Sprengstoffer, sprengningsteknikk [PDF]

  • 0 0 0
  • Gefällt Ihnen dieses papier und der download? Sie können Ihre eigene PDF-Datei in wenigen Minuten kostenlos online veröffentlichen! Anmelden
Datei wird geladen, bitte warten...
Zitiervorschau

Sprengstoffer Sprengningsteknikk

DYNO INDUSTRIER AS 1981 høgskolen i nord-trøndelåg BIBLIOTEKET l STEINKJER

k 22..% a.

5-^3

Innhold

1. Sprengstoffenes og tennmidlenes historie

....

Sprengstoffer ............................................................................ Tennmidler ................................................................................

11 11 14

..................................

15

Sikkerheten .............................................................................. Arbeidsytelsen ......................................................................... Sprengstoffkontroll ................................................................

15 17 21

De forskjellige sprengstofftyper

...........................

25

1. Nitroglycerinholdige sprengstoffer ............................. 2. Nitroglycerinfrie sprengstoffer..................................... Rørladninger .................................................................... Kullgrubesprengstoff ........................................................ Svartkrutt (Minérkrutt) .....................................................

25 27 29 29 30

4. Tennmidler ................................................................. 4A. Ikke-elektriske tennmidler

31

Svartkruttlunte .................................................................... Tennlunter ............................................................................ Detonerende lunte ............................................................ Forsinkerelementer (Detonating Relays)......................... Anvendelse av detonerende lunte ..................................... NONEL-tennere ................................................................ Fenghetter ............................................................................

31 32 33 33 33 38 44

2. Sprengstoffenes egenskaper

3.

4B. Elektriske tennmidler Data over tennertyper med utbredelse i Skandinavia (Tabell) ................................................................................ Svenske specialtennere. Produsert av Nitro Nobel AB (Tabell) .,............................................................................ Britiske tennere. Produsert av Imperial Chemical Industries Limited (ICI) (Tabell) .....................................

45

48 49

50

5.

6.

Tyske tennere. Produsert av Dynamit Nobel AG. (Tabell).................................................................................

51

Tennapparater .........................................................................

52

Tennapparater for ren seriekobling (Tabell) .............. Tennapparater for serie-parallellkobling (Tabell) .... Tennapparater for VA-tennere....................................... Spesialtennapparater for HU-tennere (Tabell) ............

54 56 56 57

Skyteledninger .........................................................................

59

Skyteledning (Tabell). Mcllomledning (Tabell) ..........

61

Ohmmetre

................................................................................

61

Ohmmetre (Tabell) ............................................................

62

Kobling av tennkretser ..........................................................

63

Vanligste årsak til gjenstående tennere .........................

66

Sikkerhetsspørsmål .........................................

67

Overlcdning (jordstrømmer etc.) ................................... Sprengning i nærheten av høyspcntlinjer ..................... Radioenergi ........................................................................ Tordenvær — lynfare ........................................................ Elektrostatisk energi..........................................................

67 68 70 71 72

Trykkluftdrevne ladeapparater............................................

74

Sprengningsteknikk ..................................................

78

6A. Sprengning over jord

.............................................

Pallsprengning .........................................................................

79 79

Ladningsbestemmclsc........................................................ Lading ................................................................................. Borehull med diameter under 2” Borehull med diameter fra 2” til ca. 4” Pallsprengning med grove hull. (Tabell) ..................... Borehull med diameter fra 3” og større .....................

81 82 84 86 88 89

Boreplaner og tenningsrekkefølge ......................................

93

Tomtesprengning ..............................................................

Slettsprengning .................................................................. Presplitting (forsprekning)................................................

98 100 101 103

Grøftesprengning

105

Kontursprengning

...................................................................

...................................................................

Rystelser fra fjellsprengning.................................................

111

Virkninger av luftstøt....................................................... Ladetabell .......................................................................... Forsiktig sprengning.......................................................... Utstyr for rystelsesmålinger ........................................... Anvendelse av Tellus ........................................................ Dekning og dekningsmateriell.........................................

115 116 117 121 122 123

Mastegrop-sprengninger ........................................................ Knusing av stein.......................................................................

126 128

1. Sprengstoffet anbrakt på steinens frie overflate ... 129 2. Sprengstoffet anbrakt i jordhull inntil steinflaten 130 Leire-og telesprengning .......................................................

131

Grøftcsprengning i myr og vannsyk grunn ................ Hulldybde og størrelse.....................................................

132 133

Vertikal drenering ................................................................... Stubbesprengning ................................................................... Issprengning ..............................................................................

134 134 135

6B. Sprengning under jord

........................................

137

Lading og tenning av tunnelsalve................................... Sprengstolforbruk og tennervalg..................................... Bore- og ladeforslag ..........................................................

140 142 145

6C. Undervannssprengning

........................................

151

Boremetoder ...................................................................... Bore-og sprengningsplan ............................................... Sjokkbølger i vann ............................................................

151 156 161

Avskjæringsladninger..............................................................

165

7. Ti gode råd.................................................................

169

8. Tabeller........................................................................

170

Dynamitter, standard patrondimensjoner og vekter .. Pulversprengstoffer, standard patrondimensjoner og vekter ................................................................................... Tunnelsprengning ..............................................................

170

171 172

Sprengstoffdata......................................................................... Elektrisk motstand ................................................................ Lamper ......................................................................................

174 175 176

Ordliste..........................................................................

181

3. omslagsside: Oppgave over kommisjonærer og forhandlere

Ti gode råd

1. Følg alltid de gjeldende regler for bruk og behandling av sprengstoff og tennmidler.

2. Oppbevar sprengstoff og tennmidler i godkjente lagre eller lagringskasser. 3. Sprengstoff og tennmidler må behandles med varsomhet, og det må bare brukes godkjente hjelpemidler under ladearbeidet.

4. Bor aldri i eller i nærheten av et gjenstående hull med spreng­ stoff i. 5. Løs aldri fastsittende sprengstoff i borehullet med trykkluft. Bruk trykkvann.

6. Bruk bare godkjente tennapparater og kontrollinstrumenter. Bruk ikke strøm fra lysnett eller batteri. Bruk skyteledning av riktig kvalitet, og unngå skjøter på ledningene. 7. Vær på vakt ved sprengningsarbeid i nærheten av høyspentlinjer eller kabler. Pass på at tennernes ledningsender ikke kontakter metallgjenstander på arbeidsstedet. 8. Sørg for at det elektriske arbeidslys og andre elektriske hjelpe­ midler på arbeidsstedet er i orden og uten overledning.

9. Avbryt ladearbeidet med elektriske tennere ved tordenvær. 10. Før sprengning må det alltid varsles og settes ut nødvendige vaktposter.

Salven går

1 Sprengstoffenes og tennmidlenes historie

Sprengstoffer Svartkrutt fikk på 1200-tallet militær anvendelse, først for smellets

skyld, i de følgende århundrer som drivmiddel i skytevåpen. Den første demonstrasjon av kruttsmell i Norge fant sted ved det kongelige hoff i Bergen ved juletider i 1294. Den eldste dokumenterte bergsprengning med svartkrutt er datert til 8. februar 1627. Den ble utført av tyroleren Caspar Weindl i en gruve ved Chemnitz. Den første bergsprengning i Norge fant sted i 1683 ved Kongsberg Sølvverk. Svartkruttlunten ble oppfunnet av englenderen William Bickford

i 1831. Nitroglycerinholdige sprengstoffer (NG-holdige sprengstoffer)

Nitroglycerinet ble oppdaget av italieneren Ascanio Sobrero i 1846 og industrielt fremstilt av svensken Alfred Nobel i 1864. I 1865 startet den første norske fabrikk, Nitroglycerin Compagniet, i dag det eldste datterselskap i Dyno Industrier A.S. Nitrocellulosen ble oppdaget av sveitseren Chr. Friedrich Schdnbein i 1846. Industriell anvendelse av nitroglycerin og nitrocellulose for fremstilling av sprengstoff er knyttet til Alfred Nobels navn. Nobel oppfant gurdynamitten i 1866. Norsk pro­ duksjon startet i 1868 ved Nitroglycerin Compagniets fabrikk­ anlegg på Lysaker. 1 1875 anviste Nobel en metode for å blande nitroglycerin og nitrocellulose. Han kalte blandingen sprenggelatin. Den besto av 93% nitroglycerin og 7% lavnitrert cellulose. I Norge ble pro­ duksjonen av dette sprengstoffet startet av Nitroglycerin Compagniet i 1878 i selskapets anlegg på Engene i Hurum. Hos oss fikk det navnet sprenggummi. 11

Svenskene Johan Ohlsson og Joh. Henrik Norrbin patenterte i 1867, på grunnlag av termokjemiske beregninger, sprengstoff med ammoniumnitrat tilsatt kull- eller trepulver. Nobel overtok og kombinerte ammoniumnitratblandingen med sin nitroglyceringelatin. I Norge fikk disse sprengstoffer navn av Gummidynamiter. De ble produsert av Nitroglycerin Compagniet fra 1880. Dermed var vårt land et av de første som produserte dynamitter som var og er blant de sterkeste i verden. Først umiddelbart før siste verdenskrig ble det alminnelig utenfor Skandinavia å bruke ammoniumnitrat i sprengstoffene. Frostfri dynamitt. Mange stoffer har vært forsøkt tilblandet nitro­

glycerin for å senke dets frysepunkt så meget at tining av spreng­ stoffet alltid kunne unngås. Nitroglykol har vist seg avgjort best, og Nobelkonsernet patenterte anvendelsen i 1904. I mange år satte den høye prisen på glykol en stopper for anvendelsen, og først i løpet av 1920-årene ble det økonomisk mulig å erstatte en del av nitroglycerinet med nitroglykol. Nitroglycerinfrie sprengstoffer (NG-frie sprengstoffer)

Dynamittene inneholder sprengolje (nitroglycerin/nitroglykol) som viktigste bestanddel. Denne oljen er meget følsom, og på­ fører de fleste et visst ubehag i form av hodepine og kvalme. Det arbeides derfor med å finne erstattere for dynamittene som ikke inneholder sprengolje eller andre eksplosive råvarer.

De nitroglycerinfrie sprengstoffer man kjenner i dag, er: a. Ammoniumnitrat/olje-sprengstoffer (Anfo) b. Gelatinøse slurry-sprengstoffer c. Sprengstoffer som er avarter av a og b.

Ammoniumnitratloljesprengstoff (Anfo) ble lansert i 1955 av amerikaneren Akre. Den ideelle blanding, som består av 94,5% ammoniumnitrat og 5,5% olje, gir et godt og billig sprengstoff med et stort anvendelsesområde. Svakheten ved dette spreng­ stoffet er dårlig vannbestandighet. Utviklingen for denne sprengstofftypen går i retning av et vidt spekter fra fortynnet Anfo (Ano/it S) for forsiktig sprengning til forsterket Anfo (Anolit A) tilsatt aluminiumpulver for sprengninger med krav til energirike sprengstoffer. Imidlertid har disse sprengstofftypene fremdeles dårlig vannbestandighet.

12

Slurry er betegnelsen for en rekke sprengstoffer som har føl­ gende trekk:

En mettet, vandig oppløsning av oksyderende salter, f. eks. ammoniumnitrat, natriumnitrat, calsiumnitrat etc., utgjør den kontinuerlige fase hvor det også er dispergert ett eller flere brannstoffei. Brennstoffene kan være faste eller flytende. I siste tilfelle kan de være oppløselige eller være en dispersjon i form av dråper. Brennstoffene gii samtidig sprengstoffet den nødvendige følsom­ het — de er en sensitizer. Brennstoffene kan være sprengstoffer som TNT, komposisjon B og røksvakt krutt, eller de er ikke eksplosive hydrokarboner og kull- og celluloseholdige stoffer, metallpulver som utvikler mye varme ved forbrenning, f. eks. aluminium og ferrosilisium. Slurry ble produsert første gang i 1956. Amerikanerne Cook og Farnam står som oppfinnere av det første slurrysprengstoff. I all sprengstoffproduksjon inntil da hadde parolen vært at vann ikke har noen plass i den kjemiske blandingen. Nå viste det seg at ca. 15% vann sammen med fortykningsmiddel ga sprengstoffet nye og fordelaktige egenskaper som vannfasthet og god utnyttelse av borehullet. Slurrytyper, slik de er utviklet for bruk i grove borehull (hulldiameter over 4"), er i alminnelighet ufølsomme for vanlige tennere og fenghetter, men detonasjonen underholdes i bore­ hullet når sprengstoffet først er initiert med kraftige tennmidler (primere).

Utviklingen de senere år har gått mot mer følsomme slurry­ typer som kan initieres med vanlig tenner (fenghettefølsomme slurrytyper), og som kan patroneres i mindre dimensjoner.

Dyno Industrier A.S markedsfører slurrysprengstoffer som blir produsert ved Gullaug Fabrikker, men man har også egen produksjon ute hos forbrukeren. Eksempler på slike anlegg er våre pumpetrucks i tre av landets største dagbrudd. Her er det bygget stasjoner for mottak, lagring og viderebehandling av råvarer, mens selve sprengstoffproduksjonen først skjer på pumpetrucken under ladefasen (se s. 90). 13

Tennmidler Fenghetter ble patentert og tatt i bruk av Nobel i 1864 først

med ladning av svartkrutt, senere med knallkvikksølv. Det fuktighetsfølsomme knallkvikksølv ble mye senere skiftet ut med det langt mer stabile blyacid, Rheinisch-Westfalische Spreng­ stoff A/G patent av 1910. Forsøksvis fremstilt som nitrocellulosesnor for den franske armé i 1879. I 1887 innførte østerrikeren Hess knallkvikksølvlunten, som senere i tur og orden er etterfulgt av pikrinsyrelunte, trinollunte og endelig pentrittlunte. Detonerende lunte.

