Leksikon 1 : A-K [23] 8290388993, 8290388977 [PDF]

Zitiervorschau

VITENSKAPENS VERDEN

LEKSIKON 1 Hovedredaktør: Dr. Bernard Dixon

AgranuJocytose Alvorlig stert : antall granub m i blodet. Granulc hører kroppens immunsystem. Tilsi en sjekke __/ _ visse menter^Asn kan også ilfekc^me v< ge infdpMaer. (Se Ågri^w^orgpÉÉiBorgOMer, 1494 Tyslyysike®pg lærd; rAtShøgiens pioflgrstudiAki geologijgietUggi < ■ • fi O m mefa æ / v Agr mi Den del na /æ z åkerbruk og jordlære. Begrepet omfat

ccoi mo

ILLUSTRERT VITENSKAPS BIBLIOTEK

Plansjer Bind 23 A-K 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Nobelpriser i natur­ vitenskap 1901-1990 4 Atmosfæren 17 Atomspektre 21 Bergartenes kretsløp forkastning og folding 24 Blodomløpet og åndedrettet 28 Dekkfrøete planter vekst og struktur 49 Dyrenes evolusjon 52 Elementærpartikler 61 Fordøyelsessystemet 72 Forplantning * 76 Geologisk tidsskala 84 Hormonsystemet 101 Kjemiske bindinger 117

Bind 24 L-Å 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

26 27 28 29 30 31

32 33 34

Leveren og nyrene 9 Lyd 13 Lys 15 Magnetisme og elektrisitet 20 Mikroskoper 25 Mitose og meiose - celledeling 28 Nervesystemet 36 Periodiske system 50 Planetene - indre struktur 54 Plante- og dyreceller 57 Plantenes evolusjon 59 Platetektonikk - vulkaner og jordskjelv 60 Radioaktivitet 69 Relativitetsteoriene 73 Sansene 81 Skjelettet og muskulaturen 84 Solsystemet 89 Stjerner - klassifikasjon og utvikling 92 Teleskoper 105 Universet - størrelse og struktur 112 Økosystemet - kretsløpet til kjemiske stoffer 124

Forord Det 20. århundre ble vitenskapens århundre, mer enn noe annet. Den industrialiserte delen av verden er et høyt utviklet og komplisert informasjonssamfunn. Da­ tamaskinen ble tatt i bruk i det daglige arbeidet av millioner i løpet av åttiårene. Digitaliseringen av tele­ fonnettet i nittiårene bringer hvem som helst i nærkon­ takt med høyteknologien. Men omkostningene har vært store - særlig har det gått ut over miljøet. For å forstå omverdenen er det nødvendig å kjenne til ord og begreper som tidligere var forbeholdt viten­ skapsmenn. Det er ofte vanskelig å forstå alle de opp­ lysningene vi daglig presenteres for gjennom mediene. Nettopp her er VITENSKAPENS VERDEN uunnværlig - som oppslagsverk, og introduksjon til en lang rekke vitenskapelige hovedemner. Forfatterne er forskere og vitenskapsmenn fra internasjonalt anerkjente lærean­ stalter og forskningssentra i USA og Europa, og det er flere nobelpristagere i gruppen. Hovedredaktøren for det samlede verket er den engelske forskeren Dr. Bernard Dixon, som i en årrekke har vært redaktør av magasient New Scientist. Bind 1-22 gjennomgår hvert sitt fagområde og gir et overblikk over alle em­ ner som er knyttet til fagområdet. Oppslagsordene i dette leksikonet (bind 23 og 24) omfatter hovedområdene innenfor naturvitenskapene. Her finnes opplysninger om forholdet mellom masse

og energi (fysikk), om sammensetningen av forskjelli­ ge stoffer og deres innbyrdes påvirkning (kjemi), om levende organismer (biologi) og spesielt om mennesket (medisin), om vår forståelse av planeten jorden (geolo­ gi og fysisk geografi), om universet (astronomi) og om vitenskapens forskjellige verktøy (teknologi). Vår tids vitenskapelige teorier settes i relasjon til tidligere teori­ er, og de biografiske artiklene gir detaljerte opplysnin­ ger om sentrale personligheter i den vitenskapelige ut­ viklingen. Plansjene rommer et vell av opplysninger og kan leses som selvstendige enheter. Artiklene henviser dessuten til plansjene som omhandler emnet i artikke­ len. Artiklene henviser til bind i serien der man kan lese mer om emnet og relaterte emner. Disse henvisningene står etter inngangsordet helt til høyre i spalten. For eksempel henviser artikkelen Abdomen til bind 1 i VI­ TENSKAPENS VERDEN. Krysshenvisningene til an­ dre oppslagsord i leksikonet setter også de enkelte be­ grepene inn i en bredere sammenheng. Leksikonbindene er derfor et selvstendig vitenska­ pelig oppslagsverk, samtidig med at de fungerer som referanse- og fellesregisterbind for de øvrige bøkene i serien. Redaksjonen

Ordstammer Mange vitenskapelige termer inneholder ordstammer. Når man kjenner ordstammene er det enklere å forstå tekniske termer. aeroanteantiarkeartrauto-blast brachibronkbryo-kardikefalcerebrokjemokromkortikocyto-derm dentekto-ektomi endo-emi epi-fer, gam-

som angår luft (aerodynamikk) før, forut, foran (antedatere) mot (antibiotika) gammel, (arkeologi) som angår ledd (artritt) selv (autolyse) knopp, knute (osteoblast) arm (brachiopod) luftrør (bronkitt) mose (bryologi) som angår hjertet (kardiograf) som angår hodet (kefalindeks) som angår hjernen (cerebrospinal) medisin (kjemoterapi) farge- (kromatografi) bark- (kortikosteroid) celle- (cytoplasma) hud, eller ytre lag (dermatologi) tann- (dentisjon) utenfor (ektoparasitt) operativ fjerning (hysterektomi) innside- (endoderm) som angår blodet (anemi) oppå eller utenfor (epidermis) -bærer (konifer) pare- kjønns- (gametofytt)

gastro-gen geogynhemoherbiheterohomøohydrohyperhypo-itt karyolaparolaktlitomesomikromonomorfo- . myonekronevrookulooligooo-

mave- (gastroenteritt) -produserende (patogen) jord- (geografi) kvinne- (gynekologi) blod- (hemoglobin) plante- (herbivor) annerledes, avvikende (heterotrop) lik-, like- (homøostase) vann- (hydrologi) uvanlig stor, ekstrem (hyperaktiv) under-, (hypotalamus) betennelse (nevritt) celle- (karyokinese) celledeling buk- (laparotomi) melk- (laktose) stein- (litosfæren) middel-, mellom- (mesoderm) liten (mikroskop) en, ene- (monofonisk) form (geomorfologi) muskel- (myokardium) død (nekrose) nerve- (nevrofibrill) øye- (binokular) få- (oligotrof) egg- (oogami)

øye- (oftalmologi) oftalmomitfugle- (ornitolog) riktig- (ortodoks) ortoben- (osteoporose) osteogammel- (paleomagnetisme) paleosykdom- (patogen) patlys- (fotosyntese) fotoplastisk materiale, levende vev (protoplasma) - plasma fyto-, -fytt -plante- (epifytt) mange- (polyetylen) polyfør-, foran- (prokaryote) proførste- (protozo) protoframtrengning, utrenning av væske -rhagia hard (arteriosklerose) -sklerobetraktningsinstrument (teleskop) -skop -stomi -hull (kolostomi) lik, sammen (symbiose) sym-, synhurtig (takykardi) -taky kutt (tonsiHektomi) -tomi term-, termo-• temperatur, varme (termodynamikk) gift (toksikomani) toks-trop, tropi som angår vekst (autotrop) fjern- (teleskop) telerør (vasodilatasjon) vaso-vor -etende (kamivor) xerotørr (xerofytt)

4

1. NOBELPRISER I NATURVITENSKAP 1901-1990

Kjemi

Fysiologi eller medisin

Fysikk

1901 J. H. varTt Hoff

1902 Emil Fischer

Ned.

W.C. Rdntgen

Ty.

1903 S.A. Arrhenius

Sve.

1904 William Ramsay

H. A. Lorentz Ned. Pieter Zeemann Ned.

Ronald Foss

A.H. Bequerel Fra. Pierre Curie Fra. Marie S. Curie Fra.

N.R. Finsen

J.W.S. Rayleigh

UK

E. A. von Behring

Ty.

Ty.

Kjemi

Fysikk

1929 Arthur Harden UK Hans von Euler-Chelpin Sve. 1930 Hans Fischer

Ivan Pavlov

Ty.

Ty.

Philipp von Lenard

Ty.

Cristian Eijkman Ned. F. G. Hopkins UK

Chandrasekhara V. Raman Ind.

Dan.

Karl Landsteiner

Øster.

Otto H. Warburg

Ty.

Ty.

Rus. 1932 Irving Langmuir

1905 Adolf von Baeyer

Fra.

L.V. de Broglie

UK

1931 Carl Bosch Ty. Friedrich Bergius

UK

Fysiologi eller medisin

USA

Werner Heisenberg

Ty.

Ty.

Robert Koch

E.D. Adrian UK C. Sherrington UK

1933

1906 Henri Moissan

Fra.

1909 Wilhelm Ostwald

UK

Ty.

Wilhelm Wien

1916

P.A.M. Dirac UK E. Schrddinger Øster.

It.

Ty.

Paul Erlich Ty. Élie Metchnikoff

Rus.

Emil T. Kocher

Albert Kossel

USA

Svei.

Ty.

1935 Frédéric Joliot-Curie Fra. Irene Joliot-Curie Fra. 1936 P.J.W. Debye

Ned.

1937 Walter N. Haworth Paul Karrer Svei.

N.G. Dalen

Alexis Carrel

USA

Ty.

Heike Kamerlingh Onnes Ned.

C.R. Richet

Max von Laue

Robert Barany

Ty.

William H. Bragg William L. Bragg

UK

Ty.

1919 1920 Walther Nernst

Ty.

1921 Frederick Soddy 1922 F.S. Aston

1923 Fritz Pregl

UK

GB

Henry H. Dale UK Otto Loewi Øster.

C.J. Davisson USA George P. Thomson UK

Albert von Szent Gyorgyi Ung.

Ty.

It.

Enrico Fermi

Max Planck

Ty.

USA

E.O. Lawrence

Gerhard Domagk

Øster.

1943 Georg von Hevesy 1944 Otto Hahn

Johannes Stark

Ty.

Jules Bordet

Bel.

C.E. Guillaume

Svei.

S.A.S. Krogh

Dan.

Albert Einstein

Ty./Svei.

Ung.

Ty.

USA

Otto Stern

l.l. Rabi

Ty.

Sve.

1927 Heinrich Wieland

Ty.

Ty.

1946 J.B. Sumner USA J.H. Northrop USA W.M. Stanley USA

Ty.

F.G. Banting Can. J.J.R. Macleod Can. Wilem Einthoven Ned.

E.A. Doisy USA Henrik Dam Dan.

USA

Joseph Erlanger USA H.S. Gasser USA

Fra.

Johannes Fibiger

Dan.

A.H. Compton USA C.T.R. Wilson UK

Julius Wagner-Jauregg Øster.

O.W. Richardson

C.J.H. Nicolle

UK

Fra.

UK

Wolfgang Pauli

Øster.

Alexander Fleming UK E.B. Chain UK Howard W. Florey UK

P.W. Bridgman

USA

H.J. Muller

Edward V. Appleton

1948 Arne Tiselius

Sve.

P.M.S. Blackett

UK

1949 W.F. Giauque

USA

Hideki Yukava

Jap.

1950 Otto Diels Kurt Alder

James Franck Ty. Gustav Hertz Ty.

J.B. Perrin

Fin.

1947 Robert Robinson

A.V. Hill UK Otto Meierhof

Ty.

-

1940-1942

1945 A.l. Virtanen

Dan.

Bel.

Corneille Heymans

Fra.

UK UK

Robert A. Millikan USA K.M.G. Siegbahn Sve.

1924 1925 Richard Zsigmondy

1928 Adolf Windaus

UK

N.H.D. Bohr

Øster.

1926 T. Svedberg

C.G. Barkla

Ty.

C.D. Anderson USA V.F. Hess Øster.

-

1917 1918 Fritz Haber

Hans Spemann

Fra.

1939 Adolf Butenandt Ty. Leopold Ruzicka Svei.

Svei.

James Chadwick

Sve.

Allvar Gullstrand

Sve.

UK

USA

Thomas H. Morgan

G. H.Whipple USA G.R. Minot USA W.P. Murphy USA

Fra.

C.L.A. Laveran

1938 Richard Kuhn

1912 Victor Grignard Fra. Paul Sabatier Fra.

1915 Richard Willståtter

It.

Ned.

J. van der Waals

Fra.

1914 T.W. Richards

Fra.

Gabriel Lippmann

Guglielmo Marconi

Ty.

1913 Alfred Werner

USA

A.A. Michelson

Ty.

1908 Ernest Rutherford

1911 Marie Curie

Camillo Golgi

1934 Harold C. Urey

1907 Eduard Buchner

1910 Otto Wallach

GB

Robert Thomson

BRD BRD

C.F. Powell

UK

UK

USA

C.F. Cori USA Gerty T. Cori USA B.A. Houssay Arg.

Paul H. Muller

Svei.

W.R.Hess Svei. Egas Moniz Port.

Philip S. Hench USA Edward C. Kendall USA Tadeus Reichstein Svei.

1951 E.M. Macmillan USA G.T. Seaborg USA

John D. Cockroft UK Ernest T.S. Walton Irl.

Max Theiler

1952 A.J.P. Martin UK R.L.M. Synge UK

Felix Bloch USA E.M. Purcell USA

S.A. Waksman

USA

USA

5

Kjemi

Fysikk

1953 Hermann Staudinger BRD

Frits Zernike

1954 Linus C. Pauling

USA

1955 Vincent du Vigneaud USA 1956 Cyril N. Hinshelwood UK Nikolai N. Semenov SU 1957 Alexander R. Todd 1958 Frederick Sanger

UK

UK

1959 Jaroslav Heyrovsky 1960 W. F. Libby

Tsje.

1961 Melvin Calvin

USA

1962 M.F. Perutz UK J.C. Kendrew UK

1963 Giulio Natta Karl Ziegler

It. BRD

1964 D. Crowfoot Hodgkin

UK

1965 Robert Burns Woodward USA 1966 Robert S. Mulliken

USA

1967 Manfred Eigen BRD Ronald G.W. Norrish UK Georg Porter UK 1968 Lars Onsager

USA

1969 Derek H.R. Barton Odd Hassel Nor.

1970 Luis Federico Leloir

1971 Gerhard Herzberg

UK

Arg.

Can.

1972 Stanford Moore USA William H. Stein USA Christian B. Anfinsen USA

1973 Ernst Otto Fischer BRD Geoffrey Wilkinson UK 1974 Paul J. Flory

USA

Kjemi

Fysikk

Fysiologi eller medisin

F. A. Lippmann USA Hans Krebs UK

1975 John W. Cornforth Austra./UK Vladimir Prelog Svei.

Aage Bohr Dan. Ben Mottelson Dan. Dames Rainwater USA

David Baltimore USA Renato Dulbecco USA Howard M. Temin USA

1976 William N. Lipscomb USA

Burton Richter USA Samuel C.C. Ting USA

Baruch S. Blumberg USA D. Carleton Gajdusek USA

Philip W. Anderson USA Nevil F. Mott UK John H. van Vleck USA

Roger Guillemin USA Andrew V. Schally USA Rosalynn Yalow USA

Peter L. Kapitsa SU Arno A. Penzias USA Robert W. Wilson USA

Werner Arber Svei. Daniel Nathans USA Hamilton O. Smith USA

Sheldon L. Glashow USA Abdus Salam Pak. Steven Weinberg USA

Allan M. Cormack USA Godtfrey N. Hounsfield UK

James W. Cronin USA Val L. Fitch USA

Baruj Benacerraf USA Jean Dausset Fra. George D. Snell USA

Nicolaas Bloembergen USA Arthur L. Schawlow USA Kai M. Siegbahn Sve.

Roger W. Sperry USA David H. Hubel USA Torsten N. Wiesel Sve.

Kenneth G. Wilson

Sune K. Bergstrøm Sve. Bengt I. Samuelsson Sve. John R. Vane UK

Max Born UK Walther Bothe BRD

J.F. Enders USA F.C. Robbins USA T.H.Weller USA

Willis E. Lamb jr. USA Polykarp Kusch USA

A.H.T. Theorell

W.B. Shockley USA W.H. Brattain USA John Bardeen USA

D.W. Richards jr. USA A.F. Cournand USA W. Forssmann BRD

Tsung-DaoLee Chen Ning Yang

Daniel Bovet

USA USA

Sve. 1977 llya Prigogine

Joshua Lederberg USA G.W. Beadle USA E.L. Tatum USA

Emilio Segré USA Owen Chamberlain

Severo Ochoa USA Arthur Kornberg USA

USA

F.M. Burnett Austr. P.B. Medawar UK

USA

Bel.

1978 Peter D. Mitchell

UK

It.

P.A. Cherenkov SU Igor Y. Tamm SU llya M. Frank SU

D.A. Glaser

USA

Ned.

Fysiologi eller medisin

1979 Herbert C. Brown USA Georg Wittig BRD 1980 Paul Berg USA Walter Gilbert USA Frederick Sanger UK

1981 Kenichi Fukui Jap. Roald Hoffmann USA

Robert Hofstadter USA R.L. Mbssbauer BRD

Georg von Bekesy

L.D. Landau

J.D. Watson USA F.H.C.Crick UK M.H.F. Wilkins UK

1982 Aaron Klug

Eugene P. Wigner USA Maria G.Mayer USA J.Hans D. Jensen BRD

John Carew Eccles Austr. Alan Lloyd Hodgkin UK Andrew F. Huxley UK

1983 Henry Taube

C. Hard Townes USA Nikolai G. Basov SU A. M. Prokhorov SU

Konrad E. Bloch USA Feodor Lynen BRD

1984 Robert Bruce Merrifield USA

Richard P. Feynman USA Shinichiro Tomonaga Jap. Julian S. Schwinger USA

Frangois Jacob Fra. Aandré Lwoff Fra. Jacques Monod Fra.

1985 Herbert A. Hauptmann USA Jerome Karle USA

Alfred Kastler

Francis R Rous USA Charles B. Huggins USA

SU

Fra.

USA

UK

USA

Hans Albrect Bethe USA

Ragnar Granit Sve. H. Keffer Hartline USA George Wald USA

1986 Dudley R. Herschbach USA Yuan T. Lee USA John C. Polanyi Can.

Luis W. Alvarez

Robert W. Holley USA H.G. Khorana USA M. W. Nirenberg USA

1987 Charles Pedersen USA Donald Cram USA Jean-Marie Lehn Fra.

USA

Murray Gell-Mann

USA

Louis Eugene Néel Fra. Hans Olof Alfvén Sve.

Dennis Gabor

Max Delbruck USA Alfred D. Hershey USA Salvador E. Luria USA

Julius Axelrod USA Bernard Katz USA Ulf von Euler Sve. Earl W. Sutherland

UK

USA

John Bardeen USA Leon N. Cooper USA John R. Schrieffer USA

Gerald M. Edelman USA Rodney R. Porter UK

Leo Esaki Jap. Ivar Giæver USA Brian D. Josephson

Konrad Lorenz Østerr. Nikolaas Tinbergen UK Karl von Frisch BRD

Martin Ryle UK Antony Hewish UK

UK

Albert Claude Bel. George E. Palade USA Christian de Duve Bel.

1988 Robert Huber BRD Johann Deisenhofer BRD Hartmut Michel BRD 1989 Sidney Altman Thomas Cech

USA USA

1990 Elias James Corey

USA

USA

S. Chandrasekhar USA William A. Fowler USA

Barbara McCIintock

Carlo Rubbia It. Simon van der Meer

Niels K. Jerne Dan. Georges J.F. Kbhler BRD César Milstein UK/Arg.

Klaus von Klitzing

Ned.

BRD

USA

Michael S. Brown USA Joseph L. Goldstein USA

Ernst Ruska BRD Gerd Binnig BRD Heinrich Rohrer Svei.

Stanley Cohen USA Rita Levi-Montalcini It./USA

Georg Bednorz Svei. Alex Muller BRD

Susumu Tonegawa

Jack Steinberger USA Leon Lederman USA Melvin Schwartz USA

James W. Black UK Gertrude Elion USA George Hitchings USA

H. G. Dehmelt BRD Wolfgang Paul BRD Norman Ramsey USA

J. Michael Bishop Harold E. Varmus

Jerome I. Friedman USA Henry W. Kendall USA Richard E. Taylor Can.

Joseph E. Murray USA E. Donnall Thomas USA

Jap.

USA USA

Fortkortelser Arg. Argentina, Austr. Australia, Bel. Belgia, Ty. Tyskland (før 1945 og fra 1990), BRD Vest-Tyskland, Can. Canada, Svei. Sveits, Dan. Danmark, DDF? Øst-Tyskland, Fin. Finland, Fra. Frankrike, Ind. India, Irl. Irland, It. Italia, Jap. Japan, Ned. Nederland, Nor. Norge, Øster. Østerrike, Pak. Pakistan, Port. Portugal, S.-Afr. Sør-Afrika, Spa. Spania, Sve. Sverige, Tsjek. Tsjekoslovakia, UK Storbritannia, Ung. Ungarn, USA USA, Rus. Russland (før 1917), SU Sovjetunionen.

6

Aa 3, 6 Blokklava. (Se Lava). Abbe, Cleveland (1838-1916) 16 Amerikansk astronom og meteorolog. Som di­ rektør ved Cincinnati-observatoriet startet han i 1869 den første daglige værmeldingen i USA, og ble i 1871 den første sjefsmeteorologen ved den amerikanske værvarslingstjenesten. Abbe, Ernst (1840-1905) 16 Tysk fysiker, forskningsdirektør og medeier i Carl Zeiss' optikerfirma, og grunnlegger av Carl Zeiss-stiftelsen (1891). Han oppfant en apokromatisk kondensatorlinse til bruk i mik­ roskop. Abbot, Charles Greeley (1872-1973) 16 Amerikansk astrofysiker, kjent for sine studier av solstråling, og direktør ved Smithsonian Astrophysical Observatory fra 1907 til 1944. Abdomen 1 Hos virveldyr er abdomen den delen av krop­ pen som ligger mellom brysthulen og bekke­ net, også kalt bukhulen. Bukhulen hos menne­ sket omfatter mesteparten av fordøyelseskanalen (fra magen til endetarmen) samt leveren, galleblæren og milten. Bukhulen er omgitt av en membran som kalles bukhinnen. Nyrene, binyrene og bukspyttkjertelen ligger bak buk­ hulen sammen med hovedpulsåren, aorta, og en av de største venene, vena cava. Hos insek­ ter og krepsdyr utgjør abdomen den bakre de­ len av kroppen, bak brystet. Abel, John Jacob (1857-1938) 16 Amerikansk farmakolog; den første som isoler­ te hormonet adrenalin (1897) og framstilte in­ sulin i krystallinsk form (1926). Aberrasjon 5 Brukes i astronomien om vinkelavstanden mel­ lom en stjernes tilsynelatende og virkelige po­ sisjon på himmelen. Fenomenet forårsakes av jordens bevegelse omkring solen og lysets en­ delige hastighet. Det hele kan sammenlignes med en person som spaserer i regnvær. Selv om regndråpene faller loddrett, ser de for den gående ut til å falle på skrå, slik at paraplyen må helles litt forover. På grunn av aberrasjo­ nen ser stjerner ved ekliptikken ut til å bevege seg fram og tilbake langs en linje på 41 buesekunder. En stjerne ved himmelpolen beskri­ ver tilsynelatende en sirkel med radius 20,5 buesekunder. (Se plansjene 16, 32). Abiogenese se Spontan livsutvikling Ablasjon 3 I glasiologi, snø og is som fjernes fra overflaten på en isbre ved smelting, fordamping og subli­ masjon, og den mengden som forsvinner. Abort 4 Avslutning av et svangerskap før fosteret kan overleve utenfor livmoren. Abort kan oppstå spontant av forskjellige årsaker, som sykdom hos moren, feil ved fosteret eller mangelfull implantasjon i livmorslimhinnen. Ved provo­ sert abort skjer det en planlagt avbrytelse av svangerskapet. Et slikt inngrep kan utføres me­ kanisk, kjemisk eller med spesielle hormoner. Provosert abort innebærer en viss - om enn

liten - risiko for moren, avhengig av fosterets alder, anvendt metode og legens erfaring. Abraham, Karl (1877-1925) 16 Tysk psykoanalytiker. Hans viktigste arbeid gjaldt utvikling av libido, spesielt i barndom­ men. Han antydet at ulike psykoser kunne for­ klares som følge av forstyrrelser i denne utvik­ lingen. Abscess se Byll Abscisinsyre 8 Et plantehormon som hemmer vekst, utløser en dvaletilstand hos knoppene, samt tilskyn­ der at bladene faller av. Absolutt 14 Et adjektiv som hyppig forekommer i vitenska­ pelig terminologi. Det blir brukt for å antyde en fundamental, teoretisk eller fysisk betyd­ ning, i motsetning til en som bare har empirisk eller praktisk betydning (absolutt tid-rom, ab­ solutt temperaturskala, absolutte enheter). Det brukes også for å definere et faktisk mål (abso­ lutt fuktighet, absolutt størrelse), i motsetning til et tilsynelatende, relativt eller sammenlig­ nende mål. Absolutt brukes også om grensetil­ feller, som i absolutt nullpunkt. Absolutt nullpunkt 14 Den temperatur der alle stoffer har null ter­ misk energi, og man antar at det vil si at stoffet også har den lavest mulige temperatur. Mange stoffer beholder likevel noe ikke-termisk nullpunktsenergi ved det absolutte nullpunkt. Men denne kan ikke fjernes, og dermed kan ikke temperaturen bli videre redusert. Opprinnelig er uttrykket eldre, og betydde da den tempera­ turen hvor en ideell gass ved konstant trykk trekker seg sammen til intet volum. Det abso­ lutte nullpunkt er av den største betydning i termodynamikken, og brukes som fast punkt i den absolutte temperaturskala. I praksis er det umulig å nå det absolutte nullpunkt, selv om man har kommet ned i temperaturer på bare noen få milliondeler av en Kelvin i kryogenikk-laboratorier. OK = -276,16 °C = -459,69 °F Absorpsjon 14, 15 Enhver prosess der et stoff opptar et annet stoff eller opptar strålings- eller lydenergi. I kjemien skilles dette fra adsorpsjon der det adsorberte stoffet legger seg utenpå et annet stoff. I kontroll av luftforurensning og i kje­ misk industri er gassabsorpsjon en nøkkelprosess. Måten forskjellige overflater absorberer lyd på, er en viktig faktor i akustisk utform­ ning. Ifølge kvanteteorien kan et atom eller et molekyl bare absorbere et foton av elektro­ magnetisk stråling hvis energikvanten det mot­ tar hever nivået fra det nivået til et høyere ni­ vå. Dette faktumet har stor betydning ved spektroskopi og for teorien om fargestoffer og oppfattelsen av farger. (Se Spektroskopi og plansje 3). Abyssale høyder 3 Mindre topografiske høyder på bunnen av dyphavene som ofte flankeres av eller gjennomsetter dyphavs-sletter. De antas å repre­ sentere tidligere undersjøiske vulkaner som nå for det meste er begravet av sedimenter. (Se Abyssal slette). Abyssal slette 3 Et stort, flatt område på bunnen av dyphavene, som regel fra 4000 til 6000 meter under hav­ overflaten. Disse slettene utgjør tilsammen cir­ ka 40 prosent av jordoverflaten, og er dekket av tykke lag med leire og andre sedimenter. Acanthodii 7 En gruppe fisk vi bare kjenner som fossiler. De fins i sten fra perioden 248-438 millioner år siden (silur til perm). Acanthodiiene kjenne­ tegnes ved at de har ben som støtter opp fron­ ten av finnene. Acanthodii var de første fiske­ ne som utviklet kjever. Acetaldehyd (etanal, CH3CHO) 15 En fargeløs, brennbar væske, et aldehyd. Det

framstilles ved katalytisk oksidasjon av eten. En viktig reagens som blir brukt ved produk­ sjon av fargestoffer, plast og mange andre or­ ganiske kjemikalier. Ved nærvær av syre dan­ nes sykliske polymerer, paraldehyd (CH3CHO)3 og metaldehyd (CH3CHO)4. Den førstnevnte blir brukt som et middel mot kram­ per og den siste som fast brensel for bærbare ovner, og som gift mot snegler. Acetat 15 Forbindelser der syrehydrogenatomet i eddiksyre er erstattet av enten et metall (danner oppløselige acetatsalter som inneholder ionet CH3COO ) eller med en organisk radikal (gir en kovalent ester som etylacetat, CH3COOC2H5). Acetatestere er av stor kom­ mersiell betydning idet de brukes som løs­ ningsmidler og ved framstilling av plast og syntetiske fibrer. De forskjellige celluloseacetatene brukes som basislag for fotografisk film og til fibrer. Aceton (2-propanon, CH3COCH3) 15 Det enkleste ketonet. Fargeløs væske med ka­ rakteristisk lukt, brukes i industrien for å lage metylmetakrylat, som løsningsmiddel, og til organisk syntese. Framstilles industrielt ved dehydrogenering av 2-propanol (propylalkohol) og som et biprodukt fra fenol ved cumolfenol-metoden. Store mengder aceton opptrer i organismen hos diabetikere. MM 58,08, sp -95 °C, kpt 56 °C. (Se Sukkersyke; Acidose). Acetylen (etyn, CHCH) 15 Det enkleste av alkynene. Fargeløs, brennbar gass, framstilles ved reaksjon mellom vann og kalsiumkarbid (eller acetylid). Det er en meget svak syre. Acetylen kan eksplodere under trykk, og lagres derfor oppløst i aceton. Acety­ len anvendes i autogenbrennere til kutting og sveising av metaller, i lamper og til syntese av akrylsyre og forskjellige finkjemikalier. MM 26,04, sp -84 °C. Acetylkolin 8 En viktig nevrotransmitter. Acheson, Edward Goodrich (1856-1931) 16 Amerikansk oppfinner som oppdaget det kraf­ tige slipemiddelet karborundum, og utviklet en metode for produksjon av syntetisk grafitt. Tidligere hadde han hjulpet Edison med å ut­ vikle glødelampen. Acidose 4 Ved acidose er syre - base balansen i blodplas­ maet forrykket, slik at surhetsgraden er økt. Blodets pH-verdi er da lavere enn 7,35. Acido­ se kan forårsake dypt, sukkende åndedrett, døsighet, uklarhet og koma. ACTH 1 Adrenokortikotropt hormon eller kortikotropin. Et hormon som utskilles av hypofysens forlapp. ACTH stimulerer sekresjonen av binyrebarkhormonene. (Se Hypofysen). Actinium (Ac) 14 Radioaktivt grunnstoff i gruppe IIIA i det pe­ riodiske system, ligner lantan, og forekommer i uranmalm. 227Ac (halveringstid 22 år) dannes ved bestråling av radium. Actinium er prototy­ pen på aktinidene. MM 227, sp 1230 °C, d 10. (Se plansje 21). Adams, John Couch (1819-1892) 16 Britisk astronom som uavhengig av Leverrier sluttet seg fram til eksistensen av planeten Neptun ut fra endringer den forårsaket i sin bane rundt Uranus. Adaptiv stråling 8 Når en type organisme gjennom evolusjon gir opphav til et bredt spekter av organismer til­ passet forskjellige nisjer. Fenomenet framtrer tydeligst på isolerte øyer som i første omgang bare ble kolonisert av noen få arter. Disse arte­ ne fikk da adgang til mange forskjellige nisjer som deres etterkommere etter hvert fylte ved hjelp av adaptiv stråling. Det klassiske eksem­ plet er alle de forskjellige finkeartene som man finner på Galapagosøyene.

Agronomi

Addisons sykdom 4 Addisons sykdom skyldes svikt i produksjonen av binyrebarkhormoner. Vanlige symptomer er formørking av huden i håndflatene og områder på kroppen utsatt for trykk, dårlig matlyst, kvalme, brekninger og tiltagende kraftløshet. Tilstanden ble først beskrevet av den engelske legen Thomas Addison (1793-1860). Adenin se Nukleinsyrer; Nukleotider Adenosintrifosfat se ATP; Nukleotider Adhesiver se Lim Adhesjon 14 Den tiltrekkende kraften som virker mellom overflaten av to ulike stoffer, som for eksempel lim og tre eller vann og glass. Adhesjon skyl­ des intermolekylære krefter av samme type som de som fører til kohesjon. Kraftens størrel­ se avhenger altså av egenskapene ved stoffene, temperatur og trykket mellom flatene. En væs­ ke i kontakt med en fast overflate vil fukte denne hvis den adhesive kraften er sterkere enn den kohesive kraften i væsken. (Se også Lim; Løsning). Adiabatisk prosess 14 I termodynamikken betyr adiabatisk prosess forandringer i et system uten at varme blir ført til eller fra omgivelsene. Eksempel på en adia­ batisk prosess er den vertikale bevegelsen av luft i atmosfæren. Luften ekspanderer og av­ kjøles når den stiger, og trekker seg sammen og opphetes når den synker. Oppvarmingen av en gass som raskt blir komprimert, som i en stempelmotor, er tilnærmet adiabatisk. Adler, Alfred (1870-1937) 16 Østerriksk psykiater som brøt med Sigmund Freud og dannet sine egne psykoanalytiske skole, individualpsykologien, der aggresjon regnes som en grunnleggende drivkraft. Adler understreket mindreverdighetsfølelsens betyd­ ning i et individs mistilpasning til samfunnet. Adonis 5 Asteroide med tverrmål på omkring 1 km som går i en svært avlang bane. Ved perihel befin­ ner Adonis seg innenfor banen til Venus, ved aphel utenfor Marsbanen. Adonis ble oppdaget i 1936. Adrenalin 1 Hormon som utskilles i binyremargen sammen med mindre mengder noradrenalin. Hormone­ ne, først og fremst noradrenalin, dannes også av nerveendene i det sympatiske nervesyste­ met. Hormonene formidler organismens «kamp- eller fluktreaksjon» i stress-situasjoner. Det medfører økt blodtrykk, sammentrekning av små blodårer, økt pulshastighet og stoffskif­ te, og økt nivå av sukker og fettsyrer i blodet. Adrian, Edgar Douglas (1889-1977) 16 Engelsk psykolog som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1932 med Charles Sherrington for arbeidet med å kartlegge nevronenes funksjon i nervesystemet. Adsorbsjon 14 Adhesjonen av en væskes molekyler (adsorbator) til en fast overflate (adsorbent). Adsorbsjonens styrke er avhengig av temperatur, trykk og overflatearealet. Porøse stoffer som trekull er spesielt egnet. Kreftene som binder adsorbatet kan være kjemiske eller fysiske. Kjemisk adsorbsjon er særegen og blir brukt til å sepa­ rere blandinger. Adsorbsjon blir brukt i gass­ masker og for å rense og avfarge væsker. (Se også Absorbsjon; Kromatografi). Adstringens 4 Stoffer som virker innsnevrende og brukes for å minske sekresjonen fra slimhinner og væs­ kende sår. Adstringentia kan framkalle karsammentrekning og uttørring, for eksempel etanol, eller denaturering av proteiner, som tannin. Advarselsfarge 8, 11 Slående farger eller former som signaliserer at en organisme er giftig eller i det minste smaker vondt. Man har vist eksperimentelt at etter å

ha prøvd å spise slike dyr én eller et par gan­ ger, lærer de fleste rovdyr å unngå dem i fram­ tiden. De vanligste formene for advarselsfarger er striper eller flekker i rødt og sort, eller i gult og sort. Også ensfarget rødt eller ensfarget svart brukes. Det at dyr fra helt forskjellige dy­ regrupper benytter tilsvarende farger og møn­ stre som advarselsfarger, er ingen tilfeldighet. Fargevalgene gjør nemlig at de forskjellige dy­ renes advarselsfarger forsterker hverandres virkning. Dette kaller vi mullersk mimikk. En art som holder på å utvikle advarselsfarger, vil dra store fordeler hvis den velger en av de «tra­ disjonelle» typene. Prøver den nye fargemønstre, må det spises opp mange flere individer før rovdyrene lærer. Ofte blir slike advarsels­ farger utnyttet av andre organismer som ver­ ken er giftige eller smaker vondt. Ved å ha sli­ ke farger, imiterer de den giftige modellen og oppnår derved en viss beskyttelse mot rovdyr. Denne egenskapen kaller vi batesisk mimikk. Aerob 7 Betegnelse på en organisme som trenger oksy­ gen for å overleve. Ordet brukes mest i forbin­ delse med bakterier, ettersom noen bakterier er anaerobe. Med unntak av enkelte indre pa­ rasitter er alle høyerestående organismer aero­ be. Noen aerobe organismer kan også klare anaerobe forhold. Aerodynamikk 10, 14 Den delen av fysikken som omhandler hvor­ dan luft eller andre gasser strømmer rundt et legeme i bevegelse. Aerodynamiske krefter av­ henger av legemets størrelse, form og hastig­ het, og på tettheten, kompressibiliteten, visko­ siteten, temperaturen og trykket til gassen. Ved lave hastigheter er strømmen rundt legemet strømlinjeformet eller laminær, og fører til lite drag. Ved høyere hastigheter vil turbulens opptre, og draget blir vesentlig sterkere. «Strømlinjeformede» legemer, som en flyvinge, er konstruert for å opprettholde en virvelfri strøm rundt seg selv ved relativt høye hastig­ heter. Trykkbølger forplanter seg med lydha­ stigheten foran et legeme i bevegelse, og ved overlyds-hastigheter bygger disse trykkbølgene seg opp til en sjokkbølge - overlydssmellet. Ved konstruksjon av fly må man ta hensyn til alle disse faktorene. (Se også Vindtunnel; Rey­ nolds tall; Doppler-effekt). Aerodynamisk virkningsgrad 10 Mål på hvor effektivt en flyvinge nyttiggjør seg de aerodynamiske kreftene som virker på den, spesielt forholdet mellom løft og drag. Aerosol 7, 9 Små partikler (0.1-100 gm i diameter) i flyten­ de eller fast form blandet i luft eller gass. Ek­ sempler på aerosoler er røyk (faste partikler i luften), tåke og skyer. Aerosolpartiklene kan forbli i blandingen i et kortere eller lengre tids­ rom før de felles ut. Kommersiell bruk av aero­ soler omfatter spraybokser med insektmidler, deodoranter, maling m.m. (Se også Kolloid; At­ mosfære). Aestivasjon se Sommerdvale Afasi 4 Svikt i muntlig eller skriftlig språkevne på grunn av skade eller nedsatt funksjon i visse områder av hjernen. Afasi kan være total eller partiell. Vanlige årsaker er trombose, blødning eller svulst i hjernen. (Se Tale og Talevansker; Trombose). Affektive forstyrrelser Psykiske sykdommer som er karakterisert ved forandringer i følelsesliv og stemningsleie. Agar 22 Gelatinaktig stoff som framstilles av algene Gracilaria og Gelidium. Agar løser seg opp i varmt vann, og får geléaktig konsistens ved avkjøling. Det anvendes først og fremst i næringsmedier for dyrking av bakterier og sopp. Agassiz, Jean Louis Rodolphe (1807-1873) 16 Sveitsisk-amerikansk naturforsker, geolog og

7

pedagog; den første som hevdet (1840) at de store landområdene på de nordlige kontinenter hadde vært dekket av is i nær geologisk fortid. Han er også kjent for sine studier av fisk. Som professor i naturhistorie ved Harvard i 1848, grunnla han der museet for sammenlignende zoologi i 1859. (Se Istid). Agassiz-sjøen 3 En stor, forhistorisk innsjø som dekket deler av Nord-Dakota, Minnesota, Manitoba, Ontario og Saskatchewan (Canada) i kvartær tid (pleistocene), oppkalt etter Lois Agassiz. Den ble dannet ved smelting av den nord-amerikanske innlandsisen da isen trakk seg tilbake. Da all isen var smeltet, drenerte innsjøen nord­ over og etterlot områder dekket av fruktbar jord (silt). Agat 3 En båndet variant av kalsedon dannet ved av­ brutte avsetninger av silika i hulrom, ofte blærerom i lavaer. Den blir brukt til smykker og pyntegjenstander, og selv om båndene kan ha forskjellige farger, blir de ofte kunstig farget. Halvedelsten. (Se Kalsedon). Agglomerat 3, 6 Bergart som består av kantede fragmenter av lava i en matriks av mindre, askelignende par­ tikler. Den er resultat av vulkansk aktivitet. Agglutininer 1 Antistoffer som finnes i blodplasma. De gjør at antigener, som røde blodlegemer og bakteri­ er, kleber seg sammen (agglutinerer). Et anti­ stoff er virksomt mot et spesielt antigen og gjør at det nøytraliseres og fjernes fra blodet. Anti­ stoffer kan dannes i store mengder etter immunisering med det tilsvarende antigen. Antistof­ fer mot røde blodlegemer kalles isohemagglutininer. Et menneskes blodgruppe er bestemt ved det isoagglutinin som finnes i blodet. Ved blodgruppe 0 inneholder blodet isohemagglutininet anti-A og anti-B. Blodgruppe A innehol­ der anti-B, blodgruppe B inneholder anti-A, mens blodgruppe AB verken har anti-A eller anti-B. Aggregering I fysikken mener vi med aggregering en an­ samling av partikler til større grupper eller ag­ gregater, eksempelvis slike som danner stive legemer. Aggresjon 11 En type atferd som spesielt fins hos virveldyr for å forsvare territoriet, danne sosiale hierarki­ er og lignende. Aggressiv atferd er normalt ret­ tet mot medlemmer av samme art. Ofte er at­ ferden ritualisert, slik at dyrene unngår alvorli­ ge skader. Evolusjonen har frambragt forskjel­ lige «tegnspråk» som gjør at dyrene forstår hve­ randres intensjoner og lettere kan avgjøre kon­ flikt uten kamp. Agonistisk atferd 11 Atferd som skyldes konflikt mellom et dyrs in­ stinkt rettet mot flukt, og instinkt rettet mot kamp når et annet individ trenger inn på dets territorium. Agonistisk atferd fører gjerne til at dyrene vender seg med sidene mot hverandre. Ågorafobi se Fobi Agranulocytose 4 Alvorlig sykdomstilstand med sterk nedgang i antall granulocytter i blodet. Granulocytter til­ hører kroppens immunsystem. Tilstanden er en sjelden komplikasjon etter visse medika­ menter, men kan også forekomme ved alvorli­ ge infeksjoner. (Se Immunitet). Agricola, Georg (George Bauer, 1494-1555) 16 Tysk fysiker og lærd; mineralogiens far. Hans pionerstudier i geologi, metallurgi og gruve­ drift ble offentliggjort i hans De natura fossilium (1546) og De re metallica (1556). Agronomi 12 Den delen av landbruksvitenskapen knyttet til åkerbruk og jordlære. Begrepet omfatter studiet av plantesykdommer, avl, klimafaktorer, jordundersøkelser, erosjon og kunstig vanning.

8

AIDS

AIDS 4 Forkortelse for Acquired Immune Deficiency Syndrome (ervervet immunsviktsyndrom). Til­ standen skyldes infeksjon med HIV, et virus som ødelegger T-cellene. Cellene utgjør en vik­ tig del av immunforsvaret, og HIV-infeksjonen fører til immunsvikt og svekket motstandsevne mot sykdom. Vanlige symptomer ved AIDS er lungebetennelse, hjernebetennelse, tarmbetennelse og den ellers sjeldne kreftformen kaposis sarkom. (Se også Immunitet). Akklimatisering 8 Tilpasningsprosess som gjør det mulig for et menneske å overleve under endrede livsbetin­ gelser. I et varmt, solrikt klima kan akklimati­ sering skje ved å spise mindre og drikke mer. Samtidig dannes det mer pigment i huden. I større høyder vil tilpasningen til lavere oksy­ geninnhold i luften føre til økt dannelse av rø­ de blodlegemer. Akkomodasjon 1 Øyets evne til forandring av linsens form for å kunne fokusere (innstille skarpt) på forskjelli­ ge avstander. Når øyet innstilles på nærsyn, trekker ciliarmuskelen seg sammen slik at lin­ sen blir sterkere krummet. Med alderen blir linsen stivere, og evnen til skarpt syn på nært hold går tapt. Dette kan korrigeres med briller. Akkumulator se Batteri Akne 4 Vanlig hudsykdom med lokaliserte pussdannelser, særlig i ansiktet og på overkroppen. Akne har sammenheng med hormonelle foran­ dringer og er mest vanlig i puberteten, men kan også forekomme i overgangsalderen. Ved hudorm, som skyldes tilstopping av talgkjertler i huden, kan bakterier sekundært forårsake be­ tennelse. Det kan skyldes irritasjon av lokalt oppståtte fettsyrer eller selve infeksjonen. I mer alvorlige tilfeller kan stadige infeksjoner medføre varige arr i huden. Ved acne rosacea er huden i ansiktet rødlig misfarget. Tilstanden kan være skjemmende, men er ufarlig. Akromatisk linse 9 En sammensatt linse laget for å minirtialisere virkningen av kromatisk avvik. Kromatisk av­ vik skyldes at lys av forskjellig farge brytes for­ skjellig. Linsen blir laget ved å sette sammen elementer laget av glass med forskjellig brytningsindeks, opprinnelig kronglass og flintglass. I praksis kan en linse bare balanseres for noen få bølgelengder. (Se plansje 32). Akromegali 4 Sykdom som skyldes overproduksjon av vekst­ hormon i hypofysen. Akromegali medfører blant annet økt vekst av ansiktsdeler, hender og føtter. Hvis sykdommen oppstår i ung alder før knoklenes vekstsoner er forbenet, oppstår kjempevekst (gigantisme). Akrylsyre (propensyre, CH2:CHCO2H) 15 Umettet karboksylsyre som brukes til framstil­ ling av akrylharpikser. Derivatene akrylonitril og metylmetakrylat brukes også i vidt omfang til framstilling av syntetiske fibrer og harpik­ ser. MM 72,06, sp 13 °C, kpt 141,6 °C. Akselerasjon 14 Mål for hvor raskt hastigheten til et legeme forandrer seg. Hastighet er fart i en bestemt retning, altså en vektor. Et legeme kan aksele­ rere både ved å forandre sin fart og ved å for­ andre retning. Akselerasjon er også en vektor, og målenheten er hastighet per tidsenhet. Den kan uttrykkes som meter per sekund per se­ kund (m/s2). Ifølge Newtons andre lov, er akselerasjon alltid en følge av at en kraft virker på et lege­ me. Akselerasjonen (a) til et legeme a = F/m. Akselerasjonen et legeme får som følge av tyngdekraften (g) i fritt fall nær jordens over­ flate, er omtrent 9,81 m/s2. I flyindustrien ut­ trykker man ofte den akselerasjonen som folk og utstyr blir utsatt for som et multiplum av g. Vertikal akselerasjon på så lite som 3g kan

føre til at en pilot besvimer. (Se Romfartsmedisin). Akselerometer 10 Et instrument som blir brukt til å måle aksele­ rasjon. Vanligvis består det av et legeme med kjent masse som bare tillates å bevege seg i én retning. I denne retningen er det festet fjæ­ rer til legemet. Resultatet av et akselerasjonseksperiment i denne retningen finnes ved elek­ triske målinger på vridningen av fjærene. For å måle akselerasjonen i tre dimensjoner, tren­ ger man tre slike instrumenter satt opp 90 gra­ der på hverandre. Akson 8, 21 En nervefiber som leder impulser vekk fra ner­ vecellen. Ved aksonets ende er det en synapse der nerveimpulsen overføres til en ny celle ved hjelp av nevrotransmitorer. Aksoner kan bli flere meter lange. (Se plansje 20). Aktinider 14 15 radioaktive grunnstoffer med atomnummer 89-103 som begynner med actinium. De er analoge til lantanrekken, selv om de innbyrdes egenskapene er mer forskjellige her. Grunn­ stoffene til og med uran forekommer i naturen. Alle unntatt actinium kan ha høyere valens enn +3. Transuranene (høyere atomnummer enn uran) er primært syntetiske selv om spor av dem forekommer i naturen. +3 valenstrinnet blir mer stabilt med økende atomnummer, og høyere valenser blir mindre stabile med øken­ de atomnummer. (Se også Atom; Periodisk sy­ stem og plansje 21). Aktiveringsenergi 15 Ved en kjemisk reaksjon er aktiveringsenergien mengden av ekstra energi som må tilføres reaktantmolekylene for at de skal nå over­ gangstilstanden før et nytt stoff er dannet. Overgangstilstanden har alltid et høyere ener­ ginivå enn reaktantene og produktene. Kataly­ satorer virker ved at de senker aktiveringsenergien for en reaksjon. Aktualitetsprinsippet 3, 9 Det prinsippet som sier at prosesser som virker i naturen i dag har virket på samme måte med samme intensitet gjennom geologisk tid. Prin­ sippet ble fremmet av J. Hutton og C. Lyell, som et alternativ til katastrofeteorien. Akupunktur 4 Gammel kinesisk metode der tynne nåler stik­ kes inn i kroppen på bestemte steder. Aku­ punktur blir brukt til å lindre smerte og å be­ handle mange ulike sykdommer, blant annet revmatisme. Det er ennå ikke klarlagt hvordan akupunktur virker. Metoden blir brukt i øken­ de grad også i vestlige land, særlig som en form for bedøvelse, ofte i forbindelse med elektrisk strøm. Akustikk 14 Læren om lyd. Handler om hvordan lyd fram­ kommer, forplanter seg og hvilke effekter den har. Teknisk akustikk omhandler konstruksjon av lydsystemer og deres komponenter, som mikrofoner, øretelefoner og høyttalere. Aku­ stikk i musikken omhandler konstruksjon av instrumenter, og i ultralyd-studier studerer man lyder med frekvenser som er for høye til at det menneskelige øre kan oppfatte dem. Akustikk i arkitekturen omhandler konstruksjonsprinsipper for rom og bygninger slik at de får optimale akustiske egenskaper. Ekkofrie rom er fullstendig dekket av spredende og absorberende materiale slik at lydbølger over­ hodet ikke blir kastet tilbake. De blir brukt til å teste akustisk utstyr. Lydisoleringsteknikker blir en stadig viktigere del av akustikken. (Se plansje 15). Akutt tilstand 4 Innen medisinen betegnes sykdommer som har intense, men kortvarige symptomer, som akutte. Kroniske sykdommer er ofte mindre al­ vorlige, men kan vedvare hele livet.

Akvamarin 6 Gjennomskinnelig lys blå eller blågrønn vari­ ant av beryll, halvedelsten. Akvifer 3 Mettet vannførende enhet, bergart eller løs­ masser, som kan transportere betydelige mengder grunnvann. Sandstener, grusavset­ ninger og oppsprukken kalksten kan være go­ de akviferer. Alabast 6 Finkornet, massiv variant av gips, vanligvis gjennomskinnelig og hvit. Den er myk, kan lett formes og har vært brukt til pyntegjenstander i flere hundre år. Albedo 2 Forholdet mellom lysmengden som reflekteres fra et legeme og lysmengden som faller inn mot det. Betegnelsen brukes først og fremst om himmelobjekter innenfor solsystemet. Månen reflekterer eksempelvis 7 prosent av lyset som treffer den, og har således en albedo på 0,07. Albertus Magnus (1193-1280) 13 Tysk skolastisk filosof og vitenskapsmann. Som Thomas Aquinas' lærer var Albertus' stør­ ste betydning hans betoning av Aristoteles og hans innsats for å innføre aristotelianismen og studiet av naturvitenskapene blant kristne ten­ kere. Som forsker kom han med viktige bidrag i botanikk. Albinisme 4 Mangel på pigment (vanligvis melanin). Hos albinotiske dyr og mennesker er huden og hå­ ret hvitt, mens øyets iris virker lyserød. Albi­ nisme er som regel arvelig, og kan være total eller bare delvis. Albinotiske planter mangler klorofyll. Hvis de ikke er parasittiske, dør de raskt fordi fotosyntesen ikke fungerer. Albitt 3, 6 Et vanlig mineral, blant annet i eruptive berg­ arter, som består av natrium, aluminium, silisi­ um og oksygen (NaAlSi3O8) og ofte danner glassaktige krystaller, som regel hvite eller grå, men også andre farger. Albaitt er en av de tre endeleddene i feltspat-gruppen. (Se Feltspat). Albuminer 8 En gruppe vannløselige proteiner som fins bå­ de hos planter og dyr. Ovalbumin er det viktig­ ste proteinet i eggehvite. Serum-albumin fins i blodet og er med på å regulere det osmotiske trykket. Aldebaran 2 Alfa Tauri, nr. 14 af de stjernene vi ser klarest på nattehimmelen og den klareste i stjernebil­ det Tyren. Stjernen er variabel, og befinner seg 68 lysår borte. Den absolutte magnituden vari­ erer omkring -0,3 og den tilsynelatende vari­ erer omkring 0,85. Aldehyder 15 Gruppe av organiske forbindelser med generell formel RCHO, som inneholder en karbonylgruppe. De er høy-reaktive og finner mange anvendelser i industrien ved framstilling av løsningsmidler, fargestoffer, harpikser og an­ dre forbindelser. Mange aldehyder forekom­ mer i naturen og er ofte det kjemiske grunnla­ get for farger og lukt hos dyr og planter. De enkleste aldehydene er formaldehyd og acetaldehyd. Aromatiske aldehyder som benzaldehyd og vanillin blir brukt i fargestoffer og som parfymer og smakstilsetninger i mat. Aldehy­ der kan framstilles ved dehydrogenering eller oksidasjon av primær-alkoholer eller ved re­ duksjon av klorsyrer. Aldehyder kan reduseres til primær-alkoholer eller oksideres til karboksylsyrer. De gjennomgår addisjonsreaksjoner med baser, blant annet ammoniakk og cyani­ der, og kondensasjonsreaksjoner med hydraziner, alkoholer, syreanhydrider og andre reaktive forbindelser. (Se også Ketoner). Alder, Kurt (1902-1958) 16 Tysk organisk kjemiker som delte nobelprisen i kjemi for 1950 med Otto Diels for å ha de­ monstrert nytten av Diels-Alder-reaksjonen for

Alkylering

å danne alisykliske forbindelser. (Se Diels-Alder-reaksjon). Aldring 1, 8, 20 En langsom, nedbrytende prosess som ender med døden. Man ser for seg at aldringsproses­ sen begynner allerede når fosteret unnfanges. Prosessen er muligens forårsaket av at feil (mutasjoner) i genene akkumuleres. Alembert, Jean Le Rond d' (1717-1783) 13 Fransk filosof, fysiker og matematiker, en le­ dende skikkelse i fransk opplysningstid og re­ daktør av berømte Encyclopedia, sammen med Diderot. Han ble tidlig berømt for å ha utfor­ met dAlemberts prinsipp i mekanikken (1743). Hans andre verker omhandler tannsten, mu­ sikk, filosofi og astronomi. Alexandritt 6 Sjelden variant av mineralet krysoberyll funnet i Ural-fjellene i Sovjet. Verdifull edelsten med meget høy glans, mørk grønn i dagslys og rød i kunstig lys. Alfa Centauri 5 Trippelstjerne i stjernebildet Kentauren (Centaurus) på sydhimmelen. Består av et dobbeltsystem som omkretses av en rød dverg med baneradius på 10 000 A.E. Denne stjernen, som kalles Proxima Centauri, er med en av­ stand på 4.3 lysår den mest nærliggende stjer­ ne til solsystemet. (Se plansjene 31, 33). Alfapartikler 14 Heliumkjerner (42He) utsendt ved en hastighet på omtrent 1,6 Mm/s fra radioaktive stoffer som undergår en alfa-desintegrasjon. Alfapar­ tikler ble oppdaget av Rutherford i 1899, og bærer dobbel positiv ladning. De blir kraftig absorbert når de går gjennom luft, papir og metallfolier. (Se Radioaktivitet og plansje 26). Alfvén, Hannes Olof Gosta (f. 1908) 16 Svensk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1970 med Louis Neel for bidrag til utviklin­ gen av plasmafysikken. Alfvén introduserte studiet av magnetohydrodynamikk. Alger 7 En stor og svært mangfoldig gruppe av fotosyntetiserende organismer. De fleste lever i vann og kan variere i størrelse fra mikroskopi­ ske, encellede organismer til tang på flere me­ ters lengde. Noen er festet til et underlag, an­ dre flyter fritt. Vi finner også alger i snø eller på overflaten av andre planter. Algene er inndelt først og fremst etter hva slags pigment de har. Grønnalgene fins særlig i ferskvann. De kan være encellede, danne lan­ ge tråder eller flate plater av celler. Andre ty­ per grønnalger danner mer kompliserte kon­ struksjoner ved hjelp av sammenbindende filamenter. Dette finner man også hos brunalgene, som omfatter de vanlige formene for tang og tare. Rødalgene fins mest i varmere farvann. Noen former har harde kalkskjeletter. En del encellede organismer blir av noen biologer klassifisert sammen med algene, mens andre klassifiserer dem som uavhengige grupper. Det gjelder blant andre diatomeer, desmider og dinoflagellater, som utgjør en viktig del av ma­ rint plankton. Euglena er både fotosyntetiserende og bevegelig, og ble tidligere regnet som en alge. Den plasseres nå i gruppen Protozoa. Det man tidligere kalte «blågrønne alger» er en fjerntstående gruppe som nå går under beteg­ nelsen cyanobakterier. Algene er viktige som basis for næringskje­ den. Noen av de større algene har økonomisk verdi. For eksempel brukes rødalgene Porphyra og Chondrus crispus som mat. Rødalgen Gelidium, brukes til å utvinne agar, og fra tare får vi alignater som blant annet brukes i iskrem. Alger brukes også i medisin og som gjødsel. Algene tas ofte med i kongeriket Planter, mens andre samler alle encellede organismer i kongeriket Protoctista. (Se plansje 24). Algol 5 Beta Persei, den nest klareste stjernen i stjerne­

bildet Perseus. Algol er en flerdobbel stjerne med tre eller muligens fire komponenter. To av disse danner et formørkelsesvariabelt stjernesystem som viser et 10-timers lysfall med en periode på 69 timer. (Se plansje 31). Alifatiske forbindelser 15 Hovedgruppe av organiske forbindelser der karbonatomer er bundet sammen i rette eller forgrenede åpne kjeder. De andre gruppene er alisykliske, heterosykliske og aromatiske for­ bindelser. Alisykliske forbindelser 15 Grupper av organiske forbindelser der karbon­ atomer er bundet i en eller flere ringer. Aroma­ tiske forbindelser er unntatt på grunn av sine spesielle egenskaper. Generelt ligner alisyklis­ ke forbindelser alifatiske forbindelser. Imidler­ tid forekommer det spenninger i små ringer (med tre, fire eller fem elementer) fordi vinke­ len mellom nærliggende bindinger er mindre enn den ideelle vinkelen på 109° 28'. Disse forbindelsene er mindre stabile og mer reaktive. Større ringer er ikke-plane og har større vinkel mellom bindingene, noe som gir mindre spenninger. Mange terpener, for eksempel mentol, er alisykliske forbindelser. (Se også Heterosykliske forbindelser). Alkali 15 Metall- eller ammoniumsalt som løst i vann gir en løsning med pH over 7. Alkalier nøytralise­ rer syrer, danner salter og farger rødt lakmuspapir blått. Alminnelige alkalier er natriumhydroksid (NaOH), ammoniumhydroksid (NH4OH), natriumkarbonat (Na2CO3) og kaliumkarbonat (K2CO3). Alkalier har stor indu­ striell betydning ved produksjon av glass, så­ pe, papir og tekstiler. Kaustiske alkalier er et­ sende og kan forårsake alvorlige forbrenninger. (Se Base). Alkalimetaller 14, 15 Høy-reaktive metaller i gruppe IA i det perio­ diske system som omfatter litium, natrium, ka­ lium, rubidium, cesium og francium. De er my­ ke og sølvhvite med lavt smeltepunkt. Alkali­ metaller reagerer med vann i en reaksjon der det avgis hydrogen, og utvikler så mye varme at spontan forbrenning kan forekomme. På grunn av den ekstreme reaktiviteten forekom­ mer de aldri i naturen som rene metaller, men finnes alltid som monovalente ione-salter. (Se plansje 21). Alkalisletter 3 Plane, golde flater i tørre områder dekket med evaporitter, hovedsakelig salter av alkalimetal­ ler og jordalkalimetaller. Alkalislettene er dan­ net ved gjentatte perioder med fordamping fra grunne innsjøer uten avløp. Alkaloider 8, 11 Alkaloider er stoffer som fins i enkelte planter og tildels har narkotisk eller annen giftig virk­ ning. Som regel er det molekyler med en heterosyklisk ringstruktur som inneholder nitro­ gen. Noen alkaloider, som coniin og atropin, er svært giftige. Andre alkaloider som morfin, nikotin og kokain, kan føre til avhengighet. Mescalin kan i tillegg forårsake hallusinasjo­ ner. Gitt i passende konsentrasjon, egner en del alkaloider seg som medisin, blant annet for å stimulere hjerte og åndedrett, og som beroli­ gende middel. Kaffein fins i kaffe og te, og er nervestimulerende. Alkalose 4 Medisinsk tilstand der blodplasmaet blir used­ vanlig basisk (pH stiger til over 7,45). Alkalose kan føre til kvalmefornemmelser, anoreksi el­ ler kramper. Alkaner (parafiner) 15 Homolog serie av mettede hydrokarboner med den generelle formelen CnH2n+2. De laveste alkanene er gasser: metan, etan, propan og bu­ tan. Høyere medlemmer av gruppen navngis etter antall karbonatomer i molekylet. Fra pentan (C5H12) til heptadekan (Cj7H36) er de væs­

9

ker, og høyere alkaner er faste, voksaktige stof­ fer. Alkaner med fire eller flere karbonatomer har adskillige isomerer, og de rettkjedede kal­ les normal-alkaner (n-alkaner). Forgrenede al­ kaner navngis som derivater av den lengste rette kjeden i molekylet. Alkaner framstilles av råolje og naturgass enten direkte eller ved ka­ talytisk omdannelse. De er løselige i de fleste organiske løsningsmidler, men ikke i vann. Ty­ piske reaksjoner omfatter forbrenning i luft, nedbrytning og omstrukturering ved oppvar­ ming, isomerisasjon og kondensasjon med al­ kener (med syrekatalysator), nitrering, sulfonering og halogenering med fluor, klor og brom (med varme eller lys). Monovalente radikaler CnH2n+1 avledet fra alkaner ved fjerning av et hydrogenatom, kalles alkylgrupper (som metyl og etyl) og benevnes vanligvis med symbolet R. (Se også Oktan). Alkener (olefiner) 15 Homolog serie av umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbeltbindinger mellom karbonatomer. Monoalkenene (én dobbeltbinding) har den generelle formelen CnH2n. Alkanenes systematiske navn er avledet fra de til­ svarende alkanene ved å erstatte endelsen -ane med -ene. De framstilles ved termisk molekylknusing av alkaner (fra råolje eller naturgass), dehydrering av alkoholer, eller basekatalysert utskilling av hydrogenhalogenider fra alkylhalogenider. Alkener ligner fysisk de tilsvarende alkaner, men de kjemiske egenskapene skyldes dobbeltbindingene. Mange reagenter knyttes til dobbeltbindingen: hydrogen (med nikkeleller platinakatalysator), halogener, hydrogen­ halogenider og svovelsyre. Alkener oksideres med permanganat eller hypokloritt til glykol og med ozon til ozonider som lett nedbrytes til aldehyder og ketoner. Alkener polymiseres lett (ved katalyse) til plast og harpikser. (Se også Binding, kjemisk; Butadien; Etan; Isopren). Alkoholer 7, 15 En gruppe organiske forbindelser med den ge­ nerelle formelen ROH, altså en hydroksylgruppe bundet til et karbonatom. De klassifiseres etter antall hydroksylgrupper og plasseringen av disse. Alkoholer er vanlige i naturen. Vi bruker dem som løsningsmiddel og frostvæske. De kan lages ved gjæring, oksidasjon eller hydrering av alkener fra olje. Alkoholen i alko­ holholdige drikkevarer kalles etanol. Alkoholisme 4 Tvangsmessig overforbruk av alkohol. Alkoho­ lisme er et av de alvorligste problemer i mo­ derne samfunn. De fleste mennesker kan slap­ pe av og hygge seg med alkohol uten at det får påviselige sykelige virkninger. Alkoholikere derimot, er ikke i stand til måtehold, og er av­ hengige av alkohol både fysisk og psykisk. Al­ kohol er et narkotikum som nedsetter funksjo­ nen i høyere sentre i hjernebarken. Hemninger dempes, og man får en økt følelse av frihet fra ansvar og angst. Det danner grunnlaget for en begynnende psykisk avhengighet. Med økende alkoholinntak nedsettes tankevirksom­ heten og muskelkontrollen. Mange sykdom­ mer i forbindelse med alkoholisme skyldes dels ernæringssvikt og vitaminmangel, og dels alkoholens giftvirkning på kroppen, for eksem­ pel skrumplever, nevritt og alkoholisk demens. Høyt alkoholinntak i perioder som veksler med avholdenhet, blir av og til kalt dipsomani. Ab­ stinens hos alkoholikere kan føre til delirium tremens ved plutselig opphør av alkoholinnta­ ket. (Se også Forgiftning). Alkylering 15 Innføring av en alkylgruppe i en forbindelse ved substitusjon eller addisjon. Foregår vanlig­ vis ved at et stoff reagerer med en alken eller et alkylhalogenid. Ved oljeraffinering refererer alkylering til den termiske eller katalytiske prosessen der forgrenede alkaner reagerer med

