148 14 203MB
Norwegian Pages 458 Year 1989
Arne Kjølle
OLJEHYDRAULIKK TEKNOLOGISK GRUNNLAG
" Nasjonalbiblioteket Depotblblloteket
TAPIR FORLAG 1989
© TAPIR FORLAG, 1989 ISBN 82-519-0919-8
Det må ikke kopieres fra denne bok ut over det som er tillatt etter bestemmelser i „Lov om opphavsrett til åndsverk”, „Lov om rett til fotografi” og „Avtale mellom staten og rettighetshavernes organisasjoner om kopiering av opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet”. Omslag ved Leif Gaustad etter utlånt tegning fra Vickers Systems A/S.
GJØYIK INGBHIØRHØGSKOLE Bie^LlOXfKET
FORORD
Teknikken som baserer seg på signal- og effektoverføring gjennom en væske,
benevnes vanligvis med oljehydraulikk eller bare hydraulikk. Andre
betegnelser har også hevd som f.eks. hydrostatiske transmisjoner og hydrostatisk kraftoverføring. I denne boken er det alminnelig gjennomført å bruke benevningen oljehydraulikk, som riktignok i enkelte uttrykksmåter er
avkortet til hydraulikk. Dette svarer godt til de benevninger som oftest brukes også innen tysk og engelsk fagterminologi.
Denne teknikken har i de siste tiår hatt en progressiv vekst i betydning og
omfang. Til operative funksjoner hvor store krefter, momenter og hendig regulering av hastigheter kreves, blir den stadig mer benyttet. Hovedfelter for
anvendelsene i det sivile næringsliv er industri og bergverk, bygge- og
anleggsdrift, offshore, undervannsoperasjoner, fiskeri, skipsfart, transport, luft- og romfart, jord- og skogbruk. I Norge følges denne utvikling opp på brukersiden ved anvendelser i relativt
stort omfang, men opplæringen har ikke ligget like langt framme. Denne boken er skrevet for å gi basiskunnskaper om hydraulikkteknologi. Valg av lærestoff er tilpasset de ordinære studier og kurs ved NTH, men
skulle også passe for de praktiserende ingeniører, både som lærebok og oppslagsbok.
Teknologifeltet oljehydraulikk er nå så stort at det er vanskelig å sette veldefinerte grenser. Enkelte lesere vil nok derfor føle at bestemte områder ikke er viet den oppmerksomhet de fortjener. Intensjonen har likevel vært å fremskaffe informasjoner og data om de fleste hovedtema som knytter seg til ordinære oljehydrauliske
systemer. En hovedsak i fremstillingen har vært å gi både analytiske behandlinger og
fysiske beskrivelser av de karakteristiske forhold som knytter seg til vanlig brukte komponenter, og å styrke innsikt og forståelse av konstruksjon, utforming, drift og
vedlikehold av hydrauliske systemer.
5
Til utarbeidelsen av boken er det bevilget støtte fra strategimidler ved NTH. Uten denne støtte hadde det ikke vært mulig å frembringe boken til en
overkommelig pris.
Til tross for denne økonomiske støtte har det likevel vært nødvendig å tilstrebe en fremstilling av boken med en relativt lav kostnadsprofil. Dette
innebærer at strekfigurer har noe uensartet preg og kvalitet. Maskinskrevne orginaler er benyttet som trykkgrunnlag og utførelsen bærer vel også preg av det harde tidspresset. Det sistnevnte formoder jeg har ført til at det finnes både
trykkfeil og eventuelle andre feil. Jeg ber om overbærenhet med dette, men vil sette pris på å bli gjort oppmerksom på de feil som måtte finnes. Jeg retter en takk til NTTTs studieadministrasjon for støttebevilgningen, og til
alle leverandører for figurmateriale. Dr.ring. Ove Bratland har vært behjelpelig med nyttige kommentarer i forbindelse med presentasjonen av enkelte fagemner. Videre går min takk til Berit Ingvaldsen som med flid og dyktighet har gjort maskinskrivingen. Til sist skylder jeg min hustru Aud
takk for hennes overbærenhet med at et stort antall kveldstimer har gått med til
arbeidet med boken istedenfor til mer familievennlige sysler.
Trondheim i januar 1989 Arne Kjølle
6
SYMBOLER a a
akselerasjon......................................................................... m/s2 temperaturledningstall...................................................... m2/s
a A b b B
trykkbølgeforplantningshastighet.................................. m/s areal, flate........................................................................... m2 bredde.................................................................................. m koeff. i eksponent i funksjonen fordyn.viskositet bar1 stoffkonstant i modelligning for densitet..................... bar
B
dempningskoeffisient.....................................................
c c cf
hastighet.............................................................................. m/s spesifikk varme J/kg/°C friksjonskoeffisient (hydraulisk)
cf Cp
cv
reguleringsfølsomhet....................................................... o/s/rad spesifikk varme ved konst. trykk J/kg/°C spesifikk varme ved konst. volum................................ J/kg/°C
C C C Cs
integrasjonskonstant deformasjonskapasitet m5/N stoffkonstant i modelligning for densitet strålingstall W/m2/°C
d D
diameter............................................................................... m diameter............................................................................... m
D Dc Dh
stoffkonstant i modelligning for densitet kg/m3/°C delesirkeldiameter............................................................. m hydraulisk diameter m
e e E E
maksimal eksentrisitet, radiell klaring m grunntallet i eksponensialfunksjonen:2,71828... elastisitetsmodul N/m2 energi.................................................................................... J
E
stoffkonstant, indeksert for et flertall konstanter i modelligning for densitet frekvens............................................................................... o/s kraft N
f F g G G G Gr h H i
—p
tyngdens akselerasjon m/s2 vekt,tyngde......................................................................... N overføringsforhold torsjonskonstant............................................................... Nm/rad. Grashofs tall
høyde, tanntopphøyde,væskesøyle m akselerasjonsmotstand..................................................... Ns2/m5 indeks for vilkårlig størrelse 7
I
treghetsmoment for roterende masser kgm2
j k k K Kc Kq Ks
fjærkonstant N/m konstant eller koeffisient i flere sammenhenger kompressibilitetsmodul.................................................... N/m2 trykk-volumstrøms-koeffisient forventiler m3/s/bar volumstrømsforsterkning................................................ m3/s/m isentropisk kompressibilitetsmodul N/m2
Kr
tangent - kompressibilitetsmodul N/m2
Kt sekant - kompressibilitetsmodul ............................................... N/m2
8
1 L m m M n n N
lengde........................................................................................... m lengde.................................................................................... m masse.................................................. .................................. kg tannmodul m masse.................................................................................... kg omløpstall. .......................................................................... RPM=o/min polytropeksponent antall partikler i en væske > xqm
Nu
Nusselts tall
o O p
omdreininger, omløp overflate............................................................................... m2 trykk Pa=N/m2
P Pr
effekt_______ __________ __________ ______ _____ _ W Prandds tall
q Q
varmestrøm W volumstrøm......................................................................... m3/s
Q Qc
varmemengde..................................................................... J kompresjonsvolumstrøm. ............................................... m3/s
r R R R R Re Rl Rt
radius............................................................. ...................... m
radius reaksjonskraft ............................................ gasskonstant....................................................................... strømningsmotstand.......................... Reynolds tall laminær strømningsmotstand
s s S t T
veilengde, strekning, veggtykkelse.............. ..... Laplace - operator slaglengde, veilengde...................................................... tid.......................................................................................... temperatur..........................................................................
m N J/kg/°C Ns/m5
Ns/m5 turbulent strømningsmotstand.................................................... Ns2/m8 m
m sek K eller °C
T Tl u U U
dreiemoment Nm belastningsmoment.......................................... Nm hastighet, hastighetskomponent i x-retning.................m/s hastighet i fri strøm........................................................... m/s indre energi j
varmegjennomgangstall v hastighet, hastighetskomponent i y-retning................. V volum, fortrengningsvolum___ __________ _______ Vg geometrisk fortrengningsvolum________________ __ Vm volum pr. omdr. av en motor _________________ VP volum pr. omdr. av en pumpe W arbeid, energi Wo arbeid pr. syklus eller omdreining___ J U
W/m2/°C
m/s m3 m3 m3 m3 j
x x xv
lengde, koordinat _ m amplitude............................................ m ventilutslag, forskyvning m
X
lengde, forskyvningslengde, slaglengde
m
y z
lengde, koordinat....................................... lengde, høyde, nivå, koordinat
m m
z zf
tanntall, stempeltall, vingetall etc. sakking................................................................................. o/s/Nm
Z a a
konduktans eller ledningsevne m5/Ns kontraksjonskoeffisient vinkel, retning...... raø
a P
varmeovergangstall strålingsforhold
W/m2/°C
P
termisk utvidelseskoeffisient
1/»C
P
vinkel, helning, konus..................................
rad, grader
P x Betaforholdet, filtres utskillingskarakteristikk Y
koeffisient for dyse/blende geometri ved
5 8 e £ e ?
laminær strøm klaring, tykkelse, grensesjikttykkelse............ ujevnhetsgrad eksentrisitet................................................ emisjonsforhold veggruhet............................................................... ........ tapskoeffisient
£
dempningsforhold
T| Tl
dynamisk viskositet virkningsgrad
m
m
m
9
T| mh mekanisk-hydraulisk virkningsgrad T| v volumetrisk virkningsgrad ø
dreievinkel, omfangsvinkeL___________________
k
adiabateksponent friksjonskoeffisient
X
t
bølgelengde.............. ......................................... varmeledningstall ......... ........... ....... ... ......... utløp skoeffisient mikro (p m=mikrometer) kinematisk viskositet....................... densitet............................. skjærspenning...........................
(p (p
hastighetskoeffisient fasevinkel...................................................
(p
forstillingsparameter for regulerte komponenter
X X p p v p
co
rad
m W/m/°C
m2/s kg/m3 N/m2
ra(i
ra^/s
vinkelhastighet..........................
Vanlige indekser:
1,2,3,.—» ordensrekkefølge e ekvivalent, effektiv E ekspansjon f fjær, fiktiv, frekvens
10
G h i
gass hydraulisk intern, inngang, isoterm
1 L
luft, lekkasje, laminær last,belastning
m M n o P
midlere motor, modell netto, nyttig omløp,nullpunkt pumpe, prototyp
r t x y z
relativ turbulent koordinat koordinat koordinat
Forkortelser:
dB dBA LBS SBS VBS
desibel desibel A luftbåren støy strukturbåren støy væskebåren støy
INNHOLD Symboler
7
1.INNLEDNING 1.1. 1.2. 1.3.
1.4. 1.5. 1.6.
Generell oversikt ............................ Historisk oversikt ........................... Fordeler og ulemper .......................... 1.3.1. Fordeler ved hydrauliske systemer..... 1.3.2. Ulemper ved oljehydrauliske systemer .. Anvendelsesområder for oljehydraulikken ... Gruppering av oljehydrauliske styringer etter anordning av styreelementene ......... Målsetning for kurset .......................
19 21 23 23 26 28 29 30
2.TEORIGRUNNLAG FRA HYDROMEKANIKK OG TERMODYNAMIKK 2.1. 2.2.
2.3. 2.4.
2.5 2.6. 2.7. 2.8.
Hydrostatikk ............................. Hydrodynamiske grunnligninger .............. 2.2.1. Kontinuitetsligningen ................ 2.2.2. Bernoullis ligning (Energiligningen) .. Effektoverføring i en hydrosylinder ........ Effektoverføring i roterende fortrengningsmaskiner ....................... 2.4.1. Hydropumper............................ 2.4.2. Hydromotor............................. Reaksjonskrefter ............................ Ikkestasjonær strømning (Uelastiskvæske) .... Treghets- og reaksjonskrefter fra en ikke-stasjonær væskestrøm ................... Viskøs strømning ............................. 2.8.1. Reynolds tall.......................... 2.8.2. Viskositetskarakteristikker for hydraulikkoljer........................ 2.8.3. Strømningsformer. Modellov............ 2.8.4. Laminær strømning.................... 2.8.4.1 .
2.8.5.
31 34 34 36 40 43 44 46 47 49 50 53 53
55 58 59
Eksempler...................... 2.8.4.2. Friksjonsforholdene ved innløpet av rør................. 2.8.4.3. Grensesjikt..................... 2.8.4.4 . Trykkfallet i innløpspartiet av rør............... 66
59
Turbulent strømning....................
67 67 70
2.8.5.1. Hastighetsprofil irør.......... 2.8.5.2. Grensesjikt.....................
64 65
11
Trykktap i tverrsnittsoverganger, bend etc.... 71 2.9.1. Plutselig tverrsnittsutvidelse........ 71 2.9.2. Plutselig tverrsnittsforminskelse..... 72 2.9.3. Trykktap i rørbend. Formmotstand...... 73 2.9.4. Tapskoeffisienter ....................... 75 2.10. Termodynamikk ............................. 77 2.10.1. Varmeutvikling i hydraulikkanlegg..... 77 2.10.2. Tidsforløpet av oppvarming og avkjøling........................... 7 8 2.10.3. Varmeovergang fra olje til omgivelsene........................ 80 2.10.4. Beregning av varmeovergangstall ....... 84 2.10.5. Beregningseksempel på varmeproduksjon og avkjøling............................ 89 2.11. Kompressibilitet hos stoffer og legemer .... 96 2.11.1. Deformasjonskapasitet. Deformasjonsmotstand.................. 96 2.11.2. Deformasjonskapasitet hos fjærer..... 91 2.11.3. Ekspansjon av ledninger............... 91 2.11.4. Deformasjonskapasitet av væsker....... 98 2.11.5. Deformasjonskapasitet av gasser....... 100
2.9.
3.HYDRAULIKKVÆSKER 3.1.
3.2.
Arter av trykkvæsker ......................... 3.1.1. Mineraloljer........................... 3.1.2. Brannresistente trykkvæsker........... Fysikalske egenskaper ........................ 3.2.1. Densitet ............................. 3.2.2. Kompressibilitetsmodul................ 3.2.3. Luftoppløslighet i væsker............. 3.2.4. Kavitasjon............................. 3.2.5. Viskositet.............................
103 103
104 106 106 110 116
117 118
3.2.5.1. Viskositets-temperaturkarakteristikker ... 120 3.2.5.2 . Viskositets-trykkkarakteristikker ... 121 3.5.2.3. Innflytelse på viskositeten fra hastighetsgradienter . 123
3.3.
12
Kjemiske egenskaper .......................... 3.3.1. Termisk stabilitet..................... 3.3.2. Oksydasjonsstabilitet................. 3.3.3. Hydrolytisk stabilitet................ 3.3.4. Surhetsgrad............................ 3.3.5. Prøving av oksydasjon................. 3.3. 6. Ut fellinger ved lavtemperaturer....... 3.3.7. Korrosjonsmotstand.................... 3.3.8. Anilinpunkt........................... 3.3.9. Forenlighet med pakningsmateriale..... 3.3.10. Lagringsevne........................... 3.3.11. Giftighet .............................
124 124 125 12 6
12 6 127 128 128 12 9 12 9 12 9 130
3.4.
3.5. 3.6.
Overflateegenskaper .......................... 3.4.1. Emulgering............................. 3.4.2. Skumming ............................. 3.4.3. Smøreegenskaper........................ Tilsetningsstoffer - additiver ............. Noen holdepunkter for valg av trykkvæske ....
130 130 130 130 131 132
4.SYSTEMKOMPONENTER FOR ENERGIOMFORMING 4.1.
Fortrengningsenheter ......................... 136 4.1.1. Hydropumper............................ 136
4.1.2. 4.1.3.
4.2.
4 . 1 . 1.1 . Enkeltvirkende pumpe, arbeidssyklus ....... 137 4 . 1.1.2 . Dobbeltvirkende pumpe, arbeidssyklus ....... 138 4.1.1.3. Kompresjonsarbeid på væsken..... 13 9 Hydromotorer........................... 143
Oversikt over fortrengningsprinsipper ............................. 14 6 Tannhjulsfortrengning ....................... 152 4.2.1. Tannhjulspumper og motorer med utvendig fortanning................... 152 4.2.1.1 . Konstruktiv utvikling av tannhjulspumpene ..............
Tannhjulsenheter med innvendig fortanning............................. 4.2.3. Tannringpumper/motorer. Gerotorenheter......................... Skrupumper Vingepumper, motorer ......................... Stempelmaskiner .............................
154
4.2.2.
4.3. 4.4. 4.5.
4.5.1.
4.5.2. 4.5.3. 4.5.4.
157 158 163 164 166
Aksialstempelmaskiner.................
167
4.5.1.1 . Svivelskiveutførelse .......... 4.5.1.2. Skråplateutførelse ............ 4.5.1.3. Skråblokkutførelse ............
168 169 170
Fordeler skive som styring............. 173 Fordelerskive som aksiallager......... 17 5 Radialstempelmaskiner................. 17 6 4.5.4.1 . Radialstempelpumpe med innvendig pådrag .............. 177 4.5.4.2 . Radialstempelmaskiner med utvendig pådrag ................ 178
4.6.
4.5.5. Rekke st empelpumper ..................... 180 Fortrengningsmaskiners ujevnhetsgrad ...... 180 4.6.1. Volumstrømpulsasjon og ujevnhet sgrad.......................... 181 4.6.1.1 . Teoretisk bestemmelse av ujevnhetsgrad .................. 181 4.6.1.2. Sammenligning med målinger..... 184
4.7.
4.6.2. Dreiemomentpulsasjon hos motorer...... 185 Regulering av fortrengningsmaskiner ....... 186
13
4.8.
4.9.
Lineærmotorer. Arbeidssylindre ............. 4.8.1. Plunger sylindre, enkeltvirkende....... 4.8.2. Enkeltvirkende stempelsylindre........ 4.8.3. Dobbeltvirkende sylindre.............. 4.8.4. Teleskopsy linder....................... 4.8.5. Eriks jonstap og virkningsgrad for arbeidssylindre................... 4.8.6. Retningslinjer for innbygning av arbeidssylindre.................... 4.8.7. Vrimotorer............................. Trykkforsterkere .............................
190 190 191 192 194 196
196 198 159
5.STYRE- OG REGULERINGSKOMPONENTER Trykkregulering ............................. 5.1.1. Trykkbegrensningsventiler ............. 5.1.2. Mottrykks- eller forspenningsventil .................... 5.1.3. Reduksjonsventiler.................... 5.1.4. Tilbakeslagsventiler eller sperreventiler......................... 5.1.5. Sekvensventiler........................ 5.2. Volumstrømregulering ......................... 5.2.1. Strupeventiler volumstrømsventiler................... 5.2.2. 2-veis volumstrømregulatorer.......... 5.2.3. 3-veis volumstrømregulator ............ 5.2.4. Volumst rømde ler........................ 5.3. Retningsregulering ........................... 5.3.1. Eksempler på retningsregulering....... 5.3.2. Holdepunkter for klassifisering av retningventiler....................
5.1.
5.3.2.1.
5.3.2.2.
5.4.
5.3.3. Ventil-styr emetoder. Manøvrering..... 5.3.4. Trykknivå i retur ledning.............. 5.3.5. Spesielle retningsventiler............ Hydrauliske forhold og forstillingskrefter i ventiler ............................. 5.4.1. Trykktap i av- og på-ventiler......... 5.4.2. Forstillingskrefter ved sleideventiler......................... 5.4.3. Strømningsforhold knyttet til blender og slissåpninger ...................... 5.4.3.1. 5.4.3.2 . 5.4.3.3 .
14
Styrte tilslutninger og sjaltestillinger .............. Modus for gjennomstrømningen i midtstillingen ..............
203 203 20 6 20 6
207 210 211 211 212 217 218 219 2 20
221 222 223
22 5 22 6 226 227 228 22 9
235
Eksempler på styreåpninger.... 236 Turbulent strømning gjennom blender ................ 237 Laminær strømning gjennom blender ................ 239
5.4.4.
5.5.
Stråleretninger gjennom styreåpninger i ventiler............................. 5.4.5. Volumstrømkarakteri stikk avhengig av vent il forstillingen.................. 5.4.6. Utgående hydraulisk effekt fra en ventil ............................. Sjalteventiler ............................. 5.5.1. Magnetventiler.........................
241
243 24 4
246
24 6 5.5.1.1. Kraft-utslag-karakteristikk..... 247 5.5.1.2. Tidsforløpet ved innsjalting.... 248 5.5.1.3. Sjaltetidsforkortning for likestrømsmagneter ............ 249 2-veis patronventiler................. 250
5.6.
5.5.2. Kontinuerlig forstillbare reguleringsventiler .......................... 255 5.6.1. Servoventiler.......................... 256 5.6.2. Proporsjonalventiler.................. 259
6. PASSIVE KOMPONENTER 6.1.
6.2.
6.3.
6.4. 6.5.
6.6.
Beholdere 6.1.1. Beholderstørrelse...................... 6.1.2. Konstruktive forhold.................. Forbindelsesledninger ....................... 6.2.1. Rørledninger og oljehastigheter....... 6.2.2. Slangeledninger........................ 6.2.3. Rør- og slange forbindelser............ 6.2.4. Montasjeplater......................... 6.2.5. Montasjeblokker........................ Filtere 6.3.1. Plassering av filtere................. 6.3.2. Renhetsgraden av systemer............. 6.3.3. Valg av filter......................... 6.3.4. Dimensjonering av filtre.............. 6.3.5. Filtertyper og separatorer............ Varmevekslere ............................. Akkumulatorer ............................. 6.5.1. Termodynamiske tilstandsforhold....... 6.5.2. Enkel analyse av akkumulatorsystem .... 6.5.3. Økonomisk akkumulatorstørrelse........ 6.5.4. Egenfrekvens for akkumulator.......... 6.5.5. Anvendelseseksemplarer for akkumulator............................ Tetninger (pakninger) ........................
