Høyfjellskommisjonens dom av 30te august 1941 [PDF]

  • Author / Uploaded
  • coll.
  • 0 0 0
  • Gefällt Ihnen dieses papier und der download? Sie können Ihre eigene PDF-Datei in wenigen Minuten kostenlos online veröffentlichen! Anmelden
Datei wird geladen, bitte warten...
Zitiervorschau

mi

i

m

HØYFJELLSKOMMISJONENS DOM AV 30™ AUGUST 1941 ETTER HØYFJELLSLOYEN AV 8de AUGUST 1908 § 2 b I, SAK NR. 1/1938:

EIERNE AV BRUK UNDER GNR. 25 SÆLID MED FLERE GARDER I ØYSTRE SLIDRE MOT

DEN NORSKE STAT VED LANDBRUKSDEPARTEMENTET

OSLO NASJONAL SAMLINGS RIKSTRYKKERI 1941

HØYFJELLSKOMMISJONENS DOM AV 3QTE AUGUST 1941 ETTER HØYFJELLSLOYEN AY 8£e AUGUST 1908 § 2b I SAK NR. 1/1938:

EIERNE AV BRUK UNDER GNR. 25 SÆLID MED FLERE GARDER I ØYSTRE SLIDRE MOT

DEN NORSKE STAT VED LANDBRUKSDEPARTEMENTET

nalblblioteket

OSLO NASJONAL SAML1NGS RIKSTRYKKERI 1941

2530 v H

S> H d \9H1

\ €A'

År 1941 den 30. august ble rettsmøte holdt i kommunelokalet «Tingvang» i Øystre Slidre Alle medlemmene til stede. Behandlet ble:

Sak nr. 1 1938: Eierne av bruk under gnr. 25 Sælid m. f!, garder i Øystre Slidre mot Den norske stat ved Landbruksdepartementet O.r.s akfører Nicolay Berg og h.r.a dvokatH. Berg ved Foug n e r til stede. Formannen fremla et av nestformannen utarbeidet utkast til dom etter høyfjells lovens § 2 b, underskrevet i dag av samtlige medlemmer. I samsvar med konklusjonen i dette utkast ble enstemmig dom avsagt.

Retten hevet.

Edvard Lassen.

Per Anker.

Aslak Øygarden.

T. Js. Bjøntegaard. Anders Sæther.

Dom i sak nr. 1/1938: Eierne av bruk under gnr. 25 Sælid m. fl. garder i Øystre Slidre mot Den norske stat ved Landbruksdepartementet. fjellet lengst Øst i Hegge sokn, Øystre Slidre herred, ligger en hamnestrekning som kalles Bølhaughamnen etter et av felegrene i strekningen. Hamnen ligger i kommi sjonens 14de grenseoppgangsfelt og er behandlet i kjennelse etter høyfjellsloven av 8. august 1908 § 2 a i forretningen 14de felt Øst, avsagt 2. september 1937. Avtrykk av kjennelsen er lagt fram i nærværende sak (dok. 17). Bølhaug er behandlet s. 142—152, se også s. 152—166. O.r.sakfører Bredok Erichsen hadde for eierne av en hel del bruk under gnr. 25 Sælid gnr 26 Varum, gnr. 27 Moen, gnr. 28 Langedal, gnr. 29 Robøle nordre og gnr. 30 Robøle søndre alle i Hegge sokn i Øystre Slidre herred, nedlagt påstand om eiendomsrett «til det såkalte 'ø haug feleger med buer og havnestrekninger» etter nærmere angitte grenser. Subsidiært pasto han at hans parter iallfall hadde ervervet en enebruksrett til strekningen med rett til å oppføre buer og ellers disponere over grunnen i den utstrekning som før. Kommisjonen kom under dissens — 4 mot 1 — til det resultat at strekningen i likhet med de omliggende fjell s trekninger i Øystre Slidre er statsalmenning. Det var da ingen grunn for flertallet til å komme inn på spørsmålet om Bølhaughamnens grenser mot tilstøtende strekninger i Øystre Slidre. Men kommisjonens medlem Øygarden nevner dette spørsmålet i sin dissens og utta er seg her for hvordan han mener grensen bør trekkes. Dette skal en komme tilbake til siden, og det vil også bh gjort rede for kommisjonens enstemmige resultat med hensyn til avgrensnmgen av den delen av statsalmenningen det her gjelder mot tilstøtende grunneien dom i Sør-Fron. Den subsidiære påstand fra o.r.sakfører Erichsens side kunne kommisjonen ikke ta standpunkt til i en kjennelse etter høyfjellslovens § 2 a, men flertallet bemerket i piemissene at det måtte antas å være godtgjort en særrett, legitimert ved alders tids bruk, for eierne av vedkommende garder til å disponere over beitet bl. a. ved bortleie. Øygarden kom ikke inn pa dette subsidiære spørsmål i sin dissens. Avgjørelsen med hensyn til Bølhaughamnen ble ikke påanket. Men det subsidiære bruksrettsspørsmålet er nå tatt opp i nærværende sak. Etter å ha fått bevilling til fri sakføring (dok. 3) uttok eierne av vedkommende bruk under gardene Sælid m. v. ved sin oppnevnte sakføi ei o.i.sakfører Nico 1 a y Berg den 10. mai 1938 stevning mot staten ved Land bruksdepartementet etter høyfjellslovens § 2 b (dok. 1). Saken ble iretteført for Høyfjells kommisjonen i Øystre Slidre den 1. august 1938 og deretter utsatt for o.r.sakfører Berg til deduksjon. Deduksjonsinnlegg ble lagt fram i rettsmøte den 3. mai 1939, og i dette innlegget tdok. 16) har sakføreren formulert slik påstand: «1. Eiere av bruk under gno. 25 Sælid, gno. 26 Vaarum, gno. 27 Moen, gno. 28 Langedal, gno. 29 Robøle og gno. 30 Robøle søndre ifølge opgave dok. 2, i Hegge sogn i Øystre Slidre kjennes eneberettiget til å disponere over beitet i Bølhaug feleger, bl. a. ved bortleie og til å opføre buer, eneberettiget til fisket samt til størrslått og mosetak i strekningen mnenfor de grenser som er opgitt ved protokolltilførsel 1/11 1927 s. 324 i Høifjellskom misjonens trykte forhandlingar for 1926—1930. 2. At der tilkjennes undertegnede som beskikket sakfører salær av det offentlige.» Statens pi osessfullmektig advokatHenrik Bergh fikk deretter ordet og påsto i sitt innlegg nr. 1 (dok. o3) Landbruksdepartementet frifunnet.