Elektriske tennere, første gang brukt av amerikaneren Moses

Shaw i 1830 (gnisttenner). Broglødetenneren for lav spenning ble oppfunnet i 1876 og intervalltenneren i 1895, begge av ameri­ kaneren H. Julius Smith. I 1933 kom tyskeren Eschbach’s gassløse intervalltenner på markedet, prototyp for de senere helsekund-, halvsekund- og millisekundtennere.

14

2 Sprengstoffenes egenskaper

Sikkerheten Produsent og forbruker av sprengstoff har i første rekke én interesse felles, kravet til sikkerhet. Sprengstoffene må være slik sammensatt at når forskriftene følges, skal de uten spesiell fare kunne behandles i fabrikkens maskineri, og de skal også være slik komponert at de kan tåle den behandling de må utsettes for under bruken, forutsatt at man følger de offentlige «Regler for bruk av sprengstoff». Hva sikkerheten angår, vil vi minne om følgende: Klassifisering

I henhold til lov av 14. juni 1974 skal sprengstoffene klassifiseres etter farlighetsgrad ved transpor og oppbevaring i klasse, gruppe og eventuelt undergruppe.

Når det gjelder forskrifter og regler for transport, oppbevaring og bruk av eksplosiver, vises det til særtrykk som gir en sammen­ fatning av disse. Kjemisk stabilitet

Med kjemisk stabilitet hos sprengstoffene forstår man deres holdbarhet mot en langsom indre spaltning som før eller siden kan føre til eksplosjon. Betingelsene for en korrekt kjemisk stabilitet er tilrettelagt ved produksjonen, og under oppbevaring i forskriftsmessig lager vil det ikke inntreffe noen farlig spaltning.

Alder kan imidlertid spille en viss rolle for en del fysiske stør­ relser. Bl. a. kan detonasjonshastighet, overslagsevne og initierbarhet avta. Imidlertid beholdes energien, og under ellers gode forhold kan sprengstoff som har ligget lagret i flere år, være like 15

effektivt som nylaget. Som en regel bør man likevel forutsette at sprengstoff som skal brukes i produksjonssprengning, ikke er eldre enn 2-3 år. Arbeidsmiljø

Det er en kjent sak at nitroglycerin/nitroglykolholdige spreng­ stoffer kan gi hodepine og ubehag ved berøring. Dette skyldes at sprengolje lett trenger inn i huden og raskt opptas i blodet. Det samme kan inntreffe ved innånding av damper som disse spreng­ stoffer avgir. Menneskets reaksjon på sprengolje er svært forskjellig. Under samme betingelser kan enkelte plages av svær hodepine, mens andre overhodet ikke reagerer. Dette er erfaringer som sprengstoffprodusentene har gjort så lenge disse sprengstoffene har vært produsert. I sprengstoffabrikkene blir produksjonsarbeiderne ofte ekspo­ nert for uemballert sprengstoff. Våre fabrikker har satt seg som et nært siktepunkt at operatørene skal unngå berøring med uemballert sprengstoff, og å redusere innholdet av NG-damper i luften i produksjonslokalene.

For brukeren av sprengstoff er det like viktig å unngå å komme i direkte berøring med uemballert NG-sprengstoff. Årsaken til den hodepine mange fjellarbeidere plages av ligger i direkte berøring med sprengstoffet og/eller innånding av sprenggasser som ligger igjen i røysa.

NG-frie sprengstoffer gir ikke slikt ubehag som angitt ovenfor. Sprengstoffer med mye ammoniumnitrat, som f. eks. Anfo, gir imidlertid mye røyk og vesentlig mere nitrøse gasser enn NGsprengstoffene. Dette gir også former for ubehag som det vil være ønskelig å redusere. I et anlegg under dagen kan dette bare gjøres ved å øke ventilasjonen eventuelt ved å øke ventilasjonstiden. Når en detonasjon går over i ustabil forbrenning blir det alltid dannet store mengder karbonmonoksyd og nitrøse gasser. Dette inntreffer lett med Anfo der olje og salt ikke er homogent

16

blandet, eller når sprengstoffet utsettes for vann slik at saltet løses. Dette gir seg til kjenne ved brun til rødbrun farve på sprenggassene. Under dagen er derfor tilstrekke ig god ventilasjon et av de sikkerhetskrav man alltid må ha for øyet.

Det var tidligere ikke uvanlig å tenne en dynamittpatron for å bruke den til tenning av en serie svartkruttlunter. Etterpå hendte det at man slokket den brennende patronen ved å «stumpe» den som en sigarett. Dette er farlig. De varme forbrenn i ngsgassene får ikke avløp, trykket stiger, og en eksplo­ sjon kan bli følgen. Sprengstoffinspeksjonen tillater derfor ikke en slik tenningsmåte i dag. Brenning av sprengstoffer (tilintet­ gjørelse) må utføres i nøye overensstemmelse med «Regler for bruk av sprengstoff».

Forhold under brann.

Arbeidsytelsen Sprengstoffene består for en vesentlig del av kjemiske for­ bindelser som for de flestes vedkommende er bygget opp under forbruk av en større eller mindre energi, det vi kaller dannelsesvarme. Ved spaltning av sprengstoffene må derfor denne bindingsenergien først overvinnes, og det er det energioverskudd som da blir tilbake fra reaksjonen mellom spaltningsproduktene, vi kan nyttiggjøre oss. I de fleste sprengstoffer som anvendes i praksis, fører dette til at nyttbar energi bare utgjør ca. 10 % av det vi får fra dagliglivets vanlige varmekilder, kull og olje, nemlig henholds­ vis ca. 800-1600 kcal for sprengstoffer mot 8000-11 000 for kull og olje, alt pr. kg.

I sprengstoffene skjer spaltningen ved hjelp av et fortetningsstøt frembrakt ved et initieringsmiddel. Derved frigjøres den kjemisk bundne energi, og det er denne energi som gjør at fortetningsstøtet kan fortsette med uforminsket styrke så lenge det er noe tilbake av sprengstoffet. Selve spaltningen kommer imidlertid i stand uten noen direkte varmeoverføring til spreng­ stoffet. Eksempler på dette er overføring av initiering fra en dynamittladning i et borehull gjennom et mellomlag av finmalt tørr leire eller endog betong til en bakenforliggende ladning i samme borehull. 2. Rød håndbok.

17

Denne forplantningsmåten kaller man detonasjonsoverføring. Det sprengstoffsjikt som til enhver tid står for tur til å spaltes, er ikke utsatt for noe gasstrykk, det faste sprengstoffet ligger urørlig mens det omsetter seg. Først bak spaltningsflaten kom­ primerer gassene seg, og det er her fortetningsstøtet har sitt ut­ spring.

Den høye hastigheten som man kan måle, på flere tusen meter pr. sekund, kommer da i stand på den måten at støtet for det første forplanter seg gjennom gassen med en lydhastighet som er karakteristisk for gassen, og dernest strømmer hele gassjiktet mot sprengstoffet. Så vel temperatur som tettheten hos gassen er meget høy, og lydhastigheten er tilsvarende stor. Summen av disse hastighetene er detonasjonshastigheten. For å vise i hvor høy grad detonasjonsforplantningen er av mekanisk natur, kan man sammenligne detonasjonshastigheten med støtforplantningen i vannrør. Den arbeidsytelse som man maksimalt kan få av et sprengstoff, forutsetter at man ofrer følgende forhold tilstrekkelig opp­ merksomhet : Initieringsmidlet, tenner eller fenghette, skal i sin helhet være an­

brakt i sprengstoffet, og ved halvstikk av tennertråden eller spesielt feste av lunten skal man ha sikret seg at initieringsmidlet ikke kan rykkes ut når tennpatronen føres på plass i borehullet. Ladearbeidet. Tettheten, vekten pr. volumenhet, f. eks. kilo pr.

liter, kan variere sterkt fra type til type. Dynamittene har stor tetthet, ca. 1,45. De gir besparelser i boringsutgiftene, tar mindre plass og gir øket virkning, fordi ladningen er sammentrengt i minst mulig rom. De egner seg godt for tunnelsprengning og som bunnladning ved pall- og grøftesprengninger m.v.

De mindre tette og gjerne pulverformige sprengstoffer (f. eks. Glynit) brukes generelt til pipeladninger, men også til kontursprengning og forsiktig sprengning hvor rystelsesproblemer kommer inn. For øvrig har pulversprengstoffene et mange­ artet anvendelsesområde. 18

Sprengstoffenes patrontetthet er én ting, noe annet er ladetettheten i borehullet. Med ladestokk vil man ikke få pakket hullene så godt at tettheten blir som i patroner. Lange patroner korter ladetiden, men gir gjennomgående en lavere ladetetthet enn den man kan oppnå med korte patroner.

Vannbestandighet og holdbarhet mot fuktighet

Ammoniumnitratet absorberer lett fuktighet fra luften og løser seg lett i vann. Disse egenskaper kan føre til at sprengstoffet enten llegmatiseres eller mister sin styrke, bor å hindre øde­ leggelse ved absorpsjon av fuktighet er den enkelte patron pakket i parafinert papir, og patronene igjen er emballert i polyetylenposer.

Grovere patroner (pølser) med diameter fra 45 mm og oppover er patronen i plastslange, som gir meget god beskyttelse mot vann. Blir patronene liggende i vannfylte borehull og vannet kommer til sprengstoffet, løses ammoniumnitratet etter hvert opp. l or de nitroglycerinholdige sprengstoffene er det i slike til­ feller gelatinet i sprengstoffet som yter den beste beskyttelse. Plastiske dynamitter egner seg bedre under slike forhold jo mer gelatinrike de er. Slurry-sprengstoffene har alle meget god vann­ bestandighet. Pulversprengstoffene, som Glynit og Koronit, og ammoniumnitrat/olje-sprengstoffet Anoht er lite skikket til arbeider under vann.

For å kunne anvende ammoniumnitrat/olje-sprengstoff selv i vannfylte borehull, kan man blase hullene rene umiddelbart før lading. Vannet vil imidlertid relativt raskt kunne renne tilbake til borehullet. Salven bør derfor avfyres kort tid etter at ladingen er avsluttet. 1 grove hull (diameter over 4") kan man fore ut hullet med plaststrømpe og lade inne i strømpen med Anolit. I dette tilfellet vil det være best å lade med ladeapparat for å være sikker på at ladestrengen er sammenhengende. Problemet her er at vannet kan klemme sammen plastslangen slik at sprengstoffet ikke renner fritt ned gjennom strømpen. 19

Av nitroglycerinfrie sprengstoffer har som nevnt de fleste slurrytyper meget god vannbestandighet. Noen slurrysprengstofler er imidlertid trykkfølsomme, noe som begrenser det vann­ dypet disse kan brukes på. Tabell

Sprengstofftype

Holdbarhet i vann

Ekstra Dynamit Dynamit Slurry G lyn it Koronit Anolit (Anfo)

Meget god God, begrenset Meget god Dårlig, begrenset - » --------Meget dårlig

Maksimalt tillatt vanndyp Inntil 40 meter Inntil 20 meter Varierer etter type 0 0 0

I emperaturens betydning for sprengstoff

Eflekten av et sprengstoff vil være avhengig av den temperatur sprengstoffet har i initieringsøyeblikket.

I en dynamitt er blandingsforholdet nitroglycerin/nitroglykol gjort slik at sprengoljen ikke fryser. For plastiske sprengstoffer gjelder at konsistensen blir fastere etter hvert som temperaturen synker. For alle sprengstoffene gjelder det at den totale energi man får ut av stoffet, faller ved fallende temperatur. Ved sprengninger vinterstid bør man derfor være påpasselig med å gi spreng­ stoffet god initiering (bruke kraftige primere i Anfo og slurryladninger). Pulversprengstoffer som Glynit, Koronit og Anolit forandrer ikke konsistens ved avkjøling. I varmt klima, temperatur over 4-30 C, vil man finne at plastiske sprengstoffer blir harde. Føres patronene tilbake til temperert lager, vil de etter en tid få tilbake sin opprinnelige konsistens. Lagring av sprengstoff. Sprengstofflagrene må tilfredsstille de krav som myndighetene setter i hvert enkelt tilfelle. 20

Selv om sprengstoffene har sin styrke i behold etter lagring, og vil omsette seg tilfredsstillende i borehullet, skal man like fullt sørge for at det eldste sprengstoff blir tatt i bruk først. De datostemplede kassene vil gjøre det mulig å gjennomføre en riktig rullering av beholdningen.

Sprengstoffkontroll Ved å skyte små ladninger under forskjellige betingelser, kan man få et visst begrep om et sprengstoffs egenskaper. Denne kon­ trolleres best med blyblokkutvidelsen. 10 g skytes i en utboring, 25 x 125 mm, i en sylindrisk 70 kg tung blyblokk. Hulrommet som er dannet i blokken måles, og jo større det er, desto mer energirikt anses sprengstoffet for å være. For ensartede spreng­ stoffer vil metoden gi god proporsjonaiitet mellom utvidelsen og produktet av beregnet kaloriinnhold og gassvolum. (Fig. 1.)

