Mekanikerpermen : Tegning og tegningslesing 8200413527 [PDF]

Zitiervorschau

HAVARD BERGLAND

MEKANIKERPERMEN TEGNING OG TEGNINGSLESING 3. utgave Bokmål

' Dcpotbiblioteket

UNIVERSITETSFORLAGET

© Universitetsforlaget AS 1982

3. utg. 1994 ISBN 82-00-41352-7 Godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i august 1994 til bruk i videre­ gående skole.

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografi­ loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO

Illustrasjonene på sidene 70, 71, 101, 106-115 er gjengitt med tillatelse av Erhvervsskolernes Forlag, Odense.

Øvrige illustrasjoner: Håvard Bergland

Omslag: Tor Berglie Trykk: Gjøvik Trykkeri A.s

Forord Riktig forståelse av tekniske arbeids­ tegninger er blitt stadig viktigere for fagarbeidere i den mekaniske indust­ rien. Økende handel med utlandet og større krav til kvalitet og fagkunn­ skap fører til at flere trenger opplær­ ing i å lese og forstå tekniske tegnin­ ger.

Teknisk tegning er et internasjonalt «språk». Det er viktig at alle som arbei­ der i den mekaniske industrien, forstår en arbeidstegning på riktig måte, sam­ me hvor i landet de er, og samme hvor i verden tegningen er laget. Dette læremidlet i yrkestegning og tegningslesing for grunnkurs mekaniske fag gir et solid grunnlag for tegningsforståelse basert på norske og internasjo­ nale tegneregler. I stoffutvalget har en til å begynne med forsøkt å bruke enkle gjenstander som er lette å forstå, og som eleven kjen­ ner fra før. Det er lagt vekt på at elevene skal greie å arbeide etter tekniske teg­ ninger så tidlig som mulig i skoleåret. Det gjør undervisningen i arbeidstek­ nikk lettere.

Læremidlet består av en grunnbok og en øvingsbok med tegneøvinger. I til­ legg er det en fasit til alle oppgaver og tegneøvinger.

Den ene delen av læremidlet, grunn­ boka, omhandler de sentrale emnene i læreplanen. Den forklarer forskjellige måter å tegne på og gir en innføring i tegneregler og tegningslesing etter Norsk Standard. Den andre delen av læremidlet, som består av en blokk med tegneøvinger, skal gi eleven hjelp og trening i å lese og forstå og lage enkle arbeidstegninger. Grunnboka egner seg godt for differen­ siert undervisning og selvstendig elev­ arbeid. Det er lagt opp til et system av henvisninger mellom grunnbok og øvingsbok for å veilede eleven i arbeidet slik at det blir en veksling mellom teori, oppgaveløsning, tegneøving og teg­ ningslesing.

Læremidlet kan lett tilpasses andre lin­ jer i videregående skole, for eksempel ved å supplere oppgavene. Grunnboka vil også egne seg som oppslagsverk for videre teknisk tegning på videregående kurs.

Tegning og tegningslesing for mekan­ iske fag er også et aktuelt læremiddel i fagopplæringen i arbeidslivet og i voks­ enopplæringen. Norsk Standard er gjengitt med tillatel­ se fra Norges Standardiseringsforbund, som har opphavsretten til Norsk Stan­ dard.

Hamar 1994

Håvard Bergland

7

Innhold Emner

Side

MÅL FOR TEKNISK TEGNING

9

BRUK AV LÆREMIDLET

9

Oppgaver Nr.

Ferdig Øvingsoppgaver Ferdig dato dato for tegnebrett

OPPBYGNINGEN AV LÆREMIDLET

10

UTVIKLINGEN AV TEKNISK TEGNING

12

RISS OG RISSPLASSERING

15

TEGNEUTSTYR

21

OPPSUMMERING

24

LINJER

28

11, 12, 13, 14, 15, 16, 17

02 til 012

SYMBOLER FOR MÅL OG FORM

36

18

013 og 014

OPPSUMMERING

40

19 og 20

TITTELFELT OG STYKKLISTE, NS 1402

43

DELRISS OG SPESIELLE RISS

46

SNITT

47

21, 22, 23

018 til 035

SKRAVERING

52

24

036

FORENKLET TEGNEMÅTE

53

25, 26, 27

037

TEKNISK SKRIFT, NS 1403

57

28, 29, 30

MÅLSETTING, NS 1410

60

ANGIVELSE AV SVEISER

67

31, 32, 33, 34

038 og 039

MÅLESTOKK

73

35

040

TOLERANSER OG PASNINGER, NS 1413

74

36

TEGNINGSLESING

76

37

GEOMETRISKE TOLERANSER, NS 1420

87

38

OVERFLATEBESKAFFENHET

92

39 og 40

TEGNINGSLESING

96

41 og 42

KONSTRUKSJONSTEGNING

98

1,2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9,10 01

015 til 017

018 til 035

041 til 044

UTFOLDING

100

43, 44, 45, 46

PERSPEKTIVTEGNING

112

47

ISOMETRISK TEGNING

113

TABELLER

116

STIKKORDLISTE

127

045 til 052

064 til 071

9

Mål for teknisk tegning Etter at du har gjennomgått læremidlet Mekanikerpermen. Tegning og tegningslesing med Tegneøvinger, skal du kunne de vanligste tegnereglene etter Norsk Standard. Det innebærer at du skal

• forstå hva en teknisk tegning er • kunne lese en tegning og se gjenstanden for deg • kunne lese mål, symboler og snitt som blir brukt på sammenstillingstegninger og detaljtegninger • kunne lese enkle isometriske tegninger • kunne skissere og lage enkle arbeidstegninger med målsetting og symboler

Bruk av læremidlet Det kan være flere veier fram mot målene som er nevnt ovenfor. Det avhenger blant annet av behovet for differensiert undervisning i klassen.

• Læremidlet er pedagogiske tilrettelagt slik at flest mulig av elevene kan arbeide selvstendig. Det frigjør læreren slik at han eller hun kan hjelpe dem som trenger mest hjelp. • Den ene delen av læremidlet, grunnboka, kan brukes som et basiselement for tegneundervisningen. Samtidig er den en vei­ leder for elevene om framdriften i undervisningen. • Elever skal også kunne ta med seg læremidlet over på videre­ gående kurs, der det kan brukes til repetisjon og som oppslags­ bok til å bygge videre på i tegnefaget.

• Læremidlet har også som mål å lære elevene å lese og forstå en teknisk tegning så tidlig som mulig i skoleåret. Det gjør undervis­ ningen lettere i arbeidsteknikk, fordi elevene raskere kan greie å arbeide etter arbeidstegninger. Den generelle konstruksjons- og projeksjonstegningen er derfor plassert lenger bak i læremidlet.

10

Oppbygningen av læremidlet Grunnboka Stoffet er inndelt i hovedavsnitt slik det går fram av innholdet Innenfor hovedavsnittene er det oppgaver som elevene skal løse. For å greie det må de gjennomgå stoffet foran hver oppgave. Om nødvendig kan elevene bla tilbake til stoff som de trenger for å finne svar på oppgaver og øvinger. Oppgavene og tegneøvingene skal gjøre det lettere å forstå stoffet, styrke innlæringen ved repetisjon og tjene som kontroll for elev og lærer av at stoffet er riktig forstått.

Obs

For hver stoffsekvens er det gitt tegneøvinger som skal løses på tegnebrett. Disse øvingene er angitt nederst i høyre hjørne med en 0 og et nummer, for eksempel 05. Tegneøvingene er samlet i en egen bok.

Tegneøvingene Blokken med tegneøvinger inneholder over 70 øvinger som ele­ vene skal løse på tegnebrett. Alle arkene er merket øverst i høyre hjørne med samme nummer som i grunnboka. Øvingene er av forskjellig vanskegrad, og læreren må avgjøre hvor mange oppgaver den enkelte elev trenger å løse. Noen ganger kan det også være behov for å lage tilleggsoppgaver, eller andre tegneøvinger. Fasit Fasiten inneholder svar på oppgavene og oppsummeringsspørsmålene i grunnboka, og løsninger til tegneøvingene. Den er laget som et eget hefte. Den er i første rekke tenkt som et supplement til tegneundervisningen. Om elevene skal skaffe seg fasit, eller hvordan den skal brukes, må avgjøres av den enkelte skole og lærer. Oppgaveløsningene i fasiten må regnes som veiledende. Det kan kanskje tenkes andre løsninger enn dem som er antydet.

11 Plastmodeller

Plastmodellene er et godt pedagogisk hjelpemiddel i tegneundervisningen. I samråd med lærere er det valgt ut 21 model­ ler i klar plast til noen av tegneøvingene. Alle modellene viser klart de usynlige konturlinjene, og et utvalg modeller viser

• • • • • •

snitt i ett plan snitt i flere plan halvsnitt utfolding detalj for isometrisk tegning innvendig gjengeparti sett i snitt

Plastmodellene leveres i en spesiallaget koffert.

Bestilling og eventuelle forespørsler til: Magne Dalen Arnestadjordet 2 1408 VEVELSTAD Tlf.: 64 86 69 03

12

Utviklingen av teknisk tegning Til alle tider har menneskene brukt bilder til å forklare tanker og inntrykk. I et gammelt ordtak heter det at «et bilde sier mer enn tusen ord». Om vi forsøker å beskrive den delen som er vist på figuren til venstre med ord, oppdager vi snart at det er vanskelig å beskrive den slik at en annen person forstår hvordan den ser ut. Lager vi derimot en tegning av delen, kan vi på en enkel måte gi en entydig beskrivelse.

Når vi tegner, kan vi gjøre oss forstått for folk over hele verden. Men da må vi også bruke felles tegneregler.

Kjennskap til teknisk tegning er helt nødvendig, ikke bare for konstruktøren, men for alt teknisk perso­ nale i en bedrift som må kunne lese en tegning, uansett hvilket arbeid de har i bedriften.

NORGES STANDARDISERINGS­ FORBUND NORWEGIAN STANDARDS ASSOCIATION

En teknisk tegning skal beskrive formen og dimen­ sjonene på en gjenstand så tydelig at det ikke oppstår misforståelser. Derfor må tegningene lages etter bestemte regler. Disse reglene finner vi i Norsk Standard. Norges Standardiseringsforbund (NSF) samarbei­ der med blant andre Norsk Verkstedsindustris Standardiseringssentral (NVS). Teknisk tegning er et internasjonalt «språk». Øken­ de samarbeid og kontakt over landegrensene har

Manuell tegningsframstilling

I

13

ført til utvidet internasjonal koordinering av stan­ dardiseringsarbeidet Internasjonale regler for ut­ førelse av teknisk tegning finner vi i diverse ISOstandarder. ISO-standarder blir som regel om­ gående utgitt som Norsk Standard, og man kan derfor si at alle Norsk Standard for teknisk tegning stemmer overens med ISO. CEN er den europeiske standardiseringsorganisa­ sjonen. Den utarbeider felles standarder for EØSog EU-landene, såkalte EN-standarder.

