Olje og gass [2 ed.] 8254000174, 8254000662 [PDF]

Zitiervorschau

Olje og gass Allan Piper, Brian Cook Håkon Lavik

Ia>\| I>1 fOHJ.AG - , >(

Originalens tittel: Oil og Gass Hovedredaktør: Ray Datter Redaktører: Lauris Morgan-Griffiths, Brian Sambrook og Ottar Lundstøl Billedredaktør: David West og Charles Matheson Formgiver: Malcolm Smythe Oversetter: Håkon Lavik © Aladdin Books Ltd., London 1980 og 1981 2. opplag © Faktum Forlag A/S, Oslo 1987

Sats: Østlands Postens Boktrykkeri, Larvik Trykk: Aarhus Stiftsbogtrykkerie, Århus

ISBN 82-540-0017-4 (kpl) ISBN 82-540-0066-2 (b. 21)

9 1 G N 0 2 2 3 6

Innhold

6 8 12 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52 54 56 58 60 62

Svart gull Oljehistorien Norsk oljevirksomhet Norge og oljen Hva er olje og gass Leting Boring Produksjon av gass Feltutbygging Rørlegging Raffinering Separasjon Oljens verden Katastrofe Oljetransport LNG-tankere Bruk av olje Lagring av gass Det siste trinn Bruk av gass Oljen og deg Med og uten Utviklingstendenser Ny teknologi En oljefremtid De viktigste oljeselskapene Register

3

Forord Olje og gass er verdens viktigste energiråstoff. Verdens utvikling de siste 75- 100 år er blitt mulig ved stadig å kunne øke produksjonen av olje og gass. Uten tilgang på billig energi ville ikke dagens moderne samfunn kunne ha utviklet seg. Men olje og gass er organiske materialer, som kan omformes og bygges opp til tusenvis av produkter, produkter som vi alle er avhengige av og som vi ikke tenker på betydningen av. Hva ville skje hvis alle produktene forsvant? Men olje og gass er også politikk, strategi, penger, formuer, verdier, ressurser. Enkelte land er blitt økonomiske stormakter i kraft av sin oljeproduksjon. Andre har vunnet kriger fordi de har kontrollert oljekildene. OPEC-kartellet rystet verden da det viste sin boikott-makt i 1973. Dette var en gruppe som ingen hadde tatt særlig alvorlig, og så lammet de verdensøkonomien nesten totalt. Det kom som et sjokk. Men olje og gass er også selskaper, formuer. Her møter man noen av verdens mektigste og rikeste menn, som skaffet seg fantasi-formuer og makt. Der er også tallrike eksempler på mennesker som satte verdier over styr. Syv av verdens ti største selskaper i dag er oljeselskaper. Begreper som multinasjonale selskaper og de syv søstre stammer fra oljeindustrien. Olje og gass er også teknologi. Nye plattformer, milliardprosjekter, fantasisystemer, avansert

kommunikasjonsteknologi, avansert skipsfart, kort sagt: oljeindustrien er spydspissen i verdens teknologiske utvikling. Men hvorfor er olje og gass dannet? Hvordan er de prosesser som har gjort dette mulig? Hvorfor ligger feltene gjerne i nesten utilgjengelige deler av verden, i ørkenområder, i arktiske strøk, under Nordsjøens havbunn og andre steder? Hvordan er feltene blitt dannet? Hvordan finner man olje og gass? Hvordan kan den produseres, hvordan blir den foredlet, hva er de forskjellige sider av utviklingen og hva kan vi forvente oss? Dette er noen av de spørsmål boken forsøker å gi noen svar på. Vi har også forsøkt å se på Norges plass i denne sammenheng, og hvordan norsk utvikling har vært og hva olje og gassen i dag betyr for Norge. Norge og norsk økonomi er i dag helt avhengig av olje og gass, og Norges økonomiske fremtid er avhengig av at oljeøkonomien også fremover er stabil. I løpet av 15 år har norsk oljevirksomhet vokst til å bli vår økonomisk viktigste næring. Det har gitt Norge større betydning enn før. Det har også gjort vår tilværelse mer komplisert. Men det betyr også at vi må leve med og belage oss på at vi går inn i en fremtid med olje og gass. Bare tiden vil vise hvor god en slik fremtid blir. Håkon Lavik

