Soldaten i felt [PDF]

Zitiervorschau

SOLDATEN I FELT 1985

SOLDATEN I FELT

HÆRSTABEN 1985

H/ME-

Forord Denne boken gir en samlet oversikt over hva du som soldat vil stå overfor i en eventuell krig. Den beskriver stridsmiljøet i landstriden, faremomenter, samt egne muligheter og krav til deg som soldat. Boken erstatter ikke de forskjellige spesialreglementer, men den skal bidra til at du vil forstå din plass i den samlede virksomhet bedre. Avsnitt som beskriver de forskjellige stridsformer er ting som først og fremst befalet må beherske, men alle må ha noe innsikt i taktikk og stridsteknikk for å kunne fungere som sol­ dat, særlig om du skulle komme bort fra din avdeling eller om dine foresatte skulle falle i fra. Det du lærer gjennom denne boken og ellers under din militærtjeneste, vil kunne være av­ gjørende for ditt eller dine kameraters liv, for din avdeling og for ditt land.

INNHOLD Enkeltmannens strid................................ 10 Skjul ....................................................... 12 Personlig maskering ............................ 15 Maskering av kjøretøyer ..................... 17 Dekning ................................................. 18 Fremrykningsmåter .............................. 23 Valg av fremrykningsvei ..................... 26 Observasjon .......................................... 27 Avstandsbestemmelse - avstandsbedømmelse .................................. 32 Målangivelse.......................................... 33 Meldingstjeneste .................................. 38 Skissetegning ........................................ 39 Tegn og signaler....................................... 40 Kart og kompass ..................................... 41 Sambandstj eneste ................................... 43 Vedlikehold og hygiene.......................... 44 Miner ..................................................... 45 Hinder..................................................... 52 Sprengningstj eneste.............................. 54 Nærstrid ................................................. 55 Stridsbivuakk........................................ 59 Ildstillingen............................................ 63 Riktig bruk av dine våpen................... 67 Kamp mot panser ................................ 81 Kamp mot fly og helikoptre .............. 91 Behandling av krigsfanger ................ 97 Opptreden som krigsfange ................. 100 Psykologisk krigføring ....................... 102 Sikkerhetstjeneste ................................ 102 Forsvar mot atomvåpen ..................... 105 Forsvar mot kjemiske og biologiske stridsmidler.................................... m Forsvar ....................................................... 115 Generelt ................................................. 115 Utvikling til strid .................................. 115 Forberedelsen........................................ 120 Fienden kommer .................................. 125

Angrep ..................... 133 Generelt ................................................. 133 Utvikling til strid .................................. 134 Angrepet................................................. 137 Oppholdende strid..................................... 145 Generelt ................................................. 145 Stridsavbrytelsen ............. •.................. 147 Fri strid (gerilja)......................................... 148 Generelt ................................................. 148 Mål og midler............................................ 148 Antigerilja ............................................. 151 Strid i tettbebyggelse ................................ 152 Forsvar i tettbebyggelse....................... 152 Angrep i tettbebyggelse....................... 161 Patruljetjeneste ............... 166 Generelt ................................................. 166 Oppklaringspatruljer............................ 166 Stridspatruljer ....................................... 176

iåÉ

i AM -4a

Strid om vinteren....................................... Generelt ................................................. Skytestillinger på ski ............................ Fremrykningsmåter med ski ............... Patruljer om vinteren .......................... Marsj om vinteren ................................ Forsvar om vinteren ............................ Angrep om vinteren.............................. Bivuakk om vinteren ............................ Strid i mørke ............................................. Vakthold i felt ........................................... Vakthold under marsj .......................... Vakthold i forsvar ................................ Sanitetstjeneste i felt ................................ Hygiene................................................... Hvile og søvn ......................................... Hva skjer hvis du blir såret?............... Førstehjelp ............................................. Psykiske stridsreaksjoner ................... Evakuering av sårede .......................... Fordelingsliste ...........................................

180 180 182 183 184 189 191 194 196 199 205 205 208 219 219 220 220 223 232 233 236

En krig med de våpen og tekniske hjelpemidler som i dag står til rådighet, stiller store krav til soldaten. All militær opplæring begynner med enkeltmannsutdannelsen som omfatter det enhver soldat må kunne i strid, hvor mann vil stå mot mann, ferdighet mot ferdighet og kløkt mot kløkt.

Det du lærer om enkeltmannens strid vil du ha bruk for uansett hvilket våpen du skal tjenstgjøre i og hva slags spesialopplæring du senere får. Utdannelsen av den enkelte mann er også grunnlaget for utdannelsen av avdelingen som helhet. Først når hver enkelt mann i laget kan sine ting vil det kunne løse sin oppgaver som lag, og først når lagene mestrer sine oppgaver kan de danne effektive tropper. Slik er det opp­ over til de høyeste enheter i Hæren.

Under enkeltmannsutdannelsen lærer du: - å finne skjul for fiendtlig observasjon - å finne dekning mot virkningen fra fiendens forskjellige våpen - å velge den beste fremrykningsmåte og fremrykningsvei når du skal bevege deg - å bedømme avstander så godt at du kan bruke våpenets siktemidler riktig og treffe målet - å gi en målangivelse slik at dine kamerater raskt oppfatter hvor målet er - å gi en melding, skriftlig eller muntlig, slik at den er lettfattelig og samtidig forteller hva A du har sett - å velge og utbedre en ildstilling som tilfreds­ stiller flest mulige av de krav du må stille til skjul, dekning, skuddfelt og samband til dine kamerater - sist men ikke minst, å bruke ditt våpen på riktig måte i ethvert tilfelle.

Dette er alt sammen enkle, praktiske ferdighe­ ter som du vil lære under utdannelsen. I tillegg kreves det mye av deg på andre områder, ting som ingen kan lære deg, men som har med dine personlige egenskaper å gjøre. 10

Dette er strenge krav, men vær kl. dyktigere diti blir selvtilliten W jo kravene opj marken, z J

JEST

SKJUL er beskyttelse mot fiendtlig observasjon fra bakken og luften. I strid må du regne med at du er under fiendtlig observasjon. Selv om du ikke ser fienden, kan han se deg - også i mørke.

I silhuett er du alltid lett å oppdage, selv på store avstander. Hold deg derfor under hori­ sonten. Husk også at horisonten ikke alltid er på toppen av en høyde.

Former og farver som skiller seg ut i terrenget er lettere å opp­ dage. Observer derfor gjennom eller ved siden av dekning, ikke over. Enkeltstående trær og andre iøynefallende \endegjenstander virker som blikkfangere og må derfor unngås.

Farver som bryter sterkt med omgivelsene, virker iøynefallende og er lette å oppdage.

12

Skygge gir godt skjul hvis også bakgrunnen ligger i skygge. I skillet mellom to forskjellig belyste felter kan du også danne silhuett. Utnytt derfor skyggen, og trekk deg helt inn i den, f eks inn i skogen fra skogkanten.

13

Skinn f eks i en våt regnkappe, slitt våpendel, umaskert hjelm eller kikkertlinse kan røpe deg selv i mørke og om du ikke står i silhuett.

I vann og elver kan du bli gjenspeilet hvis du beveger deg langs kanten. Gå derfor lenger inn på land.

Bevegelser kan røpe deg, selv om de er små. En liten berø­ ring av kvist eller gren kan være nok til å pådra deg observasjon. Hold deg derfor i ro når du ligger på post eller observerer. Må du bevege deg så gjør det langsomt, og aldri på tvers av fiendens innsynsretning. Fra luften ser jorden ut som et lappeteppe, skinn og bevegelser er meget lett synlige. Når du søker skjul mot fly og helikoptre, skal du gå ned i gress, kratt, skygge, e 1 og ligge stille med ansiktet ned.

Mørket gir ikke alltid godt skjul. Motstanderen vil være vel utrustet med infrarødt utstyr og lysforsterkingsutstyr for observasjon i mørket. Dette betyr at du må opptre som i lyse for å unngå å bli observert. Lys og åpen varme er lett å oppdage og må unngås eller skjermes full­ stendig. En sigarett glo kan for eksempel lett observeres på flere hundre meters avstand. 14

PERSONLIG MASKERING vil si å maskere seg selv og sin utrustning slik at en går i ett med terrenget omkring. Skifter len­ det, må du gjøre det om igjen.

For meget

For hte

15

Husk: - at gammelt materiale (løv o 1) tørker og får en unaturlig farge - at maskeringsmidlet må skiftes ut etter hvert som lendet du ferdes i, skifter utseende - at for mye og for lite er like galt. Når du er «klar til strid», skal du være maskert slik: - hjelm, som tegningene viser - skuldrer, konturene visket ut med gress, lyng, løv el - pakning og utrustning, skarpe konturer brutt som for skuldrene - ansikt og hender, farget med maskeringsstift. Særlig viktig er at NESEBEN, KINN­ BEN, HAKESPISS og PANNE er mørkere enn resten av ansiktet.

16

Maskering om vinteren oppnår du først og fremst med hvit overtiekksuniform, og ved å sørge for at mest mulig av utrustningen ellers er hvit. Våpenet maskeres med istykkerrevne hvite sengeklær el, som vikles rundt i et uregelmes­ sig mønster. NB! Pass på at ikke noe av maskeringsmaterialet hindrer deg i å sikte, betjene omstiller og ladearm eller skifte magasin. Vær klar over at hel overtrekksuniform ikke alltid er det riktige, forholdene kan være slik at det beste er: - hvit jakke og grønn bukse, f eks i tett skog der mesteparten av snøen blir liggende på trærne - feltjakke og hvite bukser, f eks etter mild­ vær, når snøen er smeltet på trærne, men ligger på bakken.

Maskering for strid i tettbebyggelse krever en grå-svart bunnfarge, for på slike steder er det lite grønt. Sot, leire, el er brukbart. Hjelm, skuldre, pakning og våpen maskerer du med strie eller gardinfiller i mørke farger. Husk å feste maskeringsmidlene godt.