Datamaskinassistert konstruksjon Tidligere ble alle tekniske tegninger laget for hånd. I dag er det mer og mer vanlig at tegningene blir produsert ved hjelp av datamaskiner. Vi kaller det datamaskinassistert konstruksjon eller DAK. Et dataprogram som er lagt inn på datamaskinen, gjør det mulig å framstille tegninger og skape nødvendig produksjonsunderlag. Til selve tegnings- og konstruksjonsprogrammet kan man bruke beregningsprogrammer og/eller programmer som henter data fra tegningen eller tegningsfilen i den videre pro­ duksjonsprosessen og materialbehandlingen. I en manuell tegneprosess, for eksempel på et tegnebrett, gjøres alt tegnearbeid for hånd, fra det å sette sammen grunnleggende elementer som linje, bue eller sirkel til geometriske figurer, til det å mål­ sette, påføre tekst, lage ramme rundt tegningen og lage tittelfelt og stykkliste. Datamaskinassistert konstruksjon omfatter mange av de samme grunn­ elementene. Men de hjelpemidlene man har til rådighet, gir også nye muligheter: • Tegnebrettet er byttet ut med en dataskjerm. På den kan vi produsere grafiske figurer i full måle­ stokk og med absolutt nøyaktighet.

• Vi kan påføre tekst i forskjellige skrifttyper. • Vi velger lengden på linjer, buer osv. direkte fra skjermen.

• Det er mulig å hente inn standardkomponenter og symboler rett inn i tegningen. • Den grafiske skjermen er et vindu der du kan se hele tegningen eller deler av den. Når en detalj i tegningen skal bearbeides, kan du forstørre et lite område rundt detaljen. Med litt trening er det

14

mulig å utføre tegningen og forandre den raskere enn ved manuell tegning. • Tegningen kan plottes ut i det papirformatet man ønsker. Selve papirkopien er imidlertid mindre viktig enn før. Tegningen kan overføres til andre dataskjermer uten at man går veien om en papirkopi. • Informasjonen som ligger lagret i datamaskinen, kan hentes direkte fra skjermen eller datafilen og brukes til videre behandling i produksjonen, ved beregninger osv.

Hjelpemidlene til manuell tegning kan være blyant, tusjpenn, linjaler, passere, skriftsjabloner osv. I da­ tamaskinassistert konstruksjon er hjelpemidlene dataskjermen, tastaturet på datamaskinen, pekerutstyr som mus, penn o.l. Med pekerutstyret kan vi bruke et digitaliseringsbord (se figuren på forrige side) med en skreddersydd menyplate for å effekti­ visere tegneprosessen. Dersom vi ønsker å se den ferdige tegningen på papir, bruker vi en skriver eller en plotter.

15

Riss og rissplassering For at du skal kunne lese og forstå en teknisk tegning, er det flere ting du må lære. Til å begynne med skal vi ta for oss en gjenstand du kjenner fra før, nemlig en fyrstikkeske. Siden skal du lære mer nøye om de forskjellige tegnereglene, og prøve å tegne på tegnebrett.

Fyrstikkesken som er tegnet øverst på siden, blir på tegnespråket kalt et riss. Tegnet i.......................

Et riss er et bilde av en side av en gjenstand.

Dersom vi viser to sider av fyrstikkesken, sier vi at den er tegnet i to riss. Som du ser, er det bare å velte esken over til høyre slik at du ser den fra siden.

Nederst er fyrstikkesken tegnet i tre riss. Da er den i tillegg veltet mot deg slik at du ser den ovenfra.

Oppgave 1 Tegnet i.......................

Fullfør setningene under hver av figurene.

Tegnet i.......................

16

De vanligste rissene Oftest er det tilstrekkelig å tegne en gjenstand i tre riss for å vise hvilken form den har.

Disse tre rissene heter: Sett forfra (hovedriss) Sett ovenfra Sett fra venstre (fra siden) Riss sett forfra kalles også hovedriss. Det er vanlig at det viser mest av detaljens form. Sett ovenfra

Riss sett ovenfra plasserer en nedenfor hovedrisset.

Riss sett fra venstre plasserer en til høyre for hovedrisset.

Om nødvendig kan en tegne enda flere riss, men det skal vi komme tilbake til.

Oppgave 2 Til venstre ser du en bil som er tegnet i tre riss. For å øve inn navnene på de tre vanligste rissene kan du prøve å svare på denne opp­ gaven:

Hva heter riss A?............................................. riss B?............................................

riss C?............................................

Oppgave 3

Det er vanlig at den siden som viser mest av formen på en gjenstand, blir tegnet som hovedriss.

Her kan du prøve deg på en oppgave der vi har tegnet et fjernsyn i tre riss. Hva heter riss A?.............................................

riss B?............................................. riss C?

Hvilken av sidene på fjernsynet er tegnet som hovedriss?

17

B:

Oppgave 4 Her ser du en ambolt i tre riss. Skriv riktig navn under hvert av rissene.

Hvilket av rissene er hovedriss?.....................

Oppgave 5

Nedenfor ser du en skisse av en detalj. Til venstre er den tegnet i tre riss. Studer de tre rissene til venstre, og sammen­ lign med rissene av ambolten ovenfor.

Skriv riktig bokstav i sirklene nedenfor, og sett navn på rissene.

A

I I I !

B

18 Disse oppgavene skal gi deg mer øving i å se en gjenstand fra forskjellige sider (i tre riss).

Oppgave 6 Sett riktig bokstav på rissene. Hvilken pil viser den siden som er tegnet som hovedriss?

Oppgave 7

Sett riktig bokstav ved pilene på skissen.

Oppgave 8 Akselen ovenfor er tegnet i............................ riss. Partiet på akselen (2) har formen:................... Akseltappene i hver ende (1 og 3)

har formen:....................

19

Projeksjonsmetoder Vi har to likeverdige metoder for parallellprojeksjon (E og A). METODE E

Tekniske tegninger som utføres etter Norsk Standard, skal ha projeksjonsmetode E (europeisk metode).

Metode E (den europeiske projeksjonsmetoden) Til daglig kaller vi den veltemetoden, fordi vi velter gjenstanden til forskjellige sider ut fra et hovedriss, slik du har sett på alle tegningene foran.

Det er denne metoden vi bruker i Norge. Symbolet er en liten kjegle som er tegnet i to riss. Metode A

METODE A

Projeksjonsmetode A skal ikke brukes for tekniske tegninger som utføres etter Norsk Standard.

Denne metoden skal ikke brukes på tegninger utført etter Norsk Standard, og vi tar derfor ikke med noe om den. Den er beskrevet i Norsk Standard NS 1404.

Det hender vi tegner gjenstander som er så innvik­ lede at det kreves mer enn tre riss. Dersom dette er nødvendig, fortsetter du med veltemetoden som vist nedenfor. Her har vi valgt å vise hvordan vi velter gjenstanden når vi ser den i «fugleperspektiv».

Det er ikke slik du skal tegne den; figuren viser bare hvordan vi tenker når vi velter gjenstanden på tegnearket.

20

Oppgave 9

Her har vi valgt den gjenstanden som blir brukt i Norsk Standard, for å vise veltemetoden. Den er tegnet i seks riss. Skriv riktig bokstav på hvert av rissene neden­ for.

Linjer som ser slik ut:---------------bruker vi på konturer som blir usynlige.

A: B: C: D: E: F:

sett forfra (hovedriss) sett ovenfra sett fra venstre sett fra høyre sett nedenfra sett bakfra

Oppgave 10 Plasser riktig bokstav på hvert av rissene nedenfor:

A: B: C: D: E: F:

sett forfra (hovedriss) sett ovenfra sett fra venstre sett fra høyre sett nedenfra sett bakfra

21

Tegneutstyr På grunnkurset for mekaniske fag skal vi ta for oss tegning på tegnebrett med utstyr. Til venstre ser du et tegnebrett av plast der tegnearket blir satt fast på den ene siden under en fjærbelastet skinne.

Det er vanligvis denne typen vi bruker mest i skolen i størrelsene A3 og A4. A3 er dobbelt så stort som dette arket.

Tegnebrett av plast

Tegnemaskiner På tegnekontorer og der en arbeider med større tegninger, bruker en tegnemaskiner og tegning med datamaskin. Bruk av hovedlinjalen

Tegneark (formater) Tegnemaskin

Størrelsen på tegnearkene skal være standardisert. Du kan velge mellom seks forskjellige størrelser (AO - A5).

^ = A1 2 AL = A2 2 — = A3 2 A3 ---- = A4 2 A4 ---- = A5 2 Areaideling av tegneformater: 841 mm x 1189 mm = AO-format

Størrelsen på tegnearkene velger vi etter størrelsen på gjenstanden som skal tegnes, og etter hva det er mest praktisk å bruke. Standardformatene på tegneark kalles AO, A1, A2, A3, A4, og A5. Se tabellen nedenfor. Formatbetegnelse

AO

A1

A2

A3

A4

A5

Ferdig format (rettskåret) 841 x 1189 594 x 841 420 x 594 297 x 420 210 x 297 148 x 210 Råformat

880 x 1230 625 x 880 450 x 625 330 x 450 240 x 330

Det største formatet (AO) er vist til venstre. Deler du det på midten, får du to A1-formater. Arket eller siden du leser på nå, har A4-format.

22

Blyant

ca. 25

En viktig ting når du skal tegne, er blyanten. Det finnes flere typer av blyanter, men i skolen bruker vi mest vanlig treblyant eller trykkblyant med løse stifter.

For at blyanten skal være god å tegne med, bør spissen være lang, om lag slik du ser til venstre.

Spiss ing av blyant For å få blyanten spiss og fin kan du bruke sand­ papir eller slipelerret. En finfil er også god.

Du fører blyanten fram og tilbake, samtidig som du vrir den. Mest vanlig er det å slipe rund spiss, men du kan også slipe den flat slik at du får en bestemt linjetykkelse. Når du bruker en bløt stift og trekker en kraftig linje, blir stiften slitt.