10

Alkylhalogenider

alkener til høyt forgrenede produkter med høy oktanverdi. (Se Alkaner; Friedel-Crafts reak­ sjon). Alkylhalogenider 15 Organiske forbindelser som består av en alkylgruppe bundet til et halogenatom, ligner polyhalogene derivater av alkaner. Framstilles ved direkte halogenering av alkaner (unntatt jodider), tilføring av hydrogenhalogenider til alke­ ner eller halogenering av alkoholer med hy­ drogenhalogenider, fosfor(III)halogenider, osv. Alkylhalogenider brukes som løsningsmidler og som mellomtrinn i kjemisk produksjon. Halogenatomene erstattes lett av andre nukleofiler som for eksempel hydroksid eller cyanid. Fjerning av hydrogenhalogenider (basekatalysert) gir alkener. (Se Alkaner). Alkymi 15 Blanding av filosofi, mystikk og kjemisk tekno­ logi med opprinnelse fra tiden før Kristi fødsel. Den søker på forskjellige måter å omdanne grunnmetaller til gull, forlenge livet og avsløre hemmeligheten ved udødelighet. I senmiddelalderen kom oppdagelsen av salpeter-, svovelog saltsyre og etanol (aqua vitae, livets vann) i alkymistenes jakt på «de vises sten» eller livseliksir som skulle omdanne grunnmetaller til gull. På 1500-tallet dreide Paracelcus alkymien i en ny retning, mot kjemisk farmasi (iatrokjemi). Alkymi har alltid hatt sterke bånd til astrologi. Det er stadig en viss interesse for al­ kymi, spesielt for de hermetiske skriftene, som danner bakgrunn for den senere alkymistiske litteraturen. (Se også latrokjemi). Alkyner (acetylener) 15 Homolog gruppe av umettede hydrokarboner med en eller flere trippelbindinger mellom karbonatomer. Monoalkyner (én trippelbinding) har generell formel CnH2n_2. Alkynenes syste­ matiske navn er avledet av de tilsvarende alkanene ved å erstatte endelsen -an med -yn. Med unntak av acetylen framstilles de ved fjerning av to hydrogenhalogenidmolekyler fra en dihaloalkan. Alkyner ligner fysisk de tilsvarende alkaner, men deres kjemiske egenskaper be­ stemmes i hovedsak av trippelbindingen og ligner alkenenes. Addisjonsreaksjoner foregår i to trinn. Først dannes et tilsvarende alken og deretter et tilsvarende alkan. Fordi trippelbindingene er nukleofile, bindes alkyner til umet­ tede forbindelser, for eksempel aldehyder og ketoner. Alkyner lar seg lett polymerisere til forskjellige produkter, deriblant aromatiske og alisykliske forbindelser. (Se Binding, kjemisk; Nukleofiler). Alleler 8, 11 En betegnelse i genetikken for de forskjellige formene av ett spesielt gen som fins hos en art. Hvis et gen for eksempel bestemmer øyefarge, kan det være en allel som gir blå øyne, mens en annen allel gir brune øyne. Diploide organismer har to kopier av hvert gen, med unntak av dem som fins på kjønnskromosomene. Derfor kan de også inneholde to forskjelli­ ge alleler. Vi sier da at individet er heterozygot med hensyn til det genet. Som regel vil det ene av de to allelene være dominerende. Den andre allelen er i så fall recessiv. Hvis de to allelene er like, sier vi at individet er homozygot i forhold til det aktuelle genet. (Se også Dominans og plansje 19). Allergi 4 Ervervet ømfintlighet for et bestemt stoff (allergen) slik at kroppen overreagerer hvis den på nytt utsettes for det samme stoffet. Tilbøyelig­ heten til å utvikle allergi er ofte medfødt, men utslagene kan veksle med alderen. Hudallergi kan føre til eksem eller elveblest. Allergi i nese og øyne kan medføre høysnue. Diaré kan skyldes allergi i fordøyelseskanalen. I luftvei­ ene kan en spesiell allergisk reaksjon gi sammentrekning (spasme) i bronkiemuskulaturen og forårsake astma. I de fleste tilfeller vil den

allergiske reaksjonen komme på de stedene som utsettes for allergenet. Allikevel kan aller­ gisk utslett oppstå uten direkte påvirkning av huden, og astma kan framkalles av spesielle allergener i maten. Dersom allergenet sprøytes inn, kan det føre til anafylaktisk sjokk. Allergi kan ofte utløses av medikamenter (for eksem­ pel penicillin), mat (som skalldyr), blomster­ støv (pollen), dyrehår, fjær, insektstikk og midd i husstøv. (Se Anafylaksi). Allopati En betegnelse på ortodoks medisin, en medi­ sinsk praksis som går ut på å kurere sykdom­ mer ved å frambringe en tilstand som enten er forskjellig fra eller motsatt av den tilstanden sykdommen har forårsaket. Uttrykket brukes for å skille mellom ortodoks medisin og homøopati. Allotropi 15 Forekomst av noen grunnstoffer i flere struktu­ rer som kalles allotroper. De er forskjellige i krystallinsk og molekylær struktur. Allotroper kan ha svært ulike fysiske eller kjemiske egen­ skaper. Typiske eksempler er diamant/grafitt, oksygen/ozon og svovel. (Se også Polymorfi). Allport, Gordon Willard (1897-1967) 16 Amerikansk psykolog, sentral skikkelse i studi­ et av personligheten, som understreket «moti­ venes funksjonelle autonomi». Av hans mange verker er The Nature of prejudice (1954) blitt en klassiker på sitt område. Alluviale avsetninger 3 Løsmasser som grus, silt og sand, avsatt ho­ vedsakelig nær munningen av bekker eller el­ ver. De gir rik dyrkningsjord. Noen av verdens eldste sivilisasjoner oppsto som jordbrukssam­ funn grunnlagt på alluviale flomsletter. Alopesi Håravfall, vanligvis på hodebunnen på grunn av sykdom i hårsekkene. Skallethet hos man­ nen er arvelig betinget, og begynner ofte i tjue­ årene. Flekkvis alopesi er en tilstand med del­ vis skallethet, som eventuelt kan gå videre til fullstendig hårløshet. Årsaken er som regel ukjent, men visse medikamenter kan spille en rolle. Altair 5 Den klareste stjernen i stjernebildet Aquila (Ørnen) og nr. 12 av de klareste på nattehim­ melen. Altair har en ekstremt hurtig rotasjon. Den tilsynelatende lysstyrken er på 0,77 magnitude, og avstanden fra jorden er 17 lysår. (Se plansje 31). Alternativ medisin 4 Medisin som omfatter metoder som stort sett ikke benyttes i vanlig medisin, for eksempel akupunktur og homøopati. Alternativ medisin kalles også komplementær medisin. Altetere 7 Dyr som benytter seg av variert næring. Nor­ malt innbefatter det både plante- og dyreføde. (Se også Kjøtteter og Planteeter). Altocumulus Rukleskyer. (Se Skyer). Altostratus Lagskyer. (Se Skyer). Aluminium (Al) 14, 15 Sølvhvitt metall i gruppe IIIB i det periodiske system. Det metallet som forekommer i størst mengde, omfatter åtte prosent av jordskorpen. Forekommer naturlig som bauxitt, kryolitt, felt­ spat, leire og mange andre mineraler. Smeltes ved Hall-Heroult-metoden, hovedsakelig i USA, Sovjetunionen og Canada. Det er et reaktivt metall, men i luft dekkes det av et be­ skyttende oksidlag. Aluminium er lyst og sterkt som legering. Aluminiumslegeringer blir brukt i stor utstrekning ved konstruksjon av maskiner og husholdningsredskaper. De er og­ så gode elektrisitetsledere og brukes ofte i overføringskabler der letthet er avgjørende. Aluminiumsforbindelser er trivalente og for det meste kationiske, selv om aluminater kan

dannes med sterke baser. Aluminiumoksid (A13O3) er et fargeløst eller hvitt, fast stoff som forekommer i mange krystallinske former. Det finnes naturlig som korund, smergel og bau­ xitt. Oppløselighet i syrer og alkalier øker med hydreringen. sp 2045 °C, sp 2980 °C. Aluminiumklorid (A1C13) er et fargeløst, krystallinsk faststoff, og brukes som katalysator. Heksahydratet brukes i deodoranter og som sammentrekkende middel. (Se plansje 21). Aluminiumoksid se Aluminium Aluner 15 Dobbeltsalt som består av sulfater av et trivalent metall og et monovalent metall eller am­ moniakk kombinert med 12 molekyler av krystallvann, M’M,n(SO4)2xl2H2O. Den monovalente kationen er vanligvis kalium, natrium el­ ler ammonium, den trivalente kan være alumi­ nium, krom eller ferri-jern. Aluner er løselige i vann og er vanligvis sure. De brukes som astringerende middel (blodstillende stift), som beisefarge og til framstilling av bakepulver, deodo­ ranter og brannslokkingsapparater. Kalialun (el­ ler kaliumaluminiumsulfat, KA1(SO4)2x12H2O) brukes til liming av papir og til vannrensing. Alvarez, Luis Walter (f. 1911) 16 Amerikansk fysiker tildelt nobelprisen i fysikk for 1968 for sitt arbeid med elementærpartik­ ler, deriblant oppdagelsen av de ustadige resonnanspartiklene. Han bidro til å utvikle mye av utstyret i kjernefysikken. Alveoler 1 De mange, små, runde sekkene som utgjør lun­ gene hos virveldyr som puster i luft. Alveolene markerer enden på de sterkt forgrenede rørene (bronkiene og bronkiolene) som luften passerer gjennom. Gjennom de tynne veggene i alveo­ lene kommer oksygen ut i blodet fra luften i lungene, og karbondioksid går over i lungene fra blodet. Begrepet alveole benyttes også mer generelt om enhver kroppshule, for eksempel tannhulene i kjevebenet som holder tennene. (Se plansje 5). Alzheimers sykdom 4 En form for sløvhet hos eldre mennesker. Syk­ dommen utvikler seg svært raskt, og ble først beskrevet av den tyske nevrologen Alois Alzheimer (1864-1915). AM (amplitudemodulasjon) se Radio Amalgam 14, 15 En legering av kvikksølv med andre metaller. De med høyt kvikksølvinnhold er flytende, men de fleste er faste. De fleste metaller unn­ tatt jern danner lett amalgamer. Amalgamer av visse edelmetaller forekommer naturlig, sølv og gull utvinnes fra malmen ved dannelse av amalgamer. Dentalamalgam inneholder sølv, kobber, sink og tinn og blir brukt til tannfyllin­ ger. Forskjellige amalgamer brukes som elek­ troder. (Se også Speil). Ambidekstritet se Keivhendthet Ambra 8 Et vokslignende stoff som dannes i tarmene til spermhvaler. Det beskytter tarmene mot de benete delene av blekksprutene de spiser. I en nylig drept hval er stoffet fortsatt mykt, svart og lukter vondt. Blir stoffet liggende ute, slik man finner det flytende i havet, går det over til en grå, hard og sprø form. Ambra brukes som fiksativ i parfyme, og i Østen dessuten som krydder. Amenoré, 1 Uteblitt menstruasjon. Primær amenoré betyr at det ikke kommer menstruasjon ved puberte­ ten. Ved sekundær amenoré forsvinner men­ struasjonen etter at den har kommet i gang. Det skyldes oftest graviditet. Amenoré kan og­ så være en følge av langvarig, anstrengende trening. Tilstanden er også vanlig ved alvorlig feilernæring og anoreksi. (Se Anoreksi; Feiler­ næring). Americium (Am) 14 Sølvhvitt, radioaktivt transuran, en av aktini-

Amylforbindelser

dene. Det dannes ved nøytronstråling av plu­ tonium. 241Am, den mest tilgjengelige isotopen (halveringstid 458 år), sender ut gamma-stråler og brukes i industrien ved måling av tetthet og tykkelse. (Se plansje 21). Ametyst 6 Gjennomskinnelig, fiolett eller blårød variant av kvarts, farget av svært små mengder jern eller mangan i krystallstrukturen. Fargen for­ andres til gul ved oppvarming. Ametyst er en halvedelsten, og de beste eksemplarene er fun­ net i Brasil, Uruguay, Arizona og Sovjetunio­ nen. Amfetamin 4 Stimulerende stoff som ikke lenger brukes som medikament på grunn av tilvenningsfare og ut­ bredt misbruk. Amfetamin motvirker tretthet, undertrykker sultfølelse, og kan gi forbigående økt selvtillit og prestasjonsevne. Resultatet kan bli såvel fysisk som psykisk avhengighet. Bru­ ken av amfetamin kan ofte føre til depresjon. Ved langvarig bruk kan det utvikles paranoid psykose. Amfetamin har ikke lenger noen plass i behandlingen av fedme. Det kan deri­ mot være av betydning ved narkolepsi, en sjel­ den tilstand med unormal økt søvnighet. Amfibier 7 En gruppe virveldyr som omfatter to fossile grupper, Lepospondyler og Panserpadder, samt tre nålevende grupper, Anura (frosk og padder), Urodela (salamandere) og Apoda (ormepadder). De fleste amfibier tilbringer tid bå­ de på land og i vann. Mange har en myk, fuk­ tig hud som de puster gjennom, samtidig som de har gjeller og/eller lunger. Det fins om lag 3000 forskjellige arter spredd rundt over hele jorden. I tempererte soner må de fleste amfibi­ er gå i dvale ettersom de er vekselvarme og blir svært trege ved lave temperaturer. (Se plansje 7). Amfiboler 3 En gruppe silikatmineraler funnet i eruptive og metamorfe bergarter. De består av doble kjeder med SiO4 tetraedre, og har to kløvflater som står 60° på hverandre. Amfiboler omfatter blant annet hornblende, jade og flere fibrige eller stråleformede mineraler. Amfipoder 7 En av de største ordnene innen krepsdyr med over 3600 forskjellige arter. De lever både i ha­ vet og i ferskvann og omfatter blant annet ferskvannsreker og sandlopper. Amfisbaenider 7 En familie innen krypdyrene som graver gan­ ger i jorden. De fleste mangler armer og ben. Alle har en kraftig snute som de bruker til å grave med. De lever av insekter, mark og vir­ velløse dyr. Amfisbaenider er fjernt i slekt med øgler og firfisler. Amider 15 Gruppe av alifatiske forbindelser med den ge­ nerelle formelen RCONH2. De dannes av karboksylsyrer og ammoniakk ved å erstatte hydroksylgruppen med en aminogruppe (NH2). N-erstattede amider avledes fra primær- eller sekundæraminer istedenfor ammoniakk. An­ dre amider avledes tilsvarende fra uorganiske oksysyrer eller fra sulfonsyrer. Amider fram­ stilles ved reaksjon mellom klorsyrer, syreanhydrider eller estere og ammoniakk eller aminer, eller ved delvis hydrolyse av nitriler. De enkleste amidene er faste stoffer med lavt smeltepunkt. De har sterke hydrogenbindinger og er løselige i vann. Formamider og N-erstattede amider er flytende og finner bred anven­ delse som løsningsmidler. Amider er både sva­ ke syrer og svake baser. De kan danne karboksylsyrer ved hydrolyse og dehydreres til nitri­ ler. Metalliske hydrider omdanner dem til aminer, og behandling med bromin- og natriumhydroksid (Hofmann-degradering) gir aminer med et karbonatom mindre. Polymere amider (som nylon) brukes til syntetiske fibrer og til­

svarende amidbindinger sammenføyer amino­ syrer til proteiner og peptider. (Se også Imider; Urea). Aminer 15 Gruppe av organiske forbindelser avledet fra ammoniakk ved å erstatte en eller flere hydro­ genatomer med alkylgrupper eller arylgrupper. Primære aminer har den generelle formelen RNH2, sekundære R2NH og tertiære R3N. Heterosykliske nitrogenbaser (inkludert alkaloider og pyridin) er tertiære aminer. Aminer dannes ved reduksjon av amider, nitriler eller nitroforbindelser, eller ved reaksjon mellom ammoni­ akk og organiske halogenider, alkoholer eller sulfonsyre. Enkle aminer er væsker med stik­ kende lukt. De er sterke baser og ligander, mange forekommer naturlig i råtnende orga­ nisk materiale. De danner amider med syrederivater. Aminer har mange anvendelser, for ek­ sempel ved framstilling av fargestoffer, medisi­ ner og syntetiske fibrer. (Se også Aminosyrer; Anilin; Ålkaner; Aromatiske forbindelser). Aminosyrer 8, 15, 22 En viktig gruppe organiske forbindelser som inneholder en karboksylgruppe (-COOH), en aminogruppe (-NH2) samt en sidekjede (R). Proteiner er bygd opp av om lag 20 forskjellige aminosyrer, RCH(NH2)COOH. Alle organis­ mer bruker de samme aminosyrene. I ren form er aminosyrene hvite, krystallinske stoffer som er vannløselige. De virker som syrer eller ba­ ser, ut fra pH i miljøet. Ved hjelp av kromatografi kan man analysere en blanding av amino­ syrer. Det er sidekjeden som avgjør aminosyrens egenskaper. Alle aminosyrer har et såkalt asymmetrisk karbonatom, noe som innebærer at de kan forekomme i to former som har for­ skjellig tredimensjonal struktur. Bare den ene av disse formene, L-typen, fins normalt i natu­ ren, men noen få bakterier benytter D-isomeren. Mennesket er i stand til selv å syntetisere de fleste aminosyrene, men tilfører de åtte es­ sensielle aminosyrene via føden. Ved at aminogrupper binder seg til karboksylgrupper, dannes det proteiner - lange kjeder av amino­ syrer. Proteiner kan brytes ned igjen til sine enkelte aminosyrer, noe som blant annet skjer i fordøyelseskanalen. Når kroppen skal kvitte seg med overflødige aminosyrer, fjernes aminogruppen og nitrogenet omdannes til urea, urinsyre eller ammoniakk. Resten av molekylet går inn i sitronsyresyklusen og brytes ned i en prosess som gir kroppen energi. Vitenskaps­ menn har klart å produsere aminosyrer ved å kombinere de betingelsene man antar eksister­ te tidlig i jordens utvikling. Denne typen for­ søk bidrar til å belyse hvordan livet oppsto. (Se også Stereoisomere; Aminer og plansje 9). Ammoniakk (NH3) 15 Fargeløs gass med skarp lukt, framstilles ved Haber-Bosc-metoden, et kovalent hydrid. Det pyramideformede molekylet vrenger seg svært hurtig, dette er grunnlaget for ammoniakkuret. Ammoniakkens egenskaper har typiske uregel­ messigheter på grunn av hydrogenbindinger. Flytende ammoniakk er et godt løsningsmid­ del. Ammoniakk er en base. En vandig løsning av stoffet inneholder ammoniumhydroksid og brukes som flytende rengjøringsmiddel i hus­ holdningen. Den danner komplekse ammoniakk(NH3)-ligander med overgangsmetallioner og gir amider og aminer ved reak­ sjon med mange organiske forbindelser. Am­ moniakk brukes som gjødsel, kjølemiddel og til å lage ammoniumsalter, urea og mange me­ dikamenter, fargestoffer og plast. Ved reaksjon med syrer danner ammoniakk ammoniumsalter som inneholder NH4+-ioner. Disse ligner på alkalimetallsalter. Ammonium­ salter brukes i hovedsak som gjødsel. De til­ svarende kvartære ammoniumsaltene, NR4+, framstilles ved alkylering av tertiære aminer og brukes som desinfeksjonsmidler. Ammonium -

11

klorid (NH4C1), eller salmiakk er et fargeløst krystallinsk stoff som brukes i tørrbatterier og som flussmiddel. Det dannes som biprodukt ved Solvay-metoden. Subl 340 °C. Ammoniumnitrat (NH4NO3) er et fargeløst krystallinsk stoff som brukes som gjødsel og i sprengstoff. (Se også Atomur; Hydrazin og plansjene 13, 14). Ammonitter 6 En utdødd orden av bløtdyr (klassen cephalopoda) som forsvant for mellom 70 og 200 mil­ lioner år siden. De lignet blekkspruter, og de fleste hadde spiralformede skjell med en dia­ meter på 0,01-2 m. Ettersom de forandret seg relativt fort via evolusjon, er de egnet til å da­ tere geologiske sedimentlag. Amnesi se Hukommelsestap Amnion 8 En kraftig membran som omgir fosteret hos krypdyr, fugler og pattedyr. Inne i membranen er det fostervann. Alle egg som legges på land er omgitt av amnion og skall. Egg fra fisk og amfibier mangler dette, og må derfor legges i fuktige omgivelser. (Se også Amnioter). Amnioter 7 En undergruppe av virveldyrene som omfatter pattedyr, krypdyr og fugler, og som karakteri­ seres ved at de danner en amnionmembran for å beskytte embryo. Ampere 9, 14 Enheten for elektrisk strøm i SI-systemet. En­ heten har navn etter A. M. Ampere, og den er definert som den konstante strømmen som i to parallelle ledere av uendelig lengde og med neglisjerbart tverrsnitt plassert 1 m fra hverandre i vakuum, vil føre til at det virker en kraft på 2.10 7 newton per meter mellom lederne. (Se også Elektrisitet). Ampere, André Marie (1775-1836) 13 Fransk matematiker, fysiker og filosof, best kjent for sine mange oppdagelser innen elektrodynamikk og elektromagnetisme. Tidlig på 1820-tallet ble han inspirert av Ørsteds oppda­ gelse av elektromagnetismen, og utforsket kreftene som oppstår mellom strømførende le­ dere. Amperemeter 5 Instrument som benyttes til å måle elektrisk strøm som er sterkere enn 1 gA. Ved målingen koples instrumentet i serie med belastningen i en sluttet krets. Likestrømsamperemeteret er i oppbygning lik galvanometeret som benyttes til å måle svakstrøm. Begge er basert på en dreiespole som strømmen går gjennom når strømstyrken måles. Forskjellen består i at am­ peremeteret benytter en shunt (en kjent mot­ stand) som går utenom spolen og at en viser benyttes for avlesning av strømstyrken på en kalibrert skala. Ved måling av vekselstrøm må amperemeteret utstyres med en likeretter. Amplitude 7 For bølgebevegelser er amplituden det maksi­ male utslaget av bølgen fra middelverdien. For pendelen er altså amplituden lik halvparten av pendelutslaget. Amplitudemodulasjon er en vanlig brukt teknikk for å kode en bærebølge til å overføre radiosignaler. (Se plansjene 15,17). Amplitudemodulasjon (AM) se Radio Amputasjon 4 Kirurgisk fjerning av et lem helt eller delvis. Amputasjon kan også skje ved ulykker. Ampu­ tasjon kan være nødvendig ved store skader, ved koldbrann på grunn av nedsatt blodtilfør­ sel og noen ganger ved kreft. Amylforbindelser 15 Organiske forbindelser som inneholder amylgruppen C5Hn. De har åtte isomerer. Omfat­ ter amylalkoholer, som syntetiseres fra hydro­ karboner eller ekstraheres fra fuselolje og bru­ kes som løsningsmidler. Isoamylnitritt (C5HnONO) er et blodkarutvidende stoff som brukes mot hjertekrampe. Amylacetat (som har en behagelig, fruktaktig lukt og som er kjent

12

Amyotrofisk lateralsklerose

som bananolje) brukes som løsningsmiddel for nitrocellulose og som smakstilsetning i slikkeri­ er. (Se Alkaner). Amyotrofisk lateralsklerose 4 Sjelden, uhelbredelig, raskt progressiv, dødelig sykdom i motornevronene i hjernen og rygg­ margen. Amøbe 7 En stor orden innen klassen Sarcodina, som hører inn under protozoer. Amøbene er encel­ lede, men kan ha mer enn én cellekjerne. De beveger seg ved å sende ut utbuktninger, pseudopodier, som de så sender resten av kropps­ væsken inn i. Amøbene får føde ved å omslutte og absorbere små partikler. De formerer seg nesten alltid aseksuelt, normalt ved en enkel celledeling. Noen ganger kan en celle deles i mange nye celler. Det som da formes, er gjerne såkalte cyster, som dannes for å kunne over­ leve over lang tid under forhold den vanlige amøbecellen ikke tåler. Cystene blir til normale amøber hvis de havner i gunstige omgivelser. Amøber finnes omtrent overalt hvor det er vann, og enkelte parasittiske former lever inne i andre dyr. Entamoeba histolytica, for eksem­ pel, forårsaker amøbedysenteri hos mennesker. Den mest kjente amøben, Amoeba proteus, kan bli opptil én millimeter i diameter. Mange mindre amøber har skall, enten dannet ved se­ kresjon eller dannet av sandkorn. (Se også Protozoa; Amøboide bevegelser; Fagocytose og plansje 23). Amøbedysenteri Alvorlig tarminfeksjon forårsaket av en proto­ zo som heter Entamoeba histolytica. (Se Protozoa). Amøboide bevegelser 8 En type bevegelse som forekommer hos encel­ lede organismer samt enkelte frittlevende cel­ ler som tilhører flercellede organismer, for ek­ sempel hvite blodceller hos mennesket. Beve­ gelsesformen er typisk for amøbene, en under­ gruppe av protozoene. Bevegelsen skjer ved at organismene sender utbuktninger, pseudopodier, i en retning og deretter overfører celleinnholdet til disse. Det ytre laget av cellens plas­ ma, exoplasma, står for sammentrekninger og utvidelser som gjør at den indre, mindre visko­ se delen av celleplasmaet, endoplasmaet, pres­ ses inn i pseudopodiene. Sammentrekningen forårsakes av to typer proteiner, aktin og myosin, de samme proteinene som står for sam­ mentrekningen i en muskel. Bevegelsen inne­ bærer en kontinuerlig overgang fra endoplasma til ektoplasma foran i cellen og motsatt i bakkant. De fleste cellene som er i stand til amøboid bevegelse, driver også med fagocyto­ se. (Se Fagocytose). Anabolisme 1, 8 Biokjemiske prosesser som fører til syntetisering av større molekyler fra mindre. På denne måten blir vevet i kroppen bygd opp. Ved katabolisme derimot, blir molekyler brutt ned. Det kan frigjøre bundet energi og danne av­ fallsstoffer. Sammen danner anabolisme og katabolisme stoffomsetningen, kalt metabolisme. Anabole steroider er hormoner som fremmer oppbyggingen av vev i kroppen. Anaerob 7, 8 En organisme som kan leve uten oksygen. Mange bakterier og parasitter er fakultativt anaerobe, det vil si de klarer seg i perioder uten oksygen. Noen få organismer, særlig blant urbakteriene, er avhengig av å leve uten oksygen. Anaerobe organismer benytter kun glykolysen for å danne energi (ATP) fra næringsmolekyler. Sukker blir dermed ikke brutt helt ned til karbondioksid og vann som ved respirasjon hos aerober. Sukkeret omsettes i stedet for til 3-karbonmolekylet pyruvat, som så kan om­ dannes til melkesyre, etanol eller lignende. (Se Glykolyse; Fermentering).

Anafylaksi 4 Alvorlig allergisk reaksjon på et fremmed stoff, som en person tidligere er blitt ømfintlig for. Ved anafylaksi frigjøres histamin og kininer. Det oppstår plutselige og sterke pustevansker på grunn av sammentrekninger i strupehodet og i bronkiene, i tillegg til svikt i blodsirkula­ sjonen (sjokk). (Se Allergi). Analgetika 4 Medikamenter som brukes for å fjerne eller lin­ dre smerter. Acetylsalisylsyre og paracetamol er lette, men likevel effektive analgetika. Piroxicam, indometacin og ibuprofen blir i likhet med acetylsalisylsyre brukt i behandlingen av leddbetennelse. Smertene reduseres og selve betennelsen avtar. Flere analgetika hører til gruppen av opiumsalkaloider. Hit hører for­ holdsvis svake stoffer som kodein og dekstropropoksyfen, men også sterkt virkende stoffer som morfin og heroin, med meget stor fare for tilvenning og avhengighet. Morfin blir brukt ved alvorlige, akutte smerter og i avslutningsstadiet ved dødelige sykdommer. Heroin har ingen plass i medisinen på grunn av den helt spesielle faren for tilvenning og narkomani. Analog 8 Hos planter og dyr betegnelse for et organ som utfører samme funksjon hos en annen art, men som der har en annen evolusjonsmessig opp­ rinnelse og utforming. Fuglers og insekters vin­ ger er analoge, mens fuglenes vinger og våre armer er homologe. Det vil si at de begge har oppstått fra forlemmene til våre felles fjerne forfedre. (Se også Homologi). Analyse se Psykoanalyse Analyse, kjemisk 15 Bestemmelse av forbindelser eller grunnstoffer som finnes i et kjemisk stoff. Kvalitativ analyse undersøker hva en prøve inneholder, kvantita­ tiv analyse bestemmer mengdene av de enkel­ te bestanddelene. Anastomose 1, 4 I anatomien betyr anastomose en åre som for­ binder to arterier eller vener, eller en arterie og en vene, slik at blodet går utenom kapillærnettet. Ved kirurgisk anastomose dannes en ny forbindelse mellom to årer eller innvollsrør, for eksempel mellom tarmslynger. Anatomi 1 En organismes struktur og form. Temaet kan inndeles i makroanatomi, de synlige strukturer, og mikroanatomi, strukturer som kun kan stu­ deres ved hjelp av et mikroskop. Anatomi og fysiologi omhandler henholdsvis struktur og funksjon. Anatomi som fag går tilbake til medisinens barndom. Anaxagoras studerte dyrenes anato­ mi og tilsvarende observasjoner fins også i Hippokrates' skrifter. Aristoteles regnes som den moderne anatomis far. Den siste av antik­ kens store anatomer var Galen. Hans teorier holdt seg gjennom hele middelalderen. Først når Servetur og Vesalius gjenopptok disseksjon av mennesker i det 16. århundre, utviklet faget seg videre. Sistnevnte dannet den kjente Paduan-skolen innen anatomi, en skole som også omfatter forskere som Fallopius og Fabricius. Sistnevntes elev William Harvey forente ana­ tomien og fysiologien ved å beskrive blodets sirkulasjon i Mou Cordis (1628). Denne teorien ble noen år senere bekreftet ved at Malpighi oppdaget kapillærårene som forbinder arteri­ ene med venene. På 1800-tallet brakte folk som Bichat (histologi) og Cuvier faget videre. Mikroanatomi utviklet seg sammen med mi­ kroskopet. Anaxagoras (ca. 500-ca. 428 f.Kr). 13 Gresk filosof av den joniske skole og borger av Athen. Framsatte læren om at alt består av udelelige småpartikler, atomer. Han oppdaget den virkelige årsaken til sol- og måneformørkelser, betraktet solen som en flammende sten og påviste at luften har substans.

Anaximandros (610-ca. 545 f.Kr). 13 Gresk filosof av den joniske skole. Han hevdet at universet oppsto fra én opprinnelig sub­ stans i en prosess preget av utskilling av mot­ setninger. Anaximandros var antakelig den før­ ste greker som forsøkte å utarbeide et kart over hele den kjente verden, og betraktet jorden som en stump sylinder i sentrum av alt. Han mente at dyrelivet oppsto i havet. Anaximenes fra Milet 13 (ca. 570-ca. 500 f.Kr). Gresk filosof av den joniske skole. Han hevdet at alle ting stammet fra luften, som ble ild gjennom fortynning, vann og til sist jord gjen­ nom kondensering. Anderson, Carl David (f. 1905) 16 Amerikansk fysiker som fikk del i nobelprisen i fysikk for 1936 for sin oppdagelse av positronet (1932). Senere var han med på oppdagel­ sen av det første mesonet. (Se Elementærpar­ tikler). Anderson, Philip Warren (f. 1923) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1977 med N.F. Mott og J.H. van Vleck for deres bidrag til fysikken om faste stoffers tilstand. Andrews, Roy Chapman (1884-1960) 16 Amerikansk naturforsker, oppdager og forfat­ ter. Fra 1906 arbeidet han for American Muse­ um of Natural History, og foretok viktige eks­ pedisjoner til Alaska, Det fjerne østen og Sentral-Asia. Androecium se Blomst Androgener 1 Steroidhormoner som utvikler de sekundære mannlige kjønnskarakterene, som skjeggvekst, vekst av kjønnshår og dypere stemme. Hormo­ nene stimulerer også utviklingen av de mannli­ ge kjønnsorganene. Det viktigste androgenet er testosteron, som dannes i testiklene. Hos kvin­ ner dannes det foruten østrogen, også mindre mengder androgener. (Se også Testosteron; Endokrine kjertler; Pubertet og plansje 12). Andromeda 5 Stjernebilde på nordhimmelen. Den berømte Andromedagalaksen (M31) regnes som det fjerneste objekt som er synlig med det blotte øye. Denne galaksen er den nærmeste spiralgalaksen med en avstand på ca. 2,2 millioner lysår og en diameter på hele 160 000 lysår. Åndrosteron 1 Androgent steroid (mannlig kjønnshormon), avledet fra testosteron. Anemi 4 Nedsatt mengde hemoglobin i blodet. Dette re­ duserer blodets evne til å oppta oksygen. Per­ soner med anemi føler seg slappe og trette. De kan ha blek hudfarge, rask puls, og iblant pustevansker og besvimelsestendens. Anemi kan inndeles i fem hovedgrupper. Den mest vanlige formen er jernmangelanemi, der de røde blodlegemene er mindre og bleke­ re enn normalt. Vanlige årsaker er ernæringssvikt, spesielt under graviditet, blodtap for ek­ sempel ved sterke menstruasjoner og sykdom i fordøyelseskanalen. Ved megaloblastanemi er de røde blodlegemene større enn normalt. Det­ te kan skyldes sviktende tilførsel av vitamin B12 eller folinsyre i kosten. Men den viktigste årsaken til pernisiøs anemi er nedsatt opptak av vitamin B12 fra tarmen. Vitaminet er nød­ vendig for normal produksjon av røde blodle­ gemer. Ved aplastisk anemi er produksjonen av røde blodlegemer i benmargen nedsatt. Ved hemolytisk anemi er levetiden for de røde blodlegemene kortere enn normalt på grunn av antistoffreaksjoner, eller fordi blodlegemene er unormalt skjøre. En type hemolytisk anemi er sigdcelleanemi, der et unormalt hemoglobin blir dannet. Tilstanden er arvelig. Mange kro­ niske sykdommer, som kronisk leddgikt, kroni­ ske infeksjoner og uremi, vil hemme produk­ sjonen av røde blodlegemer og gi anemi.

Antihistaminer

Anemometer se Vindmåler Anestesi 4 Opphevet følelse ved hjelp av bedøvelse. Den kan være generell eller lokal. Følelsesløshet kan også skyldes sykelige forandringer. Gene­ rell anestesi er en forbigående tilstand som blir framkalt av medikamenter, med bevisstløshet, muskelavslapning og opphevelse av reflekser. Denne anestesiformen er nødvendig ved man­ ge kirurgiske inngrep. Etanol (alkohol) og an­ dre narkotiske stoffer har vært kjent og an­ vendt i århundrer for sin bedøvende virkning. Man kan si at den moderne anestesi startet da William Morton første gang benyttet eter (dietyleter) i 1846 og Sir James Simpson kloro­ form i 1847. I våre dager blir hurtigvirkende barbiturater som Pentothal-Natrium brukt til innledning av generell anestesi. Inhalasjonsmidler som halotan, eter, lystgass, trikloretylen og cyklopropan, brukes både som innledning til og fortsettelse av narkose. Lokal og regional anestesi er en forbigående blokkering av smerteimpulser ved hjelp av den kjemiske virkningen av stoffer avledet av ko­ kain, for eksempel prokain eller lidokain. Ved mindre kirurgiske inngrep og tannbehandling benyttes vanlig lokalbedøvelse. En mer omfat­ tende anestesi oppnås når nerverøttene fra ryggmargen blir bedøvet. Dette kan være øn­ skelig ved fødsler og hos pasienter som ikke tåler narkose. Patologisk anestesi vil si følelsestap ved skader eller sykdom, for eksempel spe­ dalskhet. Aneurisme 4 Sykelig utvidelse av en blodåre. Aneurisme kan dannes i selve hjertet etter hjerteinfarkt, eller i aorta (livpulsåren) og andre arterier på grunn av aterosklerose, høyt blodtrykk, med­ født defekt, skade eller infeksjon (spesielt syfi­ lis). En aneurisme kan sprenges og gi blødning. Skjer dette i hjertet eller aorta, inntreffer døden øyeblikkelig. Utvidelsen av en åre ved aneurismedannelse, kan gi smerter, hevelse eller trykk på na­ boorganene. Slike symptomer er spesielt alvor­ lige ved aneurismer i hjernen. Anfinsen, Christian Boehmer (f. 1916) 16 Amerikansk biokjemiker, delte nobelprisen i kjemi for 1972 for forskning i oppbygningen til enzymet ribonuklease. (Se også Nukleinsyrer). Angina pectoris se Hjertekrampe Angiospermer se Dekkfrøede planter Angst 2 Tilstand preget av anspenthet og frykt, ofte ledsaget av rask puls, hjertebank, klamme hen­ der og tørrhet i munnen. Selv om dette er en normal reaksjon i spesielle situasjoner, kan angsten dominere livet fullstendig for enkelte mennesker. Anhydrider 14, 15 Forbindelser avledet fra andre ved reversibel dehydrering. De fleste uorganiske anhydridene er oppløselige oksider som løst i vann gir alka­ lier eller oksysyrer. (Se også Syreanhydrider). Anhydritt 3 Mineralform av vannfritt kalsiumsulfat. Mine­ ralet finnes over hele verden som gråhvite masser av ortorombiske krystaller. Tykke lag av anhydritt kan finnes i gamle laguner med avsetninger fra inndampet sjøvann. Brukes til framstilling av svovelsyre og ammoniumsulfat og som tørkemiddel. (Se Kalsium). Anilin (aminobenzen, C6H5NH2) 15 Primært aromatisk amin. Anilin er en giftig, ol­ jeaktig, fargeløs væske som er lett oksiderbar til forskjellige produkter, og det er en svak ba­ se. Framstilles ved reduksjon av nitrobenzen eller ved reaksjon av klorbenzen med ammoni­ akk. Anilin brukes ved framstilling av synteti­ ske fargestoffer, gummi, medikamenter, sprengstoff og harpikser. (Se også Aromatiske forbindelser; Diazoniumforbindelser).

Anion 14 Et negativt ladet ion som beveger seg til ano­ den i en elektrolytt. Ofte en base. Anker 10 Den delen av en elektrisk motor eller generator hvor primærvindingene befinner seg. I små motorer består den oftest av flere spoler rundt en kjerne av bløtt jern, montert på drivakselen. I større vekselstrømsmotorer er som oftest an­ keret den stasjonære komponenten. Når strømmen går i ankerviklingene til en motor, vekselvirker den med det magnetiske feltet ge­ nerert av de ytre viklingene, noe som gir opp­ hav til et vridningsmoment mellom rotor og stator. I en generator roterer ankeret rundt i et magnetfelt, noe som gir opphav til en elektromotorisk kraft i viklingene. Ankylose 4 Sammensmeltning av leddflatene i et ledd slik at det blir stivt og ubevegelig. Ankylose kan skyldes skade, sykdom eller kirurgisk inngrep. Ved betennelse i ryggvirvlene, ankyloserende spondylitt, en sykdom som er mest vanlig hos menn, er det kronisk betennelse i leddene i virvelsøylen. Det medfører økende stivhet. Anløpning se Korrosjon Anode 9, 14 Den positive elektroden (polen) på et batteri, i en elektrokjemisk celle eller i et elektronrør. Elektroner, som etter konvensjonen er negativt ladd, går fra anoden til katoden. (Se plansje 17). Anodisering 9, 14 Prosess som benyttes til å gi metallgjenstander (oftest aluminium) et ytre lag av oksyd, enten for å beskytte gjenstanden mot rust eller gi den et dekorativt utseende. Gjenstanden som skal anodiseres, settes inn som anode i en elektro­ kjemisk celle. Elektrolytten består av svovel-, krom- eller oksalsyre. Oksyderingen skjer når det sendes elektrisk strøm gjennom cellen. Et­ terbehandling kan gjøre dette oksydlaget vanntett, elektrisk isolerende eller farget. (Se Elektrolyse). Anoreksi 4 Sykelig appetittforstyrrelse som fører til av­ magring, feilernæring og hormonelle foran­ dringer. Tilstanden rammer unge kvinner med spisevegring, og tilstanden kan være et symp­ tom på underliggende psykiske forstyrrelser. Anortitt (Kalkfeltspat) 3, 6 Mineral som forekommer i vulkanske bergar­ ter. Består av kalsiumaluminiumsilikat (CaAl2Si2Os), glassaktig hvite eller grå krystal­ ler. Det er en av de tre grunnformene (rene forbindelser) av feltspatgruppen. Ansikt 1 Forsiden av hodet, mellom hårgrensen og ha­ ken. Ansiktet består av øyne, nese, munn, ører, panne, kinn og kjeve. Ansiktets hovedopp­ gaver er sansing og kommunikasjon. Sanseor­ ganene for syn, hørsel, lukt, smak og balanse finnes her, og ansiktet har en spesielt følsom hud. Stemme og mimikk (finere ansiktsbevegelser) blir formidlet via ansiktet. Halsen har stor bevegelighet slik at ansiktet kan rettes inn mot et objekt uten at kroppen må beveges. Antabus 4 Stoff som blir brukt i behandlingen av alkoho­ lisme. Antabus hindrer nedbrytingen av acetaldehyd som dannes ved omsetning av etanol. Det gir flere ubehagelige symptomer dersom alkohol inntas. Antacida se Syrenøytraliserende midler Antares 5 Alfa Scorpii, et dobbeltstjernesystem som be­ står av en rød superkjempe som er 480 ganger større enn solen, og en blå stjerne av ukjent type. Sistnevnte har et tverrmål på omkring tre ganger solens. Stjernene har tilsynelatende lysstyrker på henholdsvis 1,23 og 5,5 magnitude og ligger 330 lysår borte. Antenne 10 En komponent i en elektrisk krets som enten

13

sender eller mottar radiobølger. En senderantenne er en samling elektriske komponenter som omformer høyfrekvent elektrisk energi til elektromagnetiske bølger, som forplanter seg ut fra antennen med lysets hastighet. Den van­ ligste antennen er dipolantennen. Den består av en rett leder som er avbrutt på midten. I bruddpunktet tilføres energien. Lengden på le­ deren avgjør på hvilken frekvens den sender eller mottar mest effektivt. Ved hjelp av for­ skjellige komponenter foran og bak antennen kan evnen til å konsentrere bølgene i en ret­ ning ved sending og motta bølger fra en be­ stemt retning (direktiviteten) forbedres. Andre antennetyper omfatter foldet dipol, yagi-antenne og parabolantenne som benyttes til mikrobølgelinker. For lavfrekvente signaler kan mottakerantennen være enkle og billige antenner, som for eksempel en enkel ledning eller en dielektrisk stav. For høyfrekvente signaler og VHF-signaler må mer komplekse antenner be­ nyttes, for eksempel yagi-antenne og parabol­ antenne. (Se også Elektromagnetisk stråling; Radioteleskop). Antenner 8 Et sanseorgan som fins på hodet til blant annet insekter, krepsdyr og tusenben. De fleste har bare ett par, men krepsdyrene har to. Slike an­ tenner kan reagere på berøring og/eller kjemi­ kalier (lukt og smak). (Se plansje 7). Antibiotika 4 Stoffer som opprinnelig ble påvist i mikroorga­ nismer, med evne til å drepe eller hindre vek­ sten av andre mikroorganismer. Antibiotika framstilles nå vesentlig syntetisk, og blir brukt ved infeksjoner av bakterier eller sopp. Pasteur la merke til antibiotikaeffekten ved soppinfeksjoner. A. Fleming påviste første gang i 1929 at muggsoppen Penicillum notatum dannet pe­ nicillin, med evne til å ødelegge mange bakte­ rier. Først i 1940 lyktes det Florey og Chain å framstille penicillin i tilstrekkelige mengder til at det kunne tas i bruk ved behandling av infeksjoner. Streptomycin, oppdaget av Waksman, gramicidin, oppdaget av Dubos, og kefalosporinene hører også til de første antibiotika som ble benyttet i behandlingsøymed. Det fin­ nes nå en rekke antibiotikavarianter. Det for­ skes stadig for å utvikle nye halvsyntetiske an­ tibiotika, med kjemisk endring av basismolekylet. Det har økt antallet medikamenter. Virkningsmekanismen i antibiotika kan be­ stå i hindring av celleveggsyntesen eller endret protein- eller nukleinsyreomsetning. Bakterier kan være motstandsdyktige (resistente) mot antibiotika på grunn av ufølsomhet for det ak­ tuelle antibiotikums virkningsmåte. Resistens kan også erverves ved overføring av plasmider til en bakterie fra andre bakterier som allerede er resistente. De viktigste antibiotika er penicilliner, kefalosporiner, tetrasykliner, quinoloner, strepto­ mycin, gentamycin, kloramfenikol og rifampicin. Hver gruppe har sitt spekter av følsomme mikroorganismer. Antibiotika kan ha til dels alvorlige bivirkninger. Allergi er vanlig. Mange antibiotika kan tas i tablettform, men injeksjo­ ner er ofte nødvendig. Lokal anvendelse på hud eller slimhinner er også vanlig. Antidepressiva 4 Medikamenter som brukes i behandlingen av depresjoner. De er av tre slag: trisykliske antide­ pressiva, monoaminooksidasehemmere (MAI) og de nyere tetrasykliske antidepressiva. Virke­ måten ser ut til å være en endring av balansen og samordningen mellom de forskjellige nevrotransmitterne i hjernen. Antigener se Antistoffer og antigener Antihistaminer 4 Stoffer som motvirker effekten av histamin. Antihistaminer benyttes ved høysnue, elveblest og insektstikk. De virker også beroligende og kan hjelpe mot reisesyke.

14

Antikgrønt

Antikgrønt 14 Grønn, marmorert form av serpentin, brukes til innendørs dekorering. Betegnelsen brukes også på en mørkegrønn porfyr som inneholder feltspat. Antikoagulant 4 Medikamenter som virker hemmende på blo­ dets koagulasjon, og som brukes for å behand­ le eller forebygge blodpropp (trombose) og em­ boli. De to hovedtypene av antikoagulantia er heparin og dikumarol. Heparin må gis som in­ jeksjoner eller dråper i blodårer og har en rask, men kortvarig virkning. Dikumarol (blant an­ net Warfarin) tas i tablettform og virkningen varer lenger. Heparin og dikumarol innvirker på koagulasjonsmekanismen på ulike måter. Antimaterie 5, 14 En form for materie som skiller seg fra den som er vanlig i vår del av universet ved at den er sammensatt av antipartikler, i stedet for par­ tikler. Individuelle antipartikler, som det er funnet mange av i kosmisk stråling eller som er blitt produsert i partikkelakseleratorer, skil­ ler seg fra vanlige partikler ved at de har mot­ satt elektrisk ladning (som med antiprotonproton-paret), eller ved at det magnetiske mo­ mentet er rettet motsatt med hensyn på spin­ net (som med antinøytrinoet og nøytrinoet). I vår del av universet har antipartikler svært kort levetid, da de blir tilintetgjort i kollisjoner med sin tilhørende partikkel. Masse-energien til pa­ ret blir da omgjort til et gammastråle-foton. (Det omvendte forekommer også, det hender at en høyenergetisk gammastråle spontant går over i et positron-elektron par). Det er imidler­ tid ikke umulig at det finnes områder i univer­ set hvor materien er bygget opp av antipartik­ ler. Der er det altså antimaterie som er det na­ turlige og vanlige. Den første antipartikkelen, positronet (antielektronet), ble oppdaget av av C. D. Anderson i 1932. (Se også Elementærpar­ tikler). Antimon (Sb) 14, 15 Sprøtt, sølvhvitt metall i gruppe VB i det perio­ diske system. Forekommer i hovedsak som stibnitt som røstes for å gi antimon(III)oksid. Dets allotrope former ligner på tilsvarende for arsen. Selv om antimon reagerer dårlig, dannes treverdige og femverdige oksider, haloider og oksyanioner. Brukes i halvledere og i blylegeringer, hovedsakelig i babittmetall, i Pewtermetalltyper og i blyakkumulatorer. Visse antimonforbindelser brukes i framstillingen av me­ dikamenter, malinger, sprengstoff og brannsik­ re materialer. MM 121,75, sp 630,8 °C, Rpt 1600 °C, d 6,691 (20 °C). (Se plansje 21). Antimonglans 3 Et mykt, grått mineral, antimonsulfid (Sb2S3), den viktigste antimonmalmen. Det brukes til produksjon av fyrstikker og fyrverkeri, og fin­ nes blant annet i Kina, Tsjekkoslovakia og Ida­ ho, Nevada og California i USA. Antipartikler se Antimaterie, Elementærpar­ tikler Antiseptika 4 Stoffer som hindrer vekst eller spredning av mikroorganismer, uten at disse nødvendigvis blir drept. Desinfiserende midler derimot, utrydder alle tilstedeværende smittestoffer. Moderne antiseptikk ble grunnlagt av Ignaz Semmelweis (1818-1865), Joseph Lister og Ro­ bert Koch. Den har redusert dødeligheten ved fødsler og kirurgiske inngrep dramatisk. De mest brukte antiseptiske og desinfiserende midlene er jod, klor, etanol, fenol, ammonium­ salter, formaldehyd, vannstoffperoksid, kaliumpermanganat og akriflavin (et akridinfargestoff). Varme, ultrafiolett lys og ioniserende stråler har også antiseptisk virkning. (Se også Aseptikk; Ammoniakk; Sterilisering). Antiserum 4 Serum som inneholder antistoffer mot et spesi­ elt antigen. Antiserum brukes for å hindre sy­

kelige reaksjoner som antigenet kan forårsake, for eksempel serum mot slangebitt. (Se også Antistoffer og antigener). Antistoffer og antigener 1, 4, 8 Antistoffer er proteiner som lages av spesielle hvite blodlegemer i kroppens forsvarssystem for å bekjempe antigener, det vil si fremmede proteiner. Vanlige antigener finnes i virus, bak­ terier og deres produkter, blant annet toksiner. For hvert antigen dannes et spesifikt antistoff. Reaksjonen mellom antigen og antistoff fører til en serie virkninger, blant annet stimulering av hvite blodlegemers fagocytose (ødeleggelse av bakterier), aktivering av komplement (stof­ fer som er i stand til å skade cellemembraner) og utskillelse av histaminer. Antistoffer dannes raskere og i større mengde dersom kroppen tidligere har vært utsatt for det spesielle antige­ net. Dette danner grunnlaget for immunitet mot ny smitte, for eksempel av meslinger, og er bakgrunnen for vaksinasjon mot en rekke infeksjonssykdommer. Antitoksiner 1 Antistoffer som kroppen danner mot enkelte bakteriegifter (toksiner). Antitoksiner oppstår også etter vaksinasjon med toksoider, som er kjemisk inaktiverte toksiner som fremdeles har evnen til å framkalle immunitet. Antocyaner De fleste pigmentene som danner rød, fiolett og blå farge i planter som tilhører antocyanene. Formålet med slik pigmentering er å få fram sterke farger som tiltrekker insekter og andre dyr, enten med tanke på pollenbefruktning eller spredning av frø. Antrasitt se Kull Antropologi 12 Studiet av mennesket ut fra en biologisk, kul­ turell eller sosial vinkling. Faget deles gjerne i to, fysisk antropologi og kulturell antropologi. Det siste omfatter sosialantropologi. Fysisk an­ tropologi er det biologiske studiet av menne­ sket. Det omfatter evolusjon og fysiske kjenne­ tegn. Paleoantropologi, studiet av forhistoriske mennesker, har mange bindeledd til arkeologi. Innen den kulturelle antropologien skiller vi mellom etnografi og etnologi. Etnografi er stu­ diet av en spesiell gruppes kultur. I etnologien sammenligner man kulturen hos forskjellige grupper. Aorta 1 Hovedarterien i det store kretsløp, også kalt livpulsåren. Gjennom aorta og dens forgrenin­ ger sendes oksygenrikt blod til hele organis­ men, unntatt lungene. (Se Blodsirkulasjon). Apatitt 6 Det viktigste av fosfatmineralene, funnet på Kolahalvøya i Sovjet, Nord-Afrika, Montana og Florida. Apatitt utvinnes for framstilling av kunstgjødsel og som viktigste fosforkilde. Den kjemiske sammensetningen er Ca5(PO4)3X, der X kan være F (fluorapatitt, det mest vanlige), Cl (klorapatitt) og OH (hydroksyapatitt), eller en blanding av alle tre. Det danner heksagonale krystaller. APD APD (amidronat-natrium) tilhører en gruppe kjemiske forbindelser som kalles bifosfater. APD bindes til kalsiumortofosfat-molekyler i benvevet, hemmer osteoklastene og bremser derved bentapet hos pasienter som lider av Pagets sykdom eller av benkreft. Aphel se Bane Apoda se Ormepadder Apogé se Bane Apollo-programmet 2, 5, 10 Amerikansk romprogram. Hensikten med Apollo-programmet var å landsette mennesker på månens overflate, samt å få svar på en del spørsmål omkring månens natur og opprinnel­ se. I løpet av totalt 17 romferder ble det fore­ tatt seks månelandinger, mens seks av ferdene var ubemannede.

Appendicitt se Blindtarmsbetennelse Appendiks se Blindtarmen Appleton, Edward Victor (1892-1965) 16 Engelsk fysiker som oppdaget Appleton-laget av ioniserte gassmolekyler i ionosfæren. Hans arbeid med atmosfærisk fysikk ga ham nobel­ prisen i fysikk for 1947 og bidro til utviklingen av radar. Under andre verdenskrig bidro han til utviklingen av atombomben. Apsidelinjer 2 En tenkt linje mellom punktene på ellipsebanen til et himmellegeme som representerer henholdsvis lengste og korteste avstand fra stjernen (legemet) det beveger seg rundt. Apside er en fellesbetegnelse for aphel og perihel. Arachnida se Edderkoppdyr Arago, Dominique Francois Jean 13 (1786-1853) Fransk fysiker og matematiker. Hans arbeid ble en støtte for lysets bølgeteori. Han oppdaget lysets polarisering i kvartskrystaller (1811). Araknoidea 1 Hinne som omgir hjernen med et nettverk av blodårer. Arbeid 14 Et annet uttrykk for energi, særlig brukt i for­ bindelse med mekaniske prosesser. Et arbeid på en joule utføres når en kraft på en newton virker over en distanse på en meter. Arbeidsterapi Medisinsk støttespesialitet, også kalt ergotera­ pi, som beskjeftiger seg med praktiske tiltak, med tanke på å unngå eller overvinne uførhet på grunn av sykdom. Arbeidsterapi omfatter utformingen eller tilpasningen av dagligdagse bruksgjenstander, som spisebestikk og hjelpe­ midler for påkledning, bade- og toalettrom og rullestoler. Vurdering og opplæring med hen­ syn til huslige gjøremål og yrkesmessig attfø­ ring er også viktig. For langtidspasienter legges det opp til atspredende aktiviteter. Arber, Werner (f. 1929) 16 Sveitsisk mikrobiolog som delte nobelprisen i fysiologi og medisin med Nathans og Smith for deres bidrag til molekylærgenetikken. Arcturus 5 Arcturus, eller Alfa Bobtis, er en rød kjempestjerne med avstand på 36 lysår. Den har en meget stor egenbevegelse og en tilsynelatende lysstyrke på -0,04 magnitude. (Se plansje 31). Argentitt se Sølvglans Argol se Vinsyre Argon (Ar) 14, 15 Den mest vanlige av edelgassene, utgjør om­ kring én prosent av jordatmosfæren. Brukes som et inaktivt skjold ved buesveising og ved produksjon av silisium- og germaniumkrystaller, i elektriske pærer og fluoriserende rør og i argonionelasere. (Se plansje 21). Aristarkhos fra Samos 13 (ca. 310-ca. 250 f.Kr). Aleksandrinsk-gresk astronom som forsto at solen er større enn jorden, og som ifølge Arkhimedes lærte at jorden kretset om en ubeve­ gelig sol. Aristoteles (384-322 f.Kr). 13 Gresk filosof og vitenskapsmann, elev av Pla­ ton. Han var oldtidens mest allsidige viten­ skapsmann, og systematiserte nesten hele sin tids viten. Aristoteles grunnla den peripatetiske skole i filosofien. Som forsker var hans viktig­ ste arbeid innen biologien. Han formulerte nye regler for klassifisering av dyr; han grunnla vi­ tenskapen sammenlignende anatomi og bidro vesentlig til embryologien. Hans fysikk og kos­ mologi var mindre fullkommen, men ikke min­ dre innflytelsesrik. Synspunktene hans på disse områdene, i form av aristotelianisme, dominerte vitenska­ pen fram til renessansen. Han avviste atomteorien og mente materiens essens lå i de fire kva­ litetene - varm, kald, tørr og fuktig - og kom­ binasjonen av dem konstituerte de fire aristote-

Aschelminther

liske elementer - jord, luft, ild og vann. Himmelrommet, som hele tiden holdes i bevegelse, består av et femte element, kvintessensen eter - og omslutter en ubevegelig og kuleformet jord i universets sentrum. Arkeikum 6 Den delen av prekambrium som ligger lenger tilbake enn cirka 2390 millioner år. Arkeikum har vært regnet som den perioden det ikke ek­ sisterte liv på jorden. Etter hvert som det duk­ ker opp nye indikasjoner på liv som ligger len­ gre tilbake i tid, er imidlertid den yngste delen av arkeisk tid blitt kalt arkeosoisk tid - tidspe­ rioden for det tidligste liv på jorden. (Se plan­ sje 11). Arkeologi 12 Studiet av fortiden gjennom identifikasjon og tolkning av rester etter menneskelige kulturer. En relativt ny vitenskap som involverer flere akademiske og vitenskapelige disipliner, som antropologi, historie, paleogeografi og filologi. Arkeologi benytter seg av en rekke vitenskape­ lige teknikker. Utgravning er et omstendelig arbeid der det må utvises stor forsiktighet for ikke å skade eventuelle objekter eller fragmen­ ter av objekter, og hver av de forskjellige utgravningsnivåene må dokumenteres nøyaktig med målinger og fotografier. For å lokalisere utgravningssteder arbeides det med historiske vurderinger, topografiske undersøkelser og fly­ foto. Datering av objekter gjøres på forskjellige måter. En metode går ut på å sammenligne de relative dybdene til nivåer der objektene er funnet. En annen metode innebærer analyse av pollen som finnes i objektet. Den mest brukte dateringsteknikk er isotopdatering der man analyserer radioaktive karbonisotoper og korrigerer i forhold til resultater fra dendrokronologi. Arkhimedes (ca. 287-ca. 212 f.Kr). 13 Gresk matematiker og fysiker som tilbrakte det meste av sitt liv på fødestedet Syrakus, Sicilia. Han formulerte Arkhimedes' lov, som la grunnlaget for hydrostatikken. Loven slår fast at et legeme nedsenket i væske, får en oppdrift lik tyngden av den væskemassen legemet for­ trenger. Innen mekanikken undersøkte han vektstangens egenskaper og bidro med sin er­ faring i konstruksjon av militære katapulter og entrehaker. Han skal også ha oppfunnet Ark­ himedes' skrue, en maskin som hever vann, og som fremdeles brukes til overrisling i egyp­ tisk jordbruk. Armføttinger 7 En dyrerekke bestående av marine virvelløse dyr. Tidligere ble de knyttet til rekken bløtdyr fordi de ligner på vanlige skjell. Vi vet nå at denne likheten skyldes konvergent evolusjon. Brakiopodene er dekket av et tosidig skjell og er festet til bunnen via en lang stilk. Vi kjenner omtrent 260 nålevende arter, men mer enn 30 000 fossile arter. De eldste går tilbake til tidlig kambrium. (Se Konvergent evolusjon). Armille 2 Modell som viser den innbyrdes plasseringen av sirklene man tenkte seg i klassisk astrono­ mi. I en typisk armille ble som regel metallrin­ ger brukt til å representere himmelekvator, Ekliptikken, de tropiske og arktiske sirkler, døgnets timer, horisonten og en meridian. Armillene, som har sin opprinnelse i oldtidens astronomiske instrumenter, ble spesielt popu­ lære på 1600- og 1700-tallet. (Se Himmelkulen). Aromatiske forbindelser 15 Hovedgruppe av organiske forbindelser som inneholder en eller flere plane ringer av atomer med spesiell stabilitet på grunn av elektronstrukturen. Strukturen omfatter torus-formede orbitaler over og under den plane ringen, kjent som et pi-elektronsystem som inneholder (4n+2) elektroner (det vil si 6, 10, 14 osv).. Sli­ ke systemer kan illustreres som resonansstruk-

turer med skiftevis enkelt- og dobbeltbindinger rundt i ringen. Typiske egenskaper for aroma­ tiske forbindelser er at de er lette å danne, har større tendens til substitusjons- enn addisjonsreaksjoner og modifisering av egenskapene ved de tilføyde gruppene. De viktigste aromati­ ske forbindelsene er benzen og dens derivater inkludert fenoler, toluen, benzaldehyd, benzo­ syre, benzylalkohol, anilin og salicylsyre. For­ bindelser med flere enn en benzenring (polysykliske) omfatter naftalen og antracen. Ikkebenzoide aromatiske stoffer omfatter syklopentadienyl- og sykloheptatrienylioner og azulen. Mange heterosykliske forbindelser er aromati­ ske. (Se Binding, kjemisk; Ferrocen). Arr 1 Bindevevsområde som danner en bro mellom områder med normalt vev, etter helbredelse av en skade. Bindevevet mangler de normale egenskapene som det restituerte vevet har. Det kan for eksempel ikke bli solbrunt. Størrelsen på arret avhenger av avstanden mellom sårkantene mens såret gror. Strekk og infeksjoner gir utvidede arr. Keloid er betegnelsen på over­ dreven arrdannelse. Årsaken er ukjent. Arrhenius, Svante August (1859-1927) 16 Svensk fysiker og kjemiker. Han mottok nobel­ prisen i kjemi for 1903 for sine arbeider innen den elektrolytiske dissosiasjonsteori og la der­ med grunnlaget for den moderne elektrokjemi­ en. (Se Ledningsevne, elektrisk). Arsen (As) 14, 15 Metalloid i gruppe VB i det periodiske system. Hovedmalmen er arsenpyritt som røstet gir arsen(III)oksid eller hvit arsenikk. Denne er gif­ tig. Arsen har to hovedallotroper, gul arsen, As4, som ligner fosfor og grå (metallisk) arsen. Det brenner i luft og reagerer med de fleste andre grunnstoffer, danner treverdige og femverdige forbindelser, alle svært giftige. Brukes i transistorer, galliumarsenid brukes i lasere. (Se Allotropi og plansje 21). Arsenkis 3 Jern, arsensulfid (FeAsS), sølvhvitt mineral med metallisk glans og monoklint krystallsystem. Arsenkis er vår viktigste arsenmalm og finnes i USA, Canada, Tyskland, Storbritannia og Skandinavia. Arsenopyritt se Arsenkis Art 7 En gruppe organismer som er i stand til å parre seg med hverandre slik at det oppstår forplantningsdyktig avkom. Om ikke muligheten er re­ ell, så må den i det minste være potensiell. Med mindre fenotypen er sterkt påvirket av miljøet (noe den er hos en del planter), vil medlemmene av samme art se omtrent like ut, eventuelt tilhøre noen få kategorier hva utse­ ende angår. Innen samme art kan det forekom­ me kategorier av følgende typer: hanner og hunner, forskjellige kaster hos insekter, for­ skjellige typer hos polymorfe arter og forskjel­ lige underarter hos arter som har en svært stor geografisk utbredelse. Nye arter blir dannet ved en prosess vi kal­ ler artsdannelse. Beslektede arter blir gruppert sammen i slekter. I vitenskapelige navn angir det første ordet slekten og det andre ordet ar­ ten. Som regel holder to arter seg forplantningsmessig atskilt, men noen ganger skjer det krysninger som fører til hybrider. (Se Artsdan­ nelse). Arterie 1 Årer som sender blod fra hjertet til alle kropps­ delene. Arteriene er elastiske og utvides ved hvert pulsslag. Hos de fleste virveldyr går to hovedarterier ut fra hjertet, lungearterien som fører oksygenfattig blod til lungene for opptak av oksygen, og aorta (livpulsåren) som forsy­ ner kroppen med oksygenrikt blod. De store arteriene deler seg og forgrenes i organer og lemmer til arterioler og kapillærer. Fiskene har bare ett arteriesystem som fører fra hjertet via

15

gjellene til kroppen. (Se Blodsirkulasjon; Aorta; Kapillærer; Aterosklerose og plansje 5). Artesisk brønn 3 Brønn der vann presses opp til overflaten på grunn av hydrostatisk trykk. Trykket oppstår fordi det vannførende laget er dekket av et tett, ugjennomtrengelig lag (leire, fjell). I noen til­ feller må det brukes pumpe for å få vannet opp til jordoverflaten, men i ekte artesiske brønner er dette unødvendig. Navnet artesisk brønn stammer fra den franske provinsen Artois, der den første brønnen , av denne typen ble lagd. (Se Akvifer). Arthropoda se Leddyr Artiodactyler se Partåede hovdyr Artritt 4 Betennelse i ledd med smerter og hevelse. Bak­ teriell infeksjon med pussdannelse og gikt som kan føre til avleiring av urinsyre, kan resultere i alvorlig skade på leddet. Leddgikt (revmatisk artritt) er en systemsykdom som først og fremst rammer ledd, med betennelse i synovialhinnen og etter hvert øde­ leggelse av leddet. Det kan føre til brist av se­ ner og feilstilling av leddene. Artritt kan også skyldes mange andre systemsykdommer, som giktfeber, systemisk lupus erythematosus, pso­ riasis og enkelte seksuelt overførte sykdom­ mer. Artrose er en slitasjesykdom i ledd, med smerter og innskrenket bevegelighet. Artsdannelse 7, 11 Prosessen der nye arter blir dannet. Det viktig­ ste leddet i dannelsen av en ny art er at det oppstår en forplantnings-barriere mellom foreldrearten og den nye arten. Først når den nye arten får formere seg isolert fra den andre, vil utvikling føre til at de beveger seg fra hver­ andre. Slik isolasjon oppstår på mange måter. De to artene kan bli atskilt ved geografiske barri­ erer, de kan begynne å formere seg på forskjel­ lige tider av året (slik at individene ikke er fruktbare til samme tid), ritualene omkring parring og formering kan forandre seg, kjønns­ organene kan forandre seg slik at de ikke pas­ ser sammen, og sist, antallet kromosomer kan forandre seg slik at selv om parring forekom­ mer fører ikke dette til dannelsen av noen fun­ gerende zygot eller i alle fall ikke til fruktbart avkom. Fra planteriket har vi mange eksempler på det siste ved at det oppstår polyploidi (mer enn to sett kromosomer) som hindrer den nye arten i å bli krysset med den gamle. Arvelighet ' 1, 8, 20, 22 Det at avkommet arver særtrekk fra sine forel­ dre. (Se Genetikk og plansje 19). Arytmi 4 Forstyrrelse av de normale rytmiske hjertesla­ gene. Den vanligste formen - ekstrasystoler er oftest uskyldig, men alvorligere arytmi kan oppstå ved hjertesykdommer. Hjerteflimmer er rytmeforstyrrelser med hurtige, flimrende sam­ mentrekninger av hjertemuskulaturen. Dersom dette vedvarer, kan det gå ut over hjertets pumpekraft. Diagnosen av hjertearytmi blir stilt med elektrokardiogram (EKG). Asbest 3 Navn på ulike fibrile mineraler, vesentlig krystofiler og amfiboler. De største produsentene av asbest er Canada og Sovjetunionen. Asbest er et viktig stoff i industrien fordi det ved siden av å være elektrisk isolerende er ildfast og mot­ standsdyktig mot lut og væske. Bruk av asbest kan imidlertid være helsefarlig. (Se Krysotil; Amfiboler; Asbestose). Asbestose 4 En form for lungesykdom som skyldes innån­ ding av ørsmå asbestpartikler. Tilstanden kan disponere for kreftutvikling. (Se Støvlunge). Aschelminther 7 En gruppe små og ganske heterogene dyr som tidligere ble klassifisert i forskjellige dyrerekker. Gruppen omfatter rotiferiene, mikroskopi-

16

Ascomycetes

ske dyr i ferskvann, og nematodene (rundor­ mer), som kan være parasittiske eller leve fritt. Ascomycetes se Sekksporesopp Aseptikk 4 Prinsipp i kirurgien som tar sikte på å unngå smittestoffer. For å oppnå dette, benyttes steri­ lisering av instrumenter, bandasjer og operasjonsklær og hansker. Antiseptiske midler bru­ kes der sterilisering ikke er mulig. Asfyksi 4 Kompleks av symptomer som skyldes svikt i opptaket av oksygen og utskillelsen av karbon­ dioksid i lungene. De vanligste årsakene er drukning, kvelning, innånding av giftige gas­ ser, og forsnevring av strupehodet, luftrøret el­ ler bronkiene. Det siste kan oppstå ved alvorlig krupp, astma og difteri. Rask inngripen med kunstig åndedrett er helt nødvendig. Askorbinsyre se Vitaminer Aspartam (aspartylfenylalanin) 15, 22 En syntetisk dipeptid som brukes som kunstig søtningsmiddel spesielt i brus. Det er 200 gan­ ger søtere enn sukker sammenlignet per vektenhet og har ingen bitter ettersmak slik som sakkarin. Assosiasjon 1, 20 I psykologien betyr assosiasjon en mental for­ bindelse mellom forskjellige begreper. Forbin­ delsene kan karakteriseres ved primære og se­ kundære assosiasjonslover, som går på hen­ holdsvis graden av likhet og nærhet, hyppig­ het, nærhet i tid, livaktighet og forrang. Assosiasjonspsykologi 17 Psykologisk skole som hevdet at mekanismen for menneskelig læring helt ut kunne forklares ved en permanent assosiering av gjentatte san­ seinntrykk. «Assosiasjonen av ideer» var det dominerende tema i britisk psykologi i 200 år. Astat (At) 14, 15 Radioaktivt halogen. Forekommer naturlig i bittesmå mengder og framstilles ved å bombar­ dere vismut med alfapartikler. Den mest stabi­ le isotopen, 210At, har halveringstid på 8,3 ti­ mer. Sporstoffundersøkelser viser at astat lig­ ner meget på jod. (Se plansje 21). Astenosfære 2, 6 En av sonene i jordens indre, et lag av mer plastisk materiale enn lagene over og under. Den ligger i øvre mantel fra cirka 75 til 250 km under jordoverflaten. Lagets posisjon kan bestemmes fordi hastigheten til jordskjelvbøl­ ger bremses på vei gjennom astenosfæren. Astenosfæren virker som et smørende glidelag for jordskorpeplatene og deres bevegelse. Jordskorpeplatene utgjør litosfæren. (Se Platetektonikk og plansje 22). Asteroider 5 Fellesbetegnelse på de mange tusen «planetoider» eller småplaneter som går i bane omkring solen. Tverrmålet varierer fra noen få meter til 1000 km (Ceres), og de fleste av dem befinner seg mellom banene til Mars og Jupiter. Vesta er den eneste asteroiden som innimellom lar seg observere med det blotte øye. Ceres ble oppdaget allerede i 1801 av astronomen Piazzi. De såkalte Apollo-asteroidene er en gruppe asteroider som krysser jordbanen. Den fjerne Chiron beveger seg helt fra Saturns bane til utenfor Uranus. Asteroidenes samlede masse er beregnet til omkring 0,001 jordmasse. En­ kelte astronomer mener det kan finnes et asteroidebelte utenfor Plutos bane. (Se også Me­ teor; Solsystemet). Astigmatisme 4, 9, 14 Synsfeil der øyets linse gir en ukorrekt bryt­ ning og avbildning etter horisontal- eller vertikalaksen. Tilstanden kan korrigeres med sylin­ driske brilleglass. Astigmatisme er likeledes en egenskap ved lin­ ser som har sfæriske overflater. Astma 4 Åndedrettssykdom som karakteriseres ved gjentatte anfall av akutt åndenød. Årsaken er

unormal ømfintlighet i bronkiene. Ved astma forlenges utåndingstiden, og åndedrettshyppigheten blir nedsatt. Tilstanden skyldes aller­ gi. En rekke stoffer, som støvmidd, pollen, sop­ per og pelsverk, kan utløse anfall. Symptome­ ne forårsakes av spasmer i bronkiene og opp­ hopning av seigt slim. Alvorlige anfall kan framkalle cyanose. (Se Allergi; Bronkier; Cyanose). Aston, Francis William (1877-1945) 16 Britisk fysiker som konstruerte den første massespektrografen og brukte den til å identifisere og utskille isotopene i de ikke-radioaktive grunnstoffene. Dette arbeidet ga ham nobel­ prisen i kjemi for 1922 og førte til utformingen av hele nummerrekken for isotopiske vekter (Se Atomvekt; Massespektroskopi). Astrofotografering 2, 5 Fotografering av himmelobjekter, som tradisjo­ nelt ble utført ved hjelp av fotografiske plater tilkoblet teleskoper. Fotografier av stjernehim­ melen har spilt en uvurderlig rolle, blant annet i forbindelse med måling av stjernenes parallellaksevinkler. Det er den mest nøyaktige me­ toden for å fastslå avstanden til stjerner i vår del av Melkeveien. I de senere år er den foto­ grafiske platen i stadig større utstrekning blitt erstattet av mer fintfølende elektroniske kamerasystemer. Astrofysikk 2, 7, 9 Studiet av kjemi og fysikk i tilknytning til lege­ mer og fenomener i verdensrommet. I astrofy­ sikken tar man i bruk observasjonsdata fram­ skaffet ved for eksempel spektrometre eller radioteleskoper. Astronomene anvender fysikkens lover for å formulere teorier om og mo­ deller av stjerner, galakser og andre astronomi­ ske fenomener. Astrolabium 2, 5 Et astronomisk instrument som stammer fra den hellenske periode. Astrolabiet ble benyttet til å måle høyden til himmellegemene. Før sekstanten ble introdusert, var det et hjelpe­ middel under navigasjon. Instrumentet bestod av en vertikal skive med en innskravert skala. På denne skalaen var det montert en siktestav. Astrologi 2, 9 Kunsten å forutse framtiden gjennom studier av himmellegemenes plassering. Astrologien har røtter tilbake til oldtidens Mesopotamia, hvor den ble brukt til å spå framtiden til staten og dens ledere. Den del av astrologien som ble innlemmet i den hellenske kulturen ble dessu­ ten benyttet på enkeltmennesker. Sammen med behovet for å lage nøyaktige kalendere, ble astrologien nøkkelen til de første systemati­ ske observasjoner av himmelen. Først med ut­ viklingen av nye astronomiske metoder på 1600-tallet ble astrologiens betydning redusert. De fleste av klassisismens og middelalderens astronomer, blant dem Ptolemeus og Kepler, anvendte astrologi. For mange var det en måte å tjene til livets opphold på. Astrologien fikk særlig stor innflytelse i det gresk-romerske samfunn, og igjen i renessansens Europa (til tross for Kirkens skepsis). Selv om astrologien generelt ble forkastet mot slutten av 1600-tallet, er den blitt viet stor oppmerksomhet helt fram til i dag. Vestlig astrologi tar utgangs­ punkt i stjernenes og planetenes posisjon i for­ hold til zodiakens 12 tegn ved fødselstids­ punktet. Astronomi 2, 9 Studiet av universet. Med sin nære tilknytning til både jordbruk og religion fikk astronomien, som er den eldste av vitenskapene, stor prak­ tisk betydning i oldtiden. Allerede før 2 000 f. Kr. fulgte babylonere, kinesere og egyptere ka­ lendere som var basert på solens og månens bevegelser. De tidlige greske naturfilosofer var i første rekke opptatt av universets fysiske forhold, og foretok bare i liten grad nøyaktige observasjo­

ner. Aristarkos og Hipparkos var blant dem som senere viet posisjonsastronomien stor oppmerksomhet. De store oppdagelsene i den greske astronomien ble beskrevet av Claudius Ptolemæus. Hans verk Almagest nådde mid­ delalderens Europa etter å ha blitt oversatt til arabiske språk, og ble astronomenes viktigste rettesnor i mer enn 1400 år. Gjennom hele denne perioden var posi­ sjonsastronomien først og fremst et hjelpemid­ del når man skulle sette opp nøyaktige horo­ skoper. Således sto astronomien og astrologien hverandre nær. Middelalderens syn på univer­ sets struktur var stort sett basert på Aristoteles' teorier. Arbeidet til den polske munken N. Copernicus representerte et tidlig forsøk på å for­ ene posisjonsastronomien med en korrekt teori om planetenes bevegelser. Som en motpol til antikkens syn om at solen, månen og planete­ ne beveget seg i en rekke kuleskall som dreide omkring jorden, hevdet Copernicus at solen lå ubevegelig i sentrum av et planetsystem. Copernicus' teorier viste seg å fungere ut­ merket som grunnlag for navigasjonstabeller, og skapte forøvrig fornyet interesse for astro­ nomien. Likevel kom gjennombruddet for teo­ riene først da Newton publiserte sin matema­ tiske fortolkning av Keplers lover i 1687. I mel­ lomtiden hadde Kepler med utgangspunkt i danske Tycho Brahes utmerkede observasjoner vist at Mars gikk i en ellipseformet bane. Med sitt teleskop påviste Galilei solflekker, Venus' faser og fire av Jupiters måner. Helt siden 1600-tallet har de astronomiske oppdagelsene vært nært knyttet til utviklingen av teleskoper og måleinstrumenter. William Herschel fant i 1781 den fjerne planeten Ura­ nus. Denne oppdagelsen var den første planetoppdagelsen i historisk tid. Gjennom nøyakti­ ge målinger av parallellaksevinkler klarte man i 1838 å anslå avstanden til en del stjerner. Analyse av de såkalte Fraunhoferlinjer i solspektret ga astronomene de første indikasjoner på stjernenes kjemiske sammensetning. (Se plansjene 22, 31, 33). Astronomisk enhet Lengdeenhet som tilsvarer den store halvakse i jordbanen. Omtrent lik jordens gjennomsnittsavstand fra solen. Benyttes gjerne for å oppgi avstander innenfor solsystemet. 1 A.E. = 149,6 millioner km. (Se plansje 33). Ataksi 4 Sviktende koordinering av bevegelsesapparatet med ustø gange, taleforstyrrelser og vansker med finere håndbevegelser. Ataksi skyldes for­ andringer i lillehjernen eller ryggmargen, og kan forekomme ved multippel sklerose, visse arvelige sykdommer og senstadiet av syfilis. Aterosklerose 4 Arteriesykdom som medfører fortykkede og stive årevegger, slik at blodgjennomstrømningen nedsettes (åreforkalkning). Fettavleiring og etter hvert kalknedslag dannes i den indre de­ len av arterieveggen. Økt innhold av fett i blo­ det kan spille en rolle for dannelsen av avlei­ ringene. Forsnevring eller tillukning av arterier i hjernen kan føre til hjerneslag. Skjer det sam­ me i koronararteriene i hjertet, oppstår hjertekrampe og koronartrombose. Nedsatt blodtil­ førsel i bena kan gi leggkramper, sårdannelser og koldbrann. (Se også Hjertekrampe; Koro­ nartrombose). Atferd hos dyr 11 Handlinger og samhandlinger som man obser­ verer hos dyr, særlig samhandling med andre medlemmer av samme art. Biologene er mest opptatt av de typene atferd som omfatter for­ svar av territoriet, kommunikasjon, gruppe­ dannelse, hierarkier, parring, næringsopptak og vandring. Dyrs atferd studeres både i labo­ ratorier og ute i naturen. Den delen som er spesielt rettet mot sosial atferd kalles sosiobio­ logi.

