Traktorteknikk 4 : Reparasjon og vedlikehold [4]
 8258507117 [PDF]

  • 0 0 0
  • Gefällt Ihnen dieses papier und der download? Sie können Ihre eigene PDF-Datei in wenigen Minuten kostenlos online veröffentlichen! Anmelden
Datei wird geladen, bitte warten...
Zitiervorschau

Per Bernt Tufte Ole-Morten Pettersen

TRAKTORTEKNIKK 4 Reparasjon og vedlikehold

Bokmål/Nynorsk

Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Yrkesopplæring ans 1993

© 1993, Yrkesopplæring ans

1. utgave, 1. opplag

Godkjent av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet i mai 1993 til bruk i den videregående skolen. Nynorsk: Sigmund Christensen Originalarbeid: Grafisk Verksted, 1940 Bjørkelangen, 1993 Omslag: Reidar Gjørven Illustrasjoner ved forfatterne og Evy Neergaard

Printed in Norway by PDC • Printing Data Center 1993 ISBN 82-585-0711-7

Kilder: Illustrasjonene 2.25 - 2.30 er fra Freudenberg A/S, SIMRIT katalog nr 500. Illustrasjonene 2.38,2.40 og 2.41 er fra TESS, Teknisk håndbok 1993-1994.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffes med bøter eller fengsel.

I denne boka er ca 40 % skrevet på nynorsk i henhold til brev av 28.01.87 fra Kirke- og undervisningsdepartementet.

« - lærebøker for små elevgrupper (under 300 i året) lages som fellesspråklige ut­ gaver med ca 40 % av innholdet på den ene målformen. Ordningen gjøres som en prøveordning for tre år. Deretter vurderes ordningen»

FORORD

Denne boka er den fjerde og siste i en serie om landbrukstraktoren. De andre bøkene er: Hydraulikk, Motoren og Drivverk, bremser og styring. Bøkene i serien er beregnet for elever på VK 2 på landbruksmekanikerlinjen i den videregående skolen. Bøkene bør også kunne brukes ved agro teknikerkurs og maskinkurs i de tidligere landbruksskolene.

Denne boka, Reparasjoner og vedlikehold, bygger på VK 1 på Landbruksmekanikerlinjen. Andre som har tilsvarende kunnskaper, også innenfor andre fag i skolen, bør kunne bruke boka. I tillegg vil praktikere i yrkeslivet kunne ha god nytte av den. Kapitlet om forgasser og tenningsystem er noe utvidet med tanke på bl.a. praktikere i forskjellige yrkesgrupper. Vi håper brukerne i skolen finner pedagogiske utfordringer ved boka, særlig med tanke på å utarbeide arbeidsoppgaver. Vi understreker at boka er ment å skulle brukes i tillegg til reparasjons- og verkstedshåndbøker, ikke i stedet for slike.

Med tanke på senere utgaver vil vi gjeme ha respons fra leserne.

Forfatterne

INNHOLD

1 Vedlikehold av traktoren................................................................ Generelt om vedlikehold av traktorer.............................................. Innledning .................................................................................... Smøremidler ................................................................................ Praktiske vedlikeholdsarbeider........................................................ Kontrollarbeider .......................................................................... Tiltrekking av skruer og muttere................................................ Justeringer .................................................................................... Skifting av olje, oljefilter og brenselfilter................................... Fettsmøring .................................................................................. Fylling og oppbevaring av brensel............................................ Reingjøring av traktoren.............................................................. Oversikt over ettersynsarbeider.................................................. Praktisk bruk av traktoren ................................................................ Periodisk ettersyn ..............................................................................

11 11 11 12 13 13 18 19 20 23 24 25 26 30 31

2 Hydrauliske systemer og hydraulisk utstyr................................. Hydraulisk redskapsløft (traktorhydraulikk)................................... Måling av løftekraften ...................................................................... Testing og reparasjon av reguleringssystemene ............................. Stillingsregulering ........................................................................ Motstandsregulering .................................................................... Momentføling (Ford "Load monitor")....................................... Reparasjon og justering av redskapsløft..................................... Motstandsregulering .................................................................... Stillingsregulering ........................................................................ Elektrohydraulisk regulering...................................................... Testing og reparasjon av selve hydraulikksystemet......................... Måling av trykk og kapasitet i konstant-strøm-anlegg (åpent senter)................................................................................ Testeprosedyre (framgangsmåte)................................................ Måling av trykk og kapasitet i konstant-trykk-anlegg (lukket senter) .............................................................................. Generelt........................................................................................ Reparasjon av pumper ...................................................................... Frontmontert redskapsløft................................................................

33 33 33 34 35 35 36 36 38 38 38 40 40 41

45 46 46 48

Ventiler................................................................................................ Trykkbegrensningsventil............................................................ Sjokkventil.................................................................................... Generelt om trykkbegrensningsventiler ..................................... Volumstrømsregulator og strupeventil....................................... Volumstrømsdelere og prioriteringsventiler ............................. Retningsventiler .......................................................................... Hydraulikksylindere .......................................................................... Forbindelsen mellom sylinderrøret og gavlene......................... Tetninger og føringer .................................................................. Montering av terninger................................................................ Tank og filter ...................................................................................... Oljenivået...................................................................................... Forurensninger i oljen.................................................................. Påfyll ings lokk og luftfil ter.......................................................... Oljefiltre........................................................................................ Skifting av filter............................................................................ Hydraulikkvæsker.............................................................................. Testing av oljen. Oljeprøve.......................................................... Oljeskift........................................................................................ Frontlaster .......................................................................................... Av- og påkobling av hurtigkoplet frontlaster............................. Det hydrauliske anlegget på frontlasteren ................................. Montering av hydraulikksystem for frontlaster......................... Hydrodynamiske overføringer i drivverket..................................... Testing av hydrodynamiske overføringer................................... Måling av "konvertertrykk"........................................................ Hydrostatisk transmisjon.................................................................. Rør, slanger og slangekoplinger ...................................................... Gjengestandarder ........................................................................ Rørdeler........................................................................................ Hydraulikkrør .............................................................................. Hydraulikkslanger........................................................................ Montering av slanger og slangekoplinger ....................................... Slangekoplinger............................................................................ Hurtigkoplinger............................................................................ Feilsøking i hydraulikk-systemet .................................................... Ulyd i pumpa................................................................................ Systemet arbeider dårlig (lavt oljetrykk) ................................... Systemet arbeider for sakte ........................................................

49 49 50 51 51 51 53 54 55 56 57 59 60 60 60 61 62 62 64 64 65 65 66 67 67 67 68 69 70 70 73 73 74 75 76 76 77 78 78 79

3 Kontroll og reparasjon av motorer .............................................. 80 Innledende feilsøking og kontroll. Forhåndsvurdering................... 80 Deling av traktoren og demontering av motoren............................. 82 Forberedende arbeider ................................................................ 82 Rekkefølge for demontering ...................................................... 83 Demontering, kontroll og montering av de enkelte delene. Motorblokk, sylindere og topplokk.................................................. 83 Måling av sylinderslitasje. Boring.............................................. 85 Montering av sylinderforinger.................................................... 87 Kontroll av topplokk.................................................................... 88 Veivaksel, lagre og veivstenger........................................................ 89

Svinghjulet.......................................................................................... 95 Stempel og stempelfjærer................................................................... 95 Register og kamaksel .......................................................................... 101 Ventilsystemet.................................................................................... 103 Ventiler............................................................................................ 103 Ventil styringer................................................................................ 105 Ventil seter ...................................................................................... 105 Ventilfjærer .................................................................................... 106 Innsugnings-og avgassystem ............................................................. 108 Turbolader ...................................................................................... 108 Sluttmontering og prøvekjøring av motoren..................................... 110 En del mekaniske feil som kan forekomme i motoren........................ 111 4 Kontroll og reparasjon av motorens hjelpesystemer................... 112 Dieselmotorens brenselsystem ........................................................... 112 Lavtrykksdelen.............................................................................. 113 Filtre................................................................................................ 119 Høytrykksdelen av brenselstystemet ........................................... 121 Kontroll, reparasjon, justering og innstilling av rekkepumper............................................................................................ 123 Montering av rekkepumpe............................................................. 129 Finjustering etter gjennomstrømningsmetoden ("lavtrykkfasing")................................................................................... 130 Finjustering etter nivåmetoden ("høytrykksfasing").................... 130 Kontroll, reparasjon, justering og innstilling av fordelerpumpe............................................................................................ 131 Demontering av fordelerpumpa.................................................... 132 Inspeksjon av delene ..................................................................... 132 Montering av CAV-fordelerpumpa................................................ 134 Bosch fordelerpumpe..................................................................... 134 Kontroll av innsprøytningsventiler ("dyser") .............................. 135 Hjelpeutstyr for kaldstart................................................................139 En del feil som kan forekomme i et vanlig brenselanlegg.............. 140 Smøresystemet..................................................................................... 141 Kjølesystemet....................................................................................... 147 En del vanlige feil i kjølesystemet.............................................. 151