5 O.r.sakfører Berg har levert ytterligere to innlegg (dok. 38 og 42), advokat Bergh ytterligere ett innlegg (dok. 41). Saken ble opptatt til doms den 2. oktober 1940 og pådømmes nå under kommisjonens første samvær etter at saken ble opptatt. F orliksmegling har ikke vært prøvd. Opplysningsstoffet i saken er for en vesentlig del det samme som en hadde å bygge på da kjennelsen ble avsagt i 1937. For disse opplysningenes vedkommende er det nok å vise til den utførlige fremstillingen i kjennelsen. Det nye som er kommet til er enkelte dokumenter og en del vitne- og partsforklaringer, som en skal komme tilbake til nedenfor. Ny bef a ring har ikke partene begjært, og kommisjonen har heller ikke funnet grunn til av eget tiltak å foreta noen sådan befaring. O.r.s akfører Berg la ved iretteføringen av saken fram en «fortegnelse over beret tigede i Bølbaug felæger» (dok. 2) og til sammenligning oppgåver over samtlige utskiite bruk under gnr. 25—30 (dok. 6 og 7). Den nye listen over berettigede omfatter 43 bruksnum mer under gnr. 25—30, altså ikke så mange som oppregnet i Bustebakkes fortegnelse av 1922. De eiendommene som er gått ut i den nye listen er praktisk talt alle bruk med ganske lav skyld. Til gjengjeld er det kommet til noen nye bruk som er utskilt etter fortegnelsen av 1922. Etter hva sakføreren opplyser i sine innlegg er det de der står oppført som eiere i den nye listen som er saksøkere i saken. Samtlige disse har, sier han, vært med på å disponere hamnestrekningen. Det kan muligens også være enkelte andre bruk, utskilt fra gnr. 25—30, som er berettiget i Bølbaug feleger. Disse brukene er imidlertid ennå ikke anerkjent som berettiget, idet de er tomtebruk som ikke drives som gardsbruk. Dette blir en sak mellom rettighetshaverne innbyrdes, og sakføreren kan ikke innse at det spiller noen rolle for avgjø relsen av saken om disse brukene blir anerkjent som berettiget eller ikke. Av nye dokumenter ellers skal nevnes et par som viser at Øystre Slidre fjellstyre har grepet inn overfor bortleie av Bølbaug til tamreinhamn. Den 10. mai 1927 vedtok fjellstyret enstemmig å forkynne en protest for Jon Robøle i anledning av at denne på vegne av de bruksberettigede i Søre Hegge hadde foretatt slik bortleie (dok. 34). Av et brev fra fjell styrets medlem O. Bjelbøle til Jon Robøle av 14. november 1927 (dok. 39) framgår det at betalingen for utleien av Bølbaug til reinhamn i 1927, kr. 350.—, var innbetalt i fjellkassen og at Robøle hadde krevd beløpet utbetalt. Bjelbøle bemerker i den anledning at fjellstyret jo anser Bølbaug som en del av Hegge statsalmenning og derfor ikke kan «erkjende berettigelsen av privates bortleie av Bølbaug tilreinshav n, seiv om den fra gammel tid er bortleiet til fæhavn og hestehavn». Bjelbøle antydet at leien kanskje kunne deponeres til eiendoms tvisten var avgjort. Av fjellstyrets regnskap for 1927 sees imidlertid at de 350 kronene er ført til inntekt i fjellkassen (dok. 34). Det skal tilføyes at Bølhaugstrekningen etter hva o.r.sakfører Berg opplyser i dok. 42, ikke har vært bortleid til reinhamn uten dette ene året. I nærværende sak er avhørt 8 vit n e r og som parter 2 av saksøkerne. De fleste av disse vitner og parter er eldre menn, hvis kjennskap til Bølhaughamnen strekker seg et godt stykke bakover i forrige århundre. De omtaler bortleien av Bølbaug til fehamn i eldre tid og til hestehamn i nyere tid fra oppsitterne på de gardene i Søre Hegge som har disponert over strekningen. Og for så vidt vedkommende vitne eller part i det hele kommer inn på hvordan andre i bygda har stillet seg til bortleien, hevder de at det aldri har vært gjort noen innvending mot den. Av forklaringene skal ellers hitsettes; Part Ole Knutsen Robøle, f. 1879, gardbruker på Robøle søndre, gnr. 30 bnr. 5 (en av de største gardene i grenden, se dok. 2) forklarer at etter hans oppfatning er alle bru kene i de berettigede garder (gnr. 25—30) medberettiget i Bølbaug. Han har i et hvert fall ikke noe kjennskap til at det er noen av brukene som ikke er berettiget, og vet ikke på hvilken måte den fremlagte fortegnelse over berettigede i Bølbaug feleger — hvor bare en del av alle brukene er oppført — er kommet i stand. Han har aldri hatt med fordelingen av inntektene. Han var visstnok for en del år siden kasserer, men i den tiden fant ingen for deling sted. — Det skal her innskytes at Robøle neppe kan mene at alle brukene under gnr.

6 25 Sælid er berettiget i Bølhaug. Etter de andre forklaringene må det nemlig ansees å være pa det rene at Øvre og Midtre Sælid reknes til Alfstadgrenden og ikke er blant dem som har disponert over Bølhaug, smlgn. fortegnelsen over «samtlige hittil matrikulerte bruk under gnr. 25 og 26», dok. 6, hvor bnr. 1—3 m. fl. under gnr. 25 ikke er tatt med. — Ole Robøle opp lyser at gardene i den grenden som er berettiget i Bølhaug støler på Bergastølen, Vesleskag, Storeskag, Rauanstølen, Robølestølen og Selstølen. De som har forklart seg synes å være enig om at Gudbrandsdalsgrensen, soknegrensen mellom Hegge og Volbu og Etna har vært oppfattet somBølhaugs grenser mot nord øst, sydøst og vest og at disse grensene også stort sett har vært grensene for hamningen i denne trakten. Det har likevel til dels blitt beitet over disse grensene, således har krøt terne fra Skagsstølene beitet over Etna innenfor Bølhaughamnen, og driftene i Bølhaug kan under tiden ha gjort det samme fra sin kant. Om utstrekningen av Bølhaughamnen mot nordvest forklarer part Ole Knutsen Robøle at fegjeterne bl. a. har ligget i Klante bua og at han hei av slutter at feet har hamnet enda lenger nordover i nordskråningen av Klanten og nedover mot Innbuvatnet. Robøle har ikke sjøl sett at det er hamnet så langt nordover fra Bølhaug — han har ikke vært så meget i denne trakten. Det skal i tidligere tid ha vært en bu ved Toreknatten, men denne skal etter hva han har hørt for lang tid siden være f^ttet txl Klanten - SjØl har han bare sett legervollen der hvor Toreknattbua skal ha slått. På forespørsel forklarer Robøle at Skagsbekken vanskelig kan reknes for noen hamne giense. Feet må gå på begge sider av denne bekken når det kommer så langt nord. Part Ole Knutsen Alfsta d-M o en, f. 1885, sier at grensen for Bølhaugstrekningen følger Skagsbekken ned til Innbuvatnet, som så danner grense inntil Gudbrandsdalsdelet. Han var jjetei i Bølhaug foi sin fai og faibior fra 10 års alderen og utover til 15 års alderen en tid først på sommeren og sist på sommeren. I den nordligste del av strekningen — fra Klanten og nordover — ble det hamnet av og til særlig når det var varmt, da feet likte å holde til i nordhelhngene. Feet ble da gjett på østsiden av Skagsbekken, og det hendte noen ganger at det kom så langt nord som til Innbuvatnet. I regelen foregikk beitingen således: Man be gynte først på sommeren ved Bølhaugbua og Langsidalen. Deretter flyttet de til Buatindbu og deretter til slutt til Klantebua. Fra Klantebua beitet feet oftest omkring Klanten, dels i noi dhelhngene av denne og dels i kvelvene mellom Klanten og Buatinden. 6. vitne Nils Iversen Robøle, f. 1864, kårmann på Robøle, gnr. 29 bnr. 5 (tilhører en av saksøkerne), var før konfirmasjonsalderen en kortere tid en sommer med 'og gjette feet i Bølhaughamnen foi Gudbrand Istad og Otto Hæreid. I Klantebua, som var dårlig og forfallen, lå de ikke den sommeren. Han husker ikke så nøye hvilke grenser det ble hamnet etter, men mener at feet sikkert kom så langt nordover som i hellingene nedover mot Innbuvatnet. 7. vitne Ole Gudbrandsen Rogne, f. 1871, forklarer at han i årene 1917—1924 var gjeter for Valdies hesteavlsforening og da hvert år lå i Bølhaugbua hele sommeren. Når følget kom langt av gårde måtte han hente det tilbake. Dette gjorde han av og til, og han husker at han da gikk så langt nordover som nordenfor Klanten. Lengere nord behøvde han ikke gå foi å finne følget igjen. Så langt nordover som til Innbuvatnet ble det aldri hamnet i vitnets tid. De tidligeie gjetere oppga ikke hvor langt hamnestrekningen gikk mot nord, men her var det ingen som beitet imot, så her var det ikke så nøye. Ettei hva part Ole Knutsen Robøle forklarer anser de gardene seg eneberettiget til f i s k e t i vatnene i Bølhaugstrekningen som mener å ha enerett til Bølhaughamnen. Han i et ikke om at andi e har fisket der i gammel tid, bortsett fra et enkeltstående tilfelle da opp sitteien på Midtre Sælid, mens Robøle enda var en smågutt, bygget seg en fiskebu ved Flå tjonnet og begynte å fiske der. Over dette ble det stor misnøye blant dem som mener åha eneretten, og den båt oppsitteren på Midtre Sælid hadde anskaffet seg ble søkket ned etter en Oppsitteren på Midtre Sælid brakte da en ny båt opp i tjønnet og fortsatte c. fiske. Ikke svært mange år etter døde han. Fiskebua ble etter hans død solt til Langedal °§ Engen og båten fulgte antagelig med i salget. Den nevnte oppsitter på Midtre Sælid het Kal\ oi og var født på Istad i Volbu. Den garden Halvor eide i Sælid har støl i Vesleskag.