17

2. ATMOSFÆREN Jordens atmosfære består hovedsakelig av nitrogen (78 volumprosent) og oksygen (21 volum­ prosent). Forøvrig inneholder den vanndamp (0,3-3,0 volumprosent), argon og karbondioksid (0,0324 volumprosent). Gjennomsnittstrykket ved havoverflaten er 1013 millibar (mb) - tilsvarende en søyle av kvikksølv på 0,76 m eller en vannsøyle på 10 m. Dette trykket kalles én atmosfære. På grunn av drivhuseffekten holder gjennomsnitts­ temperaturen ved bakken seg på rundt 17 °C. ▲ Nitrogen og oksygen utgjør til sammen 98 volumprosent av jordens atmosfære. Den inneholder 0,0324 prosent CO2. Rommet

•< ▲ Atmosfæren bidrar til å opprettholde temperaturbalansen på jorden. Figurene viser strålingen som kommer inn i atmosfæren (venstre) og strålingen som sendes ut i rommet (ovenfor). Strålingen som kommer inn tilsvarer den strålingen som sendes ut, slik at gjennomsnitts­ temperaturen på jordover­ flaten er konstant.

▼ Bevegelsesmønsteret i jordens luftmasser er komplisert på grunn av jordrotasjonen. Stigende luftmasser nær ekvator presses vestover i spiralformede bevegelser. I områdene der kald polarluft og varm ekvatorluft møtes, oppstår en sone med mye turbulens, noe som igjen resulterer i et ustabilt klima langs ekvator.

Årstidene ► Jordens bevegelse rundt solen og jordaksens helning er opphav til årstidene. Ved vårjevndøgn står solen rett over ekvator, ved sommersolverv rett over den nordlige vendekrets, ved høstjevndøgn over ekvator, og ved vintersolverv over den sydlige vendekrets.

▼ Det laveste atmosfærelaget, troposfæren, inneholder største­ delen av skyer og vanndamp i atmosfæren. Troposfæren varmes opp av infrarød stråling fra bakken, slik at temperaturen faller med høyden. Stratosfæren varmes derimot opp av ultrafiolett lys fra rommet. Det samme gjelder termosfæren, som er det området der ionosfærens gasser blir dannet.

18

Atferdsterapi

Atferdsterapi 4 Retning i psykologien som tar sikte på å erstat­ te uhensiktsmessig eller uakseptabel atferd med bedre og nyttigere atferd, for eksempel ved behandling av fobier. Atferdsvitenskap 11, 12, 17 Disipliner som omhandler menneskelige akti­ viteter på det individuelle eller sosiale plan. Benevnelsen brukes til dels synonymt med sosialvitenskap. Atferdsvitenskap innbefatter fel­ ter som fysisk, kulturell og sosial antropologi, samt psykologi og sosiologi. Atlasvirvel 1 Den øverste virvelen i ryggsøylen som bærer hodet. Ved hjelp av et kuleledd muliggjøres hodets bevegelse. (Se også Skjelett). Atmosfæren 2, 3 Et kuleskall av gasser, vanndamp og faste par­ tikler som omgir jorden, bundet til jorden av gravitasjonen. Atmosfæren inngår som en av livsbetingelsene til de fleste jordiske organis­ mer og beskytter jordoverflaten mot meteorittnedslag, partikkelstråling fra rommet og skade­ lig stråling fra solen. Atmosfærens sammenset­ ning og fysiske egenskaper varierer i forhold til avstanden til jordoverflaten, slik at det er naturlig å skille mellom ulike lag av atmosfæ­ ren. Disse lagenes øvre og nedre grense vari­ erer både med breddegrad, tiden på døgnet og årstiden. Omtrent 75 prosent av atmosfærens totale masse og 90 prosent av dens vannmengde og faste partikler befinner seg i troposfæren, det laveste atmosfærelaget. Bortsett fra vanndamp, består troposfæren av 78 prosent nitrogen, 21 prosent oksygen, 0,9 prosent argon og 0,03 prosent karbondioksid, sammen med mindre mengder edelgasser, metan, hydrogen og dinitrogenoksid. Mengden av vanndamp varierer sterkt ettersom vann fordamper fra verdens­ havene, samles i skyer og bæres med vinden inn over kontinentene der de kondenserer til regndråper. Luftmassene beveger seg i strøm­ mer som overfører varmeenergi fra de varme ekvatorregionene til områder nærmere polene. I troposfæren opptrer således de fenomener som avgjør værforholdene. Generelt faller tem­ peraturen i troposfæren med stigende høyde over bakken, opp til tropopausen (høyde 7 km ved polene, 16 km ved ekvator), der den hol­ der seg konstant ved -56 °C. Høyere oppe, i stratosfæren, stiger temperaturen gradvis. Den øvre delen av stratosfæren inneholder ozonla­ get, et lag av triatomisk oksygen som filtrerer ut ultrafiolett stråling fra solen og derfor har avgjørende betydning for livet på jorden. Ovenfor stratosfæren ligger mesosfæren, som går over i ionosfæren. I sistnevnte befinner det seg lag på lag med elektrisk ladde partikler (ioner). Disse er avgjørende for all kommuni­ kasjon med radiobølger, ettersom de reflekte­ rer signaler fra ulike bakkestasjoner. Enda høyere opp går ionosfæren over i eksosfæren, et lag bestående av helium og hydrogen, og utenfor dette igjen ligger det interplanetariske tomrommet. Totalt har jordatmosfæren en masse på omkring 5,2 x 1018 kg og en tetthet på 1,23 g/m3 ved havoverflaten. Atmosfæretrykket, som i gjennomsnitt er 1013 millibar ved havhøyde, varierer sterkt med værforhold og høyde over havet. De andre planetene i sol­ systemet (muligens med unntak av Pluto) har alle atmosfærer, selv om ingen av disse inne­ holder så mye livgivende oksygen som jor­ dens. (Se også Drivhuseffekten og plansjene 2 og 34). Atmosfærens refraksjon 2, 7 Lysets brytning når det passerer gjennom jord­ atmosfæren. Forårsakes av variasjoner i atmo­ sfærens tetthet og temperatur som gir tilsva­ rende variasjoner i atmosfærens brytningsindeks. Under normale forhold vil lys som passe­ rer gjennom atmosfæren bøyes av gradvis, slik

at stjernene ser ut til å stå nærmere Zenit enn de i virkeligheten gjør. Med andre ord «flytter» de seg litt opp fra horisonten. Effekten er størst nær horisonten. Unormale tetthetsvariasjoner i atmosfæren kan blant annet føre til flimring og luftspeilinger. (Se plansje 2). Atmosfærisk turbulens 2 Irregulære virvelstrømmer i atmosfæren som oppstår i forbindelse med plutselige vindkast. Turbulens sprer vanndamp, støvpartikler og forurensning rundt i atmosfæren, og spiller en viktig rolle i forbindelse med overføring av varmeenergi oppover i luften. Ved store høy­ der forekommer turbulens først og fremst i større tordenskyer. Atoll 3 Et sirkulært korallrev som omslutter en lagune uten en øy i midten. Det finnes mange atoller i Stillehavet, ofte i forbindelse med lave, buede øyer. Atom 14, 15 I klassisk teori de ørsmå, udelelige og nøyaktig like delene som bygger opp et stoff. I det 20. århundres vitenskap ble navnet gitt til en rela­ tivt stabil materiepakke, typisk omtrent 0,1 nm i diameter, og som selv består av minst to ele­ mentærpartikler. Hvert atom består av en liten kjerne (som består av positivt ladde protoner og nøytrale nøytroner) og et bestemt antall ne­ gativt ladde elektroner. Elektronene er hver for seg mye mindre enn kjernen, men de opptar et hierarki av orbitaler som representerer ato­ mets energinivåer, og fyller mesteparten av atomets volum. Antallet protoner i kjernen (atomtallet, Z), bestemmer hvilket kjemisk ele­ ment atomet representerer. I et isolert, nøytralt atom er antall elektroner lik atomtallet, men i et elektrisk ladet ion av det samme atomet er det enten et overskudd eller et underskudd av elektroner. Antallet nøytroner i kjernen (nøytrontallet, N) kan variere mellom forskjel­ lige atomer hos det samme elementet. Dette kalles da forskjellige isotoper av elementet. De fleste stabile isotoper har litt flere nøytroner enn protoner. Selv om kjernen er svært liten, inneholder den omtrent hele massen til ato­ met. Protonet og nøytronet har omtrent samme masse, mens elektronet har omtrent 0,05 pro­ sent av protonmassen og blir neglisjerbar. Set­ ter man protonmassen til én, får man at mas­ sen til atomet er omtrent lik det totale antallet av protoner og nøytroner. Dette tallet, Z + N, er kjent som massetallet til atomet, A. I ligninger for kjernereaksjoner blir atomtallet til et atom ofte skrevet som «underskrift» foran det kjemiske symbolet til elementet, og massetallet som «overskrift» etter det. En atomkjerne med massetall 16 og som inneholder 8 protoner, hø­ rer altså til et oksygen- 16-atom, og blir skrevet ’|O. Gjennomsnittet av massetallet til de na­ turlig forekommende isotopene til et element, veiet i forhold til hvor stor del de utgjør av det totale, gir den kjemiske atomvekten til ele­ mentet. Elementærpartikler som blir skutt inn i kjernen kan forårsake kjernereaksjoner, og gi opphav til enten nye isotoper av det opprinne­ lige elementet eller til atomer av et helt annet element, og samtidig sende ut alfapartikler, betastråler eller gammastråler. De tidligste idéene i atomteorien, som så på atomet som det udelelige, lå også implisitt i den første moderne, kjemiske atomteori, som ble skapt av John Dalton i 1808. Selv om den fortsatt overlever i den engang så vanlige kje­ miske definisjonen på et atom, dvs. den minste delen av et kjemisk element som beholder egenskapene til elementet og kan ta del i kje­ miske reaksjoner, mener kjemikere i dag at det er molekylet, og ikke atomet, som er den na­ turlige kjemiske enhet til materien. Atomkjer­ nen er ryggraden i alle molekyler, men det er vekselvirkningen mellom valenselektronene knyttet til disse kjernene som er årsak til mate­

riens kjemiske egenskaper, og ikke egenskape­ ne til de enkelte atomene. (Se plansjene 8, 13, 21, 26). Atomavfall, deponering av se Kjerneenergi Atombombe 14, 18 Et masseødeleggelsesvåpen som utnytter ener­ gien som frigjøres ved kjernefisjon. Den første atombomben ble detonert ved Almogordo, New Mexico 16. juli 1945. Både denne og den atombomben som 6. august utslettet Hiroshi­ ma, Japan, benyttet uran-235 som fisjonsmateriale. Den bomben som tre dager senere ødela Nagasaki, Japan, benyttet plutonium-239. Til sammen drepte bombene over Hiroshima og Nagasaki umiddelbart over 100 000 menne­ sker. Sprengkraften til fisjonsbomben (tilsva­ rende omtrent 20 tonn TNT for Hiroshimabombens vedkommende) er liten i forhold til hydrogenbomben som ble utviklet tidlig på 1950-tallet. Hydrogenbomben utnytter energi­ en som frigjøres ved kjernefusjon. (Se Kjernefi­ sjon; Kjernefusjon). Atomenergi se Atomkraft Atomisme 14, 15, 17 Teorien om at all materie består av atomer, bit­ tesmå udelelige partikler som er homogene i substansen, men varierende i form. Teorien ble utviklet i det 5. århundre før Kristus. Atomkjerne se Atom; Elementærpartikler Atomknuser se Partikkelakselerator Atomkraft 10, 14, 19 Energi som frigjøres fra en atomkjerne i en kjernefysisk reaksjon. Reaksjonen medfører at atomkjernens atomnummer, massenummer og radioaktivitet endres. I den kjernefysiske reak­ sjonen frigjøres de kreftene som ellers holder protoner og nøytroner sammen i atomkjernen. Disse kreftene er omtrent en million ganger sterkere enn kjemisk binding. Lette atomkjer­ ner har omtrent samme antall protoner og nøy­ troner, mens større kjerner bare er stabile når forholdet mellom nøytroner og protoner er omtrent 1,5:1. Kan man overvinne den elektro­ statiske frastøtningen mellom protoner og nøy­ troner og samle dem i en stabil kjerne, vil mas­ sen minke med massedefekten BmB. Bindingsenergien (BE) som frigjøres er gitt med forme­ len BEB = BmcB2, der BcB er den elektromag­ netiske konstant. Bindingsenergien er lik arbeidet som trengs for å splitte opp kjernen i separate protoner og nøytroner. Den er alltid positiv fordi atom­ kjerner alltid er mer stabile enn de enkelte nukleonene. Bindingsenergien er størst for atomkjerner med middels massevekt. Energi fra lette atomkjerner med lav bindingsenergi kan frigjøres ved å kombinere for eksempel to deuteriumkjerner til en heliumkjerne. Denne kombinasjonen av to protoner og to nøytroner er spesielt stabil. Tyngre atomkjerner har lav bindingsenergi. De er ustabile og ustabiliteten øker med den positive ladningen av kjernen. Det setter en grense for hvor mange elementer tyngre atomkjerner kan spaltes i. Dette forkla­ rer hvorfor fusjonen frigjør energi selv om den medfører at en stor kjerne med lav bindings­ energi deles opp i to middelsstore kjerner. Den første kjernereaksjonen ble utført av Rutherford i 1919. Den ble satt i gang ved å bombar­ dere nitrogen med alfapartikler (heliumkjerner). Reaksjonen førte til dannelsen av oksy­ gen og hydrogen: N14 + He4 _ O17 + H1 Siden atomkjerner er positivt ladd og frastøter hverandre, er det vanskelig å bringe dem nær nok til at en kjernefysisk reaksjon kan set­ tes i gang. Oppdagelsen av nøytronet i 1932 gjorde at forskerne kunne løse dette problemet. Nøytronet er tunge partikler uten ladning og har stor energi, selv når farten er liten. Nøytro­ ner egner seg derfor godt til å starte en kjerne­ fysisk reaksjon. I tiden før 1939 ble det gjen­ nomført mange undersøkelser av kjernefysiske

Avskjæring

reaksjoner, men ingen av dem så ut til å være noen potensiell kraftkilde. Selv om energi ble frigjort ved reaksjonen, trengtes det enda mer energi for å produsere partiklene som kunne sette i gang reaksjonen. Fermi var den første som observerte reaksjonen som finner sted når urankjerner bombarderes med nøytroner. Først i 1939 kunne man forklare denne reaksjonen som en kjernefisjon. I naturlig uran finnes det alltid et lite innslag av uran-235. Nøytronbombardementet satte i gang spaltingen av disse kjernene og dermed fisjonen. Hver fisjon med­ fører frigjøring av både store energimengder og av nøytroner. Nøytroner frigjøres fordi atom­ kjernene som er resultatet av fisjonen har et lavere forholdstall mellom nøytroner og proto­ ner enn de opprinnelige kjernene. Disse fri­ gjorte nøytronene er nøkkelen til produksjon av kjerneenergi i stor skala. De får nemlig uran til å «brenne» i en kjernefysisk kjedereaksjon. Selv om noen nøytroner går tapt i hvert trinn av kjedereaksjonen, er det alltid nok nøytroner til stede til å starte nye kjernereaksjoner. Den første kontrollerte fisjonen ble gjennomført i Chicago i 1942. Der benyttet man naturlig uran som brensel. Staver av nøytronabsorberende materiale brukes til å begrense antallet nøytro­ ner som kan sette i gang kjernereaksjoner. På den måten holdes kjedereaksjonen under kon­ troll. I eksperimentet som er nevnt ovenfor, be­ nyttet man grafittstaver. Den første anvendelsen av atomenergi som ble utforsket, var mulighetene til å benytte den som våpen. Den annen verdenskrig sluttet ganske raskt etterat USA hadde demonstrert dette i praksis, ved å slippe to atombomber over Japan. En økende del av energien i verden produseres i kjernekraftverk ved hjelp av kjer­ nefisjon. Et problem med denne energiproduk­ sjonen er begrenset tilgang på råstoffet i natur­ lig form. Et annet problem er at avfallet fra produksjonen består av radioaktive stoffer med svært lang halveringstid, noe som represente­ rer et stort miljøproblem. (Se også Kjernefy­ sikk; Atom; Kjernefisjon og plansje 26). Atomreaktor 10 Innretning som inneholder nok spaltbart stoff til at en kontrollert kjernefysisk reaksjon kan startes og vedlikeholdes. Det finnes mange for­ skjellige reaktorer. Alle reaktorene produserer nøytroner, gammastråling, radioaktivt avfall og varme. Vanligvis utnyttes bare det ene av pro­ duktene. Nøytroner benyttes til forskningsfor­ mål og til å produsere radioisotoper. Gammastråler kan ha noen nyttige anvendelser, men er svært farlige for mennesker og krever stren­ ge sikkerhetstiltak. Fisjonen av tunge atom­ kjerner gir varme. Varmen kan utnyttes i for­ skjellige høytemperaturprosesser, og til å for­ dampe væsker som driver en turbin og på den­ ne måten produserer elektrisk energi. Den van­ ligste kommersielle utnyttelse av reaktoren er denne formen for elektrisitetsproduksjon. Atomreaktoren benyttes også til å drive skip og undervannsbåter. Atomdrevne skip og un­ dervannsbåter trenger minimale mengder kjer­ nefysisk brennstoff og gir fartøyene stor rekke­ vidde. Brenselet i kjernekraftverk er vanligvis små urankuler. Brenselet omgis av stoff som brem­ ser reaksjonen, og en kjolevæske. Kjolevæsken er enten vann eller flytende natrium. Reakto­ ren er bygd inn med tykke vegger som isolerer og beskytter mot stråling. Brenselet er svært kostbart, men produserer flere tusen ganger mer energi enn samme mengde kull. Kjernere­ aksjonen produserer store mengder nøytronab­ sorberende avfallsprodukter. Derfor må bren­ selet skiftes ut etter en viss tid, selv om det bare delvis er forbrukt. Erstatningen av brenn­ stoff og etterbehandlingen av de radioaktive stoffene må skje i nøye kontrollerte omgivel­ ser. Derfor krever det svært dyrt og komplisert

utstyr. I nyere formeringsreaktorer unngår man dette problemet. I tillegg til fisjonen av uran235, omformes ikke-spaltbart uran-238 til plutonium-239, som kan inngå i en ny kjernefy­ sisk reaksjon. På denne måten formerer reakto­ rene brennstoffet. Det foregår mye forskning for å finne mer effektive reaktorer for fremti­ dens kraftproduksjon. (Se Stråling). Atomtall se Atom Atomur 9 Utstyr som benytter de ekstremt stabile frek­ vensene i enten elektronspinnet (for eksempel cesiumklokke) eller i inversjonen av ammoniakkmolekyler (ammoniakklokke) til å definere en nøyaktig tidsskala og å måle tiden nøyaktig. Atomvekt 14, 15 Den midlere masse til atomene i et element, veid i forhold til den relative mengde av de naturlig forekommende isotopene, og målt re­ lativt til en standard. Siden 1961 har denne standarden vært satt slik at atommassen til 12C er definert til å være nøyaktig 12. På denne skalaen strekker atomvekten til de naturlig fo­ rekommende elementene seg fra 1,008 (hydro­ gen) til 238,03 (uran). (Se plansjene 21, 26). Atopi 4 Tilstand med tendens til allergiske reaksjoner. (Se Allergi). ATP (adenosin trifosfat) 1, 8 Et svært viktig molekyl som fins hos alle orga­ nismer. ATPs funksjon er å lagre energi som deretter er tilgjengelig når cellen trenger den. Molekylet danner på denne måten et binde­ ledd mellom katabolisme og anabolisme. ATP omtales ofte som cellens «verdienhet» for ener­ gi. Energien ligger i en fosfatbinding, og når fosfat spaltes av, dannes det ADP (adenosin difosfat) og energi. Et beslektet molekyl, syk­ lisk AMP (cAMP), er viktig for overføring av signaler i cellen. (Se også Nukleotider; Katabo­ lisme; Anabolisme). Atrofi 4 Skrumpning av kroppens vev eller organer på grunn av sykdom, ernæringssvikt, passivitet el­ ler alderdomssvekkelse. Atropin 4 Et alkaloid derivert fra hyoscyamin, som finnes i urten belladonna. Atropin hemmer virknin­ gen av det parasympatiske nervesystemet, og brukes til å utvide pupillene, øke hjertefre­ kvensen, begrense utskillelsen av spytt og slim, og til å stanse spasmer i enkelte muskelgrupper. Aureomycin se Antibiotika Auskultasjon 4 Undersøkelse ved å lytte, oftest til hjerte og lunger, med stetoskop. Autisme 4 Tilstand med innesluttethet og tilbaketrekning fra realiteter og fra forhold til andre menne­ sker. Autisme forekommer ved forskjellige slags psykoser, spesielt schizofreni. Enkelte barn utvikler unormal kommunikasjon med omverdenen, og anses som autistiske. Dette kan innebære en alvorlig psykose. Autoimmune sykdommer 4 Tilstander der immunsystemet angriper krop­ pens egne vev, som om de var fremmedlege­ mer. Mange sykdommer, som sukkersyke og leddgikt, kan delvis være autoimmunt betin­ get. (Se Immunitet). Autoklav 14 En lukket beholder som kan benyttes til å var­ me opp væsker under høyt trykk til temperatu­ rer over kokepunktet. Benyttes i undersøkelser av kjemiske reaksjoner under høyt trykk, til sterilisering av instrumenter, til koking av mat og til impregnering av tre. Autoklaven har sin opprinnelse i «Papins gryte» som Denis Papin lagde i 1679. «Papins gryte» er også prototypen på dagens trykkokere. Autonome nervesystem, det se Nervesyste­ met

19

Autopsi se Obduksjon Autosuggesjon se Suggesjon Autotrof 8 En organisme som kan lage sin egen føde med uorganiske forbindelser og enten solenergi (fo­ tosyntese) eller kjemisk energi (kjemosyntese) som utgangspunkt. Alger og grønne planter er autotrofer. Dyr, sopp og de fleste bakterier er heterotrofer, det vil si at de er avhengige av å ta til seg organisk føde. Autotrofene er første ledd i næringskjeden. Autotypi (halvtoneteknikk) 15 Reproduksjonen av et fotografi eller et annet bilde som inneholder en kontinuerlig farge- el­ ler gråtoneskala, ved å bruke punkter av vari­ erende størrelse, men med uniform tone. Punktene er små nok til å gå over i hverandre for den som ser, og dermed gi samme effekt som originalen. Bildet blir fotografert gjennom en skjerm som man har ripet et fint gitter i (to til seks pr. millimeter), og punktene får man ved diffraksjon. Fra dette negativet lager man så en halvtoneplate som blir brukt i trykkin­ gen. Auxiner 8 Plantehormoner som regulerer lengdevekst, avskjæring og plantens respons på lys og gra­ vitasjon. Naturlig forekommende auxiner er derivater av indol. Syntetiske auxiner brukes som ugressmiddel. (Se Trofisme; Heterosykliske stoffer). Aves se Fugler Avføring 1, 8 Avfallsstoffer i endetarmen som hovedsakelig består av ufordøyd cellulose, bakterier, vann, gallefargestoffer, og nedbrytningsprodukter og gasser forårsaket av bakterievirksomhet. Avicenna (980-1037) 13 Latinsk navn på Abu-Ali al-Husayn ibn Sinå, den fremste av arabiske vitenskapsmenn i mid­ delalderen. Hans Medisinens kanon var en av Europas viktigste lærebøker i medisin fram til renessansen. Avkjøling Fjerning av varme fra en beholder for å senke temperaturen i den. Det brukes til å fryse vann og matvarer, for oppbevaring av matvarer og i luftkondisjoneringsanlegg. Det er også viktig i kjemiske prosesser ved lave temperaturer, og i studier og anvendelser av kryogenikk. Avogadro, Amedeo (1776-1856) 13 Italiensk fysiker; den første som forsto at gassformige grunnstoffer kan eksistere som mole­ kyler som inneholder mer enn ett atom, og dermed kunne skille molekyler fra atomer. I 1811 publiserte han Avogadros hypoteser - at like mengder av alle gasser under lik tempera­ tur og like trykkforhold inneholder samme an­ tall molekyler - men hans innsats på dette om­ rådet ble oversett av kjemikere i mer enn 50 år. Han har gitt navn til Avogadro-tallet, 6,022045x1023, antall molekyler i et mol av en gass. Avoirdupois Det britisk-amerikanske handelsvektsystemet. Benyttes til å bestemme vekten av de fleste va­ rer, unntakene er edelstener og apotekervarer. For disse benyttes henholdsvis troyvekt og apotekervekt. Grunnenheten er pund (lb) som deles opp i 16 ounces (oz) og 7000 grains (gr). Et avoirdupois pund er 0,4535 kilo. (Se troy­ vekt). Avskalling 8 Ordet brukes blant annet om dyr som kvitter seg med det ytterste hudlaget. Hos krypdyr fal­ ler huden av med jevne mellomrom. Hos men­ nesket skjer det et kontinuerlig tap av hud (flass). Denne prosessen blir tydeligere etter solforbrenning og i forbindelse med enkelte sykdommer. Avskjæring 8 Den prosessen som fører til at blader, blomster og frukter faller av, kalles i botanikken for av-

20

Avspenningsatferd

skjæring. Prosessen kontrolleres av forskjellige hormoner, spesielt auxiner og abscisinsyre. Hos mange planter skjer avskjæringen ved at det dannes et lag korkceller ved foten av bla­ det. Dette laget hemmer så væsketilgangen til bladet. Avspenningsatferd 11 Dyreatferd rettet mot å redusere aggresjonen fra et annet individ. Avstandsmåler 9 Instrument for å måle avstander. Radar og so­ nar er eksempler på ikke-optiske avstandsmå­ lere. Optiske avstandsmålere benyttes blant annet i fotoapparat og finnes i to varianter. Den ene beregner avstander ved hjelp av trigo­ nometri på grunnlag av den registrerte vinke­ len mellom en grunnlinje og en linje til gjen­ standen. Den andre typen kalles avstandskikkert og er basert på et linsearrangement som lager to bilder av gjenstanden. Linsene justeres så inntil bildene faller sammen, og avstanden avleses på en skala. (Se Radar; Sonar). Avvik, optisk 5 Optisk aberrasjon. Det vil si at en linse ikke lager et perfekt bilde av et objekt. Den vanlig­ ste typen er kromatisk avvik. Det har sin årsak

i at lys med forskjellige bølgelengder brytes forskjellig, og fører til at det oppstår en farget kant på bildet. Sfærisk avvik fører til at bildet blir uklart, og skyldes at lys fra ytterkanten av linsen har fokus nærmere linsen enn lys som passerer nær sentrum. Kromatisk avvik kan re­ duseres ved bruk av akromatiske linser, og sfærisk avvik ved å skille elementene i et sam­ mensatt objektiv. Axelrod, Julius (f. 1912) 16 Amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i medisin eller fysiologi for 1970 med Bernard Katz og Ulf von Euler for deres selvstendige bidrag til en kjemisk forståelse av overføringen av nerveimpulser. Axelrod identifiserte et nøk­ kelenzym i denne mekanismen. (Se Nervesy­ stemet). Axolotl 8 Larven til Tigersalamanderen. De blir som regel ikke voksne, men ved kunstig tilførsel av tyroidekstrakter kan de utvikle seg til salamandere. Tid­ ligere ble de feilaktig ansett som en egen art. Azeotrop blanding 14 Konstant kokepunktblanding, en løsning av to eller flere væsker som ved destillasjon oppfører seg som en ren væske. Kokepunktet er kon­

stant ved et gitt trykk, og sammensetningen i dampfasen er den samme som i væsken. (Se også Faselikevekt). Azid 15 Kjemisk forbindelse, enten organisk eller uor­ ganisk, karakterisert ved en -N = N = N-gruppe som en del av strukturen. Mange azider er eksplosive, blyazid brukes som detonator. Azimutvinkel 5,9 I astronomi og navigasjon er azimutvinkelen definert som vinkelavstanden (0° til 360°) mellom nordpunktet på observatørens horisont og skjæringspunktet mellom observatørens ho­ risont og en storsirkel. En storsirkel passerer gjennom observatørens zenit og en stjerne eller planet. Azoforbindelser 15 Gruppe av organiske forbindelser med generell formel R-N = N-R'. De viktigste azoforbindelsene har aromatiske grupper for R og R' og er dannet ved å koble diazoniumforbindelser med nukleofiler som for eksempel fenoler eller aromatiske aminer. Over halvparten av de kommersielt tilgjengelige fargestoffene er azo­ forbindelser. Azuritt se Kobberlasur

21

3. ATOMSPEKTRE

Energinivåene i et atom Grunntilstand Eksitert tilstand

Elektron

Fotoelektrisk effekt Intenst rødt lys

► Den fotoelektriske effekt oppstår når lys slår løs elektroner fra et materiale. Effekten kan kun forklares dersom man betrakter lys som fotoner, det vil si lokaliserte bølgepakker, i motsetning til de kontinuerlige bølgene man finner i klassisk elektro­ magnetisk teori. Endres lys­ intensiteten (øverst), endres antall fotoner, og dermed antallet elektroner som slås løs, men ikke deres energi. Endres frekvensen på lyset, energien til fotonene, endres også energien til elektronene som blir slått løs.

Svakt rødt lys

Mange langsomme elektroner

Få langsomme elektroner

Intenst blått lys

Svakt blått lys

Mange raske elektroner

Elektron

Få raske elektroner

Innkommende foton

Elektron slått opp i høyere energinivå

Grunntilstand Høyere energinivå

Absorpsjon ◄ På samme måte som et stoff har et unikt emisjonsspekter, har det også et ka­ rakteristisk absorpsjonsspekter. Absorpsjonsspekteret viser hvilke bølgelengder av lys som atomet kan absorbere. Disse bølgelengdene samsvarer med den energi­ mengden som kreves for å få elektroner i atomet til å gjøre sprang opp på høyere energi­ nivåer. Elektronene kan bare gå mellom bestemte energini­ våer, noen mellomtilstander finnes ikke.

Laser

▲ Elektronene i et atom sender ut lys når de beveger seg mot et lavere energinivå. Dette skjer ofte etter at elektroner er slått ut til et høyere energinivå ved for eksempel oppvarming. Ved ethvert sprang til et lavere energinivå, vil elektronet sende ut et foton. Energien (frekvensen) til fotonet er avhengig av størrelsen på energispranget.Større sprang medfører større energi eller høyere frekvens på det utsendte fotonet. ► Frekvensene til lys som sendes ut fra eller absorberes av et stoff, bestemmer emisjonsspekteret, også kalt stoffets fingeravtrykk. Emisjonsspekteret av sollyset har mørke linjer der fotoner med bestemte frekvenser er blitt absorbert ved at elektroner i atomene har gjort et sprang opp til et høyere energinivå.

Stimulert emisjon Innkommende foton

► Ordet laser er avledet av «light amplification by stimulated emission of radiaton». Et foton stimulerer utsendelsen (emisjonen) at et annet med samme bølgeleng­ de og fase. Disse fotonene stimulerer i sin tur utsendelsen av stadig flere fotoner inntil man til slutt har en stråle av koherent lys - lys med samme bølgelengde og fase. Dette er laserstrålen.

Emitert foton i fase med det innkomne fotonet

Elektron tilbake i grunntilstanden

◄ Når et atom absorberer lys, slås ett eller flere elektroner ut til høyere energinivåer, atomet blir eksitert. Med foto­ ner som har en frekvens som samsvarer med endringen i energinivå kan elektronet stimuleres slik at det faller til­ bake til den opprinnelige til­ standen. Det avgir da et foton som fortsetter sammen med det stimulerende fotonet. Det kalles stimulert emisjon.

Gasslaser _____ 100 % reflekterende speil

Lavreflekterende endevinduer

Katode

_____ Glassrør __ Gassblanding

95 % reflekterende speil ___ Anode____

Rødt lys

Laserhulrom

Tilførsel av høyspenning

◄ I den typiske gasslaseren er det høy spenning som eksiterer atomene. Når atomet faller til­ bake til utgangstilstanden, ut­ sendes et foton som kolliderer med nærliggende atomer. Kolli­ sjonen får disse atomene til å sende ut fotoner som samler seg til en lysstråle med stor energimengde, en laserstråle.

22

Babittmetall 3, 14 Legering som inneholder 89 prosent tinn, ni prosent antimon og to prosent kobber. Den ble utviklet til lagerforinger i 1839 av den ameri­ kanske oppfinneren Isaac Babbitt (1799-1862). Idag brukes betegnelsen babbittmetall også om andre legeringer med høyt tinn- og blyinnhold. Bacillus 7 En slekt av stavformede bakterier innen fami­ lien Bacillaceae. Noen ganger omtales alle sylinderformede bakterier som basiller. Bacon, Francis (1561-1626) 13 Engelsk filosof og statsmann som var lordkansler (1618-21) for James I, men hovedsakelig er kjent for sin oppmuntring til vitenskapelig forskning i England. Badlands Et spesielt erosjonslandskap i aride (tørre) til semiaride områder, vanskelig tilgjengelig, ka­ rakterisert ved bratte fjellsider, steile kløfter og smale, tårnlignende strukturer. Slike landskap dannes ved sterk erosjon av heterogene ber­ garter. Et godt eksempel er «the Big Badlands» i Sør-Dakota i USA. Baekeland, Leo Hendrik (1863-1944) 16 Belgiskfødt kjemiker, som etter å ha emigrert til USA i 1889, utviklet det fotografiske papiret Velox (og solgte metoden til Eastman i 1899). Senere oppfant han det første syntetisk fram­ stilte plaststoffet, bakelitt. Baer, Karl Ernst von (1792-1876) 13 Estiskfødt tysk embryologist. Han blir regnet som en av grunnleggerne av sammenlignende embryologi. Baer oppdaget pattedyregget og ryggstrengen i virveldyrfostre. Han blir regnet som en av grunnleggerne av sammenlignende embryologi. Baeyer, Johann Friedrich Wilhelm Adolf von (1835-1917) 16 Tysk organisk kjemiker som framsatte en teori for å forklare den relative stabiliteten hos ringforbindelser. I 1905 fikk han nobelprisen i kje­ mi for sin forskning på fargestoffer. I 1878 var han den første som lagde syntetisk indigo. (Se Alisykliske forbindelser). Bailey, Liberty Hyde (1858-1954) 16 Hagebruker og botaniker fra USA. Han var professor ved Cornell University (1888-1913), og gjorde mye for å få nordamerikansk hage­ bruk vitenskapelig basert. Bailly, Jean Sylvain (1736-1793) 13 Fransk astronom og politiker. Etter å ha studert Jupiters måner og skrevet et historieverk i fem bind om astronomi (1775-87), gikk han over i politikken, og ble borgermester i Paris (178991). Bailys perler 2 Den tilsynelatende oppspaltingen av solranden rett før den totale fasen i en total solformørkel­ se. Oppstår når lys fra solen passerer mellom fjelltopper på måneoverflaten. Fenomenet er oppkalt etter Francis Baily (1774-1844). På en­ gelsk «Bailys Beads». Baird, John Logie (1888-1946) 16 Skotsk oppfinner. Han var den første som

kringkastet levende bilder (1925), og innvarslet dermed fjernsynets æra. Bakelitt 15 Syntetisk harpiks oppfunnet av Leo Baekeland. Lages ved en kjemisk reaksjon mellom formaldehyd og fenol. Det er varmeherdet plast. Ba­ kelitt er hardt og sterkt og benyttes som elek­ trisk isolator og i lim og maling. (Se Resiner; Epoksyharpiks; Plast; Polymer). Bakterielle infeksjoner 4, 7 Sykdommer som forårsakes av bakterier eller deres produkter. Mange bakterier er ufarlige for mennesker, noen er nyttige, og bare en mindre del fører til sykdommer. Det kan skyl­ des bakterievekst, den påfølgende betennelsesreaksjonen eller toksiner (tetanus, botulisme, kolera). Bakterier kan overføres fra omgivelse­ ne, andre dyr eller mennesker, eller fra andre deler av egen kropp. Infeksjon av hud eller an­ net vev med stafylokokker eller streptokokker kan forårsake byller, brennkopper, skarlagens­ feber og rosen. Dannelsen av en abscess eller byll viser at infeksjonen er avgrenset, mens sepsis er en infeksjon med spredning av bakte­ riene med blodet. Noen ganger kan en bestemt bakterie forårsake en spesiell sykdom (som miltbrann, difteri og tyfoidfeber). Men alle bakterieinfeksjoner har fellestrekk som avhen­ ger av det rammede organet. I lungene oppstår lungebetennelse, i urinveiene cystitt eller nefritt, i hjernehinnene hjernehinnebetennelse. Mange seksuelt overførte sykdommer skyldes bakterier. Ved noen sykdommer (som tuberku­ lose, lepra og giktfeber) skyldes mange av symptomene overømfintlighet for mikroben. Antibiotika har redusert dødeligheten sterkt og også sykdommer forårsaket av bakterielle in­ feksjoner. Vaksinasjon er effektivt mot mange sykdommer. Likevel representerer bakterier en viktig sykdomsfaktor. (Se Immunitet; Antibio­ tika). Bakterier 7 Encellede mikroorganismer med diameter fra 0,3-2 m. De skiller seg fra planter og dyr ved at de mangler cellekjerne og celleorganeller: de er prokaryoter. Sammen med cyanobakteriene utgjør de et eget biologisk kongerike, Monera. Mange bakterier er symbionter, det vil si at de lever hos et vertsdyr. I et mutualistisk for­ hold til verten har både verten og bakterien fordel av samværet, for eksempel enkelte tarmbakterier. Alternativt er de kommensialister som verken hjelper eller skader verten. Andre bakterier er parasitter som snylter på verten og kan forårsake sykdom, for eksempel ved at de produserer toksiner. Overgangen fra en para­ sitt til en kommensialist er flytende: Escherichia coli lever som kommensialist i tarmene våre, men forårsaker sykdom hvis den innvaderer urinveiene. Bakterier er omgitt av en cellevegg. Mange kan ikke bevege seg, men noen har et tynt «hår» eller flagelle som de bruker til å svømme med. Det er stor variasjon i den næring for­ skjellige bakterier trenger. Noen er autotrofe og får energi via fotosyntese eller kjemosyntese, mens andre er heterotrofe og trenger å ta til seg organiske stoffer fra omgivelsene. Aero­ be bakterier er avhengig av oksygen, mens anaerobe tildels drepes av oksygen. De fleste anaerobene er primitive og tilhører gruppen urbakterier. De fleste bakterier formerer seg ved celledeling, men noen arter kan overføre små biter av genetisk materiale, plasmider, fra et individ til et annet. Dette er ikke ekte seksu­ ell formering, men formeringen har likhets­ trekk med seksuelle prosesser hos høyerestående organismer. Noen bakterier overlever ugunstige forhold ved å danne sporer som tåler mye. Bakterier brukes i forskjellige industrier, for eksempel i produksjon av ost. Enkelte bakte­ rier, spesielt innen gruppen Actinomycetter,

danner antibiotika som vi kan nyttiggjøre oss i kampen mot patogene bakterier. KLASSIFISERING

Det er flere måter å klassifisere bakterier på. De mer avanserte bakteriene danner lange filamenter, dette omfatter familien Actinomyceter. Enklere former deles etter formen på cellen: cocci er runde, bacilli er sylindriske, vibriose er buede, og spirilla er spiralformede. Kokkene lever enkeltvis, i par som diplokokker, i klyn­ ger som staphylokokker eller i kjeder som streptokokker - mange kokker er patogene. Spiroketer skiller seg fra de andre ved at de har en mindre stiv cellevegg og indre flageller som gjør dem i stand til å bevege seg som en korketrekker. Bakterier deles også inn etter gramfarging: de som tar til seg dette fargestof­ fet er grampositive, andre er gramnegative. (Se også Bakterielle infeksjoner; Bakteriologi; Pro­ karyoter; Mikrobiologi og plansjene 23, 34). Bakteriofag 8, 22 Et virus som angriper bakterier. De har en tynn proteinvegg som omgir arvematerialet, normalt i form av DNA, men noen ganger RNA. Ved hjelp av utstikkende «ben» fester de seg på overflaten til bakterier og sender arvemateria­ let inn i cellen. Arvematerialet overtar styrin­ gen av bakterien slik at det dannes hundrevis av nye fag. Til slutt sprekker cellen, og de nye fagene slipper ut. Bakteriologi 8, 17 Vitenskapen som omhandler bakteriene, deres karakteristiske trekk og funksjon, sett i forhold til medisin, jordbruk og industri. Bakterier ble iakttatt første gang i 1676 av Anton von Leeuwenhoek. Nye teknikker for studiet av bakteri­ er ble tatt i bruk omkring 1870, med metoder for farging og dyrking på agarmedier. Mye pio­ nerarbeid ble gjort av Louis Pasteur og Robert Koch. (Se også Bakterielle infeksjoner; Nitrogenfiksering; Spontan livsutvikling). Ballistikk 10 Læren om prosjektilers bevegelser ved utsky­ ting, flukt og treff. Tradisjonelt er ballistikken delt i tre områder. INDREBALLISTIKKEN omfatter utskytingsøyeblikket. De viktigste størrelsene er kammertrykk, skyvekraft, akselerasjon, kaliber og an­ dre dimensjoner. For et gevær omfatter dette ladning, kammerutforming og avfyringsmekanismen som trengs for å gi prosjektilet ønsket munningshastighet og spinn. YTREBALLISTIKKEN omfatter prosjektilbanen og treffpunktet. Dette omfatter beregninger av prosjektilbanen og anslagshastigheten når utgangshastighet og retning er gitt. På begynnel­ sen av det 17. århundre antok Galilei at pro­ sjektilbanen var parabolsk. Dette er bare tilfel­ le dersom man kan se bort fra luftmotstanden, jordkrumningen og variasjonene i lufttrykk og gravitasjon, samt jordrotasjonen. Sjokkbølgene som følger prosjektilet går fortere enn lyden og er også av stor betydning. TERMINALBALLISTIKKEN omfatter virkningen i treffpunktet. Spesielt viktig er gjennomslagsevnen. Forholdet mellom hastighet og masse er spesielt viktig og av interesse for produsenter av både ammunisjon og panserplater. RETTSBALLISTIKKEN er et nytt område innen ballistikken og spiller en viktig rolle i etter­ forskningen av ulykker og forbrytelser der sky­ tevåpen er involvert. Baltimore, David (f. 1938) 16 Amerikansk virolog som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1975 med R. Dulbecco og H.M. Temin for deres arbeid med å se virus i sammenheng med visse typer ondartede svul­ ster. Bananflue se Drosophila Bane 2, 5 Den linje et himmellegeme beveger seg langs under påvirkning av gravitasjon. I solsystemet går planetene i ellipseformede baner rundt so­

Bateson, William

len, og deres måner i ellipsebaner rundt dem. Tritons bane rundt Neptun er også ellipseformet, selv om den er bortimot sirkulær. Det punkt i banen til en planet, komet eller asteroi­ de som ligger nærmest solen kalles perihel, mens punktet lengst unna kalles aphel. De til­ svarende punktene i banen til en måne eller kunstig satellitt omkring sin moderplanet er kjent under betegnelsene perigé og apogé. Stjerner som tilhører dobbeltsystemer går i ba­ ne omkring hverandre. (Se også Gravitasjon; Apsidelinjer; Keplers lover). Bangs sykdom se Brucellose Banking Et fenomen av stor betydning for radio og aku­ stikk. Fenomenet oppstår av interferensen mel­ lom to bølgetog med samme frekvens Resulta­ tet er ny periodisitet og en akkumulert ampli­ tude med frekvens lik differansen mellom de to opprinnelige frekvensene. Banking mellom to toner med samme tonehøyde høres ofte som en ubehagelig dunking, mens banking mellom to ultrasoniske lyder kan resultere i en hørbar lyd. (Se Bølgebevegelse). Banks, Joseph (1743-1820) 13 Britisk botaniker og president i Royal Society i London (1778-1820). Han fulgte med Cook som naturforsker på hans første ekspedisjon (1768-1771) og var en nøkkelfigur i etablerin­ gen av Royal Botanic Garden i Kew, London. Banneker, Benjamin (1731-1806) 13 Amerikansk matematiker og astronom; den første amerikanske neger som mottok viten­ skapelig heder, og forfatter av den lovpriste Almanacs (1791-1802). Banting, Frederick Grant (1891-1941) 16 Kanadisk lege og fysiolog. Sammen med C.H. Best var han den første som isolerte hormonet insulin fra bukspyttkjertelen på hunder. For dette arbeidet delte han nobelprisen i fysiologi og medisin for 1923 med J.J.R. Macleod. Bar 9 Enheten for trykk i CGS-systemet, lik 100 kPa. Millibar (mbar eller mb) er det samme som 100 Pa og er vanlig brukt i meterologien. En stan­ dard atmosfære er lik 1013,25 mbar. Båråny, Robert (1876-1936) 16 Østerrikskfødt fysiolog som mottok nobelpris­ en i fysiologi/medisin for 1914 for forskning på funksjonene til organene i det indre øre. Fra 1916 videreførte han sin forskning i Sveri­ geBarbiturater 4 En gruppe medikamenter som virker på sen­ tralnervesystemet. Barbiturater brukes som krampestillende medikament, sovemiddel, be­ roligende middel og til bedøvelse. Medikamen­ tene hemmer nervecellenes aktivitet i større el­ ler mindre grad, og virkningen vil tilsvarende være forskjellig. Barde 7 Et fiberlignende materiale som henger fra overmunnen hos bardehvalene. Bardens funk­ sjon er å filtrere plankton fra vannet slik at hvalen kan nyttiggjøre seg det som føde. Barden er sterk og elastisk og ble brukt til forskjel­ lige formål før man utviklet plast. Bardeen, John (f. 1908) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1956 med Shockley og Brattain for ut­ viklingen av transistoren. I 1972 ble han den første som mottok fysikkprisen for andre gang, da han delte den med Cooper og Schrieffer for deres utvikling av en omfattende teori for superledning. Barium (Ba) 14, 15 Sølvhvitt jordalkalimetall som ligner kalsium. Hovedmalmer er tungspat (barytt) og witheritt (BaCO3). Barium brukes til å fjerne rester av gasser i vakuumrør, bariumforbindelser brukes til å lage signalbluss, fyrverkeri, malingspigmenter og giftstoffer. Bariumsulfat (BaSO4), som er tungt oppløselig og ugjennomtrengelig

for røntgenstråler, brukes som kontrastmiddel ved røntgenundersøkelser av mage-tarmkanalen. MM 137,3, sp 730 °C, kpt 1640 °C, d 3,5 (20 °C). (Se plansje 21). Bark 7 Betegnelse på det laget som dekker treaktige planter. Barken omfatter den sekundære bløtbasten, kork-delingsvever og kork. Den er ugjennomtrengelig for vann og beskytter der­ for stammen mot unødig væsketap. I tillegg beskytter barken treet mot skader. (Se også Tre). Bark 7 Bark heter cortex på latin, og betyr egentlig «det ytre lag». Ordet brukes mest om trærnes beskyttende overflate, men kan også referere til det lag av uspesialiserte celler som ligger mellom ytterbarken og ytterbasten hos planter. Dette er celler som brukes til å lagre og trans­ portere næring. Vi bruker dessuten ordet bark om de ytre lagene av hjernen, nyrene og biny­ rene. Barkla, Charles Glover (1877-1944) 16 Britisk fysiker som ble tildelt nobelprisen i fy­ sikk for 1917 for sine undersøkelser av spred­ ning av røntgenstråling ved hjelp av gasser, og spesielt for hans oppdagelse av grunnstoffers karakteristiske røntgenstråling. Barmhjertighetsdrap 4, 20 Barmhjertighetsdrap vil si å påskynde eller framkalle døden hos pasienter som lider av en uhelbredelig og smertefull sykdom. Selv om en del mennesker mener at barmhjertighetsdrap er berettiget, er de praktiske og juridiske kon­ sekvensene så omstridte, at barmhjertighets­ drap er ulovlig i de fleste land, deriblant Nor­ geBarn (b) 9 Enheten for nukleært virkningstverrsnitt (are­ al), lik 10 28m2. Barnard, Edward Emerson (1857-1923) 16 Amerikansk astronom som oppdaget Jupiters femte måne (1892). I 1916 oppdaget han Barnards stjerne, en rød dverg bare seks lysår fra jorden med den størst kjente relative egenbevegelsen. (Se Egenbevegelse). Barnelammelse se Poliomyelitt Barometer 9 Instrument for å måle lufttrykket. Benyttes blant annet i værvarsling og til høydemåling. Det vanligste er aneroidbarometeret. Her blir effekten av lufttrykket registrert mekanisk ved hjelp av en lufttom, tynn, sylindrisk metallboks. Lufttrykket avleses på en skala eller på en barograf. Barografen registrerer lufttrykket kontinuerlig med en blyant på en roterende trommel med papir. Aneroidinstrumenter be­ nyttes som høydemålere i fly. De første baro­ metre var kvikksølvbarometre, oppfunnet av Torricelli i 1643. Dette består av et 90 cm langt glassrør fylt med kvikksølv. Den ene enden av glasssrøret er åpen. Når glassrøret settes med den åpne enden ned i et kar med kvikksølv vil kvikksølvet i røret synke og lage et tomrom øverst i røret. Ved varierende lufttrykk vil kvikksølvsøylen bevege seg opp og ned. Ved normalt lufttrykk er kvikksølvsøylen 760 mm. Høyden på kvikksølvsøylen kalles barometerstanden. Fortinbarometeret lagd av Jean Fortin (1750-1831), benyttes fremdeles i vitenskape­ lig sammenheng. Her kan kvikksølvsøylen ju­ steres mer nøyaktig og lufttrykket avleses på en fininnstillingsskala. Barriererev 3 Korallrev som ligger parallelt med kysten, men adskilt fra land ved en lagune som er for dyp for korallvekst. Barselfeber 4 Infeksjonssykdom i livmoren hos kvinner som nettopp har født (barselperioden). Den opptrer vanligvis noen få dager etter fødselen, og skyl­ des vanligvis streptokokker. I tillegg til feber og magesmerter siver puss ut fra livmoren. I. P.

23

Semmelweiss (1818-1865) påviste sammen­ hengen mellom barselfeber og urenslighet i kli­ nikkene. Da han innførte renere behandlingsog undersøkelsesmetoder, førte dette til en stor reduksjon i antall nye tilfeller. Barselfeber kre­ ver antibiotikabehandling. Bartholin 13 Familie av danske fysikere. Caspar Berthelsen Bartholin (1585-1629) skrev den berømte ana­ tomiske læreboken Institutiones Anatomicae (1611). Verket ble utvidet av sønnen Thomas Bartholin (1616-1680), også kjent for sin forsk­ ning i menneskets lymfesystem (1652). Erasmus Bartholin (1625-1698), bror av Thomas, oppdaget i 1669 fenomenet dobbeltbrytning i islandsk kalkspat. Caspar Bartholin (16551738), sønn av Thomas, oppdaget det som fikk navnet de bartholinske kjertler og utførselsgangen fra ørespyttkjertelen. Barton, Derek Harold Richard (f. 1918) 16 Britisk forsker i organisk kjemi som delte no­ belprisen i kjemi for 1969 med Odd Hassel for utviklingen av konformasjonsanalyse. (Se Konformasjonsanalyse). Bartrær 7 Bartrærne utgjør ordenen Coniferales som igjen tilhører gymnospermene. Alle artene in­ nen denne ordenen bærer kongler. Bartrærne omfatter blant annet furu, gran, einer, sypress, tuja og seder. Enkelte forskere tar dessuten med barlind blant bartrærne. Også cycadene har kongler, men de tilhører ikke samme or­ den. Baryoner 14, 15 En klasse av elementærpartikler. De innbefat­ ter både nukleoner og hyperoner, og er bygget opp av tre kvarker. (Se plansje 8). Baryt se Tungspat Basalmetabolisme 1 Den energien en organisme bruker i normal hviletilstand. Menneskets basalmetabolisme er et mål for den varme kroppen gir fra seg per tidsenhet. Dette regnes gjerne ut på grunnlag av den mengde oksygen og karbondioksid lun­ gene utveksler per tidsenhet. (Se Metabolisme). Basalt 3 En eruptiv bergart som vesentlig består av plagioklas feltspat, pyroksen og av og til olivin. Den er finkornet, mørk grå til sort i fargen, har vulkansk opprinnelse og finnes som lavastrømmer eller intrusjoner over store deler av verden. Basalt kan danne søyleformede struk­ turer med vertikale, mangekantede søyler, som for eksempel på Island, Nord-Irland, NordvestSkottland, Kanariøyene og i California, eller store platåer som i India, på opptil 518 000 km2. De fleste oseane øyer av vulkansk opprin­ nelse, som Kanariøyene og Hawaii, er basaltiske. Base 15 I kjemien, det motsatte av en syre. Baser defi­ neres vanligvis som stoffer som danner salter når de reagerer med syrer, eller som stoffer som forårsaker hydroksylioner i vandige løs­ ninger. Noen uorganiske sterke baser er kjent som alkalier. I moderne terminologi er baser stoffer som kan motta et hydrogenion fra en syre eller som kan avgi et elektronpar til en Lewissyre. I biokjemien referer «baser» ofte til puriner og pyrimidiner som finnes i nukleotider og danner grunnlaget for den genetiske ko­ den. (Se Hydroksider). Basidiomyceter se Stilksporesopp Basov, Nikolaj Gennadijevitsj (f. 1922) 16 Sovjetisk fysiker. Han delte nobelprisen i fy­ sikk for 1964 med Townes og Prokorov for forskning i kvantefysikk som førte til utviklin­ gen av laser og maser. Bateson, William (1861-1926) 16 Engelsk biolog; kjent som genetikkens far. I 1900 oversatte hans Mendels klassiske av­ handling om arvelighet til engelsk, og hans ar-

24

4. BERGARTENES KRETSLØP - FORKASTNING OG FOLDING

Riftdaler og blokkfjell ◄ Geologiske strukturer som folder og forkastninger er viktige for hvordan landskapet ser ut, og erosjonen bidrar til det endelige utseendet. Den viktigste deformasjonen er knyttet til de største fjellkjede­ ne på jorden. En blokk som synker ned mellom to forkast­ ninger, danner en graben (1). Den kan se ut som en riftdal på overflaten, men erosjon av de høyere områdene og avlei­ ringer i de lavere strøkene jevner ut topografien. Det er årsaken til at landskapstrekkene virker beskjedne sam­ menlignet med dybden i de geologiske trekkene. Det samme er tilfellet med en blokk som presses opp mellom to forkastninger, en såkalt horst, som kan danne blokkfjell (2).

Forkastning ▼ Hvis øvre blokk sklir nedover forkastningsplanet, kalles det normalforkastning (1). Har blokken beveget seg oppover, er det en reversforkastning (2). Ved sidelengsforkastning (3) har blokkene beveget seg nesten horisontalt i forhold til hverandre. En skjev forkastning (4) har både vertikal og horisontal bevegelse. Horst (5) og graben (6) er resultat av heving og senking av blokker mellom forkastninger.

Bergartenes kretsløp ► Bergartene i jordskorpen blir kontinuerlig ødelagt og fornyet. Ikke før er en bergart blitt utsatt for elementene på overflaten, før den brytes ned ved forvitring, og løsmassene vaskes bort. Løsmassene samler seg og blir etterhvert dekket av mer løsmasse og omdannet til en sedimentær bergart. Senere kan de bli hevet og på ny utsatt for vær og vind. Eller bergarten kan bli ført ned til store dyp, hvor den smelter. Senere kan dette magmaet stige mot overflaten og størkne til en eruptiv bergart. Under trykk og sterk varme kan den deformeres og varmes opp, slik at mineralsammensetningen forandres og bergarten blir metamorf.

Folder ▼ Folder opptrer når sammenpressede lag bøyer seg i stedet for å brekke. Akseplanet er den tenkte flaten som går gjennom hengsellinjen i hvert av flere etterfølgende lag. Et vertikalt akseplan gir en symmetrisk fold (1), og et hellende akseplan gir en bikket fold (2). I en overbikket fold (3) heller begge flankene samme vei. En fold som er skjøvet slik et begge flankene er nesten horisontale, kalles en liggende fold (4).

25

Fremtrenning av eruptivbergarter g på dypet

Regnerosjo^

/andling)

Istransport

Transport med elver

Oppsmelting

fra isbreene

Avleiring i elveløpene

Transport med havstrømmene

Transport med suspensjonsstrømmer

Dyphavsavleiring

26

Batolitt

beid betydde mye for at den mendelske teori ble akseptert. Batolitt 3 Store intrusiver (underjordiske masser) dannet ved intrusjon av magma i de omkringliggende bergarter og etterfølgende avkjøling. Batolitter kan ha en utstrekning på over 100 km2, og danner kjernen i mange fjellkjeder. Battani, abu-Abdullah Muhammad 13 ibn-jabir, al(ca. 858-929) Også kjent som Albategnius eller Albitenius. Arabisk matematiker og astronom som forbed­ ret resultatene til Claudius Ptolemaios ved å anvende trigonometri i astronomiske utregnin­ ger. Han hadde stor innflytelse på europeisk astronomi i middelalderen. Batteri 10, 11 Innretning for å omgjøre internt lagret kjemisk energi til likestrøms elektrisitet. Betegnelsen benyttes også på andre elektrisitetskilder, slik som solcelle og atomcelle. Vanligvis omfatter betegnelsen ikke brenselsceller, som er avhen­ gig av kontinuerlig tilførsel av kjemisk brenn­ stoff for å fungere. Kjemiske batterier består av en eller flere elektrokjemiske (galvaniske) celler, som hver har to elektroder (anode og katode) og en le­ dende elektrolytt. Når elektrolyttene forbindes i en krets, skjer en kjemisk reaksjon i elektro­ lytten. Elektroner felles ut fra katoden og fan­ ges opp av anoden. Det meste av den kjemiske energien som frigjøres gjennom reaksjonen i elektrolytten kan tas ut i form av elektrisk energi. (Se plansje 17). Batyskap 10 Ubåtlignende fartøy som benyttes til utfor­ sking av store havdyp. Består av en trykkfast gondol opphengt i en sigarformet flottør. Opp­ funnet av den sveitsiske fysikeren Auguste Piccard. Piccard nådde selv ned til 3150 meters dyp. Senere har batyskapet vært benyttet til å utforske de største havdypene på jorden (nærmere 11 000 meter). Bauer, George se Agricola, Georg Bauksitt 3 Hovedmalm for aluminium, består av hydrerte aluminiumsoksider, vanligvis forurenset med jernoksid. Det er et leiraktig, amorft materiale, dannet ved forvitring av silikatklipper, spesielt under tropiske forhold. Høy-kvalitetsbauksitt, som er ildfast, brukes som foring i smelteov­ ner. Syntetisk korund framstilles av bauksitt og er ingrediens i hurtigherdende sement. Baumé, Antoine (1728-1804) 13 Fransk kjemiker. Han oppfant Baumés hydrometer og har gitt navn til bauméskalaen, som blir brukt til å angi væsketetthet. Bayliss, William Maddock (1860-1924) 16 Engelsk fysiolog. Sammen med Ernest Henry Starling (1866-1927) introduserte han beteg­ nelsen hormon for å beskrive de stoffene som avgis fra ett sted i kroppen med en bestemt virkning andre steder i organismen. I 1902 oppdaget de sekretin, et av de første hormone­ ne som ble identifisert. Bayou En bekk eller bielv til en større elv, særlig brukt i Louisiana, USA. I utvidet betydning brukes bayou generelt om vassdrag med rolig, grumsete vann. BCG 4 Bacillus Calmette-Guérin. Vaksine mot tuber­ kulose som ble utviklet av Calmette og Guérin. BCG inneholder en ufarlig stamme av tuberkelbasiller som stimulerer dannelsen av an­ tistoffer mot tuberkelbasillen. (Se Vaksinering). Beadle, George Wells (f. 1903) 16 Amerikansk genetiker som delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1958 med E. L. Tatum (og J. Lederberg) for arbeid som viste at indivi­ duelle gener kontrollerer produksjonen av be­ stemte enzymer (1937—40).