5 Kontroll og reparasjon av forgassar og tenningsanlegg ............ 152 Forgassarar ........................................................................................... 152 Feilfinning i forgassaren og lufttilførsla........................................ 162 Batteritenning....................................................................................... 159 Mekaniske delar i tenningssystemet.............................................. 162 Avbry taren....................................................................................... 163 Montering av fordelaren................................................................. 164 Tennpluggar..................................................................................... 166 Enkel kontroll av konvensjonelt tenningsanlegg ........................ 168 Nokre feil vi kan finne i eit konvensjonelt tenningsanlegg .... 169 Elektronisk tenningsanlegg........................................................... 171 Magnettenning .................................................................................. 171 Feilfinning i magnettenningssystem......... ................................... 173 Elektronisk magnettenning........................................................... 174

6 Drivverk ............................................................................................ 175 Koplinga ............................................................................................ 175 Deling av traktoren....................................................................... 175 Samanmontering av traktorkroppen........................................... 176 Overhaling av koplinga ..................................................................... 176 Sluring.......................................................................................... 176 Koplinga frir ikkje ut................................................................... 177 Hogging........................................................................................ 179 Ulyd.............................................................................................. 179 Hugseliste for overhaling av koplinga....................................... 179 Svinghjulet ...................................................................................180 Totrinnskopling............................................................................. 181 Overføringsledd........................................................................... 181 Montering ogjustering av koplinga........................................... 181 Girkasser............................................................................................. 182 Reparasjon av girkasse...................................................................... 182 Demontering og kontroll av girkasse................................................ 183 Montering.......................................................................................... 184 Hurtiggir (snøggir).............................................................................. 185 Vinkel veksel...................................................................................... 186 Reparasjon ogjustering av vinkel vekselen....................................... 186 Differensialen.................................................................................... 189 Differensialsperre.......................................................................... 189 Bruk av differensialsperre........................................................... 189 Drivakslar og sluttutveksling.............................................................. 190 Halvt avlasta aksel....................................................................... 190 Heilt avlasta aksel.......................................................................... 191 Sluttutveksling............................................................................. 191 Lager i hjulnavet........................................................................... 191 Allhjulsdrift (firehjulsdrift) .............................................................. 192 Mekanisk kopling......................................................................... 192 Friksjonskopling (hydraulisk aktivert eller fjøraktivert) ..........192 Overføringsaksel til framakseldrifta...........................................192 Framakselen................................................................................... 193 Automatisk differensialsperre (nospin) ........................................... 193 Funksjonskonstroll. (Det må to personar til for å gjere denne testen)................................................................................. 193 Demontering og montering........................................................ 194 Differensialbrems.............................................................................. 194 Sluttutveksling og drivakslar...................................................... 194 Kraftuttaket.................................................................................. 195 Kraftuttak med mekanisk kopling (hylsekopling)..................... 195 Kraftuttak med hydraulisk aktivert kopling (friksjons­ kopling) ........................................................................................ 195 540 eller 1000 omdreiingar per minutt....................................... 196 Overføringsakslar og universalledd.................................................197 Reparasjon av eit universalledd (Skifting av kryss med lager)............................................................................................... i98 Jamfartsledd........................................................................................ 193 Hjul og dekk ...................................................................................... 199 Omlegging av dekk...................................................................... 199 Skadevem på hjula...................................................................... 200

Tiltrekking av hjulmutrar eller hjulboltar..................................... 201 Smørjemiddel for drivverk og smørjing av rullingslager.......... 201 Smørjing av rullingslager med smørjefett...................................201 Ein del feil som vi kan finne i driwerket........................................... 201 Koplinga ........................................................................................ 201 Girkassa..........................................................................................202 Vinkelveksel og differensial ........................................................ 202 7 Framvogn og styresystem ................................................................ 203 Framakselopphenget...................................................................... 203 Svingestopp .................................................................................... 204 Lager i styrespindelen.................................................................... 204 Reparasjon av hjuloppheng.......................................................... 204 Framhjulslager .............................................................................. 207 Sporvidd......................................................................................... 208 Styrekuler og endeledd.................................................................. 208 Hjulvinklar .................................................................................... 208 Styresnekker .................................................................................. 209 Servostyring .................................................................................. 211 Heilhydraulisk styring.................................................................. 212 Ein del feil vi kan finne i styresystemet ............................................. 216 Mekanisk styring .......................................................................... 216 Servostyring.................................................................................... 216 Heilhydraulisk styring.................................................................. 216

8 Bremsar............................................................................................... 217 Trommelbremsar.................................................................................. 217 Reparasjon..................................................................................... 217 Skivebremsar........................................................................................ 219 Bremseoverføringar............................................................................ 222 Mekanisk overføring......................................................................222 Hydraulisk overføring.................................................................. 223 Tilhengarbremsar ................................................................................ 225 Trykkluftbremsar ................................................................................ 226 Nokre feil vi kan finne i bremsesystemet........................................... 227 9 Oljeprodukter og miljø ..................................................................... 228 Klassifikasjon av smøreoljer............................................................... 228 Motoroljer...................................................................................... 228 Giroljer .......................................................................................... 229 Smørefett.............................................................................................. 233 Typer av smørefett ......................................................................... 234 Krav til smørefett...........................................................................234 Andre væsker til traktorvedlikeholdet................................................ 234 Oppbevaring og behandling av smøremidler og motorbrensel .... 237 Sikkerhetsregler ved behandling og bruk av smøremidler og andre mineraloljeprodukter..................................................... 239 Hensyn til miljøet omkring oss........................................................... 241 Stikkordliste ............................................................................................ 243

Vedlikehold av traktoren

Generelt om vedlikehold av traktorer Innledning Hvorfor trenger traktoren vedlikehold? Spørsmålet kan besvares ut fra fire viktige forutsetninger, som alle griper inn i hverandre:

-

bedre økonomi bedre sikkerhet mindre stressende arbeidssituasjon bedre arbeidsmiljø totalt

Økonomien i gardsdrifta, og dermed gardbrukerens inntekt, er svært av­ hengig av det tekniske utstyret. Traktoren er viktig i denne sammenhen­ gen. Feil og skader på traktoren eller redskapene kan føre til store inn­ tektstap. Det gjelder særlig i våronna og under innhøstingen. Det er dess­ verre slik at sikkerheten gjeme blir satt til side i travle tider. Undersøkelser viser at feil og skader svært ofte skyldes manglende vedlikehold.

Ved vedlikehold av traktoren er instruksjonsboka viktig - i virkeligheten helt avgjørende - for et godt resultat. Å følge instruksjonsboka for den be­ stemte traktortypen er en forutsetning for en sikker og fullstendig vedlikeholdsprosedyre. Det som blir sagt i dette kapitlet, må ses på som generelle betraktninger om vedlikehold.

Til de fleste traktorer finnes såkalte servicekort eller smørekart, se figur 1.1. Se også avsnitt 8, side 26. Kortet gir en grei oversikt over hva som skal smøres eller etterses, og over hvor ofte det skal gjøres. Kortet viser hvilken type smøremiddel vi skal bruke på de forskjellige stedene. Om smøremidlene kan vi generelt si at det skal være - riktig mengde - riktig kvalitet - på riktig sted - til riktig tid

11

Hver 16001^ Hver 8001 Hver 4001 Hver 200 t Hver 50 t

Fleksibelt intervall

Fleksibelt intervall Hver 1600 r g Hver 800 t Hver 4001 — Hver 2001 ■— Hver 501 —

Figur 1.1 Eksempel på servicekort ("smørekart")for en traktor

Smøremidler De smøremidlene vi kommer borti ved vedlikehold av traktorer, er for det meste mineraloljeprodukter. Men det blir stadig mer vanlig med forskjel­ lige slags syntetiske oljer. Noen av dem er kjemisk sett svært forskjellige fra mineralolje, andre skiller seg ikke mer ut enn at de blir kalt halvsyntetisk olje. Det finnes også vegetabilske smøreoljer og hydraulikkoljer. De har ikke særlig stor utbredelse. Men forskjellige miljøhensyn gjør at de nok vil få større betydning etter hvert. En helt annen sak er at de tilsetningene som finnes i de fleste slags smøremidler, hører til svært mange for­ skjellige stoffgrupper. En del av dem blir igjen som en rest hvis oljen for­ brennes, og vi snakker da om oljens askeinnhold. I enkelte sammenhenger må det legges vekt på at askeinnholdet ikke er for stort. For motorer med katalysator er det spesielt om å gjøre vXfosforinnholdet er lavt.