5

Svart gull Det er lett å ta olje for en selvfølge når man kjører opp til bensinpumpen for å fylle bensin. Bare press på skjeftet og ut kommer det en klar, gyllen væske. Men den har ikke alltid vært slik. Når råoljen kommer opp til overflaten fra reservoarer dypt nede i bakken, er den en varm ubestemmelig væske, full av urenheter. Disse urenhetene må skilles ut før oljen kan raffineres. I raffineriprosessen blir oljen, som består av mange stoffer, raffinert til bensin, gassoljer, parafin, diesel og solaroljer, samt fyringsoljer og asfalt. I raffinert form utgjør oljen nesten 50 prosent av all den energi vi bruker. Ofte blir oljen kalt for «svart gull» fordi den er så avgjørende for vårt livsmønster. Olje blir brukt til så mange ting at vi mennesker knapt er klar over dem. Den brukes til fremdrift for biler og fly og til produksjon i industrien. Den blir mange steder brukt som brennstoff i kraftverk for å produsere elektrisitet. I tillegg til ren energibruk blir den omdannet til medisiner, plaststoffer, insektmidler, vaskepulver og til og med mat. I fremtiden kan fremstilling av mat fra oljen kanskje bli meget viktig. Uten olje ville mesteparten av de ting vi kjenner bli borte eller være annerledes. Inntil begynnelsen av 70-tallet var det antatt at der fantes nok olje og gass til at de ville vare til evig tid. På begynnelsen av 1970-tallet kostet et fat olje mindre enn tre dollar. På slutten av 1970-tallet var prisen over 30 dollar, og ved begynnelsen av 80-tallet 36-37 dollar pr. fat. Siden har prisen sunket noe.

Produksjon 0

Ett fat tilsvarer 159 liter. Mesteparten kommer fra Midt-Østen, i hvert fall over 50 prosent. Men der er også mange andre viktige og interessante produksjonsområder, inkludert Nordsjøen.

Forbruk 0

Midtøsten

1

SSSR

rØ u Cj (j u

/

USA

cP^ø

/

Afrika

/

Sør-Amerika

e ø e

ø ø a Vest-Europa

/

0

0 100 millioner tonn

6

\

e

1

e

\

ø

\

0 0 cP^ePe

\

Men olje og gass er ikke fornybare ressurser. Selv der det til tider er overskudd, vil tilgangen før eller siden minke, og olje og gass bli mangelvare. Allerede forbruker vi hvert år omtrent de samme oljemengder som det vi finner av nye kilder. Dersom utviklingen fortsetter, kan etterspørselen i løpet av relativt få år føre til sterkt stigende priser, og olje og gass kan bli mangelvare i neste århundre. Men dette er vanlig tankegang, olje og gass som finnes i steinlag i bakken er ikke lett å produsere, og bare en liten del av den olje og gass som finnes blir produsert. Ofte blir mindre enn en tredjedel av de tilstedeværende reserver produsert, før bedre metoder er funnet. Det er bare få land som produserer store mengder olje, eller som kan produsere mengder nok til å møte eget behov. De fleste land, med unntak av Norge, men f.eks. USA, Canada, Japan og Vest-Europa er avhengig av olje fra de oljeeksporterende land og da spesielt i Midt-Østen. Som en konsekvens har flere av de store produsentlandene fått stor økonomisk makt, og det er de som i dag fastsetter priser og produksjonsvolumer, gjennom samarbeidsorganisasjonen for de oljeeksporterende land, OPEC. Det er relativt lett å forstå hvordan de kan utøve en slik makt. Olje er verdens viktigste handelsvare, og ved å redusere produksjonen eller ved u øke prisene, kan de lett regulere hva verden må betale for verdens viktigste energiråstoff, olje.

Olje er livsviktig for moderne livsførsel. Den brukes til fremdrift i biler, fly, skip og andre fremkomstmidler. Den er asfalt på veiene og brukes til oppvarming av hjem og kontorer og mange steder til produksjon av elektrisk kraft. Til og med malingen på fly, hus, biler og skip kommer fra olje.

Blir oljen mangelvare så er konsekvensene store. Vinteren 1973-74 hadde vi rasjonering i Norge etter oljekrisen høsten 1973. I 1979, da krigen mellom Iran og Irak brøt ut, ble det mangel, og det førte til panikkoppkjøp, sterk prisøkning og lange bensinkøer mange steder.

7

Oljehistorien Steinolje eller petroleum som er det greske navnet, har vært kjent i uminnelige tider. Mange steder har vært et naturlig sig av olje til overflaten, og denne oljen har vært brukt. Kineserne boret etter olje for rundt 2000 år siden, og visste å utnytte produktene. Olje er nevnt i Bibelen, og de evige flammer i Mosul i Irak (brennende gass som slipper ut i en sprekk) har vært kjent i flere tusen år. Men det var først da det ble teknisk mulig å bore ned i bakken til betydelige dyp at det ble gjort større funn. De første funn ble gjort på slutten av 1850-tallet, i USA og Canada, og etter hvert ble olje en ettertraktet vare som erstattet hvalolje f.eks. i belysning. Etter hvert ble det klart at oljen kunne raffineres, altså deles i mange produkter, og dermed få nye anvendelsesområder. Men det var først da oljeprodukter ble tatt i bruk i transportsektoren at det ble fart i sakene. Dette skjedde rundt århundreskiftet. Det var også i disse første pionertider at målesystemene ble til. Olje måles internasjonalt i fat. Grunnen var at etter at produksjonen begynte, så måtte det bygges transportsystemer. Dette var i fremveksten av jernbanen, og det ble bygd vogner

