Trehus Book [PDF]

Zitiervorschau

Håndbok 53 Trehus ISSN 0048-0517 ISBN 978-82-536-0919-5

Forfattere og fagredaktører: Knut Ivar Edvardsen og Trond Ramstad Redaksjon: Trond Haug Tegning: Jonny Saltnes, Per Erlend Grindalen og Knut Helle Grafisk utforming og ombrekking: Monica Raknestangen Gran Foto, omslag: Mesterhus Norge Emneord: trehus, trekonstruksjon, bjelkelag, bindingsverk, fundament, takstol, taksperre 1. opplag:

2. opplag, revidert: 3. opplag:

5000,2006 5000,2007 1 500,2009

Trykkeri: PDC Tangen Papir, omslag: 150 g Galerie Art Silk Papir, innmat: 100 g G-print

© Copyright Norges byggforskningsinstitutt 2006 Materialet i denne publ!

_--r-5

80 70 60 50 40 30 20 10

Eksempler på RF innendørs

O Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug sep Okt Nov Des

Fig. 3.1.2 Eksempler på typiske variasjoner i relativ fuktighet inne og ute. Det er gitt tre eksempler på innedørs relativ fuktighet, hvor den nederste viser svært lav fukttilførsel fra aktiviteter og apparater

lettere i et fuktig miljø. Husstøvmidd, som skaper allergiske reaksjoner hos mange, trives godt ved en relativ fuktighet over 45 % RF, men forekommer praktisk talt ikke i miljøer med 40 % RF og 22°C. Som en konklusjon kan vi si at man bare bør vurdere befuktning dersom det påviselig reduserer plager knyttet til allergi o.l., og kun i kalde perioder om vinteren. Hvis man bruker befuktere, er det viktig ~ være nøye med rengjøringen.

Luftforurensninger og lukt Tobakksrøyk er uten tvil den alvorligste forurensningskilden i norske boliger. Den helsemessige be tydningen av andre forurensningskomponenter i bo miljøet er nærmest uvesentlig i forhold.

Kapittel 3

Andre typiske forurensningskilder i boligen er ildsteder eller skorsteiner som er utette eller har dårlig trekk, dårlig rengjorte vegg-til-vegg-tepper, dårlig vedlikeholdte ventilasjonsanlegg, fuktige kjellere og kjellergolv, husholdningskjemikalier som oppbevares uforsvarlig og materialer/inventar som er ødelagt av fuktighet eller dårlig renhold. Vekst av muggsopp i forbindelse med fukt- eller vannskader, eventuelt dårlig renhold, kan føre til utvikling av muggsoppallergi. De som får slik allergi har store plager selv ved små muggsoppforekomster. Med avansert måleutstyr kan man, i ellers feilfrie og røykfrie boliger, påvise hundrevis av fOl'skjellige gassformige forurensningskomponenter. Kildene kan være husholdningskjemikalier, parfymer, møbler, matlaging, bygningsmaterialer, biltrafikk osv. Vanligvis forekommer disse stoffene i svært lave konsentrasjoner, langt under kjente grenseverdier for helseskade eller slimhinneirritasjoner. De er som regel uten interesse i komfort- eller helsemessig sammenheng. Likevel er det eksempler på at nye bygningsmaterialer eller materialer som er skadet av fuktighet kan forårsake lukt og ubehag. Mikroorganismer og jukfskader

like typer mikroorganismer (bakterier, muggsoppsporer m.m.) er en naturlig del av våre omgivelser i boligen. Men ved tilstrekkelig fukttilgang kan enkelte nlUggsopparter vokse dramatisk i løpet av bare et par lIuger og bli synlige for det blotte øye. Muggsoppene (lunner sopptråder (hyfeI') og nettverk av hyfeI' (mycel) Mlm trer fram som mørke flekker på materialoverflaI'nc, mens muggsoppsporer svever fritt. Livssyklusen lill' muggsopp er vist i fig. 3.1.3. Vckst av muggsopp innendørs skal ikke forekomIII " bo i en bolig med muggvekst vil over tid in-

Sporer ~

r

tf)

A'l V

(p

Cl

0'

Hyfe

o Mycel

I Il I y~11I

lur muggsopp

I l ~If·n hil r:'tesopper har ikke muggsopp noe fruktlegeme, og li ~ j'I' pti overflaten av materialet.

nebære en helserisiko fordi sjansen for å utvikle muggsoppallergi øker. Muggsoppene kan også gi fra

seg ubehagelig lukt som kan trenge gjennom dampsperra i yttervegger.

Muggvekst på materialer krever vanligvis en relativ fuktighet i materialoverflaten på minst 75 %. Muggvekst skjer særlig i fuktige kjellere og på steder som er utsatt for vannlekkasjer, for eksempel fra rØrinstallasjoner eller utettheter i yttervegger eller tak. Muggvekst er også vanlig på overflater som er utsatt for kondens, det vil si innvendige overflater på yttervegger som har lav ovcrflatetemperatur på grunn av kuldebroer eller luftlekkasjer. Når sofaer, skap og andre møbler plasseres tell mot yllervegg, kan det også oppstå kondens på baksiden. Materialer som har vært utsall for mugg vekst må enten rengjøres grundig e1lcr Ijernes. Bygningsdeler som ikke lell lar seg IJerne rcngjøres med en fuktig klut med god sugeevnc. Det er verken nødvendig eller hensiktsmessig å brukc soppdrepende kjemikalier. Eller nedfukting reduseres risikoen for muggvekst vesentlig hvis man raskt rår lørkelut materialene, for

ekscmpcl ved å sørge for god luftsirkulasjon rundt nedl'uktede overflater. Ullørking av fukt i bygninger er beskrevet i Byggforvaltning 700.119. Ved tvil er det mulig å ta material- eller luftprøver for å undersøke forekomsten av muggsoppvekst. Hvis det er vesentlig flere sporer i innelufta enn i utelufta, eller artssammensetningen avviker vesentlig fra utclufta, kan det tyde på at man har muggsoppvekst. Radon

Radon er en radioaktiv gass som først og fremst tilføres innemiljøet fra berggrunn og jordsmonn under huset. Radon er en edelgass og et naturlig ledd i nedbrytingen av uran. Radon spaltes i sin tur i såkalte radondøtre, og disse spaltningsproduktene kan hope seg opp i lungene i form av små, radioaktive partikler. Dette fører til økt risiko for lungekreft, spesielt hos røykere. Radonkonsentrasjonen i byggegrunnen varierer over landet. Bergarten alunskifer og enkelte granittsorter avgir mest radon. Alunskiferen fins i størst omfang i Oslo-feltet (fra Hamar i nord til Skien i sør). Risikoen for radoninntrenging i huset er også avhengig av porøsiteten i massene under huset. Hvis huset står på tett leire- eller fjellgrunn, vil tilførselen fra grunnen bli mindre. Tiltak mot radon er blant annet effektiv radonsperre i golv med god tetning rundt gjennomføringer, se fig. 3.1.4. Mer drastiske tiltak er egen ventilering av byggegrunnen. Konsentrasjonen av radon måles i becquerel per m 3 (Bq/m 3), mens stråledosen kroppen utsettes for er gitt i sievert (Sv). Gjennomsnittlig stråledose fra radon i innemiljøet i Norge gir omtrent 2 mSv (milli sievert) per år. Dette utgjør om lag halvparten av den totale

Norges byggforskmngslnstltutt

Trehus

Fig. 3.1.4 Prinsippskisse som viser alternative plasseringer av radonsperrer (A, B og C) i golv pA grunnen. Det stilles ulike krav til sperrene. avhengig av plasseringen.

dosen vi mottar fra alle naturlige og menneskeskapte Id Ider. Det er beregnet at 100-300 lungekrefttilfeller i Norge per år kan være forårsaket av radoneksponering i innemiljøet. Dette er 10-30 % av alle nye tilfeller av sykdommen. Latenstiden for sykdom grunnet radon er 20-40 år. Ifølge retningslinjer fra Statens strålevern bør ikke radonkonsentrasjonen i nye bygninger overstige 200 Bq/m'. Er radonkonsentrasjonen i eksisterende bygninger mellom 200 og 400 Bq/m', bør det gjennomføres enkle tiltak; er det over 400 Bq/m', er det berettiget med mer omfattende og kostbare tiltak. Ut fra målinger i 2 000 boliger, er det beregnet at 10 %, 3 % og I % av norske boliger har henholdsvis over 200, 400 og 800 Bq/m'. I kap. 7.6 er det vist hvilke tiltak som er aktuelle i forbindelse med bygging av småhusfundamenter for å sikre at man får radonkonsentrasjoner i innelufta som ligger under de anbefalte grenseverdiene. Byggdetaljer 520.706 viser i detalj hvordan radonsikring kan utføres. Allergi og ove/følsomhet Overfølsomhet er et samlebegrep for en forhøyet følsomhet i ett eller flere av kroppens organer eller vev. Overfølsomhet gir symptomer etter normale eller lave påvirkninger som ikke gir symptomer hos folk flest. Allergi, hyperreaktivitet og spesifikk kjemisk overfølsomhetsreaksjon er forskjellige former for overfølsomhet. Symptomer på disse tre formene kan være ganske like, men årsaksforhold, betydning av

arveanlegg, forebyggende tiltak og behandling er forskjellige. Omtrent 40 % av den voksne befolkningen har eller har hatt allergiske reaksjoner en eller flere ganger. Hos omtrent 2/3 av dem har det dreid seg om forholdsvis milde former for allergi. Alvorlige allergier fins hos omtrent 10 % av befolkningen. Det er tegn som tyder på at forekomsten av allergier øker. Hvilken betydning boforholdene har for utvikling av overfølsomhet og allergi kan diskuteres, men det er ingen tvil om at et godt innemiljø gjør det lettere å leve med problemene. For alle former for overfØlsomhet gjelder at man bør skape et så hygienisk og forurensningsfritt bomiljø som mulig. Samtidig bør man finne ut om det er spesielle ting i miljøet det reageres på og som krever ekstra tiltak. Allergikere reagerer først og fremst på såkalte allergener, det vil si allergiframkallende proteiner i naturen, som pollenkorn og muggsoppsporer. • Pollen er blomsterstøv fra vindbestøvende trær, blomster og gress. Pollen trenger inn i boligen via ventilasjonssystemet, utettheter i bygningen, vinduer og dører. Et tett hus med et balansert ventilasjonssystem med filtrering, se kap. 3.3, kan redusere konsentrasjonen innendørs. Godt og regelmessig renhold er også viktig, siden pollen brytes ned av fuktighet. • Muggsoppsporer kan komme fra kilder i både uteog innemiljøet. Det er viktig at alle fuktskadde materialer i innemiljøet fjernes. Unngå å plassere klesskap og tunge møbler mot dårlig isolerte yttervegger. Det kan føre til kondens og vekst av muggsopp. • HusstØvmidd fins i husstøv og under senger, i madrasser og sengetøy. Sørg for godt renhold, god hygiene og god ventilasjon, og unngå befuktning av romlufta. Husstøvmidden er avhengig av hØY fuktighet. Det er viktig at sengemadrasser støvsuges med jevne mellomrom. • Matos fra fisk, egg som stekes eller kokes, samt mel- og ertestøv, kan være sterke allergener. Sørg for komfyrhette med tilstrekkelig avtrekkskapasitet og god oppfangingsevne. • Dyrehår fra husdyr og kjæledyr kan inneholdc sterke allergener. Godt renhold er viktig for allergikere. Det anbefales å installere sentralstøvsugeranlegg. Enkelte allergikere kan også ha nytte av elektrostatiske romfiltre for å lil· trere romlufta for svevestøv. Slike apparater er mcst effektive i rom som har dårlig ventilasjon og mang' innendørs støvkilder. Romfiltre kan ha mindre elTckl mot for eksempel pollen, i hvert fall hvis rommet slU dig tilføres nytt blomsterstøv. Mennesker uten oV'1' følsomhetsproblemer behøver ikke slike filtre rOI'dl svevestøv i lufta er normalt og ufarlig. Overfølsomhet og allergi er nærmere beskrev'l Planlegging 220.330.

Kapittel 3

Planløsning og innredning Seksjonering og lufLføring En helt åpen planløsning er sjelden hensiktsmessig fordi forurensninger og støy lett spres over hele arealet. Kjøkkenet bør for eksempel kunne skilles med dør fra resten av boligen. Når kjøkken og stue kombineres, må man stille strenge krav til avtrekkskapasitet i og utforming og plassering av kjøkkenhetta. Dørene i boligen må ikke hindre riktig luftføring. Luft skal enkelt kunne føres fra rom som soverom og stue til rom med avtrekksventiler (bad og kjøkken), se fig. 3.1.5. Man bør bruke dører som er terskelfrie eller har flate terskler. Det sikrer enkel rengjøring, god tilgjengelighet for rullestol og god overføring av luft. 7ilreuelegging for renhold Godt renhold er en forutsetning for å oppnå et godt innemiljø. Derfor er det viktig å legge forholdene til relte for renholdet allerede under prosjekteringen. Nedenfor følger noen generelle råd: • Sett av plass for sentralt støvsugeranlegg, se fig. 3.1.6. Motor og oppsamlingspase plasseres i eget rom med utblåsning til det fri. Pass på at støy fra Illotor og avkast ikke kan sjenere naboer. Se også Byggdetaljer 550.221. Planlegg med vindfang eller overdekket ylterdør og et atskilt inngangsparti for å hindre at smuss Irekkes inn i boligen. nngå støvsamlende flater. Skap er bedre enn åpne hyller. Sørg for god tilgjengelighet for renhold og inspeksjon rundt kJasett, servant og badekar i baderom. Unngå dØrterskler. La veggfaste skap i kjøkken og garderobe gå helt IIpp til himlingen. llygg skapene i oppvaskbenken uten bunn og med vllnntelt belegg som føres opp på veggen bak, gjerIl oslik at belegget danner et trau for oppsamling liV 'ventuelt lekkasjevann. II forvaltning 700.218 behandler tilrettelegging og 1IIIIIIti 'r for renhold i boliger.

+

t

+-0" ,jo

Tilluft

o

2

LufUøring

tij./ ,-----

t

+-0" ,jo

------~

Avtrekk

--~-

it t

Bad

I Sov. I ,( .L_____ +_... "f- t-~~ Gang

t

Stue

~ Entre

+-0" ,jo

Bod

t7

\.J Fig. 3.1.5

Riktig luftføring i bolig Figuren illustrerer også andre innemiljøvennlige kvaliteter ved en bolig: livsløpsstandard, atskilt entr~, og soverom som er skjermet fra oppholdsrom,

Fig. 3.1.6

11,1 ,/\',1'

Sentralt støvsugeranlegg forenkler og bidrar til bedre renhold j boligen.

I II,lllllIung på dagslys er vesentlig for et godt inne1111111\ Il' rom for varig opphold (kjøkken, oppholds'"111 Il soverom) i boligen skal ha tilfredsstillende ,1,1 I IIg utsyn. Veiledningen til TEK angir at forlill k,'IIVet er oppfylt hvis gjennomsnittlig dagsI 1111 hil' or minst 2,0 % når det er tatt hensyn til 11111I111Ig. Delte tilsvarer et glassareal som er 13Il' liV olvarealet, avhengig av bredde/dybdeforI. ,hl 1\ I\forsk anbefaler imidlertid en nedre grense I I l, I ,I ~I wf\lklOren er definert som forholdet mellom ,I "111111 h 'Iysningsstyrke innendørs og horisontal I 11111 "~Iyrke utendørs. Belysningsstyrken innen-

dørs måles 0,8 m over golvet. Målingen utendørs gjøres i overskyet vær og med uavskjermet horisont. Beregning av dagslysfaktor og glassareal er beskrevet i Byggdetaljer 421.626. For øvrig isolerer dagens vinduer såpass godt at det er mulig å ha relativt store vindusflater og samtidig oppfylle kravene til energibruk i TEK. Samtidig kan store vindusflater føre til overoppheting om somme-

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

ren. Solavskjerming i form av markise, rute med lav sol faktor e.l. bør vurderes.

Tekniske installasjoner

Ventilasjon TEK krever i utgangspunktet balansert ventilasjon med varmegjenvinning, se fig. 3.1.7. Slike systemer gir god ventilasjon med lavt energibehov, god filtrering av lufta og god varmekomfort. Ved valg av anlegg må man vurdere kapasitet (luftmengder), støygenere-

den. I veiledningen til TEK er det anbefalt en ventilasjon som tilsvarer minst 0,5 luftvekslinger per time, og som må opprettholdes selv når rommene eller boligen ikke er i bruk. Veiledningen gir også et anbefalt minste avtrekksvolum i boliger, se tabell 3.1.3.

Tabell 3.1.3 Anbefalt minste avtrekksvolum i boliger Rom

Vs

ring og temperaturvirkningsgrad. Andre egenskaper er

også viktige, som enkel bruk, mulighet for å regulere luftmengden fra aggregatet, mulighet for renhold, type filter, fordeling av luft i boligen og faglig assistanse

ved installering. De tekniske egenskapene bør dokumenteres av et nøytralt organ. Balansert ventilasjon i småhus er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 552.303. Andre ventilasjonssystemer som er i bruk i småhus er beskrevet i kap. 2.4. Under prosjekteringen av boligen er det viktig å sette av plass til ventilasjonsaggregatet og legge lil

rette for kanal føring i bjelkelag og andre konstruksjoner. Aggregatet bør plasseres i et isolert rom og slik at det er lett tilgjengelig for ettersyn. For å unngå støyproblemer bør det ikke plasseres inntil eller over et soverom. Nødvendig grunnventilasjon og forsert ventilasjon i en bolig må beregnes i forhold til antall personer i boligen (krav til tilluftsmengde) og antall våtrom/hygienerom (krav til avtrekksmengde), se Byggdetaljer 552.30 l. For å unngå uheldige trykkforhold i boligen bør avtrekksmengden omtrent tilsvare tilluftsmeng-

t/

Avtrekk fra kjøkken

Luftinntak i gavl

Stue

fig. 3.1.7 Prinsipp for balansert mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, støydemping og filtrering

Avtrekksvolum Normalt/forsert

Kjøkken

10/30 11

Bad

15/30"

Toalett Vaskerom

10 10 120"

I)

Forsert avtrekk fra avtrekkshette

2}

Forsert avtrekk i rom uten vindu som kan åpnes

Oppvarming Direkte elektrisk oppvarming har vært den vanligste oppvarmingsmetoden i eksisterende boliger i Norge, men med unntak for bygninger med spesielt lavt varmebehov, krever TEK nå at en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Vann båret varme til varmerØr i golv eller radiatorer framstår derfor som det mest aktuelle alternativet til direkte elektrisk oppvanning. Et slikt oppvarmingssystem åpner for energifleksibilitet, det vil si at det kan brukes alternative energikilder eller energibærere. Bruk av golvvarme er gunstig fordi man kan få god varmekomfort ved noe lavere lufttemperatur. For øvrig skaper moderne, godt isolerte vinduer en ny situasjon: Man er ikke lenger avhengig av å ha en varmekilde under vinduene for å redusere kaldras. Dermed står man friere i plassering av varmekilden. Vedfyring, andre punktvarmekilder og luft-ti l-luft-varmepumper kan brukes som supplerende varmekilde. Oppvarming av boliger er nærmere beskrevet i kap. 13.2. Se også Byggdetaljer 552.102. Sanitæranlegg I nesten alle boliger oppstår det en eller flere lekkasjcr' fra vanninstallasjoner i løpet av levetiden, se fig. 3.1.8. Et hovedprinsipp for å sikre installasjoner mot vann skader er å sørge for at vann- og avløpsledninger kan kontrolleres og vedlikeholdes uten å foreta inngrcp I bygningskonstruksjonene. I tillegg må rØrene liggl' slik at eventuelle lekkasjer i ledninger eller skjøt 1'1 koblinger oppdages før det oppstår skade på bygnings konstruksjonene. Kapittel 13.4 beskriver hvordan mini kan oppnå vannskadesikre installasjoner. For å tilfredsstille kravene til livsløpsslandal I,

Kapittel 3

oppvarming. Se også kap. 4.3 om tiltak mot byggfukt. En ren byggeprosess kan gjennomføres med effektivt punktavsug ved sag og andre støvende verktøy, eventuelt ved at støvende arbeid hovedsakelig utføres i spesielt ventilerte rom. I stedet for tørrfeiing kan det etableres et sentralstøvsugersystem også i byggeperioden. Ventilasjonskanaler og ventiler plugges for å hindre nedsmussing i byggetiden. Veel overlevering skal alle overflater som er eksponert for innelufta være rene. Innregulering av ventilasjonsanlegget skal ikke gjøres før bygget er rengjort.

Tekk laket tidlig

"'-- Monter dampsperre raskt

Betongdekker må Bruk avfukter være uUørket før ~ tett belegg legges på

8

r'g.3.1.8 ",piske lekkasjesteder

Fig.3.1.9 Eksempel

hør i det minste baderom i første etasje planlegges

Avgassing fra materialer Et bevisst valg av materialer med hensyn til avgassing reduserer risikoen for lukt- og inneklimaproblemer. Både syntetiske og naturlige materialer inneholder flyktige, organiske stoffer som kan spres til romlufta. Avgassingen er størst det første året etter montering. Eldre bygningsmaterialer avgir som regel bare små forurensninger til innemiljøet, forutsatt at de ikke er skadet av fuktighet. Unntaket er tepper, gardiner og møbelstoffer, som kan skape luktproblemer ved mangelfullt vedlikehold. Valg av materialer bør imidlertid ikke gjøres utelukkende på grunnlag av avgassing. Holdbarhet og egenskaper knyttet til vedlikehold og renhold kan på sikt bety mer for luftkvaliteten, ettersom avgassingen fra materialer avtar med tiden. Det er vanskelig å gi konkrete råd om valg av bygningsmaterialer med hensyn til luftkvalitet, blant annet fordi det er store variasjoner fra produkt til produkt innen samme produktgruppe når det gjelder egenskaper knyttet til avgassing. Følgende retningslinjer bør følges: • Velg materialer som gir lite avgassing. Dette er materialer som man enten har gode erfaringer med, eller materialer der produsenten kan dokumentere lave emisjoner. • Ved overflatebehandling anbefales elet å bruke moderne malingstyper med minst mulig løsemidler. • Materialer beregnet til utendørs bruk skal ikke benyttes inne.

Illcellerskelfri dør. ] tillegg bør man tilstrebe å samle v lromsinstallasjonene for å redusere kostnadene til h dc bunn ledninger og andre ledninger i boligen.

Mterialer og konstruksjoner

Il'"'' og ren byggeplVsess I '11 nyoppført bolig vil byggematerialer som tre og Il 'lung vanligvis inneholde et overskudd av fuktighet, killt byggfukt. Det er viktig at denne fuktigheten I~ k ' slcnges inne mellom tette sjikt, men får tørke ut I' tlktig måte i løpet av byggeprossessen. Il yggematerialer må lagres tørt og beskyttet mot IIIllhw. Materialer som utsettes for regn kan raskt Il 'opp mye vann. Uttørkingen, som i hovedsak 1111,' I' vcel avelamping og diffusjon, kan derimot ta hlll~ Ild. ( ,'n 'rcll bør byggeprosessen gjennomføres på en II~ 111 I' at elet overskuddet av fuktighet som normalt 1111 Illlllngc nye bygningsmaterialer kan tørke ut. Det I~ I Ht' 'I' å tekke taket snarest mulig etter at bære"1111'1 'r reist. Tidlig montering av dampsperre og I' Il IIl'pvllnning av hele huset hindrer at fuktighet hl I 1111 i blcrenele og isolerte konstruksjoner, se fig. I II II vis elcl foreligger tvil om materialene er tillit I1I 111\ IØITC, bør fuktigheten måles før man fOltsetl I 1111 illllOl1lcring eller lukking av konstruksjonene. )1, I 11111 tl'l Cl' behov for spesiell tørking, anbefales I I lillIIk' IIvfuklere i kombinasjon med elektrisk

p~

viktige tiltak for a unnga problemer med byggfukt

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

•

Enkelte personer kan reagere på en del treslag i innvendig kledning. Furu og noen importerte treslag kan avgi relativt høye konsentrasjoner av flyktige organiske forbindelser de første årene. Gran har betydelig mindre avgassing. Bygningsmaterialer og luftkvalitet er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 421.522. Renholdsvennlighel Overflatematerialer må ikke velges bare på bakgrunn av avgassingsegenskapene. Egenskaper knyttet til renhold og vedlikehold er i det lange lØp viktigere. Det gjelder spesielt: • vegg-til-vegg-tepper, som ikke anbefales (i praksis er det vanskelig å holde tepper rene) • tregolv/laminatgolv og linoleum, som er ømfintlige for vannsøl. Keramiske fliser eller vinylbelegg er for eksempel bedre egnet i vindfang/entre, bad, wc og vaskerom. Kuldebroer En godt isolert bolig er en forutsetning for varmekomfort med et rimelig energibehov. Det er viktig å unngå kuldebroer, som er dårlig isolerte felter i en ellers godt isolert konstruksjon. I bygninger av tre opptrer kuldebroer oftest i kombinasjon med murte eller støpte vegger, etasjeskillere av betong eller lettbetong, eller i overgangen mellom ringmur og golv på grunnen. Kuldebroer kan i tillegg til dårlig varmekomfort forårsake kondens i form av fuktighet eller støvkondens. Et eksempel på en konstruksjon som ivaretar hensynet til kuldebrobryting er vist i fig. 3.1.10. Ved å følge de anvisningene som er gitt for ytterkonstruksjonene i denne boka unngår man problemer med kuldebroer.

Betonggolv ' • • ·to.

Fall -,'iL

fig. 3.1.10 Eksempel på overgang vegglringmur/golv hvor hensynet til kuldebrobryting er godt ivaretatt

Damp- og lufllelling Mange forbinder «sunne» hus med bruk av såkalte «pustende» yttervegger, det vil si yttervegger uten den tradisjonelle dampsperra på innsiden av isolasjonsmaterialet. Det er fullt mulig å bygge opp en slik vegg på en måte som er fuktteknisk tilfredsstillende, men begrepet «pustende konstruksjoner» er misvisende fordi mange tolker det slik at denne konstruksjonstypen er gunstig for inneluftkvaliteten ved at uønskede gasser, luktstoffer og vanndamp blir transportert ut gjennom vegger og tak. Slik diffusjon vil foregå, men den er uten praktisk betydning sammenliknet med det som føres ut med ventilasjonslufta selv i dårlig ventilerte hus. Forutsatt valg av fornuftige materialer og konstruksjoner, oppnår man godt inneklima først og fremst med hensiktsmessig ventilasjon. I yttervegger er det viktig å benytte sperresjikt som gjør det enkelt å få lufttette skjøter. Gode monteringstekniske egenskaper er en viktig årsak til at det stadig anbefales polyetylenfolie som innvendig dampsperre i tak og yttervegger over terreng. Polyetylenfolie er langt mer diffusjonstett enn nødvendig, men det medfører ingen fare så lenge trevirke og andre materialer som kan være utsatt for mugg- og soppangrep ikke stenges inne mellom to damptette sjikt. Utettheter i innvendig og utvendig tettesjikt i ytterkonstruksjoner er uheldig av flere årsaker: • Isolasjonsevnen i konstruksjonen reduseres. • Man kan få problemer med trekk. • Uteluft lekker inn i huset, forbi varmegjenvinner og filter i ventilasjonsanlegget. • Luftskiftet i boligen kan bli større enn ønskelig. • Fuktig luft som trekkes inn i ytterkonstruksjoner fra innsiden, gjennom utettheter, kan kondensere og føre til fuktskader. Innvendig tettesjikt bør ha 5-10 ganger høyere dampmotstand enn utvendig tettesjikt. Til innvendig tettesjikt brukes det som regel en polyetylen plastfolie, blant annet fordi den er robust og lett å klemme i skjøtene og fordi den leveres i store formater. Sløyisolering For å oppnå noe bedre intern støyisolering, bør alle innvendige skillevegger og etasjeskillere varmeisoleres. For å sikre at isolasjonsfibre ikke spres til innemiljøet, bør kledningen være lufttett. Bygningsplater er tilstrekkelig tette, mens trepanel krever et bakenforliggende sjikt av bygningspapp. Fuklsikre kOllslruksjoner Materialer som har stått fuktige i lang tid kan brytes ned og danne grobunn for muggsoppvekst. Fuktskad de materialer avgir lukt og forurensninger som klin forårsake allergiske reaksjoner hos personer m 'li overfølsomhetsproblemer. Derfor bør man priori I " '

Kapittel 3

byggetekniske og installasjonstekniske løsninger som er fukt- og vannskadesikre. God sikkerhet mot fuktproblemer er et hovedsiktemål med alle de tekniske løsningene som er vist i denne boka. Lekkasjer på grunn av nedbør, eller kondens som følge av luftlekkasjer fra romsiden, kan skyldes dårlig planlagte bygningstekniske detaljer eller mangelfull utførelse. Det er spesielt viktig å ta hensyn til klimaforholdene i Norge og lokale forhold, som kan variere mye fra sted til sted. Oppbygging av ytterkonstruksjonene er detaljert behandlet i senere kapitler. Figur 3.1.11 illustrerer noen av de byggetekniske prinsippene man bør følge for å unngå fuktskader. Kondens er et tilbakevendende problem også i nye boliger. Kondens oppstår når varm, fuktig inneluft kommer i kontakt med en kald overflate, for eksempel et dårlig isolert vindu eller en bygningsdel med kuldebro. For å hindre kondens, bør man: • unngå kuldebroer, det vil si dårlig isolerte partier i en ellers godt isolert konstruksjon • ikke holde for lav temperatur på soverom, helst over 15°C, og ikke varme opp rommet ved å tilføre varm luft fra andre rom • sørge for god ventilasjon Overflatekondens er nærmere omtalt i kap. 4.3. Vii/rom VlInnskadesikre våtrom avhenger av gode tekniske t1~taljer og riktig membran i golvkonstruksjonen og

Fig. 3.1.12

Typiske problempunkter i våtrom

i overgangen til veggkledningen, type veggkleclning m.m. Kapillei 12.1 behancller bygging av våtrom i trehus. Slike rom bør planlegges nøye for å unngå fuktskader, se fig. 3.1.12. For øvrig er det vesentlig å sørge for god tilgjengelighet for renhold og inspeksjon i hele rommet, rundt badekar, vaskemaskiner og toalett. Om mulig bør man unngå dusjkabinett, dusjhjørne eller vaskemaskin nær yttervegg.

3.2 Energieffektivisering Energibruk

r Luftet kledning

IWW-4- Grunnmursplata Ir/;=-

Drenerende masse

Dompsperre (diffusjonstett) VIndsperre (diffusjonsåpen) • Ollfuslonsåpent sUkl

I I

Finpukk Drensrør

\I

Ityll\lllwkniskc prinsipper for å unngå fuktskader. I vegger mot , 11"'"Il11I~llllUli9 av isolasjonen ligge på utsiden av veggen.

l I

Energieffektiv prosjektering betyr at man innen akseptable, økonomiske rammer prosjekterer huset slik at samlet behov for kjøpt energi blir minst mulig. Knapphet på elektrisk kraft, økte strømpriser og miljøhensyn har bidratt til å øke interessen for boliger med lavt energiforbruk. Trehuskonstruksjoner er svært enkle å tilpasse i forhold til økte isolasjonstykkelser. Flere lavenergiprosjekter har vist at ny teknologi, spesielt knyttet til vinduer med bedre vanneisolasjonsegenskaper og bedre varmegjenvinning av ventilasjonslufta, gjør det mulig på en lønnsom måte å redusere oppvarmingsbehovet i boliger i større grad enn tidligere. EU-direktivet om bygningers energiytelse (Bygningsenergidirektivet) krever en helhetlig vurdering av energibehovet i nye bygninger. Direktivet krever også obligatorisk energiattest/energimerke for alle bygninger som skal omsettes eller leies ut. Energibruken i boliger fordeler seg grovt på tre hovedposter: • elektrisitet til belysning, utstyr og apparater • oppvarming av tappevann • romoppvarming

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Romoppvarming er netto varmebehov for å opprettholde ønsket innetemperatur når solinnstråling og interne varmetilskudd (belysning, utstyr, apparater og personvarme) er trukket fra det samlede varmetapet til boligen. Mye elektrisk energi brukes til belysning, elektrisk utstyr og diverse apparater i boligene. Varmen som avgis fra utstyret og apparatene bidrar til å redusere behovet for romoppvarming. Men når det ikke er behov for romoppvarming i boligen, vil varmebelastningen være overskuddsvarme som kan føre til overtemperatur og redusert komfort for brukerne. Oppvarming av tappevann anslås å utgjøre mellom 3 000 og 4 000 kWh per år for en gjennomsnittshusholdning, men kan variere mye fra en husholdning til en annen. Antall personer i husholdningen og deres bruksvaner har størst betydning. Planlegging av boliger med lavt energibehov er spesielt behandlet i Planlegging 222.220.

Energibehov Romoppvarming har tradisjonelt betydd mest for energibruken i boliger. Som et snitt for alle boliger i landet er det anslått at om lag 60 % av energibruken går til romoppvarming, vel 20 % til belysning, utstyr og elektriske apparater, og knappe 20 % til varmt tappevann. I moderne, energiefFektive boliger med lavt oppvarmingsbehov vil romoppvarming utgjøre en langt mindre andel av den samlede energibruken, mens de andre energipostene vil øke tilsvarende. Se fig. 3.2.1.

D

250

~ Oppvarming f77/l Lys og Varmtvann b2S25J f.LL..d utstyr r - - - - - - - - - - - - - - - , 35000

200 ~---------__1

Det Foreligger ingen definisjon av begrepet lavenergibolig eller kriterier for hvor lavt energibehovet må være for at dette begrepet skal kunne brukes om en bolig. Men det ligger i begrepet at det er en bolig med lavere energibehov enn det som er vanlig. Beregnet energibehov for nye småhus ligger i dag på vel 160 kWh/m', basert på normerte verdier for interne varmelaster (belysning og elektrisk utstyr) og forbruk av varmt tappevann, mens kravene i TEK nå tilsvarer et energibehov på vel 125 kWh/m'. En lavenergibolig bør ha et lavere energibehov enn dette. For å oppnå et lavt energibehov, tar man utgangspunkt i prinsippene for passivenergidesign. I passiv energidesign legges det Først vekt på å redusere varmetapet mest mulig ved hjelp av robuste, bygningstekniske liltak, for eksempel bedre varmeisolering, mindre luftlekkasjer gjennom klimaskjermen og kompakt bygningsform. Deretter legges det vekt på å redusere elektrisitelsbruken lil belysning, elektrisk utstyr og apparater, utnytte solenergien som strømmer inn gjennom vinduene og effektivt regulere og synliggjøre energibruken i boligen for beboerne. Først når alle disse tiltakene er gjort for å redusere energibehovet, velges energikilden som skal brukes tiloppvarming. En rekke faktorer bestemmer om energisparetiltak med høyere investeringskostnader er lønnsomme eller ikke. Som en meget grov tommelfingerregel kan det forsvares en merinvestering i energieffektive tiltak som er opptil femten ganger høyere enn den årlige kostnadsbesparelsen som oppnås gjennom tiltaket. Dersom investeringen lånefinansieres, tilsvarer dette 3,0 % realrente for et lån med 20 års nedbetalingstid. Tabell 3.2.1 viser hva som kan investeres i energisparetiltak etter en slik forenklet vurdering. I tabellen er det antatt en energipris på 70 øre/kWh. Et tiltak som gir en årlig energisparing på 8 000 kWh vil forsvare en merinvestering på rundt 84 000 kroner. Planlegging av boliger mecl lavt energibehov er behandlet i Planlegging 222.220 og 222.222.

30000 25000

Tabell 3.2.1

~ 150

~

100

20000 ..c:

:;;

/1-----r 0,3 m • har tykkelse (i varmestrømsretningen) < 0,1 ganger lengden/høyden og bredden av luftsjiktet og ikke >0,3 m • ikke har isoiasjonssjikt mellom luftsjiktet og uleluft Svakl ventilerle luftsjikl, For luftsjikt med bare små åpninger til uteluft er varmernotstanden tilnærmet halvparten av verdiene i tabell 4,2,7, Godt ven/ilerte luflsjikl, For godt ventilerte luftsjikt bør man se bort fra varmernotstanden i luftsjiktet og materialene utenfor, og heller benytte innvendig vanneovergangsmotstand, Dette gjelder for eksempel spalten bak luftede kledninger. Varmemolslandenlil uoppvarmede rom NS-EN ISO 13789 angir en mer nøyaktig beregningsmetode for varmeoverføring fra en bygning til uteluf! via et uoppvarmet rom enn det som er vist her. Kalde loft. Varmemotstanden for sammenhengende kalde loft, det vil si rom med isolerte bjelkelag og med mønede, uisolel1e tak, er vist i tabell 4.2.8. S' også fig. 4.2.7. Kryperom er et uisolelt rom som skal regnes etl " S-EN ISO 13370. Andre rom, Der det er et lite og uoppvarmet rom I tilknytning til bygningen (for eksempel garasje, lag r rom eller uisolert vinterhage), kan man beslemm' U-verdien for bygningskomponentene innenfor dl'l uoppvarmede rommet ved å regne det uoppvarm d,' rommet som et homogent tilleggssjikl til flatene 111111 rommet med varmemotstand R", se fig. 4.2.8.

Kapittel 4

Tabell 4.2.7 Varmemotstanden (m 2 K!vV) til uventilerte luftsjiktl), beregnet etter NS-EN ISO 6946

Overflate-

egenskaper i hulrommet

Tykkeise pA luftsiikt

-A,

Varmestrømsretning

mm

Oppover

Horisontaj21

Ikke-

5

0,11

0,11

0,11

reflekterende E = 0,9

10

0,15

0,15

0,15

15

0,16

0,17

0,17

25

0,16

0,18

0,19

Nedover

50

0,16

0,18

0,21

100

0,16

0,18

0,22 0,22

200

0,16

0,18

300

0,16

0,18

0,23

En flate

5

0,18

0,18

0,18

reflekterende = 0,1

10

0,33

0,33

0,33

E

og en flate

ikke-reflekterende E = 0,9

Il

Il

15

0,41

0,46

0,46

25

0,41

0,57

0,66

50

0,41

0,57

0,99

100

0,41

0,57

1,19

200

0,41

0,57

1,33

300

0,41

0,57

1,40

Mellomliggende verdier kan bestemmes ved hjelp av lineær interpolasjon. Varmestrømsretninger ±30o fra horisontalplanet, for eksempel isolert skrtltt tak med takvinkel :s; 30°

r:l +

+

+ ri: +

fl 1111 '12,7 lillflllvormet takrom

~ 2.8 ItIUltllOlstanden til kalde loft. Verdiene er hentet fra NS-EN ISO

I III Il

IlIll1IPgn ved taket

Ru (m 2K1W)l)

1 ~Illng av plater, tegl- eller betongtakstein, IIltlll undertak

0,2

Ilt" l, men med aluminiumskledning eller 11llh Ov rflater med lav emissivitet på underlII." ov taket

0,3

11111111 09 pA bærende taktro

0,3

' 'l

Aø R S6 ~

Plan

AI R 1 +· .. +R n +R sl

Snitt

Fig. 4.2.8 Uoppvarmede rom inntil bygning

AA,

2

R, =0,09+0,4-' menR" :,>0,5m K/W hvor: A, = del samlede arealet til alle komponentene mellom den innvendige omgivelsen og detuoppvarmede rommet. Det skraverte feltet i fig, 4.2,8. A, = det samlede arealet til alle komponentene mellom det uoppvarmede rommet og den utvendige omgivelsen. Formelen er hentet fra NS-EN ISO 6946,

Varmemotstand i konstruksjoner mot grunnen I konstruksjoner mot grunnen gir grunnen selvet bidrag til varmernotstanden i bygningsdelen, Byggdetaljer 471,009 viser beregning av U-verdi og varmestrøm for slike konstruksjoner i henhold til NS-EN ISO 13370, U-verdier for typiske konstruksjoner er gitt i Byggdetaljer 471.014 og 521.1 12.

+

, "'"

-A.

IIIt Innbefatter varmemotstanden til det ventilerte rommet l ~lIIl1!1flotstanden til (den skrå) takkonstruksjonen. De inn be1111 I~ ~lt den utvendige overgangsmotstanden, Rse .