Linjen blir ofte seende slik ut: Spissing av blyant på fil eller sandpapir

For å få en jevn og fin linje fører du blyanten fram og tilbake, samtidig som du vrir den litt. Bruker du flatslipt spiss, må du ikke vri på blyanten. Da blir linjen som vist ovenfor. Føring av blyanten

Presisjonsblyant En annen type tegneblyant, kalt presisjonsblyant, er en del brukt. Det er en vanlig trykkblyant, men med tynnere stifter. Til venstre ser du en slik blyant. Stiften kommer fram i et tynt rør, slik at den ikke skal brekke så lett. Her bruker vi også løse stifter med diametere lik standardiserte linjetykkelser.

Løse stifter

Blyantstifter Løse stifter leveres i små beholdere og med for­ skjellige hardheter og farger. Det er også denne typen stifter vi bruker i passeren.

23 Tegnes med

Hardhet på blyantstifter

Fra før kjenner du sikkert til at det finnes flere hard­ heter på blyanter og stifter. De er merket slik: H for HARD B for BLØT I tillegg er det brukt tall for å fingradere hardheten, slik du ser nedenfor.

|3S|2e| Bløtere

B

\hb\ f I H |2A7|3H| Hardere

Når du tegner, må du hele tiden skifte mellom bly­ anter eller stifter med forskjellig hardhet, fordi noen linjer skal være kraftige og mørke, mens andre skal være skarpe og tynne.

Dette er nødvendig fordi de forskjellige linjetykkelsene har forskjellig betydning, og fordi alle linjetykkelser skal følge standardiserte regler. Til venstre ser du en hammer som er tegnet i to riss. Selve omrisset (de synlige konturene) er tegnet med en bløtere stift. De tynne linjene (senterlinjen og mållinjene) er tegnet med en hardere stift. Middels hardt

Obs Når du lager en slik tegning, skal du først tegne opp hele tegningen med skarpe, tynne linjer til du ser om den er blitt riktig. Deretter trekker du opp riktig linjetykkelse med en bløtere blyant.

Sverteegenskaper ved forskjellige hardheter på blyantstifter

Til vanlig tegning får du mest brukt for: HB og F til synlige konturer og skrift H og 2H til opptegning og skarpe, tynne linjer Dette er retningsgivende, men valg av blyantstift er også avhengig av den som tegner.

Viskelær Viskelær kjenner du godt til fra før. Da vet du også at det er lett å gjøre en tegning stygg når du bruker det.

Legg et ark over den delen som ikke skal viskes, da er det lettere å viske nøyaktig. Det finnes også spesielle viskesjabloner

Her er noen regler: 1 Holdt godt på tegnearket når du visker. 2 Bruk en bløt kvalitet av viskelær 3 Tegn først svake linjer til du ser om tegningen blir riktig. Husk at kraftige linjer er vanskelige å viske vekk.

24

Oppsummering 1 Bildet av en side på en gjenstand kaller vi

12 Av standardiserte tegnearkformater kan vi

velge mellom............. forskjellige størrelser. 2 De tre mest vanlige rissene kaller vi

13 Det største tegnearkformatet kaller vi.......... 14 Når det største tegnearkformatet (AO) blir brettet dobbelt eller delt på midten, får vi et format som kalles.........................................

3 Det risset som viser mest av formen på gjen­

15 A3-formatet er dobbelt så stort som............ arket jeg leser på nå.

standen, kaller vi......................................

16 Til spissing av blyanter kan vi bruke 4 Risset sett fra venstre plasserer vi til........... for hovedrisset.

5 Risset sett ovenfra plasserer vi.................... hovedrisset. 6 Den projeksjonsmetoden (veltemetoden) vi bruker å tegne etter i Norge, kaller vi

eller...............................................................

17 Blyanter og stifter merkes med........... , som står for hard, og........ , som står for bløt.

18 For å fingradere hardheten på blyantstifter bruker vi........................................................

7 Symbolet for den europeiske projeksjons­ metoden ser slik ut:

19 Bløte blyanter bruker vi til å tegne

og..................................................................

20 Harde blyanter bruker vi til å tegne

8 En skal ikke tegne flere................................ enn nødvendig. og.......................................................... linjer. 9 Riss plassert til venstre for hovedrisset kaller vi

21 Blyanter og stifter merket med HB og F er ....................................................... harde.

10 Riss plassert ovenfor hovedrisset kaller vi

22 Viskelær til tegning bør være av en

..................................................... kvalitet. 11 Størrelsen på dette arket kaller vi................

25

Passer En annen viktig del av tegneutstyret er passeren. En god passer skal ha jevn treghet i leddet, og passerbeina skal ikke fjære unna.

Vi skal se nærmere på bruken av passeren, for den er viktig. Det passerbeinet du setter fast på tegnearket, ser slik ut: Det er den enden som har brystning (kant), som skal trykkes ned i tegne­ arket. På den måten får du minst hull i papiret. Tegneark

Spissing av passerstiften Til venstre ser du hvordan stiften på passeren skal spisses når du skal lage helt skarpe sirkler.

Ved å slipe stiften flat på utsiden tår du en skarp og fin linje.

Spissing av passerstift

Når du skal lage en sirkel som skal ha en litt kraftig linje (synlige konturer e.l.), må du som regel slipe stiften rund ved å vri passeren.

For å få den linjetykkelsen du ønsker, må du dreie passeren rundt flere ganger og begge veier. Sirkling med passer

Du kan også slipe stiften slik at den blir litt tykkere i enden.

26

Andre hjelpemidler For å lette tegnearbeidet finnes det en mengde andre hjelpemidler. Vi har sjabloner, kurvelinjaler osv. Vinkelhaker bruker vi til å tegne linnjer i forskjellige vinkler. Det er raskere å bruke en vinkelhake enn å konstruere vinkler med passer. Med de to vinkel­ hakene til venstre kan du sette av vinklene 30°, 60°, 45° og 90°.

Vinkelhaker er å få i forskjellige størrelser og bør velges i forhold till størrelsen på tegnebrettet.

Nedenfor ser du en transportør. Med den kan du sette av alle vinkelstørrelser, men der det kreves større nøyaktighet, bør du bruke passeren.

Skriftsjablon for standardskrift Skriving med tusjpenn

Buer og kurver

Parallellperspektiv

Kurvelinjaler (krumlinjaler)

Sjablon for aksonometrisk tegning

27

Hullsjablon

Sjablon for målsetting av form- og beliggenhetstoleranser

Sjablon for sanitærfag

0 1

28 Linjetykkelser i millimeter

Linjer

0,18

Som vi har vært inne på, bruker vi forskjellige linje­ tykkelser. På synlige konturer bruker vi grove linjer, mens de mållinjene du har sett, er tynnere.

0,25 0,35

0,5

Linjetykkelsene er standardisert og blir oppgitt i millimeter. Jo større format tegningen har, desto tykkere linjer skal vi bruke.

0,7

1,0

Linjetykkelser

1,4

Vi bruker bare to linjetykkelser. Forholdet mellom tykkelsen på grove og fine linjer skal ikke være mindre enn 2:1. Det vil si at de grove linjene skal være minst dobbelt så tykke som de tynne linjene.

2,0 mm

På grunn av vansker med visse kopieringsmetoder bør vi unngå linjetykkelsen 0,18 mm

Den minste avstanden mellom linjer skal være to ganger tykkelsen på den groveste linjen. En bør derfor aldri gjøre avstanden mellom linjer mindre enn 0,7 mm (inkludert skravering). Av grove linjer er det linjetykkelsene 0,5 mm og 0,7 mm du kommer til å bruke mest. Det er passende tykkelse på tegneformatene A3 og A4. Vi skal se nærmere på hva disse linjene heter, og hvor tykke de skal være i forhold til hverandre.

GROV HELLINJE 0,7 mm Synlige konturer

FIN HELLINJE (maks 0,35 mm) Rette eller buede linjer

Som eksempel har vi valgt en skruestikke. Den er tegnet gjennomskåret (i snitt) for å vise innvendige deler.

Her har vi valgt en linjetykkelse på 0,7 mm for de grove linjene.

FIN STREKPUNKTLINJE (maks 0,35 mm) Senter- og symmetrilinjer

29

Linjetyper Tabellen nedenfor er hentet fra Norsk Standard 1404 og viser eksempler på hva de enkelte linjene blir brukt til. Linje Line

Benevnelse Description

A

Grov hel-hnje Continuous thick

Generelle anvendelser. Se Fig. 9. 10 og andre aktuelle figurer. General applicabons. See figures 9, 10 and other relevant figures

A1 Synlige konturer Visible outlines A2 Synlige kanter Visible edges

B

Fm hel-linje (rett eller buet) Continuous thin (straight or curved)

B

Imaginære skjænngslinjer Imaginary lines of intersection

B2 MAIIinjer Dimension lines

B3 Målgrenselinjer Projection lines

B4 Henvisningslmjer Leader lines B5 Skravering Hatchmg B6 Konturer av snitt inntegnet i riss Outlines of revolved sections in place B7 Korte senterlinjer Short centre lines C

D"

\------ f,----E

Fm frihåndslmje2’ Continous thin freehand21

C1 Begrensning av delriss og avbrutte riss og snitt der grensene ikke er en fin strekpunkt-linje (linje G) (Fig. 53 og 54).

Fin hel-linje (rett) med sikk­ sakk Continuous thin (straight) with zigzags

D1 Limits of partial or interrupted views and sections, if the limit is not a Chain thin line (see figures 53 and 54).

Grov stiplet linje21 Dashed thick21

E1 Skjulte konturer Hidden outlines

E2 Skjulte kanter Hidden edges

Fm stiplet linje Dashed thin

F

F1 Skjulte konturer Hidden outlines

F2 Skjulte kanter Hidden edges

G

Fin strekpunkt-linje Chain thin

G1 Senterlinjer Centre lines G2 Symmetnlinjer Lines of symmetry G3 Kulebaner Trajectories

H

Fm strekpunkt-linje, grov ved endene og ved forand­ ring av retning Chain thin, thick at ends and changes of direction

H1 Smttplan Cutting planes

J

Grov strekpunkt-linje Chain thick

J1 Markering av linjer eller flater som det knyttes spesielle krav til Indication of lines or surfaces to which a special requirement applies

K ----------------------------------------

Fm strek-dobbeltpunkt-linje Chain thin double-dashed

K1 Konturer av tilstøtende deler Outlines of adjacent parts

I---------------------

____________ I

K2 Alternative stillinger og ytterstillinger for bevegelioe deler Alternative and extreme positions of movable parts K3 Tyngdepunktslmjer Centroidal lines

K4 Opprinnelige konturer for forming (se Fig. 58) Initial outlines prior to forming (see figure 58) K5 Deler som ligger foran snittplanet (Fig. 48) Parts situated in front of the cutting plane (see figure 48)

Denne linjetype er egnet for maskinell tegning. This type of line is suited for production of drawings by machines. 2* Seiv om det kan velges mellom to alternativer, tilrådes at bare en av linjetypene blir brukt på en og samme tegning.