MASKERING AV KJØRETØYER

17

DEKNING er beskyttelse mot fiendens ild. Skjul sikrer deg mot å bli sett, dekning mot å bli truffet. Bak dekningen kan du føle deg trygg for flatbanevåpen, dvs geværer, maskingeværer og mitral­ jøser.

BETONG

STEINMUR.

Men selv den beste dekning er til liten hjelp hvis du plasserer deg slik at du kan bli truffet av steinsprut eller rikosjetter. Stein og fjell i og ved stillingen må dekkes til med jord eller torv.

SAMD TRE

ISBLOKKER-JORD

2m

18

Jm

LØS SHØ

19

Dekning mot artilleri- og bombekasterild Artilleri- og bombekastergranater kan bringes til å eksplodere i luften over målet, ved nedslag og med en viss forsinkelse etter nedslag. Det finnes også granater bestående av et knip­ pe smågranater som spres utover like før ned­

20

slag. Effektiv virkningsradius for en bombekastergranat er ca 20 meter, for en 15 cm artillerigranat det dobbelte. Virkningen avhenger likevel av hva slags granattype det er, og frem­ for alt hvor god beskyttelse vi har.

To granater slår sjelden ned i samme hull. Blir du overrasket av artilleriild under fremryk­ ning, skal du - hvis du ikke kan eller må fort­ sette - ta dekning i nærmeste krater.

21

22

FREMRYKNINGSMATER Det er fiendens muligheter for observasjon og ild som er avgjørende for vårt valg av fremrykningsmåte. V

Fremsprang består av: - oppsprang du stanser ilden, sikrer våpenet og inntar dekkstilling. Deretter knepper du igjen magasinveskene, klargjør annet utstyr og inn­ tar startstilling. Dersom du har få patroner igjen i magasinet, må du skifte magasin. Husk også å se deg ut neste dekning før

- forflytning foregår i raskt tempo, men ikke mer enn 10-20 skritt eller høyst 5 sekunder. Løp alt du orker, om nødvendig i sikk-sakk - nedsprang må skje raskt men likevel skånsomt. Skrev godt ut, ta imot støtet med venstre hånd. Høyre hånd holder våpenet.

Fremsprang gjør du når lendet ikke gir tilstrek­ kelig skjul og dekning. Du springer fra dekning til dekning. 23

Passering av hinder I felten vil det alltid være naturlige og kunstige hinder som du må passere. Det må skje fort og med minst mulig bruk av krefter, du må derfor ha innøvet en viss teknikk. Når du forflytter deg, må du beskytte våpenet, for det skal du bruke etterpå, og da kan tiden være kostbar.

Kolbe

24

Baksiktet

Magasin

Forsiktet

25

VALG AV FREMRYKNINGSVEI må du tenke nøye igjennom så sant du har tid. Velg sikreste vei, selv om den er lengre, ha all­ tid klart for deg hvor du har nærmeste dek­ ning.

I mørke må du velge de samme fremrykningsveier og måter som i lyse, men unngå å komme i silhuett mot himmelen eller annen lys bak­ grunn. Gå forsiktig i skog og kratt så du ikke lager støy.

OBSERVASJON er iakttagelse ved syn og hørsel og omfatter: -

å lete og se å lytte og høre å forstå det en ser og hører å melde det en ser og hører.

Du skal observere under all strid. Hensikten med observasjon er å holde egne styrker orien­ tert om situasjonen til enhver tid slik at ubeha­ gelige overraskelser kan unngås. Lendet foran deg deles inn i: - forgrunn som er lendet nærmest deg - bakgrunn som er lendet lengst borte - lendet mellom for- og bakgrunn.

Grensene følger naturlige linjer i terrenget. Når du observerer, skal du først se over iøyne­ fallende punkter i forgrunnen hvor det er ten­ kelig at fienden kan finne skjul.

Deretter går du systematisk over lendet som pilen viser. Konsentrer din observasjon om punkter i lendet hvor du selv ville tatt skjul om du hadde vært i fiendens sted. Det kan være vanskelig å oppdage en fiende på et godt skjulested. Du må derfor iaktta slike steder omhyggelig og forsøke å besvare disse spørsmål:

a. Er vegetasjonen helt naturlig på stedet? b. Er det noe som beveger seg mer eller mindre enn det øvrige? c. Er det farge eller skinn som er unaturlig i terrenget? d. Er alle former naturlige? Er din mistanke vakt uten at du med sikkerhet kan vite om det er noe der, skal du se bort et øyeblikk og så feste blikket igjen. Har du funnet én fiende, gjelder det å finne flere, og du må også forsøke å finne ut hvor­ dan de er bevæpnet og utrustet, og om mulig hva de gjør.

28

Observasjon i mørke. Nattsyn. I øyet har vi to slags celler, staver og tapper, som mottar inntrykk til synsnerven. Tappene er virksomme i lyse, stavene i mørke. Tappene er konsentrert til et punkt midt i øyet, mens stavene er gruppert rundt dette punktet. Øyet arbeider altså forskjellig i lyse og i mørke. For å se i mørke må du rette blikket noe til side (ca to håndsbredder) for det du skal observere mot for at synsinntrykket skal bli oppfattet av stavene. Vær oppmerksom på at det tar ca 30 min å opparbeide fullt nattsyn, men at du kan tape det i løpet av sekunder i skarpt lys.

For observasjon i mørke skal du bruke følgen­ de regler: - blend alle lys mest mulig, og slukk dem når de ikke er helt nødvendige - lys bare på den gjenstand du må se på, og benytt da rødt lys samtidig som du forsøker å skjerme lyset mest mulig - unngå å se mot lys og belyste gjenstander.

Må du gjøre det, skal du dekke til eller holde igjen det ene øyet for å bevare nattsynet • når du observerer mot et mål i mørke, skal du se to håndsbredder til siden for målet og ikke rett på • stirr ikke lenge mot samme punkt, for synet vil svekkes etter hvert • når du observerer mot et område, skal du flytte blikket fra punkt til punkt og obser­

vere ca 10 sek mot hvert punkt • du skal hvile øynene i ca 10 sek hvert minutt. Velg din plass for nattobservasjon så lavt som mulig slik at du kan se silhuetter mot horison­ ten. I mørke er det viktig å vite hvor langt man kan observere under de forskjellige lysforhold og med forskjellig bakgrunn. Tabellen viser hvilken avstand du vil kunne se en oppreist mann under forskjellige forhold.

OVERSKYET: NOEN FÅ METER 29

Vær klar over at du har lett for å se syner i mørket. Et så fredelig landskap som øverste tegning viser, kan om natten fortone seg som på nederste tegning. La derfor ikke fantasien løpe av med deg, men se nøye etter. Det vil være en fordel å ha sett området i lyse. 30

Gjenkjenning av lyder I mørke får du sjelden dratt full nytte av synet, men må ta hørselen til hjelp. Lær deg derfor til å kjenne lyder som hører til militære gjøremål så som: • forskjell på kulesmell og skuddsmell • forskjell på ulike våpens kulesmell • bruk av spade, hakke og andre redskaper • klipping av piggtråd • bevegelse, så som løp, gang, kryping, osv • lading og behandling av våpen • motordur fra forskjellige kjøretøyer. Dette vil du klare med litt trening.

Alt som observeres skal meldes straks til nærmeste foresatte med mindre annet er sagt. Hver melding om fienden er å betrakte som en bit i et stort puslespill. Jo flere biter vi får jo riktigere blir det bildet vi etter hvert kan danne oss av fienden, styrke, posisjon, virksomhet osv.

AVSTANDSBESTEMMELSE AVSTANDSBEDØMMELSE Avstander kan enten bestemmes nøyaktig ved måling eller bedømmes tilnærmet på forskjel­ lige måter.

Avstandsmåling ved hjelp av instrumenter, målebånd, tripteller på kjøretøyer el benytter vi når tiden tillater det, f eks under forberedelse av en forsvarsstil­ ling. Laser avstandsmålere finner du hos • lagførere i kanonlag • bombekasterobservatører • lag 1 og 3 i TOW-tropp • artilleriobservatører. Dette er meget nøyaktige instrumenter, og der­ som de har kapasitet til det, vil de kunne hjelpe deg med måling i ditt ansvarsområde. I tillegg er avstandsmålere montert i Kavale­ riets stridsvogner. Avstandsbedømmelse på øyemål vil likevel være det mest alminnelige i felt, og det må du benytte etter at striden er begynt, for å kunne bruke siktemidlene på vå­ penet ditt. Vi skal se litt nærmere på hvilke me­ toder som kan brukes:

Sammenligningsmetoden Du sammenligner den ukjente avstanden med en avstand du kjenner fra det praktiske liv, f eks lengden av en idrettsplass, avstand frem til skivene på en skytebane osv. Metoden er rask og enkel, men ikke den mest nøyaktige. 32

Oppdelingsmetoden Er avstanden lang, kan det lønne seg å dele den opp i mindre deler, bedømme hver del for seg og så legge dem sammen.

Maksimum og minimumsmetoden Dersom tiden tillater det, kan du benytte denne metoden, som krever litt enkel regning, men ofte gir godt resultat. Du bedømmer avstanden til å være ikke over et visst antall meter og ikke under et annet antall meter. Disse to avstander, f eks maksimum 200 m og minimum 100 m, legger du sammen, resultatene deles på 2 og du har en tilnærmet riktig avstand 150 m. HUSK avstanden synes lengre • når solen skinner mot deg • når bakgrunnen og målet er av samme farge • over en dal eller kupert lende, mest i tuss­ mørke • når målet er lite i forhold til omgivelsene • når du ser målet gjennom en kløft eller skjæring.

wo

Avstanden synes kortere • når du har solen i ryggen • i klar luft • når bakgrunn og mål har forskjellig farge • når det er flatt mellom deg og målet • når du ser oppover eller nedover • når målet er stort i forhold til omgivelsene • når det er lende mellom deg og målet som du ikke ser.

