Anleggsmaskiner [PDF]

Zitiervorschau

Sørlandets tekniske skole Biblioteket

Hårik H ved ing

ANLEGGSMASKINER

B Nasjonalbiblioteket Depotbibiioteket

TAPIR FORLAG 1969

Sørlandets tekniske skole Biblioteket

FORORD

Mekaniseringen i bygge- og anleggsdriften har som kjent vært meget sterk i de siste tyve år. Det antas at verdien bare av landets tyngre anleggsmaskiner idag utgjør ca. tre milliarder kroner, og at det hvert år medgår en halv milliard kroner til å holde maskinene i drift. Vi må også regne med at det stadig vil komme nye, større og mer kompliserte maskiner ut på markedet, og at maskinutgiftene etter hvert vil utgjøre en større del av byggets eller anleggets totalkostnad.

Til å bruke, vedlikeholde og administrere denne maskinparken trenges naturligvis folk med spesialutdannelse, men mulighetene for å få slik utdannelse her i landet er dessverre meget begrenset. De fleste vil derfor være henvist til å skaffe seg nødvendige kunnskaper gjennom tids­ skrifter, instruksjonsbøker eller rett og slett ved erfaring i felten. Det er således ingen overdrivelse å påstå at bransjen lider sterkt under mangel på fagutdannet arbeidskraft. Det har lenge vært et alminnelig ønske å få utgitt en norsk lærebok om bygge- og anleggsmaskiner, men når det likevel ikke er utgitt noen slik lærebok her i landet, skyldes det kanskje først og fremst at stoffet må hentes fra flere ulike fagområder i maskinteknikken. Enhver forfatter vil derfor naturlig være engstelig for å ta på seg oppgaven med å samle og samordne et så omfattende kunnskapsmateriale, særlig fordi han må regne med at utviklingen nokså hurtig vil løpe fra ham.

Når jeg likevel våger å utgi denne boken, som egentlig er et omarbeidet forelesningshefte i faget »Maskinlære for Anleggsdrift» ved NTH, er det mitt håp at innholdet kan være til noen nytte for de som idag savner informasjon om de viktigste anleggsmaskiner og deres konstruksjon. Dessverre har det ikke vært mulig å dekke hele spektret av aktuelle maskintyper, bl.a. er kapitler om skinnedrift, skrapedrift og mudring ikke kommet med i denne utgaven.

r~-, - r-

Boken gjør ikke krav på å være noen lærebok for spesialistene. Hensikten har først og fremst vært å redigere en generell og enkel lærebok for de som er beskjeftiget med anleggsdrift, eller som skal sette seg inn i dette faget. Selv om innholdet kanskje om kort tid vil virke foreldet er det mitt håp at boken likevel vil kunne bidra til å spre opplysning om den tekniske utvikling på dette fagområde.

Trondheim, sep. 1969

Hårik Hveding

Sørlandsts tekniske skote Biblioteket

INNHOLDSFORTEGNELSE

MASKINELEMENTER Kiler Skrueforbindelser Koplinger Aksler Remmer Kjeder Kjetting Ståltau Tannhjul Lager

1 1 2 7 21 23 25 26 27 31 35

TRANSPORTMASKINER (ikke kjøretøy) Transportører Begerverk Taubaner

40 40 48 51

LØFTEMASKINER Jekker Taljer Bygningsheiser Spill Byggekraner

56 56 58 62 68 74

PUMPER Pulserende pumper Kontinuerlige pumper

104 105 107

VENTILATORER

114

KNUSERE OG SIKT Steinknusere Sikt

121 121 126

BETONGMASKINER Betongblandere Betongvekter Betongvibratorer Slepeskraper Betongkanoner og sprøyter

130 130 140 142 148 151

II

TRYKKLUFTMASKINER T rykk luftan legg Kompressorer Etterkjølere Ledningsnettet Luftbeholdere Trykkluftmotorer Slående trykkluftmaskiner

158 162 163 177 179 182 184 189

MOTORER I ANLEGGSDRIFTEN Elektromotorer Forbrenningsmotorer

209 209 215

GRAVEMASKINER Taudrevne gravemaskiner Hydrauliske gravemaskiner

229 229 244

TRAKTORER Beltetraktorer Hju Itraktorer Utstyr for traktorer

251 251 259 264

LASTEBILER OG DUMPERE Lastebiler Dumpere

270 270 271

PELING Peleapparatene Pelerigger Pelearbeidet Opptrekking av peler og spunt

282 282 288 292 296

A/S STORMBULL

299

SVEDALA-ARBRÅ VERKSTEDS A/S

304

MASKIN A/S PAY & BRINCK

307

Søriandets tekniske sk Biblioteket

MASKINELEMENTER

KILER brukes til å overføre momenter mellom aksler og nav.

teres etter at navet er på plass,

Noen typer er vist i fig. 1 .

innleggskilen monteres på forhånd.

Drivkilen mon­

De nevnte kiler utføres med

svak stigning.

Passkilen og skivekilen er uten stigning og brukes der hvor det stilles store krav til nøy­ aktighet.

Kiler beregnes på avskjæring.

Hvis vi forutsetter at kilen og akselens skjærspenning er

den samme og setter kilens lengde til 1,6 • D, blir kilens bredde: b -

0,246 • D =

Ved sterke og støtvise belastninger benyttes to kiler.

En kileforbindelse som ofte finnes

i anleggsmaskiner, er flerkilsakselen, hvor det i stedet for løse kiler er utfreset spor både på aksel og nav.

Sporene er formet som trapeser uten stigning (glidende bevegelse) eller som trekanter med

stigning (fast forbindelse).

wii

b

—b f-*—

m

lTj

a) drivkile, innleggskile

l

b) passkile

D

_jb i

Med stigning

—

/C.

c) skivekile

FIG. 1 .

KILER

ZZ

Uten stigning

-------- *-0 flerkilsaksel -------- (se også fig. nr.22)

-2-

SKRUEFORBINDELSER

STANDARDISERI NG

Selv om det ennå er langt igjen til vi kan få et felles gjengesystem for alle industriland,

er det gjort store fremskritt på dette område. 1

.

Vi har i dag to hovedgjengesystemer:

Det metriske system (M) akseptert av Tyskland*, Frankrike, Italia, Sovjet og Kina.

2 .

Unified-systemet (UN)

basert på tommer, er akseptert av de fleste engelsktalende land.

UN-g jenger

M-g jenger

FIG. 2.

GJENGESYSTFMER

GJENG EPROF ILER

Den Internasjonale Standardiseringsorganisasjon (ISO) har anbefalt inntil videre å bruke: a)

En serie grove tomme-gjenger UNC (C ■ Coarse)

b)

En serie fine tomme-gjenger UNF (F = Fine)

c)

En serie grove metriske gjenger M

d)

En serie fine metriske gjenger MF

I dag er situasjonen den at Whitworth-gjengene forsvinner raskt, M-gjengene får stadig større anvendelse under 6 mm og UN-gjengene over 6 mm diam.

I fig. 3 er vist to spesielle gjengeprofiler.

brukes på spindler, donkrafter o. I.

Trapesgjengen har liten friksjonsmotstand og

Ru ndg jengen tåler støt og brukes bl .a . til skjøt ing av fjel I bor.

trapesg jenger

rundg jenger FIG. 3.

-3-

STYRKEBEREGNING

Det vanlige er at bare skruen blir beregnet.

Mutterens høyde gjøres alltid så stor at

gjengene er sterkere enn skruetverrsnittet, og dette er tilfelle når mutterhøyden er lik skruens

diameter.

Vi har: p ' st • Ak kraften i lengderetningen i kp 2 tillatt spenning (5-10 kp/mm ) 2 kjernetverrsnitt i mm

=

P 6

=

r = d^ =

kjernediameter i mm

d

nominell diameter i mm

=

til 63 % av skruens nominelle tverrsnitt, får vi:

Settes

— 4

A, = k

• d, 2 = k 2

(tilnærmet)

P

FIG. 4.

d2

°g

P

“

2

6t

Dette gjelder bare belastning i lengderetning.

Skjærkrefter må opptas av passbolter, styrepinner

el ler av friksjonen.

STYRK EKLASSER Skruer og muttere produseres i flere styrkeklasser, f.eks. klasse 40, 60, 80 osv. Tal2 let samsvarer omtrent med skruens strekkfasthet i kp/mm . (Eks.: FONAS-80 eller BUFG-60).

TOLERANSEKLASSER

Et viktig krav til gjenger er naturligvis at skrue og mutter alltid lar seg forene, og at toleransene ikke er større enn at styrken beholdes. Toleranseklassene har følgende betegnelser

fra laveste og oppover: Skruer:

IA,

2A,

3A osv.

Muttere:

IB,

2B,

3B

osv.

FORSPE N N I NG

Å avgjøre hvilke krefter som virkelig oppstår i en skrueforbindelse er vanskelig.

Imid­

lertid er den kraft vi drar skruen til med, forspenningskraften, av største betydning for styrken. Resultatet fra en amerikansk undersøkelse som gir et bilde av forspenningens betydning under dy­ namisk belastning, er vist på neste side:

-4-

Belastningsvariasjon P2"P1

Belastning

Forspenning P1

P2

kg

kg

Midi. levetid ant. vekslinger

kg

640

4 200

3 560

5 960

2 700

4 200

1 500

35 900

3 400

4 200

800

214 500

3 800

4 200

400

5 mi 11 ioner

Som vi ser er det vi ktig at belastningsvariasjonene er minst mulig.

ningen være større enn den maksimale driftsbelastning.

Helst bør forspen-

For å belyse dette nærmere vises til fig. 5.

Skruen er dratt til med forspenningen P,.

Hva skjer hvis vi forsøker å skille platene med

en ytre kraft P?

En vanlig oppfatning er at belast­

ningen øker til P^ + P.

For å forstå det feilaktige i

denne tankegang kan vi studere fjærvekten ved si­

den av.

Der­

Vekten belastes først med 1000 kg.

på settes en kloss inn mellom kroken og rammen

som gjør at fjæren (som tilsvarer skruen) holdes spent

når lasten tas bort.

Hvis vi så belaster vekten med f.eks.