Although two alternatives are available, it is recommended that on any one drawmg, only one type of line be used.

Oppgave 11

a Til venstre i tabellen ovenfor er de forskjellige linjetypene merket med bokstavene A-K. Sett riktig bokstav i sirklene på tegningen til venstre (skaft til rørsnitt). b På denne tegningen er de grove linjene 0,5 mm tykke. Hvor tykke skal de andre linjene være?

Maks....................................... mm

30

Oppgave 12

Detaljen du ser nedenfor, viser eksempler på bruk av de forskjellige linjetypene. a Bruk høyre kolonne på tabellen på side 29, og sett riktig bokstav og tall inn i sirklene på detaljen nedenfor. b Hvordan er reglene for bruk av disse to linjene?

C --------------------

D

—v—\---- v

c Hva kan vi si om bruken av de to typene stiplede linjer (E og F) i forhold til linjetype A?

31

Stiplet linje Vi skal se på noen av linjetypene. Som du ser, er gjenstanden til venstre tegnet i tre riss. Synlige konturer (Grov hellinje)

I risset sett fra venstre er det to skjulte konturer som kommer rett bak de to synlige konturene. I slike tilfeller er det synlige konturer som har første­ prioritet. Derfor blir linjen i dette tilfellet tegnet som grov hellinje.

Obs Selv om vi kan velge mellom grov og fin stiplet linje, er det best å bruke bare en av linjetypene på en og samme tegning.

Oppgave 13

Gjenstanden til venstre er tegnet i paralleiIper­ spektiv. Pilen viser den siden som er avbildet som hovedriss:

La oss ta en kort repetisjon av linjetypene. Sett riktig tall i sirklene nedenfor.

viser synlige konturer og kalles

viser skjulte konturer og kalles

viser at gjenstanden er symmetrisk, og kalles

er en målgrenselinje og skal gå litt forbi pilspissen er en mållinje og viser lengden på gjen­ standen

Oppgave 14

a Forsøk å tegne inn riktige linjetyper for de linjene som mangler i riss A og C. b Rissene kalles: A.................................................................. B

B..................................................................

C..................................................................

32

Oppgave 15

Gjenstandene som er tegnet nedover på venstre side, har tre riss hver som er plassert utover arket. Finn ut hvilke av rissene nedenfor som hører til bokstavene på pilene, og skriv riktig bokstav på hvert av rissene.

L

33

Fin hellinje O verføringslinjer Før vi går videre, skal vi se hvordan vi tegner i to eller tre riss ved å bruke overføringslinjer. Bruk av overføringslinjer gjør det lettere å få til tegningen, og gir oss et nøyaktigere bilde i hvert riss.

Overføringslinjer kan lages på to måter, med passer eller med 45° vinkel, og tegnes med fin hellinje.

Overføringslinjer (fin hellinje) med passer

Med passer Vi har igjen valgt fyrstikkesken. Passerblyet må være skarpt og riktig slipt, for overføringslinjer skal tegnes som fin hellinje. De er bare å regne som hjelpelinjer og skal ikke være hardere enn at de kan viskes vekk.

Når vi siden tegner gjenstander som skal målsettes, har vi ikke plass til slike overføringslinjer, og visker dem derfor vekk. Med 45° vinkel Tegning av overføringslinjer med 45° vinkelhake gir det samme resultatet. Det er en fordel å la linjene krysse hverandre litt, da ser du skjæringspunktet lettere. Husk at blyanten må være skarp og fin her også.

Oppgave 16 Overføringslinjer med 45° vinkel

Tegn inn alle overføringslinjene med fin hel-

ø 5

0 6

0 7

0 8

0 9

0 10

0 11

0 12

34

Tegning av gjenger Fin hellinje er den linjen som har flest funksjoner. Den bruker vi til mållinjer, målgrenselinjer, skravering, frihåndslinjer, henvisningslinjer og over­ føringslinjer som dem vi viste foran. Fotografisk gjengivelse

Her skal vi forklare enda en funksjon som denne linjen har, nemlig å vise gjenger. Det vil være for arbeidskrevende å tegne gjenger på en skrue slik et fotografi ville vise det. Derfor tegner vi gjenger etter en forenklet tegnemåte med fin hellinje. På skruen til venstre ser du hvordan vi gjør det.

Sett fra venstre

Forenklet tegnemåte for gjenger. Bunnen av gjengen tegnes med fin hellinje. Gjengetoppene tegnes med grov hellinje

I risset sett fra venstre ser du gjengene fra enden. Da bruker vi en 3/4 sirkel med fin hellinje for å vise at det er gjenger. Uten fin hellinje ville det se ut som om det bare var et hull eller en akseltapp.

Innvendige gjenger Når vi tegner hull som er gjenget og vist innvendig (gjennomskåret), bruker vi også fin hellinje.

Legg merke til risset sett fra venstre. Her kommer grov hellinje innerst. Sammenlign med risset av skruen ovenfor.

Gjennomskåret

Sett fra venstre

Gjengeforbindelse Når en skrue skal vises innskrudd i gods (mutter), tegner vi som vist nederst til venstre. Den delen som er mutter, er vist gjennomskåret. Skruen er tegnet like hel fordi den ikke har noe inn­ vendig som det er av interesse å vise. Dette er ting du skal få lære mer om når vi begynner med snitt.

Oppgave 17 Forsøk å fullføre reglene nedenfor.

Regel 1 Bunnen av en gjenge (lillediameter)

tegner vi alltid med...........

Regel 2 Gjengetoppene (stordiameter) tegner

vi alltid med...........

En skrue tegnes alltid som om den er alene

35

Norsk Standard 1409

Denne standarden handler om tegneregler for skruer og muttere.

Her har vi forstørret en mutter og en skrue som er inngjenget i gods.

For tegning av skruehoder og muttere har vi sjab­ loner. Skruer, muttere og underlagsskiver tegner vi etter vanlige regler ikke i skravert snitt. Gjenger tegner vi bare i snitt når det er nødvendig å vise innvendige gjenger. Underlagsskiver plasserer vi under skruehoder eller muttere, det vil si der de blir trukket til.

Frihull tegner vi vanligvis ikke i teknisk tegning. Ønsker vi likevel å vise et frihull, skal vi tegne det sterkt overdrevet for å vise at det er viktig at frihuIlet er større enn skruen. Det skal være minst 0,7 mm mellom linjene.

Gjengehullet må gå litt dypere enn skruen for at skruen ikke skal gå i bunnen.

Gjengeboret skal gå så dypt at effektiv gjengelengde er sikret.

Borspissvinkelen er noe mindre, men forenklet tegnepraksis tilsier 120°.

36

Symboler for mål og form På tekniske tegninger bruker vi en del symboler for å angi formen på gjenstanden eller for å gi andre opplysninger. Her skal vi forklare de vanligste. Diameter (0) Symbolet bruker vi når det ikke går tydelig fram at gjenstanden er sylindrisk.

Obs Når du bruker diametersymbolet (0), er det oftest nok med ett riss av gjenstanden.

Sfærisk form (kule)

Sfærisk form (S) Gjenstander med sfærisk form (kuleform) skal alltid angis med symbol for sfærisk diameter eller radius.

SØ = sfærisk diameter SR = sfærisk radius

Radius (R) Radius på en gjenstand skal alltid angis med bok­ staven R og et tall som viser størrelsen på radien.

Radius

Bue På sirkelbuer som har så stor radius at de kan for­ veksles med en rett linje, må du skrive ordet «bue» foran måltallet. Kvadrat (□) Gjenstander som har kvadratisk form, angir vi med symbolet for kvadrat dersom formen ikke er tydelig vist.

Kvadrat

Krysset på tegningen betyr at det er en flate som vender mot deg. Profilstål Profilstål som vinkeljern og forskjellige stålbjelker kan målsettes med et profilsymbol. Symbolet settes foran måltallet.

Noen profilsymboler: Profiler

37 Oppgave 18 a Til venstre er det tegnet to akseltapper som er gjenget.

Sett et kryss over den som er tegnet feil. b Akslene som er tegnet nedover til venstre, har ett eller to riss som er plassert utover arket.

Finn ut hvilke av rissene nedenfor som hører til bokstavene på pilene.

Bruk passer og ta kontrollmål.

0 13

38 15°

Mer om symboler

Pilspiss for mekaniske fag

Pilspisser Alle mållinjer skal ha en tydelig avslutning i form av en pilspiss. Den pilspissen som er vanligst for mekaniske fag, er lukket. Den ser slik ut:

Grunnen til at vi også bruker andre pilspisser (slike som du ser til venstre), er at Norsk Standard også skal gjelde for andre fag, for eksempel bygnings­ industrien.

Nullpunkt ( O ) Dette symbolet bruker vi for å markere nullpunkt. Vi bruker det for eksempel når vi skal angi flere mål i samme retning ut fra et felles utgangspunkt.

Overflatebeskaffenhet Vi bruker dette symbolet når det stilles spesielle krav til en overflate.

Det kan være bestemte krav til hvor grov overflaten kan være, eller hvilken behandling den skal ha. Eksemplet til venstre viser at overflateruheten på akselen ikke må være større enn 3,2 ptm. Dette lærer du mer om siden.

Geometriske toleranser L_L_ Når du ser symboler som er plassert i firkantete rammer med to eller tre felter, gjelder det toleranser for form, retning, beliggenhet eller kast. Geometrisk toleranse

I eksemplet til venstre skal de to flatene ikke avvike mer i parallellitet enn 0,1 mm. Mer om det siden.

Angivelse av sveiser Sveiseforbindelser angis også med symboler som består av et grunnsymbol og et tilleggssymbol. Det skal vi komme tilbake til. Symbolet til venstre betyr at røret skal sveises rundt det hele med kilsveis. Angivelse av sveiser

39

Toleranser Toleranser blir angitt enten med + og - eller med spesielle toleransesymboler som er internasjonale (ISO-standard). Toleransen skrives etter måltallet og skal brukes på alle mål som har betydning for delens funksjon. Eksempel: 60 ± 0,1 60 = basismålet. ± 0,1 betyr at målet kan være mellom 60,1 mm og 59,9 mm.

ISO-toleransesymboler For å forenkle valget av toleranser bruker vi stan­ dardiserte symboler, ISO-symboler. Symbolet skri­ ver vi etter basismålet, og det angir hvordan tole­ ransen ligger i forhold til basismålet. Eksempel: 30 h7 30 = basismålet h7 angir størrelsen og beliggenheten på toleran­ sen. Pluss- og minusverdiene må du finne i ISO-toleransetabeller.