7 Robøle tilføyer at etter hva han har hørt skulle Halvor Sælid ha påberopt seg at Øvre Sælid hvorfra Midtre Sælid er utskilt, hadde vært med å fiske i dette vatnet sammen med Vårum i gammel tid. Robøle hørte dette av sin onkel mens han var smågutt. Med Halvor snakket han aldri om dette. Senere har det ikke ham bekjent vært gjort krav fra Midtre eller Øvre Sælid på rett til fiske. Robøle tror å erindre at han som smågutt hørte noe om at Vårum og Haugen anså seg fortrinsberettiget framfor de andre som er med i hamnestrekningen til fisket i Skagstjønnene. Skagstjønnene omfatter Store Skagstjønn, Buahølen, som ligger mellom Skagstjønnet og Flåtjønnet, Flåtjønnet med Toreshølen (hvor Halvor Sælids båt ble ned søkket) og Buafløten samt Øvre og Nedre Hølen litt i sydøst for Flåtjønnet, endelig Vesle Flåtjønn (tjønnet nærmest Buatindbu). I nordvest for Store Skagstjønn har man Rynjus tjønnene. I gammel tid var det bare Vårum og Haugen som hadde buer og båter her — i den aller eldste tid bare Vårum. Robøle kjenner ikke til at disse vatn noen gang har vært særskilt bortleid. I de senere år har flere fisket i vatnene i Bølhaug, idet det nå blir utstedt fiskekort av fjellstyret. 1. vitne lensmann Ola Ranisæte, f. 1891, er oppvokset i Alfstad grenden. Det har etter hans mening vært en alminnelig oppfatning i denne grenden at opp sitteme på Nedre Sælid m. fl. garder har ansett Bølhaugstrekningene som sin særlige eien dom. Han kjenner ikke til at noen annen har utøvd bruk der, bortsett fra at han har hørt om Halvor Istads fiske i Skagstjønnene. Hvordan det hadde seg med fisket i Skagstjønnene i vitnets ungdom har han mindre kjennskap til, men han tror det var oppfatningen også i Alf stadgrenden at det var oppsitterne på Nedre Sælid m. v. som var eneberettiget til dette fiske. 2. vitne Ola Sørensen Hegge, f. 1876, har ikke noe større kjennskap til hvordan fisket i Skagtjønnene har vært drevet. Av sin nabo John Hegge, som døde en 12—13 år før 1938 og som hadde støl på Storeskag, har han imidlertid hørt at de fra Langedal, Haugen og Vårum fisket i Skagstjønnene. 5. vitne Ole Gudbrandsen Paulsrud, f. 1856, kårmann på en av de gardene som påståes å ha særrett i Bølhaug, forklarer at det i gamle dager var et par av de likeste gardene — Haugen og Vårum — som ville være eneberettiget til fiske i Skagstjønnene. Men det var også andre som fisket der, nemlig av dem som støler på Skag. Senere ble det slik at hvem som helst — det vil si innenfor kretsen av de beret tigede garder — fisket i Skagstjønnene. Noen annen tror han aldri har fisket i denne trakt, heller ikke i de aller siste årene. Vitnet har hatt for øye fiske fra båt. Stangfiske har vel vært fritt for alle, men det er vel ikke mange som vil bemøye seg med å gå så langt bare for å fiske med stang, tilføyer han. Han har for øvrig ikke nærmere kjennskap til at sådant stangfiske har foregått. Om størrslått og mosetak i denne trakten forklarer part Ole Knutsen Ro bøle: Størrslått ble det drevet atskillig av til inntil ca. 30 år før 1938 innenfor Bølhaug strekningen. Det var utelukkende interesserte i Bølhaug som drev denne slått. Det var for øvrig den gang ikke så mange bruk som nå av de interesserte garder. Det var mest på Skags flyen slåtten foregikk. Nordenfor Klanten ble det visst ikke slått noe — her er jo heller ikke noe større myr. Derimot ble det tatt mose blant annet ved Klanten. Han hørte ikke at noen andre enn de interesserte i Bølhaug tok mose her i Bølhaugtrakten. Ved Skagstjønnet ble det tatt meget mose i tidligere tider, mindre ved Klanten som ligger langt unda. Nå er det slutt også med mosetaket, unntatt strekningene imellom Bølhaugbu og Etna. 2. vitne for klarer at han en gang i 18—20 års alderen passerte Bølhaug og da så flere stakker med for. Han har hørt omtale at de foran nevnte garder Sælid m. fl. skal ha tatt mose i Bølhaugtrak ten, og vitnet husker fra sin ungdom at disse gardene, etter hva han hørte, skulle ha fått i stand vintervei i anledning av mosetakingen. Vitnet har aldri hørt at noen andre enn opp sitteme på de foran nevnte garder har tatt mose eller drevet slått i Bølhaugtrakten. 4. vitne Nils Nilsen Haughovd, f. 1865, forklarer at en Knut Moen, som i 1874 bygget seg en heim nær Heggenes, i mange år holdt ku der og at han hentet den meste foringen i Bølhaugtrakten. For å beskytte høystakken mot kreaturer bygget han opp et steingjerde ved en bekk, og dette gjerde står der fremdeles. Stedet er tett ovenfor Kvitfetbekken på en haug til høyre for veien fra Berset til Bølhaug. Videre nevner vitnet at han kjenner til at en

8 Johannes Paulsen Vårum en gang eller to slo i Bølhaugtrakten. Det var særlig på sjølve legervollen pa Bølhaug slåtten ble drevet. Vitnet vet også at de forannevnte garder både i eldre og nyere tid har tatt mose i Bølhaugstrekningen. Mosetak har de drevet fra hver eneste gard i denne grenden. Vitnet kan ikke erindre at noen andre har drevet slått eller mosetak i Bølhaugstrekningen. Hvorvidt grenden har enerett til den slags bruk i trakten har ikke vitnet gjort seg opp noen mening om, men Bølhaugstrekningen ligger slik til at det er na turlig for denne grenden å bruke den. Vitnet tilføyer på foranledning i denne forbindelse at an kjenner til at enkelte av dem som støler på setrene i Hegge sokn på strekningen heimen i°r Bølhau§' hører heime i den grenden som har leid bort Bølhaug. Videre tilføyer han at mosetakingen i Bølhaug etter hans mening har spilt en ganske stor rolle for vedkommende garder. Slåttebruken i Bølhaug er opphørt for en tid siden, og det har iallfall ikke vært slått der de siste 10 arene. 5. vitne forklarer at han for lang tid siden — kanskje en 50 år eller sa før 1938 — en sommer på Bølhaug traff på Knut Haugen og Ola Vårum, som fortalte at ae hadde leid slåtten på Bølhauglegervollen det året. Den sommeren var det hverken fe eller hester i hamnen. De hadde leid «av dem som strekningen hørte til», dvs. oppsitterne på gar dene fra Nedre Sæhd til Moen og Robøle. Vitnet sjøl drev den sommeren størrslått på my rene i Bølhaugtrakten. Dette behøvde han ingen særskilt tillatelse til, da størrslåtten i Bølhaugstrekmngene kunne utøves fritt av alle de foran nevnte garders oppsittere. Mosetak ole i tidhgere tid utøvd i ganske stor utstrekning i Bølhaug, men bare av de samme rettig hetshavere. Hvis noen annen var kommet der for å ta mose, tror han sikkert at disse ville ha protestert mot det. Vitnet har aldri sett noen uvedkommende ta mose i disse streknin gei de fra Volbu måtte holde seg til den grensen som var blitt bestemt mot Hegge, og de andre Heggeoppsitterne som ikke var medberettiget i Bølhaug hadde fjelltraktene ’ lenger nord, hvor det var naturlig for dem å holde seg, men de hadde ikke noe å leie bort. I nå tiden er det sjeldnere med mosetak, det kan vel avhenge av åringene. I dårlige forår blir det nok fremdeles tatt mose. Part OleKnutsen Alfsta d-M o e n forklarer at det i tidligere tid år om annet ble drevet atskillig størrslått på myrene omkring Skagstjønnene, men bare av dem som var medberettiget i Bølhaugstrekmngene. Det samme gjelder om mosetak, men mosetak har også vært utøvd i senere år, således under det dårlige forår 5 år før 1938. Han \et ikke av at andre har tatt mose i Bølhaugtrakten enn oppsitterne på de berettigede gar der. 6. vitne kjøpte gard på Robøle i 1900. I de første 10 årene han hadde garden var han nesten hvert år og hentet mose i Bølhaugstrekningen, det kunne være fra 5 opp til 10 lass om aret. Han slo i denne tiden også et par ganger storr i strekningen, og en høst slo han et lass høy på Bølhaugvollen. Etter 1910 drev ikke vitnet noe med mosehenting eller slått i Bølhaug da han syntes det ble for brysomt. Han overdro garden til sin sønn en 5—6 år før 1938, og siden den tid har sønnen to ganger hentet mose i Bølhaug. Slåttebruken i Bølhaug er opphørt, vitnet tror sikkert en 15 år før 1938. For en del år siden spurte Knut Jensen Robøle — en av rettighetshaverne i Bølhaugstrekningen — styret for Bølhaug om tillatelse ul a sla på Bølhaugvollen. Det lå ikke fe i Bølhaug det året, så det var fin slått. Knut Robøle fikk tillatelse, men betalte ikke noe for dette.Vitnet tør ikke nøyaktig si når dette var, men Knuts sønnesønn, som nå er en mann i 30-årene, var den gang såpass stor at han kunne være med bestefaren og trekke slipesteinen. Fra prosedyren skal gjengis; O.r.s akfører Nicolay Berg kommer inn på kommisjonens bemerkninger i pre missene til kjennelsen av 1937 om en særrett for de gardene det her gjelder i Bølhaugham nen. Om det enn er så, sier han, at uttalelsene ikke formelter bindende i denne saken, så kan han sjølsagt påberope seg disse premissene til støtte for sin påstand. ei en uttalei at det er på alde r s tids bruk saksøkerne grunner eneretten til å disponere over strekningen på de måter som er nevnt i påstanden. Han mener at den be vis byr de som kan sies å påhvile saksøkerne, fullt ut er oppfylt ved de opplysningene som er skaffet til veie. Saksøkerne har faktisk utøvd en eiers fulle rådighet over strekningen.

