Trehusbygging : ei lærebok i tømrerfaget 8258510770 [PDF]

Zitiervorschau

Tom Johannessen

TREHUSBYGGING, ei lærebok i tømrerfaget

IXjti rnd’'ici Depotbiblioteket

Tom Johannessen, Trehusbygging, lærebok i tømrerfaget. © 1997 Yrkesopplæring ans.

1. utgave, 1. opplag. Læreboka er godkjent av Nasjonalt Læremiddelsenter august 1996 til bruk i den videregående skole på studieretning for tømrer VK1 i alle studieretningsfag unntatt tegning. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av juni 1994, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

Grafisk utforming: Idéverkstedet Paste up: Idéverkstedet Omslag: Idéverkstedet Illustrasjoner: Øyvind Tingleff (frihånd) og Torry Jøssang (delvis med utgangspunkt i NBIs tegninger) og Tom Johannesen. Printed in Norway by PDC, Printing Data Center a.s, Aurskog 1996. ISBN 82-585-1077-0

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorgan for rettig­ hetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan føre til erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Forord Trehusbygging er en helt ny lærebok i tømrerfaget som dekker yrkes­ teorien når det gjelder nye konstruksjoner i tre. Boka er bygd opp etter den nye læreplanen for VK1 tømrer i forbindelse med innføringen av Reform 94 i den videregående skolen.

Boka er delt inn i tjue kapitler, som alle er knyttet til læreplanens mål, hovedmomenter og studieretningsfag. Kapitlene 1, 2, 3, 4 og 5 om­ handler bransje- og verktøylære, kapitlene 6, 7, 8, 9, og 10 omhandler byggeteknikk og bygningsfysikk, kapitlene 15, 16, 17, 18 og 20 om­ handler innvendig arbeid. Studieretningsfaget tegning dekkes av boka Tegning for tømrere, som utgis av Yrkesopplæring ans. Trehusbygging egner seg både som lærebok i den videregående skolen, som faglig oppslagsbok for tømrere og som teoribok på voksenopplæringskurs og på §20-kurs som fører fram til svenneprøven for tømrere. I tillegg vil boka kunne brukes av alle som ønsker å tilegne seg gene­ relle kunnskaper om tømrerfaget og norsk trehusbygging.

Vi takker Lars Petter Dønnem fra Hønefoss, som har vært pedagogisk konsulent for boka, og Knut Ivar Edvardsen ved Byggforsk (NBI), som har vært faglig konsulent. Vi takker også Byggforsk, som har gitt oss til­ latelse til å bruke instituttets tabeller og faglitteratur.

Oslo, 1996 Yrkesopplæring ans

Boka Trehusbygging er bygd opp etter den nye læreplanen for VK1 tømrerfag i den videregående skolen. Den gir alle de nødvendige teo­ retiske kunnskapene du trenger som tømrer for å kunne bygge nye hus i tre. I tillegg gir Trehusbygging deg en kort innføring i byggeskikk og bygningsvern, og den beskriver hvordan du bygger spesialrom som badstuer og kjøle- og fryserom. På den måten kan du bruke boka videre som fagbok når du skal arbeide som tømrer. Boka tar ikke for seg emner som stillasbyging og rehabiliteringsteori. Trehusbygging er skrevet med faglige råd fra Byggforsk (NBI). Boka vil derfor vise til NBIs byggdetaljblader, der du kan lese mer om og fordype deg i de emnene som hvert kapittel omhandler. Som tømrer er det også viktig at du holder deg orientert om nye materialer og byggemetoder. I så måte er NBIs byggdetaljserie et verdifullt oppslagsverk.

Trehusbygging inneholder mange figurer og tabeller. Felles for de fleste av dem er at det følger med en beskrivende tekst. Denne teksten er ofte viktig for å kunne forstå figurene og tabellene, og noen ganger vil du finne opplysninger i teksten som du ikke finner andre steder. Du bør derfor alltid lese teksten som følger med hver figur og tabell. Lykke til på veien fram mot svennebrev! Hønefoss, 1996 Tom Johannessen

Innhold Kapittel 1

Kapittel 2

Tømrerfaget

Huset og byggeprosessen

Tømrerfaget, et håndverksfag med tradisjoner og muligheter................................................. 9 Laugsvesenet ................................................................... 9 Laugsvesenet i Norge................................................... 10 Fagopplæring i laugstiden .......................................... 10 Tømreropplæringen i dag .......................................... 11 Tømrernes ansvarsområder i gammel tid ................ 11 Tømrernes ansvarsområde i dag................................ 12 Muligheter for videreutdanning ................................ 13 Trehusets utvikling ..................................................... 14 Eldre hustyper.............................................................. 14 Langhuset..................................................................... 14 Årestua.......................................................................... 14 Treromsstua ................................................................ 14 Akershusstue................................................................ 15 Toetasjes hus .............................................................. 15 Midtgangshus .............................................................. 15 Regionale husvarianter .............................................. 16 Midtpipehus ................................................................. 16 Moderne hustyper....................................................... 16 Bygningstyper i dag....................................................... 18 Utvikling av trekonstruksjoner....................................... 19 Veggkonstruksjoner ....................................................... 19 Takkonstruksjoner ......................................................... 20 Byggeskikk .....................................................................21 Byggemåte .....................................................................21 Regionale hustyper......................................................... 21 Hus i helhetsbildet......................................................... 22 Hus som forbilde........................................................... 22 Regional og nasjonal byggeskikk ................................ 22 Arkitektur og byggeskikk .............................................. 23 Huset som en del av et sted ......................................... 23 Bygningsvern.................................................................. 24 Bygningsvernets historie................................................ 24 Bygningsvern i dag......................................................... 25 Byggesakbestemmelser.................................................. 26 Offentlige instanser ....................................................... 26 Frivillige organisasjoner ................................................ 27 Begreper innenfor bygningsvernet ............................. 29 Tilskudd og lån til istandsetting og reparasjon av eldre bygninger....................................... 29 Tilskudd ......................................................................... 29 Lån .................................................................................. 30 Tømreren og bygningsvernet ....................................... 30 Tømrerens «vær varsom»-regler .................................... 31 Oppgaver......................................................................... 32

Huset -- fra idé til ferdigstillelse.................................... 33 Planleggingsfasen........................................................... 34 Produksjonsfasen........................................................... 34 Ferdigstillelse, kontroll og levering ............................. 35 Hus og kvalitet................................................................ 35 Lovverket......................................................................... 35 Kontrollordninger........................................................... 37 Toleranseklassene i NS 3420 ....................................... 38 Informasjonskilder ......................................................... 38 Hva er et kvalitetsmessig godt hus?..............................39 Kvalitetssikring under byggeprosessen ...................... 40 Kvalitetssikring innad i bedriften.................................. 41 Oppgaver......................................................................... 42 Kapittel 3 Miljø- og vernearbeid

Yrkesskader.................................................................... 43 Hvordan oppstår en yrkesskade eller en yrkessykdom?.................................................................. 43 Skader og skadeårsaker i byggebransjen .................... 44 Hvordan unngå skader? ................................................ 44 Verneutstyr....................................................................... 45 Personlig verneutstyr i tømrerfaget ............................. 45 Arbeidsmiljøet ................................................................ 46 Lovverket......................................................................... 46 Rettigheter og plikter .................................................... 47 Det organiserte vernearbeidet...................................... 48 Arbeidstilsynet ................................................................ 49 Trygghet for ansettelse, arbeid, fritid og oppsigelse.................................................................. 50 Hva er et godt arbeidsmiljø? ......................................... 50 Forholdet mellom menneskene i bedriften.................. 50 Rasisme på arbeidsplassen ........................................... 51 Bedriften og det ytre miljøet......................................... 52 Avfall på norske byggeplasser.......................................52 Hva kan du gjøre i dagens situasjon?........................... 53 Planlegging for å redusere avfallsmengden ............... 54 Huset og innemiljøet .................................................... 55 Hva er et «miljøvennlig» materiale?................................ 55 Hva er miljøvennlig husbygging?.................................. 56 Oppgaver......................................................................... 58 Kapittel 4

Faguttrykk

Vegger ............................................................................ 59 Etasjeskillere .................................................................. 61 Tak .................................................................................. 62 Diverse ........................................................................... 65

Kapittel 5 Verktøylære

Personlig verktøy........................................................... 68 Håndsager....................................................................... 68 Oppsetting av sag........................................................... 69 Behandling av saga påbyggeplassen.............................70 Høveltyper....................................................................... 70 Oppsetting av høveltann................................................ 70 Behandling og oppbevaring av høvelen på byggeplassen..............................................................72 Stemjern........................................................................... 72 Oppsetting av eggvinkel på stemjern........................... 72 Behandling av stemjern på byggeplassen ..................72 Økser .............................................................................. 72 Oppsetting av øks ......................................................... 73 Bruk av øks.................................................................... 73 Bruk av hamrer ............................................................. 73 Boreverktøy.................................................................... 74 Bortyper ......................................................................... 74 Skrutrekkere .................................................................. 75 Skrutrekkere til treskruer ............................................. 75 Måle- og merkeverktøy.................................................. 75 Måling av lengder........................................................... 76 Måling av vinkler........................................................... 76 Måling av buer og meddrag ......................................... 76 Lodd, vater....................................................................... 76 Utsetting av rette linjer .................................................. 77 Annet håndverktøy......................................................... 77 Fellesverktøy .................................................................. 78 Elektrisk håndverktøy — generelt.................................. 78 Elektriske driller..............................................................78 Elektriske sager ............................................................. 79 Bruk av elektriske sager................................................ 80 Vinkelsliper .................................................................... 80 Bruk og sikkerhet........................................................... 80 Elektriske høvler ........................................................... 81 Bruk av elektriske høvler ............................................. 81 Sikkerhet......................................................................... 81 Elektriske håndoverfreser............................................. 81 Kjedesager....................................................................... 81 Sikker bruk av kjedesag ................................................ 82 Elektriske bygningssager................................................ 82 Universalsager ................................................................ 82 Innredningssager ........................................................... 83 Bruk av elektriske bygningssager ................................84 Luftverktøy....................................................................... 84 Bruk av spikerpistoler.................................................... 85 Sikkerhet......................................................................... 85 Vedlikehold av luftverktøy ........................................... 86 Oppgaver......................................................................... 86 Kapittel 6 Trelast og trevirke

Trevirke som byggemateriale .......................................87 Trevirke — naturressursen som ikke forurenser .... 87 Trevirkets oppbygning og struktur ............................. 88

Treslag i husbygging....................................................... 89 Fuktighet i trevirke......................................................... 89 Dimensjonsendringer.................................................... 90 Eksempel på utregning av tangentiell og radiell krymping ....................................................... 91 Feil i trevirke .................................................................. 92 Tørking av trelast........................................................... 92 Trevirkets varmetekniske egenskaper ......................... 93 Trelastklasser.................................................................. 93 Limtre .............................................................................. 94 Fingerskjøtt trelast ......................................................... 95 Sammensatte bjelkeprofiler........................................... 95 Kvalitetskrav til trelast.................................................... 96 Styrkesortering................................................................ 96 Fasthetsklasser................................................................ 96 Kontroll og merking....................................................... 97 Trevirkets styrkeegenskaper ......................................... 97 Lastvarighetsklasser ....................................................... 98 Fuktighetsklasser ............................................................ 98 Utførelse og kontroll ..................................................... 98 Reduksjon av fasthetsverdier - eksempler .................99 Trebeskyttelse mot sopp, råte og skadedyr...............100 Overflatebehandling ................................................... 100 Typer av overflatebehandlingsmidler ........................ 101 Overflatebehandlingsmidler og miljøet ..................... 101 Trykkimpregnering ......................................................102 Byggeforskriften og trebeskyttelse ............................ 102 Impregnert trevirke og miljøet ................................... 103 Oppgaver ...................................................................... 104 Kapittel 7 Diverse byggematerialer

Bygningsplater.............................................................. 105 Sponplater..................................................................... 105 Mottak og oppbevaring av sponplater på byggeplassen .......................................................... 105 Sponplater og helse...................................................... 106 Trefiberplater................................................................. 106 Mottak og oppbevaring av trefiberplater på byggeplassen .......................................................... 106 Trefiberplater og helse................................................. 106 Gipsplater...................................................................... 107 Mottak og oppbevaring av gipsplater på byggeplassen ......................................................... 107 Gipsplater og helse ...................................................... 107 Tregipsplater................................................................. 107 Kryssfinerplater............................................................. 107 Mottak og oppbevaring på byggeplassen ................ 108 Kryssfiner og helse .................................................... 108 Parkett ...........................................................................108 Mottak og oppbevaring på byggeplassen ................ 108 Parkett og helse............................................................ 109 Isolasjonsmaterialer...................................................... 109 Klasseinndeling .............................................................109 Mineralull ...................................................................... 109 Mineralull og helse ...................................................... 110 Sikkerhetstiltak ved arbeid med mineralull ...............110

Mineralull og det ytre miljøet..................................... 111 Cellulosefiberisolasjon ................................................. 111 Cellulosefiberisolasjon og helse ................................. 112 Cellulosefiberisolasjon og det ytre miljøet................. 112 Sagflis og kutterspon................................................... 112 Skumplast...................................................................... 113 Polystyrenprodukter...................................................... 113 Skumplast og helse ...................................................... 113 Skumplast og det ytre miljøet..................................... 114 Kvalitetskontroll på utførte isoleringsarbeider .......... 114 Fuge- og tettematerialer............................................... 114 Diffusjonstette folier...................................................... 114 Polyetylenfolie............................................................... 115 Aluminiumsfolie .......................................................... 115 Behovet for diffusjonstette folier................................. 115 Diffusjonsåpne folier ................................................... 115 Kraftpapir ...................................................................... 115 Ullpapp.......................................................................... 115 Luftsperrematerialer...................................................... 116 Vindsperrematerialer ................................................... 116 Forhudningspapp ........................................................ 116 Trefiberplater................................................................. 116 Kartongplater................................................................. 116 Gipsplater...................................................................... 116 Plastfiberduk................................................................. 117 Beslag til tetting.............................................................117 Materialer til fugetetting............................................... 117 Oppgaver ...................................................................... 118 Kapittel 8 Festemidler

Spiker............................................................................ 119 Spikerens bruksområder............................................... 120 Regler for spikring........................................................ 120 Kramper ........................................................................ 120 Skruer............................................................................ 121 Mutterskruer og tømmerforbindere............................ 121 Spikerplater................................................................... 122 Bygningsbeslag .............................................................122 Lim................................................................................. 123 Limtyper........................................................................ 123 Konstruksjonslim .......................................................... 123 Stivhetsforbedrende lim............................................... 123 Lim og helse ................................................................. 124 Oppgaver ......................................................................124 Kapittel 9

Bygningsfysikk

Klima ............................................................................ 125 Ytterkonstruksjonens klimaegenskaper..................... 126 Ytterkonstruksjonens ulike deler................................. 126 Kaldttakkonstruksjonen ............................................... 126 Varmetap........................................................................ 127 Varmetransport ............................................................ 127 Materialers varmeledningsevne................................... 127 Nedsatt isolasjonsevne................................................. 128

U-verdi .......................................................................... 129 U-verdien til ulike konstruksjoner.............................. 129 Beregning av U-verdi................................................... 129 Et utregningseksempel................................................. 130 U-verdier fra tabeller ................................................... 132 Omfordeling av varmeisolasjon ................................. 132 Fuktighet i bygninger................................................... 132 Luftfuktighet ................................................................. 132 Et utregningseksempel................................................. 133 Kondensering ............................................................... 133 Materialfukt................................................................... 133 Problemer med byggfukt ............................................ 133 Tiltak mot byggfukt...................................................... 134 Avfukting ...................................................................... 135 Måling av byggfukt ...................................................... 135 Isolerings- og tetteprinsipper ..................................... 136 Hvor tette skal bygningene være? ............................ 136 Litt historikk ................................................................. 136 Diffusjonstette konstruksjoner ................................... 137 Diffusjonsåpne konstruksjoner................................... 137 Oppgaver ...................................................................... 138 Kapittel 10

Bærekonstruksjonen

Bæresystemer i småhus av tre ................................... 139 Laster og lastvirkninger ............................................... 140 Snølast .......................................................................... 140 To utregningseksempler ............................................... 141 Vindlast.......................................................................... 141 Lastfordeling ................................................................. 142 Omregning av laster...................................................... 142 Et utregningseksempel................................................. 142 Punktlastene på søylene............................................... 143 Laster og likevekt.......................................................... 144 Forankring...................................................................... 144 Spenninger ................................................................... 145 Styrke og stivhet .......................................................... 146 Fasthet og elastisitet...................................................... 146 Knekking ...................................................................... 147 Oppgaver ...................................................................... 148 Kapittel 11

Etasjeskillere

Oppbyggingen av bjelkelaget..................................... 149 Bjelkelagstabeller.......................................................... 150 Forutsetninger for bjelkelagstabellene........................150 Korreksjonsfaktorer...................................................... 151 Dimensjoneringseksempel for et standard bjelkelag .152 Bjelkelag med påstøp................................................... 152 Bjelkelag i loftrom........................................................ 153 Bjelkelagsplan............................................................... 153 Utførelsen av bjelkelaget ............................................ 154 Opplegget ved grunnmuren........................................ 154 Tettesjikt........................................................................ 154 Forankring av svilla...................................................... 154 Kantbjelker ................................................................... 155

Kubbinger...................................................................... 156 Midtopplegg ................................................................. 156 Utkraget bjelkelag ........................................................ 157 Montering av golvbjelker............................................ 157 Skjøting av bjelker på midtopplegg............................ 157 Hulltaking i bjelker ...................................................... 157 Oppretting og kontroll av bjelkelaget....................... 158 Åpninger i bjelkelaget ................................................. 158 Tverravstiving ............................................................... 159 Undergolv...................................................................... 160 Bærende undergolv...................................................... 160 Plattformkonstruksjon ................................................. 160 Undergolv av plater...................................................... 160 Sponplater...................................................................... 160 Kryssfinerplater............................................................. 160 Legging av undergolvsplater........................................ 161 Festing av platene ........................................................ 161 Undergolv av forskalingsbord og plater ................... 162 Tilfarergolv ................................................................... 162 Etterbehandling av golvplater......................................163 Knirking i golv ............................................................. 164 Varmeisolering av etasjeskillere ................................. 164 Krav til U-verdi ............................................................. 164 Utførelsen av isoleringsarbeidet ................................. 164 Mineralullisolasjon........................................................ 164 Cellulosefiberisolasjon ................................................. 165 Tettesjikt........................................................................ 165 Bjelkelag over kjeller................................................... 165 Bjelkelag over åpen fundamentering eller kryperom............................................................... 166 Bjelkelag mellom oppvarmede rom (mellombjelkelag) ........................................................ 166 Bjelkelag mot kaldt loft ............................................... 167 Oppgaver ...................................................................... 168 Kapittel 12

Veggkonstruksjoner

Konstruksjonstyper ...................................................... 169 Oppbygging av bindingsverk......................................169 Svillkonstruksjoner........................................................ 170 Dimensjonering av stendere........................................ 171 Materialkvaliteter.......................................................... 172 Utførelsen av bindingsverket ......................................172 Stenderlengder ............................................................. 172 Et eksempel på beregning av stender lengder for en bolig på en etasje ...............................173 Et eksempel på beregning av kontinuerlige veggstendere i en bolig på halvannen etasje ..................................... 174 Sammenspikring av bindingsverket............................ 175 Hjørner og veggkryss................................................... 176 Spikerslag og utforinger............................................... 177 Dører og vindusåpninger ............................................ 177 Oppretting av bindingsverket......................................180 Forankring og vindavstiving........................................ 180 Ulike ytterveggkonstruksjoner ................................... 182 Varmeisolering og tetting............................................ 182

Etterisolering av kjellervegger......................................183 Isoleringsarbeidet ........................................................ 184 Vindtetting...................................................................... 184 Monteringsdetaljer........................................................ 185 Damptetting ................................................................. 185 Monteringsdetaljer........................................................ 185 Utvendig kledning........................................................ 186 Generelt om trepanel................................................... 187 Et kostnadseksempel ................................................... 187 Spikring av utvendig trepanel......................................187 Skjøting av kledningsbord .......................................... 188 Overflatebehanling ...................................................... 189 Stående trepanel .......................................................... 189 Utlekting for stående trepanel ................................... 189 Tømmermannspanel ................................................... 190 Montering av tømmermannspanel...............................190 Et utregningseksempel................................................. 191 Lektepanel...................................................................... 193 Profilerte paneler.......................................................... 193 Avslutninger ................................................................. 195 Liggende trepanel ........................................................ 196 Ufalsct kledning (vestlandspanel)............................... 196 Enkeltfalset kledning ................................................... 196 Dobbeltfalset kledning................................................. 197 «Weatherboards».............................................................197 Montering...................................................................... 197 Avslutninger, hjørner og listverk................................. 198 Skallmurkledning .......................................................... 199 Oppgaver ......................................................................200 Kapittel 13 Takkonstruksjoner

Takformer..................................................................... 201 Kaldttakkonstruksjonen ...............................................203 Vindsperre......................................................................203 Damptettesjikt............................................................... 204 U-verdier........................................................................ 205 Bærekonstruksjonen ................................................... 206 Takbind.......................................................................... 206 Sperretak........................................................................ 207 Åstak............................................................................... 207 Valmtak.......................................................................... 208 Dimensjonering av taksperrer..................................... 208 Dimensjoneringseksempel 1........................................209 Dimensjoneringseksempel 2........................................ 210 I-bjelker ........................................................................ 211 Tilvirking av taksperrer ...............................................213 Framgangsmåte for tilvirking av sperremal .............. 213 Oppleggsdetaljer for taksperrer ................................. 217 Et utregningseksempel for salingsklosser ................ 219 Avslutning ved gavlvegger.......................................... 220 Oppleggsdetaljer for takbind ..................................... 220 Forankring og avstiving av takbind............................ 220 Plassbygde takbind ......................................................221 Framstilling av enkle takbind ..................................... 222 Dimensjoneringseksempel .......................................... 223 Tilvirking og montering...............................................224

Utvekslinger i takkonstruksjonen .............................. 225 Utvekslinger i sperretak............................................... 225 Utvekslinger i takbind ................................................. 226 Undertak........................................................................ 227 Bærende undertak........................................................ 227 Rupanel.......................................................................... 227 Undertak av plater........................................................ 227 Montering av undertaksplater..................................... 228 Underlagspapp .............................................................228 Forenklet undertak ...................................................... 229 Trefiberplater................................................................. 229 Kartongplater................................................................. 229 Montering......................................................................229 Kombinert vindsperre og undertak............................ 230 Avslutningsdetaljer for undertak.................................230 Gjennomføringer i undertaket ................................... 232 Taktekking ................................................................... 232 Valg av tekkingsmateriale............................................ 233 Tekking med takstein................................................... 234 Lekting .......................................................................... 234 Beregning av størrelsen på omlegget ........................234 Beregning av lekteavstand.......................................... 235 Monteringsdetaljer........................................................ 236 Oppgaver ...................................................................... 240 Kapittel 14

Trepanel ........................................................................ 257 Montering av trepanel ................................................. 259 Montering av stående kledning................................... 260 Montering av liggende kledning................................. 261 Platekledninger i tørre rom.......................................... 262 Sponplater og trefiberplater ........................................ 262 Gipsplater...................................................................... 264 Kledning i himling........................................................ 265 Nedlekting...................................................................... 265 Oppretting...................................................................... 266 Trepanel i himling........................................................ 267 Plater i himling .............................................................267 Golv............................................................................... 268 Legging av tregolv........................................................ 270 Et utregningseksempel................................................. 272 Parkett .......................................................................... 272 Legging av selvbærende lamellparkett ..................... 273 Spikring av lamellparkett oppå bærende undergolv ..................................................... 273 Legging av flytende parkett- eller heltregolv............ 274 Legging av flytende plategolv..................................... 275 Innvendig listverk og utforinger................................. 275 Typer og dimensjoner ................................................. 275 Tak- og fotlister............................................................ 276 Utforinger...................................................................... Tn Listing av dører og vinduer ........................................ 279 Oppgaver ...................................................................... 281

Dører og vinduer

Vinduer.......................................................................... 241 Eldre vindustyper.......................................................... 241 Moderne vinduer.......................................................... 242 Enrams vinduer.............................................................242 Koblede vinduer .......................................................... 242 Takvinduer ................................................................... 243 U-verdier og lydegenskaper........................................ 243 Fagbetegnelser ............................................................ 244 Dører ............................................................................ 244 Ytterdører...................................................................... 244 Balkong- og terrassedører .......................................... 246 Innerdører......................................................................246 Slagretninger................................................................. 246 Mål på dører og vinduer................................................... Kvalitetssikring ............................................................ 248 Fugetetting ................................................................... 249 Påsetting av beslag ...................................................... 249 Plassering ...................................................................... 250 Innfesting ...................................................................... 251 Festing av vinduer........................................................ 251 Festing av dører............................................................ 252 Takvinduer ................................................................... 252 Innfesting av dører og vinduer i murog betongvegger.......................................................... 255 Oppgaver ...................................................................... 256 Kapittel 15 Innvendige kledninger og listverk

Veggkledninger............................................................ 257

Kapittel 16 Trapper

Innvendige trapper ......................................................283 Materialer ...................................................................... 283 Trappenes oppbygning ...............................................283 Byggeforskriftens krav til trapper .............................. 284 Stigningsforhold og trappeformelen .......................... 285 Et utregningseksempel................................................. 285 Trappetyper................................................................... 286 Utsparing for trapper................................................... 287 Utvendige trapper ........................................................ 288 Materialer ...................................................................... 289 Bredde og stigningsforhold ........................................ 289 Innfesting av trapp........................................................ 289 Repos og rekkverk........................................................ 289 Oppgaver ...................................................................... 290 Kapittel 17 Våtrom og spesialrom

Våtrom .......................................................................... 291 Fuktskader ................................................................... 291 Golv i våtrom ............................................................... 292 Sluk og fall ................................................................... 292 Plategolv med tett belegg............................................ 294 Golv med påstøp ogfliser oppå trebjelkelag............. 295 Vegger i våtrom.............................................................297 Sponplater...................................................................... 298 Gipsplater...................................................................... 299

Trepanel ........................................................................ 299 Baderomspanel ............................................................ 299 Dører i våtrom...............................................................300 Kjøle- og fryserom........................................................ 301 Plassering og oppbygning .......................................... 302 Alternative løsninger ................................................... 302 Private badstuer............................................................ 302 Plassering og oppbygning .......................................... 302 Oppgaver ...................................................................... 304 Kapittel 18

Lyd og brann

Lydisolering................................................................... 305 Lydlære.......................................................................... 305 Lyd og materialer.......................................................... 306 Absorbering, refleksjon og stråling............................ 306 Lydabsorbering og etterklangstid .............................. 306 Luftlyd og trinnlyd........................................................ 307 Måling av lydgjennomgang.......................................... 307 Noen lydtekniske begreper og definisjoner.............. 307 Prinsipper for lydisolering .......................................... 308 Planløsning................................................................... 308 Valg av materialer ........................................................ 308 Byggeforskriftens krav................................................. 309 Lydisolerende dobbeltvegger ..................................... 309 Lydisolerende etasjeskillere ....................................... 309 Utendørs lydkilder og støy i rør og kanaler.............. 309 Brannsikring ................................................................ 312 Branntekniske definisjoner......................................... 312 Brann - forløp og spredning .....................................312 Lovverket ..................................................................... 313 Brannklassifisering...................................................... 314 Tre og brann................................................................315 Et regneeksempel ....................................................... 315 Stål og brann .............................................................. 316 Bygningsbrannklasser ................................................ 316 Brannskiller mellom hus ............................................ 317 Avstand mellom bygninger........................................ 318 Rømningsveier............................................................. 318 Garasjer......................................................................... 318 Røykpiper.................................................................... 319 Ildsteder ....................................................................... 320 Lukkede ildsteder ........................................................ 320 Åpne ildsteder............................................................. 322 Skillevegg i tre mellom boliger i rekkehus .............. 323 Hovedprinsipper for prosjektering ........................... 324 Veggens oppbygning og materialer.......................... 324 Tilslutningsdetaljer...................................................... 325 Etasjeskiller av tre mellom boliger ........................... 329 Spesielle hensyn ......................................................... 329 Etasjeskillerens oppbygning og materialer...............329 Fugetetting ...................................................................331 Tilslutningsdetaljer for etasjeskilleren ....................... 332 Oppgaver ..................................................................... 334

Kapittel 19 Trekonstruksjoner utendørs

Balkonger...................................................................... 335 Utkraget trebalkong..................................................... 336 Dimensjonering av utkragede bjelker ....................... 336 Innfesting ......................................................................337 Gjennomføring ved yttervegg..................................... 339 Understøttet balkong av tre ........................................339 Dimensjonering av balkongbjelkene.......................... 340 Innfesting ......................................................................340 Understøtting i framkant ............................................ 341 Balkonggolv ................................................................. 341 Overgang mellom golv og yttervegg..........................341 Rekkverk ...................................................................... 342 Oppgaver ......................................................................344 Kapittel 20

Ventilasjonssystemer i småhus

Ventilasjon i boliger..................................................... 345 Ventilasjon i ulike typer rom........................................ 346 Ventilasjonssystemer ................................................... 347 Naturlig avtrekksventilasjon ........................................ 347 Mekanisk avtrekksventilasjon..................................... 347 Balansert mekanisk ventilasjon................................... 348 Tekniske detaljer.......................................................... 348 Avtrekkskanaler............................................................ 348 Friskluftsventiler .......................................................... 350 Kanalgjennomføringer i tak ........................................ 350 Valg av ventilasjonssystem i nye hus..........................350 Oppgaver ......................................................................352

TØMRERFAGET

Kapittel 1. TØMRERFAGET, ET HÅNDVERKSFAG MED TRADISJONER OG MULIGHETER Å bygge hus til vern mot «vær og vind» har alltid vært et viktig og helt nødvendig gjøremål for mennesker. Rent historisk er riktignok jord- og fjellhulene våre første kjente boliger, men da mennesket begynte å reise til nye plasser for å utvide sitt territorium, oppstod behovet for å bygge hus med tak og yttervegger, lik den formen vi kjenner til i dag.

Figur 1.01 Jord- og fjellhulene er våre første kjente boliger

Bygningshåndverket og tømrerfaget har en lang historie bakover i tid. Felles for mye av det gamle trehåndverket vi kjenner til, er at arbeidet er utført med stor presisjon og høye faglige kvaliteter. I Norge er de gamle stavkirkene et eksempel på dette. Gjennom vikingtidens båtbygging ble byggekunsten i tre høyt utviklet, og med stavkirkene nådde den sitt høyde­ punkt. Stavkirkene kan på mange måter sies å være Norges viktigste bidrag til europeisk byggekunst. LAUGSVESENET

Figur 1.02 Med stavkirkene nådde trebyggerkunsten fra vikingtiden sitt høydepunkt. Urnes stavkirke, ca. 1150

Det har alltid eksistert mennesker som på en eller annen måte kan kalles håndverkere, men det er først med bydannelsene vi finner kimen til de første fagspesialistene og samlingene av håndverkere i organisasjoner. På 1100- og 1200-tallet hadde laugsvesenet en rik oppblomstring i de vest­ europeiske byene. På denne tiden var jordbruket den viktigste næringen, og godseierne var den dominerende klassen. Med byene utviklet det seg andre produksjonsformer og sosiale mønstre. De første kjente organisa­ sjonene av byborgere representerte derfor både en organisering av faginteresser og en organisering til gjensidig hjelp og beskyttelse mot de herskende godseierne. Etter hvert som laugsvesenet utviklet seg, fikk håndverkerstanden en stigende betydning i bysamfunnet, og gjennom laugene styrket standen sin maktposisjon. Opprinnelig var målsettingen bare å drive fagopplæring og fagkontroll, men etter hvert begynte laugene også å arbeide mot økonomiske og politiske mål. Det førte til at håndverkslaugene fikk betydelig politisk innflytelse, og at de etter en tid begynte å regulere tilgangen til fagene for å bremse på konkurransen. Medlemskap i laugene ble satt som en betingelse for retten til å drive håndverksnæring. Medlemmene ble delt inn i tre sterkt avgrensede grader: mester, svenn og lærling. Dette skillet skapte etter hvert mange underordnede arbeidere (svenner). For å kunne hevde sine interesser overfor mestrene 9

(arbeidsgiverne) dannet svennene sine egne svennelaug. Disse svennelaugene var på mange måter forløperne til dagens samling av arbeidere i fagforeninger og fagforbund. LAUGSVESENET I NORGE

I Norge fikk vi ikke et fullt utviklet laugssystem før på slutten av 1500tallet. Det første kjente norske håndverkslauget var gullsmedlauget i Bergen, som ble stiftet i 1568. Det hadde vært tilløp til dannelse av laugsvesen i Bergen allerede på slutten av 1200-tallet. Men konkurransen fra tyske håndverkere, som både var godt organisert og samtidig fikk særfor­ deler av de norske middelalderkongene, gjorde at disse laugene gikk til grunne på slutten av 1300-tallet. Det var ikke alle som var like begeistret for laugssystemet. Laugene hadde monopol på sine varer og tjenester, og på den måten kunne de regulere prisene til fordel for seg selv. Det førte blant annet til at adelen og embets­ mennene ønsket å få slutt på laugsvesenet. De ville ha «frie» håndverkere og lave priser. Denne motsetningen ble stadig sterkere, og i Frankrike ble laugsvesenet forbudt ved lov av 17. juni 1791. Den samme tendensen spredde seg også til andre land, og i Norge ble laugsvesenet forbudt ved lov av 25. april 1875, i hovedsak som et resultat av Grunnloven fra 1814. Grunnloven fastslo nemlig at det skulle være full næringsfrihet i Norge. Håndverksloven av 15. juni 1881 organiserte lærlingsystemet på et nytt grunnlag og innførte egne håndverksrettigheter. FAGOPPLÆRING I LAUGSTIDEN

Det gamle laugsvesenets hovedoppgave var først og fremst å regulere til­ gangen til fagene for å beskytte dem som allerede var utøvende håndver­ kere og medlemmer i laugene. Det gjaldt å sikre seg enerett til produksjon og omsetning av varer og tjenester. Laugene måtte av den /______ grunn bekjempe dem som stod utenfor og «jukset» i faget. Et av de sterkeste midlene de hadde, var å stille krav om en organi­ sert opplæring og vandretid i fagene.

Figur 1.03 Etter endt læretid gjennom gikk læregutten et ritual med opp­ læring i svenneskikker

Veien fram til mestertittel var lang og komplisert. For å bli mester måtte du først bli svenn, og for å bli svenn måtte du gjennomgå en viss tid som læregutt (lærling). Normalt var læretiden fire eller fem år, men i noen land, for eksempel England, kunne den vare i hele sju år. I læretiden bodde lære­ guttene som regel hos mestrene, og de var underlagt mestre­ nes og svennenes justis på godt og vondt. Etter endt læretid gjennomgikk læregutten et ritual med opplæring i svenneskikker, og opplæringen ble avsluttet med et kraftig drikkegilde, som gjorde lærlingen til svenn. Først på 1700-tallet ble det vanlig med svenneprøver. Som utlært svenn måtte du ut i en såkalt vandretid. Et av kravene var da at du skulle være ugift. Først etter gjennomført vandretid kunne svennene selv bli mestrer og stifte familie. I vandretiden drog svennene fra by til by i Norden og i Europa og tok seg arbeid der det var mulig. På den måten fikk de norske tømrersvennene kunnskaper om europeisk byggekunst og byggetradisjoner. Disse kunnskapene tok de med seg hjem igjen etter endt vandretid. Det er en av hovedårsakene til at vi i Norge finner mange bygg som er påvirket av europisk byggekunst.

Etter at vandretiden var omme, måtte svennene arbeide i ett år som mestersvenner før de kunne gå opp til mesterprøven. I tømrerfaget bestod denne prøven av regning, kalkulasjon og en praktisk oppgave.

10

TØMREROPPLÆRINGEN I DAG

Dagens opplæring i tømrerfaget kan på mange måter sammenliknes med opplæringen i laugstiden, dersom vi ser bort fra kravet om vandretid. For å kunne ta svennebrev i tømrerfaget må du gjennom en læretid på fire år (7000 timer) og teoretisk prøve, en prøve i tegning og en praktisk prøve som går over 40 timer. Prøveresultatene blir bedømt med karakterene be­ stått meget godt, bestått eller ikke bestått. For å bli tømrermester må du opp til en mesterprøve som består av tre fellesprøver for alle håndverks­ fagene: en prøve i markedsføring, en prøve i økonomi og en prøve i ledelse. I tillegg må du opp i en egen teoretisk prøve som er rettet mot det faget du skal bli mester i. For tømrerfaget inneholder denne prøven blant annet spørsmål om lover og forskrifter, norske standarder og faglig kalkulasjon. For å få lov til gå opp til mesterprøven må du være myndig, være bosatt i Norge, ha avlagt svenne-prøven og ha minst to års praksis som tømrersvenn.

Før innføringen av Reform 94 i den videregående skolen var det flere veier å gå fram til svenneprøven i tømrerfaget. Den vanligste var å ta to eller tre års teoretisk og praktisk opplæring i den videregående skolen (på yrkesskolen), og så ta resten av tiden (fire års opplæring til sammen) som lærling i en bedrift. Prøvene i yrkesteori og tegning ble avlagt som en eksamen i de enkelte fagene på skolen, mens den avsluttende praktiske prøven ble avlagt på byggeplassen etter endt læretid. Reglene for den teoretiske og praktiske opplæringen ble gitt i Opplæringsplan og prøveforskrifter for tømrerfaget (den siste fra 1992), som ble utgitt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet.

Figur 1.04 Svenneprøven er avslut­ ningen på dagens læretid som tømrer

Med innføringen av Reform 94 har dette endret seg. Etter reformen gjelder i dag prinsippet om to år på skole og to år i bedrift. Den teoretiske delen av opplæringen skal fortsatt i hovedsak foregå på skolen, mens den praktiske delen av utdanningen i større grad skal foregå ute i bedrift­ ene. Hvordan dette skal gjøres i tømrerfaget, er ennå ikke fastsatt gjen­ nom endelige opplæringsplaner. Inntil videre gjelder derfor læreplanene for grunnkurs byggfag (1994) og VK1 tømrerfag (1995). Når læreplanene for hele opplæringsløpet foreligger, vil de bli satt sammen til en full opp­ læringsplan. TØMRERNES ANSVARSOMRÅDER I GAMMEL TID

Figur 1.05 Tømrerne har alltid vært viktige fagpersoner når det gjaldt oppføring av bygninger i tre

Siden trevirke gjennom tidene har vært tømrerens hovedbyggemateriale, har tømreren alltid vært en sentral fagperson i oppføringen av små og store bygninger i Norge. Stavkirkene er et eksempel på det. Da lafteteknikken gjorde sitt inntog i Norge på 1100-tallet, var det tømrerne som lærte seg teknik­ ken, og som siden utviklet den til hva den er i dag. I Europa var det mange steder mer van­ lig å bygge i stein enn i tre, men tømrerne var også her vik­ tige aktører. Tømrerne bygde etasjeskillere, golv og tak­ konstruksjoner, og de sørget for å lage stillaser til murerne og bueskiver til understøttinger for murernes oppmuring av buer og hvelv. I større byggverk lagde tømrerne også ulike heiseanordninger, som vinsjer og tredemøller.

11

Etter hvert som huskonstruksjonene forandret seg, ble det også et behov for ulike innredningsarbeider. Det ble vanlig å kle innvendige vegger og himlinger med trepanel, det ble lagt grove tregolv av planker, og husene ble delt inn i forskjellige rom. Etter en tid oppstod også behovet for ulike faste innredninger, som skap, kjøkkenbenker og liknende. Da vindusglasset gjorde sitt inntog på slutten av 1500-tallet, ble det også vanlig å bruke vinduer i husene. Det var en type finere arbeid som mange mente ikke egnet seg for tømrere. På grunn av dette oppstod en egen gruppe fagfolk som spesialiserte seg på innredningsarbeider. De ble kalt bygningssnekkere, og de fikk etter hvert ansvaret for alle typer innredningsarbeider i husene, bortsett fra legging av tregolv. Dette fagskillet utløste store mot­ setninger mellom tømrerne og bygningssnekkerne, og disse motsetningene har vart helt opp til våre dager. Da for eksempel bygningsarbeiderne i Oslo på slutten av 1800-tallet organiserte seg i fagforeninger, delte de seg i to foreninger: Tømmermændenes Fagforening» av 2. august 1985 og Kristiania Bygningssnedkerforening av 14. mai 1889. Først 8. juni 1972 samlet disse to foreningene seg i en felles forening som ble kalt Tømrer og Snekkernes fagforening avd. 1 Oslo. Figur 1.06 Fanen til Tømrer og Snekkernes Fagforening, avdeling 1, Oslo

TØMRERNES ANSVARSOMRÅDE I DAG

På en vanlig norsk byggeplass i dag finnes det i hovedsak ikke bygningssnekkere. Det er tømrere som dominerer, og som tømrer er det du som har ansvaret for alt trearbeidet. Det gjelder for både små trehus og store forretningsbygg i stål og betong. Bygningssnekkerne jobber i dag stort sett på fabrikker der de framstiller dører og vinduer, trapper og ulike typer monteringsferdige kjøkken- og skapinnredninger. Tømrerens arbeidsoppgaver i dag:

•

Oppføring og innredning av trebygninger som blir bygd på tradi­ sjonelt vis, av ferdigkappede materialer (prekapp, eng. precut), av ferdige elementer eller av ferdige seksjoner

•

Trearbeid og innredningsarbeid i mur-, stål- og betongbygninger

*

bygging av stillaser for egne arbeider og sikring av arbeidsplassen i tråd med gjeldende forskrifter

•

Montering av kjøkken- og baderomsinnredninger, garderobeskap, dører og vinduer, golv-, vegg- og himlingssystemer i bygninger

•

Påbygging, tilbygging og rehabilitering av eksisterende bygninger

•

Vedlikehold og restaurering av eldre bygninger

Tømrerfaget er i dag et allsidig yrke, der materialer og byggemetoder er i stadig utvikling. Fortsatt er tre hovedbyggematerialet for tømreren, men tømreren må også arbeide med materialer som stål, aluminium, plast, fuge- og tettematerialer, ulike isolasjonstyper osv. Det kommer stadig nye materialer på markedet. Av den grunn er tømreryrket et fag som krever mye av den enkelte utøverens evne til omstilling og oppdatering. Som tømrer blir du derfor aldri helt utlært.

I framtiden regner bransjeorganisasjonene med at tømrerens arbeidsom­ råde skal dele seg i to: halvparten av aktiviteten kommer til å dreie seg om nybygging, mens resten kommer til å dreie seg om vedlikehold av den eksisterende bygningsmassen. Det stiller store krav til tømreren som utøver. Spesielt i forbindelse med rehabiliterings- og restaureringsarbeider er det viktig å ha gode praktiske og teoretiske kunnskaper for å kunne løse de problemene som kan oppstå under arbeidet. Framtidens tømrer bør derfor være en fagarbeider som vet mye om både dagens bygge­ materialer og byggemetoder og gårsdagens håndverkertradisjoner og byggeteknikk.

12

MULIGHETER FOR VIDEREUTDANNING

Figur 1.07 Utdanningsveier innen tømrerfaget

De fleste nyutdannede tømrere velger å begynne som tømrere i små eller store håndverksbedrifter. Mange forblir tømrere i hele sitt yrkesaktive liv, enten som arbeidstakere eller som selvstendige utøvere av faget. Men stadig flere ønsker å utdanne seg videre, og for faglærte tømrere finnes det da mange muligheter. Figur 1.07 viser en grafisk framstilling av de ulike utdanningsveiene. Jobbmuligheter etter endt utdanning: Tømrersvenn Mange tømrersvenner som viser spesiell innsatsvilje, interesse og faglig dyktighet, blir valgt som lagbaser og formenn i bedriftene etter noen år.

Tømrermester Tømrermestrene har rett til å drive egne håndverksbedrifter med tilsatte, og noen velger derfor å sette i gang med egne bedrifter. Som tømrermester er du også ettertraktet som formann for tømrere i bedriftene, og i noen bedrifter får du også større lederoppgaver.

Husbyggingstekniker Som husbyggingstekniker med fagbrev er du kvalifisert for større leder­ oppgaver i bedriftene, og mange blir bygge- og anleggsledere i konkur­ ranse med bygningsingeniørene. De store firmaene velger ofte en hus­ byggingstekniker med yrkesfaglig bakgrunn framfor en nyutdannet ingeniør med en mer teoretisk og allmennfaglig bakgrunn. Husbyggingsteknikere jobber også i kommunenes tekniske etater, på råd­ givende ingeniørkontorer, som lærere i den videregående skolen osv. Bygningsingeniør Som bygningsingeniør har du omtrent de samme jobbmulighetene som en husbyggingstekniker, men i tillegg er du kvalifisert som avdelings­ ingeniør i staten og kommunene og som lærer ved de tekniske fagskolene. Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanningen er den høyeste formen for utdanning i bygge­ bransjen, og tittelen kvalifiserer for de aller høyeste lederstillingene i bedriftene, i staten og kommunene. Eksempler på stillinger er admini­ strative lederstillinger, sjefsingeniørstillinger på rådgivende ingeniør­ kontorer, forskerstillinger, høgskolelektorater, osv. Sivilarkitekt

Sivilarkitektene er på linje med sivilingeniørene i kompetanse, men sivil­ arkitektene arbeider som ledere av arkitektkontorer, som sjefsarkitekter i staten og kommunene osv.

13

TREHUSETS UTVIKLING Utviklingen av hustypene i Norge har alltid vært avhengig av tilgangen på lokale materialer og egnet verktøy. Av den grunn er primitive jord­ gammer og enkle steinhus de første hustypene vi kjenner til. Men i denne boka tar vi utgangspunkt i langhuset fordi det er den første hustypen der trevirke virkelig begynte å gjøre seg gjeldende som byggemateriale. ELDRE HUSTYPER Langhuset Figur 1.08 Trevirke har alltid vært det dominerende byggematerialet i norske hus

I jernalderen (fra Kristi fødsel til ca. 600 e.Kr.) representerte langhuset en vanlig byggemåte på Vestlandet. Her bodde husdyr og mennesker sam­ men i et langstrakt steinhus med torvtak. Taket ble båret oppe av jordgravde stolper med tverrbjelker, og ytterveggene bestod av tykke stein­ murer som ofte var kledd innvendig med kløyvde planker. Noen ganger var veggene også isolert med jord eller torv. Inne i husene var det ingen skillevegger, og husene kunne være opptil 80 m lange. På Ullandhaug ved Stavanger er det restaurert et eldre gårdstun med tre langhus. Gårdstunet er antakelig bygd omkring år 400 e.Kr., og det er det eldste kjente eksemplet på norsk byggeskikk.

Årestua

Med årestua kom de første laftehusene til Norge. I Polen, Russland og Finland er det gjort funn som viser at lafting var vanlig helt fra ca. 400 e. Kr., og lafteteknikken ble antakelig importert til Norge fra disse landene i tidlig middelalder. Årestua bestod av bare ett rom med et åpent ildsted (en åre) midt i rommet, og ljoren (en åpning) i taket slapp røyken fra ild­ stedet ut av rommet og lyset utenfra inn i rommet. Inngangen til huset ble vanligvis plassert midt på den ene gavlveggen.

Treromsstua

Etter hvert kom behovet for å dele huset inn i flere rom, og dermed opp­ stod treromsstua. I disse husene ble inngangsdøra plassert på den ene langfasaden, og fra døra kom du inn i ei forstue. Herfra var det ei ny dør inn til stua, som fungerte som oppholdsrom, kjøkken og soverom. Det tredje rommet ble kalt kove og hadde ulike funksjoner. Før vinduet ble vanlig, fungerte koven bare som et oppbevaringsrom. Men etter at vindu­ ene kom, ble koven også brukt som soverom for de eldste i huset. Figur 1.11 Treromsstue

14

Med treromsstua kom også de faste innredningene, og det ble vanlig å montere benker langs veggene, med langbord og ildsted. De første ild­ stedene var den tradisjonelle åren, men senere kom røykovnen uten pipe som en erstatning for det åpne ildstedet. Røykovnen ble murt opp av stein og plassert i det ene hjørnet av stua. Fordelen med røykovnen var at steinene lagret varme, og på den måten kunne det spares på brenslet. På 1500-tallet kom den åpne lyspeisen med pipe, og den ble etter hvert enerådende som ildsted i norske hus. Figur 1.12

Akershusstue

En videreutviklet utgave av treromsstua er den såkalte Akershusstua. Hustypen ble vanlig på Østlandet og helt opp til Trøndelag fra begynnel­ sen av 1600-tallet. Forskjellen mellom denne stua og treromsstua var at Akershusstua hadde inngang med bislag eller svalgang. På den måten kun­ ne den gamle forstua benyttes som tilleggskove, eller forstua og den gamle koven kunne slås sammen til en større kove. Bislaget eller sval­ gangen ble som regel bygd opp av reisverk, og inngangsdøra ble plassert nærmere midten på langveggen. En lokal variant av Akerhusstua er ramloftstua fra Gudbrandsdalen. Dette huset hadde en enetasjes stuedel med forstue og kove ført opp i to etasjer på den ene langsiden av huset.

Figur 1.13 Akershusisk stue Figur 1.14 Ramloftsstove frå Lykre i Skjåk Maihaugen, Lillehammer

Toetasjes hus

Med innføringen av pipe ble det mulig å bygge hus i flere etasjer. Husene ble først kalt oppstuer eller høgstuer, og de første toetasjes bygningene vi kjenner til, ble bygd på Østlandet og Sørlandet på 1600-tallet. Trappa opp til andre etasje gikk fra det utvendige bislaget eller svalgangen, og på den måten tok den ikke opp plass innvendig. Figur 1.15 Høgstue

Midtgangshus

Fra 1700-tallet ble det vanlig å bygge såkalte midtkammershus eller midt­ gangshus. Husene hadde en symmetrisk planløsning, og trappa opp til andre etasje ble trukket inn i en gang i huset som vanligvis gikk gjennom hele husets bredde. På hver side av gangen var det rom. Fordelen med denne løsningen var at du slapp å gå ut i kulda om vinteren for å komme opp til soverommene. Hustypen ble lagd i mange varianter, og den er på mange måter prototypen for dagens moderne halvannen-etasjes boliger. Figur 1.16 Midtgangshus

15

Regionale husvarianter

Med treromsstua og midtgangshuset som utgangspunkt utviklet det seg etter hvert mange lokale husvarianter med bakgrunn i lokale tradisjoner og klimatiske forhold. Forskjellene bestod i ulik plassering av vinduer og dører, ulike typer svalganger, oppbygg og innredninger, ulike husbredder og ulik materialbruk. Et eksempel på dette er at husene i Setesdalen ofte ble utsmykket innvendig med lokal treskjæringskunst, mens husene i Telemark i tillegg ble preget av rosemalingskunsten.

Den mandalske stueformen

Figur 1.17 Regionale husvarianter

Midtpipehus

I andre halvdel av 1700-tallet utviklet det seg en hustype som ble kalt midtpipehus. Husene ble satt opp både som en- og toetasjes bygninger, og pipa ble plassert midt i huset. Det gjorde at det ble mulig å ha et ildsted i alle rommene. Mange hus fikk også flere piper, og på den måten kunne det bygges større hus som også rommet flere familier.

I gjenreisingstiden etter den andre verdenskrigen ble det i Norge bygd mange slike midtpipehus. Fordi det var mangel på byggematerialer og dårlig råd blant folk, ble husene ofte bygd opp som toetasjes hus med ei grunnflate på ca. 50 m". I første etasje var det gang, kjøkken og stue, og i andre etasje var det et lite bad og to til tre soverom. Mange hus hadde også kjeller.

MODERNE HUSTYPER Figur 1.18 Midtpipehus

Figur 1.19 Maleren Hans Dahls flotte rødmalte villa "Strandheim" i Balestrand. Villaen ble levert som ferdighus av Jacob Digre i 1891

16

Selv om begrepet ferdighus er forholdsvis nytt, har det i flere hundre år vært vanlig med kataloghus og typehus i Norge. På slutten av 1700-tallet var det for eksempel mange bønder i Trøndelag som i ledige stunder laftet hus som de solgte i strøk av landet der det var vanskelig å skaffe trevirke. Husene ble bygd ferdig i Trøndelag og deretter demontert for videresending.

På slutten av 1800-tallet ble det utviklet standardtegninger i kataloger for villaer i «norsk stil», som var sterkt preget av sveitserstilen. Husene ble tegnet av lokale byggmestrer og arkitekter, og de ble laftet på et produk­ sjonssted før de ble sendt videre rundt omkring i landet eller eksportert til utlandet som ferdige byggesett. Tre pionerbedrifter i denne sammenhengen var firmaene Jacob Digre fra Trondheim, M.Thams & Co fra Orkanger og Strømmen Trævarefabrikk. Som en kuriositet kan det nevnes at villaen Høfdi på Island, der det historiske møtet mellom USAs president Ronald Reagan og president Mikael Gorbatsjov fant sted i 1986, ble levert som et ferdighus fra Strømmen Trævarefabrikk til en fransk konsul i 1909I dag blir begrepet ferdighus brukt som en fellesbetegnelse på mer eller mindre prefabrikkerte hustyper, som blir markedsført gjennom kataloger, og som blir oppført til en fastsatt tid og til en bestemt pris. Graden av prefabrikasjon varierer fra store ferdigproduserte husseksjoner ned til fer­ dig kappede stendere, golvbjelker og taksperrer. I Norge finnes det mange husprodusenter som på folkemunne blir sagt å levere ferdighus, men som likevel ikke gjør det i ordets rette forstand.

Ferdighus er hus som blir produsert i større seksjoner på en fabrikk, og

som blir satt sammen på byggeplassen i løpet av én til to dager. Et stan­ dard husbankhus på 120 m2 består normalt av tre til fem seksjoner som blir satt sammen til en stor enhet. Et typisk eksempel på dette er husene som ble levert fra Moelven Brug i 1970- og 1980-årene. Hele produksjons­ prosessen foregikk på fabrikken, og arbeidet på byggeplassen bestod i hovedsak av montering og sammenbinding av seksjonene og enkle avslutningsarbeider innvendig. Et slikt hus kunne på den måten være klart til innflytting ei uke etter at monteringsarbeidene hadde begynt. Moelven Brug la ned sin produksjon av ferdighus i slutten av 1980-årene. I tillegg til betegnelsen ferdighus finnes det flere begreper det er viktig å kjenne til:

Figur 1.20 Forsiden på Jacob Digres ferdighuskatalogfra 1890/91

BYGG MED NORSK HÅNDVERKSKVALITET

Kataloghus er ferdig tegnede hus i tiykte kataloger fra firmaer som leverer såkalte nøkkelferdige hus. Husene kan være bygd som seksjons­ hus, elementhus, prekapphus eller vanlige plassbygde hus. Når noen kjøper et nøkkelferdig hus, tegner de en kontrakt med firmaet på et hus som er valgt direkte ut fra firmaets katalog. Firmaet tar ansvaret for hele byggeprosessen, inkludert byggeanmeldelse, snekkerarbeider, WS-arbeider, elektrikerarbeider, malerarbeider osv. fram til huset er ferdigstilt og kan leveres «med nøkkelen i døra». Kataloghusene har ferdig tegnede planløsninger, fasader og detaljer, og materialvalget og sluttprisen er be­ stemt på forhånd. Byggherren kjøper dermed en ferdig huspakke med

små muligheter for personlig påvirkning.

BLOCK

WATNE

Figur 1.22 En typisk Block Watne-modellfra slutten av 1980-årene. Dette huset var drømmen for mange norske huskjøpere. Det er bygd i a merika nsk hu ngalowstil. Huset er et fremmedelement i norsk, byggetradisjon

Typehus er hus som er oppført etter tegninger og beskrivelser som er ut­

Figur 1.21 Katalogerfra «ferdighus»-produsenter

Figur 1.23 Enebolig fra Nusfjord i Lofoten. Huset ble oppført i 1954 etter husbankens typeb i isteg n inger

arbeidet for tenkte tomtesituasjoner. Disse husene har derfor ofte vært oppført tradisjonelt på byggeplassen av lokale håndverkere. I Norge har typehusene eksistert fra 1800-tallet, men i moderne tid er typehusene fra Husbanken spesielt kjent. I oppgangstiden i 1950-årene oppstod det et stort behov for nye boliger i Norge. I denne sammen­ hengen utviklet Husbanken flere standardiserte typehustegninger som de solgte til folk som ønsket å bygge. Tegningene ble levert som en pakke, som inneholdt både plan-, snitt- og fasadetegninger, arbeids-tegninger og detaljtegninger. Noen ferdighusfabrikanter leverte også ferdig kappede materialer etter Husbankens tegninger eller andre typehustegninger. Et typisk eksempel på dette var firmaet Brødrene Hetland fra Stavanger, som leverte ferdig kappede materialer etter typehustegninger utformet av arkitekt Arthur Rødland fra Bergen. Produsentene av dagens kataloghus kan også levere typehus. Det eneste som skiller de ulike katalog- og type­ husene fra hverandre, er husfirmaenes detaljløsninger og materialvalg. Noen firmaer er for eksempel kjent for i hovedsak å bruke liggende kled­ ning utvendig, mens andre bruker stående. Felles for mange av katalogog typehusene er at de i mange år ikke var tilpasset lokale byggeskikker eller huskjøpernes spesielle behov. Husene ble like enten de lå på Vestlandet eller i Gudbrandsdalen, og på den måten har de vært med på å ødelegge norske husmiljøer arkitektonisk. I de senere årene har denne trenden begynt å snu. Flere husfabrikanter leverer i dag hustyper som i større grad er tilpasset norske byggetradisjoner, og de gir byggherren større mulighet til å sette sitt eget preg på utformingen. Det er en gledelig utvikling som vi får håpe fortsetter.

17

Figur 1.24 Fra Hønefoss i Buskerud. Det nye huset i forgrunnen er arkitekttegnet og er i jugendstil. Huset i bakgrunnen er bygd i samme stil i 1918

Stedstilpassede hus er hus som historisk sett har vært tegnet av arkitekter eller lokale byggmestrer, og som byggherren har hatt mulighet til å til­ passe etter sine ønsker og behov. I de senere årene har tendensen gått i retning av at flere og flere ønsker seg hus som er tilpasset den lokale byggeskikken, og som også i utforming og materialvalg er preget av de lokale forholdene og naturen omkring. Stikkord i denne sammenhengen er stedstilpasning og klimatilpasning. Arkitektene er spesialutdannet for å kunne ta hensyn til dette, og ved å bruke en arkitekt har byggherren også mulighet til å velge lokale materialleverandører og lokale hånd­ verkere. På den måten blir det ikke dyrere å bygge arkitekttegnede hus enn kataloghus og typehus, kanskje tvert imot. Det er samtidig viktig å vite at ikke alle arkitekter er eller har vært opptatt av god byggeskikk. Ferdighusfirmaenes arkitekter i 1960-80-årene er et godt eksempel på det. Det er derfor ingen automatikk i at et hus blir tilpasset omgivelsene selv om det blir arkitektegnet. BYGNINGSTYPER I DAG

Som tømrer kommer du til å være med på å bygge mange forskjellige hustyper. Selv om eneboligen og rekkehuset er de hustypene der trevirke i hovedsak er enerådende som byggemateriale, blir det i større eller mindre grad brukt trevirke i alle norske bygningstyper. Byggeforskriften definerer hvilken type bygninger dette først og fremst dreier seg om:

• Boliger • Skoler, barnehager og fritids­ hjem • Forsamlingslokaler • Bygninger for industri, hånd­ verk og lager • Kontorbygninger • Garasjer

Salgslokaler Overnattingsteder Sykehus og pleieanstalter Skur, arbeidsbrakker, bolig brakker, trelastopplag og haller av duk eller folie • Driftsbygninger i landbruket • • • •

Bolighus

Småhus er en fellesbetegnelse for mange forskjellige typer bolighus. Behovet for en slik betegnelse skyldes i første rekke at plan- og bygningsloven og byggeforskriftene på mange områder skiller mellom

små og store boligbygg. Figur 1.25 Småhustyper

Tomannsbolig

18

Disse hustypene blir kalt småhus i dag: • Eneboliger • Enebolig med sekundærleilighet • Tomannsbolig

• • • •

Tremanns- og firemannsbolig Kjedehus Rekkehus Atriumhus

Småhus omfatter både frittliggende og sammenbygde bolighus med

Figur 1.26 Maksimal mønehøyde og gesimshøydepå småhus. Høydene tar utgangspunkt i gjennomsnittsnivået på ferdig planert terreng rundt huset

opptil to etasjer pluss eventuelt sokkel- eller underetasje. Maksimum mønehøyde er 9 m, maksimum gesimshøyde er 8 m. Sokkeletasjen blir ikke regnet med i etasjetallet dersom underkanten av dekket/himlingen ligger lavere enn 1,50 m over gjennomsnittsnivået på planert terreng rundt bygningen. Bolighus med tre eller flere etasjer og/eller flere enn fire boenheter med

felles inngang blir betenget som store bolighus. Plan- og bygningsloven og byggeforskriftene stiller ofte andre og strengere krav til slike bygninger enn til småhus. Det gjelder for eksempel krav om atkomst og tilgjengelig­ het, bygningsbrannklasse, lydisolasjon osv. Store bolighus kan i likhet med småhus være frittliggende, eller de kan være bygd sammen med andre bygninger. Det siste finner vi først og fremst i bybebyggelse. Tidligere ble slike bygninger kalt bygårder eller leiegårder, men disse betegnelsene er i dag langt på vei erstattet med fellesbetegnelsen boligblokker. Begrepet boligblokk er en betegnelse som omfatter de fleste typene av store bolighus med unntak av terrassehus. Karakteristisk for en boligblokk er felles inngang(er) for flere bo­ enheter og horisontale og vertikale naboskiller.

Figur 1.27 Store holighus

UTVIKLING AV TREKONSTRUKSJONER

Veggkonstruksjoner Stawerket er den første konstruksjonsteknikken i tre som vi kjenner til.

Selv om den er mest kjent fra stavkirkene, ble teknikken også brukt på mange andre hustyper. Stawerket består av et rammeverk der mellom­ rommet er fylt med stående planker som er satt ned i et spor i topp- og bunnsvillene. Veggen har dårlig isolasjonsevne og egner seg derfor ikke som vegg i bolighus. Lafteveggen består av bearbeidede tømmerstokker som blir lagt oppå hverandre med et tettesjikt av for eksempel mose mellom stokkene. På den måten får veggen forholdsvis god isolasjonsevne. Lafteteknikken var enerådende i husbygging fra middelalderen og fram til slutten av 1800tallet. I dag blir lafteveggen først og fremst brukt i forbindelse med hytter, men det hender også at hus blir satt opp ved hjelp av lafteteknikk. Ulempen med lafteteknikken er at veggen får store vertikale bevegelser gjennom året på grunn av krymping og svelling.

Reisverket er kjent helt fra slutten av 1700-tallet, og teknikken ble vanlig å bruke i forbindelse med sveitserstil- og dragestilperioden (1850-1920). Reisverket er en rammekonstruksjon av stolper og sviller der mellomrom­ met er fylt med vertikale planker. Reisverksveggen avløste lafteveggen fordi den var materialbesparende, og fordi krympingen er minimal i stol­ penes og plankenes lengderetning. Reisverksveggen viser et klart slekt­ skap med stawerket. Figur 1. 30 Reisverk

19

Bindingsverket har i dag overtatt som konstruksjonsmetode i vegger. Med bindingsverk mener vi en rammekonstruksjon av stolper, sviller, losholter, spikerslag og skråbånd. Bindingsverket kan være kledd med panel på en eller begge sider og eventuelt være fylt med isolasjonsmaterialer. Tidligere var det vanlig å bruke sagflis eller kutterflis, i nyere tid har vi gått over til mineralull eller cellulosefiberisolasjon. Til hele bolighus ble bindingsverket først benyttet utmurt med teglstein, særlig i bymessig be­ byggelse. Først etter ca. 1900 ble bindingsverk med paneler vanlig i bolig­ hus. Bindingsverket har også vært benyttet mye tidligere, men da for­ trinnsvis for uisolerte konstruksjoner som låver, pakkhus, sjøboder, kirke­

tårn, bislag, gavler osv.

Takkonstruksjoner Sperretaket var en tidlig benyttet takkonstruksjon, og det er kjent helt fra middelalderens årestuer. Hovedbæringen bestod da av to eller tre kraftige langsgående åser med firkanthogde taksperrer lagt på tvers av åsene i takets fallretning. For å unngå at veggen ble skjøvet utover på grunn av presset fra taket ble det ofte felt inn tverrgående bjelker tvers over rommet, såkalte beter. Undertaket bestod av supanel som ble tekket med never og torv. I dag er sperretaket den mest utbredte konstruksjonsFigur 1.32 Sperretak i årestue og røykovnsstue

formen for tak.

Åstaket er også kjent fra middelalderen, og det ble mye brukt på småhus

helt opp til 1900-tallet. Åsene ble vanligvis innfelt i tømmerhusets gavlvegger, og de spente da i husets lengderetning. Spennet på åsene ble av­ grenset av tømmerstokkens bæreevne, men lengden kunne komme opp i 6-8 m. For å forhindre at ytterveggene ble belastet med størsteparten av vekten fra taket, ble åsene lagt tett i en avstand av 1-1,5 m. Undertaket bestod av overliggere og underliggere, gjerne med en høvlet vannrille på begge sider av bordene for å hindre vanninntrenging. De eldste takene ble tekket med never og torv, men etter hvert kom også skiferstein og teglstein som tekkemateriale.

Kombinert sperre- og åstak ble vanlig på slutten av 1700-tallet og i første del av 1800-tallet. Hovedbæringen av taket ble utført med langs­ gående åser som spente over huset fra gavl til gavl. På tvers av åsene ble det lagt inn vanlige taksperrer i en avstand av 70-100 cm. Ved små husbredder var det vanlig med bare én ås i mønet (mønsås), mens det ved større husbredder ble lagt to eller tre mellomliggende sideåser. Det ble også vanlig med loftbjelker i samme avstand som taksperrene. Disse bjelkene hadde en viktig avstivende funksjon i huset. Taket ble tekket på samme måte som de rene åstakene. Figur 1.34 Kombinert sperre- og åstak

Takbind er ferdig sammensatte rammekonstruksjoner. Bruk av takbind er

en helt vanlig konstruksjonsmetode for tak i dag. Metoden er kjent helt tilbake fra middelalderens steinkirker på 1200-tallet. Helt fram til 1960- og 1970-årene var det vanlig å føye sammen takbindene på bygge-plassen. I dag blir takbind i hovedsak tilvirket på fabrikker.

Figur 1.35 Typisk loftstakbind

20

I tillegg til de fire nevnte hovedformene for takkonstruksjoner har det gjennom tidene eksistert mange varianter og ulike kombinasjoner av hovedformene.

BYGGESKIKK Byggeskikk er et mangfoldig og sammensatt begrep. Brukt nøytralt er or­ det et samlebegrep for det som faktisk blir bygd til enhver tid, uavhengig av teknisk og estetisk kvalitet. Det nøytrale begrepet omfatter bygninger, tekniske anlegg, veier, terrengbehandling og forholdet til vegetasjonen og landskapet. Byggeskikken blir formet ut fra bestemte materielle og ideo­ logiske forutsetninger. På den måten blir det nøytrale byggeskikkbegrepet et uttrykk for sosiale grupperinger, tidsperioder og geografiske regioner.

Men begrepet byggeskikk kan også deles opp i flere undernivåer som gir det en mer omfattende betydning:

Byggemåte

Figur 1.36 Ulrik Hov-stuafra Rollag i Numedal. Huset hygd i 1739 og er gjenreist på Lågdalsmuseet i Kongsberg, stua er et typisk eksempel på en byggeskikk i tre

Den mest avgrensede betydningen av ordet byggeskikk er byggemåte. Det betyr at vi for eksempel betegner laftehus eller bindingsverkshus som en byggeskikk i tre og teglsteinshus som en byggeskikk i mur. I denne sammenhengen beskriver ordet byggeskikk den eksakte måten husene er bygd på (konstruksjonsmåten), og har ingen ting med husets utseende å gjøre. Regionale hustyper

En annen betydning av ordet er knyttet til hustypen. For eksempel er det naturlig å omtale tyrolerhuset som en bestemt byggeskikk fra Sveits, mens jærhuset blir omtalt som en regional byggeskikk fra Norge. På den måten blir planløsningen og husets utseende det viktigste, byggemåten (kon­ struksjonsmåten) blir underordnet. Forutsetningen for å kunne kalle en bestemt hustype for en egen byggeskikk er at hustypen har en viss ut­ bredelse.

Figur 1.36 Jærhuset. Et eksempel på en regional hustype

21

Hus i helhetsbildet

Figur 1.38 Fra Christian IVs gate i Kongsberg. Huset i midten er nytt og er bygd i teglstein. Det er et eksempel på en byggeskikk i mur, men også et godt eksempel på hvordan et nytt bus kan tilpasses omgivelsene og helheten

Måten et nytt hus er tilpasset omgivelsene på, blir ofte omtalt som byggeskikk. I denne sammen­ hengen blir det nye huset vurdert i et helhetsbilde sammen med nabohus, vegetasjon, klima og land­ skap. På den måten har begrepene god og dårlig byggeskikk oppstått. Når vi snakker om god bygge­ skikk i denne betydningen, mener vi hus som i utforming og beliggenhet er fint tilpasset naturen omkring, klimaet og den øvrige bebyggelsens ut­ seende. Byggeskikkbegrepet kan også brukes til å karakterisere ombygging av eldre bebyggelse, til­ bygg på eksisterende bygninger, utskifting av dører og vinduer, osv. Vi kaller det dårlig byggeskikk når nye hus bryter totalt med den eksisterende bygnings­ massen eller naturen omkring, eller når eldre byg­ ninger blir bygd om uten at det blir tatt hensyn til den opprinnelige formen. Hus som forbilde

God byggeskikk kan også være en karakteristikk av enkelthus eller husgrupper som er utformet slik at de kan brukes som et forbilde for framtidig til­ svarende bygging. Målsettingen med å bruke ut­ trykket god byggeskikk her er å få til en bedre stedstilpasning av nye bygninger som på lengre sikt kan vise vei og inspirere i liknende situasjoner. Statens byggeskikkutvalg har et slikt framtidsperspektiv i sine statutter og premierer enkeltbygninger og husmiljøer som kan være forbilder. I mange kom­ muner har det også etter hvert blitt vanlig å opp­ rette egne byggeskikkutvalg som premierer enkelt­ bygninger på tilsvarende måte.

Figur 1.39 Det nye apoteket i Kongsberg er en tro kopi av det gamle som brant i 1988. Apoteket kan. sis å være et forbilde for hvordan nye bygninger bør tilpasses gamle husmiljøer

Figur 1.40 Den gamle stasjonsbygningen på Hønefoss. Et typisk eksempel på et hus i sveitser/dragestil

22

REGIONAL OG NASJONAL BYGGESKIKK

Noen skiller også mellom regional og nasjonal byggeskikk. En regional byggeskikk er den bygge­ skikken som er formet etter naturen omkring. For eksempel er husene på Vestlandet annerledes enn husene i Gudbrandsdalen, og begge hustypene blir derfor karakterisert som representanter for regional byggeskikk. Når vi snakker om nasjonal bygge­ skikk, mener vi hustyper som har en viss spredning utover landet, og som ikke har noen spesiell til­ knytning til bestemte regioner. Et eksempel på det i Norge er sveitserhusene. Selv om disse husene i ut­ gangspunktet var representanter for en regional hustype fra Sveits, fikk de etter hvert en så stor ut­ bredelse her i landet (på slutten av 1800-tallet) at de kan karakteriseres som en egen norsk nasjonal byggeskikk. Det var i hovedsak utbyggingen av jernbanenettet i Norge som var årsaken til denne utbredelsen. Med jernbanen kom stasjonsbygning­ ene, og de fleste av dem ble bygd i sveitserstil. Det inspirerte folk til å ta etter, og mange nybygg og ombygginger i områdene rundt stasjonsbygningene ble utført i sveitserstil.

ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK

Det er viktig å skille mellom begrepene arkitektur og byggeskikk. Arkitekturen setter seg ofte ut over den lokale byggeskikken og stedstilpasningen, og arkitektene tillater seg mange ganger en egen kunstnerisk frihet i utformingen av sine bygg og anlegg. Det finnes derfor mange eksempler på både god og dårlig arkitektur, på samme måte som det finnes god og dårlig byggeskikk. Spørsmålet vi bør stille oss, er om det i det hele tatt er riktig å bruke betegnelsen arkitektur om et bygg som verken er tilpasset naturen på stedet eller den lokale byggeskikken.

HUSET SOM EN DEL AV ET STED

Figur 1.41 Inngangsporten til en vanlig norsk by. Stedet virker upersonlig, med en kaotisk skiltjungel og bygninger som ikke står i stil med hverandre

Figur 1.42 Et nytt ferdighusfelt. Bygningene er valgt vilkårlig fra kataloger, og husene står ikke til hverandre

Det er viktig å vite at huset og omgivelsene det er plassert i, er med på å forme menneskenes trivsel og stedstilhørighet. For mennesker er det av­ gjørende å kunne identifisere seg med et bestemt sted, og det er uten tvil riktig at mennesker som vokser opp i et helhetlig bygningsmiljø med røtter og tradisjoner tilbake i tid, lettere trives og identifiserer seg med stedet. I etterkrigstidens Norge har mange tettsteder vært utsatt for gjennomgripenede forandringer, og de kvalitetene som tidligere preget bo­ settingene, har blitt sterkt endret eller har gått fullstendig tapt. I byene finnes det eksempler på at hele bydeler har blitt revet ned og erstattet med store veiutbygginger, omfattende blokkbebyggelser og monotone kjøpesentre. I tettstedene på landsbygda uttrykker de store boligfeltene den samme tendensen, der husene som er bygd, verken forholder seg til hverandre, til landskapet omkring eller til den eksisterende bebyggelsen. Der bygningene ikke er tilpasset omgivelsene på denne måten, opplever vi stedet som kaotisk og lite trivelig. Det fører til at innbyggerne ikke kan føle stedstilhørighet på samme måte som før, og at de blir fremmedgjort i forhold til hjemstedet. Dette fenomenet kaller vi stedstap, og det er en svært negativ side ved etterkrigstidens moderne boligbygging.

I Stortingsmelding nr. 61 (1991-92), det vil si Kulturmeldingen, sier regjeringen: «En reise gjennom det norske landskapet viser at mange nor­ ske steder har blitt utflytende og tilsynelatende formløse. Bygningsmassen er spredt utover jorder og skograbber eller langs inn­ fartsveiene. Hvert enkelt hus forholder seg ofte bare til egen tomt: det ser bort fra den helhet det inngår i med annen bebyggelse, og sær­ preget som ligger i stedets landskap og utviklingen gjennom en stedlig byggeskikk. Ved inngangen til 1990-årene formidler det norske tett­ stedet en mangel på bevissthet om betydningen av og mulighetene for å satse på estetisk kvalitet.»

23

BYGNINGSVERN Det er typisk for det norske skoleverket at elevene som går ut av den videregående skolen, vet mer om egyptiske pyramider og gotiske kate­ draler enn de vet om norske hus og norske byggetradisjoner. Riktignok er det viktig å vite noe om hvordan de egyptiske pyramidene er bygd opp, og om hvem som gjorde det, men er det ikke like viktig å vite det samme om norske bygninger og om menneskene rundt dem? Hvorfor er det viktig?

Figur 1.43 To ombygde sveitserhus. Huset i forgrunnen er modernisert uten tanke på den opprinnelige stilen - et eksempel på moderne «snekkerbærverk». Huset i bakgrunnen er ombygd i samsvar med gammel stil

Eldre hus og bygninger forteller oss mye om hvordan folk levde for i tiden, om hvilke økonomiske og politiske kår de levde under. I tillegg forteller husene oss hvilke håndverksmessige tradisjoner de er et resultat av. På den måten kan vi si at den eldre eksisterende bygningsmassen i Norge er en åpen historiebok som det er viktig å ta vare på. Samtidig er det viktig å vite at disse bygningene har en egenverdi som ikke må øde­ legges, og som det må vernes spesielt godt om. Altfor ofte har gamle bygninger blitt revet ned eller utsatt for moderne «snekkerhærverk». Av den grunn er det svært viktig at dagens og framtidens håndverkere vet noe om både byggeskikk og bygningsvern, og at de tar hensyn til det under utførelsen av håndverket. BYGNINGSVERNETS HISTORIE

I Norge er tanken om vern av gamle bygninger ikke eldre enn ca. 150 år. Først i 1830-40-årene oppstod en gryende forståelse for at det var viktig å verne om gamle bygninger og kulturminner. Og det var spesielt i for­ bindelse med den store raseringen av de mange stavkirkene i andre halv­ del av 1800-tallet at vernetanken fikk skikkelig fotfeste. Av de rundt 1000 stavkirkene som eksisterte i middelalderen, var det bare 60 igjen i 1850. Halvparten av dem igjen ble revet i perioden 1850—1885. På det tids­ punktet hadde argumentene for bygningsvern fått et varig politisk gjen­ nomslag, og de 29 kirkene som var igjen i 1885, ble reddet og fikk for­ tjent anerkjennelse som våre fremste kulturminner. De første forkjemperne for bygningsvern i Norge stiftet i 1844 Foreningen til norske fortidsminners bevaring (nå Fortidsminneforeningen). I 1860 ble det bestemt at foreningen skulle få en årlig statsstøtte til å lønne en person som skulle få ansvaret for bygninger og ruiner fra middelalderen. Denne stillingen er på mange måter forløperen til den nåværende Riksantikvaren, en stilling som ble opprettet i 1912 etter press fra Fortidsminneforeningen. 24

BYGNINGSVERN I DAG

Verneverdige bygninger og bygningsmiljøer er i dag beskyttet gjennom lovverket. De viktigste lovene i den forbindelse er kulturminneloven, plan- og bygningsloven og til en viss grad naturvernloven. Kulturminneloven omfatter vern av kulturhistoriske og arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer. Fredede bygninger er beskyttet av denne loven. Fredning er det sterkeste juridiske vernet en bygning kan få, og det er forbeholdt de mest verdifulle av landets bevaringsverdige kulturminner. Fredede bygninger representerer derfor et lite utsnitt av det beste innenfor norsk arkitektur og byggeskikk.

Alle bygninger som er bygd før reformasjonen (år 1537), og ruiner av like gamle bygninger, er automatisk fredet. Det samme gjelder for samiske kulturminner som er eldre enn 100 år. På Svalbard er alle kulturminner som er oppført før 1946, automatisk beskyttet. Det er straffbart å ødelegge, flytte, forandre eller tildekke automatisk fredede kulturminner, uavhengig av om de er kjente eller ikke. I fredningen inngår et fastsatt område rundt kulturminnet. Om ikke annet er bestemt, er denne sikringssonen 5 m. Eventuelle arbeider som kan virke inn på automatisk fredede kulturmin­ ner, må meldes til og godkjennes av Riksantikvaren. Når det blir planlagt større tiltak, eller ved utarbeiding av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner, plikter de ansvarlige å undersøke om planene får innvirkning på automatisk fredede kulturminner. Naturvernloven omfatter blant annet nasjonalparker og landskapsvernområder. Kulturminner som er plassert i nasjonalparker, er vernet mot inngrep på lik linje med naturvernfaglige interesser. Bestemmelser som er utarbeidet for skjøtsel av nasjonalparkene, kan også omfatte kulturminne­ ne. Innenfor landskapsvernområder har kulturminnene i dag et forholds­ vis svakt vern. Men kulturminnene er vesentlige elementer i kulturland­ skapet og bør derfor vernes i den grad det er mulig.

Figur 1.44 Stavloftfra1340, Ål i Halling­ dal. Norges eldste laftehus. Hallingdal Folkemuseum

Plan- og bygningsloven inneholder bestemmelser som gjør at kommu­ nene kan legge restriksjoner på bevaringsverdig bebyggelse, både gjen­ nom planlegging og gjennom byggesakbehandling. Gjennom loven har kommunene plikt til å utarbeide kommuneplaner, reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Kommuneplanen er kommunens oversiktsplan. Plan­ leggingen skal være en løpende prosess, og samlet plan skal behandles av kommunestyret minst en gang i hver valgperiode. Kommuneplanen inne­

holder en juridisk bindende arealdel som beskriver bruk av kommunens arealer. Den skal blant annet vise hvilke områder kommunen ønsker å regulere til spesialområder, der formålet er å bevare dem, eller som den ønsker å frede etter kulturminneloven eller naturvernloven. Kommune­ planen kan også inneholde spesielle krav til utforming av ny bebyggelse, slik at strøkets karakter blir ivaretatt. Kommuneplanen kan også bånd­ legge bestemte arealer midlertidig, men denne båndleggingen vil som regel opphøre etter fire år dersom ikke annet formelt vern er vedtatt.