Arbeidsytelsen (spesielt den brytende virkningen).

Knusevirkningen kontrolleres vanligvis med 125 g sprengstoff

på en blysylinder, 40 mm i diameter og 65 mm høy, dekket med en 5 mm tykk stålskive. For et stoff' som Bjdnnit er knusevirk­ ningen den viktigste egenskap. (Fig. 2.) Detonasjonshastigheten bestemmes elektronisk. Med en så stor

nøyaktighet som under et milliontedels sekund måler vi den tid detonasjonen bruker for å tilbakelegge en strekning på 100 milli­ meter. For å få det sikreste inntrykk av sprengstoffets evne til selv å videreføre detonasjonen gjennom patronen, måler vi hastigheten i de 100 mm som er lengst fra fenghetten eller ten­ neren. (Fig. 3.) To patroner legges på et plant underlag, den ene initieres med fenghette, og man søker den største avstand mellom patronene hvor detonasjonen overføres. Overføringsavstanden for ett og samme sprengstoff tiltar med økende patrondiameter, og den er større når prøven utføres i et borehull enn i friluft. Overføringsevnen.

Følsomhet for slag og friksjon

kontrolleres med BAM-fallhammer. Dette er en spesiell måle­ apparatur for å uttrykke håndteringssikkerhet.

21

Noen få hundredels gram sprengstoff legges mellom to glatte stempler og utsettes for fallet av et lodd. Loddets vekt og den fallhøye som må til for å få eksplosjon, er et uttrykk for spreng­ stoffets sikkerhet mot slag. Måleenheten er mkg.

For de mest kjente sprengstoffer, er verdiene: Dynamit: Glynit: Anolit S (isopor-/1n/b): Anolit A (aluminium-/l/z/b): Anolit (Anfo)'. Trialit (slurrysprengstoff)

0,36 nikg 0.74 mkg 3,39 mkg 3,61 mkg 4,22 mkg > 2,70 mkg

Kjemisk stabilitet kontrolleres ved varmetester. Et par gram opphetes ved 80u C i lukket glassrør, og et fintmerkende reagenspapir angir de første spor av spaltningsprodukter. En kraftigere påkjenning er oppheting til 105 og 110° C i 5 timer. Da blir mengden av spaltningsprodukter så stor at den kan bestemmes kvantitativt ved kjemisk analyse. For å oppnå den ønskede kvalitet av sprengstoffene er det nødvendig å starte kontrollen med råvarene, følge produksjonen og avslutte med de ferdige produktene. Men selv ikke dette gir det fulle inntrykk av hvordan de forskjellige sprengstoffer vil arbeide under en sprengning i fjell. Dette siste kontrollerer vi ved prøvesprengninger i egen forsøkstunnel og i egen pall.

22

Utblokking etter detonasjonen Utboring__ Bly _____

Sprengstoff og tenner

Fig. 1

Fenghette

Sprengstoff Papir --------

Stålplate 5 mm -

Etter detonasjonen

Blysylinder

Fig. 2

Tilkoblet elektronisk tidsteller

Måletråd som_____________ stopper tellingen

Fig. 3

3 De forskjellige sprengstofftyper til sprengningsarbeider Av de mest alminnelige produkter som Dyno Industrier A.S produserer kan nevnes:

1

Egenskaper anvendelsesområde

Sammensetning (oppbygning)

1

1. Nitroglycerinholdige spreng­ stoffer:

11

Extra Dynamit

Sprengolje, nitrocellulose, ammoniumnitrat, kritt, farvestoffer, kork og tremel.

Tåler lengre tids ugunstig lagring. Tåler meget godt vann. Kan med fordel brukes i fast godt fjell, da den har høy spesifikk vekt.

Dynamit

Sprengolje, nitrocellulose, ammoniumnitrat, kritt, farvestoffer, tremel og nitroaromater.

Dynamit er det viktigste og mest anvendte sprengstoff i Skandinavia. Velegnet til de aller fleste sprengningsoppgaver i Norge.

Bjønnit

Sprengolje, nitrocellulose, natriumnitrat, kritt, tremel.

Sprengstoffet er emballert i 40 x 200 mm patroner med henblikk på å nyttes som frittliggende ladninger på stein. Stoffet har høy i detonasjonshastighet, og gir dermed stort 1 detonasjonsstøt i steinen. Fordemning av ladningen med våt leire er av betydning.

25

Sammensetning (oppbygning)

Egenskaper anvendelsesområde

Glynit

Sprengolje, nitrocellulose, ammoniumnitrat, kritt, ferrosilisium, TNT og tremel.

Glynit er et sikkerhetssprengstoff med stort anvendelsesområde. Bl. a. kan nevnes malmbryting i gruver, som pipeladning ved pal 1og grøftesprengninger, til tomtesprengning, jord-, tele- og stubbesprengning.

Koronit

Sprengolje, nitrocellulose, ammoniumnitrat, natriumklorid, tremel.

Spesialsprengstoff for parallellhullskutter (brennkutter) hvor enkelte borehull må lades med tilpasset ladning som f. eks. ved Coromant-kutten. Koronit gir en bløt sprengning, da flere av de faktorer som er karakteristiske for et vanlig sprengstoff, er dempet. Ved bruk av Koronit i parallellhullskutt vil ladearbeidet gå hurtigere, og man slipper pinner og avstandsstykker.

26

2. Nitro^lycerinfrie spreng­ stoffer:

Anolit

Trialit

Slurrit

Sammensetning (oppbygning)

Egenskaper anvendelsesområde

Ammoniumnitrat, brenselolje, andre brennstoffer, farvestoff.

Anolitene er pulverformige ammoniumnitratoljesprengstoffer (ANFO) som egner seg til pipeladning i borehull over og under jord. Sprengstoffene har dårlig vannbestandighet og bør brukes i tørre borehull Anolitene egner seg godt for lading med pneumatiske ladeapparater. De leveres i 25 kg’s plastforede polypropylen sekker.

TNT, nitrater, fortykningsmidler, vann, aluminium

Trialit kan brukes ned til 3” borehull. Trialit kan også pumpes i borehullene.

Aluminium, nitrater, fortykningsmidler, vann

1. Slurrit 5. Patroncrt i plastslangc

fra 110 mm diameter. Spesielt bereg­ net som pipeladning. 2. Slurrit 10-20. Pumpeslurry beregnet på grove borehull. Under pumpingen kan styrkegraden på sprengstoffet endres slik at man starter med en kraftig bunnladning og går over til en mindre kraftig pipeladning.

27

Sammensetning (oppbygning)

Minit

Alumit M

Egenskaper anvendelsesområde

Aluminium, etylenglykol, ammoniumnitrat.

Pulversprengstoff beregnet for pipeladning. Patronert i plastslanger fra 45—85 mm. Begrepset vannbestandighet.

MMAN (monometylaminnitrat), aluminium, nitrater.

Smådiametcrslurry. Patronert i 35 mm plastslange. Fenghettefølsom slurry med god vannbestandighet.

Sperrehylse Tverrsnitt

Rørladning 17 mm x 500 mm

Sperrehylse

Glynitrørladning 25 mm x 1000 mm

Rørladning

Ved mange fjellsprengningsoppgaver er det av stor betydning at sprengningen blir utført så nøyaktig som mulig etter de fore­ liggende planer og profiler, og at det gjenstående fjell ikke skades, men beholder det meste av sin opprinnelige fasthet og styrke. Slike arbeider krever spesialladninger. Rørladning er en spesialladning som består av plastrør forsynt med skjøtehylser for sammensetning til de mest hensiktsmessige lengder for ethvert arbeid. Rørladningene kan også påsettes skjøtehylser utstyrt med sperreanordninger som sentrerer ladningene i borehullet og sperrer for utkasting under sprengningen, samtidig som de gir minimal slagpåkjenning på det tilgrensende fjellet. Hylser er påsatt rør­ ene ved levering for 17 mm X 500 mm rør.

Rørladningstyper

Larvik itrørladning, hvite rør Rørladning, blå rør Rørladning, orange rør

Rørladning » »

Dimensjon D x L, mm

Nto. vekt ca. g

Antall pr. kasse

17 x 500 17 x 500

115 110

200 200

17 x 500

90

200

22 x 1000 25 x 1000 32x 1000

370 465 765

50 40 25

Kullgruvesprengstoff

Kullgruvesprengstoffene utmerker seg ved at de under bruk 29

ikke tenner gruvegass eller kullstøv. De må sertifiseres etter kontroll i spesielt utstyr, som er slik innrettet at det gjengir de faktiske gruvetilstander på en realistisk måte. Svartkrutt (Minerkrutt)

Svartkrutt er en blanding av kalisalpeter. trekull og svovel. Typen minerkrutt anvendes i stein- dg skiferbrudd til a ta ut stein hvor vanlige sprengstoffer virker for knusende. Til sprengning med svartkrutt behøves ingen fenghette, bare lunte, da tennspruten fra denne tenner kruttet. Til samtidig tenning av flere ladninger kan man bruke elektriske krutt-tennere.

4 A. Ikke-elektriske tennmidler Svartkruttlunte

Lunten består av en kjerne av finkornet svartkrutt (luntekrutt) som er omspunnet med flere lag tekstiler, videre to lag bitumen (asfalt) og deretter plastovertrekk. Gullaugluntcn leveres svart eller hvit. På spesiell bestilling kan det også leveres lunte uten plast belegg.

1 svartkruttluntens kruttkjerne går den såkalte ledetråd. Hver luntefabrikk har sin farve på ledetråden. For Gullaugluntens ved­ kommende er tråden grønn. En god lunte skal brenne jevnt, og brenntiden ligger gjerne i området 105-130 sek/m. Brenntiden skal ikke variere mer enn ± 10 % for samme lunte. De forskjellige luntefabrikata kan ha noe varierende brenntid, og derfor bør brenntiden på lunte kontrolleres ofte.

Lunten må ikke lagres slik at den kommer i kontakt med smørefett, oljer, bensin og andre løsningsmidler eller maling. Lagrings­ stedet for lunte bør være tørt, så kruttkjernen ikke ødelegges av vann og fuktighet. Hold lunteendene tørre under bruk så de blir lette å tenne.

Gullaug-lunten gjennomgår kontinuerlig røntgenkontroll. Ved bruk av svartkruttlunte vil vi minne om følgende regler:

1. Det er ikke tillatt å bruke kortere lunte enn 1 meter. (Unntatt herfra er påleggsskyting, hvor det kan tillates ned til 5()cm). Lunten skal alltid være så lang at den rager minst 10 cm utenfor borehullsåpningene. 2. Lunter som stikker ut av borehullene må ikke brettes eller buntes sammen og stikkes inn i borehullene. Hvis luntebelegget på forhånd er påført skade, kan man om forholdene ligger tilrette, risikere overslag mellom sår på lunten og derved kan det oppstå kortere brenntid enn beregnet. Lunter som henger ut av borehullene kan kveiles opp i ring med enden orientert slik at tenningen kan skje lett. 3. Sett alltid fenghetten slik i patronen at fenghettebunnen peker oppover i hullet. Derved sikrer man seg mot at gnister kan falle ned i fenghetten mellom lunte og fenghettevegg i de til­ feller hvor krympingen av fenghetten på lunten er mangelfull. 4. Normal krymping av fenghetter på lunte vil vanligvis ikke bli tett nok i vannfylte hull. Smør derfor over med vannbeskyttende stoffer som voks el. lign. Plast-tape kan også brukes. 5. Tenn aldri en lunte før tennpatronen og øvrig sprengstoff er brakt på plass og hullet er fordemmet med sand el. lign. 6. Det skal alltid brukes varsellunte når flere lunter tennes på stedet. Varsellunten må ikke være lengre enn halvparten av den korteste lunte, og den skal tennes først. 31

Når varsellunten er utbrent, skal stedet øyeblikkelig forlates, selv om man ikke har rukket å tenne alle luntene. Følg ellers nøye de forskrifter som er gitt i «Regler for bruk av sprengstoff». Tennhi nter Ved hjelp av spesielle tennlunter kan flere svartkruttlunter tennes sentralt. Tennluntene har flere brennhastigheter. Av utførelse er de meget tynne og fleksible. De brenner med åpen flamme og høy temperatur. Tennluntene kobles til svartkruttluntenc, som skal tennes med spesielle «connectors» (koblingsanordninger). (Fig. 5.) Tennluntene må kuttes med skarp kniv. Det må ikke skrapes på dem med sløv kniv eller lignende slik at det oppstår friksjonsvarme, i så fall kan de antennes. 1. Plaslic Igniter Cord fra ICI (britisk). Type «Fast» (hurtig): Rød farve. Brenntid 5 sek/m. Type «Slow» (langsom): Grønnfarve. Brenntid 33 sek/m. 2. Thcrmalite Igniter Cord fra CIL (canadisk). Type A: Grågrønn farve. Brenntid 26 33 sek/m. Type B: Rød Brenntid 52-66 sek/m. Type C: Sort-hvit-stripet. Brenntid 10 16 sek/m.

