast). Flatelast oppgis i kilonewton per kva­ dratmeter (kN/m2). Linjelast oppgis i kilonewton per meter (kN/m). På snittfigurer markeres jevnt fordelt last med et rektangel. Høyden på rektanglet viser stør­ relsen på lasten. Lastene opptrer også som punktlast. Punktlast oppgis i kilonewton (kN), og man regner med at den virker over et lite areal, for eksempel 100 x 100 mm. Pa tegninger markeres punktlast med en pil. Når bygningslastene blir oveført til fun­ damentene, vil vi ofte på veien ned få en endring av lastfordelingen - for eksempel fra flatelast til linjelast og videre fra linje­ last til punktlast. Figur 4.17 viser hvordan en flatelast pa 3 kN/m2 først går over til en linjelast på 12 kN/m og til slutt ender som en punktlast på 84 kN.

Figur 4.17 Endring av lastfordeling fra flatelast til punktlast

Figur 4.16 Laster

Oppgaver 1 2 3 4 5 6 7

8

Hva heter de viktigste bygningslastene? Hva er bærekonstruksjonens viktigste oppgaver? Hva er forskjellen på styrken og stivheten til en bærekonstruksjon? Hvor mange newton (N) tilsvarer en masse i kilogram (kg): 28 kg: 1003 kg. 350 kg og 1479 kg? Hvor mye veier en pakke trelast som har rommål på 4:5 x 1.2 x 0.6 m? Hva er egenlasten til en komplett takkonstruksjon med stein på taket? Hva er forskjellen på «snølast på mark» og «snølast på tak»? Hvordan kan vi finne verdien for «snølast på mark» der vi bygger? I et område er «snølast på mark» 3.5 kN/m2. Finn «snølast på tak» (karakterisk last) for disse takene:

- et pulttak med takvinkel på 30° - et saltak med takvinkel på 50°

BÆREKONSTRUKSJONEN

69

Likevekt Skal en bygningsdel være i stabil likevekt, må summen av de ytre kreftene som vir­ ker i én retning, bli motvirket av like store krefter i den motsatte retningen. N = 25 kN

P= 23,04 kN

lå

P/2 =11,52 kN

Figur 4.18 Stålbjelke i likevekt

P = 15,0 kN a

K

ft

P/2 =11,52 kN

Figur 4.19 To bjelker i likevekt

EKSEMPLER 1 En stålbjelke som er opplagret i begge ender, er vist på figur 4.18. Avstanden mel­ lom opplagringspunktene er 6,0 m. Bjelken har en egenvekt på 0,34 kN/m og blir belastet med en nyttelast på 3,5 kN/m. Summen av linjelastene blir 3,84 kN/m (0,34 + 3,5). Den totale lasten blir 23,04 kN (3,84 • 6,0). Denne belastningen må holdes i likevekt av de to opplagringskreftene, som hver blir 11,52 kN (23,04 : 2). 2 To bjelker blir belastet med en jevnt fordelt last på 5,0 kN/m, se figur 4.19. Halvpar­ ten av belastningen fra hver av bjelkene fordeler seg på opplagringspunktene som vist på figuren. Som du ser, blir summen av opplagringskreftene lik summen av den totale belastningen. 3 En etasjeskiller har en egenlast på 0,5 kN/m2 og blir belastet med en nyttelast på 1,5 kN/m2. Total jevnt fordelt flatelast blir da 2,0 kN/m2 (0,5 + 1,5). Etasjeskilleren er opplagret på tre bærevegger - se figur 4.20.

Vi ser at den midterste bæreveggen får en lastbredde på 5 m (2 + 3). Linjelasten per løpemeter bærevegg er lik lastbredden multiplisert med flatelasten fra etasje­ skilleren, det vil si 10 kN/m (5 • 2). Lastbreddene for ytterveggene er 2 m og 3 m, og linjelastene blir henholdsvis 4 kN/m (2 ■ 2) og 6 kN/m (3 • 2).

4 Vi har et saltak med drager i mønet og hellingsvinkel på 30°. Se figur 4.21. Vi regner med snølast på mark på 2,5 kN/m2 og egenlast for taket på 1,0 kN/m2 (steintekking). Fordi egenlasten er oppgitt som flatelast på takplanet, må vi beregne egenlasten i horisontalprojeksjon slik at den kan summeres med snølasten. Egenlasten i horisontalprojeksjon er 1,15 kN/m2 (1,0 : cos 30). Med en formfaktor på 1,1 blir snølasten på taket 2,75 kN/m2 (1,1- 2,5). Total jevnt fordelt flatelast på takflaten blir summen av snølast og egenlast, det vil si 3,9 kN/m2 (2,75 + 1,15). Lastbredden for mønedrageren er 4,0 m og linjelasten på mønedrageren blir da 15,6 kN/m (4 • 3,9)

70

KAPITTEL 4

Snølast pa tak: 2,75 kN/m2

Egenlast på tak (horisontalprojeksjon): 1.15 kN/m2

Linjelast 15,6 kN/m

Figur 4.21 Saltak - belastning pa mønedrager

Dimensjonerende laster Ved utregningen av lastene i dette avsnit­ tet er de ulike lastene ikke multiplisert med lastfaktorer, det vil si sikkerhetsfaktorer som brukes ved dimensjonering av bære­ konstruksjoner - se side 75

Oppgaver 1 2

3

Hvordan finner vi vindens hastighetstrykk? Vis ved eksempel. Formfaktoren for vindlast er større for frittstående tak enn for tak over lukkede bygninger. Hvilke bygningsmessige konsekvenser kan dette få? Pa side 65 er det vist hvordan en flatelast pa 3 kN/m2 endrer lastfordelingen. Vis med et regnestykke hvordan denne last­ fordelingen fra flatelast til punktlast foregår.

B. EREKOXSTR UKSJOXEX

71

Spenninger Nar ytre krefter som egenlast, nyttelast, snølast eller vindlast virker pa en byg­ ningsdel, vil de føre til at det oppstar indre krefter i bygningsdelen. Disse indre kref­ tene kalles spenninger, og de blir malt i newton per kvadratmillimeter (N/mm2). Det er særlig fire typer spenninger tømrere ma kjenne til: trykkspenning, strekk­ spenning, skjærspenning og bøyningsspenning. Se figur 4.22 - 4. 25. Trykkspenning oppstar nar et materiale eller en bygningsdel blir utsatt for krefter som virker direkte mot hverandre, for ek­ sempel tyngdekrefter og opplagringskrefter. Figur 4.22 Trykkspenning Strekkspenning oppstår i materialet når

det blir utsatt for krefter som virker fra hverandre, for eksempel strekkrefter i undergurten pa en takstol. Skjærspenning oppstar nar de ytre strekk- eller trykkreftene ikke virker direkte

mot hverandre, som nar en veggskive blir utsatt for vindkrefter og forankringskrefter. Bøyningsspenning oppstar nar en byg­ ningsdel blir bøyd pa grunn av belastning. Bøyningsspenningen er sammensatt av trykkspenninger i den øverste halvdelen av tverrsnittet og strekkspenninger i den nederste halvdelen. Spenningene er størst ved begge ytterkantene og avtar gradvis til null midt i tverrsnittet.

Figur 4.25 Bøyniiigsspenningcr i en golvbjelke

72

KAPITTEL 4

Styrke og stivhet Maksimum belastning før brudd: 50 000 N (50 kN)

Ved dimensjonering av bærekonstruksjo­ ner foretar man to typer beregningen I den ene ser man pa styrken i konstruksjonen, det vii si hvor store indre spenninger ma­ terialet kan tåle før det oppstar et brudd. En beregning av styrken i konstruksjo­ nen kalles en beregning av bruddgrensetilstanden. I den andre beregningen ser man på stivheten i bærekonstruksjonen. Før konstruksjon bryter sammen, vil det nemlig oppstå deformasjoner, for eksem­ pel nedbøyninger eller rystelser i en golv­ bjelke. En beregning ut fra stivhetsegenskapene kalles en beregning av bruksgrensetilstanden. Den går for eksempel ut på a bestemme hvor stor nedbøyningen blir.

Figur 4.26 Trykkraft og trykkspenning vil alltid være i likevekt. Blir trykkspenningen større enn trykkfastheten, oppstår det brudd

Fasthet

Elastisitetsmodul

Styrken i byggematerialene henger sam­ men med deres evne til å tåle store indre spenninger uten at det oppstår brudd i materialet. Denne egenskapen kaller vi materialfastheten (karakteristisk fast­ het) og oppgir den i N/mm2. Fastheten til et materiale kan variere for ulike typer spenninger. Vi deler fasthetsegenskapene inn i trykkfasthet, strekkfasthet, bøyefasthet og skjærfasthet. Har et materiale stor trykkfasthet, tåler det store trykkspenninger og dermed store trykkrefter. De indre spenningene er et resultat av de ytre kreftene. Øker vi de ytre kreftene, blir også de indre spenningene tilsvarende større. Men hvis belastningen øker slik at spenningene blir større enn fastheten i materialet, vil det oppstå et brudd. Er trykkfastheten for eksempel 20 N/mm2, kan et tverrsnitt pa 2500 mm2 tale en be­ lastning pa 50 000 N (20 • 2 500 N) før det oppstar et brudd. Se figur 4.26.

Stivheten i byggematerialene henger sammen med hvor elastisk materialet er; det vil si hvor mye det gir etter for belast­ ninger uten at det oppstår brudd. Stivhetsegenskapene til et materiale kalles materialets elastisitetsmodul (Emodul) og angir forholdet mellom påført spenning og den formendringen (deforma­ sjonen) dette vil føre til.

Knekking Det er praktisk umulig a få utnyttet trykk­ fastheten fullt ut, annet enn i svært korte og tykke staver. Pa byggeplassen vil det nesten alltid være lange og slanke søyler eller stendere som blir trykkbelastet. Lenge før trykkspenningene nærmer seg den maksimale trykkfastheten, vil søylen i praksis få en utbøyning til siden, og vi har da ikke lenger bare a gjøre med trykk­ spenninger. Øker belastningen, vil søylen

Fasthet for trelast: side 103 og 106

BÆREKOXSTR UKSJOXEX

Figur 4.27 Trykkbelastning fører lett til at lange og slanke søyler knekker

ved en bestemt belastning knekke raskt og uten spesielt forvarsel. Se figur 4.27. Det er to ting som har betydning for søylens bæreevne i tillegg til trykkfastheten, nemlig formen pa tverrsnittet og knekklengden. Vi kan øke søylens bæreevne ved a re­ dusere knekklengden, det vil si avstan­ den mellom to fastholdte punkter pa søy­ len (1). Halverer vi knekklengden, kan bære­ evnen for eksempel øke til det tre- eller fire­ dobbelte. Søyler eller stendere med firkantet tverrsnitt vil alltid knekke om den sva­ keste aksen (y-aksen) i tverrsnittet. Se figur 4.28. For frittstående søyler vil der­ for det minste tverrsnittsmalet (b) alltid bestemme knekklengden. For at vi skal kunne utnytte bæreevnen til vanlige veggstendere, ma de være kledd med plater el­ ler panel slik at utknekking bare kan skje om den sterke aksen.

Vipping Sterk akse x-akse

/ = knekklengden

Svak akse y-akse

Figur 4.28 Knekking skjer om den svakeste aksen i tverrsnittet hvis den ikke er avstivet

74

kapittel 4

Høye og smale bjelker og fagverkskonstruksjoner som blir utsatt for nedbøyning, har en tendens til a vippe se figur 4.29. Det som skjer, er at trykkspenningene øverst i tverrsnittet fører til en slags ut­ knekking sideveis - pa samme mate som for en lang og slank søyle. Ved ytterligere belastning vil bjelken vri seg og vippe og dermed miste det meste av sin bærende funksjon.

Dimensjonerende laster og fasthet og lastfaktor) er gitt i Norsk Standard NS 3479, Prosjektering av bygningskonstruk­ sjoner.

Ved styrkeberegninger av bærekonst­ ruksjoner kontrollerer man at fastheten til materialet er større enn de spenningene som blir påført materialet fra belastningen. Verdiene som blir oppgitt for laster og fastheter i Norsk Standard, byggdetalj blader fra Norges byggforskningsinstitutt (NBI) og andre kilder, er såkalte karakte­ ristiske verdier. De må korrigeres med ulike faktorer, slik at vi får dimensjonerende verdier for både belastningen og fasthe­ ten. Se figur 4.30. Faktorene for utregning av dimensjo­ nerende fasthet avhenger av materialet i bærekonstruksjonen (tre, stål osv.). Reglene for disse faktorene (korreksjonsfaktor og materialkoeffisient) er gitt i Norsk Stan­ dard NS 3470, Dimensjonering av trekon­ struksjoner. Faktorene for utregning av dimensjo­ nerende belastning er felles for alle bære­ konstruksjoner uavhengig av material­ valget. Reglene for disse faktorene (form

• Noen formfaktorer for vind- og snølaster er gitt på side 66. • Lastfaktoren er en sikkerhetsfaktor. Den skal blant annet gi konstruksjonen en viss sikkerhet mot sammenbrudd ved kortvarige overbelastninger. For egenlaster er den 1,2. For nyttelaster, vindlaster og snølaster er den 1,6. • I bærekonstruksjoner av tre er korreksjonsfaktorene blant annet avhengige av hvor lenge belastningen varer, og av fuktinnholdet i trevirket. Ved langvarig belastning (egenlast/ nyttelast) og tørr trelast (fuktighetsklasse 1 og 2) er kor­ reksjonsfaktoren 0,8. Se ellers side 103. • For trelast skal materialkoeffisienten ta hensyn til variasjoner i utførelse og materialkontroll. For vanlig tømrerarbeid blir den ofte satt til 1,2.

Belastning: Karakteristisk belastning

Formfaktor

Lastfaktor

- egenlast - nyttelast - snølast - vindlast

- snølast - vindlast

- 1,2 (egenlast) - 1,6 (nyttelast vindlast snølast)

X

Dimen­ sjonerende last

Fasthet:

Karakteristisk fasthet

Koreksjonsfaktor

Material­ koeffisient

- bøying - strekk -trykk - skjær

- lastvarighet - klimaklasse

- kontroll - utførelse (vanligivs 1,2)

Dimen­ sjonerende fasthet

Figur 4.30. Skjematisk framgangsmate for utregning av dimensjonerende belastning ogfasthet BÆREKONSTRUKSJONEN

75

EKSEMPLER 1 Dimensjonerende belastning. På side 71 (figur 4.21) regnet vi ut egenlast og snølast for et saltak med drager i mønet. Disse lastene var såkalt karakteristiske laster. Når vi bruker lastfaktorer, vil en utregning av dimensjonerende laster for drageren i mønet se slik ut:

Egenlast i horisontalprojeksjon:

1,2 • 1,15 kN/m2 =

1,38 kN/m2

Snølast på tak:

1,6 • 2,75 kN/m2 =

4,40 kN/m2

=

5,78 kN/m2

Dimensjonerende belastning

2 Dimensjonerende fasthet. Trelast (T24) har en karakteristisk trykkfasthet i fiberretningen på 21,5 N/mm2 - se side 97 (tabell 6.1). Bruker vi en materialkoeffisient på 1,2 og en korreksjonsfaktorfor langvarig belastning på 0,8, får vi følgende dimen­ sjonerende fasthet: (0,8 ■ 21,5 N/mm2) : 1,2 =

14,33N/mm2

Oppgaver 1 2 3 4 5

76

KAPITTEL 4

Nevn de viktigste formene for spenninger i bærekonstruksjoner. Hva er fastheten til et bygningsmateriale? Hvilken betydning har E-modulene? Hvordan kan vi motvirke at lange og slanke søyler knekker ut til siden når de blir trykkbelastet? Hva er forskjellen på karakteristisk og dimensjonerende belastning (last)?

K

A

P

I

E

L

Klimakonstruk sjonen

Klima Tabell 5.1 Klimaforhold på en del steder i Norge i 1975 Sted

Temperatur °C Årsmid- Maks. del

Røros 2 Fornebu 7 Bergen 8 Trondheim 6 Bodø 5 Karasjok -2

30 33 30 27 23 27

Min. - 32 - 17 -4 - 17 - 12 - 40

Nedbør mm

Antall dager med en gitt ned­ børsmengde og vindstyrke

Arsmiddel

Maks i et døgn

>0,1 >1,0 2=10 2=6 >=8 2=9

526 668 2642 1184 1516 461

26 35 11 6 36 60 23

192 149 232 217 279 184

Nedbor mm

120 98 193 162 208 99

8 18 92 40 50 10

Vind m/s

35 5 17 0 104 6 19 0 155 42 0 0

0 0 0 0 1 1 0

(Trehus, NBI 1987)

Klimaet og dermed klimabelastningene pa bolighus og andre bygninger varierer sterkt fra landsdel til landsdel. Dette kom­ mer tydelig fram i tabell 5.1. Samtidig skal vi være oppmerksom på at lokale forskjel­ ler i landskapet og i bebyggelsen også spil­ ler en stor rolle. Det typiske kystklimaet har sma tem­ peraturforskjeller. Det vil si kjølige somrer og milde vintrer, stor luftfuktighet, mye nedbør i form av regn og mye vind. Regn og vind opptrer ofte sammen som såkalt slagregn. Hus langs kysten ma derfor ha

Figur 5.1 Omtrentligfordeling av varmetap i kWh gjennom ytterkonstruksjonene i en enebolig (1. etasje).

78

KAPITTEL 5

en klimakonstruksjon som først og fremst beskytter mot vind og regn. Det typiske innlandsklimaet har store temperaturforskjeller - det vil si kalde vin­ trer og varme somrer, lite vind, lav luftfuk­ tighet og lite nedbør. I innlandet har derfor varmeisolasjonen større betydning enn langs kysten.

Klimakonstruksjonens oppgaver Bolighus og andre bygninger skal beskytte mot «vær og vind», det vil si lav eller høy temperatur, vind, skadelig luftfuktighet og nedbør. Bygningenes ytterkonstruksjoner ma da fungere som en klimaskjerm, slik at man kan fa et ønskelig inneklima. Stikk­ ord for klimakonstruksjonens oppgaver er varmeisolering, tetting og kledning. VARMEISOLERING Varmeisoleringen skal motvirke varme­ transport gjennom ytterkonstruksjonene i bygningen. Figur 5.1 gir et bilde av det årlige varmetapet i kilowattimer (kWh) fra en vanlig isolert bolig pa cirka 100 m2.

Hvor stor varmetransporten vil være, er blant annet avhengig av temperatur­ forskjellen mellom ute- og inneluften, fordi store temperaturforskjeller fører til stor varmetransport. Dessuten spiller bygningsdelenes varmeisoleringsevne, U-verdien, en stor rolle. U-verdien sier noe om konstruksjonens evne til å transportere varme. Derfor betyr en lav U-verdi høy varmeisoleringsevne, og omvendt. Se figur 5.2. TETTING Klimakonstruksjonen har alltid et lufttett materialsjikt på begge sider av varmeisoleringen. Hovedregelen er at det skal være en vindsperre på utsiden og dampsperre på innsiden av klimakonstruk­ sjonen. Disse tettesj iktene skal forhindre luftlekkasjer, nedsatt isoleringsevne, kon­ dens- og fuktskader. Se figur 5.3.

Figur 5.2 U-verdierfor ulike veggkonstruksjoner

1 2 3 4 5 6

Laft 150 mm Reisverk Tungt, uisolert bindingsverk 250 mm tykke lettklinkerblokker, pusset Skallmurvegg, 100 mm isolasjon Lett bindingsverk, 150 mm isolasjon

KLEDNING Den utvendige kledningen fungerer som regnskjerm. Bak ytterkledningen skal det være en ventilert spalte. Den har mange oppgaver, blant annet sørger den for dre­ nering av fuktighet og motvirker at vindtrykket presser slagregn gjennom klednin­ gen.

Klimakonstruksjoner I småhus av tre er det vanlig at klima­ konstruksjonen er bygd opp slik de neste eksemplene viser. Yttervegg av bindingsverk, 150 mm iso­

lasjon, vindsperre av plater eller papp og dampsperre av plastfolie er det vanligste utgangspunktet for veggkonstruksjonene. Kledningen kan utføres av trepanel, av pla­ ter eller som teglforblending. Se figur 5.4. Kjellervegg av betong eller murblokker

med utvendig puss er vanlig i kjellerrom mot det fri eller mot terreng. Oppgavene

Figur 5.3 Klimakonstruksjonens oppbygning og ulike deler KLIMAKONSTRUKSJONEN

79

Innvendig kledning

Dampsperre

Innvendig kledning Dampsperre

Veggstender

Veggstender Isolasjon Utlekting

Vindsperre

Vindsperre Isolasjon

Tung mineralull

Utvendig kledning

Binder

Drenert og luftet hulrom

Drenert og luftet hulrom Teglforblending

Figur5.4 Yttervegger ,-----------------------

5-10 mm klaring

Veggstender Isolasjon

Innvendig kledning

Dampsperre/luftsperre Mur av lettklinkerblokker

Figur 5.5 Kjellervegg mot det fri og mot terreng

til kledningen og vindsperra blir her iva­ retatt av mur- eller betongveggen. Veggen ma tilleggsisoleres og ha dampsperre/luft­ sperre på innsiden. Se figur 5.5. Tak over oppvarmet rom blir utført med taksperrer og en mindre ventilert luftespalte mellom taktekkingen og vindsperra. Tak med ventilerte loft blir gjerne utført med W-takstoler og har sjelden vindsperre. Isolasjonstykkelsen er vanligvis 200 mm. Ellers skal vi merke oss at dampsperra er spesielt viktig i alle takkonstruksjoner. Se figur 5.6.

Etasjeskillere mot det fri har en vind­ sperre på undersiden. Vanlig isolasjons-

TAK OVER OPPVARMET ROM

Undertak

Kaldt, ventilert loft Isolasjon

Dampsperre Lekter

Figur 5.6 Tak

80

KAPITTEL 5

Innvendig kledning

tykkelse er 200 mm. Er golvet av golvbord eller parkett, bør man under golvmaterialene montere en vindsperre/luftsperre; hvis golvet er utført av tette plater, er dette ikke nødvendig. Se figur 5.7.

Golv Bjelke Isolasjon

Golv på grunnen har ofte en støpt be­ tongplate med trykkfast isolasjon og fukt-

sperre av plastfolie på undersiden. Se fi­ gur 5.8. Her skal dampsperra forhindre at fuktighet fra grunnen trenger opp i kon­ struksjonen. På betongplaten kan det leg­ ges tilfarere med golv av plater, golvbord eller parkett.

Vindsperre

Stubbloft

Figur 5.7 Etasjeskiller mot det fri med stubbloft

Belegg

Oppgaver 1 2

3

Påstøp

Beskriv et typisk kystklima. Bruk gjerne eksempler fra tabell 5.1. Figur 5.1 viser årlig varmetap i en van­ lig isolert bolig. Regn ut varmetapet gjen­ nom de ulike konstruksjonene i prosent av det totale varmetapet. Beskriv klimakonstruksjonens oppbyg­ ning og ulike hoveddeler.

Damp-/fuktsperre

Trykkfast isolasjon Drenerende masser

Figur 5.8 Golv pa grunnen

Varmeisolering Varmetransport Varmetransporten gjennom ytterkonstruksjonene i bygningen skjer ved en kombi­ nasjon av varmeledning, varmestrømning og varmestråling. Se figur 5.9.

LEDNING Varmetransport ved ledning skjer ved at varmen blir overført fra molekyl til mole­ kyl i selve byggematerialet - fra den varme til den kalde siden. Metaller og andre mas­ sive materialer har stor molekyltetthet og leder varme godt, mens luft og andre gas­ ser leder varme langt dårligere på grunn av den lave molekyltettheten.

STRØMNING Varmetransport ved strømning foregår ved at luft eller andre gasser blir oppvarmet ved en varm overflate, begynner a sirku­ lere og avgir varmen til en kaldere over­ flate. Varmetransporten blir større når temperaturforskjellen mellom overflatene øker, og nar luftsirkulasjonen går raskere.

Figur 5.9 Varmetransport - ledning, strømning og stråling KLPLAKONSTRUKSJOXEN

81

STRÅLING Varmetransport ved stråling er energi­ overføring gjennom elektromagnetiske varmebølger (infrarød stråling). Varme overflater i en bygningskonstruksjon sen­ der ut varmebølger som blir absorbert av kaldere overflater. Solas varmeenergi blir transportert ved stråling gjennom lufttomt rom til jordoverflaten. Men i klare, kalde netter kan det ogsa være en betydelig varmetransport ved stråling fra overflaten av jorda og av bygninger mot kaldere lag i atmosfæren.

Varmeledningsevne I massive materialer som stal og betong foregår varmetransporten stort sett som varmeledning. I porøse byggematerialer fore­ går varmetransporten mer som en kombi­ nasjon av ledning, strømning og stråling avhengig av materialets struktur, tyngde­ tetthet, temperatur og fuktinnhold. Byggematerialer har forskjellig praktisk varmeledningsevne - det vil si evne til a transportere varme ved stråling, strømning og ledning. Varmeledningsevnen har mål­ enheten W/mK og er bestemt gjennom laboratoriemalinger etter fastlagte metoder. Tabell 5.2 viser den praktiske varme­ ledningsevnen for noen materialer.

Figur 5.10 Mineralullfibrer 100 ganger forstørret

82

KAPITTEL 5

Varmeledningsevnen (W/mK) sier hvil­ ken varmemengde per tidsenhet (ef­ fekt i W) som går gjennom en kvadrat­ meter av materialet når tykkelsen er en meter (m) og temperaturforskjellen er en grad kelvin (K), som svarer til en grad celsius (°C).

Tabell 5.2 Varmeledningsevne for noen materialer

Stillestående tørr luft Polyuretan Ekstrudert polystyren Ekspandert polystyren Mineralull Snø Porose trefiberplater Gran og furu Vann Massiv teglstein Is Stal Aluminium Kopper

W/mk 0,025 0,26 0,030 0,036 0,036 - 0,039 0,050 - 0,230 0,050 0,120 0,600 0,700 2.200 55.000 220.000 380.000

(Norsk standard NS 3031)

Varmeisolasjonsmaterialer Stillestående tørr luft er et av de «materia­ lene» som har minst varmeledningsevne, og som derfor isolerer best mot varme­ transport - se tabell 5.2. Isolasjonsmateri­ aler av mineralull (stein eller glass) er lag­ et av lange, tynne og lette mineralfibrer. Disse fibrene sørger for at luften ikke sir­ kulerer i materialet. Man hindrer da varme­ transport ved strømning og far utnyttet den stillestående luftens lave varme­ ledningsevne. Se figur 5.10. I skumplast av ekspandert polystyren er det små luftporer som sørger for at luften blir stående stille. Skumplast av ekspandert polystyren og polyuretan har bedre isoleringsevne fordi porene er mindre, helt lukkede og fylt med en tung gass som har enda mindre varmelednings­ evne enn luft.

Varmeisolering Isoleringsevnen til en bygningsdel blir be­ tegnet med en viss U-verdi. U-verdien har målenheten W/m2K og angir størrel­ sen på varmetransporten. En lav U-verdi betyr liten varmetransport og god isoleringsevne, en høy U-verdi betyr stor varmetransport og liten isoleringsevne. Se figur 5.2 på side 79. U-verdien (W/m2K) kalles også varmegjennomgangskoeffisienten. Den sier hvilken varmemengde per tidsenhet (effekt i W) som går gjennom en kvad­ ratmeter (m2) av konstruksjonen når temperaturforskjellen mellom sidene er én grad kelvin (K).

U-verdien til en bygningsdel blir beregnet blant annet ut fra varmeledningsevnen til byggematerialene og tykkelsen på de isolerende materialene. En betongvegg med en tykkelse på 236 cm har for eksem­ pel like stor isoleringsevne som en plate av 5 cm mineralull. Se figur 5.11. U-verdien er også avhengig av hvor­ dan bygningsdelen er bygd opp. I en vegg med trestendere, for eksempel, vil varmetransporten gjennom stender ne (felt a) være større enn varmetransporten gjen­ nom det isolerte feltet (felt b). Ved bereg­ ning av U-verdien tar man hensyn til dette og regner ut en gjennomsnittsverdi for veggflaten. Se figur 5.12.

Figur 5.11 Materialtykkelser med Uk isoleringsevne (U-verdi)

sjonsmaterialet, og varmeledningsevnen vil øke ytterligere. Vann har 24 ganger større varmeledningsevne enn tørr luft. Fryser vannet til is, får vi et dramatisk fall i isoleringsevnen. Is har nemlig en varmeledningsevne som er hele 88 ganger større enn tørr luft. Luftbevegelser i eller rundt isolasjons­ materialet setter den stillestående luften i bevegelse og øker varmetransporten ved

strømning. Dessuten kan hele konstruk­ sjonen bli avkjølt hvis kald uteluft tren­ ger inn i bygningsdelen.

Nedsatt isoleringsevne I isolasjonsmaterialene er det den tørre og stillestående luften som isolerer. Derfor vil luftbevegelser eller fuktighet i isolasjons­ materialet nedsette isoleringsevnen. Fuktighet som vanndamp vil øke varme­

ledningsevnen til luften i isolasjonsmateri­ alet og nedsette isoleringsevnen. Er fuk­ tigheten fritt vann, vil det danne seg varmeledende «bruer» over hulrommene i isola-

Figur 5.12 U-verdien for veggen er et gjennom­ snittfor veggflaten KLINLXKONSTRUKSJONEN

83

MONTERING AV ISOLASJONSMATERIALENE Skal vi få full virkning av isolasjons­ materialet, ma det monteres riktig. Vi ma folge to hovedregler. • For det første ma vi fylle hele hulrommet i konstruksjonen for a unnga luftbevegelser i og rundt isolasjons­ materialet. Det gjelder bade langs kan­ tene og rundt spikerslag i det isolerte feltet. Dersom isolasjonsmaterialet skal monteres i flere lag, skal vi av samme grunn alltid forskyve skjøtene i forhold til hverandre. Følgende gir en liten il­ lustrasjon pa hva luftspalter i isolasjo­ nen kan fore til: Byggforskere mener at en åpning pa 2 cm langs den ene siden av isolasjonsmaterialet kan nedsette isoleringsevnen med hele 20-30 % (1). Se figur 5.14. • For det andre ma isolasjonsmaterialet ikke presses sammen ved monteringen, men være luftig og jevnt fordelt. Sam­ menpresset isolasjon mister nemlig raskt sin isoleringsevne, samtidig som sammenpressingen fører til at det opp­ star luftlommer i hulrommet. Se figur 5.15.

Figur 5.15 Isolasjonen skal ikke klemmes sammen ved montering

Vi ma aldri montere fuktig eller vått isolasjonsmateriale i en bygningskonstruk­ sjon. Er isolasjonen blitt fuktig, må den tørkes helt ut for den legges inn i kon­ struksjonen. Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig a fa til pa en bygge­ plass. Vær derfor nøye med å dekke til iso­ lasjonen om den blir lagret ute. Helst skal all isolasjon fraktes direkte fra lastebilen og inn i bygget. Mineralullmatterf-plater blir levert med en bredde pa 570 mm. Det betyr at isola­ sjonen er 6-18 mm bredere enn lysapningen mellom 1,5-2" brede bjelker el­ ler stendere med senteravstand 600 mm. Er bjelkene eller stenderne bredere enn 2", eller senteravstanden mindre enn 600 mm, må vi skjære isolasjonen slik at bredden blir 10-20 mm større enn lysåpningen. KULDEBRUER I ytterkonstruksjoner kan det bli begren­ sede omrader med ekstra hov varmeled­ ningsevne. Slike områder kaller vi kulde­ bruer. Kuldebruer medfører lokal reduk­ sjon av isoleringsevnen. I ekstreme tilfel­ ler vil det her kunne danne seg kondens, rim eller is pa innsiden av ytterkonstruksjonen. Kuldebruer oppstar gjerne nar bære­ konstruksjonen går tvers gjennom ytterkonstruksjonen. I en bindingsverksvegg vil for eksempel stenderne danne en slik kuldebru. Se figur 5.12. Slike kuldebruer

84

KAPITTEL 5

vil som regel være akseptable, men da ma isoleringsarbeidet være skikkelig utført. Figur 5.16 viser et typisk eksempel på en kuldebru som ikke er akseptabel. Her er et betongdekke ført helt gjennom den isolerte ytterveggen. For a unnga at dekket blir for kaldt, må det i slike konstruksjoner leg­ ges inn en såkalt kuldebrubryter.

Krav til u-verdi Byggeforskriften legger vekt på at alle

bygninger skal være planlagt oppført slik at det blir brukt minst mulig energi og oppstar minst mulig forurensning i byg­ get. Forskriften understreker også at ener­ gibruken skal være slik at man sikrer et godt inneklima. For å oppna disse målene setter utkast til ny byggeforskrift rammer for energi­ behovet. Disse rammene kan fastsettes på tre ulike mater. Man kan ta utgangspunkt i energirammer, i varmeisoleringsevnen el­ ler i varmetapsrammer. •

•

•

Figur 5.16 Til venstre vil betongdekket danne en uakseptabel kuldebru. Til høyre er det lagt inn en kuldebrubryterfor å dempe varmegjennomgangen Tabell 5.3 Største gjennomsnittlige U-verdier for ytre bygningsdeler INNETEMPERATUR BYGNINGSDEL Yttervegger: - generelt - mot oppvarmet kjeller

lige bygningskategorier og angis per ar og kvadratmeter for netto golvareal for bygningens oppvarmede deler. Varmeisoleringsevnen (U-verdien) til de enkelte bygningsdelene i bygget. Hvis bygningen er permanent delt i flere temperatursoner, skal bygningsdelene varmeisoleres i forhold til romtempera­ turen i disse sonene. Når man velger denne metoden, viser tabell 5.3 minste­ krav til U-verdier. Varmetapsrammer baserer seg pa en såkalt omfordeling av beregnet varme­ tap mellom bygningsdelene. I praksis betyr det at man kan minke isolerings­ evnen til én bygningsdel hvis man sam­ tidig øker isoleringsevnen til en annen bygningsdel. Resultatet av omfordelin­ gen ma være at det totale varmetapet ikke blir endret.

0.22 0.80

0.28 0.80

0.15

0.20

Golv: - på grunnen - mot det fri - mot uoppvarmet rom (5°C)

0.15 0.15 0.30

0.20 0.20 0.40

Vinduer' og dører

1.60

2.00

Arealer omsluttet av glassfelt

2.00

2.00

i Tak:

Energirammene er tilpasset forskjel­

Høyere enn 20°C (bolig) Mellom 15°C og 20cC

1) Vinduer i yrkes bygg kan ha U - 2,0 for t større enn 20°C

(Utdrag tabell i § 8-21 i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Oppgaver 1

2 3 4

5 6

7

Varmetransport kan foregå på tre må­ ter. Hvilke? Hva er definisjonen på varmelednings­ evnen til et materiale? Hva betyr det når vi sier at en konstruk­ sjon har en høy U-verdi? Når vi beregner varmeisoleringsevnen til en konstruksjon, må vi ofte regne ut en gjennomsnittsverdi. Hvorfor? Hva kan nedsette varmeisoleringsevnen til en isolert ytterkonstruksjon? Hvorfor synker isoleringsevnen drama­ tisk hvis fuktighet i isolasjonsmaterialet fryser til is? Hvilke generelle regler må vi følge ved riktig varmeteknisk montering av isola­ sjonsmaterialer?

KLIA 1AK0XSTR UKSJONEN

85

Tetthet Vind skaper overtrykk eller undertrykk

over tak og yttervegger, avhengig av vind­ retning, vindhastighet, takvinkel osv. Over le yttervegg, og ofte over hele takflaten, blir det et innvendig overtrykk som pres­ ser luft ut i konstruksjonene. Over lo yt­ tervegg vil vinden skape et utvendig over­ trykk, og luften blir her presset inn i kon­ struksjonen. Temperaturforskjell skaper den såkalte

skorsteinseffekten. Fordi den varme inne­ luften er lettere enn den kalde uteluften, vil inneluften stige til værs og skape et overtrykk i de øverste delene av huset og et tilsvarende undertrykk nederst. Ventilasjonsavtrekk suger luft ut av

bygningskroppen og skaper dermed et inn­ vendig undertrykk over alle ytterkon­ struksjonene. VENTILASJONSAVTREKK

Figur 5.17 Trykkforskjell overytterkonstruksjonerpå grunn av vind, temperatur og ventilasjonsavtrekk

Lufttrykk Ventilasjon: Side 389

86

KAPITTEL 5

Luften vil alltid forsøke a bevege seg fra et sted med høyt lufttrykk til et sted med lavere lufttrykk. Har uteluften og inne­ luften i en bygning forskjellig lufttrykk, blir luften presset gjennom de utetthetene som finnes i ytterkonstruksjonene. Det skjer særlig i overganger mellom tak, veg­ ger og etasjeskillere eller i fuger rundt vin­ duer og dører, men ogsa direkte gjennom byggematerialene. Trykkforskjeller mellom uteluften og inneluften skapes av tre forhold: vind, temperaturforskjeller mel­ lom uteluften og inneluften og ventila­ sjonsavtrekk. Se figur 5.17.

De storste trykkforskjellene skapes av sterk vind, men virkningene fra skorsteins­ effekten og avtrekksventilasjonen kan ogsa ha stor betydning - spesielt vinterstid. Vi ma da summere trykkforskjellene: Over de øverste delene av le yttervegg og taket vil for eksempel det innvendige overtrykket pa grunn av vind og skorsteinseffekten forsterke hverandre, men bli noe redusert pa grunn av det undertrykket som blir skapt av avtrekksventilasjonen.

I tillegg til god varmeisoleringsevne skal klimakonstruksjonen ogsa ha stor tetthet. Hovedregelen er at selve klimakonstruksjonene skal bygges sa lufttette som mu­ lig. Samtidig ma inneluften i bygningen skiftes ut med frisk luft gjennom et effek­ tivt ventilasjonsanlegg.

For å få klimakonstruksjonen tett mon­ terer vi tettesjikt på begge sider av isola­ sjonsmaterialet. Vi har tre typer av tette­ sjikt: vindsperre, dampsperre og luftsperre. Se figur 5.18.

Vindsperre Tettesjiktet på utsiden av konstruksjonen kalles vindsperre. Den er utført av asfaltimpregnert papp, syntetisk fiberfolie eller ulike vindtette platematerialer. Se figur 5.19. Vindsperra skal være vindtett fordi den skal hindre at kald uteluft trenger inn i isolasjonsmaterialet, sirkulerer og nedset­ ter isoleringsevnen (anblåsning). Sammen med det innvendige sperresjiktet skal vind­ sperra også hindre luftlekkasjer tvers gjen­ nom ytterkonstruksjonen (gjennomblasnmg). Den skal sørge for at vann som kom­ mer gjennom kledningen, ikke trenger inn i isolasjonsmaterialet, men blir ledet ned til terrenget utenfor. Vindsperra skal være laget av et mate­ riale som gjør at fuktighet som er kommet inn i konstruksjonen, kan fordampe ut gjennom vindsperra. Når vindsperra har

*

Fuktighet/vann

Figur 5.18 Eksempelpa plassering av de ulike sperresjiktene

denne egenskapen, sier vi at den er dampåpen.

MONTERING AV VINDSPERRE Vanlige vindsperrematerialer (papp, folie eller plater) har gode egenskaper når det gjelder lufttetthet. Utettheter er derfor et resultat av uheldige konstruksjonsløs­ ninger eller dårlig utført arbeid. Det er spe­ sielt viktig at alle skjøter og avslutnin­ ger blir sa tette som mulig. Alle pappskjøter skal ha gode omlegg og klemmes med egne lekter - plateskjøter skal spikres forsvarlig. Vannrette pappskjøter skal leg­ ges med overlapp som fiskeskjell slik at vann ikke blir ledet inn i konstruksjonen. Krav til tetthet Byggeforskriften sier at ytterkonstruksjoner skal være så tette at effekten av varmeisoleringen ikke blir redusert ved at det skjer en utilsiktet luftstrømning gjennom konstruksjonene. Tett­ heten skal også være så stor at fukt ikke skal kunne trenge inn i bygningsdelene og dermed redusere konstruksjonenes varmeisoleringsevne og levetid. Til sist skal tettheten være slik at det ikke oppstår sjenerende trekk.

Figur 5.19 Vindsperre KLIMAKONSTRUKSJONEN

87

Damptrykk: se mollierdiagrammet side 90

Oppstar det hull og rifter i vindsperra, skal de tettes eller utbedres forsvarlig. Husk at vanlig bygningsteip ikke fester til papp og plater.

Dampsperre Tettesjiktet på innsiden av klimakonstruksjonen er vanligvis en plastfolie med tyk­ kelse 0,15 mm. Dette sjiktet kalles damp­ sperre. I motsetning til vindsperra skal dampsperra være så damptett som mulig. Se figur 5.20 Sammen med vindsperra skal damp­ sperra hindre luftlekkasjer gjennom bygningsdelen (gjennomblasning). Damp­ sperra skal forhindre at vanndamp i den varme inneluften trenger ut i konstruksjo­ nen. Det aller meste av fuktighetstransporten ut i konstruksjonen skjer ved luftstromning. Forskjell i lufttrykket presser varm og fuktig inneluft gjennom utettheter ut til de kaldere delene i konstruksjonen. Vanndampen i luften blir her avkjølt og avgir da fuktighet i fonn av kondens. En mindre del av fuktighetstransporten skjer ved dampdiffusjon. Vanndampen i inneluften blir her ikke transportert av luftstrømmer. Diffusjon innebærer at vann-

dampen beveger seg gjennom porøst ma­ teriale fra den varme siden med høyt damptrykk til den kaldere siden med et lavere damptrykk. MONTERING AV DAMPSPERRE Fordi det meste av fuktighetstransporten ut til isolerte konstruksjoner skjer ved di­ rekte luftstrømning, ma dampsperra først og fremst være lufttett. Utette skjøter el­ ler hull i dampsperra vil føre til store lo­ kale luftstrømmer, mye kondensfuktighet og stor fare for fuktskader. Det er spesielt viktig der forskjellene i lufttrykket kan bli størst, nemlig i himlingen og den øverste delen av ytterveggene. Plastfolien som vanligvis blir brukt som dampsperre, er i motsetning til vind­ sperra nesten helt diffusjonstett. Fordi relativt lite fuktighet blir transportert ved dampdiffusjon, kunne man i praksis ha brukt et noe mer diffusjonsåpent materiale som dampsperre. Men plastfolien egner seg godt, blant annet fordi den er rimelig, den er lett a arbeide med, og den gir lite skjøter fordi den leveres i sapass store formater. Nar dampsperra blir montert, skal alle skjøter klemmes mot spikerslag eller li­ mes med en ikke hinnedannende fugemasse (f.eks. TENO tettemasse). Hull og rifter skal tettes omhyggelig med en aldrmgsbestandig polyetylenteip, eller lappes med en plastbit limt med en ikke hinnedannende fugemasse. Hvis elektrikerrør, ventilasjonskanaler eller lignende ma trekkes gjennom damp­ sperra, ma gjennomføringer gjøres sa tette som mulig.