Med en reguleringsplan kan kommunene regulere bygningsområder og anlegg med historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi til spesialom-råder. Det blir ofte utarbeidet detaljerte bestemmelser til regulerings­ planen, som skal styre den videre utviklingen av området.Regulerings­ bestemmelsene kan stille detaljerte krav til restaurering og fornyelse av eksisterende bygninger. Generelt er det ikke tillatt å rive bygninger som er regulert til bevaring. Bygningsrådet kan vedta en bebyggelsesplan for et avgrenset område, og planen kan inneholde bestemmelser om bevaring av kulturminner i ut­ byggingsområder og stille spesielle krav til utforming av ny bebyggelse. En kjent, men lite brukt paragraf i plan- og bygningsloven er den såkalte skjønnhetsparagrafen (§ 74.2). Den kan brukes til å nekte byggetiltak som ikke tilfredsstiller rimelige skjønnhetshensyn både i seg selv og i forhold til omgivelsene. I samsvar med plan- og bygningsloven § 92.3 skal byg­ ningsrådet også sikre at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi 25

som knytter seg til bygningens ytre, i så stor grad som mulig skal bevares i omgivelsene. Begge disse to bestemmelsene blir dessverre lite brukt i dag, og mange eksisterende hus og husmiljøer har derfor gått tapt eller blitt sterkt ødelagt.

BYGGESAKBESTEMMELSER

Plan- og bygningsloven inneholder regler om at vesentlige endringer og reparasjoner, ombygging, påbygging, tilbygging og riving av eksiste­ rende bygninger alltid skal byggemeldes. Bygningsrådet kan avslå søknad om riving til regulerings- eller bebyggelsesplan for eiendommen eller byg­ getillatelse foreligger. Det er også viktig å vite at arbeider på fredede byg­ ninger som er godkjent av fylkeskommunen, i mange tilfeller også krever byggetillatelse fra kommunen. I tillegg til det rene lovverket finnes det flere offentlige og private instanser som befatter seg med bygningsvern, både som rene forvaltere av lovene og som påvirkere i forhold til lov­ verket og det offentlige.

OFFENTLIGE INSTANSER

Miljøverndepartementet er den øverste forvaltningsmyndigheten og har det overordnede ansvaret for vernepolitikken i Norge. Departementet har ansvaret for lovendringer, lovtolkninger, forskrifter, overordnede ret­ ningslinjer, budsjetter, klagesaker og enkeltsaker av prinsipiell karakter. Til å ta seg av disse sakene har departementet to underavdelinger: avdelingen for naturvern og avdelingen for kulturminnevern.

Figur 1.45 Det gamle hanseatiske bygningsmiljøet -Bryggen- i Bergen ble reddet av riksantikvaren i siste liten

Riksantikvaren er direkte underlagt Miljøverndepartementet og har direktoratansvar for alle feltene innenfor kulturminnevernet gjennom Direktoratet for kulturminnevern. Direktoratet er delt inn i fem av­

delinger: administrasjonsavdeling, informasjonsavdeling, landskapsavdeling, bygningsavdeling og teknisk avdeling. Riksantikvaren har et konkret ansvar for å forvalte middelalderbygninger fra før 1537, for kirker som er eldre enn 90 år, og for statens verneverdige bygninger. Riksantikvarens oppgave er å fatte fredningsvedtak etter kulturminneloven og eventuelt selv å foreslå fredning. Klager og vedtak som er fattet av fylkeskommunen, blir sendt direkte til riksantikvaren for behand­ ling. Riksantikvaren kan også gi fylkeskommunen faglig bistand. Direktoratet arbeider strategisk med å utvikle vernepolitiske målsettinger og lager langtidsplaner for vernearbeidet. Riksantikvaren legger til rette for lokalt vern ved opplæring og informasjon og utarbeider retningslinjer for hvordan vedlikehold skal utføres på fredede og bevaringsverdige byg­ ninger. Riksantikvaren spiller en svært viktig rolle i bygningsvernet. Dersom denne stillingen ikke hadde eksistert, hadde mange kulturhistoriske perler antakelig vært revet i dag. Det gjelder for eksempel det hanseatiske bygningsmiljøet i Bergen, populært kalt Bryggen, der Riksantikvaren grep inn og hindret riving. 26

Fylkeskommunen har ansvaret for bygningsvernet i fylkene, og kulturminneforvaltningen er vanligvis plassert i fylkets kulturetat. I kulturetaten finnes det faglig ekspertise innenfor både bygningsvern og arkeologi, og det er fylkeskonservatorene som har det overordnede ansvaret. Alle hen­ vendelser vedrørende fredning av bygninger eller kulturminnevern skal først rettes til fylkeskommunen. Eventuelle klager på vedtak i fylkeskom­ munen kan så rettes direkte til Riksantikvaren.

Fylkeskommunen har det formelle ansvaret for å forvalte fredede byg­ ninger som er bygd etter 1537, og den kan fatte vedtak etter kulturminne­ loven, for eksempel vedtak om midlertidig fredning. Fylkeskommunen har også ansvaret for arealplanlegging på fylkesnivå. Den skal ivareta både middelalderbygninger og bygninger som er bygd etter 1537, og den skal dessuten registrere nyere tids kulturminner. Kommunenes bygningsråd og kulturstyrer har også ansvar og opp­ gaver innenfor bygningsvernet. Først og fremst gjelder det den fysiske ut­ formingen av bygningsmiljøene gjennom reglene i plan- og bygningsloven, men kommunene har også plikt til å søke samarbeid med offentlige vernemyndigheter i saker som kan berøre kulturminner. I den forbindelse har Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Røros og Bærum opprettet egne byantikvarer som kommunale rådgivere i antikvariske spørsmål. Disse byantikvarene har vanligvis ansvaret for kommunale fredede bygninger og bygninger som er bevaringsverdige.

FRIVILLIGE ORGANISASJONER

FORTIDSMINNEFORENINGEN Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring

Figur 1.46Fortidsminneforeningens logo

Fortidsminneforeningen er en ideell organisasjon som har som for­ mål å ivareta landets verneverdige kulturminner og skape allmenn forståelse for verdien av dem. Bygningsvern er foreningens viktigste arbeidsområde. Fortidsminneforeningen har et nært samarbeid med Riksantikvaren og de antikvariske myndigheter, og foreningen sprer informasjon og kunnskap om bygningsvern. I tillegg gir den råd og veiledning i konkrete bevaringssaker. Foreningen fremmer også egne forslag når det gjelder reguleringsplaner og fredning av bygninger eller områder. Fortidsminneforeningen har avdelinger i alle landets fylker og er den største private eier av fredede bygninger. Den eier blant annet flere av landets stavkirker. Alle som ønsker det, kan bli medlem av

Fortidsminneforeningen. Folkemuseene rundt omkring i landet forvalter mange verneverdige

bygninger og husmiljøer. De to mest kjente folkemuseene er Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo og De Sandvigske Samlinger på Maihaugen i Lillehammer. Mange av museene er organisert som stiftelser, eller de blir eid av fylkeskommunene eller kommunene.

27

Figur 1.47 Villandstugu fra Hol i Hallingdal, ca.1750. Hallingdal Folkemuseum

Figur 1.48 Den gamle bydelen Enerhaugen i Oslo ble revet til fordel for store høyblokker i slutten av 1950-årene. På Norsk Folkemuseum i Oslo er deler av Enerhaugen gjeti reist

I tillegg finnes det flere andre frivillige organisasjoner som arbeider for å sikre verneverdig bebyggelse. For eksempel er Forbundet Kysten en organisasjon som arbeider for bevaring av kystkulturen og kystbygningene. Det finnes også mange lokale historie- og museumslag rundt omkring i landet som gjør en stor innsats i bygningsvernet.

28

BEGREPER INNENFOR BYGNINGSVERNET

Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Som en del av kulturminnevernet omfatter bygningsvernet vern av bygninger med høy kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Begrepet kulturminne setter ikke krav til en bygnings alder.

Betegnelsene verneverdig eller bevaringsverdig blir brukt om alle bygninger som av en eller annen grunn bor vernes eller bevares. For at en bygning skal få disse betegnelsene, må den oppfylle visse kriterier. Det blir vurdert om bygningen har aldersverdi, antikvarisk verdi, arkitek­ tonisk verdi, verdi ut fra spesiell byggeskikk, om den representerer et for­ tidsminne, om den er et kulturminne eller et minnesmerke, osv. Men verken betegnelsen verneverdig eller betegnelsen bevaringsverdig gir noen formell beskyttelse. For at en bygning skal være formelt beskyttet, blir det i tillegg forutsatt at den er fredet eller regulert til bevaring. Restaurering betyr helt eller delvis å tilbakeføre en bygning eller en

gjenstand til den opprinnelige tilstanden. Bygningens eller gjenstandens tidligere form må være dokumentert gjennom fotografier eller tegninger. Rehabilitering vil si å sette i stand en bygning for et nåtidig formål og/eller å rette opp forsømt vedlikehold. Hensikten med rehabiliteringen er å bevare mest mulig av bygningens antikvariske verdi og arkitektoniske kvalitet og å sette bygningen i en slik stand at dagens krav til bokomfort helt eller delvis blir oppfylt. Dersom antikvariske og arkitektoniske hen­ syn ikke blir ivaretatt, er utbedring en bedre betegnelse. Begrepet rehabi­ litering blir altfor ofte brukt galt i forbindelse med utbedringsarbeider. Utbedring er istandsetting, modernisering eller forbedring av den tekniske standarden i en bygning. Utbedring har mye til felles med

rehabilitering, men det representerer ikke nødvendigvis noe positivt i for­ bindelse med bygningsvern. Begrepet utbedring rommer ikke ønsket om å bevare en bygnings særpreg og arkitektoniske kvalitet. Vedlikehold er rutinemessig pleie av en bygning for at den ikke skal for­ falle. Vedlikehold gjelder også oppretting av skader som allerede har oppstått. Stort sett er det mulig å forutse hva som skal til for å vedlikeholde en bygning, og med godt vedlikehold kan vi hindre at skader oppstår. Reparasjon er istandsetting etter skade eller forfall.

TILSKUDD OG LÅN TIL ISTANDSETTING OG REPARASJON AV ELDRE BYGNINGER

Tilskudd

For å sikre og bevare enkeltbygninger og kulturmiljøer yter det offentlige økonomisk bistand til prosjekter og prioriterte områder. I tillegg finnes det flere gunstige støtteordninger for vedlikehold og istandsetting av fredede og verneverdige bygninger.

Tilskudd til vedlikehold og istandsetting av fredede bygninger kan gis av fylkeskommunen. På grunn av knappe bevilgninger blir det fortrinnsvis gitt støtte til vedlikehold og utbedring av fredede bygninger, men også andre bygninger med særlig høy bevaringsverdi kan få støtte. Søknaden skal sendes fylkeskommunen. Kulturstyret i kommunene kan bruke midler fra sitt kulturbudsjett til istandsetting av verneverdig bebyggelse. Slik støtte blir gitt gjennom kommunens kulturkontor.

29

Skattereglene gir eiere av fredede boliger mulighet til å trekke fra for ut­ gifter til vedlikehold. Eiere som følger Riksantikvarens retningslinjer for vedlikehold og eventuell istandsetting, har mulighet for å få skattefradrag. Lån

Husbanken gir lån til utbedring av boliger etter ulike ordninger. Aktuelle låneordninger for verneverdige bygninger omfatter: • •

Boliger som har antikvarisk eller kulturhistorisk verdi Byfornyelse

For at vi skal kunne søke om lån på antikvarisk grunnlag, må det foreligge en anbefaling fra fylkeskommunen om at bygningen er verneverdig, og at utbedringen tar nødvendig hensyn til verneverdien. Lån blir generelt gitt til utbedring som hever bygningens standard. Husbanken gir ikke lån til vanlig vedlikehold og oppussing. Statens landbruksbank gir lån til bolighus på gårdsbruk som har antikva­ risk eller kulturhistorisk verdi. Søknad om støtte må sendes landbruks­ kontoret i kommunen.

TØMREREN OG BYGNINGSVERNET

Tømreren er den yrkespersonen som i særlig grad befatter seg med rehabiliterings- og restaureringsarbeider, enten som tilsatt arbeidstaker eller som selvstendig tømrer. Før du går i gang, er det viktig at du setter deg inn i visse retningslinjer for arbeid på eldre bygninger. Mange tømrere har opp gjennom historien vært med på å ødelegge verneverdige hus. Årsaken til det har som oftest vært mangel på kunnskaper om bygnings­ vern og eldre bygningers verdi.

Planlegging av større tiltak i gamle bygninger krever kunnskaper om selve bygningen og generell historisk og teknisk oversikt. For å skaffe til veie disse kunnskapene og for å unngå uforutsette problemer under byggearbeidet bør det gjennomføres grundige bygningsundersøkelser på forhånd. Disse undersøkelsene skal gi en oversikt over bygningens kon­ struksjoner, og alle skader skal registreres. Det bør også framskaffes kunnskap om bygningens historie, og eventuelle forandringer opp gjen­ nom tidene bør klarlegges. Slike undersøkelser skal alltid utføres av dem som er ansvarlige for bygningsarbeidene.

Figur 1.49 Rehabilitering av eldre bygninger stiller store krav til tømrerens teoretiske og praktiske kunn­ skaper

30

En selvstendig tømrer må utføre disse undersøkelsene selv, eventuelt i samarbeid med rådgivende ingeniører og/eller arkitekter. En tilsatt tømrer i et firma har derimot ikke et slikt ansvar. Men det er uansett viktig å være klar over disse problemstillingene fordi firmaene ofte setter hensy­ net til økonomisk gevinst foran hensynet til bygningsvern og byggeskikk. På dette området kan du som fagutdannet tømrer være bygningsvernets «vaktbikkje» ute i bedriftene.

Tømrerens «vær varsom»-regler

•

Før arbeidene blir satt i gang, må det undersøkes om bygningen er fredet eller verneverdig, eller om det foreligger spesielle vernekriterier for området bygningen ligger i. Det bør også undersøkes om det er søkt om byggetillatelse.

•

Det må innhentes dokumentasjon på bygningens tidligere tilstand når det gjelder husets stilart, tekniske detaljer og fargevalg. Disse opplysningene kan innhentes fra gamle fotografier, postkort eller malerier, fra kommunenes byggesakarkiver eller fra arkiver hos de antikvariske myndighetene.

•

Det må utføres en teknisk undersøkelse av bygningens tilstand. Denne undersøkelsen skal gi en oversikt over bygningens bærende og ikkebærende konstruksjonsdeler, og alle skader må registreres. De feilene og skadene som eventuelt blir funnet, bør dokumenteres ved hjelp av fotografier før arbeidene blir satt i gang.

•

Eventuelle gamle tegninger bør spores opp, og det bør lages nye plan-, snitt- og fasadetegninger. I tillegg bør det lages detaljtegninger av listverk, paneler, utstikkende reimer, taksperreender osv.

•

I god tid på forhånd bør det undersøkes på lokale sagbruk om det er mulig å få spesialprodusert gamle listverk- og panelprofiler som eventuelt skal brukes i forbindelse med arbeidene. Sagbrukene gjør vanligvis dette, men de trenger normalt en viss tid på seg før materialene kan leveres.

31

OPPGAVER 1

Hvilke forskjeller er det på nåtidens og laugstidens svenneutdanning?

2

Hvorfor oppstod laugsvesenet, og hvilken funksjon hadde det?

3

Finnes det organisasjoner i Norge i dag som kan sammenliknes med laugsvesenet?

4

Hva preger gammelt trehåndverk?

5

Hvilke ansvarsområder hadde tømrerne i eldre tid?

6

Hvilke ansvarsområder har tømrerne i dag?

7

Hvorfor oppstod det konflikter mellom bygningssnekkere og tømrere på 1500-tallet?

8

Finnes det eksempler på tilsvarende eller andre konflikter i bygge bransjen i dag?

9

Hvilke faggrupper er tømrerens naturlige samarbeidspartnere på byggeplassen?

10

Hvorfor er tømreryrket et fag som også passer for jenter?

11

Beskriv utviklingen av hustyper i Norge.

12

Hva mener vi med begrepene ferdighus, kataloghus, typehus og stedstilpassede hus?

13

Hvilke bygningstyper er vanlige i Norge i dag?

14

Hva mener vi med uttrykket småhus?

15

Hva kjennetegner en boligblokk?

16

Beskriv utviklingen av veggkonstruksjoner gjennom tidene.

17

Beskriv utviklingen av takkonstruksjoner gjennom tidene.

18

Hva mener vi med byggeskikk?

19

Hvilke undernivåer kan vi dele byggeskikkbegrepet inn i?

20 Hva mener vi med god og dårlig byggeskikk? 21

Hva er forskjellen mellom regional og nasjonal byggeskikk?

22

Hva forbinder du med uttrykket «huset som en del av et sted»?

23 Bomiljøer uten stedstilpasning og identitet fører til at menneskene som bor der, blir fremmedgjort. Noen mener at det er en av årsakene til at vold og hærværk øker i nærmiljøet. Hva mener du?

24

Undersøk hva regjeringen sier om byggeskikk i Stortingsmelding nr. 61 (1991-92).

25

Undersøk i nærmiljøet ditt om det finnes eksempler på god og dårlig byggeskikk.

26 Hva er bygningsvern? 27 Hvorfor er det viktig å ta vare på eldre bygninger? 28 Hvilke lover regulerer bygningsvernet i Norge?

29 Hvilke statlige etater har ansvar for bygningsvernet? 30 Hvilke kriterier må til for at en bygning skal være verneverdig? 31

Undersøk om det finnes verneverdige boliger i nærmiljøet ditt.

32 Beskriv forskjellen mellom disse begrepene: restaurering, rehabil­ itering, ombygging, modernisering, vedlikehold og reparasjon.

33 Hva er det viktig å ta hensyn til før rehabiliteringsarbeider på eldre hus kan begynne? 32

HUSET OG BYGGEPROSESSEN

Kapittel 2. Å bygge hus er en omfattende og komplisert prosess som krever mye av den som skal skal utføre arbeidet. I en huskonstruksjon foregår det hele tiden fysiske og kjemiske prosesser som forsøker å bryte den ned. Det er derfor helt avgjørende for sluttresultatet at den som bygger eller planleg­ ger huset, har inngående kjennskap til både bygningsfysikk og konstruk­ sjonsteknikk. Det finnes dessverre altfor mange eksempler på at hus er bygd av folk som ikke har de kunnskapene som skal til. Et huskjøp er vanligvis den største innvesteringen et menneske gjør i løpet av livet, og huset bør derfor alltid ha kvaliteter som gjør det til et godt sted å bo og medvirker til at det kan ha en lang levetid uten ektraordinære vedlike­ holdskostnader. I dette kapitlet skal vi se på noen av de viktigste faktorene som er med på å påvirke husets kvaliteter. Det gjelder rent tekniske ting, og det gjelder den praktiske og estetiske utformingen. Det er viktig å vite at byggepro­ sessen består av flere faser som til slutt danner en helhet. I løpet av denne prosessen må mange yrkesgrupper og fagpersoner samarbeide. Det er derfor viktig at du har respekt for andre yrkesgruppers kvaliteter og kunnskaper, og at du kan samarbeide med dem. Et godt sluttresultat av­ henger av dette, og det er vitterlig sant at arkitektens fagkunnskaper er like viktige som tømrerens eller elektrikerens.

Figur 2.01 Et godt sluttresultat avhenger av at de som arbeider med huset, respekterer hverandre og samarbeider

HUSET - FRA IDÉ TIL FERDIGSTILLELSE Forutsetningen for at et hus i det hele tatt skal bli bygd, er at noen ønsker det. I denne sammenhengen er det ideen om huset som er avgjørende. Ideen danner grunnlaget for hvordan huset skal utformes, og i idéfasen har de fleste tanker om hvordan huset skal se ut, hvor stort det skal være, om det skal bygges i en eller to etasjer, osv. Disse ideene danner grunnlaget for planleggingen og utformingen av huset.

33

PLANLEGGINGSFASEN

Figur 2.02 Plantegning av en ene­ bolig delt inn i klimasoner. En slik inndeling av huset gjør det mulig å redusere oppva rm ingskostnadene. Det totale energiforbruket blir der­ med mindre

Planleggingsarbeidet blir vanligvis utført av arkitekter i sam­ arbeid med byggherren. I denne fasen er det svært mye å ta hensyn til. Arkitektene tar som regel alltid utgangspunkt i at huset skal være funksjonelt for brukeren. Det betyr at den innvendige utformingen er like viktig som den utvendige. Stikkord er rommenes plassering i forhold til hverandre, innemiljøet, klimasoner, lysforhold osv. Når dette er bestemt, blir huset utformet ferdig utvendig. Her blir det blant annet tatt hensyn til hvordan tomta ser ut, omgivelsene tomta lig­ ger i, klimaet og den lokale byggeskikken. Husets utseende og plassering blir detaljbestemt ut fra dette. Arkitektene lager deretter plan-, snitt- og fasadetegninger og en situasjonsplan. Disse tegningene danner grunnlaget for byggemeldingen av huset og for den neste fasen, produksjonsfasen.

Særlig viktig i planleggingsarbeidet er materialvalget. De senere årenes fokusering på inneklimaproblemer viser at en av årsakene til dårlig inne­ klima i norske hus er avgasser og avspaltning av skadelige partikler fra materialene. Spesielt for allergikere er dette et problem, og i nye hus bør det derfor alltid velges materialer som i størst mulig grad er helsevennlige. Hva helsevennlig betyr i denne forbindelsen, og hva slags egenskaper de ulike materialene har, kan du lese mer om i kapitlene 3, 6 og 7.

PRODUKSJONSFASEN

FRAMDRIFTSPLAN for firma Trebygg A/S Byggeplass: Kvernstuen, Holbergsgt. 32 Akkordlag: Petter Hansen Byggeleder: Johannes Iversen AKTIVITET

FAGGRUPPE

Tilrigging Etasjeskiller 1. etg. Yttervegger Etasjeskiller 2. etg. Takkonstruksjon/Tekking Gavlvegger Vinduer/Ytterdører Balkong/Terrasse Utvendige avslutninger Himlinger Innvendige lettvegger Innvendige dører Kjøkken- og skapinnredning _Belistning Innvendig avslutning Murerarbeider Blikkarbeider Rørarbeider Elektroarbeider Malerarbeider Kontroll og levering

Tømrerbyggeled. Tømrer

1

1 1

I

33

I

34

35

—ri"i

36

. . ।1 —

1

37

1 ।

38 \ 1

—i----------

4 —H-------

11 i 1

Murer Blikkenslager Rørlegger Elektriker Maler Byggeleder

Figur 2.03 Et eksempel på en fram­ driftsplan

34

UKE NR. 32 31

---------- r-

".7.

| |

Når arkitektenes tegninger er ferdige, kan de brukes som et grunnlag for dimensjonering av bygningens konstruktive deler, for masseberegning og for anbudsinnbydelsen på huset. Noen arkitekter utfører også slike arbei­ der, men for større hus og bygningskomplekser blir dette gjort av de råd­ givende ingeniørkontorene. Før arbeidene på huset begynner, blir det lagd arbeidstegninger i målestokk 1 : 50, og det blir utarbeidet en fram­ driftsplan for alle fasene i byggeprosessen. I denne framdriftsplanen er det spesielt viktig at det blir lagt inn tilstrekkelig tid til uttørking av mate­ rialene for å hindre framtidige fuktskader og avgassing fra materialer.

I byggefasen må alle arbeidene koordineres. Det gjelder tømrer- og inn­ redningsarbeider, WS-arbeider, malerarbeider, murerarbeider osv. Det er vanligvis den eller de som er ansvarlige for byggearbeidene, som sørger for koordineringen. I forbindelse med oppføring av småhus i tre er det som regel den lokale tømrermesteren eller tømrerfirmaet som tar seg av koordineringen. Arbeidene blir samkjørt etter den forhåndsdefinerte fram­ driftsplanen, og på den måten kan byggeprosessen gli lett og uten sjene­ rende avbrytelser. En forutsetning for å få til dette er at alle berørte yrkes­ grupper holder sine tidsfrister. Elektrikeren og rørleggeren er avhengige av tømreren og motsatt. Dersom en fagperson bryter ut av tidsplanen, blir arbeidet stykket opp. Resultatet blir forsinkelser og irritasjoner, og på den måten blir alle parter skadelidende.

FERDIGSTILLELSE, KONTROLL OG LEVERING

Når byggearbeidene er ferdige, blir huset overlevert til byggherren. Det blir da utført en såkalt overtakelsesforretning, som innebærer at bygg­ herren og den hovedansvarlige for byggingen sammen går gjennom huset og kontrollerer at arbeidene er utført etter gjeldende forskrifter og ret­ ningslinjer. Dette er vanligvis nedtegnet i en kontrakt på forhånd. Dersom det blir påvist feil og mangler, blir det notert, og det blir avtalt en bestemt tid for når feilene og/eller manglene skal være rettet på. Den ansvarlige for byggingen plikter da å utføre disse arbeidene innen den avtalte tids­ fristen, uavhengig av om det er tømrerarbeider som skal rettes på eller ikke.

Figur 2.04 Når byggearbeidene er ferdige, overleveres huset til bygg­ herren

HUS OG KVALITET Kvalitet er et begrep som har vært mye omtalt i de senere årene, og mange firmaer har etter hvert tatt det med i sine produktbeskrivelser og i om­ talen av seg selv som firma. Ordet kvalitet sier noe om hvordan en ting er. I utgangspunktet er ordet nøytralt, men i praksis er det gjerne positivt ladd. På folkemunne er betegnelsen kvalitetsvare et uttrykk for at det er en god vare.

Uttrykk som «et kvalitetsmessig godt hus», «kvalitet fra A til Å» og «et gjen­ nomført hus der kvaliteten er satt i høysetet», er velkjente fra kataloghusfirmaenes omtaler av sine produkter. Men hva innebærer egentlig dette, og på hvilken måte kan vi sikre at husene vi bygger, får en god nok kvalitet? Husbygging og de tekniske kravene som blir stilt i forbindelse med hus­ bygging i Norge, blir først og fremst regulert gjennom ulike kontroll­ ordninger, lovverket og Norsk Standard.

LOVVERKET

Plan- og bygningsloven og byggeforskrift med veiledning inneholder detaljerte beskrivelser av ulike sider ved byggeprosessen og husenes ut­ forming. I punkt 13:1 sier byggeforskriften blant annet: «De tekniske kravene i plan- og bygningsloven anses som oppfylt dersom det brukes metoder, materialer og utførelser etter Norsk Standard. Bygningsmyndig­ hetene kan likevel ikke kreve at det brukes metoder, materialer eller ut­ førelser etter Norsk Standard, dersom forskriftens krav kan oppfylles på annen måte». Norsk Standard - ISO 8402 - definerer kvalitet som «et produkts evne til å tilfredsstille fastsatte krav eller angitte behov».

I denne boka blir det hele tiden referert til plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 og byggeforskrift med veiledning av 27. mai 1987. Mens denne boka blir skrevet (det vil si i 1995), arbeider Statens bygnings­ tekniske etat i Kommunal- og arbeidsdepartementet med en ny plan- og bygningslov og en ny byggeforskrift. Det er ennå ikke bestemt når den 35

nye loven skal tre i kraft. Men som tømrer må du alltid sørge for å vite hvilke lover og forskrifter som gjelder til enhver tid.

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Bygge­ forskrift «v 27. mal 1967 nr. 458 mad endringar, sist av 21. desember 1988 nr. 1144

GRØNDAHLASØN LOVDATA

Rett og slett en veiledning til Byggeforskrift 1987

BYGGTJENESTES FORLAG

Figur 2.05 Plan- og bygningsloven og "Byggeforskrift med veiledning»

Plan- og bygningsloven regulerer i hovedsak bygningstekniske forhold.

Loven blir vedtatt av Stortinget, og den utgjør den viktigste delen av den lovgivningen som gjelder for byggefaget. Plan- og bygningsloven blir hele tiden revidert, og med jevne mellomrom blir den erstattet av en ny. Planbestemmelsene i loven gir regler for den overordnede planleg­ gingen på riksplan, fylkesplan og kommuneplan. Loven pålegger for eksempel kommunene å utarbeide egne reguleringsplaner, som blant annet skal ta hensyn til vern og utnytting av grunn, vassdrag, sjøområder, bebyggelse og det ytre miljøet.

Bygge- °g byggesakbestemmelsene gir detaljerte regler for bygge­ saken. Loven gir regler som gjelder husenes plassering, høyde og avstand til nabogrense, krav til byggetomta, krav til utførelsen og den tekniske

kvaliteten på byggearbeidene osv. Det er viktig å vite at plan- og bygningsloven gjelder for hele landet, og at loven i hovedsak er ufravikelig. Men i visse tilfeller kan det lages andre regler eller gis varige eller midlertidige dispensasjoner dersom det fore­ ligger særlige grunner til det. Plan- og bygningsloven blir administrert av Kommunal- og arbeidsdepartementet og Miljøverndepartementet. I kom­ munene er det bygningrådet som har ansvaret for at loven blir fulgt. Byggeforskriften inneholder utfyllende regler og detaljerte bestemmelser til plan- og bygningsloven, og i veiledningen til byggeforskriften blir disse bestemmelsene nærmere utdypet. En branncellebegrensende vegg kan for eksempel utføres i mange varianter. I veiledningen blir det vist mange

eksempler på slike vegger. Byggeforskriften med veiledning blir utarbei­ det av Statens bygningstekniske etat (BE), og forskriftene blir gitt av departementet eller av Kongen i statsråd, det vil si regjeringen. Byggeforskriften med veiledning blir jevnlig revidert og erstattet som en følge av endringer i plan- og bygningsloven. Vedtekter er lokale regler eller bestemmelser til plan- og bygningsloven. De blir vedtatt av kommunestyret etter at bygningsrådet har uttalt seg, og de må som regel stadfestes av Kommunal- og arbeidsdepartementet.

Vedtektene kan fungere skjerpende eller lempende på de eksisterende lovene. I vedtektene kan det både gis unntak fra loven og tilleggsforskrifter. I særlig vindutsatte kommuner er det for eksempel vanlig å vedta tilleggs­ forskrifter for ekstra vindtetting.

36

KONTROLLORDNINGER

For en del byggevarer og komponenter har det blitt opprettet godkjennings- og/eller kontrollordninger. Før var noen av disse ordningene obli­ gatoriske, mens andre var frivillige. Men etter at Norge fikk en EØSavtale, har alle kontrollordninger blitt frivillige. Samtidig har kravene til dokumentasjon økt. Gokjenningsnemda for bygningselementer

Norsk Impregneringskontroll

Brannklassifiseringen blir i hovedsak administrert av Statens bygnings­ tekniske etat. For en del produkter har den blitt overført til Norges Standardiseringsforbund (NSF), som sørger for NS-sertifisering og NSmerljdng. Materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater som bygge­ forskriften stiller bestemte branntekniske krav til, må som regel være

brannklassifisert. Klassifiseringen blir utført på grunnlag av prøving eller beregninger etter kriterier som er oppgitt i NS 3919NS-sertifisering er en kontroll- og sertifiseringsordning for produkter

som tilfredsstiller kravene i Norsk Standard. Ordningen gir produsentene rett til å merke produktet sitt med det registrerte NS-merket på visse be­ tingelser. Norsk Limtrekontroll

NBI Teknisk Godkjenning er en generell godkjenningsordning for bygge­ varer, komponenter og konstruksjonssystemer. En godkjenning innebærer at produktet er funnet egnet til bruk innenfor det bruksområdet og på de betingelsene som godkjenningsdokumentet oppgir. Norske standarder (NS) for byggebransjen blir utgitt av Norges

Norsk Sponplatekontroll

Norsk Trelastkontroll

Takstolkontrollen

NDVK NORSK DØR-OG VINRUSKONTROLL Norsk Dør- og Vinduskontroll

Byggstandariseringsråd (NBR), som er en egen avdeling under Norges Standariseringsråd. NBR har som egen oppgave å utarbeide standarder og anvisninger for byggebransjen. For husbygging gjelder spesielt standardene om utførelsesmetoder, byggeavvik og materialer. De gir detaljerte beskri­ velser av reglene for dimensjonering av bærende konstruksjonsdeler, av reglene for utregning av U-verdier, av de kravene som må settes til tre­ lastens kvalitet, av hvor store svanker og bulninger som er tillatt, osv. Noen viktige standarder for byggefaget:

NS 3420: Beskrivelsestekster for bygg og anlegg NS 3479: Prosjektering av bygningskonstruksjoner. Dimensjonerende laster NS 3470: Prosjektering av trekonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler NS 3079: Trelast - Dimensjoner NS 3080: Kvalitetskrav til trelast for konstruktive formål NS 3430: Alminnelige kontraktbestemmelser om utførelse av bygg- og anleggsarbeider NS 3419: Rigging og drift av byggeplass NS 3400: Regler om anbudskonkurranser for bygg og anlegg NS 3410: Formular for kontrakt om utførelse av bygg- og anleggsarbeider NS 3411: Formular for kontrakt om oppførelse av typehus NS INSTA 112: Varmeisolering - Fysiske størrelser - Terminologi

Andre kontrollordninger for bygningsfagene:

Norsk Varmeisolasjonskontroll

Figur 2.06 De forskjellige kontroll­ ordningenes merker

Norsk Dør- og Vinduskontroll Norsk Sponplatekontroll Godkjenningsnemda for bygningselementer Norsk Trelastkontroll Norsk Limtrekontroll Norsk Impregneringskontroll Takstolkontrollen Kontrollutvalget Norske VIF (Norske varmeisolatøreres forening

37

TOLERANSEKLASSENE I NS 3420

En spesielt viktig del av Norsk Standard for utførelsen på byggeplassen er toleranseklassene i NS 3420. Begrepet toleranse blir her brukt for å oppgi hvilke grenser for unøyaktighet som er akseptable for brukeren. Toleransekravene blir oppgitt i tre klasser: klasse 1 inneholder de streng­ este kravene, klasse 2 oppgir «normale» toleransekrav, og klasse 3 oppgir moderate toleransekrav. Med unntak fra visse grunnarbeider gjelder prin­ sippet om symmetriske toleranser i alle sammenhenger. Det innebærer at det kan være tillatte avvik på begge sider av den prosjekterte plasseringen, dimensjonen eller retningen, selv om det ikke står + foran tallet. Når det for eksempel står at tillatt avvik er på tre posent, betyr det det samme som når det står +3 %.

I NBIs byggdetaljblad A 520.008 blir reglene for toleranser etter NS 3420 omtalt. Der blir også de ulike toleransegrensene beskrevet, både i tabel­ ler og med eksempler.

BYGNINGSKONTROLLEN

Alle hus og bygninger som skal oppføres i Norge, må ha fått en formell godkjenning i bygningsrådet. Det skal foreligge en byggetillatelse før byggingen kan begynne. Søknad om byggetillatelse må skje skriftlig, og søknaden skal inneholde vedlegg om bygningens plassering på tomta (en situasjonsplan), en bygningsteknisk beskrivelse, plan-, snitt- og fasadetegninger og gjenpart av nabovarsel. Bygningsrådet kan på denne måten kontrollere om kravene i plan- og bygningsloven blir oppfylt, det vil si om vilkårene for at det skal bli gitt byggetillatelse, er til stede. Formelt sett er det byggherren som har ansvaret for at bygningen blir oppført i samsvar med reglene i plan- og bygningsloven og byggefor­ skriften. Gjennom standard kontraktsformularer gitt i NS 3410 og NS 3411 kan byggherren sikre seg at den eller de som står for byggearbeidet, gjennomfører arbeidene i samsvar til regelverket. Men for alle bygge­ arbeider skal det være en ansvarshavende, og vedkommende må god­ kjennes av bygningsrådet etter søknad. Ansvarshavende har ansvaret overfor bygningsmyndighetene for at bygningen blir oppført fagmessig korrekt og etter gjeldende regelverk.

Bygningsrådet i kommunene har rett, men ingen plikt, til å påse at byg­ gearbeidene følger regelverket. I praksis betyr det at bygningsrådet i til­ legg til vanlig kontroll av byggemeldingen og konstruksjonsbeskrivelsen kan ta stikkprøver på byggeplassen. Denne praksisen varierer fra kom­ mune til kommune, og hyppigheten er i stor grad avhengig av den enkelte kommunes kapasitet til å gjennomføre kontroll. Bygningskontrollen har myndighet til å forlange endringer i konstruksjonene dersom det blir vur­ dert som påkrevd. I tilfeller der arbeidene og/eller utførelsen blir funnet utilfredsstillende, kan byggearbeidene stoppes umiddelbart.

Når huset er ferdig, skal bygningsrådet kontrollere arbeidene. Dersom de er utført i samsvar med gjeldende regelverk og etter forutsetningene i byggetillatelsen, blir det utstedt en ferdigattest. Dersom det blir oppdaget små feil eller mangler, kan det gis en midlertidig brukstillatelse sammen med et pålegg om utbedring innen en viss tid. Byggherren kan ikke flytte inn i huset før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest foreligger.

INFORMASJONSKILDER

Byggforskserien blir utgitt av Norges byggforskningsinstitutt (NBI). Den er det mest omfattende oppslagsverket for byggeteknikk i Norge. Serien består av tre deler: Byggforvaltning, Planløsning og Byggdetaljer, og den blir utgitt i form av enkeltblader som blir samlet i A4-permer. Bladene i Byggforskserien gir blant annet praktiske anvisninger for utførelse av konstruksjoner og detaljer. De anbefalte løsningene tilfredsstiller Norsk Standard og byggeforskriftens krav. Eventuelle avvik blir tydelig markert. 38

Compass er en CD-ROM med hele byggforskserien komplett. Platen er beregnet for bruk på PC-er i Windows-miljø. I tillegg til Byggforvaltning, Planløsning og Byggdetaljer inneholder Compass plan- og bygningsloven, byggeforskriften og Norsk Standard. De ulike materialprodusentenes monteringsanvisninger og bruksanvis­ ninger kan også være gode informasjonskilder. I de fleste tilfellene blir kravene til utførelse og materialkvalitet i lovverket oppfylt dersom disse anvisningene blir fulgt.

Figur 2.07 Byggforskserien, Compass fra NBI og fabrikantenes monteringsanvis­ ninger er til god bjelp for både byggherrer, håndverkere og planleggere

HVA ER ET KVALITETSMESSIG GODT HUS?

Selv om lovverket og de ulike kontrollordningene gir klare regler og ret­ ningslinjer for hvordan kvaliteten på materialene og arbeidene kan sikres, er det på ingen måte en fullstendig garanti for at kvaliteten på huset blir slik byggherren hadde ønsket seg. Å bygge et hus er en langvarig og om­ fattende prosess, der mange faggrupper må samarbeide, og der mye skal stemme for at resultatet skal bli vellykket. Det ferdige huset er et sluttpro­ dukt på lik linje med andre varer, og det har vært gjennom mange faser.

En byggeprosess er en kombinasjon av mange ulike faktorer som virker sammen for å gi et gitt resultat. Resultatet, huset, blir vurdert ut fra hvilke egenskaper det har. Det kan for eksempel være om det fungerer etter byggherrens ønsker, om arbeidene er utført fagmessig, om materialene har de riktige produktegenskapene, osv. På den måten kan vi dele inn kvalitetsbegrepet i to deler. Den ene delen gjelder den måten huset er bygd på rent teknisk, og den andre delen gjelder de egenskapene huset har som sluttprodukt for eieren (brukeren). Til slutt kan vi samle disse to delene i et felles begrep som sier noe om bruksverdien til huset. Dermed kan vi si at kvalitet er det samme som bruksverdi. Betegnelsen «et kvali­ tetsmessig godt hus» innebærer da at huset har en verdi ut over det rent tekniske eller estetiske. Huset må kunne brukes i tråd med de ønskene eller behovene eieren hadde på forhånd. Dersom det ikke lar seg gjøre, har huset mindre verdi for eieren, og for ham eller henne avviker da huset fra å være «et kvalitetsmessig godt hus». Begrepet kvalitet er derfor også et individuelt begrep, og uttrykket kan ha forskjellig betydning i for­ hold til «øynene som ser».

39

KVALITETSSIKRING UNDER BYGGEPROSESSEN

Dersom huset skal bli et godt sluttprodukt, må alle fasene i byggeproses­ sen kvalitetssikres, det vil si både planleggingsfasen, produksjonsfasen og kontrollfasen. I den forbindelse kan vi dele kvalitetssikringsbegrepet inn i tre deler: planlegging, styring og forbedring. Kvalitetsplanlegging er en prosess der vi forsøker å avdekke og eventuelt tilfredsstille den enkelte kundes spesielle ønsker og behov. I praksis be­ tyr det å klarlegge de produktegenskapene det ferdige huset skal ha.

Figur 2.08 Kvalitetssirkelen

Figur 2.09 Kvalitetssikringsskjema SKJEMA FOR Firma: Byggeplass: Type bygg: Bygningsdel:

Kvalitetsstyring vil si å ha styring med alle viktige prosesser i den daglige driften på byggeplassen. Det innebærer at vi hele tiden forsøker å hindre at det oppstår feil og mangler i forhold til det som skal være det ferdige husets produktegenskaper. Kvalitetsforbedring betyr å avdekke og fjerne årsakene til at det oppstår feil og mangler. Hovedmålet er å heve prestasjonsnivået hos de som er involvert i prosjektet. I praksis betyr det at dersom en feil oppstår på grunn av manglende kunnskaper, må bedriften sørge for å heve kunn­ skapsnivået i bedriften for å unngå å gjøre samme feil i framtiden.

KVALITETSSIKRING Mesterbygg A/S Anders Thoresen, Ringveien 28 Enebolig Yttervegg

Beskrivelse, oppbygging, og materialer Bindingsverk: 48x148 mm stendere c/c 600 mm. Spikerslag c/c 900 mm.

Godkjent dato: Godkjent av: Ikke Utført utført OK

Spesielle krav Utføres med eventuelle buer på stenderne inn i rommet Toppsvill av 2 stk. sammenspikrede 48x148 mm.

Henvisning NBI A 523.251 Norsk standard

Vindtetting: 9 mm. impregnerte gipsplater

Vindsperra må monteres uten skader.

NBI A 523.255 Norsk Standard

OK

Isolasjon:

Utføres uten utettheter

NBI A 523.255 Norsk Standard

OK

Damptetting: 0,20 mm. polyetylenfolie

Damptettingen skal ikke ha hull. Tettingen rundt elekt­ riske bokser med fugemasse

Innvendig kledning: 11 mm. trefiberplater

Liming av skjøter

Utlekting for utvendig kledning: Utvendig kledning: Stående tømmermannspanel med 19x123 mm. underliggere og 22x173 mm. overliggere.

Margside inn på underliggere, ut på overliggere. Synlig spikring må ligge i linje.

Eventuelle avvik

Brukt 12 mm. imp. porøse asfalt plater som vindtetting.

Ferdig dato 28.03.95

Sign. H. Olsen

06.04.95

H. Olsen

06.05.95

H. Olsen

06.05. 95 H. Olsen

NBI A543.204 Norsk Standard

OK

09.05.95

H. Olsen

NBI A 542.101 Norsk Standard

OK

07.04,95

H.Olsen

NBI A 542.101 Norsk Standard

OK

14.04.95

H. Olsen

Brukt 22x148 mm. som både overog underligger.

Det samlede kvalitetsbegrepet rommer i praksis planlegging, utførelse, kontroll og korrigering. Disse fire delene utgjør til sammen en kontinuer­ lig prosess som vi kan kalle en «læringsprosess». Den har som mål å heve kvaliteten på huset som sluttprodukt, og den kan brukes i alle fasene av byggeprosessen. Arkitekten kan bruke den når huset skal planlegges og utformes, bedriften kan bruke den når framdriftsplanen skal utarbeides, og under arbeidet på byggeplassen, og du som fagarbeider kan bruke den som ei rettesnor i din planlegging for hver arbeidsdag. På den måten kan alle berørte parter bidra til å heve standarden på huset. Det slår også positivt ut når det gjelder bedriftens økonomi og bedriftens profil utad. I siste instans vil det også tjene byggherren.

Det kan være praktisk å utarbeide kontrollskjemaer for å kvalitetssikre det daglige arbeidet på byggeplassen for både deg og bedriften din. Disse skjemaene kan lages for hver bygningsdel og/eller arbeidsoperasjon, og de bør oppgi arbeidsmetoder, materialbruk, henvisning til informa40

sjonskilder, standarder, forskrifter, spesielle krav osv. Skjemaet bør også inneholde felter der den som utfører arbeidene, kan bekrefte eller avkrefte om forutsetningene er fulgt, eller om det er gjort avvik. Figur 2.09 viser et eksempel på hvordan et slikt skjema kan utformes.

KVALITETSSIKRING INNAD I BEDRIFTEN

Som tilsatt fagarbeider er du på mange måter bedriftens ansikt utad. Det du gjør, og måten du gjør det på, profilerer bedriften på godt og vondt og er med på å skape bedriftens rykte i lokalsamfunnet. Innad i bedriften er du med på å skape arbeidsmiljøet sammen med de andre tilsatte, og din rolle som medarbeider er like betydningsfull og like mye verdt som sjefens. En bedriftsleder er avhengig av gode medarbeidere, og de tilsatte er avhengige av å ha en god leder. Sammen danner dere en enhet - be­ driften. Bedriftslederens hovedoppgave er å lede og tilrettelegge arbeidet på en slik måte at du som tilsatt kan trives og gjøre jobben din fagmessig korrekt og til avtalt tid. Din hovedoppgave er å utføre arbeidet samvittig­ hetsfullt og med faglig stolthet. Dersom begge parter ser det på denne måten og har respekt for hverandre som fagpersoner og mennesker, kan det skape et grunnlag for en vellykket bedrift både sosialt, økonomisk og faglig.

Figur 2.10 Det er slutt på de tider da «sjefen sjøl» var bedriftens viktigste person. En moderne bedriftsleder vet at han eller hun er helt avhengig av dyktige med­ arbeidere

41

OPPGAVER 1 Fortell hva begrepet fagstolthet innebærer for deg.

2 Drøft hva et kvalitetsmessig godt arbeid har å si for deg som fag­ person og for den bedriften du er tilsatt i. 3 Hvilke konsekvenser har uærlighet, svinn og tyveri på arbeidsplassen for deg som arbeidstaker og for bedriften spesielt?

4 Hva kan du gjøre for at den bedriften du er tilsatt i, skal bli karakteri­ sert som en trygg og god arbeidsplass for framtiden? Hva kan bedriften gjøre? 5 Hvilken betydning har «svart» arbeid for byggebransjen generelt? Hva betyr det for deg og den bedriften du er tilsatt i?

6 Lag deg en kvalitetssikringsplan for en vanlig arbeidsdag på bygge­ plassen. Ta utgangspunkt i de fire begrepene i den nevnte «lære­ prosessen». 7 Forklar hva du forbinder med kvalitet i forbindelse med uttrykket «et gjennomført hus, der kvaliteten er satt i høysetet». 8 Hvilke forhold mener du har betydning for et byggeprosjekts kvalitet, kostnad og framdrift når bedriften planlegger arbeidet? Hva kan du som arbeidstaker gjøre i den forbindelse?

9 Finn ut hvilke krav Norsk Standard setter til loddawik, svanker og bulninger for vegger og søyler i tre. Regn ut hvilke maksimums- og minimumsawik som er tillatt i de tre toleranseklassene når veggen og søylene er 2400 mm høye. 10 Hvilke krav setter byggeforskriften til funksjonshemmedes tilgjengelig­ het i bygninger som har heis, eller som skal være tilgjengelige for publikum?

11 Hva sier veiledningen til byggeforskriften om funksjonshemmedes tilgjengelighet?

42

M IU Ø - OG VERNEARBEID

Kapittel 3. Vi regner med at arbeidsulykker og skader på personer og materiell koster landet mellom 40 og 50 milliarder kroner per år. I verdenssammenheng ligger vi på toppen når det gjelder antall yrkesskader. Sammen med den mekaniske industrien hadde byggebransjen i 1993 ca. 20 % av det totale antallet sysselsatte i Norge, mens disse bransjene hadde en andel på 42 % på skadestatistikken. Bortimot 35 % av disse skadene var forårsaket av fall eller fallende gjenstander. Det paradoksale er at de fleste av skadene og ulykkene kunne ha vært unngått dersom miljø- og vernearbeidet i bedriftene hadde blitt tatt alvorlig.

Alle ulykker og yrkesskader har en årsak. I byggebransjen er denne årsa­ ken i hovedsak slurv og ignorering av sikkerhetstiltak, enten fra arbeids­ takerne selv eller fra bedriftene. Med dagens krav til knappe byggetider og rask økonomisk inntjening får verne- og sikkerhetsarbeidet ofte andreprioritet. De som først og fremst lider under det, er arbeidstakerne. På byggeplasser ser vi altfor ofte fagarbeidere som balanserer på dårlig sikrede stillaser, og som fullstendig mangler verneutstyr. Det er også helt vanlig å se bygningsarbeidere som arbeider uten hørselvern, og som står i «støvføyka» uten å bruke støvmaske. Det gir uttrykk for en likegyldig holdning til egen og andres sikkerhet. Hovedårsaken til det er enten uvi­ tenhet eller en «slendrianholdning», der de sier: «går det, så går det». Som framtidig tømrer og fagarbeider er det viktig at du unngår slike holdninger, og at du tilegner deg kunnskaper om årsaker og virkninger i forbindelse med yrkesskader og ulykker. Bare på denne måten kan ulykkes- og skadestatistikken i byggebransjen gå ned.

YRKESSKADER I folketrygdloven blir en yrkesskade definert som en legemsskade eller sykdom forårsaket av en arbeidsulykke. Det blir da forutsatt at skaden har oppstått på arbeidsstedet, i arbeidstiden og mens den skadde var i arbeid. Kongen i statsråd kan i denne sammenhengen bestemme at andre skader og sykdommer, som yrkessykdommer, skal sidestilles med en yrkesskade i erstatningssaker. Begrepet yrkesskade blir også brukt om alle skader som kan ha en viss årsaksammenheng med farlige forhold på arbeidsplassen.

Figur 3-01 Dårlig sikring fører til mange farefulle situasjoner

En yrkessykdom er en skade som utvikler seg over tid i forbindelse med ulike belastninger eller påvirkninger. Et eksempel på det er at mange bygningsarbeidere får dårlige rygger etter noen år i faget. Hovedårsaken er uheldige arbeidsstillinger og gal løfteteknikk. Andre typiske yrkes­ sykdommer i byggebransjen er nedsatt hørsel, løsemiddelskader, slitasjeproblemer, betennelser i sener og ledd, støvallergier osv. HVORDAN OPPSTÅR EN YRKESSKADE ELLER EN YRKES­

SYKDOM?

Rent generelt kan vi si at det er fem faktorer som påvirker muligheten for å få en yrkesskade eller en yrkessykdom.

1 Manglende kunnskaper om farene ved maskiner, risikoarbeid og kjemiske stoffer hos både arbeidsgivere og arbeidstakere. Det kommer som regel av ingen eller for dårlig opplæring i miljø- og vernearbeid.

2 Arbeidsgiverne og de tilsatte bruker ikke kunnskapene de har tilegnet seg om risiko og vern på arbeidsplassen. Det kan skje helt bevisst eller på grunn av slurv.

3 Dårlig kommunikasjon skaper ofte farefulle situasjoner, og det er ikke uten grunn at utenlandske arbeidstakere er mer utsatt for ulykker i arbeidslivet enn norske. 43

4 Dårlig vedlikehold av maskiner og utstyr forårsaker ofte at de ikke virker som de skal, eller at de får feil og skader.

5 Gal bruk av verktøy. SKADER OG SKADEÅRSAKER I BYGGEBRANSJEN

Femti prosent av dødsfallene i forbindelse med registrerte «voldsomme ulykker» i Norge er forårsaket av fall eller fallende gjenstander, og det gjelder uavhengig av bransje. Men fallulykker er også den vanligste skade­ årsaken i bygge- og anleggbransjen, spesielt i forbindelse med tak- og fasadearbeider.

Fallulykkene kan deles inn i tre hovedgrupper: Fall fra bygninger utgjør ca. 40 % av ulykkene. Hovedårsaken er dårlig sikring på arbeidsplassen, og stikkord i denne sammenhengen er åpninger i golv, åpninger i fasader, dårlig sikring ved arbeid på tak og dårlig

orden på arbeidsstedet.

Figur 3-02 Fallulykker er den van­ ligste skadeårsaken i bygnings­ bransjen

Fall fra stiger utgjør ca. 35 % av ulykkene, og årsaken er feil bruk eller teknisk svikt. Det kan for eksempel bety at stigene ikke er sikret i toppen, at de står i feil arbeidsvinkel, at de står på et glatt underlag, at de er

råtne, osv. Fall fra stillas utgjør resten av fallulykkene. De er først og fremst forår­ saket av dårlig utførte trestillaser og rullestillaser som tipper. Årsakene er feil montering, dårlig sikring og innfesting, feil beregning og dimensjo­ nering osv. Rullestillaser blir ofte galt brukt.

Kuttskader er også en vanlig skadeårsak blant bygningsarbeidere. De er gjerne forårsaket av manglende verneutstyr og uvøren bruk av maskinelt utstyr. I denne sammenhengen er hendene og armene spesielt utsatt.

HVORDAN UNNGÅ SKADER?

Gode arbeidsrutiner med hensyn til vern og sikkerhet er det viktigste middelet vi har for å kunne redusere yrkesskadene på arbeidsplassen. I tillegg er god kommunikasjon med andre yrkesgrupper og arbeidstakere et stikkord. Det er viktig for alle på en arbeidsplass å vite om hvilke farer som lurer, og om hvilke mottiltak som eventuelt kan settes inn. Det må alle informeres om. I tillegg må alle respektere de lovene og reglene som gjelder, og de mottiltakene som blir satt inn. Arbeidsrutineregler: 1 Hold arbeidsplassen ryddig til enhver tid, og sørg alltid for å rydde opp etter deg når en arbeidsoperasjon er avsluttet. 2 Dersom du oppdager utrygge forhold, eller du blir klar over eventuelle feil og mangler vedrørende sikkerheten, må du straks melde fra til nærmeste overordnede eller til verneombudet på plassen. Det er din plikt ifølge arbeidsmiljøloven, og det har ingenting med «sladrementalitet» å gjøre. Dersom du ikke får noen reaksjon, bør du kontakte Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

3 Bruk alltid tilgjengelig verneutstyr. Det gjelder både ditt private og det verneutstyret som skal være fastmontert på maskiner og utstyr.

Figur3 03 En ryddig arbeidsplass og godt vedlikeholdt verktøy erfor­ utsetningerfor å unngå skader og ulykker

44

4 Følg alltid de sikkerhetsreglene som gjelder, og la deg ikke friste til å ta raske snarveier. Vær klar over at det er deg det går ut over dersom ulykken skulle inntreffe. For deg er en yrkesskade alvorlig, og dersom du skulle bli utsatt for en dødsulykke, kan du aldri erstattes for dine nærmeste. For arbeidsgiveren finnes det derimot nye arbeidstakere som kan tre inn i ditt sted.

VERNEUTSTYR

Personlig verneutstyr er utstyr som skal brukes i forbindelse med spesielle arbeidsoppgaver. Det skal verne deg mot påvirkninger som støy, støv, gass, materialsprut fra maskiner, fallende gjenstander osv. Det gjelder i første rekke øyevern, hodevern, hørselsvern og spesielle støv- og gass­ masker. I tillegg finnes det spesialutstyr for tildekking av ulike kropps­ deler. Det finnes også flere former for verneutstyr som tilsynelatende kan brukes til flere typer arbeid, men som i virkeligheten bare er lagd for en bestemt type. For eksempel finnes det mange forskjellige støv- og gass­ masker, og det er derfor viktig å vite hvilken type som er godkjent for den spesielle arbeidsoppgaven du skal utføre.

Direktoratet for arbeidstilsynet fastsatte i 1987 forskrifter til arbeidsmiljø­ loven vedrørende personlig verneutstyr. Virkeområdet for disse forskriftene er disse hovedgruppene av verneutstyr: • Hørselsvern • Åndedrettsvern • Hodevern • Øyevern

• Verneutstyr for føtter og bein • Verneutstyr for hender og armer • Sikkerhetsbelte med tau

C€

Nyere godkjenningsmerke

Figur 3-05 Øyevern

Personlig verneutstyr som kommer inn under disse hovedgruppene, og som blir brukt i yrkessammenheng, skal være typegodkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet. Det betyr i praksis at utstyret skal være utprøvd ved en forhåndsgodkjent prøveinstitusjon, og at prøvingen skal være utført etter spesifikasjoner som direktoratet har akseptert. Deretter skal verneutstyret merkes med et godkjenningsmerke. Dette merket skal ha en hvit femtagget stjerne på grønn bunn og være påskrevet «Godkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet». Dersom verneutsyret ikke har dette merket, er det ikke godkjent og bør derfor ikke brukes. (Gammel ordning.)

Fastmontert verneutstyr på ulike typer elektriske maskiner og luft- og bensindrevne maskiner skal alltid brukes. I kapitlet om verktøylære er de forskjellige maskinenes verneutstyr nærmere beskrevet, og som en ufravi­ kelig regel kan vi si at dette utstyret aldri må fjernes. Noen tømrere synes for eksempel at spaltekniven på den elektriske bygningssaga er i veien for mange typer arbeidsoperasjoner, og derfor fjerner de den. Det er en stor uskikk og vitner om dårlige kunnskaper når det gjelder årsaker til ulykker.

PERSONLIG VERNEUTSTYR I TØMRERFAGET

I tømrerfaget bruker vi mange typer personlig verneutstyr. Under følger en kort beskrivelse av de mest brukte. Øyevern beskytter deg mot skader på øynene og blir brukt i forbindelse med kapping av takstein med vinkelsliper, generell bruk av vinkelslipere, kapping og splitting av tre- og platematerialer, det vil si ved alle typer arbeider som kan medføre sprut fra arbeidsstykket. Hørselsvern skal brukes der støyen er så sterk at den kan føre til hørselskader, enten på kort eller på lang sikt. Du bør alltid bruke hørselsvern når du bruker bygningssager, vinkelslipere, håndsirkelsager og spikerpistoler. Det er viktig å vite at støyen kan være skadelig selv om den ikke virker høy, og at en av de vanligste yrkesskadene blant tømrere er varig

nedsatt hørsel eller øresus.

45

Hodevern beskytter deg først og fremst mot fallende gjenstander og støt­

skader (mot «stanging»), men kan også beskytte deg dersom du skulle være uheldig og komme borti en elektrisk ledning med hodet. Du skal alltid bruke hodevern på byggeplassen, uansett om andre arbeider over deg eller ikke. Vernesko eller vernestøvler beskytter føttene mot å bli skadd ved klemming eller av tunge, fallende gjenstander. De beskytter også mot varme og kulde. Bruk derfor alltid vernesko. Joggesko er gode å gå i, men de gir absolutt ingen beskyttelse dersom du skulle være uheldig å miste en tung gjenstand over føttene.

Åndedrettsvern beskytter deg mot forurenset eller dårlig luft, gasser, støvplager, fibrer fra isolasjonsarbeider, osv. Det finnes to hovedtyper på markedet: masker av filtertypen og friskluftsmasker. Det er filtermaskene som blir mest brukt på byggeplassene, og de finnes i mange varianter. Du velger maske ut fra den typen arbeid som skal gjøres. Klærne beskytter deg først og fremst mot varme og kulde, men de sørger også for at du blir sett på store byggeplasser. (Her er klærne normalt

oransjefarget, det vil si sikkerhetsfarget.) Sikkerhetsselen eller fallselen beskytter deg mot et utilsiktet fall fra store

høyder. Den bør alltid brukes i forbindelse med bygging av større stil­ laser og arbeid på tak. For de profesjonelle stillasmontørene er fallselen et daglig sikkerhetsutstyr. NB! Det er å farlig å sikre seg med en line som du spenner fast i et belte rundt livet. Dersom du ramler ned, kan lina føre til at du får store rygg­ skader. VIKTIGE PUBLIKASJONER FRA ARBEIDSTILSYNET VED­ RØRENDE PERSONVERNET:

Vern mot øyeskader Ånderettsvern. Øyevern. Hjelm, fottøy, belte. Støy på arbeidsplassen. Valg og bruk av hørselsvern. Personlig verneutstyr. Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Trestillas. Systemstillas, rør- og koplingsstillas. Hengestillas. Stiger, arbeidsbukker, rullestillas. Arbeid på tak, fasader og konstruksjoner under oppførelse.

Bestillingsnr. Nr. 149 Nr. 370 Nr. 371 Nr. 372 Nr. 398 a Nr. 403 Nr. 483 Nr. 500 Nr. 500 a Nr. 500 b Nr. 500 c Nr. 500 d Nr. 500 e

ARBEIDSMILJØET LOVVERKET Arbeidsmiljøloven fra 4. februar 1977, eller som den egentlig heter, lov

om arbeidervern og arbeidsmiljø, beskytter deg som arbeidstaker mot farlige arbeidssituasjoner og urimelige arbeidsgivere. Det har eksistert arbeidervernlover i Norge i mange hundre år. Et eksempel er lagtingslovene fra tidlig middelalder. De inneholdt blant annet bestemmelser om at arbeids­ takeren kunne ligge syk et visst antall dager uten at husbonden (arbeids­ giveren) hadde rett til å redusere lønna. Med dette utgangspunktet har arbeidervernlovene utviklet seg opp gjennom tidene til det arbeidsmiljø-

46

loven er i dag. Fagbevegelsen har spilt en sentral rolle som pådriver i denne forbindelsen.

Arbeidsmiljølovens bestemmelser omfatter i prinsippet alt som har med din trygghet og trivsel som arbeidstaker å gjøre. Loven gir arbeidstakere et generelt vern mot usaklige oppsigelser, og den gir regler og retnings­ linjer for hvordan det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet skal utformes på arbeidsplassen og i bedriften. I tillegg inneholder loven bestemmelser om arbeidstid, utbetaling av lønn og feriepenger og regler om barne- og ung­ domsarbeid. Loven består av tre deler: lovtekst, forskrifter og veiledningen Lovteksten er den generelle delen av loven og gjelder for alle typer be­ drifter som sysselsetter arbeidstakere. Det betyr for eksempel at loven ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. Unntatt fra loven ellers er sjøfart, fangst og fiske og militær luftfart. Lovtekstheftene har rødt omslag. Forskriftene inneholder mer detaljerte bestemmelser vedrørende be­

stemte typer arbeider, sikkerhetsregler, krav til verneutstyr, bestemmelser for arbeid med farlige kjemikalier og gasser, osv. Forskrifter til arbeids­ miljøloven har oransj omslag. Veiledningene inneholder gode råd og anvisninger og tolker og utdyper lovtekstene ned til minste detalj. Disse heftene har grønt omslag.

RETTIGHETER OG PLIKTER

Figur 3-12 Arbeidsmiljøloven, for­ skrifter og veiledning

Arbeidsmiljøloven beskytter deg som arbeidstaker på mange områder. Denne retten til beskyttelse får du automatisk når du inngår en arbeids­ kontrakt, og loven er overlegen alle andre private lover, kontrakter og regler, både muntlige og skriftlige. Men det følger visse plikter med denne retten, og disse pliktene må du utføre for å være beskyttet av loven. I kapittel III definerer loven hva disse pliktene innebærer: § 14 sier noe om arbeidsgivernes plikter, § 15 sier noe om flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, og § 16 sier noe om dine plikter som arbeidstaker. Arbeidsgiverne har styringsretten i bedriftene, og de har derfor det over­ ordnede ansvaret for at arbeidsmiljøloven blir fulgt. Ifølge loven plikter arbeidsgiveren å sørge for at det blir tatt tilstrekkelig hensyn til arbeids­ takernes sikkerhet, helse og velferd. Dersom det er flere arbeidsgivere på samme arbeidsplass, er det hovedbedriften (i byggebransjen vil det si hovedentreprenøren) som har det øverste ansvaret for at miljø- og verne­ arbeidet blir samordnet.

Arbeidstakerne plikter etter loven å samarbeide med arbeidsgiveren om å skape et godt arbeidsmiljø. Som arbeidstaker må du alltid utføre arbeidet i samsvar med de påbud og instrukser som overordnede eller Arbeids­ tilsynet gir. Du skal bruke påbudt verneutstyr, vise aktsomhet på arbeids­ plassen og ellers medvirke til å hindre ulykker og helseskader. Det er viktig å vite at både arbeidsgivere og arbeidstakere kan straffes dersom loven blir brutt. Ifølge loven kan en arbeidstaker som uaktsomt overtrer bestemmelsene eller påleggene som er gitt i samsvar med loven, eller som medvirker til dette, straffes med bøter. Er overtredelsen forset­ tlig eller grovt uaktsom, kan både arbeidsgiver og arbeidstaker ilegges bøter eller gis fengsel i opptil tre måneder, eventuelt begge deler. Ved særlig skjerpende omstendigheter kan det gis fengsel i opptil ett år for arbeidstakere og to år for arbeidsgivere.

47

DET ORGANISERTE VERNEARBEIDET

Kapittel VII i arbeidsmiljøloven inneholder regler for hvordan vernearbeidet skal organiseres i bedriftene. Disse reglene er lagd for å forebygge skader og ulykker etter prinsippet «bedre føre var enn etter snar», og gjelder for alle bedrifter som blir omfattet av loven. Det skal alltid velges et verneombud i bedriftene, og alle avdelinger eller skift skal ha minst ett verneombud. Dersom bedriften har mindre enn ti tilsatte, kan den i samråd med de tilsatte sette opp en skriftlig avtale om at den ikke skal ha verneombud, eller det kan avtales en annen ordning. Verneombudet har ansvaret for et bestemt avgrenset verneområde, og det må ikke være større enn at vedkommende kan ha full oversikt. Verneom­ budet plikter blant annet å passe på at alle tilsatte får nødvendig opplæ­ ring i verne- og sikkerhetsregler, at alle bruker verneutstyr, og at arbeidet i bedriften blir tilrettelagt på en slik måte at arbeidstakerne kan utføre arbeidet på en helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte. Som verneom­ bud har du rett til å stanse arbeidet i bedriften øyeblikkelig dersom du mener det foreligger en overhengende fare for arbeidstakernes liv eller helse. Denne retten forutsetter at problemene ikke kan løses umiddelbart, og arbeidet skal være stanset til Arbeidstilsynet har sett på situasjonen og tatt stilling til om arbeidet kan fortsette.

Verneombudet kan velges for to år om gangen, og det er viktig å vite at ingen skal tape noe på å ha dette vervet, verken økonomisk eller på an­ nen måte. Du kan for eksempel ikke bli oppsagt fordi du er «ivrig i tje­ nesten», eller fordi du gjør noe i samsvar med loven som arbeidsgiveren ikke liker.

For småbedriftene er det vanlig med såkalte regionale verneombud. § 28 i arbeidsmiljøloven åpner for denne muligheten. Ifølge loven kan Kongen i statsråd bestemme at det skal opprettes særskilte lokale arbeids­ miljøutvalg og verneombud. Slike ombud og utvalg kan få rettigheter og plikter på lik linje og i samme omfang som verneombudene og arbeidsmiljøutvalgene i bedriftene. I byggebransjen fungerer denne ordningen slik at fagorganisasjonene ansetter egne fylkesvise verneombud, som reiser rundt og undersøker arbeidsmiljøet i bedriftene. Disse ombudene kan dukke opp uanmeldt og for eksempel stanse farefullt arbeid. Det skal velges et hovedverneombud dersom det er flere enn ett verne­ ombud i bedriften. Han eller hun skal velges blant verneombudene eller blant andre som har hatt eller har tillitsverv ved bedriften. Hovedverneombudets oppgave er å samordne virksomheten til verneombudene i bedriften. Det skal opprettes et arbeidsmiljøutvalg i bedrifter med flere enn 50 arbeidstakere. Dersom bedriften har 20-50 tilsatte, skal det også opprettes et arbeidsmiljøutvalg dersom arbeidsgiveren eller arbeidstakerne krever det. Arbeidsmiljøutvalgets hovedoppgave er å arbeide for å gjennomføre et forsvarlig arbeidsmiljø i bedriften. Utvalget skal delta i planleggingen av verne- og miljøarbeidet og følge nøye med i utviklingen i saker som vedrører arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd. Stikkord i denne sammenhengen er den interne vernetjenesten, bedriftshelsetjenesten, opp­ lærings- og informasjonsarbeid, internkontroll osv. Utvalget skal gjennom­ gå alle rapporter om yrkessykdommer og arbeidsulykker eller tilløp til dette, for deretter å forsøke å finne årsakssammenhenger. Dersom utval­ get finner det nødvendig, kan det pålegge arbeidsgiveren å gjennomføre målinger eller undersøkelser av arbeidsmiljøet. I spesielle tilfeller kan ut­ valget også kreve at det blir gjennomført konkrete tiltak for å bedre på arbeidsforholdene. Verne- og helsepersonell, som bedriftslege, bedriftssykepleier og verneleder, skal ansettes i bedriften dersom det er nødvendig å gjennomføre særlig overvåking av arbeidsmiljøet eller helsekontroll av arbeidstakerne. Det er uvanlig i byggebransjen, men det forekommer i de største bedrif­ tene. Istedenfor å ansette eget personell kan bedriftene tilslutte seg den

48

lokale bedriftshelsetjenesten i kommunen. Det er viktig å vite at verneog helsepersonellet ikke har som oppgave å behandle vanlige sykdommer. Hovedoppgaven er forebyggende virksomhet i samarbeid med arbeids­ miljøutvalget, og i den forbindelse er det vanlig at arbeidstakerne blir kalt inn til årlige helseundersøkelser.

NB! Begrepene «verneombud» og «verneleder» må skilles fra hverandre. Et verneombud blir valgt av de tilsatte i bedriften, og vedkommende er der­ for deres representant i arbeidsmiljøspørsmål. En verneleder er tilsatt av bedriften og blir lønnet av den. Vernelederen har ingen større myndighet enn verneombudene, men han eller hun plikter å samarbeide med dem i spørsmål som angår arbeidstakernes miljø og sikkerhet.

ARBEIDSTILSYNET

Figur 3-13 Arbeidsmiljøutvalgets hovedoppgave er å arbeidefor å skape et forsvarlig arbeidsmiljø i bedriften

Selv om arbeidsmiljøloven klart definerer regler for hvordan verne- og sikkerhetsarbeidet skal foregå, er det mange bedrifter som unnlater å følge loven. Å følge loven betyr som regel økte utgifter, og noen bedrifter synes ikke de har råd til det. Med dette for øye har staten opprettet Arbeids­ tilsynet, som er et eget direktorat under Kommunal- og arbeidsdeparte­ mentet. Arbeidstilsynet er på mange måter statens «vaktbikkje», som skal sørge for at alle bedriftene følger arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet er delt inn i to avdelinger: Direktoratet for arbeidstilsynet og det lokale arbeidstilsynet. Det lokale arbeidstilsynet består igjen av 13 distriktskontorer. Noen av dem har også avdelingskontorer, for eksempel arbeidstilsynets 4. distrikt i Buskerud, som har to lokale avdelingskontorer, ett på Gol og ett i Hønefoss. Hovedoppgavene til Direktoratet for arbeidstilsynet er å lage forskrifter til arbeidsmiljøloven, fremme forslag om lovendringer, sørge for at reglene i loven blir fulgt, informere om arbeidsmiljøspørsmål og føre statistikk over yrkesskader. Det lokale arbeidstilsynet skal blant annet drive informasjons­ arbeid og kontroll innenfor sine distrikter. Det kan for eksempel bety at de drar ut på arbeidsplassene for å se om loven blir fulgt.

NB! For deg som framtidig arbeidstaker er det viktig å vite at du kan kon­ takte ditt lokale arbeidstilsyn når du føler behov for det. Det kan du gjøre åpent eller anonymt, og i den forbindelse har arbeidstilsynet taushets­ plikt. Det kan mange ganger være vanskelig å si fra om forhold du mener er uriktige, og det er da godt å vite at du har denne muligheten. Viktige publikasjoner fra Arbeidstilsynet om lovverket:

Verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Tvangsmulkt. Arbeidsmiljøloven § 78. Arbeidsgivers plikter. Tilrettelegging av arbeidet. Arbeid av barn og ungdom. Arbeidsmiljøloven og ferieloven. Regionale verneombud i bygge- og anleggsbransjen. Ungdom i arbeid som krever særlig forsiktighet. Du er valgt som verneombud. Arbeidsmiljølovens anvendelse for enmannsbedrifter innen bygge- og anleggsvirksomhet. Systematisk verne- og miljøarbeid. Kartlegging og handlingsplan. Bedriftshelsetjenesten. Hvilke virksomheter skal ha verne- og helsepersonell? Arbeidsmiljøet. Hvem har ansvaret?

Nr. Nr. Nr. Nr. Nr. Nr. Nr. Nr. Nr.

321 325 326 327 328 347 404 434 437

Nr. 466 Nr. Nr. Nr. Nr.

472 501 501 a 502

49

TRYGGHET FOR ANSETTELSE, ARBEID, FRITID OG OPPSIGELSE

Arbeidsmiljøloven har helt klare regler når det gjelder oppsigelsesvern, ansettelse, arbeidstid og fritid. Du kan for eksempel ikke bli oppsagt fra jobben fordi arbeidsgiveren ikke liker deg personlig, eller fordi du har en annen politisk oppfatning enn ham eller henne. Du har krav på en ordnet arbeidstid, du kan ikke pålegges mer overtid enn det loven tilsier, og du har rett til fritid etter bestemte regler. Alt dette virker inn på din trygghets­ følelse og trivsel som arbeidstaker. I forbindelse med ansettelser kan be­ driften normalt ikke kreve arbeidssøkeren for opplysninger om hvordan han eller hun stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om vedkommende er medlem av en lønnstakerorganisasjon. Bedriftene har heller ikke lov til å søke etter personer av et bestemt kjønn når de lyser ut ledige jobber. Bare i helt spesielle tilfeller kan disse reglene fravikes, og det skal da oppgis i utlysningsteksten for stillingen.

HVA ER ET GODT ARBEIDSMILJØ?

Om du som arbeidstaker trives på jobben eller ikke, er ikke bare avhengig av den fysiske utformingen av arbeidsplassen din og om du har god lønn. Nyere undersøkelser viser at mange heller ville velge godt arbeidsmiljø framfor høyere lønn dersom de måtte velge mellom disse to alternativene (forutsatt at den lønna de har, er til å leve av!). I denne sammenhengen definerer de fleste et godt arbeidsmiljø som et sted der de kan trives, der de føler seg respektert og godtatt, og der de føler at de har en viss per­ sonlig innflytelse og betydning. Det å ha et meningsfylt arbeid og et trivelig arbeidsmiljø, er to av de viktigste faktorene for menneskelig trivsel. Trivsel er igjen helt avgjørende for å kunne yte noe og for å kunne utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. En arbeidstaker som til stadighet blir utsatt for mobbing og trakassering, enten av andre arbeidstakere eller av over­ ordnede, kan vanskelig trives. Han eller hun kan få både fysiske og psy­ kiske problemer og bli syk av mistrivsel. Derfor er det like viktig å ha et psykisk godt arbeidsmiljø som et fysisk godt arbeidsmiljø.

FORHOLDET MELLOM MENNESKENE I BEDRIFTEN

Som en vanlig norsk arbeidstaker er det sannsynlig at du kommer til å til­ bringe omtrent en fjerdedel av livet ditt på arbeidsplassen, og derfor blir hverdagen her helt avgjørende for hvordan du lever livet ditt, og for hvor­ dan du trives og utvikler deg. Arbeidsmiljøloven sier i kapittel II blant annet at arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt ut forsvarlig ut fra både en enkeltvis og en samlet vurdering av de forholdene i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Dette er generelle bestemmelser, og de har ulik betydning avhengig av øynene som ser. Én arbeidskamerat vil for eksempel kunne tåle at du fleiper og tuller med den rare nesa hans, mens en annen vil kunne ta seg veldig nær av det. Av den grunn er det viktig å alltid opptre varsomt i forhold til andre. Alle skal respekteres som de er, uansett hudfarge, utseende, politisk til­ hørighet eller religiøs tilknytning.

Figur 3-14 Én av arbeidskameratene dine tåler kanskje at du fleiper og tuller med den rare nesa hans, mens en annen vil kunne ta seg veldig nær av det

50

Mobbing er et problem som du sikkert kjenner til fra mediene, fra oppveksten din eller fra skolen. Du vet sikkert også at mobbing etter hvert har blitt et så stort problem i samfunnet at mange av ofrene blir alvorlig syke, og at noen velger å ta livet av seg. Mobbing skjer også i stor utstrekning i arbeids­ livet, og konsekvensene er de samme. I Norge reg­ ner vi med at 70 000 tilsatte i bedriftene årlig blir utsatt for systematisk mobbing, trakassering eller psykisk vold, og dette skjer i så mange utspekulerte former og varianter at det ofte kan være vanskelig

å oppdage. Med begrepet mobbing mener vi at det blir drevet en syste­ matisk hetsing av enkeltpersoner som faller utenfor «det gode selskap», eller som på en eller annen måte skiller seg ut fra den vanlige flokken. Eksempler på mobbeofre kan være mennesker med ulike typer handikap, annen hudfarge, annen seksuell legning, annen trosoppfatning osv. Mobbing kan være alt fra den uskyldige «mursteinen i veska»-varianten til direkte psykiske trusler og fysiske avstraffelser. Mobberne kan opptre både som enkeltpersoner og i større grupper. Også bedriftsledere eller overordnede kan mobbe. Det finnes mange eksempler på at kvinner blir utsatt for sexpress fra mannlige overordnede.

Enkeltpersoner kan også bli ofre for systematisk trakassering fra personer over seg i «hierarkiet». Denne mobbingen foregår på forskjellig måte. I byggebransjen kan en måte være å sette vedkommende til «møkkajobber» hele tiden. RASISME PÅ ARBEIDSPLASSEN

En spesielt alvorlig form for mobbing er rasisme. Rasisme kan defineres som en bestemt type holdning, menneskesyn eller politikk som rangerer mennesker og folkegrupper etter kjennetegn som blir ansett for å være felles eller medfødte egenskaper. Et menneske som forfekter rasismen (en rasist), mener dermed at det er en sammenheng mellom folks fysiske utseende (hudfarge og særtrekk) og deres personlighet, intellekt, moral og kultur. På den måten tar rasisten ikke hensyn til at alle mennesker er forskjellige, og han eller hun dømmer folk ut fra hvordan de ser ut, eller ut fra hvor de hører til, ikke ut fra deres handlinger eller væremåte. På norske byggeplasser har rasisme vært en forholdsvis lite utbredt årsak til mobbing. Det har rett og slett ikke vært vanlig med utenlandske bygningsarbeidere, og da spesielt ikke med fagarbeidere som har en annen hudfarge. Men denne situasjonen er i ferd med å forandre seg. Årsaken til det er at mange innvandrerungdommer i den videregå­ ende skolen også ønsker å bli tømrere, forskalingssnekkere, murere, malere osv. på lik linje med andre norske ungdommer.

Figur 3-15 Rasisme erforaktfor an­ dre mennesker og kan ikke tolereres j byggebransjen eller i samfunnet for øvrig. Rasisme erforbudt ved norsk lov og kan føre tilfengsels­ straff

I bladet Byggmesteren (fagbladet til Norges Byggmesterforbund, desembernummeret i 1994) står det en artikkel som er kalt «Se - en neger!». Denne artikkelen tar opp vanskelighe­ tene de fargede innvandrerungdommene har når de skal søke seg lærlingplasser, og proble­ mene som fargede fagarbeidere møter ute i den norske hverdagen. Artikkelen viser for eksempel til at en av medlemsbedriftene i Norsk Kobber- og Blikkenslagermestrers Landsforbund på slutten av 1993 ønsket å skaffe seg ny ung arbeidskraft til faget gjennom den såkalte fadderordningen i NHO. En av de aktuelle kandidatene ble innkalt til et møte på mesterens kontor. Han var farget. På vei til og fra intervjuet passerte han gjennom verkstedet i bedriften, og han var ikke før ute av døra før mesteren fikk besøk av den tillitsvalgte på verkstedet og ytterligere en tilsatt. «Med harmdirrende røst og hevet pekefinger fikk mesteren klar beskjed om at det ville bli bråk dersom en farget ble tilsatt. Mesteren bøyde av,» står det i bladet.

Denne holdningen blir bekreftet av Thor Kjær på opplæringskontoret for rørfag i Oslo. I den nevnte artikkelen sier han at 95 % av bedriftene er negative til å ta inn fargede lærlinger. «Det hjelper ikke hvor bra folk de er. Jeg har i år hatt en gutt med veldig gode karakterer fra VK1. Han er en svært behagelig gutt som normalt ville glidd inn hvor som helst. Men det blir fullstendig overskygget av at han er fra Ghana.» Gutten fikk ikke lærlingplass, og det samme gjaldt for en gutt fra Somalia. For rørfaget 51

mener Kjær at hovedårsaken er at kundene ikke ønsker «svartinger» i huset, men at det også finnes eksempler på at de norske tilsatte ikke vil dra ut på jobb sammen med fargede. I Norge finnes det i dag ca. 200 000 inn­ vandrere. Omtrent 75 000 av dem kommer fra asiatiske, afrikanske eller søramerikanske land, altså fra land der folk er fargede. De utgjør i dag ca. 1,8 % av den norske befolkningen, som er en svært liten del. Den største gruppen innvandrere kommer fra Danmark. Det typiske for de to eksemplene i Byggmesteren er at de som ikke får seg lærlingplasser, er fargede. For innvandrere med hvit hud er det derimot ikke noe problem. Slike holdninger er klart rasistiske og kan ikke tolereres i vår bransje.

