Reparasjoner av landbruksmaskiner [PDF]

Zitiervorschau

REPARASJONER AV LANDBRUKSMASKINER AV

BERTIL HELLEBERG OG

SVEN ÅKE PAULSSON Norsk omarbeidet utgave ved

Amanuensis, sivilagronom

SIGMUND CHRISTENSEN NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE

TEKNOLOGISK FORLAG OSLO

© Bertil Helleberg og Sven Åke Paulsson Originaltittel: Reparationer av lantbruksmaskiner

Norsk copyright T E K N O L OG I S K FORLAG, OSLO Enhver mangfoldiggjørelse, det være seg tekst eller illustrasjoner, uten tillatelse fra forlaget er forbudt. Forbudet gjelder enhver form for mangfoldiggjøring, ved tryk­

ning, duplisering, fotografering, og det gjelder såvel hele verket som deler av verket

Printet in Norway, Oslo 1967

Centraltrykkeriet

FORORD

REPARASJONER AV LANDBRUKSMASKINER er en praktisk håndbok for den interesserte gårdbruker, maskinkjører, maskinpasser, maskinreparatør og arbeidsleder. Bo­ ken vil dessuten ha den største interesse for salgs- og servicefolk knyttet til bedrifter som forhandler landbruksmaskiner og -utstyr.

REPARASJONER AV LANDBRUKSMASKINER gjør ikke krav på å trenge til bunns i absolutt alle spesialområder, men den gir utførlige opplysninger om vanlig utstyr som bør fin­ nes på norske gårder. Boken gir også verdifulle opplysninger om riktig bruk av verktøy.

Nøyaktighet ved justeringer, og godt vedlikehold, er en be­ tingelse for god utnyttelse av kostbart materiell. Det vil der­ for lønne seg godt å følge de råd som gis i boken.

Traktor- og motorreparasjoner er ikke behandlet i boken, idet det har vært nødvendig å foreta en streng vurdering av hva som skulle tas med og hva som skulle utelates. Det henvises til forlagets bøker BILMEKANIKEREN 1—2 og DIESELBOKEN i denne forbindelse. Likeledes er sveising ikke be­ handlet, idet det er forutsatt et visst kjennskap til sveising. For folk som hovedsakelig arbeider med reparasjoner av landbruksmaskiner, anbefales dessuten forlagets bok VERKSTEDBOKEN 1—2, som blant annet omfatter sveising, varme­ behandling av stål osv. REPARASJONER AV LANDBRUKSMASKINER er i det vesentlige bygget på en svensk bok med samme tittel, men det har vært nødvendig å foreta betydelige endringer og om-

disponeringer. Den norske utgaven er å jour og moderne, og den er tilrettelagt med tanke pa norske forhold og norske behov.

Forlaget takker herved amanuensis, sivilagronom Sigmund Christensen, Norges landbrukshøgskole, for all bistand i for­ bindelse med utarbeidelsen av foreliggende bok. REPARASJONER AV LANDBRUKSMASKINER er et fritt­ stående verk, uten økonomisk støtte eller påvirkning fra noen kant. Boken inngår dessuten i forlagets stort anlagte bok­ serie «Industriens og håndverkets tekniske bibliotek» som nå omfatter en rekke dominerende bokverker. Eksempelvis kan nevnes: DIESELBOKEN, BILMEKANIKEREN 1-2, KAROSSERIBOKEN, ANLEGGSTEKNIKK, BYGGTEKNIKK 1-2, VERKSTEDBOKEN 1-2, og KJØTT. For en eventuell senere utgave av verket er forlaget takknemlig for idéer og merknader fra leserne.

TEKNOLOGISK FORLAG

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. PLANLEGGING OG UTFORMING AV ET GARDSVERKSTED Planlegging av verkstedet ............... Driftsavbrudd kan unngås .......... Velordnet arbeidsplass ................... Retningslinjer ....................................... Plassering ........................................... Størrelse ............................................... Golv ....................................................... Vegger og deres isolering .......... Innvendig tak (Himling) ............... Innvendig takbekledning .............. Dører og porter................................... Belysningen ........................................... Dagslys ................................................... Elektrisk belysning ...................... Vedlikehold ........................................... Sikringstiltak ...................................

15 15 15 16 16 17 17 17 18 18 18 19 19 19 23 23

Oppvarming og ventilasjon i verk­ stedet .................................................... 23 Oppvarming ....................................... 23 Elektriske ovner ............................... 23 Oljefyrt varmluftaggregat ........... 24 Aerotemper ........................................... 24 Oppvarmingskapasitet ................... 24 Ventilasjon ........................................... 25 Særskilte rom i verkstedet............... 26 Lagringsplass ................................... 26 Reservedeler på lager ................... 28 Oppbevaring av verktøy ............... 29 Plass for rengjøring ....................... 29 Plass for smøring ........................... 31 Trivsel og vernetiltak ....................... 32 Renhold ............................................... 32 Vernetiltak ........................................... 32

2. VERKTØYET OG DETS VEDLIKEHOLD Anskaffelse av verktøy....................... 33 Skrutrekkere ........................................... 34 Krav til skrutrekkere .................. 34 Bruk og vedlikehold ..................... 34 Spesielle skrutrekkere .................. 35 Hammere ................................................... 36 Bruk og vedlikehold ..................... 36 Forskjellige slags hammere .... 37 Spesielle hammere og klubber .. 37 Skrunøkler ............................................... 38 Fastnøkler ........................................... 38 Stjernenøkler ....................................... 38 Bruk og vedlikehold av fastnøkler 39 Pipenøkler ........................................... 40 Leddnøkler ........................................... 42 Skiftenøkler ....................................... 42 Bruk og vedlikehold av skifte­ nøkler ........................................... 42 Generelt om nøkler..................... 43 Sekskantnøkler ................................... 44 Hakenøkler ........................................... 44 Momentnøkler ................................... 44 Skrueuttrekkere ............................... 46 Filer ........................................................... 46 Typer og egenskaper ...................... 46 Bruk og vedlikehold ....................... 49 Baufiler ................................................... 51 Konstruksjon og egenskaper.... 51 Bruk og vedlikehold ...................... 51 Stilettsag ............................................... 53

Tenger ........................................................ 53 Hovtang eller knipetang ............... 54 Avbitere ............................................... 54 Kombinasjonstang ........................... 54 Vannpumpetang ............................... 54 Flattenger ........................................... 54 Spesialtenger ....................................... 54 Rørtenger ........................................... 55 Smitenger ........................................... 55 Meisler ........................................................ 56 Flatmeisel ........................................... 56 Kryssmeisel ....................................... 57 Bruk og vedlikehold ....................... 57 Herding av meisel ........................... 57 Dorer og kjørnere ............................... 59 Hullpiper ............................................... 60 Kilejagere ............................................... 60 Sakser ........................................................ 62 Typer ................................................... 62 Boltesaksen (-klipperen) ............... 64 Avtrekkere ............................................... 64 Toarmet avtrekker ........................... 65 Trearmet avtrekker........................... 65 Hjulavtrekker ................................... 65 Kulelageravtrekker ........................... 65 Bruk av avtrekkere........................... 66 Demontering og montering av remskiver og tannhjul ....................... 69 De vanligste fastsettingsmetodene 69 Kileformet hakekile og sylindrisk hull i skiven eller tannhjulet .. 70

7

Parallellkile og sylindrisk hull i skiven eller tannhjulet ........... 71 Woodruffkile eller parallellkile og konisk hull i skiven eller tann­ hjulet .............................................. 72 Presspasning uten kile .................. 73 Generelle regler for monteringen 73 Tannhjul fastskrudd i akselen .. 75 Med koniske eller sylindriske riflepinner .................................. 75 SKF’s remskive .............................. 76 Loddebolter .......................................... 77 Elektriske loddebolter .................. 77 Loddepistoler .................................. 78 Bruk ...................................................... 78

Måleverktøy .......................................... 79 Måleenheter ...................................... 79 Tommestokk ...................................... 79 Målebånd av stål .............................. 80 Skyvelære ......................................... 80 Turteller .............................................. 82 Vaterpass .............................................. 82 Vinkler ................................................. 83 Gjengeverktøy ...................................... 84 Gjengesnitt .......................................... 84 Gjengetapper ..................................... 85 Fremgangsmåte .............................. 85 Praktisk omregningstabell fra tommer til mm samt diameter på bor til hull som skal gjenges til tilsvarende skrue .............. 86

3. VERKSTEDETS UTRUSTNING Verkstedets utrustning...................... 89 Innredning og utstyr til gårdsverksted .................................................. 89 A. Verkstedmaskiner og fast ut­ styr .................................................. 89 Slipestein og smergelskive .......... 89 Kompressor ...................................... 89 Planløsning av verkstedet på en liten gård (ill.) .......................... 90 Arbeidsbenk med skrustikke .... 92 Planløsning av verkstedet på en mellomstor gård (ill.) .............. 93 Skrustikke .......................................... 94 Løfteutstyr .......................................... 94 Ambolt ................................................. 94 B. Håndverktøy ............................. 96 Bormaskin .......................................... 96 Skrunøkler .......................................... 96 Skrutrekkere ...................................... 97 Hammere ............................................. 97 Tenger .................................................. 97 Filer ...................................................... 97 Annet verktøy .................................. 97 Snekkerverktøy.................................. 98 Rengjøringsverktøy ...................... 98 Smøreutstyr ...................................... 99

Sveiseapparat..................................... 99 Sveiseutstyr ..................................... 99 Ulike typer av elektriske sveise­ apparater ...................................... 100 Passende størrelse på sveiseutstyret .............................................. 100 Arbeidsplass og utstyr ................. 100 Innredning og utstyr til landbruksverksted .......................................... 101 A. Verkstedmaskiner og større utstyr .......................................... 101 B. Løfte-, flytte- og oppstøttings utstyr .......................................... 102 C. Sveise- og loddeutstyr, esse m.m......................................................103 D. Elektrisk håndverktøy .......... 103 E. Rengjørings- og maleutstyr .. 103 F. Håndverktøy .............................. 103 Trebearbeidingsverktøy .............. 107 Rengjøringsverktøy ...................... 107 Smøreutstyr ..................................... 107 Elektrisk utstyr .............................. 108 Håndverktøy som bør følge trak­ toren .............................................. 108 Forslag til utstyr i en verktøykasse på en traktor .............. 109

4. STØRRE VERKSTEDMASKINER Boremaskiner og boring .................. 111 Håndboremaskin .............................. 111 Søyleboremaskin .............................. 111 Fastspenning av bor ...................... 111 Bor og sliping av bor .................. 112 Tabell over borhastighet, kjølemidler samt spissvinkel .......... 114 Boringen .............................................. 115 Forholdsregler for å hindre ulyk­ ker og skader .......................... 116 Oppbevaring av bor ...................... 117 Slipemaskiner («Smergelskiver») .. 117

Benkeslipemaskin .......................... Forholdsregler for å unngå uhell Slipemaskin med bøyelig aksel .. Vinkelslipemaskin .......................... Slipeskivene ...................................... Kornstørrelse .................................. Hardhetsgraden .............................. Bindemiddelet .................................. Strukturen ......................................... Valg av slipeskive .......................... Skjerping av en slipeskive .......... Montering av slipeskive ..............

117 117 117 118 118 118 120 120 121 121 121 122

5. SMIVERKTØY OG SMIING Esse, ambolt og smiverktøy .......... 123 Ambolt .................................................. 123 Smihammere og slegger .............. 124 Smitengene .......................................... 124 Smiing ...................................................... 124 Smitemperatur .................................. 124 Fremgangsmåte ved smiing ............. 126 Tenning av essen .......................... 126

8

Plassering av arbeidsstykket .. Smimetoder ...................................... Stuking ................................................. Vinkelsmiing ...................................... Bøyning ............................................. Hull ..................................................... Retting ..................................................

126 126 128 129 130 130 130

6. VEDLIKEHOLD OG OPPBEVARING AV MASKINER Forsømt vedlikehold koster mange penger ............................................... 133 Eksempel - plog ............................... 133 Vedlikehold - et krav ....................... 134 Hva innebærer forsvarlig vedlike­ hold? ................................................... 135 Rengjøring av maskiner .................. 135 Hjelpemidler for grundig ren­ gjøring ........................................... 135 Ugrassprøyte ....................................... 136 Vannpistol ........................................... 136 Aggregat for dampvasking .......... 137 Vaskepistol ........................................... 137 Smøreutstyr ........................................... 138 Smørenipler ....................................... 138 Bytte av nipler................................... 139 Fettpresser ............................................... 140 Pistolfettpresse ............................... 140 Hevarmpresse ................................... 141 Trykkluftpresse ............................... 141 Påfyllingsanordninger for smørefett .................................................... 141 Fettpatroner ....................................... 143 Smøremidler ........................................... 143 Smøreoljer ........................................... 143 Smørefett ............................................... 143 Rustvernoljing ................................... 145 Rustvernoljer ................................... 145 Tabell over rustbeskyttelsesmiddel ........................................... 145-146 Oppbevaringsplass for maskinene.. 147

Maskinhus ........................................... 147 Vinterettersyn ....................................... 149 Arbeidsskjema ................................... 149 Ploger ................................................... 150 Harver og kultivatorer ................... 150 Tromler ............................................... 150 Radrensere ........................................... 150 Husdyrgjødselspreder .................. 150 Handelsgjødselspreder .................... 151 Tallerkenspreder ................................ 151 Sentrifugalspreder ............................ 151 Såmaskiner ............................................ 151 Slåmaskiner ........................................ 152 Slaghakkere (forhøstere) ............ 152 River, høyvendere ............................ 152 Selvbinder ............................................ 152 Skurtreskere ........................................ 152 Presser ..................................................... 152 Stasjonære treskeverk .................... 152 Landbruksvogner................................ 152 Elektriske motorer ............................ 153 Hydroforanlegg ................................ 153 Heiser ..................................................... 153 Rusthindrende maling ........................ 155 Gammel maling og rust må fjernes 154 Rustangrepenes styrke .................... 154 Underlagsmalinger ............................ 154 Dekkmalinger .................................... 155 Overflaten mattes ............................ 156 Generelt om maling............................ 156 Sprøytemaling .................................... 157

7. JERN OG STÅL Egenskaper hos jern og stål .......... Stål ........................................................... Støpejern ............................................... Strekkfasthet, hardhet og slagseighet ....................................................... Styrke ................................................... Hardhet ............................................... Slagseighet .................................... / ’' Fremstilling av råjern ...................... Jernmalm ........................................... Anriking ............................................... Masovnprosessen ............................... Fremstilling av stål ........................... Ferskning.............................................. Bessemer- og Thomasmetoden .. Siemens-Martinprosessen .............. Kaldometoden ................................... Elektrostålmetodene ....................... Jernsvamp ........................................... Stålets videre bearbeiding i stålverket ............................................... Valsing ................................... Trådtrekking ....................................... Smiing ............................................. Forskjellige typer av konstruksjonsstål med betegnelser og mål (ill.) .......................................

159 159 160 160 160 160 161 162 162 162 162 163 163 163 164 166 167 167

167 168 169 169 170

Stålets varmebehandling .................. 171 Herdning ............................................... 171 Anløping ............................................... 172 Seigherdning ....................................... 173 Settherdning ....................................... 173 Gløding ................................................... 175 Stålets bruksområder ...................... 175 Eksempel på anvendelsesområder for karbonstål med forskjellig innhold av karbon(tabell) .... 175 Betegnelse for stålkvaliteter .... 176 Legerte stål ........................................... 17$ Sammensetning og bruksområder 176 Krom-nikkelstål ............................... 177 Krom-wolframstål ........................... 177 Fjærstål ............................................... 177 Automatstål ....................................... 177 Hurtigstål ........................................... 178 Rustfrie stål ....................................... 178 Praktisk bestemmelse av et ståls sammensetning ............................... 178 Filprøven ............................................... 179 Bruddprøven ....................................... 179 Slipeskiveprøven ............................... 179 Støpejern og adusergods ................... 180 Støpejern ............................................... 181 Adusering ........................................... 182

8. ANDRE METALLER, TRE OG PLAST Kopper og kopperlegeringer .......... Kopper ................................................... Bronse ................................................... Messing ...............................................

185 185 185 186

Aluminium og aluminiumslegeringer Aluminium ........................................... Støpelegeringer................................... Smibare legeringer...........................

186 186 186 186

9

Hardmetaller ........................................... Tre ............................................................... Treets egenskaper ........................... Gran ....................................................... Furu ....................................................... Eik ........................................................... Ask ........................................................... Bjerk ....................................................... Hardhet ............................................... Impregnering avtre ....................... Laminert tre.Plater ..........................

186 187 187 188 188 188 188 189 189 189 189

Plast ........................................................... Egenskaper ........................................... Plast-typer ........................................... Duroplast ............................................... Termoplastene ................................... Dårlige varmeledere ....................... Armering av plast .......................... Andre typer av plast ...................... Valg av plasttype. Behandling av plast ...................................................

190 191 191 191 191 193 193 193 193

9. SKRUER OG NAGLER Maskinelementer ................................... Standardisering....................................... Gjenger og gjengesystemer .......... Gjengeformer ................................... Gjengesystemer.................................. Gjengesystemene i praksis .......... Skruer og muttere ............................... Betegnelser ........................................... Inndeling etter bruksområde .... Inndeling etter form ...................... Illustrasjoner av forskjellige typer av skruer og muttere 201, 202, 203,

195 195 195 196 197 199 200 200 200 201

Materiale og utførelse .................. 205 Muttere og skiver .......................... 206 Muttersikringer .......................... 206 Sikringer som bygger på friksjon mellom mutter og skrue. Kontramutter ....................................... 207 Sikringer som bygger på friksjon mellom skrue og underlag og mellom mutter og underlag . . 208 Nagler og klinking ............................... 208 Generelt om klinking...................... 208 Utførelse ............................................... 208

204

10. LAGER Glidelager ............................................... 211 Glidelagerets prinsipp og funksjon 211 Glidelagerkonstruksjoner.............. 211 Materiale i glidelager ................... 212 Demontering og montering av lagerforinger ....................................... 214 Brotsjing av foringer ....................... 216 Nøyaktig pasning............................... 216 Utførelse ............................................... 217 Arbeid med brotsj ........................... 217 Rullingslagre (Kule- og rullelagre) 218 Rullingslagrenes funksjon .......... 218 Kulelagre ................................................... 219 Sporkulelager....................................... 219 Sfæriske kulelager ........................... 219 Aksialkulelager ................................... 219 Vinkelkontaktlager ........................... 219 Rullelager ............................................... 220 Nålelager ............................................... 220 Sylindriske rullelager ................... 220 Koniske rullelager ........................... 221 Sfæriske rullelager ........................... 221 Demontering av rullingslagre .... 222 Innerringen fast på akselen .... 222 Ytterringen fast i lagerhuset .... 222 Generelt om demontering ........... 222 Demontering av lager som er presset direkte på akselen .... 224 Demontering av lager som sitter på klemhylse ............................... 226 Demontering av lager som sitter på kilehylse ............................... 228 Montering av rullingslagre.............. 228

Renslighet ........................................... 228 Kontroll av tetninger...................... 230 Montering av lager på klemhylse 231 Montering av lager på delt klem­ hylse ............................................... 233 Montering av lager på kilehylse 233 Montering av lager direkte på akselen ........................................... 234 Oppvarming ....................................... 236 Demontering og montering av rullingslager der innerringen sitter løst på akselen og ytterringen fast i lagerhuset .......................... 236 Lagertetninger ....................................... 238 Tetningenes oppgave ....................... 238 Filttetning ........................................... 239 Simmerring........................................... 239 O-ring ................................................... 240 Labyrinttetning ............................... 240 Lamelltetning ................................... 240 Kapslede lagre ....................................... 242 Utførelse ............................................... 242 Smøring ............................................... 242 Utskifting ........................................... 243 Demontering og montering av kapslede kulelagre ....................... 243 Vedlikehold og smøring av rul­ lingslagre ........................................... 244 Smøring ................................................. 244 Fettmengde ....................................... 245 Smøring når sesongen er over .. 245 Renslighet ........................................... 246 Kontroll av lagre ............................... 247

11. KOPLINGER OG KRAFTOVERFØRINGER Forskjellige grupper av koplinger A. Faste koplinger ........................... B. Bevegelige koplinger .............. C. Manøvrerbare koplinger.......... D. Frihjulskoplinger .......................

10

249 249 249 249 250

Bevegelige koplinger ........................... Elastisk flenskopling....................... Gummikrysskopling ....................... Hardykopling....................................... Kjedekopling .......................................

250 250 251 252 253

Generelt om universalledd ............... 255 Oppbygning ....................................... 255 Tilkopling av kraftoverføringsaksler....................................... 255 Vedlikehold av universalledd .... 259 De vanligste universalkoplingene . . 259 Universalledd med nålelager .... 259 Universalledd med glidelager .. 267 I.H.’s universalledd med glide­ lager ............................................... 268 Hurtigkoplinger for kraftoverføringsaksler ............................... 269 Hurtigkoplingshylser med låsglider ................................................... 270 Hurtigkoplingshylse med låskuler 271 Skjerm for kraftoverføring ........... 273 Skyvbare metallskjermer som er åpne på undersiden................... 274 Rørbeskyttelse ................................... 274 Medroterende rørbeskyttelse av gummi ........................................... 277 Manøvrerbare koplinger ................... 280 Klokoplinger ....................................... 280 Konuskopling....................................... 282

Overbelastningskoplinger .............. 284 Overbelastningskoplinger med tannete sperreskiver ............... 285 Overbelastningskopling med sperrestempler (stjernesmatrekopling) ....................................... 288 Overbelastningskopling med sperrekuler ........................................... 288 Overbelastningskopling med justerbare lamellskiver...........290 Overbelastningskopling med brytepinner................................... 292 Overbelastningskoplinger savnes 293 Sentrifugalkoplinger ........................... 293 Forskjellige typer av sentrifugal­ koplinger ........................................ 294 Frihjulskoplinger ................................. 294 Skråfaset klokopling ....................... 294 Fjærløs sperrekopling .................. 296 Sperrekopling med fjærer............ 296 Frihjulskopling med aksielle tap­ per og skrå anleggsflater...... 298 Frihjulskopling bygd inn i kraftoverføringsakselen ................... 299

12. TANNHJUL, KJEDER, REMMER, STÅLTAU (WIRER) OG HYDRAULSLANGER Tannhjul og tannhjulsutvekslinger 301 Forskjellige typer av tannhjul og tannhjulsutvekslinger ........... 303 Materiale i tannhjul ........................... 303 Utveksling (omsetningsforhold). . 304 Montering og vedlikehold .......... 305 Kjeder ....................................................... 305 Generelt om kjeder........................... 305 Tannkjede ........................................... 305 Rullekjede ................................... ... 306 Vedlikehold av rullekjeder .......... 306 Spenning av rUlleKjeder ................. 306 Skjøting ............................................... 307 Smøring.................................................. 307 Vinterettersyn ..................................... 309 Bytte av rullekjede ....................... 309 Ewartkjede ........................................... 310 Stålboltkjede ....................................... 311 Kileremmer ........................................... 311 Generelt om kileremmer .............. 311 Konstruksjon .......................................... 312 Tverrsnittdimensjoner .................. 313 Lengder ............................................... 313 Ting å passe på ved kileremsdrift 315 Vedlikehold ........................................... 315 Remspenning ....................................... 316 Utskifting av kileremmer.............. 316 Oppbevaring ....................................... 316 Spesielle kileremtyper..................... 316

Flatremmer............................................... 317 Generelt om flatremmer .............. 317 Utveksling............................................. 318 Materialer ............................................ 319 Skjøting ............................................... 319 Vedlikehold ........................................... 320 Ståltau ....................................................... 320 Dimensjonen ....................................... 320 Styrken ................................................... 320 Slagningen ............................................ 321 Typer........................................................ 321 «Dauslått» ståltau .......................... 322 Galvanisering ....................................... 323 Renhold og smøring ....................... 323 Trommel- eller skivediameteren.. 323 Endeløkke ........................................... 326 Slitasjen ............................................... 327 Bestilling av nytt ståltau .......... 327 Hydraulslanger og hydraulkoplinger ....................................................... 329 Generelt ............................................... 329 Illustrasjoner av forskjellige kop­ linger...................... 329, 330, 331, 332 Reparasjoner av hydraulslanger 330 Hurtigkoplinger ............................... 332 Den ikke selvutløsende hurtigkoplingen ..................................... 333 Den selvutløsende hurtigkoplingen ................................................... 334

13. FELGER, DEKK OG SLANGER Felger ....................................................... 337 Demontering av dekk ........................... 339 Generelt ............................................... 339 Demontering av dekk på brønnfelg ................................................... 340 Demontering av dekk på flat felg med delt ring............................... 342 Demontering av dekk på flat felg med hel låsring........................... 344

Demontering av dekk på felg med hel innerring og delt ytterring 346 Demontering av dekk som sitter på delt felg................................... 346 Montering av dekk ............................... 346 Generelt ............................................... 346 Montering av dekk på brønnfelg 347 Montering av dekk på flat felg med delt ring............................... 348

11

Montering av dekk på flat felg med hel låsring.......................... 350 Montering av dekk på felg med hel innerring og deltytterring 351 Montering av dekk på delt felg.. 351 Sikkerheten først! .......................... 351 Vedlikehold av dekk .......................... 351 Reparasjon av gummislanger .... 352

Varm og kald vulkanisering .... 352 Rengjøring ......................................... 353 Reparasjon ......................................... 353 Forskjellige utførelser av venti­ ler (ill.) ...................................... 355 Slangeventiler .................................. 356 Reparasjon av dekk.............................. 356

14. TRAKTORPLOGER Åser ......................................................... 357 Plogens A-mål .................................. 357 Plogens B-mål ................................. 358 Slark ved leddbolten (for ploger med steinutløser) ...................... 359 Retting av plogåser ...................... 359 Hjul og aksler ..................................... 361 Bæreploger ......................................... 361 Slepeploger ......................................... 363 Løftekoplingen ...................................... 363 Plogkropp ............................................. 367 Plogsal ................................................. 368 Veltefjøl ............................................. 369 Reparasjon av veltefjøl.................. 369 Landside ............................................. 370 Skjær og skjærspiss ...................... 370

Smiing av plog med løs spiss . . 372 Utsmiing av helt skjær.................. 375 Herding ............................................. 377 Påsveising av spissemner og skjæremner .................................. 377 Flatstålmal for helt skjær .......... 385 Hardsveising av spisser og skjær 387 Ristler ..................................................... 388 Skiveristler (rullekniver) .............. 388 Bytte av ristel .................................. 383 Skumristel (skumskjær) .............. 391 Steinutløsermekanisme ...................... 392 Vedlikehold av traktorploger .... 392 Forholdsregler ved lengre tids oppbevaring .............................. 393

15. SLAMASKINER Konstruksjon ...................................... 395 Utløseranordningen................... 395 Overbelastningsvern ...................... 396 Kontroll av maskinens løfting .. 396 Overhaling av skjæreapparatet.... 397 Fingerbjelkens slitasje ved hengselet ...................................... 397

Oppretting av fingerbjelken. Fingerstål ...................................... Ettersyn av kniven .......................... Sliteplater ......................................... Knivholdere ...................................... Knivbjelkens stilling ...................... Vedlikehold ............................................. Langtidsoppbevaring ......................

397 399 401 402 402 404 4P4

16. FoRHØSTERE Konstruksjon, justering og repara­ sjon ..................................................... 405 Kraftoverføringsakselen .............. 405 Slagsylinder ...................................... 407 Montering og demontering av slagjern ...................................... 407

Demontering av slagsylinderen . . 409 Avbalansering av slagsylinderen .. 409 Vedlikehold av slaghøster ................. 409 Vinterettersyn .................................. 410

17. SKURTRESKERE Krav til føreren .................................. 411 Forskjellige treskertyper.............. 411 Slepetreskere .................................... 412 Virkemåte ......................................... 412 Tanktømming .................................. 413 Det hydrauliske system .............. 413 Koplingskryss .................................. 413 Slageren ............................................. 413 Kniv, vinde, matertrommel og øvre borddukrulle .................. 414 Vifte ..................................................... 414 Kornskruen og kornelevatoren .. 414 Halmrister og renseverk .............. 414 Vedlikehold av slepetreskere .......... 414 Periodisk vedlikehold av slepetresker (hver 50. time) ...................... 420 Vinterettersyn av slepetresker .... 424 Generelt ettersyn .............................. 424

12

Bytte av tetninger .......................... 426 Risterne tas ut ................................. 426 Såldkassen tas ut.............................. 427 Det hydrauliske systemet .......... 428 Tetting av lekkasje i hydraulsylinderen .................................. 429 Reparasjoner av skader på slepe­ tresker i arbeidssesongen ......... 430 Brudd på universalledd .............. 430 Vinkeldrevet ...................................... 431 Koplingskryss (bare Thermænius) .............................................. 432 Demontering av smatrekopling for knivdrift .............................. 432 Alvorlig steinskade .............................. 434 Demontering av skjærebordet .... 434 Bulket borddukrull .......................... 435 Demontering av slageren .............. 435

Retting av slagjern ....................... 438 Demontering av slagjernene fra navene ........................................... 440 Retting av slageraksel ................... 440 Slagbru ................................................... 440 Slagerens opplagring. Montering 446 Balansering av slager .................. 447 Skader på viften ............................... 450 Elevatorkjedene ryker .................. 451 Skader på ristere og renseverk .. 452 Knivbrudd ........................................... 452 Selvgående skurtresker....................... 453 Vedlikehold og kontroll .............. 453 Demontering av skjærebord .... 456 Demontering av slagbru .............. 457

Demontering av slager (Aktiv M103) ....................................................... 457 Demontering av slager (BM S1000) ................................................ 458 Demontering av halmrister .... 459 Demontering av renseverk (Aktiv M-103) ............................................... 459 Demontering av renseverk (BM S-1000) ............................................... 460 Variatorer på skurtreskere.............. 460 Hevstangvariator ............................... 461 Friskivevariator ............................... 463 Kneleddsvariator ............................... 465 Variator med delbar skive ........... 467

18. HØY- OG HALMPRESSER Pressenes konstruksjon ................... 469 Konstruksjon av hardpresse .... 469 Konstruksjon av løspresse .......... 469 Pressens virkemåte. Justeringer og reparasjoner .............................. 470 Pickup ................................................... 470 Reparasjoner av pickupapparatet 472 Pressestempelet ............................... 473 Hardpressens stempel .................. 473 Løspressens stempel ......................... 475 Samordning av mateanordning og stempel ............................................... 476 Bindverket .............................................. 477

Feil som kan opptre ........................... 480 Pressen gir ujevne og skjeve bal­ ler ................................................... 480 Forskjellig lengde på ballene .. 480 Problemer med knyttingen som ikke skyldes feil i knytteapparatet ............................................... 480 Feil i knytteapparatet .................. 481 Sikkerhetsanordninger ..................... 486 Tilsyn og ettersyn ............................... 488 Daglig vedlikehold og kontroll . . 488 Vinterettersyn ................................... 488

19. BRANN- OG ULYKKESRISIKO VED REPARASJONSARBEIDER Råd for å unngå brann .................. 491 Nytt riktig bygningsmateriale .. 491 Ved sveising ....................................... 491 Ved andre reparasjonsarbeider . . 491 Hvis det oppstår brann ................. 493 Brannslokkere ................................... 493 Råd for å hindre ulykker ................. 493

Elektrisk strøm...................................... 493 Behandling av personskader .... 495 Ved bruk av håndverktøy ............. 495 Bormaskiner .......................................... 495 Slipemaskiner ................................... 495 Ved alle reparasjonsarbeider .... 497 Eksplosjonsfare ved sveising .... 497

13

PLANLEGGING OG UTFORMING 1 AV ET GÅRDSVERKSTED I

Planlegging av verkstedet

Driftsavbrudd kan unngås Jo mer mekanisert landbruket blir, desto mer blir en gård­ bruker avhengig av at hans maskinelle utstyr er i orden. Et driftsavbrudd, som skyldes at en maskin går i stykker uten at den kan repareres raskt, kan få kostbare følger. Derfor er det viktig at maskinparken holdes i orden og at repara­ sjoner lar seg utføre hurtig. Til dette kreves en eller annen form for verkstedplass, der enkle reparasjoner og nødvendig ettersyn kan besørges. Dessuten må en ha egnet verktøy. Hvis en har et hensiktsmessig og oppvarmet rom, kan en nytte vinteren og regnværsdager til å utføre slike arbeider. Er en nødt til å holde til på et kaldt og fuktig sted, med kanskje dårlig belysning og dårlig verktøy, fører det ofte til at en skulker unna med ettersynet. Gjennom et omhygge­ lig ettersyn og småreparasjoner kan en gårdbruker spare mange penger. På den måten kan han forebygge at maskiner fusker og stanser når han har mest bruk for dem.

Velordnet arbeidsplass fekal en kunne arbeide raskt og effektivt, er det nødvendig med et visst system i tingene der en står med reparasjoner og ettersyn. Best er det å legge en plan for hvorledes arbeidet bør utføres og sørge for a holde orden på verktøy og utstyr. Flere ting er med på å bestemme hvor stort et gårdsverksted skal gjøres og hvilket utstyr det bør få — gårdens stør­ relse, økonomiske forutsetninger, service- og reparasjonsmuligheter i rimelig nærhet av gården og sist, men ikke minst gårdbrukerens kunnskaper, dyktighet og interesse.

15

Planlegging og utforming av et gårdsverksted

På en mindre gård blir det neppe tale om å bygge et eget verksted. I stedet bør en prøve å utnytte de bygninger en alt har, f. eks. traktorgarasjen eller redskapsskjulet. Når det gjelder store gårder, kan det også bli aktuelt å ty til traktor­ garasjen, selv om det uten tvil er best med et eget verksted. I visse tilfelle kan det være hensiktsmessig å bruke f. eks. en del av låven, fjøset eller stallen.

Retningslinjer

Det er selvsagt ikke mulig å gi bestemte regler for hvordan en skal innrette seg med reparasjoner og ettersyn av maskin­ er, men følgende retningslinjer kan være til hjelp:

Plassering Det er en stor fordel om verkstedet kan legges like ved der en oppbevarer maskiner og redskap. I så fall bør det være en dør mellom verkstedet og oppbevaringslokalet, stor nok til at en lettvint kan flytte maskinene fram og tilbake.

Fig. 1.01. Første betingelse for effektivt arbeid er at det er orden og plan i tingene. Verktøyet skal ha sin bestemte plass.

16

Retningslinjer

Fig. 1.02. Til skrekk og advarsel.

Størrelse Verksted og dører bør ha en slik dimensjonering at selv den største maskinen en har — eller kommer til å anskaffe — lett kan tas inn og ut. Dessuten ma en beregne plass til nødvendige arbeidsbenker og faste verkstedmaskiner. Og selvfølgelig bør det være så god plass at en kan bevege seg fritt under arbeidet. Golv Betonggolv anbefales. NB! I fremtiden vil brannforsikringsselskapene antakelig forlange at både golv, vegger og himling skal være av mur eller betong, hvis det skal drives sveisearbeid.

Vegger og deres isolering Veggene må isoleres godt. I de fleste tilfelle er ca. 5 cm tyk­ ke mineralullmatter (steinull eller glassvatt) det isolasjons­ materialet som egner seg best. Dreier det seg om trevegger, må en ha vindtett kledning på begge sider av isolasjonen. På utsiden bør denne kledningen bestå av papp eller harde trefiberplater og på innsiden av eternit- eller gipsplater. Derved får en også en brannherdig innerkledning. Dreier det seg om vegger av stein, kan en kle også disse med mineralullmater. Mattene festes til lekter, som spikres til veggen. En kan også 2. Reparasjoner

17

Planlegging og utforming av et gårdsverksted

nytte treull-sementplater (5 cm), som pusses på innsiden, men disse isolerer langt dårligere enn samme tykkelse mineralull. Vil en ha skillevegg i et steinhus, setter en denne opp i lett­ betong. I trehus brukes eternit- eller gipsplater på passende spikerslag. Da kan 5 cm mineralullmatter brukes som varmeisolering. En må imidlertid være oppmerksom pa at en slik vegg ikke tåler stort av ytre påkjenning (slag og støt).

Innvendig tak (himling) I en låve kan det bli aktuelt å legge et innertak, slik at det ikke blir for mye rom å varme opp. Taket kan utføres av gips­ plater på lekter. Også her er det hensiktsmessig a nytte mine­ ralull (10 cm) som varmeisolering. Innvendig takbekledning Er det meningen å drive med sveise- og smiarbeid inne i verkstedet, må det være brannherdig materiale i taket. Som brannherdig materiale regnes f. eks. treull-sementplater med puss, gipsplater (gipsonitt 13 mm) eller asbestsement (eter­ nit 8 mm).

Dører og porter Vil en ha store porter, oppstar ofte problemet med hvordan de skal utføres. For et mindre gårdsverksted blir det billigst å velge vanlige slagporter. Disse er det også lett å få tette. De bør kunne stenges med en såkalt espagnolett. En slagport bør ikke være høyere enn 3 meter og hver halvdel ikke bredere enn 2 meter dersom den skal kunne håndteres lett­ vint. For større verksteder, der en vil ha større porter, kan skyveporter eller vippeporter komme pa tale. Skyveportene kan lettere skyves forbi hverandre hvis de henges opp i en spesiell skyvedørsskinnc (fig. 1.04) istedenfor i et vanlig flatstål. Dessuten må en sørge for at porten får ordentlig styring nede. Vippeportene (fig. 1.05) kan ha store fordeler dersom verkstedet er smalt og det ikke er plass til å skyve døren til siden. Bygger en store porter, bør de utstyres med en mindre 18

Belysningen

Fig. 1.03. Beslag for skyveporter.

gangdør. Mange steder brukes uisolerte porter, men de bør egentlig ikke være dårligere isolert enn veggene. For å hindre at portene slår seg, kan de kles med liggende panel. Belysningen

Dagslys For trivselens skyld bør en prøve å få mest mulig dagslys inn i verkstedet. Det er ønskelig med en samlet vindusflate tilsvarende ca. 20 % av golvflaten. Hele vinduer er å foretrek­ ke, for de gir atskillig mer lys enn vinduer scm er delt opp i mange småruter. Vil en ha enda mer dagslys i lokalet, kan en ha plater av gjennomsiktig plast i taket. De kan legges inn i tak av bølgeeternit og kan fås både matte og helt gjennom­ siktige. De sistnevnte faller imidlertid betraktelig dyrere. For å gjøre det enda mer trivelig i verkstedet, kan en male innvendig med lyse farger.

Elektrisk belysning Den elektriske belysningen skal være god. Vil en ha lysrør, regner en her med ca. 10 watt pr. m2 golvflate ved en innven­ dig høyde av 3-3,5 m. Dette tilsvarer omtrent 30-40 watt pr. m2 ved glødelampebelysning. Lysrør har bl. a. den fordelen fremfor vanlige pærer at de gir mindre skygge og ikke blen19

Planlegging og utforming av et gårdsverksted

Fig. 1.0lf. Her er skyveportene opphengt i en spesiell skyvedørsskinne som gjør at de lett kan skyves forbi hverandre.

Fig. 1.05. Vippeporter.

20

Belysningen

der. Det er fornuftig å planlegge den elektriske belysningen slik at en får minst mulig skygger. Over arbeidsbenken bør det være to 150 watt pærer eller to 40 watt lysrør (fig. 1.06).

Fig. 1.06. To 150 watts glødelamper eller to IfO watts lysrør plassert ca. 120 cm over arbeidsbenken gir en utmerket belysning. Fullgod belysning øker arbeidseffektiviteten betraktelig.

Fig. 1.07. En håndlampe skal se ut som den t. v. Typen t. h. kan være livsfarlig. Fig. 1.08. En håndlampe med lysrør tåler langt bedre støt og slag enn en annen håndlampe.

21

Planlegging og utforming av et gårdsverksted

Fargen på lysrørene bør være «hvit», eventuelt «gulhvit». Vær oppmerksom på at lysrør gir såkalt stroboskopeffekt, d. v. s. at de i virkeligheten lyser i korte blink i takt med vek­ selstrømmen. Det kan da se ut som om roterende eller framog tilbakegående maskindeler står stille. Stroboskopeffekten kan oppheves ved at lysrørene koples i par (dobbeltarmatur) på en spesiell måte. Det er viktig at begge rørene i dobbeltarmaturen lyser! Ønskes mer lys ved visse maskiner, kan dette ordnes med flyttbare lamper og benkelamper (fig. 1.07 og 1.08). Separate lamper bør foretrekkes ved bl. a. slipemaskiner. Det er også viktig å tenke nøye over hvor en vil ha stikkontaktene for lys, håndverktøy, eventuelt sveiseapparat m. m.

Fig. 1.09. En skjøteledning til lamper m. m. kan arrangeres på denne måten.

22

Oppvarming og ventilasjon i verkstedet

Vedlikehold Har en først installert en tilfredsstillende belysning, er det påkrevd å holde den i orden. Dette innebærer bl. a. at pærene holdes rene for skitt og støv. En støvete pære gir fra seg be­ traktelig mindre lys enn en som er ren.

Sikringstiltak Når det gjelder håndlamper, bør en velge disse med særlig omhu, for det har hendt og hender fremdeles altfor mange ulykker i forbindelse med dem. Ledningen bør være isolert med myk plast der den kan bli utsatt for olje, eller med gum­ mi. Pæreholderen skal være ©-merket og forsynt med gitter. Pluggen (støpselet) bør være av gummi eller slagfast plast. Det må ikke være strømbryter på holderen eller ledningen. Pæren bør være av «forsterket konstruksjon» (FK), idet van­ lige pærer snart ristes i stykker. En nyere type er vist i fig. 1.08 hvor glødelampen er erstattet med lysrør, som er abso­ lutt støtsikkert og meget holdbart. Denne typen faller imid­ lertid nokså dyr i innkjøp. Oppvarming og ventilasjon i verkstedet

Oppvarming Verkstedet skal alltid kunne oppvarmes. Verkstedets stør­ relse og utstyr avgjør på hvilken måte oppvarmingen bør skje. Elektriske ovner En må sikre seg at både ovntype og ovnens plassering blir godkjent av både elektrisitetsverket og av brannforsikringsselskapet. I rom der det fins eksplosive gasser (motorverk­ sted) eller brannfarlig støv (snekkerverksted), samt under andre særlige forhold, må ovnen ha tett kapsel om glødespiralene. (Merk at en vanlig panelovn eller en fotlistovn ikke har tett kapsel.) I støvfylt rom må den dessuten ha glatt overflate som ikke samler støv. Ribberørovnen på fig. 1.10 er tettkapslet, men støvsamlende. Overlat montasje av alt elek­ trisk utstyr til autorisert installatør!

23

Planlegging og utforming av et gårdsverksted

Fig. 1.10. Tettkapslet ribberørsovn.

Oljefyrt varmluftaggregat I litt større verksteder, med 100-200 m2 golvflate, kan en f. eks. nytte et oljefyrt varmluftaggregat (fig. 1.11). Her blåses varmluften ut i lokalet. Viften sitter i aggregatet. Herved oppstår en smule «bris» i lokalet, og en viss støy føl­ ger også med. I sma lokaler kan dette virke litt ubehagelig.

Aerotemper I store verksteder kan en, foruten slike varmluftaggregater, nytte sentralvarmeanlegg med aerotempere (fig. 1.12) for blåsing av varmluft. En bør i alle tilfelle rådføre seg med kommunens brann­ tilsyn (kommuneingeniør, kommunetekniker) før en instal­ lerer noen type av oljefyringsanlegg. Oppvarming skapasitet Når en skal avgjøre hvilken kapasitet varmekildene bør ha, må en naturligvis ta hensyn til hvor godt verkstedet er isolert, hvor i landet gården ligger osv. Noe en bør tenke på ved valget av varmekilde er om den kan nyttes til noe mer enn bare å varme opp selve lokalet. Kanskje er det behov for tilleggsvarme til en korn- eller høytørke. De enklere, forholdsvis lett flyttbare varmluftaggregatene kan nyttes til begge deler. Om vinteren gjør de tjenes­ te i verkstedet, om høsten tilknyttes de korntørken.

24

Oppvarming og ventilasjon i verkstedet

Her må igjen branntilsynet og forsikringsselskapet komme inn i bildet, likeså den som har planlagt tørken.

Ventilasjon Et varmluftaggregat kan også sørge for å blåse frisk luft inn i verkstedet. I alle tilfelle bør det nyttes vifter til å suge ut «gammel» luft. Om mulig bør disse plasseres på lesiden i forhold til den vanligste vindretningen. I et lite verksted kan en klare seg med en friskluftventil nedentil på porten og en utsugningsåpning i taket. Da bør en beregne 10 cm2 luftåpning pr. m2 golvflate. Tenk også over at det er påkrevd med et eller annet arrangement for å bli kvitt eksosen dersom en vil la traktoren være i gang inne i verkstedet. Det kan være rett og slett et jernrør, eller en «varmluftslange». Røret (slangen) må isoleres fra treverk og andre brennbare materi­ aler. For å få fjernet sveisegasser ved sveising innendørs, fins det spesielle, små vifter for plassavsuging.

Fig. 1.11. Oljefyrt varmluftanleg g for større verksteder.

25

Planlegging og utforming av ct gdrdsverksted

Fig. 1.12. Aerotemper egner seg best for større verksteder.

Særkilte rom i verkstedet

Lagringsplass En bør ordne seg med et særskilt rom for oppbevaring av reservedeler. I et større gårdsverksted eller et landbruksverksted er dette en nødvendighet. Fig. 1.13 og 1.14 viser eksemp­ ler pa hvordan reservedeler og annet utstyr kan oppbevares. Hvilke reservedeler en skal ligge inne med, ma avgjøres i hvert enkelt tilfelle, men visse ting bør under alle omstendig­ heter finnes. I første rekke gjelder dette skruer, bolter, mut­ tere, nagler, splinter, smørenipler, stoppskruer og fjærskiver (sprengskiver), treskruer og spiker i forskjellige dimensjon­ er. Det er mange måter å oppbevare slike ting på- Én metode er å nytte hyller inndelt i båser (fig. 1.15), en annen er å nytte bokser av plast eller glass, slik at en lett finner det en 26

Særskilte rom i verkstedet

Fig. 1.13. I lagerrommet bør det være satt opp hensiktsmessige hyller. Her er en stigehylle med et rom for hver maskin.

Fig. l.llf. Oppbevaringshyller av mer gedigen utførelse. Obs. den tyde­ lige merkingen av hver enkelt hylle!

27

Planlegging og utforming av et gdrdsverksted

har bruk for. Den billigste metoden er kanskje å nytte papp­ esker. Står de på skråhyller, blir det lett å finne fram blant disse også (fig. 1.16). Reservedeler på lager Først og fremst bør en ha følgende deler liggende i reserve : spisser og skjær til ploger, tinder og spisser til harver, kniv­ blad, fingrer og sliteplater til slamaskiner, samt rivetinder. Videre bør en ha diverse kileremmer i reserve til særdeles ut­ satte remmer, kjedelåser og smatrekoplingsskiver. Slike stør­ re reservedeler kan med fordel oppbevares i en såkalt hyllestige (fig. 1.13), og i denne kan hver maskin ha «sin» bås. Etter hvert som reservedelene tas i bruk, bør en straks kom­ plettere beholdningen. Lager av rund-, flat- og vinkelstål foruten plater og rør kan en — når det dreier seg om mindre mengder — eventuelt ha under arbeidsbenken. Større mengder kan oppbevares på knekter ut fra veggen, eller stående.. Når lagerplassen plan­ legges, må en huske at standardlengden på stenger og rør er 6 meter.

Fig. 1.15. Hyller for skruer.

28

Særskilte rom i verkstedet

Fig. 1.16. Denne skruehyllen er lett å lage. Skruer o. I. oppbevares i pappesker.

I lagerrommet bør en også ha hyller til oppbevaring av in­ struksjonsbøker, lister over reservedeler, verktøykataloger o. 1. (fig. 1.17). Obs. Instruksjonsbøkene skal oppbevares i verkstedet, ikke i en kommodeskuff! Det kan være nyttig å ha en liten tavle, hvor en kan notere ting som skal besørges. På den kan en også lage enkle skisser.