Varmemotstandfor konstruksjoner som inneholder sammensatte sjikt Vanligvis er vegger og tak bygd opp av både homogene sjikt og sjikt som er sammensatt av flere materialer. I en bindingsverksvegg utgjør for eksempel innvendig og utvendig kledning homogene sjikt, mens isolasjon og bindingsverk er et sammensatt sjikt. I slike konstruksjoner vil ikke varmen bare strømme rett gjennom (endimensjonal varmestrøm), men også sideveis i for eksempel kledningsplatene og videre ut gjennom stenderne (to- eller tredimensjonal varmestrøm). Derfor er det vanskeligere å gjøre nøyaktige beregninger av varmernotstanden for slike konstruksjoner uten bruk av spesielle dataprogrammer for flerdimensjonal varmestrøm. For vanlige småhuskonstruksjoner i tre gir det imidlertid tilstrekkelig nøyaktighet med forenklede beregninger etter NS-EN ISO 6946. Man beregner to teoretiske grenseverdier som konstruksjonens virkelige varmernotstand må ligge mellom.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Middelverdien av disse grenseverdiene brukes som konstruksjonens vannemotstand. Konstruksjonen deles opp i materialsjikt og felter som vist i fig. 4.2.9. Feltene velges slik at hvert felt bare består av plane homogene materialsjikt og hulrom. Ved beregning av Øvre grenseverdi, R'" forutsettes det at det ikke strømmer vanne sideveis i materialene - det tilsvarer at det er «varmetette skott» mellom feltene. Nedre grenseverdi, RU" beregnes ved å forutsette at varmeledningsevnen er uendelig god sideveis i materialsjiktene - det tilsvarer at de forskjellige materialene i et sjikt • 10

~

c c

. ~ o

O

50 Eksempel 1

O O

25

50

75

100

RF(%)

fig. 4.3.2 Eksempel p~ fuktlikevektskurve (sorpsjonskurve) for tre (furu med densitet 500 kg/ml). Fuktinnholdet ved likevekt er oppgitt i to en· heter: kg/ml og vektprosent. Stiplede linjer er eksempel p~ bruk av figuren.

Tabell 4.3.1 Kapillær sugehøyde (vann i glassrør) Kapillærdiameter (mm)

Sugehøyde (mm)

20 2 0.2 0.02 0.002

1.5 15 150 1500 15000

Resultatet av denne hårrørsvirkningen kan man for 'k sempel se på en kjellervegg som står på fuktig grunn, eller på stående kledning som er montert direkte mol ri vannbrett. På kjellervegger vil det holde seg et fukll belte, markert øverst med fargeendring og evenlul·1t saltutslag, mens man på kledning raskt vil få malin avskalling og etter hvert råte, se fig. 4.3.3.

Kapittel 4

Fig. 4.3.3 Kapillærsuging fra vannbord har ført til Foto: Byggforsk

r~te

i kledningen.

Byggfukt

I et nybygg inneholder de neste av bygningsmaterialene mer fuktighet enn del den framtidige likevektsfllklenlilsier. Dette fllktoverskuddet kalles byggfukt. Oyggfuklen fins dels i materialene når de kommer til byggeplassen, dels blir den tilført bygget ved nedbør, under utstøping og vanning av betong og ved vannsøl -Iler lekkasjer under produksjonen. Det er svært viktig beskytte lagrede materialer mol oppfukting.

1111J01l4.3.2 I ukllghet i treprodukter fra leverandør. Kontrolleres ved mottak

I'loduktbetegnelse

justert skurlast og

12-22

luwollast av bartre

Øvre akseptabel grense i henhold til standarder Middelfuktigheten til partiet skal være mindre enn 20 vektprosent. Det tillates at ca. 16 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 22 vektprosent, men under 24 vektprosent. Middelfuktigheten til partiet skal være høyst 17 vektprosent. Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 22 vektprosent.

lhwollast av bartre hnlllo,l for konstruktive IlIunål

pa byggeplass

Fuktinnhold ved levering (vektprosent) Vanlig fuktintervall

~Ilrlast.

Byggfukt kan skape nere problemer: • Fuktighet som blir stengt inne i konstruksjonene kan føre lil skader. Et typisk eksempel er mugg på innebygde materialer og skader på lim og belegg på fuklig betonggolv. • Ullørking av fuktoverskudd forårsaker oppsprekking i trevirke, bygningsplater, sparkelmasser o.l. • El fuktig klima i bygget betyr forsinkelse av byggeprosessen: malerarbeider, golvlegging og innredningsarbeid må utsettes, og skadede materialer må byttes ut. • Høy fukt i bygningsmalerialer rørertil et høyt energiforbruk i bygningen den første tiden. • Byggfukt kan også være en vesentlig årsak til problemer med inneklimaet, se kap. 3. Fuktighet i materialer og konstruksjoner må derfor kontrolleres og vurderes i forhold til veiledende grenser, se tabellene 4.3.2, 4.3.3 og 4.3.4. Forsert uttørking bør først og fremst skje med avfuktere som kan tørke materialene uten stort forbruk av energi. Det er viktig at bygningen er godt tettet når man skal benytte avfuktere, slik at det ikke brukes ekstra energi på å tørke uteluft. Bygningen kan også tørkes med oppvanningsaggregater. Denne formen for uttørking er svært energikrevende fordi tørkeprosessen er avhengig av god ventilasjon. Dessuten oppstår det lett kondens på bygningsdelene hvis man ikke sørger for jevne temperaturforhold i bygningen. Se også fig. 4.3.4.

14-20

Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 20 vektprosent, men under 22 vektprosent. Gjelder både uimpregnert eg impregnert trelast

------+----+----'---'---------'---,-----,-----:-'--"-------'--'---c-''---''--,--,------,------,--------1

"'f~ ~ Impregnert tre

III l,tllOrket bordgolv

Kan være opp til 27 8-14

Trykkimpregnert trevirke skal ved levering ikke ha større fuktinnhold enn at det kan anvendes omgaende.

For bruk; helarsoppvarmede bygninger. Middelfuktigheten til partiet skal være 10 vekt·

prosent. Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 14 vektprosent. 111111I)" ------+---------il-':---,-----,-----,----,------,-----,------'------,-------'---,-----,-----,------,-,-------'----,-----,-----,-----\ Il 'ldIJolv(17 %)

I IhIn (massiv eik)

14-22

Spesielt til bruk for tilfeldig oppvarmede bygninger, for eksempel fritidshus. Middelfuk· tigheten til partiet skal være 17 vektprosent. Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 22 vektprosent.

6-8

Det tillates at 5 % av partiet har høyere fuktinnhold enn 8 vektprosent.

l '.!lllllller (standard)

6-8

Il tlll'~lilndig sponplate

7-9

13 13

4-7

9. For plater framstilt ved tørrmetode (MDF)

I

Ill> 'piDIor Illllirplaler

,lwllU trepanel og listverk

10-14 17

.1"lfJulvprodusenter leverer egsa spesialtørkede golv med andre fuktighetsnivaer.

er det øvre fuktinnholdet 11 vektprosent.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Tabell 4.3.3 Anbefalte maksimumsgrenser for fuktinnhold i trevirke ved monteringlinnbygging Anbefalt maksimalt fuktinnhold i materiale

Materiale! konstruksjon

Beskrivelse

Konstruksjonstre (trelast av bartre for konstruk· tive formål, f.eks. sviller, stendere, bjelker og losholter)

Konstruksjoner som tørker raskt etter lukkingen, f.eks. vegger over terrengnivå og luftede tretak

20

Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukkingen, f.eks. vegger under terrengnivå, kompakte tretak og Wfarergolv med tett belegg

15

Underlag for parkett (undergolv, golvbjelker, tilfarere osv.)

12

(vektprosent)

Plategolv ved legging av tett belegg - uten golwarme

Sponplater Fuktbestandige sponplater Trefiberplater

9>1

Kryssfiner

Plat090lv ved I09ging

Sponplater

15 7>1

av tett belegg - med golwarme

Fuktbestandige sponplater

7>1

Trefiberplater

7>1

Kryssfiner

13

Spesialtørket med fuktinnhold tilpasset inneklima i helårsoppvarmet bygning

10

80rdgolv (heltre)

Tilpasset inneklima for tilfeldig oppvarmede bygninger, f.eks. fritidshus Trebaserte kledninger som skal males

Utvendig trepanel (grunnbehandling)

20

Utvendig trepanel

15

Innvendig trepanel

15

Sponplater

12 11 9>1

Trefiberplater Hvis man benytter elektrisk trefuktmåler, bør den kunne innstilles på det aktuelle platematerialet. Fuktinnholdet bør ikke bli lavere enn 14 vektprosent.

Il

21

Tabell 4.3.4 Anbefalte maksimumsgrenser for RF i betonggolv ved noen typer

belegg Golvbelegg

Anbefalt maksimal RF

% Keramiske fliser med sementbasert lim

100

flytende golv (f.eks. parkett) på plast!olie

95

Tekstilbelegg med belagt bakside Vinylbelegg (mer enn 50 % fyllstoff) Linoleum Korkplater med plastsjikt på baksiden

,

AVFUKT

I

)

6 6

~ ..

";'.l>

,

•

.. $P

. ,.:' ..

.. '!'

'"

a 90"

Vinylbelegg (mindre enn 50 % fyllstoff) Påstrykningsmembraner

85

Korkplater uten plastsjikt på baksiden

80

Banebelegg (vinyl, linoleum, gummi 0.1.) på golv med golwarme

75

Il

.. '.l>

~.

I

45°: C",.IO = -0,9 (sug) og C",.IO = +0,7 (trykk)

Lastfaktoren, Y" er avhengig av lasttype og den lastkombinasjonen som beregnes, og er angitt i Tillegg E i NS 3490. En konstruksjon skal beregnes for den kombinasjon av laster som gir den største dimensjonerende lasten. Ved såkalt forenklet beregning i henhold til standardens pkt. E.3, benyttes følgende verdier for vanlige småhuskonstruksjoner: • Egenlaster: Y, = 1,2 Y, = 1,0 når egenlasten virker avlastende • Nyttelast, snølast, vindlast:

Y, = 1,5 for dominerende variabel last Y, = 1,05 for øvrige variable laster For øvrige variable laster kan det som alternativ til Y, = 1,05 brukes Y, = 1,5 multiplisert med en kombinasjonsfaktor, ljIo' som angitt for ulike laster i pkt. E.2 i standarden. For vindlaster er 1jI0 = 0,6, noe som gir litt lavere dimensjonerende totallast for eksempel når et

Norges byggforskningsInstitutt

Trehus

tak beregnes for samtidig belastning av snØ- og vind (ljIo' Yr = 0,6· 1,5 = 0,9). Småhus beregnes normalt for pålitelighetsklasse I i henhold til NS 3490, og reduksjonskoeffisienten er da kl = 0,9.

laster for deformasjonsberegninger I utgangspunktet er det opp til den prosjekterende å velge hvilke laster som skal legges til grunn for beregning i bruksgrensetilstanden, det vil si konstruksjoners stivhet og deformasjoner under lastpåvirkning. I tillegg til karakteristiske laster angir NS 3490 andre typer variable laster, for eksempel «ofte forekommende laster». Særlig lastvarigheten har stor betydning for deformasjoner i trekonstruksjoner, noe man må ta hensyn til ved valg av dimensjonerende laster. I tillegg må man ta hensyn til hvilken effekt deformasjoner vil ha på funksjonen og utseendet til bygningsdelene. Det vanlige er å basere kontrollen av konstruksjonenes deformasjoner på de samme karakteristiske lastene som anvendes for styrkeberegninger, det vil si qd = q, . Ye der lastfaktoren settes til Yr = 1,0. Men fordi de karakteristiske lastene, for eksempel for snølast og vindlast, gjelder for en returperiode på 50 år, bør det vurderes om defonnasjonsberegningene for slike laster kan baseres på kortere lastvarighet enn hva som brukes for styrkeberegninger. For tak anbefales det for eksempel å regne snølasten som korttidslast når det gjelder beregning i bruksgrensetilstanden.

5.3 Dimensjonering av trehuskonstruksjoner etter NS 3470-1 Dimensjoneringsprinsipp Prinsippet for beregning av bæreevnen til en konstruksjon er å kontrollere at dimensjonerende lastkapasitet til en valgt konstruksjon er minst like stor som dimensjonerende last på konstruksjonen - både i bruddgrenselilstanden (styrkeberegning) og i bruksgrenseti1standen (stivhets- eller defonnasjonsberegning). Dimensjonerende lastkapasitet i bruddgrenseti Istanden beregnes som regel ved å kontrollere at dimensjonerende materialfasthet ti I trekomponentene ikke overskrides. Dimensjonerende materialfasthet beregnes som følger: f,·k""",·k" hvor: fd = dimensjonerende fasthet 1', = karakteristisk fasthet k mod = fasthets faktor for lastvarighet og klimaklasse

kl> = lastfordelingsfaktor Y" = materialkoeffisient Tilsvarende kan det beregnes en dimensjonerende kapasitet:

y" dersom man velger å beregne konstruksjonskapasiteter istedenfor materialfastheter.

Karakteristisk fasthet, f, Karakteristisk materialfasthet bestemmes ved typeprøving, og verdiene gis i produktstandarder eller tekniske godkjenninger for hver enkelt materialtype og kvalitet. Ved angivelse av karakteristisk fasthet tas det hensyn til den normale variasjonen i materialets styrkeegenskaper. For trebaserte materialer til bærende konstruksjoner skal minst 95 % av alt som leveres ha en fasthet som ligger over den angitte karakteristiske verdien. Tabell 5.3.1 viser karakteristiske verdier i NS 3470-1 for vanlig konstruksjonslast som er sortert i ulike fasthetsklasser. Konstruksjonslast leveres først og fremst i klasse C18. Klasse C24 og C30 brukes særlig ved prefabrikering av takstoler o.l. Karakteristiske fastheter til forskjellige typer bjelker og stendere med limte tverrsnitt, samt trebaserte platematerialer som skal brukes i bærende konstruksjoner, fins ofte i NBI Teknisk Godkjenning for produkter på det norske markedet.

Fasthetsfaktor, km'" Fasthetsfaktoren skal ta hensyn til at fastheten i trebaserte materialer er avhengig av både belastningens varighet og materialets fuktinnhold. Den karakteristiske fastheten bestemmes ved typeprøving under tørre forhold og ved relativt kort belastningstid, og fasthetsfaktoren, k mod , vil derfor bidra til at dimensjonerende fasthet blir lavere enn karakteristisk fasthct i de aller fleste tilfellene. Tabell 5.3.2 viser k mod for konstruksjonstre og limtre i henhold til NS 3470-1. Standarden angir også tabeller for km'" til ulike typc,' trebaserte platematerialer som brukes til bærendo konstruksjoner. Lastvarighetsklasse velges ut fra kriterier som er rcl . vante for trehus: • Permanent last: egenlast, jordtrykk o.l. nyttelast i boligrom o.l. • Langtidslast: snØlast, personlast i forsam• Halvårslast: lingslokaler o.l. • Korttidslast: vindlast • 0yblikkslast: ulykkeslast NS 3470-1 angir at snølast i henhold til NS 3491

Kapittel 5

Tabell 5.3.1 Karakteristiske fastheter, stivhetsmoduler og densiteter for konstruksjonstre for ulike fasthetsklasser i henhold til NS-EN 338

FashetjklaSSe (14

I

(18

(24

Fastheter

I

C30

Nlmm1

Bøyning Strekk i fiberretningen

Strekk på tvers av fiberretningen

f..

14,0

18,0

24,0

30,0

'""

8,0

11,0

14,0

18,0

""" "", """ l""

Trykk i fiberretningen

Trykk på tvers av fiberretningen

,_

Skjær Rulleskjær

0,3

0,3

0,4

0,4

16,0

18,0

21,0

23,0 1)

4,3

4,8

5,3

5,7

1,7

2,0

2,5

3,0

0,85

1,0

1,25

1,5

Stivhetsmodul ved stabilitetsberegninger

Nlmm 2

E", E..

E-modul i fiberretningen E-modul på tvers av fiberretningen

4 700

6000

7 400

8000

160

200

250

270

Stivhetsmodul ved deformasjonsberegninger

Nlmm2

E-modul i fiberretningen

E. E.,

7000

9000

11000

12000

E-modul på tvers av fiberretningen

230

300

370

400

Skjærmodul

G

440

560

690

750

Densitet

kg/m'

Karakteristisk densitet

P.

290

320

350

380

Midlere densitet

P..,

350

380

420

460

Il

For nordisk gran og furu kan t(o< settes lik 0,27

N/mm 2

Klimaklasse 3:

Tabell 5.3.2 Fasthetsfaktor, kmod , for konstruksjonstre og limtre i henhold til

NS 3470·1

Lastvarighetsklasse

Klimaklasse

Konstruksjoner som ikke er beskyttet mot nedbør eller er i kontakt med terreng (fuktinnhold tilsvarende midlere RF > 85 %)

109 2 0,70

3 0,60

Langtidslast

0,80

0,65

Lastfordelingsfaktor, k"

Halvårslast

0,90

0,70

Koruidslast

1,00

0,80

Øyeblikkslast

1,10

0,90

Når flere like bjelker, sperrer, stendere O.L er sammenbundet med stive kledninger eller andre tverrgående konstruksjoner, vil en jevnt fordelt belastning føre til at mest last overføres til de komponentene som er stivest. De stjveste komponentene har også størst styrke, og derfor kan det tas hensyn til denne effekten ved å multiplisere med en lastfordelingskoeffisient. For trehuskonstruksjoner til småhus O.L, brukes k" = I, I ved beregning av golvbjelker, takkonstruksjoner og stendere, der komponentene normalt er plassert med innbyrdes avstand clc 600 mm,

Permanent last

klin regnes som korttidslast. Imidlertid anbefales det hure gjøre dette i forbindelse med kontroll av de11lIII1asjoner i bruksgrensetilstanden. limaklasse velges ut fra følgende kriterier: Imakl~sse I: Alle tørre konstruksjoner, inklusive bærekonstruksjoner i ventilerte loftsrom og yttervegger beskyttet av vindsperre e,L (fuktinnhold tilsvarende midlere RF < 65 %) Illmuklasse 2: Taktro og konstruksjoner i uoppvarmede bygg og i friluft der konstruksjonen er beskyttet mot nedbør (fuktinnhold tilsvarende midlere RF ~ 85 %)

Materialfaktor,

YM

Materialfaktoren er en sikkerhetsfaktor for beregning av dimensjonerende fasthet eller kapasitet, og som tar hensyn til mulige avvik fra spesifiserte materialegenskaper og avvik i de forutsatte tverrsnittsdimensjoner til komponentene o,L Materialfaktoren beregnes som:

Norges byggforskmngsinstltutt

Trehus

hvor: Y, = I, I for materialer og produkter som er underlagt sertifiseringsordning eller produktgodkjenning med overvåkende produksjonskontroll 1,2 for andre materialer og produkter Y, = 1,0 for enkle komponenter som bjelker, sperrer og takstoler når det foreligger en entydig monteringsanvisning I, I for andre konstruksjoner

Andre korreksjonsfaktorer I tillegg tilfasthetsfaktor, lastfordelingsfaktor og materialfaklOr er det i NS 3470-1 gitt andre korreksjonsfaktorer for beregning av dimensjonerende materialfasthet for endel komponenter. For småhuskonstruksjoner er følgende faktorer mest aktuelle: Høydejakror, k", kan brukes for rektangulære tverrsnitt av konstruksjonstre ved beregning av fasthet ved bøyning og strekk i fiberretningen når bjelkehøyden, h, eller strekkdelens tverrmål er mindre enn 148 mm. For små tverrsnitt er materialfastheten noe høyere enn de standardiserte fasthetene, og det kan da multipliseres med en faktor, k", som for eksempel er I,09 for virke med h = 98 mm og 1,26 ved h = 48 mm, se tabell i S 3470-1. Fakrorjor belasmillgslellgde, k,,,,, brukes ved beregning av trykk på tvers av fiberretningen - for eksempel svilltrykk fra stendere - for å ta hensyn til at trykkfastheten kan økes ved smale belastningsftater (virkesbredder < 150 mm, se tabell i NS 3470-1). Knekkjakror, ky, brukes for å ta hensyn til at trykkbelastede stendere, søyler og trykkstaver kan knekke ut sideveis ved for stor belastning. Knekkfaktoren reduserer dimensjonerende trykkfasthet, og er avhengig av komponentens tverrsnittsdimensjon, knekklengde og innspenningsforhold, se tabell i NS 3470-1. Vippejakror, k"pp' brukes når bjelker ikke er fastholdt mot sideveis utbøyning langs bjelken og mot rotasjon ved opplegg. Som regel er k,.,pp = 1,0 i vanlige småhuskonstruksjoner. Skjærspenllillgsjakror, k", brukes når det lages innsnitt i bjelketverrsnitt ved opplegg, Faktoren reduserer skjærkapasiteten for å ta hensyn til spenningskonsentrasjoner, se formel for k" i NS 3470-1.

Beregning av deformasjoner Nedbøyninger og andre deformasjoner beregnes for laster i bruksgrensetilstanden, og baseres på materialenes midlere stivhetsmoduler, det vil si elastisitetsmodul E og skjærmodul G. I tabell 5.3.1 er det vist stivhetsmoduler for konstruksjonstre som angitt i

NS 3470-1. Stivhetsmoduler for andre materialer er gitt i produktstandarder for produkttypen, eller i tekniske gOdkjenninger for det enkelte produkt. Stivheten til komponenter kan også være angitt direkte som stivhetertil et gitt tverrsnitt, 1'01' eksempel som bøyestivhet EI, hvor I er tverrsnittets treghetsmoment. For å ta hensyn tillastvarigheL og fuktforhold skal deformasjonene som beregnes på grunnlag av de angitte stivhelsmoduler multipliseres med en dejormasjollsjakror, k" Tabell 5,3,3 viser deformasjonsfaktorer for konstruksjonstre, limtre og mekaniske forbindelser. Når belastningen består av laster i forskjellige laslvarighetsklasser (for eksempel egenlast og snølast), beregnes deformasjonene for hver enkel L last for seg, multiplisert med den tilhørende deformasjonsfaktoren. Til slutt summeres de beregnede deformasjonene, For beregning av deformasjoner ved sammentrykning på tvers av fiberretningen, for eksempel av svill under stendere, brukes i tillegg en korreksjonsfaktor, k""" som angitt i NS 3470-1. Det brukes ikke lastfordelingsfaktor ved beregning av deformasjoner.

Tabell 5.3.3 Deformasjonsfaktor, k(,. for konstruksjonstre, limtre og mekaniske forbindelser i henhold til NS 3470-1 lastvarighetsklasse

Klimaklasse 1

2

3

Permanent last

1,60

2,00

3,50

langtidslast

1,50

1,80

3,00

Halv~rslast

1,20

1,30

2,00

Korttidslast

1,00

1,00

1,50

Øyeblikkslast

1,00

1,00

1,00

Forbindelsesmidler Karakteristiske lastkapasiteter for vanlige mekaniske forbindelsesmidler som spikre, boller og mindrc skruer er gitt i NS 3470-1. Karakteristisk kapasitct for andre forbindelsesmidler som tømmerforbinderc og ulike skruetyper spesielt beregnet til bærende konstruksjoner er gitt i tekniske produktgodkjenninger, S ' også publikasjonen Mekaniske lrejorbindelsesmid/I'I' (Norsk Treteknisk Institutt, 1996), Dimensjonerend ' kapasiteter beregnes på samme måte som fasthet fo' trevirke, det vil si ved å multiplisere karakteristisk kapasitet med fasthetsfaktoren, k,nod' og dividere m (I materialfaktoren, Y". Forbindelser som er limt med godkjente konstruk sjonslim har samme styrke som de sammenlimtc Lr' materialene. Kapasiteten i limforbindelsene bercglll' derfor på grunnlag av skjærfasthet eller strekksty, kl' i trematerialene.

Kapittel 5

Platematerialer Kryssfinerplater, OSB-plater, sponplater og trefiberplater kan også brukes i bærende konstruksjoner - for eksempel som steg i bjelkeprofiler, i skivekonstruksjoner eller som flenser i sammensatte konstruksjonstverrsnitt - når det er bestemt karakteristiske fastheter og stivheter for den enkelte platetypen. Konstruksjonsdata for en rekke standardiserte platetyper er publisert i NS-EN 12369- I. Konstruksjonsdata for andre platetyper, spesielt kryssfiner, er publisert i tekniske godkjenninger for produktene. Beregning av dimensjonerende fasthet basert på karakteristisk fasthet gjøres på samme måte som for konstruksjonsvirke, men det må brukes egne fasthetsfaktorer, kmod , og deformasjonsfaktorer, k" Faktorene for standardiserte plateprodukter er angitt i NS 3470-1. De fleste plateprodukter er lagdelte, og har dessuten forskjellig styrke og stivhet i lengde- og tverrretningen. Mest typisk er kryssfinerplater hvor fiberretningen i hvert finerlag ligger hver sin vei, og hvor i praksis bare de lagene der fiberretningen går parallelt med spenningene i platene bidrartil bæreevnen. Hvis tverTsnittene ikke er homogene, har platene heller ikke en materialfasthet eller elastisitetsmodul som kan anvendes uavhengig av platetykkelsen. Konstruksjonsdata for platematerialer angis derfor som fastheter og stivhetsmoduler tilpasset hver enkelt platetykkelse, slik at lastkapasiteten og stivheten kan beregnes som m platetverrsnittet var homogent.

Sammensatte bjelke- og stenclerprofiler Karakteristiske lastkapasiteter og stivheter for I-bjelk 'r og andre sammensatte tverrsnitt, både med limte Il ' eventuelt med mekaniske forbindelser, beregnes Il grunnlag av egenskapene til de enkelte delmatelinlene. Konstruksjonsdata for de ulike bjelketypene lIngis som regel i tekniske godkjenninger for produkI ne. Her angis også korreksjonsfaktorene som skal hl ukes for å bestemme dimensjonerende lastkapasihil. For mange sammensatte bjelketverrsnitt må det III hensyn til nedbøyning som følge av skjærkraftdelIul1lHsjoner i bjelkesteget (basert på GA) i tillegg til 1111 'stivheten (basert på EI).

'.4 Dimensjonering av de enkelte bygningsdeler I kltoler III I 1\j.\l1iI1g av

takstoler med spikerplater i knutepunkl. III hlir vanligvis gjort av produsentene som prefahill k,'r 'r takstolene. Takstolene dimensjoneres ved hl' lp IV dataprogrammer som er tilpasset de enkelte

spikerplatetypene, men som forøvrig beregner i henhold til NS 3470-1 og de aktuelle laststandardene. Alle nødvendige data for dimensjoneringen må oppgis ved bestilling av takstoler. Særlig bør man huske på å oppgi svillklaring, takutstikk og eventuelle inntrekk av opplegg. Takstoler med takvinkel over 15° bør alltid dimensjoneres for tekning med takstein, slik at man står fritt når det gjelder eventuell utskifting til andre typer tekning på et senere tidspunkt.

Taksperrer, åser og takbjelker Vanlige taksperrer med opplegg i hver ende beregnes som enkle, fritt opplagte bjelker over ett spenn. Beregningene gjøres som regel i projeksjonen på takflaten, se beregningseksempel l. Spennvidden regnes som lysåpningen mellom opplagrene pluss halve opplagerbredden i hver ende. Ved normale takutstikk ($ 0,6 m) tas det ikke hensyn til utstikket ved beregning av maksimalt bøyemoment i hovedspennet eller nedbøyning av sperrene. Bæreevnen til takutstikket bør imidlertid kontrolleres med egen beregning hvis utstikket er større enn ca. 2 x sperrehøyden, eller hvis det gjøres betydelige innhakk ved opplegg. Ved dimensjonering av takåser må man ta hensyn til at lasten normalt virker på skrå av rektangulære bjelketverrsnitt. Dersom det tas hensyn til skivevirkning fra bærende takplater som festes til åsene, kan man eventuelt redusere lastkomponenten på tvers av åsens høyderetning. For tak med helning på mindre enn ca. 30° vil ofte lasttilfellet med bare snølast være dimensjonerende. For brattere tak kan det være kombinasjonen av snØlast og vindlast som bestemmer dimensjoneringen. Taksperrer og åstak dimensjoneres som regel for en maksimal nedbøyning på 1/200 av spennvidden. Da tas det ikke hensyn til vindlast, samtidig som snølasten regnes som korttidslast. Mønsåser og bærebjelker som understøtter taksperrer bør dimensjoneres for relativt små deformasjoner, for eksempel maks 1/300 av spennvidden, blant annet for å bidra til at horisontale forskyvninger ved ytterveggene som følge av både deformasjoner og krymping av mønebjelker blir minst mulig. En enkel dimensjoneringstabell for taksperrer er vist i tabell 10.2.1. Mer omfattende tabeller, både for taksperrer og åser av konstruksjonstre og limtre er vist i Byggdetaljer 525.814 og 525.824. Kapasiteter per m bjelkelengde for bjelker av limtre og konstruksjonstre til bruk som mønsås eller bærebjelker fins i Byggdetaljer 520.222.

Norges byggforskningsInstitutt

Trehus

Beregningseksempel 1 Taksperrer Forutsetninger Taksperrer med opplegg på yttervegg og mønsås som vist i figuren Takvinkel, Cf. = 35°, undertak av rupanel og tekning med takstein Bolighus, pålitelighetsklasse l etter NS 3490 Maksimal høyde, h < 8 m, på sted med sammenhengende småhusbebyggeIse (terrengkategori III etter NS 3491-4, tabell I) og referansevindhastighet på 24 m/sek Egenlast, tung taktekning g = 1,0 kN/m' (gjelder per m' takflate) Snølast på mark Sk = 3,5 kN/m' (vertikal projeksjonslast, det vil si per m' grunnflate) Vindlast, hastighetstrykk qk'" = 0,59 kN/m' (etter NS 3491-4, Tillegg E, figur E.l a). Trelast i kvalitet C 24 med karakteristiske verdier etter NS 3470-1

Statisk system langs sperra:

ITU Il *l 1!'(.L{ *! I. A, 1,= 4.39 m

I

Dimensjonerende laster Formfaktorer for tak med helning Cf. = 3SO: For snølast er >L = >LI = 0,80 (forutsetter mulighet for montering av snøfangere, se avsnittet om snølaster) For vindlast utvendig er c"" = 0,47 (trykk på takets utside, tabell 10, sone H i NS 3491-4) For vindlast innvendig er cp; = -0,3 (sug på takets innside, pkt. 10.2.9, merknad 4 i NS 3491-4) Lastberegning: Nominell last per sperre; kNlm

l"ttype Egenlast g= Snølast ,= Vind

0.6' 1.0 0.6· 3,5 0.6' 0.59

p=

Omregning til kraft pa tvers av takflaten

Lastfaktor bruddlast Y,

· cos Cl

· 1.2

9, = 0.59

· (0,8 . co,, a)

· 1.5 . 0,9 1) · 1.5 . 0.6~)

, = 1.52

· (0,47 + 0.3)

Sum alle laster

1)

P. = 0,25

lastfaktor brukslast Y,

· 1.0 · 1.0 · O.6~)

g.+s.,+p.=2,36 Q.,=Q.,+s.,=2,ll

Sum egenlast og snø ~)

last i brudd· grensetilstanden kNlm

Reduksjonsfaktor, kL' for bruddgrensetilstand er 0,9 for pålitelighetsklasse 1, se NS 3490, tabell 6. Lastkombinasjonsfaktor, 'flO' er 0,6 for vind, se NS 3490, tabell E.2.

Taksperrenes spennvidde: I, = 3,6 / cos 35° = 4,39 m Maksimalt bøyemoment per sperre i bruddgrensetilstanden:

,

qy . I, M =-'-'--::-'Y 8

2

2,36 .4,39 kN m 8

= 5,69 kNm = 5,69 . 106 Nmm

Dimensjonerende fasthet Karakteristisk fasthet, fmk = 24,0 N/mm' for bøyning (C 24, se tabell 5.3.1) Fasthetsfaktor, kmod = 0,90 (velger snølast som halvårslast, klimaklasse I, se tabell 5.3.2) Materialfaktor Ym = y, . Y2 = I, I hvor:

y, = I, I (sertifisert konstruksjonslast) Y2 = 1,0 (enkle bjelker og monteringsanvisning) Lastfordelingsfaktor, kl' = 1,1 (pkt. 11.2.7 i NS 3470-1, undertak av rupanel) Dimensjonerende materialfasthet: 24·0,9· Il ---'-"-''-N / mm 2 = 2},6 N/mm' 1,1

Last i bruksgrensetilstanden kN/m 9 = 0,49 s = 1,13 P = 0.16 g+s+p=1,78 q = 9 +, = 1.62

Kapittel 5

Beregningseksempel 1 forts. Valg av sperredimensjon Største bøyespenning fra dimensjonerende last:

(J

M

IIlY

=:.:.:.:L,

W

hvor W = sperras motstandsmoment

Krav til kontroll: (Jmy ~ fmd . kh • kv;pp Hvis det antas sperrehøyde på minst 198 mm, er høydel1lklor, k" = 1,0. Sperrene fastholdes sideveis av bordlaket, det vil si vippingsfaklor, kv;"" = 1,0. Nødvendig motstandsmoment for sperrene blir da: 6

W"? My =5,69.10 mm' =263.10' mm' fond 21,6

Velger dimensjon 48 mm x 198 mm med W = 48 . 198' I 6 = 314 . lO' mm' Kontroll av nedbøyning Nedbøyning kontrolleres bare for egenlast og snølast, og snølasten regnes da som kornidslast. Last per sperre i bruksgrensetilstanden: g = 0,49 kN/m (egenlast) s = 1,13 kN/m (snølast) Materialkoeffisient, Ym = 1,0 (bruksgrensetilstanden) Deformasjonsfaktorer (tabell 5.3.3): kom = 1,6 for egenlast k,,, = 1,0 for snølast E-modul i fiberretningen, Eo = II 000 N/mm' for C 24 (tabell 5.3.1) Treghetsmoment for 48 mm x 198 mm bjelketverrsnitt: [ = 48 . 198' I 12 mm4 = 3105 . 104 mm 4 Spennvidde I, = 4 390 mm Beregnet nedbøyning midt i spennet: (k"" ·g+k", ·s)·I:

E.·[

4

y =_5_. (1,6' 0,49 + 1,0 .1,13).4390 mm = 27 I mm 384 ' 11000.3105.10 4

Ncdbøyningen er større enn det anbefalte kravet som er y ~ I, I 200; det vil si 4 390 I 200 mm = 22,0 mm. Vcd å øke sperredimensjonen til61 mm x 198 mm med [= 3946· 104 mm4 , blir y = 21,3 mm, det vil si tilfredsNlillcnde. I ""troll av takutstikk i bruddgrensetilstanden I) 'I las hensyn til at snøen kan henge ut over kanten og virke som en linjelast, s" i henhold til NS 3491-3, pk!. 5.2. _Il . Sk

....

3

, = O8 ·35 , "

3

kN I m = 2 61 kN/m

'

Illcnsjonerende punktlast per sperre eie 0,6 m i bruddtilslanden: 0.6· Yr' kl' S, = 0,6· 1,5·0,9· 2,61 kN/m = 2,11 kN/m Mllksimait dimensjonerende bøyemoment per sperre med horisontalt utstikk, a = 0,6 m:

M,

qy ·(a/cosa)' +s~'a 2

2,l1·(0,6/cos35")' +2,11·0,6 kNm =2,40 kNm

2

Mllln~l1lcl er vesentlig mindre enn sperrenes feltmoment på 5,69 kNm, som beregnet foran, og taklltstikkel vil Iillllfl"dsstillende styrke (selv om det lages hakk for opplegg på veggsvill).

I linklusjon I I \'1 61 mm x 198 mm sperrer av konstrllksjonslast med fasthetsklasse C 24

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Veggstendere Vegger som understøtter takkonstruksjonen og/eller etasjeskillere kalles bærevegger. Veggstenderne i bærevegger dimensjoneres som søyler med en knekklengde lik stenderlengden. Det forutsettes at veggstendere bare kan knekke ut på tvers av veggplanet. Slankhet og knekkfaktor regnes ut fra dette. VeggkJedning, spikerslag o.l. regnes å fastholde stendere mot uknekning parallelt med veggplanet. Dimensjonerende last på yttervegger vil som regel være vertikallasten fra takkonstruksjonen og fra etasjeskillere. Belastning med samtidig horisontal vindlast blir som regel ikke avgjørende for normale stenderdimensjoner og lastforhold. Vanligvis tas det heller ikke hensyn til bidrag fra kledning og sekundære bygningsdeler. Bærende veggstendere i småhus med vanlig etasjehøyde kan derfor dimensjoneres som enkle trykkstaver (søyler) for vertikallast alene. Høye vegger, for eksempel gavlvegger i hus med skrå himling og stendere uten forankring tilmellombjelkelag, må kontrolleres for vindbelastning vinkelrett på veggplanet.

I tillegg til knekning i bruddgrensetilstanden må vegger kontrolleres for stendernes trykk på tvers av svillenes fiberretning (

:o ~

ø

c

'" , Fig. 5.4.1 Valg av knekklengde for frittstående søyle under bærebjelke

Kapittel 5

Beregningseksempel 2 Søyle under balkong Forutsetninger Frittstående midtsøyle under forkant av åpen trebalkong som vist på figuren Balkongdybde, b = 2,4 m Spennvidde til forkantbjelke, a = 3,6 m Søylelengde, l = 2,7 m

o

g = 0,4 kN/m' p = 4,0 kN/m' Sk = 3,5 kN/m'

Egenlast Nyttelast Snølast på mark

Statisk system:

r'

Søyle av limtre i fasthetsklasse GL36c som angitt i NS 3470-1 (tilsvarer i praksis limtreklassen L40)

il~36

'm E Dimensjonerende laster oi " Dimensjonerende jevnt fordelt linjelast på forkantbjelken " ved lasttilfelle egenlast pluss nyttelast i bruddgrensetilstanden: q, = (Yr' g + Yr . p) . b/2 = (1,2 . 0,4 + 1,5 . 4,0) . 2,4 I 2 = 7,78 kN/m Dimensjonerende last på søylen, når forkantbjelken er kontinuerlig: P,= 10· q" al 8 = 10·7,78·3,618 kN = 35,OkN =35 OOON (I dette regneeksemplet er det valgt å ikke kontrollere bærevnen for snølast. Se også avsnittet om dimensjoneri ng av balkonger.)

Dimensjonerende fasthet Karakteristisk fasthet, foOk = 29,0 N/mm' trykk i fiberretningen (GL36c, se NS 3470-1) Fasthetsfaktor, kmod = 0,80 (velger nyttelast som kOI1tidslast (tilfeldig personlast) og klimaklasse 3 (ikke beskyttet mot nedbør), se tabell 5.3.2) Materialkoeffisient, '1m= y, . y, = 1,21 hvor: 'Y, = l, I (sertifisert limtreprodukt) 'Y2 = l, I (ikke entydig monteringsanvisning, blant annet på grunn av terrengtilpasning) Dimensjonerende trykkiasthet, I ' -_ 29,0 . 0,80 NI mm 2 -192 I, Od -- f,ok . k mod Nmm , NImm2 ''1m 1,21

Vnlg av søyletverrsnitt Største knekkspenning fra dimensjonerende last:

(J

° = PA y

,

'Y

l

hvor A = arealet til søyletverrsnittet

,'IlInkheten, A. = ~

,

IH'lthctsradien, i = 0,29 . t for rektangulære tverrsnitt ntllr søyletykkelse, t = 100 mm, det vil si i = 0,29 . 100 mm

=29,0 mm

I 'd knekklengden, Ik' lik søy!elengde, I = 2 700 mm blir slankheten:

A 2700 =93 29,0 IlInkhctcll gir knekkiaktor, kl. = 0,36 i henhold til NS 3470-1, tabell 21

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Beregningseksempel 2 forts.