BEDRIFTEN OG DET YTRE MILJØET Med det ytre miljøet mener vi alt som kan forbindes med livet utenfor bedriftens porter. Det mest nærliggende å tenke på i forbindelse med bygging av hus er tomta rundt huset og områdene som tomta er en del av (nærmiljøet). I ytterste konsekvens er det ytre miljøet jordkloden og atmosfæren rundt den. De fleste vet i dag at jorda er utsatt for omfattende jord-, luft-, og vann­ forurensninger, og at det er menneskelig aktivitet som forårsaker dette (industri, jordbruk, husholdning, transport osv.). Aldri før har det blitt for­ urenset så mye, og mange mener at det nå har kommet så langt at det truer livet på jordkloden. Årsakene er mange og kompliserte, men helt sikkert er det at kravene til en stadig høyere levestandard og et høyere forbruk av varer og tjenester i den rike delen av verden, er en av hoved­ grunnene. Selv om vi i vår del av verden bare har 25 % av verdens befolkning, forbruker vi ca. 75 % av alle verdens ressurser til sammen. I-landene må av den grunn bære hovedskylden for jordas helsetilstand, ikke u-landene. I-landene har derfor et spesielt ansvar for å rydde opp i disse problemene før det er for sent.

Figur 3-16 På norske byggeplasser blir det ofte kastet eller brent avfall som inneholder giftige og forurensende kjemikalier

AVFALL PÅ NORSKE BYGGEPLASSER

I bygge- og anleggsbransjen blir det hvert år produsert store mengder av­ fall og rester som i stor grad blir dumpet ukritisk på fyllinger eller brent på bål på byggeplassen. En del av dette avfallet inneholder miljøskadelige stoffer som kan forurense både jordsmonnet og lufta. Forsøk som er gjort i Norge, viser at store deler av avfallet kan omgjøres til en ressurs dersom forholdene blir lagt til rette for det. Stikkord i denne sammenhengen er ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse. 52

Ombruk er ny utnyttelse av et produkt. Et materiale som egner seg spe­ sielt godt til det, er trevirke. På byggeplassen kan kapp av stendere og bjelker brukes til spikerslag og kubbinger, og når eldre bygninger blir revet, kan mye av trevirket brukes om igjen. Andre eksempler er nedrevet betong og ren tegl, som kan brukes om igjen til oppfyllingsformål. Materialgjenvinning betyr å utnytte avfall og rester i tilsvarende eller

liknende produkter. Et typisk eksempel på det er trevirke som blir kuttet opp til flis og brukt til produksjon av platematerialer. Andre materialer som egner seg for gjenvinning, er naturstein, betong, teglstein, papir, papp, plast, PVC, elektriske kabler, jern, stål, aluminium, kobber osv. Energiutnyttelse er utnyttelsen av energien i avfallet ved forbrenning. Det vil si at avfallet for eksempel kan brukes boligoppvarming. Rent tre­ virke, papp og papir egner seg særlig godt til dette.

En forutsetning for å få til en ny form for avfallsbehandling på norske byggeplasser er at det blir etablert en praksis i bedriftene for dette, og at det blir opprettet flere mottaksplasser. Pilotprosjekter i Norge og andre land viser at avfallsmengden på byggeplassene kan reduseres fra ca. 30 kg per kvadratmeter golvareal til ca. 12 kg. Av det resterende avfallet kan ca. 60-70 % resirkuleres eller gjenvinnes, og det betyr at ikke mer enn 4-5 kg rent avfall per kvadratmeter behøver å gå til fyllplasser eller deponier. Det er en dramatisk avfallsreduksjon (ca. 80 %). Selv om tallene selvsagt varierer i forhold til type bygg og geografisk beliggenhet, er denne måten å tenke på utvilsomt en utfordring for den norske bygge- og anleggbransjen og for norske myndigheter i årene som kommer.

HVA KAN DU GJØRE I DAGENS SITUASJON?

Selv om en organisert avfallsbehandling ennå ligger noe fram i tid, er det mye du kan gjøre i det daglige arbeidet for å unngå å kaste materialrester. Du bør ta vare på kapp og spill når det gjelder trevirke og trebaserte pro­ dukter. Det er unødvendig å ta fram en ny planke hver gang du skal kappe til et spikerslag, og det er viktig at restene etter bearbeidingen av trelast og platematerialer blir plassert på et egnet sted for senere bruk. Et egnet sted i denne sammenhengen er ikke plassen bak bygningssaga. Der kan materialrestene bli ødelagt på grunn av fuktighet, slik at de ikke kan brukes senere. Dersom restene av rent trevirke er for små til å kunne brukes i forbindelse med huset, kan de legges i sekker for senere bruk som fyringsved, for eksempel i forbindelse med uttørkingen av bygget.

Avfall som ikke egner seg for ombruk, bør kastes i containere for så å bli transportert til en godkjent kommunal søppelplass. Dersom det inneholder problemavfall som impregnert trevirke, lim, fuge- og sparkelmasser, polyuretanskumflasker, mineralull, white-spirit, maling, oljeprodukter osv., bør det sorteres i grupper og transporteres til et spesialdeponi eller et mottak for spesialavfall. På byggeplassen bør det derfor allerede fra begynnelsen anrettes egnede plasser, der avfall og rester kan plasseres under byggeprosessen. I tillegg til den vanlige containeren er det en fordel å lage til et eget søppelskur med tak over, der ombruksmaterialer kan lagres, og der det kan avsettes egne plasser for problemavfall.

53

PLANLEGGING FOR Å REDUSERE AVFALLSMENGDEN

En forutsetning for å kunne få til en avfallsreduksjon i framtiden er at byggeprosessen blir planlagt med tanke på det. I forbindelse med bygging av småhus av tre er dette forholdsvis enkelt i dag.

Figur 3.17 Å lage et egnet skur på byggeplassen til oppbevaring av ombruksmaterialer og problemavfall er miljøvern i praksis

Konstruksjonsvirke som veggstendere, golvbjelker og taksperrer kan enten bestilles i ferdig kappede lengder eller med en liten overhøyde eller tilleggslengde dersom de må tilpasses på byggeplassen. Fingerskjøtte golv­ bjelker og taksperrer gir også god utnyttelse av materialene og er et gunstig alternativ. Dersom trelasten blir bestilt i hele pakker med fallende lengder, bør alle lange lengder tilkappes først. Kappet kan senere brukes til spikerslag og kubbinger. For yttervegger kan det for eksempel være nyttig å lage til detaljerte kapplister som inneholder nøyaktig lengde og antall av sviller, stendere, overdekninger og spikerslag. Det samme kan gjøres med utvendig og innvendig trepanel, bjelkelag og takverk.

Utvendige og innvendige veggplater kan bestilles ferdig tilpasset vegghøyden på huset. Forut for monteringsarbeidet bør det lages en plan for utnyttelsen av platene (veggplateplan). Dersom vi platekler ytterveggene før de innvendige veggene blir montert, blir også kappet redusert fordi det blir færre hjørnetilpasninger. Bruk av løsullisolasjon (mineralull- eller cellulosefiberisolasjon) som blir blåst inn, gir bedre utnyttelse av isolasjonsmaterialene enn bruk av mineralullplater. Det gir også god ressursutnyttelse fordi løsulla er produsert av mineralullrester fra produksjonen eller av opprevet, resirkulert avis­ papir.

Avfallshåndtering på byggeplassen er både et spørsmål om holdninger og om økonomi. Dersom byggingen blir planlagt med tanke på å ta vare på det som kan brukes om igjen, og dersom alle ser viktigheten av å redusere miljøbelastningen på det ytre miljøet, betyr det også sparte utgifter for be­ driften. En meter 48 mm x 98 mm tremateriale kostet i begynnelsen av 1995 ca. 25 kroner inkludert moms. Dersom hver tømrer på den tiden daglig kastet til sammen fire meter slikt materiale, betydde det at ved­ kommende kastet 100 kroner ut i lufta hver dag. Mye tyder også på at norske myndigheter kommer til å øke utgiftene til den som forurenser i framtiden. Det betyr blant annet høyere priser på søppelfyllingene. Sannsynligheten er stor for at miljøriktig bygging og riving kommer til å bli et konkurransfortrinn i årene som kommer.

54

HUSET OG INNEMILJØET

Figur 3-18 Heftet «Sunne hus» fra Norges Astma- og Allergi­ forbund og boka og opplæringsprogrammet «Hus og Helse» fra Statens bygningstekniske etat er gode veivisere når det skal legges planerfor å oppnå et sunt inneklima i bygninger

Norges astma- og allergiforbund utgav i 1994 et lite hefte med tittelen Sunne hus. I artikkelen «Sunne hus er forebyggende medisin» sier forbundets inneklimakoordinator Ernst Pettersen blant annet: «Moderne byggeskikk, teknologi, materialanvendelse og bruk av boliger har vist seg å skape «syke hus», som igjen har skapt syke mennesker. Allergi, overfølsomhet og luftveisproblemer hos barn og voksne har vist en foruroligende økning. En vesentlig del av årsakene til dette ser ut til å ha sammenheng med dårlig inneklima i boliger og yrkesbygg». Heftet inneholder flere artikler som belyser problemer i forbindelse med innemiljøet, og det kommer med flere konkrete forslag vedrørende valg av byggematerialer som kan være gunstige for astmatikere og allergikere. I denne sammenhengen er det viktig å vite at slike boliger også er fordel­ aktige å bo i for friske mennesker. Astmatikere og allergikere kan på mange måter karakteriseres som «gradestokker» for inneklimatilstanden i norske hus. Å velge materialer og konstruksjoner som påvirker det indre og ytre miljøet i positiv retning, bør derfor alltid være ei rettesnor når nye bygninger skal planlegges og bygges. HVA ER ET «MILJØVENNLIG» MATERIALE?

Ordet miljøvennlig betyr lite skadelig for miljøet. Det er et moderne be­ grep som kan ha forskjellige betydninger ut fra av hvem som tolker det, og hvilken sammenheng det blir brukt i. Sett i et globalt perspektiv kan for eksempel furu- og granmaterialer generelt defineres som miljøvennlige fordi de blir framstilt av trevirke, som er en fornybar ressurs. For astmati­ keren kan likevel furumaterialene forårsake luftveisplager på grunn av formaldehydavgassing. Da framstår disse materialene som ugunstige for vedkommendes helse. Det er derfor hensiktsmessig å innføre begrepet helsevennlig i tillegg til miljøvennlig. Begrepet helsevennlig omfatter da alle forhold som ikke påvirker innemiljøet i negativ retning. Ordet miljø­ vennlig bruker vi da til å karakterisere materialer som ikke har en negativ innvirkning på det ytre miljøet verken før (framstillingsprosessen), under eller etter bruk («fra vogge til grav»-prinsippet). På neste side er det satt opp en del kriterier for hvilke krav som bør settes til materialene i forhold til miljøvennlighet og helsevennlighet. Kriteriene er på ingen måte vedtatte sannheter, og de egner seg derfor som et utgangspunkt for videre disku­ sjon. Det er også viktig å påpeke at ingen materialer noen gang vil kunne oppfylle alle disse kriteriene. Det kommer alltid til være gradsforskjeller, og det betyr at et materiale samlet sett godt kan karakteriseres som gunstig å bruke selv om det ikke oppfyller alle kravene. 55

Kriterier for miljøvennlighet:

• Materialet må være framstilt av en fornybar ressurs eller av et avfalls­ produkt. • Uttaket av råvaren må være lite energikrevende. • Materialet må ha et lavt energiforbruk under framstilling. • Materialet må kunne brukes om igjen eller gjenvinnes. • Råvarene til materialet bør finnes i lokalmiljøet . • Produksjonsprosessen må forbruke begrensede mengder med vann. • Produksjonsprosessen må føre til lite avfall, eller avfallet må kunne brukes om igjen, eventuelt som et nytt produkt (biprodukt). • Transportavstanden ut til forbruker bør være så kort som mulig. • Emballasjen til materialet bør kunne brukes om igjen eller gjenvinnes.

Kriterier for helsevennlighet:

• Materialet må ikke avgi helseskadelige gasser eller avspalte partikler til omgivelsene. • Materialet må ikke forårsake allergiske reaksjoner ved berøring. • Materialet må ikke føre til helsefare eller skade for dem som monterer eller tilvirker det. • Produksjonsprosessen bør i minst mulig grad avgi forurensende stoffer til lufta omkring.

• Materialet bør ikke kunne gi grobunn for vekst av mugg- eller råte­ sopper • Materialet må i minst mulig grad inneholde helseskadelige stoffer som kan forårsake at det blir karakterisert som et problemavfall ved eventu­ ell deponering.

HVA ER MILJØVENNLIG HUSBYGGING?

Å bygge et miljøvennlig hus innebærer å ta hensyn til både innemiljøet og det ytre miljøet i planleggings- og oppføringsfasen. I denne sammen­ hengen er det mye som må vurderes. Faktorer som påvirker det ytre miljøet:

• Avfallshåndtering

• Energiforbruk under byggingen • Materialvalg (miljøvennlige eller ikke-miljøvennlige materialer)

Faktorer som påvirker innemiljøet: • Materialvalg (helsevennlige eller ikke-helsevennlige materialer) • Isolering og isolasjonsmaterialer • Hvor tett ytterkonstruksjonen er • Tiltak mot fukt i bygget

• Bruke faglig anbefalte konstruksjonsløsninger • Gjennomføre daglig rengjøring med sentralstøvsuger i byggeprosessen

56

• Bruke helsevennlige overflatebehandlingsmidler • Sørge for riktig ventilering og eventuelt også for filtrering av frisklufta inn i bygningen

NB! I forbindelse med byggearbeider blir det dannet store mengder støv fra mineralullisolasjon, platematerialer, betong, murmaterialer osv. Det støvet er svært vanskelig å få bort senere. Målinger som er utført i nye hus etter at de har blitt tatt i bruk, viser at støv fra byggeprosessen er et alvorlig problem selv etter at det har blitt utført vanlig byggrenhold. Norges Astma- og Allergiforbund har i denne sammenhengen gjort forsøk som viser at støvproblemet kan reduseres til et minimum dersom det blir gjennomført en grundig daglig rengjøring under arbeidets gang. Ved å montere inn en sentralstøvsuger i bygget med det samme ytterkonstruk­ sjonen har blitt lukket, og deretter støvsuge byggeplassen 15-20 minutter hver dag etter endt arbeidstid sørger vi for at det nesten ikke finnes støv i bygningene når de blir tatt i bruk. Det bekrefter Norges astma- og allergi­ forbunds målinger. Denne metoden bør bli en ny standard for bygg­ renhold i framtiden.

Tabell 3.01

Noen vanlige byggematerialers totale energiforbruk fra uttak av råvaren tilferdig installering i bygget Materialer

MJ/kg

Wh/tonn

Tabell 3.02 Noen vanlige byggematerialers totale energiforbruk fr m2 i en vanlig

bygningskonstruksjon Materialer

Tre og platematerialer

Sponplater Trevirke Harde trefiberplater Gipsplater Porøse trefiberplater, asfalt Isolasjonsmaterialer

1,99 3,08 3,66 5,14 7,23

553 856 1017 1428 2008

Cellulosefiber Steinull Glassull EPS PUR

2,70 11,30

750 3139

75,10 98

20861 27222

Mur- og betongprodukter Betong Lettklinker Tegl Sement

0,68 2,20 2,20 4,05

189 611 611 1125

Isolasjonsmaterialer Cellulosefiber, låsblåst på åpen flate Cellulosefiber, innblåst i lukket konstruksjon Steinull, plater Glassull, plater EPS PUR

andre materialer Glass Aluminium, resirkulert Varmforsinket stål, valset PVC Aluminium, ny

7,42 8,00 11,56 56,13 106,50

2061 2222 3211 15592 29683

Mur- og betongprodukter Betong, armert Lettklinker Tegl Andre materialer Glass

Tre og platematerialer Sponplater Trevirke, bindingsverk Trevirke, innvendig trepanel Trevirke, tømmermannspanel Porøse trefiberplater, asfalt Harde trefiberplater Gipsplater

Tykkelse/ Densitet dimensjon kg/m3 mm

Antall m’ i Vekt i kg pr. m2 1 m2 av

Forbruk kWh

12 48x148 15 19x148 12 11 13

700 500 500 500 300 900 900

0,012 0,0148 0,150 0,0228 0,012 0,011 0,013

8,40 7,40 7,50 11,39 3,60 9,90 11,70

4,65 6,33 6,42 9,75 7,23 10,07 16,71

150

37,5

0,135

5,06

3,80

150 150 150 50 50

60 30 20 20 30

0,135 0,135 0,135 0,050 0,050

8,10 4,05 2,70 1,00 1,50

6,08 12,71 14,63 20,86 40,83

150 200 120

2500 800 2100

0,150 0,200 0,120

375 160 252

70,88 97,76 153,97

4

2500

0,004

10

20,61

57

OPPGAVER 1 Hva mener vi med en yrkesskade?

2 Hva mener vi med en yrkessykdom? 3 Hva er hovedårsaken til skader og ulykker i arbeidslivet? 4 Hvilke skader og ulykker er typiske for byggebransjen?

5 Nevn hvilke tiltak som kan settes inn for å hindre skader og ulykker på arbeidsplassen. 6 Hva mener vi med personlig verneutstyr, og hvilke typer utstyr er det viktig å bruke for deg som tømrer? 7 Undersøk farene for skader og ulykker i arbeidsteknikktimene på skolen. Diskuter hvilke mottiltak som kan settes inn, og lag et kontrollskjema for daglige og ukentlige sikkerhetskontroller.

8 Undersøk omfanget og årsakene til skader og ulykker i bygnings­ bransjen i ditt nærmiljø. Lag en statistikk som viser typen og antallet skader og ulykker. 9 Hva er arbeidsmiljølovens hovedmålsetting? 10 Hva sier arbeidsmiljøloven om sikkerhet på arbeidsplassen?

11 Hva sier arbeidsmiljøloven om det fysiske og psykiske miljøet på arbeidsplassen? 12 Hvilke plikter har arbeidsgiverne i forhold til arbeidsmiljøloven? 13 Hvilke plikter har arbeidstakerne? 14 Hva er forskjellen mellom et vanlig verneombud og et regionalt verne­ ombud?

15 Hvilke oppgaver har verneombudene?

16 Hvilken oppgave har Arbeidstilsynet? 17 Hva legger du i uttrykket «et godt arbeidsmiljø»? Kan dette overføres til hverdagen i klassen din?

18 Hva mener vi med utrykket «mobbing»?

19 Kjenner du til mobbing i ditt nærmiljø eller fra klassesituasjonen? Hvilke reaksjonsformer er det riktig å bruke overfor mennesker som mobber andre? 20 Hva mener vi med uttrykket «rasisme»?

21 Kjenner du til rasisme fra ditt nærmiljø? 22 Ifølge norske lover er rasisme forbudt. Hvordan mener du dere i klassen burde reagere dersom det var en i klassen som klart uttrykte rasistiske ideer? 23 Hvorfor er avfallshåndteringen viktig?

24 Hva mener vi med ombruk, materialgjenvinning og energiutnyttelse? 25 Lag ei liste over hvilke materialer og produkter fra byggeprosessen du mener egner seg til ombruk, til gjenvinning og til energiutnyttelse. Lag også ei liste over ulike produkter som eventuelt må kastes på offentlig fyllplass eller på et spesialdeponi.

26 Hva mener vi med et miljøvennlig materiale? 27 Hva mener vi med et helsevennlig materiale? 28 Hva mener vi med miljøvennlig bygging?

29 Hvilke hensyn bør vi ta for å få til et godt inneklima i boliger?

58

Kapittel 4.

FAGUTTRYKK

I bygningsfagene, og i tømrerfaget spesielt, eksisterer det mange sær­ egne ord og faguttrykk som blir brukt daglig mellom fagarbeidere på byggeplassen. Mange av disse ordene blir også brukt i denne boka, og i dette kapitlet blir det gitt en nærmere på forklaring av noen av dem.

Sviller er liggende planker til horisontal

over- og underramme for stendere i vegger. Svillene danner også opplegget til bjelkelaget på grunnmuren. Reim eller grime er gamle uttrykk for svill. Stendere er plank til vertikalt stående konstruksjonsdeler i et bindingsverk.

De blir også kalt stolper eller staver. Figur 4.01 Svill og stender

Losholter er horisontale over- eller underrammer for åpninger i bin­

dingsverket. Overdekninger er bærende bjelker over åpninger i bindingsverket. De fører kreftene fra overliggende konstruksjoner ut til siden for

åpningene. Spikerslag

Figur 4.02 Losholt og overdekning

Spikerslag er underlag for spikring av kledninger på bindingsverk. Ved liggende kledning fungerer stenderne som spiker­ slag. Ved stående kledning og for noen platematerialer blir det montert hori­ sontale spikerslag mellom stenderne (samme dimensjon som stenderne) eller utenpå stenderne (påforede rekker). På vegger av mur eller betong blir det brukt rekker eller lekter.

Skråbånd er bord som blir felt skrått inn i stenderne for å fungere som vindavstiving for bindingsverket istedenfor plater. Dimensjonen kan for eksempel være 23 mm x 123 mm, og avstivingen blir vanligvis utført i hjørnene. Strever, stiver eller sverter er gamle uttrykk for skråbånd. «Å

59

Panel er en fellesbetegnelse på bord av trevirke til utvendig eller innvendig takeller veggkledning.

Figur 4.05 Ulike typer paneler

«Weatherboards» («værbord») er en gammel engelsk handelsbetegnelse for liggende utvendige kledningsbord. Bordene har flat bakside.

Figur 4.06 «Weatherboards»

Gerikt er en gammel tysk betegnelse (Gericht) for listverk rundt dører

og vinduer. Geriktene dekker fugen mellom karm og bindingsverk.

Figur 4.07 Gerikt

Vannbrett (vannbord) er bord eller spesialformede lister over og under åpninger i bindingsverket. De har til oppgave å dre­

nere bort vann. Vannbrett blir vanligvis kombinert med sålbenkbeslag.

Figur 4.08 Vannbrett

Hjørnekasse er sammenspikrede bord som danner avslutningen i ut­ vendige og innvendige hjørner når panelet er stående. Ved liggende kledning fungerer hjørnekassa som listing.

Lusinger er bordbiter som blir festet mellom underliggerne på stående

utvendig kledning. Det blir gjort for å hindre at smågnagere kommer opp i veggen. Musebånd har samme funksjon og er lagd av aluminium. Ved liggende kledning blir det brukt enten sløyfer eller musebånd.

60

ETASJESKILLERE

- Kantbjelke

Kubbing

— Golvbjelke Stender

------ Ribord

Bjelker er horisontale bærende konstruksjonsdeler i for eksempel

etasjeskillere og takverk. Bjelkene kan være enkle eller virke sammen med andre. Kantbjelke er horisontale planker som blir satt på høykant i flukt med

ytterkanten av bunnsvilla i etasjeskillere. Kantbjelkene stiver av golv­ bjelkene i endene og hjelper til med å føre lastene fra bjelkelaget ned til svilla. Ribord er horisontale bord (23 mm x 123 mm eller 30 mm x 148 mm) som blir felt inn i ytterveggenes stendere. De tjener som opplegg for bjelkelaget. Ribordene har normalt ingen bærende funksjon. Figur 4.12 Ribord

Himling er kledningen på undersiden av en etasjeskiller eller en iso­ lert takkonstruksjon. Himlingen danner taket i underliggende etasje.

Stubbeloft er bord som blir felt inn mellom bjelkene i en etasjeskil­ ler mot det fri (krype-

rom). Stubbeloftbordene danner underlaget for isolasjonsmaterialet og blir ofte kombinert med vindtett papp.

Figur 4.13 Stubbeloft og stubbeloftsplater

Stubbeloftplater har samme funksjon som stubbeloftbordene og blir

lagd av impregnerte trefiberplater. Stubbeloftplatene har i seg selv en vindtettende funksjon, men de kan med fordel kombineres med vindtett papp. Tilfarerer er bærende spikerslag for tre- og plategolv på støpte dekker

av betong eller på tunge golvelementer.

Undergolv er bærende bord

Figur4.14 Tilfarer

eller plater som blir lagt på tvers av bjelkelaget slik at de danner opplegget for ikkebærende tre- og parkettgolv og for ulike typer belegg.

61

Plattformgolv har samme opp­ gave som undergolvet, men det blir lagt tidlig i byggeperioden for å tjene som en plattform for

videre arbeider.

Vekslinger er åpninger i etasjeskillere eller takverk der gjerne en eller flere bjelker eller sperrer blir kuttet av. Vekslinger blir brukt i forbindelse med piper, trapper og ulike typer takoppbygg.

Drager er en gammel betegnelse for en stor og kraftig bærebjelke i enten stål, betong eller limtre. I motsetning til vanlige trebjelker virker drageren alene i bære­ konstruksjonen og understøtter vanligvis taksperrer og golvbjelker eller andre hori­ sontale bærende deler. Ifølge Norsk Standard skal betegnelsen drager ikke brukes i dag. Det korrekte navnet er enkeltstående bjelke eller bærebjelke.

Figur 4.17 Veksling

Søyler er enkeltstående understøttinger for bærebjelker i bærekonstruksjonen. De blir vanligvis lagd i limtre, men rund­ tømmer, stål og betong er også vanlig å bruke.

TAK

Sperrer er bærende planker i takkonstruksjonen som blir lagt med takfallet på tvers av husets lengderetning.

Åser er plank, firkant- eller rund­ tømmer til bærende konstruksjo­ ner i takverk. De blir lagt på tvers av takfallet i husets lengderetning. Mønsås er den øverste åsen som ligger midt i mønelinja.

Sperrebind er betegnelsen på to

sperrer som blir festet sammen i toppen (i mønet).

62

Takstol er en betegnelse på vertikale

eller skråstilte understøttinger i takverk. Takbind er en fellesbetegnelse på bærende rammekonstruksjoner i takverket. Takbind blir ofte kalt takstoler, men det

er feil. Hanebjelke er en avstivende forbindelse

mellom overgurtene i sperrebind eller takbind. Den danner ofte etasjeskilleren mellom loft og underliggende rom i halvannenetasjes bygninger. Fagverksbind er takbind der overgurtene og undergurtene er avstivet innbyrdes med trykk- og strekkstaver. En annen betegnelse er W-takbind. Gurter er betegnelsen på sperrer og

bjelker i tak- og fagverksbind. Overgurten danner trykkleddet og undergurten strekkleddet i konstruksjonen.

Raft er overgangen mellom utvendig veggliv og takflata.

Raftsperrer er korte sperrer som blir brukt i åstak fra nederste ås og ut til takfoten.

Figur 4.22 Raftsperrer og raft

Gesims er betegnelsen på takpartiet som rager utenfor utvendig veggliv. Gesimslinja er skjæringslinja mel­ lom vegglivet og den ytre takflata. Gesimskasse er ei «kasse» som blir

Figur 4.23 Gesims og gesimskasse

dannet ved at det blir spikret en horisontal kledning mellom tak­ foten og vegglivet. Den kan kles med splittpanel eller faspanel. Gradsperre er en kraftig bjelke (normalt limtrebjelke) som går fra mønet og ut til

hjørnene på hus med valmtak. Gradsperra blir også brukt når to takflater støter sam­ men i et utvendig hjørne. Kilsperre er det motsatte av gradsperre,

det vil si at den blir brukt når to takflater støter sammen i et innvendig hjørne. Kilsperra er vanlig i forbindelse med vinkelbygg og takoppbygg. Skiftesperrer er korte sperrer i kil- eller valmkonstruksjoner. Skiftet fra møne til kilsperre blir kalt kilskiftet. Skiftet fra gesims til gradsperre blir kalt gradskiftet.

63

Nedfallsgrad er ei gradsperre som binder sammen mønelinjene i tak over en tofløyet bygning når takene har forskjellig høyde.

Møne

Møne er toppen av taket, det vil si linja

der taksperrene møtes (mønelinja). Mønebjelke er en kraftig takbjelke som danner opplegget for taksperrene i mønet. Bordtak er bærende bord med not og fjær som danner undertaket i takkon­ struksjonen. Bordtak blir lagt på tvers av taksperrene i husets lengderetning. Taktro er det samme som bærende undertak og består av enten bord eller platematerialer (spon eller finer). Figur 4.26 Møne og mønehjelke

Dekkbord

Vindskier danner avslutningen på gesimsen i gavlvegger.

Vindski

Dekkbord er bord som blir lagt oppå vindskiene for å hindre vann i å trenge gjennom taket i overgangen mellom undertaket og vindskiene. Dekkbord blir også kalt isbord.

Garpehogg er uthakkingen for opp­ legget av taksperrene i mønet og ved yttervegger. Garpehogg blir også kalt

salingshakk.

Figur 4.28 Garpehogg

Kinnsmyg er den kappede flata på skiftesperrene som blir lagt inntil kil- eller gradsperrer. Kinnsmyget må alltid kappes i to vinkler.

Figur 4.29 Kinnsmyg

64

DIVERSE «To-to» er en gammel betegnelse på plank i dimensjonen 48 mm x 48 mm. «To-fire» betyr 48 mm x 98 mm, «to-seks» betyr 48 mm x 148 mm og «to-åtte» betyr 48 mm x 198 mm. Alle disse be­ tegnelsene blir brukt av tømrere på byggeplassen i dag og stammer fra

Figur 4.30 Halv ved

den tiden da trelasten ble oppgitt i tommemål. Å legge halv ved betyr å føye sammen for eksempel sviller ved å kappe

ut to motsvarende stykker i lengderetningen på svillene. Å legge forband betyr å veksle plateskjøtene i for eksempel undergolv. Der­

som plata er 2400 mm lang, begynner vi med å legge en hel plate i den første raden. I neste rad begynner vi med halve platelengden (1200 mm). På den måten blir plateskjøtene fordelt.

Kiler er tilskårne trebiter med lengder på mellom 10 og 20 cm. Kilene er skråskårne, fra null i den ene enden til 1-1,5 cm i den andre. På den måten kan kilene legges mot hverandre for å regulere høyden (kontrakiler). De blir for eksempel brukt når vinduer og dører skal monteres, og ved diverse opprettinger. Figur 4.32 Kiler

Not er en fuge i pløyde paneltyper eller i

platematerialer.

Figur 4.33 Not og fjær

Not

Fjær

Fjær er en tilhøvlet del av pløyde paneler

eller i platematerialer. Passer inn i nota.

Å fuse er et annet uttrykk for å splitte platematerialer eller trevirke.

Lask er mindre bord- eller finerbiter som blir

brukt til sammenbinding av for eksempel tak­ sperrer i mønet eller for golvbjelker over midt­ opplegg. Lask blir ofte kombinert med lim for å øke stivheten.

65

Å neste fast betyr å feste et materiale midlertidig.

Strø er tynne lektebiter (5-10 mm) som blir lagt mellom ulike materialer under tørkeprosessene eller når materialene skal kondisjoneres. Lektebitene blir også lagt med et visst mellom­ rom slik at materialene får luft.

Figur 4.35 Strø

Å kondisjonere et materiale betyr å la materialet oppnå likevektsfuktighet med omgivelsene det befinner seg i. For at det ikke skal bli

store fuktighetsvariasjoner etter montering, må for eksempel ulike bygningsplater kondisjoneres før bruk. Det blir gjort ved at platene blir lagret innendørs en stund i det rommet der de skal monteres. Forutsetningen er da at luftfuktigheten i rommet er på et normalt tørt nivå.

Prekapp (eng. precut) er betegnelsen på materialer som blir ferdig kappet på fabrikk eller sagbruk i bestemte lengder etter bestilling. Materialene kan være bindingsverk, golv- og takbjelker, spikerslag,

panelbord, utvendig kledning osv.

Seksjonshus er betegnelsen på hus som blir bygd ferdig på fabrikk i et visst antall enheter (seksjoner). Et vanlig husbankhus (seksjonshus) på ca. 120 nr består vanligvis av 3-5 enheter (seksjoner).

Elementhus er betegnelsen på hus som blir satt sammen på bygge­ plassen av elementer som er produsert på fabrikk. Elementene kan være store eller små. Store elementer kan for eksempel være hele takog golvflater og hele vegglengder. De er så tunge at de må monteres med kraner på byggeplassen. Små elementer blir normalt lagd med vanlig vegghøyde (2400 mm) og i bredder på 1200 mm. De er bereg­ net for håndmontering.

Plassbygde hus er hus bygd på stedet, der håndverkeren utfører både tilkapping og montering av materialene etter tradisjonelle metoder.

66

VERKTØYLÆRE

Kapittel 5. «En dyktig håndverker er kjennetegnet av det verktøyet han har». En kikk opp i tømrerens verktøykasse forteller oss mye om hvilket for­ hold han eller hun har til faget sitt. Ei rotete og uoversiktlig verktøykasse, gjerne med rustent og dårlig stelt verktøy, sier oss at eieren ikke tar ting så høytidelig, og at vi har med en rotekopp å gjøre. Slike tømrere trenger vi ikke i byggebransjen.

For tømreren gjør et skarpt og godt verktøy halve arbeidet. Å kappe til et rett og pent snitt med ei sløv og dårlig sag er praktisk talt umulig. Det er også vanskelig å høvle til jevne, fine flater med en uskarp og hakkete høvel. Følgelig vil en tømrer som setter sin stolthet i å gjøre et fagmessig godt arbeid, også ha godt verktøy. Derfor er det viktig at du allerede fra begynnelsen av lærer deg til å holde orden på verktøykassa di og sørger for å ha verktøyet i «topp trim» hele tiden.

Skrutrekker for borvinde Stillbart Steanley bor platekniv Syl (Geilo) Feiekost Skiftenøkkel 10" nr.8 672 Skjevmål (vinkel) Skrutrekker, vanlig 3 stk.

VERKTØYLISTE

Figur 5-01 Når du er ansatt som tømrer i et firma med tariffavtale, plikter du å holde et minimum av verktøy selv etter avtalte retnings­ linjer. Retningslinjene er nedfelt i overenskomsten mellom Felles­ forbundet og NHO

Følgende vcrktøylisteforlegges til grunn for bei verktøygodtgjørelsen TØMRERE OG INNREDNINGSSNEKKERE: Listesag 309 Stikksag (Sandvik Rotte rumpe 315 277) Baufil Baufilblader 2 stk. Korthøvel (Steanloy) Liten støthøvel Stemjern 5 stk.1/4"(Steanley) 1/4" • 1 1/2" Trebor 5 stk. Borvinde (Steanley)- 5/4" Hammor-stålskaft Snekkerbi le Stor vinkel (bordvinkel) Kantvinkel Sagfil (Øbcrg) 7" 3 stk. Viggetang Bryne (Foss (water) nr. 1) Loddestokk Loddesnor med lodd Tommestokk 4 atk. Dor Kubein (brekkjern) Telefontang (Bacho)ØYO 223 60 cm Kniv m/slire Blyanter 8 stk. 156

157

Vi skiller mellom personlig verktøy og felles verktøy. Det personlige verktøyet er håndverktøyet til den enkelte tømrer, og det blir stort sett brukt hele tiden. Eksempler er hammer, sag, vinkel, høvel og meterstokk. Felles verktøy er verktøy som bedriften eier, og som blir brukt med jevne mellomrom. Eksempler på dette er bygningssaga, elektriske driller, nivelleringskikkerter og spikeranlegg.

Du bør bruke ei låsbar verktøykasse til oppbeva­ ring av håndverktøyet ditt. Denne kassa er utfor­ met slik at hvert verktøy har sin faste plass. Verktøyet må kunne festes slik at det ikke slenger rundt i kassa under transport. På byggeplassen er det også en fordel å ha ei transportabel verktøy­ kasse. Du får sjelden bruk for alt verktøyet ditt samtidig, og den transportable kassa kan du bruke til å frakte det verktøyet du trenger til de ulike arbeidsoppgavene, rundt på byggeplassen. Den transportable kassa er også lettere å ta med seg enn den låsbare kassa, som ofte er tung og uhånd­ terlig. Figur 5.02 Låsbar og transportabel verktøykasse

I dette kapitlet skal vi gå gjennom de mest brukte verktøytypene i tøm­ rerfaget. Det er viktig å være klar over at de aller fleste vertøytypene blir levert i ulike kvaliteter. En profesjonell tømrer bør alltid velge verktøy med topp kvalitet. Dette verktøyet er dyrere i anskaffelse, men det varer lenger og blir dermed billigere i det lange løp. 67

PERSONLIG VERKTØY HÅNDSAGER

Figur 5.03 Kappsag

Elektriske sager har i dag på mange måter erstattet den «gammeldagse» håndsaga. Likevel er håndsaga fortsatt et uunværlig redskap for tømreren. I mange tilfeller vil du spare tid ved å bruke ei tradisjonell håndsag, og ofte er det slik at håndsaga kommer til på steder der de elektriske sagene er vanskelige å bruke. Spesielt gjelder det ved rehabiliteringsarbeider.

Figur 5.04 Kløyvsag

Saga har som oppgave å skjære, løsne og fjerne trespon fra sagsporet. Av den grunn må saga være tilpasset arbeidet og materialtypen. Saging i harde tresorter krever for eksempel ei sag med tette og små sagtenner. Det trenger du ikke når du skal kappe vanlig trevirke. Skal du derimot skjære ut et langsgående snitt i vanlig trevirke, må du bruke ei sag med tettere tenner og en annen form på tennene enn saga for kapping har. Som en generell regel kan vi si at vi trenger ei grovtannet sag ved skjæring i bløte tresorter og ei fintannet sag ved skjæring i harde. Det finnes tre hovedformer av sager: Kappsaga har som oppgave å kappe trevirke på tvers av fiberretningen. Tennene har knivliknende tannspisser med to skrå slipekanter som møtes i en felles spiss. Annenhver tann er bøyd mot venstre og annenhver mot høyre. Det gjør at saga skjærer på begge sider av sagsporet. Kappsaga skjærer både framover og bakover, men den er mest effektiv framover. Kløyvsaga er beregnet for langsgående kløyving av trevirke. Tennene er formet som små «hoggjern» som skaver bort tresponet når du skyver saga

framover. Kløyvsaga skjærer bare framover. Universalsaga er ei kombinasjonssag. Tennene har et utseende som ligger mellom tannformene til kløyvsaga og tannformene til kappsaga. Universalsaga egner seg både til kapping og kløyving av trevirke.

Innenfor de tre hovedgruppene av sager finnes det mange varianter. Vi skal her ta for oss de mest brukte. Bladsaga er den saga som blir mest brukt blant tømrere. Den finnes både som kappsag, kløyvsag og universalsag, og tanntettheten er mellom fem og ni tenner per tomme (1" = 2,54 cm).

Bakksaga og finersaga er beregnet til saging av listverk, tynne plater og harde materialer, for eksempel eikelister. Sagene er universalsager og har vanligvis en tanntetthet på 13 tenner per tomme.

Figur 5.06

Figur 5.07 Rotterumpe

Stikksaga blir brukt til figursaging i vanlig trevirke og til hullskjæring i ulike platematerialer. Tanntettheten er vanligvis sju tenner per tomme.

Rotterumpa er en kombinasjon av bor, rasp og sag. Bruksområdet er skjæring av hull på vanskelig tilgjengelige steder.

68

Kopingssaga blir brukt til koping av listverk i hjørner (se kapittel 15 om

koping.) Gjæringssaga er ei spesialsag som sitter fastmontert i et stativ. Denne saga er stillbar i ulike vinkler og blir brukt til gjæring og kapping av list­ verk i hjørner (se kapittel 15 om gjæring).

Baufiler blir brukt til kapping av hard plast og metall.

Figur 5.08 Manuell gjærsag

Figur 5.09 Baufil

I de siste 10-20 årene har det blitt forholdsvis uvanlig å se tømrere som bruker handsager uten tannspissherding. De tannspissherdede sagene be­ holder skarpheten mye lenger enn sager med uherdede tenner, og derfor har mange funnet det bekvemt å bruke slike sager. Men ulempen med de tannspissherdede sagene er at de ikke kan settes opp (files) igjen etter at de har blitt sløve. Det fører til at disse sagene får vesentlig kortere levetid enn de tradisjonelle sagene, og at de må kastes når de har blitt sløve. Det er sløsing med ressurser, og produsentene av håndsager burde derfor få i gang et gjenbrukssystem for tannspissherdede sager. Oppsetting av sager

Topping: Vanlige håndsager blir uskarpe etter at de har vært brukt en stund, og derfor må de settes opp med jevne mellomrom. Til hjelp under

denne oppsettingen bruker vi ulike typer filer, ei vikketang og ei sagklemme eller en «filebukk». Det første du må gjøre, er å rette av høyden på sagtennene. Tennene skal være like høye hele veien. Å rette av tennene kaller vi å toppe saga. Til dette arbeidet kan du bruke ei flatfil spent fast i ei filklo eller en toppkloss, slik figur 5.11 viser. Flatfila skal føres over sagtennene i en jevn beve­ gelse og bare i én retning om gangen. Filing: Når toppingen er gjort,

Figur 5.11 Topping av sag

begynner selve filingen av sag­ tennene. Saga skal spennes fast i ei sagklemme eller ei skrutvinge med bordbiter på begge sider av sagbladet. Hvilken filtype du skal bruke, er avhengig av hva slags sag du bruker, og av antall sag­ tenner per tomme. Vanligvis kan du bruke ei dobbelt sagfil. Begynn filingen av tennene på den bakre filflata som vender mot deg, og skyv fila fra deg i et jevnt og rolig strøk. Den bakre filflata skal alltid files først. Den fremre flata skal først files etter at du har vikket saga. Hold fila i vannrett stilling og i en vinkel på 65° i forhold til sagbladet. Husk at fila bare skal berøre tennene når du skyver den fra deg, ikke på tilbakeveien. Når alle tennene på den ene siden er ferdige, snur du saga og gjentar prosedyren. Vikking: Etter at de bakre filflatene er ferdige, begynner vikkingen av sagtennene. Til dette arbeidet bør du bruke ei vikketang som du kan jus­ tere vikkevinkelen på. Å vikke tennene betyr å bøye den øverste delen

(ca. to tredjedeler) av tennene utover. Det må gjøres for at sagtennene ikke skal klemmes fast i sagskjæret. Vikk annenhver tann på den ene siden først. Snu deretter saga og vikk den andre siden.

Figur 5.12 Vikking av sag

Når vikkingen er ferdig, spenner du saga fast i sagklemma igjen og filer de fremre filflatene etter samme metode som for de bakre filflatene. Til slutt bør du gå over saga med et fint bryne på yttersiden av tennene for å slipe vekk metallspon som sitter fast etter filingen. 69

Behandling av saga på bygge­ plassen

Håndsager bør behandles forsiktig. Uvøren håndtering fører til at saga fort blir sløv og ubrukelig. Det betyr at saga må settes opp oftere enn det som skulle vært nødvendig. I gamle dager beskyt­ tet tømrerne vanligvis sagene sine med avispapir. I dag blir alle nye sager levert med et tannbeskyttelseshylster som likner på slike lister vi henger opp plakater («postere») med. Dette hylsteret beskytter sagtennene effektivt, og du bør derfor ta vare på det og bruke det. For å hindre rustangrep på sagbladet bør du gni over saga med fin stålull og tynn olje med jevne mellomrom.

HØVLER

Den tradisjonelle håndhøvelen har i svært mange sammenhenger blitt erstattet med den elektriske. Likevel er håndhøvelen fortsatt et nyttig red­ skap for tømreren, og spesielt når det skal høvles til synlige, fine, glatte flater. Trehøvelen har i alle år vært standard i tømrerens verktøykasse, men i de senere årene har den blitt erstattet av jernhøvelen. Fordelen med jernhøvelen er at den er lettere å stille inn i ønsket skjæredybde, samtidig som sponåpningen blir mindre slitt. Likevel foretrekker noen å bruke tre­ høvelen fordi den er lettere å arbeide med, og fordi den veier mindre enn jernhøvelen. Oppsetting av høveltann

Figur 5.13 Skjære- og slipevinkelfor bøveltann

70

En forutsetning for et godt høvlingsresultat er ei skarp høveltann og en korrekt eggvinkel på rundt 30°. Til oppsetting av høveltanna må du bruke en slipestein. Smergelskiver skal aldri brukes fordi smergelskiva ofte øde­ legger stålet på grunn av varmegang. Du bør bevege høveltanna sideveis på slipesteinen mens du sliper, og samtidig støtte den mot et slipeanlegg. Slipeanlegget skal stilles inn i forhold til høveltannas eggvinkel. På den måten oppnår du lettere en korrekt eggvinkel.

Etter at slipingen er ferdig, har eggen blitt litt innhul, samtidig som det har dannet seg en råegg på høveltanna. Råeggen består av tynne metallspon som sitter fast ytterst på eggen. De må slipes bort med et fuktet, fint bryne. Naturlige bryner (de ensfargede) skal fuktes med vann. De synte­ tiske brynene (de tofargede) skal fuktes med en blanding av tynn olje og white-spirit.

Figur 5-14 Bryning av råeggen på høveltann

Legg brynet på et flatt og stødig underlag og før høveltanna fram og til­ bake slik figur 5.14 viser. Når du har brynt litt på den ene siden, snur du høveltanna og bryner litt på den andre. Slik fortsetter du til hele råeggen er borte. Til slutt kan eventuelt høveltanna poleres på en liten lærbit. En god prøve for å undersøke om høveltanna er skarp nok, er å prøve eggen på en fingernegl. Biter eggen på neglen, er den skarp nok. Glipper den, må eggen slipes og brynes mer. Denne prøven kan du bruke på alt eggverktøy.

Figur 5.15 Høvelens deler

Figur 5.16 Avstand mellom høveltanna og sponklaffen

Som du ser på figur 5.15, består høvelen av mange deler. En svært viktig del er sponklaffen. En høvel uten sponklaff spalter trevirket et godt stykke foran høveltanna under høvling. Det fører til at overflata blir ujevn og stygg. Sponklaffen hindrer dette gjennom å bryte tresponene tidlig. En viktig detalj er avstanden mellom sponklaffen og høveltanna. Den bør være 0,5-1 mm.

HØVELTYPER

Vi deler høvlene inn i to hovedgrupper: benkhøvler og formhøvler. Benkhøvelen er den tradisjonelle tømrerhøvelen med plan såle og rett høveltann. Formhøvelen er en spesialhøvel for høvling av spor, falser og profiler. I disse to hovedgruppene av høvler finnes det mange typer. Rubankhøvelen har en såle som er fra

350 til 450 mm lang. Den er beregnet for høvling av lange store flater. Rubank­ høvelen var før et vanlig verktøy for tøm­ reren, men den blir mindre brukt i dag.

Pusshøvel

Pusshøvelen er kortere enn rubank­ høvelen (200-250 mm) og er i dag den høvelen tømreren bruker mest. Puss­ høvelen egner seg godt til høvling av kortere flater og til finhøvling av kantene på for eksempel utforinger, panelbord og listverk. 71

Støthøvelen er lagd for høvling av endeved. Den er en liten enhåndshøvel med en lengde på ca. 180 mm. Støthøvelen kan også brukes til finhøvling av kanter. Sponhøvelen blir brukt til å høvle av buer, faser, kanter osv., og den bør stilles inn slik at den skaver av lite trespon om gangen. Høvelen kan ellers

hogge på arbeidsstykket. Falshøvelen er en formhøvel som har like bred høveltann og såle, og

den blir i hovedsak brukt til høvling av falser. Falshøvelen egner seg også til høvling av smale flater der andre høvler ikke kommer til, for eksempel inne i langsgående vinkelrette hjørner osv.

Figur 5.18 Falsbøvel

Sponhøvel

Behandling og oppbevaring av høvelen på byggeplassen

Fordi høveltanna stikker utenfor sålen i underkanten på høvelen, er tanna svært utsatt for skader. Husk derfor alltid på å legge fra deg høvelen på siden når du ikke bruker den. Ikke legg den fra deg stående med høvel­ tanna ned mot underlaget. Underlaget bør være av tre eller liknende. Du må aldri legge fra deg høvelen på betonggolv.

STEMJERN

Betegnelsen hoggjern blir ofte brukt feil. Vi har to hovedtyper av redskaper som blir brukt til å hogge ut spor i trevirket med: stemjern og hoggjern. Hoggjernet har et rektangulært tverrsnitt, mens stemjernet har avfasede oversider. I dag bruker tømrere i hovedsak stemjern. Stemjern finnes i ulike bredder fra 4 mm opp til 50 mm, og de har håndtak av tre eller hardplast. Figur 5.19 Stemjern og hoggjern

Oppsetting av eggvinkel på stemjern

Stemjernet skal settes opp på samme måte som høveltanna. Eggvinkelen må tilpasses det arbeidet stemjernet skal brukes til. Normalt bruker vi en eggvinkel på 30°, men noen jern kan ha en vinkel ned mot 20°. Behandling av stemjern på byggeplassen

Som høveltanna er stemjernet avhengig av å bli behandlet forsiktig. Sørg alltid for å sette det tilbake i verktøykassa når du ikke bruker det. Et stemjern som blir liggende og slenge, blir fort uskarpt og har lett for å bli ødelagt. ØKSER

Øksa eller bila var før et viktig verktøy for tømreren. Økser i ulike varianter ble for eksempel brukt når hus skulle laftes, og de var uten tvil uunværlige redskaper. I dag bruker tømreren øksa mindre, men fortsatt har øksa sin plass i tømrerens verktøykasse. Det gjelder først og fremst den såkalte snekkerbila. Det er ei øks med en egglengde på ca. 100 mm og en vekt på ca. 1 kg.

Snekkerbila blir brukt til kanthogging av grove materialer, til uthakking i sviller, bjelker, stendere og sperrer og til formhogging av trevirke, for eksempel pæleender. Snekkerbila er også egnet som slagverktøy når du skal drive sammen bord eller parkettgolv. 72

Oppsetting av øks

Øksa skal slipes og brynes på samme måte som høvler og stemjern, men forskjellen er at eggen skal være V-formet med en svak bue i lengderetningen.

Slip øksa først på en fuktet slipe­ stein. Før øksebladet fra side til side med jevne bevegelser til det har dannet seg en rå egg. Bruk gjerne et slipeanlegg. Bryn der­ etter eggen med sirklende beve­ gelser til råeggen har forsvunnet. Figur 5.21 Sammendriving av bordgolv med bile

Figur 5.22 Bryning av øks og eggvinkel

Bruk av øks

Øksa er et farlig redskap dersom den blir brukt uforsiktig. Husk derfor alltid på å være konsentrert når du bruker den, og bruk heller aldri øksa i nærheten av andre. Glipper øksa, kan det fort få alvorlige følger. Slå heller aldri på øksenakken med en hammer eller andre slagredskaper. Gjør du det, er faren stor for at det går av splinter. Det kan blant annet føre til øyeskader.

HAMRER

Hamrer blir brukt til å drive inn spiker og stift i treverk med. Det finnes forskjellige typer på markedet, men den mest brukte er klohammeren. Navnet klohammer kommer av at det er ei klo bakerst på hammerhodet som kan brukes til å trekke ut småspiker, stift og liknende med. Klohamrer finnes i ulike tyngder: 370 g (13 oz), 450 g (16 oz) og 560 g (20 oz).

Figur 5.23 Hamrer

Bruk av hamrer

Hammeren er et av tømrerens viktigste redskaper. Under arbeidet blir den som oftest oppbevart i en hammerholder med belte. Når du bruker hammeren, er det viktig at du lar den pendle fram og tilbake i hånden din. På den måten får du utnyttet kraften i hammeren best mulig, samti­ dig som du sparer skuldrer og armer for unødvendige belastninger. Prøv også å unngå å slå med hammeren i retning mot deg i ansiktshøyde. Unngår du det, slipper du å slå deg selv i hodet dersom du bommer. Bruk heller ikke hammeren til å trekke ut lange spiker med. Hamrer er ikke beregnet for slikt arbeid, og de kan i verste fall knekke i skaftet.

73

BOREVERKTØY

De vanligste boreverktøyene før var hånddrillen og borvinda. Hånddrillen ble brukt til boring av små hull, mens borvinda ble brukt til store hull. I dag er dette borverktøyet mer eller mindre erstattet av elektriske driller med nettverksdrift eller batteridrift. Elektriske driller har justerbar hastighet, og de kan brukes til boring av både små og store hull. Bor­ vinda er likevel fortsatt et nyttig redskap for tømreren, og da først og fremst som skrutrekker til lange og kraftige skruer. Bortyper

Figur 5.24 Hånddrill og borvinde

Nøyaktig hullboring i tre og stål krever riktig bortype og en skarp egg. Bruker du et galt eller sløvt bor, blir resultatet som oftest dårlig. Bruk der­ for alltid skarpe bor, og velg trebor til boring i trevirke og metallbor til boring i metaller. Spiralbor er normalt beregnet for boring i metaller. Borene finnes i ulike lengder og med diametrer fra 1 mm opp til 25 mm. Spiralbor for tre er bor med et kombinasjonsfeste som kan brukes både

til borvinde og til drill. Borene er konstruert med en mateskrue som effektivt fjerner tresponet fra borhullet, samtidig som de har både bunnskjær og sideskjær. Diametrene varierer fra 3 mm opp til 36 mm, og borene arbeider raskt og effektivt selv i fuktig trevirke. Flatbor eller «speedbor» er beregnet for boring i trevirke. Bortypen er av­ hengig av høye hastigheter, og den kan derfor bare brukes i elektriske eller batteridrevne driller. Når du bruker flatboret, må du trekke det ut av hullet med jevne mellomrom for å fjerne trespon. Flatbor finnes med dia­

metrer fra 6 mm opp til 40 mm.

Figur 5.25 Spiralbor

Figur 5.27 Sirkelskjcerer og hullsager

Stillbart sentrumsbor for trevirke finnes i to utgaver, en for bruk i bor­ vinde og en for bruk i elektriske eller batteridrevne driller. Borene kan justeres til ønsket hulldiameter, og de kan fås i ulike diameterkombinasjoner, for eksempel 16--44 mm, 22-76 mm og 26-128 mm.

Figur 5.26 Flatbor og stillbart bor

Hullsager blir brukt i elektriske eller batteridrevne driller og er beregnet på å lage hull i trevirke, i ulike platematerialer og i plast. Hullsagene har herdede tenner, og de finnes med diametrer fra 65 mm opp til 165 mm. Sagene finnes også med diametrer som er spesialberegnet for bruk til hulluttak for elektriske bokser og liknende. Sirkelskjærere (hullskjærere) blir brukt til hullskjæring i gipsplater,

sponplater, paneler osv. Borene blir levert med feste både for borvinde og drill, og diameteren kan justeres fra 38 mm opp til 140 mm. Når du baiker dette boret, har det lett for å slå og sette seg fast. Du må derfor være forsiktig når du begynner boringen på arbeidsstykket, samtidig som du må huske på å ha en korrekt bore vinkel hele tiden (90°). Forsenkere blir brukt til å utvide borehullet når du skal bruke forsenkede skruer. Borene finnes i flere varianter og med diametrer fra 3 mm opp til

10 mm. Kombinasjonsbor blir brukt til boring og forsenking i samme opera­ Figur 5.28 Kombibor og forsenker

74

sjon. Denne bortypen egner seg fint når du skal bruke vanlige skruer eller karmskruer til innfesting av dører og vinduer. Kombinasjonsborene krever høy omdreiningshastighet, og de egner seg derfor best i elektriske eller batteridrevne driller.

SKRUTREKKERE

Håndskrutrekkere finnes i mange størrelser og varianter som er tilpasset ulike skruetyper. Forskjellene i kvalitet er store. Billige skrutrekkere blir vanligvis fort ødelagt, og derfor bør du velge skrutrekkere av en litt dyrere kvalitet.

Figur 5.30 Skrutrekkere

Skrutrekkere til treskruer Sporskrutrekkere var de vanligste skrutrekkerne før. Trekkerne er be­ regnet for vanlige skruer med ett spor, og de finnes i bredder fra 2,5 mm opp til 16 mm. Når du bruker en sporskrutrekker, må du påse at bred­ den på trekkeren er like stor som diameteren på skruehodet. Bruker du en smalere trekker, ødelegger du vanligvis skruesporet. Kryssportrekkere blir også kalt stjernetrekkere. De er beregnet for skruer med stjerneformede spor. Under bruk bør du påse at du trykker

kraftig mot skruen samtidig som du skrur. Gjør du ikke det, kan trek­ keren glippe, og resultatet blir ofte et ødelagt spor. Kryssportrekkere finnes i tre forskjellige varianter tilpasset skruehodet: Figur 5-31 Skrueboder

Philipsskruen har et enkelt krysspor på skruehodet og må bare skrus

med en philipshodetrekker. Pozidriveskruen skiller seg fra philipsskruen ved at skruesporet har en liten diagonal på tvers av kryssporet. Det gjør at skrutrekkeren holder seg bedre på plass i sporet under skruing. Til skruing av denne skruetypen bruker vi en pozidrivetrekker. Supadriveskruen er en videreutvikling av pozidriveskruen. Begge skruetypene kan skrus med en pozidriveskrutrekker.

MÅLE- OG MERKEVERKTØY

I Europa ble det helt fra 1600-tallet gjort jevnlige framstøt for å få et nytt system for mål og vekt. Den økende verdenshandelen gjorde det nød­ vendig å få til et system som kunne gjelde for alle land. I Frankrike ble det i 1793 bestemt ved lov at én meter (1 m) skulle være det offisielle lengdemålet, og i 1885 fikk vi den såkalte meterkonvensjonen i Paris. Mange land sluttet seg til, deriblant Norge. I 1889 ble det metriske målsystemet gjort til et internasjonalt målsystem.

Figur 5-32 Meterstokk, talmeter og målebånd

I Norge ble all trelast målt i engelske tommer helt fram til 1970 (1" = 2,54 cm). I dag blir trelasten målt i millimeter. 75

Måling av lengder Meterstokken, som også mange kaller tommestokk, er tømrerens mest brukte måleverktøy. Den finnes i lengder på både 1 og 2 m, og den er lagd av plast, stål eller tre. De fleste meterstokkene finnes med både tommemål og millimetermål. Plastmeterstokken er mindre utsatt for brekkasje enn tremeterstokken, men den blir fort slaskete i sammenføyningene. Mange tømrere foretrekker derfor å bruke meterstokker av tre.

Talmeteret er et selvopprullende målebånd av stål. Talmeteret blir brukt til presisjonsmåling, og det finnes i lengder fra 2 til 10 m. Den mest brukte

lengden er 5 m.

Figur 5.33 Faste og stillbare vinkler

Målebåndet blir brukt til måling av lange lengder og store vinkler, og det finnes i lengder fra 10 til 100 m. Båndene blir lagd i stål, lerret eller glass­ fiber. Mange tømrere foretrekker stålmålebåndet fordi det ikke strekker seg så lett under måling. Ulempen er at stålet utvider og trekker seg sam­ men etter som temperaturen svinger. Glassfiberbåndet har den fordelen at det er stabilt mot temperatursvingninger, samtidig som båndet strekker seg forholdsvis lite. Lerretsbånd er billige målebånd som ofte strekker seg

betydelig under måling. Slike bånd bør derfor ikke brukes til presisjons­ måling. Måling av vinkler

Til merking av gradmål bruker vi ulike typer vinkler i forskjellig størrelse. Faste vinkler blir brukt til oppmerking av rette vinkler (90°). Tømmer mannsvinkelen er normalt 400 mm x 600 mm stor, og den

blir brukt til vinkling av svillhjørner, bindingsverkshjørner osv. Bordvinkelen blir brukt til vinkling av små hjørner og til oppmerking av hjelpestreker ved rettkapping av trevirke. Bordvinkler med gjæring kan brukes til grovmerking av vinkler på 45°. Stillbare vinkler, også kalt svai- eller smygvinkler, blir brukt til oppmer­

king av vinkler som ikke er rette. Vinklene er gode hjelpere i forbindelse med tak og listingsarbeid, og de egner seg spesielt godt når du skal lage taksperrer og takbind. Spesialvinkler, som Lindefjeldvinkelen og gradskiver, blir brukt til å merke ut spesifikke vinkelmål. Vinklene har innstopte gradmål (180°), og de er lagd av plast eller stål. Måling av buer og meddrag

Figur 5.34 Spesialvinkler

Til oppmerking av mindre sirkler med diametrer opp til 600 mm bruker vi ulike typer passere av messing eller stål. Større sirkler må merkes opp med ei snor eller en lektestump med en spiker eller blyant i enden. Til parallellmerking bruker vi en meddragspasser. Lodd, vater og nivelleringskikkert

Loddesnora er ei snor med et hengelodd i den ene enden. Snora er fin å bruke når du skal overføre merker eller punkter loddrett fra en etasje til en annen. Ulempen er at den er vanskelig å holde stille på grunn av luftbevegelser. Vateret blir brukt til oppmerking av vannrette og loddrette linjer. Det fin­ nes forskjellige typer på markedet, og de finnes i lengder fra 400 mm

opp til 2000 mm. Kvalitetsvatre er lagd av aluminium, mens billige vatre er lagd av plast. Som utøvende tømrer bør du velge et kvalitetsvater.

Figur 5.35 Passere

76

Figur 5.36 Loddesnor og vatre

Nivelleringskikkerten er et presisjonsverktøy til utsetting av vannrette

merker eller linjer. Kikkerten egner seg også som verktøy til kontrollering av høyder på bjelkelag, tilfarere, sviller, losholter, limtrebjelker osv. Både vateret og nivellerings­ kikkerten er dyre presisjons­ verktøy, og de bør behandles med forsiktighet. Begge to har lett for å bli unøyaktige dersom de blir utsatt for slag og rys­ telser. Oppbevar derfor alltid nivelleringskikkerten i etuiet når du ikke bruker den, og legg fra deg vateret på et sik­ kert sted når du er ferdig med å bruke det. Utsetting av rette linjer Figur 53 7 Nivelleringskikkert

Rettholten eller rettskiva er lagd av aluminium og fås i lengder fra 2 til 6 m. Normalt blir rettholten brukt til oppmerking av lengre vertikale og horisontale linjer sammen med et vater, men noen rettholttyper finnes med innebygde vaterlibeller. Krittsnora blir brukt til oppmerking av rette linjer mellom to punkter, og den egner seg godt til bruk på både betong og treunderlag. Men kritt­ snora må ikke brukes til oppmerking på flater som skal være synlige, eller på flater som skal males. Krittet har den egenskapen at det «kryper» gjennom malingslaget, og det blir derfor synlig ganske raskt. Eksempler på tabuområder er utvendig trepanel, innvendig trepanel, innvendige plater som bare skal overmales, osv.

Vanlig snor av for eksempel elastisk glassfiber egner seg godt til oppmer­ king av rette linjer på flater som skal være synlige. Snora er også et godt hjelpemiddel når du skal rette opp sviller, bjelker, taksperrer, sperreføtter osv.

ANNET HANDVERKTØY

I tillegg til det normale tømrerverktøyet som er nevnt over, trenger du som fagarbeider diverse tilleggsverktøy for å utføre ulike typer arbeider. Figur 5.38 viser noe av dette verktøyet.

Figur 5.38 Annet tømrerverktøy: tvinger, brekkjern, spikertrekker, platesaks, dor og syl, stiftebammer, skiftenøkler, umbrakosett, krittsnor, Stanleykniv, snekkerkniv, spikerbelte osv.

77

FELLESVERKTØY ELEKTRISK HÅNDVERKTØY - GENERELT

Elektrisk og luftdrevet verktøy har på mange måter revolusjonert den praktiske hverdagen for tømreren. Før måtte alt verktøy brukes bare med håndkraft, men i dag kan du som fagarbeider velge å bruke verktøy som forenkler de ulike arbeidsoperasjonene. Det fører også til at de fysiske belastningene blir mindre. Elektrisk og luftdrevet verktøy finnes i hovedsak i to utgaver: som hobby verktøy og som profesjonelt verktøy. Det profesjonelle verktøyet er kjenne­ tegnet ved at det er mer robust enn hobbyverktøyet, både når det gjelder evnen til å motstå slag og støt, og når det gjelder slitestyrke. Samtidig er proffverktøyet konstruert slik at det tåler langvarige og hyppige belast­ ninger uten å ta skade. En gyllen regel ved bruk av elektrisk håndverktøy er at du alltid skal la verktøyet arbeide selv. Press aldri verktøyet framover med rå muskelkraft. Dersom du gjør det, blir arbeidsresultatet ofte dårlig, samtidig som verk­ tøyet blir utsatt for unødig slitasje.

ELEKTRISKE DRILLER

Håndboremaskiner er de enkleste drillene som finnes, og de er bereg­ net for boring av hull i trevirke og stål. Du kan få disse maskinene både i nettdrevne og batteridrevne utgaver, og de fleste har både trinnløs hastighetsregulering og bryter for høyre- og venstregang. Det betyr at maskinene

også kan brukes som skrudriller. Slagboremaskiner har de samme egenskapene som håndboremaskinene, men de har også et mekanisk slagverk som slår boret framover samtidig som det går rundt. Det gjør at maskinene er velegnet til boring av mindre hull i murverk og betong.

Bor og meiselhamrer er større og tyngre spesialmaskiner beregnet for tyngre boring og hogging i murverk og betong. Maskinene finnes nor­ malt ikke med trinnløs hastighetsregulering, men mange av dem har regulering for høyre- og venstregang. Skrudriller er spesielt beregnet for skruing av gipsplater i treverk og stål, men de kan også benyttes til å skru inn treskruer. Drillene finnes i både nettdrevne og batteridrevne utgaver, og de fleste har enten regulerbart dreiemoment eller regulerbart dybdeanslag. Det betyr at drillene kan stilles inn for ønsket dybdeinntrenging av skruene.

Figur 539 Boremaskiner

78

NB! Når du borer, må du alltid huske på å holde en borevinkel på 90° i forhold til arbeidsstykket. Gjør du ikke det, er faren stor for at boret enten brekker eller kiler seg fast.

ELEKTRISKE SAGER

Små håndsirkelsager finnes med maksimum sagdybde på 55 mm i en vinkel på 90°. Sagene blir brukt til kapping av golvplater og veggplater og til kapping og splitting av mindre trelastdimensjoner. Noen verktøyfabrikanter leverer sagene med batteridrift.

Store håndsirkelsager finnes med sagdybder opp til 85 mm, og det betyr at de kan brukes til kapping i vinkler på 45° og splitting i dybder opp til 55 mm. Sagene egner seg derfor godt til bruk i forbindelse med tilskjæring av taksperrer. Sagblader til sirkelsager finnes i vanlig metall og hardmetall og med forskjellige tanntettheter. Et sirkelsagblad med mange tenner skjærer finere enn et med få tenner.

NB! Alle håndsirkelsager skal ha en påmontert spaltekniv bak sagbladet. Den må du aldri fjerne. Gjør du det, er faren stor for at sagbladet kiler seg fast i arbeidsstykket, og at saga slår tilbake. Moderne håndsirkelsager skal også være utstyrt med en sikkerhetsbryter. Bryteren fungerer slik at du ikke får startet saga bare ved å aktivere startbryteren. For å starte saga må du i tillegg trykke inn sikkerhetsbryteren. Dersom du skulle være uheldig og miste grepet på håndsirkelsaga, sørger sikkerhetsbryteren for at strømtilførselen blir stoppet umiddelbart. Stikksager blir brukt til å skjære ut hull, rette uttak og buer i platemateri­

aler, trevirke og metall. Sagene skjærer i dybder opp til 85 mm, og bladene finnes med ulike tanntettheter til bruk på forskjellige materialer. Billige hobbysager har normalt bare rett oppad- og nedadgående gang på sag­ bladet, mens de profesjonelle sagene også har såkalt pendelbevegelse. Det betyr at sagbladet, i tillegg til å arbeide rett opp og ned, pendler fram og tilbake i sagsporet (disse sagene blir også kalt vippesager). På den måten arbeider saga seg raskere framover i materialet. Pendelbevegelsen er normalt justerbar i tre stillinger. NB! Ved splitting av finerte materialer, som baderomsplater og benkeplater, må du aldri bruke pendelbevegelsen på stikksaga når du arbeider på rettsiden av materialet. Gjør du det, sprekker finerlaget opp i flak på begge sider av sagsporet. Du kan unngå at det sprekker ved å sage med stikksaga fra undersiden av materialet. Ulempen er da at det er vanske­ ligere å få til et fint sagresultat.

Figur 5.40 Elektriske sager

Bajonettsager (tigersager) har samme bruksområde og spesifikasjoner

som stikksagene, men de kan i tillegg sage i dybder helt opp til 170 mm i en vinkel på 90°. Sagene egner seg derfor spesielt bra til hulltaking og utskjæringer i forbindelse med rehabiliteringsarbeider.

79

Bruk av elektriske sager

Elektriske sager er farlige ved uforsiktig bruk. Sørg derfor alltid for å stå på et stødig og sklisikkert underlag når du sager, og la alltid sagenes anleggsdeler berøre arbeidsstykket. Press heller aldri på sagene slik at sagbladene kiler seg fast i sagsporet. Følger du disse reglene, beskytter du deg selv, samtidig som du oppnår et tilfredstillende arbeidsresultat. VINKELSLIPERE

Vinkelslipere blir brukt til kapping og sliping av ulike metaller, tegl- og betongtakstein, skiferheller osv. Som tømrer bruker du vinkelsliperne i hovedsak til skråkapping av takstein i gradrenner og kilrenner. De minste maskinene egner seg også til kapping av ulike typer bygningsbeslag, stålprofiler, spiker, skruer, muttere osv. Til å kappe og slipe med bruker vi enten kutteskiver eller diamantskiver. Kutteskiver har diametrer fra 100 mm opp til 230 mm. Skivene finnes i mange utgaver og må velges i forhold det materiale som skal bearbeides. Kutteskivene egner seg til både kapping og sliping. Ulempen med disse

skivene er at de slites ned veldig fort. Diamantskiver finnes i samme formater som kutteskiver. Fordelen med diamantskivene er at de holder veldig lenge. Diamantskiver til kutting og

sliping er dyre i innkjøp.

Bruk og sikkerhet

Vinkelslipere er svært kraftige maskiner med stor rotasjonshastighet, og maskinene har forårsaket mange skader på yrkesutøvere. Det er derfor viktig at du er svært forsiktig når du arbeider med dem. Bruk nødvendig verneutstyr som skinnhansker, ørevern og vernebriller. Ved kapping av takstein bør du i tillegg bruke støvmaske.

Figur 5.41 Vinkelslipere

Tidligere ble vinkelslipere levert med enkle startknapper som bare hadde AV/PÅ-stilling, og som låste startknappen i PÅ-stilling. I dag skal alle mod­ erne vinkelslipere ha en startknapp som må holdes inne for at maskinen skal begynne å gå. Startknappen skal også være utstyrt med en sikkerhetsbryter som automatisk stopper strømtilførselen dersom maskinen glipper ut av hendene på deg. I tillegg skal alle vinkelslipere ha justerbar skjerm rundt kutteskivene for å hindre sprut fra arbeidsstykket.

80

ELEKTRISKE HØVLER

Små høvler egner seg til avretting av mindre treoverflater, som kanter på utforinger, paneler, plater osv. Høvlene har justerbar arbeidsdybde opp til 1,5 mm og en høvelbredde på ca. 80 mm. Store høvler er spesielt godt egnet til grovhøvling av større flater på tre­ virke og platematerialer, og til opprettingsarbeider i forbindelse med bjelke­ lag, stenderverk og taksperrer. Høvlene finnes med justerbar arbeids­ dybde opp til 3 mm og en høvelbredde på ca. 100 mm. Bruk av elektriske høvler Figur 5.42 Elektriske høvel

Når du bruker elektriske høvler, er det fort gjort å høvle for mye. Husk derfor alltid på å stille inn høvelen i korrekt dybde i forhold til det du skal høvle. Når du begynner høvlingen, er det viktig at du setter an høve­ len på arbeidsstykket med anlegget på den fremre høvelunderdelen først. Deretter fører du høvelen langsomt framover. Når du kommer til enden, presser du den bakre høvelunderdelen ned mot arbeidsstykket. Det må du gjøre for å hindre at høvelen lager groper i begynnelsen og på slutten av arbeidstykket. Sikkerhet

Elektriske høvler er farlige redskaper. Sørg derfor alltid for at høvelen er satt an på arbeidsstykket før du begynner, og la motoren stoppe helt før du setter høvelen fra deg. Moderne høvler er utstyrt med en strømbryter som har sperre for å hindre utilsiktet oppstarting av maskinen. Eldre høvler har ikke sikkerhetssperre og bør ikke brukes.

ELEKTRISKE HÅNDOVERFRESER

Håndoverfreser blir brukt til profilering, kanting og avfasing av plate­ materialer og trevirke. Til fresene får du kjøpt mange forskjellige kant- og profilvarianter. Slike fresere er gode hjelpere under rehabilteringsarbeider fordi du ofte kan ha behov for å frese til gamle høvelprofiler som har gått ut av produksjon.

Ved bruk av håndoverfreser gjelder de samme sikkerhetsreglene som for elektriske sager og høvler. I tillegg er det viktig at du fører fresen rolig i et jevnt tempo over arbeidsstykket. For stor fart overbelaster motoren. For lav fart forårsaker brennemerker i fresesporet.

KJEDESAGER Figur 5.43 Håndoverfres

Kjedesager finnes som elektrisk drevne eller bensindrevne «motorsager». Sagene egner seg godt til arbeider i forbindelse med rehabilitering, der du ofte får behov for å skjære ut deler i golv-, vegg- og takkonstruksjonene. Men saga er et «grovarbeidsverktøy» og egner seg derfor ikke til presisjonssaging.

For at kjedesaga skal fungere skikkelig, trenger den jevnlig vedlikehold. Spesielt gjelder det sagkjeden, fordi den ofte blir utsatt for skader under arbeidet. De fleste kjedesager har automatisk kjedesmøring, og for at sag­ kjeden skal kunne arbeide problemfritt, må du alltid passe på å ha nok kjedeolje på saga. Kjedeolje får du kjøpt på bensinstasjonene.

Regler for vedlikehold av kjedesager: • Sagkjeden bør files med jevne mellomrom. Filer du kjeden ofte, holder den mye lenger. • Dersom kjeden får brister eller liknende, må den alltid skiftes ut. En skadd sagkjede er farlig å bruke. Kjeden må alltid kontrolleres for slakkhet og eventuelt etterstrammes før bruk. En slakk sagkjede er farlig å arbeide med og gir et dårlig arbeidsresultat.

81

• Før du starter kjedesaga, bør du alltid kontrollere om det er nok olje på maskinen.

Figur 5.44 Kjedesager

Filing av sagkjede

Sagkjeden skal files med ei spesiell rundfil som er tilpasset sagtennenes størrelse. Fila kan gjerne monteres i en filholder, der korrekt filvinkel i forhold til sagkjeden er markert. Før fila framover i en jevn bevegelse og gjenta bevegelsen til tanna er skarp. Fil den ene siden av sagkjeden først. Snu deretter saga og fil den andre siden. Når du har filt sagkjeden noen ganger, blir som regel rytterne på kjeden for høye i forhold til sagtennene. Rytterne bestemmer skjæredybden til saga, og derfor må du justere dem ned i korrekt høyde med ei flatfil.

Figur 5.45 Filing av sagkjede

NB! Fil aldri en sagkjede uten at du vet hvordan det skal gjøres. En sag­ kjede som ikke er satt opp i riktige vinkler, arbeider dårlig og forårsaker unødig slitasje på sagmotoren. Før eller senere fører det til at motoren blir ødelagt. Ei sag med en skarp og korrekt filt kjede arbeider seg gjen­ nom arbeidstykket «som om det var av smør», og uten at du behøver å presse på. Gjør ikke saga det, er sagbladet enten sløvt, ødelagt eller galt filt. Sikker bruk av kjedesag

Kjedesaga er et særdeles farlig redskap å bruke fordi sagkjeden i hoved­ sak er ubeskyttet. I tillegg har sagene ofte en tendens til å slå tilbake der­ som de kiler seg fast i sagsporet eller treffer en kvist, spiker eller liknende. Stå derfor alltid på et «fjellstøtt» underlag når du bruker saga, og sørg for å holde saga i en slik avstand fra deg at du ikke blir skadd dersom saga slår tilbake. Sag heller aldri i ansiktshøyde eller med saga over hodet.

Moderne kjedesager skal alltid være utstyrt med en sikkerhetsbøyle foran håndtaket. Dersom kjedesaga slår tilbake, skal bøylen sørge for at kjeden stopper automatisk. Eldre sager har ikke sikkerhetsbøyler og bør derfor ikke brukes.

ELEKTRISKE BYGNINGSSAGER Universalsager

Den mest kjente bygningssaga er den såkalte Gjerdesaga. Mange tømrere bruker dette navnet som en fellesbetegnelse på alle typer bygningssager, men den har fått navn etter mannen som konstruerte den første norske bygningssaga, Arne Gjerde fra Jevnaker. Den originale Gjerdesaga har gått ut av produksjon, men den har blitt erstattet av nyere typer, alle med originalen til Gjerde som et utgangspunkt.

Bygningssager finnes i flere varianter og størrelser. Felles for alle er at de har et sirkelsagblad som ligger under sagbordet. Diameteren på sagbladet varierer fra 300 mm til 400 mm, og sagenes arbeidshøyde er fra 100 mm 82

opp til 148 mm når sagbladet er stilt i rett vinkel (90°). Dersom sagbladet blir stilt i en vinkel på 45°, er arbeidshøyden 80 mm og 100 mm. De minste sagene finnes både med enfaset og trefaset motor (1500/2200 W motoreffekt), mens de største bare finnes med trefaset motor (3000 W motoreffekt). Bladet på bygningssagene kan beveges opp og ned, settes fast for langs­ gående kløyving (fusing) i varierende høyder og svinges og krenges i ulike vinkler for kapping og kløyving. Disse egenskapene gjør bygningssaga til et svært anvendelig verktøy for tømreren, og saga er et helt nød­ vendig redskap på byggeplassen. Bruksområdene er kapping og kløyving av paneler, stenderverk, golvbjelker, taksperrer osv. og splitting av plate­ materialer. Med «fin hånd» kan sagene også brukes til gjæring av grovt utvendig listverk.

Figur 5.46 Bygningssag

Innredningssager

Til innredningsarbeider som delevegger, innvendige paneler, listverk og utforinger bruker vi mindre kapp- og gjæringssager eller transportable kombinasjonssager. Kapp- og gjæringssagene er spesialsager beregnet for gjæring av listverk, men sagene egner seg også til rettkapping av trevirke i mindre dimensjoner. Sagene kan stilles i vinkler opp til 48° og har kapa­ sitet til å kunne gjære et tverrsnitt på hele 60 mm x 180 mm i 45°.

Kombinasjonssagene har i hovedsak de samme egenskapene som gjæ­ ringssagene når det gjelder gjæring, men i tillegg kan de snus opp ned og brukes til kløyving av mindre trelastdimensjoner og platematerialer. Brukt som kløyvsag med sagbladet stilt i rett vinkel (90°), kan sagene kløyve trelast med tykkelser opp til 70 mm. Brukt som kappsag med bord og saghodet stilt i rett vinkel (90°) kan sagene kappe trelast med bredder opp til 195 mm.

Figur 5.48 Spaltekniv bak sagbladet

Figur 5-47 Elektrisk gjærsag

83

Bruk av elektriske bygningssager

Ei bygningssag er et særdeles farlig redskap dersom den blir brukt galt, og derfor bør saga behandles med stor forsiktighet. Det er også spesielt viktig at du følger reglene for sikker bruk, og at alt nødvendig verne­ utstyr blir brukt: både det verneutstyret som er på saga, og ditt eget per­ sonlige verneutstyr. Påbudt verneutstyr: • Over sagbladet skal det være et deksel som beskytter deg mot tilbake­ slag fra arbeidsstykket. Dekslet verner deg samtidig mot skader der­ som du skulle være uheldig å falle over saga.

• Under sagbordet skal det være et fastmontert deksel rundt sagbladet. Dekslet hindrer deg i å komme i utilsiktet kontakt med sagbladet. • Over sagbordet skal det alltid monteres en spaltekniv bak sagbladet. Spaltekniven hindrer at arbeidsstykket kommer i klem rundt sagbladet ved kløyvingsarbeider. • Alle bygningssager skal ha en lett tilgjengelig nødstoppbryter. • Sagene skal utstyres med en nullspenningsbryter som automatisk slår av startbryteren dersom strømmen går. Det forhindrer at saga starter igjen når strømmen kommer tilbake. Regler for sikker bruk: • Saga må settes opp på et plant og støtt underlag, og sagbordet, an­ legget og rullebordet skal justeres i vater og i samme høyde.

• Rundt sagas arbeidsområde må du alltid holde det ryddig. Ikke sleng kapp og spill rundt omkring, men saml det på et fast sted for ombruk eller gjenvinning. • Sagas bevegelige deler bør smøres med jevne mellomrom, og sag­ bladet skal alltid være skarpt. Et skarpt sagblad reduserer farene for til­ bakeslag og kiling av arbeidsstykker. • Hold hendene borte fra sagbladet når saga er i gang, og bruk alltid skyveredskap under kløyvingsarbeider når du nærmer deg sagbladet med hendene. • Arbeidsstykket skal føres langs sideanlegget ved kløyving og ikke presses. Pressing forårsaker ofte kiling. • Når du kapper, må du holde arbeidstykket inntil sideanlegget og føre sagbladet i en jevn bevegelse oppover. Kapp aldri arbeidsstykker som er så små at de ikke får støtte av sideanlegget. • Vær konsentrert når du jobber med saga, og bruk aldri skjerf, votter eller hansker. Et hengende skjerf har mange ganger ført til skader når det har kommet borti sagbladet. • Bruk alltid hørselsvern og vernebriller.