Oppbevaring av verktøy Oppbevaring av håndverktøyet skjer enklest på verktøytavler, som settes opp på veggen (fig. 1.18). En annen utvei er å ha det i skuffer. Med tavler får en imidlertid best over­ sikt, og en ser lett om noe mangler. Har en flere ansatte, kan det være greit om de har forskjellig farge på verktøyet sitt. Likeså kan et verktøy som hører til en bestemt maskin, males i samme farge som denne. Plass for rengjøring Før maskinene tas inn i verkstedet, bør de være ordentlig rengjort. Til dette bør en ha en plass hvor de kan spyles. På en større gård er det hensiktsmessig med en spyleplass av betong. Selv om det ville være en fordel at denne ligger i nær­ heten av verkstedet, er det naturligvis ikke påkrevd. Utstyr

29

Planlegging og utforming av et gdrdsverksted

Fig. 1.17. Instruksjonsbøker, reservedelskataloger m. m bør oppbevares på et spesielt sted i verkstedet.

Fig. 1.18. Verktøytavle og arbeidsbenk.

30

Særskilte rom i verkstedet

Fig. 1.19. Her kan en lett vaske av olje o. I. med petroleum eller whitespirit. Stålbørster, myke børster og sparkler bør høre med til utstyret.

til rengjøring omtales nærmere i kap. 6. Inne i verkstedet bør det fins en vasketro av metall (fig. 1.19), der småting kan vaskes i white spirit eller petroleum. Plass for smøring Det er ønskelig at oljer, fett m. m. kan oppbevares like ved verkstedet. I dette rommet (skapet) kan en i så fall også opp­ bevare maling, malerkoster og pensler m. m. Maskinoljer, ilds-

Fig. 1.20. Av gamle oljefat kan en få utmerkede tønner for avfallet.

31

Planlegging og utforming av et gårdsverksted

farlige væsker o. 1. må oppbevares i solide beholdere med ty­ delig påskrift om hva de inneholder. Et slikt oppbevaringsrom eller -skap må ikke ligge i nærheten av åpen ild. For å lette smøringen, kan det i visse tilfelle være nyttig med en enkel smørebukk. Nar det gjelder regulære smøregraver, fore­ ligger det ganske strenge krav til ventilasjon. Derfor kan dis­ se ikke anbefales til vanlig bruk. Trivsel og vernetiltak

Renhold For å kunne arbeide effektivt og trives med arbeidet, ma en, som før nevnt, ha orden på arbeidsplassen. Dette kan opp­ nås dersom en gjør det til regel a rydde opp etter seg når dagens arbeid er slutt. Verkstedet bør ogsa ha tønner til skrot og søppel. Til dette kan nyttes gamle oljefat, som males og merkes. I et snekkerverksted bør en ha en spesiell tønne med ben og tett lokk til filler og pussegarn, idet den slags — når det er fuktet med malerolje, lakk eller ferniss — kan forår­ sake selvantennelse (fig. 1.20). Tøm denne tønnen hver dag. Vernetiltak Ved planlegging av et verksted må en tenke pa brannfaren, og en må skaffe seg nøye rede på forsikringsselskapenes be­ stemmelser. Det må vises omtanke ved plasseringen av brannslokkingsapparater. De bør anbringes pa et sted der de er godt synlige og lett tilgjengelige, slik at en hurtig kan slokke en brann som oppstår. Apparatene bør kontrolleres én gang i året. Dette gjelder bade karbonsyresnø-, pulver- og vannapparater. De må under ingen omstendighet være slengt bort i en krok! Mange store branner kunne vært hindret om ikke brannslokkerne hadde sviktet når de første flammene skulle slokkes. En må også være nøye med at maskinene i verkste­ det er forsynt med fullt tilfredsstillende beskyttelsesanordninger (skjermer og deksler). Hvordan disse skal utformes i hvert enkelt tilfelle, vil bli behandlet senere (se kap. 19). Et skap eller skrin med forbindingssaker bør fins i et­ hvert verksted. Sørg for å erstatte de sakene som forbrukes!

32

VERKTØYET OG DETS Q VEDLIKEHOLD

L

Anskaffelse av verktøy

Når det gjelder anskaffelse av verktøy, er det vanskelig å si noe om hvor mye og hva slags en vil komme til å trenge. Best er det med et passende utvalg. Det er ingen vits i å ha meng­ devis av verktøy hengende ubrukt på en verktøytavle mest for syns skyld. Det er dårlig økonomi. På den andre siden kan en — dersom en har vært altfor sparsom ved innkjøp av verk­ tøy — bli stående hjelpeløs om en maskin går i stykker eller det må ofres unødig arbeid på noe det ville vært en enkel sak å ordne hvis det riktige verktøyet hadde vært for hånden. Kjøp av verktøy krever altså at en tenker nøye igjennom det som trengs til reparasjoner og justeringer det kan bli tale om (fig. 2.01). I visse tilfelle kan en kjøpe verktøy etter hvert som behovet

Fig. 2.01. Enhver kjøper verktøy etter sitt behov. 3. Reparasjoner

33

Verktøyet og dets vedlikehold

melder seg. På den måten vil en etter en tid ha skaffet seg et passende utvalg. Det er imidlertid ikke nok å ha det riktige verktøyet. En må kunne bruke det riktig og holde det skikkelig i orden. For å lette valget av verktøy og samtidig gi litt instruksjon i hånd­ tering og vedlikehold, vil vi bringe en orientering om forskjel­ lige typer verktøy i dette kapittelet. Anvisningene vi gir, er naturligvis først og fremst beregnet på nybegynnere, men de kan også ha interesse for viderekommende, som kanskje arbeider på en gal og lite effektiv måte. Hva vedlikeholdet angår, kan til og med rutinerte verkstedarbeidere synde grovt. Skrutrekkere

Krav til skrutrekkere Skrutrekkeren er et absolutt nødvendig verktøy ved alle reparasjoner. Ved kjøp av skrutrekker skal en passe på enten at skaftet går tvers igjennom handtaket eller at bladet er for­ synt med en plastklump inne i skaftet. Pa billigere skrutrek­ kere gar bladet bare et stykke opp i handtaket, og slike kan en lett vri i stykker. Har bladet løsnet, er skrutrekkeren ubrukelig. De størrelsene som forekommer, ligger som regel mellom 60 og 400 mm (lengden på bladet) eller — hvis størrelsen an­ gis etter bredden på bladet — mellom 2 og 14 mm. For a være på den sikre siden, bør en ha minst tre størrelser: En liten for elektriske arbeider m. m., 75 mm lang og 3 mm bred, en mellomstor type, 150 mm lang og 7 mm bred samt en stor skrutrekker, 300 mm lang og 11 mm bred. De større trekkerne kan godt ha firkantet blad. Da kan en hjelpe til med en skifte­ nøkkel dersom en skrue sitter ekstra godt fast eller ma trek­ kes særlig hardt til (fig. 2.02).

Bruk og vedlikehold Skrutrekkeren må være riktig slipt, dvs. bladets to sider skal være praktisk talt parallelle i spissen. Er bladet kileformet, vil skrutrekkeren ved større påkjenninger lett glippe ut 34

Skrutrekkere

Fig. 2.02. De større skrutrekkerne bør ha firkantet blad, så en kan bruke skiftenøkkel på dem.

av sporet og ødelegge dette. En begynner med å vinkle skrutrekkeren, dvs. slipe eggen rett. Deretter slipes den slik at bladets sider blir nesten parallelle (fig. 2.03). Når en sliper en skrutrekker, er det viktig å passe på at den ikke blir for varm, så den anløpes. Dypp den derfor i vann med jevne mel­ lomrom. Når en skal velge en skrutrekker til en bestemt skrue, må en påse at den passer nøyaktig i sporet på skruen, ellers kan dette vris i stykker. Skrutrekkeren er kanskje det verktøyet som blir mest mis­ handlet. Den må ofte gjøre tjeneste som brekkjern, hoggjem osv. Den brukes også til å prøve elektriske kretser med høye strømstyrker. Den slags misbruk må frarådes. Spesielle skrutrekkere Til visse arbeider, f. eks. påskruing av smådeler til et karos­ seri, fins det Phillipstrekkere (fig. 2.04). De er beregnet på såkalte Phillips-skruer, som har kryss-spor i skruehodet. Foreløpig blir de ikke mye brukt på landbruksmaskiner, men dette kan forandre seg med tiden. 35

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.03. En skrutrekker skal slipes slik at eggen fyller godt ut i sporet, og bladsidene bør være parallelle (t.h.) og ikke spisse (t.v.j.

Den såkalte vinkeltrekkeren (fig. 2.04) er en annen spesiell type skrutrekker. Den kan være god å ty til der en ikke kom­ mer til med en vanlig skrutrekker. Også Phillipstrekkere er å få i vinkelfasong. Er det vanskelig å komme til for å gi skruen feste, fins det skrutrekker med en spesiell holder (fig. 2.04). Hammere

Bruk og vedlikehold En må alltid påse at hammerhodet sitter godt fast på skaf­ tet. Slurver en med dette, kan det skje alvorlige ulykker. Hodet skal låses med en kile i enden på skaftet (fig. 2.05). Har hammeren fått «skjegg» på banen (slagflaten), må dette

Fig. 2.0Jf. Forskjellige spesialskrutrekkere: Phillipsskrutrekkere for skruer med krysspor, vinkelskrutrekker og nederst skrutrekker forsynt med spesiell holder.

36

Hammere

slipes bort, så det ikke løsner og kanskje forårsaker øyeska­ der. Når banen begynner å bli ujevn, kan den smergles og files jevn. Med hensyn til bruken, skal hammeren fattes lengst ute på skaftet. Derved oppnås størst kraft, og det blir også lettere å treffe plant. Likeså unngår en å stuke kanten på banen, og det blir ikke så store merker i det en slår på. Slå aldri direkte på behandlede flater uten å bruke et mellom­ legg av tre, kopper, bly o. 1. Slå ikke med enden av hammerskaftet, f. eks. for å hamre et lager på plass. Skaftet kan lett skades.

Forskjellige slags hammere Det er mange forskjellige typer av hammere, men de van­ ligste i landbruket er kulehammeren og pennhammeren. Stør­ relsen angis i gram og gjelder vekten på hodet. Et passende utvalg kan bestå av en mindre kulehammer på omkring 300 g og en større pennhammer på ca. 500 g. Kulehammeren egner seg særlig godt til klinking og f. eks. til å slå hull i pakninger. Spesielle hammere og klubber Ved visse arbeider, der en ikke ønsker for harde slag og vil unngå skader — f. eks. på fint forarbeidede flater — nyt­ tes med fordel bløte hammere. Hodene på disse er laget av kopper, messing, tinn eller bly. Klubber har hode av råhud, plast, gummi eller tre. Enkelte av disse har utskiftbare baner. Fig. 2.07 viser noen typer. Har en tenkt å utføre smiarbeider på gården, må det anskaf­ fes en smihammer. Den er tyngre enn en vanlig hammer og veier mellom 1 og 1,5 kg. Blir det nødvendig med kraftigere

Fig. 2.05. Hammerhodet skal låses til skaftet med en kile.

37

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.06. Plasthammer (øverst) og tinnhammer.

slag, strekker ikke denne hammeren til. Da ma det brukes slegge. De veier mellom 2 og 10 kg. Pa et gardsverksted vil en 5 kilos slegge gjøre god nytte. Skrunøkler

Fastnøkler Såkalte fastnøkler bør ikke savnes i et gardsverksted (fig. 2.08). Et passende utvalg kan bestå av størrelser fra 9 til 25 mm, som henspiller pa nøkkelvidden (gapene i endene). I tillegg til disse metriske nøklene bør en ha Yz" og UNF. (Se nedenfor.) Jo mindre gapene er, desto kortere er nøklene. Dette er gjort med hensikt, slik at en far mindre moment på en mindre skrue. Derved risikerer en ikke sa lett å vri av skruen. Gapet ligger ogsa i en viss vinkel mot skaftet, slik at en kan løse og trekke til muttere og skruer selv om de sitter vrient til. Den vanligste vinkelen på en fastnøkkel er 15°. Stjernenøkler En annen type skrunøkkel er den sakalte stjernenøkkelen (fig. 2.08). Denne egner seg særdeles godt når det er trangt om plassen. Dessuten glipper den ikke så lett som en fastnøk­ kel. Det er imidlertid ikke sa lurt a bruke den på en mutter 38

Skrunøkler

Fig. 2.07. Treklubbe øverst, gummiklubbe og råhudsklubbe.

som går lett, fordi nøkkelen må tas helt av for hver vridning dersom mutteren sitter trangt til. Derfor foretrekker mange en kombinert stjerne- og fastnøkkel (fig. 2.08). Dette er kan­ skje den mest velegnede nøkkeltype i et mindre verksted.

Bruk og vedlikehold av fastnøkler Ved bruk av fastnøkkel bør en først og fremst se etter at nøkkelen passer godt til skruehodet eller mutteren. Her kan det oppstå problemer, fordi størrelsen på skruehoder og mut­ tere, og dermed passende nøkkelvidde, er forskjellig i de man­ ge forskjellige gjengesystemer som er eller har vært i bruk. Imidlertid vil en som regel klare seg hvis en har nøkler etter metrisk system (millimeternøkler) i de dimensjonene som er nevnt ovenfor, med sprang på 1 mm mellom, og i tillegg de to nøklene etter tommemal. Nå fins det også andre tommesystemer enn UNF (SAE). Et som har vært noe brukt på 39

Verktøyet og dets vedlikehold

Flg. 2.08. Forskjellige typer av skrunøkler. Fra venstre: fastnøkkel, stjernenøkkel, kombinert stjerne-fastnøkkel og leddnøkkel.

britiskbygde traktorer (David Brown), kalles BSF BSW. I dette system er nøklene ikke merket med nøkkelvidden, men med dimensjon på den bolt nøkkelen skal passe til. Men også for skruer etter BSF-systemet vil en for det meste greie seg med metriske nøkler, en far i tilfelle prøve seg fram og kom­ plettere verktøyet etter behov. Større verksteder, som i alle tilfelle skal ha flere sett mutterverktøy, bør anskaffe kom­ plett sett nøkler etter UNF (NF, SAE), i dimensjoner fra i/4" til 1" eller helst til V/2". Dra om mulig alltid i en fastnøkkel; unngå å trykke, for ikke å skade fingrene om nøkkelen skulle glippe. Er en nødt til å trykke, bør det skje med håndflaten, så en sparer kno­ kene.

Pipenøkler For å få tak på muttere og skruer når plassen er liten, kan en nytte pipenøkler av forskjellig utførelse og med forskjel­ lige dimensjoner på firkanttappen. De tappdimensjoner som forekommer, er 14", 14", og 1". Den som egner seg best til vanlige arbeider, har 14" firkanttapp. Ved å anskaffe et sett pipenøkler (fig. 2.09) kan en spare inn mye arbeid og tid ved mer omfattende reparasjoner. Et pipenøkkelsett inne-

40

Skrunøkler

Fig. 2.09. Pipenøkkelsett.

holder et antall piper for forskjellige mutter- og skruehodedimensjoner, f. eks. 11-35 mm eller %"-l", og visse hjelpemid­ ler som letter bruken av disse. Smellehåndtaket (fig. 2.10) er et eksempel på et slikt hjelpemiddel. Når en bruker dette, behøver en ikke løfte av pipen for å få nytt tak. Idet en vrir tilbake for å ta nytt tak, slipper nemlig en sperrehake, og håndtaket går fritt tilbake. Et smellehåndtak bør ikke nyttes til å trekke skruen helt til, men bare inntil en kjenner at mutteren har fått kontakt med underlaget. Så bør en skifte til et mer solid håndtak. På fig. 2.11 er vist et leddhåndtak. Det byr på store for­ deler, idet en kan holde håndtaket vinkelrett mens en løsner skruen for deretter — når skruen vel er løsnet — å vri hånd­ taket på samme måte som en skrutrekker. Et T-håndtak (vinkelhåndtak med skyvbar firkant) kan også høre med til utstyret i et pipenøkkelsett. Her kan hodet på håndtaket plasseres enten midt på eller i den ene enden av skaftet. Ved visse arbeider, der en skal feste mange skruer av en bestemt dimensjon, kan en vinde være nyttig. En mut­ ter som sitter slik til at en rett nøkkel ikke kan nyttes, kan løsnes eller skrus fast ved hjelp av et såkalt universalledd. (Se fig. 2.09 nederst t.h.) Med dette kan en arbeide i vinkel.

41

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig, 2.10. Smellehåndtak.

Fig. 2.11. Leddhåndtak.

Leddnøkler Vil en ikke ga til anskaffelse av et sett pipenøkler, kan en kjøpe visse dimensjoner av såkalte leddnøkler (til høyre fig. 2.08). De egner seg svært godt der det er vanskelig å komme til.

Skiftenøkler Dette er skrunøkler som er stillbare innen visse grenser. En bør skaffe seg minst tre størrelser, f. eks. 6", 10" og 15", helst også 8" og 12". Det er lengden som angis. Bruk og vedlikehold av skiftenøkler En skiftenøkkel er slik konstruert at den ikke er særlig holdbar. Derfor ma den behandles riktig. Nar en vil ta hardt i med en skiftenøkkel, skal nøkkelen således holdes slik at den faste kjeften ligger an bak mutteren sett fra den person som drar i nøkkelen (fig. 2.12). Gar en fram på denne måten, utsettes ikke stillskruen pa skiftenøkkelen for sa store på­ kjenninger som ved motsatt fatning. Stillskruen er vanligvis den detaljen som gar i stykker ved overbelastning. Ofte slur­ ves det ogsa med innstillingen av nøkkelen, slik at den ikke slutter tett omkring mutteren. Da kan en fort ødelegge bade nøkkel og mutter. Er det for stort glipp mellom kjeftene, bør både bakke (løs kjeft) og stillskrue skiftes ut. Det er også svært vanlig at det brukes for store nøkler i forhold til den skruen som skal trekkes. Forsøk å tilpasse størrelsen på nøk­ kelen til skruedimensjonen! 42

Skrunøkler

Fig. 2.12. Slik bruker en skiftenøkkelen. Den faste kjeften ligger bakom. På bildet dras det oppover.

En god øvelse når en vil trene opp følelsen for hvor mye forskjellige dimensjoner tåler, er å gjenge hull for de vanlig­ ste dimensjonene i et grovt flatjern og trekke i skruene med en skiftenøkkel så hardt en mener det er nødvendig for at de skal sitte godt. Etterpå kan en lese av på en momentnøkkel hvor hardt de er dratt til. Produsentene anbefaler visse verdier, og så kan en sammenlikne med disse og se om en har vært for hardhendt eller for forsiktig. Siden kan en fortsette å dra inntil skruen gar av, slik at en blir kjent med hvordan det føles når den begynner å bli «bløt». Generelt om nøkler Følg den regel å nytte fastnøkler ved reparasjonsarbeider og nytt skiftenøkkelen så lite som mulig.' Skiftenøkkelen pas­ ser derimot utmerket i verktøykassen på traktoren, da en jo ikke kan ha med seg alle nøkkelstørrelser ute på jordet. Prøv å holde nøkler så vel som annet verktøy rent ved å tørke av det før det legges eller henges på plass etter bruk. Hold det også rent og pent i kassen med pipenøklene! En dråpe olje na og da på skruen i skiftenøkkelen bevirker at denne gar atskillig lettere og ikke setter seg fast.

43

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig, 2.13. Sekskant nøkkel ( «Unbrakonøkkel» ).

Slå aldri på en nøkkel! Bruk aldri en skiftenøkkel som ham­ mer. Da kan en lett stuke hullet eller skade skruen, slik at nøkkelen siden hverken lar seg åpne eller lukke. Sekskantnøkler Skruer med innvendig sekskant blir mer og mer brukt, for­ di de kan trekkes hardt til samtidig som de tar liten plass (eks. stoppskruer) og ikke stikker utenfor delen de fester (eks. skjæreapparatet på slåmaskiner). Se kapittel 9, fig. 9.09, Sekskantnøkler lages av verktøystål og bøyes i L-form. De kalles også allennøkler eller Unbrakonøkler. De vanligste set­ tene av sekskantnøkler går fra 2-3 mm til 10-12 mm, og fra V16" til V2" eller 9/ie", men det fins dimensjoner opptil 19 mm og For disse nøklene kan metriske og tommedimensjoner ikke brukes om hverandre. En må altsa anskaffe sett i begge målsystemer. Hakenøkler For å dra til de spesielle muttere som nyttes til f. eks. å spenne opp et kulelager på en klemhylse, nyttes såkalte hake­ nøkler. Disse er å få som fastnøkler i størrelser med 5 mm mellomrom (fig. 2.14). Det fins også stillbare hakenøkler. Momentnøkler I det foregående ble momentnøkkel nevnt. Derfor kan det være på sin plass å forklare begrepet dreiemoment. Hvis en anbringer en skrunøkkel på en skrue og drar i skaftet, ut­ settes skruen for et dreiemoment. Dette måles i kilopondmeter (kpm), og størrelsen av dette avhenger dels av den kraft 44

Skrunøkler

Fig. 2.14. Et sett med hakenøkler.

Fig. 2.15. Momentnøkkel.

som virker på skaftet og dels av lengden på skaftet. Om en på en nøkkel, som er 1 m lang, drar med en kraft av 1 kp, får en et dreiemoment som er lik 1 kpm på skruen, dvs. kraften multipliseres med dens arm. Er armen f. eks. 0,5 m og kraften 8 kp, blir dreiemomentet 8 X 0,5 = 4 kpm. Dette dreiemomen­ tet kan avleses direkte på visse nøkler, såkalte momentnøkler (fig. 2.15). Disse momentnøklene kan være gradert enten i kpm eller i footpound (ftlb). Den siste typen baserer seg på amerikanske og engelske mål. Der måler en hevstangarmen i foot og kraften i pound. Forholdet mellom kpm og ftlb er følgende: 45

Verktøyet og dets vedlikehold

1 footpound = 0,138 kpm 1 kilopondmeter = 7,23 footpound. Når en skrue dras til med en momentnøkkel, skal en huske at utslaget blir langt sikrere dersom gjengene smøres ordent­ lig. Skrueuttrekkere Har en dratt av en skrue, slik at den sitter fast i godset og ingenting stikker opp av hullet, kan det være vanskelig å få den ut igjen. Hvis skruen ikke sitter altfor hardt, kan en prøve a fa den ut med en skrueuttrekker (fig. 2.16). Dette gjøres ved at en borer et hull midt i den avbrutte skruen. Diameteren på dette hullet kan vær noe større enn halve skruediameteren. Deret­ ter gjenges den venstregjengede skrueuttrekkeren ned i hul­ let, og ettersom den er konisk, vil den bli klemt fast i hullet og dra med seg skruen opp. Forutsetningen for at dette skal lykkes, er at en får hullet i midten, så det ikke går ut i kanten. Hvis det dreier seg om en ganske grov skrue som sitter hardt, kan en prøve å sveise fast en bit flatstål til skruen. Det bores et hull i stålbiten — noe mindre enn skruediameteren — og sveisen legges gjennom hullet ned på skruen sa den festes i stålbiten. Når en så vrir denne rundt, gjenges skruen ut. Nytter det ikke med noen av disse metodene, far en bore ut skruen og deretter gjenge opp hullet til nærmeste større skruedimensjon.

Filer

Typer og egenskaper Filen er et nødvendig verktøy ved alt verkstedarbeid, og et par filer bør høre med til selv det enkleste verktøyutstyr. Da det fins en mengde forskjellige typer, kan det være på sin plass å gjennomgå de viktigste av dem og deres bruksområde. En fil kan enten være enkelgradet eller dobbelgradet (fig. 2.17). Dessuten deles filene i flere grupper etter tettheten i huggingen: Ekstra grov, grovfil (= middelgrov), f orf il (= 46

Filer

Fig. 2.16. Skrueuttrekker.

middelf in), slettf il ( = fin), ekstra fin (= fineste). Grovfil og forfil er de vanligste for de fleste typene. Som regel opnås større virkning med en dobbelgradet fil, den er lett å styre, og den går lettere. En enkelgradet fil gir imidlertid finere overflate. Filen består av selve filbladet, hvis lengde er det målet som nyttes til å karakterisere størrelsen pa filen, og tangen, dvs. den delen som er stukket inn i filskaftet. Ved sammenlikning mellom forskjellige grovheter i filenes hugning, gjelder betegnelsene sammenlikninger mellom filer av samme form og størrelse. En 12” grovfil har således gro­ vere huggning enn en 6” grovfil. De viktigste typene (fig. 2.18) som nyttes på et gårdsverksted, er følgende:

Fig. 2.11. Forskjellig hugging på filer: A. enkelgradet og B dobbel­ gradet.

47

Verktøyet og dets vedlikehold

A

B

C

D

E

F

G

Fig. 2.18. Forskjellige typer av filer: A ansatsfil, B flat fil, C nøkkelfil, D halvrund fil, E rund fil, F trekantfil og G firkantfil.

Fig. 2.19. Riktig fatning og arbeidsstilling ved filing. Pass på å stå støtt på bena! Hold godt i filen! Trykk bare når filen føres framover!

48

Filer

Ansatsfil. Den har en kant uhugget og er i alminnelighet dobbelgradet. Planfiling. Flat fil. Bredde så vel som tykkelse avtar mot spissen. Beg­ ge kantene er hugget. Nøkkelfil. Den har samme form som den flate filen, men er mye tynnere. Filen har en viss bøyelighet. Halvrund fil. Den nyttes til filing av konkave flater. Rund fil. Til filing av hull og konkave flater. Trekantfil. Filen er hugget ut i spissen. Kantene er uhug­ get, men svært skarpe, slik at en ved filing lett kommer inn i vinkler og hjørner. Den nyttes til å file mindre spor, kantete hull, til renfiling av gjenger m. m. Den kan også nyttes til planfiling. Firkantfil. Denne nyttes først og fremst til å file spor, fir­ kantete hull og skarpe hjørner. Sagfiler. Disse er enkelgradet, og må ha en form som pas­ ser til vedkommende sagblad eller sagkjede.

Bruk og vedlikehold Arbeidsstykket må spennes godt fast, så alle vibrasjoner unngås. Dreier det seg om et ømtålig arbeidsstykke, er det nødvendig å ha beskyttelsesbakker på kjeftene til skrustikken. Før en begynner å file, skal en kontrollere at skaftet er riktig påsatt! Ved skjefting av en ny fil sitter skaftet best om en først varmer tangen på en gammel fil og kjører denne inn i treskaftet, hvoretter filen trekkes ut og skaftet settes på den nye filen. Tangen skal gå dypt inn i skaftet, så den ikke bøyer seg under kraftig filing. Fil aldri uten skaft! Hån­ den kan glippe, og en kan skade den på filtangen. Filing er et vanskelig arbeid, og resultatet avhenger helt og holdent av utøverens dyktighet. Fig. 2.19 viser hvordan en skal holde filen. Tommelfingeren på høyre hånd ligger oppå håndtaket og de andre fingrene under. Spissen skal hvile mel­ lom venstre hånds tommelfinger og pekefinger med tommelen ovenpå filen. Trykk på filen bare når den føres fremover. Ten­ nene er nemlig hugget slik at de bare skjærer når filen føres fremover. Det har ingen hensikt å trykke på filen når den føres bakover; det fører bare til at huggingen på filen blir sløv. Når en filer kanten på en metallplate, skal filen føres 4. Reparasjoner

49

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 3.20. Slik bør filer oppbevares.

på skrå, ikke rett over. Filer en på skrå, ligger flere tenner an mot kanten, og filen går jevnere og hugger ikke. En plan flate bør files i kryss. Filripene skal være rette. Pass på at det ikke er fett, olje eller andre forurensninger på arbeidsstykket, for filen glipper på en fettet flate. Fil lang­ somt og trykk alltid tilstrekkelig hardt, så filen ikke glipper! Filen må alltid «bite», ellers ødelegges tennene ved at de blir oppvarmet og mister herdingen. Dette kan også inntreffe når en filer for raskt i hardt materiale. Hvor hardt en skal trykke, avhenger naturligvis av materialet, men også filens beskaf­ fenhet har betydning. En ny fil bør en trykke mindre på enn på en gammel. Før en ny fil tas i bruk, bør den krittes inn. Dette gjøres forat det skal bli lettere å fjerne spon som henger seg ved. En ny fil bør også helst først nyttes til bløtere metall før en går over til stål. Med jevne mellomrom bør filen gjøres ren for jernfilspon. Det beste hjelpemidlet her er den såkalte filbørsten. En vanlig stålbørste er også bra. Sitter sponen forholdsvis løst, hjelper det gjerne å banke filen mot en trekloss (ikke mot noe hardt!). Er det kommet olje på filen, forsvinner dette lettest om en nytter kritt eller trekull, som strykes på filen og deretter børs­ tes av. Er filen brukt til filing i tre slik at mellomrommene

50

Baufiler

mellom filtennene er fylt med trespon, så filen ikke biter, kan en koke filen noen minutter i vann. Deretter lar tresponen seg lett fjerne. For å kunne beholde filen skarp, er det viktig å ha et filbrett (fig. 2.20) eller en verktøytavle, der hver fil har sin bestemte plass. Sleng ikke filen uvørent ned i verktøykassen sammen med alt det andre verktøyet! Dette er nok dessverre den vanligste måten å ødelegge skarpheten hos en fil på. Baufiler

Konstruksjon og egenskaper Baufilen består vanligvis av en stålbue, som er forsynt med et håndtak og en spennanordning som det herdede baufilbladet settes inn i. Bladet har standarddimensjoner. Det er 13 mm (V2") bredt og ca. 315 mm (12") langt. Det er utført av lavlegert stål, men det forekommer også blad av hurtigstål. Det forekommer forskjellig tetthet på tennene, nemlig 18, 24 og 32 tenner pr. tomme. Ved valg av tanning til forskjellige arbeidsstykker skal en huske at minst 3 tenner samtidig skal arbeide i materialet. Dette innebærer at jo tynnere gods en arbeider med, desto finere tanning bør en velge. Til hardt materiale nyttes også finere tanning. For normale arbeider i bløtt og middels hardt stål nyttes vanligvis grov tanning. Til vinkelstål, kopper og messing nyttes middelsgrov tanning, 24 tenner pr. tomme. Ved saging i tynnere gods, f. eks. tynne plater og fine rør, nyttes den finere tanningen, 32 tenner pr. tomme. Når en skal velge baufil, er det en fordel om bladet kan stil­ les i forskjellige vinkler, fordi en da lett kan komme til på steder der det er utenkelig å sage med en baufil som bare har to stillinger. Bruk og vedlikehold Spenn arbeidsstykket ordentlig fast så det ikke oppstår vibrasjoner som resulterer i at bladet ryker! Arbeidsstykket må heller ikke være for høyt innspent. Det er også viktig å holde baufilen korrekt. Kontroller at bladet er riktig isatt,

51

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.21. Filklo nyttes for å holde fast mindre gjenstander. Selv om en legger arbeidsstykket og verktøyet fra seg, beholder en grepet på gjenstanden.

slik at tennene peker fremover, dvs. vekk fra håndtaket (fig. 2.22). Vær forsiktig med det første sagtaket! Lag først et lite spor med en trekantfil. Sett heller ikke bladet an mot en skarp kant! Etterspenn bladet etter en tids saging. Sag rolig, ca. 50 tak i minuttet, saktere dersom det er hardt materiale! Nytt hele lengden på bladet og ha måtelig press på buen! Lett på bladet når sagen føres tilbake, på samme måte som ved filing! Er et blad gått i stykker og en skal fortsette med et nytt, bør en — hvis det er mulig — begynne i nytt spor på motsatt side. Dette skyldes at vikkingen er større på et nytt blad, og det nye bladet vil sette seg fast i det gamle sporet. Med vikking menes den skråstilling tennene har til siden, som gjør at sporet blir bredere enn tykkelsen på sagbladet (fig. 2.22B).

B

Fig. 2.22. Baufil. A Tennene skal peke framover under saging. B Sagtennenes vikking.

52

Tenger

Fig. 2.23. Stilettsag.

Oppbevar bladene godt beskyttet og oljet ! 01 jehinnen hind­ rer bladet i å ruste når det ikke er i bruk. Stilettsag På steder der det er vanskelig å komme til med baufil, kan en såkalt stilettsag (fig. 2.23) være god å ty til. Den har utskiftbare blad, og det er lett å sette inn blad enten for trebearbeiding eller for saging i jern. Tenger

Tenger er det mange forskjellige typer og størrelser av, beregnet på mange ulike arbeider.

Fig. 2.21^. Knipetang. Fig. 2.25. Skråavbiter. Fig. 2.26. Rettavbiter. Fig. 2.27. Kombinasjonstang.

53

Verktøyet og dets vedlikehold

Hovtang eller knipetang Dette verktøyet (fig. 2.24) hører kanskje mest hjemme ved arbeider i tre, men en kraftig hovtang — eller knipetang — bør ikke savnes i noen verktøykasse.

Avbitere Avbitere fins i forskjellige utførelser, men den vanligste er nok skråavbiteren (fig. 2.25) med egger som går parallelt med tangens håndtak. Tangens kvalitet avhenger først og fremst av hvordan leddene er utført. De beste er de blanke tengene med dobbelt ledd. Vær oppmerksom på at vanlige av­ bitere ødelegges hvis de nyttes til pianotråd, dvs. herdet tråd. Til dette kreves det spesielle tenger. Kombinasjonstang Denne tangen er både flattang, avbiter og rørtang i ett (fig. 2.27). Dessuten er den ofte forsynt med isolerte håndtak for elektriske arbeider. Telefontang er en liknende type.

Vannpumpetang Denne tangen (fig. 2.28) er svært anvendelig ved repara­ sjons- og justeringsarbeider. Den har et glideledd, som gjør at tangens gap kan stilles inn etter forholdene. Det fins også typer som er mer solide enn den som er avbildet. Flattenger Disse er å få i forskjellige utførelser (fig. 2.29). En meget anvendelig type er den såkalte radiotangen, som har lange, halvrunde kjefter og egner seg til a holde fast og bukke tynne tråder m. m.

Spesialtenger Spesialtenger som tenger for låsringer (Seegerringer) (fig. 2.30 og 2.31) m. fl., kan få stor anvendelse på større verk­ steder. Der kreves forskjellige tenger til innvendige og ut­ vendige sikringer. 54

Tenger

Fig. 2.28. Vannpumpetang . Fig. 2.29. Flattang = radiotang. Fig. 2.30. Seegerringtang med rette kjefter for innvendig låsring. Fig. 2.31. Seegerringtang med bøyde kjefter for utvendig låsring.

Rørtenger Disse nyttes til å holde runde gjenstander. De fins i stør­ relser fra 30 til 160 mm gripevidde. Bruk aldri en rørtang på firkant- eller sekskantmuttere ! Husk også at tennene på rørtangens kjefter alltid setter spor etter seg på arbeidsstykket! Ved fatning av aksler e. 1. nyttes mellomlegg. Tennene slites etter hvert og må da skjerpes. Stillskruen bør oljes nå og da! Når en nytter en rørtang, skal en passe på at kjeftene alltid peker til den kanten en drar (fig. 2.32).

Smitenger Disse tengene nyttes til å holde fast arbeidsstykker når en smir og herder. Kjeftene er utformet etter de detaljene de er ment å holde fast. En smed smir ofte tengene sine selv. Ar­ mene på smitenger er nokså lange, 400-500 mm, forat ikke varmen skal bli for sterk for hendene. Nytt aldri andre ten­ ger som smitenger eller i nærheten av en gassflamme, for de blir anløpt og herdningen forsvinner. Da har en ingen brukbar tang lenger! Aldri en tang på en mutter eller et skruehode!

55

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.32. Korrekt fatning med rørtang. Kjeftene skal peke til den kanten en drar. Her blir det dratt oppover, derfor peker kjeftene den veien.

Meisler

Meisler nyttes til å fjerne grader, hogge opp kilespor, hogge ut flatstål og også til å hogge av naglehoder og bolter m. m.

Flatmeisel Flatmeiselen er den typen som nyttes mest ved landbruksreparasjoner (fig. 2.33). Denne har en flat egg, som er herdet og anløpt. Det er svært viktig hvordan denne eggen formes og vedlikeholdes. En kan stort sett følge den regelen at jo bløtere materiale en skal meisle i, desto spissere skal meiselen være. Ved de fleste arbeider er imidlertid en eggvinkel på ca. 60° brukbar. Skal en hogge av bolter o. 1., blir resultatet

Fig. 2.33. Flatmeisel.

56

Meisler

Fig. 2.3^. Kryssmeisel.

bedre om meiselen slipes enda spissere enn 60°. Hvis meiselen slipes litt bueformet, får den bedre skjærevirkning. Når en smergler eggen, skal en huske å dyppe den i vann med korte mellomrom, så den ikke anløpes i spissen og mister herdningen.

Kryssmeisel Det forekommer også andre typer meisler, og av disse er kryssmeiselen (fig. 2.34) den vanligste. Den er smalere enn hoggmeiselen og nyttes bl. a. til å hogge og pusse opp kilespor. Bruk og vedlikehold Når en meisler, skal en se på meiselens egg og ikke på nak­ ken når en slår med hammeren (fig. 2.35). Hammeren bør for øvrig ha en størrelse som passer til størrelsen på meiselen. Hold meiselen støtt, men samtidig med et løst grep med fing­ rene! Skulle en være så uheldig å bomme, vil en da ikke bli truffet så hardt. Pass på at meisel og hammer er frie for olje når en arbeider med dem! Nettopp ved meisling er det fort gjort å skade fingrer og knoker. Meiselen skal holdes i om­ trent 60° vinkel mot arbeidsstykket ved de fleste arbeider. Plasseres arbeidsstykket i en skrustikke, skal en hogge i ret­ ning mot den faste kjeften og bort fra seg selv. Vernebriller bør alltid nyttes når en meisler! Kontroller også bakenden, nakken, som ofte blir «skjeggete» (fig. 2.36). Dette skjegget kan lett løsne og forårsake skader. Slip nakken slik at meise­ len smalner svakt mot toppen! Herding av meisel Først varmes den spisse delen av meiselen ca. 6 cm til far­ gen blir kirsebærrød. (Pass på at den tynne delen ikke blir for

57

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.35. Meisling. Se på eggen og ikke på meiselnakken! Hold ganske løst i meiselen! Bruk vernebriller!

sterkt oppvarmet!) Etter dette dyppes meiselen enten i vann eller olje (olje kjøler «bløtere») til ca. 2 cm og holdes slik inntil den neddyppede delen blir helt avkjølt. Deretter dyppes den i sand, hvoretter glødeskall pusses av så en kan se anløpningsfargen. Anløpingen skjer her med såkalt bakvarme, dvs. med den varmen som fins bakenfor det herdede stedet. Når anløpningens gule farge har nadd helt ut i spissen, av­ brytes anløpingen ved hel neddypping i vann. Skulle meise­ len bli for hard og dermed sprø, slik at biter blir slått av nar en meisler, må en gjenta hele prosessen og anløpe til høyere temperatur dvs. inntil den blå fargen gar helt ut i spissen.

Fig. 2.36. «Skjegg» på meiselen er farlig for øynene.

58

Dorer og kjørnere

Dorer De vanligste typer av dor er drivdor (fig. 2.37) (kort dor) og styredor (lang dor) (fig. 2.38). Med de førstnevnte slår en ut f. eks. nagler og splinter. Drivdorer som er beregnet til dette bruk, kan ha forskjellig form. Den en begynner å slå med. har som regel en lang, konisk spiss, men er hullet dypt, vil den bli sittende fast før eller siden. Da må en fortsette med en sylindrisk dor av den typen som er vist på fig. 2.37. Styredor nyttes til å sette inn i et hull når en f. eks. skal skru sammen to deler slik at hullene passer med hverandre.

Kjørnere Kjørnere er en nødvendig del av verktøyutstyret (fig. 2.39). De nyttes bl. a. til å slå merke der en skal bore hull, slik at boret styres ordentlig. Et annet bruksområde er å nytte kjørneren til å slå gjenkjennelsesmerker i deler som senere skal settes sammen på en bestemt måte. Spissen skal være konisk slipt med en toppvinkel på 60°.

Kjerner

Styredor

Fig. 2.37. Drivdor, t. v. med konisk spiss, t. h. med sylindisk spiss. Fig. 3.38. Styredor. Fig. 3.39. Kjørner.

59

H u 11 pi per

Bruk Til å slå hull i remmer, treskeduker, pakninger o. 1. brukes hullpiper (fig. 2.40). De er vanligvis å få i diameter mellom 1 og 60 mm. Når en slår hull, bør en ha et fast underlag, f. eks. hardt tre, som ikke skader hullpipen. I tynt og ikke for hardt materiale kan en stanse små hull med en hulltang (fig. 2.40). Denne har revolverhode med en serie hullpiper og har mothold av messing. Kilejagere

Bruk Kilejagere nyttes nar en skal sla ut hakekiler som sitter hardt. De kan ha forskjellig form, avhengig av hvor kilen sit­ ter (rette eller bøyde i forskjellige vinkler forat en skal kom­ me til på forskjellige steder). Se fig. 2.41! Felles for alle typer er imidlertid at de skal være kileformet i spissen og ikke ha for bratt kileform og dessuten helst være rette i den ene siden. Kontroller at kilehodet er absolutt vinkelrett! Hvis ikke, må det files til. Dette gjelder naturligvis også kilejageren, så en minsker mulighetene for at denne glipper. For ytter­ ligere å unnga dette, er det sikrest å holde kilejageren ned med en rørtang (fig. 2.42 og 2.43). Skulle dette mislykkes, slik at kilehodet gar av, er det ofte den eneste muligheten å bore i kilen, slik at kantene avlastes. En må være svært nøye og ikke bruke for stort bor så en borer inn i sporkantene på akselen. Videre ma en være nøye med å få borhullet midt i kilen og parallelt med denne. Nar hullet er klart, gjenges det og en skrue skrus i og i denne anbringes et drag, enten med en hovtang eller med en bit flatstal og en avtrekker. Dette er beste fremgangsmåten dersom skiven sitter lengst ute på akseltappen. Hvis skiven sitter innenfor akselenden og kilehodet er slått av, kan det sveises fast et ca. 20 cm langt stykke rundstål på kilen. Som beskyttelse mot «sveiselopper» dekkes akselen un­ der sveisingen med et stykke blikk- eller asbestplate. Rund-

60

Kilejagere

Fig. 2.1^0 a. To typer av hullpiper.

Fig. 2.1^1. Kilejagere.

61

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.1^2. Bruk av kilejager. Fil alltid kilekanten rett! Fig. 2.!f3. Vil kilejageren glippe, kan en holde den fast med en rørtang.

stålet bøyes rundt et lite jernspett. Deretter slår en med kraf­ tige hammerslag på jernspettet. Da pleier kilen å løsne. Sakser

Typer For klipping av plater, bolter m. m. av små dimensjoner fins det sakser av ulike slag, platesakser, trådsakser og boltesakser (bolteklippere). Hovedregelen er at hver type bare skal nytter til sitt spesielle formal. Det er f. eks. forkastelig å klippe tråd med en platesaks, fordi en da lett kan gjøre den skjem.

Fig. 2.1fif. Blikksaks med rette skjær.

62

Sakser

Fig. 2.1}5. Blikksaks med bøyde skjær.

Med en blikksaks (handplatesaks) kan en klippe plater på inntil 1 millimeters tykkelse. Saksen kan være formet etter sitt bruksområde. Skal en klippe rette kanter, nyttes en van­ lig rett blikksaks (fig. 2.44). Til hull o. 1. nyttes en rund blikk­ saks med bøyde skjær (fasongsaks) (fig. 2.45). En platesaks kan festes i en skrustikke og nyttes som benkeplatesaks. På den måten kan en i visse tilfelle spare endel arbeid. På et større verksted kan det være berettiget å ha en benkeplatesaks (fig. 2.46).

Fig. 2.46. Benkplatesaks.

63

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig, 247 b, Bolt- og mutterklipper.

Boltesaksen (-klipperen) Boltesaksen (-klipperen) har dobbelte ledd (utveksling), og det gjør at en får meget stor kraft ute i kjeftene (fig. 2.47 a.) De fins i forskjellige størrelser; den største kan klip­ pe av bolter på opptil Kjeftene kan tas av for sliping. Når saksen monteres, skal en passe på at eggene ligger tett sam­ men uten å berøre hverandre nar anslaget pa armene ligger mot hverandre. Lengden er fra ca. 0,5—ca. 1,0 m. Bolt- og mutterklipperen av papegøyetypen (fig. 2.47b) er hendig og lett å komme til med på trange plasser. Den fås med skjær av forskjellig hardhet etter bruksområdet, og klip­ per bløttstål opptil 10 mm. Den er ca. 35 cm lang. Avtrekkere

Selv på mindre gårder bør det finnes en eller annen type av avtrekker. Disse avtrekkerne har en god bruk for ved re­ parasjoner av landbruksmaskiner. De nyttes f. eks. til demon­ tering av tannhjul, remskiver, lager m. m. Hvor mange og hvilke typer som bør anskaffes, er også i dette tilfelle avhen­ gig av i hvilken utstrekning det utføres reparasjoner på går­ den. To- eller trearmede avtrekkere er mest i bruk. Dessuten fins det spesielle hjul- og kulelageravtrekkere. 64

Avtrekkere

Toarmet avtrekker Den toarmede avtrekkeren består av to armer og et sentrumsstykke. I sentrumsstykket er det gjenget inn en fingjenget stålskrue, som i spissen er utstyrt med en frigående spiss eller stålkule. Dette er nødvendig forat avtrekkeren ikke skal «vandre», men holde seg fast i sentrumshullet på akselen. Størrelsen bestemmes av avtrekkerens gripevidde (lengden på sentrumsstykket) og gripedybden (lengden på armene). Det kan fås korte eller lange armer til de toarmede avtrek­ kerne. En kan også få såkalte teleskoparmer. Med disse kan en fa flere forskjellige gripedybder.

Trearmet avtrekker Med en trearmet avtrekker fås flere angrepspunkter og på visse steder et sikrere grep ved at en får en annen angreps­ vinkel på armene enn ved den toarmede. Velges en trearmet avtrekker, bør det være en med låsbare armer, så disse kan fikseres.

Hjulavtrekker Denne skiller seg fra en vanlig avtrekker ved at en har flere anbringelsespunkter, som regel på felgboltene, for å kunne anbringe kraften så nær akselen som mulig og derigjennom unnga a dra i stykker bremsetrommelen, dersom denne skulle sitte hardt (fig. 2.48). Kulelageravtrekker Disse er temmelig dyre i anskaffelse, og en skal reparere nokså mye om de skal kunne betale seg. I mange tilfelle kan en klare seg uten en spesiell avtrekker ved at en slår lagrene forsiktig ut med en metalldor. Fremgangsmåten blir nærmere behandlet i kapittel 10, Lager. Avtrekker med ekspanderende hylser for demontering av lager der ytterringen sitter fast i lagerhuset (ytterring i ko­ nisk rullelager). For å være godt utstyrt, må en ha en hel serie med hylser. Hver hylse dekker nemlig bare et bestemt område, f. eks. 19-23 mm (fig. 2.49). Legg merke til kilen som sitter 5. Reparasjoner

65

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.^8. Femarmet hjulavtrekker, som er beregnet til å slå på. Anbringelsespunktene ligger nær akselen. Dermed unngår en at bremsetrommelen dras i stykker.

i enden på skruen og gjør at hylsene presses fra hverandre og klemmer lageret fast til avtrekkeren (fig. 2.49). Vær opp­ merksom på at lageret i alle tilfelle ødelegges når en slik av­ trekker brukes. Spesielle avtrekkere for sporkulelager. Disse har armer som er bøyd i enden og som stikkes inn mellom ytter- og innerring. For å klare de vanligste lagerstørrelsene, må en ha et helt sett (fig. 2.50). Lageret ødelegges ogsa av disse.