800 kg, gjør den intet utslag, og påkjenningen i fjæren øker ikke.

Resonnementet kan direkte overføres til

platene og skruen.

Først når forbindelsen belastes

med en kraft større enn P^, skilles platene.

Ofte

er det skrueforbindelsens oppgave å forhindre dette, f.eks. ved flenser på trykkrør, topplokk på motorer

osv.

Vi forstår derfor hvilken betydning forspen­

ningen har for styrken.

Ifølge amerikanske kilder bør forspenningen ligge mellom 60 og 80 % av minimum strekk fasthet.

Tabellen nedenfor angir noen verdier: Styrkeklasse

40

Skruediam.

alle

Forsperyiing K kg/mnr

19,7

60

til 3/4" 48

80

over 3/4" 42

til 3/4"

60

over 3/4" 55

Som vi forstår, må skruen være forspent til en last som er minst like stor som den ytre

lasten.

Om en vil ha en sikkerhet på 4, hjelper det ikke å foreskrive en skrue med fire ganger så

stor strekkfasthet som den beregnede. stor som belastningen.

Skruen må også draes til med en forspenning fire ganger så

Dette betyr igjen at det ikke alene er ingeniøren eller konstruktøren som

-5-

bestemmer sikkerhetsfaktoren. Iikeholdsavdelingen .

Den er i like høy grad avhengig av arbeidet i monterings- og ved-

Viktige skrueforbindelser bør derfor kontrolleres med momentnøkler.

MOMENT NØKLER Noen typer er vist i fig. 6.

med kjent elastisitet.

Måleelementet består av runde eller rektangulære staver

En fast viser angir momentet på en skala.

det ønskede og på forhånd innstilte moment er nådd;

Det finnes typer som varsler når

andre typer har innebygget utløsermekanisme.

Større nøkler kan være utstyrt med en tannhjulsutveksl ing for å gjøre arbeidet lettere for montøren.

MUTTERTREKKERE Når serier av store skruer skal forspennes, kan det bli slitsomt i lengden å bruke vanlige

nøkler. Arbeidet blir betydelig lettere med slående muttertrekkere, som eventuelt kan leveres

med innstillbart moment.

regu I eri ngsområde diam.

2,8-12,4 kpm FIG. 7.

SLÅENDE MUTTERTREKKERE

-6-

Slående muttertrekkere drives enten elektrisk eller helst med trykkluft.

Fig. 8 viser

den forreste del av en muttertrekker i snitt. Virkemåten er omtrent slik:

KAM

FORPART AV MUTTERTREKKER

Mutterkoppen plasseres på mel lomblokkens utstikkende firkant, og maskinen arbeider som en van­

lig boremaskin inntil mutteren bremser rotasjonen.

les roterer.

Mel lomblokken stopper mens hammeren fremde­

Kulene som nå begynner å rulle i de skråstilte sporene på kammen, trekker hammeren

tilbake, og fjæren spennes.

Dermed trekkes hammeren ut av inngrep med mellomblokken.

Når

kulene kommer til enden av sporet, er fjæren spent og kulene slipper taket i hammeren som skyter

fram og gir mel lomblokken et kraftig slag i rotasjonsretningen.

Det hele gjentar seg i meget hur­

tig tempo.

FRIKSJONSFORBINDELSER Å bruke passbolter til å oppta tverrkrefter i en skrueforbindelse er en forholdsvis kostbar

metode, fordi det fordres sl ipte skruer og brotsjede hull.

Ved friksjonsforbindelser, se fig. 9,

overføres alle kreftene gjennom friksjonsf låtene.

FIG. 9.

FRIKSJONSFORBINDELSE

-7-

Den kraftige friksjon oppnår vi ved hardt tiltrukne skruer av høyverdig kvalitet.

skruene er upåvirket av tverrkreftene.

Selve

Om forbindelsen skulle bli utsatt for overbelastning, yder

skruene med sin store skjæremotstand dessuten en ekstra sikkerhet.

Friksjonsforbindelser har i de

senere år fått større anvendelse i byggesektoren.

som kan overføres gjennom friksjonsforbindelsen, finnes av formelen:

Den kraft P 9 D

P

—

=

g

— • v

D

Pr f

•

n .p

hvor

m = anta 11 skruer

v

= g I idelastfaktor (sikkerhetsfaktor mot g I idning)

P

= friksjonskoeffisienten mel lom friksjonsflåtene

Pf = forspenningskraften i hver skrue = antall friksjonsflater

n

Glidelastfaktoren varierer mellom 1,10 og 1,60 alt etter hvilke krav forbindelsen skal

oppfylle, og friksjonskoeffisienten oppgis f.eks. for malte stålplater til 0,3, for flammerensede eller sandblåste plater til 0,5 - 0,7.

KOPLINGER Vi ski I ler mel lom: 1

.

Faste kopiinger

2.

Løsbare koplinger

3.

Hydrau I iske kopi inger

FASTE

KOPLINGER

brukes mellom aksler som ikke skal koples til og fra under drift.

Klokoplingen finnes på grovere anleggsutstyr, f.eks. stubbebrytere og åpne heisespill,

fig. 10.

Egentlig hører denne koplingstype både til de faste og løsbare koplinger.

les fra, men ikke til under drift.

FIG. 10.

KLOKOPLING

Den kan kop­

-8-

Elastiske koplinger er ofte brukt på anleggsmaskiner.

Fig. 11 viser typer med gummi,

kjede og ledd. Koplingene tåler forholdsvis grove feil i akselretningene uten at utstyret skades, — ■ .... ■ Q og dette gir anleggsmannen mange muligheter til å rigge provisorisk. De to første tåler 15 og

leddkoplingen opp til 40° vinkelforandring.

kjedekopl ing

gummikopl ing

FIG. 11 .

FASTE KOPLINGER

LØSBARE KOPLINGER anvendes overalt hvor aksler hyppig skal koples til

fra under drift.

Innkoplingen må kunne skje

gradvis for ikke å få for store støt i maskineriet.

Den koniske friksjonskopling finner vi ofte som trommelkopl ing på skrapespill og pele-

spill.

Den er meget robust og enkel å vedlike­

holde.

Friksjonsbandet nagles til konen (b) som

glir på en kile (c). fra.

Fjæren (d) trekker bandet

Den egner seg ikke for høye omdreinings-

tall.

Platekoplingen (klutsjen) virker både som overbelastningskopl ing og som momentreduserende kopi ing .

Fig.13.

Den er meget benyt­

tet ved forbrenningsmotorer. sjonsbelegg på begge sider.

FIG. 12. KONISK FRIKSJONSKOPLING

Friksjonsplaten (B), s Her er det de kraftige

i glir i spor på den drevne aksel, har et frik— iralfjærer (S) som besørger normaltrykket.

-9-

Fjærene må justeres liktz ellers vil koplingen "hugge". Forskjellen mellom denne kopling og den koniske er at

pedalarbeidet skal bare vare et kort øyeblikk mens vi

"skifter gir" .

Langvarig utkopling kan skade den.

Lamel Ikoplingen er bygget for høye om-

dreiningstall og hyppige inn- og utkoplinger og tåler

svære varmepåkjenninger.

Den er meget benyttet i

hydraulisk kontrollerte girkasser.

Den består av et

sett ytre og indre lameller som klemmes sammen meka­ nisk eller hydraulisk, se også neste avsnitt. Lamellene er fortannet og glir aksialt i

spor, de ytre mot hylsen på den ene aksel og de indre

mot navet på den andre, se fig. 14.

Ved å skyve på

FIG. 13. PLATEKOPLING

en glidemuffe (som også roterer), presses lamellene

sammen.

Idet vektarmene når den plane del på muffen, er koplingen selvsperrende.

Legg merke

til at innerlamellene er bølgeformet slik at lamellene holdes adskilt i utkoplet stilling.

både "tørre" typer som ikke smøres, og "våte" som arbeider neddykket i olje.

Det finnes

De mekanisk be­

tjente lamellkoplinger må regelmessig justeres, ellers vil de gå varme både i utkoplet og innkoplet

stil Iing.

FIG. 14. LAMELLKOPLING Den elektromagnetiske kopling er vist i fig. 15.

utstyrt med slike koplinger. 30-80 watt.

Mange fjernstyrte redskaper er i dag

Det nyttes helst 12-24 V likestrøm, og manøvereffekten er ca.

Friksjonsringen (3) kommer i inngrep når spolen (5) tilføres strøm.

sleperingene (6) på det ene navet (1).

Legg merke til

Stålmembranen (4) trekker friksjonsringen tilbake.

drevne handskraper betjenes med slike koplinger.

Elektro-

-10-

FIG. 15.

ELEKTROMAGNETISK KOPLING

HYDRAULISKE KOPLINGER

I beltetraktorer, gravemaskiner, lastemaskiner osv. som drives med forbrenningsmotor,

er belastningen sterkt varierende og uberegnelig. get viktig detalj. 1 .

Her er de hydrauliske koplinger og gir en me­

Følgende fordeler kan nevnes:

Forbrenningsmotorens støtvise kraftleveranse utjevnes gjennom oljen, og påkjenning­ ene på maskineriet minskes.

2.

Koplingene hindrer overbelastning.

3.

Den rene mekaniske slitasje er minimal fordi det ikke er noen mekanisk forbindelse

mellom den drivende og den drevne part.

Den enkle hydrauliske kopling

er vist skjematisk i fig. 16.

dig forsynt med rette, radielle skovler.

olje.

Den består av to skålformede kopi ingsdeler, begge innven­

Skålene monteres sammen til en tett klokke og fylles med

Den ene skålen kalles turbin og den andre pumpe. Ut- og inngående aksel er lagret i et hus som omslutter og beskytter koplingen.

Når

pumpen (motoren) begynner å rotere, slynges oljen ut mot periferien, bøyes av og treffer turbinen

som dermed tvinges til å rotere med.

Ved fullt turtall er etterslepningen ca . 3 %.

Den oppvarm­

ing som dette fører med seg, er imidlertid så liten at kjølingen ved de fleste koplinger kan skje

direkte gjennom oljehusets vegger. Slike koplinger brukes ofte mellom motor og maskineri på tyngre anleggsmaskiner, sær­

lig der hvor belastningen er ujevn, til eks. gravemaskiner.