Boretårnene kunne ligge tett i tett på oljefeltene de første årene. Det første funnet ble gjort mot slutten av 1850-årene.Å arbeide på oljefeltene i gamle dager kunne vært meget hardt, slitende og ikke minst farlig. Sikkerheten var dårlig, og sikkerhetsventiler fantes ikke. Funn ble som regel gjort ved at man boret til man traff på olje. Siden oljen sto under trykk, fikk man en ukontrollert utblåsning opp borerøret. Når funn ble gjort, gjaldt det å løpe fort! Så lot man brønnen blåse til trykket la seg, og først da kunne brønnen temmes og settes i produksjon. Forurensningen var det ingen som tenkte på.

De fleste brønner på land produseres ved pumper, slike «Gåsenakker» som de kalles, finnes overalt i oljeområdene.

John D. Rockefeller sr var i sin tid verdens rikeste mann, som grunnlegger av Standard Oil. Da konsernet etter dom i amerikansk høyesterett i 1911 ble delt, ble de nye selskapene grunnlaget for noen av verdens største selskaper. Standard Oil ble til Esso, Mobil, Chevron, Amoco og Sohio.

som kunne transportere olje. Det som ble løsningen var å dele 100 gallon store eikefat på midten. Disse halve fatene ble så montert på jernbanevogner, og den første tankvogn var oppfunnet. Men siden et halvt 100-gallon fat ikke kunne lastes med 50 gallon, ble målet 42 US gallon, som er det samme som 159 liter, oljefatet var født. Etter at også skipene begynte å gå over fra kullfyring til oljefyring og senere til diesel, så økte forbruket av olje ytterligere. Like før første verdenskrig besluttet den daværende marineminister Winston Churchill i Storbritannia at marinen skulle gå over til oljefyring, og som et resultat kjøpte den britiske regjeringen ca. halvparten av eierandelene i det som senere ble British Petroleum. Dette selskapet var så meget viktig for den britiske flåte under krigen. Dette selskapet hadde sin basis i det som i dag er Iran og fraktet olje derfra. For frakt av olje måtte man ha egnede skip, og tanskipet ble født. Her var norske redere tidlig med, og Norge etablerte seg

etter hvert med ca. 10 prosent av verdens tankskipsflåte. I mellomkrigstiden ble letingen intensivert i Midt-Østen. Irak og Kuwait ble viktige, og etter hvert kom Saudi-Arabia med, hvor de første funnene ble gjort på slutten av 30-tallet. Den andre verdenskrig viste hvor strategisk viktig olje var blitt, og selv om USA fortsatt var verdens største oljeprodusent og dominerte markedet, så vokste Midt-Østens betydning, spesielt for Europa. De amerikanske og noen få europeiske selskaper som var involvert her bygde opp sitt markedsapparat i Europa på 50-tallet basert på at de hadde store reserver i Midt-Østen og da spesielt i Saudi-Arabia som vokste fram som den store oljeeksportør. Mot slutten av 50-tallet var det delvis økonomisk stagnasjon i Europa etter ubrutt vekst siden 1945. Samtidig var der stadig økende oljeproduksjon. Dette førte til at forbruket av oljeproduktet stagnerte, og det ble priskrig bl.a. på bensin, hvor

Transport av olje over lange avstander skapte en helt ny skipstype, tankskipet. Her var norske redere tidlig ute, og norske tankskip har alltid vært moderne. Her et moderne norsk tanskip fra 30-årene.

John D. Rockefeller var ikke bare en smart forretningsmann. På sine gamle dager donerte han eventyrlige summer til humanitære formål.

Sovjetunionen leverte olje til ENI i Italia som forsøkte å komme med som viktig oljeselskap. Siden produktprisene falt, besluttet Esso å sette ned referanseprisen på Midt-Østen-olje med 10 cent, slik at de ikke skulle tape på priskrigen. Dette fikk dramatiske konsekvenser. Produsentlandene, ledet av Saudi-Arabias daværende oljeminister, Abdul Tariki, besluttet å etablere organisasjonen av oljeeksporterende land. OPEC, for å hindre at oljeselskapene kunne diktere oljeprisene. Det gikk mange år før OPEC ble tatt alvorlig. Tariki, som ble for militant for ledelsen i Saudi-Arabia, ble senere skiftet ut med en meget dyktig og ung oljeminister Abdul Zaki Yamani, som fortsatt er OPECs dominerende oljeminister og har vært det i over 20 år. På 60-tallet var der overskudd av olje, men funn av gass på land i Nederland førte til en fornyet interesse for leting i Europa. Det hadde vært boret endel på land både før første verdenskrig og i mellomkrigstidene, og endel mindre funn var gjort i Nederland, i Frankrike og Tyskland - Østerrike, samt noen små funn i Storbritannia. Men det var først da Groningen-feltet ble påvist i 1959 at det ble fart i sakene. Dette funnet ligger hovedsaklig på land, men med smådeler også dypt under havbunnen.