LUFTVERKTØY - SPIKERPISTOLER

Med luftverktøy mener vi ulike typer verktøy som blir drevet av trykkluft fra en kompressor. I tømrerfaget bruker vi i hovedsak luftdrevne spikerpistoler. Andre aktuelle verktøytyper er mindre driller, meisler og piggmaskiner, slipemaskiner, stikksager, renblåsingspistoler og fugepistoler. Kompressoren er energigiveren til luftverktøyet, og den finnes i flere

varianter og størrelser. Til tømrerarbeid bruker vi mindre transportable stempel-kompressorer med en eller to trykktanker og en motoreffekt på 1100-3000 W. Motorene har elektrisk drift, og de finnes med manuelle trykkluftregulatorer. Det betyr at du kan stille inn ønsket trykkstyrke opp til 10 kg/cm2. Kompressorene finnes normalt med to slangeuttak. Figur 5.49 Kompressor

84

Store spikerpistoler blir brukt til runde og firkantede maskinspiker med

lengder fra 50 mm opp til 90 mm. Pistolene egner seg til spikring av bin­ dingsverk, taktro, utvendige paneler, undergolvsplater, lekter osv. Maskinene er forholdsvis tunge å arbeide med. Krampepistoler blir brukt til kramper med varierende ryggbredder og med lengder fra 11 mm til 40 mm. Krampene egner seg til spikring av vindtette asfaltplater (minimum ryggbredde 11 mm), falsede himlings- og veggkledningsplater og mindre sløyfer og lekter. Dykkertpistoler er beregnet for spikring av dykkertspiker med lengder fra 15 mm til 60 mm. De blir brukt til innvendige paneler og listverk. Maskinspikring med dykkertspiker kan gi et pent resultat dersom arbei­ det blir utført nøyaktig. Figur 5.50 Spikerpistoler

Bruk av spikerpistoler

For at du skal oppnå et tilfredsstillende arbeidsresultat, må du stille inn arbeidstrykket i pistolene etter hardheten på materialet du arbeider med, lengden på spikeren og ønsket inntrengingsgrad i arbeidsstykket. Dersom du for eksempel spikrer utvendig bindingsverk med 75 mm eller 90 mm lang spiker, bør arbeidstrykket være forholdsvis stort. Spikrer du utvendi­ ge eller innvendige paneler, bør trykket stilles inn slik at spikeren blir av­ sluttet jevnt med overflatehinna på panelet. En god regel er alltid å prøve seg fram til et riktig arbeidstrykk på et stykke kapp.

Figur 5.53 Snorspikring med spikerpistol

Forskjellen mellom håndspikring og maskinspikring er at maskinene ikke greier å «dra» materialet tilstrekkelig inntil underlaget på samme måte som ved håndspikring. Derfor må du alltid hjelpe spikermaskinen ved å pres­ se materialet du skal feste, mot underlaget med håndkraft. Samtidig må hastigheten på spikringen tilpasses kompressorens evne til å produsere luft. Spikrer du for fort, kan du oppleve at noen spiker ikke går langt nok inn, samtidig som en og annen spiker garantert kiler seg fast i pistolmunningen. For å oppnå et pent resultat bør du spikre alle synlige spikerrader etter snor eller rettholt. Sikkerhet

Uvøren håndtering av spikerpistoler har føn til mange ulykker, og da særlig til skader på hender og fingrer. Derfor bør du behandle maskinene svært forsiktig og følge reglene for sikker bruk.

Regler for sikker bruk: • Bruk aldri spikermaskinene i retning mot deg selv eller andre. • Hold aldri hånden foran pistolmunningen. • Stå alltid på et støtt underlag, slik at du kan arbeide uanstrengt. «Apekattspikring» kan føre til ulykker. • Bruk aldri større arbeidstrykk enn nødvendig, og overskrid ikke maskinleverandørens oppgitte maksimaltrykk for pistolene. • Når du spikrer, trykk inn utløsermekanismen for en og en spiker og slipp opp igjen. Ikke hold mekanismen inne kontinuerlig for å oppnå «maskingeværspikring». • Dersom du skal fjerne en spiker som har kilt seg fast i pistolmun­ ningen, må du alltid fjerne trykket på pistolen ved å koble fra luft slangen.

Figur 5 54 Det er viktig å stå støtt når en arbeider med spikerpistoler. «Apekattspikring» erforbudt!

• Sørg for å vedlikeholde maskinenes bevegelige deler med jevne mel­ lomrom. Oppstår det skader på pistoler og slanger, må de utbedres med en gang.

85

Vedlikehold av luftverktøy

Spikerpistolene:

• Sørg for å holde maskinene rene og smør alle bevegelige deler. • Ha alltid tilstrekkelig med olje på maskiner med oljepotte. • Slakke fjærer skal alltid skiftes ut. • Om vinteren bør maskinene lagres innendørs når de ikke blir brukt, og eventuelt oppvarmes før bruk. Kalde maskiner arbeider tregt. • Alle skruer og muttere må ettertrekkes med jevne mellomrom. Løse deler kan forårsake skader både på maskinene og på deg selv.

Kompressoren: • Kondensvannet som danner seg inne i trykktankene under bruk, må tømmes ut for hver dag. Det gjør du ved å åpne lufteskruene under tankene mens maskinen går. Kondensvann som ligger igjen i tankene, kan lett føre til rust. • Om vinteren danner det seg kondens også i slangene, og det fører til ising. Bruk derfor litt kondensfjerner på trykktankene om vinteren.

• Sørg for å ha tilstrekkelig olje på kompressoren. Oljenivået leser du av på en peilepinne eller et nivåglass, og nivået må aldri gå under mini­ mumsgrensen. Skift olje på kompressoren i samsvar med fabrikantenes anbefalte intervaller, og bruk bare kompressorolje. • Skift luftfilteret på motoren i samsvar med anbefalte intervaller fra fabrikantene. • Om vinteren må både slanger og kompressor lagres varmt innendørs. Det er også en fordel om kompressoren kan stå varmt under bruk om vinteren. Blås ut eventuelt kondensvann i slangene før du bruker dem.

OPPGAVER 1 Hva forbinder du med uttrykket «et godt vedlikeholdt verktøy»? Hva har det å si for kvaliteten på det arbeidet du utfører, at verktøyet er godt vedlikeholdt? 2 Forklar kort hvordan du går fram når du skal sette opp et stemjern, ei øks og ei sag. 3 Gjør rede for hvilke bortyper skal brukes på disse materialene: a) Trevirke b) Forskalingsplater c) Betong d) Tegl e) Aluminium f) Stål 4 Hva er den viktigste forskjellen mellom hobbyverktøy og profesjonelt verktøy?

5 Hvilke typer fastmontert verneutstyr er påbudt på ei bygningssag, og hvilke typer personlig verneutstyr bør du bruke når du arbeider med den? 6 Gjør rede for hvilke typer personlig verneutstyr du bør benytte når du bruker disse verktøytypene: a) Vinkelsliper b) Spikerspistoler c) Håndsirkelsager 7 Hva slags sikkerhetsutstyr er påbudt på ei kjedesag? 8 Hva er det viktig å gjøre for å unngå at elektrisk drevet verktøy blir overbelastet under bruk?

9 Hvordan skal eggverktøy behandles på byggeplassen?

86

RELAST

OG TREVIRKE

Kapittel 6. TREVIRKE SOM BYGGEMATERIALE

Trevirke har vært det dominerende byggematerialet i Norge siden tidlig middelalder. Det er mange årsaker til det: Trevirke finnes stort sett over hele landet og er et lett materiale å bearbeide. Det har stor styrke i for­ hold til vekt, det har stor spiker- og skruefasthet, og det har ei overflate som er både vakker og robust. Trevirkets varmeisolerende egenskaper er relativt gode, og det betyr i hovedsak at problemene med for eksempel kuldebruer er små i trekonstruksjoner. Trevirke avgir ingen ubehagelige lukter eller farlige gasser, og det har positiv innvirkning på innemiljøet i bygninger. Når vi også tar i betraktning at trevirke er en fornybar ressurs som er billig å opprettholde, er det ikke vanskelig å forstå at trevirke er det rimeligste og mest brukte byggematerialet i Norge i dag. Det finnes også ulemper ved bruk av trevirke i bygningskonstruksjoner. Først og fremst gjelder det dimensjonsendringer ved varierende fuktinnhold, og at trevirke kan råtne under langvarig påvirkning av fuktighet. Disse problemene er det mulig å gjøre noe med, og det er derfor viktig at du som håndverker har inngående kjennskap til trevirkets ulike egen­ skaper, dets oppbygning og struktur.

TREVIRKE - NATURRESSURSEN SOM IKKE FORURENSER

Treet vokser i skogen, og skogen representerer et rikt og mangfoldig økologisk system der trærne spiller en svært viktig rolle. Trærne frakter næringsstoffer fra dype jordlag og sørger for næring til seg selv, andre planter og dyr. Trærne hindrer erosjon av jordsmonnet og bidrar til en fornyelse av jorda gjennom den forråtnelsesprossessen som foregår når trær og blader dør. Gjennom fotosyntesen forvandler trærne solenergien til blant annet oksygen. Denne prosessen er en viktig faktor når det gjelder fornyelse og rensing av lufta, og den danner livsgrunnlaget for alle levende vesener. I Norge har antall trær (skogvolumet) blitt fordoblet siden århundreskiftet. I 1989/90 var den totale tømmertilveksten 18 millioner kubikkmeter, mens avgangen var 13,5 millioner kubikkmeter, inkludert avvirkning, hogstavfall og naturlig avgang. Det betyr at skogen i Norge stadig øker i størrelse, og at trevirke er en voksende ressurs det er viktig å benytte seg av. Trevirke forurenser ikke, og det er en fornybar ressurs, som er evig­ varende om den blir forvaltet på en riktig måte.

Globalt er skogen truet. Halvparten av all skog i verden finnes i den tro­ piske klimasonen. Denne skogen dekker ca. 8 % av jordas landareal. Siden 1950 har halvparten av den tropiske skogen forsvunnet. Årsaken til det er i hovedsak av økonomisk art. Den tropiske skogen ligger stort sett i fattige u-land, og i disse landene foregår det en intens tømmerhogst med bakgrunn i behovet for blant annet å betale tilbake gjeld til i-landene. Resultatet av denne voldsomme nedhoggingen er en forørkningsprosess av dimensjoner med påfølgende tørke, flom og sultkatastrofer. Disse pro­ blemene er internasjonale, og det er på tide at de rike landene i vest inn­ ser hvor alvorlig denne avskogingen er, slik at det er mulig å gjøre noe før det er for sent. Samtidig bør vi som globalt ansvarlige fagpersoner unngå å bruke materialer tilvirket av tropisk skog.

I Europa er skogen truet av skogdøden. Skogdøden har kommet lengst i Mellom-Europa. I Tyskland er for eksempel halvparten av skogarealet er­ klært dødt. Hovedårsaken til denne utviklingen er sur nedbør, og tenden­ ser til det samme kan ses i Norge. Ifølge Miljøverndepartementet har det blitt oppdaget skader på 30 % av skogen på Sørlandet, og samme typer skader kan ses over hele landet. Når vi tenker på at disse skadene etter

87

all sannsynlighet er symptomer på et sent stadium i skogens kamp for å overleve, gir det oss en sterk advarsel om at det er viktig å ta disse pro­ blemene alvorlig.

Ser vi bort fra materialer til grunnmur, vindusglass og pipe, kan vi i prin­ sippet si at trevirke er det eneste råstoffet vi trenger for å kunne bygge et hus. De senere årenes forskning har vist at mange bygninger har innemiljøproblemer. Det er flere årsaker til det. En av dem er at mange nye byggematerialer inneholder kjemiske bestanddeler som blander seg med romlufta i form av avgassing (emisjon). Denne avgassingen kan føre til helseproblemer for mennesker. Trevirke i flatene mot rommet bidrar van­ ligvis positivt til et godt innemiljø så sant det ikke blir overflatebehandlet eller limt med stoffer som gir skadelig avgassing. Likevel må vi være klar over at noen personer kan være overfølsomme overfor visse treslag. Av de vanlige norske treslagene er furu mest problematisk på den måten.

TREVIRKETS OPPBYGNING OG STRUKTUR

Trestammen er bygd opp av lang­ strakte celler (trakeider) som ligger i treets lengderetning. På nordiske bartrær som gran og furu, har disse cel­ lene en lengde på ca. 2-5 mm, og di­ ameteren varierer fra 0,02-0,05 mm. Trakeidene virker som sugerør og suger vann og næring opp i treet. Det er mulig fordi det er porer eller venti­ ler mellom de enkelte cellene. Celler som går på tvers av trestammen, kal­ ler vi margstråler.

Langstrakte celler

Åpen linsepore

Stengt linsepore

Figur 6.02 Snitt gjennom en linse­ pore. Hos grana lukker linseporene seg etterførste tørking, og av den grunn kan granvirke ikke impreg­ neres

Det er celleveggene som gir trevirket dets styrkeegenskaper. Disse veggene består stort sett av lignin og cellulose. Ligninet er treets naturlige limstoff, og cellulosen er massen som gir celle­ veggene volum.

Variasjonen av årringene i treet oppstår fordi treet har ulik veksthastighet i de ulike årstidene. Om våren og forsommeren vokser treet raskt, og cel­ lene blir lyse og tynnveggede med store hulrom. Denne veden er løs og har liten styrke. Utover sommeren avtar veksthastigheten, og cellene får da tykkere vegger, som er mørke av farge. Denne veden er sterkere enn vårveden, og trelast med gode styrkeegenskaper er kjennetegnet ved at det har mange og tette årringer.

Marg Årring

Kjerneved

Yte eller splintved

Vekstlag (sevjelag) Bastlag Bark

Figur 6.03 Snitt gjennom en trestamme av furu

88

Ytterst på trestammen sitter barken. Den har som oppgave å beskytte treet mot inntrengere. Innenfor barken sitter et sjikt med levende celler som blir kalt vekstlaget. I dette laget blir det avsatt vedceller innover og bastceller utover. Veden innenfor vekstlaget består av to deler. Den ytterste delen blir kalt yte eller splintved, og det er her næringstransporten opp­ over i treet foregår. Næringstransporten nedover i treet foregår i laget med bastceller. Den innerste delen kalles kjerneved eller malm, og denne delen er satt ut av funksjon. Cellene er døde og endrer ikke karakter. Sentrum i trestammen kaller vi margen. NB! Beskrivelsen av sammenhengen mellom trevirkets veksthastighet og tykkelsen på årringene gjelder for trær som har hatt normale vekstvilkår. I mange år har det eksistert en type trelast på markedet som tømrere gjerne kaller «turbotre». Det er trelast som er tilvirket av trær som har hatt unormale vekstvilkår og derfor har vokst ekstremt raskt. Resultatet av en slik vekst er at avstanden mellom årringene blir stor. På den måten får trestammen svekkede styrkeegenskaper. «Turbotrevirke» må ikke brukes i bærende konstruksjoner i bygninger.

Figur 6.04 «Turbotrevirke» må ikke brukes i konstruksjoner i trehusbygging

TRESLAG I HUSBYGGING

I Norge er det stort sett furu og gran som blir brukt til trehusbygging. Andre treslag, som eik, lønn, svartor, bjørk og ask, blir i hovedsak brukt til spesialprodukter, som heltredører i kjøkkeninnredninger, slitesjikt i lamellparkett, paneler, listverk osv. Furu og gran blir regnet som likeverdige når det gjelder styrke og stivhet, og vi skiller ikke mellom dem når vi dimensjonsberegner bærende kon­ struksjonsdeler. Forskjellen ligger stort sett i utseendet og mengden av harpiks i kjerneveden. Hos furua er kjerneveden ofte mørk fordi den inne­ holder store mengder harpiks. Harpiksen er treets eget impregneringsstoff. Materialer som er tilvirket av furukjerneved, er gylne av utseende og svært motstandsdyktige mot sopp og råte. Til spesielt utsatte konstruk­ sjonsdeler, som vindus- og dørkarmer, passer det derfor å bruke trevirke av furukjerneved. Granveden er lysere enn furuveden, og den inneholder som regel flere kvister. Disse kvistene er hardere enn furukvistene. Det gir seg ofte utslag under høvling. Granveden inneholder lite harpiks, og derfor egner granvirke seg bedre enn furuvirke til liming og maling av trematerialer. Til innvendig malte overflater, som paneler, utforinger og gerikter, egner tre­ virke av gran seg best.

Både furumaterialer og granmaterialer mørkner når de blir utsatt for lys. Fargeforandringene skyldes i hovedsak den ultrafiolette lysstrålingen. Mest utsatt er materialer tilvirket av furukjerneved. Denne mørkningsprosessen kan delvis hindres ved bruk av ulike overflatebehandlingsmidler, men det finnes i dag ingen tilgjengelige produkter på markedet som hin­ drer dette hundre prosent effektivt.

FUKTIGHET I TREVIRKE

Trevirke er et hygroskopisk materiale. Det vil si at når det er omgitt av fuktig luft, opptar det fuktighet, og når det er omgitt av tørr luft, avgir det fuktighet. Fuktighet i trevirke opptrer i to former: som fritt vann i hulrommene i cellene, og som bundet vann i celleveggene knyttet til cellulosemassen. Når tørkeprosessen i trevirket begynner, fordamper først det frie 89

vannet i cellehulrommene. Vanninnholdet i celleveggene forblir uforan­ dret. Når fuktinnholdet kommer ned til det såkalte fibermetningspunktet, som for gran og furu ligger på ca. 30 % fuktinnhold, begynner vannet i celleveggene å fordampe, og trevirket begynner å endre form. Ved fiber­ metningspunktet er alt det frie vannet i cellehulrommene borte. Dersom det da skjer en ytterligere uttørking, blir vanninnholdet i celleveggene redusert. Ved dimensjonsendringer i trevirke er det bare celleveggene som endrer dimensjon. Jo tykkere celleveggene er, dess større blir dimensjonsendringen. Trevirke forsøker alltid å oppnå likevektsfuktighet i forhold til omgivel­ sene. Likevektsfuktighet er et uttrykk for at trevirkets fuktinnhold er i balanse med den relative luftfuktigheten i lufta omkring. Den relative luftfuktigheten varierer med temperaturen i lufta, men i hovedsak har det liten betydning for bruk av trevirke til husbygging. (Se ellers kapittel 9 om bygningsfysikk.)

DIMENSJONSENDRINGER

Når trevirket gir fra seg fuktighet, sier vi at det krymper, og når det tar til seg fuktighet, sier vi at det sveller. Dette får konsekvenser for formstabiliteten. Ved opptak av fuktighet utvider trevirket seg, og når vannet blir av­ gitt, trekker trevirket seg sammen. Dette er en av de få negative sidene ved bruk av trevirke i bygningskonstruksjoner. Derfor er det viktig at den utøvende håndverkeren kjenner til trevirkets ulike fuktegenskaper, og at han eller hun vet hvilke mottiltak som kan settes inn for å redusere kon­ sekvensene ved krymping og svelling.

Trevirkets fuktbevegelser og størrelsen på dem avhenger av hvilken vei krympingen eller svellingen foregår. Fuktbevegelsene er størst parallelt med årringene (tangensiell retning), omtrent dobbelt så store som beve­ gelsene på tvers av årringene (radiell retning). Fuktbevegelsene i treets lengderetning (aksiell retning) er små og har i praksis ingen betydning når vi snakker om formendringer i trevirket.

Figur 6.05 Størrelsen på fuktbevegelsene i trevirket avhenger av hvilken retning krympingen eller svellingen foregår i

Når vi skal beregne størrelsen på fuktbevegelsene i trevirket, går vi ut fra disse gjennomsnittsverdiene: Dimensjonsendring per prosent endring i fuktinnhold:

90

•

Tangentiell retning 0,26 %

•

Radiell retning 0,13 %

•

Aksial retning 0,013 %

Eksempel på utregning av tangentiell og radiell krymping

Du skal legge et tregolv i et rom som er 7700 mm bredt. Dekningsbredden på bordene er 110 mm, og fuktinnholdet i bordene ved legging er 18 %. Etter uttørking innstiller bordene seg på en like­ vektsfuktighet på 8 %, og reduksjonen i fuktinnholdet blir da på 10 %.

Antall bord på hele flata: 7700 mm / 110 mm = 70, dvs. 70 bord Krymping av bord som er skåret tangentielt:

Per bord: ((110 mm / 100 %) • 0,26 %) • 10 = 2,86 mm Totalt hele flata: 2,86 mm • 70 = 200,2 mm Krymping av bord som er skåret radielt:

Per bord: ((110 mm / 100 %) • 0,13 %) ’ 10 = 1,43 mm

Totalt hele flata: 1,43 mm • 70 = 100,1 mm

Som du ser av eksemplene, er forskjellene store. I praksis regner vi med at halvparten av materialene som finnes, er tangentielt skåret, den andre halvparten er radielt skåret. Ved utregninger av dimensjonsendringer på trematerialer bruker vi derfor snittet av tangentiell og radiell endring, det vil si 0,20 %. Forskjellen i tangentiell og radi­ ell fuktbevegelse resulterer i at tømmerstokker sprekker ved uttørking, og at trevirket endrer tverrsnittsform når fuktinnhol­ det forandrer seg. Det viser seg spesielt ved at bord kuver seg under uttørking. Kuvingen er større jo nærmere margen bor­ dene er skåret. Såkalte flaskskårne bord (A) kuver seg mest, mens kantskårne bord (C) har minst formendring (se figur 6.06). Golvbord og spesielle bord, som brede utforinger, bør derfor helst tilvirkes av kant­ skårne bord.

Figur 6.06 Deformasjoner i trevirket som følge av ulik krymping i tangentiell og radi­ ell retning. Bord A kuver seg mer enn bord I tillegg til tverrsnittsendringer B, mens bord B krymper mest i bredden

kan det oppstå vindskeivhet i lengderetningen og krok under uttørking av trevirke. Spesielt skjer det i trevirke med såkalt tennarved (se reaksjonsved i av­ snittet om feil i trevirke), fordi denne veden oppfører seg an­ nerledes enn annen ved under fuktbevegelser.

Figur 6.07 Kantkrok, flatbøy, vindskjevbet og kuving

91

FEIL I TREVIRKE

Trevirke inneholder ulike former for feil som har stor innvirkning på materi­ alenes styrkeegenskaper. Disse feilene kan bestå av endringer i trevirkets fiberretning og føre til redusert styrke og stivhet. Den vanligste årsaken til endringer i fiberretningen er kvister, og vi kan generelt si at jo flere kvister, dess dårligere styrkeegenskaper. Men friske kvister er en naturlig del av treets oppbygning, og de blir derfor ikke regnet som virkesfeil. En kvist som blir brukket av, blir som regel helt overvokst. En levende kvist blir en naturlig del av trevirket. Men en død kvist løsner lett fra materialet og blir derfor betraktet som en kvalitetsfeil i trevirket. Det kan vi ofte se på utvendige og innvendige paneler av redusert kvalitet. Råtten kvist, så­ kalt svartkvist eller råtekvist, blir også regnet som en feil og bør ikke fore­ komme i kvalitetssortert trelast. Reaksjonsved oppstår når et tre vokser under ensidig påvirkning av vær

og vind. Treet prøver å motvirke denne skeive belastningen ved å danne avstivingsved på trykksiden. Denne veden kaller vi tennar. Tennarved er tyngre og mer slitestrek en vanlig ved, men fordi cellene er kortere, får tennarveden mindre bøyefasthet enn annen ved. Fiberhelling er avvik fra fiberretningen i treets lengderetning. Fibrene går på skrå over materialet. Vre er tverrved i materialet. Den er ofte forårsaket av toppbrudd i treet. Føyre er et utvendig sår som er overvokst. Feil som margstriper, tyri og kvaelommer har i hovedsak bare betydning for ut­

seendet til trevirket og har liten innvirkning på trevirkets styrkeegenskaper.

Kvistgruppe

Vankant

Figur 6.08 Eksempler på feil i trevirke

F uktinnhold

TØRKING AV TRELAST Tørking av trelast foregår på to måter: ved naturlig tørking utendørs eller ved kunstig tørking i tørkemaskiner. Tidligere ble alt normalt trevirke tør­ ket naturlig, men utviklingen de senere tiårene har vist at trevirke stadig oftere blir tørket kunstig. Årsakene er at trelastbrukene ønsker å redusere lagerkostnadene, samtidig som de forsøker å korte ned på omløpstiden for trelasten. Den beste tiden for naturtørking er om våren, og da spesielt fra månedsskiftet mars-april og fram til midt på sommeren. Den relative luftfuktigheten er da lav, og naturlig tørket trelast kan i spesielt tørre distrikter, for eksempel Lom i Gudbrandsdalen, komme helt ned i et fuktinn­ hold på ca. 13-14 %.

Figur 6.09 Fuktinnhold i trevirke i et vanlig bolighus

92

Kunstig tørket trevirke kan fås med varierende fuktinnhold. Vi velger fukt­ innhold etter hva virket skal brukes til. Vanlig høvellast har normalt et fuktinnhold på 17-18 %, mens spesial virke, som møbel virke, parkett og golvbord, kan fås med et fuktinnhold på ca. 7-9 %. Kunstig tørket tre­ virke med lavt fuktinnhold trekker til seg fuktighet når det kommer ut i normalt klima på byggeplassen. Det er derfor viktig at nybygg er tilstrek­ kelig avfuktet før vi begynner leggingen av parkett eller tregolv. Den likevektsfuktigheten som trevirket får i forhold til omgivelsene i det ferdige bygget, er avhengig av hvor i bygget materialene befinner seg, og til hvil­ ken årstid. Spikrede golvbord i ei stue har som regel sprekker mellom seg om våren, mens sprekkene kan være helt borte om høsten. I bade­ rom er stort sett den relative luftfuktigheten høy hele tiden. Materialene her får bare umerkelige formvariasjoner.

NB! Den kritiske grensen for fuktinnholdet i trevirke går ved 20 %. Ved høyere fuktinnhold kan råtesopper og skadeinsekter utvikle seg og bryte ned strukturen i trevirket. Det fører til at trevirket blir ødelagt.

TREVIRKETS VARMETEKNISKE EGENSKAPER

De varmeisolerende egenskapene til trevirket varierer med densiteten (tettheten) og med hvilken vei varmestrømmen går i forhold til fiber­ retningen. Et materiale med liten densitet isolerer bedre enn et med stor densitet. Trevirkets varmeisolerende egenskaper er 200-300 % høyere når varmestrømmen går på tvers av fiberretningen, enn når den går parallelt med fibrene. Det betyr for eksempel at trestendere av gran og furu har relativt god isolasjonsevne. For gran og furu er den praktiske varmekonduktiviteten (Xp) ca. 0,12 W/mK, mens densiteten er ca. 500 kg/m3 i lufttørt virke målt med et fuktinnhold på 12 % og med varmestrømmen på tvers av fibrene. Bjørk og eik har en densitet på ca. 700 kg/m3.

Det at trevirket har en tendens til å utvide seg og trekke seg sammen under ulike temperaturpåvirkninger, har ingen praktisk betydning i forhold til for eksempel fuktbevegelsene. Trevirkets varmeutvidelseskoeffisient vari­ erer. For å ha et gjennomsnittstall å gå ut fra sier vi at det utvider seg 0,005 mm/mK i fiberretningen og 0,04 mm/mK på tvers av fibrene. hold i trevirke målt på utvendig panel og innvendig tre i holigrom og i tørt laboratorielokale

TRELASTKLASSER

Trelast er en fellesbetegnelse på materialer som blir skåret ut fra tømmer­ stokken.

Trelast blir delt inn i fem hovedgrupper: 1 Skurlast Blir framstilt direkte av tømmerstokken og er kjennetegnet ved at alle sidene har ei ru overflate, samtidig som sagskurden kan ses på alle fire sidene.

2 Justert skurlast Er kjennetegnet ved at den normalt er høvlet på to sider. Mange sag­ bruk leverer i dag justert skurlast høvlet på alle fire sidene og med av­ rundede kanter. Figur 6.11 Snitt av trestamme med angivelse av hvor de ulike materialprofilene skjæres Tykkelse

3 Høvellast Er kjennetegnet ved at materialene er glatthøvlet på alle fire sidene. Høvellasten er også ofte profilert med falser, not og fjær osv. 4 Justert utvendig kledning Er kjennetegnet ved at den er høvlet på tre sider med ru forside. Egentlig er dette justert skurlast fordi forsiden er uhøvlet.

5 Videreforedlet trelast I denne klassen finner vi blant annet fingerskjøtt trevirke, limtre, im­ pregnert virke og I-bjelker. Eksempel Skurlast: 50 x 50 mm Justert skurlast: 48 x 48 mm Høvellast: 45 x 45 mm

Figur 6.12 Tverrsnittsdimensjonerfor skurlast ifølge NS 3079

Ved tilvirking av justert skurlast blir skurlastmålene redusert med 2 mm på begge sider. Høvellasten blir ytterligere redusert med 3 mm.

93

JUSTERT SKURLAST

Figur 6.13 Tverrsnittsdimensjoner forjustert skurlast ifølge NS 3079

Figur 6.14 Tverrsnittsdimensjonerfor bøvellast ifølge NS 3079 1

mm

Tykkelse

Bredde

Figur 6.15 Betegnelser på pløyd bøvellast

LIMTRE

Limtre består av minst fire trelameller som blir limt sammen slik at de danner et tverrsnitt med fullt statisk samvirke, såkalt helved.

Standard tykkelse på lamellene er 33 mm, og de blir fingerskjøtt i lengde­ retningen. Til sammenliming blir det brukt et vannfast lim av typen fenolresorcinol, og limingen skjer under stort trykk i hydrauliske presser. Ved at lamellene blir lagt oppå hverandre, kan det bygges opp et mye større tverrsnitt enn for vanlig trevirke. Limtre kan derfor brukes isteden­ for stål og betong i konstruksjoner som skal tåle store belastninger.

Figur 6.17 Limtrebjelke med lameller og fingerskjøting

I vanlig småhusbygging blir limtre først og fremst brukt til søyler og bære­ bjelker i det innvendige bæresystemet fordi spennviddene kan gjøres vesentlig større enn for vanlig trelast. Normalt blir limtre produsert av granvirke, men det kan også lages av furuvirke. Overflata er enten justert

Bredde, mm 133

90 115 140

• • •

Hdyde.mm

200

• • •

266

•

300 • •

400

500

•

•

•

•

•

•

•

600

Figur 6.19 Standarddimensjonerfor limtre som vanligvis lagerføres på trelastbruk

94

•

eller glatthøvlet. Rette limtrebjelker blir lagerført i lengder opp til 25 m. Ønskede lengder blir vanligvis kappet til på bestilling.

PRODUSENTENS NAVN OG ADRESSE

|

SERIE NR-□

GODKJENT

AV NORSK

Figur 6.20 Eksempelpå merking av limtre. U stårfor vannfast lim, og 40 angirfasthetsklassen

40 LIMTREKONTROLL

FINGERSKJØTT TRELAST

Formålet med fingerskjøting av trevirke er å produsere større lengder enn det vanlige tømmerstokker kan gi, og å utnytte trelasten bedre. Normalt finnes fingerskjøtt virke som golvbjelker, taksperrer, stendere og utvendige kledningsbord. Styrken på disse materialene skal ikke være dårligere enn for vanlig trevirke. Når fingerskjøtt trelast skal brukes i bærende konstruksjonsdeler, må det være en forutsetning at produsenten er underlagt en godkjent kontroll­ ordning.

Figur 6.21 Fingerskjøtt trevirke

Figur 6.22 Fingerskjøtkontrollens merke

SAMMENSATTE BJELKEPROFILER

I-bjelker blir brukt som el alternativ til vanlige golvbjelker, stendere og taksperrer. De blir lagd i lengder på opptil 12 m. Bjelkene blir bygd opp med et steg av en 10 mm sponplate eller en 8 mm trefiberplate og flen­ ser av fingerskjøtt 45 mm x 45 mm spesialsortert trevirke.

I tillegg til at de finnes i store lengder, er fordelene med I-bjelker at de er lette i vekt, at de er tilnærmet rette, og at de har liten krymping i forhold til vanlig trelast. I tillegg kan I-bjelkene lages med vesentlig større høyder enn vanlig trelast, og de kan derfor tåle kraftigere belastninger og lengre spennvidder. På det norske markedet finnes det to godkjente bjelketyper: Masonitebjelken, som har et steg av 8 mm impregnert trefiberplate, og Rantibjelken, som har et steg av 10 mm fuktbestandig sponplate. Begge bjelketypene blir levert i høyder fra 200 mm opp til 400 mm.

Figur 6.23 I-bjelke. Bjelkene leveres med standardhøyderfra 600 mm til 1500 mm, i sprang på 50 mm

95

Gitterbjelker blir brukt som et alternativ til limtrebjelker eller i kombina­ sjon med limtrebjelker. Bjelkene finnes i høyder fra 200 mm opp til 500 mm, og med spennvidder på 5-9 m. Gitterbjelkene blir utført som fagverk med flenser av tre og diagonaler av stål. Flensene består av van­ lig konstruksjonsvirke i dimensjoner fra 48 mm x 48 mm opp til 48 mm x 98 mm. Diagonalene består av ca. 1 mm tykt forsinket og profilert stål med utstansede tenner som blir presset inn i flensene.

En fordel med gitterbjelker er at kanaler, rør og liknende kan trekkes på tvers uten at det er nødvendig å lage hull i bjelken, og at for eksempel utkragede balkongbjelker kan stikkes inn mellom diagonalene. Figur 6.25 Gitterbjelke med diagonaler av stål

KVALITETSKRAV TIL TRELAST

Norsk Standariseringsforbund (NSF) stiller krav til trelast som skal brukes til bygningsformål. Standardene er utarbeidet av Norges byggstandardise­ ringsråd (NBR).

Liste over noen standarder for trevirke: NS 3079 Trelast. Dimensjoner NS 3080 Kvalitetskrav til trelast for konstruktive formål, 2. utg., 1988 NS 3081 Trebjelker NS 3082 Stendere av tre NS 3180 Generelle krav til høvellast NS 3181 Pløyningsprofiler for høvellast NS 3182 Høvellast. Golvbord NS 3183 Høvellast. Panelbord NS 3184 Høvellast. Glattkant NS 3185 Høvellast. Underpanel NS 3186 Trelast. Utvendig kledningsbord NS 3187 Høvellast. Innvendig listverk av tre NS-INSTA 140 Trykkimpregnert trevirke

STYRKESORTERING I NS 3080 Kvalitetskrav til trelast for konstruktive formål finner vi krav til trelast som skal brukes i bærende konstruksjoner. Standarden sorterer trelasten i fem fasthetsklasser og oppgir hvor mange virkesfeil som er tillatt innenfor hver enkelt klasse. De feilene det først og fremst blir stilt krav til, er kvist, fiberhelling, sprekker, kantkrok, flatbøy og vindskeivhet. Ved leveranser innenfor standarden skal fuktinnholdet i et parti trevirke ikke være større enn 20 % i 95 % av partiet, i resten maksimum

22 %. Fasthetsklasser

Konstruksjonsvirke blir styrkesortert i fasthetsklassene T 12, T 18, T 24, T 30 og T 40. For limtre finnes det en egen klasse som har betegnelsen L 40. Tallet i klassebetegnelsen oppgir den karakteristiske bøyefastheten som det er nødvendig å kjenne til når vi dimensjonerer trevirke til bruk i bærende konstruksjonsdeler. Trelast i klasse T 30 har for eksempel en bøyefasthet på 30 N/mm2. Som konstruksjonsvirke blir det brukt både skurlast og justert skurlast. Valg av fasthetsklasse er avhengig av bruksområde, men generelt kan vi si at all trelast som skal brukes i bærende konstruksjoner, bør være kvalitetsmerket konstruksjonsvirke. De mest brukte klassene er T 18, T 24 og T 30. Klasse T 12 blir ikke brukt til bærende konstruksjoner.

96

KONTROLL OG MERKING

Norsk limtrekontroll blir administrert av Norsk treteknisk institutt og er en frivillig kontrollordning som alle norske limtreprodusenter er tilsluttet. En tilsvarende kontrollordning finnes også i de andre nordiske landene. Bedrifter som er tilsluttet denne ordningen, har rett til å merke sine pro­

dukter med kontrollordningens eget merke. Fingerskjøtkontr ollen er en frivillig kontrollordning, og sagbruk som er

tilsluttet denne ordningen, kan merke trevirket sitt med Fingerskjøtkontrollens eget merke.

MASKINSORTERT

Figur 6.26 Eksempel på merking av trelast fra bruk som er tilsluttet Norsk Trelastkontroll

Norsk trelastkontroll er en frivillig kontrollordning som har som formål å sikre at konstruksjonsvirke blir skikkelig sortert etter NS 3080. Bedrifter som er tilsluttet denne ordningen, har rett til å merke trelasten sin med et standard NS-merke som er innført av trelastkontrollen.

For å bli medlem av Norsk trelastkontroll må bedriften godkjennes etter spesielle kvalitetskriterier for type av teknisk utstyr, kvalitet på sorteringen, system for egenkontroll, osv. På bedrifter som er tilsluttet ordningen, blir det to ganger i året utført en kvalitetskontroll av ferdigsorterte partier.

TREVIRKETS STYRKEEGENSKAPER

Trevirkets styrke- og stivhetsegenskaper henger sammen med hvilken vei belastningene blir påført i forhold til fiberretningen i treet, varigheten av belastningene, fuktinnholdet, utførelsesmetodene og antall virkesfeil. Under dimensjonering av trekon­ struksjoner blir det blant annet tatt hensyn til bøye-, strekk-, trykk- og Figur 6.28 Bjelker tåler større belast­ skjærfasthet. ninger når de settes på kant, enn når de settes på flask

Figur 6.27 Vanlige belastninger som påføres bjelker og stendere i en huskonstruksjon

Som du ser av tabell 6.01, har trevirke stor strekk- og trykkfasthet langs fiberretningen, mens det har betydelig mindre evne til å motstå belast­ ninger på tvers av fiberretningen. Verdiene i tabellen er målt i et laborato­ rium. I praksis blir verdiene redusert fordi vi i våre dimensjonsberegninger må ta hensyn til lastvarighet, fuktinnhold og utførelses- og kontroll­ metoder. Tabell 6.01

Bøyning Strekk - i fiber­ retningen - på tvers av fiberretningen Trykk - i fiber retningen - på tvers av fiberretningen Skjær For stabilitetsberegninger: E-modul

fmk

Fasthetsklasser som tilsvarer sorteringsklassene i NS 3080 T 12 T 18 T 24 T 30 30,0 12,0 18,0 24,0

Verdier i N/mm2 T 40 40,0

7,0

11,0

14,5

18,0

25,0

ft90k

0,3

0,4

0,4

0,4

0,4

fcOk

13,0

17,0

21,5

27,0

32,0

fc90k fvk

6,0 2,0

7,0 2,8

7,0 2,8

7,0 2,8

7,0 2,8

5000

6250

7500

8750

10000

ftOk

Eok

Karakteristiskefasthetsverdier og E-modulerfor konstruksjonstre. (Utdrag av tabell 9, NS 39 70)

97

Lastvarighetsklasser

Trevirkets styrkeegenskaper blir påvirket av varigheten av de lastene kon­ struksjonene blir påført. En golvkonstruksjon vil for eksempel kunne tåle vekten av en større last enn den er dimensjonert for dersom lasten blir påført kortvarig (lastvarighetsklasse C), for eksempel ved at mennesker danser på golvet i en kort periode. Dersom derimot den samme menneske­ mengden skulle oppholde seg på golvet over lengre tid (lastvarighets­ klasse A), ville golvet få for stor nedbøying i forhold til kravene i Norsk Standard. Bjelkedimensjonen ville da måtte økes.

Tabell 6.02 Lastvarighetsklasse

Varighet

A Langtidslast B Halvårslast C Korttidslast

Mer enn 6 måneder 1 uke til 6 måneder Mindre enn 1 uke

Lastvarighetsklassene: Langtidslast: egenlast, nyttelast, jordtrykk, personlast osv. Halvårslast: snølast, nyttelast på tribuner osv. Kortidslast: vindlast, støt, rystelser osv.

Lastvarighetsklasser, tabell 7, NS3470

Fuktighetsklasser

Trevirkets styrkeegenskaper blir redusert med økende fuktinnhold. Spesi­ elt gjelder dette for fuktinnhold under fibermetningspunktet (det vil si under 30 %). Trevirke med et fuktinnhold på 10 % har bortimot dobbelt så stor motstand mot nedbøying som trevirke med et fuktinnhold på 20 %. Verdier i %/100

Relativ luftfuktighet (RF) Tilsvarende omtrentlig trefuktighet for gran og furu

1 RF < 0,65

Fuktighetsklasse 2 0,65 < RF < 0,80

3 RF > 0,80

f ca. 1,4 m

I bærende vegger må vi alltid legge inn ekstra bjelker over åpningene. Disse bjelkene blir kalt overdekninger, og dimensjonene på dem blir bestemt ut fra bredden på åpningene, tyngden av snølasten på mark og husets maksimale bredde. Overdekningene skal alltid ligge an på ekstra forsterkninger som er festet på siden av vindus- og dørstenderne. Dimensjonen på sideforsterkningene blir bestemt på samme måte som dimensjonene på overdekningene. Tabell 12.04 viser aktuelle dimensjoner på overdekninger og sideforsterkninger, og figur 12.21 viser vanlig ut­ førelse for små og store dør- og vindusåpninger.

Fordi det periodevis kan samle seg store snømengder på taket, er det viktig at vi tar hensyn til at overdekningene kan få en viss nedbøying. Overdekningene skal derfor alltid monteres med minimum 10-15 mm klaring til toppkarmen eller losholten, og toppkarmene må aldri festes i overdekningene.

Tabell 12.04A

Dimensjonering av bjelker over åpninger i bærende yttervegg. Tabellen oppgir maksimal husbredde og forutsetter at takkonstruksjon ikke bar innvendig understøttelse. Trebjelker klasse T24

178

Snølast på mark (NS 3479)

Bjelkedimensjon over åpning (mm)

Minimum oppleggslengde

2 stk. 48 x 98 2 stk. 48 x 148 2 stk. 48 x 198

23 mm 36 mm 48 mm

1

1,5 kN/m2

2,4 16,0

2 stk. 48 x 98 2 stk. 48 x 148 2 stk. 48 x 198

23 mm 36 mm 48 mm

8,8

2,5 kN/m2

4,5 11,5

3,5 kN/m2

2 stk. 48 x 98 2 stk. 48 x 148 2 stk. 48 x 198

23 mm 36 mm 48 mm

6,7 16,3

Maks. husbredde i meter. Bredde på vindus- eller døråpning 1,2 m 0,9 m 1,8 m 1,5 m

8,8 16,5

6,5 10,0 18,5

4,0 6,8 12,6

7,0 13,2

4,7 9,0

5,3 10,2

6,8

Tabell 12.04B

Dimensjonering av bjelker over store åpninger i bærende yttervegg. Tabellen oppgir maksimal husbredde og forutsetter at takkonstruksjon ikke har innven­ dig understøttelse. Trebjelker klasse T24, limtre klasse L40 BjelkeSnølast dimensjon på mark (NS 3479) (mm)

Minimum oppleggslengde for bjelken

Maksimum husbredde i meter som bjelkenes bæreevne tillater Åpningens bredde 2,1 m 2,4 m 3,0 m 3,6 m 4,2 m

2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198 1,5 kN/m2 90 x 300 limtre 115 x 300 " 140 x 300 "

48 mm 48 mm 73 mm 73 mm 2 stk. 48 mm

9,1 10,6

2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198 2,5 kN/m2 90 x 300 limtre 115 x 300 " 140 x 300 "

48 mm 48 mm 73 mm 73 mm 2 stk. 48 mm

2 stk. 48 x 198 3 stk. 48 x 198 90 x 300 limtre 115 x 300 " 140 x 300 "

48 mm 48 mm 73 mm 73 mm 2 stk. 48 mm

3,5 kN/m2

— Overdekning

— Toppsvill

6,8 6,5

4,1

4,3 9,5 2,4

1

10,0

4,8 7,6

6,4 7,4

5,6 12,4

4,7 4,5 10,0 13,0

7,6 10,0 12,4

6,9 9,0 11,0

6,7 8,8 10,9

4,7 6,2 7,8

5,0 6,5 8,3

4,7

Ved åpninger med en bredde på maksimum 1,2 m kan overdekningen legges inn i en utsparing i sidestenderne, slik figur 12.22 viser. På denne måten unngår vi å bruke ekstra sideforsterkninger. Dersom lasten over en åpning bare kommer fra et mellombjelkelag, kan bjelkelagets kantbjelke brukes som overdekningsbjelke i åpningen. Figur 12.23 viser et eksempel på det.

Over åpningen veksles golvbjelkene inn på kantbjelken

Figur 12.22 Innfelt overdekning i sidestendere

x Kantbjelke

Doble stendere ved åpninger større enn ca. 1,4 m

Figur 12.23 Kantbjelken kan brukes som vindusoverdekning når det bare er bjelkelaget over som belaster overdekningen

I bærende innervegger vil det normalt være tilstrekkelig med to bjelker på 48 mm x 98 mm over vanlige døråpninger med bredde på opptil 900 mm. Ved større åpninger må overdekningene beregnes spesielt, avhengig av hvor store belastninger de blir påført. 179

OPPRETTING AV BINDINGSVERKET

Det er viktig for det videre arbeidet med huset at bindingsverket er plassert helt nøyaktig, og at veggene står i lodd. På denne måten unngår vi ekstra­ arbeid senere. Etter at bindingsverket er reist, må vi derfor kontrollere og justere veggene både i loddretningen og lengderetningen. NS 3420 stiller krav til veggers overflateawik, og det betyr blant annet at trevegger ikke skal ha et større loddawik enn tre promille i toleranseklasse 2 (toleranseklasse 2 gjelder for vanlige bolighus). I praksis vil det si at en 2,4 m høy vegg kan ha et loddawik på maksimum 7 mm. I tillegg krever standarden at det samlede byggeplassawiket ikke skal overstige 10 mm. Det betyr at promillegrensene i toleranseklassene ikke kan brukes når veggene er så høye at awiket blir større enn 10 mm.

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 520.008 Toleranser. Kontroll av målawik, planhet, retthet. Anbefalte toleransekrav til ferdig overflate

FORANKRING OG VINDAVSTIVING

Alle småhus av tre må avstives i veggplanet for at vindkrefter ikke skal forskyve veggene horisontalt. Det kan vi enten gjøre ved å bruke plater på en side av veggen eller ved å legge inn såkalte innfelte skråbånd i hjørnene. Figur 12.24 viser eksempler på det.

Figur 12.24 Sideavstivning av vegger. Spikerforbindelsene er det svakeste punktet i en platekledning. God spikring er derfor avgjørendefor et tilfredsstillende resultat

Fordi småhus er lette i vekt, bør stenderne i huset forankres ekstra til grunn­ mursvilla, slik figur 12.25 viser. Særlig for hus som står værhardt til, er dette svært viktig. Forankringen kan gjøres med spesielle forankringsjern eller med båndstål. Avstanden mel­ lom forankringspunktene må være den samme som for grunnmursviller. (Se side 154-155) Figur 12.25 Eksempel på forankring av vegg til fundament

180

Horisontal avstiving av bindingsverksveggene blir enklest utført med im­ pregnerte gips- eller trefiberplater utvendig eller ved bruk av klednings­ plater av gips, spon eller trefiber innvendig. Forutsetningen for at platene skal virke avstivende, er at de blir spikret godt til bindingsverket langs alle kantene og på midten, slik figur 12.24 viser. Når yttervegger med trepanel på begge sider ikke har et avstivende vindsperresjikt, skal bindingsverket forsterkes ekstra i alle hjørnene med inn­ felte skråbånd. Årsaken er at trepanelet alene ikke greier å stive av veggene tilstrekkelig. Som skråbånd kan vi enten bruke innfelte bord av 23 mm x 148 mm justert skurlast eller vindstag av lettmetall. Båndstål skal ikke brukes som permanent avstiving av trevegger fordi krymping i trevirket lett fører til at båndene blir slakke.

NB! En generell regel er at ytterveggene skal avstives raskest mulig. Det betyr at bindingsverket midlertidig avstives under monteringsarbeidet, for så å bli permanent avstivet så fort det lar seg gjøre. Dersom det blir slurvet med dette arbeidet, blir resultatet garantert skeive vegger som krever ekstra opprettingsarbeider senere. De fleste sammenstyrtinger av huskonstruksjoner skjer i byggetiden.

Figur 12.26 Midlertidig avstand

VARMEISOLERING OG TETTING

Tabell 12.05

Beregnet U-verdi i W/m2Kfor yttervegg med bindingsverk av tre. n

1) Gjelder også for vegg med halvsteins skallmur av tegl. 2) Gjelder også for smalere stendere, pluss horisontal utforing på én eller to sider, til en samlet isolasjonstykkelse som angitt. 3) For innblåst cellulosefiberisolasjon gjelder verdiene i klasse 39.

Med vindsperre av 12 mm porøse trefiberplater Isolasjonsull-klasse

Med vindsperre av papp, gipsplater eller tilsvarende Isolasjonsull-klasse

Nominell isolasjons tykkelse,d mm

Stender dimen sjon23 mm

75

36x73 48x73

36 0,42 0,43

39 33 0,44 0,45

36 0,46 0,48

39 33 0,49 0,50

100

36x98 48x98

0,34 0,35

0,36 0,37

0,37 0,38

0,39 0,40

125

36x123 48x123

0,29 0,30

0,30 0,31

0,31 0,32

0,32 0,33

150

36x148 48x148

0,25 0,26

0,26 0,27

0,26 0,27

0,28 0,29

175

36x173 48x173

0,22 0,23

0,23 0,24

0,23 0,24

0,25 0,25

200

36x198 48x198

0,20 0,21

0,21 0,22

0,21 0,22

0,22 0,23

Byggeforskriften stiller krav om en U-verdi på 0,30 W/m2K for yttervegger i småhus. Som du ser av tabell 12.05, betyr det at isolasjonstykkelsen blant annet vil være avhengig av hvilken type vindtettingsmateriale som blir brukt. Bruker vi 12 mm porøse trefiberplater, vil en tykkelse på 125 mm være tilstrekkelig i isolasjonsklasse 36. Bruker vi forhudningspapp eller gipsplater, må tykkelsen økes til 150 mm. Selv om en isolasjonstykkelse på 125 mm vanligvis tilfredsstiller byggeforskriftens krav, velger mange likevel å isolere ytterveggene med 150 mm isolasjon. Årsaken er at denne tykkelsen ofte er mest økonomisk lønn­ som når det blir tatt hensyn til byggekostnader og fyringsutgifter. Samtidig kan det i noen tilfeller være gunstig å øke eller minske isola­ sjonstykkelsen. I ekstra kalde strøk av landet, for eksempel i Karasjok, kan det være fordelaktig med en isolasjonstykkelse på 200 mm. I ekstra milde strøk, for eksempel i Bergen, kan det være nok med en isolasjons­ tykkelse på 125 mm. Som isolasjonsmateriale i veggene bruker vi vanligvis mineralull eller cellulosefiber. Selv om cellulosefiberisolasjon i klasse 39 teoretisk har en litt større varmegjennomgangsmotstand enn mineralull i klasse 36, betyr det lite i praksis. En tradisjonelt oppbygd ytterveggkonstruksjon med 150 mm mineralullisolasjon har en U-verdi på 0,25 W/irrK. Dersom veggen blir isolert med cellulosefiber, får den en U-verdi på 0,26 W/m2K.

Byggeforskriften stiller ikke krav om varmeisolering av innvendige vegger mellom oppvarmede rom. Likevel er det alltid en fordel å isolere slike vegger. Isolasjonen øker veggenes lydgjennomgangsmotstand, samtidig som det blir lettere å variere temperaturen mellom de forskjellige rommene. Innervegger mot uisolerte boder som ligger i ytterkanten av huset, skal isoleres med samme tykkelse som ytterveggene. Mot kjellerrom under terreng, der kjellermuren gir en viss varmeisolasjon, vil en isolasjons­ tykkelse på 100 mm normalt være tilstrekkelig. Men det kan variere fordi byggeforskriften stiller krav om at den samlede isolasjonsevnen til veggene mellom friluft og oppvarmede rom skal være like god som i ytterveggene. Det betyr at vegger som vender mot kjellerrom der kjellermuren har en U-verdi som tilsvarer 100 mm mineralull eller cellulosefiberisolasjon, bare trenger en isolasjonstykkelse på 25 til 50 mm.

181

ULIKE YTTERVEGGKONSTRUKSJONER

Den enkleste og mest økonomiske ytterveggskonstruksjonen er vegger med stendere i dimensjonen 36 mm x 148 mm og som er fylt med 150 mm tykk isolasjon. Ulempen med så tynne stendere er at det ofte oppstår problemer i skjøtene under monteringen av innvendige eller ut­ vendige platematerialer. Det kan vi unngå ved å bruke stenderdimensjo­ nen 48 mm x 148 mm. Liggende kledning

- 48 mm horisontal utfonng - 48 x 98 mm stender Damptetting

Innvendig platekledning

100 mm isolasjon

50 mm isolasjon

Forhudningspapp Horisontal utlekting

Stående utvendig kledning

150 mm isolasjon uten spikerslag

Figur 12.28 Yttervegg med 100 mm isolasjon og krysslagt 50 mm isolasjon

En alternativ konstruksjonsløsning med isolering med mineralullplater i to lag er vist på figur 12.28. En stor fordel med denne løsningen er at påforingene kan monteres enten utvendig eller innvendig, og at krysslagt isolasjon gir færre kuldebruer i ytterveggene. Samtidig er det lettere å arbeide med 98 mm brede stendere fordi denne dimensjonen ikke på samme måte er utsatt for vriding og krumming som stendere med større bredde. Ved bruk av stående utvendig eller innvendig kledning gir hori­ sontale påforinger automatisk spikerfeste for både kledning og tettesjikt. Ulempen er at det alltid må legges inn ekstra spikerslag i skjøtene når det blir brukt plater som vindtettings- eller kledningsmateriale.

Figur 12.29 viser snittet av en ytterveggskonstruksjon med 200 mm isolasjonstykkelse. Veggen er bygd opp med et hovedbindingsverk av 48 mm x 98 mm stendere, komplettert med horisontale 48 mm tykke påforinger på begge sider. Fordelen med en slik oppbygning er at veggen blir sikret spikerslag for stående kledning på begge sider, samtidig som U-verdien blir så lav som 0,20 W/m2K. Med liggende kledning utvendig blir veggen bygd opp som vist på figur 12.30. En annen viktig fordel er at damptettesjiktet kan plasseres 48 mm inn i veggen. På den måten blir damptettesjiktet mindre utsatt for hull og gjennomspikringer, samtidig som både vannrør og elektriske rør kan legges skjult inne i veggene uten fare for eventuelle luftlekkasjer i gjennomføringene. En forutsetning for å montere damptettingen slik er at den innvendige kledningen er lufttett. Figur 12.30 Snitt av 200 mm ytter­ vegg med damptettingen plassert 50 mm inn i veggen

182

- 2x48 mm horisontal utforing - 48 x 98 mm stender

200 mm stender av l-profil

Innvendig platekledning Damptetting

Vertikal utlekting

2x100 mm isolasjon

Forhudningspapp Liggende utven­ dig kledning

Figur 12.29A Yttervegg med 98 mm stendere og 48 mm utforing på begge sider

ETTERISOLERING AV KJELLERVEGGER

Dersom kjellerveggene i småhus består av støpte eller murte vegger, må veggene tilleggsisoleres i oppholdsrom som vender mot det fri. Byggeforskriftens krav til U-verdi for slike vegger er det samme som for vanlige yttervegger. Den beste måten å gjøre iolseringsarbeidet på er å bygge en egen bindingsverksvegg på innsiden av kjellerveggen. Normalt vil en isolasjonstykkelse på 100-150 mm være tilstrekkelig, men det er avhengig av materialvalget i kjellerveggene og dybden til veggene under terrenget. NB! Det er en absolutt forutsetning at kjellerveggene er tilstrekkelig tørre før isoleringsarbeidet blir satt i gang. 5-10' 100-150

Figur 12.31 Etterisolering av murt kjellervegg mot det fri

Den isolerte treveggen skal plasseres slik at treverket ikke kommer i direkte kontakt med kjellerveggene, og veggen skal settes opp frittstående i en avstand av 5-10 mm fra betongen eller murverket. Dersom kjeller­ veggen i hovedsak står under terrenget, skal det brukes forhudningspapp som innvendig tettesjikt i treveggen. Står derimot mesteparten av kjeller­ veggen over terreng, kan det brukes et mer damptett tettesjikt.

I kjellerrom som ikke skal oppvarmes til vanlig innetemperatur, vil en isolasjonstykkelse på 50 mm normalt være tilstrekkelig. For slike vegger kan stenderne festes til kjellermuren, men forutsetningen er da at det blir lagt striper av grunnmurpapp eller takpapp som et kapillærbrytende sjikt mellom treverket og muren.

I Norges byggforskingsinstitutts byggdetaljblader A 527.206 og G 471.010 kan du lese mer om etterisolering av kjellerveggen For vegger av støpt betong eller murt betonghullblokk, som helt eller delvis står mot terreng i kjellere eller underetasjer i småhus, anbefaler NBI å isolere veggene både utvendig og innvendig. Minst 1/3 av den samlede isolasjonstykkelsen bør da plasseres utvendig. Årsaken er at det lett kan danne seg skadelig kondens med påfølgende fare for muggangrep på innsiden av isolasjonslaget når veggene bare isoleres på innsiden. Mer om dette kan du lese i byggdetaljbladene 523.131 og 523-132, mens 471.012 viser forslag til konstruksjonsløsninger og beregnede U-verdier. 183

Tabell 12.06A

Tabell 12.O6B Beregnet U-verdi i

Veiledende U-verdier i W/m2Kfor kjelleryttervegg av lettklinkerblokk. Gjennomsnittsverdierfor en 2,5 m høy vegg

W/m2Kfor yttervegg av betong med isolert bindingsverk. Betongtykkelse 150 mm 1) For celluloseisolasjon gjelder klasse 39.

VeggGolvets Grunnforhold konstruksjon avstand under Løsmasse Berg terreng leire annen

250 mm lettklinkerblokk

0 1 m

0,79 0,69 0,48

0,79 0,71 0,53

0,79 0,73 0,59

Som ') med 0 50 mm isolert 1 m bindingsverk 2 m

0,41 0,38 0,30

0,41 0,39 0,32

0,41 0,39 0,35

Som ') med 100 mm isolert bindingsverk

0 1 m 2m

0,29 0,27 0,23

0,29 0,27 0,24

0,29 0,28 0,25

Som ') med 0 40 mm eks1 m trudert poly- 2 m styren utvendig

0,40 0,37 0,29

0,40 0,38 0,32

0,40 0,38 0,34

Henvisninger til NBI 471.012 523.127

523.131

Isolasjonstykkelse, d mm 50 75 100 125 150 175 200

523.132

Isolasjonsull klasse 1) 36

39

0,69 0,50 0,39 0,33 0,28 0,25 0,22

0,72 0,53 0,42 0,35 0,30 0,26 0,23

523.133

527.205

ISOLERINGSARBEIDET

Ved bruk av mineralullplater er det svært viktig at isolasjonsplatene fyller hulrommene i bindingsverket fullstendig. Det betyr at platene skal tette inntil bindingsverket på alle kanter, og at hulrom som er forårsaket av sammenpressede plater, må unngås. Det er spesielt viktig i forbindelse med rørgjennomganger i veggene og ved elektriske bokser. Figur 12.32 viser typiske eksempler på feil i isolasjonslaget.

Figur 12.32 Typiske feil ved isole­ ring med mineralullplater

Ved å bruke innblåst cellulosefiber- eller mineralullisolasjon kan vi ved riktig utført isoleringsarbeid unngå de feilene som lett oppstår ved bruk av mineralullplater. Innblåst isolasjon bør alltid kontrolleres med termo­ grafering. VINDTETTING

Som vindsperre i ytterveggskonstruksjoner bruker vi porøse asfaltimpregnerte trefiberplater, impregnerte gipsplater eller forhudningspapp. Alternative materialer er tynne kartongplater eller plastfiberduk.

Valg av vindsperremateriale er avhengig av ytterveggenes konstruksjonsprinsipp og kravet til økonomi. Den billigste løsningen er forhudningspapp. Forutsatt at pappen blir lagt med tilstrekkelig overlapping i skjøtene, slik figur 12.33 viser, og at skjøtene blir klemt godt til bindingsverket med sløyfer eller lekter, gir pappen ytterveggene en tilfredsstillende vindtetting og beskyttelse mot fuktinntrenging. Ulempene er at pappen ikke gir veggene sideavstiving, og at den lett blir utsatt for mekaniske skader i byggeperioden. Bruk av forhudningspapp er også gunstig når ytterveggen er bygd opp som vist på figur 12.28. Fordi pappen finnes i lengder opp til 30 m, kan vindtettingen utføres med få skjøter (det gjelder også for plastfiberduk). Å bruke plater som vindsperre i slike konstruksjoner, fører til at det må legges inn ekstra spikerslag i hver plateskjøt. Dette fører til merarbeid og økte kostnader.

184

23 x 48 mm lekt

11 x 36 mm sløyfe

Figur 12.33 Vindtetting medfor­ hudningspapp krever kontinuerlig klemming mot bindingsverket med lekter og sløyfer

Når vi bruker plater som vindsperremateriale, er vi som regel sikret et goclt tetteresultat, samtidig som platene stiver av veggene i horisontal­ planet. Om vi skal bruke gips- eller trefiberplater, avhenger blant annet av om ytterkledningen skal monteres med en gang eller ikke. I motsetning til impregnerte gipsplater krummer trefiberplater seg når de blir utsatt for direkte fuktighet i byggeperioden. Dersom ytterveggene blir stående uten kledning over tid, kan det derfor være en fordel å velge gipsplater som vindsperre. Dersom det blir stilt spesielle brannkrav til ytterveggene, må det brukes gipsplater. Trefiberplatene eller gipsplatene skal monteres med vertikale skjøter, slik figur 12.34 viser. Horisontale plateskjøter bør unngås, men dersom vegghøyden likevel krever slike skjøter, må skjøtene alltid understøttes av spiker­ slag. På værharde steder bør plateskjøtene dekkes av lekter, samtidig som det kan være aktuelt å benytte forhudningspapp i tillegg. Forutsatt at alle skjøtene er godt klemt, gir pappen en ekstra sikring mot utettheter i plate­ skjøtene, og den kan benyttes til utvendig vindtetting av fuger, for eksempel mellom vinduskarm og vegg. Monteringsdetaljer

En forutsetning for å bruke forhudningspapp er at pappen blir klemt godt med lekter langs alle kanter og skjøter slik figur 12.33 viser, og at lektene blir spikret med en maksimumsavstand pa ca. c/c-300 mm. Nar det for eksempel blir brukt 23 mm x 48 mm lekter, bør de spikres med 2,8/75 mm galvanisert spiker.

Når det blir brukt plater som vindsperre, må platene spikres med 2,3/45 mm galvanisert skiferspiker i en maksimumsavstand på c/c-100 mm langs alle kanter og c/c-150 på midten. Et godt råd er alltid å følge platefabrikantenes monteringsanvisning.

DAMPTETTING

Hvilket materiale vi skal bruke som innvendig tettesjikt, er avhengig av ytterveggens konstruksjonsprinsipp. Dersom veggene blir bygd opp tradisjonelt med mineralull som isolasjonsmateriale, bruker vi en damptett polyetylenfolie. Dersom veggene blir bygd opp med cellulosefiberisolasjon, bruker vi et mer dampåpent tettesjikt, for eksempel kraftpapir eller 3 mm harde trefiberplater (se ellers kapittel 9).

Monteringsdetaljer

Felles for alle typer innvendige tettesjikt er at de må klemmes godt til bindingsverket langs alle kanter og skjøter for å kunne fungere tilfreds­ stillende. Dersom det ikke blir gjort skikkelig, blir resultatet luftlekkasjer med påfølgende fare for konsentrerte fuktansamlinger med mugg- og råtesopper som et mulig resultat.

Figur 12.34 Plater som vindsperre monteres butt i butt og spikres godt til bindingsverket. For å sikre god nok vindavstivende effekt må platene spikres med minimum 25/35 mm skiferspiker

Prinsippet for innvendig luft- og damptetting er at tettesjiktene skal gå kontinuerlig gjennom alle overganger. Det betyr at sjiktene må «sveises sammen» i overgangen mellom vegger og tak og i alle hjørner og veggkryss. Som du ser av figur 12.35, skal alle folier monteres med omlegg. De skal klemmes godt med enten plater eller klemlister. Som en ekstra sikkerhet kan folieskjøtene eventuelt limes med en fugemasse som ikke danner hinne, eller sveises sammen med en varmluftpistol. Ved bruk av trefiberplater må platene spikres langs alle kanter med minimum 1,7/30 mm galvanisert firkantspiker i en c/c-avstand på maksimum 100 mm. I tillegg må alle horisontale og vertikale skjøter kompletteres med et papp- eller kraftpapirlag mellom platene og bindingsverket, slik figur 12.35 viser.

185

.— Ekstra tetting (papp eller kraftpapir)

— Klemt skjøt med plater eller

— Klemt skjøt med horisonal sløyfe samme tykkelse som det inn­ vendige stående trepanelet

Figur 12.35 Klemming av damptettende sjikt

Når vi bruker plater som innvendig veggkledning, gir platene damptettingsmaterialer av folie eller papp tilstrekkelig klemming i skjøtene. Forutsetningen er at platene blir festet korrekt. Dersom vi derimot bruker stående trepanel, må alle skjøtene klemmes ekstra med ei egen klemlist, slik figur 12.35 viser. Ved liggende kledning må skjøtene klemmes med det øverste panelbordet bak taklista. Bordet skal da spikres med 2,0/50 mm firkantspiker i en maksimumsavstand av c/c-100 mm. I vertikale skjøter må det alltid legges inn ekstra klemlister.

Det vil alltid være en fordel å montere damptettesjiktet kontinuerlig på ytterveggene før de innvendige veggene blir satt opp. På den måten sikrer vi et godt tetteresultat, samtidig som vi unngår merarbeid i veggkryssene.

UTVENDIG KLEDNING Trepanel av gran eller furu har tradisjonelt vært den mest brukte ytter­ kledningen i norsk trehusarkitektur. Årsaken er først og fremst at trevirke har vært lett å få tak i, at riktig montert og godt vedlikeholdt trepanel er svært holdbart, og sist, men ikke minst, at folk synes trepanel er pent.

Valg av type trepanel har variert i forhold til de lokale byggetradisjonene. I kyststrøkene på Vestlandet har det liggende trepanelet dominert, mens det i innlandsbygdene har vært mest vanlig å bruke stående panel. Disse for­ skjellene er stort sett visket ut i dag, og en av årsakene er at de moderne kataloghusfabrikantene konsekvent har unnlatt å ta hensyn til de lokale byggetradisjonene i sin planlegging og markedsføring av hustyper eller boligfelt. Det har på mange måter vært ødeleggende for norske trehusmiljøer, og rundt omkring i landet finnes det mange eksempler på hus som ikke er tilpasset den lokale byggeskikken. Noen mener at disse på mange måter kan karakteriseres som arkitektoniske og miljømessige forurensere.

Figur 12.37 Trepanel med ukantede stående kledningshord

186

Alternative kledningstyper til trepanel er teglsteinsforblending eller profi­ lerte stål- eller aluminiumsplater. En upusset teglmur passer godt inn i et trehusmiljø, og murverket gir ytterveggene en god fuktbeskyttelse med et minimalt krav til vedlikehold. Men mange synes at teglsteinsforblending er for dyrt i anskaffelse, og velger derfor trepanel. Men i det lange løp vil teglsteinsforblending falle billigere ut fordi trepanelet krever et jevnlig og grundig vedlikehold for ikke å bli ødelagt.

Metallplater passer dårlig inn i norske trehusmiljøer og er dessuten svært utsatt for misfarging og mekaniske skader.

GENERELT OM TREPANEL

Som omtalt i kapittel 9 bør utvendig trepanel alltid lektes ut og luftes. En utlektet, luftet og drenert ytterkledning beskytter bakveggen bedre mot fukt enn en som ikke er utlektet. Veggen får dessuten anledning til å tørke ut mellom regnværsperiodene.

Utvendige kledningsbord blir produsert av gran eller furu. NS 3186 fast­ setter mål og krav til egenskaper for kledningsbord som er beregnet for utvendig bruk. Bordene må ikke ha vannkant, og de må være fri for tennar og råte. Tykkelsen på bordene bør være minst 19 mm, og bredden bør ligge mellom 123 mm og 173 mm. Faren for oppsprekking øker med bredden på bordene.

På steder med mye slagregn vil det alltid være en fordel å bruke liggende utvendig kledning. I tillegg kan det også være aktuelt å bruke trykkimp­ regnerte bord, sløyfer og lekter. Trykkimpregnering gir materialene god beskyttelse mot råte og treborende insekter, men ulempen er at kostnadene øker, samtidig som impregnert trevirke er lite miljøvennlig. En billigere løsning og et miljømessig bedre alternativ er å bruke kled­ ningsbord tilvirket av furukjerneved. Som du vet, er disse materialene impregnert fra naturens side, og holdbarheten kan på mange måter sam­ menliknes med kjemisk impregnerte materialer. Mange trelastbruk kan levere slike furumaterialer uten spesielle pristillegg utover det normale. Et kostnadseksempel

En enebolig på ca. 110 m2 skal kles med stående utvendig kledning med under- og overliggere i dimensjonen 19 mm x 148 mm. Dersom vi bruker et omlegg på 25 mm og beregner et tillegg for kapp og spill på 10 %, vil det gå med ca. 1300 m kledningsbord til huset.

Kostnad for kledningbord i gran: kr 23 929,- (inkludert moms) Kostnad for kledningbord i furu: kr 26 312,- (ca. 10 % dyrere) Kostnad for impregnerte kledningbord: kr 31 096,- (ca. 30 % dyrere) Prisene er regnet ut etter normale trelastpriser i januar 1996.

Spikring av utvendig trepanel

Utvendige kledningsbord skal alltid spikres med varmforsinket firkant­ spiker, og lengden og antall spiker varierer med kledningstypen. For å oppnå en tilstrekkelig motstandskraft mot uttrekking bør spikrene gå minst 35-50 mm inn i underlaget. Som du ser av figur 12.38, betyr det for eksempel at du kan bruke 2,8/75 mm spiker på underliggerne og 3,4/95 mm på overliggerne til en stående tømmermannskledning med 19 mm tykke bord. Forutsetningen er at utlektingen ikke er tykkere enn 19 mm. Bruker vi tykkere lekter eller kledningsbord, må spikerlengdene økes.

187

Figur 12.38 Spikret utvendig tømmermannspanel med 19 mm tykke over- og underliggere med 19 mm utlekting og papp som tetting

Figur 12.39 Dersom spikrene bryter overflatehinna på kledningsbordene, kan det senere føre til råte

Figuren viser også at overliggerne blir festet med to spiker ved hvert spikerslag, og at underliggerne bare blir festet med en. På denne måten kan kledningsbordene «vandre» under tørkeprosessen. Med to spiker i underliggerne blir dette hindret, og resultatet kan bli at underliggerne sprekker opp. Av samme årsak er det viktig at spikrene fra overliggerne ikke «gjennomborer» underliggerne. Det er spesielt viktig nær endeveden.

Når utvendige kledningsbord skal monteres, må bordene alltid presses mot underlaget samtidig som spikrene blir slått inn. Det gjør vi for å sikre panelbordene en tilstrekkelig klemming mot underlaget. Samtidig bør spikrene aldri slås lenger inn enn at hodene flukter med overflata på kledningen. På denne måten hindrer vi at overflatehinna på klednings­ bordene blir brutt. Dersom denne hinna blir brutt, danner det seg såkalte «vasshull», og i disse hullene kan det før eller senere oppstå råte. For at resultatet skal bli best mulig, bør utvendige trepaneler alltid håndspikres. Mange tømrere velger likevel å bruke spikermaskiner fordi de mener at det går raskere. Det er en sannhet med modifikasjoner fordi maskinspikring ofte setter større krav til nøyaktighet i utførelsen enn håndspikring. Samtidig kan det også være problematisk å få alle spikrene til å gå like langt inn i kledningsbordene. En måte å løse dette på er å sette ned trykket på kompressoren slik at spikrene blir stoppet 1-2 mm utenfor treo­ verflata. Deretter kan alle spikrene etterspikres for hånd. Det er en omfat­ tende prosess som fører til et betydelig merarbeid, og «vinninga går opp i spinninga».

Huskeregler for spikring av utvendige trepaneler:

•Spikrene skal minst gå 35—50 mm inn i underlaget. •Når panelet har over- og underliggere, må underliggerne festes med bare én spiker.

•Alle panelbordene skal festes til hvert spikerslag.

•Spikring nærmere endeveden enn 100 mm bør unngås. •Spikerhodene må alltid flukte med ytterkanten av panelbordene. •Alle synlige spikerrader skal være rette.

•Panelbordene bør håndspikres.

Skjøting av kledningsbord

Som en hovedregel sier vi at utvendige kledningsbord ikke bør skjøtes. Men det kan ofte være vanskelig å gjennomføre. Dersom bordene må skjøtes, bør det gjøres på denne måten: Figur 12.40 Skjøting av stående kledningsbord

• I alle skjøter skal retningen på årringene gå samme vei. • Ved stående trepanel må skjøtene skråskjæres i en vinkel på 15-20°. • Kledningsbordene skal alltid skjøtes over spikerslag.

188

Overflatebehanling

For utvendige trekledninger er det viktig at vi tar hensyn til at nyoppsatte panelbord alltid krymper. Det forårsaker såkalte «krympesprekker» mellom bordene, og spesielt i sørvegger er dette et problem. For å unngå sprek­ ker er det viktig at underliggerne på overlappende paneltyper blir beiset eller malt før overliggerne blir montert. Overflatebehandlingen på under­ liggerne beskytter samtidig omlegget, som spesielt i værutsatte strøk kan være sårbart for råteskader.

Nøyaktig og grundig tilleggsbehandling av endeved er også viktig for å unngå råteskader. Endeveden i skjøtene og ved avslutninger bør derfor alltid impregneres ekstra. Det gjør vi best ved å la bordene stå nedsenket i en egnet impregneringsvæske en viss tid. (Les mer om overflate­ behandling av trevirke i kapittel 6.)

STÅENDE TREPANEL

Omvendt lektepanel Lektepanel Figur 12.41 Stående utvendige kledninger

Vertikale sløyfer minimum 11 mm tykke Forhudningspapp

Selvbærende horisontale spikerslag, minimum 36 mm tykke

Tømmermannspanel

Tøm merman nspa nei med profilert overligger

I Norge har det stående trepanelet vært i bruk fra tidlig på 1600-tallet, og spesielt i innlandet har dette vært den vanligste kledningstypen. Kledningsbordene blir produsert i mange ulike typer og varianter, og fel­ les for de fleste er at de normalt kan tilvirkes både med og uten profilerte kanter. Figur 12.40 viser eksempler på dette. Utlekting for stående trepanel

Alle typer stående kledninger må festes til horisontale spikerslag. Avstanden mellom spikerslagene varierer etter veggenes konstruksjonsprinsipp, men maksimumsavstanden skal aldri overstige c/c-900 mm.

Dersom ytterveggene enten har horisontale utforinger eller ikubbede spikerslag, slik figurene 12.19 a og b viser, skal ytterkledningen spikres til sløyfene som klemmer veggenes vindtetting.

Figur 12.42 Selvbærende spikerslag for stående utvendig kledning

Tabell 12.07 Nødvendig antall spiker i hvert festepunkt for selvbærende spikerslag Spikerdimensjon

Senteravstand spikerslag c/c 600 mm

3,4/100 mm 3,8/125 mm

2 stk. 1 stk.

3 stk. 2 stk.

Senteravstand spikerslag c/c 900 mm 3 stk. 2 stk.

Dersom bindingsverket er bygd opp uten spikerslag eller utvendige ut­ foringer, må selvbærende spikerslag monteres utenfor vindtettingen, slik figur 12.42 viser. Spikerslagene bør minst ha dimensjonen 36 mm x 48 mm, og de må festes til bindingsverket i alle krysningspunktene med stenderne. For at det skal bli et tilstrekkelig rom for utlufting og drenering bak panelbordene, bør spikerslagene alltid monteres på vertikale sløyfer. Minimum tykkelse på sløyfene bør være 11 mm. Selvbærende spikerslag skal forankres etter spesielle regler fordi det kan oppstå vindsug bak ytterkledningen. Tabell 12.07 viser nødvendig spikerdimensjon og antall spiker i hvert kryssningspunkt med bindingsverket for 36 mm og 48 mm tykke spikerslag. Tabellen forutsetter bruk av varmforsinket firkantspiker og gjelder når vi bruker 12 mm asfaltimpregnerte trefiberplater eller 9 mm impregnerte gipsplater som vindsperre.

4 stk. 2 stk.

189

Tømmermannspanel

Tømmermannspanel er den mest brukte stående utvendige kledningstypen, og panelet blir normalt utført av justerte kledningsbord med overog underliggere i samme bredde og tykkelse. Den vanligste dimensjonen er 19 mm x 148 mm, men av rent estetiske hensyn liker mange å bruke smalere underliggere, for eksempel 98 mm eller 123 mm. På grunn av faren for oppsprekking og vriding, bør bredden på utvendige klednings­ bord ikke overstige 173 mm. Dersom det likevel skal brukes bord med større bredde, må tykkelsen økes til minimum 22 mm, og overliggerne må alltid understøttes med klosser ved hvert spikerslag.

For at det skal bli tilstrekkelig feste for overflatebehandlingsmidler, skal den ru siden på kledningsbordene alltid monteres utover. I tillegg er det viktig at margsiden vender innover på underliggerne og utover på over­ liggerne, slik figur 12.43 viser. På denne måten sikrer vi at panelet får tette tilslutninger i kontaktflata mellom overliggere og underliggerne. Dersom vi ikke gjør dette, blir regnskjermens funksjon svekket. Årsaken er at kledningsbordene vanligvis vrir og kuver seg under tørkeprosessen. Det er særlig et problem i sørvegger.

Hjørneavslutning —

For at vi skal få tette tilslutninger, må kledningsbordene sorteres. Større pakker med justerte kledningsbord i samme dimensjon skal normalt inne­ holde 50 % bord med margsiden på ru side og 50 % bord med margsiden på høvlet side. (Den ru siden på kledningsbordene blir kalt rettsiden, den høvlede siden blir kalt vrangsiden.) Bordene med margen på rettsiden blir brukt som som overliggere. Bordene med margen på vrangsiden blir brukt som underliggere. I de senere årene har mange trelastbruk gått over til automatiske splittingsog høvlingsprosedyrer. Av den grunn blir de fleste justerte klednings­ bordene i dag tilvirket med margen på den høvlede siden. Det fører til at det ikke er mulig å sortere bordene som beskrevet over, og at de fleste overliggerne nødvendigvis må monteres med margen på feil side.

For å hindre dette kan vi bruke ujusterte kledningsbord. Disse bordene har ru overflate på alle fire sidene, og de kan monteres med margsiden på den riktige siden hele tiden. I de fleste tilfeller vil det derfor være riktigst å bruke ujusterte kledningsbord til stående utvendig tømmemannspanel. Dette er også en billigere løsning fordi de ujusterte klednings­ bordene i gjennomsnitt koster 5 % mindre enn de justerte. Montering av tømmermannspanel Figur 12.43 Feste av tømmermanns­ panel. Avstanden mellom lekter eller spikerslag bør maksimalt være 900 mm

190

Stående kledninger med overliggere og underliggere må alltid deles inn i ulike felt. Disse feltene kan være avstanden mellom to vinduer, av­ standen mellom ei dør og et vindu, mellom et vindu og et hjørne, osv. Se figur 12.45.

Avslutning med overligger

Figur 12.44 Avslutning av tømmer­ mannspanel ved vinduer, dører og hjørner Avslutning med underligger

Vi gjør dette fordi kledningen må avsluttes når den kommer til hjørner eller åpninger i bindingsverket, og vi ønsker å oppnå en tilnærmet lik avstand mellom overliggerne på kledningen. For at vi skal klare det, må avstanden mellom underliggerne alltid regnes ut for hvert enkelt felt.

Forutsetninger for utregningene:

•Dersom overliggere eller underliggere blir lagt inn på sidene av dør- og vinduskarmer som lister, må avstanden fra ytterkanten av karmene til ytterkanten av panelbordet være minimum 15 mm. •Overliggerne skal monteres med et omlegg oppå underliggerne. Omlegget må minimum være 20 mm, maksimum 30 mm. Ideelt omlegg er 25 mm. • Hjørneløsninger og dør- og vinduslistinger må utføres etter samme metode gjennom hele huset. Det betyr for eksempel at dersom overlig­ gerne blir brukt som lister, må hjørnene også avsluttes med overliggere.

1113

2275

1113

Et utregningseksempel

Veggen på figur 12.44 skal kles med tømmermannspanel. Som underliggere skal vi bruke 19 mm x 125 mm ujusterte kledningsbord, og som overliggere 19 mm x 150 mm. Til utvendig belisting av vinduet på veggen bruker vi underliggere som blir montert 15 mm inn på vinduskarmene.

Som du ser av figuren, består veggen av tre inndelingsfelt. Feltene A og C har like bredder på 1113 mm, mens feltet C har en bredde på 2275 mm. Det betyr at inndelingsfeltene A og B må regnes ut.