Koplingen absorberer alle sjokk som

forplanter seg fra arbeidsredskapene tilbake til maskineriet, og motoren blir dermed mindre på­ kjent .

-11-

skovlene i pumpe og turbin

FIG. 16.

HYDRAULISK KOPLING (skjematisk)

Momentomformer (Torque Converter)

En videre utvikling av den hydrauliske kopling har skapt momentomformeren (the torque

converter) eller det trinnløse hydrauliske gir, som i dag er en meget viktig komponent i tyngre hjul- og beltegående anleggsmaskiner.

Øverst til venstre i fig. 17 er vist en skjematisk snittegning av momentomformeren. Mellom pumpe og turbin er det nå plassert statorer som vi kan tenke oss sitter fast i huset.

lene i momentomformeren er kurvede.

Skov­

Legg merke til at det er motsatt retning på skovlene i pum­

pe og turbin, mens skovlene i statorene sammensatt danner en dobbelt krummet flate.

Når pumpen

starter (motoren tilkoples) og turbinen er ubelastet (ingen motstand i maskineriet), virker moment­ omformeren som en vanlig hydraulisk kopling, fig. 18 . som i figuren.

Oljestrømmen i omformeren er omtrent

Så snart turbinen belastes og dens turtall begynner å synke, tvinges oljen samtidig

til å rotere mer og mer i omformerens periferi.

Oljen gripes av pumpens skovler, slynges ut mot

periferien, bøyes av og treffer turbinens skovler som tvinger den tilbake inn mot sentrum.

Her

treffer oljen statorenes skovler, hvis kurveform er slik at den påny bøyes av og sendes inn på pum­ pen i samme retning som den startet. Vi får dermed en momentøkning mellom pumpe og turbin som

reguleres helt automatisk i takt med belastningen på turbinen.

Vi kan sammenlikne momentomfor­

meren med en vannturbin som reguleres ved å slippe mer eller mindre vann på skovlene under vari­

erende belastning . De to statorer sitter egentlig ikke fast i kopiingshuset slik som vist på skjemategningen i fig. 17.

De kan i virkeligheten rotere uavhengig av hverandre, men de kan bare rotere én vei

og bare samme vei som pumpen.

De er lagret på samme måte som frinavet i en sykkel, og deres

-12-

FIG. 17. SINGLE STAGE ALLISON TORQUE CONVERTER SERIE 600 (1-trinns type)

-13-

pumpe

ubelastet - roterende oljestrøm (Rotary Flow) FIG. 18.

belastet - hvirvlende oljestrøm (Vortex Flow)

DOMINERENDE OLJESTRØMMER

oppgave er kun å gi oljestrømmen den nødvendige retningsforandring eller "fraspark" når det

trenges.

a.

Første converterfase inntrer når driftsmotoren starter.

tere mens turbinen står stil le.

Pumpehjulet begynner å ro­

(Etterslepningen = 100%).

Oljestrømmen slynges

fra pumpen over mot turbinen, herfra inn mot statorene og vil forsøke å rotere disse

motsatt av pumpehjulet.

Statorene blir imidlertid stående fast, de bøyer av olje­

strømmen og tvinger den tilbake til pumpehjulet som følgelig får et ekstra krafttilskudd.

b.

Vi har nå største utveksling og største dreiemomentsøkning.

Annen converterfase inntrer når lasten på turbinen minker og første stator begynner å rotere sammen med turbinen - som nå langsomt har øket turtallet.

Utvekslings-

forhold og dreiemoment minker.

c.

Tredje converterfase inntrer når også annen stator begynner å rotere sammen med turbinen, dvs. turbinens turtall nærmer seg pumpens.

I denne fase er converteren

blitt en vanlig hydraulisk kopling. Så snart turbinen igjen begynner å sakke etter p.g.a. belastningen, stiller de to stato-

rer seg automatisk på det nødvendige utveksl ingsforhold.

Den beskrevne momentomformer er en

1-trinns type som gir et maksimalt utvekslingsforhold på 1 : 3,5.

Det finnes en rekke andre typer

som arbeider i flere trinn og gir større utveksling, men disse vil ikke bli omtalt her. Den beskrevne type arbeider best ved U = 1 : 2, og virkningsgraden er da ca. 0,9. På begge sider av dette utvekslingsforhold synker virkningsgraden sterkt, derfor bør ikke maskiner

utstyrt med momentomformere kjøres med for lavt eller for høyt turtall i lengre tid.

Den varme­

mengde som opptas av oljen er forholdsvis stor, slik at et ekstra kjølesystem er nødvendig.

Dette

ordnes ved å la en kraftig pumpe (se fig. 24) sende oljen gjennom en kjøler i motorens kjølesys­

tem. Trykket er normalt 6-8 ato, og temperaturen må ikke overstige 120°C.

Instrumenter for

-14-

x - normalt ar­ beidsområde

FIG. 19.

KARAKTERISTIKK FOR DIESELMOTOR

MED MOMENTOMFORMER (eks.)

omformeroljens trykk og temperatur finnes alltid i førerhuset.

Den største fordel ved bruk av hydrauliske momentomformere er at motoren kan arbeide med nærmest konstant turtall, og dermed alltid gi max. ydelse, se fig. 19.

I tillegg til dette er

ydelsen på utgående aksel noenlunde konstant over et vidt turtaI Isområde.

Omformeren vil tillate

motoren å arbeide med fullt turtall selv når belastningen helt stopper utgående aksel, og dreiemo­ mentet på utg. aksel er altså maksimalt selv når maskinen står stille.

Etter hvert som maskinen

kommer i bevegelse, synker dreiemomentet hurtig til et punkt hvor inn- og utg. dreiemoment er noenlunde likt - og dette er det normale arbeidsområde for slike maskiner.

Brennstoff-forbruket

vil rimeligvis bli noe høyere hos maskiner utstyrt med momentomformer, men tapet vil bli mer enn

utliknet i form av øket arbeidsydelse under drift. Som vi forstår, vil momentomformeren erstatte en del av de gir vi nødvendigvis må ha på anleggsmaskiner som arbeider under sterkt varierende belastning, f.eks. beltetraktorer, hjuI —

lastere, dumpere o.l.

En fler-trinns omformer vil ytterligere redusere vekslene i girkassen.

Det

er imidlertid alltid behov for et mindre antall valgbare gir for å beherske hele arbeidsområdet. Girkassene som benyttes i forbindelse med momentomformere, er for det meste hydraulisk kontrol­ lerte, og kalles ofte for "Power-shift" girkasser.

Hydraulisk kontrollerte koplinger -

Power-shift girkasser

Hoveddelene i en hydraulisk kontrollert girkasse er planetvekslene og lamellkoplingene.

Systemet er skjematisk vist i fig . 20.

Se også under avsnitt Tannhjul.

Ringhju let (R) griper inn

i det ene sett lameller (inner-lamel lene), mens det annet sett (ytter-lamel lene) holdes fast av huset. Alle lameller er av førsteklasses materiale som tåler sterk oppvarming.

Lamellene kan

-15-

gli aksialt i sine fortanninger.

Ett eller flere hydrauliske stempler kan presse lamellene sammen.

Når kjøreren sender oljetrykk til stemplene, stopper han ringhjulets bevegelse og planethjulene

(P) tvinges dermed til å rotere med solhjulet(S).

blikket slik at vi får en "bløt" start.

FIG. 20.

Lamellene glir mot hverandre i innkopl ingsøye-

Utvekslingen blir forholdet mellom diametrene.

PLANETVEKSEL MED HYDR. LAMELLKOPLING

I en PS-girkasse settes flere planetveksler sammen til en passende serie. skjematisk en slik girkasse.

Fig. 21 viser

Tabellen ved siden av angir innkopling og utvekslingsforhold.

Kassen har 5 lamel Ikoplinger og 4 planetveksler.

Kopling nr. 1 og 2 er "forover" og

"revers", kopling nr. 3, 4 og 5 er henholdsvis mellom-, høy og lavgir.

Med girstangen betjener

kjøreren den hydrauliske ventil som åpner og lukker for oljetrykket til koplingene.

På brøkdeler

av et sekund kan han skifte fra høyeste gir forover til høyeste gir bakover, eller velge mellom­

stillinger. Ingen vanlig "klutsjing" er nødvendig, og ingen tannhjul bringes ut av inngrep. Dimensjonene i figuren er ikke i målestokk. Eks. 1 .

Lavgir forover: kopling 2 og 5 innkoplet.

Kraften fra TC overføres direkte

fra planethjulene i kopi. 2 til planethjulene i kopi. 5.

Øvrige hjul og kop­

linger løper fri. Eks. 2.

Mellomgir revers: kopling 1 og 3 innkoplet.

Kraften overføres fra ringhjulet

i kopi. 1 over kopi. 3 direkte til drivaksel. Fordi det er hydrauliske stempler som påvirker lamellene, trenges ingen etterjustering. Selv justerende koplinger betyr mindre vedlikehold.

lameller og tannhjulsveksler.

PS-kassen er påfylt olje som smører både

Se mer om dette under avsnitt Traktorer.

-16-

FIG.21.

POWER-SHIFT GIRKASSE

Fig. 22 viser snitt gjennom transmisjonen i en beltetraktor.

Slike transmisjoner er i

dag vanlig på belte- og hjulgående anleggsmaskiner, dog i mange forskjellige utgaver.

Ol jesystemet for en slik girkasse med momentomformer er vist i fig. 24. og 14 er montert sammen på samme styrehendel og betjenes altså samtidig.

Ventilene 11

Ventil nr. 13, som

står i forbindelse med den hydrauliske bremse, (se neste avsnitt> sjaIter ut koplingene straks det settes trykk på bremsesystemet.

Ventil nr. 15 er en meget viktig ventil.

Den virker som over-

strømningsventil og har til oppgave å holde konstant trykk på oljekretsen til koplingene.

Detalj

nr. 16 er fødepumpen som skaffer trykk til hele systemet, og tilsvarer altså detalj nr. 20 i fig. 22.