I høyfjell vil du ofte bedømme avstanden for kort pga den klare luften og de store linjer i lendet.

MÅLANGIVELSE vil si å angi et mål i terrenget på en slik måte at andre raskt kan oppdage det. Målangivelsen skal være kort og enkel, men likevel så fullsten­ dig at alle som hører den, straks skal kunne oppfatte målet. Derfor bruker vi bestemte me­ toder og faste uttrykk. Betegnelser på lendet som fjell, skog, kratt, brink osv må brukes likt av alle. Disse ordene lærer du under førstegangstjenesten. Uttrykk som lett kan misforstås, må vi unngå. Bruk derfor ord som «hitenfor» og «borten­ for» istedenfor «foran» og «bak».

Avstandskort for lag tegnes av hver lagfører i en forsvarsstilling for at han selv og laget let­ tere skal huske avstanden til markerte punkter i forterrenget. Dessuten tjener avstandskortets grunnpunkter til å lette målangivelse og ildordre. Et av­ standskort skal være lettfattelig og enkelt.

Grunpunkter er lett synlige punkter i terrenget som tas ut for å forenkle målangivelsen. Gode grunnpunkter er markerte lendegjenstander som ikke kan forveksles med lignende ting i nærheten, f eks enslige hus eller trær, vrak av kjøretøyer el. En målangivelse skal som regel inneholde føl­ gende punkter i denne rekkefølge: • retning til målet fra egen stilling eller fra et grunnpunkt • beskrivelse av lendet ved hjelp av avstand i den gitte retningen, nye retninger osv, for å beskrive nøyaktig hvor målet ligger osv • beskrivelse av målet type, størrelse, virksomhet osv.

33

■eloden. >ir retning fra vår stilling til målet opp halvsirkelen foran oss i 5 beved å stemte retninger som tegningen viser. Metoden benyttes når man ikke har hatt tid eller mulighet til å ta ut grunnpunkter

Eksempel 1: Angivelse av punkter i terrenget Rett frem - 250 - tre grantrær !4 høyre - 150 - hytte.

34

Eksempel 2: Fullstendig målangivelse Vi venstre - 400 - låve, i høyre kant av den stridsvogn

- Rett frem - 350 - hytte, til venstre og hiten­ for - 30 - granholt - i høyre kant av den maskingeværrede.

Merk at vi kan bli nødt til å bruke retningsmetoden til å «gå veien om» et lett synbart punkt for å angi selve målet. Merk også at avstanden leses bare som et tall, ordet «meter» sløyfes fordi dette er underfor­ stått.

Eksempel 1: Angivelse av punkter i terrenget - Grunnpunkt HYTTA - venstre klokken 10 - stor stein

Eksempel 2: Fullstendig målangivelse - Grunnpunkt HYTTA - høyre klokken 4 kratt, i høyre kant av dette - fiendtlig skarp­ skytter.

Klokkemetoden hvor vi tenker oss sentrum av en klokke plas­ sert i det grunnpunktet vi skal gå ut fra, med 12-tallet pekende rett opp. Retningen fra grunnpunktet til målet angis ved hjelp av klokkens hele timetall. For å unngå misforståelser bruker vi «høyre» for­ an timetallene 1-5 og «venstre» foran time­ tallene 7-11.

Merk at du med klokkemetoden IKKE behø­ ver å oppgi noen avstand fordi grunnpunktet er kjent, og derfra er det bare å følge den opp­ gitte retningen. Merk at grunnpunktene be­ skrives med navn.

Vi skal nå se hvordan ett og samme mål blir be­ skrevet ved hjelp av disse to metodene. På tegningen over har du oppdaget en fiendtlig mitraljøse i høyre kant av skogholtet der pilen peker. Ca 50 meter unna skogkanten ligger et stridsvognvrak som er grunnpunkt «Vraket», avstanden dit er 250 meter. Da får vi følgende

Retningsmetoden: % høyre - 250 - stridsvognvrak, venstre og bortenfor - 50 - enslig furu - ved foten fiendtlig mitraljøse. Klokkemetoden: Grunnpunkt «Vraket» - venstre klokken 9 enslig furu, ved foten - fiendtlig mitraljøse.

Som du ser, er klokkemetoden enklere og ras­ kere, men den forutsetter at du har tatt ut grunnpunkter på forhånd.

Andre metoder kan bli nødvendig der lendet gjør det vanskelig å benytte de to måtene vi nå har sett på. Dette kan være:

Angivelse ved observert nedslag der den som har oppdaget målet, skyter et skudd mot et sted i nærheten av målet hvor det er mulig å observere nedslaget, f.eks. i sand, søle eller tørr snø, og så angir målet ut fra dette. Eks: «Rett frem, furu - høyre, 50 - nedslag - ved dette, fientlig mg» Angivelse med hånds- og fingerbredder fra markerte punkter/grunnpunkter. Du holder armen strakt frem uten å skyve skul­ deren frem og sikter over hånden. Hånds- og fingerbredd regnes over andre fingerledds knoker. En håndsbredd er lik fire fingerbredder.

Angivelse med sporlys der den som har oppdaget målet, skyter et sporlys mot det og angir målet ut fra dette Eks: «Sporlys - i høyre kant av krattet fiendtlig skarpskytter»

MELDINGSTJENESTE omfatter skriftlig eller muntlig beskrivelse av en situasjon. Det er summen av alle meldinger som utgjør grunnlaget for sjefens bedømmelse av situasjonen, og dermed grunnlaget for pla­ nen hans. En melding må derfor bare inneholde fakta, ikke antagelser.

Du skal melde alt du tror er av betydning, først og fremst • mistenkelige ting i ditt ansvarsområde • fienden • artilleri- og bombekasterbeskytning, kaliber og retning • bruk av gass • fly, type, antall, kurs, høyde • utført oppdrag.

Datotidsgruppen er et seks-sifret tall der de to første sifrene er datoen, og de fire siste er

x datotidscruppe X? FRA > x TIL 3 Cx hva .

HVOR

x x ' N#R \ HVORLEDES UNDERSKRIFT

38

klokkeslettet. Den 12. i måneden klokken tre om ettermiddagen skrives således 121500 som datotidsgruppe.

Merk deg følgende detaljer: • meldingen er knapp, men klar og fullsten­ dig • bruk STORE bokstaver for himmelretnin­ ger og stedsnavn, for kodeord, navn på per­ soner og ordet ikke • hovedhimmelretninger, f eks VEST, skrives helt ut. De andre retningene forkortes (NØ, SV) • punktum skrives som et punkt med en ring rundt • om mulig oppgis kartreferanse i parentes bak stedsnavn for at navnene skal være helt entydige en muntlig melding skal foruten fra hvem,

SKISSETEGNING er et nyttig hjelpemiddel for meldingstjenes­ ten. En enkel skisse er rask å tegne og kan si mer enn mange ord, den kan derfor utfylle eller helt erstatte en skriftlig tekst. Skissen skal vise terrengets viktigste detaljer riktigst mulig i forhold til hverandre. Den må være enkel, og bare inneholde det som er av betydning.

Husk: • bruk faste karttegn • skriv alltid med blokkskrift • skissen skal ha datotidsgruppe, nord-syd pil og navn på den som har tegnet den.

39

SAMLING

ILD /MOTMÅL I DENNE

RETNING KLAR-FERDIG COL WfPl

trenger ammunisjon

MARS] FREMAD

INTET FIENDTLIG SETT

STANS ILDEN

FIENDEN DER

TEGN OG SIGNALER er en måte å overbringe enkle meldinger på når stemmen ikke når frem, eller når den ikke kan brukes fordi fienden er for nær. Tegningen viser de faste tegn og signaler du må kunne, i tillegg kan man avtale sine i hvert enkelt tilfelle.

KART OG KOMPASS er en viktig soldatferdighet som du også kan ha mye hygge og nytte av utenom tjenesten.

Et kart er et forminsket bilde av terrenget sett ovenfra. Nederst på hvert kart er trykt målestokken, som forteller deg hvor mye det er forminsket. Målestokk 1:50 000 betyr at 1 cm på kartet svarer til 50 000 cm, eller 500 m, i terrenget. For at du skal kunne lese av høydeforskjeller på et flatt kartblad, er det tegnet inn høydekurver. Det er sammenhengende linjer som går igjennom punkter med samme høyde over ha­ vet. Den loddrette avstand mellom to slike kur­ ver kalles ekvidistanse, denne er på militære karter 20 m. Der hvor det er kort avstand mel­ lom kurvene, må man gå et kort stykke for å stige eller falle 20 m, dvs det er bratt. Jo lengre det er mellom kurvene, jo slakkere er terren­ get. På militære karter vil du også finne at det er lagt på et rutenett med kvadratiske ruter og sidekant 2 cm (dvs 1 km når målestokken er 1:50 000). Hver rutelinje er nummerert med et 2-sifret tall. Dette brukes til å angi posisjon i såkalt rutetilvisning.

Et kompass er egentlig en vinkelmåler, altså et instrument vi bruker for å ta ut retning. Figuren viser oppbygningen av et kompass. Kompasshuset

Strekskala

Marsjretningslinjer

NORDretningspilen

Meridianlinjer 41

• vri kompasshuset slik at NORD - SØR linje­ ne på kompasshuset er parallelle med NORD - SØR linjene på rutenettet. Vinke­ len du leser av på kompasshuset, er ruteretningen. NB: Pass på at NORD på kompasshuset peker opp på kartet, da nordretningen alltid er oppover på kart • se nederst på kartets ramme, og finn avviket mellom rutenord og magnetisk nord. Er den f eks 5 grader vestlig, legger du til 5 grader på ruteretningen. Er den østlig, trekker du fra det oppgitte gradantall

• ta bort kartet, og hold kompasset vannrett. La kompassnålen spille over NORD-SØR pilen i bunnen av kompasshuset. Marsjretningspilen peker nå i marsj retningen • sikt langs marsjretningspilen, og ta ut et markert punkt i terrenget. Gå dit, ta ut et nytt punkt på marsjretningen, og fortsett slik til du er fremme.