261 2 63 2 63 266 266 2 67 27 0
272 272
274 275
27 6 27 9 283 285 288 2 90 2 93 2 95 2 98 301 304 307
7. HYDRAULISKE EFFEKTOVERFØRINGER 7.1. 7.2. 7.3.
Åpne og lukkede kretssystemer .............. Trykkenergioverføring i energiomformere .... Statisk dimensjonering ...................... 7.3.1. Sylinderdimensjoner. Pumpestørrelse. .... 7.3.2. Roterende motor........................ 7.3.3. Volumstrøm - reguleringsventil........ 7.3.4. Bestemmelse av pumpetrykk............. 7.3.5. Drivmotorytelse. Totalvirkningsgrad... ....
313 314 319 320 321 322 324 325 15
7.4. 7.5.
7.6.
Statisk ettergivenhet ....................... Hydrauliske transmisjoner. Hastighetsoverføringer ...................... 7.5.1. Sakking ............................. 7.5.2. Sakking av motoreri serie............. 7.5.3. Parallellkoblede motorer /pumper....... 7.5.4. Sakking av motor drevet fra akkumulator........................
325
Regulerte transmisjoner ..................... 7.6.1. Regulering ved forgrening av væskestrømmen....................... 7.6.2. Reguleringsfølsomhet.................. 7.6.3. Pumpe- og motorregulering.............
336
327 328 331 334 335
336 345 348
8. HYDRAULISKE KRETS-SYSTEMER 8.1.
8.2. 8.3. 8.4.
8.5. 8.6. 8.7. 8.8. 8.9. 8.10. 8.11. 8.12. 8.13.
Styring av enkeltvirkende hydraulikksylinder ........................... Styring av dobbeltvirkende hydraulikksylinder .......................... Regenerativ krets ............................ Dobbel pumpe. Lavtrykks og høytrykks system ............................. Trykkforsterker-krets ....................... Anvendelse av balanseventil ................. Hydraulisk krets med sekvenssylindre ...... Automatisk frem- og tilbakegående sylinder .... Låsing av sylinder ved pilotstyrte tilbakeslagsventiler ......................... Krets for synkronisering av sylindre ...... Egensikre kretser ........................... Hastighetsregulering av en hydraulikkmotor .... Hydraulikkmotor bremsesystem ...............
353 354 356
359 360 361 362 363 364 365 367 369 370
9. DYNAMISKE TILSTANDSFORHOLD I HYDRAULISKE SYSTEMER 9.1. 9.2.
9.3. 9.4.
9.5.
9.6.
16
Hydrodynamiske ligninger ............... ■..... Dynamisk likevekt ............................ 9.2.1. Vent Uregulert sylinder................ 9.2.2. Vent Uregulert hydromotor.............. Laplace-transformasjoner .................... Blokkdiagrammer ............................. 9.4.1. Motstandsnett.......................... 9.4.2. Kobling av blandede motstandstyper... Karakteristiske bevegelserav den energioverførende væske ..................... Elastiske trykksvingninger i væskeførende rør .............................
37 4 375 375 382 384 385 389 3 92 393
401
9.7. 9.8.
9.9.
Trykktransienter i hydrauliske systemer ... Utforming av lineærmotorer med sinusformet bevegelse ved belastning av treghetskrefter og en konstant kraft ......................... 9.8.1. Sammenhengen mellom maksimal slaglengde og båndbredden ........................ 9.8.2. Sammenhengen mellom maksimal ventilkapasitet Qma^s og maksimal hastighet vmaks 9.8.3. Sammenhengen mellom kavitasjonsgrensen og maksimal akselerasjon.............. 9.8.4. Prestasjonsdiagram.................... 9.8.5. Utforming av syrrtnetriske motorer...... 9.8.6. Utfdrmingseksempel.................... 9.8.7. Utforming av differensialsylinder..... Støy og støydemping ........................... 9.9.1. Luftbåren støy. Desibel-skala......... 9.9.2. To hovedbegreper - resonans og isolasjon 9.9.3. Reduksjon av væskebåren støy.......... 9.9.3.1 . Måling av oppførselskarakteristikker ... 9.9.3.2. Overføringstap . Definisjon .... 9.9.3.3. Reaktive dempere ..............
9.9.4. 9.9.5. 9.9.6.
Kjente fabrikater..................... Valg av lyddempertyper................ Avgjørende faktorer for lyddempervirkningen ...................
404
409 410
411
411 412 415 415 417 419 420 422 42 6 427
429 430 432 4 33
43 6
10.TILSTANDSMÅLING OG OVERVÅKING 10.1. Måleutstyr 10.2. Trykkmåling ............................. 10.2.1. Trykkbryter............................ 10.2.2. Manometer ...................... ....... 10.2.3. Elektriske trykkgivere ................ 10.3 . Volumstrømmåling ............................ 10.3.1. Strømningsvakter....................... 10.3.2. Oppstuvningstrykk- følere............. 10.3.3. Måleturbiner........................... 10.3.4. Fortrengningsmåler.................... 10.3.5. Spesielle metoder.....................
439 439 440
440 4 42 443 443 444 444 445 445
Litteratur
.............................
447
Stikkordregister
.............................
449
17
1 . INNLEDNING 1 •1
Generell oversikt
Hydraulisk effektoverføring er en betegnelse som nyttes om teknik ken for transmisjon av energi gjennom en væske som energiformidl-
er. 01jehydraulikken representerer en gren innen denne teknikken, og den har
fått sin betegnelse etter arten av den energibærende
væske, dvs. olje.
Som vist
i
flytskjemaet
fig.
er maskineriet for en hydrau—
1.1,
HYDRAULISK EFFEKTOVERFØRING.
Fig. 1.1. Flytskjema for energien gjennom et hydraulisk system
lisk effektoverføring representert
ved
rammen
om et
system som
mottar mekanisk energi ved inngangen og leverer mekanisk energi ved
utgangen.
i
Internt
systemet
skjer
energitransmisjonen
ad
hydraulisk vei.
Energioverføring på denne måten realiseres ved at både inngangen og utgangen av hydrauliske effektoverføringer består av energiom-
formere
som
direkte
energi og omvendt.
omvandler
mekanisk
omløp
som
følge
energioverføringen
til
hydraulisk
Gjennom kretsen som forbinder de hydrauliske
partene av inngangen og utgangen, i
energi
av
drives den energibærende væske
energitilførselen
mellom
væsken
og
ved
inngangen.
energiomformeren
kan
Selve
skje
etter to forskjellige prinsipp:
19
på hydrodynamisk måte:
rotodynamiske maskiner,
som i
f.eks.
turbiner, propell-og sentrifugalpumper etc.
på
hydrostatisk
måte:
som
fortrengningsmaskiner ,
i
f.eks.
tannhjulsmotorer etc.
stempel-pumper,
forøvrig
er
Energitransmisjonen
tap slik som antydet i fig.
en
prosess
forbundet
visse
med
1.1. Hvilken vekt disse tap represen
terer i energiregnskapet uttrykkes i virkningsgraden for effektoverføringen, som etter betegnelsene på figuren er:
P u 17 " P.
EAP
1 - --P. 1
1
I
oljehydraulikken nyttes
både
det
hydrodynamiske
og hydrosta-
tiske effektoverføringsprinsipp. Men hovedtyngden av o1jehydrauliske systemer er i praksis basert på hydrostatisk effektoverføring, og
behandlingen
videre
systemer av denne art.
mest
brukt
er
at
det
vil
i
det
alt
vesentlige
dreie
seg
om
Grunnen til at hydrostatisk overføring er innen denne teknikk kan anvendes relativt
høye trykk. Vanlige trykk i høytrykksklassen av hydrauliske syste
mer er for tiden 350 - 450 bar. På denne måten oppnås små dimen sjoner av enhetene.
Derved vinnes gjerne en del prismessig,
men
gevinsten er ofte størst når det er trangt om plassen. Et
eksempel
på
en hydrostatisk ef f ektoverf ør ing er vist
1.2. Energiomformer
Pumpe
Fig.
20
Ledninger og
tilbehør
Styrelementer
■
Energiomformere Sylinder
|
Motor
1.2. Prinsipiell oppbygning av hydrauliske system
i
fig.
Denne figuren viser en del av de vanlige komponentene i hydrauli
ske systemer fremstilt i skjema på basis av normerte tegningssymboler. Norsk Standard NS 1422 inneholder en komplett fremstilling
og forklaring av symbolene.
Historisk oversikt
1 •2
i
Stillingsenergi
har
væsker
kunne
å
forstått
menneskeheten
utnytte i årtusener. Som eksempel nevnes at de første vannhjulene
som er dokumentert, da
om
utnyttelse
utvikling
stammer fra ca.
200 år f. Kr.
hydraulisk energi
av
trykknivå.
lavt
på
Det dreide seg Noen
i retning av hydraulisk energiutnyttelse på vesentlig
høyere trykknivå, ser man imidlertid ikke før langt senere.
Omkring 1600 fant Johannes Kepler opp tannhjulspumpen. Denne opp
finnelsen
hadde
utviklingen
avgjørende
i
av
første
presse
i
ingen
var
hydrostatikken
betydning.
hydrauliske
omgang
arbeidene
Den
1663.
til
Pascal
prinsippet
offentliggjorde
Han
betydning.
teknisk
industrielle
for
utvikling
For av den
fulgte
imidlertid først i sammenheng med den rolle Josef Bramah (1749 1814) spilte. I 1795 fullførte han en hydraulisk presse for store
krefter med vann som trykkmedium. Etter at James Watt (1736-1819) hadde funnet opp dampmaskinen, tok man i England i bruk hydrostatikken ved trykkenergioverføring gjennom rørnett. Trykkvannet ble
frembrakt med dampmaskindrevne stempelmaskiner .
I andre halvdel av det 19. Armstrong
(1810
-
konstruksjonsdeler.
1900)
århundre utviklet engelskmannen W.
G.
maskiner
og
mange
Disse ble
hydrostatisk
drevne
innen skips
hovedsakelig anvendt
bygging til ankervinsjer og hevebommer.
Mange av styreelementene
fra den tiden er svært lik våre komponenter i dag.
Grunnen til at hydraulisk effektoverføringsteknikk først i nyere tid har begynt å gjøre sitt
inntog,
er nokså naturlig.
for og kravene til energitransmisjonen har
stillende
dekning
gjennom
et
elektriske effektoverføringer.
langt
jo fått en tilfreds
tidsrom av
Den eldste
Behovene
de
mekaniske
av disse,
nemlig
og den
21
byr
mekaniske,
på
riktignok
vanskeligheter
ved overføring over
Men da den elektriske overføringsteknikk kom i
lengre avstander.
ble jo denslags problemer løst, og det på en hittil uover—
bruk,
truffen måte.
Det er også velkjent at elektrisk effektoverføring
og elektriske
styringer har
være
et
utstyr
variert
lavt
på
betingelser
av
tilbud
komponenter.
effektnivå
rimelig
det
var
vært
beskjeden anvendelse.
Likevel
at
takket
tilpasningsmuligheter
enorme
Dessuten
relativt
har
billig.
elektrisk
Under
oljehydraulikken
slike
lenge
fikk
skulle den moderne tids krav vise
at også elektrisk effektoverføring har sine begrensninger; og det var først da at oljehydraulikken skulle få sine utviklingsmulig
heter .
På hvilke felter har så elektronikken kommet til kort
i forhold
til hydraulikken? Å gi et uttømmende svar på dette er vanskelig, men det er lett å finne eksempler.
som i
ett
tilfelle
Man kan bare se på en presse
tenkes manøvrert med en
trekkmagnet
og i et
annet ad hydraulisk vei. Her vil man nemlig finne at det ved bes
te valg av materialer kan oppnås bare 20 bar med trekkmagneten på
grunn av metning i f luxen, mens man ved en hydraulisk presse med letthet kan operere med 350 bar. På grunn av begrensningene i den
oppnår en elektrisk motor på tilsvarende
magnetiske
fluxtetthet
måte meget
lavere moment-treghetsmoment-forhold enn en roterende
oljemotor. I praktiske tilfelle kan dette forhold bli flere tusen ganger høyere for en hydraulisk motor enn for en elektromotor i høyenergiområdet.
Uten videre utdypning av dette kan man nå si at oljehydraulikken for alvor er kommet inn i bildet som den tredje form for effektoverføring ved siden av den mekaniske og den elektriske. Hver av
disse
har
supplerer
hverandre.
sine
fordeler
hverandre
i
og
ulemper
på
forskjellige
områder
og
langt høyere grad enn de konkurrerer med
Hovedtrekkene
i en innbyrdes sammenligning mellom dem
viser at virkningsgraden for mekanisk overføring vanligvis er noe bedre
enn
for
de
to
andre
overføringsformer
sålenge
det
ikke
dreier seg om langdistanseoverføringer. Med hensyn til styring og regulering
22
er
hydraulisk
og
elektrisk
energi
begge
bedre
enn
mekanisk energi. På lavt energinivå viser forøvrig elektrisiteten de beste reguleringsegenskaper. En prismessig sammenligning mell om de tre energioverføringsformer er vanskelig fordi denne i høy
Men generelt kan man si at
grad beror på de enkelte tilfellene.
elektrisk
utstyr
er
ubetinget
billigst
for
lave
energiområder
mens det for høyere energinivåer er ubetydelig prisforskjell mel lom elektriske og andre energioverføringer.
Imidlertid har vel denne sammenligningen svært tidsbegrenset gyl
Det skjer en utvikling for alle overføringsformer og spe
dighet.
sielt
på
oljehydraulikkens
raskt i det senere.
område
har
utviklingen
gått
meget
Dette skyldes at man har fått en mangfoldig
het av standardkomponenter med tilsvarende rike anvendelsesmulig
heter til rådighet. Situasjonen er derfor den at oljehydraulikken stadig byr på større konkurranse på områder der elektroteknikken
tidligere har rådd grunnen alene. Etter hvert som det alminnelige
kjennskap til egenskaper og muligheter for oljehydraulikken blir like utbredt som tilfellet taler for at det
fører
vil
og
er for elektronikken,
er det mye som
i mange tilfelle hvor man i dag uten tvil over
regulerer
energi
ad elektrisk vei,
i
framtida kanskje
finne seg bedre tjent med oljehydrauliske anlegg.
vikling
har
dessuten åpnet
nye muligheter
konstruksjons- og oppfinnervirksomhet,
for
Denne ut
nytenkning
innen
og dette vil uten tvil by
på en rekke nyskapninger både innen effektoverføring,
styring og
regulering.
1.3.
Fordeler og ulemper
For å klare litt opp i de aspekter som oljehydraulikken byr på, kan det være på sin plass å nevne noen av dens fordeler og ulemp er.
For å ta fordelene først,
kan man peke på de hovedtrekk som
er nevnt i følgende avsnitt.
1.3.1 Fordeler ved hydrauliske systemer
•
Forholdet mellom vekt
og effekt
for oljepumper og oljemo-
torer er bare tiendeparten av det
tilsvarende
forhold
for
23
og
elektrogeneratorer
Minimumsstørrelse
motorer.
for
en
elektrisk komponent er vanligvis bestemt av maksimal nytt-
bar
fluxtetthet,
mens
den
elementer
oljehydrauliske
for
bestemmes av styrkemessige hensyn.
Oljehydraulikk utmerker vesentlig
mindre
seg
rombehov.
elektroteknikk ved et
fremfor
en
Som
midlere
kan
regel
man
regne forholdet mellom rombehovet for en elektromotor og en
hydromotor 26:1 for samme effekt. Tilsvarende vil massetreghetsmomentet for en elektromotor i forhold til en hydromotor være 72:1 for samme effekt. Akse-
lerasjonsevnen
hos
motorer
er
kjennetegnet
ved
forholdet
mellom dreiemomentet og treghetsmomentet :
Denne verdi
ligger
tilsvarende
for
til
en
en
tre
størrelsesordener
elektromotor.
hydromotor
En
andre ord en langt raskere akselerasjonsevne
konstant)
enn elektromotorer.
viktig fordel
f.eks.
har
med
(mindre tids-
Dette representerer en meget
fly- og rakettstyringer og
i
over den
i verk-
tøymaskinstyringer.
Styring og regulering av hydrauliske effektoverføringer skj
er ved regulering av de hydrauliske parametre volumstrøm og
trykk. Begge størrelser kan påvirkes målrettet ved hjelp av
tilsvarende byggeelementer. Av denne grunn er oljehydraulik-
ken særlig velegnet
i alle anvendelser hvor det ved siden
av høye belastninger kreves hurtig innregulering ved veks lende belastninger. Følgestyringer kan bygges opp på en enkel måte. Dette lett
er automatiseringen av forskjellige arbeidsprosesser.
Oversetning
heter
24
kan
fra store oppnås
til
uten
vilkårlig
innbygning
små bevegelseshastig-
av
ekstra
utveksling.
Ingen andre teknikker gir
så gode muligheter for
trinnløs
Dessuten kan oppnås en bedre drifts
hastighetsregulering .
økonomi enn for en mekanisk veksel over visse deler av tur-
tallsområdet for utgangen.
bevegelsen
Reversering
av
nevneverdig
støt
ved
av
kan
1 ineærmotorer
anvendelse
av
skje uten
brems
hydraulisk
ved
enden av stempelslaget.
Overgang
fra roterende til
rettlinjet
bevegelse
eller om
vendt kan skje direkte ved kombinasjon av respektive pumpe/
På samme måten kan overgang fra roter
motor og sylinder.
ende til vridende bevegelse skje.
Fra lastsiden er et hydraulisk system ideelt sett mekanisk
stivt.
I
praksis
tetningene
ikke
er
ikke dette fullkomment
blir
helt
tilfelle
Dessuten
lekkasjefri.
fordi
spiller
men liten rolle.
varmeutvidelser og elastisiteten en viss,
Likevel kan en oljefylt sylinder fri for luftinneslutninger
regnes felt.
for
uendelig
Strømningsmediet varmebortleder
i
fra
stiv
sammenlignet
oljehydrauliske de
steder
med
et
koblinger
elektrisk
tjener
produseres.
varmen
som
Dette er
det motsatte av hva som skjer i elektriske koblingskomponenter og er av stor betydning for dimensjoneringen.
Ved innbygning av trykkbegrensningsventiler er hydraulikkanlegg
enkelt
og
effektivt
beskyttet
mot
overbelastning.
Derfor havererer eller skades ikke slike anlegg om belast ningen tilfeldigvis overskrider deres yteevne.
Manipulatorer og apparater for høye arbeidstemperaturer har
fått sin beste løsning på basis av oljehydraulikk både for di den kan tilordnes høye temperaturer og krever liten plass For
de
beste
brannresistente
drives opp til ca.
oljer
kan
oljens
temperatur
300 °C.
25
I eksplosjonsfårlig miljø som f.eks.
i oljetankbåter,
med
fører elektriske installasjoner og effektoverførInger risiko for antennelser av brann eller eksplosjon på grunn av gnist-
dannelser.
Også på dette felt har oljehydraulikken vist sin
overlegenhet blant annet i kraftoverføringer til lossepumper.
Energioverføring gjennom rørledninger og slanger muliggjør
en vilkårlig plassering av pumper og motorer og byr derved
på store
konstruktive
med mekaniske
sammenlignet
fordeler
drivverk.
1.3.2 Ulemper ved oljehydrauliske systemer Tap oppstår i hydrauliske systemer på grunn av strømnings-
•
friksjon og lekkasje.
Dette fører til en relativt lav virk
ningsgrad. Disse tap kan påvirkes og minimaliseres ved kon struktive tilpasninger av komponentene og systemoppbygningen.
•
Følsomheten for smuss i et hydraulisk system er avhengig av arten av komponentene og trykkhøyden.
Fordi det forekommer
fine klaringspasninger i spalttetninger særlig i høyttrykks-
hydraulikk,
kreves
det
en effektiv
filtrering av
drifts-
væsken. •
Endringer
i
driftstemperaturen
volumstrømmen og
en
tilsvarende
På denne måten endres
endring av væskens viskositet. asjetapene,
bevirker
omløpstall
f.eks.
hos
lekk-
hydro-
motorer.
•
Olje er ca.
finnes
140 ganger mer kompressibel enn stål. Hvis det
uoppløst
luft
i
systemet
dessuten være vesentlig høyere fri
luftmengde
i
systemet.
forskjellige årsaker
avluftet eller at
26
kompressibiliteten
avhengig av andelen av den
Luft
som f.eks.
vil
kan finnes at kretsene
i
systemet
av
ikke er blitt
luft kan lekke gjennom kretsløpskobling-
på
ene
lavtrykkssiden
væsken ved
av
atmosfæretrykk,
Luft
pumper.
kan også
som
unnvike
er
oppløst
og
danne
i
fri
luftbobler når væsken strømmer gjennom soner med trykk som
Når luft er tilstede i
er lavere eller ned mot vakuumnivå.
et system, oppstår gjerne en rykkvis gange. Ved gjennomgang
av kompresjoner av adiabatisk karakter skjer det også tem
peraturstigninger
som
lokalt
så
bli
kan
oljen
at
høye
(trykkvæsken) derved forringes eller aldres raskere.
Synkron bevegelse av to eller flere hydrauliske drivenheter
ved forskjellige belastninger blir ufullkommen eller ugjen-
nomførbar uten spesielle reguleringstekniske tiltak.
skyldes
væskens
kompressibilitet
og
lekkasjer
at
Dette i
kom
ponentene blir forskjellig avhengig av variasjoner i klar
inger og formforhold.
Trykkvæsker Dette
på
mineraloljebasis særlig
gjelder
for
representerer
flyhydraulikk
når
brannfare.
f.eks.
driftskomponenter kommer i berøring med oljetåke. ved trykkgodsmaskiner og i
bergverk kan branner
grunn av utettheter og slangebrudd.
varme
Men også oppstå på
Derfor blir i dag for
skjellige brannresistente væsker brukt i hydraullikksystemer
som
installeres
i
omgivelser hvor
tenningsfare ellers kan
oppstå.
På grunn av høy spesifikk kraftbelastning på enkelte ele
menter i hydraulikken kan under uheldige omstendigheter, en
hurtig nedsliting av disse finne sted. levetid.
Dette kan bety kort
For å overvinne dette problem er kombinasjonen av
materialene
i
deler
som glir
mot hverandre av meget stor
betydning.