9 Med omsyn til hamneretten bemerker o.r.sakfører Berg at Bølhaughamnen så langt tilbake i tiden noen kan erindre har vært disponert av eierne av saksøkernes garder ved bortleie til fehamn og i senere år til hestehamn. Utbyttet har vært delt etter matrikkelskylden, jfr. dok. 23—27. Opprinnelig har det bare vært 6 garder, men litt etter litt er det blitt flere og flere rettighetshavere ettersom gardene er blitt oppstykket. Det foreligger intet som tyder på at det noen gang har vært protestert mot denne eneutøving av hamneretten bl. a. ved bortleie. Sakføreren pointerer at strekningen ligger utenfor den vanlige stølshamn og at bort leien har vært en ekstra inntektskilde for vedkommende. I de tilstøtende sokn Volbu og Rogne er det soknestyrene som har administrert de strekningene som ikke har vært opptatt til stølsdrift, og inntektene er kommeit hele soknet til gode. Administrasjonen har bare om fattet felegrene, ikke de øvrige fjellstrekninger. I Hegge sokn er det bare ett feleger, nemlig Bølhaug. Hvis befolkningen i Hegge sokn hadde ment at eierne av saksøkernes gar der ikke var berettiget til bortleie av Bølhaugstrekningen, ville det ha vært naturlig at soknestyret hadde grepet inn og overtatt administrasjonen og inntektene også av Bølhaug strekningen. Dette har Hegge soknestyre ikke gjort, nettopp fordi rettighetene for eierne av saksøkernes garder har vært respektert. Motparten påberoper seg her dok. 19, utskiftnings kontrakt av 1847 (omtalt s. 15 i kjennelsen). Den fordeling av fjellstrekningene som er fore tatt ved denne kontrakt berører ikke saksøkernes enerett til Bølhaughamnen. Dette framgår bl. a. av bestemmelsen om at «Sæter og Fæhavningerne forbeholdes enhver, saasorn det hidtii har været brugt, og uanseet på hvilken Eiendom de ere beliggende». Saksøkerne hevder at særrett til Bølhaugstrekningen var ervervet alt lenge før 1847 — det vises i denne sammen heng til brev fra Jon Harildstad til Gudbrandsdalskommisjonen av 1878 (se kjennelsen s. 156). Når en passivitet fra mulig andre berettigedes side varer i et tidsrom på mer enn 100 år, må en deri etter den nå herskende rettsoppfatning legge en erkjennelse. Med omsyn til bortleien til reinhamn i 1927 viser sakføreren til Bjelbøles brev, hvorav han mener det framgår at det innbetalte beløp bie deponert. Så lenge feltet sto under be handling av Høyfjellskommisjonen var saksøkerne avskåret fra å gå til søksmål. De har derfor ikke på dette område utvist noen passivitet som kan tolkes i den retning at de har anerkjent fjellstyrets rett til å leie bort reinhamn i Bølhaugstrekningen. Det kan sjølsagt hende at kuer fra Haldorbu, Bergset og Skagstølene kan komme innen for grensene for Bølhaug, men det forekommer jo over alt i fjellet. De berettigede i Bølhaug feleger har sine støler på Storeskag, Vesleskag, Bergastølen, Robøiestølen, Sygnestølen, Sel stølen, Rauangstølen og Glåmstølen. Samtlige seterbrukere på Østre Skagstølene (Store skag) er saksøkere i denne saken, men ellers er ikke alle de som har støler i de nevnte støls grender berettiget i Bølhaug feleger. I det hele tatt ligger strekningen slik til at det ikke er noen berettigede interesser som nekter saksøkerne å få medhold i de krav de har framsatt og som grunner seg på bruk i uminnelige tider. Sakføreren pointerer også at det hele tiden har vært en bestemt avgrenset krets av garder, opprinnelig 6, som har utnyttet rettighetene på en slik måte at de har utelukket alle andre. I sammenheng med omtalen av Bølhaughamnens nordgrense bemerker o.r.sakfø rer Berg at det er riktig at det ikke kan legitimeres noen utstrakt bruk nordenfor Klan ten, men at det likevel er flere momenter som taler for at det har vært hamnet også norden for Klanten mot Innbuvatnet. Han viser til vitne- og partsforklaringer under kommisjo nens behandling av 14de felt øst og i denne saken. Det ville også, sier sakføreren videre, være i høyeste grad upraktisk å innskrenke feltet til en linje over bergkollen Klanten. Sjøl cm det ikke har vært hamnet nordenfor Klanten i den grad som i den øvrige strekning, vil det eneste praktiske og riktige være å sette Innbuvatnet som grense. Med omsyn til utnyttingen av fisket bemerker sakføreren at det ikke foreligger fyldige skriftlige opplysninger, men at de en har likevel er tilstrekkelige til å vise at det bare er eierne av saksøkernes garder som har utnyttet fisket. De vatn det dreier seg om er Skagstjønnene og Flåtjønn med tilhørende elver og bekker. Han viser videre til omtalen av fiske og fiskebuer i forklaringene under Heggesaken, Rogne og Volbusaken og i nærværende

10 sak

og

i komisjne

gjort

befaringskvl

at

eirn

av

nytige

av gen



fisket også

i 173, av

dok.

Øvre

Sælid.

Robøles

Både

enrt

oet

til



den

drevt at ved

- den

tids

vitneforklag det

haug dise

vile

utøvd

den

take



men

ha

nige komisjne den av det

ike

i ines elr sak

noe

det

saken

Situasjone

for

stiekng

omgit

har

det

av en

ret.

bygd

i ne enutyig en

garde

utnyer

stiekng

bestm

eli

gåi

helt

sæiret.

ut

utnye

O

over

en

ret

fiemskat

det

er noe

utøvd

oplyst

som

bevis

mosetak helst

for

og at ane

dise almenigstrk.

retigh

størlå

sin ved

med gir

de

såled

retig

inge At

sær

bare

noe

be

almenigs andre

strid

det

a1-

fjelbitn

særet.

elr

hensy. med

bli

skaper

fisket,

helst hvilken

kan

almenigsrt

av bruk

i

fjel I

utøvd

i samvr

noe

stå

en Slidre.

adkomstfrblen,

å gir,

om

som i en

sie'

almenigsrt av

som

kan

er

tid

utnyig

garde

som

den

almenigsrth

alt

sån

skylde

da det.

Øystre

sine

dise

vedkomn

måte

verskidl

Eter vært

den

kan

til



gir

streknig

i forhld

at

er av

garde

ofentlig, til

ine

En

utøving

enklt

binde tilsedvær

det

lengr

elvr

ike

ble adgn

utøvd

dem. og

En for

for

fiskevatn

Hva

av

kanter

har til

av

stalmenig. en

er

grend

bekvmst

strek er

gjenom

andre

utnyig

belignht stiekng



mose,

har ike

stem

som

som av

Heli

bygdela måte

almenig

sankig

hetn

bruksetigd

Høyfjelskom

stalmenig.

advokten, ale

mose retn,

at

proseul

fortse

har

fordi

omligend

i 1937

var

den,

er

diskuter

ike på

same

på de

i streknig ike

helr

stalmenigrk

på deli

det er

store

stiekng

hamnig,

og

ike utøvde

pek

påkjent

overhdt

om

Bølhaugstrekni

av

menigsrt i de

seg

for de

ret. å

forhld ble

Bøl

garde andres

men

som

streknig

dreit

er

som

saken

har

Også

andre med

speil

I den

som Haughovds heimnfor

Bølhaugstrekni,

om

saker.

er

almenigsbruk,

Det

også

prosedy

at

men

undergit,

utale

senr i den

var

sin

garde

særetigh.

de

eindomsrt

mate for

ike

be

måte

Nils

streknig

i ølhaugstrekni,B enrt.