Bruk av avtrekkere Demontering av remskiver, tannhjul o. 1. kan mange gan­ ger være problematisk. Dette gjelder især gamle maskiner, der rust m. m. gjør at delene sitter svært hardt. En bør her nytte rikelig med såkalt løsneolje (penetrerende olje, engelsk: penetrating oil). Når det gjelder bruken av avtrekkere, kan en uøvet følge disse grunnreglene:

1. En må bli helt klar over på hvilken måte delen er montert. I det følgende vil vi gjennomgå de vanligste måter å mon­ tere remskiver, tannhjul m. m. på landbruksmaskiner. 2. Avtrekkeren bør anbringes på riktig sted, dvs. så nær sen­ trum som mulig. Dette gjelder spesielt remskiver som er støpt og derfor lett går i stykker (fig. 2.51). 66

Avtrekkere

Fig. 2.^9. Kulelag eravtrekker med ekspanderende hylse. Når en skrur på mutteren som sitter på hylsen, dras kilen oppover og spenner ut den delte hylsen. Etterat hylsen er spent godt fast i lagerets innerring, dras lageret ut ved at en vrir mutteren på avtrekkeren. Bildet t. h. viser hylsen.

Fig. 2.50. Kulelag eravtrekker for sporkulelager.

67

Verktøyet og dets vedlikehold

3. Avtrekkeren må anbringes rett og med armene parallelle med akselen (fig. 2.52). 4. En bør dra forsiktig inntil en kjenner at det blir spenning på armene. 5. Når en har fått spenning på avtrekkeren, slår en noen ras­ ke, skarpe slag på avtrekkerens skruehode og spenner på nytt. Et fort, hardt slag har mye større virkning enn ti «løsslag». Dessuten skåner en avtrekkerens skruehode.

Fig. 2.51. Monter avtrekkeren riktig! En risikerer at skiven sprekker dersom armene griper for langt ut på den (til venstre). En kan lage en ramme av flatstål, som anbringes nær sentrum og deretter bruke avtrekkeren (til høyre).

Fig. 2.52. Monter avtrekkeren rett! Vær nøye med at armene er paral­ lelle med akselen! Er det ikke sentrumshull på akselen, bør en lage et med en kjørner eller bore lett med et bor.

68

Demontering og montering av remskiver og tannhjul

De vanligste fastsettingsmetodene Her omtaler vi først i rekkefølge de vanligste måter rem­ skiver og tannhjul kan være fastsatt på. Deretter følger en beskrivelse av fremgangsmåten ved demontering av hver en­ kelt av disse metodene. 1. Kileformet hakekile og sylindrisk hull i skiven eller tann­ hjulet. 2. Parallellkile og sylindrisk hull i skiven eller tannhjulet. 3. Woodruffkile eller parallellkile og konisk hull i skiven el­ ler tannhjulet. 4. Presspasning uten kile. 5. Tannhjul fastskrudd i akselen. 6. Med koniske eller sylindriske riflepinner. 7. SKF’s remskive.

Overside

Underside

Fig. 2.53. Hakekile (øverst). Hakekilen er svakt avsmalnende og har presspasning både på baksiden (eller undersiden) og forsiden (eller oversiden) (nederst).

69

Verktøyet og dets vedlikehold

Kileformet hakekile og sylindrisk hull i skiven eller tannhjulet Se fig. 2.53-2.59.

Demontering. Her gjelder det først å få bort kilen, og til dette må en ofte nytte en kilejager. Fig. 2.42 og 2.43 viser hvordan denne brukes. Når en først har fått fjernet kilen, er det lett å ta av skiven eller tannhjulet. Montering skjer i omvendt rekkefølge. Det er viktig at ski­ ven eller tannhjulet fikseres i sin rette stilling før kilen blir slått inn. Lages en ny kile, må en være nøye med at den pas­ ser riktig i sporet. Dette er viktig, for en dårlig tilpasset kile glipper og ødelegger sporet i aksel og skive. Den kan også føre til brudd på skiven. Det er også viktig at hellingen er korrekt. Den skal være 1:100. Er hellingen for bratt, kan ski­ ven sprekke ved i-slåingen. Spesielle hodekile-emner er å få kjøpt i ulike dimensjoner. For å få nøyaktig pasning på disse, må en alltid etterfile. Glem ikke å montere beskyttelse (skjerm, hylse) over kilehaken ’.

Fig. 2.54. Parallellkile som holdes på plass med skrue og skive (til venstre). Parallellkilen skal passe godt i sidene. Derimot har den ikke presspasning på oversiden (øverst til høyre). Det er svært viktig at kilen passer i sporet (nederst til høyre). Den venstre er for bred og stuker sporets yttersider. Den i midten er ikke parallell og kommer til å løsne av seg selv. Den høyre er slått skjevt inn og skader sporsidene.

70

Demontering og montering av remskiver og tannhjul

Parallellkile og sylindrisk hull i skiven eller tannhjulet Ved denne fastsettingsmetoden festes skiven enten med en skive og en skrue som er gjenget inn i akselen (fig. 2.54) eller med en settskrue som trykker direkte på kilen. Denne settskruen kan imidlertid også gå direkte mot akselen. Det er svært viktig at kilen har nøyaktig pasning i sidene. På over­ siden kan det derimot være en liten klaring. Demontering. Skruen eller settskruen fjernes, og deretter bruker man en to- eller trearmet avtrekker (fig. 2.55 og 2.56). Gjelder det tannhjul som skal overføre store krefter, er pas­ ningen som regel svært trang. Derfor må en passe på å an­ bringe avtrekkeren støtt og nøyaktig. Montering. Ved montering av skiver og tannhjul som låses med en brikke og skrue, kan en forsøke å trekke dem inn ved hjelp av skruen (fig. 2.57). Ved montering av tannhjul med trang pasning, må en ty til en hydraulisk presse. Har en ikke hydraulisk presse, kan en godt nytte en parallell-skrustikke

Fig. 2.55. Demontering av tannhjul fastsatt med parallellkile og sylind­ risk hull. Her nyttes en trearmet avtrekker med låsbare armer. Fig. 2.56. Hvis en har bare en toarmet avtrekker når et tannhjul skal demonteres, kan det undertiden være vanskelig å fiksere armene i stil­ ling under trekkingen. Armene vider seg lett utover og slipper grepet. Ved å feste en skrutvinge over armene unngår en dette.

71

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.57. Ved montering av skive som låses med skive og skrue, kan en forsøke å dra den inn ved hjelp av skruen.

dersom konstruksjonen av den delen der tannhjulet skal fes­ tes tillater dette. Ved montering av tannhjul med store overføringskrefter, f. eks. koniske utvekslinger i skurtreskere og girkasser, må en før monteringen varme opp tannhjulet i olje til 90°. Tak­ ket være oppvarmingen utvider tannhjulet seg sapass at det som regel er lett a montere det. Til oppvarmingskar kan en nytte en rengjort, gammel gryte e. 1., som varmes opp med sveiseflamme eller over essen. Forsiktig! Brannfare! Varm helst oljekoppen i vannbad på elektrisk kokeplate. Før en begynner, må en vite hvordan en skal arbeide, for det er meget viktig at tingene skjer fort sa tannhjulet ikke rekker å bli avkjølt. Sørg derfor for å ha akselen fastspent, for det kan jo hende at en blir nødt til a slå på tannhjulet for å få det på plass. Dessuten bør en ha en tang i beredskap, som en kan holde tannhjulet med når det skal monteres. Woodruffkile eller parallellkile og konisk hull i skiven eller tannhjulet Denne festemetoden (fig. 2.58) er vanlig til mindre remski­ ver, tannhjul og vognhjul. Bade akselen og hullet i skiven er koniske. Dette innebærer at disse skivene sitter betraktelig hardere enn skiver med sylindrisk hull. På mindre skiver er som regel konisiteten ganske stor.

72

Demontering og montering av remskiver og tannhjul

Demontering. Som regel kommer en langt med en toarmet avtrekker. Skulle skiven sitte uvanlig hardt, må en varme den opp. Oppvarmingen bør skje med sveiseflamme, og avtrek­ keren bør være montert slik at en kan arbeide raskt og få av skiven før varmen har nådd inn til akselen. Pass på å varme opp jevnt og ikke for sterkt, særlig hvis det er støpejern i skiven, helst ikke over 150-200°. Ved demontering av en bremsetrommel der fastsettingsme­ toden er den samme, må en forsøke å anbringe avtrekkerarmene så nær sentrum som mulig. Som før nevnt fins det hjulavtrekkere som spesielt er beregnet på dette (fig. 2.48). Har en bare en to- eller trearmet avtrekker, kan også den nyttes. Da kan en med fordel lage til 2 flatstål som går over 2 bolter, og feste avtrekkerne i disse (fig. 2.51). Da får en trekket nær sentrum. Anbringes en toarmet avtrekker i yt­ terkanten på et hjul, kan det føre til at senteret presses sam­ men og ytterligere vanskeliggjør avtrekkingen (fig. 2.59). Montering. Ved monteringen må en forvisse seg om at Woodruffkilen virkelig ligger der den skal ligge. Fordi akse­ len er konisk, har kilen en tendens til å følge med skiven og presses ut av sporet. Vil kilen reise seg når en setter på ski­ ven, er det lettere å få den til å ligge ved å slå noen kjørnerslag i siden på den og deretter slå den ned i sporet. Før mut­ teren gjenges på bør en gjøre det til regel å kjenne med en fin skrutrekker om kilen er på plass, så det ikke skjer unød­ vendige uhell senere.

Presspasning uten kile Demontering. Her må en varme opp skiven og bruke av­ trekker på samme måten som beskrevet ved demontering av skiver fastsatt med woodruffkile. Montering. Her må en følge samme fremgangsmåte som forklart ved montering av tannhjul med store overføringskrefter og festet med parallellkile.

Generelle regler for monteringen For samtlige av de fastsettingsmetoder som hittil er om­ talt, bør en være oppmerksom på følgende: Før monteringen må en kontrollere at akselen er ren og fri for grader og rust I

73

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.58. Fastsetting med woodruffkile samt konisk hull og aksel. Fig. 2.59. En toarmet avtrekker kan presse sentret sammen mot akse­ len i pilens retning og vanskeliggjøre avtrekkingen.

Deretter oljer en aksel og nav! Går skiven tregt på akselen og det ikke er mulig å presse den inn, må en forsøke å slå den inn. Bruk ikke kraftige slag, men slå forsiktig så en får sty­ ring på skiven! Bruker en for kraftige slag, kan skiven gå skjevt og skjære spor i akselen. Lagrene i den andre enden av akselen kan også skades, dersom det f. eks. dreier seg om en elektrisk motor. Anbring helst et mothold i den andre en­ den på akselen. Se også fig. 2.60! Er akselen forsynt med et gjenget hull, kan en presse skiven på ved å gjenge inn en skrue og oppnå pressingen med en brikke (fig. 2.57).

Fig. 2.60. Slå ikke direkte på en reimskive med hammeren! Bruk et tre­ stykke som mellomlegg! Slå imidlertid helst på endetreet, det gir kraf­ tigere slag og ikke som på bildet! En del skiver har sugepasning, slik at en kan trykke dem et stykke inn på akselen for hånd. Det siste stykket er pasningen trangere.

74

Demontering og montering av remskiver og tannhjul

Fig. 2.61. Et universalledd på kraftoverføringsakselen kan sitte fast på akselen, som da er venstregjenget. Herved dras den til hele tiden når akselen driver.

Tannhjul fastskrudd i akselen Montering. En annen måte å feste et tannhjul på er å skru det på den delen det skal drive eller bli drevet av. Et eksem­ pel på denne monteringsmåten er tannhjulene i utvekslingen for elevatorrullene på en selvbinder. Det forekommer også vis­ se kraftoverføringsaksler der universalleddet er skrudd på akselen (fig. 2.61). Demontering. Det en spesielt må passe på ved denne fastsettingsmetoden, er at en ved demontering av tannhjulene under­ søker til hvilken kant de er gjenget. Her må en bli klar over om det er hjulet som driver akselen eller akselen som driver hjulet. Gjengingen skal alltid være slik at ved drivning i nor­ mal retning skal tannhjulet hele tiden gjenges på akselen. Er en i tvil, kan en holde en skrue og en mutter foran tannhjulet og så — hvis det er akselen som er den drivende — vri skruen i samme retning som akselen går mens en holder mutteren stille. På denne måten kan en se om mutteren gjenges på skru­ en. Gjør den ikke det, må tannhjul og aksel være venstregjen­ get (fig. 2.62 og 2.63). Med koniske eller sylindriske riflepinner En del mindre remskiver er undertiden festet med konisk eller sylindrisk riflepinne. Enkelte steder finner en også

75

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.62. Utvekslingen for elev at or rullene på en selvbinder. Hvordan er tannhjulet med den store, ytre firkanten gjenget dersom kraften kom­ mer fra tannhjulet med den indre firkanten, som roterer mot solen ? Fig. 2.63. Tannhjulet er venstregjenget og løsner således når en drar skiftenøkkelen oppover.

rullede stålpinner, som er apne langs den ene siden. Som regel er det to stykker, en ytre og en indre. Den indre spenner ut den ytre, slik at den får godt tak. Ved demonteringen av disse og også ved vanlige styrepinner, bør en nytte sylind­ riske drivdorer. Se fig. 2.65!

SKF’s remskive En remskive som er svært enkel a montere er SKF’s standardskive. Den kan fås for akseldiametrer fra 20 mm og oppover med 5 mm differanser. Minste diameter på skiven er 200 mm. Ved montering bør en påse at sprekken er like bred på begge sider av akselen. Glem heller ikke navplaten, som på fig. 2,66. Når skiven siden spennes fast, skal en trekke navbolter og rembanebolter godt til. Etterat skiven er montert, bør en for sikkerhets skyld kjøre skiven en stund og så ettertrekke boltene. Sprekken i navet og åpningen i rembanen skal ligge i rett linje.

76

Loddebolter

Fig. Frittgående tannhjul kan iblant sitte på en aksel som er gjen­ get fast i selve maskinen, f. eks. tannhjul i utvekslingen på visse kunst gjødselspredere. Regelen er alltid at akselen spennes i samme retning som tannhjulet roterer. På bildet løsnes således akselen når en drar skiftenøkkelen oppover. Tannhjulet roterer i den retningen som pilen viser (med solen).

Loddebolter

Den vanligste typen loddebolt (fig 2.67) har et hammerformet hode av kopper. Dette hodet er smidd til en kileformet spiss. Denne typen er det vanlig å varme opp med gassbrenner eller blåselampe.

Elektriske loddebolter I senere tid har de elektriske loddeboltene fått stor an­ vendelse fordi de så greit lar seg oppvarme og fordi de kan gjøres mindre og mer letthåndterlige. De er å få med effekter fra 50 til 1000 W. Element og loddespiss kan skiftes ut. Boltens størrelse må tilpasses arbeidsoppgaven, så den ikke avkjøles for raskt. En passende størrelse for et gårdsverk­ sted kan være en loddebolt på 400 W, eventuelt komplettert med en mindre på f. eks. 250 W. 77

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.66. Montering av SKF’s reimskive. Fig. 2.65. Montering av dobbelte, rullede stålpinner med sylindrisk drivdor.

Loddepistoler Til mindre loddearbeider, især elektriske, nyttes såkalt loddepistol (fig. 2.68). Det er en pistolliknende holder, som i forreste ende har en slynge av koppertråd. Klemmer en på avtrykkeren, opphetes slyngen øyeblikkelig av strøm fra en innebygd transformator. Samtidig tennes en lampe, som belyser loddestedet. Effekten er 50-100 W. Bruk Når loddebolten skal gjøres i stand, går en slik fram: Fil først spissen ren og til en passende form. Opphet bolten til noe over loddetinnets smeltepunkt og gni den med en stykke salmiakk! Dette gjøres forat loddetinnet skal feste seg til bolten. Loddebolten skal være så varm at loddetinnet renner ut som vann over en fuktig flate. Er temperaturen for lav, smelter ikke loddetinnet. Fester ikke loddetinnet seg til bolten, kan det skyldes at bolten er for varm, slik at over­ flaten har oksydert. I så fall bør en sørge for ny rengjøring og fortinning. Når er så skal tilføre loddetinnet til sammenføyningen, skjer dette ved at en fører loddebolten langs med 78

Måleverktøy

Flg. 2.67. Enkel loddebolt (øverst) og elektrisk loddebolt.

sammenføyningen, som på denne måten tilføres både varme og loddetinn. Vær nøye med at det som skal loddes er gjort ordentlig rent og bestrøket med flussmiddel (loddepasta eller loddevann) og at det presses godt sammen. Måleverktøy

Måleenheter I de fleste land nyttes det metriske system, bortsett fra England, USA, Canada og andre engelsktalende land, som holder seg til tommesystemet. Dette volder store problemer på mange omrader, blant annet innen verksted- og maskin­ industrien. Forsøkene på å få forskjellige maskindeler inter­ nasjonalt standardisert strander ofte på dette spørsmålet. Omregning av tomme, fot og yard til meter og millimeter volder også store bekymringer. For i en viss grad å lette slik omregning, kan en følge denne tabellen: 1 meter = 39,4 tommer 1 meter = 3,281 fot 1 meter = 1,094 yards 1 yard = 0,914 meter 1 fot = 0,305 meter = 305 millimeter 1 tomme = 25,4 millimeter

Tommestokk Et av de vanligste måleverktøyene er tommestokken (fig. 2.69). Den kan være laget av tre, stål eller lettmetall. Den er gradert i millimeter og tommer og lages i lengder på 1 eller 2 meter. Tommestokken er ikke særlig nøyaktig, og 79

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.68. Loddepistol.

Fig. 2.69. Tommestokk.

en må regne med en feilmargin pa 1 mm. Tommeskalaen er vanligvis gradert med Vie" som minste enhet.

Målebånd av stål Til målinger der det kreves en noe større nøyaktighet, 0,2-0,3 mm, kan en nytte et målebånd av stal. Dette er også gradert i mm og tommer. Den tynne, bøyelige skalaen er i alminnelighet å foretrekke fordi den vil ligge nærmere det som skal måles og vil derfor gi et mer nøyaktig måleresultat. Skyvelære En skyvelære (fig. 2.70) er et måleredskap som gir større nøyaktighet og for øvrig er svært anvendelig. Med denne kan en måle med en nøyaktighet pa 0,1 mm. I sin enkleste form er skyvelæren utført som en linjal, inndelt i mm, med et fast og et bevegelig anslag. For å øke nøyaktigheten ved avlesningen, er det bevegelige anslaget forsynt med en såkalt nonius. Ved hjelp av denne kan en avlese tiendelene. Med en skyvelære kan en måle pa tre forskjellige mater: 1. Mellom anslagene måles den utvendige diameter pa trad, rør, akseltapper m. m. samt lengden på forskjellige gjen­ stander.

80

Måleverktøy

Fig. 2.10. Denne type skyvelære er vanskelig å lese av. Velg helst en type med hel spalte i skyveren, istedenfor vindu som her.

2. Med spissen på baksiden måles innvendig diameter på rør, hull m. m. 3. Med den utskytende tungen måles dybden på hull og lengden på korte rør når den ene enden av røret står mot et plan. Se fig. 2.71. Avlesning skjer i alle tilfelle i skyverens åpning. Er det bare hele mm som skal avleses, ser en etter hvilket mm-tall noniusens nullstrek peker på. I det eksempelet som vises i fig. 2,71, blir det 20 mm. Vil en ha det mer nøyaktig, dvs. på tiendedels mm, må en nytte noniusen. Denne er stemplet inn nedenfor avlesningsåpningen og er 9 mm lang og delt i 10 deler. Når en så skal bestemme tiendedels mm, gjøres dette ved at en ser etter hvilken av noniusens streker som står presis ut for en strek på mm-skalaen. I eksempelet (fig. 2.71) er det den fjerde av noniusens streker som kom­ mer rett ut for en strek på mm-skalaen. Antall tiendedeler blir derfor 4. Det nøyaktige mål er 20,4 mm. Det er lett å lære seg å bruke skyvelæren, og under de fleste forhold innen landbruket måler den med tilstrekkelig nøyaktighet.

Fig. 2.71. Avlesning av skyvelære. 6. Reparasjoner

81

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.12. Omdreining steller e (turtellere).

Turteller Turtelleren (fig. 2.72) er et annet måleredskap som kan være til stor nytte. Den vanlige, enkle turtelleren har en gummitupp, som trykkes mot akselens sentrumshull, og om­ dreiningene telles på et telleverk. Her må en ta tiden pa en klokke så en får antall omdreininger pr. minutt. Denne typen klarer seg godt til bruk på et gårdsverksted. En dyrere tur­ teller har minuttur, som koples inn samtidig med at en tryk­ ker spissen mot den roterende akselen. Utkoplingen skjer når en slipper spissen fra akselenden. Vaterpass Med dette kan en bestemme horisontal- eller vertikalstillingen hos gjenstander. Vaterpasset består i alminnelig­ het av et stativ i tre, lettmetall eller jern, og i dette stativet sitter det et bøyd, lukket glassrør. Glassrøret er nesten fylt med væske, f. eks. alkohol. Røret er ikke helt fullt, for det er plass til en liten luftblære inne i væsken. På grunn av væskens tyngde plasserer blæren seg i glassrørets høyeste punkt. Glassrøret er gradert, og nar vaterpasset står hori­ sontalt, kommer luftblæren midt i sentrum på skalaen. Føl82

Måleverktøy

Fig. 2.73. Vaterpass.

somheten angis i mm og på 1 m lengde. Hvis følsomheten er 3 mm, betyr dette at luftblæren gjør et utslag på én delestrek når underlaget heller 3 mm på 1 meters lengde. Eksempel: Ved undersøkelse av hvor vannrett et treskeverk står, finner en at boblen i vaterpasset gjør et utslag på 2 delestreker. Hvis følsomheten er 3 mm og avstanden mellom hjulene på treskeverket 5 m, kan en på grunnlag av vaterpassets utslag finne at de hjulene som står lavest skal heves 5x2x3 mm = 3 cm forat treskeverket skal stå helt vannrett.

Vinkler Anslagsvinkelen (fig. 2.74) er til stor nytte når en skal merke opp 90° vinkler, dvs. rette vinkler. Denne vinkelen består av en tykk og en tynn arm, som er stilt 90° i forhold til hverandre. Stillbar vinkel. Denne vinkelen (smygvinkel) (fig. 2.75) nyttes når en f. eks. vil overføre vinkler fra ett arbeidsstykke til et annet. Den kan innstilles på en hvilken som helst vinkel og kan nyttes som anslagsvinkel.

Fig. 2.7 J^. Anslagsvinkel. Fig. 2.75. Stillbar vinkel (smygvinkel).

83

Gjengeverktøy

Ofte kan det være fordelaktig å kunne gjenge en skrue eller et oppboret hull. Det hender jo ofte at en skrue går av og en blir nødt til å bore den ut. Har en da en gjengetapp og kan lage nye gjenger til en grovere skrue, kan en dermed vinne mye tid. Det hender også at den skruen en har viser seg å være for kort gjenget, og da gjenger en opp skruen ved hjelp av et gjengesnitt. En kan også lage skruer med rundstål som utgangsmateriale. I dette tilfellet smis skruehodet ut. Gjengetapper og gjengesnitt er utført etter de vanligste gjengesystemene, og de gjengesystemene en i første rekke bør skaffe tapper og snitt til, er Unifiedsystemet og Whitworthsystemet, som er de vanligste for landbruksmaskiner. («Unified» - UNC og UNF, eller bare NC og NF - avløser «SAE-gjenger.» Også Whitworthgjengene skal avløses av UNC-systemet.) Vil en være komplett utstyrt for landbruksmaskinreparasjoner, bør en ha dimensjonen fra 3/ie til % av UNC og y2" av begge systemer. Vil en nøye seg med å anskaffe bare endel, bør en i første rekke kjøpe ¥¥', W', 7/ie", ¥2" og Dette er nemlig de vanligste maskinskruene. Metriske gjenger (millimetergjenger) og rorgjen­ ger kan det ogsa bli behov for.

Gjengesnitt Et gjengesnitt brukes til fremstilling av utvendige gjenger. Det kan enten være fast eller justerbart. Med den sistnevnte typen kan en ved hjelp av en justeringsskrue som sitter i spennringen, endre noe pa diametermålet. Under selve gjengingen holdes gjengesnittet fast i et svingjern. En ma være nøye med at snittet holdes vinkelrett mot bolten og trykkes så hardt at det allerede fra begynnelsen av skjærer gjenger. Det fins svingjern med styrehull, og disse letter gjengearbeidet (fig. 2.76). Velger en riktig styrehull, kan en ha støtte av dette, og snittet kan holdes vinkelrett. Boltemnet bør gjøres en anelse konisk i den enden som skal gjenges, enten ved at en banker, smergler eller sliper det. Bruk riktig gjengeolje og ikke rnaskinolje! Gjengeoljen er spesielt be84

Gjengeverktøy

Fig. 2.76. Gjengesnitt med sving jern.

regnet på å tåle trykk og er av animalsk eller vegetabilsk opprinnelse.

Gjengetapper Disse leveres i sett på tre stykker (fig. 2.77), nemlig spisstapp, mellomtapp og bunntapp. Under gjenging kan disse tappene festes i et spesielt svingjern. Også her er det svært viktig at tappen anbringes vinkelrett mot arbeidsstykket. Bruk rikelig med gjengeolje! Fremgangsmåte Skal en lage et hull der en skrue med en bestemt dimensjon skal gjenges inn, blir fremgangsmåten denne: Passende bor og boring. Malene på skruen (Whitworth og Unified) er angitt i tommer, mens malene på borene er angitt i mm. Dette problemet støter en ofte på, og derfor ma en kunne regne om fra tommer til mm og omvendt. Etter litt trening pleier ikke dette å by på altfor store vanskeligheter, idet en vet at 1 tomme = 25,4 mm. Må en ofte holde på med slike omregninger, er det lurt å lære seg de vanligste dimen­ sjonene utenat. For å gjøre dette lettere, er det i tabell 2.01 vist omregninger mellom de vanligste skruedimensjonene fra tomme til mm. Samtidig er det også oppgitt hvilke bordimensjoner en skal velge. Tallene i tabellen er ikke helt nøyaktige, men de skulle klare seg i praksis. Det eneste en må vite om når en skal regne tommer om til mm er således at Vie" = 1,6 mm. I virke­ ligheten er det 1,588 mm. Så regner en ut hvor mange 16deler vedkommende tomme-tall tilsvarer og multipliserer dette med 1,6. Svaret får en da i mm.

85

Verktøyet og dets vedlikehold

Fig. 2.77. Gjengetapper: Øverst spisstapp, i midten mellomtapp og nederst bunntapp. Svingjern (nederste bilde).

Tabell 2.01. Praktisk omregningstabell fra tommer til mm samt diameter på bor til hull som skal gjenges til tilsvarende skrue. 1/16 1/8 3/16 1/4 5/16 3/8 7/16 1/2 5/8 3/4 7/8 1

1 X 1,6 2 X 1,6 3 X16 4 X 1,6 5 X 1,6 6 X 1,6 7 X 1,6 8 X 1,6 10 X 1,6 12 X 1,6 14 X 1,6 25,4

1,6 3,2 4,8 6,4 8,0 9,6 11,2 12,8 16,0 19,2 22,4 25,4

2,5 3,5 5,0 6,5 8,0 9,0 10,5 13,5 16,5 19,5 22,0

Når en velger «gjengebor» til en bestemt skrue, kan en ikke ha samme diameter pa boret som på skruen, men mindre, slik at en får full gjenge. Med dette menes at gjengetappen skal skjære fullt ut. Heller ikke må en bore for lite hull, slik at det blir for trangt for gjengetappen og denne knekker. Størrelsen på boret bestemmes av skruens kjernediameter 86

Gjengeverktøy Kjernediameter

Ytterdiameter

Hull boret med "friboi"

Fig. 2.78. Forskjellige mål på en skrue.

(fig. 2.78) og ikke av dens ytterdiameter. En bør imidlertid ta boret noe større enn skruens kjernediameter. For å finne fram til riktig bor, er det ofte tabeller på baksiden av skyve­ læren, der en direkte kan avlese hvilket bor en skal velge. Tabell 2.01 kan også nyttes. Gjenging av hull. Når hullet er boret, gjenges det med en gjengetapp som har den gitte dimensjon. Først gjenges med fortappen, deretter med mellomtappen og sist med bunntappen. Normalt klarer det seg med mellomtappen. Bunntappen trenger en ikke bruke ved gjennomgående hull, bare ved hull som bunner. Gjengesnittene kan passende anbringes på en verktøytavle på veggen. Gjengetappene kan eventuelt plasseres i en oppsats. Det dreier seg om presisjons verktøy, så en må ikke la det slenge hulter til bulter i en verktøykasse, hvor det lett skades.

Figr. 2.79. Stillbart svingjern med utskiftbare bakker fra

og opp til

2” (for rørgjengesnitt).

87

VERKSTEDETS UTRUSTNING

Verkstedets utrustning

Etter at vi i kapittel 1 diskuterte de generelle retnings­ linjer, vil vi her bringe mer detaljerte beskrivelser av hvilke maskiner og hva slags verktøy som kan anskaffes, litt om deres plassering i verkstedet m. m. Størrelsen på verkstedet og behovet for maskiner og verktøy varierer mye, avhengig av gårdens størrelse. I det følgende vil vi diskutere løsninger for verkstedet på en mellomstor gård og et landbruksverksted. I disse forslagene til maskin- og verktøyutstyr vil vi bare så vidt komme inn på spesialverktøy for motorreparasjoner og andre spesialreparasjoner, men først og fremst omtale verktøy for vanlige reparasjoner av landbruksmaskiner. Innredning og utstyr til gårdsverksted

A. Verkstedmaskiner og fast utstyr. Slipestein og smergelskive Slipesteinen bør være motordrevet, og et kombinert aggre­ gat som på fig. 3.03 kan være en god løsning. Det bør være en grov og en fin smergelskive. Passende størrelse er skiver med 150-200 mm diameter. Kompressor En bærbar kompressor uten trykktank vil ofte være til­ strekkelig, se fig. 3.08. Der fins flere størrelser. En som gir 80 liter pr. minutt ved 8-10kp/cm2, kan ofte passe. (Kapasi­ teten for en kompressor regnes i «volum fri luft», dvs. luft

89

Verkstedets utrustning Reoler til deler,

Avfallsdunk 0,4 Verktdytavle 1,2

Bormaskin 0,3

Fig. 3.01. Planløsning av verkstedet på en liten gård.

Fig. 3.02. Her er en del av traktorgarasjen innredet som reparasjonsplass.

90

Innredning og utstyr til gårdsverksted

Fig. 3.03. Smergelskive og slipestein i et kombinert aggregat.

med samme trykk og temperatur som den innsugde.) Skal en drive noe med sprøytemaling, trengs en større kompressor med trykktank; dessuten olje- og vannutskiller, reduksjonsventil m. m. Nyttig utstyr til en kompressor kan være vaskepistol, renblåsingspistol og evt. malingsprøyte.

Fig. 3.0Jf. En ordentlig skrustikke må til og gjerne et stykke av en jernbaneskinne når en skal klinke.

91

Verkstedets utrustning

Arbeidsbenk med skrustikke Arbeidsbenken skal være solid og stødig, helst veggfast. Bredden bør være 60-80 cm. Høyden bør være slik at overkant av skrustikka kommer jevnhøyt med albuen til den som skal arbeide ved benken. Benken kan lages av minst IV2", helst pløyde bord. Belegg gjerne benken med oljeherdet trefiberplate. Beslå framkanten med vinkelstål 40 X 40 X 4 mm. Under benken kan det være hensiktsmessig med en rad skuf­ fer, men de skal være grunne, 7-8 cm. Med hensiktsmessig innredning kan de brukes til oppbevaring av verktøy. Inn­ delt i smarom kan de brukes til oppbevaring av skruer og andre smådeler ved demontering av maskiner.

Fig. 3.05. På en mindre gård kan en i de fleste tilfelle klare seg med en hånddreven drill.

92

Innredning og utstyr til gårdsverksted

Fig. 3.06. Planløsning av verkstedet på en mellomstor gård.

Fig. 3.07. Verkstedet på en stor gård.

93 •w

4

Verkstedets utrustning

Fig. 3.08. En flyttbar kompressor med vaskepistol, renblåsningspistol, vannpistol og malingsprøyte er til meget stor nytte for vedlikeholdet av maskinparken. Bærbare kompressorer fins i mange størrelser. En kan også sette ramme og hjul på en «stasjonær» type.

Skrustikke En solid skrustikke er nødvendig, smidd eller sveiset (ikke støpt). 7" eller 8" kjeftbredde kan passe. Stikka skal være så solid at kjevene forblir parallelle selv om en spenner fast en gjenstand i den ene siden. Til bruk ved fastspenning av ømfintlige ting kan en få kjøpt beskyttelseskjever av fiber. En kan også lage beskyttelse ganske enkelt av noen biter bly- eller kopperplate. Arbeidsbenken med skrustikka må plasseres slik at en uten vanskelighet kan spenne fast lange og store arbeidsstykker. Sørg for god belysning! Løfteutstyr En hydraulisk jekk (donkraft) med løfteevne 3 eller 5 tonn bør anskaffes. Noen solide, stillbare støttebukker hører også med. De kan kjøpes ferdig eller lages av rør eller profilstål.

Ambolt Hvis en ikke utfører mer omfattende smiarbeider, kan en klare seg med en solid bit av en jernbaneskinne, som plasseres på en kraftig stubbe (fig. 5.01). 94

Innredning og utstyr til gårdsverksted

Fig. 3.09. Kraftig hydraulisk jekk (donkraft) og støttebukker.

Fig. 3.10. En stangskrustikke er billigere og mer solid enn de vanlige, skrustikkene. Den egner seg også som sveiseskrustikke.

95

Verkstedets utrustning

Fig. 3.11. En velordnet sveiseplass. Et lite bord til mindre sveisearbeider og et lengre (t.h.) for større arbeider. Legg også merke til materialliyllene på veggen!

B. Håndverktøy Bormaskin En hånddreven bormaskin vil i mange tilfelle være til­ strekkelig, men en elektrisk håndbormaskin er å anbefale. Kapasitet: bor opptil minst 13 mm. For begge kan en kjøpe eller lage et enkelt stativ, som festes pa arbeidsbenken. Et sett spiralbor, fra 2 mm oppover i sprang pa 0,5 mm til det største maskinen kan ta, bør en straks anskaffe. Kjøp bare bor av hurtigstål (HS). Skrunøkler Fire skiftenøkler, 6", 8", 10" og 15" helst med 15° kjeftvinkel. Av faste nøkler bør en ha både et sett stjernenøkler og et sett fastnøkler, men en kan ogsa greie seg med et sett kombinasjonsnøkler. Dimensjoner: alle millimeternøkler fra og med 10 t. o. m. 25 mm, og dessuten ^4" og 9/ig" UNF (tid­ ligere kalt SAE).

Innredning og utstyr til gårdsverksted

Skrutrekkere Minst tre stykker av de vanlige, flate, 3 mm, 7 mm og 11 mm skjærbredde. Bladets lengde kan være f. eks. 75 mm, 150 mm og 300 mm. På den største skrutrekkeren bør bladet være firkantet, slik at en kan bruke en skrunøkkel på den. Et sett (4 stk.) Phillips-skrutrekkere. Vinkelskrutrekkere, både med flatt skjær og med Phillips-spiss. Videre bør lages eller kjøpes endel skraper og et brekkjern, så en slipper å misbruke skrutrekkerne.

Hammere 1 pennhammer 300 g 1 kulehammer 500 eller 600 g 1 pennhammer 100 g (eventuelt) 1 smihammer 1,5 kg 1 slegge 5 kg Tenger 1 sideavbiter 6 W' for pianotråd 1 kombinasjonstang 6V2" karbonstål 1 hovtang 10" karbonstål 1 spenntang 7" krom-vanadiumstål 1 vannpumpetang 9" krom-vanadiumstål 1 radiotang karbon- eller krom-vanadiumstål 1 rørtang med gripevidde ca. 40 mm 1 rørtang med gripevidde ca. 70 mm

Filer 1 12" ansats forfil 1 12" ansats slettfil 1 12" rund forfil 1 8" rund slettfil 1 6" trekant forfil 1 mappe med småfiler («nøkkelfiler», «stiftfiler») Annet verktøy 1 flatmeisel 1 kryssmeisel 1 kjørner 7. Reparasjoner

97

Verkstedets utrustning

Noen dorer i forskjellige dimensjoner, både koniske og sylind­ riske 1 baufil med blad 1 rett blikksaks 1 toarmet avtrekker med spennvidde opptil 200 mm og forlengelsesarmer med gripedybde opptil 300 mm 1 femarmet hjulavtrekker 1 spett 1 tommestokk 1 billig skyvelære 1 sett bladsøkere, tommer eller mm, eller 1 av hver 1 sett trådsøkere, tommer eller mm, eller 1 av hver 1 elektrisk loddebolt 400 W 1 loddepistol 1 sett hullpiper 5-20 mm 1 hulltang 4 gjengebakker Whitworth, y/', 5/16" og 14" 4 par gjengetapper Wh, spiss- og mellomtapper, dimensjoner som ovenfor Snekkerverktøy 1 hammer 1 høvel 1 stikksag 1 buesag 1 øks 2 hoggjern, y4" og IV2" 1 borvinne med bor fra 14" til 1" 1 stillbart bor 1" - 2" 1 vinkelhake 1 stillbar vinkel (smygvinkel) 2 skrutvinger 1 rasp Høvelbenk og snekring må holdes mest mulig atskilt fra resten av verkstedet. Husk fremfor alt brannfaren, særlig i forbindelse med sveising. Fjern spon og flis hver dag. Reng jøringsverktøy Stålbørster, 2- og 4-raders noen billige koster og pensler

98

Innredning og utstyr til gdrdsverksted

1 stålsparkel Dessuten noen fat eller kar til rengjøring i white spirit.

Smøreutstyr 1 hevarmsfettpresse, eller 1 for hver fettsort 1 trykksmørekanne, eller 1 for hver oljesort Ovenstående liste kan kompletteres med utstyr fra listen for et landbruksverksted. Sveiseapparat Sveiseapparat, enten elektrisk eller for gass, bør en ikke anskaffe uten etter grundig overveielse. Bl. a. er det spørsmål om hvor lang vei det er til et sveiseverksted og om hvor stor interesse en selv har for sveising.

Sveiseutstyr Da buesveising og gass-sveising ikke helt dekker hveran­ dre, bør en bli klar over hva slags sveising som kommer til å bli mest aktuell på gården. Buesveising nyttes først og fremst til sveising av grovere gods over 3 mm, mens gass-sveising fortrinnsvis nyttes til tynnere gjenstander (under 8 millime­ ters tykkelse). Ved ren reparasjonssveising på en gård blir det som regel tale om grovere gods, og dermed skulle utstyr for buesveising være å foretrekke. På den andre siden dekker gass-sveising andre områder, som i høyeste grad kan bli ak­ tuelle på en gård. Vil en varme opp deler som skal bøyes eller rettes, kan dette utmerket gjøres med en gassflamme. Har en kjøpt utstyr for buesveising, bør dette i så fall kom­ pletteres med en esse. Det innebærer at den delen som skal varmes opp må tas løs fra maskinen, noe en slipper om en nyt­ ter gassflamme. Da en som regel har liten bruk for essen, kan en nøye seg med en hånddrevet, flyttbar type (feltesse). Går en til anskaffelse av en slik, slipper en også å løse problemet med skorstein. En annen ting som taler til fordel for gass-sveising, er at en ved skjæring av stål får et mye jevnere og penere snitt enn med de spesialelektrodene for skjæring som nyttes til elek­ trisk skjæring. 99

Verkstedets utrustning

Gass-sveiseapparat er for tiden det billigste i innkjøp, selv om det nok ogsa fins billige elektriske sveiseapparater av transformatortypen. Med disse småtransformatorene kan ikke sveises alle elektrodetyper, og bare små dimensjoner. En sveisetransformator må ha minst 60 V tomgangsspenning, helst 70 V, hvis den skal kunne brukes til alle elektrodetyper. Skal en komme med noe råd i dette vanskelige spørsmålet, vil en vel — hva selve sveisingen angar — ha mest nytte av et elektrisk sveiseapparat på en mellomstor gard. På en større gard kan det derimot være en fordel å anskaffe bade gass- og elektrisk sveiseapparat. Ulike typer av elektriske sveiseapparater Har en bestemt seg for et elektrisk sveiseanlegg, kan en velge mellom to typer — transformatorsveiseapparat og svei­ selikeretter. Transformatorapparatet er langt billigere og bør velges dersom elektrisitetsverket ikke legger hindringer i vei­ en for bruken av det. Det skjevbelaster nemlig nettet temme­ lig kraftig og kan virke forstyrrende på svake nett. Videre er det noe vanskeligere a sveise med vekselstrøm enn med like­ strøm, men denne forskjellen er slett ikke sa stor at en av den grunn ma ga hen og kjøpe en omformer.

Passende størrelse på sveiseutstyret Hvis en regner med å sveise f. eks. plogskjær, bør en an­ skaffe et aggregat pa minst 150 A. Ved kjøp av gass-sveiseapparat bør en velge et som sveiser opptil 10 mm, forsynt med standardutstyr med munnstykker fra 0 til 5 samt skjærbrenner for materialer opptil 50 mm godstykkelse. Arbeidsplass og utstyr Sveiseutstyret bør oppbevares pa et spesielt sted i verkste­ det, helst i nærheten av døren, slik at en lett kan dra sveise­ apparatet med seg utendørs og sveise maskiner og deler uten­ for verkstedet. En kan ha stor nytte av det bordet som er vist på fig. 3.11. Det kan være bra å ha et spesielt arbeidsbord med skrustikke, der en kan utføre sveisingen. Annet utstyr

100

Innredning og utstyr til landbruksverksted

som må anskaffes, er sveiseskjerm, slagghakke, hansker og stålbørste for buesveising samt briller, gasstenner og trådholder for gass-sveiseapparat, pluss et par skrutvinger. Husk brannfaren.

Innredning og utstyr til landbruksverksted

Størrelse, planløsning og innredning av et landbruksverk­ sted må drøftes nøye for hvert enkelt tilfelle. En må ta hen­ syn til hvor mange maskiner og hvor store maskiner det kan bli behov for å reparere og i den forbindelse hvor mange mann som skal ha arbeidsplass. Skal det være kombinert med bil­ verksted, må en på forhånd konferere med Statens bilsakkyn­ dige og med fylkets bilverkstedutvalg, slik at myndighetenes krav for godkjenning av bilverksteder kan oppfylles. Belig­ genheten i forhold til større sentrer spiller en rolle i den for­ stand at det har betydning for hvor stort lager av reserve­ deler og forbruksvarer en må sitte med. Et velutstyrt verk­ sted ma også ha et kontor, spiserom, vaskerom med toalett og dusj, men slike ting skal vi ikke komme inn på her. Nedenfor følger et forslag til utstyrsliste for et landbruks­ verksted. Den må oppfattes nærmest som minimum, selv om det nok er tatt med enkelte ting som en til nød kan greie seg uten, i hvert fall for en tid. Til tross for at det ellers i boka ikke er tatt med noe om reparasjon av motorer og traktorer, har vi funnet det riktig å ta med en liste over verktøy og ut­ styr for slikt arbeid. Derimot er det ikke tatt med noe forslag til størrelse eller planløsning for verkstedet. Interesserte kan fa råd ved henvendelse til landbruksmekanikerlinjen på yrkes­ skolene. Nord-Trøndelag landbruksselskap har utarbeidet al­ ternative planer, som en kan fa kjøpt ved henvendelse dit, adr. Steinkjer.

A. Verkstedmaskiner og større utstyr Arbeidsbenker, skrustikke og slipestein er omtalt under gårdsverksted. Endel av arbeidsbenken kan gjerne være jernbeslått. En av skrustikkene bør være en stangstikke. Denne er billig og talig og kan brukes ved sveising, varm oppretting, 101

Verkstedets iitrustning

smiing og annet arbeid hvor påkjenningen er stor. I et større verksted bør en ha to smergelskiver (dobbelte, med en fin og en grov skive på hver), f. eks. en for 200 mm—300 mm skiver, golvfast, og en for 100 mm skiver for sliping av bor og annet verktøy. Kompressoren bør ha kapasitet 250 1/min eller mer, og den må ha trykktank.

Tabell 3.01. Forskjellig verktøys luftforbruk i liter pr. minutt Ringpumping ...................................................... Renblåsingspistol..................................................... 100-200 Rensepistol for petroleum.................................... 170 Fjærsmøresprøyte ................................................. 100-200 Fettpresse.............................................................. 80-120 Pneumatisk hammer ............................................. 300-700 Sprøytemaling ......................................................... 100-300 Vaskesprøyte for vann .......................................... 120-450 Rotorslipemaskin..................................................... 600-800 Slipemaskin med slipekloss...................................... 200-300 Støvsuger ................................................................ 150-300 1 dreiebenk, l-iy2 m dreielengde, med gap, standard utstyr (kan gjerne kjøpes brukt) 1 kaldsag 1 platesaks for f. eks. 80 X 13 mm flatstål og 22 mm 0 1 hydraulisk presse, brukt eller selvlaget, 30-40 tonn 1 søylebormaskin for 25 mm bor 1 søylebormaskin for 15 mm bor (eventuelt) 1 dampspyleaggregat (eventuelt)

B. Løfte-, flytte- og oppstøttingsutstyr Det anbefales ofte kran montert på løpekatt i taket. Men en slik er stedsbundet, og en vil i regelen være bedre tjent med en hydraulisk kran eller en skrue- eller differensialtalje opphengt i en ca. 2,5 m høy bukk på solide trinser; løfteevne minst 1 tonn, gjerne 1,5 tonn. Videre må en ha én eller flere hydrauliske jekker (minst 3 t, helst 5 t eller mer), og helst en garasjejekk (min. 2 t). Støttebukker som nevnt under gårdsverksted.