De tre viktigste gruppene av smøremidler for traktorer er motorolje, girolje (transmisjonsolje) og smørefett. Dessuten har vi såkalt universalolje. Universaloljene er motoroljer med tilsetninger som gjør at de også til­ fredsstiller kravene til girolje.

Motoroljer Lav viskositet tynn olje

4-

0W 5W 10W 15W 2OW|25W ~~" 1 20 l30~[40

____________ _L

90

|75W 80W

Høy viskositet

g-Q

1___ 140 1250

tykk olje

85W

Giroljer Figur 1.2 Sammenlikning mellom SAE-betegnelser for motoroljer og giroljer

12

Valg av smøremiddel Grunnregelen for valg av smøremiddel er meget enkel: Følg instruksjons­ boka! En annen regel sier at en ikke skal blande forskjellige typer av olje eller fett. Enda en regel sier at en kan blande oljer av forskjellige fabrika­ ter, bare de er av samme type. Men hva er så en "type" av smøremiddel? Hva skal en gjøre hvis boka foreskriver en type som er gått ut av produk­ sjon? Er det skadelig å bruke for "sterk" olje? Svar på disse spørsmålene finner du i kapittel 9, der det står om klassifika­ sjon av smøreoljer.

Praktiske vedlikeholdsarbeider I hovedsak går vedlikehold av traktorer ut på 1 kontrollarbeider 2 tiltrekking (ettertrekking) av skruer og muttere 3 justeringer 4 olje-og filterskift 5 smøring med fett 6 fylling av brensel 7 reingjøring 8 sist, men ikke minst: vi må ha oversikt over utførte arbeider

Pussegarn og pussepapir. Ved alle slags reparasjons- og vedlikeholdsar­ beider trengs det noe å tørke og pusse med. Husk at lo som kommer inn i maskineriet, kan gjøre stor skade ved å tette til kanaler, eller på annen må­ te. Bruk derfor lofritt pussepapir eller (reine!) filler, ikke pussegarn (tvist) der det kan tenkes at lo kan være skadelig.

1 Kontrollarbeider Hvor ofte hvert enkelt kontrollarbeid skal utføres, finner vi i instruksjons­ boka eller på servicekortet. la) Kontroll av væskemengder Oljemengden på motoren, drivverket og hydraulikksystemet kontrollerer (peiler) vi ved hjelp av en peilestav (peilepinne) eller ved at vi skrur ut en nivåplugg (peileplugg). Vi må bruke instruksjonsboka til traktoren i hvert enkelt tilfelle for å være sikre på å få med alle peilesteder.

Figur 13 Peilestav (peilepinne). Olje skal fylles på til mer­ ket «H>>, men ikke over. La aldri oljenivået komme under merket >.

- Volumstrømsdeler, prioriteringsventil. En ventil kan sitte fast på grunn av forurensning (rusk), eller en trang strupning kan være tilstoppet. Mål volumstrømmen på forskjellige steder og sammenlikn med opplysning­ ene i verkstedhåndboka. Rensk med en tynn tråd eller med trykkluft. - Strupeventil ellerfast strupning er tilstoppet. Enkelte steder er det mon­ tert faste strupninger med meget små hull, for eksempel i en ansatsnippel ved tilkoplingen for en sylinder. Rensk opp. Hvis vi slurver med reingjøring av hurtigkoplinger, kan det fort bli slike feil.

79

Kontroll og reparasjon av motorer

Innledende feilsøking og kontroll. Forhåndsvurdering Når vi skal kontrollere funksjonene til en motor eller avgjøre om det er nødvendig å sette i gang reparasjon, er det ofte ikke nok med vanlig feilsø­ king. Vi bør lage en ) i kjølekanalene på grunn av rust eller annen korrosjon.

Våt

Tørr

Figur 3.5 a Sylinderforinger Sylindrene kan være uten eller med utskiftbare/drmger, som kan være en­ ten tørre eller våte. Figur 3.5 viser sylinder boret direkte i blokka. Figuren gir også et bilde av slitasje i sylinderen. Sylindere uten føringer er boret til riktig dimensjon (diameter) direkte i motorblokka. Tørre føringer blir sentrifugalstøpt, bearbeidet til riktig dimensjon og presset inn i blokka. I noen tilfeller bores de tørre føringene til riktig dimensjon etter at de er satt på plass. Tørre føringer er forholdsvis tynnveggede. De må være glatte ut­ vendig, slik at de får god kontakt med godset i blokka for varmeledningens skyld. Gamle føringer kan ofte sitte så fast at de må bores ut. Før vi setter Figur 3.5 b Direkteboret sylinder inn nye føringer, må sylinderen reingjøres nøye.

84

De våte fåringene har tykkere vegger og står i direkte kontakt med kjølevæsken. Det ligger pakning(er) mellom føringen og blokka, men likevel kan det bli lekkasje. Se figur 3.11. Det kan også bli lekkasje mellom topppakningen og toppen av føringene, og kjølevæsken vil da komme inn i forbrenningsrommet og forsvinne i avgassen. Gamle våte føringer kan sitte så fast at de må trekkes ut med spesielt verktøy.

Måling av sylinderslitasje. Boring

Figur 3.6 a Sylindermåling med måleur

Figur 3.6 b Sylindermåling med sylinderindikator

Slitasjen i sylindrene kontrollerer vi med måling. Se figur 3.6 a og b. Den største slitasjen finner vi oppe i sylinderen, der den øverste stempelfjæra snur. Der dannes det en slitekant, som vi lett kan føle med fingeren. Nedover i sylinderen er slitasjen gradvis mindre, slik at sylinderløpet blir konisk. I noen tilfeller finner vi også en slitasjemarkering der nedre kompresjonsfjær snur; se figur 3.5b, som viser dette forstørret. Figur 3.6a viser slitasjemåling med måleur og en føler som vi fører sak­ te langs sylinderveggen, fra bunn til topp. Vi må «pendle» føleren med hånden for å finne riktig posisjon, og vi må måle både langsetter og tversover motoren. Slitasjen er størst i tverretningen, slik at sylinderløpet blir ovalt. Det kommer av sidetrykket fra stempelet. Figur 3.6b viser måling med en såkalt sylinderindikator. Her er måleuret sammen med en føler montert på en «slede» som vi fører opp og ned i sylinderen. Vi kan også bruke et stikkmål som vi låser når vi har funnet diameteren ved å pendle slik som figur 3.7 viser.

Figur 3.7 Sylindermåling med stikkmål og mikrometer. Se teksten

85

Måleresultatene må sammenliknes med dataene for motoren, eller vi kan gå ut fra diameteren helt nederst i sylinderen, der den vanligvis ikke er nevneverdig slitt. «Boringsgrensen>>, dvs. den største slitasjen som kan tillates før vi en­ ten borer eller skifter sylinderforinger, er vanligvis 0,20-0,25 mm. Det er slitasjen på tvers like under slitekanten som menes. Boring foregår i spesialmaskin, som regel på spesialverksted. Stempler og stempelfjærer må skiftes samtidig. En sylinder uten foring («fast» sylinder) kan bores to-tre ganger til «overdimensjon» som det kalles. Hver 0,25 mm er normalt en slik overdimensjon. Våte føringer kan også bores, og det må gjøres av og til dersom nye deler ikke kan skaffes. Tørre føringer må bare skiftes. Etter boringen blir sylinderen honet til fin og riktig overflate. Se figurene 3.8 og 3.9. Dersom honemaskinen beveges opp og ned mens den går rundt, får vi krysshoning, som er vist på figuren. Et slikt mønster er gunstig for smø­ ringen.

Figur 3.8 Honing av sylinder

Figur 3.9

Krysshonet sylinder

Normal klaring mellom stempel og sylinder er 0,02-0,05 mm. Ved slitasje noe mindre enn «boringsgrensen» kan det være aktuelt bare å skifte stempelfjærer. Skal nye fjærer monteres i en sylinder med slitekant, må fjærene være av en spesiell type. Se side 99. Tidligere var det vanlig å fjerne slitekanten, men det gjøres ikke lenger.

86

En slitt sylinder er vanligvis svært glatt - polert - og må gjøres litt ru før nye stempelfjærer monteres. Vi kan bruke en form for honing, , med en spesiell «kost» drevet av en hånddrill.