F IG . 22. HYDRAULISK TR AN SM ISJO N FOR BELTETRAKTOR (A lliso n - G M )

-17-

-18-

Slurekopl ingen (The modulated Clutch)

Det er innlysende at lamel Ikopl ingene i en slik girkasse blir meget hardt påkjent, sær­

lig hvis det dreier seg om tunge maskiner som kjøres hyppig fram og tilbake under ful! belastning. De forholdsvis store energimengder som utløses i koplingen, sliter meget på lamellene, og fabrik­ kene har derfor søkt flere utveier til å redusere slitasjen.

er å benytte en spesiell slurekopling foran girkassen.

En metode, utviklet av Allis Chalmers,

Koplingen er konstruert nettopp for å tåle

friksjonsvarmen i innkoplingsøyeblikket. Slurekopl ingen er egentlig en grovdimensjonert lamel Ikopl ing som både manøvreres og

kjøles hydraulisk.

Fig. 23 viser også et snitt gjennom koplingen.

olje, og den blå farge olje til smøring og kjøling.

Den røde farge angir manøver-

Manøvertrykket (rødt) på stemplet (1) kan re­

guleres trinnløst fra 0 til 10 ato med en reduksjonsventil på girspaken.

Smøroljetrykket (blått),

som holdes konstant på ca. 0,4 ato, ledes også bak stemplet for å kunne frigjøre lamellene straks

koplingstrykket forsvinner.

Lamellene har et vaffel-mønstret belegg av sintret metall som tåler

svær slitasje og samtidig slipper rikelig med kjølende olje igjennom, normalt ca. 80 l/min. Slitasjen blir altså nå overført fra girkassens koplinger til slurekoplingen.

Denne til­

later motoren å arbeide konstant med maksimalt turtall, mens maskinens hastighet varieres trinn­ løst med koplingen.

FIG. 23. SLUREKOPLING FOR ALLIS-CHALMERS HD-21 TRAKTOR

manøversk jerna

F IG . 24. OLJESYSTEMET

-20-

FIG. 25.

Slurekopl ingens plassering i transmisjonen hos en hjul laster (Allis Chalmers)

Hydrauliske

bremser

Dozere og lastere er alltid utsatt for svært ujevn belastning, og ofte er det skjebne­

svangert hvis ikke den enorme kraft som settes på hurtig kan bremses opp, f.eks. når steinmasser

skyves utfor en skråning.

I forbindelse med momentomformere monteres det derfor ofte hydrau-

I iske bremser, se fig. 24 og 26. Kjøreren har dermed en ekstra sik­

kerhet mot utforkjøringer, og han kan regulere farten nedover bratte skråninger.

Bremsen består av et

oljehus hvor det roterer et skovelhjul.

Ved hjelp av en ventil kan

kjøreren hurtig fylle eller evaku­ ere bremsehuset, og dermed opp­

nå kraftig på- og avbremsing.

FIG. 26.

TC-BREMSE

(Al I ison - GM)

-21-

AKSLER deles i tre grupper: 1

Bæreaksler

.

2.

Vridningsaksler

3.

Bære- og vridningsaksler

BÆREAKSLER er aksler som bare utsettes for bøyning. (H ju laksler i jernbanevogner.)

Belastningen skjer da vinkelrett på akselens senterlinje.

Fig. 27 viser en slik aksel som er understøttet med lager i begge

FIG. 27.

ender og belastet med en kraft Q. =

P,

BÆREAKSLER

Lagertrykkene blir:

—• Q a + b

• Q

P9 =

a + b

Akseldimensjonene finnes av formelen:

M,

=

M

=

bøyningsmomentet

6

=

bøyningspåkjenning i kp/cm

W

=

motstandsmomentet

b

diagonaldekkets berøringsflate

radialdekkets berøringsflate

5

diagonaldekk

radialdekk FIG. 309.

diagonaldekk med belte

DEKKTYPER

Slitasje og vedlikehold

Så lenge slitasjen begrenses til sl itegummien, kan dekket renoveres, men oppstår det rifter eller kutt i corden, må dekket ofte kasseres.

passelig.

Det er derfor meget viktig at kjøreren er på­

Særlig er det viktig å holde riktig trykk i dekket.

er svært farlige, fordi de ofte kutter opp sidene i dekket. 10 % av lasten, resten skal lufttrykket holde for.

ene og gir stor slitasje på dekkskuIdrene.

Store, skarpe steiner under vann

Dekket selv kan maksimalt bære ca.

For lite luft presser corden inn, knekker tråd­

For stort trykk overanstrenger corden og gir sterk sli­

tasje på midtbanen, se fig. 310.

Med riktig behandling kan dekkene banepålegges opptil 3 ganger før corden er utmat­ tet.

En banepålegging koster normalt ca. 1/3 av dekkprisen.

Dekkutgiftene representerer ofte

en så stor andel av driftsutgiftene at det meget vel lønner seg å sørge for den beste dekkpleie. Den letteste måte å ordne dette på er å etablere et fast samarbeid med en leverandør som så tar

hånd om den regelmessige kontroll som absolutt er nødvendig.

-281-

A - riktig trykk

B - for lite trykk

FIG. 310.

C - for stort trykk

DEKKTRYKK

K jettingbeskyttelse

Under helt ekstraordinære forhold, f.eks. under lasting og transport av sprengt, skarp-

kantet stein, særlig hvis sålen er overdekket med vann, kan det være riktig å beskytte dekkene

med kjettingbrynjer, se fig. 310 A . tes med spesiallås.

til 2000 driftstimer. brynjer.

Brynjene er laget av meget slitesterkt og seigt stål, og skjø­

Prisen pr. brynje tilsvarer omtrent dekkprisen, og levetiden varierer fra 1000 Hvis dekkslitasjen er særlig stor, kan det meget vel lønne seg å benytte

Imidlertid må det tilføyes at under normale forhold med riktig og regelmessig vedlike­

hold, er det lite å tjene på kjettingbeskyttelse.

FIG. 310 A.

NB'.

PANSERKJETTING

De som ønsker nærmere data for DUMPERE, henvises til SVENSKA BYGNADS-

ENTREPRENORFORENINGENS (SBEF) maskinliste.

-282-

PELING Selv om pelemetodene stort sett er de somme i dog som for femti år siden, har det mes­

te av utstyret gjennomgått en rivende utvikling.

Peleloddene betjenes ikke lenger med handspill

og taljer, men er blitt utstyr på moderne gravemaskiner og mobilkraner. Trykkluften har også her

overtatt dampens rolle ved de automatiske lodd, og vibrasjonspeling er blitt en ny teknikk.

PELETYPER OG PELEMETODER Følgende peletyper forekommer ofte ved pelearbeid her i landet:

.

1

Trepeler, gran og furu m/6"-8" topp diameter.

2.

Stålpeler, HE- og U-profiier, skinner.

3.

Betongpeler, skjøtbare, armert eller forspent.

4.

Spuntstål, mange varianter.

Mer sjelden forekommer driving av rørpeler som sammensveises, istøpes betong og dras OPP igjen.

Driving av slike peler ved hjelp av store vibratorer er en ny teknikk som synes å vars­

le mange fordeler.

Videre kan det av og til bli tale om å trekke opp peler og spuntstål, noe som

krever spesielt utstyr.

PELEAPPARATE NE kan deles i tre hovedgrupper: A.

Apparater med stor slagvekt og lite slagtall (fallodd).

B . Apparater med middels slagvekt og middels slagtall (diesel lodd).

C. Apparater med liten slagvekt og stort slagtall (pelehammere, pelevibratorer).

FALL-LODD styres alltid med en geide, en såkalt føring.

Vi skiller mellom frifa I Islodd, vanlige fallodd og

halvautomatisk fallodd.

FRI FALLSLODD

utløses fra en løpekatt som heves og senkes med et maskinspill, se fig. 31 1 . tung at den greier å trekke både tau og heisetrommel tilbake for nytt tak.

utløsning ved slitasje advares mot bruk av løpekatt. en direkte lik produktet av loddvekt og fallhøyde.

Katten må være så

P.g.a. faren for selv-

Ved frifa I Isloddene kan vi regne slagenergi­

-283-

VANLIGE

FALL-LODD

utløses med heisetrommelen og må altså dra med seg både tau og trommel i fallet. reduseres derfor med 10-20 % i forhold til frifal Islodd . men friksjonsspil I kan ofte være brukelige.

Slagtal 1:

10 - 20 pr. min.

Det kreves spesielle spill til slikt arbeid,

Fal l-lodd av denne type finner vi ofte som utstyr på

gravemaskiner, mobilkraner og på flytende rigger.

Slagvekt: 200 - 6000 kg.

Slagenergien

Noen data: 10- 100 cm.

Fallhøyder:

Slagenergi:

P*H - 20 %.

evaku­ ering slaghette

pel

FIG. 311.

FRIFALLSLODD

FIG. 312.

LUFTFALL-LODD (prinsipp, snitt)

LUFTFALL-LODD består av to hoveddeler, a) det stillestående stempel med fot, ventil og løftekrok, og b) den bevegelige sylinder eller slag vek ten, som utgjør ca. 80 % av totalvekten, se fig. 312.

Ved å trekke i snoren ledes trykkluften inn gjennom ventilen i toppen på stempelstang­ en, strømmer gjennom denne til oversiden av stemplet. utløp, og sylinderen faller mot pelen.

luft.

Straks snoren slippes, åpner ventilen for

Rommet under stemplet står alltid i forbindelse med fri­

Den viste loddtype (B.S.P.) sender altså returluften tilbake og ut gjennom ventilen. And­

re typer(DEMAG) slipper returluften fra over- til undersiden av stemplet før den strømmer ut i friluft.

Ventilsystemet blir noe mer innviklet, men virkningsgraden øker noe.

-284-

Legg merke til at stempelstangens nedre ende (foten) hviler i en fordypning i slagputens sentrum.

Dermed oppnås konsentrisk kraftoverføring, hvilket er meget viktig ved peling.

En annen viktig detalj ved luftfal I-lodd er slagvekten (syl inderens) styring på føringen.

Den

stadig arbeidende slagvekt bør ha rul lestyring avpasset slik at det blir minst mulig avstand mel­ lom føringen og loddets tyngdepunktsakser.