102

Innredning og utstyr til landbruksverksted

C. Sveise- og loddeutstyr, esse m. m. 1 sveisetransformator for opptil 4 mm elektroder, eller større 1 gassveiseapparat for sveising av intil 15 mm godstykkelse, med skjærebrenner for intil 100 mm godstykkelse sveisebord, hansker, skjermer, briller, slagghammer, tenger etc. 1 esse med blåstvifte. Avtrekk må ordnes! 1 elektrisk loddebolt 400 W 1 elektrisk loddebolt 200 W 1 loddepistol D. Elektrisk håndverktøy 1 håndbormaskin for 15 mm bor, lavt omdreiningstall (eks. 500 o/min.) 1 håndbormaskin liten, pistolhåndtak, mer hurtiggående 1 vinkelslipemaskin 1 slipemaskin med fleksibel aksel (eventuelt). E. Rengjørings- og maleutstyr reduksjonsventil og vannutskiller til trykkluftanlegget 1 malesprøytepistol 1 vaskepistol med kopp billige koster og pensler vaskekar, et stort og flere små stålbørster, 2- og 4-rads stålsparkel skraper, flere størrelser og fasonger

F. Håndverktøy 1. Mutterverktøy, skrujern, tenger, hammere Hver mann bør ha minst følgende utstyr: skiftenøkler (karbon-stål) 6", 8", 12" stjernenøkler (krom-vanadium) 6 stk. 3/8" — 7/8" NF (SAE) og 100 mm — 25 mm fastnøkler (krom-vanadium) samme dim. som stjernenøkler skrutrekkere (krom-vanadium) 4-5 stk. forskj. størrelse, rette 103

Verkstedets utrustning

skrutrekkere 2-3 stk, vinkel 1 kombinasjonstang 6V2" (karbonstål) 1 spisstang 6" el. 7" (karbonstål) 1 skrå avbiter 7" for pianotråd (karbonstål) 1 vannpumpetang 8" (krom-vanadium) 1 pennhammer 2-3 hg 1 kulehammer 2-3 hg 1 plast-, (kopper- eller hardgummi-) klubbe 3-4 cm tverrmål Verkstedet bør dessuten ha minst ett sett av følgende: skiftenøkler 10", 15" og 18" stjernenøkler opptil IV2" NF fra 5 mm til 32 mm evt. et sett BSF pipenøkler %" — iy2" i skrin med kort og lang forlengelse, skralle, vinne, universalledd, T-håndtak og leddhåndtak (y2" firkant) pipenøkler 5 mm — 32 mm, skrin med håndtak som ovenfor evt. pipenøkler %" firkant og/eller %" firkant for grovere arbeid 1 momenthåndtak 250 fotpund ventilnøkler magnetnøkler nøkler for innvendig 6-kant: 8-10 stk. tommedim. do. do.: metrisk Phillips-trekkere: 5 stk rette do.: 2-3 stk. vinkel 1 sett (4 stk.) seegerring-tenger (rette og bøyde kjefter for utvendig ring, 1 sett (4 stk.) seegerring-tenger (rette og bøyde kjefter for innvendig ring) 1 spenntang, flat 2 spenntenger for sveising rørtenger, 3 stk., opptil IV2" muffe 1 pinneskruenøkkel 5/16"-5/8" 1 ventilfjærtang 1 bremsefjærtang 1 saksesplinttang 2 monteringstenger for stempelfjærer 1 sett skrutrekkere 104

Innredning og utstyr til landbruksverksted

Hammere: kule- og penn-, flere størrelser 2 hg — 1 kg smihammere: 2-3 stk. 5 hg — 2 kg slegger: 2-3 stk. 3 kg — 6 kg plast- (kopper- eller hardgummi-) klubber, flere størrelser 20-70 mm Ved kjøp av stjernenøkler og pipenøkler må en velge god kvalitet, tynnvegget, men en kan spare ca. 10 % ved a velge mattforniklet utførelse. Stjernenøkler med enkel eller dobbel bøy etter smak og be­ hag. 2. Demonteringsverktøy — Tvinger — (Skrustikker) 1 universal hjulavdrager 2-3 skiveavdragere forskj. størr., 2 eller 3 klør 1 sett foringsuttrekkere 1 sett kulelageruttrekere (lager montert i gods) 1 sett kulelageravtrekkere (lager montert på aksel) I alminnelighet vil skrutvinger være tilfredsstillende, men for større verksteder kan hydrauliske tvinger komme på tale. 3. Måleverktøy 1 mikrometer, utvendig, 0-100 mm 1 mikrometer, innvendig 1 skyvelære pr. mann 1 tommestokk pr. mann 1 omdreiningsteller 1 sett gjengelære 1 sett bladsøker, tommer 1 do., mm 1 sett trådsøker

Smøreutstyr fettpresser med hevarm, og/eller trykkluftdrevne oljekanner

5. Bor, gjengeverktøy, filer m. m. spiralbor, alle størrelser fra 2 mm/3/32" til maksimal kapa­ sitet for bormaskin (HS) (0,1 mm sprang opptil 10 mm, 0,5 mm sprang fra 10 mm og opp) 105

Verkstedets utrustning

gjengesnitt og tapper: NF (SAE), metrisk, Whitworth; mu­ ligens rorgjenge. 1 sett brotsjer 5/16" — 5/4" 1 tangfil til pussing av foringer 1 baufil pr. mann baufilblad, 18, 24 og 32 tenner pr. tomme (karbon-stal el. HS) filer: 10" og 12"; flate, halvrunde og runde; forfil, slett og fin 1 sett nøkkelfiler (stiftfiler) meisler dorer: rette, trappe-, koniske brekkjern, spett

6. Utstyr for traktorreparasjoner (tillegg til det som er nevnt ovenfor) 1 ventilslipemaskin 1 ventilseteslipemaskin og/eller 1 sett ventilsetefreser 15/ 30°, 45°, 60°, 75°; m/styringer 1 tennpluggprøver m/sandblåseapparat 1 kondensatorprøver 1 ladelikeretter 1 batterivoltmeter 1 syremaler 1 frostvæskemåler 1 glimlampe, beste kvalitet 1 prøvelampe 1 sporskraper for stempelfjærer 1 sylindermåleur 1 kompresjonsmåler, forgassermotor 1 kompresjonsmåler, dieselmotor 1 vakuummeter (evt. kombinert med kompresjonsmåler) 1 dyseprøveapparat 1 dyserenseutstyr 1 slitekantfjerner 1 råderetter 2-3 sugekopper for ventilsliping stålbørster til sotpussing av topplokk og ventilstyringer (ro­ terende, monteres i drill) tennpluggnøkler dekkspaker 1 stempelfjærmansjett 106

Innredning og utstyr til landbruksverksted

7. Diverse vaskekar, evt. dampspyleaggregat 1 pakningsskjærer 1 sett hullpiper 3 mm — 25 mm 1 hulltang 1 saks 1 blikksaks, rett 1 blikksaks, fasongsaks 1 verktøy for montering av smørenipler 1 universalverktøy for pussing av slangeventiler 1 lufttrykkmåler som tåler CaCl2 og som er pålitelig og ro­ bust 1 stikkpasser 1 fotpasser 1 krumpasser 1 vaterpass 1 anslagsvinkel 1 turteller Trebearbeidingsverktøy 1 snekkerhammer; 1 høvel; 1 stikksag; 1 buesag; 1 øks; 2 hoggjern, (å" og iy2" brede; 1 borvinne med bor fra 34" til 1"; 1 vinkelhake; 1 stillbar vinkel (smygvinkel); 2 skrutvinger; 1 rasp. Reng jøringsverktøy Se utstyr til kompressor. Dessuten anskaffes stålbørster, vaskekoster og sparkler.

Smøreutstyr 1 hevstangspresse med rør og vridbar, hydraulisk kopling komplettert med en slange (45 cm lang); 1 påfyllingspumpe; 107

Verkstedets utrustning

1 1 2 3 1

nippelverktøy; f jærsmøresprøyte; smørekanner; målekanner, 5, 2 og 1 liters; oljepumpe.

Elektrisk utstyr 2 håndlamper med 5 m ledning; 1 skjøteledning, (10 m). 3 . Håndverktøy som bør følge traktoren Har en flere traktorkjørere på gården, bør hver av dem ha sitt eget verktøy i kassen på traktoren, slik at de kan klare enklere reparasjoner uten å måtte kjøre hjem til gården. Det

Fig. 3.12. Verktøy på en traktor kjøpt i 1961h Med slikt utstyr mister en snart lysten til reparasjonsarbeid.

Fig. 3.13. Slik bør verktøykassen være utstyrt. T r akt ork j ører en skal kunne foreta enklere reparasjoner uten å måtte kjøre hjem til gården. Noen skruer, muttere, splinter og stoppskiver av de vanligste dimen­ sjonene bør også finnes.

108

Innredning og utstyr til landbruksverksted

verktøyet som fins i kassen ved kjøp av ny traktor eller mas­ kin, er som regel ikke mye å skryte av. På dette området far vi hape på en forbedring fra maskinfabrikantenes side. Fig. 3.12 viser det verktøyet som har lig­ get i kassen pa en ny traktor.

Forslag til utstyr i en verktøykasse på en traktor (fig. 3.13) 1 god fettpresse 3 skiftenøkler 6", 10" og 15" 2 skrutrekkere med 150 og 300 mm lange blad 1 større hammer, vekt 500 g 1 hovtang 10" 1 vannpumpetang 8" 1 meisel 1 liten dor og 1 styredor 1 lite brekkjern 1 tommestokk.

Et slikt verktøysett bør også følge en skurtresker eller an­ nen større maskin.

Fig. 3.11}. Kaldsag.

109

Fig. 3.15. En garasjejekk (garasjedonkraft) kan en ha stor nytte av.

Fig. 3.16. En hydraulisk presse er meget anvendelig ved visse rettearbeider.

110

STØRRE VERKSTEDMASKINER

Boremaskiner og boring

Boremaskiner og boring De boremaskiner som kan være aktuelle på en gård er hånd­ boremaskin (fig. 4.01) og søyleboremaskin (fig. 4.02), den siste imidlertid bare på større gårder.

Håndboremaskin Håndboremaskinens størrelse bestemmes av den største til­ latte bordiameteren. Det fins mange forskjellige størrelser, og når en skal gå til anskaffelse, bør en nok passe seg for å ta en bormaskin som er for liten, selv om det gjelder en mind­ re gård. De hull som skal bores der, er som regel like store som på en større gård. En passende størrelse kan være en maskin for opptil 13 eller 16 mm bor. Til denne maskinen bør en anskaffe et stativ, slik at en også kan bore stasjonært. Boremaskinen skal ikke brukes med større bor enn chucken tillater! I så fall overbelastes den. Søyleboremaskin Søyleboremaskinen er en boremaskin som i moderne utfø­ relse tilfredsstiller store krav når det gjelder boringens kvali­ tet. Borspindelen drives av en elektrisk motor over en girkas­ se, som gjør det mulig med noen enkle håndgrep å skifte til forskjellige hastigheter. På enkelte typer er også matningen (borets framføring) motordrevet. Maskinen er også langt mer stø enn en håndboremaskin i stativ. Fastspenning av bor De mindre håndboremaskinene er som regel beregnet på bor med sylindrisk tange. Disse bor settes fast i en chuck, som er fast forent med spindelakselen. Chucken er vanlig111

Større verkstedmaskiner

Fig. lh01. Elektrisk håndboremaskin med benkestativ. Fig. 1/..02. Søyleboremaskin.

vis forsynt med tre spennbakker, som beveger seg likt nar hylsen dreies. Denne dreining kan skje for hand og — for visse chuckers vedkommende, «Jacobs chuck» — også ved hjelp av en spesiell nøkkel. Større bor er ofte forsynt med konisk tange, og forat disse skal passe, kreves en konisk utboring i borspindelen. Konusen er standardisert etter det amerikanske Morse-systemet med størrelsene 0-6. Ettersom bor av ulike dimensjoner ikke får samme størrelse på konusen, fins det såkalte overgang sliylser av standardiserte dimensjoner (fig. 4.03). Bor med konisk tange løsnes med en såkalt borkile, som drives inn i et avlangt hull som går inn til spindelens utbo­ ring. Også til søyleboremaskinen kan nyttes chucker for sy­ lindriske bor, og disse chucker er festet til borspindelen med en konisk tange. Bor og sliping av bor De bor som nyttes til sylindriske hull kalles spiralbor. De fins i to materialer, karbonstål (kullstoffstål) og hurtigstål (HS; high speed). Av disse har det siste slått helt igjennom 112

Boremaskiner og boring

Fig. ^.03.

med sylindrisk tange (øverst), bor med konisk tange (Morsekon) og overg ang shylse (nederst). Stamme Skjeer Bakslipt flate

2 spiss vinkel

* / Skjærelengde Føringskant

Boret sett fra spissen

Tange

Fig. 4.04. Borets deler og dets sliping. A Betegnelser på et bor. B Spissvinkelen bør i bløtere stål og støpejern være 118 grader. Dette kontrol­ leres med en mal (slipelære). C Ved sliping av bor må en kontrollere at bakslipingen er ca. 12 grader og at tverrskjæret ligger riktig. D Et godt slipt bor skal skjære korketrekkerliknende spon ut av et stykke bløtt stål. 8. Reparasjoner

113

Større verkstedmaskiner

fordi det er karbonstålet helt overlegent når det gjelder arbeidsprestasjoner og varighet. Til normalt bruk skal en altså velge et hurtigstålbor. Sliping av bor Slipingen er meget viktig og må utføres med stor nøyak­ tighet og presisjon (fig. 4.04 A-D). Borspissvinkelen varierer for de forskjellige materialer, men for støpejern og vanlig maskinstål skal den være 118°. Ved sliping for hånd bør en alltid nytte en slipelære, som er et billig hjelpemiddel. Det er bare de to rette eggene, skjærene, i enden av boret som utfører det egentlige skjærearbeidet. Slipelæren er gra­ dert i mm, og med den kan en kontrollere at de to skjærene blir like lange og får samme vinkel. Har en et skjevslipt bor, blir hullet større enn borets diameter. Klaringsvinkelen bak skjæret målt i periferien er vanligvis 12-15°, men også den varierer med materialet som skal bores. Regelen er at jo har­ dere materiale som skal bores, desto mindre klaringsvinkel og omvendt. Som eksempel kan nevnes at hvis en arbeider

Tabell 4.01. Tabell over borhastighet, kjølemidler samt spissvinkel. Materiale

Omdr.tall pr. min. *

Lettmetall, mes­ sing, bronse Støpejern

1000-3000 500-1000

Bløtt stål (0,2 % karbon) 500-1000 Middels hardt stal (0,5 % karbon) 500-1000 Hardt stål (1,0 % karbon) 300- 600 Rustfritt stål 150- 300 1500-3000 Tre

Kjølemiddel

Spissvinkel

Boremulsjon Tørt, ev. boremulsjon Tørt, ev. boremulsjon

120 -140°

118°

Boremulsjon

118°

Boremulsjon Boremulsjon Tørt

120 -140° 120 -140° 60°

118°

* De lavere tallene gjelder 20 mm, de høyere 10 mm bor. Et 20 mm bor får dobbelt så stor periferihastighet som et 10 mm bor ved samme omdreningstall på maskinen.

114

Boremaskiner og boring

med et svært hardt materiale som krever en spissvinkel på ca. 150°, skal klaringsvinkelen være bare 5-7°. Legg merke til at et trebor har liten spissvinkel og forholdsvis stor kla­ ringsvinkel. Grovslipingen utføres i periferien av slipeskiven og finslipingen på siden av den. Det kreves lang trening før en har lært å slipe et bor riktig. Det beste er å ha stillbart anlegg med vinkelgradering. Når borene er slipt og kontrollert, bør skjæret brynes forat det skal bli hvassere. Boringen Før boringen skal en slå et kraftig slag med en kjørner for å markere sentrum. Boret mates ned et lite stykke, hvoretter det løftes så en kan kontrollere at hullet kommer der det skal være. Er forsenkningen kommet skjevt, retter en på dette med en meisel. Et spor meisles den veien en ønsker boret skal flytte seg. Denne kontrollen og opprettingen må foretas før boret har «skjært seg fullt», altså før hullet har fått full dia­ meter. Når en skal bore større hull, lønner det seg å bore med et mindre bor først. Det letter styringen. Det lille boret be­ høver ikke være større enn det store borets kjernediameter. Pass alltid på at boret sentrerer godt, ikke kaster, og at det sitter forsvarlig fast i chucken! Det er svært viktig at hvert bor har riktig hastighet. Er hastigheten for stor, kan en lett ødelegge herdselen i boret. Ved for lav hastighet kan boret knekke. Bor av karbonstål tåler ikke så stor hastighet og matning som hurtigstålbor. Vær oppmerksom på at ved for hardt trykk er et bor tilbøye­ lig til å dra seg, især hvis det er langt. Rikelig tilførsel av kjølemiddel er svært viktig. Foruten å kjøle vil et kjølemiddel nemlig også bidra effektivt til å lede bort spon. Det er mange ulike slag av væsker som nyttes som kjølemiddel. Når det dreier seg om støpejern og vanlig stål, nyttes som regel såpevann eller emulsjon. En vanlig blanding er 10 % emulgerolje og 90 % vann, som gir en melkeliknende oppløsning. Den er svært effektiv. En annen oppskrift på hjemmelaget kjolevæske er følgende:

Emulgerolje .......................................................... Na NO2 (natriumnitritt) ........................................

2 % 0,125 %

115

Større verkstedmaskiner

H3BO3 (borsyre) ................................................... 0,125 % Vann ...................................................................... 97,75 % Pris: ca. et par øre literen. Borolje fås kjøpt ferdig eller til blanding med vann. Bruk helst ikke smøreolje. Etter sin natur vil den nemlig legge seg mellom arbeidsstykket og boret og hindre eggene i arbeidet. Når en har boret hull i jern og metall, bør en alltid forsenke, slik at en får fjernet de skarpe gradene i kanten av hullet. Dette gjøres for å få bedre passning og penere resultat o£r for å unngå skader.

Forholdsregler for å hindre ulykker og skader Når en borer gjennomgående hull, skal en ha et underlag under arbeidsstykket for å hindre at boret trenger ned i arbeidsbenken. Fest arbeidsstykket så solid som mulig, helst i en skrustikke. Har en slurvet med dette, kan det lett skje en ulykke hvis arbeidsstykket rives med i borets rotasjon og boret knekker. Vær spesielt varsom ved boring i tynne pla­ ter. Nytt filklo eller en egnet tang til å holde fast arbeidsstyk­ ket og mat svært langsomt akkurat i det øyeblikk boret går igjennom. Skal en bore i en ujevn flate, bør den først meisles eller slipes så den blir nesten plan. Sa merker en av med et kjørnerslag hvor hullet skal være. Mat forsiktig til å begynne med. Forsiktig bør en også være når en nytter små bor, da en ofte ikke kjenner hvordan de arbeider.

116

SUpemaskiner («smergelskiver»)

Oppbevaring av bor Det er meget viktig å oppbevare borene forsvarlig. En kan få kjøpt spesielle stativ, hvor hvert bor har sin plass. Et borstativ kan en også selv lage uten store vanskeligheter (fig. 4.05).

Slipemaskiner («Smergelskiver»)

Benkeslipemaskin Fig. 4.06 viser en vanlig benkeslipemaskin, som kan egne seg bra i et gårdsverksted. Den drives av en elektrisk motor, og slipeskivene sitter direkte pa hver sin ende av motorakselen. Motorakselen løper i kulelagre, som er forsynt med pak­ ninger for å stenge ute slipestøvet. Størrelsen på maskinen angis med hvor store slipeskiver en kan nytte. Det er viktig å feste maskinen forsvarlig, så den vibrerer minst mulig når den brukes. For å kunne avkjøle det verktøy­ et som slipes, bør en ha vann innen rekkevidde. Forholdsregler for å unngå uhell Foran hver skive sitter det en stillbar slipestøtte. Den skal ubetinget innstilles slik at det er bare noen milimeters kla­ ring til skiven. Er avstanden for stor, kan det en sliper sette seg fast og skiven sprenges. Det er også fort gjort å få fin­ grene kraftig «barbert». Rundt skiven sitter de nødvendige og foreskrevne sprengbeskyttere, som verner den som sliper der­ som skiven skulle sprenges. Disse beskytterne må ikke fjer­ nes! Foran skivene bør det være montert verneglass. Finnes ikke dette, skal sliperen absolutt bruke vernebriller. Slipemaskin med bøyelig aksel En flyttbar slipemaskin med bøyelig aksel (fig. 4.07) kan en ha god bruk for på en større gård. Med den kan en få slipt på steder der det er umulig å komme til med en vanlig slipe­ maskin. Heller ikke behøver en å demontere den maskinde­ len som skal slipes. Til en slik slipemaskin er det også diverse tilleggsutstyr å få, som stålbørste, polerskive og pusseskive. 117

Større verkstedmaskiner

Fig.

06. Benke slip emaskin med verneglass.

Vinkelslipemaskin Denne kan brukes til sliping og kapping. Det brukes flek­ sible skiver av forskjellig tykkelse og type til de forskjellige materialer og arbeidsoperasjoner. Vinkelsliperen kan even­ tuelt kjøpes istedenfor maskin med bøyelig aksel. Se fig. 4.08. Slipeskivene På en slipemaskin er det naturligvis slipeskivene som gjør arbeidet. En slipeskive består av et stort antall slipekorn, som holdes sammen av et bindemiddel. Slipekornene kan besta av forskjellige harde stoffer; de vanligste er aluminiumoksyd («smergel») og silisiumkarbid. Aluminiumoksyd, som har firmabetegnelsene Alundum, Alumo, Aloxite m. fl., nyttes først og fremst til sliping av materialer med stor strekkfasthet, f. eks. stål, adusergods, hard bronse. Silisiumkarbid, med firmabetegnelsene Carborundum, Sicto, Crystolon, nyttes først og fremst til sliping av materialer med liten strekkfasthet, f. eks. støpejern, bløt bronse, glass, por­ selen, kopper, messing, ikke metalliske materialer samt hardmetall. Diamantskiver nyttes til sliping av hardmetall. De faller betraktelig dyrere enn andre slipeskiver.

Kornstørrelse En kan få skiver med forskjellig kornstørrelse, og denne angis i nummer fra 6 (groveste) til 600 (fineste). Grove korn 118

Slipemaskiner («smergelskiver»)

Fig. 4-07. Slipemaskin med bøyelig aksel.

Fig. 4.O8. Vinkelslipemaskin.

119

Større verkstedmaskiner

nyttes til kraftig sliping, til bløte eller seige materialer og ved store kontaktflater. Fine korn nyttes ved sliping av harde og sprø materialer, ved liten kontaktflate og når en ønsker en fin slipeflate. Hardhetsgraden Hardhetsgraden angir styrken bindemiddelet holder fast slipemiddelet med. Den angis med bokstavbetegnelser fra D (bløt) til Y (hard). Harde skiver nyttes ved sliping av bløte materialer og ved små kontaktflater. Bløte skiver nyttes når forholdene er omvendt. OBS! Denne hardhetsgraden har ikke noe med hardheten hos slipekornene a gjøre.

Bindemiddelet Bindemiddelet har også stor betydning for skivens egen­ skaper. De vanligste bindemiddelene er keramikk, bakelitt (fenoplast), sjellakk og silikat. Gummi forekommer også.

Keramikk er det vanligste bindemiddelet. Periferihastigheten må ikke overstige 28 m/s ved sliping på frihånd. Periferihastigheten beregnes etter denne formelen: Skivens diameter i meter X X omdreiningstallet på akselen i omdr./sek. Da finner en periferihastigheten i meter pr. sekund.

Bakelitt (fenoplast) nyttes ved store hastigheter. Den må nyttes til slike maskiner som har høyere turtall og til arbei­ der hvor en vil ha kraftig sliping ved å holde stor periferihastighet. Opptil 45 m/s ved sliping på frihånd. Sjellakk nyttes til sliping av arbeidsstykker som lett ut­ settes for anløpning. Sjellakk gir meget fine flater (polerende virkning). Dette bindemidlet mykner ved stor varme. Perife­ rihastigheten er som for bakelitt.

Silikafbindemidler foretrekkes når en vil ha skiven kaldtskjærende, dvs. når en vil unngå anløpning. Disse bindemidlene nyttes til sliping av kniver og skarpe egger. Periferi­ hastigheten er som for keramikk. 120

Slipemaskiner («smergelskiver» )

Strukturen Strukturen angir tettheten av slipekorn i skiven. Åpen struktur (stor kornspredning) nyttes til bløte og seige materi­ aler, ved store kontaktflater og kraftig sliping. Når forhol­ dene er omvendt, nyttes middels struktur eller tett struktur. Strukturen angis med tallsymboler fra 1 (tett) til 15 (glis­ sen).

Valg av slipeskive Er skiven for hard, blir de slitte kornene sittende for lenge på den så skiven får et belegg eller blir glatt. Er skiven derimot for bløt, løsner kornene for raskt, slik at slitasjen blir unødvendig stor. Belegg på skiven kan en også få dersom skiven er for finkornet, dersom den har for tett struktur, for liten periferihastighet eller for dårlig matning. Da skivene vi vil anbefale til bruk på et gårdsverksted er følgende: For karbonstål: aluminiumoksydskive keramisk bundet med kornstørrelse 46, hardhetsgrad M, middels struktur 4-5. Vil en dessuten ha en grovere skive, kan det anbefales en keramisk bundet aluminiumoksydskive med kornstørrelse 30, hardhets­ grad Q, struktur 5. Skjerping av en slipeskive Til dette nyttes en skiveavretter (fig. 4.09). Denne består av en holder med en kort aksel. På akselen sitter det et antall trisser av herdet spesialstål. Under skjerpingen holdes skaftet mot slipestøtten, så det ikke blir for store vibrasjoner. En bør ikke holde på lenger enn til skiven er blitt helt plan. Nytt verneglass eller vernebriller!

Fig. Jf-09. Slipeskiveavretter.

121

Større verkstedmaskiner

Slipeskivene er til en viss grad selvskjerpende, og en bør passe på ikke å mate for dårlig under slipingen, for da blir selvskjerpingen dårlig. En annen måte å forme slipeskiver på er å nytte såkalte gammabryner. Disse inneholder silisiumkarbid. De er som re­ gel grønne, og ofte runde av form. Diamantstift er også meget bra, men dyr i innkjøp. Montering av slipeskive Slipeskiven festes til arbeidsspindelen ved hjelp av flen­ ser. Mellom flensene bør det legges et mellomlegg av papp eller hard gummi, ca. 1 mm tykt (fig. 4.11). Dette fordeler trykket fra festemutteren. Trekk ikke mutteren for hardt til. Slipeskivens sentrumshull skal være forsynt med blyinnlegg. Flensdiameteren bør være større enn halve skivediameteren og må ikke være mindre enn % av slipeskivens diameter. Etter hvert som skiven slites, kan en skifte ut flensene med mindre. Som regel klarer en seg med et sett på tre par flenser.

Horde slipekorn

Bindemiddel

Arbeidsstykke

Anlegg

A vSlipt moferiole * rest ov slipekorn og bindemiddel

Fig. Jh10. Sliping. De harde slipekornene er innleiret i et bløtere mate­ riale, bindemidlet. Fig. Fastsetting av slipeskiven. 1 Slipemaskinens aksel. 2 Slipeskivenes sentrumshull er forsynt med blyinnlegg. 3 Mellom flensene og slipeskiven skal det være et mellomlegg av papp eller hard gummi ca. 1 mm tykt. 4 Flensene skal skiftes etter hvert som skiven slites ned.

122

SMIVERKTØY OG SMIING

Smiing er en arbeidsmetode som mer og mer forsvinner fra gårdsverkstedene. En som skal reparere landbruksmaskiner, må imidlertid ha et visst kjennskap til smiing og det verktøy som nyttes.

Esse, ambolt og smiverktøy

Til oppvarming av arbeidsstykket nyttes en esse. Denne består av et essetrau, som kan være murt eller støpt. Essen kan være flyttbar og kalles da feltesse. I en smie står den fast ved veggen, og over den er det en røykhette som fører røyken til skorsteinen. For å gi luft til forbrenningen, er essen forsynt med en vifte. På en feltesse drives viften som regel med en fottrampe. Ambolt En ambolt er som oftest laget av stålstøpegods, eller den er smidd. Overdelen er varmebehandlet for å øke hardheten. Da kan den også bli litt skjør, og derfor bør en ikke slå direkte på kantene med en hammer. Overdelen (banen) er forsynt med et firkantet og et rundt hull, hvor en kan feste forskjellig verktøy, som hoggtann og senkesmiverktøy av forskjellige typer. Ytterendene på ambolten kalles horn, og som regel er det ene rundt og det andre firkantet. Ambolten plasseres som oftest på en kraftig trestubbe e. 1. forat slagene skal bli noe dempet.

123

Smiverktøy og smiing

Smihammere og slegger En smihammer (fig. 5.01) bør veie ca. 1 kg. Bakenden har en avrundet egg som kalles penn. Forsiden på hammerhodet er plant eller svakt buet og kalles bane. Det nyttes en rekke spesialhammere av forskjellig form, som f. eks. naglehammer, som nyttes til naglehoder og liknende ar­ beider. Videre har en setthammeren, som nyttes til å lage skarpe avsatser på et arbeidsstykke. Endelig planhammeren, som nyttes til å plane en smidd flate. Vil en smi med kraftige slag, må en nytte slegge, som vanligvis veier 5-7 kg.

Smitengene Disse er utført med lange skaft for å hindre at handtakene blir for varme. Videre er kjeftene utført på ulike mater for å passe til forskjellige former på materialet (fig. 5.02). En skal alltid passe på å bruke riktig tang, så en får skikkelig tak på arbeidsstykket nar en siden skal smi det, ellers kan det lett skje en ulykke. Bruk aldri andre tenger enn smi­ tenger til smiing! Gjør en det, kan kjeftene anløpes og tangen dermed ødelegges!

Smiing

Smiing er en arbeidsmetode som krever rutine og dyktig­ het. Noe av det kan en imidlertid lære nokså lett. Før en setter i gang, bør en være klar over hvor og hvordan en vil slå på arbeidsstykket, for en har begrenset tid til rådighet. En bør prøve å varme opp jernet sa få ganger som mulig under arbeidet. Smitemperatur Ved smiing varmer en som regel karbonfattig (kullfattig) stål til hvitvarme (1300°). Nar det gjelder karbonrikt stal, må en varme opp dette til lavere temperatur (gul farge, 1000°). I begge tilfelle kan en holde på å smi inntil stålet får kirsebærrød farge (750°). Gjelder det legert stål, må en nøye 124

Smiing

Fig. 5.01. Smihammer og slegge (øverst). En billig ambolt kan lages av et stykke jerbaneskinne, som spisses i endene (nederste bilde).

Fig. 5.02. Forskjellig utførelse av kjeftene på smitenger.

125

Smiverktøy og smiing

følge fabrikantens anvisning med hensyn til smitemperaturen, men ofte ligger smiområdet mellom hvit (1200°) og gul (1000°). For å rette en gjenstand, klarer det seg med mørkrød farge, ca. 650°. Ved bøying, vridning, kapping og når en skal lage hull, må en varme opp til lyserød farge, ca. 900°. Fremgangsmåte ved smiing

Tenning av essen Rak essen ren ’. Sett fyr på en oljetrukket fille og legg den i essen! Sett på svak trekk og dekk til med litt kull! Øk gradvis trekken og dekk med mer kull! Plassering av arbeidsstykket «Pakk arbeidsstykket godt inn i glørne! Det må ikke ligge for nær munnstykket, for da er det fare for oksydering, men heller ikke for langt unna, for da går oppvarmingen for lang­ somt. Etterat stålet har oppnådd den høyeste tillatte smitemperatur, må en straks ta det ut av essen og bearbeide det. Hvis ikke, kan stålet bli overhetet, og da blir det sprøtt. Skulle uhellet være ute, kan en imidlertid få et slikt stål i smibar stand igjen ved at en gjentatt ganger varmer det opp til smitemperatur og lar det avkjøles i stille luft. Blir stålet liggende altfor lenge i varmen, forbrennes det. Det spruter da gnister fra det. Forbrent stål kan ikke brukes. Vil en holde fyr i essen når en ikke nytter den, kan en legge en trebit i og dekke den med kull. Trekken slås av. Trebiten blir da liggende og gløde, og en kan holde liv i var­ men nokså lenge.

Smimetoder Den vanligste smimetoden er strekking. Da slår en gjerne med hammerpennen slik det er vist på fig. 5.03. Deretter stil­ les arbeidsstykket på kant og presses sammen fra sidene. Slik fortsetter en vekselvis så lenge temperaturen tillater det eller inntil en har fått den ønskede form. Til slutt glattes ujevnheter ut med banen.

126

Fremgangsmåte ved smiing

Fig. 5.03. Strekking. En strekker, som venstre bilde viser, med hammerpennen, vender arbeidsstykket over på siden og jevner med banen (høyre bilde). Slik fortsettes inntil stykket har fått ønsket lengde.

Fig. 5.04. T. v.: Stuking. Fig. 5.05. T. h.: Stuking av en lengre gjenstand.

Fig. 5.06. Bøy rundstålet i enden. Fig. 5.07. Enden bøyes rundt. Fig. 5.08. Etterat rundstålet er bøyd i enden, slås det ned gjennom en lockplate, der en så kan få fram ønsket form på hodet. Fig. 5.09. Skruehodet finsmis.

5.10. Det er ofte aktuelt å smi ulike former av klammere og hemper m. m.

127

Smiverktøy og smiing

Fig. 5.11 og 5.12. En vanlig vinkelbøying kan foretas over kanten på ambolten.

Fig. 5.13. Det kan også lett gjøres i skrustikken. Bruk imidlertid ikke en støpt stikke, men en av smidd stål. Den tåler større påkjenning.

Stuking Ved stuking vil en oppnå en fortykkelse på arbeidsstykket, dvs. det stikk motsatte av strekking. Noe av det vanligste er utstuking av et skruehode. Skruen varmes opp til hvitvarme, plasseres på ambolten og så slår en som fig. 5.04 og 5.05 viser. Det går raskere om en bøyer inn skruen i enden og så banker inn bøyningen. Den endelige forming skjer i hullplaten (fig. 5.06-5.09). Hodet bør ikke stukes til mer enn det dobbelte av skruens tverrsnitt.

Fig. 5.1if. Først jevnes rundstålet i enden, hvoretter det bøyes lett over hornet. Så tverrbøyes rundstålet. Hvor en skal foreta denne bøyingen, avhenger av hvor stor kroken skal være. For en normal krok kan en regne med ca. 3 ganger krokens høyde.

128

Fremgangsmåte ved smiing

Vinkelsmiing Det er viktig å merke av hvor en vil ha bøyningen med et slag av en kjørner, meisel e. 1. Bøyningen skjer som fig. 5.10-5.12 viser. En skrustikke kan også nyttes, men dette forutsetter at en har en spesiell smi- eller sveiseskrustikke en ikke er redd for, ellers kan en anløpe kjevene og ødelegge skrustikken (fig. 5.13). Skal en lage flere småting med sam­ me utseende, lønner det seg å lage en mal eller enkel senke først.

Fig. 5.15. Deretter vendes stålet, og kroken formes rundt hornet til motsatt kant av tverrbøyingen. Grunnen til at en tverrbøyer rundstålet i motsatt retning av kroken, er at draglinjen skal komme midt i kroken.

Fig. 5.16. Sluttsmiing av kroken.

Fig. 5.17. For ytterligere å forsterke kroken, kan den påsveises, som bildet t. v. viser.

9. Reparasjoner

129

Smiverktøy og smiing

Bøyning Bøying av en krok skjer slik fig. 5.14-5.17 viser. Hull Ofte kan det forekomme at en trenger større hull enn en har bor til, f. eks. i en trekkbom eller et drag. Da borer en så stort hull som mulig, varmer deretter opp arbeidsstykket og utvider hullet med en dor slik fig. 5.18 viser.

Retting Retting kan skje enten i kald eller varm tilstand. Er det større deformeringer, må en varme opp. Et bøyd flatstål kan rettes ved at en strekker den forkortede kanten. Ved retting av flatstål, vinkelstål e. 1. som ikke kan demonteres, må en nytte to hammere. Den ene nyttes som mothold mens en slår med den andre (fig. 5.19). Det er alltid vanskelig å rette profilstål. Ved retting av et vinkelstål eller T-stål må en prøve å strekke den kanten som er blitt forkortet (fig. 5.20), og ved retting av et bøyd U-stål bør en legge under et jern av passende størrelse og rette mot dette. Et vridd vinkelstål kan en prøve å rette med et vrijern, slik fig. 5.21 viser. Aksler. Ved retting av en aksel må en først finne ut hvor mye akselen er krøkt og merke av med kritt hvor en skal slå. For å få rede på bøyningen, kan en — når det dreier seg om enklere aksler — legge dem i et rett, grovt vinkeljern eller rulle dem på en plan flate. Når det gjelder korte aksler, kan en også nytte en stor vinkelhake. Ved mer nøyaktige bestemmelser må en ha en dreiebenk. Aksler som arbeider med stor presisjon, bør en ikke rette ut selv. Når en retter ut en aksel, kan en enten rette mot am­ bolten eller bruke press. Det siste er best. En bør hele tiden følge retningen og slå forsiktig når akselen begynner å bli rett, så en ikke risikerer å bøye den over til den andre kan­ ten. Når en er ferdig med å rette, bør en fjerne slagmerkene. Rør kan ikke rettes ved at en slår på dem. I stedet bør en legge noe under på hver side av det bøyde stedet og så presse 130

Fremgangsmåte ved smiing

Fig. 5.18. Hullslagning med dor (skaftdor).

Fig. 5.19. Bruk alltid mothold ved rettingsarbeider! Fig. 5.20. Ved retting bør den forkortede kanten strekkes.

Fig. 5.21. Ved retting av spinklere vinkelstål kan en nytte et vrijern.

bøyningen ned (fig. 5.22). For å hindre at røret blir flat­ klemt ved retting eller bøying, kan en fylle det med sand og plugge endene. Plater. Skal en rette ut bulker i en plate, går det for seg pa den måten at en strekker bulkene med en kulehammer. Platen bør ligge på en retteplate. En begynner med lette slag i omkretsen av bulken og gar så rundt og utover, hele tiden med lette slag (fig. 5.23). 131

Smiverktøy og smiing

6 Fig. 5.22. Et bøyd rør bør helst presses rett. Slå ikke direkte med smihammeren! Bruk en eller annen form for underlag, helst formet som røret, på begge sider av bøyningen.

Fig. 5.23. Utretting av bulk på en plate. Begynn i utkanten av bulken og gå rundt den med lette slag utover mot platens kanter.

132

VEDLIKEHOLD OG / OPPBEVARING AV MASKINER 0

Hører De til dem som om våren lurer på hvor De satte fra Dem den eller den maskinen da De sist var ute og kjørte med den i fjor? De endrer kanskje syn på tingene når De får høre hva det kan koste å la en maskin stå ute vinteren over i regn og blåst uten rengjøring og smøring. Forsømt vedlikehold koster mange penger

De summene som vil bli nevnt her, er tatt rett fra regninger som gardbrukere har måttet betale fordi de har latt redskap stå ute om vinteren uten rengjøring, smøring og oljing og fordi de har vært nødt til å tilkalle en montør fra et maskinfirma for a sette redskapen i orden.

Eksempel — plog Eksempelet gjelder en toskjærs bæreplog. Her var begge veltefjølene blitt så alvorlig angrepet av gravrust at de ikke var noe tess mer og måtte byttes. Ettersom veltefjølene alle­ rede var halvslitt, setter vi bare opp halve utgiften for deres vedkommende. Videre var lagrene i skiveristlene ødelagt, og bøssingen i dybdehjulet måtte skiftes. Steinutløsermekanismen hadde rustet fast.

2 stk. veltefjøler (halvslitt) ................................ kr. 120,— 1 stk. glidelager i dybdehjul................................. » 8,— 2 stk. kulelager i skiveristler ............................. » 50,— Arbeidstid: 6 timer å 7,50 kr................................. » 45,— Sum kr. 223,— 133

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

Fig. 6.01. Her blir det kostbare reparasjoner når maskinene skal tas i bruk.

Hadde denne gårdbrukeren i stedet tatt seg tid til et skikkelig ettersyn av maskinene før vinteren, ville dette kostet ham omtrent følgende: Arbeidstid 2 timer å 5,50 kr................................. kr. 11,00 Fett og olje ............................................................ » 2,50 Sum kr. 13,50 Hvilket annet arbeid på gården ville gitt så mye igjen for de to timene som gikk med til ettersyn av plogen? Tal­ lene er, som før nevnt, hentet «fra virkeligheten», men de gjelder selvfølgelig ikke uansett omstendighetene. I visse tilfelle kan en slippe billigere fra det om en har vanskjøttet redskapen. Andre ganger kan det derimot bli enda dyrere enn i eksemplene. Tendensen er likevel ikke til å ta feil av. Ordentlig ettersyn av maskinparken er noe av det mest lønn­ somme innen landbruket! Vedlikehold — et krav

Med en viss rett kan en si at i Norge har mekaniseringen vokst gårdbrukerne over hodet. Store summer investeres i maskiner og redskap, men i de fleste tilfelle bryr en seg mindre om vedlikeholdet. Instruksjonsboken blir stukket unna i en skuff og senere ikke tatt fram. 134

Hva innebærer forsvarlig vedlikehold

Den som ikke vil rette seg etter de krav som stilles til et riktig maskinvedlikehold, må selvfølgelig ta de økonomiske konsekvenser. Det klages mye over at det er så høye lønninger i jordbruket i dag. På den andre siden er en klar over at det ved mekanisering er mulig å minske lønnsutgiftene. Men hva tjener det til å mekanisere dersom vanskjøtsel av redskapen påfører en utgifter som kanskje er langt større enn det en sparer inn på lønninger? Her må det en omvur­ dering til! Før i tiden, da en hadde enkle, robuste maskiner uten kostbare deler, ble vedlikehold og ettersyn utsatt til en hadde en ledig stund, men i dag er nettopp dette noe av det viktigste. Det må rett og slett ikke forsømmes!

Hva innebærer forsvarlig vedlikehold?

Et ordentlig vedlikehold krever at en, når sesongen er slutt, gjør maskinene grundig rene. Så skal de rustvernoljes, og endelig smøres lagre, kjeder, koplinger, aksler og andre vitale deler. Etter smøring og oljing kjøres maski­ nen noen minutter så fettet får trenge ordentlig inn. Alle fjærer og kileremmer slakkes. Deretter tar en av kjedene og legger dem i olje. Så kjøres maskinen til oppbevarings­ stedet. Bukker settes under, så hjulene avlastes. Duker og remmer plukkes av, gjøres rene og henges opp. Smatrekoplinger skilles og oljes. Slik får maskinen stå, inntil det egentlige vinterettersynet kan begynne. En bør skrive opp de feil og skader en oppdager under rengjøringen. Gjør en det, unngår en å glemme at f. eks. et lager er ødelagt, at spaker og hendler går tungt osv. Den slags kan føre til leie driftsavbrudd i den følgende sesong.

Rengjøring av maskiner

Hjelpemidler for grundig rengjøring Hvilke hjelpemidler som bør anskaffes, avhenger i første rekke av så vel gårdens som maskinparkens størrelse. På en mindre gård kan en selvfølgelig spyle med vann med 135

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

normalt vannledningstrykk og så børste av maskinen, men dette er en tidkrevende metode. En raskere og likevel billig og utmerket metode er å nytte en vanlig brannsprøyte. Med denne kan en komme opp i et trykk på ca. 7-10 kp/cm2. Husk å sette brannsprøyta på plass etter bruken!

Ugrassprøyte På en middels stor gård fins det gjerne en ugrassprøyte, og er den tilhørende pumpen forsynt med en spesiell slange, egner den seg utmerket som rengjøringssprøyte. Slike pum­ per gir et trykk på opptil 15 kp/cm2. Har en ikke ugras­ sprøyte, kan en nytte en elektrisk drevet sprøyte som er spesielt beregnet pa rengjøring. En frukttresprøyte er enda bedre. Den gir trykk på 40-50 kp/cm2. Vannpistol Et annet middel for mellomstore gårder er en vannspistol, som sammen med en kompressor kan gi ganske god renseeffekt ved at vannet kommer opp i et forholdsvis høyt trykk.

Fig. 6.02. Et dampspyleapparat er særlig egnet til å fjerne oljeholdig skitt. Det kan tilsettes vaskemiddel (såpe) til dampstrålen. Ved ufor­ siktig bruk kan lakk og elektrisk utstyr m. m. ta skade. Apparatet fyres med petroleum fra egen tank. Vanntilførsel og elektrisk strøm må koples til.

136

Rengjøring av maskiner

Fig, 6.03, Vaskepistol.

Aggregat for dampvasking For maskinstas joner, landbruksverksteder og svært store gårder kan et aggregat for dampvasking egne seg (fig. 6.02). Dette er imidlertid meget dyrt i anskaffelse og krever jevnt bruk hele året om det skal lønne seg. Den største fordelen lig­ ger i at det bedre enn høyt-trykkssprøytene løser opp olje og andre forurensninger. Til vanlig rengjøring er en høyttrykkssprøyte å foretrekke. Dampvaskesprøytene har også en tilbøyelighet til å skade fargen på maskinene, og de blir dess­ uten dyre i drift. Nytter en f. eks. natronlut som tilsetningsmiddel, bør en ha på seg verneklær.

Vaskepistol Rengjøring av deler som er fulle av olje skjer enklest med en vaskepistol (fig. 6.03) som er beregnet på å monteres til kompressoren. Vaskemidlet er white spirit, eventuelt tilsatt spesielle, fettløsende midler. Ved rengjøring av spesielt støvete ting og ved f. eks. inn­ vendig rengjøring av visse maskiner, kan en med fordel nytte blåsepistol, men vaskepistolen kan godt brukes, når koppen er tømt. 137

Smøreutstyr

Når en har gjort unna rengjøringen, må en straks smøre maskinene på samtlige smørepunkter for derved å fjerne alt vann og all skitt. Rengjøring uten etterfølgende smøring og oljing er verdiløs og rent ut sagt skadelig for maskinene. Til smøring nyttes enten olje eller fett. Til oljesmøring kan nyttes oljekanner. Velg helst oljekanner med pumpe, og gjerne med bøyelig rør, slik at vanskelig tilgjengelige steder også kan bli smurt. Når det gjelder fettsmøring, nyttes na i alminnelighet fettpresser som presser fettet inn i spesielle nipler. På endel eldre maskiner fins det fremdeles såkalte staufferkopper.

Smørenipler Smøreniplene kan være av forskjellig utførelse, noe som fremgår av fig. 6.05, og de forskjellige hovedtypene krever forskjellige fettpressetyper. Til nipler som har runde hoder

Fig. 6.0Jf. Smøreutstyr. Hevarmsfettpresse med bøyelig rør, hydraulisk munnstykke og fettpatroner. To oljekanner, den største med bøyelig rør, begge med pumpe. Oljemål og trakt.

138

Smøreutstyr

Fig. 6.05. Bildet øverst viser en hydraulisk nippel gjennomskåret. Kulen må tette mot sitt sete, ellers presses smørefettet ut igjen. T. v. på mid­ terste bilde vises forskjellige typer av hydrauliske nipler. T. h. på samme bilde ser en forskjellige utførelser av nipler med runde hoder. De til venstre kalles irmslagsnipler, de øvrige er gjenget. Nederste bilde viser fra v. traktorsmørenippel (for store smøremengder) med tilsvarende pressemunnstykke, traktformet nippel og bajonettnippel med kopling.

passer bare pistolfettpresser. Til den andre typen av nipler, såkalte hydrauliske nipler, er hevarmspressen best egnet, men pistoltypen kan godt nyttes også til disse. Utviklin­ gen går mer og mer i retning av hydrauliske nipler, og de runde forsvinner. Kjøper en en spesiell tilleggsdel, kan en imidlertid også nytte hevstangspresser til de runde niplene. Har en en presse med fleksibel slange, får en da visse van­ skeligheter med smøringen. For øvrig er det en stor for­ del å ha fleksibel slange.

Bytte av nipler Når en smører, må en passe godt på at nippelen virkelig slipper fett igjennom. Hvis ikke, må en omgående skifte ut 139

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

nippelen! En bør alltid sette inn hydrauliske nipler, selv om niplene før har vært av en annen type. Når en skal skifte ut nippel, bør en vite at nipler kan festes på forskjellige måter, f. eks. som innslagsnipler ; disse slås ned i hullet med et spesielt innslagsverktøy. Så har en gjengede nipler, som skrus i et gjenget hull. Det kan være vanskelig å skifte ut en innslagsnippel. Først prøver en ved å banke med en meisel, så forsøker en med hovtang. Brekkes nippelen, kan en bruke en skrueuttrekker. Som siste utvei kan den bores ut. Som regel er det lett å skifte ut de gjengede niplene, men arbeidet går betraktelig lettere med såkalt nippelverktøy. Det er vist på fig. 6.06. Dette spesialverktøyet har fatning til forskjel­ lige størrelser av nipler, skrueuttrekker og gjengetapp. Innslagsniplene forekommer vanligvis i dimensjonene 6 og 8 mm. De iskrudde niplene kan forekomme i forskjellige gjengetyper og dimensjoner. De vanligste gjengene på svenske, engelske og amerikanske landbruksmaskiner er Ys" PTFgjenger (amerikansk konisk rørgjenge) og Yi" SAE-gjenger. På tyske maskiner nyttes som regel millimetergjenger i dimensjonene 6, 8 og 10 mm. Vanlig gjengestigning er 1 mm. Fettpresser

Som det allerede har vært nevnt, forekommer det forskjel­ lige typer av fettpresser — pistolfettpresse, hevarmspresse og trykkluftpresse. Pistolfettpresse Den virker på den måten som er vist på fig 6.07. Det tryk­ ket en kan oppnå med en slik sprøyte ligger omkring 150200 kp/cm2.

Fig. 6.06. Nippelverktøy med skrueuttrekker og gjengetapp samt fat­ ning for de vanligste nippeldimensjonene.

140

Fettpresser A

Fig. 6.07. Pistolfettpresse gjennomskåret: a beholder for fett, b la/vtrykksstempel, c fjær, d høytrykksstempel, e trykkrør, f munnstykke med kuleventil. B Munnstykke for hydraulisk nippel.