Krav til kontroll: (JoO), $ kl. . fct)d Nødvendig tverrsnitt blir da: _ _3_5_00_ mm ' 0,36'19,2

=

5 064 mm '

Velger søyledimensjon 100 mm x 100 mm med A = 10 000 mm' Kontroll av anleggsflate mot forkantbjelke Forutsetter forkantbjelke med bredde på 100 mm Maksimal trykkspenning på tvers av fiberretningen (direkte anlegg): 2 Py 3 5 0 0 0 , (J'90y=-=--N/mm =3,50N/mm A 10000

Karakteristisk fasthet, f'90k = 5,3 N/mm' (tabell 5.3.1) Dimensjonerende fasthet, 5,3 . 0,80 . 1,29 N I mm 2 = 4,52 N/mm ' 1,21 hvor k"" = I + (150 - 100 I 170) = 1,29 i henhold til NS 3470-1, tabell 16 Krav til kontroll er (J 900

400-900

230-400

kglm'

Bøyefasthet

20-50

10-20

1,5-3,0

N/mm 2

Strekkfasthet i plateplanet

15-30

10-15

0,7-1,5

N/mm 2

0,3-1,0

1,0-1,4

0,03-0,1

N/mm 2

12-22

7-5

0,7-1,5

N/mm 2

2,0-3,5

1,5-2,0

0,07-0,15 1)

N/mm 2

Skiveskjær

5-10

4-7

Nlmm 2

Plateskjær

1,0-3,0

0,5-1,5

N/mm 2

E·modul, bøyning

2 500-5000

2000-4000

200-350

Nlmm 2

E·modul i plateplanet

4 500-5500

2000-3000

250-350

Nlmm 2

G-modul. skivevirkning

1 000-2500

l 000-1 500

4-7

4-7

ca. 250 4-7

Nlmm 2

Fuktinnhold fra fabrikk

ca. 0,3

ca, 0,3

ca. 0,3

%

ca.8

ca. 8

ca.8

%

20-30 ca. 25 10.6

20-30

20-30 ca.25 10.6

% mml(mmK)

Strekkfasthet vinkelrett pA plateplanet Trykkfasthet i plateplanet Trykkfasthet vinkelrett pA plateplanet (2 % deformasjon)

Fuktbevegelse i plaleplanet (30-90 % RF) Tykkelsessvelling (30-90 % RF) Kantsvelling, 10 døgn j vann Temperaturutvidelseskoeffisient Varmekonduktivitet. Ad Vanndampmotstand (35-70 % RF), 12 mm plate Luttgjennomgang, 12 mm plate

ca. 25

10'6

%

0,12

0,08

0,05

W/(mK)

2,5-3 10'

2-6,3 10' < 0,001

0,83 10'

m2sPalkg

0,001-0,005

m'/(m'hPa)

< 0,0003

Skrueuttrekk, EN 320; 4,2 mm skrue, 12 mm 11

Porøse plater

Harde plater

1.35

kN

5 % deformasjon

fuktighet, og fuktbevegelsene er mindre enn i spon-, OSB- og trefiberplater, se fig. 6.2.34. Men det er ikke lett å oppnå like glatt og jevn overflate som på sponog trefiberplater, og skjærstivheten ved skivevirkning er lavere som følge av fiberorienteringen. Bygningskryssfiner brukes først og fremst som taktro (bærende undertak) og til undergolv på trebjelker. Kryssfiner anvendes dessuten til betongforskaling på grunn av de gode egenskapene ved hØY fuktighet, gjerne med laminatbelegg for å gi jevn overflate. Kryssfiner kan leveres som plater beregnet til innvendig kledning, med spesialsortert ytterfiner uten kvist eller andre større virkesfeil. Standardformat for Icryssfinerplater er 1,2 m x 2,4 m. De mest aktuelle tykkelsene er 9,0 mm (tre lag), 12,0 og 15,0 mm (fem lag) og 18,0 og 21,0 mm (sju lag). Plater med minst fem finerlag kan leveres med not og fjær på platenes langsider, eventuelt på alle fire sider, se fig. 6.2.39. De fleste typer bygningskryssfiner produseres med fiberretningen i ytterfineret parallelt med langsidene

Fig. 6.2.39 Kryssfiner med fem finerlag

i plata. Platene får betydelig forskjell i styrk' ti stivhetsegenskapene på langs eller tvers av Icn dl' retningen. Finerlag med fiberretningen vinkclr 'li JI kraftretningen bidrar minimalt til platenes I'nslh"j ved trykk, strekk og bøyning, Derfor må pint 'Ill

Kapittel 6

oppbygning i finer/ag være kjent, og det må brukes konstruksjonsdata utarbeidet for hvert enkelt platefabrikat, ved beregning og dimensjonering av bærende kryssfinerplater. Tabell 6.2.6 viser orienterende materialegenskaper for kryssfiner av gran og furu. Fra Finland leveres også kryssfinerplater med finerlag av bjørk. Slike plater har flere og tynnere finerlag, og platenes styrke og stivhet er betydelig høyere enn for plater av bartrefiner. Egenskapene til kryssfinerplatcr er detaljert beskrevet i Byggdetaljer 57 I. 049.

Tabell 6.2.6 Orienterende materialdata for kryssfinerplater av bartre Fasthetsverdiene gjelder midlere bruddfasthet ved prøving av tørre plater med minst 5 finerlag (korttidslast). Enhet

Egenskap 500-650

kglm'

BøyefasthetIl

25-50

Nlmm 2

Strekkfasthet i plateplanetIl

20-30

N/mm 1

Strekkfasthet vinkelrett pA plateplanet

ca. 1,5

NJmm 1

Tryld,fasthet i plateplanet ll

15-25

Nlmm 2

Trykkfasthet vinkelrett pA plateplanet (2 % deformasjon)

2,5-4,5

N/mm 2

E·modul. bøyning ll

2500-9000

N!mm 2

E·modul i plateplanetIl

4000-8000

Nlmm 2

G-modul, skivevirkning

400-600

N/mm 2

Fuktinnhold fra fabrikk

10-14

%

ca. 0,18

%

Tykkelsessvelling (30-90 % Rf)

ca.5

%

Kantsvelling. 10 døgn i vann, etter uttørking

2-7

%

Temperaturutvideise

ca. 6·10.(,

mml(mmK)

Varmekonduktivitet, Ad

0,13-0,17

W/(mK)

48 109

m2sPalkg

< 0,0002

m3/(m 2 hPa)

Densitet

Fuktbevegelse i plateplanet (30-90 % Rf)

Vanndampmotstand (35-70 % Rf) luftgjennomgang

på alle sider. Stavparkett framstilles av tradisjonelle europeiske lresorter som bøk, eik og ask, samt en del oversjøiske tresorter som må miljøsertifiseres. Stavene er vanligvis 200-700 mm lange, 50-70 mm brede og 10-20 mm lykke, De legges spikret eller limt til ct bærende undcrgolv, Stavparkett med tykkelse på minst 20 mm, utl'ørt som langstaver med lengde på 700-1 200 mm, kan og,,\ legges som et bærende golv p,\ bjclkcr ellcr tilfarcre, Parkettbord er massive enkeltstaver som er satt

sammcn til bord. Som regel er to eller tre parallelle rekker med slaver limt sammen i bredden. Parkellbord leveres i en rekke forskjellige treslag, med lengder som vanlige golvbord, og de fins i tykkelser fra 12 til 26 mm. Lamellparkett er som regel bygd opp som el Irelags parkettelement med et toppsjikt, vanligvis i hardtre som bøk, eik og ask, et midtsjikt (sperresjikt) av sponplate, kryssfiner, fiberplate (MDF) eller kryssIagte lameller av hardtre eller nåletre, og et bunnsjikt av langsgående nåletre, se fig. 6,2.40, For å kunne bruke betegnelsen lamellparkett må toppsjiktet være minst 2,0 mm tykt. Lamellparkett fins som golvbord, stavparkett eller med andre mønstre, Lamellparkett med minst 2,0 mm toppsjikt fins i tykkelser fra lO til 26 mm. Hvis lamellparketten har minst 22 mm tykkelse, kan den legges som bærende golv på bjelker eller tilfarere. Har den minst 14 mm tykkelse, kan den som regel legges flytende eller spikres eller skrus til underlaget. Tynnere lamellparkett og bord med selvlåsende not og fjærsystem er bare beregnet for flytende legging på undergolv. ParkelI i rutemønster produseres avenkeltstaver som limes sammen til kvadrater på fabrikken, vanligvis 5-7 staver i bredden. Parkettruter kan utføres som heltre eller lamellparkett. Mosaikkparkett består av små enkeltstaver som holdes sammen slik at de danner ulike rutemønstre. Stavene kan være limt til

Hegnet som homogent tverrsnitt

I rkett k Il leveres som massiv parkel/ (i heltre), lamell1""A('1/ (i laminert tre) og r)'nnparkel/. Massiv parkett h'v Il' 'S både som stavparkett, som er et enkelt element "" oppbygging av parkellgolv, og som parkettbord elh , pnrkellruter, hvor overflaten er satt sammen av flere 1"'1 k 'llstaver. Alle parkettyper har vanligvis pløyning l" 1111' lirc sider eller selvlåsende not og fjærløsninger 010 h 'skrevet for laminatgolv, se fig. 6.3.18. Slllvparkett er enkeltstaver, og produseres vanligIl 'Itrc, Stavene er rektangulære, med not og fjær