Montering av sylinderforinger Både tørre og våte føringer har en «krage» øverst; se figur 3.10. Det er svært viktig at det blir gjort godt reint i utsparingen for kragen i blokka. For de våte føringene er det også svært viktig at sporene for pakningene reingjøres nøye. Om nødvendig bruker vi speil for å se etter at sporene er reine.

Figur 3.10 Måling av kragehøyden med linjal og bladsøker

Før føringene sluttmonteres, kontrollerer vi at kragehøyden er riktig, se figur 3.10. Som regel skal føringen stikke litt ovenfor blokka. Vanlig over­ høyde er 0,05-0,15 mm - men se etter i verkstedhåndboka. For noen mo­ torer skal føringen holdes mot blokka med et visst press mens vi måler. Når toppakningen legges på og topplokket skrus fast, blir føringen holdt på plass. NB! Noen føringer skal ligge under topplanet på blokka. Nye pakninger legges i sporene og smøres med såpe før vi trær føringene inn. (Det kan være spor både i føringene og i blokka; se figurene 3.5 og 3.11.)

Figur 3.11 Montering av våt sylinderforing

87

Normalt skal foringen gli lett på plass. Se etter at pakningene ikke skades. For å holde foringene på plass, også om de ikke skal tas ut av motoren, kan vi bruke et verktøy som vist på figur 3.12 eller for eksempel topplokkskruene med skiver og nødvendige mellomlegg.

Kontroll av topplokk

Figur 3.12 Verktøy som holder våte føringer på plass

Figur 3.13 Kontroll av om topplokket er plant. Jf. figur 3.4. På samme måte som for motorblokka må vi kontrollere om topplokket er plant. Vi går fram som vist på figur 3.13, etter at flaten først er gjort helt rein. Topplokket bør planslipes hvis klaringen er mer enn 0,05 mm for lokk av støpejern, eller 0,10 mm for lokk av lettmetall. Kjølevæskekanalene prøves som vist på figur 3.14. Andre arbeider på topplokket blir omtalt i avsnittet om ventilsystemet, side 103.

Figur 3.14 Bruk av vanntrykk til å prøve om kjølevæskekanalene i topp­ lokket er tette

88

Veivaksel, lagre og veivstenger

1 Veivlagerskåler 2 Aksiallagerskiver 3 Tannhjul 4 Reimskive Figur 3.15 Veivaksel med tilhørende deler

En veivaksel med lagre og andre deler er vist på figur 3.15. Det første vi ser etter, er - sprekker, riper og andre skader - slitasje på lagertappene -konisk slitasje - oval slitasje

Figur 3.16 Steder på veivakselen der det har lett for å oppstå sprekker

Figur 3.17 Hulkil i lager smurt med forurenset olje

Figur 3.19 d Groper i lagermetallet på grunn av utmatting

Figur 3.19e Lagerskål som er utbanket og helt ødelagt på grunn av manglende oljetilførsel

91

Vi kan også måle innvendig diameter i utboringen for lagerskålene og dia­ meteren i lageret med skålene på plass. Målene sammenholder vi med oppgitte data. Forskjellen mellom tappenes og lagrenes mål gir oss kla­ ringen i lageret (radialklaringen). Vanlig verdi for lågere til traktromotorer er fra 0,02 til 0,05 mm. Før sluttmontering av et lager kan vi kontrollere med plasttråd. Figur 3.20 viser metoden. En spesiell plasttråd blir lagt i la-

Figur 3.20 Kontroll av lagerklaring med plasttråd. Se teksten

geret, tapp og lager skrus sammen med riktig moment, og så tar vi det fra hverandre igjen og måler bredden på den flattrykte tråden. Tappen skal ikke roteres. Konisk slitasje viser seg som breddeforskjell i endene på trå­ den. Oval slitasje (urundhet) finner vi ved å gjenta målingen flere steder på omkretsen. I fri tilstand har lagerskålene litt større diameter enn utboringen (lagersetet); se figur 3.21a. Når skåla legges i setet, skal den stikke litt ovenfor kanten på lagerhuset; se figur 3.21b. Dette kalles lagerets forspenn. Vi kontrollerer det ved å trekke til monteringsskruen på den ene siden av la­ geret. På den andre siden vil det da bli en spalte som kan måles med bladsøker. Sammenhold med data! Vanligvis er spalten 0,10-0,15 mm.

Figur 3.21a Riktig diameter på lagerskåla i forhold til lagersetet

Figur 3.21b Lagerskålens høyde over setet (forspenning)

92

Figur 3.22a Kontrollmåling av lageret i veivstangens største ende. Målet må sammenholdes med data for motoren

Figur 3.22b Slik brukes råderetterenfor å kontrollere om veivstanga er bøyd

Figur 3.22c Slik brukes råde retterenfor å kontrollere om veivstanga er vridd

Lagerskålene er utstyrt med låsespor som hindrer at de roterer med akselen eller forskyver seg i lengderetningen. Dette gjelder både for bærelagre (rammelagre) og for veivlagre. Veivlagrene sitter i den største enden på veivstengene. I den minste en­ den finner vi stempelbolt og foring. Foringen må kontrolleres for slitasje for slitasje og må eventuelt skiftes. Når en ny foring er presset på plass, bør delene (veivstanga med foring) få utvide seg fritt f.eks. i en ovn ved en temperatur på om lag 175 °C i om lag 30 minutter. Etterpå må vi tilpasse foringen til stempelbolten ved honing med olje. Klaringen skal være 0,02-0,04 mm. (Se for øvrig avsnittet om stempel og stempelfjærer, side 95.) Måling av diameteren i den største enden av veivstanga uten lagerskåler er også en viktig kontroll; se figur 3.22a. Er målet for stort ifølge oppgitte da­ ta, må veivstanga skiftes. Nye lagerskåler vil fort bli ) mens stempelet er varmt. Dette gjelder for stempel med helflytende bolt. Den er sperret mot sidevegs bevegelse med låseringer i begge ender, se figur 3.30a. Stempelbolten kan

95

Figur 3.30 Forskjellige måterfor låsing av stempelbolten også være låst enten i veivstanga eller i stempelet; se figur 3.30b og c. Noen bolter er krympet fast i veivstanghodet. For å demontere stempel fra veivstang i et slikt tilfelle kan vi gå fram som vist på figur 3.31 samtidig som vi varmer veivstanga forsiktig opp.

Figur 3.31 Demontering av stempelbolt som er krympet i veivstanga NB! Ikke bytt om deler etter demonteringen! Når stempelet og veivstanga er tatt fra hverandre, kontrollerer vi:

- opplagringene for bolten, og låseanordningene - diameteren på stempelskjørtet (sammenlikne med data) - klaring mellom stempelfjær og spor (aksialklaring) -stempelfj ærenes radialklaring

Figur 3.32a Diameteren til stempelskjørtet måles med mikrometer

96

Figur 3.32b Aksialklaringen for stempelfjær måles med bladsøker

Stempeldiameteren måles med mikrometer som vist på figur 3.32a. Vi må­ ler på tvers av boltretningen. Figur 3.32b viser måling av aksialklaringen med bladsøker. Vanlig verdi er om lag 0,05 mm. Radialklaringen finner vi ved å holde en linjal langs stempelets sideflate. Stempelfjærene skal ha klaring under linjalen når de ligger i bunnen på sporene. Stempelfjærene kan vi demontere med et verktøy som figur 3.33 viser, en stempelfjærtang. Vi tar øvre fjær først, og så videre nedover. (Monter­ ing i motsatt rekkefølge.)

Figur 3.33 Stempelfjærtang

Figur 3.34a Måling av slitasjen i stempelfjærspor med spormåler

Figur 3.34 b Nye stempelfjærer i slitte fjærspor løser ikke slitasjeproblemet

97

Figur 3.34c Tilleggsring av stål ("spicer") plassert i fjærsporet mellom stempelfjæra og stempeltoppen

Fjær eller fjærer på stempelskjørtet tar vi av motsatt veg. Nå kan vi kon­ trollere følgende: -

Figur 3.35 Måling av fjærsplitten med bladsøker

stempelfjærsporene slitasje avleiringer åpning i fjærsplitten

Fjærsporene undersøker vi med en spormåler for å finne et mål på slita­ sjen. Går måleren langt inn i sporet, er det slitt. Er slitasjen stor, kan vi ik­ ke uten videre montere nye stempelfjærer. Øverste spor kan vi eventuelt dreie opp, og så sette inn fjær med overdimensjon. Vi kan også sette inn en fjær av standardstørrelse sammen med en tilleggsring, såkalt «spicer>>. I en sylinder med slitekant skal en slik tilleggsring alltid monteres nærmest stempeltoppen. Se figur 3.34 a-c. Slitasje mellom fjærer og spor gjør at motoren bruker olje, fordi oljen «pumpes» opp forbi stempelet av stempelbevegelsen. Vi må rense (skrape) stempelsporene reine for sot og andre avleiringer før vi setter inn nye fjærer. Åpningen i fjærsplitten skal kontrolleres ved at vi plasserer fjærene ne­ derst i sylinderen og måler med en søker; se figur 3.35. Også nye fjærer skal kontrolleres. Vanlig mål på splitten er fra 0,2 til 0,5 mm.