Beauforts skala 3, 9 Metode for å måle vindstyrke, utviklet i 1806 av den britiske admiralen Sir Francis Beaufort. Vindstyrken blir målt på en skala fra 0 til 12 (0 til 17 i Storbritannia og USA). Internasjonalt er skalaen nå erstattet av målinger i knop. Beaumont, William (1785-1853) 13 Amerikansk militærlege kjent for sin forskning på menneskets fordøyelsessystem. Mens han var på et oppdrag i Nord-Michigan i 1822, be­ handlet han en fangstmann med et alvorlig sår i magen. Da såret hadde grodd, var det igjen en åpning (fistel) inn til pasientens mage, og gjennom det kunne Beaumont ekstrahere magesaft til analyse. (Se Fordøyelsessystem; Fis­ tel). Becher, Johann Joachim (1635-1682) 13 Tysk kjemiker, fysiker og økonom. Hans idé om et aktivt forbrenningsprinsipp ble videreut­ viklet til flogistonteorien av hans elev Stahl. Beckmanntermometer 9 Et kvikksølv-i-glass-termometer som benyttes i kalorimetri. Gir en nøyaktighet i målingen på ±0,001K, men har bare et måleområde på 5K. Målenøyaktigheten oppnås ved å bruke en stor kolbe med lite hull. Beckmanntermometeret ble utviklet av den tyske kjemikeren Ernest Otto Beckmann (1853-1923), som også er kjent for oppdagelsen (1886) av Beckmann-arrangementet av ketoksimer i amider i væskekatalyse. (Se Oksimer). Becquerel 9, 14 Sl-enheten for radioaktivitet, lik nedbrytnin­ gen av en radioaktiv kjerne hvert sekund. Nav­ net er gitt til minne om den franske fysiker A. H. Becquerel, som oppdaget radioaktiviteten i 1896. En becquerel er mye mindre enn en curie, den opprinnelige enheten for radioakti­ vitet: 1BQ = 2,7.10 11 Ci eller 2,7.10'5Ci Becquerel, Antoine Henri (1852-1908) 16 Fransk fysiker som oppdaget naturlig radioak­ tivitet i et uransalt i 1896, og delte nobelprisen i fysikk for 1903 med Pierre og Marie Curie. Beddoes, Thomas (1760-1808) Engelsk kjemiker og lege; en pioner når det gjaldt inhalering av forskjellige gasser i medi­ sin. Da han var i Bristol (fra 1792), samlet han rundt seg en viktig gruppe av vitenskapsmenn og andre lærde menn, blant andre Davy, Watt, S.T Coleridge, Southey og Wordsworth. Bednorz, Georg (f. 1949) 16 Sveitsisk forsker som delte nobelprisen i fysikk for 1987 med Alex Muller for deres avanserte forskning i superledning under høye tempera­ turer som langt overskred tidligere temperaturrekorder. Bedøvelse, se Anestesi Beebe, Charles William (1877-1962) 16 Amerikansk naturforsker kjent for sine nedstigninger i havdypene som han foretok sam­ men med Otis Barton i deres dykkerskip. Un­ der et dykk ved Bermuda i 1934 nådde de en rekorddybde på 923 meter. Befruktning 1, 8, 22 Sammenslåingen av to gameter, det vil si en hunnlig og en hannlig kjønnscelle, slik at det dannes en zygote. Hos diploide organismer dannes kjønnscellene ved meiose, også kalt reduksjonsdeling. Når de haploide (ett sett kro­ mosomer) kjønnscellene går sammen, oppstår det en diploid celle (to sett kromosomer). Hos haploide organismer skjer reduksjonsdelingen rett etter at zygoten er dannet, slik at det indi­ vid som vokser opp, bare har ett sett kromoso­ mer i vevscellene. Befruktning skjer enten inne i hunnen eller eksternt. (Se Zygote og plansje 10). Befruktning utenfor kroppen 4, 20, 22 En metode som benyttes ved visse former for sterilitet. En eggcelle tas fra kvinnens eggstok­ ker og føres sammen med spermier i en glassskål. Når eggcellen har delt seg og nådd et sta­

dium med åtte celler, føres den inn i kvinnens livmor. Denne implantasjonen skjer etter 72 ti­ mer. På grunn av store muligheter for å mis­ lykkes, implanteres ofte flere egg samtidig, noe som øker sannsynligheten for flerlingefødsel. Det er også utviklet teknikker for nedfrysing av embryo for senere implantering. De fleste land har strenge regler for forskningen på dette feltet. Begerblader 7 Den ytre ringen av (som regel) grønne blader som omgir blomstens kronblader. Calyx er et faguttrykk for disse bladene. Hos noen planter er begerbladene farget og derfor lett å forveks­ le med kronbladene. Behaviorisme 1, 11 En retning innen psykologien som er basert på den oppfatning at det er viktigere å studere atferd på grunnlag av erfaring gjennom objek­ tiv observasjon av reaksjoner enn å legge ho­ vedvekten på teoretiske spekulasjoner. Beha­ viorismen har røtter i studiet av dyrs atferd. Atferd blir definert som et levende individs handlinger og reaksjoner i sitt eget miljø. Men også Pavlovs arbeid om betingede reflekser kommer inn under retningen. Etter J. B. Watsons arbeid like før første verdenskrig utviklet behaviorismen seg til en dominerende faktor i amerikansk psykologi. Behring, Emil Ådolf von (1854-1917) 16 Tysk bakteriolog som i 1901 ble tildelt den før­ ste nobelprisen i fysiologi og medisin for sine bidrag til utviklingen av et antitoksin mot dif­ teri. Beis 15 Stoffer som fikserer farger til stoffer ved å felle dem ut i fibrene eller danne komplekse ligander med dem. De er normalt metallsalter og hydroksider (inklusiv alun), i dag brukes ho­ vedsakelig kromsalter og dikromater. De modi­ fiserer fargenyansen og forbedrer lysektheten. Bek ' 15 Svart fast bitumen, reststoff ved destillering av stenkulltjære, tretjære eller råolje. Bek kan av og til også finnes i naturen. Det brukes i overflatebelegg på veier, til vanntetting og til kalfatring av fuger. Bekblende se Uraninitt Békésy, Georg von (1899-1972) 16 Ungarskfødt amerikansk fysiker som ble tildelt nobelprisen i fysiologi og medisin for 1961 for utviklingen av en ny teori for hørselens fysiske mekanismer. (Se Øret). Bekkenet 1 Kroppens nedre deler, begrenset av knoklene i bekkenet og bukhulen. Det inneholder urinblæren, endetarmen og kjønnsorganene - spe­ sielt livmoren, eggstokkene, egglederne og skjeden hos kvinner. Bekkenbunnen er et kraf­ tig muskellag som understøtter organene i bek­ kenet og bukhulen, og er viktig med hensyn til kontroll av urin og avføring. Hofteleddet danner overgangen mellom knoklene i bekke­ net og bena. (Se plansje 29). Belgfrukt 7 En frukttype der flere frø er samlet i en lang beholder, en belg som for eksempel hos erter og bønner. Frøene frigjøres ved at belgen sprekker langs midten. Navnet henviser også generelt til alle arter innen erteplantefamilien, spesielt de artene vi spiser. Bell, Alexander Graham (1847-1922) 16 Skotskfødt amerikansk forsker og pedagog. Han oppfant telefonen (1876), grunnla Bell Te­ lephone Company, og oppfant dessuten en vokssylinderfonograf og ulike hjelpemidler for undervisning av døve. Bell hjalp også til med å forbedre balanseroret på fly. Bell, Charles (1774-1842) 13 Skotsk anatom, en pioner i utforskningen av nervesystemets virkemåte. Hans viktigste opp­ dagelse var å skille mellom funksjonene til de sensoriske og motoriske nervene.

Bernard, Claude

Ben 1, 8 Det harde vevet som utgjør skjelettet hos vir­ veldyr (unntatt bruskfisk, haier og skater, som ikke har virkelig bensubstans). Bena holder kroppen og lemmene oppe. Dessuten gir de feste til musklene, som igjen gjør det mulig å bevege lemmene. Ben består av levende celler (osteocytter) som er omgitt av kollagenfibrer og kalsiumkrystaller som ligner på hydroksyapatitt. Ben inneholder også en del karbonater. Alle ben har et skall av kompakt bensubstans som er lagt ned i konsentriske lag (lameller) rundt blodårene. Inne i dette skallet er det en mer porøs bensubstans. I noen ben er det indre hulrom, benmargen. Rundt bena er det en fiberrik membran, periost (benhinnen). I motset­ ning til selve benet er periost ømfintlig for smerte. I denne membranen ligger det et nett­ verk av nerver og blodårer som også trenger inn i selve benet. Etter at den primære benveksten er avsluttet, skjer den videre bendannelse (ossifikasjon) der periost slutter seg til benet. Her finner man mange bendannende celler osteoblaster. Bendannelse begynner i fosterets andre må­ ned. Det skjer i utgangspunktet ved omdannel­ se av brusk. Noen bruskceller blir til osteoblas­ ter som sender ut kollagen og et hormon som gjør at kalsiumsalter avleires. Bena forandrer hele tiden form ved at osteoclastceller fjerner kalsium og osteoblastene danner ny bensub­ stans. Denne prosessen er også med på å holde kalsium og fosfat i blodet på et konstant nivå. Vitamin D gjør kalsiumet i føden tilgjengelig for blodet. Mangel på dette hormonet fører til sykdommen rakitt. Bendannelsen i de lange bena skjer i endene (epifysene), som er knyttet sammen med res­ ten av benet ved en bruskplate. Periost kon­ trollerer tykkelsesveksten. Slik vekst skjer gjer­ ne samtidig med at det indre av benet blir opp­ løst av osteoclastceller, slik at det dannes en hul marg. Den primære veksten blir stimulert av hypofyse- og kjønnshormoner. Den avslut­ tes i puberteten ved at epifysene binder seg sammen med resten av benet. Sykdommer som osteomyelitt og kreft kan ramme bena. Dødt ben kan dessuten lett gi opphav til infek­ sjoner. I forbindelse med aldring blir bena tyn­ nere og svakere som følge av kalsiumtap (osteoporose), noe som er et særlig problem for kvin­ ner. Benacerraf, Baruj (f. 1920) 16 Amerikansk patolog som fikk del i nobelprisen i fysiologi og medisin for 1980 for sitt arbeid innen immunologi. Benbetennelse 4 Osteomyelitt. Bakterieinfeksjon i benvevet, vanligvis på grunn av stafylokokker, strepto­ kokker eller salmonellabakterier. Atkomstvei­ ene er enten via blodet eller gjennom åpne brudd. Vanligvis er det barn som rammes. Symptomene er feber og lokale smerter. Ved utilstrekkelig behandling kan infeksjonen bli kronisk, med ødeleggelse av benvevet og fisteldannelse som resultat. Bendelorm 7, 8, 11 Tarmparasitter som er lange og flate som et bendelbånd. De tilhører klassen cestode innen dyrerekken flatorm. De har et hode med en diameter på 1,5-2 mm som er festet til innsi­ den av vertens tarmkanal. Bak hodet henger så kroppen, som kan bli flere meter lang og består av flate segmenter, proglotider, som in­ neholder formeringsorganer. Modne progloti­ der, med egg som kan gi opphav til nye ben­ delormer, faller av fra enden av dyret og for­ svinner ut med avføringen. Disse utvikler et larvestadium som infiserer mellomverter, blant annet griser og fisker. Hvis man spiser slik gris eller fisk som ikke har vært kokt godt nok, er det mulig å bli infisert med bendelorm. Bends se Luftemboli

Benfisk 7 Benfisk, eller Osteichthyes, er en taksonomisk klasse med to subklasser: Actinopterygii (strålefinnefisk) og Sarcopterygii (kvastfinnefisk). Med benfisk tenker man først og fremst på den første og vanligste av disse to subklassene. Den andre hovedklassen av fisk er bruskfisken, som omfatter hai og skater. Ettersom brusk evolusjonsmessig er mer primitiv enn ben, an­ tok man tidligere at bruskfisken var gjenvæ­ rende slektning av benfiskens forfedre. De pri­ mitive, kjeveløse fiskene har også ben og inn­ går i klassen Osteichthyes. Det synes nå klart at også bruskfiskens forfedre hadde ben. Skil­ let mellom bruskfisk og benfisk er derfor noe villedende. (Se plansje 7). Benign se Godartet Benmarg 1 Materialet i midten av knoklene, der de røde og hvite blodlegemene og blodplatene blir dannet. Bortsett fra ved sykdom i benmargen, som ved leukemi, kreft og ved alvorlige infek­ sjoner, avgis bare modne blodceller til kretslø­ pet. Nyttig hjelpemiddel ved diagnostisering er benmargsprøve eller biopsi. Benmargssvulst (Myelom) 4 Oppstår fra benmargsceller og synes å fore­ komme flere steder samtidig. Noen er ufarlige, mens andre er progressive og ligner leukemi. Bensin En blanding av flyktige hydrokarboner med mellom 4 og 12 karbonatomer per molekyl. Be­ nyttes som brensel i forbrenningsmotorer og som oppløsningsmiddel. Bensin kan produse­ res på flere måter, blant annet av kull og tjære, eller ved en syntese av karbonmonoksyd og hydrogen. Det meste av bensinen produseres imidlertid ved raffinering, krakking og alkyle­ ring av jordolje. Bensinmotor se Forbrenningsmotor Bensoesyre 14 En aromatisk karboksylsyre som i tørr form danner hvite krystaller. Stoffet forekommer naturlig hos mange planter der det dannes ved oksidasjon av toluen. Vi bruker det som kon­ serveringsmiddel for mat. Bensoesyre smelter ved 122 °C, og har et kokepunkt på 249 °C. Von Liebig og Wøhler studerte stoffer som inneholder benzoylgruppen (C6H3CO-). Bentonitt 3, 6 En finkornet leire dannet ved omdanning av vulkansk aske. Bentonitt består vesentlig av leirmineralet montmorillonitt. Natriumbentonitt har evnen til å absorbere vann og derved svelle betydelig, og brukes blant annet til maling, pa­ pir, tetningsmiddel og borevæsker. Kalsiumbentonitt brukes i Fullers jord. Bentos 7 Dyr som lever på havbunnen, i motsetning til nekton, som svømmer fritt i vannmassene og plankton, som driver rundt med havstrømme­ ne. Bunndyrene omfatter sjøanemoner, sjøliljer, sjøpølser, koraller, muslinger, skjell, svam­ per og forskjellige marklignende dyr. Mange av disse får sin føde ved å filtrere vannet for partikler som synker ned fra høyere vannmas­ ser. (Se også Hav). Benzaldehyd (C6H5CHO) 15 Fargeløs væske med mandellukt. Det er et aro­ matisk aldehyd som finnes i bitre mandler, men kan lages syntetisk av toluen. Det brukes som smaksstoff og i kjemisk syntese. Oksideres til benzosyre, sp -57,1 °C, kpt. 179 °C. Benzen (C6Hp 15 Fargeløst, giftig, flytende hydrokarbon. Produ­ seres ved omdanning av råolje, fra karbongasser og fra steinkulltjære. Benzen er prototypen på en aromatisk forbindelse. Molekylærstrukturen, først foreslått av Kekule von Stradonitz, er basert på en regulær, plan sekskant av kar­ bonatomer. Benzen er stabilt og ikke særlig reaksjonsvillig, men danner likevel mange substitusjonsprodukter. Det reagerer også med ha-

27

logener og danner addisjonsprodukter, inklu­ dert gamma-benzen-heksaklorid, et effektivt insekticid. Det anvendes som løsningsmiddel, i motorbrensel og som råmateriale i produk­ sjon av svært mange andre aromatiske forbin­ delser, spesielt fenol, styren, anilin og maleinanhydrid. sp 5,5 °C, kpt 80 °C. (Se plansje 21). Benzylalkohol (fenylkarbinol, C6H5CH2OH) 15 Fargeløs veske med behagelig lukt. Finnes i planteriket som forskjellige estere, framstilles teknisk av bensylklorid. Benyttes i parfymer, til framkalling av fargefilm og til stoffarging. Frysepunkt -15 °C, kokepunkt 206 °C. Bergarter 3 De faste materialene som jordskorpen er byg­ get opp av. De kan opptre som faste bergarter, som gneis, basalt og sandsten, eller som bergartsfragmenter og mineraler i løsmasser, som sand og morenemateriale. Studiet av bergarte­ ne kalles petrologi. De viktigste bestanddelene i bergartene er mineraler. Oksygen og silisium er de grunnstoffene det finnes mest av i jord­ skorpen, og som sammen danner silika (for ek­ sempel kvarts). Sammen med andre elementer som kalium, natrium, kalsium, aluminium, jern og magnesium danner de silikatene. Silikatene utgjør omtrent 95 prosent av bergartene på jor­ den. Bergartene deles i tre hovedklasser: erup­ tive, metamorfe og sedimentære. Eruptive bergarter dannes fra et magma, en komplisert silikatrik smelte dypt i jordskorpen. De fleste bergartene på jorden har opprinnelig vært eruptive bergarter som siden kan ha blitt om­ dannet ved metamorfose, eller forvitret og ero­ dert til sedimenter. Unntatt er blant annet en­ kelte sedimentære bergarter, som er dannet ved kjemiske eller biologiske prosesser (for ek­ sempel evaporitter og enkelte kalkstener). Se­ dimentære bergarter er konsoliderte løsmasser som består av bergartsfragmenter, mineraler og organisk materiale. De kan igjen deles i tre grupper: klassiske sedimenter dannet ved ero­ sjon og forvitring av andre bergarter (sand­ sten), organiske avsetninger (kull) og kjemiske utfellinger (evaporitter). Metamorfe bergarter er dannet ved omdanning av eruptive, sedi­ mentære eller metamorfe bergarter gjennom forandringer i trykk og temperatur, og kjemi­ ske prosesser. (Se plansje 4). Bergius, Friedrich (1884-1949) 16 Tysk forsker i industriell kjemi. Under den an­ nen verdenskrig utviklet han en metode for produksjon av bensin gjennom hydrogenering av kull under høyt trykk. Han delte nobelpri­ sen i kjemi for 1931 med Karl Bosch for arbei­ det med høytrykksreaksjoner. Bergkrystall se Kvarts Berg, Paul (f. 1926) 16 Amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i kjemi for 1982 med Sanger og Gilbert for de­ res arbeid med nukleinsyrenes kjemi. I 1974 var Berg sentral bak forslaget om å stanse gen­ teknologiske eksperimenter inntil man fikk bedre kjennskap til risikoen. Bergstrom, Sune (f. 1916) 16 Svensk biokjemiker som delte nobelprisen i fy­ siologi og medisin for 1982 med Vane og Samuelsson for deres arbeid med prostaglandiner. Bergstrom bidro med å identifisere de viktigste medlemmene av prostaglandinfamilien. Beriberi 4 Mangelsykdom som skyldes for lite vitamin B. Årsaken kan være ernæringssvikt, alkoholisme eller en isolert vitaminmangel. Nevritt med sensoriske forandringer, feilstillinger av hånd eller fot, hjertebank, ødem og hjertesvikt hører til symptomene ved beriberi. Berkelium (Bk) 14 Et transurant element i aktinide-serien. 249Bk blir framstilt ved å bombardere curium-244 med nøytroner. (Se plansje 21). Bernard, Claude (1813-1878) 16 Fransk fysiolog, regnet som den eksperimen-

28

5. BLODOMLØPET OG ÅNDEDRETTET Blod­ sirkulasjonen

Hode

________ Halspulsåre

Arm

Pulsårer og vener

___________ Halsvene Øvre venesinus

Tverrgående venesinus Basispulsåren____________

___ S-formet venesinus

Øvre hulvene Lungepulsåre

----------- Indre halsvene

Lunge Ytre halsvene Lungevene

Nedre hulvene

Halspulsåren _____________

Armpulsåren _____________

Portvenen Hals/armevenen

Lever

Kravebenspulsåren

Kravebensvenen Øvre hulvene_____

Aortabue

Akselpulsåren____

Lungepulsåren

Høyre kranspulsåre

Nyrer Kjønnsorganer

Akselvenen Cefalicavenen

Nedre hulvene

Portvenen

Ben

Ben

Leverpulsåren Nyrepulsåren

Nyrevenen

Armpulsåren Spolebenspulsåren

Nedre krøspulsåre

▲ ▼ Høyre hjertehalvdel pumper blodet via lungepulsåren gjennom lungene, der det tilføres oksygen og returneres til hjertets venstre side. Her pumpes det ut i aorta, som deler seg i mindre pulsårer til vevene. Blodet samles gjennom venene og føres tilbake av nedre og øvre hulvene, som munner ut i høyre forkammer.

Tarmbensvenen

Tarmbenspulsåren Albuebenspulsåren

Ytre tarmbenspulsåre

Indre håndflatebue

Aorta (hovedpulsåren)

Ytre tarmbensvene

Øvre Vena Cava (øvre hulvene) _______ Lungepulsåre

Ytre hånd­ flatebue

__ Venstre forkammer ________

Lungevene

_____ Pulmonalklaffer (lungeklaffer) -------------- Mitralklaffer ___ Høyre forkammer

Store safenusvene

__ Hjertets skillevegg ___ Trikuspidalklaffer

Lårpulsåren

___ Lårvene

Venstre hjertekammer _ Høyre hjertekammer

___ Nedre Vena Cava (nedre hulvene)

Hydrogen

Knehasepulsåren Knehasevene

a

Oksygen Karbon

Hydroksylgruppe

Energi

Adenin Ribose

O Fosfatgruppe Fremre skinnebenspulsåre

Fremre skinnebensvene

Bakre skinnebenspulsåre

Bakre skinnebensvene

Fotryggsvener

Fotryggspulsåren

4 X

29

Åndedrettet ▼ Lungealveolene er omgitt av et tett nettverk av kapillærer. Oksygen fra innåndingsluften passerer gjenom alveoleveggen til blodet i kapillærene, der det bindes til de røde blodlegemene. Gjennom lungearterien transporteres blodet til venstre hjertehalv­ del, som pumper det ut til kroppen via pulsårene. Avfallsstoffer fra stoffskiftet, særlig karbondioksid og vann, transporteres den motsatte veien fra blodet til lungealveolene. Til slutt fjernes avfallsstoffene med utåndingsluften.

&K)

Vann Karbondioksid Glukose

SC

Hemoglobin

Lungei

Hårrørskar

Alveoler

▲ Lungene rommer omkring 300 millioner små blærer (alveoler). De er omgitt av et tett nett av kapillærer. Oksygen passerer fra alveolene til kapillærene. Det oksygenrike blodet føres til venstre hjertehalvdel via lungearterien.

Pulsårer

Vener

Hjerte

Alveol

Pulsårer

Hårrørskar (kapillærer)

Celle

Mitokondrie

■4 Når det oksygenholdige blodet når kroppsvevet, passerer oksygen og glukose fra blodet gjennom cellemem­ branen til mitokondriene (til høyre). De er cellens energiskapende kraftverk. Her skjer en rekke kjemiske reaksjoner som nedbryter glukose og skaper energi. Den bindes i ATP- og ADP-molekylene, som fungerer som energilagre. Ved de kjemiske prosessene dannes hydrogenioner, som sammen med oksygen danner vann. Det går ut i blodet som avfallsprodukt.

▼ Glukose er det viktigste brennstoffet for cellene. Det tas opp i blodet direkte fra tarmsystemet, hvor det dannes ved nedbrytning av karbohydratene i maten. Fra tarmen føres glukosen til leveren med portåren. I leveren og i muskel­ cellene lagres det i lange kjeder som kalles giykogen. Herfra avgis det til resten av kroppen etter behov. Glukosekonsentrasjonen («blodsukkeret») holdes på normalnivå av en lang rekke hormoner. Blant annet insulin og glukagon er med i den dynamiske balanseringen.

Vener

Lever

Tafmtott

30

Bernouillis prinsipp

telle medisinens far. Som en videreføring av Beaumonts arbeid, åpnet han kunstige fistler hos dyr for å studere deres fordøyelsessystem. Han påviste bukspyttkjertelens rolle i fordøyel­ sen, diskuterte glykogenets tilstedeværelse og funksjon i leveren (1856) og skrev i 1851 om eksistensen av vasomotoriske nerver. Bernouillis prinsipp 14 Først foreslått av den sveitsiske matematiker, anatom og botaniker Daniel Bernouilli (17001782). Prinsippet sier at i et vilkårlig lite volum som det strømmer en væske jevnt gjennom, er den totale energien, innbefattet trykk, po­ tensiell og kinetisk energi, konstant. Dette be­ tyr at trykket er omvendt proporsjonalt med hastigheten. Det er dette prinsippet som gjør det mulig for en flyvinge å løfte legemer som er tyngre enn luft. Flyvingen er konstruert slik at luften strømmer raskere på oversiden enn på undersiden, noe som fører til mindre trykk på oversiden, og dermed en kraft som trekker flyvingen oppover. (Se også Aerodynamikk). Beroligende midler 4, 20 Stoffer som virker beroligende på engstelige el­ ler urolige pasienter. Sedativa er lettere beroli­ gende midler, og brukes til engstelige pasien­ ter. Nevroleptika er beroligende midler med sterkere virkning. De brukes ved visse typer psykotiske tilstander, særlig schizofreni og hypomani, både for å undertrykke unormal, men­ tal aktivitet og for å berolige. Berthelot, Pierre Eugene Marcelin 16 (1827-1907) Fransk kjemiker og statsmann. Han ble en ba­ nebryter i undersøkelsen av synteser av orga­ niske forbindelser som ikke var funnet i natu­ ren, og innførte senere begrepene eksotermisk og endotermisk (om kjemiske reaksjoner) i termokjemien. Høydepunktet i sin politiske karri­ ere nådde han i 1895 da han ble utnevnt til utenriksminister. Berthollet, Claude Louis (1748-1822) 13 Fransk kjemiker fra Savoy, kjent for sitt arbeid med klor, som først ble brukt til bleking. Han huskes best for sin feilaktige teori om at kom­ ponentene i en kjemisk forbindelse kan fore­ komme i et hvilket som helst vektforhold. (Se Klor; Kjemisk sammensetning). Beryll 3 Det vanligste av beryllium-mineralene, Al2(Be3(SiO3)6), vår viktigste berylliummalm. Det finnes over hele verden, vesentlig som heksagonale krystaller i granitt. Smaragd er en dyp grønn beryll der fargen skapes av små mengder krom. Beryllium (Be) 3, 14 Grått jordalkalimetall, finnes i hovedsak i form av beryll, framstilles ved å redusere berylliumfluorid med magnesium. Det er sterkt, hardt og svært lett, har et høyt smeltepunkt og høy varmeabsorbsjon. Sammen med kobber danner det en hard legering som er motstandsdyktig mot korrosjon og materialtretthet. Anvendes også i konstruksjon av kjernereaktorer for å moderere nøytroner og til vindusspalter i røntgenrør. Be­ ryllium er relativt ureaktivt, men det danner divalente, tetrakoordinerte forbindelser som er giftige og forårsaker sykdommen berylliose. Det ildfaste berylliumoksidet (BeO) brukes i ke­ ramikk og i elektronikk. MM 9,01, sp 1280 °C, kpt 2480 °C, d 1,848 (20 °C). (Se plansje 21). Berzelius, Jons Jakob (1779-1848) 13 Svensk kjemiker. Han bestemte atomvekten på nær 40 grunnstoffer før 1818, oppdaget cerium (1803), selen (1818) og thorium (1829), intro­ duserte begrepene protein, isomerer og kataly­ se, og tenkte ut moderne metoder for nedskri­ ving av empiriske formler (1813). Berøringssans 1 Et sansesystem utviklet for å registrere berø­ ring av huden. Vi finner denne evnen i hele kroppens overflate samt enkelte slimhinner. Evnen til å sanse omgivelsene kan deles inn

i forskjellige funksjonelle typer: lett berøring (bevegelse av hårene), varme, kulde, trykk og smerte. Til en viss grad er disse kategoriene fysiologisk atskilt. Reseptorene for slik sansing er først og fremst konsentrert på hendene og i ansiktet. Når de forskjellige hudreseptorene aktiveres, sender de impulser via hudnerver til ryggmargen. Derfra går impulsene videre til hjernen som dekoder og vurderer impulsene. Er det snakk om smerteimpulser, skjer gjerne reaksjonen på berøringssignalene som en re­ fleks. (Se Refleks og plansje 28). Beskyttelsesfarge se Kamuflasje; Kryptisk fargetegning; Beskyttelseslikhet; Advarselsfarge Beskyttelseslikhet 7, 8, 11 En utstrakt likhet mellom arter som vanligvis ikke er beslektet. Den arten som blir etterlignet er gjerne uspiselig, giftig eller på annen måte farlig. Arten som etterligner, benytter seg av at rovdyrene har lært at dette er et utseende de bør holde seg unna. Spesielt insektene har vært flinke til å bruke beskyttelseslikhet for å unngå å bli spist. Noen ganger er begge de to artene giftige eller uspiselige. Fellestrekkene gjør det lettere for rovdyrene å lære hva de skal unngå. Noen former for etterligning er knyttet til parasittisme i stedet for beskyttelse. Gjøken legger for eksempel egg som ligner eg­ gene til den arten gjøken snylter på. Gjøkebien benytter seg av det samme prinsippet. Den lig­ ner til og med selv på den arten den legger sine bieegg hos. Bessel, Friedrich Wilhelm (1784-1846) 13 Tysk astronom. Han var den første som utførte nøyaktig måling av en stjernes parallakse (1838), og innførte nye standarder for nøyak­ tigheten i astronomisk posisjonsberegning. På grunnlag av sin parallakseobservasjon, som var på 61°Cygni, beregnet han stjernen til å befinne seg seks lysår borte, og satte dermed en ny nedre grense for universets størrelse. Bessemerprosess 10 Den første praktisk og økonomisk anvendelige metoden for å produsere stål av råjern. Grunn­ laget for moderne stålindustri. Oppfunnet i 1850-årene av Sir Henry Bessemer (1813— 1898). Bessemerovnen består av en stor, pæreformet beholder som er foret innvendig med ildfast sten. Beholderen tippes over på siden når smeltet råjern tømmes oppi. Etterat behol­ deren er fylt opp og svingt tilbake i oppreist stilling, blåses varm luft inn gjennom dyser i bunnen. Blåseluften får temperaturen til å stige slik at råjernet oksyderes til silisium og man­ gan, samtidig som karbonet forbrennes til CO og senere til CO2 som forbrennes ved munnin­ gen som en lang, lysende flamme. Etter luftblåsingen tilsettes ferrolegeringer for deoksydasjon av løst oksygen og for å regulere sam­ mensetningen av stålet. Bessemer-prosessen er i dag avløst av Siemens-Martin-prosessen. Best, Charles Herbert (1899-1978) 16 Amerikansk-kanadisk fysiolog som assisterte F. G. Banting i arbeidet med å isolere insulin. Til Bantings ergrelse fikk ikke Best del i nobel­ prisen som Banting delte med J.J.R. Macleod. Bestråling 18 Det at stoff utsettes for stråling, vanligvis med en bestemt hensikt. Biologiske og farmasøyti­ ske materialer kan få forandret sine egenskaper ved å bli utsatt for ultrafiolett stråling, og rønt­ genstråler har bred anvendelse i medisin og in­ dustri. Materialer kan utsettes direkte for strå­ ling av en gitt type og energi ved å plassere dem i en partikkelakselerator eller kjernereaktor. Det er som oftest mer hensiktsmessig å be­ nytte strålingen fra radioaktive isotoper for å forandre deres fysiske og kjemiske egenskaper slik man ønsker. Nøytroner og gammastråler blir brukt til å sterilisere matvarer, og for å kontrollere reproduksjonen hos skadeinsekter. Besvimelse 4 Forbigående tap av bevisstheten samt plutselig

blodtrykksfall. I oppreist stilling er hodet og hjernen avhengig av et visst blodtrykk for at blodsirkulasjonen skal opprettholdes. Hvis blodtrykket faller av en eller annen grunn, vil den utilstrekkelige blodtilførselen til hjernen gjøre at bevisstheten nedsettes, ofte med en fornemmelse av at omverdenen blir fjernere. Kroppen blir slapp og man faller. Når den be­ svimte personen ligger, avtar virkningen av tyngdekraften på hjernen, blodtilførselen til hjernen øker og bevisstheten vender tilbake. Besvimelse kan skyldes et plutselig følelses­ messig sjokk hos mottakelige personer, utmat­ ting, blødning, anemi eller forbigående rytmeforstyrrelse i hjertet. Beta-stråle 14 En strøm av beta-partikler (elektroner eller positroner) utsendt fra radioaktive kjerner som undergår beta-desintegrasjon. Beta-partikler blir sendt ut med hastigheter som nærmer seg lyshastigheten, og kan trenge gjennom inntil 1 mm bly. Positive beta-stråler blir ikke sendt ut fra noe naturlig forekommende stoff. (Se Radioaktivitet). Betelgeuse 5 Alfa Orionis, den klareste stjernen i Orion. Ir­ regulært variabel rød superkjempe. Stjernens radius er i størrelsesorden 300 ganger solens. Avstand ca. 490 lysår. (Se også Variable stjer­ ner). (Se plansje 31). Betennelse 4 Reaksjon som igangsettes i kroppen ved skade eller infeksjon, og karakteriseres ved rødhet, varme, hevelse og smerter. Først utvider kapillærene seg (gir rødhet) og blir mer gjennomtrengelige for celler og plasma (fører til ødem). Deretter samler hvite blodlegemer seg på kapillærveggen og vandrer inn i det rammede ve­ vet. Der tar de opp og ødelegger kroppsfremmede partikler, dødt vev og bakterier i samvir­ ke med enzymer. Aktive stoffer som produse­ res av de hvite blodlegemene, fører til økt blodgjennomstrømning og økt vandring av hvite blodlegemer inn i vevet. Lymfesystemet spiller en viktig rolle med hensyn til å fjerne ødemvæske og nedbrutt materiale. Reaksjoner mellom antigen og antistoff, allergireaksjoner og andre typer immunitetsreaksjoner er av be­ tydning når det gjelder å sette i gang og å opp­ rettholde en betennelse. Bethe, Hans Albrecht (f. 1906) 16 Tyskfødt amerikansk teoretisk fysiker. Han hevdet at den atomære karbonnitrogensykelen var en nøkkel i solens energiproduksjon (1938). Under andre verdenskrig arbeidet han med Manhattan-prosjektet. Han fikk nobel­ prisen i fysikk for 1967 for sitt arbeid med kil­ dene til stjernenes energiproduksjon. Betinging 11 Uttrykk for å beskrive to helt forskjellige innlæringsprosesser. Den første prosessen beskri­ ver reaksjoner på et stimulus, hos et menneske eller dyr, som normalt ikke kommer etter en slik stimulus. I den andre prosessen blir dyr (og eventuelt mennesker) trent opp til å utføre visse handlinger for å oppnå belønning eller for å unnslippe straff. (Se Refleks; Læring). Bettelheim, Bruno (f. 1903) 16 Østerrikskfødt amerikansk psykolog. På grunnlag av sine erfaringer som fange i nazis­ tiske konsentrasjonsleire før krigen, beskrev menneskets atferd i ekstreme situasjoner (1943). Han har senere i hovedsak forsket på behandlingen av autistiske barn. (Se Autisme). Bevegelighet 8 Motilitet. Et ord som beskriver dyrs og mikroorganismers evne til egenbevegelse. Bevegelse 14 Forandring av posisjonen til et legeme relativt til et annet legeme ved rettlinjet bevegelse, ro­ tasjon eller dreining, eller ved en kombinasjon av disse. (Se også Mekanikk; Relativitetsteori­ en; Hastighet).

Biogenese

Bevegelsesenergi se Energi Bevegelsesmengde (massefart) 14 Produktet av massen og hastigheten til et lege­ me. Bevegelsesmengde er altså en vektorstørrelse. Bevegelsesmengden til et system av par­ tikler som vekselvirker, er summen av bevegel­ sesmengden til partiklene. Bevegelsesmengden er konstant hvis ingen ekstern kraft påvirker legemet. Kraften som påvirker et legeme er lik hastigheten som bevegelsesmengden forandrer seg med (Newtons annen bevegelseslov). Ved rotasjonsbevegelse er det analoge begrepet angulært moment: produktet av treghetsmomentet og vinkelhastigheten til et legeme relativt til en gitt rotasjonsakse. Hvis det ikke virker noen ekstern kraft på et roterende system, vil retningen og størrelsen på dets angulære mo­ ment være konstant. (Se også Mekanikk). Bevegelsessyke 4 Kvalme og brekninger på grunn av rytmiske bevegelser av kroppen og særlig hodet, under reise med bil, tog, fly eller båt. Ikke alle er like utsatt. Bevisst 1, 20 Det bevisste i psykoanalysen står for det områ­ det i sinnet der logiske, bevisste tanker finner sted. På grunn av uklarhet om betydningen av bevisst, bevissthet og underbevissthet (i drøm­ mer), blir det bevisste nå ofte betegnet med «Jeget». Bevissthet 1, 20 I psykologi og psykoanalyse står bevissthet for evnen til å vite om seg selv, noe mennesket har og dyrene mangler. I henhold til Freud skiller bevisstheten seg fra det ubevisste på den måten at bevisstheten bruker og retter seg etter regler, og at den erkjenner grenser i tid og rom. Bevissthetsforstyrrelser Forstyrrelser i de høyere, bevisste hjernefunk­ sjonene. Lett bevissthetssvekkelse i form av søvnighet og døsighet kalles somnolens. Sopor innebærer en sterk tendens til å falle i søvn, i tillegg problemer med å reagere på ytre sti­ muli. Når er person ikke reagerer på tiltale el­ ler smertepåvirkning, kalles det koma. Tilstan­ den er oftest ledsaget av ubevegelighet, snor­ kende åndedrett og manglende reflekser. Uklarhet eller omtåkethet er en bevissthetsforstyrrelse som kjennetegnes av nedsatt evne til å oppfatte. Hos eldre mennesker er dårlig innprentingsevne vanlig. I begge tilfeller vil perso­ nene virke desorienterte. Delirium kjenneteg­ nes av uklarhet og uro, ofte kombinert med hallusinasjoner. Ved demenstilstander kan det synes som om deler av bevisstheten er koblet ut. I slike tilfeller snakker vi om innsnevret be­ vissthet. Biceps 1 Betegnelsen brukes om to forskjellige muskler som oppad er splittet i to deler slik at muske­ len får Y-form. Biceps brachii er den største overarmsmuskelen. Den er festet til skulderbladet og spolebenet. Biceps femoris er en lårmuskel som er festet til hoftebenet, lårbenet og leggbenet. (Se plansje 29). Bichat, Marie Francois Xavier (1771-1802) 13 Fransk anatom og patolog, grunnleggeren av histologien. Selv om han arbeidet uten mikro­ skop, var han i stand til å skille mellom 21 grunnleggende vevstyper som kroppens orga­ ner er sammensatt av. (Se Histologi). Bidronninggelé En type næringssubstans som vi finner hos bi­ ene. Bidronninggelé lages av arbeidsbier og brukes til å mate utvalgte larver med. Stoffer i geleen stimulerer larvene til å utvikle kjønns­ organer, slik at de ender opp som formeringsdyktige bier. De vanlige arbeiderne får ikke bi­ dronninggelé, og dermed blir de heller ikke kjønnsmodne. Big Bang-teorien se Kosmologi; Hubble; Lemaitre

Bikarbonater (hydrogenkarbonater) 14, 15 Syresalter av karbonsyre som inneholder HCOyionet. Bikarbonater dannes ved karbondioksidpåvirkning av karbonater i vandige løs­ ninger. Denne reaksjonen er reversibel ved oppvarming. Oppløste kalsium- og magnesiumbikarbonater gir hardt vann. (Se Karbon). Bilateral symmetri 8 Kroppen hos dyr som har symmetri rundt en sentral akse, for eksempel mennesket og andre pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, insek­ ter og de fleste krepsdyr. Virvelløse dyr deri­ mot, har radial symmetri. Bilde, optisk 14 En representasjon av et objekt som blir dannet i et optisk instrument. Selv om et virtuelt (tilsy­ nelatende) bilde ikke har noen fysisk eksistens - det virker bare som om lyset kommer fra sin tilsynelatende posisjon - vil lyset faktisk fokuseres i et virkelig bilde som kan bli gjort synlig ved bruk av en passende skjerm. Bilharzia 4 Parasittsykdom forårsaket av schistosomaslekten. Parasitten overføres fra visse sneglearter ved bading i infisert vann. Sykdomsformen avhenger av parasittarten. Infeksjon av urinblæren gir sammentrekninger, forkalkninger og sekundære infeksjoner, og kan bane veien for blærekreft. En annen parasitt kan gi sykdom i fordøyelseskanalen og leveren. Bilirubin 1 Gallefargestoff, et gult pigment i gallen. Stoffet dannes ved nedbryting av hemoglobin. Økt innhold av bilirubin i blodet gir gulsott. Billedbehandling 21 Behandling av bilder ved hjelp av datateknolo­ gi. Bildet må først digitaliseres slik at billedinformasjonen kan lagres på datamaskinlesbar form. De ulike delene av bildet kan deretter manipuleres direkte på skjermen med kom­ mandoer til datamaskinen. Billedbehandlingen omfatter prosesser som å forstørre eller formin­ ske bildet; utheve deler av bildet; endre deler av bildet og gjøre om gråtoner til farger; samt lagring av bildet, slik det senere kan gjenfinnes eller overføres til andre maskiner. Billedbehandlingsteknikker benyttes blant annet til å lage bilder av data registrert av romskip og sa­ tellitter. Biller 7 Billene karakteriseres ved at det forreste paret med vinger er omdannet til harde dekkvinger. Bilyd 4 Unormal hjertelyd som høres med stetoskop. Ved sykelige forandringer av hjerteklaffene kan klaffene forsnevres eller utvides slik at de blir utette. Forandringene medfører bilyder i hjertet. Ved hull i hjerteskilleveggen eller raske hjertebevegelser kan det også høres bilyder. Bindevev 1, 8 Vev som holder sammen eller støtter opp om kroppens andre organer. Det består først og fremst av en kappe utenfor cellen: En polysakkarid-gel som inneholder proteinfibrer dannet av collagen og elastin. Bindevevet har for­ holdsvis få celler. Enkelte fagfolk tar også med ben, fettvev og blod som bindevev. (Se Karbo­ hydrater). Binding, kjemisk 14, 15 Binding som holder atomer sammen i kjemiske forbindelser. På 1800-tallet fant man ut at mange stoffer, kjent som kovalente forbindel­ ser, kunne beskrives ved strukturelle formler der linjene representerte bindingene. Ved å bruke dobbelt- og trippelbindinger kunne de fleste organiske forbindelser settes på formel der de enkelte atomene hadde konstant valens. Stereoisomeri viste at bindingene måtte være orientert i bestemte retninger i rommet. Elektrovalente- eller ioneforbindelser består av motsatt ladete ioner arrangert i et gitter. Her består bindingene av ikke-retningsbestemte elektrostatiske påvirkninger.

31

Teorien om at atomene består av elektroner som kretser rundt kjernen i skall førte til en enkel forklaring på begge typer av bindinger. Atomer forenes for å oppnå stabile, ytre skall med to, åtte eller 18 elektroner. Det skjer enten ved å overføre elektroner fra et atom til et an­ net (ionebinding) eller ved å dele et elektron fra hvert atom slik at begge elektroner kretser rundt begge kjerner (kovalent binding). I koordinatbindingen, en variant av kovalentbindingen, stammer begge de delte elektronene fra samme atom. Kvanteteorien har nå vist at elek­ troner befinner seg i orbitaler som har en viss form og energi. Når atomer forenes, blandes de ytre atomære orbitalene og danner moleky­ lære orbitaler. Energiforskjellen fastsetter bin­ dingsenergien, det vil si den energien som er nødvendig for å bryte bindingen og skille ato­ mene. Energien, lengden av kjemiske bindin­ ger og vinkelen mellom dem kan undersøkes ved spektroskopi og røntgendiffraksjon. (Se også Hydrogenbinding; Elektrokjemi; Perio­ disk system og plansje 13). Binet, Alfred (1857-1911) 16 Fransk psykolog og en pioner i utviklingen av metoder for intelligenstesting. Sammen med Théodore Simon utviklet han Binet-Simontestene, som er i utstrakt bruk til måling av intelligens. Binnig, Gerd (f. 1947) 16 Tysk forsker, bosatt i Sveits. Hun delte nobel­ prisen i fysikk for 1986 med Heinrich Rohrer for utviklingen av tunnelskanning-mikroskopet. Binokulært syn se Samsyn Binyrer 1 Endokrine kjertler som er lokalisert på øvre nyrepol. Den indre delen av binyrene, binyremargen, produserer hormonene adrenalin og noradrenalin, og utgjør en del av det autonome nervesystemet. Den ytre delen, binyrebarken, produserer flere steroidhormoner som bidrar til kontroll av kjønnsutviklingen, omsetningen av glukose, og elektrolyttbalansen. Binyrebarkskade kan forårsake Åddisons sykdom. (Se En­ dokrine kjertler; Åddisons sykdom). Binær kode 9, 21 Forkortelse for et tallsystem som bruker to som grunntall, og det tallsystemet som vanligvis brukes i elektroniske regnemaskiner (en enkelt binærenhet kalles en bit). Enhetene som blir brukt er 0 og 1. Potensene med 2 som grunn­ tall blir skrevet som 2° = 1, 21 = 10, 22 = 100 (4 i desimalnotasjon), 23 = 1000 (8 i desimalnotasjon), 24 = 10 000 (16), etc. Desimaltallet 25 blir altså binært skrevet som 11001 (16 + 8 + 1). Biochip 20, 21 Sammensetning av ordene biologisk chip, det engelske ordet for mikroprosessor (se dette). Betegnelsen biochip benyttes i to sammenhen­ ger. I den ene betyr ordet en brikke bygd opp av biologiske materialer (vev) som utnytter de elektriske egenskapene ved levende celler til å behandle data på samme måten som en inte­ grert krets i en datamaskin. En annen form for biochip er en mikroprosessor som er koplet til organisk materiale for å kontrollere dette mate­ rialets vekst og adferd. Flere seriøse forsk­ ningsinstitusjoner driver i dag utstrakt forsk­ ning på dette fagområdet, som også kalles mo­ lekylær elektronikk. Biofysikk 8, 17 En del av biologien som bruker fysikkens me­ toder og prinsipper for å studere levende orga­ nismer. Begrepet brukes ikke så mye lenger, ettersom biofysisk vinkling har blitt en naturlig del av mange deler av biologien. Biogenese 8, 17 En teori som går ut på at levende organismer oppstår fra andre levende organismer. Den motsatte teorien er spontan livsutvikling. Biogeneseteorien stemmer i dag, men det første

32

Biogeografi

livet som oppsto på jorden for 3-4 milliarder år siden, må nødvendigvis ha oppstått fra ikke levende kjemi. (Se Spontan livsutvikling; Li­ vets opprinnelse). Biogeografi 7, 17 Studiet av de levende organismenes fordeling på kloden, spesielt fordeling i forhold til klima­ tiske faktorer og evolusjonshistorie. Faget om­ fatter studiet av hvor man finner de forskjellige plantene og dyrene som i dag lever på jorden; hvordan artene sprer seg, hva slags klima, føde og natur de fordrer, og om forskjellige begrensninger som er med på å styre spredningen. Charles Darwin og Alfred Russell Wallace var blant de første som studerte biogeografi. Kunn­ skap fra disse studiene var viktig for Darwin under arbeidet med evolusjonsteorien. Wallace var den første som beskrev en viktig skillelinje mellom to biogeografiske regioner, Asia og Australasia. Grensen kalles fortsatt for «Wallaces linje». Biokjemi 8, 22 Studiet av de kjemiske stoffene som fins i le­ vende organismer og de reaksjonene de er in­ volvert i. Biokjemi som vitenskap ligger mel­ lom biologi og organisk kjemi. De viktigste be­ standdelene i levende organismer er vann, kar­ bohydrater, fett og proteiner. Summen av en organismes kjemiske aktivitet kalles metabolismen. Planter bruker sollys som en energikilde for å produsere karbohydrater fra karbondioksid og vann. Karbohydratene lagres som stivelse og brukes til å bygge opp plantenes cellevegger i form av cellulose. Karbohydratene kan også oksideres via en serie reaksjoner, blant annet de som inngår i sitronsyresyklusen, der energi­ en som frigjøres, blir lagret i form av adenosin trifosfat (ATP). Dyr får energi fra andre orga­ nismer og lagrer den gjerne som fett. Ved siden av å være energilager, inngår fettstoffer som en viktig bestanddel av cellemembranen. Proteiner har mange funksjoner, den viktig­ ste er trolig å regulere metabolismen. Enzyme­ ne, som kontrollerer nesten alle biokjemiske reaksjoner, er proteiner. Hvert enzym er spe­ sialisert for en bestemt funksjon. Hver celle inneholder mange tusen forskjellige enzymer. Plantene syntetiserer proteiner fra enkle, nitrogenholdige stoffer i jorden. Dyrene får protei­ ner tilført i føden. Proteinene brytes ned til aminosyrer som igjen inngår som byggestener for dannelse av nye proteiner. Det er genene, altså DNAet eller RNAet, som bestemmer hvordan det enkelte proteinet skal se ut. Biokjemikerne bruker tilsvarende metoder som andre kjemikere benytter. Man merker molekyler med radioaktive isotoper, og skiller forskjellige molekyler fra hverandre ved hjelp av blant annet kromatografi. Molekylets tredi­ mensjonale struktur bestemmes ved røntgenkrystallografi. En milepæl i biokjemiens histo­ rie var da James Watson og Francis Crick opp­ daget strukturen til arvestoffet DNA i 1953. (Se også Bioteknologi; Genteknologi). Biologi 1, 7, 8, 17, 19, 22 Vitenskapen om alt levende. Biologi deles inn i to hovedfelt: zoologi, som er studiet av dyr, og botanikk, studiet av planter. I tillegg kom­ mer faget mikrobiologi som dekker bakterier, protozoer og andre mikroorganismer. Innen hver av disse grenene er det flere tradisjonelle inndelinger: anatomi og cytologi har med strukturer å gjøre; embryologi og fysiologi om­ handler utvikling og funksjon; systematikk dekkes av taksonomien; arvelære er knyttet til genetikk og evolusjonslære: økologi omhand­ ler samspillet mellom forskjellige organismer og mellom organismene og det miljø de lever i. De kan også deles videre ut fra hvilken type organisme man er interessert i, for eksempel mycologi, entomologi, herpetologi og ichthyologi.

Noen grener av biologien har gradvise over­ ganger til andre naturvitenskaper. Biokjemi, biofysikk og paleontologi ligger for eksempel på grensen til henholdsvis kjemi, fysikk og geologi. Det fins også overganger til samfunns­ vitenskaper som psykologi. Medisin, veteri­ nærmedisin og landbruksvitenskap har også sterke innslag av biologi. De viktigste årsakene til at folk begynte å undersøke de levende organismene var tanken på å kunne fremme medisin og landbruk. De fleste tidlige biologer var derfor leger eller bøn­ der. Aristoteles er et unntak. Han var en meget dyktig biolog og blant annet den første som systematiserte biologiske kunnskaper. De fleste andre klassiske biologer, som Galen og Hippocrates, var først og fremst leger. Et annet unn­ tak er Avicennas bok Canon of Medicine som ble skrevet av muslimske filosofer. I det 16. århundre kom det en fornyet interesse for na­ turhistorie. Leger som Paracelsus utviklet kje­ misk farmakologi, og Veslius, Fabricius og Fallopius videreutviklet anatomien. Servetus, Harvey og Malpighi sto også for viktige oppda­ gelser. Plantefysiologi er kjent fra folk som Van Helmont og Stephen Hales. I det 17. år­ hundre kom mikroskopet som gjorde det mulig å observere celler. Grew utviklet studiet av plantenes organ og Ray skapte grunnlaget for den systematikk som Linné innførte i det 18. århundre. Det 17. århundre hadde sine faglige kontro­ verser. La Mettrie utviklet Descartes' teorier til å omfatte menneskets sjel. I det 19. århundre dreide mye av uenigheten seg om hvorvidt alt liv var basert på kjemiske reaksjoner. Evolusjonslæren ble etablert av Darwin, dels på bak­ grunn av Lamarcks teorier. Både organisk kje­ mi og fysikk begynte å få betydning innen bio­ logien. Et viktig framskritt i medisinen var for­ ståelsen av bakterier. Mendels oppdagelser om arvelighet ble ikke verdsatt før i begynnelsen av vårt århundre. Genetikk, fysiologi og celle­ biologi utviklet seg kraftig som følge av biokje­ miske framskritt og utviklingen av elektronmikroskopet. Høydepunktet i det 20. århundrets biologi var trolig bestemmelsen av arvematerialets struktur. Francis Crick og James Watson fikk nobelprisen for å vise at DNA er konstru­ ert som en dobbelttrådet heliks. Forståelsen av DNAets biokjemi ga grunnlaget for vår tids genteknologi. (Se Bichat; Magendie; Bernard; Pasteur; Koch). Biologiske klokker 8 De mekanismene som kontrollerer de forskjel­ lige aktivitetsrytmene hos dyr og planter. Noen aktiviteter, som parring, vandring og vinter­ dvale, har gjerne årlige sykluser. Andre aktivi­ teter følger månens syklus. De fleste biologiske klokker går over perioder på omtrent 24 timer, såkalte cirkadiske rytmer. Noen rytmer er gan­ ske tydelige, som for eksempel søvn hos dyr og bladenes lukking og åpning hos planter. Døgnrytmene kan også være mindre synlige, som kroppstemperatur og variasjoner i celle­ veksten. Selv om døgnrytmen forbindes med dag-natt-syklusen, kontrolleres den ikke direk­ te av den. Hvis en organisme plasseres i omgi­ velser der det er lyst eller mørkt hele tiden, vil den fortsette med en slags døgnrytme, men organismen trenger likevel ytre stimuli for å justere døgnrytmen til passe lengde. Døgnet vil som regel bli gradvis enten lengre eller kortere. Man mener imidlertid at dette ikke er et tegn på at døgnrytmen er dårlig utviklet. Antakelig er det hensiktsmessig for en organisme å ha en rytme som kan tilpasse seg eksterne for­ hold, ettersom lengden på dag og natt varierer i nordlige og sørlige strøk og fra vinter til som­ mer. Biologiske klokker skaper problemer for folk som reiser langt på tvers av tidssonene. Man opplever «jetlag» (etterheng) fordi det tar tid

for kroppen å tilpasse seg en ny døgnrytme. Biologiske klokker har også betydning for dy­ renes navigasjon. Mange dyr, for eksempel trekkfugler og bier som skal finne tilbake til bikuben, får hjelp av solen til navigasjon. Men for å kunne foreta dette, må de være i stand til å ane hvilken tid på dagen det er. Derfor er biologiske klokker tydeligvis medfødt, ikke tillært, men de må settes i gang. Et dyr som holdes i konstant lys fra fødselen får ikke døgnrytmer. Slår man derimot av lyset bare en time, vil døgnrytmer basert på om lag 24 timer begynne med én gang. Når de først har startet, er rytmene uavhengig av temperatur. Det betyr at de ikke er basert på kjemiske reaksjoners avhengighet av temperatur. Vi vet fortsatt ikke hvordan klokkene fungerer. En teori går ut på at de er knyttet til membranfunksjonen. Man tenker seg at stoffer gradvis passerer over en membran. Så skjer det en forandring i membranens permeabilitet som gjør at likevekten settes tilbake til et nullpunkt, for så igjen å begynne den langsomme overføringen gjen­ nom membranen. Månesykluser finner vi mest hos organismer som lever langs kysten, fordi disse må tilpasse sin aktivitet til tidevannet. I likhet med døgn­ rytmene er de medfødt. Noen organismer har også medfødte, årlige rytmer. Et eksempel er parringsatferden hos mange fugler. Slike årlige sykluser justeres ved at organismen registrerer variasjoner i lengde på dag og natt, en meka­ nisme som kalles fotoperiodisme. De fleste år­ lige sykluser forårsakes trolig utelukkende av fotoperiodisme. Biologisk kontroll 12, 19, 22 En metode for å kontrollere sykdommer, spesi­ elt på nyttevekster. I stedet for å bruke giftstof­ fer tilfører man miljøet naturlige fiender av planten, mikroben eller dyret som forårsaker sykdommen. Man kan også forandre miljøet slik at det blir mer uegnet for den parasitten man vil bli kvitt, eventuelt bedre egnet for an­ dre, konkurrerende organismer. Det eldste ek­ semplet er fra California i 1888 der man inn­ førte en australsk billeart for å bli kvitt en type insekter som plaget citrustrærne. Et annet ek­ sempel er innføringen av kaninsykdommen myxomatose, for å begrense skader som kani­ nene gjorde på planter. En teknikk som benyt­ ter seg av «sterile hanner» er mye brukt mot insekt-plager. Man aler opp et stort antall hanninsekter som steriliseres ved hjelp av be­ stråling, og slipper dem løs i miljøet. Ettersom hunninsektene bare forplanter seg én gang, vil mange parre seg med de sterile hannene, og dermed kaste bort hele sitt reproduktive poten­ siale. Dette medfører at populasjonen går ned. Ved hjelp av genteknikk kommer det nå nye metoder for biologisk kontroll. Bioluminisens 7, 8 Lys produsert av levende organismer. Eksem­ pler på slike organismer er ildfluer, mange ma­ rine dyr, samt enkelte bakterier og sopp. Lyset er et resultat av kjemolumisens. I noen tilfeller er det vanskelig å vite hva slags funksjon lyset har, men hos andre arter synes det ganske klart. Hos ildfluen sender det bakre leddet hos hunnene ut lys for å gjøre det mulig for hanne­ ne å finne dem. Bioluminisens gjør det også mulig for mange fisker å finne hverandre på dyp der dagslyset ikke trenger ned. De kan og­ så produsere lys for å tiltrekke seg byttedyr. Morild er et eksempel på bioluminisens sendt ut av mikroorganismer. Biom 11 Et økologisk område karakterisert ut fra den dominerende typen av vegetasjon, for eksem­ pel savanne. Biomen er den største enhet in­ nen biogeografien. (Se Økologi). Biomasse 8, 11 Et begrep i økologien som står for den samlede vekt av en gruppe organismer. For eksempel

Blindtarmen

utgjør vekten av alle organismene innen et område eller habitat den totale biomasse. Vek­ ten av individene innen en art er også en bio­ masse, for eksempel elgens biomasse. Vekten av organismene innen et trofisk nivå kan for eksempel være saprotrofenes biomasse. Biomedisinske hjelpemidler 4, 20 Utvikling og anvendelse av mekaniske, elek­ troniske og kjernefysiske innretninger i medisi­ nen. Det er gjort mange biomedisinske oppfin­ nelser, blant annet innen kunstige organer, nye kirurgiske teknikker ved bruk av laser, frysebehandling, ultralyd, proteser, diagnose og over­ våking ved hjelp av termografi og datamaski­ ner. (Se Kunstige organer; Laser). Bionikk 9, 10, 20, 21 Utviklingen av kunstige systemer som har egenskaper man gjenfinner hos levende orga­ nismer. Dette kan være enkle etterligninger av naturen, slik som militære beltekjøretøyer, el­ ler systemer som etterligner et prinsipp hentet fra naturen. Eksempler på det siste omfatter blant annet radaren (se dette) som bygger på flaggermusens bruk av ekko til å kartlegge om­ givelsene, samt utviklingen av assosiativ hu­ kommelse til datamaskiner lik den man finner i hjernen. Biopsi Prøvetaking og mikroskopisk undersøkelse av vev for å stille en diagnose. Vevsprøver tas ved hjelp av nål, suging, skraping eller skjæring. Biosensor se Sensor Biosfæren 6 Lagene av jordens overflate (inkludert havene) som er bebodd av levende organismer. Inklu­ derer litosfæren, hydrosfæren og nedre lag av atmosfæren. Biosyntese 1, 8 Biokjemiske reaksjoner der cellene lager større, komplekse molekyler med små, enkle moleky­ ler som utgangspunkt. Disse reaksjonene kre­ ver energi. Energien kommer hovedsakelig fra sollyset. Cellene lagrer gjerne energien i form av ATP som de danner ved å bryte ned for­ skjellige molekyler. (Se også Metabolisme; Fotosyntese; Proteinsyntese). Bioteknologi 22 Bioteknologi kan defineres som bruken av bio­ logiske systemer, prosesser eller organismer til å lage eller modifisere produkter. Den første bruken av bioteknologi var trolig gjæring av drikkevarer. I flere tusen år har mennesket brukt mikroorganismer - særlig bakterier, gjær og muggsopp - til å produsere for eksempel mat, medisiner, fargestoffer og gjødsel. Etter­ som kunnskapene er blitt bedre, har bioteknologene klart å øke utbyttet av tradisjonelle mi­ kroorganismer ved å gi dem gode levevilkår, noe som gjør det mulig å produsere i stor skala. I noen tilfeller behøver man ikke bruke hele organismer, men deler av organismene. Spesi­ elt isolerer man ofte enzymer som kan utføre bestemte kjemiske reaksjoner. I senere år har man dessuten begynt å gi mikrobene nye egen­ skaper ved hjelp av genteknikk, slik at de kan produsere stoffer som det tidligere var vanske­ lig å få tak i. For eksempel er genene for humane hormo­ ner som insulin og veksthormon satt inn i bak­ terier som dermed produserer disse proteinene. Disse hormonene brukes i medisinen og er el­ lers vanskelige å få tak i. Det er fire stadier i denne typen bioteknologi: først må man iso­ lere det aktuelle genet; deretter sette genet inn i en bakterie; få bakteriene til å benytte akkurat dette genet i sin proteinsyntese, og til slutt ut­ vikle en metode til å isolere det aktuelle protei­ net fra bakteriesuppen. (Se også Fermente­ ring). Biotin se Vitaminer Biotitt 3 En gruppe jernmagnesium-glimmere. Den rene magnesiumvarianten heter flogopitt. Biotitt er

den vanligste glimmeren og opptrer i en rekke eruptive og metamorfe bergarter. Biot, Jean Baptiste (1774-1862) 13 Fransk fysiker; den første som påviste meteorittenes utenomjordiske opphav og deres egentlige eksistens (1803). Han var med Gay Lussac på hans pionerferd i luftballong for å samle inn data om den øvre atmosfæren (1804). Etter å ha påvist at visse organiske stof­ fer viser optisk aktivitet (1815), utviklet han metoder for polarimetri, til tross for at han av­ viste teorien om lysets bølgenatur. (Se Meteor; Polarimetri). Birdseye, Clarence (1886-1956) 16 Amerikansk oppfinner og industrileder. Under en pelshandelekspedisjon til Labrador (1912— 16) oppdaget han at mange matvarer hadde ubegrenset holdbarhet i nedfrosset tilstand, og han utviklet en metode for nedfrysing av mat­ varer. I 1924 startet han et firma for markeds­ føring av frossenvarer, kjent som General Foods. Biskjoldkjertler 1 Fire små indresekretoriske kjertler som ligger bak skjoldkjertelen og regulerer kalsiumstoffskiftet. De produserer parathormon, som frigir kalsium fra benvevet. Opptaket av kalsium og fosfor fra tarmen og utskillelsen gjennom nyre­ ne påvirkes også. Sykdom i eller skade av biskjoldkjertlene kan gi smertefulle muskelkram­ per, grå stær, mentale forandringer eller immunitetsforstyrrelser. For stor aktivitet eller svul­ ster i kjertlene gir forhøyet kalsiumnivå i blo­ det. Dette fører til sykdom i benvevet og i ny­ rene, i tillegg til mentale forstyrrelser. (Se plan­ sje 12). Bisulfater se Sulfater Bit 9, 21 Avledet av det engelske uttrykket for binært tall: Binary Digit. I datateknologien og informasjonsteorien er bit den minste informasjonsbærende enhet og representerer valget mellom to mulige tilstander; tilstedeværelsen eller fra­ været av et signal; + eller -, 0 eller 1, eller en bryter som er slått på eller av. Lagringsog behandlingskapasiteten til et datasystem måles i bit (se også Byte). Bitumen 15 Blanding av hydrokarboner med høy molekylvekt. Opptrer naturlig eller som rest etter de­ stillasjon av råolje. Asfalt og bek er bitumener som brukes som klebemidler og som tak- og veidekker. Bituminøs kull se Kull Bituminøs sand 3 Sand som naturlig inneholder mørke, høymolekylære hydrokarboner, for eksempel bek og asfalt. Den største forekomsten ligger i Athabasca-området i Alberta i Canada, og det er viktige forekomster i Utah og California. Bek eller asfaltmaterialet ekstraheres fra sanden og brukes til produksjon av syntetisk råolje. Blackett, Patrick Maynard Stuart 16 (1897-1974) Britisk fysiker som videreutviklet Wilsons tåkekammer til et instrument som kunne observere kosmisk stråling, og mottok nobelprisen i fy­ sikk for 1948 for resultatene han oppnådde på dette området. Black, Joseph (1728-1799) 13 Skotsk fysiker og kjemiker. Han studerte egen­ skapene til karbondioksid, oppdaget fenome­ nene latent og spesifikk varmekapasitet, skilte varme fra temperatur og var banebrytende for teknikker som blir brukt i kvantitative studier av kjemi. Blad 7, 8 Strukturer på planter utviklet for å gi større overflate med tanke på fotosyntese. Bladenes utforming varierer mye, men den grunnleggen­ de strukturen er felles. De består gjerne av en flat plate som er festet til stammen med en stilk. Der stilken går ut fra stammen kan det