Kartmarsj Der hvor terrenget er oversiktlig og kartet lett å lese, kan du ta deg frem rett og slett ved å gå fra den ene lett kjennelige terrengdetaljen til den neste.

Kompassmarsj må brukes i mørke, usiktbart vær eller vanske­ lig terreng. Da går du frem slik: • legg kompasset på kartet med kompasslinjalen liggende langs linjen start - ende­ punkt, slik at marsj retnmgspilen peker mot endepunktet

42

Rutetilvisning For å angi et punkt på kartet nøyaktig og en­ tydig, benytter vi kartets rutenett og gir en rutetilvisning. Først finner du den kilometerruten punktet ligger i, den angis med 4 siffer. De to første er nummeret på linjen til venstre for punktet, de to siste er nummeret på linjen under. Eks: MO gård, rute 0862 Dersom punktet er en lett kjennelig detalj, kan dette være godt nok. Hvis ikke må rutetilvisningen være mer nøyaktig, da bruker vi 6 sif­ fer. Dette gjør du ved å dele kilometerruten i 10x 10 100-metersruter. Linjene i disse rutene nummereres fra 1 til 9, regnet fra venstre mot høyre og nedenfra og oppover. Deretter avgjør du hvilke vannrette og loddrette hjelpelinjer punktet ligger nær­ mest. Dersom dette f eks er henholdsvis linjene 2 og 7, blir den samlede 6-sifrede rutetilvisning MO gård 082 627. 0 A dele inn i 100-meterruter kan du greie på øyemål med litt trening, eller du måler det ut med linjalen på kompasset.

SAMBANDSTJENESTE Hærens avdelinger er godt oppsatt med sam­ bandsutstyr, og de fleste soldater vil før eller siden bli nødt til å sende eller ta imot en radiomelding. Rent teknisk er radioen lett å betjene, men du bør også kunne de viktigste forskrifte­ ne for hvordan du skal uttrykke deg kort og tydelig slik at meldingen blir forstått på minst mulig tid.

De viktigste ekspedisjonsord er:

Ekspedisjonsord DETTE ER MOTTATT OVER

SLUTT

Forklaring Denne sending er fra .... Jeg har mottatt din siste melding. Slutt på min sending, jeg venter svar. Slutt på min sending, jeg venter ikke svar.

43

VEDLIKEHOLD OG HYGIENE I FELT Vedlikehold av våpen og annen utrustning i felt er vanskelig, men helt nødvendig dersom du skal kunne beholde stridsevnen:

• våpenet pusses minst 1 gang pr dag. Husk at våpenpuss reguleres av troppssjefen slik at ikke hele troppen sitter med adskilte vå­ pen til samme tid • så snart våpenet er rent, og ellers til enhver tid, skal overflate og bevegelige deler holdes godt innsatt med olje • støvler pusses hver dag. Etter en tid må de impregneres med silikon for å holde på sin vannavstøtende evne. Dette kan bare gjøres når avdelingen er trukket ut av striden, eller hvis annet fottøy kan benyttes i mellom­ tiden. Du stryker over rene og tørre støvler med 3 lag impregneringsvæske, deretter skal de tørke i 1-2 døgn. Du må impregnere i friluft • støvlene må ikke utsettes for sterkere varme enn 40 °C • De skal aldri bråtørkes over åpen ild eller lig­ nende • skitne sokker og strømper skal byttes og vaskes, for de holder dårligere på varmen. Hull stoppes.

Hvile og søvn vil bli uregelmessig i felt. Hvil derfor når det er mulig, og sørg for en god hvilestilling. Mangel på søvn nedsetter stridsevnen og gjør at en lettere blir syk. 44

Også din egen person er det viktig at du tar vare på. Renslighet er første betingelse for å holde seg frisk og motstandsdyktig. Derfor skal du: • vaske deg så ofte du har anledning, helst hver dag • barbare deg og pusse tennene, helst hver dag • vaske hendene før hvert måltid hvis det lar seg gjøre > holde kokekar, feltflaske og spisebestikk rene • bare drikke og spise det som er godkjent • holde klær og fottøy rene og hele, og sørge for å ha skift • benytte latrine og pissegroper.

MINER bruker vi både mot stridsvogner og personell. De legges ut i større eller mindre MINEFELT. Alle avdelinger må kunne legge ut mindre minefelt for sin egen beskyttelse.

Stridsvognminer legges foran stillingen på steder hvor det er mulig og sannsynlig at stridsvogner vil rykke frem. Slike miner må alltid dekkes av ett eller flere panservernvåpen, fordi minene ikke vil ødelegge vognen. Sannsynligvis vil den få ska­ det et belte og stanse opp, men mannskap og bevæpning vil være like hele og derfor farlige. De må nå bekjempes med rakettkastere eller

Stridsvognminer kan legges ut for eksempel i et enkelt linjemønster, enten med kjøretøyer eller for hånd. Et lag på 7-8 mann kan legge et enkelt linjemønster slik:

• lagfører skritter og anviser plass for hver mine • 4 utleggere/maskeringsmenn bærer ut og legger minene på anvist plass • 2 armeringsmenn armerer minene etter hvert som de legges ut. Etter at minene er lagt ut, deltar alle i arbeidet med å maskere eller grave dem ned.

SEKKER PLATER

For å kunne sperre en vei hurtig med miner i det riktige øyeblikk, når både venn og fiende kan ventes langs veien, kan det forberedes som en hurtigminering med minesleder. 46

Personellminer legger vi i og ved infanterihindre for å vanskeliggjøre rydding, rundt stridsvognminer for å hindre at disse fjernes av personell, eller på steder hvor det er sannsynlig at fienden vil rykke frem til fots. Eksempelvis er skispor et nyttig sted for personellminer til å stanse fiendtlige patruljer ol.

Improviserte personellminer og minefeller kan vi bruke dersom vi ikke får standard minemateriell, eller det av andre grunner ikke er mulig eller ønskelig å bruke slikt materiell. Dette er sprengladninger som bringes til å deto­ nere på forskjellige måter, enten ved hjelp av en spesiell minefelletenner eller ved improvisa­ sjon.

IMPROVISERTE

47

HOPPMINE

TRAMPMINE

Tegningene viser noen eksempler. Dersom du lager en slik innretning, så husk at en mine skal såre ham som utløser den, ikke drepe ham. Overdriv derfor ikke sprengstoff-

PERSONELLMINE

48

STOKKMINE

vekten, ca 500 gram TNT er nok. Strid i tett­ bebyggelse vil ofte være velegnet for slike mekanismer.

PERSONELLMINE

Å grave ned miner må vi være nøye med der det er mulig. Torven skjærer vi forsiktig, så den kan legges på plass uten at fienden ser den har vært rørt. Torvstykket skjæres ikke helt løst. Fjern nød­ vendig jord, og tøm den ut et annet sted. Legg ikke minen for dypt, men 4-5 cm under overflaten. Alle miner må ha et fast underlag. I myrlendt grunn eller dyp snø legges de derfor på en flat sten, et bord eller lignende. Kan miner ikke graves ned, legges de på bakken og maskeres.

49

Merking av minefelt Minefelter lagt av ingeniør- eller pionersoldater blir gjerdet inn med et 2-tråders piggtråd­ gjerde og merket inntil egne avdelinger har passert gjennom minegater. Alle avdelinger har dog plikt til å merke eller bevokte egne minefelt på en slik måte at de ikke er farlige for egne styrker.

50

Lokalisering og rydding av miner er også en oppgave for pionerer og ingeniør­ tropper, men du må vite hva du skal gjøre der­ som du blir nødt til å ta deg gjennom et mine­ felt.

Vær mistenksom der det er minefelt. Se etter om det har vært gravet i bakken. Pass opp for snubletråd eller ståltråd som ligger på marken.

Lokalisering kan foregå ved hjelp av minesøkere eller prodding. Bruk prodd, bajonett eller annen spiss gjenstand. Gå varsomt frem, stikk på skrå og bruk ikke makt.

Merking av lokaliserte miner kan gjøres med «hatter» som inngår i mineryddesettene, eller impro­ viseres.

Rydding av miner innlater vi oss ikke på med mindre det er helt nødvendig. Da sprenger vi enten minene på stedet eller dregger dem opp.

Snubletråd lokaliserer du lettest ved hjelp av en ståltråd. Snubletråd må behandles forsiktig. Klipp ikke over stram snubletråd.

51

HINDER bygges foran eller rundt en stilling for å sinke eller hindre fienden under angrepet. Av hinder mot personell (infanterihinder) må du kunne bygge disse typene: Gjerdehinder er ca 1,5 m høyt og ca 4 m bredt i bunnen. • slå først stolpene ned, mellom dem og 2 m ut

52

til siden slår du korte pæler ned på skrå • strekk først piggtråd i siksak mellom stolper og pæler på den ene side av hinderet som vender mot fienden • over strekker du 4-5 tråder med ca 20 cm mellomrom (skjørt) • et vanlig tre-tråders gjerde bygges på stol­ pene • til slutt bygger du skjørt på egen side.