Gjengesymboler Gjenger målsetter vi med et diametermål i millime­ ter eller tommer. Gjengetypen angis med boksta­ ver. Nedenfor ser du en del dimensjoner med for­ klaringer. 1-8 UNG betyr: 1 = utvendig diameter 1” (25,4 mm) 8 = antall gjenger pr. tomme UNC= unified grovgjenger (C = «coarse» = grov) 3/4-10 UNF betyr: 3/4 = utvendig diameter 3/4” (19,05 mm) 10 = antall gjenger pr. tomme UNF = unified fingjenger (F = «fine» = fin)

M 12 betyr: M = metriske gjenger 12 = utvendig diameter 12 mm Dette er grovgjenger. Utvendig gjengediameter

for %” rorgjenger

Utvendig gjengediameter er to veggtykkelser større enn målet 3/4”. Gjengeverktøyet vi bruker for å lage utvendige gjenger, er stemplet med R 3/4. For kopper- og messingrør måler vi gjengedimensjonen ut­ vendig på røret.

M 10 x 0,75 betyr: M = metriske gjenger 10 = utvendig diameter 10 mm 0,75 = stigning 0,75 mm Dette er fingjenger. R 3/4 betyr: R = rørgjenger 3/4 = nominell diameter 3/4”, dvs. innvendig diameter

0 14

40

Oppsummering 1 Hva heter linjene for synlige og usynlige konturer og symmetri- og hjelpelinjer?

8 Symbolene nedenfor betyr:

2 De linjetykkelsene vi vanligvis bruker til grove helIinjer for A3- og A4-tegneark, er:

3 Grov hellinje bruker vi til: 9 4 Fin hellinje bruker vi til:

Toleranser angis på tegninger med....... og .......... eller med............................................

10 Toleransesymbolene

som

skrives

etter

basismålet, angir...........................................

5 Når en stiplet linje kommer rett bak en grov

hellinje, er det................................................ som har første prioritet.

11 Gjengesymbolene betyr: UNC..............................................................

UNF...............................................................

6 Bunnen på gjenger tegner vi med: M 14.............................................................. M 12 x 1,5.....................................................

7 Gjengetoppene tegner vi med:

41 Oppgave 19

I verkstedet får vi ofte bruk for å lage skisser og riss som skal målsettes. Da er det en fordel å kunne se sammenhen­ gen mellom en gjenstand «i rommet» og en risstegning. Her er noen oppgaver du kan prøve deg på.

Skriv måltall på skissen.

Skriv måltall på rissene.

42 Oppgave 20

Du skal nå prøve deg på litt tegningslesing for å repetere noe av det du har lært Til venstre ser du en maskindel slik den ofte er tegnet Den har en del mål og symboler som du kan prøve å lese. Dette er en fas. Hvor mange grader skal den M14

være? — Hva er bredden?

Hvilken type gjenger er dette?

Hvor stor er utvendig diameter, det vil si stor-

diameteren?.................................................... Hvor stor er gjengelengden?..........................

Hva vet du om dette symbolet?

Hvor stor blir toleransen på bredden av sporet? Hvilken form har dette partiet, og hvor stor er

nøkkelvidden (firkantmålet)?...........................

Hvor stor er vinkelen på konusen, og hvor stor er minste diameter på konusen?

Hva blir største og minste mål på denne dia­ meteren? Bruk ISO-pasningstabell.

Hva vet du om dette symbolet?

Hvor stor er denne diameteren?.................... Hvor stor er radien?........................................ Hvilken type gjenger er dette?

Hvor stort gjengebor skal brukes? Se tabell.

43

Tittelfelt og stykkliste, NS 1402 Som du har sett foran, har tegningene forskjellige felter. Eldre tegninger kan ha en annen form på feltene enn det som er riktig å bruke nå. På dette arket er fem av de viktigste feltene vist slik de skal være etter Norsk Standard som gjelder i dag.

Felt A Felt B FeltC Felt D Felt E

er er er er er

TEGNEFELT. EMNELISTE. STYKKLISTE. FORANDRINGSFELT. TITTELFELT.

Av praktiske hensyn kaller vi feltene B, C, D, og E med et felles navn for SKRIVEFELT.

Emneliste

Navn, type, dimensjon enhet

Tegning Produktstd.

Dato/Sign.

boli

Konstr./Tegnet

Sym- |

kg pr. stk.

Materiale

Forandring/Forandr.melding nr.

Målestokk

Erstatning for:

t

Dato/Sign.

44

NS 1402 Et tegneark kan være oppbygd på forskjellige måter. Norsk Standard har likevel en del faste regler som vi skal omtale.

Fem av de viktigste feltene er forklart på dette arket. Se også siden foran.

Tegnefelt Tegnefeltet er den delen av tegnearket som vi tegner på.

Emneliste

Emneliste En emneliste bruker vi for å spesifisere emnene eller materialene til detaljer som skal lages ifølge tegningen. Vi kan også si at emnelista er et tillegg til stykklista der en kan gi ytterligere opplysninger dersom det er nødvendig.

Dersom det er behov for en emneliste, skal den skilles tydelig fra stykklista.

Stykkliste Stykklista er en spesifikasjon eller oppstilling av de detaljene som er tegnet på tegnearket. Stykkliste

Stykklista skal vise antall ulike detaljer, og hvor mange eksemplarer som skal lages av hver detalj. Stykknummer på detaljene skal skrives nedenfra og oppover, og navnet på detaljen skal skrives i entallsform.

Dimensjoner og materialtyper skal også oppgis.

Forandringsfelt Forandringsfeltet bruker vi dersom en tegning er blitt forandret (omtegnet med endringer). Da skal forandringene beskrives i dette feltet. Forandringsfelt

Forandringsfeltet skal plasseres enten i nedre ven­ stre hjørne av tegningen eller mellom tittelfelt og stykkliste.

For mindre tegneformater som A3 og A4 kan vi skrive forandringer i venstre marg.

Tittelfelt Tittelfeltet skal inneholde opplysninger om tegnin­ gens målestokk, nummer, firmanavn, navn på gjen­ standen (tittel), tegningsdato osv.

45

Eksempel på utfylt tittelfelt og stykkliste ■

,

■

■

7

7

Sdmlost stålror 114,3 x 12,5x 260 'NS-ISO 4200 NS 12111-00

2

3

Loger, råavstop

1

1*2

2213-320

8

7524

NS-EN 10 025 NS 1902 _____ _

150x8 x 1900

Flatstål

3)

1B

1413 - 945

NS 12111

1.4

3264 - 7

NS 11 100

15

2999 - 043

Emnebste

7

Boss 110/90

2

6

Ratt 450

15

5

Splint 8x71

15

4

Sekskantskrue

2

3

Lager

NS 16540-01

1,5

3264-3

2

2

Brakett

NS-EN 10 025

3,5

3264-2

2

/

Brake tt

NS-EN 10 025

5,5

3264-1

t

U

sendt

Lev

' alt

d a to

Antall pr enh.

Antall

60

4

Pos.

x

NS

Tegning

Navn, type, dimensjon

Utførelse og krav til

toleransesatte mil:

sveismq etter:

B e s tille r

EF

j

Konstr./T egnet

T racet

AB

CD

Målestokk

1 2,5

Stand.kontr.

Godkjent

GH

u

Gruppe

Henvisning:

Beregning:

Tegn nr 3240

B II side 76

NN Mek. Verksted -r

-

1 • — Kon-Jf /Icpict

r |

j Erstattet av

3264

ND 100, NT 10

—

NN Mek.Verksted

Projeksjonsmetode

Rattsbyle for s/useventi/ 4 d

Stykkliste for tegn. nr. 3942 - "" Konlf

t

Sl.md kouli

» | ( i< h lk|ri it

4.6.72_______ | AB__________ LCD._______ 1G H________ 11J_________

UI.HI

_

______ 125.6?

Erstatnmg for:

Pos

Navn, type dimensjon

1(1)

| Erstattet av: 1

BRAKETT FOR MOTOR

Antall

Kjennemerke

Overflateruhet kontrolleres med ruhetsnormal

Erstatning for:

—

....

kg pr. stk.

Klasse B NS 470

Middels NS 2768-1

Kontr.

Materiale

Produktstd.

Toleranser for ikke spesielt

4 6 72

3554 - 575

8,8 mg forsinket

NS-ISO 4014

M 16* 70

nr.

Dato

34 71 - 432

5129

Gruppe

T egning

Kjennemer ke

kg pr. stk.

Materiale

Produktstd.

2

1

Flatstål 32 x 16 x 750

2

2

I 100 x 400

4

3

Emnerør 63/36 x 200

8

4

Sekskantskrue M12 x 80 .... .... .. ......

8

5

Sekskantmuttcr M 12_____ NS-ISO 4032 8 mg

NS 1902

NS EN 10025

3,0

1413-318

NS EN 10025

3,3

1371-110 2217-214

NS 5720

8.8mq forsinket

3552-575

forsinket

3592-428

Eksempel på utfylt separat stykkliste med tittelfelt Typebeterjnelser for materialer kan om ønskes tilføyes foran NS-nummeret inntil material nummersystemet er tilstrekkelig innarbeidet.

46

Delriss og spesielle riss De rissene vi har behandlet hittil, kan vi med et felles navn kalle normalriss. Foruten normalriss bruker vi også delriss og spesialriss. Når vi tegner symmetriske gjenstander, er det ofte nok å tegne bare en del av risset.

Den øverste skissen viser hele gjenstanden. På tegningen under har vi tegnet bare halvparten (en del av) gjenstanden, det vil si en del av risset. Derfor kaller vi dette et delriss. Hensikten er å spare arbeid samtidig som en sparer plass på tegnearket.

Enkelte ganger er det også nok å tegne 1/4 av gjenstanden (risset) når den er symmetrisk på alle sider av symmetrilinjene. Slike delriss blir ofte brukt på store diametere og flenser med symmetrisk form.

Symmetrilinjen markerer vi ved begge endene med to fine, korte og parallelle linjer vinkelrett på sym­ metrilinjen. Det er ikke alltid det lar seg gjøre å tegne normalrissene sett forfra, sett ovenfra osv.

Noen ganger er det behov for å vise gjenstanden på skrå ovenfra, på skrå nedenfra osv. På tegningen til venstre er det tegnet riss sett forfra. Ovenfor dette er det tegnet et spesialriss. Spesialriss

Oppsummering 1 Rissene sett forfra, sett ovenfra og sett fra venstre kaller vi med et fellesnavn

2 Riss som viser halvparten eller en del av gjenstanden, kaller vi

3 Riss som er veltet på skrå til en av sidene fra et normalriss, kaller vi Sett forfra (hoved riss)

0 15

0 16

0 17

47 Snittflate

Snitt Med snitt mener vi gjennomskjæring. Ved å tegne en gjenstand i snitt får vi vist hvordan den ser ut innvendig. Dersom du tar en appelsin og deler den i to, kan vi si at du har gjort et snitt tvers gjennom appelsinen.