191

Målet vårt er å dele feltene inn i inndelingsmoduler, som er avstanden fra kant til kant på underliggerne. For å kunne gjøre det tar vi utgangspunkt i en idealmodul, slik figur 12.46 viser. Idealmodulen baserer seg på at vi bruker et omlegg på 25 mm, og den blir regnet ut på denne måten: (bredde overligger + bredde underligger) - (omleggsbredden • 2)

Når vi har funnet idealmodulen, må vi regne ut hvor mange reelle moduler inndelingsfeltet inneholder. Det gjør vi ved å dele bredden på inndelingsfeltet på idealmodulen. Svaret vi da får, vil alltid være et tall med desima­ ler. For å få et helt tall må vi runde av opp eller ned. Avrunder vi opp­ over, blir omlegget større enn 25 mm. Runder vi av nedover, blir omlegget mindre enn 25 mm.

Til slutt regner vi ut inndelingsmodulen og omlegget for kledningen. Inndelingsmodulen finner vi ved å dele inndelingsfeltet på antall moduler. Omlegget finner vi ved å bruke dette regnestykket: Omlegget = (bredde overligger + bredde underligger - inndelings­ modulen) : 2

Inndelingsmodul og omlegg for felt A og C:

Inndelingsfelt A og C:........................................................ 1113 mm Idealmodul: ............150 mm + 125 mm - (25 mm • 2) = 225 mm Antall på moduler: ............ 1113 mm : 225 mm - 4,95 dvs. 5 stk. Inndelingsmodulen: ................................ 1113 mm : 5 = 223 mm Omlegget: .............. (150 mm + 125 mm - 223 mm) : 2 = 26 mm Inndelingsmodul og omlegg for feltet B:

Inndelingsfelt B: ............................................................... 2275 mm Idealmodul: ............150 mm +125 mm - (25 mm • 2) = 225 mm Antall på moduler: . . . .2275 mm : 225 mm = 10,11, dvs. 10 stk. Inndelingsmodulen: .............................. 2275 mm : 10 = 228 mm Omlegget: ............(150 mm + 125 mm - 228 mm) : 2 = 23,5 mm

Når lengden på inndelingsmodulen i de ulike feltene er bestemt, monterer vi underliggerne med denne avstanden fra høyre kant til høyre kant på kledningsbordene. Deretter merker vi av omlegget på venstre kant av underliggerne og monterer overliggerne inntil disse merkene. NB! Både underliggerne og overliggerne må monteres i lodd. Det betyr at merkene som blir satt ut for overliggerne og underliggerne, alltid skal stå i lodd og på linje med hverandre.

Figur 12.46Inndeling av idealmodul

I praksis er aldri målene på inndelingsfeltene oppgitt. Dem må vi måle ut selv. For å kunne gjøre det må vi først sette opp underliggerne ved vin­ duer, dører og hjørner. Figur 12.47 viser eksempler på hvordan det kan gjøres. 19x148 mm r

Figur 12.47 Inndelingsmetode for startbord ved vinduer eller dører og hjørne

192

19 x 148 mm

Lektepanel

Lektepanelet er en variant av tømmermannspanelet og finnes i to utgaver

Vanlig lektepanel blir utført med smale overliggere og brede underliggere.

Bredden på overliggerne kan være 48 mm, 61 mm eller 73 mm, og tyk­ kelsen kan være 22 mm eller 28 mm. Bredden på underliggerne varierer fra 98 mm til 198 mm, mens tykkelsen enten er 19 mm eller 22 mm.

Av hensyn til lufting og drenering bak overliggerne bør avstanden mel­ lom underliggerne minimum være 10 mm. Det forhindrer også at under­ liggerne blir presset sammen ved svelling, samtidig som det muliggjør maling og beising av sidekantene på bordene.

Som du ser av figur 12.47, blir underliggerne spikret med bare én spiker ved hvert spikerslag. Overliggere med bredder på enten 48 mm eller 61 mm blir også spikret med én spiker, mens overliggere med bredder fra 73 mm må spikres med to. Omvendt lektepanel blir utført med brede overliggere og smale under­ liggere. Bredden på kledningsbordene er de samme som for vanlig lekte­ panel, med det unntaket at underliggerne minimum bør være 61 mm

brede. På den måten blir overliggerne sikret et omlegg på minimum 20 mm. Normal tykkelse på underliggere er 19 mm, mens overliggerne blir utført av 19 mm eller 22 mm tykke bord. Av hensyn til drenering og maling av spalten mellom overliggerne bør avstanden mellom bordene være mini­ mum 15 mm. Profilerte paneler

Etter at de dampdrevne sagbrukene for alvor ble tatt i bruk omkring 1850, ble det mer vanlig med profilerte paneltyper. Årsaken var at det da ble mulig å sage tynnere og mer presise dimensjoner, samtidig som høvlingsprosessen ble enklere.

i 193

Figur 12.49 Profiler på gamle paneltyper

Spesielt på sveitserhusene (1850-1920) ble de såkalte pløyde paneltypene brukt. Det er paneler som blir føyd sammen med not og fjær, og som har avfasede eller profilerte kanter. Normale bredder på slike paneler var enten 125 mm eller 150 mm (5" og 6"), mens tykkelsen vanligvis var rundt 23 mm. Figur 12.48 viser typiske eksempler på pløyde paneler.

I dag blir pløyde paneler i hovedsak brukt som innvendig veggkledning. Men det har etter hvert blitt mer vanlig å erstatte gamle utvendige kled­ ninger med tilsvarende nye i forbindelse med rehabilitering av gamle tre­ hus. Årsaken er at flere og flere ønsker å tilbakeføre de gamle husene sine til opprinnelig stil. Av den grunn vil du på de fleste sagbruk kunne få kjøpt pløyde utvendige paneler med avfasede eller profilerte kanter. Pløyde panelprofiler kan også med fordel benyttes på nye hus, og da spesielt ved nybygging i gamle trehusmiljøer.

Fordi de pløyde panelene blir føyd sammen med not og fjær, blir kledningstypen i seg selv svært tett. Av den grunn er det svært viktig med et luftet og drenerende sjikt bak panelet. Pløyde stående kledningstyper må derfor alltid monteres på selvbærende spikerslag, slik figur 12.42 viser, og spikerslagene skal monteres på vertikale sløyfer i minimum 11 mm tykkelse.

— Selvbærende lekt, minimum 36 mm tykk

_ Sløyfe minimum 11 mm tykk

—varmtorsinket firkantspiker

Figur 12.51 Monteringsprinsipp for profilert kledning

Når vi skal montere stående pløyde paneler, kan vi ikke bruke samme inndelingsmetode som for tømmermannspanel. Årsaken er at de pløyde paneltypene har svært små justeringsmuligheter i sammenføyningene. Av den grunn må panelbordene i utgangspunktet settes helt inntil hverandre, og inndelingsmetoden blir den samme som for innvendige paneler.

Ved grunnmur og vannbrett blir panelbordene avsluttet på samme måte som andre stående utvendige kledningstyper. Unntaket er når det blir brukt profilerte vannbrett ved grunnmurkrona og etasjeskilleren. På sveitserhusene var det en vanlig løsning, og figur 12.52 viser eksempler på dette. Pløyde

194

utvendige kledninger skal spikres slik figur 12.51 viser. Dersom panelbordene har større bredder enn 140 mm, bør bordene spikres med to spiker.

4 ’

P

4

z

I—----Tømmermannspanel

Pløyd panel

Figur 12.52 Avslutningsdetaljerfor stående trepanel

Avslutninger

Figur 12.51 Monteringsprinsipp for profilert kledning

Nederst ved grunnmuren og ved horisontale vannbrett blir stående kledninger avsluttet slik figuren 12.52 viser. For at endeveden på kledningsbordene ikke skal trekke til seg fuktighet, er det viktig at det på disse stedene blir lagd en såkalt dryppnese når bordene blir kappet. Det gjør vi ved å skråskjære enden på bordene i en vinkel på ca. 15-20°.

Bak kledningen må vi også alltid montere inn såkalte musebånd av plast eller metall, slik figur 12.51 viser. Det hindrer at smådyr kom­ mer inn bak kledningen og eventuelt videre inn i huset. Tidligere lagde mange tømrere såkalte lusinger av tre til dette formålet. De be­ stod av små bordbiter i samme tykkelse som underliggerne, og de ble plassert mellom un­ derliggerne bak overliggerne. Problemet med lusinger at de ofte hindrer den nødvendige ventilasjonen bak panelet, og at det lett kan samle seg fuktighet rundt dem. Musebånd av plast eller metall vil derfor alltid være å fore­ trekke framfor lusinger av tre.

195

LIGGENDE TREPANEL

Liggende trepanel har tradisjonelt vært den mest brukte utvendige kledningstypen i kyststrøkene, og da spesielt på Vestlandet. Liggende klednings­ typer blir derfor ofte kalt vestlandspanel. Men det er en ukorrekt beteg­ nelse fordi det bare er den enkle, ufalsede kledningstypen som med rette kan kalles for vestlandspanel. Dette er den første kjente liggende kled­ ningstypen i Norge, og panelet ble et kjennemerke for den vestlandske byggeskikken helt fra 1500-tallet og oppover. Ufalset kledning (vestlandspanel)

Ufalset kledning ble opprinne­ lig kalt supanel og ble utført av teljede (tilhogde) bord uten skarpe kanter. Kledningsbordene ble festet på kraftige horisontale lekter i 50 mm eller 75 mm tykkelse, og på den måten fikk panelet et romslig, luftet og drenerende sjikt på baksiden.

I dag blir ufalset kledning normalt utført av justerte kledningsbord i 19 mm eller 22 mm tykkelse og i bredder fra 123 mm opp til 173 mm. Kledningsbordene blir festet til vertikale lekter i minimum 11 mm tykkelse, og de blir lagt med et omlegg på 20-30 mm. Fordelen med ufalset kled­ ning er at både en horisontal og en vertikal utlufting blir sikret bak panelet. Kledningstypen blir derfor regnet som svært værbestandig.

Som du ser av figur 12.53, blir bordene festet med bare én spiker i den nedre tredjedelen av hvert bord. På den måten kan kledningen «arbeide» under varierende fuktighetsforhold uten å sprekke. Dersom det blir brukt to spiker, eller dersom den ene spikeren går gjennom det underliggende panelbordet, øker faren for at bordene sprekker under tørkeprosessen.

Lengdene på spikrene varierer i forhold til tykkelsen på panelbordene og utlektingen. Dersom kledningsbordene er 19 mm eller 22 mm tykke og utlektingen er 11 mm, kan vi normalt bruke en spikerdimensjon på 2,8/90 mm eller 3,4/90 mm. Enkeltfalset kledning

Som du ser av figur 12.54, har enkeltfalsede panelbord en utfrest fals i bakkanten av bordene. Det er den eneste forskjellen mellom enkeltfalset og ufalset kledning. Når vi monterer kledningsbordene, legger vi falsen på det ene bordet oppå ytterkanten av det bordet som ligger under. Enkeltfalset kledning er derfor lett å montere. Kledningsbordene finnes i de samme dimensjonene som ufalset kledning, og bordene skal festes med samme type spiker og etter samme metode.

196

Dobbeltfalset kledning

Den dobbeltfalsede kledningen er den mest brukte liggende kledningstypen i dag. Det er fordi den er enkel å montere, samtidig som listingen rundt dører og vinduer og i hjørnene blir lett å gjennomføre. Fordi bordene blir falset i begge kanter, blir overflatene parallelle med veggplanet. For at det skal bli en effektiv utlufting bak panelbordene, bør kledningen derfor festes til vertikale lekter i minimum 23 mm tykkelse.

Spikertyper, metode for spikring og borddimensjoner er de samme som for ufalset kledning. «Weatherboards»

«Weatherboards» er på mange måter en blanding av enkeltfalset og dobbeltfalset kled­ ning. Ferdig oppsatt ser du ikke forskjell på en vegg med «weatherboards» og en med enkeltfalset kledning. Men baksiden på «weatherboard»-kledningen er flat, og det betyr at denne klednings­ typen krever et tilsvarende luftet sjikt bak panelbordene som den dobbeltfalsede. Kledningsbordene finnes i samme tykkelser og bredder som de øvrige liggende kledningstypene, og bordene skal spikres og monteres på samme måte. Tykkelsen på panelet blir målt midt på panelbordene. Montering

Med unntak av den ufalsede kledningstypen er alle liggende paneler falsede. Den siden som vender ut, er dermed bestemt på forhånd, både når det gjelder «weatherboards», enkeltfalset panel og dobbeltfalset panel. Kledningsbordene bør derfor alltid sorteres på forhånd, slik at margsiden kan monteres ut på de bordene som skal brukes på de mest utsatte veg­ gene. Da vil bordene kuve i samme retning på en og samme vegg. For å unngå stygge tilpasninger bør vi også planlegge fasaden på forhånd med tanke på å få panelets høydeinndeling til å passe sammen med vertikale avstander mellom åpninger, høyden på vinduer og liknende. Fordi liggende kledningsbord med fals bare får et omlegg på 18 mm, må vi under monteringsarbeidet være ekstra forsiktige med å trekke bordene i høyden. Kledningsbord med bredder opp til 148 mm kan om nødven­ dig trekkes 1-2 mm. Bredere bord må ikke trekkes.

197

Avslutninger, hjørner og listverk

Figur 12.57 viser ulike hjørneløsninger og avslutninger i forbindelse med vinduer og dører. Fordi hjørnene er de mest utsatte partiene på ytter­ veggene, er det viktig å velge hjørneløsninger som passer til de ulike kledningstypene. Ved bruk av «weatherboards», ufalset kledning eller enkeltfalset kledning er hjørnekasser med krabbelister den beste løsningen. På den måten blir hjørnene sikret mot vanninntrenging, samtidig som denne løsningen også er den peneste. Figur 12.57 Hjørneløsninger og belistningsløsninger for liggende kledninger

198

Gjæring av hjørner er også en pen løsning og var før den mest brukte hjørneavslutningen. Ulempen med gjæring er at metoden setter store krav til utførelsen, samtidig som gjæring er arbeidskrevende. I tillegg kan kuving av panelbordene forårsake mindre pene avslutninger, spesielt ved bordbredder på mer enn 148 mm. SKALLMURKLEDNING

En skallmurvegg består av et vanlig bærende bindingsverk med en uten­ forliggende forblending av teglstein, naturstein eller andre murmaterialer. Mest vanlig er teglstein. Forblendingen tjener som en regnskjerm i veggkonstruksjonen.

Tilleggs- isolasjon

Figur 12.59 Forankring av skallmur. Binderne festes slik at de skråner litt nedover, fordi vi må ta hensyn til at treveggen kan sette seg ca. 10 mm i forhold til muren

Skallmurforblendinger må alltid forankres i øvre og nedre del av ytter­ veggen med såkalte bindere, slik figur 12.59 viser. Skallmuren må i tillegg skilles fra bakveggen med et drenert hulrom. Med en bakvegg av bindings­ verk vil det som regel være hensiktsmessig å utnytte dette hulrommet for plassering av tilleggsisolasjon. Bindingsverkets tykkelse kan da reduseres til et minimum.

Festepunkt c/c-600 (i stenderne)

Mellom isolasjonen og skallmuren bør det være en ca. 15 mm bred lufte­ spalte som er forbundet med drensåpninger i veggens bunn. Skallmuren fungerer tilfredsstillende uten at denne luftespalten er spesielt ventilert. Når veggen blir bygd riktig opp, kan skallmurforblending benyttes som utvendig kledning på svært værharde steder.

A 542.301: Skallmur (forblending) av teglstein eller betongmurstein. Del I og del II.

199

OPPGAVER 1 Hva mener vi med begrepene bærevegger, lettvegger og leilighetsskillevegger?

2 Forklar hva disse uttrykkene betyr: a) Losholt b) Stender c) Overdekning d) Spikerslag 3 Hvilke svillkonstruksjoner har vi, og hva er fordelen og ulempen med hver av dem?

4 Hva er det som normalt bestemmer stenderdimensjonen for bære­ vegger i småhuskonstruksjoner av tre? 5 Et vanlig enetasjes trehus med kjeller har fagverksbind som takkon­ struksjon og plattformgolv som etasjeskiller. Regn ut stenderlengden i ytterveggen ut fra disse forutsetningene: Svillene i ytterveggene har dimensjonen 36 mm x 148 mm. Det skal legges ei enkelt bunnsvill, mens toppsvilla består av 2 stk. sammenspikrede 36 mm x 148 mm. Undergolvet består av 22 mm tykke sponplater. Oppå undergolvet skal det legges lamellparkett i 15 mm tykkelse. Undergurtene på fagverksbindene skal fores ned med 23 mm x 48 mm lekter. Som himling skal det brukes 15 mm x 120 mm trepanel.

6 Hvilke løsninger finnes for hjørner og veggkryss i et bindingsverk, og hva er det viktig å ta hensyn til når vi skal lage og montere dem? 7 Hvorfor må vi alltid montere inn overdekninger over vindus- og dør­ åpninger i bærende veggkonstruksjoner? 8 Et vindu har målene 1190 mm x 1490 mm. Hvor stor åpning må du lage i bindingsverket, og hvilken dimensjon må overdekningen ha?

9 Hvilke toleransegrenser gjelder for veggers overflateawik? 10 Hvordan skal bindingsverket forankres og vindavstives?

11 Hvilke krav setter byggeforskriften til varmeisolering av ytterveggene i bolighus? 12 Hvordan vil du etterisolere en kjellervegg? 13 Hvilke tettesjikt er viktige i ytterveggskonstruksjoner, og hva må du ta hensyn til når de skal monteres? 14 Hvilke typer utvendige kledninger er aktuelle å bruke ved småhusbygging?

15 Hvilke regler gjelder for spikring av utvendige trepaneler? 16 Hvorfor bør utvendig trepanel som en hovedregel alltid håndspikres? 17 Hvilke regler gjelder for skjøting av utvendige kledningsbord?

18 Vis med en skisse hvordan du vil spikre disse kledningstypene: a) Tømmermannskledning b) Lektepanel c) Omvendt lektepanel d) Profilert trepanel e) «Weatherboards» 19 Hvordan vil du avslutte utvendige kledninger ved vannbrett og ved grunnmur?

20 Hva er det viktig å ta hensyn til når du monterer liggende utvendig kledning? 21 Hvordan vil du avslutte innvendige og utvendige hjørner på liggende og stående utvendig kledning?

22 Hvilke forhold bør du ta hensyn til når du skal velge kledningstype på et hus?

200

TAKKONSTRUKSJONER

Kapittel 13.

Siden taket er en del av klimaskjermen, er hovedoppgaven å isolere inne­ klimaet fra uteklimaet. Det betyr blant annet at regn og smeltevann skal kunne føres bort på en forsvarlig måte, og at det kan ligge snø på taket om vinteren uten fare for taket eller omgivelsene. I tillegg må varmegjennomgangen i konstruksjonen begrenses i størst mulig grad.

Taket blir i større grad enn veggene utsatt for ulike typer ytre belastninger som vindkrefter, sollys og mekaniske og kjemiske påvirkninger. Det betyr at vi må velge materia­ ler og konstruksjonsløsninger som tåler dette. NS 3479 oppgir de belastningene som normalt skal legges til grunn for dimensjonering av takets styrke og stivhet. Det gjelder egenlast, vindlast, snølast og eventuell nyttelast på tak som skal kunne trafikkeres. Byggeforskriftens krav blir betraktet som oppfylt når de bærende kon­ struksjonene er dimensjonert etter Norsk Standard. Kalde tak skal utføres med lufting mellom isolasjonslaget og taktekkingen. Luftingen sørger for at varmen som blir transportert gjennom isolasjonssjiktet, slipper ut gjennom ventilasjonsåpninger. Varmegjennomgangen fra innsiden vil da bare i liten grad påvirke overflatetemperaturen på den ytre takflata. Varme tak er tak med liten eller ingen utlufting, og av

den grunn blir det meste av varmen transportert ut gjennom takflata. Temperaturen i den underste delen av snølaget kan dermed komme over 0°C. Resultatet blir snøsmelting, og vannet fra smeltingen må føres bort i innvendige nedløp. Dersom det legger seg mye snø på taket, får taket en ekstra isolasjon.

TAKFORMER Saltaket er den enkleste takformen, og i Norge har den fra gammelt av vært den dominerende taktypen på småhus. Saltaket blir utført både som åstak og som sperretak med varierende takhelling, avhengig av type tekkingsmaterialer, klima og lokal byggeskikk. Saltaket blir ofte komplettert med arker, takopplett og takvinduer.

Figur 13-02

201

Pulttak er en svært enkel og gammel takform som tidligere ble mye brukt på sidebygninger, uthus og liknende med smale planløsninger. Takhellingen og tekkingen er vanligvis som for saltak, og bæresystemet er taksperrer som blir lagt opp på sideveggene. Pulttak med en hellingsvinkel på mindre enn 6° blir regnet som flate tak.

Figur 13-03: Pulttak

Valmtaket er en eldgammel takform som finnes i mange varianter, for eksempel helvalm, halwalm og nedsenket valm. Taktekkingen er ofte den samme som for saltak, men bærekonstruksjonene og detaljene ved tekk­ ingen er mer kompliserte. I tillegg blir loftet ofte mindre og vanskeligere å utnytte. Også på valmtak kan det være arker, takopplett og takvinduer.

Heilvalm Figur 13-04 Valmtak

Mansardtaket er oppkalt etter den franske barokk-

arkitekten Mansard (ca. 1650). Det er en høy, oppdelt takform som ofte ble brukt i bystrøkene. Formen gjen­ speiler stilpåvirkninger utenfra, men den har også blitt brukt for å unngå bestemmelser i forskrifter om bygningshøyde (gesimshøyde). Mansardtaket kan være avsluttet med gavl, eller det kan være hel- eller halvvalmet når bygningene er frittliggende.

Flate tak er tak med hellingsvinkel på 6° eller mindre. Det er en relativt ny takform (mindre enn 75 år gam­ mel) som er avhengig av papptekking, folietekking eller falsede metalltekkinger. Det er vanlig at flate tak

har innvendige nedløp for vann. Flate tak på eneboliger er særlig knyttet til funkisstilen, som slo gjennom som moteretning omkring 1930. I dag blir flate tak i hoved­ sak brukt på industribygninger og kontorbygg.

Sammensatte takformer er tak der takflatene skjærer hverandre i grad- og/eller killinjer når to huskropper blir satt sammen til for eksempel et vinkelhus, eller når taket blir komplettert med ulike typer takopplett. Figur 13.07 viser eksempler på dette.

Fig ur 13-07 Sam mensatte tak

202

KALDTTAKKONSTRUKSJONEN

Som omtalt i kapittel 9 må alle tak over oppvarmede rom luftes for at det ikke skal oppstå kondensering på den kalde siden av taket. Figur 13-08 viser den prinsipielle oppbygningen av de to vanligste luftede tretakene, et med kaldt loft og et med varmt loft. Felles for begge er at de blir kalt kaldttakkonstruksjoner. Det vil si at de har et sjikt med kaldluft mellom den ytre takflata og vindsperra og isolasjonslaget. Størrelsen på dette luft­ rommet, plasseringen av lufteåpningene og monteringen av vindsperra varierer for de ulike taktypene. Dersom det er mulig, blir ventilene plas­ sert øverst på gavlveggene i kalde loft. I rekkehus, på valmtak og i tak med skrå himling må taket ventileres i mønet under mønepanner eller gjennom lyrer. Lufteåpninger ved takfoten kan i prinsippet ha samme ut­ forming for alle taktypene.

Figur 13.08 Kaldttakkonstruksjoner

VINDSPERRE

I takkonstruksjoner er asfaltimpregnerte trefiberplater eller impregnerte gipsplater (GU-plater) de beste vindsperrene. Alternative vindsperrer er forhudningspapp eller ulike typer folier.

Om vindsperre er nødvendig eller ikke, avhenger av lufthastigheten over isolasjonslaget. På kalde loft med for eksempel W-takbind må isolasjonen bare beskyttes i overgangen mellom veggen og taket (ved rafta) fordi lufthastigheten her er høy. Lenger innover på loftet er vindsperre vanlig­ vis ikke nødvendig. I hus der loftet skal brukes som varig oppholdsrom (varme loft), må iso­ lasjonslaget alltid beskyttes med ei effektiv vindsperre, slik figur 13-08 b viser.

I

Figur 13-08 d

203

Vindsperra skal monteres med tette skjøter langs alle kantene. For å få dette til når vi bruker trefiberplater, må platene understøttes med spiker­ slag i de horisontale skjøtene. Det er unødvendig når vi bruker impregnerte gipsplater. Gipsplatene skal monteres med spesielle skjøtestykker av PVC-plast. Det sikrer at undertaket får «pottetette» horisontale skjøter. Gips- og trefiberplatene skal spikres på samme måte som for vindsperrer i yttervegger.

DAMPTETTESJIKT

På den varme siden av takkonstruksjonen skal det alltid monteres et damptettende sjikt. Taket blir utsatt for større påkjenninger enn veggene når det gjelder damptrykk, og det er derfor svært viktig at tettesjiktet er korrekt utført i takkonstruksjoner. Luftlekkasjer i damptettingen kan forår­ sake store fuktskader.

Tabell 13-01A Beregnet U-verdi i W/m2K for tretak med kaldt loft ved bruk av mine­ ralullplater 1)

Nominell isolasjonstykkelse,d mm

Undergurteller bjelkedimensjon mm

36

39

100

48 x 98 2)

0,34

0,36

125

48 x 98 48 x 123 2)

0,28 0,29

0,29 0,30

150

48 x 98 48 x 148 2)

0,24 0,25

48 x 98 48 x 148 48 x 173 2)

0,21 0,22 0,22

200

48 x 98 48 x 148 48 x 198 2)

0,18 0,19 0,20

225

48 x 98 48 x 148 48 x 223

0,17 0,17 0,18

250

48 x 98 48 x 148 48 x 246

0,15 0,16 0,17

275

48 x 98 48 x 148 48 x 271

0,14 0,14 0,16

300

48 x 98 48 x 148 48 x 296

0,13 0,13 0,14

BM

■MH 175

^^M

Isolasjonsull klasse 3)

Tabell 13-01B Beregnet U-verdi i W/m1 23Kfor tretak med

^^M 0,25 0,26

^^M 0,22 0,23 0,23

0,20 0,20 0,21

skrå himling ved bruk av mineralullplater 1) Nominell isolasjonstykkelse,d

Stender dimen­ sjon

mm

mm

150

36 x 148 48 x 148

0,24 0,25

0,26 0,26

175

36 x 173 48 x 173

0,22 0,22

0,23 0,23

200

36 x 198 48 x 198

0,19 0,20

0,20 0,21

36 x 223 48 x 223

0,18 0,18

0,19 0,19

36 x 246 48 x 246

0,16 0,17

0,17 0,18

^MB

MM 0,18 0,18 0,19

MM 0,16 0,17 0,18

0,15 0,15 0,16

^^M 0,14 0,14 0,15

1) Tabellen forutsetter at isolasjonen legges over undergurten, som vist på figur 13-09 A. 2) Med loftsgolv blir U-verdien ca. 0,01 W/m2K lavere. 3) Løsblåst cellulosefiberisolasjon i klasse 39 har samme U-verdi som mineralullplater i klasse 39.

204

I tak med kaldt loft eller delvis kaldt loft skal damptettingen monteres som vist på figur 13-08. Som du ser av skissen, blir tettesjiktet montert kontinuerlig under hele loftbjelkelaget i tillegg til den øvrige tettingen i loftrommet. Damptettingen i loftrommet skal gå ubrutt fra golvet på den ene siden av rommet til golvet på den andre siden, og det er spesielt viktig å unngå tverrskjøter.

^^M 225

^^M 250

^^M 275

^^M 300

Med vindsperre av 12 mm porøse trefiberplater Isolasjonsull klasse 2) 36 39

Med vindsperre av gipsplater, papp eller tilsvarende Isolasjonsull klasse 2) 36 39

0,26 0,26

0,27 0,28

MMIMi 0,23 0,23

0,24 0,25

0,20 0,21

0,21 0,22

^M^^M 0,18 0,19

0,19 0,20

MM 0,17 0,18 0,18

0,19

BBB^^^H 36 x 271 48 x 271

0,15 0,16

0,16 0,16

36 x 296 48 x 296

0,14 0,15

0,15 0,15

0,16 0,16

0,16 0,17

^■^Bi 0,14 0,15

0,15 0,16

1) Gjelder også for sperrer pluss påforing parallelt eller på tvers av sperrene til isolasjonstykkelsen blir som angitt. 2) Innblåst cellulosefiberisolasjon gir samme U-verdi som mineralull i klasse 39.

I tak over oppvarmede rom skal damptettesjiktet monteres kontinuerlig i sperreretningen fra overgangen mellom vegger og tak og opp til mønebjelken på begge sider. Ved mønebjelken er det spesielt viktig å være nøye med tilstrekkelig klemming fordi dette punktet tradisjonelt er et sted

der det kan bli luftlekkasjer, og der det gjerne oppstår fuktskader. På samme måte er det også viktig at damptettingen i taket og i ytterveggene overlapper hverandre i overgangen mellom vegger og tak. Her er det ekstra viktig å klemme tettesjiktet rundt golvbjelkene fordi bjelkene bryter tettesjiktet. Reglene for klemming av dampettesjiktet i takkonstruksjoner er de samme som for veggkonstruksjoner.

U-VERDIER

Byggeforskriftens krav til U-verdi av takkonstruksjoner i bolighus er 0,20 W/m2K. Tabell 13-01 viser aktuelle isolasjonstykkelser og U-verdier. Tak­ konstruksjonen er den bygningsdelen der varmetapet normalt er størst. For å minske varmetapet i taket kan det derfor ofte være hensiktsmessig å øke isolasjonstykkelsen i forhold til minimumskravet i byggeforskriften. Det gjelder særlig i ekstra kalde strøk av landet. Isolasjonsarbeidet

Til tak med kaldt loft kan vi bruke spesielt tilskårne takstolplater av mineralull. De gjør det enkelt å isolere også over takstolens undergurter, slik figur 13.09 A viser. Alternativt kan vi legge strimler av isolasjon over guttene eller legge isolasjonen i to lag. Det underste laget skal da ha samme tykkelse som undergurtene. Det er viktig at mineralullplatene ligger helt tett sammen og inntil takstolstavene, slik at det ikke kan sirkulere luft ned i isolasjonslaget i skjøter og dårlige tilslutninger.

Innblåsing av løs mineralull eller cellulosefiberisolasjon er et aktuelt alter­ nativ for varmeisolering av tak med kaldt loft. Innblåst isolasjon gir i praksis bedre tilslutning rundt takstolens staver og gurter enn isolasjon i form av plater. Cellulosefiber blir levert for innblåsing på loft i isolasjonsklasse 39, mens steinull blir levert i klasse 42 og glassull i klasse 45.

På loft som blir brukt til lagerplass, eller som har tekniske installasjoner, må varmeisolasjonen beskyttes med en gangbane i midtfeltet, eventuelt også med golvplater eller bord ut til sidene dersom det skal lagres mye på loftet.

205

BÆREKONSTRUKSJONEN Praktisk talt alle bolighus som er eldre enn fra sent i 1920-årene, har bærende takkonstruksjoner av tre. Fra omkring 1930 ble bærekonstruk­ sjoner av armert betong mer og mer vanlig i mur- og betonghus, og etter siste verdenskrig ble de helt enerådende for fleretasjes boligblokker. Det ble da mulig å bruke oppforede tretak opplagret på betongdekket eller direkte tekking på et overliggende isolasjonslag.

I småhus blir takkonstruksjoner i dag i hovedsak utført som sperretak eller takbind, eller som en kombinasjon av dem. Vanlig c/c-avstand er 600 mm.

TAKBIND

Strekkstav ----Trykkstav------

Diagonal

Knutepunkt

Takbind er rammekonstruksjoner som spenner fritt over huset fra yttervegg til yttervegg, og der taksperrene (overgurtene) og golvbjelkene (undergurtene) er avstivet innbyrdes med trykk- og strekkstaver. På denne måten kan rommene under taket i hovedsak bygges uten bærevegger, og det stiller huseieren fritt i forbindelse med planløsningen av huset. Figur 13.10 viser de takbindene som blir mest brukt i dag. Fabrikkframstilte takbind finnes i ulike spennvidder. Spennvidden og materialdimensjonene må velges ut fra størrelsen på belastningene takbindene blir påført og senteravstanden på takbindene. Når slike takbind skal brukes i tak­ Overgurt konstruksjoner, er det viktig å ta kontakt med en produsent så tidlig som mulig i byggeprosessen, slik at spennvidden og materialdimensjonene kan tilpasses hvert enkelt hus spesielt. Undergurt

Spikerplate

Mange kaller takbind urettmessig for takstoler. Men det er feil betegnelse fordi navnet takstoler fra gammelt av er en betegnelse på kneveggstavene i A-takbind (se kapittel 4).

Lysåpning Spennvidde

Husbredde ----- Utstikk

Svillklaring

W-takbind, prinsippskisse Hanebjelke

Overgurt

Undergurt

----- Spikerplate

Oppleggsoner Lysåpning

Spennvidde Husbredde Utstikk

Figur 13-11

206

A-takbind, prinsippskisse

SPERRETAK

Opplagringspunkt

Et sperretak består av enkle trebjelker eller I-bjelker med opplagringspunktene på ytterveggene og på innvendige bærevegger eller mønebjelker (mønsåser). Sperretaket har en enkel statisk virkemåte med bare vertikale krefter og det gjør at taksperrene kan sammenliknes med golvbjelker i en etasjeskiller. Sperretaket blir ofte brukt i hus med skrå himling der loftet skal brukes som oppholdsrom, og der himlingen skal isoleres. I tillegg kan det også være en fordel å bruke sperretak i kompliserte tak­ konstruksjoner med arker, takopplett, vinkler og liknende. Årsaken er at sperretaket er enkelt å tilpasse i forbindelse med åpninger og vinkelløsninger. Ulempen med sperretaket er at plasseringen av nødvendige bærevegger og søyler binder opp planløsningen i huset.

ÅSTAK

I åstaket ligger bærekonstruksjonen på tvers av takets fallretning, parallelt med langveggene i huset. Takåsene består vanligvis av limtrebjelker eller sperrer av heltre, som blir understøttet av bærende tverrvegger eller tyngre bærekonstruksjoner. Tradisjonelt har åstaket vært den mest brukte takløsningen på de laftede tømmerhusene fordi lafteteknikken ofte krevde tverrvegger i omtrent en stokklengdes avstand. På den måten kunne åsene, som bestod av rundtømmer, opplagres på de innvendige tverrveggene og på de utvendige gavlveggene. I dag blir åstaket i hovedsak brukt på driftsbygninger i landbruket, men det er også en alternativ konstruksjons­ løsning for smale rekkehus, der åsene kan spenne fritt mellom leilighetsskilleveggene.

VALMTAK

Et valmtak blir som regel bygd opp som et kombinasjonstak med spesielle valmtakbind i gavlene, og med vanlige taksperrer langs langveggene. Taksperrene blir da lagt opp på en mønebjelke i toppen og opp på toppsvillene i ytterveggen. Men valmtaket kan også lages som et vanlig sperretak. Valmen i gavlene blir da bygd opp med to bærende gradsperrer (lim­ trebjelker), slik figur 13.14 viser, og med skiftesperrer spikret fast til gradsperrene fra hver kant. Men det er en dyrere og mer komplisert løsning. l,

B/2

DIMENSJONERING AV TAKSPERRER

Alle bærende elementer i en takkonstruksjon må dimensjoneres og for­ ankres for laster i samsvar med reglene i NS 3479. I tillegg skal taksperrer, mønebjelker og åser være mest mulig rette og ligge med nøyaktig senter­ avstand i forhold til modulsystemet. Dersom det blir slurvet med disse detaljene, kan det senere bli vanskelig å montere innvendig kledning, undertak, lekter for takstein osv.

Når tak som skal settes sammen på byggeplassen, er kompliserte, for eksempel tak med store arker, takoppbygg og vinkler, må en rådgivende ingeniør i byggeteknikk beregne takets bærende elementer statisk. Der­ som det ikke blir gjort, kan den ansvarlige utførende håndverkeren senere bli stilt økonomisk ansvarlig dersom takkonstruksjonen bryter sammen på grunn av for små tverrsnitt i bærekonstruksjonen. For dimensjonering av enkle sperretak som pulttak og saltak har NBI ut­ arbeidet ferdige tabeller. Alle nødvendige sperredimensjoner i vanlige småhus kan tas ut fra disse tabellene. De oppgir taksperrenes største horisontale spennvidde (L) i meter i forhold til takhelling, snølast på mark, c/c-avstand og fasthetsklasse.

208

Tabellene er beregnet ut fra disse forutsetningene: • Tabellene gjelder for fritt opplagte sperrer over et spenn (det vil si med to opplagringspunkter).

• Taket er beregnet for tung tekking (takstein), det vil si at egenlasten er satt til 1,0 kN/m2. • For snølast gjelder kravet til snølast på mark etter NS 3479• Spennvidden (L) til taksperrene skal alltid måles i horisontalplanet og regnes ut på denne måten: For saltak: L = halve husbredden - halve bredden på toppsvilla i ytter­ veggen For pulttak: L = husbredden - bredden på toppsvilla i ytterveggen • Beregningene forutsetter fuktighetsklasse 1.

• Beregningene er kontrollert for takutstikk på maksimum 0,5 m. • Alle opplagringspunktene må utføres i samsvar med anbefalte metoder. • Ved sperrekonstruksjoner med to enkeltstående bærebjelker ved siden av mønet, skal den horisontale avstanden (d) fra bjelkene til mønet være høyst 0,3 L.

d = < 0,30 ■ L for heltre og limtre d = < 0,25 • L for l-profiler

Figur 13 15 Horisontal spennvidde (L) og avstand fra mønebjelken til mønet (d)

Dimensjoneringseksempel 1 Forutsetninger: Et hus med saltak ligger i Krødsherad kommune i Buskerud. Snølasten på mark er 2,5 kN/m2. Husbredden er 7,8 m, og takets hellingsvinkel er

34°. Taksperrene skal legges med en innbyrdes avstand på c/c-600 mm, og ønsket bjelkehøyde er minimum 198 mm. Bredden på ytterveggens toppsvill er 148 mm. Oppgave:

Dimensjoner taksperrene i huset. Finn den mest aktuelle sperredimensjonen ved å bruke NBIs taksperretabeller. Løsning:

Det første vi må gjøre, er å regne ut spennvidden for takbjelkene. I dette tilfellet blir spennvidden L = (7800 mm : 2) - (148 mm : 2) = 3826 mm, dvs. 3,83 m. Deretter går vi inn i de ulike tabellene og finner en tabell som samsvarer med hellingsvinkelen på taket og med snølasten på mark. I denne tabel­ len ser vi etter en bjelkedimensjon som har en maksimal spennvidde som er lik eller større enn den utregnede spennvidden L. Til slutt finner vi den aktuelle sperredimensjonen ved å gå ut i tabellen på neste side. Fasthetsklassen finner vi ved å gå rett opp.

Av tabell 13-02 ser vi at sperredimensjonene 73 mm x 198 mm og 48 x 223 mm i fasthetsklasse T24 passer med forutsetningene. Svaret på oppgaven: Vi velger taksperredimensjonen 73 mm x 198 mm i fasthetsklasse T24. Dersom det skal brukes mineralullplater som isolasjon i taket, velger vi sperredimensjonen T24 - 48 mm x 223 mm for å unngå merarbeid med skjæring av platene.

209

Tabell 13-02 Taksperrer av heltre. Maksimal horisontal spennvidde med c/c avstand 600 mm.

Takvinkel, a < 22° Sperredimensjon mm

48x148 48x173 48x198 48x223 61x198 | 73x198 73x228

Snølast 1,5 kN/m2 Fasthetsklasse

Snølast 2,5 kN/m2 Fasthetsklasse

Snølast 3,5 kN/m2 Fasthetsklasse

T18

T24

T30

T 18

T24

T30

T18

T24

T30

2,70 3,20 3,65 4,10 3,95 4,20 4,75

2,95 3,45 3,95 4,45 4,30 3,65 4,55

3,05 3,60 4,10 4,60 4,45 3,35 4,70

2,45 2,90 3,30 3,75 3,60 3,80 3,80

2,70 3,15 3,60 4,05 3,90 3,35 4,15

2,80 3,25 3,70 4,20 4,05 2,95 4,30

2,30 2,65 2,95 3,35 3,35 3,55 3,55

2,50 2,90 3,35 3,75 3,60 3,00 3,85

2,60 3,00 3,45 3,90 3,75 2,60 4,00

| f

|

Takvinkel, 22 34° 23°-33°

Spenn­ vidde mm

600 900 1200 600 900 1200

Minste kryssfinértykkelse i mm Snølast på mark, kfr. krav i NS 3479

1,5 kN/m2 2,5 kN/m2 3,5 kN/m2 9,5 9,5 9,5 12,5 12,5 16 _♦ 16 19 9,5 9,5 9,5 12,5 16 19 19 16 -

* For takvinkel over 40 grader kan 19 mm be­ nyttes.

Når kryssfinerplater skal brukes som undertak, bør vi bare bruke bygningskryssfiner fra produsenter som leverer kvalitetsstemplede plater, og som er tilsluttet en nasjonal kontrollordning. Platene må også være limt sammen med et vannfast lim.

Aktuelle platetykkelser er 9,5, 12,5, 16 og 19 mm. Plater med minst fem finerlag og tykkelse 12,5 mm finnes med not og fjær på langsidene. Standard plateformat er 2400 mm x 1220 mm. Tabell 13.11 oppgir aktuelle plateformater. Montering av undertaksplater

Taktroplater legges i forband med den lengste siden vinkelrett på tak­ sperrene, slik figur 13.50 viser. Platene skal minimum spenne over to felt. Det er viktig at platene blir lagt nøyaktig vinkelrett på understøttingene fra begynnelsen av. Vi begynner derfor leggingen av det første platelaget med å bruke ei snorslått linje én platebredde inn fra kanten som et ut­ gangspunkt. For at vi skal oppnå en raskest mulig legging med minst mulig kapp og spill, bør vi montere platene etter en takplan som vi ut­ arbeider på forhånd. Platene skal legges med en innbyrdes klaring på 1-3 mm for å gi rom for svelling i plateplanet. Det er spesielt viktig på store, flate tak. Sponplater har større fuktbevegelse enn kryssfinerplater og krever derfor litt større ekspansjonsmuligheter.

Platene må skjøtes over ei sperre eller til­ svarende, slik at kortendene får full understøtting. På tvers av understøttingene, langs takplanet, bruker vi vanligvis plater med not og fjær. Dersom platene ikke har not og fjær, må de monteres med spikerslag under de langsgående skjøtene. Platekantene må understøttes kontinuerlig langs takfoten med for eksempel et kantbord. På samme måte må platekantene understøttes rundt åpninger for pipe, ventilasjonskanaler og liknende. Her må det også være en viss klaring som gir platene ekspansjonsmuligheter. Taktroplatene skal spikres med en spikeravstand på maksimum c/c-150 mm langs alle platekanter og maksimum c/c-300 mm for øvrig. Til plater med tykkelse 16 mm eller mindre bruker vi varmforsinket firkantspiker med en minimum dimensjon på 2,2/55 mm. For tykkere plater bruker vi 2,5/65 mm.

Underlagspapp

Oppå undertaket legger vi en underlagspapp vinkelrett på takfallet. Pappen må legges snorrett i lengderetningen med et omlegg i skjøtene på ca. 80-100 mm. Vi begynner å legge pappen nede ved takfoten og fortsetter oppover til mønet, rad for rad. Pappen skal spikres midlertidig langs den øverste pappkanten i en avstand på ca. 200 mm med varm­ forsinket pappstift i dimensjonene 2,0/20 mm eller 2,5/25 mm. Til slutt skal pappen festes permanent med sløyfene som blir brukt i forbindelse med taktekkingen. Dersom pappen må skjøtes, skal skjøtene utføres som vist på figur 13-51.

228

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 525.861: Bærende taktro (undertak) av bord eller plater

FORENKLET UNDERTAK

Forenklede undertak er en samlebetegnelse på undertaksmaterialer av trefiberplater, kartong­ plater og folier på rull. Betegnelsen forenklet blir brukt fordi disse undertakene er mye raskere og rimeligere å legge enn det tradisjonelle under­ taket med bord eller plater og underlagspapp. Forenklede undertak av plater eller kartong er normalt sikre mot gjennomtramping såframt undertaket blir festet riktig. Platene eller kar­ tongen er derimot ikke egnet til å gå på, og der­ for anbefaler fabrikantene at sløyfer og lekter blir montert samtidig med undertaket.

NB! Forenklede undertak egner seg ikke til bruk på spesielt værharde steder der det er stor mulig­ het for at nedbør trenger gjennom taktekkingen. Figur 13.51 Bordtak med underlags­ papp

Trefiberplater

Undertak av dampåpne trefiberplater (sutaksplater) består av 3-4 mm tykke, harde plater med bredder på 1,26 m og 1,30 m og lengder på 1,60 m og 1,80 m. Platene har vanligvis ru overflate og er asfaltimpregnert på oversiden. Trefiberplater krummer seg lett ved fuktpåkjenninger, og resultatet av dette blir åpninger i de horisontale skjøtene mellom platene. For å hindre vann- og snøinntrenging i disse skjøtene bruker vi spesielle klips til å holde platene sammen med. Klipsene forenkler også monteringsarbeidet. Dersom platene blir spikret etter fabrikantenes anvisninger, gir undertak av trefiberplater en tilfredsstillende sideavstiving av takkonstruksjonen. Kartongplater

Kartongplater består av ca. 2 mm tykk kartong og finnes i formatet 1,3 m x 2,5 m. Platene er behandlet med voks, akrylbelegg eller liknende for at overflata skal bli vanntett. Kartongplatene blir derfor regnet som damptette. På samme måte som trefiberplatene blir kartongplatene på­ virket av fuktighet. Det forårsaker krumninger i skjøtene, og vi bruker derfor klips i skjøtene på samme måte som for trefiberplater. Kartongplater er mindre robuste enn trefiberplater og blir derfor lettere skadd i byggeperioden. Platene gir tilstrekkelig avstiving for taket i bygge­ perioden, men for å sikre takbind en permanent vindavstiving, gir vi dem en tilleggsavstiving med skråstilte bord. Montering

Trefiberplater og kartongplater blir vanligvis lagt med lengderetningen parallelt med sperrene eller takbindene. Trefiberplater med dimensjonen 1,25 m x 1,80 m kan ligge både på langs og på tvers. Den impregnerte siden på platene skal alltid vende opp. Leggingen begynner i et hjørne nederst på taket og fortsetter vertikalt bortover til det andre hjørnet. Med en gang første platerad er lagt, monterer vi sløyfer og lekter. Sløyfene skal kappes i lengder som er ca. 100 mm kortere enn platene, og under­ kanten av neste platerad skal legges mot disse sløyfene (se figur 13.52).

229

Undertaksplatene skal legges i forband slik at annenhver sideskjøt kommer på samme sperre eller takbind. Overlappingen (omleg­ get) i platas lengderetning bør være så stor at høydeforskjellen (stigehøyden) mellom øverste og nederste platekant alltid er ca. 30 mm eller mer. Det vil for eksempel si at overlappingen bør være minst 100 mm ved et takfall på 18° og minst 50 mm ved et takfall på 37°. (Les om utregning av stigehøyde og omlegg i avsnittet om taktekking.) KOMBINERT VINDSPERRE OG UNDERTAK

Figur 1352 Undertak av trefiberplater og kartongplater

I stedet for de forenklede undertakene som er beskrevet over, kan vi bruke kombinerte undertak og vindsperrer av gips eller kar­ tong. Slike undertak er spesielt utviklet for tak over oppvarmede rom, der det ikke er noe kaldt loft over isolasjonen. Produktene er dampåpne, og ved å bruke gipsplater med spesielle PVC-lister i skjøtene unngår vi åpne skjøter i taket der kald luft kan trenge inn i isolasjonslaget.

AVSLUTNINGSDETAUER FOR UNDERTAK

Taksperrene og takbindene blir normalt avsluttet nede ved takfoten med et forkantbord. Forkantbordet stiver av sperreføttene, samtidig som det gir anlegg for feste av takrenner. Dersom undertaket er bærende, blir undertaket avsluttet i flukt med framsiden på forkantbordet, slik figur 13.53 b viser. For å hindre at vann renner ned langs forkantbordet, må vi sørge for at underlagspappen stikker 30-50 mm utenfor kanten av under­ taket. Dersom vi bruker forenklet undertak, må undertaket stikke 10-15 mm utenfor forkantbordet på tilsvarende måte.

Figur 13-53A Avslutning av forenklet undertak ved sperrefot

Figur 13-53B Avslutning av bærende undertak ved sperrefot

For å sikre at taket får en god utlufting i mønet når taktekkingen består av takstein eller metallplater, må undertaket avsluttes slik figur 13.54 viser. Over mønekammen og ut til underkanten av de siste taksteinslektene på hver side monterer vi en armert plastfolie eller en forhudningspapp. Det må vi gjøre for å hindre at vann eller snø trenger inn i takkonstruksjonen. Skal taket derimot tekkes med asfalttakbelegg, bruker vi ikke mønekam. Vi fører taktroa helt opp i mønet i en tett sammenføyning. Luftingen må da foregå ved hjelp av såkalte lyrer.

230

Tabell 13-12 Maksimalt fritt utstikk for taktro ved gavler Taktrotype

9,5 mm Rupanel Kryssfinérplater Spon­ plater

0,15

Maksimum utstikk i mm ved taktrotykkelse 15-16 < 18 mm 12-13 mm mm mm 0,35 0,30

0,20

0,25

0,30

0,15

0,20

0,25

Ved gavlene skal det bærende undertaket avsluttes inntil vindskiene slik figur 13-55 a viser. På gavler kan det noen ganger være aktuelt å la taktroa stikke ut et stykke uten noen spesiell understøtting. Dersom det ikke blir gjort egne beregninger for hvert enkelt tilfelle, kan de maksimale ut­ stikkene som er oppgitt i tabell 13-12, brukes som retningsgivende verdier. Forutsetningen er at taktrokanten blir avstivet med et vindskibord og/ eller ei blindsperre. Men som oftest er det naturlig å velge større gavl utstikk enn det tabellene foreskriver (400-500 mm). Utstikket må da all­ tid understøttes av kubbinger mellom blindsperra og gavlveggen. Sperrene og kubbingene kan lages av plank i dimensjonene 36 mm x 73 mm eller 36 mm x 98 mm. Da får vi også automatisk spikerslag til eventuelle kledningsbord oppunder gesimsen.

Dersom undertaket er forenklet, skal det avsluttes jevnt med gavlveggen, slik figur 13.64 b, på side 237 viser. Med denne løsningen bør undersiden av takutstikket alltid kles med splittpanel eller faspanel. Dersom det ikke blir gjort, vil vi kunne se opp til underkanten av taktekkingen.

Figur 13.54A Avslutning i mønet med takstein

Figur 13 54B Avslutning i mønet medpapptekking

Figur 13-55A Avslutning i gavl med bærende undertak

Figur 13.55B Alternativ avslutning i gavl med forenklet undertak og gavlsperre

231

GJENNOMFØRINGER I UNDERTAKET

Det er alltid en fordel å vite hvor det skal lages hull i undertaket, før vi monterer sløyfer og lekter. Det blir da enklere å planlegge og utføre tettingen rundt gjennomføringen. Undertaket skal slutte så tett som mulig inntil piper, ventilasjonskanaler og andre gjen­ nomføringer, og vann som renner inn på undertaket, må ledes unna på oversiden av gjennomføringen. God tetting rundt gjen­ nomføringer er spesielt viktig dersom undertaket skal stå en tid uten tekking.

Figur 13-56A Undertak av plater. Gjennomføring tettet med underlagspapp

Figur 13-56B Undertak av plater. Tetting ved rund gjennomføring

Dersom undertaket består av taktro, er det forholdsvis enkelt å få til tette gjennomføringer ved hjelp av underlagspappen. Med forenklede under­ tak er det mer komplisert, men vi kan få til gode tettinger ved hjelp av vanlig D-papp. Figur 13-56 a viser en gjennomføringsdetalj for et forenk­ let undertak med horisontale skjøter tettet med D-papp. Istedenfor å tette med papp kan vi bruke spesialbeslag som er utviklet av undertakfabrikantene. Figur 13-56 b viser et eksempel på dette. Aktuelle byggdetaljblader fra NBI: A.525.866 Undertak

TAKTEKKING Utbredelsen av taktekkingsmaterialene i Norge har variert fra landsdel til landsdel. De vanligste tekkingsmaterialene har vært skifer, tegltakstein, betongtakstein, falsede plater, bølgeplater og papp. Noen steder har også torvtak vært vanlig. Overlappende tekking består av elementer som blir lagt slik at de over­ lapper hverandre. Denne typen kan brukes på kalde tak med godt fall (mer enn 18°), og tekkingen består som regel av takstein av betong eller tegl eller av profilerte metallplater. Overlappende tekkinger vil alltid være såpass utette at vi må regne med vanninntrenging under tekkingen. Det er derfor helt nødvendig med et undertak som kan samle opp og drenere ut dette vannet. Undertaket skal også fange opp kondens fra undersiden av for eksempel metallplater og eventuelt hindre fokksnø i å trenge inn i takkonstruksjonen.

232

Takstein Figur 13-57 Tekkemetoder

Takskifer

Metallplate

Heldekkende tekkinger er tekkinger der plater, vinylbaner eller liknende er føyd sammen til et kontinuerlig tekkesjikt. Noen slike tekkinger kan brukes på tak med relativt lite fall. Tekkingen består som regel av asfalttakbelegg, PVC-folie eller plane metallplater, for eksempel kobberplater. Folie og asfalttakbelegg blir først og fremst brukt på store, flate tak, men kan også brukes på skrå tak.

VALG AV TEKKINGSMATERIALE

Her i landet blir det i dag stort sett brukt betongtakstein til taktekking på småhus. Alternative materialer er tegltakstein, skiferstein, impregnerte bord, papp, metallplater, never og torv.

Når vi skal velge ut tekkingsmateriale, bør vi i tillegg til pris og utseende også vurdere varigheten, styrken, tettheten, glattheten og vekten på mate­ rialet. For eksempel vil det være unaturlig å velge takstein på et flatt tak som skal tåle gangtrafikk, mens det er naturlig å velge metallplater på et tak der det er ønskelig at snøen skal gli ned av seg selv. I valget av taktekkingsmateriale må vi også ta hensyn til takets hellingsvinkel.

Retningsgivende reglerfor valg av tekkingsmateriale i forhold til takvinkler Takstein

På værharde steder: minimum 34° På ikke-værharde steder: minimum 22° Impregnerte bordtak

På værharde steder: minimum 27° På ikke-værharde steder: minimum 22° Skifer

På værharde steder: minimum 34° På ikke-værharde steder: minimum 22° Metallplater og profilerte plater: minimum 10° Taksteinimiterte plater: minimum 15°

Torvtak: mellom 20 og 27°

233

TEKKING MED TAKSTEIN

Dobbelkrum

Betongtakstein finnes som enkeltkrum, dobbeltkrum og dobbelt roman, mens tegltakstein finnes som enkeltkrum, dobbeltkrum og flat stein. I Norge blir det bare produsert betongtakstein, men vi kan få kjøpt tegltak­ stein fra utenlandske fabrikanter. I tillegg til standardsteinene leverer pro­ dusentene ulike typer spesialstein, som gavlstein, mønestein, halvstein, valmstein osv. Forskjellen mellom betongtakstein og tegltakstein er at betongsteinen blir lagd i mange ulike farger og varianter, mens teglsteinene bare finnes i glas­ sert eller uglassert utførelse. Betongtaksteinen er den sterkeste steintypen.

Enkelkrum

Lekting

Taksteinene skal legges på horisontalt liggende lekter som er spikret fast i vertikale sløyfer. Sløyfene er festet i undertaket over underliggende tak­ sperrer eller takbind. Tykkelsen på sløyfene bør være minst 11 mm (11 mm x 36 mm), men for å få til en effektiv drenering og utlufting under taksteinene bør vi bruke 23 mm tykke sløyfer (23 mm x 48 mm). Dimensjonene på steinlektene må velges i forhold til snølasten på mark, takvinkelen, sløyfeavstanden og lekteavstanden. Generelt kan vi si at lekter med normale avstander (30-35 mm) minimum må ha dimensjonen 23 mm x 48 mm når undertaket er bærende og c/c-avstanden på tak­ sperrene og sløyfene er 600 mm. Er undertaket forenklet, må lektedimensjonen økes til 30 mm x 48 mm. For større avstander mellom taksperrene, sløyfene og lektene skal dimensjonene tas fra tabeller utarbeidet av NBI. Tabell 13-13 viser aktuelle lektedimensjoner.

Halvstein gavlstein

Dobbel roman

Figur 13-58 Takstein

Mønepanne Tabell 13-13 Anbefalte dimensjoner på taklekter i millimeter Takvinkel

Lekteavstand

45°

0,25 m

23x48

30x48

36 x 48

30x48

36 x 48

23x48

30x48

30x73

30x48

36x48

48x48 30x48 36x73 30 x 48

36x48 48x48

0,30 m

0,35 m

23x48

30x48

48 x 48

30x73

30x73

48x48 30 x 48

0,40 m

23x48

30x48

48 x 48

30 x 48

30x73

48x73 30 x 48

48x48 48x73 36x73 48x98

0,25 m

23x48

30x48

23x48

30x48

23x48 23x48

30x48

0,30 m

23x48 23x48

30x48

36x48 23x48 36x48 23x48

0,35 m

23x48

23x48

30x48

23x48

30x48

30x73 23x48

30x48 30x73 30x48 30x73 36 x 48 48 x 48

0,40 m

23x48

23x48

30x48

23x48

30x48

30x73 23x48

36 x 48 36x73

£45°

Snølast på mark, kfr. krav i NS 3479 1,5 kN/m2 2,5 kN/m2 3,5 kN/m2 0,6 m 0,9 m 1,2 m 0,6 m 0,9 m 1,2 m 0,6 m 0,9 m 1,2 m 30x73 48x73

Tabellen gjelder dimensjonering for snølast. For å oppnå tilfredsstillende sikkerhet ved en­ keltlast (personlast) må dimensjonene på lekter som er montert over ikke-bærende (for­ enklet) undertak, i tillegg ikke vcere mindre enn 30 x 48 mm ved 0,6 m spennvidde 30 x 73 mm ved 0,9 m spennvidde 36x 73 mm ved 1,2 m spennvidde Alle lektene erforutsatt lagt på flasken

Beregning av størrelsen på omlegget

Overlappende tekkinger skal alltid legges med en bestemt lengde på over­ lappingen, og denne lengden kaller vi omlegg. Størrelsen på omlegget blir bestemt av avstanden mellom lektene. Når vi skal regne ut avstanden mel­ lom lektene, er fabrikantenes leggeanvisninger et godt hjelpemiddel. I leggeanvisningene oppgir fabrikantene maksimums- og minimumsavstander for lektene tilpasset deres steintype. Disse avstandene bør følges. Når vi bestemmer avstanden mellom lektene (og størrelsen på omlegget), må vi også ta hensyn til husets beliggenhet, det vil si om huset ligger plassert på et værhardt sted eller ikke. Tabelll3-14 viser anbefalte omleggslengder fra NBI i forhold til klimaet. Som du ser av figur 13.60, er størrelsen på omlegget avhengig av steinenes vertikale stigehøyde. NBI anbefaler at stigehøyden er minst 35 mm på værharde steder, og at den er minst 30 mm andre steder. Vi bestemmer størrelsen på omlegget ut fra 234

Steinlekt —•

Sløyfe (impregnert)

anbefalingene over og ved hjelp av denne formelen: OL = SH : sinus V der OL = omlegget, SH = stigehøyden og L = taksteinens hellingsvinkel. Taksteinenes hellingsvinkel er normalt ca. 6° lavere enn takets. Er takets hellingsvinkel for eksempel 32°, blir steinenes hellingsvinkel 32°- 6°= 26°. Et utregningseksempel Regn ut minimumsomlegget på et hus som ligger værhardt til når tak­ vinkelen er 34° og 45°. Gjør det samme for et tilsvarende hus som ligger på et sted med «normalt klima». Løsning:

Taksteinenes hellingsvinkel = 34°- 6°= 28°, 45°- 6°= 39° Værhardt klima Omlegg med 34° takfall: OL = 35 mm Omlegg med 45° takfall: OL = 35 mm

Figur 13.59 Lekteavstand

Normalt klima Omlegg med 34° takfall: OL = 30 mm

Omlegg med 45° takfall: OL = 30 mm

sin 28° = 75 mm sin 39° = 56 mm

sin 28° = 64 mm sin 39° = 48 mm

Tabell 13.14

Anbefalte minumums omleggslengderfor takstein Takvinkel 18° 34° 45°

Værhardt strøk 85 mm 65 mm 50 mm

T

Ikke værhardt strøk 90 mm 60 mm 50 mm 40 mm

Beregning av lekteavstand

Figur 13.60 Omleggslengde og stigebøyde

Figur 13.61 viser lektenes plassering ved takfoten og i mønet. Som du ser, skal den første lekteraden plasseres med ytterkanten i flukt med forkantbordets framside. Hvordan den andre raden skal plasseres, blir bestemt av formatet til taksteinen. Prinsipielt sier vi at taksteinendene bør stikke 10-30 mm utenfor forkantbordet (størst ved lite takfall), og plasseringen av den andre lekteraden blir dermed avhengig av dette. Selv om taksteinfabrikantene i sine leggeanvisninger oppgir minimums- og maksimumsstørrelser for avstanden mellom overkanten av første lekt til overkanten av andre lekt, er den beste måten å tilpasse avstanden på å gjøre det på stedet ved hjelp av en takstein og ei steinlekte.

Figur 13.61 Utregning av lekteavstand

235

Når vi skal regne ut lekteavstanden, bruker vi denne formelen: L = n -a der L = avstanden fra overkanten av den andre lekta ved takfoten til over­ kanten på den siste lekta i mønet, n = antall lekter, og a = anbefalt maksi­ mumsavstand mellom lektene. Avtanden L måler vi alltid manuelt på taket ved hjelp et stålmålebånd. Et utregningseksempel Utmålt lengde L = 4580 mm Maksimum lekteavstand = 345 mm Antall lekter n = 4580 mm : 345 mm = 13,27 stk., dvs. 14 lekter. (Vi av­ runder alltid lekteantallet oppover. Avrunder vi nedover, blir lekteavstanden for stor.) Lekteavstanden, a = 4580 mm : 14 stk. = 327,14 mm. dvs. 327 mm Monteringsdetaljer

Behovet for å feste takstein avhenger av takfallet og værforholdene på stedet. Takstein kan blåse av i sterk vind, og særlig i kyststrøkene er det derfor viktig å feste steinene skikkelig. Den vanligste innfestingsmetoden er spikring, men istedenfor spiker kan vi også bruke spesielle festekroker. I ekstra værharde strøk er det en fordel å bruke både spiker og festekroker. Regler for innfesting av takstein: • På alle tak må steinene langs kantene og mot alle typer gjennomføring er festes.

• Alle steiner mot kilrenner, valm og andre grader skal festes. • På tak med en hellingsvinkel som er større enn 45°, bør alle steiner festes. • På spesielt værharde steder bør alle steiner festes uansett takvinkel. • Alle typer spesialstein skal festes: halvstein, mønestein, valmstein osv. • I leggeanvisningene for tegltakstein er det vanlig å oppgi innfesting ut over det som er oppgitt her, for eksempel at hver tredje stein skal fes­ tes midt på takflata uansett takvinkel og værforhold.

Ved takfoten skal steintekkingen avsluttes med et bordtakbeslag, slik figur 13.62 viser. Steinene bør stikke ca. 5-10 mm utenfor beslaget, og det må vi ta hensyn til når vi bestemmer avstanden mellom første og andre lekterad. Høyden på bordtakbeslaget blir bestemt av takrennetypen og av lengden på huset. Ved normale huslengder og takrennetyper vil et beslag med 200 mm høyde vanligvis være tilstrekkelig. Det er viktig at bordtak­ beslaget blir festet godt ned i den første lekteraden.

Figur 13-62 Avslutning av steintekking ved takfot

236

Figur 13-63 Avslutning av steintekking i mønet

I mønet blir den siste taksteinraden avsluttet slik figur 13.63 viser. Som du ser av skissen, må vi her montere inn en mønekam langs mønelinja på taket. Høyden på kammen må tilpasses takvinkelen og mønepannene, og prinsippet er at pannene skal ligge an på både taksteinene og mønekammen. For å sikre mønekammen stabilitet og ei rett linje, fester vi kammen inn i sløyfeendene på begge sider av takfallet. Mønepannene skal spikres ned i mønekammen, og for å få til tette skjøter i pannenes omleggsskjøter bruker vi en asfaltbasert fugemasse som blir anbefalt av taksteinfabrikanten (se monteringsanvisningen). I tillegg kan det være aktuelt å bruke såkalte mønebånd.

Ved gavlene skal taksteinene avsluttes slik figur 11.64 eller figur 11.65 viser. Den mest brukte løsningen er vindskier med dekkbord, men en svakhet med denne metoden er at dekkbordene ofte vrir seg i lengde­ retningen. Dessuten er disse bordene utsatt for soppangrep og råteskader, og det fører til at de må skiftes ut med jevne mellomrom. Ved å bruke løsningen med gavlstein unngår vi disse problemene. For å sikre vindskibordene mot vriding bør vi feste dem i blindsperrer, slik figur 13.64 viser. Det vil alltid være en fordel å montere blindsperrer under gavlutstikket, uavhengig av hvilken gavlløsning som blir brukt.

Kubbing (spikerslag) p Undertak

Figur 13.64A Avslutning av steintekking ved gavl med bærende undertak

Figur 13.64B Avslutning av steintekking ved gavl med forenklet undertak

Figur 13-65 Avslutning av steintekking med gavlstein

Ved kilrenner i takopplett må taksteinene kappes og avsluttes mot ei vinkelrenne med siderille og oppbrett, slik figur 13-64 viser. Det gjør vi for å hindre at regn og snø blåser inn under tekkingen. Det er viktig at steiner som blir kappet, ligger støtt mot renna. Det er derfor ofte nødvendig å legge inn halvsteiner i de radene der de kappede stei­ nene ellers ville ha blitt for små. Vinkelrenna skal festes i lekter som vi monterer paral­ lelt med kilen langs takfallet.

Figur 13-64 Avslutning av tak­ stein mot kilrenne

237

Langs grader i valmkonstruksjoner skal avslutningen utføres slik figur 13.69 viser. Gradlinjene er tradisjonelle problemsteder for vanninntrenging, og avslutningen må derfor alltid sikres med ei valmrenne. Renna skal monteres med minimum 100 mm omlegg. Avslutninger mot vegger i takoppbygg skal utføres slik figurene 13.67 a og b viser. Den ene figuren viser en tradisjonell løsning med avslutning langs takfall med skotrenne, mens den andre viser en avslutning med vannbrett og beslag mot frontveggen i et takopplett.

Underlagspapp, minimum 200 mm opp langs veggen

Figur 13-67A Avslutning av steintekking langs takfallet mot takopplett

Figur 13-68 Alternativ løsning mot frontvegg

Figur 13-67B Avslutning av steintekking mot frontvegg i takopplett

Figur 13-69 Avslutning av steintekking langs gradrenne

Figur 13.68 viser en alternativ løsning med avslutning mot frontvegg med varmt loft. En viktig felles detalj for alle løsningene er at D-papp må bret­ tes opp langs veggene i minimum 200 mm lengde. Det gjør vi for å sikre overgangene ekstra mot vanninntrenging og lekkasjer.

Rundt gjennomføringer som piper og kanaler gjelder prinsippet om at vannet ikke skal renne inn i taket fra oversiden. For å hindre dette har fabrikantene av elementpiper og takvinduer utviklet ulike typer spesialbeslag. Figur 13.70 viser eksempler på dette. Rundt kanaler og rundt piper som avviker fra standardmålene, må beslaget utføres slik figur 13.71 viser. Beslaget skal lages av en blikkenslager som tilpasser størrelsen etter de stedlige målene.

238

Figur 13- 70 Prefabrikkertpipebeslag for elementpipe

Figur 13- 71 Standard pipe- og kanalheslag fra blikkenslager

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 544.101 Tekking med tegl- og betongtakstein A 544.102 Tekking med skifer A 544.103 Tekking med profilerte metallplater på undertak A 544.106 Tekking med trykkimpregnerte bord A 544.107 Tekking med trykkimpregnerte treshingel/takspon A 544.202 Tekking med folier A 544.203 Tekking med asfalt takbelegg A 544.803 Torvtak

239

OPPGAVER Hva er forskjellen mellom kalde og varme tak?

1

2 Hvilke takformer blir normalt brukt på småhus?

3 Beskriv den prinsipielle oppbygningen av en kaldtakkonstruksjon. 4 Hva er det viktig å huske på ved montering av innvendig og utvendig tettesjikt i takkonstruksjoner? 5 Hva sier byggeforskriften om krav til U-verdien i takkonstruksjoner i bolighus?

6 Hvordan kan vi sikre at takkonstruksjonene får tilstrekkelig lufting? 7 Hvilke bæresystemer er vanlige i takkonstruksjoner, og hva er fordelen og ulempen med hvert av dem? 8 Et hus med saltak skal bygges i Bamble kommune i Telemark. Bærekonstruksjonen er et vanlig sperretak, og taket skal tekkes med takstein. Husbredden er 7,8 m, og taket har en hellingsvinkel på 30°. Hvilken tverrsnittsdimensjon må taksperrene ha? 9 Hvordan skal taksperrer legges opp og festes ved ytterveggene og i mønet? 10 Hvordan skal takbind forankres og avstives?

11 Hvordan utfører vi utvekslinger i sperretak og i takbind? 12 Hva mener vi med grad- og killinjer?

13 Hva er et bærende undertak, og hvilke materialer kan vi bruke til det? 14 Hva er et forenklet undertak, og hvilke materialer kan vi bruke til det?

15 Hvordan skal undertak avsluttes ved takfoten, i mønet og ved gavler? 16 Hva er det viktig å ta hensyn til ved gjennomføringer i tak­ konstruksjoner? 17 Hva er forskjellen mellom overlappende og heldekkende taktekking? 18 Hva må vi ta hensyn til når vi skal velge taktekkingsmateriale?

19 Et tak skal tekkes med betongtakstein. Utmålt lengde L mellom andre lekterad ved takfoten og siste lekterad i mønet er 5255 mm. Maksimum lekteavstand er 345 mm. Hvor mange lekterader blir det på taket, og hvor stor blir lekteavstanden? 20 Hvilke regler gjelder for montering og innfesting av takstein?

21 Forklar hvordan steintekking avsluttes disse stedene: • • • • • • •

240

Ved takfoten I mønet Ved gavlene Ved kilrenner Mot vegger i takoppbygg Langs grader Rundt gjennomføringer

DØRER OG VINDUER

Kapittel 14.

VINDUER Helt opp til 1700-tallet var ljoren midt i stuetaket vanlig i norske hus. Denne åpningen hadde i utgangspunktet bare som oppgave å slippe ut røyk fra det åpne ildstedet (åren) midt i huset. Men ljoren var også en lyskilde, og så lenge den var nødvendig, ble det ikke brukt andre lysåpninger.

I perioder der det ikke ble fyrt på ildstedet, ble ljoren ofte tildekket med en lem, og det førte til at lyset ikke slapp gjennom. Derfor ble det tidlig en skikk å lage lemmen som ei ramme overspent med en gjennomskin­ nelig hud eller hinne. Lemmen ble popu­ lært kalt skjåen, og skjåen kan på mange måter sies å være det første vinduet.

Figur 14.01 Mølstertunet på Voss. Årestue med skjå i taket

ELDRE VINDUSTYPER

De eldste vinduene vi finner i dag, er blyglassvinduene. Disse vinduene har vært kjent helt fra tidlig på 1600-tallet, og de ble lagd i ei ramme av tre, som ofte ble forsterket med stenger av jern. De små rutene av ujevnt grønt håndlaget glass ble holdt sammen av blysprosser.

Etter hvert som glassteknikken gjorde det mulig å produsere større glass­ flater, ble vindusrutene gjort større og fargeløse. Rokokkovinduet kom som et resultat av det. Denne vindustypen var vanlig i byene fra ca. 1740 og fram til begynnelsen på 1800-tallet. På landsbygda var det i bruk helt fram til 1900-tallet. Rokokkovinduet ble produsert som tofags vinduer med fire til ti ruter i hver ramme. Figur 14.02 Blyglassvindu

Figur 14.03 Rokokkovindu

Figur 14.04 Empirevindu

Figur 14.05 Krysspostvindu

Figur 14.06 T-vindu

Figur 14.08 Funkisvindu

Med rokokkovinduet som mal har vindustypene utviklet seg fram til dagens moderne vinduer. I dag produserer de fleste fabrikantene vinduer på bestilling som i utforming likner de gamle vindustypene. Hos noen produsenter er også noen slike vindustyper standard lagervare. Når vi i forbindelse med restaurering av gamle hus skal tidfeste husets alder, bruker vi blant annet dørene og vinduene som et utgangspunkt. Ut fra vinduets form og ruteinndeling kan vi vanligvis bestemme det om­ trentlige tidspunktet for når huset ble bygd. Forutsetningen er selvsagt at det er de originale vinduene som sitter i huset.

241

MODERNE VINDUER

Moderne vinduer deler vi inn i to hovedtyper: enramsvindu (vindu med ei ramme for forseglede ruter) og koblede vinduer (vindu med to eller tre koblede rammer). Begge typene er beregnet for å kunne åpnes, og de finnes med mange ulike beslagtyper, avhengig av måten vinduene skal åpnes på. For eksempel finnes begge vindustypene som innadslående, som utadslående og som sidehengslede slagvinduer. Enramsvinduene finnes dessuten som svingvindu, som vippevindu og som glidehengslet vindu. Det finnes også faste enramsvinduer som ikke er beregnet på å skulle åpnes.

Slagvinduer

Vippevinduer

Glidebengslede vinduer

Figur 14.10Moderne vindustyper

Enrams vinduer

I vinduer med glassrute i ei ramme bruker vi såkalt forseglet rute (isoler­ glass). Det består av to eller tre lag med glass i 4 mm tykkelse, og glassene er sammenføyd langs kantene med en lufttett forsegling. Vanlig avstand mellom glassene er 12 mm, og rommet mellom dem er fylt med tørr, renset luft eller en gass (for eksempel argon). Det bidrar til å redusere varmegjennomgangen i vinduet. I såkalte tolags energiruter blir det inner­ ste glasslaget belagt med et tynt metallsjikt. Det gjør at disse tolagsrutene får de samme varmetekniske egenskapene som vanlige trelags forseglede ruter. Metallsjiktet slipper sollyset og varmestrålingen utenfra lett gjen­ nom, samtidig som det minsker varmestrålingen innenfra og ut. Fordelen med tolags energirute framfor trelags forseglet rute er at ei tolags energirute er lettere i vekt. Det fører til at påkjenningene på vindusrammene og hengslene blir mindre. Figur 14.11 Vindu med forseglet rute

Koblede vinduer

Koblede vinduer har glassrutene festet i to eller tre atskilte rammer. Det fører til at avstanden mellom glassrutene blir større, og dermed blir kuldebruvirkningene langs kantene på glasset redusert. Slike vinduer er derfor bedre enn enrams vinduer når det gjelder kondensering på innsiden av vindusglasset. Koblede vinduer egner seg også best der vinduene skal ha faste sprosser. Det er spesielt aktuelt i forbindelse med rehabilitering av eldre boliger, der enrams vinduer med falske sprosser ofte virker kunstige.

Tolags koblet vindu

Figur 14.12 Koblede vinduer

242

Trelags koblet vindu medforseglet rute

Den beste vindustypen er trelags koblet vindu med ei forseglet rute innerst. Det gir vinduet en god varmeisolasjon, samtidig som lydgjennomgangen blir redusert. I slike vinduer er det også mulig å ha sprosser i det ytterste glasslaget. Vindustypen blir mye brukt i byene i forbindelse med rehabili­ tering av eldre bygårder, der det ofte er behov for ekstra lydisolering. Takvinduer

Vinduer som blir satt inn i åpninger i takplanet, blir kalt takvinduer. Vind­ uene må ikke forveksles med fast monterte overlysvinduer, glasstak og liknende. Et takvindu skal kunne åpnes for lufting og rengjøring. Noen takvinduer skal også kunne fungere som rømningsvei. Vinduet består av en karm med ei tilpasset ramme der det er satt inn ei forseglet glassrute med to eller tre lag. Takvinduer finnes med flere hengsle- og låsesystemer for åpning og stenging av vindusramma. Hovedfunksjonen for et takvindu er å slippe lys inn i rommet. Dersom det legger seg snø på glasset over lengre perioder, er mye av hensikten med vinduet borte. Varmeisolasjonen i vinduet må derfor ikke være bedre enn at snøen smelter og renner vekk etter hvert. En U-verdi på 2-3 W/m2K blir anbefalt. Det tilsvarer et vindu med maksimum trelags forseglet rute eller tolags energirute.

Figur 14.13 Takvinduer og hengslesystemer

U-VERDIER OG LYDEGENSKAPER

Byggeforskriften setter krav til vinduenes U-verdi, og i bolighus skal hvert vindu samlet (det vil si inkludert glass og ramme) ikke ha større U-verdi enn 2,4 W/m2K. Tabell 14.01 viser U-verdiene og lydgjennomgangstallene for forskjellige trevinduer med størrelsen 1,2 m x 1,2 m og 70 % glassareal. Verdiene forutsetter skikkelige tettelister, en glassavstand på mini­ mum 12 mm for forseglede ruter og 40-80 mm for koblede vinduer. Skal lydisolasjonsevnen bli god nok, må glasstykkelsen være minimum 4 mm.

243

Tabell 14.01 Varme- og lydisolerende egenskaperfor 1,2 x 1,2 m trevinduer

med 70 % glassareal. Tabellen legger til grunn at avstanden mellom vindus­ rutene er minimum 12 mm for forseglede ruter og 40-80 mm for koblede ruter. Alle vinduene må ha skikkelige tettingslister, og lydisoleringsverdiene gjelderfor glass som er minimum 4 mm tykt Vindustype

Toppkarm

Ett glass i ramme To glass i hver sin ramme To glass i koplede rammer To glass forseglet rute To glass forseglet rute med belegg og spesiell gassfylling To glass forseglet rute + enkelt glass i koplede rammer Tre glass forseglet rute Lydisolerende, laminert, forseglet rute Lydisolerende vindu med to glass forseglet rute + enkelt glass i koplede rammer Lydisolerende vindu med forseglet rute og enkelt glass i separate rammer med stor avstand

U-verdi W/m2K 4,7 2,6 2,7 2,8

RA * dBA 24 30-32 28-30 26

2,0-2,1

26

2,0 2,1

28-30 27

2,9-3,2

30-35

1,9

33-38

1,8

38-42

FAGBETEGNELSER

Figur 14.14 viser den prinsipielle oppbygningen av et firerams, utadslående, sidehengslet vindu i tre. Vinduskarmene blir delt vertikalt med poster og horisontalt med losholter. Hvert vertikalt inndelte felt blir kalt et fag. Et fag kan igjen være inndelt horisontalt med flere losholter eller sprosser. I slike felter kan det monteres glass direkte i karmen (fast glass i karm) eller i rammer som kan åpnes. Figur 14.14 Firerams sidehengslet, utadslående vindu

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 533.102 Vinduer. Typer, funksjoner og egenskaper A 533.109 Lydisolasjonsegenskåpene for vinduer A 533.132 Vinduer av tre. Generelt A 533.143 Innsetting av forseglede ruter

DØRER Husets inngangsparti har alltid blitt tillagt stor betydning, og på mange gamle hus er derfor dørenes utforming preget av det. Gamle dører er som regel rikt dekorert, med speil og listverk i ulike farger. Samtidig er ofte dørenes håndverksmessige utførelse så solid at de har kunnet stå i flere hundre år uten å ta særlig skade. YTTERDØRER

Moderne ytterdører kan deles inn i to hovedtyper: ramtredører og dører med dørblader i lamell konstruksjon. Ramtredørene er den tradisjonelle dørtypen. De blir brukt både som

Figur 14.15 Gammel dekorert dør

244

ytterdører og innvendige dører. Dørbladet består av ei kraftig synlig ramme av heltre, og inni ramma kan det være fyllinger av platematerialer eller sammenlimte bord. På ytterdører kan dørbladet være utført med dekkpanel eller plater, og hulrommene kan være fylt med trespiler, fiberplater eller isolasjon. Ramtredørene har lett for å slå seg dersom de blir påvirket av fuktighet og varierende temperatur. Derfor bør ramtredører bare brukes som ytterdører i kombinasjon med et ikke-oppvarmet vind­ fang innenfor.

Dørblad av lamelltypen er den mest brukte ytterdørkonstruksjonen i dag. Den består av mange sammenlimte lag i forskjellige materia­ ler. På hver side av dørbladet er det lagt inn tynne metallplater eller folier som fungerer som fuktsperre og eventuelt armering. Med en slik oppbygning blir dørbladet svært stivt, og denne dørtypen krummer seg mindre enn ramtredører. På steder der ytterdørene har til­ nærmet inneklima på innsiden, bør det bare brukes lamelldører.

Sidekarm

Tettelist

-

Sideramtre

-

Fuktsperre av aluminium

- Isolasjon

Kledning (panel) Terskel

Figur 14.16A Ramtredør

Alle ytterdører skal plasseres slik at de blir utsatt for minst mulig slagregn. Det kan vi gjøre ved å bygge et tak over døra eller ved å trekke veggen i inngangspartiet innover i forhold til ytterveggen, slik figur 14.18 viser. Samtidig bør alle ytterdører være utadslående. Ei utadslående dør tetter bedre enn ei innadslående når den får krum­ ninger, og spesielt på værutsatte steder er dette viktig.