Luftsperre I klimakonstruksjonen (tak, ytterveg­ ger og etasjeskillere) er hovedregelen at det skal være et damptett sjikt pa den varme siden av konstruksjonen. Men det kan være to årsaker til at vi her erstatter dampsperra med en diffusjonsapen luftsperre: 88

KAPITTEL .5

•

•

Når fuktighet som kommer inn i kon­ struksjonen, må få anledning til å for­ dampe innover, for eksempel på innsi­ den av kjellervegger som ligger mot terreng - se figur 5.5, side 80. Når det er liten fare for at varm inne­ luft skal trenge ut i konstruksjonen og kondensere. Det kan for eksempel være tilfellet over etasjeskillere mot det fri eller mot kalde kjellere og kryprom - se figur 5.7, side 81.

Uisolert felt —

På begge sider av innvendig isolerte konstruksjoner mellom oppvarmede rom skal det alltid være et lufttett sjikt. En viktig årsak til dette er blant annet at luftsperra skal hindre spredning av det skadelige støvet fra isolasjonsmaterialene. Som luftsperre eller lufttett sjikt bruker vi vindsperrematerialer (papp, fiberfolie eller vindtette plater) eller kledningsplater med limte eller sparklede skjøter. Innven­ dig panel regnes ikke som et lufttett sjikt.

Kontroll av varmeisolering og tetthet Når bygningen er ferdig, kan spesialfirmaer utføre kontroll både av isoleringsevnen og tettheten til konstruksjonene. Det er ikke uvanlig at byggekontrakten har bestem­ melser om en slik kvalitetskontroll. Kontroll av varmeisoleringen skjer ved såkalt termografering. Dette er en slags fotografering som registrerer usynlig var­ mestråling. Temperaturforskjeller på over­ flaten kommer fram som ulike gråtoner på et termogram - et slags fotografi. Varme områder viser seg her som lyse partier, mens kalde partier framtrer som mørke og klart avgrensede partier. Se figur 5.21.

Luftlekasjer

Kuldebro, dårlig hjørneløsning

Figur 5.21 Termografiet viser områder der isolasjonsarbeidet er dårlig utført. (Foto: Norsk Termo-grafitjeneste, Tønsberg)

Oppgaver 1 2 3

4 5 6 7 8 9

Hva kan skape trykkforskjeller mellom inneluften i en bolig og uteluften? Hvilken betydning kan slike trykkforskjeller ha? Hvilke krav stiller byggeforskriften til tettheten til ytterkonstruksjonene i boliger? Hvilke typer tettesjikt bruker vi i en klimakonstruksjon (ytterkonstruksjon)? Hva er de viktigste oppgavene til vindsperra? Hva betyr det når vi sier at vindsperra skal være både vindtett og dampåpen? Hvilke generelle regler må vi følge når vi monterer vindsperra? Dampsperra skal være damptett - hvorfor? Hva er dampsperras viktigste oppgaver? Hva er forskjellen på en dampsperre og en såkalt luftsperre?

KLIMAKONSTRUKSJONEN

89

Fuktighet Luftfuktighet Luft er en blanding av usynlige gasser, blant annet vanndamp. Jo høyere tempe­ ratur luften har, desto mer vanndamp kan den inneholde. Man måler luftens fuktinnhold pa to mater: som relativ fuktig­ het og som absolutt fuktighet.

RELATIV FUKTIGHET Luftens relative fuktighet (RF) males ved en bestemt lufttemperatur. En relativ fuk­ tighet pa 100 % ved 10 °C vil si at luften ved denne temperaturen inneholder mak­ simalt med vanndamp - den er mettet. Øker vi temperaturen pa den samme luf­ ten til 20 °C, vil den relative fuktigheten synke til cirka 50 %. Den faste sammenhengen mellom tem­ peratur og relativ fuktighet i en bestemt luftmengde finner vi i et mollierdiagram se figur 5.22. Her ser du at eksemplet over stemmer, ved a gå fra punkt a til b. Den relative fuktigheten maler vi ved hjelp av et hygrometer. Pa byggeplas­ sen bor vi bruke et elektronisk hygrometer, som raskt gir oss riktige verdier for luf­ tens relative fuktighet og temperatur. Se figur 5.23.

Vanndampens partialtrykk Pa (N/m2)

Figur 5.22 Mollierdiagram

ABSOLUTT FUKTIGHET Fuktinnholdet i luften kan ogsa males i gram vann per volumenhet. Har luften for eksempel en temperatur pa 20 °C og en relativ fuktighet (RF) pa 40 %, vil luften inneholde 6,9 gram vanndamp (40 % av 17,28) per kubikkmeter luft. Se figur 5.24 og tabell 5.4.

1 nr- luft

100% RF 17,28 g vanndamp

Figur 5.23 Elektronisk hygrometer og termometer

90

KAPITTEL 5

40% RF 6,9 g vanndamp

Figur 5.24 Eksempel påfuktinnhold (absolutt fuktighet) for en kubikkmeter luft med tempera­ tur +20 °C

KONDENSERING Hvis vi senker temperaturen til en be­ stemt luftmengde, vil den relative luft­ fuktigheten (RF) stige. Ved en bestemt temperatur er den relative fuktigheten 100 %. Denne temperaturen kaller vi doggpunktet for vanndampen i luften. Senker vi temperaturen under doggpunktet, vil ikke luften være i stand til å holde på dampfuktigheten, og dampoverskuddet vil da kondensere til vann­ dråper. Det samme er tilfellet om luft som er mettet med vanndamp (RF = 100 %), får tilført ytterligere fuktighet. I bygningskonstruksjoner vil dampoverskuddet vanligvis kondensere som vanndråper pa kalde overflater - for eksempel et kaldt vindusglass, en kald vindsperre eller lignende.

KONDENS PÅ VINDUSGLASS Den mest synlige formen for kondensering har vi på kalde vindusglass vinterstid. Når varm og fuktig inneluft blir avkjølt til doggpunktet inne ved glasset, vil dampoverskuddet kondensere som dogg på det kalde vinduet. Skal vi unngå slik konden­ sering, må vi enten heve temperaturen på vindusglasset eller senke luftens absolutte fuktighet gjennom utlufting og ventilasjon. I mollierdiagrammet (figur 5.22) ser vi at luft med 25 °C og 60 % relativ fuktig­ het (f.eks i baderom) vil kondensere når glasset har en temperatur på cirka 17,0 °C (c-d-e-f). KONDENS I ISOLERTE KONSTRUKSJONER Kondensering inne i isolerte konstruksjo­ ner er farlig fordi den kan foregå over lang tid uten å bli oppdaget. Store mengder vann kan pa den måten bli transportert ut i kon­ struksjonene - med store byggskader som resultat. Gjennom en isolert veggkonstruksjon vil temperaturen gradvis synke fra innetemperatur til utetemperatur - se fi-

Tabell 5.4 Absolutt fuktighet Maksimalt funktinnhold (absolutt fuktighet) for en kubikkmeter luft ved ulike temperaturer:

t °C

g/m3

t°C

g/m3

-

2,15 2,54 3,00 3,53 4,86 5,57 6,37 7,26

+ + + + + + +

8,27 9,40 10,67 12,05 13,66 15,36 17,28

10 8 6 4 0 + 2 + 4 + 6

8 10 12 14 16 18 20

gur 5.26.1 mollierdiagrammet ser vi at luft med en temperatur på 20 °C og 50 % rela­ tiv fuktighet har et doggpunkt på cirka 9,5 °C. Hvis slik inneluft trenger gjennom dampsperra i veggkonstruksjonen, vil vanndampen kondensere omtrent halvveis inne i isolasjonsmaterialet. Det er spesielt stor fare for kondensskader i takkonstruksjoner - på grunn av det relativt store innvendige lufttryk­ ket som kan oppstå her. Hvis store meng-

Figur 5.25 Eksempel på temperaturfall gjennom etforseglet vindusglass. Er doggpunktetfor vanndampen i inneluften høyere enn den innvendige glasstemperaturen (t), vil det danne seg kondens på glasset

KLLMAKONSTRUKSJONEN

91

der varm inneluft far strømme gjennom utettheter i dampsperra, vil det her i løpet av en fyringssesong danne seg store meng­ der kondensfuktighet.

Fuktighet i byggmaterialer

EKSEMPEL Norges byggforskningsinstitutt (NBI) har foretatt beregning av kondensfuktigheten i lopet av en periode på 3 måneder om vinteren på grunnlag av en 6 m lang og 1 mm bred spalte i dampsperra i en takkonstruksjon. Se figur 5.27. De regner med en lufttem­ peratur på 20 °C og 30 % relativ luft­ fuktighet - noe som svarer til et van­ lig inneklima vinterstid. Med normalt innvendig overtrykk vil den varme inneluften som passerer gjennom spalten i dampsperra, kunne konden­ sere sa mye som 625 I vann (!).

Figur 5.27Kondensering i en takkonstruksjon pagrunn av utett dampsperre

92

KAPITTEL 5

Mer eller mindre porøse byggematerialer som tre, betong og teglstein inneholder en viss mengde vann. Det meste av fuktighe­ ten er «fritt vann» som befinner seg i po­ rer og hulrom i materialet. Vanligvis opp­ gir man fuktinnholdet i vektprosent, det vil si vekten av vannet i prosent av vek­ ten av det helt tørre materialet. De fleste byggematerialer er hygroskopiske. Slike materialer har den egen­ skapen at de kan ta opp fuktighet direkte fra vanndampen i luften. Det er først og fremst luftens relative fuktighet som be­ stemmer hvor fuktig materialet vil bli. Et­ ter en stund vil nemlig den relative luft­ fuktigheten og materialfuktigheten «kom­ me i balanse». Vi sier at materialet innstil­ ler seg pa en bestemt likevektsfuktighet. Se figur 5.28.

Byggematerialer kan ogsa trekke til seg vann ved kapillærsuging - som et trekk­ papir. Denne sugeevnen henger sammen med porestrukturen til materialet. Fordi

Figur 5.28 Kurverfor likevektsfuktighetfor tre. betong og tegl (Trehus, NIF 1987)

TREMATERIALER Trematerialer i et råbygg kan ha et fuktinnhold pa 20-24 %. For én kubikkmeter tremasse svarer dette til 100-120 1 vann. Sier vi at den innvendige likevektsfuktigheten i trematerialene vil være 12 %, be­ tyr det at så mye som 40-60 1 vann må tørkes ut som byggfukt.

Påstøp Plastfolie Pukklag

trevirket består av små. lange og tynne fi­ brer, vil materialet ha stor kapillær sugeevne parallelt med fibrene, det vil si fra endeveden. For å hindre oppfukting ved kapilærsuging legger man inn fuktisolerende og kapillærbrytende sjikt i konstruksjo­ nene, for eksempel fuktsperrer av vanntett papp eller plastfolie under sviller, betong­ golv og lignende. Pukklag under betong­ plater på mark er også kapillærbrytende. fordi hulrommene i pukken er så store at vannet ikke blir trukket opp. Se figur 5.29.

BETONG MAI. Materialer som betong, sparkelmasse, mør­ tel og maling avgir ogsa store mengder byggfukt ved uttørking. Grovt sett kan vi si at én kubikkmeter betong avgir 140 1 vann ved uttørking, mesteparten den før­ ste uka etter utstøping. Tilsvarende tall for golvsparkelmasse er hele 300 1/mf meste­ parten de tre første døgnene.

UTTØRKING Skal man unngå store sopp- og muggskader, er det viktig at byggfukten blir

Byggfukt Byggematerialene i et nybygg kan ha stort fuktinnhold. Mye av denne fuktigheten må tørkes ut før materialene får en naturlig likevektsfuktighet inne i bygget eller inne i de ulike konstruksjonene. Det fuktoverskuddet som skal tørkes ut. kaller vi byggfukt. Fuktoverskuddet stammer fra fuktighet som er opptatt hygroskopisk fra luften eller ved kapillærsuging pa grunn av nedbør eller vannsøl.

Figur 5.30 Uttørking av byggfukt med avfukter byggtørker KLIMAKOXSTRUKSJOXEX

93

tørket ut av materialene og fjernet fra bygget sa raskt som mulig. Uttørkingen bør helst skje med avfuktere. Det er elektriske «tørkemaskiner» som fjerner vanndamp fra inneluften ved hjelp av kondensering. Ved bruk av avfuktere skal man i tillegg nytte en varmeovn som varmer opp inneluften og sørger for luftsirkulasjon. Bygget eller rommet som avfukteren blir brukt i, skal være sa tett som mulig, så man ikke må bruke tid og energi på å tørke store mengder uteluft. Se figur 5.30. Noen avfuktere samler kondensvannet i en beholder som ved hjelp av en flottør stopper avfukteren når beholderen er full.

Andre avfuktere er konstruert slik at kondensvannet kan ledes gjennom en slange til et sluk eller direkte ut av byg­ get. Den siste typen er å foretrekke, fordi man da kan la avfukteren gå kontinuerlig uten tilsyn, for eksempel i helgene. Man kan også bruke byggtørkere, som er varmeaggregater med stor effekt og med diesel eller parafin som driv­ stoff. Små byggtørkere yter 8-40 kW/h, mens større anlegg har en effekt pa 40-110 kW/h. I motsetning til tørking med avfukter er byggtørkeren avhengig av god ventilasjon og er derfor svært energikrevende.

Kledning Luftet kledning Den utvendige kledningen på yttervegger skal fungere som en slags regnskjerm. Kledningen blir ofte utsatt for regn og vind samtidig, sakalt slagregn. Fordi klednin­ gen alltid har sma åpninger eller fuger, kan slagregnet trenge gjennom utetthetene.

Vinden skaper et høyt lufttrykk pa utsi­ den av kledningen, og sterke luftstrømmer frakter med seg store mengder vann gjen­ nom utetthetene. Vinden gir dessuten vanndråper stor fart og kan derfor piske vanndråpene gjennom åpninger av en viss størrelse. Alle ytterkledninger som kan bli utsatt for slagregn, skal utføres som luftet kled­ ning. Se figur 5.31. Slik kledning er skilt fra vindsperra med en luftspalte som star i direkte kontakt med uteluften. Den ven­ tilerte luftspalten bak veggkledningen har tre oppgaver:

•

• Figur 5.31 Luftet kledning

94

KAPITTEL 5

Luftspalten står i direkte kontakt med uteluften og vil dermed jevne ut og re­ dusere lokale trykkforskjeller som kan oppstå over kledningen på grunn av vind. Det betyr i praksis at klednin­ gen vil tette bedre mot slagregn. Det vannet som kan trenge gjennom kledningen, vil i luftspalten bli drenert nedover uten a trenge inn i veggen.

• Til sist vil ventilasjonsluften i luftspalten føre til bedre uttørking av fuktig­ het i kledningsmaterialet og av bygg­ fukt som fordamper gjennom vind­ sperra.

Totrinns tetting En luftet kledning er bygd opp etter prin­ sippet om to-trinns tetting. Det betyr at vind og regn stoppes i to trinn. Klednin­ gen (trinn 1) fungerer som regnskjerm, og bak denne blir vinden stoppet av vind­ sperra (trinn 2). Det samme prinsippet bru­ kes for tetting av fuger.

— Bunnfyllingshst

Figur 5.32 Totrinns tetting av vannrett fuge

Oppgaver 1 Hva mener vi med luftens relative fuktighet? 2 Hva betyr det at luften er mettet med vanndamp? 3 Luften i et lukket rom har 50 % relativ fuktighet og en temperatur på 20 °C. Overflatene i rommet har også en temperatur på 20 °C. Vi senker temperaturen i rommet til det begynner å danne seg dogg på overflatene. Hva er temperaturen da? 4 Hva mener vi med luftens absolutte fuktighet? 5 Hvor mange gram vann inneholder 1 m3 luft med 90 % relativ fuktighet og en tempera­ tur på 20 °C? 6 Når vil det oppstå kondensfuktighet på vindusglass? 7 Hvordan forhindrer vi kondensskader i klimakonstruksjoner? 8 Hva betyr det at et materiale er hygroskopisk? 9 Hvordan oppgir vi fuktinnholdet i et materiale? 10 Hva er likevektsfuktighet? Hva bestemmer størrelsen på likevektsfuktigheten? 11 Hva er et kapillærbrytende sjikt? 12 Forklar hvorfor en luftet ytterkledning vil tette bedre mot slagregn enn en kledning som er montert direkte på vindsperra. 13 Hvilke oppgaver har luftspalten i en luftet kledning? 14 Hva mener vi med to-trinns tetting?

KLIA1AKONSTRUKSJONEN

95

Bygnings­ materialer

Tre som byggemateriale Trevirke er det helt dominerende bygge­ materialet i norsk husbygging. Omtrent 70 °o av alle hus er småhus, og av disse er 98 0 o bygd i tre. Det er mange årsaker til at trevirket har en slik særstilling blant byggematerialene: Tre vokser over store deler av landet og er derfor lett tilgjengelig, det har stor styrke i forhold til vekt, det er lett å bearbeide, og det har et vakkert utseende. En viktig egen­ skap er også at tre lett kan innpasses i større konstruksjoner fordi det er enkelt å lime, og fordi det har stor spiker- og skruefasthet. Til sist skal vi ikke glemme at tre­ virket er en fornybar naturressurs - noe som har stor betydning for utviklingen av miljøet i verden. Ulempene med trevirket er særlig knyt­ tet til opptak av fuktighet, formendringer og brann. Men dette er forhold som kan motvirkes gjennom god planlegging og riktig bruk av trematerialet.

Oppbygningen av treet

Årringene i trestammen dannes fordi trecellene har ulik veksthastighet. På vårpar­ ten vokser treet raskt, cellene får da tynne vegger, og veden blir ganske porøs og far en lys farge. Utpå sommeren avtar vekst­ hastigheten, og treet blir fastere og mør­ kere. Se figur 6.2. Barken er stammens overflatelag som beskytter veden mot kulde og uttørking. Den ytterste delen av stammen kalles yte. Den består av levende celler som frakter vann og næringsstoffer fra rota oppover i trestammen. Innenfor barken transporte­ rer bastlaget vann og næringsstoffer den motsatte veien. Mellom bastlaget og yta finner vi et vekstlag som setter av bastceller utover og treceller innover.

Treet

Glem ikke den første som la seg over ende i skogen av husmannsdrømmer. Hum skulle bli din kirke. Jon A. Lager

De vanligste treslagene til bygningsbruk er nåletrærne gran og furu. Greinene på grana sitter i regelmessige kranser opp­ over den rette stammen, mens greinene hos furua sitter mer spredt. Trevirket er bygd opp av langstrakte celler eller fibrer. I nordiske bartrær har cellene en lengde på 2-5 mm og en dia­ meter på cirka 0,02 mm. Celleveggene består av tynne sterke cellulosefibrer og lignin (trestoff). Unge treceller har tynne og elastiske cellevegger som for det meste består av cellulosefibrer. Xår treet vokser, avleires lignin i celleveggene, og cellene blir stivere. Se figur 6.1 Figur 6.1 Treceller i bartræer (Klem: Tre­ beskyttelse, NTI/Universitetsforlaget 1972) BYGNINGSMATERIALER

97

Furu og gran Furu er lett å bearbeide med alle slags

Figur 6.2 Oppbygningen av stammen

Real læv 2

Uten løv star skogene og dør. Det er Ikke sikkert at de vil, en gang til |on A. Lager

Den innerste delen av trestammen kal­ les kjerneved (malm). Trecellene i kjerne­ veden er døde og luftholdige og deltar ikke i næringstransporten i treet. Kjerneveden i furu er ofte markert mørkere enn veden i yta, fordi den ogsa inneholder store meng­ der harpiks - noe som ogsa gjør kjerne­ veden svært motstandsdyktig mot råte­ sopp og insekter. Yte veden i furu er deri­ mot ganske utsatt for råtesopp og fargeskadesopp (blåved). Yteveden i gran har større holdbarhet enn yteveden i furu. Kjerneveden i gran har luftholdige celler uten harpiks og kan derfor virke lysere enn yta. Gran inneholder ogsa harpiks, men mindre enn furu og ofte konsentrert til lom­ mer i veden.

Figur 6.3 Gran og furu har ulike kvister, krone og rotsystem

98

KAPITTEL 6

maskiner og håndverktøy, og den er skån­ som mot eggverktøyet. Furu med mye kjer­ neved er stabil og holdbar og egner seg derfor godt der klimapåkjenningene er store - for eksempel til vindusrammer. Furuved mørkner raskere enn gran når den blir utsatt for sollys, og gran og furu skal derfor aldri blandes i synlige trepaneler eller golvbord. På grunn av det høye harpiksinnholdet i furu er den lett å skille fra gran bare på lukta. Fordi kvistene i furumaterialer kan «svette» harpiks i lang tid etter oppsetting, bør furukvister alltid forsegles med kvistlakk før de blir overflatebehandlet med maling.

Gran har mindre harpiksinnhold enn furuved. Treet egner seg derfor bedre for

liming og overflatebehandling. Tremate­ rialer av gran har ofte mer kvister enn furu. Kvistene er mindre, mørkere, hardere og løsner ofte fra veden omkring når ma­ terialet tørker. Harde grankvister er en stor påkjenning for sagtenner og eggverktøy ellers.

Trevirke og fuktighet FUKTINNHOLD Fuktinnholdet i trevirket angis i vekt­ prosent, det vil si vekten av vannet i et trestykke i forhold til vekten av trestykket nar det er helt tørt. Treet inneholder to former for fuktig­ het: fritt vann i cellehulrommene og vann som er bundet til celleveggene. Før treet blir felt, er både celleveggene og cellehul­ rommene i yta mettet med vann. Etter fel­ lingen begynner vanninnholdet å minke. Først fordamper vannet fra cellehulrom­ mene. Når det frie vannet er borte og celle-

veggene er mettet med vann, sier vi at fuktinnholdet ligger på fibermetningspunktet. For gran og furu er fuktinnholdet da i underkant av 30 %. Se figur 6.4. Når fuktinnholdet har nådd fibermetningspunktet, skjer den videre uttørkingen fra celleveggene. Fordi trevirke er hygroskopisk, vil fuktinnholdet nå innstille seg på en likevektsfuktighet som først og fremst er avhengig av den relative luft­ fuktigheten, men også av temperaturen. Se figur 6.5. Hvis den relative luftfuktigheten er 65 %, kan vi på figuren se at likevektsfuktigheten blir 12 % (temperatur 20 °C).

over 30%

ca. 30% (fibermetningspunktet)

Figur 6.5. Likevektsfuktighet for tre ved temperatur på 20 °C

under 30%

Figur 6.4. Snitt av treceller med ulikt fuktinnhold

Likevektsfuktigheten for byggemate­ rialer av tre varierer med årstiden og hvor i bygget trevirket er plassert. Som vi ser på figur 6.6, vil for eksempel fuktinnholdet i golvbord variere fra 7 til 12 %, mens den i utvendig trepanel vil variere mellom 14 og 19 %. Innvendig trevirke har lavest fuktinnhold om vinteren, mens utvendig trevirke har lavest fuktinnhold om som­ meren.

TØRKING AV TREVIRKE I løpet av året vil den relative luftfuktig­ heten ute variere mellom 65 og 90 % de fleste stedene i landet. Se figur 6.7. Tre­ materialer som er naturlig tørket i det fri, kan i vår- og sommerhalvåret komme

Figur 6.6. Fuktinnholdet i byggematerialer av tre ved lufttemperatur på 15 °C (Trehus, NBI1987)'

ned i et fuktinnhold på rundt 17 %, mens fuktinnholdet i høst- og vinterhalvåret kan ligge opp mot 22 %. Naturlig tørking Likevektsfuktighet: av materialer kan derfor gi et for høyt side 92 fuktinnhold i materialene. Metoden er tid-

Råtesopp Skal råtesopper utvikle seg i trevirke, må fuktinnholdet vanligvis ligge over en kritisk grense på cirka 20 %. Mer om dette finner du i boka «Rehabilite­ ring - konstruksjoner i tre» av A. Frøstrup.

BYGNINGSMATERIALER

99

krevende og lar seg vanskelig kombinere med moderne og rasjonell trehusproduk­ sjon. Det ideelle er at byggematerialer har et fuktinnhold som svarer til likevektsfuktigheten det vil få i det ferdige byg­ get. For a få det til ma trematerialer ofte være kunstig tørket. Slik tørking foregår i store «tørkerom» pa sagbrukene. Kuns­ tig tørket trelast leveres som regel med et fuktinnhold pa cirka 17 °6. Golvbord og parkett kan leveres kunstig tørket helt ned til 8-10 % fuktighet. Trevirke som har for stort fuktinnhold, kan også tørkes pa byggeplassen. Tør­ ketiden varierer, men en ukes tid er van­ ligvis tilstrekkelig. Uttørkingen ma ikke skje for fort eller ved for høy varme, da vil materialene lett sprekke eller vri seg. Legg trelasten pa tynne og smale lister (strø) med god avstand til golvet. Luftfuktigheten bør ligge på 40-60 %. Sørg for god luftsirkulasjon - bruk gjerne en vifteovn, men sett den et stykke fra materialene. For å sjekke om trevirket eller andre byggematerialer som plater o.l. har lavt nok fuktinnhold bruker vi en elektronisk fuktighetsmaler som vist på figur 6.8. Måleren har to stalpigger som man stik­ ker inn i treet, og en lysende skala viser fuktinnholdet for trevirket mellom piggene. For a fa en riktig måling av fuktinnholdet

Figur 6.8 Elektronisk fuktighetsmaler

Eldre tørkemetoder Fra gammelt av hadde man en regel som sa at planker av nåletre ved na­ turlig lufttørking krevde ett års tørking per tomme i tverrsnittet. En annen regel gav tørketiden i måne­ der ved at man tok tykkelsen på ma­ terialene i cm og multipliserte med spesielle tall for hvert treslag, for ek­ sempel gran 3,2 og furu 4,5.

kapper vi trematerialet minst 100 mm fra enden og foretar malingen i endeveden midt i tverrsnittet.

Krymping og svelling

Figur 6.7Kurven viser middelverdierfor utetemperatur og relativ luftfuktighet inne og ute gjennom aret. Den relative fuktigheten inne er avhen­ gig av fukttilskuddet i g/m: (gram per kubikkmeter) (NBI byggdetaljblad 421.132)

100

KAPITTEL 6

Først når trevirke tørker under fibermetningspunktet, begynner treet å krympe. Som vi har sett henger det sammen med at vannet nå fordamper fra selve celle­ veggene, som da blir tynnere. Fordi tre er et hygroskopisk materiale, har vi også en motsatt prosess: Når trematerialer får til­ ført fuktighet, sveller det inntil fuktinn­ holdet nar fibermetningspunktet. Jo tyk­ kere celleveggene er, desto større vil beve­ gelsene være. Tunge treslag har tykke celle­ vegger. Vi kan sette opp disse hoved­ reglene:

• Ungt trevirke krymper mer enn gam­ melt • Veden i yta krymper mer enn kjerne­ veden • Stort harpiksinnhold reduserer krym­ pingen • Tungt tre krymper mer enn lett

Fuktbevegelsene er også forskjellige i ulike retninger i trevirket. Se figur 6.9. Størst krymping og svelling har vi langs årring­

Radielt

ene (tangentielt) og minst langs fiberretningen (aksialt). Figur 6.10 viser den to­ tale krympingen av gran og furu når ve­ den blir tørket fra 30 % til 0 % fuktinn­ hold. Når trevirket blir 1 % tørrere, blir dimensjonsendringene:

Langs årringene (tangentielt)..... 0,26 % På tvers av årringene (radielt).... 0,13 % Langs fibrene (aksialt)............... 0,013 %

Tangentielt

Figur 6.9 Fuktbevegelser i ulike retninger ved fuktendring 30-0 %

Figur 6.10 Fuktbevegelser i gran og furu. Eksempel: tangentielt krymping ved tørking fra 20 % til 10%, fuktinnholdet er 2,6 % (10 ■ 0,26)

EKSEMPLER 1) Et innvendig panelbord med bredde 120 mm har et fuktinnhold på 20 %. Når rommet er tatt i bruk, regner vi med en likevektsfuktighet i bordet på 10 %. Er bordet flaskskåret (se figur 6.12), kan vi regne med et tørkesvinn på 10 • 0,26 % = 2,6 %. Er bordet kantskåret, blir svinnet 10 • 0,13 % = 1,3 %. Er bordet en mellomting mellom kant- og flaskskåret, kan vi bestemme middel­ verdien til (2,6 + 1,3): 2 dvs. 1,95 %. Breddekrympen per bord blir da 120 mm • 1,95 % = 2,34 mm. 2)

Golvbord i en oppvarmet bygning kan i løpet av sesongen ha en likevektsfuktighet som varierer mellom 6 % og 12 %. Se figur 6.6. Vi regner med en gjennomsnitts­ verdi på (6 + 12): 2 dvs. 9 %. Vi skal finne breddekrympen per meter bordgolv og går ut fra en krymping per prosent på 0,195 % (se eksempel 1).

Har golvbordene 18 % fuktinnhold ved legging, blir breddekrympen (18-9) • 0,195% = 1,755%. Per meter bordgolv tilsvarer dette en krymping på 1000 mm • 1,755 % = 17,8 mm (!). Er bordene kunstig tørket til 10 % fuktinnhold, blir breddekrympen (10-9) • 0,195% = 0,195%. Krympingen per meter bordgolv er nå redusert til 1000 mm -0,195 % = 1,95 mm.

BYGNINGSMATERIALER

101

1

Formendringer sprekking Fordi trevirket krymper forskjellig i ulike retninger, vil det ved uttørking oppstå in­ dre spenninger i trematerialene. Det vil føre til formendringer av tverrsnittet. Se fi­ gur 6.11. Når et flaskskåret bord tørker, vil spen­ ningene føre til at tverrsnittet bøyer seg slik at årringene liksom retter seg ut. Vi kaller dette kuving. Kuvingen skjer fordi krympingen langs årringene er størst på den siden av bordet som ligger lengst vekk fra margen (ytesiden). Kuvingen er størst for bord av kjerneved, mens krympingen i bredden er størst for bord av yteved. Minst kuving og breddekrymp får vi når bordet er kantskåret. Se figur 6.11 og 6.12. Forhold i oppveksten (skader, vind, uår osv.) fører ofte til at trevirket i en stokk får ulik tetthet, eller at fiberretningen kan bli svakt spiralformet. Når trematerialer fra en slik stokk tørker, vil krympingen bli ulik

Flaskskåret

Kantskåret

Figur 6.12 Flask- og kantskårne bord

også i lengderetningen. Det fører til kro­ kete eller vindskjeve materialer. Se fi­ gur 6.13 Når trelast tørker, blir den tangentielle krympingen størst ytterst i tverrsnittet. Strekkspenningene i veden kan da bli så store at det oppstår sprekker som vil åp­ ne seg på ytesiden og gå innover mot sen­ trum i trestammen (margen). Slik opp­ sprekking vil oftest forekomme i tremate­ rialer med store tverrsnitt. Faren for sprek­ king øker også når trelasten inneholder kjernen i stokken. Se figur 6.11.

Flatboy Ytside

Margside

Figur 6.11 Trelast - formendring og sprekking

102

KAPITTEL 6

Kantkrok

Vindskjev

Figur 6.13 Krok og vindskjevhet

Trevirkets styrkeegenskaper Trevirke har en cellestruktur som gjør at styrkeegenskapene er avhengige av hvor­ dan belastningene virker i forhold til fiber­ retningen i treet. Tabell 6.1 viser fasthetsverdier for bøye-, strekk-, trykk- og skjær­ spenninger. I tabellen ser vi for eksempel at strekkfastheten på tvers av fiberret-

Tabell 6.1 Karakteristiske fasthetsverdier i N/mm2 for tre til bygningskonstruksjoner Fasthetsklasser som tilsvarer sorteringsklassene i NS 3080

Bøyning

Strekk - i fiberretningen - på tvers av fiberretningen Trykk - i fiberretningen - på tvers av fiberretningen

Skjær fvk

T18

T24

T30

T40

18,0

24,0

30,0

40,0

11,0

14,5

18,0

25,0

0,4

0,4

0,4

0,4

17,0

21,5

27,0

32,0

7,0

7,0

7,0

7,0

2,8

2,8

2,8

2,8

(NS 3470, tabell 9)

ningen er svært liten, mens trykkfastheten i fiberretningen er ganske stor.

DIMENSJONERENDE FASTHET De styrkeegenskapene som er oppgitt i ta­ bell 6.1, er såkalte karakteristiske fasthets­ verdier. Ved dimensjonering av trekon­ struksjoner blir disse verdiene redusert, blant annet på grunn av følgende forhold: • Lastvarighet. Trevirkets egenskaper både når det gjelder bruddstyrke og stiv­

het, er svært avhengig av hvor lenge be­ lastningen virker. En tørr trebjelke som blir utsatt for langvarig belastning (f. eks. egenlast), har en bæreevne som er 20 % lavere enn hvis den blir utsatt for kortvarig belastning (f.eks. vindlast). Ut fra dette opererer Norsk Standard (NS 3420) med tre lastvarighetsklasser - se tabell 6.2. • Fuktinnhold. Styrkegenskapene til treverket blir også redusert når fukt­ innholdet i treet øker. Fuktinnholdet vir­ ker spesielt inn på stivheten. Nedbøyning en for en trebjelke vil for eksempel øke til omtrent det dobbelte hvis fukt­ innholdet øker fra 12 til 18 %. For å ta hensyn til dette regner man med tre fuktighetsklasser - se tabell 6.3.

• Utførelse og kontroll. Ved dimen­

sjonering av trekonstruksjoner reduse­ rer man også styrkeegenskapene som en sikkerhet mot mangler som kan oppstå ved selve utførelsen, kvalitetskontrollen av materialene osv. For normale bygge­ arbeider deler man de karakteristiske fasthetsverdiene med en materialkoeffisient på 1,2. Det betyr en reduk­ sjon på cirka 17 %. De karakteristiske fasthetsverdiene i tabell 6.1 er oppgitt ut fra en belastning med korttidslast (klasse C) og lavt fuktinnhold i trevirket (klasse 1). Hvis vi øker belast­ ningen til langtidslast (klasse A) og tar hensyn til eventuelle mangler ved utførel­ sen og kvalitetskontrollen av materialene (materialkoeffisienten), får vi styrke­ egenskaper som vist i tabell 6.4. Disse ver­ diene er såkalte dimensjonerende fast­ hetsverdier.

Virkesfeil Styrkeegenskapene til trevirket blir også nedsatt på grunn av kvister, sprekker osv. Det skal vi se nærmere på i avsnittet Sortering av trelast på side 106.

Dimensjonerende laster og fasthet: side 75

Tabell 6.2 Lastvarighetsklasser

Lastvarighetsklasse

Varighet

A Langtidslast B Halvårslast C Korttidslast

Mer enn 6 månder 1 uke til 6 måneder Mindre enn 1 uke

(NS 3470, tabell 7)

Lastvarighetsklassene omfatter blant annet: • Klasse A: Egenlast og nyttelast i bo­ liger • Klasse B.: Snølast og nyttelast på for eksempel utvendige tribuner • Klasse C: Vindlast, støt og rystelser og tilfeldig personlast (punktlast) på golv, tak o.l.

BYGNINGSMATERIALER

103

Tabell 6.3 Fuktighetsklasser

Trelast

Fuktighetsklasse

Relativ luftfuktighet (RF) Tilsvarende omtrentlig trefuktighet for gran og furu

1

2

3

RF < 65%

65% =£ RF =£ 80%

RF > 80%

f< 12%

12% « f « 18%

f> 18%

Typer og dimensjoner

(NS 3470. tabell 8)

Fuktighetsklassene omfatter blant annet:

Klasse 1: Bærende elementer innendørs i rom som er oppvar­ met • Klasse 2: Bærende elementer i bygninger som vanligvis ikke er oppvarmet, men ventilert • Klasse 3: Konstruksjoner som ikke er beskyttet mot regn og vann, eller som er i direkte kontakt med terreng •

Tabell 6.4 Dimensjonerende fasthetsverdier i N/mm2 for tre til bygnings­ konstruksjoner

panel, forskaling

Fasthetsklasser som tilsvarer sorteringsklassene i NS 3080

Boyning

T18

T24

T30

12.0

16.0

20,0 ■

Strekk - i fiberretningen - pa tvers av fiberretningen

7,3 0,3

9.7 0.3

12.0 0.3

Trykk - i fiberretningen - pa tvers av fiberretningen

13.3 4.7

14.3 4.7

18.0 4.8

1.9

1.9

1.9

Skjær f

Figur 6.14 Eksempel på sagskur for trelast

Materialkoeffisient 1,2 - Lastvarighetsklasse A - Fuktighetsklasse 1 og 2

Oppgaver 1 Hva er forskjellen pa yte og kjerneved i en trestamme? 2 Hvordan kan du skille mellom trelast av gran og furu? 3 Hvordan angir og måler vi fuktinnholdet i trevirke? 4 Hva mener vi med fibermetningspunkt og likevektsfuktighet? 5 Hvorfor har innendørs trevirke lavest fuktinnhold i vinterhalvåret? 6 Hva betyr det at trelast er kunstig torket? 7 Hvorfor vil trelast med grove dimensjoner lett fa sprekker inn mot sentrum av tømmerstokken? 8 Et kantskåret bord med bredde 195 mm har et fuktinnhold på 17 %. Vi regner med at likevektsfuktigheten etter en stund vil bli 10 %. Hvor stor er breddekrympen? 9 Hva er grunnen til at vi skal være forsiktige med å belaste et fuktig bjelkelag med store laster fra platestabler eller lignende? 10 Hvilken lastvarighetsklasse må man regne med for etasjeskillere?

104

KAPITTEL 6

Trelast er fellesnavnet pa de trematerialene som sagbrukene leverer. Vi kan dele tre­ last inn i fem grupper: skurlast, justert skurlast, høvellast, justert utvendig kled­ ning og videreforedlet trelast. Skurlast. Dette er materialer som sages

direkte av tømmerstokken, gjerne til større planker eller bord. For skurlasten blir vi­ dereforedlet, blir den tørket til et fukt­ innhold pa cirka 20 %. Justert skurlast. Denne trelasten blir framstilt ved at skurlast høvles pa minst to kantsider - ofte blir alle fire sidene høvlet. Justert skurlast far et tverrsnittsmal som er 2 mm mindre enn for skur­ lasten, malt ved et fuktinnhold pa 20 %. Se tabell 6.5. Eventuelle variasjoner i di­ mensjonene skal holdes innenfor ±1,0 mm. Høvellast. Dette er planker eller bord som er glatthøvlet pa alle fire sidene. Har høvellasten rektangulært tverrsnitt, blir den kalt glattkant. Høvellast leveres ogsa med ulike profiler - for eksempel pløyde golvbord med not og fjær, innvendige pa-

neier med pløyning og fas, fals eller lig­ nende. Tverrsnittsdimensjonene for høvellast oppgis ved 17 % fuktinnhold. Må­ lene er lysmål - det vil si at profilene er medregnet i malet. Toleransene er ±0,5 mm for tykkelsen og ±1,0 mm for bred­ den. Se figur 6.15 og 6.16. Justert utvendig kledning. Dette er bord som har en saget (ru) forside - de

Norske standarder for trelast NS 3079 Trelast. Dimensjoner Kvalitetskrav til trelast for konstruktive formål NS 3080 Generelle krav til høvellast NS 3180 NS 3182 Høvellast. Golvbord Høvellast. Panelbord NS 3183 Trelast. Utvendig kledningsbord NS 3186 NS 3187 Høvellast. Innvendig listverk av tre Impregnering av trevirke NSInsta-140

andre sidene er høvlet. Bordene er 1,0 mm tykkere enn tilsvarende dimensjon i høvellast. Bredden er den samme som for tilsva­ rende dimensjon i justert skurlast. Se fi­ gur 6.17. Videreforedlet trelast. Denne trelastgruppen inneholder salgsartikler som fingerskjøtte materialer, trelast som er kap­ pet i spesielle lengder, limtre og sammen­ satte treprodukter som takstoler, I-bj eiker, gitterdragere osv. Trykkimpregnerte og

overflatebehandlede materialer blir også regnet til denne gruppen.

STANDARD LISTVERK (NS 3187)

Tabell 6.5 Tverrsnittsdimensjoner for trelast Skurlast1) tykkelse bredde

13 16 19 22

25 32 38 44

25

50 63 75 100

50 63 65 100

38

Justert skurl.1) tykkelse bredde

Justert kledn.2) tykkelse bredde

17

16 19

23 30 36 42

22 29 36

Høvellast2) tykkelse bredde

Tidligere tommemål

9 12 15 18

9 12 15 18

1/2 5/8 3/4 7'8

21 28 34

21 28 34

1 1 1/4 1 1/2 1 3/4

45 58

2 2 1/2 3 4

48 61 73 98

73 98

45 58 70 95

115 125 140 150

113 123 138 148

113 123 138 148

110 120 135 145

4 1/2 5 5 1/2 6

165 175 200 225

173 198 223

163 173 198 223

160 170 195 220

6 1/2 7 8 9

48 61 73 98

Figur 6.15 Innvendig listverk - noen eksem­ pler

') Dimensjoner malt ved 20 % fuktighetsinnhoid j Dimensjoner målt ved 17 % fuktighetsinnhoid

(Treopplysningsrådet: TREBOKA. NKl-forlag et 1987)

BYGXLXGSA 1ATERIALER

105

last. Sortering etter styrkeegenskaper ut­ føres for konstruksjonslast med bærende funksjoner. Her spiller utseende ingen rolle, og sorteringen tar bare hensyn til de virkesfeilene som påvirker styrken.

h

d a. b. c. d.

Kledningsbord Barokkpanel Empirelekt Sveitserpanelmed enkel staff

e. f. g. h.

Weatherboards Empirepanel Enkeltfalset kledning Dobbeltfalset kledning

Figur 6.16 Utvendig kledning - noen eksempler

STYRKESORTERING Sortering av konstruksjonslast foregår et­ ter regler i Norsk Standard (NS 3080 Kva­ litetskrav til trelast for konstruktive for­ mal). Trelasten blir inndelt i fasthetsklasser. De vanligste er T30, T24 og T18. Denne inndelingen er gjort etter trelastens bøyefasthet. T30 betyr for eksempel at tre­ last i denne klassen har en bøyefasthet på 30 N/mm2 - se tabell 6.1 side 103. Det er mange typer virkesfeil som kan påvirke styrkeegenskapene og føre til at trelasten far en lavere fasthetsklasse. Ta­ bell 6.6 gjengir noen av kvalitetskravene til trelast i de mest brukte fasthetsklassene.