Kveilhinder kan være enkelt, tredobbelt eller høyt. Enkelt kveilhinder er en enkelt kveil trukket ut og festet til pæler. består av to kveiler i Tredobbelt kveilhin øyt kveilhinder bebunnen og en på to en og 2 oppå. står av 4 kveiler, 2 Ihinder må forsynes Tredobbelt og h ående tråd for å holmed høye pæler o; s. Nederste kveil må de de øvre kveiler alltid festes til ma

Snublehinder ar Høyde o bredde og dess hinderet å

til 75 cm, e ligger eligere er

I skog il benytter vi angt pet gjerdehiri|(§£ med pæler mellom trær/M JØ eller kveiler. FQruten å I skog gjør _ hindre^infan^envil de „ tridsvogner og andre kjøretøyer ner det legges litt arbeid i

S TRAMPMINE • MINEFELLE

O STRIDSVOGN MINE ** INN FLETTET PIGGTRÅD

dem. Forhugningen forsterkes med piggtråd og miner for å vanskeliggjøre rydding. I hindrene må det være åpninger for ut- og innpassering, men disse må kunne sperres hurtig. Dette oppnår vi med et alminnelig ledd eller med en spansk rytter. 53

SPRENGNINGSTJENESTE vil i de fleste tilfeller bli utført av ingeniør og pionersoldater, men enhver soldat bør kunne noe om sprengning. Når vi klargjør og avfyrer en enkel sprengladning, går vi frem slik: • kapper lunte • påkrymper fenghette • fester lunte og fenghette til sprengstoffet • tenner lunte. Sprengstoff kan brukes til å sprenge skyttergroper, sprenge lokaliserte miner og lage im­ proviserte miner og håndgranater. Dersom du lager slike, så husk at tjærelunten brenner med en hastighet på 1 cm pr sekund.

54

NÆRSTRID Nærstrid utkjempes mann mot mann, på kloss hold og med alle tilgjengelige midler. Slik strid kan vi bli tvunget til på slutten både i angrep og forsvar, og da er det den som avgjør utfallet. Nærstriden er hard og brutal. Mangler du evne og vilje til å føre den, vil det bli du som bukker under. Bare dersom du er rask og hensynsløs nok, vil du vinne - og leve videre. Det viktigste nærstridsmidlet ved siden av ilden er bajonetten, men alle midler kan bru­ kes, feltspade, kniv, kølle, armer og ben. Gevær påsatt bajonett bruker du som angrepsvåpen til: stikk, hugg, slag. Som forsvarsvåpen bruker du det til å parere motstanderens stikk og hugg. Husk at etter en vellykket parade skal du øye­ blikkelig selv gå til angrep. Fiendens initiativ er da brutt, han må bruke et øyeblikk til å finne på noe annet - dermed får du sjansen til å av­ gjøre striden til egen fordel. Her mer enn noen gang gjelder det å ha den ubetingede vilje til å seire. EN FOR ALLE OG ALLE FOR EN

til! f|S|

55

56

57

05T gAR 1 TE, STOPPE

STEDER J

VADSLIH6S BLUS5

OJNN

58

TELTgaGET F0R5U .RER SIN DEL AV FORLE6N» gsomrAdet IWNEN «STUWTflft 5VAR5SEKTOR

I SENKNING

STRIDSBIVUAKK Dersom det er fare for kontakt med fienden når avdelingen slår leir, må den etablere stridsbivuakk. Ordningen av en slik bivuakk ser du på tegningene.

Vakthold og sikring Bivuakken sikres med det nødvendige antall poster, i visse tilfeller også med patruljerende post. Rundt hvert telt skal det tas ut nærforsvarsstillinger. Innfartsveier til bivuakken kan om det trenges, sikres med såkalt taust vakthold. Det kan være: • varslingsbluss • håndgranatfeller • miner • improviserte midler.

59

il

TYKT GRAM BÅR LAG

^Gapahuk Dersom ikke noe feltutstyr er tilgjengelig, kan vi bygge et skjermtak (gapahuk). Der tenner vi gjerne en stokkild.

STOPP 50 m

Bål Dersom vi er nødt til å gjøre opp åpen ild i bivuakken, er det bedre med flere små bål enn få og store. Bruk bare tørr ved, den gir best varme og minst røyk. Selve bålet legges alltid under et tre, gre­ nene vi da spre røyken.

Husk: I bivuakk som overalt ellers skal du aldri gå lenger vekk enn 50 meter uten oppdrag eller spesiell tillatelse. 60

BÆR ALLTID VÅPEN/

Forlegning Vi har flere slags feltforlegning. Lagstelt vil vi helst sette opp, for det gir vel­ være og mulighet for fyring, tørking av tøy, osv. Som underlag i teltet nyttes ris eller bar som gir et isolerende luftlag mellom deg og bakken. Oppå dette legges teltduk og underlagsmatte før soveposen rulles ut. Stridssekken legges inntil teltveggen som hode­ pute med toppen mot teltåpningen. Effekter

som ikke er i bruk eller henger til tørk, skal all­ tid være pakket ned. Dette gjør vi både for å sikre en viss beredskap og for å unngå at utstyr blir borte i halvmørket. Husk at det alltid skal være fyringsvakt når det brenner i ovnen. Fyr om mulig med granved, den gir minst sot og tjære. Husk lyddisiplinen, bare visking eller dempet tale, aldri latter. Pass også på lysdisiplinen, særlig når noen går ut og inn av teltet.

Knappetelt er mer primitivt, men dette teltet er den norma­ le forlegning i fremste linje. De mest alminneli­ ge slag er 4-, 5- og 7-duks telt. For å få en praktisk teltordning i forhold til ut­ gangen skal toppduken i et 7-dukstelt dreies 90° i forhold til tegningen som er trykt på dukene.

Vinterstid og i dårlig vær benyttes stormknapping (dobbeltknapping). Teltorden ellers er som i lagsteltet.

62

Alle krav lar seg ikke oppfylle, og det er hvert enkelt tilfelle som avgjør hva som er viktigst. Kravet om skuddfelt gjelder likevel alltid. I tillegg bør stillingen gi mulighet for: E skjult og dekket innrykning F skiftestilling i nærheten G samband og øyekontakt med dine kame­ rater, først og fremst lagføreren.

Å utbedre ildstillingen skal du gjøre i denne rekkefølge: Rydd skuddfelt innen ditt ildområde. Fjern kratt og underskog som står i veien, men grener og kvister på trær­ ne ryddes bare unna til ca 1,5 meters høyde over bakken for at ikke skuddfeltet skal bli se­ ende ut som en markert gate fra luften. Gjem alle kvister ol som du tar ned.

63

Grav stillingen først som liggende stilling, deretter utvider du den til knestående og stående stilling dersom tiden og forholdene tillater det.

Maskér stillingen, kontrollér fra fiendens side om mulig.

Våpenet ditt skal du alltid ha for hånden under arbeidet. Når du graver, står det ved siden av gropen, når du fjerner deg fra stillingen, bærer du det med deg. Uansett om du blir tildelt din plass eller velger den selv, må du alltid ha disse kra­ vene klart for deg. Det er du som skal opphol­ de deg i stillingen, der skal du bruke våpnet ditt og der skal du overleve.

64

To-manns skyttergrop med dekningsrom Dersom vi har tid, f eks når avdelingen skal gå i forsvarsstrid, vil vi bygge solide ildstillinger, vanligvis for to og to mann. Etter hvert lager vi egne dekningsrom til gropene hvor vi kan søke tilflukt under fiendtlig beskytning med tunge våpen. Først graves et hull med mål som vist på

tegningen. Dersom du er opprådd for noe å måle med, så husk at geværet ditt er nokså nøyaktig 1 m lang uten bajonett påsatt. Er vi heldige, får vi hjelp fra pionertroppens arbeidsmaskiner til dette arbeidet, hvis ikke må det gjøres for hånd. Deretter bygges selve stillingen med det tøm­ meret som i mellomtiden vil bli kappet og kjørt frem. Dette er 30 stokker på 3 meter og 43 stok­ ker på 1,5 meter.

65

F orbindelsesgraver trenges for å skifte stilling eller flytte avdelin­ ger under striden om det blir nødvendig. Gra­ vene kles ikke, ellers vil de bli umulige å forsere hvis de raser sammen under beskytning.

66

RIKTIG BRUK AV DINE VÅPEN er en betingelse for at du skal kunne løse din oppgave og ha sjanse til å overleve. I strid vinner den som er best til å bruke sitt våpen og derfor får det første treff. Stridsberedskap Din beredskap skal alltid være slik at du ikke kan overraskes av fienden. Dette betyr • at du alltid skal ha ditt personlige våpen hos deg

• at våpenet skal være ladd og vel skjøttet, men sikret så sant ikke faren for strid er overhengende • at du skal sørge for å ha nok ammunisjon med deg, ordnet og plassert slik at du lettvint kan få tak i den. Håndgranater legger vi i jakkelomme eller fester dem til kryssremmene • at du ellers skal bære antrekk og utrustning som beordret.

68

69

Våpen kjennskap En grundig våpenkjennskap er forutsetningen for å kunne bruke våpenet riktig. De våpen enhver soldat må kjenne er: • gevær • panservernrakettkaster M 72 eller annet en­ mannsbetjent panservernvåpen • håndgranater.

MED 200n> SIKTE

70

100 tn

20(m

Gevær Geværet benytter du først og fremst mot per­ sonell som har forlatt sine pansrede kjøretøyer og rykker frem til fots. Det kan også brukes mot upansrede kjøretøyer som lastevogner og feltvogner, eller mot fly og helikoptre. Riktig bruk av geværet krever at du kjenner siktemidlene.

TREFFPUNKT

250 m

300tn

Vi har derfor følgende regler for bruk av siktet:

STRIDSSIKTE - STILLING AV SIKTE

I strid vet vi sjelden på forhånd hvilke avstan­ der vi kommer til å skyte på, og får neppe tid til å stille siktet mellom hvert skudd. Derfor be­ nytter vi en fast innstilling av avstanden på baksiktet, 200 m (2), som kalles stridssikte. Dette kan vi gjøre fordi kulebanen er så flat at det spiller liten rolle om avstanden ikke er nøy­ aktig det siktet står på.

• geværet skal være innskutt på 200 meter og baksiktet innstilt på denne avstand (strids­ sikte) • ved skyting på alle avstander ut til 300 meter benyttes stridssikte • ved skyting på lengre avstander skal siktet stilles.