En ulempe som det har blitt mer og mer
hvert
er
støy.
I
vanlige
utførelser
lagt vekt på etter av
oljehydrauliske
drivverksystemer har det hittil vært et relativt høyt støy
nivå.
Særlig gjelder dette for høyttrykksenheter .
De skjer
pede miljømessige krav har imidlertid ført til øket innsats
27
for å redusere støyen ved konstruktive forandringer og en utstrakt forskning for å bringe klarhet i støyproduksjonens
natur. I
grad de ulemper
hvilken
stede,
er
mestre
teknikken.
som her
ligger klart
Det
dagen
i
til
vil være
evne og dyktighet
avhengig av
imidlertid
er nevnt
at
til
å
fleste
de
tilfelle av nevnte ulemper lar seg redusere eller eliminere ved konstruktiv innsats og materialtekniske tiltak.
1.4
Anvendelsesområder for oljehydraulikken
for ol jehydraulikken er svært
Anvendelsesområdene
kan
her
hovedtrekk ved
i
berøres
bare
å peke
på
mangfoldig
og
de viktigste
felter.
I verktøymaskiner skjer avsponing av arbeidsstykker ofte på
basis
av
hydraulisk
drift
av verktøyet ved
følgestyring,
forstilling med sylinder etc. Smie- og støpemaskiner.
Smipressene stiller i særlig grad
høye krav til pumpenes belastningsevne. Disse utsettes for høye trykk og hurtige trykkvekslinger. Dette henger sammen med
at
arbeidssylinderen
prestere
stor
mineralolje
kraft.
når
det
høytemperaturområder. resistente
oljer.
disse oljene fordi
Men
innen
Det
er
et
også
hydrauliske
meget
kort
tidsrom
problematisk
anlegg
må
anvende
å
befinner
seg
i
Da er det nødvendig å anvende branndet eksisterer problemer også med
levetiden for høytrykkbelastede elemen
ter gjerne blir lavere enn det rimelig aksepterbare.
Transport-kjøretøyer.
I kjøretøyer stilles særlige krav med
hensyn
temperatursvingniger,
til
tillatte
mellom sommer
og vinter.
Hydraulikken
bl. a. til styringsoppgaver, kjøretøysystemer
verk.
28
for bremser,
får
dvs. her
veksling
anvendelse
fjæring, blokkerings-
servokoblinger og automatiske
driv-
•
Fly.
anvendelsesområder som
De
forbeholdes
i
hydraulikken
fly er styringer og betjening av kjøre- og driftsorganer .
Store effekter kan være installert her,
150 kW og i Boeing 747 ca.
dreier det seg om ca.
totaleffekt.
hydraulisk
i Boeing 707
f.eks.
I
370 kW i
generelt
kreves
flyhydraulikken
gunstig effekt/vektsforhold , gode tidsegenskaper (lave tids-
og høy driftssikkerhet.
konstanter)
•
Raketter.
Kravene til hydraulikken
i raketter er
ikke
lik
men stilles enda høyere fordi akselera
med kravene i fly,
sjonene kan bli flere ganger jordakselerasjonen.
I tillegg
opptrer gjerne høye temperaturforskjeller.
•
Bygg- og anleggsmaskiner. Jord-/skoqbruksmaskiner . Skipsmaskiner i. Kraner. robust
I
oppbygning
degenerering
av
arbeidsredskapene
maskintyper
disse
og
lav
oljen.
skjer
for
følsomhet
Kjøringen i
dag
kreves
såvel
en
innflytelse
styringen
som
praktisk
talt
og
enkel
bare
fra av
ved
hydraulisk drift.
1■5
Gruppering av oljehydrauliske styringer etter anordning av
styreelementene
Man skiller mellom tre områder i hydraulikken etter kravene til oppbygning og anordning av styreelementene:
•
Stasjonærhydraulikk.
Her blir det i hovedsak satt inn kom
ponenter som kan festes med skruer.
Disse komponentene har
normerte anslutningsmål for å bli flenset mot montasjeplater og blokker. Signaltilførselen skjer for det meste elekt
risk.
Stasjonærhydraulikken
representerer
det
største
an
vendelsesområdet .
•
Mobilhydraulikk. På dette felt blir bestemte byggeelementer
foretrukket
Videre
sammenfattet
kreves
elementene
en
relativt
og styringene.
til
såkalte
enkel
og
hydraulikkblokker.
robust
Betjeningen skjer
oppbygning
av
for det meste
for hånd.
29
Flyhydraulikk.
•
vekt
i
forhold
volumstrøm.
flybyggingen kreves spesialutstyr med lav
I
til
effekter,
høye
trykk og
relativt
stor
Videre benyttes servoventi ler til kontinuerlig
varierbar volumstrøm
avhengighet av et
i
elektrisk signal
på lavt energinivå.
1.6.
Målsetning for kurset
Innen oljehydraulisk teknikk finnes det nå som allerede nevnt, et stort
og variert
tilfang
av byggemateriale
Disse
standardkomponenter .
kalle
enheter
til som
sipper
representerer
enkeltdeler
og
av kretssystemer analogt med de prin
sammenbygning
elektro—teknikken.
kjennetegner
som det er vanlig å
På
tilsvarende
måte
som i elektroteknikken kan også behandlingen av analyse og syn
tese foregå.
Siktepunktet for dette kurset er å kunne bygge systemer for effektoverføring og kretser
for
styring og regulering.
disse oppgaver etter sunne prinsipper,
For
å
løse
å kjenne
er det påkrevet
visse fagdisipliner. De temaer som er mest nærliggende å vite noe om, er:
- hydrostatikk og strømningslære
- termodynamikk - egenskaper for oljer - komponentegenskaper med funksjonskarakteristikker
- dynamiske tilstandsforhold - analyse og syntese av kretser
- koblingssystematikk I
de
følgende
avsnitt
berøres
deler av disse disipliner.
og
Det er
behandles i
nærmere
avgrensede
tillegg til kurset
av stor
betydning å øve opp og styrke evnen til å konstruere maskiner og apparater.
30
2 . TEORIGRUNNLAG FRA HYDROMEKANIKK OG TERMODYNAMIKK Hydrostatikk
2.1.
I et hydrostatisk system er trykket i et punkt likt i alle retn
Dette
inger.
trykk er avhengig av væskens densitet
opp til den frie væskeflate og trykket over denne.
p,
høyden h
Fig. 2.1 viser
et vertikalsnitt gjennom to sylindre 1 og 2, med hvert sitt stem
pel
rør,
Ai
og A2.
Sylindrene er
og bunnen av sylinder
forbundet
med hverandre gjennom et
1 er påsatt et manometerrør som viser
en væskehøyde h over bunnivået 0-0. Vi vil uttrykke væskenivået i bunnivået 0 - 0:
, = — 1 +, z1pg = — 2 + z2 pg Po = pgh
Fig.
(2.1)
2.1. To kraftbelastede sylindre i hydraulisk forbindelse med
hverandre
De mest vanlige enheter for trykk er fremstilt i tabell 2.1.
I Norge er det nå alminnelig å angi trykket i bar.
Dette er imid
lertid ikke en ISO-enhet (ISO = International Standardition Orga nization).
For
å være i pakt med ISO-normene,
er det Pa som er
den gyldige trykkenheten. Av denne grunn finner man i litteratur
en mer og mer at Pa benyttes. For høyere trykk som man vanligvis
har i oljehydraulikk, ser man videre at nye enheter innføres som dekader av Pa, dvs. kPa = kilo-Pascal = 103 Pa og MPa = mega-Pascal = 106 Pa.
31
Tabell 2.1
sl s
w
1
1 Pa (Pascal)
1 bar
105
pound 1 psi square inch • u
0,0703 bar
1 kp/cm2
0,981 bar
For å vende tilbake til
lign.
(2.1),
m2
gjelder
den bare
så lenge
stempelfriksjonen, hastighetsenergien i væsken og strømningsfriksjonen samlet er så lav
Ved bevegelse si
at de kan neglisjeres.
av stempel
1
utføres et
arbeide til
stempel
2
som tilsvarende beveges en lengde S2=
A
=
Fi • sj = F2 • S2
(2.2)
Settes trykket på de to stempelflater Ai og A2 likt, dvs. at nivå forskjeller,
stempelfriksjon
og
strømningstap
neglisjeres,
får
vi :
=
Fi
p • Ai
F2
=
som innsatt i ligning (2.2) gir:
A
=
herav fås:
32
p • Ai • si = p • A2 • S2
p • A2
(2.3)
S1
h
S2
Ai
(2.4)
Dette er tilfelle bare når væsken kan regnes inkompressibel. Tas kompressibiliteten i betraktning, blir altså:
A1 S2 < S1 ’ A2
(2.5)
Hvor nøye man skal regne på dette, må vurderes i de enkelte til felle .
For effektoverføringen fra stempel 1 til stempel 2 gjelder samme betraktning som for arbeidet. Når man forutsetter energioverfør
ing med jevn hastighet, blir: p F
_ F1S1 " t
vi = Altså:
S1 r-
~
°g
F2S2 t
(2.6)
S2 v2 = r
F^v^ = F2V2 og videre
PA1V1 = PA2V2 = P • Q
vlAi =
v2a2
(2.7)
= Q = væskestrømmen.
Den overførte effekt på et vilkårlig sted fra strømningsmediet er altså produktet av væskeføringen Q og trykkfallet p over stedet.
33
2.2
Hydrodynamiske grunnligninger
2.2.1 Kontinuitetsligningen
Vi
tenker
oss
og et
strøm
en
væske-
volum AV av
grenset i denne som vist i fig.
2.2. Hvis det i denne
væskestrøm hverken oppstår eller forsvinner væske, må
den væskemengde som strøm mer inn i AV enten strømme
ut
igjen eller bli
lagret
der. Vi kan altså formule
re følgende setning:
Fig.
2.2. Strømningsfelt (tredimensjonalt)
Massestrømmen inn i volumet AV er lik massestrømmen ut av dettg_
pluss masseendringen pr. tidsenhet i volumet.
Dette kan vi formulere matematisk:
Betegner massen i AV:
m
=
(2.8)
/ p • dV AV
Masseendring i AV i tiden At:
Am = At
» 9t IAV p
dV
(2.9)
Denne må være lik resultanten av massestrømmen som har passert
grenseflaten S, men med motsatt fortegn:
34
Am
=
- At j> p • c • ds = At / V (p • cf) dV AV
Av ligning (2.9) og (2.10)
K = ■ 7 (pc>
(2.10)
finnes
eller
I? + V (pc) = 0
(2.11)
Dette er kontinuitetsligningen i dens generelle form, og som gjelder for alle strømningsforhold, dvs. stasjonære og ikkestasjo-
nære strømningstilstander og kompressibelt såvel som inkompressibelt medium. Lign.
9t
Her er V
(2.11) kan omformes til:
(pV)
ff + (pV) -c
P
a
vektoroperator = — i
8 9y
(2.12)
9 9z
slik at ligning
(2.11) kan skrives:
9£ 9t
9^ x 9x
9£ z 3z
y dy
9c __ x 9x
9c
3y
9c __ z 9z
0 (2.13)
Uttrykket i parantesen betegnes divergensen til c og skrives:
div.
9c __ x 9x
9c 9y
9c __ z 9z
(2.14)
For en inkompressibel væske er:
div. c = 0 når kontinuitetsligningen er oppfylt.
For å anvende det vi har funnet på praktiske forhold, kan vi tenke oss en vilkårlig kanal og der betrakte tverrsnittene A^,
Ag,
An * Forutsettes en inkompressibel væske får vi:
35
C1A1
(2.15)
c A n n
C2A2
når kontinuitetsligningen er oppfylt.
Eksempel:
Når 1 = konst. får vi: C1A1 = C2A2 Hvis 1 endres i løpet av tiden,
får konst.ligningen
følgende form: _ a a dl C1A1 ■ C2A2= At dt
Fig.
2.3. Åpen tank med inn- og og utstrømningsledning
Bernoullis ligning (Energiligningen)
2.2.2
En strømlinje er en tenkt
linje lagt gjennom en strømmende væske
på en slik måte at hastighetsvektoren i ethvert punkt er tangent til linjen. Et strømrør er et "rør" dannet av slike strømlinjer.
av lengde dl avgrenset i et strømrør. Likevekten for dette elementet når ledd av høyere orden sløyfes,
På fig.
2.4 er et element
- A
dl - pgAdlcosa = pAdl 37 o1 uL
eller ordnet: dz dl
Nå er Fig.
36
2.4. Strømrør
dc dt
(2.16)
dc _ 3c _ 3c dt _ at + c ai
For stasjonære strømningsforhold er “ = 0. Ved integrasjon av ligning (2.16)
får vi da: 2
p + pgz +
som
er
pc
Bernoullis
(2.17)
- konst. ligning
for
en
friksjonsfri,
inkompressibel
væske ved stasjonær strømning. Antas at væsken ikke er friksjons fri,
men forutsatt inkompressibel og strømningen stasjonær,
sammenhengen
mellom
strømlinjen fig.
Fig.
energi-t Ustanden
i
pkt.
1
til
blir
2
pkt.
på
2.5.
2.5. Strømlinje
C1 P1 + pgz1 + P 7- = P2 + pgz2 hvor Aptap
cp Aptap
(2.18)
= summen av alle strømningstap som går over til varme
i væsken. Eksempel 1
En pumpe leverer en volumstrøm Q = 200 1/min gjennom en horisontal
ledning som
vist
i
fig.
2.6.
Tapet
ved tverrsnittsovergang
1
uttrykkes
Fig.
dl
=
40 mm
d2
=
25 mm
d3 1
=
35 mm
=
2 m
2.6. Rørledning med tverrsnittsoverganger
37
ved Ap
L Xd? = R(2
32r?L Ad2 d2 16 7) dx
laminær strømningsmotstand (Ns/m5)
2c
m
2 2 = c A max
(2.58)
Den laminære strømning i rør inntar altså en parabolsk hastighets profil med maksimum hastighet
i
lik den dobbelte av mid
senter
delhastigheten cm.
Eksempel 2: Strømning i spaltring. Spaltlekkasje. i
Vi
betrakter
tilsvarende et
stempel
en
ringspalt
klaringen
mellom
med diameter
d og
sylinder med diameter d + 26. Stempelet sentrisk
Fig.
2.19 Strømning i spaltring
med
kon
sylinderen
og
strømningen i spalten laminær.
Likevektsbetingelser :
dc 2nr 2ydp + rj • — • 2 • 2nr dx = 0 m 1 * dy m
60
forutsettes
Grensebetingelse
c = 0 1 2n
c
For y = 0:
c
for
l4
\ — v y2 1
2 •
106
Også ved turbulent
(2.69)
ved
c
=
c
1_ y.10
strømning trengs en viss innløpsstrekning av
væskeledningen før hastighetsprofilen er fullt utviklet, slik som vist i eksempel på fig.
2.27.
Trykkfall som skyldes tapene ved turbulent strømning i sylindri
ske rør uttrykkes i alminnelighet ved:
Ap
=
P * 5
c 2 m 2
(2.70)
67
Å
hvor
friksjonskoeffisient.
=
konstant,
ikke
men en
friksjonskoeffisient
Denne
funksjon av
Reynolds
tall
er
og veggruheten
e/D som defineres i samsvar med betegnelsene på fig. 2.28. Vi kan derfor sette: x = x (Re, §)
For helt glatte rør,
, € dvs.-
=
0, har Blasius angitt:
konst.
Den videre sammenheng mellom Å, R
fig.
_ 0,3164
, 2 7 .jj
og e/D finnes av Moodydiagram
2.29.
Eksempel
Anta et heltrukket stålrør med diameter D = 50 mm, strømningshastighet c — 5 m/s. Rørlengde L = 10 m. Kinematisk seighet v — 3
•
10"5 m2/s og densitet p = 900 kg/m3.
Finn Å av Moody-diagrammet og beregn trykktapet for rørlengden.
Løsning = D ' 9 = 0,05 = 8333, dvs. turbulent strømV 3 • 10 ning. For heltrukne stålrør finnes av Moody-diagram e = 0,0015 mm. Reynolds tall R
e. D
_ 0 < 00-15 _ 50
q
QQQQ3. &v Moody-diagrammet finne Å = 0,032.
Tapet for rørstrekningen: Ap = pX
= 900 • 0,032
j
= 7,2
■
10~” Pa = 0,72 bar.
Ligning (2.70) vil vi videre kunne skrive på formen:
Ap hvor R
68
t
=
= it
RtQ2
2 D5
= turbulent strømningsmotstand
(2.72)
(Ns2/m8).
x
l/
i/a
r rk rvi |
69
‘ C EVELOCITY
VALUE5 OF (VB ‘ ) FOR W ATER AT 15.5
IN M /SEC «DIAM ETER IN
M)
Laminære strømningstap kan også uttrykkes på samme måten som ved
turbulent strømning. I følge lign.
(2.57) er
q 2 n L Ad Q 2 = 32 3 2 P d2 c = PpÅ — 32nL D ~2—
Ap
for isoterm tiIstandsendring , som for R e = 2300 gir e 75 Å _ 6 4 - _ o,O278 (Ved adiabatisk tiIstandsendring er Å R 2300 ' e ved laminær strømning i følge Blasius).
hvor Å =
R
Moody-diagrammet,
fig.
2.29, inneholder også det laminære område.
2.8.5.2 Grensesjikt
Strømningen i rør blir turbulent for Rg > 2000 - 3000. Tykkelsen av grensesjiktet vokser med avstanden fra innløpskanten.
løpsdelen kan man beregne sjikttykkelsen
For inn-
av formelen:
(2.73) for laminært grensesjikt når 6
. Ved store Reynolds tall
L positiv overdekning (overlapp)
Overdekningsforholdene spiller en
viktig rolle for forsterkningen av omkring midtstil-
volumstrømmen lingen.
Dette er illustrert i fig.
5.41 som viser forløpene av volum strømmen Ql avhengig av sleideut-
slaget
Xv
for
de
tre
av
typer
overdekningen.
Når det gjelder fremstillingen av overdekningen
elser
har
i
det
praktiske utfør
vist
seg
mest
hensiktsmessig å definere den ut
Fig. 5.41. Sleidekarakteri-
fra formen på forsterkningskurven
stikker (forsterk- istedenfor ut fra de geometriske
ningskurver) av
forhold. En sleideventil med null
hengig av over
overdekning er da den som gir en
dekningen
lineær volumstrømskarakteristikk
gjennom midtstillingen. For å oppnå denne kreves
som regel en liten overlapp for å eliminere virk
ningen av den radielle klaring.
243
Mesteparten
av
fire-veis
ventiler er fremstilt med tanke på
lineær forsterkning og blir definert tilsvarende som ventiler med null overlapp. Ventiler med positiv overdekning er vanligvis ikke
ønskelige fordi de gir et dødbånd i forsterkningskarakteristikken omkring midtstillingen. stasjonærtilstandene.
lemer.
Dødbåndet
forårsaker feil eller slark i
Dette kan igjen føre til
stabilitetsprob-
Ventiler med negativ overdekning blir brukt i tilfeller
hvor det kreves en kontinuerlig væskestrøm
for å beholde en
akseptabel temperatur og i systemer med konstant væskestrøm. Men
det store effekttap i midtstillingen og synkningen i
forsterk
ningen utenfor underlappsonen avgrenser likevel deres bruk til bestemte anvendelser.
Fremstillingen
av sleideventiler krever nøyaktighet
og
fine
toleranser. Derfor blir slike ventiler dyre og følsomme for smuss Dyseplate-ventilene som blir benyttet i
eller forurensninger.
servoventiler, krever derimot ikke så strenge toleranser. henseende er derfor denne ventiltype mer attraktiv.
I dette
På den annen
side arbeider disse ventiler med en relativt stor lekkasjestrøm. Derfor begrenses deres anvendelse også til
trinn i
1.
elektro-
hydrauliske og hydro-mekaniske servoventiler.
5.4.6. Utgående hydraulisk effekt fra en ventil
I ventilregulerte systemer må en del av
energien ofres for å beholde en presis regulering.
Dette
kan
vises
ved
å
beregne maksimum effekt som kan avgis
gjennom ventilen. elsene,
Fig. 5.42. Ventilregu-
fig.
I
samsvar med angiv
5.42, er trykkfallet som
svarer til belastningen
lert sylinder
PL = Pl " P2
Utgående effekt
- ------- ] 2 -
P
244
(5.20)
(Pi - Pi) Pl
(5.21)
hvor a = ttd og d = diameteren av sleidestemplet i ventilen.
Nå er
(5.22)
Pi = Pl + P2 Ved å kombinere lign.
(5.20)
og (5.22)
og sette inn i lign (5.21)
blir uttrykket for effekten
1 P = |iaxv A/- (Pi - pL) pL
(5.23)
Vp For å
finne maksimum effekt deriveres
ligning
(5.23)
med hensyn
På pL.
dp
----- =
aF r r-------- ’ Pl naxv y- [JPi - Pl-------•
’P
dPL
2
1
,
,] y/Pi - Pl
dp Pmaks finnes for --- = 0 dPL
Herav
2 Pl = " Pi 3
for
p = pmaks
(5.24)
Vanlig konstruksjonspraksis er å fastlegge den maksimale motor-
belastning og hastighet og deretter dimensjonere arbeidsflaten i motoren
slik at
denne belastning
oppveies ved
pL = 2/3 p^.
Deretter må ventilen dimensjoneres så væsketilførselen blir tilstrekkelig til å gi motoren den ønskede hastighet.
Grunnen til at man dimensjonerer ventilen på basis av pL = 2/3 p^ er mest hensynet
motoren
til å ha
en tilstrekkelig oljelevering til
i det tilfelle at pL er lik eller kanskje også skulle
overstige den forutsatte maks.verdi.
Dette innser man ved f.eks.
245
å
forutsette at dersom pL skulle nærme seg p^,
ville motoren
tendere mot stopp. Fordi trykkfallet over ventilen da nærmer seg null,
strømmen redusert til miste
styringen
av
null,
og ventilen
belastningen.
blir volum
får en tendens til å
Derfor
er det
ønskelig
å
begrense pL slik at det oppnås høy nok volumstrøm til å beholde en sikker styring og regulering.