33

være små bladaktige skudd. Den grønne fargen skyldes klorofyll som er knyttet til kloroplastene. De fleste bladene er dekket av et vanntett lag, kutiklen. Gassutvekslingen foregår via små porer, spalteåpninger, i bladets overflate. Bladvenene inneholder de kanalene som frakter stoffer til og fra bladet og er dessuten viktige for å gi bladet en viss stivhet. Noen planter har utviklet blader som kan fange insekter, an­ dre planter har blader som holder spesielt godt på vannet. De bladene som gror ut rett under blomstene kaller vi støtteblader. Hos noen ar­ ter har disse enda sterkere farger enn kronbla­ dene og har overtatt oppgaven med å trekke insekter til blomsten. (Se Klorofyll; Kloroplaster; Transpirasjon; Insektspisende planter; Sukkulenter; Xerofytt og plansje 6). Blastula 1,8 Et tidlig stadium i embryoutviklingen. Blastula består av et enkelt cellelag som danner en hul kule. Hos pattedyr kalles det tilsvarende stadi­ et for blastocyst. Den har en indre cellemasse og en ytre kuleformet cellemembran som ut­ vikler seg til morkaken. (Se også Embryologi). Blekepulver 15 Hvitt pulver som består av kalsiumhypokloritt og basisk kalsiumklorid. Det framstilles ved å la kalsiumhydroksid reagere med klor. Anven­ des til bleking og som desinfiserende middel. Blekepulver mister effekten etter en tid. Bleking 15 Prosess som gjør materialer hvitere ved å bru­ ke solskinn, ultrafiolett stråling eller kjemikali­ er som reduserer eller oksiderer fargestoffer til en fargeløs tilstand. Hydrogenperoksid brukes til bleking av ull, silke og bomull, hypokloritter brukes på bomull og natriumkloritt bleker syn­ tetiske fibrer. Blekksprut En klasse innen dyrerekken bløtdyr, også kalt kefalopoder. De er de raskeste og mest intelli­ gente invertebratene. (Se Bløtdyr). Blemme 4 Lokal hevelse i huden, fylt med serum eller blod. Blemmer kan oppstå ved forbrenning, langvarig gnidning mot huden eller kontakt med etsende stoffer. Blemmer kan også fore­ komme ved hudsykdommer. Bleuler, P. Eugen (1857-1939) 16 Sveitsisk psykiater som introduserte betegnel­ sen schizofreni (1908) som en samlebetegnelse på en gruppe mentale lidelser som han hadde lært å differensiere gjennom et klassisk forsk­ ningsprosjekt. Han ble tidlig en tilhenger av Sigmund Freud, men kritiserte senere hans dogmatisme. Blinde flekk 1 Et område av øyets netthinne, der synsnerven og blodårer går inn i øyet. Den blinde flekken er to millimeter i diameter, og mangler lysømfintlige sanseceller. Ved samsyn mottar de blinde flekkene ulike bilder, og blir derfor ikke lagt merke til. (Se Samsyn). Blindhet 4 Sterkt nedsatt eller manglende syn. Blindhet kan skyldes øyeskade, medfødte defekter eller sykdommer som grønn stær, grå stær, spe­ dalskhet, trakom, sukkersyke og karsykdom­ mer. Ekstrem ernæringssvikt, spesielt mangel på vitamin A, kan føre til blindhet hos barn. Blindhet hos nyfødte kan skyldes røde hunder hos moren tidlig i svangerskapet. Sykdom i synssenteret i hjernen er en annen årsak. Syns­ svekkelse på grunn av grå stær kan behandles ved å fjerne øyelinsen og sette inn kunstig lin­ se, eller bruke briller. Tidlig diagnose og fore­ byggende behandling av alvorlige øyesykdom­ mer er viktig fordi oppstått blindhet som oftest ikke lar seg helbrede. Blindtarmen 1 Et lite, rørformet organ med lymfoid vev, også kalt appendiks, som munner ut i den første de­ len av tykktarmen. Blindtarmen finnes hos en

34

Blindtarmsbetennelse

del virveldyr, og er sannsynligvis et utviklings­ messig tilbakedannet organ hos mennesket. (Se også Lymfe). Blindtarmsbetennelse 4 Betennelse i blindtarmen, ofte på grunn av blokkering av utførselsgangen. Blindtarmsbe­ tennelse medfører hevelse og bakteriell infek­ sjon. Akutt blindtarmsbetennelse kan føre til at det går hull på blindtarmen. Dette kan igjen føre til at det dannes en avgrenset byll, eller forårsake bukhinnebetennelse. Symptomene er buksmerter, oftest i nedre, høyre side av ma­ gen, trykkømhet, kvalme og feber. Tidlig kirur­ gisk fjerning av den betente blindtarmen er viktig for å unngå bukhinnebetennelse, som i verste fall kan være dødelig. Blinkhinne 7, 8 Blinkhinnen, eller det tredje øyelokk, er en membran mange virveldyr har og som de trek­ ker horisontalt over øyet for å smøre det og fjerne støv. Bare noen få pattedyr, deriblant katten, har blinkhinne. Hos mennesket er det igjen bare en rest i form av det trekantede rosa området i øyekroken. Blink-komparator 5, 9 Astronomisk instrument som benyttes til å på­ vise forskjeller mellom to tilsynelatende iden­ tiske bilder. Først vises det ene, så det andre av bildene, og hvert bilde ses kun et kort øye­ blikk. Et objekt som har endret posisjon eller ikke er synlig på det ene bildet, ser ut til å blinke. Planeten Pluto ble oppdaget med den­ ne metoden. Bloch, Felix (1905-1983) 16 Sveitsiskfødt amerikansk fysiker som delte no­ belprisen i fysikk for 1952 med E. M. Purcell for å ha utviklet en metode til å bestemme nøytronenes magnetfelt i atomkjerner. Meto­ den ble videreutviklet til den kjernemagnetiske resonansmetoden (NMR) til å bestemme kje­ misk oppbygning. (Se Atom; Spektroskopi). Bloch, Konrad Emil (f. 1912) 16 Tyskfødt amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1964 med F. Lynen for å ha utviklet en isotopisk rubriseringsteknikk, som han brukte til å for­ klare hvordan kolesterol blir syntetisert i krop­ pen. (Se Isotoper; Kolesterol). Blod 1, 8 Den væske vi finner i kroppens sirkulasjonssystem. Blodet transporterer næring og oksygen rundt i kroppen og bidrar til å fjerne karbon­ dioksid og avfallsprodukter fra cellene. Blodet frakter også signalstoffer, hormoner, til de for­ skjellige organene, og fordøyet næring fra tar­ mene til leveren. Blodet transporterer immun­ forsvaret og koaguleringsfaktorene. Immunfor­ svaret er viktig i bekjempelsen av infeksjoner. Koaguleringsfaktorene gjør at et sår slutter å blø. Blodet er også viktig for kroppens homeostase. Det inneholder buffere som er med på å holde pH i kroppsvæskene konstant. Dess­ uten transporterer det varme til organer og kroppsdeler, slik at hele legemet holder en mest mulig konstant kroppstemperatur. Et voksent menneske har omtrent fem liter blod, hvorav halvparten er vannholdig plasma og halvparten blodceller (røde og hvite blodle­ gemer, trombocytter og blodplater). Dannelsen av blodceller foregår først og fremst i benmar­ gen, men noen celler produseres i lymfevevet, særlig i thymus. Det fins omtrent fem millioner røde blodlegemer per mm3. Hvert minutt pro­ duserer blodet 100 millioner blodlegemer, som har en gjennomsnittlig levetid på 120 dager. Disse cellene mangler cellekjerne, men inne­ holder store mengder av det røde pigmentet hemoglobin. Det er et molekyl som binder ok­ sygen og karbondioksid slik at disse fraktes fram og tilbake mellom lunger og vev. Noen laverestående dyr benytter det kobberbaserte hemocyanin i stedet for hemoglobin. Andre dyr, for eksempel kakerlakkene, har ingen sli­

ke respirasjonspigmenter. De hvite blodlege­ mene (omtrent 6000 per mm3) inngår i krop­ pens forsvar mot infeksjoner. Blodplatene lever cirka åtte dager. De er mye mindre enn de hvi­ te blodlegemene, men omtrent 40 ganger så mange. De inngår i blodkoaguleringen sam­ men med 12 forskjellige koaguleringsfaktorer i plasmaet. Forskjellige individer har forskjellige antige­ ner på overflaten til de røde blodlegemene. Hvis man i forbindelse med blodoverføring blander blod som ikke «passer» sammen, vil blodlegemene aggregere til store klumper. Denne reaksjonen involverer antistoffer som dannes mot slike overflate-antigener, og kan ha dødelig utgang. Vi kjenner nå til mange blodtypesystemer. Det viktigste i forbindelse med blodoverføring er ABO-systemet oppdaget av Karl Landsteiner i 1900. Blodcellene har an­ tigener enten av type A, B, både A og B (blod­ type AB), eller hverken A eller B (blodtype 0). Et annet viktig antigen er den såkalte Rhesusfaktor (Rh). Folk som har dette antigenet (84 prosent) kalles Rh+, de som mangler det, kal­ les Rh-. Normalt danner ikke kroppen antistof­ fer mot Rhesus-antigenet. Er derimot en Rhkvinne gravid med et Rh+ barn (forutsatt at faren er Rh+), vil hun danne antistoffer mot Rh-antigener som lekker over til hennes blod. Som regel danner hun ikke så mye antistoffer at det er noen fare for det første barnet. Hvis hun derimot får enda et Rh+ barn, blir immun­ apparatet stimulert til å danne så mye antistof­ fer mot Rhesus-faktoren at det kan ødelegge blodet til barna etter det første. (Se også Immu­ nitet; Hemofili; Trombose; Ødem; Polycytemi; Blodforgiftning; Rhesus-faktor og plansjene 5, 14). Blodbrekning se Hematemese Blodforgiftning 1,4 Også kalt sepsis. Sirkulerende bakterier i blo­ det. Immunsystemet vil vanligvis fjerne bakte­ rier som kommer over i blodbanen. Når dette systemet svikter, vil bakteriene fortsette å for­ mere seg og sirkulere. Følgene vil være sjokk med varme lemmer, feber eller underkjøling av kroppen. Septisk blodpropp kan føre til dan­ nelsen av en rekke abscesser. Blodhoste se Hemoptyse Blodlegeme se Blod Blodmangel se Anemi Blodoverføring 4 Metode for å erstatte blod ved anemi, sjokk eller blødninger. Blodet avgis fra blodgivere (donorer) og gis intravenøst. Det er den enkle­ ste og viktigste formen for transplantasjon. Blodgruppebestemmelse basert på antigenantistoffreaksjoner er uhyre viktig. Blodoverfø­ ringer med uforlikelig blod kan føre til livstru­ ende sjokk og nyresvikt. Infeksjoner (for eksempel hepatitt og AIDS) kan overføres via blodet. Feber eller allergi er vanlig. Blodsirkulasjon 1, 8 Transport av blodet fra hjertet gjennom arteri­ er, kapillærer og vener tilbake til hjertet. Hos mennesket har sirkulasjonssystemet to atskilte deler, lungekretsløpet og det store kretsløp. I lungekretsløpet pumpes blod fra høyre hjerte­ kammer til venstre forkammer gjennom blod­ årene i lungene. Her tar blodet opp oksygen og avgir karbondioksid. I det store kretsløpet pumpes oksygenrikt blod fra venstre hjerte­ kammer ut i blodårene i kroppens vev og til­ bake til høyre forkammer. I kapillærene avgir blodet oksygenet og tar opp karbondioksid. Når blodet forlater hjertet, har det et betydelig trykk. For høyt blodtrykk kan oppstå ved nyresykdom, ved enkelte hormonforstyrrelser og hos en del eldre mennesker, men som regel er årsa­ ken ukjent. Høyt blodtrykk kan disponere for aterosklerose og sykelige forandringer i hjerte, hjerne og nyrer. Ved blødning, sjokk, større

skader og Åddisons sykdom er blodtrykket lavt. (Se Åddisons sykdom og plansje 5). Blodsten 3 Blodstener er en variant av kalsedon, og er mørk grønn med røde flekker som ligner bloddråper. (Se Kalsedon og Jaspis). Blodtrykk 1,8 For at blodet skal nå ut til alle kroppens vev, må det pumpes fra hjertet under tilstrekkelig høyt trykk. Blodtrykket måles vanligvis på overarmen. Trykket er høyt under visse for­ hold, for eksempel når arteriene er forsnevret. Det systoliske trykk (det «høye») er det blod­ trykket som oppstår når hjertet trekker seg sammen og støter ut blod. Det diastoliske tryk­ ket (det «lave») er blodtrykket under hjertets avslapningsfase mellom pulsslagene. Blodtrykksmåler 4 Instrument for måling av blodtrykket. En man­ sjett legges rundt armen eller benet og pumpes opp for å klemme av blodstrømmen i en arte­ rie. Når luften slippes ut igjen, vil man ved hjelp av et stetoskop høre at lyden over arteri­ en forandrer seg. Det trykket som avleses når lyden dukker opp og forsvinner igjen, tilsvarer henholdsvis det systoliske og det diastoliske blodtrykket. Bloduttredelse 2 En blødning i form av blått merke i huden som ikke lar seg presse bort ved trykk og som har en diameter på mer enn 0,5 cm. Det kan skyl­ des sykelige forandringer, for eksempel lekka­ sje i små blodårer, mer enn akutte skader. Bloembergen, Nicolaas (f. 1920) 16 Nederlandskfødt amerikansk psykiater som delte nobelprisen i fysikk for 1981 med Schawlow for utviklingen av laserspektroskopet, spe­ sielt for deres banebrytende arbeid med laser for å granske atomets oppbygning. Blomst 7, 8 Formeringsorganet hos blomsterplanter (angiospermer). Det er stor variasjon i blomstenes ut­ seende, men de basale organene er felles for alle. Blomsten og dens formeringsorganer bæ­ res oppe av en stilk. Nederst sitter begerbladene. De er som regel grønne og ligner på van­ lige blader. Over begerbladene sitter de ofte svært fargerike kronbladene. Blomsterdekke er en fellesbetegnelse på alle disse bladene. Mel­ lom eller over bladene finner vi formeringsorganene: de hannlige organene - støvbærerne, og de hunnlige organene - fruktbladene. Hver støvbærer består av en stilk som bærer selve støvknappen der det produseres pollen. Frukt­ bladene har gjerne en fortykket basis, ovariet, som inneholder den hunnlige gameten og gir opphav til frøet. På toppen av fruktbladene er det gjerne et område der pollenet kan binde seg. Hos mange planter utvikler blomstene seg i store grupper eller blomsterstander. Den store variasjonen i blomsterformer skyldes seleksjon for å tilpasse seg forskjellige former for pollinering, enten ved vind eller ved fugler og insek­ ter. Blomsterdekke se Blomst Blomsterklase se Blomsterstand Blomsterkrone se Blomst Blomsterplanter se Dekkfrøete planter Blomsterstand 8 Et begrep vi bruker om skudd som bærer to eller flere blomster. Vi klassifiserer blomster­ stander ut fra hvordan blomstene er arrangert innen standen. Hos én type planter er blom­ stene festet til en felles stilk med korte, like lange blomsterstilker, som for eksempel hos hyasint. Hos andre planter er blomsten festet direkte til hovedstilken, som hos gladiol. Syri­ nen har korte stilker, men mer enn én blomst for hver stilk. Hos en del planter har stilkene ulik lengde, slik at blomsterstanden får en flat topp. Hos prestekragen og lignende blomster er alle blomstene montert på en flat plate. Det­ te kaller vi gjerne et blomsterhode.

Bohr, Niels Henrik David

Blotting 22 Southern blotting er en teknikk som brukes til å identifisere forskjellige DNA-sekvenser. Va­ rianter av denne teknikken brukes til å påvise RNA-sekvenser og proteiner, og kalles hen­ holdsvis Northern og Western blotting. Blue baby 4 Barn med medfødt hjertefeil. De har enten åp­ ning mellom høyre og venstre hjertehalvdel el­ ler misdannelse av arterier. Det fører til at en stor del av blodet går utenom lungene. Oksy­ genmangel på grunn av dette gir cyanose. Blumberg, Baruch Samuel (f. 1925) 16 Amerikansk lege og forsker som delte nobel­ prisen i fysiologi og medisin for 1976 med D.C. Gajdusek for forskning på infeksjoners natur. Han oppdaget Australia-antigenet, som ofte finnes hos pasienter med leverbetennelse av typen hepatitt B. Bly (Pb) 14 Bløtt, blågrått metall i gruppe IVB i det periodi­ ske systemet. Det forekommer som blyglans, som cerusitt og anglesitt (blysulfat). Sulfidmalmen omdannes til oksid ved røsting, og smel­ tes deretter med koks. Bly løses i fortynnet sal­ petersyre, men er ellers motstandsdyktig for korrosjon pga. et beskyttende overflatelag av oksider, sulfater og lignende. Det brukes til takmateriale, innkapsling av elektriske kabler, strålingsbeskyttelse, ammunisjon, tørrbatterier og legeringer inklusiv loddemateriale, britanniametall, babittmetall og blysats. Bly og blyforbindelser er giftige. MM 207,2, sp 327,5 °C, kpt 1760 °C, d 11,35 (20 °C). (Se Blyforgiftning). Bly danner to rekker med salter: bly(II)-forbindelser er mer stabile enn bly(IV)-forbindelser. Bly(II)oksid (PbO), eller glette, er et gult, krystallinsk fast stoff som framstilles ved oksidering av bly. Det brukes i blyakkumulatorer, glass og glasurer, sp 888 °C. Bly(IV)oksid, (PbO2), et brunt krystallinsk fast stoff, er et kraftig oksidasjonsmiddel som brukes i fyrstik­ ker, fyrverkeri og fargestoffer. Det nedbrytes ved 290 °C. Triblytetraoksid (Pb3O4) eller mønje, er et oransje-rødt pudder. Det framstil­ les ved oksidering av blyaske, og brukes i ma­ ling, blekk, glasurer og magneter. Blytetrametyl, Pb(C2H5)4, en fargeløs væske, framstilles ved reaksjon av en bly/natrium-legering med etylklorid. Det brukes som «antibank»-tilsetningsmiddel i bensin. (Se plansje 21). Blyforgiftning 15 Tilstand forårsaket av for høyt innhold av bly i blodet. Inntak av bly kan skje på forskjellige måter, for eksempel gjennom industriens bruk av metallet, luftforurensning på grunn av bly­ holdig bensin eller ved at barn får i seg maling. Viktige symptomer og tegn på blyforgiftning er bevisstløshet, kramper, perifer nervebetennelse, anemi og kolikksmerter. Blyglans 6 Blysulfid (PbS), et grått mineral som danner kubiske krystaller. Blyglans er en viktig blymalm og finnes en rekke steder, blant annet i Tyskland, Storbritannia, USA og i Australia. Blyglette se Bly Blære 1 Egentlig enhver hul sekk som kan trekke seg sammen ved hjelp av muskler. Men ordet bru­ kes spesielt i forbindelse med urinblæren. Det renner en jevn strøm av urin fra nyrene og ned i urinblæren. Blæren tømmer seg gjennom urinrøret ved at lukkemuskelen åpner seg. (Se også Galleblæren; Svømmeblære og plansje 14). Blærehalskjertelen 1 Mannlig kjønnskjertel som omgir urinrøret ved blærehalsen. Den skiller ut en del av sædvæsken. Godartet forstørrelse av blærehalskjerte­ len hos eldre menn er meget vanlig, og kan vanskeliggjøre urinlatingen. Prostatakreft er også vanlig hos eldre, og behandles med hor­ moner. (Se plansje 10).

Blærekatarr 4 Betennelse i urinblæren, vanligvis på grunn av bakteriell infeksjon. Blærekatarr forekommer hyppig hos kvinner, og kan oppstå i forbindel­ se med samleie. Blærekatarr kan føre til oppadstigende infeksjon i urinveiene med nyrebekkenbetennelse, og i enkelte tilfeller nyresykdom. De vanligste symptomene ved blæreka­ tarr er sviende smerte i blæreregionen og hyp­ pige vannlatinger. Stadige blærekatarrer kan skyldes en annen underliggende sykdom i urinblæren. Blæreorm 4 Sykdom med dannelse av cyster i leveren. Cystene skyldes larver av bendelormen Echinococcus granulosus, som finnes som snyltere i tarmkanalen til hunder. Arten er sjelden i Norge. Både mennesker og drøvtyggere kan smittes med blæreorm. Blødersykdom se Hemofili Blødning 4 Enhver form for akutt blodtap. Skader på stør­ re arterier, vener eller hjertet fører til massiv blødning. Blødning i fordøyelseskanalen kan skyldes sårdannelser eller kreft, og gir ofte svartfarget blodblandet oppkast eller avføring. Blødning fra livmoren i siste del av svanger­ skapet kan være livstruende for fosteret, og i verste fall også for moren. Større blødning et­ ter en fødsel kan skyldes dårlig sammentrekning av livmoren eller at rester av morkaken sitter igjen i livmoren. Hjerneslag på grunn av blødning kan skade vitale deler i hjernen og gi lammelser og koma. Benbrudd kan forårsake betydelig blødning ut i omgivende bløtdeler. Bløtbast 8 Det vevet som er ansvarlig for å frakte næ­ ringsstoffer gjennom røttene, stammen og bla­ dene hos planter - også kalt phloem. Hos blomsterplanter består bløtbasten av lange rørformede celler med perforerte endeplater. (Se Dekkfrøete planter). Bløtdyr 7 En dyrerekke som består av virvelløse dyr uten indre skjelett, men gjerne omgitt av et hardt kalkskjell som beskytter dem. Vi kjenner til over 80 000 nålevende arter. De deles inn i tre klasser: Gastropoda, Bivalvia og Cephalopoda. gastropoda omfatter havsnegler, landsnegler, ferskvannssnegler og sjøøre. Kroppen kan deles inn i hode, kropp og muskelfot. På hodet har de tentakler. Under utviklingen av kroppen vrir den seg 180°. Endetarmen og kappehulen kommer dermed foran på kroppen, slik at dyret kan stikke hodet inn i kappehulen når det blir skremt. Enkelte snegler, blant annet skogssnegl, har ikke lenger noe sneglehus. Likevel går også disse gjennom en vridning av krop­ pen under sin utvikling. bivalvia omfatter østers og de andre vanlige skjellene og muslingene. De er omgitt av et skjell som består av to deler som er hengslet sammen på midten. En kraftig muskel trekker de to halvpartene sammen. De fleste lever fast­ sittende og skaffer seg mat ved å samle næringspartikler fra vannet via en filtreringsprosess som gjellene står for. (Se også Armføttinger). cephalopoda omfatter blant annet de åttearmede blekksprutene og nautilus-arter. De fle­ ste har lange armer eller tentakler. Med unntak av hos nautilus er det ytre skjellet borte, men de har i stedet en indre ryggplate. Hjernen og nervesystemet er godt utviklet og øynene be­ merkelsesverdig like dem vi finner hos virvel­ dyr. De beveger seg enten ved å krabbe rundt på havbunnen eller ved å sende ut en jetstrøm gjennom en åpning i buken. Ved siden av disse tre hovedgruppene, fins det også en del mindre kjente bløtdyr, blant annet skallus (Polyplacephora) og de leddelte urbløtdyrene (Monoplacophora). (Se plansje 7).

35

Bløtgjøring av vann se Hardt vann Bløttre 12 Trevirke fra bartrær. Omlag 80 prosent av all tømmerproduksjonen i verden kommer fra sli­ ke trær. Bartrærne har en annen type ledningsvev enn bredbladede trær som for eksempel eik og lønn. Trevirke fra disse trærne kaller vi hardved. Det stemmer at disse normalt er har­ dere enn bartrærne, men det fins også unntak som for eksempel balsa, kanskje det bløteste treslaget vi kjenner til. Blant bløttrærne finner vi også trær med svært hardt trevirke. Blå-grønnalger se Cyanobakterier Blåsyre se Cyanider Blåvitriol se Kobber Boblekammer 9,14 Apparat oppfunnet av Glaser (1952). Det blir brukt til å registrere spor av elementærpartikler med energier som er for høye til å bli registrert i et tåkekammer. En væske, for eksempel fly­ tende hydrogen, blir holdt under kokepunktet ved hjelp av trykk. En plutselig reduksjon i trykket senker kokepunktet og det vil koke rundt den ioniserte banen etter de energirike partiklene. Banene kan så fotograferes som en rekke av små bobler, før trykket igjen blir øket og syklusen starter på nytt. (Se plansje 8). Bodes lov Et numerisk forhold som har vist seg å gjelde mellom baneradiene til planetene. Første gang formulert av den tyske astronomen Johann Elert Bode (1747-1826). Bode begynte med tallfølgen 0, 3, 6, 12, 24, 48, 96, 192, ... og adderte 4 til hvert av tallene; 4, 7, 10, 16, 28, 52, 100, 196, ... I en målestokk hvor jordens baneradius settes lik 10, vil Merkur få baneradius 4, Venus 7, Mars 16, Jupiter 52 og Sa­ turn 100. Da Uranus ble oppdaget i 1781 og viste seg å få verdien 196, forventet man en planet med verdien 28, siden det til da ikke var funnet noe objekt mellom Mars og Jupiter. Asteroiden Ceres viste seg å ha denne verdien. Neptun, som ble oppdaget i 1846, viste seg imidlertid ikke å passe inn, og loven mistet dermed mye av sin betydning. Boerhaave, Hermann (1668-1738) 13 Nederlandsk kjemiker og lege, kjent i sin tid som en stor vitenskapsmann, selv om han ikke gjorde en eneste oppdagelse av varig verdi. Hans undervisning gjorde mye for å etablere Leiden som et internasjonalt kjent medisinsk senter. Bohr, Niels Henrik David (1885-1962) 16 Dansk fysiker. Han oppstilte de to revolusjone­ rende Bohr-postulatene under sitt samarbeid med Ernest Rutherford i Manchester, England, i 1913. Bohr antok at elektronene i et atom beveger seg i faste stasjonære baner uten å sende ut stråling. Spektrallinjene oppstår ved at elektronene gjør såkalte kvantesprang fra en bane og over i en annen. Han gjorde rede for både atomets egenskaper og for egenskapene ved atomets karakteristiske stråling. I 1927 framla Bohr komplementaritetsprinsippet. Et­ ter dette er mange av naturens egenskaper par­ vis komplementære. Disse egenskapene kan ikke undersøkes fullt ut samtidig. Nøyaktig in­ formasjon om den ene egenskapen vil alltid skje på bekostning av den komplementære, noe som for eksempel er tilfelle når man prø­ ver å undersøke lysets eller stoffers bølge- eller partikkelegenskaper. Bohr forsøkte å utvide komplementaritetsprinsippet til andre områder for menneskelig erkjennelse. Han flyktet fra København til Storbritannia i 1933, og deretter til USA. I USA bidro han til å utvikle atombomben, men han var hele tiden dypt bekymret for de alvorlige følgene denne utviklingen kunne få for menneskehe­ ten. Han mottok nobelprisen i fysikk for 1922 for sine bidrag til atomteorien. Hans sønn, Aa­ ge Niels Bohr (f. 1922), delte nobelprisen i fy­ sikk for 1975 med B. Mottelson og J. Rainwater

36

Bolide

for deres bidrag til en fysisk forståelse av atom­ kjernen. (Se også Komplementaritetsprinsippet; Kvanteteori). Bolide 2 Spesielt lyssterk meteor, klarere enn magnitude -5. Bolidene eksploderer av og til med et kraftig lysglimt som etterfølges av et smell. (Se også Meteor). Bolometer 9, 14 Et instrument som blir brukt til å måle strå­ lingsenergi, vanligvis i det infrarøde området og i mikrobølgeområdet. Det består av en linse eller et blendersystem som fokuserer strålingen på et metallbånd, som har en elektrisk mot­ stand som er følsom overfor temperaturforan­ dringer. Denne er så satt opp i en Wheatstones bro med et annet ikke belyst referansebånd. Følsomme bolometre blir brukt sammen med spektrometre for å måle intensiteten til spektrallinjer. (Se Spektroskopi). Bondi, Hermann (f. 1919) 16 Østerrikskfødt britisk kosmolog. I 1948 var han med på å formulere teorien om universets kon­ stante skapelse. Bond, William Cranach (1789-1859) 13 Amerikansk astronom. Han var den første di­ rektøren ved Harvard-observatoriet og en pio­ ner innen astrofotografering. I 1850 lagde han det første daguerreotypi av et objekt i himmelrommet og oppdaget Saturns tredje ring. Bor (B) 15 Ikke-metallisk grunnstoff i gruppe IIIB i det pe­ riodiske system. Det forekommer som kernitt og boraks i California og i Tyrkia. Bor har tre svarte, krystallinske og en amorf tilstand. Framstilles best ved reduksjon av halogenidet med hydrogen. Normalt inaktivt, men blir reaktivt ved høye temperaturer, er treverdig. Bor er et livsviktig sporstoff for plantevekst, og brukes for å framstille høy-resistente stållege­ ringer, og borfibrer brukes som kontstruksjonsmateriale med høy strekkstyrke. Borstålstenger absorberer nøytroner i kjernereaktorer. Borater er salter av borsyre, natriumsalter er de viktig­ ste. MM 10,8, sp 2130°C, kpt 3700 °C, d 2,34. (Se også Boraner; Borason og plansje 21). Boraks 3 Mineralnavn for stoffet natriumtetraborat, Na2B4O7 x 10H2O. Boraks finnes hovedsakelig i California. (Om natriumborater se Natrium; Kernitt). Boraner 15 Kovalente hydrider av bor med uvanlig mole­ kylær struktur. De har hydrogenbro-bindinger og boratomene danner toppunkter i polyedre. Boraner er flyktige, reaktive og ofte brennbare i luft. Brukes som reduksjonsmiddel i kjemiske synteser. Borason 3, 15 Krystall av bornitrid (BN) som ligner diamant i struktur og egenskaper. Det framstilles ved oppvarming av heksagonalt bornitrid (et hvitt pulver som ligner på grafitt) til 1500 °C og 65 atm. Borason er like hardt som diamant og mer anvendelig industrielt fordi det er mer motstandsdyktig mot oksidasjon og varme. Bordet, Jules Jean-Baptiste Vincent 16 (1870-1961) Belgisk bakteriolog og immunolog. I 1919 mot­ tok han nobelprisen i fysiologi/medisin for oppdagelsen av stoffene som senere ble kalt komplement, og komplementbindingsreaksjonen. Han oppdaget også bakterien som forår­ saker kikhoste. (Se Antistoffer og antigener). Boreal skog 11 Barskogområder som ligger nord for løvskogsonen mellom 45° og 70° nord. I lavereliggen­ de strøk er det gjerne blandingsskog. I nord går barskogen over i taiga og tundra. Borelli, Giovanni Alfonso (1608-1679) 13 Italiensk astronom, fysiker og fysiolog. Etter å ha gitt vitenskapelige bidrag til astronomien, blant annet antakelsen at kometene følger el­

liptiske baner, vendte han seg mot fysikken og forskning på menneskekroppen. Med suksess forklarte han muskelbevegelser ut fra mekanis­ ke lover. Borlaug, Norman Ernest (f. 1914) 16 Amerikansk landbruksforsker. I 1970 mottok han Nobels fredspris for å ha bidratt til å skape «en ny ernæringssituasjon i verden» gjennom sitt arbeid med foredling av mais- og hvetesor­ ter. Borlaugs og hans medarbeideres innsats er blitt kalt den grønne revolusjon. Bornitt 3 Rødbrunt sulfidmineral med jern og kobber, Cu5FeS4, som kalles påfuglmalm på grunn av fargespillet på bruddflatene. Bornitt er en kobbermalm og finnes en rekke steder, særlig i Chile, Peru og i Tasmania. Den omdannes til kobberglans. Born, Max (1882-1970) 16 Tysk teoretisk fysiker av betydning for utvik­ lingen av kvantefysikken. Hans spesielle bi­ drag var den statistiske tolkning av Schrddingers bølgeligning, som bygde bro mellom bølgemekanikk og kvanteteori. Han delte nobel­ prisen i fysikk for 1954 med Bothe, og viet sine siste leveår til fysikkfilosofi. Borre 11 Frø som er omgitt av nåler med mothaker. Mothakene gjør at frøene fester seg til forskjel­ lige dyr og dermed blir spredd langt avgårde. Borsyre (H3BO3) 15 Fargeløst, krystallinsk stoff, en svak uorganisk syre. Omdannes til boroksid (B2O3) ved sterk oppvarming. Natriumborat er et typisk salt av syren. Borsyre brukes som et utvortes, antisep­ tisk middel, i produksjon av glass og som et sveise-flussmiddel. Bose-Einstein-statistikk 14 I kvantemekanikken betegner Bose-Einsteinstatistikk et systems statistiske oppførsel der partiklene som utgjør det ikke kan skilles fra hverandre, og samtidig kan alle tilstandene til systemet til enhver tid besettes av et vilkårlig antall av partiklene. Elementærpartikler som viser slik oppførsel, blir kalt bosoner. De har alle heltallig spinn. (Se også Fermi-Dirac-statistikk). Bose, Jagadis Chandra (1858-1937) 16 Indisk biolog som konstruerte og brukte føl­ somme instrumenter til å måle planters vekst og respons på stimulering. Boson se Elementærpartikler Botanikk 7, 8, 17 Studiet av planter. Botanikk og zoologi er de to hovedretningene innen biologi. Botanikken er igjen delt inn i forskjellige spesialdisipliner som morfologi, fysiologi, genetikk, økologi og taksonomi. Plantemorfologene studerer plantenes form og struktur, særlig hele planter og deres hoved­ komponenter. Planteanatomene ser mer på finstrukturen og går ned til celle- og subcellenivå, eventuelt ved bruk av elektronmikroskopi. Plantenes funksjoner studeres av plantefysiologer og plantebiokjemikere. Plantegenetikere driver blant annet med praktisk anvendt planteavl. Andre spesialister er opptatt av plante­ nes økonomiske betydning, kanskje spesielt i landbrukssammenheng, og plantenes sykdom­ mer (plantepatologi). De tidligste «botanikere» var folk som samlet inn planter for medisinske formål, lenge før fi­ losofene begynte å studere naturen. Som botanikkens far regner vi likevel Theofrastos, en elev av Aristoteles. Hans bok om undersøkelse av plantene klassifiserte de forskjellige kjente plantene og plantedelene, spesielt med hen­ blikk på den nytte mennesket hadde av dem. Moderne klassifisering med latinske slekts- og artsnavn går tilbake til Linnes arbeid fra 1753. Nehemiah Grew og John Ray la grunnlaget for planteanatomi og fysiologi i det 17. og 18. år­ hundre. Hooke identifiserte cellen (1665) ved

hjelp av et mikroskop. Disse observasjonene ble ikke videreført før i det 19. århundre da Robert Brown identifiserte cellekjernen og Theodor Schwann dannet en sammenfattende teori om celler. Darwins evolusjonsteori revo­ lusjonerte klassifiseringsarbeidet. Gregor Mendel dannet grunnlaget for moderne avlsarbeid. (Se også Agronomi; Biokjemi; Plante). Bothe, Walter Wilhelm Georg Franz 16 (1891-1957) Tysk eksperimentell fysiker som utviklet koinsidensmetoden for å registrere kosmisk stråling (1929). For dette arbeidet delte han nobelpris­ en i fysikk for 1954 med Max Born. Botn En fordypning med bratte sider dannet ved erosjon av isbreer. Vanligvis ligger det en sjø i fordypningen der isbreen har trukket seg til­ bake, eller det kan ligge igjen en botnbre eller firn i fordypningen. Botulisme 4 Alvorlig matforgiftning på grunn av toksin som dannes av de anaerobe bakteriene Clostridium botulinum og Clostridium parabotulinum. Mikro­ bene finnes særlig i dyrket jord, men kan også utvikles i hermetisk mat som ikke er tilstrekke­ lig sterilisert. Toksinet virker lammende på nervesystemet. Grundig koking vil ødelegge bakteriene og toksinet. Boussingault, Jean-Baptiste Joseph Dieudonné (1802-1887) 16 Fransk landbrukskjemiker som forsket i spiring av frø og fremmet bruken av uorganisk gjødsel som inneholdt nitrogen- og fosforforbindelser. Bovet, Daniel (f. 1907) 16 Sveitsiskfødt italiensk farmakolog som oppda­ get det første antihistaminet. Han utviklet curare og curarelignende forbindelser til bruk som muskelavspennende midler under opera­ sjoner. Han mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1957. Boyd-Orr, John, baron (1880-1971) 16 Britisk landbruksforsker og ernæringsfysiolog som fikk Nobels fredspris i 1949 for sine tje­ nester for FAO, hvor han var direktør 1945— 48. Boyle-Mariottes lov 14 Empirisk forhold referert av Boyle (1662) og Mariotte (1676), men faktisk oppdaget av Boyles assistent R. Townely. Loven som fastslår at en gitt masse av en gass ved konstant tem­ peratur har et volum som er omvendt propor­ sjonalt med trykket. Virkelige gasser avviker betydelig fra teorien. Bootes se Oksedriveren Brachiopoda se Armføttinger Bradley, James (1693-1762) 13 Engelsk astronom som i 1728 oppdaget lysets aberrasjon og jordens nutasjon. (Se Aberra­ sjon; Nutasjon, astronomisk). Bragg, William Henry (1862-1942) 16 Britisk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1915 med sin sønn, William Lawrence Bragg (1890-1971), for arbeidet med å utlede krystallers atomstruktur på grunnlag av møn­ strene de avtegner ved røntgenspredning (1912). Brahe, Tycho (1546-1601) 13 Dansk astronom; den største eksponenten for posisjonell astronomi med det blotte øye. Kepler ble hans assistent i 1601 og kunne postulere Mars' elliptiske bane på grunn av sin absolutte tillit til nøyaktigheten i Brahes data. Brahe er også kjent for det tychoniske system, der alle planetene unntatt månen kretser om solen, mens solen, månen og planetene kretser om en stasjonær jordklode. På 1600-tallet var dette systemet den viktigste konkurrenten til de kopernikanske hypoteser. Brann se Forbrenning Brannskader 4 Skader frambrakt av varme, elektrisitet, strå­ ling eller etsende stoffer. Brannskader fører til

Bronse

ødeleggelse av proteiner slik at vevet dør. Skål­ ding er brannsår forårsaket av kokende vann eller damp. Ved brannskader lekker det plas­ ma fra blodårene ut i vevene. Derfor kan ut­ bredte brannskader medføre sirkulasjonssvikt og sjokk. Brassica se Kålslekten Brattain, Walter Houser (1902-1987) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1956 med Shockley og Bardeen for de­ res utvikling av transistoren. Braun, Karl Ferdinand (1850-1918) 16 Tysk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1909 med Marconi for deres oppdagelse av at visse krystaller kunne fungere som likerettere, og for hans initiativ til at de ble brukt i radio­ apparater. Braun, Wernher Magnus Maximilian von 16 (1912-1977) Tysk rakettforsker. Han konstruerte den første styrbare raketten, V-2, som ble brukt mot Stor­ britannia i 1944. I 1945 dro han til USA, hvor han ledet et forskerteam som bygde bæreraketten som skjøt ut USAs første satellitt. Bredbladede trær 12 Trær som tilhører blomsterplantene (Angiospermene). De kalles bredbladede i motsetning til bartrær og andre gymnosperme trær som stort sett har smale, nålformede blader. Bredde- og lengdegrader 3 Et koordinatsystem som brukes for å betegne beliggenheten til punkter på jordoverflaten, basert på at jorden har form som en kule. Lengdesirklene (meridianer) er storsirkler som går gjennom polpunktene og har sentrum i jor­ dens sentrum. De deler jorden i segmenter el­ ler «båter» som en appelsin. Lengdegrader be­ tegnes med 0-180° øst eller vest fra Greenwich-meridianen (0-meridianen). Breddegra­ den til et punkt er vinkelen mellom linjen fra jordens sentrum til punktet og linjen fra jor­ dens sentrum til ekvator ved samme lengde­ grad som punktet. Breddegradene er småsirkler parallelle med ekvator og betegnes med 0-90° nord eller sør fra ekvator. Det betyr at polene har bredde 90° nord og 90° sør. Brekninger 2 Oppkast av mageinnhold ved en omvendt peristaltikk. Dette skjer etter at portneren har lukket seg og magemunnen åpnes. Brekninger kan framkalles av legemidler, bevegelsessyke, infeksjoner i fordøyelseskanalen eller andre in­ feksjoner, uremi og sykdommer i magesekken eller portneren. Morgenkvalme og brekninger forekommer ofte i de første ukene av en gravi­ ditet. Breksje se Konglomerat; Ur Brennglass se Forstørrelsesglass Brennkopper 4 Brennkopper (impetigo) er en hudinfeksjon forårsaket av streptokokkbakterier. Verkfylte blemmer på størrelse med et knappenålshode samler seg i grupper, flyter over i hverandre og brister. De gule skorpene som dannes er fast knyttet til huden i midten, men hever seg langs kantene. Brennvidde se Linse, optisk Brensel 1, 19 Stoff som kan brenne og danne varme, lys eller energi. Tradisjonelt brensel omfatter tørret møkk, dyr- og planteoljer, ved, torv og kull, i tillegg til fabrikkert brensel som trekull, kullgass, koks og vanngass. I dette århundret har olje og naturgass fått utbredt anvendelse. Be­ grepet «brensel» er også utvidet til å omfatte kjemisk brensel og atombrensel, skjønt disse ikke brenner. Spesialisert høyenergi-brensel som hydrazin brukes i rakettmotorer. Hovedegenskapen ved et brensel er brennverdien mengden av varme produsert ved fullstendig forbrenning av en gitt masse-enhet eller volum-enhet av brenselet. En annen viktig egen­ skap er mengden av uforbrent materiale - aske

og fuktighet - og av svovel og andre forbindel­ ser som forårsaker luftforurensning. (Se også Sur nedbør; Solenergi; Forbrenning; Brensels­ celle; Atomkraft). Brenselscelle 10, 14 Brenselscellen er likestrømskilde på samme måte som batteriet. I begge tilfellene omformes kjemisk energi til elektrisk energi. Forskjellen mellom dem er at kjemisk brensel må tilføres brenselscellen mens den er i bruk, mens det kjemiske brenselet er tilstede i batteriet. Ulike kjemiske reaksjoner benyttes i forskjellige ty­ per av brenselsceller. Den vanligste brensels­ cellen er hydrogen-oksygen-brenselscellen. Her reagerer hydrogen med hydroksylioner i elektrolytten og lager vann ved anoden, mens oksygen reagerer med vann og lager hydroksy­ lioner ved katoden. Ved siden av utfellingen av vann fører prosessen til at en strøm av elek­ troner går gjennom en tilkoblet krets. Brensels­ cellen er oppdelt i tre rom. I de to ytre romme­ ne er det hydrogen og oksygen, mens det tred­ je inneholder den flytende elektrolytten. Porø­ se elektroder benyttes slik at gassene kan gå gjennom dem og komme i kontakt med elek­ trolytten. Platina og nikkel benyttes ofte som katalysator. Brenselscellen er en mer effektiv energiprodusent enn både forbrenningsmotorer og dampmaskiner. Breuer, Josef (1842-1925) 16 Østerriksk lege som ble en banebryter for psy­ koanalysens metoder. Han samarbeidet med Sigmund Freud om boken Studien iiber Hysterie (1895), og oppdaget også betydningen det in­ dre ørets halvsirkelformede kanaler har for balanseevnen. Brewster, David (1781-1868) 13 Skotsk fysiker. Han formulerte Brewsters lov om lysets brytning og gjorde en stor innsats for å popularisere vitenskap i 1800-tallets Stor­ britannia. Brewsters lov angir maksimal polari­ sering av en reflektert lysstråle. Det skjer når den reflekterte og brutte strålen står vinkelrett på hverandre. Bridgman, Percy Williams (1882-1961) 16 Amerikansk fysiker. I 1946 mottok han nobel­ prisen i fysikk for sine undersøkelser av stoffer under svært høyt trykk. Hans arbeid førte til produksjon av syntetiske diamanter (1955). In­ nen vitenskapsfilosofi hevdet han det syn at vitenskapelige begreper bare er meningsfylte om de kan defineres ut fra praktisk anvende­ lighet. Brighfs sykdom 4 En form for akutt nyrebetennelse som kan føl­ ge med infeksjoner fra bestemte streptokokk­ bakterier. Blod og proteiner skilles ut i urinen, og det kan oppstå ødem og forhøyet blodtrykk. Sykdommen kan vanligvis helbredes fullsten­ dig, men enkelte pasienter utvikler kronisk nyresykdom. Brikke 9, 21 Et lite stykke, cirka en centimeter i diameter, spesialbehandlet silisium der integrerte kretser etses inn. Ved bruk av LSI- og VLSI-teknikk kan mer enn 100 000 transistorer bygges på en brikke. Mikroprosessoren er populært sagt «en datamaskin på en brikke», brikken inneholder både sentralenhet, hukommelse og andre kom­ ponenter. (Se også Mikroprosessor; Elektro­ nikk; Datamaskin). Brill, Abraham Arden (1874-1948) 16 Østerrikskfødt amerikansk psykiater; grunnleg­ ger av den amerikanske psykoanalysen. Han introduserte Freuds metoder i USA og oversat­ te en rekke av hans verker til engelsk. Brissel 1 Kjertel uten utførselsganger som ligger like bak brystbenet. Den består hovedsakelig av lymfoid vev som er fordelt på to lapper, og spiller en rolle i utviklingen av kroppens immun­ system. Autoimmunitet kan være resultatet av funksjonsforstyrrelser i kjertelen. Størrelsen

37

avtar etter puberteten. (Se plansje 12). Britanniametall 14 Gruppe av legeringer som i hovedsak består av tinn herdet med kobber og antimon, og som vanligvis innholder bly. Romansk tinn har høyt blyinnhold og mørkner med alderen. Bri­ tanniametall er blitt brukt til boller, drikkebegre og lysestaker. Britisk termisk enhet (Btu) Den mengden energi som er nødvendig for å varme opp ett pund vann 1°F. Den internasjo­ nale damptabellen definerer 1 BtuITn som 251,9958 calIT, noe som igjen er ekvivalent med 1055,056 J. Broglie, Louis-Victor Pierre Raymond de 16 (1892-1987) Fransk fysiker. Han fikk nobelprisen i fysikk for 1929 for teorien om at visse partikler kan ha bølgenatur under bestemte vilkår på samme måte som elektromagnetisk stråling iblant opp­ trer som om den består av partikler. Brokk 4 Utposning av bukveggen med innhold av inn­ voller. Brokk er vanligst i lyskeregionen eller øverst på låret, men kan forekomme flere an­ dre steder. Ved brokk i mellomgulvet ligger en del av magesekken i brysthulen. Brokk kan skyldes en medfødt defekt, eller en svekkelse i bukveggsmuskulaturen som har oppstått se­ nere. En brokksekk inneholder ofte tarm eller oment. Dersom brokksekken er for trang, kan tar­ men bli avklemt, slik at blodsirkulasjonen hin­ dres (inneklemt brokk). Dette fører til kold­ brann, dersom operasjon ikke blir utført i rett tid. (Se Koldbrann). Brom (Br) 15 Mørkerød, rykende væske, giftig og etsende med stikkende lukt. Det er et av halogenene, og ligger i egenskaper mellom klor og jod. Fo­ rekommer som bromider, hovedsakelig i sjø­ vann. Brom ekstraheres ved oksidasjon med klor. Sølvbromid, som er lysfølsomt, brukes i fotografering. Etylendibromid, det viktigste bromproduktet, brukes som tilsetningsstoff (antibankemiddel) i bensin. Alkylbromider brukes som desinfeksjonsmiddel og som løs­ ningsmiddel. MM 79,9, sp -7,3, kpt 58,9, d 3,12 (20 °C). (Se Alkylhalogenider og plansje 21). Bronkier 1 De tynne rørene luften passerer gjennom på vei fra luftrøret til lungene. Luftrøret deler seg først til de to primære bronkiene, en til hver lunge. Disse deler seg videre til stadig mindre rør. De minste bronkiene munner ut i alveolesekkene. På innsiden av bronkiene er det en slimmembran med bevegelige flimmerhår som fjerner støv og andre partikler. (Se plansje 5). Bronkitt 4 Betennelse i bronkiene. Akutt bronkitt, ofte på grunn av virusinfeksjon, gir hoste og feber, og er som regel kortvarig. Kronisk bronkitt er mer alvorlig. Vanlig årsak er røyking som irriterer lungene og fører til økt slimproduksjon. Flimmerhårenes funksjon i luftveiene svikter, og slimet må hostes opp. Det fører til hyppige in­ feksjoner som kan gå over i lungebetennelse. Områder i lungene kan slutte å fungere, og det endelige resultatet kan bli cyanose og hjerte­ svikt. (Se Bronkier). Bronkoskop 4 Rørformet instrument med lyskilde og linsesystem som brukes til å undersøke luftrøret og bronkiene, og til å ta vevsprøver (biopsi). Bronse 14 Legering av kobber og tinn, kjent helt siden det 4. tusenår f.Kr. Bronse er en hard, sterk legering som er motstandsdyktig mot korrosjon fordi den oksiderte hinnen som dannes i luft virker beskyttende. En rekke komponenter blandes i legeringen for å endre de fysiske egenskapene etter behov, for eksempel alumi­ nium, jern, bly, sink og fosfor. Aluminium-

38

Brown, Herbert C.

bronse og enkelte andre inneholder ikke tinn. Brown, Herbert C. (f. 1912) 16 Amerikansk kjemiker. Han delte nobelprisen i kjemi for 1979 med Wittig for arbeidet med nye metoder for å lage organiske kjemikalier som inneholdt boron- og fosforforbindelser. Brown, Michael S. (f. 1941) 16 Amerikansk vitenskapsmann som delte nobel­ prisen i fysiologi og medisin for 1985 med J.L. Goldstein for deres forskning innen regulerin­ gen av kolesterolstoffskiftet. Brown, Robert (1773-1858) 13 Skotsk botaniker. Han var den første som ob­ serverte og ga navn til de brownske bevegelser (1827) og identifiserte og navnga plantens cel­ lekjerne (1831). Brownske bevegelser 14 Hyppige og uordnede bevegelser, illustrert ved bevegelsen av partiklene til den oppløste fasen i en kolloid. Først beskrevet av Robert Brown (1827) etter studier av pollen oppslemmet i vann. Bevegelsen skyldes at partiklene blir bombardert av molekylene til den kontinuerli­ ge fasen. En liten overvekt av støt i en retning forandrer bevegelsesretningen til partikkelen. Man antar at alle molekylene i et fluidum har brownske bevegelser. Observasjoner av disse er verdifulle i diffusjonsundersøkelser. (Se Kol­ loid; Kinetisk gassteori). Bruce, David (1855-1931) 16 Australskfødt britisk mikrobiolog. Han oppda­ get organismene som forårsaker brucellose, naganasyke og afrikansk sovesyke. Den bakterien som forårsaker brucellose er kalt brucella etter ham. Brucellose Også kalt Bangs sykdom. En infeksjonssykdom hos storfe, geit og svin forårsaket av bakterien Brucella. Brucellose fører til abort, og syke dyr må slaktes for å hindre spredning av sykdom­ men. Brudd Skader i knokler som skyldes ytre påkjennin­ ger eller underliggende sykdommer. De fleste brudd oppstår ved plutselige brytende, vridende eller skjærende krefter. Men langvarige på­ kjenninger, som lange militære utmarsjer, kan også føre til mindre brudd (tretthetsbrudd). Hvis bruddene er åpne, det vil si at huden over knokkelen er skadd, kan det være fare for in­ feksjon. Ved knusningsbrudd er knoklene brukket opp i flere deler (fragmenter). Hos barn hender det at en underarmsknokkel bøy­ es og bare delvis brekker. Symptomene ved brudd er sterke smerter, unormal stilling, manglende funksjon, unormal bevegelighet på bruddstedet, hevelse forårsaket av blødning ut i bløtdelene, og noen ganger sjokk på grunn av smertene og blødningene. Skader på nerver, arterier og underliggende organer, som lunge­ ne, milten, leveren og hjernen, kan være alvor­ lige komplikasjoner. Nedsatt kalkinnhold, svulster og lignende, kan svekke eller ødelegge benstrukturen slik at det oppstår brudd etter små eller rent dagligdagse påkjenninger. Dette kalles patologiske brudd. Brunalger se Alger Brun dverg 5 En stjerne med så liten masse (trolig mindre enn 0.08 ganger solmassen) at termonukleære reaksjoner aldri er kommet i gang i dens indre. Brune dverger er antagelig meget kalde og lyssvake, og sender først og fremst ut infrarød varmestråling. På grunn av den lave lysstyrken har man kun lykkes i å observere noen få bru­ ne dverger. De kan likevel tenkes å forekomme i enorme antall. Kompanjongen til stjernen Van Biesbroeck 8, som er omtrent 21 lysår borte, regnes for å være en hvit dverg. Brunsten (pyrolusitt) 3, 6 Bløtt, gråsvart oksidminelral, dannet av mangan(IV)oksid (MnO2). Brunsten er vidt utbredt,

og utgjør hovedmalmen for mangan. Det er of­ te et sekundærmineral, dannet i oksidasjonssonen av manganforekomster. Krystallsystemet er tetragonalt. Brunt fett 1 Fett med en rik blodforsyning, noe som gir det en brunlig farge. Brunt fett er vanligst hos ny­ fødte barn og hos kjøttetende dyr. Fettet om­ dannes raskt til karbohydrater ved behov for energi. Brusk 1, 8 Et sterkt og fleksibelt bindevev som fins hos alle virveldyr. Brusk består av bruskceller (chondrocytter) i et hylster av collagenfibrer og en gummiaktig proteingelé. Hos fosteret be­ står skjelettet utelukkende av brusk, men hos de fleste virveldyr omdannes mye av brusken til ben. Unntaket er bruskfiskene hai og skater, som beholder brusken. Det er tre hovedtyper brusk: Hyalin er gjennomskinnelig og glinsen­ de, og fins i ledd, nese og luftrør; elastin fins i det ytre øret, det eustakiske rør og i svelget; fiberbrusk som fester leddbåndene til bena og danner platene mellom virvlene i ryggsøylen. Bruskfisk 7 En klasse virveldyr som omfatter hai, skater og havmus. De kjennetegnes ved at skjelettet er dannet av brusk. De mangler svømmeblære. Dagens bruskfisk er alle marine. Men fra fossi­ lene, som går 300 millioner år tilbake, kjenner vi ferskvannsformer. (Se Svømmeblære og plansje 7). Bruxisme 12 Rytmisk skjæring eller sammenbiting av tenne­ ne. Dette skjer vanligvis under søvn, men kan også gjøres ubevisst i våken tilstand. Den vik­ tigste årsaken er følelsesmessig stress. Bruxis­ me kan over tid føre til at tennene slites ned og løsner. Kjeven blir ofte stiv. Bryofytter se Moser Bryozoer se Mosdyr Brystbetennelse 4 Også kalt mastitt. Betennelse og sårhet i brys­ tet, oftest i forbindelse med amming. Tilstan­ den kan være smertefull, men er sjelden alvor­ lig. Tilstanden behandles med antibiotika og best mulig tømming av brystet. Bryster 1, 8 Melkeproduserende organer hos pattedyr og mennesker. Utviklingen av brystene er til å be­ gynne med lik hos begge kjønn, med dannelse av cirka 20 melkeganger som ender i brystvor­ ten. Under puberteten vokser brystene hos pi­ ker under påvirkning av kjønnshormoner. Brystene tiltar i størrelse under graviditet, og det utvikles kjertelvev omkring melkegangene. Etter fødselen kommer melkeproduksjonen i gang som reaksjon på barnets suging, kontrol­ lert av bestemte hormoner. Sykdommer i brystkjertlene kan for eksempel være mastitt og kreft. (Se også Mastektomi). Brysthinnebetennelse 4 Betennelse i brysthinnene, også kalt plevritt, som er de to tynne bindevevslagene som dek­ ker den ytre lungeoverflaten og innsiden av brystveggen. En karakteristisk smerte i brystet blir gjerne verre ved dyp innånding og hosting. Årsaken er vanligvis betennelse i det underlig­ gende lungevevet. Brytning 14 Den retningsendring som følger når bølger passerer fra et medium til et annet. Når det gjelder lys, skyldes brytning forandring i den optiske tettheten til mediet. Når strålen går inn i et tettere medium, vil den bøyes mot norma­ len, og hele strålegangen og normalen ligger i det samme planet. Forholdet mellom sinus til innfallsvinkelen og til refleksjonsvinkelen er konstant for en gitt overgang (Snells lov). Inn­ fallsvinkelen er vinkelen mellom den innkom­ mende stråle og normalen og refleksjonsvinke­ len er vinkelen mellom normalen og den re­ flekterte strålen. Når denne måles for lys som

passerer fra vakuum inn i et tettere medium, er forholdet kjent som brytningsindeksen til stoffet. Brytningsindekser varierer med bølge­ lengden. Når lysstråler går inn i et mindre tett medium, brytes de vekk fra normalen, men hvis innfallsvinkelen er så stor at sinus til vin­ kelen er lik eller større enn brytningsindeksen fra det tette til det mindre tette mediet, vil det ikke skje noen brytning. Resultatet blir da totalrefleksjon (anvendes i det reflekterende pris­ me). Brytning brukes for det vesentligste i kon­ struksjon av objektiver. (Se også Dobbeltbrytning; Spredning, optisk og plansjene 16, 32). Brønn 3 Et hull i bakken laget av mennesker for å tappe ut vann, olje og gass fra jorden. De fleste mo­ derne brønner bores og utstyres med en fring, vanligvis av stål, for å forhindre at brønnen bryter sammen. Selv om mange brønner bores for olje- og gassutvinning, er vannbrønner det vanligste. Slike brønner kan være vertikale el­ ler horisontale, men den laveste er alltid enden under grunnvannsspeilet. Hvis brønnen går under grunnvannsspeilets laveste nivå, vil brønnen kunne gi vann året rundt. I de fleste brønner må vannet pumpes opp, men noen brønner går ned i lukkede akviferer der vannet står under trykk (Artesisk brønn). Brønsted, Johannes Nicolaus (1879-1947) 16 Dansk kjemiker; kjent for sin utforming (uav­ hengig av T.M. Lowry, 1874-1936) av Brønsted-Lowry-teorien om syrer og baser. Bubon Gammel betegnelse på hevelse i armhulen el­ ler lysken på grunn av hovne lymfeknuter. Pest var noen ganger preget av buboner (byllepest), andre av lungeinfeksjoner. Buchner, Eduard (1860-1917) 16 Tysk organisk kjemiker. Han mottok nobel­ prisen i kjemi i 1907 for å ha påvist at gjæring ikke krever at det er hele gjærceller til stede, men at gjæring også kan foregå ved hjelp av gjæringsenzymet zymase. Oppdagelsen intro­ duserte enzymkjemien. Bueganger se Øre Buffer 15 En løsning der pH holdes på et nesten kon­ stant nivå. Den består av en relativt konsen­ trert løsning av en svak syre og dens konjuger­ te base. Virker best når syrens og basens kon­ sentrasjon er omtrent lik, det vil si når hydrogenionekonsentrasjonen tilsvarer dissosiasjonskonstanten for syren. Buffon, Georges Louis Leclerc (1707-1788) 13 Fransk naturforsker. Han var den første som i moderne tid utviklet et system for klassifise­ ring av dyreriket og sto i spissen for produksjo­ nen av en naturhistorie i 44 bind, Histoire natu­ relle (1749-1804). Bukhinnebetennelse 4 Betennelse i bukhinnen, også kalt peritonitt. Vanligste årsaker er bakterieinfeksjoner eller kjemisk irritasjon av bukhinnen. Det siste fore­ kommer når indre organer angripes av sykdom (som ved blindtarmbetennelse) eller når tarminnhold siver ut (som ved perforert magesår). Karakteristiske magesmerter, av og til sammen med sjokk, feber og midlertidig opphør av tarmaktiviteten er vanlig. Bukhinnen 1 To tynne bindevevslag som dekker den ytre overflaten til organene i buken og innerveggen på bukhulen. Mellom de to lagene ligger det væske som gjør at lagene lett beveger seg i forhold til hverandre slik at organene kan be­ vege seg. Bukhulen se Abdomen Bukspyttkjertelen 1 Pankreas. Kjertel som delvis består av eksokrint og delvis av endokrint vev (langerhanske øyer). Fra det eksokrine vevet skilles det ut fordøyelsessekreter til tolvfingertarmen. Det endokrine (indresekretoriske) vevets viktigste

Båndbredde

hormoner er insulin og glukagon. Bukspytt­ kjertelen ligger på bakveggen i øvre del av bu­ ken, nær tolvfingertarmen. Utskillelsen av kraftige fordøyelsesenzymer (pepsin, trypsin, lipase, amylase) til tarmen er delvis styrt av nervereflekser og delvis av hormoner (sekretin). Insulin og glukagon er viktige for karbo­ hydrat- og fettstoffskiftet. Andre hormoner på­ virker både sekresjon og aktivitet i fordøyelseskanalen. Akutte betennelser i kjertelen på grunn av virusinfeksjon, alkoholisme eller gallestensanfall kan gi alvorlig sykdom med kraf­ tige magesmerter. Dette skyldes fordøyelsesen­ zymer som skilles ut i tarmen. Kronisk bukspyttkjertelbetennelse fører til funksjonelle for­ styrrelser og nedsatt næringsopptak. Kreft i kjertelen kan gi gulsott på grunn av at gallegangen blokkeres. (Se Sukkersyke og plansje­ ne 5, 9, 12, 14). Bunsen, Robert Wilhelm Eberhard 16 (1811-1899) Tysk kjemiker som gjorde viktig arbeid på or­ ganiske arsenikkforbindelser, og fortsatte (sammen med G. R. Kirchhoff) som banebryter innen kjemisk spektroskopi, og oppdaget grunnstoffene cesium (1860) og rubidium (1861). Han hjalp også til med å utbre den gassbrenneren som er oppkalt etter ham. Burnet, Frank Macfarlane (1899-1986) 16 Australsk lege og virolog. Han delte nobelpris­ en i fysiologi og medisin for 1970 med P.B. Medawar for sin teori om at organismers evne til å danne antistoffer i forsvar mot fremmed vev, var en tilegnet og ikke medfødt egenskap. Medawar etterprøvde teorien og foretok vel­ lykte hudtransplantasjoner på mus. Burnham, Sherbourne Wesley (1838-1921) 16 Amerikansk astronom; kjent for sine studier av dobbeltstjerner, omtalt i hans verk General Catalog of Double Stars 1906. Bursa 1 Bindevevspose med leddvæske som nedsetter friksjonen der hvor sener glir over ben. Nye bursaer kan dannes som reaksjon på unormalt trykk eller friksjon. Bursitt 4 Betennelse i en bursa. Bursitt kan skyldes ved­ varende slitasje og påkjenning, leddgikt, gikt eller bakteriell infeksjon. (Se Bursa). Bushel (bu) Enhet for tørrmål, det samme som fire halvskjepper eller 35,328 liter (amerikansk) eller 36,369 liter (britisk). Bush, Vannevar (1890-1974) 16 Amerikansk elektroingeniør. Under krigen var han leder for Office of Scientific Research and Development. I 1930 utviklet han den første analoge datamaskinen. Busk 7 En liten, treaktig plante som er kortere enn trærne og normalt har mer enn én stamme. Butadien (1,3-Butadien, CH2 = CHCH = CH2) 15 Gassformig hydrokarbon som framstilles ved dehydrogenering av butan og buten. Polymiseres med styren til syntetisk gummi, sp -109 °C, kpt -4 °C. (Se også Alkener; Diels-Alder-reaksjon). Butan (C^Hjg) 15 Gassformig alkan, finnes i naturgass og fram­ stilles også ved krakking av råolje. Brukes som flaskegass og i framstillingen av høyoktan-bensin. Den har to isomerer, n-butan og 2-metyIpropan (isobutan). Butenandt, Adolf Friedrich Johann (f. 1903) 16 Tysk kjemiker. Han delte nobelprisen i kjemi for 1939 med L. Ruzicka for sitt arbeid med å isolere og bestemme den kjemiske oppbyg­ ningen av de menneskelige kjønnshormonene estron, androsteron og progesteron.

Butte 3 Smal topp eller et smalt spir som er dannet ved erosjon. En butte er flat på toppen, med harde bergarter øverst og mykere under. Gode eksempler finnes i Monument Valley i Utah. (Se også Mesa). Buys-Ballots lov 3 En lov i meteorologi som sier at hvis man står med ryggen mot vinden på den nordlige halv­ kule, er det høytrykk til høyre og lavtrykk til venstre. På den sørlige halvkule er det motsatt. Loven er oppkalt etter den nederlandske mete­ orolog Christopher Hendrik Didericus BuysBallot (1817-1890) som publiserte den i 1875. Bygningsteknikk Den delen av ingeniørfagene som omfatter ut­ forming, konstruksjon og vedlikehold av sta­ sjonære byggverk som bygninger, broer, dam­ mer, veier og lignende. Fagområdet omfatter all kartlegging av tomt; vann- og avløpsteknikk; tilknytning til vann- og avløpssystemer; transportteknikk; bygging av veier, flyplasser m.m.; byggeteknikk; selve utformingen og byggingen av permanente installasjoner; miljøog byplanlegging. Byll 4 Ansamling av puss, som oftest organismens svar på en bakteriell infeksjon. Abscesser kan oppstå i alle vev eller organer. Vanlige sympto­ mer er smerter, rødhet og hevelse. Byllepest 4 En meget smittsom sykdom som skyldes en bakterie som spres av lopper fra gnagere. Den gir kraftig forstørrede lymfeknuter (bubon), septikemi, feber, utmattelse og koma. Lungepest er spesielt alvorlig og smitter fra person til person. Den opptrer i epidemier i meget tett befolkede områder med mye fattigdom. Den er vanligvis dødelig hvis den ikke behandles. I Det fjerne østen forekommer den fortsatt i små landdistrikter. Svartedauden halverte sannsynligvis befolkningen i Europa i midten av det fjortende århundret. Slike store epide­ mier er sjeldne. De viktigste forebyggende til­ tak omfatter rotte- og loppekontroll. Byrette 9, 15 Gradert glassrør med en stopphane, brukes ved volumetriske analyser til volummåling av væsker, spesielt til en av reagentene ved titrering. En gassbyrette måler gassvolumet ved volumforskyvning av væske. Byte 9, 21 I datateknologien betegnelse på en gruppe bit som behandles som en enhet. Et tegn (en bok­ stav, et tall) kan for eksempel representeres i datamaskinen med en 6-bit byte eller en 8-bit byte. Den vanligste enheten for å angi lag­ ringskapasiteten til et lagringsmedium. Bær 7 I botanikken en frukt som normalt inneholder mange frø. I noen tilfeller, som hos dadlene, er det bare ett frø. Tomater, meloner, appelsi­ ner og sitroner er eksempler på bær. Navnet brukes også ofte om andre bærlignende struk­ turer, som for eksempel de «falske» fruktene hos jordbær, og fruktsamlingene til bringebær og bjørnebær. Bølgebevegelse 14 Den kollektive bevegelsen i et materiale eller utstrakt legeme der hver del av materialet svin­ ger rundt en uforstyrret posisjon, men svingnin­ gene på forskjellige steder er slik tilpasset at de skaper illusjonen av topper og bølgedaler som beveger seg gjennom materialet. Kjente ek­ sempler har vi i overflatebølger på vann og transversale bølger på et stramt rep. Lydbølger fraktes gjennom luften ved en bølgebevegelse der luftmolekylene svinger parallelt på for­ plantningsretningen (longitudinal bølgebeve­ gelse). Lys og radiobølger involverer elektro­ magnetiske felt som svinger vinkelrett på for­

39

plantningsretningen (transversal bølgebevegel­ se). Den maksimale forskyvning av materialet bort fra den uforstyrrede posisjonen er bølgens amplitude. Avstanden mellom etterfølgende topper er bølgelengden, og antallet topper som passerer et gitt punkt hvert sekund er frekven­ sen. Produktet av bølgelengden og frekvensen gir forplantningshastigheten. Stående bølger oppstår når identiske bølger som beveger seg i motsatt retning samvirker. Disse er tilsynela­ tende stasjonære bølger, der nodene og antinodene - punktene med null og maksimal ampli­ tude - synes å ikke bevege seg. Bølger har man­ ge karakteristiske egenskaper. De forplanter seg i rette linjer og de reflekteres fra plane flater. De brytes, det vil si at de forandrer retning når de passerer over en plan grenseflate mellom to medier. De viser diffraksjon, noe som er diffus spredning forårsaket av ugjennomtrengelige le­ gemer av samme størrelsesorden som bølge­ lengden. Dette kan få bølger til å bøye seg rundt hjørner. Dessuten viser de interferens, som skyldes samvirke mellom bølger. Ved destruk­ tiv interferens vil to bølger som er en halv bøl­ gelengde ute av fase oppheve hverandre ved at toppene til den ene bølgen faller på dalene til den andre. Ved konstruktiv interferens faller toppene på hverandre, og forsterkes. Hvis bølgehastigheten er den samme for alle bølgeleng­ der, beveger temmelig tilfeldige forstyrrelser seg som bølger, og ikke bare en gjentagelse av topper og daler. Når dette ikke er tilfelle, sies bølgen å være «dispersiv». Lokaliserte forstyr­ relser beveger seg da med en hastighet (gruppe­ hastigheten) som er svært forskjellig fra den en­ kelte topps hastighet, som ofte beveger seg ra­ skere eller saktere innenfor «forstyrrelspakken». Denne blir gradvis bredere når den beveger seg. I transversal bølgebevegelse, og bare der, kan man skille mellom forskjellige polariseringer av bølgen. Bølger frakter med seg energi og beve­ gelsesmengde på samme måte som faste lege­ mer. Det tilsynelatende uforenlige synet at ma­ terien både har bølgenatur og partikkelnatur, er det grunnleggende dogmet i kvantemekanik­ ken. (Se Polarisert lys og plansjene 3, 15, 17). Bølgeleder 9 Utstyr for å overføre høyfrekvent elektromag­ netisk stråling ved å holde den innenfor et rør der veggene er laget av et ledende materiale (for eksempel metall). Bølgeledere har størst anvendelse innenfor mikrobølgeteknologien. Bølgelengde se Bølgebevegelse Bølgemekanikk 14 Den delen av kvantemekanikken som ble ut­ viklet av Schrødinger, og som ser på materien i lys av dens bølgeegenskaper i stedet for et system av partikler. Et elektron i bane blir der­ med sett på som et tredimensjonalt system av stående bølger representert ved en bølgefunksjon. I samsvar med usikkerhetsprinsippet er det ikke mulig samtidig å gi en nøyaktig angi­ velse av både posisjon og hastighet til elektro­ net. Imidlertid gir kvadratet av bølgefunksjonen et mål for sannsynligheten for å finne elektronet i et gitt punkt i tid-rommet. Mønste­ ret til slike sannsynligheter gir oss en modell for «formen» på elektronorbitalet. Man kan bruke Schrødinger-ligningen til å finne fram til gitte bølgefunksjoner. Vanligvis, og ikke over­ raskende, kan slike løsninger bare finnes for helt bestemte verdier på systemets energi. (Se også Bølgebevegelse). Båndbredde 14 Innen telekommunikasjon er båndbredden til en kommunikasjonskanal lik forskjellen mel­ lom øvre og nedre avskjermingsfrekvens i fre­ kvensområdet som trengs eller er tilgjengelig for å overføre et signal. Båndbredden angis i Hertz og er et mål på overføringskapasiteten til kanalen.