respkt

slik

Det

same

har

stør

De

mosetak.

almineg

på som

at

at

privat

piemsr

av det

forkla

mose. en

tolker

utslag

og

har

avgjør

er

særetigh

ike

den

bare

de

garde

garde

ta

og

har

av

og

er

tid

vider stør

motparen

sakøern altid

framgå

nøyaktig

er

mose

inledr

1937

Slidre,

ta

respkt

Bergh av

i Øystre

å

garde

Henrik

er

de

sakøern

andre

kjenls

det

at

tilhøre

har

for

dise

Advokat misjone

sen

de

til

fordi

ike

i eldr

størlåen

forklainge

naturlig

fordi

utnye

bare av

vært

bekvmt var

størlåen

som

bruk

mest

det

for

og

det

at

for



Når

framgå

setrbuk

garde

seg

å

er

sak

bruksetigh

hamneg.

mosetak Det

fler

til

å merk som

riktg.

fines ike

,at

ike

særet

øst

størlå,

ialf å slå

dise

det. felt

nærved

mosetak

andre

og

hindre

under

Det tila

Det sakøer

14de

og

streknig. også

en



sakøern

Men

at

angår. i kags-S

av

det. og

har

utnye

ervt

mosetak

slik er

hel

ta

ike

søket viser

inflytes

mosetak

om størlå

ike

betydnig

og

av spurt at

over

har

K

ble

i låtjønF fisket fisket

behandlig

vært på

og

kan

utøvinge

har tyder

hel

av størlå

fiskertn

eir Ole

som

hva

inge

komisjne

garde

bruk

samenhg

utnye

om

båten

år har

rets

smlgn.

også senr

fiskeort,

under

omfang



i de

utsed

om

i etd har

forsøk

almenigsrt

tvis

ike

sakøern

har

alders

er

vitne

stor av

garde



det

som

eirn

letigd

å

oplysniger at

i megt

linge de

leng

oplysniger

vært

over

elr

grun

framkoet

ut

til var

i ølhaug,B den å fiske og

senr garde

Hegsakn speil

av

går begynt

fisket.

framkoet

Sælids

sakøern

fjelstyr

under

menthg det

som på

at

Hverkn

ret

Flåtjøne

ut

hamneg

omsyn sanyligv

bertig

ved

til av

Med i saken,

ike

godt

særet

utnyige

inters er

anse en

løsnig.

var

Midtre

menig

ervt med

fiskebu

og

hans

har

retfdig

Sælid Sælids

etr

bruk

i samenhg

som

Midtre



tids og

Sælj,

Midtre

opsitern

etr

nes

ei

og

en

en

Flåtjøne

F.

i 173 utøvd

andre

Ole

Det

alders

rimelg

garden

retsmø har

også

at

om

sakøern at

enst

å si

Den

der.

192.

ved Set

den

partsfokling

ned

hai

garde

i ølhaugstrekni.B være 18, er

det

møte

fra

sakøern

spørmål

om

i og

for

kan

seg

ike er

Bare

hvis

almenigsforhdt danels

av

inge

advokten

utøvd

fine på

For

ane så

en

særet. måte vidt

angår

at en

det de

utny-

1 telsn

av Men

hamne

det av

ved



bortlei

sterk

særlige

til

presi

dispojner

stedfun

etc.

niger

sted

for

i vårt eir

land

har har

den

de



ike

det

er

andre

skapt

som

og

for

kan

sterk av

foregåt.



område

som

særdel

etr

megt

til

både

krevs

som

Mange

retigh

overf

som

de

skal

håndevs

bevis

utsreknig

seg

det

sterk

almenigs

har

tila

for

at

almenigs

gjeldr

både

særet

den

være

som tiden

og

grun at

almenigstrk

ofentlig

gjenom



skal

Store

det

som brukset

særet Det

eksitn

og

bruk

stilng. de være

det

særet.

men

noe

ane at må

en

almenigsrt,

bruksetigd.

særetn

den sin

med

noe

å bevis og

skapt

upåakte,

ali

i en ut

almenigsrt, er

liget med

følger

grunla

og

vanlig

virkelg

overskdt

jus

eir

øye

en

helt Presumpjon

av der

tiden

holde

sak

opgave

utslag at

bruksetigd

«streng der

vært

gjenom

kunet

står

sakøern særetigh.

erkjn

har

ike

stedr

å

hestamn

er

ervt

har

til

elr

det

har

brukstøvel moentr

storfe

at

for

påste

sjølve

å være

ervt

over. Når

det

etr

gjenom

tiden

advoktens og

at

menig eim

av

niger og det var

når

de

av

etr det

nok

soknetyr

til

1847

ale.

de

øvrige

Skule vært

foreta

noe

lighet

som

en

betal Subsidært

til

finer

han Rogne-

og nes

kjenls

med er

ta

for

Det

også et

For

med for

som

enhvr

grunla

noe

nærved

er

sak. Sælid vider han

har i kagstjøne.S vært

Ole

F.

Robøle

grun øst,

sør

andre på

omtren

8.

nord

kontravie

i

til

komisj

Øygardens

utales:

over

at

bergkoln

nordef

og

mot

advokten

pekr

linje

Klante».

Klante

et



de det

og

er

anse

for

å

respkt,

er,

støre bemrk

advokten, tver

er Men bl.

imot.

vile inte

dager

sier

oplyst

5.

ike

vitnes at

det i

garden anet

en

Advokaten

om

utales

om

enbrtig om

at

at

fisket. være

si klagern

alen

det a.

å

blant

det

utnye

komisjne,

som er

jo

framgå

har i gamle

oplysniger 173)

i Skagstjøne».

garden

har

inge

i 189

belignht,

brukstøvinge

(retsmø

Sælidgaren vitnepro

etr

at

forelig 18

instev.

for

av

gjeldr

Det

vitneforklag

par

stør

dok.

fiskert er

og

fremlagt

Alfstad «delr

mose

almenig.

Sælj

rimelg og

at

,i det

Knutse

som

Men gjenomført

vært

blant viser

Flamnig av

bruk

Ole

til parts-

hørt

fra særlig

ei

brukse

Men

Vider

han ved

Om

at

Av

garden,

taler

hvor

slute

utnyige

særet.

mest

Nedr

enrt

hamnige.

utalesn

syn.

ane

for

dise

De

sted.

angår

sak.

foregå en

følge.

mot

vidt

til

advoktens

likesom

forbause

at

funet

rein gjenomfør

untak.

ganske

fra

å



viser øst,

her

samen

rent fisket

gi

felt

tykjes

faler vært

for

i, og i ærvend vitne 14de

einbruk

som

7.

til

ike almine

med

grensaivl

bruk,

sterk

og

ta av

ha

motparens

utøvde

Beit å

ble

inge har

i ins bortlein —

vanskelig

opfatnig vile

under Det

til. være

ders

særet

ret

adgn

i 1927

inbetalg at

den

i foretnig

«Bølhaugs

vært

Hade sån

her Rogne

soknetyr

bortlei.

med

har

protes

advokten

å tems at det Volbusaken

ike i raksip vil

og og

almenigsrt menig

det

in,

Heg

den ved

en

private og

at

kan hamne

omfang

de

fjelkasin.

bemrk syne

kan

dispojn

tenklig

ervt, over

Fjelstyr

lein ike

er

gripe

Det

sokn?

advoktens

streknig,

almenig.

det

særet

etr

har

hev

foran).

Volbu

advokten:

til

bli se

å

a.

nok

nep

med

spør

disponer

vil

til

bl.

hamn

det,

grun

Heg

vider



Det

hade

vil

var

til

samenlikg

en å av

støre

melo er

at til

rekn

over

vest

ha

til dispojn

reinham

som der

ret

Fjelstyr

i lmineghta avgrensi retigd fest,

sokn

det

det

«jo»

ale strek

vært at

er

for

omligend

har sokne.

motparens

fjelstrknig

en

ane

medfør.

til

Heg

hamn de

utleds svare



rundelig

forhldet

melo

ine

mer

var

hamne,

av

kan

(Motparen

av

kome omfate

her bruken

den

almenigstrk

komisjne

omstendigh

Av 1847.

alen

I nlediga av

adminstrjo disponert

i fjelt At

før

av

vært

av

tilføyd

streknig

ervt

overnskmt

har

det

har

1847. delt

var

bortlei

Bølhaugmne.

grune alt

at

ike

bortleid

praktise

særet

mot

den derfo fra

man

noe

protes

sikert

utskifngorae

at

at

vært

garde

skade av

har

grune

sakøern

noe framgå ale

ike

en

til sådan

enrt

at fisket har

12 ,

Eter

vitnef

drevt det

mer var

påekt Nils

i ident inters ike de

skaper

Haughovds

gi

ser

før

vesntlig

foran

grend.

orklainge

noe

har

det

til

Den

anser

seg

kjenls

av

gan

og

for

behandlig Nar

i sin det til

nye

prosedy.

omkring der

kan

skjøne vært det

i sin

bare

Det

for

ålmenig.

en

\ æiend

sak.)

