Bedriftsøkonomi 2 [2, 3 ed.] 8200034224 [PDF]

Zitiervorschau

Øisti Jan-J

658 B Benestad, Øistein f+-c^Vnnnm i 7 t

1988

og B

Bedriftsøkonomi 2 For 8-timerskurset på samfunnsfaglig linje i allmenn studieretning Bokmål 3. utgave

NB Hand Depotbibliotekc

UNIVERSITETSFORLAGET

© UNIVERSITETSFORLAGET AS 1980

2. utgave 1985 3. utgave 1988

ISBN 82-00-03422-4

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Godkjent av Rådet for videregående opplæring april 1988 til bruk i den videregående skolen.

Henvendelser om denne boka kan rettes til:

Universitetsforlaget AS Boks 2959 - Tøyen 0608 Oslo 6

Foto: Samfoto AS A-Foto: s. 226 Illustrasjoner: Kirsti og Arvid Andreassen Omslag: Tor Berglie Trykk: AS Joh. Nordahls Trykkeri. Oslo 1988

Forord

Bedriftsøkonomi 2 og 3 er skrevet for 8-timerskurset i bedrifts­ økonomi på samfunnsfaglig linje, studieretning for allmenne fag. Bedriftsøkonomi 2 dekker disse emneområdene: kostnadsteori, etterspørselsteori, markedstilpasning, produktvalg, budsjettering, kapitalbehov, investeringsanalyser, verdi og vurde­ ring, finansiering og markedsføring. Bedriftsøkonomi 3 dekker disse emneområdene: driftsregnskap, kalkulasjon, dekningspunktanalyser, regnskaps­ analyse og edb. Bøkene kan leses hver for seg. De er i stor utstrekning uavhengige av hverandre. I en del repetisjonsoppgaver er det gjort forsøk på å knytte sammen elementer fra ulike delområder i begge bøkene. Etter hvert avsnitt er det tatt inn en del øvingsoppgaver, i tillegg finnes det bak i boka en rekke repetisjonsoppgaver til hvert kapittel. De kan blant annet brukes til hjemmeoppgaver, prøver og repeti­ sjon. Det er laget en arbeidsbok til de oppgavene i boka som er knyttet til lærestoffet. Det er også laget en Lærerens bok. Den kan bare kjøpes av skoler direkte fra forlaget. Denne utgaven av Bedriftsøkonomi 2 er noe omarbeidet. Noen emner er skrevet noe om.

Kristiansand, mars 1988 Forfatterne

Innhold

1 PRODUKSJON OG PRODUKSJONSFAKTORER ...................... Bedriftens mål ......................................................................................... Produksjon.............................................................................................. Substitusjon av produksjonsfaktorer ...................................................

Side 7 7 8 10

2 BEDRIFTENS KOSTNADER ......................................................... Faste kostnader...................................................................................... Variable kostnader.................................................................................... Kostnadene sett på kort eller lang sikt ................................................. Kostnadene ved lav og høy teknikk................................................... Sum totalkostnader-sum enhetskostnader......................................... Grensekostnad - differansekostnad - differanseenhetskostnad . . . Kostnadsoptimal produksjonsmengde i et enhetsdiagram................

14 14 21 29 31 31 35 43

3 ETTERSPØRSELSTEORI................................................................. Etterspørsel............................................................................................ Priselastisitet ......................................................................................... Grenseinntekt - differanseinntekt - differanseenhetsinntekt........... Sammenheng mellom grenseinntekt og priselastisitet........................

46 46 48 51 59

4 BEDRIFTENS MARKEDSSITUASJON ...................................... Monopol................................................................................................. Fullkommen konkurranse (fri konkurranse) ...................................... Den laveste prisen som det er lønnsomt å selge til............................. Andre markedsformer - ufullkommen konkurranse........................ Prisdifferensiering .................................................................................

62 63 73 80 85 86

5 PRODUKTVALG .............................................................................. 92 En knapp faktor .................................................................................... 92 Flere knappe faktorer................................................................................. 101

6 BUDSJETTERING.............................................................................. 109 Hva er et budsjett?................................................................................. 109 Hvorfor trenger vi budsjetter? ................................................................. 111 Gangen i budsjettarbeidet......................................................................... 112 De enkelte budsjettene.............................................................................. 113 Budsjettoppfølging...................................................................................... 126

7 BEREGNING AV BEDRIFTENS KAPITALBEHOV .............. 137 Handelsbedrifter......................................................................................... 138 Industribedrifter......................................................................................... 144

8 INVESTERINGSANALYSER........................................................ 153 Langtidsplanlegging....................................................................................153 Nåverdimetoden.................................................................................... 155 9 VERDI OG VURDERING ............................................................. 164 Hva er verdi?...............................................................................................164 Virkning av verdiansettelsen ....................................................................165 Skjulte reserver............................................................................................ 169 Nominelle og reelle verdiansettelser......................................................... 182 Vurdering av anleggsmidler................................................................. 184 Lovbestemmelser ...................................................................................... 190

10 FINANSIERING ................................................................................ 193 Egenkapital................................................................................................. 194 Gjeld ...................................................................................................... 196 Faktoring og leasing....................................................................................199 Avskriving som finansieringskilde...................................................... 201 Finansieringskostnader .............................................................................. 203

11

SANERING..........................................................................................

214

12 SAMMENSLUTNING AV BEDRIFTER....................................

216

13 MARKEDSFØRING.......................................................................... 219 Hva er markedsføring?......................................................................... 219 Behov og behovsanalyse........................................................................... 219 Arbeidsbetingelser...................................................................................... 220 Produktutvikling ......................................................................................... 222 Markedskommunikasjon........................................................................... 223 Public relations........................................................................................... 226 Pris som konkurransemiddel i markedsføringen................................... 227 Distribusjon................................................................................................. 229 Markedsinndelinger................................................................................... 234 Utvalgspolitikk........................................................................................... 237 Forbrukeratferd .................................................................................... 238 Kjøpsprosessen........................................................................................... 239 Forbrukerpolitikk og informasjonskilder........................................... 239 14 REPETISJONSOPPGAVER .......................................................... 244 Kostnader og inntekter.............................................................................. 244 Produktvalg-en knapp faktor................................................................ 275 Produktvalg - flere knappe faktorer.........................................................284 Budsjettering.............................................................................................. 291 Kapitalbehov.............................................................................................. 300 Investeringsanalyser.............................................................................. 311 Verdi og vurdering................................................................................. 316 Markedsføring ...................................................................................... 321

15 EKSAMENSOPPGAVER...............................................................

323

16 SYMBOLLISTE, FORMELSAMLING..........................................

332

17 STIKKORD..........................................................................................

334

Produksjon og produksjonsfaktorer

Bedriftens mål Hvilke mål kan ligge til grunn for at enkelte mennesker starter en bedrift? Hva kan målet være for de bedrifter som drives i dag? Det er umulig å gi entydige svar på slike spørsmål. Vi skal bare gi en liten oversikt over vanlige mål for en bedrift og hvem som er med på å bestemme hva målet skal være. Mål for en bedrift

Vanlige mål for å starte eller drive en bedrift kan være: -

størst mulig overskudd enten på kort eller lang sikt størst mulig produksjon eller salg størst mulig økning i overskudd, produksjon eller salg å skape sikre og trygge arbeidsplasser for seg selv og andre å gjøre sitt eget navn kjent, være sin egen herre og liknende

Innbyggernes behov for trygge arbeidsplasser er viktig i et lokalsamfunn. Er det noen konflikt mellom slike interesser og hjørnesteinsbedriftens overskuddsmål? Diskuter.

Interessegrupper i en bedrift

En bedrift omfatter vanligvis en rekke mennesker og grupper av mennesker, som hver har sine oppfatninger om hva målet i bedriften skal være. De viktigste av disse gruppene er:

-

Forutsetning om bedriftens mål: Størst mulig overskudd

eierne ledelsen de ansatte långiverne det offentlige kundene

Eierne vil kanskje ønske størst mulig overskudd i bedriften. Ledel­ sen kan ønske å vise sin dyktighet ved størst mulig vekst i salget. De ansatte vil kanskje først og fremst ønske høy lønn og trygge og gode arbeidsplasser. Långiverne ønsker en sikker bedrift slik at de har mulighet til å få tilbake det de har lånt bedriften. Det offentlige stat, kommuner og fylker - kan ønske sikre arbeidsplasser, miljø­ vennlige bedrifter og store skatteinntekter. Kundenes ønsker går i retning av gode varer. Det oppstår ofte konflikter mellom to eller flere grupper når målet for en bedrift skal fastlegges. Det har særlig vært sterk strid mellom interessene til eiere og ansatte. På den andre siden har de fleste parter langsiktige interesser i at bedriften blir drevet best mulig og gir best mulig økonomisk resultat totalt sett. Bare når dette er tilfellet, kan bedriften gi trygge og gode arbeidsplasser og yte sitt bidrag til de samfunnsmessige fellesoppgavene. Motsetningene mel­ lom gruppene ligger hovedsakelig i hvordan avkastningen skal for­ deles mellom eiere, ansatte og det offentlige. I bedriftsøkonomisk og sosialøkonomisk teori er det vanlig å anta at bedriftenes mål er å oppnå størst mulig overskudd. I denne boka vil vi også forutsette at bedriftenes mål er å oppnå størst mulig overskudd.

Produksjon Produksjon

Når vi i dagligtalen snakker om produksjon, mener vi gjerne det å lage et produkt. I bedriftsøkonomi og sosialøkonomi gir vi begrepet en videre betydning. Produksjon definerer vi som all virksomhet som tar sikte på å tilfredsstille menneskelige behov. Produksjon er med andre ord all virksomhet som resulterer i varer eller tjenester.

8

Bedrift

Det er produksjon når kjøpmannen kjøper inn og selger varer, eller når politiet sørger for ro og orden. De stedene der produksjonen foregår, kaller vi bedrifter. Bedrif­ tene kan vi dele i to hovedgrupper: 1 Vareproduserende bedrifter. Felles for slike bedrifter er at de produserer en fysisk vare, for eksempel fisk eller lyspærer. 2 Tjenesteproduserende bedrifter. Resultatet av aktiviteten i disse bedriftene er ikke en vare, men en tjeneste, for eksempel en busstur eller hårklipp.

Produksjonsfaktorer

De elementene som er nødvendige for å produsere varer og tjenes­ ter, kaller vi produksjonsfaktorer. For å kunne produsere en vare eller tjeneste må bedriftene ha utstyr som bygninger, maskiner, verktøy og inventar. Dette kaller vi produserte produksjonsmidler. Det kan også være nødvendig med tomt, vann og jord. De fleste bedrifter har også bruk for råvarer og energi (elektrisk kraft, olje, bensin og liknende). Dette kaller vi naturressurser. Fellesbetegnel­ sen på produserte produksjonsmidler og naturressurser er real­ kapital. Realkapital kan ikke skape produksjon alene. Vi må ha mennes­ ker til å håndtere maskiner og utstyr, til å lede arbeidet, selge varene, føre regnskapet og så videre. Den innsatsen som mennes­ kene gjør i produksjonsprosessen, kaller vi den menneskelige ar­ beidskraft.

Menneskelig arbeidskraft 9

Teknisk og økonomisk innsikt

Hvis vi skal få det best mulige resultatet av produksjonsfaktorene arbeid og kapital, må de samordnes på en fornuftig måte. Alt må planlegges nøye. En slik systematisk samordning og planlegging kaller vi organisasjon. Det er vanlig å regne organisasjon som egen produksjonsfaktor. Vår tekniske og økonomiske innsikt blir stadig bedre. Maskiner og utstyr blir forbedret og produksjonsprosessen blir forenklet. Slike teknologiske framskritt er det også vanlig å regne som en egen produksjonsfaktor. Vi kan altså dele produksjonsfaktorene opp i disse gruppene: 1 Realkapital naturressurser produserte produksjonsmidler 2 Menneskelig arbeidskraft 3 Organisasjon 4 Teknisk og økonomisk innsikt

Substitusjon av produksjonsfaktorer Når vi produserer, forbruker vi produksjonsfaktorer. Det blir brukt menneskelig arbeidskraft i en bestemt tid, og en bestemt mengde råvarer forbrukes. Maskiner og inventar blir verdiforringet ved slitasje, og det brukes energi til å produsere varen.

10

Kostnad

Normalt forbruk av produksjonsfaktorer målt i kroner kaller vi kostnader. Når vi bruker menneskelig arbeidskraft, oppstår kostna­ den lønn. Forbruket av råmaterialer fører til materialkostnad. Sli­ tasje på maskiner og utstyr blir registrert som avskrivinger. Forbruket av noen produksjonsfaktorer er det samme fra år til år. Uansett hvor mye som produseres, er forbruket av slike produk­ sjonsfaktorer per år det samme. Dette kaller vi faste produksjons­ faktorer. Verdiforringelse av bygninger er for eksempel konstant uansett hvor stor produksjonen er. Forbruket av andre produksjonsfaktorer kan variere fra dag til dag etter hvor mye som blir produsert. Dette kaller vi variable produksjonsfaktorer. Forbruket av råmaterialer henger nøye sam­ men med hvor mange enheter som blir produsert. Når en bedrift skal produsere en vare i en bestemt mengde, er den interessert i å finne svar på to spørsmål: 1 Hvilke produksjonsfaktorer kan brukes til å produsere denne varen i den bestemte mengden? 2 Hvor mye skal det brukes av hver enkelt produksjonsfaktor når bedriften ønsker å produsere varen så billig som mulig?

Vi tar som utgangspunkt et enkelt eksempel fra jordbruket. En bonde har et jordstykke der han ønsker å dyrke poteter. I tillegg til selve jorda har han behov for settepoteter, gjødsel, maskiner, arbeidsredskaper og menneskelig arbeidskraft.

11

Substitusjon

Substitusjonsområdet

Forutsetning for den videre analysen

OPPGAVER

Jorda som er til disposisjon, og antall settepoteter, er faste produk­ sjonsfaktorer. Vi forutsetter også her at gjødselmengden er en fast produksjonsfaktor slik at vi står tilbake med to variable produk­ sjonsfaktorer: arbeidskraft og maskiner. Bonden kan produsere potetene med mye arbeidskraft og lite maskiner (flere arbeidere med hver sin hakke), eller han kan i stedet produsere den samme mengden poteter med lite arbeidskraft og mye maskiner (en arbeider med traktor og spesialredskaper). Vi sier at to produksjonsfaktorer kan substituere (erstatte) hver­ andre dersom produksjonsmengden er konstant når vi øker forbru­ ket av den ene faktoren samtidig som vi reduserer forbruket av den andre. Produksjonsfaktorene er som regel ikke fullt substituerbare. Det kan ikke dyrkes poteter bare med menneskelig arbeidskraft eller bare med maskiner. Vi må bruke et minste kvantum av begge produksjonsfaktorer. Det området der produksjonsfaktorene kan substituere hverandre, kaller vi substitusjonsområdet. Dersom prisen på den ene produksjonsfaktoren er høy i forhold til den andre, vil bedriften bruke mye av den billige faktoren og lite av den dyre. Det er altså prisen på produksjonsfaktorene som bestemmer hvor mye som bør brukes av hver faktor. I Norge er for eksempel prisen på arbeidskraft (lønn) høy. Det har blant annet ført til at bedriftene har forsøkt å substituere arbeidskraft med maskiner (realkapital). Produksjonen er blitt automatisert. Bedriften ønsker å gjøre kostnadene ved produksjonen så lave som mulig, det vil si at den setter sammen forbruket av de to produksjonsfaktorene slik at den totale kostnaden for forbruket av begge faktorer blir lavest mulig. Når bedriften har bestemt hvor mye den skal bruke av hver enkelt produksjonsfaktor, kan den beregne hvor mye dette forbruket vil koste. Vi kan da finne hvor store bedriftens totale kostnader er for forskjellige produksjonsmengder. I den videre analysen forutsetter vi at bedriften har bestemt forbruket av produksjonsfaktorene slik at kostnadene for forskjel­ lige produksjonsmengder blir lavest mulig.

1

a Nevn eksempler på mål for en bedrift. b Hvilke grupper i samfunnet er med på å bestemme målet i en bedrift? c På hvilken måte mener du disse gruppene kan påvirke målsettin­ gen i en bedrift?

12

2

Diskuter hva målet til disse bedriftene kan være: a Norges Statsbaner (NSB) b AS Vinmonopolet c Den norske Creditbank (DnC) d Sparebanken Sør e Den Norske Stats Husbank (Husbanken) f Norsk Hydro AS g Bergen Samvirkelag 3

Forklar disse begrepene: a Produksjon b Bedrift c Vareproduserende og tjenesteproduserende bedrift d Produksjonsfaktor e Kostnad f Substituere g Substitusjonsområde 4

Gjør greie for de produksjonsfaktorene det er vanlig å regne med. 5

Hvilke av disse bedriftene mener du er tjenesteproduserende? a Krøll damefrisør b Vesla barneklær c AS Moderne reklame d Rask flyttebyrå e Porsgrunn griseoppdrett f Hotell Bristol g Lege Salve Kvakk h Storm ferdighusfabrikk i Norsk vakt- og kontrollselskap AS 6

Når bedriften skal produsere en vare, står den overfor to problemer:

• Hvilke produksjonsfaktorer skal brukes? • Hvor mye skal brukes av hver produksjonsfaktor?

Hvordan løser bedriften disse problemene?

13

Bedriftens kostnader

Vi forutsetter at bedriftens hovedmål er størst mulig overskudd. Overskuddet i en bedrift finner vi slik:

overskudd = inntekter - kostnader

Bedriften må ha kjennskap til både inntektene og kostnadene sine for å kunne drive slik at den får størst mulig overskudd. I dette kapitlet skal vi undersøke bedriftens kostnader nærmere. Vi forut­ setter at bedriften har fullt kjennskap til hvordan kostnadene foran­ drer seg når produksjonsmengden endres. Dersom ikke annet blir sagt, forutsetter vi også at bedriften produserer bare en vare. Når vi skal analysere kostnadene i forhold til produksjonsmeng­ den, er det vanlig å dele dem i to hovedgrupper: faste kostnader variable kostnader

I dette kapitlet skal vi forklare hva forskjellen mellom disse to kostnadstypene er, og hvordan kostnadene varierer med endringer i produksjonsmengden.

Faste kostnader Kostnader som er like store (konstante) selv om produksjonsmengden varierer, kaller vi faste kostnader.

Lønn til bedriftens disponent er en fast kostnad. Har hun en lønn per år på kr 240 000, er bedriftens kostnad kr 20 000 per måned 14

uansett om bedriften produserer 1 000 enheter eller 10 000 enheter. Lønn til annet administrativt personale er også faste kostnader. Andre eksempler på faste kostnader er avskrivinger på anlegget, renter, forsikringspremier, eiendomsavgifter. Den faste kostnaden er uavhengig av størrelsen på produksjonen. Grafisk kan den framstilles som en rett linje parallell med førsteaksen.

Eksempel 1 FTK = faste totale kostnader

I en bedrift er de faste totale kostnadene (forkortet til FTK) kr 120 000. Bedriften kan ikke produsere mer enn 1 400 enheter. Grafen vil da se slik ut:

Figur 1 Faste totale kostnader

FEK- faste enhets­ kostnader M = produksjons­ mengde

Fast kostnad per enhet (forkortet til FEK) finner vi ved å dividere faste totale kostnader med produksjonsmengden (FTK : M = FEK). I tabellen nedenfor har vi regnet ut den faste enhetskostna­ den for noen produksjonsmengder når den faste totale kostnaden er kr 120 000.

FTK : M = FEK M

200

400

600

800

FEK

600

300

200

150

15

1 000 1 200 1 400

120

100 85,7

Grafen til den faste enhetskostnaden blir slik:

Figur 2 Faste enhetskostnader

Teknisk kapasitet

Normal kapasitet

De faste totale kostnadene er konstante. De faste enhetskostna­ dene blir derfor mindre jo flere enheter de totale kostnadene skal divideres på. Det er likevel en grense for hvor liten den faste enhetskostnaden kan bli. Produksjonsutstyret har en maksimal yteevne per dag. Det begrenser hvor mange enheter vi maksimalt kan produsere per dag. Den varemengden en maskin kan produsere per dag når den blir brukt uten stopp hele dagen samtidig som vi lar den gå med maksimal hastighet, kaller vi maskinens tekniske kapasitet. Dette er altså den maksimale produksjonsmengden et driftsmiddel kan pro­ dusere uten hensyn til hvor store kostnadene er. Når en bruker en maskin på denne måten, blir kostnadene svært høye. Maskinen får ikke nødvendig tilsyn og vedlikehold, slik at reparasjonskostnadene blir høye. Den produksjonsmengden vi kan produsere ved normal drift, kaller vi driftsmidlets normale kapasitet. Når vi seinere snakker om en bedrifts eller maskins kapasitet, mener vi den normale kapasi­ teten. Med full kapasitetsutnyttelse forstår vi 100 % utnyttelse av nor­ mal kapasitet. Vil bedriften produsere ut over den grensen som kapasiteten setter, må den anskaffe nye produksjonsmidler (øke kapasiteten). Den må kanskje bygge nytt lokale, kjøpe nye maskiner eller ansette flere medarbeidere. Det fører til at de faste kostnadene øker.

16

Sprangvis faste kostnader: 1 Reversible 2 Irreversible

Faste kostnader som øker når vi øker kapasiteten, men blir konstante innenfor den nye kapasitetsgrensen, kaller vi sprangvis faste kostnader. Grafisk blir de slik:

Figur 3 Sprangvis faste kostnader

De sprangvis faste kostnadene kan være reversible eller irreversible. De er reversible dersom de minker sprangvis når produksjonen avtar. Kostnadene som ikke kan reduseres når produksjonen faller under den gamle produksjonsgrensen, kaller vi irreversible sprang­ vis faste kostnader.

Eksempel 2 En bedrift har kr 12 000 i faste kostnader. Skal den øke produksjo­ nen ut over 100 enheter, må den utvide anlegget og øke de faste kostnadene til kr 30 000. Med dette produksjonsutstyret kan den produsere 300 enheter. Vil den øke produksjonen ut over 300 enheter, øker de faste kostnadene til kr 60 000. Bedriften kan nå produsere 800 enheter. Grafen for de faste totale kostnadene blir som vist på figur 4.

Figur 4 Sprangvis faste totalkostnader 17

De prikkede loddrette strekene viser bedriftens forskjellige kapasi­ tetsgrenser. De prikkede vannrette strekene viser hva bedriftens irreversible faste kostnader er for hver produksjonsutvidelse. De reversible faste kostnadene følger den helt opptrukne linjen ved både produksjonsutvidelse og ved reduksjon i produksjonen. De irreversible faste kostnadene følger den helt opptrukne linjen ved produksjonsutvidelse, men de prikkede vannrette linjene ved en nedgang i produksjonen. I tabellen nedenfor har vi regnet ut de faste enhetskostnadene for noen produksjonsmengder. Ved en produksjon av 100 og 300 enheter har vi regnet ut enhetskostnaden både før og etter kapasi­ tetsutvidelsen. Det har vi gjort for lettere å kunne tegne kurven for enhetskostnader. M

20

50

80

100

100

150

200

250

300

FEK

600

240

150

120

300

200

150

120

100

X

300

400

500

600

700

800

200

150

120

100

86

75

\

/

x/ FTK = 30 000

V FTK = 12 000

\/ FTK = 60 000

Også i dette diagrammet (se figur 5 nedenfor} viser den prikkede delen av kurven den irreversible faste kostnaden. Har vi utvidet anlegget slik at de faste kostnadene er kr 60 000, følger vi den øverste prikkede kurven dersom produksjonen synker under 300 enheter og kostnadene er irreversible. Det vil for eksempel si at enhetskostnadene ved en produksjon av 200 enheter blir kr 300.

Kr

700 -

;» 600-

i » I % 500 -

‘

• •

\

t %

400

\

100

200

300

400

500

600

700

/

Figur 5 Sprangvis faste enhetskostnader 18

800

Faste kostnader: 1 Driftsuavhengige 2 Driftsavhengige

De faste kostnadene kan vi dele i to grupper, driftsuavhengige og driftsavhengige faste kostnader. De driftsuavhengige faste kostnadene (stillstandskostnadene) påløper uansett om bedriften produserer eller ikke. Selv om bedrif­ ten i en kortere periode har stanset produksjonen, har den likevel disse kostnadene. Slike faste kostnader er for eksempel renter, avskrivingen, eiendomsavgifter og lønn til det personalet en vil beholde. De driftsavhengige (driftsbetingede) faste kostnadene er en fast størrelse så lenge bedriften produserer. Eksempler på driftsavhen­ gige faste kostnader er lønn til funksjonærer som kan sies opp ved en stans i produksjonen, eller elektrisitetsavgifter. Det har størst interesse å analysere de driftsuavhengige faste kostnadene (særlig de som knytter seg til anlegget) i planleggingstiden (før vi har fått dem.) Har vi først bestemt oss for en viss størrelse på anlegget og bygd det, sitter vi med disse faste kostna­ dene uansett.

Hvilke kostnader er driftsuavhengige for et skip i opplag?

19

OPPGAVER

7

a b c d

Hva mener vi med en fast kostnad? Hva forstår du med en bedrifts kapasitet? Forklar hva en reversibel og en irreversibel fast kostnad er. Forklar hva vi mener med driftsavhengige og driftsuavhengige faste kostnader.

8

En bedrift har faste totale kostnader på kr 620 000 og en kapasitets­ grense på 1 000 enheter. Framstill grafisk totalkostnaden og enhets­ kostnaden. 9

En bedrift har ved en produksjon av 600 enheter en fast enhetskost­ nad på kr 60. Finn bedriftens faste totale kostnader. Framstill de faste enhetskostnadene i et diagram når bedriften kan produsere maksimalt 800 enheter. 10

En bedrift har disse faste totale kostnadene: fra 0 til 200 enheter - kr 40 000 fra 201 til 500 enheter - kr 60 000 fra 501 til 1 000 enheter - kr 100 000

a Framstill de faste kostnadene i et diagram. Tegn også inn de irreversible faste kostnadene. b Framstill de faste enhetskostnadene i et diagram. Tegn også her inn de irreversible faste kostnadene. c Finn av diagrammene hvor mye de faste totalkostnadene og de faste enhetskostnadene vil bli ved en produksjon av 300 enheter, når kapasiteten er økt til over 500 enheter og kostnadene er 1 reversible 2 irreversible 11

En bedrift har disse faste totale kostnadene: fra 0 til 1 000 enheter - kr 320 000 fra 1 001 til 5 000 enheter - kr 840 000 a Framstill de faste totale kostnadene i et diagram b Framstill de faste enhetskostnadene i et diagram c Hvor store er de faste enhetskostnadene ved en produksjon av 500 enheter når: 1 kapasiteten ikke er økt ut over 1 000 enheter? 2 kapasiteten er økt ut over 1 000 enheter og kostnadene er irreversible? 20

Variable kostnader Variable kostnader er kostnader som varierer med endringer i produksjonen.

Variabel mengdekostnad

Variabel tidskostnad

Produserer vi mange enheter, er de variable kostnadene store; produserer vi få enheter, er de variable kostnadene små. Er produk­ sjonen null, er også de variable kostnadene null. Vi kan skille mellom variable mengdekostnader og variable tids­ kostnader. Variable mengdekostnader øker eller minker når antall produserte enheter øker eller minker. Eksempler på slike kostnader er forbruk av råmaterialer eller hjelpematerialer. Variable tidskost­ nader er mer avhengige av den tiden produksjonen tar, enn av selve produksjonsmengden. Lønn til arbeidere eller den variable delen av strømforbruket er eksempler på slike kostnader. De variable kostnadene kan variere i takt med produksjonen, eller de kan øke i sterkere eller svakere takt enn produksjonen øker. Vi skal nå se nærmere på dette forholdet.

Proporsjonale variable kostnader Proporsjonale variable kostnader varierer i samme takt som produk­ sjonen. Øker vi for eksempel produksjonsmengden med 10 %, øker også kostnadene med 10 %. De variable kostnadene per enhet blir de samme uansett om vi produserer få eller mange enheter. Akkordlønn til arbeidere og forbruk av råmaterialer er eksempler på proporsjonale variable kostnader.

Eksempel 3 VTK = variabel totalkostnad VEK = variabel enhets­ kostnad

VTK : M = VEK

En bedrift har denne sammenhengen mellom variable totale kostna­ der (VTK) og produksjonsmengden: M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

VTK

0

5

10

15

20

25

30

35

40

Vi kan finne de variable enhetskostnadene (VEK) ved å dividere variable totale kostnader på produksjonsmengden. (VTK : M = VEK) M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

VEK

—

0,5

0,5

0,5

0,5

0,5

0,5

0,5

0,5

21

Figur 6 Proporsjonal variabel totalkostnad

Kr ▲ 2,0 1,5-

1,00,5-------------- —------------------------------------------- ------ ---------- VEK

-------- 1-------- 1-------- 1-------- 1-------- 1-------- 1-------- 1-------- 1—► M 10

20

30

40

50

60

70

80

Figur 7 Proporsjonal variabel enhetskostnad

Grafen til en proporsjonal variabel totalkostnad blir en rett linje fra origo. Grafen til en proporsjonal variabel enhetskostnad blir en rett linje parallell med førsteaksen. Vi legger merke til at vi ikke trekker kurven til de variable enhetskostnadene helt inn til andreaksen. Vi kan ikke snakke om enhetskostnad før vi har produsert minst 1 enhet (matematisk: En divisjon med 0 som divisor gir ingen mening.) 22

Overproporsjonal variabel kostnad Variable kostnader: 1 Proporsjonale 2 Overproporsjonale 3 Underproporsjonale

En overproporsjonal variabel kostnad øker i sterkere grad enn pro­ duksjonen øker. Øker vi produksjonen med 10 %, øker den overproporsjonale variable kostnaden med mer enn 10 %. Kostnader til reparasjon og vedlikehold av maskiner øker som regel sterkt når produksjonen øker ut over den normale kapasite­ ten. Lønn blir en overproporsjonal kostnad dersom det arbeides overtid. Hvis en bedrift må utnytte produksjonsfaktorene sterkt, blir faren for feil, uhell og skader stor. Når produksjonen nærmer seg maksi­ mal kapasitetsutnyttelse, blir de variable kostnadene overproporsjonale.

Eksempel 4 En bedrift har denne sammenhengen mellom variable totale kostna­ der og produksjonsmengden: M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

VTK

0

40

90

150

220

300

402

525

704

Figur 8 Overproporsjonal variabel totalkostnad De variable enhetskostnadene er regnet ut i tabellen nedenfor. M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

VEK

—

4

4,5

5

5,5

6

6,7

7,5

8,8

23

Figur 9 Overproporsjonal variabel enhetskostnad

Grafen til en overproporsjonal variabel totalkostnad har økende stigningstall. Grafen til en overproporsjonal variabel enhetskostnad stiger. Den blir en rett linje dersom økningen per enhet er konstant. (I eksemplet øker den variable enhetskostnaden med kr 0,50 per 10 enheter opptil en produksjonsmengde på 50 enheter.)

Underproporsjonal variabel kostnad De underproporsjonale kostnadene øker i svakere grad enn produk­ sjonen øker. Er økningen i produksjonsmengden for eksempel 10 %, er økningen i de variable kostnadene mindre enn 10 %. Vi har tidligere sagt at forbruk av råmaterialer er en proporsjonal variabel kostnad. Den kan også være underproporsjonal. Øker vi innkjøpsmengden (fordi produksjonen stiger), kan vi kanskje få kjøpt varene billigere ved at vi får kvantumsrabatter. Transport­ kostnadene kan også bli mindre, ved at transportmidlet (bil, tog) kan utnyttes bedre. De fleste variable kostnadene er underproporsjonale for store produksjonsmengder. Øker vi produksjonen, kan maskiner, utstyr og råmaterialer utnyttes bedre, slik at de variable kostnadene per enhet synker. Vi kan si at bedriften får økt produktivitet, fordi produksjonsmengden øker uten at innsatsen av produksjonsfaktorer øker forholdsmessig like mye. Produktivitet er altså et mål på forholdet mellom forbruket av produksjonsfaktorene og den pro­ duksjonsmengden de resulterer i.

24

Eksempel 5 Denne sammenhengen mellom produksjonsmengde og variable totale kostnader er gitt: M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

VTK

0

40

79

117

150

180

205

225

238

Figur 10 Underproporsjonal variabel totalkostnad

De tilsvarende enhetskostnadene blir: M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

VEK

—

4

3,95

3,90

3,75

3,60

3,42

3,21

2,98

Figur 11 Underproporsjonal variabel enhetskostnad

RANA BIBLIOTEK

Grafen til en underproporsjonal variabel totalkostnad stiger, men stigningstakten blir stadig mindre. Grafen til en underproporsjonal variabel enhetskostnad synker. Det er ofte vanskelig å dele kostnadene til en bedrift i grupper og si at en kostnad er proporsjonal, en annen underproporsjonal osv. Ofte er en og samme kostnadsart proporsjonal, underproporsjonal og overproporsjonal, alt etter hvor stor produksjonen er. Er produksjonen liten, er kanskje råmaterialkostnaden per enhet stor. Fordi det er liten produksjon og lite innkjøp, oppnår ikke bedriften rabatter på innkjøpene. Øker produksjonen, får bedriften gunstigere innkjøpsbetingelser. Den kan også utnytte råmaterialene bedre (mindre svinn). Øker produksjonen ytterligere, øker råmate­ rialkostnaden per enhet. Arbeidet må utføres så hurtig at det oftere blir gjort feil. Det er ikke lenger tid til å utnytte alle deler av råmaterialet. På denne måten kan råstoffmaterialkostnaden være først underproporsjonal, så proporsjonal og til sist overpropor­ sjonal. Summerer vi alle bedriftens variable kostnader, får vi som regel en kostnadskurve som først stiger underproporsjonalt, så proporsjo­ nalt og til sist overproporsjonalt.

Eksempel 6 En bedrift har disse variable totale kostnadene: M

10

20

VTK

600

920

Figur 12 Variable totale kostnader 26

30

40

50

60

70

80

90

1 110 1 200 1 350 1 620 2 100 2 800 3 960

Grafen til en typisk variabel totalkostnad har en form som vist på figur 12. Vi ser at kostnadskurven er underproporsjonal til en produksjon av ca. 40 enheter, og så overproporsjonal. Vi regner ut de tilsvarende enhetskostnadene: M

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

VEK

—

60

46

37

30

27

27

30

35

44

Figur 13 Variable enhetskostnader

Grafen til de variable enhetskostnadene er som regel U-formet. Vi ser at de variable kostnadene per enhet synker når vi øker produk­ sjonen til ca. 55 enheter. Etter dette punktet blir enhetskostnadene stadig høyere. OPPGAVER

12

a Hva mener vi med en variabel kostnad? b Forklar hva vi mener med en proporsjonal, en overproporsjonal og en underproporsjonal variabel kostnad. c Forklar skillet mellom en variabel mengdekostnad og en variabel tidskostnad. 27

13

a Skisser i et diagram en proporsjonal, en overproporsjonal og en underproporsjonal variabel totalkostnad. b Skisser i et diagram en proporsjonal, en overproporsjonal og en underproporsjonal variabel enhetskostnad. 14

En bedrift har disse variable kostnadene: M

10 20 30 40 50 60 70 80

VTK

7 10 13 15 18 21 27 37

000 800 200 400 000 300 300 600

VEK

700 540 440 385 360 355 390 470

a Framstill de variable totale kostnadene i et diagram. (La 1 cm på andreaksen være kr 5 000 og 1 cm på førsteaksen være 10 en­ heter.) b Framstill enhetskostnadene i et diagram. (La 1 cm på andreaksen være kr 100 og 1 cm på førsteaksen være 10 enheter.) 15

En bedrift har disse variable kostnadene: M

0 100 200 300 400 500

VTK 4 5 7 9 13

VEK

0 000 800 500 600 500

a Framstill de variable totale kostnadene i et diagram. b Beregn de variable enhetskostnadene, og framstill dem i et dia­ gram. 16

En bedrift har denne sammenhengen mellom produksjonsmengde og variable kostnader: 28

M

VEK

VTK 0 10 20 30 40 50

Lønn

Råvarer

1 3 4 6 7

0 500 000 500 000 500

VTK

1 3 5 7 10

0 750 500 400 520 000

VEK

Andre drifts­ kostnader VTK

1 1 1 1

VEK

0 630 160 500 600 650

Sum variable kostnader

VTK

3 7 11 15 19

VEK

0 880 660 400 120 150

a Framstill de variable totale kostnadene for hver kostnadsart i det samme diagrammet. Hva vil du kalle disse variable kostnadsar­ tene? b Beregn de variable enhetskostnadsartene for hver kostnadsart, og framstill dem i et diagram. c Beregn sum variable enhetskostnader, og framstill dem i et dia­ gram. 17

En bedrift har disse variable enhetskostnadene: M

VEK

5 10 15 20 25 30 35 40 45

885 660 515 435 395 380 385 425 485

VTK

Beregn bedriftens variable totale kostnader, og framstill dem gra­ fisk.

Kostnadene sett på kort eller lang sikt Skillet mellom faste og variable kostnader består i at de faste kostnadene er uavhengige av størrelsen på produksjonen, mens de variable varierer på en eller annen måte med produksjonen. Vanligvis antar vi at lønn til arbeidere med timelønn er en variabel kostnad. Slike ansatte har en oppsigelsestid på en måned. Arbeiderens ordinære lønn er dermed en fast kostnad en måned fram i tiden.

29

Sammensatt fast og variabel kostnad

Vi regner vanligvis avskrivinger på anlegget som en fast kostnad. I løpet av et par år er det mulig for bedriften både å selge det gamle anlegget og å kjøpe et nytt. Avskrivingskostnaden kan altså endre seg vesentlig hvis vi ser på den over et litt lengre tidsrom, for eksempel fem år. Skillet mellom faste og variable kostnader er, som vi forstår, avhengig av hvor lang tid vi betrakter kostnadene over. Ser vi en dag fram i tiden, er de fleste kostnadene faste. Ser vi derimot flere år fram i tiden, er de fleste kostnadene variable. På planleggingssta­ diet, før bedriften er bygd, er alle kostnadene variable. Vi bør også være oppmerksom på at flere kostnadsarter er sam­ mensatt av en fast og en variabel del. Telefonkostnad har en fast del per kvartal. Denne delen er konstant uansett om telefonen blir brukt lite eller mye. I tillegg må det betales et bestemt beløp per tellerskritt når telefonen blir brukt. Dette blir en variabel del av telefonkostnaden. I praksis kan det derfor være vanskelig å skille mellom faste og variable kostnader. Men det har likevel stor betydning så vel teoretisk som praktisk å vite at noen kostnadsarter varierer med produksjonen, mens andre er faste.

30

Kostnadene ved lav og høy teknikk Vi tenker oss en baker som driver en liten forretning. Han arbeider alene, og det meste arbeidet foregår manuelt, fordi han har lite maskinelt utstyr. De fleste kostnadene hans er variable, og de viktigste er elektrisitetsforbruk og beregnet lønn til ham selv. Etter som tiden går, øker salget. Han klarer ikke lenger å bake nok brød til å dekke etterspørselen. Bakeren investerer da i nye maskiner som automatiserer brødbakingen. På denne måten klarer han å øke dagsproduksjonen uten å ansette flere folk. Lønnskostnadene blir derfor de samme per dag, men fordi dags­ produksjonen øker, blir disse kostnadene lavere per brød. De nye maskinene fører til økte rente- og avskrivingskostnader. Denne økningen av kapasiteten har altså ført til at bedriftens faste kostnader øker, mens de variable enhetskostnadene blir redusert. Med høy teknikk mener vi at en bedrift går over til å bruke mer mekaniske og effektive produksjonsmetoder. Følgen av en slik overgang blir at de faste kostnadene øker, og de variable kostna­ dene per enhet synker, som i eksemplet med bakeren. Utnytter han det nye anlegget fullt ut, blir sum enhetskostnader lavere enn de var ved den lave teknikken. På den andre siden er nå bedriften bundet til store faste kostna­ der. Ofte er slike faste kostnader irreversible, slik at disse økte kostnadene også må dekkes dersom produksjonen skulle falle igjen. Fordi kostnadene er irreversible, betyr en overgang til høy teknikk en betydelig risiko.

Sum totalkostnader - sum enhetskostnader STK = sum total­ kostnader SEK = sum enhets­ kostnader

Summen av variable og faste totalkostnader kaller vi sum totalkost­ nader (forkortes til STK). Sum enhetskostnader (SEK) er summen av de faste og variable enhetskostnadene, eller sum totalkostnader dividert med produksjonsmengden. Vi har da disse sammenhen­ gene:

STK SEK SEK STK

31

= = = =

FTK + VTK FEK + VEK STK : M SEK • M

Eksempel 7 En bedrift har disse faste og variable kostnadene: M

FTK

VTK

0 10 20 30 40 50 60 70 80

200 200 200 200 200 200 200 200 200

0 170 240 270 300 350 420 520 720

Vi setter opp en tabell som vist nedenfor og regner ut STK, FEK, VEK og SEK. M

FTK

VTK

STK

FEK

VEK

SEK

0 10 20 30 40 50 60 70 80

200 200 200 200 200 200 200 200 200

0 170 240 270 300 350 420 520 720

200 370 440 470 500 550 620 720 920

— 20106,67 5,43,33 2,86 2,50

— 17,12,9,7,50 7,7,7,43 9,-

_ 37,22,15,67 12,50 H 10,33 10,29 11,50

Vi framstiller nå de totale kostnadene i et diagram og enhetskostna­ dene i et annet diagram.

Figur 14 Totalkostnadsdiagram 32

På figur 14 ser vi at den loddrette avstanden mellom grafen for sum totale kostnader og grafen for variable totale kostnader alltid er kr 200. Den loddrette avstanden mellom disse to kurvene er altså lik de faste kostnadene. I diagrammet for enhetskostnader (figur 15) er den loddrette avstanden mellom grafen til sum enhetskostnader og grafen til variable enhetskostnader lik de faste enhetskostnadene. De faste enhetskostnadene blir mindre når produksjonen øker. Denne avstanden blir derfor stadig mindre.

Figur 15 Enhetskostnadsdiagram Dette eksemplet viser hvordan en vanligvis antar at kostnadene varierer i en bedrift. Når produksjonen er liten i forhold til bedrif­ tens kapasitet, blir produksjonsutstyret utnyttet dårlig. De variable kostnadene er ofte underproporsjonale, og de faste kostnadene per enhet er store. Gjennomsnittskostnaden (SEK) faller derfor når produksjonsmengden øker, og totalkostnadene (STK) stiger underproporsjonalt. Øker vi produksjonen, får vi utnyttet produksjonsutstyret bedre og dermed lavere kostnad per enhet. Dette gjelder innenfor bedrif­ tens kapasitetsgrenser. Etter hvert vil de overproporsjonale kostna­ dene dominere, slik at enhetskostnadene begynner å stige igjen.

33 2 - Bedriftsøkonomi 2 BM

OPPGAVER

18

En bedrift har denne sammenhengen mellom variable totale kostna­ der og produksjonsmengden: M 1 2 3 4 5

000 000 000 000 000

VTK 4 6 10 18 27

FTK

STK

VEK

FEK

SEK

500 500 500 000 000

Bedriftens faste kostnader er kr 7 000. a) Framstill sum totale kostnader og variable totale kostnader i et diagram. b) Framstill sum enhetskostnader, variable enhetskostnader og faste enhetskostnader i et diagram. 19

En bedrift har disse sum totale kostnadene: M

0 200 400 600 800 1 000 1 200

STK 2 4 5 5 6 7 11

FTK

VTK

SEK

VEK

000 000 000 600 400 800 000

a Hva er bedriftens faste kostnader? b Framstill grafisk VEK og SEK. 20

En bedrift har denne sammenhengen mellom produksjonsmengde og sum enhetskostnader:

1 1 2 2

M

SEK

400 800 200 600 000 400

5,30 3,65 2,85 2,50 2,45 2,60

De faste enhetskostnadene er kr 0,55 ved en produksjon av 2 000 enheter. 34

a Finn bedriftens variable enhetskostnader, og framstill dem i det samme diagrammet som sum enhetskostnader. b Finn sum totale kostnader og variable totale kostnader, og fram­ still dem i et diagram. 21

En bedrift har disse variable enhetskostnadene: M

VEK

10 20 30 40 50 60

920 690 550 500 510 620

De faste enhetskostnadene er kr 200 ved en produksjon av 60 enheter. a Finn sum enhetskostnader, og framstill dem og variable enhets­ kostnader i det samme diagrammet. b Finn sum totale kostnader og variable totale kostnader, og fram­ still dem i det samme diagrammet.