Siden alt tydet på at det kunne finnes olje/gass utenfor kysten også, ble de første hull boret tidlig på 60-tallet. Det ble litt fart i sakene etter at det ble funnet gass på britisk sokkel i 1964, og med åpningen av norsk sokkel i 1965, var vi igang. Imens hadde viktige ting skjedd. Olje, selv om den var viktig var den ikke viktigere enn kull som energibærer før i 1964. Samtidig hadde Groningen satt fart i bruken av gass, og på 70-tallet kom naturgass til å utgjøre bortimot 20 prosent av energiforsyningen. Da krigen mellom Israel og araberlandene brøt ut i 1973 var derfor OPECs tid inne, de kunne bruke oljevåpenet, verden var avhengig av dem og de kunne diktere sine betingelser. Resultatet var høyere olje-priser og økonomisk stagnasjon. Så stabiliserte verden seg i 70-årene og det var først ved en ny runde i 79 — 80, med revolusjon i Iran at oljeprisen tok et nytt hopp oppover. Siden har det vært stagnasjon i oljeprisen, men verden, som i dag er totalt avhengig av olje og gass, er i den situasjon at forbruket stagnerer og det er mulig å se en nedgang i pris og produksjon fram til omlag 1990. Etter det vil forbruket stige og Norge som olje- og gassprodusent få fornyet betydning internasjonalt.

11

Norsk oljevirksomhet

Norsk oljehistorie er meget kort. Den første leteboring ble gjort i 1966, det første drivverdige funn ble gjort i 1969, den første oljen ble produsert i 1971. Norge ble selvforsynt med olje i 1975. Gassleveranser til Storbritannia og kontinental-Europa begynte i 1977. Overskudd på handelsbalansen med utlandet kom i 1980. På midten av 1980-tallet var oljevirksomheten den viktigste vekstnæring i Norge, med 60 000 arbeidsplasser. Den sto for 1/5 av statens samlede inntekter og for over 1/3 av den totale eksportverdi fra landet. På 20 år var der vokst fram en helt ny virksomhet som var av helt avgjørende betydning for landet. Dette er endel klare fakta. At fremveksten kom samtidig med en nedgang og en nedbygging av skipsfart og skipsbygging ellers, førte til at Norge relativt smertefritt kunne omstille seg til den nye virkeligheten, at landet var blitt en oljenasjon. Det var få eller ingen som mot slutten av 50-tallet kunne forestille seg en slik utvikling. Derfor var Norges geologiske undersøkelse helt kategoriske da de på forespørsel fra den norske regjering om det var mulig å finne olje og gass på sokkelen kunne fastslå at der ikke var slike muligheter. Derfor viste ikke Norge noen interesse

12

Plattformen «Gulftide» hadde provisorisk prosessanlegg for separasjon av olje og gass. Her inspiserer statsminister Bratteli produksjonsanleggene

«Ocean Traveiler», den første riggen som boret på norsk sokkel. Boringen startet i juli 1966. Det var Esso som boret det første hullet.

for å signere eller tiltre Geneve-avtalen av 1958, hvor sokkelbegrepet ble definert. Den ble først godkjent av norske myndigheter etter at oljeletingen var begynt. Men da Phillips Petroleum i 1962 tok kontakt med norske departementer for å sikre seg eneretten til norsk sokkel ble det nødvendig for regjeringen å ta standpunkt til hva som skulle skje. Det ble arbeidet fram et regelverk, og de første blokker ble utlyst 9. april 1965. De ble utdelt samme høst og den første boring på norsk sokkel begynte i juli 1966, oljealderen var begynt. De første boringene var ikke særlig oppløftende, og selv om der ble gjort funn av mindre mengder olje og gass, var det først mot slutten av 1969, da Phillips fant Ekofisk at det begynte å skje store ting. Da var faktisk interessen for Nordsjøen begynt å dale, og mange selskaper var i ferd med å gi opp. Ekofisk førte ikke bare til en helt ny situasjon i Norge, det var også nøkkelen som åpnet hele Nordsjøen, og i rask rekkefølge etterpå ble det gjort store funn av olje og gass både på norsk og britisk sokkel. Disse funnene er ryggraden i produksjonen i dag. I dag er Nordsjøen et av de viktigste og mest interessante olje- og gassproduksjonsområder i verden. Selv om produksjonen i verdensmålestokk ikke er spesielt høy, er dette i dag det ledende Fra Ekofisk-feltet

«Ocean Traveller» i havn i Stavanger under klargjøring før den startet boring av det første hullet på norsk sokkel.