32

Detonerende lunte

Detonerende lunte har en kjerne av pentritt (PETN). Kjernen er innesluttet i en hylse av cellofan eller papir som er omspunnet flere lag tekstiler. Utenpå tekstilomspinningen er det ekstrudert et plastbelegg. Lunten er meget smidig å håndtere og kan knyttes sammen uten vanskelighet. Den har en meget god vannbestandighet. Lunten initieres ved at det påtapes den en fenghette eller elektrisk tenner. Når lunten blir initiert, detonerer den med en hastighet i området 6000-7000 m/sek. Detonerende lunte er ikke spesielt støtømfintlig. Støtømfintligheten for den pentritt som måtte drysse ut under behandling av den, er omtrent som for dynamitt. Detonerende lunte kappes med skarp kniv eller skarp saks. Særlig hendig er en skarp grensaks for havearbeid. Hvis kniv nyttes, så legg lunten på et rent stykke tre som underlag. En bør unngå å få skarpe partikler eller sand på underlaget.

Forsinkerelementer (Detonating Relay)

Ved å kutte den detonerende lunte og koble inn forsinker­ elementer kan man holde detonasjonen tilbake noen millisekund. Dette gjør det mulig å bruke detonerende lunte til intervallsprengning.

Anvendelse av detonerende lunte

Se fig. 6 7 og 8. Detonerende lunte brukes her i landet mest som initieringsmiddel ved pallsprengninger. Bruken av tregere initierbare spreng­ stoffer, som ammoniumnitrat-olje, Slurry osv., har bidratt tii at detonerende lunte brukes mer enn før.

Ved pallsprengninger føres den detonerende lunte til bunns i borehullene festet til initieringspatronen. Luntene blir kappet så de rekker ca. 1 meter ut av borehullene. Når alle hull er ladet, strekkes en lunte som kobler sammen de enkelte hull i rekker. Hullrekkene kobles sammen med hovedlunter påsatt forsinker­ elementer som blir liggende mellom de enkelte hullrekker. På denne måten blir de enkelte hullrekker initiert i tur og orden med intervaller. (Fig. 6.) 3. Rød håndbok.

33

Detonerende lunte

Forsinkere

Forsinkere

Forsinkere

Forsinkere

Fenghette

Utslag

Der faren for avrivning av den detonerende lunte i bakrekkene er tilstede, kan det legges opp et ringsystem.

Detonerende lunte

Fig. 6

Tennerledninger

Detonerende lunte

Kombinasjon el-tennere og detonerende lunte 7 El.tenner

Den detonerende lunte tjener som overdrager

fy Detonerende lunte knytes fast i patronen her. Det stikkes et hull sidefy veis i patronen hvoretter lunten tres inn og knytes 'z/på toppen.

777

Fig. 7 Svartkruttlunte Fenghette eller elektrisk tenner nr. 8 / szzz Fri ende 30 cm.

T

Tapes fast Fri ende isolert med isolasjonsbånd

Detonasjonsretning

Hovedlunte

i

Tapes fast

-Forgreningslunte

Halvstikk kobling

^=— jf____ 10 cm-

Fig. 8

/\\ Detonasjonsretning

Ofte nyttes detonerende lunte i borehullene sammen med elektriske tennere som er nedsatt i bunnladningen på vanlig måte. Da luntens formål i dette tilfelle bare er å virke som en overdrager eller garanti for stabil detonasjon oppover i borehullet, kuttes den gjerne så kort at den ikke rager over borehullet.

Detonerende lunte nyttes også i kombinasjon med elektriske tennere på den måten at bare lunten går ned til bunnladningen, mens tenneren tapes på lunten et stykke oppe i borehullet. Ten­ neren kan også settes i en av de siste sprengstoffpatroner i toppen av borehullet. Den siste måten er mest rasjonell. (Fig. 7.)

Detonerende lunte kan brukes under vann. Endene på lunten må da tettes godt med plastisolerbånd eller annet hensiktsmessig tettemateriale, så ikke vann trenger inn. Unngå rifter i belegget. Ved initiering skal fenghetten eller den elektriske tenneren tapes godt fast til lunten, f. eks. med plastisolerbånd. Fenghetten eller tennerens bunn skal peke i detonasjonsretningen. Om lunteenden skulle være skadet av vann, settes alltid fenghetten eller tenneren et stykke innpå lunten (20-30 cm).

Når to lunter skal festes til hverandre, kan det gjøres ved hjelp av knute eller halvstikk, eller ved at man legger luntene side om side og surrer fast omkring med plastisolerbånd i en lengde av ca. 10 cm. I siste tilfelle må man sørge for at den lunten som danner forgreningen, legges slik at detonasjonen fra hovedlunten kan fortsette i samme retning når den slår over til forgreningslunten. For øvrig finnes det spesielle connectors for kobling av deto­ nerende lunter. Tang for kutting av detonerende lunte

37

No nei GT tennere NONEL GT cr et ikke-elektrisk tenningssystcm som kan anven­ des ved sprengningsarbeider der elektrisk tenning ikke er tilråde­ lig av hensyn til fare for utidig tenning. NONEL GT systemet består av ikke-elektriske tennere og separa­ te koblingsenheter som cr upåvirkelige overfor de forskjellige for­ mer for elektrisitet. NONEL GT systemet kan f.eks. brukes under perioder med tor­ denvær. der hvor jordstrømmer forekommer ,under høyspentlinjer, inntil radiostasjoner etc. Dessuten gir systemet adgang til bruk av bl.a. elektriske hydraulrigger, elektriske pumper og annet elektrisk utstyr på stuff uten spesielle sikkerhetstiltak. Systemet gir de samme fordeler som elektriske tenningssystemer ved att tennerne er bygget opp i intervaller. Nonel-slangen

Grunnstammen i NONEL GT systemet er en såkallt støtbølgeleder. Støtbølgeledercn består av en plastslangc med 3 mm utvendig dia­ meter hvor innerveggen er belagt med et tynt sjikt av et spreng­ stoff. NONEL GT slangens funksjon er basert på det faktum at dersom en støtbølge føres inn i slangemunningen, forplantes støtbølgen med konstant hastighet (2000 meter/sekund) og effekt.

Uten egen sprengvirkning

På grunn av at sprengstoffmengden NONEL-slangen er meget liten (20 milligram/meter), påvirkes ikke slangens utside når støtbolgen passerer. Dette betyr at NONEL GT systemet i motsetning til detonerende luntetenning ikke bidrar med sjokkbølger til omgivelsene ved av­ fyring av salver, forårsaker forstyrrelser eller for tidlig initiering av sprengstoffet i borehullet. Nonel GT tennere oppbygning

En NONEL GT tenner består av. — en avpasset lengde NONELslange med den ene enden forseglet, — en forsinket tenner, — en tape som angir intervallnummcr, — en tape som angir ledningslengde. NONEL GT millisekundtennere er bygget opp i 18 intervaller fra nr. 3 till nr. 20 med 25 ms mellom hvert trinn. For tunnelsprengning er NONEL GT tennere utvidet med 100 ms og 150 ms intervaller opp till nr. 80, dvs. ytterligere 12 intervalltrinn.

Intervallsortiment

Intervall Antall Forsinkelse ms nr. intervaller

3—20 24, 28, 32 36, 40, 44 50, 56, 62 68, 74, 80

18

75— 500

Intervall ms

25

6

600—1100

100

6

1 250—2000

150

Standard* lengdcr m 4,8 6,0 6,6 7,8 12,0 15,0

Benevnelse

NONEL GT TENNERE

* Andre lengder leveres på bestilling etter avtale. * Nonel GT kan også leveres med OD-forsterkning beregnet for undervannssprengning.

39

Koblingsenheter og startere

I NONEL GT systemet inngår 2 forskjellige separate koblings­ enheter som benevnes GT 1 og GT 2 (gruppetennere). En forlenget GT 1 kalles en starter og er beregnet for avfyring med startrevolver(-pistol). En koblingsenhct består av: — en avpasset lengde NONEL-slange med den frie enden forseglet, — en gul koblingsblokk med en momenttenner, — en tape som angir ledningslengden. For små tunneltverrsnitt og andre typer sprengning hvor borehullene et tett plassert kan med fordel en koblingsenhet med 2 koblingsblokker brukes (,GT 2). Sortiment av koblingsenheter

Koblings­ blokk

Forsinkelse ms

Standardlengder* m

Benevnelse

1 gul 2 gule 1 gul

0 0 0

2,4 3,6, 4,8 2,4 30, 50

GT 1 GT 2 STARTER

Andre lengder leveres på bestilling etter avtale.

Koblingsblokkens oppbygging Koblingsblokken inneholder en momenttenner med redusert styr­ kegrad. Momenttenneren er avpasset for å tenne en eller flere NONELslanger som er tilkoblet blokken.

Koblingsblokk.

40

Hvordan koblingsblokken fungerer

NONEL-slangens støtbølge (1) får momenttenncren i koblings­ blokken (2) til å detonere. Momenttenneren initierer alle inn koblede NONEL-slangcr (motta­ kere). Tennimpulsen går til en eller flere tennere (3), dels til neste koblingsblokk (4) og prosessen gjentar seg. Selve koblingen skjer ved at NONEL-slangene tres gjennom i blokkens front og knytes på baksiden Pallsalve (koblingseksempel)

Koblingen av tennerne begynner alltid ved pallens første hullrad. Utslagsrekkefølgen (nummerrek­ kefølgen) følges i størst mulig utstrekning. Full utnyttelse av koblingsenheten GT 1 oppnås ved tilkobling av 3 tennere samt en ny GT 1. Systemet krever en GT 1 for hver tredje tenner i salven.

Koblingsprinsipp og initieringsretning.

Tunnelsalve (koblingseksempel)

Ved kobling av mindre tunneltvcrrsnitt er GT2 koblingsenheter best egnet. Koblingen starter alltid i kutten og følger utslagsrekkefølgen (nummerrekkefølgen). Full utnyttelse av GT2 koblings­ enheter oppnås ved tilkobling av 4 tennere til den ene blokken, 2 tennere til den andre, samt inn­ setting av en ny GT2. Systemet krever en GT2 for hver sjette tenner i salven.

Kontroll og sikkerhet

NONEL GT kan ikke kontrolleres med måleinstrumenter efter sammenkoblingen. Det ma derfor legges vekt på a holde god or­ den og oversikt ved koblingsarbeidct for a unnga feilkobling. NONEL GT må i likhet med elektriske tenner behandles med varsomhet og beskyttes mot støt og slag av enhver art. Om en koblingscnhet initieres ved ytre påvirkning kan den via salven koblingssystem tenne en eller flere ladninger i borehull. Noen viktige arbeidsregler

Hold god orden på salvestedet. God orden = lett oversiktlig kobling. Koblingen av tennerne skal i prinsipp følge tenningsrekkefølgen. Tiloverblivende NONEL-slange må ikke kappes vekk. Slangen vil derved åpnes for fuktighet og smuss. Vær oppmerksom på NONEL-slangens egenforsinkelse 0,5 ms/m slange. Første intervall nr. 3 forsinker 75 ms og derfor må ikke lengden NONEL-slange på fjelloverflaten overskride 150 m. Ved større lengder må det begynnes med høyere intervall. Ved bruk av tungt dekningsmateriell må det vises forsiktighet når dekningen legges over koblingene. En skade på NONEL-slangen vil kunne føre til tenningsavbrudd. Tenning av Nonel-salver

Kan skje på flere måter ved: Bruk av startpistol. NONEL-slangens forsegling klippes av og stik­ kes inn i pistolløpet. Metoden er ikke-elektrisk og gir kontrollover avfyringsøyeblikket. Bruk av fenghette og svartkruttlunte. Metoder er ikke-elektrisk, men gir ikke kontroll over avfyringsøyeblikket. Bruk av elektrisk tenner. Tenneren tapes fast til starteren. Meto­ den gir kontroll over avfyringsøyeblikket. Sikkerhetsregler for elektrisk tenning ma følges. Ved de to sistnevnte initieringsmåter ma starteren være minst 4,8 meter lang av hensyn til plintvirkning fra fenghetten. Fenghetten festes til enden på starteren. Starteren strekkes vekk i fra salvens koblingssystem. 42

Buntopptenningsmetoden Der NONEL-systemet anvendes i tunnelsprengning får bunt-opptenningsmetoden stadig større utbredelse. Nonel-tennerne tennes opp av en detonerende lunte koblet i en ringkobling til bunter av NONEL. Koblingsprinsipp

NONEL-slanger fra opptil 20 borehull samles i en bunt. Slangene bør være 1,5—2,0 m lengre enn borehullsdybden for å oppnå til­ strekkelige lengder for koblingssystemet. Bunten sikres med elektrotape slik at buntens lengde blir ca. 0,3 m. NONEL-slangene mellom borehull og koblingspunkt strammes til og overflødig slange dras ut til buntens bakre ende. Til initiering brukes deto­ nerende lunte med maksimalt 10 g sprengstoff pr. meter. Rundt hver bunt i salven knytes et dobbelt halvstikk med lunter, som vanligvis er en sammenhengende lengde. Knutene strammes godt til midt på buntene. Den detonerende lunte knytes slik at den danner en sluttet krets (ringkobling). Lunten strammes til mellom buntene. Opptenning

På to steder i ringkoblingen tilkobles opptenningslunte som for. lenges ned til sålen der de knytes sammen. Opptenningslunten strekkes ut i fra stuffen slik at vinkelen blir tilnærmet rettvinklet. Tenner eller fenghette og svartkruttlunte tilkobles den detoneren­ de lunteenden med tape.