40

Caeciliidae se Ormepadder Calciferol se Vitaminer Calcitt se Kalkspat Caldera 6 Et svært stort vulkankrater dannet ved innven­ dig sammenfall av en vulkan. (Se plansje 25). Californium (Cf) 14 Et transurant element i aktinideserien. Flere isotoper er blitt syntetisert ved forskjellige bombarderingsmetoder. De fleste av dem bry­ tes spontant ned ved fisjon. (Se plansje 21). Calmette, Albert Léon Charles 16 (1863-1933) Fransk bakteriolog. Sammen med C. Guérin utviklet han BCG-vaksinen (Bacillus CalmetteGuérin) som i stor målestokk har redusert til­ fellene av tuberkulose. Calor-varmeteorien 14 Teori framsatt av Lavoisier mot slutten av det 18. århundre. Den går ut på at varme består av partiklene til en vektløs, usynlig væske, caloren, som befinner seg mellom atomene til materien. Teorien ble uaktuell da fysikerne et­ ter hvert viste ekvivalensen mellom arbeid og varme. Calsitonin Hormon som produseres av skjoldkjertelen, og som har motsatt virkning av biskjoldkjertelhormonet (parathormon) som dannes i biskjoldkjertelen. Calvin, Melvin (f. 1911) 16 Amerikansk biokjemiker. Han mottok nobel­ prisen i kjemi for 1961 etter å ha ledet forsker­ gruppen som gjorde rede for detaljene i fotosyntesens kjemi. Canadiske skjold 3, 6 Det området av Nord-Amerika som har vært mer eller mindre stabilt siden prekambrisk tid (blant annet den østlige halvdelen av Canada og mindre deler av USA). Området består stort sett av eruptive og metamorfe bergarter som er blant de eldste i verden. Yngre strukturer og bergarter i området er erodert vekk, blant annet av isbreer tidlig i den kvartære perioden. Cancer se Krepsen Cancer se Kreft Candela (cd) 9 Enheten for lysstyrke i SI-systemet. Den er de­ finert som det lyset som blir utsendt pr. sekund fra en overflate (i loddrett retning) på 1/60 cm2 av et svart legeme holdt ved frysepunktet til platina og ved et trykk på 101 325 N/m2. (Se Svart stråling; Lysmåling). Candelastyrke 9 Evnen en lyskilde har til å sende ut lys, uttrykt i candela. Cannabis 20 Betegnelse på et vanedannende narkotikum som framstilles fra planter innen slekten Can­ nabis (C. sativa og C. indica). Blader, frø og blomster i uraffinert form kalles gjerne marijuana, mens det foredlete produktet kalles hasj. Virkningen varierer fra en følelse av velvære og eufori til redsel og paranoia. Cannabis er forbudt i de fleste land.

Canopus 5 Alfa Carinae, nattehimmelens nest klareste stjerne med en tilsynelatende lysstyrke på -0.72 mag. Stjernen er 210 ganger større enn solen og ligger omtrent 1200 lysår borte. (Se plansje 31). Canyon se Gjel Capella 5 Alfa Aurigae, nattehimmelens sjette klareste stjerne. Dobbeltstjerne (muligens firedobbel) hvor hver av komponentene har tilsynelatende lysstyrke +0.85 mag. Avstand ca. 45 lysår. Carinater 7 Carinatene omfatter alle fugler med unntak av de som inngår i gruppen Ratiter. Navnet har de fått fra det latinske ordet carina som betyr kjøl. Kjølen refererer til det kjølformede bryst­ benet som vingemusklene er festet til. Ratitene kan ikke fly og mangler dette brystbenet. Også blant Carinatene fins det riktignok former som ikke flyr, blant annet pingviner. Carnivora se Rovdyr og Kjøttetere Carnot, Nicholas Léonardi Sadi 13 (1796-1832) Fransk kjemiker. Han arbeidet med å øke dampmaskinens effektivitet. Et viktig bidrag til termodynamikken var Carnots teorem. Ifølge dette kan ingen varmemaskin ha høyere virk­ ningsgrad enn den som arbeider reversibelt mellom to temperaturer. Dette danner grunnla­ get for varmelærens andre hovedsetning, utfor­ met av Kelvin og Clausius. Cassini, Giovanni Domenico (1625-1712) 13 Også kjent som Jean Dominique Cassini. Italiensk-fransk astronom som oppdaget fire av Saturns måner, Cassini-delingen i Saturns ring, og beregnet solsystemets størrelse ut fra Mars' parallakse (1672). Cassiopeia 5 I astronomien et cirkumpolart stjernebilde på nordhimmelen. De fem klareste stjernene dan­ ner en bemerkelsesverdig «W». (Se Sirkumpolare stjerner). Cassiteritt se Tinnsten Castor 5 Alfa Geminorum, den nestklareste stjernen i Tvillingene. Mangedobbelt stjernesystem. Et dobbeltsystem hvor hver av komponentene er doble og omkretses av en tredje dobbeltstjerne. Avstanden er ca. 47 lysår. (Se Dobbeltstjerne). Cavendish, Henry (1731-1810) 13 Engelsk kjemiker og fysiker som påviste at hydrogen (lettantennelig luft) er en særskilt gass, at vann er en forbindelse og ikke et grunnstoff, og at atmosfærens sammensetning er konstant. Han tok også i bruk en torsjonsvekt for å bestemme gravitasjonskonstanten. Cayley, George (1773-1857) 13 Britisk oppfinner og banebryter innen aerody­ namikken. Han bygde det første glideflyet som kunne bære et menneske (1853), og utformet prinsippene bak flykonstruksjoner, selv om han innså at det i hans tid ikke fantes en motor som var sterk og lett nok til å drive et fly. CD se Optisk disk Celciusgrader (°C) 9 En enhet for temperaturforskjell, i størrelse det samme som 1 kelvin (K). Opprinnelig ble den definert ved å dele inn intervallet mellom ko­ kepunktet og frysepunktet til vann i 100 like deler. Den blir brukt som grunnenhet i Celsiustemperaturskalaen. Celle 8, 22 Den enhet de fleste organismer er satt sammen av. Noen få unntak, som sopp og slimsopp, er ikke delt opp i egentlige celler. Bakterier, protozoer og en del andre mikroorganismer be­ står av bare én celle. Det fins to hovedtyper celler: prokaryoter og eukaryoter. De først­ nevnte er bakterier og cyanobakterier, resten av alt levende er eukaryoter. Eukaryote celler deles i tre hovedkomponen­ ter: en ytre membran, en kjerne som normalt

ligger nær cellens sentrum og et område mel­ lom membranen og kjernen som kalles cytoplasma. Plasmamembranen som omgir alle celler er tynn og fleksibel. Den tillater en del stoffer å diffundere fritt inn og ut av cellen, mens andre stoffer enten blir aktivt tatt opp eller holdt uten­ for. Hos plantene er membranen omgitt av en tykk og stiv cellevegg laget av cellulose. Også prokaryotene og soppen har slike cellevegger. Rundt kjernen er det en kjernemembran. Dette er egentlig en dobbeltmembran med små porer som slipper molekyler inn og ut av kjer­ nen. Også i cytoplasma er det membran-systemer, blant annet de sterkt foldede membrane­ ne som kalles endoplasmatisk retikulum. Dette membransystemet er viktig for å dele inn cel­ len i forskjellige funksjonsområder. Blant an­ net bestemmer det hvor forskjellige proteiner skal lages og hvor de skal fungere. Syntesen av proteiner foregår på ribosomer. Alle cellens prosesser reguleres av arvematerialet i kromo­ somene. Disse ligger sammenpakket inne i kjernen og består av DNA og proteiner. Cytoplasma inneholder også andre organeller. Blant de viktigste er mitokondriene, som har nødvendige enzymer for å danne energi fra føde via en prosess som kalles respirasjon. Cellene inneholder også golgilegemer, som deltar i dannelse av membraner, og lysosomer med enzymer som bryter ned andre organeller og store molekyler. Planteceller har dessuten kloroplaster som er ansvarlige for fotosynte­ sen. Alle organellene ligger i en gelélignende suppe som vi kaller cytosol. I cytosol finner vi også proteinfibrer og mikrotubuli som sam­ men utgjør cellens «skjelett», også kalt cytoskjelett. Dette skjelettet er med på å frakte komponenter rundt i cellen, og sørger for at cellen beholder riktig fasong. Vanlige nye celler dannes ved en prosess som kalles mitose. Gameter derimot er dannet ved en litt annerledes prosess, meiosen. Meiosen gir opphav til haploide celler med ett i ste­ det for to sett kromosomer. Hos flercellede or­ ganismer skjer det en differensiering av celle­ ne. Nerveceller og muskelceller er eksempler på hvor ulike celler kan bli som følge av diffe­ rensiering. I motsetning til eukaryotene, mangler proka­ ryotene cellekjerne. Deres DNA flyter fritt inne i cellen. Prokaryotene har heller ikke organel­ ler, men inneholder ribosomer av en litt annen type enn hos eukaryotene. Noen av de mer avanserte prokaryotene har riktignok en yttermembran med innbuktninger som fungerer omtrent som organeller. Prokaryotene mangler dessuten cytoskjelett og er mye mindre enn eu­ karyote celler. (Se Cytoplasma; Ribosomer og plansje 19, 23). Celledeling 8 De fleste encellede og en del flercellede orga­ nismer kan formere seg ved at kroppen deles i to genetisk sett like deler. Ved slik binær de­ ling dannes det to like store datter-individer. Formering ved deling skjer hos bakterier, pro­ tozoer, encellede alger og enkelte laverestående dyr som sjøanemoner. Det fins dessuten an­ dre metoder for ukjønnet formering. (Se Knoppskyting). Celle, elektrokjemisk 10,14 Apparat som brukes til å omdanne elektrisk energi til kjemisk, eller omvendt. I galvaniske celler blir kjemisk energi omdannet til elek­ trisk. I elektrolyttiske celler er det det motsatte som skjer. Her legger man en elektromotorisk kraft over to elektroder i en elektrolytt, og set­ ter i gang en kjemisk reaksjon. (Se Elektrolyse; Batteri og plansje 17). Cellefusjon 22 En metode man bruker i laboratorier for å smelte sammen to celler slik at egenskapene blir blandet. (Se Genteknologi).

Cilier

Cellegift 4, 8 Stoff som er skadelig for levende celler. Celle­ gift hemmer celledelingen og brukes mye i be­ handlingen av flere typer kreft. Cellulose 1, 7, 8 Den viktigste bestanddelen i celleveggen til høyere planter og alger. Bomull består av 90 prosent cellulose. Cellulose er et karbohydrat med en struktur som minner om stivelse. 1 ren form er det et hvitt stoff som tar til seg og binder vann. Cellulose er løselig bare i enkelte typer væsker, som for eksempel sterke syrer og sterk lut. Varme, samt noen typer bakterier, er i stand til å bryte ned cellulose. Hos menne­ sket går cellulosen gjennom tarmsystemet uten å brytes ned, men den stimulerer tarmbevegelsen. De pattedyrene som er i stand til å nyttig­ gjøre seg næringen i cellulose (kuer, hester og kaniner), har bakterier i fordøyelsessystemet som bryter ned cellulosen. Industrien bruker cellulose blant annet til å lage tekstilfibrer, cel­ lofan og celluloseplast, spesielt nitrocellulose, som inngår i sprengstoff. (Se Karbohydrater; Nitrocellulose og plansje 9, 23). Centimeter (cm) Lengdeenhet lik 0,01 meter Centriole 8 En organelle som fins i nesten alle dyreceller. Centriolene befinner seg i et senter som orga­ niserer mikrotubuliene. Mikrotubuliene danner blant annet det trådsystemet som frakter cellekomponentene, slik at en celle blir til to like­ verdige celler under celledeling. Centriolene er bygd opp av 27 korte, parallelle mikrotubuli som til sammen danner en «kabel». Centriolene ligner på mange måter de basallegemene som styrer bevegelsen til cilier og flageller. Plante­ celler mangler centrioler, men har sentre som organiserer mikrotubuli. (Se også Mitose og Meiose). Cephalothorax 7 Hodeledd og kroppsledd vokst sammen til ett stykke; typisk for edderkoppdyr. Cepheider 5 Stjerner som varierer regelmessig i lysstyrke med periode på 1 til 60 døgn. Cepheidene er pulserende og varierer i størrelse og tempera­ tur i takt med lysvariasjonene. Variasjonsperioden er direkte proporsjonal med stjernens ab­ solutte lysstyrke, noe som gjør Cepheidene til viktige «tommestokker» under beregning av store avstander i astronomien. (Se Variable stjerner). Cerebral parese 4 Sammensatt sykdomsgruppe, forårsaket av hjerneskade, med forskjellige grader av ufør­ het. Selv om sviktende muskelkontroll er det mest iøynefallende trekket, kan sanseapparatet også være skadd. Nedsatt hørsel er vanlig. Den mentale utviklingen kan også være rammet, men vanligvis er den normal. Spastisk lammel­ se av begge bena med lett svekkelse av armene (diplegi), eller halvsidig lammelse (hemiplegi), er vanlige former for cerebral parese. En del personer har spesielle ufrivillige bevegelser (atetose) eller ataksi. Vanlige årsaker til cere­ bral parese er skader i fosterlivet, fødselsska­ der, oksygenmangel, for tidlig fødsel, Rhesusuforlikelighet og hjerneblødning. (Se Spastisk lammelse; Ataksi og plansje 20). Cerebrospinalvæske 1 Væske som sirkulerer i hjernens hulrom (ventrikler) og mellom hinnene som omgir hjernen og ryggmargen. Cerebrospinalvæsken er et fil­ trat av blod, og er normalt en klar væske. Den inneholder salter, glukose og noe protein. Ved spinalpunksjon kan det tas prøver av cerebro­ spinalvæsken for diagnostisering av sykdom­ mer som hjernehinnebetennelse og multippel sklerose. Cerebrum se Hjernen Ceres 2 Den største av asteroidene (diameter 1000 km).

Oppdaget i 1801 av Piazzi. Ceres' bane ble be­ regnet av K. F. Gauss og viste seg å tilfredsstil­ le den såkalte Bodes lov. Omløpstiden er 1681 jorddøgn og den maksimale tilsynelatende lysstyrken +7 magnitude. Cerium (Ce) 14 Mest vanlig av de sjeldne jordartene, et av grunnstoffene i lantanrekken. MM 140,1, sp 800 °C, kpt 3000°C, d 6,657 (125 °C). (Se plansje 21). Cermets 10 «Harde materialer» - består av en blanding av metaller og keramikk. Ofte benyttes overgangselementer som blandes med oksyder, karbider eller borider og varmes opp til like under smeltepunktet, før bindingen av materi­ alene skjer. Cermets kombinerer hardheten og styrken til metallene med keramikkens mot­ standsdyktighet mot korrosjon og varme. Be­ nyttes i bilmotorer, jetmotorer, atomreaktorer, skjæreskiver og bremsesystemer. Cerussitt 3, 14 Hvit mineralform av blydikarbonat (PbCO3), mest forekommende malm av bly, finnes i Spania, Sørvest-Afrika, Australia og Colorado. Dannes ved nedbrytning av blyglans. Blyhvitt, som brukes som fargepigment, er et basisk bly­ dikarbonat (PbCO3+Pb(OH)2). Cesium (Cs) 14 Meget bløtt, sølvhvitt alkalimetall, finnes ho­ vedsakelig i mineralet pollusitt. Det framstilles ved reduksjon av cesiumklorid. Cesium er svært reaktivt, ligner på kalium og brenner spontant i fuktig luft. Ved påvirkning av lys avgir det elektroner. Det anvendes i TV-kameraer, og i vakuumrør for å fjerne oksygen og vann. En ny anvendelse er i rakettmotorer med ioneframdrift. MM 132,9, sp 28,4 °C, kpt 686 °C, d 1,873 (20 °C). (Se plansje 21). CGS-enheter 9 Et absolutt målesystem, som er basert på enhe­ tene centimeter (lengde), gram (masse) og se­ kund (tid). Det var vanlig i bruk blant viten­ skapsmenn inntil Sl-systemet overtok. Chadwick, James (1891-1974) 16 Engelsk fysiker som mottok nobelprisen i fy­ sikk for 1935 for oppdagelsen av nøytronet (1932). Chaetognatha se Pilormer Chagas' sykdom 4 Sykdom som bare finnes på det amerikanske kontinentet, og som forårsakes av parasitten Trypanosoma cruzi. Smitten skjer ved insektstikk. Symptomene ved den akutte formen av sykdommen er hevelse rundt øynene, feber, uvelhet, forstørrelse av lymfeknuter, lever og milt, og ødemer. De fleste angrepne blir helt friske. Ved den kroniske formen av Chagas' syk­ dom kan hjerte og fordøyelsesorganer angripes. Chain, Ernst Boris (1906-1979) 16 Tyskfødt britisk biokjemiker som bidro til å ut­ vikle penicillin til medisinsk bruk. For dette ar­ beidet delte han nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1945 med Florey og Fleming. Chandrasekhar, Subrahmanyan (f. 1910) 16 Pakistanskfødt amerikansk astrofysiker. Han delte nobelprisen i kjemi for 1983 med Fowler for sine teoretiske undersøkelser av de fysiske prosessene som er sentrale for oppbygningen og utviklingen av stjerner. Han er også kjent for Chandrasekhar-grensen, som er den maksi­ male masse en gammel stjerne kan ha uten at den kollapser og danner et svart hull. (Se Sort hull). Charcot, Jean Martin (1825-1893) 16 Fransk lege og grunnleggeren av moderne nev­ rologi. Hans omfattende forskning økte kunn­ skapen om hysteri, multippel sklerose, bevegelsesataksi, astma og aldring. Freud var en av hans mange elever. Charles, Jacques Alexandre César 13 (1746-1843) Fransk fysiker. Sammen med Nicholas Robert

41

foretok han den første luftferden med en hydrogenballong. Omkring 1787 postulerte han Charles' lov. Han påviste med den at en gassmengdes volum øker jevnt med temperaturen når trykket holdes konstant. Chelat 15,22 Kjemisk kompleks dannet av et polydentatligand og et metallion slik at de danner en ring. De er mer stabile enn tilsvarende unidentatkomplekser, og brukes til å utskille metallioner i kjemiske analyser og for å spalte metaller. Noen biokjemiske stoffer som for eksempel klorofyll og hemoglobin, er chelater. (Se Hardt vann). Chinook 3 En fønvind som blåser østover fra Rocky Mountains i den vestlige delen av Nord-Amerika, særlig om vinteren. Betegnelsen brukes også på den varme, våte vinden som kommer fra Stillehavet før den passerer over Rocky Mountains. Chip se Brikke Chiralitet 15 Egenskapene ved asymmetriske molekyler som er et speilbilde av hverandre. Enantiomerer, som de også kalles, har identiske fysiske egenskaper med unntak av den retningen løs­ ningene deres dreier polarisert lys. Komplekse organiske molekyler kan inneholde adskillige asymmetriske eller chitrale sentre der et tetraederbundet karbonatom er bundet til fire for­ skjellige atomer eller molekyl grupper. Choke Spjeld brukt til å regulere luftinngangen til for­ gasseren i en bensinmotor. Chondrichthyes se Bruskfisk Chondruler Små, mer eller mindre runde korn av olivin, pyroksenglass eller andre mineraler som fore­ kommer i en type stenmeteoritter som kalles chondritter. (Se Meteor). Chordata se Kordadyr Chorea 4 Unormale, ufrivillige bevegelser i kroppen, lemmene og hodet. En påfallende klossethet kan være det første symptomet på utviklingen av grovere, ufrivillige bevegelser. Hos barn kan streptokokkinfeksjoner og giktfeber forårsake akutt chorea (Sydenhams chorea). Symptome­ ne går vanligvis tilbake i løpet av noen måne­ der. Huntingtons chorea er en sjelden, arvelig sykdom med forandringer i hjernens basalganglier. Sykdommer bryter ut i 35-50-årsalderen og fører til økende demens med dødelig utgang. Ciliater 7 Klassen ciliater er en av de største gruppene innen Protozoa. Ciliatene er blant de mest komplekse encellede organismer. De har to cellekjerner, en makronukleus og en mikronukleus. Hver ciliat har tusenvis av cilier som gjør de bevegelige formene i stand til å svøm­ me. De fastsittende er i stand til å danne en jevn vannstrøm som øker sjansen for å finne næringspartikler i vannet. Paramecium er en av de mer kjente typene. (Se Protozoa og plansje 23). Cilier 8 Hårlignende utvekster fra celleoverflaten som gir cellen mulighet til bevegelse. Hos ciliatene, en type protozoer, brukes ciliene til å svømme. Høyerestående dyr har ofte cilierte celler som beveger væske forbi celleoverflaten, som for eksempel i pattedyrenes luftrør. Ciliene er bygd opp av mikrotubuli. Proteinfilamentene i disse skaper bevegelse ved å forskyve seg i forhold til hverandre. Bevegelsesenergien stammer fra ATP. Det samme prinsippet finner vi i flageller, men disse er lengre enn ciliene og har en mer piskelignende bevegelse. Flagellene opererer gjerne alene eller i par, mens ci­ liene forekommer i stort antall. (Se plansje 28).

42

Cirkumpolare stjerner

Cirkumpolare stjerner 5 Stjerner som kan ses hver eneste natt hele året fra en bestemt breddegrad, og som ser ut til å sirkle om himmelpolene. (Se Himmelkulen). Citral (geraniol) 15 Et terpen som finnes i sitrongressolje. Det bru­ kes mye som parfyme og smakstoff fordi det har en sterk sitronlukt. MM 152,24, kpt 229 °C. Clathrat 8, 15 Kjemisk kompleks der en type molekyl inne­ holder et annet molekyl eller atom. Hydrater av edelgasser, der grupper av vannmolekyler samler seg i klynger rundt edelgassatomer (som argon), er eksempler på krystallinske clathrater. Claudicatio 4 Ordet betyr egentlig halting, men betegner de smertene som oppstår i leggmuskulaturen un­ der gange når blodtilførselen er utilstrekkelig i forhold til oksygenbehovet. Clausius, Rudolf Julius Emanuel 16 (1822-1888) Tysk teoretisk fysiker som først påviste termodynamikkens andre lov (1850) og innførte be­ tegnelsen entropi (1865). Han ga også bidrag til utviklingen av den kinetiske gassteorien og elektroly seteorien. Cochlea se Sneglehuset Cockcroft, John Douglas (1897-1967) 16 Engelsk fysiker; den første som «spaltet ato­ met». Sammen med E.T.S. Walton bygde han en partikkelakselerator, og i 1932 iverksatte han den første menneskeskapte kjernereaksjo­ nen ved å bombardere litiumatomer med pro­ toner, slik at det ble dannet alfapartikler. For dette arbeidet mottok Cockcroft og Walton no­ belprisen i fysikk for 1951.1 1946 ble Cockcroft den første direktøren ved det britiske atomforskningslaboratoriet ved Harwell. Coelacanthidae 1, 7 En fisketype som ble oppdaget første gang utenfor kysten av Afrika i 1938. Den tilhører gruppen Kvastfinnefisk, som man inntil da trodde var utdødd. Coelenterata se Cølenterater Cohn, Ferdinand Julius (1828-1898) 16 Tysk botaniker; en av bakteriologiens fedre. Han påviste at bakterier kan klassifiseres i be­ stemte arter, og oppdaget at enkelte av dem danner hvileformer, såkalte sporer; tilstander der de kan overleve sterk uttørking og store temperatursvingninger. Han var den første som forsto betydningen av Kochs forskning på miltbakterien. Colchicin (CH22H25NO6) 22 Et giftig alkaloid fra planten Colchicum autumnale. Vi bruker stoffet i planteavl for å få dan­ net polyploider. Coleoptera se Biller Collemboler se Spretthaler Columbium se Niob Compton, Arthur Holly (1892-1962) 16 Amerikansk fysiker som oppdaget Comptoneffekten (1923), og dermed beviste at røntgen­ stråler kunne opptre som partikler, slik kvanteteorien forutsa. Compton fant at når monokromatiske røntgenstråler ble truffet av lys eller av annen elektromagnetisk stråling, vil en del av strålingen få lengre bølgelengde, samtidig med at det overføres energi fra lyset til elektro­ nene. Compton viste at dette kunne forklares som uttrykk for kollisjonen mellom et røntgenstrålefoton og et elektron i målet. For dette ar­ beidet delte han nobelprisen i fysikk for 1927 med C.T.R. Wilson. Comte, Auguste (1798-1857) 13 Fransk filosof; grunnlegger av positivismen og en foregangsskikkelse innen sosiologien. Hans tenkning var i hovedsak evolusjonistisk; han mente at vitenskapen hadde utviklet seg fra matematikken, gjennom astronomien, fysik­ ken, kjemien og biologien fram mot sosiologi­ en som det endelige målet. Han mente at den­

ne utviklingen avspeilet seg i menneskets mentale utvikling, fra et teologisk stadium, hvor fenomener og hendelser ble sett på som et resultat av gudenes inngripen, til et metafy­ sisk stadium, der fenomenene blir forklart ut fra abstrakte ideer. Comte ville bidra til å inn­ lede den endelige positivistiske æra, der alt ses på bakgrunn av vitenskapelige iakttakelser og naturlover. Coombs test 4 Undersøkelse ved hjelp av antiserum til påvis­ ning av antigener som er festet til overflaten av røde blodlegemer. Copernicus, Nicolas (1473-1543) 13 Polsk astronom. Han brøt med grekernes geo­ sentriske verdensbilde, der jorden befant seg i universets sentrum, og plasserte den i stedet i bane om en stasjonær sol. Som medlem av en velstående tysk familie tilbrakte han flere år i Italia og tilegnet seg all kjent kunnskap innen matematikk, medisin, teologi og astrono­ mi før han vendte hjem til Polen der han med tiden etablerte seg som domherre i Frauenburg. Hans misnøye med Ptolemaios' jordsentrerte (geosentriske) kosmologi, gjorde han kjent for noen få venner i manuskriptet Commentariolus (1514), men det var først på opp­ fordring fra Pave Clemens 7. at han utvidet dette til De revolutionibus orbium coelestium (Om de himmelske sfærers åpenbaringer) som ble publisert i 1543 og gjorde den solsentrerte (heliosentriske) teorien kjent for verden. Som en teoretisk og i mindre grad praktisk iakttaker, var Copernicus' grunnleggende misnøye med Ptolemaios av filosofisk art. Han forsøkte å er­ statte den ptolemaioske teoriens ubevegelighet og episykel med rent sirkulære bevegelser. Men da han tilegnet seg teorien om en bevege­ lig jord, var han tvunget til å avvise hele den skolastiske fysikken (uten å sørge for noe alter­ nativ - det skjedde med Galilei) og postulere et univers med langt større utbredelse. Selv om den heliosentriske hypotesen ikke umiddelbart ble godtatt av flertallet av vitenskapsmenn, innledet den en periode med vitenskapelig oppvåkning, kjent som den kopernikanske re­ volusjon. Cordillera 6 Et system av fjellkjeder, ofte sammensatt av flere parallelle fjellkjeder. I noen deler av ver­ den opptrer de som kjeder av øyer. Cori, Carl Ferdinand (1896-1984) 16 Tsjekkiskfødt amerikansk biokjemiker. Han delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1947 med sin kone, Gerty Theresa Radnitz Co­ ri (1896-1957) for deres felles redegjørelse om­ kring karbohydratstoffskiftet. (Også B.A. Houssay hadde del i nobelprisen i fysiologi og medisin for 1947). Corioliseffekten 3, 14 En kraft som, i likhet med sentrifugalkraften, tilsynelatende virker på legemer i bevegelse når de blir observert fra et roterende system. På grunn av rotasjonen til betrakteren vil et legeme i fri bevegelse tilsynelatende ikke beve­ ge seg jevnt i en rett linje som vanlig. Snarere virker det som om det, ved siden av en utovervirkende sentrifugalkraft, er påvirket av en kraft vinkelrett på bevegelsesretningen. Denne korioliskraften er proporsjonal med legemets masse og hastighet, og hvor raskt referansesy­ stemet roterer. Effekten som først ble beskrevet i 1835 av Gaspard de Coriolis (1792-1843), for­ klarer den kjente sirkulasjonen av luft rundt sykloner, og også en hel del andre fenomener i meteorologi, kosmisk stråling, oseanografi og ballistikk. (Se Sentripetalkraft). Corpus luteum Hos mennesket utvikles corpus luteum (det gule legemet) fra follikkelen (hulrommet der eggene modnes) etter at egget har løsnet fra eggstokken. Corpus luteum danner østrogen og progesteron. Hvis eggcellen befruktes, fort­

setter corpus luteum å danne østrogen og pro­ gesteron slik at graviditeten kan beholdes. Der­ som befruktning ikke skjer, tilbakedannes cor­ pus luteum, og menstruasjon inntreffer i ste­ det. (Se plansje 12). Cottrell, Frederick Gardner (1877-1948) 16 Amerikansk kjemiker som oppfant en elektro­ statiske presipitator som blir brukt til å reduse­ re luftforurensninger fra fabrikkpiper (1910). Han grunnla en ideell forskningsorganisasjon for å bruke profitt av oppfinnelser til videre forskning (1912). (Se Luftforurensning). Coulomb (C) 9 Sl-enheten for elektrisk ladning, definert som den ladningsmengden som blir fraktet av 1 ampere i ett sekund. Oppkalt etter C. A. De Coulomb. Coulomb, Charles Augustin de 13 (1736-1806) Fransk fysiker, kjent for sin forskning innen friksjon, torsjon, elektrisitet og magnetisme. Ved å bruke en torsjonsvekt formulerte han Coulombs lov om elektrostatiske krefter (1785). Den slår fast at kraften mellom to lad­ ninger er proporsjonal med produktet av lad­ ningene og omvendt proporsjonal med kvadra­ tet av avstanden mellom dem. Cram, Donald (f. 1919) 16 Amerikansk forsker som fikk nobelprisen i kje­ mi 1987 sammen med Charles Pedersen og Jean-Marie Lehn for sine bidrag til studier av molekylær gjenkjenning. Dette har skapt nye forskningsområder i medisin, biologi og mate­ rialkunnskap. Crepuscular Dyr som er aktive ved soloppgang og solned­ gang. Crick, Francis Harry Compton (f. 1916) 16 Engelsk biokjemiker som sammen med J.D. Watson oppstilte en modell for DNAets dobbeltspiralstruktur. For dette, et av de mest iøy­ nefallende vitenskapelige framskritt i vårt år­ hundre, delte de nobelprisen i fysiologi og me­ disin for 1962 med M.H.F. Wilkins som hadde skaffet dem røntgenstråledataene de baserte si­ ne teorier på. Cricks videre arbeid har dreid seg om kodonenes funksjon i den genetiske koden. Crohns sykdom 4 Kronisk sykdom med betennelse, sterk fortykkelse og sårdannelser i nedre del av tynntarmen. Sykdommen er oppkalt etter den ameri­ kanske legen B. B. Crohn (f. 1894). (Se Fordøyelseskanalen). Cronin, James (f. 1931) 16 Amerikansk fysiker. Sammen med Fitch mot­ tok han nobelprisen i fysikk for 1980 for opp­ dagelsen av CP-violation-effekten, som viste at naturen ikke er så symmetrisk som hevdet i tidligere teorier. Oppdagelsen førte til en bedre forståelse av elementærpartiklene. Cronstedt, Axel Fredrik (1722-1765) 13 Svensk kjemiker som oppdaget grunnstoffet nikkel. Han introduserte bruken av blåserør i kjemisk analyse og publiserte en av de første kjemiske klassifiseringer av mineraler. Crookes, William (1832-1919) 16 Engelsk fysiker. Han oppdaget grunnstoffet tallium (1861), oppfant radiometeret (1875) og ble en banebryter i studiet av katodestråler. I 1876 hadde han konstruert Crookes' rør, et glassrør som inneholdt to elektroder under et svært lavt gasstrykk. Ved å utsette elektrodene for høy spenning og variere trykket, var han i stand til å framskaffe og studere katodestråler og forskjeller i strålingstrykk. Crossopterygii se Kvastfinnefisker CRT se Katodestrålerør Crux se Sydkorset Cryptosporidiose 4, 20 Tarmsykdom med diaré hos pattedyr og men­ nesker, som framkalles av protozoen Cryptosporidium. Den overføres med infisert mat,

Cøliaki

særlig pølser og ikke-pasteurisert melk. Mikro­ ben formerer seg i cellene i tarmveggen. Den har en inkubasjonstid på seks til ni dager, som svarer til to eller tre fullstendige livssykluser for mikroben. Oftest er sykdommen mild og går tilbake uten behandling. Men den kan bli alvorlig og eventuelt dødelig hos personer med immunsvikt, som AIDS-pasienter. Cryptozoic 6 En foreldet betegnelse på prekambrium. CT-skanning 9 CT-skanning er en teknikk som gjør det mulig å samle røntgenstråler for å konstruere et tredi­ mensjonalt bilde av ugjennomsiktig, fast stoff. Selv om teknikken er mest benyttet innenfor medisinen, kan den også brukes for å studere indre strukturer i ikke-levende materiale. Cupritt se Rødkobbererts Curie (Ci) 9, 14 Enhet for radioaktivitet. Den blir nå definert som den mengde radioaktivt materiale hvor det forgår 3,7 x 1010 spaltninger per sekund. Curie, Marie (1867-1934) 16 Polskfødt fransk fysiker (f. Marja Sklodowska). Sammen med sin franskfødte ektemann Pierre Curie (1859-1906) var hun blant de første som utforsket radioaktivitet. De oppdaget de radio­ aktive grunnstoffene polonium og radium i mi­ neralet uranbekerts (1898). For dette arbeidet delte ekteparet Curie nobelprisen i fysikk for 1903 med A.H. Becquerel. Etter Pierres død fortsatte Marie med å undersøke radiumets kjemiske og medisinske anvendelsesmulighe­ ter og mottok nobelprisen i kjemi for 1911 for å ha isolert selve metallet radium. Hun døde av leukemi, som hun utvilsomt pådro seg på grunn av sitt arbeid med radioaktive stoffer. Pierre Curie er også kjent, sammen med sin bror Jacques, for oppdagelsen av piezoelektrisitet (1880) og for hans undersøkelser av stoffers magnetiske egenskaper ved forskjellige tempe­ raturer. Særlig er han kjent for oppdagelsen av Curie-punktet eller Curie-temperatur; ferromagnetiske materialer som overskrider den temperaturgrensen viser bare paramagnetisme (1895). Også Curieenes eldste datter, Irene Joliot-Curie, var en betydelig fysiker. Curium (Cm) 14 Et transuran i aktiniderekken. Framstilles ved bombarbering av plutonium-239 med alfa-partikler eller americium-241 med nøytroner. 244Cm brukes som en kompakt energikilde i romfart, varmen fra kjernenedbrytningen om­ dannes til elektrisitet. MM 247, sp 1340 °C, d 13,51. (Se plansje 21). Cusanus, Nicolaus (1401-1464) 13 Tysk geistlig, best kjent for sine avanserte kos­ mologiske synspunkter. Han mente at jorden roterte om sin akse, at verdensrommet var uendelig, og at solen er en stjerne i likhet med andre stjerner. Han foreslo også bruken av konkave linser for nærsynte. Cushing, Harvey Williams (1869-1939) 16 Amerikansk kirurg som har gjort banebrytende oppfinnelser innen moderne operasjonstek­ nikk. Han forsket i hypofysens funksjon, og beskrev i 1932 den sjeldne sykdommen Cushings syndrom, som skyldes overproduksjon av binyrebarkhormoner og som gir symptomer som fedme og høyt blodtrykk. Cuvier, Georges Léopold Chrétien Frédéric Dagobart (1769-1832) 13 Fransk sammenlignende anatom og grunnleg­ geren av paleontologien. Ved å anvende sin teori på Cuviers korrelasjonslov, var han i stand til å rekonstruere formene til en rekke fossile skapninger, forklare deres tilblivelse og videre særpreg ut ifra katastrofeteorien. Cuvier var den kanskje mest kjente og respekterte franske vitenskapsmann tidlig på 1800-tallet. (Se Katastrofeteorien). C-vitaminer se Vitaminer Cyanhydrogensyre se Cyanider

Cyanider 15, 22 Forbindelser som inneholder CN-grupper. Or­ ganiske cyanider kalles nitriler. Uorganiske cy­ anider er salter av hydrogencyanidsyre (HCN), en flyktig, svak syre. Begge typer er meget gif­ tige. Natriumcyanid framstilles ved Castnermetoden, der ammoniakkk ledes gjennom en blanding av karbon og smeltet natrium. Cyanidionet (CN ) er et pseudohalogen og danner mange komplekser. Cyanider brukes først og fremst til utvinning av gull og sølv, til galvani­ sering og til herding. Cyanidmetoden 15 Sjeldent brukt metode til nitrogenfiksering. Kalsiumkarbid (CaC2) framstilles ved å varme opp kalsiumkarbonat med koks. Nitrogen le­ des gjennom den fint oppdelte kalsiumkarbiden ved 1000 °C og danner kalsiumcyanid (CaCN2), som så nedbrytes med damp og dan­ ner kalsiumkarbonat (som kan brukes igjen) og ammoniakk. Cyanobakterier 7 En gruppe encellede eller kolonidannende or­ ganismer som tilhører prokaryotene. Vi finner dem både i ferskvann og saltvann, samt i symbiotisk forhold til andre organismer som i lav. De er alle fotosyntetiserende. Tidligere klassifi­ serte man cyanobakteriene som alger. De ble da kalt «blågrønne alger» fordi en del av dem inneholder pigmentet phycobilin, som gir dem en blågrønn farge. Til å være prokaryoter er cyanobakteriene forholdsvis komplekst bygd. De har blant annet omfattende innbuktninger i cellemembranen. Dessuten er de i stand til å fiksere nitrogen. Hos de kolonidannende ar­ tene foregår denne prosessen i spesialiserte celler, heterocyster, som dannes når det er lite nitrogen i omgivelsene. Cyanobakteriene har spilt en viktig rolle i utviklingen av livet på jorden. De var antakelig de første organismene som begynte med foto­ syntese og dermed dannet oksygen. Oksygenet gjorde at mye av det tidligere, anaerobe livet på jorden døde ut, men samtidig ga det mulig­ het til utviklingen av mer kompliserte former for liv. Cyanobakteriene har trolig dannet opp­ havet til alger og andre planter ved å gå inn i et symbiotisk forhold med større celler. (Se Endosymbiose-teorien; Prokaryoter og plansje 23). Cyanose 4 Blålig farge på hud og slimhinner som oppstår når det er for lite oksygen bundet til blodets hemoglobin. Dette kan igjen skyldes nedsatt oksygentilførsel til blodet eller sviktende blod­ sirkulasjon. Dersom cyanosen er begrenset til lemmene, tyder dette på nedsatt blodtilførsel på grunn av sammentrekning av blodårene (vasokonstriksjon). Cygnus X-l 5 Stjernesystem som sender ut intens røntgen­ stråling. Består av en blå superkjempe-stjerne, HDE 226868, og en usynlig kompanjong med masse som anslås fra 9 til 11 ganger solens. Kompanjongen antas å være et sort hull, og man regner med at røntgenstrålingen stammer fra gass som strømmer bort fra superkjempestjernen og samles i en varm gasskive omkring det sorte hullet. (Se også Dobbeltstjerne). Cyklamater 15 Natrium- eller kalsiumsalter av N-sykloheksylsulfamidsyre (C6HnNHSO3H), et hvitt, krys­ tallinsk, fast stoff. Mye brukt som et kraftig søtningsmiddel inntil det ble oppdaget at det kunne forårsake kreft hos rotter. Ble forbudt i USA i 1969. Cyklonitt 15 (RDX, Research Department Formula X, cyklotrimetylentrinitramin) Høyeksplosiv som lages ved nitrering av kondensasjonsproduktene fra formaldehyd og ammoniakk. Det ble først inn­ ført i den annen verdenskrig, og brukes i sprenghetter og plastisk sprengstoff.

43

Cyste 4 Væskefylt hulrom, begrenset av bindevev eller epitel. Cyster kan oppstå i kjertler, embryonale rester, for eksempel brankialcyster på halsen, eller under en annen sykdomsprosess. Både godartede og ondartede svulster kan være cystiske. Cyster kan være symptomfrie, eller de kan oppdages ved hevelse eller smerter. Ved såkalt polycystisk sykdom i lever eller nyrer er det tallrike cyster. Dette kan føre til svikten­ de nyrefunksjon. Cystisk fibrose 4, 20 En arvelig sykdom som oppstår i det første le­ veåret eller senere i barndommen. Cystisk fi­ brose er karakterisert ved et unormalt seigt se­ kret i mange kjertler. Tilstopping av utførselsgangene er vanlig. I lungene fører opphopningen av sekret til gjentatte lungebetennelser og bronkitter. Oppsugingen i fordøyelseskanalen er nedsatt, noe som fører til ernæringssvikt og store fettrike avføringer. Saltinnholdet i svetten er forhøyet, og varmetoleransen er derfor ned­ satt. Det økte saltinnholdet i svetten benyttes i en diagnostisk test. Cystisk fibrose hadde tid­ ligere høy dødelighet, men moderne behand­ ling med fysioterapi og antibiotika har bedret leveutsiktene vesentlig. Cytokininer 8 Plantehormoner som forårsaker cellevekst, knoppskyting og spiring av frø. De hemmer også aldringsprosessen. Cytokromer 8 En gruppe proteiner som vi finner hos alle ae­ robe organismer, og som overfører energi inne i cellene. De inneholder et jernion bundet til en porfyrinring på samme måte som i hemo­ globin. Cytokromene gjennomgår en serie med oksidasjons- og reduksjonsreaksjoner. Reaksjo­ nene inngår i elektrontransportkjeden, der elektroner overføres fra et substrat (NADH el­ ler FADH2) til oksygen. Den frigjorte energien blir lagret som ATP. Cytologi 8, 17 Den del av biologien som omhandler studiet av cellens struktur, funksjon og biokjemi. (Se også Celle; Histologi). Cytologisk prøve 4, 20 En prøve som kan tas fra forskjellige organer for a undersøke celler med tanke på kreft. Celleutstryk fra livmorhalsen er kanskje den mest brukte. Cytoplasma 8 Den delen av en eukaryot celle som ligger utenfor kjernen. Cytoplasma inneholder strengt tatt alt utenom kjernen. Det vil si orga­ neller som mitokondrier og lysosomer, og cyto­ sol. (Se plansje 10, 19, 23). Cytosin se Nukleinsyrer; Nukleotider Cytoskjelett 8 Proteinfibrer og mikrotubuli som vi finner inne i eukaryote celler. Cytoskjelettet gir cellen form, transporterer komponenter rundt i cel­ len. Dessuten er det nødvendig for cellebevegelse. (Se plansje 23). Cytosol 8 Den delen av cytoplasma som omgir organellene. Cytosol er en tyktflytende løsning av protei­ ner, andre organiske molekyler og salter. Cyto­ skjelettet og mange av de enzymene som inngår i cellens metabolisme befinner seg i cytosol. Cølenterater 7 Tidligere betegnelse på en dyrerekke som nå er delt i to grupper, nesledyr og ribbemaneter. Cøliaki 4 Tynntarmssykdom som er en av de vanligste årsakene til mangelfull oppsuging av nærings­ stoffer. Ved cøliaki foreligger det allergi mot gluten, som er en bestanddel i hvete. Reaksjo­ nen fører til nedsatt oppsugingsflate i tarmen. Symptomene er diaré, vantrivsel hos barn, vekttap, anemi, vitaminmangel og eventuelt kramper. Et glutenfritt kosthold gjør at symp­ tomene går tilbake.

44

Dag 2 Term som refererer enten til en periode på 24 timer, eller til perioden mellom soloppgang og solnedgang hvor det er dagslys på et bestemt sted på jorden. Astronomene skiller mellom det sideriske døgnet og soldøgnet. Det sideriske døgnet er perioden mellom tidspunktene da en stjerne kulminerer i syd, mens soldøgnet er tiden mellom hver gang solen kulminerer i syd. Det gjennomsnittlige soldøgnet er omtrent 168 sekunder lengre enn det sideriske døgnet. Det sideriske døgnet, som er på 23 timer, 56 minutter og 4,1 sekunder, deles inn i 24 side­ riske timer. I de fleste land regner man at døg­ net forløper fra midnatt til midnatt. I den jødis­ ke tradisjon regner man imidlertid at døgnet begynner ved solnedgang. Dagdyr 11 Dyr som er aktive om dagen, i motsetning til dyr som er aktive om natten eller rundt sol­ oppgang. Daguerre, Louis Jacques Mandé 13 (1789-1851) Fransk teatermåler og fotograf. Han samarbei­ det en periode med J.N. Niepce, og utviklet sent på 1830-tallet daguerreotypien; den første praktisk anvendbare metoden til produksjon av permanente, fotografiske bilder. Daguerrotypi 9 Den første anvendbare fotoprosess, oppfunnet av Daguerre i 1837, og brukt til portrettfotografering fram til slutten av 1850-årene. Daguerrotypien er en kobberplate med et sølvbelegg tilsatt jod. Ved fotograferingen ble daguerrotypien eksponert for lys, noe som kunne ta flere minutter. Framkallingen av bildet ble utført ved hjelp av kvikksølvdamp. Fikseringen av bildet skjedde opprinnelig i en saltblanding, senere med en fikserblanding basert på natron. Se også Fotografi. Dal 3 Lang, smal fordypning på jordoverflaten van­ ligvis dannet ved bre- eller elveerosjon. Unge daler er smale, V-formede med bratte sider (Vdal), mens utviklede daler ofte er brede med slak helling (U-dal). Noen daler er et resultat av nedsynkning av områder mellom forkast­ ninger i jordskorpen (riftdal eller Graben). I hengende daler av glasial opprinnelse ligger dalbunnen betydelig høyere enn hoveddalen den munner ut i. Dale, Henry Hallet (1875-1968) 16 Britisk fysiolog. Hans arbeid om ergotoksin har hatt stor betydning, og hans undersøkelser om­ kring histaminets virkningsmekanisme danner grunnlaget for bruk av histaminpreparater i be­ handlingsøyemed. Han var, sammen med Barger, den første som isolerte rent histamin fra dyrisk vev. Dale nedla et stort arbeid i å kartlegge det autonome nervesystemets fysiologi, og påviste i 1936 at acetylkolin også fungerer som impulsformidler i motoriske nervesystemer. For dette arbeidet fikk han nobelprisen i medisin for 1936 at sammen med Otto Loewi.

D'Alemberts prinsipp 14 Observasjonen at Newtons tredje bevegelseslov (at det til enhver virkning svarer en like stor og motsatt rettet virkning) ikke bare gjel­ der for systemer i likevekt, men også for dem hvor minst den ene komponenten kan bevege seg fritt. Når altså en kraft BFB virker på et fritt legeme med masse BmB og gir det en ak­ selerasjon BaB, er det en like stor treghetsvirkning -BmaB. Dalén, Nils Gustaf (1869-1937) 16 Svensk ingeniør som fikk nobelprisen i fysikk i 1912 for sin oppfinnelse av den automatiske solarventilen, i løpet av kort tid brukt over hele verden. Vha. den kunne dagslyset kontrollere gasslyset i ubemannede bøyer og fyrtårn. Dalton 14 Enhet for masse, tilsvarer 1/12 av massen til karbonisotopen 12C, også kalt atommasseenheten (amu). Dalton, John (1766-1844) 13 Engelsk forsker, kveker; kjent som grunnlegge­ ren av moderne kjemisk atomteori. Han ble først interessert i gasskjemi fordi han var opp­ tatt av meteorologi. Dalton oppdaget loven om partialtrykk i 1801. Den sier at trykket av en blanding av flere gassarter er lik summen av partialtrykket av komponentene. Dette gjelder bare ideelle gasser. (Partialtrykket av en gass er trykket den ville ha hvis den alene fylte vo­ lumet). Dalton trodde at partiklene eller ato­ mene i forskjellige grunnstoffer kunne skjelnes fra hverandre på grunn av vekten. På grunnlag av loven om de multiple forhold, som han oppdaget, lagde han den første tabellen over atomvekter, og publiserte den i 1803. Den skapte grunnlaget for den nye kvantitative atomteorien. Dalton ga også den første viten­ skapelige beskrivelsen av fargeblindhet. Den rød-grønne typen han selv led av, kalles ennå daltonisme. (Se Trykk; Atomvekt og Farge­ blindhet). Dam, Carl Peter Henrik (1895-1976) 16 Dansk biokjemiker som oppdaget og utforsket de psykologiske egenskapene til vitamin K. For dette delte han nobelprisen i fysiologi og medi­ sin for 1943 med E.A. Doisy, som isolerte vita­ minet og bestemte dets oppbygning. Damp 14 Et stoffs gasstilstand (vanligvis et som er i fast form eller væskeform ved romtemperatur). En isoterm trykkøkning kan omdanne en damp til en væske. For å omdanne et fast stoff eller en væske til gass, må det tilføres varme for å over­ vinne de kohesive kreftene mellom molekyle­ ne så de kan unnslippe. Damptrykk 14 Det trykket som en damp i likevekt med sin væskefase eller faste fase utøver. I et lukket rom skjer dette når det er det samme antall molekyler som forlater dampen som også kom­ mer inn i den. Dampen sies da å være mettet. For et rent stoff vil metningstrykket være av­ hengig av temperaturen. En væskes kokepunkt nås når metningstrykket er lik det ytre trykket. Danidellelement se Batteri Darwin, Charles Robert (1809-1882) 16 Engelsk naturvitenskapsmann, den første som utformet teorien om evolusjon gjennom natur­ lig utvelgelse. Mellom 1831 og 1836 seilte den unge Darwin jorden rundt med HMS Beagle. Han gjorde mange geologiske observasjoner som støttet Lyells uniformitaristiske geologi, la fram en teori om koralløyenes oppbygning, og ble imponert av faktaene om planter og dyrs geografiske spredning. Han ble overbevist om at arter ikke var avsluttede kategorier, som var en vanlig antakelse, men at de var i stand til å forandre seg, selv om det ikke var før han leste Malthus' Essay on the Principle of Population at han oppdaget den mekanismen som fø­ rer til at økologisk begunstigede individer kan danne grunnlag for nye, særskilte arter. Dar­

win publiserte ingenting på 20 år, men etter å ha blitt kjent med A.R. Wallaces uavhengige formulering av den samme teorien om artenes opprinnelse, som sammenfattet Darwins eget syn, samarbeidet han med den yngre Wallace om en kort avhandling for Linnean Society. Året etter, i 1859, ble teorien presentert for et bredere publikum i The Origin of Species (Arte­ nes opprinnelse). Resten av sitt liv tilbragte han med videre forskning til forsvar for sin teori, selv om han alltid unngikk å delta i de popu­ lære diskusjonene om hans arbeid og overlot til andre å debattere de mulige konsekvensene av darwinismen. Darwin, Erasmus (1731-1802) 13 Engelsk lege, filosof, forsker og dikter. Han formulerte en teori om evolusjon gjennom arv av tilegnede egenskaper i sitt verk Zoonomia fra 1794-96 og var kanskje sin tids mest fram­ tidsrettede lege. Charles Darwin var hans bar­ nebarn. Database 21 Betegnelse på en samling av informasjon i datamaskinlesbar form. Et eksempel på databaser kan være bibliotekdatabaser. Denne databasen inneholder opplysninger om bøkene i et biblio­ tek. Informasjonen i databasen er samlet i pos­ ter. I eksemplet med bibliotekdatabasen kan en post inneholde informasjon om en bok. Hver post er delt opp i felter, for eksempel ett felt for tittel, ett for forfatter, ett for ISBN-nummer, ett for klassifisering, ett med beskrivelse av bo­ ken ved hjelp av stikkord m.m. Ved hjelp av databaseprogrammet kan man søke på infor­ masjonen i hvert enkelt felt, eventuelt kombi­ nere informasjon fra flere felt i søkekriteriet. På denne måten kan man hente ut informasjon om tilgjengelige bøker på biblioteket, for ek­ sempel om en spesiell bok finnes, oversikt over bøker av en bestemt forfatter, bøker som om­ handler et bestemt emne og så videre. Et annet eksempel på bruk av databaser er lagerstyring. I databasen finnes opplysninger med navn, an­ tall, pris, leverandør m.m. på alle varene som lagerføres. Etter hvert som varer går inn eller ut av lageret, priser endres og lignende, oppda­ teres databasen slik at man til enhver tid har oversikt over lagerbeholdningen. Databasesys­ temene finnes i mange varianter, fra små enbrukersystemer til store flerbrukersystemer med millioner av poster. Datamaskin 9, 21 Elektronisk utstyr som kan programmeres til å utføre bestemte oppgaver, gjøre beregninger på data, lagre data og beregningsresultater, samt presentere beregningsresultater eller an­ dre (lagrede) data på et egnet medium (papir, skjermterminal og annet). programmering Et datamaskinprogram be­ står av et sett instruksjoner som forteller mas­ kinen hvilke operasjoner som skal utføres, rek­ kefølgen av operasjonene og i hvilken rekke­ følge ulike sett av data skal behandles. En rek­ ke småprogram finnes tilgjengelig, blant annet i form av subrutinebibliotek, for å gjøre spesi­ elle operasjoner. Når maskinen får instruksjo­ nen LogX vil den automatisk finne subrutinen som beregner logaritmen av et tall og benytter denne til å beregne logaritmen av tallet som oppgis som X. Programmene skrives som regel i et språk (ofte kalt høynivåspråk) som til en viss grad kan leses av mennesker. Eksempel på slike programmeringsspråk er C, FORTRAN, Pascal og Simula. Før programmet kan kjøres, må ko­ den oversettes til maskinspråk med en kompi­ lator og lenkes til de subrutiner som program­ met kaller opp. Etter oversettingen og lenkin­ gen er programmet et utførbart program. Både maskinspråket og subrutinebibliotekene vari­ erer med maskintype og operativsystem. Det betyr at man sjelden kan flytte programkode fra én maskintype til en annen og kompilere

Dehydratisering

den direkte. Som oftest må man endre store deler av koden. input Program og data overføres til sentralen­ heten ved hjelp av elektriske signaler fra en terminal, et lagringsmedium (disk, diskett m.m)., et måleapparat (for eksempel et termo­ meter) eller annet utstyr som kan kommunise­ re med den. hukommelse og lagring Maskinkoden er en binærkode og de to størrelsene 0 og 1 kan en­ kelt representeres ved hjelp av elektriske sig­ naler (høy/lav spenning), magnetisme (magnetisk/ikke-magnetisk) eller optiske signaler (lys/ikke-lys). Dette benyttes til å lagre data på forskjellige steder i datamaskinen. Data­ maskinen har en intern hukommelse. Den be­ står av en del som bare er lesbar (ROM - Read Only Memory) og en del som både kan leses og skrives (RAM - Random Access Memory). I ROM ligger permanente data og instruksjo­ ner, blant annet de instruksjonene som benyt­ tes for å starte og klargjøre datamaskinen. I RAM ligger (deler av) programmet som skal kjøres og (deler av) data som skal behandles. Magnetiske lagringsmedier (disk, diskett, magnetbånd) er de som oftest benyttes til per­ manent lagring av data og programmer. Når sentralenheten skal gjøre en jobb, hentes pro­ gram og data inn i RAM fra disse ytre lagringsmediene. Etterat jobben er ferdig, skrives resul­ tatene av databehandlingen tilbake til lagringsmediet. Magnetbåndet ligner på det som benyttes til lydbånd og kassetter. Skrivehodet skriver data på magnetbåndet ved å magnetisere punkter på overflaten i en retning (nord-syd) for å re­ presentere binært 0 og i en annen retning (sydnord) for å representere binært 1. Data leses fra båndet med lesehodet som registrerer magnetiseringen i de ulike punktene. Magnetbån­ det deles opp i syv eller ni parallelle spor langs båndet. Pakketettheten kan være opptil 6250 bits per tomme, det vil si at det kan være inntil 6250 magnetiserte punkter per tomme. Mag­ netbåndet er et såkalt sekvensielt lagringsme­ dium. Det vil si at data skrives fra begynnelsen og utover på båndet, og at alle leseoperasjoner må starte samme sted. Magnetbånd benyttes i første rekke til sikkerhetskopiering av data og programmer. Magnetplaten eller disken er det mediet som benyttes som primærlager for programmer og data. Disken består av en plate med et magnetiserbart belegg. Platen er montert på en spin­ del og roterer i stor hastighet, vanligvis om­ trent 300 omdreininger i sekundet. Et kombi­ nert lese- og skrivehode beveger seg på tvers av rotasjonen og kan lese og skrive data hvor som helst på disken. Disken er som regel mon­ tert fast i maskinen. Disketten er bygd og fun­ gerer på samme måte som disken, men er flytt­ bar. Disketten har mindre lagringskapasitet enn disken og lese- og skrivehastigheten er mye lavere. Optisk disk benytter laserteknologi i lese- og skriveoperasjonene. De har stor lagringskapa­ sitet og benyttes blant annet til å lagre bilder og tale. Foreløpig er bruken av disse begrenset fordi de fleste bare kan skrives en gang (WORM - Write Once, Read Many). sentralenheten Hjertet i datamaskinen er sentralenheten. Denne består av en aritmetisklogisk enhet (ofte kalt ALU - Aritmetic Logic Unit) og en kontrollenhet. ALU utfører de lo­ giske og aritmetiske operasjonene på data ved hjelp av binær aritmetikk. Kontrollenheten mottar instruksjonene, henter data fra de rikti­ ge stedene (adressene) i hukommelsen og utfø­ rer instruksjonene ved å sende signaler til an­ dre deler av datamaskinen, inkludert ALU, hu­ kommelse og inn-/ut-enheter. En innebygd klokke sørger for at operasjonene synkronise­ res.

output Behandlingsresultatene kan presente­ res på forskjellig måte. De kan skrives ut på papir på en skriver eller vises frem på skjermen på en terminal, lagres på disk eller de kan overføres til utstyr som styrer annet utstyr, for eksempel en vaskemaskin. ULIKE typer datamaskiner En gang var da­ tamaskiner synonymt med stormaskiner («mainframes») som kunne benyttes av mange brukere på hver sin terminal samtidig. Flerbrukermaskiner benyttes fremdeles, men mer og mer til spesialiserte oppgaver. Med introduk­ sjonen av mikroprosessoren kom enbrukermaskinen som mer og mer har overtatt som bru­ kernes primære databehandlingsutstyr. Enbrukermaskiner omfatter alt fra hjemmedatamaskin (spillmaskiner) til kraftige mikromaskiner og arbeidsstasjoner som benyttes som profesjo­ nelle arbeidsverktøy. I organisasjoner og foretak kobles datautsty­ ret gjerne sammen i datanett. På denne måten kan man dele både utstyr og informasjon. Den enkleste formen for datanett er en sammen­ kobling slik at maskinene kan dele en skriver. I mer avanserte nett kan maskinene dele masselager (disker), beregningskapasitet med mere. Datanettet gir også brukerne mulighet til å dele informasjon gjennom elektroniske post- og konferansesystemer, tilgang til data­ baser med informasjon av forskjellig slag, fel­ les dokumentlagre og annet. Datanettene vari­ erer sterkt når det gjelder fysisk utstrekning og antall tilkoblede enheter. I de fleste tilfellene knytter datanettet sammen utstyr på en ar­ beidsplass. Her kan det dreie seg om alt fra en håndfull til noen hundre maskiner, spredd over et mindre geografisk område. Ved hjelp av telekommunikasjon kan slike lokale data­ nett kobles sammen til regionale, landsomfat­ tende eller verdensomfattende nett. Særlig in­ nenfor forskning og utdanning er slik sammen­ kobling av nett utbredt. Her finnes det nett som kobler sammen hundretusener av maski­ ner med millioner av brukere. Ofte deles utviklingen av datamaskinene inn i fire generasjoner. Den første startet på begyn­ nelsen av 50-tallet med fysisk sett svært store maskiner basert på kretser bygd opp av elektronrør (vakuumrør, radiorør). Den neste maskingenerasjonen var basert på enkeltstående transistorer. Det betød både mindre fysisk stør­ relse, mindre varmeutvikling, mindre behov for elektrisk strøm og ikke minst: raskere data­ behandling. Den neste generasjonen varte fra slutten av 60- til slutten av 70-tallet og var ba­ sert på integrerte kretser. Dagens generasjon av datamaskiner kalles fjerde generasjon og er basert på mikroproses­ soren. Framtidens datamaskiner kalles gjerne femte generasjon. (Se også Brikke; Elektronikk; Mikroprosessor; Mikromaskin; Mikroelektro­ nikk; Laser; Optisk disk; Femtegenerasjon da­ tamaskiner). Datolinje, internasjonal 9 En tenkt linje på jordoverflaten som følger 180“-meridianen, med lokale avvik. På grunn av jordrotasjonen må man korrigere for tidsfor­ skjellen når man forflytter seg østover eller vestover på jorden. En reisende som krysser datolinjen på vei mot øst, stiller klokken tilba­ ke (holde samme dato i to døgn). En som krys­ ser linjen på vei mot vest, stiller klokken fram (hopper over en dato). Dausset, Jean Baptiste Gabriel (f. 1916) 16 Franskmann som fikk del i nobelprisen i fysio­ logi og medisin for 1980 for sin forskning i det genetiske grunnlaget for immunitet, spesielt oppdagelsen av menneskets histokompatabile system. Davisson, Clinton Joseph (1881-1958) 16 Amerikansk fysiker som delte nobelprisen i fy­ sikk for 1937 med G.P Thompson for sin de­ monstrasjon av elektronspredning. Dette be­

45

kreftet de Broglies syn om at partikler kan ha en bølgenatur under visse omstendigheter. Davis, William Morris (1850-1934) 16 Amerikansk geograf og ledende geomorfolog på slutten av 1800-tallet. Davis huskes best for begrepet erosjonssyklus, som beskriver stadi­ ene i historien til et landområde som er hevet til et nivå over havet, og kaller dem ungdom, modning og alderdom. (Se Erosjon). Davy, Humphry (1778-1829) 13 Engelsk kjemiker, en banebryter innen studiet av elektrokjemi. Ved hjelp av elektrolytiske metoder fant han grunnstoffene sodium, potassium, magnesium, kalsium, strontium og bari­ um (1807-08). Han var den som forsto at klor er et grunnstoff og som ga stoffet navn (1810). Hans tidlige arbeid med dinitrogenoksid ble gjort ved Bristol under T. Beddoes, men han arbeidet senere for det meste Royal Institution, der han ble assistert av sin protesjé M. Faraday fra 1813. Et viktig praktisk resultat var oppfinnelsen av gruvearbeidernes sikkerhetslampe, kjent som Davy-lampen, i 1815-16. (Se Nitrogen). DDT (diklordifenyltrikloretan) 12, 22 Syntetisk kontakt-insekticid, mye brukt inntil 1970-årene. Dreper et bredt spekter av insekter som moskitoer, lus og fluer ved påvirkning av nervesystemet. Bruken (i mengder så store som 100 000 tonn årlig) førte nesten til utryddelse av mange insektbærende sykdommer, for ek­ sempel tyfus, gul feber og pest. Fordi det er kjemisk stabilt og fysisk inaktivt forblir det i miljøet i mange år. Opphopningen i de for­ skjellige leddene i den naturlige næringskjeden førte til en illevarslende konsentrasjon av gif­ ten i en del fisker og fugler. Dette fikk USA til å begrense bruken av DDT i 1972. Mange insekter hadde utviklet motstandskraft mot DDT slik at effekten som insektmiddel allerede var redusert. Skjønt DDT allerede ble framstilt i 1874, ble dets egenskaper som insektmiddel først oppdaget så sent som i 1939 av P.H. Mul­ ler. (Se Økologi). Debye, Peter Joseph Wilhelm (1884-1966) 16 Tysk-amerikaner født i Nederland, fysikalsk kjemiker, mest husket for Debye-Htickel-teorien om ioneoppløsninger (1923). Han fikk no­ belprisen i kjemi i 1936. Defibrillator 4 Apparat som brukes for å stoppe hjerteflimmer ved å feste elektroder for elektrisk strøm på brystveggen eller direkte på hjertet. De Forest, Lee (1873-1961) 16 Amerikansk oppfinner av trioden (1906), et elektronrør med tre elektroder (katode, anode og styregitter). Den kunne virke som en for­ sterker av signaler. Trioden var viktig for ut­ viklingen av radioen. Deformasjon se Materialstyrke Degaussing 14 Fjerning av magnetiseringen til en permanent magnet eller et annet objekt ved å trekke det sakte bort fra et sterkt oscillerende magnetfelt. Dermed blir det gjentatt magnetisert i motsatt retning, men i svakere og svakere grad. (Se Magnetisme). Degenerert 8 Et begrep som brukes om parasittiske dyr som har mistet funksjoner eller organer som deres frittlevende slektninger har. Begrepet er noe misvisende, ettersom de parasittiske formene gjerne har fått andre funksjoner i stedet. Dehydratisering 4, 15 Fjerning av vann fra et stoff (tørking). For å fjerne vann fra en ekte kjemisk forbindelse, som ved dehydratasjon av alkoholer til etere, kreves en kraftig dehydratasjonsagent som konsentrert svovelsyre. Vanligvis er imidlertid vann tilstede som egne molekyler, enten som krystallvann eller rett og slett absorbert. Her er det tilstrekkelig med svakere metoder, som bruk av silikagel i et tørkeapparat, eller hygro-

46

Deimos

skopiske sammensetninger, som ofte kalles dehydrering. Tørr luft kan bli ført over faste stof­ fer i tørketromler, noe som fører til fordamp­ ning. Gasser blir tørket ved komprimering og avkjøling. Matvarer preserveres ved tørking, noe som gjøres for å få et holdbart og kompakt produkt. Melk og egg blir tørket ved å sprøyte dem inn i varm luft. Moderne frysetørring sublimasjon av is fra frosne matvarer i vakuum - gjør at varene beholder struktur, lukt og smak. Dehydrering av menneskekroppen skjer ved diarré, oppkast, kolera eller rett og slett manglende væskekompensasjon ved svetting. (Se Hygroskopitet). Deimos 2 Den ytterste månen til Mars. Går i bane i en avstand av 23 500 km og med en omløpsperiode på 30,3 timer. Diameteren til Deimos er om­ kring åtte km. (Se plansje 30). Dekapode 7 Medlemmer av krepsdyrordenen Decapoda som omfatter reker, krabber og hummer. Nav­ net betyr ti ben og kommer av at de forreste tre «bena» benyttes til å spise med, slik at dyre­ ne bare har fem par ben igjen til å gå med. Hos en del dekapoder har riktignok det ene benparet fått klør, slik at det bare er fire par igjen til å gå med. Dekkfrøete planter 7 En stor og svært viktig klasse av planter som kjennetegnes ved at de danner frø som utvikler seg helt innesluttet i moderplantens vev. Hos Gymnospermene utvikler frøet seg ubeskyttet. Frøet dannes inne i blomstens fruktblader som har utviklet seg evolusjonsmessig fra et modifi­ sert blad. Et annet kjennetegn ved klassen er at blomstene danner nektar som tiltrekker in­ sekter, og at det dannes en frukt som omgir frøet. Angiospermene dominerer vår tids landflora med over 250 000 forskjellige arter. De har utviklet avanserte metoder for å få befrukt­ ning og spredning av frø. Det fins to under­ klasser: Enfrøbladede og Tofrøbladede. (Se og­ så Sporofytt og plansje 6, 24). Deklinasjon 5 Vinkelavstanden mellom et objekt på himme­ len og himmelekvator. Objekter som ligger nord for himmelekvator har positive deklinasjonsvinkler, mens objekter i sør har negative deklinasjonsvinkler. Et objekts posisjon på himmelen er gitt ved deklinasjon og rectasensjon. (Se Himmelkulen). Dekstrin 15 Polysakkarid som utvinnes fra stivelse ved oppvarming eller delvis hydrolyse med syre, diastase eller ved hjelp av bakterien Bacillus macerans. Stoffet er løselig i vann. Det brukes som heftemiddel og som lim for papir og teks­ tiler. (Se Karbohydrater). Dekstrose se Glukose Delbruck, Max (1906-1981) 16 Tyskfødt amerikansk biolog. Han oppdaget en metode for å undersøke og måle mutasjoner i bakterier. Hans oppdagelse bante vei for bak­ teriell genetikk. Delfinen 5 Delfinen, på latin Delphinus, er et lite stjerne­ bilde som kan sees om sommeren og høsten på nordhimmelen. Fire av dens stjerner danner et diamantlignende mønster som er kjent un­ der navnet Jobs kiste. Delingsvev 7, 8 Meristem. Det området i planter som deler seg aktivt når planten vokser. Vi finner delingsvev mange steder, men særlig ytterst på skudd og røtter. Dette delingsvevet kaller vi toppdelingsvev. Også under barken på trærne ligger det et lag med delingsvev som gjør at stammen vokser i omfang. (Se Kambium og plansje 6). Delirium 4 Psykisk tilstand med uro, irritabilitet, hallusinering og nedsatt kontakt med omgivelsene. Delirium forekommer ved høy feber, forgift­

ninger, abstinens etter medikamentmisbruk, stoffskifteforstyrrelser og visse typer av organsvikt. Delirium tremens 4 Spesiell type delirium som kan komme etter plutselig opphør av alkoholtilførsel hos alko­ holikere. Det kan utløses ved skader, kirur­ giske inngrep eller fengsling. Den rammede blir urolig, desorientert, ekstremt engstelig, skjelvende og får feber og sterk svetting. Ka­ rakteristisk er også hallusinasjoner med skrekkforestillinger om insekter og dyr. Delphinus se Delfinen Delta 3 En flat slette ved en elvemunning eller der to elver går sammen. Den består av elveavsatte sedimenter, ofte fruktbart silt- og leirrikt mate­ riale. Delta dannes ved at elver og bekker for­ grener seg mer og mer, og resultatet blir en vifteformet slette dekket av et komplisert sy­ stem eller nettverk av kanaler. Formen på del­ taet er avhengig av sedimentasjonshastigheten og eventuell erosjon fra havet. Deltastråler 14 Korte elektronspor som omgir sporet etter en energirik ladet partikkel i tåkekammer, boblekammer eller fotografisk emulsjon. Primærpartikkelen driver bort elektroner fra atomene i mediet de passerer igjennom, og de raskeste av disse etterlater selv korte spor før de faller til ro. Demens 4 Varig tap av evnen til rasjonell tenkning og atferd, sammen med en generell svekkelse av de mentale prosessene. Årsaken er forandrin­ ger i hjernen på grunn av sykdom eller akutte skader. Demyeliniserende sykdommer 4 Sykdommer, for eksempel multippel sklerose, med ødeleggelse av myelinskjedene som omgir de fleste nervene, slik at nerveledningen blir skadd. Denaturert sprit se Etanol Dendritt 6, 8 I mineralogi betegner dendritt en forgrenet krystallform, vanlig i is og enkelte mineraler. Den har størst betydning i metaller som ofte har en dendrittisk krystallform inne i samme materiale, eller i et annet materiale når det gjelder legeringer. Dendritter brukes også som betegnelse på forgrenede avsetninger på sprek­ ker i bergarter, avsatt i vann. De består vanlig­ vis av jern- og manganoksider, og ligner til for­ veksling planteavtrykk. I anatomien brukes dendritt om grener eller utløpere av nervecelle­ ne som overfører impulser mellom nervecelle­ ne. Dendrokronologi 6 Datering ut fra studiet av årringer i tømmer fra arkeologiske utgravninger. Et hult rør føres inn i stammen på et gammelt, levende tre som vokser i samme område og det tas ut en boreprøve fra barken til sentrum av treet. Årringe­ ne telles, undersøkes og sammenlignes med ringene i tømmeret som skal dateres. Fordi tyk­ kelsen av ringene varierer fra år til år, kan mønsteret gjenkjennes gjennom århundrer el­ ler årtier og tømmeret kan dateres ved sam­ menligning av dette. Ved å bruke døde trær av overlappende alder, kan man datere langt bakover i tiden. Gjennom slike studier har det blitt foretatt viktige korreksjoner av C-14-datering. Denguefeber 4 Virussykdom som overføres av mygg, og som gir feber, hodesmerter, slapphet, utslett og ka­ rakteristiske, sterke smerter i muskler og ledd. Anfallet varer oftest en ukes tid. Denguefeber forekommer i land med varmt klima, og kan være epidemisk. Deoksyribonukleinsyre se DNA; Nukleinsyre Deoksyribose (C5H10O4) 8, 22 Pentose-monosakkarid som danner deler av

nukleoitid-enhetene som DNA-molekylet er oppbygd av. Depresjon 4 Psykiatrisk sykdomsbegrep som brukes om unormalt lavt stemningsleie og karakteristiske forstyrrelser av søvn og andre kroppslige funk­ sjoner. Depresjon kan deles inn i to hoved­ grupper: nevrotisk eller eksogen depresjon, der det kan spores en utløsende ytre årsak, og endogen depresjon uten noen slik påvisbar årsak. Dermatitt 4 Hudsykdommer med betennelsesforandringer, som eksem, kontaktdermatitt og seboreisk der­ matitt. Akutt dermatitt medfører rødhet, hevel­ se, blemmer og skorpedannelse i huden, mens de kroniske formene har en tendens til avskal­ ling og fortykkelse av huden. (Se Allergi). Dermatofytt 8 Betegnelse for sopper, for eksempel ringorm, som lever på huden. Dermatologi 4 Læren om hudsykdommene, sykdommenes diagnose og behandling. Descartes, René (1596-1650) 13 Matematiker, fysiker og framtredende fransk filosof. Etter utdannelse i hjemlandet Frankri­ ke, militærtjeneste (1618—19) og reisevirksom­ het, tilbragte Descartes de fleste av sine ska­ pende år i Holland (1625-49). Han gikk i tje­ neste hos Dronning Kristina av Sverige kort før sin død. Descartes utformet en ny vitenskape­ lig metodologi på grunnlag av matematikkens deduktive logikk, og offentliggjorde sine kon­ klusjoner for første gang i sitt verk Discours de la méthode (1637). De okkulte tilbøyelighe­ tene i den skolastiske vitenskapen ville han få en slutt på; bare ideer som var klare og distink­ te kunne tas i bruk. For å finne fram til de ideer som kunne bli brukt i arbeidet med å utforme et grunnlag for en enhetlig a priorivitenskap, introduserte han metoden for univer­ sell tvil. Den første sikre innsikt han fikk, for­ mulerte han som cogito ergo sum (jeg tenker, altså er jeg) og på grunnlag av denne erkjen­ nelsen, eksistensen av Gud og den ytre verden, utarbeidet han sin filosofi. Innen naturviten­ skap avviste Descartes muligheten for et vaku­ um, og forklarte alt som bevegelse i et samling partikler med utbredelse som eneste egenskap. Dette ledet til hans berømte, men mislykkede teori om solsystemet, påstander om loven for treghet, og lovene for vanlig lysbrytning. Innen matematikk grunnla han studiet av analytisk geometri. Innen biologi var hans synspunkter mekanistiske; han betraktet dyr som komplek­ se maskiner. Desibel (dB) 9, 14 Enhet som brukes for å uttrykke forholdet mel­ lom effektnivåer, lik en tidel av en bel. Den blir mye brukt i akustikk og i telekommunika­ sjon. Den er også vanlig i bruk som uttrykk for støynivå målt relativt til ørets høregrense. En dobling av støynivået fører til at desibelnivået stiger med tre. (Se plansje 15). Desimalsystem 21 Et tallsystem som bruker ti som grunntall, vår daglig brukte måte å telle på. Sifrene som bru­ kes er 0,1,2,3,4,5,6,7,8,9, mens tierpotensene blir skrevet 10° = 1, 101 = 10, 102 = 100, 103 = 1000, etc. Til hver av tierpotensene i et bestemt tall blir det tilordnet en plassverdi, slik at (4.103) + (0.102) + (9.10’) + (2.10°) blir skre­ vet 4092. På samme måten kan brøkdeler skri­ ves ved å sette tellerne til tierpotenser: 3/4 = 75/100 = 7/10 + 5/100 = (7 x 10’) + (5 x 10 2). som blir skrevet 0,75. Ikke alle tall kan beskri­ ves i desimalsystemet. Et eksempel er brøken 1/3 som blir skrevet 0,3333..., hvor rekken av punktum viser at tallet 3 skal gjentas et uende­ lig antall ganger. Brøker som 0,3333... blir kalt periodiske desimaltall. Tilnærmelser er ofte nyttige når man opererer med desimalbrøker.