13

«Gulftide» i produksjon på Ekofisk-feltet. Den produserte 40 000 fat i døgnet, en fjerdedel av det norske forbruk.

Boreriggen «Ocean Viking» som fant Ekofisk-feltet i 1969 ligger her i forgrunnen, under arbeid på Ekofisk i 1972. I bakgrunnen står plattformen «Gulftide» som var midlertidig produksjons­ plattform på Ekofisk fra 1971 til 1975.

området for utvikling av ny teknologi, og det er her at fremtidens utfordringer ligger. For Norge er virksomheten av helt sentral betydning. Virksomheten gir betydelig arbeide, og har hindret nedbygging av industri som ellers ville blitt nedlagt. Om noen i 1970 hadde sagt at vi 15 år senere ville bygge store komplette produksjonsanlegg som ville bli tauet ut til havs og satt på plass på havbunnen, ville det muligens ha ført til skuldertrekk eller mentalundersøkelser. I dag er dette et faktum, så dagligdags at det knapt nok er verd å nevnes. Helikoptre pendler fram og tilbake, olje og gass produseres, arbeidsplasser er blitt skapt, en ny optimisme er blitt født. Utviklingen av levestandard og landets økonomi er preget av at oljeinntektene gir oss balanse eller overskudd, slik at landet kan se fremtiden lyst i møte. Store inntektsoverføringer til landbruket, finansiert av oljepenger, har ført til bedre lønnsomhet og til økt matvareproduksjon, og til større grad av selvforsyning. Undervisningsektoren kan bygges ut, slik at landet får et høyere kompetansenivå, en raskere utvikling og dermed en bedret økonomi, også i bransjer utenfor oljevirksomheten. Dette gir betydelige virkninger, og Norge, som var en fattig utkant av Europa er blitt et velstands- og maktsentrum med betydelig innflytelse. Landet er blitt penge- og kunnskapseksportør til andre, og tildels et eksempel for andre. De resultater som er oppnådd har fått andre land til å sperre

14

Oljen lastes direkte ombord i tankskip på feltet. Her ligger et 120 000 tonns tankskip i lastebøye på Statfjord og laster olje. Lastingen tar gjerne et døgns tid, eller kan skje i flere omganger. Tankskipene er spesial­ bygget for lasting av olje til havs.

øynene opp, og det er ikke tilfeldig at Kina valgte Norge som det land de ville rådføre seg med i utvikling av deres petroleumsressurser til havs. Også andre land sto i kø, og mange undret seg over hvordan dette hadde vært mulig. Det var selvfølgelig en god start. Norge var et utviklet land før oljen. Der var betydelig industri, og man hadde viktige skipsfartstradisjoner som kunne utvikles videre. Derfor var overgangen enkel. Det var også betydelig erfaring med store landbaserte prosjekter s’om kraftverksutbygging, som kunne være vanskelige nok. Derfor startet vi ikke på bar bakke. Norske redere hadde kapital og vilje til å satse på en utvikling også innen olje. Det ble allerede på slutten av 60-tallet besluttet at norske selskaper skulle bygges opp for å kunne ta del i leting og produksjon. Norsk Hydro var her. Statoil og Saga ble etablert. Norsk kompetanse skulle skapes. Med et godt utgangspunkt, og med de riktige avtaler, var det mulig i løpet av få år å bygge opp slagkraftige selskaper, og en slagkraftig leveranseindustri, som var fullt på høyde med det andre kunne. Dette gav konkurransefortrinn og mulighet til videre utvikling. Etter hvert var det mulig for Norge å ta ledelsen selv, og den videre utvikling av virksomheten kunne styres av oss selv. Dette var ikke nødvendigvis den ledende målsetting, men det

var nødvendig selv å kunne styre prosjektene. Det som viste seg å gi best resultater er et balansert samarbeide mellom norske og utenlandske selskaper, slik at begge parter har kunnet trekke fordel av utviklingen. For norsk økonomi har utviklingen vært helt sentral. Norge har i lang tid vært et kapitalfattig land, hvor det har vært viktig å kunne skaffe seg utenlandsk valuta for å kunne kjøpe varer som vi trengte. Som en viktig eksportør av olje og gass får landet store valutainntekter. Landet kan betale all gjeld til utlandet og i tillegg låne ut penger. Dette er totalt omsnudd fra tidligere. Landet blir også et viktig eksportland for energi, og dermed øker dets politiske viktighet. For Norge, med liten befolkning slår derfor dette ut mye sterkere enn i land med stor befolkning. Derfor blir oljepenger veldig fort en betydelig faktor i norsk økonomi. Men også i fremtiden må verden ha energi. For et land som har store uutforskede områder, med et stort potensiale for nye funn så er oljeperioden bare såvidt begynt. Mindre enn ti prosent av sokkelen er kartlagt. Det har gitt oss olje og gass for 100 år. Om det bare er tilsvarende reserver på resten av sokkelen, så er tidshorisonten 200 år. En ny primærnæring er født. En næring fremtiden kan baseres på. 15