Flatsidekvist

a. b. c. d. e.

Skyggepanel Rustikk med skra kant Rustikk med skarp kant Møllerstupanel Fastpanel

f. g. h. i. j.

Slettpanel (glattpanel) Vekselpanel med skarp kant Vekselpanel med rund kant Herregardspanel (vekselpanel) Tommerpanel

Figur 6.18 Kvist

Figur 6.17 Innvendig panel - noen eksempler

Sortering av trelast Sagbrukene sorterer trelasten ut fra krav til utseende og styrke. Sortering etter utse­ ende gjelder trelast som ikke skal ha noen bærende funksjoner, for eksempel høvel-

106

KAPITTEL 6

SORTERING ETTER UTSEENDE Sortering av trelast etter utseende gjelder først og fremst for høvellast. Trelasten deles inn i 1. sortering og 2. sortering (klasse 1 og klasse 2) etter hvilke, hvor store og hvor mange visuelle virkes­ feil trelasten har. Tabell 6.7 viser noen ek­ sempler pa generelle kvalitetskrav til høvel-

Tabell 6.6 Eksempler på kvalitetskrav for konstruksjonslast i NS 3080

Virkesfeil

T24

T30

T18

For tykkelser større enn 30 mm, høyst 8 mm pilhøyde målt over 2 m lengde

Flatbøy Fuktighet

Høyst 20 % fuktighet for 95 % av partiet opptil 22 % fuktighet for det øvrige

Kantkrok

Høyst 5 mm pilhøyde over 2 m lengde Godtas

Kvaelommer

I kantsiden: 2/3 av tykkelsen, men høyst 70 mm for firkant I flatside: 1/3 av bredden, men høyst 50 mm

Kvist Enkeltkvist

1 kantside: 1/3 av tykkelsen, men høyst 50 mm for firkant I flatside: 1/6 av bredden

I kantsiden: 1/2 av tykkelsen, men høyst 50 mm for firkant I flatside: 1/4 av bredden, men høyst 50 mm

Tørkesprekk

Kortere sprekker i en av flatsidene med samlet lengde inntil halve tre­ lastens lengde godtas, men ikke i kantsidene

Godtas over hele lengden, men ikke gjennomgående og ikke sammenhengende. Kantsidesprekk skal ikke bryte hjørnet

(NS 3080 - utdrag tabell 2)

Tabell 6.7 Eksempler på generelle krav til høvellast i NS 3180

Klasse 2 - Forside

Klasse 1 - Forside Kvist i flatsider* t.o.m 70 mm

Synlig bredde over 70 mm

største antall, totalt

8 + perlekvister

16 + perlekvister

herav tørre

3 + 3 perlekvister

3 + 5 perlekvister

frisk kvist, maks. størrelse

1/2 av synlig bredde

1/3 av synlig bredde. 50 mm maks.

fast, tørr kvist, maks. størrelse

1/4 av synlig bredde

20 mm maks.

løs kvist

Tillates ikke

3 stk. 20 mm maks. I bord med tykkelse mindre enn 19 mm. 1 stk. 1/10 av synlig bredde eller to mindre

barkringkvist

Tillates om de er små elltar ubetydelige

1 stk. 1/4 av synlig bredde. 3 stk. 1/6 av synlig bredde, 20 mm maks.

råtekvist, kvisthull

Tillates ikke

1 stk. 1/10 av synlig bredde eller 2 mindre

Tennar

Tillates i meget begrenset omfang. Utpreget tennar i enden tillates ikke

Tillates i begrenset omfang. Utpreget tennar i enden tillates ikke

Vre

Tillates ikke

En mindre, lukket vre på last bredere enn 100 mm tillates, dog ikke nær kant

Kvaelommer større enn 1 x 25 mm

Kantstil: 1 stk. 2 x 35 mm, ikke gjennomgående. Flatliggende tillates ikke

Kantstilt: 3 stk. 3 x 50 mm eller flatliggende: 1. stk. liten. Tørre eller tomme kvaelommer tillates

Føyrer, barkflak

Tillates ikke

Bredder til og med 100 mm: 1 stk. liten, ubetydelig. Bredder over 100 mm: 1 stk. større

*) Tillatt antall kvister justeres i forhold til det angitte, avhengig av kvistenes størrelse.

(NS 3180 - utdrag tabell)

BYGNINGSMATERIALER

107

Ns T18 S Figur 6.19 Eksempel pa merking av trelastfra sagbruk som er tilsluttet Norsk Trelastkontroll

last slik de er beskrevet i Norsk Standard (NS 3180 Generelle krav til høvellast). I ta­ bellen ser vi for eksempel at løs kvist ikke tillates i høvellast klasse 1, mens det i klasse 2 tillates løs kvist i nærmere bestemt omfang og størrelse. En del sagbruk leve­ rer høvellast i sakalt «sams sortering». Normalt skal en slik sortering inneholde 40 °o 1. sortering og 60 % 2. sortering. Vi skal være oppmerksom pa at en virkesfeil som isolert sett skulle ført til nedklassifisering, blir tolerert dersom kvalite­ ten pa materiallengden ellers ligger tyde­ lig over minimumskravet. Det enkelte virkesstykket vil derfor ikke alltid falle innenfor de oppsatte grensene.

SORTERING PA BYGGEPLASSEN Det er i utgangspunktet trelastbrukenes og byggevarefir maenes ansvar a levere trelast som tilfredsstiller kvalitetskravene bade nar det gjelder styrke og utseende. Men selv en god kvalitetssortering kan slippe igjennom partier som ikke tilfredsstiller kravene. Tømrerne pa byggeplassen ma derfor selv foreta en vurdering av trelas­ ten og legge til side og returnere de mate­ rialene som ikke holder mal. Nar det gjelder styrkesortert trelast etter Norsk Standard, forutsetter NS 3080 at vi skal spre materialer med virkesfeil som virker inn pa styrkeegenskapene selv om de holder mal i henhold til standarden. Det innebærer at styrkereduksjon pa grunn av virkesfeil som ligger helt opp mot det tillatte maksimum, skal kunne motvirkes 108

KAPITTEL 6

av andre materialer med forholdsvis sma virkesfeil. Selv om høvellast og annen trelast er sortert etter utseende, har tømreren an­ svar for at trelasten i bygget framstår med et godt helhetsinntrykk. Hvis et panelbord har en virkesfeil nær enden, bør vi kappe vekk virkesfeilen uavhengig av sor­ tering. Bord med virkesfeil langs kanten bør tas til siden og bli brukt i hjørner, un­ der taklister e.l. Vi må heller aldri plassere to eller flere godt synlige virkesfeil nær hverandre, men sørge for å spre feilene jevnt over hele flaten.

MERKING OG KONTROLL AV TRELAST Norsk Trelastkontroll er en frivillig kon­ trollordning for trelast. Sagbruk som er til­ sluttet ordningen, merker all konstruk­ sjonslast med et spesielt merke som viser fasthetsklassen til trelasten. Se figur 6.19.

Limtre Trebjelker som skal går under betegnelsen limtre, skal i tverrsnittet besta av minst fire lameller med tilnærmet parallell fiberretning. Se figur 6.20. Lamellene har en standardtykkelse pa 33 mm, er fingerskjøtt i lengderetningen og består av trelast med fasthetsklasse T30.

Limtre har en fasthetsklasse som heter L40, og det skal tåle 40 % høyere strekk-, trykk- og bøyningsspenninger enn trelast i klasse T30. Årsakene til disse gode styrke­ egenskapene er først og fremst at virkesfeil som sprekker og kvist kan unngås el­ ler blir jevnere fordelt. Limtre brukes i bærende konstruksjo­ ner med store spenn. I småhus brukes det særlig som søyler og dragere, i større bygg som treleddsrammer, buer eller takbærere med ensidig eller tosidig fall. Bjelker av limtre leveres i gran eller furu og blir lagerført med bredder på 80, 100, 120 og 140 mm og høyder på blant annet 160, 200, 240, 280, 300, 320, 360 og 400 mm. Søyler leveres med tverrsnittsdimensjoner tilpasset bjelkebreddene. Limtre av furu kan være trykkimpreg­ nert. Limtre av gran leveres i to kvaliteter - A og B. Kvalitet A er den vanligste. Bjel­ kene er her glatthøvlet og de blir levert pakket i plast. Alle limtreprodusenter er tilsluttet den frivillige kontrollordningen Norsk Limtrekontroll. Ordningen svarer på mange

måter til ordningen som finnes for konstruksjonsvirke. Se figur 6.21.

Fingerskjøting Lange trebjelker og utvendig justert kled- Rammer og buer: ning er ofte fingerskjøtt i fiberretningen. side 64 Slik kan man få utnyttet trelasten bedre, og man kan få mye større materiallengder enn ellers. Se figur 6.22. Fingerskjøting av konstruksjonslast til veggstendere, golvbjelker eller taksperrer skal ikke føre til at styrkeegenskapene blir dårligere. Fingerskjøter skal nemlig ikke være svakere enn andre tillatte virkesfeil i samme fasthetsklasse.

PRODUSENTENS NAVN

SERIE NR. GCQVJEW

AV

NORSK

EuJ 40 UMTREKONTROLL

Figur 6.21 Eksempel på merking av limtre

Fingerskjøtkontrollen er den frivillige kontrollordningen for fingerskjøtt trelast. Sagbruk som er tilsluttet ordningen, skal merke materialene med fasthetsklasse og

kontrollens merke. Se figur 6.23.

(f)

24

Figur 6.23 Merking av fingerskjøtt trelast

Figur 6.22 Fingerskjøting BYGNINGSMATERIALER

109

Fordi platematerialet i steget er mer formstabilt enn heltre, krymper I-bjelker mindre enn heltrebjelker. Vi ma derfor ald­ ri bruke I-bjelker og heltrebjelker om hver­ andre i det samme bjelkelaget. Faller man for denne fristelsen, kan det lett oppstå ujevnheter i golvet og større fare for knirk.

Figur 6.24 I-bjelker

Sammensatte bjelkeprofiler I-BJELKER Et alternativ til bjelker og stenclere av tre­ last er såkalte I-bjelker. De har et steg av et platemateriale og flenser av 45 x 45 mm trelast. Flensene er limt til steget med et sterkt, vannfast lim. I Norge blir det stort sett brukt to typer I-bjelker: Ranti-bjelken har steg av 10 mm fuktbestandige spon­ plater, mens Masonite-bjelken har steg av 8 mm impregnerte trefiber plater. Se figur 6.24. En av fordelene med I-bjelker er at de veier lite og blir produsert med bjelkehøyder fra 150 til 500 mm. Sammenlignet med bjelker i heltre har de en god del større stivhet. Pa grunn av de store bjelkehøydene kan de også brukes over ganske store spenn. I-bjelker er dyrere enn bjelker av heltre, men normalt vil det lønne seg a bruke I-bjelker nar bjelkespennet er ca. 4,07,0 m. Ulempene ved I-bjelkene er blant annet at de har en begrenset bæreevne ved konsentrerte laster. Dessuten er sammen­ føyninger ved utvekslinger o.a. arbeidskre­ vende sammenlignet med heltre.

110

KAPITTEL 6

GITTERBJELKER Gitterbjelker er et annet alternativ til bjel­ ker av heltre i større bygg med store spenn. Gitterbjelker med diagonaler av stål leve­ res med bjelkehøyder på 200 til 500 mm og er best egnet til spennvidder fra 5 til 9 m. Gitterbjelker med diagonaler av tre har vanligvis en høyde pa 7-10 % av spenn­ vidden, minimum 300 mm. Se figur 6.25.

Overgurt

Figur 6.25 Gitterbjelker - diagonalene kan være av tre eller stal

Trebeskyttelse Tre er et naturprodukt. Det er derfor ut­ satt for angrep av sopp og skadedyr som enten finner næring i eller en bolig i ve­ den. Selv om den harpiksholdige kjerne­ veden i furu er svært motstandsdyktig, må vi i praksis alltid beskytte både gran og furu mot angrep fra sopp og skadedyr. Det viktigste i all trebeskyttelse er å sørge for at fuktinnholdet i trevirket ikke blir for stort. De farligste råtesoppene kre­ ver for eksempel et fuktinnhold på 20 % eller mer. Angrep på og nedbryting av tre­ virke kan motvirkes ved konstruktiv eller kjemisk trebeskyttelse. Konstruktiv trebeskyttelse. Erfaring fra undersøkelser viser at byggskader ofte skyldes feilaktige eller dårlig utførte kon­ struktive løsninger. Den konstruktive tre­ beskyttelsen betyr at vi skal hindre at vann trenger inn i konstruksjonen. Vann som li­ kevel trenger inn, skal kunne luftes eller dreneres ut igjen.

Kjemisk trebeskyttelse. Den kjemiske trebeskyttelsen deles i to hovedgrupper:

trykkimpregnering og overflatebehand­ ling. Formålet med impregneringen er først og fremst å gjøre fuktig trevirke mer mot­ standsdyktig mot angrep og nedbryting, mens overflatebehandlingen til en viss grad også forhindrer at fuktighet trenger inn i veden. Behovet for å kunne behandle treverk slik at det ble motstandsdyktig mot sopp og skadedyr, er ikke nytt. For 2000 år siden dyppet kineserne treverk i saltvann for å øke holdbarheten. «Sal­ ting» av tre med vanlig koksalt ble også brukt ved bygging av treskip, og tre­ virke fra drivtømmer ble av samme grunn foretrukket når man skulle lage trehøvler.

Trykkimpregnering Ved trykkimpregnering blir impregneringsvæsken presset inn i veden ved hjelp av høyt trykk i store væskefylte tanker. Celleveggene blir her mettet med et impregneringsstoff som vanligvis består av sal­ ter oppløst i vann eller oljeløste impregneringsmidler, for eksempel kreosot. Sal­ tene i de norske impregneringsmidlene stammer fra grunnstoffene kopper, krom, arsen, bor eller fosfor. Disse saltene reage­ rer etter impregnering og uttørking med treet og blir fiksert slik at de ikke lar seg oppløse i vann igjen. I Norge er det stort sett bare furu som blir trykkimpregnert. Gran lar seg ikke trykkimpregnere fordi vedcellene lukker seg helt i tørkeprosessen og ikke slipper impregneringsvæsken inn i veden. IMPREGNERINGSKLASSER Regler for trykkimpregnering av trevirke finnes i Norsk Standard (NS-Insta 140). Standarden deler trykkimpregnert trelast inn i fire klasser: M, A, AB og B. Klasse M anbefales når trevirket er i kon­ takt med sjøvann, og beskytter mot ma­

rine borere som pælemark og pælekreps. Klasse A er den vanligste impregnerings-

klassen for trelast til bygningsbruk og gir beskyttelse mot både råtesopper og skadeinnsekter. I utgangspunktet er klassen be­ regnet til bruk når treet er i direkte kon­ takt med jord, eller når det står varig plas­ sert i ferskvann. Men impregnert trelast i klasse A bør også brukes i konstruksjo­ ner som det er vanskelig å inspisere eller skifte ut, og der personsikkerheten krever det, for eksempel i sviller, utvendige trap­ per eller balkongbjelker.

BYGNINGSMATERIALER

111

Klasse AB anbefales for annen trelast

som har behov for beskyttelse, og som er plassert over mark. Klasse B er en impregneringsklasse som bare brukes i trevirket i vinduer og dører. I klassene M, A og AB skal impregneringsvæsken ha full inntrengning helt

inn til kjerneveden. Det vil si at all yteved skal være impregnert. Se figur 6.26. Nar vi kapper impregnert trelast, skal vi alltid etterbehandle endeveden ved a dyppe trelasten i et egnet beskyttelsesmiddel - for eksempel Antiparasitt, Impex,

Figur 6.26 Inntrengning av impregnenngsvæske. Iklasse M, A og AB skal hele yteveden være impregnert

Standardiseringsforbundets merke

Us

Ss

Klassebetegnelsen

KAPITTEL 6

BRUK AV TRYKKIMPREGNERT TRELAST Som en hovedregel må vi bruke impreg­ nert trelast når trevirket har kontakt med jord. Det samme er tilfellet der det er høy fuktighet i lengre tid, og der det er dårlig luftsirkulasjon. Vi ma vurdere a bruke impregnert tre­ last der klimapåkjenningene er store, der det er fare for utvikling av råtesopp og an­ grep av skadeinsekter, og der reparasjons­ arbeider vil koste uforholdsmessig mye. VERNETILTAK Før impregnerte materialer blir brukt på byggeplassen, er det viktig at impregneringsvæsken har fått tørke ut. Det gjelder spesielt kreosotimpregnerte materialer, fordi kreosotolje pa bar hud kan føre til eksem, spesielt når det blir arbeidet i sterkt sollys. Kreosot i øynene kan føre til øyeska­ der. Bar hud bør derfor beskyttes med hudkrem med solfilter og med at man bruker hansker. Saltimpregnerte materialer innehol­ der mange stoffer som i store konsentra­ sjoner kan være svært giftige. Slike mate­ rialer bør derfor ikke brennes, blant annet fordi asken vil inneholde store mengder av stoffet arsen (arsenikk). Arsen er i høye konsentrasjoner svært giftig.

Firmanummer

B

98

AB

99

A

99

M

99

Figur 6.27Eksempelpa merking av impregnert trelastfra bedrifter tilsluttet den frivillige kontrollordningen Norsk ImpregneringskontroU

112

Xylamon el.l. Denne behandlingen er vik­ tig fordi endeveden er særlig utsatt for vanninntrenging pa grunn av kapillærsuging.

Overflatebehandling Utvendig overflatebehandling tar først og fremst sikte på å beskytte trevirket mot sollys, fuktighet og soppangrep. I motset­ ning til impregnering gir overflatebe­ handlingen en begrenset beskyttelse, fordi den bare trenger ned i det ytterste laget av materialene.

Hvis ubeskyttet treverk blir utsatt for direkte sollys og fuktighet, begynner straks en hurtig nedbryting av overflaten. Treverket blir «værgrått», løst og flossete. Dette gjør at ubehandlet trevirke allerede etter to-fire uker far en overflate som er sa svekket at den er dårlig egnet til overflate­ behandling. Skal for eksempel utvendig kledning overflatebehandles, bør det der­ for skje straks kledningen er satt opp helst på forhand.

FARGER Det er fargestoffene (pigmentene) i over­ flatebehandlingen som beskytter treet mot denne nedbrytingen. Er fargestoffet helt ugjennomsiktig, gir det best beskyttelse mot sollys. Mørke farger absorberer varmestråler best og gir stor soloppvarming, rask ut­ tørking og dermed fare for oppsprekking av treet. På den andre siden vil for eksem­ pel en mørk kledning holde seg så tørr at råtefaren blir liten - temperaturen kan ogsa bli så høy at all sopp blir effektivt utryddet.

Lyse farger gir liten soloppvarming og mindre oppsprekking, men langsommere uttørking og dermed større fare for sopp­ angrep.

TYPE OVERFLATEBEHANDLING Vi har tre hovedtyper utvendig overflate­ behandling: Maling og lakk, beis og soppog msektbekjempende midler. Maling og lakk gir trevirket en tett vann­ avstøtende film på overflaten. Så lenge fil­ men er hel, vil den holde vann ute og ned­ sette fuktbevegelser i treverket. Det er spe­ sielt viktig at en malt utvendig kledning får anledning til å tørke ut pa baksiden (luf­ tet kledning). Maling inneholder også soppdrepende midler. Beis har varierende inntrengning i trevir­ ket. Avhengig av trevirket og beistypen

varierer inntrengningen fra under 1 mm til noen fa mm. Beis inneholder fargestof­ fer og vannavstøtende komponenter. I til­ legg har de fleste beisene sopp- og insekt­ gifter som beskytter trevirket der beisen har trukket inn. Sopp- og insektbekjempende mid­

ler brukes for eksempel til å beskytte endeved når vi kapper trykkimpregnert trelast. Beskyttelsen er avhengig av inntrengnin­ gen som sjelden blir mer enn noen fa mil­ limeter. Dypest inntrengning far vi når ma­ terialene blir dyppet og eventuelt far stå en stund i en bøtte med beskyttelsesmidlet. Alternativet er flere gangers påstrykning med pensel vått i vått.

Konstruktiv trebeskyttelse Konstruktiv trebeskyttelse betyr at man utformer og planlegger bygningen slik at treverket aldri skal bli utsatt for stor fuk­ tighet over lang tid. For å oppnå det kan vi ta utgangspunkt i følgende punkter: • Fuktighet utenfra skal stoppes lengst mulig ute i konstruksjonen og skal le­ des raskt bort (taktekking, utvendig kledning, beslag osv.). • Varm og fuktig luft må fra innsiden ikke kunne trenge inn i konstruksjonen (dampsperre, tette gjennomføringer osv.). • Fuktighet inne i konstruksjonen ma ikke stenges inne, men ha mulighet til a tørke ut (diffusjonsapen vindsperre, ventilert luftspalte osv.). • Trevirke ma ha en god avstand fra «fritt» vann eller være isolert med kapillærbrytende sjikt (grunnmurpapp, plastfolie, avstand til terreng eller beslag osv.). • Luftfuktigheten i kryperom og kjellere må være sa liten som mulig (ventilasjon, plast, drenering osv.)

Bade av hensyn til byggekostnad, miljø og utseende vil det alltid være best a utføre BYGNINGSMATERIALER

113

trekonstruksjoner slik at det ikke er nød­ vendig å bruke giftige impregneringsmidler. Figur 6.28 gir noen eksempler på utvendige konstruksjonsdetaljer i tre som tar hensyn til den konstruktive trebeskyt­ telsen.

Oppgaver 1 2

3

4

5

6 7

8

9 10

Figur 6.28 Konstruktiv trebeskyttelse - eksemplerpa noen utvendige konstruksjonsdetaljer

114

KAPITTEL 6

11

Hvilke tverrsnittsdimensjoner brukes for justert skurlast? Du har mottatt en pakke med justert skurlast og er usikker pa om trelasten tilfredsstiller kvalitetskravene i Norsk Standard. Hvor kan du finne opplysnin­ ger som vil hjelpe deg? Lag en skisse av en type sagskur (se figur 6.14) som vil gi flest mulige kantskarene bord. Hva mener vi med betegnelsen profil i forbindelse med framstilling av høvel­ last? Hvordan definerer vi en Iimtrebjelke. og hvilke styrkeegenskaper har limtre sammenlignet med vanlig trelast? Hva er fordelene ved I-bjelker? Vis ved tegning hvordan et kantskåret og et flaskskåret bord krummer seg ved krymping. Hvorfor oppstar det torkesprekker i tre­ last? Vis på en tegning hvordan tverr­ snittet kan sprekke. Hva mener vi med konstruktiv trebe­ skyttelse? Hvilken impregneringsklasse skal vi bruke for trelast som har direkte kon­ takt med jord? Hva er kravet til inn­ trengning for impregneringsvæsken i denne klassen? Har fargen på overflatebehandlingen noen betydning for treverket?

Isolasjonsmaterialer KLASSEINNDELING OG MERKING Isolasjonsmaterialer blir inndelt i klasser etter hvor stor varmeledningsevne mate­ rialet har. Et isolasjonsmateriale i klasse 36 har for eksempel en varmeledningsevne på 0,036 W/mK. Isolasjonsmateriale som har lav varmeledningsevne, isolerer godt mot varmetransport og har dermed god varmeisoleringsevne. Se tabell 6.8. Materialenes varmeledningsevne og klassifisering blir bestemt ved laboratoriemålinger etter bestemte regler fastsatt i Norsk Standard (NS 8046). Isolasjons­ materialene skal merkes med varemerke, isolasjonstype og klasse, for eksempel Rockwool - bygningsplate - 36. MINERALULL I Norge blir det produsert to typer minera­ lull: steinull (Rockwool) og glassull (Glava). I praktisk bruk har begge mineralulltypene stort sett de samme egenska­ pene. Utover den rent tekniske varmeisoleringsevnen legger man vekt på disse egenskapene hos mineralullisolasjon: • Brann. Mineralull er klassifisert som ikke-brennbar. Steinullfibrene mykner ved 1100-1200 °C og glassullfibrene ved

600-700 °C. I noen brannkonstruksjoner må man derfor bruke steinull for å oppnå kravet til brannmotstand. • Fuktighet. Mineralull har liten kapillær sugeevne, men kan ta opp store mengder vann hvis den blir liggende ubeskyttet eller direkte i vannsøl. • Nedbryting. Mineralull inneholder in­ gen næringsstoffer. Den blir derfor ikke angrepet og brutt ned av sopp eller an­ dre mikroorganismer. • Formstabilitet. Mineralull er elastisk, lett å tilpasse og holder formen godt et­ ter montering. God tilslutning til bjel-

Tabell 6.8 Varmeledningsevne og tetthet for noen isolasjonsmaterialer

MINERALULL Lett mineralull - klasse 36 - klasse 39 Løs mineralull - åpen flate - lukket rom Tung mineralull - under golv - markisolasjon

SKUMPLAST Ekspandert polystyren - klasse 36 - mot jord Ekstrudert polystyren - klasse 30 Polyuretanskum - tilskåret - med støpehud

Varme­ lednings­ evne W/mk

Tetthet kg/m3

0,036 0,039

20-31 15-25

0,045 0,039

15-50 40-70

0,036 0,065

100-150 150

0,036 0,050

20-50 10-20

0,030

s- 26

0,028 0,026

& 28 > 28

(NB! Byggdetaljblad 375.344)

ker og stendere er viktig for å oppnå god varmeisolering. Steinull er en del stivere og dermed noe mer formstabil enn glassull. Derimot er glassull mer elas­ tisk og smidig å arbeide med. På grunn av elastisiteten må vi være spesielt opp­ merksom på at glassull lett kan bli pres­ set for mye sammen under montering. Tynne mineralullmatter er alltid av glassull. • Trykkstyrke. I en del konstruksjoner er mineralull utsatt for trykkbelastninger, for eksempel under betonggolv på grunnen eller ved markisolering. Slik mineralull er alltid steinull. Tung trykkfast steinull med tetthet på 100-150 kg/ m3 har en trykkfasthet pa 8-19 kN/m2. Mineralull har likevel såpass liten trykk­ fasthet at den ikke skal brukes under fundamenter - her ma man bruke pla­ ter av ekstrudert polystyren med trykk­ fasthet på 80-200 kN/m2. BYGNINGSMATERIALER

115

• Volum. Mineralullisolasjon tar mye

plass pa bygget før den er lagt inn i veg­ ger, tak og etasjeskillere. En fordel med glassullisolasjon er at hver pakke inne­ holder 60-70 % mer isolasjon enn ved levering av steinull. KONTROLL De fleste isolasjonsfabrikkene er underlagt en frivillig kontrollordning - VlF-kontrollen. Det er Norges Byggforskningsin-

Figur 6.29 VIF-kontroUens merke

stitutt (NBI) i Trondheim som foretar laboratoriemålinger av varmeledningsevne, dimensjoner og tyngdetetthet. HELSEFARE OG MINERALULL Fiberstøvet fra mineralull kan lett føre til kløe, utslett og irriterte slimhinner i nese og hals. Se tabell 6.9. Direktoratet for arbeidstilsynet har klassifisert de minste fibrene fra minera­ lull som et mulig kreftframkallende stoff (K) i Arbeidstilsynets liste over «ad­ ministrative normer» for forurensning i arbeidsatmosfæren 1990 (best.nr.361). Lis-

Tabell 6.9 Støv ved isoleringsarbeid. Tabellen under viser gjennomsnittlig konsentrasjon av total støvmengde (mg/m3) og antall luftbårne respirable fibrer (per cm3) under forskjellig isoleringsarbeid med mineralull. Arbeid

Etterisolering av eksisterende bygninger

Isolering av nye bygninger Sprøyting

Opphenging av matter

Total støvmengde mg/cm3

Respirable fibrer antall/cm3

11,6

1,11

2,6

0,57

13,5

0,51

4,2

0,60

(Hallin, Mineral wool dust in construction sites, Report 1981/09/01, Bygghålsan, Sweden, 1981)

116

KAPITTEL 6

ten angir hvor mange slike fibrer som er tillatt per volumenhet luft. Risikoen for a få lungekreft på grunn av arbeid med mineralull er omdiskutert. Det er innånding av de minste fibrene i mineralullstøvet som er spesielt farlig, og som kan medføre kreftfare. Fordi de minstre fibrene blir hengende lenge i luften, er også risikoen for innånding av disse fi­ brene til stede. Tømrerens utgangspunk­ tet for all behandling av, og alt arbeid med, mineralull må derfor være at innåndingen av fiberstøvet ma begrenses til et absolutt minimum. I den ferdige konstruksjonen vil mi­ neralull normalt ikke føre med seg noen helsefare. Men fordi mineralull lett avgir store mengder fiberstøv, skal mineralullisolasjonen alltid være forseglet med luftette sjikt på begge sider. Det er også viktig at alt fiberstøv fra byggeperioden blir fjernet omhyggelig før huset blir over­ levert til byggherren.

VERNEREGLER Ved arbeid med mineralull på bygge­ plassen kan det bli ganske store mengder støv i luften. For å unngå helseskader bør vi derfor følge disse vernereglene: • Isoleringsarbeid bør foregå i avgrensede perioder uten uvedkommende til stede. • Det må legges stor vekt på renhold og orden under arbeidet. Ikke la små mineralullbiter ligge og slenge - putt kapp i plastsekker. Støvet bør fjernes re­ gelmessig, helst med støvsuger. Ved fei­ ing bør golvet fuktes. • Ved skjæring av mineralull skal man alltid bruke kniv - ikke sag. Dette gir mindre støvproduksjon. • God gjennomlufting av lokalet gir min­ dre støvkonsentrasjon. • Ved alt arbeid med mineralull skal man bruke støvmaske med P2-filter. • Ved arbeid med mineralull over hodehøyde bør man bruke beskyttelsesbriller

eller visir, et hodeplagg og eventuelt en overtrekksdress med glatt overflate og tettsittende krage og mansjetter. CELLULOSEFIBER Dette isolasjonsmaterialet består av opp­ revet returpapir tilsatt brannhemmende og impregnerende mineralsalter. Løs cellulosefiber har en ull-lignende

konsistens og brukes til innblasing i hul­ rom i vegger, tak eller bjelkelag eller som løsfyll på åpne loftsflater. Isoleringsevnen til løst cellulosefiber er den samme som for løs mineralull - se tabell 6.8. Sprayfiber er cellulosefiber tilsatt et bin­ demiddel. Den får en grøtaktig konsistens og blir sprøytet direkte på de flatene som

skal isoleres. Cellulosefiberisolasjon er impregnert med ganske store mengder kjemiske stoffer - blant annet boraks og borsyre. Boraks er et salt som er klassifisert som helseskadelig. Borsyre er etsende og giftig i høye konsentrasjoner. Dessuten avgir celluloseisolasjonen støv nar man arbei­ der med den. Det blir derfor anbefalt a bruke åndedrettsvern, tettsittende briller og hansker under arbeid med all cellulose­ fiberisolasjon.

MATTE Tykkelse: 25-150 mm Bredde: 570 mm Lengde: 3600-9600 mm

PLATE Tykkelse: 50-250 mm Bredde: 570 mm Lengde: 870 og 1200 mm

SYDD MATTE Tykkelse: 50 mm Bredde: 900 og 1200 mm Lengde: 5000 og 10 000 mm

RAFTEPLATE Tykkelse: 200 og 250 mm Bredde: 570 mm Lengde: 300 og 400 mm

Figur 6.30 Mineralull leveres i ulike former og formater. Her er noen fa eksempler

Skumplast Skumplast er en fellesbetegnelse pa lette isolasjonsmaterialer laget av plaststoffene polystyren og polyuretan. Materialet leve­ res i plater, blokker, rørskåler og som eneller tokomponentskum. Isolasjonen er svært brennbar og av­ gir giftige gasser under brann. Skumplast kan derfor ikke brukes uten videre i rene trekonstruksjoner. Hovedregelen er at iso­ lasjonen skal være beskyttet pa begge si­ der av ubrennbare platematerialer. Polystyren er likevel godkjent til bruk i flytende kjellergolv under trebaserte golvplater, for eksempel 22 mm sponplater.

Ekspandert polystyren (EPS) blir

framstilt ved at små plastkuler ekspande­ rer under oppvarming og smelter sammen i kontaktpunktene. Handelsbetegnelser er for eksempel Isopor og Sundolitt. Vanlige bruksområder er isolering under betong­ golv pa grunnen, og markisolasjon. Trykk­ fastheten er cirka 20-30 kN/m2 - det vil si større enn tung mineralull, men mindre enn ekstrudert polystyren. Ekstrudert polystyren (XPS) blir fram­

stilt ved at flytende plastmasse tilsettes en gass som ekspanderer og danner sma BYGNLXGSA LATER! ALER

117

lukkede gassfylte porer. Den lukkede cellestrukturen gir isolasjonen spesielt høy varmeisoleringsevne, lite fuktopptak og stor trykkfasthet. Trykkfastheten ligger i området 80-200 kN/m2 og gjør at isolasjo­ nen egner seg godt til isolering under fun­ damenter. Polyuretanskum (PUR) brukes særlig til tetting av fuger ved montering av dører og vinduer. Det ferdig herdede skummet blir lett nedbrutt av sollys og ma derfor alltid beskyttes. Ved arbeid med polyuretanskum slippes det ut skadelige gasser - sørg der­ for for god ventilasjon. Hudkontakt med skummet før det er herdet, kan dessuten gi allergi.

KFK I mange skumplastprodukter brukes det ozonnedbrytende KFK-gasser som ekspansjonsgass. Men de fleste produktene kan ogsa fås i en mer miljøvennlig utgave der for eksempel vanndamp er brukt i framstillingspro­ sessen.

Oppgaver 1 2

3 4

118

KAPITTEL 6

Hva betyr det nar et isolasjonsmate­ riale er merket med klasse 36? Hvilke egenskaper legger man vekt på for varmeisolasjonsmaterialer? Hvordan vil du beskytte deg mot det skadelige støvet fra mineralullisolasjon? Hva er forskjellen pa ekspandert og ekstrudert polystyren?

Tettingsmaterialer Dampsperre Dampsperra skal hindre at varm og fuk­ tig inneluft trenger ut i den isolerte kon­ struksjonen. Skjer det, vil det føre til varmetap og fuktskader. Dampsperras vik­ tigste egenskaper er høy damptetthet og stor slitestyrke. I tillegg ma den være myk og føyelig slik at den er lett å arbeide med.

PLASTFOLIE Plastfolie av polyetylen er nesten ene­ rådende som dampsperre i isolerte kon­ struksjoner. I vegger brukes vanligvis fo­ lie med tykkelse 0,15 mm. En folie med tykkelse 0,06 mm har tilstrekkelig damp­ tetthet ifølge Norsk Standard (NS 3074), men en tykkere folie anbefales, fordi den har større slitestyrke og ikke blir sa lett ødelagt ved montering. Som fuktsperre i støpte golvkonstruksjoner brukes plast­ folie med tykkelse pa minst 0,2 mm. Plastfolier kan bli ødelagt av vanne og sollys. Det har vært eksempler pa at en­ kelte folietyper har smuldret opp bak panelovner. Det er derfor viktig a velge aldringsbestandige folier og eventuelt teip, bade med hensyn til varme og sollys (UV-stråling). DAMPBREMS Dampbrems er betegnelsen pa et tettesjikt som er mer diffusjonsapent enn plastfolie (Padiff). Den brukes gjerne sammen med varmeisolering av cellulosefiber, men kan ogsa brukes sammen med mineralull. Fordi plastfolien i de fleste tilfellene er det beste dampsperrematerialet, bør denne mer diffusjonsåpne dampbremsen bare nyttes etter anvisning fra den som har ansvaret for prosjekteringen av bygget.

Vindsperre

Materialer til fugetetting

Vindsperra skal først og fremst sørge for at kald uteluft ikke blåser inn i eller gjen­ nom den isolerte konstruksjonen. Det vil nedsette konstruksjonens varmeisolerende evne. Vindsperra skal ha liten luftgjennomgang, den skal være diffusjonsåpen og vannavvisende.

FUGEMASSE Det finnes et stort utvalg fugemasser pa markedet. De to viktigste gruppene er seigplastiske og elastiske fugemasser. Begge typer fugemasser påføres med fugepistol, og fugebredden bør ikke være større enn 15-25 mm.

PAP? Tradisjonell impregnert veggpapp (svartpapp) blir levert med bredder fra 0,67 til 1,35 m, avhengig av type. Pappen kan være impregnert med asfalt (Vaflex - Isola 600) eller med voks (Isbjørn). En annen papptype (Tetofol) er basert pa armert kraftpapir med bredder pa 1,25-1,35 m. En mye brukt vindsperre syntetiske fiberfolie (Rockwool, Isola, Icopal). Folien er tynn og lett a arbeide med, og den leve­ res med bredder pa 2,74 m, det vil si full etasjehøyde.

PLATER Porøse asfaltimpregnerte trefiberplater (Asfalt vindtett) har standard for­ mat pa 1,2 x 2,74 m og tykkelse 12 mm. Platene har en tendens til å krumme seg ved fuktopptak etter montering, men de har liten vekt og er lette a arbeide med. Gipsplater beregnet på utvendig bruk er mye brukt til vindsperre (Norgips U Gyproc U). Kartongen på platene er impreg­ nert slik at platene skal tale fuktighet. Stan­ dard bredde er 1.2 m og lengdene er 2,52,7-3,0 m. Tykkelsen på platene er 6 og 9 mm. Ulempen med gipsplatene er at de lett tar skade, og at de er relativt tunge. De porøse trefiberplatene og gips­ platene fungerer ogsa som vindavstivning nar de blir festet forsvarlig.

Seigplastiske fugemasser (akryl) bruker vi til fugetetting når fugene ikke blir ut­ satt for mye fuktighet, og nar bevegelsene i fugene ikke overstiger cirka 15 %. Fu­ gen bør være omtrent like bred som dyp. Se figur 6.31.

Seigplastisk fugemasse (akryl) 2 b

Elastisk fugemasse (silokon)

Figur 6.31 Fugetetting med fugemasse og bunnfyllingslist

PA'GXIX'GSMATERIALER

119

Elastiske fugemasser (silikon) brukes til fugetetting nar fugen kan bli utsatt for stor fuktighet, og ellers nar fugebevegelsene er store (maksimum 25 %). Nar vi bruker elas­ tiske fugemasser, bør fugen være dobbelt sa bred som dyp. Høyden pa heftflatene bør være minimum 8 mm. Enkelte materialer krever priming av heftflatene for a sikre at fugen ikke sprek­ ker opp. Skal fugen kunne tale større be­ vegelser, er det viktig at fugemassen ikke hefter innerst i fugen, men bare pa sidene (strikkeffekt). Det kan vi fa til ved a legge en bunnfyllingslist av cellegummi in­ nerst i fugen. Nar fugemassen er sprøytet inn, skal den glattes med en fugepinne av tre (eller en finger) som er dyppet i sapevann.

Fugeskum: Side 283

FUGESKUM Til fugetetting brukes ofte en-komponent polyuretanskum (PUR). Skummet leveres i trykkbeholdere og legges inn i fugen gjen­ nom en plastslange. Polyuretanskum er helsefarlig. Følg derfor produsentens anvisninger nøye. Fugebredden bør være minst 8 mm og høyst 20-30 mm. For a fa skikkelig heft bør fugedybden være minst 50-70 mm. Skal skummet herde, ma temperaturen ikke være under +5 °C. Man oppnår ras­ kere herding og bedre heft om fugen blir tilført fuktighet for skumming, for eksem­

Figur 6.32 Dytting av fuge mellom vegg og karm med mineralull (dyttestrimmel)

120

kapittel 6

pel med en blomstersprøyte. Fuger som blir tettet med polyuretanskum, ma be­ skyttes mot direkte sollys fordi skummet blir brutt ned av ultrafiolette stråler. DYTTEMATERIALE For a hindre store luftbevegelser i fugene dyttes de ofte med remser av glassull. Rem­ sene leveres på rull og har et tverrsnitt pa 25 x 60 eller 50 x 50 mm. Mineralull skal presses forsiktig inn i fugene slik at de ikke blir for hardt sammenpresset. Se figur 6.32. Nar en fuge skal tale brannbelastning, for eksempel rundt karmen i dører med brannkray bør vi bruke steinull som dyttemateriale. I slike tilfeller skal mineralulla ikke være løs og luftig, men litt mer kom­ pakt dyttet.

FUGELISTER Som vindtetting av fuger kan vi bruke fugelister av cellegummi. Pa figur 6.33 er det vist slike ættelister med ulike profiler.

Figur 6.33 Eksempler pd tetting av fuger med lister av cellegummi

Bygningsplater Trefiberplater Platene blir framstilt av tremasse som blir presset og herdet under sterk varme uten tilsetting av lim - harpiks og lignin i treet virker som bindemiddel. Trefiberplater avgir ikke sjenerende lukt og inneholder ikke allergiframkallende stoffer. Platene leveres med tykkelser fra 3 til 11 mm. Vanlig format for veggplater er 1,20 x 2,39 m - for himlingsplater 0,60 x 1,20 m. Platekantene kan være rette eller ha rett fals, kilfals eller en fasprofil. Se figur 6.34. Trefiberplater blir inndelt i to typer: pres­ sede plater og porøse plater.

Pressede plater. Veggplatene har en tyk­ kelse pa 11 mm, mens himlingsplatene er 9 mm tykke. Plater med tykkelse på 6 mm brukes ofte til oppussing av vegg eller golv - de må alltid monteres på et fast under­ lag. De tynneste platene pa 3 mm brukes mest som asfaltimpregnerte sutaksplater - det vil si som undertak for takstein.

Porose plater er idag vindtette plater med en tykkelse på cirka 13 mm. Ferdigbehandlede trefiberplater er malt på fabrikk. Platene blir også levert med ulike strukturer i overflaten.

Fas

Kortside

Taktro

Figur 6.34 Eksemplerpå kantprofilerfor trebaserte bygningsplater BYGNINGSMATERIALER

121

Sponplater Sponplater blir framstilt av trespon og et spesiallim med eller uten tilsetningsstoffer mot sopp. Tidligere avga sponplater store meng­ der formaldehyd - en irriterende og allergiframkallende gass. I dag har norske sponplateprodusenter forbedret produktene sine slik at avgassingen av formaldehyd ligger pa det samme nivået som andre til­ svarende produkter. Til bygningsbruk leveres sponplater i ulike tykkelser med 3 mm sprang fra 10 til 22 mm. Vanlig format for veggplater er 1,20 x 2,39 m, og for himlingsplater 0,60 x 1,20 m. Kantene kan være rette eller utfor­ met med not og fjær, fals eller fasprofil. Se figur 6.34. Standard sponplater brukes i tørre rom som kledning pa vegg og himling (12 mm) og som undergolv (22 mm). Fuktbestandige sponplater brukes til

vegger i vatrom, som undertak og som plattformgolv og ellers der platene kan bli utsatt for fuktighet. Ferdigbehandlede plater er belagt med

folie eller vinyltapet og blir brukt spesielt til himlinger.