Grensekostnad - differansekostnad - differanseenhetskostnad Grensekostnad

Med grensekostnad (GK) mener vi den endringen vi får i sum kostnader dersom vi ender produksjonen med en enhet. (Matematisk: endring i sum kostnader ved en uendelig liten endring i produksjonen.)

Grensekostnad = endring i sum kostnader når produksjonen endres med en enhet GK = grensekostnad

Det er bare de variable kostnadene som øker når vi øker produksjo­ nen. Det er derfor nok å kjenne disse for å beregne grensekost­ naden.

35

Eksempel 8 En bedrift har disse variable kostnadene: M

VTK

0 1 2 3 4 5

0 17 24 27 30 35

Grensekostnad GK

17 / 5

3 5

Når vi øker produksjonen fra en til to enheter, øker kostnadene med kr 7. Øker produksjonen fra to til tre enheter, øker kostnadene med kr 3. Denne merkostnaden som vi får når vi øker produksjonen med en enhet, kaller vi grensekostnad. I tabellen er grensekostnadstallene trukket en halv linje ned. Som regel får vi ikke oppgitt kostnadene ved økninger i produk­ sjonen på en enhet. Vanligvis er økningen i mengde på flere enheter, for eksempel 10, 20, 100 eller liknende. I slike tilfeller må vi finne et uttrykk som tilnærmet er lik grensekostnaden.

Differansekostnad Differansekostnad = endring i sum kostnader for et produksjonsintervall

Med differansekostnad forstår vi kostnadsendringen i et bestemt produksjonsintervall. La oss tenke oss at en bedrift har denne sammenhengen mellom produksjon og kostnader:

Produksjons­ mengde

DK = differanse­ kostnad

0 100 200 300 400

Variable totale kostnader 15 25 33 45

0 000 000 000 000

Sum totale kostnader

5 20 30 38 50

000 000 000 000 000

I intervallet 100-200 er kostnadsøkningen kr 10 000. I intervallet 200-300 er kostnadsøkningen kr 8 000. I intervallet 300-400 er kostnadsøkningen kr 12 000. Differansekostnaden er den merkostnaden som vi får når produk­ sjonen økes fra en produksjonsmengde til en annen. 36

Grafisk kan vi markere differansekostnadene slik:

Differanseenhetskostnad DifferanseenhetS" kostnad = gjennomsnittlig kostnadsendring per enhet i et produksjonsintervall

Dividerer vi differansekostnaden med endringen i produksjonsmengde, får vi differanseenhetskostnaden. Differanseenhetskostnad (DEK) er altså kostnadsendr/ng dividert med produksjonsendr/ng.

For intervallet 100-200 enheter blir: DEK^^IPO DEK = differanseenhetskostnad

For intervallet 200-300 enheter blir:

For intervallet 300-400 enheter blir:

DEK = 12“° = 120

37

For å markere at DEK og DK er beregnet for endringen mellom produksjonsmengder, skriver vi i tabellen tallene for disse kostnad­ ene mellom produksjonsmengdene.

M

STK

0 100 200 300 400

5 000 20 000 30 000 38 000 50 000

VTK

15 25 33 45

0 000 000 000 000

DK

15 10 8 12

DEK

000 000 000 000

150 100 80 120

Vi begynte dette kapitlet med å definere grensekostnad som endring i kostnader når vi endrer produksjonen med en enhet. Differanseenhetskostnad er definert som den gjennomsnittlige kost­ nadsendring per enhet for et produksjonsintervall. Det blir aldri aktuelt å tegne grafen til DK. Grafen til DEK finner du på figur 17.

Kr ▲ 150

-

125-

DEK 100 -

75-

50-

25-

i------------ 1------------ 1-------------1-------------r---------- 1------------ 1------------- i---------

100

200

300

►M

400

Figur 17 Differanseenhetskostnad En slik graf er det vanskelig å bruke i analyser. Vi pleier derfor å tegne grafen til DEK ved bare å merke av punktene midt i produksjonsintervallene og så trekke en glatt kurve gjennom dem (se figur 18). En slik kurve er tilnærmet lik kurven for grensekostnader.

38

Figur 18 Differanseenhetskostnad og grensekostnad OPPGAVER

22

Forklar hva vi mener med: a differansekostnad b differanseenhetskostnad c grensekostnad 23

I tabellen nedenfor er det regnet ut differansekostnader og differanseenhetskostnader for en bedrift:

1 2 3 4 5

M

VTK

0 000 000 000 000 000

4 6 8 11 17

0 500 500 500 500 000

DK 4 2 2 3 5

500 000 000 000 500

DEK 4,5 2,2,3,5,5

Tegn grafen til differanseenhetskostnadene (DEK) i et diagram. (La 1 cm på førsteaksen være 500 enheter og 1 cm på andreaksen være kr 0,50.)

39

24

Regn ferdig tabellen nedenfor: M 0 100 200 300 400 500 600 700

VTK 4 5 7 8 9 12 15

0 000 800 000 200 800 100 800

DK 4 000 1 800 1 200

DEK

40 18 12

25

En bedrift har disse variable totale kostnadene: M

VTK

0 100 200 300 400 500 600 700 800

0 17 000 30 000 40 000 48 000 55 000 64 000 78 000 108 000

a Lag en tabell over differansekostnader og differanseenhetskostnader. b Regn også ut variable enhetskostnader og sum enhetskostnader. De faste kostnadene er kr 25 per enhet ved en produksjon av 800 enheter. c Framstill grafisk DEK, VEK, SEK. 26

En bedrift har disse variable totale kostnadene:

40

M

VTK

0 5 10 15 20 25 30 35 40

0 6 600 10 150 12 900 15 600 18 500 22 500 28 350 36 800

Beregn differanseenhetskostnadene og variable enhetskostnader, og framstill dem grafisk.

27

En bedrift har disse variable enhetskostnadene: M

VEK

4 000 8 000 12 000 16 000 20 000 28 000 36 000

14 11 9 8 9 14 23

Bedriften har kr 200 000 i faste kostnader. a Beregn bedriftens variable totale kostna­ der, differansekostnader og differanseenhetskostnader. b Beregn bedriftens sum enhetskostnader. c Framstill DEK, VEK og SEK i det samme diagrammet. d Finn av diagrammet hvor store SEK er når det blir produsert 30 000 enheter.

28

En bedrift har disse variable enhetskostnadene: M

VEK

100 200 300 400 500 600 700 800

8,45 6,85 6,5,50 5,20 5,05 5,15 5,60

Bedriftens faste enhetskostnader er kr 2 ved en produksjon av 600 enheter. Beregn bedriftens differanseenhetskostnader og sum enhetskostnader.

29

En bedrift har disse differanseenhetskostnadene. Regn ferdig tabel­ len nedenfor: M

DEK

DK

0 10 20 30 40 50 60

35 24 18 18 26 46

350 240 180

VTK 0 350 590

(DK finner vi ved å multiplisere DEK med økningen i mengde, som her er 10 enheter for alle intervaller. Vi vet at de variable kostna­ dene er 0 ved en produksjon av 0 enheter. Ved en produksjon av 10 enheter blir de variable totale kostnadene 0 + 350 = 350. Ved en produksjon av 20 enheter blir de 350 + 240 = 590.) 41

30

Finn de variable enhetskostnadene for en bedrift som har disse differanseenhetskostnadene: M

DEK

0 20 40 60 80 100 120 140

740 450 290 240 270 400 700

DK

VTK

VEK

1

31

En bedrift har disse differansekostnadene: M

1 2 3 4 5 6 7 8

0 000 000 000 000 000 000 000 000

DK

12 000 7 000 4 600 3 600 4 000 6 000 10 400 19 000

Bedriftens faste totale kostnader er kr 10 000. Beregn bedriftens - differanseenhetskostnader - variable enhetskostnader - sum enhetskostnader

32

Fullfør tabellene nedenfor:

a

b M 0 10 20 30 40 50 60

VEK 21,14,50

11 -

42

DEK

5,50 5,50

18,50

VTK

DK

M 0 200 400

1 000 1 400

VEK

5,50 4,50 3,75

DEK

2,80 2,50

8,125

Kostnadsoptimal produksjonsmengde i et enhetsdiagram Kostnadsoptimal produksjonsmengde = laveste sum enhetskostnader

Den produksjonsmengden som gir lavest kostnad per enhet, kaller vi kostnadsoptimal produksjonsmengde. Vi skal finne denne produksjonsmengden ved hjelp av et enhetskostnadsdiagram.

Eksempel 9 En bedrift har disse kostnadene: M

VTK

0 10 20 30 40 50 60

0 700 000 200 600 500 900

1 1 1 2 3

FTK 1 1 1 1 1 1 1

200 200 200 200 200 200 200

STK 1 1 2 2 2 3 5

200 900 200 400 800 700 100

VEK

SEK

DK

DEK

70 50 40 40 50 65

— 190 110 80 70 74 85

700 300 200 400 900 1 400

70 30 20 40 90 140 —

Vi framstiller nå VEK, SEK og DEK i et enhetskostnadsdiagram:

Figur 19 Enhetskostnadsdiagram 43

Kostnadsoptimum = skjæringspunkt mellom DEK og SEK

Vi har merket av to punkter på tegningen, A og B. A er det punktet der DEK skjærer SEK. Det ser ut som dette er det laveste punktet på grafen til SEK. Vi skal se at det alltid er slik at DEK skjærer SEK i minimum. DEK er tilnærmet lik den økningen vi får i kostnadene når vi øker produksjonen med en ny enhet. SEK er gjennomsnittskostnaden for alle de enhetene vi har produsert. Så lenge hver ny enhet koster mindre enn gjennomsnittet (DEK mindre enn SEK), må gjennom­ snittskostnaden minke. Så snart en ny enhet koster mer enn gjen­ nomsnittet, må gjennomsnittskostnaden øke. Derfor må DEK alltid skjære SEK der SEK har minimum. Grafisk finner vi den kostnadsoptimale produksjonsmengden ved å gå loddrett ned fra skjæringspunktet mellom DEK og SEK. Punkt B på figur 19 svarer til det laveste punktet på kurven for VEK, altså der vi har de laveste variable enhetskostnadene. Vi ser at dette er skjæringspunktet mellom DEK og VEK.

OPPGAVER

33

Hva mener vi med begrepet kostnadsoptimal produksjonsmengde? 34

Forklar hvorfor differanseenhetskostnadskurven skjærer kurven for variable enhetskostnader der denne har minimum. 35

En bedrift har kr 60 000 per år i faste kostnader. Den produserer ett vareslag, og differanseenhetskostnadene for dette produktet utgjør

for de for de for de for de for de for de for de

første 2 000 enheter kr 8 neste 2 000 enheter kr 6 neste 2 000 enheter kr 4 neste 2 000 enheter kr 6 neste 2 000 enheter kr 9 neste 2 000 enheter kr 14 neste 2 000 enheter kr 20

a Sett opp en tabell med variable enhetskostnader, differanseenhetskostnader og sum enhetskostnader. b Framstill grafisk kostnadene under a. c Påvis i diagrammet og avles kostnadsoptimum og laveste variable enhetskostnader.

44

36

En bedrift har kr 2 000 i faste totale kostnader. Den har disse differanseenhetskostnadene: Mengdeintervall

Differanseenhetskostnader

0-10 10-20 20-30 30-40 40-50 50-60 60-70 70-80 80-90

170 120 80 50 40 50 70 110 170

a Gjør de nødvendige beregningene og sett opp en tabell over 1 variable enhetskostnader 2 sum enhetskostnader b På grunnlag av en grafisk framstilling skal du nå finne 1 de laveste sum enhetskostnadene 2 de laveste variable enhetskostnadene c Finn av diagrammet hvor store SEK er ved en produksjon på 75 enheter. d Hvor mange enheter må bedriften produsere for at kostnadene per enhet skal være mindre enn kr 120? 37

En bedrift har disse variable totale kostnadene: Mengde

1 2 3 4 5 6 7

000 000 000 000 000 000 000

VTK 9 14 17 21 25 33 46

500 000 500 000 500 000 500

De faste totale kostnadene er kr 12 000. a Beregn bedriftens variable enhetskostnader, sum enhetskostna­ der og differanseenhetskostnader, og framstill dem i et diagram. b Påvis i diagrammet og avles ved hvilken produksjonsmengde bedriften har lavest variable enhetskostnader og sum enhetskost­ nader, og hvor store de er. c Hvor stor blir sum enhetskostnader dersom bedriften vil produ­ sere 4 500 enheter? 45

Etterspørselsteori

Etterspørsel Vi har nå sett hvordan vi kan finne den produksjonsmengden som gir de laveste enhetskostnadene. Noen vil kanskje tro at der bedrif­ ten har de laveste enhetskostnadene, må den også ha størst over­ skudd. Men overskuddet kan vi ikke finne før vi vet hvor stor inntekten er. Hvis en bedrift produserer og selger ett eneste vareslag, finner vi inntekten ved å multiplisere prisen for varen med antall solgte enheter.

inntekt = pris • mengde

Prisen på varen

Med en persons etterspørsel etter en vare mener vi den mengden av varen som han er villig til å kjøpe på et bestemt tidspunkt til en bestemt pris. Markedets etterspørsel finner vi ved å summere etter­ spørselen til alle personene i markedet. Etterspørselen etter en vare avhenger av flere forhold. Nedenfor nevner vi noen av dem. En antar vanligvis at etterspørselen er liten når prisen på varen er høy. Blir prisen satt ned, øker salget. Dersom prisen synker, har de som etterspør varen, råd til å kjøpe flere enheter av den. Når prisen på en vare går ned, fører det ofte til at forbrukerne foretrekker denne varen framfor andre varer som tilfredsstiller de samme behovene. Når en vare blir billigere, blir den også etterspurt av grupper i befolkningen som tidligere ikke hadde råd til å kjøpe denne varen. Sammenhengen mellom prisen på en vare og den mengden som blir solgt av varen, kan vi uttrykke ved en etterspørselskurve. Hvis vi setter av etterspurt mengde på førsteaksen og pris på andreaksen, synker etterspørselskurven fra venstre mot høyre. På figur 20 ser vi at til en pris av kr 30 får vi solgt ca. 230 enheter. Setter vi prisen ned til kr 20, øker omsetningen til 415 enheter.

46

Figur 20 Etterspørselskurve

En etterspørselskurve viser altså hvor mange enheter folk er villige til å kjøpe til forskjellige priser.

Prisen på andre varer

Salgsinnsats

Kvalitet

Disponibel inntekt

Smak

Smitteeffekt

Konkurrerende varer (substitusjonsvarer) er varer som tilfredsstiller de samme behovene hos etterspørrerne. Dersom en slik vare blir dyr, vil etterspørrerne kjøpe den andre varen. Vi kan si at smør og margarin er to konkurrerende varer. Hvis prisen på smør går opp, stiger etterspørselen etter margarin. Komplementære varer (avhengige varer) er varer som brukes sam­ men. Begge varene må kjøpes for at en skal ha nytte av dem, for eksempel fyringsolje og oljebrennere. Når prisen på den ene varen stiger, synker etterspørselen etter begge varene. Salgsinnsats er en fellesbetegnelse for en rekke tiltak som tilbyderen kan ta i bruk for å få solgt varen. Salgsinnsats kan for eksempel være den service kundene får når de kjøper varen, og seinere når de må reparere den. Det kan også være reklame i aviser og ukeblad, på transportmidler og kino, egne trykksaker eller kataloger og egne vindusutstillinger. Emballasjen kan gi kundene lyst til å kjøpe en vare. Kvalitet er vanskelig å definere. Holdbarhet, utseende, snitt, anvendelighet o.l. er forhold som går inn under begrepet kvalitet. Kvalitet kan også sies å være de egenskapene som kunden ønsker et produkt skal ha. Kjøpernes disponible inntekt bestemmer også hvor stort salget av en vare skal bli. De enkelte menneskers smak og personlige oppfatning kan vari­ ere sterkt. En vare som det selges mye av i en by, blir kanskje ikke solgt i en annen. Hva andre mennesker kjøper. Det kan hende at vi ønsker å kjøpe en vare fordi naboen har kjøpt en slik vare. Men det kan også hende at den varen naboen har kjøpt, vil vi i hvert fall ikke kjøpe. 47

Priselastisitet Vi skal nå analysere den virkningen prisen på varen har på etter­ spørselen etter varen. Vi forutsetter altså at alle andre forhold som påvirker etterspørselen, er konstante. Ikke alle varer får en like stor endring i etterspørselen når prisen blir endret like mye. Hvis prisen på fargefjernsyn faller med 50 % fra for eksempel kr 9 000 til kr 4 500, får vi sannsynligvis en stor økning i etterspørselen. Faller derimot prisen på salt med 50 % fra kr 5 per kg til kr 2,50, vil økningen i etterspørselen bli helt ubetydelig. Den størrelsen som måler forholdet mellom endring i etterspurt mengde og endring i pris, kaller vi priselastisitet eller etterspørselselastisitet. Størrelsen skriver vi ofte forkortet ep, og vi kan da sette opp:

_ prosentvis endring i mengde p prosentvis endring i pris

Elastisk etterspørsel

endring i mengde • 100 «gammel mengde» endring i pris • 100 «gammel pris»

Priselastisiteten har vanligvis negativt fortegn fordi endringen i pris og endringen i mengde går hver sin vei. Blir prisen satt opp, går etterspurt mengde ned. For enkelhets skyld angir vi her priselastisi­ teten (elastisitetskoeffisienten) uten fortegn.

Priselastisiteten skal egentlig regnes ut for uendelig små endringer i prisen. I oppgavene på dette kurset skal vi som regel regne ut priselastisiteten for større prisendringer, for eksempel kr 1, kr 10 osv. Priselastisiteten blir da noe unøyaktig.

Eksempel 10 Vi har gitt denne sammenhengen mellom pris og etterspurt mengde for en vare: Pris

10 9 8 7

Etterspørsel

800 900 1 000 1 100

Vi skal regne ut priselastisiteten for de forskjellige prisendringene. Blir prisen satt ned fra kr 10 til kr 9, øker etterspørselen med 100 enheter fra 800 til 900 enheter. Priselastisiteten blir da:

100 • 100 800 = 12,5 _ eP ~ 1 • 100 10 10 Elastisk etterspørsel

Etterspurt mengde øker med 12,5 % når prisen går ned med 10 %. Priselastisiteten er 1,25. Når den relative endringen i etter­ spurt mengde er større enn den relative endringen i pris, blir priselastisiteten større enn 1. Vi sier at etterspørselen er elastisk. Synker prisen fra kr 9 til kr 8, blir priselastisiteten:

eP ~

Nøytralelastisk etterspørsel ©p = 1

100 • 100 900 1 • 100 9

_ 11,1 = t Q 11,1 —

Etterspurt mengde øker med 11,1 % når prisen blir satt ned 11,1 %. Priselastisiteten er 1,0. Når den relative endringen i pris er like stor som den relative endringen i etterspurt mengde, blir priselastisiteten 1,0. Vi sier at etterspørselen er nøytralelastisk. Synker prisen fra kr 8 til kr 7, blir priselastisiteten:

100 • 100 1 000 _ 10 ep - 1 • 100 12,5 8 Uelastisk etterspørsel ep < 1

Her ser vi at den relative økningen i mengde bare er 10 % når prisen blir satt ned med 12,5 %. 49

Når den relative endringen i etterspurt mengde er mindre enn den relative endringen i pris, blir priselastisiteten mindre enn 1,0. Vi sier at etterspørselen er uelastisk. I dette eksemplet har vi sett at en og samme vare kan ha elastisk, nøytralelastisk og uelastisk etterspørsel, alt etter hvilken pris den tilbys til. Årsaken til at priselastisiteten avtar på en slik måte, er at markedet etter hvert blir mettet. Hva bestemmer priselastisiteten for en vare?

Noen av de forholdene som er med på å bestemme priselastisiteten for en vare, er: a Varens art. En nødvendighetsvare har vanligvis uelastisk etter­ spørsel. Det blir kjøpt omtrent samme mengde av varen enten prisen går opp eller ned. Vi vil for eksempel kjøpe melk selv om prisen skulle stige sterkt. På den annen side vil vi ikke kjøpe noe særlig mer melk om prisen synker sterkt. En luksusvare vil derimot ha elastisk etterspørsel. b Substitusjonsmuligheter. Jo større mulighetene er for å finne alternative varer, desto mer elastisk blir etterspørselen. Blir billettprisen på kollektive transportmidler satt ned, vil flere bruke disse transportmidlene i stedet for egen privatbil. c Hvor kostbar varen er. En vare som koster lite i forhold til vårt totale forbruk, har som regel uelastisk etterspørsel. Forbruket av synåler blir ikke særlig redusert selv om prisen øker mye. d Inntekten. Jo høyere inntekt en har, desto mindre vekt vil en legge på prisen. For velstående kjøpergrupper vil priselastisiteten være mindre enn for kjøpergrupper med lavere inntekt.

I praksis er det ikke lett å måle priselastisiteten for en vare. Når vi reduserer prisen på en vare, er det vanskelig å si hvor stor del av etterspørselsøkningen som skyldes denne prisreduksjonen, og hva som skyldes andre forhold som økt reklame, økt konkurranse osv. OPPGAVER

38

Hva mener vi med konkurrerende varer og komplementære varer? 39

a Hva mener vi med priselastisiteten til en vare? b Hva mener vi med at priselastisiteten til en vare er elastisk? nøytralelastisk? uelastisk? c Hvilke forhold kan virke inn på en vares priselastisitet? d Hvilke andre forhold enn prisen kan påvirke etterspørselen etter en vare? 50

40

Vi har gitt sammenhengen, som tabellen viser, mellom pris på en vare og etterspurt mengde. Beregn priselastisiteten for de ulike prisendringene. Pris

Mengde

50 45 40 35 30

600 700 800 900 1 000

41

Beregn priselastisiteten for de ulike prisendringene for disse varene:

Vare B

Vare A

Pris

5,4,90 4,80 4,70 4,60

Mengde

12 12 12 12 13

000 240 490 750 021

Vare C

Pris

Mengde

Pris

19,18,80 18,50 18,40 18,-

500 510 525 530 550

2,50 2,45 2,40 2,35 2,25

Mengde 5 5 5 5 5

000 075 152 232 400

Hva vil du si om priselastisiteten til disse varene?

Grenseinntekt - differanseinntekt - differanseenhetsinntekt

Gl = grenseinntekt

På samme måte som vi fant differanseenhetskostnad av variable totale kostnader, kan vi finne differanseenhetsinntekt ved hjelp av bedriftens salgsinntekt. Med grenseinntekt mener vi endring i salgsinntekt (omsetning) når salget endres med en enhet.

Eksempel 11 Grenseinntekt = endring i inntekt når salget endres med en enhet

Vi har gitt denne sammenhengen mellom pris og omsatt mengde:

51

Pris

Mengde

50,49,90 49,80

100 101 102

Vi finner salgsinntekt og økning i salgsinntekt: Pris

Mengde

Salgsinntekt

Grenseinntekt

50,49,90 49,80

100 101 102

5 000,5 039,90 5 079,60

39,90 39,70

Øker salget med en enhet fra 100 til 101 enheter, øker inntekten med kr 39,90. Dette er da grenseinntekten for den 101. enheten. Øker salget med en enhet til, øker salgsinntekten fra 5 039,90 til kr 5 079,60. Grenseinntekten for den 102. enheten er kr 39,70. Som regel får vi ikke oppgitt prisen ved endringer på bare en enhet i mengde. Vi må derfor bruke en tilnærming til grenseinntek­ ten som vi kaller differanseenhetsinntekt.

Eksempel 12 Vi har gitt denne sammenhengen mellom pris og omsatt mengde av en vare:

Dl = differanseinntekt Differanseinntekt endring i inntekt foret intervall DEI = differanseen­ hetsinntekt

Pris

Mengde

70 60 50 40 32 25

100 200 300 400 500 600

Vi finner først salgsinntekten ved å multiplisere pris med mengde. Differanseinntekt (DI) er den endringen vi får i inntekt når salget endres fra en omsatt mengde til en ny omsatt mengde. Differanseenhetsinntekten (DEI) finner vi ved å dividere differanseinntekten med endringen i solgt mengde.

Mengde

Pris

Inntekt

100 200 300 400 500 600

70 60 50 40 32 25

7 12 15 16 16 15

52

000 000 000 000 000 000

Differanse­ Differanse­ inntekt enhetsinntekt

5 000 3 000 1 000 0 -1 000

50 30 10 0 -10

Differanseenhets­ inntekt = gjennomsnittlig endring i inntekt per enhet i et intervall

Når vi øker salget fra 100 til 200 enheter, øker inntekten fra kr 7 000 til kr 12 000. Differanseinntekten blir kr 5 000. Økningen i mengde er på 100 enheter, slik at differanseenhetsinntekten blir kr 50. Øker salget fra 200 til 300 enheter, øker inntekten med kr 3 000. Økningen i mengde er på 100 enheter. Differanseenhetsinntekten blir kr 30. Differanseenhetsinntekten er altså et uttrykk for den gjennom­ snittlige inntektsøkningen i intervallet. For denne varen ser vi at når prisen er høy, gir en økning i salget stor økning i inntekten. Øker salget ut over 400 enheter, øker ikke salgsinntekten. Øker salget over 500 enheter, går inntekten ned med kr 10 for hver enhet vi selger. Grafisk kan vi framstille tallmaterialet i eksempel 12 som vist på figur 21. Legg merke til at differanseenhetsinntekten blir merket av midt i intervallene på samme måte som vi gjorde med differanseenhetskostnaden.

Hvis vi øker den solgte mengden med en enhet, kan vi få en viss økning i inntekten. Det er kanskje nærliggende å tro at denne økningen må bli lik prisen for den sist solgte enheten. Slik er det ikke. Vi kan illustrere det med et eksempel.

53

Eksempel 13 En bedrift selger 200 enheter av en vare til kr 19,50 per stykk. Inntekten er da kr 19,50 • 200 = kr 3 900. Skal bedriften øke salget til 201 enheter, må den sette ned prisen til kr 19,45. Inntekten blir da kr 19,45 • 201 = kr 3 909,45. Grenseinntekten for denne salgsøkningen blir kr 3 909,45 - kr 3 900 = kr 9,45, mens prisen for den ekstra enheten bedriften selger, er kr 19,45.

Vi kan sette opp dette regnestykket: Økning i inntekt ved salg av ny enhet.............................. kr 19,45 Reduksjon i inntekt ved at prisen blir satt ned på de 200 enhetene som vi tidligere solgte til kr 19,50: (19,50 - 19,45) -200 .......................................................... kr 10,Netto økning i inntekt = grenseinntekt............................ kr 9,45

Når den økningen vi får i inntekt ved salg av en ny enhet er større enn den reduksjonen i inntekt vi får ved at prisen blir redusert, er grenseinntekten (differanseenhetsinntekten) positiv. Grenseinntek­ ten er negativ hvis det omvendte er tilfellet. Vi kan vise dette ved et eksempel:

Eksempel 14 På grunnlag av en tenkt sammenheng mellom pris og etterspurt mengde har vi satt opp tabellen nedenfor (STI er forkortelse for sum total inntekt): M

1 2 3 4 5 6 7

000 000 000 000 000 000 000

PRIS

STI

20 18 16 14 12 10 8

20 000 36 000 48 000 56 000 60 000 60 000 56 000

DI 16 12 8 4

000 000 OUU (JUU 0 —4 000

DEI 16 12 8 4 0 —4

Vi framstiller prisen og DEI i diagrammet på neste side (figur 22). Vi ser at til en pris på kr 18 blir det omsatt 2 000 enheter. Rektanglet som er avgrenset av den vannrette linjen fra kr 18 på andreaksen og den loddrette linjen fra 2 000 enheter på førsteaksen, utgjør bedrif­ tens inntekt til denne prisen. Blir prisen satt ned til kr 16, blir dette inntektsrektanglet redusert med det øverste skra­ verte feltet (markert med et minustegn.) 54

Figur 22 Pris og DEI

På den andre siden øker den omsatte mengden til 3 000 enheter, og det fører til at inntektsrektanglet øker med det nederste skra­ verte feltet (markert med et plusstegn). Når det øverste feltet er mindre enn det nederste (reduksjonen er mindre enn økningen), øker den totale inntekten ved denne pris­ nedgangen. Vi ser at differanseenhetsinntekten for disse mengdene er positiv.

Figur 23 Pris og DEI 55

På figur 23 (se forrige side) har vi satt ned prisen fra kr 10 til kr 8. Vi ser at det øverste rektanglet som markerer nedgang i inntekt på grunn av prisnedgangen, er større enn den økningen vi får i inntekt ved at den omsatte mengden øker. For dette prisnedslaget blir altså bedriftens totale inntekt redusert. Når den omsatte mengden er så stor som i dette tilfellet, ser vi at differanseenhetsinntekten er negativ.

Figur 24 Pris og DEI

På figur 24 ser vi at reduksjonen i inntekt på grunn av prisnedgang og økningen i inntekt på grunn av større omsatt varemengde er like store. Vi får derfor ikke noen økning i inntekten når prisen blir satt ned fra kr 12 til kr 10. Differanseenhetsinntekten midt i dette intervallet (ved 5 500 enheter) er null. Av dette eksemplet kan vi sammenfatte: 1 Når differanseenhetsinntekten er positiv, vil en reduksjon i prisen føre til høyere salgsinntekt. 2 Når differanseenhetsinntekten er null, vil en reduksjon i prisen ikke få noen innvirkning på salgsinntekten. 3 Når differanseenhetsinntekten er negativ, vil en reduksjon i prisen føre til redusert salgsinntekt.

56

OPPGAVER

42

a Hva mener vi med grenseinntekt? b Hvordan beregner du differanseenhetsinntekten? 43

a Hva blir differanseenhetsinntekten dersom en bedrift kan selge så mye den ønsker av en vare til en pris av kr 25? b Vil inntekten øke, og i tilfelle hvor mye, dersom grenseinntekten for den neste enheten en bedrift ønsker å selge, er kr 12? 44

En bedrift har den sammenhengen mellom pris og etterspurt mengde som tabellen nedenfor viser. Fullfør tabellen. PRIS

M

180 170 160 150 140 130 120 110

10 20 30 40 50 60 70 80

STI

1 3 4 6 7

800 400 800 000 000

DI

DEI

1 600 1 400 1 200

160 140

Framstill pris og DEI i det samme diagrammet. 45

En bedrift har denne sammenhengen mellom pris og etterspurt mengde: PRIS 18 17 16 15 14 13 12

Mengde 2 4 6 8 10 12 14

000 000 000 000 000 000 000

a Sett opp en tabell som viser pris, differanseinntekt og differanse­ enhetsinntekt for de forskjellige produksjonsintervallene. b Framstill grafisk prisen og differanseenhetsinntekten i det samme diagrammet. c Beregn priselastisiteten for tre prisnedslag. 57

46

En bedrift regner med å kunne omsette 4 000 enheter av et produkt til en pris av kr 24. Den regner med at prisnedslag på kr 1 til kr 23, kr 22, kr 21 osv. for hvert nedslag vil øke omsetningen med 4 000 enheter. Maksimalt salg er 56 000 enheter. a Beregn differanseenhetsinntekten, og framstill den og prisen i det samme diagrammet. b Beregn priselastisiteten for det første og det siste prisnedslaget. c Framstill salgsinntekten grafisk. 47

For en bedrift har vi oppgitt differanseenhetsinntekten og skal beregne prisen. Fullfør tabellen nedenfor: M

DEI

0 100 200 300 400 500 600 700 800

210 190 170 150 130 110 90 70

DI

21 19 17 15 13

000 000 000 000 OGC

STI

PRIS

0 21 000 40 000 57 000

210 200

(Differanseinntekten finner vi ved å multiplisere DEI med økningen i mengde, som er 100 enheter for alle intervaller. Inntekten er 0 når salgsmengden er 0. Når salget øker til 100 enheter, øker inntekten med kr 21 000, altså blir inntekten ved 100 enheter 0 + 21 000 = 21 000.) 48

Beregn prisen når differanseenhetsinntekten for en bedrift er:

58

M

DEI

0 20 40 60 80 100 120

6 5 4 3 2 1

49

Salgsinntekten til en bedrift for forskjellige produksjonsmengder er:

M

STI

50 100 150 200 250 300 350 400 450

1 500 2 800 3 900 4 800 5 500 6 000 6 300 6 400 6 300

a Beregn prisen og differanseenhetsinntekten b Framstill grafisk pris og differanseenhetsinntekt.

50

For en bedrift får vi oppgitt priser og differanseenhetsinntekt som tabellene nedenfor viser. Fullfør tabellene. a

b

M

PRIS

DEI

60

Co

100 200 300 400 500

50 40

STI

DI

/ 1 occ

5OC?C7

r 5 c.t

40

20

-2 OOCO

M

•

0 5 10 15 20 25 30

PRIS

DEI 850

790 730 490

450

40

Sammenheng mellom grenseinntekt og priselastisitet Priselastisitet har vi definert som den prosentvise endringen i etter­ spurt mengde dividert med den prosentvise endringen i pris. Der­ som en vare har elastisk etterspørsel, er den prosentvise økningen i mengde større enn den prosentvise nedgangen i pris. Vi kan for eksempel tenke oss at prisen på en vare går ned med 10 %, og at den etterspurte mengden øker med 15 %. I et slikt tilfelle øker salgsinntekten. Når etterspørselen er elastisk, øker altså salgsinn­ tekten når prisen blir satt ned. Det vil igjen si at når etterspørselen er elastisk, er grenseinntekten (differanseenhetsinntekten) positiv.

59

Dersom den prosentvise nedgangen i pris er like stor som den prosentvise økningen i etterspurt mengde, blir salgsinntekten ufor­ andret. Når etterspørselen er nøytralelastisk, er altså grenseinntek­ ten (differanseenhetsinntekten) null. Dersom den prosentvise nedgangen i pris er større enn den prosentvise økningen i etterspørsel, synker salgsinntekten. Når etterspørselen er uelastisk, er grenseinntekten (differanseenhetsinn­ tekten) negativ. Dette kan vi sammenfatte slik:

Elastisk etterspørsel.................... ep > 1, grenseinntekt > 0 Nøytralelastisk etterspørsel .... ep = 1, grenseinntekt = 0 Uelastisk etterspørsel.................. ep < 1, grenseinntekt < 0

På grunnlag av tallmaterialet nedenfor kan vi vise denne sammen­ hengen i et diagram.

M

PRIS

200 400 600 800 1 000

50 40 30 20 10

60

STI 10 16 18 16 10

000 000 000 000 000

DI 6 2 - 2 - 6

000 000 000 000

DEI 30 1n - 10 - 30

I oppgaver på dette kurset regner vi vanligvis med differanseenhets­ inntekt i stedet for grenseinntekt. Det kan da hende at priselastisite­ ten ikke blir nøyaktig lik 1 når DEI = 0. OPPGAVER

51

Påvis i diagrammet nedenfor hvor etterspørselen er elastisk, nøytralelastisk og uelastisk.

52

En bedrift har denne differanseenhetsinntekten:

M

DEI

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90

70 60 50 40 30 20 10 0 -10

a Finn prisen for de forskjellige salgsmengdene. b For hvilke prisnedslag er etterspørselen elastisk, nøytralelastisk og uelastisk? (Svar uten å beregne priselastisiteten.) c Kontroller svarene på spørsmål b ved regning.

53

For en vare er priselastisiteten beregnet til —0,92. Anbefaler du en ytterligere prisreduksjon for denne varen?

61

4 Bedriftens markedssituasjon

En bedrift kan ha få eller mange konkurrenter. En forretning som selger klær i Oslo, har mange konkurrenter. En mineralvannfabrikk har forholdsvis få konkurrenter. Vinmonopolet i Norge har i teorien ingen konkurrenter. Den markedssituasjonen som den enkelte bedrift arbeider under, får betydning for prispolitikken og salgsarbeidet. Er det mange konkurrenter, kan den enkelte bedrift bare i liten grad drive selv­ stendig prispolitikk. Er bedriften derimot alene på markedet, kan den i større grad bestemme prisen på varen. I praksis finner vi en mengde ulike markedssituasjoner med større eller mindre grad av konkurranse. Forhold som kan virke inn på konkurransesituasjonen er offentlige reguleringer, organisert salgseller produksjonssamarbeid, patenter, merkevarer, geografiske for­ hold osv. I denne boka skal vi bare behandle de to ytterpunktene i mar­ kedsteorien, fullkommen konkurranse (fri konkurranse) på den ene siden og monopol på den andre. Disse to markedssituasjonene er enklest å analysere, og de gir en god oversikt over fundamentale problemer som er knyttet til markedstilpasningen.

Av forhold som kan virke inn på konkurransesitua­ sjonen, kan nevnes offent­ lige reguleringer...

62

Televerket har monopol på utbygging og drift av telenettet i Norge

Monopol

Kjennetegn for monopol

Det som særpreger et monopol, er at det bare finnes en selger, som har full kontroll med tilbudet på markedet. I denne situasjonen kan monopolisten ta den prisen han vil. Han har ingen konkurrenter. Når monopolisten har bestemt den prisen han vil selge til, avgjør etterspørrerne hvor mange enheter de vil kjøpe til denne prisen. En monopolist er den eneste selger av varen. Han kan ikke øke salget uten at han samtidig reduserer prisen. En monopolist står overfor en fallende priskurve og dermed også en fallende grenseinntektskurve. For å finne hvor stort kvantum bedriften bør selge, tar vi utgangs­ punkt i grensekostnad og grenseinntekt (DEK og DEI). Grensekostnad er økningen i kostnader ved å produsere en enhet til. Grenseinntekt er økningen i inntekt ved å selge en enhet til. Når økningen i inntekt er større enn økningen i kostnaden ved å produ­ sere en enhet til, øker overskuddet ved denne ekstra produksjonen. Overskuddet øker med differansen mellom grenseinntekt og grense­ kostnad. Dersom grensekostnaden for den 17. enheten er kr 40 og grenseinntekten for denne enheten er kr 50, øker overskuddet med kr 10 dersom vi produserer og selger den 17. enheten. Vi vil utvide produksjonen så lenge vi kan øke overskuddet - det vil si så lenge grensekostnaden er lavere enn grenseinntekten. Dersom grensekostnaden er større enn grenseinntekten, blir overskuddet redusert dersom vi øker produksjonen med en ny enhet. 63

Vinningsoptimal produksjonsmengde -størst mulig overskudd Vinningsoptimum DEK = DEI

Den gunstigste produksjonsmengden finner vi derfor der grense­ kostnaden er lik grenseinntekten. Denne produksjonsmengden kaller vi vinningsoptimal (gevinstoptimal) produksjonsmengde. Vi finner vinningsoptimal produksjonsmengde loddrett under det punktet hvor kurven for differanseenhetskostnad skjærer kurven for differanseenhetsinntekt.

Beregning av vinningsoptimum i et enhetsdiagram

Eksempel 15 Bedriften Fagus har satt opp denne oversikten over kostnader og inntekter: M

STK

0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400

50 000 120 000 160 000 180 000 200 000 240 000 312 000 476 000

SEK

600 400 300 250 240 260 340

DK

70 000 40 000 20 000 20 000 40 000 72 000 164 000

DEK PRIS

350 200 100 100 200 360 820

600 550 500 450 400 350 300

STI

DI

0 120 000 120 000 100 000 220 000 80 000 300 000 60 000 360 000 400 000 40 000 420 000 20 000 0 420 000

DEI

600 500 400 300 200 100 0

Vi framstiller sum enhetskostnader (SEK), differanseenhetskostna­ der (DEK), pris og differanseenhetsinntekt (DEI) i et diagram.

Figur 26 Monopol enhetsdiagram

64

Monopolpris

DEK skjærer DEI ved en produksjonsmengde på 900 enheter. Fra vinningsoptimum trekker vi en loddrett linje opp til priskurven. Vi ser da at vil vi selge 900 enheter, må vi sette prisen til kr 425. Denne prisen kaller vi monopolprisen. Vi har nå funnet at bedriften bør forlange kr 425 for varen, og at den da får omsatt 900 enheter. Når bedriften produserer 900 enheter, leser vi av at sum enhets­ kostnader er kr 241. Overskuddet per enhet blir: kr 425 - kr 241 = kr 184. Det største overskuddet bedriften kan oppnå, blir: kr 184 • 900 = kr 165 600. På figur 26 har vi skravert det rektanglet som svarer til dette overskuddet. Når inntekt per stykk er lik kostnad per stykk, blir overskuddet null. Vi ser at SEK er lik PRIS ved en produksjon av 200 enheter og 1 340 enheter. Disse to punktene kaller vi dekningspunkter. Det første kaller vi nedre dekningspunkt, det siste øvre dekningspunkt. Bedriften har underskudd når den produserer mindre enn nedre dekningspunkt eller mer enn øvre dekningspunkt. Den har altså overskudd når den produserer mer enn nedre dekningspunkt, men mindre enn øvre dekningspunkt.

OPPGAVER

54

Hva kjennetegner et marked med monopol? 55

En monopolbedrift som produserer et bestemt vareslag, har funnet denne sammenhengen mellom produsert mengde og sum totale kostnader, og mellom etterspurt mengde og pris:

Produsert/etterspurt mengde 0 200 400 600 800 1 000 1 200

Pris

9 8 7 6 5 4

Sum totale kostnader 1 2 2 3 3 5 8

100 100 600 000 600 000 600

a Sett opp en tabell som viser: 1 Differanseenhetskostnad og differanseenhetsinntekt 2 Sum enhetskostnader

65 3 - Bedriftsøkonomi 2 BM

b Framstill i et enhetsdiagram: 1 Prisen - 2 Differanseenhetsinntektene 3 Differanseenhetskostnadene - 4 Sum enhetskostnader c Ved hjelp av diagrammet skal du svare på spørsmålene nedenfor og merke svarene av i diagrammet. 1 Hva er vinningsoptimal mengde og vinningsoptimal pris? 2 Hvor store er sum enhetskostnader i kostnadsoptimum? 3 Ved hvilken mengde ligger øvre dekningspunkt? d Skraver det rektanglet som viser vinningsoptimalt overskudd, og beregn på grunnlag av diagrammet størrelsen på overskuddet. 56

For en monopolbedrift som produserer en vare, er disse tallene oppgitt: Pris

Etterspurt mengde

170 160 150 140 130 120 110 100

1 2 3 4 5 6 7 8

Variable totale kostnader 80 125 165 200 245 312 413 568

000 000 000 000 000 000 000 000

000 000 000 000 000 000 000 000

a Bedriftens nedre dekningspunkt ligger ved 4 000 enheter. Hva er bedriftens faste totale kostnader? b Tegn et enhetsdiagram og finn av det: vinningsoptimal produksjonsmengde og pris. c Hvor stort er bedriftens maksimale overskudd? d Hva er priselastisiteten (elastisitetskoeffisienten) for varen når prisen blir satt ned fra kr 150 til kr 140? e Er etterspørselen etter denne varen uelastisk noe sted i prisområdet fra kr 170 til kr 100? Begrunn svaret. 57

En bedrift som produserer varen Eima, har disse differanseenhets­ kostnadene og differanseenhetsinntektene: Mengdeintervall

0-100 101-200 201-300 301^100 401-500 501-600

66

Differanseenhetskostnader Differanseenhetsinntekter

22 10 15 28 50 75

75 55 35 15 - 5 -25

Bedriftens faste totale kostnader er kr 1 000. a På grunnlag av disse opplysningene skal du sette opp en tabell som viser sum enhetskostnader, differanseenhetskostnader, differanseenhetsinntekter og pris. Deretter framstiller du de tilsva­ rende kurvene i et enhetsdiagram. Her lar du 1 cm langs førsteaksen være lik 50 enheter, og 1 cm langs andreaksen være lik kr 5. b På grunnlag av diagrammet og tabellen skal du svare på disse spørsmålene: 1 Ved hvilken produksjonsmengde har bedriften sitt kostnads­ optimum? 2 Ved hvilken produksjonsmengde har bedriften sitt vinningsoptimum? 3 Hvor høy er monopolprisen? 4 Finn også sum enhetskostnader ved vinningsoptimal mengde, og beregn overskudd/underskudd. c Merk av i diagrammet på priskurven hvor prisen er uelastisk, nøytralelastisk og elastisk. 58

En monopolbedrift har denne etterspørsels- og kostnadsstrukturen: Etterspørsel

1 2 3 4 5 6

0 000 000 000 000 000 000

Pris

50 45 40 35 30 25

Differanse­ enhetskostnad 25 15 1U 15 30 45

Bedriftens faste totale kostnader er kr 20 000 per periode.

a Beregn på grunnlag av disse opplysningene differanseenhetsinn­ tekten, sum enhetskostnader og variable enhetskostnader. b Finn ved hjelp av en grafisk framstilling den produksjonsmeng­ den og prisen som gir størst overskudd. Beregn det maksimale overskuddet, og påvis det i diagrammet. c Bedriften satser på å produsere den mengden som du finner under punkt b, og får tilbud om salg av 1 000 enheter til en pris å kr 30. Dette salget vil ikke virke inn på prisen på det vanlige markedet. Bør bedriften akseptere denne ordren? d Hvilken virkning vil en økning av bedriftens faste kostnader ha på kostnadsoptimum og vinningsoptimum? 67

59

Vi har disse opplysningene om en bedrifts kostnads- og inn­ tektsstruktur: Ved en produksjon på 1 000 enheter per periode er de variable enhetskostnadene kr 12. Ved en økning av produksjonen per periode fra 1 000 til 2 000 enheter er differanseenhetskostnaden kr 8,50. Ved en produksjon på 3 500 enheter er de variable totale kostnadene kr 28 700. Ved at en øker produksjonen fra 3 500 til 5 500 enheter per periode, synker de variable enhetskostnadene med kr 0,80. Ved en produksjon på 6 000 enheter per periode, som er bedriftens maksimale produksjonskapasitet, utgjør de variable totale kostnadene kr 46 200. Bedriften har monopol på det produktet den framstiller. Til en pris på kr 16 per enhet er etterspørselen 1 000 enheter. Den regner med at etterspørselen øker med 1 000 enheter for hver krone prisen blir satt ned.

a I et diagram skal du tegne inn kurven for variable enhetskostna­ der, differanseenhetskostnader, enhetspris og differanseenhets­ inntekt. Bedriften har til denne tid produsert og solgt 6 000 enheter per periode. De faste totale kostnadene utgjør kr 25 600 per periode, b Hvor stort overskudd eller underskudd har bedriften hatt per periode med den nåværende produksjonen? c For hvilken prisendring er elastisitetskoeffisienten for denne varen lik 1? Svaret skal begrunnes.