1'",

~~~~L-_ Tverrgående sperresjikt (trespiler)

langsgående undersjikt

fig. 6.2.40 Snitt gjennom laminerte parkeubord

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

et åpent bærelag av papir eller til netting på undersiden. Parkettruter og mosaikkparkett limes alltid til undergol vet. Tynnparkett har et toppsjikt av finer. Toppsjiktet er mindre enn 1,0 mm, det fins i mange ulike tresorter og med overflater som golvbord eller med parkettmønster. De fleste fabrikater har kjernemateriale av HOFfiberplate (HOF = High Density Fiberboard). Eksempler på parkettmønstre er vist i fig. 6.2.41. Parkett har normalt et fuktinnhold på ca. 7 % når den leveres fra fabrikk og pakkes i plastemballasje. De fleste fabrikatene leveres med ferdig lakkert overflate. Legging av parkett er beskrevet i kap. 8.6. Utfyllende informasjon om parkettyper og egenskaper er gitt i Byggdetaljer 573.205. Krav til parkett er gitt i NS-EN 13226,13227,13228,13488,13489, 13629 og 14761, avhengig av parkettype. Egenskapene til parkett skal deklareres, og produktene kan CE-merkes, i henhold til NS-EN

Langstav, lamellparketl

Auter

Hollandsk mønster

Diagonal

Fiskebeinsmønster

fig. 6.2.41 Vanlige parkettmønstre

6.3 Andre bygningsmaterialer og komponenter Varmeisolasjonsmaterialer Det er publisert harmoniserte produktstandarder for de viktigste varmeisolasjonsmaterialene til bruk i bygninger. De harmoniserte produktstandardene og NS-EN 13172 beskriver krav til egenskaper og produksjonskontroll og angir grunnlaget for CE-merking. NBI Produktsertifisering dokumenterer samsvar med de harmoniserte produktstandardene og er i tillegg tilpasset kravene for å kunne merke produktene med det europeiske sertifiseringsmerket Keymark. Sertifikatene er publisert på www.sintef.no/byggforsk. På samme adresse fins det NBI Teknisk GOdkjenning for en del isolasjonsprodukter tilpasset spesielle bruksområder, for eksempel ringmurselementer og drensplater i EPS. Egenskapene til vanneisolasjonsmaterialer er spesielL behandlet i Byggdetaljer 573.344. Her finner man også informasjon om isolasjonsmaterialer som ikke er omtalt i denne boka, for eksempellettklinker og skumglass. Støv fra mineralull og cellulosefiber virker irriterende på hud og slimhinner. For å unngå unødvendig eksponering for støv under isoleringsarbeidet bør man benytte verneutstyr som hansker, lue, støvmaske og briller, spesielt på vanskelige arbeidssteder. Når isolasjonen er plassert inne i lukkede konstruksjoner, representerer den ingen helsefare.

Mineralull Mineralull er en fellesbetegnelse for glassull og steinull. Den leveres hovedsakelig som matter og plater, men lages også som løsfyll til innblåsing i lukkedc hulrom eller til løs utblåsing. Glassull og steinull produseres med forskjellige densiteter og i en rekke formater tilpasset ulike anvendelsesområder. Lette, myk produkter med lav densitet brukes i bindingsverk og andre hulromskonstruksjoner. Tyngre og hardere pla. ter med høy densitet brukes der isolasjonen skal bær last, for eksempel i grunnen eller på flate tak. Glassull er framstilt av et spesielt borsilikatglass. Glasset varmes opp til ca. l 400°C, og massen drlls ut som fibre gjennom hull i roterende spinnere. St~jV dempingsolje og fenolharpikslim blir tilsatt for å bi nd • fibrene sammen og forbedre produktegenskapenc. Vanlig lett glassull er svært elastisk og komprimcr"N 60-70 % ved pakking. Steinull produseres ved at stein (diabas) smell' ved ca. l 500°C. Materialet blir omdannet til fihr,. ved at massen slynges ut fra et hjul eller en ski v " Støvdempingsolje og fenolharpikslim blir tilsatt 1'01 å binde fibrene sammen og forbedre produktegensklI pene. Steinull har en fiberdiameter på 0,004 mm. smil glassull. Steinull er mer alkalieresistent enn glassull

Kapittel 6

Den er en del stivere enn glassull og lar seg ikke komprimere like mye ved pakking, maksimalt 25-30 % for de letteste materialkvalitetene. Mineralull leveres både som plater og i rull (matter). Formatene som brukes i trehusbygging er tilpasset stender- og bjelkeavstand på eie 0,6 m. Foruten produkter med rette kanter, leveres del plater med spesial profiler tilpasset I-bjelker og takSloier, se fig. 6.3.1. Dessuten fins det spesielle produkter som vinlermatter og isolasjonsremser. Vanlige mineralullprodukter leveres i tykkelser fra 50 til 300 mm. Lette standardprodukter for isolering av trehus leveres med deklarert varmekonduktivitet, AD' 0,037 W/(mK) og 0,040 W/(mK). Dimensjonerende varmekonduktivitet for forskjellige bruksområder er gitt i tabell 4.2.3. Mineralullas gode varmeisolerende evne skyldes dels at den inneholder mye luft som holdes i ro av fibrene, dels at de mange fibrene begrenser strålingsoverføringen. Se fig. 6.3.2. Isolasjonsevnen nedsettes hvis lufta i isolasjonen kommer i bevegelse. Slike luftbevegelser er blant annet avhengig av luftpermeabiliteten, det vil si hvor lett lufta kan strømme gjennom

Fig. 6.3.2 Mineralull forstørret 25 ganger. Mellom fibrene er det luft.

Fig. 6.3.3 Mineralullas elastisitet og føyelighet er viktig for ning mot bjelker, sperrer og stendere. Rull

~

oppnå tett tilslut·

Plate

Takstolplate

Vinlermatle

I-profilplate

Strimmel

1111 r, 3.1 t ~ u!!lpler på mineralullprodukter til trehusbygging

isolasjonen. Isolasjon med grove fibre og lav densitet er derfor mer utsatt for konveksjon enn isolasjon med fine fibre og høyere densitet. Det er viktig at mineralulla er spenstig, føyelig og lett å skjære. Tett tilslutning mot bjelker og stendere er avgjørende for å oppnå god varmeisolering, se fig. 6.3.3. Mineralull har ingen kapillær sugeevne, og overflaten virker vannavstøtende. Men dersom mineralull blir liggende ubeskyttet i nedbør eller blir tilført vann fra lekkasjer e.l., vil den ta opp store vannmengder som det tar lang tid å tørke ut igjen. Mineralull må derfor beskyttes mot fukl under lagring og i byggeperioden. Mineralullfibrene er ikke brennbare, men bindemidlene avgir brennbare gasser ved overoppheting. Bindemidlene utgjør imidlertid en så liten del at

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

mineralull regnes som ubrennbar og

50111 regel har brannmotstandsklasse A I. Steinullfibrene mykner ved I 100-1 200°C og glassullfibrene ved 500-600 0c. Denne forskjellen har betydning i f1eretasjes trehus og andre bygninger der det stilles høyere brannkrav enn for småhus. Mineralull skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13162.

Celluloseisolasjon Celluloseisolasjon lages av returpapir eller trefibermasse. Råmaterialet går igjennom en hammermølle eller en raffinør som gir isolasjonen en ulliknende konsistens. Produktet tilsettes bOl'syre og boraks for å forbedre produktegenskapene. Mineralsaltene utgjør 5-25 vektprosent, avhengig av bruksområde. Løsfyllet leveres komprimert i sekker, som tømmes i spesielle blåsemaskiner på byggeplassen. Materialet blåses på plass med trykkluft gjennom slanger. Det produseres også plater og matter av celluloseisolasjon. Vmmekonduktiviteten foreelluloseisolasjon ligger nær varmekonduktiviteten for innblåst mineralull, se tabell 4.2.3. Densiteten er25-50 kg/m' når den er blåst løst inn, fOl' eksempel på et loftsgolv, og 65-70 kg/m' når den er blåst inn i en lukket hulromskonstruksjon, for eksempel en vegg. Cellulosefiber er hygroskopisk: den tar opp og gir fra seg fuktighet når fuktinnholdet i lufta varierer. I kg cellulosefiber kan ta opp omtrent samme mengde fukt som I kg trevirke. Materialet er kapillært sugende. Celluloseisolasjon tilhører normalt brannmotstandsklasse F. Skumplastisolasjon Ekspandert polysryrell (EPS) er den mest brukte skumplasten til bygningsformål i Norge i dag. Materialet produseres ved at små kuler av polystyren, som inneholder et ekspansjonsmiddel som pentan, C,H", først ekspanderer ved oppvarming med vanndamp i en forskummer. Etter en kort mellomlagring vannes kulene opp med vanndamp. De ekspanderer videre og bindes sammen i kontaktflatene. EPS har delvis åpen porestruktur. Materialet produseres som plater eller blokker med forskjellig densitet. Platene leveres med rett kant og er da skåret av større blokker. De kan også fås formstøpt med fals. Standarddimensjon på ekspanderte polystyren plater er 0,6 m x 1,2 m og 1,2 m x 2,4 m. Platene leveres i tykkelser fra 10 til 200 mm. I småhus av tre benyttes polystyren stort sett bare 50111 isolasjon i golv på grunnen, i ringl11urer og til isolering av vegger mot grunnen. Annen bruk er sterkt begrenset av brannhensyn. Langtids trykkfasthet for ekspandert polystyren ved 2 % deformasjon er 1890 kN/m', avhengig av densiteten. Vanlig EPS mister sin fasthet ved 80-90 °C og smelter ved vel 100°C.

-

Den er lett antennelig og vil brenne med kraftig røykog varmeutvikling ved yuerligere oppvanning.

Dimensjonerende varmekonduktivitet i tørre omgivelser er omtrent som for mineralull, se tabell 4.2.3. EPS tar opp relativt lite fuktighet i kontakt med vann. Hvis det samtidig er en temperaturforskjell over materialet, kan det imidlertid ta opp store mengder vann og få et fuktinnhold opp mot 80 volumprosent. Varmeisolasjonsevnen reduseres når materialet tar opp fuktighet. Materialet har en varmeutvidelseskoeffisient på 40-70 x 10-6 mm/(mmK). EPS skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13163. Ekstrudert Polyslyrell (XPS) produseres ved at smeltet polystyren tilsettes ekspansjonsgass (som HFC, CO, eller C,H,,). år polystyrenmassen ekstruderes gjennom en dyse inntreffer det en trykkavlastning, og massen ekspanderer. Materialet produseres i sammenhengende lengder som kuttes opp etter avkjøling. XPS skiller seg fra EPS ved at den har lukket porestruktur og gjerne en tynn plasthud på overflaten. De lukkede porene gir materialet gode fukttekniske egenskaper. Dimensjonerende varmekonduktivitet er vist i tabell 4.2.3. l småhusbygging benyttes XPS først og fremst som frostsikring ved fundamentering og markisolering. Platene har høyere trykkfasthet enn EPS, og langtids trykkfasthet ved 2 % deformasjon er 90-250 kN/m', avhengig av densiteten. XPS-plater leveres med standarddimensjon på 0,6 m x 1,2 m og 0,6 m x 2,4 m, med tykkelser mellom 30 og 100 mm. Platene kan også leveres med fals. Varmeutvidelseskoeffisienten er 60-80 x 10-6 mm/(mmK). XPS skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13164. Polyurelallskum (PUR) dannes ved reaksjon mellom isoeyanater og polyoler. Skummet produseres kontinuerlig på bånd eller i plater/blokker. Under ekspansjonsprosessen fylles de lukkede porene med fyllgass (som HFC, CO, eller C,H ,,). PUR brukes særlig i fabrikkframstilte vegg- og takelementer med metall-, gips- eller trebasel1e plater på hver side. Materialet benyttes også som isolasjon i murblokker. PU I kan også skummes på stedet, for eksempel for å tette rundt vinduer og dører. PUR har generelt gode varmeisolerende og fukt tekniske egenskaper, men relativt høy pris begrens 'I bruken til visse spesialprodukter. Dimensjonerend ' varmekonduktivitet ligger vesentlig lavere enn 1'01 de isolasjonsmaterialene som er omtalt ovenfor, M' tabell 4.2.3. Arbeid med skumming av polyuretan kan gi III lergi. Ved brann utvikles det blåsyregass som er SV1~11 giftig. Polyuretan i herdnet tilstand avgir ikke skad ' lige gasser under normale forhold. PUR skal tilfredsstille kravene i NS-EN 13165, Plastisolasjon tilhører vanligvis brannmotsIand klasse F.

Kapittel 6

Dampsperrer Dampsperra monteres på vann side av isolasjonen i yttervegger og tak, og har to hovedoppgaver: Den skal hindre at det oppstår sjenerende trekk og varmetap på grunn av lufllekkasjer. Videre skal den hindre al fukt Iransporteres fra varm side og ut i de kaldere delene av en konstruksjon ved luftlekkasjer og diffusjon. Derfor kalles den også luftsperre og diffusjonssperre. For å kunne anvendes i alle aktuelle bygningskonstruksjoner bør en dampsperre tilfredsstille visse minimumskrav til luft- og damptetthet. Byggforsk anbefaler at dampspe'l'er for generell bruk i bygningskonstruksjoner bør ha en vanndampmotstand (diffusjonsmolstand) på minst 50 . 10' m'sPalkg eller en ekvivalent luftlagstykkelse, sd-verdi, på minst 10 m. sd-verdien til et materialsjikt angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet. Generelt bør samlet vanndampmotstand på varm side av varmeisolasjonen i en yttervegg eller et tak være minst ti ganger større enn samlet dampmotstand på kald side. TEK krever at bygninger skal være så tette at inneklimaet ikke påvirkes negativt og det ikke oppstår sjenerende trekk. 1 bindingsverkskonstruksjoner bidrar både vindsperra og dampsperra til nødvendig lufttetthet. For å klare alle aktuelle tetthetskrav bør luftgjennomgangen (iuftpermeansen) lil dampsperrematerialet ikke være større enn 0,002 m'/(m'hPa). I praksis er det skjøtene og gjennomføringene som er avgjørende for luftteUheten. Dampsperrer bør derfor leveres i store bredder, slik at de kan monteres med et minimum av skjøter. Vanndampmotstand for noen materialer som kan brukes som dampsperre er vist i tabell 6.3.1. Ellers vises det til Byggdetaljer 573.121, som behandler produkter til luft- og damptetting. Polyetylellfolie Polyetylenfolie kalles ofte bygningsplast eller byggfolie og er nesten enerådende til bruk som dampsperl ' i trehus. Folien produseres i tykkelser fra 0,06 til 0,20 mm og i flere forskjellige bredder og lengder. f)et anbefales å bruke minst 0, 15 mm tykk folie, som Ikke skades så lett ved montering som tynnere lyper. I)' store formatene kan monteres med et minimum av kjøter, noe som er en klar fordel for å oppnå god luftl'Uling. Polyetylenfolie brukes også som fuktsperre i olv på grunnen og på bakken i kryperom for å redu"l,r' fukttilførsel ved avdamping fra grunnen. Krav lil dampsperrer er gitt i NS-EN 13984. \'(II·II/er~flekterellde. vanneisolereIlde folie VIII merdlekterende, varmeisolerende folier består av III ni metallsjikt, vanligvis aluminium, med ett eller Ih" ' lag polyetylenfolie. Aluminiumsfolien belegges 1IIl,i1 polyelylenfolie eller den overflatebehandles på

Tabell 6.3.1 Vanndampmotstand for materialer som kan brukes som damp-

sperre Vanndampmotstand mAlt mellom

Type

lo luflfuklnlv~e( (50 og 94 % Rf)

10' m2sPalkg Anbefalt grense

Ekv. luhlagstykkelse. s (Ol) ~10

0.20 mm polyetylenfolie 0.15 mm polyetylenfolie 0,06 mm polyetylenfolie

50 450 360 120

Aluminiumsfolie med polyetylenfolie

440

85

Aluminiumsfolie med kraftpapir

240

47

290 60-120 700 900 2100

55 12-24 135 175 400

0,10 mm polyetylenfolie med 3 mm polyetylenskum

1,0 mm PVC -folie 2,0 mm asfalttakbelegg

0.5 mm butylfolie 1,1 mm EPDM gummifolie

~

90 70 24

annen måte. Flere lag reflekterende folie kan være forbundet med lag av bobleplast. 1tillegg til stor vanndampmotstand har disse foliene høyt refleksjonstall for varmestråling, 0,85-0,95, og lavt emisjonstall, 0,05-0,15. Sammen med hulrom med stillestående luft kan en slik folie gi en viss varmemotstand. Bruk av reflekterende folie vil ikke gi vesentlig reduksjon av tykkelsen på vegg- og takkonstruksjoner sammenliknet med bruk av tradisjonell varmeisolasjon. Derfor er reflekterende folie som regel lite aktuell som eneste varmeisolasjon i godt isolerte vegger og tak.

Dampbrems Betegnelsen dampbrems brukes om produkter med dampmotstand som ligger mellom grenseverdiene

for vindsperrer og dampsperrer. De er for tetle mot dampdiffusjon til å kunne brukes som vindsperre, men for åpne til å klare kravet til dampsperrer. I følge Byggforsk er det ikke behov for å bruke dampbrems i stedet for dampsperre i vanlige tak- og veggkonstruksjoner i boliger. Slike produkter vil slippe mer fukl innenfra og ut i konstruksjonene enn en dampsperre. Bruk av dampbrems innebærer derfor al e1el samtidig må brukes en vesentlig mer dampåpen vindsperre enn elet som vanligvis kreves (se tabell 6.3.2) for å gi konstruksjonen tilstrekkelig utlørkingsevne.

Norges byggforsknIngsinstitutt

Trf'hus

Vindsperrer

Vindsperra har flere funksjoner - både i byggetiden og etter at bygningen er tatt i bruk. Før utvendige kledninger er montert, skal vindsperra bidra til å lukke bygget og beskytte isolasjonen og rommene innenfor mot regn og vind. Enkelte vindsperrer av platemateriale har også tilstrekkelig mekanisk styrke til å gi huset vindavstiving. Etter at huset er tatt i bruk skal vindsperra kunne slippe ut fukt av konstruksjonen og den bør derfor ha minst mulig damprnotstand. Dessuten skal den beskytte veggene mot eventuelt regnvann som kommer gjennom kledningen, og hindre varmetap på grunn av luftlekkasjer. Noen spesielle vindsperreprodukter har så god vanntetthet og styrke at de også kan brukes som dampåpne undertak, se side 147. For vindsperrer til generell bruk i isolerte konstruksjoner, bør vanndampmotstanden helst ikke overstige 2,5 . lO' m'sPalkg. Det tilsvarer at ekvivalent luftlagstykkelse, sd-verdien, ikke overstiger 0,5 m. Lav damprnotstand reduserer faren for opphopning av eventuell fukt som kommer innenfra, og gir raskere uttørking dersom det har kommet fukt inn i konstruksjonen. For vindsperrer med forholdsvis hØY vanndamprnotstand, kan det være en fordel at materialet har evnen til å ta opp og lagre fukt midlertidig. Vindsperra kan da ta opp fuktighet i kritiske perioder med store fuktpåkjenninger og senere gi fra seg fuktigheten igjen i tørre perioder. Vanndampmotstanden for alle trebaserte materialer, og også noen plastmaterialer, vil avta med økende relativ luftfuktighet og Økende fuktinnhold. Fukttransporten ut gjennom slike materialer øker derfor litt når uttørkingsbehovet øker, noe som er gunstig. Både vindsperrematerialet og skjøtene må være tilstrekkelig lufttette for at vindsperra skal beskytte varmeisolasjonen tilstrekkelig mot inntrenging av kaldluft (anblåsing). Byggforsk anbefaler at samlet luftgjennomgang for en ferdig montert vindsperre med normalt antall skjøter ikke er større enn 0,05 m'/(m'hPa). I praksis er det skjøtene som er avgjørende for vindsperresjiktets lufttetthet. Luftgjennomgangen bestemmes derfor på grunnlag av to laboratoriemålinger: en fOl·materialet og en for et prøvefelt med riktige skjøteløsninger. Den siste verdien er viktigst, og kan sammenliknes med det anbefalte kravet til lufttetthet. Imidlertid skal man være oppmerksom på at krymping og svelling på grunn av stadig vekslende fukt- og temperaturforhold, spesielt i byggeperioden, kan føre til at tettheten i både materialet og skjøtene endres med tiden. Noen utvalgte materialdata for vindsperreprodukter er vist i tabell 6.3.2. Rullprodukter Forhudllillgspapp (veggpapp) består av impregnert eellulosepapp. Tradisjonell, svart forhudningspapp

er impregnert med asfalt og kan derfor være mer damptett enn andre vindsperretyper. Det samme gjelder vindsperrer av armert kraftpapir med et tynt plastbelegg. Forhudningspapp leveres på rull i ulike bredder opp til full vegghøyde. Forhudningspapp er enkel å montere og forholdsvis rimelig. Men den gir ikke sideavstivning for huset, og den kan lett bli skadet under montering. Vindsperre av armert kraftpapir har litt bedre styrkeegenskaper. Produkter av forhudningspapp er trebaserte og utvider seg ved fuktopptak. Det kan føre til at luftespalten bak kledningen i perioder blir delvis blokkert, noe som gir økt fuktpåkjenning på kledningen. Plastfiberduk. Flere vindsperretyper består aven filtduk av polyetylen- eller polypropylenfibre. Noen er i tillegg laminert til en dampåpen polyetylenfolie eller et sjikt av polypropylen. Dukene er tynne og lette, og leveres på ruller i forskjellige størrelser - fra 1,3 til 3,0 m og med 50 eller 100 m lengde. De brede variantene kan monteres med et minimum av skjøter, noe som bidrar til god vindtetting. Stor bredde muliggjør også en mer rasjonell montering, spesielt ved prefabrikasjon. Dampåpenheten til vindsperrer av plastfiberduk varierer fra type til type. Noen er svært dampåpne og egner seg særlig godt der det er ekstra viktig med god uttørkingsevne. Plastfiberduker gir ikke sideavstivning, i likhet med de andre rullproduktene. Selv om dukene har svært liten fuktutvidelse, bør de monteres stramt for å redusere faren for buling og blokkering av luftespaIten. Vindsperrer på rull regnes å ha en varmernotstand på 0,03 m'K1W. Trefibe'1}later Asfaltimpregnerte og -belagte porØse trefiberplater er mye brukt som vindsperre. Standard tykkelse er 12,5 mm og formatet er 1,20 m x 2,44 eller 2,74 m. Trefiberplater regnes å gi småhus tilfredsstillendc sideavstivning, forutsatt at platene er riktig montert. Platenes vaImemotstand er 0,24 m'K!W. Det gir vanli. ge isolerte trekonstruksjonerea. 0,01 W/(m'K) laver' varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) enn andr vindsperretyper. Platene er lette å bearbeide, men har relativt store fuktbevegelser. For å redusere krumming etter montering blir platene tilført fuktighet til et niv på 7-1 O % på fabrikken. Trefiberplater er behandlcl I Byggdetaljer 571.048. Kanollgplater Kartongplater til vindsperre er bygd opp av nc, • lag papir laminert med vannfast lim og lateksbeillIll papir på begge sider. De er 2 mm tykke og levcr 'N med standard bredde på 1,3 IlT og standard lengdc il 2,74 m. Platene er lette å bearbeide og håndtere, !TI 'Il har forholdsvis stor fuktbevegelse som gjør al dl'

Kapittel 6

Tabell 6.3.2 Materialdata for noen typer vindsperrer og kombinerte undertak og vindsperrer Tykkelse

Vekt

Type

Vanndampmotstand målt mellom to luftfuktnivåer,

Luft9Jennomgang

Bøye-

m'/(m' hPa)

fasthet

Nl50

Strekkstyrke mm bredde

N/mm 1

På tvers

På langs

50og94%Rf 10'

mm

kg/m'

mls PaJkg

Ekv. luftlagstykkelse Sd (m)

Ferdig montert Matenaler uten skjøter

med normal andel skjøter

--

Vindsperrer

Anbefalte grenseverdier Forhudningspapp Asfaltimpregnert cellulosepapp

0,5

Voksimpregnert kraftpapir

2,5

0,5

0,050

0,5

2,5-3,3

0,5-0,6

0,003--0,008

0,008--0,014

100-400

200-600

0,5

0,4

0,2

0,04

0,004--0,005

0,009--0,012

700

ca. 1 000

armert kraftpapir

0,3

0,2

6

1,2

0,003

0,007--0,014

ca. 280

ca. 240

Trefiberplater Asfaltbelagt, porøs trefiberplate Hard trefiberplate Kartongplater Kartongplate med

12,5 3,2

3,4 2,9

0,4--0,8 1,4

0,07--0,16 0,3

0,004--0,010 < 0,001

0,015--0,040 0,010- 0,050

450-950

450-950

lateksbelegg

2,0

1,3

1,6

0,3

< 0,001

0,010-0,030

6,0-9,5

5,5-7,8

0,3-0,6

0,05-0,12

< 0,001

0,007-0,030

0,15

0,07

1,4-9

0,3-1,7

0,003--0,017

0,15

0,06

0,002--0,020

Polyetylenbelagt,

Gipsplater Gipsplate (GU, GU-X

1,5-3,0

ca. 1 500 2100-3000

eller

Vindtett)

700-1 600

ca. 1 600

0,008--0,025

ca. 60

ca. 120

0,021--0,025

ca. 130

ca. 300

> 2 400

> 2 400

3,6-13

Pfastfiberduk Plastfiberduk av

polypropylen Plastfiberduk av

polyetylen

0,04--0,09 0,008--0,017

Kombinert undertak og vindsperre

Trefiberplater Asfaltimpregnert. porøs trefiber· plate. 18 mm Ilard trefiberplate Kartongplater Kartong med

voksbelegg

18,0 3,2

4,8 2,9

1,9 1,4

0,4 0,3

< 0,001

0,012

0,031 0,010-0,050

1,8-2,2 > 35

2,0

1,4

0,9

0,2

< 0,001

0,016

180O

2100

0,004-0,012

0,005--0,020

160-440

250-460

< 0,001

0,002

350

350

PIDS/liberduk

Plostliberduk av polyetylen og polypropylen

0,15

0,07--0,08 0,013--0,016

f11llslfiberduk av polyuretan og

I'ulypropylen

0,3

0,9

0,2

lummer seg ved fuktopptak etter montering. Platene 1111 bru kes som midlertidig, men ikke som perma111111. vindavstivning av bindingsverkskonstruksjo11111 I småhus. Kartongplater har en varmemotstand Il m'KJw.

om

, ""Ii/Iller I

Il' plllicr brukt som vindsperre er spesielt tilpas-

set utendørs bruk og benevnes «GU», «GU-X" eller «Vindtett". Gipskjernen i disse produktene er impregnert for å hindre for stort fuktopptak i byggeperioden. Også kartongen på GU-X-plata er impregnert. Gipsplatene fins i to tykkelser: 6,5 og 9,5 mm. Standard bredde er 1,2 m, og lengdene er 2,5, 2,7 og 3,0 m. Gipsplater har gode egenskaper med hensyn til dampåpenhet og lufttetthet. Samtidig

Norges byggforskningsinstItutt

Trehus

er de dimensjonsstabile med hensyn til fukt, og stive nok til å fungere som sideavstivning. Platene veier 5,0-7,2 kg/m'. Som for andre gipsplater, er det viktig at plater for utvendig bruk transporteres, lagres og monteres slik at man unngår skader og oppnår riktig funksjon. Gipsplaterer ubrennbare, og plater med tykkelse:20 9,5 mm er klassifisert som K I Ol A2-s I,dO. De er derfor i utstrakt bruk der det stilles brannkrav til konstruksjoner. Gipsplater har en varmemotstand på 0,04 m'KIW. Styrke- og stivhetsegenskaper til gipsplater er gitt i tabell 6.3.3. Gipsplater er behandlet i Byggdetaljer 571.047.

Radonsperrer Radonsperrer brukes i golv mot grunnen for å hindre at det kommer radongass inn i bygningen i forbindelse med luftlekkasjer eller ved diffusjon. Materialet, skjøter og tilslutninger mot gjennomføringer må være svært tette mot både luft- eller gasslekkasje og gassdiffusjon. Tetthet mot luftlekkasje måles i laboratorium på en ferdig montert membran med skjøter og gjennomføringer. Gjennomsnittlig lekkasje bør ikke overstige 0,0005 m3/(m'hPa). Diffusjonsmotstanden for radongass bør være så stor som mulig og ikke mindre enn 3,2 . JO" m'sPalkg. Krav til styrkeegenskaper varierer, avhengig av hvor membranen plasseres i konstruksjonen, se kap. 7.

8aderomsmembraner Det produseres banevarer av plast, gummi eller asfalt som er spesielt beregnet som golvmembraner i våtrom. De vanligste materialene er: • plast eller gummi uten armering • plast eller gummi med armering av glassfiber (som regel glassfiIt) • plast eller gummi med armering av syntetfiber (som regel polyestervev) • asfalt/polymerasfalt med armering av impregnert glassfilt eller polyesterfilt, eventuelt en kombinasjon av de to filttypene Påstrykningsmembraner til både golv og vegg framstilles av plast, gummi eller bitumen, med tilsetning av fargestoffer, stabilisatorer, fyllstoffeI' og myknere. Det er spesielt viktig at slike membraner påføres med minstetykkelse som angitt i godkjenningsdokumentet. I godkjenningsdokumentet er det oppgitt hvilke tilleggskomponenter som inngår i membransystemet,

Innvendige kledningsplater Trepaneler, trefiberplater og sponplater er omtalt i kap. 6.2.

Gipsplater l trehusbygging har gipsplater oftest de samme bruksområdene som trebaserte plater, og materialegenskapene som er beskrevet her kan derfor sammenliknes med egenskapene for de trebaserte platene, se kap. 6.2. Krav til gipsplater er gitt i NS-EN 520. Gipsplater består aven gipskjerne med et overflatesjikt av kartong på hver side, se fig. 6.3.4. Rågipsen går gjennom en knuse- og maleprosess til et fint pulver før den varmes opp i en kalsineringsprosess. Det kalsinerte gipspulveret blandes med vann og ulike tilsetninger for å regulere herdeprosessen og platenes egenskaper. Den ferdigblandede massen legges deretter ut mellom to kartonglag på et langt form bånd , i en kontinuerlig prosess med herding, kapping i råformater, tørking og finkapping. NS-EN 520 definerer forskjellige platetyper på grunnlag av egenskaper og bruksområder. De vanligste gipsplatetypene som brukes i trehusbygging er beskrevet nedenfor og angitt med bokstavbetegnelser (i parentes) i henhold til NS-EN 520. Standardplater (type AJ er 12,5 mm tykke gipsplater beregnet til innvendig kledning på vegger og i himlinger. Platene betegnes som regel «Standard» eller «Normal», og har forsenkede kanter på langsidene for å gi plass til sparkelmasse og skjøteremse over plateskjøtene. Platebredden er 1,2 eller 0,9 m, mens standardlengder varierer fra 2,2 til 3,6 m.

Forsenket kant (for sparkJing)

som forsterkningsremser, mansjetter og primer, og

hvilke materialer som kan brukes sammen med påstrykn ingsmembranen. Våtromsmembraner bør ha en vanndampmotstand på minst 50 . 10' m'sPalkg, som tilsvarer en ekvivalent luftlagstykkelse, sd,:20 10 m.

Faset kant

fig. 6.3.4 Vanlige profiler for gipsplater

Rett kant

Kapittel 6

Hellde plarer (type IR) har glassfiberarmert gipskjerne og høyere densitet enn standardplater. Også kartongen er kraftigere, og platene er beregnet til bruk der man ønsker større motstand mot støt og andre mekaniske påkjenninger enn det standardplatene har. Platetykkelsen er 12,5 mm. Platene leveres i 1,2 eller 0,9 m bredde og lengder fra 2,4 til 3,0 m. Villdsperreplater (type EH) leveres som 6,5 og 9,5 mm tykke plater med impregnert gipskjerne. GUX har også impregnert kartong for å øke motstandsevnen mot fuktpåvirkning. Disse platene er nærmere omtalt i avsnittet om vindsperrer på side 143. TYllne vegg- og himlingsplater (type A) festes på underlag av trepanel, mur o.l., særlig i forbindelse med oppussing og rehabilitering. Det leveres plater som er 6,5 mm tykke, 0,9 m brede og 2,4-3,0 m lange. Platene har forsenkede kanter på samme måte som standardplater. Kledningsplater med synlige/uger (type A) brukes spesielt til himling. men også til vegger. og produseres i 12,5 mm tykkelse, 0.6 m bredde og med ulike lengder. Platene betegnes «plank». og har fasede kanter som ikke skal sparkles. Golvplater (type IR). Som underlag for golvbelegg leveres spesielle 12,5 mm golvplater i format 0.6 m x 2,4 mmed rette kanter. Platene har armert gipskjerne med enda høyere densitet og trykkfasthet enn de harde platene til veggkJedning. Impregnert hanl gipsplate (type HIR) er spesielt utviklet for bruk i rom med høy fuktighet. for eksempel våtrom og institusjonskjøkkener. Platene er 12,5 Olm tykke og måler 0,9 m x 2,5-3,0 m Gipsplater er lette å bearbeide og deles ved å skjære med kniv og brekke langs snittet. Kartongen gir et godt underlag for maling eller tapetsering. Dessuten leveres gipsplater med ferdig overflatebehandling av vinyl, tekstil eller mønstertrykt papir og perforerte plater for akustisk demping. Gipsplatenes bøye- og strekkstyrke avhenger i høy rad av kartongens kvalitet. Gipskjernens egenskaper Il 'stemmer trykkfastheten. Hvis platene blir fuktige. Illister de mye av sin styrke og blir lettere ødelagt. !'Iuter med høyt fuktinnhold gjenvinner mye av sin lIpprinnelige styrke ved uttørking. Styrke og stivhets, 'nskaper til gipsplater er gitt i tabell 6.3.3. GipsplaI 'r har relativt små fuktbevegelser og egner seg godt IlIlnuvendig kledning, se fig. 6.3.5. Platene kan også Illukes som underlag for keramiske fliser på vegger i V I,'om. Se kap. J2.1. Ulempen med gipsplater er at de er mindre robusli' llvcrl'or støt o.l. Derfor tar de lettere skade enn III huscl"le kledninger. Jmidlertid er det lett å repa11'1(' mindre skader. Gipsplater som utsettes for hØY Illkl hel kan lett få muggvekst. Lette gjenstander 11111 I' 'Sies direkte i gipsplater med stifter eller ulike pl ~ltllplugger og kroker, se fig. 6.3.6 og Byggdetal-

l-40

50

60

---

70

80

v 90

100

Relativ luftluklighel (%)

Fig. 6.3.5

lengdeendring av gipsplater p~ grunn av fukt

... : .

X-krok

Metall·ekspander

Plast-ekspander

Fig. 6.3.6 Eksempler ~ festemidler for opphenging på gipsplatekledning

jer 573.142. Tyngre gjenstander som sanitærutstyr og hyller må alltid festes i bærekonstruksjonen eller i spikerslag bak platene. Det samme gjelder alle typer panelovner og større lysarmaturer, fordi langvarig oppvarming over ea. 50°C fører til at krystall vann forsvinner fra gipskjernen (dehydrering), og platene mister fasthet. Gips angriper ubeskyttet stål. og alle festemidler må derfor være korrosjonsbeskyttet. Gipsplater dokumentert etter NS-EN 520 er gitt følgende brannmotstandsklasser i henhold til NS-EN 13501-1: • K IO/A2-sl.dO for plater med tykkelse ~ 9.5 mm, kjernedensitet ~ 600 kg/ml og kartongmasse ~ 220 g/m' på hver plateside • K IO/B-sI.dO for plater med tykkelse ~ 12.5 mm, kjernedensitet ~ 800 kg/ml og kartongmasse mellom 221 og 300 g/m' på hver plateside

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Tabell 6.3.3 Typiske styrke- og stivhetsegenskaper ved gipsplater Egenskap

Enhet

Platetype 12,5mm standardplate

Typebetegnelse NS-EN 520

12,5 mm hard plate

15mm brannplate

9,5 mm

6,5 mm

vindsperre

vindsperre

A

IR

F

EH

EH

kglm'

9

12

12,5

7,5

Bøyestyrke pa langs

MPa

9.0-14

Mpa

3,4-6,3

9.9-12 3,2-6,0

7,8-8.0

pa tvers

6.0-6.2 2.4-2,5

5.5 4,6-6,2

3,3-3,4

1,3-3,4

Elastisitetsmodul på langs

GPa

2,5-2,9

4,5-4,8

2,5-3,8

3,0

1,5-2,5

Elastisitetsmodul pA tvers

GPa

2,0-2,3

3,5-4,1

2,4-3,2

2,4

0,8-2,0

Vekt Bøyestyrke

Baderomspaneler Dette er plater spesielt beregnet for store fuktpåkjenninger. Platekjernene er av vannfast kryssfiner. Vanlig bredde er 0,61'11 og vanlig høyde er 2,4 m. Dekorsiden og baksiden er belagt med høytrykkslaminat. Platene leveres med belegg i en rekke mønstre og farger. Totaltykkelsen på baderomspanei bør være minst 10 mm og platene leveres som regel med not og fjær i sidekantene. Baderomspanei monteres direkte på bindingsverk med spikerslag eller på eksisterende veggkledning i henhold til leverandørens anvisninger. På yttervegg monteres dampsperre på vanlig måte. Platenes overflate tåler direkte vannpåvirkning i dusjnisjer o.l., men platekantene er et svakt punkt. Kantene må derfor forsegles godt, samtidig som det må sørges for god avrenning. Våtromsplater Det produseres spesielle våtromsplater med kjerne av 10-50 mm ekspandert eller ekstrudert polystyren (EPS eller XPS) med armering på begge sider og sementbaserte plater. Platene, som er beregnet til underlag for keramiske fliser på vegg, er vanntette, men det er forutsatt at man bruker de tilleggskomponentene som inngår i de ulike systemene og som er gitt i godkjenningsdokumentet for ulike bruksbetingelser. Andre kledningsmaterialer Som alternativ til gipsplater leveres det tregips-, kalsiumsilikat- eller fibersementplater. Platene har som regel større fuktbevegelser enn gipsplater, men er mer robuste og har gode branntekniske egenskaper. Kledninger med slike plater er aktuelle i spesielle rom, for eksempel verksteder og idrettslokaler. Keramiske fliser er mye brukt i våtrom. Av de ulike flistypene på markedet har tørrpressede fliser bedre målnøyaktighetenn våtpressede. Sintrede fliser (brent ved hØY temperatur) er de sterkeste. Tørrpressede, porØse fliser (fajanse) brennes ved lavere temperatur, men lages med en glasur som påføres ved egen brenning. Slike fliser har mindre fasthet, men er tilfredsstillende som vanlig veggkledning.

Utvendige kledningsmaterialer

Trekledning, som er den helt dominerende typen utvendig fasademateriale til trehus i Norge, er nærmere omtalt i kap. 6.2 og 9.3. Trebaserte platematerialer brukes sjelden til utvendig kledning i Norge. I USA og Canada, derimot, anvendes kryssfinerplater og ferdigbehandlede, impregnerte trefiberplater i stor utstrekning. Slike kledninger har kortere levetid og er vanskeligere å vedlikeholde enn en bordkledning. Teglstein Teglstein er aktuell som fOl'blending på trevegger. Riktig utført forblending med tegl gir en robust værhud som krever lite vedlikehold. Arkitektonisk lar tegl seg godt kombinere med trekledning. Steinen lages av leire som brennes ved l 000-1 100°C. Ved å tilsetle oksider kan det frambringes ulike farger på teglsteinen. Normalformatet er 228 mm x 108 mm x 62 mm. Den vanlige teglsteinen er hulltegl med ca. 20 hull. Teglstein skal tilfredsstille kravene i NS-EN 771-1. Ulføreise av teglsteinsforblending er vist i kap. 9.3. Metallplater Utvendig kledning lages av både brenn lakkert alumi nium og korrosjonsbeskyttet stål. Godstykkelsen I 0,5-0,7 mm for aluminium og 0,4-0,6 mm for stål, Platene utføres som regel med ulik profilering for å f tilstrekkelig stivhet. Men det kan også leveres plHlW plater, for eksempel med ribbeforsterkning på bak.1 den, og plater med preget mønster. Normal deknin!lN bredde er 0,6-1,0 1'11 og største lengde er ca. 4 m. Et hovedproblem med metallplater er at de I 'Il skades av slag og støt og vanskelig lar seg reparcl,' Kledning i første etasje er særlig utsatt. Aluminilllli plater er svakere enn stålplater, men stålplatene r I I gjengjeld mer utsatt for korrosjon. Særlig kanten klill bli angrepet når lufta inneholder mye salt (sjøluft) 'I ler forurensninger. Fargen kan blekne med tiden. V'II innfesting må man ta hensyn til at platene har I' 1111 \1 store temperaturbevegelser.

Kapittel 6

Plastplater Det leveres plater av glassfiberarmert polyester for utvendig kledning. De vanligste platene er dekket med et lag knust naturstein av varierende kornstørrelse som beskytter og gir en dekorativ virkning. Platene er aldringsbestandige og har god motstand mot mekaniske påkjenninger. Imidlertid er varmeutvidelsen stor, og platene må derfor monteres med åpne fuger for å unngå krumning.

Materialer til undertak Undertaket er det materialsjiktet som ligger under og nærmest taktekningen. Undertaket har forskjellige funksjoner, avhengig av takoppbygningen og taktekningen, se kap. 10.3. Taktro (bærende undertak) er nødvendig under asfalttakbelegg, asfalttakshingei, folietekning eller båndtekning, det vil si tekninger som ikke kan bære snølast eller gangtrafikk og som må monteres direkte på undertaket. I dag brukes det for øvrig forenklede undertak, det vil si trefiberplater, kartongplater eller rullprodukter som legges direkte på sperrene/takstolene. Disse undertakene er rimeligere og raskere å legge enn tradisjonelle taktroer og lettesjikt. Undertak av plateprodukter kan avstive taket i takplanet, forutsatt at de er riktig montert. For å hindre at konstruksjonene under blir oppfuktet skal undertaksproduktet være vanntett og legges slik at også skjøtene leder vekk nedbør som kommer inn gjennom taktekningen. Jo mer utett taktekningen er, desto vikIigere er det med et godt og tett undertak. På steder med mye vind og snødrev bør man bare benytte und 'rtak med luft- og vanntette skjøter. Undertaket skal også kunne fange opp kondensvann på taktekningens underside. Det må alltid være en ventilert luftspalte linder damptette undertak slik at fukt kan slippe ut liV taket. [ en kort periode i byggeperioden tjener und 'I·taket ofte som midlertidig tekning og beskytter I hygget mot nedbør. Montering av undertak er beskrevet i kap. 10.3. lll~tm

(bærende lIndertak) Inktro kan være av pløyde bord (rupanel/underpanel) III.'r bygningsplater av kryssfiner, OSB eller fuktbe1I11l1iige sponplater med et vanntett sjikt (undertaksIII h' g) på oversiden. Som vanntett sjikt er det vanlig Itl uk, asfaltunderlagsbelegg med stamme av glassfilt 111'1 polyesterfi It. M 'd taktro får man et mer solid undertak enn unlli link liV folie, kartongplater og trefiberplater, og det I 11 ' 1Ik lere å tette rundt skortsteiner og andre gjennomhIt II~ I' i takflaten. Taktroen danner dessuten en god .1111 'ldNplaltfonn i byggeperioden, og særlig takbord 1t'1I lill 'vne til å absorbere fuktighet og hindre drypp h,1 ~\llId 'ns på undersiden av undertaket.

Undertak av trejibelplatel; kartongplater og I'LIllpmdllkter Erfaring viser at risikoen for lekkasjer på grunn av dårlige gjennomføringsdetaljer er større for undertak av lrefiberplater, kartongplater og rullprodukter enn for taktro med tettesjikl. Trefiberplater, kartongplaler og rull produkter kan normalt brukes på tak med minimum 18° helning. Tetling rundl gjennomføringer i takflaten krever spesielle løsninger for å unngå lekkasjer. Produktene er ikke egnet for gangtrafikk. Derfor bør man montere sløyfer og lekter samtidig med undertakel. Mange underlak er likevel så sikre at man unngår gjennollltnlmpillg ved uhell, forutsatt at de er festet riktig. TrejibeIJ}later. Harde trefiberplater til undertak kalles ofte sutaksplater. Platene er normalt 3-4 mm tykke og er impregnert med asfalt eller voks på oversiden. Standard bredder varierer mellom ea. 1,25 og 1,6 m, og standard lengder varierer mellom ca. 1,6 og 2,5 m. Ved fuktpåkjenning vil platene krumme seg. Det må man ta hensyn til ved legging. Platene gir god nok avstivning av takstoler i takplanet, forutsatt korrekt innfesting. Trefiberplatene har evne til å oppta en viss mengde kondensvann uten at det oppstår drypp. Platene er dampåpne, men kan som regel ikke brukes som kombinert undertak og vindsperre på grunn av de utette omleggsskjøtene. Kartangplater består aven rekke sammenlimte papirlag og har et lag svart polyetylen på oversiden. Platene er normalt ea. 2 mm tykke. Standard lengde er vanligvis ea. 2,5 m og standard bredde er 1,3 m. Kartongplater veier ikke mye, og de kan skjæres med kniv. Platene krummer seg ved fuktpåkjenning. De er mindre robuste enn trefiberplater, blir oftere skadet i løpet av byggeperioden og gir ikke tilstrekkelig permanent stivhet i takplanet. Kartongplater kan oppta en del kondens uten å forårsake drypp. Platene er som regel ikke dampåpne. Rullpmdllkter. En rekke typer undertaksprodukter leveres på rull. Det fins tynne polyetylen folier med armering eller tykkere, homogene folier (ea. I mm). Videre produseres det undertaksfolier av polyester eller polypropylen med eller uten asfaltbelegg. Standard bredde er normalt 1,2-1,3 m. Rullprodukter kan brukes på tak ned til 15° hvis omleggsskjøtene tettes godl. Rullproduktene absorberer lite fukt, og det danner seg derfor lett kondens på undersiden. For å redusere kondensproblemene blir noen typer rullprodukter produsett med et belegg på undersiden som har en viss evne til å absorbere og lede bort vann. RulIprndukler kJ'ever separat avstiving av takflatene. Det kan oppstå sjenerende blafrelyder i noen typer tynne rullprodukter når det blåser. Denne typen rullprodukter er som regel ikke dampåpne.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Kombinert undertok og vindsperre I tillegg til å være vanntette er kombinerte undertak og vindsperrer dampåpne og lufttette, slik at de kan fungere både som undertak og vindsperre i ett og samme sjikt. På byggeplassen kreves det stor nøyaktighet i detaljutførelsen for å sikre vann- og lufttetthet, se kap. 10.3. Kombinert undertak og vindsperre kan brukes på tak med minst 15°_18° helning. Telting rundt gjennomføringer i takflaten krever spesielle løsninger for å unngå lekkasjer. Eventuell kondens som danner seg på undersiden evakueres fordi slike undel1ak er dampåpne. Orienterende verdier for vanndampmotstand

a

og luftgjennomgang for kombinerte undertaks- og

vindsperreprodukter er gitt i tabell 6.3.2. Produktene er ikke egnet for gangtrafikk. Derfor bør man montere sløyfer og lekter samtidig som man monterer undertaket. Kombinert undertak og vindsperre kan man bruke under de fleste opplektede tekninger, men det anbefales ikke på steder der det er stor fare for at fokksnø pakker seg under taktekningen. Trefibelplater. Til kombinert undertak og vindsperre leveres det 3 mm harde og 18 mm porøse trefiberplater med spesielle løsninger som gjør at alle skjøtene er vann- og lufttette. Kartollgplater til bruk som kombinert undertak og vindspelTe består av flere lag sammenlimt papir og har et lag voks på oversiden. Standard bredde er 1,3 m. Platene fins i tilpassede lengder som rekker fra mØne til raft uten tverrskjøter. De leveres sammenfoldet. RlIllprodllkter til bruk som kombinert undertak og vindsperre er bygd opp med ulike laminerte kombinasjoner av folier og filt hvor det kan inngå polyetylen, polypropylen, polyuretan, polyester og polyolefin. En del egenskaper til kombinerte undertak og vindsperrer er de samme som for vanlige undertak, jf. avsnittene om undertak av trefiberplater, kartongplater og rullprodukter. Kombinerte undertak og vindsperrer kan monteres på taktro som er tilstrekkelig dampåpen.

b

c

Materialer til taktekning

Det skilles mellom overlappende og heldekkende taktekninger. Overlappende tekning består for eksempel av takstein som legges med overlapp til steinen nedenfor. Shingel, skifer, korrugerte metallplater og bord er eksempler på overlappstekninger. Slik tekning brukes bare på kalde tak med godt fall, og er mest utbredt i trehusbygging. Heldekkende tekning, hvor platene eller banene er sammenføyd til et kontinuerlig sjikt, brukes først og fremst på flate tak. Figur 6.3.7 viser eksempler på overlappstekninger som er vanlige i småhus.

d Fig. 6.3.7

Hus med ulike taktekninger a. Trapesprofilerte metallplater b. Asfalttakshingel c. Takstein d. Skifer

Kapittel 6

Taksteill l dag produseres del bare takstein av betong i orge, men det leveres også importert takslein av tegl. Takstein kan fås i flere hovedformer, profiler og farger, se fig. 6.3.8. Utforming av falsene, profilel ved om leggene og formnøyaktighelen har stor belydning for hvor tett taktekningen blir i praksis. Tak med takstein kan ha et fall på ned til 15°, men helningen må tilpasses undertaket, tett helen lil lekningen og værforholdene på stedet. Se kap. 10.4 og Byggdetaljer 544.10 I. Antall stein per m' varierer fra ea. 8 til 16, og vekten er ea. 30-50 kg/m'. I tillegg til standardpanner, mønepanner, gavlstein

00 00 Dobbellkrum slein med avskårne hjorner

EnkeltkrUfll dobbellialsel stein

Flat dobbeltfalset

Enkellkrum vingeslein

stein

og gavlpanner, leverer de største produsentene en

rekke supplerende byggevarer som skorsteinsbeslag, ventilasjonshatter, festemidler, takstiger og snøfangere som er tilpasset formen på taksteinen. På vanlig lakstein vil det etter hveJ1 gro lav, mose o.l., slik at takflatens utseende endrer seg og steinen får en naturlig patina. Glasert takstein, derimot, beholder sitt blanke utseende. Det er forholdsvis tidkrevende å legge takstein, men man får en tekning med lang levetid. Betollgtaksteill har vanligvis lengder på 380420 mm, mens bredden kan være ea. 230-330 mm, avhengig av fabrikat. Betongtaksteinlages av betong med et fint tilslag. Den produseres i Norge som enkeltkrum, dobbeltkrum og dobbel roman, se fig. 6.3.8. Del er viktig at taksteinen er frostbestandig. NS-EN 490 angir produktkrav til betongtakstein, deriblant krav til frostbestandighet, vannoppsuging, styrke og målnøyaktighet. Betongtakstein farges ved hjelp av ulike metalloksider, og de fleste typene har gjennomfarget betong. Takslei nen kan også være utført med spesielt farget overflalegranulal. Det produseres også stein med ru overflate som bidrar til å redusere snøras fra taket. Fordi overflaten slites, vil alle typer betongtllkslein bli noe gråere i lonen med tiden. Tegltaksteill er lettere enn betongtakstein og har normalt noe mindre format. I Norge leveres teglIllkslein som enkeltkrum, dobbeltkrum og flat stein, Ined og uten fals. Dobbeltfalset stein har vannriller I om leggene. Figur 6.3.9 viser typiske tegltakstein. 'I"glpanner brennes av leire og kan leveres med glas'Il overflate. Del bør gis skriftlig garanti for frost-

Fig. 6.3.9 Vanlige tegltakstein

bestandighet. NS-EN 1304 angir krav til blant annet frostbestandighel, målnøyaktighet og styrke. Tegltakstein produseres med mindre strenge toleranser når det gjelder mål og retthet, noe man må la hensyn til ved legging. Skifer Taktekking med skiferstein er en gammel, tradisjonell tekkemelOde. Steinen bør være glimmerskifer eller kvartsittskifer. Skifersleinene bør være harde, men seige, og bør gi en metallisk klang når man slår på dem. De må være lite vannsugende og tåle store temperatursvingninger. Steinene bør ha tilnærmet slett kløv i synlige flater og klipte kanter. Vanlig utforming av takskifer er vist i fig. 6.3.10. Steinene leveres med hull eller hakk for spikring til taklektene.

•

a

I hllllllll1krum

'''I 1118 UllhlllNongtakstein

•

b

Fig. 6.3.10

Enkeltkrum

Dobbel roman

Vanlige takskiferformer (normalstein) a. Rektangelstein b. lappsteinltungeskifer c. Rutesteinlfirkantstein

•

c

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Skifer er først og fremst et alternativ til betong- eller tegltakstein. Tekningen er relativt kostbar, men utmerker seg ved svært god varighet både når det gjelder styrke og utseende. Undeltakets tetthet og takfallet må vurderes ut fra værforholdene på stedet. Byggforsk anbefaler minst 22° fall for å unngå vanninntrenging på steder med moderat klimapåkjenning, og opp til 34° på steder med stor klimapåkjenning. Legging av skifer er behandlet i Byggdetaljer

544.102. Fig.6.3.11

Metallplater Profilerte metallplater til taktekning produseres av stål eller aluminium i en rekke ulike profiler, formater og farger. Platene kan deles i to hovedtyper etter utseendet: Den ene typen har langsgående bølger eller en trapesformet korrugering, mens den andre er plater som er presset slik at de får samme form som takstein. Minste anbefalte takvinkel er 10°, se for øvrig produsentens leggeanvisning. Tekning med profilerte metallplater er behandlet i Byggdetaljer 544.103. Stålplater har en varmforsinket stålkjerne på 0,4-0,6 mm. Kjernen er brennlakkert, plastbelagt eller dekt med knust stein, lagt i et akrylbelegg. Se fig. 6.3.11 og 6.3.12. Vekten er ca. 4-7 kg/m'. Levetiden for stålplater varierer, og avhenger blant annet av luftforurensninger og saltpåvirkning, samt kvaliteten på de korrosjonsbeskyttende sjiktene. Eventuelle skader i overflaten kan lett føre til rustangrep. Vanligvis kappes platene på fabrikken etter at beskyttelsessjiktene er påfølt. Endekantene får derfor dårligere korrosjonsbeskyttelse, og platene utsettes for kantkorrosjon. Spesielt i kyststrøk kan delte være med på å begrense platenes levetid. Aluminiumsplater har en godstykkelse på 0,50,9 mm og leveres brennlakkert. Vekten er ca. 2-4 kg/ml. Aluminiumsplater er dyrere enn stålplater og har mindre styrke. lmidleltid er de mer korrosjonsbestandige. Metallplater er betydelig lettere og derfor raskere å legge enn vanlig takstein. En ulempe ved metallplatene er at det er vanskelig å reparere skader, for eksempel bulker fra støt eller tråkk på taket. I sterkt regnvær vil trommelyden på taket som regel være mer merkbar enn med andre tekningstyper. Ved montering av metallplater må man ta hensyn til de store temperaturbevegelsene i platene, ellers kan bevegelsene lett føre til lekkasjer i festepunktene, at platene ødelegges og at det blir kneppelyder ved soloppvarming. Som for takstein bør det brukes mønebeslag, gjennomføringsbeslag og liknende, som er spesielt tilpasset de enkelte takprofilene. Tekking med profilerte metallplater er beskrevet i Byggdetaljer 544.103. Båndtekning al/metallplater Båndtekkingenutføres med plater av stål, aluminium,