Gipsplater INNVENDIG Gipsplater til innvendig bruk består av en kjerne med gips og tynn kartong pa begge sider. Platene blir levert med tykkelser pa 6 mm, 9 mm og 13 mm. Vanlig bredde pa platene er 1,20 m. Lengden varierer fra 2,40 til 4,80 m. Pa langsidene har platene enten rett kant eller forsenkede kanter for sparkling. Gipsplater har gode brann- og lydegenskaper og er lette a arbeide med. De er svært formstabile, slik at det ikke er stor fare for sprekker i skjøtene, forutsatt at de er riktig montert. Det gjør ogsa at gips­

122

KAPITTEL 6

plater er et ypperlig underlag for fliser ogsa i vatrom. Ulempen med gipsplatene er først og fremst at de har liten motstands­ evne mot slag og støt, og at man ma bruke spesialskruer for å henge opp tyngre ting i platene. Nar bart stål kommer i kontakt med gips, begynner stålet a ruste (korrodere). Man skal derfor bare bruke galvaniserte skruer eller spiker ved montering av gips­ plater. Standard gipsplater med tykkelse 13 mm blir brukt til kledning av vegger og tak. Platene festes enten med skruer eller spiker. Harde (robuste) gipsplater har samme

tykkelse og format som standardplatene. Denne platetypen egner seg til bygg og omrader hvor det stilles større krav til motstand mot slag og støt (korridorer, trappeoppganger, skoler osv). Platene fes­ tes med selvgjengende skruer. Rehabiliteringsplater av gips er 6 mm tykke og har en bredde pa 900 mm. Gips-

kjernen er glassfiberarmert. Platene festes til et plant underlag. Golvgips er tunge og sterke plater til un­ derlag for golvbelegg, bordgolv o.l. Platekantene er rette og gipskjernen er glassfi­ berarmert. Formatet er 600 mm x 2400

mm. UTVENDIG Gipsplater til utvendig bruk har en silikonbehandlet kjerne som er kledd med spesialkartong. Utvendige gipsplater (GU) har tykkel­

ser pa 6 - 9 mm. Vanlig lengde er 2740 mm. Platene blir blant annet brukt som utvendig vindtetting av yttervegger. Undertaksplater (GUT) har en tykkelse

pa 9,5 mm. Formatet er 1200 x 2400 mm. Platene er til bruk som kombinert under­ tak og vindsperre i isolerte takkonstruk­ sjoner.

Kryssfinerplater Kryssfinerplater med vannfast lim brukes i bygningsbransjen under betegnelsen konstruksjonskryssfiner. Platene har en stivhet (E-modul) som er tre ganger så høy som for sponplater. Standardformatet er 1,22 x 2,4 m, og tykkelsen varierer fra 9 til 19 mm. Vanlige bruksområder for kryssfiner­ plater er som undertak og plattformgolv.

Trebaserte plater og fuktighet I plater av spon, trefiber og kryssfiner er hovedmaterialet trevirke. Derfor har pla­ tene en del av de samme fukt-tekniske egenskapene som vanlig heltre. Trebaserte plater blir påvirket av luft­ fuktigheten og av direkte kontakt med vann. Når fuktinnholdet i platene øker, får de en dimensjonsøkning. Figur 6.35 vi­ ser lengdeendringen ved varierende relativ luftfuktighet. Vi ser at kryssfinerplater ut­ vider seg noe mindre enn trefiber- og spon­ plater. Trefiber- og sponplater vil for eksem­ pel få en lengdeøkning på cirka 1,5 mm per meter platebredde når den relative fuktig­ heten i luften stiger fra 30 % til 70 %. Trebaserte plater kan få en svelling av platekantene når de blir direkte utsatt for vann. Dette har særlig betydning for plattformgolv - se side 159.1 motsetning til heltre vil lengdeendringer og svelling i platene ikke gå helt tilbake selv om fukt­ innholdet blir redusert.

Kryssfinerplater

Figur 6.35 Fuktbevegelser i bygningsplater (Trehus, NBI1987)

Oppgaver 1 2 3 4 5

6

7

Hva slags materiale er det vanlig å bruke til dampsperre? Hva betyr det at plastfolier skal være aldringsbestandige? Nevn noen materialer som brukes som vindsperre. Nevn noen fordeler og ulemper ved gipsplater. Hva er fuktinnholdet i sponplater når den relative luftfuktigheten er 50 %? På et golv er det lagt 11 mm tykke trefiberplater. Platene er limt i skjøtene og ligger løst på et undergolv (flytende golv). Golvet er 8 m langt og 5 m bredt. Da platene ble montert, var den relative luftfuktigheten 40 %. På grunn av vannsøl i bygningen stiger den til 80 %. Hvor mye vil plategolvet utvide seg i lengden og i bred­ den? Hva er forskjellen på de to hovedtypene av fugemasse?

BYGNINGSMATERIALER

12i

K

A

P

I

E

L

Festemidler

Spiker Typer

Rund spiker brukes særlig til maskin-

Spiker blir framstilt av kaldtrukket tråd med firkantet, rundt, vridd eller annet tverrsnitt. Spikerdimensjonene angis med to siffer i millimeter. Det første er tykkel­ sen (d), det andre er lengden (1) på spike­ ren. For eksempel: 3,4/95. Se figur 7.1. Firkantet spiker med kvadratisk tverr­ snitt og flatt hode er den vanligste «hammerspikeren» til bærende trekonstruksjo­ ner. Når spikerhodet skal være minst mu­ lig synlig, bruker man firkantet dykkert. Dimensjonene varierer fra 1,4/25 til 6,0/200.

Firkantspiker

Firkantet dykkertspiker Rund spiker

skiferspiker.

Kamspiker har rundt tverrsnitt med en riflet eller preget overflate.

Vridd spiker har firkantet og vridd stam­ me. Disse spikrene har større motstand mot

uttrekk enn vanlig firkantet eller rund spi­ ker. Beslagspiker har tykk, rund stamme med kraftige, runde riller. De brukes til festing av bygningsbeslag. Platespiker har ofte en bølget eller svakt kammet overflate som gir større motstand mot uttrekk. Spikerhodet er tilpasset de ulike platetypene (gipsplater, sponplater osv.).

Stålspiker er laget av herdet stål og bru­ kes til spikring i betong eller mur, enten som håndspiker eller som skuddspiker i

Rund kamspiker

Vridd spiker - skruspiker Beslagspiker < libuMilhiiMiimm

spikring. Dimensjonene varierer vanligvis fra 2.2/35 til 3,1/90. Rund spiker med stort, flatt hode brukes ogsa som papp- og

-

Platespiker - plattformgolv

boltepistol. Dessuten finnes det en mengde andre spikerprodukter til handspikring og maskinspikring (dobbelthodet forskalings­ spiker. kramper osv.)

Platespiker - fiber og spon

.................. ■ Gipsplatespiker

Papp- og skiferspiker -iM

Stalspiker Dobbelthodet stillasspiker

Dobbelthodet forskalingsspiker

Figur 7.1 De vanligste spikertypene

Dimensjoner for firkantspiker 2.0/40 6,0/190 3.4195 2.8165 1,7/40 5.5/175 3,1/80 2.5/65 1.7/35 4.8/150 2.8/90 2.2/55 1.7/30 3.8/125 2.8/75 2.0/50 1.4/25

FESTEMIDLER

125

Overflatebehandling

Tverrbelastet spiker

All spiker skal være beskyttet mot korro­ sjon. Spiker leveres med følgende overfla­ tebehandling:

Spiker i trekonstruksjoner er festemidler som blir utsatt for kraftpåvirkning. Vi skjelner mellom tverrbelastning og aksial belastning (uttrekkspåkjenning). Kapasi­ teten (styrken) til spikerforbindelser blir beregnet etter regler i Norsk Standard (NS 3470).

Blank spiker har ingen overflatebehand­

ling (hvit etikett). Spikeren skal bare bru­ kes der det ikke skal forekomme fuktig­ het, for eksempel ved spikring av stendere eller bjelker som siden skal dekkes til av kledning, papp osv. Varmforsinket eller galvanisert spiker

(rød etikett) gir den beste rustbeskyttelsen. Samtidig vil det tykke sinkbelegget gjøre at spikeren sitter bedre enn blank spiker. Varmforsinket spiker brukes til spikring av utvendig kledning, i vatrom og andre steder der fuktighet kan komme til. Elektrolytisk forsinket spiker (grønn etikett) gir en begrenset rustbeskyttelse og blir brukt i tørre rom ved montering av innvendige paneler, listverk osv.

Tabell 7.1 Minste virkestykkelse (t) og forankringslengde (I’) ved tverrbelastning - d er spikertykkelsen

Virkestykke (t) Forankringslengde (!’)

Minste dimensjon med full kapasitet

Minste tillatte dimensjon

7d 12 d

5d 8d

KAPASITET Ved tverrbelastning av spiker er kapasite­ ten først og fremst avhengig av tre ting: spikertykkelsen (d), forankringslengden (1’) og virkestykkelsen (t). Se figur 7.3. Tabell 7.1 viser minsteverdier for vir­ kestykkelsen og forankringslengden i en så­ kalt enkeltsnittsforbindelse.

EKSEMPLER 1 Vi ser at en firkantspiker med dimen­ sjon 3,4/95 og full kapasitet må ha en forankringslengde på minimum 12-3,4 mm - 40,8 mm. 2 Vi ser at den minste tillatte dimensjo­ nen for en lask som skal festes med 2,8/75 firkantspiker er 5 • 2,8 mm = 14 mm. Full kapasitet får vi når las­ ken har en virkestykkelse på minst 7 ■ 2,8 mm = 19,6 mm.

(NS 3470)

Valg av spikerlengde En vanlig tommelfinger­ regel for valg av spiker er at spikerlengden bør ha en forankringslengde på minst 2/3 av spiker­ ens fulle lengde.

Figur 7.2

126

KAPITTEL 7

Figur 7.3 Tverrbelastet spiker. Forankrings­ lengde (l) og virkestykkelse (t)

Når forankringslengden er minst 12 d og virkestykkelsen er minst 7 d, kan vi i ta­ bell 7.2 finne den dimensjonerende ka­ pasiteten til hver tverrbelastet spiker. Tabellen gjelder når vi spikrer tre mot tre eller trebaserte platematerialer mot tre. Ved spikring av stålplater mot tre kan vi mul­ tiplisere kapasitetene med 1,25. Tabell 7.2 Dimensjonerende kapasitet per spiker per snitt målt i N - tverrbelastning Spikertykkelse 2,2

2,5

2,8

3,1

3,4

Rund spiker

250

306

367

432

501

Firkant­ spiker

311

381

457

538

624

Lastvarighetsklasse A (langtidslast) Fuktighetsklasse 1 og 2 Materialkoeffisient 1,2

Figur 7.4 Tverrbelastet spiker (Teknisk småskrift nr. 24, NTI)

I tabell 7.1 så vi at den minste tillatte virkestykkelsen (t) er 5 d. Ligger virkes­ tykkelsen mellom 7 d og 5 d skal kapasi­ teten i tabell 7.2 multipliseres med en fak­ tor på t/7 d. For å oppnå full kapasitet ved bruk av konstruksjonskryssfiner skal platetykkelsen (t) være minst 2,8 d for kryssfiner av løvtre, og minst 4,6 d for kryssfiner av nåletre. Kapasitetene i tabell 7.2 forutsetter at det inngår minst tre spiker i hver for­ bindelse. Når det bare blir brukt to spi­ ker, skal kapasiteten multipliseres med 0,7. Spiker i endeved regnes ikke som kraftoverførende.

FORBORING Tre har lav strekkfasthet på tvers av fib­ rene. Derfor kan veden sprekke, særlig ved spikring i tunge treslag som eik, teak, mahogni og kjerneved fra furu. Faren for oppsprekking oker ved store spikerdimensjoner, tørt trevirke og tynne virkestyk-

keiser, og ved spikring nær kantene på tre­ materialet. For å forhindre oppsprekking kan vi forbore, enten med plattbor eller vanlig spiralbor. Passende hulldiameter er 0,8-0,9 d. Ved slik forboring kan kapasite­ tene for rund spiker i tabell 7.2 multipliseres med 1,25.

MINSTEAVSTANDER I bærende konstruksjoner med tverr­ belastet spiker er det i Norsk Standard (NS 3470) utarbeidet regler for minste tillatte endeavstander (al-a3), kantavstander (bl-b2) og spikeravstander (cl-c2). Disse går fram av tabell 7.3 og figur 7.5.

EKSEMPEL På figur 7.4 er det vist 6 stk. 2,8/75 firkantspiker fra hver side. Virkestykkelsen og forankringslengden er så stor at vi får full kapasitet på spikringen (over henholdsvis 7 d og 12 d). I tabell 7.2 ser vi at hver spiker har en dimensjonerende ka­ pasitet ved tverrbelastning på 457 N. Ved langtidslast og fuktighetsklasse 1 og 2 tåler konstruksjonen derfor en belast­ ning på 12 • 457 N = 5484 N (548,4 kg).

FESTEMIDLER

127

Tabell 7.3 Minsteavstander ved spikring av bærende konstruksjoner - d er spikertykkelsen

Endeavstander (a). - til belastet ende - til ende av tredel med belastning tvers på firbrene - ubelastet ende

a1

15 d

a2 a3

10d 10d

Kantavstander (b): - til belastet sidekant - til ubelastet sidekant

b1 b2

10d 5d

Avstand mellom spikrene (c): - målt i kraftretningen - målt på tvers av kraftretningen

c1 c2

10d 5d

(NS 3470 - noe forenklet)

Figur 7.5 Minsteavstanderfor spikring av tre mot tre og stal mot tre

Aksialbelastet spiker Ved uttrekksbelastning er kapasiteten i utgangspunktet avhengig av to ting: spikertykkelsen (d) og forankrings­ lengden (1‘). Se figur 7.6. Generelt skal vi være oppmerksomme pa at uttrekkskapasiteten for spiker er ganske liten. Ta hensyn til det - særlig i rene bærende kon­ struksjoner, i himlinger, kledninger osv. 128

KAPITTEL 7

Figur 7.6Aksialbelastetspiker. Kapasiteten er generelt liten, men øker ved krysspikring og ved bruk av kammet eller preget spiker

KAPASITET Kapasiteten ved uttrekk blir kraftig redu­ sert ved store fuktvariasjoner i trevir­ ket. Har treet stort fuktinnhold nar spike­ ren slas inn, kan den nesten helt miste fes­ tet etter sterk uttørking. Synker for eksem­ pel fuktinnholdet i treet med 15 %, regner man med en 50 % reduksjon av uttrekkskapasiteten. Blank ubehandlet spiker har minst uttrekkskapasitet, og slike spiker bør der­ for aldri brukes der vi regner med at spi­ keren skal tåle uttrekksbelastninger. For eksempel ved spikring av himlingslekter må vi bruke varmforsinket, kammet eller preget spiker. Uttrekkskapasitetenblir også større når vi krysspikrer. Dimensjonerende kapasitet per spiker kan vi finne ved å bruke formlene i tabell 7.4. Det forutsettes at vi bruker varmfor­ sinket spiker, og at forankringslengden (1‘) er minst 8 d. I utregningen må si ikke regne med lengden av spikerspissen (1.5 d). Form­ lene gjelder for spikring pa tvers av fibrene - også stikkspikring. Spiker i endeved reg­ nes ikke som kraftoverførende.

Tabell 7.4 Dimensjonerende kapasitet ved aksialbelastning i N - d og I' målt i millimeter Firkantete og rund spiker

F = 1.0 x d x 1’

Kartro universalspiker *)

F = 3,9 x d x 1’

BMF kamspiker

F = 4.7 x d x I’

*) Spikertykkelse2.8og3.1 mm

Lastvarighetsklasse A (langtidslast) Fuktighetsklasse 1 og 2 Materialkoeffisient 1.2

(Teknisk småskrift nr. 24. NTI)

EKSEMPEL En firkantet, varmforsinket spiker med dimensjonen 3,4/95 og forankrings­ lengden 72 mm, får i tabell 7.4 en dimensjonerende uttrekkskapasitet på 1,0 • 3,4 • 72 = 244,8 N (24,5 kg).

Oppgaver Dimensjonene på spiker angis med tall, for eksempel 1.7/35. Hva står tallene for? Når kan vi bruke blank spiker? Når skal vi bruke varmforsinket spiker? Hva mener vi med forankringslengden og virkestykkelsen når vi snakker om belas­ tede spiker? Vis med tegning. 5 En tverrbelastet 2.8/65 varmforsinket spiker skal ha full kapasitet. Hvilken kapasitet kan vi regne med? Hva må forankringslengden være? Er det noe krav til virkes­ tykkelsen? 6 Vi har en spikerforbindelse med tverrbeiastede spiker med dimensjon 3.4/95. Hva er kravet til kantavstander for konstruksjonen? Vis med tegning. 7 Kan vi regne med at spiker i endeved er lastoverfø rende? 9 Kapasiteten ved uttrekksbelastning er generelt liten for spiker. Hva kan vi gjøre for å bedre kapasiteten? 10 Vi har en aksialbelastet varmforsinket firkantspiker med dimensjonen 2.8/65. Hva er minimum forankringslengde for spikeren? Hvor stor er kapasiteten når det materialet spikeren fester (virkestykkelsen), er 10 mm? 1 2 3 4

FESTEMIDLER

129

Skruer

Figur 7.7Mutterskruer med skiver

Mutterskruer En mutterskrue er en gjenget bolt med mutter. Boltdiameteren i bærende tre­ konstruksjoner bør ikke være mindre enn 12 mm. Det henger sammen med at min­ dre bolter lett kan ta skade ved tiltrekking. Aktuelle diametere (d) er 12.16, 20 og 24 mm - lengdene kan være opp til 500 mm. Mutterskruer skal ha underlagsskiver av stal. Tykkelsen pa skivene skal være 0,3 d. Minste kantlengde for firkantskiver skal være 3 d. Diameteren for runde skiver skal være 3,5 d. Skruehull skal være sa store at mutterskruen passer nøyaktig uten a matte drives inn. Ved for trange hull kan

Figur 7.8 Mutterskrue med tømmerforbinder (dobbeltsidig Bulldog)

130

KAPITTEL 7

trevirket sprekke ved montering. Mutterskruene skal trekkes til slik at virkesdelene slutter tett sammen, og de skal etterstrammes etter at treet har fatt anledning til a tørke ut. I permanente konstruksjoner som er ut­ satt for fuktighet, skal bade skruer og ski­ ver være korrosjonsbeskyttet - varm­ forsinket eller elektrolytisk forsinket. Mutterskruer blir brukt i grovere treforbindelser som blir utført pa byggeplassen. TØMMERFORBINDERE For å øke kapasiteten til mutterskruen bru­ ker man den ofte sammen med tømmer­ forbindere. Den mest brukte tømmerforbinderen er en tosidig tannet Bulldog med diameter 48 eller 62 mm. Ved monte­ ring skal tennene i tømmerforbinderen presses fullstendig inn i trevirket. Innpressing skal ikke skje ved tilstramming av selve mutterskruen. Sammenpressingen blir lett for svak, og vi kan fort ødelegge gjengene pa skruen, 'hil montering av Bulldog tøm­ merforbindere bruker vi en monteringspresse av gjengestal, et kulelager og kraft­ ige skiver og muttere. Se figur 7.9.

Figur 7.9 Monteringspresse for Bulldog tømmerforbindere

Belastning langs fibrene:

Belastning på tvers av fibrene:

Figur 7.10 Ettsnittsforbindelser og tosnittsforbindelser med mutterskrue

Ved bruk av tømmerforbindere skal skivene på mutterskruen ha en tykkelse på minst 0,4 d. Firkantete skiver skal ha sidekanter på 4 d, runde skiver skal ha en diameter på 4,5 d.

KAPASITET I tabell 7.5 finner du eksempler på den dimensjonerende kapasiteten til noen mutterskruer i såkalte ettsnittsforbind­ elser. Hvis forbindelsen blir utført som tosnittsforbindelse, øker kapasiteten til det dobbelte. Se figur 7.10.

Tabell 7.5 Dimensjonerende kapasitet per mutterskrue per snitt i N - tverrbelastning Mutterskruediameter 12 mm

Belastning lanqs fibrene t1: t2: 48 mm 48 mm 73 mm 73 mm Belastning lanqs fibrene t1: t2: 48 mm 48 mm 73 mm 73 mm

16 mm 20 mm

3840 4416

2996 3652

5120 7476

3779 5437

6400 9732

4582 6967

Tabell 7.6 Dimensjonerende kapasitet for tosidig Bulldog tømmerforbinder

Diameter (ø)

Kapasitet

48 mm 62 mm 75 mm

3533 N 5200 N 6934 N

Lastvarighetsklasse A (langtidslast) Fuktighetsklasse 1 og 2 Materialkoeffisient 1.2 (Teknisk småskrift nr. 24. NTI)

Lastvarighetsklasse A (langtidslast) Fuktighetsklasse 1 og 2 Materialkoeffisient 1.2 (Teknisk småskrift nr. 24. NTI)

FESTEMIDLER

131

Mer informasjon om festemidler finner du i Teknisk småskrift nr. 24 fra Norsk Treteknisk Institutt.

Tabell 7.7 Minsteavstander for mutterskruer/treskruer og mutterskruer med Bulldog; d er stammediameter, D er diamanter på Bulldog Skruer

Bulldog

a1

7d

1.6 D

a2 a3

7d 4 d

1,6 D 1.2 D

Kantavstander (b): - til belastet sidekant - til ubelastet sidekant

b1 b2

4 d 2d

0,5 D + 25 mm 0,5 D + 15 mm

Avstand mellom skruene (c): - målt i kraftretningen - målt på tvers av kraftretningen

d c2

7d 4d

1,4 D 1,2 D

Endeavstander (a): - til belastet ende - til ende av tredel med belastning på tvers av fibrene - ubelastet ende

Kapasiteten til en mutterskrue kombi­ nert med en tømmerforbinder blir gan­ ske mye større enn for mutterskruen alene. Den totale kapasiteten blir da summen av kapasiteten til mutterskruen og til tommer forbinderen. Se tabell 7.6. Skal vi for ek­ sempel forbinde trebjelker med virkestykkelsen 48 mm. og belastningen virker pa tvers av fibrene, blir kapasiteten med 12 mm bolt og 48 mm tømmerforbinder:

Kapasitet pa mutterskruen:....... 2996 X Kapasitet pa tømmerforbinderen:............. 3533 X Sum:................................................... 6529 X

MINSTEAVSTANDER Pa samme maten som for treforbindelser med spiker stiller Xorsk Standard (NS 3470) krav om minste endeavstander, kantavstander og avstander mellom skruene. Disse fremgår av tabell 7.7 og figur 7.11.

Figur 7.11 Minsteavstanderfor plassering av mutterskruer

132

KAPITTEL 7

Treskruer Store treskruer

Figur 7.12 Fransk treskrue med skive

Belastning langs fibrene

Større treskruer har vanligvis sekskantet hode og kalles franske skruer. De brukes til sammenføyning av større bærende konstruksjonsdeler, enten tre mot tre eller stal mot tre. Se figur 7.12. Franske treskruer har diameter på 6. 8. 10,12,16 og 20 mm. Lengden er opptil 200 mm. Skruene skal ha underlagsskiver av stal etter de samme reglene som for mutter­ skruer. Hull for store treskruer skal være forboret i treskruens fulle lengde. For den ugjengete delen skal hulldiameteren være lik skruediameteren. For den gjengete de­ len skal hulldiameteren være lik eller noe mindre enn skruens diameter målt innerst i gjengene.

KAPASITET Dimensjonerende kapasitet ved tverrbe­ lastning for noen franske treskruer er vist i tabell 7.8. Forutsetningen er at forankringslengden (T) er minst 8 d. Minstemål for endeavstander og kantavstander og for avstander mellom skru­ ene er de samme som for mutterskruer se side 130.

Tabell 7.8 Dimensjonerende kapasitet for franske treskruer i N - forankrings­ lengde minimum 8 d

Virkes­

Figur 7.13 Ettsnittsforbindelser medfransk treskrue

Stammediameter (d)

tykkelse (t)

10 mm

12 mm

16 mm

Belastning langs fibrene

48 mm 73 mm

2800 2800

3936 4032

6144 7168

Belastning pa tvers av fibrene

48 mm 73 mm

2418 2469

3092 3417

4803 5438

Lastvarighetsklasse A (langtidslast) Fuktighetsklasse 1 og 2 Materialkoeffisient 1. 2 (Teknisk småskrift nr. 24. NTI)

FESTEMIDLER

133

Små treskruer Mindre treskruer til innredningsarbeider er a fa i mange varianter og dimensjoner. Skruenes dimensjoner oppgis som for spi­ ker - for eksempel 2,5/30. Skruene kan være: • Sporskruer eller kryssporskruer (Phillips, Pozidriv eller Supadriv) • Flathodete, rundhodete eller linsehodete • Hel- eller halvgjengete • Spesialskruer for gipsmontasje, platemontasje osv.

Skrue med linsehode

Rundhodet skrue

Flathodet senkskrue

Figur 7.14 Sporskruer - halvgjengete

Ved bruk av halvgjengete treskruer skal det alltid forbores i hele skruens lengde. Hulldiameteren skal være noe mindre enn stammetverrsnittet for den gjengete delen av skruen. En skrue som blir slatt inn i tre­ virket, sitter bare halvparten sa godt som en skrue som er skrudd i et hull med riktig diameter. Bruk alltid en skrutrekker som passer til skruehodet, ellers vil hodet lett bli ødelagt.

Senkskrue

Panhodeskrue

Figur 7 lo Kryssporskruer - hel- og halv­ gjengete

Helgjengete treskruer blir ofte brukt til montering av plater eller innredninger. De skrus best med elektrisk skrudrill, uten forboring.

Lengden pa små treskruer skal normalt svare til det dobbelte av det emnet som skal skrues fast.

Figur 7.16 Spesialskruer (Norsal a/s - Gyproc)

134

KAPITTEL 7

Beslag Hullplater er perforerte, galvaniserte

stålplater som hovedsakelig blir brukt ved skjøting av tredeler i tak­ konstruksjoner. Tykkelsen på platene er 1,5-2,0 og 2,5 mm. Hullbånd blir produ­ sert med tre dimensjoner: 20 x 1,0 - 20 x 1,5 og 25 x 2,0. De kan brukes til forank­ ring og opphengning av limtredragere. Ellers finnes det et utall ulike beslagstyper på markedet - se figur 7.17. Både hullplater, hullbånd og beslag fes­ tes med rillet beslagsspiker. Tykkelsen er vanligvis 4,0 mm. Lengden kan være 40, 50 eller 60 mm. Dimensjonerende kapasi­ tet for to typer beslagsspiker ved tverr­ belastning er vist i tabell 7.9. Ved monte­ ring skal vi bruke så mange spiker i hvert trestykke at spikerantallet multiplisert med kapasiteten per spiker blir større enn den kraften som skal overføres.

MINSTEAVSTANDER Ved montering skal vi være særlig opp­ merksomme på å holde oss innenfor de maksimale ende- og kantavstandene.

Tabell 7.9 Kamstift dimensjonerende kapasitet ved tverrbelastning i N

BMF kamspiker

Norstift beslagsspiker

1246 1546

1400 1633

4,0/40 4,0/60

Lastvarighetsklasse A (langtidslast) Fuktighetsklasse 1 og 2 Materialkoeffisient 1, 2 (Teknisk småskrift nr. 24, NTI)

Tabell 7.10 Minsteavstander for spikring med 4 mm kamstift (d = 4 mm) Endeavstander: - til belastet ende - til ende av tredel med belastning tvers på fibrene - til ubelastet ende

a1

60 mm

(15 d)

a2 a3

40 mm 40 mm

(10 d) (10 d)

Endeavstander: - til belastet sidekant

b1

40 mm

(10 d)

Fordi diameteren på kamstiften er større enn for vanlig spiker, blir også disse av­ standene større. Se tabell 7.10 og figur 7.18.

Figur 7.17 Beslagtyper FESTEMIDLER

135

Figur 7.18 Ende- og kantavstanderfor beslagfestet med 4,0 mm kantstift (beslagspiker)

Oppgaver 1 Hva slags krav stilles til skiver pa mutterskruer? 2 Hvorfor må vi etterstramme treforbindelser med mutterskruer? Hvem har ansvaret for at det blir gjort? 3 Hva er fordelen med a bruke tommerforbindere? 4 Hvordan monterer vi Bulldog tommerforbindere? 5 Hva er minsteavstanden fra en 16 mm mutterskrue til belastet ende av en tredel med belastning tvers på fibrene? Vis med tegning. 6 Hva er en fransk treskrue? 7 Hva er den minste forankringslengden for tverrbelastede treskruer? 8 Du skal bore hull for en stor treskrue - hvordan vil du gjøre det? 9 Er det noe krav om underlagsskiver ved bruk av store treskruer? 10 Hva slags spiker bruker vi til a feste bygningsbeslag? 11 Hvorfor blir ende- og kantavstandene ofte større ved spikring av beslag enn ved annen spikring?

136

KAPITTEL 7

Festemidler i stein, mur og betong Generelt Dette er festemidler som tømreren bruker til å feste for eksempel spikerslag til veg­ ger og himlinger av mur, betong eller lett­ betong. Et annet viktig bruksområde er for­ ankring av grunnmurssviller til funda­ mentet. Det vil også være aktuelt å bruke slike festemidler når vi skal montere vin­ duer og dører i massive vegger. Det finnes en mengde ulike festemidler fra mange produsenter. Når vi skal velge festemiddel, må vi alltid følge anvisnin­ gene fra produsenten når det gjelder bruks­ område, kapasiteter og monteringsmåte (hulldiameter, hullengde, innfestningstykkelse, tiltrekkingsmoment osv).

Type A

Ekspansjonsbolter De fleste typene i denne hovedgruppen er stålbolter som er beregnet for innfesting i stein og betong. Boltene har gjenger, underlagsskive og mutter ytterst. Hullet skal ha samme diameter som bolten og en lengde som er 10-20 mm dypere enn bol­ ten. Når bolten slås inn i hullet og mutte­ ren strammes, vil en konisk del på bolten ekspandere og holde bolten fast. Se figur 7.19. Belastningsevnen til en ekspansjonsbolt er avhengig av boltdiameteren, forankringslengden og betongkvaliteten. Tabell 7.11 viser eksempler på kapasiteten til bol­ tene på figur 7.19.

Figur 7.19 Eksempler på ekspansjonsbolter (ESSVE)

ekspanderer når skruen blir skrudd eller spikeren blir slått inn. Figur 7.20 viser to eksempler på slike plugger. Lange plug­ ger bør brukes når det er fare for opp­ sprekking, for eksempel ved innfesting i tegl og lettbetong. Tabell 7.11 Kapasitet i kN for ekspansjonsboltene i figur 7.19. Kravet til forankringslengde varierer fra 50 til 80 mm. Betongkvalitet C25. Uttrekk

Plastplugger Plast- og nylonplugger egner seg for inn­ festing i stein, betong, lettbetong og tegl. Festemiddelet består av to deler: en skrue eller en spiker og en plugg. Pluggen

Dimensjon

M8 M10 M12

Tverrbelastning

Type A

Type B

Type A

Type B

4,0 6,0 7,0

3,0 3,5 6,0

4,5 7,0 9.0

3,5 6.0 10,0

(ESSVE - A: Ekspressanker UEA - 8: TB-anker)

FESTEMIDLER

137

Tabell 7.12 Uttrekkskapasitet i kN for plastplugg A i figur 7.20.

Pluggdiameter 6 mm 8 mm 10 mm

Betong C25

Lettbetong (450)

0,50 0,80 1,20

0,08 0.15 0,20

(ESSVE-Upat Ultra)

Figur 7.20 Eksempel pa plastplugger (ESSVE)

Kapasiteten til plastplugger er langt mindre enn ved bruk av ekspansjonsbolter. Skal vi feste i lettbetong (Leca), vil belastningsevnen generelt være liten og svært variabel. Produsentene er ogsa tilbake­ holdne med a oppgi verdier for belastningsevne i slike porøse materialer uten at det blir utført prøver av det aktuelle under­ laget. Tabell 7.12 viser uttrekkskapasiteten for plugg A i figur 7.20.

en gjenget ankerbolt kan man ogsa bruke et spisset kamjern eller lignende. Ved montering settes glasspatronen inn i et rent hull i underlaget. Ankerbolten fes­ tes til en slagbormaskin og bores inn i hul­ let. Kapselen blir da knust, og ved en kje­ misk reaksjon dannes det et lim som etter herding fester bolten i hullet. Innfestingen skjer uten ekspansjon og reduserer dermed faren for oppsprekking. Tabell 7.13 viser belastningsevnen til limbolten i figur 7.21.

Tabell 7.13 Kapasiteter i kN for limbolten i figur 7.20. Betongkvalitet C25.

Limbolter Limbolter er spesielt egnet til innfesting i massive materialer som betong, natur­ stein og tegl. Festemiddelet består av to deler: En glasspatron som inneholder et plaststoff, herder og kvartssand, og en helgjenget ankerbolt. Se figur 7.21. Istedet for

Boltdimensjon

M8 M10 M12 M16

------- Glasspatron

Figur 7.21 Eksempelpa limbolt meclgjenget ankerbolt (ESSVE) KAPITTEL?

Tverr­ belastning

Kantavstand (mm)

4.3 5.8 8.2 12,0

3.4 5.3 7.4 13.1

80 100 120 160

(ESSVE klebeanker-ChemA)

Ankerbolt

138

Uttrekk

Lim Lim er et kjemisk forbindelsesmiddel som spiller en stadig større rolle i trekonstruk­ sjoner. I lastbærende konstruksjonsdeler kan limet være helt avgjørende for styr­ ken i konstruksjonen for eksempel for lim­ tre eller I-bjelker. I andre konstruksjoner har limet til oppgave å forbedre stivhe­ ten for spikrede forbindelser, for eksem­ pel i etasjeskillere med plategolv. Limets oppgave kan også være å binde sammen tre- eller platematerialer - for eksempel sammenliming av golvbord i flytende golv.

Litt historie Vi vet at for over 3000 år siden brukte snek­ kerne i Egypt og Kina lim som forbin­ delsesmiddel. De eldre limtypene var ani­ malsk lim (hornlim), laget av avfalls­ produkter fra dyreslakt, horn og bein. Limpulveret ble blandet i vann og matte var­ mes opp til cirka 60 °C i vannbad i en limpotte. Limet ble påført varmt med en pen­ sel. Se figurene 7.22 og 7.23. Det ble også laget lim med bindemid­ del av kasein (ostestoff) sammen med kalk og kaustisk soda. Dette limet ble blandet i vann og påført kaldt. Fram til 1930-årene fantes det stort sett bare animalsk lim og kaseinlim. Behovet for mer vannfast lim førte til utviklingen av dagens syntetiske (kunstige) limtyper.

Figur 7.22 let veggmalerifra Egypt (cirka 1470f Kr.) ser vi hvordan limpotta blir varmet i glohaugen. Limet strykes ut med pensel

I løsningsmiddelbaserte limtyper er bindemidlet oppløst i sprit, bensin, aceton eller lynol. Limet herder når løsningsmidlet fordamper. Disse limtypene er brannfarlige, og noen løsningsmidler er også svært helse­ skadelige. Eksempler på lim i denne hoved­ gruppen er monteringslim for liming av sponplater og asfaltlim til liming av tak­ papp. Løsningsmiddelfrie lim omfatter tokomponentlim av polyuretan og epoksy. Når komponentene blandes, starter en kjemisk

herdingsprosess som overfører limet til fast form.

Limtyper I vannbaserte limtyper er bindemidlet finfordelt i vann. Limet herder når vannet fordamper eller blir absorbert av porøse materialer. Blant disse limtypene finner vi PVAC-lim (snekkerlim/hvitlim). Figur 7.23 Limpotte for animalsk lim FESTEMIDLER

139

Liming Ved liming av tre ma man velge riktig limtype avhengig av en rekke faktorer (fuktig­ het, temperatur, vannbestandighet osv.). Begynn derfor med a lese bruksanvisnin­ gen nøye - bade nar det gjelder bruksom­ rådet, selve limingen og merking av even­ tuell helsefare. Fuktighet. Limfugens styrkeegenskaper

er avhengig av fuktigheten i trevirket og fuktbestandigheten til limet. Xoen limmerker blir inndelt i følgende fuktighetsklasser:

• Klasse A: Trefuktighet under 12 % innendørs i oppvarmede rom. • Klasse B.: Trefuktighet under 20 % innendørs i uoppvarmede rom. • Klasse C: Trefuktighet over 20 % uten­ dørs, vinduer, impregnert trevirke osv.

Xoen limtyper mykner ved høy fuktpåvirkning og mister da styrken og vedheftet. Det gjelder for eksempel vanlig PVAC-lim, som derfor bare skal brukes innendørs. Polyuretanlim er spesielt med hensyn til fuktighet. Limet ma nemlig ha fuktighet for a kunne herde. Er treet tort, ma det fuktes litt, for eksempel med en forstøversprøyte. Temperatur. De fleste limtypene ma ha en temperatur pa 10 til 70 °C for a herde. Unntaket er PVAC-vinterlim og noen monteringslim som kan påføres helt ned til -10 °C. Treoverflaten. Liming av tre forutsetter at limet kan trenge inn i overflaten. Er det støv, fett eller annet belegg pa overflaten, blir ikke limet sugd inn i overflaten, men preller av «som vann pa gåsa». Eør vi li­ mer, kan vi sjekke sugeevnen ved a legge en vanndrape pa treet. Hvis dråpen blir sugd inn med en gang, er treet klart for liming. Blir dråpen liggende som en perle, ma overflaten slipes eller høvles.

140

KAPITTEL 7

Paforing av lim. Limet skal påføres i et jevnt, tynt lag. Bruk gjerne pensel. PVAClimet skal ikke være for tyktflytende, tynn gjerne med litt vann. Sterkest liming far vi ved a påføre lim pa begge flatene. Etter

liming skal det tyte litt lim ut av fugen. Gjør det ikke det, er det for lite lim eller for lavt limtrykk. Limtrykk. Skal limet «bite», ma limfugen

presses sammen. Når vi tar bort presset, ma herdingen være kommet sa langt at limet holder delene sammen. Presstiden varierer mellom 1 og 15 min for PVAC-lim, avhengig av limtype, tem­ peratur, treslag og trefuktighet.

Helsefare Epoksylim er svært helseskadelig og kan framkalle allergisk eksem, selv ved svært små mengder av stoffet. Er man først blitt

allergisk, vil eksemen blusse opp ved kort kontakt med materialet. Limet kan ogsa gi etseskader. Ved arbeid med eller i nær­ heten av epoksylim ma man iverksette strenge vernetiltak i samarbeid med ver­ neombud og eventuelt Arbeidstilsynet. Løsningsmiddellim inneholder orga­ niske løsningsmidler som påvirker sentral­ nervesystemet og for eksempel kan gi al­ vorlige hjerneskader. For a beskytte seg mot løsningsmiddeldamper ma man sørge for god ventilasjon. I tillegg ma man bruke gassmaske (ikke støvmaske). Produkter som inneholder organiske løsningsmidler, skal være merket med YLgruppe - for eksempel YL-gruppe 3. YL star for yrkeshygienisk luftbehov. Tallet star for hvor mange kubikkmeter luft som ma til for a fortynne løsningsmiddeldampen fra en liter lim. YL-gruppene er: 00, 0, 1, 2, 3, 4 og 5. Noen limtyper er ogsa ganske ufarlige, for eksempel PVAC-lim til innendørs bruk (fuktighetsklasse A).

MEGET BRANNFARLIG

HELSESKADELIG

MEGET GIFTIG

Figur 7.24 Åndedrettsvern med gassfilter (Arbeidstilsynet)

Figur 7.25 Merking av helsefare

Oppgaver 1 2 3 4

Hva er forskjellen på vannbaserte, løsningsmiddelbaserte og løsningsfrie limtyper? Kan vanlig snekkerlim brukes utendørs? Begrunn svaret. Hvorfor må vi påføre limtrykk når vi skal lime sammen to flater? Hvordan kan vi finne ut hvilke limtyper som er helsefarlige?

FESTEMIDLER

141

K

A

P

I

T

E

L

Etasjeskiller

Konstruksjoner Etasjeskilleren er den bygningsdelen som danner skillet mellom etasjene. Etasjeskille­ ren består av en hovedbærekonstruksjon, golv og himling. Vi kan skille mellom ulike typer etasjeskillere: • Lette etasjeskillere har et bærende bjel­ kelag av trebjelker, trebaserte I-bjelker eller gitterbjelker. Lette etasjeskillere er mest brukt i småhus av tre, fordi de er

rimelige, de er enkle å bygge og kan lett tilpasses ulike planløsninger. Ulempen ved de lette etasjeskillerne er først og fremst at de har lav stivhet, noe som kan gi sjenerende rystelser og dårlig lyd­ isolering. Se figur 8.1.

Figur 8.1 Lett etasjeskiller mellom oppvarmede rom

• Tunge etasjeskillere har et bærende dekke av betong eller lettbetong. Denne typen etasjeskillere har bedre lyd- og branntekniske egenskaper enn de lette

etasjeskillerne. De brukes derfor ofte i rekkehus og mellom boenheter og gara­ sjer. Se figur 8.2. • For etasjeskillere som er en del av hu­ sets ytterkonstruksjon, stiller man krav til varmeisolering og tetthet. Det kan for eksempel være etasjeskillere mot uoppvarmede og ventilerte kjeller- og loftsrom.

Figur 8.2 Tung etasjeskiller

• Ellers har vi etasjeskillere som danner skillet mellom oppvarmede rom inne i bygningen. Bjelkelaget i disse etasje­ skillerne blir ofte kalt mellombjelkelag. Disse etasjeskillerne kan også ha funksjon som brann- og lydkonstruksjoner.

ETASJESKILLER

143

- Kubbing

----- Forankring

600 mm 300-600 m m

Kantbjelke

300-600 mm

Grunnmursvill — Golvbjelke

Lysapning

Figur 8.3 Bjelkelag av heltre

Styrke og stivhet: side 73

Bjelkelag av heltre

Styrke og stivhet

Bjelkelaget er en ramme som består av tverrgaende golvbjelker og langsgående kantbjelker. Ved kortveggene legger man inn korte kubbinger (kjemslinger) mellom bjelkene. Pa grunnmuren og an­ dre bærende vegger av mur eller betong hviler bjelkelaget pa en forankret grunn­ mursvill. Se figur 8.3.