Dekningsbidrag Overskuddet (fortjenesten) i en bedrift finner vi ved å trekke kostnadene fra inntektene. Vi har denne sammenhengen:

Dekningsbidrag

Ofte beregner vi dekningsbidrag i stedet for faste kostnader og overskudd. Tankegangen er at vi i alle fall må få dekket de merkost­ nadene som vi får ved en produksjonsøkning. Normalt er dette de

68

variable kostnadene. Når prisen er gitt, kan vi se hvor mye det er igjen til dekning av faste kostnader og overskudd. Vi har da disse sammenhengene:

Variable totale kostnader + Dekningsbidrag

Sum totale inntekter — Variable totale kostnader

Faste totale kostnader + Overskudd

= Sum totale inntekter

= Dekningsbidrag

= Dekningsbidrag

Per enhet har vi disse sammenhengene: Variable enhetskostnader + Dekningsbidrag per enhet

Pris — Variable enhetskostnader

= Pris

= Dekningsbidrag per enhet

Skal vi finne bedriftens maksimale dekningsbidrag i et enhetsdiagram, må vi derfor framstille pris og variable enhetskostnader. I vinningsoptimum har bedriften størst mulig overskudd. Når de faste kostnadene er like store uansett hvor mange enheter vi produ­ serer, får bedriften også det største dekningsbidraget i vinningsop­ timum. OPPGAVER

60

Hva mener vi med dekningsbidrag?

61

En monopolbedrift produserer en vare. Produksjonskapasiteten er på 6 000 enheter per måned. Bedriften har disse kostnads- og inntektsforholdene: Produksjons­ mengde

1 2 3 4 5

0-1 000-2 000-3 000-4 000-5 000-6

000 000 000 000 000 000

Differanseenhets- Differanseenhetskostnader inntekter 25 15 8 12 30 48

50 40 30 20 10 0

a Beregn variable enhetskostnader og prisen.

69

b Framstill differanseenhetskostnader, variable enhetskostnader, differanseenhetsinntekt og prisen i et diagram, og bestem den mengden som gir størst dekningsbidrag. c Påvis dekningsbidragsfeltet i diagrammet, og beregn størrelsen av dekningsbidraget ved den vinningsoptimale mengden. d Nedre dekningspunkt for dette produktet ligger ved 2 000 enheter per måned. Hvor store er de faste kostnadene per måned? Beregn maksimalt overskudd per måned. 62

Industribedriften AS Sarte framstiller produktet Sartex. I diagram­ met nedenfor finner du kurvene for sum enhetskostnader og enhets­ priser for produktet Sartex ved varierende produksjonsmengde per måned.

På grunnlag av et enhetsdiagram skal du svare på spørsmålene nedenfor. a Ved hvilken produksjonsmengde ligger øvre dekningspunkt? Hva er det som særmerker dette punktet? b Ved hvilken produksjonsmengde ligger vinningsoptimum? c Hvor stort er overskuddet ved vinningsoptimum? De variable enhetskostnadene er kr 10 når produksjonen per måped er 1 000 enheter. d Hvor stort er dekningsbidraget ved vinningsoptimum?

På grunn av en lønnsøkning stiger bedriftens faste kostnader med kr 1 700 per måned. e Får denne kostnadsøkningen noen virkning for vinningsoptimum? Grunngi svaret. f Hvor stort blir vinningsoptimalt overskudd etter kostnadsøk­ ningen? 70

Beregning av vinningsoptimum i et totaldiagram Vi skal nå se hvordan vi kan finne den vinningsoptimale produk­ sjonsmengden og det maksimale overskuddet i et totaldiagram. Vi bruker tallene fra bedriften i eksempel 15 (se side 64).

Eksempel 16 M 0 200 400 600 800 1 000 1 200 1 400

STK

50 120 160 180 200 240 312 476

000 000 000 000 000 000 000 000

STI 120 220 300 360 400 420 420

0 000 000 000 000 000 000 000

Overskudd

- 50 000 0 60 000 120 000 160 000 160 000 108 000 - 56 000

Vi framstiller sum totale kostnader, sum total inntekt og overskudd i et diagram:

71

Vi ser at bedriften har underskudd når den produserer mindre enn 200 enheter eller mer enn 1 350 enheter. Nedre dekningspunkt er ved 200 enheter, og øvre dekningspunkt ved 1 350 enheter. Mellom 200 enheter og 1 350 enheter har bedriften overskudd. I dette intervallet ser vi at kurven for overskuddet ligger over første­ aksen, og at inntektskurven ligger over kostnadskurven. Størst overskudd har vi der den loddrette avstanden (overskud­ det) mellom inntektskurven og kostnadskurven er størst. Dette finner vi også der overskuddskurven har maksimum. I denne opp­ gaven får vi det største overskuddet (vinningsoptimum) ved 900 enheter. Det største overskuddet leser vi av til kr 165 000.

OPPGAVER

63

AS Promo produserer et patentert selvbyggersett for høyttalere. Til nå har hele produksjonen vært omsatt på det norske markedet. Diagrammet nedenfor viser sum totale kostnader og sum total inntekt som bedriften regner med for produksjonsmengder mellom 0 og 800 enheter per måned. 800 enheter per måned er bedriftens maksimale produksjonskapasitet.

72

a Tegn i diagrammet kurven for overskudd og finn vinningsopti­ mum, størst overskudd og nedre dekningspunkt. b På grunnlag av diagrammet skal du sette opp en tabell over sum enhetskostnader og salgspriser per stykk for produksjonsmengder på 100, 200, 300 enheter osv. til og med 800 enheter per måned. I tabellen skal du også vise differanseenhetskostnader og differanseenhetsinntekter for de tilsvarende produksjonsintervallene. c Lag en grafisk framstilling av tallene i tabellen. d Hvor mange enheter bør bedriften produsere og selge per måned, og hva blir markedsprisen per stykk når en tar sikte på å oppnå så stort overskudd som mulig? Beregn dette overskuddet. Svaret skal gis på grunnlag av enhetsdiagrammet. 64

Bruk tallmaterialet i oppgave 56 (se side 66) og framstill sum totale kostnader, sum total inntekt og overskudd. På grunnlag av diagrammet skal du finne: a vinningsoptimal produksjonsmengde b maksimalt overskudd c nedre dekningspunkt

Fullkommen konkurranse (fri konkurranse) Kjennetegn for fullkommen konkurranse

Vi kan sette opp følgende kjennetegn for denne konkurransesitua­ sjonen: 1 Det finnes mange tilbydere av varen. Hver av disse tilbyderne er liten, det vil si at hver av dem tilbyr en liten del av det totale tilbudet av varen. Hver av tilbyderne kan fa solgt alt han ønsker, til den prisen som eksisterer pa varen. 2 Markedet er homogent. Vi sier at markedet er homogent nar varen fra en produsent ikke kan skilles fra varen fra en annen. Som eksempel kan vi nevne melk eller smør. Det ma ikke være noe organisert samarbeid mellom tilbyderne, og det ma være sa mange selgere pa stedet at avstanden ikke spiller noen rolle. 3 Det er full informasjon om alle forhold pa markedet av betydning for tilbud og etterspørsel. o

°

°

r

o

Disse forutsetningene fører til at ingen enkelt tilbyder har noen innflytelse på prisen. Dersom en bedrift setter opp prisen, får han ikke solgt noen varer. Kjøperne vil da kjøpe varen hos andre tilbydere. Setter han ned prisen, får han som før solgt hele produk­ sjonen sin, men nå til lavere pris.

73

Det internasjonale valuta­ markedet har mange likhetstrekk med mar­ kedsformen fullkommen konkurranse

Kvantumstilpasser (ingen innflytelse på prisen)

Prisen på markedet (markedsprisen eller likevektsprisen) blir bestemt av det totale tilbudet og den totale etterspørselen i marke­ det. Denne prisen endrer seg bare dersom vilkårene for alle tilbydere eller etterspørrere endrer seg (skifte i tilbudskurven eller etterspørselskurven.) Den enkelte bedrift har derfor en fast pris som den må selge til. Bedriftens problem ligger i hvor mange enheter den vil selge til denne prisen. Vi sier at bedriften er kvantumstilpasser. Vi skal i et eksempel vise hvor mange enheter en bedrift vil selge når målet for den er å få størst mulig overskudd.

Beregning av vinningsoptimum i et enhetsdiagram Eksempel 17 Bedriften Acer & Co. selger varene sine på et marked med fullkom­ men konkurranse. Markedsprisen er kr 20. Vi lager denne tabellen:

74

M

PRIS

STI

DI

DEI

10 20 30 40 50 60

20 20 20 20 20 20

200 400 600 800 1 000 1 200

200 200 200 200 200

20 20 20 20 20

Vi framstiller pris og differanseenhetsinntekt i et diagram: Kr ▲

4030-

20 - —----------------------------- ----------------------- Pris = DEI

10-

Figur 28 Pris og differanseenhetsinntekt

---------------- 1---------------- 1---------------- 1---------------- 1---------------- 1---------------- 1---------------------

10

20

30

40

50

►M

60

Når bedriften kan øke salget sitt uten at prisen blir redusert, er differanseenhetsinntekten lik prisen. Vinningsoptimal produksjonsmengde finner vi fortsatt der DEK skjærer DEI.

Eksempel 18 Bedriften Alnus AS selger sitt produkt på et marked med fullkom­ men konkurranse til kr 100 per stykk. Bedriften har disse kostnadene:

Figur 29 Enhetsdiagram

75

M

STK

SEK

0 10 20 30 40 50 60 70

1 1 2 2 2 3 5 7

200 900 200 400 720 650 160 350

190 110

80 68 73 86 105

DK

DEK

700 300 200 320 930 1 510 2 190

70 30 20 32 93 151 219

Øvre og nedre dekningspunkt

Vinningsoptimum DEK = pris (DEI)

OPPGAVER

Nedre dekningspunkt finner vi ved 23 enheter, øvre dekningspunkt ved 67 enheter. Bedriften har altså overskudd når den selger mer enn 23 enheter, men mindre enn 67. For produksjonsmengder mindre enn 47 enheter ligger kurven for DEK under prisen (= DEI). Øker vi produksjonen i dette området, øker overskuddet. Ved en produksjon av 47 enheter skjærer kurven for DEK kurven for DEI (prisen). I dette punktet er altså grensekostnad lik gren­ seinntekt. Bedriften får størst overskudd når den produserer 47 enheter. Overskuddet per enhet finner vi ved å se på den loddrette avstanden mellom SEK og prisen. I vinningsoptimum ser vi at overskuddet per enhet er kr 29. Det størst mulige overskuddet finner vi da ved å multiplisere overskuddet per enhet med antall enheter vi selger. Størst mulig overskudd: kr 29 • 47 = kr 1 363. Det størst mulige overskuddet svarer til det rektanglet som er skravert på figur 29. 65

a Hva kjennetegner et marked med fullkommen konkurranse? b Hvilken innvirkning har en enkelt kjøper eller selger på prisen på et marked med fullkommen konkurranse? c Hvorfor vil prisen og differanseenhetsinntekten falle sammen på et marked med fullkommen konkurranse? d Hvordan finner du det kvantumet en bedrift vil selge for å oppnå størst mulig overskudd? e Hva mener vi med øvre og nedre dekningspunkt? 66

En bedrift har denne kostnadsstrukturen: Produktmengde 1 2 3 4 5

0 000 000 000 000 000

Sum totale kostnader 30 75 86 108 150 230

000 000 000 000 000 000

Produktet blir solgt for kr 40 per enhet. På grunnlag av et enhetsdiagram skal du svare på disse spørsmålene:

a Ved hvilken produksjonsmengde ligger kostnadsoptimum? b Ved hvilken produksjonsmengde ligger vinningsoptimum? 76

c Hvor stort er overskuddet ved vinningsoptimal produksjons­ mengde? d Hvor stort er overskuddet/underskuddet ved en produksjon av 1 750 enheter? e Ved hvilke produksjonsmengder ligger øvre og nedre deknings­ punkt? 67

En bedrift som produserer et produkt, arbeider i et marked med fullkommen konkurranse. Bedriften har kr 8 000 i faste kostnader per periode. Bedriften har disse differansekostnadene: Produksjonsintervall

0-100 100-200 200-300 300-400 400-500 500-600

Differansekostnader

11 7 6 7 11 16

000 000 000 000 000 000

a Gjør de nødvendige utregninger, og sett opp en tabell over mengde, variable enhetskostnader, sum enhetskostnader og diffe­ ranseenhetskostnader. b Framstill enhetskostnadene ovenfor grafisk, og påvis kostnads­ optimal mengde i diagrammet. c Salgsprisen på markedet er kr 130 per enhet. Framstill også prisen i diagrammet, og påvis vinningsoptimal mengde. d Påvis i diagrammet det arealet som angir det maksimale over­ skuddet. e Beregn dette overskuddet. 68

En bedrift som arbeider under fullkommen konkurranse, mener å ha funnet denne sammenhengen mellom produksjon og kostnader per måned: Antall enheter

Sum totale kostnader

0 100 200 300 400 500 600 700 800

8 000 14 000 18 000 21 000 25 000 31 000 39 500 51 500 67 500

77

Salgsprisen er kr 80 per enhet.

a Sett opp en tabell over mengde, differanseenhetskostnader og sum enhetskostnader. b Vis i et enhetsdiagram ved hvilken produksjonsmengde overskud­ det er størst. c Finn overskuddet ved den gunstigste produksjonsmengden, og vis overskuddsfeltet i diagrammet. d Ved hvilken produksjonsmengde finner vi kostnadsoptimum? e Ved hvilke produksjonsmengder finner vi øvre og nedre dek­ ningspunkt? 69

En bedrift produserer en vare som den selger på et marked med fullkommen konkurranse. Sammenhengen mellom produsert mengde per måned og sum totale kostnader per måned er slik: Produsert mengde 100 200 300 400 500 600 700

Sum totale kostnader 5 7 8 10 13 18 25

500 000 500 500 500 000 000

De faste totale kostnadene er kr 3 500 per måned. Markedsprisen er for tiden kr 45 per stykk.

a Sett opp en tabell som viser differanseenhetskostnader og sum enhetskostnader. b Framstill i et enhetsdiagram pris, differanseenhetskostnader og sum enhetskostnader. c Med utgangspunkt i diagrammet skal du svare på spørsmålene nedenfor. Svarene skal også merkes av i diagrammet. 1 Ved hvilken produksjonsmengde har bedriften kostnads­ optimum? 2 Hvilken produksjonsmengde må bedriften satse på for at over­ skuddet skal bli så stort som mulig? 3 Hvor stort er overskuddet i vinningsoptimum?

Beregning av vinningsoptimum i et totaldiagram For ytterligere å belyse sammenhengen mellom inntekter og kostna­ der skal vi nå foreta analysen i et totaldiagram. Vi bruker tallene fra den samme bedriften som vi hadde i eksempel 18, side 75. 78

Eksempel 19 Når markedsprisen er kr 100, kan vi beregne inntekt og overskudd. M

STK

0 10 20 30 40 50 60 70

1 1 2 2 2 3 5 7

200 900 200 400 720 650 160 350

PRIS 100 100 100 100 100 100 100 100

STI

1 2 3 4 5 6 7

0 000 000 000 000 000 000 000

Overskudd -1 200 - 900 - 200 600 1 280 1 350 840 - 350

Vi framstiller nå sum totale kostnader, sum total inntekt og over­ skudd i et diagram:

Figur 30 Totaldiagram Vi ser at overskuddet er negativt (underskudd) dersom vi produse­ rer mindre enn 23 enheter. Når vi produserer 23 enheter, er overskuddet null. Overskuddskurven skjærer førsteaksen, og kost­ nadskurven skjærer inntektskurven. Dette er nedre dekningspunkt. Også hvis vi produserer mer enn 67 enheter, er overskuddet negativt. Øvre dekningspunkt er derfor ved en produksjon av 67 enheter. Produserer bedriften mer enn 23 enheter, men mindre enn 67 79

enheter, har den overskudd. I dette intervallet ligger inntektskurven over kostnadskurven, og overskuddskurven ligger over førsteaksen. Det største overskuddet finner vi der overskuddskurven har sitt maksimumspunkt. Vi leser av overskuddet til ca. kr 1 400. Det største overskuddet kan vi også finne der den loddrette avstanden mellom inntektskurven og kostnadskurven er størst. Dette punktet kan vi finne ved å trekke en parallell til inntektslinjen som tangerer kostnadskurven. Vi ser at vi har størst overskudd når vi produserer 47 enheter. Avstanden mellom inntektskurven og kostnadskurven er da ca. kr 1 400.

OPPGAVER

70

Bruk tallmaterialet fra oppgave 66 side 76 og framstill sum total inntekt og sum totale kostnader i et diagram. På grunnlag av dette diagrammet skal du svare på spørsmål b, c, d og e i oppgave 66. 71

Bruk tallmaterialet fra oppgave 67 side 77 og framstill sum total inntekt, sum totale kostnader og overskuddet i et diagram. På grunnlag av dette diagrammet skal du finne: a vinningsoptimum b det maksimale overskuddet c nedre dekningspunkt

Den laveste prisen som det er lønnsomt å selge til De variable kostnadene varierer med produksjonsmengden. Er produksjonen null, er de variable kostnadene null. Øker vi produk­ sjonen, øker også de variable kostnadene. På den annen side er de faste kostnadene ikke påvirket av størrelsen på produksjonen. De faste kostnadene er uforandret enten vi produserer mye eller lite. Har vi først pådratt oss faste kostnader, kan vi ikke bli kvitt dem (innenfor et visst tidsintervall). Ved forskjellige lønnsomhetsberegninger er derfor de faste kostna­ dene uinteressante. Vi antar at markedsprisen synker, for eksempel på grunn av en svikt i etterspørselen. Hvor langt ned kan prisen gå før bedriften finner det ulønnsomt å produsere denne varen? 80

Dette spørsmålet må vi drøfte under to betingelser: 1 at svikten i etterspørselen er av varig karakter 2 at svikten er forbigående, og at prisen om en tid vil stige igjen Laveste pris på lang sikt

Hvis svikten er varig, må bedriften minst ha en pris som dekker alle kostnader - både faste og variable.

Figur 31 Bedriftens laveste pris på lang sikt

Laveste pris på kort sikt

På figur 31 er P den laveste prisen bedriften vil selge til. Til den prisen vil den selge mengden M. Antar vi at svikten er forbigående, og at prisen snart stiger igjen, må vi resonnere på en annen måte. Skal bedriften stoppe produksjo­ nen i den perioden da prisen er lav, eller kan det likevel være mest lønnsomt å selge til den lave markedsprisen? Hvis den stopper produksjonen midlertidig, har bedriften likevel de driftsuavhengige faste kostnadene. Dem blir den ikke kvitt. Får bedriften dekket de variable og de driftsavhengige faste kostnadene, er den i samme situasjon som om den stopper produksjonen. Dessuten beholder den kontakten med markedet, og den slipper å permittere folk.

Figur 32 Bedriftens laveste pris på kort sikt

På figur 32 ser vi at P er den laveste prisen som bedriften kan akseptere. Denne prisen forutsetter at den kan selge M enheter. 81

Eksempel 20 En bedrift har kr 20 000 i faste kostnader. Kr 5 000 av dem er driftsavhengige. Bedriften har satt opp denne oversikten over kost­ nadene:

M

0 100 200 300 400 500 600 700

VTK

12 16 18 20 23 31 49

0 000 000 000 000 500 800 000

Driftsavhengige Driftsavhengige kostnader enhetskostnader

17 21 23 25 28 36 54

0 000 000 000 000 500 800 000

_ 170,105,76,67 62,50 57,61,33 77,14

STK

15 32 36 38 40 43 51 69

000 000 000 000 000 500 800 000

SEK

320,180,126,67 10087,86,33 98,57

DK 17 4 2 2 3 8 17

000 000 000 000 500 300 200

DEK 170 40 20 20 35 83 172

De spørsmålene vi skal gi svar på, er: 1 Hva er den laveste prisen bedriften kan godta på lang sikt? Hvilken mengde må den omsette til denne prisen? 2 Hva er den laveste prisen bedriften kan godta på kort sikt, og hvilken mengde må den da omsette?

Figur 33 Enhetsdiagram 82

På lang sikt må bedriften få dekning for alle kostnadene. Den laveste prisen blir derfor minimumspunktet for kurven til sum enhetskostnader, det vil si ca. kr 86. Til denne prisen må den selge 550 enheter. På kort sikt kan bedriften se bort fra de kostnadene den har når den ikke produserer. Den må minst få dekket de driftsavhengige kostnadene. Den laveste prisen den kan godta, er ca. kr 57. Til denne prisen må den omsette 510 enheter. OPPGAVER

72

På grunnlag av tabellen nedenfor skal du utarbeide et diagram over sum enhetskostnader, variable enhetskostnader og differanseen­ hetskostnader. Produksjonsmengde 0 200 400 600 800

stk. stk. stk. stk. stk.

Sum totale kostnader

25 38 48 67 103

000 200 100 000 100

De faste kostnadene er driftsuavhengige. På grunnlag av diagram­ met skal du svare på spørsmålene nedenfor. Svarene skal også merkes av i diagrammet. a Hva er den laveste prisen bedriften kan selge produktet til uten å tape mer enn ved stillstand? Hvor mange enheter må den i tilfelle omsette til denne prisen? b Ved hvilken produksjonsmengde ligger nedre dekningspunkt der­ som prisen er kr 125 per enhet? c Hvor stort dekningsbidrag får bedriften ved å selge 400 stykk til en pris av kr 125 per stykk? d Ved hvilken produksjonsmengde har bedriften størst deknings­ bidrag når markedsprisen er kr 125 per stykk? Hvor stort blir dekningsbidraget ved denne produksjonsmeng­ den, og hvor stort blir overskuddet? 73

Diagrammet på neste side viser sum totale kostnader og sum totale inntekter for en bedrift ved varierende produksjonsmengde i en periode. De faste kostnadene er driftsuavhengige.

For denne bedriften skal du tegne et enhetsdiagram der også differanseenhetskostnaden og differanseenhetsinntekten er vist. På grunnlag av dette diagrammet skal du svare på disse spørsmålene: 83

a Ved hvilken produksjonsmengde er overskuddet størst, og hvor stort er det? b Hva er den minste prisen bedriften kan godta per enhet uten at tapet blir større enn ved stillstand, og hvor mange enheter må bedriften i tilfelle selge til denne prisen? 74

En bedrift har denne kostnadsstrukturen: Driftsuavhengige faste kostnader kr 7 000. Driftsavhengige faste kostnader kr 1 000.

Produksjonsmengde

1-100 101-200 201-300 301-400 401-500 501-600 601-700 701-800

enheter enheter enheter enheter enheter enheter enheter enheter

Differanseenhets­ kostnader 85 70 50 45 47 68 119 170

Varen blir for tiden omsatt til kr 90 per enhet. På grunnlag av et enhetsdiagram og nødvendige beregninger skal du svare på disse spørsmålene:

84

a Ved hvilken produksjonsmengde finner vi bedriftens gunstigste resultat, og hva er resultatet i kroner? b Hvilke produksjonsmengder gir ved denne markedsprisen et gun­ stigere resultat ved drift enn ved midlertidig stans i produk­ sjonen? c Hva er den laveste prisen bedriften kan godta for produktet når resultatet av driften skal bli det samme enten den velger å produsere eller innstille virksomheten midlertidig? Hvilken produksjonsmengde må bedriften omsette til denne prisen?

Andre markedsformer ufullkommen konkurranse

Monopolistisk konkurranse

Oligopol

De to markedsformene vi har behandlet nå, forekommer sjelden i praksis. Det er vanskelig å finne praktiske eksempler på både absolutt fullkommen konkurranse og absolutt monopol. Vi må oppfatte dem som en forenklet modell av virkeligheten. Med en slik modell kan vi lettere analysere virkninger av endringer i pris eller kostnader. Denne analysen kan vi så tilpasse mer virkelige forhold. Når vi bruker modellene på denne måten, blir det lettere å forstå de «kreftene» som virker i markedet, og som er med på å bestemme prisen på varen og omsatt varemengde. Monopol og fullkommen konkurranse representerer ytterpunkter for hvordan markedet kan være organisert. Mellom disse ytterpunk­ tene finnes det en rekke mellomformer. Monopolistisk konkurranse er en markedsform som er kjenneteg­ net ved at det finnes flere tilbydere. Ingen av tilbyderne er så store at de kan dominere markedet. Varene som tilbys, kan være forskjel­ lige, men dekker likevel de samme behovene hos kjøperne. Som eksempel kan vi tenke oss markedet for biler i Norge. Det finnes en rekke forskjellige bilmerker. Selv om bilen kan dekke andre behov, er den viktigste bruksmåten transport av mennesker og varer. På et slikt marked kan den enkelte selger bruke både pris, kvalitet og salgsinnsats som virkemidler for å øke omsetningen. Det er mange selgere på markedet. Det er derfor ikke sikkert at en prisreduksjon hos en selger vil bli møtt med tilsvarende reduksjon hos de andre selgerne. En annen markedsform kaller vi oligopol. På dette markedet er det få selgere, og de selger ensartede varer. De er derfor avhengige av hverandres handlemåte. Setter en selger ned prisen, får det følger 85

Bedriftene konkurrerer derfor ofte med økt reklameinnsats

Prisførerskap

for salgsinntekten til de andre. Enhver forandring i pris hos en selger blir møtt med tilsvarende endring fra de andre selgerne. På et slikt marked er ikke prisen noe godt konkurransemiddel. Bedriftene konkurrerer derfor ofte med økt reklameinnsats eller bedre kvalitet. På noen markeder snakker vi om prisførerskap. Dette markedet er kjennetegnet ved at det finnes en stor tilbyder og en rekke små. Den store tilbyderen dominerer markedet. Han fastsetter prisen, og de små forsøker å tilpasse seg til denne prisen slik at overskuddet for hver enkelt blir størst mulig.

Prisdifferensiering Med prisdifferensiering mener vi at den samme varen blir solgt til forskjellige kjøpere eller kjøpergrupper til forskjellige priser. For­ målet med prisdifferensiering er at selgeren skal få større over­ skudd. Det er flere måter prisdifferensiering kan gjennomføres på: Hvordan prisdifferensiering kan gjennomføres

1 Prisdifferensiering etter geografiske forhold En bedrift kan selge varene sine billigere i utlandet enn på hjemme­ markedet. Dette kaller vi dumping. Prisen på utemarkedet må ikke settes så lavt at det kan lønne seg å sende varene tilbake til hjemmemarkedet for salg der. (Det vil si at minimumspris i utlandet er lik pris hjemme minus frakt, forsikring, toll o.l.) Egentlig er det også prisdifferensiering når varen som er produsert i Oslo, blir solgt til samme pris i Kirkenes og Oslo, selv om fraktkostnadene skulle ført til en høyere pris i Kirkenes.

86

2 Prisdifferensiering etter bruken av varen Den samme varen kan ofte ha forskjellig bruk. Melk blir solgt som forbruksvare til forbrukere til en pris, og til industrien som råvare til en annen pris. Det samme gjelder en rekke andre produkter fra jordbruk og fiske. 3 Forskjell mellom kjøpergrupper En rekke tjenester som buss-, tog- og flytransport, eller kino og annen underholdning, tar forskjellige priser av forskjellige kjøper­ grupper. Det er en pris for barn, en for pensjonister, en for militære, en for familier, en for grupper, en for medlemmer av bestemte foreninger osv. 4 Differensiering ut fra kjøpernes oppfatning av varen Det hender at den samme varen har forskjellige innpakninger, for eksempel en luksusutgave og en standardutgave. Forskjellen i pris mellom de to produktene skyldes ikke at det koster mer å produsere luksusutgaven. En liknende form for differensiering finner vi i noen grad for biler, og for første og annen klasse på tog eller fly. Betingelser for prisdifferensiering

For at en bedrift skal kunne foreta prisdifferensiering, må en kunne dele kjøperne opp i grupper som klart kan skilles fra hver­ andre, for eksempel hjemmemarked og utemarked. Etterspørselen til kjøperne på de forskjellige markedene må ha forskjellig priselas­ tisitet. Dersom disse to betingelsene er oppfylt, lønner det seg for bedriften å behandle hver kjøpergruppe for seg og fastsette prisen ut fra etterspørselen for hver kjøpergruppe. Vi skal se på et eksempel der selgeren har monopol på hjemme­ markedet og samtidig kan selge så mange enheter han vil, på det utenlandske markedet til en fast pris (fullkommen konkurranse).

Eksempel 21 En bedrift har disse kostnadene og inntektene: M 0 100 200 300 400 500 600 700 800

87

PRIS 60 55 50 45 40 35 30 25

DEI

STK

SEK

60 50 40 30 20 10 0 -10

8 400 10 900 12 600 13 800 14 800 15 900 17 700 21 000 26 000

109 63 46 37 31,8 29,5 30 32,5

DEK

25 17 12 10 11 18 33 50

Vi framstiller grafisk PRIS, DEI, SEK og DEK i det samme diagrammet.

Vi ser at det i denne situasjonen lønner seg for bedriften å produsere og selge 510 enheter til en pris av kr 39. Totalt overskudd: (kr 39 - kr 31) • 510 = kr 4 080. Vi forutsetter nå at bedriften også kan selge varen på det franske markedet for kr 25 per enhet. Til denne prisen kan den selge så mange enheter den vil. Vi framstiller prisen i utlandet i det samme diagrammet som på figur 34 (se neste side). Ved en produksjon på 400 enheter er DEI hjemme lik DEI ute. Det vil si at vi får en økning i inntekt på kr 25 enten vi selger enhet nr. 400 på hjemmemarkedet eller utemarkedet. For de 400 første enhetene ser vi at grenseinntekten hjemme er større enn grenseinntekten ute. Disse enhetene lønner det seg å selge på hjemmemar­ kedet. Hvis salget er større enn 400 enheter, lønner det seg å selge på utemarkedet. For disse enhetene er grenseinntekten ute høyere enn grenseinntekten hjemme. 88

Det er alltid lønnsomt å øke produksjonen så lenge DEI er større enn DEK. For 600 enheter er DEI på utemarkedet lik DEK. Dette er vinningsoptimal produksjonsmengde. Disse 600 enhetene for­ deler vi med 400 på hjemmemarkedet og 200 på utemarkedet. V kan da sette opp dette regnestykket:

Inntekt hjemme kr 45 • 400 = kr 18 000 Inntekt ute kr 25 • 200 = kr 5 000 kr 23 000 Kostnader ved 600 enheter kr 29,50 • 600 = kr 17 700 Totalt overskudd kr 5 300

OPPGAVER

75

a Hva mener vi med prisdifferensiering? b Hvordan kan prisdifferensiering gjennomføres? c Hvilke betingelser må være oppfylt for at en kan gjennomføre prisdifferensiering? 89

76

Vi har disse opplysningene om en bedrifts kostnads- og inn­ tektsstruktur i en periode: Produksjonsintervall 0 200 400 600 800 1 000

-1 -1

200 400 600 800 000 200

enheter enheter enheter enheter enheter enheter

Differanseenhets­ kostnad kr kr kr kr kr kr

11,50 7,25 5,10 4,40 6,25 11,50

Differanseenhets­ inntekt kr kr kr kr kr kr

14,50 12,50 10,50 8,50 6,50 4,50

Nedre dekningspunkt ligger ved 400 enheter.

a Hvor store faste totale kostnader har bedriften i perioden? b Ved hvilken produksjonsmengde har bedriften det største dek­ ningsbidraget, og hvor stort er dekningsbidraget og overskuddet ved denne produksjonsmengden? c Bedriften kan selge det den ønsker, til utlandet til en pris av kr 8. Vis hvordan bedriften vil fordele salget mellom hjemmemarkedet og utemarkedet når den ønsker størst mulig overskudd. Hvor stort blir det totale overskuddet? 77

En monopolbedrift står overfor disse etterspørsels- og kostnadsfor­ holdene: Pris

Etterspørsel/ produksjon

Differanseenhets­ kostnader

500 450 400 350 300 250

0 100 200 300 400 500 600

250 150 100 150 300 450

Bedriftens faste totale kostnader er kr 20 000.

a Finn ved hjelp av en grafisk framstilling den produksjonsmengden som gir størst overskudd, og skraver dette overskuddet i diagram­ met. Beregn overskuddet. b Bedriften får tilbud om å selge så mange enheter som mulig til utlandet, til en pris av kr 300 per enhet. Bedriften vil tilpasse seg slik at den får størst mulig overskudd. Hvor mange enheter lønner det seg for bedriften å selge utenlands, og hvor mange lønner det seg å selge hjemme? c Hvor stort blir overskuddet ved denne fordelingen av salget? 90

78

En monopolbedrift har funnet denne sammenhengen mellom pris og etterspørsel, og mellom produksjon og kostnader: Pris kr

Etterspørsel per måned, stk.

Tilvirkning per måned, stk.

Differanse­ enhetskostnad

160 150 140 130 120 110 100 90

100 200 300 400 500 600 700 800

0-100 100-200 200-300 300-400 400-500 500-600 600-700 700-800

50 16 5 15 34 50 78 126

Faste totale kostnader per måned er kr 13 000.

a Sett opp en tabell over priser, differanseenhetsinntekt (DEI), differanseenhetskostnader (DEK) og sum enhetskostnader (SEK). b Framstill PRIS, DEI, SEK og DEK i et enhetsdiagram. c Svar på disse spørsmålene på grunnlag av diagrammet: 1 Ved hvilken mengde har bedriften kostnadsoptimum? 2 Hvilken virkning får det på kostnadsoptimum om bedriftens faste kostnader øker? 3 Ved hvilken mengde og pris er overskuddet størst (vinnings­ optimum?) 4 Finn overskuddet ved den gunstigste produksjonsmengden, og vis overskuddsfeltet i diagrammet. 5 Innenfor hvilket intervall arbeider bedriften med overskudd? d Bedriften får tilbud om å selge så mange enheter som mulig til utlandet til kr 80 per enhet. Vis hvordan bedriften vil fordele salget mellom utlandet og hjemmemarkedet når den ønsker størst mulig overskudd. Beregn bedriftens totale overskudd.

91

Produktvalg

En knapp faktor I dette kapitlet skal vi se på noen av de problemene som oppstår når bedriften produserer og selger flere produkttyper. Har bedriften ledig kapasitet, slik at den ikke har noen produk­ sjonsbegrensninger, lønner det seg å selge alle de produktene som gir positivt dekningsbidrag. Vi tenker oss en bedrift som ikke har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre alle planene sine for hvilke produkter den skal produ­ sere og selge. Problemet for bedriften blir å prioritere de forskjellige tiltakene den har tenkt å sette i verk. Den må bestemme seg for hvilke planer en skal realisere, og hvilke som må utsettes eller legges bort. At bedriften ikke har tilstrekkelig kapasitet, kan skyldes at: Er lærere en knapp faktor i den norske skolen?

92

• bedriftens produksjonsutstyr, bygninger og maskiner begrenser produksjonen • bedriften ikke får kjøpt store nok mengder råstoff eller energi • det ikke finnes nok kvalifisert arbeidskraft • bedriften har problemer med å skaffe tilstrekkelig kapital • markedet setter en grense for hvor mye som bør produseres

Knappe faktorer

Vi sier at vi har en knapp faktor når en produksjonsfaktor begrenser bedriftens produksjon, mens andre deler av produksjonsutstyret til bedriften kan øke produksjonen. Vi kaller det også en knapp faktor dersom salget begrenser produksjonen.

Eksempel 22 I en industribedrift skal et produkt bearbeides i fire forskjellige maskiner. Produksjonsgangen kan vi skjematisk framstille slik:

----- ►

Maskin 1

50 Enheter

----- ►

Maskin 2

Maskin 3

100 Enheter

50 Enheter

w

Maskin 4 70 Enheter

Tallene under hver maskin angir kapasiteten per dag for hver maskin. Maskinene 1 og 3 begrenser produksjonen til 50 enheter per dag og er derfor bedriftens knappe faktor. Kjøper bedriften en ny maskin 1 og en ny maskin 3, slik at den fordobler kapasiteten i disse to avdelingene, blir maskin 4 en knapphetsfaktor. De produktene som bedriften kan produsere, forbruker ikke like mye av de forskjellige produksjonsfaktorene. Det som er en knapp faktor for ett produkt, behøver ikke å være det for et annet. Det er derfor mulig å velge å produsere produkter som gjør at vi utnytter bedriftens kapasitet fullt ut. Målet for bedriften er å sette sammen produksjonen slik at overskuddet blir størst mulig. Med en gitt kapasitet er de faste kostnadene konstante uansett hvordan bedriften innretter produk­ sjonen. Den produktsammensetningen som gir størst dekningsbi­ drag, gir derfor også størst overskudd. Det betyr at dersom bedriften bare har én knapp faktor, men må velge mellom flere ulike produkter, velger den å produsere det produktet som gir høyest totalt dekningsbidrag.

93

Eksempel 23 En bedrift kan produsere to produkter, A og B, som begge skal bearbeides i den samme maskinen. Maskinen har en kapasitet på 900 timer per måned. Den blir dermed bedriftens knappe faktor, og en skal velge det produktet eller de produktene som gir høyest totalt dekningsbidrag.

Vi har disse opplysningene om de to produktene:

Timeforbruk per enhet........................................ Dekningsbidrag per enhet...................................

B 3 93

A 2 64

Vi kan da regne ut maksimal produksjon av hvert produkt og totalt dekningsbidrag for hvert produkt: Maksimal produksjon

A 900 : 2 — 450

B 900 : 3 = 300

Totalt dekningsbidrag

64 • 450 = 28 800

93 • 300 = 27 000

Vi ser at vi får størst totalt dekningsbidrag ved å produsere produkt A, det vil si at produksjonsplanen bør gå ut på å produsere 450 enheter av dette produktet. Rangeringen av produktene med hensyn til lønnsomhet kunne vi ha foretatt ved å måle dekningsbidraget per enhet av den knappe faktoren.

_______ dekningsbidrag_______ forbruket av den knappe faktoren Det produktet som gir høyest verdi når vi foretar denne divisjonen, er mest lønnsomt. ________ dekningsbidrag________ forbruket av den knappe faktoren

A ? = 32 2 —

B 23 = 31 3 —

Eksempel 24 Produktene X, Y og Z har følgende dekningsbidrag per enhet: kr 100, kr 150 og kr 180. Råmaterialer er knapp faktor, og produktene bruker disse meng­ dene av råmaterialet: 94

Til produkt X går det med 4 kg råmaterialer Til produkt Y går det med 10 kg råmaterialer Til produkt Z går det med 9 kg råmaterialer

Vi finner dekningsbidrag per enhet knapp faktor (per kg råmate­ riale): , . r, r v 100 Dekningsbidrag per enhet knapp faktor for X. = 25 Dekningsbidrag per enhet knapp faktor for Y:

= 15

180 Dekningsbidrag per enhet knapp faktor for Z: — = 20 Produktene blir da rangert i denne rekkefølgen: X, Z og Y.

Eksempel 25 En bedrift kan produsere ett av de to produktene Zebra og Flode. Produktene har disse kostnadene: Direkte materialer Direkte lønn Indirekte variable tilvirkingskostnader Variabel tilvirkingskost Indirekte variable salgskostnader Variable totale kostnader Dekningsbidrag Salgspris

Zebra kr 100 kr 200 kr 50 kr 350 kr 40 kr 390 kr 60 kr 450

Flode kr 200 kr 200 kr_ 60 kr 460 kr 50 kr 510 kr 90 kr 600

Kapital er bedriftens knappe faktor. En antar at variable totale kostnader i dette tilfellet gir uttrykk for kapitalforbruket til varene. Dekningsbidrag per enhet knapp faktor (per krone i kapitalforbruk) blir da: Zebra: Flode:

90

= 0,18

Bedriften bør velge å produsere Flode. Denne metoden for å rangere produktene kan brukes dersom bedriften har en knapp faktor. Har den flere begrensninger i pro­ duksjonen, må den bruke andre metoder. Dette skal vi komme nærmere inn på i neste avsnitt. 95

OPPGAVER

79

a Hva mener vi med en knapp faktor? b Gi eksempler på hva som kan være en knapp faktor for en bedrift. 80

En bedrift kan produsere fire produkter, a, b, c og d. Arbeidskraft er knapp faktor, og produktene bruker henholdsvis 1, 2, 3 og 4 arbeidstimer. Dekningsbidraget for produktene er henholdsvis kr 50, kr 80, kr 90 og kr 160. Ranger produktene. 81

En bedrift har valget mellom å produsere to produkter, A og B. Dekningsbidraget for A er kr 6,20 og for B kr 10,80. En maskin i tilvirkningsavdelingen er knapp faktor. Til produkt A går det med 20 minutter i denne maskinen, til produkt B går det med 30 minutter. Hvilket produkt bør bedriften velge? 82

En skifabrikk har valget mellom å produsere tre skityper, Trim, Trysil og Spesial. For disse tre typene har en disse opplysningene:

Salgspris per par Variable kostnader per par Arbeidstid per par

Trim kr 160 kr 80 2/2 time

Trysil kr 200 kr 110 3 timer

Spesial kr 340 kr 200 5 timer

Til disse prisene kan fabrikken selge alt den kan produsere. Mange­ len på faglært arbeidskraft gjør at en ikke kan produsere så mye som en ønsker. Hvilken av de tre skitypene bør bedriften produsere?