Du må tenke på en spesiell måte når du tegner i snitt. Vi har sammenlignet det med å dele en appel­ sin, men når det gjelder stål, er det mer naturlig å tenke seg at vi deler gjenstanden med et tynt sag­ blad. Der vi tenker oss at snittet (eller saga) skal gå, markerer vi med en strekpunktlinje og to pilspisser som viser fra hvilken side vi skal se snittflaten.

Den delen vi tenker oss avsagd og fradelt, velter vi over til siden slik at vi ser snittflaten.

Snitt i ett plan Riss

Til venstre har vi tegnet gjenstanden i riss som viser snittlinjen, og snittet som kommer fram. Som du sik­ kert forstår, har vi ikke sagd den av på midten, det er bare noe vi tenker oss.

Selve snittflaten blir skravert i 45° for at bildet skal bli så tydelig som mulig. Snittlinje (Fin strekpunktlinje). Under hver pilspiss skal det være en kort grov linjestubb.

Snittflate. Den skal markeres med skravering med fin hellinje i 45° i forhold til konturlinje eller symmetrilinje.

0 18

0 19

48

Snitt i to eller flere plan På tegningen til venstre ser du at det er flere knekk på snittlinjen. Det er gjort for å få vist alle hullene som ikke ligger på samme linje.

Som du ser, går snittlinjen i samme retning gjennom alle hullene (snitt i tre parallelle plan).

Obs Ved snitt i to eller flere plan blir det en kontur ekstra der snittlinjen får en knekk. Disse kon­ turene skal likevel ikke tegnes i snittflaten, for det vil bare virke forstyrrende. Perspektivskissen til venstre viser de konturene som du ikke skal tegne i snittflaten. Oppgave 21 Snittegningen nedenfor er tegnet feil i snittfla­ ten. Sammenlign med snittet ved siden av, og finn feilene. Konturer som ikke skal tegnes

Snitt i tre plan

Oppgave 22 Tegn inn hvor snittlinjene går, og vis med pil­ spisser hvilken retning snittet er sett fra.

W;

0 0 20 21

0 0 22 23

49

Andre snitt Når et snitt går gjennom en sylindrisk gjenstand, følger snittlinjen som regel radien. Vi skal prøve å vise dette med et eksempel.

Det er ikke nødvendig å tegne to snitt for å få vist begge hullene i skiva til venstre. Her må vi igjen tenke litt annerledes enn ved vanlig snitt. Du må tenke deg at en skjærer ut en del langs snittlinjen, slik du ser på a.

Snittflaten som da blir synlig, skal tegnes som om det ikke er noe knekk på den. Vi tenker oss at begge snittflatene er dreid tilbake slik at de blir liggende i ett plan. Se b.

Snittlinjen og snittflaten skal da tegnes som du ser i risset og snittet til venstre. Med snitt av denne typen blir det feil å bruke overføringslinjer fra risset. Her må du alltid bruke avstanden langs radien når du tegner snittet.

Oppgave 23 a Tegn inn snittlinjene på de fire rissene nedenfor, og sett på piler som viser retnin­ gen snittene er sett fra. b Fullfør setningene under hvert snitt.

50 Snitt A-A

Flere snitt i den samme gjenstanden Når det er flere snitt på en tegning, er det vanlig å merke hvert snitt med bokstaver. Når pilene på hver snittlinje er merket med boksta­ ver, behøver vi ikke å plassere snittet etter den vanlige veltemetoden. Da kan vi plassere snittene hvor som helst på tegningen og gjerne der det er best plass.

Flere snitt på den samme gjenstanden

Utflyttede snitt Dersom vi skal vise flere snitt på den samme gjen­ standen, for eksempel en aksel, kan vi plassere snittene rett ut for enden på snittlinjene. Da er det ikke nødvendig med bokstaver.

Utflyttede snitt uten merking

Snitt B-B

Dersom det passer bedre, er det også tillatt å plas­ sere snittene hvor som helst på tegningen, men da må hvert av snittene merkes med bokstaver.

Snittkonturene skal tegnes med grov hellinje.

Snitt C-C

Tverrsnitt Snitt av denne typen bruker vi mest for å vise tverrsnittsformen på et materiale (profilsnitt). Tverrsnitt (dreid 90°)

Tegner vi snittet i selve gjenstanden, bruker vi fin hellinje. Tegner vi snittet utenfor gjenstanden (utflyttet snitt), skal snittet tegnes med konturlinje (grov hellinje).

Eksemplene til venstre viser dette.

Utflyttet snitt

0 0 0 25 26 27

0 0 28 29

51

Halvsnitt Som det går fram av navnet, er halvsnitt et halvt snitt. Tegningen lengst til venstre viser en gjenstand tegnet i snitt. (Hele gjenstanden er gjennomskåret.) Nærmest ser du den samme gjenstanden tegnet i halvsnitt. Skissen i midten viser hvordan en må tenke seg at en «skjærer» bort en fjerdedel. Resten av delen avbilder du med snittflaten rett mot deg. Halvsnitt

På denne måten får du vist formen på gjenstanden både utvendig og innvendig i et kombinert riss og snitt.

Partielt snitt (lokalt snitt) En annen måte å tegne snitt på er å tegne et partielt snitt (parti = del).

Partielt snitt (lokalt snitt)

Hensikten er å vise bare en liten del av risset som snitt. Dermed sparer tegneren både plass og tid. Snittlinjen markeres med en fin frihåndslinje eller en rett og fin hellinje med sikksakk (maskinell tegning).

Ribber Når vi tegner en gjenstand i snitt, er det ikke alltid at vi skraverer hele snittflaten.

I de fleste tilfeller blir tegningen tydeligere om vi tegner deler av snittet som om det var helt. Dette er vist til venstre med et glidelager der snittet går i lengderetningen gjennom to ribber.

Skruer og pinner i snitt Det er ikke vanlig å skravere kompakt gods som skruer, pinner, nagler, hjuleiker, ribber osv. selv om snittlinjen går gjennom dem. Her er hensikten å gjøre snittet så tydelig og oversiktlig som mulig. Det oppnår du best ved å vise skruer o.l. som om de var hele. ..................................................

0 0 30 31

0 0 0 0 32 33 34 35

52

Skravering Skraveringslinjene skal være fin hellinje og tegnes parallelle. Vinkelen er som regel 45° med symmetrilinjen eller en konturlinje. Gods som er sammenhengende, skal alltid skrave­ res den samme veien. Se eksemplet med innerring og ytterring på et kulelager.

Skraveringsavstand og retning Når et snitt går gjennom flere detaljer samtidig, skiller vi snittflatene fra hverandre ved å skravere i forskjellige retninger og med forskjellig avstand mellom linjene, minimum 0,7 mm. På store flater er det nok med skravering i ytter­ kantene. Vi kan også lage utsparing i skraveringen for skrift. Små detaljer skraverer vi tettere enn store

Små detaljer skraverer vi tettere, mens tynt gods kan farges svart. Når det er flere materialtyper på den samme tegnin­ gen, skal skravering i 45°, som du har sett til nå, brukes på metall.

Spesiell skravering En snittflate kan være skravert på forskjellige måter, alt etter hvilke materialtyper som brukes. Skraveringene som er vist til venstre, er ikke Norsk Standard, men kan brukes dersom tegningen blir tydeligere. Slik skravering skal da forklares med tekst.

Oppgave 24 Hvilke materialer er brukt i snittet nedenfor?

53

Forenklet tegnemåte Når du leser tekniske tegninger, ser du ofte detaljer som er tegnet forenklet. Det er gjort for å spare arbeid.

De forskjellige tegnemåtene er nærmere behandlet i Norsk Standard. Her skal vi bare vise de vanligste. Skruer, NS 1424 Fra før kjenner du til hvordan vi forenkler tegning av skruer og gjenger. Når vi tegner standardskruer, kan tegnemåten forenkles til bare en senterlinje med et posisjonsnummer. Dette nummeret finner du igjen nederst på tegningen i stykklista med opp­ lysninger om skruens dimensjon osv.

Flere like hull Symmetriske gjenstander med flere like hull o.l. tegner vi ofte forenklet eller med delriss. Hullenes antall og innbyrdes plassering kan vises på en senterlinje, slik du ser på lokket til venstre. Legg merke til hvordan snittet er gjort. (Det er behandlet foran.)

Toppsirkel Delesirkel Bunnsirkel

Tannhjul, NS 1425 Tannhjul tegner vi også forenklet. Å tegne et tann­ hjul med alle tennene er svært tidkrevende, derfor forenkler vi tegnemåten. Skulle det være nødvendig å vise tannformen, er det oftest nok å tegne bare et par tenner.

Nedenfor ser du tre forenklede tegnemåter for

Tannhjulenes toppsirkel tegnes med grov hellinje og delesirkelen med fin strekpunktlinje. I snitt skal tennene ikke skraveres.

To delesirkler som tangerer hverandre, er den enkleste måten å tegne tannhjul på.

54

Kjedeoverføring

Kjedehjul, NS 1425 Når vi tegner kjedeoverføringer forenklet, tegner vi kjeden som fin strekpunktlinje og toppdiameteren med grov hellinje.

Til venstre ser du to forenklingsgrader av en kjede­ overføring.

Fjærer, NS 1426 Vi skjelner til vanlig mellom trykkfjærer og strekkfjærer. Til venstre er det vist slike fjærer, en uten forenkling og en tegnet forenklet.

Når vi tegner forenklet, bruker vi bare grov hellinje. Er det behov for å vise tverrsnittsformen på tråden eller fjæra, tegner vi den i snitt. Se eksemplene. Forenklet tegning av fjærer

Rullingslagre Rullingslagre, det vil si kulelagre og rullelagre, kan tegnes forenklet slik du ser i dette eksemplet.

Er det ønskelig å vise hvilken lagertype som er brukt, viser vi lageret som snittegning. Ellers finner du opplysninger om lageret i stykklista på tegnin­ gen.

Obs Forenklet tegning av rullingslagre

Sammenhengende gods skraverer vi samme veien.

Tetningsringer Tetningsringer er oftest montert i lagerhus e.l. og har til oppgave å tette mot akselen slik at olje eller annen væske ikke skal trenge ut.