På tegningen ser du treffpunkt ved skyting på ulike avstander med bruk av stridssikte og siktepunkt midt i målet.

71

På tegningen ser du valg av siktepunkt mot mål i bevegelse. Andre forhold som innvirker på valg av sikte­ punkt, er: • sollys fra siden av målet fører til at vi ofte sikter til side for målet - fra solen Hold derfor mot sol fra siden

Panservernrakettkaster M 72 er et lett engangsvåpen med rekkevidde 100 m mot bevegelige mål og 200 m mot stillestående mål. Det er et enkelt, men effektivt våpen som er fordelt i store mengder til alle avdelinger i Hæren, og som enhver soldat må kjenne. 72

• vind fra siden av skyteretning kan gi pro­ sjektilet avdrift. Hold derfor også mot sidevind • høydeforskjell mellom skytter og mål, opp­ over og nedover.

I begge tilfeller må vi holde lavt fordi kulebanen blir flatere.

Avstand 50m

Liten fart Stor fart (under 15 kmlt) (over 15 km!t) Tverrkryssere, 100 m Siktebilde i avfyringsøyeblikket

Husk bakflammen, som gjør at vi ikke må av­ fyre rett foran annet personell eller harde dekninger som kan gjøre at blåsten slår tilbake på skytteren.

UNDER 3Om* PEKNING WOT SPLINTER INGEN LODDRETTE HINDRINGER UNDER 5m BAK VÅPNET-

Ved skyting mot mål i bevegelse benytter du forsprang som vist på tegningen. Eldre modeller av vå­ penet, som fortsatt finnes på våre lagre, har helt plastsikte som bru­ kes på tilsvarende måte.

CARL GUSTAV

Våpenet er utstyrt med et gittersikte av ståltråd i en ramme av plast. De tre horisontale avstandstrådene brukes ved skyting på 100, 150 og 200 meter, regnet ovenfra. Under skyting på 50 meter eller kortere nyttes sentraltrådens øvre feste som siktepunkt. 73

Håndgrater er enkeltmannens personlige artilleri, et meget effektivt våpen i hendene på en kyndig bruker. Vi har 3 slag, splinthåndgranat, sjokkhåndgranat og røkhåndgranat. Splinthåndgranaten gir en kraftig splintvirkning i en sirkel med 74

radius 10 meter rundt sprengningspunktet. Denne granaten bruker du dersom du har dek­ ning når du kaster. Sjokkhåndgranaten gir ingen splinteffekt, bare en kraftig trykkvirkning som bedøver

ROKHÅNDGRANAT

fille dynket I PARAFIN’

eller svimeslår. Den bruker du når du selv er i bevegelse eller har dårlig dekning idet du kaster. Røykhåndgranater gir en øyeblikkelig røykskjerm som kan brukes til å skjule egne beve­ gelser, f eks under fremrykning mot en fiendt-

BRANN FLASKE SPIKERPAKKE lig stilling. Hvis vanlige håndgranater ikke kan skaffes, kan du selv lage erstatninger med god virkning. Det kan være spikerbomber eller brannflasker, de såkalte molotovcocktails. 75

Feil. Granaten spretter pa hard bakke.

" Tell til to før du kaster pa kort avstand. Er du tvunget i dek­ ning, kaster du derfra.

Kombinasjon skytter/kaster er ofte nødvendig for å få has på fiende med gode dekningsmu­ ligheter.

Bruk ikke granater på kloss hold. Skyt heller.

Husk at angrep følger umiddelbart etter gra­ nat. Hold derfor våpenet klart. Men la deg ikke lure i dekning av blinde grana­ ter , stein o.l. Veer våken, hold øynene åpne og se hva som foregår. 76

A vdelingsvåpen '-ga Gevær, rakettkastere og håndgranater er ty­ piske enkeltmannsvåpen som finnes ved alle avdelinger og i stort antall. De utgjør likevel bare en begrenset andel avvåg samlede ildkraft, og geværet alene nytter. lite dersom vi ikke i tillegg har forskjellige avdew lingsvåpen til støtte. M

deilc våpenet f f?-r

treff

•verr^pen deleggend-

;et'trøffsikke; Iktekik^BtJ

Maskingeværet (MG 3) f\ >'j| er et hurtigskytende automatvåpen so: i geværlagene i Infanteriet og i Ka stridsvogner og oppklaringsavdelinger. "WO! Ildhastigheten er ca 20 skudd i sekundet Sgf* praktisk rekkevidde 600 meter. Maskingeværet er lagets viktigste våplm^g^ nyttes mot grupper av personell, upansre kjøretøyer, fiendens avdelingsvåpem og 1 eller heliko

en

Mitraljøsi er et MG ' yer vil bombe kjøre med lu

dermi ens avdelinger. de mot bakkem ddvidder er da leter. Mitraljøse

.ser; aen 300 meter mot bevegelig , mot stillestående mål. M^d s’ rekkevidden ti! 1 Våpene^rSj bart og bbtjenes Hatet bør 2 og kanoner skyte rir

nålet og kan observere nedden for féltartilleil^fiO-15 ot lir r, a^j|l|riet maskinkanoner og laserstyrte roboter.

finne dekning

Du skal alltid, selv i den heteste strid ha velrettet våpen.

ILDGIVhilNG

Det er ilden som avgjør striden. Derfor er det viktig at alle kjenner reglene for ildgivning, så vi oppnår størst mulig virkning i målet. Ildområdet er den del av forterrenget du får ansvar for å dekke med ditt våpen. Der skal du observere og beskyte fiendtlige mål. Husk også å melde til lagfører om alle nye mål som dukker opp i ditt ildområde. Dersom du ikke har fått tildelt noe ildområde, skal du selv ta det ut i samsvar med din plass i laget. Du velger da den høyre, venstre eller midtre del av lagets samlede område, ettersom du befinner deg i den høyre, venstre eller midt­ re del av laget.

78

Valg av mål Dersom du ikke har fått ordre om hvilke mål du skal beskyte, velger du mål etter følgende regler: • nære mål før fjerne • farlige mål fra mindre farlige, uavhengig av ildområde • dersom flere mål synes like viktige eller farli­ ge skyter du først på dem som befinner seg i ditt ildområde, deretter hjelper du kame­ ratene.

Dine første gjøremål i forsvarsstriden vil bestå i å

og deretter skal du hjelpe dine kamerater.

Ildsorter og skytemåter Av ildsorter skjelner vi mellom patronvis ild og automatisk ild. Alt etter målets karakter og nærhet må du selv velge skytemåte. Her skiller vi mellom:

® vanlig ild avgis som patronvis ild med obser­ vasjon mellom hvert skudd • hurtig ild avgis som patronvis ild, men i 2-skudds serier med observasjon mellom dobbeltskuddene • stormild avgis som automatisk ild. Seriene klippes i byger på 2-3 skudd med observa­ sjon under og etter seriene. Stormild avgis bare på avstand under 50 meter. 79

Ildordre Ildåpning skal som regel skje på ordre, fordi det er viktig å få samlet ildåpning fra alle vå­ pen. Dermed oppnår vi stor effekt i målet, ikke minst fordi fienden ikke får noe forhåndsvar­ sel i form av tilfeldige enkeltskudd. Ildordre kan gis på en av følgende måter:

- fullstendig ildordre. Eks: Første lag - Rett frem, grøft - Fiendtlig maskingevær - Hurtig ild - forhåndsildordre. Eks: Ild når fienden krysser veien - forkortet ildordre. Eks: Rett frem - Hurtig ild.

ILD NAR FIENDEN PASSERER VEIEN *

KAMP MOT PANSER Norske avdelinger har forholdsvis få pansrede kjøretøyer. Det skyldes først og fremst øko­ nomi, men også at norsk terreng ikke er godt egnet for slike kjøretøyer i stort antall. Vi regner likevel med at en angriper vil være mekanisert, dvs at alle hans avdelinger er opp­ satt med stridskjøretøyer av forskjellige slag. Han kommer ikke bare med stridsvogner, også hans infanteri vil ha pansrede kjøretøyer som gjør det mulig å samvirke med stridsvognene. Vi må regne med mekanisert strid, derfor skal vi nå beskrive de viktigste slags stridskjøre­ tøyer, deres sterke og svake sider, hvordan de opererer og hvordan de kan bekjempes.

1V0GN KAN SYNES USARBAR,

Gevær og mitraljøseprosjektiler

Miner og sprengladninger Pansergranater

Stridsvognen .øy pa Vognens farligste våpen er e iedrekkevidde ca 2 km,k tillegg ha 1-2 mi­ traliøser^å de fleste stridsvogner er våpnene montert i et eget tårn som kan dreies 360°, hele sifffién rundt. Mannskapet er på 3-4 manru Stridsvognene er fiendens viktigste stridskjøre-f tøyer, de skal med sin store ildkraft, fart og sjokkvirkning skape tyngde i angrepet. Samtidig er mannskapet beskyttet av et så tykt panser at bare panservernvåpen kan sette vog-

nene ut av spill. Deres hoj^Rtppgi bekjempe våre stridsvogner, men de ha ►så ammunisjon som kan tes mot andre pr 1, som f eks bunkere og tillinger. « Deres svakhet er at besetningen ser svært lite av det som foregår rundt vognen, særlig bak, på sidene og helt inntil. Dette gjør stridsvognen til en mindre farlig motstander på kloss hold enn vi får inntrykk av ved å se og høre den under fremrykning.

81

Stormpanservognen (SPV) er et pansret, lendegående kjøretøy konstruert for å frakte infanteri. De fleste SPV går på bel­ ter, men de finnes også som 3- og 4 akslede hjulkjøretøyer. De har som regel et lite, drei­ bart tårn med en lett kanon eller tung mitral­ jøse, og eventuelt en styrt panservernrakett.