5.5. S jalteventiler I oljehydrauliske systemer anvendes to hovedgrupper ventiler som utfører sjaltefunksjonene av og på,
dvs.
diskontinuerlig volum-
strømregulering. Det er gruppene
- magnetventiler
- 2-veis patronventiler
De tjener i det vesentlige til omsetning av gitte signaler til
eller
arbeidsoperasjon
energiomformere. elektrisk form.
Disse
stans
av
igangværende
signaler foreligger
operasjon av
for det meste
i
På denne basis representerer disse ventilene et
viktig hjelpemiddel
for automatisering av operasjonssekvenser
i
prosessystemer. I mobile anlegg er disse ventilfunksjonene i stor utstrekning også basert på manuell betjening.
Fig.
5.27 i avsn.
5.3.2.2 viser et eksempel på en slik håndbetjent retningsventil.
5.5.1.
Magnetventiler
Ventilgruppen som omfattes av fellesbetegnelsen magnetventiler, betjenes ved hjelp av elektromagneter. stilles i to typer:
- likestrømsmagneter - vekselstrømsmagneter
246
Elektromagnetene
frem
Fig.
5.4 3 viser skjematisk oppbygning av de to typer elektro-
1. Veksel strømsmagnet 2. Likestrømsmagnet 3. Ankerrommet er for magneter i luft, tettet mot tankkanalen gjennnom tetninger i hylsene 7. Reservemanøvrering
Fig.
5.43. Magnetventil med vekselstrømsmagnet til venstre og likestrømsmagnet til høyre
Begge typer fremstilles elser.
(Rexroth)
for tørre eller våte innbygningsbeting-
Som tørre magneter er de adskilt ved tetning fra olje-
kamrene i ventilen, og som våte magneter er de fullstendig omgitt
av eller dykket
i driftsoljen.
Tetningen kan da utelates.
Men
maksimalt trykk i magnetdelen av våte magneter begrenser seg til lavtrykksområdet med gjengs verdi omkring 30 bar.
Den vanligste
spenning for likestrømsmagneter er 24 V.
likevel mulig å anvende andre spenningsnivåer.
Det er
For vekselstrøms-
magnetene er vanlig spenning 220 V.
En
fordel ved
1 ikestrømsmagnetene er
at de kan aktiveres ved
hjelp av elementer som f.eks. transistorer.
Elektromagnetisk betjente ventiler størrelser
(kfr.
leverandørkataloger).
markedsføres
i
en
rekke
De direkte styrte magnet-
ventiler får gjerne anvendelse opp til ND 10, dvs. Q = 40 1/min.
opp til 80 1/min. og og trykk opp til ca 310 bar.
5.5.1.1. Kraft-utslag-karakteristikk
Den statiske kraft-utslag-karakteristikk for begge typer elektromagneter har i sin natur ganske likt forløp.
Fig.
5.44 viser en
typisk statisk karakteristikk for en likestrømsmagnet avhengig av
ventilens utslag x. Fnaks = 320 N ved nominell spenning 24 V ved x = 0.
247
Fig. 5.44. Relativ magnet-
kraft avhengig
av utslaget
X mm
*■ Utslag
For en vekselstrømsmagnet betyr imidlertid en karakteristikk som
vist i
fig.
5.44
at den danner omhyllingskurven for en sinus
formet vekselkraft,
som altså
innebærer at kraften periodisk
gjennomløper null.
5.5.1.2. Tidsforløpet ved innsjalting
Likestrøms- og vekselstrømsmagneter oppfører seg forskjellig i innsjaltingsfasen. Strømstyrken gjennom spolene er bestemt av den
ohmske motstand og
induktiviteten.
For likestrømsmagnetene er
induktiviteten dominerende i aktiveringsøyeblikket, over tiden.
men dør ut
Først når induktivitetens innflytelse er utdødd,
Denne strøm-
oppnås maksimum strømstyrke gjennom magnetspolen. styrkeutvikling skjer
imidlertid forholdsvis langsomt slik at
normal sjaltetid for f.eks.
området 9 0 ms.
en ND 10 ventil
Dette er vesentlig langsommere enn for veksel
strømsmagneter.
I
disse oppnår strømmen
innsjaltningsøyeblikket
fordi
ytterkant av influensområdet.
tilsvarende høy.
for 24 V vil være i
sin maks.
verdi
i
jernkjernen da befinner seg
i
Derfor blir vekselstrømstyrken
Av denne grunn blir innsjaltetiden
strømsmagneter bare ca 1/3
av likestrømsmagneter .
for veksel
For en ventil
som nevnt i eksemplet ovenfor, vil det være en innsjaltetid ca 30 ms ved 220 V vekselspenning.
248
En viktig ulempe ved vekselstrømsmagneter er det likevel at hvis sleiden sitter fast p.g.a.
klebing,
silting e.l.,
kan spolen
brenne opp.
Tidsforløpet ved utsjalting arter seg på nær samme måte som ved innsjalting for begge typer elektromagneter.
5.5.1.3. Sjaltetidsforkorting for likestrømsmagneter Sjaltetiden for likestrømsmagneter kan forkortes enten ved såkalt hurtigaktivering eller ved
overspenningsaktivering.
I
begge
tilfelle oppnås forkortingen ved en økning av klemmespenningen U. For å begrense den stasjonære strøm, settes det inn i kretsen en tilsvarende beskyttelsesmotstand.
Fig. 5.46.
Sjaltetider for 1 ikestrømsmagneter avhengig
Fig. 5.45. Aktiveringsmåter
av
klemme-
spenning og aktiver-
ingsmåter Hvordan disse aktiveringsmåter er anordnet i kretsen, er vist ved koblingsskjemaene i fig. 5.45:
249
I hurtigaktiveringsprinsippet er en formotstand Rp innkoblet
a)
i
serie med
selve elektromagneten som altså består av en
og en induktivitet Lrø. Ved innkoblingen av
ohmsk motstand
Rp oppnås en reduksjon i tidskonstanten for elektromagneten
fra T = Lpj/Rj^ til T = Lrø/Rrø+Rp. en ledning med
I prinsippet for overspenningsaktivering er
b)
bryter B
lagt parallell med motstand Rp.
og kortslutter derved over
legges bryter B inn til kontakt
motstand Rp.
Da blir
Trekkraften
B
for
fra magneten er proporsjonal med kva
dratet av strømstyrken. bryter
gjennom magnetspolen
strømmen
en vesentlig høyere spenning enn den nomi
sterket p.g.a. nelle.
Ved innsjalting
åpnet
igjen.
Så snart magneten har sjaltet, Derved
begrenser
blir
formotstand
Rp
strømstyrken til nominell verdi for magneten.
Hvilke
forkortinger av sjaltetiden som oppnås
magneter ved de to nevnte prinsipper,
er vist
5.46. Ved en økning av klemmespenningen til f.eks. sjaltetiden med ca 45%
for likestrøms-
i diagram
fig.
60 V reduseres
for hurtigaktivering og ca 65% ved over
spenningsaktivering .
5.5.2. 2-veis patronventiler En
type ventiler som har
fått mer
industrihydraulikk i nyere tid, ventilene.
bruk
og mer
anvendelse
innen
de såkalte 2-veis patron-
er
en viss utvikling bort
Denne trend betyr altså
av enkeltkomponenter som f.eks.
retningsventiler
fra
eller
trykkbegrensningsventiler, til hydraulisk styrte enkeltmotstander representert ved disse 2-veis patronventilene.
2-veis patronventiler utføres både
som seteventiler og sleide-
ventiler og kan anordnes slik at de enten lukker eller åpner når styresignal er på.
I samsvar med dette kalles ventilene gj.erne
også stenge- henholdsvis åpneventiler. Fig.
5.47 viser i skjematisk fremstilling disse fire grunnutfør-
elser.
250
Styretverrsnittet
og
flateforholdet A^/Ay kan
lages
forskjellig.
Eksempler på konstruktive utførelser
i praksis er
vist i fig. 5.48 og 5.49.
Styresignal
X
på:
Fig. 5.47. Skjematisk fremstilling av grunnutførelser av patron-
ventiler
Styretverrsnittet bestemmes av diameteren dA og vinkelen B (fig. 5.47
(1)).
Når vinkelen B er liten,
kreves en større åpnings-
lengde for å gi et bestemt åpningsareal enn ved høy verdi for B.
På denne måten kan oppnås en åpningsbevegelse med høy følsomhet.
I fig. 5.47
sete
er
(1) er stemplet utført med konus mens det motsvarende
skarpkantet.
Flateforholdet AA/AX mellom under-
og
251
overside av stemplet er i dette tilfelle mindre enn 1.
I 2-veis
patronventiler for sjalteoperasjoner blir for det meste flate-
forholdet utført med AA/AX = 0,5, og gjennomstrømningen kan skje såvel fra A til B som fra B til A.
Resirictor spool *A:AAP” 1:2
Fig. 5.49. Patronventil
Fig. 5.48. Patronventil
(Vickers)
(Vickers)
I
fig.
5.49 er setet utført med konus og stemplet skarpkantet.
Flateforholdet AA/AX blir da
lik 1.
Dette
flateforhold blir
foretrukket for 2-veis patronventiler som benyttes
for reguler-
ingsoppgaver. Styrte enkeltmotstander trenger også en funksjoner
benyttes
dimens j onsrekke
til
gjerne denne
forstyring.
retningsventiler
forstyring.
For sjalte-
den nedre
fra
Forsyningsol j en til
forstyringen tas enten fra trykkledningen eller fra en separat
forsyningspumpe.
I
systemer hvor forsyningsoljen tas
ledningen blir forstyringstrykket lastavhengig,
fra trykk
mens dette ikke
er tilfelle ved separat pumpeforsyning til forstyringen. kan
ha
betydning
for
sjaltesikkerheten.
Ved høye
Dette
krav
til
sjaltesikkerhet bør separat pumpeforsyning tilordnes.
Et eksempel på styring av en enkeltvirkende sylinder er vist fig.
5.50 hvor sjalting med en ordinær 3/2-ventil
i
er vist til
venstre og med 2-veis patronventiler til høyre i figuren.
Grunnprinsippet for sjaltekonseptet med 2-veis patronventiler består i konsekvent adskillelse av effektdelen fra signaldelen i
252
styringen.
Basisen for styring av trykk og volumstrøm til
fortrengningsrom blir
derved at
det
kreves
et
to hydrauliske
enkeltmotstander, dvs. en inngangsmotstand og en utgangsmotstand. Sjalting med V2-ventil
Fig.
5.50. Styring av enkeltvirkende arbeidssylinder med 3/2ventil til venstre og 2-veis patronventiler til høyre på figuren
For en lineærmotor eller roterende motor med to
fortregningsrom
er altså i normaltilfelle 4 stk. 2-veis patronventiler nødvendig.
Med disse 4 ventiler:
-
styres driften i begge retninger utføres
sjaltefunksjon såvel
som
regulering av trykk og
volumstrøm
Fig.
5.51 viser
patronventiler.
I
grunnprinsippet for
en
sjalting med
2-veis
effektkretsen befinner seg kun de fire 2-veis
innbygningsventilene som må være dimensjonert for de respektive
fortrengningsvolumstrømmer.
Styreelementene i
forstyringen har
vesentlig mindre dimensjoner fordi de bare skal overføre signal ene til styring av 2-veis patronventilene.
Ved sjalting med
2-veis patronventiler er antall
strømnings
motstander i effektdelen redusert til en minsteverdi.
253
Fig. 5.51. Styring av en dobbeltvirkende sylinder ved hjelp av 4 stk. 2-veis patronventiler
Inn
til
forstyringen går
styringsinterne kilder.
det
Disse
signaler både utenfra signaler kan bli
og
fra
overført ad
mekanisk, hydraulisk eller elektrisk vei. Fordelene ved 2-veis patronventiler i forhold til en styring med
andre enkelt-komponenter kan summeres opp i følgende punkter:
*
Lavere
byggekostnad
særlig ved
store volumstrømmer og
tallrike funksjoner i styringen. Videre ligger ventilene vel
til rette for enkel og rasjonell fremstilling som medfører en tilsvarende rimelig kostnad. *
Gunstige dynamiske forhold for totalstyringen.
*
Når
en styring skal
første
gang,
kan
de
innreguleres
og settes
dynamiske
forhold ved
ventiler justeres inn med moderate kostnader. *
254
Reservedelsholdet blir enkelt og billig.
i
drift for de
enkelte
Av ulemper
er det rimelig å hevde
sammenheng med den strukturelle type systemer.
at 2-veis patronventiler i
innbygning fremdeles er en ny
De tilhørende krav til dynamisk tilpasning av
systemene og skjøtselen av dem forutsetter en kyndighet
som må
være på høyde med disse krav.
5.6. Kontinuerlig forstillbare requlerinqsventiler
Tidligere i
dette kapittel
også hører
sjonsmessig
er omtalt noen ventiler som funk
inn under
betegnelsen kontinuerlig
forstillbar, nemlig trykkbegrensnings- og reduksjonsventiler samt
volumstrømregulatorer.
De ventiler som betegnelsen i hovedsak er
tilegnet, er imidlertid de to viktige ventilgruppene
- servoventiler
- proporsjonalventiler som blir beskrevet i det
følgende.
Disse ventiler manøvreres
eller betjenes ved hjelp av elektriske organer som kan forstille
ventilpådraget kontinuerlig i motsetning til sjalteventilene som
utfører kun av-/på-operasjoner. Dessuten er ventilene utført slik at
de ved konstant trykkfall
leder
en volumstrøm meget
nær
proporsjonal med strømstyrken i det elektriske forstillingsorgan.
I systemsammenheng kan disse ventiler karakteriseres som elektrohydrauliske
omformere,
og de danner altså
bindeledd
mellom
elektriske styresignaler ved inngangen og effekt- eller kraftoverføringsorganer ved utgangen.
Servoventilene er blitt utviklet i sammenheng med flyteknikken og er
de
første
regulering.
elektrohydrauliske ventiler
for kontinuerlig
De baserer seg på et lavt elektrisk effektnivå og
utmerker seg særlig ved gode statiske og dynamiske egenskaper og
høy presisjon
i posisjonsregulering.
På den annen side er de
ømtålelig for forurensninger i oljen og krever derfor fin olje-
filtrering. Ventilene er heller ikke velegnet i barske miljøer, og de er relativt dyre elementer.
255
Proporsjonalventilene representerer en videreutvikling av magnet-
ventilene i
samme formål som servoventilene.
retning av
De er
egentlig forholdsvis ny på markedet, men har i de senere år hatt en tiltagende
De
ventilene.
anvendelse og erstatter i mange tilfelle har gode
dynamiske
egenskaper,
servo
men dekker
et
smalere bånd enn servoventilene og baserer seg på en betydelig
høyere
inngangseffekt .
enn
de vesentlig billigere
I pris er
servoventiler og passer bedre til barske miljøbetingelser.
5.6.1. Servoventiler
Som tidligere nevnt er servoventiler i sin natur elektorhydrauliske omformere,
og beskrivelsen av dem vil
derfor omfatte en
hydraulisk del og en elektrisk del.
Den hydrauliske delen vil alt etter ventildimensjon og utførelse bestå av to vil
eller tre trinn.
Det
første trinnet,
i praksis være enten en strålerørsventil
5.28,
eller
en dyse-plate-ventil.
hydraulisk energi til
2.
dette være den direkte
styresleide
utgående trinnet
effektorgan.
være
hovedsleiden
et
trinnet.
For en
som vist
Fra pilottrinnet
i
fig.
styres
For en to-trinns ventil vil for trykkenergien inn på det
tre-trinns
kraftforsterkningsledd
i det 3.
pilottrinnet ,
servoventil
til
vil
2.
forstilling av
trinn som igjen styrer trykkenergien til
det effektavgivende organ.
For å gå nærmere i detalj
om
1.
trinn,
pilottrinnet,
er det
riktig å hevde at strålerørsventilene i praksis blir mindre anvendt enn dyse-plate—ventilene.
Derfor skal dyse-plate—ventil
ene beskrives noe nærmere i det følgende. Den prinsipielle oppbygning av en såkalt dobbel dyse-plate-ventil
er vist i fig. 5.52. Platen er vist dreibar om en akse vinkelrett på papirplanet.
I en
ledning på
hver side av platen tilføres
trykkolje som omsettes til en stråle gjennom en dyse. Disse dyser ligger på samme akse og retter sine stråler mot platen på hver
sin side av denne. Dysene er like og volumstrømmen er betegnet Q2
256
på den ene og Q4 på den andre side av platen.
ningene er innebygget en
hver. som
I tilførselsled-
fast blende med likt åpningsareal Ao i
Parallelt med dysene er innkoblet en sylinder med stempel
kan representere sleiden i 2.
f.eks.
trinnet i en servo-
ventil.
Fig.
5.52. Skjematisk frem stilling av en dobbel dyseplate-ventil
5.53. Karakteristikker
Fig.
Ql = f(xd)
for en
dobbel dyse-plateventil
Virkemåten for dyse-plate-ventilen vil være følgende:
det
organ som blir forstilt av ytre
befinner seg i midtstilling (Ql=
vil
°) •
styrekrefter.
(nullstilling)
det være likt trykk
Platen er Når platen
og stemplet i ro
(px = p2)
i
kamrene
foran
dysene, og
Q2 ~ Q4
I
neste
(ved
fase tenkes fortsatt stemplet
fastlåsing) ,
stillingen f.eks. større motstand
i ro
mens platen posisjoneres et stykke fra midt
oppover på
i
i sylinderen holdt
figuren.
Utstrømningen vil da møte
øvre dyse og mindre motstand i nedre dyse.
257
Derved inntar Q2
en mindre og Q4
en større verdi enn
før.
På
grunn av de faste blendene Ao i tilførselsledningene har trykket P1
foran øvre dyse øket fordi strupningen er blitt mindre,
og
trykket p2 foran nedre dyse har sunket fordi strupningen er blitt større.
Den
dysekamrene,
trykkforskjell
som
derved
har
virker samtidig over stemplet
oppstått
mellom
sylinderen og gir
i
dette en tilsvarende hydraulisk kraft rettet nedover på figuren.
Hvis stemplet påvirkes av en ytre motkraft som er mindre enn den
hydrauliske kraften, vil stemplet tilsvarende beveges nedover med en volumstrøm QL inn i øvre og QL ut av nedre sylinderkammer.
Tankegangen kan gjennomføres på
samme måte
for en tilsvarende
posisjonering av platen til motsatt side av det som er beskrevet
foran. I forklaringene vil forandringene av Q2 og Q4 byttes om og trykkforskjell,
kraftretning
og bevegelse
vil
også
opptre
motsatt. Karakteristikker for sammenhengen mellom volumstrøm Ql til/fra sylinderen avhengig av belastningstrykket pL og plateutslaget xd
er vist i diagrammet fig. 5.53. Diagrammet baserer seg på relative koordinater hvor Ql er dividert med Qmaks = M'oAo ^Pi/P ' belastningstrykket
pL dividert med
plateutslaget xd dividert med
forsyningstrykket
fullt utslag
fra midtstillingen
xdo-
Retur
Forsyning
Fig. 5.54. To-trinns servoventil
258
pj_ og
(Dowty)
Det organ
som mottar elektriske styresignaler er direkte for
bundet med platen i dyse-plate-ventilen. Fig. på
5.54 viser eksempel
en praktisk løsning av dette for en to-trinns servo-ventil.
Det elektriske organ er der en elektromagnet med et dreieanker
Dette
mellom polene.
Platen er videre
ventilen.
stivt
anker er
forbundet med
forlenget med
en
platen
i
såkalt tilbake-
føringsfjær som stikker med fin klaringspasning inn i et spor i styresleiden i 2. trinnet.
Når et elektrisk styresignal tilføres elektromagneten, ankeret dreiet en vinkel blir
platen
dreiet
og
avhengig av inngangsstrømmen.
Derved
en trykkdifferanse
mellom
samsvar med virkemåten
som er
Sleiden vil
derved
fremkaller
endeflatene på styresleiden
forklart
i
for dyse-plate-ventilen.
foran
forskyve seg ut fra midtstillingen
bevegelsen)
(i motsatt retning av plate-
til en posisjon hvor det
aksielle trykkrefter på sleiden, ingsfjæren.
blir
inntrer likevekt mellom de
og motkraften fra tilbakefør-
På denne måten innstiller sleiden seg på utslag som
er proporsjonale med inngangsstrømmen.
Tilsvarende føres sleiden
og platen tilbake til midtstillingen når styrestrømmen går mot null.
Som nevnt tidligere krever en servoventil lav elektrisk inngangseffekt i
forhold til den hydrauliske utgangseffekt på det organ
den styrer. Som eksempel nevnes at en ventil med 20 mW inngangs-
effekt kan styre utgangseffekter i overkant av 100 kW.
5.6.2. Proporsj onalventiler
Karakteristisk for proporsjonalventilene er at de fleste har en propors j onalmagnet som elektrisk styreelement ved inngangen. motsetning til
I
servoventilene krever de vesentlig høyere inn-
gangseffekt enn disse, dvs.
inngangseffekter opp til ca 40 W.
Proporsjonalventilene utføres med ett eller flere trinn alt etter størrelsen på den hydrauliske effekt som skal styres. I entrinns-
utførelsene virker proporsjonalmagneten direkte på styresleiden slik som vist
i
fig.
5.55.
I
denne utførelsen blir
sleiden
259
beveget aksielt og gir altså en volumstrøm proporsjonal med
inngangsstrømmen ved konstant trykkfall.
Fig.
5.55. Proporsjonal magnetventil
(Rexroth)
1 og 2. Proporsjonale magneter
5 og 6. Trykkfølende stempler
3. Ventilhus 4. Pilot-trinnet
Aksiell
sleidebevegelse
Proporsj onalventiler
er
ikke
fremstilles
den
eneste
også med
utførelsesmåte. sleider
som blir
dreiet. For å tilpasse ventilenes statiske karakteristikker har det vært nødvendig å supplere ventilene med en elektronikkdel og forsterk
er.