Fjær for øvre spor

Konisk fjær. Merket TOP

Fjær med innvendig spor. Merket TOP

Fjær med >. Vi må montere et spesialverktøy på pumpa. Som utgangspunkt for målingen skal vi så stille regulerings­ stanga i stoppstilling. Deretter forskyver vi stanga for eksempel 6 mm, kjører pumpa med angitt rotasjonsfrekvens, og måler brenselmengden et­ ter for eksempel 100 pumpeslag. Måleresultatet sammenlikner vi med oppgitte data. Eksempel på prøvedata kan være at reguleringsstanga skal flyttes 6,9 og 15 mm, kjøring med forskjellige rotasjonsfrekvenser, og må­ ling etter 100 eller 200 slag. Ved noen kontroller skal det måles etter 1000 pumpeslag. Justering av pumpemengden foregår ved at vi endrer stillingen til dele­ ne 2, 3 og 5 på figur 4.16. Det er viktig at alle pumpeelementer gir samme mengde.

Justering av regulatoren Det finnes en rekke ulike varianter av regulatorer til innsprøytningspumper. En fullstendig gjennomgang av framgangsmåtene for kontroll ville derfor bli svært omfattende. I framstillingen her må vi begrense oss til en del generelle råd. Selvsagt må vi ha justeringsdata for den aktuelle regula­ toren. Regulatoren til rekkepumper for traktormotorer er oftest en sentrifugal­ regulator (mekanisk regulator); se figur 4.15. På bilmotorer er det en tom­ gangs- og maksimalturtallsregulator. Det vil si at regulatoren sørger for at motoren ikke stopper når gasspedalen slippes, og at den ikke ruser over et visst maksimalturtall. Ved alle mellomliggende turtall er det gasspedalens stilling, sammen med belastningen, som bestemmer rotasjonsfrekvensen (turtallet). Traktormotorer har alltid en regulator som virker over hele turtallsområdet for motoren, og vi stiller inn på et bestemt turtall ved hjelp av . De viktigste delene er sentrifugalvektene og fjærene, fordi samspillet mellom dem avgjør stillingen til reguleringsstanga. Ofte er flere fjærer montert sammen; se figur 4.19. Fjærspenningen kan justeres, for eksempel med et verktøy som vist på figur 4.20. Vi kan komme til gjennom plugger eller luker i regulatorhuset.

Figur 4.19 Fjærer til sentrifugalvekter

128

Figur 4.20 Justeringsverktøy forfjærspenningen tilsentrifugalvektene

Mens pumpa sitter i prøvebenken, kontrollerer vi stillingen på reguleringsstanga ved ulike omdreiningstall. Endestillingen for tomgangshastighet måler vi oss fram til etter data. Endestillingen blir oftest begrenset av en skrue. Denne skruen («tomgangsanslaget») blir vanligvis ikke plom­ bert, og vi kan finjustere den med pumpa på plass på motoren. Ved justering av stillingen på reguleringsstanga ved maksimal brenselmengde går vi også ut fra data i kjørekartet. Skruen for maksimalanslaget skal plomberes etter justeringen. På en del pumper kan vi gi ekstra brensel ved starten med en knapp eller knast. (Se også side 140.) Denne ekstra startmengden må også justeres etter data. Når vi skal sette pumpa på plass på motoren igjen, må vi kontrollere nøye at innstillingsmerkene for pumpe og motor kommer riktig. I tillegg må vi fininnstille pumpa.

Montering av rekkepumpe

Figur 4.21a Monteringsmerkerfor høyregående (R) og venstre gående (L) pumpe

Figur 4.21b Merker på koplingsdelen mellom pumpe og motor. (Monteringsmerker R og L til høyre (a).) Finjusteringsmerker (gradskala) til venstre

- Merket «R>> (for høyregående pumpe) eller «L» (for venstregående pumpe) - se figur 4.21a - må stemme overens med merket på koplingsdelen; figur 4.21b (hvis slike merker finnes). - Motoren stilles inn på sine merker, vanligvis slik at sylinder nr. 1 skal ha innsprøytning (kompresjonsslag). Vi finner merkene ved svinghjulet eller ved reimskiva; se figur 4.22. - Koplingsdelene skrus sammen. Gradskalaen stilles på 0 (En strek er 3 pumpegrader = 6 motorgrader.) Dette er en foreløpig grovjustering. - Monter alle rør og forbindelser til pumpa. Luft anlegget. På noen pumper finner vi bare merking for innsprøytningsbegynnelse; se foran i kapitlet.

Figur 4.22 Merker på reimskive og motor for innstilling av innsprøytningspumpe

129

Finjustering etter gjennomstrømningsmetoden () Figur 4.23 Finjustering av innsprøytningsbegynnelse. Overstrømningsrør til bruk ved justering etter gjennomstrømningsmetoden

- Trykkavlastningsventilen med fjær fjernes fra elementet til sylinder nr. 1. (Håndpumpa gir ikke nok trykk til å løfte ventilen.) - Et bøyd, skrått avskåret rør settes inn istedenfor høytrykksrøret; se figur 4.23. - Stoppknappen skyves inn, og vi pumper med håndpumpa til brensel strømmer i røret. (Kommer det ikke noe brensel, må vi dreie litt på mo­ toren.) - Drei motoren sakte i riktig omdreiningsretning til brenselstrømmen stanser eller drypper svært sakte (én dråpe per 8-10 sekunder). - Stempelet tetter nå for innløpsboringen til pumpesylinderen, og innsprøytningen skal begynne (jf. foran). - Nå skal også motorens merker stå overett. - Juster pumpekoplingen om nødvendig, og prøv igjen. - Bruk hele tiden samme omdreiningsretning.

Finjustering etter nivåmetoden («høytrykksfasing») - Sett et «stigerør>> (gjennomsiktig rør med liten indre diameter) på ele­ mentet til sylinder nr. 1 (trykkavlastningsventil og fjær skal være på plass) se figur 4.24. - Drei motoren til det kommer brensel opp i røret. - Drei motoren sakte videre til brenselnivået plutselig stiger. - Kontroller om motorens merker stemmer. - Juster pumpekoplingen om nødvendig, og prøv igjen. (På grunn av «treghet>> i avlesningen vil det lett bli en grad feil, dersom det er samme person som utfører avlesningen. Gjør derfor flere prøver med hver inn­ stilling!)

Figur 4.24 Finjustering av innsprøytningsbegynnelse. Gjennomsiktig stigerør til bruk ved justering etter nivåmetoden

I mange tilfeller blir det brukt en utvendig tilkoplet «høytrykksfasepumpe>> ved finjusteringen. Trykkavlastningsventil og fjær er på plass. Overstrømningsventilen settes ut av funksjon og det pumpes opp trykk. Også her brukes et bøyd, skrått avskåret «drypprør». Det er nå kommet på markedet en rekke elektroniske måleinstrumenter for kontroll av innsprøytningstidspunkt og rotasjonsfrekvens. Slike instru­ menter virker ofte ved at de føler trykkforandringer i for eksempel høy-

Figur4.25 Trykkføler koplet til høytrykksrørfra innsprøtningspumpe

130

trykksrørene; se figur 4.25. Vanligvis er de basert på bruk av stroboskoplampe (), som gjør det enkelt å avlese stillingen på overettmerkene. Jf. kapittel 5.2. Ofte er stroboskoplampen også utstyrt for å vise om forstilleren på pumpa forandrer innsprøytningstidspunktet i forhold til rotasjonsfrekvensen.

Kontroll, reparasjon, justering og innstilling av fordelerpumpe Figur 4.26 viser delene i en fordelerpumpe med mekanisk regulator. Mye av kontroll- og reparasjonsteknikken er den samme for fordelerpumper som for rekkepumper. Se også , kapittel 6 om virkemåten for en fordelerpumpe (CAV-DPA-typen). Her blir tatt med det som skiller seg fra rekkepumpa. Etter at vi har tatt pumpa av motoren og har gjort den rein utvendig, set­ ter vi den i en prøvebenk. For kjøring både før og etter demontering (over­ haling) gjelder følgende:

- Pass på riktig rotasjonsretning (se pil på pumpehuset). - Pumpa må være fylt med brenselolje, og både den og høytrykksrørene må være luftet. - Korte kjøreperioder med høy rotasjonsfrekvens og liten brenselmengde. - Korte kjøreperioder med pumpa i stoppstilling. - Avvik i måleglassene antyder slitasje på pumpedelene. - Se etter lekkasjer. Pumpa skal ikke lekke verken når den går eller når den står stille.