Detonasjonen i moderne sprengstoffer startes med et fortetningsstøt ved hjelp av fenghetter, elektriske tennere eller detone­ rende lunte. Fenghettene til vanlige sprengninger består av en aluminiumshylse. (Til bruk i kullgruver må hylsene være av kobber.) Fenghettehylsens nedre del inneholder sekundærsatsen, Fenghetter.

Fig. 9

Fenghetter og untetang

som cr av presset tetryl eller pentritt. Over denner er det presset en primærsats av blyacid og blytrinitroresorcinat. Her i landet selges fenghetter med styrke nr. 8. 1 denne fenghetten veier primærsatsen ca. 0,2 g og sekundærsatsen ca. 0,8 g. Begge satser til sammen fyller hylsen til en høyde av ca. 25 mm, mens de øvrige 15 20 mm er fri, for å gi plass for lunten. Den frie delen er fylt med treflis, som skal hindre fuktighet i å komme till primærsatsen. Flisen må derfor ikke fjernes før fenghettene skal settes på lunten. Stoffene i primærsatsen er valgt slik at de lett tennes av gnisten fra lunten, samtidig som de er kraftige nok til å initiere sekundær­ satsen. Da primærsatsen av denne grunn nødvendigvis må være meget følsom, er det viktig at fenghettene behandles med forsiktighet. Pirk aldri i satsen, gniss ikke lunten mot den og blås ikke i hylsen for å fjerne treflisen.

Fenghettene tømmes omhyggelig for all sagflis ved forsiktig risting. Lunten renskjæres på tvers med skarp kniv og føres for­ siktig inn i fenghetten, som knipes til på solid og forsvarlig måte med spesialtang (luntetang). Alle andre metoder for tilkniping frarådes. Ved innsetting av fenghette i sprengstoffpatronenc stikkes det først et 6 8 cm dypt hull i enden av patronen. Spesielt bør dette gjøres i hardt sprengstoff. Det er meget viktig at kon­ takten mellom fenghette og sprengstoff blir absolutt god.

Ved luntetenning i våte borehull bør forbindelse mellom lunte og fenghette isoleres med tape (plastisolerbånd) eller påsmøres vannbeskyttende stoffer som voks, talg o.l. Olje og smørefett må ikke brukes, da disse stoller kan ødelegge kruttet i lunten. Fest først fenghetten, og bruk det beskyttende stolfet etterpå. Elektriske tennere. Oppbygning og virkemåte. Elektriske tennere

inndeles i momenttennere, halvsekundtennere og millisekundtennere. Momenttennernes nedre hylsedel (sprengsatsen) er oppbygget som fenghettens. I den øvre hylsedel cr det imidlertid ført ned to plastisolerte kobberledninger gjennom en neoprenplugg som gjør innføringen vanntett. Disse ledninger avsluttes inne i ten­ neren i hver sin lille koblingsplatc. Ute på endene er de to platene 45

kontaktet sammen med en tynn glødetråd av platina, wolfram eller lign. Rundt tråden er det støpt en tennmasse. Tennmassen er ytterst påført et belegg av isolerlakk. Vi kaller denne delen av tenneren for tennhodet. Kobles tennerens ledninger til en strømkilde, vil glødetråden i tennhodet varmes opp og antenne den om­ liggende tennmasse, som så i sin tur tenner primærsatsen neden­ for.

Tidsrommet fra strømmen settes på til tennmassen begynner å brenne, er avhengig av strømstyrken. Intervalltenneren (millisek.- og halvsck.-tennerne) er bygget opp prinsipielt som momenttenneren, men med den forskjell at mellom tennhodet og sprengsats er det innført en forsinkersats (som virker som en lunte). Forsinkcrsatsen er et tykkvegget metallrør fylt med et langsomtglødende stolf. I orsinkersatsens lengde øker for hvert intervalltrinn. Ved de høyeste intervalltrinn reguleres forsinkersatsens sammensetning, da forsinkersatsene og dermed tennerne ellers ville bli så lange at de ble upraktiske om man skulle bruke den samme sats.

MOMENT

FORSINKET TENNER

TENNER

TENNHODETS SAMMENSETNING

Plastisolerte ’ ledninger

Ledninger

Neoprenplugg

Ebonitpiate

Metallhylse

Messingfolie

Neoprenhylse------- ' Tennhode

Forsinkelses^ element Primærladning

Glødetråd

Antenningsats Flammesats —

Hovedladning

Fig. 10. Snitt gjennom elektriske tennere.

Beskyttende lakk

Tennerens elektriske egenskaper karak­ teriseres av: motstand, kritisk strømstyrke, tennimpuls, minste tennstrøm og bestandighet mot elektrostatisk energi. Elektriske egenskaper.

Tennerens motstand er totalmotstanden i tennhodet og tilledningcr (måles i ohm).

Kritisk strømstyrke er den strøm som ved en serie på f. eks. 50 tennere gir 99,9 sannsynlighet pr. tenner for tenning (måles i ampere).

Tennimpuls er den energimengde pr. ohm som formår å tenne en tenner. Man kan dele den inn i: a) Minste energimengde som kan tenne en tenner. b) Den energimengde som garanterer sikker tenning (måles i mWsek/ohm.)

Minste tennstrøm er den laveste likestrømsverdi som ved til­ strekkelig varighet kan tenne en tenner (måles i ampere).

Bestandighet mot elektrostatisk energi vil si den sikkerhet tennerens konstruksjon gir mot å bli tent av elektrostatiske ut­ ladninger, dvs. potensialforskjeller mellom hylsevegg og tennerledninger. Tennernes tennfølsomhet må være så ensartet at glødetråden i tennhodene smelter av samtidig. Ved tenning av seriekoblede tennere må den følsomste tenner ikke bryte kretsen før de mindre følsomme tennere har fått en tilstrekkelig strømvarighet.

Selv om det tilstrebes å fremstille tennere med så liten varia­ sjon i tennfølsomheten som det er produksjonsteknisk mulig, vil det alltid være en viss variasjon i praksis. Ved sprengningsarbeider er det derfor viktig at tennerseriene tilføres tilstrekkelig med strøm. Blir strømstyrken i tennkretsen for lav (under kritisk strømstyrke), vil en eller flere av de mer trege tennere stå igjen. Av sikkerhetsmessige grunner er det ønskelig at tennerne krever store energimengder for å tennes. Skal det imidlertid være mulig

47

å tenne større serier av tennere med relativt små og lett trans­ portable tennapparater, kan ikke tennernes tennimpuls være for høy.

HU-tennerne og også VA-tennerne er konstruert med spesielt høy tennimpuls for å kunne gi øket sikkerhet ved arbeid under usikre forhold. Disse tennere krever derfor spesielle tennappa­ rater for avfyring (se neste tabell og avsnittet om sikkerhets­ spørsmål). Vannbestandighet

Tennerne skal tåle et vanntrykk på 30 meter i 48 timer uten å ta skade. Dette er et krav som inngår i gjeldende spesifikasjoner for tennere.

Ved lading under vann er det imidlertid viktig at vi ikke får overslag pga. brudd i ledningsisolasjonen eller i dårlig isolerte skjøter. På steder der forholdene kan være vanskelige (store dyp, sterk strøm, vanskelige borehull etc.), anbefales det å bruke tennere med ekstra sterk isolasjon (strømpe). Data over tennertyper med utbredelse i Skandinavia

Elektriske egenskaper

Gruppe 1

Motstand, 4 m ledn. Minste tennstrøm Kritisk strømstyrke

1,7 ohm. 0,28 A 1,1 A

Gruppe 2 VA-tcnnere 3,6 ohm. 1,2 A .3,5 A

Gruppe 3 HU-tennere

0,58 ohm. 4A 25 A

Tennimpuls:

Minste energi for tenning Nødvendig energi for sikker tenning Elektriske tennere

Britisk

Svensk

Tysk

2,5 mJ/ohm.

80 mJ/ohm. 1100 mJ/ohm.

4,5 mJ/ohm.

140 mJ/ohm. 2500 mJ/ohm.

Intervaller mellom

1

*) Spesialtennere med

)

og 10 kan leveres i halvnr. P / 2 2^2 osv. Medregnet halvnr. vil man oppnå 30 intervaller. forsterket isolasjon (strømpe) beregnet på steder der man stiller spesielle krav til ledningenes isolasjon (gruver, etc.) ♦*) VA-tennere med 12 m 20 m, 27 m og 35 m ledningslengde kan leveres på spesiell bestilling.

Svenske spesialtennere. Produsert av Nitro Nobel AB

Kasser å stk.

8 Mn

88888 en CM —

888 O

8

Pakker å stk.

O

m »^n O O O CM cm

O

Q

-

£

Å

£

Å

£

1"^ o, rf rf rf en 7 1 1 1 o. en 00 w* rf rf en rf 001

00

o o o o o 2 O ° ir> ir,

0001

lyske tennere, rrouusert

1

001

E x 0 o n

o o «n

*

-

*

*

Sikkerhet under bruk

Tennernes sikkerhetsnivå vil i første rekke være avhengig av de elektriske egenskaper tennerne har. Sikkerheten under bruk vil imidlertid også være avhengig av maten tennerne behandles pa.

Man ma aldri banke på en tenner eller forsøke å brekke den.

Ladestokken ma ikke støtes så hardt i borehullet at tenneren kommer i beknip eller at isolasjonen på ledningene skades. Tennerledningene skal ikke kappes uten i helt spesielle tilfeller. Kapping av tennerledninger betyr redusert motstand i kretsen, og følgelig også større følsomhet. Et annet viktig argument mot kapping er at man mister muligheten for nøyaktig motstandskontroll.

For svenske VA-tennere er det meget viktig at de originale ledningslengder beholdes. Her er tennerens sikkerhet bundet til den ledningslengde tenneren har. Man må derfor aldri kutte ledningene på VA-tennere. Elektriske tennere og fenghetter må ikke utsettes for varme. En temperatur på ca. 100 C kan være tilstrekkelig til å frem­ bringe detonasjon.

Tennapparater Som strømkilde til elektriske tennere skal det bare nyttes tenn­ apparater som er særskilt laget til dette formål. Tennapparatene kan være dynamoapparater eller kondensatorapparater.

I dynamoapparatene bringes en dynamo til rotasjon ved rask vridning av et håndtak. Effekten er helt avhengig av hvor hurtig håndtaket blir vridd. I kaldt vær kan stivnet lagerfett nedsette bevegeligheten i dynamoens anker. Før skytekabel tilkobles, bør derfor apparatet vris noen ganger slik at eventuell treghet i'de bevegelige delene fjernes. Dynamoapparatene egner seg kun for mindre tennerantall. I kondensatorapparatene lader en hånddrevet dynamo opp en kondensator til en høy spenning. Kondensatorapparatene er uavhengig av operatørens teknikk. En kan i ro og mak sveive 52

Interiør fra kraftstasjon i fjell

53

opp til toppytelse umiddelbart før avfyringen finner sted. Tennapparater etter kondensatorprinsippet gjør det mulig å skyte store tennerantall, og de er de mest anvendte tennapparater i dag. Tennapparatenes bruk.

Ved bruk av tennapparater må følgende

overholdes: 1. Velg en tørr plass for plassering av apparatet. 2. Svei ven skal ikke settes i apparatet før skytekabel er tilkoblet. Etter avfyring tas sveiven straks ut. 3. Under oppladning og avfyring må ikke ledninger eller tilkoblingsskruer berøres. 4. Apparatets tilkoblingsskruer må ikke kortsluttes.

De forskjellige tennapparat-typer kan ha avvikende måter a betjenes på. ZEB/CA 30/60, tysk kondensatorapparat, har ingen avfyrings-

kontakt som skal betjenes. Apparatet sveives til tenning inn­ treffer (etter 4—10 omdreininger). Etter tenningen utlader appa­ ratets kondensatorer sine eventuelle restladninger over en inne­ bygget motstand.