Til venstre ser du en tetningsring som er tegnet uten forenkling, og en som er tegnet forenklet.

Tetningsring, tegnet forenklet

Det er flere typer av tetningsringer, men selve tetningsleppa skal farges svart og peke mot væske­ trykket.

55

Spesielle markeringer Vi har nå gjennomgått det meste av forenklede tegnemåter. Til slutt skal vi nevne et par spesielle markeringer.

Ubestemte overganger Når linjer møtes i hulkiler og radier, blir det ingen skarpe overganger. Se for eksempel den støpte rør­ delen til venstre. For å gjøre tegningen så tydelig som mulig er det vanlig å markere slike ubestemte overganger med en fin hellinje.

Tilstøtende deler For at det skal være lettere å forstå konstruksjoner og hvordan forskjellige deler fungerer, kan en an­ tyde hvordan tilstøtende deler ser ut.

Det gjør vi ved å tegne opp tilstøtende deler med fin strekdobbeltpunktlinje. Tilstøtende del (servant)

Det samme gjelder for deler som ligger foran tegneplanet, eller ytterstillinger på bevegelige deler.

Oppgave 25 Nedenfor ser du noen detaljer som er tegnet forenklet. Skriv under hver tegning hva som er tegnet.

56

Oppgave 26 Tegningene A, B, C og D er tegnet i snitt uten skravering.

Skraver de delene som skal vises som skra­ verte snittflaten

A= Oppgave 27

Nedenfor ser du en sammenstillingstegning. Studer tegningen, og prøv å finne ut hvilke detaljer den viser. Skriv navn på detaljene ut for hver bokstav. E = ._______________________________

0 37

57

Teknisk skrift, NS 1403 Norsk Standard NS 1403 handler om teknisk skrift. Vi skal her ta for oss normalskrift, siden det er den som brukes mest på tekniske tegninger.

Tekst og tall på tegninger er nødvendig. Det viktig­ ste er at skriften er tydelig, lett å lese og ikke til å misforstå. En misforståelse kan føre til store kost­ nader i en produksjon. Derfor bruker vi ikke personlig preget håndskrift på tekniske tegninger.

Det er viktig at teknisk skrift ikke får noen ekstra utforming eller noe personlig preg. Den skal kunne leses over store deler av verden. Norsk Standard sier at teknisk skrift skal være: - godt lesbar, - ensartet, - egnet for mikrofotografering og andre reproduksjonsmetoder

Normalskrift (skrifttype B, NS 1403) Høyden på skriften varierer fra 2,5 til 20 mm, og skrifthøyden velges etter størrelsen på tegningen I tabellen nedenfor ser du de forskjellige skriftstørrel­ sene og forholdet mellom store og små bokstaver.

Forhold

Bokstavhøyde (mm)

Høyde på store bokstaver, basisrekke

(10/10)/?

2,5

3,5

5

7

10

14

20

Høyde på små bokstaver

( 7/10)/?

-

2,5

3,5

5

7

10

14

Høyden på små bokstaver skal være 7h 10

Avstanden mellom skriftlinjer skal være

h. h.

Teknisk skrift skal helle 15° mot høyre, det vil si at vinkelen med skrivelinjen er 75°. Strektykkelsen på små og store bokstaver skal være den samme. Den varierer bare i forhold til bokstavhøyden, slik: Bokstavhøyde 3,5 mm: 0,35 mm strektykkelse Bokstavhøyde 7 mm: 0,7 mm strektykkelse Bokstavhøyde 10 mm: 1,0 mm strektykkelse osv.

58

Oppgave 28, skriftøving

Her skal du prøve å skrive teknisk skrift For mange kan dette være litt vanskelig, fordi en må bryte med sin egen skriftvane. Med litt øving vil du likevel oppdage at det ikke er så vanskelig. Du må bare lære deg formen på hver enkelt bokstav.

Vi har samlet bokstavene i to grupper. Først kan du øve deg på å skrive bokstaver der strekene går vannrett og i 75° helling med skrivelinjen. Deretter kan du skrive bokstavene som består av rette streker og sirkelbuer.

Studerer du bokstavene nøye, ser du at de bare består av rette streker og sirkel buer.

Store bokstaver

Små bokstaver

59

Oppgave 29, skriftøving

43

5JL_

r jrn------- f} 1

66

55 17_ 33— 46__ 32— 73— 21— 53— 67—

T

/

/

r r

bh

/ an

a r?

/A

/n

A

s %

s i

>. ■ i

i } ’6

7 5

". *

KX

n 7

-

/

/ /

__ L— / “7

/ /

/ / ~r / __ i —1__ / / ~r / / / / / / /

—1 __ L—

Oppgave 30

Gjenta denne teksten i øvingsfeltet nedenfor med 5 mm teknisk skrift.

og rett smalskrift, og tall og bokstaver fra det greske alfabetet.

Denne skrifttypen som brukes mest på teknis­ i Norsk Standard NS 1403 finner du mer om ke tegninger, er normalskrift (skrifttype B, teknisk skrift. NS 1403 behandler også skrå NS 1403).

//////////// / T

__

60

Målsetting, NS 1410 Målsettingen er en viktig del av tegningen, og har stor betydning for produksjonen og funksjonen av detaljen. Regelen er at alle mål, toleranser og andre nødvendige opplysninger som skal gi en fullstendig beskrivelse av den ferdige gjenstanden, skal angis direkte på tegningen.

Vi skiller likevel mellom viktige og mindre viktige mål. På «tegnespråket» kaller vi dem:

1 Funksjonsmål (F) Dette er mål som har direkte betydning for delens funksjon. Funksjonsmål skal plasseres lett synlig og slik at det ikke er nødvendig å regne seg fram til målet.

2 Ikke-funksjonsmål (NF) Mål som er av mindre betydning for funksjonen, men som en må ha for å lage delen.

3 Hjelpemål (AUX) Mål som er til hjelp eller opplysning, men som i grunnen ikke har så stor betydning for selve gjen­ standen eller godkjenningen av den.

Effektiv gjengelengde

Hjelpemål skal ikke toleransesettes. Derfor setter vi en parentes rundt målet for å vise at generelle toleranser ikke gjelder for det. Den som leser en teknisk tegning, bør kunne skille mellom viktige og mindre viktige mål. Det gjør at en lettere kan vurdere hvilke mål som krever størst nøyaktighet og tid ved bearbeidingen.

Målsettingsmetoder Det er gjenstandens funksjon og framstillingsmetoden som avgjør hvordan en skal målsette.

De vanligste målsettingsmetodene er: KJEDEMÅLSETTING |

j PARALLELLMÅLSETTING

JKOORDINATMÅLSETTING

KOMBINERT MÅLSETTING

61

Enkeltdetaljer i målsetting Før vi tar for oss de forskjellige målsettingsmetodene, skal vi se litt på enkeltdetaljer i forbindelse med målsetting.

Måltall Måltallet skal helst stå midt på mållinjen og minst 1 mm over den. Måltallene skal i størst mulig grad skrives nedenfor og til høyre for den delen en tegner. (Tallene skal være leselige nedenfra og fra høyre.) Så langt det er mulig, bør mållinjer ikke krysse hverandre.

0

20

Normalt skal måltallene plasseres mellom pilspis­ sene. Er det for trangt, kan en sette tallet utenfor pil­ spissene og helst til høyre (f.eks. 2,5 på figuren).

Tall som er understreket, er mål som ikke stemmer med målestokken. Årsaken kan for eksempel være at tegningen har vært forandret. Denne måten å plassere måltall på er mest vanlig på tegninger i mekaniske fag. Se også NS 1410.

Radius Radius til en sirkelbue kan angis på flere måter, men symbolet R skal alltid være med. Store radier som går utenfor tegningen, kan brytes eller forkor­ tes med et knekk. Mållinjen skal likevel ha retning mot sentrum for buen.

Faser Vanligvis bør en fas målsettes med to mål og stør­ relsen på vinkelen. For å unngå dobbelt målsetting setter vi det minst viktige målet (hjelpemålet) i parentes.

Dersom vi ikke behøver å ta hensyn til funksjons­ krav, kan vi målsette en fas forenklet slik det er vist på figuren.

62 Diametermål Sylindriske gjenstander og hull som tegnes, kan målsettes på forskjellige måter. Små hull kan angis med henvisningslinje. Større hull angir vi med målgrenselinje eller med pilspisser direkte mot kontu­ ren (hullkant).

Alle diametermål som ikke tydelig viser at de er dia­ metere, skal påføres diametertegn.

For å spare plass, eller dersom det blir for trangt, kan vi avkorte mållinjene og plassere dem vekselvis til høyre og venstre for senterlinjen. Mållinjen må da gå forbi senterlinjen.

Ved målsetting av delriss eller halvsnitt skal mål­ linjene gå forbi sentrum av detaljen. Innvendige mål skal plasseres i snittet, og utvendige mål skal plasseres på den siden som viser gjen­ standen utvendig.

Flere like mål Ved symmetriske gjenstander og mange like mål er det ikke nødvendig å angi alle mål som er like. Antall hull eller andre opplysninger kan skrives som vist til venstre. I dette tilfellet kan vi for hullene skrive 6 x 05 eller 6 hull x 05. C

A A = 4 x 03 B = 2 x 04 C = 1 x 06

På enkle platedetaljer o.l. kan tykkelsen skrives direkte på risset. På den måten sparer en plass og tid. For å unngå lange henvisningslinjer og gjentakelser av like mål kan en bruke referansebokstaver med en forklarende tabell eller anmerkning.

63

Kjedemålsetting Kjedemålsetting er en enkel metode der målene står etter hverandre på en linje som leddene i en kjede. Denne målsettingsmetoden krever liten plass, men er ikke så nøyaktig. Det kommer av at eventuelle avvik på de enkelte målene i kjeden blir summert. Metoden skal derfor bare nyttes når det ikke går ut over de funksjonelle kravene til delen. Totalmål For at totallengden på gjenstanden skal bli riktig, kan en sløyfe det siste målet i kjeden og sette på et totalmål. En bør da utelate det målet som er minst viktig. Vi kan også sette parentes rundt det siste målet. Da blir det bare et hjelpemiddel som vi ikke skal arbeide etter. Kjedemålsetting med totalmål og hjelpemål

Senteravstander Når det ikke går ut over detaljens funksjon, bruker vi kjedemålsetting også på senteravstander, som vist til venstre.

Senteravstander og dobbeltmål

Dobbeltmålsetting På figuren ser du også at vi har satt et kryss over det ene målet Det har vi gjort for å vise at målet ikke har noen funksjon. Det er dobbeltmålsetting og bør unngås.