96

83

En bedrift kan produsere tre produkter A, B og C. Vi har disse opplysningene om produktene: Direkte materialforbruk Direkte lønn Indirekte variable enhetskostnader Indirekte faste enhetskostnader Selvkost per enhet Pris per enhet

A kr 9 kr 6 kr 3 kr 5 kr 23 kr 26

B kr 15 kr 7 kr 6 kr 6 k- 34 kr 40

C kr 17 kr 18 kr 9 kr 6 kr 50 kr 60

Det er knapphet på råmaterialer. Ranger produktene med hensyn til lønnsomhet. 84

En industribedrift som tidligere har produsert varene A, B og C, overveier å gå over til bare å produsere ett av produktene. Bedriften ligger i et pressområde der mangelen på faglært arbeids­ kraft er betydelig og må anses å sette en grense for størrelsen på produksjonen. Disse opplysningene foreligger om de tre produk tene: Salgspris per enhet Lønn per enhet Andre variable kostnader per enhet

A kr 120 kr 40 kr 50

B kr 90 kr 30 kr 40

C kr 136 kr 60 kr 40

Faste kostnader per år er kr 260 000. En regner med at bedriftens lønnskostnader neste år vil bli kr 600 000.

a Hvilket av de tre produktene bør bedriften satse på når den kan selge hele produksjonen og arbeidskraft er knapp faktor? b Hvor stort årlig overskudd kan en regne med kommende år dersom en satser på det produktet du har funnet under punkt a? 85

En bedrift kan produsere to produkter, A og B. Bedriften får solgt alt den produserer. Arbeidskraften er bedriftens knappe faktor. Bedriften har satt opp denne oversikten over kostnader og inntekter per enhet for neste år: Salgspris Direkte materialkostnad Direkte lønnskostnad Andre variable kostnader

kr kr kr kr

A 100 20 30 20

kr kr kr kr

B 150 30 50 30

Faste totale kostnader er kr 50 000 per år. a Bør bedriften satse på produkt A, på produkt B eller på begge produktene? _ 97 4 - Bedriftsøkonomi 2 BM

b For neste år regner bedriften med å kunne disponere arbeidskraft som svarer til kr 90 000 i direkte lønnskostnader. Hvilket resultat kan bedriften oppnå i beste fall? 86

En industribedrift produserer to produkter, A og B, som begge blir bearbeidet i den samme maskinen. Vi har disse opplysningene om de to produktene: A kr 82 kr 20 kr 20 kr 6 20 min

Salgspris per enhet Materialforbruk per enhet Lønn per enhet Andre variable kostnader per enhet Maskintid per enhet

B kr 60 kr 10 kr 15 kr 5 15 min

Bedriftens faste kostnader er kr 180 000 per år. Produksjonen var siste år 6 000 enheter A og 4 000 enheter B. Ved denne produksjo­ nen var maskinkapasiteten fullt utnyttet, og bedriften solgte alt som ble produsert.

a Finn bedriftens totale maskinkapasitet, målt i timer per år. b Hvilket resultat hadde bedriften siste år? c Forutsett at bedriften kan selge alt den kan produsere av ett av produktene (maskinkapasiteten er med andre ord flaskehalsen). Hvilket produkt bør bedriften i så fall satse på for å oppnå best mulig resultat? Beregn resultatet i dette tilfellet. d Forutsett nå at salgsmulighetene er begrenset til 7 000 enheter A og 8 000 enheter B per år. Hvor mye bør bedriften i dette tilfellet produsere og selge av hvert produkt? Beregn resultatet også ved denne produksjons­ sammensetningen. 87

En bedrift framstiller fire produkter, X, Y, Z og W. Bedriftens kapasitet målt i arbeidstimer er fullt utnyttet. Disse opplysningene foreligger om sammensetningen av bedriftens nåværende produk­ sjon per måned: Antall enheter Arbeidstid per enhet målt i timer Dekningsbidrag per enhet i kroner Variable enhetskostnader

X 1 000 1 5 28

Y 1 200 % 4 20

Z 800 ¥> 8 35

W 600 2 11 40

Faste kostnader per måned er kr 20 000. a Hva blir resultatet per måned med den nåværende sammensetnin­ gen av produksjonen? 98

Bedriften overveier å legge om produksjonen til bare å omfatte ett av produktene. b Under forutsetning av at en fortsatt utnytter kapasiteten fullt ut, skal du avgjøre hvilket av de fire produktene det vil være økono­ misk mest fordelaktig å produsere. Bedriften kan omsette pro­ duktene til den samme prisen som nå. c Hva blir resultatet per måned om bedriften velger å produsere det produktet du fant mest fordelaktig under b? d Hvilken salgspris oppnår bedriften for det mest lønnsomme pro­ duktet? 88

En radio- og fjernsynsfabrikk overveier å begynne å produsere tre nye fjernsynsmodeller. Etter de foreløpige beregningene vil bedrif­ ten ha full kapasitetsutnyttelse ved denne produktsammenset­ ningen:

700 stk. av modellen MAKS 1 000 stk. av modellen MINIMAKS 640 stk. av modellen SUPERMAKS

En beregner at produksjonstiden per stykk blir henholdsvis 100, 50 og 125 timer, og dekningsbidraget per stykk henholdsvis kr 3 250, kr 2 500 og kr 3 500. Faste kostnader er beregnet til kr 6 000 000 per år.

a Hva blir resultatet hvis bedriften velger å satse på den nevnte produktsammensetningen? _ ► 99

b Hvilke salgspriser oppnår bedriften for de tre produktene når de variable enhetskostnadene antas å bli henholdsvis kr 3 200, kr 3 000 og kr 3 600? c Er det mulig at bedriften kunne fått et bedre resultat ved en annen produktsammensetning enn den som er nevnt? Hvilke eller hvil­ ken av de tre modellene skulle en da satse på? (Ved denne beregningen ser vi bort fra eventuelle avsetningsvansker.) d Hva blir resultatet dersom en gjennomfører det du kom fram til i spørsmål c? 89

En industribedrift produserer to vareslag, A og B. Fra bedriftens budsjett for en bestemt periode henter vi disse tallene: Budsjettert salgsinntekt.............................................................. Budsjetterte faste kostnader...................................................... Budsjettert overskudd.................................................................

kr 6 500 000 kr 2 000 000 kr 125 000

I budsjettet har bedriften regnet med disse produktkalkylene: A

B

Direkte råmaterialkostnad ................................... Direkte lønn.............................................................. Indirekte variable kostnader ................................

750 1 000 250

2 000 500 250

Sum variable kostnader ........................................ Dekningsbidrag ......................................................

2 000 1 000

2 750 1 250

Salgspris ...................................................................

3 000

4 000

a Hvor mange enheter har bedriften regnet med å selge av de to vareslagene ifølge budsjettet? b Hvilket vareslag bør bedriften produsere når råmaterialene begrenser produksjonen? 90

AS Lillevik Industri produserer de to produktene A og B. Vi har disse opplysningene om produktene: B A 36 25 Direkte råmaterialer ........................................ 42 30 Direkte lønn ...................................................... 20 28 Andre variable kostnader................................ Sum variable kostnader ................................... Dekningsbidrag ................................................

75 8

106 10

Salgspris..............................................................

83

116

Arbeidstid per enhet ........................................

1 time

1,4 timer

Et år produserte og solgte bedriften 4 000 enheter av produkt A og 7 000 enheter av produkt B. Dette året hadde bedriften et under­ skudd på kr 8 000. 100

Kapasitetsutnyttelsen dette året var 75% av full beskjeftigelse. Kapasiteten blir målt i arbeidstimer, og det er ingen andre faktorer som begrenser produksjonen. Bedriften vil gå over til bare å produsere det mest lønnsomme av produktene A eller B. Den regner med å kunne utnytte kapasiteten 100% og få solgt alt den produserer. Du skal beregne hvilket produkt bedriften bør produsere, og hvor stort overskudd den får med denne produksjonen.

Flere knappe faktorer Hvis det er mer enn en produksjonsfaktor som begrenser produk­ sjonen - det er for eksempel begrenset tilgang på råmaterialer samtidig som bedriften har en maskin med begrenset kapasitet, blir problemet mer komplisert. Det kan da tenkes at ett produkt gir størst dekningsbidrag per kilo råstoff, mens et annet produkt gir størst dekningsbidrag per maskintime. Skal vi velge det ene eller det andre av disse to produktene? Eller kan det tenkes at en bestemt kombinasjon av produktene blir mest lønnsom for bedriften?

Eksempel 26 Bedriften i eksempel 23 (se side 94) har i tillegg til den maskinen som begrenser produksjonen, også problemer med å skaffe tilstrek­ kelig med råstoff. Bedriften kan bare skaffe 6 000 kilo råstoff per måned. Til hver enhet A går det med 20 kilo råstoff, og til hver enhet B går det med 15 kilo råstoff. Vi beregner nå dekningsbidraget per knapp faktor: A

dekningsbidrag_______ forbruk av maskintimer dekningsbidrag forbruk av råstoff

= 32

— = 3 2 20 —

B 93 _ 31 3 93 _ 6,2 15

Vi ser at produkt A gir høyest dekningsbidrag for den ene knappe faktoren og lavest for den andre. Beregningene ovenfor gir oss derfor ikke et entydig svar på hvilket produkt bedriften bør produ­ sere. Vi skal bruke en grafisk framstilling til å løse problemet. 101

Vi ordner først de opplysningene vi har om de to produktene: Maskinen

Råstofforbruket

Kapasitet................................. Forbruk per enhet A.............. Forbruk per enhet B..............

900 timer 2 timer 3 timer

6 000 kg 20 kg 15 kg

Produksjon av bare A........... Produksjon av bare B ...........

900 : 2 = 450 900 : 3 = 300

6 000 : 20 = 300 6 000 : 15 = 400

Dersom vi bare skal produsere A, kan vi maksimalt produsere 300 enheter. Vi har da ledig kapasitet på maskinen. Skal vi bare produsere B, kan vi maksimalt produsere 300 enheter. Vi forbruker da ikke alle råmaterialene. I en slik situasjon kan det være lønnsomt å produsere en kombina­ sjon av A og B som gjør at vi utnytter kapasiteten i begge avde­ linger. Vi foretar denne definisjonen: x = antall enheter av produkt A y = antall enheter av produkt B Dersom vi skal ha full kapasitetsutnyttelse på maskinen, må alle kombinasjoner av de to produktene tilfredsstille denne likningen: I

2x + 3y = 900

For råstoffet får vi denne kapasitetsbegrensningen: II

20x + 15y = 6 000

Vi kan omforme disse to likningene til to funksjoner: 2 I y = — - x + 300 7 3

II

y = - - x + 400 ' 3

Vi ser altså at kapasitetsgrensene til de knappe faktorene kan uttrykkes ved lineære funksjoner. Ovenfor har vi regnet ut to punkter for hver av linjene. For maskinen har vi 450 enheter av A og ingen av B, og 300 enheter av B og ingen av A, punktene (450,0) og (0,300). For råstoffet har vi 300 enheter av A og ingen av B, og 400 enheter av B og ingen av A, punktene (300,0) og (0,400). Disse to linjene er framstilt grafisk på figur 36 på neste side. Disse to linjene kaller vi kapasitetslinjer. De gir uttrykk for hvor mange enheter vi maksimalt kan produsere med hver av de knappe faktorene. Produksjonen er begrenset av begge de knappe fakto­ rene. Det området som er skravert på figuren, utgjør derfor kapasi­ tetsbegrensningen for bedriften.

102

Figur 36 Kapasitetslinjer Innenfor denne kapasitetsbegrensningen bør bedriften velge den kombinasjonen av produktene som gir det høyeste dekningsbidraget. Det totale dekningsbidraget (DB) kan vi skrive slik:

DB = 64x + 93y Denne likningen kan vi omforme til funksjonen: 64 DB — x H-----93 93

64 Grafen til denne linjen er en rett linje med stigningstall - —

som skjærer andreaksen i

DB 93 •

Det betyr at jo større dekningsbidraget er, desto lenger ute i diagrammet ligger denne linjen. Problemet består nå i å finne den linjen som ligger så langt ute i diagrammet som mulig, men likevel innenfor kapasitetsområdet. Vi velger et vilkårlig dekningsbidrag, for eksempel kr 23 250. Dekningsbidragslinjen kan vi da skrive slik: 64 . 23 250 y =----- x + y 93 93

Vi kan lage denne tabellen: x

0

y

250

363,3 0

Vi tegner grafen til denne linjen i diagrammet (se figur 37 på neste side). Det er nå mulig å tegne en rekke linjer parallelle med denne som gir uttrykk for forskjellige dekningsbidrag. Vi parallellforskyver derfor denne linjen utover i diagrammet til den tangerer det 103

ytterste punktet i kapasitetsområdet. På figuren ser vi at det blir punkt P. Dette punktet svarer til en produktkombinasjon på 150 A og 200 B.

Figur 37

Denne produktkombinasjonen gir dette totale dekningsbidraget: 150 enheter A: kr 64 • 150 = 200 enheter B: kr 93 • 200 = Totalt dekningsbidrag

kr 9 600 kr 18 600 kr 28 200

Oppsummering av framgangsmåten:

Når vi har to produkter og flere knappe faktorer, bruker vi denne framgangsmåten når vi skal finne den optimale produktkombina­ sjonen:

1 Bestem kapasitetsbegrensningene for de knappe faktorene. To punkter for hver begrensning. 2 Tegn kapasitetsbegrensningene i diagrammet. 3 Skraver kapasitetsområdet. 4 Bestem funksjonen for dekningsbidraget. 5 Tegn linjen for ett dekningsbidrag i diagrammet. 6 Parallellforskyv dekningsbidragslinjen til den tangerer det ytterste punktet i kapasitetsområdet. 7 Les av koordinatene til dette punktet.

104

91

OPPGAVER

En bedrift produserer to produkter, X og Y, som begge blir bear­ beidet i de to avdelingene A og B. Produkt X krever 3 timer per enhet i avdeling A og 1 time per enhet i avdeling B. En enhet av produkt Y blir bearbeidet 2 timer i hver av avdelingene. Deknings­ bidraget for hvert av produktene er kr 50 per enhet. Den totale kapasiteten i avdeling A er 1 500 timer og i avdeling B 1 300 timer per år. Bedriften har som mål å maksimalisere det totale deknings­ bidraget per år med det produksjonsutstyret den har. Finn den gunstigste produktsammensetningen. 92

AS Mix produserer to produkter, Alfa og Beta. Markedsforholdene er slik at bedriften kan selge alt den kan produsere, til faste priser. Begge produktene blir bearbeidet i bedriftens to tilvirkingsavdelinger, avdeling X og avdeling Y. Det er kapasiteten i disse to avdelingene som begrenser produksjonen. Kapasiteten per måned er 4 000 timer i avdeling X og 3 000 timer i avdeling Y. En enhet av Alfa blir bearbeidet 5 timer i avdeling X og 5 timer i avdeling Y, og en enhet av Beta blir bearbeidet 5 timer i avdeling X og 3 timer i avdeling Y. Vi har disse opplysningene om inntektene og kostnadene for produktene: Salgspris per enhet................................................... Variable kostnader per enhet................................

Alfa kr 100 kr 60

Beta kr 90 kr 40

Hvilket av de to produktene, eller hvilken kombinasjon av de to produktene, mener du bedriften bør produsere for å oppnå best mulig resultat? 93

En industribedrift har to tilvirkingsavdelinger, X og Y. Kapasiteten i avdeling X er 500 arbeidstimer per periode og i avdeling Y 600 maskintimer per periode. Bedriften bruker bare ett slag råmateri­ ale. Av dette kan den bare skaffe 14 000 kg per periode. Bedriften kan tilvirke to produktslag, A og B. Vi har disse opplysningene om de to produktene: Produkt

Forbruk av råmaterialer per produktenhet

A B

10 kg 10 kg

Produksjonsmengde per maskintime arbeidstime avdeling Y avdeling X

2,4 enheter 4,8 enheter

105

3 enheter 2 enheter

Dekningsbidrag per produktenhet kr 16 kr 13

a Finn den kombinasjonen av de to produktene som gir det største dekningsbidraget. b Hvilken kapasitetsutnyttelse i prosent gir den produktkombinasjonen du fant under a for hver av de knappe faktorene råmate­ rialer, arbeidstimer og maskintimer?

De faste kostnadene til bedriften er innkalkulert i selvkostkalkylen med kr 30 per maskintime. Denne normalsatsen er beregnet på grunnlag av en normal kapasitetsutnyttelse på 500 maskintimer per periode. c Hvor stort overskudd eller underskudd får bedriften per periode med den produktkombinasjonen du fant under a? 94

En møbelfabrikk har to avdelinger, maskinavdelingen og benkeavdelingen. Bedriften produserer for tiden to produkter, kontorpulter og garderobeskap. Begge produktene blir først bearbeidet i maskin­ avdelingen og deretter i benkeavdelingen. Dersom bedriften bare produserer kontorpulter, har maskinavdelingen en kapasitet på 90 stykk per måned, og benkeavdelingen har en kapasitet på 70 stykk per måned. Dersom bedriften bare produserer garderobeskap, er kapasiteten i maskinavdelingen 80 stykk per måned og i benkeavde­ lingen 100 stykk per måned. Til kontorpultene blir det brukt en glidemekanisme. For tiden kan bedriften bare skaffe glidemekanismer til 55 kontorpulter per måned. Bedriftens faste kostnader er kr 10 000 per måned. De variable kostnadene er proporsjonale og beløper seg til kr 250 per kontorpult og kr 200 per garderobeskap. Utsalgsprisen per stykk er kr 450 for kontorpulter og kr 300 for garderobeskap.

a Hvor mange enheter bør bedriften produsere per måned av de to produktene når den tar sikte på størst mulig overskudd? b Hvor stort blir overskuddet per måned med den produktkombi­ nasjonen du fant under spørsmål a? c Hvor mange enheter bør bedriften produsere per måned av de to produktene dersom den siden kan få kjøpt det antallet glidemekanismer den ønsker? Hvor stort blir overskuddet da? 95

AS Trema tilvirker og selger produktene X og Y. De to produktene blir først bearbeidet i maskinavdelingen og deretter i håndverksavdelingen. Vare Y går fra håndverksavdelingen til malerverkstedet før den er ferdig. Kapasiteten i maskinavdelingen er 6 800 maskinti­ mer, i håndverksavdelingen 10 500 arbeidstimer og i malerverkste­ det 4 800 arbeidstimer per måned. Vi har disse opplysningene om produktene:

106

Anvendt tid per enhet: Maskinavdelingen ........................ Håndverksavdelingen ................ Malerverkstedet........................... Variable kostnader per enhet .. Salgspris per enhet .....................

Produkt X

Produkt Y

4 maskintimer 7 arbeidstimer

4 maskintimer 5 arbeidstimer 4 arbeidstimer kr 2 400 kr 2 900

kr 1 800 kr 2 200

Bedriftens faste kostnader er kr 600 000 per måned. Til nå har bedriften kombinert produksjonen av X og Y slik at den har hatt full kapasitetsutnyttelse i maskinavdelingen og i håndverksavdelingen. a Hvor mange enheter har bedriften tilvirket og solgt per måned av de to produktene? b Hva har resultatet per måned vært? c Hvor mange enheter må bedriften tilvirke av de to produktene dersom den ønsker best mulig resultat?

96

Bedriften AS Perfekt har fått avsetningsvansker. Bedriften produse­ rer to produkter, X og Y. I denne perioden har bedriften mottatt ordrer på 500 stykk X og 300 stykk Y. Det gir dårlig beskjeftigelsesgrunnlag for de to avdelingene (I og II) i bedriften, som har en maksimal kapasitet på henholdsvis 10 000 og 15 000 timer. I tillegg til de ordrene som foreligger, kommer det en bestilling på enten 80 stykk X eller 50 stykk Y. Bedriften kan bare få en av bestillingene.

Pris per stk............................................................. Variable kostnader per stk................................... Arbeidstimer i avdeling I per stk........................ Arbeidstimer i avdeling II per stk.......................

Produkt X

Produkt Y

kr 25 kr 15 5 timer 10 timer

kr 30 kr 15 10 timer 10 timer

Faste kostnader per periode er kr 15 000. Av de faste kostnadene er kr 5 000 driftsuavhengige. a Er det lønnsomt for bedriften å produsere i denne perioden? Avgjør samtidig om den bør velge 80 stykk X eller 50 stykk Y. I den neste perioden stiger etterspørselen etter produktene fra AS Perfekt, slik at bedriften kan selge alt den er i stand til å produsere.

b Hvilken produktkombinasjon bør bedriften nå velge? Hvor stort blir overskuddet? 107

97

Et år har en industribedrift produsert tre vareslag, A, B og C. Produksjonen skjer i tre avdelinger, X, Y og Z. De tre vareslagene blir bearbeidet i alle tre avdelingene. Vi har disse opplysningene: Produkt A Produksjonsmengde (tilvirket og solgt) . . . Variable kostnader per stk............................. Salgspris per stk............

24 000 stk. kr 15 kr 24

Produkt B 12 000 stk.

kr 18 kr 26

Produkt C 6 000 stk.

kr 25 kr 40

Bedriftens faste kostnader er kr 400 000 per år. a Beregn overskuddet. Kapasiteten i de tre avdelingene blir angitt i maskintimer per år. Dette året ble kapasiteten nyttet fullt ut i avdelingene Y og Z (100% kapasitetsutnyttelse). I avdeling X var kapasitetsutnyttelsen 80%. Kapasitetsutnyttelsen fordelte seg slik på produkter og avdelinger: Avdeling

Produkt A

X Y Z

1 200 maskintimer 2 400 maskintimer 800 maskintimer

Produkt B 600 maskintimer 800 maskintimer 300 maskintimer

Produkt C 600 maskintimer 1 200 maskintimer 500 maskintimer

Ledelsen har besluttet ikke å tilvirke produkt C neste år. Av de to andre produktene regner den med å kunne selge alt bedriften kan produsere med den kapasiteten den har nå. Ved budsjetteringen for neste år har en regnet med de samme prisene som i inneværende år. En forutsetter at de variable kostnadene er proporsjonale.

b Hvor mange enheter må bedriften produsere av de to vareslagene neste år for at overskuddet skal bli så stort som mulig? c Hvor stort blir overskuddet?

108

Budsjettering

Hva er et budsjett? Ordet budsjett kan gi forskjellige mennesker forskjellige assosiasjo­ ner. For noen kan det oppfattes som en tvangstrøye som begrenser alle mulige nye initiativ, og som er pålagt organisasjonen av ledel­ sen. For andre kan et budsjett være et dokument som en legger mye arbeid i å lage, men som så støver ned i en skuff. I dette kapitlet skal vi forsøke å vise hvordan budsjettet kan bli et aktivt hjelpemiddel for driften av foretaket. I lærebøkene finner vi en rekke forskjellige definisjoner på hva et budsjett er. For vårt formål er denne definisjonen brukbar: Budsjett

Et budsjett er et økonomisk handlingsprogram for en framtidig periode, vanligvis ikke mer enn ett år.

Vi kaller budsjettet et handlingsprogram fordi det skal beskrive en rekke planlagte handlinger som skal føre til en ønsket utvikling for bedriften. Disse planlagte handlingene er basert på detaljerte arbeidsplaner som salgsplaner, produksjonsplaner, vedlikeholdsprogrammer o.l. Et budsjett gjelder en framtidig periode. Når bedriften skal sette opp et budsjett, må den derfor ta en rekke forutsetninger om hvordan framtiden vil bli, for eksempel hvordan prisutviklingen, konjunkturutviklingen osv. vil bli. I tilknytning til budsjettet er det naturlig å si noe om de forutsetningene det hviler på. Slike forutsetninger om framtidige forhold kaller vi prognoser. En prognose gir altså uttrykk for den sannsynlige utviklingen av en størrelse, for eksempel prisene. En prognose gjelder som regel hele markedet og ikke bare forholdet til den enkelte bedrift. Budsjettet henger nøye sammen med regnskapet. Ofte blir bud­ sjettet kalt bedriftens framtidsregnskap. Det er derfor vanlig at budsjettet blir satt opp etter den samme systematikken og kontopla­ nen som regnskapet. Dersom bedriften avslutter internregnskapet (driftsregnskapet) sitt hver måned, hver annen måned osv., må budsjettet følge de samme periodene. 109

Forskjeller mellom budsjett og regnskap

Det er to viktige forskjeller mellom et regnskap og et budsjett:

1 Regnskapet blir utarbeidet på grunnlag av registreringer som er foretatt av handlinger som er utført. Regnskapet omfatter en periode vi er ferdige med. Budsjettet blir satt opp på grunnlag av planer for framtiden. Det betyr at tallene i budsjettet kan endres, men regnskapstallene er endelige og kan ikke endres. 2 I regnskapet finner vi kostnadene for en periode på grunnlag av registrerte utgifter. I budsjettet beregner vi kostnadene på grunnlag av planlagte handlinger.

Budsjettering

Strategisk planlegging

Et budsjettsystem i en bedrift kan bestå av en rekke budsjetter. Vi kaller noen av disse delbudsjetter, andre hovedbudsjetter. I hovedbudsjettene finner vi samlet tall fra flere delbudsjetter. Vi regner normalt med disse hovedbudsjettene: driftsresultatbudsjett, likviditetsbudsjett og balansebudsjett. Et rullerende budsjett er et budsjett som alltid dekker et bestemt antall framtidige måneder, for eksempel alltid de tre neste måne­ dene. Med budsjettering forstår vi utarbeiding og bruk av budsjettene. En av de viktigste oppgavene for ledelsen av en bedrift er å planlegge den framtidige driften. En slik planlegging består i å utarbeide alternative forslag til framtidig drift og beslutte hvilke alternativer en skal velge. Vi deler ofte denne planleggingen i bedriften i tre nivåer: 1 Strategisk planlegging går ut på å bestemme de langsiktige målene for bedriften og den strategien bedriften skal bruke for å nå målene. En slik langsiktig strategi kan være: Hvilke produkter skal utvikles, og hvilke skal en slutte å produsere? Hvilke markeder skal utvikles, og hvilke skal en slutte å selge på? Bør bedriften endre distribusjonsformen? Bør den flytte fra det stedet hvor den er lokalisert na? Kan den tjene noe på sammenslåing med andre bedrifter, eller bør bedriften deles opp i mindre enheter (fusjon eller fisjon)? Bør bedriften ta i bruk ny teknologi? Utviklingen går svært raskt på en rekke områder, for eksempel innenfor datateknologi og kommunikasjon.Produktene har kortere levetid enn tidligere. Konkurransen i de fleste bransjer er sterkere enn før. Kravene til lønnsomhet, informasjon o.l. fra interessegrup­ pene som omgir bedriftene (kunder, leverandører, långivere, inves­ torer, ansatte, det offentlige), er sterkere enn for få år siden. Når det skjer utvikling i slike forhold utenfor bedriften, må også 110

Ressursplanlegging

Operativ planlegging

bedriften endre mål og strategi. Strategisk planlegging er dermed en kontinuerlig prosess. Tidshorisonten for denne typen planlegging varierer, men ofte driver en strategisk planlegging for de neste ti årene. 2 Ressursplanlegging. Innenfor de rammene som er trukket opp gjennom den strategiske planen, skal ressursplanen vise hvilke ressurser bedriften har i form av anlegg, maskiner, personale, kapital osv. Gjennom innkjøpsplaner, produksjonsplaner, personal­ planer osv. skal ressursplanen også vise hvordan ressurser kan skaffes, og når de må være tilgjengelige for at bedriften skal nå de langsiktige målene. 3 Operativ planlegging omfatter den daglige planleggingen. De langsiktige målene og rammene er na gitt i den strategiske planen og ressursplanen. Med dette utgangspunktet lager en konkrete arbeids­ mål og budsjetter for perioder på fra en måned til ett år. Det betyr at bedriftens budsjetter er en del av bedriftens totale planlegging og må ses i sammenheng med de langsiktige strategiske planene i bedriften.

Hvorfor trenger vi budsjetter?

Beskrive mål

Vurdere framtid

Samordne ressurser

Vi begynte dette kapitlet med et par utsagn som beskriver en negativ holdning til budsjetter. Vi skal nå ta for oss en rekke gode grunner for å utarbeide budsjetter. 1 Gjennom budsjettene kan ledelsen beskrive bedriftens mål. Et mål for alle bedrifter er på lang sikt å gå med overskudd og på kort og lang sikt å ha tilstrekkelig med likvide midler. I budsjettet spesifiserer en de enkelte handlinger som må til for å nå disse målene. 2 Budsjettet kan brukes til å vurdere bedriftens framtid. Det endelige budsjettet viser hvordan bedriften venter at resultat og likviditet vil bli. Dersom dette resultatet eller denne likviditeten ikke blir god nok, må en gå gjennom hele budsjettarbeidet en gang til og endre planlagte handlinger slik at resultat og likviditet blir i overensstemmelse med målene. Dersom en ikke kan gjøre slike endringer, kan bedriften i verste fall bli nedlagt. Gjennom budsjett­ arbeidet har altså ledelsen et godt hjelpemiddel til å styre bedriften. 3 Budsjetter er et hjelpemiddel for å samordne bedriftens res­ surser. En bedrift kan bestå av flere avdelinger. I mange tilfeller blir hver avdeling styrt mot sitt mål. De forskjellige avdelingene bruker i stor grad de samme ressursene, som maskiner, bygninger, materia­ ler, personale og kapital. Avdelingene kan derfor ikke styres uav­ hengig av hverandre. Budsjettet kan brukes til a avstemme driften 111

Delegere ansvar og myndighet

Kontroll

av de enkelte avdelingene i forhold til hverandre. På denne måten får avdelingene bedre mulighet til å trekke sammen for å nå bedriftens totale mål. Gjennom budsjettarbeidet blir de ansatte på et tidlig tidspunkt tvunget til å tenke gjennom en rekke spørsmål i sammenheng, samtidig som de også blir tvunget til å ha kontakt med hverandre. 4 Budsjettet kan brukes til a delegere ansvar og myndighet. Gjennom budsjettet kan de ansatte få medinnflytelse på to måter. For det første forutsetter selve budsjettarbeidet at medarbeiderne i avdelingene tar aktivt del i utformingen av budsjettet på de områ­ dene hvor de har sakkunnskap. På den andre siden ser vi også at når budsjettet først er vedtatt, kan mange beslutninger om den løpende driften tas av underordnede så lenge de er i samsvar med det vedtatte budsjettet. 5 Budsjettet er et hjelpemiddel i kontrollen av bedriften. Bud­ sjettet skal kontinuerlig måles mot regnskapstallene etter hvert som de rapporteres. På denne måten kan en avdekke en uheldig utvik­ ling på et tidlig tidspunkt. Bedriften har da mulighet til å legee om driften i tide.

Gangen i budsjettarbeidet Vi skal gi en kort oversikt over hvordan selve budsjettarbeidet i bedriften kan legges opp. I praksis finner vi mange variasjoner av dette arbeidet.

Bedriftens mål Som vi har sagt, er utgangspunktet for bedriftens budsjetter de målene og den strategien som bedriften har satt for virksomheten.

Analyse Neste skritt er en analyse og vurdering av bedriftens interne og eksterne arbeidsbetingelser, og hvilke endringer en kan vente i disse betingelsene. Spørsmålene vi stiller, kan for eksempel være hva vi vet om:

Eksternt: - konkurrenter - konjunkturer - salgsprognoser - ny teknologi - lovgivning - beskatning - lånemuligheter 112

Internt: - egen kapasitet i produksjon og lager - besluttede investeringer - egne regnskaper: hvor bedriften tjener/taper penger i dag med hensyn til produkter, kunder og markeder - likviditet, kapital

Utarbeiding av budsjettet Vi kan tenke oss to prinsipielt forskjellige utgangspunkter for budsjettarbeidet. Den ene metoden går ut på å bygge budsjettet opp nedenfra. På grunnlag av mål og arbeidsbetingelser utarbeider de enkelte avdelingene delbudsjetter for avdelingen. Delbudsjettene blir avstemt mot hverandre og satt sammen til et totalbudsjett for bedriften. Etter den andre metoden begynner en med totalbudsjettet og bryter det ned i underbudsjetter.

Vedtak av budsjettet Det endelige budsjettforslaget blir lagt fram for bedriftsledelsen. Dersom ledelsen godkjenner budsjettet, er bedriftens handlingspro­ gram for den neste perioden vedtatt. Ledelsen kan også forkaste budsjettet, for eksempel dersom det budsjetterte resultatet eller likviditeten er for dårlig. I et slikt tilfelle må budsjettarbeidet starte på nytt med nye forutsetninger.

Budsjettstyring Vi har tidligere sett på funksjonene til budsjettet som hjelpemiddel for ledelsen til å styre bedriften og gjennomføre planlagte hand­ linger.

Budsjettkontroll og oppfølging Når budsjettperioden er ute, må budsjettet kontrolleres mot regn­ skapet for den tilsvarende perioden. Dersom det er store avvik mellom budsjettet og regnskapet, må disse avvikene følges opp. Vi skal komme nærmere inn på budsjettkontroll på slutten av kapitlet.

De enkelte budsjettene Vi kan dele budsjettene inn i hovedbudsjetter og delbudsjetter. Delbudsjettene er grunnlaget for å sette opp hovedbudsjettene. De hovedbudsjettene vi skal behandle, er: resultatbudsjett likviditetsbudsjett balansebudsjett 113

Resultatbudsjett I et resultatbudsjett eller driftsresultatbudsjett forsøker vi å budsjet­ tere framtidige inntekter og kostnader for å kunne beregne et framtidig driftsresultat. De viktigste delbudsjetter eller underbudsjetter for driftsresultatbudsjettet er: salgsbudsjett produksjonsbudsjett lagerbudsjett investeringsbudsjett kostnadsbudsjett Vi kan framstille budsjettgangen for et resultatbudsjett slik:

Figur 38 Resultatbudsjettering 114

Salgsbudsjett På kort sikt har de fleste bedrifter en eller flere knappe faktorer som begrenser produksjonen og salget. På lengre sikt kan de fleste bedrifter utvide kapasiteten sin og skaffe seg tilstrekkelig av råmate­ rialer, arbeidskraft eller kapital. Det betyr at de fleste bedrifter på litt lengre sikt kan produsere så mange varer som de kan selge. Som regel er det salget som begrenser aktiviteten. For mange er salget den eneste knappe faktoren. Salgsbudsjettet blir derfor grunnlaget for de andre budsjettene. Det varierer selvsagt mye fra bransje til bransje og fra bedrift til bedrift hvordan en skal budsjettere salget i den neste perioden. Hvordan en skal legge opp budsjettarbeidet, avhenger blant annet av om bedriften er i en konkurranseutsatt eller en skjermet næring, om bedriften driver ordreproduksjon eller serieproduksjon, og om bedriften er en handelsbedrift, en industribedrift eller en tjeneste­ ytende bedrift. Det er derfor vanskelig å gi en generell beskrivelse av hvordan bedriften går fram når den skal budsjettere salget. Salgsinntekten finner vi når vi multipliserer prisene på varene med antall enheter som blir solgt av de enkelte varene. Når vi skal budsjettere salget, forsøker vi derfor å budsjettere både solgt mengde og framtidige priser. Solgt mengde (omsatt volum) En enkel måte å finne omsatt mengde for neste år på er å framskrive salget for de siste årene. Vi tenker oss at en bedrift har hatt dette salget av en vare de siste fire årene: År Salg i enheter................................. Salgsøkning i prosent...................

1

2

3

4

1 000

1 300 30

1 700 30,8

2 200 29,4

I dette eksemplet kan det være naturlig å anta at salgsøkningen også neste år blir ca. 30%. Salget vil da bli ca. 2 800 enheter. Dette er en enkel, men farlig måte å budsjettere på. Det kan godt tenkes at salgsøkningen neste år ikke følger trenden fra tidligere år. En sikrere framgangsmåte er å ta utgangspunkt i prognoser om det ventede totale salget av produktet neste år. En slik prognose bygger på forventninger om den generelle økonomiske utviklingen, endringer i alderssammensetning, endringer i inntekts- og skatte­ messige forhold osv. I prognosene forsøker en da å ta hensyn til om produktet vil bli aktuelt på nye markeder og for nye kunder. Prognosen skal også ta hensyn til hvilke mulige konkurrenter pro­ duktet kan få, altså om de behovene produktet fyller, kan dekkes på annen måte. 115

Når vi har gjort beregninger om ventet totalsalg av produktet for neste år, forsøker vi å beregne hvor stor vår markedsandel kommer til å bli. Den kan vi beregne ut fra markedsandelen vår i dag, mulige prisendringer og planlagte markedsføringstiltak av oss og av kon­ kurrentene. En annen måte å beregne salget på er å bruke en produkt/ markeds-matrise. For å sette opp en slik matrise bruker vi den sakkunnskapen som de enkelte selgere og avdelingsledere har om produktene og om salget i de enkelte distriktene. Denne matrisen kan se slik ut for en bedrift som selger fjernsynsapparater og videospillere i Trøndelag:

Produkter

TV svart-hvitt

TV farge

TV reise

Video­ spillere

Kunder: Trondheim Steinkjer

Namsos

Totalsalg

Når vi har anslått totalsalget vårt for neste år for de enkelte produktene, må vi fordele dette salget på hver enkelt måned i året. Foregår salget jevnt over året, fordeler vi totalsalget med /12 på hver måned. For mange varer er det store sesongvariasjoner. Totalsalget for slike varer fordeler vi på hver enkelt måned ut fra statistikk over salget i tidligere år og forventninger om endringer i dette mønsteret.

Prisfastsettelse Vi kan ikke se prisfastsettelsen isolert fra budsjetteringen av omsatt mengde. Vi vet at det som regel er en sammenheng mellom hvor mange enheter som blir solgt, og prisen på produktet. Når vi skal fastsette prisen på varen, må vi også ta hensyn til de rabattene o.l. som vi kommer til å gi.

Produksjonsbudsjett Utgangspunktet for produksjonsbudsjettet er salgsbudsjettet fordelt på produkter. Produksjonsbudsjettet skal vise hvilke ressurser vi må ha for å kunne produsere de mengdene som er fastlagt i salgsbud­ sjettet. Gjennom produksjonsbudsjettet får vi svar på spørsmål som hvor stor kapasitetsutnyttelse bedriften vil få, om produksjonen skal

116

foregå jevnt eller i serier, om kapasiteten er tilstrekkelig, eller om bedriften må utvide for å kunne produsere for det budsjetterte salget. Ved hjelp av produksjonsbudsjettet ser vi også hvilken bemanning som er nødvendig.

Lagerbudsjett Gjennom lagerbudsjettet får vi svar på om bedriften skal produsere like mye som salget, mer enn salget eller mindre, med andre ord om lageret skal økes eller reduseres. I tilfelle vi ønsker å øke lageret, må budsjettet gi svar på om vi har lagerkapasitet. I dette budsjettet tar en også stilling til innkjøpspolitikk. Skal bedriften gjøre små og hyppige innkjøp eller store og sjeldne?

Investeringsbudsjett Investeringsbeslutninger er blant de viktigste beslutninger bedriften foretar. De kan påvirke lønnsomheten, likviditeten og finansierin­ gen i lang tid etter at investeringen er foretatt. Store investeringsbe­ slutninger påvirker også bedriftens handlefrihet i lang tid framover. Det må derfor stilles strenge krav til analysearbeidet før en fatter beslutninger om store investeringer. I et budsjett for nye investeringer bør en behandle disse punktene: - Formålet med investeringen - Hva er investeringsbeløpet? - Om investeringen er lønnsom - investeringsanalyse - Hvilken endring venter vi i driftskostnadene som følge av investe­ ringen? - Hvordan skal investeringen finansieres? - Krever investeringen nye ansatte?

Kostnadsbudsj ett Kostnadsbudsjettet kan vi dele inn i • • • •

materialforbruksbudsjett lønnskostnadsbudsjett budsjett for andre variable kostnader budsjett for faste kostnader

Utgangspunktet for materialførbruksbudsjettet er produksjonsbud­ sjettet. Ved hjelp av bedriftens kalkylesatser kommer vi fram til budsjettert forbruk av direkte materialer. I denne beregningen må vi også ta hensyn til normalt svinn og normal ukurans. Lønnskostnadene kan en budsjettere på to måter. En kan bruke den samme framgangsmåten som for direkte materialer, altså kalkylesatsene. En kan også ta utgangspunkt i bedriftens bemanningsplan

117

og beregne de totale lønnsutbetalingene i bedriften. En må huske å ta hensyn til normalt fravær, overtidstillegg og sosiale kostnader. Andre variable kostnader er som regel indirekte. Budsjetteringen av disse foregår vanligvis ut fra bedriftens normalkalkulasjon. Der­ som en venter prisendringer i de indirekte kostnadene eller i kalku­ lasjonsgrunnlaget, må normalsatsene endres tilsvarende. Når en skal budsjettere de faste kostnadene, er det naturlig å ta utgangspunkt i dagens faste kostnader. En vurderer hver kostnads­ art for å finne mulige endringer i neste periode. Vi har blant annet disse mulighetene for at de faste kostnadene kan endre seg: - Når prisen på de faste kostnadene blir forandret, må også de faste kostnadene i budsjettet endres. - Dersom bedriften har lagt opp til utvidelser i salgs- og produk­ sjonsbudsjettet, fører det ofte til kjøp av nytt utstyr, utvidelse av anlegget, ansettelse av flere medarbeidere eller økning av markedsføringsbudsjettet. De faste kostnadene må endres tilsvarende (sprangvis faste kostnader). Vi kan bruke dette skjemaet for å sette opp det endelige resultatbudsjettet: Januar

Februar

Mars

....

Direkte materialer................... + Direkte lønn ........................... + Indirekte variable tilvirkingskostnader............

= Variabel tilvirkingskost .... -1- Indirekte variable salgsog administrasjonskostnader . = Sum variable kostnader .... - Salgsinntekter........................... = Dekningsbidrag ...................... - Faste kostnader........................

= Driftsresultat...........................

I en handelsbedrift regner en vanligvis bare varekostnaden som variabel, de andre kostnadene er faste. I en handelsbedrift kan derfor budsjettert resultat settes opp slik: Januar Salgsinntekt .............................. - Varekostnad (SVI)...................

= Dekningsbidrag (avanse) . . . - Faste kostnader........................ (indirekte kostnader) = Driftsresultat...........................

118

Februar

Mars

....

Likviditetsbudsjett Med likvider mener vi kontanter eller midler som svært hurtig kan gjøres om til kontanter, for eksempel bankinnskudd. Vi bruker også betegnelsen betalingsmidler om likvider. Som likviditetsreserve er det også vanlig å ta med den udisponerte delen av kassekreditten. Likviditetsreserven må budsjetteres nøye. Dersom bedriften en måned har for få likvider, kan den risikere at den ikke klarer å betale forpliktelsene sine denne måneden. I et alvorlig tilfelle kan det føre til at bedriften går konkurs. Det er viktig å være klar over at bedriften kan få likviditetsproblemer selv om den går med overskudd. På den andre siden må ikke likviditetsreserven bli for stor. Bedriften binder da for mye kapital i eiendeler som den ikke får rente av.

Likviditetsbudsjettet består av to deler:

• ventede innbetalinger • ventede utbetalinger

Innbetalingene kan være: - kontantsalg - innbetalinger fra kunder (kredittsalget) - innbetalinger av andre inntekter - opptak av nye lån - innbetaling av ny egenkapital

Utbetalingene kan være: - utbetalinger til leverandører - betaling for løpende variable og faste kostnader - betaling av offentlig gjeld som merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, skatter o.l. - nedbetaling av gammel gjeld - utbetaling av utbytte, eiernes privatuttak - kontant betaling av investeringer Forskjellen mellom sum innbetalinger og sum utbetalinger kaller vi innbetalingsoverskuddet. Innbetalingsoverskuddet fører til en økning eller minking av bedriftens likviditetsreserve. Likviditetsbudsjettet viser altså hvordan bedriftens betalingsevne forandrer seg som følge av de planene som er trukket opp i salgs- og produksjonsbudsjettet. Dersom budsjettet viser at likviditetsreserven ikke blir tilstrekke­ lig stor i en eller flere måneder av budsjettperioden, har bedriften nå på et tidlig tidspunkt mulighet til å forhindre denne situasjonen: 119

- Den kan ta opp nye lån. - Den kan vurdere mulighetene for lengre leverandørkreditt og kortere kundekreditt. - Den kan vurdere nye finansieringsformer, for eksempel fakto­ ring. - Den kan vurdere å legge ned produksjonen som er med på å gjøre likviditeten ugunstig. - Den kan vurdere om aktivitetsnivået kan reduseres. - Den kan utsette investeringer og utgifter som ikke er nødvendige. - Den kan selge eiendeler, for eksempel verdipapirer. Dersom budsjettet viser at likviditetsreserven blir større enn nød­ vendig, har bedriften mulighet til i god tid på forhånd å vurdere plasseringer av den unødvendige delen av reserven: - Skal den nedbetale lån? - Skal den plassere midlene i bank eller verdipapirer? - Skal den framskynde planlagte investeringer?

Vi kan framstille budsjettgangen for et likviditetsbudsjett slik:

120

Budsjett for innbetalinger fra kunder Utgangspunktet for dette budsjettet er salgsbudsjettet. Tallene i salgsbudsjettet må økes med merverdiavgiften. I dette budsjettet må vi ta hensyn til bedriftens virkelige kredittid. Dersom kundene våre får to måneders kreditt, blir salgstallene forskjøvet med to måneder i budsjettet for innbetalinger fra kunder. Det vil si at salget i januar først blir innbetalt i mars.

Budsjett for utbetalinger til leverandører Utgangspunktet for dette budsjettet er innkjøpsbudsjettet. Fram­ gangsmåten ved oppsetting av budsjettet er den samme som for budsjett for innbetalinger fra kunder. Vi legger til merverdiavgiften og tidsavgrenser tallene i forhold til kredittiden.

Kostnadsutbetalingsbudsjett Utgangspunktet er kostnadsbudsjettet. Der det er nødvendig, må vi korrigere for merverdiavgift og investeringsavgift. Vi må også ta hensyn til eventuelle tidsavgrensinger. Kostnader i kostnadsbud­ sjettet som ikke fører til utbetalinger, for eksempel kalkulatoriske avskrivinger, holder vi utenfor kostnadsutbetalingsbudsjettet.