54

1,5

160

Betjening

160

Sveiv

205

Tyske tennere

120

Maksimalt tillatt ytre be­ lastning i ohm, ved bruk av Britiske tennere

80

Vekt kg inkl, nøkkel

Høyde inkl,

60

nøkkel

Lengde

A ZEB/CA 30/60 m/lærveske

Bredde

Betegnelse

Maksimale dimensjoner mål i mm

Høyeste antall tennere med 4 m kobberledning ________

Henvisning til foto

1

Tennapparater for ren seriekobling gruppe 1 tennere

A. ZEB CA 30/60

Cl 15 VA, og Cl 100 VA er svenske kondensatorapparater

spesielt beregnet for avfyring av VA-tennere og serieparallellkoblete salver. Nårskytekabelenertilkoblet,settessveiven inn. Kon­ takten «Uppladning» trykkes ned. Deretter sveiver man inntil indi­ kator instrumentet viser full oppladning. Når oppsveivingen er utført, slippes sveiven, og knappen merket «Tåndning» trykkes ned. Knappen merket «Uppladning» må holdes nede fra sveivingen begynner og til tenningen er utført. Når knappen merket «Upp­ ladning» slippes, blir kondensatorens eventuelle restladning ut­ ladet gjennom en motstand. Cl 275 VA, svensk kondensatorapparat, er spesielt konstruert

for VA-tennere, men kan også nyttes til ordinære tennere når det er tale om særdeles store salver. Når skytekabelen er tilkoblet, settes sveiven inn. Et håndtak vris til merket «Uppladning»,

55

Høyde

160

160

5.5

Cl 100 VA*)

265

300

175

10,8

C Cl 275 VA*)

210

380

370

23,0

80 80 150 300 138

6 5 1 1

II

300 300 300 700

30 25 20 1

Sveiv

480 400 150 300 2400 1 800 9 000 7 500 6 000 700

s

5 10 10 10 5 10 2 5 10 10

v

B

i

i

A Cl 15 VA*)

Betjening

Lengde

200

— 5

sveiv

Bredde

Vekt kg

i

c

Høyeste antall tennere med 4 m kobberledning

Antall pr. serie Antall serier

Betegnelse

> 22

Totalt

Maksimale dimensjoner mal i mm

Hovedka belens motstand i ohm

g til foto

Tennapparater for serie-parallellkobling, gruppe 1 tennere

*) Apparatene er konstruert for skyting av henholdsvis 15, 100 og 275 VA-tennere

Henvisning til foto

Tennapparater for VA-tennere, gruppe 2 tennere

Høyeste antall VA-tennere Apparat type

Motstand i tennkabel

_ ......

56

Totalt

Antall pr. serie

15 15

15 15

"~1 1

Antall serier

1

A

Cl

B

Cl 100 VA

c

Cl 275 VA

15 VA

5 ohm 10 » 5 5 10 10

» » » »

50 100 45 80

50 25 45 20

1 4 1 4

5 5 10 10

» » » »

120 275 120 240

120 55 120 60

1 4 1 4

Boring cv golvpoll ►>-

Henv. til foto

Tennapparater for HU-tennere, gruppe 3 tennere

Apparattypc

E D

ZEB/HU 80 ZEB/HU 160

*) Kun seriekobling.

58

Motstand i tcnnkabel

5 ohm 5 ohm

Høyeste antall HU-tennere *) 4m

5m

6m

70 130

60 115

50 100

hvoretter man sveiver inn. Deretter sveiver man til indikatorinstrumentet når merket for full oppladning. Når oppsveivingen er utført, trykkes knappen merket «Tåndning» ned, og det foran­ nevnte håndtaket vris videre i pilens retning til merket «Tånd­ ning» nås. ZEB/HU 80 og ZEB/HU 160, tyske kondensatorapparater,

er konstruert for HU-tennere. Når skytekabelen er tilkoblet, settes sveiven inn, og man sveiver til indikatorinstrumentet viser full oppladning. Sveiven tas så ut og flyttes over til avfyringsanordningen som sitter på apparatets manøverplate. Ved avfyring dreies sveiven i retning av «Fyr». Til avfyringen kan man i stedet for å bruke sveiven også nytte en spesiell bryter som følger med appa­ ratet. Ved bruk av bryter må det påses at den etter avfyring dreies i retning «Ladning'» og tas av apparatet.

Sprengningsarbeidets størrelse bør be­ stemme valg av tennapparat. I den forbindelse bør man merke seg at både maksimal motstand og minste motstand i en tennerkrets har betydning før valget. For nærmere orientering om for­ skjellige tennapparaters kapasiteter vises det til vår spesielle tek­ niske informasjon vedrørende bruk av tennapparater. Valg av tennapparat.

Skyteledninger Kondensator-tennapparater til mellomstore og større salver har utgangsspenninger i området 1000-1500 volt. Apparater for HU-tennere har spenninger på opptil 3000 volt. Apparatenes høye spenninger setter store krav til skyteledningenes isolasjonskvalitet. Den minste isolasjonssvikt vil tappe tennkretsen for energi. Da strømvarigheten er kort, er man avskåret fra å få kompensert et eventuelt tap i form av tid. I praksis ser man ofte at deler av ledningskretsen (spesielt mellomledninger) består av ringeledninger beregnet for spenninger på høyst 20-30 volt. Deler av ledningskretsen kan også ofte være hengt opp i (surret rundt) rustne bor eller bolter i en tunnel. Spisse rustpartikler trenger da inn gjennom isolasjonen til kjernen i ledningene og av­ leder større mengder av energien. En dårlig skjøt (ikke godt nok vridd sammen) enten på tennerledningene eller skyteledningene resulterer i at det må et gnistoverslag til for at strømmen kan passere. Et slikt gnistoverslag tar en vesentlig del av strømmen i kretsen. Uregelmessigheter av denne art kan være vanskelige 59

Skyte/edning og mellomledning

å oppdage ved ohmmeterkontrollen. Resultatet er som oftest at kretsens strømstyrke kommer under kritisk nivå, og at en eller flere av de tregeste tennerne står igjen. Det er fremstilt skyteledninger etter spesielle spesifikasjoner til bruk ved sprengnirigsarbeid. ikyteledning

Lederoppbygning

Leveres Mot Isola- Utv. mål Vekt pr. stand På Tverrsnitt 100 m sjon Trådsneller ohm/ ca. mm mm2 Antall ca. kg mm diam. 1(X) m åm tråder mm

2 x 1,5

7

0,52

1,5

11,1 x 4,5

5,4

2 x 2,5*)

7

0,68

1,5

12,4 x 5

7,7

100 og 200 100 og 250

Farve

2,4

Gul

1,4

Orange

edningsvinde utført i sveiset stålkonstruksjon vlellomledning

Lederoppbygning

TrådAntall tråder diam. mm 1 1*)

0,60 0,90

Isolasjon mm

0,40 0,40

Utv. Vekt pr. diam. 100 m ca. mm ca. kg

1,4 1,7

0,4 0,7

Leveres på sneller å m

Motstand ohm/IOOm

200 og 500 300

6,3 2,75

Farve

Gul Orange

Mellomledning leveres også som 2 parallelle enkeltledninger oppspolet på snelle ),6 m/rri, sneller å 100 og 250 m, 0,9 m/m sneller å 150 m. *) Spesialledning for HU-tennere og til større sprengninger med ordinære tennere

Ohmmetre De ferdigkoblede salver må kontrolleres med ohmmeter slik at feiikoblinger eller skadede ledninger kan oppdages før avfyringen. 61

Ohmmetre

Hen­ visning til foto

Betegnelse

Fabrikat

Maleområde

A

LMP 4

Siemens

0 500 ohm

B

Dreomina S

Schaffler

C

GM 2

D

IM 1

Nitro Nobel AB Nitro

E

Ledningsprøver

Nitro Nobel AB

F

KM 1

Nitro Nobel AB

0 500 ohm 0 1000 ohm 0— 50 ohm 0 500 ohm For måling av jordfeil For prøving av tennere, tennkabel etc. Høyst ytre motstand 140 ohm ved nytt batteri For justering av ohmmeter

Batteritype

Pentrix 259 Barlux 259 Berec U 8/2 Heliesen, type VII 17 Ponal Solvkloridcelle «Mallory» type RM 3 DeaC 225,4 stk «Mallory» type RM 3

Til disse målinger må det bare brukes ohmmetre som er bestemt til et slikt formål. Disse ohmmetre leveres gjennom sprengstoiffabrikkene. Ohmmetre til sprengningsarbeid gir en svak målestrøm som er langt under det som skal til for a tenne en tenner. Andre typer ohmmetre enn de som er spesielt bestemt til spreng­ ningsarbeid, kan gi for stor målestrøm og være ytterst farlige i bruk. Ohmmetre må kun repareres av leverandøren. Ved utskifting av batteri må man passe på at samme type settes inn igjen. Ohm­ metre som er skadet ved at dekslet over batteriet er borte, eller ved at instrumenthuset er knust, kan være farlige i bruk, da det kan oppstå overledning fra batteriet.

Det er bl.a. disse forhold som ligger til grunn for regelen om at utmåling av tennkretsene skal foregå fra dekket plass. Det gis kun ett unntak fra denne regelen, og det er når ohmmetrene er utstyrt med sølvkloridcelle som strømkilde. Av slike ohmmetre kan nevnes Dreomina (Schaffler & Co.). Strømkilden i dette instrumentet gir for lite strøm til å tenne en tenner selv om tenneren skulle komme i direkte kontakt med cellen som følge av skader på instrumentet eller uriktig bruk.

Kobling av tennkretser For sikker elektrisk tenning er det av vesentlig betydning at tennerne kobles sammen korrekt. Ved avisoleringen av tennerledningene må det ikke brukes så skarp gjenstand at det settes hakk i metalltråden. Ved etterfølgende skjøting vil tråden ofte brekke der den har fått slike hakk. Slike brudd kan være vanskelige å oppdage. Ved skjøtingen skal trådene vris godt sammen, og skjøten skal også gjøres slik at den kan tåle mekanisk belastning. (Fig. 11.) I vann må skjøtene isoleres. Som isolermiddel kan man bruke tape eller spesielle hylser som er beregnet til formålet.

63

Isolasjonsh y/ser

Fig. 12

Ved undervannssprengninger kan det bli tale om å dyppe skjøter med påsatte isolerhylser ned i isolasjonsmasse. En egnet isolasjonsmasse er Dusseks Compound. Se avsnitt undervannssprengning, side 137. Etter at ledningen er koblet sammen, tvinnes de overflødige lengder sammen til et lite nøste i hånden, slik at eventuelle uisolerte skjøter blir liggende inne i nøstet og opp fra fjellgrunnen. Ved denne fremgangsmåten blir koblingen dessuten mer over­ siktlig.

Til skuddantall opptil 150 stk. er det enklest å bruke rene seriekoblinger (alle tennere kobles i én serie). (Fig. 12 )

Resultantmotstanden er antall tennere multiplisert med den enkelte tenners motstand. Ved skuddantall på 200 eller flere tennere må man gå over til scrie-parallellkobling. Ved parallellkoblede serier blir den samlede motstand liten.

Motstand pr. serie Samlet motstand = ----- --------— ------ ;— Antall parallelle serier

Ved f. eks. 400 tennere av vanlig motstand (ca. 1,8 ohm) koblet i 4 serier å 100 tennere, blir kretsens resultantmotstand ca. 45 ohm. Hertil kommer så hovedkabelens motstand. For å få like mye strøm gjennom hver serie er det viktig at motstanden varierer minst mulig fra serie til serie. Det tillates ikke større av­ vik enn ± 5 %. Antar man at den enkelte serie, bestående av f.eks. 100 tennere, har en motstand på ca. 180 ohm, må derfor enkeltmotstanden ikke avvike mer enn ± 9 ohm fra den midlere verdi. 9 ohm tilsvarer omtrent 4—5 tennere. 100 tennere å 1,8 ohm pr. serie Pr. serie: 100 tennere å 1,8 ohm — 180 ohm

Motstand pr. serie 180 , Resultantmotstand = —------------ :—-— = — = 45 ohm (antall serier) 4

65

Ved serie-parallellkobling av store salver viser det seg i praksis at serier på ca. 100 tennere er passelige størrelser når det brukes tennere med 4 m ledning. Ved serie-parallellkobling av større salver kan det være praktisk, spesielt for oversiktens skyld, først å seriekoble hele salven og siden dele den opp i like delserier. Man deler den greiest ved å starte fra enden (en av sidene) og forfølge koblingene og telle opp tennere (borehull). Når man har talt opp det antall man vil ha i en serie, kutter man av kob­ lingen her, og setter på mellomledning, slik at serien skilles ut fra resten av salven. Det samme gjentas for neste serie. De ut­ skilte serier må straks merkes med nr. 1, 2, 3, osv., så man ikke mister oversikten. Den enkelte serie må måles ut før den tilkobles hovedkabelen. Vær observant når det brukes tennere med forskjellige ledningslengder i en og samme salve. Jevn ut seriene så avviket i motstand mellom dem ikke blir for stort. Vanligste årsak til gjenstående tennere

A. Bruk av uriktige strømkilder. Valg av for små eller defekte tennapparater. (Husk at apparatene bør kontrolleres med jevne mellomrom.) B. Dårlig sammenskjøling av tennere og skyteledning. Mangel­ full isolering på fuktige arbeidssteder.

C. Dårlig isolasjonskvalitet på skyteledningene.

66

5 Sikkerhetsspørsmål

Overledning Sprengning i nærheten av høyspentlinje Radioenergi Tordenvær Elektrostatisk energi

Overledning (jordstrømmer etc.)

Elektriske anlegg og elektrisk arbeidsutstyr kan ha isolasjonsfeil som gir strømmer og potensialforskjeller mellom forskjellige punkter i fjellet og mellom grunn og metallgjenstander (skinne­ ganger, horebukker, røropplegg osv.). Når tennere kommer i kontakt med metallgjenstander på arbeidsstedet under slike for­ hold, kan tenning skje. Det er av største betydning at man vier disse forhold oppmerksomhet under ladearbeidet.

1. Sørg for at det elektriske anlegg og arbeidsutstyr, som elek­ triske soler og elektriske pumper, regelmessig kontrolleres med henblikk på overledning. 2. Før ladearbeidet påbegynnes, ryddes stedet for uvedkom­ mende løse metallgjenstander. 3. Sett ikke elektriske arbeidssoler og elektriske pumper for nær innpå arbeidsstedet når ladning pågår.

4. La ikke tennernes ledningsender på noe tidspunkt under ladearbeidet komme i kontakt med uvedkommende metall­ gjenstander.