Hevarmspresse Med denne sprøyten kommer en opp i et trykk på 400— 500 kp/cm2. Den er, som før nevnt, laget spesielt for hydrau­ liske nipler. Hevarmspressen har et såkalt hydraulisk munn­ stykke med innebygde gripeklør. Disse låser nippelen; jo høyere trykk, desto fastere. Disse munnstykkene bør settes på og tas av fra siden av nippelen. En skal vri dem av og ikke dra rett ut, for da låser det seg hardere jo kraftigere en drar. Trykkluftpresse Også trykkluftpressen gjør godt arbeid og er kanskje noe mer letthåndterlig enn en hevarmspresse til verkstedsmøring, men den krever et lufttrykk på 6-8 kp/cm2 for å få til­ strekkelig trykk. Påfyllingsanordninger for smørefett Ved all påfylling er det viktig å oppbevare fettet og utføre selve påfyllingen slik at skitt og forurensninger ikke har noen mulighet for å komme inn i pressen (fig. 6.08). På mindre gårder har en kanskje ikke råd til å anskaffe en påfyllingspumpe, og må da fylle pressen med en trepinne. Og det kan gå like bra, bare en er nøye med rensligheten og sørger for å dekke spannene til mellom fyllingene. Noe luft må en imidlertid regne med kommer inn i pressen, og dette svekker dens arbeid. 141

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

Fig. 6.08. Slik må det absolutt ikke se ut når smøresprøyten fylles!

Fig. 6.09. Med en påfyllingspumpe kan en alltid holde fettet rent ved at en hele tiden har lokket på boksen.

142

Smøremidler

Ved større forbruk av smøremiddel lønner det seg å kjøpe en påfyllingspumpe (fig. 6.09). Her oppnår en god renslighet fordi lokket hele tiden kan sitte på mens fatet tømmes. På­ fyllingen skjer raskt, og ikke noe fett går til spille. Fettpressene må i tilfelle forsynes med spesielle påfyllingsnipler. Fettpatroner En annen mulighet til å unngå å få forurensninger inn i pressen er å nytte fettpatroner. Disse plasseres hele i hevstangpressen, som da imidlertid må være beregnet på patronpåfylling. Fettet blir noe dyrere ved denne metoden, men den er bra, især om en må drive med mye smøring ute på jordet. Smøremidler

Som før nevnt kan en som smøremiddel til landbruksmaskiner bruke olje og fett. Fettet egner seg spesielt godt i hardt belastete lagre med lav hastighet og der smørestedet er utsatt for støv eller fuktighet. Under slike forhold er fettet en meget god beskyttelse for lageret. Smøreoljer De oljene som nyttes er først og fremst vanlige motoroljer, SAE 10, 20, 30. Disse nyttes til tannhjulsveksler og kjeder hvor en ikke har så store trykk. I mer presisjonsfremstilte tannhjulsveksler, der belastningen også gjerne er større f. eks. koniske utvekslinger på skurtreskere og presser, nyttes motorolje SAE 40 eller 50, eller girolje SAE 80 eller 90.

Smørefett Det fins et meget stort antall smørefett som er beregnet på de forskjelligste formål. Gjennom forskjellig sammen­ setning har en fått fram fett som virker på hver sin måte under forskjellige temperaturforhold, vekslende belastning m. m. Vedheftningsevne, viskositet og viskositetsindeks er også forskjellig. Et smørefett består hovedsakelig av mine­ ralolje og såpe, dessuten små mengder av spesielle tilset143

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

ninger som f. eks. rustvernmidler. Mineraloljen er det egent­ lige smøremiddel, og denne må ha riktig viskositet (tykkelse). Såpen danner «skjelettet» og er avgjørende for fettets konsi­ stens, varmebestandighet og vannbestandighet. Det nyttes derfor såpe av en rekke forskjellige metaller. De viktigste smørefettsortene er (engelsk betegnelse i parentes): kulelagerfett (Bearing Grease),understellsfett (Chassis Grease), vannpumpefett (Water Pump Grease) og kombinasjonsfett eller «universalfett» (Multi Purpose Grease = MP).

Kulelagerfett Dette er kort fett, dvs. det er ikke særlig seigt, men brister lett i korte stykker. Det er som regel ikke særlig varmebestandig, men smelter ved 80-100° C. Visse typer kan imid­ lertid klare temperatur over 100°. Et kulelagerfett har som regel et rustvernmiddel tilsatt. Kulelagerfett fins i to grup­ per — vannløselig fett og fett som er motstandsdyktig over­ for vann. Det vannløselige fettet absorberer vann til et visst metningspunkt. Under dette dannes en emulsjon, som smører tilfredsstillende. Er derimot metningspunktet overskredet, ødelegges fettet. Denne fettsorten er å foretrekke når tetningen er noenlunde god. Den andre typen fett støter bort vannet. Sitter et lager slik til at det er vanskelig å tette det mot vann, er denne fettsorten best. I mange tilfelle kan det likevel samle seg vanndråper, som resulterer i rust.

Understellsfett Understellsfett er seigt, klebrig og «langt». Det er helt uoppløselig i vann. Det egner seg til smørepunkter som er utsatt for slag og støt. Understellsfett er ofte tilsatt rust­ vernmidler. Vannpumpefett Dette er helt uoppløselig i vann, og det har et smeltepunkt som ligger betraktelig høyere enn 100°. I visse tilfelle kan det nyttes på landbruksmaskiner, f. eks. variatorer på treskemaskiner, der skivene blir svært varme.

144

Smøremidler

Universalfett Dette er et fett som av konsistens mest likner kulelagerfett. Fettet tåler høye temperaturer og kan brukes ved driftstemperaturer på over 100° C. Innen jordbruket har det i høy grad erstattet de tre førstnevnte typene. Også dette fettet inneholder rustvernmidler. Det betyr en vesentlig for­ bedring på området smøremidler at en kan nøye seg med å ha bare én type fett på gården for samtlige smørepunkter, selv om fettet skulle falle noe dyrere.

Rustvernoljing Nar en maskin er gjort ren og smurt, bør alle umalte flater oljes. Oljen kan enten sprøytes eller strykes på avhengig av oljens konsistens. Hvor grundig oljingen skal skje og med hvilke midler avhenger av hvordan en har tenkt å oppbevare maskinen vinteren over. Skal den stå innendørs, kan en nøye seg med en langt billigere olje enn om den skulle stått ute og blitt utsatt for vær og vind. Rustvernolje blandet med white spirit er et rimelig middel. Spillolje bør en unngå, da den ofte inneholder forbrenningsprodukter som direkte fremmer rustdannelse. Understellsfett av god kvalitet har vist seg som et godt rustvernmiddel. Det holder imidlertid ikke til et helt års oppbevaring utendørs. Rustvernoljer Dreier det seg om oppbevaring utendørs om vinteren, må en ty til spesielle rustvernmidler. Se tabellene 6.01 og 6.02.

Tabell 6.01 Følgende rustbeskyttelsesmidler har vist seg å holde i minst 10 måne­ der som utendørsbeskyttelse for blanke flater på landbruksmaskiner. Står det ingen anmerkning, kan rustbeskyttelsesmiddelet både strykes og sprøytes på. (Etter det svenske Jordbrukstekniska Institutets Meddelande nr. 301).

Rustbeskyttelsesmiddel Anmerkning BP Energrease PR 2 ................. Bare stryking Caltex Rustproof Compound L . . . . Bare stryking Caltex Rustproof Compound Spray . . Vannfortrennende 10. Reparasjoner

145

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

Dinitrolpasta .................................... Dinitrol 33 ........................................ Dinitrol 112....................................... Esso Rust Ban 395 ............................ Gulf Metalcoat A ............................ Gulf No-Rust.................................... Mobil-Kote 601 ................................ Mobil-Kote 201 ................................ Shell Ensis Fluid 264 ..................... Tectyl 506 ........................................

Bare stryking

Vannfortrengende Bare stryking

Vannfortrengende

Tabell 6.02 For innendørs beskyttelse (under tak) har, foruten de i tabell 6.01 nevnte midler, følgende midler vist seg å holde i minst 10 måneder. (Etter det svenske Jordbrukstekniska Institutets Meddelande nr. 301).

Rustbeskyttelsesmiddel BP Energol CPD 33 ......................... Mobil-Kote 203 ................................ Shell Ensis Fluid 256 ........................ Shell Ensis Fluid 254 ........................ Tectyl 511 ........................................

Anmerkning V annfortrengende

V annfortrengende V annfortrengende V annfortrengende

Fig. 6.10. Interiør fra redskapshus bygd av laminerte buer. Foto: LBF.

146

Oppbevaringsplass for maskinene

Rustvernoljer og -fett for utendørs beskyttelse beskytter maskinen minst et år under de vanskeligste forhold ute. Pris­ en på dem er nokså høy, så en bør alltid gjøre et overslag for å finne ut om det lønner seg å sprøyte med denne oljen. Det fins jo maskiner som rusten ikke kan gjøre så stor skade på, f. eks. grøvre harver, og på dem kan en naturligvis nytte bil­ ligere midler selv om redskapen skal stå ute. For å kunne be­ sørge oljingen like etter rengjøring og smøring og ikke be­ høve å vente til maskinen er tørr, et det en fordel om rustvernmidlet er vannfortrengende. De vannfortrengende oljer danner imidlertid oftest en svært tynn film, så det kan være formålstjenlig å smøre eller sprøyte et mere tyktflytende mid­ del utenpå, hvis maskinen må stå ute.

Oppbevaringsplass for maskinene

Best er det selvfølgelig å oppbevare maskinene innendørs, og ofte kan en nytte et gammelt skjul e. 1. til dette. Kanskje kan en nytte skjulet som det er, uten å gjøre noe spesielt ved det. Det kan imidlertid bli nødvendig å gjøre dørene bredere, og det kan lønne seg å jevne gulvet med et lag av singel, grus e. 1. Mest praktisk er det om en har innkjørselen i midten og plasserer maskinene på begge sider av denne. Kan en ikke få maskinene under tak, får en oppbevare dem utendørs forut­ satt at de er ordentlig rustbeskyttet med de spesielle rustvernoljene som er nevnt i tabellene 6.01 og 6.02. Skurtreskere og kostbare maskiner bør imidlertid oppbevarer under tak. Skal en ha redskap stående ute, må dette med rengjøring, smøring og oljing ofres stor oppmerksomhet. Undersøkelser har vist at rustdannelsen skjer mye fortere på maskiner som står fritt utendørs enn på maskiner som står under tak. Med «under tak» menes i dette tilfelle bare et tak over maskinene og ingen vegger. Rustangrepene blir ikke så alvorlige når ikke maskinene får regn og snø direkte på seg.

Maskinhus Har en tenkt å bygge et eget hus for maskinene, kan det her gis noen råd. 147

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

Mindre maskinhus gjøres som regel ca. 8 meter brede og forsynes med porter langs hele langsiden. Avstanden mellom stolpene bør være ca. 4 m og høyden til takstolen ca. 3 m. Disse tallene er bare omtrentlige og ma tilpasses maskinpar­ ken. Middelsstore og større maskinhus bør være mellom 10 og 15 m brede og med innkjøring i gavlene. Portene gjøres ca. 5 m brede og 4,5 m høye, slik at en kan få inn en stor, selv­ gående skurtresker. Maskinene settes pa hver side av en midt­ gang. Maskinhallen kan også bygges bueformet og bør da ha en bredde på ca. 10-14 m (fig. 6.10). Disse bueformede hu­ sene kan ofte være vanskelig a utnytte helt. I dag bygges maskinhuset ofte apent på den ene langsiden (fig. 6.11) og med skråtak (pulttak). Høyden bør ikke være under 3 m, bredden ca. 10 m. Bærestolpene er trykkimpreg­ nert og graves ned til frostfri dybde, settes på en betongsåle som støpes i hullet uten forskaling og omgis av betong eller grus. Ved oppbevaring i åpne hus ma en ofre stor oppmerk­ somhet på ettersyn og vedlikehold av maskinene. Takstolene til de forskjellige typer av maskinhus skal være utført slik at en ikke får stolper som står i veien bortetter gulvet. Takstolene kan lages av sagtømmer eller rundtømmer. Taket kan legges av bord og dekkes med takpapp, eternitt eller aluminiumsplater.

Fig. 6.11. Åpent maskinhus med bod som kan låses. Her har man en isolert plass for reparasjoner. Foto: LB F.

148

Vinterettersyn

Arbeidsskjema Vinterettersynet av maskinene kan skje på et tidspunkt da det passer best for de andre arbeidene på gården. Har en verkstedplass, bør maskinene tas inn i tur og orden og ses over. Helst bør en for hver maskin ha et skjema over det som skal kontrolleres. Utslitte deler må selvsagt skiftes ut. En kontrol­ lerer om det er slark i lagrene (med spett), om koplinger er slitt og ser etter at alle skruer og muttere er dratt ordentlig til. Videre undersøker en kjeder, remmer, tannhjul og rem­ skiver. Når det gjelder utskifting av lager og koplinger, kan en vel i alminnelighet si at hvis de er halvslitt og sitter på vans­ kelig tilgjengelige steder, lønner det seg å skifte dem ut om vinteren — forutsatt at det er slike som er utsatt for store på­ kjenninger. Se kapittel 12 vedrørende kjeder og tannhjul. Ved alle rammekonstruksjoner kontrolleres sveisefugene, og en undersøker om de har fatt sprekker. Slike sprekker bør ikke forsterkes ved at en sveiser i sprekkene, men ved at en legger stål over, eventuelt under eller tvers over — såkalt hjørneforsterkning. Stålet sveises fast til rammekonstruksjonen. En

Fig. 6.12. Harvspisser belagt med hardsveiseelektroder.

149

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

kan også eventuelt smergle ned den gamle sveisen. Under den påfølgende sveising må en være nøye med å nytte en elektrode som er beregnet på grunnmaterialet. Akseltapper som er sterkt slitt, kan skjæres av med en gassbrenner, hvoretter en sveiser pa nye. Pass pa a fa riktig dimensjon på den nye tap­ pen, for hullene der tappen skal sitte er også slitt. Et nøye ettersyn av lagrene i alle bære- og transporthjul er viktig. Disse skal tas av hver vinter, kontrolleres og smøres. Olje skal skiftes i girkassene pa de maskiner som har tannhjul som gar i oljebad. De mer spesielle forholdsregler for forskjellige maskinty­ per under vinterettersynet vil ikke bli berørt i detalj, idet en først og fremst vil peke pa visse ting som anses som særs viktige. Ploger Se kapittel 14.

Harver og kultivatorer Slitespisser byttes ut eller vendes, belegges eventuelt med hardsveise-elektrode (fig. 6.12).

Tromler Lagrene bør få spesielt ettersyn, især slike som er ekstra utsatt fordi det er vanskelig å holde skitten ute. Kontroller tetninger! Er det vanskelig a fa lagrene til å holde, kan en prøve med trelager. Slarket mellom ringene ma bort ved at en presser stoppskiver inn mot midten av trommelen. Men press ikke for hardt, så tannringene ikke gar fri!

Radrensere Et radrenserskjær slipes helst pa undersiden dersom en har steinrik jord, ellers kan en meget vel slipe det pa oversiden. Skal slipingen være effektiv, må eggen være minst 1 cm. Slip kaldt, sa herdselen ikke skades. Husdyrgjødselspreder Skal en gjødselspreder få lang levetid, må en sørge for or­ dentlig rengjøring og påfølgende oljing. Sørger en for ren150

Vinterettersyn

gjøringen like etter at sprederen er brukt, vinner en mye. Treet i en gjødselspreder kan også impregneres med et eller annet treimpregneringsmiddel. Derved kan beholderen få lengre levetid. Spredervalsene ses over. Hvis de er krokete, rettes de ut. Bunntransportørens fremdrivningsmekanisme må etterses spesielt. Justeringen av denne kan arte seg noe forskjellig for de forskjellige spredere, men fremgangsmåten finner en i instruksjonsboken. Handelsgjødselspreder Her er det svært viktig med rengjøring og oljing! Spillolje hjelper til å løse opp gjødselen hvis den vanskelig lar seg løsne bare ved å sprøyte vann på. Er girkassen ubeskyttet, bør samtlige tannhjul demonteres og legges i olje, og akslene bør smøres rikelig.

TaUerkenspreder Kontroller om det er slark mellom tallerknene og fest dem i så fall så slarken forsvinner! Lukenes åpning skal være like stor til alle tallerkner. Se etter at utkasterpinnene går nesten til bunns på tallerkenen og sitter likt plassert ved hver tal­ lerken og videre at spjeldene er likt justert ved samtlige tal­ lerkener og ikke glipper. Alt dette har nemlig betydning for en jevn spredning.

Sentrifugalspreder Kontroller at gummirullen som driver skiven er så hardt justert at den ikke slurer og at utkastervingene ikke er nev­ neverdig slitt! Kontroller også at sprederskiven ikke glipper og at den ikke er skjev!

Såmaskiner Labbene justeres inn etter et såbrett, så en får riktig av­ stand, labbene spennes fast så de ikke glipper, og labbspissene byttes ut dersom de er slitt. De kan eventuelt belegges med hardsveising. Er det skållabber, må lagre og avskrapere etterses. Med dreieprøve (oppsamling i en pose for hver labb) kontrolleres at alle såapparater gir like mye. På maskiner 151

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

med riflet vals justeres ved forskyving av valsene på ak­ selen, på maskiner med tannet vals (knastvals) justeres med bunnklaffene.

Slåmaskiner Se kapittel 15.

Slaghakkere (forhøstere) Se kapittel 16. River, høyvendere Se etter om det er sprekker i rammekonstruksjonen! Ved montering av tannhjul bør en passe på å montere dem slik merkingen angir. Kontroller at kilene ikke er slitt, slik at tannhjulene glipper på akslene! Kontroller eventuelle kilereimer. Selvbinder Kontroller at dukrullene ligger parallelt! Dukene repareres med lapping og ved at ribbene nagles. Nar det gjelder etter­ syn av kniven, henvises til kapittel 15 og nar det gjelder knytteapparatet til kapittel 18.

Skurtreskere Se kapittel 17.

Presser Se kapittel 18. Stasjonære treskeverk Stort sett blir kontrollen den samme som ved skurtreskerne. Halmristerne bør spesielt etterses. Kontroller også selvmateren, slik at stiften løper lett og at platesylinderen ikke glip­ per! Undersøk lagrene til halm- og agneviften! Kontroller at sylindersortereren kan skrus ut og inn! Landbruksvogner Kontroller at ingen felgbolter har løsnet. Refleksanordninger ses over. Se etter at det ikke fins sprekker i de ringene

152

Vinterettersyn

som holder felgen! Kontroller bremser og bremsestag. Kon­ troller tippslange og tippvaier.

Elektriske motorer Disse bør gjøres ordentlig rene utvendig. Innvendig blåses de rene med trykkluft. Det må ikke være for stort trykk på luften! Lagrene skal etterses og smøres. Kulelagre i motorer som går daglig, smøres hvert år. Har motoren en kort drifts­ tid, kan én smøring rekke for flere år. Man lytter på lageret ved å sette en skrutrekker mot lagerhuset og sette øret inntil denne. Høres en jevnt surrende lyd, går lageret bra. Høres det dunking, er lageret skadet og må straks skiftes ut. En pipende lyd tyder på at lageret går tørt. Et vanskjøttet lager fører til—foruten at lageret ødelegges —at også rotorakselen slites og skades, slik at rotoren skraper i statoren og motoren ødelegges. Dette kan også medføre brannfare. Kjenn etter at reimene er riktig spent! En for hardt spent reim nedsetter levetiden til et lager betraktelig. Startapparater ses over så de ikke forårsaker gnistdannelse. Hvis dette er tilfelle, må en elektriker justere kontaktene. Hydroforanlegg Når det gjelder pumpen, krever denne i alminnelighet ikke mye vedlikehold. Det eneste en bør se over er pakkboksen, som skrus til hvis en oppdager lekkasje. Når det er nødvendig, pakker en om med nytt talgpakkingsgarn. Trykkstrømbryterens kontakter blir med tiden oksydert. Har en besøk av en elektriker på gården, kan en la han kontrollere og justere trykkstrømbryteren. Viktig når det gjelder vedlikeholdet av et hydroforanlegg er å pumpe luft inn i hydroforen, slik at pumpen slipper å gå så ofte.

Heiser Ved vinterettersynet skal alle faste blokker, samt blokka og trinser på løpevognen smøres ordentlig. Heisetauet kon­ trolleres for å se om det er skadet. Juster bremsebånd og konkoplinger, slik at de tar tidsnok og ikke hogger ved innkopling. Se også etter at båndene ikke er slitt eller fulle av olje! Sporskiver renses med white spirit og smøres ganske lett med tynn olje. 153

Rusthindrende maling

Ved vinterettersynet er det viktig at en også stryker ma­ skinen med rusthindrende maling. Mest aktuelt i så måte er flekking og hel ommaling. Rusthindrende maling gir svært god beskyttelse mot rust forutsatt at arbeidet er gjort riktig. Gammel maling og rust må fjernes Før en begynner å male, er det ubetinget nødvendig å fjerne all gammel maling og rust. Dette skjer ved hjelp av en skrape. Det er en spesiell skrape å få som er forsynt med et hardmetallskjær. Deretter stålbørstes maskinen, enten for hånd eller med maskin, slik at flatene blir fullstendig rene. Andre rengjøringsmetoder — som i visse tilfelle kan komme på tale — er sandblåsing og beising. Den siste metoden går ut på at en avruster med kjemiske midler. Midler som her kan komme på tale er Annitrol., Ferro-Bet og liknende.

Kustangrepenes styrke Denne avhenger i høy grad av saltmengden i det vannet som har forårsaket rusten og er derfor vesentlig kraftigere i kyststrøk. Dette betyr at dersom en bor i slike strøk, ma en ofre atskillig mer omsorg på rustmalingen enn om en had­ de bodd i innlandet. Det nyttes to forskjellige typer maling. En snakker om underlagsmaling (Primer), som er den egent­ lig rusthindrende malingen, og dekkmaling. Den siste legges på grunnmalingen for å beskytte denne mot bl. a. oksydering. En normal rustbeskyttende maling består av to strøk — ett med underlagsmaling og ett med dekkmaling. På mer utsatte steder må en kanskje male 3 ganger med underlagsmalingen og to ganger med dekkmalingen for å oppnå varig beskyttelse. U nderlagsmalinger Det fins en rekke forskjellige underlagsmalinger. Et par typer skal nevnes her. Blymønje Blymønje har fra gammelt av vært nyttet som underlags­ maling, og den gir utmerket beskyttelse mot rustangrep. Bly-

154

Rusthindrende maling

holdig maling er giftig, og det er ikke heldig der en har dyr, som lett kan slikke i seg en dødelig dose. Blymønjen er basert på enten linolje eller syntetisk lakk.

Zinkkromat og andre krommalinger. Disse underlagsmalingene har fått stadig større utbredelse i senere tid. Det skyldes at de har like gode rusthindrende eg­ enskaper som blymønjen, men ikke er giftige. Disse malingene er som regel basert på syntetisk lakk. Er det ikke mulig å få vekk all rust, ruststøv o. 1., passer en linoljemaling best fordi den har større gjennomtrengningsevne enn syntetisk lakkmaling. I andre tilfelle bør en velge malinger med syntetiske bindemidler, for de lar seg lettere sprøyte på og tørker betraktelig fortere. Skal de gi effektiv beskyttelse, krever de imidlertid en omhyggelig rengjort over­ flate. Generelt kan en si at første strøk med underlagsmaling bør gjøres for hånd, altså med kost. Dette gjelder især dersom flaten er ujevn. En kommer bedre til i ujevnhetene om en stryker for hånd. Dekkmalinger Deres beskyttende evne beror i første rekke på bindemidlet, og her har syntetisk lakk vist seg langt bedre enn oljemaling. Pansermaling Pansermaling er en dekkmaling som ble nyttet før i tiden. Nå er den imidlertid erstattet av andre malinger, som har bedre egenskaper når det gjelder sprøyting og evne til hur­ tig opptørking.

Syntetiske lakker Disse er å få i en uendelighet av forskjellige farger. De gir en hard og blank overflate. De tørker fort. En må bare huske at hvis det er nyttet grunnmaling fremstilt på linoljebasis, må også dekkmalingen ha samme basis. Syntetiske lakker kan altså ikke alltid nyttes. Dette gjelder også når en vil male om. 155

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

A luminiumsmalin g Aluminiumsmaling kan brukes både som rusthindrende underlagsmaling og til dekkstrøk. Overflaten mattes Skal en male en blank, tett overflate, må denne mattes. Det skjer best ved at den vaskes med sterk sodaoppløsning eller ved at en pusser den med smergelpapir. Skyll godt til slutt.

Generelt om maling Forskjellige malingtyper ma ikke blandes. Heller ikke bør de blandes med linolje eller tynnes med terpentin e. 1. annet enn i unntakstilfelle. Bruk alltid det tynningsmiddel som er angitt i bruksanvisningen for vedkommende maling. Ha all­ tid lokk pa boksene, og hold disse så fulle som mulig, ellers legger det seg skinn pa overflaten. Dette skyldes utelukkende lufttilførselen. Har en skvetter av samme maling på forskjel­ lige bokser, bør en slå den på én boks. Skinnet må fjernes så

Fig. 6.13. Malesprøytepistol.

156

Rusthindrende maling

Fig. 6.14. Øverste bilde: Sprøytefiistolen må føres parallelt med den flate som skal males (A), ikke som på ill. B. Avstanden bør være 15— 25 cm. En starter bevegelsen før sprøytingen og stenger maling ventilen mens pistolen ennå er i bevegelse. Nederste bilde viser sprøytemaling av hjørne. Det skal males som vist på ill. A, ikke som på ill. B.

fullstendig som mulig før en begynner a male. La gjerne bok­ sen stå med bunnen i været under oppbevaring! Når en kjø­ per maling, skal en være oppmerksom på følgende: Få rede på volumprisen (ikke vektprisen), hvor mye som går til pr. m2 og hvor tykk malingfilmen er. Sprøytemaling For å kunne bruke sprøytepistol (fig. 6.13) til maling, kre­ ves det en reduseringsventil på kompressoren eller i ledningen til sprøytepistolen, som reduserer trykket til ca. 3 kp/cm2. Sprøytemaling er en arbeidssparende metode, og en kommer godt inn i kroker og kriker på maskinen. Sprøytemaling av 157

Vedlikehold og oppbevaring av maskiner

vanlige landbruksmaskiner klarer de fleste uten større tre­ ning, men skal en male flater og få dem helt blanke, kreves det stor rutine. Ved sprøyting er det viktig at en får riktig tykkelse på malingen, og tynning bør skje med et tynningsmiddel som anbefales av fabrikanten hvis det dreier seg om syntetiske lakker. Er malingen for tykk, danner det seg perler eller «ap­ pelsinskall». Samme virkning kan oppstå om en bruker for lettflyktig tynningsmiddel, f. eks. celluloselakk-tynner (Ly­ nol o. 1.) til syntetisk lakk. Er malingen for tynn, renner den. Pistolen skal holdes vinkelrett mot flaten i 15-25 cm avstand. Begynn å bevege pistolen før malingen slippes til, og steng av for malingen mens pistolen enna er i bevegelse! Hjørner sprøytes tvers over. Sørg for å gjøre ren pistolen straks sprøy­ tingen er ferdig.

JERN OG STÅL

Egenskaper hos jern og stål

Blant konstruksjonsmaterialer for landbrukets maskiner har jern og stål stor betydning. Jern og stål som nyttes i prak­ sis, inneholder alltid en større eller mindre mengde karbon (kullstoff) og dessuten endel andre stoffer, som silisium, man­ gan, svovel og fosfor. De to sistnevnte er — med noen unn­ tak — ikke ønskelige forurensninger. Karbonmengden har av­ gjørende betydning for jernets egenskaper, og jern og stål kan deles i grupper etter innholdet av karbon. På den måten fremkommer karbonskalaen, som vist i fig. 7.01. Den kjemiske betegnelsen på karbon er C.

Stål Stål inneholder 0,05-1,7 % C og inndeles i: Bløtt stål Bløtt stål (0,05-0,3% C) kan smis og sveises. Styrken er liten. Eksempel på bruksområder: rund-, flat- og profilstål, plater, visse skruer og bolter.

Hardt stål Hardt stål (0,3-1,7 % C) kan herdes og smis. Det kan også sveises, om enn med en viss vanskelighet. Hardt stål har stør­ re styrke og hardhet enn bløtt stål. Eksempel på bruksom­ råder: verktøystål (til kniver, økser m. m.).

Karbonstål — legert stål Er det ikke satt til noen ekstra stoffer for å gi stålet spe­ sielle egenskaper, kalles det karbonstål i motsetning til legert stål (spesialstål), som har fått slik tilsetning. Ett eller flere 159

Jern og stal

Fig. 1.01. Karbonskalaen.

av de følgende stoffer kan tilsettes: mangan, nikkel, krom, molybden, wolfram, vanadium, kobolt m. fl.

Støpejern Støpejern inneholder 2,3-5,0 % C og skiller seg fra stål bl. a. ved at det ikke mykner før smeltepunktet og derfor ikke lar seg smi. Støpejern er sprøtt og har forholdsvis liten styrke. Strekkfasthet, hardhet og slagseighet

Styrke og hardhet bestemmes i spesielle prøvemaskiner.

Styrke For a male strekkfasthet nyttes en strekkprøvemaskin, hvor en prøvestang av standardformat utsettes for strekk inntil brudd inntreffer og stangen går av (fig. 7.02). Strekkfastheten angis i kp/mm2. Når det gjelder f. eks. et uherdet stål med 0,05 % C, er den 30 kp/mm2. Uherdet karbonstål med 0,6 % C har en strekkfasthet pa 80 kp/mm2. Gjennomherdet stål har større strekkfasthet. Sammen med strekkfastheten oppgis forlengelsen i %. Den angir hvor mye prøve­ staven har tøyd seg før den ryker (seighet). Stål har for­ lengelse opptil 20 og 30 %, støpejern 0 %. (Spesialkvaliteter av støpejern kan ha opptil 10 %, og strekkfasthet opptil 60 kp/mm2.) Hardhet For å kunne bedømme hardhet, nyttes en herdet stalkule, som presses inn i materialet med en viss kraft. Kulen avsted160

Strekkfasthet, hardhet og slagseighet

kommer en fordypning, hvis størrelse er proporsjonal med materialets hardhet. Hardhet som bestemmes etter denne me­ toden, angis i BrineUenheter. En annen metode, som spesielt nyttes ved hardere stål, er Rockwellmetoden. Her er det en diamantkon som presses inn i materialet. Hardheten måles i Rockwellenheter. Slagseighet

Mange maskindeler er stadig utsatt for vekslende eller slagformede påkjenninger. Slagseigheten gir uttrykk for hvordan et materiale tåler slike påkjenninger. Siden kulde øker sprøheten i ulik grad for forskjellige stålkvaliteter, måles slagseigheten gjerne ved -4- 20 eller -4- 30°, mens strekkfasthet og hardhet måles ved værelsestemperatur. Slagseighet angis i kpm/cm2, d. e. den energi som skal til for å slå en prøvestav tvers av.

Fig 7.02. Prøvestykke avtrukket i en strekkprøvemaskin. Fig. 7.03. Diagram som viser hvordan hardhet og strekkfasthet endrer seg med stigende karbonmengde. 11. Reparasjoner

161

Fremstilling av råjern

Jernmalm Jernmalmene forekommer vesentlig i to forskjellige typer, som begge består av jern forent med oksygen (surstoff), som det under den fortsatte fremstilling gjelder å få bort for å få et teknisk brukbart jern og stål.

Anriking Ved brytingen får en både malm og gråberg. Disse skilles ved anriking, hvorunder godset knuses og males til pulver. Malmen skilles fra gråberget ad magnetisk vei eller i sakalte settmaskiner, som bygger på forskjellen i spesifikk vekt mel­ lom malmen og gråberget eller atskillelsen skjer ved hjelp av et ristebord. Den anrikte malm kalles slig. Masovnprosessen Oksygenet i malmen fjernes i masovnen ved at malmen opphetes sammen med koks. Karbon fra koksen forener seg da

Fig. 7.0^. Masovn gjennomskåret.

162

Fremstilling av stål

med oksygenet i malmen og forsvinner sammen med røyk­ gassene i form av karbondioksyd. Skulle masovnen bli fylt med slig, ville ovnen tettes til og karbonet ikke få noen mulighet til å forene seg med oksygenet. Derfor forvandles sligen til porøse klumper, sint er} før den has i masovnen. Masovnen fylles med sinter, koks og slaggdannende stoffer i bestemte mengder (fig. 7.04). Når karbonet forbrenner, tar det også til seg oksygenet som fins i malmen. Det smeltede jern som dannes i bunnen på masovnen, opptar under proses­ sen karbon og svovel fra koksen og fosfor fra malmen. Det jernet som tappes fra masovnen inneholder derfor disse stof­ fene og kalles for råjern. Det inneholder mellom 2,3 og 5,0 % karbon. I dag har en også masovner som oppvarmes elektrisk. Da tilfører en bare så mye karbon som er nødvendig for å få bort oksygenet i malmen. Herved kan forbruket av koks brin­ ges ned til en tredjedel. Fremstilling av stål

Ferskning Ved at karbonmengden i råjernet minskes, forvandles det til smibart stål. Dette kalles ferskning. Ved ferskning blåses luft eller oksygen gjennom det smeltede råjernet. Oksygenet forener seg med karbonet i råjernet og danner karbondioksyd, som forsvinner i gassform. Også mengden av silisium (kisel), fosfor, svovel og mangan minsker, idet disse går over i slag­ get. De viktigste metodene for ferskning er følgende: Bessemer- og Thomasmetoden Ved disse metodene nyttes en såkalt konverterovn. Den er vridbart opphengt på to tapper og innvendig murt med ild­ fast materiale (teglstein). I bunnen er det en rekke hull, som luften blåses inn gjennom (fig. 7.06). Metodene skiller seg ved karakteren av foringen i konverten. Ved Bessemermeto­ den består den av teglstein rik på kiselsyre (kvarts), såkalt sur prosess. Ved Thomasmetoden nyttes hovedsakelig kalk-

163

Jern og stål Kupolovn

Fig. 7.05. Prinsippskisse over råjernets anvendelsesområder.

holdig teglstein som foring, såkalt basisk prosess. Fosformengden i råjernet avgjør hvilken metode en skal nytte. Ved Bessemermetoden kan bare nesten fosforfritt råjern nyttes. Ved Thomasmetoden kan større fosformengde tillates. Ved Bessemermetoden (fig. 7.07), som er meget rask og bare tar ca. 20 min., fremstilles vesentlig kvalitetsstål med forholdsvis høyt karboninnhold (over 0,5 %). I dag spiller denne en svært beskjeden rolle ved fremstilling av stal. Ved Thomasprosessen får en som sluttprodukt et karbonfattig stål, handelsstad, som nyttes til profilstål, plater, bjel­ ker, stenger m. m. Grunnen til at karbonmengden blir liten, er at fosforet i råjernet må bort forat stålet skal kunne bru­ kes, og dette fosforet forsvinner ikke før nesten alt karbon er borte. Etter ferskningen tilsettes noe karbon i form av tre­ kull eller råjern. Ved Bessemermetoden, som arbeider med fosforfritt råjern, kan en derimot avbryte prosessen når en er nede i det ønskede karboninnhold. Siemens-Martinprosessen Etter hvert som stålproduksjonen økte, oppsto stadig stør­ re mengder skrapstål. Så prøvde en å fremstille stål ved å smelte skrapet. Til å begynne med lyktes det ikke fordi skra164

Fremstilling av stål

Fig. 7.06. Bessemerferskning: Fylling (t.v.) og blåsing (t.h.).

Fig. 7.07. Bessemerovn under pågående blåsing.

165

Jern og stål

Fig. 7.08. Siemens-martinovn: A herd, B gasskanal, C luftkanal, D gasskammer, E luftkammer, F gass- og et luftkammer. Gass- og luftkamrene varmes opp av forbrenningsgassene. Disse varmer etter tur (med 30 minutters intervaller ) på venstre og høyre side.

pet, som mest består av karbonfattig stal, hadde høyt smelte­ punkt. Smeltepunktet stiger nemlig med synkende karbonmengde. Dette problemet ble løst med siemens-martinovnen (fig. 7.08). Her får en den ønskede høye temperaturen ved at en ved hjelp av avgassene forvarmer fyringsgass og forbrenningsluft. I dag forekommer det også oljefyrte siemens-martinovner. Her forvarmes bare luften. Takket være den høye temperaturen forbrennes karbon og forurensninger i råjernet. I siemens-martinovnen has først stalskrap og så råjern. En viss mengde malm pleier også å bli tilsatt for a øke oksygenmengden i ovnen. Siemens-Martinmetoden kan være sur eller basisk. Ved den basiske metoden fremstilles karbonfattig, relativt billig stål av fosforrikt ramateriale. Ved den sure metoden fremstilles kvalitetsstål. Prosessen går langsommere enn ved konvertermetoden, og derfor har en større kontroll over forløpet. Kaldometoden Denne metoden er ny og går ut på at en fersker med oksy­ gen istedenfor med luft. Den nyttes fremfor alt ved fosfor­ rikt råjern. En far stal av god kvalitet, fullt pa høyde med elektrostål.

166

Stålets videre bearbeiding i stålverket

Elektrostålmetodene I de elektriske stålovnene (fig. 7.09) nyttes elektrisk opp­ varming. Her har en meget høye temperaturer (3500°) og brenner bort de fleste forurensninger. Elektrostålmetodene nyttes mindre til ferskning og mer til omsmelting og raffi­ nering av allerede fersket stål og skrapstål samt til fremstil­ ling av høylegert stål (rustfritt stål, hurtigstål, magnetstål m. fl.).

Jernsvamp Lenge har en forsøkt å fremstille stål direkte fra malmen i den hensikt å slipe omveien om råjern, som så skal ferskes. Det fins også slike «direkte» metoder i bruk i industrien. Resultatet blir et porøst jern, som kalles jernsvamp. Denne nyttes først og fremst som erstatning for stålskrap ved stålfremstilling i siemens-martinovn og elektro-stålovn. Stålets videre bearbeiding i stålverket

Etter ferskingen transporteres det flytende stålet i «skjenk» for støping i blokker, som er utgangspunktet for valsing og smiing. Endel av stålet går til stålstøperiet, der en støper deler som en forlanger større styrke av enn støpejernets.

Fig. 7.09. Elektriske stålovner. Til venstre vises en lysbueovn. Varmen produseres av en lysbue, som dannes mellom elektrodene A når strøm­ men settes på. Til høyre vises en høyfrekvensovn. Varme oppstår av de vekselstrømmene som induseres i ovnen. Frekvensen på strømmen som ledes til ovnen, er 500—2 000 perioder pr. sekund.

167

Jern og stål

Valsing Stålblokker som skal valses, varmes i en varmegrop til en temperatur av 1000-1250°. Deretter valses de til sluttproduk­ tene. Dette går for seg på den måten at de varme stålblokkene under trykk føres inn mellom to ruller eller valser, som roterer hver sin vei. Derved forandres stålblokkens tverrsnitt til en har fått et sluttprodukt, f. eks. vinkelstål, jernbaneskin­ ner, bjelker, plater m. m. Materialet går som regel flere gan­ ger mellom valsene og må undertiden varmes opp på nytt under bearbeidingen (fig. 7.10 og 7.11). Eksempler på valseverksprodukter er: Stangstål a) Handelsstål av enklere tverrsnitt: Rundt: Dimensjoner 5 mm-150 mm. Firkant: Dimensjoner 5 mm-150 mm. Flatt: Dimensjoner 4-50 mm tykkelse, 20-150 mm bredde. Båndstål: Dimensjoner 1-3 mm tykkelse, 12-150 mm bred­ de. Valsetråd: Rundstål med tykkelse 5-11 mm (leveres i ringer). b) Handelsstål av mer komplisert tverrsnitt: Profilstål: F. eks. Vinkelstål, T-stål, Z-stål, U-stål. Bjelker: I-bjelke, U-bjelke m. fl. Plater a) Grovplate: 5 mm og grovere. b) Mellomplate: 3-4 mm.

Fig. 7.10. Sporserie for valsing av I-stål.

168

Stålets videre bearbeiding i stålverket

Fig. 7.11. Valseverk i arbeid.

c) Tynnplate: under 3 mm, f. eks. svartplate, blikkplate, gal­ vanisert plate. Svært tynne deler kan ikke fremstilles ved varmvalsing (ikke under 1-2 mm), og en får heller ikke nøyaktige mål ved denne metoden. Mer nøyaktige mål oppnås gjennom kaldvalsing, da materialet bearbeides i kald tilstand.

Trådtrekking Utgangsmaterialet ved trekking av ståltråd er varmvalset tråd med en diameter på 5 mm. Denne trekkes i kald tilstand gjennom hull i trekkskiver. Hullene har mindre og mindre diameter, og på den måten får en tynnere og tynnere tråd inn­ til en har oppnådd ønsket tykkelse. Smiing Ved smiing formes stålblokkene etter oppvarming til om­ kring 800° ved slag med hammer eller ved pressing. Se fig. 7.13 og 7.14.

169

Jern og stål Forskjellige profiler av konstruksjonsstål

V

-15 40

[_____ ।

40 x 15 x len gden

Rundstål

GO

32 x lengden

Fmkantstål

—

1

32

j//

F

Flatstål

Betegnelse

30^ F fremre knivhodestyring og G underlegg for denne.

sliteplatene skal ligge lett an mot knivstangen i hele sin lengde. Når en kontrollerer sliteplatene, må en ikke glemme de sliteplatene som ligger i innerskoen. Hvis disse er sterkt slitt eller ikke justert riktig, kan de forårsake knivbrudd. En kan kontrollere glapp i knivhodestyringen i høyde- og sideretning ved å fatte om knivhodet og trykke det opp og ned og skyve det til sidene (fig. 15.10). Justeringen skjer ved å fjerne mellomlegg og/eller skyve fram sliteplaten.

Knivholdere Det må understrekes at knivholderne (fig. 15.09) ikke skal nyttes til å presse ned en kniv som ikke ligger an mot fingerstålene. Det gjør bare at kniven går svært tungt og blir varm. Og den kan dessuten ryke. En skal kunne få et tynt papir inn mellom kniv og knivholder. Knivholderen har til oppgave å holde kniven nede når slåmaskinen arbeider under vanskelige forhold og kniven gjerne vil reise seg.

Knivbjelkens stilling I hvilestilling skal bjelkens ytterende ligge 3—5 cm foran den innerste enden i forhold til traktorens bakaksel. Under arbeidet blir nemlig bjelken trykt noe bakover, og en vil at skjæreapparatet skal arbeide vinkelrett på kjøreretningen. Dette kontrolleres slik: Dra ytterskoen tilbake så mye som mulig. Hold en planke parallelt med bakakselen på traktoren. 402

Overhaling av skjæreapparatet

Fig. 15.10. Undersøk om det er glapp i knivhodestyringen.

Mål så avstanden fra fingerspissen til planken både ved innerskoen og ved ytterskoen (fig. 15.11). Er forskjellen for stor kan en justere dette ved å forkorte fremre knivhengselstag (fig. 15.01). Denne justeringen foretas for å hindre bjelken i å slepe i kjøreretningen. En årsak til dette kan være slitasje på utløseranordningen i fremre knivhengselstag. På enkelte maskiner, der lengden på hengselstaget justeres ved hjelp av stoppskruer, har innstillingen en ten­ dens til å endre seg. Derfor bør en foreta denne kontrollen av bjelkens stilling flere ganger i løpet av sesongen. I forbindelse med denne justeringen kan det hende at kni­ ven vender galt i fingrene (skal vende midt i). Dette juste-

Fig. 15.11. Kontroll av skjæreapparatets stilling i forhold til kjøre­ retningen.

403

Slåmaskiner

res ved å endre bakre knivhengselstag (fig. 15.01). Dette ei som regel laget som et rør, som er gjenget i endene og kan vris med en rørtang. På enkelte maskiner må en ta av finger­ bjelken og vri knivhengselet på det gjengede hengselstaget. Slitt veivlager og gal lengde på veivstangen kan også for­ årsake at kniven vender galt. Kontroller med en snor at kniv og veivstang ligger på en rett linje. Vinkelavvikelse kan føre til brudd. Feilen forårsakes av slark ved knivhengselboltene. En kan sette inn foringer, eller en må brotsje opp hullene og sette inn ny, overdimensjonert bolt. Vedlikehold

Daglig vedlikehold og kontroll 1. Smør alle lager, og glem ikke slitestedene i skjæreappa­ ratet. Skjæreapparatet bør smøres med 2—3 timers mel­ lomrom. 2. Slip kniven! Dunk kniven i bakken og kontroller på det viset om alle blad sitter fast. Ha alltid en reservekniv i beredskap! Kjenn etter om det er slark i knivhodestyringen når kniven settes på plass! 3. Se etter at knivbladene ligger godt an mot fingerstålene! Gjør de ikke det, må en gå over skjæreapparatet slik det tidligere er forklart. 4. Kontroller at alle fingrer er ordentlig spisse! 5. Se etter at alle skruer og muttere er trukket godt til! 6. Kontroller kileremmenes tilstand og spenning. Det samme gjelder smatrekoplingen, hvis det fins en slik.

Langtidsoppbevaring 1. Spyl maskinen ren! 2. Smør maskinen og innsett den med rustvernolje! 3. Eventuelle gummihjul avlastes! 4. Sett vemebrett for fingrene for å hindre uhell! Vinterettersyn Her kan en følge samme skjema som er beskrevet tid­ ligere. Om kontroll av kraftoverføringsakselen, se kap. 11! 404

FORHØSTERE

16

Konstruksjon, justering og reparasjon

Det er i Norge praktisk talt bare forhøstere av slagertypen — slaghøstere — som brukes, og bare denne type blir omtalt her. Med denne maskinen har jordbruket fått en maskin som både er enkel og billig å reparere. Konstruksjonen er stort sett den samme for alle typer. Forhøsterens arbeidsorgan, som består av en sylinder som det er festet slag jern (slegler) på, drives fra kraftuttaket via en vinkelutveksling og kile­ remmer. Istedenfor vinkeldrevet kan det være en flerleddet kraftoverføringsaksel. Når sylinderen roterer, sørger sentrifugalkraften for at slagjernene kastes ut i radiens retning og kutter av materialet, som blir hakket og så blåst eller kastet opp gjennom en ståltut, hvis øverste del er vridbar, slik at en derved kan styre materialet over i en etterfølgende vogn. Kraftoverføringsakselen Denne er av vanlig type og skal koples slik det er angitt for universalledd. Som regel er den forsynt med en frihjulskop­ ling, som beskrives nærmere i kapittel 11. Den koniske tannhjulsutvekslingen er oppbygd av to koniske tannhjul, som lig­ ger opplagret enten i koniske rullelager eller i sporkulelager (fig. 16.01). Tannhjulene og lagrene er fiksert på hver sin ak­ sel og kan som regel ikke ansettes med mellomlegg, idet tannkontakten er fiksert. Dette er under forutsetning av at en nytter originalpakning mellom de to halvdelene i utvekslingshuset og ikke monterer en for tynn eller for tykk pakning. Dette vil innvirke på tannkontakten. Er tannhjulene demontert, skal de festes godt med hakemutteren. Glem ikke låsbrikken! (fig. 16.02). Glemmes den,

405

Forhøstere

Fig. 16.01. Vinkeldrev for forhøster. De koniske tannhjulene i vinkeldrevet er her lagret i koniske rullelager. Disse er ikke justerbare. A er konisk tannhjul, B kantspormutter med sikring sskive, C koniske rullelager og D distansehylse.

kan det resultere i store skader. Normalt oppstår det ikke større feil i tannhjulsutvekslingen, forutsatt riktig oljeskift og kontroll av oljenivået med jevne mellomrom. En må også påse at utvekslingshuset sitter ordentlig fast, så det ikke oppstår vibrasjoner der. Nytter en forhøsteren ofte, bør en hver dag kjenne på de boltene som holder utvekslingshuset. Hvis det er mulig, bør boltene sikres med kontramutter. Fra den koniske utvekslingen går kraften enten via kileremskiver og remmer til hovedakselen, som er delt med en kjedekopling, eller — som i en annen konstruksjon — den går

Fig. 16.02. Ved montering av tannhjulene må en ikke glemme å låse kantspormutteren med sikringsskiven.