For etasjeskillere er det vanligvis ikke kra­ vet til styrke, men til stivhet som avgjør dimensjoneringen av bjelkelaget. En di­ mensjonering ut fra bruddstyrke ville gitt etasjeskilleren sa stor permanent nedbøyning at innredninger ikke kunne sta i lodd. Dessuten ville det lett bli sjenerende svingninger eller vibrasjoner i etasjeskille­ ren - noe som også kan medføre oppsprek­ king av himlingsplater og knirk i golvmaterialet. Norsk Standard (NS 3470) stiller opp følgende stivhetskrav til bjelkelag: Belas­ tet med en korttidspunktlast på 1,0 kN i ugunstig plassering skal nedbøyningen være høyst 0.9 mm for en golvbjelke i det ferdige bygget. Se figur 8.4.

DIMENSJONERING AV BJELKELAG Dimensjonering av et golvbjelkelag betyr a bestemme tykkelsen og høyden på golv­ bjelkene. Ved dimensjoneringen må man ta hensyn til disse faktorene:

• • • • • • •

krav til stivhet for etasjeskilleren belastningen pa etasjeskilleren valg av golvmateriale himling bjelkenes trelastkvalitet lysapning for bjelkene senteravstanden mellom bjelkene

Figur 8.4 Maksimum nedbøyning for en ferdig etasjeskiller 144

KAPITTEL 8

BELASTNING Bjelkelaget skal dimensjoneres slik at det har tilstrekkelig styrke og stivhet til å bære etasjeskillerens egenlast og jevnt fordelte nyttelast. Bade egenlast og nyttelast er i lastvarighetsklasse A (langtidslast). Nyt­ telast i vanlige boligrom er 1.5 kN/m2. I trehus regner man vanligvis tyngden av ikke-bærende lette skillevegger som en del av nyttelasten. Egenlasten til en etasjes­ killer med trebjelkelag er 0,5 kN m2.

EKSEMPEL brudd og nedbøying Dimensjonering med hensyn til bruddstyrke og stivhet kan være to høyst forskjellige ting. Vi belaster en trebjelke (T24) med di­ mensjon 73 x 198 mm med en jevnt fordelt last, for eksempel egenlast og nyttelast. Spennvidden er 4,5 m. • Setter vi som stivhetskrav en maksimal nedbøyning på 5 mm, kan bjelken tåle en jevnt fordelt last på 0,46 kN/m. • Dimensjonerer vi bare med hensyn til sikkerhet mot brudd kan bjelken tåle en belastning på 2,33 kN/m - det vil si fem ganger større kapasitet. Men nedbøyningen blir da hele 23.5 mm.

GOLV OG HIMLING Stivheten i golvbjelkene avhenger av den avstivende og lastfordelende evnen i gol­ vet og himlingen. Bruker man golvplater, blir etasjeskilleren stivere enn om man bru­ ker golvbord eller parkett. Blir golvplatene limt til bjelkene, øker stivheten enda mer. Pa samme maten vil en gjennomgående himling festet til golvbjelkene gjøre bjelke­ laget stivere enn hvis man legger stubbloft eller separat lydhimling, se sidene 164 og 386.

TRELASTKVALITET Trelasten i golvbjelkelaget skal være sor­ tert som konstruksjonslast i fasthetsklassene T18, T24 eller T30. Jo høyere fasthetsklasse, desto større stivhet får golvbjelkene. Golvbjelkene bør ikke ha større kantkrok enn 6 mm over en målelengde på 4 m, og bjelkene skal alltid sorteres slik at eventuell kantkrok vender oppover i bjelke­ laget. Ellers skal bjelkene tilfredsstille kvalitetskravene i Norsk Standard (NS 3080 - se side 107, tabell 6.6.)

HØY OG MINIMUM STIVHET Tabellene 8.1 og 8.2 viser bjelkedimensjoner for golv med høy og minimum stiv­ het. Norges Byggforskningsinstitutt anbe­ faler at man normalt benytter tabellen for høy stivhet. Dette vil gi en etasjeskiller uten generende rystelser og vibrasjoner. Tabellen for minimum stivhet gir etasje­ skillere med en stivhet tilsvarende tidli- Lastvarighet: gere bjelkelagstabeller. side 103

Tabell 8.1 Største lysåpning for trebjelkelag. Høy stivhet.

Bjelkelagstabeller \ ed dimensjonering av bjelkelag bruker vi bjelkelagstabeller utarbeidet av Norges Byggforskningsinstitutt (NBI). Disse tabel­ lene viser maksimale lysåpninger for golv­ bjelkene avhengig av bjelkedimensjon, fasthetsklasse, golvmateriale og senteravstand for bjelkene (600 og 300 mm). Se figur 8.5 og tabell 8.1 og 8.2.

Bjeikedimensjon mm x mm 48 36 48 73 48 73

x x x x x x

148 198 198 198 223 223

Lysåpning i meter, avhengig av trelastkvalitet og bjelkeavstand

T18 c/c i mm 300 600

T24 c/c i mm 300 600

T30 c/c i mm 300 600

2.25 2.85 3.15 3.65 3.60 4.15

2.45 3.10 3.40 3.95 3.90 4.50

2.55 3.20 3.55 4.10 4.05 4.65

2.05 2.55 2.80 3.25 3.20 3.70

2.20 2.80 3.05 3.50 3.45 4.00

2.30 2.85 3.15 3.65 3.60 4.15

(NBI byggdetaljblad 522.351 - utdrag)

ETASJESKILLER

145

Tabell 8.2 Storste lysapning for trebjelkelag. Minimum stivhet.

Bjelke-

Lysapning i meter, avhengig av trelastkvalitet og bjelkeavstand

dimensjon mm x mm 48 36 48 73 48 73

x x x x x x

148 198 198 198 223 223

T18 c/c I mm 300 600

T24 c/c i mm 600 300

2,65 3,35 3,70 4,25 4.20 4,80

2,90 3,65 4,00 4,55 4,55 5,20

2,35 2,95 3.20 3,70 3,70 4,20

2,50 3,15 3,50 4,00 3,95 4.55

T30 c/c i mm 300 600

3.00 3,75 4.15 4,75 4,70 5,40

2,60 3.30 3,60 4.15 4,10 4,70

TABELLKORREKSJONER Ved a bruke korreksjonene under kan man ogsa bruke tabellene 8.1 og 8.2 for en del andre konstruksjoner enn de som er forut­ satt. Undergolv av plater. Dersom platene

legges uten limte skjøter eller som uten­ dørs montert plattformgolv, skal lysapningene multipliseres med 0,95.

(NBI byggdetaljblad 522.351 - utdrag)

FORUTSETNINGER Disse forutsetningene ligger til grunn for verdiene i tabellene 8.1 og 8.2:

• Tabellene forutsetter bruk av undergolv med en stivhet som tilsvarer 22 mm sponplater - lagt og festet som beskre­ vet i denne boka. • Tabellene gir lysapning for vanlige tre­ bjelkelag i bolighus. • De er utarbeidet slik at etasjeskilleren far nødvendig stivhet ved normal bruk og vanlig gangtrafikk, og ma betraktes som et absolutt minimumskrav nar det gjelder stivhet. Vi skal huske pa at en forbedring av stivheten etter at byg­ get er ferdig, vil bli svært kostbar. • Bjelkelag som dimensjoneres etter tabel­ lene, har tilstrekkelig styrke til a bære tyngre innredninger som vannseng eller piano, forutsatt at de blir plassert inntil eller over en bærevegg. Blir for ek­ sempel en vannseng plassert midt pa bjelkelaget, bør man forsterke det for a hindre store nedbøyninger. Det samme gjelder ved andre belastninger utover den normale nyttelasten pa 1,5 kN/m2. • Tabellene forutsetter at golvplater blir montert med godt limte plateskjøter, og at man fester en sammenhengende himling under bjelkelaget. • Skjøting av golvbjelkene over midtbæringer skal utføres med spikrede om­ legg eller lasker. Det gir større stivhet pa grunn av «innspenningen» ved opp­ legg. 146

KAPITTEL 8

Ekstra stivt golv. Legger man golv av forskalingsbord med tykkelse 23 mm og plater som er spikret oppa disse eller golvbord med tykkelse 28 mm, kan lysapningene i tabellene multipliseres med 1,1.

Himling. Dersom man monterer stubbloft eller separat himling som ikke er festet til golvbjelkene (f. eks. lydhimling), skal lysapningene i tabellene multipliseres med 0,95. Kontinuerlige bjelker. Dersom golvbjel­ kene ikke blir skjøtt, men går sammen­

hengende over to tilnærmet like spenn, kan lysapningene i tabellene multipliseres med 1,05. Bjelkeavstand 400 mm. Bruker man denne bjelkeavstanden, kan man regne med en lysapning lik middelverdien for det som er oppgitt for bjelkeavstand 300 og 600 mm.

Liming av golvplatene til bjelkene.

IDersom dette gjøres forsvarlig, kan spenn­ viddene økes noe, men alle ma beregnes i hvert enkelt tilfelle. Selv om liming av golvplankene til bjelkene øker golvets stiv­ het, bør man bare se pa slik liming som en forebygging av knirk.

Kantbjelke

Grunnmurssvill

Golvbjelke

Figur 8.6 Bjelkelag av I-bjelker

Bjelkelag av I-bjelker Istedet for golvbjelker av heltre, kan vi bruke I -bjelker til bjelkelag. Bjelkelaget utføres stort sett på samme måten som el­ lers, med noen fa unntak. Se figur 8.6. Ek­ sempler på spennvidder for I-bjelker i bjel­ kelag (boligrom) er vist i tabell 8.3.

Tabell 8.3 Største lysåpning for I-bjelker i bjelkelag. Bjelkeavstand 600 mm. Gjelder for Rantiog Masonitebjelker.

A:

B:

I-bjelker: se side 110

Undergolv av 22 mm sponplater eller 19 mm kryssfinerplater med limte skjøter Golv av 21 mm golvbord eller 23 mm frittbærende parkett Lysåpning i meter

Fordelene med disse bjelkene er at de veier det halve av tradisjonelle trebjelker. De er dessuten rettere og har mer nøyak­

tige dimensjoner. Dessuten kan de leveres i lengder inntil 12,4 m. Hulltaking for rør og kanaler er ogsa enklere. Pa grunn av sin store stivhet er høye I-bjelker godt eg­ net når bjelkelaget har spesielt store spenn­ vidder.

Bjelkehøyde

Golv A

Golv B

mm mm mm mm mm

3.50 3.80 4.30 5.05 5.80

3.25 3.55 4.00 4.70 5.40

200 220 250 300 350

(NBI byggdetaljblad 522.352)

Ulempene med I-bjelkene er at de er gan­

ske mye dyrere enn heltrebjelker. Bjelkene har også begrenset skjærkapasitet. Det gjor at de ma forsterkes der bjelkelaget blir belastet med store punktlaster. Sammen­ lignet med bjelker av heltre, er dessuten alle utvekslinger mer arbeidskrevende.

For mer informasjon om godkjente I-bjelker til bjelkelag (Ranti og Masonite), henvises til NBI byggdetalj­ blad 522.352 og brosjyremateriell fra produsentene Norske Skog og Byggma AS.

ETASJESKILLER

147

Bjelkelag - golv med påsto p

Valg av bjelkelagsdimensjoner

For etasjeskillere i bad, vaskerom eller an­ dre steder der det skal legges en pastøp av betong, er ikke stivheten i bjelkelaget sa avgjørende for dimensjoneringen. Bjelke­ laget i slike etaskeskillere dimensjonerer vi ved a bruke bjelkelagstabellen for høy stivhet - tabell 8.1 pa side 145. Som undergolv i etasjeskillere med pastøp kan vi bruke golvplater eller 23 mm tykke forskalingsbord. Undergolvet kan legges over bjelkene eller felles inn mellom dem. Ved innfelling bruker vi lek­ ter som er spikret godt til bjelkene - se figur 8.7. Mer detaljer om badegolv fin­ ner du i kapittel 14.

Høyden for golvbjelker av heltre er van­ ligvis 198 mm. I ett og samme bjelkelag bør bjelkehøyden være den samme - di­ mensjoneringen går da ut på å bestemme

Figur 8.7 Trebjelkelag med pastøp

148

KAPITTEL 8

senteravstanden og bjelketykkelsen. Unn­ taket er etasjeskillere i rom med sluk i gol­ vet og der det skal være pastøp av betong. Her bør bjelkehøyden være lavere - for eksempel 148 eller 173 mm. Tykkelsen på golvbjelkene er normalt 48 eller 73 mm, mens tykkelsen pa kantbjelken er vanligvis 36 mm. Det er vanlig a legge golvbjelkene i et modulnett med maskevidde 6M - det vil si med senteravstand pa 600 mm. Ved store spenn eller lav bjelkehøyde kan senter­ avstanden reduseres til 400 eller 300 mm. Disse senteravstandene er tilpasset vanlige platedimensjoner i golv og himling og stan­ dard bredde på isolasjonsmaterialene. For eksempel kan golvplater med standard lengde pa 2400 mm (24M) da skjøtes over golvbjelkene.

EKSEMPLER - dimensjonering av bjelkelag 1 Vi har et bjelkelag med lysåpning 3,10 m. Golvet skal være av 23 mm frittbærende parkett. Himlingen skal festes til bjelkene. Bjelkehøyden skal være 198 mm. I tabell 8.1 finner vi blant annet disse alternati­ vene:

a) 48 x 198 mm bjelker med trelastkvalitet T30 og senteravstand 600 mm lysåpning 3,15 m b) 73 x 198 mm med trelastkvalitet T18 og senter­ avstand 600 mm - lysåpning 3,25 m

2 Vi har et bjelkelag med lysåpning 3,4 m. Golvet skal være av 22 mm sponplater med limte skjøter. Under bjelkene skal det være stubbloft. Bjelke- høy­

Styrketall Bruddstyrken til en bjelke som er ut­ satt for bøyning, kan uttrykkes ved sty rketal let (motstandsmomentet W) til bjelketverrsnittet. Styrketallet har for­ melen W - 1/6 • t • h2, der t er tykkel­ sen på bjelken og h er høyden. I prak­ sis betyr styrketallet at når vi øker tyk­ kelsen til det dobbelte, blir bjelken dob­ belt så sterk. Øker vi høyden til det dobbelte, blir bjelken fire ganger så sterk. To bjelker som har likt styrke­ tall, vil over den samme spennvidden ha den samme bruddstyrken når vi ser bort fra nedbøyningen. Se tabell 8.5. Stivhetstall Stivheten til en bjelke kan vi tilsva­ rende uttrykke ved stivhetstallet (treghetsmomentet I) til bjelke­ tverrsnittet. Stivhetstallet har forme­ len I = 1/12 • t • h3. Skal vi bytte ut en bjelkedimensjon med en annen, og bjelkene skal ha samme nedbøyning (stivhet), må stivhetstallet for tverr­ snittene være like. Har vi en bjelke med dimensjon 48 x 198 mm, blir stivhetstallet 3105 når vi regner i cm. Skal vi redusere bjelkehøyden til 173 mm, må vi ha en bjelkebredde på 72 mm for å få en like stiv bjelke.

den skal være minimum 198 mm. På grunn av stubbloftet må vi multiplisere lysåpningene i bjelkelagstabellene med 0,95. Vi finner da disse alternativene i ta­ bell 8.1:

a) 73 x 198 mm bjelker med trelastkvalitet T18 og senteravstand 300 mm lysåpning 3,65 • 0,95 = 3,47 m

b) 48 x 223 mm bjelker med trelastkvalitet T18 og senteravstand 300 mm lysåpning 3,6 • 0,95 = 3,42 m

c) 73 x 223 mm bjelker med trelastkvalitet T30 og senteravstand 600 mm lysåpning 3,7 • 0,95 = 3,51 m

Tabell 8.4 Noen bjelketverrsnitt med styrke- og stivhetstall (W og I)

Dimensjon 4,8 x 4.8 x 4,8 x 4,8 x 9,8 x 7,3 x 3,6 x 3,6 x

9.8 cm 14.8 cm 17,3 cm 19.8 cm 9.8 cm 17,3 cm 19,8 cm 22,3 cm

W

76,8 175,2 239.4 313.6 156.9 364.1 235,2 298.4

I 376,5 1296,5 2071,1 3105,0 768,6 3149,8 2328,5 3326.9

Eldre bjelketverrsnitt Helt fra 1200-1300-tallet har det ek­ sistert en gammel tømmermannsregel for hvordan man skulle få det sterkeste bjelketverrsnittet ut av en tømmerstokk. Man hadde av erfaring funnet at forholdet mellom tykkelsen og høyden skulle være 5:7. For å finne dette tverrsnittet i enden på råtømmerstokken var framgangsmåten denne: Man merket stokkens diameter AB og delte den i tre like store deler. Fra de to punktene på diameteren trakk man to vinkelrette linjer og fikk punktene C og D. Det sterkeste tverrsnittet med t:h = 5:7 kom da fram som firkanten ABCD. Se figur 8.8.

Figur 8.8 Opptegning av bjelketverrsnitt

ETASJESKILLER

149

Bjelkelagsplan Nar bjelkelaget skal dimensjoneres, tar vi utgangspunkt i plantegningen av etasjen under bjelkelaget. Her finner vi bjelkenes lysapninger, hvor det skal være bærevegger osv. Pa denne etasjeplanen lager vi en bjelkelagsplan. Det vil si en egen teg­ ning av bjelkelaget. Se figur 8.9. Nar vi tegner opp bjelkelagsplanen, bestemmer vi bjelkedimensjonene og sen teravstanden for de ulike lysåpningene. Opplysninger om golvmaterialet og utførelsen av himlingen finner vi i byggebeskrivelsen, i detaljtegninger og i romskjemaet. Ved dimensjoneringen ma vi ogsa ta hensyn til disse forholdene: • vegger og søyler som overfører laster fra de overliggende etasjeskillerne og fra takverket

Mer om modulplanlegging av bjelke­ lag og opptegning av bjelkelagsplaner finner du i Tomrertegning av A. Frostrup 150

KAPITTEL 8

• pipeløp, kanaler og annet som skal fø­ res gjennom bjelkelaget • eventuelle forsterkninger for ildsteder eller annen tung innredning • føringer av ventilasjonskanaler og vannog avløpsledninger gjennom og langs etasjeskilleren

Konstruktive detaljer GRUNNMURSVILL Golvbjelkene bør alltid legges pa en grunnmursvill - vanlig dimensjon er 36 x 148 mm. Se figur 8.10. Store laster fra tak, veg­ ger og overliggende etasjeskillere blir ført ned pa bjelkelaget og grunnmursvilla. For a unngå at disse trykkreftene knuser trefibrene ved opplegget, bør grunnmursvilla ha en bredde pa minst 148 mm. En bred

Figur 8.9 Bjelkelagsplan med bjelkedimensjoner påtegnet

grunnmursvill vil også forbedre stivheten til bjelkelaget pa grunn av innspenningen ved opplegget. For a gjøre lysåpningen til bjelkene mindre kan vi også legge en ek­ stra svill ut mot innerkanten av grunnmu­ ren som vist pa figuren. Golvbjelkene fes­ tes til grunnmursvilla med stikkspikring 2 stk. 3,4/95 firkantspiker eller 3 stk. 3,1/90 rund maskinspiker.

Kantbjelke 36 x 198 mm Grunnmursvill 36 x 148 mm

Golvbjelke 48/73 x 198 mm

Forankring Evt. ekstra understøtting

KANTBJELKE Kantbj eiken festes til bjelkeendene med 4 stk. 3,4/95 firkantspiker eller 5 stk. 3,1/90 rund maskinspiker. Vanlig tykkelse for kantbjelken er 36 mm. Kantbjelken skal blant annet sørge for god stabilitet og motvirke at golvbjelkene vipper ved endeopplegget. Den overfører ogsa lastene pa bjelkelaget ned til grunnmursvilla. Dessuten er kant­ bjelken viktig for å fa forankret huset skik­ kelig til fundamentet, og den er praktisk fordi den gjør det lettere å montere bjelkene med riktig senteravstand. I mellombjelkelag er kantbjelken ofte satt inn som en del av bærekonstruksjonen over dør- og vindusåpningene i veggen un­ der. Derfor skal vi aldri skjøte kantbjelken over underliggende åpninger.

KUBBING Langs gavlveggen (kortveggen) kubber vi mellom de to ytterste golvbjelkene. Vi far da spikerslag for himlingen og god bære­ evne ogsa langs gavlveggen. Dessuten blir utførelsen enklere fordi alle overganger mellom vegg og etasjeskiller blir like. Er gavlveggen bærende, bør kubbingene plasseres rett under veggstenderne. Se side 159. FORANKRING Forankringen av huset på grunn av vindbelastnmg starter med forankring av grunnmursvilla under alle ytterveggene. Se figur 8.10 og 8.11. Forankringen skal kunne ta opp bade vertikale og horison­ tale laster. Nar huset har ett eller flere bjel-

Vindtett papp Grunnmurspapp

Tetteremse

Figur 8.10 Bjelkelag - endeoppleggpa grunnmur

kelag, er vekten av huset så stort at det her først og fremst er snakk om horison­ tale laster. Vi kan forankre svilla med eks­ pansjonsbolter, limbolter eller bandjern. Dersom vi bruker bolter og det ikke blir foretatt en spesiell beregning av for­ ankringen, kan forankringspunktene ha maksimale avstander som vist i tabell 8.5. Boltene skal ha en dimensjonerende kapa­ sitet ved tverrbelastning pa 4,0 kN. Vi kan regne med full kapasitet for boltene når fundamentet er av stopt betong og av­ standen til betongkanten er større enn 50 mm. Det skal brukes stoppskiver med side­ kant 22-26 mm under mutteren. Er fundamentet av mur. for eksempel en grunnmur av lettklinkerblokker med U-blokker, kan vi ikke regne med større kapasitet enn 2,5 kN for hver bolt. Vi for­ utsetter da at bolten er plassert midt i Ublokka. Denne forskjellen framgår av ta­ bellen. Dersom vi bruker hullbånd (2,0 x 25 mm) som forankring, kan vi regne med at hvert punkt har en dimensjonerende ka­ pasitet pa 1,0 kN. Vi finner da minste­ avstandene mellom forankringspunktene ved a ta verdien for betong i tabell 8.5 og dele den pa fire.

Kantbjelke i mellom­ bjelkelag, se side 181

Forankring av svill i vegg rett på betong­ plate: side 186 Ekspansjonsbolter og limbolter: side 137-138

ETASJESKILLER

151

Tabell 8.5 Forankring av grunnmursvill med ekspansjonsbolter eller limbolter. Kapasitet 4,0 kN ved tverrbelastning. Hus med 1 -2 etasjer og bredde inntil 9 m. Tabellen viser minsteavstand mellom forankringspunktene i meter.

Fundament Takvinkel Værharde strøk Ikke værharde strok Tettbebyggelse BETONGFUNDAMENT

Betong

Mur med U-blokk

23°

23°

1,9

1,4

1,2

0,9

2,7 4.4

2,0 3,1

1.7 2,8

1,3 1.9

(Forenklet tabell pa bakgrunn av opplysninger i NBI byggdetaljblad 520.241)

UTKRAGING Bjelkelaget kan enkelte steder være kraget ut over endeopplegget. Hvis det ikke fore­ tas spesielle beregningen gjelder disse reg­ lene: Skal det sta en bærevegg pa bjelkeendene, kan vi regne med en maksimal utkragingslengde lik bjelkehøyden regnet fra bjelkeenden til senteret av grunnmur­ svilla. Uten bærevegg kan utkragingslengden være cirka 600 mm. Se figur 8.12. I begge tilfellene ma bjelkene forankres vertikalt ved midtopplegget - for eksem­ pel med vinkelbeslag eller bandstål.

Figur 8.11 Forankring av grunnmitrssvill med bolter og hullband

152

KA1TITEL8

MIDTOPPLEGG Midtopplegg pa innvendige mur- og betongvegger skal ha samme type grunn­ mursvill som ved endeoppleggene. Det vil

Figur 8.13 Midtoppleggpå innvendig mur, trevegg dragere av limtre og stål

gi lik krymp og setning av etasjeskilleren. Golvbjelkene skal spikres til svilla på samme mate som ved endeopplegget. Se figur 8.13. Ved midtopplegg på innvendige trevegger kan krympingen i trelasten gi litt ulike setninger. Hvis bæreveggen for ek­ sempel er laget av 48 x 98 mm bindings­ verk med dobbelt toppsvill og enkelt bunnsvill, vil krympingen utgjøre cirka 4,5 mm ved 15 % redusert trefuktighet. Fordi det er tverrveden som krymper mest (tangentiell og radiell krymp), bør den sam­ lede høyden på bæreveggenes sviller og eventuelle bærebjelker derfor være minst mulig. Midtbæringen kan ogsa utføres med dragere av heltre, limtre eller stal. Dra­

gerne kan legges åpent eller skjult i bjelke­ laget. led helt eller delvis skjult midtopplegg på limtrebjelke. kan golvbjelkene i van­ lige bolighus stikkspikres til bjelken - uten bruk av bygningsbeslag. Spikringen skal Bygningsbeslag: utføres som vist pa figur 8.15. Forutset­ side 135 ningen for denne forbindelsen er at lysåpningen ikke er større enn 4,5 m, og at senteravstanden ikke er større enn c/c 600 mm. Ved større lysåpninger ma vi bruke bygningsbeslag. Vi skal være oppmerk­ somme på at limtredrageren ofte krymper mindre enn trelasten i bjelkene. For å unnga en rygg over bjelkelagsskjøten et­ ter uttørking kan det derfor være en fordel a legge drageren noen millimeter under overkanten av bjelkene. Se figur 8.14. Minst 800 mm Solid spikring

Avrundet _.

Spikerslag 36/48 mm

1| t‘~

Klaring minst 10 mm

Figur 8.14 Skjult midtoppleggpa limtre- og stålbjelke ETASJESKILLER

153

Figur 8.15 Ved stikkspikring av golvbjelker skal spikrene pa hver side av bjelken forskyves i forhold til hverandre. Utfør spikringen nøyaktig slik at det ikke oppstår sprekker i trevirket

2X3 stk 3.4/95 firkantspiker eller 2X5 stk 3,1/90 rund maskinspiker

Ved skjult opplegg pa stålbjelke (butt i flens) ma vi legge et krympingsmonn pa cirka 10 mm mellom spikerslagene og bjel­ ken. For a unngå knirk ma vi dessuten ha god klaring rundt bjelkeuttaket. Som en ekstra sikkerhet mot knirk kan det også legges 2 lag forhudningspapp i kontakt­ flaten mellom golvbjelkene og flensen i stålbjelken.

Evt. kubbing

Lask pa begge sider f.eks. 23x173 mm

5 stk 2.8/75 firkantspiker

BUTTSKJOT MED LASKER

FORSKYVNING AV BÆREVEGGER

Figur 8.16 Skjøting av bjelker over midtopplegg. Forskyvning av bæreveggene anbefales bare ved omleggsskjøt

154

KAPITTEL 8

SKJØTING M.M. Skjøting av golvbjelkene skal utføres slik at de bidrar til a øke stivheten i bjelkelaget. Se figur 8.16. Ved buttskjot skal det alltid legges lasker, helst pa begge sider av bjel­ kene. Laskene skal være minst 600 mm lange. Ved omleggsskjøt skal omlegget være minst 600 mm. Spesielt hvis det skal legges parkett eller golvbord, er det viktig at bjelkeendene blir avrundet litt pa oversi­ den. Det gjør vi for a forhindre ujevnheter i golvet ved eventuell nedbøyning av bjel­ kene. Bade lasker og omlegg ma spikres godt - bade for stivhetens skyld og for a forhindre knirk i bjelkelaget. Skal det sta en bærevegg over midtopplegget, bor vi kubbe mellom bjelkene under opplegget. Vi star da friere ved plas­ sering av stenderne i veggen, og punkter med konsentrert last vil fa bedre understøt­ telse. Dessuten forhindrer vi vipping og at bjelkene vrir seg ved tørking. Hvis man ønsker a forskyve bæreveggene ved opplegget noe i forhold til hverandre, kan det gjøres nar bjelkene leg­ ges med omleggsskjøt. Forskyvningen males fra senter til senter i veggene og kan maksimum være lik bjelkehøyden.

OPPRETTING OG KONTROLL Før grunnmursvilla blir lagt ut, ma vi kon­ trollere om grunnmurskrona er rettvin­ klet, plan og i vater - høydetoleransen bør totalt ikke være større enn ±5 mm, og diagonaldifferansen bør ikke være større enn 20 mm.

Toleranser Norsk Standard (NS 3420) fastsetter krav til toleranser for retningsavvik og overflateavvik for ferdig innvendig overflate. Se tabell 8.6.

Figur 8.17 Oppretting av bjelkeender

Før grunnmursvilla festes til muren må vi kontrollere at hjørnevinklene er rette, ved å sjekke at diagonalene i bjelkelagsfeltene er like. Før golvbjelkene blir festet til svillene, skal bjelkene rettes opp både ved endeopplegg og midtopplegg. Dette arbei­ det bør vi helst gjøre med nivelleringskikkert. Til opprettingen bruker vi tynne klos­ ser som vi legger under både kantbjelken og golvbjelkene i hele grunnmursvillas bredde. Se figur 8.17. Klossene skal ha den samme bredden som golvbjelkene. Det er viktig at denne opprettingen blir gjort nøy­ aktig, fordi bjelkelaget danner utgangs­ punktet for resten av bygningskonstruk­ sjonen. Når bjelkelaget er opprettet og festet ved oppleggene, må vi kontrollere at bjelkene ellers flukter i overkant. For å unngå knirk og ujevnheter i golvet skal ingen bjelke være mer enn 2 mm lavere eller høyere enn

------Maksimum 2 mm

Figur 8.18 Kontroll av golvbjelker

Når vi ser bort fra faren for knirk, er det disse toleransekravene vi må ta hensyn til ved oppretting av bjelkelag. Toleranseklasse 2 nyttes vanligvis i normale boligrom, mens golvflater som er beregnet for legging av flytende parkett, bør utføres etter toleranse­ klasse 1. Se ellers side 290.

Tabell 8.6 Toleranser for innvendige flater Type avvik

Måleiengde 1

2

3

L1)

2%o

3%o

5%o

Gulv og himlinger

1,0 m 2,0 m

2 mm 3 mm

3 mm 5 mm

5 mm 8 mm

Vegger og søyler

1,0 m 2,0 m

3 mm 5 mm

5 mm 8 mm

8 mm 12 mm

Retningsavvik Overflateavvik

Toleranseklasse

1) L er delproduktets utstrekning

(NS 3420, tabell Q:b)

bjelken ved siden av. Se figur 8.18. For høye bjelker justerer vi lettest med en elektrisk høvel. Er noen bjelker for lave (til tross for at vi alltid skal legge dem med kroken opp), kan vi bygge dem opp med remser av forhudningspapp. UTTAK OG HULL I GOLVBJELKER Uttak og hull i golvbjelker kan lett svekke golvbjelkenes styrke og stivhet og skal derfor alltid begrenses til et absolutt mini­ mum. Men vi kan lage uttak og hull hvis vi holder oss til disse tommelfingerreglene utarbeidet av Norges byggforskningsinsti­ tutt (NBI):

• Ved oppleggene kan det lages mindre vinkelrette uttak bade over og under bjelken. Over bjelken kan uttak være ak­ tuelt for gjennomgående spikerslag. Ut­ tak under bjelken kan være ønskelig ETASJESKILLER

155

nettopp der, og et uttak kan dermed svekke bjelkens bæreevne dramatisk. Vi lager nødvendig plass for rør eller ka­ bler under bjelkelaget ved nedforing, ikke ved uttak i bjelkene. Se figur 8.21. • I oversiden av bjelken kan vi deri­ mot lage mindre uttak for bord eller lignende - se figurene 8.19 og 8.20. Årsaken er blant annet at treet har større trykkfasthet enn strekkfasthet parallelt med fibrene. Dessuten har golvet en avstivende effekt. • Skal vi lage runde hull gjennom bjel­ kene, bør bjelkehøyden være 198 mm el­ ler større. Sma hull med diameter pa opptil 20 mm kan legges med sentret maksimum 50 mm fra underside av bjel­ ken. Storre hull med diameter pa opptil 100 mm skal legges med senteret midt i bjelkehøyden fordi bøyningsspenningene her er minst. En forutsetning for slik hulltaking er at bjelkene ikke har store kvister eller andre kvalitetsfeil, spesielt rett under hullet. Andre regler for plasse­ ring av hull går fram av figur 8.20.

Figur 8.19 Rette uttak i golvbjelke ved oppleggene

Figur 8.20 Noen regler for runde hull og uttak i golvbjelker med høyde 198 mm eller mer. Alle mal er i mm. (NBI byggdetaljblad A 522.351)

Utvekslinger i bjelkelag BJELKENE Skal det være åpninger i etasjeskilleren for trapp eller pipe, ma vi lage en utveksling i bjelkelaget. De avkuttede golvbjelkene kal­ ler vi stikkbjelker. De er festet til vekselbjelken, som igjen er festet til sidebjelkene. Mindre utvekslinger for piper har en eller maksimum to stikkbjelker. Storre trappeutvekslinger kan ha opptil fem stikkbjelker (c/c 600 mm). Se figur 8.22.

Figur 8.21 Ingen uttak under bjelkene i bjelkespennet

Lastbredde: side 68

156

KAPITTEL 8

hvis man ønsker a senke bjelkelaget i forhold til svilla. Hvis det ikke blir fore­ tatt spesielle beregningen skal høyden pa slike rette uttak ikke være større enn h/4, der h er bjelkehøyden. Se figur 8.19. • Vi skal aldri lage uttak i bjelkens un­ derside i selve bjelkespennet. Grunnen til det er at strekkspenningene er størst

Vekselbjelken far en jevnt fordelt last fra stikkbjelkene. Se figur 8.23. Lasten stammer fra etasjeskillerens egenlast og nyttelast og har en lastbredde pa halv­

parten av stikkbjelkenes lysåpning. Jo større lysapningen for stikkbjelkene er, desto større blir belastningen per meter pa vekselbjelken.

Jevnt fordelt last på vekselbjelke

Figur 8.22 Utveksling i bjelkelag for åpninger til trapp og pipe

Figur 8.24 Belastning og lastflaterfor sidebjelken

Sidebj eiken blir belastet med en ekstra punktlast fra vekselbjeiken. Se figur 8.24. Denne ekstralasten svarer til halvparten av den totale belastningen på veksel­ bjelken. Jo lengre vekselbjelken er, desto større blir disse punktlastene.

golvbjelkene. Ved dimensjonering av bjelkelaget må derfor disse bjelkene bereg­ nes spesielt. Tabell 8.7 viser nødvendig økning av tykkelsen for stikkbjelker og vekselbjelker i forhold til resten av bjelke­ laget.

DIMENSJONERING AV UTVEKSLINGER Både vekselbjelken og sidebjelkene får normalt størne belastninger enn resten av

Stikkbj eikene kan stikkspikres til vekselbjelkene når lysapningen er under 4,5 m og senteravstanden er 600 mm. Antall spi­ ker og utførelsen av spikringen er den samme som beskrevet på side 153. ETASJESKILLER

157

Vekselbjeikene festes til sidebjelkene

med ulike typer bygningsbeslag nar an­ tallet stikkbjelker er tre eller flere. Se fi­ gur 8.25. Fester man beslaget med 4,0/40 rillet beslagsspiker, skal antallet spiker i hver beslagsvange svare til antallet stikk­ bjelker i utvekslingen. Tabell 8.7 Utvekslinger i bjelkelag Økning av bjelketykkelsen i forhold til resten av bjelkelaget

Antall stikkbjelker Vekselbjelke Sidebjelker

3

4

5

25 mm

25 mm 48 mm

48 mm 73 mm

Vekseljern

Figur 8.25 Bygningsbeslag (vekseljern)

Verdiene i tabell 8.7 gjelder for utvekslinger som ligger nær eller inntil en underlig­ gende bærevegg. Utvekslinger som ligger midt i bjelkespennet, må beregnes spesielt. Tabellen forutsetter at stikkbjelkenes lysapning er maksimum 4,5 m, og at bjelkene har senteravstand c/c 600 mm. Øker vi bjelketykkelsen ved å legge to bjelker ved siden av hverandre, skal bjelkene spikres godt sammen i hele lengden. Bruk to spiker i hoyden for hver 500 mm.

Oppgaver 1 2

3 4

5 6 7 8 9 10 11 12

158

KAPITTEL 8

Hvorfor er det stivheten og ikke styrken som er avgjørende ved dimensjoneringen av bjelkelag? Hva er storste lysapning for T24 golvbjelker med dimensjon 48 x 198 mm og senter­ avstand 600 mm når: - undergolvet er av 22 mm sponplater lagt som plattformgolv utendors? - undergolvet er av 28 mm golvbord og det ikke skal festes en sammenhengende himling under bjelkene? Stiller golv med cirka 50 mm pastøp av betong krav til større bjelkedimensjoner enn ved andre golv? Vis ved et eksempel. Hvorfor skal vi aldri legge bjelkelag med mindre dimensjoner enn foreskrevet i tabell­ verket fra Norges byggforskningsinstitutt (NBI)? Hvorfor skal golvbjelker legges med senteravstand 3M, 4M eller 6M? Hva er en bjelkelagsplan. og hvorfor tegner vi den? Hvorfor bruker vi grunnmurssvill under bjelkelag? Hvilken funksjon har kantbjelken? Hvordan vil du forankre grunnmursvilla i bygninger som ligger i værharde strøk? Hvorfor er det viktig at den samlede høyden på tverrveden i innvendige bærevegger av bindingsverk er så liten som mulig? Hva er en vekselbjelke? Du skal feste en vekselbjelke med bygningsbeslag. Utvekslingen har fem stikkbjelker. Hvor mange 4,0/40 beslagsspiker skal du sette i hver beslagsvange?

Bærende undergolv I etasjeskilleren har det bærende under golvet en viktig lastfordelende og av­ stivende oppgave. Utførelsen må derfor utføres nøyaktig og fagmessig - også for å hindre at det blir knirk i golvet etter at bjelkene er tørket. Bærende undergolv fungerer som un­ derlag for golvbelegg, for visse typer par­ kett og for flytende golv.

Spikerslag

Figur 8.27 Plattformgolv - avslutning mot yttervegger

Undergolvet kan legges etter at ytterveg­ gene er reist på bjelkelaget. Vi må da sørge for understøttelse for platene langs alle ytterveggene. • Ved langveggene kan vi kubbe mel­ lom bjelkene. Vi kan også lage uttak i bjelkene og la spikerslaget være gjen­ nomgående over bjelkene. Se figur 8.26. • Ved kortveggene er det enkleste å la spikerslaget hvile på kubbinger i bjelke­ laget. Disse kubbingene må kløyves til ।----- Dobbelt svill

Gjennomgående spikerslag

passende høydedimensjon. Kubbingene skal også være spikerslag for himlingen under bjelkelaget. Er kortveggen belas­ tet med taklast, f.eks. ved valmtak, skal kubbingene overføre laster fra veggstenderne til grunnmuren. Kubbingene må da plasseres rett under stenderne. Det vanligste er å legge undergolvet som plattformgolv før veggene reises. Forde­ lene ved denne løsningen er at vi slipper å legge spesiell understøttelse for golv langs langveggene, og at vi får en solid og trygg plattform for arbeidet med veggene. Ulem­ pene er blant annet at vi må velge et fuktbestandig golvmateriale, og at liming av golvplater lett gir et dårligere resultat når det må gjøres utendørs. Se figur 8.27.

Golvplater

— Rett uttak i golvbjelke

Figur 8.26 Avslutning mot yttervegger når golvet blir lagt etter at veggene er reist

Golvplater kan være 22 mm sponplater eller 19 mm kryssfinerplater. Disse platetypene har tilstrekkelig stivhet når bjelkenes senteravstand er 600 mm. Standardformat (byggemål) for sponplatene er 600 x 2400 mm, for kryssfinerplatene 1200 x 2400 mm. Sponplatene leveres med not ETASJESKILLER

159

og fjær pa alle fire kantene, mens kryssfinerplåtene har rette endekanter. Til plattformgolv skal vi alltid bruke fuktbestandige plater. Legger man pla­ tene etter at bygget er tett, kan man bruke standard kvalitet. Forutsetningen er da at den relative fuktigheten ikke overstiger 70 %.

LEGGING Platene ma beskyttes mot fuktighet under lagring pa byggeplassen. Ved lagring utendørs skal platene være overdekket, og det skal alltid legges en fuktsperre under dem for å stoppe fuktighet fra grunnen. Golvplatene skal legges på tvers av bjelkelaget, og endekantene skal alltid skjøtes over en golvbjelke. Plater med rette endekanter skal skjøtes med en liten kla­ ring i fugen. Platene skal ligge i «forband» slik at det blir to bjelker mellom hver endeskjøt. Se figur 8.28. Golvplatene skal alltid understøttes langs alle frie kanter: mot vegger, ved åp­ ninger i golvet som er større enn 150 x 150 mm, og ved overgang til andre golvmaterialer, for eksempel parkett. LIMING Platene skal limes i alle skjøtene. Limet skal påføres fyldig med en limstreng bade i nota og pa fjæra. Nar platene er drevet godt sammen, skal noe av limet tyte opp i

Figur 8.28 Golvplater spikret og limt som plattformgolv

160

KAPITTEL 8

skjøten. Limoverskuddet skraper vi av. Da får vi en forsegling av fugen. Se figur 8.28. Det anbefales også at platene limes til golvbjelkene. Det gir en stivere etasje­ skiller, og det nedsetter faren for knirk i golvet. Til liming av plattformgolv uten­ dørs bruker vi et egnet spesiallim (masticlim) for plategolv, for eksempel Bostic 2511, Evenor 670 eller Casko Sponplatelim 3877. Disse limtypene taler relativt stor fuktighet og lave temperaturer. Til liming av plategolv innendørs under tørre forhold og temperaturer over +10 °C kan vi bruke vanlig PVAC-lim (snekkerlim). Ved liming av plattformgolv i høy temperatur og sterkt sollys kan limstrengene som legges ut på bjelkene, tørke og fa en tørr hinne. Det fører til dårligere limeffekt. For a forhindre dette må vi i slike tilfeller legge ut lim og feste en og en golvplate.