67

Sprengning i nærheten av høyspentlinjer

Ved sprengning i nærheten av høyspentlinjer må det tas hensyn til så vel virkninger fra de elektromagnetiske felter som lekkasjestrømmer. Faremomentene begynner å melde seg allerede ved disse avstander: Spenning (kV) Avstand meter 3-6 20 10 50 20-50 100 over 50 200 Sørger man for at tennkretsens ledninger ikke kommer i ledende kontakt med grunnen, og at den ikke danner en sluttet krets, kan det kortes betraktelig på disse avstandene.

1 praksis må man da ordne seg slik: De tennere som skal brukes til en sprengning, må først få isolert ledningsendene med isolasjonshylser eller isolasjonsbånd før de tas frem til sprengningsstedet. Når ladningen er ferdig og koblingen skal begynne, tas isolasjonen av. Trådendene renses skjøtes, og det isoleres igjen over skjøten med isolasjonshylse eller isolerbånd.

Tenner med sikrede ledningssender

Regelen må være at ingen blanke ender eller skjøter på noe tidspunkt under ladeprosessen får kontakte grunn eller metall­ gjenstander. Av hensyn til de elektromagnetiske felter rundt linjen må ikke skytekabelen føres frem parallelt med linjen, men noenlunde rettvinklet på den. Tennerseriene må ikke på noe tids­ punkt under ladning eller kobling danne en sluttet krets, slik at det kan induseres strøm i den. Skytekabelen kortsluttes ikke, men endene holdes separat isolert. Dekningsmateriale og skyteledning må være forankret slik at det ikke kastes opp i kraftlinjen og utsetter den som betjener tennapparatet, for livsfarlige strømstøt. Når sprengningsarbeidet utføres etter disse forholdsregler, vil sikkerhetsavstandene ligge i området: Spenning (kV) 20-30 40 70 130 200 380

Avstand meter 5 10 20 30 40 60

Ved bruk av trege tennere (11U og VA) vil det oppnås en bety­ delig sikkerhetsøkning:

Spenning (kV) 20 70 130 220 400

Avstand meter HU og VA

10 10 16

Kort ikke inn på tennerledningene under koblingen. Når lednin­ gene kortes inn, reduseres tennernes elektriske motstand, og de blir mer ømfintlige.

Ved spesielt ugunstige tilfeller bør man overveie muligheten av å bruke lunter.

69

Radioenergi

Det synes i alminnelighet å være liten risiko for at elektriske tennere skal kunne initieres av radiobølger. Under helt spesielle forhold kan likevel muligheten for dette oppstå. Tennkretsen kan virke som antenne og oppta radiobølger fra senderen. Jo kortere avstanden mellom sender og tennkrets er, desto større blir den induserte strøm i tennkretsen. Strømmen som induseres i tennkretsen, kan variere i styrke fra punkt til punkt i kretsen. Befinner en tenner seg i et punkt hvor den induserte strøm når en maksimumsverdi, er faren for utidig tenning til stede. Ved sprengningsarbeider i nærheten av radiostasjoner må der­ for visse forholdsregler tas:

1. Tennkretsen ma ikke på noe punkt komme i ledende kontakt med grunnen. I.edningsendenc må være isolert med isolasjonsband. 2. Tennkretsen må ligge pa bakken, eller i så lav høyde fra bak­ ken som mulig. Del er viktig at ingen deler av ledningssløyfen legges høyere enn sløyfen for øvrig. (Antennevirkning.)

Utstrålt effekt i watt 0,5 1 2 3 5 10 20 30 50 100 200 300 500

Avstand i me.ter

0,2 0,5 1,25 2 4 10 12 14 15 20 25 30 35

Utstrålt effekt i kilowatt

1 2 3 5 10 20 50 100 200 300 500 750

Avstand i meter

40 55 65 75 95 120 160 200 250 290 350 400

Ved bruk av trege tennere HU- og VA-tennere kan avstanden reduseres inntil det halve av det angitte.

3. Tennledningene må ikke kortes inn under koblingen. Tennledninger som er for lange, rulles opp og stikkes løst ned i bore­ hullet. 4. Det anbefales i størst mulig utstrekning å bruke trege tennere (HU-tennere) ved sprengning nær radiosendere. -

Ved ordinære elektriske tennere kan disse sikkerhetsavstander påregnes, (se tabell side 69)

Tordenvær — lynfare

Arbeidsstedene har i dag en omfattende mekanisk utrustning med skinneganger og rør- og wireopplegg. Disse ofte meget lange, sammenhengende mekaniske forbindelser gir muligheter for strømtransport fra fjerne steder. Et lynnedslag i disse utrustninger kan praktisk talt være det samme som et nedslag i umiddelbar nærhet av salven. Spenningsfallet f. eks. i en skinnegang blir meget lite, og selv over avstander på opptil 1 km er spenningen ikke mer enn halvert. Hvordan den mekaniske utrustningen er arrangert, betyr mye for sikkerheten, og er en av de faktorer som bør spille inn allerede på planlegningsstadiet av et anlegg. Det samme gjelder det elektriske opplegg for lys og maskindrift. Metall-ledere f. eks. i en tunnel, bør kunne brytes på flere steder, og det må spesielt sørges for god jording.

Lynutladningenes strømstyrker ligger normalt i området 100 000 ampere. Varigheten har man anslått til ca. 0,1 millisekund. Ved en strømvarighet pa 0,1 millisekund kreves det ca. 2 ampere for å tenne en ordinær tenner. For VA-tennere kreves det 30 ampere og for HU-tennere 100 ampere. Som vi ser, er del en betydelig mulighet for at en HU-tenner skal klare seg bedre enn de ordinære tennere. Ved bruk av trege tennere kan det ar­ beides tryggere i tiden fra uværet oppstår til folkene kan bli varslet. Nøyaktig registrering av avstandene mellom arbeidssted og lynnedslag er teknisk vanskelig. Dette at strømstyrken i lynned­ slagene varierer fra kanskje 500 100 000 ampere, giren tilsvarende unøyaktig avstandsgjengivelse. 71

En norskprodusert lynvarsler under betegnelsen «Trippellynvarsler» har fått stor utbredelse her i landet i senere år. Som navnet antyder, arbeider apparatet i tre trinn. Det første gir forvarsel for fjernt beliggende tordenvær (ca. 35 km), det neste for nærmere beliggenhet (ca. 25 km) og det tredje for tordenvær i umiddelbar nærhet (ca. 1 km). Uansett tennertyper og sikkerhetstiltak som brukes i tordenværsperioder, vil til sist arbeidsutførelsen under ladeprosessen spille inn. At man ruller opp ledningsendene slik at de ikke på noe tidspunkt kan få intim kontakt med grunn eller metall­ gjenstander, kan ved et lynnedslag være avgjørende for å hindre uønsket tenning. For øvrig må regelen være at så snart man merker symptomer som kan tyde på tordenvær, må man innstille alt ladearbeid hvor elektrisk tenning nyttes. Elektrostatisk energi

I atmosfære med lav relativ fuktighet kan det under spesielle forhold bygges opp elektrostatisk energi. Ved boring med trykkluftmaskin kan utstrømmende trykkluft virvle opp tørt stein­ støv som bombarderer metallgjenstander, plastgjenstander etc. som er uten god jording, og lade dem opp. Hvis en tenner kommer i kontakt med disse gjenstander, kan den tennes. Boring og lading må av denne grunn ikke foretas for nær hverandre. (Om av­ stander, se ellers regel for bruk av sprengstoff.) Utstrømmende eksosgass fra motorkjøretøyer bør også hindres i å komme for nær innpå sted hvor tennere er under kobling.

Av samme grunn er bekledningsgjenstander av plast, skinn osv. mindre egnet under sprengningsarbeider.

Det er viktig at kunststoffer som nyttes i forbindelse med sprengningsarbeid, er antistatbehandlet. Dagens tennere er søkt sikret mot at elektrostatiske ladninger skal slå over mellom hylse og tennhode. På britiske tennere er det f. eks. trukket en neoprenstrømpe over tennhodet for å isolere det mot hylsevegg. Tennerne kan imidlertid ikke beskyttes mot de ladninger som finner den ordinære vei gjennom tilledningene, f. eks. ved at tennerens ene ledning kontakter en oppladet gjen­ stand mens den andre ledningen ligger med kontakt til jord. 72

Lading med ladeapparat pa pall.

73

Trykkluftdrevne ladeapparater Apparater for patronert sprengstoff.

Nitro Nobel AB i Sverige har patent på ladeapparater for patronert dynamitt og slurry. Apparatene er særlig fordelaktige ved lading av lange oppadrettede hull, ved lading under vann og ved borehullsdiametere fra ca. 40 mm og opp til ca. 75 mm.

Når man lader med ladeapparat, kan sprengstoffets pakningsgrad i de fleste tilfeller økes med 15 20% i forhold til hva man oppnår med ladestokk. Kombinerer man ladeapparatet med en laderobot, kan pakningsgraden endog øke med 20 40%. Dette betyr at man får mere sprengstoff pr. lademeter. Som en følge av dette kan forsetningen økes og boringsomkostningene derved minskes.

Ladeapparatene produseres for 22, 25 og 40 mm dynamittpatroner og for 32 mm slurrypatroner. Patronlengden vil i praksis være 200 mm eller 300 mm (slurrypatroner).

Et komplett ladeapparat består av trykkreduksjonsventil, høytrykksuttak med luftfilter, trykkluftslanger dels for ladeluft og dels for impulsluft, sluttstykke, og tilslutningsrør og ladeslange med munnstykke som passer for de aktuelle patrondiametere.

Apparatenes virkemåte

Patronen puttes inn i sluttstykket for hånd. Når patronen er kommet inn i sluttstykket, påvirkes en impulsarm, og et luftstøt fører patronen nedover i slangen, hvor patronen føres videre av ladeluften, som kobles inn automatisk etter første luftstøt. Når patronen er kommet frem til munnstykket av slangen (enden av ladeslangen), vil den virke som en plugg. Trykket i røret stiger, og patronen presses ut i borehullet. I munnstykket sitter kniver som skjærer opp patronen idet den presses ut som før omtalt. Maksimal ladehastighet er ca. 1 patron pr. sekund. 74

Ladeslange for patronladeapparat

1. Ladeslange for dynamittpatroner. Ladeslangen er fremstilt av antistatbehandlet plast. Den har langsgående rifler på innersiden som skal forhindre trykkstigning om en patron skulle sette seg fast i slangen. Ladeslangens dimen­ sjoner og hvilke borskjærdiametere som vil passe, fremgår av følgende tabell: Plastslangens

Patrondimensjon

indre diam.

ytre diam.

22 mm 25 mm 40 mm

23 mm 26 mm 41 mm

30 mm 34 mm 51 mm

Minste borskjærsdiam.

35— 40 mm 40- 48 mm 64—100 mm

Størst slitasje finner man på ladeslangens munnstykke. Dette leveres derfor som en utskiftbar del. Slangen kan kappes, og nytt munnstykke sveises fast til enden ved hjelp av et elektrisk sveise­ apparat som kan skaffes for dette formål.

2. Ladeslange for slurrypatroner. Slangen er en antistatisk halvleder av samme type som lade­ slange for am. nitrat/olje-sprengstoff.

Laderobot

Laderoboten er et tilleggsutstyr til halvautomatiske ladeapparater. Den erstatter mannen ved ladeslangen og gir høyere ladekapasitet og jevnere pakningsgrad enn manuell lading. Lade­ roboten leveres i to versjoner, en som er beregnet for lading av oppadrettede hull (type LR 1G) og en for pallsprengning (type LR 1 P).

75

Ladeapparat med antistatisk plastslange produseres av Nitro Nobel AB.

Anvendelse

For patronert sprengstoff i lange borehull

For lading av Slurrypatr.

Type

S22 S25 S40 TA

- T4 - T4 - T6 29 D

TA 32R

For patrondimensjon i mm

Plastslangens ytre diameter i mm

22 x 200 25 X 200 40 x 200 25 x 200

30 34 51 34

Dynamit og Ekstra Dynamit —»— —»—

32 x 200

40

Alumit

Sprengstofftype

Laderobot type LRIP for pallsprengning og borehullsdiameter 51

78 mm.

Laderobot type LR1G for lange oppadrettede hull og borehulls­ diameter 36 66 mm.

77

6

Sprengningsteknikk

Detonasjon i borehull. Et sprengstoff under detonasjon forvandles

til en glødende høytrykksmasse med temperaturer opp til 4500° C og trykk opp til 250 000 atm. Når sprengstoff innesluttet i borehull detonerer, oppstår det et meget høyt trykk på borehullets vegger etter hvert som detonasjonsfronten passerer. Trykkstigningen er så rask at den virker som en støtbølge og går ut i fjellet med lydhastigheten. Lyd­ hastigheten for granitt er ca. 5 000 m/sek. og for kalkstein ca. 3 000 m/sek. Eørst utføres det et knusningsarbeid umiddelbart rundt borehullet, samtidig som støtbølgen noe avsvekket brer seg videre utover i fjellet til den treffer de frie fjellflater. Når støtbølgenc går over i andre stoffer med annen tetthet og elastisitet, vil de delvis bli reflektert og delvis fortsette videre i det nye stoff. Ved overgang fra fjell til luft vil størsteparten av dem bli reflektert, og det oppstar strekk-krefter i fjellet. På denne måten tilføyer støtbølgene fjellet en rekke fine riss og sprekker. Den varme ekspanderende høytrykksmassen trenger seg så omgående inn i rissene og sprekkene, og bryter fjellet i den retning hvor av­ standen til de frie flater er kortest.