Forenklet kjedemålsetting Dersom en gjenstand har mange like mål etter hverandre, kan vi bruke forenklet kjedemålsetting. Flatstålet til venstre er målsatt slik. Her er det ti ulike hullavstander med en innbyrdes avstand på 20 mm. Forenklet kjedemålsetting

Vinkeldeling På enkelte detaljer kan det være behov for å sette på vinkelmål (grader) i stedet for millimetermål. Det kan for eksempel gjøres slik du ser nederst på figuren.

Her er det fem hullavstander med 9° deling mellom hullene.

64

Parallellmålsetting Ved parallellmålsetting går alle mål ut fra en felles referanseflate eller målgrenselinje.

Som nevnt foran har kjedemålsetting den svak­ heten at en feil (et avvik) blir overført til det neste målet og summert med seinere feil.

Ved parallellmålsetting unngår vi dette. Her går alle målene ut fra den samme flaten. I eksemplet til venstre er det avstanden fra venstre kant og fram til hvert enkelt hull som er det viktigste, og derfor er det brukt en felles referanseflate. Det kan også være produksjonsmetoden som gjør at det er fornuftig å bruke slik målsetting, for eksem­ pel ved datastyrt produksjon. Parallellmålsetting kan gjøres på flere måter. Til venstre ser du den samme akselen målsatt på 3 forskjellige måter: 1 Her er det avstanden fra høyre ende og

fram til hver enkelt brystning som er det viktigste. Det er denne metoden som brukes mest, for eksempel når det er mål som krever små toleranser. Den gir stor nøy­ aktighet. 2 og 3 Eksemplene 2 og 3 viser forenklet parallell­ målsetting. Som du ser, er det den høyre

enden på akslingen som er referanseflate, og målgrenselinjen skal merkes med en nullpunktangivelse -4) .

Forenklet parallellmålsetting

Obs Målene gjelder for referanseflaten og fram til den enkelte pilspiss. ISO angir to måter å angi måltallene på. Eksempel 3 blir brukt når det er trangt på tegningen.

Eksemplet til venstre viser en annen plassering av målene i forhold til referanseflaten. Her er det av­ standen fra side A som er spesielt viktig for akse­ lens funksjon. Parallellmålsetting

65

I noen tilfeller kan du se på tegninger at det er brukt forenklet parallellmålsetting i to retninger.

Denne måten å målsette på sparer plass, og en slipper mange og lange mållinjer og målgrense­ linjer.

På platen til venstre går målene ut fra to referanseflater som står i 90° på hverandre.

Koordinatmålsetting Forenklet parallellmålsetting i to retninger

Koordinatmålsetting blir mest brukt i forbindelse med programmering av datastyrte maskiner som fres, dreiebenk eller skjærebrenner. Måltallene for hull, akseretninger osv. kan oppgis i en tabell eller skrives i tilknytning til hvert punkt. Se eksemplene.

X

1 2 3 4 5 X y

20

20

60

60 100

20 160 60 120 90 15

13

11

13

26

Målsetting i tabellform

Kombinert målsetting Når kjedemålsetting og parallellmålsetting brukes samtidig, kaller vi det kombinert målsetting. Det er ikke alltid nok å bruke bare en målsettingsmetode. Noen ganger må vi kombinere flere meto­ der. Hovedprinsippet er da at alle viktige funksjonsmål skal angis med parallellmålsetting. De andre målene angis slik det passer best for den produk­ sjons- og kontrollmetoden en nytter.

Mål som hører sammen En regel sier at mål som hører sammen, bør angis i samme riss eller snitt. Med mål som hører sammen, mener vi for eksempel lengde og bredde, eller forsenkingen av et hull i forhold til dybden. På tegningen til venstre ser du slike mål.

Mål som hører sammen

Når du for eksempel skal frese sporet rundt platekanten, trenger du begge målene A-A. De vises i snittet og bør målsettes der. Andre mål som hører sammen, er B-B, C-C, D-D og E-E.

66

Øvinger i målsetting Når du har lest sidene om målsetting, skal du prøve deg på å målsette en del tegninger. Tidligere har du tegnet en del tegninger, som du nå kan ta fram igjen og målsette. Dersom det står igjen overføringslinjer, visker du dem bort og tegner opp tydelige konturlinjer.

Vi foreslår her en del tegninger som du kan ta fram og målsette.

0 18

0 21

0 31

0 0 0 0 32 33 34 35

0 22

0 0 0 0 23 24 25 27

0 0 28 30

Før du begynner, bør du lese dette også. Spør læreren din hvilke tegninger du skal målsette. Det er ikke sikkert tiden strekker til for å målsette alle tegningene. Derfor bør du kanskje gjøre et utvalg.

Lag først et forslag til målsetting på en kladd, eller legg et gjennomsiktig papir over tegningen som du målsetter. På den måten slipper du å viske så mye på tegningen. Drøft forslaget ditt til målsetting med læreren før du setter i gang på selve tegningen.

Kontroll Når du har målsatt noen tegninger, kan du sette deg selv på prøve. Det vil si: Byttelån noen tegninger med en av de andre ele­ vene, og gå kritisk igjennom hverandres tegninger. På den måten kan du lettere få kontrollert om det mangler noen mål, eller om det skulle være andre feil.

67

Angivelse av sveiser Sveiseforbindelser blir angitt på tegninger ved hjelp av symboler. I likhet med geometriske toleranser er også sveisesymbolene standardisert (NS 1421).

Buttsveiser

V-sveis

Sveisesymboler bruker vi til å gi entydige angivelser av de forskjellige sveiseforbindelsene. Y-sveis

6 Grunnsymboler

9

Daksveis

zzz

/o

ZZZZZ2

42

X-sveis (dobbel V-sveis)

(dobbel Y-sveis)

Sveiseforbindelsene fra 1 til 9 kaller vi med et felles­ navn for buttsveiser.

Kombinasjon av grunnsymboler Når en sveiseforbindelse må sveises fra begge sider, angir en det ved å kombinere to grunnsymbo­ ler.

Grunnsymboler

X-sveis med steg

I tabellen til venstre ser du en oversikt over sveise­ forbindelser og de tilhørende sveisesymbolene. Dette er grunnsymboler. De skal på en forenklet måte vise oss formen på sveisefugen, men avgjør ikke hvilken sveiseprosess som skal brukes.

: .... I . .. -

K-sveis

K-sveis med steg

X X K

Mai;

X K

Dobbel U-sveis

Dobbel J-sveis

Grunnsymbolet til en V-sveis ser slik ut: V Når den samme forbindelsen skal sveises fra begge sider, setter vi sammen to grunnsymboler: X Sammenlign de to tabellene, så ser du at alle de kombinerte symbolene består av to grunnsymboler.

Tilleggssymboler For å vise formen på overflaten av sveisen bruker vi tilleggssymboler.

Kombinasjon av grunnsymboler

Vi skal forklare dette nærmere: Sveisen angis på tegningen med en pillinje og symboler.

Symbolets betydning Konveks overflate

Symbol z—X

Eksempler

Eksemplet nedenfor viser en kilsveis som skal ha konkav overflate.

V

Konkav overflate Plan overflate

Sveising helt rundt Sveising på monteringsstedet Angivelse av sveiseprosess

Tilleggssymboler

—

X

f

*—

-k-

Z—

>

>

>

>

X

C 71

>

>

>

K© |

X o —

ri 71

> 4- 4-

c© r-

© © x

+ +

© 3

-

71

1.7 71

71

i

71

~1

71

71

> '

>

170

-+ 9

I

0

+ 81

78

-

53

-3 0 — 76

-

149

___

— 240

110

122 — 215

355

50 — 100 — 170

1

145 — 185 — 305

— 85

— 72 — 159

— 100 — 220

- 1 1 2 -1 8 0

-

+

+

— 35

1

1

202

4

4

C©

++ 1

170

— 171 — 56 — 110 — 190 — 108; 191 — 320

!

96 — 172 - 285

-5 0 -1 0 0

© ri

0

co

+ 52 + 20

-

158 190 158

© ?5

+ + + +

?!

0 — 29

0

+ 63

0

54

-

— 32 50 75 — 120 — 20 - 65

13

0

39 — 60 — 30 4- 75

— 40 — 98

1-

— 10 — 28

OA NA

14 — 20

OA NA

e9

110

0

130

0

NA

11

— 160

|

2801 — 80 — 170 — 3 7 0 1

-

-— 345 2701 I

60 !— 270 120 — 330

— 95 — 290 — 205 — 400 — 3001 — 4301

1

OA NA

145

0 — 190 — 320 — 510

—460

— 170

-3 9 5

-

630

6(X)

— 180 — 410

-2 2 0

4

■

ri

1 8 (i

o

>

O

©

14

4

+ + 7 7

160

o

4-33

04*

1 6 (i

Q

1

i

©

Cl

+

— 27

7

26

© ?1 m

+

©

140

+

+ +

140

4-

»

4“

X

1

+ Cl

45 23

1

12(

1 1 1

o

430

+

72 53 + 5 1 78 4 32

+

+ X

+ + 30 + +

26

22

35

OA NA

OA

1

i© 7

8(

rc

3 s

HjTlH

IE +

•

©

24

r- c© 17

4-

+

+

4

+ + + +

+ +

+ + + + c©

4 33 + 20

21

0

4-4-

05

+

1

10

1

NA

o

4

2

11

12

23

+

+

+

+ '9 + +

12

20

1

------

1

js 6 h 6

°7

'

»

4- -+-

17

t- x

420

+

+

i

+ +

1

i

"

>

©

15

X

4

0

12

0

+ 20 + H

OA NA

m6

1

1

i

4- 4"

4 24

O C4

13

k© r-

0

1

+

1

7

+

4-10

OA NA

p6

17 1

8

19 4

18

4

OA NA

I

i 7

8

4

>

0

7J

X 1©

1

+

)

12

R+ i ++

i

H

B o­ ring

r~ ©

1

Z.3

ni

O


c© r-

1

9t

cn o H

5 +

_____

E 1 1 © 3

©

EI + 83 4 8£ +

—

c© X

08

o 8 X

61 +

i

h 5

OA O A OA N A NA NA NA

1

7

ot

Basis

c© o

o X ©

c© °T

0

js 5

CO

o> co +

9 t+

n 5 Im 6

©

3 © eo co o + +

914

1

i© 1

++

EI +

IS O

O

0

1

i X X CO 04

1

E V

i© —•

1 1 1

93 +

i X *©

+

1 © X

Et +

r—

4-4- + +

69

■* cx

n+

ur

[Vui

> + 1© Cl

814-

Kb

+ +

+

—

0

■O

33

I

6

0

4-

+

+ £l + 8

4-

8