-

Sidekarm

Tettingslist

For at de skal gi størst mulig sikkerhet mot innbrudd, bør ytterdørene bestilles med lås, sluttstykke og øvrige beslag. NS 3159 stiller krav til ytterdørens innbruddssikkerhet, og låsmekanismene på ytterdørene bør tilfredsstille disse kravene. Sidefeltene må også utformes slik at det ikke er lett å bøye dem til siden.

Figur 14.17 Ytterdør med sidefelt

Figur 14.18 Takoppbygg over inngangsdør

Figur 14.19 Inntrukket inngangsparti

245

Balkong- og terrassedører

På steder med liten trafikk kan dørene i prinsippet utformes omtrent som vinduer. Tettingen mellom karm og ramme blir da sikret gjennom ei innfelt ramme i dørbladet som har flere låsepunkter (3-6 stk.), og med ei tilsvarende ramme innfelt i dørkarmen. Det sikrer dørene tilstrekkelig klemming mot tettelistene. Noen dørprodusenter kaller disse dørene for sikkerhetsdører. Når dørene er bygd opp på denne måten, får de da også en tilfredsstillende innbruddssikkerhet.

Balkong- og terrassedører finnes som vanlige enfløyede dører, som tofløyede dører, som heve- og skyvedører og som rene skyvedører. Skyve­ dører og heve- og skyvedører bør ikke være for store. Store dører blir lett utette, og de blir dessuten vanskelige å betjene når de krummer seg. Store glasspartier fører også til et unødig høyt varmetap.

INNERDØRER

Figur 14.20 Dobbel balkongdør

Innerdører finnes med glatte dørblader eller som trefyllingsdører. ---- Harde trefiberplater

Glatte dørblader blir lagd av en tynn ramtrekonstruksjon med pålimte

Kartonginnlegg

harde trefiberplater på hver side. For å stive av platene blir hulrommet mellom platene fylt med et spesielt innlegg av kartong som er bygd opp slik figur 14.21 viser. Dørbladene blir enten malt, plastbelagt eller pålimt et tynt lag med finer ytterst. Trefyllingsdører har dørblader med et kraftig, synlig ramtre av enten heltre eller laminert tre. Fyllingene mellom rammekonstruksjonen blir kalt speil og er lagd av kryssfiner, sponplater eller limt heltre. Trefyllingsdører finnes i mange ulike varianter og kvaliteter. De billigste dørene er bereg­ net for sparkling og maling og har enkle speil av sponplater eller finer. De dyreste har speil av stavlimt kvistfri furu. Slike dører blir som regel levert ferdig lakkert.

Figur 14.21 Snitt av innerdør med glatt dørblad

Ramtre

Felles for mange typer innerdører er at dørkarmene og tersklene ikke er montert når vi kjøper dem. Det er da mulig å velge slagretning selv, fordi hengslene og dørbladene er gjort symmetriske etter en felles standard. Mange dører kan også fås kjøpt terskelløse eller med spesialterskler beregnet for baderom.

Slagretninger

Når du skal bestille dører med ferdigmonterte karmer, for eksempel ytter­ dører, er det viktig å vite slagretningen på dørene. Som et utgangspunkt for å bestemme slagretningen kan du tenke deg selv stående på utsiden av døra. Når du da ser rett på døra, har ei venstredør hengslene på vens­ tre side og ei høyredør har hengslene på høyre side.

Figur 14.22 Trefyllingsdør

246

Figur 14.23 Slagretning for dører

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 533.202 Ytterdør av tre. Generelt A 533.262 Innbruddssikring av dører og vinduer A 534.141 Lydisolasjonsegenskapene til dører A 534.161 Brannteknisk forbedring av gamle trefyllingsdører MÅL PÅ DØRER OG VINDUER

Dører og vinduer blir vanligvis tilvirket etter standariserte mål. Det betyr at dør- og vindusprodusentene lager sine produkter etter en felles norm for bredder og høyder, og at disse målene er tilpasset et modulsystem med byggemodulen M, der M = 100 mm.

Når du skal bestille dører og vinduer til et hus, er det viktig at du vet for­ skjellen mellom modulmål, tilvirkingsmål og åpningsmål. Tilvirkingsmål er de eksakte produksjonsmålene fra ytterkanten av karmen på den ene siden til ytterkanten av karmen på den andre siden. Tilvirkingsmålene er alltid 10 mm mindre enn modulmålene.

Åpningsmål er de eksakte indre bredde- og høydemålene på åpningen i bindingsverket. Åpningsmålene i yttervegger er normalt 20 mm større enn modulmålene, og i uisolerte innervegger er de 10 mm større. Et vindu med modulmålene 11 M x 12 M har tilvirkingsmålene 1090 mm x 1190 mm, mens åpningsmålene i bindingsverket er 1120 mm x 1220 mm.

Figur 14.24A Målfor dør i uisolert innervegg

Når du bestiller dører og vinduer, må du alltid oppgi bredden først. Det er praksis hos produsentene. Dersom du for eksempel ønsker å bestille ei dør med bredde 89 cm og høyde 209 cm, vil det korrekte bestillingsmålet være 9 M x 21 M.

Figur 14.24B Målfor vindu og dør i yttervegg

247

KVALITETSSIKRING

Hvordan kvaliteten på dører og vinduer skal bli, er avhengigig av flere faktorer. Spesielt gjelder det tettedetaljene i overgangen mellom ramma og karmen. Figurene 14.25 og 14.26 viser den prinsipielle oppbygningen av regn- og vindtettingen for utad- og innadslående vinduer og dører i overgangen mellom ramme og karm. God lufttetthet gir vanligvis også god tetthet mot slagregn, forutsatt at tettelista er riktig plassert i konstruk­ sjonen. Det er også viktig at tettelista er tørr til enhver tid. Den bør derfor være trukket lengst mulig inn fra vinduets eller døras ytre plan for at vann­ dråper ikke skal trenge inn mot tettingen. For at tettelistene skal fungere tilfredsstillende, bør de aldri overmales. Som ei rettesnor kan vi si at det alltid er best med utadslående dører og vinduer. - Toppkarm og sidekarm

Ca. 3 mm

NDVK NORSK DØROG VINDUSKONTROLL

Figur 14.25A Karm- og rammeprofil for utadslående vindu

Figur 14.25B Karm- og rammeprofilfor innadslående vindu

Figur 14.27Norsk. Dør- og vinduskontrolls merke

Utadslående dør

Innadslående dør Figur 14.26Fugeutformingfor utadslående og innadslåendeytterdør

Norsk Dør- og Vinduskontroll er en frivillig kontrollordning for dørog vindusfabrikanter. Produsenter som er tilsluttet denne ordningen, har rett til å merke sine produkter med kontrollordningens eget merke. Dette merket gir forbrukeren en sikkerhet for at det leverte dør- eller vindusproduktet har en tilfredsstillende teknisk kvalitet.

248

MONTERING AV DØRER OG VINDUER Monteringen av dører og vinduer i yttervegger vil alltid variere i forhold til hvilken type som skal settes inn. For eksempel krever et glidehengslet vindu større nøyaktighet i innsettingsfasen enn et krysspostvindu, og det samme gjelder for ei tofløyet balkongdør i forhold til ei enkel innerdør. Men de viktigste arbeidsprosessene, som fugetetting, montering av beslag, plassering og innfesting i karmen, er stort sett de samme for alle dør- og vindustyper.

FUGETETTING

Fugetettingen mellom karmen og bindingsverket skal utføres etter prin­ sippet om totrinns tetting. I praksis betyr det at fugen må bygges opp med de samme lagene som en vanlig ytterkonstruksjon, (se figur 14.28)

Oppbygging av fugen:

Figur 14.28 Totrinns fugetetting

1

Helt ytterst skal fugen ha en regnskjerm. Slike skjermer kan ut­ føres som ulike typer listinger.

2

Bak regnskjermen skal det være et luftet og drenert hulrom som tørker ut den fuktigheten som eventuelt kommer inn bak regn­ skjermen.

3

Bak det drenerte hulrommet må fugen vindtettes. Det kan gjøres med remser av en vindtett papp eller med en fugemasse. Der som du bruker fugemasse, må du i tillegg montere inn ei såkalt bunnfyllingslist som mothold bak fugemassen. Bunnfyllingslista kan for eksempel være lagd av neopren eller PVC.

4

Bak vindtettingen må fugen varmeisoleres på vanlig måte. I moderne tid har mineralullremser vært brukt til dette, men dyttestrie og tjæredrev er også et fullgodt alternativ.

5

Innvendig må fugen luft- og damptettes. Det gjør du best ved å bruke fugemasse og bunnfyllingslist. Et alternativ er å la det inn­ vendige damptette materialet dekke over fugen, for så å klemme det inntil utføringen med listverket. En ulempe med denne meto­ den er at fugen fort blir utett når utforingene og listverket krymper.

PASETTING AV BESLAG

Over og under vinduer og dører i yttervegger må det alltid monteres inn et vannawisende beslag for å drenere bort overflatevann. Vanligvis blir det utført som en kombinasjon mellom et vannbrett i tre og et overlig­ gende metallbeslag. Men i forbindelse med rehabiliteringsarbeider på eldre boliger kan det rent estetisk være riktig å lage vannbrettene bare av tre­ virke. For vinduer skal detaljene rundt beslaget bygges opp som figur 14.29 viser. På værharde steder er det viktig at det i tillegg blir montert en vindtett papp over det øvre metallbeslaget. Pappen bør dekke hele beslagets bredde og gå fra beslaget og helt opp til overgangen mellom vegger og tak (rafta). Figur 14.29A Snitt av vindu i ytter­ vegg. Tetting med vannbrett og beslag

249

Over ytterdører skal beslaget utføres på samme måte som for vinduer, men under døra må beslaget utføres slik figur 14.30 viser. Beslaget skal lages i metall og tilpasses ytterveggens kledning. For å unngå et utstikkende beslag når kledningen består av tømmermannspanel, er det mest hensiktsmessig ikke å kle feltet under dørene med panel. Beslaget kan da legges jevnt med ytterkanten av utlektingen og monteres inn bak listingen på dørene.

Belistning

Klednings­ bord

Beslag ned ti

av panelet

Figur 14.J0A Beslag under ytterdør med liggende kled­ ning

Figur 14.30B Beslag under ytterdør med tømmermannspanel

PLASSERING

For å sikre en best mulig tetting mot lekkasjer inn i veggen blir vinduene og dørene vanligvis plassert slik at oppkanten på vannbrettbeslagene kommer i flukt med eller utenfor ytterveggens vindtetting. Ulempen ved denne plasseringen er at det lett kan danne seg kondens på innsiden av vindusflatene. To motstridende interesser må derfor vurderes ved valg av vindusplassering i forhold til vegglivet. Hensynet til enkel drenering av fugene rundt vin­ duet ved slagregn tilsier at vinduet bør plasseres langt ut i veggen. For at det ikke skal danne seg kondens på den innvendige glassflata, bør vinduet derimot stå lengst mulig inn i veggen, slik at inne­ lufta lettere kan sirkulere helt inntil ruta. I kyststrøk og på steder med mye slagregn bør du derfor plassere vinduer og dører slik at overkanten på sålbenkbeslaget kommer i flukt med eller uten­ for veggens vindtetting. Det gir sikrest tetting mot lekkasjer inn i veggen.

Figur 14.31 Plassering av vindu langt ut i veggen

250

Figur 14.32 Plassering av vindu langt inn i veggen

I kalde, tørre innlandsstrøk kan det være en fordel å plassere vinduene i flukt med innvendig veggside for å unngå kondens på rutene. Denne plasse­ ringen setter spesielt store krav til beslag, tettearbeider og andre detaljer for at det ikke skal opp­ stå lekkasjer rundt vinduet, og for at det ikke skal bli ledet vann rett inn i veggen.

INNFESTING Kiler - Skrue

Plugg (plast/tre) - Karm

Karmskrue

Plugg

Kiler

Spiker Treplugg/ sparkelmasse

Figur 14.33 Feste av vinduskarm og dørkarm til bindingsverk

Dør og vinduskarmer skal vanligvis festes med treskruer gjennom forborede hull i sidekarmene og inn i bindingsverket, slik figur 14.33 viser. Tykkelsen og lengden på skruene kan variere noe, men som ei rettesnor bør skruene være 6 mm tykke og 80-100 mm lange. Spiker kan brukes på faste vin­ duer, men egner seg ikke som festemiddel for dører og vinduer som skal kunne åpnes. Årsaken er at dørene og vinduene som regel må etterjusteres etter en tid. Dersom vi bruker spiker, blir det vanskelig. Spiker- og skrueinnfesting skal alltid kombineres med kontrakiler mellom karmene og bindingsverket. Ved etterjusteringer må kilene løsnes eller strammes. For utvendige dører og for sving-, vippe- og glidehengslede vinduer kan det være en fordel å bruke såkalte karmskruer. Disse skruene er konstru­ ert med en bevegelig hylse, som skal skrus inn i karmen sammen med skruen ved hjelp av en spesiell Tnøkkel i et forboret hull. Forboringen skal utføres med et spesialbor som er tilpasset karmskruene, og skruene skal skrus inn slik at bakkanten på hylsene flukter med karmenes ytterside. Kontra­ kiler skal bare brukes som et hjelpe­ Figur 14.34 Justering av karm­ middel under monteringen og skal fjer­ skrue med T-nøkkel nes permanent etterpå. Etterjusteringen av dørene og vinduene kan da med letthet utføres ved hjelp av T-nøkkelen.

NB! I en periode ble fugeskum mye brukt som eneste innfestingsmiddel for dører og vinduer. Men det har vist seg at fugeskummet løsner fra karmene etter en tid på grunn av krymping i trevirket. Resultatet blir at vinduene og dørene bare blir holdt fast ved hjelp av den utvendige og innvendige listingen. Fugeskum bør av den grunn aldri brukes som eneste innfestingsmiddel for dører og vinduer.

FESTING AV VINDUER

Figurene 14.35 a og b viser festepunktene i normale vinduskarmer. Vanligvis blir vinduene festet gjennom sidekarmene en sjettedel av vindushøyden ned fra hjørnene. Sidehengslede vinduer og svingvinduer skal festes ved hengslene. Vinduer som er bredere enn 1,4 m, må av sikker­ hetsmessige grunner i tillegg festes gjennom topp- og bunnkarmen. Toppkarmen skal da festes i en egen losholt som er uavhengig av bjelken over åpningen, slik figur 14.35 b viser.

Figur 14.35A Festepunkterfor normale vinduer

Figur 14.35B Festepunkterfor større vinduer enn ca. 1,4 m

251

Vekslede festepunkter

Figur 14.36 Plassering av midlertidige kiler, understøttelse for terskel og feste­ punkterfor dører

FESTING AV DØRER

Både innerdører og ytterdører skal festes gjennom begge sidekarmene på fire steder, slik figur 14.36 viser. Det gjelder også for ytterdører med tre hengsler. I forbindelse med brede døråpninger (for eksempel tofløyede dører) må toppkarmen og eventuelt terskelen i tillegg festes på midten. For tunge ytterdører og dører med stor karmbredde vil det også være en fordel å bruke åtte festepunkter, slik figur 14.36 viser. Fordeling av festepunktene til hver side motvirker vriding av karmen.

NB! Festepunktene for dører og vinduer bør alltid ligge på innsiden av tettelista mellom ramma og karmen, eller på innsiden av glasset i vinduer med fast karm. Aktuelle byggdetaljblader fra NBI

A 523.701 Innsetting av vindu i trevegger A 523.721 Innsetting av dør

TAKVINDUER

Takvinduer skal ha en brystningshøyde på minst 0,7 m målt fra golvplanet til underkanten av vinduskarmen. Dersom vinduet i tillegg skal brukes som rømningsvei under brann, må det godkjennes av de lokale bygnings­ myndighetene. Godkjennelsen gjøres blant annet avhengig av byggets form, bruken av bygget og brannklassifikasjonen. Brystningshøyden skal da maksimum være 1,0 m. I åpen stilling må vinduets høyde minimum være 0,6 m, og bredden må minimum være 0,5 m.

Figur 14.38 Brystningshøydepå takvindu

252

Takvinduene bør alltid plasseres i takets plan, slik at vinduskarmen ikke stikker lenger ned i taket enn at den står jevnt med underkanten av taktroa. Vinduet kan med fordel plasseres oppå taktroa etter at det har blitt skåret ut en nødvendig åpning i takflata. Dersom oppkantene på vinduets sider blir for små, kan vannlekkasjer lett oppstå ved at regn blir presset over kantene ved kraftig vind. Produsentene av takvinduer sender alltid med detaljerte monteringsanvisninger, og det er en god regel å følge dem.

Figur 14.39 Alternativ plassering av takvindu i forhold til takplanet

Avhengig av vindusplasseringen skal karmen festes med spiker eller skruer til undertaket, sperrer eller spikerslag. Dersom det er et enkelt undertak, er det viktig å passe på at det blir lagt inn tilstrekkelig med spikerslag. Noen vinduer finnes også med egne beslag for innfesting.

Forenklet undertak — Fugemasse — Karm

Spiker eller skruer til forenklet under­ tak med kantforsterkning

Figur 14.40 Alternative innfestingsmetoderfor takvindu

-------- Undertak ------ Fugemasse

Spiker eller skruer til bærende undertak

-- Vinkeljern

Vinkeljern til bærende undertak

Takvinduer kan lett tette for luftespalten mellom det vindtettende sjiktet over varmeisolasjonen og det bærende undertaket. Avhengig av vindusbredden kan ett eller flere fakk da blokkeres. Det er derfor viktig at det blir lagd lufteåpninger fra de stengte fakkene og ut til dem som ligger ved siden av vinduet. Det kan vi for eksempel gjøre ved å bore hull gjen­ nom opplektingen. Minimum lufteåpning er 750 mm2 per fakk. Det til­ svarer minst tre runde hull med minimum 18 mm i diameter.

253

Når vinduet er satt på plass og festet til taket, må det monteres inn dekkbeslag mellom karm og takflate. De fleste takvinduer blir i dag levert med ferdig tilmålte beslag og ferdige spor der beslagene skal festes til vindus­ karmen. Beslagene er enten tilpasset tak med steintekking eller tak med papp- eller folietekking. Langs vinduenes karmsider bør det i tillegg mon­ teres inn ei trekantlist for at det ikke skal oppstå skarpe knekker i beslaget eller underlagspappen. Det bidrar samtidig til å hindre issprenging om vinteren.

Figur 14.42A Innsetting av vindu i tak med steintekke på sløyfer og lekter

Figur 14.42B Innsetting av vindu i tak med papptekke

For at det ikke skal oppstå kondensering på innsiden av glassrutene i takvinduer, er det svært viktig at den oppvarmede romlufta kan passere de innvendige glassflatene hele veien. Av den grunn bør innvendige ut­ foringer plasseres slik figur 14.43 viser. En slik plassering sikrer også full lysåpning inn i rommene.

Figur 14.43 Plassering av foringerfor tak­ vindu. Gal plassering fører til kalde soner og kondens

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI vedrørende takvinduer

A 525.583 Glasstak. Konstruksjonsprinsipper. Beregning av glasstykkelser A 525.775 Overlys med kupler av plast A 525.777 Innsetting av takvinduer

254

INNFESTING AV DØRER OG VINDUER I MUR- OG BETONGVEGGER

Når vi skal sette inn dører og vinduer i mur- og betongvegger, følger vi i hovedsak de samme reglene for fugetetting, festemidler og innfesting som for vinduer og dører i trevegger. Men fordi mur- og betongvegger vanlig­ vis er tykkere enn trevegger, blir plasseringen i åpningene noe annerledes. Dersom vinduene og dørene blir plassert jevnt med ytterkanten av vegglivet, vil det automatisk danne seg dype nisjer i vindusåpningen innvendig. Det forårsaker kondensering på innsiden av glassrutene. En slik plasse­ ring blir derfor ikke anbefalt.

Figur 14.45 Feste- og justeringshylse i vegger av gassbetong eller lettklinkerhlokker

Figur 14.44 Trevindu i fuget eller spekket skallmurvegg

Figur 14.44 viser den prinsipielle oppbygningen av en vindusinnsetting i en skallmur av tre. Som du ser, er vinduet festet i en egen blindkarm, som er plassert rett innenfor skallmuren. Det vil alltid kunne trenge inn vann gjennom den ytre murvangen ved slagregn. Dersom vinduet er festet i den ytre vangen og drensrenna over blindkarmen svikter, kan vannet renne ned på toppen av vinduet og forårsake sopp og råteskader. En slik plassering vil også kunne forårsake nedkjøling av vinduskarmene, fordi skallmuren i seg selv er ei stor kuldebru. Resultatet blir at vinduets varme­ isolerende egenskaper blir svekket. Figur 14.45 viser vindusinnsetting i vegger av gassbetong eller lettklinkerblokker. Den eneste forskjellen her i forhold til innsetting i skallmur av tre er innfestingsmetoden. Fordi ytterveggene består av elementblokker, må det bores hull i blokkene før vinduene eller dørene blir satt inn i åpningen. I hullene slår vi inn plastplugger, og deretter fester vi karmene med store treskruer eller karmskruer som vi skrur inn i plastpluggene.

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 523.701 Innsetting av vindu i mur- og betongvegger

255

OPPGAVER 1

Hva er en ljore, og hvilken oppgave hadde den?

2 Hvilke to hovedtyper vinduer blir brukt i småhus i dag, og hvordan er de bygd opp?

3 Hva er et takvindu, og hvilken funksjon har det?

4 Hvilke krav setter byggeforskriften til vinduers U-verdi? 5 Hvordan er et vindu med ekstra lydisolasjonsegeskaper bygd opp?

6 Hvilke hovedtyper av dører finnes det, og hvordan er hver av disse dørene bygd opp?

7 Hva er det viktig å ta hensyn til når vinduer og dører skal plasseres i yttervegger? 8 Hvorfor bør balkong- og terrassedører ikke være for store? 9 Hvilke typer innerdører finnes det, og hvordan er hver av disse dørene bygd opp? 10 Hva mener vi med dørenes slagretning?

11 Ei dør har modulmålet 10 M x 21 M. Hva er tilvirkingsmålet for døra, og hvor stort åpningsmål må du avsette i et bærende bindingsverk? 12 Hvordan skal dører og vinduer fugetettes i ytterveggen? 13 Lag en skisse der du viser hvordan du vil bygge opp et vannawisende beslag over og under vinduer i en yttervegg. Ta med alle detaljer. 14 Forklar hvordan skal dører og vinduer festes inn i disse underlagene: • Bindingsverk av tre • Murverk • Skallmur

15 Lag en skisse av hvordan et takvindu skal monteres i et isolert skråtak. Hva er det spesielt viktig å ta hensyn til utvendig og innvendig? 16 Hvordan vil du plassere et vindu i en yttervegg i et hus som står svært værhardt til?

17 Hva sier byggeforskriften om takvinduer som rømningsvei?

256

INNVENDIGE KLEDNINGER OG LISTVERK

Kapittel 15.

VEGGKLEDNINGER Før arbeidene med innvendige veggkledninger kan begynne, må veggene rettes opp i samsvar med kravene i NS 3420. Opprettingsarbeidene må gjøres før det innvendige tettesjiktet blir montert. Til å hjelpe oss med det kan vi bruke en rettholt som er 2-3 cm kortere enn ferdig innvendig tak­ høyde. Stendere som er montert med eventuelle buer innover, og som ikke holder seg innenfor kravene, skal avrettes med en elektrisk høvel. Stendere som er satt med buene utover, skal bygges opp med remser av forhudningspapp eller tilskårne trefliser. Innvendige lettvegger retter vi opp ved å slå en kile inn i et hakk i stenderen, slik figur 15.02 viser. Kilen skal limes fast med et vanlig PVAC-lim. Bærende innvendige vegger skal rettes opp på samme måte som ytterveggene. Toleransekravene i Norsk Standard (NS 3420) gjelder for alle innvendige overflater. Kravene oppgir grenser for lodd og vateravvik, for hvor store svanker og bulninger som er tillatt, osv. Disse reglene skal alltid følges. Som en hjelp for å finne riktige tall kan vi bruke NBIs byggdetaljblad A 520.008. Dette bladet utdyper kravene i standarden og oppgir metoder for å måle awikene.

Høvles vekk

Figur 15.01 Oppretting av ytter­ vegger med høvel og pappremser

Figur 15.02 Oppretting av lettvegger med limte trekiler

TREPANEL

Trepanel har ei pen og levende overflate som gir rommene liv og en tri­ velig atmosfære. Panel med synlig trestruktur er mest brukt, enten i ube­ handlet form eller med en gjennomsiktig overflatebehandling som lakk eller lut. I de senere årene har det også blitt mer vanlig å male trepanel. Overflatebehandling av trepanel er beskrevet i byggdetaljblad A 543.888.

Trepanel kan monteres vertikalt, horisontalt eller skrått. Liggende panel får rommene til å virke lavere og grunnflata til å virke større. Brede, stå­ ende paneltyper passer derfor best i store rom. Liggende panel er vanlig­ vis mest arbeidskrevende med hensyn til lengdetilpasning, rette linjer og nøyaktig tilkapping. Bordene til stående panel kan kappes med relativt stor toleranse dersom de blir dekket i hver ende med golv- eller fotlister. Men det er da en forutsetning at panelet ikke har dype og brede profilfuger (se tak- og fotlister).

257

Figur 15.03 Interiør med liggende og stående tre­ panel

Furu- og granmaterialer blir regnet som likeverdige i forhold til holdbar­ het og styrke. Utseendemessig er gran lysere enn furu og mørkner ikke like mye, men granpanel får etter hvert en gulaktig fargetone. Furuvirke har mørkere kjerneved og kraftigere fargevariasjoner enn gran, og furupanel får derfor en gyllen og varm fargetone når den får stå ubehandlet. Død kvist sitter noe bedre i furu enn i gran og bedre i tykke paneler enn i tynne. På grunn av kvaeinnholdet i furumaterialene egner granpanel seg best for maling. I innkjøp er furupanel 20-25 % dyrere enn granpanel. Panel av bartre finnes i klasse 1 og klasse 2 etter NS 3183 og NS 3180. Klasse 1 blir betegnet som førstesortering og skal være rødmerket. Klasse 2 blir betegnet som annensortering og skal være blåmerket. Panel i klasse 1 er normalt ca. 20 % dyrere enn panel i klasse 2. I begge klassene tillater standarden en del kvist, andre virkesfeil og høvlingsfeil forekommer mest i klasse 2. Kvalitetsbestemmelsene gjelder det leverte partiet som helhet, og noen enheter i partiet som ikke ligger innenfor kravene, kan derfor forekomme. Dersom du mener kvaliteten ikke tilsvarer den sorteringen du har bestilt, bør du si fra om det før panelet blir satt opp.

Trepanel til innendørs bruk finnes med flere ulike pløyningsprofiler og i varierende tykkelser og bredder. Breddene varierer fra 70 mm til ca. 170 mm, men det er også mulig å bestille bredere paneler. Trepanel finnes i tykkelsene 12, 14, 15 og 18 mm, men bord med 14 mm eller 15 mm tykkelse er mest vanlig. For at det ikke skal blir for mye merkbar kuving etter tørking, bør bord som er bredere enn 145 mm, være 18 mm tykke. Til underliggere bruker vi som regel 9 mm tykke bord. Tabell 15.01

Trepanel til innendørs bruk. Dekningsmål

■

■

258

Panelbredde (mm)

Dekningsbredde (mm)

Løpemeter bord pr. m2

Løpemeter bord Inkl, kapp og spill

70 95 120 145 170 195

60

16,7 11,8 9,1 7,4 6,3

18,4 13.0 10,1 8,2 6,9 6,0

110 160 185

M

M

Det finnes et stort utvalg av paneltyper, og mange sagbruk lager sine egne profiler. Bare de mest vanlige er standardisert og finnes over hele landet. Noen produsenter leverer også eldre paneltyper for utbedringsformål.

Fuktinnholdet i trevirke varierer med den relative luftfuktigheten. Trepanel skal normalt leveres fra sagbrukene med et fuktinnhold på maksimum 17 %. Ved stabile værforhold tilsvarer det 80-90 % relativ luftfuktighet. I et tørt inneklima tørker innvendig trepanel ned til et fuktinnhold på 7-13 % avhengig av årstiden. Det tilsvarer en variasjon i relativ luftfuktig­ het mellom 35 % og 70 %. Av den grunn vil panelbordene alltid krympe og kuve noe etter oppsetting. Du bør derfor gjøre det til en regel å kon­ trollere panelets fuktinnhold når det blir levert på byggeplassen. Dersom bordene har for høyt fuktinnhold, skal de alltid returneres eller eventuelt tørkes på byggeplassen (se tørking av golvbord). Panel som skal males, må være ekstra godt uttørket. NB! Før panelet blir satt opp, må bygningen ha fått en viss oppvarming og ha tørket tilstrekkelig ut, slik at panelbordene ikke krymper for mye senere. Den relative luftfuktigheten bør ikke være over 55 %, og tempe­ raturen på innelufta må minst være 12 grader.

MONTERING AV TREPANEL

Trepanel krever spikerslag med en maksimum avstand på 0,9 m for 15 mm tykke bord og 0,6 m for 12 mm bord. Det er viktig å merke seg at spesielt stående panel ikke gir tilstrekkelig klemming på skjøter i det innvendige tettsjiktet i ytterkonstruksjoner på grunn av bordenes kuving. Figur 15.04 viser et eksempel på hvordan klemming i overgangen mellom vegg og tak kan utføres.

Bordene skal slås tett sammen med en slagkloss og deretter festes med elektrolytisk forsinket dykkertspiker med dimensjonen 1,7/40 mm eller 2,0/50 mm på hver understøtting. Som regel er det nok med én spiker for hvert bord, men dersom bordene er bredere enn 95 mm, bør det brukes to spiker. I rom der fuktigheten er høy, bør vi bruke varmforsinket dyk­ kertspiker. Det peneste resultatet får vi med skjult spikring. Dersom det ikke lar seg gjøre, kan bordene spikres synlig. Spikrene må da alltid stå i rett linje, og de bør avluttes jevnt med eller rett innenfor overflaten på panelet. Som et hjelpemiddel kan du bruke en rettholt eller ei snor. For å unngå skjem­ mende hammermerker er det en fordel å dore spikrene inn det siste styk­ ket. Dersom du likevel skulle være uheldig og lage merker, kan du gjøre dem litt mindre tydelige ved å fukte treverket omkring.

Figur 15-04 Prinsipp for klemming av damptettesjikt i overgangen mellom vegg og tak når det brukes stående trepanel innvendig

Underpanel (rupanel)

Glattpanel

Vekselpanel

Faspanel

Møllerstupanel Festing av panel med usynlige klips

Rustikkpanel

Tømmerpanel

Figur 15.05 Spikring av ulike innvendige trepaneler

259

Spesielle klips kan brukes til å montere panel dersom det er ønskelig med en helt usynlig innfesting. Klipsene skal træs inn i nota på bordene etter hvert og festes til spikerslag, lekter eller bakvegg med hodespiker. Avstanden mellom klipsene bør ikke være mer enn 0,6 m. Skjøter i panelet skal alltid understøttes av spikerslag, og skjøtene må kappes til nøyaktig i rett vinkel (90°). Årringene må gå samme vei, over­ flata på bordene bør være likest mulig, og skjøtene skal alltid spikres med to spiker. For å redusere faren for oppsprekking er det en fordel å forbore spikerhullene. Generelt er det ikke ønskelig med skjøter på inn­ vendig trepanel, men spesielt for liggende panel er det vanskelig å unngå. Montering av stående kledning

For å få til en penest mulig fordeling utover veggen bør stående panelbord alltid sorteres på forhånd. Mindre pene bord kan da «lukes» vekk eller kappes for bruk over og under vinduer eller over dører. Spesielt pene bord bør fordeles utover hele veggen for at det ikke skal oppstå monotone felt.

Figur 15.06 Når trepanelet har ulike bredder, blir hjørnetilpasningene enklere

Bredden på hjørnebordene og bordene på siden av dører og vinduer må tilpasses for å bli mest mulig like. Veggen må derfor måles opp på for­ hånd, slik at det blir mulig å beregne den beste fordelingen på grunnlag av bordenes dekningsmål. Metoden er den samme som for golvbord. Vi må ikke trekke bordene fra hverandre for å fylle en veggbredde.

Figur 15.07 Hjørneavslutningfor profilert panel

Bordene vil da lett kunne gå helt fra hverandre når de tørker. Bruker vi forskjellige panelbredder på samme vegg, blir tilpasningen enklere, samtidig som veggen får et mer spennende og livlig preg, (se figur 15.06).

Figur 15.08 Monteringsrekkefølge for innvendig trepanel

260

Monteringen begynner med utgangspunkt i et innven­ dig hjørne og med fjæra på høyre side. Bordene skal monteres i lodd og settes opp i én retning fortløpende. Det er en fordel å løfte bordene klar av undergolvet, slik at golvet og panelet kan bevege seg fritt. Bordene på hver side av et hjørne skal skjæres nøyaktig til og limes og spikres sammen til ei hjørnekasse før de blir trædd på plass. Det letter arbeidet om de innvendige hjørnekassene blir avrundet på baksiden før de blir montert. Vi bør også alltid passe på at den profilerte delen på bordene eller underliggeren i vekselpanelet ikke kommer inn mot et hjørne. Det er en typisk «amatørfeil», som fagarbeidere absolutt ikke må begå. (Se figur 15.07.)

Montering av liggende kledning

Liggende panel blir satt opp nedenfra med fjæra på bordene opp. Bordene skal monteres i rette linjer, og retningen bør kontrolleres med jevne mel­ lomrom. Dersom det ikke blir gjort, kan det fort bli «mage» på bordene. Bordene skal monteres slik at de kommer i samme høyde på begge sider av et hjørne, og eventuelt slik at det trengs minst mulig utskjæringer i bor­ dene over og under vinduer og over dører. Det vil alltid være en fordel å tilpasse bredden på det første og siste bordet. Da unngår vi å få kantene på golv- og/eller taklistene i den pløyde profilen på panelet.

Figur 15.09 Liggende trepanel må avsluttes i samme høyde mot hjørner

Figur 15.10 Liggende trepanel. Tilpasning av startbord og avslutningsbord

Figur 15.11 viser flere aktuelle hjørneløsninger. Felles for alle er at de må planlegges og utføres nøye for at det skal bli et pent resultat. Den enkleste måten er å bruke ei dekklist, men det er også helt vanlig å avslutte hjør­ nene ved å sette panelet mot ei vertikal hjørnelist. Men denne løsningen krever at du er spesielt nøye med tilkapping av bordendene. Gjæring i hjørnene er den peneste løsningen, men materialene må da være svært godt uttørket for at det ikke skal oppstå skjemmende sprekker. Dersom profilerte bord blir satt mot hverandre uten gjæring, dekklister eller hjørnelister, blir resultatet skjemmende åpninger.

261

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 543.101 Stående trepanel

PLATEKLEDNINGER I TØRRE ROM

De mest aktuelle kledningsplatene til bruk i vanlig tørt innemiljø er 12 mm sponplater, 13 mm gipsplater og 11 mm trefiberplater. I kapitlet om byggematerialer kan du lese mer om disse platenes oppbygning og egen­ skaper.

Sponplater og trefiberplater

Før monteringsarbeidet begynner, må platene kondisjoneres i to til tre døgn i det rommet de skal brukes i (se figur 15.12). Den relative luftfuk­ tigheten i rommet bør ikke overstige 70 %, og innetemperaturen bør være minst 12°C. Det er fordi trebaserte platematerialer alltid «arbeider» mye under varierende fuktforhold, og det kan lett føre til store krummingsawik.

Figur 15.11 Utvendige og innvendige hjørneavslutningerfor liggende tre­ panel

Figur 15.12 Kondisjonering av sponplater og trefiberplater

262

Plater med byggemål (bredde) på 1200 mm kan monteres direkte på stendere med en senteravstand på 0,6 m, men platene blir mer stabile dersom de blir understøttet av horisontale spikerslag. Plater med bygge­ mål på 600 mm skal alltid understøttes av to spikerslag i en høyde på 800 mm og 1600 mm over golvet. For begge platebreddene gjelder regelen om at platekantene skal ha fast understøtting av stendere, sviller eller spikerslag. Før monteringsarbeidet begynner, bør alle andre byggematerialer ryddes unna. Det er også en fordel å lage til en enkel arbeidsbenk for tilkapping av platene. Sponplater og trefiberplater kapper vi enklest ved å bruke håndsag eller elektrisk sirkelsag. Ved håndsaging legger vi rettsiden på plata opp, ved bruk av sirkelsag legger vi rettsiden ned. Det gir renest sagsnitt. Platene skal monteres med den stemplede og glatteste siden innover i rommet og festes med spiker eller skruer som er tilpasset platene og underlaget. Kramper med minimum 10 mm ryggbredde kan brukes der­ som det er tilstrekkelig hold. Skruing er generelt den beste festemetoden fordi spikerhodene har lett for å komme fram og virke skjemmende når trevirket tørker. Alle plateskjøter med bladfals skal limes med et vanlig PVAC-lim. Er veggflata lengre enn 10 m, må platene ha en ekspansjonsfuge på 1,5 mm per meter vegglengde. Dersom platene blir levert med kombinert fas og fals (plater med en bredde på 600 mm), skal de ikke limes dersom de blir festet med skjult spikring. I innvendige hjørner og mot himling og golv bør det være en klaring på minst 5 mm, slik figur 15.13 viser.

Ti innfesting bruker vi 2,0/50 mm rillet platespiker dersom platene skal sparkles, 2,0/40 mm firkantspiker dersom spikringen skal være skjult. Spikeravstanden bør ikke være større enn 150 mm langs kantene og 200 mm på midten av platene. Det gjelder også for skruer og kramper. En god regel er alltid å følge produsentenes anvisninger for avstander, innfestingsmetoder og festemidler.

Figur 15.15 Spikring og liming av sponplater og trefiberplater i vertikale skjøter. Ved synlig spikring må spikrene dores ned 2-3 mm

263

Gipsplater

Gipsplater er mer fuktstabile enn sponplater og trefiberplater, og de beveger seg lite under varierende fuktpåkjenninger. Platene egner seg derfor spesielt godt til store, glatte veggflater som skal males eller tapet­ seres, og de er også et godt underlag for keramiske fliser. Ulempen er at gipsplater er relativt svake for mekaniske påkjenninger. De bør derfor understøttes ekstra når de skal kles med fliser. (Du kan lese mer om det i kapitlet om våtrom.)

Til vanlige innvendige vegger bruker vi standard veggplater med bredde 1200 mm og høyde 2400 mm. I spesialrom, som trapperom, korridorer og liknende, der veggkledningen må tåle større påkjenninger enn vanlig, er det en fordel å bruke tregipsplater. Tregipsplatene har like stor meka­ nisk styrke som sponplater og trefiberplater. Gipsplater kapper vi enklest ved å bruke en spesialkniv, for eksempel en Stanley-kniv. Det er også mulig å bruke ei vanlig håndsag, men saging gir store støvmengder og blir derfor bare anbefalt nødvendig vinkelskjæring. Vi legger platene opp på en arbeidsbenk med rettsiden opp (den glatteste siden med merket senterlinje). Deretter skjærer vi et snitt gjennom kartongen og ned i gipsen ved hjelp av kniven. Så knekker vi plata over en kant og skjærer en gang til gjennom kartongen på baksiden. Til slutt pusser vi den kappede kanten jevn med ei rasp eller en trekloss.

Platene skal festes til bindingsverket med gipsplatespiker eller gipsskruer. Fordi spikerhodene lett kan komme ut igjen når trevirket tørker, er skruer alltid å anbefale. Avstanden mellom spikrene eller skruene langs kantene og midt på platene skal være den samme som for sponplater og trefiber­ plater. Men avstanden til kartongkledde platekanter må være minst 10 mm, og til kappede kanter må den være minimum 15 mm. Gipsplatene blir vanligvis montert vertikalt, men de kan også legges horisontalt dersom det er hensiktsmessig. Men det forutsetter at de liggende plateskjøtene blir understøttet av spikerslag, og at platene blir lagt i forband.

Figur 15.17 Feste og skøting av gipsplater

264

Figur 15.15 Minsteavstanderfor spiker og skruer til gipsplatekanter

NB! Det er viktig at utvendige gipsplatehjørner alltid blir kledd med et perforert hjørnebeslag av aluminium, slik figur 15.19 viser. Det forsterker hjørnene og gjør dem motstandsdyktige mot slag og støt.

Både gipsplater, sponplater og trefiberplater skal monteres fortløpende gjennom hele bygget. Det betyr at stendermodulen c/c-600 mm må følges, og at platene må skjæres til ved veggenes dør- og vindusåpninger. Det er en fordel om plateskjøtene ikke faller sammen med åpningenes hjørner fordi det kan forårsake sprekkdannelser når trevirket krymper.

Figur 15.19 Forsterkning av utven­ dig hjørne. Perforert bjørneheslag av aluminium

Figur 15.20 Innvendige gipsplater hør tilskjæres ved døråpninger og vindus­ åpninger etter modulsystemet c/c 600 mm

Lekt Himlingsplate — Damptetting -

Himlingsbjelke Understøttelse

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI

A 543.204 Bygningsplater på vegger og i himling

KLEDNING I HIMLING NEDLEKTING

Figur 15.21 Montering av plater på nedlektet himling. Eventuelt damptettesjikt må monteres på oversiden av lektene

Kledninger i himling krever et godt opprettet underlag og bør derfor all­ tid monteres på såkalte himlingslekter under golvbjelkene, undergurtene eller taksperrene (som med en fellesbetegnelse blir kalt himlingsbjelker). Det letter opprettingsarbeidet og gir plass for skjulte elektriske rør og kabler. Lektene hindrer også at platene sprekker opp når himlingsbjelkene vrir seg, og det er spesielt viktig for glatte, malte plateflater. Lektene skal monteres på tvers av himlingsbjelkene i senteravstand 0,6 m. Aktuelle lektedimensjoner for plater er 23 x 48 mm og 30 x 48 mm, for trepanel 30 x 48 mm og 36 x 48 mm. 265

Lektene skal festes med to spiker i hvert krysningspunkt med himlingsbjelkene, og spikrene skal settes i kryss for at motstanden mot uttrekks­ krefter skal bli større. For lekter med dimensjonen 23 mm x 48 mm bruker vi 2,8/75 mm firkantspiker eller 2,5/70 mm rund maskinspiker. For lekter med tykkelsen 30 mm eller 36 mm bruker vi 2,8/90 mm firkantspiker eller 3,1/90 mm maskinspiker. Begge spikertypene må være varmforsin­ ket. For eventuelt å øke motstanden mot utrekkskrefter ytterligere kan vi bruke rillet spiker.

Trepanel kan vi montere direkte på himlingsbjelkene uten å bruke lekter. Forutsetningen er at det innvendige tettesjiktet blir sveiset tett sammen eller limt med et lim eller en fugemasse som er spesialberegnet for dette. 1 tillegg er det en ulempe at tettesjiktet blir gjennomhullet med spiker fra kledningen. Det kan i verste fall føre til luftlekkasjer og fuktproblemer når bordene og bjelkene vrir og kuver seg. Av den grunn vil det alltid være best å bruke nedforede lekter. I småhus med selvbærende takbind blir nedlektingen vanligvis utført gjennomgående for hele etasjen, slik figur 15.21 viser. Innvendige lettvegger settes opp etter at himlingskledningen er ferdig montert. Veggenes toppsviller kan da festes i himlingskledningen. Dersom det senere skulle bli aktuelt å flytte eller fjerne veggene, kan det gjøres uten problemer. Men noen ganger kan det være ønskelig å bryte kledningen på innvendige veg­ ger for å redusere flanketransmisjonen i taket (se kapitlet om lyd og brann). Dersom det blir gjort, er det viktig å montere inn ekstra spikerslag for kled­ ningen på begge sider av veggene. For vegger som blir satt opp på tvers av himlingsbjelkenes retning, utfører vi dette slik figur 15.22 viser. Dersom veggene blir montert langsmed bjelkene, utfører vi det slik figur 15.23 viser. Kubbing/spikerslag Ekstra spikerslag eller lekt Eventuell damptetting-

Eventuell damptetting Ekstra spikerslag eller lekt— Himlingsbjelke —

Toppsvill Lettvegg

u Himlingsbjelke — Toppsvill Lettvegg

Figur 15.22 Himling på lekter. Detalj ved lettvegg som monteres på tvers av bjelkelaget over

Figur 15.25 Himling på lekter. Detalj ved lettvegg som monteres langsetter bjelkelaget over

OPPRETTING

Før monteringsarbeidene begynner, må vi alltid kontrollere himlingens retningsawik. Det gjør vi ved hjelp av rettholter i forskjellige lengder eller med snorer. Spesielt i forbindelse med glatte, malte flater er det viktig å unngå svanker og bulninger. Himlingslekter retter vi enklest opp ved å bruke kontrakiler, slik figur 15.24 viser. Kilene skal træs inn en fra hver side og justeres til den rette høyden på lekta er oppnådd. Det vil alltid være en fordel å feste lektene med bare én spiker i krysningspunktene før opprettingsarbeidet tar til. Kilene drar spikrene ut fra underlaget, og det fører til at de mister noe av motstanden mot uttrekkskrefter. Vi unn­ går det ved å bruke én spiker først og deretter spikre krysningspunktene permanent fast med en eller to spiker etter at opprettingen er utført.

Figur 15.24 Oppretting av nedlektet himling med kiler. Kilene plasseres mellom lektene og damptettingen

266

Dersom trepanelet blir montert direkte på bjelkene i himlingen uten nedlekting, skal bjelkene rettes opp på samme måte som stendere i yttervegger. Det er spesielt aktuelt når etasjeskillere og takverk blir bygd tradisjonelt opp med golvbjelker og taksperrer. Metoden egner seg derimot ikke når takkonstruksjonen består av fabrikkframstilte takbind, fordi de ofte har for store retningsawik.

TREPANEL I HIMLING

I prinsippet kan alle vanlige panelprofiler brukes i himling, men mest vanlig er skyggepanel eller rustikkpanel. Tykkelsen på panelbordene kan være 12 mm eller 15 mm når lekteavstanden er 0,6 m, og bredden kan være fra 70 mm og opp til 145 mm. Bredere paneler enn 145 mm blir ikke anbefalt i himlinger fordi uttørkingen av materialene alltid er større her enn ellers. Dersom vi likevel vil bruke bredere paneler, må bordene være tilstrekkelig tørre før montering for at vi skal unngå at de kryper fra hverandre når de tørker. Det er viktig at damptettingen i himlingen ikke blir gjennomhullet av spiker. Lengden på spikrene må derfor tilpasses tykkelsen på bordene og tykkel­ sen på nedlektingen. Dersom panelet er 12 mm eller 15 mm og nedlektingen 30 mm, passer for eksempel dykkertspiker i dimensjonen 1,7/40 mm eller 2,0/40 mm, osv.

Figur 15.25A Inndeling og avslutning av trepanel i himling

Trepanel i himling skal i hovedsak festes etter de samme reglene som tre­ panel på vegg. For å få til et penest mulig resultat bør vi passe på at startbordet på den ene veggen er like bredt som avslutningsbordet på den andre. Himlingsbordene bør derfor deles inn etter den samme metoden som golvbord (se side 270). Det er også en fordel å montere bordene med nota i retningen vekk fra hovedvindusveggen. De langsgående skjøtene i panelet blir da mindre synlige. Himlingsbord som blir skjøtt, bør være endepløyd og limes i endene. På den måten unngår vi synlige, åpne endefuger etter uttørking.

Ved montering av panel i himling i litt større rom er det alltid en fordel å arbeide to sammen fordi det ellers er vanskelig å holde bordene i riktig posisjon og drive dem sammen på en gang. Det er også viktig å kontrol­ lere retningen på bordene med jevne mellomrom for å unngå skjem­ mende buer. Slike buer er svært synlige i himlinger, og de er avslørende for den som har utført arbeidet.

PLATER I HIMLING

Vanlige gipsplater eller spesielle himlingsplater av spon eller trefiber egner seg alle til bruk som himlingskledning. Hvilken type vi velger, er avhengig av om himlingen skal ha ei kontinuerlig malt, glatt overflate eller ikke. Sponplater og trefiberplater

Figur 15-25BI lengderetningen avslutter vi trepanel i himling med en egen list litt innenfor kanten av taklista. Da unngår vi skygger i panelprofilene

Den enkleste og raskeste metoden er å bruke ferdigmalte spon- eller tre­ fiberplater med synlige V-fuger. Platene har en tykkelse på ca. 12 mm og et byggemål på 0,6 m x 1,2 m. Platene skal monteres i forband og festes gjennom falsen til en nedlektet himling, slik figur 15.26 viser. Ferdigmalte himlingsplater bør alltid spikres skjult. Som festemiddel bruker vi enten kramper med ryggbredde minimum 10 mm eller varmforsinket hodespiker. Både krampene og spikrene må tilpasses tykkelsen på nedlektingen. Falsen som platene skal festes i, er svært tynn og utsatt for å bli ødelagt under monteringsarbeidet. Du bør derfor vise stor forsiktighet når du fester platene. Dersom du bruker kramper, må du påse at de ikke blir skutt for langt inn. Det er også viktig å ikke montere slike plater i tre­ virke som er svært fuktig. Platene kan da løsne senere.

267

- Damptetting

2,0/40 mm varmforsinket firkantspiker med flatt hode eller 1,0/35 mm kramper

Lekt

Figur 15.26A Feste av himlingsplater med V-fuge

For at resultatet skal bli pent, må plater med V-fuger inndeles slik at den første og siste plateraden i taket er lik begge veier. Før monteringen begynner, må vi derfor regne ut hvordan platene skal fordeles. Samtidig må vi under monteringens gang passe på at linjene i fugene stemmer overens både langs nedlektingen og på tvers. For at vi skal få til dette, er det viktig at platene ikke blir drevet for hardt sammen. Platene skal skyves forsiktig inn i hverandre, ikke slås.

På markedet finnes det spesielle V-fugeplater som er kledt med et tett, hvitmalt vinylbelegg. Disse platene er vanskelige å reparere dersom det går hull på vinylbelegget, og belegget gulner og «skrukker» seg etter noen år. Slike plater egner seg derfor dårlig som himlingskledning. Gipsplater

På grunn av gipsplatenes fukttekniske egenskaper egner de seg spesielt godt i himlinger der takflata ikke skal brytes av fuger, og der skjøtene skal sparkles og gjøres usynlige. Vi kan bruke plater i 13 mm tykkelse og med byggemålet 1,2 m x 2,4 m, og platene skal monteres i forband med lengderetingen på tvers av en nedlektet himling med en senteravstand på 0,6 m. Det er viktig å bruke skruer som festemiddel istedenfor spiker, og avstanden mellom skruene må ikke overstige 200 mm. Skruenes avstand til kartongkledde og kappede kanter må være den samme som for gipsplater på vegger.

Rombredde------------ J.

Figur 15.27 Prinsipp for inndeling av himlingsplater

Monteringen av himlingsplatene begynner i et hjørne, og alle kanter inn mot vegger skal understøttes av ei ekstra himlingslekt. Det er alltid en fordel å arbeide to sammen, både fordi platene er tunge å få opp, og fordi det ikke er mulig å holde platene oppe og feste dem samtidig. Som et hjelpemiddel under monteringen kan vi bruke en «hjelpegutt» eller en gipsheis, slik figur 15.28 viser.

GOLV Golv av lamellparkett eller heltre med synlig overflate kan legges på to måter: som selvbærende golv eller som flytende golv. Selvbærende golv blir lagt direkte oppå et avrettet bjelkelag eller på tilfarere, mens flytende golv blir lagt oppå et bærende undergolv, på et støpt dekke eller på et støpt golv på grunnen. Golvbord av heltre kan også legges som et under­ golv, men denne metoden er lite brukt i dag.

Både heltregolv og parkettgolv blir påvirket av fuktig inneluft. Av den grunn må alle fuktavgivende prosesser inne i bygningen, som støpe-, mur-, og pussarbeider, være avsluttet i god tid før leggingen begynner. Innelufta bør ha en relativ fuktighet som er lavere enn 50 %, og bygget må være lukket utvendig, permanent oppvarmet til minst 15 °C og regel­ messig utluftet over en periode på minst seks uker. Legging av parkett og tregolv bør derfor være et av de siste arbeidene som blir gjort før huset skal tas i bruk. Det minsker også faren for at overflata på golvet skal bli ødelagt under byggearbeidene. Figur 15.28 «Hjelpegutt»

268

I bolighus bør fuktinnholdet i golvmaterialene ikke være høyere enn ca. 10 % når de blir lagt, mens det i fritidsboliger ikke må overstige 16 %.

Golvbord som blir tørket naturlig på trelastbrukene, blir levert på bygge­ plassen med et fuktinnhold på ca. 17 %, mens kunstig tørkede bord og parketter blir levert med et fuktinnhold på 7-10 %. De kunstig tørkede materialene blir levert innpakket i en tett plastemballasje. For å sikre materialene et lavt fuktinnhold ved legging må vi ikke åpne denne emballasjen før bordene eller parketten skal monteres. Pakker med hull i emballasjen bør returneres.

Naturlig tørkede golvbord skal alltid kontrolleres for fuktinnhold før leg­ gingen begynner. Dersom fuktinnholdet er for høyt, må bordene kondisjo­ neres (tørkes) på byggeplassen. Det gjør vi enklest ved å stable bordene stikklagt oppå hverandre i det rommet og under de klimaforholdene de skal brukes. En varmevifte kan brukes for å gi god luftsirkulasjon rundt bordene. Den fuktigheten som da fordamper, må luftes ut av rommet flere ganger daglig. For å hindre at de øverste bordene vrir seg under tørkingen, bør de belastes slik figur 15.29 viser.

Figur 15.29 Tørking av golvbordpå plassen

For at vi skal unngå problemer med knirking etter at golvet er lagt, er det viktig at bjelkelaget blir rettet nøye opp før leggingen begynner. Bjelkenes jevnhet kan kontrolles med en rettholt og et vater, slik figur 15.20 viser. Ujevnheter som ikke holder seg innefor kravene i NS 3420, må rettes opp som beskrevet i kapittel 11.

Dersom golvet skal legges flytende oppå et undergolv, kan fordypninger rettes opp med en selvutjevnende avrettingsmasse. Det må gjøres i god tid før leggingen begynner, slik at massen kan tørke tilstrekkelig ut. Forhøyninger kan avrettes med en elektrisk håndhøvel eller med en elektrisk plansliper.

TREGOLV

Tregolv består av pløyde bord i enten gran eller furu, og fra trelastbrukene blir bordene vanligvis levert i fallende lengder. Bordene blir tilvirket med not og fjær og enten renkappede eller pløyde ender. Bredden på bordene varierer fra 70 mm opp til 195 mm, og standard tykkelser er 21, 28 og 34 mm. Det er også mulig å bestille bord med både større og mindre tykkelser. Furugolv er generelt noe mer slitesterke enn grangolv, men de mørkner fortere. Grangolv holder seg lysere i lengden, og ubehandlede grangolv får etter noen år ei nærmest sølvgrå overflate som er svært pen. Valget av golvmateriale vil derfor være avhengig av hvilke egenskaper vi mener golvet bør ha.

269

For å få betegnelsen selvbærende bord når c/c-avstanden på bjelkelaget er 600 mm, må golvbordene være minst 21 mm tykke. Men i vanlige boliger er det en fordel å bruke minst 28 mm tykke bord. Årsaken er at tregolv alltid får et slitt utseende etter hvert, og jo tykkere bordene er, dess flere ganger kan den slitte overflata slipes. Et 28 mm tykt golv vil også være merkbart stivere. Valget av bredden på bordene er i dag en smaksak. Før kunstig tørking ble en vanlig tørkemetode for bordgolv, var det vanlig å legge 70 mm brede bord for å unngå for store sprekker mel­ lom bordene når de tørket. Med dagens spesialtørkede golvbord er tørkesprekker ikke noe problem i et vanlig innemiljø. Selv om disse bordene også vil variere litt i bredden i forhold til årstiden, tar vi ikke hensyn til eventuelle sprekker når vi skal velge bredde. I et vanlig bolighus vil golvbordenes fuktinnhold variere mellom 6 % og 12 % i løpet av året. Det betyr i praksis at de spesialtørkede bordene går tett sammen om høsten, mens de om våren har små tørkesprekker som tilsvarer ca. 5-8 mm per meter golvbredde.

LEGGING AV TREGOLV

Vi begynner med å legge første bordrad med fjærsiden ut mot rommet. Bordet må rettes inn, og dersom det eventuelt blir flere bord i lengden, må de ligge på linje i forhold til hverandre. For at vi skal klare det, er det en fordel å slå en rett linje med ei krittsnor oppå bjelkene i hele rommets lengderetning. Vi legger da den første bordraden i forhold til denne streken, og dersom veggen ikke er helt rett, skaver vi av bordene ved veggens ujevnheter.

Figur 1531 21 mm golvbord spikrer vi med minimum 2,5/65 mm varm­ forsinket hodespiker. 28 mm tykke bord spikrer vi med 2,8/75 mm spiker

270

På grunn av fuktvariasjonene i innelufta må bordene legges med en ekspansjonsfuge på minimum 10 mm inn mot alle vegger og utsparinger. Er rommene spesi­ elt store, bør denne avstanden økes noe. I fugen legger vi inn midlertidige avstandsklosser. Klossene skal fjernes når golvet er ferdig lagt. Det første bordet skal fes­ tes i bakkanten med en gjennomgående varmforsinket dykkertspiker, slik figur 15.31 viser. Spikrene skal plasseres så nær kanten av bordet som mulig, slik at de kan skjules av fotlister etterpå. For å unngå at bordene sprekker opp når spikrene blir slått ned, er det en fordel å forbore spikerhullene. Det første bordet fester vi til slutt permanent i framkant ved å spikre skjult gjennom fjæra ved hver golvbjelke med 2,5/65 mm eller

2,8/75 mm varmforsinket hodespiker. For å unngå hammermerker må spikrene dores ned det siste stykket. Når det første golvbordet er festet, legger vi de neste bordene fortløpende til golvet er ferdig lagt. Bordene skal drives sammen ved hjelp av en slagkloss og festes med skjult spikring gjennom fjæra som beskrevet. Fordi det noen ganger kan være vanskelig å slå sammen bordene, kan det ofte være en fordel å bruke baksiden av ei øks å slå med på klossen isteden­ for hammeren. Hammeren blir mange ganger for lett. Det er også viktig å kontrollere retningen på bordene hele tiden under arbeidets gang. Golv­ bord skal ha rette linjer, og en god regel er derfor å kontrollere retningen for hvert fjerde eller femte bord.

Skjøter må fordeles jevnt utover golvet. Regelen er at det minst skal være tre bordbredder mellom hver skjøt på samme bjelke eller i samme fakk. Avstanden mellom skjøtene i lengderetningen på bordene må minst være 2,4 m. Bord som ikke har pløyde ender, skal alltid skjøtes over en bjelke. Det er en fordel å skrå skjøtene litt, slik figur 15-33 viser. Skjøtene skal kappes nøyaktig i rett vinkel (90°), og årringene må ha samme retning på bord som blir skjøtt. For å sikre at skjøtene blir helt tette, kan vi bruke et brekkjern som vi spenner mot endeveggen slik figur 15-34 viser, eller vi kan slå med en liten slagkloss i den andre enden av bordet. Det siste bordet skal avsluttes mot veggen, slik figur 15-35 viser. Det skal spikres i endekanten på samme måte som startbordet. Vi tilpasser bordet mot veg­ gen ved å bruke en meddragspasser eller en liten bordbit. For å kunne få bordet tett på plass kan vi også bruke et brekkjern som vi spenner mot veggen, og som presser avslutningsbordet inn i det nest siste bordet. Når vi skal feste bordet, er det er en fordel å presse med brekkjernet samtidig som vi spikrer. For at det siste bordet ikke skal bli for smalt, bør både startbordet og avslutningsbordet tilpasses slik at de får samme bredde. Bordenes fordeling på golvet må derfor alltid regnes ut.

Figur 15-32 Sammendriving av golvbord med slagkloss og bile. Det er viktig at klossen ligger stødig

Figur 15-33 Skjøting av golvbord over bjelke. Skrå endekapping sikrer tette endeskjøter

Figur 15-34 For å sikre tettest mulig endeskjøter kan vi presse bordene i lengderetningen med et brekkjern

Figur 15-35 Tilpasning av det siste golvbordet mot langveggen

271

Et utregningseksempel

Vi skal legge et tregolv i et rom som er 7,8 m bredt. Bordenes dekningsbredde er 110 mm. Det er ønskelig at startbordene og avslutningsbordene er like brede, og begge bordene bør være så brede som mulig. Bordene skal ha en ekspansjonsfuge på 10 mm mot veggene.

Løsning 1 Antall bord: 7800 mm : 110 mm = 70,9 Antall hele bord: 70 Vi har da igjen 0,9 bord som skal fordeles på startbordene og avslutnings­ bordene. Bredden på bordene uten fuger: (0,9 x 110 mm) : 2 = 49,5 mm

Bredden på bordene inkludert fuge: 49,5 mm - 10 mm = 39,5 mm dvs. 40 mm Som du ser, blir bordene ikke bredere enn 40 mm. Det blir ikke særlig pent. For å øke bredden på startbordet og avslutningsbordet regner vi derfor ut bredden på bordene en gang til.

Løsning 2 Antall bord: 7800 mm : 110 mm = 70,9 bord Antall hele bord: 69 Vi har da igjen 1,9 bord som skal fordeles på startbordene og avslutningsbordene.

Bredden på bordene uten fuger: (1,9 x 110 mm) : 2 = 104,5 mm

Bredden på bordene inkludert fuge: 104,5 mm - 10 mm = 94.5 mm dvs. 95 mm Som du ser, blir bredden på bordene nå mye større. Løsning 2 vil derfor være den beste måten å regne ut bredden på.

Figur 1536 Eksempel på inndeling av golvbord

NB! Denne metoden kan også brukes i forbindelse med inndelingen av innvendig stående og liggende trepanel, trepanel i tak, V-fugeplater i tak, parkettgolv og liknende, eller på andre typer arbeider, for eksempel flislegging.

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBL A 541.501 Legging av tregolv PARKETT

Parkettgolv finnes i dag som lamellparkett. Bordene har pløyde side- og endekanter, og overflata er pålimt et tynt sjikt med parkettstaver. Dersom parkettbordene skal legges flytende oppå et bærende undergolv, er tyk­ kelsen på bordene vanligvis 14 mm eller 15 mm. Dersom de skal legges direkte oppå et avrettet bjelkelag, må tykkelsen minst være 22 mm. Lamellparkett finnes i mange utgaver, og den mekaniske styrken til over­ flata varierer ut fra hvilke treslag som er brukt som slitesjikt. Valget av parkettype vil derfor være avhengig av hvilke krav som blir satt til over­ flata. Skal parketten legges i rom der slitasjen på golvet er ekstra stor, er det naturlig å velge merbau-, bøk- eller askeparkett. Dersom slitestyrken er mindre viktig, kan furu-, gran- eller bjørkeparkett brukes. Parkettleverandørene gir råd om dette. Laminerte parkettbord er en moderne oppfinnelse, og fram til ca. 1960 var det vanlig med massive parkettbord. I dag blir slike bord svært lite brukt på grunn av prisen, men dersom noen skulle ønske å bruke massiv parkett, finnes det alltids parkettleverandører og spesialfirmaer som kan skaffe det. 272

Legging av selvbærende lamellparkett

Selvbærende parkettgolv skal legges etter de samme reglene som andre tregolv. Bordene blir levert fra fabrikken med et fuktinnhold på ca. 7 %. Det er derfor viktig at parketten ikke blir levert på byggeplassen før den skal legges, og pakkene må bare åpnes én om gangen. Dersom rommene er så store at leggingen må foregå over flere dager, må ingen pakker ligge åpne til dagen etter.

Parkettbordene har pløyde endeskjøter og kan skjøtes uavhengig av golvbjelkene. I bordenes lengderetning må skjøter i bord som ligger inntil hverandre, ha en avstand på minst 600 mm, og det må også være minst to hele bord mellom skjøter i samme fakk. Parkett­ bordene skal spikres gjennom fjæra til bjelkelaget med varmforsinket hodespiker i dimensjonen 2,5/65 mm, og endeskjøtene skal alltid limes. Som for andre tre­ golv bør skjøtene spres utover golvflata.

Figur 1538 Avstiving av bjelkelag

Alle bjelker har en tendens til å vri seg under uttør­ king. Vi skal lage selvbærende golv av lamellparkett, bør derfor bjelkene sideavstives med 21 mm tykke bord i en maksimumsavstand på 1,5 m. Bordene bør være like høye som bjelkene. Dersom bjelkelaget ikke blir sideavstivet, kan parkettbordene sprekke når bjelkene vrir seg. Spikring av lamellparkett oppå bærende undergolv Når parkettbord i 14 mm eller 15 mm tykkelse skal spikres til et eksisterende undergolv, er det viktig at undergolvet har tilstrekkelig feste for spikrene. I denne sammenhengen er derfor undergolv av kryssfiner, for­ skalingsbord (med eller uten plater) eller gamle tregolv

best egnet. Undergolvet må være tørt og plant. Planheten kan kontrolleres med en rettholt. Dersom kontrollen viser topper eller svanker i undergolvet på mer enn ca. 2 mm per meter, må de utbedres på vanlig måte.

Bordene i undergolvet og parkettbordene bør ikke ligge parallelt med hverandre. Der rommets form like­ vel gjør det ønskelig å legge platene parallelt med undergolvsbordene, bør vi først legge 9 mm trefiber­ plater oppå golvbordene.

Figur 15-39 Prinsipp for legging av lamellparkettpå undergolv av bord. Parkettstavene legges på tvers av av bordene og festes med 2,2/55 mm varmforsinka hodespiker

På det ferdig avrettede undergolvet legger vi ut en ullpapp eller en korksmulepapp i samme retning som parkettbordene. Korksmulepappen skal legges med korkbitene ned, og verken den eller ullpappen må legges med overlapping i skjøtene. På myke underlag, som tepper, vinylfilt eller porøse trefiberplater, kan pappen utelates. Leggingen følger de samme prinsippene som selvbærende parkett. Parkettbordene skal spikres til underlaget med 2,2/55 mm varmforsinket hodespiker eller 2,3/45 kammet platespiker. Spikrene må dores det siste stykket. Dersom golvet er rettet opp eller har underlag av tepper, trefiber­ plater eller liknende, må spikerdimensjonen økes slik at festet i under­ golvet blir som for et uopprettet golv. Avstanden mellom spikrene må ikke overstige 0,6 m, og alle endeskjøter skal limes.

273

Legging av flytende parkett- eller heltregolv

Både parkettbord og heltrebord kan legges flytende. Bordene skal da limes sammen i nota og fjæra hele veien rundt med et vanlig PVAC-lim. På denne måten danner bordene et sammenhengende sjikt som «flyter» oppå undergolvet. Men det vil alltid være best å spikre golvet til under­ golvet på grunn av faren for oppsprekking. Spesielt i større rom med vinkler er det et problem, men oppsprekking kan også skje i rektangu­ lære rom når tunge gjenstander som piano, glasskap, bokhyller og lik­ nende belaster golvet som punktlaster. Det er derfor mest aktuelt å legge flytende golv i mindre rom, og da fortrinnsvis oppå underlag av betongeller lettbetong. Regelen er at vi spikrer parketten så sant det er mulig. Legging av flytende golv stiller store krav til fuktigheten i underlaget, og spesielt når golvet blir lagt oppå et undergolv av betong eller lettbetong, bør fuktigheten kontrolleres nøye. Slike undergolv må være skikkelig uttørket og avrettet, og planheten skal være som beskrevet for parkett som blir spikret oppå et bærende undergolv. Vi retter opp ved å bruke en avrettings- eller sparkelmasse. Dersom undergolvet er plate på mark der det er mistanke om høy fuktighet i betongen, bør det brukes en fuktbestandig avrettingsmasse. På det avrettede undergolvet legger vi først ei fuktsperre av 0,2 mm tykk polyetylenfolie med godt omlegg i skjøtene (500 mm). Skjøtene kan også limes eller sveises. Oppå fuktsperra legger vi en ullpapp eller korksmulepapp på vanlig måte. Korksmulepappen gir best isolasjon mot trinnlyd.

Figur 15.40 Flytende golv av heltre eller lamellparkett. Liming av not. Limstreng (PVAC-lim)

Leggeprosessen for flytende golv er i hovedsak den samme som for spikrede golv, men bordene blir påført lim i fugene, slik figur 15.40 viser. Limet skal påføres kontinuerlig både i tverrendene og på langsidene av bordene, og i en slik mengde at det ikke blir vanskelig å drive bordene sammen. For mye lim hindrer dette. Overflødig lim som tyter ut på fram­ siden av bordene, må umiddelbart tørkes vekk med en fuktig klut.

Figur 15.41 Flytende parkett eller golvbord på betonggolv

De fleste produsentene av tre- og parkettgolv har detaljerte monteringsanvisninger for sine produkter. For å få et tilfredsstillende resultat bør du følge disse anvisningene til «punkt og prikke». Dersom du gjør det, vil du også stå sterkere dersom det skulle oppstå feil etterpå. Dersom det også skulle bli snakk om reklamasjon eller erstatning, kan du vise til at golvet er lagt etter produsentens anbefalinger. På den måten blir produsenten ansvarlig.

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 541.505 Legging av parkett

274

Legging av flytende plategolv

Sponplater eller trefiberplater som limes innbyrdes langs alle kanter —

Som flytende plategolv lagt oppå et avrettet undergolv bruker vi vanlige sponplater eller halvharde trefiberplater. Undergolvet kan for eksempel være av enten forskalingsbord (spaltegolv) eller betong. Sponplatene finnes i formatet 0,6 m x 2,4 m og i tykkelser mellom 12 mm og 19 mm. Trefiberplatene har vanligvis formatet 0,79 æ x 1,6 m og finnes i 6 mm og 9 mm tykkelse. Sponplatene har vanlig not og fjær, mens trefiber­ platene har kilfals. Før monteringen begynner, bør golvplatene kondisjo­ neres innendørs i noen døgn på samme måte som veggplater. Platene skal legges i forband og limes inntil hverandre med et vanlig PVAC-lim langs alle kantene. Mellom platene og undergolvet legger vi en korksmu­ lepapp, og dersom undergolvet er av betong, bør vi legge en 0,2 mm tykk polyetylenfolie i tillegg. Folien skal da legges med en god overlap­ ping eller limes eller sveises i skjøtene. Sponplater i 22 mm tykkelse kan også legges flytende oppå et trykkfast isolasjonslag av enten steinull eller skumplast. NBIs byggdetaljblad A 522.515 gir mer informasjon om dette.

-Korksmulepapp, ullfiltpapp, e.l.

Figur 15.43 Flytendeplategolvpå betonggolv

INNVENDIG LISTVERK OG UTFORINGER TYPER OG DIMENSJONER

Innvendig listverk av tre finnes i dag i en lang rekke varianter og med en mengde ulike profiler. Vanligvis blir listverket tilvirket av gran eller furu, men noen sagbruk leverer i tillegg noen stadardprofiler i eik. Til parkett­ golv finnes det fotlister i treslag som passer til overflata på parketten. Ifølge Norsk Standard skal karm- og golvlister lages i tykkelsene 9, 12 og 15 mm og med breddene 34, 45, 58 og 70 mm. Men mange trelastbruk leverer både bredere og tykkere lister. Figur 15.44 viser de mest aktuelle profilene som er standardisert etter NS 3187.

Figur 15.45 Listverksprofilerfra 1920

mm

Figur 15.46 Utforinger

Listverket i eldre hus er ofte kraftigere og har rikere tverrsnittsformer enn det listverket som blir produsert i dag. Det gjelder både håndhøvlet og maskinhøvlet listverk. Høvleriene hadde før i tiden gjerne et betydelig utvalg av standardprofiler og kunne i tillegg levere spesialprofiler på bestilling. Noen høvlerier har i dag spesialisert seg på eldre, tradisjonelle profiler som tidligere måtte spesialbestilles. Figur 15.45 viser eksempel på et profilkart fra rundt 1920. Til å fylle ut differansen mellom karmbredden på dører og vinduer og veggtykkelsen bruker vi såkalte utforinger i enten heltre, laminert (stavlimt) tre eller kryssfiner. Utforingene skal plasseres i utfresede spor i dør- og vinduskarmene, slik figur 15.46 viser. Heltreforinger finnes i 21 mm tykkelse og i bredder fra 34 mm opp til 198 mm. Dersom bredden på utforingene blir større enn 123 mm, er det en fordel å bruke laminerte eller kryssfinerte utforinger fordi heltreforinger er svært utsatt for kuving når trevirket tørker. Laminerte eller kryssfinerte utforinger er 18 mm eller 21 mm tykke og blir lagd i bredder fra 122 mm opp til 415 mm. Kryssfinerte utforinger egner seg best der overflata skal males. 275

NB! Både listverk og utforinger blir «knusk tørre» etter en stund «på veggen». Dersom materialene ikke blir kondisjonert i et tørt inneklima før de blir tatt i bruk, fører det til sprekking, kuving og store krympesprekker i til­ slutningene etter montering. Både listverk og utforinger bør derfor stables stikklagt oppå hverandre i minimum en ukes tid inne i det rommet der de skal brukes. For å hindre kuving under tørkeprosessen bør det øverste laget belastes på samme måte som golvbord. Den relative luftfuktigheten i rommet bør ikke overstige 55 % under kondisjonering og montering, og innetempereturen bør minst være 12 °C. Utforingene og listverket er med på å danne den synlige «finishen» på huset, og dette arbeidet må derfor utføres med stor nøyaktighet. Utforingsog listingsarbeid er noe av det første vi legger merke til når vi kommer inn i et hus, og dine kvaliteter som fagperson blir ofte vurdert ut fra det. Spesielt viktig er det å være nøye når listverket og utforingene skal stå ubehandlet, eller når de skal behandles med gjennomsiktige overflate­ behandlingsmidler. Unngå derfor hammermerker, blyantmerker og fingermerker, og vær ekstra nøye med tilslutningsdetaljene i hjørner og kryss. Det er også en fordel alltid å lime tilslutningene med et vanlig PVAC-lim. På den måten blir faren for tørkesprekker mindre.

TAK- OG FOTLISTER

I alle utvendige hjørner skal listene gjæres. Det betyr å kappe listene i 45° mot hverandre i høyderetningen, slik figur 15.47 viser. I innvendige hjørner kan listene gjæres eller kopes. Gjæring er normalt den enkleste og beste metoden og bør brukes der det er mulig. Men noen ganger er det lettere å kope listene, og spesielt gjelder det for store hulkillister i tak. Når vi koper listene, rettkapper vi den ene lista og monterer den helt inn i hjørnet. Den andre lista kapper vi i en vinkel på 45°og med en lengde som om hjørnet skulle gjæres. Profillinja mellom skråkuttingen og fram­ siden på lista «sverter» vi deretter med en blyant for å få ei synlig linje, og langs denne linja skjærer vi vinkelrett (90°) på lista med ei kopingssag. Til slutt støter vi den kopede enden mot den andre lista. Dersom dette blir gjort riktig, er det vanskelig å se forskjell på et gjæret og et kopet hjørne.

Sett fra siden

Sett fra siden

7

Sett ovenfra

Figur 15.47 Prinsippskisse for gjæring

Figur 15.48 Prinsippskisse for koping

Sett ovenfra

På platekledte vegger kan tak- og fotlistene festes direkte utenpå platene etter at de er ferdig malt eller tapetsert. Listene kan spikres med 1,7/40 mm eller 2,0/50 mm elektrolytisk forsinket dykkertspiker direkte gjennom platene og inn i topp- eller bunnsvillene. Hvilken type listverk som blir valgt, er en smaksak, men dersom takverket består av fabrikkframstilte takbind, er det en fordel å bruke skyggelister. Undergurtene i takbindene har en tendens til å krumme seg oppover, og dersom det da blir brukt vanlige taklister, kan det lett oppstå skjemmende sprekker.

276

For at det ikke skal oppstå store åpninger bak listverket, bør stående tre­ panel med dype og brede profiler ikke listes med utenpåliggende tak- og fotlister. Dersom det likevel blir gjort, må profilene luses, og det fører til merarbeid. Dessuten blir det vanskelig å få til tette tilslutninger. Den beste metoden er derfor å bruke inntrukket eller innskutt listverk, slik figur 15.51 viser. En alternativ listingsmetode i taket er å bruke bakforet taklist.

Figur 15.49 Prinsipp for spikring av golvlister og taklister

Innskutt listverk

Figur 15-51

NB! Når vi kapper listverket i vinkler på 45° eller 90°, kan vi bruke gjæringssagas forhåndsinnstillinger. Men det forutsetter at alle hjørnene står i rett vinkel, og det er ikke alltid tilfelle. Vi må derfor ofte finne vinkler som avviker fra de mest vanlige på egen hånd, og de må vi overføre til gjæringssaga manuelt. Figur 15-53 viser hvordan det kan gjøres.

Figur 15.50 Taklist ogfotlist med lus

Figur 15.52 Bakforet taklist

UTFORINGER

Figur 15.54 Prinsipp for utforing av vinduskarmer og dørkarmer

For å kunne liste ytterdører- og vinduer innvendig må vi montere ut­ foringer fra innerkanten av karmene jevnt med den innvendige veggkledningen, slik figur 15.54 viser. I yttervegger blir dørene og vinduene vanligvis montert i flukt med eller rett bak den utvendige kledningen, men dette varierer noe. Bredden på utforingene vil derfor være avhengig av hvordan karmene er plassert i åpningene, av hvor tykke veggene er og av hvilken type kledning som blir brukt utvendig. I bindingsverkshus med tradisjonelt oppbygde 150 mm tykke yttervegger vil bredden på utforingene normalt ligge et sted mellom 90 mm og 120 mm. I støpte eller lettklinkermurte kjellervegger vil bredden ligge et sted mellom 200 mm og 250 mm.

277

Utforingene må kappes til i riktige lengder, og smale utforinger (maksi­ mum 45 mm) kan buttskjøtes. Ved større bredder feller eller tapper vi hjørnene sammen, slik figur 15.55 viser. Det gjør vi for å hindre at skjøtene sprekker opp når utforingene kuver etter tørking. Sporene til innfellingen eller tappingen kan enten lages med en håndoverfres eller med ei elek­ trisk bygningssag og et stemjern. Dybden på sporene må ikke overstige 10 mm eller halve bredden på utforingene.

Buttskjøt

Tapping

Figur 15.55 Utforinger. Tre metoder for sammenbinding av bjørner

Liming til vinduskarmen

Spikring inn i sidestender uten liming til vinduskarmen

Figur 15.57Feste av utforinger

Figur 15.56 Utforingen settes inn i vinduet som en hel ramme

Når arbeidet med hjørnene er ferdig, tilpasser vi bredden på utforingene slik at de flukter med innerkanten på ferdig veggkledning. Utforingene kan da settes løst på plass inni sporene på karmen, og veggkledningens ytterkanter kan avtegnes på baksiden av utforingene med en blyant. Der­ etter skjærer vi til en utforing om gangen på ei bygningssag. Under dette arbeidet må du passe på å ikke ta av for mye. La 1-2 mm sitte igjen. På den måten kan du tilpasse bredden nøyaktig med en pusshøvel.

Etter at utforingene er tilpasset i bredden, skal de spikres og limes sam­ men i hjørnene og settes inn i karmene som ei hel ramme. Noen tømrere liker da å lime ramma fast til dør- og vinduskarmene med vanlig PVAClim i det utfresede sporet i karmen. Ulempen med denne metoden er at det lett kan oppstå sprekker mellom listverket og utforingene når de tørker. En forutsetning for å kunne bruke denne metoden er at listene og ut­ foringene er absolutt tørre når de blir montert. Dersom fuktinnholdet er høyere enn 6-8 %, fester vi utforingene best ved å spikre dem inn i sidestenderne i hvert hjørne. Vanlige innerdører skal fores ut på samme måte dersom bindingsverket i de innvendige lettveggene er 73 mm eller 98 mm brede. Ved 73 mm brede stendere bruker vi smale glattkantlister, og ved 98 mm brede sten­ dere bruker vi vanlige utforinger i 35 mm bredde. Ved 68 mm bredt bindingsverk er det ikke nødvendig. Standard karmbredde på innerdører (92 mm) er tilpasset slike stendere når det blir brukt 12 eller 13 mm tykke veggplater. Listverket kan da slås direkte på dørkarmene på begge sidene av veggen.

278

>8 mm

73 mm

98 mm

LISTING AV DØRER OG VINDUER

Figur 15.59 Plattemal. 5 mm brukes for avmerking av listverk inn på utforinger og dør- og vinduskarmer. 18 mm brukes på bengselsiden av dørkarmer

Etter at fugen mellom utforingenes bakside og stenderverket har blitt isolert og tettet på vanlig måte, monterer vi karmlister (gerikter) langs utforingen for å skjule fugen. På vinduene monterer vi lister hele veien rundt (fire stk.), og på dørene monterer vi lister ved toppkarmen og ved sidekarmene (tre stk.).