Det skulle av dette fremgå at det blir et visst forhold mellom ladningens størrelse og avstanden til den frie flate.

78

6A Sprengning over jord

Pallsprengning Ser man bort fra helt spesielle sprengninger som synker, mastegroper osv., kan stort sett all sprengning over jord sammenfattes i begrepet pallsprengning.

Ved vurdering av borehullsplasseringen og sprengstolfbehovet ved et sprengningsarbeid må man ta hensyn til så vel de ytre frie flater som til oppsprekningen i den aktuelle bergart. Det naturlige er å plassere borehullene i rekker parallelt med den frie fjell­ flaten. Borehullene plasseres loddrett eller med helning med sprengningsplanet (fig. 15). Avstanden mellom borehullene og den frie fjellflate kalles forsetningen (V). Den innbyrdes avstand mellom hullene i samme rekke kalles hullavstand (E). I alminnelighet er maksimal hullavstand 1.25 V. For å få sprengt ned til riktig dybde må man bore noe dypere enn til det ønskede bunn-nivå, vanligvis en tredje­ del av forsetningen (1/3 V) dypere (fig. 16).

Den maksimale forsetning (V) og hullavstanden (E) kan be­ regnes, men i praksis benyttes oftest erfaringstall. Vanligvis vurderes gjerne den nødvendige sprengstoffmengde pr. m3 fjell, og ut fra det boreutstyr man har, velges så en forsetning og hull­ avstand som muliggjør riktig plassering av den ønskede sprengstoffmengde. Man kan generelt si at ved sprengning av lave paller bør maksimal forsetning ikke overskride 1/2—3/4 av huildybden.

79

Fig. 16

80

o

Hullene settes godt på kast med helning 2:1—3:1 for å lette ut­ sprengningen av bunnen (fig. 16). Ved sprengning av høyere paller økes forsetningen. Som grunnregel kan man gå ut fra at maksimal forsetning ikke må overskride40 x bordiameter i mm. (Eksempel: 30 mm bordiameter x 40 — 1 200 mm — 1,2 m). Ved grovhullsboring (høyere paller enn 4 m), hvor bordiameter blir angitt i tommer, blir maksimal forsetning like mange meter. (Eksempel: 2" bordiameter gir 2 m maksimal forsetning.) I praksis vil man som oftest måtte redusere de maksimalt kalkulerte forsetninger med 15-20 %. Denne reduksjon tar hensyn til de feil som kan oppstå ved hullsettingen og ikke minst de avvik selve boret kan få under boringen. For håndholdte maskiner kan boravviket være opp til 5 cm pr. meter borehull. Ladningsbestemmelse

De forhold som særlig har betydning for resultatet av en fjellsprengning, er først og fremst følgende: 1. Fjellets art og beskaffenhet - om det er lett eller vanskelig å sprenge. 2. Sprengstoffets kraft og egenskaper, samt ladetettheten i bore­ hullet.

3. Avstand fra sprengladningen til nærmeste frie flate(r), dvs. motstandslinjene og innspenningsforholdene. 4. Forholdet mellom forsetningen og borehullsdybden. 5. Tenning og fordemning.

Det er av stor betydning å kunne fordele ladningsmengden i borehullet på den gunstigste måte. Man skiller derfor mellom bunnladning, Qb, som skal løsne innspenningen i bunnen og kaste frem masse, og pipeladningen, Qp, som skal løsne de overliggende masser og sikre best mulig knusing (fragmentering). Bunnladningen utfører det tyngste arbeid og krever derfor den største ladningskonsentrasjon. Det er derfor bunnladningen, Qb, som er bestemmende for forsetningen V og hullavstanden E.

81

Formel for beregning av ladning pr. borehull når hullavstanden E = 1,25 V og det brukes Dynamit som sprengstoff: Lb Lp Qb Qp Qt

= = = = =

1,1 (0.07.V + CV2) 0,4 (0,07.V + C.V2) 1,4 (0,07.V2 + C.V3) 0,4(H/V—2) (0,07.V2 + C.V3) 0,4 (H/V-4-1,5) (0,07.V2 + C.V3)

Lb og Lp er henholdsvis bunnladning og pipeladning pr. løpemeter. Qb er samlet bunnladning, Qp er samlet pipeladning, og Qt er totalladning i borehullet. Ladningsvekten fås i kg når V og H angis i meter. C er en konstant som for normalt sprengbart fjell er ca. 0,45 og som for sprøere fjell kan komme ned i ca. 0,30. For en bergart som er tung og seig vil konstanten C komme opp i ca. 0,5 til 0,6. Lading

Det kreves erfaringsmessig over dobbelt så stor sprengkraft i et borehulls bunnladning pr. 1. m som i pipeladningen ved vanlig sprengning ned til et bestemt plan. Bunnladningen må både overvinne innspenningsforholdene og knuse og kaste frem massen.

For at sprengningen skal virke noenlunde jevnt langs bore­ hullet, kan man bruke sprengstoff av forskjellig styrke eller mengde pr. I. m i bunn og pipe.

82

0,47

0,45 0,45

0,43

0,42 0,42

0,43

D ynam it 22x200

0,175 - 1% patron D ynam it 22x200

patron D ynam it 25 x 400

0,458 - 1% patron D ynam it 25 x 400

0,641 - 2y2 patron D ynam it 25 x 400

0,016 - 3V3 patron D ynam it 25 x 400

patroner D ynam it 25 x 400 patron G lynit 25 x400

1,0 x 1,2

0,6

sO o'

X

00

O

X

x 00

o'

cf

o

x Os cT

CD

o

rq

rt

1,5

00

1,6

rq

00 w-W

rf

o rr

•r> rf

o

•ry

0,40

patroner D ynam it 25x400 patroner Glynit 25 x400

X

x

83 7

3

2,33 -

x

3

patroner Dynam it 25 x 400 Anolit 1,5 kg

- 3

Anolit

patroner Dynam it 25 x400 1,2 kg

3

Anolit

patroner Dynamit 25 x 400 0,8 kg

3

Anolit

patroner Dynam it 2 5 x 4 0 0 0,4 kg

2,675 - 3 patroner Dynamit 2 5 x 4 0 0 1,85 kg A nolit

2,31

2,04 -

1,625 -

1,225 -

kg/m ’

0,46

0,47

0,47

Tabellen er kun veiledende, og må tilpasses de lokale forhold. Forladningen settes tilnærmet lik forsetningen

4,0

0,41

- 3

2,0

3

-

patroner D ynam it 25 x 400 5y 2 patron Glynit 25 x400

0,41

0,41

patroner D ynam it 25 x 400 patroner Glynit 25 x400

%

patroner D ynam it 25 x 400 4y 2 patron Glynit 25 x400

3

1,47 - 3

1

3

2,0

x l,3

1,018 -

1

kilo

Ladningsmengde Anolit i pipeladning type

Egenvekt A nolit ~ 0,90 kg/l

$

4,0

T—M

1,1

X

2.0

0,365 -

patron

0,6

0,2

cT 1

Hulldybde m eter

cT

0,100 -

D ynam it 22 x 200

0,050 - J4 patron

0,4 x 0,6

rq



0,5 x 0,7

0,52

D ynam it 22 x 200

0,035 - y3 patron

CM

Pallhøyde

kg/m 8

kilo

o

m eter

00 o-

6*0

Ladningsmengde patronert sprengstoff type

Bormønster meter

5 ‘0 X t ‘0

Borehullsvolum pr. m ø 32 mm ~ 0,8 1/bm ø 30 mm ~ 0,7 1/bm

*

Avstandsstykker. Omegaholder

Man finner i tabellen angitt forskjellige bormønster for varie­ rende pallhøyder. Ved sprengninger med grovhull, hvor det er tale om atskillig større forsetninger og hullavstander enn for normale borehull, finner man at den spesifikke ladning må økes En økning på 25 er ikke uvanlig. Borehull med diametere under 2".

Ved tørrboring kan borehullet bli varmt. Av den grunn skal lading ikke foretas umiddelbart etter boringen. Før ladingen begynner, skal man forvisse seg om at borehullet er åpent til bunns. Dette gjør man med ladestokken. Så fører man en hel eller halv patron ned i borehullet og pakker godt med ladestokken. Som neste operasjon føres tennpatronen ned. Man kan også ha tennpatronen som nederste patron. Tenneren eller fenghetten skal sitte slik i patronen at dens bunn peker oppover i borehullet. Alle patroner som tilhører bunnladningen, pakkes godt. Patronene i bunnladningen er normalt Dynamit. Ved god pakking av Dynamit med ladestokk vil man få 0,8-1,0 kg pr. m borehull ved borserie 11 (34 mm borskjær). 84

Pipeladninger lades gjerne med et lettere sprengstoff, f. eks. Glynit. Glynitpatronene pakkes løst. Løst ladet gir 20 mm patroner ca. 0,36 kg/m borehull og 25 mm patroner ca. 0,51 kg/m borehull ved bruk av borserie 11. Det hender man ønsker å variere pipeladningen ytterligere. Dette kan man gjøre ved å plassere papphylser eller trepinner av ca. 12 cm lengde mellom patronene. Detonasjonsteknisk er det mer korrekt å bruke hule papprør enn trepinner. (Fig. 17.) Pipeladningen kan også tynnes ut ved hjelp av Omegaholderc.

Patronene klemmes på plass i ønsket avstand, og holderen føres ned i borehullet. Ved å bruke 17 mm Rørladning vil man også få en redusert pipeladning (ca. 0,18 kg/m borehull).

Fordemning '

Dynamitpatron

Papprør

Dynamitpatron Pipeladning-^ Papprør

Dynamitpatron

Papprør

Dynamit

Fig. 17

Normalt lar man 60 100 cm av borehullet stå igjen uladet og fordemmer med sand. 1 ordemningen hindrer bl.a. eksplosjonsgassene i å blåse ut av toppen av hullet og i stedet hjelpe til å bryte fjellet. Det er derfor god økonomi å fordemme borehullene. Dessuten hindrer fordemningen pipesprut. På steder hvor det er fare for sprut, må den uladedc del av borehullet være minst 80100 cm. En regel er for øvrig ai den uladede delen settes lik for­ setningen. Borehull med diametere fra 2" til ca. 4"

Ved lading av større borehull er det viktig først å forvisse seg om at alle hull er åpne til bunns. Hullene bør så langt deler mulig blåses tomme for vann. Som regel er pallhøyden så stor at lade­ stokk ikke kan brukes. Det blir derfor patronenes fall fra loppen av borehullet som gir sammentrykning av bunnladningen. Når det er vann i hullene, blir det liten eller ingen pakningsgrad av

Bunn- og topptenneren kobles i serie

f-

.

Fordemnmg

>

Pipeladning

Bunnladning

Bunntenner

Fig. 18

Fig. 19

sprengstoffet. Det er viktig, spesielt for bunnladningens vedkom­ mende, at det benyttes en patrondiameter som fyller ut borehullsvolumet. For borehullsdiametere inntil ca. 4" brukes normalt dynamitt som bunnladning. Tenneren settes i andre patron fra bunnen. Tenneren skal være innsatt i patronen slik at dens bunn peker oppover i borehullet. Ved å slå et par halvstikk rundt tennpatronen unngår man at tenneren dras ut av patronen under nedfiringen. (Fig. 18.) Til pipeladningen brukes gjerne et lettere pulversprengstoff såfremt fuktighetsforholdene tillater det. Størrelsen av pipelad­ ningen kan man også variere ved å bruke større eller mindre patrondiametere. Normalt ønsker man imidlertid så god knusing (frag­ mentering) som mulig, og av den grunn bør man helst velge patrondiametere som i rimelig grad fyller ut borehullet.

I tørre borehull brukes normalt Glynit som pipeladning eller også ammoniumnitrat/oljc-sprengstoffet Anolil, som helles i bore­ hullene. Brukes Anolit, er det en fordel å forsterke med en dynamittpatron (av samme dimensjon som bunnpalroncne) for hver annen eller tredje meter oppover i borchullspipen. I hull som står fulle av vann eller har konstant vanntilsig og ikke lar seg blåse tomme, kan Glynit nyttes som pipeladning under forutsetning av at salven avfyres umiddelbart etter avsluttet lading. Blir salven stående noen tid før avfyring, er det under særlig fuktige forhold en betryggelse å bruke dynamitt også til pipeladningen. Hvor stor del av borehullet man lar være uladet, vil avhenge av forsetningen og faren for sprut på nærliggende maskiner eller bygninger. Den uladede del av pipen kan gis samme lengde som forsetningen. Er det ingen spesielle hensyn å ta til sprutfaren, kan det lades noe høyere opp (til det gjenstår ca. 1.5 2 m), slik at øverste del av salven får en rimelig knusing. Den uladede del av borehullet fordemmes med sand. Ved hull over 10 m lengde, eller i fjell med markerte slepper og stikk, anbefales det å bruke en ekstra tenner (samme intervallnummer som bunntenneren) i pipen. (Fig. 19.)

87

£ E

cd

c

c