Likviditetsbudsjettet kan vi sette opp i et skjema: Januar

Innbetalinger: Kontantsalg................................... Innbetalinger fra kunder .......... Andre innbetalinger ...................

Utbetalinger: Utbetalinger til leverandører . . . Lønnsutbetalinger ..................... Utbetalinger for andre variable kostnader ..................... Arbeidsgiveravgift ..................... Skattetrekk................................... Merverdiavgift og investeringsavgift........................ Renter og avdrag ........................ Privatuttak/utbytte..................... Kontante investeringer .............

Innbetalingsoverskudd................ Likviditetsreserve IB.................. Likviditetsreserve UB................

121

Februar

Mars

....

Det er grunn til å understreke forskjellen mellom driftsresultatbudsjettet og likviditetsbudsjettet. Som vi har sett, er det ikke slik at overskuddet i en periode er lik innbetalingsoverskuddet i den samme perioden. Likviditetsbudsjettet - innbetalinger og utbetalinger Resultatbudsjettet - inntekter og kostnader

Vi har sett at dette får disse konsekvensene: • Noen innbetalinger er ikke inntekter, for eksempel opptak av nye lån eller ekstraordinære inntekter. • Noen utbetalinger er ikke kostnader, for eksempel avdrag på lån, betaling av merverdiavgift og investeringsavgift, skattetrekk, skatter, utbytte, privatuttak. • Noen kostnader er ikke utbetalinger, for eksempel avskrivinger og andre kalkulatoriske kostnader. • Tidsavgrensinger fører til at det kan bli forskjeller mellom kostnader og utbetalinger og mellom inntekter og innbetalinger. • Merverdiavgiften fører også til at det er forskjeller mellom kostnader og utbetalinger og mellom inntekter og innbetalinger.

Eksempel 27 Handelsbedriften Smågodt skal utarbeide budsjetter for første kvar­ tal 1988. Første kvartal 1987 hadde bedriften denne omsetningen inklusiv merverdiavgift: januar februar mars

kr 540 000 kr 510 000 kr 600 000

Kirsti Nybakk, som eier og driver forretningen, regner med en salgsøkning på 10% i 1988 i forhold til 1987. Ifølge salgsstatistikken er halvparten av salget kontantsalg, og den andre halvparten er salg per en måneds kreditt. Kredittsalget i desember var kr 330 000 inklusiv merverdiavgift. Bedriften kalkulerer i gjennomsnitt med 25% avanse på varene. Den kjøper inn den samme varemengden som den selger hver

122

måned. Varelageret, som er på kr 600 000 regnet til inntakskost, skal ikke endres i denne perioden. Kjøp og salg foregår jevnt i løpet av måneden. Bedriften får i gjennomsnitt to måneders kreditt på alle varekjøp. Varekjøpene i november var kr 450 000 inklusiv merverdiavgift. I 1987 har bedriften hatt disse indirekte kostnadene per måned: Lønn................................................. kr 50000 Arbeidsgiveravgift......................... kr 7000 Andre driftskostnader................... kr 10000 Kalkulatoriske kostnader........... kr 9 000

Av de kalkulatoriske kostnadene utgjør avskrivingene kr 7 000. De kalkulatoriske avskrivingene er lik de finansielle. Bedriften regner med disse endringene i de indirekte kostnadene i 1988: Lønnen, og dermed også arbeidsgiveravgiften, vil øke med 10%. Andre driftskostnader vil øke med kr 500. Utbetalinger for andre driftskostnader blir etter dette kr 11 350 per måned. Kalkulatoriske kostnader vil bli de samme. I gjennomsnitt er det merverdiavgift på halvparten av de indirekte kostnadene.

Lønn og andre driftskostnader blir betalt i den måneden da kostna­ dene oppstår. Arbeidsgiveravgiften blir betalt hver annen måned. I januar blir avgiften for november og desember betalt, i mars for januar og februar. Merverdiavgiften og investeringsavgiften blir også betalt hver annen måned. I februar blir avgiften for november og desember betalt. Skyldig avgift per 31.12. er kr 48 000. I januar skal bedriften betale renter og avdrag på et lån med kr 11 000. 123

Privatforbruket er kr 5 000 per måned. Per 1.1. har bedriften en kontantbeholdning på kr 2 000. Den har innvilget en kassekreditt på kr 300 000 og har brukt kr 120 000. Bedriften regner med en konstant kontantbeholdning på kr 2 000, endringer i likviditetsbeholdningen blir regulert over kassekre­ ditten. Salgsbudsjett Salg med mva. Januar ........................... Februar ........................ Mars.............................

Kontantsalg med mva.

Kredittsalg med mva.

594 000 561 000 660 000

297 000 280 500 330 000

297 000 280 500 330 000

1 815 000

907 500

907 500

Innbetalingsbudsjett fra kunder Kredittsalg som innbetales i

Januar Desember . . . Januar ........... Februar .... Mars .............

330 297 280 330

000 000 500 000

Februar

Mars

UB

330 000 297 000 280 500

330 000 330 000

297 000

280 500

330 000

Varekjøpsbudsjett Utregning

November ........................ Desember ........................ Januar ................................ Februar ............................. Mars...................................

660 594 561 660

000 000 000 000

: : : :

1,25 1,25 1,25 1,25

Varekjøp med mva. 450 528 475 448 528

000 000 200 800 000

Utbetalingsbudsjett til leverandører Kredittkjøp som utbetales i

Januar November . . . Desember . . . Januar ........... Februar .... Mars ..............

450 528 475 448 528

000 000 200 800 000

Mars

UB

450 000 528 000 475 200

448 800 528 000 450 000

124

Februar

528 000

475 200

976 800

Kostnadsbudsjett Januar Lønn................................... Arbeidsgiveravgift........... Andre driftskostnader . . . Kalkulatoriske kostnader .

55 7 10 9

000 700 500 000

Februar 55 7 10 9

000 700 500 000

Mars

55 7 10 9

000 700 500 000

Sum 165 23 31 27

000 100 500 000

82 200

82 200

246 600

Januar

Februar

Mars

UB

55 000 14 000

55 000

55 000 15 400

7 700

11 550

11 550

11 550

Januar

Februar

Mars

Sum

495 000 396 000

467 500 374 000

550 000 440 000

1 512 500 1 210 000

000 000 700 500 000

302 500 165 000 23 100 31 500 27 000

82 200

Utbetalingsbudsjett for kostnader

Lønn................................... Arbeidsgiveravgift........... Andre driftskostnader med mva..............................

Driftsresultatbudsjett

Salgsinntekt uten mva. . . - Varekostnad ................

110 55 7 10 9

Avanse .............................. - Lønn .............................. - Arbeidsgiveravgift .... - Andre driftskostnader . - Kalkulatoriske kostnader

99 55 7 10 9

000 000 700 500 000

93 500 55 000 7 700 10 500 9 000

Driftsresultat

16 800

11 300

27 800

55 900

Januar

Februar

Mars

Sum

297 000 330 000

280 500 297 000

330 000 280 500

907 500 907 500

627 000

577 500

610 500

1 815 000

450 55 14 11

528 000 55 000

475 55 15 11

1 453 165 29 34 48 11 15

...................

Likviditetsbudsjett Innbetalinger: Kontantsals ...................... Fra kunder........................

Utbetalinger: Til leverandører................ Lønn, netto ...................... Arbeidsgiveravgift........... Andre driftskostnader . . . Merverdiavgift ................ Renter og avdrag.............. Privatforbruk ...................

000 000 000 350

11 350 48 000

200 000 400 350

200 000 400 050 000 000 000

11 000 5 000

5 000

5 000

546 350

647 350

561 950

1 755 650

80 650

-69 850

48 550

59 350

...

182 000

262 650

192 800

182 000

Likviditetsreserve UB . . .

262 650

192 800

241 350

241 350

Innbetalingsoverskudd . .

Likviditetsreserve IB

125

Budsjettoppfølging

Formål med budsjettoppfølging

Vi har tidligere sagt at en av oppgavene som budsjettet har, er å være et hjelpemiddel til å kontrollere driften av foretaket. I mange tilfeller snakker vi heller om budsjettoppfølging enn om budsjett­ kontroll, fordi dette begrepet omfatter mer, også kontroll. Budsjettoppfølgingen kan være motivert på forskjellig vis. For­ skjellige motiver fører ofte til forskjellig utforming av oppfølgings­ rutinene. I de offentlige budsjettene består budsjettoppfølgingen stort sett av å se til at de forskjellige etatene bruker de pengene de får til disposisjon, verken mer eller mindre. Budsjettoppfølgingen består derfor i stor grad av kontroll av budsjettposter mot tilsvarende regnskapsposter. En slik form for budsjettoppfølging kan lett lede til at målet for de enkelte avdelinger blir å holde seg innenfor budsjettet. I neste omgang vil en derfor prøve å lage budsjetter som en kan holde seg innenfor. Budsjettoppfølging betyr at en på forskjellige måter sammenlik­ ner virkeligheten med budsjett, og tilpasser det videre arbeidet deretter. En av de viktigste funksjonene til budsjettet er å gi et grunnlag for sammenlikning under og etter budsjettperioden. Når en sammenlikner virkelige resultater med budsjetter, kan en hurtigere oppdage uønskede tendenser. Det er da mulig å planlegge på nytt. Ny informasjon kan gjøre at en må fatte nye beslutninger. Budsjettoppfølging er dermed et svært viktig hjelpemiddel i bedrif­ tens tilpasning til endringer. Sammenlikning av budsjettet med regnskapet kan ha til hensikt i første omgang å finne behovet for nye tiltak og å finne fram til hvilke tiltak som skal settes i verk. Budsjettoppfølgingen har der­ med to formål: • å fastslå om det er nødvendig med nye tiltak • å gi bakgrunn for valg av tiltak når de blir nødvendige

Budsjettoppfølging gir også viktig innsikt i ens egen bedrift som kan være verdifull når en skal sette opp budsjettet for neste år. Dersom en skal ha mulighet til å sammenlikne de virkelige resultatene med de budsjetterte, krever det at budsjett og regnkap er satt opp etter samme kontoplan, spesifikasjon o.l. Budsjettoppfølgingen blir gjerne delt i tre trinn: • Avvikene mellom budsjett og regnskap blir registrert • Avvikene blir analysert for å finne årsakene • På grunnlag av denne analysen treffer en de nødvendige tiltak

Gangen i budsjettoppfølging

126

Her følger eksempler på hvordan avvikene kan registreres:

Eksempel 28 Avviksrapport for perioden......................... Rapportansvarlig:......................................... Utarbeidet dato ........................................... Gjennomført

Konto

Budsjett

Regnskap

Avvik

Årsaker

Tiltak Når

Ansvarlig

•

..

Eksempel 29 Resultatbudsjett kr

prosent

Avvik

Driftsregnskap

kr

prosent

kr

prosent

Salgsinntekter.............. Variable kostnader . .

Dekningsbidrag........... Faste kostnader........... Driftsresultat .............

Årsaker til avvik

Avviksanalysen er en systematisk kartlegging av årsakene til at den faktiske utviklingen ble annerledes enn planlagt. Avvikene kan skyldes: - regnefeil i budsjett eller regnskap (en har glemt poster eller periodisert galt) - at budsjettet er bygd på urealistiske forutsetninger eller beslutninger som en nå har gjort om - at forhold utenfor bedriften har endret seg på en måte som en ikke kunne forutse (priser, lønninger, konkurranseforhold) - at interne forhold i bedriften har endret seg på en måte som en ikke kunne forutse (folk sier opp, sykdom, arbeidstvister, tekniske uhell, nye produksjonsmetoder, endret organisasjonsforhold, nye rasjonaliseringstiltak, markedsføringstiltak) - forbedret eller redusert effektivitet i forhold til det en ventet i budsjettet

127

Når regnskapet avviker fra budsjettet, er det vanlig å skylde på uforutsette hendelser. En kan likevel spørre seg om disse hendel­ sene ikke i større grad kan forutses, slik at det egentlig er budsjettet som er feil. Bare gjennom å fastslå årsakene til avvikene kan en avgjøre hvilke tiltak som må settes i verk - og lære seg å budsjettere bedre i framtiden. Analysen bør drøftes med alle berørte personer i bedriften. Det gjelder både negative og positive avvik. Det bør være avgjort på forhånd hvor store avvikene skal være før en undersøker dem nærmere, for eksempel at avvik under 5% ikke skal rapporteres. For å kunne fungere som tilbakemelding må informasjonen om avvik komme raskt, ellers kan det være for seint å vedta ønskelige handlinger. Informasjon som kommer lenge etter hendelsen, har mistet nyhetsverdien. Hendelsen er da også gjerne blitt kjent på annen måte.

OPPGAVER

98

a Hva mener vi med et budsjett? b Forklar hovedforskjellene mellom et budsjett og et regnskap. c Hva mener vi med budsjettering? 99

Planleggingen i en bedrift kan deles i tre nivåer: a Strategisk planlegging b Ressursplanlegging c Operativ planlegging Forklar hva vi mener med disse planleggingsnivåene. 100

Gi en utgreiing om hvorfor bedriftene bør lage og bruke budsjetter. 101

Beskriv gangen i det ordinære budsjettarbeidet. 102

Forklar hva vi mener med disse budsjettene: a resultatbudsjett b likviditetsbudsjett

128

103

En bedrift har utarbeidet dette salgsbudsjettet for 1. kvartal:

Måned: Omsetning med mva.:

Januar kr 400 000

Februar kr 420 000

Mars kr 480 000

50% av omsetningen er kontant og 50% per 1 måned. Salget med mva. i desember var kr 520 000. Lag et budsjett for innbetalinger fra kunder. 104

En bedrift har utarbeidet dette salgsbudsjettet for 1. kvartal:

Måned: Omsetning med mva.:

Januar kr 600 000

Februar kr 640 000

Mars kr 700 000

40% av omsetningen er kontantsalg, 30% er per 30 dager og 30% er per 45 dager. Salget med mva. var i november kr 560 000 og i desember kr 690 000. Lag et budsjett for innbetalinger fra kunder. 105

En bedrift har laget dette salgsbudsjettet for 1. kvartal:

Måned: Omsetning med mva.:

Januar kr 520 000

Februar kr 572 000

Mars kr 585 000

a Lag varekjøpsbudsjett når bedriften ikke skal foreta noen endring av varebeholdningen og den regner med 30% avanse. b Varekjøp uten mva. i desember var kr 390 000. Lag utbetalings­ budsjett til leverandører når alle varekjøp skjer per 15 dager. 106

En bedrift har utarbeidet dette salgsbudsjettet for 1. kvartal: Måned: Januar Omsetning uten mva.: kr 1 425 000

Februar Mars kr 1 380 000 kr 1 440 000

Bedriften kalkulerer med 50% avanse. Bedriften ønsker å redusere varebeholdningen med kr 60 000 i løpet av 1. kvartal, med kr 20 000 per måned.

a Lag et varekjøpsbudsjett for 1. kvartal. b Varekjøpet uten mva. i november var kr 860 000, og i desember kr 915 000. Lag et budsjett for utbetalinger til leverandører når alle varekjøp er per 2 måneder. 129 5 ■ Bedriftsøkonomi 2 BM

107

En handelsbedrift budsjetterer med dette salget i 1. kvartal: Måned: Januar Februar Mars Omsetning med mva.: kr 320 000 kr 300 000 kr 360 000 Alt salg er kontantsalg. Bedriften regner med disse utbetalingene:

Leverandører ...................... Lønn..................................... Renter/avdrag...................... Bilkostnad ........................... Husleie ................................ Mva. og inv.avgift .............. Privatuttak...........................

Januar

Februar

Mars

kr 240 000 kr 50 000 kr 12 000 kr 6 000 kr 8 000

kr 230 000 kr 50 000

kr 200 000 kr 55 000

kr

kr kr

8 000 8 000

kr

3 000

kr

3 000

7 000

kr 10 000 kr 3 000

I begynnelsen av januar har bedriften en likviditetsbeholdning på kr 13 000. Utarbeid et likviditetsbudsjett for 1. kvartal. 108

Handelsbedriften Hermes har utarbeidet dette salgsbudsjettet for 3. kvartal: September Juli August kr 300 000 kr 324 000 Omsetning med mva.: kr 240 000 kr 50 000 kr 65 000 kr 75 000 Avanse I juni var omsetningen med mva. kr 216 000, og avansen kr 43 000. Halvparten av salget er kontantsalg, mens resten er salg per 1 måned netto. Innkjøpene skjer i takt med salget, og betalingen skjer per 1 måned netto. Bedriftens variable kostnader blir betalt kontant, og er budsjet­ tert til kr 33 000 i juli, kr 51 000 i august og kr 54 000 i september. Alle tall er med 20% mva. Husleien er kr 6 000 per måned og blir betalt for hele kvartalet i september. I begynnelsen av august skal det betales renter og avdrag på et lån med til sammen kr 15 000. Andre betalbare faste kostnader blir betalt kontant og utgjør kr 5 000 per måned. Det er ikke mva. på disse kostnadene. I august skal en betale merverdiavgift med kr 18 000. Per 1. juli har bedriften en likviditetsreserve på kr 10 000. a Sett opp et budsjett for innbetalinger fra kunder og budsjett for utbetalinger til leverandører. b Sett opp et likviditetsbudsjett for 3. kvartal. c Sett opp et resultatbudsjett for 3. kvartal, spesifisert på hver enkelt måned. Bedriften regner med kalkulatoriske kostnader (renter og avskrivinger) på kr 2 000 per måned.

130

109

For handelsbedriften Syringa AS får du disse opplysningene: Salgsbudsjett Januar

Februar

Mars

Sum

Kontantsalg med mva.: .. Kredittsalg, brutto med mva.:..............

360 000

480 000

840 000

960 000

1 140 000 2 940 000

Totalsalg med mva.: ....

1 200 000

1 440 000

1 680 000 4 320 000

540 000

1 380 000

Salget skjer jevnt innenfor hver måned. Varekostnadene utgjør 70 % av salgsprisen uten mva. i gjennomsnitt. Bedriften betaler innkjøpene sine kontant, og oppnår 2 % kontantrabatt. Det er ikke tatt hensyn til denne rabatten ved beregningen av varekostnaden ovenfor. a Still opp et budsjett over utbetaling til leverandørene i de tre månedene.

Kredittsalget skjer enten per 10 dager - 2 % rabatt, eller netto per 30 dager. Etter den statistikken bedriften har ført, viser det seg at 50 % av kundene betaler per 10 dager, og 50 % per 30 dager. Utestående ved årsskiftet er beregnet til kr 600 000, som blir innbetalt i januar. Fra beløpet går kontantrabatt med kr 9 000. b Utarbeid et budsjett over innbetaling fra kunder for månedene januar, februar og mars.

Variable kostnader per måned: 5 % av brutto omsetning med mva. Faste kostnader per måned er kr 150 000. I februar skal bedriften betale et avdrag på lån og renter med kr 90 000. Bedriften skal betale skyldig merverdiavgift med kr 100 000 i februar. Syringa A/S lar alle inn- og utbetalinger gå over kassekredittkontoen. Per 1.1. er kr 200 000 udisponert på denne kontoen. c Still opp et likviditetsbudsjett for 1. kvartal. 110

For et eneeierforetak skal du på grunnlag av opplysningene neden­ for stille opp:

a Et likviditetsbudsjett for hver måned i 1. kvartal. b Et resultatbudsjett for 1. kvartal. Opplysninger: 1 Salgsbetingelsene har til nå vært per 2 måneder netto. Bedriften vil nå redusere kredittiden til 1 måned. —►

131

Salg uten mva. ifølge regnskap: November kr 246 000 Desember kr 258 000

Budsjettert salg uten mva.: Januar kr 264000 Februar kr 276000 Mars kr 288000

2 Bedriften regner med 20 % avanse av inntakskost på alt salg. Varelageret blir fylt etter hvert med den samme varemengden som den som blir solgt. Betalingen av alle innkjøpene skjer per 1 måned. 3 Bedriften budsjetterer med disse betalbare kostnadene:

Variable kostnader.............. Faste kostnader...................

Januar

Februar

Mars

kr 22 000 kr 15 000

kr 23 000 kr 15 000

kr 24 000 kr 15 000

Både variable og faste kostnader blir betalt i den måneden de påløper. Faste kostnader er uten merverdiavgift, mens det i de variable kostnadene er innkalkulert merverdiavgift med hen­ holdsvis kr 2 000, kr 3 000 og kr 3 000. 4 Andre utbetalinger blir budsjettert slik:

Januar Avdrag på pantelån ........... Pantelånsrenter for !4 år . . Skatter ................................ Privatuttak........................... Investeringer i anlegg (kontant).............................. Mva. og in v. avgift ..............

Februar

Mars

kr 56 000 kr 9 000 kr 5 000

kr 15 000 kr 5 000

kr 5 000 kr 80 000

kr 22 000

5 Bedriften budsjetterer med kr 4 000 per måned i avskrivinger på anlegget. 6 Likviditetsbeholdningen 1.1. er kr 60 000. 111

Du skal sette opp likviditetsbudsjett for engrosbedriften AS Berg­ land for månedene april, mai og juni. Budsjettet skal vise likviditets­ reserven, eventuelt mangelen på likvider, ved utgangen av hver måned. Til grunn for budsjettet ligger disse opplysningene:

1 Budsjettert omsetning inklusiv 20 % merverdiavgift april kr 432 000, mai kr 384 000, juni kr 360 000, 30 % av omsetningen er kontantsalg. Resten av omsetningen skjer per 1 måned kreditt.

132

2

3

4

5

På grunn av postgang og for sein betaling blir kredittiden gjen­ nomsnittlig forlenget med 15 dager. I februar var kredittsalget med merverdiavgift kr 286 000, og i mars kr 302 000. Gjennomsnittlig avanse er 3314 %. I budsjettperioden ønsker bedriften hver måned å redusere varebeholdningen med kr 10 000 (til inntakskost eksklusiv 20 % merverdiavgift). Det blir gitt 2 måneder kreditt på alle varekjøp. I februar kjøpte bedriften varer for kr 300 000 og i mars for kr 315 000 inklusiv 20 % merverdiav­ gift. Utbetalingene til lønn er i april kr 21 000, i mai kr 25 000 og i juni kr 31 000, og til andre driftskostnader i april kr 25 000, i mai kr 27 500 og i juni kr 32 000. I slutten av juni skal bedriften bytte ut en gammel bil med en ny. Kjøpesummen for den nye bilen er kr 156 000 inklusiv 20 % merverdiavgift. Innbytteprisen for den gamle bilen er kr 60 000. Differansen skal betales kontant. Andre utbetalinger blir budsjettert slik: April

Renter og avdrag på pantegjeld .... Utbytte................................................ Merverdiavgift og investerings­ avgift ...................................................

Mai kr 15 000

Juni

kr 18 000 kr 44 000

kr 36 000

6 1.4. regner en med en kontantbeholdning på kr 10 000. Bedriften har en kassekreditt på kr 150 000. 1.4. regner en med å ha disponert kr 100 000 av denne kreditten. a Sett opp likviditetsbudsjettet. Du skal sette opp driftsresultatbudsjett for engrosbedriften AS Bergland for kvartalet april, mai, juni. Budsjettet skal vise drifts­ resultatet under ett for alle tre måneder. I tillegg til opplysningene ovenfor skal du ta hensyn til dette:

1 Bedriften regner med en uoppgjort lønn på kr 4 500 per 31.3. og på kr 2 000 per 30.6. 2 Med utgangspunkt i punkt 3 ovenfor er andre driftskostnader beregnet til kr 83 000 eksklusiv merverdiavgift, for alle tre måne­ dene under ett. 3 Kalkulatoriske kostnader for året er beregnet til kr 240 000. b Sett opp driftsresultatbudsjettet.

112

Du skal sette opp likviditetsbudsjett for AS Standard Engros for april på grunnlag av disse opplysningene: 133

1 Budsjettert omsetning i april er kr 840 000 inklusiv 20 % merver­ diavgift. 75% av omsetningen skjer per 1 måned kreditt, mens resten er kontantsalg. Omsetningen i mars utgjorde kr 720 000 inklusiv 20 % merverdiavgift. 2 Budsjettert varekjøp i april er kr 684 000 inklusiv 20 % merverdi­ avgift. Varekjøpet i mars utgjorde kr 564 000 inklusiv merverdi­ avgift. Alle varekjøp betales per 1 måned. 3 Budsjetterte andre utbetalinger i april: Lønn......................................................... kr Husleie .................................................... kr Diverse driftskostnader......................... kr Renter og avdrag på pantelån ........... kr Utbytte til aksjonærene ......................... kr Merverdi-og investeringsavgift .... kr

75 000 12 000 48 000 35 000 15 000 42 000

4 1.4. regner bedriften med å ha en kontantbeholdning på kr 10 000 og en ubenyttet kassekreditt på kr 65 000. a Sett opp likviditetsbudsjettet for april.

Til driftsresultatbudsjett for april får du disse tilleggsopplysningene:

1 Bedriften budsjetterer varekjøpet slik at varebeholdningen i april vil øke med kr 10 000 eksklusiv merverdiavgift. 2 Bedriften regner med en ubetalt lønn på kr 5 000 per 31.3. og på kr 3 000 per 30.4. 3 Husleien blir betalt forskuddsvis for ett kvartal (3 måneder). 4 Budsjetterte utbetalinger til diverse driftskostnader inkluderer merverdiavgift med kr 6 000. 5 Kalkulatoriske renter og avskrivinger for april blir anslått til kr 8 000. b Sett opp driftsresultatbudsjettet for april.

Bedriften budsjetterer med at inntakskost for solgte varer er pro­ porsjonal med omsetningen, mens de andre kostnadene er faste, c Hvor stor omsetning, inklusiv 20 % merverdiavgift, må bedriften minst ha i april for å få dekket alle kostnadene sine? 113

I økonomiavdelingen hos A. Svendsens skraphandel i Kjøpstad blir bedriftens inn- og utbetalinger planlagt for tre måneder om gangen. Nedenfor ser du en sammenfatning av de inn- og utbetalinger som en regner med for den kommende budsjettperioden. - Kontantsalget er beregnet til kr 96 000 i april, kr 120 000 i mai og kr 84 000 i juni inklusiv 20 % merverdiavgift. - Kredittsalget er per 1 måned i gjennomsnitt. I mars var kredittsal­ get kr 240 000, og det ventes å bli kr 228 000 i april, kr 276 000 i mai og kr 216 000, i juni inklusiv 20 % merverdiavgift. 134

- Betalinger til leverandører for innkjøpt skrap utgjør i gjennom­ snitt 50 % av salget. Betalingen skjer kontant. - Lønninger blir utbetalt hver måned med kr 155 000. - Skattetrekk for personalet skal innbetales med kr 60 000 i midten av mai. - Utbetaling til staten for skyldig merverdiavgift og investeringsav­ gift er kalkulert til kr 38 000 i april og kr 42 000 i juni. - I mai skal reklamebyrået ha betaling for en reklamekampanje med kr 35 000. - Skraphandelen leier ut en del av det nybygde lagerlokalet sitt til en annen bedrift. Månedsleien er kr 25 000. - Bedriften har besluttet å selge aksjene sine i Norsk Hydro i april. Det vil gi kr 85 000 dersom kursen er den samme. - Det er ventet en innbetaling fra staten i begynnelsen av juni på kr 50 000. Dette er et tilskudd fra Miljøverndepartementet. - Bedriften har et pantelån i DnC. I juni skal renter og avdrag betales med kr 150 000. - Diverse utbetalinger for strøm, telefon, forsikringer, porto osv. er beregnet til kr 15 000 per måned. - I begynnelsen av budsjettperioden regner økonomisjefen med en likviditetsbeholdning (kontanter og bankinnskudd) på kr 100 000.

Sett opp et likviditetsbudsjett for april, mai og juni. 114

A.B. Karlsen har en sportsbutikk i Oslo. Tenk deg at du er Karisens rådgiver. Dere samtaler om driften kommende år. Resultatene for inneværende år ser slik ut: —► 135

Salg................................................... Inntakskost ...................................... Avanse.............................................. Lønn ................................................. Husleie.............................................. Renter og avskrivinger................... Reklame........................................... Andre kostnader.............................. Resultat ...........................................

................ ................ ................ ................ ................ ................ ................ ................ ................

kr 2 000 000 kr 1 300 000 kr 700 000 kr 370 000 kr 78 000 kr 50 000 kr 80 000 kr 72 000 kr 50 000

100 65 35 18,5 3 9 2,5 4,0 3,6 2,5

% % % % % % % % %

Karlsen har hatt stigende konkurranse siste året. Det er sannsynlig at han må redusere avansen på en rekke varer. Gjennomsnittlig vil den ligge på 30 % neste år. Han mener da at han har mulighet til å øke salget med 40 %. Det vil bli nødvendig med større lokaler. Han har overtatt nabobutikken og har tenkt å slå sammen lokalene. Husleien kommer til å stige til kr 112 000 per år. Reklamen skal legges om til flere og mer gjennomtenkte kampan­ jer. Reklamekostnadene er budsjettert til 5 % av budsjettert salg. Lønnskostnaden vil stige til kr 400 000. Renter og avskrivinger er budsjettert til kr 56 000, og andre kostnader til kr 80 000.

Hjelp Karlsen med å sette opp et resultatbudsjett for neste år. 115

Resultatbudsjettet for Trehvit Møbler AS så slik ut: Salgsinntekter...................................................... Inntakskost solgte varer ................................... Avanse................................................................ Lønn ................................................................... Husleie................................................................. Renter og avskrivinger...................................... Reklamekostnad................................................ Andre kostnader................................................ Resultat ................................................................

Budsjett kr 2 800 000 kr 2 060 000 kr 740000 kr 392000 kr 112000 kr 56000 kr 40000 kr 84000 kr 56000

Regnskapet for samme år viser: - Omsetningen ble kr 2 650 000. - Solgte varers inntakskost ble kr 1 981 500. - Lønn, kr 378 900, er inklusiv lønn til eieren med kr 100 000. - Husleien ble kr 112 300. - Renter og avskrivinger ble kr 53 000. - Reklamekostnad ble kr 43 100. - Andre kostnader ble totalt kr 79 500.

a Sett opp resultatregnskap for dette året. b Hvilke avvik mellom budsjettall og regnskap mener du eieren bør undersøke nærmere? 136

Beregning av bedriftens

kapitalbehov

Årsaken til at en bedrift har behov for kapital, er at utgiftene som regel må betales før bedriften får inntekter. Kapitalbehov

Innbetalinger

Utbetalinger

Kapitalbehov

Jo lengre tid det er mellom innbetalinger og utbetalinger, desto større kapitalbehov får bedriften. Spørsmålet blir hvordan vi skal beregne størrelsen av dette kapitalbehovet. Vi tar utgangspunkt i bedriftens balanse. Debetsiden på balansen viser kapitalanvendelsen, og kreditsiden viser kapitalanskaffelsen. Debetsiden viser altså de eiendelene som bedriften må ha for at den skal fungere etter formålet sitt. Kapitalbehovet er den kapitalen som bedriften trenger for å finansiere de eiendelene som vi finner på debetsiden av balansen.

Balaanse Debet

Kredit

Eiendeler

Gjeld og egenkapital

= Kapitalanvendelse

= Kapitalanskaffelse

Skal bedriften utvide virksomheten, har den behov for nye eiende­ ler. Kapitalbehovet for den nye virksomheten blir lik den økningen en venter å få på debetsiden av balansen.

137

Anleggskapital

Driftskapital

Når vi skal beregne kapitalbehovet til en bedrift, må vi beregne hvor store de forskjellige eiendelene (kontanter, kundefordringer, vekselfordringer, varebeholdninger, inventar, biler, bygninger osv.) blir i neste periode. Fordi slike beregninger angår framtiden, må de baseres på skjønn og forventninger om framtiden. Vi skiller ofte mellom anleggskapital og driftskapital. Anleggska­ pital er kapital som er bundet i langsiktige investeringer som tomt, bygninger, maskiner og inventar. Når vi skal bestemme hvor stor anleggskapitalen bør være, er den største vanskeligheten å bestemme hvor stor virksomhet vi skal satse på. Det er også vanskelig å bestemme prisen på anleggsmidlene dersom investeringen skal foretas på et seinere tidspunkt. Med driftskapital mener vi kapital som er bundet i omløpsmidler, for eksempel kontanter, bankinnskudd, kundefordringer og varebe­ holdninger. I dette kapitlet skal vi se hvordan vi kan beregne driftskapitalen i en bedrift. Se også kapittel 8, Regnskapsanalyse, i Bedriftsøkonomi 3.

Handelsbedrifter Vi tenker oss en handelsbedrift som kjøper inn varer, lagrer dem og selger dem på kreditt. Fra innkjøpstidspunktet til salgstidspunktet er kapitalen bundet i varelager. Fra salgstidspunktet til innbetalings­ tidspunktet er kapitalen bundet i kundefordringer. Vi tenker oss en bedrift som kjøper alle varene kontant, varene ligger gjennomsnittlig to måneder på lager, og bedriften gir gjen­ nomsnittlig en måneds kreditt til kundene. I denne bedriften går det tre måneder fra bedriften må betale for varene, til den får betaling fra kundene. kapital bundet i varelager

-----F-0 'nnki0P

1----------1

kapital bundet i kundefordringer

f - }-------- * 2 salg

3 Tid i måneder innbetalinger

Varelager Når varene ligger to måneder på lager, må bedriften ha så stor kapital at den kan dekke to måneders innkjøp. En bedrift kjøper varer for kr 1 200 000 uten merverdiavgift per år og har en gjennom­ snittlig lagringstid for varelageret på to måneder. Gjennomsnittlig varelager for denne bedriften finner vi slik: 138

Gjennomsnittlig varelager

Gjennomsnittlig varelager:

?-200 000 ■ 2 = kr 200 000 12

-------------

Dersom varene gjennomsnittlig ligger tre måneder på lager, finner vi gjennomsnittlig varelager slik:

Gjennomsnittlig varelager:

1 200 000 ' 3 = kr 300 000 12

-------------

Regner bedriften med et varekjøp på kr 3 600 000 uten merverdiav­ gift per år og en gjennomsnittlig lagringstid på to måneder, finner vi gjennomsnittlig varelager slik: 3 600 000 • 2 kr 600 000 Gjennomsnittlig varelager: 12

Vi ser at kapitalbehovet øker når: • lagringstiden øker • omfanget av virksomheten øker

Med varelagerets omløpshastighet mener vi hvor mange ganger det gjennomsnittlige varelageret blir solgt i løpet av ett år. Varelagerets omløpshastighet finner vi ved hjelp av denne formelen: ,, , . omløpshastighet. = solgte varers inntakskost Varelagerets —&-------------------------gjennomsnittlig varelager Gjennomsnittlig lagringstid finner vi ved å dividere 360 dager med omløpshastigheten. Gjennomsnittlig lagringstid =

139

360 omløpshastighet

Dersom vi setter disse to formlene sammen, får vi denne formelen:

Gjennomsnittlig varelager = solgte varers inntakskost • gjennomsnittlig lagringstid 360

Eksempel 30 En bedrift antar at den neste år må kjøpe varer for kr 2 000 000 uten merverdiavgift. Den regner med at varene gjennomsnittlig kommer til å ligge 72 dager på lager.

1 Gjennomsnittlig varelager:

2 000 ---------000-72= kr, 400 000 -------

Eksempel 31 En bedrift kalkulerer med et årlig salg på kr 1 680 000 uten merver­ diavgift. Varene er gjennomsnittlig kalkulert med 40 % avanse. Omløpshastigheten for varelageret er beregnet til 6.

c , . varers inntakskost: • , i i , Solgte Gjennomsnittlig varelager:

1 680 000 • 100= kr. 1 , 200 onn000 ------------------140

-

6

= kr 200 000

Kundefordringer Jo større kredittsalget er, og jo lengre kredittid kundene får, desto større kapital blir bundet i kundefordringer. Vi har disse sammen­ hengene for kundefordringer:

Omløpshastighet for kundefordringene = - innbetalinger fra kunder-----gjennomsnittlige kundefordringer

Gjennomsnittlig kredittid =-------- —-------omløpshastighet Gjennomsnittlige kundefordringer = innbetalinger fra kunder ■ gjennomsnittlig kredittid

140

-----

Eksempel 32 En bedrift har beregnet at salget vil bli kr 900 000 uten merverdiav­ gift per år, og den antar at gjennomsnittlig kredittid til kundene vil bli 45 dager. (Ingen endring i størrelsen på utestående fordringer.) Vare­ salg med merverdiavgift = innbetalinger fra kunder = 900 000 • 1,2 = 1 080 000

a f a ■ 1 080 000 • 45 = kr, 135 000 nnn Gjennomsnittlige 1kundefordringer: ---------------

r-

Den kapitalen som er bundet i kundefordringer, kan i mange tilfeller brukes på en bedre måte. I mange bedrifter er det derfor gjort forsøk på å redusere kredittiden ved: - å gi kontantrabatter ved hurtig betaling - å innføre sikrere purringsrutiner slik at kundene ikke forhaler betalingsfristen - å inngå avtale med et faktoringselskap (et selskap som kjøper kundefordringer)

Leverandørgjeld Det er som regel mulig å kjøpe varene på kreditt hos leverandørene. Den kreditten leverandørene kan gi, reduserer det totale kapitalbe­ hovet til bedriften. Jo lengre kredittid en får, desto mer blir kapital­ behovet redusert.

Eksempel 33 En bedrift kjøper varer uten merverdiavgift for kr 800 000 per år. Den får 60 dagers kreditt av leverandørene. Vi finner gjennom­ snittlig leverandørgjeld på samme måten som vi fant gjennom­ snittlige kundefordringer.

Varekjøp med merverdiavgift: 800 000 • 1,2 = 960 000 960.000 • 60 . 1An nnn Gjennomsnittlig leverandørgjeld: ——----- = kr 160 000 360

141

OPPGAVER

116

a Hva er grunnen til at en bedrift trenger kapital? b Hva mener vi med anleggskapital? c Hva mener vi med driftskapital? 117

Finn det gjennomsnittlige kapitalbehovet for varelageret når: a Omsetningen uten merverdiavgift er kr 3 000 000, 25% og gjennomsnittlig lagringstid er 1 måned. b Omsetningen uten merverdiavgift er kr 13 000 000, 30% og omløpshastigheten er 25. c Omsetningen uten merverdiavgift er kr 8 400 000, 40% og omløpshastigheten er 25. d Omsetningen uten merverdiavgift er kr 6 480 000, 20% og lagringstiden er 15 dager.

avansen er

avansen er avansen er avansen er

118

Finn det gjennomsnittlige kapitalbehovet for kundefordringer når:

a Omsetningen uten merverdiavgift er kr 500 000 og kredittiden er 2 måneder. b Omsetningen uten merverdiavgift er kr 1 460 000 og kredittiden er 36 dager. c Omsetningen uten merverdiavgift er kr 620 000, 60% er kredittsalg og kredittiden er 45 dager. 119

Du skal starte egen forretning. Du vil beregne hvor stor kapital du trenger, og den mest fordelaktige måten å skaffe den på. Budsjettert salg uten merverdiavgift er kr 1 200 000 per år. Avan­ sen er 25%. Av salget er 80% kontantsalg og 20% salg per 1 måned. Omløpshastigheten for varelageret er budsjettert til 20 (ganger i året). Du regner med at det går med kr 80 000 til inventar og annet utstyr (uten merverdiavgift og med investeringsavgift). Egenkapitalen er kr 50 000. a Beregn kapitalen som er nødvendig i tillegg til egenkapitalen. Du får et tilbud fra leverandørene om enten å betale per 1 måned netto eller per kontant - 2%. I sparebanken har du fått tilbud om kassekredittlån opptil kr 150 000. Kassekredittrenten er 15% p.a. b Hvilken finansieringsform er mest lønnsom: 1 Å kjøpe varene på kreditt og dekke resten av kapitalbehovet ved hjelp av kassekreditt? 2 Å kjøpe varene kontant og dekke hele kapitalbehovet (ut over egenkapitalen) ved hjelp av kassekreditten?

142

120

Engrosforretningen AS Optimist skal utvide vareutvalget. I den forbindelse skal den ominnrede lagerlokalet for kr 30 000 (uten merverdiavgift og med investeringsavgift). Bedriften må også øke likviditetsreserven med kr 10 000. Bedriften kalkulerer i gjennomsnitt med 162/3 % avanse. Den regner med en gjennomsnittlig lagringstid for varene på 36 dager. En regner med at utvidelsen av vareutvalget vil føre til at salget øker med kr 1 400 000 uten merverdiavgift per år. 60% av salget er kontantsalg. Den gjennomsnittlige kredittiden for resten av salget er 45 dager.

a Hvor stort kapitalbehov får bedriften i forbindelse med utvi­ delsen? Bedriftens bankforbindelse har sagt seg villig til å utvide kassekre­ ditten. Kassekredittrenten er 14% p.a. Leverandørene selger varene med betaling per 30 dager netto eller kontant - 1 %.

b Hvordan vil du finansiere utvidelsen for AS Optimist med utgangspunkt i disse opplysningene? 121

Varehandelsbedriften Klepp Persen hadde det siste året en omset­ ning uten merverdiavgift på kr 2 400 000. Forretningen skal flytte inn i moderne lokaler og planlegger å utvide vareutvalget. En regner med at dette kan øke omsetningen med 50%. Bedriften har gjort disse beregningene: Utgifter til innredninger og utstyr uten merverdiavgift og med investeringsavgift: .............................. kr 100 000 Økning av likviditetsreserven:................................................... kr 10 000 Gjennomsnittlig omløpshastighet for varelageret: ................ 6 Gjennomsnittlig avanse:.............................................................. 33/3% Kontantsalg: ................................................................................. 60% Kredittsalg per 45 dager: ........................................................... 40%

a Beregn økningen i bedriftens kapitalbehov.

Bedriften får 2 måneders kreditt på varekjøpene sine. b Hvor mye dekker leverandørkreditten av kapitalbehovet? c På hvilke måter vil du foreslå at bedriften prøver å dekke resten av kapitalbehovet? 122

Engrosforretningen Gro & Steen vil forsøke å redusere kredittiden til kundene og få frigjort noe av kapitalen som er bundet i utestå­ ende fordringer. Til nå har forretningen solgt alle varene per 3 143

måneder netto. Den vil nå gi kundene valget mellom to betalings­ vilkår:

- per 3 måneder netto - per kontant - 2% rabatt

Forretningen regner med en årlig omsetning på kr 7 200 000 (uten merverdiavgift og uten fradrag for kontantrabatt). Den regner med at kunder som utgjør 50% av årsomsetningen, vil velge det gamle betalingsvilkåret. Den regner også med at de kundene som kjøper kontant, gjennomsnittlig vil betale 10 dager etter salget. a Hvor mye kapital regner forretningen med å frigjøre ved denne omleggingen av betalingsvilkårene?

Før omleggingen hadde forretningen et gjennomsnittlig årlig tap på utestående fordringer på kr 36 000. Etter omleggingen regner en med at dette tapet blir redusert med kr 16 000. (Begge tallene er uten merverdiavgift.) Frigjort kapital fører til lavere utnyttelse av kassekreditten. Kassekredittrenten er 14% p.a. b Beregn den økningen eller minkingen i overskuddet som omleg­ gingen fører med seg.

Industribedrifter I en industribedrift blir det bundet kapital i tre forskjellige vare­ lagre: råvarelager, lager av varer i arbeid og ferdigvarelager.

Kapital bundet Kapital bundet i råvarelager i varer i arbeid

Innkjøp

Produksjonsstart

Kapital bundet i ferdige varer

Produksjonsslutt

Salg

Kapital bundet i kunder

Betaling

Tid

Råvarelager Den kapitalen som er bundet i råvarelager, kan vi beregne på samme måten som varelageret i en handelsbedrift.

Eksempel 34 En bedrift kjøper inn råvarer for kr 600 000 uten merverdiavgift per år. Råvarene ligger gjennomsnittlig 40 dager på lager.

144

Gjennomsnittlig råvarelager: 600 000 -40 . ,, _nn ----- —------ = kr 66 700 360 ------------

(Egentlig blir gjennomsnittlig råvarelager kr 66 666,67. Vi bør ikke oppgi tallene med for stor nøyaktighet i budsjetter. Det gir inntrykk av at tallene er mer eksakte enn de i virkeligheten er.) Vi kan også beregne råvarelageret dersom vi tar utgangspunkt i opplysninger om produksjonen per enhet av produktet.

Eksempel 35 En bedrift produserer 100 enheter av en vare per dag. Til hver enhet går det med råmaterialer for kr 50. Råvarene ligger gjennomsnittlig 20 dager på lager. Gjennomsnittlig råvarelager: 50 • 100 • 20 = kr 100 000

Varer i arbeid I den tiden da bedriften produserer varer, blir det bundet kapital til betaling for råvarer, lønn og andre betalbare kostnader. De fleste av disse kostnadene må betales mens produksjonen foregår, mens råmaterialene ofte blir satt inn i begynnelsen av produksjonspro­ sessen.