Karmlistene skal gå inn på utforingene slik at det står igjen en avstand på ca. 5 mm fra kanten på listene til innsiden av utforingen. På dørenes hengsleside må denne avstanden være ca. 18 mm. Før vi kapper til karm­ listene, må avstandene avmerkes på utforingene. Det gjør vi enklest ved å bruke en plattemal. Vi sette av merker i alle hjørnene og langs sidene i en avstand av ca. 500 mm. Merkene i hjørnene vil da være utgangs­ punktet for nøyaktig tilmåling av listenes lengder. Når vinduslistene har fire hjørner med gjæring, kapper vi alle listene til i riktige lengder og med ferdige gjæringer. Der­ etter monterer vi listene og spikrer dem til utforingene og veggene med 1,7/40 mm eller 2,0/50 mm elektrolytisk forsinkede dykkertspiker i en innbyrdes avstand på ca. 300 mm. Monteringsrekkefølgen kan variere, og det er også en smaksak. Men det kan være en fordel å montere listene over og under vinduet eller listene på sidene først. På den måten blir det lettere å tilpasse gjæringene dersom det er nød­ vendig. For at listene ikke skal krype fra hverandre i hjørnene under tørking, må anleggsflatene mellom listene alltid limes, og stiftene bør settes på skrå, slik figur 15.60 viser.

279

Karmlister på dører og på vinduer med blomsterbrett har to gjærede hjørner, slik figur 15.61 viser. Topplista skal først kappes ferdig med gjæringer og monteres fast. Deretter skal sidelistene kappes til med et over­ mål på 10 mm til 15 cm (avhengig av bredden på listverket) og gjæres i den ene enden. Listene skal så snus «på hodet» og settes med «vrangsiden» inn mot veggen på den siden de skal monteres. Overkanten på topplista skal merkes av på sidelistene, og ved dette merket skal listene kappes av i rett vinkel fra «rettsiden» og monteres på vanlig måte.

Figur 15.61 Montering av listverk på dører

Figur 15.63 Gjæring av list under blomsterbrett

En gyllen regel ved listingsarbeider er at åpne endeskjøter (synlig endeved) må unngås i størst mulig grad. Det gjelder både innvendig og utven­ dig. Lister under blomsterbrett bør derfor avsluttes i endene med gjæring, slik figur 15.63 viser, og golvlister som støter mot karmlister på dører, bør være i en mindre dimensjon enn geriktene. Bruker vi for eksempel 15 mm tykke karmlister, bør ikke golvlistene være større enn 12 mm. Dersom det ikke er mulig å få til skjulte ender på grunn av profileringen på listene, bør golvlistene avrundes i endene mot karmlistene.

Figur 15.64 Feielisterpå dørterskler

På dørterskler skal det monteres såkalte feielister eller vaskelister. De er vanligvis av eik og skal monteres ved hjelp av små 1,4/25 mm dykkertspiker. Eik er et hardt materiale, og spikerhu Ilene bør derfor forbores.

280

Figur 15.65 Golvlist (fotlist) mot karm list

Figur 15.66 Når to ellerflere vinduer er montert etter hverandre i samme felt, er det vanlig å montere en sammenhengende utforing over og under vinduene. Mellom vinduene monterer vi da en bærende stender av 48 x 98 mm

OPPGAVER 1 Hva må du alltid gjøre før du kan begynne arbeidene med innvendige kledninger? 2 Hva bør du vurdere når du skal velge ut trepaneler innvendig?

3 Hvilke bredder og tykkelser kan brukes på innvendig trepanel? 4 Hvilke krav bør du sette til trepanelets fuktinnhold ved montering, og hvilke krav bør du sette til inneluftas relative fuktighet? 5 Hvordan fester du innvendige trepaneler, og hvor langt inn bør festemidlene gå i underlaget?

6 Hvilke regler gjelder for skjøting av innvendige trepaneler? 7 Hvilke platetyper er aktuelle som innvendig veggkledning, og hva er fordelen og ulempen med hver av dem?

8 Hvilke platetyper bør alltid kondisjoneres før bruk, og hvorfor må det gjøres? 9 Hvilke krav bør du sette til inneluftas temperatur og relative fuktighet før du kan begynne monteringen av platekledninger på vegger og i tak? 10 Får damptettesjiktet i ytterkonstruksjoner en tilstrekkelig klemming i skjøtene dersom trepanel blir montert direkte på bindingsverket?

11 Hvorfor bør kledninger i tak alltid monteres på såkalte himlingslekter? 12 Si litt om prinsippene for montering av trepanel i himlinger.

13 Hvilke festemidler skal brukes på innvendige platekledninger, og hvilke regler gjelder for innfesting? 14 Hva er det viktig å huske på når du monterer V-fugeplater i himling?

15 Hvilke forhold er det viktig å ta hensyn til før du kan begynne å legge golvbord eller parkett? 16 Hvilken tykkelse og bredde bør selvbærende golvbord ha? 17 Hvordan skal golvbord festes? 18 Hvordan kan du sikre at startbordet og avslutningsbordet ved lang­ veggene i et rom blir tilnærmet like store som de andre bordene i golvet? 19 Hvilke alternative metoder finnes for legging av golvbord og lamell­ parkett?

20 Hva betyr det å legge et golv «flytende», og hva er fordelene og ulempene med denne metoden?

281

21 Hva vil det si å «gjære» eller «kope» innvendig listverk? 22 Hva er en «gerikt», og hvilken oppgave har den?

23 Hva er en utforing, og hvilken opppgave har den? 24 Hvordan vil du føye sammen utforinger i hjørnene?

25 Beskriv hvordan du vil gå fram når du skal fore ut og liste et vindu. 26 Hva bør du alltid gjøre med innvendige lister og utforinger før du monterer dem fast, og hvilke krav bør du sette til inneklimaet under monteringen?

27 Hvilke typer listverk er vanlige i et trehus?

28 Hva er innskutt og inntrukket listverk, og hva er fordelen med denne måten å utføre tak- og golvlisting på?

282

TRAPPER

Kapittel 16. I

I eldre tider var det alltid tømrerne som stod for både produksjonen og monteringen av utvendige og innvendige trapper. Fortsatt lager tømreren de utvendige trappene, men de innvendige trappene blir nesten uten unntak lagd på snekkerverksteder av firmaer som har spesialisert seg på det. Firmaene har som regel egne «trappesnekkere» som monterer trappene ute på byggeplassen i forhåndslagde utsparinger (trapperom). Men noen ganger gjør også tømrerne dette arbeidet.

Trapper i bolighus har ulike betegnelser etter hva de blir brukt til: Hovedtrapper gir hovedatkomsten til huset. Inngangstrappa i eneboliger

er et eksempel på ei hovedtrapp. Interne trapper er alle trapper innenfor en boenhet, og trappene for­ binder to eller flere etasjer eller nivåforskjeller innenfor huset. Trappa mellom første og andre etasje i halvannenetasjes hus er et eksempel på ei intern trapp. Som intern trapp regnes også trapper til kjellere og loft der det er innredet rom for varig opphold. Kjellertrapper gir innvendig atkomst til kjellere der det ikke er innredet rom til varig opphold. Lofttrapper fører til loft som ikke skal brukes som varige oppholdsrom.

INNVENDIGE TRAPPER MATERIALER

Innvendige trapper blir vanligvis lagd av furu- eller granvirke. Furumaterialer blir normalt brukt der trappene skal ha en synlig trestruktur, mens granmaterialer blir brukt der trappene skal males. De fleste trappene blir lagd i heltre eller av sammenlimt heltre, men noen leverandører lager trappene i limtre, kryssfiner og liknende. Som festemidler bruker vi elek­ trolytisk forsinkede spiker, skruer, bolter og ulike typer beslag, og av lim bruker vi PVAC-lim, kaseinlim, urealim og liknende. Trevirket i trappene må være av vanlig god snekkerkvalitet og ha et maksi­ mum fuktinnhold på 8-12 %. Vannkanter skal ikke forekomme på synlige flater, og eventuelle kvister må sitte godt fast og ikke være råteskadd eller sprukket. Før innvendige trapper blir montert, skal bygget være tilstrekkelig uttørket og oppvarmet. Den relative luftfuktigheten må ikke være større enn 50 %, og temperaturen bør minst være 15 °C. Straks trappa er montert, må den overflatebehandles og tildekkes med en tykk ullpapp i trinnene for at overflata ikke skal bli stygge og hakkete. Trappemonteringen bør derfor være et av de siste arbeidene som blir gjort før bygget er innflytningsklart.

TRAPPENES OPPBYGNING

Figur 16.01 Trematerialer som brukes til trapper

Tretrapper blir vanligvis bygd opp av gangtrinn, stusstrinn og to trappevanger. I bolighus er dette den mest brukte konstruksjonmetoden. Avvikende varianter er trapper der vangene er erstattet av en eller to bærebjelker med oppsalte trinn, en kombinasjon av vange og bærebjelke med innstemte og oppsalte trinn, og trapper der trinnene er kraget ut fra vegg, vange eller stolpe (for eksempel spindeltrapp).

283

Tekniske definisjoner:

Trapp med to vanger

Opptrinnet er trinnhøyden i trappa, og det betegner den vertikale av­ standen mellom overkanten av ett trinn til overkanten av neste trinn. Trapp med oppsalte trinn

Inntrinnet er den horisontale avstanden mellom to påfølgende trinneser.

Trinndybden er gangtrinnets dybde målt fra forkanten av trinnesa til framkanten av stusstrinnet. Trapp med én

vange

Stusstrinnet er det bakre vertikale trinnet mellom gangtrinnene. Gangtrinnet er trappas gåflate.

Trapp med innstemte trinn i veggvangen og oppsalte trinn i tor­ vangen

~

.

Trinnesa er gangtrinnets utstikkende forkant ut over stusstrinnet. Vangene er trappas bærende del. Veggvangen er vangen mot vegg, og

forvangen er den frittstående vangen mot åpent rom.

Utkraget trinn fra veggvangen eller fra en midtstolpe (spindeltrapp)

Trappeløp er en rekke påfølgende gangtrinn som ikke blir brutt av

reposer.

Figur 16.02 Konstruksjonsprinsipper for trapper

Repos er et hviletrinn i trappa eller en trappeavsats som har større bredde og/eller dybde enn trappas øvrige trinn.

Enkelt repos er en trappeavsats med samme bredde som trappeløpet. Dobbelt repos er en trappeavsats som har større bredde enn trappe­

løpet, og som forbinder to parallelle trappeløp.

Figur 16.04 Trappevanger, rekkverk og håndlist

Figur 16.03 Snitt av trapp med trinndefinisjoner

Dobbelt repos -

Enkelt repos

Figur 16.05 Reposer

BYGGEFORSKRIFTENS KRAV TIL TRAPPER

Byggeforskriften stiller bestemte krav til trapper i bolighus. Hovedmålet er «å sikre gode og trygge kommunikasjonsveier ved nivåforskjeller for inngang til bygninger og inne i bygninger». Det betyr blant annet at for­ skriften stiller krav til bredde, fri høyde, ganglinje, rekkverk, håndlist osv. I Veiledning til byggeforskrift blir disse kravene utdypet nærmere. Med fri høyde i trapper mener vi høyden fra forkanten av gangtrinnet eller reposet til underkanten av konstruksjonen (taket) over. Denne høy­ den skal være minimum 2,0 m i bolighus. Trappenes bredde skal måles mellom vegger eller mellom vegg og rekk­ verk. Går rekkverkets innside utenfor trappeløpet, blir bredden regnet til utsiden på vangen, slik figur 16.07 viser. Interne rette trapper skal minst

284

være 0,8 m brede, og dersom trappene ikke har rette løp, skal bredden være minst 1,0 m.

Ei ganglinje er ei tenkt linje som følger håndlista i en avstand på 300 mm langs trappas ytre vange eller begrensningsflate (veggen). Dersom håndlista stikker 50 mm ut fra veggen, blir ganglinja 350 mm.

Figur 16.06 Høyder i trapper

Alle trapper som er høyere enn 500 mm, og som ikke blir avgrenset av vegg eller tilsvarende beskyttelse, skal ha et rekkverk som er minst 900 mm høyt. I tillegg må trappene ha ei solid håndlist i samme høyde inn mot veggen.

Trappene kan lages som åpne eller lukkede trapper. Åpne trapper har ikke stusstrinn i bakkant, men de må ifølge byggeforskriften ha lister som forhindrer at barn kan krype gjennom. Åpningen skal ikke være større enn 100 mm. Lukkede trapper har stusstrinn i bakkanten.

Figur 16.07Definisjon av trappebredde

Figur 16.08 Trapp sett ovenfra med inntegnet ganglinje

Figur 16.09 Høyde på rekkverk

STIGNINGSFORHOLD OG TRAPPEFORMELEN

Byggeforskriften stiller krav om at innvendige trapper skal ha forsvarlige stigningsforhold, og at inntrinnet i ganglinja minst skal være 250 mm. Det betyr i praksis at trappene både skal føles gode å gå i, og at de skal være sikre. Trapper som er for bratte, kan forårsake ulykker, og de er ikke behagelige å gå i. I veiledningen til byggeforskriften anbefaler derfor Statens bygningstekniske etat (BE) at stignigsgraden i innvendige trapper skal ligge mellom 30 og 38°, og at summen i trappeformelen skal være 620 mm ±10 mm. Vanlig skrittlengde for voksne mennesker ligger på 600-630 mm. Trappeformelen: 2 • 0 + i = 620 mm ±10 mm (o = opptrinn, i = inntrinn) Stigningsforholdet: tan X = o/i (X = grad) Et utregningseksempel

Inntrinnet skal være 250 mm. Hvor stort blir opptrinnet?

(2 • o) + i = 620 mm ± 10 mm (2 • o) + 250 mm = 620 mm (2 • o) = 620 mm - 250 mm o = 370 mm : 2 Opptrinnet = 185 mm ± 10 mm 285

Hvor stor blir stigningsgraden 1?

tan X = o : i tan X = 185 mm : 250 mm tan X = 0,74 X = 36,5° Stigningsforholdet blir 36,5° Som du ser, blir dette ei trapp som nærmer seg grensen for maksimum stigning. Dersom det er ønskelig med ei slakere trapp, kan vi øke inntrinnet. NBI har i denne sammenhengen utarbeidet et skjema (tabell 16.01) som viser sammenhengen mellom inntrinn og opptrinn og tilhørende stigningsgrad.

Tabell 16.01 Forholdet mellom inntrinn og opptrinn i trapper og tilhørende

stign ingsforhold

TRAPPETYPER

Trapper med rett løp er enkle å produsere fordi alle trinn er like og vangene rette. Slike trapper er også lette å gå i fordi alle trinnene ligger parallelt. Rette trapper med lange løp bør unngås fordi eventuelle fall i trappa ikke kan bremses av et repos. Korte rettløpstrapper med repos er

sikrest. Repostrapper har rette trappeløp som blir delt opp av ett eller flere

reposer. Trappene kan være helt rette, de kan svinge i 90°, eller de kan svinge helt rundt i 180°. Repostrapper er sikre å gå i, og de er de mest brukte trappene i boliger. Ulempen er at repostrapper tar opp mye plass. Svingtrapper er en vanlig løsning der plassen er begrenset. Når slike trapper skal brukes, bør det tas hensyn til regelen om «høyrekjøring». Det vil si at dersom to personer møtes i trappa og viker til høyre, skal den som er på veg nedover, kunne gå på den bredeste delen av trinnene. For den som går oppover, er det lettere sette framfoten på den smaleste delen av trinnene. Alle svingtrapper bør derfor konstrueres slik at trappa hele tiden svinger til høyre for den som går oppover.

Spiral- og spindeltrapper er avarter av svingtrappene og tar veldig liten

plass. Slike trapper egner seg ikke der det er stor trafikk, fordi det er van­ skelig å gå fort, og fordi det er lett å falle i innerste del av svingen. 286

Figur 16.11 Repostrapper

Figur 16.12 Svingtrapp

UTSPARING FOR TRAPPER

Før trappene kan monteres, må det lages utsparinger i etasjeskilleren. Utsparingene lages som vanlige utvekslinger (se kapittel 11). På bygge­ plassen er det tømreren som lager utsparingene, og dette arbeidet skal utføres nøyaktig og være i overensstemmelse med målene på bjelkelagsplanen. Målene er som regel oppgitt som rene bindingsverksmål, og de forutsetter at det i tillegg skal brukes veggkledninger som 12-13 mm sponplater eller gipsplater eller 14-15 mm trepanel. Dersom målene på utsparingen inkluderer ferdig veggkledning, skal det anmerkes spesielt. Er du i tvil om hva åpningsmålene står for, er det en god regel å spørre arkitekten eller ansvarshavende for byggingen.

Figur 16.14 Trappeutveksling med mål

287

3500

3600

90° svingtrapp

Figur 16.15 Standard utsparingsmål for innvendige trapper med bredde 1,0 m og rekkverk på begge sider. Målene er oppgitt som utsparingsmål inklusiv ferdig veggkledning

90° repostrapp

Bindingsverksmål er avstanden mellom bindingsverk og/eller bjelker uten veggkledning.

Dersom det ikke er lagd en bjelkelagsplan, må utsparingene lages etter mål fra trappefabrikanten. Fabrikanten må da kontaktes i god tid før bjelke­ laget skal monteres, og det er viktig å få presisert om de oppgitte målene er rene bindingsverksmål, eller om de er mål mellom ferdige innvendige veggflater. Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 532.211: Innvendige trapper av tre

UTVENDIGE TRAPPER Utvendige trapper blir vanligvis lagd i betong, stål eller trevirke. Trappene kan lages som inngangstrapper (hovedtrapp), trapper til kjellere, balkongtrapper eller terrassetrapper, eller som trapper i forbindelse med nivåforskjeller i terrenget utendørs. I dette avsnittet skal vi bare omtale utvendige trapper av tre.

Inngangstrapp (hovedtrapp)

Figur 16.16 Diverse utvendige trapper

288

Trapp i terreng

Trapp til terrasse

Tabell 16.02 Utvendige trapper.

MATERIALER

Dimensjonerfor bord til gangtrinn og repos Avstand mellom vanger 400 mm 600 mm 800 mm 1000 mm

Høvellast 21x95 28x95 34x95 45x95

Justert skurlast

23x95 30x95 36x95 48x95

mm mm mm mm

mm mm mm mm

Som trappevanger bruker vi trelast med dimensjonen 48 mm x 148 x 198 mm. Som gangtrinn eller repos bruker vi enten høvellast med 95 mm bredde eller justert skurlast med 98 mm bredde. Tykkelsen på gangtrinnene varierer i forhold til avstanden mellom vangene. Tabell 16.02 viser de aktuelle dimensjonene. Alle materialer bør være impregnert. Utvendige trapper bør konstrueres så luftige som mulig. Derfor skal det ikke brukes stusstrinn, og gangtrinnene skal legges med et mellomrom på ca. 5 mm. For at det ikke skal samle seg vann på trinnene (og is om vinteren), bør de ha et svakt fall utover, ca. 1 : 50.

BREDDE OG STIGNINGSFORHOLD

Ei trapp i forbindelse med ei inngangsdør skal være minst like bred som inngangsdøra. Det gjelder uansett om trappa er ei hovedtrapp eller ikke. Men en trappebredde på 1,2 m gir tilstrekkelig plass til at to personer kan passere hverandre uten problemer. Trapper utenom hovedtrapper bør være minst 0,9 m brede. Utvendige trapper bør være slakere enn de innvendige, og en stigningsgrad på 17°-30°er derfor det beste. Trinnhøyden (opptrinnet) kan være 120-160 mm. Dersom høyden blir større, blir trappa tung å gå i. Det er et problem spesielt om vinteren når fottøyet er tyngre og det kan ligge snø og is på trappa.

Trinndybden (inntrinnet) er avhengig av trinnhøyden. Den vanligste dybden er 300-400 mm. For å bestemme trinndybden eller trinnhøyden bruker vi trappeformelen for utvendige trapper: 2 opptrinn + 1 inntrinn = 630 mm ±10 mm. Trapp med oppsalte trinn

Trapp med gangtrinn mellom vangene Figur 16.17 Konstmksjonsprinsipper for utvendige trapper

Eksempel Dersom opptrinnet er 150 mm, blir inntrinnet 630 mm - (2 x 150) mm = 330 mm. INNFESTING AV TRAPP

Utvendige trapper må tåle værpåkjenninger og eventuelle telehiv uten å bli ødelagt. De må derfor ikke ha en fast tilslutning til både husvegg og terreng. De fleste utvendige trapper er hengslet til veggen med krok og øyeskrue og/eller satt mer eller mindre løst oppå bakken. REPOS OG REKKVERK

Reposet foran inngangsdøra skal ha en dybde på minst 0,8 m. Dersom døra slår ut, må reposet være så dypt at det gir plass for en person i til­ legg til døra når dørbladet står i rett vinkel i forhold til ytterveggen. Høydeforskjellen mellom repos og innvendig golv skal være så liten som mulig. Trapper med mer enn sju gangtrinn bør være delt med et repos som har en dybde på minst 0,6 m. 289

Trapper som har repos med høyde 0,5 m eller mer over bakken, skal ha et solid rekkverk. Høyden på rekkverket skal være minst 0,9 m i trappe­ løpet målt fra forkanten på gangtrinnet og minst 1,0 m på repos og avsatser. Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 532.111 Utvendige trapper

Figur 16.18 Nivåforskjell mellom utvendig trapperepos og innvendig golv

OPPGAVER 1 Hvilke trappetyper bruker vi i bolighus? 2 Hvilke treslag blir brukt i trapper, og hvilke krav blir det stilt til kvaliteten på trelasten?

3 Forklar hva disse uttrykkene betyr: • Opptrinn • Inntrinn • Trinndybde • Trinnese • Gangtrinn • Stusstrinn • Vange • Trappeløp • Repos • Enkelt repos • Dobbelt repos 4 Hvilke krav stiller byggeforskriften til trapper i bolighus? 5 Hva er forskjellen mellom ei åpen og ei lukket trapp?

6 Ei trapp har et inntrinn på 280 mm. Hva blir opptrinnet, og hva blir trappas stigningsvinkel? 7 Lag skisser av disse trappetypene: • Rettløpstrapp • Repostrapp • Svingtrapp • Spiraltrapp 8 Hva er det viktig å ta hensyn til når det skal lages en utsparing for trapp i en etasjeskiller?

290

VÅTROM OG SPESIALROM

Kapittel 17.

VÅTROM Våtrom i boliger er baderom, dusjrom og vaskerom. I disse rommene er fuktinnholdet i lufta periodevis mye større enn i vanlige rom. I visse soner, som dusjnisjer og rundt badekar, blir veggene og golvet direkte utsatt for vann. Byggeforskriften stiller derfor helt spesielle krav til våtrom i bolig­ hus:

• Baderom og dusjrom skal ha vanntette golv. Vaskerom for flere enn en boenhet skal ha vanntett golv. • Bad i boliger skal ha avtrekk. Ved naturlig avtrekk skal det føres egne kanaler til over bygningens tak fra wc, separat dusj og sepa­ rat bad (se ellers kapitlet om ventilasjon).

FUKTSKADER

Fuktskader i våtrom, spesielt lekkasjer fra sanitæranlegg, er en av de vanlig­ ste skadene i norske bygninger. Lekkasjene oppstår gjerne i forbindelse med gjennomføringer i vegger og golv. Dersom de ikke blir oppdaget i tide, kan lekkasjene føre til soppangrep med påfølgende store konstruk­ tive råteskader. På samme måte vil fukting av overflater gjennom lengre tid føre til muggog soppvekst. Det ser vi ofte i forbindelse med dusjnisjer og bak badekar, og spesielt muggsoppene kan være skadelige for innemiljøet. Nyere forskning viser for eksempel at vannskader i forbindelse med gipsplater fører til oppblomstring av en muggsopp som heter Stachybotrys chartarum. Denne muggsoppen danner svært giftige mykotoksiner som kan svekke immunforsvaret hos mennesker. Oppbygningen av våtrom er derfor en spesielt viktig del av husbyggingen. For at det ikke skal oppstå skader, skal rommene alltid bygges opp etter anbefalte metoder, og arbeidene må utføres svært nøyaktig.

Figur 17.01 Eksempel på fuktskade i baderom

291

Årsaker til skader: Golvlekkasjer skyldes som regel mangler ved membranen eller utettheter

på grunn av mangelfull utførelse ved gjennomføringer av sluk, rør og kabler. Spesielt overgangen mellom golv og vegg må utføres med omhu. Det skjer ofte at membranen ikke blir trukket langt nok oppover veggen, slik at det kommer vann over membrankanten. Det kan gi store lekkasjer, spesielt dersom det ikke er fall til sluk. Vegglekkasjer skyldes ofte for dårlig veggoppbygning i dusjområder. På flislagte vegger mangler det ofte membran, eller veggen kan ha en over­ flatebehandling som ikke egner seg i dusjområder. Det gjelder for eksem­ pel malt glassfiberstrie og tapeter som ikke tåler direkte vannpåkjenning. Hull ved gjennomføringer og overgangen mellom vegger og golv er også svake punkter. Lekkasjer fra rørinstallasjoner skyldes som regel utette rør og kob­ linger. Slike lekkasjer er spesielt alvorlige dersom ledningene er bygd inn

i vegg- eller golvkonstruksjonen. Innstøpte vannrør i betonggolv kan få bruddskader på grunn av manglende bevegelsesmuligheter og bør unngås. Mugg og sopp oppstår på grunn av for høy fuktighet. Årsakene kan være bygningstekniske feil og dårlig renhold og ventilasjon. Det kan gjelde hele badet, eller bak skap, under badekar og lokalt på kalde steder, som kuldebruer i yttervegger og etasjeskillere. Vond lukt kan skyldes bakterievekst i sluket eller lange avløpsrør uten vannlås, for eksempel fra servant til golvsluk. Kjemiske reaksjoner mellom belegg, lim og avrettingsmasse kan også avgi skadelige gasser til rom-

lufta.

GOLV I VÅTROM Et tett belegg i våtrom er enten et helsveiset vinylbelegg eller en membran på folie- eller påstryksbasis. Vinylbelegg blir normalt brukt i kombinasjon med vanlige plategolv, mens membraner blir brukt som tetting over under­ golvet i golv med påstøp. Selv om byggeforskriften bare krever tette golv i bade- og dusjrom, vil det også være en fordel å lage golvene i vaskerom tette. Slike rom blir også utsatt for vannlekkasjer, spesielt i forbindelse med vaskemaskiner. Dersom det på et senere tidspunkt skulle bli aktuelt å gjøre om deler av vaskerommet til for eksempel en dusjnisje, vil det være en enkel sak når vaskeromsgolvet er gjort vanntett på forhånd. Sluk og fall

Alle våtromsgolv skal ha fall mot sluk, og sluket skal være godkjent av Godkjenningsnemda for sanitærmateriell (GNFS) eller sertifisert etter Norsk Standard. Sluk og belegg eller sluk og membran må passe sammen, og leverandørene skal bekrefte at de ulike produktene oppfyller disse kravene. Sluket skal ha en klemring som gir vanntett overgang mel­ lom sluk og belegg eller sluk og membran uten bruk av lim. I forbindelse med sluktyper i limbart materiale med bred krage er det i tillegg mulig å lime belegget eller membranen til sluket, slik at tettingen blir ekstra sikker.

Figur 17.02 Eksempel på nedsenket dusjnisje med fall til sluk

292

For at vann ikke skal bli stående på golvet, er det en fordel om det blir lagd fall mot sluk for hele rommet. Dersom det ikke blir gjort, må dusjnisjer og eventuelt badekar senkes minst 30 mm i forhold til golvet ellers. Resten av golvflata kan da være uten fall. NB! Bakfall må unngås.

På trebjelkelag kan fall til sluk som regel lages med skråskårne lekter som blir spikerlimt til golvbjelkene, slik figur 17.04 viser. Denne metoden blir vanligvis brukt når golvet består av sponplater eller kryssfinerplater med et vanntett belegg, men det er også den beste metoden når det skal legges en påstøp oppå undergolvet. I forbindelse med golv med påstøp kan fallet eventuelt bygges opp mens golvet blir støpt, eller det kan bygges opp med en sparkelmasse. På ferdig støpte betonggolv eller på elementgolv av lettbetong blir fallet bygd opp med sparkelmasser, påstøp eller pussmørtel.

BADEGOLV MED PÅSTØP

Figur 17.03 Våtromsgolv

Figur 17.04 Fall mot sluk. Fallet er bygd opp med skråskårne lekter

293

Figur 17.05 Vertikal høydeforskjell mellom terskelen eller underkanten av veggkledningen og sluket i bade­ rom

Golv i våtrom bør ikke ha terskelløsninger som hindrer eller vanskeliggjør bevegelseshemmedes atkomst og bruk av rommene. Byggeforskriften krever derfor ikke høy terskel til baderom. Dersom døråpningene til våtrommene er uten terskel, må høyde­ forskjellen mellom toppen på slukrista og golvet ved døråpningene være minimum 30 mm. For andre golvflater er det tilstrek­ kelig med et fall mot sluk på 1 : 100. For skjulte golvflater, for eksempel under bade­ kar, bør fallet minimum være 1 : 50. Avstanden fra underkanten av veggkledningen til toppen på slukrista skal alltid være minimum 70 mm. For at sluket ikke skal komme i konflikt med golvbjelkene i etasjeskilleren, må slukets plassering planlegges nøye på forhånd. Dersom sluket blir plassert under et badekar eller i en dusjnisje, kan det monteres i en avstand av ca. 400500 mm fra veggen, slik figur 17.06 viser. Denne plasseringen sikrer golvet under badekaret eller dusjnisjen et tilstrekkelig fall. —H—Mi—

Figur 17.06 Plassering av sluk i dusjnisje eller under badekar

Plategolv med tett belegg

Som undergolv oppå trebjelkelag bruker vi enten 19 mm kryssfinerplater, 22 mm fuktbestandige sponplater eller 23 mm x 98 mm forskalingsbord belagt med 9 mm trefiberplater. Kryssfinerplatene og sponplatene må limes og skrus til bjelkene for at de skal bli stive nok, og for at det ikke skal oppstå knirking. Det gjelder å bruke rikelig med lim (et fuktbestanTabell 17.01 dig monteringslim) og være nøyaktig med Undergolv for vinylbelegg. Platetykkelser, spikeravstander og bjelkeavstander utførelsen. Det er svært irriterende å opp­ dage knirking i golvet etter at belegget er Undergolv for vinylbelegg lagt, og det vil også være en reklamasjonsSponplater Kryssfinér 23 mm 22 mm 19 mm forskalingsbord sak. Maksimum bjelkeavstand Maksimum spikeravstand platekant For øvrig

294

600 mm

600 mm

med 9 mm plate 600 mm

200 mm 300 mm

150 mm 250 mm

200 mm 300 mm

Slukmonteringen skal framgå av en monteringsanvisning som følger hvert sluk. Alle godkjente sluk har monteringsanvisning.

------------ Vinylbelegg r— Slukrist

Figur 17.07 Sluk montert i slukplate

Før vinylbelegget kan legges, må fallet og overflateawiket på undergolvet kontrolleres. Dersom fallet ikke er tilstrekkelig, må det økes med en avrettingsmasse. Ujevnheter må rettes opp eller slipes eller høvles ned på vanlig måte, og alle spiker eller skruer skal være forsenket. Hullene må ikke sparkles igjen. Til slutt må golvets fuktinnhold kontrolleres. Dersom det er for stort, må golvet tørkes før vinylbelegget kan legges.

Figur 17.08 Sluk nedfelt i bjelkelaget

NB! For at det skal bli vanntette overganger mellom golv og vegg, er det svært viktig at vinylbelegget blir skåret så stort at det kan trekkes opp som en sokkel på veggene. Høydeforskjellen fra golvets laveste punkt til kanten av belegget bør være minimum 70 mm. Skal veggkledningen gå utenpå sokkelen, må i tillegg minimum 30 mm av belegget ligge bak kledningen, slik figur 17.10 viser.

Figur 17.09 Sluk fastskrudd i golvplate

Figur 17.10 Overgangsløsninger mellom golv og vegg

Golv med påstøp og fliser oppå trebjelkelag

Golv med påstøp for fliser skal alltid legges oppå en vanntett membran fordi betongen og flisene i seg selv ikke er tette. Undergolvet kan bestå av fuktbestandige sponplater, kryssfinerplater eller rupanel. Dersom det er konstruksjonsmessig mulig, bør høyden på bjelkelaget reduseres slik at påstøpen blir liggende i plan med de andre rommene, slik figur 17.11 viser. Det reduserer også høyden på eventuelle dørterskler. Tabell 11.02 i kapittel 11 viser de nødvendige bjelkedimensjonene. Forutsetningen for å kunne bruke tabellen er at det ikke blir gjort utsparinger i bjelkenes midtre deler.

295

Figur 17.11 Terskelfri dørløsning i overgangen mellom våtrom og tilstøtende rom

Undergolv av plater eller rupanel kan legges direkte oppå bjelkene eller felles inn mellom dem. Ved innfelling bruker vi 23 mm x 48 mm lekter som vi spikrer til bjelkene, slik at undergolvet flukter med overkanten av bjelkene. Den ferdige golvoverflata må være jevn og uten skarpe kanter. Dersom det ikke er tilfelle, må ujevnheter slipes eller høvles vekk for at membranen ikke skal bli skadd.

Figur 17.12 Påstøp på membran. Sokkelløs overgang mellom golv og vegg

På undergolvet skal membranen legges slik at den kan trekkes opp på vegger og andre bygningsdeler (på sam­ me måte som med vinylbelegg). Det gjelder uansett hvilken membrantype som blir brukt. Membranen bør brettes opp minimum 70 mm i forhold til det laveste punktet på det ferdige golvet, og i tillegg 30 mm opp på baksiden av veggkledningen. De fleste membranene skal ligge lost på golvet, men noen typer kleber seg fast til underlaget. Eventuelle skjøter skal sveises eller limes, og omleggene må være minimum 100 mm. Det er viktig å unngå valker i omlegget, og skjøtene må ikke legges nærmere sluk enn 100 mm. Det er spesielt viktig at påstryksmembraner blir påført riktig og i til­ strekkelig tykkelse. Slike membraner har også en klebeeffekt etter legging, og vi må derfor være svært forsiktige dersom vi blir nødt til å gå på dem. Dersom støpearbeidene ikke skal gjøres med en gang membranen er lagt, må vi dekke til membranen for å hindre at det oppstår hull. Trefiberplater egner seg godt som tildekkingsmateriale.

Rett før golvet skal støpes, må vi legge et glidelag av 0,2 mm polyetylenfolie oppå membranen. Glidelaget hindrer at forskjeller i temperatur- og fuktbevegelser ødelegger membranen, og det beskytter membranen under støpearbeidet. Glidesjiktet må brettes opp langs veggene på samme måte som membranen.

Påstøpen må minimum ha en tykkelse på 50 mm, og den skal svinnarmeres. Som armering bruker vi et pussnett, minimum nr. P 091 (3,4 mm tråd i 100 mm ruter). I tykke golv bruker vi K 131 (5 mm tråddiameter i 100 mm ruter). I smågolv som er mindre enn 3 m2, kan vi også bruke varmforsinket netting med 29-32 mm ruter. Armeringen bør ligge ca. 20 mm under overkanten av påstøpen. Eventuelle varmekabler skal ligge minimum 10 mm fra membranen. Det kan vi oppnå ved å legge et 10 mm «jordfuktig» påstøplag før vi legger ut kablene. I hjørnene må membranen ikke perforeres av elektriske kabler. Vi unngår det ved å fore ut veggkledningen og montere tilledningen i hulrommet, slik figur 17.13 viser. 296

Min. 30 mm

Figur 17.13 Påstøp på membran for golv med varmekabel. Rettvinklet støpt sokkel

NB! Sluket i golv med påstøp skal alltid legges på forhånd, slik det er beskrevet i avsnittet om plategolv med tett belegg. Forbindelsen mellom membran og sluk må gjøres «pottetett». Figur 17.14 viser et eksempel på sluk i tregolv med påstøp.

Avløp til sluk, alternativ 1 Avløp til sluk, alternativ 2

Vegg Klemring

Slukrist

Membran Plategolv

Demonterbart bend

- Til avløp

Sidemnløp Kanten glattpusses, eventuelt løs forhøyningsring

Figur 17.14 Sluk i tregolv medpåstøp

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 527.204 Bad og andre våtrom A 541.805 Golv i bade- og dusjrom

VEGGER I VÅTROM

Når vi skal velge veggkledning i våtrom, må vi skille mellom vegger som blir utsatt for vann, og vegger som bare skal tåle den høye luftfuktigheten i våtrom. Malte eller tapetserte overflater på platekledte vegger vil alltid ha en begrenset levetid når veggene jevnlig blir utsatt for vann. Slike vegger blir derfor ikke anbefalt i dusjnisjer eller rundt badekar. Vegger som blir kledd med keramiske fliser oppå et underlag av gipsplater egne seg deri­ mot godt dersom overflata på gipsplatene er behandlet med en strykemembran. I dusjnisjer og rundt badekar blir derfor denne løsningen anbefalt. 297

Yttervegger i våtrom blir utført på samme måte som andre yttervegger. På innvendige vegger blir damptettesjiktet erstattet med en lufttett platekledning eller en lufttett papp (bak trepanel) for å hindre at fuktig luft kan strømme inn i veggene. Før vi monterer kledning og tettesjikt, må vi legge inn ekstra spikerslag ved veggenes bunnsviller som et bak­ hold for membraner eller vinylbelegg. På vegger med gips­ plater eller baderomspanel må vi i tillegg montere inn ekstra spikerslag for servanter, vaskekummer, veggmonterte klo­ setter, baderomsinnredning og liknende. Monteringen må utføres etter anvisninger fra rørleggeren. 23 mm x 98 mm forskalingsbord egner seg godt til dette formålet.

Det vil alltid være en fordel å bygge baderom med tanke på framtidig funksjonshemning og/eller alderdom. Det betyr at vi må legge inn ekstra spikerslag i veggene for eventuelle håndtak og støtteanordninger (se ellers avsnittet om dører i våtrom og om livsløpsstandard på side 300-301).

Figur 17.15 Våtromsvegg. Platekledninger må alltid under­ støttes av horisontale spikerslag

Sponplater

Standard sponplater blir brutt ned av fukt og egner seg derfor dårlig som veggkledning i baderom. Fuktbestandige plater tåler noe større fuktbelastninger, men får også redusert styrken i fuktig tilstand. Platene må derfor alltid beskyttes fullstendig mot fuktpåvirkning. På grunn av relativt store fuktbevegelser egner sponplater seg dårlig som underlag for kera­ miske fliser i bade- og dusjrom. Platene skal monteres på vanlig måte, og skjøtene må limes med et fuktbestandig lim. Dersom veggene skal tapetseres, må platene understøttes av horisontale spikerslag med en senteravstand på maksimum 600 mm. Som festemiddel bruker vi varmforsinkede dykkertspiker i en spikeravstand på 100 mm. Figur 17.16 viser løsninger for overgangen mellom vegg og golv.

Figur 17.16 Overgangen mellom vegg og golv ved bruk av PVCgolvbelegg og veggtapet

298

13 mm gipsplate __ 12 eller 15 mm rupanel (maksimum 120 mm bredde)

Gipsplater

Gipsplater har små fuktbevegelser og egner seg derfor spesi­ elt godt som underlag for keramiske fliser. Men platene blir løst opp av vann og må derfor beskyttes med en vanntett primer eller maling før flisene blir limt på veggen. Direkte vannsprut fører til at vannet trekker inn i flisfugene, og i dusjnisjer og rundt badekar bør platene derfor beskyttes med en tett strykemembran. I våtrom bruker vi standard gipsplater i 13 mm tykkelse. Platene skal skrus eller spikres fast til stenderverket på vanlig måte. For at platene skal få god formstabilitet, må de understøttes av horisontale spikerslag med maksimum senteravstand 600 mm. Der platene skal være underlag for keramiske fliser, oppnår vi et ekstra godt underlag dersom platene blir montert på en underkledning av 12-15 mm rupanelbord med maksimum 120 mm bredde. Bordene bør festes til stenderverket med elektrisk forsinkede skruer.

Figur 17.18 Våtromsvegg beregnet for keramiske fliser

Trepanel

Trepanel av gran eller furu kan benyttes i våtrommets tørre soner, det vil si de sonene som ikke blir utsatt direkte for vann. For å lette renholdet bør vi overflatebehandle panelet med en lakk eller en tynn mineralolje. For å motvirke krumming bør vi behandle bordene på begge sider og i ende­ ne før oppsetting. Bordene skal festes med varmforsinket dykkertspiker 2,0/50 mm, og det beste resultatet får vi med skjult spikring. På grunn av faren for fuktbevegelser ved kortvarig gjennomfukting bør panelbordene ikke være bredere enn 120 mm.

Baderomspanel

Baderomspanel er veggplater med byggemålene 600 mm x 2400/2420 mm. Panelet har enten kjerne av fuktbestandige sponplater eller vannfast kryssfiner, eller den er hellaminert tvers gjennom. Panel med kjerne har plastlaminat på begge sider. For å hindre at det blir sugd opp vann slik at kjernen sveller og plastlaminatet løsner, må vi forsegle kantene på denne typen plater i våtsoner så godt som mulig med en strykemembran eller med spesielle kantforseglinger. På vegger som er spesielt mye utsatt for vann, må det bare brukes hellaminatpanel.

Baderomspanel i 11 mm tykkelse kan monteres direkte på bindings­ verket, og platene må understøttes av horisontale spikerslag i en senter­ avstand på maksimum 800 mm. Plater med 6 mm tykkelse skal monteres på eksisterende veggkledning. Begge platetypene har not og fjær og skal monteres i samsvar med leverandørens anvisninger. Platene skal festes skjult i notleppa med enten 2,3/35 mm gisplatespiker eller spesialspiker eller med spesialskruer fra fabrikanten.

Figur 17.18 Baderomspanel. Understøttelse av skjøter med fugeforsegling

Skjøter i panelet skal alltid understøttes - også på begge sider av hjørner, slik figur 17.18 viser. Det er en fordel å forsegle skjøtene med en elastisk fugemasse, og i dusjnisjer og rundt badekar skal det alltid gjøres. Bruk en fugemasse av polymerakrylat eller silikon av god kvalitet tilsatt antimuggmiddel.

299

Panelet skal avsluttes med en dryppkant mot golvet. Her gjelder de samme reglene om avstander som for andre plater (minimum 70 mm). I dusj­ nisjer og rundt badekar må kantene forsegles omhyggelig, slik figur 17.20 viser.

dryppkant

Monteringen av baderomsplater må planlegges nøye på forhånd dersom det skal bli riktige skjøter og minst mulig spill. Vanligvis lønner det seg å begynne monteringen i et hjørne og avslutte med et tilpasningsstykke over døra, slik figur 17.21 viser. Monteringsanvisningene fra platefabrikantene inneholder detaljerte anvisninger for montering. De bør følges til «punkt og prikke». Det er også fornuftig å følge fabrikantenes anbefalinger når det gjelder fugemasser, hjørnelister, kantforseglinger osv. Gjør du det, står du «fjellstøtt» dersom det skulle komme noen reklamasjoner.

DØRER I VÅTROM

Byggeforskriften krever at boliger skal ha mulighet for innpassing av toalett som skal kunne gjøres tilgjengelig og brukbart for bevegelseshem­ mede. Det toalettet kan være i separat toalettrom eller i annet sanitær­ rom, for eksempel i et bad. Terskler på dører som fører til sanitærrom er derfor ikke ønskelig i nye boliger. Terskelfrie dører bør være et mål når nye bygg skal planlegges. Spesielt gjelder det i hus som skal bygges etter husbankens regler om livsløpstandard. 300

Boliger med livsløpsstandard er boliger som blir planlagt og bygd slik at alle nødvendige rom og funksjoner er samlet på inngangsplanet. Det gjelder rom som bad, toalett, vaskerom, soverom, kjøkken og stue. Boligen må blant annet ha trappefri atkomst, ytterdøras terskel må senkes så den går i plan med det innvendige golvet, og innvendige dører bør være terskelfrie. Det blir også stilt en del andre krav.

Boliger med livsløpsstandard gjør det mulig for flere eldre og funksjonshemmede å bo hjemme, samtidig som syke­ husopphold etter skader kan forkortes. Renholdet blir også enklere. Lett atkomst og færre trapper gjør hverdagen tryg­ gere og mer lettvint, og i en livsløpsbolig er det også enklere for en bevegelseshemmet å komme på besøk.

Kjøkken

øm

Dersom det likevel blir brukt terskel i tilknytning til våtromsdører, må underkanten på terskelen ligge minimum 30 mm over golvet, slik figur 17.23 viser. Dørterskel er unødvendig dersom golvet har et fall på minimum 30 mm fra døråpningen til sluket. Figur 17.24 viser ulike terskelfrie løsninger for dører i overgangen mellom golvet utenfor døra og våtromsgolvet.

Soverom

Figur 17.22 Planlegning av bolig med livsløpsstandard. De runde sirklene indikerer hvor stor plass en funksjonshemmet trengerfor å kunne snu en manuell rullestol

20 mm

.......

V

Badegolv

20 mm

Minimum 30

Golv i tilstøtende rom

Maksimum 25 mm

Toleranse

UHELDIG LØSNING

Figur 1 7.23 Baderomsdør med terskel

Figur 17.24 Baderomsdør. Terskelfrie løsninger

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 330.211 Livsløpsboliger A 543-301 Keramiske fliser på vegg A 543.505 Vegger i bade- og dusjrom

KJØLE- OG FRYSEROM

Figur 17.25 Prefabrikkerte vegg-, tak- og golvelementer til mindre kjølerom

I vanlige boliger med kjellere kan matvarer som frukt og grønnsaker, vanligvis oppbevares i uoppvarmede kjellerrom. Men i Norge blir det bygd mange kjellerløse hus, og i noen hus får kjelleren et uegnet klima for lagring av matvarer, for eksempel fordi den får tilført varme fra tekniske anlegg. I disse husene kan det være nødvendig å bygge egne kjølerom. I noen hus kan det også være aktuelt å bygge egne fryserom.

301

PLASSERING OG OPPBYGNING

Figur 17.26 Plantegning av et kjølerom bygd som et rom i rommet

Kjøle- og fryserom bør fortrinnsvis plasseres som «et rom i rommet». På den måten får vi et kontrollert klima på begge sider av veggene. Veggkonstruksjonene skal utføres med et vanlig bindingsverk, og det blir anbefalt en isolasjonstykkelse for vegger på 100 mm for kjølerom og minimum 200 mm for fryserom. I tak blir det anbefalt 150 mm og 250 mm. Damptettesjiktet skal plasseres på utsiden av veggene, slik figur 17.27 viser. Innvendig skal det plasseres ei vanlig luftsperre. Begge tettesjiktene må monteres helt lufttette og med klemte skjøter. I fryserom er dette spe­ sielt viktig. Rommene skal kles innvendig med dampåpne materialer som gipsplater eller trefiberplater, eller med trepanel av gran. Sponplater og trevirke av for eksempel furu kan gi usmak på matvarene og egner seg ikke som innvendig kledning i kjøle- og fryserom. Bolter, skruer og eventuelle spiker i den innvendige kledningen og opphengsbeslag for kjøleelement og hyller må være beskyttet mot korrosjon. Festemidler av stål må være varmforsinket. Som utvendig kledning kan alle typer kledning benyttes.

Dører i kjølerom bør plasseres mot rom med lavest mulig relativ luftfukt­ ighet. Ferdiglagde dører blir anbefalt. Dørene skal alltid slå ut, og de skal kunne åpnes innenfra uten vanskelighet selv om døra blir låst utenfra. Det gjelder også for fryseromsdører. I livsløpsboliger og boliger for funk­ sjonshemmede bør dørene og atkomsten tilpasses rullestolbrukere. Dører i fryserom bør ha like mye isolasjon som veggene, og i anslaget for dørene bør det tilføres varme via varmekabel for at dørene ikke skal fryse fast. Noen dører i prefabrikkerte fryserom har i tillegg en trykkutjevningsanordning fordi dører i fryserom ofte kan være vanskelige å åpne på grunn av undertrykk. -Damptetting -Minimum 100 mm isolasjon -Dampåpen papp Luktfri veggkledning Luftespalte minimum 50 mm

BWiTWm Figur 17.267Lite, privat kjølerom

ALTERNATIVE LØSNINGER

Det finnes monteringsferdige kjøle- og fryserom som ofte dekker det aktuelle behovet, og som også er gode alternativ til å bygge et rom på stedet. Det kan også være hensiktsmessig å bruke prefabrikkerte tak- og veggelementer, slik figur 17.25 viser. Det gir kortere byggetid og mulighet for å demontere og flytte rommene senere.

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 527.101 Kjølerom A 527.102 Fryserom

PRIVATE BADSTUER PLASSERING OG OPPBYGNING

Private badstuer bør i prinsippet bygges som «et rom i rommet», slik figur 17.28 viser. Avstanden mellom badstuas tak, vegger og golv og husets konstruksjoner bør være minimum 20 mm. Veggene i badstua kan ut­ føres som vanlige lettvegger og med et isolasjonslag på minimum 75 mm. Det samme gjelder for taket. I golvet bruker vi 100 mm isolasjon. Veggene og taket skal gjøres lufttette bak panellaget (damptetting) med for eksempel 3 mm harde trefiberplater eller et aluminiumsbelagt kraft­ papir. Kraftpapiret må klemmes med lekter. Plastfolie eller asfaltimpregnert papp må ikke brukes til damptetting fordi disse materialene ikke tåler høye temperaturer. 302

Som kledning innvendig bør vi bruke granpanel med maksimum 7095 mm bredde og 15 mm eller 18 mm tykkelse. Bredere paneler bør ikke brukes av hensyn til fukt- og temperaturbevegelser. Furumaterialer inneholder store mengder med harpiks og egner seg derfor ikke som kledning i badstuer. Spiker og skruer til innfesting av kledningen må være korrosjonsbeskyttet. Utvendig kan alle typer kledning benyttes.

Innvendige kledninger og innredninger av tre må ikke overflatebehandles. De bør i stedet vaskes med for eksempel grønnsåpevann et par ganger i året eller så ofte som bruken tilsier.

Figur 17.28 Badstu bygd som eit rom i rommet

Golv i badstuer bør i prinsippet bygges vanntette, slik figur 17.29 viser. Dersom det er ønskelig med et tregolv, kan det brukes der vi med sikker­ het vet at det ikke blir vannsøl eller høy relativ luftfuktighet i lengre peri­ oder. Dersom badstua har tilstøtende vaskerom med sluk, kan vi utnytte dette sluket ved å legge badstugolvet med fall mot dør. Døra må i så fall ikke ha terskel som hindrer vannet fra badstua i å renne til sluket.

Badstudører skal tåle de fukt- og temperaturpåkjenningene de blir utsatt for. Det er en fordel om dørene har et vindu med 6 mm herdet glass. Det gir trygghet for badstubadere som føler seg innestengt. Dørene skal slå utover. Badstudører skal lukkes med kraftige fjærhengsler, og dørene skal ikke være låsbare. Rullelukkere eller magnetlukkere er gode løsninger.

Badstudører blir produsert i flere størrelser og typer. Alminnelige uisolerte innerdører kan ikke brukes fordi de slår seg. Dørhåndtak, ventiler og liknende må være av tre eller et annet materiale som tåler varme, og som vi kan berøre uten fare for forbrenning. Plastmaterialer må ikke brukes. Dører i badstuer som skal kunne brukes av bevegelseshemmede, bør ha en karmbredde på minimum 0,9 m og være uten terskel. Avstanden fra dør til hjørne eller fast innredning bør ikke være mindre enn 0,2 m.

Figur 17.29 Familiebadstue

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 527.201 Badstuer

303

OPPGAVER 1 Hvilke rom blir betegnet som våtrom, og hva er forskjellen mellom dem og vanlige rom?

2 Hvilke krav stiller byggeforskriften til våtrom?

3 Hva er hovedårsakene til fuktskader i våtrom, og hvilke konsekvenser kan slike skader få for innemiljøet? 4 Hvordan vil du lage fall mot sluk i et trebjelkelag? 5 Skisser hvordan et plategolv med tett belegg skal utføres i våtrom. Ta med detaljene rundt sluket og i overgangen mellom golv og vegg.

6 Skisser hvordan et golv med påstøp for fliser skal utføres i våtrom. Ta med detaljene rundt sluket og i overgangen mellom golv og vegg. 7 Når våtromsgolvet har påstøp for fliser, skal bjelkelaget dimensjoneres etter andre regler enn vanlige etasjeskillere. Hvorfor det? Hvor høye golvbjelker er det mest hensiktsmessig å bruke i slike golv?

8 Trenger både ytterveggene og innerveggene i våtrom et damptettende sjikt? Begrunn svaret. 9 Hvilke typer veggkledning kan vi bruke på våtromsvegger? 10 Hva mener vi med våtrommets tørre og våte soner, og hva må vi gjøre for å beskytte veggkonstruksjonene ekstra i de våte sonene? 11 Hva sier byggeforskriften om funksjonshemmedes tilgjengelighet til våtrom?

12 Hva mener vi med en membran, og når er det påkrevd å bruke mem­ bran i våtrom?

304

LYD OG BRANN

Kapittel 18.

LYDISOLERING Selv om lydisolering i trehus først og fremst er viktig for rekkehusbebyggelse og tomannsboliger, velger mange likevel å lydisolere både etasje­ skillere og skillevegger i eneboliger. Fordelen er først og fremst at lydgjennomgangen mellom de ulike rommene blir mindre, men som en positiv sideeffekt blir veggene også varmeisolert. Det gjør det mulig å variere temperaturen mellom rommene. Mange ønsker for eksempel å ha kalde soverom og åpner derfor vinduene om natten. Dersom de inn­ vendige veggene og etasjeskillerne i huset da ikke er isolert, fører det til varmetap også i de varme rommene. Resultatet blir et unødig høyt energi­ forbruk, og vi kan si at det blir «fyrt for kråka».

Byggeforskriften stiller ikke krav til lydisolering av vegger og etasjeskillere i eneboliger. Men for rekkehus, sammenbygde eneboliger og flerfamiliehus stiller den helt bestemte krav til luftlydisolering og trinnlydnivå for etasje­ skillere og vegger mellom boenheter. For trapperom og felles gang til flere enn to boenheter stiller den også krav til maksimum etterklangstid.

LYDLÆRE

Figur 18.01 Uisolerte innvendige veggerfører til ekstra varmetap fra varme til kalde rom

Lyd er trykkbølger (lydbølger) i lufta som kan oppfattes av det menneske­ lige øret ved at trommehinna blir satt i svingninger. Lydbølgene blir dannet når et fast legeme blir satt i en vibrerende bevegelse, og denne bevegelsen lager en form for støtvis energi som blir avgitt til lufta om­ kring. Lydbølger kan også dannes ved at det oppstår svingninger eller spesielle bevegelser i gasser, for eksempel i munnstykket på en trompet eller i lufttrykket fra en dynamitteksplosjon.

kortere bølgelengdene er, dess raskere blir svingningene. Antall sving­ ninger per sekund blir kalt frekvens, og frekvensen blir målt i hertz (Hz) Øret oppfatter forskjellige frekvenser som en variasjon i tonehøyde. Lyd med lav frekvens blir oppfattet som dype toner (bass), og lyd med høy frekvens blir oppfattet som lyse eller høye toner (diskant). Det menneske­ lige øret kan oppfatte frekvenser mellom 18 Hz og 20 000 Hz, mens hunder kan oppfatte lyder helt opp til 35 000 Hz, og delfiner kan opp­ fatte lyder helt opp til 200 000 Hz. Figur 18.03 Å ha hund er trivelig, og i enkelte situasjoner kan det også være lønnsomt

305

Lydtrykket eller lydtrykknivået blir målt i desibel (dB). Tabell 18.01 viser noen verdier for ulike lydtrykknivåer (lydstyrker) innenfor den menneske­ lige hørselen. Utgangspunktet 0 dB er satt ut fra høregrensen. Under 0 dB hører ikke mennesket noe.

Når lydnivået i forhold til det menneskelige øret blir målt, bruker vi et filter (A-filter) som etterlikner ørets følsomhet ved ulike frekvenser. Lydnivået blir da oppgitt med betegnelsen dB(A).

Desibelskalaen er en logaritmisk skala. Det betyr at en økning fra 60 til 70 dB fører til en tidobling av lydstyrken. Dersom skalaen ikke hadde vært logaritmisk, ville en tidobling av lydstyrken på 60 dB vært 600 dB (60 dB x 10 = 600 dB). Tabell 18.01

Noen verdierfor lydtrykknivå Lydkilder/effekt Høyeste lydstyrke som kan forekomme Smertefullt. Hørselsskader etter kort tid I nærheten av startene jetfly Øvre høregrense. Smertefornemmelser i øret Trafikkstøy Høye skrik på kort avstand Risiko for hørselsskader ved langvarig påvirkning Vanlig tale på 1 meters avstand Hvisking på ca. 1 meters avstand

Lydnivå, dB 194 dB(A) 150 dB(A) 145 dB(A) 120 dB(A) 100 dB(A) 90 dB(A) 85 dB(A) 60 dB(A) 30 dB(A)

LYD OG MATERIALER Absorbering, refleksjon og stråling

Når lydbølger treffer en materialoverflate, skjer det tre ting: Noe av lyden blir absorbert i materialet og går over til varmeenergi (å absorbere betyr å oppta), noe av lyden blir reflektert tilbake til der den kom fra, og noe av lyden går gjennom materialet og stråler ut på den andre siden.

Lydisolering går ut på å lage konstruksjonene slik at de absorberer mest mulig lyd, og slik at de stråler ut minst mulig på den andre siden. Konstruksjonene må også bygges slik at vi på best mulig måte hindrer eller reduserer muligheten for at de blir satt i svigninger. Lydabsorbering og etterklangstid

Når en lydkilde i et rom blir slått av, tar det litt tid før all lyd dør ut. Etterklangstiden i sekunder oppgir hvor lang tid det tar før lydnivået har sunket med 60 dB. I et vanlig beboelsesrom er etterklangstiden rundt 0,5 sekunder, mens den i store steinkirker eller liknende kan komme opp i hele 5-10 sekunder. Etterklangstiden i et rom er avhengig av lydabsorberingsegenskapene til materialene som blir brukt til vegg-, tak- og golvkledning. Harde materi­ aler, som betongoverflater, absor­ berer lite lyd. Bløte materialer, som tepper og tekstiler, absorberer mye lyd.

Figur 18.04

306

Luftlyd og trinnlyd

I vanlige boliger kan lyd overføres fra rom til rom som luftlyd eller trinn­ lyd. Luftlyd fra et rom stråler ut i et rom ved siden av ved at skillekonstruksjonen mellom rommene blir satt i svingninger. Lydkilden til luftlyden kan være tale, sang, musikk og liknende.

Trinnlyd oppstår når for eksempel gang på golvet setter etasjeskilleren og veggene i etasjen under i svingninger.

Måling av lydgjennomgang

Figur 18.05 Overføring av lyd gjennom skillekonstruksjoner

Målinger av lydgjennomgangen (lydreduksjonen) i skillekonstruksjoner foregår enten i et laboratorium (laboratoriemåling) eller i en bygning (feltmåling). Men det er store forskjeller mellom disse to målemetodene. I en bygning blir deler av lyden overført gjennom bygningsdeler som lig­ ger inntil selve skillekonstruksjonen. I laboratoriet blir lyden bare overført gjennom skillekonstruksjonen. Det laboratoriemålte lydreduksjonstallet R ligger derfor som regel minimum 5 dB høyere enn det feltmålte lyd­ reduksjonstallet R'. Lydgjennomgang gjennom tilstøtende bygningsdeler blir kalt flanketransmisjon (se figur 18.06). Flanketransmisjonen har stor betydning i

trehus, blant annet fordi lette trekonstruksjoner lett blir satt i svingninger, og fordi konstruksjonene vanligvis er sammensatt av mange sjikt og hul­ rom. Når du får oppgitt lydreduksjonstallet for en bygningsdel, må du derfor finne ut om tallet står for en laboratoriemålt eller en feltmålt verdi.

Figur 18.06 Overføring av lyd ved flanketransmisjon. Løsning A gir best resultat

NOEN LYDTEKNISKE BEGREPER OG DEFINISJONER

Støy er et generelt begrep for all uønsket lyd.

Lydtrykknivåer er frekvensavhengige verdier for støyens styrke målt i

desibel (dB). Lydnivå er en beskrivelse av lydens styrke i forhold til ørets følsomhet, og det blir oppgitt i dB(A). Det høyeste lydnivået blir betegnet som La, maks.

Ekvivalent lydnivå er gjennomsnittlig lydnivå målt over en bestemt tid. Det blir også oppgitt i dB(A), og det blir betegnet som la, ekv.h. Taleforståelighet er et mål for hvor lett tale kan oppfattes i et rom. For

høyt lydnivå og/eller for lang etterklangstid i rommet gir dårlig talefor­ ståelighet. Absorpsjonsfaktoren beskriver om et materiale er akustisk hardt (re­

flekterende) eller mykt (absorberende). Graden av absorpsjon blir oppgitt i tall fra 0 til 1, der 0 er det hardeste og 1 det mykeste. 307

Etterklangstid er et uttrykk for hvor raskt lyden blir dempet i et rom. Den har betegnelsen T og blir oppgitt i sekunder.

Luftlydisolasjon karakteriserer en konstruksjons evne til å isolere mot tale, høyttalerlyd og liknende mellom to rom. Luftlydisolasjon blir beteg­ net som lydreduksjonstallet R'w og blir oppgitt i dB. Trinnlydnivå betegner lyden fra fottrinn. Det blir målt ved hjelp av en

standardisert bankemaskin plassert på et golv. Trinnlydisolasjon blir be­ tegnet som L'n,w, og blir oppgitt i dB. PRINSIPPER FOR LYDISOLERING Planløsning

God lydisolering mellom leiligheter i rekkehus, tomannsboliger, terrassehus osv. er ikke bare avhengig av forskrifts­ messig oppbygde skillekonstruksjoner. Lydisoleringen får liten virkning eller blir sterkt redusert dersom rommene i leilig­ hetene er plassert uheldig i forhold til hverandre. Rom med mye støy i én lei­ lighet skal derfor ikke legges inntil rom som er beregnet for hvile, i en annen leilighet. Inngangspartier, WC, vaskerom, musikkrom, garasjer og liknende må ikke plasseres tett inntil naboens soverom, og trapper bør ikke monteres i direkte kontakt med leilighetsskillevegger. Figur 18.07 viser et eksempel på en god og en dårlig planløsning i forhold til lyd.

A Dårlig løsning

B God løsning

Figur 18.07 God og dårlig romplassering i rekkeb usbebyggelse

Valg av materialer

Tunge materialer med stor densitet isolerer bedre mot lyd enn lette mate­ rialer fordi de ikke så lett blir satt i svingninger. Etasjeskillere og skille­ vegger av betong, teglstein eller tunge lettklinkerblokker er derfor best egnet som lydskillekonstruksjoner mellom leiligheter. Men lette trekon­ struksjoner kan også brukes dersom de blir bygd opp som dobbeltkonstruksjoner.

Figur 18.08 Lett og tung dobbel lydskillekonstruksjon mellom leiligheter

Tabell 18.02

Aktuelle platetyper i lydskillevegger Platetype Gipsplater Sponplater Trefiberplater

Tykkelse 13 mm 12 mm 11 mm

Vekt Min. 9,0 kg/m2 Min. 8,0 kg/m2 Min. 9,0 kg/m2

Figur 18.09 Trepanel i lydskillekonstruksjoner

308

Valget av materialer er helt vesentlig for at lette skillekonstruksjoner i tre skal kunne fungere tilfredsstillende. Innvendig kledning på vegger og i himling bør derfor være plater som virker lydstrålingsminskende. Det betyr at platene ikke må være for stive, at de ikke må limes sammen til ei sammenhengende skive, og at platene bør ha størst mulig tyngde. I skille­ vegger mellom leiligheter må platene dessuten ha brannteknisk klasse K2 i samsvar med NS 3919 (se avsnittet om brann). Tabell 18.02 viser aktuelle platetyper i dobbeltkonstruksjoner av tre. Lydisolasjonsegenskapene for lette trekonstruksjoner blir betraktelig for­ bedret dersom vi fyller hulrommene i veggene og etasjeskillerne med iso­ lasjon. Isolasjonslaget absorberer mye av lyden, og dermed blir den dempet inne i konstruksjonen. Ekstra høy densitet på isolasjonen forbedrer ikke lydisolasjonsegenskapene.

NB! Selv om lydskillekonstruksjoner er fylt med isolasjon, blir lydegenskapene svært dårlige dersom vegger og himling bare blir kledd med tre­ panel. Dersom det er ønskelig med trepanel som kledning, bør tunge bygningsplater alltid brukes som underkledning. Trepanelet kan deretter monteres utlektet på platene.

BYGGEFORSKRIFTENS KRAV

Byggeforskriften krever at laveste verdi for luftlydisolasjonen (R'w) for vertikale skillekonstruksjoner (vegger) mellom boenheter i rekkehus, sammenbygde eneboliger og andre sammenbygde småhus skal være minimum 55 dB. I tillegg skal sideveis trinnlydnivå (L'n,w) være mini­ mum 53 dB. For horisontale skillekonstruksjoner (etasjeskillere) mellom boenheter i flerfamiliehus er kravene 52 dB (R'w) og 58 dB (Un,w). Alle kravene gjelder for de ferdige konstruksjonene målt på stedet med standard metode. Forskriftskravet gjelder ikke for skiller mellom boder, garasjer og liknende, men det blir anbefalt å sørge for tilsvarende god lydisolasjon her med tanke på eventuelle ombygginger senere. Min. 180 mm 30 mm

En lydisolasjon på 55 dB betyr at dersom lydkilden på den ene siden av konstruksjonen for eksempel er målt til 90 dB, skal lyden kunne måles til 35 dB (90 dB 55 dB = 35 dB) når den kommer ut på den andre siden. Lydisolerende dobbeltvegger

For at vi skal kunne tilfredsstille kravene til luftlydisolasjon mellom leilig­ heter i rekkehus, tomannsboliger osv., må skilleveggene bygges opp som dobbeltvegger. Det betyr at to atskilte vegger blir satt inntil hverandre med en innbyrdes avstand på minimum 30 mm. På den måten får veggene ingen mekanisk kontakt, og de kan svinge fritt og uavhengig av hver­ andre. Lydoverføringen skjer da bare i hulrommet mellom veggsidene.

Skillevegger mellom leiligheter skal ifølge byggeforskriften bygges opp med en brannmotstand på minimum B30 (se avsnittet om brann). Utførelsen av lydisolerende dobbeltvegger er derfor beskrevet til slutt i dette kapitlet. Lydisolerende etasjeskillere Figur 18.10 Lydskillende clobbeltvegg

Lydisolerende etasjeskillere skal ta vare på både luftlydisolasjon og trinnlydisolasjon. Om isolasjonen mot trinnlyd skal fungere godt, er avhengig av måten golvet er bygd opp på. Myke golvbelegg, som tepper, vinylfilt, kork osv., kan senke trinnlyden med opptil 12 dB, og dersom golvet i til­ legg blir bygd opp flytende, blir trinnlyden dempet ytterligere. Flytende golv er en form for dobbeltkonstruksjon der det er en elastisk forbindelse mellom golvet og etasjeskilleren. Golvbeleggets egenskaper blir da ikke så avgjørende for lydisoleringen.

Et vanlig prinsipp for lydisolering av lette etasjeskillere av tre er å bruke strålingsminskende himling i etasjen under. Det betyr at det blir montert en himling på undersiden av bjelkelaget på en slik måte at bjelkelaget og himlingen kan svinge uavhengig av hverandre. Lydavstrålingen fra bjelke­ laget blir da liten. Byggeforskriften stiller krav til en brannmotstand på minimum B30 i etasjeskillere mellom leiligheter, og utførelsen av lydiso­ lerende etasjeskillere er derfor beskrevet til slutt i dette kapitlet. — Golvplate ,— Trykkfordelende plate r Stiv mineralull Kantunderstøttelse - Skillekonstruksjon

Figur 18.11 Flytende golv på en skillekonstruksjon av betong

Utendørs lydkilder og støy i rør og kanaler

Byggeforskriften stiller krav til lydisolasjon mot utendørs støy, mot støy fra tekniske installsjoner og mot støy fra andre lydkilder, som parkeringsplasser, garasjer og liknende. Kravene gjelder for alle boliger, og de gjelder målte maksimumumsverdier for innvendig lydnivå i oppholdsrom. Utendørs støy kan for eksempel være fly- og trafikkstøy, mens støy fra tekniske installsjoner kan være støy fra sanitæranlegg, ventilasjonsanlegg osv.

309

Mot utendørs støy isolerer vi først og fremst ved å bruke lydisolerende vinduer (se kapittel 14). I spesielt utsatte støysoner, som i nærheten av motorveier og liknende, kan det i tillegg være aktuelt å bygge ytterveggene som dobbeltkonstruksjoner eller å bruke murte eller støpte yttervegger. Som et spesielt tiltak mot flystøy kan vi eventuelt tekke taket med torv.

Tabell 18.03 Lydkrav til rekkehus, sammenbygde småhus og flerfamiliehus

(Fra «Byggeforskrift- av 27. mai 1987) Luftlydisolering R'W - Mellom rekkehus (bare vertikal skillekonstruksjon) minimum - Mellom boliger i øvrige sammenbygde småhus

55 dB 52 dB

Trinnlydnivå L'N,W - Mellom rekkehus (sideveis eller diagonalt) maksimum - Mellom boliger i øvrige sammenbygde småhus

53 dB 58 dB

Lydnivå - Lydnivå fra bygningens tekniske installasjoner til oppholdsrom (LA, maks. ) - Lydnivå fra bruk av felles garasjeanlegg til oppholdsrom (LA ,maks. ) - Lydnivå fra utendørs kilder ( døgnekvivalentnivå LA, ekv.24 ) til oppholdsrom Fra utendørs tekniske installasjoner som tilhører bygningen til områder utenfor vindu i oppholdsrom eller til bebyggelsens uteareal (LA ,maks. )

32 dB(A) 32 dB(A)

30 dB(A)

40 dB(A)

Innvendig er det i første rekke aktuelt å isolere mot støy fra avløpsledninger i sanitæranlegget. Plastrørene som blir mye brukt i dag, gir fra seg mer lyd enn de «gammeldagse» støpejernsrørene. Moderne avløpsledninger bør derfor ikke legges i vegger inntil soverom og oppholdsrom eller i leilighetsskillevegger. Rørene skal legges i egne isolerte kasser, slik figur 18.12 viser, og isolasjonstykkelsen bør minimum være 50 mm.

NB! Byggeforskriftens krav til lydnivå innendørs i forbindelse med støy fra tekniske installasjoner omfatter ikke støy fra vann- og sanitæranlegg i en og samme boenhet. Det betyr i praksis at kravet bare gjelder for rekke­ hus, sammenbygde eneboliger og flerfamiliehus. I halvannenetasjes og toetasjes eneboliger der våtrom eller sanitærrom ligger i andre etasje, bør likevel avløpsledninger isoleres og kasses inn på samme måte.

-13 mm gipsplate -50 mm rørskål av mineralull

Figur 18.12 To metoderfor lydisolering av avløpsrør

310

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI G 421.401 G 421.402 G 421.403 G G G G G

421.420 421.421 421.423 421.424 421.425

Bygningsakustikk og støy. Generelle grunnbegreper Støy, romakustikk, lydisolering. Grunnbegreper Støy, romakustikk, lydisolering. Begreper brukt i for skrifter og ved prosjektering Beregning av lydisolasjon mellom to rom Støy i rom. Krav og anbefalte grenseverdier Innendørs skjermer mot støy Innbygging av støykilder Isolering mot utendørs støy

BRANNISOLERING I Norge brenner det oftere i forhold til innbyggertallet enn i andre land, og i land som England, Frankrike og Belgia oppstår det under halvparten så mange branner per år. Statistisk inntreffer det ca. 20 000 branner i Norge i året, og hovedårsaken til det er feil på elektriske maskiner, utstyr og materiell. De fleste av disse brannene blir slokket før de får anledning til å utvikle seg, men ca. 3000 branner trenger assistanse av brannvesenet årlig. I lovverket blir branntekniske forhold for nybygg i første rekke regulert av plan- og bygningsloven. For eksisterende bebyggelse blir branntekniske forhold regulert av brannvernloven. Lovtekstene blir nøye utdypet i bygge­ forskriften med veiledning og i brannvernforskriften og forskriften om brannforebyggende tiltak og brannsyn.

Konsekvenser av brann:

•Tap av menneskeliv •Tap av husdyr • Diverse skader • Psykiske lidelser

• Tap av materielle verdier • Avbrudd eller opphør av virksomhet • Tap av kulturelle og kulturhistoriske verdier Det er viktig å være klar over at dagens norske lovverk primært er ut­ arbeidet for å ivareta personsikkerheten i forbindelse med branner. Byggeforskriften sier at en bygning skal gi tilfredsstillende sikkerhet mot brann og brannspredning, og at bygningen skal være utført med sikte på rask rømning og effektiv slokking. Sikring av materielle verdier kommer derfor i annen rekke, og det er opp til hver byggherre eller huseier å ta seg av det.

NB! De fleste dødsfallene ved boligbranner i Norge er forårsaket av røykforgiftning i den første delen av brannforløpet. Det skjer vanligvis om natten når folk sover. Av den grunn krever byggeforskriften at alle bo­ enheter skal ha røykvarsler(e) som er plassert slik at alarmstyrken målt i soverommene er minimum 60 dB(A) når mellomliggende dører er lukket. I tillegg krever forskriften at alle boenheter skal ha brannslokkingsutstyr som kan benyttes i alle rom. Det kan enten være et pulverapparat eller en husbrannslange. Mest effektiv er en husbrannslange.

311

BRANNSIKRING BRANNTEKNISKE DEFINISJONER Brannbelastning er den varmemengden som blir frigjort ved forbrenning av brennbart materiale, både det som inngår i bygningens deler, fast inn­ redning og det som oppbevares i bygningen.

Brannvegg er en stabil vegg, minimum A 120, på fundament med minst

samme brannmotstand. Branndekke er en horisontal, bærende bygningsdel, minimum A 120, opplagt på konstruksjon med minst samme brannmotstand. Branncelle er en avgrenset del av en bygning der en brann fritt kan ut­ vikle seg uten å spre seg til andre deler av bygningen i løpet av en fast­ satt tid.

Brannmotstand er den tiden oppgitt i minutter som en bygningsdel mot­

står oppheting og samtidig beholder de branntekniske egenskapene som blir krevd av den. Brannmotstanden blir bestemt ved normert prøving eller beregning. Brannsluse er et branntrygt rom som danner rømnings- eller forbindelsesvei gjennom et brannteknisk skille. Brannslusens dører og luker skal være selvlukkende og utført slik at slusen kan passeres uten at mer enn éi dør eller luke må åpnes om gangen. Ventilasjon av brannslusen skal ikke foregå gjennom åpninger til de rommene som blir betjent av slusen.

Branntrygt rom er et rom som er skilt fra tilstøtende rom og fra det fri ved bygningsdel A 60, og på fundament i samme klasse. Dør eller vindu til det fri kan utføres uten krav til brannmotstand dersom brann ikke kan spres gjennom slike åpninger.

Brannventilasjon er ventilasjon til utlufting av røyk, varme gasser og liknende under brann. Brennbart materiale er materiale som ved prøving ikke fyller kravene til ikke-brennbart materiale.

Bruksenhet er en samling bygninger, rom eller lokaler (seksjoner) som sammen blir brukt i en bestemt hensikt, for eksempel bolig eller kontor. En bruksenhet kan bestå av éi eller flere brannceller. Bygningsbrannklasse er et sett krav til brannmotstand hos en bygnings-

bærende og skillende konstruksjoner. BRANN - FORLØP OG SPREDNING

Brannfarlig stoff

Temperaturen

Figur 18.13 Branntrekanten

rigur

312

nrann/onøp

Brann er ild som har sluppet løs og brenner uten kontroll. For at en brann skal kunne oppstå, må tre faktorer være til stede: •Brennbart stoff •Oksygen •Tennkilde eller høy nok temperatur

Et brannforløp kan deles inn i tre faser: Antenningsfasen I denne fasen sprer ilden seg fra antenningsstedet ved flammespredning langs brennbare materialer som blir varmet opp, ved konveksjon av varme luftstrømmer og ved sterk varmestråling. Antenningsfasen har normalt et tidsforløp fra to til fem minutter og opp til flere timer, avhengig av brann­ årsaken. I den første delen av denne fasen er det ennå mulig å slokke brannen. Flammefasen Ved et spesielt kritisk punkt i antenningsfasen oppstår det en overtenning ved at alle brennbare materialer plutselig blir antent. Brannen går da over i flammefasen, huset blir fullstendig overtent, og brannslokking blir umulig. I flammefasen kan brannen spre seg til andre bygninger ved direkte flammespredning, sterk varmestråling og konveksjon av varme branngasser.

Brannvesenets hovedoppgave i flammefasen er å hindre brannspredning til andre bygninger. Avkj ølingsfasen

Alt brennbart materiale har stort sett brent opp, og temperaturen synker sakte.

BRANNSPREDNING

En brann sprer seg ved varmestråling, varmeledning eller konveksjon.

Varmestråling er varmetransport fra et varmt legeme til et kaldere. Størsteparten av strålingen foregår gjennom usynlige infrarøde stråler. På grunn av varmestrålingen kan temperaturen i det kalde legemet til slutt bli så høy at det selvantenner.

Figur 18.15 Varmestråling

Varmeledning kan skje inni et materiale eller ved at to materialer er i direkte kontakt med hverandre. I brannskillevegger er gjennomgående metallrør og kabler et problem i denne sammenhengen. Varmeledning

kan også foregå gjennom tynne betongkonstruksjoner ved at temperaturen på den ikke-branneksponerte siden blir så høy at kledningsmaterialene selvantenner.

Figur 18.16 Varmeledning

Konveksjon (varmestrømming) av varme branngasser fører til at gassene sprer seg i rommene innenfor en boenhet eller gjennom utettheter i skille­ konstruksjoner til andre leligheter. Branngassene blir antent, eller de varmer opp materialoverflater til en så høy temperatur at materialene selvantenner. På den måten oppstår såkalte sekundærbranner langt vekk fra det stedet der hovedbrannen begynte.

BRANNSIKRING GJENNOM LOVVERKET Figur 18.17 Varmestrømning ( konveksjon )

Hensikten med brannvernlovene: • Forhindre at det oppstår branner • Dersom branner oppstår, sørge for muligheten til slokking av brann i antenningsfasen gjennom tidlig varsling • Hindre mulighet for brannspredning til andre rom, leiligheter eller bygninger ved å sørge for at konstruksjonene blir bygd slik at de tåler en viss brannbelastning, og ved å bygge dem luft- og gasstette

• Sikre at det finnes forsvarlige rømningsveier • Sørge for at konstruksjonene blir bygd slik at det kan gjennomføres en effektiv brannslokking

313

BRANNKLASSIFISERING

Både materialer og konstruksjoner blir delt inn i branntekniske klasser etter evnen til å tåle brannpåkjenning (evnen til brannmotstand). Klassifisering av brannmotstand blir utført av Statens bygningstekniske etat (BE), i hovedsak etter prøving i laboratorier.

Materialer blir delt inn i klassene brennbare og ikke-brennbare.

Bygningsdeler blir delt inn i tre klasser: NB! Brannmotstanden for en

bygningsdel blir bestemt gjen­ nom en brannteknisk prøving etter bestemte regler, og den blir oppgitt med et tall som tilsvarer det antallet minutter bygningsdelen kan hindre brannspredning effektivt. En bygningsdel som har fått klassifiseringen B 60, skal da kunne tåle 60 minutter med full brannpåkjenning på en side før brannen sprer seg til den andre siden ved gjennombrenning eller tempera­ turstigning.

Klasse A betyr at bygningsdelen bare kan bestå av ikke-brennbare mate­

rialer, som betong, stål, tegl, gips, steinull osv. Klasse B betyr at bygningsdelen kan inneholde brennbare materialer, som trestendere, sponplater og trepanel. Klasse F betyr at bygningsdelen bare er flammestoppende og røykbegrensende.

NB! Brannmotstanden for en bygningsdel blir bestemt gjennom en brann­ teknisk prøving etter bestemte regler, og den blir oppgitt med et tall som tilsvarer det antallet minutter bygningsdelen kan hindre brannspredning effektivt. En bygningsdel som har fått klassifiseringen B 60, skal da kunne tåle 60 minutter med full brannpåkjenning på en side før brannen sprer seg til den andre siden ved gjennombrenning eller temperaturstigning. Kledninger blir delt inn i klassene Kl-A, Kl eller K2 etter den evnen de

har til å beskytte materialet bak mot antenning. Kl-A er den beste klassen. Kledningers branntekniske funksjon er avhengig av at de blir festet for­ svarlig til underlaget langs alle kanter, og at eventuell skjøting har blitt utført på et fast underlag som minimum bør være 48 mm bredt. Dersom det blir krevd to platelag, skal platene monteres i forband. Tabell 18.04

Brannklassifiseringfor noen kledninger og overflater KLEDNINGER Kl A K1

K2

OVERFLATER LN 2

LN 1

Gipsplater Kalsiumsilikatplater Sementbundne gipsplater Brannimpregnerte sponplater Sponplater med minimum 12 mm tykkelse Halvharde trefiberplater med minimum 11 mm tykkelse Kryssfinerplater med minimum 9 mm tykkelse 15 mm trepanel på isolerte konstruksjoner

Sponplater Trefiberplater, harde og halvharde Ubrennbare overflater som metall, betong, mur og puss Maling Malt glassfiberstrie Papirtapet

B 60 I Stender minimum 48x73 mm c/c-600 mm 75 mm mineralullplate j 1 lag kledning K1-a

Ikkebærende vegg

314

B 30

B 60

125 mm isolasjon

Vindtetting '(trefiber- eller gipsplate ) Stender minimum 36x123 mm c/c-600 mm

Utvendig kledning

Figur 18.18 Branncellebegrensende vegger

1 lag kledning I_____ l ( K1-a, K1 eller K2)

Bærende vegg

Yttervegg i småhus

B 30

Figur 18.18 Branncelle-begrensende etasjeskillere

- — (fastholdt) Trebjelker minimum 48x198 mm c/c-600 mm 2 lag kledning (K1-a, K1 eller K2 )

A 120

Figur 18.18 c Brannvegger

Overflater blir delt inn i klasser etter hvor lett de blir antent, hvor fort ild kan spre seg i dem, og hvor stor røykutvikling de kan gi. Utvendig kled­ ning blir delt inn i klassene Uti og Ut2, der Uti er den beste. Innvendig kledning blir delt inn i klassene Inl og In2, der Inl er den beste.