Det

hamniger, på

om

en

den

gen

dem

Elei

ike hamni

to en

lige

at

sån

foregå

det

Bølhaug.

en

til

de foi

betrak det elig

en

ledt

tilbake

særet

\anlige

gjeldr,



er



anse

å rådighetsuøvn

ike

som det

i orden. kan

her vært

mange

ganer

ut

av

det

utleirns

ren

at

hamni

slengbit

in

en

ike

byge

på. av

at

fler

andre

inefor

støler av

den da

van går

slik om

at

den

betyr, legitmr.

de

rådighet

oprinels, Bølhaug

setr

garde

ramen

blir anse

situajone

fortsel

Spørsmålet over

som intek.

del

kan ren

for setr

utsreknig

tilfedg

kjenr

dispojne

ret

ekstra er



om en

en ders

bestnig

en

fra

faler

at

med til

nok, i tors er

oplysnige

uten

være

det

spørmålet i tas i nær

de

nevt

bort i ølhaugB naturlig en

Og år

som med

det

fastlåe. 10

almenigsthr i samvr

ser

som over

tidsbev

da

såled

i tiden

i de

en

setrbuk

rådighetsuøvn

må langt

gamelt

som



en

er

som her

in

høre

tvilsom

vedkomn

det

rådighet

dokumentr

almenigsrt,

Bølhaugstrekni

almenigsrth megt

fia

om

187

for

være

til dem. almen

som

se setr

sagnet

en

ike

som

med

n år

løse

gaiden

hei

i strid

eksitrnd

i ilegt for er

setrin

leirn

utryke

driftehamng

men

gi

Bølhaugstrekni

i Bølhaugstrekni, det

kan

er ike

hat

april

nødveig

kan

har

gjern Lei

overf

bort

Øst,

vil S om

vidt

har

Gudbranslke

16. lei

en

noe

bruk så

almenigstrk

rekn

første

utlei



står

det

såled det

har

Den

felt

støre

bortlein

i en

Berg

brandslkomije

riktg,

kan de

Og

At

en

ike

grens.

Gud

en

heim

her

å

i 14de

langt

en

Leirn

de

folk.

slaktehndr

For

Dernst For

fra ovei

at

og ane.

og

domstlen. hamnigcr.

73

bygdens

være

folk,

seti

dok.

utslag

o.rsakføe

av

brevt til

opfatnig

utenbygds av

det

en

til



overf

sokn.

lengr

Indrepatm

som

seg her av

noe

at

er

en

git

som

dem,

bruksetigd

fra

beitsrkng

står tider

-

bygdens

hamnestrkig

punkter

iah

til

garde

\esntlig

ike

et

som

har over

stølen

påvisng

av

bort

vedkomn

Skule på

nærme

at retnig

garden

av

«en bemrks

i alrneig.

har for

den

kjens

i same

bruksetig

den på

fremlagt

lei

seiv

fodes

var og

inteksld

brev

vil

lange

seiv

gode,

siden

går

del

avgjøre til

skal



en

skal i premisn

bortlei»,

har

hjemlr

av

å

til

til

enrådig

gjenom

ike

ekstra

i te krets

se

til

vitne

forhld

oplysniger

1937

vært

hmenfor

som

noe

er

4. hvoridt

den

sakøern ved

forgjen

almenigsbruk

liten

syn om

når

En

almengsrt

(Avskrift

setrbuk

heimnfor

en

komer adgne

som

bruksetpømåln

at a.

Rådighetn

til

vanlige

bruk

nigskomj om

slike

treng

den

ders

garde

utleirn

ike

utenfor

på bl. av

det.

av

vært

skule

er

sit

berøt nye

almenigsrth.

altså

den

men

i

op

ut

rek, til

komet

til ta

kjenls og

grupe

piosedyr

for

relt,

komet

går

bortlei

enklt

gode

lig

siden

almneig

også

har

felgr,

til

bilegrn

folk, er

a t

slåt,

menig

har

er

som

samenhgd

utenbygdso

men det

overbdt av

en

vært

sanylig

belignht

saken

i Bølhaug

komet

og

økonmise

som

i påstande

utøving av

støe noe

medlr

den

beit er

tal

til op

streknig

formelt,

mer

oplysmnge

som

har er

og

seg

værend

Saksøern som

foreta

intek

bare nå

under

over

praktis nmg,

ike

megt

oplysmngtf: i ident Bølhaugert se

r slåt Det

moseankig

gjort om

dens

punkte

disponer som

tidhger

tiAake

har

tilføyesn

av nå

det

å

drev siter

ike

stør

Bergh.

Advokaten

han

frit, tre



oplysmnge

aet

helt

først

gjeldr

bertig

advokt

bemrk:

Det advokt

og

fortse

særet. at og

å tås som

1937.

staen

moseankig år,

som

om

skal

særetpømal

de

a.

mosetak

Komisjne

•et

som

senr

noe

bl.

enrt

ut

i de i Bølhaugmne

utales

end

det

en

Det

er

det

avikels av spørmålet

den

art

at

13 finer

en

å

måte

besvar

almenigsrt nige

er

at

svarend

i go en En må ne skal tidlger ike

særet. elr

«i

strid

orde

med»

ne.

Når

overf,

gir av

27.

bekrftnd.

en

augst

for

til

komune det stod

«å

se

elt grun

av

gjaldt

hvert

for

noe



hade

ført

i Eidfjor

til

til

å gjøre

da stand

om (Se

kan

at

almuen

den

i Eidfjor

har

domsavtryke

sig

s.

enå).

Når

sjone

det

14.

m. ned

en

grun

til

øst

s.

at

utlein

skule

bety

være gen



så at

Av

kan som

det om i anledig

om med

ike

hit

at å

utlein

bare

er

og

komet

som

om

de

de før

andre

ike



hade

i aler

nyest

Seiv

ike

det

enklt

reinham

1847 tid

om

være

det

forklain

garde

har

inkasert

å

ike da

ha

ike

in har

også

noe

ike

omfater

om, I

av å nekt

for å

kune

løsnige

dem reindft

er —

i

et

spørmål

av

Det

som leg

en forby

Om

eindomr

betydnig

fordi

sin

kune bortlei.

andre

og

kraft

menig ved

bort gjenom

spørmål

fornutig

reinhamg. komisjne

av

sakøern

elr på

tilfe

med.

noe

rein

komer det

finer

ike egn

kan

i Bølhaugstrek en

vært

måte

det

det

rådighetn

har rekns

med

at

beit det

fordi

tid

hestbing

vile

skjøne

over fordi

enhvr

og

ike

retsfohld.

disponer

reinhamg



en

Bølhaugstrekni

Men til

også da

dyren

kan

av

betydnig. det

sjøl

særet til

noe

og

drøfte,

sakøern av

at

augst til

krøte-

måten

slik høre



Ike

ike

rein,

den

foregå

hvorid':

har

til



10. den

særet

som

ilusork

hamne

Bølhaug

seg

hamnig

streknig hamne

set

vedkom

bygda.

kan

noe

gjeldr

protes

bygda,

reinham.

for

den

bli

disponer

utnye

let

har

en omfate

iog al

å belg å

for



også

i 1927

å

det

mot, slik

netop

hade

gode,

i

rolig

inrømes

kune

til

noe

anetsd

tider

sokn

protes

komet

av

retn

omfate

særetn andre

nok

å

kan

ike når

opfatnige

opfatnige

sakøern den

reinham

til

er med

hamn

om

først

har ret

ike

i utskifngorae

må til

det

side bygda som

et

lik kjen

Bølhaugstrekni.

slutniger

Når

åren

til

stem

lange

av

av

på (se

dispojner del

Sam Haldorbu

soknetyr

ike

forelig en

situa

i øst,

soknetyr

paser

opfrding

vært gjenom

utlei

noe

lei

støre Når

har

utryken

treks nige,

den

har

folk for

synmåte

behandlt

fjelamnig

to



hvor

Volbu

i

inefor

bertig. det

og

bruksetigd

den

garde

utleirn

at

andre

kontaer

Men

er

Bølhaug

Eidfjor

de

en måten.»

i Eidfjorsaken.