Eksempel 36 Det er beregnet at produksjon av et produkt krever disse kostna­ dene: Råmaterialer ............................................................ kr Lønn ......................................................................... kr Andre betalbare kostnader .................................... kr kr

60 30 20 110

Råmaterialene blir satt inn i begynnelsen av produksjonsprosessen, mens de andre kostnadene påløper jevnt i løpet av produksjonspro­ sessen. Produksjonstiden er beregnet til 15 dager. Bedriften skal produsere 18 000 enheter av varen per år. Fordi råmaterialene blir satt inn i begynnelsen av produksjons­ prosessen, blir det bundet kapital til disse så lenge produksjonen 145

varer. De andre kostnadene som blir satt inn jevnt i løpet av produksjonen, binder i gjennomsnitt kapital for kr 50:2 per produkt per dag. Årsaken til det er at noen varer i arbeid så vidt er påbegynt, mens andre er nesten ferdige. Antall varer som til enhver tid er under produksjon, finner vi slik: 18 000 • 15 JoU

-------777---- =

, 750 stykk ------- —

Gjennomsnittlig verdi per stykk: 60 + 50/2 = kr 85 Gjennomsnittlig verdi av varer i arbeid: 750 stykk å kr 85 = kr 63 750

Ferdig varelager Den kapitalen som er bundet i ferdigvarelageret, beregner vi ut fra de kostnadene som er lagt ned i produktet når det er ferdig produsert, altså tilvirkingskosten for produktet.

Eksempel 37 En bedrift har satt opp denne kalkylen for produktet «Pryd»: Råmaterialer ............................................................ kr Lønn ......................................................................... kr Indirekte materialkostnader .................................kr Indirekte tilvirkingskostnader .............................. kr Tilvirkingskost......................................................... kr Indirekte salgskostnader......................................... kr Selvkost .................................................................... kr

146

30 25 5 15 75 25 100

Ferdigvarene ligger 20 dager på lager, og bedriften skal produsere 200 enheter av produktet per dag. Gjennomsnittlig ferdigvarelager: 75 • 200 • 20 = kr 300 000

Kundefordringer Bedriften i eksemplet ovenfor selger varen med merverdiavgift for kr 150 per stykk og gir en kreditt på 30 dager til kundene.

Gjennomsnittlige kundefordringer: 150 • 200 • 30 = kr 900 000 Vi kan vise utviklingen i kapitalbehovet slik:

Figur 41

Utviklingen i kapitalbehovet

Eksempel 38 Industribedriften Wesco AS overveier å sette i gang produksjon av et nytt produkt. Bedriften vil i så fall trenge en ny avdeling. Den har disse opplysningene om den nye avdelingen:

1 Nytt tilbygg er beregnet til kr 900 000 (uten merverdiavgift og med investeringsavgift). 2 Nye maskiner vil koste kr 320 000 (uten merverdiavgift og med investeringsavgift). 3 Annet nødvendig produksjonsutstyr er beregnet til kr 100 000 uten merverdiavgift og med investeringsavgift. 4 Tilvirkingen av en enhet av produktet vil føre til betalbare kostnader på kr 30 (av dette går kr 12 til råmaterialer, kr 10 til arbeidslønn og kr 8 til diverse andre betalbare kostnader). 5 Produksjon og salg er beregnet til 120 000 stykk per år. 147

6 Produksjonsprosessen tar 20 dager. Materialkostnadene påløper straks produktet blir satt i produksjon, mens arbeidslønn og diverse andre kostnader påløper jevnt gjennom produksjonspro­ sessen. 7 Råmateriallageret skal utgjøre l‘/2 måneds råmaterialforbruk. 8 Ferdigvarelageret skal utgjøre 1 måneds salg. 9 Bedriften regner med å kunne selge produktet for kr 45 per stykk uten merverdiavgift. Salget vil fordele seg med 50% per kontant og resten per 2 måneder netto. 10 Leverandørene gir i gjennomsnitt 3 måneders kreditt. 11 Resten av kapitalbehovet skal dekkes ved egenkapital.

Beregning av kapitalbehovet: 900 000 320 000 100 000

Tilbygg............................................................................ kr Maskiner......................................................................... kr Annet produksjonsutstyr.............................................. kr Do . 12-120 000 • 1,5 Ravarelager ------------ —........ ............................. kr

180 000

ka (12+18/2) • 120 000 • 20 Varer i arbeid x......................

kr

140 000

c 30 • 120 000 • 1 Ferdige varer ----------- —......... ...................................

kr

300 000

„ .... 45 • 120 000 • 1,2 • 50 • 2 Kundefordringer ----------- -æ ..............

kr

540 000

Totalt kapitalbehov .......................................................kr 2 480 000 T . , , 12 • 120 000 -1,2-3 Leverandørgjeld ------------ —........ ............ kr 432 000

Kapitalbehov som skal dekkes ved egenkapital . . . kr 2 048 000

(En del av kapitalbehovet blir dekket av kreditt til staten for innbetaling av merverdiavgift og investeringsavgift. I disse opp­ gavene har vi sett bort fra denne finansieringskilden.)

OPPGAVER

123

Finn det gjennomsnittlige kapitalbehovet for varer i arbeid: a Det går med råmaterialer for kr 36 og andre betalbare kostnader for kr 90. Råmaterialene skal settes inn når produksjonsprosessen starter, andre kostnader blir satt inn jevnt gjennom produksjons­ prosessen. Bedriften kan produsere 2 000 enheter av produktet i året, produksjonsprosessen tar 10 dager. b En bedrift skal selge og produsere 2 400 enheter av et produkt per år. Det vil gå med råmaterialer for kr 20 per enhet. De blir satt inn med en gang et produkt blir satt i produksjon. Andre kostna-

148

der som blir satt inn jevnt gjennom produksjonsprosessen, utgjør kr 50. Produksjonsprosessen tar 30 dager.

124

Bedriften Grønn Vår AS planlegger å starte produksjonen av et nytt produkt, «Nigra». Iverksettingen av planen gjør det nødvendig å investere l’/2 million kroner uten merverdiavgift og med investe­ ringsavgift i bygninger og maskiner. Markedsbearbeiding og andre forberedende tiltak vil føre med seg en engangsutgift på kr 50 000 (uten merverdiavgift). I planene er det regnet med en årlig produksjon på 20 000 enheter. Direkte materialkostnad er regnet til kr 24 per enhet, direkte lønn til kr 38 per enhet, indirekte betalbare tilvirkingskostnader til kr 34 per enhet, og indirekte betalbare salgs- og administra­ sjonskostnader til kr 18 per enhet. Salgsprisen med merverdiavgift per enhet er regnet til kr 162. Lagringstiden for råmaterialene er regnet til gjennomsnittlig 2 måneder. For ferdigvarene regner en med en omløpshastighet på 10. Tilvirkingsprosessen tar 10 dager, og alle tilvirkingskostnadene påløper jevnt under tilvirkingen. En regner med at salgs- og admini­ strasjonskostnadene oppstår samtidig med at varen blir solgt. Halvparten av salget blir kontantsalg. For resten av salget vil en gi 30 dager kreditt. En regner med at den effektive kredittiden blir gjennomsnittlig 6 dager lengre enn den avtalte kredittiden.

a Beregn kapitalbehovet til bedriften i forbindelse med den plan­ lagte utvidelsen. b Hvilket driftsresultat gir utvidelsen per år når en regner med kalkulatoriske renter på kr 120 000 per år og kalkulatoriske avskrivinger på kr 150 000 per år? c Drøft hvordan bedriften kan finansiere den planlagte utvidelsen.

125

Under planleggingen av en ny industribedrift bygger en på disse dataene: Bedriften skal produsere 15 000 enheter per år av produktet «Variata». Salgsprisen uten merverdiavgift er kr 80 per enhet. Tilvirking og salg fordeler seg jevnt over året. Til hver enhet går det med råmaterialer for kr 12. En regner med at gjennomsnittlig omløpshastighet for råvarene er 6. Tilvirkings­ prosessen tar 20 dager. Hele råmaterialforbruket går inn i tilvirkingsprosessen straks et produkt blir satt i produksjonen. De andre tilvirkingskostnadene, som utgjør kr 33 per enhet, 149

påløper jevnt under tilvirkingsprosessen. Ferdigvarene ligger gjen­ nomsnittlig 30 dager på lager. En regner med at halvparten av omsetningen blir kontantsalg, og halvparten kredittsalg med en gjennomsnittlig kredittid på 2 måne­ der. Til anleggsmidler og likviditetsreserve regner en med et kapital­ behov på kr 175 000 (fratrukket merverdiavgift og tillagt investe­ ringsavgift). Bedriften har skaffet en egenkapital på kr 200 000. Leverandør­ ene gir 3 måneders kreditt på råmaterialkjøp. Sett opp en oversikt som viser bedriftens totale kapitalbehov, og hvor mye av dette kapitalbehovet som står udekket. 126

Et mekanisk verksted planlegger å begynne produksjon av en ny type båtmotorer. Verkstedet har satt opp denne kalkylen over de betalbare kostnadene ved produksjonen av en motor: Materialer......................................................................................... kr 1 Direkte lønn .................................................................................... 1 Andre betalbare tilvirkingskostnader ......................................... kr Lønn i salgs-og administrasjonsavdelingen ................................. kr Andre betalbare salgs-og administrasjonskostnader............. kr kr 5

755 355 890 720 480 200

En regner med at salgsprisen uten merverdiavgift blir kr 6 200 per motor, og at den årlige produksjonen blir 500 motorer. Det blir nødvendig å kjøpe maskiner for kr 750 000 og å bygge en verksted­ hall som vil koste kr 500 000 (begge tall er fratrukket merverdiavgift og tillagt investeringsavgift). Gjennomsnittlig lagringstid for materiallageret er anslått til 40 dager. Det vil til enhver tid være 100 motorer under tilvirking. Alle betalbare tilvirkingskostnader påløper jevnt under tilvirkingen. Omløpshastigheten for ferdigvarelageret er anslått til 6 ganger per o ar. Betalbare salgs- og administrasjonskostnader påløper i gjennom­ snitt 1 maned før salget finner sted. En regner med en gjennom­ snittlig kredittid til kundene på 2 måneder. Ved beregningen skal en gå ut fra salgsprisen. a Beregn kapitalbehovet for dette prosjektet.

I tillegg til de betalbare kostnadene må bedriften regne med 20% avskriving per år på maskinparken og 5% avskriving per år på verkstedhallen. Den må også regne med 15% kalkulatorisk rente av totalkapitalen. b Beregn driftsresultatet per år for prosjektet. 150

127

Dalens Industrier AS planlegger å starte produksjonen av et nytt produkt. I forbindelse med beregningen av kapitalbehovet for dette prosjektet har en gjort disse overslagene:

1 Salgsprisen uten merverdiavgift for produktet er kr 100 per enhet. En regner med å få solgt 9 000 enheter per år. 2 Bedriften må foreta ombygginger for kr 70 000 og anskaffe nye maskiner for kr 200 000 ( begge tall er fratrukket merverdiavgift og tillagt investeringsavgift). 3 Til hver enhet vil det gå med råvarer for kr 20. Råvarene skal kjøpes inn i seks like store innkjøp per år. Minimumsbeholdningen av råvarer skal være lik en måneds forbruk. 4 Tilvirkingsprosessen vil ta 20 dager. Halvparten av råvarene blir satt inn i prosessen straks et produkt blir satt i arbeid. Resten av råvarene og de andre betalbare kostnadene, som utgjør kr 30 per enhet, påløper jevnt under tilvirkingsprosessen. 5 Omløpshastighet for ferdigvarelageret blir seks ganger per år. 6 Diverse salgs- og administrasjonskostnader er beregnet til kr 8 per enhet og påløper gjennomsnittlig en måned før salget. 7 En regner med at salget vil fordele seg med 40% på kontantsalg og resten på kredittsalg per 2 måneder. Ved beregningen legger en salgsprisen til grunn.

a Beregn kapitalbehovet.

Bedriften regner med å kunne dekke inntil to tredeler av kapitalbe­ hovet ved utvidelse av aksjekapitalen. AS Industrifinans har gitt tilsagn om et pantelån på inntil en tredel av kapitalbehovet til en rente på 15% p.a. og en nedbetaling over 15 år. Bedriftens bankfor­ bindelse, AS Forretningsbanken, har sagt seg villig til å dekke inntil en tredel av kapitalbehovet ved å øke kassekreditten. Kassekredittrenten er 14% p.a. og kassekredittprovisjonen l‘/2% p.a. Leveran­ dørene av råvarer har gitt bedriften valget mellom disse betalingsbe­ tingelsene: enten per 3 måneder netto eller 30 dager - 3% rabatt. b Gi et begrunnet forslag til dekkingen av kapitalbehovet innenfor de finansieringsformene som er nevnt ovenfor. 128

På grunnlag av opplysningene nedenfor skal du fylle inn de tallene som mangler i balansen på neste side. Du skal runde alle tall av til nærmeste hele 1 000 kroner. Bedriften produserer ett produkt. Den tilvirker og selger 10 000 enheter av produktet per år. Råvareforbruket utgjør kr 20 per enhet av produktet. Alle råvarekjøp er like store og skjer en gang hver måned. Råvarelageret skal 151

aldri være mindre enn en tidel av årsforbruket. Nytt innkjøp blir foretatt når minimumsbeholdningen er nådd. Kapitalbehovet til råvarelageret settes lik det beløpet som er bundet når beholdningen er størst. Tilvirkingsprosessen tar en halv måned. Råvaren går inn i pro­ duksjonsprosessen straks et produkt blir satt i tilvirking. Andre tilvirkingskostnader som skal tas med ved beregningen av kapitalbe­ hovet, utgjør kr 52 per enhet. De påløper jevnt under tilvirkingen. Kapitalbehovet for ferdigvarelageret blir beregnet etter tilvirkingskost. For ferdigvarelageret regner en med en gjennomsnittlig lagringstid på 60 dager. Produktet blir solgt for kr 100 per stykk uten merverdiavgift. En tredel av omsetningen er kontantsalg. Resten er salg per 2 måneders kreditt. Kapitalbehovet i forbindelse med kredittsalget til kunder blir beregnet etter salgspriser. Leverandørene gir 3 måneders kreditt på alle kjøp. Resten av kapitalbehovet blir dekket av kassekreditt.

Balanse

Eiendeler: Råvarer ........................ Varer i arbeid................ Ferdige varer................ Kundefordringer........... Andre eiendeler........... 200 000

152

Gjeld og egenkapital: Leverandørgjeld . . . . Kassekreditt................ Annen gjeld................ Egenkapital................

140 000 200 000

Investeringsanalyser

Langtidsplanlegging De bedriftsøkonomiske analysene som vi har gjennomgått til nå, har stort sett vært av kortsiktig art. Tidshorisonten har som regel ikke vært lengre enn ett år. I dette kapitlet skal vi behandle problemer i forbindelse med nyinvesteringer som får konsekvenser for flere år framover. Det kan være etablering av en ny bedrift eller en investering i en eksisterende bedrift. En slik investering kan ha som formål å øke kapasiteten i bedriften, erstatte gammelt utstyr med nytt, redusere kostnadene eller bedre arbeidsforholdene. Investeringsbeslutninger er blant de viktigste, men også blant de vanskeligste beslutninger som ledelsen i en bedrift står overfor. Det er ofte nødvendig med stor kapital for å kunne gjennomføre en investering. Når investeringen er foretatt, kan den som regel ikke gjøres om. Bedriften er bundet til denne kapitalplasseringen i lang tid. Lønnsomheten av en investering er basert på forutsetninger om framtiden. Slike forutsetninger er selvfølgelig usikre. Et prosjekt som var beregnet å skulle gå med overskudd, kan i virkeligheten komme til å gå med underskudd. I forbindelse med en større investering er det en rekke forhold som må analyseres og vurderes: Forhold som må undersøkes

- Hvor lønnsom har en beregnet at investeringen skal bli? - Hvor stor kapital må bedriften ha for å kunne gjennomføre investeringen? - Hvordan skal bedriften skaffe seg tilstrekkelig kapital? - Hvordan vil investeringen påvirke bedriftens betalingsevne i framtiden? - Har bedriften tilstrekkelig kvalifisert personale til å drive denne nye maskinen, avdelingen e.l.?

153

Vi planlegger for 10 år om gangen!

Langtidsplan

I dette kapitlet skal vi gjennomgå en metode for å bedømme hvor lønnsom en investering er. Det stilles store krav til dem som skal foreta investeringsanalyser i en bedrift. De må ha oversikt over de investeringsmulighetene bedriften har til enhver tid. De må være kjent med den tekniske og markedsmessige utviklingen, slik at de kan se hvilke produkter det lønner seg å selge, og hvilket utstyr som er det beste. De må også ha et inngående kjennskap til sin egen bedrift. De må vite hvilke maskiner som bør skiftes ut, hvor bedriftens knappe faktorer er osv. For å kunne samordne de forskjellige investeringsprosjektene som bedriften står overfor, bør det utarbeides en langtidsplan. En slik plan må inneholde en beskrivelse av hvilke produkter en vil satse på i framtiden, hvilke investeringer som er tenkt iverksatt, hvoidan det skal skaffes kapital til disse, hva som er nødvendig av nyansettelser, opplæring osv. Det er av stor betydning hvor lang tidshorisont en slik langtids­ plan har. Går planen for få år inn i framtiden, får en ikke beregnet alle forhold ved investeringen. På den annen side kan nærliggende hendelser forutsies med stor grad av sikkerhet, mens usikkerheten øker jo lenger inn i framtiden en kommer. En investering vil føre til at bedriften får en rekke utgifter og 154

inntekter i framtiden. Den må betale selve investeringsbeløpet og årlige driftskostnader. Investeringen vil også føre til at bedriften får nye årlige inntekter eller reduserte kostnader (rasjonalisering). I investeringskalkylen er det vanlig å ta utgangspunkt i de forven­ tede årlige inn- og utbetalinger. Det er som regel enklere å bestemme inn- og utbetalinger enn inntekter og kostnader, og det er egentlig ingen grunn til å foreta tidsavgrensinger når vi skal analy­ sere totale kostnader og inntekter for investeringen for hele perio­ den som den er i bruk. Inn- og utbetalingene skjer i praksis med jevne mellomrom i løpet av året. For å forenkle analysen forutsetter vi likevel at alle inn- og utbetalinger skjer ved utgangen av året. Denne forenklingen har vanligvis ikke stor praktisk betydning. Den metoden vi skal se på for å bedømme lønnsomheten av en investering, kaller vi nåverdimetoden (kapitalverdimetoden). Der­ som vi har valget mellom å få kr 1 000 i dag eller kr 1 000 om ett år, velger de fleste å få pengene utbetalt i dag. Beløpet kan investeres (settes i banken) og vokse til et større beløp etter ett år. Når vi skal sammenlikne beløp på forskjellige tidspunkter (en kontantstrøm), må vi ta hensyn til dette forholdet.

Nåverdimetoden Investeringen er lønnsom når nåverdien er større enn null

Etter nåverdimetoden tilbakefører (diskonterer) vi alle framtidige årlige innbetalingsoverskudd til investeringstidspunktet. Nåverdien (kapitalverdien) av en investering finner vi når vi trekker investeringsbeløpet fra summen av alle innbetalingsoverskudd diskontert til i dag. Er nåverdien positiv, er investeringen lønnsom. Er nåverdien negativ, er prosjektet ulønnsomt. Dersom vi har valget mellom flere sammenliknbare investeringer, velger vi det prosjektet som har høyest nåverdi.

Eksempel 39 En bedrift har tenkt å anskaffe en ny maskin. Investeringsbeløpet er beregnet til kr 80 000. Investeringen vil bare gi inntekter i ett år, nettoinntekten dette året er kr 95 920. Vi kan vise dette slik: 0

1

År

I___________

- 80 000

155

95 920

Vi skal beregne nåverdien til denne investeringen når renten settes til 9%. 0

1

-80000

95920

-------- 1_______________ L__

95920 1,09

*

Diskontert verdi av innbetalingen i år 1: - Investeringsbeløp = Nåverdi

95 920 _ 1’0$

88 000 80 000 8 000

Nåverdien i dette eksemplet er positiv, slik at denne investeringen er lønnsom.

Eksempel 40 Bedriften Invest AS planlegger å opprette en avdeling som skal produsere og selge et nytt produkt. Den har beregnet at den må foreta en investering i maskiner og utstyr på kr 500 000. Innbetalin­ ger og utbetalinger til den nye avdelingen er beregnet til: År

1

2

3

4

5

Innbetalinger - Utbetalinger

320 000 300 000 280 000 240 000 240 000 100 000 120 000 140 000 160 000 180 000

= Innbetalingsoverskudd

220 000 180 000 140 000 80 000 60 000

Vi skal finne nåverdien til investeringen når renten er 12%.

156

- kr 500 000

Investeringsbeløp Innbetalingsoverskudd 1. år

220 000 1 12

kr 196 428

u r 1 » 180 000 Innbetalingsoverskudd 2. ar । 12?

-

180 000 i,2544

140 000 12s

-

140 000 14049

, . 80 000 Innbetalingsoverskudd 4. ar i 124

_ -

80 000 1,5735

t

Innbetalingsoverskudd 3. ar

, ,, r o Innbetalingsoverskudd 5. ar

60 000 _ 1 12? -

-

kr 143 495

kr 99 651 kr 50 842

~

60 000 1,7523

kr 34 046 kr 24 462

Nåverdi

Nåverdien er positiv, og investeringen er derfor lønnsom. De nødvendige utregningene ovenfor kan en utføre raskt med lommeregner. Kontroller selv at tallene er korrekte. Vi kan også bruke Norges handelshøyskoles rentetabeller. For en rentesats på 12% ser vi i kolonnen for R1 (R 1 = —1---(l + p)n}‘ T

R 1

1 2 3 4 5

0,892857 0,797194 0,711780 0,635518 0,567427

Dette kan vi sette opp slik: Investeringsbeløp.................................................................... Innbetalingsoverskudd 1. år 220 000 • 0,892857 ............. Innbetalingsoverskudd 2. år 180000 • 0,797194 .............. Innbetalingsoverskudd 3. år 140000 ■ 0,711780 .............. Innbetalingsoverskudd 4. år 80000 • 0,635518 .............. Innbetalingsoverskudd 5. år 60000 • 0,567427 .............. Nåverdi...................................

kr 196 429 kr 143495 kr 99649 kr 50841 kr 34046 Kl_ 24-460

Vi skal se at vi kan forenkle regnearbeidet noe dersom det årlige innbetalingsoverskuddet er konstant.

Eksempel 41 Bedriften Multo AS planlegger en investering som er beregnet til kr 400 000. Bedriften har beregnet disse innbetalingene og utbeta­ lingene for investeringen, med 8 % rente: År

1

2

3

4

5

Innbetalinger - Utbetalinger

200 000 240 000 260 000 240 000 180 000 100 000 140 000 160 000 140 000 80 000

= Innbetalingsoverskudd

100 000 100 000 100 000 100 000 100 000

157

] 2 3 4 5 År i---------------- 1------------------ !------------------1------------------ 1—►

I dette tilfellet er de årlige innbetalingsoverskuddene konstante. I stedet for å renteregne hvert enkelt beløp som i eksempel 40, kan vi nå bruke sumformelen for en geometrisk rekke, slik vi har lært i matematikk.

Sn er summen av n ledd, a! er første ledd i rekken, og k er kvotienten mellom hvert ledd og det forrige. Den geometriske rekken i eksem­ pel 41 kan vi skrive slik: al

100 000 1,08

a2

100 000 l,082

a3

a4

a5

100 000 100 000 100 000 1,083 ' l,084 ’ l,085

100 000 l,082 i k = 100 000 = Po8 1,08

Dette setter vi nå inn i den generelle formelen for summen av n ledd.

158

_ 100 000 5 1,08

= 92 592 59 • (°’9259)-.—1 = ’ 0,9259 - 1

1,08 92 592,59 • 0,6806 — = 92 592,59 • 0,3194 = 399 119 0,9259 - 1 - 0,0741

Nåverdien til investeringen blir da:

kr 399 110 - kr 400 000 = - kr 890 Prosjektet har negativ nåverdi og bør derfor ikke gjennomføres. I Norges handelshøyskoles rentetabeller finner vi på 8% denne kolonnen for A (A svarer til rentedelen av sumformelen Sn):

T

A

1 2 3 4

0,925 1,783 2,577 3,312

5

3,992 710

6

4,622 880

926 265 097 127

Etter rentetabellen finner vi nåverdien slik:

kr 100 000 • 3,992710 - kr 400 000 = - kr 729 Forskjellen mellom tallene skyldes avrundinger.

Utrangering

Investering i arbeidskapital

I noen tilfeller kan anlegget selges til redusert pris på slutten av investeringsperioden. Salgsbeløpet må en ta med som en innbetaling i investeringskalkylen. Vanligvis binder en investering også kapital i kontanter, bankinn­ skudd, kundefordringer og varebeholdninger (omløpsmidler). Sam­ tidig får bedriften kortsiktig gjeld som skyldig merverdiavgift, skat­ tetrekk, arbeidsgiveravgift, leverandørgjeld, kassekreditt osv. For­ skjellen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kaller vi arbeids­

kapital. Når bedriften investerer i arbeidskapital, må vi ta dette med som en utbetaling i investeringskalkylen. Når arbeidskapitalen går ned, blir dette tilsvarende en innbetaling.

159

Eksempel 42 Transportbyrået AS har behov for en ny tankbil for spesialavfall. Bilen koster kr 900 000. Det må monteres spesialutstyr for kr 400 000 på bilen. Dette skal betales året etter at bilen blir betalt. Kalkulasjonsrenten er 12%. År

0

Investering..................... Innbetalinger............... Utbetalinger ................ Salg av bil ..................... Arbeidskapital .............

900 000

1

2

3

4

400 000 1 200 000 1 200 000 1 500 000 1 800 000 700 000 600 000 800 000 1 000 000 300 000 30 000 50 000 60 000 80 000 0

Vi lager denne kontantstrømmen: År

0

1

2

3

Investering..................... -900 000 -400 000 Netto innbetalinger . . . 500 000 600 000 700 000 Salg av bil ..................... Endring av arbeidskapital................ - 30 000 - 20 000 - 10 000 - 20 000

Kontantstrøm................ -930 000

80 000

590 000

800 000 300 000

80 000

680 000 1 180 000

Nåverdi: - 930 000 + -M? + 590OT0 + 6^000 + 1280000 Nåverdi = 845 695

Nåverdien er positiv, altså er investeringen lønnsom.

160

4

Kalkulasjonsrenten

Vi har ikke sagt noe om hvordan vi kommer fram til den rentesatsen vi bruker i beregningene. Denne rentesatsen kan vi kalle kalkula­ sjonsrenten. Det kan være den renten som bedriften kan oppnå på andre investeringer som den kan gjennomføre i stedet for det prosjektet vi nå undersøker. Kalkulasjonsrenten kan vi også bestemme ut fra den renten vi må betale for å låne kapitalen. Det knytter seg stor usikkerhet til investeringsbcslutninger. Usik­ kerheten skyldes først og fremst at det alltid er vanskelig å forutsi den framtidige økonomiske utviklingen. Vi skal nevne de delene av investeringskalkylen som er usikre.

Usikre faktorer

- Investeringsbeløpet er usikkert, særlig dersom investeringen skal gjennomføres en tid inn i framtiden. - Inn- og utbetalingsstrømmene er i stor grad basert på forventnin­ ger om framtiden. Det er umulig å fastslå sikkert hvor stort salget av et produkt blir om 5 eller 10 år. Det er også vanskelig å beregne kostnader som lønn og reparasjoner mange år i forveien. - Investeringens levetid er usikker. Hvor mange år vil det ta før vi må skifte ut anlegget? Anlegget må skiftes ut når det er utslitt, når en ikke får solgt produktet lenger, eller når mer effektive anlegg er kommet på markedet. Dette er spørsmål som en i dag ikke kan gi sikre svar på. - Kalkulasjonsrentefoten må fastsettes ved skjønn.

OPPGAVER

129

a b c d

Hva mener vi Hva mener vi Hva mener vi Hva mener vi

med med med med

tidshorisonten? langtidsplanlegging? nåverdien av en investering? kalkulasjonsrenten?

130

En bedrift har planer om å gjennomføre denne investeringen: År

Innbetalinger.............. Utbetalinger................

0

1

2

3

4

50 000

30 000 5 000

35 000 5 000

38 000 10 000

35 000 15 000

Renten er 13%. Hva blir nåverdien av investeringen? Bør bedriften gjennomføre investeringen? 161 6 - Bedriftsøkonomi 2 BM

131

En investering i en ny avdeling vil gi denne økningen i kostnader og inntekter: År

1

Innbetalinger ..............100 000 Utbetalinger................ 60 000

2

3

4

120 000 70 000

120 000 80 000

110 000 90 000

Etter det fjerde året kan anlegget selges for kr 10 000. Investerings­ beløpet er beregnet til kr 100 000. Kalkulasjonsrenten er 10 %. Finn nåverdien av investeringen.

132

En investering på kr 300 000 vil gi en økt nettoinnbetaling på kr 60 000 i hvert av de seks neste årene. Hva blir nåverdien av investeringen når renten er 12 %? 133

En bedrift har planer om å rasjonalisere en av avdelingene ved å investere i en ny maskin. Den kan velge mellom to maskiner, A og B. Bedriften antar at den ved å kjøpe maskin A vil spare kr 40 000 i kostnader per år. Maskinen har en levetid på ni år og koster kr 150 000. Kjøper bedriften maskin B, regner den med å spare kr 80 000 i kostnader per år. Levetiden er fem år, og anskaffelsesverdien er kr 210 000. Kalkulasjonsrenten er 10 %. Hva er nåverdien av hver av investeringene? Hvilken av maskinene bør bedriften velge? 134

En bedrift skal foreta investering i en ny avdeling. Den kan velge et anlegg X eller et anlegg Y. Bedriften har beregnet disse netto innbetalingsstrømmene for investeringene: År

0

1

2

3

4

5

X Y

- 300 000 - 400 000

100 000

100 000 200 000

100 000 210 000

100 000 230 000

100 000

Kalkulasjonsrentefoten er 10 %. Hva er nåverdien av investeringene? Hvilken investering bør bedriften velge? 162

135

Bonde Ole Vatten vurderer å starte aspargesproduksjon. Han har nettopp fått foretatt en markedsundersøkelse til kr 50 000, som konkluderer med at årlige nettoinnbetalingsoverskudd i de fire årene prosjektet vil vare, ventes å bli kr 60 000, kr 80 000, kr 100 000 og kr 100 000. Investering i arbeidskapital i dag er kr 5 000 og vil øke med kr 10 000 i hvert av de to første årene. Så blir den konstant. Ole Vatten må investere kr 100 000 i maskiner og utstyr. Anlegget har en restverdi etter fire år på kr 10 000. Kalkula­ sjonsrenten er 15 %. Beregn hvor lønnsom investeringen er. 136

AS Stålgrossisten planlegger å kjøpe edb-anlegg. Anskaffelseskost­ nadene inklusiv programvare er beregnet til kr 450 000. Opplæring av personalet og planlegging og gjennomføring av organisasjons­ messige endringer er beregnet til kr 100 000. Årlige driftskostnader ved anlegget er beregnet til kr 50 000. Anlegget har en levetid på fem år, og skrapverdien etter fem år er beregnet til kr 30 000. Innføring av edb i bedriften er beregnet å redusere andre kostnader (i hovedsak lønn) og effektivisere rutinene i bedriften (for eksempel bedre lagerstyring og purrerutiner). Dette er anslått til kr 200 000 per år. Beregn om investeringen er lønnsom når kalkulasjonsrenten er 12 %. 137

En ferdighusfabrikk har behov for å utvide anlegget sitt. Den har brukt kr 120 000 på en prosjektgruppe som har lagt fram dette tallmaterialet: År

0

1

2

3

4

Investeringsutgift .... 2 000 000 2 000 000 800 000 1 000 000 1200 000 1 200 000 Nettoinnbetalinger . . . 500 000 Salg av anlegg............. Beholdning av 0 arbeidskapital.............. 80 000 100 000 120 000 120 000

Beregn om investeringen er lønnsom når kalkulasjonsrenten er 14 %.

163

Q Verdi og vurdering

Hva er verdi?

Vurdering aven eiendel

I dette kapitlet skal vi drøfte årsakene til at en eiendel har en økonomisk verdi. Siden skal vi se nærmere på problemer i forbind­ else med denne verdisettelsen. I denne sammenhengen vil vi se bort fra den verdien en samler gir en gjenstand, eller den verdien som skriver seg fra personlige forhold, for eksempel slektsfølelse. I denne boka skal vi beskjeftige oss med verdi i bedriftsøkonomisk sammenheng. Grunnen til at en eiendel har verdi, er at den kan skaffe oss inntekter i framtiden. Det kan tenkes at vi kan selge eiendelen slik den er; verdien er da lik salgssummen. Det kan også tenkes at vi bruker eiendelen til å produsere varer som siden kan selges. Verdien av eiendelen kan vi da sette lik summen av alle framtidige netto inntekter som skyldes denne eien­ delen. Når en skal fastslå denne verdien, oppstår det flere problemer. Det er vanskelig å fastslå summen av alle framtidige nettoinntekter. Det er også vanskelig å bestemme hvor stor del av inntekten hvert enkelt produksjonsmiddel har vært årsak til. Et annet problem er renteregning, for et beløp har ikke den samme verdien i dag som det samme beløpet om ett år. Dette så vi på i kapittel 8. I praksis finnes det en rekke muligheter når en skal vurdere verdien av en eiendel: - anskaffelsesverdien - det vil si det eiendelen er kjøpt for - gjenanskaffelsesverdien - det vil si det en tilsvarende eiendel koster i dag - realisasjonsverdien - det vil si det vi kan få solgt eiendelen for i dag - takster - det finnes en rekke takster, som er satt med forskjellige formål - skattetakst, forsikringstakst, lånetakst og arvetakst

164

Vurdering av en bedrift

Det er viktig å være klar over hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for en vurdering, og hvilket formål vurderingen skal tjene. Vi kan tenke oss to prinsipielt forskjellige former for vurdering av en bedrift: - etter realisasjonsverdi («slakteverdi») - etter verdi som eksisterende bedrift («a going concern»)

Etter den første metoden er forutsetningen for vurderingen at vi ikke skal drive bedriften lenger. Den skal legges ned. I et slikt tilfelle setter vi verdien av bedriften lik det en kan få for den ved salg, for eksempel på auksjon. Forutsetningen for den andre metoden er at bedriften skal fort­ sette virksomheten i overskuelig framtid. Etter denne forutsetnin­ gen skal den teoretisk riktige verdien av bedriften settes lik summen av alle framtidige netto innbetalinger.

Eksempel 43 En bedrift har denne balansen: Balanse Kontanter Kundefordringer Varer Anlegg

10 100 90 200 400

000 000 000 000 000

Gjeld Egenkapital

250 000 150 000

400 000

Ifølge balansen er verdien av denne bedriften kr 400 000. Hvis verdien er korrekt, er summen av alle framtidige innbetalinger kr 400 000. Av dette tilfaller kr 150 000 eierne, mens kr 250 000 er långivernes andel. En vurdering av framtidige innbetalinger må bygge på forventnin­ ger om framtiden, og er derfor svært usikker. I praksis må vi derfor ta et annet utgangspunkt når vi skal fastsette verdien av en bedrift. Selv om utgangspunktet for vurderingen er at eiendelene fortsatt skal virke sammen i en produksjonsprosess, er vi i praksis nødt til å vurdere de enkelte eiendelene hver for seg.

Virkning av verdiansettelsen Hvilken verdi vi setter på en eiendel, får direkte følge for bedriftens balanse. Setter vi verdien høyere enn den er, øker summen på debetsiden på balansen, og det samme gjør kreditsiden. Fordi 165

verdiansettelsen på eiendelene ikke kan ha noen innflytelse på gjeldspostene, øker egenkapitalen med det beløpet eiendelen er overvurdert med. Vi har disse sammenhengene: Egenkapital 31.12. = egenkapital 1.1. + overskudd - privatforbruk

Dette kan vi omforme til:

Overskudd = egenkapital 31.12. - egenkapital 1.1. + privatforbruk

Dersom privatforbruket er null, er overskuddet lik økningen i egenkapital. For egenkapitalen har vi også denne sammenhengen:

Egenkapital = eiendeler - gjeld

Setter vi dette inn i likningen for overskudd, får vi: Overskudd = (eiendeler 31.12. - gjeld 31.12.) - (eiendeler 1.1. - gjeld 1.1.) + privatforbruk Overskuddet blir med andre ord påvirket av de verdiene vi setter på eiendeler og gjeld. Det er ikke bare vurderingen ved utgangen av året som får betydning for overskuddet, men også de vurderingene som ble foretatt året før.

Eksempel 44 En bedrift har denne balansen 1.1.: Balanse per 1.1.

Kontanter Varer Anlegg

166

1 20 50 71

000 000 000 000

Gjeld Egenkapital

50 000 21 000 71 000

I løpet av året selger den varer og setter opp denne resultatkontoen: Resultat

15 10 5 30

Driftskostnader Avskrivinger Overskudd

Avanse

000 000 000 000

30 000

30 000

Bedriften har ikke nedbetalt noe på gjelden, og har den samme varebeholdningen som 1.1. Overskuddet er beholdt som kontanter. Balanse per 31.12.

Kontanter Varer Anlegg 1.1. - avskriving

16 000 20 000 50 000 10 000

50 000 Gjeld Egenkapital 1.1. 21 000 + Overskudd 5 000 26 000

40 000 76 000

76 000

Fordi eieren ikke har hevet noe til privat forbruk dette året, ser vi at overskuddet er lik forskjellen mellom egenkapital 31.12. og egenka­ pital 1.1. Anlegget er vurdert til kr 50 000 1.1. og til kr 40 000 31.12. Vi skal se hvilke virkninger det får på resultatet og balansen dersom anleg­ get blir vurdert til kr 42 000 31.12. Resultat

15 8 7 30

Driftskostnader Avskrivinger Overskudd

000 000 000 000

Avanse

30 000

30 000

Balanse per 31.12. Kontanter Varer Anlegg l.t. - avskriving

16 000 20 000 50 000 8 000

42 000 78 000

50 000 Gjeld Egenkapital 1.1. 21 000 + Overskudd 7 000 28 000

78 000

Vi ser at vurdering av eiendelene i en bedrift får virkning på: balansekonto - egenkapital resultatkonto - overskudd

167

Eksempel 45 En bedrift kjøper en måned varer for kr 1 000. Dette blir månedens utgift. Ved utgangen av måneden teller den opp varer på lager. Varene blir vurdert til kr 200. Dette blir en eiendel på slutten av måneden. Resten, varer for kr 800, er solgte varers inntakskost eller varekostnaden. Månedens utgift

Eiendel

Månedens kostnad

Vi ser at dersom varene på lager blir vurdert til kr 300, synker varekostnaden til kr 700. Overskuddet blir med andre ord kr 100 større. Vi ser også at vurdering av varebeholdningen får virkning for både resultat og balanse. Fordi vurderingen av eiendelene i en bedrift får virkning på både resultat og balanse, kan vurderingen også ha to formål:

Formål med vurderingen

OPPGAVE

- Å gjøre balansen så riktig som mulig. En forsøker da i første rekke å gi eiendelene en så korrekt vurdering som mulig. - Å gjøre resultatet så riktig som mulig. En vil da legge hovedvekten på å fastsette verdireduksjonene (avskrivingene) så riktig som mulig.

138

a Hva er det som gjør at en eiendel har verdi? b Hvilke muligheter har en i praksis til å bestemme verdien av en eiendel? c Hvilke forskjeller er det mellom å vurdere en bedrift etter realisasjonsverdi og som en eksisterende bedrift? d Hvilken virkning får det på egenkapitalen når en eiendel blir undervurdert? e Hvilken virkning får det på resultatet når en eiendel et år blir undervurdert? 168

Skjulte reserver En bedrifts egenkapital kan vi finne som differansen mellom verdien av bedriftens eiendeler og bedriftens gjeld.

Eksempel 46 En bedrift har disse eiendelene: Kontanter......................................................................................... kr Varer................................................................................................. kr Kundefordringer ............................................................................ kr Varebil............................................................................................... kr Sum eiendeler ................................................................................. kr

1000 100000 50000 50000 201000

Samtidig har bedriften disse gjeldspostene: Leverandørgjeld.............................................................................. kr 70 000 Kassekreditt .................................................................................... kr 40 000 Samlet gjeld .................................................................................... kr 110 000

Egenkapitalen for bedriften blir: kr 201 000 - kr 110 000 = kr 91 000 Vi kan illustrere dette slik: Balanse per 31.12.

Diverse gjeld 110 000

Diverse eiendeler 201 000

Hva er skjulte reserver?

Egenkapital 91 000

Størrelsen på egenkapitalen avhenger altså av både eiendeler og gjeld. Blir eiendelene eller gjelden bokført med for høy eller for lav verdi, blir også egenkapitalen tilsvarende gal. Dersom den bokførte verdien av en eiendel er lavere enn den virkelige, sier vi at eiendelen er undervurdert. Er den bokførte verdien større enn den virkelige, er eiendelen overvurdert. Når bedriften har undervurdert en eiendel eller overvurdert en gjeldsforpliktelse, blir den bokførte egenkapitalen for liten, og vi sier at bedriften har en skjult reserve.

169

En skjult reserve betyr at den bokførte egenkapitalen er lavere enn den virkelige. Det kan vi illustrere slik:

Eksempel 47 En bedrift har bokført denne balansen per 31.12.: Balanse per 31.12.

Eiendeler: Kontanter Varer Kundefordringer Varebil

Gjeld og egenkapital: 1 100 50 50 201

000 000 000 000 000

Leverandørgjeld Kassekreditt Egenkapital

70 000 40 000 91 000 201 000

Varebeholdningen har en virkelig verdi på kr 120 000. Den virkelige verdien av varebilen antar en er kr 55 000. Eiendelene er da vurdert kr 25 000 for lavt. Vi kan nå sette opp denne korrigerte balansen: Korrigert balanse per 31.12.

Eiendeler: Kontanter Varer Kundefordringer Varebil

Gjeld og egenkapital: 1 120 50 55 226

000 000 000 000 000

Leverandørgjeld Kassekreditt Egenkapital

70 000 40 000 116 000 226 000

Vi ser at en korrigering for skjulte reserver på debetsiden slår ut i en tilsvarende økning av egenkapitalen på kreditsiden.

170

Korrigert egenkapital ................................................................. kr 116 000 - Ukorrigert egenkapital ............................................................ kr 91 000 Skjult reserve ............................................................................... kr 25 000

En bedrift kan øke egenkapitalen ved å holde en del av årets overskudd tilbake i bedriften (selvfinansiering). Hvis vi nå tenker oss at det ikke blir tatt ut noe til privatforbruk, må egenkapitalen øke med årets bokførte overskudd. Vi kan da finne overskuddet i en bedrift som differansen mellom egenkapital 31.12. og egenkapital 1.1.

Eksempel 48 Vi tenker oss at en bedrift har denne balansen: Balanse per 1.1. Diverse eiendeler

300 000

Gjeld Egenkapital

300 000

200 000 100 000 300 000

Ved slutten av året blir konto for re sultat gjort opp slik: Resulta t

Diverse kostnader Overskudd (til kapital)

80 000 20 000 100 000

Inntekter

100 000 100 000

Konto for egenkapital blir da slik: Egenkap tal

31.12. Balanse

120 000

1.1. Balanse 31.12. Fra resultat

120 000

100 000 20 000 120 000

Vi ser at eierens kapital har økt fra kr 100 000 til kr 120 000, altså med årets overskudd. Hvis den bok førte verdien av eiendelen per 31.12. er kr 315 000, blir kontoen fc>r balanse slik: Balanse per 31.12. Diverse eiendeler

315 000 315 000

171

Gjeld Egenkapital

195 000 120 000 315 000

Når vi kan finne overskuddet for en periode ved hjelp av egenkapi­ talen i begynnelsen og ved slutten av perioden, forstår vi at også overskuddet er avhengig av hvordan vi vurderer eiendeler og gjeld.