SPIKRING Spikrer vi golvplatene til bjelkene, bør vi bruke 2,8/65 rillet maskinspiker eller til­ svarende, for eksempel 3,2/65 rillet hammerspiker for plattformgolv. Spikeravstanden langs platekantene er maksi­ mum 150 mm; ellers er den 300 mm. For sponplater med bredde 600 mm betyr dette for eksempel fem spiker pa hver side ved endeskjøtene og tre spiker for hver bjelke inne pa platen. For a unnga knirk er det viktig at man dorer spikrene ned cirka 3 mm når platene er uttørket og rett før man legger golvbelegget. Hullene skal ikke sparkles, fordi spikerhodene kan komme opp nar bjelkene krymper. SKRUING Til skruing bruker vi selvborende skruer med konisk hode. Skruelengden for 22 mm sponplater bør være 50-55 mm - for 19 mm kryssfinerplater 45 mm. Ved platebredder på 600 mm skal skrueavstanden svare til tre skruer ved endeskjøter og to ski’uer for hver bjelke inne pa platen.

Fordi plattformgolv av plater kan bli utsatt for store mengder fuktighet over lang tid, vil platene som regel svelle langs platekantene. Skal man legge tynne golv­ belegg på slike undergolv, må derfor alle platekantene pusses etter at platene er tør­ ket helt ut.

Spikeravstand: 150 mm langs platekanten 200 mm inne på platene

Golv av forskalingsbord og plater FORSKALINGSBORD Undergolv av 23 x 98 mm justerte for­ skalingsbord og plater gir et ekstra stivt undergolv. Forskalingsbordene skal ha en dimensjon på 23 x 98 mm og senteravstanden for golvbjelkene skal være mak­ simum 600 mm. Dette golvet er godt egnet til plattformkonstruksjon, fordi bordgolvet tåler fuktighet og en røff behandling un­ der arbeidet med råbygget. Golvet kan også brukes som underlag for 15 mm par­ kett - se side 314. Forskalingsbordene legges vinkelrett på opprettet bjelkelag med en avstand på cirka 5 mm. Mot langsidene legger vi bor­ dene helt ut over kantbjelken. Mot kort­ sidene legger vi en kantlist (23 x 23 mm) som tetter foran åpningene mellom bor­ dene. Bordene skal alltid skjøtes over golv­ bjelkene. Se figur 8.29. I første omgang skal bordene bare spi­ kres til bjelkene langs ytterveggene og under innvendige bærevegger - ellers skal de ligge løst. Først når bygget er tett og bordene er uttørket, skal de festes med to spiker til hver bjelke - 3,2/65 rillet maskin­ spiker, 2,8/65 kamspiker for håndspikring eller tilsvarende. Spikerhodene skal dores 3 mm ned i bordene. PLATER Platene skal være 9-12 mm trefiber- eller sponplater med kilfals eller not og fjær. Plateskjøtene skal limes med vanlig PVAC-lim. Noen limer også platene til for-

Figur 8.29 Undergolv av bord og plater

skalingsbordene for å unngå knirk. Her bør man bruke et lim med en mer elastisk limfuge enn PVAC-limet - for eksempel den samme limtypen som for plattformgolv av plater. Platene skal legges i forband paral­ lelt med bordene og festes med kammet (preget) platespiker eller kramper. Spon­ platene kan også festes med skruer som har konisk hode. Festeavstandene er som vist på figur 8.29. FUKTIGHET Før platene legges skal de ha en like­ vektsfuktighet som best mulig svarer til normal relativ fuktighet og temperatur innendørs. Platene må derfor akklimatiseres

Akklimatisering: side 291

ETASJESKILLER

161

minst tre døgn før montering. Ved monte­ ring og i tiden etterpå skal den relative luft­ fuktigheten ikke være større enn 70 % og temperaturen ikke lavere enn 12 °C. Platene ma derfor aklimatiseres minst tre døgn før montering. Under kondisjoneringen, nar pla­ tene monteres og i tiden etterpå, skal den relative luftfuktigheten ikke være større enn 70 % og temperaturen ikke lavere enn 12°C.

Knirk i undergolv Hvis golvbjelken eller bordgolvet har stort fuktinnhold nar det spikres eller skrus, kan det etter uttørking bli en liten avstand mel­ lom undergolvet og golvbjelken. Når under­ golvet da beveger seg mot spiker eller skruer, far vi skarpe knirkelyder. Fordi dette ofte skjer etter at huset er overlevert og golvbelegg lagt, kan slike byggfeil bli svært kostbare for byggmesteren, og vi kan ikke regne med at plateprodusentene tar

noe ansvar nar slik knirk oppstår. For å unngå knirk bør vi følge disse reglene: • Bjelkene skal ha så lavt fuktinnhold som mulig - maksimum 16 % • Nøyaktig oppretting av bjelkene • Bjelkedimensjoner ifølge NBIs bjelke­ lagstabeller • Riktig legging av plater og bord • Effektiv liming med riktig limtype spe­ sielt mellom plater og bjelker • Riktig spiker- og skrueavstand - skruing av platene anbefales • Doring av spiker og etterstramming av skruer etter uttørking av bjelkene og for­ skalingsbordene - helst rett før golvbe­ legget blir lagt • Blir to bjelker lagt inntil hverandre i bjelkelaget skal bjelkene spikres godt sammen. Plasser to spiker i høyden i en avstand på cirka 500 mm. Helst bør vi også bruke et elastisk lim mellom bjel­ kene.

Oppgaver 1 2 3

4

162

KAPITTEL 8

Hva mener vi med plattformgolv? Hva slags golvmateriale kan vi bruke til slike golv? Hvordan vil du montere golvplater som bærende undergolv? Sett opp de viktigste punktene. Du legger et bærende golv av justerte forskalingsbord og plater. Hvordan vil du feste platene? Hvordan vil du hindre at det oppstår knirk i undergolvet?

Tetting og varmeisolering av etasjeskillere Krav til u-verdi og isolasjonstykkelse

isolasjon, og det blir mulig å holde forskjel­ lig temperatur i ulike rom.

Byggeforskriften fastsetter krav til varmeisoleringsevnen (U-verdi) for etasjeskillere når de er ytterkonstruksjoner i huset. U-verdien blir først og fremst avgjort av isolasjonstykkelsen, men også av hvordan konstruksjonen er oppbygd. Tabell 8.8 vi­ ser maksimal U-verdi og tilsvarende mineralulltykkelser for vanlige lette bjelkelagskonstruksjoner av heltre i bolighus. (Ut­ kast til ny byggeforskrift - 1995). Byggeforskriften stiller ingen krav om varmeisolering av etasjeskillere mellom oppvarmede rom - såkalte mellombjelkelag. Slike etasjeskillere bør likevel isole­ res med minimum 100 mm mineralull over hele golvflaten. Man får da bedre lydTabell 8.8 Etasjeskillere - byggeforskriftenes krav til U-verdi. Mineralulltykkelse (klasse 36). Inne­ temperatur over 20 °C

Etasjeskiller Mot det fri: - med stubbloft - med himling

Mineralull­ tykkelse

U-verdi

281 mm 271 mm

0,15 0,15

Varmeisolering

Krav til U-verdi: side 85

På side 84 så vi på generelle regler for hvor­ dan isolasjonsmaterialene skal monteres slik at konstruksjonen får best mulig varmeisoleringsevne. For etasjeskillere kan vi tilføye: • Det er spesielt viktig at alle typer bjel­ kelag blir helt fylt med isolasjon minst 600 mm fra ytterkantene. Dette gjelder også for mellombjelkelag (mellom opp­ varmede rom). Se figur 8.30. • Når det skal føres vann- og avløps­ ledningen gjennom delvis isolerte mel­ lombjelkelag, er det på grunn av trekk over isolasjonen muligheter for at vann­ rørene kan fryse. Derfor bør et område på 600 x 600 mm rundt rørføringen også fylles helt med mineralull. • Rundt føringer i bjelkelaget, som ventilasjonskanaler, avløpsrør og så videre, skal også bjelkefakket fylles helt med isolasjon. Isolasjonsremse på høykant

Mot uoppvarmet kjellerrom (5 °C): - med himling

150 mm

0,30

Mot kaldt loft: - med golv - med takstoler uten golv

270 mm 250 mm

0,15 0,15

Mellom oppvarmede rom

ingen

ingen

Golv på grunnen over terreng: - 0-1 m fra yttervegg - 1-3 m fra yttervegg

200 mm 150 mm

0.15 0,15

Golv på grunnen 1 m underterreng: - 0-1 m fra yttervegg - 1-3 m fra yttervegg

180 mm 120 mm

0.15 0,15

(NBI byggdetaljblad 471.011/471.013)

Figur 8.30 Mineralull i bjelkelag ETASJESKILLER

163

• Over svillene rundt hele huset setter vi en isolasjonsremse pa høykant. Den skal ha samme tykkelse som veggisolasjonen og være såpass bred at den klemmer godt mot undergolvet og svilla. • Når isolasjonen er tykkere enn 150 mm, bør vi legge mineralulla i to lag for a fa fylt hulrommet bedre. Bruker vi mineralullplater, må vi legge platene med forskutte skjøter.

Tetting mot mur Omfordeling av varme­ isolering: side 85

Kapillærsuging: side 92

Den tradisjonelle tettemåten mellom ytter­ kantene på bjelkelaget og fundamentet er vist pa figur 8.31. Tettingen består av tre deler: grunnmurspapp, tetteremse og vindtett papp. Ved opplegg på betong (mur og krone) skal man alltid legge en vanntett grunn­ murspapp under grunnmurssvilla. Grunnmurspappen er et kapillærbryt­ ende sjikt som skal forhindre at fuktighet fra muren trenger opp i svilla. Nar det skal være kjeller eller oppholds­ rom under bjelkelaget, ma vi også sørge

Figur 8.31 Tradisjonelle tettesjikt ved opplegg pa grunnmur

164

KAPITTEL 8

for vindtetting langs alle ytterveggene. Det gjør vi med en tetteremse av mineralull eller gummi. Remsa legges under grunn­ murspappen og vil ved sammenpressing tette igjen ujevnheter i murkronen. Over grunnmurspappen legger vi forhudningspapp (bredde 650 mm). Pa ut­ siden skal denne pappen klemmes mot vindsperra i veggen på innsiden mot tettesjiktet i himlingen.

Bjelkelag mot det fri Bjelkelag mot det fri, mot åpen fundamen­ tering eller ventilert kryprom, kan utføres som vist på figur 8.32. Nar man ikke omfordeler varmeisoleringen, ma bjelkelaget ha en teoretisk isolasjonstykkelse pa minst 271-281 mm (klasse 36). Dette tilsvarer en U-verdi pa 0,15 - se tabell 8.8. Blir det brukt golv­ bjelker av heltre, kan konstruksjonen ut­ føres som vist pa på figuren. Vi bruker hovedbjeiker og krysslagte strø eller paforing pa over- eller undersiden. Med stubbloft for eksempel 48 x 223 mm hovedbjelker og 48 x 73 mm strø (alternativt 2 stk. 48 x 48 mm). Med himling for ek­ sempel 48 x 223 mm hovedbjelker og 48 x 48 mm strø/påféring. Krysslagte strø legges med senterav­ stand 600 mm, og de festes med én skrue eller to stk. 90-95 mm lang vridd eller kammet spiker i hvert krysningspunkt. Påføring langs bjelkene pa oversiden bor festes forsvarlig med skruer. Er strødimensjonen 48 x 73 eller større, må vi bruke stikkspikring, noe som lett kan føre til knirk i den ferdige etasjeskilleren. Strø med dimensjon 48 x 48 mm er derfor å fore­ trekke. En vindsperre av papp eller plater skal alltid monteres pa undersiden av etasjeskillere mot det fri. For a unngå kalde golv er det spesielt viktig at vindsperra er helt lufttett langs kantene, og at den mon­ teres med tette skjøter. Figur 8.31 viser hvordan dette kan gjøres i stubbloft.

Nar grunnforholdene er fuktige, bør stubbloftet utføres av bord og vindtett papp med klemte skjøter - ikke av plater. I tillegg bør man legge en plastfolie (0,2 mm) pa bakken under etasjeskilleren for å re­ dusere tilførselen av fuktighet til luften. Plastfolien skal legges slik at den far fall fra muren. Etasjeskillere mot det fri skal ha et lufttett sjikt pa oversiden, for eksempel

golv av plater. Parkett eller golvbord skal tettes med en vindtett papp under bord­ golvet.

Parkett Vi skal være oppmerksom på at en del parkettfabrikanter krever en tett dampsperre under parkett i bjelkelag over kjeller, kryperom osv. Det er for å hindre opptukting av parketten fra undersi­ den. Se side 317.

ETASJESKILLER

165

Figur 8.33 Etasjeskiller over uoppvarmet kjeller­ rom

Bjelkelag over uoppvarmet Bjelkelag mellom kjellerrom oppvarmede rom Bjelkelag mot uoppvarmede rom skal minst ha en isolasjonstykkelse (klasse 36) pa 150 mm for å fa en U-verdi pa 0,30. Se tabell 8.8 pa side 163. Himlingen skal være lufttett og kan besta av plater med tette skjøter eller av vindtett papp og panelbord. Den vindtette pappen under grunnmurssvilla klemmes mot tettesjiktet i himlingen. Se figur 8.33. Er golvet av plater og belegg, vil det være tilstrekkelig lufttett. Er golvet av golv­ bord eller parkett, skal det legges en luft­ sperre av vindtett papp eller lignende un­ der golvet.

Minst 600 mm

Figur 8.34 Etasjeskillere mellom oppvarmede rom

166

KAPITTEL 8

Det er ingen forskriftsmessige krav til varmeisolering for denne typen bjelkelag. Pa grunn av lydforhold, brannspredning og sa videre bør vi likevel isolere med minst 100 mm mineralull (klasse 39). Uansett bør bjelkelaget fylles helt med isolasjon minst 600 mm fra ytterveggen. Se figur 8.34. Etasjeskillerne skal være lufttette pa begge sider. Det forhindrer at mineralullstøv forurenser inneluften, og at fuktig luft fra vatrom trenger opp og ut i bjelkelaget. I himlingen skal det lufttette sjiktet klem­ mes mot dampsperre. i ytterveggene og det skal ga uavbrutt over innvendige vegger. Golv av parkett eller kunstig tørkede golvbord med trang pløyning, er sa luft­ tette at vi ikke trenger å legge vindtett papp under golvet. Vi ma imidlertid sørge

Minst 600 mm

for god tetting mellom golv og vegger, for eksempel ved å la dampsperra i ytterveg­ gene gå inn under golvbordene.

Loftsbjelkelag mot kaldt loft Etasjeskillere med golv og himling mot kalde loft skal ha en isolasjonstykkelse på 271 mm for å få en U-verdi på 0,15. Se tabell 8.8 på side 163. Er bjelkelaget av heltre, kan vi på forskjellig vis kombinere hovedbjelker, strø og opp- eller nedforing. Et alternativ er for eksempel hovedbjelker av 36 x 223 mm og strø/nedforing av 48 x 48 mm. I denne konstruksjonen kan vi legge mineralullplater med tykkelser på 100 + 125 + 50 (mm). Se figur 8.35.

Etasjeskillere mot helt eller delvis kalde loft skal ha en dampsperre på undersiden over hele husbredden. Dampsperra skal alltid legges rett under bjelkelaget; det vil si over nedforingslektene for himlingen. Det gjør vi for å unngå gjennomgående luftspalter under isolasjonsmaterialet, noe som lett vil nedsette etasjeskillerens varme­ isoleringsevne. Se side 84. I overgangen mellom veggen og bjelkelaget skal damp­ Bjelkelag mot delevis sperra i himlingen klemmes forsvarlig mot oppvarmet loft: side 267 dampsperra i veggen, og skjøter og gjen­ nomføringer skal gjøres helt tette. På oversiden av bjelkelaget skal det være et lufttett sjikt av vindtett papp eller plater. Vi må sørge for at det blir en tett overgang mellom dette sjiktet og vind­ sperra i ytterveggen.

Figur 8.35 Etasjeskiller mot kaldt loft

ETASJESKILLER

167

Tilfarergolv Konstruksjon Isolerte tilfarergolv legges særlig på dek­ ker av betong. Golvet fungerer som tilleggsisolering og gir et godt underlag for plater, bord eller parkett. Se figur 8.36. På dekker av betong på grunnen skal det alltid legges en fuktsperre av 0,2 mm plastfolie direkte på betongen. Den skal for­ hindre at fuktighet fra betongen eller grun­ nen trenger opp i konstruksjonen. Folien skal teipes eller legges med minst 500 mm omlegg i skjøtene. Når vi fester tilfarerne, ma vi ikke spikre så dypt at vi lager hull i plastfolien. Tilfarere er golvbjelker med sma dimen­ sjoner - fra 48 x 48 mm til 48 x 98 mm. De blir lagt med en senteravstand pa 600 mm. Pa betongdekker er det enklest a legge tverrgaende bord som opplegg for tilfarTabell 8.9 Dimensjonering av tilfarere - oppleggsavstand

Tilfarerdimensjon c/c 600 mm

|

Maksimal oppleggsavstand

-------------1------:-------48 x 48 mm 48 x 73 mm 48 x 98 mm

, ।

700 mm 1150 mm 1550 mm

(NBI byggdetaljblad 522.362)

Figur 8.36 Tilfarergolv lagtpa bord

168

KAPITTEL 8

erne. Avstanden mellom oppleggene (bor­ dene) er avhengig av tilfarerdimensjonen - se tabell 8.9. Tilfarerne skal stikkspikres til bordene. Er underlaget ujevnt, må tilfarerne høydejusteres ved hjelp av kontrakiler, klosser eller platebiter mellom bord og til­ farere. Vi bør alltid bruke lim mellom alle delene ved opplegget for å redusere faren for knirk i golvet.

Varmeisolering Hvis tilfarergolvet blir isolert for mye, vil betongoverflaten bli sa kald at det kan danne seg kondensfuktighet pa dekket. Derfor bør isolasjonstykkelsen ikke være større enn 50-70 mm. Skal golvet fa en Uverdi pa 0,15, ma den totale tykkelsen på varmeisoleringen være 120-200 mm - se tabell 8.8 på side 163. Isolerer vi tilfarer­ golvet med 50 mm mineralull, ma det un­ der betongdekket være en trykkfast isola­ sjon av mineralull eller ekspandert polystyren med tykkelse 70-150 mm. Se figur 8.37.

Trykkfast isolasjon -------------

Figur 8.37 Isolering av støpte golv på grunnen med tilfarergolv. Detaljerte tabellerfor beregning av U-verdier finnes i NBI byggdetaljblad 4 71.011.

Oppgaver 1 2 3

4 5

6

Hvordan vil du utføre varmeisoleringen av en etasjeskiller nærmest ytterveggen? Hvilken oppgave har grunnmurspappen? Hva er et stubbloft? Hvordan skal det utføres når det er stor luftfuktighet på undersi­ den? Hvorfor skai etasjeskillere mellom oppvarmede rom være lufttette på begge sider? Et tilfarergolv ligger 1,2 m under utvendig terreng på en betongplate som er isolert med 50 mm ekspandert polystyren. Hvor tykk mineralullisolasjon ma vi legge mellom tilfarerne? Hvorfor skal vi alltid legge en tett dampsperre under tilfarere på betonggolv?

ETASJESKILLER

169

KAPITTEL

Vegger

Konstruksjoner Yttervegger og innvendige vegger kan vi dele inn i forskjellige typer ut fra konstruk­ sjon og oppgave: • Lette vegger er utført med bindings­

verk av trestendere, trebaserte I-profiler eller tynne stålplateprofiler. Veggene har kledning av panel eller plater. Se figur 9.1. • Tunge vegger kan ha bærekonstruk­ sjon av betong, lettbetong eller teglstein, og har ofte innvendig isolert bindings­ verk. Tunge vegger kan også ha bæ­ rende bindingsverk som er forblendet (kledd) med teglstein. Se figur 9.2. • Bærevegger er vegger som understøt­ ter bjelkelag og/eller takkonstruksjoner. Veggene blir dimensjonert for å tåle vertikale laster, men har ofte også en avstivende oppgave i konstruksjonen.

• Ikke-bærende innvendige vegger kal­ les lettvegger, mens ikke-bærende ytter­ vegger kalles ifyllingsvegger eller utfyl­

Skillevegger mellom leiligheter: side 381

lende bindingsverk.

Bindingsverk i heltre Bindingsverket er en ramme av veggstendere som er festet til bunn- og toppsviller. Veggstenderne har alltid en senter­ avstand på 600 mm. I bærende ytterveg­ ger blir stenderne plassert i det samme modulnettet som de underliggende golv­ bjelkene.

Innvendig kledning

Innvendig kledning Dampsperre

Dampsperre

Veggstender

Veggstender Isolasjon

Utlekting

Vindsperre

Vindsperre Isolasjon

Tung mineralull

Binder

Utvendig kledning Drenert og luftet hulrom

Figur 9.1 Lett yttervegg av bindingsverk med liggende utvendig kledning

Drenert og luftet hulrom Teglforblending

Figur 9.2 Tung yttervegg med bærende bindingsverk og utvendig teglforblending

VEGGER

171

Toppsvill

Sp.kerslag Stender

Overdekning Losholt

Figur 9.3 Bindingsverk

Elementproduksjon av Over og under åpninger i bindingsver­ vegger: side 205 ket ligger det losholter (fra tysk: «løstre»).

I bærevegger er det over åpningene satt inn korte bjelker, overdekninger, som over­ fører vertikale laster til stenderne pa hver side av åpningene. Ellers kan bindingsver­ ket ha spikerslag og utforinger som er tilpasset den aktuelle kledningen, isolasjonstykkelsen osv. Se figur 9.3. TRELASTKVALITET For a fa minst mulig opprettingsarbeid bruker vi alltid justert skurlast med kvalitet og fasthetsklasse minst TI 8. Forhåndskrummingen av stenderne bør være minst mulig. Dette har ogsa betydning for

Kantkrok

Flatboy

Figur 9.4 Kantkrok og flatboy

172

KAPITTEL 9

styrken til stenderne. De bør ikke ha kant­ krok større enn 3 mm over en malelengde på 2,4 m. Kravet i Norsk Standard (NS 3080) er 5 mm over 2,0 m. Verdien for flat­ boy skal ikke overskride 8 mm over 2,Om. Se figur 9.4. STENDERDIVIENSJONER Sten der dimensjonen for isolerte ytter­ vegger er tilpasset tykkelsen pa varmeisoleringen. Tidligere var nonnen at ytter­ vegger skulle ha 150 mm mineralullisolasjon, og passende stenderdimensjon ble da 36 x 148 mm eller 48 x 98 mm med krysslagt utføring med lekter av 48 x 48 mm. I dag vil kravet til isolasjonstykkelse ofte ligge pa 200 mm (utkast til ny bygge­ forskrift - 1995). Vi kan da bygge opp bin­ dingsverket av 36 x 148 mm stendere med 48 x 48 mm krysslagt utføring. Se figur 9.3. Tabell 9.1 viser sammenhengen mellom stenderdimensjon i bærende yttervegger og maksimal husbredde for hus med inntil to etasjer. Tabellen forutsetter en frittbærende takkonstruksjon uten innvendig bærevegg, tung taktekking (ikke torvtak), vegghøyde opp til 2,4 m og senteravstand mellom stenderne pa 600 mm. Som det framgår av

Figur 9.5 Bærende innvendige veggerfår ulik belastningfra etasjeskillere og takkonstuksjon

tabellen vil de nevnte stenderdimensjonene kunne brukes i yttervegger i de aller fleste småhus av tre. Bindingsverk av heltre med stor vegghøyde (over 2.4 m) ma dimensjoneres spe­ sielt fordi slike vegger får større vindbelastning. og fordi faren for utknekking av stenderne blir større. En generell regel er at stendere i vegger som er høyere enn 2,4 m må ha en bredde på 48 mm. Tabell 9.2 viser noen eksempler på sammenhen­ gen mellom vegghøyde, husbredde og stenderdimensjon for slike vegger i hus med én etasje. Mer detaljerte opplysninger finner du i XBI byggdetaljblad 523.252.

For innvendige vegger er stenderdimensjonen avhengig av den belastningen veggen far. Se figur 9.5. På figur A er veg­ gen i første etasje en ikke-bærende vegg, mens veggen i underetasjen er en bærevegg som understøtter én etasjeskiller. På figur C er veggen i første etasje en bærevegg som understøtter en etasjeskiller. og som i tillegg opptar taklast. Tabell 9.3 viser stender­ dimensjoner for disse innvendige veggene. Tabellen forutsetter vanlig romhøyde (2400 mm) og en senteravstand pa 600 mm. KXEKKIXG OG SVILLETRYKK \ eggstenderne blir først og fremst belas­ tet med vertikale laster. I stenderen inne­ bærer dette trykkrefter i treets fiberretning - i svillene trykkrefter på tvers av fiber­ retningen. I en vanlig bærevegg kan sum­ men av snølast. egenlast og nyttelast be­ laste hver veggstender med opptil cirka 25,0 kX (2,5 tonn).

En frittstående veggstender vil ved ganske liten belastning knekke ut om den svakeste aksen (y-aksen). Med en knekklengde pa 2,4 m vil en stender med dimen­ sjon 36 x 148 mm knekke om den svake Knekklengde: side 73 aksen (y-aksen) allerede ved en belastning på 3,9 kX (390 kg). Se tabell 9.4.

Tabell 9.1 Stenderdimensjoner for bærende yttervegger. Vegghøyde høyst 2.4 m. Stendere av heltre med senteravstand 600 mm. Maksimale husbredder i meter. Snølast på mark i kN/m2

48 x 98 mm 36 x 148 mm

1.5

25 2,5

3.5

16m 18 m

11 m 13 m

9m 10 m

I

(NBI byggdetaljblad 523.251)

Tabell 9.2 Stenderdimensjoner for bærende yttervegger i hus med én etasje og stor vegghøyde (h). Stendere av heltre med senteravstand 600 mm.

Snølast på mark i kN/m2

1.5

Husbredde

Dimensjon

2.5

3.5

Vegghøyde i meter

10.0 m 15.0 m

3.4 2.8

2.8 -

— -

48 x 123 mm

10.0 m 15.0 m

4.3 4.1

4.1 3.3

3.5 2.8

48 x 148 mm

10.0 m 15.0 m

5.1 5.1

5.1 4.4

4.7 3.8

48 x 98 mm

;

(NBI byggdetaljblad 523.252)

Tabell 9.3 Stenderdimensjon for innvendige vegger Dimensjon

Veggtype

36 x 73 mm

Ikke-bærende vegger

48 x 73 mm 36 x 98 mm

Bærevegger som bare understøtter én etasjeskiller

48 x 98 mm 36 x 123 mm 36 x 148 mm

Bærevegger som understøtter to etasjeskillere eller som tar opp taklast

(NBI byggdetaljblad 524.213)

VEGGER

173

Svak akse

Sterk akse

Tabell 9.4 Bæreevne i kilonewton (kN) for stendere/søyler av heltre Knekkelengde i meter Stenderdimensjon

Akse

0,9

1,2

1,8

2,4

3,0

36 x 148 mm

x y

67,8 23,1

63.8 14.1

53,7 6,7

42,1 3,9

31,8 2,5

48 x 98 mm

x y

54,2 31,2

47.2 20,4

32,1 10,1

21,1 5,9

14,5 3,9

98 x 98 mm

X y

110,6 110,6

96,5 96,5

65,5 65,5

43,0 43,0

29,5 29,5

(NBI byggdetaljb/ad 520.233)

l-profiler: side 110

Blir derimot veggstenderen avstivet med veggkledning, vil knekking bare skje om den sterke aksen (x-aksen). Vi ser i tabellen at den samme stenderen da får en bæreevne på 42,1 kN, noe som ligger et godt stykke over den belastningen som vanligvis kan forekomme (cirka 25 kN). Ved store belastninger på veggstendere er det ofte svilletrykket på tvers av fi­ brene, og ikke faren for knekking, som be­ grenser bæreevnen. I tabell 6.1 (side 103) er

Overdekning

Figur 9.6 Stender og svill med akser for utknekkmg

den karakteristiske trykkfastheten for tre­ last i fasthetsklasse T24 oppgitt til 7,0 N/ mm2. Den dimensjonerende trykkfastheten synker til 4,67 N/mm2 nar vi tar hensyn til korreksjonsfaktoren for lastvarighet (langtidslast 0,8) og materialkoeffisienten (1,2). En stender med dimensjon 36 x 148 mm har en trykkflate pa 5328 mm2. Det maksimale svilletrykket blir da 5328 mm2 x 4,67 N/mm2 = 24,88 kN.

Bindingsverk av l-profiler

Figur 9.7 Bindingsverk av I-profiler

174

KAPITTEL 9

I stedet for bindingsverk av heltre kan vi bruke trebaserte I-profiler. Profilene er mest aktuelle i yttervegger. Utførelsen av bin­ dingsverket er med fa unntak den samme som nar vi bygger med vanlig trelast. Se figur 9.7. I-profilene blir levert med høy­ der pa 150, 170, 200, 240 og 300 mm. Ved dimensjonering av I-profiler i bære­ vegger er det svilletrykket som er avgjø­ rende. I-profiler i bærende yttervegger kan ha maksimale husbredder som vist i ta­ bell 9.5. Forutsetningene for tabellen er at spennvidden for mellombjelkelaget ikke er større enn 5,0 m.

Fordelene og ulempene ved bruk av Iprofiler i bindingsverk er stort sett de samme som ved bruk i bjelkelag (se side 147). Tabell 9.5 Maksimale husbredder i meter for bærende yttervegg av l-profiler med senter­ avstand 600 mm. Værharde strøk. Tekking med takstein. Romhoyde høyst 2.4 m. Snølast på mark (kN/m2)

Hustype 1 eller 12 et. 2 et.

1.5

2.5

3.5

21,3 17.7

15.5 12.8

11.8 9.9

Tynnplateprofiler til bindingsverk blir levert både av spesialfirma og gipsplateprodusentene. Stålprofilene har mange utforminger, tykkelser og dimensjoner av­ hengig av bruksområdet og av kravet til isolasjonstykkelse. Profilhøyden kan være fra 70 til 200 mm. Sammensetningen av stålstenderverket blir gjort med selvborende og selvgjengende skruer, popnagler og forskjellig spesialverktøy. Mer informa­ sjon om dette kan du fa hos profilleveran døren.

(Norsk Wallboard AS)

Svilla

Bindingsverk av tynnplateprofiler Bindingsverk av tynne stålprofiler (tynn­ plateprofiler) blir mest brukt i ikke-bæ­ rende yttervegger - såkalt utfyllende bindingsverk i betong-, mur- og stålkon­ struksjoner. Tynnplateprofiler er ogsa van­ lig i innvendige skillevegger der det stilles høye brann- og lydkrav. Se figur 9.8.

Glem ikke bruden, den første bruden, lagt kjærlig til rette pd muren. Hvit og glatt føyde fiun seg etter dine ukyndige innfall. og bar dine karstykker med frisk kraft.

Og enda var dette bare begynnelsen. |on A. Lager

Figur 9.8 Bindingsverk av tynnplateprofiler VEGGER

175

Konstruktive detaljer På plattformkunstruksjon

Sviller BUNNSVILL Bunnsvilla i utvendige bærevegger lager vi vanligvis som dobbeltsvill - bade fordi den skal danne spikerslag for inn­ vendig veggkledning, og fordi en dobbelt svill gjør det lettere a reise veggen ved elementproduksjon. For å fa en sikker hjørneforbindelse skal svillene overlappe hverandre i hjørnene. Svilleskjøter i den øverste og nederste svilla skal forskyves minst 600 mm i forhold til hverandre. Se figur 9.9 og 9.10. Når svillene star pa et trebjelkelag. fester vi den nederste svilla til kant- og gulvbjelkene med to 3,4/95 firkantspiker eller 3,1/90 maskinspiker for hver 600 mm. Den øverste svilla fester vi med tilsvarende spiker for hver 500 mm. Star veggen på en betongplate, fester vi den nederste svilla med boltepistol eller stålspiker, mens den øverste festes med spiker som ikke er sa lange at de punkte­ rer grunnmurspappen. Tetting under bunnsviller som star direkte på en betong­ plate, kan utføres pa ulike måter. Den tra­ disjonelle maten å gjøre det på er å bruke en tetteremse av mineralull og grunnmurspapp som vist pa figur 9.9. Man kan også bruke forskjellige svilleunderlag som både er kapilærbrytende og tettende (f. eks. Sundolitt svilleunderlag 5 x 100/150). De erstatter dermed tetteremsa og grunnmurs­ pappen.

Figur 9.10 GrunnmurssviU, kantbjelke og bunnsviller skal legges med overlapp i hjørnene

176

KAPITTEL 9

TOPPSVILL Toppsvilla i yttervegger bør som hovedre­ gel også utføres som dobbeltsvill. Når himlingen er montert, er svilla høy nok til a fungere som spikerslag for innvendig veggkledning. Dessuten vil en dobbelt toppsvill gjøre veggen stivere og enklere a rette opp før montering av takverket. Det

er viktig at vi til toppsviller velger ut tre­ last som er sa rett som mulig. Det vil spare oss for mye opprettingsarbeid når veggene er reist. Har svillene kantkrok. må vi legge kroken hver sin vei for de to svillene. Svil­ lene legges med overlapp i hjørnene. Se fi­ gur 9.11.

SPIKRING Når det utvendige bindingsverket blir pro­ dusert som elementer, fester vi svillene i endeveden på stenderne med tre 3,1/90 varmforsinket maskinspiker eller tilsva­ rende håndspiker. Hvis vi fester stenderne til svillene med stikkspikring. må vi i yttervegger bruke tre 2,8/75 håndspiker eller 3,1/90 maskin­ spiker for hver stender.

Oppretting Når vi reiser bindingsverket, må vi sørge for at veggen blir stående i lodd. Vi retter først opp bunnsvillene etter snor, deretter lodder vi opp alle hjørnene. Til sist retter vi opp toppsvillene og sverter veggen for­ svarlig. For a lette arbeidet med opprettingen av veggene før den innvendige klednin­ gen skal settes på plass, bør vi alltid mon­ tere stenderne med eventuell kantkrok samme veien. De fleste foretrekker å rette opp den innvendige siden av ytterveggene med påféring av pappremser. Man velger derfor å sette stenderne med kantkroken utover (svanken innover).

36 36

1— Himling

Figur 9.11 Topp svill

Innvendig oppretting av vegger: side 293

Toleransen for loddavvik ifølge Norsk

Standard (NS 3420) er 3%o. Se tabell 12.1 på side 291. Med en romhøyde på 2400 mm betyr dette at veggen høyst kan være 7,2mm ute av lodd.

Stenderlengder Stenderlengdene blir bestemt ut fra romhøyden, som vanligvis er 2400 mm (24M). Se figur 9.12 og 9.13. Ved utregningen av stenderlengdene må vi ellers ta hensyn til:

Figur 9.12 Høydemål VEGGER

177

2 x 36 = 72 (C2)

_ m ~ co

• tykkelsen pa golvet (A) regnet fra under. . ... kanten av bunnsvilla og oppover

el

• tykkelsen pa himlingen (B) regnet fra

+

overkanten av toppsvilla og nedover

• den samlede tykkelsen pa bunn- og toppsvillene (C = C] + Cj Er romhøyden 2400 mm, bestemmer vi stender lengden (L) pa denne måten:

55(0,)

Romhoyde + Golv + Himling - Sviller

19 + 36 =

Stenderlengde

“ +

2400 mm A B C

L mm

Regnestykkene for stenderlengdene for veggene pa figur 9.13 vil se slik ut: ____ Vegg A

Vegg A

Figur 9.13 Veggkonstruksjoner og stenderlengder

Vegg B

Romhøyde + Golv + Himling - Sviller

2400 mm 0 36 127

2400 mm 96 38 108

Stenderlengde

2309 mm

2426 mm

Hjørner og veggkryss

Figur 9.14 Stenderplassering i hjørner og veggkryss

178

KAPITTEL 9

I hjørner og veggkryss skal stenderne plasseres slik at vi far spikerslag for bade utvendig og innvendig kledning. Samti­ dig skal det være mulig å isolere veggen fra innsiden etter at råbygget er tett. Alle hjørnestenderne skal spikres godt sammen i hele lengden. Spikeravstanden bør være cirka 300 mm. Se figur 9.14. Veggkrysset pa figur 9.14 bør benyttes nar den innvendige kledningen skal av­ sluttes i hjørnet - for eksempel ved bruk av trepanel eller baderomspanel. Er vegg­ krysset mot en yttervegg, skal dampsperra ga forbi som vist pa figuren. Skal veggene være kledd med veggplater, er veggkrysset vist pa figur 9.15 den enkleste og mest ra­ sjonelle løsningen. Her går veggplaten og eventuell dampsperre forbi krysset.

Utforing For å få tilstrekkelig isolasjonstykkelse i yttervegger kan vi fore ut bindingsverket med 48 x 48 mm lekter. En slik utforing av en vegg med 36 x 148 mm bindings­ verk gir en isolasjonstykkelse på 200 mm. Utforingslektene kan være horisontale eller vertikale avhengig av hva som pas­ ser best som spikerslag for veggkledningen. Vi bruker for eksempel horisontal krysslagt utforing når vi skal ha stående veggpanel. Utføringen kan plasseres på ut­ siden eller innsiden av bindingsverket. Fordi utforingslektene skal gi plass til isolasjonsmatter, skal vi alltid plassere dem med en senteravstand på 600 mm. Se figur 9.16. Innfestingen av utvendige utforingslekter

må kunne tåle større laster enn ved inn­ vendig utforing. Det henger sammen med påvirkning fra vindkrefter, tyngden på den utvendige kledningen og så videre. For småhus i tre kan vi holde oss til disse hovedreglene for feste av 48 x 48 mm ut­ foringslekter med galvaniserte spiker: • Horisontale utforinger utvendig fester vi i hvert krysningspunkt med to 3,4/95 firkantspiker eller tre 3,1/90 maskinspiker (helst skrudd spiker). Innvendig kan vi bruke én spiker mindre for disse spikertypene. • Vertikale utforinger langs sviller utven­ dig fester vi med 3,4/95 firkantspiker c/c 300 mm (600 mm innvendig) eller 3,1/90 maskinspiker c/c 200 mm (300 mm inn­ vendig).

Figur9.15 Veggkryss med gjennomgående veggplate. I tillegg til festet i spikerslagene, bør det legges en limstreng med mastic monteringslim mellom platekledningen og veggstenderen

hengte mønedragere. I disse lastpunktene blir bindingsverket gjerne forsterket med søyler sammensatt av flere veggstendere. Enkelte ganger må vi bruke søyler av lim­ tre eller stal. Når vi lager søyler av flere sten­ dere, må stenderne spikres godt sammen Valmtakstol: i hele lengden - gjerne med lim i fugene. side 230

Lastpunkter I yttervegger og innvendige bærevegger kan vi enkelte steder i veggen få punkter med konsentrasjon av ekstra store laster. Slike lastpunkter finner vi for eksempel på hver side av større åpninger i bindings­ verket, under opplagring av dragere, do­ ble valmtakstoler eller takstoler med oppVEGGER

179

Figur 9.17Fastpunkt i bærevegg - sammenspikret søyle og kubbing i bjelkelaget

Figur 9.18 Åpningerfor dør og vinduer i en ikke-bærende bindingsverksvegg

Bruker vi spiker som gir en innfestningslengde pa minst 40 mm, kan vi plassere to spiker ved siden av hverandre med en av­ stand pa cirka 400 mm. Se figur 9.17.1 lastpunktene skal det være «hel ved» helt ned til fundamentet i lastpunktene. I bjelke­ laget kubber vi derfor mellom bjelkene slik at hele søyletverrsnittet blir understøttet.

Dør- og vindusåpninger Dør- og vindusåpninger i bindingsverk av tre skal etter Norsk Standard (NS 1454) ha et apningsmal slik at det blir en fuge pa cirka 10 mm mellom vindu/dør og bin­ dingsverket. For åpninger i yttervegger er likevel en fuge pa 15 mm mer hensiktsmes­ sig, fordi det ofte er behov for en viss jus­ tering under innsettingen. Fugen ma være såpass stor at det for eksempel blir mulig a «dytte» fugene med mineralull eller fylle dem med fugeskum. Vinduer og dører blir i dag laget med standardiserte kamimål som er 10 mm mindre enn et helt tall mul­ tiplisert med 100 mm. For eksempel (11 • 100) - 10 mm = 1090 mm. Apningsmalet for et vindu som har denne bredden, blir da 1090 + (2 • 15) mm = 1120 mm. Se figur 9.18.

180

KAPITTEL 9

Kotehoyden for underkanten av losholtet over åpninger for bade dører og vinduer

skal normalt være 2110 mm. Brystningshøyden avhenger av vindushøyden.

Overdekninger I bærende yttervegger og innvendige bærevegger ma vi forsterke åpninger i bindings­ verket med en kort overliggende bjelke en overdekning. Det er satt strenge krav til trelasten i overdekningene. Trelastkvaliteten bor være T30, og bjelkene ma være frie for store kvister - spesielt langs under­ siden. Overdekningene kan enten være opplagret pa bord som stopper ved losholtet under åpningen, eller pa egne stendere som går helt ned til bunnsvilla. Slike bord og stendere skal spikres godt sammen i hele lengden som vist pa figurene 9.19 og 9.20. Hvilke av disse konstruksjonene vi velger, henger sammen med kravet om oppleggslengde for overdekningen. Dette tar vi opp i neste avsnitt. Overdekningene kan ogsa være opplagret direkte på veggstenderne ved siden av åpningen. Da lager vi uttak i stenderen og plasserer overdekningen i

Overdekning -------------- ■

.------------

Losholt

dem. Konstruksjonen er vist til høyre på figur 9.21. Er åpningen større enn 1.4 m. skal det her være doble stendere på hver side av åpningen. Overdekningene har korte spenn, men får store belastninger. For a hindre knu­ sing av trefibrene ved opplegget gjør man oppleggsflaten så stor som mulig. Det er derfor en fordel a bruke 2 stk. 48 mm brede bjelker ved siden av hverandre istedenfor én høy og smal bjelke. I dimensjoneringstabeller for overdekninger er det dessuten forutsatt krav til minimum oppleggslengde for bjelkene. Se figur 9.21. Overdekningene skal alltid legges rett under toppsvilla og spikres godt til svilla for å øke stivheten. De doble bjelkene skal spikres sammen og plasseres i flukt med den utvendige siden av bindingsverket. Vi ma ta hensyn til at overdekningen far en nedboyning. spesielt ved stor snø­ last pa taket. Derfor skal det alltid være en avstand pa minst 15 mm mellom over­

Overdekning _________ .

Losholt

dekningen og det øverste losholtet. Ved åpninger større enn cirka 2,0 m setter man denne åpningen til 1/200, der 1 er bredden pa åpningen.