På basis av dette og en posisjonsføler styres sleiden til sin
posisjon avhengig av inngangssignalet.
Elektronikkortet med forsterker, (f.eks.
rampefunksjoner)
blir levert sammen med eller i direkte
tilslutning til ventilene.
260
regulering og ekstrafunksjoner
6.PASSIVE KOMPONENTER
De elementer som ikke deltar aktivt i den egentlige omforming av nytteenergien og styring eller regulering av energioverføringen,
kalles passive komponenter.
Gruppert på denne måten vil
sammen
stillingen av disse dreie seg om følgende hovedkomponenter: ol j ebeholdere ,
ledninger,
tetninger,
filtere,
varmevekslere og
akkumulatorer.
6.1. Beholdere
I hovedsaken er en beholder en tank for oljereserver som trengs
for et hydraulisk system. En nøyere betraktning av dens funksjon
klarlegger at den tjener en rekke formål som:
gi
plass
for
pendlinger
i
volumstrømmen,
dvs.
utligne
differanser mellom volumstrømmen som suges inn i pumpen, og
returvolumstrømmen
kunne gi spillerom for termisk ekspansjon og sammentrekning skille ut luft og bunnfelle forurensninger for fjerning
utligne eksterne lekkasjetap -
bortføring av varme som føres med væsken fra tapskildene i systemet.
Fig.
6.1 viser en beholder i
fremstilling.
skjematisk
forsynt med en påfyllingsåpning,
sugeledning (med sil)
retur ledning, sirkulasj onsledning med
Den er
til pumpe,
filter og kjøler samt
tømmeledning i tillegg til en tappestuss i bunnen.
Beholderne kan deles
lukkede.
i to typer:
de ventilerte og de hermetisk
De førstnevnte har funksjon bare som beholder for oljen
og har åpen forbindelse med atmosfæren.
Hermetiske tanker kan
settes under trykk hvis anlegget legges ut for det. I så tilfelle
har
disse
tanker
i
tillegg
en viss
evne
til
å
arbeide
som
261
trykkakkumulator. hermetiske tanker,
Det kan også være andre grunner til å velge
f.eks. til:
mobilt utstyr, fly etc. hvor bevegelse kan føre til lekkasje fra en ventilert tank for å utelukke forurensninger når det arbeides med sterkt forurensende omgivelser.
Fig.
6.1. Skjematisk fremstilling av oljebeholder med tilbehør.
I vanlige omgivelser er det siste punkt neppe av betydning fordi en ventilert tank også må være utstyrt med støvtett lokk for å
"isolere" påfyllingsåpningen mot fremmedlegemer. I selve ventilasjonsåpningen settes inn et luftfilter for rensing av luften som
trekkes
inn.
Denne type beholdere har den
fordel
fremfor de
hermetiske at de kan lages mindre for samme oljevolum på grunn av
at hermetiske beholdere trenger et visst luftvolum for å redusere trykkvariasjonene når væskenivået øker eller
faller.
Lukkede
beholdere kan arbeide med atmosfæretrykk eller ladningstrykk opp til
0,7-1,4 bar overtrykk.
Som skjematisk vist i
fig.
6.2 må da
trykkbegrensningsventil være satt på ovenfor væskespeilet for å
avlaste høye trykk og dessuten en vakuumsugeventil til innsugning
av luft hvis trykket blir for lavt.
262
Fig. 6.2. Hermetisk oljebeholder med overtrykksventil og vakuum-
sug-ventil.
6.1.1. Beholderstørrelse Størrelsen av oljebeholdere bør dimensjoneres rikelig ikke bare av hensyn til ubalanse i volumet i systemet,
men også for å gi
stor flate for avkjøling. Nå må ikke avkjølingshensynet veie for tungt
i
dimensjoneringen.
Dette kan nemlig føre til urimelig
store beholdere og tilsvarende store kostnader foruten at ulemper lang oppvarmingstid ved oppstarting av anlegget
kan inntre ved
når oljevolumet
er stort.
Forskjellige empiriske regler finnes
for å dimensjonere størrelsen av konvensjonelle beholdere.
Det
alminnelige er å uttrykke beholdervolumet V i liter på basis av
pumpeleveringen Q i 1/min. ved å sette V = kQ. skal gis,
ingssak
Hvilke verdier k
blir i samsvar med de hensyn som er nevnt,
i
de
enkelte tilfelle.
På
basis
av
en vurder
erfaringer
kan
holdepunker gis. Her er valgt å referere verdier fra [3]:
Stasjonærhydraulikk
k = 3 -5
Mobilhydraulikk
k = 1 -2
Flyhydraulikk
k = 0,5 - 1
Den maksimale høydeav væskespeilet
ibeholderen bør være
i
området 80 til 90% av beholderhøyden.
6.1.2. Konstruktive forhold
En alminnelig oppbygning og bestykning av beholdere er sammen fattet i fig. 6.3.
263
1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11.
Fig.
Oljebeholder Forskrifter angående oljen Påfyllingsstuss med filter Avlufting i returløp Returløp Luftestuss med filter Sugeledning Luke for rengjøring Tappestuss Nivåviser Delevegg for å roe ned oljestrøm
6.3. Prinsipiell oppbygning og bestykning av oljebeholdere (Technische Rundschau)
Beholderne må konstrueres ut fra hensyn som henger sammen med
montering og demontering av pumper, styreorganer osv. plassforholdene på stedet
transportkrav og muligheter for forflytning
utskilling av luft og partikkelforurensninger
Innløpet
til
sugeledningen
må
anordnes
så
lavt
som mulig
i
tanken, men ikke så lavt at forurensninger som har bunnfelt, blir sugd inn. Ut fra dette er det alminnelig regel at innløpsåpningen
posisjoneres i overkant av 30 mm fra bunnen. Som vist på fig. 6.1
anordnes
også en sil eller et filter ved innløpet
for å holde
tilbake de grøvste forurensninger som eventuelt ellers kunne bli
sugd
inn.
Rørtverrsnittet velges forøvrig så stort at maksimal
strømningshastighet ikke
overskrider 1 m/s.
Sugeledninger bør
være kortest mulig for å holde strømningstapene lave.
Returledninger må alltid ende under lavest mulig oljestand for å unngå plasking og innblanding av luft.
Dessuten kan returstrøm-
utløpet utnyttes til å skape sirkulasjonsstrømning med tanke på
bedre kjøleeffekt.
Mellom sugeledning og returledning må det anordnes ribber eller
vegger for å:
264
hindre at returolje går direkte inn på pumpen igjen, men til
gjengjeld befordre god blanding med oljebeholdningen. stoppe forurensninger som kan komme inn fra returledningen og gi dem anledning til å bunnfelle. Fig.
6.4
viser
i
prinsipp et arrangement
av
returledning,
delevegg og sugeledning som er utprøvet ved Fluid Power Centre i Bath.
Denne utforming av returutløpet har vist seg mest formåls
tjenlig.
Fig.
6.4. Sugeledning inntak og returledning utløp i oljetank
Enhver tank må være innrettet for rengjøring. I denne forbindelse kan demonterbare
sideveggene være hensiktsmessige.
lokk i
Det
trengs gjerne et eget ledningsuttak for utpumping av oljebehold
ningen.
Men under alle
forhold må
laveste posisjon i tanken.
det finnes en tappestuss i
Med tanke på fullstendig tømming bør
tankbunnen være lagt med litt helning og kanskje en forsenkning mot denne stussen.
Tanken bør også være utstyrt med en oljestandsviser som er lett å komme til.
Denne kan være utført eksempelvis som peilestav eller
et utvendig visningsrør.
For å unngå rust på grunn av kondensvann og andre aggressive
ingredienser, må tanker males innvendig med en oljefast maling.
265
6.2. Forbindelsesledninqer
6.2.1. Rørledninger og oljehastigheter av
Prosjektering
rørledninger vil
omfatte to
fundamentale
forhold: -
materialvalg og styrkemessige beregninger
beregning av trykktap
Oljekvaliteten og arbeidsbetingelsene er bestemmende for hvilket materiale
som skal velges i
rørledninger.
I størsteparten av
oljehydrauliske anlegg benyttes stålrør som finnes klassifisert eksempelvis som: sømløse presisjonsstålrør gjengerør for midlere trykk
gjengerør for høyttrykk sømløse stålrør for pulserende trykk sømløse stålrør
industri,
kjemisk og petrokjemisk
innen skipsfart,
For bestemte områder
nærings- og nytelsesmiddelindustri benyttes
luftfart,
andre materialer som rustfritt stål,
kobberrør,
kobber-nikkel-
legeringer og kunststoff. Styrkeberegningene skjer i samsvar med fasthetslæren og retnings
linjer
gitt
i maskinkonstruksjonsfag .
Under vurderingen
av
belastningene må det tas hensyn også til de trykkstøt og trykksvingninger som kan inntreffe.
Rørtverrsnittene bestemmes på
basis
av
volumstrømmen og de
grenser som settes for trykktapene. For tapsberegninger i rør er holdepunkter gitt
i
håndbøker som f.eks.
kap.
2.
Hutte.
for tapskoeffisienter
i
I
tillegg til dette henvises til
Det skal videre angis noen verdier
rørbend
hvor
D
er rørdiameter og
representerer krumningsradien for senterlinjen i rørbendet.
266
r
kan regnes med
£ = 0,5
r/D = 0,12
kan regnes med
£ = 0,15
r/D =0,16
kan regnes med
= 0,06 £ = 1,1 - 1,3
for: r/D = 0
Skarpe T-stykker
For strømningshastigheter
i hydraulikkrør kan angis
følgende
verdier:
- sugeledninger
vmaks =
m/s
- returledninger
vmaks
=2
m/s
- trykkledninger
vmaks
=3
m/s for P
< 25 bar
- trykkledninger
vmaks
= 4-5
m/s for p
> 50 bar
Disse verdier er middelverdier, og det skal poengteres at de bare
kan være veiledende.
De lokale forhold må tas i betraktning før
det egentlige valg gjøres.
Blant annet må man være på vakt mot
kavitasjon i sugeledningen for pumper der trykksenkningen ikke bør bli større enn 0,3 bar.
6.2.2. Slangeledninger
Slanger for trykkledninger består av oljefast syntetisk gummi og
flere lag tekstilduk eller ståltrådduk innvulkanisert.
Forøvrig
henvises til prospekter og kataloger fra leverandører for å finne
nærmere
spesifikasjoner over
slangekvaliteter.
Man vil
der
vanligvis
finne slangene inndelt i følgende fire trykk-klasser:
lavtrykk,
mellomtrykk,
høyttrykk og høyt høyttrykk.
Slangene
i
den høyeste trykklasse har alltid stålarmering og er utstyrt med slitasjesterk gummihylse.
Ved valg
av
slanger
og bestemmelse av
dimensjonene
tilsvarende synspunkter til grunn som for rør.
legges
Herunder må det
tas nøye hensyn til trykksvingninger eller trykkstøt. For slanger som benyttes i sugeledninger må det vurderes om de er stive nok
til å motstå sammenklapping ved de undertrykk som kan inntreffe.
Videre kan slanger som følge av driftsforholdene bli utsatt for stenslag,
beskadigelse fra annet verktøy eller lignende.
I slike
267
tilfelle kan det være nødvendig å velge en høyttrykkslange for de
høyeste trykk selv for en lavtrykks-returledning.
Et
moment
annet viktig
er
angriper gummien i slangen.
brannresistente
å
kontrollere
om hydraulikkoljen
Normale slanger egner seg ikke for de
oljer som hører til gruppen
Slanger av syntetisk gummi kan heller
fosforsyreestere.
ikke brukes .hvis tempera
turen skulle komme over 100°C.
Et viktig forhold ved anvendelse av slanger er hvordan de skal
være montert for å bli minimalt påkjent av de aktuelle drifts- og
bevegelsesforhold.
Til hjelp
to sett
eksempler
6.5
vist
for denne vurdering er det i hvor
det
ene
sett
fig.
representerer
korrekt og det andre ukorrekt montasje.
Vertikal forlegn. foretrekkes fremfor Horisontal for legning Korrekt slakke Stram slange ukorrekt Korrekt Ukorrekt og 8. Korrekt montering uten vridning av slange og 10. Ukorrekt montering med vridd slange Korrekt med stor bendradius under bøyning og 13. Ukorrekt
Fig.
6.5.
(Hydraulic Handbook)
Slangene har naturlig nok en viss ekspansjonsevne avhengig av trykket.
Hvilke
slangelengde,
ekspansjoner det kan dreie seg
meter
ved forskjellige slangediametre og overtrykk er
vist i et eksempel, fig. 6.6.
268
om pr.
Fig.
På
6.6. Slangers ekspansjon avhengig av trykk og dimensjon [25]
grunn av elastisiteten har slanger en akkumuleringsevne som
kan være en ulempe for regulerte
eksempel
hvor
en
slange
volumstrømsregulator.
drivverk.
Fig.
mellom en
er koblet
6.7 viser et
sylinder og en
Her vil slangen virke ugunstig i belast-
ningsforhold som kan beskrives i det følgende.
Fig.
6.7. Slange koblet mellom sylinder og vol.strømsregulator er
uheldig
Volumstrømreguleringsventilen sørger
uavhengig
av
kraften F,
blir trykket
trykkendringene i
for konstant oljestrømutløp
foran
ventilen.
Stiger
sylinderringkammeret
f.eks.
og i slangen
lavere. Slangen trekker seg sammen og det oljevolum som tilsvarer slangens krympvolum,
kommer som tillegg til volumstrømmen
fra
sylinderen ved stasjonær kraft. Følgen av dette er en tilsvarende
kortvarig senkning av stempelhastigheten.
Jo større forholdet
mellom slangekapasiteten og stempelflaten er, blir
innflytelsen av
vekslende
last
slangekapasiteten.
føre til
ujevn
På
desto ugunstigere
denne måten
stempelbevegelse
selv
om
vil
det
benyttes volumstrømregulator i den hensikt å få stempelbevegelsen
jevn.
269
Som følge av elastisiteten nedsetter slangen egenfrekvensen av de
hydrauliske kretskoblinger som de er part av,
sammenlignet med
tilsvarende rørledninger.
6.2.3. Rør- og slangeforbindelser
Rør og slanger forbindes med pumper,
motorer,
ventiler etc.
gjennom en eller annen type fittings med gjenget forbindelse. Det er
stusser,
markedsføres
nipler med
og uten
med gjenger av
overgang,
forskjellige
unioner
typer.
osv.
som
Valget av
gjengetype bør vies oppmerksomhet ved prosjekteringen av system
er,
og det anbefales at man holder seg til de metriske som blir
mer og mer brukt i Europa.
De vanligste
fittings
for anslutning av
byggekomponentene er snittring-, ser.
rør og
klemring og konusringforbindel-
Disse forbindelser gir metallisk tetning. Fig.
snittringforbindelse,
og
fig.
slanger til
6.9
viser
6.8 viser en
noen utførelser av
klemringsforbindelser. Etter tiltrek-
Fig. 6.8. Snittringforbindelser (Technische Rundschau)
__ M______ U__
Fig. 6.9. Klemringforbindelser (Technische Rundschau)
270
Et eksempel på en konusforbindelse er den såkalte KSA-forbindelse på fig.
6.10.
Fig. 6.10. KSA-rørforbindelse
De nevnte
dag
for
(Technische Rundschau)
forbindelser er de typer som hovedsakelig benyttes
rørdimensjoner opp
til
3 8 mm.
Forskruningene
i
i selve
tetningsforbindelsene er fremstilt etter normer som de respektive
produsenter har valgt.
Den gjengede stuss på
fittingene for
anslutning til gods er utført med enten rørgjenger i tommer eller
metriske
fingjenger.
kobberringer,
Gjengeforbindelser til gods
U-sitringer
eller at
stussene
tettes med
også
kan være
forberedt for O-ringtetning.
Rørforbindelser med metallisk tetning kan bare i begrenset omfang åpnes og bringes til fullkommen tetning igjen.
Ved ekstrem svingningspåkjenning på en rørledning blir ofte rør
opp til 3 8 mm utvendig diameter, montert med O-ringforskruning. I disse forbindelser besørger 0-ringen tetningen, mens innfestingen skjer ved forskruning av en konus som blir sveiset til rørenden.
Forbindelser av rør med ytterdiameter større enn vanligvis
utført
som flenskoblinger.
I
38
mm blir
alminnelighet benyttes
sveiseflenser som sveises til rørene.
Slanger kan utstyres med markedsførte endefittings
for en rekke
forbindelsestyper . Eksempler på forbindelser mellom rør og nipler
og mellom slanger og holdere med tilslutningsnipler er vist på fig. 6.11.
271
Tetningsformer
Slangekons truk s j on
Overganger
HOSE SECTION
PERMANENT SWAQED OR CRIMPEO HOSE FITTING
Elastomer profil
Albue REUSABLE, SCREWED HOSE FITTING
Fig.
O-ring
6.11. Eksempler på slangeforbindelser og -fittings
6.2.4. Montasjeplater
Ventiler blir i alminnelighet ikke levert med gjengeanslutning, men utført for å
festes med skruer på
en montasjeplate.
Denne
platen er videre utført med gjenger for rørtilslutning. Fordelen
ved denne løsning er at ventilen kan skiftes ut uten å løse eller
åpne noen av ledningsforbindelsene.
Tetningen mellom montasje-
platen og ventilen er utformet med O-ring.
For enhver ventilstørrelse og type finnes normerte tilslutnings-
åpninger slik at ventiler
fra de forskjellige produsenter kan
skrus på den samme montasjeplate. Likeledes kan f.eks. retningsventiler byttes ut med proporsjonalventiler av samme størrelse.
6.2.5. Montasj eblokker
Byggekomponenter
i hydrauliske styresystemer kan
forbindes med
hverandre også på en annen måte enn gjennom slanger og rør. Dette kan
272
skje ved å
skru komponentene på normerte montasjeblokker.
Denne løsning vil være fordelaktig når komponenter som ligger nær hverandre, skal forbindes.
Montasjeblokkene har normerte posisjoner av tilslutningsåpningene
tilførselsledning,
for henholdsvis til
forbruker.
Alle
forbindelser mellom byggekomponentene er
dannet ved boringer inne i blokken.
stål,
støpejern
ledning til tank og ledning
eller aluminium,
blokker er bestemt av de
Blokkene blir fremstilt av og
boringene
i
de
enkelte
respektive typer av koblingsforbind-
elser.
Fordelene ved anvendelse av montasjeblokker er:
mer kompakt og montasjevennlig oppbygning anvendelse av 2-veis patronventiler er mulig
ingen tetningsproblemer liten støyutstråling.
Ulempene er:
høyere insats av konstruksjonsarbeid
-
endringer etter at blokken er fremstilt, er vanskelig.
Fordelene med montasjeblokker utmerker seg om større serier.
seg mest når det dreier
Men også ved mindre serier har fordelene
ved montasjeblokk latt seg utnytte ved at blokker kan dannes ved hjelp av et byggeklossystem bestående av forskjellige skiveele-
menter.
På basis av disse kan blokkfunksjoner bygges sammen til
skjellige formål.
for
I denne sammenheng nevnes at skiveelementene
kan bygges sammen todimensjonalt, dvs. både i høyde og bredde.
273
6.3. Filtere Kravene
til moderne hydrauliske systemer er at de
funksjonerer
pålitelig og kan yte høy nøyaktighet. Forutsetningene for å oppnå
dette er at systemene bygges opp av komponenter fremstilt med høy
nøyaktighet.
Den verste fiende for presisjonsfremstilte hydraul-
ikkomponenter er
forurensninger
i væsken.
Forurensninger er
fremmedstoffer i væsken som kan resultere i skade og feilfunksjon på en eller annen komponent i systemet.
Forurensningene kan være i form av væske, gass eller faststoff og kan stamme fra:
1.
Fremstilling og montasje hvor forurensningene kan bestå av små
metallfolier,
rørimpregnering,
biter
av gjengespon,
remser av plasttape,
grader
fra rør,
biter av tetnings-
ringer, sveiseperler, slangebiter og annen skitt.
2.
forurensninger ved
Generering av
systemets
drift. Under
drift kan forurensninger opptre fra mange kilder i systemet. Disse forurensninger inneholder fuktighet fra kondensvann i
tanken,
inntrengte gasser,
tetningsringer,
rustskall,
biter
av slitte
metallpartikler som stammer fra slitasje,
slam og ferniss som skyldes oksydasjon av oljen.
3.
Omgivelsene. Hovedkilden til forurensningene fra omgivelsene er
skittent
verktøy.
vedlikeholdsutstyr
filter og
Demonterte komponenter bør vaskes ved bruk av en
ren hydraulikkvæske før montering.
systemet,
som trakter,
Enhver olje som tilføres
bør være fri for forurensninger og fylt inn fra
rene beholdere.
Som nevnt under avsnittet om beholdere tjener de også til å felle ut forurensninger.
I mange tilfelle blir beholdere ut fra samme
å
samle opp
metallpartikler av stål som føres rundt med strømmen.
Imidlertid
hensikt
utstyrt
med magnetplugger
i
bunnen
for
er ikke dette tilstrekkelig for å holde væsken ren.
274
Derfor blir
det i hovedsak siler og filtere som må sørge for å
holde væsken
ren.
Siler og filtere er utstyr for å samle opp eller holde tilbake Filtere er bygget opp av en struktur med finfor-
forurensninger.
delt masse som gir porer for væskestrøm gjennom dem. Siler lages
en metallramme, maskevidde
av metallnetting som legges rundt
Siler kan brukes bare til grovfiltrering.
150 |im.
f.eks.
gir de
side
annen
lavt
trykktap
og benyttes
På den
av den grunn i
sugeledningen på pumper.
6.3.1. Plassering av filtere
Filtertype,
filteres plassering og filterfinhet er avhengig av
komponentene
i
vedkommende anlegg.
På
fig.
6.12
er angitt
prinsipielt mulige anordninger av filtere.