Tekning av stAlpJater formet som takstein

Akrylbelegg Akrylbelegg

Epoksygrunner

Fig. 6.3.12

Oppbygning av taksteinsformet stAIplate

kobber eller sink. For å få et godt resultat må takfallet være minst 10° for dobbeltfalset båndtekning. Det kreves et undertak av taktro med underlagsbelegg. Båndtekking må utføres av faglært personell. Vanlig platetykkelse er 0,6-0,7 mm, avhengig av platetypen, og vanlig platebredde er 600-670 mm. Plater av aluminium, kobber eller sink trenger ikke spesiell kor· rosjonsbeskyltelse, men vær spesielt oppmerksom p faren for galvanisk korrosjon og skadelig påviJkning fra alkalier eller organiske syrer. Båndtekking mcd metallplater er behandlet i Byggdetaljer 544.221

Asjaillakbelegg Basismaterialet i slike tak belegg er som regel pu Iymerasfalt, som er en fellesbetegnelse på bitum '11 med tilsetning av polymer med enten elastiske cll " plastiske egenskaper. Den bærende og armerende del inne i afaltbelcgg '1 er gjerne en stamme av polyesterfilt eller glassfill. Hil glassfilt eller glassvev gjør tekningen dimensjonssllIhll og øker brann motstanden, mens en polyesterfilt cllt" polyestervev gir tekningen god styrke. Det levercs II~

Kapittel 6

falttakbelegg med stamme som er sammensatt av to eller flere lag polyester, glassfilt og/eller -nett. Slike stammer kombinerer de gode armeringsegenskapene. Asfalttakbelegg bygges opp ved å impregnere eller mette stammen. Deretter legges det belegg pil begge sider. Noen typer har skiferstrø på oversiden. Det gir visuelle effekter, bedre sklisikkerhet og beskyttelse mot UY-stråler. På undersiden benyttes et ikke-selvklebende sjikt av finkornet sand eller en tynn folie. Definisjoner av og kjennetegn ved asfalttakbelegg er gitt i NS-EN 13707. Asfalttakbelegg legges både som ettlags- og tolags rekninger. Den vanligste metoden for skjøting og innfesting av asfalttaktekning på flate tak er mekaniske fester montert i sveisede omleggsskjøter. Det leveres egne kvaliteter - asfallUndertaksbelegg - til bruk på taktro under overlappstekninger. Asfalttakbelegg leveres i ruller med standard bredde på 1,0 m og lengder fra 7 til 15 m, avhengig av type. Asfaltbelegg med sveisede skjøter anbefales lagt med minimum takfall på I : 40. Tekking med asfalttakbelegg er beskrevet i kap. lOA og i Byggdetaljer 544.203 og 544.206. A.\jaltlakshingel Asfalttakshingel er utstansede plater av asfalttakbelegg som legges med overlapp. Shingelplatene er ea. I m lange og ea. 0,3 m brede, og oppdelt i 3-5 tunger i forskjellige mønstre. Shingelen er påført felter med spesiell klebeasfalt for å sikre god klebing av shingeltungene, se fig. 6.3.13. Produsentene har forskjellig utforming av shingelen. Shingelen har vanligvis en stamme av glassfilt som er impregnert og belagt med asfalt på begge sider. Glassfiltstammen p virkes ikke av fuktighet og gir shingelen dimensjonsstabilitet. Blant de produktene som er mest benyttet i Norge, er undersiden bestrødd med finkornet sil Ild og delvis belagt med folie for å hindre uønsket silmmenklebillg. Oversiden er påført skiferstrø som il' belegget ønsket farge og struktur. Shingelleveres vllilligvis i grå, sorte, røde, brune eller grønne fargenY"llser. Skiferstrøet beskytter dessuten asfalten mot n 'dbrytning fra UY-stråling. Krav til asfalttakshingel 1'1 gitt i NS-EN 544. Shillgel som tekkesystem består også aven komhin 'rt lakfot- og møneplate og en del annet tilbehør. No 'Il møllstre har egen takfotplate. Shillgel gir mer variasjon i takflaten enn vanlig Il I'nlttakbelegg og er lett å legge, men det er viktig å lill 'leverandørens monteringsveiledning. På grunn liV olllieggelle, gir ikke shingeltekning like god sikI I'h I mot vannlekkasjer som heltekning med asfaltIllkh legg, og den bør ikke brukes ved lavere takfall 1111 ',l. 18° når shingelen legges rett på taktroen. Yed III~ 11111 mellom 15° og 18° og på steder med store lillIIP kjellninger anbefales det å først legge et un-

Fig. 6.3.13 Legging av shingel med shingelplate. Eksemplet viser shingeltunger og klebeIlaler.

derIagsbelegg. Tekking med shingel er behandlet i Byggdetaljer 544.105. Takfolier Det fins flere typer takfolie. Foliene kan være forskjellig bygd opp og ha forskjellige tilsetninger, alt etter bruksområdet. Det produseres folier av polyvinylklorid (PYC), fleksible polyolefiner (FP), kloret polyetylen (CPE), eten eopolymer bitumen (ECB), butyl (lIR) og eten propen dien monomer (EPDM). Foliene kan være homogene, i flere sjikt, armert og ha fibermateriale på undersiden. Takfolie leveres på ruller med bredde fra I til2m, lengde fra 15 til 20 m og vanligvis i tykkelse fra 1,1 til 2,0 mm. På forespørsel kan folien som regel leveres etter spesielle mål. Skjøting av folie kan utføres på flere måter, ved sveising og vulkanisering. De fleste produsentene anbefaler som regel en bestemt metode i sine leggeanvisninger. Yarmluftssveising er i dag dominerende for folier av PYC, FP og CPE, og utføres ved at folieskjøtene overlapper hverandre og begge sider varmes opp til smeltepunktet med varmluft. Deretter presses kantene sammen, og den smeltede foliemassen størkner til en homogen forbindelse. Folietekning anbefales lagt med minimum takfall på I : 40. Tekking er beskrevet i Byggdetaljer 544.202, 544.204 og 544.206. Bord Til tekning brukes det normalt min. 22 mm x 148 mm bord, se fig. 6.3.14. For bredere bord må tykkelsen økes. Bordene er ofte fingerskjøtt slik at de kan dekke lengden fra mØne til takfot uten skjøt. Bordene leveres ferdigkappet eller i fallende lengder. Yanligvis er bordene justerhøvlet slik at den ene siden er ru (sagsnitt) og den andre glatthøvlet. Enkelte produsenter leverer også uhøvlede bord. Underliggerne, helst også overliggerne, bør ha dreneringsspor som virker kapillærbrytende og drenerende. Sporene bør være ea. 4 mm x 8 mm og ligge ea. 10 mm fra kantene. Takvinkelen er avhengig av underlaket, men bør være minst 22°. Det anbefales å bruke trykkimpreg-

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

nert furu i klasse AB etter NTR-dokumem nr. I (Nordisk trebeskyltelsesråd, 1998). Videre må tekningsbordene tilfredsstille kvalitetskmvene i NS 3186. Dersom man ikke bruker trykkimpregnerte materialer, blir levetiden vesentlig kortere fordi bordene som regel har en betydelig andel yteved. Fuktinnholdet er meget hØyt etter en vanl ig trykkimpregneringsprosess. Bordene bør derfor tørkes til et fuktinnhold på maks 20 % før legging. I forbindelse med impregneringsprosessen kan bordene med fordel gjennomgå en oljebehandling. Oljen kan være tilsatt fargepigmenter. Alternativt kan bordene overflatebehandles med oljebeis på byggeplass. Tekking av tak med bord er beskrevet i Byggdetaljer 544.106.

Treshingel Treshingel er som regel kileformet, og er rundt 5 mm tykke i den tynneste enden og 25 mm i den lykke enden. Vanlig bredde er 100 til 120 mm. Vanlig lengde er 400 til 600 mm, men de kan leveres opp til 750 mm lange, se fig. 6.3.15. Det bør stilles samme materialkrav til treshingel som lil bordlekning. Alternativer lil impregnert trevirke er for eksempel kjerneved av furu eller eik. Takvinkelen er avhengig av undertakel, men bør være minsl 22°. Legging av lreshingel er beskrevel i Byggdetaljer 544.107. Torvteknillg I laftede hus bidrar tyngden av et torvtak til at huset

fig. 6.3.14 Trykkimpregnerte bord til taktekning

«setter seg» riktig. På hus av bindingsverk gjelder ikke dette, men torvlekning brukes i en viss ulstrekning der man ønsker å gi huset et tradisjonelt utseende, eller der det skal harmonere med annen eldre bebyggelse. Torv gir god lydisolering og kan bidra til å beskytte mot fly- og veitrafikkstøy. Egenlasten for torvtak er høy (3 kN/m') sarrunenliknet med andre taktekningsmaterialer. Det må man ta spesielt hensyn til ved beregning av tak- og veggkonstruksjoner. Selv om torvtekning har en viss varmeisolerende evne, må taket isoleres på vanlig måte fordi torvtekningen bør ha lufting på undersiden som andre tekninger. Torvtak tilfredsstiller ikke kravene lil brannteknisk klasse B~f (BW) [Ta], men kan likevel benyttes til småhus når avstanden til nabobygninger er slik at det er liten fare for smittebrann. Risikoen antas å være tilfredsstillende liten når avslanden mellom de enkelte bygninger er minst 8 m. Anbefalt takhelning for torvtak er 20°-35°. Det fins en rekke ulike metoder for etablering av torvtaket, se Byggdetaljer 544.803.

fig. 6.3.15 Treshingel til taktekning

Materialer til grunnmur og ringmur Murblokker Murblokker til grunnmur og ringmur lages både av betong og lettklinkerbetong. Noen egenskaper for slike blokker er gitt i tabell 6.3.4. Se også Byggdetaljer 571.20 I. Lellklinkerblokker. Lettklinker består av leire SOIl1 li Isettes ekspanderende stoffer og brennes ved hØy temperatur. Da får man lette og porØse keramisk' kuler som blandes med sement og vann og støpes III i blokker. Lettbetongen i standardblokkene har en densitet på ca. 800 kg/m'. Leitklinkerbetongen IllIIåpen porestruktur. Blokkene lages med innvendi " hull for å spare vekt. Standard blokkdimensjon fUl lettklinkerblokk til grunnmur er 250 mm x 250 111111 x 500 mm, men det leveres også andre formater, S'"111 U-blokker og såleblokker for utstøping og armerin • Det leveres også lettklinkerblokker med midtsjikl liV

Kapittel 6

polyuretanskum for veggtykkelser på 250 mm og 300 mm, Eksempler på blokker er vist i fig, 6,3,16, BelOlIghllllblokker leveres både som uisolert og isolert blokk, se fig, 6,3, 17, Den såkalte basisblokken er en uisolert blokk, Blokken har spor for fugearmering og cn tvcrrgtlcndc vertikal midtspalte som bruddanviser for dcling av blokken i to halvblokker. Isolert betonghullblokk har vanger av betong og isolasjonskjerne av ekspandert polystyren, Blokken har not og fjær. Det nns spesielle hjørneblokker og U-blokker.

a

b

c

fig. 6.3.17 Eksempler på uisolerte og isolerte blokker av betong til grunnmur

e

(I

119,6.3.16 I kscrnpler på blokker av lettklinkerbetong li tandardblokk Il Isolasjonsblokker l U-blokker for plassering av veggarmering ti Konstruksjonsblokk " S~lcblokk

1I,11Il1l6,3,4 I Ul1nSkaper for lettklinkerblokker og betonghullblokker

lettklinkerblokk

Betonghullblokk

Enhet

600-900

ca.2100

kg/m'

2-3

B

N/mm 2

I 1110dul (trykk)

3000

7000

N/mm 2

11111 IOr lurIllVIt ,,,Iso

O,OB

0,01

mml(mmK)

praksis

0,15-0,25

0,15-0,25

mmlm

hsorpsjon

15-25

6-B

Vektprosent

I "lir l\kap 11111 Itct (hUI,

netlo)

lIyff fasthet

~lIlt Il ~lll I

Elementer Etasjehøye, fabrikkframstilte elementer av betong isolert med skumplast og elementer av ekspandert polystyren (EPS) for utstøping av betong, se fig, 7,2, Il, er et alternativ til murte eller støpte veggkonstruksjoner mot terreng, Det produseres også ringmurselementer av EPS for golv på grunnen-konstruksjoner, se fig, 7,3,2, Støpt betong Betong består av sement, vann og tilslag (sand, grus, pukk). Betongen herder ved at vann og sement reagerer kjemisk. Betong til grunnmur og andre betongfundamenter bør utføres med betongkvalitet i fasthetsklasse B20 eller bedre. Man bør benytte en betong i synkklasse S4 (synkmål 160-210 mm), Som regel

•

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

benyttes fabrikk framstilt betong (ferdigbetong), for eksempel levert med pumpebil som kan pumpe betongen ut i forskalingen via slanger. Blanding av betong er omtalt i Byggdetaljer 572.211.

Golvbelegg Parkett og golvbord av tre er omtalt i kap. 6.2. Legging av tregolv er beskrevet i kap. 8.

Vinylbelegg Vinylbelegg er basert på PVC-plast (polyvinylklorid) og leveres som banebelegg i rull eller som fliser. Vinylbelegg kan deles i to grupper: Den første gruppa omfatter belegg med et ganske tynt slitesjikt av PVC på oversiden og en myk underside av vinylskum, polyesterfilt eller andre typer fibre. Slike belegg er beregnet for vanlige boligrom uten spesielt strenge krav lil slitasjemolstand eller vanntetthet. Den andre gruppa omfaUer belegg av homogen PVC, vanligvis i tykkelse på 1,5-2,0 mm. Slike belegg er tyngre og dyrere enn belegg med myk bakside, men er til gjengjeld betydelig sterkere. Homogene vinylbelegg brukes først og fremst i våtrom, hvor sveising av skjøtene med varmluft skal gjøre golvene helt vanntette. Vinyl er lett å holde ren og egner seg som belegg i alle rom i vanlige trehus. Kvaliteten på de forskjellige fabrikatene varierer mye. Egenskapene avhenger blant annet av hvilke myknere, fyllstoff, stabilisatorer o.l. som er innblandet i PVC-sjiktet. Egenskapene til vinylbelegg er omtalt i Byggdetaljer 573.210. Lino/eum Linoleum består av oksidenlinolje og harpiks (linoleumsement) med fyllstoff av tremel, kalkstein eller kork. Linoleumsmassen legges ut på et underlag av jutevev. Linoleum er svært slitesterk og har lang levetid, men krever jevnlig voksing for å beholde et pent utseende. I forhold til vanlige vinylbelegg, er linoleum stivere og stiller ikke fullt så store krav til planheten i undergolvet. Korklinoleum er en spesieillinoleumsvariant. Den framstilles på samme måte som vanlig linoleum, men det er iblandet en del kork som gjør belegget mykere enn den vanlige typen. Linoleum må ikke brukes i våtrom der det kreves vanntette belegg. Langvarig fuktpåkjenning kan skade belegget, og enkelte alkaliske vaskemidler kan påvirke linoleum. Egenskapene til linoleum er omtalt i Byggdetaljer 573.210. Lamill.Cl/golv Laminatgolv er i hovedsak bygd opp med et toppsjikt av laminat, et kjernemateriale og et sperresjikt på undersiden. Toppsjiktet består av ett eller flere lag med fint cellulosepapir forsterket med gjennomsiktig

harpiks, et dekorsjikt bestående av ett eller flere lag av samme materiale med påtrykt dekor og et basissjikt av tilnærmet vanlig papir (ett eller flere lag) som også er forsterket med harpiks. De forskjellige lagene presses sammen under hØyt trykk og høy temperatur slik at harpiksene klistres sammen til et laminat. Kjernematerialet er nesten utelukkende HDF-plater (trefiberplater presset sammen under høyt trykk). På undersiden er det et stabiliserende sperresjikt. Sperresjiktet er vanligvis et laminat, impregnert papir eller finer. Laminatgolv leveres som regel i plater på ca. 200 mm x I 200 mm og har en tykkelse på 7-11 mm. De må legges på et plant og selvbærende undergolv, og har enten låsekonstruksjon i not og fjær, for limfri legging, eller not og fjær som må limes. Et par eksempler på selvlåsende not- og fjærløsninger er vist i fig. 6.3.18. Et laminatgolv vil normalt ha større Slitestyrke enn en lakkert treoverflate, men det forekommer ganske store forskjeller i overflatestyrken. Laminatgolv har vanligvis god motstand mot inntrykk i overflaten. Derfor vil tunge mØbler, stiletthæler o.l. vanligvis ikke lage merker i overflaten. Krymping og svelling er noe mindre enn for lamellparketter og heltreparketter. Fuktbevegelsen er ca. O, I % per prosent endring av fuktinnholdet, mens temperaturbevegelser i praksis er uten betydning. Tykkelsessvellingen skal være mindre enn 20 %. Dersom man går barføtt, villaminatgolv uten golvvarme fØles kaldere å gå på enn for eksempel parkett. Vannekonduktiviteten er ca. 0,14 W/(mK). Laminatgolv har en hard overflate som lett gir trinnlyd. Trinnlyddemping bør derfor utføres på samme måte som for parkett som legges flytende på

/l a

b

Fig. 6.3.18

Eksempler på selvlåsende not· og fjærsystemer a. Vanlig selvlåsende not og fjær b. Låsesystem med aluminiumsskinne

Kapittel 6

undergolv. Laminatgolv skal aldri vokses, bones eller lakkeres. Krav tillaminatgolv er gitt i NS-EN 13329. Se også Byggdetaljer 573.207.

Korkjfiser Kork er bark fra korkeik, og kOl'kniser består av korkbiter som er varmet opp og presset sammen. Tilsetning av plastbindemiddel gir korkbelegget stor "lsthet, men det produseres også korkfliser med bare korkens naturlige bindemiddel. Den jevneste kvaliteten får man når korken presses direkte til fliser. Overflaten blir noe ujevn når korken først presses til blokker som deretter sages opp. Korkfliser fås i tre fargenyanser: lys siena, mellombrun og mørkebrun. Tykkelsen er vanligvis 5-12 mm og vanlige formater er 300 mm x 300 mm, 480 mm x 480 mm og 150 mm x 900 mm. De tykkeste kvalitetene kalles korkparkett og har som regel not og fjær. Korkbelegg er mykt å gå på og gir god trinnlydisolasjon. Men slitestyrken er ikke stor, og ubehandlet kork krever omfattende lakkering før bruk. Det leveres også korkbelegg med ferdig overflatebehandling i form av et ca. 0,5 mm tykt gjennomsiktig PVC-sjikt som er laminert til korken. Disse produktene kan ha en korktykkelse ned til 3-4 mm og har vinylbelegg også på undersiden. Kork tåler fuktighet uten å brytes ned i vesentlig grad, men har relativt store fuktbevegelser. Åpne skjøter gjør at korkfliser ikke er egnet på steder med mye vannsøl på golvet. Egenskaper for korkfliser er omtalt i Byggdetaljer 573.210.

Teppegolv Egenskapene til et teppebelegg avhenger særlig av libertypen i luven, hvor tett luven er og kvaliteten på ll11ksidebelegget. Luv av syntetiske fibre som nylon, pOlyester og polypropylen er mest slitesterke og lettest holde rene. Akryl, og særlig rayon, har dårligst sliteNtyrke. Ull er heller ikke veldig slitesterk, men ullfibre ,. spenstige, og teppet holder seg derfor pent lenge hvis påkjenningen ikke er for stor. Å fjerne flekkerfra I pper av ull kan imidlertid være vanskelig. rordelen med tepper er først og fremst at de er beIlllgclige å gå på og de krever mindre overflatenøyakI het i undergolvel. Tepper samler lett støv, men klin støvsuges og skumrenses. Fukt i teppebelegg gir Wllhunn for muggsopper og husstøvmidd som kan forI Ilke sykdomssymptomer hos allergikere. Lukt setlt ' " N'g lettere i teppebelegg enn i andre beleggtyper. I \ppcgolv er omtalt i Byggdetaljer 573.225.

Af'l'(lllIiske fliser I "t'lInliske golvfliser lages av leire, kaolin, kvarts og

I Il Pilt. Klinke/fliser (våtpressede) framstilles ved å pres-

se en våt masse gjennom et munnstykke. Deretter skjæres massen til fliser. Flisene brennes til sintring og produseres både med og uten glassert overflate. Klinkerniser har større form- og målavvik enn andre niser. Naturlige farger er fra lys gul gjennom rødt til svartbrun. Sin/rede .fliser (tøn'pressede) produseres av leire som er brent til sintring på I'orhånd. Flisene tørrpresses under høyt trykk, og materialet brennes deretter på nytt lil sintring. Flisene blir telle og mer glassaktige enn klinkerniser og har god slitasjemotstand. Mange av nisenes egenskaper er knyIlet til vannabsorpsjon. Keramiske fliser deles derl'or i grupper etter produksjonsmetode og vannabsorpsjon. Lav vannabsorpsjon betyr gode I'asthels- og bestandighetsegenskaper. Fliser med mindre vannabsorpsjon enn 0,5 % anses som frostsikre. Fliser for golv i våtrom bør generelt ha en vannabsorpsjon på under 10 %, men for golv med lavlbyggende varmesystem bør vannabsorpsjonen være mindre enn 6 %. Vanlige flisformater til golv er 200 mm x 200 mm, 150 mm x 150 mm og 100 mm x 100 mm, men det leveres også en rekke andre formater. Mosaikk er fliser i småformater, for eksempel 25 mm x 25 mm. Både mosaikk og mindre fliser leveres gjerne opplimt på en glassfiberduk e.l. for å lette leggingen. Typer av og egenskaper for keramiske fliser er omtalt i Byggdetaljer 571.508.

Festemidler

Spiker Spiker framstilles i dag av kaldtrukket tråd i ulike tverrsnittsformer. Viderebehandling skjer i form av rilling, kamming eller preging og korrosjonsbeskyttelse. Spiker produseres i en lang rekke varianter og størrelser, se fig. 6.3.19. Tverrsnittet kan være firkantet, skarpkamet eller rundt. Tverrsnittsfonnen har betydning for spikerens kapasitet. Spiker fås løse i pakker og i båndet utgave for spikerpistoler. Kapasitetsmessig betraktes disse typene som likeverdige. Spikerdimensjonen angis i mm: først tykkelse og deretter lengde. Spiker med 3,4 mm tykkelse og 100 mm lengde har for eksempel betegnelsen 3,4-100. Firkan/spiker med flatt hode brukes generelt i tømrerarbeid og til sammenspikring av konstruksjoner. Firkantet dykkert brukes når spikerhodet skal være minst mulig synlig og eventuelt dOl'es, for eksempel ved festing av panel og listverk. Firkantspiker fås i standarddimensjoner fra 1,4-20 til 6,0-200 mm. Rund spiker har en kapasitet ved tven'belastning på ca. 80 % i forhold til firkantspiker med samme tverrmål. Spesialspiker med ekstra stort, nall hode til festing av papp, porØse plater o.l. har også rund stamme. Spesialspiker til maskinspikring og spikring av beslag er også runde, og har riller eller preging i

Norges byggforskntngsinstltutt

Trehus

overflaten. Slike spikre har spesielt stor motstand mot uttrekk. Andre typer har limbelegg som smelter av friksjonsvarmen ved innskytingen. Langtidseffekten av limbelegget er dårlig dokumentert. Platespiker lages i flere varianter med preget eller bølget rund stamme og en hodeform som er tilpasset de ulike platetypene. Gipsplatespiker har for eksempel et relativt stort, tynt hode som ikke skal bryte gjennom kartongen i platene. Platespiker har generelt ikke større uttrekksmotstand enn firkantspiker. Stålspiker er produsert av herdet stål beregnet for spikring i mur og betong, og inkluderer skuddspiker som skytes inn mot underlaget. Spikre leveres varmforsinket, elektrolytisk forsinket og blank. Varmforsinket spiker er forsinket ved dypping i flytende sink og har et sinkbelegg på 5070 f1l11 (0,05-0,07 mm). Det gir den beste korrosjonsbeskyttelsen, og varmforsinket spiker bør alltid brukes til alle utvendige konstruksjoner. Varmforsinking gir også øktuttrekksmotstand. Elektrolytisk forsinket spiker har et sinklag som er påført i galvanisk prosess, og sinklaget er 5-20 !lm tykt. Elektrolytisk forsinket spiker er glatt og brukes innendØrs, blant annet til klednings- og snekkerarbeid. Korrosjonsmotstanden kan forbedres ved å kromatisere eller blåpassivisere spikeren i tillegg. Blank spiker er av ubehandlet stål og bør bare brukes i skjulte, tørre konstruksjoner.

Kramper Kramper framstilles av kaldtrukket stålu'åd, på samme måte som spikre. De brukes til å forbinde tre- eller platematerialer til trevirke. En krampe kan betrak-

>

Firkantet spiker

g • "

I

!i!!!!

>

Rund pappspiker

>

Firkantet dykkertspiker

Rund skiferspiker

Dm!!!

t~==rnil!llIllml!l!IlIlllIllml!l!IlIm!ilmll

lI!!!liliiii!iii!iili>

1!I"II::i1>

Rillet platespiker

Rillet takplatespiker med neoprenskive

Ci

Il

.i

CJ::::t(l::j)-======

Kammel platespiker

Dobbeflhodet forskalingsspiker >

Gipsplatespiker (kammet)

Fig. 6.3.19 Vanlige spikertyper til bruk i trehusbygging

Fig. 6.3.20 Eksempler ~ kramper

tes som to parallelle spikre med samme tverrmål og lengde som hver av krampenes bein. Tverrsnittet er ofte avrundet rektangulært eller tilnærmet rundt. Eksempel på kramper er vist i fig. 6.3.20. Kramper leveres sammenlimt til hverandre til bruk i magasin på krampepistoler. Limet på beina kan være et smeltelim som smelter av friksjonsvarmen ved innskytingen. Langtidseffekten av limbelegget er dårlig dokumentert. Ryggbredde og beinlengde samt tråddimensjon angis som regel i mm. Kramper fås i ryggbredder fra 5 til ca. 25 mm og i lengder fra ca. 10 til ca. 60 mm. Kramper leveres med glatte bein, og er vanligvis elektrolytisk forsinket.

Skruer Store treskruer til konstruksjonsformål har vanligvis sekskanthode og deler av stammen er ugjenget. De kalles sekskanl1reskruer eller franske treskruer. Slike skruer bør være varmforsinket. Standard stammediametre er6, 8, 10, 12, 16 og 20 mm. Skruetypen, som leveres i forskjellige lengder, brukes alene eller sammen med andre forbindelsesmidler som tømmerforbindere og dybler. Det fins en rekke typer helgjengede spesial skruer til montering av alt fra platematerialer og golvbord til større bærende konstruksjoner. Mange av disse er selvborende skruer som festes uten fOl'boring og har et hode som er utformet slik at det automatisk forsen· kes i underlaget. Skruer beveger seg ikke ut av trevirket på samm . måte som spikre når trevirket krymper. Til festing 'IV golv-, vegg- og himlingsplater er skruer et godt al

ternativ til spikre. Mindre treskruer til innrednings arbeider fås i flere varianter, og skruer med linsehod • brukes særlig når skruehodene skal være synlige.

Bolter Bolter har sekskanthode og er delgjengede for bruk av muttere. De leveres ubehandlet (blanke), elekll'O lytisk forsinket eller varmforsinket og i forskjell i ' lengder, Standard diametre er 12, 16, 20 og 24 milli Bolter brukes i tre mol tre·forbindelser og i stål mOI tre·forbindelser, Det må alltid benyttes underlagssk

Kapittel 6

ver mellom trevirke og boltehode/mutter. Bolter brukes alene eller sammen med andre forbindelsesmidler som tømmerforbindere og dybler. Det må forbores slik at hulldiameteren blir maks I mm større enn boltens stammediameter. For forankring av tredeler til mur og betong fins det spesialprodukter, for eksempel ekspansjonsbolter

og slagankre. TØ,l1l11eIforbindere Tømmerforbindere brukes sammen med bolter og kan deles i to grupper: • innpressingsdybler som presses inn i trevirket • spordybler som settes i innfreste spor Se fig. 6.3.21 og 6.3.22. Innpressingsdybler framstilles av kaldvalset stål og leveres som regel varm forsinket. Spordybler leveres elektrolytisk forsinket, varmforsinket eller i støpejern. BruksOlmådet for tømmerforbindere er i hovedsak som for bolter og treskruer: De benyttes for eksempel til sammenføyning av takstoler når det ikke er hensiktsmessig å bruke spikerplater. TØmmerforbindernes hovedfunksjon er å øke skjærkraftskapasiten til forbindelsen. De kan være en- eller tosidige. Tosidige tømmerforbindere brukes i tre mot tre-forbindelser, der de presses eller freses inn med en halvpart i hver del. Ensidige forbindere monteres i en tredel. Kraften overføres via et senterhull til bolten/skruen. Derfor må det brukes en bolt/skrue som passer godt til hullet i forbinderen.

'''I 6.3.21 111~,dig og tosidig innpressingsdybel

J I l' 122 I udVhlN

Spike1]Jlater Spikerplater brukes til sammenføyning av prefabrikkerte takstoler, gitterbjelker o.l. Det fins en rekke typer spikerplater med forskjellige mønstre og fasonger. Spikerplalene er lagd av 1,0- 1,5 mm tykke varmforsinkede eller elektrolytisk forsinkede stålplater, se fig. 6.3.23. Enkelte spikerplater fins også i rustfri utførelse. «Kombiplater» er en spesiell type spikerplater. De har dels utstansede tenner som spikerplatene, dels utstansede hull for montering med spesialspikre på byggeplass. Spikerplatene blir presset inn i trevirket med hydrauliske presser eller rullepresser. Innpressingen krever store krefter. Normalt utføres dette i egne lakstolfabrikker. Krav til spikerplatekonstruksjoner er gitt i NS-EN 14250.

Fig. 6.3.23 Eksempel p~ spikerpJate til takstoler

Beslag og hul/plaler Figur 6.3.24 viser en del beslag som er særlig aktuelle til trehusbygging. Bygningsbeslag framstilles av 1,5-4,0 mm vannforsinkede stålplater som bøyes til forskjellige utforminger, for eksempel vinkelbeslag, bjelkesko og gaffelankre. Hullplater er en spesiell form for plane beslag. Til beslagene hører det som regel spesialspikre i flere dimensjoner. De har normalt rillet stamme og er elektrolytisk forsinket. Enkelte beslag og spesialspikre fins også i rustfri utførelse.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

når klimaet inne ennå ikke er tørt. Kunstgummilim på neoprenbasis brukes også som monteringslim for ulike veggplater, laminater o.l.

Fugematerialer Bjelkesko

Gaffelanker

Vinkelbeslag

Søylesko

Fig. 6.3.24 Eksempler på bygningsbeslag

Lim Lim har mange anvendelsesområder og brukes i produksjon aven lang rekke byggevarer, for eksempel kryssfiner, vinduer og limtrebjelker. Det benyttes ulike limtyper, avhengig av materialkombinasjonene og hva produktene skal brukes til. Limingen foregår i produksjonslokaler under kontrollerte fukt- og temperaturforhold og ofte under høyt presstrykk. På byggeplassen brukes lim først og fremst til festing av golvbelegg, tapet og keramiske fliser. Lim til slike formål omtales ikke her, men er beskrevet i Byggdetaljblader om de forskjellige beleggtypene. På byggeplassen er lim også aktuelt til for eksempel å forbedre stivheten av sammenføyninger som ikke skal ta langtidsbelastninger. Når temperaturen er rundt + 10 °C eller mer, kan man bruke PVAc-lim (polyvinylacetat, også kalt snekkerlim) innvendig på tørre materialer. Limet er ikke vannfast, men er relativt hurtigherdende og egner seg godt til innredningsarbeider og liming av plateskjøter. Vinterlim er en spesiell variant av PVAc-lim og kan benyttes ved temperaturer helt ned til noen få minusgrader. En annen limtype er såkalt mastic-lim på kunstgummibasis. Det er et monteringslim som ikke krever så stort limtrykk som PVAc-lim under herdingen, og det tåler høyere materialfukt og lavere temperaturer. Limtypen er særlig aktuell til liming av golvplater mot trebjelker i en tidlig fase av byggearbeidet,

Fugemasser [ trehus brukes fugemasser først og fremst til tetting rundt vinduer/dØrer, gjennomføringer i yttervegg og tak, tetting ved lydisolerende konstruksjoner og langs overganger i fliskledning på våtrom. Fugemasse er betegnelsen på et stort antall produkter med varierende egenskaper og bruksområder. Fugemasser fås som mer eller mindre klebrige, løse masser og profilerte bånd. Massene er basert på organiske materialer og har en pastaliknende konsistens når de påføres. I ferdig herdet tilstand beholder de en viss grad av plastisitet og/eller elastisitet som gjør det mulig å oppta større eller mindre bevegelser i fugen. Fugemasser kan være sammensatt av bindemiddel, fyllstoff, pigmenter, bløtgjørere, heftforbedrende stoffer og løsningsmidler. Byggdetaljer 573.104 omtaler de ulike fugemassene og hvilke egenskaper de har. Fugemasser brytes ned av sollys og bør beskyttes av dekklister e.l., se fig. 6.3.25. Der slik beskyttelse ikke er mulig, må man benytte en spesiell masse som har best mulig bestandighet mot sollys. Bruk av fugemasse forutsetter at fugene er relativt jevne og at fugebredden i praksis ligger i området 5-20 mm. Fugemasser kan inneholde stoffer som er skadelige ved innånding og/eller hudkontakt. Derfor må man alltid orientere seg om helsefaren knyttet til aktuelle

r------Aegnskjerm (dekklist e.l.) , - - - - Ventilert og drenert hulrom Fugemasse Bunnfyllingslisl

Fig. 6.3.25 Prinsipp for riktig bruk av fugemasse. For å unngå sprekker bør ma 1",('11 bare klebe til to motstående sider av fast materiale.

c Kapittel 6

produkter og ta nødvendige hensyn. Produkter som kan medføre helseskade, brann- eller eksplosjonsfare skal være merket med bokstavkode og symbol, se Byggdetaljer 570.111. En del fugemasser kan avgi forurensninger tilromlufta over lang tid. Innvendig bør slike fugemasser helst unngås.

r;1(((

Fltgeskltl1l

Enkomponent polyuretanskum (PUR-skum) brukes hovedsakelig til fuging og tetting rundt dører og vinduer, men benyttes også til tetting av vanskelig tilgjengelige sprekker og hulrom. Betegnelsen fugeskum blir ofte brukt om denne typen materiale. Materialet skummes ut på byggeplassen, enten fra spraybokser eller fra større beholdere, ved hjelp av spesialutstyr. Fugeskummet består i hovedsak av komponentene polyol og isocyanat og lagres som et enkomponent skum under trykk i flasken. Skummet sprøytes ut med en gass som drivmiddel, og ekspanderer kraftig ved hjelp av fuktigheten i lufta. Fugeskummet hefter svært godt til vanlige bygningsmaterialer, unntatt enkelte plastmaterialer som polyetylen og aluminium. Varmeisolasjonsevnen er meget god. Mange av de mekaniske egenskapene til polyuretanskummet er knyttet til densiteten, som ligger i området 16-30 kg/m 3 , og dels også til andelen lukkede og åpne celler. Andelen lukkede celler ligger rundt 80 % for vanlige fugeskumtyper, mens den kan være lavere for hurtigherdnende skum. Fordi fugeskum påføres på stedet under varierende forhold, vil også skummets egenskaper variere. Skumming bør helst ikke utføres ved temperaturer under +5 0c. Skummet herdneI' vesentlig langsommere ved lav temperatur. I dype fuger og når arbeidet utføres i tørt, kjØlig vær, risikerer man etterherdning og ekspansjon midt inne i skummet, lenge etter at fugcn er skummet. Fugedybden bør derfor aldri være større enn ea. 50 mm ved fuger som skal fylles i en omgang, se fig. 6.3.26. Det bør ikke brukes fugeskum Illot aluminiums- eller PVC-profiler, da disse har så stor temperaturutvidelse at skummet kan sprekke. "ugeskum må være skjermet mot direkte solstråling lill nedbør. Polyuretanskum inneholder isocyanater, som er kudelig i høye konsentrasjoner. Ved innånding og hUdkontakt kan det forårsake allergi. Bruk verneutstyr ollm angitt av produsenten ved arbeid med slikt skum, Il sørg for god lufting under og etter fugearbeidet. l3yggdetaljer 573.107 gir flere opplysninger om IiIM ·skum.

I Ifl'/isfer I hl vllnligste typene tettelister til bygningsformål er 1111 'Iistcr med lukkede porer og profilerte gummi- og plll~llistcr. Det lages også tettelister av sammensatte 111111 >riulcr, lister av skumplast med åpne porer og børs-

l'

."

"'"

)~

Polyuretanskum

maks. 50 mm

----'

fig. 6.3.26 Eksempel ~ bruk av fugeskum i fuge mot vindu

telister. Avhengig av listtypen, brukes det blant annet EPDM-gummi, kloroprengummi, butylgummi, TPE, PVC, silikon og polyuretan til produksjonen. De viktigste bruksområdene er tetting av fuger mellom prefabrikkerte elementer, under vegg- og grunnmurssviller og tetting mellom karm og ramme i dør- og vinduskonstruksjoner. Figur 6.3.27 viser eksempler på aktuelle profiltyper. Bruk av tettelister krever svært jevne fugebredder og jevne flater på begge sider. Profilerte gummi- og plastlister er mest brukt, og fungerer ved en sammentrykning til mellom 35 og 85 % av opprinnelig høyde,

a

d fig. 6.3.27 Tettelistprofiler a. Selvklebende celielist b. Selvklebende P-list c. O-list for stifting d. Svillelist e. Forkomprimert skumlist

b

c

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

mens tilsvarende verdier for massive cellegummilister ligger mellom 50 og 95 %. Ideelt sett bør tettelister maksimall klemmes sammen til ca. 50 % For best mulig å bevare spenst og elastisitet over lang tid.

Lavemisjonsbelegg

Runde tettelister av skummet polyetylen er beregnet som bunnFyllingslister i kombinasjon med fugemasse. De bør ikke brukes til tetting alene, Fordi slike lister lett blir varig deFormert ved sammenklem-

Fuklabsorberende sloff

ning.

Plastisk fugemasse (butyl)

Glass Avslandsprofil

Byggdetaljer 573. 105 omtaler de ulike tettelistene Elastisk fugemasse

og deres egenskaper.

Vinduer Glass Glass lages av sand, soda, kalkstein og dolomitt. Blandingen varmes til ca. I 600°C og kjøles deretter sakte ned. Den dominerende glasstypen er floatglass. Floatglass produseres horisontalt på et bad av smeltet tinn. Ornamentglass er glass som valses ut mellom mønstrede valser. Trådglass er valset glass der trådnettet valses inn mellom to glassbaner. Glass kan herdes ved termisk eller kjemisk behandling For å oppnå større styrke. Laminert glass, som består av flere glassjikt med kunststoffolie mellom, blir også vesentlig sterkere enn vanlig glass. Til vinduer kan det være aktuell å bruke farget glass eller glass med et tynt metallbelegg for å påvirke Iys- og varmestrålingen gjennom vinduet. Noen egenskaper for vanlig glass er vist i tabell 6.3.5. Bygningsglass er omtalt i Byggdetaljer 571.951.

Tabell 6.3.5 Egenskaper for glass (floatglass) Egenskap

Enhet

Densitet

2 500 kg/m'

Strekkfasthet

30 N/mm 1

Trykkfasthet

900-1 000 Nlmm'

Elastisitetsmodul

70-75.10 3 Nlmm 2

Temperaturutvidelseskoeffisient Varmekonduktivitet.

A.i

8 . 10' mml(mmK) 0.80 W/(mK)

Isolerruter Isolerruter er en fellesbetegnelse på Fabrikkframstilte to- eller flerglass ruter. Mellom glassene er det tørr luft eller spesielle gasser, og langs kantene har glassene en tett forsegling. Rutene som isolerer best har innsiden av det innerste glasset i ruta belagt med et metall belegg (lavemisjonsbelegg) for å regulere strålingen gjennom ruta, og hulrommet er ofte fyll med argon. Se fig. 6.3.28. Avstanden mellom glassene varierer, avhengig av hvilken type gass det er i

Fig. 6.3.28 Oppbygning av den vanligste typen isolerruter En avstandsprofil av metall er limt fast rundt kanten av glassene og danner en tett forsegling.

hulrommet. Vanlig glassavstand for luftfylte ruter er 12 mm. Optimal avstand for ruter fylt med luft eller argon er ca. 16 mm. Lys- og varmeregulerende ruter har belegg på ytterste glass på den siden som vender mot hulrommet. Belegget reflekterer relativt mye solstråling og bidrar til mindre oppheting inne om sommeren, samtidig som ruta gir god varmeisolering. Høyisolerende ruter har belegg på det innerste glasset på siden mot hulrommet. Slike ruter har større lystransmisjon, men slipper igjennom mindre varmestråling og isolerer dermed bedre. Eksempel på utførelse av kantforsegling er vist i fig. 6.3.28. Vanlig glasstykkelse er 4 mm. Det brukes forskjellige materialer som avstandslist mellom glassene. Avstandslister utgjør i varierende grad en kuldebro som bidrar til lavere overflatetemperatur og eventuell kondensrisiko, spesielt nederst langs glasskanten på vanlige toglass ruter. Tabell 6.3.6 angir varmegjennomgangskoeffisienter, U-verdier, for vinduer med isolerruter. I praksis har også varmestråling inn og varmetap Ul betydning for det totale energiforbruket i et hus. Lydisolerende ruter er en spesiell type isolerrutcr til bruk i vinduer som skal skjerme mot støy Fra veitrafikk, fly osv. Man kan oppnå forbedret lydisolcring ved å bruke forskjellig tykkelse på glassen', forskjellig glassavstand, laminerl glass og eventucll gassfylling. For isolerruter er det helt avgjørende at det ikk' oppstår luftlekkasje i kantforseglingen. Det fører lil kondens mellom glassene, og da må ruta som reg 'I skiftes ut. For å unngå kondens må rutene være kons truert og satt inn i vinduet slik al man unngår sprekk" på grunn av spenninger i glasset.

Kapittel 6

Krav til isolerrruter er gitt i NS-EN 1279-5. Se også Byggdetaljer 571.953 og 571.954. Sikkerhetsruter er utviklet med sikte på å gi ruta større styrke, redusere risikoen for brekkasje, hemmc innbmdd og vandalisme, og sikre mOl skudd og eksplosjoner. I tillegg skal de forhindre eller minske risikoen for personskade ved sammenstøt med glass. DCI fins også produkler med innebygde elektriske kretser som kan utløse en alarm. De vanligste sikkerhetsrutene er termisk herdet eller laminert. Sikkerhetsruter er detaljert beskrevet i Byggdetaljer 571.956. Enkelte typer sikkerhetsruter beskytter mot brannspredning. Slike ruter er behandlet i Byggdetaljer 571.957.

Vinduer I trehus er det mest vanlig å velge vinduer med karm

Spor for fbring

2-3 mmt=-

/

Fugeåpning Dreneringsspor

Glassingspakning Min. avstand 35-40 mm Tctlclist

a

og ramme av tre. Trevinduer har relativt gode varme-

isolasjonsegenskaper. Det fins også vinduer med isolert karm, som ytterligere forbedrer vanneisolasjonsegenskapene, se tabell 6.3.6. Noen trevinduer produseres med utvendige dekkprofiler av aluminium. Riktig utført vil slike vinduer få lang levetid og lavt vedlikeholdsbehov. Vinduer med toglass isolerrute i en ramme er den vanligste vinduskonstruksjonen, se fig. 6.3.29. Det brukes også treglass ruter, som gir lavere varmetap og mindre risiko for kondens på innvendig glassflate, men de er lyngre og gir større påkjenning på ranune og hengsler. Treglass ruter gir også en viss fare for kondens på utvendig glassflate. Koblede vinduer har glassene/rutene festet i separate rammer, se fig. 6.3.30. Glassavstanden blir da større enn for vinduer med bare isolerruter, og kuldebrovirkningen langs kantene blir mindre. Koblede vinduer er derfor bedre når det gjelder å unngå innvendig kondens. Koblede vinduer egner seg også best Il< r vinduene skal ha faste sprosser, og der vinduene skal tilpasses en eldre byggestil. Den varmeteknisk hcste vindustypen, men også den dyreste, er koblet vindu med to- eller treglass forseglet rute i innerste nn11lne og enkeltglass i ytterste. Slike vinduer isoleI 'r også mot lyd. Ulempen med koblede vinduer er III dcl er dobbelt så mange overflater å pusse og vedlikeholde sammenliknet med isolerruter i en ramme. Mellomrommet mellom glassflatene må luftes svakt fm å unngå kondens på ytterste glass. Tabell 6.3.6 viser orienterende varmegjennom~lIngskoeffisienter, U-verdier, for trevinduer med 1III'rnalive ruter. Vinduer lil å åpne kan leveres med ulike typer be~ltl : Man kan velge mellom ut- og innadslående slagV nducr, svingvinduer, vippevinduer og glidehengsh'd' vinduer. Flere typer har innstilling for valgfri ~hl' og bunnhengsling, beregnet på full åpning eller lull 'stilling. Svingvinduer kan fås med horisontal 111,.1 sling som svinger karmen ut slik at vinduet ikke

Topp og side

Drenerings- --t:::;~~

spor

Drenerings--'jr---, spor

b

fig. 6.3.29 Trevinduer

a. Utadslående vindu b. Innadslående vindu

Topp og side

~

Spor for fåring

Glassingspakning Tettelist

Fall 1:8

fig. 6.3.30 Koblet vindu med enk.el rute i ytre ramme og isolerrute i indre ramme

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Tabell 6.3.6

Orienterende U-verdier (varmegjennomgangskoeffisienter) for forskjellige apningsvinduer i tre med størrelse pa 1,2 m x 1,2 m og 70 % glassareal Vindustype

U·verdi W/(m'K)

Enkelt, vanlig glass i ramme

4,6-5,0

To vanlige glass i koblede rammer

2,4-2,6

Tolags isolerrute, vanlig glass, luftfylt

2,4-2,8

Tolags isolerrute med ett belagt glass, luftfylt

1,6-2,0

Tolags isolerrute med ett belagt glass og argongass - i vindu med isolerte karm- og rammeprofiler

1,4-1,8 1,2-1,6

Tre glass i koblet vindu, ett vanlig enkeltglass og to glass isolerrute med ett belagt glass, argongass i ett hulrom

1,3-1,7

Trelags isolerrute, to belagte glass, argongass i begge hulrom - i vindu med isolerte karm- og rammeprofiler

1,1-1,5 0,8-1,3

stikker inn i rommet og berører gardiner e,1. når vinduet pusses. De fleste vindusprodusenter har et utvalg av standard vindusformater, men med små tilleggskostnader leverer de som regel også vinduer lagd etter spesialmål. Faste vinduer utføres med isolerruter satt direkte i karm. Det er viktig å påse at ruta i faste vinduer er satt inn med tilfredsstillende tetning og drenasje langs bunnkarmen, se fig. 6.3.31. Kvaliteten på trevinduer bestemmes aven lang rekke detaljer. Utformingen av karm profiler, kvalite-

Aegnskjerm,· luftet og

drenert

_~"""',

Bunnramme

7"''''-.'

p'

t>

(j;

Ev. rormansjell Elastisk fugemasse

Bunnfyllingslisl

L

l>' p.

Ihl I I ~ I IIIIlU Illot radon rundt en rørgjennomføring i betonggolv • 1\ Illodukter for radonsperre har egne løsninger for gjennomfø·

I' I \Iuk osv.

Bæreevne

Fundamentering av bygningen bør generelt baseres på geotekniske undersøkelser og beregninger. For småhus med en og lO elasjer kan man imidlertid regne med at byggegrunnen kan oppta laster i henhold til tabell 7.1.1 uten at skadelige deformasjoner oppstår. l Byggdelaljer 511.204 er del gitt anvisninger for å vurdere hvor fast byggegrunnen er.

Tabell 7.1.1 Maksimale laster for byggegrunn av ulike jordarter

Jordart Fast lagret sand og grus

Middels fast sand og grus Fin sand til grov silt

løs sand og silt Fast leire

Middels fast leire Bløt leire

Maksimal last kN/m 1

250-300 150-200 100-150 50-150 150-200 70-150 30

Setninger Det kan oppstå setninger når en jordart utsettes for større belastning enn den tidligere har hatt, for eksempel fra en bygning eller fra oppfylte masser. Kornskjelettet trykkes da sammen slik at porevann presses ut. Setninger kan også oppstå hvis grunnvannsstanden senkes på grunn av utgraving eller drenering. De største setningene oppstår i vannrike jordarter som leire og organiske jordarter. Hvis en mer grovkornet, uorganiskjordart er forurenset med organiske materialer, kan det også gi store setninger. Setningsproblemene er spesielt store ved bygging på myr. Svært løst lagret sand kan også gi en del selninger. Fordi sanden ofte har ujevn lagringstetthet, kan det oppstå små, men skarpe setningsdifferanser som kan gi skader på bygningen. Hvis tomta inneholder tette jordarter, for eksempel leire, kan setningene utvikle seg over lang tid - ofte over flere år. Stor oppfylling på nedsiden av husel kan gi skadelige setninger på huset hvis det er selningsømfimlig grunn og ulike dybder til fjell, se fig. 7.1.5. Fundamentering av hus dels på fjell og dels på løsmasser kan bare utføres hvis løsmassene er meget faste . Ved løsere masser kan huset understøttes lokalt med pilarer hvis dybden til fjell ikke er for stor. Ved stor dybde til fjell under deler av huset, bør man vurdere en annen husplassering der dette er mulig. Se også Byggdetaljer 511.101. Jordtrykk og stabilitet Jordtrykket mot for eksempel kjellervegger og støttemurer er avhengig av massene som ligger bakenfor

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Opprinnelig

Tabell 7.1.2 Kriterier for telefare. Kilde: Statens vegvesen

terreng

Ferdig

Av materiale :5 19 mm

terreng

--l-----

Liten dybde til fjell

Telegruppe

Materiale, vektprosent < 0,002 mm

--

...... _--

Fjell--

Stor dybde --"=.;::til fjell

.

Setnings· fare

Fylling

-------

o

,p 4'"

"'vIX ~

Fall min. 1 : 50

fk-...

==..

7.. :-J,llS 12 m

5.5 rn

12 m

10,3 m

1800 mm

-

9,6m 9,9 m

7,2 m 10,5 m

3.4 m 7,8m

-

> 12 m

4,4 m 6,8m 11.4 m

9,1 m

;:: 12 m

8,7 m O?: 12 m > 12 m

5,6 m 9,5 m > 12 m

7,6m 10,6 m

36 48 48

10.4 m ;:: 12 m > 12 m

7,5 m 10,5 m > 12 m

4,8 m 8,1 m 9,3 m

6,5 m 7,5 m

2 stk. 48 x 148 2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198

36 48 48

9,1 m

6,5 m

;:: 12 m > 12 m

9,2 m > 12 m

4,1 m 7,1 m 11.4 m

5,7 m 9,3 m

2 stk. 48 x 148 2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198

36 48 48

8,1 m

11,2 m O?: 12 m

5,Bm 8,1 m > 12 m

3,6 m 6,3 m 10,1 m

5,Om 8,3 m

2:: 12 m > 12 m

-

Snølast på mark i henhold til NS 3491-3 (se kap. 5)

Konstruksjonsvirke C18 Tykkelse på ekstra stender eller foring som understøtter bjelkeendene, se fig. 9.2.8

TDbeIl9.2.3

M(lksimal husbredde i forhold til bjelkedimensjon over åpninger i yttervegg CiJclder for småhus med maks to etasjer og frittbærende takkonstruksjon IJjQlker av limtre Karakteristisk snølast på markI) kN/m 2

Bjelkedimensjon over åpning2) mmxmm

Minimum

Maks husbredde

bielkeopplegg" mm

Bredde på vindus- eller dørApning 1800 mm

2100 mm

3,0

100 x320

73

> 12 m

> 12 m

~

4,0

100 x 320

73

> 12 m

11,8m

10,1 m

5,0

100x320 120 x320

73

~

~

10,1 m 12 m

8,6m 10,7 m

6,0

100x320 120x320

73

10,5 m > 12 m

8,8m 1O,9m

7,5 m 9,4 m

7,0

100x320 120 x 320

73

9,3 m

7,8m

6,7 m

11.4m

9,7 m

8,3 m

12 m

2400 mm

12 m

""IDSl på mark i henhold til NS 3491-3 (se kap. 5) I hlltl(' L40 eller Gl36c I'/~ kOlsc pA ekstra stender eller f6ring som understøtter bjelkeendene, se fig. 9.2.8

IiIVI'NI vekl, og det kan være store åpninger som gir ItIlIV \IKlig overtrykk og derved størne vindlaster. Der-

1111 III horisontal avstiving og forankring gjøres snaI ~llIll1lig etler at bærekonstruksjonen er montert. I li" Isoniai avstiving av bindingsverksvegger gjøI vlllIligvis med en platekledning eller med skråII Ild, H lig, 9.2, IO. Vanlige småhusboliger regnes

som tilstrekkelig avstivet hvis alle yttervegger er dekket av et lag bygningsplater med en dimensjonerende horisontal vindavstivingskapasitet på minst 3 kN/m, Som regel oppnås dette med vanlige plalematerialer til innvendig kledning eller tillitvendig vindsperre når platene festes langs alle fire platekanter, j f. egenskaper gitt i tekniske godkjenninger tillilike plaleprodllkler.

•

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Fordelen med utvendige vindspen·eplater er at man får avstivet bærekonstruksjonen permanent i en tidlig fase av byggeperioden. Kledninger av trepanel kan ikke regnes som permanent avstivning i veggplanet, og hvis veggene ikke har en avsti vende platekledning i tillegg, kan man istedenfor bruke for eksempel skråbånd av bord, se fig. 9.2.10, eller spesielle avstivingsstag av stålprofiler.

på minst en veggside r Platekledning . . ........ II

...

l

Behovet for vertikal forankring av vegger varierer med husets beliggenhet, form og vekt. Videre er sideavstivingen av huset avhengig av tilstrekkelig vertikal forankring. Nær hjørnene bør alle hus forankres til fundament. Vanlige småhus kan også behøve vertikal vindforankring langsetter veggene når dimensjonerende vindhastighet på stedet er større enn ca. 30 m/s eller når huset har lett takkonstruksjon med liten takvinkel. Nærmere anvisninger om vindforankring av trehus er vist i Byggdetaljer 520.241 og 520.243. Forankringen må være kontinuerlig fra fundament til tak, se fig. 9.2.11. Forankring av vegger kan i noen grad gjøres med utvendig kledning eller lekter, men det er likevel et godt prinsipp å sikre tilstrekkelig forankring av husets bærekonstruksjon uavhengig av kledninger e.l. som kan bli skiftet ut senere. Figur 9.2.12 viser eksempel på veggforankring til fundament.

qo( Platekledning

.. ~ Spikoc· olloc skwoavstand maks 150 mm langs alle platekanter

Spiker eller skrueavsland ca. 250 mm midt på platene

, Skråbånd

:.F+II-+JI-,,," Forankring avtak