82

Hver SPV frakter med seg ett geværlag - altså 8-10 mann - som er den minste enhet i fiendens infanteri. På moderne vogner kan geværlaget bruke sine håndvåpen gjennom egne luker, dermed øker ildkraften mye, selv om denne som regel vil bli dårlig rettet, særlig under fart.

VANN 2m BLØT MYR

TETT SKOG 60°5TIGN ING. GLATT 15 BLANKT FJELL MINER

Andre pansrede stridskjøretøyer Fienden vil også ha pansrede spesialkjøretøyer for oppklaring, minerydding, broslagning, osv. De fleste av dem er ombygde eldre strids­ vogner. Stridsteknikk Når fiendens stridsvogner og mekanisert in­ fanteri angriper sammen, kan de bruke for­ skjellig slags stridsteknikk, avhengig av ter­ reng og angrepsmål. I flatt og åpent lende når forsvaret er dårlig forberedt, angriper strids­ vogner og SPV sammen. Fiendens infanteri la­ ster da ikke ut, men bekjemper oss fra vogne­ ne. Vi vil så sant mulig unngå å ta opp forsvarsstrid i slikt lende. Dersom forsvaret er bedre forberedt, vil hans infanteri forlate sine SPV utenfor rekkevidde av våre panservernvåpen og angripe til fots støttet av stridsvognene. Vognene må da kjøre sakte om personellet skal følge med. Dette gjør dem mer sårbare. Dersom lendet er ufremkommelig for stridskjøretøyr, vil infanteriet angripe til fots med stridsvognene og SPV i ildstøtte fra langt hold, om nødvendig fra en annen kant. Stridsvogner og SPV kan synes usårbare, men det er de ikke Geværer og automatvåpen (mg, mitraljøser) benytter vi mot personell som er synlige i vog­ nens luker, eller som er i ferd med å forlate kjøretøyet.

Kunstige og naturlige hindre Det er tross alt begrenset hvor pansrede beltekjøretøyer kan komme frem. Når vi skal gå i forsvar, er lendets evne til å hindre stridsvog­ ner det viktigste ved valg av stillingsområde. Naturlige hindre, som tett skog, bløt myr, knauser og bratte stigninger, forsterker vi med kunstige hindre og minefelter. Husk at miner og hindre alltid må dekkes av våpen.

Miner og sprengladninger er effektive mot belter og motordeksel.

Panservern våpen, dvs trådstyrte raketter, rekyl frie kanoner, stridsvognkanoner og panservernrakettkastere, virker best mot tårn og tårnfeste, helst fra siden eller bakfra. Improviserte panservernvåpen kan vi lage av sprengstoff, bensinkanner o 1 og bruke dersom vi går til nærkamp mot strids­ vogner og ikke har standard panservernvåpen.

83

• våpen som kan bekjempe overlevende mannskaper idet de forlater det ødelagte kjøretøyet, artilleri, bombekastere, matvåpen og geværer. Derfor prøver vi alltid å gruppere de to slags våpen i nærheten av hverandre og under felles ledelse slik at ilden blir effektiv.

På langt hold, 2 000 - 3 000 m, vil vi bekjempe panser med egne stridsvogner og trådstyrte PV raketter. Så langt når ikke våre automatvåpen og geværer, personell som forlater vognene, derfor bli bekjempet med artilleri- og kasterild. På drøyt 500 m hold vil våre 84 mm kanoner kunne åpne ild. På denne rekker også våre maskingeværer og mitraljø­ ser, som da kan bekjempe avlastet infanteri og overlevende stridsvognmannskaper. På kloss hold virker stridsvogner og stormpanservog­ ner som skremmende motstandere. Men husk at nettopp nå er vognene på sitt mest sårbare, både fordi mannskapene ikke kan ob­ 84

servere mål helt inntil vognene, og fordi våpne­ ne deres ikke kan brukes på så liten avstand. Samtidig er våre egne nær PV-våpen (M 72) nå i stand til å åpne ild.

Kommer en vogn rett mot din stilling, tar du dekning i bunnen av gropen og lar den rulle over. Hva du enn gjør, FORLAT IKKE STIL­ LINGEN DIN, da er du et lett mål.

85

MITRAL705E ER R4RALELLSTULET NED KANON

DITT MAL'

Hold deg derfor i stillingen din, og bekjemp in­ fanteriet som følger bak og rundt kjøretøyene. M 72-skyttere lar vognene passere og beskyter

87

Panserødeleggelsespatruljer (PØP) er utrustet for å ødelegge stridsvogner. De sen­ des ut f eks mot: • stridsvogner som under et angrep er stanset opp i minefelter e 1, men hvor mannskapet fortsatt er i live og kan bruke vognens våpen • stridsvogner som befinner seg i bivuakkområder eller på marsj bak fiendens linjer. Vi skiller mellom to slags PØP, alt etter be­ væpning og utrustning:

- lett PØP består av en patruljefører og 4-7 mann væp­ net med M 72 og geværer, kanskje også mas­ kingevær. I tillegg har de ofte røykbokser eller røykhåndgranater. Enhver avdeling må kunne organisere og sende ut en lett PØP

- tung PØP består av lagfører og to gjenger oppsatt med 84 mm kanon og geværer. Panserødeleggelsespatruler tar seg inn på

89

målet dekket av uoversiktlig lende eller mør­ ke. Så snart de er på skuddhold, åpner de samlet ild, hvert mål beskytes av 2 PVvåpen, hvert våpen bør kunne rekke å avgi 2 skudd. Sikrerne (geværmennene) dekker PV-våpnene og bekjemper infanteri til fots, deretter kaster de røyk for å dekke patruljens løsrivelse. Dersom vi ikke råder over vanlig panservernvåpen, kan PØP improviseres. Da bruker vi miner, sprengstoff og brannstiftelsesmidler for å bekjempe pansrede kjøretøyer. Under slik nærkamp mot panser er stikkordene:

- STANS vognen, til dette benytter vi mineslede el - BLIND besetningen, og om mulig mann­ skapet på vogner bakenfor - SPRENG vognen med en kraftig sprenglad­ ning, eller kast en improvisert brannbombe. I tillegg må det være personell til å sikre dem som ødelegger kjøretøyet. Slike patruler egner seg særlig for innsats i defilé eller i tettbebyggelse hvor stridskjøretøyer har vanskelig for å manøvrere og oversikten er liten.

RAKETTER

KNIPPEBOMBER Container med flere småbomber

NAPALM

KAMP MOT FLY OG HELIKOPTRE Fiendens avdelinger støttes av sterke fly- og / helikopterstyrker. Flyene brukes til rekognosering og til direkte bakkeangrep med maskinkanoner, raketter og bomber. Helikoptre transporterer infanteri rundt og forbi våre stillinger for å landsette dem lenger bak og dermed avskjære våre for-

også sette inn kamphelikoptre, både alene og sammen med fly eller som eskorte og nærstøtte for transporthelikoptrene. Kamphelikoptrene har nesten samme våpenutrustning som fly. Fly og helikoptre kan pga sin store hastighet gjøre overraskende angrep på oss og vil prøve å angripe ut av solen for ikke å bli oppdaget. 91

Forholdsregler mot fly og helikoptre I likhet med pansrede stridskjøretøyer kan og­ så fly og helikoptre virke skremmende og uovervinnelige for fotsoldater, mest på gr,unn 'or av hastigheten. Men de er lijeevel flyene har bare tynn aluminiums panserbeskyttelse rundt all den følsomme elektronikken de er helt avhengige av. Heli­ koptre kan derimot være delvis pansret

92

‘ .A ■

5-

FLYVARSLINGSPOST x i stillingsområdet vil gi oss de sekunders varsel vi trenger for å søke dekning eller skjul. Flyvarsleren vil også gi oss tid til å bemanne våp­ nene. Våpen oppsatt på luftvernstativ Til alle mitraljøser og maskingeværer hører luftmålsikter, og noen av disse våpnene vil til enhver tid være montert på egne luftvernstativer. Våre tunge 12,7 mm mitraljøser har ammuni­ sjon som gir sterk virkning ved treff i fly eller helikoptre.

93

Passivt vern er kanskje den beste beskyttelse vi har mot an­ grep fra luften. En godt kamuflert avdeling blir ikke sett, og derfor heller ikke angrepet. En avdeling under fremrykking er vanskeligere å skjule enn en som ligger i ro, men vil være et vanskeligere mål dersom den benytter en spredt formasjon.

K FRA VEI ’RE0NIN6 L SKJUL

ENKLUMPIN6 UNDER

-ET LØNNSOMT mHl

SPREDT MAR5T6RUPPERfN OTER KRlGSHISSEfåtfE

OG ALT DERES ARBEIDE/

JAA76JN bR WWVlTTf& B£M£ LEVENDE KU' Jc>HENH DØD HELT/

ling, radio og presse.

103

Patruljer som sendes mot våre styrker og bak våre linjer. Dem prøver vi å hindre med godt vakthold. Avhør av krigsfanger Avlytting av våre sambandsmidler. Bruk derfor radioen forsiktig, og hold deg til sambandsforskriftene. Viktige opplysninger må aldri sendes i klart sprog, og radiotaushet må overholdes når det er beordret.

Annen elektronisk overvåking I dag står mange avanserte elektroniske hjelpe­ midler til rådighet. Det kan være personellradar, såkalte marksensorer (lytteapparater), droner (føreløse fly med TV-kameraer), osv. Vi har ingen annen beskyttelse mot slike enn stadig forsiktighet og aktpågivenhet. Agenter bak våre linjer og på besatt norsk område. Vær derfor forsiktig med å snakke når det er fremmede i nærheten. Gi aldri militære opp­ lysninger til pårørende og kjente når du skriver brev, fortell heller ikke om egne bedrifter eller stemningen i din avdeling. Skriv bare om al­ minnelige og dagligdagse ting.