Diffraksjon

Destillasjon 15, 22 Prosess der stoffer fordamper og siden kon­ denseres ved avkjøling, muligens først oppfun­ net ved den Alexandriske skolen og brukt i al­ kymien. Destillasjonsapparatet og destillerkolben anvendes. Prosessen kan brukes til å skille en flyktig væske fra et ikke-flyktig fast stoff, som i produksjon av rent vann fra sjøvann, el­ ler skille en flyktig væske fra mindre flyktige slik som ved destillasjon av flytende luft som gir oksygen, nitrogen og edelgasser. Hvis koke­ punktene til de enkelte stoffene er svært for­ skjellige, kan det brukes en enkel destillasjon. Ved forsiktig oppvarming destilleres stoffene i rekkefølge (det mest flyktige først), og de rene fraksjonene samles opp i forskjellige kolber. Blandinger av væsker med nesten samme ko­ kepunkter krever fraksjonering for å få en ef­ fektiv separasjon. Denne teknikken benytter mange destillasjonshoder og fraksjoneringskolonner der en del av dampen kondenseres og renner tilbake i kolben (her kommer den i like­ vekt med den oppadstigende dampen). Faktisk redestilleres blandingen adskillige ganger, an­ tallet av teoretisk enkle destillasjoner er et ut­ trykk for separasjonseffekten av kolonnen. Teorien bak destillasjon er en gren av studiet om faselikevekt. Ideelle løsninger følger Raoults lov om at dampen inneholder en større del av den mest flyktige komponenten enn væ­ sken, i motsatt fall er det dannet en azeotrop blanding. Når to ikke-blandbare væsker destilleres, overføres de i forhold til deres damptrykk ved en temperatur som er lavere enn kokepunktet for begge. Dette benyttes i dampdestillasjon, der overopphetet damp føres inn i destillasjonskolben og overføres sammen med den flyktige væsken. Dette er viktig når normal de­ stillasjon krever en temperatur som er så høy at den vil forårsake nedbrytning. Ved vakuumdestillasjon vil trykkreduksjon også kunne sen­ ke kokepunktene. En annen raffineringsmetode er molekyldestillasjon, der ustabile moleky­ ler går direkte til kondensatoren ved kraftig va­ kuum. Destillerkolbe 15 En tidligere type av et destillasjonsapparat som er spesielt tilknyttet alkymistenes eksperimen­ ter. (Se Alkymi). Det internasjonale målesystemet se SI-systemet Deuterium (jH2) 14 «Tungt hydrogen» eller D. Isotop av hydrogen oppdaget i 1931, der kjernen (deuteron) har ett proton og ett nøytron. Det utgjør 0,014 pro­ sent av naturlig forekommende hydrogenforbindelser som for eksempel vann, og ligner kjemisk mye på vanlig hydrogen, bortsett fra at det reagerer langsommere. Det utvinnes som tungtvann ved fraksjonselektrolyse av vann. Deuterium er hovedbrennstoffet ved kjernefusjon og brukes ved spor-studier. MM 2,0, sp -254,6 °C, kpt -249,7 °C. (Se også Tritium; Hydrogenbombe; Atomreaktor). Deuteromycetis se Sopp Devon 6 Den fjerde perioden i paleozoikum, for cirka 408 til 360 millioner år siden. (Se plansje 11). Dewar, James (1842-1923) 16 Britisk kjemiker og fysiker som foreslo forskjel­ lige strukturer (inkludert Dewar-strukturen) for benzen, oppfant termosflasken (Dewar-flasken 1892), er berømt for sine undersøkelser om legemers forhold ved lave temperaturer. Han ut­ viklet metoder for å kondensere gasser til væs­ ker, og oppdaget de magnetiske egenskapene hos flytende oksygen og ozon. (Se Benzen). Diabas 3 Mørk, eruptiv bergart med kornstørrelse mel­ lom basalt og gabbro. Består av plagioklasfeltspat og pyroksen. Diabas finnes en rekke ste­ der og brytes for bruk til pukk og svart singel,

og til monumentstener og fasadestener, kjent som svart granitt. Diabetes mellitus se Sukkersyke Diagenese 3 En prosess der løse, ukonsoliderte sedimenter som sand eller leire omdannes til en sedimen­ tær bergart som sandsten eller leirskifer. Dia­ genese omfatter vanligvis to prosesser. Først presses løsmassene sammen av vekten av de yngre, overliggende sedimentene. Det reduse­ rer porøsiteten (volumet, plassen mellom par­ tiklene) og fører til en sammenpressing av par­ tiklene. Så strømmer grunnvann gjennom sedi­ mentet og avsetter materiale, for eksempel kalkspat, på overflaten av partiklene som se­ menterer dem til en fast bergart. Dialyse 4, 8 En prosess der man har selektiv diffusjon av ioner og molekyler gjennom en halvveis gjennomtrengelig membran som holder tilbake kolloide partikler og makromolekyler. Effekten blir forsterket ved å legge på et elektrisk felt. Metoden blir brukt til avsalting. En terapeutisk form for dialyse blir brukt til å etterligne nyre­ funksjonen hos mennesker med kronisk nyre­ svikt. (Se også Osmose; Elektroforese). Diamagnetisme 14 Meget svak magnetisering i et materiale i mot­ satt retning av det magnetiserende feltet. Den skyldes forstyrrelse av elektronorbitalene. Dia­ magnetisme er en egenskap ved alle stoffer, selv om den ofte blir skjult av den sterkere paramagnetismen eller ferromagnetismen. (Se Magnetisme). Diamant 6 En allotrop variant av karbon som vanligvis danner fargeløse, kubiske krystaller. Diamant er det hardeste materialet vi kjenner, med hardhet 10 på Mohs skala, men det varierer noe, avhengig av orienteringen av krystallen. Diamant kan derfor bare skjæres av andre dia­ manter. Diamant leder ikke elektrisk strøm, men er en svært god varmeleder. Diamanter brenner ved oppvarming til 900 °C i luft. I ikke-reaktive omgivelser blir den til grafitt, lang­ somt ved 1000 °C og raskt ved 1700 °C. Dia­ mant opptrer i kimberlittganger og rør (porfyrisk høytrykksbergart, ofte breksje, som er dan­ net dypt i jordskorpen og steget raskt til over­ flaten). Man finner diamanter særlig i Sør-Afri­ ka, Tanzania og Arkansas. De finnes også i løsmasseavsetninger i elver, spesielt i Brasil, Zai­ re, Sierra Leone og India. Diamanter separeres mekanisk ved vasking med panne. Diamanter med smykkestenskvalitet deles, skjæres og sli­ pes. Diamanter med lavere kvalitet og synteti­ ske diamanter brukes i diamantverktøy til sa­ ging, boring og knusing. Syntetiske lages ved å utsette grafitt for svært høy temperatur og trykk, noen ganger i en løsning av flytende metaller. Diapause 8 En periode hos insekter der vekst og utvikling stanser og dyrets metabolisme går ned til et absolutt minimum. Diapausen inngår i insek­ tets livssyklus, ofte under egg- eller puppestadiet. Den oppstår gjerne om vinteren og tilsva­ rer da det å gå i hi hos pattedyrene. Det er ytre faktorer som daglengde, temperaturfall el­ ler forandringer i føde-kvaliteten som induse­ rer insektet til å starte diapause. Ofte må dyret gjennom en periode med lav temperatur før det kommer ut av tilstanden. Forandringene er hormonstyrte. Diaré 4 Løs og hyppig avføring; vanlig ved matforgiftning, og ved infeksjoner og betennelser i fordøyelseskanalen, som mage-tarmkatarr, kolitt, dysenteri, kolera og ved allmennsykdommer. Diaré kan være en reaksjon på enkelte medi­ kamenter. Godartede eller ondartede svulster i tykktarmen og endetarmen kan også forårsa­ ke diaré.

47

Diastole se Blodtrykk Diastrofisme Den omfattende deformasjonen av jordskor­ pen som fører til dannelse av karakteristiske trekk som kontinenter, fjellkjeder, havområder og riftdaler. (Se også Platetektonikk). Diatermi 4 Bruk av oppheting ved elektrisk strøm, særlig i kirurgi, der to elektroder forbindes med pasi­ enten. Den lokale punktelektroden framkaller lokal vevsødeleggelse, mens den andre elek­ troden i strømkretsen har stor overflate og be­ virker spredning av strømmen, slik at annen vevsskade unngås. Diatermi egner seg til å stanse blødning fra små årer, og brukes også for skjæring i tarm veggen for å få bakteriefrie sårkanter uten blødning. Det brukes dessuten til sterilisering av kvinner. Diatermi har også vært brukt til fjerning av hår, men dette kan gi arrdannelse i hårsekkene. Diatomer 7 Encellede, fotosyntetiske alger som vi finner både i ferskvann og saltvann. De utgjør en ve­ sentlig del av det marine planktonet. De dan­ ner silisiumskjeletter som avsettes på havbun­ nen når organismene dør. I California kjenner vi til et lag med slike avsetninger som er 300 meter tykt. Slike avsetninger utnyttes kommer­ sielt til poleringsmateriale for metaller. Noen klassifiserer diatomene som alger, mens andre klassifiserer dem som protister. (Se Alger; Protister). Dick, George Frederick (1881-1967) og Dielektrikum 9 En elektrisk isolator, som når den blir pålagt et elektrisk felt forårsaker en polarisasjon, som igjen forårsaker et elektrisk felt rettet motsatt det opprinnelige. Dermed blir resultantfeltet redusert med en faktor kjent som dielektrisi­ tetskonstanten. Egenskapene til dielektrika blir utnyttet i kondensatorer og for å redusere farlig kraftige felt. De har også optiske anvendelser, siden brytningsindeksen er kvadratroten av dielektrisitetskonstanten. (Se Elektrisitet; Bryt­ ning). Diels-Alder-reaksjon (dien-syntese) 15 Reaksjon oppdaget av Otto Diels og Kurt Al­ der. Prosessen er viktig ved framstilling av insekticider og fungicider. Et sammensatt dien som 1,3-butadien eller isopren, føyer seg villig til en «dienofil» som inneholder dobbelt- eller trippelbindinger. Bindingen aktiveres av en nærliggende nukleofilgruppe. (Se Alkaner). Diels, Otto Paul Hermann (1876-1954) 16 Tysk organisk kjemiker som oppdaget karbonsuboksyd (C3O2) i 1906 og som sammen med Kurt Alder oppdaget Diels-Alder-reaksjonen (1928). For dette siste arbeidet delte han og Alder nobelprisen i kjemi for 1950. Diett Spesiell kost ved tilstander der vanlig mat fører til sykdom eller ubehag, eller en spesiell kost som inngår i selve sykdomsbehandlingen. Det kan for eksempel være glutenfri diett ved cøliaki, tilførsel av flermettede fettsyrer ved årefor­ kalkning og ved for høyt innhold av fett i blo­ det, melkefri diett ved laktose-intoleranse, be­ grenset karbohydrattilførsel ved sukkersyke, fenylalaninfattig kost ved fenylketonuri (Føllings sykdom), og lav proteintilførsel ved nyreeller leversvikt. Diffraksjon (bøyning) 14 Det fenomen at en bølgebevegelse (slik som elektromagnetisk stråling, lyd, eller bølger i vann) avviker fra den rette linjen som man geometrisk forventer. Dette er opphavet til interferensfenomener ved randen av skyggene til legemer, hvor bølgefrontene går forskjellige veier til målet og interfererer med hverandre. Derfor kaster aldri et legeme en fullstendig skarp skygge, selv om effekten bare blir tydelig når størrelsen på legemet er noenlunde like stor som bølgelengden til den involverte bølge-

48

Diffusjon

bevegelsen. Det er diffraksjonseffekter som setter den ytterste grensen for oppløsningsevnen til optiske instrumenter, radioteleskoper og tilsvarende. Diffraksjon oppnås ved hjelp av et optisk gitter. Her passerer lys gjennom spalter med nøyaktig like stor avstand, eller det blir reflektert fra et sett med smale parallel­ le speil. Denne formen for gitter resulterer i en serie med spektra på grunn av interferensen mellom lys som kommer fra forskjellige spalter eller speil. Spaltene blir laget med avstander på alt fra 70 linjer/mm (til bruk i det infrarøde området) til 1800 linjer/mm (til bruk i det ul­ trafiolette området). Diffusjon 14 Den gradvise blandingen av to forskjellige sub­ stanser som er i kontakt med hverandre. Den skyldes den tilfeldige termiske bevegelsen til partiklene i substansene. Den er raskest i gas­ ser og væsker, men skjer også i faste stoffer. Diffusjonshastigheten øker med temperaturen. Hastigheten som gasser diffunderer gjennom en porøs membran, varierer med den inverse av kvadratroten av molekylvekten. Diffusjon i gassfase brukes for å skille spaltbart Uran-235 fra ikke spaltbart Uran-238. Gassen man bru­ ker til dette er uranheksaflorid (UF6). Difteri 4 Bakteriell sykdom som gir feber, uvelhet, halssmerter, et karakteristisk belegg i svelget, og ofte hovne lymfekjertler. Strupehodet kan også rammes, noe som medfører heshet, åndenød og i verste fall truende kvelning. I så fall kan et kirurgisk inngrep med åpning av luftrøret være livreddende. Difteribakterien produserer toksiner som kan lamme nerver og skade hjer­ temuskelen. Dette kan føre til hjertesvikt og rytmeforstyrrelser, lammelser av ganen og øyemusklene, samt perifer nervebetennelse. Dimensjon 14 Anvendt på en fysisk størrelse gir den en indi­ kasjon på den rolle størrelsen spiller i ligninger. Dimensjonen til en mekanisk størrelse ut­ trykt i massen (M), lengden (L) og tiden (T) kan bli utledet av enhetene. Hastighet måles i km/t eller m/s, og vi sier at den har dimen­ sjonen (L)/(T) - lengde delt på tid. Dimensjo­ ner brukes bare av sedvane. De har ingen fy­ sisk signifikans. Dette er tydeligst for elektro­ magnetiske størrelser, som har forskjellige di­ mensjoner alt etter hvilket system man bruker. Til tross for dette har dimensjoner en verdifull funksjon i dimensjonsanalyse. Dinosaurer 6 Utdødde krypdyr som eksisterte 160 millioner år i trias- og krittperiodene. De minste var ikke større enn en vanlig høne, mens den største, som Diplodocus, var opptil 27 meter lang og veide rundt 30 tonn. Vi deler gjerne dinosaure­ ne i to hovedtyper: Saurischia og Ornithischia. Uten at vi helt vet hvorfor, døde dinosaurene ut i slutten av krittperioden for rundt 65 millio­ ner år siden. (Se plansje 11). Diode 9 Elektronrør eller halvlederkomponent med to elektroder (anode og katode). Benyttes i mange sammenhenger innenfor elektronikken, blant annet til likeretting av vekselstrøm. (Se også Elektronikk). Dioeciske planter 7, 8 Planter der hann- og hunnblomstene forekom­ mer på to adskilte planter. Eeks. er hamp og asparges dioeciske. (Se Samboplanter). Dioptri (resiprok meter) 9 Enhet som uttrykker fokuseringsevnen til lin­ ser. Fokuseringsevnen til konvekse linser er et positivt tall lik den resiproke verdien av brenn­ vidden målt i meter. Fokuseringsevnen til kon­ kave linser er et negativt tall. Diploid se Meiose Diplokokker 7 Runde, kule- eller eggformede bakterier som ikke har bevegelighet. Betegnelsen diplokokker

kommer av at de opptrer parvis. Sykdommer som skyldes diplokokker kan være gonoré, kikhoste og enkelte former for lungebetennelse og hjernehinnebetennelse. Dipolantenne se Antenne Dipolmoment 6, 9, 14 En elektrisk dipol er et par av motsatt ladde partikler som det er kort avstand mellom. All vanlig manifestasjon av magnetisme er et re­ sultat av magnetiske dipoler, uansett om man har permanente magneter eller elektromagneter. I begge tilfeller blir dipolmomentet uttrykt i en vektorstørrelse. Atomkjerner og asymmet­ riske molekyler viser ofte dipole eller andre multipole egenskaper. (Se Elektrisitet). Dirac, Paul Adrien Maurice (1902-1984) 16 Engelsk teoretisk fysiker som delte nobelprisen i fysikk for 1933 med P. Schrbdinger for deres bidrag til bølgemekanikken. Diracs teori (1928) forente kvantemekanikken med den spesielle relativitetsteorien, og han postulerte eksisten­ sen av det positivet elektronet, eller positronet, senere oppdaget av S.C. Anderson. Dirac var også med på å oppdage Fermi-Dirac-statistikken. Diskonformitet 3 En flate mellom to tilstøtende eller påliggende bergartslag som representerer et brudd i den normale utviklingen. De er vanligvis et resultat av erosjon som har fjernet berglaget før avset­ ning av nyere lag. Dersom lagene på hver side av diskonformiteten ikke er parallelle, kalles det en vinkeldiskordans. Hvis løsmassene lig­ ger over en intrudert eruptiv bergart, kalles diskonformiteten en heterolittisk kontakt. (Se også Sedimentære bergarter). Dissonans 14 I akustikken er dissonans den samtidige lyden av to eller flere toner som på grunn av rytmen oppleves ubehagelig for det menneskelige øret. Hvilke musikalske intervaller som blir sett på som dissonante, er for en stor del avhengig av den kulturelle tradisjonen. Dissosiasjon 15 I kjemien, den reversible nedbrytningen av en forbindelse, ofte ved tilførsel av varme. lonedissosiasjon er oppdeling av en ionisk forbin­ delse (en svak elektrolytt) i ioner når stoffet løses i vann eller andre ioniserende løsnings­ midler. Dissosiasjon er delvis grunnlaget for det fenomenet som kalles elektrolytisk led­ ningsevne. (Se Elektrolyse). Disulfiram se Antabus Diuretika se Vanndrivende midler Dixon, Joseph (1799-1869) Amerikansk fabrikkeier, oppfinner av grafittsmeltedigelen med høy temperatur og mange grafiske produkter. DNA (deoksyribonukleinsyre) 7, 8, 22 Kjempemolekyler som består av lange kjeder av nukleotider. DNA er bærer av arvemateria­ let og inngår som den viktigste bestanddelen i kromosomene. Normal DNA består av to nukleinsyrekjeder som er tvunnet rundt hver­ andre slik at de danner en dobbeltheliks. Basemolekylene binder de to kjedene sammen om­ trent som trinnene i en stige. Det fins fire typer baser, og hver base kan bare binde seg til én annen type. DNA formerer seg ved at de to trådene gradvis går fra hverandre, slik at det kan bygges en ny tråd på hver av de to gamle. Resultatet blir dermed to nye og like DNA-molekyler. Denne replikasjonen er styrt av enzymer. Modellen for oppbygningen av DNAet er en av de største milepælene i biologien i dette år­ hundret. Nobelprisvinnerne Watson, Crick og Wilkins har fått hovedæren for denne oppda­ gelsen. DNA kontrollerer alt som foregår i en celle ved at det styrer produksjonen av protei­ ner ved hjelp av den genetiske koden. (Se også Bioteknologi; Genteknologi og plansjene 19, 23).

DNA-fingeravtrykk se Restriksjonskartlegging Dobbelblind prøve 17 Metode for å vurdere verdien av et medika­ ment eller en behandling. Prinsippet er at ver­ ken pasienten eller den personen som gir be­ handlingen vet om medikamentet inneholder det stoffet som skal testes eller om det innehol­ der et placebo. (Se Placebo). Dobbeltbrytning 3, 14 Egenskapen som enkelte krystaller har til å de­ le opp en stråle av upolarisert lys i to planpolariserte stråler 90° på hverandre. Den ordinære strålen blir brutt etter de vanlige brytningslovene. Den ekstraordinære strålen blir brutt med en brytningsindeks som er avhengig av den retning som den opprinnelige strålen had­ de. Dobbeltbrytning i islandsk dobbeltspat blir brukt i nicolprismer for å framskaffe planpolarisert lys. (Se Polarisert lys). Dobbeltion 14 Et dobbeltion som bærer både en positiv og en negativ ladning på forskjellige steder (noe som skyldes at den har både en sur og en ba­ sisk funksjonsgruppe), og som dermed utad er nøytralt. De viser vanligvis tautomeri med et molekyl uten ladning, for eksempel glysin: H2NCH2COOH h3nch2coo-, Dobbeltspat se Kalkspat Dobbeltstjerne 5 Par av stjerner som går i bane omkring et felles tyngdepunkt. Betegnelsen «dobbeltstjerne» brukes ofte om to stjerner som tilsynelatende står nær hverandre på himmelen, selv om de i virkeligheten har helt ulike avstander fra jor­ den. De kalles optisk par, i motsetning til fysisk par, og har ikke noen fysisk forbindelse med hverandre. Omtrent 50 prosent av alle stjerner er medlemmer av et dobbeltstjernesystem eller et flerdobbelt stjernesystem. Man antar at komponentene i dobbeltstjernesystemer dannes samtidig. De dobbeltstjerner som lar seg oppløse, det vil si adskille visuelt, kalles visuelle dobbeltstjerner. Det forekommer rela­ tivt få visuelle dobbeltstjerner, ettersom av­ standene mellom komponentene som regel er uhyre små i forhold til de interstellare avstan­ dene. Eksempler på visuelle dobbeltstjerner er Capella, Procyon, Sirius og Alfa Centauri. Spektroskopiske dobbeltstjerner lar seg påvise indi­ rekte ved rødforskyvning og blåforskyvning i spektret. Forskyvningen oppstår ettersom komponentene veksler mellom å bevege seg fra oss og mot oss. Formørkelsesvariable stjer­ ner er dobbeltstjernesystemer der komponen­ tene formørker, det vil si at de passerer foran og bak hverandre, sett fra jorden. Dobzhansky, Theodosius (1900-1975) 16 Russiskfødt amerikansk biolog, kjent for sine studier av bananfluen, Drosophila. Han påvis­ te at det kunne eksistere stor genetisk variasjon i en forholdsvis veldefinert art. Jo større den genetiske forekomsten av uvanlige gener er i en art, desto bedre er den utstyrt til å overleve under endrede betingelser. (Se Evolusjon; Ar­ velighet). Doisy, Edward Adelbert (1893-1986) 16 Amerikansk biokjemiker; den første som kry­ stalliserte det kvinnelige kjønnshormonet estron (1929). Han delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1944 med H. Dam etter å ha isolert, bestemt oppbygningen av og syntetisert vitamin K (1936). Doleritt 3 Betegnelse brukt på diabas, særlig i Storbritan­ nia. Doliner 3 Traktformede hull eller senkninger i terrenget, typisk for karstlandskap, dannet ved kjemisk forvitring av kalksten og andre kalkspatrike bergarter. Vannet løser opp kalsiumkarbonat og det dannes huler i berggrunnen. Etter hvert

49

6. DEKKFRØETE PLANTER - VEKST OG STRUKTUR

Over 80 prosent av jordens planter er blomster­ planter, eller angiospermer. De kjennetegnes ved at de har frø som utvikler seg innesluttet i moderplantens vev. Vevet som omslutter frøet har utviklet seg fra veggen i fruktknuten. I likhet med de fleste delene av blomsten, har også dette utviklet seg fra et modifisert blad.

Bløtbast Veddel Kjerne Barklag Ytterbark

Blomstens bestanddeler

Støvknapp , Filament

Støvvei Ovarium

Støvbærer

Griffel

Fruktbladene

PRIMÆRT VEV

Kronblad Blomsterbunn

Delingsvev Bark

Begerblad

Blomster­ dekke

?LINGEN AV DET VASKULÆRE KAMBIUM igsvevet Kork Korkkambium J Periderm Sekundær bløtbast Vaskulært delingsvev Sekundærveddel Rester av bark og ytterbark T ÅR GAMMEL STAMME MED KORKKAMBIUM Kork Korkkambium Sekundærveddel Cår) S’1 j W Sekundærveddel

„

Periderm

Bladets komponenter Årringer

2 år> .. .fi__ Sekundærveddel

Stavformet mesofyll

Kutikula

Øvre ytterbark

Svampaktig mesofyll

▼ Et tverrsnitt av et vanlig blad. Alle delene i blomsten har utviklet seg fra blader.

--------(3' år)

Vaskulært delingsvev .TRE-ÅR GAMMEL STAMME____ __________ _ Kork Korkkambium J Periderm Sekundær bløtbast Sekundærveddel (1- år) Sekundærveddel Årringer (2. år) Sekundærveddel (3. år) TRE ÅR GAMMEL ROT

Rester av bark og ytterbark Kork Korkkambium

J Periderm

Sekundær bløtbast Sekundærveddel

Åpninger mellom cellene

Spalteåpning med vaktceller

Nedre ytterbark

Vene

ÅR GAMMEL ROT MED KORKKAMBIUM

Ytterbark Vaskulært kambium Bark UTVIKLINGEN AV DET VASKULÆRE KAMBIUM -------- Ytterbark ________ y y —— Bark p fnnerbark , y -jf ., Pericykel / , ■.t v ---------- Primærveddel -----------(------- Primær bløtbast PRIMÆRVEV

▲ ► Trær og busker har et høyt utviklet vedaktig vev. Tegningen over viser hvordan det utvikler seg. Tverr­ snittene viser de modne formene. Ytterst er korklaget som beskytter og isolerer. Korken dannes fra en egen vekstsone, korkkambiet. Innenfor ligger et rørsystem, bløtbasten, som transporterer næringsstoffer. Den vaskulære vekstsonen er kanskje stammens viktigste cellelag, der cellene deler seg ofte. Celler som havner på utsiden utvikler seg til bløtbast, og celler som blir liggende på innsiden til ved. Hoveddelen av stammen utgjøres av det egentlige vedlaget. Den ytre delen består av et rørsystem, bløtbasten, som frakter vann og salter fra jorden. Etter hvert som cellene i veddelen dør, avsettes avfallsstoffer som gjør at cellene blir harde og stive.

Kork

Kjerneved

Bløtved

Vaskulært delingsvev

Bløtbast

Korkkambium

50

Dolomitt

faller taket i hulen sammen og det blir forsenkninger på overflaten. Dolomitt 3 Et vanlig mineral, CaMg(CO3)2, med hvite eller fargeløse rombiske krystaller. Det finnes van­ ligvis i tilknytning til kalksten og marmor, og i magnesiumrike, metamorfe bergarter. Dolo­ mitt er et relativt mykt mineral som lett kan formes. Det brukes derfor i pyntegjenstander og som byggemateriale, for eksempel til fasadesten. Dolomitt er en viktig magnesiumkilde. Domagk, Gerhard (1895-1964) 16 Tysk farmakolog som oppdaget den antibakterielle aktiviteten til det røde azofargestoffet prontosil. Dette førte til oppdagelsen av andre sulfapreparater. For dette ble Domagk tildelt nobelprisen i fysiologi/medisin i 1939, selv om han ikke fikk tillatelse til å motta den da. Domestisering 12 Den tilpasningsprosessen som enkelte dyr har gjennomgått for å passe bedre til menneskenes behov. Som regel vil domestisering innebære genetiske forandringer. (Se også Kunstig selek­ sjon). Dominans 8, 11, 22 I genetikken betegner dominans at den ene allelen av et gen overdøver virkningen av den andre, recessive allelen. Dominans oppstår når en diploid organisme er heterozygot for det ak­ tuelle genet, det vil si allelene på de to like kromosomene er forskjellige. Som regel kom­ mer bare den ene av disse allelene til uttrykk i organismens fenotype. Dette er den dominan­ te allelen. Hvis begge allelene uttrykkes, snak­ ker vi om kodominans. Hvis den ene allelen er svakt uttrykt, er det ufullstendig dominans. Som oftest har det heterozygote individet ak­ kurat samme fenotype som det homozygote individet. Vi snakker da om fullstendig domi­ nans. Dominans oppstår som regel ved at det re­ cessive allelet enten lager et defekt protein, el­ ler ikke lager noe protein i det hele tatt. Enzymer er den viktigste typen proteiner, og en 50 prosents senkning i enzymproduksjonen, vil i mange tilfeller ikke ha noen fysiologiske kon­ sekvenser. Produksjonen fra det dominante al­ lelet er derfor tilstrekkelig. (Se Alleler og plan­ sje 19). Dominanshierarki 11 Beskriver hvordan individene i en gruppe av dyr organiserer seg etter status. Et slikt hierarki opprettholdes gjerne ved trusler og varselsig­ naler som gjør direkte kamp unødvendig. Det dominante dyret har førsterett til mat, seksuel­ le forhold og lignende. Vi finner dominanshierarkier særlig hos fugler og pattedyr. Donati, Giovanni Battista (1826-1873) 16 Italiensk astronom. Han var den første som studerte kometenes spektre (1864). Donati oppdaget flere kometer, blant annet Donatis komet i 1858. Doppler-effekt 14 Den observerte forandringen i bølgelengden til lydbølger, elektromagnetiske bølger eller andre bølger, på grunn av den relative bevegelsen mellom kilden til bølgen og den som observe­ rer. Når en bølgekilde nærmer seg betrakteren, vil hver enkelt puls være nærmere den forrige enn det den ville ha vært hvis de to hadde vært i ro i forhold til hverandre. Dette oppleves som en økning i frekvensen, tonen til en lyd­ kilde virker høyere, fargen til en lyskilde virker blåere. Når en lydkilde oppnår lydhastigheten, får man et sonisk sjokk. Når en bølgekilde fjer­ ner seg fra betrakteren, vil hver puls bli sendt ut lenger unna enn hvis den hadde vært i ro. Tonehøyden vil altså falle, eller man får en for­ skyvning mot det røde. Doppler-effekten, opp­ kalt etter Christian Johann Doppler (18031853) som først beskrev den i 1842, er av stør­ ste betydning i astronomien. Observasjoner av spektre fra stjerner gir grunnlag for å bestem­

me ved hvilke hastigheter de beveger seg fra eller mot oss, mens den observerte rødforskyvningen i spektrene fra fjerne galakser vanligvis blir tolket som en indikasjon på at universet som helhet ekspanderer. (Se Rødforskyvning; Lys; Spektrum). Dorado se Sverdfisken Dosimeter 9 Innretning som bæres av personer som er i si­ tuasjoner der de kan bli utsatt for ioniserende stråling. Dosimeteret varsler når bæreren utset­ tes for radioaktiv stråling og måler strålingsdosen. (Se Radioaktivitet). Dow, Herbert Henry (1866-1930) 16 Kanadiskfødt amerikansk kjemiker og industri­ leder som utviklet en elektrolytisk metode for å utvinne brom fra visse naturlige salter. Han grunnla Dow Chemical Company i 1897 for å nyttiggjøre seg denne prosessen. Downs syndrom Relativt vanlig medfødt tilstand (en per 1000 fødsler) som skyldes en spesiell kromosomfeil (trisomi 21). Dette medfører et karakteristisk utseende, blant annet av ansiktet og hendene. Leddene er løse og kan beveges mer enn van­ lig. Personer med Downs syndrom er psykisk utviklingshemmet i varierende grad. Mange har også medfødte sykdommer i hjertet eller fordøyelseskanalen. Downs syndrom er hyp­ pigst hos barn av mødre over 40-årsalderen. Dragen 5 Dragen, på latin Draco, er et utstrakt stjernebil­ de nær den nordlige himmelpol. Den klareste stjernen i Dragen, Alfa Draconis, var polar­ stjerne omtrent 3000 år før vår tidsregning. Den nestklareste stjernen i Dragen, Gamma Draconis eller Eltanin, er av 2. magnitude. Dra­ gen inneholder den velkjente planetariske tå­ ken NGC 6543. (Se Presesjon). Dråper, John William (1811-1882) 16 Engelskfødt amerikansk kjemiker. Han under­ søkte lysets kjemiske virkning, var den første som fotograferte månen (1840) og fikk tatt et fotografi av solspektret (1844). Hans sønn, Henry Dråper (1837-1882), amerikansk fysiker og amatørastronom, fikk tatt det første bildet av et ikke-solart stjernespektrum (1872) og det første fotografi av en stjernetåke (Orion) i 1880. Drektighetsperiode 8 Utviklingen av pattedyr i morens livmor fra unnfangelse til fødsel. Svangerskapstiden er grovt sett proporsjonal med størrelsen på det voksne dyret. For mennesket er for eksempel svangerskapet cirka 270 dager, mens det hos elefanten er bortimot 2 år. (Se også Foster; Im­ plantasjon; Svangerskap). Drenering 3 Naturlig eller kunstig avløp av vann fra et om­ råde, blant annet i jordbruket. I naturen fore­ går drenering gjennom et forgrenet system av små og store bekker, som den første delen av et vassdrag. Et kunstig dreneringssystem er av­ hengig av blant annet jordsmonnet og terren­ get. På overflaten består dreneringssystemet av åpne grøfter og av tunneler, rør og lukkede grøfter under overflaten. Et kunstig drenerings­ system ledes vanligvis ut til et naturlig vass­ drag. (Se også Hydrologisk kretsløp). Drivhuseffekten 3, 15, 12, 19 Den oppvarmingen av jorden som skyldes at vi sender ut stadig større mengde karbondiok­ sid til atmosfæren. Karbondioksidet sørger for at de solstrålene som jorden reflekterer, ikke så lett forsvinner fra jorden (fordi den strålin­ gen som reflekteres, har lengre bølgelengde enn den som kommer inn fra solen). Dette fø­ rer til en økning av temperaturen i atmosfæren på omtrent samme måte som glasstaket i et drivhus. Effekten ble forutsagt mange år før den ble observert. Økningen i karbondioksid er forårsaket av at menneskene som følge av den industrielle revolusjon brenner mye mer

organisk materiale enn før. Det at vi har hug­ get ned så mye av skogen, forsterker problemet ytterligere fordi trærne fikserer mye av luftens karbondioksid gjennom fotosyntesen. Den sta­ dig økende temperaturen som forventes i løpet av det neste århundre, vil føre til ytterligere ørkendannelse i jordens tørre områder. (Se plansje 2). Drosophila 7, 8 Bananflue. Et insekt som er blitt spesielt mye brukt i genetiske studier. Årsaken er at den er liten, formerer seg raskt og har noen celler med kromosomer i en form som gjør dem lette å studere. Drumliner Langstrakte høyderygger som består av morenemateriale. De finnes ofte i stort antall i lavt­ liggende områder som tidligere var dekket av is. Drumliner er parallelle med isens bevegel­ sesretning, og den bredeste og bratteste enden av drumlinen ligger i den retningen der isen kom fra. Drømmer 20 Fantasier, oftest visuelle, som oppleves under søvn og i visse andre situasjoner. I løpet av en søvnperiode har en voksen person raske øyebevegelser (REM) og elektriske utladninger i hjernen i cirka 25 prosent av tiden. Dette er det samme som en våken person har, noe som kan ses når det blir utført registrering med elektroencefalografi (EEG). REM-stadiet opp­ trer i gjentatte korte perioder under søvnen, der hver periode varer noen minutter. Den før­ ste perioden kommer cirka 90 minutter etter søvnens inntreden, deretter med cirka 90 mi­ nutters mellomrom. Det ser ut til at det er i disse periodene drømmene finner sted, fordi cirka 80 prosent av personene som våkner un­ der en REM-periode, kan huske og beskrive visuelle drømmer. Bare cirka 40 prosent av de som våkner til andre tidspunkter, husker sine drømmer. De er dessuten mindre tydelige og livaktige. Tilsvarende dyreobservasjoner tyder på at i hvert fall alle pattedyr har drømmer. Drømmer kan også oppstå, om enn i mindre grad, under innsovning eller oppvåkning. Dis­ se drømmenes opprinnelse og natur er ukjent. Drøvelen 1 Tappformet del av ganeseilet som henger ned i svelget. Den har betydning for lukkemekanismen som funksjonelt skiller nesesvelget fra munnsvelget. Drøvtyggere 7, 8 Dyr som drøvtygger maten. Gruppen omfatter kameler, hjort, giraffer, antiloper, kveg, bison, geiter og sauer. De har en kompleks magesekk som inneholder opp til fire forskjellige kammere. Det første kammeret, vommen, inneholder bakterier som fermenterer gress og annet plan­ temateriale som dyret spiser. Disse bakteriene er også i stand til å bryte ned cellulose. Patte­ dyr har ikke denne evnen fordi de mangler de nødvendige enzymene. Forholdet mellom bak­ teriene og drøvtyggeren er derfor mutualistisk, det vil si til begges fordel. Det andre kammeret, bladmagen, innehol­ der magesyre. Bare en trang kanal forbinder disse to kamrene ettersom syren ville skade bakteriene hvis den lekket over. Først når plan­ tematerialet er godt fordøyd, blir det ført over til bladmagen. For ytterligere å bidra med ned­ brytningen av maten, blir innholdet i vommen periodevis gulpet opp til munnen for å tygges på nytt. Dugg 11 Små vanndråper som dannes i klare, rolige netter ved kondensasjon av vanndamp i luften. Det skjer når jordoverflaten, og spesielt vegeta­ sjonen, blir avkjølt under duggpunktstemperaturen på grunn av varmeutstråling til atmosfæ­ ren. Duggpunktet eller duggpunktstemperaturen er den temperaturen der luften er mettet med vanndamp, og er blant annet avhengig

Død

av luftfuktigheten. Dugg er en viktig vannkilde for vegetasjonen i ørknene. Duktilitet 14 Seighet, formbarhet. Evne hos metaller, lege­ ringer og andre stoffer til å kunne strekkes ut eller ekstruderes uten å sprekke eller miste styrke. Gull er det mest duktile metall ved romtemperatur. (Se Elastisitet (formbarhet); Elastisitet; Ekstrudering). Dulbecco, Renato (f. 1914) 16 Italienskfødt anglo-amerikansk fysiolog som delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1975 med D. Baltimore og H. Temin for deres arbeid med kreftframkallende virus. Dulong, Pierre Louis (1785-1838) 13 Fransk kjemiker som sammen med A.T. Petit oppdaget Dulong og Petits lov. Den slår fast at grunnstoffenes spesifikke varmekapasitet er omvendt proprosjonal med deres atomvekt, og samsvarer med den observasjon at de fleste grunnstoffers molare varmekapasitet er rundt 25 J/Kåmol. Dumas, Jean Baptiste André (1800-1884) 16 Fransk organisk kjemiker. Han oppdaget at klor kunne erstatte hydrogen i hydrokarboner, framsatte ut fra dette sin erstatningslov, (1834) som revolusjonerte den organisk kjemien. Fra 1868 var han sekretær i Det franske viten­ skapsakademi. Dunning, John Ray (1907-1975) 16 Amerikansk fysiker; den første som målte energien som blir frigjort i en kjernespalting (1939). Året etter demonstrerte han fisjon av uran-235. Han hjelp senere til med å utvikle gassdiffusjonsmetoden til isotopdeling, brukt i produksjonen av de to første atombombene. Dupuytrens kontraktur 4 Forkortning av det fibrøse vevet i håndflaten, slik at fingrene ikke kan strekkes ut. Tilstanden ble først beskrevet av den franske kirurgen Guillaume Dupuytren (1775-1835). Duraluminium 14 Aluminiumbasert legering som typisk innehol­ der fire prosent kobber, én prosent magnesi­ um, 0,7 prosent mangan og 0,5 prosent silisi­ um. Etter varmebehandling blir legeringen hard og sterk som stål og fordi den er lett, bru­ kes den i flykonstruksjoner. Dust bowl Et område på cirka 400 000 km2 i det sørlige området av Great Plains i USA. I løpet av 1930-årene var «dust bowl» utsatt for en rekke voldsomme støvstormer på grunn av sterkt økende jorderosjon. Gressletter ble pløyd og sådd med hvete i perioden 1910-1930, en al­ vorlig tørkeperiode utryddet vegetasjonen og sterke vinder samlet det øverste jordlaget i sto­ re dyner. Til tross for et omfattende rehabiliterings­ program, startet bøndene nydyrking av lignen­ de områder igjen i 1940- og 1950-årene, og ba­ re myndighetenes styring førte til at tragedien ikke gjentok seg. Duve, Christian René de (f. 1917) 16 Britiskfødt belgisk-amerikansk biokjemiker som delte nobelprisen i fysiologi og medisin for 1974 med A. Claude og G. Palade for deres banebrytende undersøkelser av cellens anato­ mi. De Duves særskilte bidrag var oppdagelsen av lysosomene. Dvaletilstand 8 En hviletilstand der all vekst har opphørt og organismens metabolisme går langsomt. I kal­ de strøk er det mange dyr som går i vinterdva­ le, men det er også vanlig at dyr som lever i områder med tørre og fuktige perioder, går i tørkedvale. Også plantene har dvaletilstand. En del planter produserer rotknoller eller løk for å kunne overleve i dvaletiden. Noen bakte­ rier og sopp utvikler sporer for å overleve un­ der vanskelige forhold. Dvergstjerne se Stjerne Dvergvekst se Kortvoksthet

Dykkerklokke 10 Kuleformet klokke som er koplet til et overflatefartøy med kabler. Benyttes til utforsking av havbunnen og av dyre- og plantelivet under vann. Konstruert av den amerikanske zoologen William Beebe og ingeniøren Otis Barton. Dykkerskip se Batyskap Dykkersyke se Luftemboli Dyn (dyn) 9, 14 Enheten for kraft i CGS-systemet. Den er lik 0,00001 newton i SI-enheter. Dynamikk 14 Den delen av mekanikken som dreier seg om virkningen av krefter på legemer, særlig hvor­ dan disse kreftene skaper bevegelser. (Se Me­ kanikk). Dynamitt 15 Høyeksplosiver oppfunnet av Alfred Nobel. Dynamitten består av nitroglyserin absorbert i inaktive materialer som for eksempel kiselgur og tremasse. Mens nitroglyserin i ren form er selvdetonerende og må behandles forsiktig, kan dynamitten ikke eksplodere uten en deto­ nator. I dag er omtrent halvparten av nitroglyserinen erstattet av natriumnitrater. Gelignitt eller gelatindynamitt inneholder også nitrocellulose. Dynamo 10,14 Også kjent som generator, innretning som om­ danner mekanisk energi til elektrisk energi, vanligvis ved å rotere en spole i et magnetfelt. (Se også Elektrisk maskin og plansje 17). Dynnfisk 7 En nordamerikansk fisk som er en av de få overlevende innen gruppen holostei. (Se også Svømmeblære). Dyphavsfauna 7 De dyrene som bor i havet, 1000 meter og dy­ pere. Temperaturen holder seg i området 1-5 °C, dagslys fins ikke, og trykket er stort. 6000 meter under overflaten er trykket 600 atmo­ sfærer. Det vil si 600 ganger så stort som tryk­ ket ved havets overflate. Alle dyrene her nede er sterkt spesialiserte. Noen filtrerer vannet for næring, mens andre er åtseletere eller rovdyr. En del av dyrene er helt blinde. Andre er i stand til å danne lys som de bruker til å oppda­ ge eller tiltrekke seg byttedyr, eller kjenne igjen artsfrender. Stort sett er det langt mellom dyrene på slike dyp. Enkelte steder sprøytes overhetet, mineralrikt vann ut fra havbunnen (geotermale ventiler) og gir grunnlag for en bakterieflora. På slike steder samler det seg dyphavsdyr. (Se Bioluminisens; Kjemosyntese). Dyphavsslam 3 Sedimenter på dyphavslettene, som består av planktonrester, vindtransportert vulkansk støv, og annet materiale. Under 5000 meters dyp fins ikke organisk materiale - rød leire, mellom 3900 og 5000 meter dominerer radiolarer i silika-slam, og mellom 2000-3900 meter domine­ rer foraminiferer i kalkslam. Dyr 7, 11 Dyrene utgjør et eget kongerike i biologien. De er flercellede, eukaryote organismer som mangler kloroplaster for fotosyntese og derfor er avhengige av andre organismer for føde (heterotrofe). De er diploide og lager to typer gameter, egg og spermier. Et unikt trekk ved dyrene gjelder fosterutviklingen som går via blastula- og gastrulastadier. På landjorden er de fleste dyr bevegelige, men i havet finner vi mange dyr som er festet til underlaget, for eksempel svamper, sjøanemoner og koraller. (Se også Virvelløse dyr; Virveldyr og plansjene 7, 23, 34). Dyregeografi 11, 17 Studiet av den geografiske fordelingen av dy­ rearter og populasjoner. Dyregeografi er en del av biogeografien. Fysiske barrierer, som for ek­ sempel hav, fjellkjeder, spesielle klimatiske forhold som ekstrem kulde eller varme, vil

51

kunne holde to tidligere sammenhengende po­ pulasjoner atskilt. Slik atskillelse fører gjerne til at populasjonene utvikler seg til forskjellige arter. Den fordelingen av dyr vi ser i dag, er et resultat av slike barrierer som har hindret dyrenes bevegelse og muligheter til å formere seg med hverandre. Vi deler verden inn i fem dyregeografiske hovedenheter: den etiopiske (sør for Sahara), den orientalske (India og Sørøst-Asia), den australasiatiske (Australia, New Guinea og New Zealand), den neotropiske (Sentral-Amerika og Sør-Amerika) og den holarktiske (hele den nordre delen av verden). Den holarktiske sonen deles ofte inn i to undersoner, den nearktiske (Nord-Amerika) og den palearktiske (det meste av Eurasia og Nord-Afrika). (Se Biogeografien). Dyrekretsen 5 Et bånd på himmelen som går 9° på hver side av solens bane, ekleptikken. De 12 viktigste stjernebildene nær ekleptikken svarer til dyrekretsens tolv tegn: væren, tyren, tvillingene, krepsen, løven, jomfruen, vekten, skorpionen, skytten, stenbukken, vannmannen og fiskene. Alle planetene bortsett fra Pluto har baner in­ nenfor dyrekretsen. I astrologien har solens og planetenes posisjon stor betydning. De tolv tegnene tilsvarer en bue på 30° langs dyre­ kretsen. Dyreplankton 11,12 Den delen av planktonet som består av dyr eller dyrelignende former. Dyreplankton består av små, marine dyr (f.eks. pilorm), larvene av forskjellige marine dyr (for det meste bløtdyr og krepsdyr, men også blant annet enkelte fiskelarver), samt encellede organismer. (Se plansje 34). Dysenteri 4 Tarminfeksjon som medfører alvorlig diaré med blod og slim. Tilstanden er oftest kortva­ rig, men kan forårsake alvorlig uttørring. Mi­ kroben kan finnes i avføringen uten at bæreren selv har symptomer. Basillær dysenteri skyldes bakterier av slekten Shigella og oppstår under dårlige hygieniske forhold. Amøbedysenteri er en kronisk sykdom, som oftest forekommer i varme land. Den kan gi allmennsymptomer og ligne ikke-infeksiøs kolitt. Dysfasi se Afasi Dysleksi 4,20 Lesevansker som ofte er et utviklingsproblem, og kan muligens enkelte ganger ha sammen­ heng med at venstrehendthet er blitt under­ trykt. Dysleksi kan også ha sammenheng med fødselsskader, mangelfull undervisning, syns­ forstyrrelser eller afasi. (Se Tale og talevans­ ker). Dyspepsi 4 Fordøyelsesbesvær. Det er et uklart begrep som vanligvis innebærer en ubehagelig, ofte «bren­ nende» fornemmelse i øvre del av buken eller nederst i brystet. Lindring med melk eller syrenøytraliserende midler er vanlig. Halsbrann på grunn av katarr i spiserøret, eller smerter som skyldes sår i magesekken eller tolvfingertar­ men, er vanlige former for dyspepsi. Dyspné se Pustevansker Dysprosium (Dy) 14 Et av grunnstoffene i lantanrekken. MM 162,5, sp 1410 °C, kpt 2600 °C, d 8,550 (25 °C). (Se plansje 21). Død 4 Død betegner det fullstendige og irreversible opphør av liv i en organisme eller en del av en organisme. Hos mennesket bruker vi gjerne ordet død når hjertet og lungene har sluttet å fungere og det ikke lenger er tegn til hjerne­ aktivitet. Ved å undersøke øynene ser man at blodet står stille. Ettersom det nå er mulig å holde hjertet og lungene kunstig i gang, opple­ ver vi tilfeller der hjernen er helt «død», men hvor livet likevel opprettholdes. Man har inn­ ført begrepet «hjernedød» for mennesker som

52

7. DYRENES EVOLUSJON

Bakre spyttkjertel

Indre skjell

Kappe

Mage

■

Spis erør

K|ønnskjertel

Antennuler

Framre spyttkjertel

Hjerne

Raspetunge Nebb

Øye

Ryggskjold Antenne Sammensatt øye Hjerne

Tyggemage

Blekksekk

Bakmage Testikkel

Blindtarm

Kappehule

Hjerte

Vanntunnel

Tarmer

Gjellehjerte

Gjeller

BLEKKSPRUT

Fordøyelseskjertel

Bukmuskler

kjertel

Sædleder

Nedre nervestreng

Haleføtter

KREPS

Bløtdyr

Antenner

Sammensatt øye | Hjerne Ostia Hemocoel

Hjerte

Kro

Mellommage

Malpighiske rør

Segment

INSEKT Bakmage s,___ Endetarm

Analåpning

___ Kjønnsorganer

vLuftsekker Kjønnskjertel /

Nerveknute. ganglion

Nervestreng

F/øye/Sdyr

Leddyr

SJØANEMONE

53

Evolusjonsoversikt

Virvelløse dyr Virveldyr

Kroppsoppbygging Sirkulasjonssystemet (plansje 5)

H Fordøyelsessystemet (plansje 9) 2] Nervesystemet (plansje 20) | Åndedrettssystemet (plansje 5)

Forplantningssystemet (plansje 10)

FROSK Ryggrad Hovedpulsåre

FUGL

Trommehinne

Testikkel

Lunge

Hjerne

Hjerne

Nesehule

Urinrør

Anus

Munnhule

Nebb

Urinblære

Ryggmarg TungeLuftrør

Virvel

Tunge Lunge

Svelg

Spiserør

Strupehode

Kro

Syrinx ----------(stemmeorgan)

Testikkel

Mage

Lever

Nyre

Bukspyttkjertel

Hjerte.

Brystben

Krås

Bukspytt- Tolvfingerkjertel tarm

Kloakk

Alle dyrene som lever på jorden i dag har trolig opprinnelse i en felles forgjenger. Den skjematiske framstillingen av evolusjonen som er vist her, gir det antatte slektskapet mellom de viktigste dyregruppene. En del sjeldnere grupper er ikke tatt med, siden vi ikke kjenner så godt til deres evolusjon. Dessuten er anatomien til noen typiske dyr tegnet. Tilsvarende organer er gitt samme farge.

54

Dødisgrop

ikke lenger puster på egen hånd, og som mangler bevegelse og reflekser. Det regnes som akseptabelt å slå av maskineriet når dette stadiet er nådd. Tidligere brukte man elektroencefalografi til å diagnostisere hjernedød, men legene stoler ikke lenger helt på denne teknikken. Når døden har inntruffet, frigjør cellene enzymer som begynner nedbrytningen av krop­ pen. Videre nedbrytning krever gjerne bakteri­ er og saprofytter. I timene etter at en person er død, skjer det forandringer i musklene som resulterer i en dødsstivhet vi kaller «rigor mortis». Er det bare en del av en organisme som dør, kaller vi det gjerne nekrose. Hos dyr skjer dette som følge av at blodtilførselen forsvinner. Uten blod dør cellene, autolysen starter, og et­ ter hvert oppstår det koldbrann. Den døde de­ len av kroppen faller eventuelt av. Hvis vevet blir infisert, har infeksjonen lett for å spre seg til resten av kroppen og forårsake død. Det skjer også en naturlig celledød i kroppen. Dessuten dør det celler i forbindelse med for­ giftning og kreftsvulster. Hos sopp, og til en viss grad hos planter, inngår tap av visse deler i den naturlige veksten. (Se Koldbrann; Elektroencefalografi og plansje 34). Dødisgrop 3 En fordypning i bakken i områder dekket med glasiale avsetninger dannet ved at ismasser som har vært presset ned i løsmassene har

smeltet. Dødisgroper kan også være fylt med vann. Døgnrytme 8 En indre rytme som påvirker aktivitet, hvile og andre fysiologiske forhold. De fleste organis­ mer har en eller annen form for døgnrytme med en syklustid på om lag 24 timer. Man har vist at denne rytmen fortsetter selv om orga­ nismen ikke lenger gis sjansen til å oppleve dag og natt. Når organismen ikke mottar signa­ ler om døgnlengde, har imidlertid syklusen en tendens til å forandre seg. Døgnet blir gradvis lengre eller kortere. Det at organismen ikke klarer å holde på en konstant døgnlengde når den ikke opplever de riktige stimuli fra omgi­ velsene, skyldes trolig et behov for å kunne tilpasse seg variasjoner i daglengde som følge av årstidene. Døgnrytmen er bare ett eksempel på biologiske klokker. (Se Biologiske klokker). Døvhet 4 Døvhet eller hørselssvekkelse kan ha flere år­ saker. Man skiller mellom to hovedtyper: hør­ selssvekkelse av ledningstypen, og hørsels­ svekkelse av persepsjonstypen. Ved lednings­ typen sitter årsaken i øregangen, i trommehin­ nen eller i mellomøret, ved persepsjonstypen sitter den i det indre øret eller i hørenerven. Tilstopping av øregangen med ørevoks eller fremmedlegemer er en meget vanlig og oftest harmløs tilstand. Isolert skade på trommehin­ nen forekommer.

Akutt mellomørebetennelse er hyppigst hos barn og gir smerter, forbigående nedsatt hør­ sel, feber og avgang av puss dersom det går hull på trommehinnen. Katarralsk ørebetennel­ se gir lettere symptomer, og skyldes manglen­ de drenasje fra mellomøret til svelget. Ved kro­ nisk ørebetennelse er trommehinnen blitt skadd eller ødelagt, og hørselen er varig ned­ satt. Otosklerose rammer middelaldrende, of­ test kvinner, og skyldes at et av de små mellomørebena, stigbøylen, «loddes» fast til det ovale vinduet mellom mellomøret og det indre øret. Hos barn kan hørselsnedsettelse av per­ sepsjonstypen oppstå etter infeksjoner i svan­ gerskapet (for eksempel røde hunder), eller det kan være arvelig. Andre mulige årsaker er akutte virusinfeksjoner, skader på det indre øret ved eksplosjoner, vedvarende støy i miljø­ et (støyskader), svikt i ørets blodforsyning, ska­ de på hørselsnerven ved visse medikamenter, svulster, multippel sklerose og Meniéres syk­ dom i framskredet stadium. Hørselssvekkelse hos eldre, såkalt presbyakusis, kommer gradvis - hovedsakelig på grunn av tap av sanseceller. Døvstum se Stumhet Dårlig ånde 4 Dårlig ånde kan ha lokale årsaker, som syk­ dommer i tennene eller i munnhulen, og infek­ sjoner i mandlene eller svelget. Ved organsykdommer, som leversvikt, kan det også være spesiell lukt fra åndedrettet.

55

Ebbinghaus, Hermann (1850-1909) Tysk psykolog som utviklet eksperimentelle teknikker for studiet av utenatlæring og hu­ kommelse. I sin senere år utviklet han metoder for intelligenstesting og forsket i fargesyn. Eccles, John Carew (f. 1903) Australsk fysiolog som delte nobelprisen i fy­ siologi/medisin i 1963 med Alan Hodgkin og Andrew Huxley. Han brukte deres funn til å etablere de kjemiske basene for elektriske for­ andringer under overføring av nerveimpulser over synapsene. (Se Nervesystemet). Echinodermer se Pigghuder Echiurida Pølsemarker, en lite kjent dyrerekke som be­ står av marklignende, marine dyr. De har en slags snabel og en usegmentert kropp. Echiuridene bor i sprekker i stener og i groper de selv har gravd i mudder eller sand. Edderkoppdyr Virvelløse dyr som lever på landjorden. De omfatter skorpioner, edderkopper, stankelben og midd. Vi kjenner over 60 000 arter, de fleste lever i jorden eller i den nedre del av vegeta­ sjonen. Edderkoppdyr er stort sett rovdyr, mens midd er parasitter. (Se også Leddyr og plansje 7). Edderkopper og dolkehaler 7 En gruppe virvelløse dyr som tidligere hørte inn under dyrerekken Arthropoder, men som de fleste nå foretrekker å plassere i en egen rekke. Edderkopper og dolkehaler omfatter blant annet edderkopper, midd, stankelbein og skorpioner (klassen Arachnidd), sjøedderkopper (klassen Pycnogonida) og hesteskokrabber (klassen Merostomatd). Alle disse svært så for­ skjellige dyrene er slått sammen til én gruppe fordi de har et pinsettlignende munnstykke som kalles chelicera. (Se plansje 7). Eddiksyre (etansyre, CH3COOH) 15 Den viktigste av karboksylsyrene. Fargeløs væske med stikkende lukt. Brukes til framstil­ ling av acetater. Acetat-anionen er viktig ved biosyntesen. Eddiksyre produseres ved bakteri­ ell omdannelse av alkohol i luft (gir eddik) og industrielt ved oksidasjon av hydrokarboner, acetaldehyd og etanol. Ren «iseddik» størkner til islignende krystaller ved 17 °C. Den er et­ sende. MM 60,85, sp 16,7 °C, kpt 118 °C. Eddington, Arthur Stanley (1882-1944) 16 Engelsk astronom og astrofysiker som ble en banebryter i det teoretiske studiet av stjernenes indre. Hans Mathematical Theory of Relativity bidro sterkt til å gjøre den engelsktalende ver­ den kjent med Einsteins nye revolusjonerende teorier. Edelgasser 15 Grunnstoffer i gruppe VIII B i det periodiske systemet, omfatter helium, neon, argon, kryp­ ton, xenon og radon. De er fargeløse, luktfrie gasser som framstilles ved fraksjonsdestillering av flytende luft, unntatt helium og radon. På grunn av deres stabile, fylte elektronskall er edelgassene kjemisk ureaktive. Bare krypton, xenon og radon danner isolerbare forbindelser.