Sugefilteret
er som nevnt i innledningen,
gjerne en sil
for å
oppnå lavt trykktap. Av samme grunn bør filterflaten være størst
Fig. 6.12. Mulige plasseringer av filtere
mulig.
Likevel er det
fare for at
forurensninger etter en tids
drift kan legge seg på silen og tette den til. fall
føre
til
kavitasjon
manometer (vakuummeter) kan
og skade
på pumpen.
Dette kan i så
Derfor bør et
kobles til sugeledningen slik at trykket
overvåkes og driften stoppes hvis trykket blir lavere enn
275
tillatt.
Silen må da renses eller skiftes. Av denne grunn er det
viktig at sugefilteret er lett tilgjengelig.
Lavtrykksfilter blir gjerne plassert mellom føde- og hovedpumpe. Dette er såkalte finfiltere som anbefales særlig i større anlegg.
Med de valgmuligheter som eksisterer for filterfinhet, byr dette på effektiv beskyttelse av pumper, dette
motorer og styreorganer.
Men
filteret beskytter ikke styreelementene etter høytrykks-
pumpen mot slitasjepartikler fra denne.
Høytrykksfilter må anordnes i et hus som tåler det høye trykket.
Dette filter blir hyppig plassert som finfilter foran ømfintlige
styreorganer
som servoventiler.
Filterfinheten må velges
i
samsvar med renhetskravene som elementene stiller. Ved trykkstøt i
systemet er faren til
stede for at filterinnsatsen kan øde
legges hvis denne ikke er tilstrekkelig trykkfast.
Returfilter brukes ofte
i små anlegg for å rense all olje som
strømmer tilbake til tanken. Disse filtre kan også bli utsatt for skade dersom avlastningsmanøvre fører til trykkstøt eller at det oppstår hyppige svingninger i volumstrømmen. Av grunner som dette
må filterinnsatsen oppfylle visse krav til trykkfasthet.
Sirkulasjonsfiltrering
skjer ved pumping gjennom et filter i en
avsondret krets. Ved denne stadige filtreringen er det tilstrek
kelig at den sirkulerende volumstrøm representerer bare en mindre del
av volumstrømmen i hovedkretsen.
I denne
filterkretsen kan
også nødvendige varmevekslere innbygges.
6.3.2. Renhetsgraden av systemer
For å bestemme et systems renhetsgrad, er det nødvendig å foreta en representativ prøve av væsken i systemet.
blir normalt tatt ut avtapningspunkter i
av trykkledninger hvor det er forberedt strategisk viktige posisjoner.
skjer gjennom spesialkonstruerte ventiler.
276
Prøver av denne art
Uttapningen
Renhetsstandarder
som er foretrukket for å bestemme antall
Den metode
partikler i 4 4 06.
en prøve,
faststoff-
til ISO
og her vises
er standardisert,
Denne standard er dannet av kombinasjonen av to områdetall
fra tabell
6.1.
Det
første områdetallet
representerer antall
partikler større enn 5 |im og det andre tallet partikler
større
enn 15 Jim i en prøve på 100 ml.
Tabell 6.1. ISO område-tall
Antall partikler pr.
Mer enn 8 4 2 1 500 250 130 64 32 16 8 4 2 1 500 250 130 64 32 16 8 4 2 1
x x x x x x x x x x x x x X
Område tall
Opp til og inklusive
106 106 106 106 103 103 103 103 103 103 103 103 103 103
Eksempel: 250.000
100 ml
18 8 4 2 1 500 250 130 64 32 16 8 4 2 1 500 250 130 64 32 16 8 4 2
Kode
18/13
x x x x x x x x x x x x x x X
106 106 106 106 106 103 103 103 103 103 103 103 103 103 103
indikerer at
24 23 22 21 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1
det
partikler større enn 5 mikron,
er mellom
130.000 og
og mellom 4000 og 8000
partikler større enn 15 mikron.
277
Forurensningstoleranse i hydrauliske systemer En rekke faktorer og hensyn er avgjørende for det forurensnings nivå
som kan tolereres
de enkelte
i
disse faktorer vil dessuten arte seg
system.
Innvirkningen av
forskjellig fra ett system
til et annet. Naturlig nok er det derfor et vurderingsspørsmål å
fastlegge tillatt forurensningsnivå.
Til hjelp for dette kan
tabell 6.2 benyttes. Den er satt opp på basis av undersøkelser og erfaringer fra praksis [33]. Tabell 6.2.
Antatte
forurensningsnivå
som tolereres
i
for
skjellige hydrauliske systemer
Forurensn. klasse iflg. ISO S.C. kode
5 |im
15 |im
Antatt maks. partikkel — antall
5 |im
Følsom het
15 |im
13
9
8.000
500
Superkritisk
15
11
32.000
2.000
Kritisk
16
13
64.000
8.000
Svært viktig
18
14
250.000
16.000
Viktig
19
15
500.000
32.000
Midlere
21
17
2000.000
130.000
Moderat
278
Type av systemer
Slamfølsomt reguler ingssystem med svært høy pålitelighet. Laboratorium eller romfart. Høyeffektive servoog høyttrykks lang levetids systemer, dvs. fly, verktøy maskiner etc. Presisj onssystemer med høy pålitelighet Generelle maskinkrav Generelt maskineri og mobilsystemer . Middels trykk og midlere kapasitet. Lavtrykks tunge industrisystemer eller anvendelser hvor lang levetid ikke er kritisk. Lavtrykkssystemer med store klaringer.
Hvorvidt
denne
tabell
er
tilstrekkelig
forurensningsnivået når systemets
meget viktig,
avhenger i
for
følsomhet
bedømmelsen av er kritisk eller
høy grad av komponenttypen og trykk-
nivået. Derfor danner diagrammet fig.
6.13 ytterligere støtte for
bedømmelsen når trykket og komponentenes følsomhet for skitt er
kj ent.
Æowensn/noswå
%
W?
Per ISO S.C. KODE
Fig.
6.13. Veiledende verdier av renhetsnivået for å oppnå rimelig god levetid
6.3.3. Valg av filter
For å holde oljen i et system innen et foreskrevet forurensnings nivå må det velges filtre som har tilstrekkelig filtreringsevne
og har en konstruksjon som passer til driftsbetingelsene.
Filterfinhet
Filtreringsevnen er bestemt av poreåpningenes størrelse og form i
filterelementet.
Størrelsen av forurensningspartiklene måles i
279
lim,
og de største partikler som kan passere gjennom porene i
filterelementet, er et mål for filterfinheten.
En metode til å bestemme filterfinheten er å lage en suspensjon
med sfæriske partikler som tilføres filterelementet, og analysere væsken etter utstrømningen fra filteret. På basis av denne metode blir
f i 1 ter f inheten
bestemt ved diameteren av den
faststoffpartikkel som passerte,
største
og benevnes absolutt filterfin-
het.
Imidlertid
har både denne metode og andre
ikke standardiserte
metoder bydd på vansker fordi resultatene ved bruk av disse har
variert fra produsent til produsent. For å overkomme vanskene ble
den såkalte "Multipass Method",
innført.
Kretssystemet
i sin tid
resirkulasjonsprøven,
for prøving etter denne metode er skje
matisk vist i fig. 6.14.
Nyfil ført forurensning
Resirkulert forurensning
LJl/æs/ceprø/e
Prøv efilter
Måling av trykk differanse
Fig. 6.14. Resirkulerings filterprøve
I
denne prøve
foregår
en kontinuerlig
forurensning av finkornet sand (AC.
tilførsel
av
gradert
fine test dust) til systemet.
Da forurensninger kan holdes tilbake bare i filteret som prøves,
vil forurensningen fortsette å sirkulere i systemet hvis de ikke
blir fanget opp.
Prøvefilterets
evne
til
å utskille
forurensningene
fra den
gjennomstrømmende væske bestemmes ved måling av partikkelinn-
holdet i væsken foran og etter filteret. Kapasiteten for opptaket
280
av forurensninger og skitt måles i som kan tilføres systemet
gram av forurensningsmengden
før et spesifisert trykkfall
Ap over
filteret nås.
Her innføres følgende definisjoner på antall partikler i væsken:
Nox
~ opprinnelig antall partikler av størrelse > x pm
Nix
= antall tilførte partikler av størrelse > x pm
Nfx
= antall partikler fanget opp i filteret av størrelse
> x pm Nnx
~ antall partikler i væsken nedstrøms filteret av
størrelse > x pm.
På basis av disse definisjonene kan prøven beskrives med følgende ligning:
Nnx
Nox + Nix
Nfx
(6.1)
I tillegg til dette innføres begrepet utskillingskarakteristikk
som er gitt ved Beta-forholdet og definert ved Nox + Nix Bx = -----------Nnx Standarden definerer "x"
filterets effekt
(6.2)
som 10,
dvs.
x pm =
10 pm,
selv om
for andre partikkelstørrelser kan evalueres.
Mengdene både i teller og nevner i Bx-uttrykket refererer seg til
samme volum, vanligvis 100 ml.
Et eksempel kan
illustrere Beta-forholdet nærmere.
Dersom en
prøve viser 270 000 partikler og en annen prøve 75 000 partikler
pr.
100
filteret,
ml
ved
henholdsvis
10
pm
og
15 pm
når de tilføres
og henholdsvis 9000 og 1000 partikler passerer gjennom
dette, da er
270 000 B10 = ------9000
= 30 og
75 000 B15 = -----1000
= 75
281
Størrelsen i |im når B = 75 er den definisjon av absolutt filterfinhet som har fått bredest godkjennelse.
Praktisk klassifikasjon av filteres yteevne Graden av filtrering som et filter presterer,
vil falle innen en
av tre kategorier avhengig av i hvilken grad det kan fange opp eller kontrollere slaminnholdet.
Typiske data for disse kate
gorier er gitt i tabell 6.3. Tabell 6.3. Definisjon av praktiske klassifikasjonskategorier
Kategori
Nominell finhet |im
Absolutt finhet Jim
Tilbakeholder slam Partielt tilbakehold av slam Intet tilbakehold av slam
1/2 til 1 3 til 5 10 til 15
3 til 5 10 til 15 25 til 40
Det
er
to
vesentlige
prestasjonsevne.
faktorer
som virker
inn på
filterets
Det er pulserende strøm og noen ganger usikker
het ved tetninger og forbislipningsventiler.
strøm kan tvinge fine partikler gjennom poremedier,
Pulserende dvs.
partikler som ellers ville bli holdt tilbake mellom fibrene
og mellom større partikler som er fanget opp. det under pulsasjonene skjer en
partikler
lettere
gjennom.
form for
Derfor vil
Dette skyldes at
skaking
pulserende
som driver
strøm øke
andelen av slam nedstrøms filteret.
Forbislipninq gjennom interne
eller eksterne ventiler er en
løsning som er akseptabel i mange systemer.
For filtre som ikke
er konstuert for forbislipning, vil det være normalt å regne med at forbislipning trer i funksjon bare når filterelementet nærmer
seg slutten av normal
levetid.
Imidlertid er det vanskelig å
holde kontroll med dette uten særskilt overvåking. betydningen
282
Derfor har
av for tidlig forbislipning eller lekkasje i tet-
ninger vært undersøkt,
og
da har det vist
at bare
seg
0,1%
forbislipning på det nærmeste har fordoblet partikkelforurens ningen nedstrøms
filteret.
Ved 1%
forbislipning har forurens
ningen blitt tredoblet, og ved 10% øket til faktoren fem. 6.3.4. Dimensjonering av filtre
Siktepunktet ved dimensjoneringen er å holde ved like en balanse mellom forurensninger som tilføres systemet og forurensninger som
fjernes av filteret. Samtidig er målet også å oppnå en akseptabel
levetid for filteret.
Til hjelp for konstruktører i korrekt dimensjonering av filtre er
i
det
tabellen nedenfor satt opp sju grader av
forurensning i
omgivelsene og grader av kontroll med tilført forurensning.
For
eksempel, grad 1 vil være et lavt nivå for inntrengning eksempel
vis ved få syl indre, plassert i et rent rom og høyeste grad av
påpasselighet med forurensningskontrollen av drifts- og vedlikeholdspersonalet. et
På den annen side kan et system av grad 7 være
system med mange sylindre som opererer i
et
støperi hvor
vedlikeholdet er dårlig og nivået av forurensningsinntrengning er
høyt.
Tabell 6.4. Omgivelsesforurensning
Nivå av forurensning i omgivelsene
God
Midlere
Graden av kontroll over tilført forurensning
Dårlig
3
6
7
2 1
4 2
5 3
Liten eller ingen kontroll - mange sylindre, utilstrekkelig luftefiltre Noe kontroll, få sylindre God kontroll, få inntrengningspunkter, filtrert påfylling, gode luftefiltre
283
Når graden av forurensning er fastlagt, kan konstruktøren avgjøre
som
hvilket maksimalt trykkfall bestemte filteret.
6.16
over det
Den videre dimensjonering av filteret kan nå
skje ved hjelp av diagram fig. og fig.
akseptabelt
anses
6.15 for filtre i trykkledninger For det valgte trykk
for filtre i returledninger .
Maksimum
tr y k k f a ll (b a r)
fall trekkes en linje parallelt med abscisseaksen til skjæring
Multipl ikasjonsfaktor
Multiplikasjonsfaktor
Fig. 6.16.
Fig. 6.15. Filtre i trykkledning
Filtre i returledning
med kurven for forurensningsgraden. Tallverdien for abscissen til
skjæringspunktet
avleses,
den angir
og
hvilken
faktor den
konstruksjonsrelaterte volumstrøm skal multipliseres med for å få den volumstrøm som
grunn for dimensjoneringen av
legges til
filterelementet. Dette skal belyses nærmere ved et eksempel: Det antas
en presse
bruk i et verksted.
som er i
differensialsylinder med arealforhold
aggregat med
levering
omgivelsene anslås
til
70
4,
1/min.
og
4:1
Graden
filteret
av
Den har en
som drives
fra et
forurensninger
kan plasseres
enten
i i
trykkledningen eller i returledningen:
Trykkledningen:
Maksimum trykkfall er 3 bar (innstilt verdi
på ventilen i by-pass-ledning) , og ved grad 4 avleses da en multiplikasj onsfaktor 1,75
284
i fig.
6.15.
Altså blir dimen-
sjonerende volumstrøm Q = 122,5 1/min. ved trykkfall 0,5 bar
for rent filter.
Returledningen:
Maksimum trykkfall er
en multiplikasjonsfaktor 1,3 strømmen
er
4
i fig.
ganger større
2
bar,
6.16.
og grad 4 gir
Fordi returvolum-
enn pumpeleveringen,
dimensjonerende volumstrøm for filteret
4
•
70
•
blir
1,3 = 464
1/min. ved 0,3 bars trykkfall for rent filterelement.
Når filterfinheten og kapasiteten er fastlagt,
må konstruktøren
påse at tilpasningen av filterinstallasjonen svarer til formålet.
Andre faktorer som må tas i betraktning er:
forenligheten mellom materialene og væsken ved maksimal temperatur motstand mot brist og kollaps sikkerhet mot utmatting, element og hus.
Disse
faktorer er dekket opp av standarder og vil
ikke være
angitt i produsentkataloger .
6.3.5. Filtertyper og separatorer
Siler
Siler er filterelement som består av relativt grovvevd metallduk. De brukes hovedsakelig i påfyl1ingsåpninger innløpet
i pumpesugeledninger .
sugefiltre.
Fig.
6.17
Disse skal beskytte systemet mot
relativt store forurensningspartikler. at de kan renses og
i tanker og ved
viser eksempler på
inntrengning av de
Hovedfordelen med dem er
settes på plass igjen
forutsatt at de er
tilgjengelige.
Fig. 6.17. Sugefilter [Hydro-Pneum]
285
Filterelement Disse
er fremstilt av cellulose,
glass- eller metallfibre og
sammensatt slik at oppbygningen danner en buktet vei i strøm
retningen. element
Fig.
6.18 viser et eksempel på et høyttrykks filter
og fig.
6.19 et komplett høyttrykks filter med element
innsatt. Denne elementtype er mest vanlig brukt i oljehydraulikkindustrien.
Elementene blir
laget i mange forskjellige finhets-
grader.
Fig.
6.18. Filterelement
(ARGO)
Fig. 6.19. Høyttrykksfilter (Parker Hannifin)
Nettelementer
Disse elementer blir vanligvis vevd av rustfri ståltråd og finnes i en rekke finhetsgrader.
De kan være av konvensjonell patronform
eller skiver eller konus for innpassing direkte i komponenten som skal beskyttes. Mange av disse elementene kan renses og brukes på
nytt.
286
Elektrostatiske separatorer
I disse renseenhetene gjøres bruk av elektrostatisk ladning for å
separere forurensninger fra væsken. tilbake
aler,
Disse er i stand til å holde
forurensninger av alle størrelser og de fleste materi
inklusive små mengder vann. Disse krever lave væskehastig-
heter for å fange opp og holde tilbake partiklene.
Deres effek
tivitet for fjerning av partikler ved en gangs gjennomstrømning er ikke høy.
Derfor passer de bare
sirkulasjonspumping.
i
avgreningsledninger for
De fleste typer av disse separatorer virker
ikke for vannbaserte væsker.
Magnetiske separatorer
Disse renseenheter er i prinsippet i stand til å samle opp bare jernholdige partikler.
Men effektiviteten hos disse er avhengig
av væskehastigheten gjennom separatoren.
Generelt er de derfor
beregnet på installasjon i returledninger . Magnetiske separatorer spiller en nyttig
rolle som diagnoseredskap for overvåking av
slitasjefeil i systemet.
Luftefiltre
Alle luftefiltre må tilpasses
finhet
som filtre
for filterinnsats med lignende
for væsken i arbeidskretsen.
Ventilasjons-
kapasiteten bør være stor nok til at trykkoppbygning i tanken ikke skjer når væskenivået forandres.
delvis blokkert tanken.
luftefilter
kan bli
Et underdimensjonert eller årsak til bruddskade på
Fig. 6.20 viser eksempel på en luftefilterkonstruksjon.
Spesielle
forholdsregler bør tas
for
systemer
som drives
i
aggressive omgivelser.
287
Fig.
6.20. Luftefilter (UCC).
6.4. Varmevekslere Varme genereres i hydrauliske systemer fordi ingen komponent kan drives med 100% virkningsgrad.
ingen
er
pumper,
De viktigste kilder til oppvarm
trykkbegrensningsventiler og
regulering av volumstrømmen.
ventiler
for
Denne varmeproduksjon vil kunne heve
temperaturen over normal driftstemperatur som svarer til området
60°C.
40°C -
Høye temperaturer påskynder oksydasjon av oljen og
gjør at viskositeten blir for lav. Dette kan igjen føre til skade på tetninger og pakninger og påskynde slitasjen mellom deler som beveges
i
forhold til
hverandre med
fine klaringer
i
slike
hydraulikkomponenter som ventiler, pumper og sylindre.
Den
stasjonære temperatur
i væsken
i
et hydraulisk system er
avhengig av balansen mellom oppvarmingseffekten og varmeavgiv-
elsen fra systemet. Dersom driftstemperaturen blir for høy, betyr det at oppvarmingseffekten er for høy i forhold til avkjølingen, og en
ekstra kjøling må til
akseptabelt nivå.
for å bringe temperaturen ned på
Denne tilleggsavkjøling skaffes ved innbygning
av varmevekslere som i dette tilfelle også kalles kjølere. I noen anvendelser kan tilfellet være omvendt, dvs. at varme må tilføres
systemet for å gi tilfredsstillende viskositet. Dette forekommer
288
ofte med mobilhydraulikk som er i drift ved omgivelsestempera-
turer nede
i
-20°C og
lavere.
I slike tilfeller kalles varme-
veksleren oppheter. I de fleste hydrauliske systemer vil imidler
tid den naturlige oppvarming være tilstrekkelig etter en
gående startoppvarming.
forut
Det alminnelige varmevekslingsproblem i
hydraulikksystemer er derfor å bortføre varme.
Det er to hovedtyper varmevekslere: luftkjølere og vannkjølere. I luftkjølerne blir oljen pumpet gjennom en rørbunt og avkjølt ved at en vifte blåser luft på tvers av rørbunten.
Denne kjølertype
kan nyttes for volumstrømmer av olje opp til 700 1/min.
Fig.
6.21
viser en vannkjøler.
I
denne type
strømmer
oljen
gjennom rørene og kjølevannet passerer gjennom det omgivende hus
og omspyler rørene utvendig under gjennomstrømningen.
Fig.
6.21. Vannkjølt varmeveksler.
Hvordan varmeproduksjonen beregnes overtrykksventiler etc.
I
det
samme
nødvendig heteflate
i
fra
tapene
i hydrauliske systemer,
er
kapittel
ut
grunnlaget vist
varmevekslere.
pumper,
er vist i kap. 2.
også
For
i
å
for å beregne
minne
om hvilke
temperaturendringer og vameeffekter det dreier seg om når det strømmer olje gjennom en
overtrykksventil,
skal
et eksempel
betraktes. Det antas følgende data: Ap
P
Cp
=200 bar, innstilt trykknivå over tanktrykket = 850 kg/m3, oljens densitet = 2000 J/kg K, oljens spesifikke varme
Temperaturøkningen
i volumstrømmen ved gjennomstrømningen i
ventilen blir da
289
Ap 200 * 105 AT = ----- = ------------- = pcD 850 • 2000 Hvis
11,75°C
volumstrømmen gjennom ventilen er
Q
=
9
1/min.,
blir
varmeeffekten
P =
6.5.
200 • 105 • 9 Ap Q = -------- ------ - = 3 kW 60 * 103 * 103
Akkumulatorer
Akkumulatorer er en type høyttrykksbeholder som er fremstilt for
å
lagre
eller
avgi
De skiller
trykkenergi.
seg fra
vanlige
reservoarer ved at væsken alltid står under trykk. Energien blir opptatt av en gassfylling,
vekt- eller fjærbelastning.