Hvis snoren tres gjennom et øye på sylinderen, kan fallhøyden arresteres etter ønske

ved å feste et wirelås på snoren.

Noen data for luftfa11-lodd:

Tot. vekt

Slagvekt

Slaglengde

Slagtal 1

Luftforbruk

k9

kg

(max) m

(max) pr. min

(max) m /min

m

2000 3000 4000 5000 6000

1600 2550 3400 4100 5200

36 30 30 26 24

17 22 25 31 37

4.3 4.5 4.6 5.6 6.0

1 .4 II

II

1 .8 II

Tot. lengde

Slagenergien = slagvekt x slaghøyde - 20 %

DIESEL.LODD er en gruppe peleapparater som arbeider etter samme prinsipp som forbrenningsmotorene, se fig. 313.

Den viste type (system Seidl) kjennes ved at en tung sylinderblokk beveger seg opp og ned

på to rørgeider, som nede bærer det faste stempel i bunnplaten.

Når apparatet er plassert på

pelen, løftes sylinderen opp i toppstilling og slippes ned på stemplet.

Like før sylinderen når

bunnplaten, er luften komprimert til ca. 600° C, og i dette øyeblikk treffer den brennstoffpumpens arm, og det sendes en liten dusj brennstoff ut gjennom dysen i stempeltoppen.

Gassen ten­

ner, og sylinderen kastes opp for nytt slag, mens brente gasser slipper ut og ny luft strømmer inn. Fallhøyden kan varieres ved å regulere slaget på pumpen, og dette gjøres helst med en snor. Flere fabrikker lager maskiner av denne type. Slagenergien som loddet gir, stammer ikke bare fra produktet av sylindervekt og fall­

høyde.

I tillegg til kraften ved fallet får vi reaksjonskraften eller den kraft som skal til for å

kaste loddet opp i ny stilling.

Se tabellen på neste side.

Det er ingen fysisk kontakt mellom sylinder og stempel, altså intet metall mot metallslag, fordi en komprimert gasspute i sylinderen hindrer denne å slå mot stemplet.

Når arbeidet

skal stoppes, gir man full gass ved siste slag, slik at sylinderen går til topps og huker seg tak i en nedfellbar mothake.

Loddet er dermed klar til ny start.

Diesel loddene styres alltid med en føring.

En ulempe med slike lodd bør nevnes.

Hvis pelen gir for liten motstand i startslaget, kan reaksjonskraften bli så liten at tenningen ute­ blir.

Derfor bør en alltid sørge for at det er et passende forhold mellom pelemotstand og lodd-

størrelse.

Se nærmere om dette senere.

-285-

FIG.313.

DIESEL-LODD (system SEIDL)

Noen data For diesel-lodd:

Brennst = forbr.

Tot. vekt

S lagvekt

Slaghøyde

Slagtal 1

kg

kg

(max) m

pr.min

l/time

1300 3100 4450

500 1250 2200

1 .6 2.0 2.0

50-60 1! •1

3.0 8.0 15.0

Slagenergi (max) kpm

1250 3150 5500

Der finnes også andre typer diesel-lodd på markedet, bl.a. leverer DELMAG i Tysk­

Fordelene med denne type er først og

land en type med såkalt slagforstøving av brennstoffet. fremst kompakt konstruksjon og lave innsprøytingstrykk.

PELEHAMMERE hører til gruppen med liten slagvekt og stort slagtall.

De kalles ofte for helautomatiske lodd

fordi luften (eller dampen) arbeider på begge sider av stemplet.

Her er det først og fremst den

potensielle energi i trykkluften som omsettes til slagenergi; bare en liten del fås fra tyngden

-286-

av stemplet i fallet.

Virkemåten er den samme som ved andre slående trykkluftmaskiner, dvs.

stempelbevegelsen styres automatisk av en ventil så lenge luften står på.

Hammerne bygges i

alle vektklasser, fra små spunthammere på 20-30 kg til svære maskiner på 8-10 tonn.

HAMMERE MED MASSIVT

STEMPEL

Fig. 314 a viser skjematisk konstruksjonen.

i en tung sylinderblokk.

Et grovt stempel beveger seg opp og ned

Stemplets nedre ende slår mot en halvkuleformet stålblokk, slagputen.

Både stempel og pute er av slagfast stål for å tåle de voldsomme påkjenninger i slagsonen. Slag-

putens bevegelse er begrenset, og den holdes på plass av styringer. Som vi ser, er den virksomme stempelflate størst i slagretningen, kun en liten flate er

nødvendig for å løfte stemplet. der i sylinderen.

I yttersti11ingene bremses det opp av luftputer for å hindre ska­

Venti Isystemet er meget likt det som ble brukt ved eldre fjel I boremaskiner, og

virkemåten er den samme som for kuleventilen. Atlas Copco benytter på de største hammerne et

ventilsystem med hjelpesleide som gir delvis fylling av sylinderen, slik at luften ekspanderer mot

slutten av slaget.

Dette reduserer luftforbruket, men øker også faren for frysing (se luftmotorer).

Hammere av denne type kan ikke arbeide under vann.

a) massivt stempel

b) delt stempel

FIG. 314.

PELEHAMMERE

SørlandGts tekniske skole Biblioteket

-287-

HAMMERE MED DELT

STEMPEL

Her er luftstempel og slagvekt adskilt i hver sin sylinder, se fig. 314 b. hammere hører gjerne til denne gruppe.

De største

Konstruksjonen er mer komplisert, men gir bl .a. den

store fordel at hammeren kan arbeide like godt under vann som over. Ventilsystemet er også an-

derledes, idet luftstrømmen tvangsstyres av en sleideventil. sleideventilen, får sin impuls fra slagvekten.

Den vertikale kamaksel som styrer

Luften i slagrommet kan passere forbi og igjennom

slagvekten under gang, og vil derfor ikke bremse bevegelsen noe vesentlig. beid settes slagrommet under trykk.

Ved undervannsar-

Se nærmere om dette senere.

Noen data for pelehammere:

Tot. vekt

S lagvekt

Slaglengde

Slagtal 1

Slagenergi pr.

kg

kg

cm

max pr.min

slag, kpm

65 300 1300 3200 6350

10 31 180 725 2270

10 15 22 43 48

500 400 275 145 95

15 48 346 1210 2650

Luftforbruk 3, ■ m /min

2.0 3.0 11.0 17.0 25.0

PELEVIBRATORER

Slike apparater er mer sjelden i bruk her i landet, kanskje først og fremst fordi de er

lite kjent.

Maskinene egner seg både til driving og opptrekking av alle slags peler.

godt egner de seg til rørpeler.

Særlig

Fig. 315 viser en mindre type med hydraulisk klemmeanordning

FIG. 315.

PELEVIBRATORER

-288-

og bare én elektromotor.

Maskiner med 2-4 motorer og effekter opp til 160 hk forekommer.

Arbeidsprinsippet er det samme som ved eksentervibratorene, men slagkraften overføres til pelen på forskjellige måter som vi ikke skal komme nærmere inn på her.

Det karakteristiske ved vibre­

rende peleapparater er den høye slagfrekvens, se tabellen nedenfor. at svingningene i pelen reduserer friksjonen mellom pel og grunn.

Slagene kommer så hyppig

Maskinens tyngde presser så

At pelevibratorenes ydelse er svært god, ble nylig bekreftet ved et større

pelen ned i grunnen.

pelearbeicki England, hvor stålrørspeler med 1 .2 m diameter ble drevet ned til ca. 50 m dyp. Etter istøping ble de trukket opp igjen.

Tot. vekt

Motorer

Frekvens

Slagkraft

hk

pr. sek

tonn

kg 950 2750 4200 8500 20000

Vibratorens effekt var 108 hk.

50 50 25 16 - 38 16 - 38

5.5 37 54 80 160

6.5 22 29 60 120

Volt

Noen data:

Statisk moment

kpcm 380/220 II II

II

70 265 1200 1100 - 5000 2200 - 10000

PELERIGGER Ved de fleste pelearbeider må både lodd og pel styres på en eller annen måte, særlig

er dette nødvendig ved skråpeling.

Gjelder det lette og korte peler, kan vi greie oss med en­

kelt utstyr, som vi kanskje bygger og rigger opp selv, men dreier det seg om krevende pelearbei­ der over eller under vann, lønner det seg å benytte spesialutstyr.

PELEBUKKER er den vanlige betegnelse på flyttbare pelemaster med fundamentramme og utstyr.

De mest pri­

mitive bukker har fastlåst vertikal loddstyring eller såkalt føring, og et enkelt totromlet spill til

betjening av pel og lodd, se fig. 316 a.

Spillet må være egnet for peling, dvs. loddtrommelen

må ha en særlig robust kopling som tillater hyppige inn- og utkoplinger.

Innstilling av føringen

både i horisontal- og vertikaIplanet skjer ved å skyve bukken frem og tilbake på hjulene.

En

fordel er det selvsagt om det finnes justeringsskruer på stag og hjul. Tauene til pel og lodd går over to hjul i føringens topp. Alle slags loddtyper kan brukes, men loddvekt, pelevekt og pelelengde er selvsagt

meget begrenset.

sig store.

Ved langvarige arbeider blir utgiftene til flytting og innstilling uforholdsmes­

Noen data: Vanlig loddvekt:

"

pelevekt:

"

pelelengde:

500 - 1500 kg 500 - 1000 kg 8 - 12 m

-289-

b) større, sving- og stillbar pelebukk (MENCK)

a) mindre, fast pelebukk (DELMAG)

c) maskineri på en større, dampdrevet pelebukk A B C D

-

loddtrommel pel trommel føringstrommel sving med nokk

FIG. 316.

PELEBUKKER

-290-

En større pelebukk er vist i fig. 316 b.

peling i alle retninger.

Som vi ser, finnes det her innstilling for skrd-

Samtidig er masten dreibar 360° om en tapp i undervognen.

Dampkjel

eller kompressor plasseres bak på overvognen som motvekt, og hele riggen kjøres på skinner. Slike bukker brukes ofte ved større pele- og spuntingsarbeider i havneområder, hvor det er nødvendig med virkelig tungt og effektivt utstyr.

få et stort aksjonsområde .