Norge og oljen Norsk kontinentalsokkel er meget stor. I petroleumssammenheng er den ca. en million kvadratkilometer eller tre ganger så stor som landarealet. Fordelen med en lang kyst er at man får en stor sokkel. Av dette arealet ligger 144 000 kvadratkilometer eller 1/6 i Nordsjøen, 5/6 ligger nord for Stad. Dette betyr at selv om det er påvist betydelige reserver av olje og gass så er størsteparten av norsk sokkel ikke kartlagt. I 1985 er bortimot 10 prosent av arealet boret på, og det er fortsatt bare ved boring at olje og gass kan finnes. Det betyr også at vi har en lang og viktig kartleggingsperiode foran oss, en periode som forhåpentligvis vil lede til stadig nye funn. Et funn har nemlig en produksjonstid på 15-30 år, avhengig av størrelse og type. Det betyr at de funn som ble gjort i slutten av 60-årene og i begynnelsen av 1970-årene snart vil være uttømt, og at produksjon på nye felt erstatter nedgangen på de gamle feltene. Det første område som ble utbygd, Ekofisk, nådde en produksjonstopp rundt 1980, siden har produksjo­ nen vært synkende, og et større vanninjeksjonsprogram er igang for å få ut ekstra olje og gass, a Det andre området, Frigg, vil produsere for fullt fram til omkring 1990, men fordi Frigg er et gassfelt, synker produksjonen raskt deretter, og stanser i løpet av et par år. Noen mindre satelittfelt kan holde hjulene igang litt lenger, men så er det slutt. Statfjord-området vil ha topp-produksjon fram til begynnelsen av 1990-tallet, deretter vil også den langsomt synke. Produksjon fra felter som Gulifaks, Oseberg og andre vil dominere på 90-tallet, mens Troll vil være det viktigste feltet rundt århundreskiftet og langt etter år 2000. Nye funn på Haltenbanken og Tromsøflaket og etter hvert andre

16

steder på sokkelen vil også få stor betydning mot slutten av 1990-tallet og gi betydelig produksjon langt inn i neste århundre. De reserver som er påvist i dag vil kunne stabilisere produksjonen på dagens nivå nesten 100 år fremover. Det tar lang tid å bygge ut et olje- eller gassfelt, og det kreves at man har et langsiktig perspektiv på de planer som legges. Det som karakteriserer oljevirksomheten er disse lang­ siktige prosjekter. Virksomheten er også karakterisert av at den krever stor økonomisk uttelling, altså at investeringene for å få produksjon igang er store. Til gjengjeld er belønningen om man lykkes tilsvarende stor. Det er ikke noen tilfeldighet at blant verdens største selskaper målt i omsetning så er syv av de ti største oljeselskaper. Exxon (Esso), Shell, Mobil, BP, Texaco, Chevron og du Point-Conoco hører til denne gruppen. Før Chevron overtok Gulf, var også Gulf blant verdens ti største selskaper. Til gjengjeld kjøpte du Point som var verdens 15 største selskap, Conoco, som var verdens 14 største. Dermed kom de på syvende-plass. Det viser seg derfor at oljeindustrien har lagt grunnlaget for utviklingen av noen av verdens viktigste bedrifter og leting og produksjon av olje og gass har gjort det mulig å bygge opp ressursrike firmaer som også har hatt enorm betydning for verdensøkonomien. Det er også verd å merke seg at etter delingen av Standard Oil i 1911, som Rockefeller

De store produksjonsplattformene ligger som trolske, opplyste øyer ute i havet. Her et nattbilde fra Statfjord.

hadde bygd opp, så ble alle de selskaper som oppsto meget store. Esso er Standard Oil og New Jersey, Mobil er Standard Oil of New York, Chevron er Standard Oil of California, Amoco er Standard Oil of Indiania og Sohio er Standard Oil of Ohio. Alle disse er blant de store. I Europa dominerer først og fremst BP og Shell, men statskontrollerte selskaper som Elf Aquitaine i Frankrike og halvstatlige CFP (Total) samme sted, samt Eni (Agip) i Italia har også hatt stor betydning. I de siste år har statsoljeselskapene i produsent­ landene fått stor betydning. lalt finnes det ca. 140 statsoljeselskaper rundt om i verden. Det er stort sett bare i USA og Japan slike selskaper ikke finnes.