Vær deg ditt sikkerhetsansvar bevisst, og pass på dine kamerater. Husk at en annens skjødesløshet kan komme til å koste ditt liv.

104

FORSVAR MOT ATOMVÅPEN 'Atomvåpen kan leveres fra fly, styrte og ustyrte raketter og artilleri. En atomsprengning kan være: - luftsprengning - overflatesprengning - undergrunnssprengning.

Det vanlige vil være luftsprengning. Atomvåpens styrke angis i

kilotonn (KT) 1 kilotonn tilsvarer sprengkraften fra 1 000 tonn vanlig sprengstoff

megatonn (MT) 1 megatonn tilsvarer sprengkraften fra 1 million tonn vanlig sprengstoff

Et atomvåpen virker ved: Trykk Lufttrykket beveger seg utover fra sprengningsstedet som en bølge med lydens hastighet, ca 330 meter pr sekund. Trykket har stor virk­ ning på hus, kjøretøyer o 1. Personell er mer ut­ satt for indirekte skader, fra løse gjenstander som hvirvler rundt i luften. Når trykket er opp­ hørt, strømmer luft tilbake med stor hastighet og kan forårsake mer skade.

106

Lys A-våpen gir et intenst og blendende lysglimt, mange ganger sterkere enn sollyset, som kan gjøre deg midlertidig blind dersom du ser rett mot sprengningen. Varme fra et 1 KT våpen kan gi 2. grads forbrenning på hud ut til 1 100 m avstand. Under unifor­ men vil du ikke få brannskader på avstander større enn 600 meter.

Radioaktive stråler dannes av stoffet i bomben og sprer seg i alle retninger. Faste stoffer som jord og stein gir beskyttelse mot stråling, avhengig av tykkel­ sen. Tegningen viser hvordan forskjellige slags dekning reduserer strålingen, angitt i enheten røntgenekvivalenter, som er et uttrykk for strålingens intensitet.

0

700

900

1300

107

Beredskap mot A-vapen For å forebygge og minske skadene ved et atomangrep har vi innført to beredskapstrinn.

Forsterket ABC-beredskap betyr at angrep med ABC-stridsmidler kan ventes. Da skal du: • bære vernemasken i beredskapsstilling og kontrollere at innholdet i vesken er i orden • kontrollere og bære personlig rensemiddel og atropininjektor lett tilgjengelig • bære påvisningspapir på uniformen • forberede tildekning av bar hud ved å holde votter, hette, teltduk osv tilgjengelige • dekke til åpne sår og skrammer • fylle feltflasken med rent vann • dekke personlig utrustning som ikke er i bruk • se deg ut mulig steder å finne dekning i nær­ heten.

108

Høyeste atomberedskap beordres når angrep med A-våpen ventes å være nær forestående. Da skal du: • øyeblikkelig ta dekning • ta vernemaske på • dekke til bar hud.

Slik skal du gjøre straks dersom du ikke får noe varsel før du ser lysglimtet.

109

Etter en atomsprengning skal du:

• bli i dekning i ca Vi minutt til trykkbølgen har passert og det ikke lenger faller løse gjen­ stander rundt deg • melde fra til lagføreren om din tilstand • bli i stillingen og gjøre våpnene klare. Fienden vil sette inn sitt angrep umiddelbart etter sprengningen • hjelpe dine kamerater som kanskje ikke var like godt forberedt som deg • utbedre skader på stillingen, for fienden vil fortsatt bruke konvensjonelle våpen. Etter hvert vil søke- og renselagene kontrollere og rense både materiell og personell.

110

FORSVAR MOT KJEMISKE OG BIOLOGISKE^STRIDSMIDLER Kjemiske stridsmidler er faste, flytende eller gassformige stoffer som pga sin giftighet er dødelige, skadelige eller irriterende. Biologiske stridsmidler er mikroorganismer eller deres giftstoffer som brukes til å fremkalle infeksjon eller forgift­ ning på levende vesener etter nyttevekster,

Granater

Så vel kjemiske som bakteriologiske våpen er forbudt ved folkerettslige avtaler. Vi må like­ vel kjenne disse stridsmidlene og beskytte oss mot dem, ettersom de finnes i store mengder. Stridsgasser kan være flyktige eller varige, dvs de kan oppløse seg i løpet av kort tid eller forbli aktive over en lengre periode.

Spredning av gass og bakterier f

MINER

SPRAY

pa~mange~måtej;:

BEHOLDERE BOMBER

111

Hvordan oppdages giften? • ved syn • ved hørsel, slike granater har vanligvis sprengladning • ved lukt, noen stoffer lukter som råttent høy’ andre som frukt eller sennep • ved følelse, en befinner seg uvel. Sikkerhetsregelen lyder: Dersom du uten rimelig grunn merker: • synet blir uklart eller det blir vanskelig å se nære gjenstander • plutselig hodepine • pustevansker • rennende nese • det oppstår mistenkelig røyk, lukt eller væskedannelse • fienden benytter uvanlige granater eller bomber, skal du opptre som om det var gass til stede.

I så fall • ta på vernemaske og vernedrakt • hvis nervegassymptomer merkes, bruk atropin • rens øyne og bar hud, klær og utrustning.

GENERELT

UTVIKLING TIL STRID

Forsvarsstrid kan bli ført under forskjellige forhold. Helst ønsker vi tid til planlegging, gruppering og forberedelse - grave gode stillin­ ger, bygge hindre og innskyte alle våpen - det kaller vi forberedt forsvar. Dette er likevel ikke alltid mulig, og da kan vi på grunn av hurtig endring i situasjonen bli tvunget til å forsvare oss med lite av forbere­ delse. Det kalles hurtig forsvar. Uansett tid til forberedelse er vårt oppdrag i forsvarsstilling å påføre fienden så store tap at hans angrep bryter sammen. Stillingen skal holdes inntil sjefen beordrer tilbaketrekning.

er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den mottar et oppdrag og til den er klar til å løse det. I dette tilfelle til stillingene er besatt. Planen Vi skal først se på hvordan kompanisjefen går frem når han legger sin plan for forsvaret. Innenfor rammen av det oppdraget han har fått fra høyere sjef, i terrenget han har ansvaret for,

La oss nå forutsette at vi har fått tilstrekkelig tid til å forberede og bygge ut en forsvars­ stilling, og se hva som foregår: - under forberedelsen - under selve forsvarsstriden.

^75

LAG i stilling

GEVÆRTROPP MITRALJØSE

>£#

HE&

84mmREKYLFRI KANON

RAKETT TOVV

looool STKIPSVOGN MINE FELT PERSONELLMINEFELT

ARTILLERI ILD-K0NSENTRA5 JON

■

3-

BOMBEKASTERILD-

"

115

MARS? TIL OMRÅDET FOR FORSVARSSTILLINGEN.

GIR ORDRE TIL TROPPSSJEFENE FORTSETTER REKOGNOSERING 7USTERER PLANEN

MOTTAR ORDRE GIR ORDRE TIL TROPPEN

STILL IN6S BESETTELSE

Tabellen over viser hva de forskjellige ledd kompaniet foretar seg, og hvilken tid som går med.

116

• prøve å lokalisere fremrykningsveier for fiendens stridskjøretøyer • se hvor langs disse veiene han enklest kan forsterke naturlige hindre med miner og andre sperringer.

Når dette er gjort, vil han gruppere avdelingen ved å spørre • hvor må PV-våpnene ligge for å dekke mine­ felter og hindre slik at fiendens stridsvogner og SPV kan beskytes fra siden? • hvor må maskingeværer og mitraljøser stå for å kunne beskyte infanteri som laster ut av sine kjøretøyer og rykker frem til fots? • hvor må geværsoldatene plasseres for å sikre PV og automatvåpnene?

117

NJNER

LAGETS STILLING

5Km STILUMa

X46-STILLING

SKJUL 0(?' 'uJRl DEKrUttG MOT > FRONTAL BE5KVTN|m‘

Lagene plasseres slik at hver tropp danner et mest mulig fullstendig kringvern for å bekjem­ pe fienden i alle retninger. J En slik stilling kalles et støttepunkt./ WW Stillingen må dessuten ligge sli^^Æ^ndefRft^

har direkte innsyn fra langt h han stå utenfor rekkevidde /■ y åv^ beskyte oss med sine langtre vognskanoner. ■ Dette kaller vi en bak:

Til slutt legger konj^ftiisjefen siste planen ved å avgjørejfrvornvfbrtc artilleri og egne bombekastere sk for at fiendens angre^^^rk^®^ a hov fra tunge våpen. ~ Kompanisjefen gir sin plan vider fe&^trtdsutvikF* sjefene i form av ert ofdjp, trppT ^Lum^angrep deretter f rem på samme måte i W^nam tap. område og gir"sTn"orcTre’til troppa .. *•- --Dette 1 å spenne ben Straks etter dette besettes stillinge H^srplajiken, lingen er klar til å begynne forber •rte/' lelbgger satsen I et område 2-5 km foran h|>\ ed^lff slike dessuten forhåndsplassere antall* troppe opefa^^W^jn vik med selvstendige særoppdrag. Disse avdelin­ Ca 5!Hn foram^tfffiS ligger vår vaktlinje. Dettffr eru^^e^å c, gene skal foreta hurtige og overraskende bak­ •oppno^erket med hold på den fremrykkende fiende og så trekke ipan.sérvern og ikneds e for bombekastere ^TStyrkén skal Osle om fiendens seg raskt unna igjen, før de gjentar operasjo­ nen på et annet sted. Hensikten med dette er å fremr ning, og påføre h ns fremste ledd tap slik at han bl a tvinges til å kjøre med lukkede luker på sine stridskjøretøyer. Dette fører til at mannskapenes mulighet for observasjon og kontroll blir redusert ved den videre frem­ rykning. Våre styrker i vaktlinjen trekker seg tilbake uten avgjørende strid og går inn bak i hovedstillingen. pv».