406

Konstruksjon, justering og reparasjon

først til en mellomaksel (delt med kjedekopling) og derfra med remmer til hovedakselen. Kjedekoplingen, som beskrives nærmere i kapittel 11, nyttes for å lette montering og demon­ tering av slagsylinderen.

Slagsylinder Slagsylinderen er som regel oppbygd på en massiv aksel. Selve festeanordningen for slagjernene sitter på et rundt eller firkantet rør som er sveiset eller skrudd fast på akselen og omslutter denne. Festeanordningene kan være av forskjellig utførelse, som det fremgår av fig. 16.03. Slagsylinderen er opplagret i sporkulelager. Enkelte typer har kapslet kulelager (kapittel 11). Kontroller med jevne mellomrom at lagerboltene sitter ordentlig, ellers kan det opp­ stå vibrasjoner! Montering og demontering av slagjern Når slagjernene er skadet eller slitasjen har nådd en be­ stemt grense, bør de skiftes ut. Vil en skifte ut et slagjern, bør en også skifte ut det motstående, slik at en får sylinderen i balanse. Hvis det ikke er noe i veien med det siste slagjernet, kan dette nyttes ved utskifting senere. Så snart en mister et slagjern, bør det straks erstattes, ellers vil ubalanse i sylin­ deren forårsake vibrasjoner. Dette kan volde stor skade om det får pågå en tid. Blant annet kan lager skades og akselen bøyes. Dessuten ristes alle skruer og muttere løs. I denne for-

Fig. 16.03. Forskjellige typer av slaghøster-slagjern (slegler) med for­ skjellige fastsetting sanordninger.

407

Forhøstere

Fig. 16.01f. Demontering av slagsylinder. To bukker stilles under slag­ sylinderen. Slagsylinderen senkes med stubberegulerings-skruen, så den hviler på bukkene Kjedekopling en deles, og slag sylinder ens lager­ hus løsnes fra sine fester. Nå heves høsteren med stubbereguleringsskruen og kan bakkes unna, mens sylinderen ligger igjen på bukkene.

bindelse er det riktig å påpeke at tapet av et slagjern ikke medfører de samme konsekvenser for alle typer av forhøstere. Avgjørende er tykkelsen på den massive akselen. For å unngå vibrasjoner, bør en også i tide skifte ut de bøssingene som slagjernene er lagret i på enkelte maskiner. Demontering av slagsylinderen Det er en fordel å støtte opp under sylinderen før en begyn­ ner å demontere den. Demonteringen foregår på den måten at en tar av kileremmene eller — når det gjelder visse ma­ skiner — skiller kjedekoplingen. Deretter løsner en lagerhu­ sene fra festene, og sylinderen hviler nå på bukkene. Så hever en slaghøsteren med vantskruen og rygger den unna. En har så sylinderen liggende igjen (fig. 16.04).

408

Avbalansering av slagsylinderen

Slagsylinderen må være dynamisk balansert. 1. Alle slagjern demonteres. De som er skadet eller sterkt slitt, skiftes ut med nye. Likeså skiftes slitte bolter, mut­ tere og hengsler, der slike fins. 2. Mål nøyaktig lengden på hvert slagjern, eller bedre: vei hvert jern sammen med tilhørende festebolt etc. 3. Legg dem etter hverandre etter lengde (tyngde). 4. Monter dem i den rekkefølge de nå ligger, etter denne fremgangsmåten: Det første plasseres ytterst i én av rek­ kene på sylinderen, det andre ytterst (i samme ende av sylinderen!) i neste rekke. (Hvis det er tre rekker, tas tredje jern ytterst i tredje rekke, samme sylinderende.) Neste slagjern blir nr. 2 i første rekke, neste igjen nr. 2 i annen rekke, osv. Det har ingen betydning at slagsy­ linderen på denne måten blir tyngre i den ene enden enn i den andre. Slagjernene tåler som regel en støyt, og de svinger bak­ over når en kjører på stein, men også her forekommer det variasjoner i styrken for de forskjellige fabrikata. Om sliping av slagjernene rår det delte meninger, men riktigst er nok å slipe dem under det vanlige vinterettersynet. Derimot trengs ikke sliping i sesongen dersom en ikke kjører med uvanlig lavt turtall på sylinderen, som f. eks. ved høsting av rotvekstblad. På enkelte slaghøstere er det et motstål, som skal hjelpe til med finhakkingen. Dette kan slipes under vinterettersynet og monteres normalt så nær slagjernene som mulig uten at disse slår borti når en kjører med fullt turtall på sylinderen.

Vedlikehold av slaghøster

Daglig vedlikehold og kontroll 1. Smør alle lager overensstemmende med forskriftene i in­ struksjonsboken! Vær spesielt oppmerksom på smøring av universalleddene og firkantakselen i kraftoverførin­ gen! 409

Forhøstere

2. Kjenn etter at drevkassen sitter godt fastskrudd og kon­ troller strammingen av kileremmene! 3. Kontroller at festene for slagsylinderens lager er godt fastskrudd. 4. Kontroller at alle slagjern sitter ordentlig fast og at in­ gen splinter og bolter mangler! Kjenn også etter om det forekommer slark i bøssingene i slagjernenes fester! 5. Alle skruer og muttere bør kontrolleres, idet slaghøsteren er sterkt utsatt for vibrasjoner og rystelser. Kontroller også hjulmuttrene. 6. Kontroller slangene på syretilsetningsutstyret.

Lang tidsoppbe varing 1. Rens, smør og olj! Gjør spesielt godt rent inne i maskinen! Spyl og skrap så det blir ordentlig rent før rustvernoljen sprøytes på! 2. Maskinen støttes opp, så gummihjulene avlastes! Vinterettersyn 1. Kontroller universalledd og kraftoverføringsvern! 2. Skift olje i girkassen! 3. I forbindelse med oljeskiftet bør en lytte etter unormale lyder i vinkelutvekslingen når en vrir den inngående ak­ selen. Kileremmene skal være tatt av. Kjenn også etter om det er slark! 4. Kontroller om det er lagerslark i slagsylinderens aksel ved å bende med et spett! Se ogsa etter at kjedekoplingen ikke er unormalt slitt! 5. Bytt ut slitte slagjern og slip de øvrige! 6. Monter, prøvekjør og lytt etter vibrasjoner og ulyd! Skulle det forekomme vibrasjoner, kan en prøve å la slagjernene bytte plass og derved endre på balansen (se foran). Hjelper ikke dette, kan en kontrollere om røret som slagjernene er festet på, sitter ordentlig fast på den massive akselen. Er heller ikke dette feilen, er akselen antakelig bøyd. I så fall må slagsylinderen skiftes ut eller sendes til fabrikanten for justering.

410

SKURTRESKERE

Krav til føreren

Skurtreskeren hører til de dyreste landbruksmaskiner. Kjøring av en tresker stiller store krav til førerens aktsom­ het og nøyaktighet. Justeringer og ettersyn må foretas i rett tid. Føreren skal også kunne høre om det oppstår mistenke­ lige lyder og straks finne årsaken. Med en slik påpasselig­ het kan en også unngå unødvendige steinskader, som ofte er de alvorligste skader i løpet av sesongen. Føreren må dess­ uten ha god rede på treskerens funksjon og innstilling. I skuronna må det ikke forekomme unødige opphold. Enhver driftsstans må reduseres til et minimum. Derfor må repara­ tøren kunne arbeide raskt og i enhver situasjon vite hva han skal gjøre. I det følgende blir det derfor gjort rede for hvordan en best griper an noen av de vanligste skader som kan oppstå. Dessuten blir det forklart hvordan føreren kan forebygge skader, for det er på den måten en kan spare de virkelig store beløp.

Forskjellige treskertyper Alt etter den vei halmen går gjennom maskinen, skjelner en mellom forskjellige typer av skurtreskere. De vanligste er treskere med rett gjennomgang (fig. 17.01). Disse kan igjen deles i to hovedgrupper: slepetreskere og selvgående treskere. Da konstruksjonen i visse henseender avviker helt fra hverandre, vil slepetreskere og selvgående treskere bli behandlet hver for seg. 411

Skurtreskere R isteraks el

/'= ■Renseverkets drivakse l

g

Returskrue

Kornskrue

- Retur_ elevator

- Korn- elevator Smatrekopling

Smatre- -

Fig. 17.01. Skisse over kraftoverføringene på en slepetresker (Thermænius BT-66). Se også teksten!

Slepetreskere

Virkemåte Den vanligste typen av slepetreskere har rett gjennom­ gang, og slageren er lik skjærevidden eller noe mindre. Treskeren er bygd opp på et understell på hjul, og på dette under­ stellet er så hoveddrivanordningen, universalleddaksel og hovedaksel, påbygd. Selve treskerhuset er også montert på dette understellet. Skjærebordet er opphengt i to flenser på sidene av treskerhuset. Flensene kan tas løs. På undersiden er skjærebordet festet med et vinkelstål, som via to hjelpefjærer er forbundet med understellet. På denne stammen er så resten av treskerens deler montert. For å danne seg et begrep om hvordan treskerens forskjellige deler drives, skal vi følge kraften på dens vei gjennom treskeren, slik det er 412

Slepetreskere

vist på fig. 17.01. Vi har som eksempel valgt en av de van­ lige slepetreskerne, en Thermænius BT-66. Kraften ledes via kraftinntaksakselen inn i vinkeldrevet, en konisk kopling som ligger i oljebad. I den samme drevkassen ligger det også en frihjulskopling (en kopling som virker i bare én retning) forat kraften skal ledes bare fra traktor til tresker og ikke omvendt. Drevkasssen er montert på treskerens understell. Tanktømming Før drevkassen sitter det en kileremskive, som tanktømmeskruen drives fra. Bunn- og tommeskruene koples inn med en konisk friksjonskopling (kløtsj). Bunnskruen driver tom­ meskruen via en rullekjede og et vinkeldrev.

Det hydrauliske system Like etter drevkassen sitter det en kileremskive hvorfra hydraulpumpen drives. Pumpe, oljebeholder og ventiler er montert i en enhet. Pumpen er en tannhjulspumpe. Fra denne går det en trykkledning til skjærebordets løftesylinder, som sitter på samme feste som hjelpefjærene. Det går også en ledning til vindens manøvreringssylinder, som regulerer vin­ dens innstilling i høyden. Pumpens ventiler manøvreres med spaker fra førersetet.

Koplingskryss På Thermænius’ treskere er hovedakselen delt med et kop­ lingskryss. Dette består av en aksel med et tverrstilt kryss i endene. Denne akselen sitter i to hylser, som er klinket på hver sin halvdel av hovedakselen. I hylsene er det uttak for kryssene. Hver akselhalvdel er opplagret i rammen. Denne koplingen er der forat en lett skal kunne dele akselen. Slageren Neste remskive driver slageren. Slageren er beskyttet av en smatrekopling.

413

Skurtr eskere

Kniv, vinde, matertrommel og øvre borddukrulle Innenfor slagerens drivskive sitter det en kileremskive, som driver disse delene. De har en felles smatrekopling, som sitter bak skiven. Vifte Fra ytterenden av hovedakselen drives viften via kilerem­ mer. På vifteakselens ytterende sitter det en smatrekopling, som beskytter alle de delene som drives herfra. (Av plass­ hensyn er viften på illustrasjonen gjort kortere enn den i virkeligheten er.)

Kornskruen og kornelevatoren Kornskruen drives fra vifteakselen med kjeder, og fra den andre enden av kornskruen drives kornelevatoren. Også returskruen drives med kjeder fra vifteakselen via kornskruen, og returelevatoren drives fra returskruen. Halmrister og renseverk Kjededrevet som driver returskruen, besørger gjennom en tapp også drift av den veivstangen som driver risterakselen. Denne — som er opplagret i vinkelstål på sidene av treskeren — gir ved hjelp av fire armer både risterne og såldkassen deres frem- og tilbakegående bevegelse. Forrest er risterne festet til to leddarmer av tre, som igjen er festet til sidene på treskeren. Såldkassen er forrest opphengt i fire leddarmer, to på hver side. På grunn av denne fellesdrift fra risterakselen vil ristere og såldkasse alltid arbeide i takt. Når risterne går fram, går såldkassen tilbake og omvendt. På den måten avbalanseres de frem- og tilbakegående beve­ gelsene mest mulig.

Vedlikehold av slepetreskere

Vi vil behandle vedlikehold og stell av slepetreskerne først, fordi en vesentlig del av reparasjonene kan spares dersom dette gjøres riktig. 414

Daglig vedlikehold av slepetreskere

En viktig ting, som absolutt ikke må forsømmes, er at den som har ansvaret for vedlikeholdet må ha studert instruk­ sjonsboken grundig og følger de råd og anvisninger den gir. Instruksjonsboken skal tas fram når det oppstår ett eller annet problem. Kommer den bort eller blir ødelagt, skal maskinforretningen kunne skaffe en ny. Daglig vedlikehold av slepetreskere

Det daglige vedlikehold av en slepetresker omfatter flere ting, som stort sett er de samme for alle fabrikater og mo­ deller. Det må aldri bli så travelt med å komme ut på jordet at disse tingene forsømmes! Arbeidet kan deles i tre deler: Daglig renhold, daglig smøring og daglig kontroll.

Daglig renhold Det er meget viktig at treskeren hver eneste dag gjøres ren for de ansamlingene som har dannet seg foregående dag. Gjør en det til regel å kjøre treskeren tom før en forlater jordet om kvelden, slipper en mye avfall på tunet, og ren-

Fig 17.02. Det er kostbart å kjøre med en slagbru som er så igjengrodd som denne.

415

Skurtreskere

gjøringen om morgenen går mye lettere. Denne kan skje på følgende måte:

1. Slaglistene gjøres rene på baksiden, hvis da treskeren ikke er forsynt med selvrensende slaglister. Slagbroen gjøres ren. Forsøk har vist at tapene i treskeapparatet kan gå opp til 5—6 % om en kjører med igjengrodd bro ved tresking av korn. 2. Hvis såldene er igjengrodd, tar en ut disse og børster dem. Vær forsiktig med å banke på såldene, da de lett deformeres. 3. Alle transportplan (tilbakeføringsplan, kornplate o. 1.) inne i treskeren børstes av, eller skrapes om nødvendig. 4. Hvis det ligger forurensninger under duken, må en ta duken av og gjøre rent. 5. Lukene i bunnen av elevatorhusene åpnes, og treskeren kjøres på tomgang. Daglig smøring Samtlige glidelagre i treskeren smøres 1—2 ganger om da­ gen, overensstemmende med instruksjonsboken. Spesielt vik-

Fig. 17.03. Undersøk eventuelt slark i leddene!

416

Daglig vedlikehold av slepetreskere

Fig, lV.Olf. Rykk i knivdriften og se om det er unaturlig slark!

tig er kraftoverføringsakslene, kniv- og vindedrift samt ledd­ armer i ristere og såldkasse. Smør samtlige universalledd samt teleskopakselen, så denne løper lett, ellers kan det inn­ treffe leddbrudd. Smør knivføringene godt med olje. Rullekjedene oljes rikelig. Daglig kontroll Denne kontrollen kan skje forholdsvis raskt bare en går systematisk over treskeren. Nedenstående skjema kan være en pekepinn: © Se etter at kraftoverføringsakselen er riktig tilkoplet, kjenn på leddene at det ikke er for mye slark i dem (fig. 17.03). Beskyttelsen over kraftoverføringen skal sitte godt fast. Se avsnittet om kraftoverføringsbeskyttelse (kap. 11)! © Kjenn etter at skruene i drevkassen er godt tiltrukket! © Kjenn også etter om det er slark i koplingskrysset (bare på Thermænius)! © Kjenn etter at alle remmer er passelig strammet og se etter at de er i fin form! • Tøm steinlommen! • Fortsett så kontrollen fremover. Kjenn etter at veivskiven sitter godt fast og se til at den ikke er vridd! 27. Reparasjoner

417

Skurtreskere

Fig. 17.05. Kontroller strammingen av kjedene! De skal være forholds­ vis hardt strammet.

® Røsk i drivanordningen for kniven og vær oppmerksom på slark (fig. 17.04)! • Se etter at kniven er i orden, at det ikke er noen løse blad og at alle blad er skikkelig skarpe! Se etter at fingrene er spisse og ikke sitter løst! Kontroller også at kniven løper lett! • Påse at duken er godt strammet og at fliken som ligger over spennerne er godt festet med lærremmen! Ellers får en den karakteristiske smellingen hver gang duken går rundt den øvre borddukrullen. Kjører en lenge på det viset, ødelegges duken etter hvert. • Kontroller strammingen av kjedene for viffedriften! Disse kjedene skal strammes forholdsvis kraftig. De skal bare kunne trykkes inn noen mm (fig. 17.05). Er kjedene ikke godt nok strammet, oppstår det store slag i driften, og påkjenningen på lagre og kjeder blir stor. Påkjenningen på lagrene blir også altfor stor dersom kjedene er stram­ met altfor mye. Kjenn etter om det er slark i veivarmen som driver risterakselen (fig. 17.07). © Kontroller strammingen av elevatorkjedene! Disse skal ikke være for mye strammet, men skal heller ikke være så slakke at de slår i veggene på elevatorhuset. Er de for lite strammet, kan det hende at de klatrer på tannhju-

418

Daglig vedlikehold av slepetreskere

Fig. 17.06. Ved stramming av elevatorkjedene løsner en først skruene A og vrir så skruen B, slik at øverste elevatoraksel løfter seg. Vær nøye med å heve like mye på begge sider (begge ender av akselen). Trekk deretter til skruene A!

lene. Da kan følgen bli kjedebrudd. Har en satt inn nye kjeder, må en stramme dem flere ganger i løpet av dagen, for Ewartkjeder strekker seg mye den første tiden (fig. 17.06). © Se etter at det ikke er sprekker i smatrekoplingens skiver. © Drivanordningen for tanktømmingen kontrolleres. © Etter denne kontrollen bør en kjøre treskeren med fullt turtall noen minutter mens en lytter etter mistenkelige lyder.

Fig. 17.07. Slark i veivarmen kontrolleres.

419

Periodisk vedlikehold av slepetresker (hver 50. time)

Smøring Smør alle kulelagre i overensstemmelse med anvisningene i instruksjonsboken! Ved tresking av tørre vekster, som det støver mye av, bør en imidlertid smøre oftere. Dette gjelder f. eks. kløverfrø. Hvis støv o. 1. har trengt inn i lagrene, kan en foreta en midlertidig rensning ved å pumpe vanlig olje inn i lagerhuset og kjøre en stund. Løft deretter av lagerlokket og tørk av mest mulig av det forurensede fettet. Fyll på med nytt fett! Denne metoden følges bare når det gjelder kløver­ frø, der det fine støvet har tilbøyelighet til å trenge inn i lagrene. Kontroller at det er nok olje i drevkassen!

Kontroll Femtitimers-kontrollen foretas etter samme skjema som den daglige kontroll, men gjøres ekstra grundig. Det er nå en skal finne skjulte feil, som det daglige ettersyn ikke har avslørt.

Kontroll av lager I forbindelse med smøringen bør en gå over samtlige lagre og kjenne etter om det er unormal slark i dem. Under denne kontrollen kan en nytte et lite spett å bende med. Men først må en løsne på remmene. Skift alle remmer som ser dårlige ut, og stram så remmene passelig! Ting som skal ofres spesiell oppmerksomhet ved periodisk ettersyn Kjenn etter at drevkassen sitter godt fast! For øvrig er det svært viktig at en ved dette ettersynet kontrollerer at alle skruer og muttere i treskeren sitter godt fast. Ta et solid tak i koplingskrysset og kjenn etter om det er unormal slitasje i hylsene. (Thermænius)! Slark i slagerlagre må en være spesielt nøye med (fig. 17.08). Når det gjelder drivanordningen for kniven, kontrolleres først at smatrekoplingenes skiver er hele og videre at veivskiven ikke er skjev. I så fall kan den rettes. Er tappen sam420

Periodisk vedlikehold av slepetresker (hver 50. time)

Fig. 11.08. Slark i slagerlager kontrolleres. OBS! Kileremmene skal være slakke under kontrollen!

tidig bøyd, bør tappen eller helst både skive og tapp byttes. Vær videre oppmerksom på om det er mye slark. Hvis det er tilfelle, bør de slitte delene byttes ut i tide. Ellers kan et uvelkommet knivbrudd lett bli følgen. Det er mange ledd i knivens drivanordning, og den fram- og tilbakegående bevegelsen betyr en stor påkjenning — særlig hvis smøringen er mangel­ full! Kniven skal ligge godt an mot fingerstålene, og alle fingrene skal sitte rett og være skarpe. Angående justering, (se kap. 15) om slåmaskiner. Duken gås over og repareres om nødvendig. Gummiduker lappes på samme måte som gummislanger (se kap. 13). Kontroller halmbrettets (bak slageren) avstand og at det sitter godt fast! Skruene som fester steinsamleren i sidene pleier ofte å løsne. For å hindre dette, lønner det seg å bore hull i dem og sikre dem med en låsetråd eller med splint. Undersøk at vingene på viften ikke er skjeve og at det ikke er noen sprekker i viftenavene! Se etter at ledespjeldene for vifteluften ikke er skjeve! Kontroller strammingen på rullekjedene som driver kornog returskruer samt ristere og renseverk! Rist også i veivarmen som driver risterakselen for å undersøke om det er slark. Kontroller på hovedakselen at kiler og drivskiver til slager og vifte ikke er løse. Hvis det er tilfelle, må en banke inn kilene og sikre dem med et par hogg med meiselen. Kontroller også smatrekoplingen til kniv og vinde!

421

Skurtreskere

Lager og kjeder i elevatorene bør underkastes en omhyg­ gelig kontroll. Prøv med spett både på øvre og nedre lagre. Hvis det er to om jobben, kan en få rede på kjedens tilstand ved å gå fram slik: Den ene åpner inspeksjonsluken på ele­ vatoren mens den andre kjører treskeren med lavt turtall. Vær spesielt oppmerksom på sprekker i kjedelenker samt om skraperne (medbringerne) er slitt eller bøyd. En forholds­ vis liten slitasje på disse skraperne nedsetter elevatorens kapasitet sterkt. Følgen blir overbelastning av transportskruene (korn- og returskruene), driftstans og eventuelt istykkerkjøring. Ved å sette ryggen under og løfte, kan en konstatere om det er slark i risterlagrene (fig. 17.09). Ta ut alle såld, kryp inn i treskeren og kontroller at risternes feste i leddtappene ikke har løsnet! Mens en er inne i treskeren, kan en gå over tetningene og påse at de er feilfrie. Det gjelder både de tetningene som ligger langs med siden og de som ligger foran mellom renseverk og steinlomme og mellom viftehus og tilbakeføringsplan under risterne. En ser også over opphenget for halmbremsene. Dette er særlig viktig hvis treskeren er utstyrt med halmriver. Hvis rundstålet som holder bremseduken oppe løsner, kan det nemlig medføre store skader på halmriveren. Renseverkets opphengning kontrolleres ved at en røsker i risterakselen og ser over leddarmene utvendig.

Fig. 17.09. Sett skulderen under risterne og undersøk om det er slark i lagringen!

422

Når arbeidssesongen er slutt

Oljenivået i tanktømmingens koniske kopling bør også kontrolleres, og dersom oljen virker tykk, bør en ta av lokket og tømme ut den tykke og forurensede oljen og skifte den med ny. Kjedene bør også ses over, likeså tennene og den koniske kopling. Kontroller luftrykket i dekkene! Se etter at alle sikkerhetsanordninger virker som de skal og følg alltid denne enkle regelen: Prøv aldri å rense, smøre eller justere en maskin som er i gang! Når arbeidssesongen er slutt

Straks skurtreskersesongen er over, skal en ta disse for­ holdsreglene : 1. Treskeren gjøres ordentlig ren både innvendig og utven­ dig. Rusket inne i treskeren trekker nemlig til seg fuk­ tighet, som lett medfører rustdannelse. Korn som ligger igjen trekker til seg rotter og mus, som eter opp tetninger og annet (fig. 17.10). 2. Sprøyt helst et tynt lag med rustvemolje inn i treskeren ! 3. Alle lager smøres. Spesielt viktig er det at glidelagrene blir rikelig smurt. Knivbjelke og andre blanke flater sprøytes med rustvernolje. 4. Alle remmer slakkes, rullekjedene tas av, renses i white spirit og legges i olje. Elevatorkjedene sprøytes med rust­ vernolje og slakkes. Remmene bør ikke tas av. De skades lett når de tvinges over flensen på kileremskivene. 5. De uttatte såldene skal ligge plant i oppbevaringstiden. Dette er spesielt viktig dersom det er fuktig på oppbe­ varingsplassen. 6. Alle fjærer på smatrekoplingene løsnes. Men mål først nøyaktig hvor lange fjærene er i spent tilstand, og skriv det ned! En kan også notere hvor mange omdreininger mutteren løsnes. 7. Avlåst gummihjulene. 8. Avlåst det hydrauliske systemet! Stemplene bør sprøytes med rustvernolje og være skjøvet inn.

423

Skurtreskere

Fig. 11.10. Slik må det ikke se ut inne i treskeren når den er satt bort for vinteren!

Vinterettersyn av slepetresker

Generelt ettersyn Ved vinterettersynet bør en gå over treskeren del for del. Det er viktig at det hele går systematisk for seg. En kan følge samme system som ved det periodiske ettersynet. En­ kelte ting bør imidlertid ofres spesiell oppmerksomhet. Kontroller at bjelkene i understellet ikke er bøyd og at skruer ikke har løsnet! Se over felger og hjul og at ingen felgbolter har løsnet! Dette kan medføre at både skruer, gjenger og selve felgen ødelegges. Kontroller videre at det ikke er sprekker i dek­ kene! Det dekket som er sterkest belastet, er det som sitter under tanken. Få straks eventuelle sprekker vulkanisert! Hvis en under ettersynet oppdager slitte lagre, er det like godt å skifte dem nå, mens en har tid. Slageren balanseres, og tverrlistene i brua kontrolleres. Er de mye slitt, kan det være en idé å slipe dem skarpe, slik det er vist på fig. 17.11. Brua kan også leveres inn på et verksted for å bli høvlet. Kontroller også at avstanden mel­ lom slager og bru er den samme på begge sider. Dette kan kontrolleres med spesielle kiler eller med en tommestokk. På de fleste treskere kan justering skje med vantskruer, som påvirker opphengningen av brua. Hvis det utvendig på tres-

424

Vinterettersyn av slepetresker

Fig. 17.11. Sliping av slagbrulistene kan skje med slipemaskin med bøyelig aksel og et spesielt, stillbart stativ.

keren er en indikator som viser bruavstanden, skal det kon­ trolleres at den stemmer med de virkelige avstandene. Tetninger i treskeren kontrolleres, og hvis nødvendig skif­ tes de ut. For å komme bedre til, kan en ta ut ristere og såldkasse slik det er beskrevet i dette kapittel. Det hydrauliske systemet kontrolleres og justeres over­ ensstemmende med de anvisningene som gis i dette kapittel. Bordduker sees over og repareres. Skift olje i alle oljebad! Kontroller tetningene på disse steder. Tannhjulene i vinkeldrevet for tanktømming bør kon­ trolleres. Smatrekoplingene tas fra hverandre og smøres inn med rustvernolje. En fastrustet smatrekopling kan bli en kostbar affære! Slitasjen kontrolleres på de kjedene som er lagt i olje, slik det er beskrevet i kap. 12. Plater som er sprukket, sveises og forsterkes, slepeskinnene under skjærebordet hardsveises. Matertrommel og halmtrommel rettes dersom de er bøyd eller bulket. Det samme gjelder halmbrettet. Bunnene i snekkehusene bør kontrolleres ved at en slår lett med en hammer. Da kan en merke om de har rustet i stykker 425

Skurtreskere

eller er tynnslitte. Alle bulker i bunnen bør rettes ut. Skruen vil ellers gnisse imot dem og gradvis slite hull i metallet. Når ettersynet er overstått, settes treskeren sammen og kontrollkjøres. Begynn på tomgang og øk til fullt turtall. Kjør i ca. 15 min. Bytte av tetninger Anvisningene her gjelder BT-66, men de kan tjene som rettesnor også når det gjelder andre modeller. Er tetningene dårlige, er det enklest å ta ut såldkasse og ristere når de skal demonteres. Det lar seg også gjøre å skifte tetninger ved såldkassens sider med såldkasse og ristere på plass. En bør da dele tetningene og skifte bare den innerste delen. En bør ha en til å hjelpe seg med dette, en som kan holde skruene. Når det skal skiftes tetning mellom steinlomme og såld­ kasse, stilles såldkassen i bakerste stilling og den øvre elevatorrullen tas bort. Tetningen løsnes i såldkassen. Der­ etter løsnes distanseskruene for steinlommen, og denne løf­ tes ut sammen med tetningen. Risterne tas ut Dette gjøres slik: 1. Platedekselet over bakre del av risteren tas av! 2. Risteren settes i bakerste stilling, slik at lagerskruen kommer rett ut for hullet i treskersiden (fig. 17.12).

Fig. 11.12. Risternes lagerskruer skal stilles rett ut for de runde hullene i treskerens sider.

426

Vinterettersyn av slepetresker

Fig. 17.13. Risterne dras ut.

3. Mutteren på skruens bakside løsnes. Hold en kraftig skru­ trekker mot sporet i skruen. Slå så skruen ut! La mut­ teren sitte med noen gjenger ute i enden eller slå med mykt mellomlegg! Gjør likedan på den andre siden! 4. Ta bort den fremre leddarmen på begge sider! Skru ut den øvre skruen! 5. Dra deretter ut risterne, slik det er vist på fig. 17.13! Det kan også gjøres på den måten at en mann løfter baktil og en annen står oppe på treskeren og løfter med en krok. En annen fremgangsmåte er å legge en eller to bordbiter over risterakselen og fram mot oppsamlingsplanet og så trekke risterne ut på disse.

Såldkassen tas ut Arbeidet foregår på følgende måte: 1. Såldkassen løsnes fra risterakselen! 2. Tetningen i steinlommen løsnes (fig. 17.14)! 3, Tetningen mellom viften og tilbakeføringsplanet under halmristerne løsnes (fig. 17.15)! 4. Skruene til de fremre og bakre leddtappene løsnes! 5. Deretter kan såldkassen løftes ut bakover (fig. 17.16). Monteringen skjer i omvendt rekkefølge. 427

Skurtreskere

Fig, 17.14. Steinlommens tetning løsnes fra såldkassen.

Det hydrauliske systemet Kontroller oljenivået mens stemplene står nede! Prøv vir­ kemåten! Det er sjelden problemer med vindeløftet. Derimot kan det i enkelte tilfelle være vanskelig å heve bordet. Kjenn da etter om bordet ikke er for tungt! Med normal fjærspen-

Fig. 17.15. Tetningen melom viftehuset og tilbakeføring splanet under risterne må løsnes.

428

Vinterettersyn av slepetresker

Fig. 17.16. Såldkassen trekkes ut ved hjelp av en garasjejekk.

ning skal løftekraften være ca. 30-40 kp, målt i ytterenden av bordet. Stram fjærene! Løfter ikke bordet likevel, må en kontrollere kileremmene som driver pumpen, likeså reguleringsstagene. Disse må ikke være bøyd, men gi ventilens reguleringsarmer fullt utslag. Ligger ikke feilen her, må en først prøve med å stramme overstrømmingsventilen (sikker­ hetsventilen) hardere. Løsne mutteren og trekk til bare en halv omdreining av gangen med urviseren inntil bordet løfter normalt. Det hender nemlig at overstrømmingsventilens kule har dannet en fordypning i setet. Deretter kontrolleres at overstrømmingsventilen åpner når bordet kjøres i toppstil­ ling. Kommer det da en hylende lyd fra den hydrauliske pumpen, er det tegn på at overstrømmingsventilen fungerer. Virker fremdeles ikke bordløfteren, må en demontere pumpen hvis en ikke kan oppdage noen lekkasje ved pakningene. De vanligste feil ved pumpen er disse: ventiler kan ha hengt seg opp, silen kan ha grodd igjen, og pumpen kan være slitt. Tetting av lekasje i hydraulsylinderen En vanlig type av hydraulsylinder er bygd opp slik fig. 17.18 viser. Inne i ytterhylsen A ligger det en innerhylse B. (Dette er selve sylinderen.) I denne løper stempelstangen C 429

Skurtreskere

Fig. 17.17. De tetningene som sitter tangs med treskerens sider er her skiftet ut.

med pakningen D. Lekkasje kan oppstå enten i den gummipakningen som tetter mellom stempelstang og ytterdeksel eller ved den o-ringen som ligger mellom ytter- og innerhylsen. Først bør en da finne ut hvilket av disse stedene som er årsak til lekkasjen. Vedrørende reparasjon av hydraulslanger, se kap. 12. Reparasjon av skader på slepetresker i arbeidssesongen

Brudd på universalledd I de aller fleste tilfelle skyldes brudd på et av universalleddene dåriig smøring av både leddet og teleskopakselen. Dessuten kan leddet vris i stykker når en tar for brå svinger. Se kap. 11 angående montering og demontering av universal­ ledd. Inspiser leddene nøye for å påse at det ikke forekom­ mer aksialslark i selve krysset! Dette kan skyldes at en sik­ ring har løsnet, og det oppstår da slark i rullene. Dette har til følge at både gaffel og lager slites. Oppdages ikke feilen

430

Reparasjon av skader på slepetresker i arbeidssesongen

Fig. 17.18. Demontert hydraulsylinder. A er ytterhylse, B innerhylse, C stempelstang og D pakning.

i tide, kan en bli nødt til å bytte begge disse. Dersom tele­ skopakselen klemmer, kan det resultere i — foruten leddbrudd — at hele kraftuttaksakselen på traktoren dras ut. (Dette gjelder slike traktorer som har kraftuttaksakslene låst bare med segersikringer.) Da skades tetninger og lager­ hus. På andre traktorer blir skadene kanskje ikke så om­ fattende, men som regel må en skifte tetningene.

Vinkeldrevet Hvis girkassen (drevkassen) sitter løst på treskerrammen, oppstår det vibrasjoner i girkassen. Dette kan medføre at lager og tetninger ødelegges. I alvorligere tilfelle kan også tennene skades.

Fig. 17.19. Koplingskryss på hovedakselen. Legg merke til den skruen som kan brukes til å justere lagerhuset i sideretning!

431

Skurtreskere

Koplingskryss (bare Thermænius) Hvis de akslene som skal koples sammen ikke er riktig opprettet i forhold til hverandre, kan hylsene og kryssene slites opp. Også lager og tetninger kan skades. Disse delene må da skiftes ut. Når en monterer den nye koplingen, må en være omhyggelig med opprettingen. Det må også kon­ trolleres at det ikke blir for mye slark i aksial retning. Dette justeres ved at en skyver den delen av hovedakselen som lig­ ger nærmest selve treskeren mot den delen som kommer ut fra drevkassen (fig. 17.19). Demontering av smatrekopling for knivdrift På BT-66 skjer demonteringen slik: 1. Hovedakselen demonteres ved at lagerhusene løsnes (fig. 17.20). 2. Demonter lagerhus og lager ved skiven som driver viften! 3. Sikringsmutteren på skjøte-røret løsnes, og skjøterørhylsen skrus helt tilbake så fjæren slakkes. Før en skrur skjøterørhylsen tilbake, bør en telle hvor mange gjenger som ligger fri, så en kan få det riktig på plass etterpå. 4. Slå ut kilen som holder skiven for viftedriften og de­ monter! 5. Demonter skjøterør, fjær og drivskive for knivføring og smatrekoplingsskiver! 6. Kontroller at hullene i drivskiven til kniven ikke er slitt og oval! En kan i så tilfelle forsøke å bore nye hull mel­ lom de gamle (fig. 17.21).

Fig. 11.20. Den delen av hovedakselen som ligger nærmest treskerkroppen, er her demontert. Fra v. ses lagerhus, drivskive for viften, skjøterør, sikring smutt er, skjøterørshylse, smatrekopling sfjær, driv­ skive for slager, lagerhus og hylse til koplingskryss.

432

Reparasjon av skader på slepetresker i arbeidssesongen

Fig. 11.21. Hullene for drivskiven er utslitt. Dette medfører at smatrekoplingsskivene vil gå i stykker unormalt ofte.

Montering skjer i omvendt rekkefølge Når lagerhusene festes, må en være nøye med å ha under­ leggene på plass. Så skal akselen skyves så langt mot koplingskrysset at det ikke opptrer aksialslark her. Koplingen slites meget raskt dersom slark oppstår. En bør være nøye ved monteringen av hovedakselen, slik at brytningene ved koplingskrysset blir minimale. Det fins justeringsskruer til dette. Påse at kilene sitter ordentlig! De kan sikres med et lett hogg av meiselen!

Fig. 17.22. Slik kan det se ut når en har fått en stein i slageren. Steinlommen er i stykker, slag ersentrerne gått av og slaglistene bøyd. Slagbrua er skadet og slagerakselen kanskje bøyd. 28. Reparasjoner

433

Alvorlig steinskade

Slager og bru er skadet så alvorlig at de må demonteres (fig. 17.22). Demontering av skjærebordet

Ved større skader går arbeidet som regel enklest og ras­ kest om en først demonterer skjærebordet. Det gjøres slik:

1. Ta bort vinda! 2. Plasser støtter under forreste del av bordet! 3. Ta bort avbalanseringsfjærene for bordet, og deretter leddtappen for bordopphenget! 4. Demonter borddukrullen! Dette gjøres ved at en først fjerner remskivene på venstre side for borddukrullen og innmatingsvinda. Deretter løsnes klossene for lagerhus­ ene til borddukrullen på begge sider. 5. Så trekkes borddukrullen ut (fig. 17.23). 6. Nå henger bordet i et par flenser på siden av treskeren. Flensene løsnes, og bordet kan tas av (fig. 17.24).

Fig. 17.23. Borddukrullen demonteres.

434

Demontering av skjærebordet

Fig 17.21}. Skjærebordet fjernes.

Bordets opphenging på andre fabrikata av slepetreskere er litt annerledes, men demonteringen foregår stort sett på samme måten. Imidlertid bør en være forberedt på at den høyre delen av bordet ramler ned når borddukrullen fjernes. Derfor bør en støtte opp under bordet.

Bulket borddukrull Er borddukrullen deformert, kan en prøve å rette den. Først kapper en der den største bøyen er, retter så delene hver for seg og sveiser rullen sammen igjen. Påse at rullen får samme lengde som før! Demontering av slageren Følgende skader kan ha oppstått på slageren: bøyde slag­ jern, bøyd aksel, klemte lagre, ødelagte slagernav m. m. Ved demontering kan en enten ta ut hele slageren med akselen i eller først fjerne akselen og så ta ut resten av slageren. Da den førstnevnte metoden medfører en del bryderi ved utmonteringen, især hvis treskeren har korntank, bør den velges bare når slagerakselen er så deformert at det er vanskelig å trekke den ut.

435

Skurtreskere

Fig. 17.25. Kilene som fester slag er sentr erne til slagerakselen løsnes med spesielt formede kilejagere.

Fig. 17.26. Slagerlager og lagerhus løsnes (BT-66).

436

Demontering av skjærebordet

Demontering av slageren når akselen først trekkes ut. Dette går slik for seg: 1. Øvre fester for vindeopphenget løsnes. Så støttes det opp under armene. 2. Forreste takplate demonteres. 3. Remskive, smatrekopling og smatrekoplingsnav demon­ teres. 4. Slagjernene løsnes for å minske navenes klemming på akselen. 5. Kilene som holder navene på akselen, løsnes med en spe­ siell kilejager (fig. 17.25). Av de 7 slagernavene er 4 festet med kiler. 6. Lagerhus og lager på begge sider løsnes (fig. 17.26). 7. Akselen mellom navene pusses med smergel og oljes! 8. Trekk slagerakselen ut fra høyre side ved hjelp av en rør­ tang! Trekk og vri samtidig (fig. 17.27)! En kan også lage seg et spesielt svingjern, som festes i enden på akselen. 9. Når slagerakselen er fjernet, kan en løfte av nav og slag­ jern.

Flg . 17.27. Slagerakselen trekkes ut ved hjelp av en rørtang eller med et spesialfremstilt jern. Dra og vri samtidig!

437

Skurtreskere

Fig. 17.28. Hele slageren med aksel i løftes her ut ved hjelp av en flytt­ bar løpekatt.

Demontering av slageren med akselen på plass. Det gjøres slik: De tre første punktene er som for foregående metode. Der­ etter løsnes lager og lagerhus samt de avlange platene over lagerhuset. Så tar en slageren lettest ut på skrå med den høyre siden opp ved hjelp av en traverskran (fig. 17.28). Demontering av helsveiset slager. En helsveiset slager kan ta ut på samme måten. Her er imidlertid bare to nav festet med kiler. Er en helsveiset slager stygt skadet, må en skifte den ut. Andre demonteringsmetoder På BM-600 og visse andre fabrikata (Claas og Inter­ national Harvester) trekkes slageren ut til siden etter at gavl, drivskiver og lager m. m. er demontert (fig. 17.29).

Retting av slagjern Med godt resultat kan en bare rette slagjern som ikke er for mye bøyd. Best er det da å kaldrette dem i en presse eller på ambolt (fig. 17.30). Et slagjern kan sammenliknes med et 438

Demontering av skjærebordet

Fig. 17.29. På visse skurtreskere dras slageren ut til siden ved demon­ tering (BM-600).

vinkelstål, og ved en større deformering kan det være van­ skelig å få slagjernet helt rett langs begge sider. Dette vil medføre spenninger i navene ved monteringen. Slagjern kan også rettes med et spett mens de sitter på slageren. Men da denne metode betyr stor påkjenning på både nav og lagre bør den nyttes bare i unntakstilfelle, når en har det svært travelt og deformeringene er små.

Fig. 11.30. Kaldretting av slaglist.

439

Skurtreskere

Demontering av slagjernene fra navene En må være oppmerksom på hvor slagjernene sitter (merk av plassene deres) samt de underleggene som sitter under hvert enkelt av dem. Er slagjernene svært krokete, er det best å sette inn nye. Vær oppmerksom på at nye slagjern kan variere mye når det gjelder vekten. Derfor er det best å velge et nytt slagjern som har omtrent samme vekt som det slagjernet som sitter rett imot det.

Retting av slageraksel En bøyd slageraksel kan vanskelig rettes uten ved hjelp av en dreiebenk, der akselen kan spennes opp og kontrolleres for kast. Som regel er det bare større verksteder som har dreiebenk, og derfor bør en overlate akselen til et slikt om en har fått en større bøy på den. En slageraksel som har bøyd seg bare litt etter en steinskade, pleier ofte å rette seg selv når de deformerte slag­ jernene fjernes. Retter akselen seg ikke tross demonteringen og retting av slagjern, kan en prøve å balansere vekk ubal­ ansen som oppstår på grunn av den bøyde akselen. I avsnittet «Balansering av slager» kan en lese om hvordan dette gjøres. En bør imidlertid gå forsiktig fram og ikke la slageren løpe vilt. Det blir voldsomme sentrifugalkrefter i en slager, særlig hvis den er i ubalanse. Den skal ikke kjøres med høyere tur­ tall enn den normalt kan stilles til med 540 o/min. på kraftinntaket. Slagerakselen bøyer seg som regel ved drivskiven. For å finne ut om akselen er bøyd, kan en anbringe et jern i treskerrammen, slik at spissen på jernet sitter nær akselen. Når så akselen vris, kan en se om avstanden til jernet endres. I så fall er akselen bøyd (fig. 17.31). Slagbru Er brua skadet eller bøyd, må en — dersom skadene er store — løfte den ut av treskeren og prøve å få satt den i stand igjen. Mens brua sitter i treskeren, kan en undersøke hvor rett den er ved å stille den så tett inntil slageren som mulig og deretter med øyemål prøve å avgjøre om brua er 440

Demontering av skjærebordet

Fig. 11.31. Kontroll av slagerakselens retthet kan gjøres på denne må­ ten med et flatstål, som holdes nær ytterenden på slagerakselen med den ene enden. Da kan en lett se om slagerakselen er bøyd, for i så fall varierer avstanden mellom flatstål og slageraksel når akselen roterer.

bøyd noe sted ved å føre et slagjern fram og tilbake over den. En kan også forsøke med å stikke en kile inn her og der i slagerens lengderetning og se hvor langt inn den går på de forskjellige stedene. En tredje metode er å fjerne bordduk­ rullen og kikke inn fra siden og med øyemål avgjøre hvor rett brua er. Oftest er det den forreste delen av den som er bøyd. Enkelte vekster krever ikke så perfekt bru som andre. Dette gjelder lett-treskede vekster, som raps m.fl. Derimot krever fuktig korn at brua er førsteklasses og at bruslagjernene er skarpe om uttreskingen skal bli tilfredsstillende. Slagbruas opphengning og demontering. Slagbrua kan være opphengt på forskjellige måter i tres­ keren. Mest alminnelig er det at den er opphengt i to gjen­ nomgående aksler, de såkalte slagbruteinene. Over et hevstangsystem påvirkes disse av innstillingsspaken B med vantskruene D. Fig. 17.32 og fig. 17.33 viser slagbruas opp­ hengning på BM-500 og 600 og Aktiv 103. Ved demontering av en slik slagbru trekkes slagbruteinene A ut, hvoretter slagbrua kan tas ut foran. Materbrettet med tetning og skjærebordet skal da være demontert. 441

Skurtreskere

Fig. 1732. Slagbruopphenget på BM-500 og BM-600. Ved demontering fjernes slagbruteinene A. Ved innstilling av bruavstanden med innstillingsspaken B beholdes alltid et konstant forhold mellom innløps- og utløps åpningen. Ved å skru på vantskruene D kan dette forholdet endres.

På Thermænius slepetresker er slagbrua opphengt på en annen måte. Den henger i to tapper (A) på hver side. Tap­ pene på høyre side påvirkes direkte av innstillingsspakene (B). Samtidig påvirkes også to gjennomgående aksler, bru­ stillerakslene (C), og de påvirker i sin tur tappene på venstre side (fig. 17.34 og fig. 17.35). På Aktiv M er slagbrua festet til sidene på treskeren. Når bruavstanden skal endres, er det slageren som heves eller senkes.

Fig. 17.33. Slagbruopphenget på Aktiv M-103. Demontering skjer også her ved at en fjerner slagbruteinene. A. B er innstillingsspak, C opphengningsjern og D justeringsskruer. Innstillingen skjer etter samme prinsipp som på fig. 17.32.

442

Demontering av skjærebordet

Fig. 11.3 Slagbruopphenget på Thermænius BT-66. Slagbrua henger i tappene A. Disse påvirkes uavhengig av hverandre av spakene B. Via brustUlerakslene C påvirkes tappene på motsatt side.

Utmontering på BT-66 skjer slik: 1. Ta vekk steinlommen! For å få gjort dette, må en fjerne de skruene som holder tetningen, likeså distanseskruene i sidene på treskeren (fig. 17.36). 2. Ta vekk fremre brustillerarm på venstre side! 3. Trekk fremre brustilleraksel ut til høyre! Forparten av brua faller da ned, en bør derfor stikke en bordbit eller et spett under den. 4. Ta bort bakre innstillingsspak og trekk den bakre brustillerakselen ut et stykke til venstre, slik at opphengningstappen slipper! 5. Ta så to mindre spett eller et par bordbiter og før brua fremover med korte tak (fig. 17.37). Når en har fått

Fig. 11.35. Slagbruopphenget på Thermænius’ selvgående tresker ST68. Slagbrua henger i tappene A. Her innstilles bakre bruavstand med spaken B og forreste med spaken D. Denne ligger løst lagret på brustillerakselen C. De to spakene kan festes til hverandre med vingeskruen E? hvorved forholdet mellom inn- og utløpsåpningen blir kon­ stant når vingeskruen F løsnes og en endrer spaken B.