Nyttehøyde m

Noen data:

Max løft Pel + lodd tonn

17 20 24 28 35

Montert på gruntstikkende flåter kan de

T i 11. loddvekt kg

6 10 15 22 35

Ti 1. pelevekt kg

2800 4400 7100 9500 15000

Tot. høyde m

Tot. vekt tonn

22 26 30 35 44

23 33 48 71 100

3200 5500 7800 12500 20000

MOBILE PELERIGGER finnes som ekstra-utstyr på gravemaskiner og kraner, både hjul- og beltegående typer brukes, se fig. 317.

Loddføringen henger i kranbommen og støttes i to glidesko, slik at den kan heves og

senkes til passende arbeidshøyde .

Nede er den avstøttet mot overvognen med to regulerbare stag

og oppe kan den innstilles med bomvinkelen.

som betjenes og kontrolleres fra førerhuset.

Reguleringen foretas helst med hydrauliske sylindre Maskinens to hovedtromler benyttes henholdsvis til

å løfte lodd og pel, mens bomtrommelen hever og senker føringen.

Det hydrauliske aggregat er

montert bak på maskinens motvekt og drives av dieselmotoren.

Som vi ser av figuren, kan føringen skråstiI les i flere retninger og samtidig beveges

inn og ut fra svingesentrum.

Den kan også senkes forholdsvis dypt under beltenivået.

Alle inn­

stillinger kan skje hurtig og presist, hvilket er av stor betydning ved langvarige og krevende pe-

learbeider, og i særlig grad ved kronglete spuntarbeider.

Så godt som alle loddtyper kan brukes.

Under transport foldes riggen sammen og sen­

kes slik at den kan passere jernbanetunneler og broer.

Noen data:

Nyttehøyde m

Max løft Pel + lodd tonn

1 1 15 18 20

5.6 6.0 9.5 15.0

Ti11. loddvekt kg

2700 3000 4500 7500

Til 1 . pelevekt kg 2700 3000 4000 7300

Tot. maskinvekt tonn 15 20 30 50

-291-

(MENCK Ml54) FIG. 317.

MOBILE PELERIGGER

SLAGHETTER, SLAGPUTER, STYRINGER OG PELESKO For å få peler og spunt til å gå i riktig retning må det ordnes med en eller annen sty­

ring.

Det vanlige er at peletoppen stikkes inn i en slaghette som vandrer på føringen, og slag-

hetten beskytter samtidig pelen mot de harde påkjenninger i slagsonen.

Se fig . 311 og 312 . Her

ser vi at trepelen er påkrympet en stålring som binder veden mot oppflising. Stålpeler og spunt

trenger normalt ingen spesiell beskyttelse. Betongpeler, forspente og armerte, må drives mer skånsomt, derfor brukes ofte en

slaghette hvor det er innlagt et dempende stoff av hardt tre e. I . fig. 318.

Denne ka I les da slagpute, se

Når det gjelder stålspunt av de utallige varianter som finnes i handelen, er det van­

lig å bruke spesielle styringer som må være formet etter profilet, se figuren.

Peles det fra kran

med fritthengende pelehammer, er denne forsynt med slike styringer, montert utvendig eller inn­

vendig.

Hammeren kan da tres inn på spunten og hvile med slakt krantau under drivingen.

Ved bruk av slaghetter og slagputer må en påse at flatetrykket i slagsonen holdes på

-292-

slagpute innvendig styring for stå Ispunt

stålspisser (sko) for trepeler

styring for trespunt

FIG. 318.

utvendig styring for stå Ispunt

HETTER, STYRINGER OG SKO

et rimelig nivå for å unngå deformasjoner. Tre- og betongpeler må alltid forsynes med pelesko.

Noen typer er vist i figuren.

PELEARBEIDET bør alltid ledes av folk med erfaring og innsikt i denne spesielle gren av anleggsdriften.

Et an-

net arbeidsfelt med så mange uberegnelige faktorer, og hvor det kan inntreffe så mange uforut­

sette hindringer, finnes vel knapt innenfor anleggsyrket.

VALG AV PELEUTSTYR må ikke foretas uten grundig vurdering av forholdene på arbeidsstedet.

Ofte kan det av spare-

hensyn være fristende å ta i bruk ledig utstyr som kanskje slett ikke egner seg til oppgaven, og

dermed råker man ut i store vansker når arbeidet kommer i gang.

Noen få grunnregler kan det

være riktig å ta med her i boken, men ellers henvises til spesiallitteratur på dette område.

For det første bør vi huske at virkningsgraden under pel ing er bedre jo større slagvek­

ten er i forhold til pelevekten, jfr. hammeren og spikeren. Ved fal I —lodd bør forholdet slagvekt/pelevekt ligge mellom 2:1 - 1:1 . En meget brukt formel (G. Peter) kan brukes til å bestemme slagvekten ved fal I —lodd

-293-

(alle typer):

Dx) 0.5G-30+L + 5T D ~ —-------------------------------m

hvor

B = slagvekt i tonn.

m = faktor for motstand i grunnen:

G - pelens vekt i kg/m.

1 iten motstand - m = 50

L = pelens lengde i m.

middels

T

= peledybde i m.

stor

"

- m = 40 - m = 30

Ved hammere vil ikke denne formel gi riktig svar fordi slagtallet her er betydelig høy­

ere.

Velges imidlertid forholdet slagvekt/pelevekt ca. 1 : 5, kan en i de fleste tilfelle oppnå

tilfredsstillende resultat. Ved diesel-lodd og pelevibratorer benyttes andre beregningsmåter som vi ikke skal ta

med her.

DRIVINGEN En meget viktig regel er at slaget mot pelen skal skje sentralt og i pelens lengderet­

ning.

Derfor bør det alltid sørges for at pel og føring er nøyaktig oppstilt.

Ved vanskelige ar­

beider bør pelen styres i minst to punkter, et oppe i slaghetten og et annet så langt nede mot

spissen som mulig.

Den sistnevnte styring (vesten) må kunne frigjøres når pelen har fått riktig

kurs.

Ved spuntdriving må det første panel plasseres så omsorgsfullt som mulig, da det er dette som bestemmer retningen for de øvrige. Bare sjelden vil det være mulig å slå panel etter panel til full dybde uten å få van­

sker med retningen.

En bedre metode er å drive etter stabelmetoden, se fig. 319 a, hvor det enten brukes

to bukker, eller det flyttes frem og tilbake.

En annen metode er fastpunktmetoden, fig. 319 b,

hvor endel paneler hektes løst sammen, mens det siste drives til full dybde.

Dermed tvinges de

mellomliggende inn i riktig retning.

Alle spuntstål har en tendens til å helle forover i peleretningen p.g.a. friksjonen i skjøtene.

Dette kan til en viss grad forhindres ved å skråskjære panelene, se fig . 319 c.

DRIVING UNDER VANN Det er naturligvis langt vanskeligere å drive peling og spunting undervanns enn på det tørre, men med godt utstyr og kyndige folk vil selv de hardeste jobber kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte.

I urolig sjø, i elvestryk og på dybder under 10 m må en alltid væ­

re forberedt på overraskelser. x) Bautechnik 1944 Heft 33/36

-294-

a) stabelmetoden

b) fastpunktmetoden

FIG. 319

c) skråskjæring

ARBEIDSMETODER VED SPUNTING

Ansetting av pelespissen skjer som oftest med dykker eller froskemann.

Drivingen

skjer på to måter:

1) Den alminnelige metode er å bruke peleforlenger (jomfru), dvs. å sette inn et pas­ sende langt skjøtestykke mellom peletopp og slaghette.

Skjøten må være stiv og lett å åpne.

Ved denne metode er slagverktøyet alltid over vann, noe som gjør det mulig å bruke alle slags typer.

Men en god del av slagenergien forsvinner i den forlengede pel, samtidig som det alltid

er en fare for utknekking, dårlig sentrering og plager med skjøten. 2) En annen metode som egner seg meget godt hvis pelehammer kan benyttes, er å la

hammeren følge pelen ned i dypet.

Til dette kan bare brukes pelehammere med delt stempel,

se fig. 314, hvor slagrommet kan settes under spyling med et lite overtrykk, ca. 1 atm. over

det herskende vanntrykk.

Prinsippet er vist i fig. 320.

Uten spyling vil hammeren virke som

en pumpe, og all slagenergi ville gå tapt. Avløpsluften må også føres opp til overflaten med en rikelig dimensjonert slange.

Slike pelehammere arbeider tilfredsstillende helt ned til 30 me­

ters dyp uten at effekten reduseres vesentlig.

Denne pelemetode kan brukes like godt fil spunt-

stål som til peler og er absolutt den raskeste under vann.

-295-

PELENES BÆREEVNE Ønsker vi full sikkerhet, kan bæreevnen bare finnes ved hjelp av prøvebelastning.

Slike prøver foretas alltid ved viktige pelearbeider; om dette henvises til andre lærebøker.

Imidlertid kan det være av betydning å kjenne sammenhengen mellom slagarbeid og pelemotstand når utstyr skal velges, og selvfølgelig under selve pelingen.

I USA benyttes en

empirisk formel for pelens grensebelastning:

hvor

1) 9

0.254+eb

- slagarbeidet pr. slag i kpcm.

A

eb - pelens blivende synkning pr. slag i cm.

W, - till. bæreevne settes til 1/6 av W . t g

Nøyaktigere vil resultatet bli om en også tar med den fjærende synkning (ef) i cm. Etter Rauschx\

2)

W $

= ------- —------0.5 ef + eb

W Hvis ef ikke kan måles, er:

som innsettes i 2) og gir:

ef =

T x) Dr.Ing. Rausch. Der Bauingenieur 1930 Heft 30.

-296-

\a/ W

3)

E’F / i/Z) A • n 12 -------- ( \I2------------- + eb 9 I y E-F

i \ - eb)

E = elastisitetsmodulen for pelematerialet i kp/cm. 2 F - pelens gj.sn. tverrsnitt i cm . I = pelens lengde i cm. r) = slagets virkn .grad.

Tre - n - ca . 0.5, betong - n - ca.0.6, stål - n - ca.0.8.

Det understrekes at svarene bare kan bli veiledende, f.eks. vil formel 1) gi noe for

store tall.