Rogne

fra de

med

punkte

forhldet

av

Her

ha

at

av

som

av

var

det

disponert

Bølhaugmne.

krets

fra

til

Dispojne mot.

vile må

fig.)

av

seg

blev

den

ike de

ren

den

frem

saken

fremhv

liten en

tid på

nabostrekig

adminstrjo

invedgr

bruksetigd tid,

vært

ordnig

begrnst

ment

har

167

utlei

sterk

skiler som

komunes

hensiktmg

gardes en

tiden

å gjøre

mend

måte

det som

den vine

hvor vil

var

ordnige

almenig

Høyestr,

komisjne

naturlig,

Eidfjor

over

til

fordi

avgjørend



landet i

var,

ike

å disponer

påanket

det

mer

gjenom felt

som



megt

som

i 14de se



v.,

måte nels

er

sak er

hamne

er

her,

i nærved

til

av driftebng

ordnige ser

den

bruksetig

som

menig

ret

almuens



komrnisje

en

Domen

siter

menlikg

eftr

tilhevd

at at

kanter

bruksfohlden

en

gjeldn anledig

tilsander en

var med

den i

når

var

hade

forkaste

mange

som

I omd Land vun og

bortlei

gjort

i

hensiktmg

bakgrun

står

side

sådan ble



Men

hvis

at det

bygden

Og

fra

her

ike i

modifkasjn lovøse

en

komune

var

nærmest

ut

den

men

en

invedgr.

hensiktmgforal iverksat,

som

i ed .

en

påberot,

problem

orden



utale

bare

til

samenlikgru: komune

komisjne

vanskelig

me en

en

Subsidært

og

vidt

slutniger

tras her.

så «overskidl»

trek

at



utlei,

det

å

stalmenig,

for legitmr

rådighetsuøvn

godt

var

beitn

av

det

eftr

til

bortlein

komisjne

nok som

en

og

i en in

ret

løsnig da

et

tidsbev

kome

hevdt

praktis

overf, høifj

Alders skal

ha

riktg en

tider.

at den

fjelstyr fant

riktg

Utryik av

side

av

elr

brukes. slik

hamnestrkig ike

her

Eidfjor ane

er

overskidl

skaper

komisjne

melo

den

Det

betydnig

av

sak

at

overskidl

i orgune,f til

avgjørels

en

måte hetr,

skyte

utaler

særet. må

standpuk

lange som

fant

ike ta

av

begrunls

noe helst

bedømls

i ne på

gjenom

Bergh

skaper som

da

bortlei

foregåt

ike

konret

1936

ret

seg

hvilken

bruksdepatmn net

Advokat

spørmå

foregik

i 1927 noe

vekt

på.

14 Retsforhldn

i Bølhaug kan

det

da

det var

ike ment

som

Instev er de

best

d

til

ike

med

med i søkmålet.

senta

for

er

ike

repsnt

i

For for

Saksøern langt

om

en

det

lagt var

fra

vitnesbyrd i

at

særlig

sakøern noe

men

en

fisket.

a menigsrth, vært

alen

ike

om

anet

bruken

en

send,

at

— en

over For

se

som

—174

og

om

fornge til

mot

En kune

fra lige

er

streng

om, av

Bølhaugs

14de pivatendom,



er

andre

at

å resulta

for

beit.

Men

det

spørmålet blit

streknig

rådighetn fra

173 sent

ment

å ha

i

enrt en

slute

seg

påstande

sån

til

at

de

omfater.

Det

retighn

viktgse

ike av

føre

ike

kan

særetigh Da

det

ved

privatendom beit

anerkjts

de fram.

elr over

at

at båtfiske

beit

ålmenig dispojne

bruks

respkt

andre

den



andre

gjør

har

dise

har

og

garden

enrt. til

bevist

i til

har

ike å ha som

om Var

naboe

hen

almenig

dens

sjøl

enrt

sakøern

avgjøre

oplysnige

av

ment og

til at

gjaldt

ut.

særetighn

kravet

godtjr over

øst var

av

som

de

rådighetsn felt

vedkomn, i favøi

det

at har

over

elr å si

hvor

spørmål

pakjenls

fisket

nær

her

viser sjøl enrådight

til

utlein leid

gardsket

vedkomn

sakøern

enrt

kansje være

om

i orhldf fiske som Oplysnige

i anledig

sakøern

oplysnige

ike

det vært

Sælid

fra

dise

det ike

ha

enklt

er

har

i lmineghta i stedlig av

til

å egitl vanlige tiden

opdeling hamnig,

aldri

Midtre

gjenom betyr

både

i ølhaugB har

på at

netop

hjelpr kan



gjeld

fisket

opsitern på

Men da

kan Men

garde

liger

som

bygdefolkts

bruksetighn

streknig

fiske til

av

faktis

i

det

tilsrekg

stalmenig

sån

er opsiter

altså

seg av

av

En

hvordan

for

krets

deling

særet.

særet.

tyder

fisket. og

ogsa

det

aksjone

århunde

ret,

en

en

Skagstjøne er

båt,

området

i en i s k

noe

i og

som

nær

fra

1937 flers

betydnig til at i kagstjøneS

untak

der

inefor elr

vedkomn av

fiske ike

opdeling

hamnges utslag

drive

av

fisket



174

med

sin

om



som og

Vårum

henvisg

det

garden i 713

kjenls

likev

tid

skal

de

bestrd

med

fiskevatn

av og

gan

senr

liger

fakt

beting

mulig

i virkelghtn

saken i

den

imdlert fiske

fler

av

i landet,

å

det

blant

komisjne

at

garde

elr

utslag

en

i påstande

med

har

om er

en

gjern

alt

retigh.

ten

er

om

vedkom at

punkte

dokument

alen

foregåt

er har

noe

under

som

godtjr

enklt

et

er

det

mtersfæ



det

uten de

bruksmåte

er

enrt

til

at

av

at

uten

finer

det

holdt også

imlebær, avgjøres

dise

som de

fra

Retn

og

er om

andre

Sælid

at

Det

til

rep

bruksetigh

omfatend

Om

betydnig

vært

betydnig. e 1

som som

som

holdnig

anse

har

vanlige

ike



på.

vedkomns må

de

fler

Nedr

Men

som

sær

bare

den

det

økonmis

mer

at

ut

Oplysnige

gardsket

har

går

Sælidgaren.

fyldige,

resvajon

resvajon

det

er

Sælidopstern

bestrd

i for

og

hva at

for

sanylig

naboe i lmendig».A

«behgnds ke

om ike

overind

andre

forstå

Påstande

riktg er

de

om var

oplyst har

i kagstjøneS Det

i den.

enrt

er

enrt gardsket

spørmålet

slik

enbrtig den

Bølhaug,

fisket

har

er mosetak.

rådighets



over

skal

ha

gardsket.

også og

eirs

som

disponert

de

å

gardsket

den

sakøern

størlå

fra

Eter ar

fra at

fiske,

bedr forme

av vile

stalmenig

gjeldr

som

løsnige

sakøern av

det

at

er

konlusje,

nødveig

fra

sakøern

når

av det for

den

dem

forsvae

fra

anledig

kjens

av

som de

burde

i

inters

sakøern

eir

vil:

flest å

noe

vile

staen

folk

andre

hevdr nemhg er

at

funet

særetn

mend,



ved

imdlert

at

som

Men

særbetigd.

komisjne andel

en

art

av

for

både om

ha

utryksmåe

optre

rel

om

gardsket

å si

og uanset

formuleing

i særetn

særetkav.

søkmålet de

slik

andel

bruksetigd, ubertigd

elr

gjeldr å

en

mulig

Staen

de

muhge blant

med

en

formel

komisjne

fjelkasn,

i sakøern

praksi

Og til

av i

skjøne det

behandlig

inbetal

bruken

ike

proseul

hensy

deltar

bemrks:

helr

til ble

av av

kan

vanlig staen.

ta

tor

i

op

lein

invedg mange Når

sakøte,

være

at ike.

hvor

Det

ta

elr

særetpømål.

stem

mot

tidspunk

noe om

Bølhaug. prinsel

det betydnig

gjort

apent

bertig de

ho

deponrig

ike

holdes

på noe

en

har

spørmålet

ike

var tdlegs

for de som

som privat,

veid

15 hade

da



måten

set

med være

og

seg.

vis

rådighetsn

Men

stalmenig, bruksmåte het

til

ane

at

det

såled

her

Det

om

enklt

har

som

at da

å slå

andre

å

å

streknig.

slå

anse

over

et

det



av

stile

ike

legrvon

i stor

til

som

utsreknig

vedkomn

stedr

bevist

en

for



ike

har

oplys

omtaler

noe grend



foregik.