Figur 4.26 Delene i en CAVfordelerpumpe med mekanisk regulator og automatisk (hydraulisk) innsprøytningsforstiller

131

Demontering av fordelerpumpa Det må igjen understrekes hvor viktig det er å ha for hånden reparasjonsog justeringsdata for den enkelte pumpetype. For en CAV-DPA-pumpe er framgangsmåten i grove trekk som forklart her. - Ta av sidedekselet og tøm pumpa. - Fjern drivakselen og monter pumpa i et arbeidsstativ. - Ta av tilkoplingsarmene for stopp- og «gass»-mekanismene og de monter regulatordekselet. - Ta ut regulatordelene. - Ta ut mengdereguleringsventilen (). Pass på at den ikke blir ripet eller skadet på annen måte. Berør ikke ventilsleiden med fingrene! - Ta av den automatiske forstilleren (hvis det er en slik). - Ta av endedekselet og ta ut bladene (vingene) til matepumpa (>) og differensialbremse finn vi som regel berre på framaksel ved allhjulsdrift, og dei blir omtalte i avsnit­ tet om slike framakslar.

Bruk av differensialsperre Differensialsperra må brukast med omtanke. Det er snakk om svært store krefter som skal overførast.

Figur 6.21 Differensialsperre der den eine bakakselen blir kopla saman med differensialhuset med ei koplingshylse

189

Vi må unngå å kople inn differensialsperra medan det eine hjulet roterer for fullt og det andre står stille. I ein slik situasjon kan belastninga på koplingshylsa bli så stor at ho ryk. Når sperra har vore i bruk og ikkje skal vere innkopla lenger, bør vi pas­ se på at pedalen returnerer. Returen går lettare dersom vi trår ned koplingspedalen slik at belastninga på sperra blir borte. Pass på å ikkje kjøre med innkopla sperre på fast underlag som asfalt. Det gir altfor stor belastning på drivverk og hjul. Somme traktorar har ei varsellampe som viser om differensialsperra er innkopla.

Drivakslar og sluttutveksling Vi finn to typar drivakslar på traktorar: halvt avlasta og heilt avlasta aksel. Om det er den eine eller den andre typen som blir brukt, er avhengig av om traktoren har sluttutveksling eller ikkje, og om sluttutvekslinga sit inne ved vinkelvekselen eller ute ved hjulnavet.

Halvt avlasta aksel På traktorar utan sluttutveksling eller med sluttutvekslinga inne ved diffe­ rensialen, er det eitt konisk rullelager ute ved hjulnavet. Den indre enden av akselen er opplagra via differensialhuset.

Oljelekkasje forbi tettingsringen 3 på figur 6.22 er ofte ein indikasjon på at hjullagra er slitne eller slakke.

Figur 6.22 Bakhjulslager 1 Krympering 2 Lager 3 Tettingsring 4 Shims

Demontering Lageret sit festa slik som figur 6.22 viser. Skal vi skifte lager eller tettings­ ring, kan vi gå fram slik som det blir forklart nedanfor.

- Fjern krymperingen som held lageret på plass. Vi borar eit høl i ringen utan å skade akselen, og deretter splittar vi ringen med ein meisel. -1 staden for krympering bruker somme fabrikantar ein mutter til å låse lageret med. - Vi set fast lagerhuset i ein jigg og bruker ei hydraulisk presse til å presse akselen ut av lageret. Det skal ofte svært stor kraft til. Derfor må jiggen vere kraftig, slik at lagerhuset ikkje tek skade. Sjå figur 6.23

- Sjå etter om det er skade eller slitasje på lageret og tettingsringen, som gjer at dei må skiftast.

Figur 6.23 Demontering av bak­ hjulslager i ei hydraulisk presse

190

Montering Set tettingsringen og ytterringen til lageret på plass i lagerhuset. Legg la­ gerhuset på plass på akselen.

- Innerringen og rullehaldaren må varmast. Det gjer vi helst i eit oljebad. Temperaturen må ikkje komme over 125 °C. Når lageret er gjennomvarmt, kan vi træ det på. Eventuelt må vi presse det på med eit rør som høver. Hugs at dette arbeidet må gå kvikt, for varmen forplantar seg fort over i akselen.

- Deretter kan vi setje krymperingen på plass på same måte som inner­ ringen til lageret. Krymperingen toler meir varme enn lageret, men vi må ikkje la sterk varme i ringen få skade lageret. - Lagra skal ofte monterast med ei viss forspenning, eller med ei viss kla­ ring. Korleis vi måler dette, er omtalt i avsnittet om vinkelvekselen. Vi justerer med mellomlegg (shims) under lagerhuset; sjå figur 6.22.

Heilt avlasta aksel Ein heilt avlasta aksel ligg mellom differensialhuset og hjulnavet, og han har ikkje eigne lager. Lagringa sit i sluttutvekslinga eller i hjulnavet.

Sluttutveksling Ei sluttutveksling kan vere anten ein planetveksel (eit planetgir) eller eit vanleg tannhjulspar. Inspeksjon og reparasjon blir som for liknande tannhjulsvekslar og er omtalt i avsnittet om girkasser. På sluttutvekslingar med vanleg tannhjulspar kan det hende at aksialklaringa til tannhjula skal kon­ trollerast. Akselhus

Figur 6.24 Sluttutvekslinga er ein planetveksel som er plassert inne ved senterhuset på traktoren

Lager i hjulnavet Til opplagring av hjulnavet er det brukt to koniske rullelager som er sette mot einannan. Som vanleg ved slike konstruksjonar skal det vere ei viss forspenning på lagra. Vi justerer forspenninga med mellomlegg eller med ein mutter som så skal låsast. Vi måler forspenninga slik det er omtalt i av­ snittet om girkasser.

191

Allhjulsdrift (firehjulsdrift) Dreiemomentet til framakselen blir teke ut på utgåande giraksel (pinjong­ akselen) ved hjelp av ein tannhjulsveksel og ei kopling. Det kan vere anten ei klo- eller hylsekopling eller ei friksjonskopling (fleirplatekopling). Er det klo- eller hylsekopling, må vi stoppe traktoren for å kople inn framhjulsdrifta. (Klo- og hylsekoplingar blir også kalla mekaniske koplingar.) Med friksjonskopling kan vi kople ut og inn i fart.

Mekanisk kopling Vanlegvis er det ei koplingshylse. Kontroll og eventuell reparasjon er som for liknande delar i ei anna girkasse.

Friksjonskopling (hydraulisk aktivert eller fjøraktivert) Dette er ei fleirplatekopling med våte lamellar, og ho er laga omtrent som ei tilsvarande kopling til for eksempel eit hurtiggir. Det er ein viktig skil­ nad om koplinga blir kopla til eller blir fridd ut når oljetrykket blir sleppt på, og dette må ein kjenne til før ein tek fatt på feilsøkinga. Når vi skal reparere ei kopling der det er ei fjør som gir samankoplinga, må vi presse lamellpakka saman for å fjerne låseringen. Deretter slepper vi forsiktig opp. Feilsøking og reparasjon blir elles som for hydraulisk aktivert hurtiggir.

Overføringsaksel til framakseldrifta Drivaksel

Differensial og vinkelveksel

— Framhjulsaksel

Pinjongaksel Overføringsaksel

Kopling fo rframhjulsdrifta

Girkasse

Figur 6.25 Overføringa frå girkassa til framhjulsakselen på ein allhjulsdriven traktor

192

Det enklaste er ein rett aksel utan universalledd. Da går senterlinja for overføringsakselen i eitt med senterlinja for framakselbolten, som framak­ selen pendlar om. Det einaste som krev vedlikehald på ein slik aksel, er eit eventuelt støttelager. Dersom der er eit slikt støttelager, er det viktig at det er nøyaktig sentrert, slik at akselen ikkje blir ståande i spenn. Overføringsakslar med universalledd blir omtalt i avsnittet «Overføringsakslar og universalledd* >, side 197.

Framakselen Ein framaksel for allhjulsdrift har vinkelveksel og differensial som bakak­ selen. Skal vi reparere noko her, må vi først demontere akselen frå trakto­ ren, slik som det blir forklart nedanfor. - Demonter overføringsakselen frå girkassa til framakselen. - Jekk opp traktoren og set han på bukkar. - Ta av framhjula. - Plasser ein jekk under framakselen, og fjern framakselbolten (senterbolten) eller braketten som held senteropplagringa.