~~~l~~~~~~-+l~ff11'

ved gavl

~

L 23 mm x 146 mm bord eller profilert metallstag innfelt i slendere og sviller

Gavlvegg Forankring til fundAtl III

Fig. 9.2.10

Fig. 9.2.11

Sideavstivning av vegger med platekledning eller skr~b~nd Plater bør festes med spikre eller skruer med så store hoder som mulig. Til vindtette, porøse trefiberplater brukes 2,8-45 mm skiferspiker. Gipsplater festes med spesielle gipsplateskruer, som skal ha korrosjonsbeskyttelse for utvendig bruk. Spiker- eller skrueavstand som angitt i figuren bør brukes hvis ikke spesifikk produktdokumentasjon angir andre verdier. Skr~bånd av bord eller metallprofiler som felles inn i bindingsverket gir best styrke og stivhet. Skråbånd av metallbånd får vesentlig mindre kapasitet, og bør normalt bare brukes som midlertidig avstivning. Skråbånd plasseres parvis i hver sin retning på hver yttervegg - fortrinnsvis mot hjørnene.

Prinsipp for kontinuerlig forankring fra fundament til tak. 111U. hullbånd med direkte feste i stenderne gjør at forankringen av VI'UU' I ikke er avhengig av type kledning. lekter e.l.

Kapittel 9

mm vinkelbeslag

,,

3,0

•

3-7 stk. 4,0 mm rillet beslagspiker

,o , 'O• •

~60mm

Bunnsvill

.

A

I,Ø ~ I

--

Tokbolegg

~

TrykkloSllsolosJon Dompsper ro Toklro

~~

b:::3

Min. foll

I.

1: 40

--I

J

l il f

t Vindsperre

I~ t) l!ZI •

fig. 10.3.26 Prinsipp for overgang mellom gavlvegg planet

og tak med isolasjon i tak-

::: I l J I I " I I I I J I I I I I I I I I I I I I

1+

Ev.

LJ..1 U_\.LiLU_U_iU. tilleggsI - Klemtist for dampsperre

I

Dampsperre

'flZ,

isolasjon

c--- ---------------------] -Ev. himling Bjelkerlbæresystem Kantbord -

Dampsperre

fig. 10.3.28 Prinsipp for utførelse av kompakte flate tak øverste isolasjonslag er skråskåret mot faU mot sluk. Eventuell tilleggsisolasjon på undersiden av taktroldampsperre bør ikke utgjøre mer enn 1/4 av den totale isolasjonstykkelsen.

Kl

I k

emel

Jl

-

mdsperre

r Opp fOring med fall

Takbelegg

Min. fall 1 : 40

-

-

dL

Min. 50 mm ved lavpunkt

~11r«l

Netting

l '

r

Vindsperre - -

r

fig. 10.3.29

1101 103.27 Ilt ill/Hive mønedetaljer for tak med åpent, luftet loftsrom

11IIIIIIU I mønet kan gi inndrev av regn eller snø, og trenger bare 11lI~" 11M loftsrommet har damptett undertak.

Prinsipp for utførelse av gesims for flatt, luftet tak Gesimskassen må være relativt stor for ~ virke som snøfelle som hindrer inndrev. Konstruksjonsprinsippet med kompakt tak som vist i fig. 10.3.28 gir en sikrere løsning.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Undertaklvindsperre Beslag -----~ lekt ---------.