Sekundært
har akkumulatorer samme funksjon som reservoarer, men prinsipielt
tilordnes de ett av følgende vanlige hovedformål:
-
danne
forsyning
av
trykkoljeenergi
når pumpe
installert eller pumpen er tatt ut f. eks.
Denne måte å benytte akkumulator på,
ikke er
for reparasjon.
kan være aktuell
i
tilfelle hvor energitappingen er kortvarig. -
danne tilleggskilde ved toppbelastninger når pumpen er for
liten.
Dette er
den mest vanlige
anvendelse
i
moderne
hydrauliske systemer. -
å holde trykket i
lukkede systemer f.eks.
på grunn av ytre
lekkasjer eller volumforandringer ved temperaturvariasjoner,
Pulsasjoner i trykket oppstår
å utjevne trykksvingninger.
f. eks.
gjennom ujevnheten
i
leveringen
fra pumper.
Disse
pulsasjoner blir effektivt neddempet av en akkumulator. -
danne
et
lukning
støtabsorberende
organ.
Ved
f. eks.
plutselig
av en ventil, vil det på tilløpssiden av ventilen
oppstå støt som følge av retardasjonen av massen i væsken og
de bevegelige organer i kretsen. akkumulator med
290
rimelig
I
slike tilfelle vil en
tilpasset
gassvolum
redusere
trykkspissen til et minimum gjennnom den måten støtenergien
opptas på.
I forbindelse med disse energiakkumulatorene er det viktig å være oppmerksom på at den akkumulerte energi frigjøres svært raskt når
det
åpnes
opp
Dette må
for den.
oppbygning og drift av
vies
systemer for
særlig
å hindre
omtanke
under
at ulykker kan
oppstå.
De mest vanlige akkumulatorkonstruksjoner kan
inndeles
i tre
typer:
- membranakkumulator - belgakkumulator - stempelakkumulator
Fig.
6.22. viser eksempel på disse utførelser.
Energiakkumuleringen kan skje på tre forskjellige måter:
fylling
av
stemplet
som vist
gasstrykk
på
ene
siden av membranen
for membran-
eller
og stempelakkumulator, og
fylling av gasstrykk inne i belgen på belgakkumulatoren
vektbelastning
av
stemplet
som vist
i
et
eksempel
på
stempelakkumulator
fjærbelastning som vist i et eksempel på stempelakkumulator
Den mest vanlige type er belgakkumulatorene som har en tilbake
slagsventil ved tilslutningen mot rørledningen gummibelger skal ekspandere
inn i
denne blir for lavt eller forsvinner. fra
toppen av beholderen.
nitrogengass,
altså ikke
rørledningen når trykket i Gummibelgen lades med gass
Som gassfylling
luft,
for å hindre at
nyttes vanligvis
av hensyn til
oksydasjons-
og
brannfare.
291
1. Stempelakkumulator, vektbelastet stempel 2. Fjærbelastet stempel 3. Gassbelastet stempel 4. Belgakkumulator 5. Membranakkumulator
XJtXJt (Rexroth)
1. Stål beholder 2. Gjengetilkobling til væskeledningen 3. Tallerkenventil 4. Gummibelg 5. Gassventil
Belgakkumulator (Rexroth)
Fig. 6.22. Akkumulatorutførelser
292
De viktigste egenskaper hvor disse tre akkumulatortyper byr på forskjeller er:
Membranakkumulator
Belgakkumulator
Stempelakkumulator
Størrelse, volum (1) Trykkområde (bar) Diffusjonstap % pr. år Maks. vol.strøm (1/s) Overvåking
0,07 - 50 10 - 500 1-3% 140 Ingen over våking
Akkumulatorstørrelsen må
i hovedsaken fastlegges på basis av de
0,2 - 200 35 - 550 1-3% 120 (140) Lite over våking
0,6 - 600 160 - 400 ikke kjent 120 Høy overvåkingsgrad
aktuelle variasjoner i energiladningen og hvilke trykkgrenser som
aksepteres.
Dessuten må maksimaltrykket velges lavere enn det
trykk akkumulatorhuset er konstruert for. For dimensjoneringen av
gassvolumet må gassligningen benyttes.
I de
følgende avsnitt
betraktes dette nærmere.
6.5.1. Termodynamiske tilstandsforhold
I
fig.
6.23
er vist en
nemlig (p0, Vo, To) ,
akkumulator for tre tilstandstilfelle,
(P1, Vp Tx) og (p2, V2, T2).
Fig. 6.23. Akkumulator-gasstilstander
Tilstanden har
fått de
indekser
som er angitt,
med tanke på
oversikt over sammenhenger mellom gasstilstandene og de
energi
overføringer eller -utvekslinger som betraktes i det følgende.
Av tilstandsligningen for gasser bestemmes gassmassen
293
m = P0V0/RT0 hvor
(6-3)
R
= gasskonstanten = cp - cv
Cp
= spesifikk varme ved konst. trykk
cv
= spesifikk varme ved konst. volum
Den indre energi U i gassen er gitt av ligningen
U-L = mcvT
Under ladning av en akkumulator utføres et arbeid AW på gassen.
Dette arbeide defineres
varmemengde AQ.
som negativt.
Videre avgir gassen en
Ifølge
Denne varmemengde defineres også negativ.
varmelærens 1. hovedsetning er da
- Aqx + AW-l = AU-l
dvs. AWj = AUj + Aq-^
(6.4)
Når gassen ekspanderer og driver olje ut av akkumulatoren, positiv og AQ positiv.
AQ2 - AW2 =
Derfor uttrykkes
au2
dvs. AW2 = AQ2 - AU2
(6.5)
For en isoterm prosess er:
To = Ti = T2
Av lign.
slik at
AU^ = Au2 = 0
(6.4) blir da
AWX = AQT = p0V0 In Pi/Po
og av lign.
(6.5)
AW2 = poV0 In Pi/p2
294
er
(Her forutsettes p2 > p0)
7
Akkumulatorer blir vanligvis
Dette bestemmer altså massen av gassen,
maksimumstrykket som betegnes med plz som
en gitt gassmengde kan
I
tillagt betydningen for-
sammenheng med dette blir trykket p0
ladningstrykk.
til et visst trykk.
forladet
mens
bestemmer hvor mye energi
overføre.
I
den
forbindelse med
isoterme prosess må det ellers bemerkes at ingen varmeenergi blir lagret i gassen, den blir i sin helhet overført til og gjenvunnet
fra omgivelsene. For en adiabatisk (isentropisk) prosess:
AQ]_ = AQ2 — 0
Av 1ign.
(6.4)
AWX = AUX = mcv (Tt - To) og av lign.
(6.5)
Aw2 = - Au2 = -mcv
(T2 - Tx) = mcv (Tx - T2)
I dette tilfelle oppstår det ingen varmeoverføring mellom gassen
og omgivelsene.
Ved isentropiske prosesser
representeres all
overført energi av tilsvarende endringer i gassens indre energi.
I praksis vil tilstandsendringene i gassen i akkumulatorer være
en mellomting mellom den isoterme og den isentrope prosess.
vil
si at noe energi lagres
i gassen som økning i den
Det
indre
energi og noe energi utveksles med omgivelsene.
6.5.2. Enkel analyse av akkumulatorsystem
I
et system hvor volumstrømmen som kreves,
er variabel,
vil en
pumpe med fast fortrengningsvolum måtte avgi en betydelig del av sin trykkenergilevering i
form av tap.
Det kan i slike tilfelle
vanligvis oppnås bedre energiøkonomi ved bruk av en mindre pumpe
295
* C3
Fig. 6.24. Forbruksdiagram
kombinert med en akkumulator.
Den midlere volumstrøm kan bestem
mes av et forbruks-tidsdiagram som vist i diagram fig.
6.24,
og
kan uttrykkes ved 1 Qm - ~
t f Qdt for tidsrommet t = 0 til t = t
0 Velges en pumpe slik at den leverer Qra vil
altså akkumulatoren
dekke dif f eransevolumstrømmen når Q > Qm og tilsvarende maga sinere den når Q < Qm.
I
tillegg til oljevolumet som kreves fra akkumulatoren,
er det
nødvendig å vite minimumstrykket til forbrukersiden. Når akkumu
latoren lades med olje, vil gassen i denne komprimeres. da kunne yte et trykk
som svarer til maks.
Pumpen må
trykk når akkumu
Av praktiske grunner er det best å operere
latoren er fulladet.
en akkumulator slik at den aldri vil gå tom for olje.
vil man ha et minste restvolum på ca.
Vanligvis
10% av det fulle oljevolum
i akkumulatoren.
Med
utgangspunkt
i
betraktningene
foran
kan akkumulatoren dimensjoneres. I den forbindelse innføres følgende betegnelser:
p0 = begynnelsestrykket i gassen,
forladningstrykk
(abso
lutt)
Pl = maks. gasstrykk (absolutt) ved fulladet akkumulator
P2 = minimumstrykket
(absolutt)
som systemet kan operere ved
Vo = begynnelsesvolumet av gassen i akkumulatoren
296
Vjl = volumet av gassen ved maks.
trykk
V2 = volumet av gassen ved trykk P2 Av = V2
- Vj = volumet av olje som leveres fra akkumulatoren ved avlastningen fra p1 til p2.
Ifølge tilstandsligningen for ideelle gasser:
P0v0
Plvl
T0
TX
P2V2
(6.6) T2
hvor T er den absolutte temperatur av gassen.
På basis av denne
ligning uttrykkes det leverte oljevolum
Av = v2
P0t2
- Vi = v0 ==
P2t0
og
Pl v0 = — Po
(6.7) P1TO
1 AV — Tl —
To
I
PqT1
(------
samsvar med
(6.8) Pl T2 -------- 1) (---Tl P2
denne beregning velges den standardstørrelse av
akkumulatorer som ligger nærmest Vo
i overkant av den beregnede
verdi.
Dersom ladnings- og utladningsprosessen foregår ved konstant temperatur (isoterm prosess) blir
Pl 1 Vo = — ------------- AV PO Pl — - 1 P2
(6.9)
Foregår prosessen svært raskt (adiabatisk prosess) blir P1V1K=
p2v2k
hvor K = 1,4
(for toatomig gass)
297
og
Pi v0 = —
Po
Ligningene
1 Pl K (—) Av Po
i Av -----------------------1 Ti P1 K — [( —) " T0 P2
(6.8)
-
(6.10)
1
(6.10 1 Pl K (—) P2
- 1
til å beregne akkumulator-
kan brukes
størrelsen under forskjellige driftsbetingelser.
sjonsprosessen tilstandene
kan variere
i hastighet,
av polytropisk karakter.
ekspan-
Fordi
endringene
blir
I praksis
i
til-
foregår
standsendringene ikke hurtigere enn at det er vanlig å regne med polytrop-eksponent n = 1,2
pyl,2 _ jconst.
slik at gasstilstanden følger
istedenfor den ideelle pV
loven
= konst.
Det er verdt å merke seg at p0 representerer begynnelsestrykket
for gassen i den uladede akkumulator.
øker når
viser at Vo
p0
avtar.
Ligningene
Imidlertid
(6.8)
er det et
ønskemål å ha en minst mulig akkumulatorstørrelse.
en tilsvarende høy verdi akkumulatoren
forlade til
forlades
p0 er ca.
av trykket p0.
fra en trykkflaske.
-
(6.10)
vanlig
Dette krever
For å oppnå det,
kan
Det vanlige er da å
10 bar under den kjente verdi av p2 •
I
sammenheng med dette blir gjerne p0 betegnet som forladnings-
trykk.
6.5.3. Økonomisk akkumulatorstørrelse En akkumulator som er dimensjonert
slik at den kan avgi
størst
mulig hydraulisk energi i forhold til sin størrelse kan defineres som mest økonomisk gunstig.
Maksimum nyttbar energi er etter
betegnelsene foran E = P2
(V2 - Vi)
fordi P2 er det trykk som kreves for driftsbelastningen,
(6.1D
og alle
trykk over dette er unyttig. Derimot er disse overtrykk nødvendig for at en gass akkumulator i det hele tatt skal kunne arbeide.
Antas en isoterm prosess blir
298
P2
Vl = V2 Pl
og
2 V2 E = p2V2 - p2 “ Pl
For å
finne E maks.
deriveres
E med hensyn på p2
og maksimum
bestemmes av dE/dp2 = 0. Dette gir
V2 = V2
2p2 (--- ) Pl
1 eller p2 = - px 2
dvs.
(6.12)
at minimumstrykket bør være
lik halvparten av maks.
trykk
for å utnytte maksimum akkumulert energi.
1 Emaks = - P2V2 2
(6.13)
og akkumulatorens gassvolum
Pl Vq = —
(V2 - VX)
P0 For en adiabatisk prosess:
povoK= P1V1K= p2v2K
E - P2V2 ” P2
P2 (—) Pl
P2 ’V2 “ v2 (P2 “ --- ---- ) P!1/K
299
dE = V2
1 (1+ -) K
(1 -
dP2 P2 « K — = (—) Pl 1+K Ifølge lign.
P2 (— P1
1,4 ( -) = 2,4
(6.4)
k
gir
) = 0
= 0,47
blir gassvolumet
Pl 1
Pl
i
Vo = (—)K AV --------Po
Pi i
(—)
i
1
Pl i
= (—) K AV ------ = K (— )K Po
- i
AV
Po
1+K
----- i
Dn
K
Eksempel; En akkumulator
skal dimensjoneres for å kunne levere
olje mellom trykkene
= 2 00 bar og p2 = 100 bar.
AV =
5
1
Det antas et
forladningstrykk p0 = 90 bar.
a)
For en isoterm prosess ifølge lign.
p-L 1 200 Vo =--------- AV = ----p0 pj 90 ---- 1 p2
b)
(6.9):
1 • ------ • 200 ---- - 1 100
5 = 11,11 1
For adiabatisk prosess ifølge lign.
(6.10):
1
px 1 AV 200 v0 = (—) ---- ;--- = (—) Po
Pl |
90
(— )K- 1
200
P2
Dersom prosessen akkumulator på
14
5 ------------- = 13'8 1
(--- ) 100
foregår
hurtig,
er
- 1
det passende å velge en
1, mens det for en langsom prosess kan redu
seres til 11,5 1 gassvolum ved det gitte forladninstrykk.
300
6.5.4. Egenfrekvens for akkumulator
Generelt uttrykkes egenfrekvens ved W = ^cF/m' hvor Cp = gassen fjærkonstant m = massen av oljen
Fig. 6.25. Akkumulator
på rørledning
Gassfjærkonstanten kan uttrykkes ved:
dF d(p-A) dp cF = — = - ------ = - A2 — dl V dV d (-) A
molje = Vp
= A-l-p
Av dette blir egenfrekvensen
Eksempel; Det antas en akkumulator Vo = 5 1 ved p = 90 bar. Akkumulatoren er sylindrisk med en diameter d = 150 mm.
Det antas at den har
sitt arbeidspunkt ved pF = 160 bar. Høyden av oljesøylen er da 1 = 250 mm. På basis av dette beregnes egenfrekvensen:
p0V0 90 • 5 Beregner volumet Vp = ---- = ------ = 2,81 1 p-L 160
301
For polytropisk prosess PiV^1"1 = poVon = pVn
Ved differensiering fås npVn-1 dV + Vndp = 0 og
dp np np! 1,2 • 160 • 105 N - — = — = --- = ---------------- = 6,84 • 109 — dV V VT 2,81 • 10"3 m5
når polytropeksponent n = 1,2. A = K/4*d2 = V4 ’ 0,152 = 0,0177 m2
p = 850 kg/m3
I
I
0,0177 ’ 6,84 • 109 CD = V--------------------- = 754 rad/s 0,250 • 850 a
f = æ/2K = 120
I den beregnede egenfrekvens er ikke strømningstapene tatt med. må vurderes
Disse
i hvert
neglisjerbar i akkumulatoren. egenfrekvensen er et mål
enkelt
tilfelle,
men
er normalt
Det er viktig å legge merke til at
for hvor hurtig akkumulatoren kan avgi
et bestemt oljevolum. Hvis behovene for visse volumtilførsler har preg
av å være plutselige,
svarer
for sent.
Dette
er
kan det vise seg at
akkumulatoren
betingelser som må
vurderes
når
akkumulatoren tilpasses et system. Av ligningene foran fremgår at
egenfrekvensen blir høyere
jo høyere
trykket er og jo mindre
volumet er.
Ved tilknytning av rørledninger som forøvrig kan ha forskjellige diametre,
endres
egenfrekvensen.
Dette skal vises ved følgende
eksempel der akkumulatoren er knyttet til en rørledning med to
diametre, jfr. fig. 6.26.
302
Fig. 6.26. Akkumulator koblet til rørledning med to diametre Av kraftloven
Ef =
Erna
(6.15)
Kontinuitetsligningen vlAi =
v2A2
(6.16)
= V3A3
Al AX v2 = vx —, v3 = V1 — a2 A3
(6.17)
dv2 dvp Ap --- = a2 = --dt dt A2
(6.18)
EAp
Al = al — a2
m-L dv-p
m2 dv2
= — ----
+ — ------
Ap
dt
A2
m3 dv3 +
A3
dt
dt Ap 2 dvp Ap 2 (—) + m3 ( ) dt a2 dt a3
dvp
dVp
Z F = A]_ EAp = mp --- + m2 --
dt
mR = mp + m2
Ap 2 (—) + m3 a2
Ai 2 ( —)
(6.19)
(6.20)
a3 7
Cp
(6.21)
mp + m2
Ap 2 (—) + m3 a2
A± 2 (—) A3
Dette viser at æ synker ved tilslutning av rørledning. I tillegg kommer
friksjonstap som bevirker at egenfrekvensen synker enda
mer.
303
6.5.5. Anvendelseseksempler for akkumulatorer
En av de mest alminnelige anvendelser for akkumulatorer er som h j elpeenergikilde.
Hensikten med akkumulatoren i denne anvend
elsen er å lagre oljeenergi fra pumpen i en del av arbeidssyk-
lusen og levere den tilbake i deler av syklusen når pumpeleveringen
er mindre
enn behovet.
veksler hyppig mellom stopp
I og
slike start,
systemer hvor
driften
kan installasjon av en
akkumulator bety at belastningene dekkes av en mindre pumpe og
dermed billigere drift.
Fig. 6.27. Akkumulator som hjelpeenergikilde.
En annen anvendelse
for akkumulatorer er
som kompensator for
intern lekkasje gjennom en periode da systemet er trykksatt, men
ikke i drift. Som vist på fig.
systemet opp til maks. bryteren kontakten,
6.28 lader pumpen akkumulatoren og
innstilt trykk på trykkbryteren.
og driftsmotoren på pumpen stopper.
Da åpner
Akkumu
latoren står deretter og leverer olje som dekker lekkasjen i systemet.
Alt etter forholdene på stedet kan dette dreie seg om
forholdsvis lange perioder. Til slutt når trykket har sunket ned på et
innstilt minimumsnivå,
sluttes kontakten i trykkbryteren
igjen og starter driftsmotoren på pumpen igjen, og den drives på nytt
så
lenge
som til
akkumulatoren er
oppladet
til
maks.
trykket. Bruken av en akkumulator som lekkasjekompensator, sparer
energi og reduserer varmegenereringen i systemet.
304
Fig. 6.28. Akkumulator som lekkasjekompensator
I noen hydrauliske systemer er det sikkerheten som kan kreve at et sylinderstempel er trukket helt tilbake også når forsynings-
oljetrykket er borte fordi pumpedriften er falt ut.
I
et slikt
tilfelle kreves det bruk av en akkumulator som nødenergikilde slik som angitt i skjemaet fig. 6.29.
I denne kretsen benyttes en
treveis magnetventil i forbindelse med akkumulatoren. Når treveis
Fig. 6.29. Akkumulator som nødenergikilde
305
ventilen står med spenning på,
går olje inn på bakre
(venstre)
side av stemplet og gjennom tilbakeslagsventilen inn på akkumu latoren og på
stangsiden av stemplet.
stemplet går utover til høyre. av
strømutfall,
skyver ventilen
Akkumulatoren lades når
Dersom pumpen faller ut på grunn
går spenningen av på magnetventilen og inn i den andre posisjonen.
baksiden av stemplet i
fjæren
Derved kan oljen på
sylinderen unnvike til
tank og stemplet
skyves inn i sylinderen igjen av akkumulatoren.
Eksempel på automatisk avlastninq/pålastninq av pumpe
Fig.
6.30 viser en enkel hydraulisk krets med akkumulator utstyrt
med et avlastningssystem som besørger en automatisk avlastning av
pumpen ved trykk P! og pålastning ved trykk p2.
Virkemåten for avlastnings-/pålastningssystemet er følgende:
Fig. 6.30. Automatisk avlasting/pålasting av pumpe.
Det antas at pumpen leverer på normal måte gjennom tilbakeslags
ventilen A til systemet og samtidig lader akkumulator B.
F2
Fjæren
er forspent til et lavere trykk enn fjæren F| . Mens system-
trykket stiger fra null oppnås først p2 og fjærkraften fra F2 vil
bli oppveiet og beveger sleiden i
avlastningsventilen C
oppover
på figuren. Denne regulering styrer nå trykket p2 inn på ventil D hvor det motvirkes av det samme
trykk fra knutepunkt E pluss
fjæren F3 slik at ventil D forblir lukket.
306
Det antas videre at systemtrykket trykknivået blir p^_
ventilen G åpnes.
da kraften
fortsetter å
fra
fjæren
inntil
overvinnes
og
Den lille oljestrøm som derved oppstår gjennom
strupeåpningen R resulterer i at trykket i pos.
enn ved H og E,
høyere
stige
slik at ventil
2,
og 3 blir
D beveges til
åpning og
1,
forbinder E med tanken. Ventil D forblir åpen under påvirkning av
i pos.
trykket
trykket.
3,
og trykket ved H blir redusert henimot tank-
Dette resulterer i at ventil I åpnes og pumpeleveringen
går gjennom denne og direkte til tanken ved et trykk som svarer til den relativt lavt forspente fjæren F4. Pumpen arbeider dermed
praktisk talt avlastet, og systemet utenfor A blir dermed forsynt
fra akkumulatoren B. ventil G. bare
Videre har
fjæren Fx
igjen lukket
Mens olje avgis fra akkumulatoren til systemet vil systemtrykket
gradvis synke.
fjæren F2
Men straks det kommer ned til trykknivået p2 vil
lukke ventil C og derved drenere trykket
i pos.