Minst 50 mm

Figur 9.21 Oppleggfor overdekninger VEGGER

181

EKSEMPLER Dimensjonsering av overdekninger 1 Et hus med en frittbærende takkonstruksjon (W-takstol) har en bredde på 8,2 m. En vindusåpning har en bredde på 0,9 m. Snølast på mark er 2,5 kN/m2.1 tabell 9.6 bruker vi kolonnen for åpninger på 0,9 m. Vi ser at en overdekning av 2 stk. 48 x 98 mm ikke kan ha større husbredde enn 8,8 m. Fordi vår husbredde er mindre enn det, velger vi denne overdekningen. Av tabellen framgår det at overdekningen skal ha en oppleggslengde på 23 mm. Vi velger derfor konstruksjonsløsningen vist på figur 9.19.

2 Takkonstruksjonen på et hus har midtbæring. Husbredden er 7,5 m. Snølast på mark er 2,5 kN/m2. Åpningen i den bærende ytterveggen har en bredde på 2,8 m. I tabell 9.7 bruker vi kolon­ nen for åpningsbredde 3,0 m. Her ser vi at den maksimale hus­ bredden er 4,5 m for en overdekning av 3 stk. 48 x 198 mm. Fordi takkonstruksjonen har midtbæring, får overdekningen denne begrensningen av husbredden: (2 • 4,5) - 0,6 m = 8,4 m. Den maksimale husbredden ligger under vår husbredde på 7,5 m, og vi kan derfor velge denne overdekningen. I tabellen ser vi at overdekningen vi valgte, skal ha en oppleggslengde på 48 mm. Vi velger da konstruksjonsløsningen med egne stendere under overdekningen, som vist på figur 9.20.

Har vi en åpning i første etasje som lig­ ger rett under en tilsvarende åpning i andre etasje, fungerer kantbjelken som over­ dekning. Kantbjelken skal da være minst 36 x 198 mm, og golvbjelkene skal stikkspikres til kantbjelken - ikke bare festes med spiker inn i endeved. Er åpningen større enn 1,4 m, skal det være doble stendere pa hver side av åpningen. Se figur 9.22.

Figur 9.23 Husbredder ved beregning av dimensjoner på overdekninger i tabell 9.6 og 9.7

182

KAPITTEL 9

Dimensjoner av overdekninger BÆRENDE YTTERVEGGER Overdekninger i bærende yttervegger di­ mensjonerer vi ved å bruke tabeller fra Norges Byggforskningsinstitutt (NBI). Tabell 9.6 brukes når bredden på åpnin­ gen er opptil 1,8 m. Tabell 9.7 brukes for større åpninger. Legg merke til kravene om minste oppleggslengde for bjelkene. For å kunne bruke tabellene ma det være en senteravstand på 600 mm for stendere, golvbjelker og taksperrer/takstoler. Tabellene forutsetter at det er en fritt­ bærende takkonstruksjon mellom de bæ­ rende ytterveggene. Se figur 9.23. Har tak­ konstruksjonen en midtbæring, vil belast­ ningen pa ytterveggene bli omtrent halv­ parten. I slike tilfeller finner vi den maksi­ male husbredden for en overdekning ved å doble den maksimale husbredden i ta­ bellene og trekke fra 600 mm.

INNVENDIGE BÆREVEGGER Dimensjonering av overdekninger i inn­ vendige bærevegger gjøres på denne må­ ten:

• For bærevegger som blir belastet med taklast eller to etasjeskillere, dimen­ sjonerer vi overdekningen ved å bruke verdiene i tabell 9.6 og 9.7. Maksimal husbredde for en overdekning svarer da til avstanden mellom bæreveggen og yt­ terveggen. Se figur 9.24 A. Oppleggslengden blir som i tabellene.

Tabell 9.6 Mindre åpninger. Dimensjoner for overdekninger i bærende yttervegg. Åpninger opp til 1,8 m

Maks husbredde i meter Bredde på vindus- eller døråpning 1,5m 1,8 m 1,2 m 0,9 m

Snølast på mark (NS 3479)

Bjelkedimensjon over åpning (mm)

Min. oppleggslengde

2 stk. 48 x 98 2 stk. 48x148 2 stk. 48 x 198

23 mm 36 mm 48 mm

12,4

1,5 kN/m2

2 stk. 48 x 98 2 stk. 48 x 148 2 stk. 48x198

23 mm 36 mm 48 mm

8,8

2,5 kN/m2

3,5 kN/m2

2 stk. 48 x 98 2 stk. 48x148 2 stk. 48x198

23 mm 36 mm 48 mm

6,7 16,3

6,5 16,0 4,5 11,5

8.8 16,5

4,0 10,0 18,5

6,8 12,6

7,0 13,2

4,7 9,0

5,3 10,2

6,8

(NBI byggdetaljblad 523.251)

• For innvendige bærevegger som bare blir belastet av én etasjeskiller (fi­ gur 9.24 B), bruker vi disse dimensjo­ nene: Bredde på åpningen

Dimensjon på overdekningen

Oppleggslengde

Maks. 1,5 m Maks. 2,1 m

2 stk. 36 x 148 mm 1 stk. 73 x 198 mm

36 mm 48 mm

Vindavstivning Vegger av bindingsverk må stives av i veggplanet for å kunne ta opp vindlaster. Se figur 9.25. Som vindavstivning bruker man enten plater på minst en side av veg­ gen eller innfelte skråbånd.

Tabell 9.7 Dimensjoner for overdekninger i bærende yttervegg. Åpninger over 1,8 m

Maks husbredde i meter som bjelkens bæreevne tillater A pningens bredde 4,2 m 2,4 m 3,0 m 3,6 m

Bjelkedimensjon (mm)

Min. oppleggslengde for

48 mm 48 mm 73 mm 73 mm 2 stk. 48 mm

6,8 10,6

1,5 kN/m2

2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198 90 x 300 limtre 115 x 300 limtre 140 x 300 limtre

48 mm 48 mm 73 mm 73 mm 2 stk. 48 mm

4,7 7,4

2,5 kN/m2

2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198 90 x 300 limtre 115 x 300 limtre 140 x 300 limtre

3,5 kN/m2

2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198 90 x 300 limtre 115 x 300 limtre 140 x 300 limtre

48 mm 48 mm 73 mm 73 mm 2 stk. 48 mm

Snølast på mark (NS 3479)

5,6 12,4

4,1 6,5

4,5 10,0 13,0

7,6 10,0 12,4

4,3 9,5 12,4

6,9 6,9 11,0

6,7 8,8 10,9

4,7 6,2 7,8

5,0 6,5 8,3

4,7

(NBI byggdetaljblad 523.251)

VINDAVSTIVENDE PLATER Som vindavstivende utvendig platekledning bruker vi vindtette plater - for ek­ sempel 12 mm porøse trefiberplater eller 6-9 mm gipsplater til utvendig bruk. Inn­ vendig platekledning kan være 13 mm gipsplater, 12 mm sponplater eller 11 mm trefiberplater. Skal innvendige eller utvendige plater ha tilstrekkelig avstivende effekt, må de festes skikkelig til stendere og sviller. Det er nemlig festet av platene som er det sva­ keste punktet i en vindavstivende plate­ kledning - ikke selve platematerialet. Fordi

Figur 9.24 Figur A: Maksimal husbredde ved dimensjonering av over­ dekning i innvendig bærevegg VEGGER

18:

Figur 9.25 Figuren viser på en forenklet mate hvordan horisontal vindlast blir motvirket av skivekrefter i platene og av vertikal og horisontalforankring til grunnmuren

belastningen pa festemidlene er størst langs platekantene, skal festeavstanden her være mindre enn inne pa selve platen. Vi bør alltid følge monteringsanvisningene fra plateprodusentene ved valg av feste­ midler, festeavstander og sa videre. Bok­ sen i dette avsnittet tar for seg utvendige vindavstivende plater. Tabell 9.8 viser noen regler for festeavstander. Se ellers figur 9.26 og side 298 om innfesting av innvendige veggplater.

Asfaltimpregnerte trefiberplater Porøse, impregnerte og vindtette trefiberplater (Asfalt Vindtett - Huntonitt Vindtett) har en tykkelse på 12 mm, bredden er 1200 mm og lengden 2440 mm eller 2740 mm. Platene monteres på stendere med senteravstand 600 mm og skal ha spikerslag bak alle kantene. Platene leveres med rette kanter eller med fals på langsidene. De fal­ sede platene er, på grunn av innfestingen, særlig egnet for 36 mm brede veggstendere.

Platene skal spikres med varmforsinket skiferstift 2,8/45 eller med kramper med belagte bein. Ryggbredden for krampene skal være minst 20 mm. lengden på beina minst 28 mm. Krampene skal settes parallelt med platekanten. Spiker- eller krampeavstanden skal være som vist i tabell 9.8. Alle skjøtene skal klemmes med lekter for å oppnå tilstrekkelig vindtetting. Verken skiferstiftene eller krampene skal slas så langt inn at belegget på platen blir gjennombrutt. Når man bruker spikermaskin, skal man alltid bruke justerfot og redu­ sert lufttrykk (5 kp/cm2).

Gipsplater for utvendig bruk Gipsplater for utvendig bruk (GU-plater - Villa vindtett) består av en armert gipskjerne med overflate av silokonimpregnert vannavisende kartong. Platene har en tykkelse på 6.5 og 9,5 mm, bredden er 1200 mm og lengdene er 2440, 2500, 2700, 2740 og 3000 mm. Platene skal helst monteres stående pa bindingsverk med senteravstand 600 mm. 6,5 mm tykke gipsplater skal ha full understøttelse langs alle platekantene. Skal platene skjøtes over kortkanten, må det altså settes inn spikerslag. 9,5 mm tykke gipsplater kan skjøtes uten bakenforliggende spikerslag. Man bruker da spesi­ elle skjøteprofilerfra leverandøren.

Spikring av utvendige gipsplater gjør vi med varmforsinket 2,5/35 skiferspiker (2,5/25 for 6,5 mm plate). 6,5 mm gipsplater kan festes med kramper som har 20 mm ryggbredde og 28 mm lange ben. Skruing av platene gjør vi med spesielle forsinkede 2.5/25-35 gipsskruer. Festeavstandene skal være som i tabell 9.7. Spiker og skruer skal ha en minimumsavstand på 10 mm til pappkledd platekant og 15 mm til skåret platekant (noe større for 6.5 mm plater). For gipsplater er det spesielt viktig at spiker- eller skruehodene ikke går gjennom det ytterste kartonglaget. Skjer det. blir festeevnen redusert til nesten ingen ting. Festemidler for gipsplater skal alltid være forsinket, fordi gips lett fører til korrosjon av ubehandlet stål.

184

KAPITTEL 9

Tabell 9.8 Festeavstander - utvendige vindavstivende plater

Langs kanter Snruer

Asfaltimpregnerte trefiberplater Gipsplater - 9 mm - 6 mm

Spiker/ kramper

Inne på plata Skruer

100 mm

200 mm 150 mm

150 mm 100 mm

Spiker/ kramper 250 mm

300 mm 250 mm

200 mm 250 mm

Figur 9.26 Innfesting av vindavstivendeplater

PERMANENTE SKRABAND Nar ytterveggene har vindsperre av papp og innvendig kledning av panel, må man bruke permanente skråband som vind­ avstivning. Som skråband kan vi bruke bord med dimensjon 23 x 148 mm. Vi fel­ ler bordet inn på utsiden av stenderne og bunn- og toppsvill. Skrabånd skal monte­ res i alle hjørnene og bør spenne over minst tre fakk (3 x 600 mm) ved bunnsvilla når ytterveggen har normal høyde. Se figur 9.27. Som permanent skråband kan vi også bruke en T-formet stålprofil som er be­ regnet til formålet (Isola Stag). Profilen monteres i et spor pa utsiden av bindings­ verket fra bunn- til toppsvill på samme måte som skraband av bord. Staget festes til bindingsverket med 4 stk. 2,8/90 firkant­ spiker i alle kontaktpunktene.

MIDLERTIDIGE SKRABAND Vindavstivningen av veggene er særlig vik­ tig i byggeperioden. Særlig kritisk er tids­ rommet rett etter at taket er montert, og før vinduer og dører er satt inn. Har ytterveg-

Figur 9.27Permanente skråband av bord

Figur 9.28 Midlertidige skraband og sverting av yttervegger VEGGER

185

gene utvendig panel og vindsperre av papp, skal det alltid settes opp midlertidige skråbånd på innsiden av veggene ved alle hjør­ nene. Vi bruker 23 x 98 mm justerte forska­ lingsbord fra topp- til bunnsvill i alle hjør­ nene. I ikke-værharde strøk fester vi bor­ dene med 3,4/75 dobbelthodet forskalingsspiker som vist på figur 9.28. I værharde strøk bruker vi en ekstra spiker i alle festepunktene. Forankring av grunn­ mursvill: side 151

Forankring av vegger Ytterveggene skal forankres for å gi tilfredstillende sikkerhet mot stormskader både i den kritiske byggeperioden og sein­ ere. Vær oppmerksom på at forankringsbehovet i byggeperioden kan være større enn ellers. Hovedprinsippet er at forank­ ringen skal gå fra fundamentet gjennom ytterveggene og opp til takkonstruksjonen inklusive taktekkingen. Forankringen skal motvirke både vannrette og loddrette krefter. De vann­ rette (horisontale) kreftene som virker på vegger og tak, regner vi med blir motvir­ ket av forankringen mellom grunnmursvillene og fundamentet. For småhus reg-

EKSEMPEL Vi har et hus i et ikke-værhardt strøk. Huset har en bredde på 8,2 m og lengde 12,4 m. Takvinkelen er under 17°. I tabell 9.9 ser vi at den gjennomsnittlige forankringsavstanden ved langveg­ gene skal være minst 0,9 m. Stenderne har senteravstand 600 mm. Vi bruker da forankringsavstander på 0,6 m -1,2 m - 0,6 m -1,2 m og så videre (gj.snitt 0,9 m). Ved gavlveggene forankrer vi hushjørnene og hver tredje stender (c/c 2 x 0,9 m).

Tabell 9.9. Forankring av langvegger med forankring som vist på figur 9.29. Husbredde inntil 9 m. Tabellen viser gjennomsnittlig minsteavstand mellom forankringspunktene i meter. Takvinkel

17°

18°-22°

23°

Værharde strok

0,6

0,8

2,2

Ikke værharde strøk

0,9

2,3

7,0

Tettbebyggelse

2,0

3,5

ingen

(Forenklet tabell på bakgrunn av opplysninger i NBI byggdetaljblad 520.241)

186

KAPITTEL 9

ner vi med at de vannrette kreftene oppo­ ver i bygget blir motvirket av normal sammenspikring mellom bygningsdelene. For yttervegger må vi da sørge for lodd­ rett (vertikal) forankring.

VEGGER PÅ FØRSTE BJELKELAG Forankringen av vegger på bjelkelag skal ha forbindelse med den forankrede grunnmurssvilla. Som vist på figur 8.11 på side 152 kan vi bruke 0,9 x 25 mm bandstål under bunnsvilla. Dette er også vist pa fi­ gur 9.29. Figuren viser to alternativer: en utførelse bare med bandstål og en kombi­ nasjon av bandstål og spikring av utforingslekta til kantbjelken. Normalt skal forankringen av bygnin­ ger beskrives av den som har ansvaret for prosjekteringen. Om det ikke finnes slike beskrivelser, kan vi plassere den nevnte for­ ankringen med gjennomsnittlige minste­ avstander, som vist i tabell 9.9. Verdiene gjelder for langveggene. Forankringene plasseres så nær forankringspunktene i grunnmursvilla som mulig. Forankringen langs gavlveggene skal være minst halv­ parten av det som er nodvendig ved lang­ veggene. Avstanden mellom forankrings­ punktene kan her være det doble av verdi­ ene i tabell 9.9.

VEGGER PÅ BETONGPLATE Når yttervegger star direkte pa en støpt betongplate, ma vi først forankre bunn­ svilla og deretter sørge for en forbindelse mellom den og veggstenderne. Bunn­ svilla kan vi forankre med ekspansjons­ bolter eller limbolter som beskrevet for grunnmursviller på side 151 og 152. For­ bindelsen til veggstenderne kan vi ut­ føre med bandstal som vist på figur 9.30. Den øverste figuren viser en løsning som passer best når ytterveggene blir produ­ sert som åpne elementer på fabrikk eller byggeplass. Avstandene mellom for­ ankringspunktene for veggstenderne skal da være som i tabell 9.9.

FORBI ETASJESKILLE Veggstenderne må også forankres forbi eventuelle mellombjelkelag. Når vi bruker 19/23 x 36 mm stående lekter eller stående panel forbi etasjeskillet, trenger vi normalt ikke spesiell forankring i tillegg. Ved lang­ veggene skal lekteskjøtene ha en avstand pa minst 144 mm til enden pa veggstenderen som vist på figur 9.31. Alle lektene spi­ kres med 2,8/75 firkantspiker som vist pa figuren. Som vist kan forankringen utfø­ res med bandstål enten på utsiden eller på innsiden av ytterveggen.

4 stk 2.8/75 firkantspiker

0.9 x 25 mm galv. bandstål

Figur 9.30 Forankring av yttervegg pa betong­ plate. Vertikal kapasitet ca. 3,0 kN.

VEGGER

187

Figur 9.31 Alternative forankringer av ytterveggforbi mellombjelkelag

Oppgaver 1 Hva er et losholt9 2 Hva kan vi tillate av flatboy og kantkrok for veggstendere? 3 Hvor stor er bæreevnen til stendere av 48 x 98 mm og 36 x 148 mm når de er avstivet i veggplanet med plater eller spikerslag? Knekklengden er 2,4 m. 4 Hvorfor bør toppsvilla i en bindingsverksvegg utføres som dobbeltsvill? 5 Hvordan vil du plassere veggstenderne i et hjørne i yttervegg? Vis med tegning. 6 Du skal legge krysslagte utforinger av 48 x 48 mm lekter på utsiden av en bindings­ verksvegg med stenderdimensjon 36 x 148 mm. Hvordan vil du feste utfbringene til stenderne9 7 Hva mener vi med lastpunkter i bærevegger? Hva må du gjøre i slike lastpunkter? 8 Hvor høyt over et ferdig golv vil du plassere det øverste losholtet for vinduer i en yttervegg? 9 Hvordan skal vi utføre opplagringen for overdekningen i en yttervegg nar oppleggslengden skal være 36 mm? 10 Hvordan vil du utføre en overdekning i en innvendig bærevegg når åpningen har en bredde på 1.3 m? Veggen blir ikke belastet med taklast. 11 Når må vi bruke permanente skråbånd som vindavstivning? 12 Hvordan vil du feste 9 mm gipsplater når platene skal fungere som vindavstivning? Nevn de viktigste punktene som stikkord. 13 Et frittliggende hus på én etasje ligger i et ikke-værhardt strøk. Takvinkelen er 28J. Huset har en bredde på 8,8 m og en lengde på 12.9 m. Ytterveggene star pa en støpt betongplate. Lag en kort beskrivelse og en enkel skisse som viser hvordan du vil for­ ankre veggene.

188

KAPITTEL 9

Utvendig kledning Generelt Utvendige kledningsbord kan være av gran eller furu. Kvalitetskrav til klednings­ bord er gitt i Norsk Standard 3186. Utven­ dige kledningsbord. Stående og liggende utvendig kledning er stort sett likeverdige, men en fordel med liggende kledning er at den er lettere a reparere hvis det skulle oppstå skader ved veggfoten. I utsatte strøk er det en fordel a bruke kledning av trykkimpregnerte bord. Til utvendig kledning blir det hoved­ sakelig brukt justerte kledningsbord med fint saget forside. Utvendig kledning blir også levert med høvlet overflate. Tykkel­ sen og bredden blir da redusert med hen­ holdsvis 1 mm og 3 mm. Anbefalte tverrsnittsdimensjoner er tykkelser på 19 mm og 22 mm, og bredder fra 123 mm til 173 mm. Tynnere bord og bord med større bredde har lettere for å sprekke. Vil vi ha bord med større bredde enn 173 mm, bør vi øke tykkelsen til minst 22 mm. TEKNISKE BESTEMMELSER NORSK STANDARD Norsk Standard (NS 3420, bind 1. Q53) har en del generelle tekniske bestemmelser som gjelder utvendig trepanel. De viktigste av disse er:

• Liggende og stående panel skal settes opp i vater eller lodd. Bordene skal være festet til alle spikerslag. Synlige spiker rader skal være rettlinjede. • Skjøter skal forskyves innbyrdes og for­ deles jevnt. Sa langt det er mulig, skal vi ved skjøting ta hensyn til krummingsegenskapene hos bordene, slik at krum­ mingen kommer den samme veien. Bak­ kanten av panelet skal føres minst lOmm ned under overkanten av grunn­ muren.

• Underkanten av panelet skal skraskjæres (15°) og avsluttes 3-5 mm fra platebeslag over vinduer, dører osv. • Skal panel eller dekklister virke som utvendige vindus- eller dørlister, skal mellomliggende felter deles opp slik at avstanden mellom bordene eller lektene blir om lag like store. Omlegg ved kar­ mer skal være minst 15 mm. • For panel der bordene eller lektene skal ha omlegg med underliggende bord el­ ler lekte, skal omlegget være minst 20 Justert utvendig mm. Det skal være plass til å løfte av kledning: side 105 vinduer og dører.

SPIKRING AV UTVENDIG KLEDNING Spikringen er like viktig som valg av materialdimensjon og kledningstype. Det er viktig at kledningen blir satt opp slik at bordene kan arbeide under skiftende fuktighetsforhold. Når kledningen sprek­ ker, skyldes det som regel feil ved spikrin­ gen. Det er stor risiko for oppsprekking om spikeren i overliggeren også går gjennom underliggeren - særlig ved spikring nær endeved. For liggende kledning bør det ikke være mer enn én spiker i bordbredden. NS 3420: Se TømrerVed spikring av utvendig trepanel skal tegning, A. Frostrup vi presse panelbordene godt mot underla­ get. Spikrene skal slås så langt inn at hodet flukter med overflaten på kledningen. Det er både stygt og svært uheldig om det opp­ står vasshull over spikerhodene. Hullene vil samle vann og støv fra veggen, slik at det danner seg mørke striper under hvert spikefreste etter kort tid. Hullene blir også utgangspunkt for råteskader i kledningen. \ ed spikring av panel med spikermaskin Justerfot: side 56 skal man derfor alltid nytte justerfot. Spikrene skal være varmforsinket (galvanisert) og såpass lange at de går minst 35 mm (helst 50 mm) inn i underla­ get. Til spikringen kan vi bruke vanlig firVEGGER

189

LUFTET KLEDNING Utvendig trepanel skal alltid være utlektet slik at det blir et luftet og drenert hul­ rom bak panelet. Da får vi en trykkutjevning som motvirker at vann blir presset inn mellom bordene. Luftrommet skal være sammenhengende fra bunn til topp. Luftingen sikrer vi med lekter som bør ha en tykkelse på minst 19 mm. Vanlige lektedimensjoner er 19 x 36 mm og 23 x 48 mm. Se figur 9.32. I en slik luftet kledning vil slagregn ikke komme helt inn til veggkonstruksjonen. Vannet renner ned langs baksiden av kledningen og blir ledet ut nede ved veggfoten. Bakveggen blir da bedre be­ skyttet mot oppfukting. Dessuten får pa­ nelet anledning til å tørke ut mellom regnperiodene. Det kan forhindre råteskader og gjøre at malingen sitter bedre uten a flasse eller blære seg.

kledning

Spikertyper: side 125

Uttrekskapasitet: side 128

190

KAPITTEL 9

kantet hammerspiker 2,8/75-90 eller rund maskinspiker 2,8/76-90, avhengig av paneltype, lektedimensjon osv. Panelbord pa yttervegger som er ut­ satt for mye sol og slagregn, har en ten­ dens til å vri seg og dra i spikrene slik at de mister festet. Skal panelet overflatebehandles med mørk maling eller beis, øker denne tendensen. Det er bakgrunnen for at man bør bruke skruspiker eller kamspiker til alt utvendig panel. Disse spikertypene har større uttrekkskapasitet enn vanlig rund eller firkantet spiker; de er å få varmforsinket både som hammer­ spiker og som maskinspiker. Ved spikring nær endeved har panelbordene lett for å sprekke. Faren for opp­ sprekking kan reduseres ved at vi bruker så tynne spiker som mulig, for eksempel 2,8/75 eller 2,8/90. Vi bør dessuten legge spikerslagene slik at vi ikke spikrer nær­ mere endeved enn cirka 100 mm.

KLEDNINGSTYPER Vi deler utvendig trepanel inn i to hoved­ typer: liggende og stående kledning. Tidligere var valg av paneltype pre­ get av lokale tradisjoner som tok hensyn til de stedlige klimaforholdene. Stående panel var vanlig i innlandet, mens lig­ gende panel dominererte i kyststrøkene, spesielt på Vestlandet. I dag er dette skil­ let ikke så klart, først og fremst fordi de store ferdighusfirmaene tegner og setter opp de samme hustypene over hele lan­ det.

Stående kledning Av stående kledning er tømmermannskledning mest brukt. Andre kledningstyper er lektepanel og omvendt lektepanel. Dessuten leveres det ulike pløyde og pro­ filerte paneltyper (sveitserpanel, barokkpanel osv.).

TØMMERMANNSPANEL Til tømmermannspanel bruker vi vanlig justerte kledningsbord. Den sagede siden på bordene skal alltid vende ut. Tykkel­ sen på overliggerne skal være minst 19 mm. Bredden bør ligge mellom 123 mm og 173 mm. Jo bredere bordene er, desto større er faren for oppsprekking og vrid­ ning. Er overliggerne bredere enn 173 mm, skal tykkelsen være minst 22 mm. Er over­ liggerne bredere enn 148 mm, må vi legge klosser bak bordene på alle spikerslagene. Klossene skal ikke være så store at de sten­ ger for lufting bak kledningen. Overligg­ erne kan også utføres med profilerte eller ukantede bord. Underliggerne kan ha en tykkelse som er én dimensjon mindre enn overliggerne. Se figur 9.33. Fordi panelbordene kan krumme seg (kuve) ved uttørkingen, burde alle utven­ dige kledningsbord monteres med margsiden utover. Det vil gi både den tetteste og mest holdbare kledningen. Men i en vanlig pakke med kledningsbord vil om­ trent halvparten av bordene ha margsiden ut. Vi må da sortere bordene slik at over­ liggerne legges med margsiden ut og underliggerne med margsiden inn. Se fi­ gur 9.34.

LEKTEPANEL Denne kledningen er en avart av tømmermannskledningen med lekter (rafter) som overliggere og bord som underliggere. Se figur 9.35. Bredden på underliggerne kan variere fra 98 mm til 198 mm. Bredden på lektene er 48 mm, 61 mm eller 73 mm. Van­ lig tykkelse for underliggere er 19 mm el­ ler 22 mm. Lektene bør være noe tykkere, for eksempel 22 mm eller 28 mm. Avstan­ den mellom underliggerne bør være minst 8-10 mm for a gi bordene mulighet til å bevege seg ved fuktpåvirkning. Lekter med bredde på 48-61 mm festes til hvert spikerslag med én spiker, mens lekter som er 73 mm brede, bør festes med to spiker.

Kuving: side 102

OMVENDT LEKTEPANEL Her blir det brukt brede overliggere og smale underliggere. Ved omvendt lektekledning bør avstanden mellom overligg­ erne være minst 15 mm av hensyn til beiseog målearbeid. Bredden på underliggende lekter bør derfor være minst 61 mm for å sikre et minimum omlegg på 20 mm.

Figur 9.34 Sortering av kledningsbord i tømmermannskledning

VEGGER

191

Figur 9.35 Lektepanel

UTLEKTING FOR STÅENDE KLEDNING Alle typer stående kledning skal ha hori­ sontale spikerslag. Avstanden mellom spikerslagene kan være fra 600 mm til 900

Vindtett papp montert stående Skisse 11 x 36 mm

Lekt 36 x 48 mm

600900 mm

Figur 9.36 Selvbærende utlektingfor stående kledning

192

KAPITTEL 9

mm. Med vanlig etasjehøyde pa 2700 mm (romhøyde 2400 mm og høyde pa etasje­ skiller 300 mm) betyr dette tre eller fire felt per etasje. Den beste og enkleste maten er å legge selvbærende spikerslag utenfor vindtettingen. De skal ha en dimensjon pa minst 36 x 48 mm. Bak spikerslagene anbefales det å legge vertikale sløyfer med dimen­ sjon 11 x 36 mm. Se figur 9.36. Sløyfene sikrer god lufting og drenering av hulrommet bak panelet. Fordi lektepanel eller pløyd panel har slett bakside, er det her et absolutt krav om sløyfer bak de selvbæ­ rende spikerslagene. De horisontale spikerslagene kan ogsa ligge i selve bindingsverket - enten som krysslagte 48 x 48 mm lekter pa 48 x 98 mm stendere, eller som spikerslag fes­ tet mellom stenderne. Se figur 9.37. Pa disse spikerslagene monterer man horisontale lekter med dimensjon 23 x 48 mm. De selvbærende lektene skal spikres til stenderne i alle krysningspunktene.

Forankringslengde: side 128

Vindsuget pa veggflaten gir spikrene en uttrekksbelastning, og den er avgjørende for dimensjoneringen av spikerfestet. An­ tallet spiker og spikerlengdene er avhen­ gig av forankringslengden (F), av spiker­ tykkelsen (d) og av spikertypen. Se tabell 9.10. Tabellen viser forankring med gal­ vanisert firkantet spiker. Hvis vi bruker preget eller skrudd gal­ vanisert maskinspiker. kan vi bruke ver­ diene i tabellen for d = 3,4 mm.

Vindtett paop montert liggende Soikerslag

Lekt 23'36 mm 19'36 mm

600 900 mm

Tabell 9.10 Minste totale forankringslengde (I’) ved spikring av selvbærende spikerslag til veggstendere - varmforsinket firkantet hammerspiker.

Senteravstand mellom spikerslag c/c 600 mm

c/c 900 mm

d = 3,4 mm

1’ = 59 mm

1' = 89 mm

d = 3,8 mm

1’ = 53 mm

T = 80 mm

EKSEMPEL Vi har en vindsperre av 12 mm asfalt vindtettplate. 11 mm tykke sløyfer og 36 mm tykke spikerslag lagt på med senteravstand 900 mm. Det som skal festes, bygger til sammen 59 mm. Forankringslengden ! til 3,8/125 spi­ ker blir da 125 - 59 - 1.5d = 60flLmrm I tabell 9.10 ser vi at nødvendig for­ ankringslengde er 80 mm. Vi må der­ for bruke 2 stk. 3.8/125 spiker i hvert krysningspunkt.

Figur 9.37 Utlektingpå spikerslag i bindingsverket

på bredden slik at hjørnet blir likt på begge sidene. Hjørnebordene spikres sammen i hele lengden med 2,5/65 varmforsinket spiker med avstanden 300 mm. Det gjel­ der også i innvendige hjørner. På ett og samme hus bor alle utvendige hjørner ha lik utførelse - enten to overliggere eller to underliggere. Det samme bør ogsa gjelde for de innvendige hjørnene, selv om vi her

Spikerlengde Ved selvbærende utlekting er det vik­ tig at spikrene som fester panelet, ikke er så lange at de lager hull i vindsperra. Ellers bestemmer vi lengden slik at spikrene får en forankringslengde på 35-50 mm.

HJØRNER OG ÅPNINGER Utvendige og innvendige hjørner skal ut­ føres enten med to overliggere eller med to underliggere. Se figur 9.38. I begge tilfel­ lene skal det ene hjørnebordet skjæres av

Figur 9.38 Hjørner - stående kledning VEGGER

193

Montering av vinduer og dorer: side 279

kan variere noe hvis det er praktisk pa grunn av inndelingen av panelet. Pa siden av dør- og vindusåpninger kan overliggeren eller underliggeren danne belistning. Dessuten kan åpningen belistes med eget listverk. Se figur 9.39. INNDELING AV STÅENDE KLEDNING Stående kledning med over- og underliggere må inndeles i felt begrenset av hjør­ ner, døråpninger og vindusåpninger. Inn­ delingen skal være slik at mellomrommet mellom overliggerne blir så like som mu­ lig. Blir det for store variasjoner i mellom­ rommet, ma vi skjære noe av bredden pa overliggerne i det aktuelle feltet. Dette gjel­ der for tømmermannskledning og for om­ vendt lektepanel. For lektepanel er innde­ lingen noe enklere, men prinsippene er de samme. Her ma vi særlig passe pa at av­ standene til lektene er like på begge sider av dør- og vindusapninger. Inndelingen av panelbordene starter med montering av de underliggerne som ligger nærmest alle hjørner og åpninger. Disse underliggerne danner ulike inndelingsfelt. Se figur 9.40.

>' 9.39 Avslutning mot vindu - tømmermannspanel

194

KAPITTEL 9

Figur 9.40 Inndelingsfeltfor stående kledning

EKSEMPEL I det følgende eksemplet viser vi innde­ ling av tømmermannspanel under et vindu med bredde på 1190 mm. Overliggerne skal danne avslutning mot vinduskarmen. Se figur 9.41.

• Mål avstanden mellom underliggerne fra den samme sidekanten. Her er målet 1529 mm. •Finn idealmodulen for den aktuelle kledningen. Omlegget for den ferdig opp­ satte kledningen skal ligge mellom 20 og 30 mm. Her tar vi utgangspunkt i et omlegg på 25 mm. Idealmodulen (M) blir da M = 148 + 123 - (2 x 25) mm = 221 mm. Se figur 9.42. • Finn så hvor mange idealmoduler som går opp i inndelingsfeltet. I vårt tilfelle får vi 1529 : 221 = 6,92. Her er det na­ turlig å runde av oppover til 7 ideal­ moduler. Avrunding oppover betyr at vi får større omlegg enn 25 mm. Avrun­ ding nedover betyr mindre omlegg enn 25 mm. • Finn så inndelingsmodulen og omleg­ get for kledningen. Vi deler nå inn­ delingsfeltet med antallet idealmoduler og får denne inndelingsmodulen (M): M = 1529:7 = 218 mm? Omlegget for kledningsbordene blir (148 + 123-218) : 2 = 26,5 mm. • Når vi harfunnet inndelingsmodulen for alle feltene, monterer vi underliggerne med avstand fra kant til kant lik inn­ delingsmodulen. Før vi monterer over­ liggerne merker vi av omlegget for kled­ ningen på underliggerne.

SKJØTING Skjøter i stående kledningsbord vil lett føre til vridning av bordene, råteskader og avflasset maling fordi endeveden i skjø­ tene lett suger til seg fuktighet. Overliggerne pa høye veggfelt bør der­ for utføres av lange fingerskjøtte bord slik at skjøting kan unngås. Underliggerne kan til nød skjøtes. Skjøten skal da være un­ derstøttet av et bredt (eller dobbelt) spi-

Figur9.41 Inndeling av tømmermannspanel under vindu med overliggere av 19x148 mm og underliggere av 19 x 123 mm (se eksempel)

Figur 9.42Idealmodul:M ~b. +by- (2x25) mm

kerslag, og endeflatene skal skrakappes i en vinkel på 20°. Se figur 9.43. Ved skjøt­ ing er det også viktig at kuvingen av bor­ dene går samme vei. Eventuelle skjøter skal dessuten spres mest mulig over veggflaten.

AVSLUTNINGER Avslutningen av kledningen over grunn­ muren skal skrakappes i en vinkel pa 15-20°, slik at vann lettere drypper av uten a trenge inn i endeveden. For a hindre oppfukting av de nederste delen av klednin- Konstruktiv tre­ gen bør den avsluttes minst 0,3 m over ter- beskyttelse: side 113

renget. Dersom det er store takutstikk og liten slagregnpakjenning kan avstanden vegger

195

Figur 9.43 Skjøting av underligger

Kjemisk tre­ beskyttelse: side 111

gjøres noe mindre. Se figur 9.44. Husk at den nederste spikerraden skal ha en av­ stand pa cirka 100 mm til endeveden for a motvirke oppsprekking. Figur 9.45 viser en tilsvarende avslutning med vannbrett. Nederst pa kledningen mellom under­ liggerne plasserer vi små bordbiter, såkalte lus. som gjør det vanskeligere for mus a komme inn bak panelet. Lusene skal ha den samme tykkelsen som underliggerne, og bredden skal være slik at det blir en åpning på 7 mm på begge sider. Se figur

Figur 9.44 Enkel avslutning over grunnmur forstående kledning

196

KAPITTEL 9

Figur 9.45 Avslutning av stående kledning med vannbrett

9.46. Disse åpningene er så store at de ikke hindrer utluftingen eller dreneringen av panelet. Samtidig er de sa sma at musene har problemer med a komme gjennom. Som alternativ til lus kan vi bruke museband av aluminium som vist på figuren.

IMPREGNERING OVERFLATEBEHANDLING All endeved nederst pa stående kledning bør dyppes en stund i et egnet impregneringsmiddel før montering. Dette er sær-

lig viktig der man ikke seinere kan komme til - for eksempel over beslag eller i skjøter. Før overliggerne monteres, bør under­ liggerne beises, slik at panelet ogsa blir behandlet i omlegget. Nar kledningen er ferdig oppsatt, skal den overflatebehandles seinest etter 2-4 uker.

Liggende kledning Som liggende kledning blir disse typene brukt: ufalsede bord, enkeltfalsede bord, dobbeltfalsede bord og kledningsbord med skraskaret forside (weatherboards). Se fi­ gur 9.47. UFALSET KLEDNING Denne kledningstypen blir ogsa kalt vestlandspanel eller supanel. Den er svært værbestandig, fordi det blir bade vertikal og horisontal utlufting bak kledningen. Panelbordene har en minimal anleggsflate mot utlektingen. Det betyr at fuktighet ikke sa lett blir stående bak bordene. Kledningen settes opp av vanlige jus­ terte kledningsbord med den sagede siden ut. Tykkelsen pa bordene er vanligvis 19 mm, men de leveres ogsa med tykkelsen 22 mm. Bordene leveres med bredder pa

Figur 9.47Forskjellige typer liggende kledning VEGGER

197

123 mm til 173 mm. Overlappingen mel­ lom bordene skal være som for tømmer­ mannspanel, 20-30 mm. Bordene festes med en spiker i den nedre tredjedelen av hvert bord. Spikeren skal bare ga gjennom det øverste bordet. Det gjør at bordene kan «arbeide» under vekslende fuktighetsforhold uten a sprekke. Spikerlengden ma tilpasses slik at forankringslengden blir minst 35 (helst 50 mm). ENKELTFALSET KLEDNING Kledningen har de samme gode egenska­ pene som den ufalsede kledningen og er noe enklere a sette opp pa grunn av fal­ sen. Spikring og dimensjoner er som for ufalset kledning. Se figur 9.48.

Tykkelse

Figur 9.18 Enkeltfalset kledningsbord

DOBBELTFALSET KLEDNING Kledningen er falset i overkant og under­ kant slik at overflatene blir parallelle med med veggplanet. I forhold til ufalset og enkeltfalset kledning stiller dette større krav til en effektiv utlufting bak klednin­ gen. Fordelen med denne plane kledningstypen er at belistningen rundt vinduene, dørene og ved hjørnene blir enklere. Spik­ ring og dimensjoner er som ved ufalset kledning. Se figur 9.49.

Figur 9.49 Dobbeltfalset kledningsbord

198

KAPITTEL 9

Figur 9.50 Liggende kledningsbord med skrå forside (Weatherboards)

WEATHERBOARDS Kledningsbordene har skraskaret forside og fals bare i underkanten. Ferdig oppsatt er kledningen ganske lik enkeltfalset kled­ ning. Baksiden av kledningen blir plan, og den ma derfor luftes godt. Klednings­ bordene er 19 mm tykke, malt midt pa bordbredden. I den ene enden er tykkelsen 28 mm - i den andre er den 10 mm. Bredden varierer fra 123 til 173 mm. Se figur 9.50. KRYMPING For liggende kledningsbord med fals, er standard falsdybde 18 mm. Se figurene 9.48-9.50. Omlegget blir altsa maksimum 18 mm, mens stående kledningsbord skal ha et omlegg pa 20-30 mm. Fordi omleg­ get er sapass lite, skal vi være forsiktige med a bruke liggende kledningsbord med større bredder enn 148 mm. Vi skal ogsa være forsiktige med a «trekke» bordene i høyden. Bruker vi bord med bredde pa 173 mm, bør de ha et fuktighetsinnhold pa høyst 17 %. Samtidig ma bordene tryk­ kes godt sammen ved monteringen, slik at hele falsen blir utnyttet.

HJØRNER OG LISTVERK Hjørnene er de mest utsatte partiene pa en yttervegg. Maten ytterkledningen blir av­ sluttet pa i hjørnene, har også mye a si for utseendet til bygningen. Gjæring av ytterhjørner er en pen løs­ ning som ble brukt mye i funkisperioden i 1930-årene. Løsningen krever stor nøy­ aktighet og at kledningsbordene er tørre

Figur 9.51 Hjørner - liggende kledning

og ikke bredere enn 123-148 mm. Hvis vi bruker bord med større bredde, vil kuving skape åpninger og fare for fukt og rate i hjørnene. Andre alternativer er ulike for­ mer for hjørnekasser. Se figur 9.51. Med liggende veggkledning bruker vi alltid eget listverk som avslutning mot vin­ duer eller dører. Bruker man weather­ boards, enkeltfalset kledning eller ufalset kledning, skal hjørnekasser og belistning ha krabbelist. Lista fyller ut hulrommene mellom kassebordene/listverket og pane­ let og tetter mot vann og snø. Den ferdige krabbelista bør stikke cirka 1 cm utenfor listverket eller hjørnekassa. Se figur 9.52. Nar vi skal lage en krabbelist, begyn­ ner vi med en list med passende tykkelse (f. eks. 19 mm) og med bredde lik avstan­ den fra det innvendige hjørnet mellom panelbordene til 10 mm utenfor listverket. Se figur 9.53. Vi fester lista midlertidig utenpå kledningen og merker av under­ kantene til alle kledningsbordene. Deret­ ter merker vi profilen til kledningsbordene med en krabbemal pa den synlige siden av lista. Malen består av en bit av den ak­ tuelle kledningstypen og to små firkant-

Krabbelist

Figur 9.52 I Indusbelistning med krabbelist. Krabbelista skal ga helt opp under vannbrettet og avsluttes likt med belistningen 3-5 mm over beslaget i underkant VEGGER

199

Oppmerking av underkant - kledningsbord

Figur 9.53Krabbemalog oppmerket krabbelist

lister som er festet pa hver side. Nar lista er merket, skjærer vi den pa bygningssagen med bladet sa høyt over sagbordet som mulig.