Dampsperre

- Gjennomgående vindsperre

)d~:;;l

Takgjennomføringer og takvinduer Ved gjennomføringer i takflaten, som pipe, ventilasjonskanaler og takvinduer, må det tas hensyn til at det vil renne vann på undertaket under tekningen. På steder med mye slagregn og relativt åpen taktekning kan vannmengdene bli betydelige. Behovet for tette fuger mellom tak og gjennomføringer krever at det legges inn spikerslag e.l. som underlag for tetningen. Prinsipp for tetting ved undertak med prefabrikkerte mansjetter eller kapper er vist i fig. 10.3.6. Figur 10.3.32 og 10.3.33 viser eksempler på fuger mot henholdsvis piperlkanaler og takvinduer. Innsetting av takvinduer er nærmere beskrevet i Byggdetaljer 525.777.

~~~~~~+Klemt ~_ _ _ _ dampsperreI vindsperre

------ ....... ...... - - - - - - " ..... _---- .......

~i12~~~~"::.-,II-~r-- Gjennomføringsmansjett Pipe, kanal, vinduskarm e.l.

------"

- - - - - ....... ------"

+I--i--

Sperre eller spikerslag

Fig. 10.3.30 Eksempel på tilslutning mellom tak og vegg Beslaget må dekke overgangen slik at undertaklvindsperre mot vegg ikke blir utsatt for direkte sollys.

~~i=~~~~~rt-~Sidekant

Dampsperre

---llil+-1I2:====~1

~ .~

Omlegg med klebemasse

It---j--

Beslag

It---=--

Gjennomføringsmansjett

Skottrenne-

~~beT 1 rn

'\

Undertak

E E Taktro

Fugemasse

r+++1II:=====JII

~'{.!ft---+- Spikerslag

Vindsperre

11--+- Fugemasse .\\W """

='L~~IF~-=----=--= Dampsperre

'-- - - - - - -

-----~

Fig. 10.3.31 Eksempel på tilslutning mellom tak og vegg Krysslufting under taktroen gir best lufting og bør brukes ved store takflater.

Fig. 10.3.32 Tilslutning mot pipe, ventilasjonskanal o.l. Tetningen i fuger mellom takkonstruksjon og gjennomfCJtlllUl1 III være elastisk for å kunne ta opp bevegelser mellom bygnhlU\lh I l Murte piper må være pusset ved gjennomføringen i lakØl flll I jevne overflater i fugene.

Kapittel 10

Snitt gjennom sidekarm

Ev. skrårenne -

-;,.(~~

Underbesfag Overbeslag Klemlist

Klemlist Beslag tilpasset laktekningen Kombinert vindsperre og undertak

Dampsperre

ltlt!lllcnnom topp- og bunnkarm

1"1 IlID3 "Ill fllUllq av takvindu

I ~Ylflllu(l( leveres som oftest med egne beslag og supplerende inntekningsdetaljer for tetting mellom vinduer og tak.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

10.4 Taktekking Valg av tekning De vanligste taktekningsmaterialene er omtalt i kap. 6. Foruten ønsket utseende og pris er det en rekke tekniske egenskaper som må vurderes når tekkemetode skal velges: Opplektettekning (takstein, metallplater osv.) kan brukes over alle typer undertak, inkludert kombinert undertak og vindsperre. Ikke opplekleltekning (takbelegg, asfalttakshingel, båndtekning, torvtak osv.) krever alltid en bærende taktro som luftes på undersiden. Bestandigheten er generelt god for takstein og spesielt god for natursteinskifer. Ofte er det varigheten av sløyfer og lekter under tekningen som bestemmer livslengden for slik tekning. Bruk av trykkimpregnert trelast forlenger levetiden. Det bør brukes produkter med godt dokumentert bestandighet. Frostbestandigheten kan være et svakt punkt, særlig for takstein av tegl (teglpanner). Overflaten til betongtakstein blir jevnt gråere med tiden, og kan etter hvert bli utsatt for tilgroing av mose og lav. Uglaserte teglpanner får med tiden fargeendringer og algevekst, men som regel oppfattes det som en positiv patina. Takbelegg og asfalttakshingel regnes å ha en levetid på minst 25 år, forutsatt normalt ettersyn og vedlikehold. Takplater av stål kan med tiden få korrosjon, spesielt i kantene. Slik korrosjon forekommer særlig nær kysten, der det er salt i lufta, og nær industristrøk med en korrosiv atmosfære. Korrosjonsbeskyuelsen varierer mye mellom produkter på markedet. Aluminiumsplater har som regel god korrosjonsmotstand. De er imidlertid mer ømfintlige enn stålplater for mekaniske skader fra støt o.l., og fargebelegget forsvinner etter hvert. Styrken til å tåle gangtrafikk varierer svært mye fra tekning til tekning. Mest solid er asfalttakbelegg på taktro. Men mange typer betongstein, skifertekninger og de mest solide metallplatetekningene tåler også gangtrafikk. Teglpanner kan ikke betraktes som egnet til å trå på. Tel/heten mot inndrev av regn og snø under opplektet tekning har betydning for påkjenningen på undertaket og for hvilket takfall som kreves. Tak med fall på mindre enn ca. 15° bør alltid ha et underlagsbelegg som kan tåle noe vanntrykk. Enkle takstein uten spesielle drenasjefalser slipper relativt mye nedbør igjennom omleggene, og bør fortrinnsvis bare brukes over taktro med underlagsbelegg. Overjlateslrukturen har betydning for hvor lett snØen glir av taket og for behovet for snøfangere. Vekten av tekningen har i praksis liten betydning fordi man alltid bør dimensjonere tak for å kunne bruke såkalt tung tekning av takstein o.l. Unntaket er torvtak, som krever en betydelig økning av bære-

-

evnen, både når det gjelder taktro, takkonstruksjon og understøttelse av taket. Andre hensyn som må vurderes, er leveringsbetingeiser og kvalitetsgaranti, supplerende produkter for gavl, mØne, gjennomføringer, snøfangere, takstiger osv. som er tilpasset den aktuelle tekningen, samt transporthensyn og monteringstid.

Takstein Betongtakstein og takstein av tegl (teglpanner) legges på sløyfer og lekter, i prinsipp på samme måte, se fig. 1004.1. Anbefalt takfall er generelt minst 18°. Mindre fall kan også være tilfredsstillende når man bruker undertak med dokumentert god tetthet eller for eksempel underlagsbelegg på taktro. Sløyfene (også kalt strølekter) legges i avstand på eIe 600 mm. De bør være minst 20 mm høye for å gi god drenering av undertaket i tillegg til lufting under taktekningen. Med kombinert undertak og vindsperre brukes sløyfer med høyde opp til 36 mm, se fig. 10.3.4. Bredden på sløyfene bør være minst 30 mm. Sløyfer bør festes med spikre eller skruer i avstand på maks 300 mm. Festene kan kombineres med feste av taklektene når samlet høyde for sløyfer og taklekter ikke er større enn ca. 50 mm. Sløyfer som skal klemme om· legg til kombinert undertak og vindsperre, bør festes separat med skruer, se fig. 10.304. For tak med taktro kan det brukes taklekter på 23 mm x 48 mm i områder med dimensjonerende snølast opp til ca. 3,5 kN/m'. [ områder med større snølas ter bør dimensjonen økes til 30 mm x 48 mm. På (ak

l

StigehøYdet;:;:::;::~

fig. 10.4.1 Takstein legges med en lekteavstand som m~ tilpas es 1i1~ 1,,11 I lengde og behov for omlegg mellom hver stein rad. So Itfl taksteinsprodusentenes anvisninger, som er tilpasset dtl 111I~ Il taksteinstypene.

Kapittel 10

uten bærende taktro bør taklektene alltid være minst 30 mm x 48 mm av hensyn til sikkerheten når man går på lektene. Lektene legges på flasken. Avstanden mellom lektene må tilpasses takfallets lengde, takvinkelen og den aktuelle taksteinstypen som skal brukes. Lekteavstanden vil være i området 310-370 mm for de vanligste produktene på markedet. Lektene festes gjennom sløyfene til hver sperre/takstol med minst 100 mm lang varmforsinket spiker, eller med skruer som har tilsvarende god korrosjonsbeskyttelse. Nødvendig omlegg av takstein i takfallets retning avhenger av takvinkelen, klimapåvirkningen og kvali-

teten på undertakct. Gcncrclt anbcfalcs det å tilstrebe en vertikal stigehøyde på ca. 30 111111, sc fig. 10A.1. I strøk som ikke utsettes for spcsiclt høyc vindhastigheter, kan takstein SOI11 rcgel Icggcs løst. Likevcl bør taksteinen alltid forankrcs I11cd klips c.l. langs alle kantene av taket og langs gratcr til vall11- og vinkeltak, se fig. IOA.2. Mønepanner skal alltid fcstcs. På steder langs kysten som er utsatt for ckstra storc vindlaster, bør all takstein forankres for å sikrc mot avblåsing. Det samme gjelder når takfallct cr størrc enn 45°, uansett beliggenhet. Figur IOA.3-t OA.6 viser eksepler på legging av takstein vcd gavl, l11ønc

Rustfri spiker Vindsperreduk e.l.

Klips

Mønebofd

Ev. teltebånd

Festekrok

Fig. 10.4.4

Mønepanner festes til mønebordet med spesielle festeklips eller spikre/skruer. Som tilleggsprodukter til takstein fas ogsA tetteband med lufting som hindrer løv o.l. i a blase inn i mønet, samt justerbare braketter for festing av mønebord.

flg. 10.4.2

lakstein kan forankres mot avblåsning med ulike typer klips eller festekroker, eventuelt med spiker eller skrue gjennom hull i taksteinens "vre kant. Langs gavler, møne og taktat bør takstein alltid forankres. Pti steder med spesielt høye dimensjonerende vindhastigheter bør som regel alle steinene på taket forankres. se Byggdetaljer 544.101. Lekt parallell med renna Sløyfer

Taklro

Undertak

J

Beslag Membran

Sløyfe

Ev. "ølteklosser

Asfaltunderlagsbelegg

r---

l

'--+-ToPPsviII, gavlvegg

Fig. 10.4.5

IIU 104.3 I ~ «lllll)cl p:t avslutning ved gavlvegg med gavltakstein. Fig. 10.3.26 I lu}nlng med vindskier.

Snitt av vinkelrenne i tak med taktro. Taksteinen kappes langsetter renna. For a unnga at det noen steder blir for sm~ deler aven stein bør radene her justeres ved a legge inn en halvstein i raden.

Norges byggforsknIngsinstitutt

Trehus

Beslag - - - - - - - ,

Membran - - - - - ,

Spiker eller skrue - - - , SI.yfer - - - - - . . . Undertak -----.... Takpanner ---.....-> Lekter

fig. 10.4.7 Takplater av st~1 med taksteinsform festes i forkant med spesialskruer eller spikre med farget hode. Lekteavstanden m~ være nøyaktig tilpasset plateproduktet. fig. 10.4.6 Snitt av vinkelrenne i tak med kombinert undertak og vindsperre Omleggene i undertaket gjøres lufttette med kontinuerlig klemming mot stive bygningsplater eller spikerslag. Det legger seg lett snø i vinkelrenner, noe som periodevis kan føre til is og oppdemmet vann. Membranen i renna bør derfor være solid og tett mot vanntrykk.

Korrugert /

metallplate

I--~-!'--'-w---~""'I-=!-

Lekt

"

II-------'---F:~r~r=r.====~=+- SI.yfe

og vinkelrenner. Mer detaljerte leggeanvisninger og anbefalinger for forankring av takstein er vist i Byggdetaljer 544.10 I samt leverandørenes anvisninger for de enkelte taksteinsproduktene.

Undertak

Skrue

--h'I!'::

Forankrings· lengde

Metallplater

Korrugerte metallplater legges på sløyfer og lekter, i prinsippet på samme måte som takstein. Metallplater er vesentlig lettere i vekt enn takstein. Videre er de generelt tettere i skjøtene slik at inndrev av nedbør på undertaket blir mindre. Anbefalt minste takhelning er ca. 10°. Det vanligste er plateprodukter av stål. Bestandigheten er helt avhengig av korrosjonsbeskyttelsen, se kap. 6. Selve godstykkelsen til platene er liten. Man må derfor være forsiktig med å gå på platene for ikke å lage bulker eller andre deformasjoner. En vanlig type er takplater som etterlikner utseendet til takstein både når det gjelder form og overflatestruktur. Platene leveres i formater på ca. 0,4 m x 1,2 m, tilsvarende høyden til en taksteinsrad. De festes til taklektene i forkant som vist i fig. 1004.7. Korrugerte metallplater med bølge- eller trapesformet tverrsnitt leveres i store formater og kan legges med relativt stor lekteavstand. Platene festes som regel med skruer med gummipakning. Skruene plasseres i platenes bølgebunn for å få god klemvirkning og tetthet rundt festene, se fig. 1004.8. Avstanden mellom festepunktene må være slik at temperaturbevegelser i platene ikke medfører skader, se leverandørenes anvisninger. For å sikre at store metallplater ikke blåser av sammen med underliggende opplekting må sløyfer

fig. 10.4.8 Prinsipp for festing av korrugerte metallplater i store formater Lekter og sløyfer kan forankres med gjennomg~ende, selvbor mht skruer. 6 mm skruer med en forankringslengde p~ 30 mm vil dekkf1 de aller fleste behov (se for øvrig Byggdetaljer 544.103).

og lekter festes tilstrekkelig godt til underlagel. I y detaljer 544.103 gir detaljerte anvisninger for hillill annet vindforankring. Det leveres en rekke lill Il • produkter for kantavslutninger og gjennomffWln II i takflaten som er tilpasset de enkelte platelYI 'Il \ I mønet brukes profilerte mønebeslag som gir 1'11111 mot innblåsing av regn og snØ, se fig. 10.4.9.

Asfalttakshingel Asfalttakshingel og takbelegg legges på taktro liV 11111 I eller trebaserte plater. Shingel kan legges p~ 11I~ lill " takfallned til 15°, mens asfalttakbelegg og 11Iklllll I også brukes til flate tak. Tekning med asf:lillllk li III gel krever god lufting under taktroen. DCI anh 'hlh

Kapittel 10

Profilert mønebeslag Takplate Lekt - - - - ,

Taktro med papp eller undertak

Taktro

Vindspcrro

Fig. 10.4.9 Tetting i mønet med beslag som er tilpasset takplatenes profil

bruke krysslufting av tak med isolasjon i takplanet, se fig. 1004.10. Dersom taket ikke kan luftes langs gavlene, bør det være lufting i mønet, se fig. 1004.1 J. Det anbefales å bruke underlagsbelegg under asfalttakshingel. Shingelen kan også legges rett på taktroen, men det forutsetter at takfallet er minst 18° og at det er liten fare for at taket får store, langvarige snømengder. På vindutsatte steder bør det også brukes underlagsbelegg. Asfalttakshingel festes med 2,8 mm x 25 mm vannforsinket pappspiker. Spikrene plasseres i omleggene i henhold til produsentens anvisninger for den enkelte shingeltypen. For å sikre tilfredsstillende tetthet og sikkerhet mot avblåsning er det viktig Ilt omleggene er godt klebet. Selv om asfalttakshingel i utgangspunktet er selvklebende når den tråkkes ned ved montering, kan det være nødvendig å bruke varmluft i tillegg, spesielt ved legging i kjØlig vær. Foruten produsentenes anvisninger er tekking med asfalttak!lingel vist detaljert i Byggdetaljer 544.105.

Fig. 10.4.10 Tekning med asfalttakshingel lagt på kryssluftet taktro i tak med isolasjon i takplanet

Prefabrikkert mønelufting

Fig. 10.4.11 Prefabrikkerte lyrer for lufting i mønet leveres som tilbehør for tekning med asfalttakshingel.

Klebet omlegg

Asfalttakbelegg og takfolie Mfulttakbelegg legges som ett- eller tolags tekning Ilt 'd klebet eller sveiset omlegg. På skrå tak spikres Il Il 'gget tiltaktroen med pappspiker, se fig. 1004.12. Ilv 'rste lag legges vanligvis med baneretningen paraII 'It med takfallet. For å skape mer liv i takflaten kan Il tilittakbelegg og takfolie utføres som listetekning, lI'

• tCa.60mm

Il . IOA.13.

I) flate tak festes asfalttakbelegg eller takfolie IIl1'kllnisk i sveisede omleggsskjøter, se fig. 1004.14. I 1111 tllk bør ha et fall på minst l : 40 mot sluk, og hil liV 'rløp som gir varsel dersom sluket blir tett og 111t1l d 'mmer seg opp på taket, se fig. 1004.15. Detal-

Fig. 10.4.12 Spikring av asfalttakbelegg til taktro med 2.8 mm x 25 mm pappspiker i sikksakkmønster

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

jerte anvisninger for tekking med takbelegg er vist i Byggdetaljer 544.202-206.

Overlagsbelegg

Andre typer taktekning

Profillist

Fig. 10.4.13

Eksempel p~ listetekning med asfalttakbelegg. Listetekning kan også utføres med prefabrikkerte dekorlister som sveises fast.

b

Festeskrue med skive I

I

Tekning I

--------- -~------------Ev. migreringssperre

I+I+I+I+I+I+~I+I+~~~-D-

L-_+-_ L-_ _-+_ "''''~I_.L-

Trykkfast isolasjon

Tekning/dampsperre Trepanel

Bæresystem

Fig. 10.4.14

Mekanisk festing av takbelegg på flatt tak

Takskijer av skiferstein legges på sløyfer og lekter på samme måte som takstein. Skiferheller festes til lektene med spiker. Lekteavstanden er normalt mindre enn for takstein. Det anbefales å bruke undertak av taktro med takbelegg. Detaljerte leggeanvisninger er vist i Byggdetaljer 544.102. Tekning med bord eller treshingel legges også på sløyfer og lekter, som bør legges på taktro med underlagsbelegg, se fig. 10.4.16. Takfallet bør være minst 22°. Detaljerte anvisninger er vist i Byggdetaljer 544.106 og 544.107. Båndtekning med Jalsede metallplater legges på en bærende taktro med underlagsbelegg og lufting på undersiden. Takfallet bør være minst 10°. Detaljene anvisninger er vist i Byggdetaljer 544.221. Torvtak krever spesiell dimensjonering av takets bæresystem på grunn av den høye egenlasten. Også isolerte takflater med torvtekning må luftes for å gi takel uttørkingsevne og unngå isdannelser og oppdemning av vann på taket, se fig. 10.4.17. Under torvlagel må det være et takbelegg som kan motstå vanntrykk, o' tåle påvirkninger fra humus og motstå gjennomgro ing. En vanlig utførelse er asfalttakbelegg eller sveis 'I takfolie hvor det legges plastplater med knotter eli " riller mellom takbelegget og torvlaget. Alternalivl kan det brukes et takbelegg alene, dersom belegg,'l har dokumentert motstandsevne mot gjennomgroil\~ og tilfredsstillende bestandighet i kontakt mecl 101 V, Takfallet bør være minst 18°. Detaljerte anvisning" er gitt i Byggdetaljer 544.803.

1: 40

Snitt A-A

Fig. 10.4.15

Anbefalt fall til sluk på flate tak. Plassering av sluk må tilpasses takstørrelse, sluktype og aktuelle steder for innvendig nedløp, se Byggdetaljer 525.002 og 525.207. For småhus er det som regel til· strekkelig med ett sluk per takflate, forutsatt at taket har et effektivt overløp.

Fig.10.4.16

Tekning med trykkimpregnerte takbord. Bordene hru Im'U~tI!\ drensriller i omleggene.

I

Kapittel 10

Krysslufling med 48 mm x 48 mm lekter de 600 Taktro --~ Takbelegg Overligger

Plastplate Torvlag

FOI'kanlbeslag

_-~

Min. 20 mm

Rennekrok

Renne Tappstykke

Bend----\

I

Mellomstykke Bend Vindsperre Rørklammer

fig. 10.4.17 Torvtak med krysslufting under taktroen

----Ejjj

Nedløpsrør - - - - I Rørklammer - - -

Utkast

j---.ll-ll..J

-----1

10.5 Takutstyr Takrenner og nedløp 'Illkrenner og nedløpsrør leveres i både stål og plast som komplette, prefabrikkelte systemer, se fig. 10.5.1. Melallrenner og nedløp utføres også av blikkenslager I for eksempel kobber eller sink. Dessuten kan det lev res renner av tre som er tilpasset hus med torvtak. y, d montering av renner må man påse at rennene har Iilll mol nedløp, tilstrekkelige bevegelsesmuligheter v'd lemperaturendringer, og at rennekanten ligger IlIvl nok lil at mulig snØras ikke skader renna. Byggil '!liljer 525.921 og leverandørenes anvisninger viser IIl1befalle monteringsdetaljer. Det er viktig al man wlger renner og nedløp i et materiale som passer til 111111 øvrige materialbruken på takel, slik al del ikke 1lllpsl. r galvanisk korrosjon (for eksempel ved bruk liV kobberbeslag).

fig. 10.5.1 Takrenner og nedløp kan leveres som komplette systemer inkludert festeklammer og beslag.

Il ~lIlsk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK) ~ I IV 'r al det skal sikres mot at is og snØ kan falle ned li I 'der hvor personer oppholder seg. Skrå tak bør

partier, gang- og parkeringsarealer samt balkonger og terrasser. Eksempler er vist i fig. 10.5.2. Del sikresle er å ba snøfangere i hele husets lengde. På lak med fall mindre enn ea. 27° kan man vurdere å utelate snøfangere dersom tekningen har høy friksjonskoeffisient. Tekning med slor friksjon er takslein med ru overflate, asfalttakshingel og annen taktekning med tilsvarende overflatestruktur. Anlall snøfangere og feste av fangerne avhenger av produkltype, tak vinkel og dimensjonerende snølast. Byggclelaljer 525.931 gir

fli IlllI' 1111lid ha snøfangere på takflater over inngangs-

nærmere anvisninger om montering av snøfangere.

1\ f ngere

~jl

~--------------Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Sikringsutstyr for takarbeider

Permanent monterte takstiger og arbeidsplattfonner skal tilfredsstille de kravene til dokumentasjon av egenskaper som gis av Direktoratet for arbeidstilsynet. Sikringsutstyr som stigetrinn og plattformer for feiing av piper leveres blant annet av taktekningsprodusenter, og med festesystemer som er tilpasset de ulike taktekningstypene. Sikringsutstyr for arbeid på tak er nærmere behandlet i Byggdetaljer 525.933.

Feieplattform Stigetrinn

fig. 10.5.2 Eksempler p:. ulike snøfangertyper fig. 10.5A Takstiger og feieplattformer må ha utforming av festesystemer )()fll er tilpasset de ulike taktekningene

Unngå vanlige feil •

fig. 10.5.3 Eksempel p~ festing av snøfangerkonsoll i bord som er lagt mellom taklektene. Festing av konsoller krever som regel bruk av skruer for fl få tilfredsstillende kapasitet. Se dimensjoneringsanvisninger i Byggdetaljer 525.931.

Flate tak og kompakte tak må ha innvendl nedløpssystem. • Plassering av innvendige understøtteiser nll takkonstmksjonen bør passe med plasserill av innvendige vegger. • Isolering helt opp til undertaket kan bUl gjøres når det benyttes produkter mcd I I strekkelig dampåpenhet og som er godkj III som kombinert undertak/vindsperre. • Tekk taket ferdig så raskt som mulig II I at husets bærekonstruksjon er reisI, lllll~ taktro med underlagsbelegg ders 111 IH taktekningen kan bli lagt kort lid Il I III undertaket er montert. • Monter alle tekniske installasjoncr Il Inll I den av takets varmeisolasjon og duml) I' I resjikl.

Balkonger, terrasser og inng

11.1 Balkonger Generelt Foruten å gi utendørs oppholdsplass kan balkonger tjene som rømningsvei ved brann og gi en trygg arbeidsplass for pussing av vinduer og vedlikehold av fasaden. Balkonger er en viktig del av husets arkitektur og må tilpasses husformen. Ved planlegging av balkonger må man også ta hensyn til innsyn fra naboer, solinnstråling, dagslys og terrenget rundt. Vær oppmerksom på at balkonger som ligger langs langsiden av et hus kan få store belastninger dersom det raser snØ ned fra taket. Planlegging og bruk av balkonger er beskrevet i Planlegging 361.501. Balkonger kan være understøttet av stolper i forkant eller de kan bygges som en fritt utkraget konstruksjon, se fig. 11.1.1. Balkonger er mer detaljert behandlet i Byggdetaljer 526.411 og 526.413.

Understøttede balkonger Konstruksjon Understøttede balkonger bygges prinsipielt som frittslående konstruksjoner på utsiden av huskroppen. I forkant understøttes balkongene av stolper fundamentert på terreng. Stolpene kan være gjennomgående og hrukes som rekkverksstolper dersom det passer med ~nsket rekkverksløsning. Mot huset festes balkongen III ytterveggen. Bæresystemet består av golvbjelker som legges opp eller henges på bærebjelker, enten jlllrallelt med eller på tvers av ytterveggen, se fig. 11.1.2 og 11.1.3. Bjelker og stolper bør alltid være Ilykkimpregnert i klasse AB. Balkongene må avstives horisontalt, for eksempel Y'd. feste skråbord på undersiden av golvbjelkene l 11'1' montere skråavstivere av bord mellom stolpene. Ilorisontal avstivning er spesielt viktig hvis balkongen IlIId 'rstøttes av lange, slanke stolper i forkant. I3lllkongen må festes til veggen uten å svekke vindli Inlngen. Skruer eller bolter må være lange nok lil å l odl feste i veggstenderne eller i bjelkelagets kant1ill'Ik '. Ved innfestingspunktene bak utlektet kledning li 'S del inn understøtlelser bak kledningen som I I i lig 11.1.4. Understøtteisene må ha begrenset "Il Il' for ikke å blokkere drenering og lufting bak Ii'dllingen. Golvbjelker vinkelretl mot veggen festes

a

b

Fig. 11.1.1

Hovedtyper av balkongkonstruksjoner a. Understøttet balkong b. Utkraget balkong

ar

•

I li

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

o

Påf6ring (ikke kontinuerlig, for å opprettholde lufting)

o;-

Skruer Golvbjelke

/

·· ··

BjelkeSkO~

~

~ ~

Fig. 11.1.2

Fig. 11.1.4

Bæresystem med bærebjelker parallelt med fasaden

Eksempel p~ innfesting av golvbjelke vinkelrett p~ trevegg. Denne løsningen er særlig aktuell for liggende utvendig kledning.

o Treskruer, 2stk.012

eie ca. 0,6 m

Bærebjelke festet i vegg

Fig. 11.1.5

Fig. 11.1.3

Bæresystem med bærebjelker vinkelrett

p~

fasaden

direkte til veggen med bjelkesko, vinkelbeslag e.l. Se fig. lUA. Alternativt kan en bærebjelke festes til veggen og golvbjelkene festes inn på denne, se fig. 11.1 5. Bærebjelken kan festes med 2 stk. ø 12 treskruer med lengde tilpasset kantbjelkens innerkant. Treskruene bør plasseres parvis langs bærebjelken i en avstand på ca. 0,8 m. For innfesting av bærebjelke i mur- eller belongvegg kan man bruke tilsvarende framgangsmåte, men med ekspansjonsbolter til å feste bærebjelken.

Eksempel på innfesting av

langsg~ende

bærebjelke til trevegg

Bærebjelker vinkelrett mot veggen festes til vcgg "l med bjelkesko, se fig. 11.1.6. Dersom balkongen har liten høyde over terrcng 'l, kan bærebjelkene i framkant legges direkte opp p 'I fundament eller stolper av betong. For høyere baikoll ger brukes vanligvis trestolper som må dimensjon "M i hvert enkelt tilfelle, jf. Byggdetaljer 520.233. I'il-llil 11.1.7 viser eksempel på utforming av IreSloip' Il et betongfundament. Hvis grunnen er telefarlig, III betongfundamentet sikres mot telehiv. for eks '11111\ I

Kapittel 11

Beslag Vindsperre

Bærebjelke

Fig. 11.1.6

Eksempel pa innfesting av bærebjelke vinkelrett pa trevegg

1 Bærebjelke - Forankring

vidder for b,crebjclkcr av konstruksjonsvirke og av limtre ved ulike kombinasjoncr av lastcr og avstand mellom bjelkene. Spennviddcnc cr bcrcgnet for bådc snølast og jevnt fordelt nyllelasl (pcrsonlast) på 4,0 kN/m', som angitt i NS 3491. Dimcnsjoncnc cr bcregnet for fritt opplagte golv- ellcr bærcbjclkcr, mcn kan også brukes for golv- eller bærcbjclkcr som går kontinuerlig over to eller flere lilnærmcl likc spcnn. For steder med krav til snølast mindrc e1lcr lik 4,5 kN/m', er nyttelast dimensjonerende. Det cr forulsall at snøen fra overliggende tak er sikret mot å skli ncd, om nødvendig ved hjelp av snøfangere. Både golvbjelker og bærebjelker kan krage inntil 0,3 m ul ovcr understøtteisene uten at dimensjoneringsforulsetningene endres. Spennvidden regnes som senteravstandcn mellom oppleggene. Golvbjelkenes belastning på bærebjelken avhenger av lasten på balkongen og hvordan golvbjclkene er opplagret. Dersom golvbjelkene har jevnt fordelt last og er fritt opplagt, vil last fra halve spennvidden belaste hver bærebjelke, se fig. 11.1.8 a. Dersom golvbjelkene går kontinuerlig over to eller flere lilnærmet like spenn, må man multiplisere lastbredden på midtbærebjelken med 1,25, se fig. 11.1.8 b. Last fra utkragede golvbjelker vil gi ekstra belastning på ytterste bærebjelke. Hvis balkongen ikke ligger høyt over terrenget, kan bærebjelkene legges direkte opp på fundament eller søyler av betong. For høyere balkonger brukes vanligvis trestolper som må dimensjoneres i hvert enkelt tilfelle, jf. Byggdetaljer 520.233.

Stolpe Støpt stripe· eller stolpefundament

Søylesko

~=~>-_~a::.==-2:::'0".5,,-1

__ j a=0.51 r

1'-----1,~ j

m ~

E E

g

Markisolasjon

Bærebjelke

f====r

+-

~

'Ihbcll 11.1.1 viser maksimale spennvidder for golvhjclkcr, mens tabellene 11.1.2 og 11.1.3 viser spenn-

Golvbjelke

,"===a::==I::.2::5:::'===a =0,375 I 1~-

Oi1llemjollering

m-

a

Fig. 11.1.7 (ksempel pa understøttelse av balkong i framkant med trestolpe pa betongfundament

mcd varmeisolasjon. Fundamentering av lette konstruksjoner er vist i Byggdetaljer 517.631.

1-

r-------l-

~

~--

Golvbjelke

BærobJolko

+-~---'-----_JI----'------,l1 b

Fig. 11.1.8

Last pa bærebjelker fra golvbjelker med jevnt fordelt last over to like spenn. Med kontinuerlige balkongbjelker over to spenn regnes lastbredden for midtre bærebjelke lik 1,25 x I.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Tabell 11.1.1 Maksimal spennvidde (m) for fritt opplagte golvbjelker av konstruk· sjonstrevirke C18 Snølast Bjelkep~ avst. mark kNlm 2 m 5: 4,5

6,0 7,5

Forankring Understøttede balkonger må forankres vertikalt for å ta hensyn til vindlaster. Golvkonstruksjon, golvbjelker, bærebjelker og fundament må festes til hverandre med beslag, båndstål, stikkspring e.l., se fig. 11.1.9.

8jelkedimensjon (mm)

48 x

61 x

148

173 198

148

0,4

2,9

3,4

3,9

0,6

2,4

2,8

3,2

0,4

2,6

3,0

0,6

2,1

0,4 0,6

73 x

173

198 173

3,3

3,8

4,4

4,2

4,8

2,7

3,1

3,6

3,4

3,9

3,4

2,9

3,4

3,9

3,7

4,2

2,4

2,8

2,4

2,8

3,2

3,0

3,5

2,3

2,7

3,1

2,6

3,0

3,5

3,3

3,8

1,9

2,2

2,5

2,1

2,5

2,8

2,7

3,1

198

Utkragede balkonger Konstruksjon Utkragede balkonger brukes først og fremst der det jkke passer med understøttende stolper i forkant av balkongen, for eksempel på høye vegger i skrånende terreng eller hvis frittstående stolper kommer i veien for inngangsparti, terrasse e.l. En ulempe ved utkragede balkonger er at bjelkene må føres ut gjennom ytterveggskonstruksjonen. Slike gjennomføringer blir svake punkter med hensyn til luft- og regntetthet. For å unngå Juftlekkasjer og fuktskader må man derfor vie spesiell oppmerksomhet til utførelsen av gjennomføringene. Dybden på utkragede balkonger blir begrenset på grunn av bæreevnen. Balkongene utføres enten ved å krage ut golvbjelkene i etasjeskilleren eller ved å spenne inn separate balkongbjelker parallelt med eller på tvers av golvbjelkene, Fordelen med separate balkongbjelker er blant annet at de kan være litt lavere enn golvbjelkene, slik

Tabell 11.1.2 Maksimal spennvidde (m) for fritt opplagte bærebjelker av konstruksjonstrevirke C18 Snølast p~

mark kNlm 2

< 4,5

6,0

7,5

Bjelkedimensjon (mm)

last· bredde, a m

198

223

173

198

223

198

223

173

198

223

48 x

73 x

98 x

2 stk. 48 x

2 stk. 73 x 198

223

2 stk. 98 x 198

221 6,6

0,6

2,9

3,3

3,1

3,6

4,0

4,2

4,7

3,6

4,1

4,6

5,1

5,7

5,9

0,9

2,0

2,3

2,6

2,9

3,3

3,4

3,8

2,9

3,4

3,8

4,1

4,7

4,8

SA

1,2

1,5

1,7

1,9

2,2

2,5

2,9

3,3

2,5

2,8

3,2

3,6

4,0

4,2

4,7

1,5

1,2

1,4

1,5

1,8

2,0

2,3

2,6

2,0

2,3

2,6

3,2

3,6

3,7

4,1

1,8

1,0

1,1

1.3

1,5

1,7

1,9

2,2

1,6

1,9

2,2

2,7

3,1

3,4

,8

2,1

-

1,0

1,1

1.3

1,4

1,7

1,9

1,4

1,6

1,9

2,3

2.7

3,0

A

2,4

-

-

1,0

1,1

1,3

1,5

1,7

1.2

1,4

1,6

2,1

2,4

2,6

0,6

2,4

2.7

2,8

3,2

3,6

3,7

4,2

3,2

3,7

4,2

4,6

5,1

5,3

,O 1,11

0,9

1,6

1,8

2,1

2,4

2,7

3,0

3,4

2,6

3,0

3,4

3,7

4,2

4,3

4,

1,2

1,2

1,4

1,5

1,8

2,0

2,3

2,7

2,0

2,3

2,6

3,2

3,6

3,7

4,1

1,5

1,0

1,1

1.2

1,4

1,6

1,9

2,1

1,6

1,8

2,1

2,6

3,0

3,3

I,"

1,8

-

1,0

1.2

1,4

1,6

1,8

1.3

1,5

1,7

2,2

2,5

2,8

2,1

-

-

1,0

1,2

1,3

1,5

1,1

1,3

1,5

1,9

2,2

2,4

1,1 I,A I .1

2,4

-

-

-

-

1,0

1,2

1,3

1,0

1,1

1,3

1,6

1,9

2,1

0,6

2,0

2,2

2,5

2,9

3,3

3,4

3,8

2,9

3,3

3,8

4,1

4,6

4,8

'lA

0,9

1.3

1,5

1,7

1,9

2,2

2,5

2,9

2,1

2,5

2,8

3,4

3,8

3,9

4

1,2

1,0

1,1

1,3

1,5

1,7

1,9

2,2

1,6

1,9

2,1

2,7

3,1

3,4

1,5

-

1,0

1,2

1.3

1,5

1,7

1,3

1,5

1,7

2,1

2,5

2,7

1,8

-

-

1,0

1,1

1,3

1,4

1,1

1,2

1,4

1,8

2,1

2,3

2,1

-

-

-

0,9

1,1

1,2

1,5

1,8

2,0

-

-

-

1,2

-

-

1,1

2,4

1,0

1,1

0,8

0,9

1,1

1,3

1,5

1,7

, I

"

Kapittel 11

Tabell 11.1.3 Maksimal spennvidde (m) for fritt opplagte bærebjelker av limtre GL36c Bjelkedimensjon (mm)

Snølast

Last-

pA mark kN/m 2

bredde. a m

200

300

400

200

300

400

200

300

400

500

0,6

5,6

8,4

11,2

6,3

9,5

12,6

7,0

10,4

13,9

17,4

0,9

4,6

6,8

9,1

5,2

7,7

10,3

5,7

8,5

11,4

14,2

1,2

3,9

5,9

7,9

4,5

6,7

8,9

4,9

7,4

9,8

12,3

1,5

3,1

4,9

6,6

3,9

6,0

8,0

4,4

6,6

8,8

11,0

1,8

2,6

4,0

5,5

3,2

5,1

6,9

3,8

6,0

8,0

10, l

2,1

2,2

3,5

4,7

2,8

4,3

5,9

3,3

5,2

7, l

9,0

2,4

2,0

3,0

4, l

2,4

3,8

5,2

2,9

4,5

6,2

7,9 15,7

~

4,5

6,0

7,5

0,6

5,0

7,5

10,1

5,7

8,5

11,4

6,3

9,4

12,5

0,9

4,1

6,2

8,2

4,6

7,0

9,3

5, l

7,7

10,2

12,8

1,2

3,2

4,9

6,7

3,9

6,0

8,0

4,4

6,7

8,9

11,1

1,5

2,5

3,9

5,3

3,2

4,9

6,7

3,7

5,9

7,9

9,9 8,5

1,8

2,1

3,3

4,4

2,6

4,1

5,6

3,1

4,9

6,7

2,1

1,8

2,8

3,8

2,3

3,5

4,8

2,7

4,2

5,8

7,3

2,4

1,6

2,5

3,3

2,0

3,1

4,2

2,3

3,7

5,0

6,4

0,6

4,6

6,8

9,1

5,2

7,7

10,3

5,7

8,5

11,4

14,2

0,9

3,5

5,4

7,3

4,2

6,3

8,4

4,6

7,0

9,3

11,6

1,2

2,6

4,0

5,5

3,2

5, l

6,9

3,8

6,0

8,0

10,1

1,5

2,1

3,2

4,4

2,6

4,1

5,5

3,1

4,8

6,6

8,4

1,8

1,7

2,7

3,7

2,2

3,4

4,6

2,6

4,0

5,5

7,0

2,1

1,5

2,3

3,1

1,9

2,9

3,9

2,2

3,5

4,7

6,0

2,4

1,3

2,0

2,7

1,6

2,5

3,5

1,9

3,0

4,1

5,3

Båndstål

Beslag

.. . .. .. H-+--

•

140 x

115 x

90 x

Vindstl'ekkbånd

--ff

b

1111 11.1.9 I k\crnpler på forankring mellom bjelker og stolper forankring med beslag " lorankrin9 med bAnd'tAI

at man får senket balkonggolvet i forhold til dørterskelen. Avtrapping av bjelkehøyden mot ytterkanten av balkongen kan være ønskelig av arkitektoniske hensyn. Med golvbjelker av l-profiler eller gitterbjelker kan balkongbjelker som krager ut på tvers av golvbjelkene stikkes inn mellom bjelkeflensene, Dette forenkler utførelsen. Balkongbjelker bør alltid være trykkimpregnert i klasse AB. Eksempel på innspenning parallelt med golvbjelkene er vist i fig, 11.1.10. Bjelkene legges inntil golvbjelkene og festes med nødvendig antall spikre som vist i tabell 11.1.4 og 11.1.5. Som alternativ til spikring kan man bruke l stk. 48 mm tosidig tømmerforbinder med 12 mm bolt. Det er forutsatt en innspenningslengde på minst 1,0 m. Videre er det viktig at golvbjelkene er godt forankret ved rnidtopplegg. Hvis ikke golvbjelkene får en bærevegg som mothold, må de spikres godt til en forankret svill. Eksempel på innspenning av balkongbjclkcr på tvers av golvbjelkenc er vist i fig. 11.1.11. Balkongbjelkene stikkspikres med minst 4 stk. firkantspikrc 3,4-95 til en dobbel golvbjelke, evcntucllmcd cn Ickt som mothold. Alternativt kan man brukc vckseljcrn, vinkelbeslag eller bjelkesko (som montcrcs opp ncd). For å hindre at innspcnningcn gir skjcvhctcr i golvet

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

spikring med 3,4-95 rIrkantspl'ker

-'I--

som angitt i tabell 11.1.4 og 11.1.5, eller 1 slk. 48 mm tosidig lømmerforbinder

~

~--- -- ---------- --- - - - - --

I

10

-

Utstikk

/

j+-A

\

I

°l.

oo;':o

'o o ,, 'o

Ff

j+-A Golvbjelke Balkongbjelke

Min. 1,0 m Snitt A-A

c..l-.. fig. 11.1.10 Innspenning av balkongbjelke parallelt med golvbjelke

Mothold Stikkspikring

,, ,, ,, ,, Golvbjelke Utstikk

Min.l,5m

Fig. 11.1.11 Innspenning av balkongbjelke på tvers av golvbjelker

bør balkongbjelkene føres minst 1,5 m inn i bjelkelaget. Den doble golvbjelken må sikres med et vertikalt mothold i hver ende, for eksempel fra en bærevegg eller med et beslag til vegg eller grunnmur. Dersom det er en dør eller et vindu under balkongen, må det legges inn en forsterkning som kan bære lasten fra både golvbjelkelaget og balkongen. Det forutsettes at taklastene føres ned på hver side av veggåpningen, se kap. 9.2. Tett omhyggelig rundt gjennomføringene i yttervegg for å unngå luft- og vannlekkasjer langs bjelkene. Det må kubbes mellom bjelkene slik at vindsperresjiktet får godt anlegg og bjelkene ikke vrir seg. Figur 11.1. 12 og 11.1.13 viser tetning rundt vindsperre av henholdsvis platemateriale og rullprodukt. På Sleder med mye slagregn anbefales det å bruke vindsperre av plater kombinert med utenpåliggende rullprodukt.

Vindsperre av platemateriale

Kubbing Balkongbjelke

Ca. 10 mm fuge Iyll med elastisk fuge· masse mot plalekonl

~

fig. 11.1.12 Tetning rundt balkongbjelker i yttervegg med vindspC(((' lIV 111111

Kapittel 11

Vindsperre (rullproclukl)

Golvbjelke - - - - - - ,

Tabell 11.1.4

Vindsperra klemmes mot kubbingen og bjelkesidene med lisl

Maksimalt utstikk for balkongbjelker av konstruksjonsIrevirke (18 n~r balkonggolvet er tlpenl Bjelkedimensjon

Kubbing - - - - ' Balkongbjelke

Fig. 11.1.13 Tetning rundt balkongbjelker i yttervegg med vindsperre av rull·

Bjelkeavstand (cle)

Antall spikre 3,4-95"

mmxmm

0,4 m

O,5m

fjf.!,g. 1 t. I. 1O)

35 x 148 48 x 148 51 x 148

0.9 1.0 1.1

0,7 0.8 0,9

2 3 4

35 48 51 73

x x x x

173 173 173 173

1.0 1.2 1.3 1,4

0.9 1,0

4 4 5 5

35 48 51 73

x x x x

198 198 198 198

1,2 1,4

1.0 1,2

1.5 1,5

1.3 1,4

1.1 1.2

4 5 7 8

I)For bjelker med tykkelse> 48 mm brukes 125 mm lange spikre

produkt

Dimensjonering Tabell lUA og 11.1.5 viser maksimalt utstikk for balkong med henholdsvis åpent og tett balkonggolv. Tabellene er regnet for jevnt fordelt nyttelast på 4.0 kN/m' og kontrollert for snølast inntil 5.0 kN/m'. Ved høyere snølaster må man måke balkongen. Det er forutsatt at snØen fra overliggende tak er sikret mot å skli ned. om nødvendig ved hjelp av snøfangere.

Tabell 11.1.5

Maksimalt utstikk for beskyttede balkongbjelker av konstruksjonstrevirke (18 n~r balkongolvet er tett Bjelkedimensjon

Balkonggolv

Balkonggolv kan utføres som åpent spaltegolv eller tett golv. Golvet må utføres slik at vann ikke kan trenge inn i eller skade bygningen. Åpent spaltegolv bør legges minst 50 mm lavere enn underkanten av dØrterskelen. og tett balkonggol v bør helst legges 100 mm lavere. For at bevegelseshemmede skal kunne bruke balkongen. er det ønskelig med liten nivåforskjell mellom golvet inne. terskelen og balkonggolvet. Åpent spaltegolv eller trelemmer på tette golv legges da høyere. I slike tilfeller bør man ha overbygg eller 'I stort takutstikk over balkongdøra. Der man kan akseptere at vann renner ned mellom bordene. bør man velge et åpent spaltegolv. se Ilg. 11.1.14. Et slikt golv bør imidlertid ikke brukes !lver inngangspartier og uteoppholdsplasser. Bruk h 'isl trykkimpregnerte materialer til både bord og hi 'Ikel'. Bordene legges med minst 5 mm spalteåpIIll1ger dersom de er godt tørket. Trykkimpregnerte hord har imidlertid ofte høyt fuktinnhold ved levedng: I slike tilfeller kan bordene legges kant i kant. I 'rsom bjelkeavstanden er inntil 0.4 m. kan man hrtlke 21 mm tykke bord. mens 28 mm bord brukes Itu' hjclkeavstand opp til 0.6 m. Bordene bør spenne

I)

Bjelkeavstand (cle)

Antall spikre

mmxmm

0,4 m

0,6m

3,4-95 1) fjf. fig. 11.1.1 O)

35 x 148 48 x 148 51 x 148

1.1 1.2 1.3

0,9 1.1 1.1

3 4 4

35 48 51 73

x x x x

173 173 173 173

1.3 1,4

1,1 1.2 1.3 1.5

4 5 5 7

35 48 51 73

x x x x

198 198 198 198

1.5 1,7

1,3 1,4 1.5 1,7

5 5 8 9

1.5 1,7

1.8 2.0

For bjelker med tykkelse> 48 mm brukes 125 mm lange spikre

over minst to bjelker. Eventuelle skjøter fordeles slik at høyst hvert tredje bord skjøtes over samme bjelke. Bordene festes med vannforsinkede terrasseskruer eller med kammet eller vridelterrassespiker. Hvis det brukes 21 mm tykke borel. bør skrue-/spikerlengden være 65 mm. og den bør være 75 mm ved bruk av 28 mm tykke borel. Tette balkonggolv ulføres som vist i fig. II.U5. På steeler meelmye nedbør og slagregn anbefales det å bruke trykkimpregnerte materialer også under tette balkonggolv. Til golvet kan man bruke 21 mm x 95 mm pløyde golvbord eller 19 mm bygningskryssfiner for

orges byggforskningsinstitutt

Trehus

Il'.'''' ",,-_

bjelkeavstand opptil 0,6 m. Golvet bør legges med et fall på minst l : 100 mot renne. Asfalttakbelegg eller takfolie er eksempler på vanntette belegg for balkong. Det stilles spesielle krav til bruk av plane metallplater med falsede skjøter på underlag av trykkimpregnerte materialer, se Byggdetaljer 544.221. Belegget bør beskyttes av løse trelemmer som kan fjernes for renhold. Det leveres også balkonggolvsystemer basert på bord med tetteprofiler mellom bordene, se fig. 11.1.16. Slike golv blir tilnærmet tette, men gir ikke samme beskyttelse som golv med tett belegg.

Vindsperre (rultprodukt) Impregnert trekantlekt

Beslag

Bjelkene er avrundet på loppen nærmest beslaget lor å sikre god avrenning

Fig. 11.1.14 Eksempel på overgang mellom yttervegg og utkraget balkong med åpent spaltegolv

Vanntett belegg

Balkongrekkverk Balkonger skal ha forsvarlig rekkverk med en høyde på minst 0,9 m. Imidlertid anbefales det å lage rekkverket høyere, gjerne 1,l m, se fig. 11.1.17. Stolpene monteres med en avstand på maksimalt 1,2 m. De kan eventuelt være en forlengelse av stolper som understøtter balkongen. Åpningene i rekkverket må ikke være så store at små barn kan få kroppen gjennom, det vil si ikke over 100 mm. Åpninger mellom rekkverkets underkant og balkonggolvet bør ikke være større enn 50 mm for å hindre at de aller minste barna kan presse seg gjennom. Sprosser av bord bør være vertikale for å hindre klatring. For å hindre klatring i horisontal bordkledning bør spalten være maksimalt la mm. Rekkverket må dimensjoneres for en horisontalkraft på 0,5 kN/m mot overkanten av rekkverket. Dette kan oppnås ved å bruke et solid dekkbord som

Dekkbord Golv· Bjelke· bjelke sko

Min.

Bærebjelke

100mm Maks. 10 mm spalter-

Fig. 11.1.15 Eksempel på overgang mellom yttervegg og understøttet balkong med tett golv

E

o

Understøttelse for golvbord

Maks. 50 mm "----'--_---j

a

Fig. 11.1.16 Eksempel på balkonggolv med tetteprofiler mellom bordene

Fig. 11.1.17 Rekkverk a. Med stående bord b. Med liggende bord

b

Kapittel 11

kan overføre kreftene ti I endeoppleggene, ved å støtte opp rekkverket med visse mellomrom eller ved å feste rekkverksstolpene slik at de horisontale kreftene overføres til bjelkelaget. Balkongrekkverk er behandlet i Byggdetaljer 536.112. Terrossegolv

Takterrasser

Takterrasser over rom i huset skal prinsipielt bygges som flate tak, se kap. 10. Tekningen må beskyttes med trelemmer, betongheller e.l. Terrasser er behandlet i Byggdetaljer 525.305.

Grunnmursplale

11.2 Terrasser (utegolv) på terreng Generelt

Terrasser på terreng anlegges ofte som uteplass i forlengelse av arealene inne i bygningen, som gangareal eller areal for lek, soling m.m. Tregolv og -terrasser er velegnet der man ønsker et underlag som er behagelig å gå på og som ikke blir for varmt ved soloppvarming. Videre girde et stabilt underlag for utemØbler, og vann renner lett av. Terrasser av tre er spesielt velegnet der hvor kløfter og terrengforsenkninger inntil bygningen vanskeliggjør utnyttelse av tomta. Et eksempel på avslutning av terrassegolv mot husvegg er vist i fig. 11.2.1. Hvis terrassen blir liggende med golvet mer enn 0,5 m over terreng, bør det ifølge veiledningen til TEK monteres rekkverk som for balkonger, se kap. 11.1. Utegolv og terrasser av tre er spesielt omtalt i Byggdetaljer 5l7.111. Trematerialer til terrasser bør være trykkimpregnert i klasse A for trevirke som er i direkte kontakt med jord, mens trevirke som bare blir utsatt for nedbør bør være i klasse AB. Bærebjelker bør være av konstruksjonstrevirke i fasthetsklasse minst e18. Ferdig hØvlede terrassebord leveres i dimensjonene 21 mm x 95 mm, 28 mm x 95 mm og 28 mm x 120 mm. Bord av første sortering fliser mindre og er lettere å legge fordi de er rettere enn svakere sorte,·inger. Ved behov for grovere dimensjoner kan man bruke justert skurlast av 30 eller 36 mm tykke bord I bredder fra 98 til 148 mm. Anbefalt senteravstand mcllom spikerslagene for forskjellige borddimensjoIIcr er vist i tabell Il .2. l. Skjøter bør fordeles så jevnt som mulig over hele olvet og slik at høyst hvert tredje bord skjøtes over Htll11me spikerslag, se fig. 11.2.1. Bordene legges med minst 5 mm spalteåpninger dersom de er godt tørket. Trykkimpregnerte bord har imidlertid ofte hØyt fuktI1l1hold ved levering. I slike tilfeller kan bordene legs kant i kant. Bordene festes med varmforsinkede

Fig. 11.2.1

Avslutning av terrassegolv mot husvegg

Tabell 11.2.1

Veiledende senteravstand mellom bjelker/tilfarere ved ulike dimensjo-

ner på terrassebordene Det er dimensjonert med en snølast på 2,5 kN/m 2, som også dekker vanlig nyttelast

Terrassebord dimensjon (mm)

Senteravstand mellom bjelker! tilfarere (mm)

21 x 95

400 700

28 x 95 28 x 120 30 x 148 36 x 148

750 800 900

terrasseskruer eller med kammet eller vridd terrassespiker. Skrue-/spikerlengden bør være 65 mm hvis det brukes 21 mm tykke bord og 75 mm ved bruk av 28 mm tykke bord.

Legging direkte på terreng Underlaget for terrassegolvetmå utføres slik at overflatevann dreneres bort. Hvis underlaget ikke er fast fjell, steingrunn e.l., men for eksempel bløte jordmasser, bør terrassen legges på et ca. 200--400 mm tykt selvdrenerende lag av komprimert finpukk. På særlig bløte jordmasser legger man først ut en fiberduk som separasjonssj ikt. På avrettingslaget legges det ut tilfarere av 48 mm x 98 mm justert plank med maksimal senteravstand på 600 mm på tvers av den retningen golv-

Norges byggforskningsinstitutt

..

Trehus

Terrassegolv

I

50 mm finpukk 50 mm lrykkfast isolasjon

--+- 300 mm grovpukk, avrettet med finpukk

kedimensjoner, Ofte er det mer økonomisk å redusere spennvidden, for eksempel med en ekstra understøttelse, enn å bruke grovere dimensjoner på bjelkene. Som opplegg for terrassebjelkene kan det være enklere å bruke bærebjelker av tre eller stål i stedet for stripefundamenter. Bærebjelkene må da dimensjoneres spesielt, for eksempel som hovedbjelker under understøttede balkonger, se tabell 11.1.2 og 11.1.3.

~-+- Drensrør

l -_ _

Ev. separasjonssjikt

11,3 Inngang

Fig. 11.2.2 Oppbygning av underlag p~ spesielt vanskelig og telefarlig grunn

bordene skal ligge. Tilfarere legges normalt på flatsiden. Hvis man ønsker å heve golvet noe over terreng, kan man erstatte tilfarerne med bjelker som legges på høykant, og som punktunderstøttes av liggende terrassebord. På spesielt telefarlig og vanskelig grunn kan det være nødvendig med mer omfattende forarbeider, i første rekke et noe tykkere pukklag med drensledning samt 50 mm markisolasjon som ekstra telesikring, se fig. 11.2.2.

Punktvis understøttelse Hvis det er store høydeforskjeller på terrenget under terrassen, kan det være aktuelt å legge golvet på bjelker som er understøttet punktvis eller som hviler på stripefundamenter. Byggdetaljer 517.631 viser hvordan fundamentene kan utføres. Ved punktvis understØttelse må bjelkene dimensjoneres tilsvarende en vanlig understøttet tretelTaSse. Imidlertid kan man ofte legge understøtteisene tettere enn det som er praktisk for understøttede terrasser over terreng. Tabell 11.2.2 viser veiledende avstander (spennvidder) mellom understØtteiser ved ulike bjel-

Tabell 11.2.2 Veiledende spennviddder for terrassebjelker klasse C18 Det er dimensjonert med en snølast på 2,5 kN/m 1, som også vil dekke vanlig nyttelast Bjelkedimensjon

Spennvidde

mm

m

48 x 98 48 x 123 48 x 148 48 x 173 48 x 198 48 x 223

de 400 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00 4,50

de 600

de 750

1,50 2,00 2,50 3,00 3,50 4,00

1.25 1,75 2,25 2,75 3,25 3,75

de 900 1,00 1,50 2,00 2,50 3,00 3,50

Generelt Eget vindfang i tillegg til entre er først og fremst aktuelt i småhus der inngangsdøra til boligen samtidig er bygningens ytterdør. Vindfanget skal virke som en sluse hvor temperaturen i den kalde årstiden kan holdes på et nivå som ligger mellom inne- og utetemperaturen. Vindfanget bør være så dypt at ytre dør lukkes før indre åpnes og omvendt. Nødvendige mål er angitt i Planlegging 363.110. Gode atkomstforhold er viktig for alle brukerc, men har avgjørende betydning for eldre og funksjonshemmede, For småhus kreves det ikke at atkomsten skal være tilrettelagt for orienterings- og bevegelseshemmede, men inngangspartiet skal planlegges slik al tilrettelegging enkelt kan utføres etter at bygningen Cl' tatt i bruk, for eksempel ved minst mulig nivåforskjcll mellom atkomstveien og innvendig golv. lnngangspal1iet bør være godt belyst og beskyttetl110t nedbØr og vind, se, fig. 11.3.1. I områder med my' vind vil utvendige overbygg ha liten klimaskjenncnd' funksjon - det som hjelper, er å komme inn en dør, Golvet innenfor må derfor tåle fuktbelastningen 1','11 slagregn inn døra og fukt som trekkes inn av pcrso neI', eventuelt dyr og gjenstander, I områder med lil \ snØdrift kan inngangen med fordel plasseres pl Il vegg som står i le. I områder med mye snødrift hl1l ikke inngangen ligge i le, men på en vegg som holdt" mest mulig snøfri ved at vinden stryker langs v' gen, Plassering og utforming av mindre bygnill t'l på værharde steder er nærmere behandlet i Planl~ ging 321.020. Fotskraperist foran inngangsdøra og fast dckk ," atkomstveien reduserer mengden av smuss som It 'f kes inn i huset.

Trinnfri atkomst For å lette atkomsten bør ikke høyden på Icrsk" '11111 ytterdøra være større enn 15-20 mm. Trinnfl'J 1111 gangspartier krever som regel gangbru ellcl' 1'111111" se fig. 11.3.2. Ramper må være minst 0,9 III hit lli og stigningen må ikke overstige I : 12, Il 'I.l lilll

Kapittel 11

a

b

fig. 11.3.1 Eksempler på inngangspartier

fig. 11.3.2 Eksempler på trinnfrie inngangspartier. Reposet foran døra må være tilstrekkelig stort og ha maks fall på 1 : 50. a. Rampe egner seg der terrenget er relativt flatt. b. Gangbru kan for eksempel brukes der terrenget har fall ned mot huset.

stigningen være I : 20 eller mindre. Et eksempel på snitt gjennom et trinnfritt inngangsparti er vist i fig. I 1.3.3. Figur 8.2.4 viser et eksempel på trebjelkelag som er nedsenket i grunnmur. Man oppnår lettere trinnfri atkomst fordi innvendig golv kommer lavere i forhold til utvendig terreng. Det vises ellers til Planlegging 323.10 I.

Tretrapper krymper og sveller ved endringer i temperatur og luftfuktighet, og derfor bør man velge enkle, solide konstruksjoner og festernidler. Stusstrinnene bør sløyfes eller sidene være åpne. Da kan lufta sirkulere fritt under trappa og man unngår lommer med stillestående, rå luft. Gangtrinnene kan hvile på vangene i stedet for å felles inn i dem. Det gjør det enklere å koste av snØ, og man unngår spalter og hulrom som holeler på fuktighet og gir grobunn for råtesopp. Videre bør man unngå tappinger i trinn og vanger. Drenslag og materialer under trappefundamentet kan være pukk, kult eller grov grus. Eventuell telesikring av fundamentet gjøres med isolasjon av ekstrudert eller ekspandert polystyren, se Byggdetaljer 521.811. Utvendige trapper bør ha rette løp. Stigningsvin-

Trapp Utenelørs trapper må tåle klimapåkjenninger og evenluell telehiv. De må ikke ha fast tilslutning til både husvegg og terreng. Derfor er de fleste utendørs trapp 'I' hengslet til veggen og satt mer eller mindre løst p hakken, se fig 11.3.3. Trappa bør ha god belysning, yt 're overdekket og skjermet mot vind og slagregn.

Norges byggforskningsinstitutt

Beslag

Trehus

--1-1

=~~~,.:t ~

Drenert

Krok og øyeskrue

gruve

Labank

Fig. 11.3.4

Eksempel p~ utendørs tretrapp Trappa er festet til veggen med krok og øyeskrue eller labank.

.~.

:~

:

"·0·

.,;

p~

.. :..

~

.u....,..--L

Fig. 11.3.3

Eksempel pfi overgangsdetalj mellom trapperepos og inngang Skraperist foran døra er en grei sklisikring og gir enklere renhold inne.

kelen på trappa bør være 30 grader eller slakere. Den vanlige trappeformelen (2 opptrinn + linntrinn = 620 mm ± 20 mm) kan brukes, men formelen 1inntrinn + 4 opptrinn = 940 ± 20 mm gir bedre gangforhold i slake trapper. Dersom det er mer enn 0,5 m fra trappa og ned til bakken, skal den ha rekkverk. Rekkverkstendere kan boltes, skrus eller spikres fast. Det må være håndlister på begge sider av trappa og minst 1,1 m fri bredde mellom dem. Håndlister bør monteres med overkant på ca. 0,9 m over inntrinnets forkant. Eventuell håndlist for barn monteres ca. 0,2 m lavere. Et eksempel på utvendig trapp av tre er vist i fig. 11.3.4.

Unngå vanlige feil

•

• Bruk trykkimpregnerte materialer til balkong- og terrassekonstruksjoner. • Sikre balkong- og trappefundamenter mOI telehiv. • Gjennomføringer av balkongbjelker i yttervegg og overgang mellom yttervegg og ba I· kong må utføres omhyggelig med tett belegg for å unngå luft- og vannlekkasjer. • Sørg for skjermet inngangsparti - helst med trinn fri atkomst.

en

Spesialr,om

12.1 Bad og andre våtrom Generelt Dette kapitlet beskriver oppbygning av konstruksjoner og byggetekniske detaljer knyttet til våtrom. Sanitæranlegg og andre tekniske installasjoner er behandlet i kap. 13. TEK stiller følgende krav til våtromskonstruksjoner: • Rommet skal ha sluk. • Det skal være tilstrekkelig fall mot sluk i alle deler av golvet som regelmessig utsettes for vann. • Der golv, vegger og tak blir utsatt for vannSØl, lekkasjevann eller kondens skal: - overflatematerialer være fuktbestandige - bakenforliggende fuktømfintlige konstruksjoner være beskyttet av et vanntett overflatemateriale eller et vanntett sjikt (membran) - materialene velges slik at faren for mugg- og soppdannelse er minimal Våtrom i trehus er svært utsatt for vannskader ved feil prosjektering eller utførelse av konstruksjoner og installasjoner. Ved å installere dusjkabinettldusjkar og eventuelt badekar kan man unngå eller redusere fuktpåkjenningene og risikoen for skader i vesentlig grad. Baderom bør ha terskel fri dør eller dør med lav terskel som slår ut av rommet. Dørbredden bør være minst 9M. Våtrommene bør plasseres så samlet som ll1ulig for å få enklest mulig føring av tekniske installasjoner. Bad og toaletter krever mye renhold, derfor er det en fordel med så mye veggmontert utstyr som ll1ulig (servant, klosett, skap osv.). Badet kan deles inn i våte og tørre soner, se fig. 12.1.1, som viser minimumsmål. Som regel vil det være praktisk å utføre hele veggen som våt sone for unngå forskjellige løsninger på samme vegg. Ved bruk av frittstående dusjkabinett kan man betrakte de delene av veggene som dekkes av kabinettet som v te soner. Likevel anbefaler vi å utføre veggen som v tsone i henhold til fig. 12.1.1. Hele golvet regnes Nom våt sone. Dører og vinduer bør plasseres i tørre Noner. Byggetekniske forhold knyttet til bad og våtrom I'r nærmere behandlet i Byggdetaljer 527.204, mens

i-,_-"Vå:=tsone=---I 1,Om

tOm

......~"'Feltet mellom vålsone

vask og våtsone dusj/badekar er også våtsone

Fig. 12.1.1

Inndeling av bad i våte og tørre soner

innredning og plassbehov er behandlet i Planløsning 361.215 og 361.216. Byggebransjens våtromsnorm gir detaljerte anvisninger til de som utfører våtromsarbeider.

Golv Trebjelkelag Terskelfri atkomst og fall i golvet forutsetter at sluket ligger lavere enn golvet i resten av etasjen. Sluket skal ligge minst 25 mm lavere enn golvet ved døråpningen. Bjelkehøyden bør derfor reduseres slik at ferdig golv ved døra blir liggende i plan med golvene i de øvrige rommene. Ved fastsettelse av bjelkehøyden må man i tillegg til fallet ta hensyn til tykkelsen på undergolvet og eventuell påstøp, membran og golvbelegg. Anbefalte bjelkedimensjoner for trebjelkelag er gitt i kap. 8.1, tabell 8.1.1 (høy stivhet). For å få tilstrekkelig spennvidde med lavere golvbjelker kan det være nødvendig å bruke bjelkeavstand på c/c 300 mm. Golv i våtrom er detaljert beskrevet i Byggdetaljer 541.805. Undergolv Undergolv av trebaserte plater eller bord belagt med plater kan legges på bjelkene eller felles inn mellom dem for å spare høyde. Platene bør sla'us og limes til

-------------------~ Norges byggforskningsinstitutt

..

Trehus

bjelkene for å øke stivheten, se kap. 8.3. Ved innfelling spikres lekter til bjelkesidene slik at undergolvet flukter med overkanten på bjelkene.

Fall til sluk Byggforsk anbefaler fall mot sluk i hele rommet for å hindre at vann blir liggende på golvet. Fall på minst I : 50 anbefales for golv i nedslagsfelt for vann, det vil si i dusjsoner og områder rundt sluk, og på skjulte flater, som under badekar, mens golvet i resten av rommet bør ha fall på minst l : 100, se fig. 12.1.2. Maksimalt fall på golvet bør ikke være større enn I : 25. Fall til sluk kan lages i undergolvet ved å lime og skru skråskårne lekter til golvbjelkene som vist i fig. 12.1.3. Ved påstøp oppnår man at betongen blir jevntykk og at det blir fall på underliggende membran. Fall i undergolvet kan også bygges opp med golvavrettingsmasse som er beregnet for trebaserte undergolv. Minstetykkelsen på avrettingsmassen ved sluk må være lO mm for å hindre at massen brekkes i stykker. Fall kan også bygges opp med selve påstøpen dersom det skal være overliggende membran.

Montering av sluk Sluket må festes til golvkonstruksjonen slik at det ikke kan oppstå bevegelser mellom sluk og golvplate. Festemåten avhenger av sluktypen. Sluk som er beregnet for nedfelling i bjelkelaget monteres som regel før man legger undergolvet, se fig. 12.1.4. Dersom un-

dergolvet er ferdig lagt før sluket monteres, kan man

velge montering i sjukplate, se fig. 12.1.5. Slukmonteringen må gå fram aven godkjent mOllteringsanvisning, som skal følge hvert enkelt sluk. Sluk bør ha NBI Produktsertifikat eller tilsvarende dokumentasjon av egnethet. Leverandørene må bekrefte at sluk og belegg eller membran passer sammen. Sluket må ha en klemring som gir vanntett overgang mellom sluk og belegg/membran uten bruk av lim. For sluktyper med bred krage i limbart materiale, er det i tillegg mulig å lime belegget eller membranen til sluket slik at man får en ekstra sikring av tetningen.

fig. 12.1.4 Eksempel på sluk som er skrudd fast i kubbinger før undergolv('t er lagt

fig. 12.1.2 Anbefalt fall

p~ golv Farget felt har fall på minst 1 : 50, resten av golvet 1 : 100.

Vålrom Fall

~ Skr~skårel '---

lekt

fig. 12.1.3 Fall kan bygges opp ved hjelp av kiler

Tørt rom

/1

!

:::::

fig. 12.1.5 Eksempel på sluk montert i sluk plate etter at undergolvet

('I

IjlUI

Kapittel 12

Membran Golv i våtrom skal være vanntette og må derfor ha en tilfredsstillende membran som skal hindre vannlekkasjer og fuktskader på underliggende og tilstøtende konstruksjoner. Det fins tre hovedløsninger for å sikre vanntettheten: • tett golvbelegg av vinyl som er sveiset i skjøtene, se fig. 12.1.9. • påstrykningsmembran eller limt banemembran oppå en påstøp av betong eller en lavtbyggende innstøpingsmasse, se fig. 12.1.6 og 12.1.8. • banemembran under en påstøp av betong, se fig. 12.1.7. Membraner for våtrom bør ha NBI Teknisk Godkjenning (se www.sintef.no/byggforsk) eller tilsvarende dokumentasjon av egnethet. For påstrykningsmembraner er det spesielt viktig å forsikre seg om at membranen får tilstrekkelig tykkelse, at overganger er forsterket på riktig måte og at det er samvirke mellom golv- og veggmembran og mellom slukmansjett og membran. Følg produsentens leggeanvisning. Alle membraner på golv i våtrom må tetthetsprøves på stedet. Kontrollen gjøres ved vanntrykksprøving eller vakuumprøving. Ved vanntrykksprøving blokkeres sluket slik at både membranen og membranens

Armenng -

l

På støp

~, .. ---------------J --•

Fliser~

Membran

Varmekabler

l

,,

",

I

Plastfolie e.l. 22mms ponplate e.l.

"

I·

"------

--).

lr--

I

K lemring

,--

._.;...~-:~..,....:._~-:

,.

rl /

I

S luk

IL.

Fig. 12.1.6

Badegolv med betongpåstøp og membran oppa påstøpen. Som membran kan man bruke vinylbelegg eller påstrykningsmembran.

I

Glide- og boskytlolsossjikt Fliser - - - , Membran l

Påstøp 22 mm sponplate o.l.

I ~"L:'Ul"bi!' J)'bil"U:'f!lDl!!b:II!l:II!l:II!lII1lIl~llI1lmllll.~r - - - - L _

.. =-""-c'==='-

~~

Rist

~

,,-.

.

i I

c:!-

Forhøyningsring

Klemring Sluk

overgang mot sluk testes.

Golvoppbygging Betongpåstøp. Badegolv med betongpåstøp kan bygges opp med underliggende eller overliggende mem-

bran, se fig. 12.1.6 og 12.1.7. Påstøpen må være minst 50 mm tykk og armert med sveiset armeringsnett K 131 (5 mm tråddiameter i 150 mm ruter). Det anbefales å bruke fabrikkframstilt tørnnørtel som tilsettes vann på byggeplass og blandes i tvangsblander. Dette gir vanligvis en bedre og tettere betong enn selvblandet. Betongen bør ha tungtflytende konsistens. Skal det være elektriske varmekabler i golvet, legger man vanligvis ut et ca. 10 mm tykt betongsjikt først. Deretter legges netting, og en elektriker monterer varmekablene. Så støpes resten av betongen med armeringsnett slik at armeringen kommer ca. 20 mm under golvoverflaten. Komprimeringen må utføres grundig for å få en tettest mulig betong. Membranen må ikke perforeres av elektriske kabler. Betongen må ha en herdetid på minst fire uker før varmekablene settes på. Deretter kan betongen tørkes forsiktig ut ved hjelp av elvarme. Tette membraner 'Iler belegg (for eksempel vinyl) må ikke legges på gol v med varmeanlegg før golvet er svært goelt tørket ut. Varmeanlegget må være slått av og golvet avkjølt til vanlig innetemperatur før man legger belegg eller kcramiske fliser. ulvtbyggende imlStøpingsmasse med golvvarme. Et aktuelt alternativ til golvvarme i betongpåstøp er

Fig. 12.1.7

Badegolv med belOn9lx'sløp og membran under ~støpen. Som membran kan man bruke en asfalt- eller PVC -basert banemembran.

vanncclcJ11cnt i innstøpingsmasse) også kalt lavtbyggcnde varmcgolv. På markedet fins en rekke golvvarmcsys1cmer med innstøpingsmasser som ikke bygger mcr enn 12-35 mm. Slike masser har som regel begrcnset bestandighet mot fukt, slik at de må beskyttes mcelmembran på oversiden. Leggingen må gjøres etter produsentens anvisninger. Eksempel på oppbygning av et slikt golv er vist i fig. 12.1.8. Kombinasjonen lavtbyggende innstøpingsmasse og golvbelegg av keramiske fliser stiller strenge krav til stivheten i undergolvet. Tilstrekkelig stivhet kan for eksempel oppnås ved å legge golvbjelkene med eie 0,3 m. Vinylbelegg direkte på undergolvet er en kombinasjon av membran og golvbelegg, se fig. 12.1.9. Dette er den klart rimeligste løsningen, og den gir størst sikkerhet mot lekkasjer fordi man alltid kan kontrollere ti Istanden ti I tettesj iktet. Konstruksjonen kan også kombineres med golvvarme ved å montere varmeelementer på oversiden av golvisolasjonen. Man må ikke legge tette belegg på

Norges byggforskningsinstitutt

•

Trehus

, - - - - - Keramiske fliser , - - - - Påstrykningsmembran Innstøpingsmasse Varmeelement Bygningsplate

rr ~

10mm

Fig. 12.1.8

Oppbygning av golv med lavtbyggende innstøpingsmasse og golvvarme

Beleggskjøter, sokkel og overganger er viktige detaljer. Må det skjøtes, bør ikke skjøtene legges innenfor «nedslagsfeltet» for dusj, eller under badekar der del er små muligheter for inspeksjon. Skjøter må ligge minst 100 mm fra sluket. En sokkelløsning er vist i fig. 12.1.16. Høydeforskjellen fra golvets laveste punkt til kanten av belegget bør være minst 75 mm. Keramiskejliser. Et golvbelegg av keramiske tliser er ikke vanntett. Derfor må tlisbelegg på golv i våtrom alltid kombineres med en underliggende membran. Flisene legges enten direkte på membransjiktet, som kan være en påstrykningsmembran eller et vinylbelegg, eller på en påstøp med underliggende membran. Eksempel på overganger mellom golv og vegg er vist i fig. 12.1.13-12.1.15.

Golvvarme Elektriske og vannbåme golvvamneanlegg er beskrevet i kap. 13.2 og i Byggdetaljer 552.112 og 552.111. Vann tUbel e egg,J~ 22 mm sponplate e.l.

l

Kllerora f fli mot sluk

lo Kl emring

I

I.l!

rITf Sluk

lJ~ \ L

Mineralull

L

Trebjelkelag

Gjelltlom!øringer Man bør i prinsipp unngå rørgjennomføringer i golvet i våtrom - spesielt i den delen av rommet som utsel· tes for mest vannsøl. Hvis det ikke er mulig å unngå gjennomføringer, må man montere hylser rundt røre· ne, som limes eller sveises til membranen og SOI11 minst må være like høye som golvets høyeste punkt. Det fins ulike typer hylser tilpasset belegg- eller mel11· brantype. Et eksempel på rørgjennomføring er vist i fig. 12.1.10.

Fig. 12.1.9

Badegolv med vinylbelegg direkte på undergolvet

slike golv før golvet er tilstrekkelig tørt. For å hindre knirk O.a. må bjelkelaget tørkes ekstra godt ut, og man kan derfor dekke bjelkelaget med forhudningspapp og tørke det i to til tre uker med varmeanlegget på før undergolvet legges.

Golvbelegg Vanntett vinylbelegg kan legges på tre- og betonggolv og fungerer både som membran og slitesjikt. Belegget må være i sveisbar kvalitet beregnet for våtrom. Legging av vinylbelegg er behandlet i Byggdetaljer 541.304 og 541.805. Før vinylbelegget legges, må man kontrollere at golvet har riktig fall. Overtlateavviket må stå i forhold til et maksimalt avvik på ±3 mm bestemt over en målelengde på 2 m. Bakfall må ikke forekomme. Alle spikre og skruer i undergolvet må være forsenket, og de skal ikke oversparkles.

Hylserør Hylse--~

Fig. 12.1.10

Eksempel på gjennomføring av vannrør i bjelkelag med underliggende membran av PVC

Il~\hljll ~

Kapittel 12

Vegg Bindingsverk Servanter, vegghengte toaletter og skap, armaturer, veggbokser for rør-i-rør-systemer og håndtak krever godt skruefeste i veggkonstruksjonen. Derfor må man som oftest legge inn ekstra spikerslag eller forsterkninger, se fig. 12.1.11 og 12.1.12. Veggmontert klosett leveres med eget bæresystem som plasseres inn mellom stenderne. Der det skal føres kanaler eller avløpsrør, må veggene gjøres tilstrekkelig tykke til at det også blir plass til isolasjon rundt rørene. Det må være spikerslag eller rupanel for skruefester ved armaturer, håndtak og skap. Der det bare skal monteres ett lag gipsplater eller tilsvarende som underlag for keramiske fliser, bør enten stenderavstanden reduseres til 0,3 m eller det må monteres horisontale spikerslag eie 0,6 m. Vegger i våtrom er spesielt behandlet i Byggdetaljer 543.505. Sperresjikl Ytterveggene og vegger mot kalde rom må alltid ha dampsperre. Membransystemer som er lagt på innvendig platekledning kan fungere som dampsperre når systemet har tilstrekkelig dampmotstand, jf. for eksempel NBI Teknisk Godkjenning for slike pro-

Spikerslag

Ev. spikerslag for taklist

Spikerslag for dusjgarnityr

for

dukter. Vegger med våtromsmembran bør ikke ha dampsperre i tillegg mellom isolasjonen og innvendig platekledning. For å sikre tetting i overgangen til himling, innervegger, golv og vinduer kan man montere dampsperre av plastfolie over hele ytterveggen og deretter skjære bort folien på de delene av veggen hvor det skal være membran. Kontinuitet i sperresjiktet sikres ved å bruke en overlapp på 100 mm mellom folie og membran. Innvendige våtromsvegger som ikke har membran bør gjøres lufnene, enten ved å montere en platekledning eller ved å bruke kraftpapir/ullpapp bak et trepanel. Membran En kledning av keramiske fliser er ikke vanntett, og må derfor alltid monteres på cnmcmbran i våtsonene. Veggmembranen bør overlappe oppkanten på golvmembranen med minst 25 mm. Påslrykningsmembraner må påføres i flerc lag og i anbefalt mengde. I hjørner, i overgang golvivegg og rundt hjørner legges det inn spesielle forstcrkningcr for å sikre varig tellhet. Rundt rørgjennomføringer i våtsonen benynes det mansjetter som bakcs inn i mcmbranen, se fig. 12.1.12. Membrancr med NBI Tcknisk Godkjenning kan lastes ned fra www.silllcLno/byggforsk.

. .. ~

Spikerslag

Primer

overskap

Spikerslag for servant

Rørmansjelt innbakt j påstrykningsmembran

.---. Påslrykningsmembran

.:".~~7 1111 12.1.11 I ~ 'I~lllpel på plassering av spikerslag for utstyr i våtrom

Fig. 12.1.12 Rørgiennomføring i fliskledd vegg Avstanden fra spikerslaget til baksiden av vegg plata er avhengig av hvilken type veggboks som skal brukes. Dersom rørleggeren ikke selv skal montere spikerslaget, må avstanden klareres på forhånd.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

Kledning Keramiske fliser. Oppsetting av keramiske fliser er behandlet i Byggdetaljer 543.30 l. Følgende alternativer kan benyttes som underkledning for keramiske fliser på bindingsverk med stenderavstand på c/c 600 mm: • rupanel og ett lag 12-13 mm gips- eller sementbaserte plater • to lag gips- eller sementbaseIle plater med forskjøvne skjøter • ett lag gips- eller sementbaseile plater på bindingsverk med horisontale spikerslag på c/c 600 mm • ett lag våtromsplater med kjerne av 20-40 mm ekspandert eller ekstrudert polystyren (EPS eller XPS) og armering på begge sider Ett lag gips- eller sementbaserte plater kan benyttes på bindingsverk med stendere på c/c 300 mm Trebaserte plater, for eksempel spon-, trefiber- og kryssfinerplater, anbefales ikke som underlag for keramiske fliser. I våte soner skal gips- og sementbaserte plater ha heldekkende påstrykningsmembran. Våtromsplater bør ha NBI Teknisk Godkjenning. I alle skjøter og overganger må det tettes med påstrykningsmembran og fiberduk etter produsentens

,--'>-----,-,4-

D.I+--

Dimensjonsstabile bygningsplater Veggflis --Lim

r+~-- Påstrykningsmembran

r /

Overgangsdetaljer Typiske overgangsdetaljer er vist 12.1.16.

fig. 12.1.13-

Golvflis

Elastisk fugemasse og ev. bunnfylling

Påslrykningsmembran Påsløp

)

Ir

I

t

I I

~ Armering

~

Ev. varmekabel Plastfolie e.l.

fig. 12.1.13 Overgang mellom fliskledd vegg og golv med påstøp og overliggende påstrykningsmembran

,--..---,....

r

-

anvisninger.

Baderol1lspanel med ferdig overflate kan monteres direkte på bindingsverk i både våte og tørre soner. Følg produsentens anvisninger. Oversikt over godkjente produkter fins på www.sintef.no/byggforsk. Homogene vinylbelegg og skumvinylbelegg. I våte soner må man velge homogene eller laminerte belegg som kan varmluftssveises i skjøtene og limes mot vinylbelegg på golvet. Andre steder er det tilstrekkelig med kjemisk sveising, slik at man også kan bruke skumvinylbelegg. Malingssystel1ler!or "åtrom. Det er utviklet egne malingssystemer for våtrom som kan brukes i både våte og tørre soner. Oversikt over systemer med NBI Teknisk Godkjenning er vist på www.sintef.no/byggforsk. I tørre soner i våtrommet kan man bruke vanlig innendørs maling, malt glassfibervev og vinyltapet. Overflatebehandlingen bør tåle noe fuktpåkjenning og være lett å rengjøre. Trepanel bør overflatebehandles med maling eller lakk, eller oljes med tynn mineralolje for å lette renholdet. For å motvirke krumning bør bordene behandles på begge sider før oppsetting.

Fylles ev. med elastisk fugemasse

I-

Isolert bindingsverk

,

/'

I~I+M~I-- Spikerslag (_

I

lt-

;f--=;f-+---I~tJ~:

J Min.

Min. 25 ~'"h""l""'=""fr1

SOmml.

~

I.\~

I

:

~

I-

Dimensjonsstabil bygningsplate F6ring, bygningsplate ca. 4 mm tynnere enn plata over

+--------:.. .'-~./ . t

~ I~~;~{~~-~~;_-~~f~:~_-~