Det

over

den

slåten en

setrbuk

kune

av

ifølge

mosetak

til

skal

den

5.

bemrks

bruksmåte.

ialf

Mosetak

enklt

folk

er

i Bølhaug

rådighet om

og

privatendom

noe

same

ike en

nytesr»,

mosetak

en

hamnig om

i garde

fra

i ølhaugstrekniB Særskilt enrt en

«uskyldig

almenig

Vitne

hamne

grend.

krav

å betraks

da

sak

av

bruk.

her

andre

enbruk sakøern

person

miner

i sakøern

streng

fra

det

Bølhaug

kan For

den

av

sån

fisket

mosetak.

at

eirn at

å tøveu tydeligvs i år over

i rådighetn

garden

særlig

langt

drives

ale

te

Det

forkaste. til

opdeling at

å bemrk —

Størslåen

frit

faktis

dertil

nek



av

hevdr

enklt

led

over

setrvoln.

utøves

blit git



som

i retnig

rent

er

legrvon

Dispojne utøver

en

mose,

og

har

til mer

ta

seg

Bølhaug»

tilaes

en

ha

der.

særet og

pekr

å

å gjøre

fisket

om størlå

som Berg

og

forsøkt

for

imdlert

anet

til

påstande

op

same.

enrt

gjeldr

inte

o.rsakføe

stør

har

«styre

særkilt

har Når

andre

om tilfe

utøvd

de

retig

nemlig ment

noe

tilkom

hver

en er

som hade

om til

det

den

gardsket

i tilknyg er

grunla.

tila

niger

er

sagt

fra

å

for

Det

fiskertn

kjent

det

slutnig

kretsn

påstand

i påstande har

som

at

og

er

noe

fra

bruks ble

vedkomn.

andre

sakøern

her

punkte

gardsket bruksfæe

trek fisket

de

andre

godtjøre

sakøern

gan

hamnert at

vedkomn

søkern

kan

de

Streknig

særetigh

inefor en

at

som

de

ike

til

utfale.

ha for

det

det

å

en

enrt

det

hevdr

ike

om

bruksmåten

vitne

som

noe at

etr av

anføres

ike

var slik

enight

mest

truke ike

iøynesprgd

tid

blir

dise

de

særlig

altså

Resulta også



At

er

i idlgert alen, ike

fiskertn var

da

beit

netop

vedkomn.

den

lyst

fik

og

enklt

over

avgjørelsn

som

stedr

ike

i landet

er

grunei



sted. Påstande

om

buer

som tas

til

etr hus

at

å isponerd det mes

noe

til

de

av

hus så

Grens

mot nels. osen

og

Slidre er

fra

to



seg fra

sydligt

den

linje

som

uomtvise av

1847

grens

å si nevt

Skagstjøn

for

til

der

fant hvor

og

at treks

det

utvilsom

til en

bli

ren

side.

og over

ike i samvr

Vestr

går

opetr

Etna gjeldr,

med med

den

grens

i utskifngo

det

høre

(kjen faste følger

beskrvt så

beitn

retlinj

Vider

er

den

å rekt i Fjeldoka Gausdl

ut til

den

Etna ret

Skagstjøne grens

melo

komisjne

måte

som

143) er

Gudbransl

utale

dom.

slik

Små

skiler fra

nærved

Volbu, s.

Da

til

retsavgjøl

Sandbek i

Rogne

av

Gausdl

støer

Bølhaugområdet

strak østiden

retlinj Vestr

Bølhaugmne

kjen

Marsteinhøgd

indelgsr den

kant. til



adminstrve

som

utsreknig

den

kartvedlg på

fortse

samen



grensti mot

sakøern dise

Gausdl

varde

for til

grens,

i domen i Store



gjenstad

hensy

Skagstjøn.

utrykelig vik

ike

kjenlsavtry

i Store

her hvor



gamel

Grens

derfo

I end for mot

(se

viken dig

vestr

domen

konlusje

faler

integ

gamel en

den

Marsteinhøgd

167).

soknegr traken

ble

og

en

Marsteinhøgd.

den

på s.

av

området og

1937

til hvorfa



om

nelsavtryk

elr

i enrt

framgå

nordøst

Sør-Fon

melo

med

også

varden

Sandvte

Marsteinhøgd,

det Mot

av

retlinj

særopdaget

imdlert

av

i kjenls av

og av

buer led

skal må

grens. mot

etr

sydligt

stalmenigr I anledig

ike

å opføre

nødveig

klart

beitrukn,

utsreknig

beit,

fast

bredn

varde

er

gjeld

ialf

til og

det

å

påstande

Enert

naturlig at

av

stalmenig

— varden

et For

om over

Valdresøyp

komisjne

som

godtas.

spørmålet

Øystre

går

for

bare den

til.

i anledig

disponer

Sør-Fon

Den nord

samenhg

påstande.

å

for

komet

anse derfo opføres

å drøfte

til grens

imdlert

etr kan

er



som

en står

med

må og

gjeldr

enbrtig

syne utsreknig

komisjne

beit

anderls

buer I vider

slag over

bare

å opføre

beitrukn.

resulta

nevt

Tilbake er

til

seg

følge

andre til

enrt

knyter

til linje

til er

den

det

nord

særetomåd.

unødve Fra

Øygarden

utaler

seg

16 for

som lit

eindomsgr

for

noid

for

til

der

hvor

Inbuvate

de og

beskrvn etr

de

1937, At og

det

at

9

og

kan

ha

beitng

en

ser

ken. dok.

Den 17

samentig gir

Salærnset særkilt

god

fra

alt

har

nok

vært

har

sparom.

her

avsnit

sør foran

beitrukn

Og

(se

vest 2 y 2 km. ilt den

(129)

Klante

beit

retlinj ca.

Klante

for

utøvd

fra

har 3 e i jenlsk

I,

også

andre av

in

ha

struke

seg

ike

vært

av

nødveig

å

Opmålinges for

grens

over

for

grens,

utarbeid

karte den

sak.

over

ut

Bølhaug

er

ike

anet

i fjelt.

det

orientg.

nabostrekig

kan

over

kart

av

døme

dels

beitng omvendt til

særkilt

til

Først

i avtryke).

Bølhaug

sidetykr

l\oe

å og

1937: samen

topen

nordvest

beitr

forekmt

fra

en

over

oplysnige å ah 120 —12

av ren

I streknig

forelignd

s.

i kjenls Skagsben

østnord

Sør-Fon.

gjeldn

særlig

votum til

retlinj

mot

gjort

i sit

hovedgrn

herfå

grens

Bølhaug i ygdab

Bølhaug to

i anledig

der

opnevt

følger

sakføre

av

som

har

vedlg

den

til

komisjne

sa

kjenls

behandlt

som

Domslutnig. Eier 29

av

bruk

Robøle

under

og

kjens

gnr.

av

inefor

Den

10.

vest 2 km.

lit

sør

også utenfor

hvor

ved

fra

same

saken

vider

grens

og

Rogne er

og

Volbu

på i utskif til

i Store

Etna.

Skagstjøn,

herfå

ren

over

Fjeldoka.

sydvetor

Skagsben

østnord

i

beskrvt

følges

viken til

ut

den —

melo

Gudbranslkomi

side

å.

Slidre i komrni-

topen

av

samen Klante

ca. (129)

til

Landbrukseptm. som

avgjøres

ike

Tingva

Edvar

en som

vestr

hovedgrn

gardsket

og

den slik

i an

Øystre

fast

ren

s. nord

retlinj

og

Sandbek

novembr den

for er

i Øystre

Per Øygarden

har

del

dom.

Slidre

Dasen. Aslak

sakøern

i den

den

Anker.

30.

augst

Anders

T.

194.

Js. Sæther.

Bjøntegard.

2,

der

Sør-Fon.

Staen fler

to

vider

mot

til

de

og grens

frines Om

der

Inbuvate

nevt Elers

til

Etna

hus

den øst,

gnr. dok.

opføre

fra



Langedl, opgave

grens som

felt



1/2

etr

nordøst

retlinj

Heg

28

og

slik

grens

tinglys

nordve

nord

for

foran

melo 1847,



Mot

hvor

sitnev

augst

går letinj

soknegr

der

gnr. ifølge

felgr

14de til

Moen, Slidre,

etr

hvoret

av

Bølhaugrens

liger

til

27

i Bølhaug

i foretnig

Marsteinhøgd

patiefs,

nigskotra

beit

stalmenigr



side

gnr. i Øystre

grens: i ør-Fon,S

19o7 Gausdl

følges

ane

den

septmbr

sydligt

grens

den

2.

Vestr

varde

Vårum, sokn

gruneidom

av og

26

følgend

tilsøend

kjenls Slidre

sjone

gnr. i egH over

a disponer

beitrukn, mot

SjOnes

Sælid, søndre

til

stalmenig Øystre

25

Robøle

enbitg

lednig

2y

gnr. 30

i

den

tilkjen

særet,

/

V\ • VV o\-