3 ut
til tanken. Derved lukkes ventil D igjen av fjæren F3 og trykket ved E og H stiger til p3 slik at ventil I også lukker igjen. neste fase avgir pumpen på nytt hele leveringen til
akkumulatoren,
I
systemet og
og prosessrekkefølgen gjentar seg som beskrevet
foran.
6.6. Tetninger (pakninger)
Tetningselementer
forskjellige deler bevegelser. f. eks.
har til
oppgave å begrense lekkasjen mellom
i maskiner,
vanligvis
relative
Ofte møter man spesielle vansker for tetningene
på grunn av aggressive omgivelser,
og trykk,
deler med
ekstreme temperaturer
høy glidehastighet og væsker som angriper tetnings-
materialet.
For størstedelen av dynamiske pakninger kreves en levedyktighet
på flere tusen timer. Slike tetninger er vanligvis beregnet på at
glideflaten blir smurt av mediet som den tetter mot.
307
De
typer
viktigste
av tetninger er
sammenstilt
tabellen
i
nedenfor. Tabell 6.5. Tetningstyper
Tetning ved roterende bevegelse
Stiv tetn.
Tetning ved frem- og tilbakegående bevegelse
Fleksibel tetn.
Stiv tetn.
Fleksibel tetn.
Pakkboks Leppetetning O-ring Filtring
Hylsetetning Stempelring
Pakkboks U-ring V-ring X-ring
Mekanisk setetetn. Hylsetetning Labyrint Skrutetning Sentrifugaltetning Hydrostat. tetning
O-ring
Belgtetning Membran
Vanlige materialer
rustfritt stål,
i mekaniske glidetetninger
stellit
og
keramikk.
I
er blybronse,
fleksible
pakninger
benyttes forskjellige kvaliteter av gummi. De mest vanlige er:
naturgummi
butyl
SBR
neopren
nitril
polyacrylat
polysulfid
polyuretan
silikon
fluorsilikon
fluoracarbon
etylpropylen
PTFE (Teflon)
For å gjøre et riktig valg av materiale i tetningene, må man ha fastlagt
hvilken
væske
arbeidsbetingelser.
som benyttes,
arbeidstemperatur
I kataloger over tetninger
og
finnes en del
spesifikasjoner over de forskjellige pakningsmaterialers forhold
til
aktuelle væsker og temperaturnivået slik at materialvalget
kan
skje direkte på basis av dette.
ikke
finnes,
materialvalget.
308
bør man
Men i tilfelle hvor dette
konferere med
pakningsfabrikanter
om
I det følgende vises noen eksempler på tetninger og innbygningen
av dem.
Fig.
6.31 viser konstruksjonsløsninger med O-ringtetning
brukt mellom deler som både er statiske og i lineær bevegelse i forhold til hverandre.
Fig.
6.31. O-ringtetninger mellom stasjonære deler og deler i lineær relativbevegelse (Technische Rundschau)
Fig.
6.32. Glideringstetninger på stempel og stempelstang. Egnet for lavere trykk (Rexroth)
En moderne tetningstype lavere fig.
for de lavere
og
stempelhastigheter
trykk er de såkalte glideringstetninger som er vist på
6.32. Ved høyere trykk blir det brukt andre typer tetnings-
ringer
som f.eks.
mansjettetninger og U-ringer som vist i
fig.
6.33 .
Fig.
6.33. Stempelringer med mansjettring til venstre og U-ring
til høyre (Technische Rundschau)
309
For
de
trykkene har
høyeste
tetningsringer
(V-ringer)
tetningstypene med
trykkring,
fig.
og støttering som vist i
blitt anvendt med godt resultat.
6.34,
Antall tetningsringer bestemmes
av trykknivået. Stempeltetning
7 deler: Trykkring 5 tetteringer Støttering
Fig. 6.34. V-ringtetninger på stempel og stempelstang
(Rexroth)
Videre holdepunkter for dette vil være angitt i katalogmateriale fra
fabrikanter av tetninger og pakninger.
tetningsleverandører vil man
finne mange
Fra de
forskjellige
flere varianter av
tetningsringer enn angitt her.
De tetningstyper som er betraktet foran, har dreid seg om tetning ved
aksiell
bevegelse.
Som tetning mellom stillestående
bevegelige deler ved roterende bevegelse,
kan en
leppetetning
benyttes som vist i fig. 6.35, eller pakkbokser.
Fig. 6.35. Leppetetning
(Technische Rundschau)
310
Fig.
og
6.36. Sleperingstetning (Technische Rundschau)
Ved siden av leppetetninger og pakkbokser anvendes nå mer og mer sleperingstetninger som vist i eksemplet fig. 6.36.
Friksjonen mellom bevegelige deler arter seg forskjellig av tetningsform og trykk. Fig. 6.37 viser kvalitativt forløp for tre typer tetningsringer.
Fig. 6.37. Friksjonskraft for forskjellige tétningsringer
avhengig av driftstrykket
311
7.HYDRAULISKE EFFEKTOVERFØRINGER
I de foregående kapitler har betraktningene vært konsentrert om spesifikke hoveddetaljer i hydrauliske system og om komponenter
Det er videre naturlig å
enkeltvis.
(syntese)
se nærmere på sammenkobling
av komponenter i systemer eller effektoverføringer for
å klarlegge muligheter og egenskaper som knytter seg til disse. Driftsbetingelser og belastningsforhold kan i praksis arte seg på
svært ulike måter fra en type effektoverføring til en annen,
for effektoverføringer enkeltvis.
og
Med andre ord kan funksjons
forholdene veksle fra stasjonære til hyppig variable tilstander.
Dette betinger at dimensjonering og konstruksjon
av hydrauliske
effektoverføringer i mange tilfelle ikke kan baseres på stasjon ære driftsforhold alene,
men også på undersøkelser av hvordan de
vil oppføre seg under dynamiske forhold.
I
dette kapitlet behandles
egenskapene ved endringer i belast
ningen av hydrauliske effektoverføringer på basis av stasjonære
likevektsforhold.
7.1. Åpne og lukkede kretssystemer
Kretssystemene
som forbinder inngang og utgang av hydrauliske
effektoverføringer, sorteres i to typer:
- åpen krets - lukket krets
Særmerkt for en åpen krets,
basert på,
motorutløp
som de fleste hydrauliske anlegg er
er at det ikke er direkte ledningsforbindelse mellom og
pumpeinnløp.
Forbindelsen dannes
oljebeholder som pumpen suger oljen
gjennom
en
fra og motoren leverer den
tilbake til. 01jeinnholdet i beholderen er som tidligere nevnt i kap.
6,
flere ganger større enn slagvolumet for en arbeidssyklus.
313
Dette tjener blant annet til å bortføre produsert tapsvarme i oljen.
Derfor er det ofte unødvendig å utstyre slike anlegg med
en ekstra kjøler. krets er vist
i
Et
eksempel på en effektoverføring med åpen
skjemaet
fig.
7.1.
Der er
dessuten vist en
mulighet til å snu dreieretningen av belastningen ved hjelp av en retningsventil.
Fig. 7.1. Effektoverføring med åpen krets
I
lukkede kretsløp er pumpe og motor forbundet med hverandre
gjennom slanger eller rør.
Oljen som strømmer gjennom motoren,
løper ikke inn i tanken, men direkte inn på pumpen igjen slik som
fig.
7.2
viser.
For
å
etterfylle
lekkasjene
i
systemet og
dessuten opprettholde tilstrekkelig trykknivå (matetrykk)
på
Fig. 7.2. Effektoverføring med lukket krets sugesiden av pumpen,
blir en ekstra matepumpe i
tilsluttet den lukkede krets
som vist.
åpen krets,
Leveringen
fra denne
pumpen må dimensjoneres slik at den med sikkerhet holder hoved-
314
pumpens matetrykk ved største volumstrøm i kretsen. Som matepumpe benyttes vanligvis en tannhjulspumpe,
og dens dimensjon blir ca.
10% av maks hovedstrøm.
I hvilke tilfelle det skal anvendes
lukket krets,
må bli gjenstand for vurdering og avgjørelse i de Generelt er det slik at åpne kretser har en
enkelte tilfelle.
relativt
åpen og i hvilke tilfelle
stor oljebeholdning,
liten oljebeholdning.
anvendelser.
mens
lukkede kretssystemer har
Dette kan ha
stor betydning i bestemte
Variatorer
farkoster baseres
eller effektoverføringer
vanligvis på
lukkede kretsløp
i
f.eks.
nettopp
av
plasshensyn for å unngå å bringe med et stort oljereservoar.
7.2. Trykkenergioverførinq i enerqiomformere
I de følgende betraktninger er det nyttig å uttrykke effekten hos
pumper og motorer ikke bare ved de hydrauliske størrelser volum strøm og trykk,
men også ved mekaniske størrelser og parametre.
Effekten uttrykt ved hydrauliske størrelser
P = Vo-fAp
Ved mekaniske størrelser
P = 2-K’f-T
hvor f
(7.1)
= 1/Tp = bevegelsesfrekvens
Tp = tiden pr. omdreining Vo = pumpens/motorens fortrengningsvolum
T
= akselmomentet
Wo = arbeidet pr. omdr. eller pr.
I kap.
slag.
2 ble volumetrisk virkningsgrad for fortrengningsmaskiner
definert.
Her skal
angir lekkasjen Q1
denne
spesifiseres
litt nærmere.
skjematisk for pumper og motorer.
oljens kompressibilitet oppstår ytterligere en
volumstrømmen mellom innløp og avløp.
Fig.
7.3
På grunn av
endring Qc
i
Og denne endring er prop.
315
trykkendringen
Ap.
I Q-Ap-diagrammet for en pumpe (eller motor)
som vist eksempelvis i
fig.
volumetrisk virkningsgrad
7.4,
representerer AQ =
+ Qc og
r|v = 1 - AQ/Q*.
Fig. 7.3. Pumpe og motor med
Fig.
7.4. Trykk-volumstrøm
angitt lekkasje-
karakteristikk for
strøm
pumpe (motor)
Volumstrømmene Q1 trykkfallet.
og Qc kan begge uttrykkes som funksjoner av
For' et bestemt driftspunkt i Q-Ap-diagrammet fig.
7.4 kan vi sette:
Ap = R1Q1
eller
Qx = Ap/Rx
(7.2)
hvor Rj. =laminær lekkasjemotstand gjennom pumpe/motor.
For Qc finner vi på basis av kompressibiliteten av oljen i pumpe/ motor:
Q* Vof Qc = —-Ap ------ Ap = Ch-f*Ap K K
(7.3)
hvor Cft = deformasjonskapasiteten av oljevolumet som svarer til fortrengningsvolumet i pumpe/motor.
Endringen AQ i volumstrømmen blir da:
316
1 1 Q = (— + Ch-f) Ap = - Ap Rt R
For alminnelige utførelser og størrelser av pumper og motorer er 1/R »
(Vof)/K,
slik at det i vanlige beregninger for stasjonære
driftstilstander kan regnes med
R = R;
Som
det
fremgår også
av
Q-Ap-diagrammet fig.
karakteristikken lineær. Det betyr at R
7.4,
er
ikke
ikke er konstant, men
R^
= Rx (Ap) .
For en pumpe/motor med regulerbart fortrengningsvolum betegnes regulerings-
Q
(p ) q*
parameteren = Q2 X Rtj_ ) : turbulent strøm i=l
(9.13)
Fig. 9.12. Strømningsmotstander i serie
Strømningstaps-motstander i parallell, fig. Skjerna
9.13.
Motstandsdiagram: Q=Ap
n 1 £ — i=l Ri
:
laminær strøm (9.14)
turbulent strøm
(9.15)
Fig. 9.13. Strømningsmotstander i parallell
389
Akselerasjonsmotstander i serie, fig.
9.14
Skjerna
n dQ n = £APHi = — X Hi i=l dt i=l
Fig.
(9.16)
9.14. Akselerasjonsmotstander i serie
Akselerasjonsmotstander i parallell, fig. 9.15
Skj ema
Motstandsdiagram :
dQT ^2 ^3 APH = H1 -- = H2 — =H3 — dt dt dt (9.17)
n n 1 Q = X Qi= X — i=l i=l J
Fig.
9.15. Akselerasjonsmotstander
i parallell
390
. APdt
(9.18)
Kapasitive motstander i serie,
fig. 9.16.
Sk j ema:
Motstandsdiagram :
n n 1 f APC = X APc.= X — Qdt i=l 1 i=l C£ J
(9-19)
A Pc
Fig. 9.16. Kapasitive motstander i serie
Kapasitive motstander i parallell, fig. 9.17. Skjema:
Motstandsdiagram:
1
, Q]dt = 1— f J C2 J
1 f
Q2dt = — C3 J
Q3dt
(9.20)
n n d(Ap) Q - X Qi = X C£ ---i=l i=l dt
(9.21)
Fig. 9.17. Kapasitive motstander i parallell
391
9.4.2. Kobling av blandede motstandstyper
Elementene som hydrauliske koblinger bygges opp av, kan betraktes som kombinerte motstander kombinerte motstander kan
koblet
i
forekomme i
serie eller parallell.
De
forskjellige variasjoner,
f.eks. RH, RC, RHC osv. I de videre betraktninger blir de enkelte
motstander og deres kombinasjoner gitt
følgende
symboler
og
forkortede betegnelser:
=
kombinert strupnings- og
akselerasjonsmotstand i serie
=
kombinert strupnings- og
kapasitiv motstand i serie
=
kombinert strupnings-,
akselerasjons- og kapasitiv motstand i serie Fig.
9.18. Blandede motstander
Hydrauliske elementer og systemkoblinger kan altså fremstilles
som
et
kompleks
av parallell-
og
seriekoblede,
kombinerte motstander i såkalte motstandsnett.
enkelte
og
Denne fremstil
lingsmåte er fordelaktig når statiske og dynamiske parametre skal undersøkes.
Et hydraulisk motstandsnett karakteriseres også ved sine frihets
grader. Antall frihetsgrader er vist i eksempler på fig. 9.19.
1 Frihetsgrad
Fig.
392
2 Frihetsgrader
3 Frihetsgrader
9.19. Motstandsnett med forskjellig antall frihetsgrader
9.5. Karakteristiske bevegelser av den energioverførende væske
Hydrauliske koblingssystemer kan inndeles i følgende tre grupper etter måten som er karakteristisk for bevegelsen av den energi
overførende væske:
- likestrøm - vekselstrøm - pulserende likestrøm
I kretser med likestrøm strømmer væsken altså bare i én retning
fra pumpe til motor. Ved stasjonær bevegelse er bare R-motstanden merkbar.
Under oppstarting og bremsing
av volumstrømmen inn
treffer transiente tilstandsforhold da også dynamiske motstander er virksomme.
Som konstatert
tidligere
beskrives
transiente
tilstander av differensialligningen:
dQ Ap = H — + dt
1 > + RtQ2 C RQ
Qdt
Virkningen av leddet 1/C j Qdt er imidlertid av betydning bare når spesielt fjærende element er til stede i sløyfen. Ved oppstarting
og likestrøm kan derfor dette ledd i alminnelighet neglisjeres. Da blir differensialligningen:
dQ Ap = H -- + RQ + RtQ2 dt
(9.22)
Denne type ligning kan løses direkte.
Men leddet RtQ2 kan som
oftest lineariseres slik at ligningen blir lineær. Den kan derved overføres
til operator form,
og løsningsmåten blir enklere.
På
operatorform kan ligningen skrives:
Ap(s) = (Hs + R)Q(s)
Forutsettes at Ap(s)
representerer et konstant trykk,
(9.23)
og at det
393
skjer en momentan åpning av volumstrømpådraget fra null, dvs. Q =
0 ved tidspunkt t = 0, blir operatorligningen
Ap — = (Hs + R)Q(s) s
(9.24)
Ap
og
1
Ap
s(s+R/H)
H
11
)
(
Q(s) =
s(Hs+R)
H
H
s
s+R/H
R
Ap 1 1 ) — (- s+R/H R s
(9.25)
Den inverse Laplace-transformasjon av denne gir:
Ap -(R/H)t -(R/H)t Q = —(1-e ) = Qo(l-e ) R
(9.26)
Nå er R/H = 1/T,
dvs. T = tidskonstant for systemet som vist på fig.
Fig.
9.20. Sprangrespons for
pådragsåpning
9.20.
strømningsmotstand og kapasitiv
motstand
Settes verdien t = T i lign.
(9.26), finnes verdien Q = 0,63Qo.
Ser man til sammenligning også på sprangresponsen for en serie-
kobling av en strupningsmotstand og en kapasitiv motstand som angitt i fig. 9.21, blir differensialligningen:
1 f Ap = R Q + - I Q dt C J
394
og operatorligningen i dette tilfelle når Ap = konstant
Ap 1 — = RQ(s) + — Q(s) s Cs
(9.27)
Ap Ap 1 Q(s) = -------- = — • -------Rs+(1/C) R s+(l/RC)
Ap —(t/RC) dvs.: Q = — • e R
Trykkoverføringsforholdet
(9.28)
for eksempelvis en RH-motstand
på
operatorform blir: (Hs+R) Gp(s) =1-------- • Q(S) p*(s)
(9.29)
Pulserende
likestrøm
kan
betraktes som sammensatt av en
1ikestrømskomponent Q
pulserende komponent vist på fig. av
9.22.
pulsasjonen
pumpens
art
og
en
og Qp
som
Karakteren av
avhenger
konstruktive
utforming. Den pulserende Fig. 9.22. Volumstrømtids-
diagram
strøm forårsaker væskestrømog
trykksvingninger slik
at
alle tre motstandstypene må tas
i betraktning.
utvikler dem
i
Tidsforløpet av pulsasjonene krever at man
fourierrekker for den matematiske behandling.
Derved oppnås pulsasjoner som inneholder bare sinus- og cosinuskomponenter, og samlet væskestrøm dannes altså av summen av disse
komponenter og likestrømsandelen.
395
For å
få innblikk i hvordan sammenhengen mellom trykk og væske
strøm arter seg ved vekselstrøm for forskjellige kombinasjoner av
motstandstyper, betraktes her en sinusformet vekselstrøm.
I denne
forbindelse kan det være nyttig først å merke seg at operatøren s = a + jco på grunn av den stasjonære vekselstrøm, kan erstattes med jco. Videre er ifølge Eulers formel
ei
1f
dvs.
at trykkbe-
grensningsventilens kapasitet må være lik pumpekapasiteten.
For å oppnå de trykkavlastninger som er forutsatt i betraktning ene
foran,
må trykkbegrensningsventilen være hurtig nok til å
åpne ved tidspunkt t = tx.
Derfor bør egenfrekvensen for trykk
begrensningsventilen være flere ganger større enn den hydrauliske egenfrekvens for sylinder-last ved store pr-verdier.
Betraktningene
foran kan anvendes også på roterende motorer.
Parametrene xso, vso, ®MO, éMo, vM og lt.
As og M^- må da erstattes med henholdsvis
9.8. Utforming av 1 ineærmotorer med
sinusformet bevegelse ved
belastning av treghetskrefter og en konstant kraft
Utformingen av lineærmotorer
av
stempelarealet A,
Qmaks
°9
beveges,
(sylindre)
slaglengden S,
forsyningstrykket p^.
byr
vanligvis
på
omfatter dimensjonering
maksimal ventilkapasitet
Organer og
bestemte
legemer
som
spesifikasjonskrav
skal som
slaglengde og massebelastning. Andre spesifikasjoner som maksimal
409
hastighet vmaj x2
(9-57)
A co
- høyt
_
amaks
x a ---co2
2/3 PiA
FL
= -----------M co 2
_
_
_
) : co2 < co < co 3 og x2 > x > x3 (9.58)
412
Disse frekvensområdene kan fremstilles i et såkalt prestasjons-
diagram som vist i fig. miske
skalaer
9.34.
Diagrammet er basert på logarit-
for aksene med hastigheten v langs ordinaten og
vinkelhastigheten co langs abscissen. I diagrammet er trukket opp
[WG]
CO3
001
Fig. 9.34. Prestasjonsdiagram
linjer med helning +1 for konstante amplituder x og linjer med
helning -1
konstante
akselerasjoner a.
Linjene er
fordelt etter en orden som deler området 1 til
prosenttrinn,
10
forøvrig
i like
store
som her er 25%. Fordelingsserien for området 1 til
10 blir da
1 - 1,25 - 1,60 - 2,50 - 3,15 - 4,00 - 5,00 - 6,30 - 8,00 - 10,00
På denne måten kan prestasjonsdiagram fremstilles på et hvilket
som helst lineærskalert papir.
For å tegne
inn i diagrammet de tre definerte
blir fremgangsmåten følgende.
skal trekkes
opp.
frekvensområder
Først merkes av hvor xmaks-linjen
Deretter merkes
av vmaks
på ordinataksen.
Videre merkes av hvor amplitudelinjene for henholdsvis x2
og x 3
413
skal + 1)
ligge.
opp til
Linjen for amplitude xmaks tegnes for vmaks.
nivået
inn
(med helning
Der markeres punkt R-^.
Fra Rj
trekkes en linje horisontalt til skjæring i punkt R2 med linjen
for amplitude x2. Derfra trekkes en linje for konst. akselerasjon (med helning -1) til skjæring i punkt R3 med linjen for amplitude
x3. Abscissen for Rx markeres med (1)3.
Disse tre linjene
cd-l,
for R2 med æ2 og for R3 med
i dagrammet markerer henholdsvis maksimal
amplitude, maksimal hastighet og maksimal akselerasjon.
Punktene Rlf
R2
og R3
er karakteristiske for prestasjonene av
servomotorsystemet. For punkt R^ gjelder Mæb2 Qmaks vmaks co-L = ----2 KA2 xmaks
2AK X1 = xmaks
MW 2