TRE OG BRANN Ved oppheting av trevirke blir det satt i gang en kjemisk prosess som blir kalt pyrolyse. Denne prosessen bryter ned strukturen i trevirket og fører til at det blir dannet brennbare gasser inni materialet. Derfor får trevirke bare B-klassifisering. Når temperaturen inni trevirket øker, blir gassene presset ut til overflata og antent. For bartrær er antenningstemperaturen

(flammepunktet) ca. 260 °C. Etter hvert som brannen utvikler seg, blir det dannet et lag med trekull på overflata av trevirket. Det sjiktet virker som et beskyttende lag for videre brannspredning innover fordi det stanser oksygentilførselen. Trevirke med store tverrsnittsdimensjoner har av den grunn stor evne til å beholde sine styrkeegenskaper under brann. Årsaken er den lave forbrenningshastigheten. Forsøk har vist at forbrenning og forkulling skjer med en hastighet på bare 0,6-0,8 mm per minutt, selv med temperaturer opp mot 1000 °C. NB! Dersom det blir stilt egne branntekniske krav til en bærebjelke, for eksempel at den må være en B 60-bjelke, bør dimensjonen økes i forhold til bjelkens dimensjonerende bæreevne. Et regneeksempel

Figur 18.19 Tverrsnitt avforkullet limtrebjelke

En limtrebjelke med dimensjonen 90 mm x 300 mm må klassifiseres som en B 60-bjelke. Hvor stor tverrsnittsøkning må bjelken ha? Løsning: Forbrenningshastigheten til trevirke blir satt til 0,8 mm per minutt. Økning i bredde og høyde: 0,8 mm/min • 60 min = 48 mm Bjelkens nye bredde: 90 mm + 2 • 48 mm = 186 mm Bjelkens nye høyde: 300 mm + 2 • 48 mm = 396 mm Riktig dimensjon når bjelken skal tjene som B 60-bjelke, blir da 190 mm x 400 mm. 315

STÅL OG BRANN

Stål oppnår A-klassifisering. Årsaken er at stål er et ikke-brennbart materi­ ale. Men stål er likevel dårligere egnet enn tre som bærende bjelker ved brann i bygningskonstruksjoner. Årsaken er at stålet mister 50 % av sin bæreevne ved 500 °C. Ved en normal brann oppstår slike temperaturer allerede etter noen minutter. Bærende stålkonstruksjoner vil derfor veldig raskt bryte sammen under en brann dersom stålet ikke er beskyttet mot oppheting ved brannsiolering. Brannisolering av stål kan enten utføres ved bruk av spesielle overflatebehandlingsmidler eller ved innbygging (innkassing), slik figur 18.20 viser. Det må da bare brukes kledning i klasse Kl-A og steinull som isolasjon.

BYGNINGSBRANNKLASSER Figur 18.20 Brannbeskyttelse av stålbjelke ved innkassing

Byggeforskriften plasserer bygninger i fire forskjellige brannklasser etter sikkerhetsrisikoen ved brann. Bygningene blir plassert etter antall etasjer og antall kvadratmeter per etasje uten oppdeling med brannvegger. Brannklasseinndelingen gjelder ikke for eneboliger, men dersom ene­ boligen har hybelleilighet, må boenhetene deles inn med brannskiller på minimum B 30. Innenfor de enkelte brannklassene stiller byggeforskriften bestemte krav til de enkelte bygningsdelenes brannmotstand, slik tabell 18.07 viser. Tabell 18.06

Bygnirigsbran nklasser fbr boliger Antall etasjer 1 2 °g 3 4 over 4

Største bruttoareal pr etasje uten oppdeling med brannvegg 1000 m23 800 m2 1000 m2 1000 m2

Bygnings­ brannklasse 4 4 2

MH

Tabell 18.07

Brann m otsta 1idfo r byg n ingsdeler Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 520.013 Brannklassifiserte bygnings­ deler A 520.315 Brannbeskyttel.se av stål­ konstruksjoner

Bygningsbrannklasse

Bærende hovedsystem B Sekundære bærende deler, etasjeskiller som ikke er stabiliserede B Branncellebegrensende bygningsdel (unntatt yttervegg) Bygningsdel som omgir trapperom eller heisesjakt som forbinder flere brannceller Trappeløp Bygningsdel under øverste kjellergolv 3)

316

1

2

3

4

A 902)

A60

A 10 eller B 30

B 15

A 60

B 60

A 10 eller B 30

B 15

A 60

B 60

B 30

B 30

A 60 A 30

A 60 A 30

B 30 A 10 eller B 30

B 30 Ingen krav

A 120

A 90

A 60

A 60

1)

I bygning uten loft eller med loft som ikke kan benyttes til formål som nevnt, behøver kravene ikke å oppfylles for takkonstruksjoner : - når konstruksjonene er beskyttet mot brann nedenfra med branncellebegrensende bygningsdel og isolasjonen er ubrennbar, eller ■ ' bygninger i bygningsbrannklasse 3 og 4 når takkonstruksjonene er ubrennbare, eller ■ ' bygninger i bygningsbrannklasse 3 og 4 når takkonstruksjonene er beskyttet mot brann nedenfra med kledning Kl og isolasjonen er ubrennbar

2)

I bygning inntil 8 etasjer kan etasjeskiller være A 60

3)

Gjelder bygninger med flere enn en kjelleretasje

BRANNSKILLER MELLOM HUS

SEKSJON 1

Branncelle 1

Branncelle 2

—

Et av de viktigste prinsippene for brannvern i bygninger er seksjonering og oppdeling i brannceller. En slik oppdeling har som hovedmål å hindre at en brann som har oppstått på et sted, raskt skal kunne spre seg til andre deler av bygningen eller til andre leiligheter. De skillende bygnings­ delene blir da bygningens «ryggrad» når det gjelder evnen til å motstå brannpåvirkning.

Branncelle 3

Branncelle 4

—

SEKSJON 2

Branncelle 1

Branncellebegrensende vegg !

Figur 18.21 Inndeling av rekkehusleiligheter i brannceller og seksjoner

Brannvegg

Seksjonering er hovedoppdelingen av bygningen ut fra branntekniske hensyn, og en seksjon kan bestå av flere boenheter. Størrelsen på seksjo­ nene blir bestemt av grunnflata i forhold til bygningens brannklasse. En enetasjes bygning i brannklasse 4 kan for eksempel ha et bruttoareal på 1000 m2 før bygningen må deles opp med en brannvegg. Mange bygninger, for eksempel rekkehus og sammenbygde eneboliger, består av bare én seksjon fordi grunnarealet er mindre eller lik arealgrensen som er oppgitt i byggeforskriften.

Figur 18.22 Inndeling med brann­ vegg mellom seksjoner

I byggeforskriften blir en brannvegg for trehusbebyggelse definert som en stabil vegg med brannteknisk klasse minimum A 120. Brannvegger blir vanligvis utført som støpte vegger eller som murte vegger i teglstein eller lettklinkerblokker. NB! Brannvegger skal stikke utenfor alle deler av fasaden og gå ubrutt fra fundamentet til minimum 500 mm over taket. Fundamentet må utføres i samme brannklasse som veggen. Brannvegger skal ikke brukes som bærevegger i trehus. Laster fra tak og bjelkelag må føres ned i yttervegger og innervegger på tvers av brannveggen, alternativt i bindingsverk som blir plassert inntil brannveggen. Hver boenhet innenfor seksjonene skal danne ei egen branncelle. Leilighetene skal deles av med skillekonstruksjoner som det blir stilt be­ stemte branntekniske krav til. For boliger i bygningsbrannklasse 4 skal for eksempel skillekonstruksjonen minimum ha en brannmotstand på B 30. For boliger i klasse 2 må den være minimum B 60 (se tabell 18.07).

NB! Generelt bør dører og vinduer i branncellebegrensende vegger unn­ gås. Dersom det likevel er nødvendig, skal vinduer ha samme brannmot­ stand, og dørene minst halvparten av veggens brannmotstand. Et vindu i en B 30-vegg må derfor ha en brannmotstand på B 30, mens døra må ha en brannmotstand på B 15.

317

MELLOM BYGNINGER

Byggeforskriften stiller ikke krav til avstand mellom bygninger som er skilt med brannvegger. Når avstanden mellom frittliggende boliger er minimum 8 m, blir det ikke krevd noen annen brannmotstand enn at ytterveggene i husene har brannmotstanden B 15. Dører og vinduer i veggene kan da plasseres fritt. I praksis betyr dette ingen spesielle krav for vanlige yttervegg- og takkonstruksjoner i tre fordi de vanligvis blir ut­ ført med minimum brannmotstand B 30. Dersom frittliggende boliger blir plassert nærmere hverandre enn 8 m, må veggene, og eventuelt takene som vender mot hverandre, være uten åpninger i begge hus. Veggene og taket på husene må samlet ha en brannnklassifisering på minimum B 30 (B 15 + B 15). Alternativt kan det ene huset ha dør- og vindusåpninger dersom det andre huset har vegger og tak i minimum B 30-utførelse uten åpninger.

RØMNINGSVEIER

Figur 18.23 Prinsipp for måling av minimumsavstander mellom byg­ ninger der brannmotstanden skal være minst B 30

I eneboliger blir det ikke krevd en egen rømningsvei dersom bygningen har minst éi utgangsdør mot det fri. Utgangsdøra skal ha en fri bredde i åpen tilstand på minimum 0,9 m. Fra rom i annen etasje som ikke har direkte utgang mot terreng eller balkong, krever byggeforskriften at annet­ hvert rom skal ha vindu som kan brukes til rømning. Slike vinduer må i åpen tilstand samlet ha en fri åpning på minimum 1,5 m. Høyden må være minimum 0,6 m og bredden minimum 0,5 m. Vinduets underkant må ikke være høyere enn 1 m over golvet i rommet. For at vinduer i annen etasje skal kunne godkjennes som rømningsvei, må avstanden fra underkanten av vinduet og ned til terrenget utenfor være maksimum 5 m.

Vinduer i kjeller kan regnes som rømningsvei dersom høyden er minimum 0,5 m og bredden mini­ mum 0,6 m. Vinduet må da ikke plasseres vanskelig tilgjengelig, det vil si at det må tas spesielle forholdsregler for å lette rømningen gjennom vinduet.

Takvinduer som rømningsvei er beskrevet i kapittel 14.

Figur 18.24 Vindu som rømnings­ vei. Avstander

/777/7/777777/777T//7//77777

GARASJER

Byggeforskriftens bestemmelser om garasjer gjelder for rom der kjøretøy som blir drevet med forbrenningsmotor blir oppbevart, det vil si biler, motorsykler og liknende. Bestemmelsene gjelder ikke for oppstillings­ plass med overbygg (carport). I garasje skal det ikke være anlegg for fylling av drivstoff.

Byggeforskriften skiller mellom frittliggende garasje og garasje som ligger i en bygning bestemt for annet formål, for eksempel i et bolighus.

Frittstående garasjer skal ha en så stor avstand til hovedhuset at vedlike­ hold av ytterveggene på både garasjen og huset kan utføres uten pro­ blemer. For slike garasjer blir det bare stilt branntekniske krav dersom avstanden til hovedhuset eller annen bruksenhet (naboen) er mindre enn 2 m, eller om avstanden til nabogrensen er mindre enn 1 m. Veggene og eventuelt taket må da utføres med minimum brannmotstand B 30, eller det må brukes en innvendig kledning i brannklasse Kl-A i hele garasjen. Kledningen skal da utføres med tette tilslutninger. 318

Når garasjen er sammenbygd med hovedhuset, blir den regnet som en del av huset. En garasje med bruttoareal opptil 50 m2 skal da ha samme bygningsbrannklasse som resten av bygningen, og den skal skilles fra rom i huset med bygningsdeler som minimum har brannmotstand B 30. Er garasjen større enn 50 m2, må skillekonstruksjonen minimum ha B 60utførelse. Veggene mellom garasjen og boligrommene må utføres spesielt røyk- og gasstette. Trafikk mellom garasjen og huset er bare tillatt gjennom et mellomliggende rom som tjener som en brannsluse. Soveromsgang, entré, hall og trapperom der dører kan bli stående i åpen stilling, blir ikke betraktet som sluser i denne sammenhengen. Brannslusen må også være ventilert, slik at eksosgasser fra garasjen ikke kan komme inn i bygningens øvrige rom. Døra fra garasjen til det mellomliggende rommet må være særskilt tettsluttende, det vil si at den må være utført med ei spesiell tettelist.

Figur 18.25 Garasje bygd sammen med huset. Brannskillekrav

RØYKPIPER

Småhus skal ifølge byggeforskriften utføres med røykpipe (skorstein) som gir mulighet til å installere ildsted i hver boenhet. Med småhus mener vi da eneboliger, tomannsboliger og rekke- og kjedehus med opptil to bo­ enheter i høyden, uavhengig av etasjetallet. Det bør være eget pipeløp for hver boenhet, men innenfor én og samme boenhet kan flere ildsteder tilknyttes samme pipeløp. Røykpipa skal lages av ikke-brennbare materialer som har nødvendig bestandighet og fasthet mot den belastningen og de temperaturene som forekommer, mot korrosive røykgasser og mot mekaniske påkjenninger som vind- og snølast. På kaldt loft og over tak må det bare brukes frostbestandige materialer, og pipeløpet bør isoleres. Røykpiper av murt eller støpt materiale må fra bunnen av oppføres på et murt eller støpt fundament med minimum brannmotstand A 60. Dekke utført med samme brannmotstand (A 60) kan også tjene som fundament, forutsatt at det er en tilsvarende understøtting ned til grunnen. Yttersiden av røykpiper skal i utgangspunktet være tilgjengelig for ettersyn, slik at sprekkdannelser kan oppdages tidlig. Typegodkjente elementpiper kan, dersom det går fram av monteringsanvisningen, stilles opp mot en vegg slik at minst to sider blir frie for ettersyn.

Figur 18.26 Prinsipp for oppbygging av teglpipe gjennom kaldt loft og over tak

Alle røykpiper skal ha tilfredsstillende feiemulighet. Vanligvis blir det gjort ved montering av ei feieluke helt nede ved bunnen av pipa, slik figur 18.27 viser, og ved montering av en stige på taket for feieren. Stigen må festes forsvarlig til takkonstruksjonen. Feieluka skal plasseres 300-600 mm over kjellergolvet, og avstanden fra feielukas åpning til brennbart materiale skal være minimum 300 mm. Alternativt kan brennbart materiale dekkes med en kledning i klasse Kl-A. Feieluka skal plasseres lett tilgjengelig, og den må ikke monteres i rom der det kan forekomme brennbare gasser. 319

Figur 18.27/18.28 Regler for røyk­ piper og feieluke

Røykpipas munning over tak bør ligge minimum 0,8 m over takets høy­ este punkt ved pipa og ha en horisontal avstand til takflata på minimum 3,0 m, slik figur 18.28 viser. Røykpiper med større høyde over tak enn 0,8 m kan det være nødvendig å armere. Bygningsmyndighetene tar stilling til dette i hvert enkelt tilfelle.

NB! Når pipa er bygd med vanger av teglstein, skal avstanden fra inn­ vendig røykløp til brennbart materiale være minimum 230 mm. Det til­ svarer lengden på en teglstein. Dersom pipa består av typegodkjente lettbetongelementer, kan den plasseres helt inntil brennbart materiale.

ILDSTEDER

I dette avsnittet skal vi ta for oss de viktigste ildstedsreglene og utdrag av forskriftene for vanlige ovner og murte peiser (lukkede og åpne ildsteder). Det finnes noen typegodkjente ildsteder på markedet som i tillegg har egne regler. De skal vi ikke behandle her. Lukkede ildsteder Figur 18.29 Gjennomføring for teglpipe i etasjeskiller og takkonstruksjon

Lukket ildsted 8

9

Som lydabsorberende isolasjon i hovedbjelkelaget bruker vi vanlige plater av steinull eller glassull (klasse 36 eller 39). Tykkelsen på platene bør være 150 mm, og platene må holdes fast med for eksempel 2,8/75 mm spiker i en maksimumsavstand på 300 mm. Det må gjøres for at platene ikke skal falle ut av bjelkelaget under en eventuell brann. Plasseringen av mineralulla er ikke avgjørende for lydisolasjonen, men dersom avstanden mellom underkanten av hovedbjelkene og mineraullplatene er større enn 50 mm, kan det legges noe isolasjon i tillegg oppå himlingsplatene under.

Figur 18.53 a viser himling med separate himlingsbjelker under hoved­ bjelkelaget. Bjelkene skal ikke festes til hovedbjelkene og må derfor spenne fritt i hele bjelkelagets lengde. Bjelkene skal legges fritt opplagt over et spenn, og spennvidden blir bestemt slik figur 18.53 b viser. Tabell 18.06 viser bjelkenes maksimale spennvidde avhengig av senteravstanden og himlingskledningen. Himlingsbjelkene skal legges mellom hoved­ bjelkene og med underkanten minimum 25 mm lavere. Det får vi til ved å lage et hakk i begge ender på himlingsbjelkene.

Figur 18.53 a Separat himling med himlingsbjelker

330

Figur 18.53 b Opplegg av himlingsbjelker. Spennvidden regnes fra uttaket i bjelken

Tabell 18.06

Maksimal spennvidde for himlingsbjelker av tre (klasse T18). Bjelkeavstand c/c 600 mm Bjelkedimensjon 36 mm x 73 mm 48 mm x 73 mm 36 mm x 98 mm 48 mm x 98 mm 36 mm x 123 mm 48 mm x 123 mm 36 mm x 148 mm |48 mm x 148 mm

Maksimum spennvidde 2,3 m 2,5 m S 3,1 m 3,4 m Hi 3,9 m 4,3 m 4,7 m 5,2 m

Figur 18.54 Separat himling av lekter montert i bøyler

Figur 18.54 a viser himling av lekter opphengt i fjærende bøyler. Bøylene skal monteres i himlingslektenes lengderetning med en maksimumsavstand på 1200 mm og festes til siden på hovedbjelkene med to stk. hodespiker 2,8/45 mm eller tilsvarende. Som lekter kan vi bruke 48 mm x 48 mm uavhengig av om himlingskledningen består av to platelag eller to platelag pluss 15 mm trepanel. Lektene skal legges opp med en senter­ avstand på 600 mm og festes i bøylene med for eksempel 3,0/30 mm herdet hode-spiker, én fra hver side. For at opphengingen av himlingen skal være sikret en jevn vektfordeling på hovedbjelkelaget, bør bøylene monteres i forband, slik figur 18.54 b viser. Himlingslektene skal monte­ res i en avstand fra hovedbjelkene på minimum 4-5 mm. Som himling bruker vi minimum to lag med strålingsminskende kledning (se tabell 18.05). Platene skal skrus eller spikres til himlingslektene på vanlig måte med vanlige festemidler tilpasset platetypen, og alle plate­ kantene skal understøttes av spikerslag. Skruing er generelt den beste met­ oden. Dersom platene blir spikret til lekter i en bøylehimling, må ikke spikrene være lengre enn den samlede tykkelsen på platelagene og trelektene. Platene skal monteres i forband og må ikke limes sammen. Alle platekantene på det øverste platelaget skal avsluttes mot veggen med en ca. 10 mm bred fuge. Fugen skal tettes med fugemasse. For at himlingen skal bli lufttett, må det nederste platelaget sparkles godt i alle plateskjøtene. Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 522.511 Lydisolerende trebjelkelag A 522.513 Lydisolerende tunge etasjeskillere

FUGETETTING

Alle fuger mellom tilstøtende bygningsdeler (vegger, tak, golv, piper osv.) må tettes omhyggelig med fugemasse. Fugen bør ha en bredde på 10— 15 mm. For at fugen skal være sikret varig tetting, må fugemassen ikke hefte til bunnen av fugen. Det hindrer vi ved å bruke en teip eller plast­ folie i bunnen. Dersom fugen er dyp, bør vi i tillegg legge inn ei bunnfyllingslist. Er sidekantene ujevne, for eksempel av upusset mur, må flatene glattes. Alle flater skal være rene for støv (støvsugd eller støvblåst). Det er spesielt viktig når vi benytter primerfrie fugemasser. Med andre fuge­ masser bør kontaktflatene primes før fuging. Fugen mellom himlingen og platekledde trevegger gjør vi lufttett med en vanlig plastfolie, slik figur 18.55 viser. Fugen mellom undergolv eller himling og murvegg eller pipe gjør vi lufttett med mineralull, bunnfyllingslist og fugemasse, slik figur 18.56 viser.

Figur 18.55 Tetting mellom himling og platekledd vegg

Figur 18.56 Tetting mellom undergolv eller himling og murvegg eller pipe

331

TILSLUTNINGSDETAUER FOR ETASJESKILLEREN

Et svakt punkt i alle lydisolerende etasjeskillere er at trinnlyd kan over­ føres fra etasjeskillerens opplegg til underliggende bærevegger eller bære­ bjelker. Spesielt gjelder dette for lette bærevegger av tre. For å motvirke dette må vi kle alle slike vegger med to lag strålingsminskende kledning på hver side og fylle hulrommet i veggen med isolasjon.

Figurene 18.57 a og b viser opplegget ved lette innvendige bærevegger. Figur a viser tilslutningen når det bruker vi himling med separate bjelker. Figur b viser tilslutningen når det blir brukt himling med bøyler. Belegg

Figur 18.57 a Tilslutning oppå lett bcerevegg. Etasjeskiller med himling på separate himlingsbjelker

Figur 18.57 h Tilslutning oppå lett bcerevegg. Etasjeskiller med himling opphengt i bøyler

Figurene 18.58 a og b viser opplegget ved lette yttervegger. Figur a viser tilslutningen når det blir brukt himling med separate bjelker. Figur b viser tilslutningen når det blir brukt himling med bøyler.

Figur 18.58 a Tilslutning til lett yttervegg. Etasjeskiller med himling på separate himlingsbjelker

332

Figur 18.58 b Tilslutning til lett yttervegg. Etasjeskiller med himling opphengt i bøyler

Figurene 18.59 a og b viser opplegget på massive bærevegger. Figur a viser tilslutningen når det blir brukt himling med separate bjelker. Figur b viser tilslutningen når det blir brukt himling med bøyler. På innvendige massive bærevegger blir det brukt samme prinsipp. /—Vindtetting — Hovedbjelke med minimum 150 mm isolasjon

Figur 18.59 B Opplegg på massive bærevegger med tilleggsisolering. Etasjeskiller med himling opphengt i bøyler

Figur 18.59 A Opplegg på massiv bcerevegg. Etasjeskiller med separat himling

Innvendig opplegg på stålbjelke og limtrebjelke er vist på figurene 18.60 a og b. Stålbjelken monteres skjult som beskrevet i kapittel 11.

Strålingsminskende kledning

Figur 18.60 A Opplegg ved stålbjelke

Figur 18.60 B Opplegg ved limtrebjelke

Figurene 18.61 a, b og c viser tilslutning til innvendige ikke-bærende vegger. Figur a viser tilslutningen når etasjeskilleren har separate himlingsbjelker. Figurene b og c viser samme tilslutning med bøylehimling. Minst ett av platelagene må da være gjennomgående.

4

Figur 18.61 Tilslutning til ikke-bærende vegger. Minst ett av platelagene i himlingen må være gjennomgående

333

OPPGAVER 1

Hva er lyd?

2

Hva betyr frekvens?

3

Hva står betegnelsen dB for?

4

Hva mener vi med lydnivå?

5

Hva er hovedhensikten med lydisolering?

6

Hva er forskjellen mellom trinnlyd og luftlyd?

7

Hvordan måler vi lydgjennomgangen i en konstruksjon?

8

Hva betyr flanketransmisjon?

9

Hvilke materialtyper egner seg til bruk i lydskillekonstruksjoner?

10 Hvilke krav stiller byggeforskriften til lydisolering mellom leiligheter?

11 Hvordan vil du bygge opp en lydisolerende veggkonstruksjon mellom to rom i samme leilighet? 12 Hvordan vil du bygge opp en lydisolerende etasjeskiller mellom to etasjer i samme leilighet? 13 Hva er brann, og hvilke konsekvenser kan en brann få?

14 Beskriv de ulike fasene i en brann.

15 Hvordan kan en brann spre seg til andre bygninger og bygningsdeler? 16 Hva mener vi med en brannvegg? 17 Hva mener vi med en branncelle? 18 Hvordan brannklassifiserer vi materialer, kledninger, overflater og bygningsdeler?

19 Hva betyr det at en bygningsdel har brannklassifiseringen B 60? 20 Hvilke fordeler og ulemper har tre og stål under brannpåvirkning? 21 Hva betyr uttrykket pyrolyse?

22 Hvilke brannklasser deler byggeforskriften bygninger inn i? 23 Hva betyr det at vi seksjonerer bygninger og deler dem inn i brann­ celler? 24 Gjør rede for hvilke krav byggeforskriften stiller til: • avstanden mellom bygninger • rømningsveier i bygninger • brannsikring av garasjer • røykpiper i småhus

25 Hva er minimumsavstanden fra brennbart materiale til innvendig røykløp i piper? 26 Hva er forskjellen mellom et åpent og et lukket ildsted, og hvilke krav stiller byggeforskriften til den frie avstanden fra ildstedenes bunn til brennbart materiale?

27 Hvilke regler gjelder for røykpipers munning over tak?

28 Hvordan vil du bygge opp en lydisolerende og branncellebegrensende veggkonstruksjon mellom to leiligheter? Veggen skal tilfredstille bygge­ forskriftens krav. 29 Hvordan vil du bygge opp en lydisolerende og branncellebegrensende golvkonstruksjon mellom to leiligheter? Golvet skal tilfredstille bygge­ forskriftens krav.

334

TREKONSTRUKSJONER UTENDØRS

Kapittel 19. Byggeforskriften krever at trevirke skal være beskyttet mot fuktskader og skadeinsekter. I praksis betyr det at vi bør bruke impregnert trevirke i konstruksjoner utendørs som er særlig utsatt for væte, og at åpne endeskjøter og hull alltid må tilleggsimpregneres. Andre konstruksjonsdeler må beskyttes med et overflatebehandlingsmiddel, som olje, maling, beis, tretjære osv. Felles for alle utvendige trekonstruksjoner er at de skal byg­ ges opp etter prinsippet om konstruktiv trebeskyttelse. Utsatte konstruksjoner og konstruksjonsdeler utendørs: • Balkongbjelker •Bærebjelker

•Søyler og stolper •Åpne balkonggolv

•Stendere og håndlister i rekkverk

•Trapper •Tremmegolv lagt direkte på terrasser eller som utegolv på mark •Levegger, gjerder, søppelstativ, kompostbinger osv.

•Vindskier og vannbord I dette kapitlet skal vi bare behandle utvendige balkonger. Andre uten­ dørs konstruksjoner, som tremmegolv, utegolv på mark, levegger, gjerder, søppelstativ, kompostbinger osv., kan du lese om i NBIs byggdetaljserie. Utvendige trapper er beskrevet i kapittel 16.

Balkongbjelker skal være av konstruksjonslast med kvalitet i minimum klasse T 24 i samsvar med NS 3080. Balkonger med åpent spaltegolv bør ha impregnerte bjelker og golvbord. Vi kan bruke uimpregnert trevirke i balkonggolv som blir tekket med et tett belegg, men i strøk med mye nedbør og slagregn blir impregnert trevirke anbefalt også for slike bal­ konger. Festemidler som spiker, skruer, bolter, tømmerforbindere og beslag må være varmforsinket.

BALKONGER Figur 19.02 Fritt framspringende og delvis inntrukket balkong

Begreper Altan er en liten oppholdsplass på taket over et tilbygg på en bygning. Altanen har rekkverk og kan også være understøttet av stolper. Balkong er en fritt framspringende oppholdsplass med rekkverk.

Balkongen kan også være helt eller delvis trukket innenfor vegglivet. Fransk balkong er en luftebalkong med rekkverk utenfor en innad­

slående vindusdør.

Figur 19.03 Fransk, balkong

335

Terrasse er et naturlig eller oppbygd terreng foran en bygnings førsteetasje, ofte plassert som en avsats mellom stue og hage. Takterrasse er en stor altan på taket over en bygning eller et tilbygg og forekommer ofte i terrasseblokker og

terrassehus der boligenhetene er avtrappet i forhold til hverandre. Takkonstruksjonen i en bolig blir da brukt som takterrasse for boligen over. Veranda er et fundamentert lett tilbygg til et hus. Den har tak og er åpen eller lukket med glass (glassveranda) og blir ofte bygd med altan oppe på taket. Figur 19.05 Takterrasse

UTKRAGET TREBALKONG Utkraget balkong blir først og fremst brukt når det er uhensiktsmessig å ha stolper til understøtting i forkant av balkongen. Det kan være tilfelle for balkonger over inngangsparti og kjørevei, i bratt terreng der stolpene blir svært lange, og på steder der det er vanskelige fundamenteringsforhold. Utkragede balkonger blir dessuten brukt av rent arkitektoniske hensyn fordi de har et lettere utseende enn balkonger som er understøt­ tet i forkant. Figur 19.06 Utkraget trebalkong

Ulempen med utkraget balkong er spesielt at balkongbjelkene må føres gjennom ytterveggkonstruksjonen. Slike gjennomføringer blir svake punkter med hensyn til luft- og regntetthet. Det maksimale utstikket som er tillatt for vanlige bjelkedimensjoner, begrenser også størrelsen (dybden) på utkragede balkonger. Dimensjonering av utkragede bjelker

Tabell 19-01 viser maksimalt utstikk for balkongbjelker med åpent balkonggolv, det vil si at bjelkene er ubeskyttet mot nedbør. Tabell 19.02 viser maksimalt utstikk for balkongbjelker når balkongen har tett golv og bjelkene er beskyttet mot nedbør.

Tabellene gjelder for trebjelker i klasse T 24 dimensjonert i samsvar med NS 3470. Bjelkene er beregnet for 2,0 kN/m2 jevnt fordelt nyttelast på balkonggolvet pluss 2,0 kN/m2 linjelast langs ytterkanten. Tabellene er kontrollert for 3,5 kN/m2 snølast på mark med formfaktor 1,0. Maksimal nedbøying i ytterkanten er satt til 1/150 av utstikket ved 2,0 kN/m2 jevnt fordelt nyttelast pluss 0,4 kN/m2 egenlast.

336

Tabell 19.01

Maksimalt utstikk for balkongbjelker med åpent balkonggolv Bjelkedimensjon 36 mm x 1 48 mm x 61 mm x 36 mm x 48 mm x | 61 mm x 73 mm x 36 mm x 48 mm x | 61 mm x 73 mm x

148 mm 148 mm 148 mm 173 mm 173 mm 173 mm 173 mm 198 mm 198 mm 198 mm 198 mm

Bjelkeavstand c/c 0,6 m c/c 0,4 m 0,6 m 0,9 m 0,8 m 1,1 m 0,9 m 1,3 m 0,8 m 1,1 m 1,0 m 1,3 m 1,2 m 1,6 m 1,8 m 1,3 m 1,0 m 1,3 m 1,2 m 1,6 m 1,4 m 1,9 m 1,6 m 2,1 m

Antall spiker 34/100 3 4 6 4 6 7 8

■i fl

7 9 10

Tabell 19.02

Maksimalt utstikk for balkongbjelker med tett balkonggolv

Bjelkedimensjon 36 mm x 148 mm 36 mm x 148 mm 48 mm x 148 mm | 61 mm x 148 mm 36 mm x 173 mm 1 48 mm x 173 mm 61 mm x 173 mm 1 73 mm x 173 mm 36 mm x 198 mm 48 mm x 198 mm 61 mm x 198 mm 73 mm x 198 mm

Golvbjelke -■

Minimum 198 mm

Minimum 100 mm

Figur 19-07 Golvbjelke ført ut som utkraget balkongbjelke

Spikring med 3,4/100 firkantspiker etter tabellene 19.01 og 19.02, eller

Snitt A : A

Figur 19.08 Feste av balkongbjelker ved langvegg

Bjelkeavstand c/c 0,6 m c/c 0,4 m 0,6 m 0,9 m 0,8 m 1,1 m 1,0 m 1,3 m 1,2 m 1,5 m 1,0 m 1,3 m 1,2 m 1,6 m 1,4 m 1,9 m 1,6 m 2,1 m 1,2 m 1,6 m 1,5 m 1,9 m 1,7 m 2,2 m 2,4 m 1,9 m

Antall spiker 34/100 3 3 4 6 4

1 M

7 8 6 7 9 10

NB! Når vi skal bruke 198 mm høye bjelker for å oppnå ønsket dybde på balkongen, kan det være aktuelt å la golvbjelkene i huset stikke ut som balkongbjelker ved langvegger. Den utkragede delen av bjelkene kan da avtrappes utover ved skråskjæring av under­ siden. Det gir et «lettere» utseende. Men bjelkene bør aldri være lavere enn ca. 100 mm i enden. Innfesting

Utkragede balkongbjelker kan enten ligge parallelt med bjelkelaget i huset eller på tvers av det. På langvegger ligger bjelkene vanligvis parallelt, ved gavlvegger ligger de på tvers.

Dersom balkongbjelkene ligger parallelt, leg­ ger vi dem inntil golvbjelkene i etasjeskilleren, slik figur 19-08 viser. Innspenningslengden må minimum være 1,0 m. Bjelkene skal festes inn i golvbjelkene med det nødvendige an­ tall spiker som tabellene 19-01 og 19-02 for­ utsetter. Alternativt kan vi bruke en 48 mm tosidig bulldog tømmerforbinder med 12 mm bolt istedenfor spiker. Av hensyn til stivhet og krymping i trematerialene må balkong­ bjelkene også festes til golvbjelkene på til­ svarende måte ved yttervegg. Er bjelkene tykkere enn 48 mm, skal spikerlengden økes til 125 mm. 337

Balkongbjelker som går på tvers av golvbjelkene, skal legges mot en dobbelt golvbjelke i enden, slik figur 19.09 viser. Bjelkene skal da festes stikkspikret til den doble golvbjelken med fire stk. 34/100 mm firkant­ spiker fra hver side. Ei lekt kan eventuelt brukes som mothold. Alternativt kan vi feste bjelkene i enden med vekseljern eller vinkelbeslag. For at det ikke skal bli skeivheter i golvet som følge av balkongens innspenning, må balkongbjelkene føres minimum 1,5 m inn i bjelkelaget.

NB! Når balkongbjelkene blir festet parallelt med golvbjelkene, bør vi for­ ankre golvbjelkene ekstra ved midtopplegget dersom de ikke får en bærevegg som mothold (se figur 19.10). Dersom vi legger balkongbjelkene på tvers av golvbjelkelaget, må den doble ankerbjelken være sikret et verti­ kalt mothold i hver ende. Slik forankring utfører vi med beslag eller båndstål til veggen eller grunnmuren dersom ikke en stiv ytterveggkonstruksjon over bjelken danner et solid mothold.

Figur 19.09 Feste av balkongbjelker vedgavlvegg — Laskeskøt

p Forankring av svill

Over dør- og vindusåpninger i veggen under en balkong må vi legge inn en ekstra bjelke som kan bære lasten fra både golvbjelkelaget og balkongen. For åpninger opp til 1,2 m bruker vi to stk. 48 mm x 148 mm bjelker med en oppleggslengde på minimum 36 mm. For åpninger mellom 1,2 m og 2,0 m bruker vi to stk. 48 mm x 198 mm bjelker med en minimum opp­ leggslengde på 48 mm. For åpninger som er bredere enn 2,0 m må vi utføre en statisk beregning og dimen­ sjonering av bjelken i hvert tilfelle. Det er da også aktuelt å bruke en limtrebjelke.

Figur 19.10 Ekstra forankring av bunnsvill ved midtopplegg Evenuelt ikkebærende stendere

p -II

Golvbjelke

fc

Balkongii

ii

Br

|l

ff 2 stk. 48 mm x 198 mm

Doble stendere

Maksimum 2,0 m

Minimum 48 mm opplegg

Figur 19.11 Forsterkning av veggåpning under balkong

338

Gjennomføring ved yttervegg

For at det ikke skal bli luft- og vannlekkasjer langs bjelkene ved ytter­ veggen, er det viktig å tette omhyggelig rundt balkongbjelkene både ut­ vendig og innvendig. Mellom bjelkene må vi alltid montere kubbinger, slik at bjelkene blir støttet sideveis og veggens vindsperresjikt får et godt anlegg. Med vindsperre av plater lager vi en jevn 8-10 mm bred fuge mellom balkongbjelkene og platekanten. Fugen skal fylles med elastisk fugemasse. For at det skal bli minst mulig bevegelse i fugen, bør vi bruke gipsplater som vindsperre. Dersom vindsperra er lagd av forhudnings­ papp, må pappen skjæres nøyaktig ut over og under bjelken og klemmes til bjelkesidene med klemlister.

------ Kubbing/forkantbjelke

Figur 19.12 Tetting rundt gjennom­ føring av balkongbjelke i yttervegg

NB! På spesielt værutsatte steder med mye slagregn er det en fordel å bruke plater med fugemasse og så legge en forhudningspapp utenpå dette igjen som en ekstra sikkerhet.

UNDERSTØTTET BALKONG AV TRE

I motsetning til utkragede balkonger fester vi understøttede og påhengte balkonger til ytterveggene med kroker eller beslag utenpå den utvendige kledningen, eller vi skrur dem direkte fast med skruer eller bolter. På denne måten behøver ikke balkongbjelkene å gå gjennom den utvendige vindsperra. Slike balkonger er derfor å foretrekke framfor utkragede balkonger.

Figur 19-13 Balkong

Figur 19.14 To alternative bæresystemerfor understøttede balkonger

339

Dimensjonering av balkongbjelkene

Tabell 19.03 viser dimensjoner for fritt opplagte balkongbjelker. Den gjelder for bjelker i begge retninger. Spennviddene tilsvarer senteravstanden mellom bærebjelkene, og tabellen tillater at balkongbjelkene kan gå 0,3 m ut fra bærebjelken i endene. Tabell 19.03

Maksimal spennvidde forfritt opplagte balkongbjelker i klasse T24 Bjelkedimensjon mm 48 x 148 148 x 173 48 x 198 |61 x 148 61 x 173 |61 x 198 73 x 173 73 x 198

Snølast på mark 2,5 kN/m2 c/c=400 mm c/c=600 mm 2,80 2,45 3,25 2,85 3,70 3,25 3,00 2,65 3,50 3,10 4,00 3,50 3,70 3,25 4,25 3,75

Snølast på mark 3,5 kN/m2 c/c=400 mm c/c=600 mm 2,50 2,15 2,90 2,55 3,35 2,90 2,70 2,35 3,15 2,75 3,60 3,35 2,95 3,85 3,35

Tabellene gjelder for trebjelker i klasse T24 dimensjonert i samsvar med NS 3470. For snølast på mark er formfaktoren 0,8 brukt, og som en ekstra sikkerhet ved eventuelle fonner er det brukt en faktor på 1,5. Det er ikke tatt med i beregningen at snø fra overliggende tak skal kunne skli ned på balkonggolvet og bli liggende. Minimum oppleggsbredde på balkong­ bjelkene er 48 mm. De to vanligste bæresystemene er enten langsgående bærebjelker (hovedbjelker) med balkongbjelker på tvers eller bærebjelker på tvers med langsgående balkongbjelker. Figur 19.14 viser begge systemene. Franske treskruer

Balkongbjelke —।

Innfesting — Kubbing

Stikkspikring med i 3,4/100 firkant­ spiker, 3 stk. fra hver side----------- 1

Figur 19.15 Eksempel på feste av balkong til yttervegg med bære­ bjelker på langs av huset

340

Når bærebjelkene ligger på langs av huset, fester vi dem i veggen med stålkroker eller skrur dem direkte fast med lange franske treskruer, slik figur 19-15 viser. Balkongbjelkene skal stikkspikres inn i bærebjelkene med tre stk. 34/100 mm varmforsinkede firkantspiker fra hver side. Dersom bærebjelkene ligger på tvers av husets lengderetning, fester vi dem inn i veggen med beslag (bjelkesko), slik figur 19.16 viser. Deretter le§8er yi balkongbjelkene oppå bærebjelkene på vanlig måte.

Figur 19.16 Eksempel på feste av balkong til yttervegg med bjelkesko og bærebjelker på langs av huset

Figur 19.17 Stikkspikring av balkongbjelker ved vegg

Understøtting i framkant

Dersom balkongen har liten høyde over terrenget, er det vanlig å la betongfundamentet gå helt opp til under bærebjelkene. Ved større høyder bruker vi vanligvis tresøyler som må dimensjoneres i hvert tilfelle. Figur 19.18 viser eksempler på dette. Fundamenter for søyler som understøtter balkonger, må vi sikre mot telehiv.

Balkongbjelke

p

Båndstål —

Forankring med båndstål Hovedbielke — Armert betongsøyle -

BETONGSØYLE PÅ FJELL

Figur 19-18 Understøttelse av balkong i framkanten

BALKONGGOLV

Balkonggolv skal utføres slik at vann ikke kan trenge inn i og skade byg­ ningen. Faren for oppdemming av vann og lekkasjer inn i bjelkelaget og veggen under er mindre ved et åpent golv enn ved et tett. Vi bør derfor alltid bruke et åpent golv dersom det kan aksepteres at vannet renner ned mellom bordene. Åpent spaltegolv bør legges med impregnerte bord, og avstanden mellom dem skal være minimum 5 mm når de er ferdig krøpet. De skal festes med to stk. 28/75 mm firkantspiker i hver bjelke. Bordene skal ha disse dimensjonene: • Minimum 28 mm x 95 mm ved bjelkeavstand c/c 0,6 m • Minimum 21 mm x 95 mm ved bjelkeavstand c/c 0,4 m

Til tett balkonggolv kan vi bruke 21 mm x 95 mm pløyde golvbord eller 19 mm bygningskryssfiner for bjelkeavstand opp til 0,6 m. Golvet bør legges med et fall på minimum 1 : 100 mot renne. Det kan vi lage ved å skrå bjelkene på oversiden eller ved å legge på foringer i ulik høyde. Vanntett golvbelegg for balkong kan være takpapp, takfolie eller plane metallplater med falsede skjøter. Belegget bør beskyttes av løse tremmer, som lett kan fjernes for renhold.

OVERGANG MELLOM GOLV OG YTTERVEGG

Mellom yttervegg og balkong må vi alltid bruke et solid beslag av metall. Balkongdøra skal plasseres slik at beslaget kan føres kontinuerlig langs hele balkongbredden, også forbi døra. Beslaget skal ha en solid under­ støtting slik at det ikke kan tråkkes i stykker, og det bør stikke godt ut på hver side av balkongen for å beskytte de ytterste balkongbjelkene.

341

NB! Avstanden fra toppen av balkonggolvet til underkanten av terskelen på balkongdøra bør være minimum 50 mm når golvet er åpent, og 100 mm når golvet er tett. For å slippe å heve balkongdøra og dermed få en eks­ tra høy terskel er det en fordel at balkongbjelkene ikke er høyere enn 148 mm.

Figur 19.19 Overgang mellom vegg og tett balkonggolv

REKKVERK

Byggeforskriften krever at alle balkonger skal utføres med rekkverk. Rekkverket skal være dimensjonert for en horisontallast på 0,4 kN/m2 langs overkanten, og det må være utformet slik at barn ikke kan skade seg eller lett klatre over. Rekkverket skal være minimum 0,9 m høyt, men 1,1 m blir anbefalt for best mulig sikkerhet. Figuren viser den maksimale avstanden mellom sprossene. Håndlist 148 mm bred Maksimum 10-15 mm mellom sprossene

Ca. 1,1 m

Maksimum 50 mm mellom sprosser og golv

Maksimum__ 100 mm mellom sprossene

Figur 19.21 To alternative halkongrekkverk

Horisontal avstiving av rekkverket utfører vi enklest ved å bruke ei kraftig håndlist eller et dekkbord som blir bundet sammen med lasker eller be­ slag i hjørnene. Rekkverket, som står vinkelrett på ytterveggen, skal for­ ankres til veggen eller utføres med spesiell skråavstiving. Ei håndlist med en dimensjon på 36 mm x 148 mm kan horisontalt regnes å spenne fritt over 4,5 m. På lange balkonger kan rekkverket avstives med stolper fra terreng, slik figur 19.23 viser.

Figur 19.22 Avstivning av halkong­ rekkverk

342

Aktuelle byggdetaljbladerfra NBI A 521.811 Telesikring av uoppvarmede bygninger A 526.411 Utkraget trebalkong A 526.413 Understøttet balkong av tre A 361.501 Utforming og bruk av balkonger A 536.112 Rekkverk A 525.305 Isolert terrasse med trebjelker

Figur 19.23 Eksempel på lang balkong som stives av med stolperfra terrenget

343

OPPGAVER 1

Hvilke krav setter byggeforskriften til trevirke som skal brukes uten­ dørs?

2

På hvilken måte kan trevirke utendørs beskyttes?

3

• • • • •

Lag en skisse av disse balkongtypene: vanlig balkong fransk balkong altan terrasse veranda

4

Hvor og når er det hensiktsmessig å bruke utkraget trebalkong?

5

Hva er ulempen med en utkraget trebalkong sammenliknet med en understøttet balkong?

6

Hva er maksimum spennvidde for en utkraget trebjelke som har et tett balkonggolv over?

7

Hvilke regler gjelder for innfesting av utkragede trebjelker?

8

Hva er det viktig å huske på ved gjennomføring av trebjelker i ytter­ vegger?

9

Hvordan skal understøttede balkongbjelker festes ved ytterveggene?

10 Tegn detaljene vedrørende overgangen mellom golv og vegg for et åpent spaltegolv og for tett balkonggolv. Bruk målestokken 1:10. 11 Hva sier byggeforskriften om rekkverk på balkonger? 12 Hvordan vil du avstive et rekkverk?

344

VENTILASJONSSYSTEMER

I

SMÅHUS

Kapittel 20.

Alle bygninger skal ifølge byggeforskriften ventileres. Å ventilere betyr å lufte. I praksis betyr det at lufta i rommene må skiftes ut med jevne mellom­ rom for å sikre bygningen et forsvarlig inneklima og for å hindre fukt- og helseskader. Primært skal ventilasjonen dekke menneskenes behov for oksygen. Et menneske avgir blant annet ea. 15-20 liter CO2 til romlufta per time. Dersom det ikke blir kompensert for dette med tilførsel av oksygen, vil CO7-konsentrasjonen i huset etter hvert bli så stor at lufta føles tung og ubehagelig å oppholde seg i. I skolelokaler fører det for eksempel til at konsentrasjonsevnen til elever og lærere blir svekket, og at mange får hodepine og føler seg søvnige.

Behovet for ventilasjon er størst i bygninger som blir brukt av mange mennesker på en gang. Byggeforskriften stiller derfor ekstra strenge krav til ventilasjonsanlegget i publikumsbygg og yrkesbygg. Kravene er spesi­ fisert i veiledningen til byggeforskriften. Der blir det oppgitt hvor store luftmengder som må skiftes ut per time (mVh).

VENTILASJON I BOLIGER I småhus er behovet for ventilasjon først og fremst avhengig av type rom og hvordan det blir brukt. Byggeforskriften stiller for eksempel ikke tallmessige krav til luftskiftet i oppholdsrom, mens den for kjøkken, vaske­ rom, baderom, separat dusj og WC stiller konkrete krav. Likevel blir det anbefalt at alle rom som blir brukt til varig opphold, skal ha et luftskifte som tilsvarer at halvparten av romlufta blir skiftet ut per time (0,5 oms/h). Ventilasjonsanlegg i småhus skal prinsipielt tjene to formål:

1 Anlegget skal sikre en luftkvalitet i boligene som er tilfredsstillende for brukerne med hensyn til komfort og helse. Luftkvaliteten blir ansett som akseptabel dersom 80 % av dem som oppholder seg der, opplever lufta som god å puste i. 345

2 Anlegget skal motvirke kondensskader i bygningen, det vil si at det skal hindre mugg-, sopp- og råtedannelse. Forurensningskilder i bolighus:

• Kroppslukter

• Lukt fra matlaging • Avgassing (emisjon) fra ulike typer bygningsmaterialer

• Støv, midd og fibrer fra sengetøy, tepper, gardiner, møbler, husdyr osv. • Tilførsel av vanndamp fra koking, vasking, klestørk, dusjing, bading osv. • Tobakksrøyk

• Forurensninger fra utelufta, for eksempel SO2, NOX eller radon fra grunnen

• CO2 fra mennesker

Figur 20.021 moderne bolighus er romlufta ofte full av forurensende gasser

VENTILASJON I ULIKE TYPER ROM

I kjøkken er den vesentlige delen av luftforurensningen damp- og matlukt fra koking og steking. Avtrekket bør plasseres slik at det i størst mulig grad samler opp og fjerner disse forurensningene, og bruk av kjøkkenvifte i ei hette over komfyren er derfor den mest effektive kjøkkenventilasjo-

nen. Avtrekkskanaler fra kjøkken må kunne rengjøres i hele sin lengde. I våtrom skal avtrekksventilen

Figur 20.03B Avtrekksventil i våtrom plassert i taket

plasseres høyt oppe på veggen eller i himlingen. Ventilen skal være regulerbar, men den bør ikke kunne stenges helt. Det er for å sikre det permanente under­ trykket i slike rom. Våtrom bør om mulig ha vindu for rask ut­ lufting. I oppholdsrom og soverom krever ikke byggeforskriften noen spesiell ventilasjon dersom rom­ met har et vindu som kan åpnes.

Figur 20.03A Vifte over komfyren på kjøkkenet er en effektiv måte å fjerne uønsket vanndamp og matospå

I slike rom blir det anbefalt å ha en regulerbar og mest mulig trekk­ fri friskluftstilførsel i tillegg til vinduet. I ganger og trapperom bør det

aldri være avtrekksventiler fordi det kan føre til innsuging av foru­ renset luft fra andre rom, som kjøkken, toalett og liknende. I hus med naturlig ventilasjon vir­ ker vanligvis en veggventil øverst i et trapperom som et uønsket av­ trekk.

Figur 20.04A Veggmontert friskluftventil

346

I kjellere skal det være friskluftsventiler dersom det ikke er vinduer som kan åpnes i etasjen.

Figur 20.04B Frisklufttilførsel ved varmeovn for å hindre uønsket trekk

VENTILASJONSSYSTEMER

Vi skiller mellom tre ulike systemer for ventilasjon av småhus: • Naturlig avtrekksventilasjon • Mekanisk avtrekksventilasjon

• Balansert mekanisk avtrekksventilasjon

Naturlig avtrekksventilasjon Bad

Soverom

Naturlig avtrekk er basert på at varm inneluft stiger opp i avtrekkskanaler som er ført opp over taket, samtidig som friskluft blir sugd inn gjennom ventiler i ytterveggene. Avtrekkskanalene blir fortrinnsvis plassert i kjøkken og våtrom, mens friskluft blir tatt inn i alle andre rom. Avtrekkskanalene bør være rettest mulig og ha et kanaltverrsnitt på minimum 0,015 m2. Friskluftsventilene bør helst plasseres under vinduer, slik figur 20.04 viser, eller oppe på veggen, der trekk blir mindre sjenerende. Både avtrekksventilene og friskluftsventilene må ha regulerbare spjeld.

Fordelene med naturlig ventilasjon er at installasjonen er billig, og at det er lite vedlikehold og støy. Men luftskiftet henger sammen med værfor­ holdene. Vind øker ventilasjonen, og det samme gjør termisk oppdrift av varmluft i bygningen om vinteren. Ventilasjonsgraden varierer derfor med årstidene. Luftskiftet er minst om sommeren og størst om vinteren.

Figur 20,06 Naturlig ventilasjon

Mekanisk avtrekksventilasjon

Et mekanisk ventilasjonsanlegg blir drevet av en eller flere elektriske vifter, som blir plassert i en viftesentral på loftet eller i kjelleren. Ut fra sentralen går det kanaler til hvert rom. Gjennom riktig regulering av viftene kan vi oppnå en stabil luftutskifting i bygningen, uavhengig av værforholdene.

Figur 20.07A Mekanisk ventilasjon med vifteenhet i kjelleren

Figur 20.07B Mekanisk ventilasjon med vifteenhet på loftet

En annen fordel ved mekanisk ventilasjon er at det blir skapt et konstant undertrykk i mesteparten av huset. Det reduserer faren for kondensskader i ytterveggene og takkonstruksjonen fordi damptrykket innvendig enten blir helt borte eller sterkt begrenset. En ulempe er at mekanisk ventilasjon ofte fører til for stor luftskifting, med påfølgende trekkproblemer og varmetap. Det kan vi unngå ved å montere friskluftsventilene slik figur 20.04 viser, og ved å montere ei varmepumpe i forbindelse med av­ trekkssystemet. Varmepumpa kan da overføre varmen fra avtrekkslufta til varmtvannssystemet. NB! I noen bygningstyper, for eksempel hus med halvannen etasje med luftede tretak, er det ofte vanskelig å få til en skikkelig kanalføring. I slike bygninger kan sentralvifter med avtrekkskanaler erstattes med separate 347

elektriske avtrekksvifter i ytterveggene. I våtrom kan det i tillegg monte­ res inn vifter med regulerbare fuktighetsfølere, som virker slik at viftene starter automatisk når fuktinnholdet i lufta passerer innstilt nivå.

Balansert mekanisk ventilasjon

Ved balansert mekanisk ventilasjon blir det benyttet vifter til både avtrekk og tilførsel av luft. Det betyr at det ikke blir montert inn friskluftsventiler på vanlig måte i ytterveggene. Systemet har klare fordeler i forhold til mekanisk ventilasjon, særlig fordi det er mulig å installere en varmeveksler, slik figur 20.08 viser. Varmeveksleren kan overføre en del av varmen i avtrekkslufta over til frisklufta. Dermed får vi en relativt trekkfri ventilasjon. Den mekaniske innblåsingen av luft fører også til at vi kan filtrere frisk­ lufta inn i bygningen, noe som kan være helt avgjørende for allergikere. Men det forutsetter at anlegget blir rengjort med jevne mellomrom. Dersom det ikke blir gjort, kan balanserte ventilasjonsanlegg forurense innelufta i betydelig grad. For at det ikke skal bli for dårlig ventilasjon i noen rom, bør det være minimum én tilluftsventil og én avtrekksventil i alle rom.

Figur 20.08 Balansert 1 ventilasjon med varmegjenvinner

—

Muffe

f

Ulempen med balanserte ventilasjonsanlegg er først og fremst at ventilasjonen bare fungerer når alle vind­ uer og dører er lukket. Det er ofte vanskelig å gjennom­ føre, og hensikten med an­ legget faller bort. Balanserte ventilsjonsanlegg er også dyre i anskaffelse, og effek­ ten av og lønnsomheten ved energisparing i forbin­ delse med bruk av varmevekslere er omdiskutert.

TEKNISKE DETAUER

Avtrekkskanaler

Avtrekkskanalene må ha et tverrsnitt som er til­ passet rommenes ventilasjonsbehov og typen av ventilasjon. Tabell 20.01 viser nødvendige kanaltverrsnitt for boligventilasjon. Mekanisk ventila­ sjon kan ha et noe mindre tverrsnitt, men for at det ikke skal bli støy i anlegget, bør vi alltid bruke de samme tverrsnittsdimensjonene.

- Slangeklemme

Figur 20.09B Tilslutning til vifteenhet

348

Til bruk i småhus finnes det to kanaltyper på markedet. Den ene er lagd av aluminium, den andre er lagd av plast med innlagte tynne stålspiraler. Begge kanalene er fleksible, det vil si at de kan strekkes ut i lengderetningen. For at av­ trekket skal fungere tilfredsstillende, må kanalene være «pottetette», og eventuelle skjøter må utføres med muffer og teip, slik figur 20.09 viser. Inn mot vifteenheter må kanalene i tillegg festes med slangeklemmer. Det er også viktig at avtrekks­ kanaler fra kjøkkenventilatorer blir plassert slik at de kan rengjøres med jevne mellomrom.

Tabell 20.01 Nødvendig tverrsnitt for avtrekkskanaler i bolighus Lufttilførsel, ventiler, spalter, kanaler

Naturlig avtrekk kanaltverrsnitt i cm2

Mekanisk avtrekk luftmengde i 1/s

-

-

Vindu som åpnes og/eller regulerbar ventil med fri åpning 100 cm2 i yttervegg

Kjøkken

150

17

Som for oppholdsrom, eller spalte over, i eller under dør fra tilliggende rom, med åpning 100 cm2

Baderom med eller uten WC

150

17

Spalte over, i eller under dør fra tilliggende rom, med åpning 100 cm2

Separat dusjrom eller separat WC

100

11

Spalte over, i eller under dør fra tilliggende rom, med fri åpning 100 cm2

Vaske- og tørkerom til­ hørende enkelt leilighet

150

22

150 cm2 spalte eller ventil fra tilliggende rom 150 cm2 regulerbar ventil i yttervegg eller vindu som kan åpnes og reguleres

Kjeller som ikke har vindu som kan åpnes

3 cm2 pr m2 gulvareal

0,3 1/s pr m2 gulvareal

Boder og loftsrom

Tilfredsstillende ventilasjon

Rom

Oppholdsrom, soverom

Ventiltverrsnitt 3 cm2 pr m2 gulvareal

Ved naturlig ventilasjon fører vi alle kanaler mest mulig loddrett opp til I munning over tak. Ved takvinkler over 30°bør kanalenes avslutning over taket legges så nær husets møne som mulig for at trekkvirkning skal bli best mulig, og for at det ikke skal bli nedslag i kanalene på grunn av tur­ bulens.

Ved mekaniske og balanserte ventilasjonsanlegg blir avtrekkslufta vanligvis ført ut over taket. Et alternativ er å føre den ut gjennom ytter­ veggen. Dersom det blir gjort, må utblåsingsventilen plasseres slik at av­ Figur 20.10 For å unngå nedslag i kanalene ved turbulens bør avtrekks­ kanaler monteres så høyt opp på taket som mulig

trekkslufta ikke kan trekkes inn gjennom friskluftsventiler eller gjennom vinduer og dører. Det kan ofte være vanskelig å få til, og utblåsing over tak er derfor den sikreste metoden.

r - Avtrekksventil

Figur 20.111 rom med avtrekkskanaler bør det ikke monteres egne friskluftventiler på grunn av faren for «kortslutning» av avtrekkslufta

Figur 20.12 Dør til rom med avtrekkskanal må ha åpne spalter eller hull

NB! I rom med avtrekksventiler bør det ikke monteres inn frisklufts­ ventiler fordi luftstrømmen fra andre rom da blir brutt (kortsluttet), og det fører til at ventilasjonen i disse rommene blir sterkt redusert. På samme måte kan tette dører som fører inn til rom med avtrekksventiler, føre til kortslutning. Slike dører må derfor ha en åpen spalte med et tverrsnitt på minimum 100 cm2, slik figur 20.12 viser.

349

। Friskluftsventiler

Ved naturlig og mekanisk ventilasjon får huset sin friskluftstilførsel gjen­ nom veggmonterte ventiler, slik figur 20.04 viser. Ventilene skal plasseres i alle oppholdsrom og soverom og i rom som er beregnet for oppbevaring av klær og mat. For at det ikke skal oppstå sjenerende trekkvirkning, bør ventilene plasseres lengst mulig vekk fra senger og sittegrupper.

I vanlige rom skal ventilenes åpning være minimum 100 cm2. Det til­ svarer minimum én ventil med innvendig mål på 10 cm x 10 cm per rom. Dersom rommet har peis eller annet åpent ildsted, bør tverrsnittet på ventilen økes til 300 cm2. Det tilsvarer tre ventiler med minstemål 10 cm x 10 cm eller to ventiler med målene 10 cm x 15 cm. Eventuelle spalteventiler i vinduer har for lite tverrsnitt til å kunne gi rommene en tilstrekkelig friskluftstilførsel, og slike ventiler kan derfor bare brukes i kombinasjon med andre ventiler. Kanalgjennomføringer i tak

Alle kanaler som blir ført gjennom taket, skal føres ut i ventilasjonshatter. Ved mekanisk ventilasjon er det vanligvis bare behov for én ventilasjonshatt per boenhet, mens naturlig ventilasjon krever flere. I tak over opp­ varmede rom skal hattene festes til ei ventilasjonskasse av kryssfiner- eller sponplater, slik figur 20.13 viser. I tak med kaldt loft bruker vi et galvani­ sert metallbeslag. Dette beslaget blir vanligvis lagd av blikkenslagere som et kombinasjonsbeslag for både avtrekksluft og kloakkventilering. Som du ser av figuren, blir røret ført fra kloakken ut i en egen kanal gjennom toppen på ventilasjonshatten. Det må gjøres for å hindre spredning av kloakkluft gjennom avtrekkskanalene til rommene i bygningen.

Figur 20.13A Ventilasjonsbatt i tak over oppvarmede rom

For at det ikke skal bli kondensproblemer på innsiden av avtrekkskanalene, er det viktig at kanaler som går gjennom kalde rom eller opp i ventilasjons­ hatter, blir forsvarlig isolert. Plastkanaler kan leveres med et isolasjonslag på ca. 30 mm, og i strøk med et mildt klima er det tilstrekkelig. I kalde strøk må isolasjonstykkelsen økes til minimum 50 mm.

NB! Alle gjennomføringer i yttervegger og tak må tettes forsvarlig både utvendig og innvendig. Prinsippene for utvendig regn- og vind­ tetting og innvendig damp­ tetting gjelder også for ventiler og kanaler. Figur 20.14 viser et eksempel på hvordan en avtrekksventil kan damptettes. Utvendig må friskluftsventiler til­ passes veggkledningen, og rundt ventilene i veggjennomføringen må det alltid monteres inn spikerslag. Figur 20.13B Kombinert ventilasjonshatt med lufterørfra kloakken i tak med kaldt loft

VALG AV VENTILASJONSSYSTEM I NYE HUS

Ved valg av ventilasjonssystem i nye hus er det flere ting som må vurde­ res. Det kan for eksempel være hvor dyrt anlegget er i innkjøp, om det finnes mulighet for energisparing, om anlegget produserer sjenerende støy, om anlegget kan rengjøres uten problemer, osv. I tillegg kan det være viktig å vite hvor tett huset er.

350

Aktuelle byggdetaljblader fra NBI A 552.304

Ventilasjon av småhus

Tradisjonelt har småhus hatt relativt store luftlekkasjer gjennom utettheter i ytterkonstruksjoner. Slike boliger har derfor hatt et særdeles godt luft­ skifte, men de har også vært trekkfulle å bo i. I dag blir småhus bygd atskillig tettere, og det fører til mindre trekkproblemer, mindre ukontrollert ventilasjon og mindre fare for kondensskader i vegger og tak. Ulempen er at inneluftas kvalitet ofte blir for dårlig, og det kan øke faren for luft­ veisplager og helseskader. Dette innebærer at det må legges større vekt på utformingen og bruken av ventilasjonsanlegget. Dersom det blir valgt naturlig ventilasjon, må avtrekkssystemet ha ventiler og kanaler som gir spesielt god friskluftstilførsel og avtrekkskapasitet.

Overkanten av beslaget er brettet inn og eventuelt dekket med fugemasse

Figur 20.15 Tilpasning av ventil til liggende utvendig kledning

Figur 20.14 Prinsipp for damp- og fugetetting av avtrekksventil

Tabell 20.02

Fordeler og ulemper med ventilasjonssystemene System

Fordeler

Ulemper

Naturlig avtrekk

- Lite vedlikehold - Ingen støy - Billig installasjon

- Ujevn ventilasjon

Mekanisk avtrekk

- Stabil ventilasjon - Billig installasjon - Fleksibel og lite plasskrevende kanalføring - Mulighet for varmepumpe

- Trekkproblemer - Noe vedlikehold - Noe støy - Vansker med røykavtrekk

Balansert mekanisk ventilasjon

- Stabil ventilasjon - Trekkfri frisklufttilførsel - Mulighet for varmeveksler

- Vedlikehold

Figur 20.16 Tilpasning av ventil til stående utvendig kledning

- Trekkproblemer

- Noe støy - Pris

351

OPPGAVER 1 Hva betyr det at en bygning må ventileres, og hvorfor må det gjøres?

2 Hva sier byggeforskriften om ventilering av bygninger? 3 Hvilke forurensningskilder finnes i et bolighus?

4 Hvilke aktuelle ventilasjonssystemer finnes for småhus, og hvordan er systemene bygd opp? 5 Hvordan skal avtrekkskanaler og friskluftsventiler plasseres i de ulike ventilasjonssystemene? 6 Hva sier veiledningen til byggeforskriften om minimumstverrsnitt til avtrekkskanaler?

7 Hvordan skal avtrekkskanaler føres ut over tak? 8 Hva må vurderes ved valg av ventilasjonssystem i et hus?

352

Bildeliste Til denne boka har vi samlet inn fotografier fra mange forskjellige hold. Vi mener selv å ha innhentet rettigheter til å bruke disse illustrasjonene. Hvis det likevel skulle være noen som mener at vi har brukt bilder de har opphavs­ retten til uten at de er forespurt, ber vi dem ta kontakt med forlaget

Samfoto/HS: 9 Fra omslaget til jubileumsboka til tømrernes og snekkernes fagforening avd. 1, Oslo: 12.

Bjørn Johnsen: 15, 18, 22, 24, 28, 30, 68, 69, 70, 73, 75, 76, 77, 78, 79, 82, 83, 84, 85, 87, 136.

Drange & Anensen Arkitektkontor a/s: 15, 17, 241. Bloch Watne: 17. Hild Sørby. 16. Buskerud fylkesfotoarkiv: 21, 25.

Kai Bakke: 23. Brita Lodberg Holm: 23. Tom Johannessen: 28, 119, 190, 208. Byggforsk: 39, 291.

Sverre Johnsrud: 111.

Riksantikvaren: 26.

353

Stikkord A absolutt fuktighet ....................... 132

absorbering............................ 90, 306 arbeidsmiljøloven.............44, 47, 50 arbeidstilsynet ................. 44, 47, 49 ark .......................................210, 226 asfaltimpregnerte plater.............. 116 avfall ...............................................52 avfukter ........................................ 135 avfukting ..................................... 135 avtrekk.......................................... 347 avtrekkskanal .............................. 348 avtrekksventilasjon ..................... 347 B

D

dampdiffusjon ..................... 115, 136 damptetting......... 114, 126, 185, 204 desibel .......................................... 306 diffusjonsåpne konstruksjoner.................... 115, 137 diffusjontette konstruksjoner.................... 115, 137 dimensjonering, bærende bjelker .......................... 150 dimensjonering, taksperrer . . . .207 dobbelfalset kledning ................. 197 dobbelsvill ................................... 175 doggpunkt ................................... 133 dusjnisje........................................ 292 dørblad.......................................... 245 dører.................... 177, 244, 247, 300

baderom........................................292 baderomsgolv.............................. 292 baderomspanel ................... 297, 299 badstuer........................................302 E badstugolv ................................... 303 egenlast ........................................ 140 balansert ventilasjon ................... 348 elastisitet........................................ 146 balkongbjelker ............................ 336 elastitetsmodul energiruter.......... 242 balkonger..................................... 336 enkeltfalsa kledning ................... 197 balkonggolv ................................. 341 enkeltsvill......................................170 balkongrekkverk.......................... 342 en-rams vindu.............................. 242 bark................................................. 88 etasjeskiller......... 11, 61, 149, 32, 39 belastning..................................... 140 etterklangstid .............................. 308 beslag........................................... 122,249 bindingsverk .................20, 169, 172 F bjelkelag .............................. 149, 164 fagverksbind................................... 63 bjelkelagsplan ...............................153 faste vinduer................................. 242 bjelkelagstabeller.......................... 150 fasthet..................................... 97, 145 bjelkesko ..................................... 153 fasthetsklasser................................ 97 branncelle..................................... 317 fasthetsverdi................................... 97 branncellebegrensende vegg . . .317 ferdigattest ..................................... 38 brannisolering.............................109,311 ferdighus ........................................ 16 brannklassifisering....................... 314 festemiddel................................... 119 brannskille ................................... 317 fibermetningspunktet ................... 92 branntekniske definisjoner..........312 fingerskjøting .......................... 54, 94 brannutvikling.............................. 312 flanketransmisjon flaskskåret ... .91 brannvegg ................................... 312 flate tak ...................................... 202 bulldog.......................................... 122 flatelast............................................ 98 byggeforskriften ............. 18, 36, 102 flytende golv av heltre................. 274 byggeskikk ....................... 13, 21, 29 flytende parkettgolv ................... 108 byggforskserien ............................ 39 flytende plategolv....................... 275 byggfukt........................................ 132 forankring . .141, 144, 154, 180, 220 bygningsbrannklasser ................ 312 forband .......................................... 65 bygningskontrollen....................... 38 forenklet undertak....................... 229 bygningstyper................................. 18 forhudningspapp................ 116, 154 bygningsvern .................................24 formendring................................... 92 bærebjelke............................. 139, 169 forskalingsbord........................... 162 bærekonstruksjonen............. 139, 169 fotlist .............................................276 bærende undergolv..................... 160 fransk treskrue ........................... 121 bærende undertak....................... 227 frekvens fri høyde....................... 284 bæresystemer......................... 142, 149 friskluftventil................................. 346 bærevegg..................................... 169 fugeskum..................... 113, 117, 249 bøyningsspenning........................ 145 fugetetting .................. 113, 117, 331 fuktbestandige plater................... 105 C fuktighet i trevirke ......... 89, 98, 133 cellulosefiber ..........20, 57, 111, 205 fuktighetsinnhold .......................... 98 fuktighetsklasser............................ 98 354

fuktighetsmåler............................ 135 fuktskader............................ 128, 291 furu ................................................. 89 fyllingsdør..................................... 246 G

ganglinje........................................285 garasje, brannkrav....................... 318 gavl ................................................. 20 gavlutstikk ................................... 237 gerikter.................................... 60, 89 gipsplater..................... 107, 116, 299 gitterbjelker ................................... 96 gjennomføring for pipe 158, 232, 319 gjæring.......................................... 280 glassull.......................................... 109 glatthøvla....................................... 93 golv ..................... 113, 151, 152, 268 golvbjelkelag................................. 139 golvbord, liming av ............ 151, 274 golvlist.......................................... 280 golvplate........................................160 gradsperre ..................... 63, 208, 212 gran.................................................89 grunnmurspapp ......................... 154 grunnmurssvill ............................ 154 H

hanebjelke............................63, 206 helsevennlig hertz....................... 305 himling............................................ 61 hulltaking..................................... 157 hygrometer ......................... 108, 135 hygroskopisk ................................. 89 høvellast..........................................94 håndlist..........................................284 I

i-bjelker......................... 95, 139, 211 ildsteder....................................... 322 impregnering ........................ 84, 94 impregneringsklasser inneklima ............................... 55, 35 inntrinn ....................................... 283 innvendige trapper ..................... 283 isolasjonsmaterialer..................... 114 isolasjon, lyd.................................243 isolasjon, varme .......................... 126 isolasjonsevne.............................. 128

J justert skurlast................................ 93 justert utvendig kledning............. 93 K

kalde tak.............................. 210, 203 kanalgjennomføringer............... 350 kanaltverrsnitt............................. 349 kantbjelke ..................... 61, 149, 154 kantskåret................................ 93, 96 karmlist ....................................... 279

kilrenne................................. 117, 237 kilsperre.......................................... 63 kjellervegg, etterisolering............ 183 kjemisk trebeskyttelse................... 94 kjerneved....................... 94, 102, 103 kjølerom........................................ 301 kledning, utvendig................. 17, 186 klima .............................................125 klimaskjerm ................................. 128 knekking ...................................... 147 knekklengde................................. 147 knirk i golv................................... 164 kondens........................................ 133 kondensering ............................... 133 kondisjonering ...............................66 konveksjon................................... 313 koping .......................................... 276 koplede vinduer.......................... 242 krabbelist ...................................... 198 krymping........................................ 90 kryssfinérplater ................... 107, 160 kubbing.................................. 149, 156 kuldebroer............................. 114, 128 kvalitetskrav................................... 96 kvalitetssikring ...............................40 kvist................................................. 92

lydtrykksnivå .............................. 307 lysåpning ......................................150 læretid ............................................ 11 lærling .............................................11 løsemidler......................................124

L

nedfallsgrad.................................... 64 nedlekting ................................... 265 nedsatt isoleringsevne.................128 newton.......................................... 140 nyttelast ........................................ 140

M mansardtak................................... 202

materialfuktighet.......................... 133 materialkoeffisient........................ 133 mekanisk avtrekk ....................... 348 membran ..................................... 296 midlertidig ferdigattest................... 38 midtopplegg................................. 156 miljøvennlig ................................... 55 mineralull........................ 20, 110, 155 mollierdiagram ............................ 132 mutterskruer................................. 121 møne ..................................... 64, 226 mønebjelke ................... 64, 207, 226 mønekam..................................... 207 målesystemet .............................. 75 N naturlig avtrekksventilasjon . . . .347 naturlig impregnering ...................89 nedbøyning ................................. 146

laft................................................... 19 laminert parkett............................ 268 laminerte bjelker (limtre) . . .94, 123 laster ...............................................98 lastfaktor................................. 98, 142 O lastvarighetsklasser........................ 98 omfordeling av varmeisolasjon . .132 lastvirkning....................................140 omlegg.......................................... 193 laugvesenet................................. 9, 10 omvendt lektepanel..................... 193 leilighetsskillevegger .......... 169, 308 oppleggsflate .............................. 206 lekteavstand ................................. 234 oppretting, bjelkelag................... 156 lektepanel...................................... 193 lekting............................................. 59,234 oppretting, sviller ........................156 oppretting, taksperrer ................ 267 lettklinkerbetong.......................... 255 oppretting, vegger....................... 266 lettvegg.......................................... 169 oppslagsplan................................. 212 liggende trepanel ........................ 196 opptrinn........................................ 284 likevektsfuktighet ........................ 137 overflatebehandling..................... 100 lim ........................................ 123, 161 overgurt .................................63, 206 liming av golvbord ......................123 ovn................................................. 320 liming av parkett.......................... 123 ovnsnisje ..................................... 321 limtre ..................................... 94, 123 listverk ................................... 93, 275 P loft................................................. 167 parkett............................ 72, 108, 272 loftsbjelkelag................................. 153 peis ............................................. 322 losholt .......................................... 169 piper ........................................... 319 luftet kledning............................... 126 pipeveksling.......................... 158, 225 luftfuktighet ................................. 132 plan- og bygningslov .19, 25, 26, 35 lufting, tak ................................... 231 planlegging..................................... 34 luftlyd............................................ 305 plassbygde takbind..................... 221 luftspalte........................................ 126 plastfolie........................................ 115 lusing...............................................60 plater ............................ 105,116, 227 lydisolerende etasjeskillere . . . .164 plater, vindtette............................ 116 lydisolerende vegger .......... 164,309 plater, våtrom.............................. 299 lydisolering................................... 243 plattformgolv................ 62, 160, 170 lydstyrke........................................ 306 prefabrikasjon................................. 17 lydtekniske begreper................... 307 prekapp.......................................... 12 lydtrykk ........................................ 307

profilert panel.............................. 193 pulttak .......................................... 202 punktlast........................................ 142 pvac-lim .............................. 123, 278 pytagoras ..................................... 213 påstøp, badegolv............... 152, 295 R

raft................................................ 63 ramme ......................................... 242 rehabilitering............................ 29, 30 reisverk .......................................... 19 rekkverk .............................. 289, 342 relativ fuktighet..................... 89, 132 repos ............................................ 284 restaurering ................................... 27 ribord...................................... 61, 171 rupanel.......................................... 2T1 rømningsvei .................................318 røykpiper..................................... 319 røykvarsler ................................... 311 S salingshakk ..........................214, 216

salingskloss................................... 218 saltak ............................................ 210 sammensatte takformer.............. 202 seksjon.......................................... 317 sidebjelke......................................158 skallmur av tegl............................ 199 skiftesperre..................................... 63 skillevegg ...............................13, 324 skjærspenning.............................. 145 skjøting av bjelker........................152 skjøting av kledningsbord.......... 188 skråbånd ........................................ 59 skumplast......................................113 skurlast............................................ 94 slagretning ................................... 246 sluk ............................................... 292 slukplate........................................ 292 snølast .......................................... 140 sopp............................................... 89,101 spaltegolv..................................... 341 spenninger................................... 145 spennvidde................................... 210 sperrelengde ................................. 210 sperrer.............................. 20, 62, 215 sperretak................................. 20, 207 spiker............................................... 19 spikerplater ................ 119, 122, 206 spikerslag .............................. 59, 177 spikring av innvendig trepanel . .259 spikring av utvendig kledning . .187 sponplater .................... 57, 105, 298 stawerk .......................................... 19 steinull.......................................... 109 stender............................................ 59 stenderlengder ............................ 172 stikkbjelke ................................... 158 stikkspikre ................................... 159 stivhet.............................................146 strekkspenning ..................... 97, 145 stråling.......................................... 306 355

stubbloft ................................ 61, 165 styrke ..................................... 96, 146 styrkesortering .............................. 96 støy........................................ 305, 309 stående innvendigkledning . . . .260 stående utvendig kledning.......... 186 stålbjelke ..................................... 316 svelling............................................ 90 svenneprøve................................... 10 sviller ..................................... 59, 170 søyler ..................................... 62, 142

undertak, forenklet..................... 229 utforing................................. 177, 275 utkraget trebalkong..................... 336 utsparing for trapp ......................158 utstikk .......................................... 157 utvekslinger i bjelkelag ............... 158 utvekslinger i tak.......................... 225 utvendig kledning........................ 156 utvendige trapper........................ 288 utendørs trekontruksjon ............ 335 u-verdi .................129, 164, 205, 243 u-verdikrav .......................... 129, 164

T

tak, kalde.................................... 126 tak, varme .................................. 201 takbind ............................20, 63, 221 takhelning............................203, 233 taklist............................................ 276 taklekt .......................................... 234 taksperrer..................................... 207 taksperretabell ............210, 211, 223 takstein..........................................233 taktekning..................................... 232 taktro ............................................ 231 takvinduer........................... 243, 252 teglforblending............................ 199 tennpunkt..................................... 312 termografi..................................... 114 terskel ..........................................296 tett balkonggolv ..........................341 tetting, fuger.................................117 tetting, innvendig damptetting......................... 114, 165 tetting, utvendig vindtetting . . . .116 tilfarer.................................. 61, 162 tilkapning av taksperrer.............. 213 tilvirkningsmål, vindu og dør . . .247 toleransekrav ................................ 38 totrinns tetting.............................. 126 trappeformelen............................ 285 trapper ............................... 283, 286 trebalkong .................................. 336 trebeskyttelse............. 100, 102, 103 trefiberplater............... 106, 116, 162 tregolv ......................................... 269 trelast.............................................. 92 trelastklasser........................... 93, 96 trepanel ................ 54, 187, 189, 257 trepanel i våtrom......................... 299 trevirke............................................ 92 trinnlyd......................................... 307 trykkimpregnering ....................... 94 trykkspenning.............................. 145 tverravstivning ........................... 160 tverrsnittsdimensjon ..................... 93 tømmermannspanel..................... 190 tørking av trelast............................ 92 U

undergolv ............................ 61, 160 undergurt ............................ 63, 206 underlagspapp ............................ 228 understøttet trebalkong.............. 339 undertak, bærende ..................... 227 356

V

valm ..................................... 202, 208 valmtakbind ................................. 208 vandretid ........................................ 10 varme tak ............................ 126, 201 varmeisolasjon . ..93, 164, 181, 205 varmeledning . .. .93, 127, 131, 313 varmeledningsevne........................ 93 varmestrømning ........................129 vegger i våtrom............................ 297 vekselbjelke................................. 157,226 vekslinger..................................... 226 ventilasjon.................................... 126,345 ventilasjonshatt............................ 350 ventilasjonssystemer............ 347, 350 ventil ............................................ 350 verneombud .....................44, 48, 50 verneverdig.............................. 25, 29 videreforedlet trelast................... 93 vindavstivende plater .................116 vindforankring..................... 140, 180 vindlast.......................................... 140 vindsperre ................... 114, 126, 203 vindu ............................................. 177 våtromsgolv ................................. 292 W

weatherboards ...................... 60, 197 Y yrkesskade..................................... 43

yrkessykdom ................................. 43 ytterdør.......................................... 244 ytterkonstruksjon.......................... 182 Å åpent spaltegolv .......................... 348

årring............................................... 88 åstak.......................................... 20, 62