Vi tenker oss at eiendelene per 1.1. er undervurdert med kr 15 000, og at de per 31.12. er undervurdert med kr 20 000. Vi korrigerer balansekontoene foran i samsvar med disse opplysnin­ gene: Korrigert balanse per 1.1. Diverse eiendeler

315 000

Gjeld Egenkapital: Bokført egen­ kapital Skjult reserve

315 000

200 000

100 000 15 (XX) 115 000 315 000

Korrigert balanse per 31.12. Diverse eiendeler

335 000

Gjeld Egenkapital: Bokført egen­ kapital Skjult reserve

335 000

195 000

120 000 20 000 140 000 335 000

Fra 1.1. til 31.12. har altså egenkapitalen økt med kr 25 000. Dette må være det korrigerte overskuddet. Korrigert konto for resultat blir da slik: Korrigert resultat Diverse kostnader Overskudd (til kapital)

75 000 25 000 100 000

Inntekter

100 000 100 000

På den ukorrigerte kontoen for resultat har vi bokført kostnadene med kr 5 000 for mye. Det kan for eksempel skyldes at årets avskriving på maskiner er kr 5 000 for stor.

Det kunne vi også ha funnet på denne måten: Bokført overskudd Skjult reserve 31.12. Skjult reserve 1.1. Økning av skjult reserve Korrigert overskudd

172

kr 20 000

kr 20 000 kr 15 000 kr 5 000

kr 5 000 kr 25 000

Vi kan sammenfatte det slik: 1 Vi korrigerer egenkapitalen for skjulte reserver ved å korrigere med hele den skjulte reserven. 2 Vi korrigerer resultatet (over- eller underskudd) for skjulte reserver ved å ta hensyn til endringer i skjulte reserver. En økning i skjult reserve blir lagt til bokført resultat. En reduksjon i skjult reserve blir trukket fra bokført resultat.

Skjulte reserver i varelager Eksempel 49 En bedrift har denne kontoen for varekjøp og resultat: Varekjøp 1.1. Beholdning 1.1. - 31.12. Kjøp

80 000 250 000

31.12. Beholdning 31.12. Solgte varers inntakskost

330 000

90 000

240 000 330 000

Resulta t Solgte varers inntakskost Lønn Andre driftskostnader Renter Avskrivinger Overskudd

240 80 30 20 60 70 500

000 000 000 000 000 000 000

Varesalg

500 000

500 000

Varebeholdningen 1.1. er undervurdert med kr 20 000. Den 31.12. er den skjulte reserven kr 30 000. Bruker vi korrigerte beholdnin­ ger, ser regnskapet slik ut: Varekjøp 1.1. Beholdning 1.1. - 31.12. Kjøp

100 000 250 000

31.12. Beholdning 31.12. Solgte varers inntakskost

350 000

120 000

230 000 350 000

Resulta t Solgte varers inntakskost Lønn Andre driftskostnader Renter Avskrivinger Overskudd

173

230 80 30 20 60 80 500

000 000 000 000 000 000 000

Varesalg

500 000

500 000

Det korrigerte overskuddet blir kr 10 000 større enn bokført over­ skudd. Vi kunne ha funnet korrigert overskudd slik: Bokført overskudd + Økning i skjult reserve Korrigert overskudd

kr 70 000 kr 10 000 kr 80 000

Dersom varebeholdningen blir undervurdert med det samme belø­ pet fra år til år, slik at den skjulte reserven er konstant, blir ikke resultatet påvirket av den skjulte reserven. En varebeholdning kan undervurderes ved at den blir nedskrevet for ukurante varer eller risiko for framtidig prisfall med større beløp enn det som er riktig.

Skjulte reserver i anleggsmidler Anleggsmidler som biler, maskiner, inventar eller bygninger kan undervurderes ved at de årlige avskrivingene er større enn den virkelige verdinedgangen.

Eksempel 50 En bil er kjøpt i januar for kr 150 000. Den har en antatt levetid på 4 år (25 % avskriving), slik at årlig (regnskapsmessig) avskriving skal være kr 37 500. Bilkontoen ser da slik ut (første året): Bil 3.1. Kjøp

150 000

31.12. Resultat (årets avskriving) 31.12. Balanse

150 000

37 500 112 500 150 000

Det viser seg siden at bilens levetid blir seks år. Årlig avskriving skulle da vært kr 25 000. Den korrekte bilkontoen første året skulle da vært slik: Bil 3.1. Kjøp

150 000

31.12. Resultat (årets avskriving) 31.12. Balanse

150 000

25 000 125 000 150 000

Vi antar at bedriften har følgende bokførte balanse og resultat for dette året: Balanse per 31.12.

Bil Diverse andre eiendeler

174

112 500 100 000 212 500

Diverse gjeld Egenkapital

112 500 100 000 212 500

Resultat Avskriving bil Diverse andre kostnader Resultat

37 80 10 127

500 000 000 500

Diverse inntekter

127 500

127 500

Bruker vi det korrigerte tallet for avskriving på bilen, får vi denne balansen og resultatkontoen: Korrigert balanse per 31.12.

Bil Diverse andre eiendeler

125 000 100 000 225 000

Diverse gjeld Egenkapital

112 500 112 500 225 000

Korrigert resultat

Avskriving bil Diverse andre kostnader Resultat

25 80 22 127

000 000 500 500

Diverse inntekter

127 500

127 500

Følgen av at bedriften avskriver bilen med kr 12 500 for mye, altså legger opp en skjult reserve på kr 12 500, blir at:

1 egenkapitalen blir vurdert kr 12 500 for lavt, 2 resultatet blir vurdert kr 12 500 for lavt. Dersom et driftsmiddel blir avskrevet over en kortere periode enn driftsmidlets levetid, legger vi i de første årene opp en skjult reserve. De siste årene oppløser vi denne reserven.

Figur 42 Skjult reserve i driftsmiddel 175

Dette kan vi også vise ved et talleksempel:

Eksempel 51 En bedrift kjøper en lastebil for kr 150 000. Bilen skal avskrives med 25 % per år av anskaffelsesverdien. Bilen kan brukes i seks år før den er utslitt (teknisk levetid). Bokført avskriving blir kr 37 500 per år, mens den virkelige verdinedgangen blir kr 25 000.

År

1 2 3 4 5 6

Bokført Bokført avskriving verdi 37 37 37 37

500 500 500 500 0 0

112 500 75 000 37 500 0 0 0

Virkelig verdi­ nedgang

25 25 25 25 25 25

000 000 000 000 000 000

Virkelig verdi

Skjult reserve

125 000 100 000 75 000 50 000 25 000 0

12 25 37 50 25

500 000 500 000 000 0

Endring i skjult reserve

+ + + + -

12 12 12 12 25 25

500 500 500 500 000 000

De fire første årene blir bilen avskrevet med kr 12 500 mer enn den virkelige verdinedgangen. Hvert av disse fire årene legger bedriften opp en skjult reserve på kr 12 500. De to siste årene har ikke bedriften bokført avskrivinger, men verdinedgangen er også disse to årene kr 25 000 per år. Bedriftens bokførte avskrivinger blir hvert av disse årene kr 25 000 for små, slik at bedriften løser opp skjulte reserver for til sammen kr 50 000. Egenkapitalen er ved slutten av år 1 undervurdert med kr 12 500, år 2 kr 25 000, år 3 kr 37 500 osv. Ved utgangen av det sjette året er egenkapitalen korrekt. Overskuddet blir hvert av de fire første årene kr 12 500 for lavt. De to siste årene blir bokført overskudd kr 25 000 for høyt. Ser vi på hele seksårsperioden under ett, får den skjulte reserven ingen virk­ ning på overskuddet. Bedriften har bare oppnådd å flytte overskudd fra de fire første årene til de to siste. I praksis er det mange grunner til at en bedrift ønsker å legge opp skjulte reserver. Noen av disse grunnene er:

Grunner for å legge opp skjulte reserver

1 Forsiktig forretningsførsel tilsier at en vurderer eiendelene lavt. 2 Øker en den skjulte reserven, blir skattbart overskudd mindre. En utsetter da skattebetalingen til et seinere år, jf. eksempel 51. 3 Endring i skjulte reserver kan brukes til å utjevne overskudd fra år til år. I år med stort overskudd øker en de skjulte reservene. I dårlige år reduserer en dem.

176

4 Skjulte reserver kan være en måte å øke selvfinansieringen på. Når bokført overskudd er lavt, kan en utbetale mindre utbytte til eierne.

Vi tenker oss at prisstigningen er 8 - 10 % per år. Vi antar at vi har kjøpt en tomt i 1976 for kr 100 000. Den står bokført i regnskapet til en verdi av kr 100 000. På grunn av prisstigningen er verdien av denne tomta i 1988 kr 280 000. Eiendeler kan bli undervurdert uten at de blir nedskrevet med for stort beløp, men fordi de ikke blir oppskrevet i takt med prisstigningen. Til slutt må vi understreke at korrigering for skjulte reserver i praksis alltid er et spørsmål om skjønn. En må derfor være forsiktig med å bruke uttrykk som «riktig regnskap» eller «korrekt resultat».

OPPGAVER

139

a Hvordan oppstår skjulte reserver? b Hvordan skal vi korrigere egenkapitalen for virkninger av skjulte reserver? c Hvordan skal vi korrigere overskuddet for virkninger av skjulte reserver? d Hvorfor legger bedriftene opp skjulte reserver? 140

a Hvilken virkning har det på egenkapitalen at bedriften har en skjult reserve på kr 15 000? b En bedrift har en skjult reserve på kr 12 000 per 1.1. og kr 18 000 per 31.12. Hvilke virkninger har dette på egenkapital og over­ skudd? 141

En bedrift har hatt disse bokførte overskuddene i de siste fire årene:

Bokført overskudd Skjult reserve per 31.12.

1984 kr 50 000 kr 40 000

1985 kr 70 000 kr 60 000

1986 kr 50 000 kr 60 000

Den skjulte reserven per 1.1. 1984 er kr 30 000. Finn korrigert overskudd for de fire årene. 177

1987 kr 60 000 kr 50 000

142

En bedrift har denne balansen: Balanse per 31.12. Kontanter Kundefordringer Varer Inventar

1000 100 000 170000 40000 311 000

Leverandørgjeld Kassekreditt Egenkapital

70 000 90 000 151 000 311 000

Varebeholdningen er undervurdert med kr 13 000. Inventaret har en virkelig verdi på kr 50 000. Finn den korrigerte egenkapitalen. 143

Fra regnskapet til en bedrift har vi disse opplysningene: Varebeholdning 1.1. kr 100 000 Varebeholdning 31.12. kr 120 000 Bokført varekostnad (solgte varers inntakskost) er kr 600 000. Finn korrigert varekostnad når skjulte reserver i varebeholdningen 1.1. og 31.12. er henholdsvis kr 50 000 og kr 60 000. 144

I en varehandelsbedrift er et år det bokførte varelageret per 1.1. kr 41 400 og per 31.12. kr 36 000. Begge beholdningene er da nedskrevet med 10 % av anskaffelses­ verdien. Nedskrivingene er skjulte reserver. Den bokførte avansen på varesalget er kr 80 000. Beregn den korrigerte avansen. 145

I en bedrift var varebeholdningen etter opptellingslister (inntaks­ kost): 31.12.1984............................................................................................ 31.12.1985............................................................................................ 31.12.1986............................................................................................ 31.12.1987............................................................................................

kr kr kr kr

100 000 120 000 80 000 108 000

I regnskapet blir varebeholdningen hvert år nedskrevet med 25 %. Halvparten av nedskrivingen er reell (virkelig verdiminsking), mens den andre halvparten er en skjult reserve.

a Hvor stor er den skjulte reserven i balansen per 31.12. hvert av de fire årene? b Med hvilke beløp ville du korrigere bokført resultat for 1985, 1986 og 1987? 178

146

I et regnskap er overskuddet ifølge konto for resultat kr 25 000. I forbindelse med det avsluttede regnskapet får en disse opplys­ ningene: I inngående balanse på konto for varekjøp er det en skjult reserve på kr 30 000. I utgående balanse er det en skjult reserve på kr 25 000 Alt inventar ble anskaffet for fem år siden for kr 50 000. Per 31.12. var inventaret avskrevet med i alt kr 40 000, lineær avskri­ ving. Det er på det rene at 10 % per år ville være korrekt. Sett opp en beregning som viser det korrigerte overskuddet. 147

Beregn det riktige resultatet i disse tilfellene: Bokført overskudd Skjult reserve i varebeholdningen (UB) For mye avskrevet på driftsmidler (per år)

1. år 40 000 60 000 10 000

2. år 20 000 50 000 20 000

Ved begynnelsen av det første året var den skjulte reserven i varebeholdningen kr 45 000. 148

En bedrift anskaffer en maskin i januar for kr 100 000. Maskinens brukstid blir da anslått til ti år. I regnskapet bruker bedriften en avskrivingssats på 12,5 % per år av anskaffelsesverdien. Bedriftsle­ delsen vil ha en oversikt over utviklingen av skjulte reserver for denne maskinen. a Sett opp en oversikt i tabell over nødvendige avskrivinger (10 %), bokførte avskrivinger (12,5 %), bokført verdi, virkelig verdi og skjulte reserver for maskinens levetid. b Hvordan blir egenkapitalen påvirket over disse ti årene? c Hvordan blir resultatet påvirket over disse ti årene?

149

AS Hektor kjøper en ny maskin for kr 100 000. I regnskapet blir maskinen avskrevet med 20 % per år av opprinnelig verdi. Først etter åtte år blir maskinen utrangert. Utrangeringsverdien er 0. Gjenanskaffelsesprisen endrer seg ikke i denne åtteårsperioden. a Sett opp en tabell som viser den skjulte reserven i maskinen i de åtte årene den er i bruk. b Hvilken innflytelse får avskrivingene på de årlige overskuddene i brukstiden? 179

150

Nedenfor finner du en bedrifts balanser per 31.12.1986 og 87 (alle tall i kr 1 000):

Eiendeler: Kontanter............. Kundefordringer . . Varer..................... Inventar ................ Gård........................

. . . .

1986 1987 2 3 92 95 135 162 20 17 500 480 750

Gjeld/egenkapital: 1986 1987 Leverandørgjeld . . . 151 160 Pantegjeld............. . 300 280 Avsetning tap på fordringer . . 3 2 Egenkapital.......... . 296 314

756

750

756

Eierens privatuttak i 1987 utgjorde kr 25 000. Forretningen har dessuten betalt eierens skatter med kr 21 000.

a Hvor stort var det bokførte resultatet for 1987? Varebeholdningen var i begge balansene nedskrevet med 10 % (skjulte reserver). I avsetning tap på fordringer per 31.12.86 var det en skjult reserve på kr 1 000. Konto for resultat per 31.12.87 viser ekstraordinære kostnader på til sammen kr 3 000 og ekstraordinære inntekter på til sammen kr 2 000.

b Finn det korrigerte resultatet før ekstraordinære inntekter og kostnader for 1987. 151

Et ansvarlig selskap som startet den 1. januar 1985, hadde denne åpningsbalansen (alle tall i oppgaven i hele tusen kroner): Balanse per 1.1.85

Eiendeler: Anleggsmidler Varelager Betalingsmidler

Gjeld og egenkapital: 500 400 50 950

Gjeld Egenkapital

550 400 950

Fra de første årene er dette utdraget av regnskapet gitt: Konto for balanse per 31.12. 1985

1986

1987

500 315 200 35 050

500 378 220 32 1 130

500 450 180 30 1 160

Eiendeler: Anleggsmidler........................... ...................... Varelager................................... ...................... Kundefordringer..................... ...................... Betalingsmidler ........................ ...................... Sum eiendeler............................. ...................... 1

180

1985

1986

1987

Avskriving anleggsmidler.............................. Avsetning tap på fordringer........................... Gjeld ................................................................. Egenkapital...................................................... Sum gjeld og egenkapital................................

420 1 050

435 1 130

440 1 160

Overskudd........................................................

30

Gjeld og egenkapital:

25

20

Bedriften fører egen konto for oppsamlede avskrivinger på anleggs­ midler (indirekte avskrivingsmetode). I året 1985 ble det avskrevet 10 %, i 1986 15 % og i 1987 20 % av anskaffelsesverdien. En regner med at årlig avskriving på 15 % av anskaffelsesverdien gir uttrykk for den virkelige verdireduksjonen. Varelageret er ved utgangen av hvert år nedskrevet med 10% (skjult reserve). På kreditsiden i balansen har bedriften ved utgangen av hvert år ført opp en avsetning som svarer til 5 % av utestående fordringer per 31.12. En avsetning på 2 % av utestående fordringer blir regnet som rimelig. a Finn bedriftens virkelige egenkapital per 31.12. 1985, 1986 og 1987. b Finn bedriftens virkelige overskudd for 1985, 1986 og 1987. c Hvor store privatuttak har eierne hatt hvert år? 152

Bedriften Aqua-eksport AS i Sørkjosbotten har denne balansen per 31.12. (alle tall i 1 000 kroner): Balanse per 31.12. Kontanter, bank Kundefordringer Varelager Driftsløsøre Bygninger

10 75 136 120 580 921

Diverse kortsiktig gjeld Diverse langsiktig gjeld Aksjekapital Reservefond

180 350 300 91 921

Resultatregnskapet for dette året er slik (alle tall i 1 000 kroner): Resultatregnskap Varekostnader Lønn, arbeidsgiveravgift Andre driftskostnader Avskriving driftsløsøre Avskriving bygninger Rentekostnader Skatter Årsoverskudd

181

840 220 130 40 8 60 250 252 1 800

Salgsinntekter

1 800

1 800

Per 1.1. inneholdt varelageret en skjult reserve på kr 20 000. Varelageret per 31.12. er nedskrevet med 15 % av inntakskost. Hele nedskrivingen er skjult reserve. Driftsløsøre er hvert år avskrevet med 20 % av anskaffelsesver­ dien kr 200 000. Et mer riktig uttrykk for verdinedgangen i denne perioden hadde vært en avskriving hvert år på 25 % av anskaffelses­ verdien. Bygningen er avskrevet med kr 3 000 for mye i år. Verdien av bygningen 1.1. er anslått til kr 660 000. Blant kundefordringene per 31.12. er det tatt med en fordring på kr 4 000 som må anses som tapt. Kunden har avviklet forretningen sin og er flyttet til utlandet. Sett opp korrigert balanse per 31.12. og korrigert resultatregn­ skap for dette året.

Nominelle og reelle verdiansettelser At prisene forandrer seg, gjør det enda vanskeligere å vurdere bedriftens eiendeler. I dette avsnittet skal vi se på noen av de regnskapsmessige problemene som oppstår når prisene stiger eller synker.

Eksempel 52 En bedrift kjøper en tomt for kr 500 000 den 2. januar. Kjøpet er finansiert med egenkapital, og bedriften har ingen andre eiendeler. Balansen ser da slik ut:

Balanse per 2.1. Tomt

|

500 000 500 000

Egenkapital

500 000 500 000

I løpet av året stiger konsumprisindeksen med 10 %. Omsetningsverdien av denne tomta stiger også med 10 %. Balansen per 31.12. skulle da sett slik ut: Balanse per 31.12. Tomt

182

550 000 550 000

’ i

Egenkapital

550 000 550 000

Det er den samme tomta bedriften eier 31.12. som 2.1. Selv om egenkapitalen har økt med kr 50 000 i løpet av året, er bedriften ikke blitt rikere. Den kan 31.12. få kjøpt de samme varene for kr 550 000 som den 2.1. kan få kjøpt for kr 500 000. Dersom en ikke tar hensyn til prisendringer når en setter opp balansen, blir egenkapitalen undervurdert ved prisstigning og over­ vurdert når prisene synker. Den vanligste måten å justere verdien av eiendelene på er å bruke forskjellige typer av indekser, for eksempel konsumprisindeks, byggekostnadsindeks osv. I denne boka skal vi ikke gå nærmere inn på dette problemet. Når prisene går opp eller ned, blir det også vanskeligere å bestemme det korrekte resultatet. Hvilken verdi skal vi gi forbruket av produksjonsmidlene, altså kostnadene? Skal vi bruke den prisen vi kjøpte produksjonsmidlene for, den prisen de har når vi bruker dem, eller en annen verdi? Det finnes flere forskjellige prinsipper for hvordan kostnadene kan vurderes. Disse prinsippene kan deles i to hovedgrupper: Nominelt prinsipp

Reelt prinsipp

De nominelle vurderingsprinsippene tar ikke hensyn til prisendringer på produksjonsfaktorene når kostnadene skal beregnes. Dersom hele overskuddet blir delt ut til eierne, er den egenkapitalen som blir tilbake i bedriften, nominelt uforandret. Det vil si at egenkapita­ len 31.12. er den samme i kroner som den var 1.1. De reelle vurderingsprinsippene forsøker å ta hensyn til prisen­ dringer når kostnadene skal beregnes. Siktemålet med disse meto­ dene er å fastsette overskuddet slik at den egenkapitalen som blir tilbake når hele overskuddet er delt ut til eierne, er reelt uforandret. Det vil si at kjøpekraften til egenkapitalen er konstant, altså at bedriften har uforandret reell kapasitet.

Eksempel 53 En bedrift har kjøpt varer for kr 1 000. Balansen 1.1. er slik: Balanse per 1.1.

Varer

1 000 1 000

I 1

Egenkapital

1 000 1 000

I løpet av januar selger den varene for kr 1 500. For enkelhets skyld ser vi bort fra alle andre kostnader. Etter det nominelle prinsippet har bedriften nå hatt et overskudd på kr 1 500 - kr 1 000 = kr 500. Eieren tar ut hele overskuddet i privatforbruk i januar. Balansen per 31.1. blir da: 183

Balanse per 1.1. Kontanter

1 000 1 000

1

Egenkapital

1 000 1 000

Egenkapitalen 31.1. er nominelt den samme som egenkapitalen 1.1. Bortsett fra at vi på slutten av måneden har kontanter i stedet for varer, er de to balansene identiske. Når varene blir solgt, er gjenanskaffelsesprisen for de samme varene kr 1 200. Innkjøpsprisen for varene har altså steget med kr 200. Etter det reelle prinsippet har overskuddet vært kr 1 500 kr 1 200 = kr 300. Dette beløpet er maksimum av hva eieren kan heve i privatforbruk for januar hvis egenkapitalen skal ha den samme kjøpekraften. Balansen blir da: Balanse per 31.1. Kontanter

1 200 1 200

|

Egenkapital

1 200 1 200

Nominelt har nå egenkapitalen økt med kr 200. Reelt er egenkapita­ len 31.1. den samme som 1.1. De varene som i begynnelsen av januar kostet kr 1 000, må vi nå betale kr 1 200 for å skaffe oss. Dersom vi gjør regnskapet opp etter det nominelle prinsippet og eieren tar ut hele overskuddet, har bedriften redusert sin økono­ miske kapasitet. For å kunne kjøpe like mange varer i slutten av måneden som i begynnelsen må bedriften låne kr 200. Etter et reelt prinsipp skal en ikke regne som overskudd den delen av fortjenesten som skyldes at prisen på varene har steget. Denne «skinngevinsten» må holdes utenfor overskuddsberegningen og legges til egenkapitalen. OPPGAVE

153

Hva er forskjellen på et nominelt og et reelt vurderingsprinsipp?

Vurdering av anleggsmidler Avskrivinger De produksjonsmidlene som brukes i lengre tid, kaller vi varige produksjonsmidler eller anleggsmidler, for eksempel bygninger, maskiner, biler og inventar. Anleggsmidlene faller gradvis i verdi. 184

Årsaker til at et driftsmiddel synker i verdi

Formål med avskrivingene

Verdinedgangen kan skyldes: - slitasje fordi driftsmidlet blir brukt - at driftsmidlet ruster, råtner eller forvitrer - at den tekniske utviklingen gjør at driftsmidlet blir umoderne og mindre konkurransedyktig.

Denne verdinedgangen forsøker vi å måle ved avskrivingene. Det er viktig å vite hvor store avskrivingene bør være: - Eiendelen i balansen må få en så riktig verdi som mulig. - For å gi det riktige resultatet i driftsregnskapet må avskrivingskostnaden samsvare med verdinedgangen målt i dagens penge­ verdi. - Verdinedgangen på eiendelen må vi forsøke å tjene inn igjen slik at vi kan anskaffe et nytt driftsmiddel når det gamle må skiftes ut. Inntjeningen skjer ved at vi kalkulerer avskrivingskostnaden inn i prisen på de produktene vi selger. Avskrivinger er også en kostnad i forhold til bestemmelsene i skatteloven. Det vil si at avskrivingene kan brukes til å regulere det overskuddet som det skal beregnes inntektsskatt av. Dette skal vi komme inn på i et seinere avsnitt. Her skal vi se på avskrivingene ut fra en bedriftsøkonomisk synsvinkel. Det er svært vanskelig å finne de korrekte avskrivingene for en regnskapsperiode. Vi skal se nærmere på noen av de metodene som kan brukes for å beregne avskrivingskostnaden.

Avskrivingsmetoder: 1 Lineær avskriving 2 Avskriving etter bruk 3 Degressiv avskriving 4 Avskriving på gjenanskaffelsesverdier

Lineær avskriving Etter den lineære metoden blir eiendelen redusert med like stort beløp hvert år. Driftsmidlet blir avskrevet med en fast prosent av opprinnelig verdi. Denne avskrivingsmetoden forutsetter at verdi­ forringelsen av produksjonsmidlet er like stor fra år til år.

Eksempel 54 En bil blir kjøpt for kr 200 000. Den har en antatt levetid på fem år før den må skiftes ut. Etter den lineære avskrivingsmetoden blir det årlige avskrivingsbeløpet: kr 200 000 : 5 = kr 40 000.

Det svarer til en avskrivingssats på 20 %. Dersom utrangeringsverdien (det vi kan selge bilen for etter fem år) 185

for bilen er kr 50 000 etter fem år, blir verdiforringelsen disse fem årene: kr 200 000 - kr 50 000 = kr 150 000 Den årlige avskrivingskostnaden blir nå

kr 150 000 : 5 = 30 000.

Dette svarer til en avskrivingssats på 30 000 • 100 _ , c 0/ ----------------------- — 1j /o 200 000 ------

Avskriving etter bruk For en del produksjonsmidler skyldes verdiforringelsen i stor grad hvor mye produksjonsmidlene blir brukt.

Eksempel 55 Vi antar at bilen i eksempel 54 kan kjøre 100 000 km før den må skiftes ut. Utrangeringsverdien etter 100 000 km er null. I de fem årene den er i bruk, har den kjørt dette antallet kilometer: 1. 2. 3. 4. 5.

år år år år år

10 20 30 30 10

000 000 000 000 000

km km km km km

Avskrivingskostnadene disse fem årene blir da: 1. år

200 000 • 10 000 , _ 100 000 “ kr 20 000

2. år

200 000 ■ 20 000 _ . nnn 100 000 kr 40 000

3. år

200 000 ■ 30 000 _ , nnn 100 000 kr 60 000

4. år

200 000 • 30 000 _ , _ 100 000 kr 60 000

5. år

200 000-10 000 _ , nnn 100 000 — 20 000

kr 200 000

For å kunne bruke denne avskrivingsmetoden må vi kunne beregne hvor stor ytelse et driftsmiddel totalt kan yte. Vi må også kunne registrere hvor mye driftsmidlet har vært brukt i løpet av regnskaps­ perioden. 186

Degressiv avskriving Ved denne metoden blir driftsmidlet avskrevet mest de første årene og mindre etter hvert. Den mest kjente degressive avskrivingsmeto­ den er å avskrive med en fast prosentsats på bokført verdi. Denne avskrivingsmetoden blir også kalt saldometoden, fordi vi hele tiden avskriver på den saldoen driftsmidlet står bokført med. Etter denne metoden kan driftsmidlet aldri bli avskrevet til null. På slutten av driftsmidlets levetid må vi derfor avskrive restverdien.

Eksempel 56 Bilen i eksempel 54 skal avskrives med 40 % på bokført verdi. År 1 2 3 4 5 6

Bokført verdi 1.1.

200 120 72 43 25 15

000 000 000 200 920 552

Avskriving

80 48 28 17 10

000 000 800 280 368

I dette eksemplet ser vi at vi må avskrive restverdien kr 15 552 etter det femte året. Det er flere grunner til å bruke en degressiv avskrivingsmetode: - De fleste driftsmidlene har størst verdireduksjon de første årene - Det er gjerne de første årene vi har størst nytte av driftsmidlene. Seinere vil slitasje redusere yteevnen til driftsmidlene.

Avskriving på gjenanskaffelsesverdier Felles for de tre avskrivingsmetodene som vi nå har behandlet, er at de tar utgangspunkt i det beløpet som vi betalte for driftsmidlet da vi kjøpte det (anskaffelsesverdien). Det kaller vi nominelle vurder­ ingsprinsipper. Dersom prisen på driftsmidlet stiger fra år til år, må vi ta hensyn til prisstigningen når vi skal fastsette størrelsen på avskrivingen for at den skal bli mest mulig korrekt. Vi sier at vi bruker et reelt vurderingsprinsipp når vi tar hensyn til prisstigningen.

Eksempel 57 En maskin blir anskaffet for kr 50 000. Den har en levetid på fem år. Gjenanskaffelsesverdien for denne maskinen er ved utgangen av hvert av de fem årene: 187

År 1 2 3 4 5

Gjenanskaffelsesverdi 50 55 61 65 66

000 000 000 000 000

Vi skal avskrive maskinen etter den lineære metoden med 20 % per år. Kjøper vi denne maskinen i år 1, blir den årlige avskrivingskostnaden kr 10 000. Venter vi ett år og kjøper maskinen i år 2, blir avskrivingskostnaden kr 11 000. Dersom maskinene er helt like, er det urimelig at avskrivingskostnaden skal bli forskjellig fordi maski­ nen er innkjøpt på forskjellige tidspunkter. Etter den lineære metoden med 20 % avskriving på anskaffelses­ verdien blir årlig avskrivingskostnad kr 10 000. Avskriver vi med 20 % på gjenanskaffelsesverdien, får vi disse avskrivingskostnadene: År 1 2 3 4 5

20 % avskriving på gjenanskaffelsesverdi 10 11 12 13 13

20 % avskriving på anskaffelsesverdi

000 000 200 000 200

10 10 10 10 10

000 000 000 000 000

Avskriving på gjenanskaffelsesverdien bruker vi gjerne i driftsregn­ skapet. Etter denne metoden blir avskrivingskostnaden en kalkulatorisk kostnad.

OPPGAVER

154

a Gjør rede for de ulike formålene avskrivingene på anleggsmid­ lene i en bedrift skal tjene. b Hvilke faktorer er usikre når du skal beregne avskrivingen til et driftsmiddel? 155

Hvilke krav vil du stille til verdinedgangen til driftsmidlet når du bruker:

a den lineære avskrivingsmetoden? b avskriving basert på bruk? c den degressive avskrivingsmetoden?

188

156

En maskin blir kjøpt for kr 65 000.

a Hva blir den årlige avskrivingskostnaden etter den lineære meto­ den når maskinen kan brukes i ti år? b Hva blir den årlige avskrivingskostnaden etter den samme meto­ den dersom utrangeringsverdien etter ti år anslås til kr 2 000? Hvor høy prosentsats svarer denne avskrivingskostnaden til? c Hva blir avskrivingskostnaden hvert år etter den degressive meto­ den med 30 % avskriving på bokført verdi? 157

En maskin blir kjøpt for kr 40 000. a Hva blir den årlige avskrivingskostnaden etter den lineære meto­ den når maskinen har en forventet levetid på fire år? b Hva blir avskrivingskostnadene hvert år med 30 % avskriving på bokført verdi?

158

En maskin koster kr 250 000 i innkjøp. Den har en antatt levetid på 30 000 timer. Hvor stor blir avskrivingskostnaden et år den er brukt a 3 000 timer? b 5 000 timer?

159

En bil blir kjøpt i januar 1988 for kr 150 000. Bilprisen stiger slik i løpet av fire år: Etter Etter Etter Etter

1 2 3 4

år år år år

er er er er

prisen prisen prisen prisen

kr kr kr kr

170 175 200 210

000 000 000 000

a Hvor store blir avskrivingene med 30 % avskriving på bokført verdi? b Hvor store blir de kalkulatoriske avskrivingene hvert år når det regnes 25 % avskriving på gjenanskaffelsesverdien?

160

En maskin blir kjøpt i januar 1988 for kr 100 000. Bedriften regner med å kunne bruke maskinen i fem år. Prisen på maskinen utvikler seg slik: —► 189

Desember Desember Desember Desember Desember

1988 1989 1990 1991 1992

-

kr kr kr kr kr

100 98 103 110 118

000 000 000 000 000

a Hvor store blir avskrivingene når en avskriver med 25 % av bokført verdi? b Hvor store blir avskrivingene når en regner 20 % avskriving på gjenanskaffelsesverdien?

Lovbestemmelser

Lov av 13.5.1977 om regnskapsplikt m.v. (regnskapsloven)

Vi har flere lover som regulerer hvordan en bedrift kan vurdere eiendelene sine. Disse reglene har bare betydning for bedriftens finansregnskap (eksternregnskap), altså bedriftens offisielle regn­ skap. I driftsregnskapet er bedriften ikke bundet av lover eller andre reguleringer. Driftsregnskapet er et rent internt regnskap. De viktigste reglene for hvordan regnskapet for en bedrift skal settes opp, finner vi i regnskapsloven (for eneeierforetak og ansvar­ lige selskaper) og i aksjeloven (for aksjeselskaper). Utgangspunktet for disse reglene er at bedriftens eksternregnskap skal settes opp så riktig som mulig. Bestemmelsene i disse lovene er utformet slik at vurderingene må følge nominelle vurderingsprinsipper, men ellers være mest mulig bedriftsøkonomisk korrekte. I tillegg finner vi en rekke bestemmelser i skatteloven som har betydning for regnskapet. Hensikten med disse bestemmelsene er å få fram det overskuddet som skal være grunnlag for beregning av skatt. I de siste årene er det blitt vanlig praksis at en setter opp eksternregnskapet etter reglene i regnskapsloven og aksjeloven. De korrigeringer som er nødvendige for å få vurderingene i pakt med bestemmelsene i skatteloven, foretar en til slutt i regnskapet. Vi skal se på noen av reglene i lovverket: I lov av 13.5.1977 om regnskapsplikt m.v. § 20 heter det: «Omløpsmidler må ikke oppføres høyere enn den virkelige verdi og ikke høyere enn anskaffelseskostnadene . . . Som den virkelige verdi av omløpsmidler skal anses salgsverdien etter fradrag for salgskostnader, dersom ikke eiendelens art eller andre forhold tilsier at det i samsvar med god regnskapsskikk fastsettes en annen verdi.» 190

Lov av 4.6.1976 om aksjeselskaper (aksjeloven)

Lov av 18.8.1911 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

Den samme teksten finner vi i aksjeloven § 11-9. Disse bestem­ melsene sier med andre ord at omløpsmidlene skal vurderes etter den laveste verdien av anskaffelses- og gjenanskaffelsesverdi. Når det gjelder anleggsmidler, har vi denne bestemmelsen i lov om regnskapsplikt § 21: «Anleggsmidler må ikke oppføres høyere enn anskaffelseskostna­ dene . . . Anleggsmiddel som forringes på grunn av alder, slit eller liknende årsak, skal hvert år avskrives med et beløp minst så stort som en fornuftig avskrivingsplan tilsier, med mindre det åpenbart er til­ strekkelig avskrevet.» Paragrafen inneholder også bestemmelser om at anleggsmidler kan settes til en lavere verdi enn den som følger av avskrivingsplanen, når det er åpenbart at dette er den riktige verdien. Det er også mulig på visse vilkår å oppskrive verdien av anleggsmidler. Vi finner tilsvarende bestemmelser i lov om aksjeselskaper §11— 10. Disse bestemmelsene sier med andre ord at bedriften selv kan velge avskrivingsmetode, bare den bedriftsøkonomisk er fornuftig. Vi kan likevel ikke føre opp anleggsmidlene med en høyere verdi enn anskaffelsesverdien. I skatteloven og i forskrifter til den er det gitt mer detaljerte regler for enkelte formuesposter. Det skal foretas en nøyaktig opptelling av varebeholdningen i forbindelse med den årlige regnskapsavslutning, normalt per 31.12. Det skal da utarbeides vareopptellingslister som skal omfatte alle bedriftens varer med typebetegnelse, antall og pris. Disse listene skal oppbevares i ti år. Ifølge skatteloven § 50 skal varebeholdningen settes til en av disse verdiene: 1 «Anskaffelsesprisen eller tilvirkingsverdien for varer som er for­ edlet av den skattepliktige. 2 Den pris varen kan anskaffes eller tilvirkes for ved utgangen av det regnskapsår likningen gjelder.»

Ifølge skatteloven kan en altså velge mellom å vurdere varene til anskaffelsesverdi eller til gjenanskaffelsesverdi. Dersom varene har vært utsatt for skade eller er ukurante, kan verdien i balansen etter visse regler reduseres med ventet fall i salgsprisen. Det kan også på oppgjørstidspunktet gjøres fradrag i verdien for ventet prisfall på varen som ikke skyldes varens beskaf­ fenhet, men forhold på markedet (prisfallrisiko). Det vil si at varelageret i noen grad kan vurderes til gjenanskaffelsesverdi på salgstidspunktet. 191

Etter skatteloven skal anleggsmidler avskrives etter saldometoden (fast prosent på bokført verdi). Skatteloven deler anleggsmidlene inn i fire hovedgrupper. En av gruppene omfatter driftsmidler som maskiner, redskaper, inventar og annet driftsløsøre. Slike driftsmid­ ler kan avskrives med 30% av bokført verdi. Bygg og anlegg kan avskrives med 8-12 % Saldoen på en gruppe kan bortskrives når den kommer under kr 20 000.

192

*10

Kapitalanvendelse Kapitalanskaffelse

ftnans*er*ng

I en balanse viser debetsiden hvilke eiendeler bedriften har (kontan­ ter, bankinnskudd, kundefordringer, varer, inventar osv.), mens kreditsiden viser gjeld og egenkapital. Vi kan si det slik at debetsi­ den viser hva midlene er brukt til (kapitalanvendelsen), og kreditsi­ den viser hvor midlene er kommet fra (kapitalanskaffelsen). Å skaffe nødvendig kapital til en bedrift kaller vi å finansiere bedriften. Kreditsiden i balansen viser hvordan bedriften er finansi­ ert. Kreditsiden i balansen er delt i to hovedposter: egenkapital og gjeld. I to tidligere kapitler har vi sett på vurderinger i forbindelse med balansekontoen til en bedrift. I kapittel 7 så vi hvordan vi kan beregne størrelsen på totalkapitalen i en bedrift, og hvordan det er fornuftig å fordele kapitalen på forskjellige eiendeler. I kapittel 9 forsøkte vi å beregne den virkelige verdien til eiendelene og egenka­ pitalen. I dette kapitlet skal vi se på to andre problemer: - Hvilke finansieringsmuligheter har bedriften? - Hva koster de forskjellige finansieringsformene?

For og mot stor egenkapital

Et av spørsmålene vi må ta stilling til, er hvor stor egenkapitalen bør være i forhold til gjelden. Vi kan da ta hensyn til disse forholdene: - At bedriften er solid. Med det forstår vi at bedriften kan motstå tap uten at det går ut over långiverne (kreditorene) - At eierne er uavhengige av långivere og kan ta de beslutningene de ønsker - Ønske om størst mulig forrentning av egenkapitalen - Skattemessige hensyn

Bedriften er solid når egenkapitalen er stor i forhold til gjelden. En relativt stor egenkapital kan også gjøre ledelsen uavhengig av långiverne. Disse to forholdene trekker i retning av stor egenka­ pital. 193 7 ■ Bedriftsøkonomi 2 BM

Stor forrentning av egenkapitalen og skattemessige hensyn trek­ ker ofte i retning av relativt liten egenkapital. I praksis må en avveie forholdene mot hverandre når en skal bestemme seg for hvilke former for finansiering som bedriften bør satse på.

Egenkapital Kjennetegn: - plassert på ubestemt tid - ingen krav på avkastning - stor risiko - stor grad av kontroll - mulighet til stor avkastning

Selvfinansiering

Egenkapitalen er den delen av kapitalen som tilhører eierne av bedriften. Egenkapitalen er plassert i bedriften på ubestemt tid, og det finnes ingen avtaler om tilbakebetaling. Eierne av egenkapitalen har ikke noe krav på avkastning av kapitalen. De kan bare få godtgjørelse (for eksempel aksjeutbytte) dersom overskuddet er stort nok. Ved en konkurs står eierne av egenkapitalen sist i rekken for å få dekket sine krav. Egenkapitalen representerer altså den mest risikofylte kapitalen. På den andre siden er det eierne av egenkapitalen som har størst kontroll over bedriftens virksomhet og som har mulighet til å få den største avkastningen (forrentningen). En del av egenkapitalen er det beløpet som eierne har skutt inn i bedriften. Egenkapitalen øker også når en del av overskuddet blir holdt tilbake i bedriften og lagt til egenkapitalen. Dette kaller vi selvfinansiering. Forutsetningen for at egenkapitalen skal øke gjen­ nom selvfinansiering, er altså at eierne ikke tar ut hele overskuddet i form av utbytte eller privatuttak. Den formen egenkapitalen har i en bedrift, henger sammen med hvordan bedriften er organisert. Vi skal se på noen av de viktigste eierforholdene i norske bedrifter.

Eneeierforetak I et eneeierforetak er det en enkelt person som eier bedriften. Eieren er ubegrenset ansvarlig for foretakets gjeld, også med sin private formue. Egenkapitalen i slike foretak har eieren skutt inn alene. Det er derfor bare mulig å øke egenkapitalen ved at eieren er forsiktig med privatforbruket, slik at bedriften har mulighet til selvfinansiering.

Ansvarlige selskaper (ANS) Et ansvarlig selskap har to eller flere eiere. Alle eierne er ubegren­ set ansvarlig for selskapets gjeld. Dette ansvaret er solidarisk, det vil si at en kreditor kan gå på hvem han vil av eierne og kreve hele sitt tilgodehavende utbetalt. Eierne må så selv gjøre dette opp mellom seg. Ansvarlige selskaper er regulert ved lov om ansvarlige selska­ per og kommandittselskaper av 21.6.1985 (selskapsloven). Når en oppretter et ansvarlig selskap, må en alltid sette opp en 194

selskapskontrakt som kan bestemme hvordan overskuddet skal deles, hvem som skal ha ledelsen, hvor mye hver eier skal arbeide i bedriften osv. I selskapsloven finner vi bestemmelser som sier hva en selskapskontrakt minst må inneholde. Egenkapitalen i foretaket består av egenkapitalene til alle eierne. Et ansvarlig selskap kan derfor øke egenkapitalen ved selvfinansiering eller ved opptak av nye eiere.

Aksjeselskaper (AS) Eierne av et aksjeselskap, aksjonærene, har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld. Ansvaret deres begrenser seg til det kapitalinnskuddet de har gjort i bedriften. Aksjeselskap egner seg bra dersom bedriften ønsker stor egenkapital. Ved stiftelsen kan et aksjeselskap henvende seg til allmennheten, og på denne måten få mange eiere og stor egenkapital. Aksjeselskaper er regulert ved egen lov av 4. juni 1976. I et aksjeselskap kan egenkapitalen bestå av de opprinnelige aksjeinnskuddene, aksjekapitalen, og den selvfinansiering som har funnet sted. Selvfinansieringen blir som regel registrert på konto for reservefond og disposisjonsfond. Et aksjeselskap kan øke egenkapitalen ved selvfinansiering og ved nytegning av aksjekapital.

Kommandittselskap (KS) I et kommandittselskap er det en eller flere ansvarlige eiere (komplementarer) og en eller flere kommanditister. Komplementarene er personlig ansvarlig for selskapets gjeld og kan være personer, ansvarlige selskaper eller aksjeselskaper. Kommanditistene er bare ansvarlige med de innskudd de har gjort i selskapet. Som regel deltar kommanditisten ikke i den daglige ledelsen av selskapet. Et kommandittselskap kan være en praktisk løsning dersom et eneeierforetak eller ansvarlig selskap trenger større egenkapital samtidig som de tidligere eierne ønsker å beholde ledelsen av selskapet. Kommandittselskaper er også regulert gjennom selskaps­ loven.

Samvirkelag Hovedmålet for disse selskapene er å tjene medlemmene på best mulig måte, og ikke i første rekke å få stort overskudd. Et samvirkelag har ingen fast ansvarskapital. Nye medlemmer kan til enhver tid melde seg inn i laget. Medlemmene kan selge andelene sine til laget når de melder seg ut. Egenkapitalen øker når medlemsmassen øker, eller ved selvfinansiering. 195

I et eneeierforetak er selvfinansiering den eneste muligheten for å øke egenkapitalen. I ansvarlige selskaper, aksjeselskaper, komman­ dittselskaper og samvirkelag kan egenkapitalen økes enten ved innskudd av ny kapital eller ved selvfinansiering.