443

Skurtreskere

Fig. 11.36. Forreste br ustiller aksel dras ut til høyre. Bakre br us t Uleraksel dras ut et stykke til venstre etterat innstillingsspaken er fjernet.

rutine, kan en spare litt tid ved å ta brua ut bak og opp på treskeren. Da slipper en å demontere skjærebordet. Behandling av skadet slagbru Mindre deformasjoner på slagbrua kan en prøve å rette ved å banke den pa baksiden med en slegge. Er det større

Fig. 11.31. Slagbrua dras ut ved hjelp av et par planker.

444

Demontering av skjærebordet

Fig. 17.38. Balansering av slager.

deformasjoner og en kan en brenne av de det. Deretter kan en med en slegge. Når

har det travelt med å få brua i orden, grove jernene rundt det inntrykte ste­ rette bruslagjernene ved å slå kraftig en har rettet dem, setter en inn nye

Fig. 17.39. Statisk balansering. Venstre bilde. Hvis slaglisten A er tyngst, inntar den ved fritt svingende slager bunnstilling. Ved høy rotasjonshastighet vil sentrifugalkraften på den tunge slaglisten A bøye slagerakselen, men akselens egen stivhet vil presse den tilbake. Resultatet blir svingninger og vibrasjoner. For å få slageren i balanse, må en enten sette motvekt på motstående slaghst B eller fjerne vekter på slaglist A. Høyre bilde. Hvis en er oppmerksom på hvor slaglistene stanser, kan en oppnå et hurtigere resultat ved å balansere to slaglister av gangen. I bildet går loddlinjen mellom slaglistene C og D og E og F. Ved balanseringen kan en da sette motvekter på både C og D eller ta bort vekter på E og F.

445

Skurtreskere

tverrjern og sveiser dem fast. Deretter slipes bruslagjernene med en slipeskive, som vises på fig. 17.11. Dreier det seg om svært store skader, er det likevel best å levere slagbrua til et spesialverksted, som retter og høvler slagjernene.

Montering av slagbru Montering av brua skjer i omvendt rekkefølge. Glem ikke mellomlagsskiver og indikatorplater, hvis slike fins. Slagerens opplagring. Montering Slageren kan være lagret enten i sfæriske kulelagre eller sporkulelagre. En kombinasjon av disse forekommer også. På visse fabrikata sitter lagrene på klemhylse, mens de på andre sitter direkte på akselen. Lagrene kan være styrt på forskjellig vis. Som regel er det bare ett styrelager (aksiallager, «trøstlager»), og det sitter på driftssiden. På den andre siden har akselen fri be­ vegelighet. Dette er nødvendig bl. a. av hensyn til temperaturutvidelse. På Thermænius slepetresker er lageret på driftssiden styrt i lagerhusets innerflens. Ved montering av det styrende slagerlageret på disse treskerne må en passe nøye på følgende: Lageret sitter på klemhylse, og hele tiden mens fastspenningen pågår, må en påse at lagerets ytter­ ring ligger an mot lagerhuets innerflens. Når lageret trek­ kes opp på klemhylsen, må det sitte så hardt på hylsen at denne sitter fast på akselen, men ikke så hardt at lageret går tungt. På BM-500 og 600 sitter det styrende lager direkte på akselen og ligger an mot en ansats, så her oppstår det som regel ingen problem ved montering av det styrende lageret.

Montering av slager Dette skjer på følgende vis: 1. Tre navene på slagerakselen og se til at de kommer riktig. Det fins både venstre- og høyrenav! 2. Fest deretter slagjernene, men trekk ikke skruene til fore­ løpig (vær oppmerksom på at hvert annet slagjern skal 446

Demontering av skjærebordet

være venstre- og hvert annet høyreriflet)! Løft så opp hele slageren! 3. Før deretter akselen på plass! 4. Monter lagerhus og lager løst! 5. Rett inn slagerakselen, slik at det blir like stor avstand fra lagerets innerkant til akselens utfresning på begge sider! 6. Lagrene kan nå festes, slik det er beskrevet ovenfor! 7. Slå fast navene! Herunder begynner en med høyrenavet og slår det endelig fast. Deretter fester en det andre navet. Før en slår fast navene, må en se etter at de to ytre slagernavene sitter like langt fra lagerets innerkant på begge sider. 8. Fest deretter slagjemene, slik at de sitter like langt fra kantene på begge sider! Trekk dem ordentlig til! Etter en tids kjøring bør skruene trekkes til igjen. En helsveiset slager er bare festet med 2 kiler, en venstre og en høyre, og monteringen volder som regel ingen pro­ blemer.

Balansering av slager Det er svært viktig at slageren er riktig balansert, ellers oppstår det store vibrasjoner i treskeren. Dette fører i sin tur til at skruer og muttere ristes løs, og følgen er alvorlige skader. Når en kontrollerer balanseringen, skal remskiver, smatrekoplinger og andre deler som sitter på slageren være montert. Ingen remmer skal sitte på skivene, og helst skal det være svært tynn olje i lagrene, slik at akselen snurrer lett. Selve balanseringen foregår på den måten at en snurrer slageren langsomt rundt og lar den stanse av seg selv. Det slagjernet som nå befinner seg nederst, danner utgangspunk­ tet for balanseringen. Trekk slageren en slagjernavstand oppover, bring den i ro — og slipp den så. Hvis slageren nå står stille, fortsettes kontrollen videre med én slagjern­ avstand av gangen. Hvis slageren stanser i en hvilken som helst stilling i løpet av en hel omdreining, er den i balanse. Skulle slageren derimot ikke stå stille i den første stillingen, men vil gå tilbake til utgangspunktet, må den balanseres. Går en ut fra at det slagjernet som stiller seg nedover er 447

Skurtreskere

tyngre enn det som står øverst (dette er imidlertid ikke helt sikkert, men et eller annet sted må en begynne), er det to måter å jevne ut denne vektforskjellen på. Enten kan en ta bort vekter på det nederste eller legge vekter på det øverste. Disse vektene er å få i forskjellige tykkelser og tyngder. Etter å ha lagt på vekter, prøver en igjen ved å trekke sla­ geren Ve omdreining og forsøke på samme måte som tidligere (fig. 17.38). Nå kan det hende at et annet slagjern vil innta bunnstillingen, og da må en sørge for balansering også på disse motstående slagjernene. Hvis en fra begynnelsen er svært nøye med å se nøyaktig etter hvordan slagjernene vil innstille seg, f. eks. slik at loddlinjen fra slagerakselen treffer mellom to slagjern (fig. 17.39), justerer en to slagjernpar av gangen. En fortsetter balanseringen inntil slageren kan stilles i en hvilken som helst stilling. En kan bli nødt til å holde på i flere omdrei­ ninger. Mellomleggene legger en bare løst pa inntil en ser at balanseringen er noenlunde i orden. Da fester en mellom­ leggene og finjusterer. Det som nå er utført kalles statisk balansering og er som regel tilfredsstillende til praktisk bruk om en er nøye med fordelingen av de vektene en setter på. Det lønner seg å begynne i midten og gå utover til sidene. Ettersom slageren er langstrakt, vet en nemlig ikke hvor

Fig. 17.JfO. Dynamisk balansering. Slaglisten er tyngst ved A. Mot­ vekten skal da plasseres på samme sted på den motstående slaglisten, nemlig ved B. Plasseres motvekten ved C, vil det oppstå vibrasjoner enda slageren er i statisk balanse. Ved rotasjon vil nemlig vektene A og C utøve krefter Ax og C , som virker i pilenes retning. Dette vil medføre at slagerakselen ønsker å innstille seg etter den prikkede lin­ jen AC, og vibrasjoner blir følgen.

448

Demontering av skjærebordet

Fig. 17.41. Innsetting av elevatorkjede. Her er kjeden delt, og den ene halvdelen er senket ned på baksiden og bundet fast. Den andre halv­ delen senkes ned på forsiden, slik det fremgår av bildet. Halvdelene forenes først oventil og så nedentil.

på de lange slagjernene en egentlig skal plassere motvekten. For å få balanseringen absolutt nøyaktig, måtte motvektene plasseres presis der slageren er lettest (fig. 17.40). Plasserte en nemlig motvekten i den andre enden av slageren, ville det medføre vibrasjoner fordi slageren ville vri seg — til tross for at den er i statisk balanse. For å få nøyaktig rede på hvor ubalansen ligger, må en nytte spesielle balanseringsmaskiner og foreta en dynamisk balansering. Vi har nå gjort rede for hvordan en bør gå fram når en har fått en alvorlig steinskade i treskeren. Skaden behøver slett ikke bli så omfattende som det her er beskrevet. Skaden beror i stor utstrekning på steinens størrelse og hvor den kommer inn. Ved mindre skader er det kanskje nok bare å 29. Reparasjoner

449

Skurtreskere

rette noen slagjern. Foreta likevel en kontrollbalansering av slageren etter hver steinskade. Det kan nemlig oppstå ubalanse i slageren ved at akselen har bøyd seg litt. Kjør ikke med en slager som er i ubalanse, da ristes treskeren i stykker. En svært vanlig form for ubalanse kan oppstå når en stan­ ser treskeren f. eks. for å ta seg en kopp kaffe og så setter i gang igjen. Da står kanskje hele treskeren og hopper. Denne ubalansen er det lett å rette på. Den skyldes at avleiringene på innsiden av slagjernene har falt av stykkevis, og dermed kommer slageren i ubalanse. Rens da samtlige slagjern på innsiden! Det pleier å hjelpe. En lang slager med liten dia­ meter kommer lettere i ubalanse på denne måten enn en kor­ tere slager med større diameter. Steinskader kan unngås Som avslutning på alt som angår steinskader vil vi enda en gang understreke at en våken og kyndig fører i mange tilfelle kan hindre at det overhodet oppstår steinskader. Med gode aksløftere og en riktig innstilt vinde kan en ta ganske lei legde uten å ha bordet helt nede på bakken. Ha også riktig spenning på bordfjærene. Er bordet for dårlig av­ fjæret, plukker en lettere opp stein. Tøm steinlommen!

Slagerlager skjærer seg Hvis et slagerlager skjærer seg, oppstår det en karakteris­ tisk lyd. Lageret bør omgående skiftes ut, før akselen skades.

Skader på viften Hvis viftevingene løsner, kan viftehuset bli slått i stykker. Viftenavene kan også sprekke og akselen bøyes. Slik demon­ teres viften: 1. Demonter viftevingene! 2. Slå løs kilene som holder navene fast! Merk av navenes plass på akselen! 3. Demonter smatrekopling, kjedehjul og lager på høyre side! 450

Demontering av skjærebordet

4. Lagerhus og kileremmer på venstre side løsnes og akse­ len trekkes ut. Monteringen skjer i omvendt rekkefølge. Pass på ikke å slå navene endelig fast før viftevingene er festet. Når en bytter viftevinger, bør en skifte ut samtlige, sa alle blir like tunge og slik at viften kommer i balanse. Kontroller dette!

Elevatorkjedene ryker Dette er en nokså vanlig skade og skyldes i alminnelighet at en har forsømt å stramme kjedene ordentlig under det periodiske ettersynet. Især under fuktige forhold utsettes kjedene for store påkjenninger. Hvis en kjede brister, kan det føre til langvarig driftsstans fordi kjeden raser ned og legger seg i bunnen på elevatorhuset. Å få den ut derfra hører ikke til det letteste. En metode som pleier å lykkes I

Returskrue

| Kornskrue

Smatrekopling

Smatrekopling

Halmrister -

aksel

Renseverkets drivaksel

Motor

Mellomaksel Tommeskrue for korntank

Variator for framdrift

Slager

Smatrekopling Loelevator

Kopling

Girboks og differ­ ensial

Smatre-

Kmv Vinde

Fig. 17.42. Prinsippskisse over kraftoverføringene på en selvgående skurtresker (Aktiv M-103). Se også teksten!

451

Skurtreskere

bra er at et langt rundstål bøyes til en krok i den ene enden. En mann stiller seg oppe på treskeren og løfter i kjeden med rundstålet mens en annen ligger nede og plukker av lenker og forsøker å få kjeden ut. En ny kjede kan settes i på flere måter. Er det to om jobben, kan en ovenfra senke ned en ståltråd, feste kjeden i denne og så dra den opp. Deretter slipper en den ned på den andre siden. Hvis en er alene, er kanskje følgende metode å foretrekke: Stå oppe på treskeren, del kjeden og senk den ene halvparten og bind den fast! Senk deretter den andre halvparten på den andre siden og hekt sammen halvdelene oventil! Hekt dem til slutt sammen nedentil (fig. 17.41)! Hvis en skal ta ut en kjede som skal skiftes, kan en ga stikk motsatt fram. Del kjeden nedentil etter at den øverste akselen er senket så langt det går. Del deretter kjeden oven­ til ! Bind den ene halvdelen fast og trekk ut den andre! Trekk deretter ut den siste! OBS! Det fins spesielle skjøtelenker, som gjør at en ikke behøver å ta ut akselen. En må være omhyggelig med å stramme kjeden like mye på begge sider på den øverste akselen. Ellers løper akselen skjevt, og kjeden slites ujevnt.

Skader på ristere og renseverk Slike skader oppstår svært sjelden forutsatt at en er nøye med å kontrollere at skruer og muttere er godt trukket til og at det ikke forekommer unormal slark i lagre og tapper. Knivbrudd Knivbrudd forekommer forholdsvis sjelden. Som oftest er det tappen i knivdriften som brister fordi det enten er for mye slark i knivhodeføringen eller at veivskiven løper skjevt eller at dens lagerhus har løsnet. Spenner en knivtilholderne for hardt, kan tappen briste. Brudd på knivdriftens vippearm Dette kommer som regel av slark som nevnt under kniv­ brudd.

452

Selvgående skurtreskere

Konstruksjon Den vanligste typen av selvgående skurtreskere er den med bredt skjærebord og atskillig smalere slager (fig. 17.42). Motoren kan sitte enten oppe på treskeren eller under den, og konstruksjonen for driften blir noe forskjellig for de to tilfellene. Motorakselen er forlenget, og på denne forlengel­ sen sitter det først en flatremskive, som via en flatrem sør­ ger for drift av treskeverket. Denne flatremmen kan stram­ mes og slakkes med en strammerulle, slik at treskeverket kan koples inn eller ut. Utenfor flatremskiven sitter det en kileremskive, som via en kilerem og variator står for frem­ driften av treskeren. Variatoren manøvreres ofte hydraulisk og vil bli beskrevet mer inngående senere. Kraften går over en kløtsj, girkasse og differensial til kjørehjulene. Enkelte treskere mangler kløtsj og har i stedet en friskive på varia­ toren, slik at frikopling skjer når variatorremskiven skilles så mye at remmen går ned på friskiven. Fra flatremmen ledes kraften til en mellomaksel. Fra mellomakselen drives så de andre delene av verket. Som eksem­ pel vises Aktiv M-103, fig 17.42. En rem drives over en smatrekopling lo-elevatoren. Fra denne drives med en annen rem kniv, skjærebordskrue og vinde. Disse delene beskyttes av smatrekoplinger. En rem bakover fra mellomakselen dri­ ver viften. Fra vifteakselen drives kornskruen og komelevatoren med en kjede. Via en rem fra kornskruen drives returskruen og returelevatoren. Begge disse elevatorene er beskyttet av smatrekoplinger. I den andre enden av vifte­ akselen sitter det en kileremskive, som med en duplexrem står for driften av halmrister og renseverk. På den andre siden av mellomakselen tas kraften til sla­ geren ut via en mekanisk manøvrert variator, som beskrives mer inngående senere. Fra denne siden på mellomakselen dri­ ves også tommeskruen med en kilerem. Tømmingen koples inn og ut med en strammerulle på denne remmen. Vedlikehold og kontroll Når det gjelder vedlikehold og kontroll, henvises til det som tidligere er skrevet om slepetresker. Utover dette bør 453

Skurtreskere

det daglig ofres stor oppmerksomhet på variatorene. Disse må absolutt gå med riktig remspenning og smøres overens­ stemmende med anvisningene i instruksjonsboken. Hvordan remspenningen foregår, beskrives til slutt i dette kapittel. Hver dag bør en kontrollere kjedespenningen for lo-elevatoren. Her gjelder den regel at kjedene skal være så stramme at medbringerne på undersiden går 2—3 mm over bunnplaten i elevatoren. De må absolutt ikke subbe mot bunnplaten (fig. 17.43). For å unngå at flatremmen som driver treskeverket skal krympe, bør remmen strammes så snart en er ferdig med arbeidet for dagen ved at strammerullen koples inn. Treskerens motor skal naturligvis ha samme vedlikehold som en vanlig traktormotor. Hver dag kontrolleres vann, olje og brennstoff. Oljen i luftfilteret bør skiftes hver dag. Sørg samtidig for å rense luftinntaket (grovfilteret)! Påse at radiatoren ikke er igjengrodd. I så fall bør en blåse rent med trykkluft fra baksiden. I nødsfall kan en prøve med å krysse kileremmen og kjøre motoren for fullt. Viften blåser da til motsatt kant, og støvet fyker ut. Når arbeidssesongen er slutt Også her kan en følge de retningslinjer som er angitt for slepetreskere. Utover det må motoren ofres oppmerksomhet.

Fig. 17.45. Kjedespenningen på lotransportøren bør kontrolleres hver dag.

454

Selvgående skurtreskere

Først kjøres den varm, og så tømmer en ut den gamle oljen og fyller konserveringsolje eller ny motorolje opp til neder­ ste strek på peilepinnen. Så startes motoren igjen, og en lar den gå noen minutter med moderat turtall, så den nye oljen kommer til overalt. Luftfilteret tas av, og konserveringsolje sprøytes inn i innsugningsrøret. Dieselmotorer med vakuumregulator må ikke kjøres med avmontert luftfilter. Regula­ toren vil i så fall settes ut av funksjon, og motoren vil ruse. Deretter stanses motoren, tennpluggene (forgassermotor) skrus ut og en skvett olje helles i hver sylinder. Så trekkes motoren rundt noen omdreininger med sveiv eller selvstarter. I en dieselmotor må en ikke tømme olje i ukontrollert mengde inn på toppen av sylindrene. De fleste dieselmotorer har for­ dypninger i stempeltoppen, der slik olje vil samle seg. Når motoren neste gang skal startes, har den fått en utilsiktet økning av kompresjonen og kan ta alvorlig skade. Sylindrene i dieselmotorer rustvernes ved at en dusjer en liten mengde konserveringsolje inn gjennom åpningen for dyse eller glødeplugg. Dusjingen bør gjentas noen ganger i løpet av lagrings­ tiden. Eksosrør og innsugningsrør bør også demonteres fra manifolden (grenrøret) og tettes med treplugger eller med papir, så ikke kondensvann får anledning til å trenge inn i noen av sylindrene. Det er alltid en av ventilene som står åpen, og dette vannet vil da ha fri adgang til en sylinder. For å konservere dieselpumpen på en dieselmotor, kan det være bra å tømme tanken for brennstoff og så fylle på nytt brennstoff, som er blandet med konserveringsolje i forholdet 10:1 og nytte denne blandingen når en — som før nevnt — kjører motoren. Når motoren er stoppet, bør brenseltanken tømmes, da en kan risikere at det utfelles et gummiliknende belegg fra brenselet. Tapp også ut av slamsamler (klareglass) og brenselfiltere. Vær oppmerksom på at eventuelt vann som blir stående her, kan forårsake frostsprengning. Tapp kjølesystemet. (Er det frostvæske på eller står moto­ ren på et absolutt frostsikkert sted, er det best at en ikke tapper, da kjølevannet (kjolevæsken) beskytter godt mot rust). Ta batteriet løs. Se etter at det er nok væske på det — etterfyll om nødvendig med destillert vann. Oppbevar batte­ riet frostfritt og lad det med 2—3 måneders mellomrom. 455

Viktigere demonterings- og monteringsarbeider på selvgående skurtreskere

Da de selvgående treskerne kan variere en god del når det gjelder utførelsen, kan det ikke gis noen generelle regler. De anvisninger vi gir her passer for de store selvgående tres­ kerne BM-S-1000 og Aktiv M-103. Med visse modifikasjoner kan de følges også når det gjelder andre typer. Demontering av skjærebord 1. Treskeren plasseres på vannrett underlag, og skjærebor­ det støttes opp under lo-elevatoren. 2. Skjærebordets løftesylinder løsnes ved skjærebordet. 3. Slange- og kabelforbindelser mellom skjærebord og tres­ ker og kileremmen for drift av loelevatorens øverste aksel demonteres. 4. På M-103 løsnes manøvreringsstagene for bremser og kløtsj på begge sider av loelevatoren i den nederste enden. På S-1000 løsnes stagene for styring og for treskeverkskopling i de øverste festepunktene og staget for gassreguleringen i de nederste festepunktene.

Fig. 17.44- Demontering av skjærebordet.

456

Viktigere demonterings- og mont.arbeider på selvgående skurtreskere

5. På M-103 løsnes staget utenfor den dobbelte kileremskiven på loelevatoren. Dens øverste aksel løsnes i den nedre enden. 6. På M-103 fjernes låsesplintene for skjærebordets gaffelfester. På S-1000 løsnes lagerhusene for den øverste akse­ len til loelevatoren. 7. Skjærebordet kan nå frigjøres ved at treskeren rulles bak­ over (fig. 17.44).

Montering av skjærebord Dette arbeidet skjer i omvendt rekkefølge.

Demontering av slagbru 1. Skjærebordet demonteres. 2. Steinlommen demonteres. På M-103 er den festet med to skruer på hver side av treskeren. På S-1000 er den festet med to spennhaker. 3. På M 103 demonteres vinkelstålet med tetningslisten samt de to halvmåneformede vinkelstålene på begge sider av treskeren. Videre demonteres slagbruas forlengelse. På S-1000 løsnes den forreste tetningsplaten og felles ned. 4. Slagbruteinene demonteres. På M-103 trekkes de ut til venstre. På S-1000 til høyre. 5. Slagbrua kan nå trekkes ut fremover.

Montering av slagbru Dette arbeidet skjer i omvendt rekkefølge. Demontering av slager (Aktiv M-103)

Arbeidsgangen er følgende: 1. Slagbord og slagbru demonteres. 2. Sprutskjermen over og foran slageren demonteres. 3. Variatorskivene på slagerakselen demonteres. Innbyrdes stilling på innstillingsskruene må ikke endres! 4. Slå ut kilene som fikserer slageren på akselen! 457

Skurtreskere

Fig. 17.45. Slager på selvgående skurtresker. Legg merke til balanseringsvektene på slagernavene! Legg også merke til gaflene som skjæ­ rebordet skal henge i!

5. 6. 7. 8.

Skru løs boltene for slagerens lagerhus på venstre side! Låseringen i lageret på høyre side løsnes! Slagerakselen kan nå trekkes ut til venstre. Slageren trekkes ut fremover.

Montering av slager Dette arbeidet skjer i omvendt rekkefølge (fig. 17.45). Legg merke til at slageren skal plasseres slik at det er 4 mm mindre spill mellom slagjernenes ender og treskersiden på venstre side enn på den høyre. Demontering av slager f BM S-1000) Demontering av slageren skjer enklest ovenfra gjennom de to forreste taklukene. Det gjøres på denne måten: 1. Korntanken løsnes og felles bakover på treskeren. 2. Akselen for slagbruinnstilingen demonteres. 3. Kilene som fikserer slageren på akselen slås ut. 4. Slageren henges opp i travers eller understøttes, slik at slageren ikke kommer til å hvile på akselen. 458

Viktigere demonterings- og mont.arbeider på selvgående skurtreskere

5. Variatorskivene på slagerakselen demonteres. 6. Lagerhuset med kulelager i akselens venstre ende demon­ teres. 7. Skruene på høyre lagerhus løsnes. 8. Deretter slås slagerakselen ut til høyre. 9. Slageren kan løftes ut oppover. Montering av slager Dette arbeidet skjer i omvendt rekkefølge. Demontering av halmrister De fleste skurtreskere har delt halmrister. Når en tar ut risteren, bør en om mulig løsne bare to risterkasser av gan­ gen. Dermed garderer en seg mot at risterakslenes innbyrdes stilling endres. Demonteringen er enkel og skjer ved at skruene som holder lagerhusene demonteres, hvoretter halmristeme kan tas ut.

Montering av halmrister Hvis samtlige risterkasser har vært tatt ut, må de monteres på plass igjen slik at det ikke oppstår spenniger mellom dem og akslene. Risterkassene bør monteres to og to. 1. Fest risterkassene 1 og 2 til de forreste lagerhusene! 2. Vri risterakselen rundt til de to risterkassene ligger ved siden av hverandre og fest også de bakerste lagerhusene. 3. Dra så risterakselen rundt og juster stillingen på lager­ husene inntil akslene roterer lett! 4. Risterkassene 3 og 4 monteres på samme måte. 5. Juster risterkassenes stilling i sideretningen, slik at de går fritt. Trekk deretter skruene for samtlige risterkasser til! 6. Kontroller at risterakslene roterer lett med samtlige ris­ terkasser på plass! Demontering av renseverk (Aktiv M-103) 1. Såld, faste ledeplater og forsåld (dråsesåld) tas ut. 2. Tetningslisten mellom såldkasse og viftehus demonteres. 3. Opphengningskrokene (3 par) løsnes ved de nederste lag­ rene. Dessuten løsnes lagrene for veivstengene. 459

Skurtreskere

4. Tappene for driv-veivstengene fjernes. Dette gjøres inne fra såldapparatet. 5. Nå kan såldapparatet og oppsamlingsplan trekkes ut bak­ over. Montering av renseverk Ved montering, som skjer i omvendt rekkefølge, er det visse ting å være oppmerksom på. Bl. a. må gummitetningen ved steinsamleren være riktig. Merk dessuten at lagerhalvdelene for opphengningen ikke er symmetriske. På den ene siden av bolthullet er det nemlig en forsterkning. Denne skal vendes mot opphengningskroken.

Demontering av renseverk (BM S-1000) 1. Bakparten på treskeren løftes noe, og et par planker plas­ seres som skråstrevere mot det øverste vinkelstålet på begge sider av halmutløpet. 2. Styrehjulaggregatet demonteres. 3. Det støttes opp under det bakerste transportskruehuset. 4. Opphengningsjernet for transportskruens hus demonte­ res. 5. Den forreste tetningslisten ved slagbrua demonteres. 6. Veivstengene for renseverket og samtlige fire leddarmer løsnes. 7. Renseverket løftes ut bakover. Utvis stor forsiktighet, så ikke viftehus og transportskruens hus skades. Montering av renseverk Dette arbeidet skjer i omvendt rekkefølge.

Variatorer på skurtreskere

Forskjellige typer På skurtreskere forekommer det kileremvariatorer dels for å oppnå en trinnløs hastighetsregulering av slageren og dels for å variere kjørehastigheten trinnløst hos de selvgående treskerne. Enkelte skurtreskere har dessuten variator for 460

Variatorer på skurtreskere

viften. Variatorer kan ha forskjellig utførelse, og en kan skjelne mellom fire ulike typer:

1. Hevstangvariator (variator med to delbare skiver) Denne variatoren kan manøvreres enten hydraulisk eller mekanisk. Et vanlig bruksområde er regulering av slagerhastigheten. 2. Friskivevariator Også denne typen har to delbare skiver. Den drevne ski­ ven klemmes sammen av en fjær og den drivende er for­ synt med en friskive, som tjener som frikopling. Denne typen nyttes som fremdriftsvariator på enkelte treskere. 3. Kneleddsvariator (variator med to faste skiver og en mellomliggende, dobbelt kileremskive, på hvilken mellomveggen er forskyvbar i begge retninger). Denne sistnevnte skiven sitter i et kneledd, som reguleres enten hydraulisk eller mekanisk. Denne typen nyttes både som slager- og fremdriftsvariator og kan også nyttes til å regulere hastigheten på viften. Denne variatoren er som regel såkalt tvangsstyrt, dvs. den kan ikke gjøre tjeneste som kopling (kløtsj). 4. Variator med delbar skive. Dette er den enkleste typen av variator. Som regel presses skivene sammen eller atskilles ved at en skrur til eller løsner noen gjennomgående skruer. Etter omstilling av skiven må remmen strammes på nytt med remstrammer. Det vanligste bruksområdet er regulering av turtallet på vifte og vinde.

Hvorledes variatorer skal stelles og justeres pleier å være utførlig beskrevet i instruksjonsboken for vedkommende tres­ ker, og de anvisningene som blir gitt her, må bare betraktes som eksempel på en bestemt type tresker og er ikke almengyldige. Hevstangvariator Fig. 17.46 er en forenklet skisse for slagervariator på Aktiv M-103. På den drivende akselen, 1, sitter det en kileremskive, der den ytre delen A er satt fast på akslen. Den andre halv­ delen av remskiven, B, er forskyvbar og fritt opplagret på 461

Skurtreskere

Fig. ll.lfG. Hevstangsvariator. Slagervariator på Aktiv M-103. Se også teksten! 1 er drivende aksel, 2 dreven aksel, A faste skivedeler, B og D forskyvbare skivedeler, C drivstift, E og F hevstenger, G skrustang, H ratt, I spennfjærer, J frigående styrehylse, L og M justeringsmuttere for remspenning.

akselen. Driften fra den faste remskivehalvdelen til den løse går over drivstiften C. Skiven på slagerakslen 2 er av samme konstruksjon, men med den forskjellen at her sitter den faste skiven A innerst og den løse D ytterst. De løse skivedelene er forbundet med hverandre gjennom hevstengene E og F, som i endene er festet til siden på treskeren. De andre endene er forbundet med skrustangen G. Denne er forsynt med et ratt H. Ved å dreie rattet til høyre flytter en hevarmene E og F til venstre. Herved trykker den øverste armen E den løse skivedelen inn mot faste, og remmen kommer lengre ut på skiven. Den nedre armen F trekker den løse skivedelen fra den faste, og remmen kryper lengre inn på denne skiven. Denne akselen går nå med større hastighet. Skal omdreningstallet minskes, dreies rattet til venstre. 462

Variatorer på skurtreskere

Fig. 17.^7. Friskivevariator. Fremdriftsvariatoren på Aktiv M2S. B er delt remskive, C fjærpåvirket delt skive, D trykkfjær og F friskive.

Vær oppmerksom på at enhver endring i omdreiningstallet må skje under gang. En riktig stramming av remmen er av meget stor betydning for variatorens funksjon og remmens levetid. På denne variatoren endres strammingen av variatorremmen med mutrene L og M, som fører de løse skivene nær­ mere de faste. Etter denne justeringen må en påse at remmen ikke går for langt ut eller inn på skivene, og dette angis med bestemte maksimalmål for avstanden fra remmens øvre del til remskivens kanter ved største og minste slagerturtall. Når det gjelder riktig stramming på BM S-1000, oppgis at en med et press på 13 kp skal kunne trykke remmen inn 2 cm.

Friskivevariator Den drevne skiven klemmes sammen av en fjær, og den drivende skiven er forsynt med en friskive, som tjenstgjør som frikopling. Et eksempel på denne typen er fremdriftsvariatoren på Aktiv M2S, som vises på fig. 17.47. På drivakselen sitter den delte remskiven B, som også er forsynt med friskiven F, og denne er fritt opplagret på akse­ len. Remskivehalvdelene på denne remskiven kan skyves sam­ men og trekkes fra hverandre hydraulisk. Kraften går over 463

Skurtreskere

Fig. 17.1,8. Fremdriftsvariatoren på BM-901. Kløtsjpedal og håndspak er her innkoplet på reguleringen til den drivende akselen. Variatoren manøvreres med håndspaken A eller pedalen B. På håndspaken A sit­ ter justeringsleddet C utstyrt med et avlangt spor. Spaken A og pe­ dalen B er koplet til samme aksel, som gjennom vantskruen D påvir­ ker hevstangsystemet K-J-K som i sin tur påvirker den ytre, forskyvbare variatorremskiven. Hevstangsystemet K-J-K er også utstyrt med tilbakegangsfjæren F. G er flatrem fra motoren, H variatorrem for fremdriften. Mutteren E regulerer spenningen på tilbakegangsfjæren F. Virkemåte. Variatoren kan frakoples ved at pedalen B trås ned. Utkoplingsakselen kan bevege seg i justeringsleddet C’s avlange spor, og til tross for at håndspaken står i en mellomstilling, kan en ved hjelp av pedalen påvirke vantskruen D, som gjennom hevstang­ systemet K-J-K skiller remskiven, hvorved driften opphører. Vil en ha redusert hastighet, trekker en håndspaken A bakover. Dette påvir­ ker leddet C, som vrir utkoplingsakselen, som i sin tur påvirker resten av hevstangsystemet og variatoren, så ønsket hastighet oppnås. En kan også regulere kjørehastigheten med kløtsjpedalen B.

variatorremmen til den drevne kileremskiven C. Denne sitter på girkassens inngående aksel. Skiven C er også delt. Remskivehalvdelene trykkes sammen av en kraftig fjær, som lig­ ger under hylsen D. I den stilling som er vist på fig. 17.47, overføres ingen kraft til skiven C. Skivehalvdelene på skiven B er skilt fra hverandre, og variatorremmen er slakk. Fjæren under D har trykt remskivehalvdelen C sammen, og remmen ligger høyt på skiven C. Fremdriften er utkoplet, ettersom 464

Variatorer på skurtreskere

remmen ligger an mot den fritt opplagrede friskiven. Ved innkopling presses skivene B sammen, og da presses remmen ned mellom skivene C og opp på skivene B. Dermed begynner remmen å drive, og hastigheten avhenger av hvilken stilling remmen inntar på skivene. Fig. 17.48 viser samme type av variator, der kløtsjpedalen er innkoplet på stagene til den drivende remskiven. Dette systemet forekommer på bl. a. BM-901. Strammingen av rem­ mene er i alminnelighet angitt i instruksjonsboken, men er det ikke oppgitt noen mål, pleier remmene å strammes så hardt at en kan trykke remmen inn 2 cm på midten. Remmen skal da ligge i midten på begge skivene. På Aktiv M2S skjer remstrammingen ved at en flytter den inngående akselen, slik at en oppnår større akselavstand. En må justere i begge ender for å få akselen parallell med den akselen som går inn i girkassen og for å få remmen til å gå rett på skiven. På BM-901 strammes remmen ved at en med en vantskrue flytter girkassen, slik at akselavstanden økes. Kneleddsvariator Variatoren har to faste skiver A og B og en mellomlig­ gende, dobbel kileremskive C, (fig. 17.49). På denne er mel-

Fig. 17.^9. Mekanisk manøvrert kneleddsvariator. Slagervariatoren på BM-600. A og B er faste skiver, C delbar skive med skyvbar mellomvegg, 1 låsskruer, 2 justerskrue for remspenningen og 3 sveiv for kne­ ledd. 30. Reparasjoner

465

Skurtreskere

Fig. 17.50. Hydraulisk manøvrert kneleddsvariator. Fremdriftsvariatoren på Aktiv M-103. A og B er faste skiver, C delbar skive, E sentrumsskrue og F strammemutter for remspenning.

lomveggen forskyvbar i begge retninger. Skiven C er opp­ hengt i et kneledd, som kan heves og senkes med en veiv, 3. Kraften overføres fra driftsskiven til den drevne skiven over C. Remmene er like lange. Ved ettersyn av en variator av denne typen er det viktig å kontrollere at begge remmer er likt strammet. De vil nem­ lig slå og vibrere dersom dette ikke er tilfelle. Vibrasjonene forårsaker slitasje på remmene, og dessuten utvikles det var­ me, som kan skade bøssingene i skiven C. Grunnregelen for remstrammingen er den samme som nevnt for friskivevaria­ tor. På denne variatoren skjer strammingen med mutteren 2. Når en skal skifte remmer, må begge skiftes samtidig. Den beskrevne variator er mekanisk manøvrert, men det er også vanlig med hydraulisk manøvrerte kneleddsvariatorer (fig. 17.50). På disse skjer endring av skiven C hydrau-

466

Variatorer på skurtreskere

Fig. 11.51. Etter hver stramming av remmen må A- og B-målet kon­ trolleres, så midtskiven ikke går mot de faste remskivehalvdelene i variatorens ytterstilling. Det skal være en minsteavstand på 0,5—1 mm. Midtskiven skal smøres daglig.

lisk med et stempel. Når remstrammingen kontrolleres, gjel­ der det også her at skiven C skal stå i en mellomstilling med begge remmer like dypt i skivene. Strammingen skjer ved at skruen E løsnes og mutrene F gjenges inn inntil en har opp­ nådd korrekt remspennig. Midtskiven i skiven C går helt fritt. For å unngå at den går imot noen av de to faste skivene, noe som forårsaker varmgang, må det være en viss minsteavstand til de faste skivene (A- og B-målet på fig. 17.51). Disse avstandene må kontrolleres og justeres etter hver stramming av remmen. Justeringen foregår ved hydraulstempelet. Det foregår på den måten at en først kjører stemplet helt ut. Avstanden A skal da være 0,5—1 mm. Hvis det ikke stemmer, løsner en mutteren L og vrir stempelet Z inntil målet er riktig (fig. 17.52). Trekk til mutteren L. Kjør stempelet ut noen ganger og kontroller at målet stemmer. Kjør stempelet helt inn! Av­ standen B skal da være 0,5—1 mm. Hvis målet ikke stemmer, justerer en ved å løsne låsmutteren K og vri motslaget M til målet er riktig. Lås deretter mutteren K! Midtskiven skal smøres hver dag, men forsiktig, bare 1—2 tak med fettpressen, ellers kan fettet trenge ut på remmen og forårsake sluring. Variator med delbar skive Dette er den enkleste typen av variator. Som regel pres­ ses skivehalvdelene sammen eller de skilles at ved at en skrur til eller løsner noen gjennomgående bolter. Remmen må så 467

Skurtreskere

17.52. Justering av A- og B-målet. E sentrumsskrue, K låsmutter, L mutter, M motslag, Z hydraulstempel og H hydraulsylinder.

strammes på nytt med en remstrammer. På noen treskere er den delbare skiven fjærpåvirket. Den vanligste bruk av denne variatortypen er for regulering av omdreiningstallet på renseverkets vifte og til vindedriften.

HØY- OG HALMPRESSER

Pressenes konstruksjon

En skjelner mellom to typer av presser, løspresser og hardpresser. Den viktigste forskjellen på disse to typene er at de presser materialet med forskjellig styrke. En regner med at en hardpresset halmballe har en volumvekt som varierer mel­ lom 100 og 150 kg pr. m3, mens en løspresset balle bare har omkring halvparten av denne volumvekten, fra 50 til 75 kg pr. m3. Dette innebærer at de to typer av presser må få en forskjellig kontruksjon. En hardpresse må således bygges slik at den kan motstå betraktelig større påkjenninger enn en løspresse. Som regel er det også en forskjell når det gjelder stempelet og stempelbanen. Hardpressen har rett stempel (glidestempel), mens løspressen har svingstempel. Knytteapparatet i høy- og halmpresser er av samme kon­ struksjon som i selvbindere. Det som nedenfor er sagt om knytteapparatet og om knyttefeil, gjelder derfor også for selvbindere.

Konstruksjon av hardpresse De fleste typer av hardpresser er oppbygd stort sett på samme måte. De er utført med vinkelinnmating av materialet. Dette betyr at pickupen ligger ved siden av pressekanalen, og med en materanordning føres materialet vinkelrett inn i presskanalen. På andre typer av hardpresser kan imidlertid driften være ordnet på en litt annen måte. Konstruksjon av løspresse Løspressen er noe annerledes oppbygd enn hardpressen, blant annet gjelder dette stempelets utførelse. Dessuten har 469

Høy- og halmpresser

løspressen rett gjennomgang av materialet. Materialet pas­ serer rett igjennom pressen i motsetning til hardpressens vinkelmating. Selve pressekanalen er også atskillig bredere på en løspresse. Pressenes virkemåte. Justeringer og reparasjoner

Pickup Denne er oppbygd på en ramme, som er leddbart lagret i pressens hovedramme. I forreste ende hviler denne rammen på en støtte, som kan høydestilles med en spak. Pickupakselen er lagret i denne rammen. Den drives oftest med en kjede. På pickupakselen sitter det to eller tre nav (sentrer). I periferien av disse navene sitter de akslene som bærer pickupfjærene. Disse akslene er bevegelig opplagret i navene. I den ene enden på hver av akslene sitter det en kort arm med en rull. Rul­ lene følger en eksentrisk bane, som sitter fast i rammen når pickupakselen drives rundt. Ved at eksenterbanen er utformet på en spesiell måte (fig. 18.04), far pickupfjærene en pluk-

Fig. 18.01. Pickupanordning og mat er anordning på løspresse.

470

Pressenes virkemåte. Justeringer og reparasjoner

Fig. 18.02. Her vises t. v. den korte armen med rullen og banen, som forsårsaker pickup’ens plukkende bevegelse.

Fig. 18.03. Utskifting av en slitt rull går her enkelt hvis en bare stil­ ler rullen rett ut for hullet i gavlen.

471

Høy- og halmpresser

kende bevegelse. De trekkes dessuten ned ved materkanalen, slik at de ikke tar noe materiale med seg rundt (fig. 18.02). For å hindre at materialet surrer seg rundt akselen, sitter de såkalte pwkupskinnene mellom pickupfjærene. Over pickupapparatet sitter det også et matergitter, som tvinger hal­ men ned mot fjærene og hindrer at den blåses opp av kraftig vind.

Reparasjon av pickupapparatet De vanligste skadene på en pickup er at fjærene bøyes eller brekker. Da må de enten rettes eller skiftes ut. Dette er en nokså enkel historie, og som regel kan en sette fjærene på plass uten å fjerne pickupskinnene. I visse tilfelle blir det imidlertid mye enklere å skifte dersom en tar bort skinnene. Årsaken til bøyde eller brukne fjærer er i de fleste tilfelle at føreren setter pickupapparatet for langt ned, slik at pinnene butter i bakken. En får like godt resultat om pickupapparatet går en centimeter eller to over bakken. Pass imidlertid på å kjøre i samme retning som skurtreskeren har gått. Arbeidet går også greiere hvis en har jevne strenger av passende stør­ relse. Pickupens hastighet og pressens kjørehastighet skal stem­ me overens. På enkelte presser er det utskiftbare tannhjul for å regulere dette. Rullene som sitter i enden på pickupens fjærarmer, er ut­ satt for temmelig stor slitasje. Ved hvert vinterettersyn bør en kjenne etter om det er mye slark ved disse rullene. Er det for mye slark, må rullene skiftes. Hvis rullene er sterkt slitt, kan styrearmene på enkelte presser innta en feilaktig stil­ ling. Oppdages ikke dette i tide, kan pickupapparatet skades. Når det skiftes ruller, må en på enkelte eldre presser demon­ tere pickuprullen etter først å ha tatt bort samtlige skinner. På moderne presser er det et hull på siden av maskinen eller oventil, slik at en kan komme til rullene og skifte dem uten å måtte demontere pickupapparatet (fig. 18.03). Ved store påkjenninger på pickupapparatet kan styrear­ mene for de akslene som bærer pickupfjærene bli bøyd. Også akslene kan skades. Styrearmene kan på enkelte moderne presser demonteres gjennom et hull i maskinsiden. 472

Pressenes virkemåte. Justeringer og reparasjoner

Fig. 18.01f. Her er den nederste armen med rullen feilmontert. Rullen skal slepe etter armen i rotasjonsretningen.

Når det skiftes styrearmer, må en kontrollere meget nøye at de fører pickuppinnenes aksler i samme retning som pickupapparatet roterer, ellers kan det oppstå alvorlige skader (fig. 18.04). Pressestempelet I en hardpresse er pressestempelet som regel utført som rett stempel. Med det menes at stempelet går i en horisontal bane til forskjell fra løspressen, der stempelet utfører en svingende bevegelse (svingstempel).

Hardpressens stempel Ettersom pressestempelet på en hardpresse arbeider med meget stort trykk, er det viktig at stempelet er nøyaktig styrt i sin bane samt at konstruksjonen er kraftigere enn på en løs­ presse. Selve stempelet er helsveiset, med uttak for nålene. For å få den riktige pasningen i banen, er stempelet forsynt med fire løpetrær, ett i hvert hjørne av stempelet. Disse løpetrærne er justerbare og kan flyttes ut, slik at en får den rik­ tige pasningen både vertikalt og horisontalt. På den ene siden av stempelet sitter det en kniv. Denne skjærer av foret mot en fast kniv i siden på materåpningen. 473

Høy- og halmpresser

H orisontalslark Dette kan justeres ved at en flytter løpetrærne ut til sidene. På enkelte presser flytter en løpetrærne på begge sider, på andre bare på den ene siden. Noen presser har en horisontaljustering som består i at en forskyver hele stempelet på den ene siden ved hjelp av et vinkelstål, som sitter i stammen. Horisontalstillingen skal være slik at en får et spillerom på omtrent 0,5 mm mellom den faste kniven og den kniven som sitter på stempelet. Videre bør en passe på at denne avstanden er den samme både oventil og nedentil. Vær nøye med å holde knivene skarpe. Feilknytting og misformede baller kan skyl­ des sløve kniver eller for stort spillerom mellom knivene. At brytepinnene går av, kan skyldes de samme feilene.

Vertikalslark På de fleste presser justeres løpetrærne i bunnen, så en får så lite slark som mulig. Men en må ikke stramme mer enn at stempelet går lett. Er det for mye vertikalslark, kan halm følge med tilbake på oversiden og trenge garnet unna, så en får knyttefeil.

Fig. 18.05. Et slitt løpetre sammenliknet med de nye som monteres. Nederst justering sanordning ene for det nederste høyre løpetreet i hori­ sontal retning. Først løsnes stoppmutteren, og deretter vris skruen. Denne påvirker en eksenter, som spenner løpetreet ut.

474

Pressenes virkemåte. Justeringer og reparasjoner

Fig. 18.06. Ved arbeider på stempelet klarer det seg ofte om det løftes opp på denne måten. Da kan en lett få utført de rette- og sveisearbeider som måtte behøves. Taket er tatt bort og veivstengene løsnet.

Demontering av stempelet Når en ikke kan justere løpetrærne mer, må en skifte dem ut (fig. 18.05). Da må en ta ut stempelet. Det gjøres slik: Først løsnes veivstangen fra veiven, deretter skrus alle løpe­ trærne inn så mye som mulig, og stempelet dras ut bakover. Løspressens stempel Også på løspressen er stempelet helsveiset, med uttak for nålene, men — som før nevnt — behøver ikke konstruksjonen være så stabil som for en hardpresse. Stempelet er på langt nær så nøyaktig styrt i side- eller høyderetning, og det fins ingen justeringsmuligheter. Kontroller nøye hvor mye slark det er i veivarmens lager, ellers kan stempelet få en vridende bevegelse. Ved stor belastning kan en da risikere at akselen

475

Høy- og halmpresser

Fig. 18.07. Samordning av stempel og mater på en løspresse. Løft opp stempelet i øverste stilling og monter materne slik at de fører mate­ rialet inn i pressekanalen! Kontroller at merkingen stemmer med det som angis i instruksjonsboken!

vris av. For øvrig hender det at stempelet kan få skader av steiner som kommer inn i pressen. Disse skadene lar seg som regel utbedre uten at det er nødvendig å demontere stempelet.

Demontering av stempelet Skulle en bli nødt til å demontere stempelet, skjer dette slik: Fjern taket på pressen! Veivstengene løsnes! Deretter kan stempelet vris opp, slik fig. 18.06 viser. Blir det nødvendig å fjerne det helt, kan en så demontere det fra ledeakselen. Samordning av mateanordning og stempel En må være meget nøye med at stempel og materanordning arbeider i riktig forhold til hverandre. Dette gjelder for både hard- og løspresser. Her må en følge instruksjonsboken til punkt og prikke. Ved kjedebrudd eller ved demontering av stempel eller materanordning må en således følge instruksjo­ nene helt nøyaktig. Prinsippet er at når stempelet befinner seg i forreste vendestilling nærmest traktoren, skal også ma­ terne befinne seg i forreste stilling og nettopp ha ført nytt materiale inn i pressekanalen og begynt å slippe det. Denne stillingen angis nøyaktig i instruksjonsboken.