De gløder klart ved elektrisk utladning, og bru­ kes derfor til reklameskilt: neonrør gløder rødt, xenon blått og krypton blåhvitt, argonrør glø­ der lyserødt ved lavt trykk og blått ved høyt. (Se Atmosfæren og plansje 21). Edelman, Gerald Maurice (f. 1929) Amerikansk biokjemiker som sammen med Rodney Porter mottok nobelprisen i fysiologi og medisin for 1972 for sine undersøkelser av antistoffenes kjemiske oppbygning. (Se Anti­ stoffer og antigener). Edelmetaller 14 Ureaktive, korrosjonsbestandige, kostbare me­ taller, omatter platinagruppen, sølv og gull og noen ganger rhenium. (Se plansje 21). Edelstener 3, 6 Stener som er høyt verdsatt fordi de er spesielt vakre, varige og sjeldne, og som brukes i smykker og prydgjenstander. De aller fleste er mineraler, men rav, perler, koraller og gagat er av organisk opprinnelse og er derfor ikke edelstener i egentlig forstand. Edelstener fin­ nes vanligvis i eruptive bergarter (ofte pegmatittganger) og i kontaktmetamorfe bergarter. De mest verdifulle edelstenene er vanligvis og­ så de hardeste (hardhet på 8 eller mer på Mohs skala). De tåler bedre slitasje enn mykere mi­ neraler, og er dermed mer varige. Noen edel­ stener er imidlertid sprøere, og kan for eksem­ pel spaltes langs mineralets kløvretninger. Edelstener identifiseres og karakteriseres ut fra tettheten (egenvekten), som også bestemmer størrelsen på stenen med en gitt masse i karat, og optiske egenskaper, særlig lysbrytningsindeksen. Edelstener med en høy brytningsindeks har høy glans, og stener med høy dispersjon har et vakkert fargespill. Glansen er også avhengig av renheten, slipingen og poleringen. Andre viktige optiske effekter er kattøye-effekt, asterisme, dikroisme (spesialtilfelle av dobbeltbrytning) og opalescens. Edelstener har siden tidligste tider vært brukt, ofte innfattet, i pyntegjenstander. Senere er sliping og pole­ ring blitt utviklet, blant annet cabochonsliping, en rundet, konveks slipeform. Ikke før i mid­ delalderen ble fasettsliping utviklet. Det er den dominerende teknikk for sliping av edelstener i dag og finnes i to former, brilliantslip og trappeslip. Noen edelstener er kunstig farget, im­ pregnert, oppvarmet eller bestrålt for å foran­ dre eller forbedre fargen. Syntetiske edelstener lages ved en rekke prosesser i laboratorier. Den mest kjente er verneuilprosessen, der utgangsmaterialet smeltes ved høy temperatur og der­ etter størkner under krystallisasjon etterpå. Edgerton, Harold Eugene (f. 1903) Amerikansk elektroingeniør kjent for sin utvik­ ling av blits-stroboskoper og anvendelse av dem på hurtigfotografering. (Se Fotografi). Edison, Thomas Alva (1847-1931) 16 Særpreget amerikansk oppfinner, med mer enn tusen patenter utstedt i sitt navn. Med sin før­ ste betydelige oppfinnelse, en forbedret børstelegraf (1869), tjente han penger nok til å starte produksjon av telegrafiske apparater. Han ut­ viklet deretter telegraflens dipleksmetode, som gjorde det mulig å sende fire meldinger samti­ dig. I 1876 åpnet han sin nye «oppfinnerfabrikk» i Menlo Park, New Jersey (det første store industrielle forskningslaboratoriet), der han ut­ viklet karbonsenderen og en ny mottaker som bidro til å gjøre A.B. Bells telefon kommersielt brukbar. I 1877 fulgte hans tinnfoliefonograf, og året etter startet han arbeidet med å utvikle en praktisk, glødende lyspære. I 1879 produ­ serte han kulltrådpæren, og elektrisk lys ble en realitet, selv om det først var i 1882 at hans første offentlige kraftstasjon forsynte 85 abon­ nenter i New York med strøm. I 1887 flyttet han laboratoriet til West Orange, New Jersey, og startet utviklingen av «levende bilder». Re­ sultatet var klart i 1889, men han fikk aldri utnyttet filmens underholdningspotensiale.

I hele sin karriere gjorde han bare en eneste vitenskapelig oppdagelse, Edison-effekten elektrisitetens evne til å gå fra en varm glødetråd i en vakuumlampe til en annen innkapslet ledning, men ikke den andre veien (1883). Men fordi han ikke så nytten av det, gikk han ikke videre med saken. Hans suksess skyldtes nok mer utholdenhet enn noen spesiell innsikt. Edison sa selv: «Genialitet er én prosent inspi­ rasjon og nittini prosent transpirasjon.» EEG se Elektroencefalografi 4, 20 Efedrin 4 Alkaloid som i oppbygning og virkning ligner på adrenalin. Efedrin virker stimulerende på sentralnervesystemet. Bronkiene utvides ved astma, slik at pustebesværet avtar. Pupillene utvides. Efedrin gir sammentrekning av de fi­ nere blodårene, og virker avsvellende ved he­ velser i slimhinnene. Effekt 9, 14 Enhver påvirkning som kan deformere et lege­ me eller endre dets bevegelsestilstand. I prak­ tiske sammenhenger er effekt uttrykk for has­ tigheten som et bestemt arbeid utføres med, eller et uttrykk for hvor raskt energi forbrukes. Effekt måles som arbeid per tidsenhet. SI-enheten er watt (= joule/sekund). En annen en­ het som ofte benyttes er hestekraft (= 745,70 W). I tekniske sammenhenger, og særlig i til­ knytning til transport, er effekt en maskins ev­ ne til å avgi eller utnytte energi. Det er denne egenskapen ved maskinen som er det sentrale. En kraftig maskin er en maskin som kan avgi eller konsumere store energimengder i løpet av et kort tidsrom. Mekanisk effekt kan regnes som et produkt av kraft og hastighet. Den elek­ triske effekten som kan utnyttes i en krets er definert som produktet av spenningsfallet og strømstyrken (volt x ampere = watt). Hvis det er snakk om vekselstrøm, benyttes rotmiddelkvadratet av spenningen. Efflorescens 14 I kjemien, spontant tap av vann fra et krystal­ linsk hydrat der overflaten smuldrer til et vannfritt pulver. Natriumkarbonat og sulfat er vanlige eksempler. I likhet med den motsatte prosessen, hygroskopitet, er den avhengig av den relative fuktigheten. Prosessen skjer når det partielle damptrykket fra vannet i det faste stoffet overstiger luftens. Egenbevegelse 2, 5 Brukes i astronomien om en stjernes bevegelse vinkelrett på synslinjen mot oss. Egenbevegel­ se deles opp i bevegelse i rektasensjon og de­ klinasjon, og måles i buesekunder. Egg 7, 8 Hunndyrets eller hunnplantens gamet eller kjønnscelle. I dagligtale brukes ordet mest om egg hos de dyr som legger egg, blant annet snegler, amfibier, krypdyr og fugler. Egget er i utgangspunktet en eneste celle som så utvikler seg til et nytt individ som følge av at det befruk­ tes av en mannlig gamet, spermie. Hos dyr dan­ nes egget i hunndyrets gonade, ofte kalt egg­ stokken. Hos fisk, krypdyr og fugler ligger det næringsrik plomme innen eggets ytre mem­ bran. Hos angiospermene inngår formeringsorganene i blomsten. Egget ligger i fruktemnet der befruktningen skjer og egget utvikler seg til et frø. Egg er, i motsetning til spermiene, alltid ubevegelige. Som regel er de dessuten mye større en spermiene. (Se plansje 10, 19). Eggleder Trangt rørformet organ som går fra livmoren til overflaten av hver eggstokk. I enden ved eggstokkene har egglederne fine, frynseaktige fliker (fimbrier) som bringer eggcellen inn i egglederen etter eggløsningen. En eventuell befruktning skjer i egglederen. Dersom det be­ fruktede egget fester seg der istedenfor i livmo­ ren, oppstår svangerskap utenfor livmoren. Dette fører til blødning og smerter, og opera­ sjon er nødvendig. Ved sterilisering blir eggle-

56

Eggløsning

derne lukket ved brenning, avklipping eller avklemming. Eggløsning se Menstruasjon Ehrlich, Paul (1854-1915) 16 Tysk bakteriolog og immunolog, grunnlegge­ ren av kjemoterapien og en banebryter innen hematologien. Hans oppdagelser omfatter en fargemetode (1882) som bidro til å identifidere tuberkulosebakterien; årsakene til immunitet uttrykt i antistoffenes og antigenenes kjemi, som ga ham (sammen med Metchnikoff) no­ belprisen i fysiologi og medisin for 1908; og bruken av legemiddelet salvarsan til å kurere syfilis, det første medikamentet som ble tatt i bruk i behandlingen av en sykdoms baken­ forliggende årsak (1911). (Se også Koch; Sek­ suelt overførte sykdommer). Eid 3 En smal stripe land som forbinder to landmas­ ser, eller en halvøy til fastlandet. Eidetisk bilde 20 Ekstraordinært livaktig mentalt bilde som en person «ser», enten avtegnet på en passende bakgrunn, for eksempel en vegg, eller med lukkede øyne i et mørkt rom. Bildet kan være en erindring (eidetisk hukommelse) eller en fantasiforestilling, og kan enten være framkalt frivillig, eller kommet spontant. Eiffel, Alexandre Gustave (1832-1923) 16 Fransk ingeniør, best kjent for å ha tegnet og konstruert Eiffel-tårnet i Paris (1887-89). Fra tårnet foretok han aerodynamiske eksperimen­ ter. I 1912 grunnla han det første laboratoriet for aerodynamikk. Eigen, Manfred (f. 1927) Tysk fysiker som delte nobelprisen i kjemi for 1967 med R. Norrish og G. Porter for forskning i ekstremt hurtige kjemiske reaksjoner. Eijkman, Christiaan (1858-1930) 16 Nederlandsk patolog. Etter en reise til Indone­ sia (1886) for å undersøke beriberi, ble han i stand til å påvise at sykdommen skyldtes ernæringsunderskudd. Dette førte til oppdagel­ sen av vitaminer. For dette arbeidet mottok han (sammen med F.G. Hopkins) nobelprisen i fysiologi og medisin for 1929. Einstein, Albert (1879-1955) 16 Tyskfødt sveitsisk-amerikansk teoretisk fysi­ ker, opphavsmannen til relativitetsteorien. I 1905 publiserte Einstein enkelte avhandlinger av stor betydning. I en av dem anvendte han Plancks kvanteteori for å forklare fotoelektrisk stråling. For dette arbeidet ble han tildelt no­ belprisen i fysikk for 1921. I en annen avhand­ ling demonstrerte han at det var molekylær ak­ tivitet som førte til brownske bevegelser. I en tredje publiserte han den spesielle relativitets­ teori, der han postulerer en konstant lyshastighet (m) og dens konsekvenser, ekvivalensen mellom masse (ffl) og energi (E), oppsummert i den berømte ligningen E=mc2. I 1915 publi­ serte han sin generelle relativitetsteori. I den fantes en rekke etterprøvbare påstander, og i løpet av få år ble alle ettertrykkelig bekreftet. Einstein var på besøk i USA da Hitler kom til makten i Tyskland, og som jøde bestemte han som for ikke å vende tilbake til hjemlan­ det. Resten av sitt liv tilbragte han i en resul­ tatløs leting etter en enhetlig kraftfeltteori som kunne forene kvantemekanikken med gravitasjonsteorien. Etter 1945 arbeidet han også ak­ tivt mot den økende produksjonen av kjernefy­ siske våpen, skjønt han selv i 1939 hadde ad­ vart president F.D. Roosevelt mot muligheten for at Tyskland ville bli det første landet som utviklet en atombombe, og dermed kom til å spille en viktig rolle i opprettelsen av Manhattan-prosjektet. Einsteinium (Es) 14 Transuran i aktiniderekken, først funnet i re­ stene av den første hydrogenbomben. Fram­ stilles nå ved bombardering av lettere aktinider. (Se plansje 21).

Einthoven, Willem (1860-1926) 16 Nederlandsk fysiolog som ble tildelt nobelpris­ en i fysiologi og medisin for å ha oppfunnet - og undersøkt hjerteaktivitet ved hjelp av elektrokardiografen. I 1903 utviklet han trådgalvanometeret, en enkelt fin tråd plassert under spenning i et magnetfelt. Strøm som passerer gjennom trå­ den, gir et utslag som kan måles med stor nøy­ aktighet i et mikroskop. Dette galvanometeret var følsomt nok til at han kunne måle den elektriske aktiviteten i hjertet. Ekko 14 Et bølgesignal som blir reflektert tilbake til utsendelsespunktet fra et fjernt objekt. Eller, som ved radiosignaler, et signal som kommer til en mottager fra senderen via en indirekte vei. Ek­ ko av den første typen brukes til å finne posi­ sjonen til reflekterende objekter (ekko-lokalisering). Ekko-lokalisering med høyfrekvent lyd blir brukt av flaggermus både til navigering og for å oppdage byttedyr, og av mennesker i so­ nar. Radaren bruker det samme prinsippet, selv om den bruker UHF radio- og mikrobølgestråler i stedet for lydenergi. Avstanden til et reflekterende objekt kan lett bestemmes ved vanlig lydekko. Siden lyden forplanter seg med 340 m/s ved havnivå, vil et objekt være 170 m borte for hvert sekund som går før ek­ koet returnerer fra det. Ekkofritt rom se Akustikk Ekkolokalisering 11 En evne hos enkelte dyr til å sende ut lyder og tolke ekkoet på en slik måte at de får vite noe om objektene i omgivelsene. Evnen til ek­ kolokalisering er spesielt viktig for dyr som er aktive om natten, som bor i mørke huler eller på dypt hav. De dyrene som har best utviklet evne, lokaliserer byttedyr like nøyaktig som andre dyr gjør med øynene. Ekkoet brukes og­ så til å omgå hindringer og danne et bilde av omgivelsene. Fenomenet ble først oppdaget hos insektspisende flaggermus. De sender ut en ultralyd på en frekvens som er utenfor det mennesket oppfatter. Flaggermusene er i stand til å opp­ dage selv tynne tråder som er strukket foran dem. De større, fruktspisende flaggermusene har store øyne. De er mest aktive i skumringen og bruker ekkolokalisering bare som en sekun­ dær sans. De sender ut en hørbar lyd som gir mye dårligere mulighet til nøyaktig lokalise­ ring enn ultralyden. Enkelte huleboende fugler benytter også ekkolokalisering. De sender hør­ bare «klikker». Dessuten har delfinene og tannhvalene utviklet evnen til ekkolokalisering. Ekkymose 4 Blødninger som oppstår i skadd hud. Bloduttredelse forårsaker misfarging av huden som varer inntil de røde blodlegemene er brutt ned og fjernet. Eklampsi 4 Forholdsvis sjelden komplikasjon med krampeanfall i siste del av svangerskapet. Årsaken er ukjent. Før eklampsi bryter ut, vil kvinnen ha preeklampsi. Dette ble tidligere kalt svangerskapsforgiftning, og er en relativt vanlig til­ stand under graviditet. Symptomene er høyt blodtrykk, protein i urinen og ødemer. Ekliptikken 5 Storsirkelen på Himmelkulen som solen ser ut til å bevege seg langs i løpet av året, på grunn av jordens banebevegelse. Ekliptikken går gjennom tolv stjernebilder kjent som dyrekretsens tegn. Eksem 4 En form for hudbetennelse, med rødhet og av­ skalling. Eksem er vanligvis arvelig, og er ofte alvorligst i barndommen. Personer med eksem blir oftere rammet av høysnue og astma enn andre. Ekskresjon 1, 8 Fjerning av metabolismens avfallsprodukter,

enten ved å lagre dem i fast form eller ved å fjerne dem fra kroppen. Ekskresjonsorganene er også ansvarlige for å opprettholde væskeba­ lansen. Virveldyrene har nyrer som ekskresjonsorganer. Blodet som strømmer gjennom nyrene blir på en måte «filtrert» og uønskede stoffer ledet vekk via urinen. Andre dyr har ekskresjonsorganer i form av myriapoder, kontraktile vakuoler hos protozoer og nefridier hos leddorm. Hos planter skjer som regel ekskre­ sjon ved at det dannes uløselige salter. Ekskre­ sjon innbefatter ikke tømming av tarmene for ufordøyd mat, bare fjerning av avfallsproduk­ ter fra kroppens celler. (Se plansje 14). Eksokrine kjertler 1 Kjertler som avgir et sekret direkte på virkeom­ rådet, slik som spyttkjertlene. De endokrine kjertlene avgir derimot sekretet (hormonene) til blodet som bringer det videre til målorganet. Eksosfære 6 Den øverste delen av jordens atmosfære (høy­ de større enn 500 km), der jordens gravita­ sjonskraft er for svak til å holde på elektrisk nøytrale partikler. (Se plansje 2). Eksoterm reaksjon 15 Kjemisk reaksjon som absorberer varme. Ekspertsystem 21 Datamaskinprogram som bruker de samme prinsippene som menneskene til å løse proble­ mer. Regeldatabasen er den sentrale delen av ekspertsystemet. Ekspertsystemet trekker kon­ klusjoner om aktuelle tilfeller ut fra reglene i denne databasen. Ekspertsystemer er en viktig del av fagområdet kunstig intelligens. Eksplosiver 15 Stoff og stoffblandinger som avgir gass og var­ me. Reaksjonen skjer som regel som en rask forbrenning. Er forbrenningen rask nok, vil gassen skape et lokalt høyt trykk som kan for­ sterkes i et brennkammer. Trykkøkningen for­ årsaker en sjokkbølge som kan deformere eller knuse gjenstander i området omkring. Anten­ nelsen skjer fordi det eksplosive stoffet eller stoffblandingen inneholder oksygen og brenn­ stoff. I rene eksplosiver inneholder molekylene begge deler. Det første kjente eksplosivet var krutt, opp­ funnet i Kina i det 10. århundre f.Kr. og i Ve­ sten av Roger Bacon (1242). Eksplosivene deles gjerne opp i sprengstoff eller høyeksplosive stoffer og krutt, som ofte karakteriseres som laveksplosive stoffer. Mili­ tære høyeksplosiver er ofte en blanding av or­ ganiske nitrater, TNT, RDX, pikrinsyre og PETN. Eksplosiver benyttet i sivile sammen­ henger består ofte av en mindre eksplosiv blanding som for eksempel dynamitt. Ekstraksjon 15 Metode for å separere et bestemt stoff fra en løsning som inneholder et eller flere andre stoffer. Løsningen ristes med et ikke-blandbart løsningsmiddel der det ønskede stoffet (men ikke de andre) i stor utstrekning overføres i overensstemmelse med loven om fordeling som sier at konsentrasjonen i de to fasene er i et konstant forhold. Prosessen gjentas hvis nødvendig. Kontinuerlig ekstraksjon brukes dersom fordelingsforholdet er lite. Metallioner ekstraheres som et chelat ved å tilsette en ligand til løsningen. Ekstroversjon se Introversjon og ekstroversjon Ekstrudering 15 Metode for å forme metall eller plast til sten­ ger, rør, tuber og lignende ved å presse materi­ alet gjennom en dyse. Ekstruderingen kan væ­ re enten kald eller varm. Ved kald ekstrudering legges materialet (som oftest metall) i et kam­ mer der det er omgitt av et flytende smøremiddel. Ved å øke det hydrostatiske trykket i kam­ meret presses materialet gjennom dysen. Ved varm ekstrudering smeltes materialet (som oftest plast) før det presses gjennom dysen og avkjøles.

Elektrisk maskin

Ektoderm 7, 8 Det ytre laget av kroppen hos dyr. Ektodermen stammer fra blastula-stadiets ytre cellelag og innbefatter egentlig nervesystemet og hjernen i tillegg til huden. (Se også Endoderm; Mesoderm; Embryo). Ektoplasma 7,8 Den ytre delen av en celles cytoplasma. Ektoplasmaet er viktig for cellens evne til å bevege seg. Det er stivere enn det indre endoplasmaet. (Se Cytoplasma). Ekvator 3, 6 En linje rundt jorden trukket slik at alle punk­ ter på linjen ligger like langt fra nord- og syd­ polen. Alle punkter på ekvator har breddegrad 0°. Ekvivalentmasse 9,14 Massen av et grunnstoff eller forbindelse som inngår forbindelse med eller erstatter en tilsva­ rende masse av et annet grunnstoff eller for­ bindelse. For et grunnstoff svarer den til atommassen dividert med valensen. Dette forutset­ ter loven om ekvivalente forhold, som fastslår at forholdet mellom massene av to grunnstof­ fer A og B som binder seg med samme masse av et grunnstoff C, er det samme som forholdet mellom massene av A og B som binder seg med hverandre eller et heltallig multiplum av dette. Fordi et grunnstoff kan ha mer enn én valens og en forbindelse kan reagere på flere måter, kan de ha mer enn én ekvivalentmasse. Normaliteten av en løsning er konsentrasjonen i gram-ekvivalentmasse per liter. En løsning der normaliteten er én, kalles normal. (Se også Atom; Elektrolyse; Molekylmasse). Elasmobranchii 7 Et samlenavn for haier og skater. Elasmobranchiiene omfatter de aller fleste av nålevende bruskfisker. Elastisitet 14 Egenskapen et legeme har til å motstå strekk, vridning, skjær og kompresjon, og komme til­ bake til sin opprinnelige form og størrelse et­ terpå. Alle stoffer er til en viss grad elastiske, men hvis spenningene overstiger en bestemt verdi (elastisitetsgrensen), blir deformasjonen permanent. Denne grensen nås raskt for sprø og formbare materialer. Under elastisitetsgren­ sen følger legemer Hookes lov. Elastomer 15 Polymerer som kan brukes som gummi. Elastometer 9 Utstyr for å måle deformasjonen på et materiales overflate ved å bestemme variasjonene i strømmen gjennom piezoelektrisk utstyr koblet på overflaten. Elefantiasis 4 Tilstand med hevelse og fortykkelse av hud og underhudsvev på grunn av hindret lymfeavløp. Elefantiasis kan være medfødt eller skyl­ des skader, kreft eller infeksjoner som filariasis og tuberkulose. Sekundære bakterielle infek­ sjoner er vanlig, og det oppstår ofte kroniske sår i huden. Elektrisitet 14 Ladde partikler i ro eller i bevegelse. Elektrisi­ tet blir brukt som kilde til mange forskjellige energiformer. Elektrisk utstyr brukes til opp­ varming, telefonering, elektronikk, belysning og til å drive maskiner. Elektrisk ladning er en iboende egenskap ved materien. Elektroner har en negativ ladning på 1,602 x 1019 coulomb og atomkjernen har normalt en tilsvarende positiv ladning for hvert elektron i atomet. Når balan­ sen blir forstyrret, som for eksempel når man gnir glass, blir det igjen en netto ladning på gjenstanden. Studiet av slike isolerte ladninger kalles elektrostatikk. Like ladninger frastøter og ulike tiltrekker hverandre med en kraft som er proporsjonal med de to ladningene, og in­ vers proporsjonal med kvadratet av avstanden mellom dem (invers-kvadrat-loven). Elektro­ statisk frastøting kjenner vi fra hår som er ny-

kjemmet. Kraften blir vanligvis forklart ved at et elektrisk felt produsert av den ene ladningen vekselvirker med den andre ladningen. Feltene som produseres av et antall ladninger kan superponeres uavhengig, og resultatet blir van­ ligvis representert grafisk ved feltlinjer som be­ gynner ved den positive ladningen og slutter ved den negative. Linjenes retning viser også feltets retning, og tettheten av dem viser styr­ ken på det. Et par med motsatt like stor lad­ ning, med kort avstand mellom seg, kalles en dipol. Produktet av ladning og avstand kalles det elektriske dipolmoment. Disse vil oppleve et vridningsmoment i elektrisk felt, noe som fører til at de blir opplinjert med feltet, men gir ingen netto kraft med mindre feltet ikke er uniformt. Arbeidet forbundet med å føre en enhetsladning fra et punkt til et annet mot det elektriske feltet, kalles den elektriske potensialforskjell, eller spenningen mellom punktene. Den blir målt i volt (= joules/coulomb). For­ holdet mellom en ladning og den spenningen man får når ladningen blir tilført et legeme, kalles kapasitansen til legemet. For de fleste praktiske formål brukes jorden som et referansepotensial med uendelig kapasitans. I noen stoffer finnes det ladninger som kan bevege seg fritt, for eksempel valenselektronene i metaller og ioner i løsninger av salter. Dis­ se stoffene er kjent som elektriske ledere. Et pålagt elektrisk felt i en leder vil føre til en strøm av ladninger. De positive ladningene vil strømme med feltet, og de negative mot det. Det er dette som kalles en elektrisk strøm, og den måles i ampere (A = coulomb/sekund). Feltet fører til en spenning mellom endene på lederen som normalt er proporsjonalt med strømmen (ohms lov). Forholdet mellom spen­ ning og strøm kalles motstanden i lederen, og blir målt i ohm (0 = volt/ampere). Den øker vanligvis med temperaturen. Materialer med stor motstand kalles isolatorer. Den energien ladningene tilføres når de faller gjennom feltet, kvitter de seg med som varme, eller som lys hvis temperaturen er høy nok. Den totale ef­ fekten er produktet av strøm og spenning. En varmekilde på én kW ved 110 V trekker 9 A strøm, og elementet har en motstand på 12 Q. Strømkilder som batterier og generatorer omdanner kjemisk, mekanisk eller andre for­ mer for energi til elektrisk energi. De pumper ladninger gjennom ledere mye på samme måte som en vannpumpe sirkulerer vann i et radiatorsystem. Batterier setter opp en konstant spenning, og produserer dermed en konstant strøm, likestrøm (DC). Mange generatorer la­ ger en spenning som forandrer fortegn flere ganger hvert sekund, og lager dermed en vek­ selstrøm (AC) hvor de ladde partiklene beve­ ger seg fram og tilbake i stedet for kontinuerlig i en retning. Dette systemet har store fordeler både ved produksjon, overføring, og ved bruk. Det er nå fullstendig dominerende i industriell bruk, og også i husholdninger. Et elektrisk felt produserer et magnetfelt som sirkulerer rundt det, det blir påvirket av en kraft i et eksternt magnetfelt, og det blir selv skapt av et varierende magnetfelt. For nærmere beskrivelse av disse egenskapene, som det meste av elektrisk utstyr er avhengig av, se Elektromagnetisme. Statisk elektrisitet var kjent av grekerne, en invers-kvadrat-lov ble antydet av J. Priestley i 1767 og senere bekreftet av H. Cavendish og C. A. De Coulomb. Georg Simon Ohm formu­ lerte sin ledningslov i 1826, selv om egenska­ pene den uttrykker var kjent før det. I 1826 påviste M. Faraday felles egenskaper ved alle de former for elektrisitet man da kjente, og han var også mannen bak tanken om elektriske feltlinjer. (Se også Halvledere; Dielektrikum; Elektromotorisk kraft; Krets, elektrisk og plan­ sje 17).

57

Elektrisitetsmåler 9 Instrument som benyttes til å måle elektrisi­ tetsforbruket i husholdninger. Består av en en­ kel elektrisk motor med en rund plate som ro­ terer mellom to spoler. Den ene spolen er kob­ let i serie og den andre i parallell til belastnin­ gen. Rotasjonshastigheten er proporsjonal med forbruket av elektrisk kraft. Forbruket registre­ res så ved å telle antall rotasjoner mekanisk. Elektrisk effekt se Effekt Elektrisk felt 14 Man sier at det eksisterer et elektrisk felt i om­ råder hvor en stasjonær elektrisk ladning utset­ tes for en kraft. Feltet er definert ved styrken og retningen til kraften på en enhetsladning. Elektriske felt produseres av elektriske ladnin­ ger, og av varierende magnetfelt, som i en dy­ namo. (Se Elektromagnetisme og plansje 17). Elektrisk generator se Elektrisk maskin Elektrisk industriovn 10 Industriovn der elektrisitet benyttes som var­ mekilde. I lysbueovnen smeltes stål ved hjelp av lysbuen mellom grafittelektroder. I induk­ sjonsovnen, som i hovedsak benyttes til å smelte om stål, er en motstandsdyktig smelte­ digel omgitt av en vannkjølt kobberspole. Når denne spolen kobles til høyspent vekselstrøm, blir en virvelstrøm indusert i stålet som skal smeltes. Vanligvis benyttes et lavfrekvent felt til å styre og kontrollere spenningen. Kammerovner er store elektriske ovner der oppvarmin­ gen skjer gjennom veggene. Elektrisk isolasjon 14 Oppdemmingen av elektrisk strøm eller spen­ ning ved hjelp av stoffer (isolatorer) som har stor motstand. Stoffene som benyttes må kun­ ne motstå høye spenninger uten å bryte sam­ men, og uten at de svekkes med tiden. Mot­ standsdyktighet mot sollys, varme og fuktig­ het, samt slitestyrke, kan også være av betyd­ ning for isolasjonen. Motstandsdyktigheten kan variere med temperaturen (unntatt papir og asbest) og på grunn av kjemiske urenheter i det isolerende stoffet. De mekaniske egenska­ pene ved isolatoren avhenger av anvendelsen. Ledninger, for elektrisk strøm, trenger fleksibel isolasjon (for eksempel plast), mens porselen eller glass benyttes som isolasjon av faste elek­ triske komponenter. Vanligvis er gode elektris­ ke isolatorer også gode termiske isolatorer. (Se Varmeisolasjon). Elektrisk lysbue 14 En elektrisk utladning mellom to elektroder som frakter mye strøm. Strømmen blir båret av gassplasmaet, som blir opprettholdt av ut­ ladningen. Natrium- og neonlys er eksempler på store, relativt kjølige buer. Buesveising bru­ ker en liten, svært varm bue mellom en elek­ trode som langsomt blir oppbrukt, og arbeidstykket. Lyn er en naturlig forekommende lys­ bue. Elektrisk maskin Apparat som omgjør mekanisk energi til elek­ trisk energi (dynamo, generator), elektrisk energi til mekanisk energi (elektromotor) eller elektrisk energi i én form til elektrisk energi i en annen form (omformere). Alle elektriske maskiner bygger på prinsippet om at når en leder beveges i et magnetfelt, induseres en elektrisk spenning i lederen. Den enkleste generatoren består av en mag­ net (rotoren) som roterer inne i en spole (statoren). For hver omdreining av magneten snus magnetfeltet to ganger og en vekselstrømspenning genereres i lederen. I praksis er magneten en elektromagnet som drives av en likestrøm hentet ut ved likeretting av en del av veksel­ strømmen og overført ved hjelp av karbonbørster. Ved å bruke tre sett statorspoler, montert 120 ° i forhold til hverandre, genereres trefasespenning. Likestrømsgeneratorer består også av en spole som roterer inne i et magnetfelt. Spen­

58

Elektrisk strøm

ningen som induseres i spolen skifter i takt med rotasjonen, men samles opp gjennom en likeretter koblet til begge endene av spolen. Resultatet er en raskt skiftende likestrømsspenning. Mer stabil spenning oppnås gjennom for­ skjellige kombinasjoner av spoler og likerette­ re. I praksis er magneten også i dette tilfellet erstattet av en elektromagnet som drives ved å ta ut en liten del av den genererte spennin­ gen som likestrøm. I produksjonen av elektrisk kraft (kraftverk) benyttes store generatorer. Den mekaniske kraften som trengs for å drive disse produseres enten av gassturbiner drevet av fossilt brensel (olje, gass) eller av vannturbiner drevet av vannkraft. Induksjonsprinsippet som ligger til grunn for generatoren ble oppdaget av M. Faraday i 1831. Fordelene ved å bruke elektromagneter i stedet for vanlige magneter, ble først oppda­ get av E. W. Siemens i 1866. (Se også Elektro­ motor; Elektromagnetisme; Anker og plansje 17). Elektrisk strøm se Elektrisitet Elektrode 9, 14 Komponent i en elektrisk krets. Elektrodene overfører elektrisk strøm mellom metalledere gjennom en gassblanding eller en elektrolytt. Den positive elektroden kalles anode, den ne­ gative katode. Elektrodynamikk 14 Studiet av vekselvirkningen mellom ladde par­ tikler og elektromagnetiske felt. Det blir samlet i definisjonene av elektriske og magnetiske felt, ved de kreftene som ladde partikler er på­ virket av. Disse vekselvirkningene og kreftene blir beskrevet av Maxwells ligninger. Elektroencefalograf 4,20 Apparat som registrerer den elektriske aktivite­ ten i hjernen ved hjelp av elektroder festet til hodebunnen. Aktiviteten avmerkes som kurver på et elektroencefalogram (EEG). Benyttes til å diagnostisere nevrologiske lidelser og be­ stemme om en person er hjernedød eller ikke. Elektroencefalografi 4,20 Grafisk framstilling av den elektriske aktivite­ ten i hjernen. Metoden er verdifull ved dia­ gnostisering av hjernesykdommer og for kon­ statering av hjernedød. Elektrofiler se Nukleofiler Elektroforese 14 Diffusjonen av ladde partikler gjennom væsker eller en gel, under påvirkning av et elektrisk felt. Partikler med forskjellig størrelse og lad­ ning diffunderer med forskjellige hasfigheter, så effekten kan bli brukt til å skille og å identi­ fisere store molekyler, som proteiner. Elektrokardiograf 4,20 Apparat som registrerer hjerteaktiviteten. Hjer­ teaktiviteten avmerkes som kurver på et elek­ trokardiogram (EKG). Vanligvis benyttes tolv elektroder festet til ryggen og brystkassen på den som skal undersøkes. De elektriske impul­ sene fra hjertevev og hjertemuskler forplanter seg gjennom kroppsvæskene. Plasseringen av elektrodene bestemmer «synsvinkelen» som hjerteaktiviteten studeres under. Ved hjelp av EKG kan man oppdage blodpropp, anormal hjerterytme, feil på hjertemusklene og hjerteposen, og andre hjertelidelser. Elektrokjemi 15 Gren av fysikalsk kjemi som behandler om­ danning av elektrisk energi til kjemisk energi og omvendt. Mange kjemiske forbindelser be­ står av elektrisk ladde ioner, og en stor gruppe av reaksjoner - oksidasjon og reduksjon - be­ står av elektron-overgangsreaksjoner mellom ioner og andre enheter. Hvis de to halvreaksjonene (oksidasjon, reduksjon) finner sted ved forskjellige elektroder, skjer elektronoverføringen i form av en strøm gjennom et eksternt kretsløp mellom dem. Den elektromotoriske kraften som driver strømmen, er summen av

elektrode-potensialene (i volt) av halvreaksjonene. Dette er utrykk for den frie energien som produseres ved dem. Hvis en elektromotorisk kraft anbringes tvers over elektrodene på et batteri, vil den motsatte prosessen forårsake en kjemisk reaksjon dersom den elektromotoriske kraften er større enn summen av potensialene ved halvreaksjonene. Slike potensialer avhen­ ger både av reaksjonenes natur og konsentra­ sjonene av reaktantene. Celler som oppstår ved konsentrasjonsforskjeller, er en årsak til korrosjon. (Se også Binding, kjemisk; Termo­ dynamikk; Elektrolyse; Batteri; Ledningsevne, elektrisk; Elektrometallurgi; Elektroforese). Elektrokjemisk spenningsrekke 14 Sekvens av grunnstoffer listet opp etter deres standard redokspotensial, det vil si det potensi­ alet som oppstår når en elektrode av grunn­ stoffet senkes ned i en molar løsning av et av grunnstoffets salter. Metaller øverst i spenningsrekken er generelt mer reaktive enn me­ taller lenger nede, og feller dem ut fra vannløsninger av saltene deres. (Se også Molekylmasse; Elektrokjemi; Oksidasjon og reduksjon; Elektronegativitet; loniseringspotensial). Elektroluminiscens 14 Utsendelsen av lys fra enkelte selvlysende stoffer (særlig ZnS) og halvledere når de blir påvirket av et elektrisk felt. Elektrofotoluminiserende skjermer (hvor effekten blir aktivisert av fotoner) blir brukt i medisinen for å øke intensiteten i røntgenbilder. (Se også Luminescens). Elektrolyse 14, 15 Frambringelsen av en kjemisk reaksjon ved å lede strøm direkte gjennom en elektrolytt, det vil si en forbindelse som i smeltet form eller i løsning inneholder ioner. Kationene beveger seg mot katoden og anionene mot anoden og bærer på denne måten strømmen. Ved hver elektrode utlades ionene i samsvar med Faradays lover: (1) mengden av produsert stoff er proporsjonal med mengden av elektrisk strøm, (2) den relative mengden av forskjellige stoffer som dannes, er proporsjonal med deres ekvivalentmasse. På denne måten dannes en gramekvivalent av et stoff av den samme mengden elektrisk strøm, kjent som en faraday (96,500 coulomb). Elektrolyse brukes til å utvinne elektropositive metaller fra malmen, til å rense mindre elektropositive metaller, og til produk­ sjon av natriumhydroksid, klor, hydrogen, ok­ sygen og mange andre stoffer samt i elektro­ metallurgi. (Se Elektrokjemi; Elektrokjemisk spenningsrekke og plansje 17). Elektrolytt 14, 15 Når salter løser seg i vann, spaltes de til elek­ trisk ladde partikler som kalles elektrolytter. De viktigste elektrolyttene i blodet er natrium, kalium, kalsium, klor og bikarbonat. Elektromagnetisk felt 14 En hvilken som helst kombinasjon av elektri­ ske og magnetiske felt. De to er nært knyttet til hverandre. (Se plansje 17). Elektromagnetisk kraft 14 Kraften mellom elektrisk ladde legemer. Det er en av de fire fundamentale kreftene man aner­ kjenner i fysikken. På kvantenivå blir den overført ved fotoner, og den er godt beskrevet i teorien som kalles kvante-elektrodynamikken. (Se også Kvanteteori; Elementærpartikler; Enhetlig feltteori). Elektromagnetisk spektrum se Spektrum Elektromagnetisk stråling 14 Den måten energi blir overført på i rommet eller i materien ved bruk av et varierende elek­ tromagnetisk felt. Klassisk ser man på strå­ lingsenergi som bølgebevegelse. I midten av det 19. århundre viste Maxwell at en oscillerende elektrisk ladning vil bli omgitt av vari­ erende elektriske og magnetiske felt. Energi forsvant fra den oscillerende ladningen i form av transversale bølger i disse feltene. Bølgene

til det elektriske feltet er 90° både på bølgene i det magnetiske feltet og på retningen som bølgene forplanter seg i. Bølgenes hastighet av­ henger bare av egenskapene til mediet de be­ veger seg gjennom. I vakuum er denne verdien en fundamental fysisk konstant - den elektro­ magnetiske konstant, c = 299 792,5 km/s. Ved begynnelsen av det 20. århundre hevdet Planck at visse egenskaper ved strålingsenergi best kunne forklares ved å anta at den trans­ porterte energien ble overført i separate meng­ der eller pakker. Disse pakkene ble kalt kvan­ ter. Senere foreslo Einstein at dette elektro­ magnetiske kvantet skulle hete foton. Energien til hvert foton er proporsjonal med frekvensen til den strålingen. De forskjellige formene for elektromagnetisk stråling blir klassifisert etter energien til de involverte fotonene, og hele spennet av energier er kjent som det elektro­ magnetiske spektrum. Sett på en annen måte organiserer dette spekteret strålingen etter bøl­ gelengde eller frekvens. Ordnet etter minkende energi er de viktigste formene for elektromag­ netisk stråling: gammastråler, røntgenstråler, ultrafiolett stråling, lys, infrarød stråling, mik­ robølger og radiobølger. Generelt vil partikkelbeskrivelsen (fotoner) bli bedre enn bølgebeskrivelsen etter hvert som energien på strålin­ gen øker. Strålingsenergi blir sendt ut fra lege­ mer når de blir oppvarmet eller når de blir energimessig eksitert. Stråling blir brukt til å kanalisere og distribuere både energi og infor­ masjon. (Se også Kvanteteori; Svart stråling; Luminescens; Spektroskopi; Absorbsjon og plansjene 3, 17). Elektromagnetisme 14 Studiet av elektriske og magnetiske felt, og de­ res vekselvirkning med elektriske ladninger og strøm. De to feltene er egentlig forskjellige ma­ nifestasjoner av det samme fysiske feltet. De bytter helt eller delvis rolle, alt etter iakttagerens bevegelsestilstand. Foruten de effektene som er beskrevet under elektrisitet og magne­ tisme, finner man også disse: 1. Ladninger i bevegelse (og dermed strøm) i et magnetfelt. Disse blir påvirket av en kraft som er perpendikulær på feltet og på strøm­ men, og også proporsjonal med produktet av dem. Dette danner grunnlaget for elektromoto­ rer, og ble første gang brukt slik av M. Faraday i 1821. 2. En forandring i antallet av magnetiske kraftlinjer som passerer gjennom en krets, in­ duserer et elektrisk felt i kretsen som er pro­ porsjonalt med hastigheten til forandringen. Dette er grunnlaget for de fleste generatorer, og ble også først fastlagt av Faraday i 1831. 3. En analog effekt til den over, men det elektriske og magnetiske feltet har byttet rolle og er vanligvis mye mindre. ]. C. Maxwell la fram en hypotese om dette, og i 1862 utledet han av dette muligheten for elektromagnetiske bølger som vedlikeholdt seg selv, og som for­ plantet seg med lysfarten. Dermed klarte han å identifisere det synlige lysets beskaffenhet. Han antok også eksistensen av andre bølger, som radiobølger. Disse ble kort etter funnet eksperimentelt av H. Herz. (Se plansje 17). Elektrometallurgi 10, 14 Gren av metallurgien som bruker elektrisitet. Den omfatter bruk av elektriske smelteovner og bruk av elektrolyse for å utvinne og raffine­ re metaller, galvanisering, anodisering og elektroforming. Elektromotor Innretning som omgjør elektrisk energi til me­ kanisk energi ved å utnytte kreftene som en strømførende leder påvirkes av, når den beve­ ges i et magnetfelt. Elektromotoren og genera­ toren er altså elektriske maskiner som bygger på vekselvirkningen mellom en strømførende leder og et magnetfelt. Enkle likestrømsmotorer består av en mag-

Elektrostatisk dynamo

net eller en elektromagnet (statoren) og en spole (rotoren) som kan rotere. Når det går strøm gjennom spolen, vil den bli drevet rundt av kraften som virker mellom strømmen og magnetfeltet. For at kraften skal virke i samme retning mens spolen roterer, benyttes en strømvender. Strømvenderen snur strømret­ ningen to ganger for hver rotasjon. Både små likestrømsmotorer og induksjons­ motorer drives med vekselstrøm. For tyngre oppgaver er induksjonsmotoren best egnet. I de enkleste utgavene av induksjonsmotoren består rotoren av kobberstaver som er kortsluttet i begge ender med kobberringer. Statorfeltet genereres med en eller flere spoler som ro­ terer med samme frekvensen som tilførselen og induserer strøm i rotoren. Ved hjelp av for­ skjellige mekanismer kan motorhastigheten og vridningsmoment kontrolleres. Denne utformingen kan også benyttes for å lage motorer som gir en sidelengs bevegelse i stedet for en roterende bevegelse. Induksjons­ motoren er mest egnet til dette. I dette tilfellet benyttes en plate i stedet for rotoren og en stator som genererer et tversgående magnetfelt. Slike lineære motorer har mange anvendelses­ områder, alt fra døråpnere til tog. Disse moto­ rene er mer robuste enn motorer basert på ro­ tasjon. En variant av likestrømsmotoren benyttes blant annet til å pumpe ledende væsker, for eksempel smeltet metall. Kraften produseres ved hjelp av strøm som går gjennom væsken, og et statisk magnetfelt rundt den. Elektromotorisk kraft 9, 14 Litt unøyaktig kan elektromotorisk kraft be­ skrives som den spenningen som produseres av et batteri, en generator eller en annen strømkilde. En mer nøyaktig definisjon er pro­ duktet av den strømmen den produserer og den totale motstand i kretsen (inkludert den indre motstanden i selve strømkilden). Spen­ ningen over selve strømkilden er vanligvis noe mindre. Elektromotorisk spenningsrekke se Elektrokjemisk spenningsrekke Elektron 14 En stabil elementærpartikkel med hvilemasse 9,1091 x 10‘31 kg (noe som omtrent er 1/1836 av hydrogen-atomets masse), og med en nega­ tiv ladning på 1,6021 x 1019°C. Andre partiklers ladning er positive eller negative multi­ plum av dette. Elektroner er en av de funda­ mentale byggestenene i materien. Vanligvis inntar de orbitalene som omgir de positivt lad­ de atomkjernene. De kjemiske egenskapene til atomer og molekyler er for en stor del bestemt av elektronenes oppførsel i de ytterste orbitale­ ne. Både katodestråler og betastråler er strøm­ mer av frie elektroner som passerer gjennom en gass eller gjennom vakuum. Den ensrettede bevegelsen av elektroner gjennom en leder er det vi kaller elektrisk strøm. Ledere skiller seg fra ikke-ledere ved at i de første finnes det no­ en elektroner som er frie til å bevege seg, mens i de andre er alle elektroner hele tiden knyttet til en bestemt atomkjerne. Frie elektroner i en gass eller i vakuum kan vanligvis behandles som klassiske partikler, selv om deres bølgeegenskaper blir viktige når de vekselvirker med eller knytter seg til atomkjerner. Antielektronet, som har like stor masse men motsatt ladning, kalles positron. (Se Antimaterie og plansjene 3, 8, 13). Elektronegativitet 14 Den relative evnen et atom i et molekyl har til å tiltrekke seg elektroner. En egenskap med varierende definisjoner og størrelse siden den først ble foreslått av L. Pauling. Den avhenger av atomets valenstilstand og er bare anvende­ lig som en kvalitativ veiledning for polariteten til bindinger og molekyler. Elektropositive me­ taller ligger vanligvis høyt i den elektrokjemi­

ske spenningsrekken. (Se også Binding, kje­ misk; Nukleofiler). Elektronikk 14 Anvendt vitenskap som omhandler utviklin­ gen av og oppførselen til elektronrør, halvledere og annet utstyr som kontrollerer elektroners bevegelser. Den dekker egenskapene til elek­ troner i gasser, vakuum, ledere og halvledere. Elektronikkens teoretiske basis ligger i elektromagnetismens prinsipper og i faststoff-fysikken, som ble oppdaget i slutten av det 19. og begynnelsen av det 20. århundre. Elektronik­ ken som vitenskap begynte å vokse i 20-årene med utviklingen av radioen. Under den andre verdenskrigen konsentrerte Storbritannia og USA ressurser omkring utviklingen av radaren og pulsoverførings-metoder, og i 1945 hadde de en enorm industriell kapasitet for produk­ sjon av elektronisk utstyr. Oppfinnelsen av transistoren i 1948, en liten og billig erstatning for elektronrøret, førte til den raske utviklingen av datamaskiner, transistorradioer osv. I dag spiller elektronikken en vital rolle i kommuni­ kasjon (telefonnett, informasjonslagring, osv), og i industrien, særlig på grunn av den utbred­ te bruken av integrerte kretser. Alle elektronis­ ke kretser inneholder både aktive og passive komponenter og transdusere (for eksempel mikrofoner) som omdanner energi fra én type til en annen. Sensorer for lys, temperatur etc. kan også finnes i kretsen. Passive komponen­ ter er vanligvis motstander og karakteriseres ved sin motstand (R), kapasitans (C), og induk­ tans (L). En av disse er vanligvis dominerende, avhengig av hvilken funksjon komponenten skal ha. Aktive komponenter er elektronrør el­ ler halvledere. De inneholder en kraftkilde og kontrollerer strømmen av elektroner. De første kan være generelle rør (dioder, trioder, etc., der navnet avhenger av hvor mange elektroder den har) som fungerer som likeretter, forster­ ker eller bryter. Bilderør i fjernsynsapparater omdanner et elektrisk signal til et lyssignal. Fotoelektriske rør i fjernsynskameraer gjør det motsatte. I dag er det halvleder-dioder og tran­ sistorer, to forskjellige typer av halvledere lagt lagvis, som vanligvis fyller de funksjoner som rør hadde tidligere. De er mindre, mer robuste og lager mindre varme enn rør. Disse få grunn­ komponentene kan bygge opp en enorm mengde av kretser med forskjellige funksjoner. Vanlige typer er: kraftforskyvning, omdanner vekselstrøm til pulserende likestrøm og glatter så ut pulsene; switcher, de logiske kretsene i datamaskiner hører til denne typen; forsterke­ re, som øker amplituden eller effekten til et signal, og svingekretser som brukes i radio- og fjernsyns-sendere og lager vekselstrømssignaler. Kravet om billigere kretser med større påli­ telighet har ledet til utvikling av mikroelektro­ nikken. I trykte kretser er det trykte forbindel­ ser i stedet for individuell kabling på et flatt brett hvor det loddes omtrent to komponenter pr. cm3. På integrerte kretser samles tusenvis av komponenter og forbindelser i en enkelt struktur. Denne blir lagd direkte ved pådampning eller andre metoder, som omtrent 0,03 mm tykke filmer på et substrat. I monolittiske kretser blir komponentene produsert på en li­ ten halvlederbrikke (chip) ved selektiv diffu­ sjon. De første integrerte kretsene brukte SSI (small-scale integration, med mindre enn 20 transistorer), etterfulgt av MSI (medium-scale integration, med inntil 100 transistorer) og LSI (large-scale integration, med mer enn 10 000 transistorer). LSI gjorde konstruksjonen av mi­ kroprosessoren mulig. VLSI (very large-scale integration) er det neste skrittet, med mer enn 20 000 transistorer på hver integrerte krets. (Se også Brikke). Elektronkanon 14 Den delen av et elektronrør som lager, aksele­ rerer, fokuserer og avbøyer en stråle av elek­

59

troner. En katode sender ut elektroner som passerer gjennom et gitter til den styrende ano­ den. Elektronmikroskop 9, 14 Mikroskop som benytter elektronstråler i ste­ det for lys til å studere gjenstander som er for små for konvensjonelle mikroskoper. Dette mi­ kroskopet ble konstruert av Max Knoll og Ernst Ruska rundt 1930. Elektronmikroskopet består av et lufttomt rør med magnetiske linser. På toppen står en 20-1000 kV elektronkanon og på bunnen finnes en fluoriserende skjerm eller en fotografisk plate. Elektronmikroskopet er altså et katodestrålerør. De forskjellige linsene gjør av man kan se detaljer omtrent på atomnivå (ned til 0,3 nm) forstørret opp til en million ganger, og diffraksjonsmønstre for svært små gjenstander. Enkelte typer elektronmikroskoper er bygd slik at elektronstrålen kan fokuse­ res på ett punkt og sveipe over undersøkelsesobjektet. Signalene som undersøkelsesgjenstanden sender ut som resultat av bombarde­ mentet, kan vises frem på en skjerm. Elektron­ mikroskopet benyttes til utforskning av biolo­ giske og uorganiske materialer, både for å stu­ dere struktur og sammensetning av materialet, og for å finne defekter ved det. (Se plansje 18). Elektronrør 9 Et lufttomt glass- eller metallrør, som kan in­ neholde en gass under lavt trykk. Det strøm­ mer elektroner gjennom røret mellom to eller flere elektroder. En glødetråd, katoden, sender ut elektroner som blir trukket mot den positivt ladde anoden. Ved å variere spenningen på mellomliggende gitter-elektroder, kan elektronstrømmen reguleres og røret virke som en forsterker. (Se også Diode; Katodestrålerør; Triode). Elektronspinnresonans se Magnetisk resonansbestemmelse Elektrontransportkjeden 8 Den andre delen av respirasjonsprosessen hos organismer som benytter oksygen (aerobe or­ ganismer). Kjeden brukes til å «høste» den energi som sitronsyresyklusen har dannet. Elektrontransportkjeden mottar elektroner fra elektronbærermolekylene NADH og FADH som igjen har fått elektronene fra sitronsyre­ syklusen. Elektronene går så fra den ene bære­ ren til den andre mens den energien de gir fra seg blir omgjort til ATP I kjedens siste ledd går elektronene til oksygen, som dermed rea­ gerer med protoner og danner vann. Det er cytokromer og andre pigmenter som er elektronbærerne i elektrontransportkjeden. Elektronvolt (eV) 9, 14 En enhet for energi som blir brukt i atom- og høyenergifysikken. Den er definert som den energimengden som blir gitt til et elektron når det passerer gjennom en potensialforskjell på én volt i vakuum. En elektronvolt er omtrent 1,602 x 10‘19 joule. Elektrosjokkbehandling 4, 20 Behandlingsform ved sinnslidelser, særlig de­ presjoner. Hjernen gis nøyaktig avpassede, elektriske sjokk mens pasienten er bedøvet. På forhånd gis også muskelavslappende midler for å forebygge skader ved kraftige muskelsammentrekninger. Virkningsmekanismen er ukjent. Sjokkene kan også framkalles med me­ dikamenter. Rask tilbakegang av dype depre­ sjoner kan oppnås. Elektrostatikk 14 Studiet av statisk elektrisitet. Elektrostatisk dynamo 14 Apparat som kan produsere svært høy likespenning. Utviklet av Robert J. van der Graaf (1901-1967). Apparatet består av en isolerende rem rundt to hjul med en gitt avstand mellom. I den ene enden er det plassert en liten elek­ trisk utlader som avgir positivt ladde ioner. Io­ nene følger remmen til den andre enden der de fanges opp av en liten metallkam. Ladnin­

60

Elektroteknikk

gen samles deretter i en polert metallkule. Med en kule på 15 meter i diameter kan apparatet generere opptil 20 MV. Apparatet benyttes ofte som partikkelakselerator. (Se også Partikkelakselerator). Elektroteknikk Tekniske fag som omhandler de praktiske an­ vendelsene av elektrisitet og elektronikk. Ek­ sempler på slike anvendelser er produksjon av elektrisk kraft, utvikling og konstruksjon av elektriske og elektroniske komponenter og bruken av disse i funksjonelle systemer (husholdningsmaskiner, datamaskiner og lignen­ de). Elektrum 6 Lys gul, naturlig forekommende legering av gull med opptil 40 prosent sølv. Elektrum er en gullmalm, og brukes blant annet i smykker og pyntegjenstander. Betegnelsen har også vært brukt på rav. Elementærpartikler 14 Små pakker av materie-energi. De er byggestenene i atomene, og de kan også produseres i kjernereaksjoner, eller i vekselvirkninger mel­ lom andre elementærpartikler. Den første som ble oppdaget var det negative elektronet (e), som er partikkelen i katodestråler. I neste om­ gang ble nukleonene oppdaget, først det positi­ ve protonet p+, så i 1932 det nøytrale nøytro­ net n°. Det samme året ble den første antipartikkelen, positronet (eller antielektronet, e+ se Antimaterie), oppdaget. Fra den tid har an­ tallet kjente elementærpartikler som etter hvert er blitt funnet i kosmisk stråling eller ved bruk av partikkel-akseleratorer vokst. I 1970 var omtrent 100 kjent, de fleste av dem svært usta­ bile med svært korte halveringstider, som går fra 10'8s ned til 10'23s. En første inndeling av partiklene klassifiserer dem etter om de følger Bose-Einstein-statistikken (bosoner), eller Fermi-Dirac-statistikken (fermioner). Blant bosonene utgjør gauge-bosonene en viktig under­ gruppe. Disse overfører de fire fundamentale kreftene i fysikken. Det velkjente masseløse fo­ tonet er bærer av den elektromagnetiske kraf­ ten mellom elektrisk ladde partikler, de tunge vektorbosonene (den ladde W og den nøytrale Z) er årsak til den svake kjernekraften. Masse­ løse gluoner overfører den sterke kjernekraf­ ten, mens det fortsatt hypotetiske gravitonet er en partikkel knyttet til tyngdekraften. Fermionene kan deles inn i to grupper. Hadronene, som er bygd opp av mindre partikler kalt kvarker, og leptoner, som ikke er bygd opp av kvarker. Leptoner, kvarker og gauge-bosoner er, så langt vitenskapsmenn kan si, virkelige elementærpartikler uten en egen struktur. Leptonene utgjøres av elektronet, muonet, taupartikkelen og de tre typene av nøytrinoet. De blir ikke påvirket av den sterke kjernekraften ettersom de ikke inneholder kvarker. Nøytri­ noet har liten eller ingen hvilemasse, og blir produsert i forskjellige nedbrytningsprosesser. Det virker som om muonet og tau-partikkelen kun oppfører seg som tyngre utgaver av elek­ tronet. Hadronene (mesoner, nukleoner og hyperoner) vekselvirker gjennom den sterke kjer­ nekraften som holder atomkjernen sammen, til tross for den gjensidige frastøtingen mellom nukleonene. Bosone hadroner kalles mesoner og er bygd opp av en kvark og en antikvark. Blant mesonene finner vi pionene (pi-mesonene) og de tyngre kaonene (K-mesonene). Fermione hadroner kalles barioner, og er bygd opp av tre kvarker. Blant dem finner vi nukleo­ nene (protoner og nøytroner) og de tyngre hyperonene. For å forklare den store variasjonen i de observerte hadronene, må man ha minst seks forskjellige kvarker. Disse er kjent som opp, ned, sær, sjarm, bunn og topp. Bare oppog ned-kvarkene er nødvendige for å bygge opp nukleonene og pionene, mens de andre er nødvendige for å bygge opp alle de partikle­

ne med kort levetid som er oppdaget i kosmisk stråling, og i akseleratorer. Kvarkene holder seg sammen ved å utveksle gluoner seg imel­ lom, i en prosess som er beskrevet i den teori­ en som kalles kvantekromodynamikken. (Se plansje 8). Ellis, Henry Havelock (1859-1939) Britisk skribent, vesentlig husket for sin forsk­ ning i menneskets seksuelle atferd og psykolo­ gi. Hans hovedverk er Studier av seksualitetens psykologi (1897-1928). Eloksering se Anodisering Elveblest 4 Tilstand med akutt oppståtte, sterkt kløende og flyktige vabler i huden. Årsaken er oftest aller­ gi mot enkelte mattyper (for eksempel blå­ skjell, nøtter og frukt), blomsterstøv, sopp, me­ dikamenter eller parasitter. Men elveblest kan også skyldes infeksjoner eller andre sykdom­ mer. Nervøse forstyrrelser kan også spille en rolle. Elver og innsjøer 3 De viktigste delene av vassdragene. Elver ren­ ner i naturlige kanaler i innsjøer, i havet eller som sideelver ut i andre elver. De er en viktig del av vannets kretsløp. Innsjøer er ansamlin­ ger av vannmasser på land som tilføres vann fra elver og bekker. Store utvidelser på elvene og nesten innelukkede fjordarmer og bukter kalles også innsjøer. I store deler av verden finnes elver og innsjøer bare i spesielle tider på året fordi de tørker ut i de tørre årstidene. De fleste elver har sin opprinnelse i kilder, is­ breer eller innsjøer. Nær kilden, og ofte i områ­ der med varierende terreng, strømmer elven hurtig. Bergartsfragmenter og andre partikler som elven fører med seg, eroderer underlaget og fører til dannelse av bratte V-daler. Varia­ sjon i hardhet og de forskjellige bergartenes motstandskraft mot erosjon kan resultere i større og mindre fosser. Når terrenget blir min­ dre bratt, blir erosjonen langs siden av elven sterkere enn den gravende erosjonen. Elven blir bredere og flyter langsommere. Mot elve­ munningen begynner elven ofte å slynge seg hvis landskapet er flatt, og den danner store elvesletter med et komplisert nettverk av skif­ tende elveløp. Kroksjøer og forskjellige sedi­ mentære avsetninger. Mesteparten av løsmas­ sene som elven transporterer blir avsatt i et delta ved elvemunningen. De fleste innsjøer er et resultat av isens ero­ sjon under istiden. Isbreene graver ut fordyp­ ninger (botn) som kan utvikles til bassenger, ofte naturlig demmet opp av moreneavsetninger. De fleste innsjøer har et utløp. Der hvor vanntapet gjennom fordampningen er så stor at sjøen ikke har noe utløp, blir vannet svært saltholdig. Dødehavet er en slik sjø. Innsjøer er relativt kortvarige trekk i landskapet fordi de kontinuerlig fylles igjen med sedimenter som silt og leire. Elvevoll se Flom og flomkontroll. Emboli 4 Blokkering av en blodåre, av en blodkoagel (blodlevring) eller luftblære. Dersom små mengder luft kommer inn i årene, vil luften løse seg opp, men større luftblærer kan hindre blodstrømmen. Blodkoagler fra blodpropper i venene kommer ofte inn i blodsirkulasjonen. Embryo 1, 8, 20 Hos frøplanter er embryo den delen av frøet som utvikler seg til en ny plante. Frøbladene (cotyledonene) hører dermed ikke med til em­ bryo. Hos dyr er embryoet stadiene fra det be­ fruktede egget, via utvikling og differensiering til det er et selvstendig, funksjonelt individ. Hos noen arter er individet en nymfe eller lar­ ve som så må gjennom nye stadier. Hos men­ nesket deler det befruktede egget seg til det blir en liten celleklump som så fester seg til livmorveggen. De ytre cellene utvikler seg til en morkake (placenta). De indre cellene utvik­

ler seg til de tre tidlige cellelagene, endoderm, mesoderm og ektoderm. Disse cellelagene dif­ ferensierer seg videre til kroppens forskjellige organer. Mye av utviklingen skjer ved dannel­ se av cellesekker. For eksempel kan to cellelag gå fra hverandre. Hjertet er ett av de første organene som utvikler seg. Nervesystemet oppstår som følge av en innbuktning av ekto­ dermen. Cellene i innbuktningen skiller lag med resten av ektodermen og danner et rør. Fortsatt er det mye ved fosterutviklingen vi ik­ ke forstår. Infeksjoner hos moren, spesielt røde hunder, eller bruk av visse medikamenter, kan forårsake forstyrrelser i fosterutviklingen og skader på fosteret. (Se plansje 10). Embryologi 1,8 Studiet av hvordan embryoet utvikler seg hos dyr og mennesker. Emfysem 4 Lungeforandringer der lungeblærene (alvede­ ne) er forstørret på grunn av nedbrytning av skilleveggene mellom dem. Emfysem forekom­ mer ofte sammen med kronisk bronkitt, og kan på den måten være et resultat av røyking. Men emfysem kan også skyldes medfødte foran­ dringer eller yrkessykdom. Symptomene er pustevansker, særlig ved anstrengelser, og ho­ ste med rikelig oppspytt. Ved subkutant emfy­ sem er det luft i underhudsvevet på grunn av skade eller kirurgisk inngrep. Emosjon 4,20 I psykologien er dette et løst definert begrep. I alminnelighet betyr emosjon en følelse som framkaller både kroppslige forandringer, for eksempel raskere puls og åndedrett, og psy­ kiske forandringer, som som oftest resulterer i tvangsmessige tilpasninger i en persons at­ ferd. Noen psykologer skjelner mellom primæ­ re emosjoner, som frykt; sammensatte emosjo­ ner, som misunnelse; og sentimentale emosjo­ ner, som kjærlighet og hat. Men det er ikke enighet om slike skjematiseringer. Emulsjon 15 En kolloid der begge fasene i utgangspunktet er væsker. Enantiomer 15 Det ene av et molekylpar som er speilbilder av hverandre. Et enantiomert molekylpar skil­ ler seg fra hverandre ved bare ett karakteristisk trekk, nemlig retningen løsningen deres dreier planpolarisert lys. Encefalitt se Hjernebetennelse Encke, Johann Franz (1791-1865) 13 Tysk astronom som oppdaget en av delingene i Saturns ringer. Ved å observere en av Venus' passeringer, beregnet han avstanden til solen. Han oppdaget også Enckes komet, som har en omløpstid på 3,3 år. Enders, John Franklin (1897-1986) 16 Amerikansk mikrobiolog. Han delte nobelpri­ sen i fysiologi og medisin med F.C. Robbins og T.H. Weller etter å ha dyrket poliomyelittvirus i vevskultur, og dermed bante vei for utvik­ lingen av poliovaksiner. Endoderm 7,8 De innerste delene av kroppen hos dyr. Celle­ ne her har utviklet seg fra det indre cellelaget, endodermen, i fosterets blastulastadium. Endodermen danner hele fordøyelseskanalen hos laverestående dyr, og det indre epitelet i kana­ len hos høyerestående dyr. (Se også Ektoderm; Mesoderm; Embryo). Endokarditt 4 Betennelse i endokardiet, det vil si hinnen som kler hjertets hulrom og hjerteklaffene. Endokrine kjertler 1 Kjertler uten utførselsgang, som avgir hormo­ ner direkte til omgivende vev og blodbaner. Blant de endokrine kjertlene finnes hypofysen, skjoldkjertelen, biskjoldkjertlene, binyrene og deler av bukspyttkjertelen, testiklene og egg­ stokkene. Hormonene virker inn på kroppens funksjoner, utvikling, mineralbalanse og stoff-

61

8. ELEMENTÆRPARTIKLER

De minste partiklene Atomene består av svært små, negativt ladde elektroner som går i bane rundt en liten, tett kjerne. Kjernen består av to typer partikler, positivt ladde protoner og elektrisk nøytrale nøytroner. I tillegg er andre elementærpartikler kartlagt. Disse partiklene eksisterer i kort tid i høyenergi-partikkelakseleratorer, eller de opptrer i kosmisk stråling. Gjennom under­ søkelser av disse høyenergi partiklene har man også funnet ut hvordan de er bygd opp. Mange elementærpartikler er bygd opp av to eller tre punktlignende objekter som kalles kvarker. Barloner er eksempel på partikler som består av tre kvarker, mens mesoner er partikler som består av to kvarker. Seks typer kvarker med forskjellig masse og ladning er identifisert. Ulike kombinasjoner av kvarker i barloner og mesoner gir partikler med økende masse. Tunge partikler er relativt ustabile og omdannes raskt til lettere partikler. Det er derfor bare de letteste barlonene som finnes i materie under normale omstendigheter. En annen gruppe elementærpartikler er leptoner. Elektronet er den vanligste og letteste partikkelen i denne gruppen. Elementærpartikler Masse (MeV)

Kvarker

Barioner

Proton

'

p

Nøytron Lambda Sigma

n A 2+ 2° 2“ Xi =° (kaskade) 2“ A+

uud

938.3

udd uds uus uds dds uss dss ude

939.6 1115.6 1189.4 1192.5 1197.3 1314.9 1321.3 2282.0

Kvarker Up Down Charm Strange Top Bottom

Levetid (s) >1032y

898 2.6x1O“10 O.8x1O“10 5.8X1O-20 1.5x10“1° 2.9x10“1° 1.6X10-10 2.3x1Q-13

Ladning

Masse (MeV)

+% -’/a +% -'/a +% -’/a

5 7 1400 150 ? 1,800

U d c s t b

► ▼ På dette fotografiet av partikkelspor i et boblekammer har man lagt til farver. Negative par­ tikler (kaoner) krysser bildet ne­ denfra. Sporene deres buer seg mot høyre og viser at kamme­ rets magnetiske felt avbøyer negative partikler (lilla, lyseblå og grønt) mot høyre, og positive (orange og rød) mot venstre. De to spiralene er elektroner som er de eneste partikler som er lette nok til å avbøyes så mye i det magnetiske feltet. Den lille spiralen er fra et elektron som er slått løs fra et atom i væsken. Den store spiralen kommer fra nedbrytningen av partikkelen som laget det lyseblå sporet. Gapet mellom de to V-formene viser at en nøytral partikkel, som ikke kan etterlate spor, er dan­ net ved den første V-formen og er blitt brutt ned ved den andre.

Mesoner Pion

ud.ud (uu.dd) us.su Méeåi (ds,Sd)

139.6 135.0 493.7 407 7 497.7

2.6x10“ 8 0.8x10“1 6 1.2x10“ 8 0.9X10-1 0

D± D° F± B*

cd,cd cu cs.cs ub.ub

1869.4 1864.7 1971 5270.81

9.2xl0“1 3 4.4x10“1 3 1.9x10“1 3 14x10“1 3

B°

bd

5274.2J

TTtt°

Kaon K* Ks) 5l K°J

5.2x10“ 8

d, U, S, C, b, - Antikvarker

Ladning

Leptoner

Elektron Elektronnøytrino Myon Myonnøytrino Tau Taunøytrino

Masse (MeV)

Levetid (s) Stabil

e

-1

0.51

ve p

0 -1