Gjeld Vi kan dele gjelden i langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld er kapital som bedriften bare har til disposisjon en kort tid før den forfaller til betaling. Langsiktig gjeld er kapital som bedriften kan disponere i lang tid. Det er vanlig å si at kortsiktig gjeld er gjeld som må betales i løpet av ett år. Langsiktig gjeld er gjeld som har lengre løpetid. Skillet mellom kortsiktig og langsiktig gjeld er noe uklart. Vi regner vanligvis pantelån som langsiktig gjeld selv om de avdragene som en skal betale kommende år, egentlig er kortsiktig gjeld. Kortsiktig gjeld

De mest vanlige kortsiktige gjeldspostene er: - leverandørgjeld, vekselgjeld - diverse offentlig gjeld som skyldig skattetrekk, arbeidsgiveravgift, merverdiavgift og investeringsavgift - kassekreditt

Langsiktig gjeld

De vanligste langsiktige gjeldspostene er: - pantelån - gjeldsbrevlån

Driftskreditt Investeringskreditt

Som regel vil bedriften søke å få så lang nedbetalingstid som mulig på lånene sine. De årlige avdragene blir da små, og finansieringsforholdene stabile. På den andre siden er det ofte lettere å skaffe kortsiktig gjeld, fordi det gir mindre risiko for långiveren. I mange tilfeller kan bedriften bare få kortsiktig gjeld. I stedet for langsiktig og kortsiktig kapital snakker en også om driftskreditt og investeringskreditt. Driftskreditt omfatter de lån som bedriften bruker til å betale løpende utgifter som lønn, varekjøp osv. Investeringskreditt er lån som blir brukt til å anskaffe anleggs­ midler (inventar, maskiner, bygninger). Vi skal nå gi en oversikt over de viktigste finansieringskildene for en bedrift. 196

1 Staten (kortsiktig gjeld) Den enkelte bedrift opptrer som avgiftsoppkrever for staten ved at den skal beregne merverdiavgift på de varene den selger. Det kan gå opptil tre og en halv måned fra det tidspunktet da bedriften krever inn disse pengene, og til de skal innbetales til staten. For enkelte bedrifter kan denne formen for gjeld utgjøre store beløp, og er derfor en viktig, men likevel kortsiktig finansieringskilde.

2 Leverandørgjeld (kortsiktig gjeld) De fleste næringsdrivende kan velge om de vil betale kontant eller om de ønsker kreditt fra leverandørene sine. Betalingsbetingelsene kan for eksempel være «per 1 måned eller per kontant -2%». Selv om leverandørkreditt er en dyr finansieringsform (i eksemplet oven­ for blir renten 24 % p.a.), benytter de fleste næringsdrivende seg av denne låneformen. Grunnen til det er at kreditten er relativt lett å få, og det kreves normalt ingen spesiell sikkerhet (pant eller kau­ sjon). En kunde som er kjent for å oppfylle betalingsforpliktelsene sine punktlig, får vanligvis kreditt fra leverandørene sine. Av og til forlanger leverandøren at kunden skal akseptere veksler for fakturabeløpene. Det byr på flere fordeler fra leverandørens synspunkt. Leverandøren kan diskontere vekselen, og behøver ikke være redd for at kunden vil forhale betalingstidspunktet.

3 Forretnings- og sparebanker (kortsiktig og langsiktig gjeld) Vi skal kort gå gjennom de viktigste lånene vi kan få i forretningsog sparebanker. Kassekreditt er den vanligste formen for driftskreditt som bankene gir. En kassekreditt blir innvilget for ett år av gangen, men den kan sies opp med 14 dagers varsel. I sammenheng med analyse av regnskap er det vanskelig å avgjøre om kassekreditt er langsiktig eller kortsiktig gjeld. Formelt er den kortsiktig fordi oppsigelsesfristen er så kort. For mange bedrifter er den i realiteten langsiktig fordi både bedriften og banken forutsetter at kassekreditten skal vare år etter år. I aksjeloven og i regnskapslo­ ven har en holdt seg til det formelle synet og plassert kassekreditt blant kortsiktige gjeldsposter. Det samme vil vi også gjøre ved oppgaveløsning på skolen. Som sikkerhet for en kassekreditt kan en bruke pant i fast eiendom, verdipapirer eller kausjon. Vekseldiskontering. De vekslene som kundene våre har akseptert, kan vi diskontere i en bank. I stedet for å vente i for eksempel tre måneder til forfall kan vi på denne måten få utbetalt vekselbeløpet 197

med fradrag av renter og kostnader i dag. I noen tilfeller kan vi også få innvilget diskonteringskreditt. Denne kreditten virker slik at vi til enhver tid kan ha diskontert veksler opp til et bestemt beløp. Dersom vi holder oss innenfor denne grensen, er det ikke nødvendig å søke om å diskontere vekselen i hvert enkelt tilfelle. Pantelån er lån som er sikret med pant i fast eiendom, bolig, forretningsbygg, skog osv. Dette er langsiktige lån, og avdragstiden kan være opp til 30 år. Gjeldsbrevlån er lån med kortere avdragstid, vanligvis ikke mer enn 10 år. Renten er høyere enn for pantelån. Sikkerheten for slike lån er pant eller kausjon. Kausjon vil si at en eller flere andre personer garanterer for at låntakeren betaler renter og avdrag etter hvert som de forfaller. Byggelån. Et nybygg bør finansieres med langsiktige lån. Slike lån blir vanligvis ikke utbetalt før bygget er ferdig. Løpende utgifter i byggeperioden finansieres derfor med et byggelån. Dette er et midlertidig lån som skal overføres (konverteres) til andre lån når bygget er ferdig.

4 Statsbanker (langsiktig gjeld) Vi har også en rekke banker som i stor grad får midlene sine over statsbudsjettet. Oppgavene til disse bankene kan være å hjelpe næringer, distrikter eller grupper av personer som har problemer med å få lån gjennom det private kredittsystemet. Av de mange statsbankene vi har, skal vi her se nærmere på to, Den Norske Industribank AS og Distriktenes utbyggingsfond. Den Norske Industribank AS yter lån til nye industribygg og anlegg, miljøverntiltak og energiøkonomisering. Lånene blir særlig gitt til små og mellomstore industribedrifter, hoteller og servicebedrifter. Lånene skal være sikret med pant i fast eiendom eller bankgaranti. Avdragstiden går fra 5 til 10 år for maskiner og til 25 år for industrianlegg. I formålsparagrafen til Distriktenes utbyggingsfond heter det blant annet: «Distriktenes utbyggingsfond har til formål å fremme tiltak som vil gi økt, varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag.» Fondet skal gi lån eller garantier for lån etter at andre lånemuligheter er utnyttet (toppfinansiering). Avdragstiden varierer sterkt, men kan komme opp i 25 år. Distriktenes utbyggingsfond gir også direkte støtte til bedrifter som etablerer seg i utkantkommuner. Det kan være investeringstil­ skudd til opplæring av arbeidskraften, tilskudd til flytting av bedrif­ ter, tilskudd til planlegging og regional transportstøtte. 198

5 Kredittforeninger (langsiktig gjeld) Kredittforeningene får sine utlånsmidler ved å utstede ihendehaver­ obligasjoner. Lånene er sikret med pant i fast eiendom og kan ikke sies opp av foreningen. Noen foreninger har bundet seg til en fast rente i hele låneperioden, mens andre kan forandre renten hvert tiende år. Eksempler på kredittforeninger er: De norske Bykredittforeninger, som yter lån med avdragstid på 30 år til boliger i byer og bymessige strøk. Kjøpmennenes kreditforening yter 1. prioritets pantelån til forret­ ningseiendommer. Norges hypotekforening for næringslivet gir norsk næringsliv langsik­ tige lån mot pant i fast eiendom med tilbehør. Skipskredittforeninger. Det finnes en rekke kredittforeninger som yter pantelån til skip, borefartøyer og skipsbyggerier. 45 Næringskreditt har som formål å gi lån, garantier eller tegne aksjer i bedrifter innenfor industri, handel, håndverk, landbruk og annen næringsvirksomhet. Avdragstiden er vanligvis ikke lengre enn 10 år. 45 Eksportfinans skal gi lån til eksportfremmende tiltak i industri-, handels- og håndverksbedrifter.

6 Forsikringsselskaper (langsiktig gjeld) Forsikringsselskaper, særlig livsforsikringsselskaper, disponerer store pengebeløp som lånes ut mot pant i fast eiendom.

Faktoring og leasing Faktoringselskaper Et faktoringselskap (faktor) kjøper kundefordringer av leverandø­ ren. Eiendomsretten til kundefordringene blir dermed overført fra leverandøren til faktoringselskapet. Selger leverandøren varene per 2 måneder, får han ved å gjøre bruk av et faktoringselskap utbetalt fakturabeløpene med fradrag av renter og kostnader før han ellers ville fått dem. 199

Leasingselskaper Et leasingselskap leier ut driftsmidler eller lokaler til bedriftene. Bedriften må betale en leie som skal dekke avskrivinger, renter og administrasjonskostnader, og den må sørge for vedlikehold av driftsmidlet. Når den avtalte leietiden er ute, kan: - leieavtalen fornyes til redusert leie - leietakeren kjøpe driftsmidlet - leasingselskapet ta driftsmidlet tilbake

OPPGAVER

161

a b c d

Hva mener vi med egenkapital og gjeld? Hva taler for og imot stor egenkapital i en bedrift? Hvilke egenskaper har egenkapitalen som skiller den fra gjelden? Hva mener vi med selvfinansiering?

162

Hvordan kan a et eneeierforetak b et ansvarlig selskap c et aksjeselskap øke egenkapitalen sin? 163

På hvilke kontoer blir egenkapitalen registrert a i et eneeierforetak? b i et ansvarlig selskap? c i et aksjeselskap? 164

a Hva mener vi med kortsiktig og langsiktig gjeld? b Hva mener vi med driftskreditt og investeringskreditt? c Gi eksempler på mulige kilder til - driftskreditt - investeringskreditt

200

Avskriving som finansieringskilde Når en bedrift avskriver anleggsmidler, har det, som vi tidligere har sett, tre hovedformål: 1 å få et så korrekt perioderesultat som mulig (verdiforringelsen blir fordelt over alle de periodene da anleggsmidlet blir brukt) 2 å finne en riktig verdi på eiendelene, slik at bedriftens balanse skal bli så rett som mulig 3 å tjene inn så mye at et nytt anleggsmiddel kan anskaffes når det gamle må utrangeres. Dette kaller vi å refinansiere anleggsmidlet. Vi skal se nærmere på punkt 3 og forsøke å belyse problemet med et enkelt eksempel.

Eksempel 58 Langtransport AS anskaffet i 1983 en lastebil for kr 500 000. Antatt levetid ble satt til fem år, og utrangeringsverdien ble anslått til kr 50 000. Det beløpet som skal avskrives over fem år, er altså kr 450 000, som svarer til en årlig avskrivingskostnad på kr 90 000. Når transportbyrået skal beregne prisen på de tjenestene det utfører, vil det ta hensyn til avskrivingskostnaden. Transportbyrået vil på den måten tjene inn det traileren kostet etter hvert som inntektene fra transportoppdragene tilflyter bedriften. Avskrevet 1983 .............................................................................. kr Avskrevet 1984 .............................................................................. kr Avskrevet 1985 .............................................................................. kr Avskrevet 1986 .............................................................................. kr Avskrevet 1987 .............................................................................. kr

90000 90000 90000 90000 90000

Sum innkalkulerte avskrivingskostnader................................... kr 450 000 Solgt bilen i desember 1987 for................................................... kr 50 000

Inntjent beløp til finansiering av ny bil...................................... kr 500 000

Spørsmålet er nå om dette er nok penger til å få kjøpt en ny bil. Hvis vi regner med en gjennomsnittlig årlig prisstigning på 10 %, vil en ny tilsvarende bil koste kr 500 000 ■ l,105 = kr 805 255

Vi forutsetter nå at det er den samme bilen vi sammenlikner i 1983 og 1987, det vil si at det ikke skjer noen forbedringer med bilen på disse fem årene. Etter denne beregningen og med den forutsetningen om prisstig­ ning som vi har tatt, ser det ut som vi har tjent inn kr 305 255 for lite.

201

For å rette på dette kan bedriften som årlig avskrivingskostnad regne for eksempel 20 % av gjenanskaffelsesverdi (på avskrivingstidspunktet) minus utrangeringsverdi. Vi kan da stille opp denne tabellen: År 1983 1984 1985 1986 1987

Verdi per 31.12. 550 605 665 732 805

Avskrivingsgrunnlag

000 000 500 050 255

500 555 615 682 755

20 % avskriving

000 000 500 050 255

100 111 123 136 151

000 000 100 410 051

Sum avskriving....................................................................... + utrangeringsverdi...............................................................

621 561 50 000

Til refinansiering....................................................................

671 561

Ennå kan det se ut som om vi mangler kr 133 694 for å kunne anskaffe en ny tilsvarende bil. De pengene vi årlig tjener inn, blir imidlertid ikke plassert i en skuff der de blir liggende urørt. Inntektene som bedriften til enhver tid får, går inn i bedriften og er derved med og finansierer den fortsatte driften. Midlene blir da gjenstand for en forrentning som vi kan sette lik totalkapitalens rentabilitet. La oss anta at Langtransport AS oppnår en forrentning av total­ kapitalen på 15 %. I så fall vil de årlige avskrivinger vokse til: År 1983 1984 1985 1986 1987

Avskriving

100 111 123 136 151

000 000 100 410 051

Tillagt rentesrente 100 111 123 136 151

000 • 1,154 000 • 1,153 100 • 1,152 410-1,15 051 • 1

= = = =

Sum .............................................................................. + utrangeringsverdi................................................... Til refinansiering.........................................................

174 168 162 156 151

900 817 800 871 051

814 439 50 000 864 439

Etter denne beregningen ser vi at bedriften har tjent inn godt og vel det som trengs til å anskaffe ny bil. Selv om de beregningene som er gjort ovenfor, bygger på spesi­ elle og noe forenklede forutsetninger, viser de at avskriving på gjenanskaffelsesverdi også i tider med prisstigning vil refinansiere et nytt anleggsmiddel. 202

Finansieringskostnader Finansiering med egenkapital

Alternativ kostnad

En bedrift har aldri en bundet kontrakt om forrentning (avkastning) av egenkapitalen. Det er likevel klart at egenkapitalen er like nødvendig og nyttig for bedriften som gjelden. I og med at anskaf­ felse av gjeld medfører en kostnad (rente), må det være rimelig å ta med en kostnad også for egenkapitalen. Denne kapitalen kunne jo vært brukt på annen måte. Kostnaden for egenkapitalen kan vi sette lik den avkastning eierne kunne fått for pengene ved å plassere dem utenfor bedriften i investeringer med omtrent den samme risikoen som i bedriften. Risikoen for egenkapitalen er stor. Når en legger ned en bedrift, skal eierne av egenkapitalen dele det som er igjen etter at alle långivere har fått dekket kravene sine.

Finansiering med gjeld Effektiv rente på banklån Rente er pris på penger. Penger er en «ensartet vare», de har den samme verdien uansett hvor en får dem fra. Det skulle derfor være enkelt å bruke prisen (renten) for å avgjøre hvor en kan «kjøpe» pengene gunstigst. Det er igjen avhengig av at de forskjellige kildene som låner ut penger, oppgir prisen (renten) på den samme måten. Det er ikke alltid tilfellet. Forskjellige beregningsmåter, gebyrer o.l. gjør det vanskelig å foreta en direkte sammenlikning mellom de rentesatsene som en får oppgitt fra forskjellige finansie­ ringskilder. En skiller mellom nominell rente og effektiv rente. Nominell rente er den rentesatsen som blir oppgitt fra finansie­ ringskilden. Effektiv rente er alle renter og kostnader som låntakeren må betale, omregnet til helårlig etterskuddsrente. Banker og finansieringsselskaper er fra 1987 forpliktet til å oppgi effektiv rente for alle lån. Det er tre årsaker til at det er forskjell mellom den nominelle og den effektive renten: gebyreffekten, forskuddseffekten og kapitaliseringseffekten.

1 Gebyreffekten De vanligste gebyrene er behandlingsgebyr og etableringsgebyr, som betales når en inngår en låneavtale, og termingebyr, som en må betale hver gang renter og avdrag på lånet forfaller. 203

Eksempel 59 Vi tar opp et banklån på kr 100 000 til disse betingelsene: Nominell rente....................................................................... 15 % Etableringsgebyr.................................................................. kr 500 Termingebyr.......................................................................... kr 50 Renten skal betales en gang per år. Det skal ikke betales avdrag. Lånet skal betales tilbake i sin helhet om to år. Vi kan lage denne kontantstrømmen: Utbetalt lån 100 000-500 =.............................................. Renter om ett år 100 000 • 0,15 = ................................... 15 000 Termingebyr............................................................................ 50

Renter om to år 100 000 • 0,15 =...................................... 15 000 Termingebyr......................................................................... 50 Tilbakebetaling av lånet...................................................... 100 000

99 500 15 050

115 050

Vi skal nå forsøke å finne den renten som gjør at de to innbetal­ ingene vi foretar, blir lik utbetalingen av lånet. Vi kaller denne renten p %: 99 500 =

15 050

+ 100 >

+

115 050

+ 100

Dette skriver vi litt enklere slik: 99 500 - 15 050 - 115 050 = o Lp l,p2

For å løse denne likningen må vi prøve med forskjellige rentesatser eller bruke datamaskin. Denne renten, som også blir kalt internren­ ten, blir i dette eksemplet 15,36 %. Gebyrene har altså ført til at effektiv rente blir 0,36 prosentpoeng høyere enn den nominelle renten. Jo høyere gebyrer, jo større forskjell blir det mellom nominell rente og effektiv rente. 2 Forskuddseffekten Den effektive renten tar utgangspunkt i at renten blir betalt på etterskudd. På samme måten som ved forskuddsbetaling av husleie, avisabonnementer o.l. kan også en långiver kreve renten på for­ skudd.

204

Eksempel 60 Vi tar opp et lån på disse betingelsene: Lånebeløp............................................................................ . 100 000 15 % Nominell rente (forskudd)................................................ Renten skal betales en gang per år, og om to år skal lånet innfris i sin helhet. Det gir denne kontantstrømmen: 0

År

1

2

।_________________ ।---------------------------1--------

100 000 - 15 000

Lån Rente Tilbake­ betalt lån

- 15 000

- 100 000

Kontantstrøm

85 000

- L5 000__________ - 100 000

Beregning av effektiv rente: nnn

15 000 Lp

100 000 _ n Lp2

od UUU —--------- ---------------- u

p = 0,1765, det vil si at effektiv rente = 17,65 %

Virkningen av forskuddsrenten blir her hele 2,65 prosentpoeng.

Dersom en bruker etterskuddsrente, blir kontantstrømmen: År

0

Lån Rente Tilbake­ betalt lån

100 000

Kontantstrøm

100 000

1

- 15 000

2 4---------------------------------------- 1-------

- 15 000

- 100 000 - 15 000

- 115 000

Forskjellen på kontantstrømmene er at kr 15 000 er «flyttet» to år i tid. Det er gunstigst for låntakeren å betale de kr 15 000 så seint som mulig. Den effektive renten blir derfor høyest når den nominelle renten er angitt som forskuddsrente. Jo lengre periode en betaler forskuddsrente for, desto større for­ skjell blir det mellom nominell rente og effektiv rente. 3 Kapitaliseringseffekten Med kapitalisering av rentene forstår vi at rentene blir beregnet og lagt til lånesaldoen. Dette kan vi også kalle rentesrenteeffekten. Ved beregning av effektiv rente tar vi utgangspunkt i at rentebe­ regningen skjer en gang per år. Det er ikke uvanlig at långiveren 205

beregner renten hvert halvår, hvert kvartal, hver måned o.l. Når en oppgir den nominelle renten, tar en vanligvis utgangspunkt i rente per år. For å beregne renten for en kortere periode er det vanlig å dividere årsrenten med antall perioder per år. Dersom renter skal betales hver måned og renten er 12 % per år, blir den

per måned 12 % : 12 = 1 % Ved kvartalsvis betaling blir renten

per kvartal 12 % : 4 = 3 % Når en beregner renten for deler av et år på denne måten, blir den effektive renten høyere enn den nominelle renten. Det skal vi se i det neste eksemplet:

Eksempel 61 Vi låner kr 100 000 til 15 % rente per år. Rentene skal betales etterskuddsvis hvert tertial (et tertial = fire måneder). Lånet skal tilbakebetales i sin helhet etter ett år. Det gir denne kontantstrømmen: Måned

0

Lån Rente Tilbakebetalt

100 000

Kontantstrøm

100 000

4

8

12 ----------- 1------

- 5 000

- 5 000

- 5 000 - 100 000

- 5 000

- 5 000

- 105 000

Kontantstrømmen ved betaling av renten en gang per år blir slik: Måned 0 4 -------------------------- 1_____________ । Lån 100 000 Rente Tilbakebetalt

Kontantstrøm 100 000

12

8 1

~r ■

1

—1--------

- 15 000 - 100 000 - 115 000

Som vi ser, betaler vi det samme beløpet, kr 15 000, i rente per år i begge tilfeller. Det blir likevel dyrere å betale kr 5 000 tre ganger i året enn kr 15 000 en gang. Det kan vi forklare slik: Beløpet på kr 5 000 som vi betaler etter fire måneder, kunne blitt satt inn på en rentebærende konto ut året. Vi må forutsette at renten på dette innskuddet er lik den nominelle renten for lånet, altså 15 % per år. Beløpet vil derfor vokse slik de siste åtte månedene:

206

5 000 + 5 000 -15-4 _ 5 250 etter fire måneder 100 • 12 5 250 + 5 250 -15-4 _ 5 512,50 etter åtte måneder 100 • 12 Renten som blir betalt etter åtte måneder, kunne ha stått til forrentning i fire måneder slik:

5 ooo +

OOP ‘15-4 _ $ 250 etter fire måneder 100 • 12

Samlet rente regnet om til helårlig etterskuddsrente blir derfor

5 512,50 + 5 250 + 5 000 = 15 762,50 Den effektive renten blir

15 ^qq’qqq

= 15,7625 %

Beregningen over kan vi illustrere pa denne maten. 0 4________________ 8______________ 12________ 5

—

Betalt rente + rente i 4 måneder

Tid (md)

।

5 000

5 000

5 000 -15-4 100 • 12

5 250

5 000

10 250 l 10 250 -15-4 100 • 12

10 762,50

Betalt rente omregnet til helårlig etterskuddsrente

15 762,50

+ rente i 4 måneder

Vi har sett at 5 % per tertial (fire måneder) ikke er det samme som 15 % per år. 1 % per måned er ikke det samme som 12 % per år osv. Omregning fra kortperioderente til arsrente kan gjøres etter denne formelen:

Årsrente (effektiv rente) = (l,pn - 1) • 100 der p = rente Per Period- og n = antall perioder per år

207

Eksempel 62 I det forrige eksemplet regnet vi med en rente på 15 % per år. Ved oppdeling i tertialer blir det 5 % per tertial. Omregning fra tertialrente til årsrente kan gjøres slik:

Årsrente (effektiv rente) = (l,053-l) • 100 = 15,7625 % En rente på 1 % per måned svarer til:

(1,0112 - 1) • 100 = 12,68 % per år. De tre faktorene vi nå har sett på, virker ofte samtidig. En har ofte både gebyrer, forskuddsrente og kortperioderente for ett og samme lån. Vi skal ikke gå særlig inn på slike beregninger i denne boka, bare skissere en framgangsmåte. Det er best å bruke denne framgangsmåten:

1 Konstruer kontantstrømmen for lånet 2 Beregn effektiv rente (internrente) per periode 3 Regn om til årsrente ved hjelp av formelen (l,pn - 1) • 100

Eksempel 63 En bedrift skal kjøpe ny varebil. Banken gir dette tilbudet om lån:

Lån kr 150 000. Nominell rente 15 %. Renten beregnes forskuddsvis for et halvt år om gangen. Renter og avdrag skal betales hvert halvår som en annuitet med kr 32 517 i tre år. (Et annuitetslån er et lån der summen av renter og avdrag er konstant i hele avdragstiden til lånet.) Etableringsgebyr er kr 1 000, og blir trukket fra når lånet blir utbetalt. I tillegg til renter og avdrag skal en betale kr 25 i terminge­ byr ved hvert forfall. Vi får dette låneforløpet: Utbetalt lån Betaling ved hvert forfall

kr 150 000 - 1 000 = 149 000 kr 32 517 + 25 = 32 542

Fordi avdragstiden er tre år, må en betale terminbeløpet seks ganger. Vi skal nå finne den renten per halvår som gjør at nåverdien til dette lånet blir null. Vi kaller rentefaktoren A1 og lager denne likningen: 149 000 - 32 542 • A’^6 år) = 0

208

Vi omformer likningen til: A_1/ro, 149 000 A A (6 ar) ~ 32 542 ~ 4’5787 For å finne den renten som gjør nåverdien lik null, bruker vi en rentetabell. 1 den ser vi på kolonnen for en annuitet, A-1. For 6 år ser vi at A-1 = 4,4859 når renten er 9 % og 4,6229 når renten er 8 %. Rente per halvår ligger derfor mellom 8 og 9 %. Vi kan beregne renten til 8,3 %. 8 ,3 % rente per halvår regner vi om til en helårlig etterskuddsvis rente, effektiv rente, ved å bruke formelen:

Effektiv rente: (l,0832 - 1) • 100 = 17,3 %

I praksis bruker vi en avansert kalkulator eller en datamaskin til disse beregningene. Det finnes standardprogrammer som foretar beregningene raskt og effektivt. De fleste regnearkprogrammer har funksjoner for å beregne nåverdi og internrente.

Finansiering med gjeld Effektiv rente på leverandørkreditt Ved kjøp og salg av varer mellom næringsdrivende blir det vanligvis gitt kreditt mot et bestemt rentetillegg. Mange utnytter denne kreditten lengst mulig for å slippe å belaste bedriftens kassekreditt mer enn nødvendig. Det lønner seg likevel ofte å betale varene kontant ved å trekke på kassekreditten. For å være sikker må en foreta en beregning over hvilket alternativ som har den laveste effektive renten. Vi går ikke her inn på hvordan en skal beregne effektiv rente på kassekreditt. Vi forutsetter at den er regnet ut på forhånd. Den effektive renten på leverandørkreditten kan vi finne ved å bruke formelen

(l,pn - 1) • 100 der p = nominell rente per periode/100 og n = antall perioder per år

Som du ser, er dette den samme formelen som vi brukte ved omregning fra kortperioderente til årsrente.

209

Eksempel 64 En bedrift kan kjøpe inn varer på disse betingelsene: Per 30 dager netto eller per 10 dager - 2 %. Dersom en betaler etter 30 dager, må en betale hele fakturabeløpet. Ved å betale innen 10 dager kan en trekke fra 2% kontantra­ batt. En betaler altså 2% rente for å «låne» beløpet i 20 dager (30 dager - 10 dager). Renteperioden blir derfor 20 dager. Antall perioder per år (n) blir:

= 18

Effektiv rente blir (l,0218 - 1) • 100 = 42,8 %. Effektiv rente på kassekreditt kommer neppe opp i denne størrel­ sen. Det lønner seg derfor å betale etter 10 dager ved å trekke på kassekreditten. De første 10 dagene er helt rentefrie. Det lønner seg alltid å utnytte denne delen av leverandørkreditten fullt ut.

Eksempel 65 I dette eksemplet skal vi se på hva det kan bety, uttrykt i kroner, å velge den riktige finansieringen. AS Lutlei har et varekjøp per år på kr 4 800 000. Betalingsbetin­ gelsene er per 20 dager netto eller kontant -1,5 %. En anser det for kontant betaling i denne bransjen når beløpet er betalt innen 5 dager. Beregnet effektiv rente på kassekreditten er 18 %. Renteperioden blir her 20-5 dager = 15 dager n = -jj- = 24 perioder

Effektiv rente: (l,01524 - 1) • 100 = 42,95 ~ 43 % Det lønner seg å bruke kassekreditten. Dersom en utnytter leverandørkreditten, er den gjennomsnittlig:

4 800 000120 = 266 670 360 Ved at en betaler kontant (5 dager), blir leverandørkreditten gjen­ nomsnittlig: 4800 000^5 = 66 670 360 Gjennomføring av kontant betaling øker derfor behovet for kasse­ kreditt med 266 670 - 66 670 = 200 000 210

Det gir oss dette regnestykket: Rabatt ved kjøp 1,5 % av 4 800 000 = - Rente på kassekreditten 18 % av 200 000 — Netto gevinst ved å betale per kontant

72 000 36 000 36 000

Beregningen blir aldri helt nøyaktig. Vi forutsetter en fast utnytting av kassekreditten som er lik den gjennomsnittlige leverandørkredit­ ten. Dette stemmer ikke helt overens med virkeligheten. Når diffe­ ransen mellom de to alternativene blir så stor som i eksemplet, bør en imidlertid ha en god sikkerhet for at det lønner seg å betale kontant. OPPGAVER

165

Forklar begrepene nominell rente og effektiv rente. 166

Hvilke tre faktorer er det som gjør at nominell og effektiv rente er forskjellig? 167

Et kredittkortselskap tilbyr kreditt til en rente på 1,8 % per måned. Selskapet hevder at det blir 1,8 • 12 = 21,6 % per år. Er dette riktig? Hva blir den virkelige effektive renten? 168

Hvilken effektiv rente svarer til 3 % per kvartal? 169

Vi vil låne kr 300 000 i ett år. Vi har fått tilbud fra to banker. I den ene banken må vi betale 13 % etterskuddsrente. I den andre må vi betale 11,5 % forskuddsrente. I begge bankene skal vi betale renten i en termin. Hvilket lån er billigst? 170

Et banklån har disse betingelsene: Lånebeløp................................................ Etableringsgebyr...................................... Termingebyr.............................................. Nominell rente (etterskudd).................... Avdragstid................................................. Terminlengde........................................... Renter og avdrag per termin (annuitet). . 211

kr 500 000 2 % av lånebeløp kr 50 per termin 12 % 5 år 3 måneder kr 33 423 —*-

a Konstruer kontantstrømmen for lånet. b Beregn effektiv rente per termin (kvartal), c Beregn effektiv rente per år. 171

Et banklån har disse betingelsene:

Lånebeløp.............................................. kr 200 000 Nominell rente (etterskudd) ............... 14% Terminlengde ...................................... 180 dager Etableringsgebyr ................................. kr 2 000 Termingebyr......................................... kr 30 Avdragstid ........................................... 3 år Renter og avdrag per halvår ............... kr 41 913 a Beregn den effektive renten på lånet. b Hva er årsakene til forskjellen på den nominelle og den effektive renten på dette lånet? 172

Beregn den effektive renten ved å utnytte leverandørkreditten når vi har disse betalingsbetingelsene: a Betaling per 30 dager netto eller kontant - 3 % b Betaling per 60 dager netto eller kontant - 3 % Med kontant forstår en her innen 10 dager c Betaling per 90 dager netto eller per 30 dager - 2 % d Betaling per kontant - 2 % (innen 3 dager) eller per 45 dager netto 173

Ved en analyse av regnskapet til en bedrift finner en at finanskost­ nadene er for høye. En har en effektiv rente på kassekreditten på 19 %. Ved kjøp av varer kan en velge mellom å betale kontant og få 2 % rabatt, eller betale per 30 dager netto. Innkjøpssjefen hevder at en må være flinkere til å utnytte leveran­ dørkreditten for å slippe for høy rentebelastning over kassekredit­ ten. Økonomisjefen mener likevel at bedriftens samlede resultat blir bedre ved at en utnytter muligheten for kontantrabatt. Hvem har rett? 174

AS Øiang budsjetterer med et vareforbruk på kr 8 200 000 neste år. En tar sikte på å øke varebeholdningen med kr 500 000 i løpet av året. 10 % av innkjøpene må betales kontant ved levering uten noen 212

rabatt. For resten av innkjøpene kan en velge mellom å betale per 45 dager netto eller per 12 dager - 3 %. Du får opplyst at effektiv rente på kassekreditten er på 18,5 %.

a Hva blir den effektive renten på leverandørkreditten? b Hvilken linje vil du anbefale bedriften å følge med hensyn til å utnytte leverandørkreditten? c Hvor mye sparer bedriften i kronebeløp ved å velge det alternati­ vet du kom fram til under b?

213

Sanering

Sanering

Formell sanering

Hvis en bedrift går dårlig i lengre tid, blir den finansielle stillingen vanskelig. Egenkapitalen minker, og som følge av det blir det som regel også vanskelig å få lån. Det fører igjen til likviditetsproblemer, og det hele kan fort ende med at en må legge ned bedriften, hvis en ikke foretar seg noe som kan rette opp den vanskelige stillingen. Sanering kan omfatte mange forskjellige tiltak, som å fornye bedriftens anleggsmidler, legge ned ulønnsomme avdelinger eller endre vareutvalget. Saneringen kan også innebære en endring i ledelsen, reorganisering av administrasjonen, omlegging av salgsor­ ganisasjonen og tilførsel av ny kapital. Når en bedrift går med underskudd, blir egenkapitalen redusert. Det fører til at en enten må øke gjelden eller redusere eiendelene, for eksempel ved å selge dem. Øker en gjelden, øker rentekostna­ dene. Reduserer en eiendelene, reduserer en bedriftens inntjenings­ evne. I begge tilfeller blir resultatet større underskudd. Den første tiden en bedrift går med underskudd, vil ledelsen ofte håpe at det er et forbigående fenomen, og at forholdene snart vil bedre seg. I denne perioden blir de dårlige resultatene i mange tilfeller regnskapsmessig kamuflert ved at bedriften unnlater å foreta tilstrekkelige avskrivinger på anleggsmidler, eller ved at varebeholdning og utestående fordringer blir ført opp med for store beløp. Driver bedriften med tap i lengre tid, kommer det som regel også fram et balansert underskudd (debetpost i balansen). Av det som er sagt foran, forstår vi at en bedrift som er i vansker, kan ha et regnskap som ikke er korrekt. Eiendeler står oppført med for høye verdier, og på kreditsiden blir egenkapitalen tilsvarende for høy. Disse feilene kan en selvfølgelig korrigere ved regnskapsmessige posteringer, og hvis en bare gjør det, kalles det en formell sanering. Forholdene i bedriften er da akkurat som før, men regn­ skapet viser nå bedriftens faktiske finansielle stilling. Ved formell sanering skjærer en bort en del av egenkapitalen og dekker på den måten det udekkede underskuddet. Ved denne formen for sanering blir det bare foretatt noen omposteringer i regnskapet. En tar den regnskapsmessige konsekvensen av at en del av kapitalen er gått tapt. Bedriften får verken mer eller mindre kapital til disposisjon.

214

Reell sanering

OPPGAVE

En saneringsmoden bedrift har som regel dårlig likviditet. I tillegg er det nødvendig med kapital for å fornye maskinparken eller endre organisasjonen. En slik bedrift har da oftest også behov for ny kapital. Dette kaller vi reell sanering. Det kan være snakk om å tilføre ny gjeld eller ny egenkapital eller begge deler. Dersom det er mulig å oppnå nye langsiktige lån, gjerne med konvertering av kortsiktige lån til langsiktige, kan det være tilstrekkelig kapitalinnsprøyting for bedriften. Ofte er det likevel vanskelig å oppnå ny gjeld for en saneringsmo­ den bedrift. Derfor må den nye kapitalen som regel tilføres i form av egenkapital. Det kan være nødvendig å gi den nye aksjekapitalen fortrinn i forhold til den gamle, i form av rett til utbytte, mindre risiko eller større råderett over bedriften, preferanseaksjekapital. I mange tilfeller kan vi se at saneringen foregår ved at kreditorer (for eksempel en bank eller leverandør) bytter bort sin gjeldspost i nye aksjer i bedriften. Bedriften får konvertert en del av gjelden sin til egenkapital. På denne måten får kreditorene større risiko. Som aksjonærer får de imidlertid bedre kontroll med bedriften. På den andre siden er de ofte i en tvangssituasjon. Dersom de ikke bidrar til en reell sanering, kan utfallet bli konkurs for bedriften.

175

a Hva mener vi med sanering? b Hva kan årsakene være til at en bedrift har behov for sanering? c Hva mener vi med formell og reell sanering? Aftenposten, 23. februar 1988

Data-Ship ber for sitt liv Data-Ship A/S har tapt hele sin egenkapital og balanse­ rer på randen av konkurs. Nå forsøker selskapet å komme til en ordning med sine kredi­ torer, som blir bedt om å ak­ septere at tilbakebetaling av gjelden skjer over lang tid. Kreditorene må også avstå fra renter på sine fordringer. Data-Ship A/S har kontak­ tet advokatfirmaet Bade, Ot­ tesen, Landmark, Rivedal og Heyerdahl, som skriver føl­ gende i et brev til Data-Ships mange kreditorer: «Selska­

215

pet har i øyeblikket ikke mid­ ler til å betale sine kredito­ rer. En pågang nå, ville uve­ gerlig føre til konkurs.» På ekstraordinær general­ forsamling i Data-Ship 4. feb­ ruar ble kapital nedskrevet til 51150 kroner, og styret/ ansatte tegnet 200 000 kroner i ny kapital. Data-Ship har også inngått en prinsipp­ avtale med sine kunder, sto­ re norske rederier. Denne av­ talen gir Data-Ship tilførsel av frisk lånekapital, forut­ satt at selskapet overbeviser

kreditorene om at de bør ven­ te. Data-Ship har også slan­ ket organisasjonen ned til 10 ansatte og kuttet kostnadene. Gitt kreditorenes aksept, er Data-Ships strategi nå føl­ gende: Selskapet får utbetalt 900 000 gjennom rederi-avtalen. Av disse benyttes 200 000 kroner til å dekke leverandørfordringer under 10 000 kroner fullt ut. De resterende 700 000 fordeles på større leverandørkreditorer. Den øv­ rige gjeld, ca. én million kro­ ner, blir nedbetalt på lengre sikt.

*|

2

Sammenslutning av bedrifter

Det finnes mange former for samarbeid mellom bedrifter. Bedrifter innenfor den samme bransjen samarbeider ofte gjennom sin bran­ sjeorganisasjon. I mange tilfeller finner bedriftene andre samar­ beidsorganer, for eksempel i et andelslag. Samarbeidet kan gjelde innkjøp, salg og markedsføring, produksjon og forskning. Så lenge det bare er snakk om samarbeid, er bedriftene i samar­ beidsforholdet selvstendige enheter som kan trekke seg ut av samar­ beidsavtalen. Sammenslutning av bedrifter eller foretaksintegrasjon innebærer at bedriftene oppgir sin selvstendighet. Det som en gang var flere selvstendige bedrifter, blir på en eller annen måte omgjort til en større enhet. Vi kan skille mellom to hovedformer for sam­ menslutninger av bedrifter, fusjon og konsern.

Fusjon Med fusjon forstår vi en fullstendig sammenslutning av to eller flere bedrifter. Det kan foregå pa to mater. To eller flere selvstendige bedrifter går sammen i et nytt foretak. De to tidligere bedriftene forsvinner da som egne foretak, og et helt nytt oppstår. Den andre muligheten er at en eller flere bedrifter går opp i et annet foretak som allerede eksisterer. Uansett hvilken modell en velger, for­ svinner tidligere bedrifter som selvstendige enheter. Navnet på disse bedriftene forsvinner også.

Konsern Et konsern er en økonomisk enhet som består av flere juridisk sett frittstående foretak. Et konsern oppstår ved at ett selskap, morsel­ skapet, kjøper så mange aksjer i et annet selskap, datterselskapet, at det skaffer seg avgjørende kontroll over dette selskapet. For å oppnå det må det ha minst 50 % av aksjene i datterselskapet. Dersom aksjeselskapet A eier 60 % av aksjene i et annet aksjesel­ skap B, blir AS A morselskapet og AS B datterselskapet. AS A og AS B utgjør et konsern. De 40 % av aksjene i AS B som AS A ikke eier, kalles minoritetsinteresser. I et konsern framstår de enkelte

216

bedriftene fortsatt som selvstendige enheter med egne navn. Den avgjørende innflytelsen over den langsiktige utvikling i konsernet har likevel morselskapet. Bakgrunnen for at bedrifter finner det hensiktsmessig å slutte seg sammen, kan variere. Vi kan dele sammenslutningene opp etter hvilke samarbeidspartnere som er valgt. Horisontal integrasjon. Bedriftene som slutter seg sammen, befin­ ner seg på det samme produksjonstrinnet i den samme bransjen. Den sammenslutningen av banker som har funnet sted de siste årene, er et eksempel på horisontal integrasjon. Vertikal integrasjon. Bedriftene som slutter seg sammen, befinner seg på forskjellig nivå i produksjons- eller distribusjonskjeden. Et eksempel på vertikal integrasjon har vi når produsent, grossist og detaljist for de samme varene slutter seg sammen. Diversifikasjon. Denne betegnelsen bruker vi når bedriftene som slutter seg sammen, har få fellestrekk. Bedriftene er verken i den samme bransjen eller på det samme nivået i produksjons- eller distribusjonsprosessen. En diversifikasjon kan vi ha når en avisbe­ drift kjøper opp et høyfjellshotell. Det kan være forskjellige grunner til en foretaksintegrasjon. De bedriftene som slutter seg sammen, har som regel håp om å oppnå fordeler gjennom integrasjonen. Oftest er nok hovedmotivet ved en bedriftssammenslutning stordriftsfordeler. En større bedrift kan utnytte faste anlegg bedre, de faste kostnadene blir fordelt på flere enheter slik at de faste enhetskostnadene synker. I noen tilfeller kan motivene for sammenslutningene være rent personlige, som å bli eier av en stor bedrift. I andre tilfeller kan integrasjonen oppstå som et resultat av uenighet mellom eierne. Sammenslutningen kan også være motivert av frykt. Integrasjonen kan også være defensivt motivert (dersom ikke vi kjøper opp denne bedriften, gjør konkurrenten vår det). Vi kan gruppere de fordelene som det er vanlig å regne med, i disse gruppene: Innkjøp. Som regel får store foretak billigere innkjøp gjennom større kvantumsrabatter og bonuser. Store foretak har også mulig­ het til å forhandle seg fram til gunstigere avtaler med leverandørene enn små bedrifter. Ved vertikal integrasjon kan en sikre bedriftens råstofftilgang eller få kontroll over distribusjonsnettet. Marked. En sammenslutning fører normalt til at bedriften får en sterkere konkurransesituasjon. I noen tilfeller kan en fusjon føre til at bedriftene som slutter seg sammen, får monopol. Salgskostna­ dene er i stor grad faste, en sammenslutning kan derfor føre til lavere enhetskostnader. En sammenslutning kan også føre til at bedriften kan ta i bruk et bredere sett av konkurransemidler. Produksjon. Et stort foretak kan utnytte tekniske hjelpemidler

217

bedre enn små foretak. En fusjon kan derfor føre til at selskapet etter fusjonen kan forsvare å kjøpe nytt og mer avansert utstyr. En sammenslutning av bedrifter som tidligere konkurrerte, kan også føre til rasjonaliseringer gjennom variantbegrensninger. I stedet for at alle bedrifter produserer hele produktspekteret, kan de enkelte bedriftene spesialisere seg på enkelte produkter. Administrasjon. En stor bedrift har større mulighet til å bruke spesialister. En fusjon kan på lengre sikt føre til en bedre mulighet til å anskaffe gode og dyre kontortekniske hjelpemidler. Kapital. En stor bedrift har ofte en sterkere forhandlingsposisjon overfor kredittinstitusjonene enn en liten, og kan derfor oppnå gunstigere lån. I mange tilfeller kan en integrasjon også føre til redusert kapitalbehov fordi enkelte «dobbeltinvesteringer» blir unødvendige. En stor bedrift har også ofte mindre varelager enn to små. Risiko. En sammenslutning kan føre til at den nye bedriften kan tilby et større antall produkter (diversifikasjon). På denne måten får bedriften flere bein å stå på. Dersom bedriften selger dårlig av et produkt, kan den selge godt av et annet, og risikoen blir på denne måten redusert. I mange tilfeller blir nok de øyeblikkelige fordelene ved bedrifts­ sammenslutninger overvurdert. I bedriftene er det innebygd så mye treghet at det er vanskelig å oppnå umiddelbare kostnadsreduksjo­ ner. På litt lengre sikt kan bedriften bedre utnytte de fordelene som ligger i stordrift. OPPGAVE

176

a Forklar disse begrepene: - Fusjon - Konsern - Morselskap - Datterselskap - Vertikal og horisontal foretaksintegrasjon - Diversifikasjon b Hvilke fordeler kan en oppnå gjennom en sammenslutning av bedrifter?

218

*|