476

Pressenes virkemåte. Justeringer og reparasjoner

For en løspresse gjelder samme regler for samordningen mellom stempel og mater som beskrevet ovenfor. Når stem­ pelet er i øverste stilling, skal materne føre materialet inn, og avmerkingen skal stemme. Har plate vingene på materne vært demontert, må en være oppmerksom på at da de ofte er montert på gjennomgående stifter, kan de settes på to forskjellige måter, hvorav bare den ene er riktig.

Bindverket Driften av bindverket kommer på den tidligere beskrevne hardpressen fra kraftuttaksakselen via svinghjulet og den koniske koplingen fram til et kjedehjul (fig. 18.08), som sit­ ter på en medbringer (A). Denne er løst opplagret på knytterakselen. Fast på knytterakselen sitter et koplingsstykke (B). Dette består av en skive med en sperrearm (C) og en rull (D). Når sperrearmen presses tilbake, glir den innvendige rullen inn mot sentrum på koplingsstykket. Derved går denne rul­ len fri av en sperrearm (E), som sitter på den uavbrutt rote­ rende medbringeren. Når bindverket ikke er innkoplet, hol­ des rullen trykket inn av en stopparm (F), som presser sper-

Fig. 18.08. Bindeverkskoplingen. A er medbringer, B koplingsstykke, C sperrearm, D rull, E knast på medbringeren, F stopparm som på­ virkes av stjernehjulet via hevarmene G.

477

Høy- og halmpresser

Fig. 18.09. A. Nålenes innkopling i forhold til stempelet. På dette fabri­ kat skal ikke nålene gå opp før ca. 75 mm av stempelets forreste del har passert nålespissen. Stempelet beveger seg mot høyre i bildet. Når nålen så går opp i knytteapparatet, går den inne i stempelets nålebaner og hindres derved i å gå inn i det sammenpressede materialet. Sørg for å gjøre ren disse nålebanene hver dag! B. Nålenes stilling i høyden. I dette knytteapparatet skal nålenes un­ derside Ugge ca. 3 mm høyere enn garnarmen på garnholderen. Dette justeres som regel ved nålenes fester. C. Nålenes bevegelse i forhold til knytteapparatene. Når nålene er i sin forreste stilling, skal avstanden melom nåløyet og garnarmen være 70 mm i dette knytteapparatet. Dette justeres ved å forkorte eller for­ lenge nåleveiv stang en. D. Nålene skal stryke langs siden på knytteapparatene.

rearmen tilbake på koplingsstykket. Bindverket styres av et stjernehjul som drives av den fremadglidende halmen. Ved innkopling dras sperren unna, og derved føres rullen ut ved hjelp av en fjær. Når nå medbringerens sperrearm kommer, 478

Pressenes virkemåte. Justeringer og reparasjoner

tar den tak i rullen, og knytterakselen settes i rotasjon. Bindverkskoplingen kan ha ulik utførelse på de forskjellige typer av presser, men prinsippet er det samme også på løspresser. I den andre enden av knytterakselen sitter det en veivstang, som driver nålene når knytterakselen begynner å rotere. Ved tannhjulsinngrep av bindverksdriften er det svært vik­ tig at stempelet og nålen beveger seg i et bestemt forhold til hverandre. Stempelet skal alltid beskytte nålene når den går opp. Stempelet skal gå foran nålene, og disse skal gå opp i de spesielle banene som finnes i stempelet. Hvordan nålen skal gå i forhold til stempelet, fremgår av instruksjons­ boken, og et eksempel vises på fig. 18.09. På knytterakselen sitter det også en knytterakselbrems, som har til oppgave å hindre nålene i å falle tilbake av sin egen vekt på tilbakegangen, etter bindingen. De skal i stedet føres tilbake av nålveivstangen. En skal stramme bremsen så hardt at den utfører sin oppgave, men ikke for hardt, for da hindres driften av knytterakselen. Når akselen dreier seg, be­ gynner også tannskivene — som kopler inn gamholderskivenes og knytterfingrenes bevegelser — å dreie. Da dreier først garnholderskivene seg og deretter knytterfingrene og til sist kniven og avføreren. De sistnevnte påvirkes av en bane inne i skiven, der tannhjulene sitter. Bindverkets virkemåte Halmen i halmbanen presses bakover av stempelet. Stjernehjulet drives da rundt og bevirker — via en hevstang og bane — at stopparmen som holder koplingsstykkets rull inntrykt, dras unna. Dermed glir rullen ut, og når sperrearmen på den uavbrutt roterende medbringeren kommer i kontakt med rul­ len, begynner knytterakselen å drives rundt. Idet stempelet akkurat har passert nålene, beveger disse seg opp i banen i stempelet og legger garnet i garnholderens uttak. Når dette har skjedd, begynner garnholderskiven å dreies, slik at den nye garnparten klemmes fast i garnholderen. Deretter be­ gynner knytterfingrene å dreie seg og former en løkke av de to garndelene som ligger over dem. Når de har dreid seg omtrent en halv omdreining, begynner de å åpne seg og gaper over de to garndelene som fremdeles sitter fast i garn479

Høy- og halmpresser

holderen. Deretter klemmer fingrene til disse, og knuten for­ mes ved at avføreren fører løkken over de delene som holdes fast inne i knytterfingrene. Før avføreren fører knuten av har imidlertid garnkniven skåret av de to garndelene som sitter fast i garnholderen. Imens har nalen gått ned med ny garndel, som er festet i garnholderen. Nålen må være rett og bevege seg i et bestemt forhold til knytterapparatet foråt garnet skal legges riktig i dette. Angivelser for dette finnes i instruksjonsboken, og et eksempel vises i fig. 18.09 A, B, Cog D. Feil som kan opptre

Pressen gir ujevne og skjeve baller Dette skyldes at halmen pakkes ujevnt i ballekammeret. Justeres materne overensstemmende med anvisningene i in­ struksjonsboken, pleier denne feilen a forsvinne. Ujevne strenger kan også forårsake at ballene blir skjeve.

Forskjellig lengde på ballene Se etter at stjernehjulet når ordentlig ned i halmen (fig. 18.10) ! Undersøk også om halmen har surret seg rundt ett eller annet ledd i bindverkskoplingen! Lengden på ballene kan imidlertid variere noe, idet en balle f. eks. kan dannes ved 6 eller 7 stempelslag. Da varierer lengden med 1/7. Problemer med knyttingen som ikke skyldes feil i knytteapparatet Hvis det oppstår knyttefeil, er det mange ting som kan være årsaken. Det er kanskje naturlig at en først og fremst mistenker knytteapparatet, men ofte kan det være andre år­ saker. Vanlige årsaker til knyttefeil, som ikke skyldes knytte­ apparatet, kan være følgende:

Ujevn tetthet på ballene Dette kan komme av dårlig mating, feilaktig innstilte matere eller at kniven på stempelet ikke beveger seg riktig i forhold til det faste motstålet. Undersøk om ballen er ujevnt

480

Feil som kan opptre

Fig. 18.10. Tverrsnitt av pressekanal med nal, knytteapparat og stjernehjul. På fig. angis videre hvor garnet ligger og hva som i det føl­ gende menes med den øvre og nedre garnparten.

pakket ! Finn ut på hvilken side den er dårligst pakket og flytt deretter materne slik at de fordeler materialet jevnt. Kon­ troller deretter knivens stilling på stempelet i forhold til motstålet! Omtrent 0,5 mm skal avstanden være langs hele motstålet.

Feil stempelhastighet Vær alltid nøye med å kjøre pressen med det fastsatte turtallet. Kontroller ved å telle antall stempelslag pr. minutt!

Dårlig kvalitet og ujevn tykkelse på garnet Dette kan alltid være årsak til feilknytting. Det kan vise seg ved at garnet vrir seg rundt knytterfingrene eller setter seg fast mellom garnholderskivene og forårsaker at spennin­ gen på garnholderen endres og garnet ryker. Nytt alltid et førsteklasses bindegarn, dvs. det som anbefales av pressefabrikanten!

Tråden feiltredd Se etter i instruksjonsboken hvordan garnet skal tres! Vær spesielt oppmerksom på at garnet skal tres ovenfor rullen i nåløyet! Feil i knytteapparatet Hvis det ikke er noen av de nettopp nevnte feil som opptrer ved feilknytting, må en undersøke knytteapparatet. Herunder er det viktig at en først gransker knuten og dens utseende, 31. Reparasjoner

481

Høy- og halmpresser

Fig. 18.11. Riktige knuter. Knuten A er laget i et knytteapparat av Deeringtype (stående garnholder). Knuten B er laget i et knytteappa­ rat av Mc Cormick-typen (liggende garnholderskiver).

naturligvis forutsatt at det dannes en knute. Forskjellige knytteapparater gir forskjellige knuter. Riktige knuter skal se ut slik som vist på fig. 18.11. Hvis knuten er bra, er det sjelden knytteapparatet det er noe i veien med. Når knuten er undersøkt, skal en se nærmere pa garnet, hvor det har gått av, om det er revet eller kuttet av osv. Årsaken til feilknytting Når en skal justere feil i knytteapparatet, er det riktig å påpeke at alle endringer helst skal resultere i at en heller min­ sker strammingen der den er for stor istedenfor at en øker strammingen et annet sted. Dessuten bør en ha enhver end­ ring under kontroll, dvs. at en hele tiden skal kunne vende til­ bake til utgangsstillingen dersom den utførte endring ikke gir noe resultat. Skruene som regulerer strammingen av garn­ holder og knytterfingrer, bør vris bare Yq omdreining av gan­ gen, hvoretter en prøver på nytt (fig. 18.16). I det følgende kommer vi til å gjøre rede for noen vanlige årsaker til feilknyttinger og hvorledes garnet ser ut i disse tilfellene.

1. Overtråden har ingen knute, men på undertråden er det en enkeltknute (fig. 18.12) Dette skyldes at tråden er trukket vekk fra garnholderen før knuten har dannet seg. Den vanligste årsaken til dette er 482

Feil som kan opptre

Fig. 18.12. T. v. Bare den ene garnparten har fått knute. Den andre er ikke knyttet og er jevnt avskåret. Undersøk nøye om knuten sitter på den øvre eller nedre garnparten. Fig. 18.13. T. h. Den ene enden på garnet er slitt av. Garnholderen har da sannsynligvis vært for hardt spent.

utilstrekkelig stramming i garnholderen. Strammingen i garn­ holderen skal være så stor at det er vanskelig å trekke ut traden dersom en griper den med begge hender uten å tvinne den rundt dem (fig. 18.17). Ved alle justeringer er det vik­ tig å bestemme utgangsstillingen! Strammingen i garnholderen kan være fullt ut tilstrek­ kelig, men det kan være andre årsaker til at tråden trekkes ut — for høy ballespenning eller for fuktig halm. Husk at tråden og knytteapparatet utsettes for store påkjenninger hvis en prøver a lage unødvendige harde og tunge baller. Når det gjelder nye presser, bør en til å begynne med presse for­ holdsvis løse baller, slik at en far ballekammeret renslipt for maling o. 1. Er det stor motstand i ballekammeret eller ballebanen, vil friksjon bevirke at det blir stor stramming på øverste del av garnet, som så kan bli trukket ut av garnholde­ ren. Hvis det blir et lengre opphold i pressingen, bør en sørge for en grundig rustvernbehandling av alle blanke deler, så det ikke setter seg gravrust der. Dette gjelder også ballekammeret. På gamle presser kan det også forekomme at garnholderskivenes spor er utslitt, sa de er for vide til å kunne holde på traden. Hvis garnholderen er for sterkt strammet, rives tråden ut av tradholderen under knyttingen, og også nå oppstår det en enkeltknute pa underparten. På overparten — som ikke har fått noen knute — kan en imidlertid da se at den er revet og ikke kuttet av (fig. 18.13). En annen årsak er at overparten

483

Høy- og halmpresser

bøyes til side av halm eller bøss. Grunnen til dette kan være at stempelet går for lavt og tillater halm og bøss å følge med tilbake på oversiden, og dermed bøyes garnet til side. Juster vertikalslarket i stempelbanen! En bør prøve å fa stempelet til å gå så høyt som mulig i ballekammeret.

2. Bare overparten har knute, og underparten er kuttet av og på plass i garholderen for neste balle (fig. 18.12) Den vanlige årsaken til dette er at garnstrammeren har for liten spenning. Garnet skal der ha en spenning som bevirker at det er vanskelig a trekke det ut av nålen dersom en fatter det mellom tommel og pekefinger (fig. 18.18). Denne feilen kan også oppstå når garnkniven skjærer av for tidlig eller nålen går galt.

3. Knuten er velformet, men garnet er slitt av Denne feilen (fig. 18.14) kan skyldes at eggen på brystplaten (hvis en slik finnes) er for skarp. Kniven kan ogsa skjære for sent. Her kan ogsa, som før nevnt, arsaken være at ballespenningen er for stor, slik at garnet ikke holder. Det kan også være at garnet er blitt slitt over etterat ballen har dannet seg. Se etter hvor bruddet befinner seg og undersøk så ballekammer eller andre steder som garnet løper mot om det finnes noen ujevnheter eller skarpe steder som kan være skyld i bruddet!

Fig. 18.Up T. v. Knuten er bra formet, men garnet er avslitt. Henger knuten igjen på knytte fingrene, er antakelig fjæren til disse for hardt spent. Fig. 18.15. T. h. Ingen knute er dannet, men garnendene viser tegn til å ha vært bøyd. Knytterfingrenes fjær er for slakk.

484

Feil som kan opptre

4. Knuten blir hengende igjen på knytterfingrene, og garnet er slitt av I dette tilfellet (fig. 18.14) kan fingrene ha for stor spen­ ning eller avtrekkeren kan arbeide i gal stilling. Dette siste er det lett å rette på ved at avtrekkeren bøyes, slik at den kommer til å gå i riktig stilling. Andre årsaker til feilen kan være for stor garnholderspenning eller for sløv garnkniv. Det­ te siste oppdages når en ser på garnendene. Er disse dårlig avskåret, kan årsaken være kniven. Også i dette tilfellet kan garnet bli slitt over mot brystplaten. 5. Knuten formes, men knytter seg ikke Grunnen til dette (fig. 18.15) er for liten spenning på knyt­ terfingrene. Er ikke knuten stram nok, skyldes også dette spenningen på knytterfingrene. En må også kontrollere at nålen går riktig og at den legger garnet riktig i garnholderen. Her må en kontrollere alle de målene instruksjonsboken opp­ gir.

Fig. 18.16. Knytteapparat. Med skruen A justeres garnholderens spen­ ning og med B knytterfingrenes spenning. C er strammeskruer for knytterakselbremsen.

485

Høy- og halmpresser

I denne forbindelse bør det enda en gang påpekes hvor vik­ tig det er at en kjører med korrekt turtall på pressen. Er tur­ tallet for stort, slenger nålen garnet ned i garnholderen, og ofte resulterer dette i feilknyttinger. Det er heller ikke bra å kjøre med for lite turtall. Følg instruksjonsbokens anbefalin­ ger når det gjelder antall stempelslag i minuttet ’

Sikkerhetsanordnin ger Det er av stor betydning at pressen har fullgodt utstyr som verner den mot altfor store skader om noe skulle henge seg opp. Slike sikkerhetsanordninger kan være av forskjel­ lig slag, som brytepinner, slurekopling er og smatrekoplinger. De enkelte presser er utstyrt med flere eller færre sikker­ hetsanordninger. På samtlige typer av hardpresser sitter det en brytepinne i svinghjulet og i enkelte tilfeller ogsa en slurekopling, som består av to lamellskiver, hvis friksjon mot hverandre bestem­ mes av fjærer (fig. 11.63). Disse dras så hardt at det kreves et visst dreiemoment hos kraftoverføringsakselen forat ski­ vene skal vri seg og koplingen slure. Ved denne kombinasjonen er det meningen at brytepinnen skal gi etter for plutselig stopp, mens lamellskivene skal be­ gynne a slure for mer langsomtvirkende overbelastning. Pa nyere presser finnes det også sikkerhetsanordning i form av brytepinne i bindverket, dvs. nål, knytter og de delene som drives i knytterakselen. For å være sikker på at stempelet ikke skal kunne presse nålene i stykker om det har skjedd en feilkopling eller om nålene ikke skulle ga tilbake, finner en på flere presser en sik­ kerhetsanordning i form av en sperrearm, som gar inn i ballekammeret straks nålene er oppe. Skulle nålene av en eller annen grunn stanse, f. eks. pa grunn av fulle ballekanaler, slår stempelet mot sperrearmen, og dette medfører at bryte­ pinnen i svinghjulet ryker. Dermed stanser driften, og nålene beskyttes. Pickupapparatet vernes som regel av en slurekopling eller av en smatrekopling. Det kan også være forsynt med et frihjul. Nar det gjelder vedlikehold av disse sikkerhetsanordningene, må en passe pa å nytte originale brytepinner. Nytter 486

Feil som kan opptre

Fig. 18.11. Garnholderens spenning. Hvis en fatter med begge hender om garnet uten å sure det rundt hendene, skal en såvidt kunne dra det ut av garnholderen.

en andre pinner, kan alvorlige skader bli resultatet. Slurekoplingen skal strammes overensstemmende med anvisningene i instruksjonsboken. En må ikke la smatrekoplingene ruste fast.

Fig. IS.18. Garnstrammerens spenning. En skal kunne dra garnet ut av garnstrammeren med en viss vanskelighet hvis en fatter garnet mellom tommel og pekefinger.

487

Høy- og halmpresser

Løspressene er ofte langt dårligere utstyrt med sikkerhetsanordninger. Enkelte typer har f. eks. slurende kileremmer og en stjernesmatrekopling i kraftoverføringsakselen som eneste beskyttelse. Tilsyn og ettersyn

Daglig vedlikehold og kontroll Smøring bør utføres etter anvisningene i instruksjonsbok­ en. Rem- og kjedespenning kontrolleres. Undersøk om det fins løse skruer og muttere! Kontroller stempelslark og om knivene er tilstrekkelig skarpe! Etterat arbeidet er slutt for dagen, skal knytteapparatet gjøres rent og ballekammeret tømmes. Særlig viktig er det at nalekanalene i pressestempe­ let blir ordentlig rengjort. Det hender nemlig ofte at nålene blir hengende i nalekanalene fordi disse er tilstoppet. Hvis en har en presse uten noe vern for nålene, kan stempelet presse dem i stykker. Når pressen skal tas i bruk for den nye sesongen, bør en først trekke den rundt for hand før maskinen koples til kraftuttaket. Kontroller videre lufttrykket i dekkene, og tørk av olje og fett pa knytteapparatet! Hvis maskinen feilknytter etterat den fungerte bra foregående sesong, kan årsaken være rust i knytteapparatet. Begynn om morgenen med å løsne strammeskruene. Etter en stund strammer en dem noe, slik at en far ønsket hardhet på ballene. Langtidsoppbevaring Gjør maskinen ren, smør og stryk på rustvernolje! Især knytteapparater og ballekammer bør ofres spesiell oppmerk­ somhet. Gummihjulene avlastes. Kjedene tas av og legges i olje. Kileremmene slakkes (men tas ikke av).

Vinterettersyn En bør kontrollere lagerslark i kraftoverføringsakselens universalledd, i vinkeldrevet og i alle aksler. Prøv med et spett, slik det er vist på fig. 18.19. Kontroller stempelet for 488

Tilsyn og ettersyn

Fig. 18.19. Slark i lagrene konstateres om en bender med et spett.

slark, og slip knivene på hardpressen! Rullene i pickupappa­ ratet undersøkes. Skift olje i oljebadet. Knytteapparatet kon­ trolleres. Fremfor alt må en påse at nålene går riktig og langt nok fram og at det dannes riktige knuter. Videre undersøker en slitasjen i garnføringene og i nåleøynene. Garnkniven sli­ pes om nødvendig. Alle skruer og muttere skal kontrolleres. Prøvekjør maskinen med normalt turtall ’

489

BRANN- OG ULYKKESRISIKO IQ VED REPARASJONSARBEIDER I /

Råd for å unngå brann

Nytt riktig bygningsmateriale Ved planlegging og innredning av et reparasjonsverksted, sveiselokale og traktorgarasje bør en alltid ta kontakt med forsikringsselskapet. En bør også ta kontakt med kommune­ ingeniøren (kommuneteknikeren) og/eller herredsagronomen. Da får en alle opplysninger om de krav som stilles til vegger og tak og om egnede materialer, og — ikke minst — om krav til plassering i forhold til andre bygninger.

Ved sveising • Gjør rent før sveising og skjæring påbegynnes! © Vær forsiktig med sveiseloppene (fig. 19.01 og fig. 19.02)! Varmen fra sveiseflammen kan forårsake antennelse (fig. 19.03 og fig. 19.04)!

Ved andre reparasjonsarbeider ® Bruk ikke bensin som rensemiddel, medmindre det er helt nødvendig! Tetra og tri er ubrennbare. Også white spirit er mindre farlig enn bensin. ® Kast aldri filler og pussegarn gjennomtrukket av bensin sammen med andre filler (fig. 19.05)! ■ Nytt en spesiell tønne med lokk og høye ben til brukte filler! Pussegarn, papir, sagflis o. 1. kan selvantenne hvis det er gjennomtrukket med animalsk eller vegetabilsk olje eller fett (malerolje, tran, bonevoks m. m.). Se fig. 1.20! ® Hold alltid det elektriske utstyret i god orden. Skjøteledninger og håndlamper må være i perfekt stand (fig. 19.06). Reparer eller skift straks ut kontakter som er i stykker! 491

Brann- og ulykkesrisiko ved reparasjonsarbeider

Fig. 19.01. Sveise- og skjærelopper har forårsaket mange branner. De kan hoppe 5—10 meter og kan bli liggende og ulme i lang tid. Fig. 19.02. Ved skjæring bør en sette opp skjermer eller nytte en blikkkasse til oppsamling av gnistene.

Fig. 19.03. Selv langt fra flammespissen er temperaturen høy. Fig. 19.04- Vær forsiktig ved sveising av rør! Varmen ledes gjennom røret og kan antenne brennbare materialer.

Fig. 19.05. Sleng ikke pussegarn o. I. som er trukket inn med bensin hvor som helst! Legg det i en tett beholder med lokk! Det samme gjel­ der pussegarn o. I. innsatt med malerolje eller lakk. Fig. 19.06. Ha gitter og beskyttelsesglass på håndlamper. Derved be­ skyttes mot øyeskader og brann.

492

Råd for å hindre ulykker

Hvis det oppstår brann • Hold alltid brannslokkingsutstyret i orden, og oppbevar det et sted hvor det er lett tilgjengelig (fig. 19.07)! • Kontroller nå og da at det virker som det skal! • Oppfylles disse kravene, kan en angripe brannen i tide og redde store verdier. ® Hvis det oppstår brann, skal en hurtigst mulig føre gassbeholdere og andre eksplosive ting i sikkerhet.

Brannslokkere V annslokkere nyttes mest i boliger og lokaler der det kan oppstå brann i vanlige materialer som tre, papir, tekstiler o. 1., men ikke oljer.

Pulver- og kullsyresno-slokkere nyttes i lokaler der brann kan tenkes å oppstå i oljer, f. eks. verksteder, garasjer o. 1. De egner seg også til bruk ved brann i elektriske motorer og der det fins høyspenningsledninger. Pulver og kullsyresnø er beregnet for brann i ildsfarlige stof­ fer og i elektriske anlegg. De kan slokke flammen, men van­ ligvis ikke gloa, i en «vanlig brann» (tre, papir, klær o. 1.). Imidlertid finnes en type spesialpulver (ABC-pulver), som slokker gloa også og altså kan nyttes mot «vanlige branner». Råd for å hindre ulykker

Elektrisk strøm De vanligste ulykkestilfellene forårsaket av elektrisk strøm, skyldes defekte ledninger og kontakter og håndlamper som mangler de forskrevne beskyttelsesanordningene. La derfor en fagmann hvert ar ga over det elektriske utstyret og skift straks ut det som ikke lenger er trygt a bruke. Overlat alle elektriske reparasjoner til en fagmann. Ved reparasjon av en elektrisk drevet maskin, skal en straks skru ut sikrin­ gene eller sette opp varselskilt, sa ingen uvedkommende får satt på strømmen — med de alvorlige følger det kan få (fig. 19.08). 493

Brann- og ulykkesrisiko ved reparasjonsarbeider

Fig. 19.07. Nå er det for sent å gjøre noe med en sprøyte som ikke er i orden. Fig. 19.08. Sett opp varselskilt, så ingen går og setter på strømmen under reparasjonsarbeid på en elektrisk drevet maskin.

Fig. 19.09. Slip vekk skjegg på meisler og hammere! Et spon kan lett treffe øyet. Fig. 19.10. Sett hammerhodet fast på skaftet med en skikkelig kile.

Fig. 19.11. Ha alltid skaft på filen! Fig. 19.12. Press ikke på en skrunøkkel! Glipper den, skader en lett knokene.

494

Råd for å hindre ulykker

Behandling av personskader Til slutt noen råd om hvordan en skal behandle en person som er skadet av elektrisk strøm. Ofte får vedkommende krampe, som gjør at han tviholder på den strømførende delen. Bryt derfor strømmen før De rører ham. Hvis vedkommende har sluttet å puste, må en prøve med kunstig åndedrett. Ofte oppstår det innvendige brannskader, især nyrene skades, og vedkommende bør få rikelig tilførsel av væske (selters, saft, te etc.). Hvis den skadede er bevisstløs, skal en ikke gi ham noe å drikke før han er helt våken igjen. Han bør ha lege­ behandling så fort som mulig. Ved bruk av håndverktøy Se fig. 19.09-19.12!

Bormaskiner Sett arbeidsstykket ordentlig fast! Vær forsiktig akkurat idet boret skal gå igjennom! Lett på trykket (fig. 19.13)! En håndboremaskin hogger hardt i et slikt tilfelle. Vær derfor forberedt, så De ikke mister maskinen. Slipemaskiner Nytt alltid vernebriller ved sliping! Skift flensskiver og sprengningsvern etter hvert som skivene slites (fig. 4.11 og 19.14).

Fig. 19.13. En kan skjære seg alvorlig på en plate e. I. som rives med av borets rotasjon. Nytt tang eller en filklemme!

495

Brann- og ulykkesrisiko ved reparasjonsarbeider

Fig. 19.14. Slipestøtten skal justeres så den sitter så nær skiven som mulig, eller kan det gå som her. Avstanden skal være høyst et par mil­ limeter. Fig. 19.15. Stol aldri på jekken alene! Sett bukker under! Arbeid heller aldri under et oppheist lasteplan uten å sette støtter under!

Fig. 19.16. Utstikkende akselender må alltid skjermes. Spesielt farlige er de som har hakekile. Remskiven bør skjermes med inngrepsvern og nett.

Fig. 19.17. Ved reparasjonssveising av et fat som har inneholdt brann­ farlige stoffer, kan en fylle det med vann praktisk talt opp til skaden og på den måten sveise trygt. Gjennom tilslutning av et knerør til fa­ tets spunshull kan fatet plasseres slik at sveisestedet vender opp.

496

Råd for å hindre ulykker

Ved alle reparasjonsarbeider Påse at alle sikkerhetsanordninger er montert riktig og monter nye hvis det er steder uten beskyttelse (fig. 19.15). Det bør monteres vern over kraftoverføringsaksler, remmer, kjeder, remskiver og tannhjul (fig. 19.16). Eksplosjonsfare ved sveising Nytt aldri olje og fett i forbindelse med kraner og ventiler på oksygenbeholder og oksygenledning, og bruk aldri kopperrør i ledninger for acetylen! Vær meget forsiktig ved sveising av tanker og fat! En tank som har inneholdt bensin eller an­ nen ildsfarlig væske, må skylles omhyggelig og så holdes fylt med vann mens en sveiser (fig. 19.17).

32. Reparasjoner

ALFABETISK SAKREGISTER Sidehenvisning med * betyr at det også vises til figur.

— betegner at hovedordet for korthets skyld er utelatt.

Adusering 182-183 Akrylplast 192 Akseltapper, reparasjon 150 Aksler, retting 130 Alkydplast 191 Allennøkler 44* Aluminium 186 Aluminiumsmaling 156 Ambolt 94, 123, 125*

Amidplast 192 Anløping, stål 172-174* Anriking 162 Arbeidsbenk 92* Arbeidsplass-belysning 19-23* Automatstål 177 Avbiter 53—54* Avfall, verksted 31* Avtrekker 64-68*, 98

B Babbit, lager 212 Balansering, slagere, slepetresker 447-500* Balatarem 319 Baufil 51-53* Belysning, gårdsverksted 19-23* Bessemermetoden 163-165* Bindeverk 477-488* Blybronse, lager 212 Blymønje 154 Bolt 200 Boltesaks (-klipper) 64* Bor 112-115* oppbevaring av - 116-117* sliping av - 113-115* Boremaskin 92*, 96, 111-117* ulykkesrisiko 495*

Boring 114-116 Brannrisiko 491—493 gårdsverksted 32 Brannslokking 493 Brannsprøyte til rengjøring 136 Brinell-enheter 161 Bronse 185 lager 212 tannhjul 304 Brotsjing av lagerforinger 216-218* Brønnfelg 337 demontering av dekk 339-342* BSF/BSW gjengesystem 40 Bøssing 211 brotsjing 216-218* Bøyning, smimetode 127-130*

c Cord, kilerem 312-313*

Dampspyleanlegg 136-137* Dampvasking 136-137* Dekk demontering 339-346* montering 346-351* reparasjon 356 vedlikehold 351 Dekkmalinger 155

Dekkspaker 339* Demonteringsverktøy 105 Donkraft, se Jekk Dorer 59* Dreiemoment 44—46* Drill, se Boremaskin Duroplast 191

499

E Ekspanderskrue 204* Elektrisk strøm, ulykkesrisiko 493-494* Elektrisk utstyr, brannrisiko 491-492* Elektriske motorer, vinterettersyn 153 Elektriske stålovner 167*

Elektrostål, fremstilling 167* Elevatorkjede, slepetresker 451-452 Esse 99, 123 Ewartkjede 310-311*, 419*

F Flat felg 337 demontering av dekk 342-345* Flatrem 317-320* materiale 319 remlås 318* skjøting 318-320* utvekslingsforhold 318 Flenskopling 249—250* Forhøstere 405—410* kraftoverføring 405—407* slagjern 407—408 slagsylinder 407-410* vedlikehold 409—410 Foringer, lager, brotsjing 216-218* Frihjulskopling 250, 294—300* Friksjonskopling 249-250

Fastnøkler 38-40*, 199-200 Felger 337-351* brønnfelg 337, 339-342* delt felg 337, 346* demontering 338 festing av felgen 337-338* flat felg 337, 342-345* Fenoplast 191 Ferskning 163—166* Fettpresse 138—143* Fiberplater 190 Filer 46-51*, 97 Filklo 52* Fjærskiver 208 Fjærstål 177

G Gammabryner 122 Girkasse, slepetresker 431 Gjenger 195—200 former 196—197* stigning 195—196* system 197—200 Gjengesnitt 84—85* Gjengestift 203* Gjengesystem 39—40, 84 BSF/BSW - 40 ISO-profil 197-198 metrisk — 39 NC - 84 NF - 40 SAE - 39, 84, 197-198 tomme — 39—40 UNC - 84 UNF - 39-40, 84 Unified - 39-40, 84, 197-198 Whitworth — 84 Gjengetapp 85—86* Gjengeverktøy 84-87*, 98 Gjødselspreder, vinterettersyn 150—151 Glidelager 211—214* materialer 212 Glødning, stål 175 Gårdsverksted 15-32*, 89-101*

avfall 31* belysning 19—23* brannfare 32, 491—493 dører 18 golv 17 håndverktøy 29—30*, 96—101* innredning 89 isolasjon 17-18 lagringsplass 26-32* oppvarming 23—24* planlegging 15 planløsning 90*, 93* plassering 16 porter 18-20* rengjøring 29, 31* smøring 31-32 størrelse 15—17 tak 18 trivseltiltak 32 vegger 17 ventilasjon 25 verkstedmaskiner 89—95* vernetiltak 32 Gummikrysskopling 251-252* Gummislanger reparasjon 352—356 ventiler 355—356*

H Hakekile 69* Hakenøkler 44—45* Halmpresse 469—489* Halmrister, slepetresker, se Rister Hammer 36—39*, 97 Hardmetall 186—187

500

Hardpresse 469 Hardykopling 249, 252* Harv reparasjon av spissene 149-150* vinterettersyn 150 Heiser, vinterettersyn 153

Herdning, stål 171, 174* Hevarmfettpresse 141 Hjul dekk 339-352 felger 337-338* slanger 352—356 traktorplog 361-364* Hjulavtrekker 65—66* Hovtang 53—54* Hull, smimetode 130—131* Hullpipe 60—61* Hulltang 60—61* Hurtigstål 178-179 Hydraulisk jekk, se Jekk Hydraulisk kran 102 Hydraulisk presse 110*

Hydraulisk system, slepetresker 412-413*, 428-431* Hydraulkopling 329—335* hurtigkopling 332—335* Hydraulslanger 329—335* reparasjon 330-332* Hydroforanlegg, vinterettersyn 153 Hylsekopling 249 Hypoiddrev 303* Høypresse 469-489* Høyvender, vinterettersyn 152 Håndlampe 21*, 23 Håndverktøy 29—30* gårdsverksted 96-101* landbruksverksted 103—105 traktor 108-109* ulykkesrisiko 494

Impregnering av tre 189

ISO-profil, gjengesystem 197-198

J Jekk 94-95*. 102, 110* ulykkesrisiko 496 Jern 159-183 fremstilling 162-163

støpe - 180—182 Jernmalm 162—163 Jernsvamp 167

K Kaldometoden 166 Kaldsag 109* Kapslede lager 242—244* Karbon 159 Karbonstål 159, 175 Kardankopling, se Universalledd Karosseriskruer, se Plateskruer Kileaksel 250 Kilejagere 60-62* Kileremmer 311—317* dimensjoner 313, 315 konstruksjon 312-313* spenning 314*, 316 utvekslingsforhold 315 vedlikehold 315 Kjedekopling 249, 253-254* Kjeder 305-311* bytte av - 309 Ewart - 310* rulle — 306* skjøting 307-308* slitasje 308* smøring 307 stålbolt — 311 tann - 305—306* utvekslingsforhold 305 vinterettersyn 309 Kjørnere 59* Klinking 208—209 Klokopling 249-250, 280-282*, 294 Klubber 37-39* Kløtsj, se Kopling Knivdrift, slepetresker 432-433* Knytteapparat, presse 469, 477-488* Kompressor 89, 91, 94*, 102

Konisk friksjonskopling, slepetresker 412—413* Konstruksjonsstål 170*, 176, 179 Kontramutter 207* Konuskopling 249, 282-284* Konverterovn 163 Kopling 249-254* manøvrerbar — 280—284* overbelastnings — 284—293* slepetresker 412—413* Koplingskryss, slepetresker 431-432* Kopper 185 Kornelevator, slepetresker 412*, 414 Kornskrue, slepetresker 412*, 414 Korrosjon, se Rustangrep Kraftoverføring beskyttelse 273-280 forhøster 405—407* kilerem 311-317* kjede 305-311* rørbeskyttelse 274-280* skjerm 273-274* slepetresker 412—414*, 451-452* tannhjulsutveksling 301-305* Kraftoverføringsaksler beskyttelse 496-497* frihjulskopling, innbygd 299-300* hurtigkoplinger 269-273* hurtigkoplingshylser 270-273* Kraftuttak, plassering 258* Kraner, trommel- eller skivediameter 323—325 Krom-nikkelstål 177-178 tannhjul 304 Krom-wolframstål 177

501

Kullstoff 159 Kultivatorer, vinterettersyn 150

Kulelageravtrekker 65—67* Kulelagerfett 144 Kulelagre 219-220*

L Landbruksverksted (se også Gårdsverksted) innredning 101 lager 101 planløsning 101 størrelse 101 utstyrsliste 101 verksted, utstyr 102—110 verkstedmaskiner 101 Landbruksvogner, vinterettersyn 152 Landside, traktorplog 367, 370, 372* Laskeskjøt 208—209* Leddnøkkel 40—42* Loddebolt 77-79* Loddepistol 78—79* Lo-transportør, skurtresker 454* Løftekopling, traktorplog 363—367* Løfteutstyr 102 Låseringer, spesialtenger 54-55* Låseskrue 204* Løspresse 469—470* Låveheis, konuskopling 283—284

Labyrinttetning 240-241* Lagermaterialer glidelagre 211-214* syntetiske lagre 213—214 trelagre 213 Lagre 211—248* demontering 214-215*, 220-228*, 235-237* glide - 211-214 kapslede — 242-244* kontroll 247—248 kule - 219-220* montering 215-216*, 228-238* rulle - 220-221* rullings — 218-238* selvsmørende - 213 skiveristler, plog 388—391* smøring 244-248* tetninger 230-231*, 238-242* Lagringsplass, gårdsverksted 26-32* Lamellkopling 249 Lamelltetning 240—241* Laminert tre 189

M Metaller 185—186 Metrisk system, gjenger 197—198 Momentnøkkel 44—46* Motor reparasjonsutstyr 106 skurtresker 455 Mutter 200-208* — sikring 206—207* — skrue 200—201* Målebånd 80 Måleenheter 79 Måleverktøy 79—83*, 105

Malesprøytepistol 156-158* Maling 156-158* Malm 162 Maskinelementer 195 standardisering 195 Maskiner, vedlikehold 133—158 Maskinhus 146—148* Maskinskruer 200 Masovn 162—163* Mateanordning, stempel 476—477* Medbringer, traktorplog 365 Meisler 5G-58*, 97 Messing 186

N Naglehammer 124 Nagler 208—209* NC gjengesystem, se Unified NF gjengesystem, se Unified

Nipler, smøring 138-140 Nippelverktøy 140* Nylon 192 Nålelagre 220-221*

Oljing av maskiner 145 Omsetningsforhold, se Utvekslingsforhold Oppvarming, gårdsverksted 23—24*

O-ring, lagertetning 240* Overbelastningskopling 250, 284-293* Overlappskjøt 208-209*

502

Palmutter 207-208 Parallellkile 70—74* Parkerskrue, se Plateskrue Penn, se Smihammer Personskade, behandling 495 Phillips-skrue 35-36* Pickup, presse 470—473* Pinneskrue 202*, 205 Pipenøkkel 40—42* Pistolfettpresse 140—141* Planhammer, se Smihammer Planlegging, gårdsverksted 15 Plast 190-194 tannhjul 304 Plater, retting 131-132*

Plateskrue 201—203* Ploger 357-387* vedlikehold 133—134 Polyetenplast 192 Polyvinylklorid 192 Porter, gårdsverksted 18—20* Presse 469—489* bindeverk 477—488* ettersyn 488-489 feiler 480—488* pickup 470—473* sikkerhetsanordninger 486 stempel 473—477* tilsyn 488—489 PVC 192

R Radrenser, vinterettersyn 150 Rammekonstruksjon, sveising 149—150 Redskapshus 146—148* Remskiver, demontering, montering 69-77* Rengjøring, gårdsverksted 29, 31* maskiner 135—137* verktøy 98—99 Rengjøringsutstyr 103 for maskiner 135-137* Rensemiddel, brannrisiko 491 Renseverk, selvgående skurtresker 459—460 Reparasjonsarbeider, brann- og ulykkesrisiko 491-497 Reservedeler, lagring 26—32* Retting, smimetode 130—131 Rister, selvgående skurtresker 459 slepetresker 412*, 414, 422*, 426-427* Ristler, traktorplog 388—391* River, vinterettersyn 152

Rockwellmetoden 161 Rullekjede 306* bytte av — 309—310 Rullelagre 220—221* Rullingslagre 218—238* demontering 220—228*, 235—237* kontroll 247-248 montering 228—236*, 237-238 smøring 244—248* vedlikehold 244—248* Rundskrue 202* Rustangrep 154 Rustbeskyttelse 145—147 maling 154—158 Rustbeskyttelsesmidler 145-147 Rustfrie stål 178 Rusthindrende maling 154—158 Rustvernolje 145—147 Rør, retting 130—132* Rørtenger 55—56* Råjern, fremstilling 162—164

s SAE gjengesystem, se Unified Sag, kald — 109* Sakser 62—64* Sal, traktorplog 367-369* Segerring 224 Seigherdning, stål 173 Sekskantnøkkel 44* Selvbinder, vinterettersyn 152 knytteapparat, se Presse 469, 477-488 Selvgående skurtresker 451*, 453—468* vedlikehold 453-455 Senkskrue 201—202*, 204* Sentrifugalkopling 250, 293-294* Setthammer, se Smihammer 124 Settherdning, stål 173 Settskrue 200, 203* Siemens-Martinprosessen 164, 166* Silokutter, matertransportør 281* Simmerring 239* Skiftenøkkel 42—43* Skiver 206-208* Skiveristler, traktorplog 388-391* Skjær, traktorplog 367, 370-386*

Skjæreapparat, slåmaskin 395—404* kontroll 402—404* overhaling 396—404* utløseranordning 395 Skjærebordet, slepetresker 434-435* selvgående skurtresker 456—457* Skruebolt, se Mutterskrue Skruer 200-206* Skrueuttrekker 46—47* Skrunøkkel 38-46, 96 Skrustikke 49, 91—95* Skrutrekker 34—36*. 97 Skurtreskere 411—468* frikopling 295* kjøring av — 411 konuskopling 282* reparasjoner 430—433* selvgående - 453-468* slepetresker 412—452* typer av — 411 vedlikehold 414-430* Skyvelære 80—81* Skyveport 20*

503

Slager, selvgående skurtresker 457-459* slepetresker 412—413*, 421*, 424-425*, 433-450* Slaghøster, se Forhøster Slagjern, forhøster 407-408 slagsylinder, forhøster 407-410* slepetresker 438—440* utballansering 4C9 Slegge 38, 124 Slepeploger 363 Slepetresker 412—452* frihjulskopling 295* kraftoverføring 412—414*, 451—452* reparasjon 430—433* vedlikehold 414—430* Slig 162-163 Slipemaskin 117—122* ulykkesrisiko 495—496* Slipeskive 118-122* Slipestein 89, 91* Slåmaskiner 395—404* kniver 399—400* knivholder 402* overbelastningsvern 396 skjæreapparat 395—404* sliteplate 401-402* utløseranordning 395 vedlikehold 404 Smatrekopling 285—288* slepetresker 432—433* Smelle 41-42* Smergelskive 89, 91*, 102, 117-122* Smihammer 124—125* Smiing 123-132* skjær, traktorplog 372—377* stål 169-171* Smimetoder 126-132* Smitenger 55, 124—125* Smiverktøy 123—132* Smørefett 143—145 påfylling 141-142 Smørenipler 138-140* Smøreoljer 143 Smøreutstyr 138-143* Smøring kjeder 307 lagre 244—247 slepetresker 416—417, 420 ståltau 323, 325* utstyr 31-32*, 99 Snekkedrev 302—303* Snekkerverktøy 98 Sperrekopling 250, 296-298* Spiraltau, ståltau 320

Sporaksel 250 Sprengskive, se Fjærskive Standardisering, maskinelementer 195 Steinutløsermekanisme, plog 392—393* Stempel, presse 473—477* Stilettsag 53* Stjernenøkkel 38—40* Strekking, smimetode 126—127* Strekkprøvemaskin, stål 160 Stuking, smimetode 127—128* Støpejern 160, 180—182 lagre 213 tannhjul 304 Støping 180-182* Stål 159-163 automat - 177 bestemmelser om sammensetning 178-180 betegnelser, kvaliteter 176 bruksområder 175—176 fjær - 177 hurtig - 178-179 konstruksjons — 170*, 176, 179 krom-nikkel — 177 krom-wolfram — 177 legerte — 176-178 rustfrie — 178 valset — 168—169* verktøy — 159, 176, 179 Stålboltkjede 311 Stålstøpegods, tannhjul 304 Ståltau 320-328* dimensjoner 320—321* galvanisering 323 konstruksjoner 324 renhold 323 slagning 321-323*, 324* smøring 323, 325* styrke 320—321 Stålverk 167-171* Sveising — av akseltapper 150 - av fat 496* — av rammekonstruksjon 149—150 — av skjær, traktorplog 377—387* apparat 99—100 brannrisiko 491—492* eksplosjonsfare 497 sveiseplass 96 utstyr 99-100, 103 verksted 96*, 100 Sylinderskrue 202 Syntetiske lagermaterialer 213—314 Såmaskiner, vinterettersyn 151

T Tannhjul 301-305 demontering, montering 69-77* koniske — 301-302* materialer 303 sylindriske — 301—302/ Tannhjulsutveksling 301-305* forhøstere 405-407* hypoiddrev 303* konisk — 301—302* snekkedrev 302—303* sylindrisk - 301-302* utvekslingsforhold 304—305* Tannkjede 305—306* Teflon 192

504

Teleskopaksel 249, 255—259* Tenger 53-56*, 97 Termoplast 191 Tetninger, lagre 230-231*, 238-242* Thomasmetoden 163—166* Tommestokk 79—80* Traktorplog 357—387* aksler 361 bære — 358* hjul 361—364* kropp 367 landside 367, 370, 372* løftekopling 363—367* mål 357-359*

anvendelse 187—189 egenskaper 187-189 fiberplater 190 hardhet 189 impregnering 189 lager 213 laminert - 189 volumendring 187-188* Treskeverk, vinterettersyn 152 Treskrue 201, 204* Trommel, vinterettersyn 150 Trykkluftpresse 141 Trådtrekking 169 Turteller 82*

ristler 388-391* sal 367-369* skiveristler 388—391* skjær 367, 370-378* skumristel 391* slepeplog 363—364* smiing av skjær 372-377* steinutløsermekanisme 392—393* sveising av skjær 377—387* vedlikehold 392—393 veltefjøl 367-370 åser 357-361* Traktorreparasjon, utstyr 106* Tre 187

u Ugrassprøyte til rengjøring 136 Ulykkesrisiko 491 Umbrakonøkkel 44* UNC gjengesystem, se Unified Underlagsmaling 154—155 Understellsfett 144 UNF gjengesystem, se Unified Unified gjengesystem 39-40, 84, 197-198 Universalledd 75*, 249, 255—259*

— med glidelager 267—269* - med nålelager 259-267* slepetresker 430—431 Universalsmørefett 145 Utvekslingsforhold flatrem 318 kjede 305 tannhjulsutveksling 304-305*

V Vifte, slepetresker 450—451 Vinkelsmiing, smimetode 127-128* Vinkler 83* Vinsjer, trommel- eller skivediameter 323-325 Vinterettersyn 149—153 harver 150 heiser 153 hydroforanlegg 153 høyvender 153 kjeder 309 kultivator 150 landbruksvogner 152 presser 488-489 radrenser 150

Valsing, stål 168-169* Vannpistol 136—137* Vannpumpefett 144 Vannpumpetang 54—55* Variator, skurtresker 453, 460-469* Varmebehandling, stål 171—175 Vaskepistol 137 Vaterpass 82—83* Vedlikehold 133-158 (se også Vinterettersyn) Veltefjøl, traktorplog 367—371* Ventilasjon, gårdsverksted 25 Ventiler, gummislanger 355—356* Verksted 15-32* brannsikring 491 se også Gårdsverksted, Landbruksverksted Verkstedmaskiner 111-122* gårdsverksted 89-95* landbruksverksted 101—103* Verktøy, se også Håndverktøy anskaffelse 33-34* elektrisk 103 Verktøystål 159, 176, 179

river 152

selvbindere 152 slepetresker 424—430* såmaskin 151 treskeverk 152 tromler 150 Vippeport 20* Vognhjul, lagre 235—238*

W Wallerskive 207—208 Whitworth-gjengesystem 84, 197-199

Wire, se Ståltau Wooddruffkile, se Parallellkile

z Zinkkromat 155

Å Åser, plog 357—361*

retting 359-361

505