SKJØTING Som for stående kledning bør synlig skjøt­ ing av bordene unngås mest mulig. Bord som ma skjøtes, skal ha samme oriente­ ring på årringene - for eksempel to bord med margsiden ut. Denne forholdsregelen gjør at bordene etter uttørking kuver den samme veien, og vi unngår at skjøten åp­ ner seg. Eventuelle skjøter skal spres mest mulig utover veggflaten. Som en hovedre­ gel bør skjøter i nabobord forskyves minst 1200 mm (to fakk), og det bør være minst tre hele bord mellom hver skjøt på samme stender. Skjøting av liggende kledningsbord skal alltid skje over så brede spikerslag som mulig. Vi bruker en spiker pa hver side av skjøten og forsøker å holde så lang av­ stand til endeved som mulig. En del lig­ gende kledning leveres med endepløyde bord. Selv om leverandørene sier at disse bordene kan skjøtes mellom stenderne, an­ befales det a legge skjøten over spikerslag. Endeveden i skjøtene bør dyppimpregneres før oppsetting.

Oppgaver 1 2 3 4 5 6

7 8 9

200

KAPITTEL 9

Hva slags spiker vil du bruke til a spikre utvendige kledningsbord? Hva er den minste forankringslengden for slik spiker? Vis med tegning. Hvor stor bor luftspalten bak utvendige kledningsbord være? Hva er det minste omlegget for utvendige kledningsbord? Vis med tegning. Hva vil du legge vekt på ved spikring av utvendig kledning? Hva er forskjellen pa tommermannskledning og omvendt lektepanel9 Hva er den minste dimensjonen du kan bruke til selvbærende spikerslag for stående utvendig kledning? Hvorfor bor det stilles store krav til utluftingen bak liggende kledning med dobbelt­ falset kledningsbord9 Hvordan maler vi tykkelsen på et weatherboard? Hvorfor bruker vi krabbelist sammen med weatherboards. enkeltfalset og dobbelt­ falset kledning?

Tetting og varmeisolering av vegger Krav til u-verdi og isolasjonstykkelse YTTERVEGGER Byggeforskriften fastsetter krav til varme­ isoleringsevnen (U-verdien) for yttervegger. U-verdien for yttervegger i boliger og an­ dre bygninger der innetemperaturen skal kunne være større eller lik 20°C, skal uten såkalt omfordeling ikke være større enn 0.22 W/m2K. Når man bruker tradisjonelt bindingsverk av heltre. svarer det til en samlet mineralulltykkelse pa 200 mm. Ved bruk av l-profiler i ytterveggene og en vindsperre av 12 mm porøse trefiberplater blir isolasjonstykkelsen 170 mm. Se tabel­ lene 9.11-9.13 og figurene 9.54-9.56. Yttervegger av mur eller betong mot oppvarmede rom ma tilleggsisoleres slik

at de får samme U-verdi som andre ytter­ vegger. Betongmurer mot det fri må til­ leggsisoleres med 200 mm mineralull for a fa en tilstrekkelig isoleringsevne. Tilsva­ rende murer av lettklinkerblokker med en tykkelse på 200 mm eller mer ma tilleggs­ isoleres med 170 mm. Kravet om U-verdi for ytterveggene henger sammen med energibehovet for a varme opp hele bygningen. Hele eller en­ kelte deler av ytterveggene kan utføres med en høyere U-verdi enn 0,22 W/m2K Tabell 9.11 Beregnet U-verdi i W/mzK for yttervegg med bindingsverk av heltre. Isolasjonsklasse 36. Isolasjons­ tykkelse

Bredde på bindingsverk

Med vindsperre av 12 mm porøse trefiberplater

150 mm

148 mm

0.27

0.28

170 mm

173 mm

0.24

0.25

200 mm

148 mm + 48 mm

0.21

0.22

Med vindsperre av gipsplater, papp e.l.

(NBI byggdetaljblad 471.012)

Tabell 9.12 Beregnet U-verdi i W/m2K for yttervegg av l-profiler. Isolasjonsklasse 36. Isolasjons­ tykkelse

Bredde pa profil

Med vindsperre av 12 mm porøse trefiberplater

150 mm

150 mm

0.25

0.26

170 mm

170 mm

0.22

0,23

200 mm

200 mm

0,19

0.20

Med vindsperre av gipsplater. papp e.l.

(NBI byggdetaljblad 471.012 - Glava)

Tabell 9.13 Beregnet U-verdi i W/m2K for yttervegg med bindingsverk av heltre og 50 mm trykkfast isolasjon klasse 33. Hovedisolasjon klasse 36.

Figur 9.54 Bindingsverk av heltre med kryss­ lagt varmeisolasjon klasse 36 i to lag

Isolasjons­ tykkelse

Bredde pa bindingsverk

U-verdi

50 + 100 mm

98 mm

0,25

50 + 125 mm

123 mm

0.22

50 + 150 mm

148 mm

0.20

(NBI byggdetaljblad 471.012 - Glava)

VEGGER

201

hvis dette blir oppveid av bedre isolering av andre bygningsdeler. Er en slik omfor­ deling aktuell, forutsetter det at man be­ regner energibehovet for bygningen. Slike beregninger blir utført av byggetekniske konsulenter etter fastsatte regler i Norsk Standard (NS 3031).

Omfordeling: side 93

Kjellervegg mot terreng Norges byggforskningsinstitutt (NBI) anbefaler at kjellervegger av mur eller betong mot terreng blir etterisolert både på utsiden og innsiden. Forslag til konstruksjonsløsninger og beregnete U-verdier finner du blant annet i bygg­ detaljblad 471.012.

Figur 9.55 Bindingsverk av I-profiler med varmeisolasjon klasse 36 i ett lag

ANDRE VEGGER Byggeforskriften stiller ingen krav om varmeisolering av innvendige vegger mel­ lom oppvarmede rom. Slike vegger bør likevel isoleres slik at det blir mulig a holde ulik temperatur i rommene, og av hensyn til lydisoleringen. Det gjelder særlig veg­ ger mot baderom, vaskerom, WC og vind­ fang. Innvendige vegger mot uoppvarmede rom som for eksempel kjellerrom og boder, bør isoleres med 150 mm mineral­ ull.

Varmeisolering Ytterveggens L’-verdi er avhengig av at isolasjonsmaterialet er riktig montert. Ge­ nerelle regler for varmeisolering ble gjen­ nomgått pa side 84. For yttervegger kan vi tilføye:

Figur 9.56Bindingsverk av heltre med varme­ isolasjon klasse 36 og utvendig trykkfast isolasjon klasse 33 (f. eks. (da va veggplate pluss) 202

KAPITTEL 9

• Formatet pa isolasjonsmaterialet skal være nøyaktig tilpasset bindingsverket (og omvendt) for a unngå sammenpressing av isolasjonsmaterialet og luftlommer i veggen. 50 mm vanlig mineralull i plater eller matter skal monteres lig­ gende mellom spikerslag for a unngå at isolasjonen etter en tid synker sammen.

Spikerslag

Hulrom

Eiektrikerrør

Figur 9.5 7 Eksempler på feil i montering av varmeisolasjon i vegg

• Spikerslag for opphenging av innrednin­ ger, understøttelse av plateskjøter og lig­ nende skal ikke presse isolasjonsmater­ ialet sammen. Det samme gjelder eiek­ trikerrør, elektrikerbokser og annet tek­ nisk utstyr. Se figur 9.57.

Tettesjikt VINDSPERRE Vindsperre av papp i yttervegg skal all­ tid klemmes med lekter eller tynnere klemlister i alle skjøter, ved avslutninger, rundt hjørner og i overgangen mellom vind­ sperra i tak eller etasjeskiller. Tettheten i de klemte skjøtene er avhengig av spikeravstanden. Lekter med dimensjon 23 x 48 mm eller lignende ma festes med en spikeravstand pa 300 mm. Mindre klemlister, for eksempel med dimensjon 11 x 36 mm, skal ha spikeravstand pa cirka 150 mm. Se figur 9.58. Vindtette og vindavstivende plater skal festes med spiker- eller skrueavstander som beskrevet pa side 185. Under normale forhold gir dette festet tilstrekkelig vindtetting. Pa værharde steder skal imidlertid alle plateskjøtene dekkes med klemlister eller lekter som festes som for vindtett papp. Blir det brukt porøse trefiberplater,

Figur 9.58 Montering av vindtettpapp med klemte skjøter

anbefaler produsenten at alle skjøtene klemmes med lekter for a oppna tilstrek­ kelig vindtetthet. Som vindtett sjikt på utsiden av bin­ dingsverket kan vi ogsa bruke en trykk­ fast isolasjon som er palimt glassfiberar­ mert kraftpapir (f.eks. Glava veggplate pluss). Produktet fungerer som kombi­ nert vindsperre og tilleggsisolering. Figur 9.56 viser prinsippene i systemet. Ellers henvises det til opplysninger fra produsen­ ten. VEGGER

20

DAMPSPERRE Det er viktig at dampsperra i veggen blir klemt mot dampsperre eller luftsperre i him­ ling og loftsbjelkelag - se figur 8.32-8.35 pa sidene 165-167. Alle skjøter, avslutnin­ ger og gjennomføringer skal dessuten gjø­ res sa damp- og lufttette som mulig. For a unnga fuktskader er dette spesielt viktig øverst pa veggflaten og i overgangen mel­ lom vegg og himling. Vegger i rom med høy temperatur og stort fuktinnhold er ogsa særlig utsatte for skader pa grunn av utette dampsperrer. Vær oppmerksom pa at faren for fuktskader i isolerte yttervegger øker med økende isolasjonstykkelser. Skjøter og avslutninger i dampsperra

blir tette nar de klemmes mellom platematerialer (gips, trefiber eller spon) og spi­ kerslag i veggen. Platene skal spikres eller skrus som beskrevet pa sidene 297 og 300. Trepanel kan ikke uten videre brukes til klemming av skjøter i dampsperra. Det henger sammen med at panelbordene lett kuver under uttørking, noe som forer til at de ikke gir en sammenhengende klemvirkning langs skjøten. Dette vil for ek­ sempel være tilfellet i overgangen mellom vegg og himling nar det er stående tre­ panel innvendig. Vi kan sette opp disse generelle reglene:

• Med stående innvendig trepanel klem­ mer vi skjøten under taklista med en egen klemlist. Den festes med spikeravstand pa maksimum 150 mm. Se fi­ gur 9.59 øverst. Alternativt kan denne skjøten limes med en spesiell ikkehinnedannende og plastisk fugemasse (f.eks. TENO tettemasse). Stående skjøter i dampsperra limer vi pa samme maten. • Med liggende innvendig trepanel klem­ mer vi skjøten under taklista ved at det øverste panelbordet spikres godt til toppsvilla i veggen - spikeravstand

204

KAPITTEL 9

Figur 9.59 Klemming av dampsperra i overgan­ gen mellom vegg og himling. Klemlisten i den øverste figuren festes før himlingen blir montert slik at vi far spikerslagfor den stående panelen

maksimum 150 mm. Stående skjøter i dampsperra limer vi som beskrevet for stående kledning. Se figur 9.59 nederst. I overgangen mellom tre vegger og mur­ vegger ma vi sørge for lufttetting bade utvendig og innvendig. Det gjor vi ved a lage en fuge med elastisk fugemasse pa begge sider - eventuelt polyuretanskum innvendig og fugemasse utvendig. Se fi­ gur 9.60. Murvegger av lettklinkerbetong (Leca) skal alltid slemmes eller pusses ut­ vendig og forbi overgangen for at det ikke skal ga luftstrømmer gjennom blokkene.

SKJULT ELEKTRISK ANLEGG I YTTERVEGG Det kan lett oppstå kondensfuktighet i rør og bokser hvis anlegget er ført fra den kalde til den varme siden av en iso­ lert ytterkonstruksjon. Varm og fuktig inneluft vil da trenge ut i anlegget og kan avgi til dels store mengder kondens­ fuktighet. For a unngå dette skal vi legge rør og bokser på den varme siden av veggen. Elektnkerrør som føres gjennom veggen (til utelys, ringeklokker el), skal legges med fall utover, slik at eventuell fuktighet kan dreneres utover. Dessuten bør slike rør forsegles med fugemasse el­ ler elastisk kitt pa innsiden etter at led­ ningene er trukket. Se figur 9.61. Hvis elektrikerrør ma føres gjennom kalde bo­ der eller kott, ma de isoleres forsvarlig. I veggkonstruksjoner er det vanlig å legge det skjulte anlegget rett under dampsperra. Der rør eller bokser går gjen­ nom dampsperra, må man tette omhyg­ gelig. Rundt bokser skjærer man først et rundt hull som er noe mindre enn bok­ sen. Deretter trekker man plastfolien over kantene pa boksen. INNVENDIGE VEGGER Innvendige skillevegger skal være lufttette på begge sider, både av hensyn til spredning av støv fra mineralullisoleringen og fordi det gir bedre lyd­ isolering. Veggplater gir tilstrekkelig lufttetting. Bruker man innvendig trepanel, skal det legges et lag vindtett papp bak kledningen.

Bygging av vegger Vi skal alltid bygge yttervegger av bin­ dingsverk av så ferdige veggelementer som mulig. Veggelementene bør før mon­ tering være påført utvendig kledning samt karmlister og beslag rundt åpnin­

gen

Figur 9.60 Tetting av fuge mellom trevegg og murvegg

For å unngå fuktskader i veggene må bindingsverket ikke ha for høyt fukt­ innhold når dampsperra blir montert. Fuktinnholdet i trevirket bør ikke være høyere enn 16 % - se ellers side 292.

Kondens: side 91

Elementene kan bygges på byggeplas­ sen. eller de kan lages av tømrerne på fir­ maets lagertomt eller verksted. De kan ogsa kjøpes ferdig fra en elementfabrikk. Byggeplassproduksjon av vegger på etasjeskilleren er erfaringsmessig den ri­ meligste og mest rasjonelle metoden hvis arbeidet blir planlagt omhyggelig, og man bruker gode arbeidsmetoder.

Tettes med fugemasse e.l. etter at ledningene er trukket Dampsperre skal klemme rundt elektrikerboksen

Dampsperre

Figur 9.61 Skjult elektrisk anlegg i yttervegg

VEGGER

205

FORBEREDELSER Nar yttervegger blir bygd som elementer, ma vi planlegge rekkefølgen for pro­ duksjon og reising (montering). Den kan for eksempel være som vist pa figur 9.61. Vi bor alltid forsøke a utnytte plassen pa etasjeskilleren best mulig, slik at vi kan arbeide pa flere elementer samtidig.

Figur 9.62 Eksempel pa rekkefølge for produk­ sjon og reising avytterveggelementer

Figur 9.63 Bindingsverket spikres sammen pa plattformgolvet. Svillene kan festes med tre stk. 3,1/90 varmeforsinket maskinspiker i endeveden pa stenderne. Bunnsvilla legges én svillebredde fra ytterkanten av bjelkelaget, rettes opp med en snor/krittsnor ogfestes midlertidig til plattformgolvet med stikkspikring pa innsiden. Når bindingsverket erferdig, retter vi veggen ved a male diagonalen fra hjørne til hjørne

OPPMERKING AV SVILLER Star veggene pa et bjelkelag, skal vi ved produksjon av grunnmurssviller og kantbjelker ogsa merke og kappe et sett bunn­ sviller for veggene. Disse svillene bruker vi som mal for de andre veggsvillene. Kapp svillene i riktige lengder, og merk av plasseringen av åpninger for vinduer og dorer. Husk at doble sviller skal over­ lappe hverandre i hjørnene.

KAPPLISTER Alle stendere, losholter, overdekninger, understøttelser for overdekninger osv., kapper vi samtidig etter en oppsatt kappliste. Kapplisten lager vi pa grunnlag av byggetegningene, beskrivelsen og egne utregninger blant annet av stenderlengder, brystningshøyder og dimensjo­ ner for overdekninger.

Figur 9.64 Vindsperra kappes og stiftes til bindingsverket. Ved hjørner og overganger til bjelkelaget er vindsperra forlenget slik al det kan bli tette over­ ganger til andre bygningsdeler. Deretter monterer vi utlektningen og vannbrettene over og under vindusapningene, og til slutt fester vi kledningen

206

KAPITTEL 9

PLASSBYGGING AV VEGGELEMENTER Figurene 9.63-9.65 gir noen stikkord for framgangsmåten ved elementbygging. Veggen som blir bygget pa bildene kan sammenlignes med vegg nummer 1 pa figur 9.62. Figurene 9.66 og 9.67 viser noen bygningsmessige detaljer.

Figur 9.65 Veggelementene reises. Som vist på bildet, kan også gesimskassen lages ferdig Når veggen er reist, skalden svertes forsvarlig i begge ender og på midten. Til sluttjusterer vi veggen pa plass og spikrer den til kant- og golvbjelkene

Figur 9.66 Veggelement på etasjeskiller

Figur 9.67 Eksempel på hjørneløsning ved elementproduksjon

Oppgaver 1

2 3 4 5 6 7

Beskriv en ytterveggskonstruksjon i et bolighus som vil tilfredstille byggeforskriftens krav til varmeisolering uten omfordeling. Hvorfor skal du ikke presse sammen isolasjonsmaterialet bak spikerslag o.l. i veg­ gen? Hvorfor bør vi isolere innvendige vegger mellom oppvarmede rom? En vindsperre av papp skal ha klemte skjøter. Hvilken spikeravstand vil du bruke når skjøtene skal klemmes med lekter på 23 x 48 mm og 11 x 36 mm? Hvordan vil du utføre en klemt skjøt mellom dampsperre i vegg og himling når du i veggen bruker stående innvendig panel? Vis med tegning. Beskriv oppbygningen av en tett fuge mellom en utvendig trevegg og murvegg. Vis med skisse. Hva er fordelene ved å lage ytterveggene som plassbygde elementer?

Bygging av vegg­ elementer er også beskrevet i boka Trekonstruksjoner, formbygging, trestillas fra Univer­ sitetsforlaget.

VEGGER

207

K

A

P

.muuw

I

T

E

L

Tak

Takformer Saltak er den enkleste og vanligste takformen. Taket består av to flaten som van­ ligvis er like store. Takflatene har fall fra mønet mot to av ytterveggene. Endeveggene (gavlveggene) far en trekantet gavlspiss under takutstikket. Se figur 10.1.

huset har kvadratisk grunnflate og alle takflatene har likt fall, kaller vi taket et pyramidetak. Takene kan ogsa være del­ vis valmet. I motsetning til den såkalte helvalmen far vi da halvvalm, kvartvalm osv.

Pulttak består av bare en flate. Før ble det mest brukt til tak over provisoriske bygninger eller enkle skur, uthus o.l. Nå er

Mansardtak er et saltak der takflaten har

pulttaket ogsa mye brukt pa for eksempel lagerbygninger, garasjer og sammenbygde småhus. Nar pulttaket har takvinkel un­ der 7°, kalles det flatt tak. Valmtak har tradisjoner langt tilbake i

norsk byggeskikk. Taket består av fire fla­ ter med fall mot alle de fire ytterveggene. Nar huset har rektangulær grunnflate og alle takflatene har likt fall, far taket en kort monelinje i lengderetningen av huset. Hvis

en knekk i lengderetningen. I mansardtak pa bolighus er ofte de øverste takflatene valmet. Nar flere huskropper blir satt sammen el­ ler nar taket blir utstyrt med ulike takoppbygg, får vi sammensatte takformer. Takflatene vil normalt skjære hverandre langs gradlinjer og killinjer. Noen ganger ma man også legge inn et ekstra møne for å forhindre «snølommer» mellom takene. Se figur 10.2.

Figur 10.1 Takformer

TAK

209

Tak over vinkelbygg

Tak med ark

Figur 10.2 Sammensatte takformer som skjærer hverandre langs grad- og killinjer Nederst er det lagt inn et ekstra møne for å hindre at det blir en «snølomme»pa taket

Bærekonstruksjon Vanlige takkonstruksjoner i mindre trehus blir i dag utført etter to ulike prinsipper: som fritt opplagte taksperrer eller som tak­ stoler. Senteravstanden for bade taksperrer og takstoler er som regel 600 mm. Taksperrer kan sammenlignes med skråstilte bjelker. De blir holdt i likevekt av vertikale krefter ved opplagringspunktene

pa ytterveggen i eller ved mønet. Se figur 10.3. Takstoler er stive fagverks- eller ramme-

konstruksjoner. En takstol består av to overgurter, en undergurt og forskjellige diagonaler. Taklasten blir i takstolen ført ned på ytterveggene, og i motsetning til taksperrene har den ikke noe opplagringspunkt i eller ved mønet. Se figur 10.4.

210

KAPITTEL 10

Figur 10.3 Fritt opplagte taksperrer

Ks

Åskloss

Ramme, bue e.l.

Pulttakstol

Figur 10.4 Takstoltyper

Et annen type bærekonstruksjon for tak er åskonstruksjonen. Takåsene er bjel­ ker som ligger langs mønet. De hviler på kraftige takstoler, rammer eller buer med relativt stor senteravstand. Asene blir fes­ tet og understøttet med spesielle beslag (åsklosser) som er tilpasset åshøyden. Denne konstruksjonstypen er uvanlig i småhus, men brukes ofte i større bygninger (idretts­ haller, fabrikkbygninger, driftsbygninger). Se figur 10.5.

Figur 10.5 Åskonstruksjon

Fabrikker som framstiller monteringsferdige takstoler, er tilsluttet en frivillig kontrollordning - takstolkontrollen. Den er administrert av Norsk Treteknisk Institutt. Kontrollordningen skal sikre at produksjonen skjer under betryggende for­ hold og i samsvar med gjeldende forskrif-

( PRODUSENTENS NAVN OG ADRESSE )

Takstoler I dag blir takstoler vanligvis framstilt på fabrikk. Enkle takstoler med mindre spenn­ vidde (f.eks. 6-7,2 m) kan også framstilles på byggeplass. Dette tar vi opp i et seinere avsnitt.

TILSLUTTET TAKSTOLKONTROLLEN

EGENLAST TAK

SNØLAST TAK

SENTER­ AVSTAND

1,0

2,5

600

EGENLAST HIMLING

NYTTELAST HIMLING

TAK­ VINKEL

0,2

0,5

27°

SERE

Figur 10.6 Eksempel pa merking av takstol fra fabrikk tilsluttet Takstolkontrollen TAK

211

ter og bestemmelser. Takstoler som blir levert fra medlemmer av takstolkontrollen, blir stemplet med et merke som angir de lastene takstolen er beregnet for, tak­ vinkelen og senteravstanden mellom tak­ stolene. Se figur 10.6.

LASTER OG KREFTER Takkonstruksjoner blir utsatt for belast­ ninger først og fremst fra snølast, egen­ last og vindlast. I tillegg til disse lastene har takstoler ofte også belastning fra nyt­ telast. I alle typer takstoler fører taklastene til trykkrefter i overgurtene og strekkrefter i undergurten. I knutepunktet mel­ lom overgurt og undergurt blir trykkraften fra overgurten holdt i likevekt av to kref­ ter: en vannrett strekkraft fra undergurten

og en loddrett trykkraft fra bære veggen ved opplegget. Se figur 10.7. Vi kan illustrere disse tre kreftene som kraftpiler. Forholdet mellom størrelsen pa kreftene vil svare til lengdene i en krafttrekant med sider som er parallelle med kreftene. Lengden pa den loddrette siden i trekanten svarer til størrelsen pa opplagringskraften (G). Lengden pa den vann­ rette siden svarer til størrelsen pa strekkraften i undergurten (S), mens den siste sidelengden (hypotenusen) svarer til trykk­ raften fra overgurten (T). Nar vi kjenner summen av taklastene pa overgurten (snolast, egenlast og even­ tuell vindlast), kan vi bruke krafttrekanter til a finne størrelsen pa de andre kreftene, enten ved utregning eller ved å tegne opp krafttrekanten i en bestemt målestokk. \ ed

EKSEMPEL I en takstol med spennvidde 8,0 m, senteravstand 600 mm, takvinkel 30°, snolast på 2,5 kN/m2 og egenlast på 1.0 kN/m2 må vi regne med en total belastning per overgurt (G) på ca. 15 kN (1,5 tonn). Se figur 10.8. Ved å bruke trigonometriske funksjoner kan vi finne størrelsen på de andre kraftpiiene i trekanten:

Trykkraften i overgurten: T = 15 kN : sin 30° = 30 kN

Strekkraften i undergurten: S = 15 kN : tan 30° = 26 kN

Figur 10.7 Kreftene i knutepunktet mellom overgurt og undergurt

212

KAPITTEL 10

Figur 10.8 Krafttrekant for knutepunktet mellom overgurt og undergurt nar tak­ vinkelen er 30°

Figur 10.10 A-takstol (loftromstakstol) med hanebjelke og knevegger. Ofte må undergurten i slike takstoler understøttes av en bærevegg som skal dimensjoneres for lastfra etasjeskiller ikke for taklast

Figur 10.9 Eksempel på takstoler med diagona­ ler som motvirker nedbøyning av undergurten

opptegning kan vi for eksempel si at 1 kN svarer til 10 mm. Normalt blir det ogsa bøyespenninger bade i undergurten og i overgurten. For a minske nedbøyningene setter man inn diagonaler som enten blir trykk- eller strekkbelastet (strekk- eller trykkstag). Nedbøyning av undergurten kan man motvirke ved å sette inn ett eller flere strekkstag fra mønet. Belastningen i møne­ punktet blir da ført ned som trykkrefter i overgurtene og kommer i tillegg til kref­ tene pa grunn av taklastene. Se figur 10.9. I A-takstoler blir nedbøyningen av overgurten motvirket av en trykkbelastet

Figur 10.11 W-takstol (fagverktakstol). Tak­ stolen spennerfritt melom ytterveggene. Den har strekkstagfra mønepunktet og to trykkstag mellom overgurten og undergurten

hanebjelke mellom overgurtene. Se fi­

gur 10.10. Kneveggen i slike takstoler kan være bade trykk- og strekkbelastet. Dette avhenger blant annet av dimensjonene pa gullene og om undergurten er understøt­ tet eller frittbærende. En trykkbelastet knevegg vil motvirke nedbøyning av over­ gurten, men føre til større nedbøyning av undergurten. I en W-takstol vil de strekkbelastede diagonalene fra mønet motvirke nedbøy­ ning av undergurten. De trykkbelastede diagonalene mellom gurtene, vil motvirke nedbøyning av overgurten. Se figur 10.11.

tak

21

OPPLAGRING Pa fabrikkframstilte takstoler skal oppleggsomradet være avmerket pa grunn av de store kreftene som virker her. Er opp­ legget pa deler av ytterveggen inntrukket, skal det være montert en ekstra diagonal (inntrekkstav) eller støttekloss over opplagringssonen. Se figur 10.12 og 10.13. Overgurten bør alltid ha en viss svill klaring for a gi plass til utvendig kled­ ning. Vanlig svillklaring er 70 mm. Utstik­

ket for takstolene blir malt fra loddkuttet ytterst pa takstolene til utsiden av bin­ dingsverket.

For a unnga knusing av trefibrene og sammentrykninger ved opplegget pa yt­ tervegg må svilletrykket ikke være for stort ved opplegget. For a unnga for stort svilletrykk ma vi stille krav til størrelsen pa oppleggsflaten. Takstoler med virkestyk­ kelse pa 36 mm og spennvidde pa 8,0 m eller mer ma opplagres på en toppsvill med bredde på 148 mm. Er virkestykkelsen 48 mm og spennvidden høyst 9,5 m, kan svillebredden være 90-98 mm. BESTILLING AV TAKSTOLER Ved bestilling av takstoler fra fabrikk skal man opplyse om punktene som er listet opp under. Se også figur 10.14.

• • • • • •

Figur 10.12 Noen betegnelser på en sperrefot med «undergurten ut»

• • • • • •

Loddkutt

Egenlast Egenlast for tak med steintekking (tungt tak) er 1,0 kN/m2. Egenlast for papptekking (lett tak) er 0,6 kN/m2. Alle takstoler bør dimensjoneres for tungt tak for at man skal unngå at hele kon­ struksjonen må bygges om hvis det skulle bli aktuelt å skifte fra papp­ tekking til steintekking.

Figip-10.13 Noen betegnelser på en sperrefot med «overgurten ut»

214

Takstoltype Antall takstoler Senteravstand Husbredde (spennvidde) Takvinkel Brutto romhøyde, rombredde eller høyde pa knevegg Takutstikk (lengde og utforming) Bredde pa toppsvill Svillklaring Eventuelt inntrukket opplegg Eventuell nedforing av hensyn til varmeisolering/lufting Laster (snølast pa mark, egenlaster, nyttelaster, eventuelle punktlaster)

KAPITTEL 10

Nedforing

Opplegg f—9— '

J»

Spennvidde

■& 1-------------------------------------------------------------- --------- ------------------------------------------------- --------------------- *

T

Figur 10.14 Takstol med betegnelser

Inntrekk Takutstikk

MONTERING Takstoler kan monteres pa mange ulike mater. Mindre takstoler i hus med én eta­ sje kan monteres «for hand» av to perso­ ner. Bruk av kran gjør at arbeidet blir let­ tere, og at det går raskere. Montering med kran er nødvendig nar takstolene er store, og når huset har mer enn én etasje. I det følgende skal vi kort beskrive montering av A-takstoler nar stolene blir løftet opp pa veggsvillene med kran.

• Før monteringen begynner må vi merke opp plasseringen av alle stolene på toppsvillene i bæreveggene. Vi må også sette opp et stillas et stykke under toppsvilla i langveggene, enten utvendig el­ ler innvendig. • Takstolene kommer til byggeplassen i to eller flere pakker som blir holdt sammen av bandjern. Pakkene løftes opp på toppsvillene og plasseres slik at de seinere kan fordeles til hver side. Se figur 10.15. Pakkene må svertes forsvar­ lig, for eksempel med en 36 x 98 mm planke fra hanebjelken til etasjeskille­ ren, som vist pa figuren. Hvis gavlveggene er ferdig kledd med vindsperre og eventuelt også med utvendig kled­ ning, løftes gavlsperrene opp først. • Nar gavlsperrene er plassert nøyaktig i lodd og har riktig gesimsutstikk, strekker vi en snor mellom gavlsperrene

langs gesimsen. Snora brukes til å plas­ sere de andre takstolene med riktig gesimsutstikk. • Før vi løsner bandjernene som holder takstolpakkene sammen, legger vi en kort lekte over pakken og setter én spi­ ker gjennom lekta til hver overgurt. Der­ etter fester vi to monteringslekter fra takstolpakken til gavlstolen som vist på figuren. På lekta har vi merket opp takstolplasseringen. Vi løsner nå én og én takstol fra pakken og trekker stolene på plass. Vi fester takstolen til mon-

Figur 10.15 Montering av A-takstoler - stolene løftes opp pa svillene med kran

TAK

215

teringslektene. Til slutt stikkspikrer vi takstolen til toppsvilla med 2 stk. 3,4/ 95 handspiker. • Når alle takstolene er pa plass, fester vi to lekter med merker for riktig takstolplassering, én ved mønet og én over undergurtene. Se figur 10.16. Skraavstivning 23 x 98 mm

216

KAPITTEL 10

----- t

VINDAVSTIVNING Sa raskt som mulig etter at takstolene er pa plass, ma vi vindavstive takflaten midlertidig inntil undertaket er montert. Vi bruker 23 x 98 mm bord som vi legger pa innsiden av taket, og fester dem med 1-2 stk. 3,4/75 forskalingsspiker eller til­ svarende i alle krysningspunktene. Vi leg­ ger bordene fra mønet og sa langt ned tii raftet som mulig. Sett ovenfra skal bor­ dene ligge i tilnærmet 45 graders vinkel med takstolene. Se figur 10.17. Bærende undertak av rupanel, sponpla­ ter eller kryssfinérplater gir en tilstrekke­ lig permanent vindavstivning av tak­ flaten. Forenklede undertak av trefiber- el­ ler kartongplater vil ogsa fungere som per­ manent vindavstivning, men da ma pla­ tene være festet med én spiker eller kram­ per med en avstand pa 100 mm. Platene festes etter at sløyfene er lagt, og forankringslengden ned i sperrene eller overgurtene skal være minst 22 mm. Hvis ikke undertaket kan fungere som vindavstivning, ma vi bruke bord pa sam­ me maten som vist pa figur 10.15. Med en takstolavstand pa c/c 600 mm skal bor­ dene ha en minste dimensjon pa 23 x 98 mm - større dimensjoner er nødvendig ved større takstolavstand. Bordene fester vi med 3 stk. 2,8/75 eller 2 stk. 3,4 '95 spiker i hver takstol. Eventuell skjøting skal gjø­ res med overlapp over minst to takstoler. Vindavstivning av A-takstoler er ogsa aktuelt nar loftet ikke er innredet. Nar knevegger og himlingen er ferdig kledd, vil dette gi nødvendig stivhet. I perioden mel­ lom montering og innredning av loftet skal takstolene være avstivet som beskrevet for W-takstoler. Hvis tømrerne skal levere hu­ set med uinnredet loft, skal byggherren gjøres oppmerksom pa at avstivningen bare kan fjernes umiddelbart før innredningsarbeidet starter.

Figur 10.18 Eksempel på avstivning av trykkstaver

AVSTIVNING AV TRYKKSTAVER Lange trykkstaver i takstoler skal i visse tilfeller avstives for a redusere faren for knekking. Se figur 10.13 og 10.18. Hvis dette er nødvendig, skal det gis beskjed fra takstolprodusenten. Ved takstolavstand pa c/c 600 mm skal vi bruke den samme typen bord, spikring og utførelse som be­ skrevet for vindavstivningen. I begge en­ der på en slik avstivning skal det festes et bord pa skratt ned til nærmeste undergurt.

ringspunkter. I opplagringspunktene blir lastene fra taksperra holdt i likevekt av loddrette opplagringskrefter, i motsetning til takstolens overgurt, som ogsa må ha en vannrett strekkraft fra undergurten for a holdes i likevekt. Er taksperra opplagret pa ytterveggen og på en drager i mønet, blir den totale taklasten ført ned med en halvdel til hvert opplagringspunkt. Se fi­ gur 10.19.

Knekking: side 73

Takkonstruksjoner av l-bjelker 1 denne boka tar vi bare opp takkon­ struksjoner av heltre. Skal man bruke l-bjelker i takverket, må man sette seg inn i en god del spesielle detaljløsninger. Vi viser derfor til dimensjoneringstabellerog byggetekniske beskri­ velser fra produsentene. Ellers finnes opplysninger om dette emnet i NBI byggdetaljblad 525.814 og 525.819.

Taksperrer av heltre Taksperrer blir produsere! pa byggeplas­ sen av justert skurlast med fasthetsklasse T18-T30. Ved spesielt store spenn eller krav om store isolasjonstykkelser, kan man ogsa bruke sperrer av trebaserte I-profiler eller limtre. Se side 110.

LASTER OG KREFTER Fordi hver taksperre alltid har to opplagringspunkter. kan taksperra sammenlignes med en skrastilt golvbjelke med to opplag-

Figur 10.19 Opplagringskrefterfor taksperre med drager i mønet

EKSEMPEL Vi bygger det samme taket som i for­ rige avsnitt, men med taksperrer i ste­ det for takstoler. Se side 211. Den to­ tale taklasten per taksperre er 15 kN. Denne lasten fordeler seg med 7.5 kN (15:2) til opplagringspunktene pa yt­ terveggen og 15 kN (7.5 + 7.5) til opplagringspunktet i mønet.

TAK

217

Skal taksperra bli holdt i likevekt av bare loddrette opplagringskrefter, ma det i opplagringspunktene være et salings­ hakk eller en salingskloss. Salingshakket og salingsklossen skal ha en vannrett oppleggsflate mot under­ laget. Selv om en taksperre har mindre opplagringskrefter enn en tilsvarende frittbærende takstol, ma vi ogsa her stille minimumskrav til størrelsen pa oppleggsflaten. Ved spennvidder pa høyst 4,5 m og sperretykkelse pa 48 mm skal det vann­ rette snittet ved opplegget være minst 45mm. Se figur 10.20.

d < 0,30 ■ L for heltre og limtre d «s 0,25 ■ L for l-profiler

Figur 10.21 Horisontal spennvidde (L) og av­ standfra mønedrager til mønet (d) (Kilde: NBI)

• •

•

•

Figur 10.20 Salingshakk og salingskloss

DIMENSJONERING AV TAKSPERRER Taksperrer blir ofte dimensjonert etter ta­ beller utarbeidet av Norges Byggforsk­ ningsinstitutt (NBI). Tabell 10.1-10.3 er utdrag av slike tabeller. Tabellene angir største horisontal spennvidde (L) for ulike sperredimensjoner. Forutsetningene for verdiene i tabellene er blant annet:

• Ved sperrekonstruksjoner med to dra­ gere ved siden av mønet skal den hori-

218

KAPITTEL 10

sontale avstanden (d) fra drager til mø­ net være høyst 0,3 L. Se figur 10.21. Takutstikket er i beregningene satt til 0,5 m. Beregningene forutsetter fuktighets­ klasse 1 (se side 98). Konstruksjoner i høyere fuktighetsklasser ma dimensjon­ eres spesielt. Dette gjelder for eksempel for bygninger som normalt ikke er opp­ varmet. Egenlasten for takkonstruksjonen er satt til 1,0 kN/m- - det vil si tekking med takstein eller skifer. Alle opplagringspunktene skal utføres som beskrevet i dette avsnittet. EKSEMPEL Vi har et sperretak med husbredde 8000 mm, takvinkel 35° og drager i mønet. Snø­ last pa mark er 2,5 kN/m2. Svillene på yttervegg har en bredde på 148 mm. På grunn av varmeisoleringen skal sperrehøyden være minst 198 mm. Senteravstanden for sperrene skal være 600 mm.

Spennvidden (L) for taksperrene er 4000-148/2 mm = 3926 mm (3.926 m). I tabell 10.2 velger vi en sperredimensjon på 48 x 223 mm med kvalitet T30, som har en maksimal spennvidde på 3,95 m.

Tabell 10.1 Maksimal horisontal spennvidde for taksperrer av heltre i meter, kvalitet T24 og senteravstand 600 mm Sperredim. mm

Snølast 1.5 kN/m2

Snølast 2.5 k/m2

Snølast 3.5 kN/m2

2.70 3,15 3,60 4,05 4.15

2.50 2.90 3,35 3,75 3.85

2.55 2,95 3.40 3.85 3,90

2.35 2.75 3.15 3.55 3,60

2.60 3,00 3.45 3.90 4.00

2,40 2.85 3.25 3,65 3.75

Takvinkel v s= 22° 48 48 48 48 73

x x x x x

148 173 198 223 198

2.95 3.45 3.95 4.45 4.55

Takvinkel 22° < v « 40°

Figur 10.22 Salingshakk ved yttervegg

48 48 48 48 73

x x x x x

148 173 198 223 198

2.80 3,25 3.75 4.20 4,30

Takvinkel 40° < v « 45°

OPPLEGG PÅ YTTERVEGG

Opplegget blir vanligvis utført med et salingshakk. Selv om minstemålet for det vannrette snittet i hakket er 45 mm, bør vi som regel lage det 100 mm. Når vi bestem­ mer størrelsen pa hakket, ma vi også ta hensyn til størrelsen på den gjenværende delen av sperretverrsnittet. Som hovedre­ gel kan vi si at det alltid skal stå igjen 2/3 av sperrehøyden ved salingshakket. Er takutstikket over 0,5 m, bør 3/4 av sperre­ høyden stå igjen. Se figur 10.22. Sperrene skal stikkspikres i alle opp­ leggene med 2 stk. 3,4/95 hammerspiker eller 3 stk. 3,1/90 maskinspiker (varm­ forsinket). For å motvirke vipping og gi spikerslag for vindsperra er det en fordel å kubbe mellom sperrene langs ytterveg­ gen.

48 48 48 48 73

x x x x x

148 173 198 223 198

2.75 3.20 3,70 4.15 4.25

(NBI byggdetaljblad 525.814)

Tabell 10.2 Maksimal horisontal spennvidde for taksperrer av heltre i meter, kvalitet T30 og senteravstand 600 mm

Sperredim. mm

Snølast 1.5 kN/m2

Snølast 2.5 k/m2

Snølast 3.5 kN/m2

2.80 3.25 3,70 4.20 4.30

2.60 3.00 3.45 3.90 4.00

2.65 3.10 3.50 3.95 4.05

2.45 2.85 3.25 3.70 3.75

2,70 3,15 3.60 4.05 4.10

2.50 2.95 3.40 3.80 3.90

Takvinkel v =£ 22°

48 x 148 48x173 48 x 198 48 x 223 73 x 198

3.05 3.60 4.10 4.60 4.70

Takvinkel 22° < v =£ 40°

OPPLEGG I MØNET I sperretoppen ligger salingshakket helt i enden pa sperrene. Tenker vi oss at opplagringskraften er delt i to krefter, kan kraftkomponenten langs sperra i dette tilfellet føre til brudd langs fibrene, og oppleggsflaten vil da forsvinne. Faren for at dette skal skje, er størst ved takvinkler over 30°. For a sikre opplagringen i mønet og for a holde sperrene sammen skal sperrene skjøtes med lasker på begge sider.

48 48 48 48 73

x x x x x

148 173 198 223 198

2.90 3.40 3.85 4.35 4.45

Takvinkel 40° c v « 45° 48 48 48 48 73

x x x x x

148 173 198 223 198

2.85 3.35 3.85 4.30 4.40

(NBI byggdetaljblad 525.814)

TAK

219

Tabell 10.3 Maksimal horisontal spennvidde for taksperrer av limtre*), kvalitet L40 og senteravstand 600 mm Sperredim. mm

Snølast 2.5 k/m2

Snølast 3.5 kN/m2

4.40 5,10 5.85 6,60 6.45 7.25 8,05 8.85

4,00 4,65 5.30 6.00 5.85 6,60 7,35 8.05

3.70 4,30 4,95 5,55 5.45 6.15 6,80 7.50

4.15 4,85 5.55 6,25 6.05 6.90 7,60 8.35

3.80 4,40 5,05 5.70 5,55 6.25 6.95 7,60

3.50 4.10 4.65 5,25 5.15 5.80 6.45 7,05

4.10 4.80 5.45 6.15 6.00 6.75 7.50 8.25

3.85 4.50 5.15 5.80 5.65 6.35 7.05 7.75

3.60 4.20 4.80 5.45 5.30 6.00 6.65 7.30

Snolast 1,5 kN/m2

Takvinkel v «s 22°

46 46 46 46 61 61 61 61

x x x x x x x x

200 223 226 300 266 300 333 366

Takvinkel 22°