~~~f~~~?I'~~

~~. L _

L,••""

fig.12.1.14 Overgang mellom fliskledd vegg og golv med påstøp og und('llill gende banemembran

12.2 Badstuer De anbefalingene som gis i dette kapitlet gjeld 'I' Il ging av familiebadstuer i bolig. Temaet er b '11111\(111 I mer detaljert i Byggdetaljer 527.20 l. Videre linN .Ill monteringsferdige badstul'Om som i prinsipp plllN~I'1 som rom-i-rommet.

Kapittel 12

Plateskjøt

----1

Fiberduk VEGG

Påstrykningsmembran Fiberduk~

GOLV

rr==~==~Ili:G;~r:--

Dampsperre

Ir---~11~91fj.§f-- Våtromsplale med kjerne av plastisolasjon Påstrykningsmembran og fiberduk over plaleskjølene Veggflis Fiberduk i overgang som bakes inn i påstrykningsmembranen

I

Elastisk fugemasse

Innstøpingsmasse Membran Golvflis

Plassbehov En innendørs badstue bør ha direkte tilknytning til et bad-/dusjrom med plass for omkledning. Ideelt bør badstua ha et volum på 2,5-3,0 m3 per badende. Benkene bør være plassert slik at de badende sitter vendt mot ovnen. En familiebadstue med gunstig plassert ovn og inngangsdør kan være 2,0 m x 1,5 m, men hvis plassen tillater det, bør badstua gjøres større, se fig. 12.2.1. Romhøyden bør være minst 1,9 m. Benkene bør ha sittebredde på minst 0,6 m per person. Dybden kan være 0,4-0,6 m og høyden 0,40,5 m. Øvre benk bør alltid være 0,6 m dyp, mens nedre benk kan reduseres til 0,4 m dybde dersom det er trangt om plassen. Hvis de badende skal kunne ligge på benkene, er plassbehovet større, og da kan en ekstra tverrstilt liggebenk langs en av veggene være en god løsning.

Omsluttende konstruksjoner Badstuer inne i en bolig skal ha konstruksjoner som er tette motluftlekkasjer, men det brukes ikke dampsperre i selve badstukonstruksjonene. Plastfolie må

Fig. 12.1.15

Overgang mellom vegg med fliser p~ baderomsplater av XPS og golv med innstøpingsmasse

1Bredde min. 600 mm per. person ~

!

....

.

"'-

Fugemasse mellom panel og sokkellist

Fugemasse Vinylbelegg

Ilfl·12.1.16

Overgang mellom vegg med baderomspanei og golv med vinylbe-

Fig. 12.2.1

I Il

M~I

og plassbehov i familiebadstue

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

under ingen omstendigheter plasseres bak innvendig kledning i badstua på grunn av varmen. Det samme gjelder gipsplater. Asfaltforhudningspapp, asfaltbelagte plater eller tilsvarende produkter avgir lukt og må heller ikke brukes. Lufttetting kan gjøres med kraftpapir, ullpapp, uimpregnerte trefiberplater e.l. Vegger I badstuvegger mot andre rom anbefales det å bruke minst 73 mm isolert bindingsverk, mens det mot yttervegg av bindingsverk kan benyttes 48 mm isolert bindingsverk som settes helt inntil ytterveggen, hvor det på forhånd er montert dampsperre og innvendig platekledning, se fig. 12.2.2. Ytterveggen får dermed litt ekstra isolasjon som bidrar positivt til husets varmeisolasjon når badstua ikke er i bruk. Bak kledningen i badstua bør man bruke kraftpapir eller ullpapp. Mot yttervegg under terreng bør badstuveggen utføres med en luftspalte mellom den isolerte bindingsverksveggen og mur- eller betongveggen. Luftspalten bør være min. 20 mm og gi mulighet for gjennomlufting for å ventilere bort eventuell kondens. Veggen kan bestå av 73 mm isolert bindingsverk med kraftpapir/ ullpapp på hver side av isolasjonen, se fig. 12.2.3. Til innvendig kledning bør man bruke trepanel. Det bør velges trematerialer med lav densitet (romvekt) og dårlig varmeledningsevne, for eksempel gran. Virket bør være av god sortering. Trevirke med harpikslommer og stor, tørr, død kvist egner seg ikke. Man bør unngå furu, som kan skille ut harpiks. Løvtrevirke som osp, or eller lind gir glatte overflater uten

UTE

;~:::::::::::::::::_--­

II II I< -;;R'=;;::;=r.;;P:;(=rR::P~ I I I

~

mineralull ::;;;;;;

-

Dampsperre

-

Kledning SOmm

c:: \r-

c:: c:: r---C

~

~ t;

== -

~

~ ~

mineralull~' ~I~~.L:~ Kraftpapir! IJ ullpapp Panel

L

75 mm mineralull

r-

fig. 12.2.2 Vegger i badstue. Maksimalt en fjerdedel av den totale isolasjonstykkelsen bør ligge innenfor dampsperra.

Yttervegg Luftspalte Klosser

LUftS:';':~ Badstue

O

fig. 12.2.3 Oppbygning av vegg i badstue mot terreng

flising. Andre aktuelle trematerialer er abachi, hem· lock eller redwood. Panelet bør ha en tykkelse på 15-18 mm og bør ikke være bredere enn 95 mm av hensyn til fukt- o temperaturbevegelser. Bordene festes med skjult spik. ring eller dykkertspiker som dores litt inn i bordet. Innvendig trepanel kan være uten overflatebehand ling, men kan også behandles med en luktfri impr' nering som gjør renholdet lettere og gir treverkei 'n vannavvisende overflate. Vindu Eventuelle vinduer i en badstue bør være små, cll "H må man øke effekten på badstuovnen. På grunn n varmen må vinduet være av tre, ikke PVC eller all(1 re materialer. Man må regne med en del kondcns il vinduet. Karm og ramme bør overflatebehandlcs III 'd olje, lakk eller maling. Dør

Man bør bruke en dør som er spesiell bercgll 'I J Il badstue. En alminnelig, uisolert innerdør kan Ikf I brukes fordi den slår seg. Døra kan For ekscmp .1 hil vindu med 6 mm herdet glass. Del gir tryggh 'I 1111 badstubadere som FØler seg innestengt. Døra skal I utover. Den kan utstyres med selvlukker cll ,. 1111111 1\ lukkemekanisme, men skal ikke kunne If,ses.

KapItlei 12

Himling Himlingen i badstua bør isoleres mot tak med ytterligere 50 mm mineralull uten luftspalte, se fig. 12.2.4 a. Der badstua ligger mot etasjeskiller kan overliggende rom bli svært varme når badstua er i bruk. I tillegg til å isolere etasjeskilleren i hele bjelkehøyden, bør man vurdere å øke isolasjonstykkelsen i himlingen i badstua eller bygge en separat himling som vist i fig. 12.2.4 b.

1-

E E

g

'1 :il M n_

n

__ n

uo_

n'~

_

I~

Golv I nye boliger er det som regel ikke behov for ekstra isolasjon i golvet i badstua. Dessuten er det moderate fuktpåkjenninger i de fleste private badstuer og det er ikke nødvendig med vanntett golv. Derfor kan man for eksempel bruke golvbord, keramiske fliser eller vinylbelegg på golvet. Hvis badstua skal brukes til tørking av tøy e.l., må golvet være vanntett, men det er vanligvis ikke behov for sluk i små private badstuer. Fliser eller vinylbelegg kan bli glatte og/eller fØles litt kalde, og man kan da legge løse tretremmer over, se fig. 12.2.5. Tremmene må være lette å fjerne for rengjøring. Et løst tremmegolv av tre er sklisikkert også når det er vått, og det blir ikke sjenerende varmt å gå på selv om man fyrer lenge av gangen.

a

Isolert etasjeskillerltak Kraftpapir/ullpapp 50 mm mineralull L---Panel

[

b

~

Etasjeskiller Kraftpapir/ullpapp 75 mm mineralull L---Panel

flg. 12.2.4 Utførelse av himling i badstue H. 50 mm isolasjon direkte under eksisterende himling h Egen separat himling isolert med 75 mm isolasjon og med luftrom mot etasjeskiller

n'~

_

r

21 mm x 70 mm bord

pnnlSSffi1lrzzmD\lID5

n_

n_

--- -

Maks. 7 mm

1rD\lIDCZZZlJGml]uuzzJ.

fig. 12.2.5 Utførelse av tremmegolv Tremmene m:t kunne løftes ut for rengjøring.

Beslag, ven/iler og jes/em/dler Dørhåndtak, ventiler o.l. må være av tre eller et annet materiale som tåler varme og som kan berøres uten fare for forbrenning. Plastmaterialer bør unngås. Festemidler av metall må være korrosjonsbestandige eller korrosjonsbeskyttet. De må dessuten forsenkes eller overdekkes på en slik måte at man hindrer forbrenning ved berøring.

Innredning Benker kan lages av 34 mm x 70 mm høvlede bord lagt med 15 mm spalte på labanker. Man kan bruke samme treslag som er anbefalt for innvendig kledning. For å hindre flising bør ikke bordene skjøtes. På grunn av fuktbevegelser bør bordene helst skrus fast i labankene fra undersiden. Hvis man skrur fra oversiden, må skruehodene forsenkes og hullene plugges. Løse benker gjør rengjøring enklere og av samme grunn kan det være hensiktsmessig å montere dem på bjelker som spenner mellom veggene i badstua eller på hylleknekter på veggen. Benkene kan også hengsles på veggen. Foran badstuovnen bør det settes opp et beskyttelsesrekkverk for å hindre at de badende kommer nær ovnen. De fleste badstuovner har berøringssikker overflate, men metalldeler og steinmagasin kan bli svært vanne. Rekkverket må være åpent slik at det ikke hindrer luftsirkulasjonen. Innvendig innredning av tre må ikke overflatebehandles, men man kan bruke en luktfri impregnering som gjør renholdet lettere og gir treverket en vannavvisende overflate.

~-------------.,.-

lorges byggforskningsinstitutt

Trehus

Installasjoner

Elinstallasjoner Det stilles spesielle krav til elinstallasjoner i badstuer. Byggdetaljer 527.20 l gir en oversikt overreglene, dimensjonering av elektriske badstuovner og retningslinjer for belysning. Vedfyrte ovner Vedfyrte ovner forutsetter skorstein. Man kan bruke alminnelige vedovner, men vedl'yrte badstuovner er mer effektive og blir produsert i størrelser beregnet på badstuer fra ca. 5 m' og oppover. Vedl'yrte badstuovner må monteres i samsvar med produsentens monteringsanvisning og Byggdetaljer 552.135. Venlilasjon Tilførsels- og avtrekksventiler må plasseres slik at de fungerer sammen med den naturlige luftsirkulasjonen rundt badstuovnen, se fig. 12.2.6. Det er viktig at luftstrømmen fra døra virker sammen med varmesirkulasjonen fra ovnen, og derfor bør ovn og dør alltid være på samme vegg. Dersom det ikke er plass til ovnen på dørveggen, kan man som en nødløsning montere ovnen på sideveggen, men da så nær døra som mulig. Frisklufttilførselen bør komme fra tilstøtende oppvarmet rom. Ventilen bør plasseres rett under badstuovnen og må alltid stå åpen. Luke er derfor ikke nødvendig. Ventilstørreisen kan være 100 mm x 100 mm i en farniliebadstue. Det må være størst mulig avstand mellom tilførsels- og avtrekksventilen. Ventilene bør stå diagonalt overfor hverandre og ha samme tverrsnittsareal. Ventiler av plast egner seg ikke. Avtrekksventilen bør plasseres i himlingen eller øverst på veggen på motsatt side av ovnen. Avtrekket kan reguleres ved hjelp aven skyveluke av tre. Avtrekkslufta bør ledes til samme rom som tillufta kommer fra, som regel et baderom, og ikke gå direkte ut i det fri.

Fig. 12.2.6

Prinsipp for luftsirkulasjon i badstuer

12.3 Kjølerom Planlegging

På markedet fins det byggesett for kjølerom og kjølehjørne/spiskammer som kan integreres i kjøkkeninnredningen. Slike ferdige systemer dekker ofte aktuelle behov, de kan være et godt alternativ til å bygge rom på stedet og de reduserer risikoen for fuktskader. Plassbygde kjølerom må planlegges riktig og utføres nøyaktig, se Byggdetaljer 527.10 I. Kjølerommet bør plasseres slik at det blir mest mulig stabile temperaturforhold utenfor rommet, og det bør ikke stå i omgivelser som over tid kan ha temperaturer lik eller lavere enn den temperaturen som er ønsket i kjølerommet. Det kan føre til at kjøleaggregatet blir stående uvirksomt og at luftfuktigheten i rommet blir høyere enn anbefalt. En del kjøleaggregater har et støynivå som gjør at kjølerom ikke bør plasseres nær oppholdsrom. Små aggregater støyer

SOI11

regel mjndre enn aggregater

med større kapasitet. Det fins splittede kjøleaggregatsystemer som tillater at kjølemaskinen plasseres fiere meter fra kjølerommet. Kjølerommet bør ikke bygges større enn behovet tilsier. Vanlig størrelse i boliger ligger mellom 3 og 6 m'. Kjølerom bør holde temperaturer mellom + I og +6 °C. Relativ fuktighet (RF) bør ligge mellom 85 % og 95 % for lagring av frukt og grønnsaker. Under planleggingen bør man konferere med kjølctekniker og elektriker, og klarlegge spørsmål i fOl'bindeise med plassering av kjøleelement, vannavløp og kjølerør, lufting av aggregat og elektrisk anlegg samt plass for og valg av maskiner. Luftkjølte kjøleaggrcgater avgir varme utenfor kjøleronunet. Denne varmcn kan i perioder bidra til oppvarming av boligen.

Omsluttende konstruksjoner

Kjølerommet bør bygges som et rom i rommet, m 'd kontinuerlige spalter rundt slik at lufta kan sirkul 'ril fritt. Det vil gi samme temperatur rundt hele kjølerolll met slik at vegger, tak og golv alltid har temperaturfllil inn mot kjølerommet. Konstruksjonsprinsippet blil'(llI å ha et dampåpent sjikt inn mot kjølerommet på d 'Il kalde siden av isolasjonen og en dampsperre på dcnlll vendige, varme siden, se fig. 12.3.1. Det er avgjør lidt' at alle konstruksjoner blir mest mulig lufttettc. Vegger og tak Vegger i kjølerom bygges for eksempel med 36 Inltt 98 mm bindingsverk som isoleres med 100 mill Il ri Ill' ralull. Dampsperre av 0,15 mill plastfolic mOllt It" på utsiden (den varme siden) av bindingsvcrk 'I. Mill kjølerommet (den kalde siden) monteres ell daml' 111'11 papp. Mot isolert yttervegg bygges veggcne i N'IYI kjølerommet med en avstand på 100 mm sl ik Ilt Vtllill

Kapittel 12

Takkonslruksjon

'1

J

III

J

)

I l II I ~ g~1

lufling

§

Mot golv på grunnen bygges golvet opp som vist i fig. 12.3.1. Av hensyn til energieffektivitet og temperaturforhold på golvet i tilstøtende rom er det en fordel å tilleggsisolere golvet i kjølerommet.

.

1--111

Kjølerom

~ t-~JII

Spikerslag

~

f~~~11

Dampsperre

Kjølerolllsdør Vi anbefaler å bruke prefabrikkerte kjøleromsdører. Døra skal alltid slå ut, og skal uten vanskelighet kunne åpnes innenfra selv om døra blir låst fra utsiden. Lysåpningen bør være min. 0,7 m, for eksempel en utadslående 8 M dør. Dørene blir ofte tunge å åpne på grunn av undertrykk i kjølerommet. Problemet kan løses ved å montere trykkutjevningsventiler.

Slender, 100 mm varmeisolasjon

~ 1--111

Dampåpen papp Dampåpen kledning -

100

Trykklast isolasjon Flytende golv

I

Golvkonslruksjon

fig. 12.3.1

Eksempel pti omsluttende konstruksjoner i kjølerom

romluft kan sirkulere i spalten, se fig. 12.3.1. Figur 12.3.1 viser også hvordan taket i kjølerommet bygges med luftesjikt mot kaldt loft. Der taket i kjølerommet er en del av etasjeskilleren, må man legge inn en dampsperre på oversiden av bjelkelaget, eventuelt må det ligge vinylbelegg eller annet damptett belegg på golvet. Innvendig kledning bør være dampåpen og mest mulig luktfri. Gran, gipsplater og trefiberplater er egnede materialer til trepanel. Hvis det skal brukes tette plater, bør det være ventilasjon mellom kledningen og tettesjiktet bak. Kledningen i private kjølerom kan overflatebehandles med luktfri, dampåpen maling eller lakk. Colv Mot kjølerommet (kald side) må det alltid brukes et dampåpent golvbelegg, for eksempel golvbord av gran. Der golvet i kjølerommet også er en del aven 'tasjeskiller, må det monteres en dampsperre på undersiden av bjelkelaget.

12.4 Fyrrom Fyn'om for sentralvarmeanlegg for fast brensel skal bygges som branncelle EI 60/A2-s I,dO (A60), og dør EI 60-C/A2-s l,dO (A60). For fyn'om for sentralvarmeanlegg for flytende eller gassformig brensel med inn fyrt effekt mindre enn 50 kW, gjelder bare krav til ytelse for kledning/overflate Kl 0/A2-s 1,dO (Kl-A). For større effekter, er det krav til branneeilebegrensende skillekonstruksjoner med brannmotstand avhengig av bygningens brannklasse og innfyrt effekt. I bolighus på inntil to etasjer skal rom for lagring av flytende brensel oppfylle kravene i tabell 12.4.1. Rommet skal dessuten være innrettet slik at væsken ikke kan renne ut av rommet eller inn i fyringsanlegget dersom tanken springer lekk. Se også brann- og eksplosjonsvernloven med forskri fter. Beholder for lagring av fast brensel med automatisk brenselstilførsel til kjele må enten stå i fyrrommet eller i et eget lagerrom utført som branneeIle. Noen fyrrom har kjeler med en kombinasjon av volum og trykk som kan gi fare for kraftige eksplosjoner. I slike tilfeller bør omgivelsene sikres mot skade.

Tabell 12.4.1

Rom for lagring av fyringsolje eller parafin lagnngstype

lagringsvolum

Krav til rom

Tank som del av varmeanlegg eller tilknyttet veggtank

< 20 liter

Ingen særkrav

Tank i fyrrom eller garasje med areal inntil 50 ml

< 1 650 liter < 4 000 liter

Branneeile EI 30/D-s2.dO lB 30) Branneeile EI 60/A2-s1 .dO lA 60)

Tank i eget tankrom

< 10000 liter

Branneelie EI 60/A2-s1,dO lA 60)

Nedgravd tank

Ingen begrensning

Ingen særkrav

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

12.5 Glasskledde uterom Planlegging Hensikten med et glasskJedd uterom i forbindelse med småhus er først og fremst å få et areal som er beskyttet mot vær og vind og som kan brukes en stor del av året. Imidlertid oppnår man svært liten energibesparelse, og oppvarming av uterommet om vinteren er kostbart og som regel lite aktuelt. Bruksmuligheter, romklima og energiøkonomi knyttet til glasskledde uterom er nærmere behandlet i Planlegging 331.213. Forskriftskrav Veggen mellom et uoppvarmet glasskledd uterom og resten av bygningen må varmeisoleres som en yttervegg. Dersom uterommet skal varmes opp, skal alle glassflatene i uterommet regnes med i husets totale vindus- og dørareal. Glasskledde uterom i rekkehus og telt småhusbebyggelse må ha brannskiller mot naboer.

Plassering Av hensyn til solinnstrålingen bør det glasskledde uterommet plasseres på sørsiden av bOligen eller integreres i husets sørfasade. Hvis huset dreies opptil 30° fra sØr, vil det bare medføre en mindre reduksjon av solinnstrålingen. For å utnytte den lave vintersola, bør man imidlertid ikke bygge uterommet i en orientering på mer enn 30° fra sør. Ved planlegging aven bolig med glasskledd uterom må man også ta hensyn til omgivelsene. Stedet bør ikke ligge i skygge i lange perioder av året, som tilfellet kan være for eksempel i dalbunner. Vime/forhold I et uterom hvor temperaturen er lavere enn inne i huset kan det oppstå kondens når det åpnes for varm fuktig luft innenfra. Risikoen er selvfølgelig størst om vinteren og avhenger blant annet av hvor gode isolerende ruter som blir brukt og hvor mye planter det er i uterommet. Kondens på innsiden av glasskJedningen er normalt på kalde netter, men vil forsvinne igjen når sola varmer opp rutene. Glassoverdekningen må bære eventuell snølast, og man bør forsikre seg om at det ikke hoper seg opp snø. Stort takfall reduserer snølasten. So/nme/forhold I perioden fra mai til september kan det spares noe energi til husoppvarmingen ved å ta varme fra uterommet når dette er varmere enn huset. Det kan for eksempel gjøres ved å åpne og lukke døra til uterommet. Uten ventilasjon kan temperaturen i et glasskledd uterom bli opp mot 50°C i solrike perioder om som· meren. For å unngå overtemperatur kan man gjen. nomlufte uterommet, for eksempel ved å åpne en dør eller et vindu i bunnen av rommet og samtidig åpn' luker øverst i glasstaket hvor lufta er varmest. Solav skjerming er også aktuelt, for eksempel med innven dige gardiner. Utvendig avskjerming er imidlertid d" beste. Ved bruk av tunge materialer i de delene liV uterommet som ikke er glasskledd, kan temperallIl' svingningene begrenses en del og noe varme kan III res en kort tid.

Konstruksjon Ved utformingen av glasskledde uterom må mlill III hensyn til en rekke forhold som svarer til runksjllll~ kravene for vinduer, se Byggdetaljer 533.102, For å forhindre store påkjenninger på de yt," li'l ningene bør tankvinkelen i glasstak være 30" ('i1'l mer. Spesielt horisontale sprosser er krilisk' de demmer opp for vann som renner nedov '" I"~III Derfor må de detaljeres slik at vann som Ireng 'r 11111 glassfalsen blir drenert ut, se fig, 12.5.2. Figur I , \ viser eksempel på utforming aven vertikal sJl 'I' 11\

f,,,"

Fig. 12.5.1

Bolig med glasskledd uterom Foto: Nils Skaarer

Kapittel 12

tre. Før glasset monteres bør alle glassfalser overflatebehandles med maling e.l. Ved utforming av profilene må man ta hensyn til bevegelser i trevirket. Både tre og aluminium er aktuelle karmmaterialer. Trevirket bør være trykkimpregnert for å beskytte mot sopp. For å redusere vedlikeholdet bør glasslister og andre utvendige overflater utenom glasset være av metall, for eksempel aluminium, kobbereller varmforsinket stål. Til de gjennomskinnelige delene av uterommel kan det brukes ruter av glass eller plast. Glass gir stØrsl solinnstråling og mest lys. Aktuelle plastmalerialer er plater av akryl eller polykarbonat. Ved monlering av rutene må del spesielt las hensyn til temperalurutvidelser slik al rutene ikke kommer i klemme og sprekker. Plaslmaterialer har langt større temperalurul videIseskoeffisient enn glass, og kan få varige deformasjoner ved høye temperaturer. Mer omfattende konstruksjonsanvisninger er gill i Byggdetaljer 525.583.

Fig. 12.5.2 Eksempel pa glasstak med horisontal karm/sprosse av tre

Unngå vanlige feil

119. 12.5.3 I kscrnpel på glasstak med vertikal sperre av tre

•

• Sørg for riktig fall mot sluk på golv i våtrom. • Legg smøremembraner i anbefalt tykkelse. • For å hindre fuktskader i våtrom må alle overganger, gjennomføringer og tilslutninger utføres omhyggelig og med anbefalt detaljering og bruk av systemforsterkninger, systemmansjetter osv. • Bygg kjølerom som et rom i rommet.

----====='-------------.,-

Tekniske installasjoner

13.1 Generelt De tekniske anleggene er svært viktige komponenter i moderne hus. Tekniske installasjoner er for en stor del integrert i selve bygningskroppen og de må derfor ses i sammenheng med husets planløsning, byggesystem og konstruksjonsløsninger. Nedenfor følger eksempler på tekniske anlegg som kan planlegges og innpasses i huskonstruksjonene: • Oppvarmingssystem: elektrisk oppvarming med panelovner eller varmekabler, vann båret varme med sentraloppvarming (ulike energikilder) eller tilknytning til fjernvarmenett, varmepumpe, ovnsfyring, peis, skorstein • Ventilasjonssystem: ventilasjonsaggregat, varmegjenvinner, kanaler, ventiler • Sanitæranlegg: vannrør, avløpsrør, servanter, dusj, badekar, varmtvannsbereder, klosett osv. • Anleggfor sentralstøvsuger: rølføring, uttak, sugeenhet, utkast • Elektrisk anlegg: inntakskabel, sikringsskap, internt ledningsnett med kontaktpunkter for belysning, elektriske apparater og uttak • Telefon- og pc-anlegg: internt ledningsnett og kontaktpunkter • Anlenne-/kabelanlegg: antenner, inntakskabier, internt ledningsnett og kontaktpunkter • Systemer for overvåking (røyk/brann, innbrudd) og styring (temperatur, solskjerming, ventilasjon, belysning) De tekniske anleggene utgjør en betydelig andel av de totale byggekostnadene. Derfor er det viktig å planlegge installasjonene på forhånd slik at det blir satt av nok plass og slik at rØr- og ledningsføringene blir enklest mulig. Dessuten må man påse at installasjonsarbeidene ikke fører til skade på bygningskonstruksjonene som følge av utettheter i sperresjikt og feilaktig hulltaking i bærende konstruksjoner. Se for ksempel fig. 8.2.17 og 8.2.18. Ved planlegging av installasjoner bør følgende 110vedretningslinjer følges så langt det er praktisk mulig: • Tekniske anlegg (sentralfyr, ventilasjonsaggregat, varmtvannsbereder, fordeler for vannforsyning, hovedtavle osv.) plasseres sentralt i et eget teknisk

•

•

•

• •

rom og på en slik måte at de er lett tilgjengelige for vedlikehold og reparasjoner. Rommet bør ha sluk i golvet. Rør, kanaler og ledninger konsentreres mest mulig ti I enkelte innervegger (installasjonsvegger), som med fordel kan lages med dobbelt bindingsverk eller føres i egne sjakter. VannrØr og eikabier i yttervegger, loftsbjelkelag og isolerte takllater kan legges på innsiden av dampsperra. Dette er spesielt viktig i tak. Skorstein og avtrekkskanaler plasseres mest mulig midt i huset, og slik at gjennomføringen i taket skjer i eller nærmest mulig mønet. Vann- og avløpsrør og el- og telekabler føres fram til huset i felles grøft. Bade- og vaskerom skal ha sluk i golvet.

13.2 Varmeanlegg Generelt I norske boliger brukes gjennomsnittlig 60 % av tilført energi til indirekte og direkte boligoppvarming. Imidlertid vil romoppvarming i moderne, energieffektive boliger med lavt oppvarmingsbehov utgjøre en langt mindre andel av den samlede energibruken. Det vises ellers til kap. 3.2, der energieffektivisering og energibehov er nærmere omtalt.

Effekt og energibehov kan beregnes detaljert etter regler i ISO 13790 og prEN 12831, mens systemer for oppvarming av boliger er nærmere behandlet i Byggdetaljer 552.102. I dette kapitlet omtales de mest aktuelle oppvarmingssystemene for småhus. Noen av disse kan utnytte alternative energikilder. I lavenergiboliger kan man velge enkle oppvarmingsløsninger med lave investeringskostnader fordi energibehovet til oppvarming er lite. God individuell temperaturstyring i de enkelte rom er viktig, uansett hvilken oppvanningsløsning man velger. TEK stiller krav om at en vesentlig del av varmebehovet skal dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler. Dette gjelder imidlertid ikke for boliger med spesielt lavt

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

varmebehov eller dersom det fører ti I merkostnader over boligens livsløp. 1 slike tilfeller må boligen ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. For boliger under 50 m' BRA gjelder ikke dette kravet. Ved valg av oppvarmingsløsning bør man ta hensyn til hvordan de enkelte rommene skal brukes.

Elektrisk romoppvarming Direkte elektrisk oppvarming har vært vanlig i norske boliger - spesielt med ovner plassert på yttervegger under vinduene. Det er billig å installere slike varmeanlegg, de er driftssikre og trenger minimalt vedlikehold. Ulempen med direkte elektrisk oppvarming er at man ikke uten videre kan bytte til en annen energikilde.

Elektriske varmeovner Elektriske, termostatstyrte varmeovner er energieffektive, enkle å styre og gir en hurtig temperaturregulering. De egner seg godt i rom med varierende temperaturbehov og leveres i ulike utførelser og størrelser. GjennomslrØ111ningsovner avgir vanne ved at luft strømmer forbi varmeribber inne i ovnen. Slike ovner kan gjøres mindre enn lukkede panelovner med samme effekt. Lukkede panelovner reduserer risikoen for støvbrenning og medfølgende lukt, i tillegg til at selve ovnen er noe enklere å holde ren. Risikoen for støvbrenning er imidlertid også redusert i mange gjennomstrømningsovner, blant annet ved at temperaturen på varmeelementet reduseres, og ved at mange ovner har frontutslipp av den oppvarmede lufta. Frontutslipp gjør at mindre støv faller ned til varmeelementene og man unngår at veggen bak blir misfarget. Større panelovner bør enkelt kunne vippes fram for renhold på baksiden. Elektrisk golvvarme Av hensyn til helse og komfort bør golvtemperaturen i oppholdsrom ikke overstige 26°C ved full effekt på anlegget. I baderom kan temperaturen ligge på 26-30 °C. Fordi brukerne er i berøring med varme flater, og fordi varmen i stor grad er strålevarme, kan det i rom med golvvarme holdes en litt lavere lufttemperatur enn når det brukes punktvarmekilder. Keramiske fliser føles kaldere å gå på enn andre golvbelegg. Med golvvarmeanlegg risikerer man derfor å forlenge fyringssesongen utover det behovet man ellers har til oppvarming, og derved øker energiforbruket. Golvvarmeanlegg som er innstøpt i betong er varmetrege. Slike anlegg er lite egnet der man raskt ønsker å regulere temperaturen i rommet, for eksempel i soverom. Golvvarme motvirker ikke kaldras fra vinduene. I særlig kalde perioder kan det ut fra komforthensyn

oppstå behov for mer varme enn golvvarmeanlegget kan gi. Delte er imidlertid avhengig av golvkonstruksjon, golvflatens areal og hvor godt boligen er isolert. Varmeanlegget bør derfor dimensjoneres med eventuelle behov for tilleggsvarme for øye. Elektriske golvvarmeanlegg kan bygges med eneller toleder varmekabler, varmekabel matter eller varmefolier. De kan bygges inn mellom bjelkene i et trebjelkelag, mellom platelag på undergolvet eller støpes inn i betong eller spesiell innstøpingsmasse. Byggdetaljer 552.112 beskriver planlegging og utførelse av elektriske golvvarmeanlegg. Eksempler på bjelkelag med elektrisk golvvarme er vist i fig. 8.8.1.

Elektrisk varme i himling Anlegg med elektriske varmefolier i himling avgir først og fremst varme ved stråling, og er egnel i godt isolerte bygninger med moderat varmebehov. Av hensyn til komfort bør ikke temperaturen på himlingen overstige ca. 28°C. Dette begrenser vanneavgivelsen lil ca. 50 W/m', noe som i de fleste tilfeller er tilstrekkelig. Elektriske varmefolier i himling er beskrevet Byggdetaljer 552.114.

Sentraloppvarming med vannbåret varme \.il1"111tvannsselltra l Energifleksibilitet forutsetter først og fremst varml vann som energibærer og en varmtvannssentral som kan utnytte alternative energikilder som olje, gass, elektrisitet, biobrensel, solenergi og vind, eller encr gi i luft, jord eller vann som utnyttes via en varIll ' pumpe. Produksjonsenheten kan bestå aven kjel bascrt p bruk av olje, biobrensel eller elektrisk energi, cv 'Il tuelt i kombinasjon. Vann kan alternativt varmes opp av varmepumper med luft, vann eller jordvarmc SOlli energikilde. Videre kan aktive solenergisystemcr Illl'd solfangere tilknyttes sentralen. Et anlegg med vannbåret varme kan også lilføl 'H varmt vann eksternt, gjennom et fjernvarmcn 'tl. I enkelte områder er det tilknytningsplikt. Moltakss 'Il tralen må dekke behovet både for oppvarmin liV varmt forbruksvann. Som regel er det fOnIlsalt III l'k stern levering av varmt vann foregår over hcl' I 'I På grunn av et beskjedent energibehov om sOl1lm '1;'11 kan mottakssentralen utstyres med en eleklrisk kolhl som alternativ energitilførsel. Varmtvannssentraler er nærmere beskrev I i !I detaljer 552.109.

Varmeanlegg Vannbårne varmeanlegg er først og frcmsl IIlv III me-, radiator- eller konvektorsyslemcr. D " I1nH o , systemer for vegg- og takvarme. For å OPP" NIIII I

Kapittel 13

mulig fleksibilitet ved valg av energikilder bør man velge en type varmeanlegg som kan kjøres med så lave vanntemperaturer som mulig. Alle vann bårne systemer baseres på en kombinasjon av vanne avgitt ved stråling og varme avgitt ved konveksjon. Konvektorer med lave overflatetemperaturer baserer en vesentlig del av varmeavgivelsen på konveksjon, det vil si luftstrømning gjennom konvektoren. Varmeanleggene bør utstyres med effektive styringssystemer for temperaturregulering. I lavenergibygninger vil varmetapet være så beskjedent at de fleste rom bør ha individuelt og lett regulerbart varmeanlegg. Til distribusjonsnettet for varmt vann bør man velge løsninger som er mest mulig vannskadesikre. Distribusjonsnettet for varmt vann til lavtemperatur golvvarmeanlegg har som regel beskjedne vanntrykk, temperaturer og vannmengder, og derfor er det ikke nødvendig med like strenge krav til sikkerhet som når det gjelder distribusjonsnettet for forbruksvann. Likevel bør for eksempel alle mekaniske skjøter være tilgjengelige for inspeksjon. Golvvarmeanlegg gjør det mulig å bruke varmtvann med lav temperatur (25-45 0c) til boligoppvanning. Fordi et golvvarmeanlegg avgir varme både ved konveksjon og stråling, kan man holde relativt lav romluftstemperatur (20°C) og samtidig få god varmekomfort. Golvvarmeanlegg er skjult, noe som gir stor frihet ved møblering og bruk av rommet. Hvis golvet aven eller annen grunn blir tildekket, er det liten risiko for skadelige overtemperaturer, noe som kan skje ved bruk av elektriske varmekabler. Utnyttelse av lavest mulige vanntemperaturer medfører visse begrensninger når det gjelder valg av golvbelegg: Tykke belegg av heltre bør for eksempel unngås hvis golvvarmeanlegget er eneste oppvarmingskiide. Et golvvarmeanlegg gir god fordeling av varmen i rommet sammenliknet med andre oppvarmingssystemer, og varmen avgis der hvor rommet er kaldest. På den anelre siden er et skjult anlegg komplisert og kostbart å reparere hvis det oppstår lekkasjer. Uoppdageele lekkasjer kan føre til betydelige skader. Det er vanlig å bruke plastrør med diffusjonssperre for oksygen eller plastrør med aluminiumkjerne som vannerør. For å kunne utnytte lave vanntemperaturer er dct viktig med god varmeoverføring til golvoverflaten (hcteflaten). Rørdiameteren, røravstanden og materia1 ne som inngår i konstruksjonen, og ikke minst tykkclsen på de materialene som ligger over rØrene, er lIvgjørende for å sikre god vanneoverføring. Samtidig ni varmefordelingen være jevnest mulig over golvoverflaten, og hele golvflaten må utnyttes som heteflate. I flg. 13.2.1 er det vist et eksempel på oppbygging av et Illvlcmperatur golvvarmeanlegg i et mellombjelkelag. Ilvis eleler av golvflaten dekkes med golvtepper e.l., hull elet ha stor betydning for varmeavgivelsen. Ved

~ 9-15 mm parketl e.l.

-

I erpIate 24 36 mm porøs tre fib 22 mm sponplate (slissel) Bjelkelag -

III

I eS]1

t

0,8 mm AI-plate

Grdk Varmeledende masse

I

~ ,},Q

~'/(2 -'

..J

~

/ ' ..

~-.J;" r~ !C__"""';Sv.;c

,%,

"iii

....)(.....,...... .J rv--:c..... )-:...-....... .J......

.

..

L

Himlin

Fig. 13.2.1

Eksempel på lett vannbfJret golwarmeanlegg imellombjelkelag, kombinert med trinn- og luftlydisolasjon

bruk av vannbåret lavtemperaturvarme vil et 5 mm tykt teppe redusere varmeavgivelsen fhl golvoverflaten med 20-40 %, avhengig av varmebehovet. Anlegg med lavtemperatur vannbåret golvvarme er behandlet i Fossdal, Gundersen og Krog (2006), og i Byggdetaljer 552.111,552.122 og 552.124.

Varmepumper En varmepumpe er en termisk maskin som ved tilførsel av primærenergi (elektrisitet, olje, gass) «pumper varme» fra et lavt til et høyere temperaturnivå. Prinsippet er vist i fig. 13.2.2. I prinsippet er varmepumpa et kjøleanlegg der var,,1/

-0/

1

"

Tilførsel av 1 kWh elektrisitet 2 kWh (gratis» energi fra varme~ilde: vann, luft, Jord, fjell m.m.

D ~ p~~~:' L-/ ==:.J V

~

3 kWh varme til oppvarmingsformål: radiatorer, g()lvvanneanlegg o.l.

Fig. 13.2.2

Prinsipp for varmepumpe. En varmepumpe kan pumpe varme fra omgivelsene for oppvarming av bygninger.

Norges byggforskningsinstitutt

Trehus

meavgivelsen fra kondensator er det viktige - ikke kuldeytelsen. Det fins flere typer varmepumper. I lavenergiboliger er det mest aktuelt å bruke varmepumper som henler varme fra avtrekkslufta i ventilasjonsanlegget og varmepumper som utnytter varmen i utelufta (luft-luft varmepumper). På grunn av høye investeringskostnader er det ofte mindre aktuelt med varmepumper som henter varme fra grunnen (borehull eller jordvanne). Slike varmepumper krever i praksis også vannbåret varme i huset. I balanserte ventilasjonsanlegg kan man erstatte varmeveksleren med en varmepumpe som trekker varmen ut av avtrekkslufta og forvarmer tillufta. Når det ikke er behov for forvarm ing av tillufta, varmer varmepumpa opp tappevann. En annen løsning er å installere en liten varmepumpe etter varmeveksleren i et balansert ventilasjonsaggregat. Store deler av året vil avkastlufta være relativt varm etter å ha passert varmeveksleren, og varmepumpa kan derfor kjøle avkastlufta videre ned til 2-3 °C og utnytte varmen til å varme opp tappevann. Når det er kaldt ute, vil en slik varmepumpe bare gi et beskjedent bidrag fordi vanneveksleren i ventilasjonsanlegget allerede har trukket ut mesteparten av varmen i avtrekkslufta. Men i sommerhalvåret kan varmepumpa gi omtrent den samme varmemengden som en ren avtrekksvarmepumpe. Avtrekksvannepumper kan også integreres i mekaniske avtrekksanlegg hvor de varmer opp varmt vann ved å trekke ut varmen av avtrekkslufta. Det vanne vannet kan brukes til tappevannsvanning og som bidrag til å varme opp vannet i et vannbåret oppvanningsanlegg. Imidlertid vil ikke installering av avtrekksvarmepumpe forhindre ulempene knyttet til ventilasjon med mekanisk avtrekksanlegg. Luft-luft varmepumper trekker varme ut av utelufta og bruker denne varmen til å varme opp luft som sirkulerer gjennom en innvendig enhet i huset. Luft-luft varmepumper er ikke koblet til ventilasjonsanlegget. De seneste årene har det kommet luft-luft varmepumper basert på ny teknologi med ganske god virkningsgrad (effektfaktor) også når det er meget kaldt ute (ned mot -15°C). Prisen har også sunket betraktelig de siste årene, slik at luft-luft varmepumper nå framstår som et interessant oppvarmingsalternativ i nye boliger. Likevel foreligger det ennå ikke god dokumentasjon på hvor store besparelser man faktisk oppnår med slike varmepumper. Videre er støyen faktor å ta hensyn til, spesielt utvendig støy fra kompressoren som trekker varmen lit av lItelufta.

lavenergihus har slike ovner ofte stor nok effektavgivelse til å dekke hele oppvarmingsbehovet, men i praksis vil ikke varmen fordele seg jevnt i huset og det vil oppstå en overtemperatur i rommet der ovnen er plassert. Ulempen med ildsteder for fast og flytende brensel er de begrensede reguleringsmulighetene. Den minste effekten Iigger på min. I 000 W, og med lav røykgasstemperatur kan det oppstå kondens i skorsteinen. Det stilles spesielle krav til montering av ildsteder for å unngå brann. Produsentens monteringsveiledning må alltid følges. Ildsteder som ikke har spesiell dokumentasjon på varmepåvirkningen kan stilles opp mot ubrennbar