- Senk akselen forsiktig, og plasser han på to gode bukkar. No kan vi demontere sjølve framakselen. Vinkelvekselen med differensial sit som regel i eit lok på framakselhuset. Før vi kan få teke av loket, må vi demontere styrespindelen (sjå side 204) og drivakselen. Å reparere vinkelveksel og differensial bli som omtalt framanfor. Men når det gjeld differensialsperra, blir det noko annleis, fordi det som regel er anten automatisk differensialsperre («nospin») eller differensialbrems.

Automatisk differensialsperre (nospin) Funksjonskontroll. (Det må to personar til for å gjere denne testen) 1. Jekk opp framakselen på traktoren slik at framhjula kan rotere fritt. Set traktoren i gir. 2. Drei begge hjula framover til dei stoppar.

Figur 6.26 Funksjonskontroll av automatisk differensialsperre. Sjå teksta

3. Hald det eine hjulet fast i den stillinga der det stoppa, og drei det andre hjulet bakover. Høyr etter at det kjem ein klikkelyd når sperra koplar ut.

4. Drei begge hjula bakover til dei stoppar.

193

5. Hald det same hjulet som i punkt 3 i denne stillinga, og drei det andre framover. Utkoplinga skal høyrast på same måten som før. 6. Ta opp att punkta 2, 3,4 og 5 med motsett hjul.

Stemmer det som no er sagt, fungerer sperra som ho skal.

Demontering og montering - Før vi demonterer, må vi merkje delane slik at vi får dei på riktig plass att. - Dersom det er mogleg, bør vi låse saman sperredreva og drivplata før vi demonterer differensialhuset. Dersom det ikkje kan gjerast, må vi vere varsame på grunn av fjørene som pressar utover.

Figur 6.27 Detaljbilete av au­ tomatisk differensialsperre A Drivtenner B Utløysartenner

- Fjern låseringen som held utløysarringen på plass i drivplata. - Sjå etter slitasje og skadar på delane. Det er særleg viktig å kontrollere tennene på drivplata, utløysarringen og sperredrevet.

- Når vi set sperra saman att, må vi sjå etter at sperreringen går heilt på plass i sperredrevet, og at tennene på sperreringen entrar spora på utløy sarringen.

Differensialbrems 0,03...0,2mm

Differensialbremsen er samansett av eit sett bremseskiver på kvar side av differensialen. Vi må sjå etter slitasje på bremseskivene. Det kan også ve­ re oppgitt kor stor klaringa i huset skal vere med alle bremseskivene mon­ terte. Kontroller dette målet. Sjå figur 6.28.

Sluttutveksling og drivakslar Figur 6.28 Klaring mellom friksjonsplatene og huset (BM Valmet)

194

Ved drivne framhjulsakslar sit sluttutvekslinga som regel i hjulnavet, og drivakslane er heilt avlasta. Reparasjon av sluttutvekslinga blir som for bakakslar, med justering av forspenning på lagra osv. Med drivakslane er det noko annleis i det at dei har universalledd. Sjå eige avsnitt side 197. I tillegg har kvar av akslane eit støttelager med tettingsring ved universalleddet. Dette lageret er vanlegvis ei komplett lagereining, som er pressa inn i akselhuset og festa med ein settskrue. Sjå figur 6.29. For å få det frå einannan, må vi løyse settskruen og dra ut akselen.

Kraftuttaket Kraftuttaket kan vere anten motoravhengig eller vegavhengig, og innkoplinga kan vere anten reint mekanisk eller hydraulisk aktivert. (Jamfør med koplinga til differensialsperra, side 189.) Vidare har mange traktorar kraftuttak både for 540 r/min og for 1000 r/min.

Kraftuttak med mekanisk kopling (hylsekopling) Figur 6.29 Lagereininga er festa i framakselhuset med ein settskrue (Massey-Ferguson)

Eit slikt kraftuttak er svært enkelt oppbygt. Som regel er det berre ei koplingshylse som koplar saman to akselendar. Koplingshylsa blir førd av ein skiftegaffel med overføring til ein betjeningsspak på utsida av traktorkroppen. Traktorar med denne konstruksjonen har gjeme totrinnskopling, og vi må trå ned begge trinna for å kople kraftuttaket til eller frå (frittløpande kraftuttak). Det er sjeldan problem med slike kraftuttak. Skulle det vere noko pro­ blem, finn vi det gjeme i totrinnskoplinga. På somme traktorar sit det ei sikringshylse på akselen. Ho skal ryke om der blir overbelastning. Det gjer at overbelastning på kraftuttaket ikkje vil skade resten av drivverket. Brottilvising

Splint

Figur 6.30 Koplingshylsa som held dei to akseldelane saman, er sam­ stundes ei sikringshylse

Kraftuttak med hydraulisk aktivert kopling (friksjonskopling) Eit slikt kraftuttak kan vi kople inn og ut under drift (uavhengig kraftut­ tak). Traktoren har ikkje totrinnskopling. Det blir brukt fleirplatekopling etter same prinsipp som for hurtiggir og allhjulsdrift. Feilsøking og reparasjon blir på same måten. Sjå framanfor. Det kan vere ein forskjell i det at koplinga til kraftuttaket er kombinert med ein brems, som skal hindre at stiv olje greier å dra kraftuttaket rundt når det ikkje er innkopla. Denne bremsen kan vere fjørbelasta og slik at han automatisk blir løyst samtidig som kraftuttaket blir kopla til. Sjå figur 6.31. Men det kan også vere slik at bremsen blir aktivert med oljetrykk. Retningsventilen (betjeningsventilen) må da vere ein tovegsventil (veljarventil) som sender olje anten til koplinga eller til bremsen. Dette er ting som ein må kjenne til før ein begynner å leite etter feil. Eksempel: Er oljetrykket for lågt, vil ein fjøraktivert brems ikkje sleppe, men med trykkaktivert brems vil ikkje kraftuttaket stoppe skikkeleg når det blir kopla ut.

195

Figur 6.31 Hydraulisk aktivert kraftuttak På figuren er kraftuttaket innkopla

Bremsen verkar utvendig på koplingshuset og blir sett til når dei to bremsefjørene klemmer bremsestempelet opp. Bremsen blir løyst når trykkolje blirførd inn på oversida av bremsestempelet (som på figuren) samtidig som koplings stempelet blir ført til venstre og pressar koplingslamellane saman. Med oljetrykk på er altså koplinga inne, og utgåande aksel rote­ rer. Med oljetrykk ay blir koplinga løyst av si fjør, og kraftuttaket stoppar.

540 eller 1000 omdreiingar per minutt Av desse to standardturtala er det 540 r/min som er mest vanleg. Men på mange traktorar som blir leverte i Noreg, er det mogleg å kople om til den andre rotasjonsfrekvensen. På somme traktorar kan vi gjere dette med ein veljarspak, som kan kople inn to ulike utvekslingsforhold. Hugs da at ma­ skinar som skal gå med 1000 r/min, alltid har koplingshylse med 21 kilespor. Har maskinen hylse med 6 kilespor, skal han gå med 540 r/min, og det er farleg å kjøre han med 1000 r/min. På andre traktorar må vi skifte aksel (akseltapp) for å endre frå 540 r/min til 1000 r/min eller omvendt. Akslane som vi skiftar, kan vere kon­ struerte slik at dei automatisk koplar inn det riktige utvekslingsforholdet. Eksempel er Massey-Ferguson 500- og 600-seriane. På desse traktorane kan ein skifte aksel utan å tappe av olje. Når vi fjernar ein låsering, kan vi dra ut akselen og setje inn den andre.

196

Andre merke kan ha begge standardtappane fast monterte, slik at bru­ karen bene har å kople kraftoverføringsakselen til den aktuelle tappen. Om traktoren har vegavhengig eller uavhengig kraftuttak, har ikkje no­ ko å seie reparasjonsteknisk sett. Men under bruk kan vi utnytte at det vegavhengige kraftuttaket reverserer når vi ryggar, for eksempel ved fastkjøring i ein haustemaskin eller drift på tilhengarhjul (tømmerhengar).

Overføringsakslar og universalledd Kraftoverføringsaksel til arbeidsmaskinar På kraftoverføringsakslar blir det nytta vanlege universalledd med kryss og to gaflar. Det er visse eigenskapar ved slike akslar som det er viktig å vere klar over, fordi dei set grenser for bruken.