Den eneste sikre metode til å finne pelens bæreevne er, som nevnt, å foreta prøve­

belastning .

OPPTREKKING AV PELER OG SPUNT Spuntstål og peler blir ofte benyttet som provisorisk støtte og avskjerming på bygge­ plassene, særlig er dette aktuelt i havnebasseng og ved fangdammer.

Hvis materialene kan trek­

kes opp igjen og brukes på nytt, vil naturligvis store summer kunne innspares.

Andre steder er

det kanskje nødvendig å fjerne gamle konstruksjoner for å gjøre plass for nye.

Til dette arbeid finnes det spesielt opptrekksutstyr, hvorav noe kort skal beskrives her.

OPPTREKKERE Ved mindre krevende arbeider kan vanlige pelehammere gjøre tjenesten ved at de snues opp-ned og påmonteres kraftige strekkstag, se fig. 321 .

Utstyret er enkelt og rimelig i

anskaffelse, men er ikke på langt nær så effektivt som spesialkonstruerte trekkere. I figuren sees en opptrekker utstyrt med gripesko og fjærende oppheng.

Opptrekke-

ren arbeider etter samme prinsipp som en pelehammer, men her er det den tunge sylinderen som slår med sin bunnplate mot det faste stempel.

Luft eller damp ledes inn i toppen av den hule

stempelstang, og strømmer etter slaget ut i sylinderens underkant.

Slagtal I og slaglengde er re­

gu lerbare . Et meget kraftig og robust spill må hele tiden holde stramt tau over en stiv bukk eller

et annet mothold. Tot. vekt kg

260 1000 1700 4000

Noen data: Slagvekt kg

365 720 1480

Slagenergi pr. slag kpm

Slagta 11 pr. min

Luft for br. m /'min

50 220 - 400 370 - 570 720 - 1100

280 230 - 170 190 - 160 190 - 160

1 .5 5.5 8.5 17.0

Til 1. trekk på spil 1 tonn

3 15 20 40

-297-

spesiell, luftdrevet oppfrekker

mobil opptrekkerrigg (DELMAG)

FIG. 321.

OPPTREKKERUTSTYR

-298-

Som vi ser av tabellen, må spillets, eventuelt taljens, trekkraft være meget stor, og det er dermed klart at en god opptrekkerrigg må være betydelig stivere og kraftigere bygget enn

en tilsvarende pelerigg.

Legg merke til at den stive A-rammen avstøttes mot marken i fig. 321 .

Benyttes gravemaskiner eller kraner til trekkingen, er det sikrest å bruke et flyttbart mothold hvis da ikke maskinene har betydelig overskuddskraft på spillene.

- 299 -

BYGG- OG ANLEGGSMASKINER FRA A/S STORMBULL.

A/S STORMBULL ble grunnlagt i 1898 og har siden den tid vært preget av en meget sterk utvikling.

Firmaet har i dag 370 ansatte, og har avdelinger for stål, byggevarer og

Gjennom en årrekke har firmaet utgitt "Kalkulasjonspriser for entreprenører" og

maskiner.

"Byggeindeks", publikasjoner som har vært til meget stor støtte for bransjens folk. Innen Oslo-området finner vi hovedkontoret i Storgt. 10A.

Maskinavdelingen

ligger i Strømsveien 266. Firmaet har avdelinger i Trondheim, Stavanger, Ålesund, Bergen og Tromsø.

Ved alle disse avdelinger finnes reservedeler og folk med spesialutdannelse for å kunne

gi god servise. og kraner.

Maskinavdelingen er delt opp i tre avdelinger: Maskin I - tyngre anleggsmaskiner

Maskin II - bygningskraner, pumper, vibratorer, kompressorer, f jel Iboremaskiner og

sandspredere.

Maskin III - gaffeltrucker, laste- og losseinnretninger.

På anleggssektoren representerer A/S STORMBULL de kjente Allis-Chalmers anleggs­ maskiner, Priestman gravemaskiner og Link-Belt kraner og gravemaskiner.

H JULLAST ERE . Allis-Chalmers er kjent for sine avanserte løsninger med dertil hørende stor kapasitet

på sine maskiner.

Tar vi f.eks. den siste serien av hjullastere, nemlig de midtstyrte 545, 645

og 745, har de full 45° sving til hver side og torque converter med full power shift.

Al I is-Chalmers hju I laster type 645, Vekt: 12,4 tonn. Utbrytningskraft: 15.513 kg. Skuffe: 2100 1 SAE. Motor: 192 Hk (max.). Svingradius: 4,81 m.

-300 -

Man har forenklet kjøringen av maskinene, og man har i de midtstyrte hjullasterne bare to gear

automatisk "differensialsperrer", slik at kraften overføres fra et spinnende hjul til det hjul som

har tak.

Herved spares gummi. På grunn av sin meget lille svingradius og fordi bakparten sporer med forparten, er

maskinene meget anvendt hvor det er trangt om plassen.

BU LLDOZ ERE . Av Al I is-Chalmers tyngre dozere nevner vi HD-11 EP og den store HD-16DP, som i

reglen leveres med straightdozerblad og hydraulisk tilt. Chalmers vanntette og støvsikre ruller.

For en del år tilbake lanserte Al I is-

Dette viser seg å være en suksess. Nå er det ikke bare

rullene, men også selve belteboltene som er forseglet, og understellets levetid er dermed

vesentlig forlenget.

Al I is-Cha Imers bulldozer type HD-11EP. Vekt: 14,3 tonn. Motor: 240 Hk (max.). Torque Converter. Power Shift. Forseglet understell. BELT ELAST ERE . Av de ca. 1000 enheter A11 is-Chalmers som er i drift i Norge i dag utgjør beltelasterne en stor del .

Man kan si at det var Al I is-Chalmers introduksjon av torque converteren i

anleggsmaskiner som muliggjorde denne form for maskin.

et understell .

Også disse maskiner har i dag forsegl­

De leveres både med forovertippende og sidetippende skuffe.

Allis-Chalmers 7G Serie B er en velproposjonert maskin som blant annet har fotstyring, torque converter og full power shift.

heten er Allis-Chalmers 12G .

En annen beltelaster som har tiltrukket seg oppmerksom­

Denne maskinen adskiller seg fra de fleste maskiner blant annet

- 30T -

fordi den har radiatorer bakmontert, slik at disse ikke så lett tilstoppes.

Felles for alle maskinene er at de er utstyrt med Allis-Chalmers såkalte "tusen-serie" motorer.

Dette er direkte innsprøytede dieselmotorer med elektrisk start, og de utmerker seg

ved en helt uvanlig dieseløkonomi og lett start.

Allis-Chalmers shovel type 7G Serie B. Vekt: 12,2 tonn. Utbrytningskraft: 7.250 kg. Skuffe: 1340 1 SAE. Motor: 150 Hk (max.). Torque Converter. Power Shift. Forseglet understel I . Pedalstyrt. GRAVEMASKI NER.

Priestman gravemaskiner har gjennom en årrekke vunnet anerkjennelse for sin soliditet

sin enkle oppbygging og lange levetid.

En av hovedårsakene til maskinenes lange levetid, er at

de er utstyrt med Taperex rullelager i svingen.

som er helt forseglet.

Dette sentrale lager er et forspent kryssrul lelager

Derved sikres alltid linaritet mellom overvogn og undervogn.

En nyskapning fra Priestman er Mustang 90.

er terrenggående.

Dette er en hjulgående maskin som også

Selve gravemaskinen er helhydraulisk, mens fremdriften foregår gjennom en

Lucas gearkasse som gjør at maskinen faktisk er lettere å kjøre enn en bil med automatgear.

I Mustang 120 finner vi det samme overbygg, men denne maskinen er montert på belter.

er en helhydraulisk maskin, idet både graveutstyret og fremdriften er hydraulisk.

Dette

Man har her

forlatt de vanlige gravemaskinbelter og satt maskinen på et kraftig belteshovelunderstelI.

På

grunn av sine meget brede belter har denne maskinen et lavt marktrykk.

Priestman maskinene selges med 1 års garanti, og dette innebærer i seg selv at det her

er tale om kvalitetsmaskiner.

- 302 -

Mustang 120 helhydrauIisk gravemaskin. Vekt: 12,2 tonn. Bakgraver skuffe: 600 1 SAE. Motor: 108 Hk (max.). Taperex kryssru I lelager i "svingen". Gravedybde: 6,14 m (max.). Svinghastighet: 10o/m.

4 stk. Krøll-kraner K-35 (utligger 29,5 m/1000 kg.) i arbeide ved A/S Anlegg's byggeplass i Brundalen, Trondheim.

- 303 -

BYGNINGSKRANER .

F.B. Krøll A/S i København begynte fabrikasjon av bygningskraner for ca. 15 år siden.

Siden den gang har fabrikken hatt en eksplosjonsaktig utvikling.

Fra en forholdsvis be­

skjeden produksjon av ca. 50 kraner pr. år har fabrikken i dag en produksjon på ca. 700 kraner pr. år.

F.B. Krøll A/S har en ledende posisjon på kranmarkedet, spesielt når det gjelder

semimobile bygningskraner, og med eksport over hele verden. Bare i Norge er daglig ca. 300 Krøll-kraner i drift på byggeplasser over hele landet.

Krøll-kranenes mange fordeler og A/S Stormbull$ effektive kran-service over hele lan'

det er en vesentlig årsak til at antallet av Krøll-kraner er sterkt stigende ar for år på norske byggeplasser.

For øvrig leverer A/S Stormbull,

Maskinavdelingen følgende maskiner og utstyr for

bygg- og anleggsbransjen: HOLMAN

Skruekompressorer, fjelIboremaskiner og trykkluftverktøy .

T R EM I X

Betongvibratorer som: stavvibratorer - markvibratorer - motorvibratorer gulvvibratorer, betongglattemaskiner samt vakuumtørkeapparater hvor

vannet suges ut av betongen ved gulvstøping. WEDA

Elektriske senkbare lensepumper.

E LVA

Betongblandere med bensin- eller elektromotorer.

Hydrauliske betonglommer - heisetobber - steamkjeler - grusspredere m.m.