Det er også de store internasjonale selskapene som har spilt en viktig rolle i utviklingen av norsk sokkel. Etter at det ble klart at de tre norske selskapene Norsk Hydro, Saga Petroleum og spesielt Statoil skulle utvikles for å bygge opp en nasjonal ekspertise i landet, har også disse selskapene spilt viktige roller og etter hvert overtatt noen av de oppgavene som de utenlandske selskapene tidligere hadde. På letesiden er det nå de norske selskapene som tilsammen har litt større aktivitet enn de utenlandske på operatørsiden. Produksjonsmessig dominerer fortsatt de utenlandske med omlag 2/3 av virksomheten. Først på 90-tallet vil det være balanse mellom norske og utenlandske selskaper på produksjonssiden.

17

Hva er olje og gass Jorden har utviklet seg over flere milliarder år. I olje- og gass-sammenheng er de siste 500 millioner år interessante. Områder som engang var tørt land med dyre- og planteliv er blitt havbunn. I andre områder er organisk materiale (dyre- og planterester) blitt ført ut i havet gjennom elver og sunket til bunns. På havbunnen er dyre- og planterestene blitt dekket av slam og sand til det vi kaller sedimenter. Etter hvert som tykkelsen er blitt større er lagene blitt presset sammen til sedimentære bergarter. Det organiske materiale er uten tilførsel av oksygen blitt omdannet til hydrokarboner, det vil si olje og gass, gjennom påvirkning av trykk og temperatur. Oljen og gassen siver opp gjennom jordskorpen til den støter på tette lag som hindrer videre stigning. Hvis steinlagene under f.eks. et tett skiferlag er porøse sandlag vil olje og gass samles opp i porerommet og bli værende der. Vi har fått et reservoar. Hvis laget ikke er helt flatt, men har buktninger, så har vi et olje- eller gassfelt. Siden både oljen og gassen blir funnet i sedimentære lag, er det geologenes første oppgave å kartlegge hvor slike

Dekkbergart ass

Gass og olje.

Metan

Etan

Propan Butan

Nafta

Olje

Metan, etan, propan, bu­ tan, naturbensin, olje. Gass og olje er deler av hydrokarbonkieden. Tørrgass eller metan, er lettest. Våtgass er etan, propan, butan og natur­ bensin (ofte kalt nafta). Ol­ je er tyngst. Råoljen er igjen sammensatt av lette og tyngre komponenter. Ol­ je og gass stiger opp i un­ dergrunnen til det møter en hindring.

olje

Gass vann Porøse steinlag

Assosiert gass er gass som finnes sammen med olje. De fanges opp under et ikke gjennomtrenqbart

18

lag, f.eks. skifer. Gassen som er lettere enn olje ligger øverst i reservoaret.

Ikke assosiert gass er gass uten olje, eller med et tynt, ofte ikke produserbart lag med olje nederst. Gassen kan imidlertid være uren, det betyr at den inneholder

nitrogen eller karbondioksyd. Det hender også at den inneholder svoveldioksid. Rene metanfelt kan i visse tilfeller være gass som er blitt dannet i kullleier.

Geologene gjennomsøker jordskorpen på leting etter olje og gass. Luftfotografier kan avsløre forandring­ er i jordskorpen. Magnetometere registre­ rer variasjoner i jordens magnetfelt. Resultatet av seismiske undersøkelser kommer fram på seismogrammene, som gir et bil­ de av lagene nedover i jordskorpen. Tolkning av disse gir kart som det ned­ enfor.

Seismogram

Gravimetriske undersøkelser fra fly

Seismiske undersøkelser

Bevegelse i jordskorpen fører til at de forskjellige lag blir bøyd, eller forkastet, at de glir mot hverandre i sprekksoner.

Derfor blir olje og gass funnet i strukturer, i forkastningsfeller eller i lignende områder.

sedimentlag forekommer. I dette arbeidet opererer de både på land, til sjøs og til og med fra lufta. Kartlegging fra lufta med fly skjer ved bruk av magnetometer, et følsomt instrument som måler variasjoner i jordens magnetfelter. Siden de forskjellige lag i jordskorpen har variasjoner i magnetisk styrke kan en geolog i analysering av måleresultatene kartlegge tykkelsen på de sedimentære lag, og dette er viktig for forståelsen om hvor olje og gass kan være dannet. For å få en mer detaljert kartlegging brukes det seismiske undersøkelser både på sjø og land. Ved hjelp av en lydkilde blir det sendt regelmessige lydbølger ned i bakken. Lydbølgene vil da bli reflektert tilbake til overflaten fra overgangene mellom de forskjellige lag, og de oppfører seg også forskjellig alt etter hvilket lag de farer gjennom. Ved hjelp av mikrofoner på bakken, eller en hydrofonkabel som slepes etter skipet til havs, blir de reflekterte lydbølger registrert. Ved hjelp av måling av tiden lydbølgene bruker, kan de forskjellige lag identifiseres, og man danner seg et bilde av hvordan undergrunnen ser ut. Leting etter gass og olje er meget kostbart og risikoen for å ta feil er stor. Selv det beste seismiske materiale gir bare en pekepinn på hvor man bør lete etter gass eller olje. For å få sikkerhet er det nødvendig å bore et hull.