- Effektbehovet for den maskinen som skal drivast, er ei viktig opplysning når ein skal velje aksel. Det blir levert akslar i mange dimensjonar, og det er motstanden frå den drivne maskinen - kor stort dreiemoment han krev som bestemmer kor kraftig akselen må vere. I somme tilfelle skal vi nytte aksel med sikringskopling (momentavgrensar). Det kan vere anten ei slurekopling eller det vi kallar smatrekopling. Det er viktig at vi vel ein type som høver til maskinen, og at utløysingsmomentetblir innstilt riktig. Vi må skaffe oss greie på korleis ein skal gå fram for å setje momentet - om det da er til å endre på den aktuelle akseltypen. Somme sikringskoplingar skal smørjast.

Figur 6.32 Riktig montering av kraftoverføringsaksel Merk: Vinkelen fi må vere like stor i begge endar av akselen. For somme typar aksel må fi ikkje vere over 20°

- Før vi tek i bruk ein slik aksel, må vi kontrollere lengda. Den teleskopiske delen skal ha godt inngrep når maskinen står slik til at akselen blir strekt langt ut, men samtidig skal han ikkje når avstanden er på det kortaste. Her er ein grei måte å finne riktig lengd på: Dra dei to akseldelane frå kvarandre og fest den eine på traktoren og den andre på maskinen. Plasser deretter maskinen slik at avstanden mellom universalledda er minimal. Legg akseldelane inntil kvarandre og set merke ved lengda. Det skal vere ca. 10 mm att før akselen botnar. Plasser no maskinen slik at avstanden er maksimal, for å kontrollere at teleskopdelane får skikkeleg overlapping. Kor stor overlappinga skal vere, er noko avhengig av momentet som skal overførast. Men det bør vere minst 100 mm for at akseldelane skal gli skikkeleg i kvarandre utan å . Stemmer dette, kan vi kappe akselen. Kapp først vemerøret, deretter ytre og indre akseldel. Hugs å fjerne gra­ dar i kuttet. Smør akselen med smørjefeitt før du trær delane i kvarandre.

- Vinkelen på universalledda er svært viktig. Han må ikkje vere over 35° på kvart ledd. Med aukande vinkel blir det aukande effekttap og varmgang og i verste fall skade på akselen. Er vinkelen større enn ca. 20°, bør vi an­ ten setje inn fleire enkeltledd i akselen eller gå over til vidvinkelledd. Eit vidvinkelledd toler opptil 80° vinkel.

197

- Eit einskilt ledd i vinkel gir torsjonssvingingar, fordi leddet gir to fartsaukar og to fartsminskingar per omdreiing. Dette kan gi vibrasjonar i ak­ selen, og ulyd. For å utlikne svingingane er det vanleg å ha to ledd i akse­ len. Ledda skal plasserast slik at dei får same vinkel («akselvinkel»), og gaflane skal liggje slik som figur 6.32 viser. (Teleskopdelen bør vere laga slik at det ikkje går an å setje saman feil, men vi må kontrollere det.) Dersom ledda blir monterte 90° feil, vil svingingane i akselen bli fordobla.

- Det er svært viktig at vemehylsa på akselen er i orden. Ho skal vere fes­ ta med ein kjetting slik at ho ikkje kan rotere saman med akselen.

Reparasjon av eit universalledd (Skifting av kryss med lager) - Fjern låseringane som held lagra på plass. - Finn ei pipe som høver inn i lagerhuset, og ei som høver utanpå lageret; sjå figur 6.33. Legg gaffelen i skrustikka eller i ei presse. Press krysset over mot den eine sida slik at lageret så vidt stikk ut av huset.

Figur 6.33 Demontering av krysset i ein kraftoverføringsaksel - Set lageret fast i skrustikka og dra det ut. (Nokre fabrikantar leverer spe­ sialverktøy til dette føremålet, sjå figur 6.33b.) - Press det andre lageret ut på same måten.

- Ta lageret ut av gaffelen. - Træ inn eit nytt kryss utan lager. - Press dei nye lagra på plass slik at krysset kjem inn i lageret. NB! Pass på at alle nålene ligg på plass. - Fest låseringane. Smør opp universalleddet.

Jamfartsledd Skal eit ledd kunne overføre jamn fart, må det vere slik konstruert at den drivande kontakten mellom dei to halvdelane av leddet ligg i eit plan som

198

halverer vinkelen mellom akslane under heile omdreiinga. Utslagsvinkelen (akselvinkelen) kan vere opptil 30°. I alle jamfartsledd er det viktig med nok og riktig smørjing. Jamfartsledd kan vere brukt på framakselen ved allhjulsdrift. Vi finn det i kryssinga mellom hjulspindelen og drivakselen. Slitasje i jamfartsledd finn vi mest på kuler og kulebaner. Vi merkar det på at det blir ein «kneppelyd» når leddet overfører krefter i vinkel. Slike ledd blir ofte skifta komplett, men den typen som figur 6.34 viser, kan reparerast. Når vi fjerner låseringen 1, kan vi dra akselen ut. Deretter kan vi vri kulehaldar og medbringar slik at kulene kjem ut, og så kan vi de­ montere leddet fullstendig. (Det vi kallar vidvinkelledd, er også «jamfartsledd». Hovudskilnaden er at eit vidvinkelledd, som blir nytta i kraftoverføringsakslar, toler opptil 80° utslags vinkel. Jamfartsledd av dei typane som blir nytta i styringa, toler mindre utslagsvinkel enn eit vanleg universalledd.)

Figur 6.34 Jamfartsledd 1 Låsering 2 Medbringar 3 Kulehaldar 4 Kule

Hjul og dekk Omlegging av dekk Dersom dekket ikkje har for mange kordlag og ikkje har for liten diameter, går det greitt å leggje om med enkle hjelpemiddel. Demontering - Slepp lufta ut av hjulet. - Bruk eit slagspett, og slå dekket laust frå felgen ved å kile spettet mel­ lom dekkvulsten og felghornet. Er det slangen som skal reparerast, held det å løyse dekket på den eine sida. For å reparere dekket eller felgen må vi løyse på begge sider.

- Skru laus ventilmutteren og dra slangen ut av hjulet. - Bruk ein dekkspak og bend vulsten over felghornet, samtidig som dek­ ket blir pressa ned i felgbrønnen på den andre sida. - Når den eine sida av dekket er laus frå felgen, går det som regel greitt å slå den andre sida av med ei gummiklubbe. Ikkje stålhammar!

Sjå etter: - Om dekket har sprekkar eller andre skadar.

- Om innsida av dekket har skadar eller har skarpe kantar som kan skade slangen. - Om felgen har korrosjonsskadar eller har belegg av gummi. -1 så fall pussar vi det vekk med stålbørste eller fjernar det med sandblåsing. Deretter målar vi for å hindre vidare korrosjon.

Figur 6.35 Omlegging av dekk

- Om det er lekkasje i slangen. -1 så fall reparerer vi.

199

Montering - Smør vulsten på dekket med godkjent glidemiddel. Legg dekket over felgen og vreng den eine sida på med dekkspakar, eller slå det på med gummiklubbe. NB! Ikkje stålhammar! - Legg slangen inn i dekket, og fyll i litt luft så han legg seg riktig på plass. Skru på ventilmutteren.

- Slepp lufta ut att, og legg på den andre sida av dekket. Bruk helst ikkje dekkspakar, fordi dei lett kan øydeleggje slangen. Det går ofte greitt med ei gummiklubbe. NB! Ikkje stålhammar! - Pump i luft til vulsten legg seg skikkeleg på plass i felgen. Vil dekket ikkje gli på plass, må vi sleppe lufta ut att og smørje på nytt med glide­ middel. - Slepp lufta ut, og pump så opp til riktig trykk.

Skadevem på hjula Skal traktoren brukast i skogen, kan det vere behov for forsterking eller ekstra vern på hjula. Felgkanten kan vi stive opp med eit rundstål som vi legg inn mot felghornet og sveisar fast. Vi bør ikkje heilsveise. Sveisen må slipast, pussast og lakkerast, slik at dekket ikkje blir skadd når vi legg det på, og slik at felgen ikkje rustar. Rundstål

Vent i/beskyttelse

Sveis

Figur 6.36 Snitt av ein felg med påsveisa oppstiving og ventilvern Ventilen er svært utsett for skadar ved skogskjøring. Det finst fleire måtar vi kan verna han på. Vi kan skru på ein bøyel av flatstål på utsida av ventilen. Det beste vernet får vi om vi tek ein bit på ca. 60 mm av eit 2" rør og sveisar fast rundt ventilen. Vi kan også lukke røret med ein blindplugg (standard rørdel). NB! Ved all sveising på felgen må dekket takast av.

Om endring av sporvidd, sjå ), dersom der er ein slik.

- No kan vi skru laus akselhuset (