- 304 -

SVEDALA -ARBRÅ VERKSTEDS A/S

KNUSE-

OG

SORTERINGSANLEGG.

KNUSERNE deles inn i kjefteknusere, konknusere og hammerknusere.

K jefteknuserne

som praktisk talt alltid benyttes som første knusertrinn p.g.a. sin inntaksåpning, leveres som pendeIknusere eller rotasjonsknusere .

SVEDALA-ARBRA konsernet som har produsert kjefteknus-

ere siden 1902, leverer disse to hovedtyper i 25 størrelser og utgaver med inntaksåpning fra

250x130 mm til 1800x1400 mm.

K jefteknuserne benyttes også som etterknusere, men dette

gjøres i regelen mer økonomisk av konknuserne.

Rotasjonsknuser R 6040-96, inntaksåpning 600 x 425 mm.

SVEDALE-ARBRÅ har produsert Allis-Chalmers Hydroconeknuser på lisens siden 1950. Disse knuserne, som leveres i 7 størrelser som hver kan leveres med 3 forskjellige knusekamre, utmerker seg ved sin enkle, hydrauliske innstilling av spalteåpningen, sammen med en auto­

matisk virkende overbelastningsanordning.

Hammerknusere eller slagknusere finnes kun for spesiell anvendelse i Skandinavien, da våre harde og slitende bergarter vanligvis gir prohibitivt høye slitasjeutgifter.

ARBRÅ produserer en rekke typer og størrelser.

SVEDALA-

- 305 -

Pendelknuser P 180140-283, inntaksåpning 1800 x 1400 mm.

Hydroconeknuser 36" med Hydroset - kontroll

for regulering av spalteåpningen.

SIKTER leveres i 4 hovedgrupper, eksentersikter, frisvingende vibrasjonssikter, horisontalsikter og resonanssikter.

Dagens krav til rensikting, kapasitet samt stenmaterialens

ulike fysikalske egenskaper krever en høy grad av differensiering av sikteutstyret.

SVEDALA-ARBRÅ leverer 63 forskjellige typer, utgaver og størrelser fra sikteflate 1,2 m2 tiI 15 m2.

- 306 -

Resonanssikt type PR, enkeltdekket.

Siktekassen hviler

på gummifjærer og drives av en eksenteraksel.

TRANSPORTØRER og elevatorer leveres i båndbredde fra 400 mm til 1400 mm, fra enkle, transportable enheter til store transportanlegg.

SVEDALA-ARBRÅ s program omfatter også ovenstående hovedgrupper i transportabel

utførelse, fra kompakt alt på en-vogn verk til store, sammensatte verk med over 1000 m3 skift— kapasitet.

Videre produseres matere og materstasjoner, RHEAX våtklasseringsanlegg for sand

med snevre fraksjonsgrenser mellom 0 og 4 mm.

SVEDAl-A-ARBRÅ £ norske datterselskap har personell med lang erfaring i total- og detaljprosjektering, bygging og service av mindre og større knuse- og sorteringsanlegg.

SVEDALA-ARBRA VERKSTEDS A/S Tordenskioldsgt 6 B, Oslo 1. Sentralbord: 20.28 33, 33 14 66, Teleks 169 59.

- 307 -

MASKINER OG UTSTYR FOR ANLEGG OG INDUSTRI

Maskin A/S Pay & Brinck har sitt utspring i firmaet Pay & Brinck som ble grunnlagt i 1902. Maskin A/S Pay & Brinck ble registrert i 1928. Firmaet ble knyttet til Norsk Sprængstofindustri A/S konsernet ved en sammenslutning i 1968.

Maskin A/S Pay & Brinck har hovedkvarter i Oslo og avdelinger i Kristiansand S, Bergen, Trondheim, Narvik og Alta, samt servicestasjoner rundt omkring i landet.

Reparasjon og service også ved Voss Auto og Mekaniske Verkstad A/S

Servicestasjon Gol

Servicestasjon Brumunddal

Servicestasjon Mo i Rana

Representant Harstad

Alta Verksted - Deler Service

- 308 -

LEVERINGSPROGRAM OG SPESIELLE YTELSER I en årrekke har Maskin A/S Pay & Brinck levert utstyr og mas­ kiner til anlegg, helt fra den tid da hakke og spade, trillebårer, stubbebrytere, krafse, brett og vagger var det mest alminnelige anleggsutstyr.

Til dels har det leverte utstyr vært av egen produksjon og til dels impor­ tert utstyr og maskiner. Den første gravemaskin — en amerikansk damp­

drevet maskin fra Bucyrus-Erie Co., U.S.A. - ble levert i 1914. I 1930 ble den første beltetraktor fra Caterpillar Tractor Co., U.S.A. levert. I dag utgjør maskiner fra Caterpillar Tractor Co., U.S.A. den

største del av omsetningen.

Videre leveres gravemaskiner, rotasjons-

fjellbormaskiner, mobilkraner etc. fra Ruston-Bucyrus Ltd., England og fra Bucyrus-Erie Co., U.S.A., samt endel annet utstyr. Maskinene leve­

res mest mulig skreddersydde for sine bruksområder, og monterings- og tilpasningsarbeid samt produksjon av spesialutstyr foregår ved våre

verksteder her i landet.

Ved maskinsalg gis konsultativ assistanse med hensyn til mas­ kinens bruksområder, kapasiteter, inntjeningsevne og totale driftskost­ nader.

Informasjoner og opplæring gis til kunder i form av kurser,

møter og ved spesielle utredninger. Firmaet legger stor vekt på god service og ca. 2/3 av firmaets

280 ansatte er engasjert i servicearbeid og levering av reservedeler. Det drives en utstrakt opplæringsvirksomhet for firmaets folk. Følgende illustrasjoner gir en oversikt over de maskiner som er

mest aktuelle på leveringsprogrammet idag.

- 309 -

PRODUKTER FRA CATERPILLAR TRACTOR CO.

BELTETRAKTORER MED BULLDOSER Vekter fra 7,8 til 43 tonn For masseflytting over korte dis­ tanser og planering. Kan påmonteres forskjellig utstyr, deriblant oppriver (Ripper) for oppriving av hård jordmasse og fjell.

HJULDOSERE

SCRAPERS

Vekter fra 28 til 34,5 tonn

Lastekapasiteter fra 5,4 til 68

For masseflytting og planering. Egnet for løsere masse og når maskinen må flyttes ofte. Kan utstyres m ed få ref øtte r og brukes som komprimeringsvalse.

For lasting, transport og tømming av masse. Økonomisk over middels store transportdistanser.

ANLEGGSTRUCKER

Skuffekapasiteter fra 1 til 4 m$

Skuffekapasiteter fra 1,1 til 7,6 nA Vekter fra 8,8 til 56 tonn

Lastekapasiteter fra 32 til 77 tonn

Vekter fra 9,2 til 30 tonn

Brukes som opplastingsmaskin, og for opplasting og transport over kortere distanser.

For transport over større distanser

VEIHØVLER

DIESELMOTORER

DIESELMOTORER

Vekter fra 11,7 til 22 tonn

Fra 85 til 1425 HK

Fra 120 til 990 HK

For anlegg og industri For elektriske aggregater For skipsbruk

For lastebiler

For trailere For anleggstrucker

- 310 -

Produkter fra RUSTON - BUCYRUS LTD., England og fra BUCYRUS - ERIE CO., U.S.A.

GRAVEMASKINER

GRAVEMASKINER FOR GRUBEINDUSTRI

Skuffekapasiteter fra 400 til 1400 liter

Skuffekapasiteter opp til 11,5 m$

HYDRAULISKE MOBILKRANER Løftekapasiteter fra 4,5 til 63 tonn

i Cg

KRANER

GRAVEMASKINER Spesialmaskiner for avdekningsarbeider og annen masseflytting Skuffekapasiteter opp til 160

ROTASJONS FJELLBORE -

' med fagverksbom på hjul eller belter Løftekapasiteter opp til 100 tonn

YTELSER 0G TJENESTER

INFORMASJON OG OPPLÆRING

VERKSTEDS FELTSERVICE OG REPARASJONER

LEVERING AV RESERVEDELER OG BYTTEKOMPONENTER

- 311 -

PUNKTER Å TA I BETRAKTNING VED ANSKAFFELSE OG BRUK AV

MASKINER FOR MASSEFLYTTING DRIFTSPLANLEGGING

Valg av masseflyttingssystem — Maskinvalg Tilretteleggelse for effektiv drift

MASKININVESTERING Innkjøpspris for maskinen Eventuelt avsetningsmulighet for maskinen som bruktmaskin og påregnelig bruktmaskinpris INNTJENING Maskinkapasitet i m^ / time Pris pr. m$ masse

Inntjeningsevne TOTALE KOSTNADER VED DRIFTEN AV MASKINEN

1) Avskrivning................................................................................................... pr. time 2) Renter, assuranse, avgifter........................................................................... » » 3) Drifts - og vedlikeholdskostnader ............................................................... » » 4) Førerlønn...... n.——— L Sum 1. 2, 3 oq 4 = Totale kostnader............................................................... pr. time VURDERING AV MASKINEN I DRIFT

Kapasitetskontroll — Tidsstudier Driftsferdighetstilstand ( prosentvis i driftsklar stand av mulig utnyttbar tid ) Utnyttelsesgrad ( prosentvis av tid i driftsklar stand ) Vi har et rikt eget erfaringsmateriale samtidig som vi gjennom våre forbindelser har tilgjengelig erfaringsmateriale fra andre deler av verden. Vi er interessert i å gi saklige opplysninger ved maskinvalg for å levere maskiner som dekker behovet, og som er mest mulig økonomisk i drift. For leverte maskiner står vi til tjeneste med opplegg av et planmessig forebyggende vedlikehold, samt med servicearbeid, reparasjoner og levering av reservedeler.

Maskin % Bjuj & Brinck O8LO - KRISTIANSAND - BERGEN • TRONDHEIM - NARVIK ■ ALTA

BROBEKKVEIEN 62 B POSTBOKS 71 OKERN OSLO 5 TELEFON 22 54 50

Caterpillar, Cat og

G er varemerker tilhørende Caterpillar Tractor Co.