Seismiske undersøkelser til havs. Her taues en hydrofonkabel (en ca. 2.5 kilometer lang kabei med følsomme mikrofoner som oppfanger lydbølger i sjøen) etter et skip. Lydbølger som sendes ut

fra en lydkilde, utløser elektriske impulser i hydrofonene ettersom lyden blir reflektert tilbake fra de forskjellige lag i bunnen. Samlet blir disse informasjonene til et seismogram.

19

Leting Leting etter olje og gass foregår på samme måte, enten til lands eller til vanns. Man vet ikke på forhånd hva man finner. Men ofte kan gassen ligge dypere nede enn olje, altså i eldre geologiske lag. Dette varierer svært fra sted til sted. Boreutstyret på land kjenner man igjen fra boreriggene som brukes til havs. Boremetodene er de samme. På land er boretårnet og utstyret ellers som regel flyttbart og kan demonteres og flyttes til nye boresteder. Selve prinsippet for boring er også det samme til lands og til havs. Man borer med stadig mindre diameter etter hvert som man kommer lengre og lengre ned. Det er vanlig at et borehull starter på overflaten med en diameter på ca. en meter. I en ramme over borehullet settes en sikkerhetsventil som man borer gjennom. I leteboring til havs står denne ventilen på havbunnen. Ventilen hindrer utblåsing. På bestemte intervaller nedover stopper boringen og et foringsrør av stål settes ned i hullet og sementeres fast til veggen utenfor. For hver foringslengde som settes blir dimensjonen på borekronen mindre, den skal nemlig ned gjennom foringsrøret for å bore videre. Grunnen til at foringsrør blir satt er at de hindrer at hullet raser sammen. Det kan også hindre at olje eller gass nær hullet strømmer inn. Under boring blir vann blandet med spesielle kjemikalier pumpet ned inne i borestrengen. Dette kalles boreslam. Det blir sirkulert tilbake til overflaten på utsiden av borestrengen, og tar med seg det utborede materiale. Dette materiale, borekaks, blir analysert av geologer for at man kan tidfeste de lag man borer gjennom. Dersom det er spesielt interessante områder man borer i, blir det i stedet for å bore, tatt ut sylindriske prøver av steinlagene, kjerneprøver. Disse kuttes ved hjelp av et hult borerør som trekker ut prøver fra hullet. Disse prøvene fra hullet forteller at her er det olje eller gass. Hvis dette er tilfelle, blir det gjort klart for testing. Foringsrør blir satt fra overflaten og sementert, og røret blir lukket i bunnen med sement. Så blir en spesiell teststreng satt og lukket over området som skal testes. Et spesielt instrument, en perforeringskanon blir senket ned i brønnen. Når den er på plass nede i hullet, gjerne 3000 — 4000 meter nede, så blir kanonen avfyrt, og stålkuler skytes gjennom stålveggen på foringsrøret, inn i formasjonen, så reduseres trykket gradvis inne i testrøret, og olje og gass strømmer inn. Når den har gått gjennom testene på overflaten, brennes olje og gass av, fordi den ikke kan leveres noe sted.

20

I ørkenområder som Midt-Østen er boretårn en sterk kontrast til landskapet omkring. Ofte blir de tauet til boreområdet på spesielle lastevogner.

Sikkerhetsventil - hvis olje eller gass under trykk strømmer ut, er det nødvendig å ha blindventiler som kan stenge brønnen. En sikkerhetsventil for en rigg i Nordsjøen veier mellom 150 og 200 tonn.

Ettersom man borer til stadig større dyp, er det nødvendig med bruk av borekroner av stadig større diameter i startfasen, slik at man kommer dypt nok ned.

Rotering av borekrone

Slamstrøm

En flyttbar landrigg i operasjon.

Boring Borerigg

Borestrengen roterer opp til 250 ganger i minuttet. Sterke borerør brukes i bunnen av hullet for å sørge for at bittet roterer nedover i berglagene.

Borestreng

Sikkerhets ventil

Havbunn

Sikkerhets ventil

Ib

Foringsrør

Foringsrør av stål brukes i hullet, og blir sementert på plass. Sementen sirkuleres ned inne i borestrengen og opp på utsiden. Sonarbølger blir brukt for å sjekke at sementen er størknet.

-17

0°

0

Cf

O°

°o °O

0

o 0 O

i i* v

0 >■

■

0

O

(jo 1

O °o °

°o & 1.- b

0

K K

0

0

0

o0

Borestreng

q/ p

22

^m-xiedUnne-r^ø ret

Slam opp på utsiden