Radio [PDF]

Zitiervorschau

rV

fl Nasjonalbiblic 9 A U Q 0 0 0 A

Depotbiblioteket

Radio

FOLKETS BREVSKOLE

© Folkets Brevskole 1994

Tittel: Radio Forfatter: Knut Røe Omslag: Tor Berglie Desk Top: Ida Nygaard Trykk og innbinding: Engers Boktrykkeri A/S,Otta. 2 000/1. utgave/08/94. Folkets Brevskole er en offentlig godkjent fjernundervisningsinstitusjon. Dette kurset er utarbeidet etter Norsk Forbund for Fjernundervisnings kvalitetsnormer av 1993.

Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi» og «Avtale mellom staten og opphavsmannsorganisasjonene om opphavsrettslig beskyttet verk i undervisningsvirksomhet». Brudd på disse bestemmelsene vil bli anmeldt.

Innhold Slik bruker du denne boka

5

DEL 1 Radiofaget 9 Virkemidlene 9 Stemmen 11 Musikk 15 Lydeffekter 17 Programproduksjon 20 Teknisk utstyr 20 Mikrofoner 20 Opptakere og avspillere 22 Bærbart utstyr 23 Studiomaskiner 26 Harddisk 27 CD- og platespillere 28 Studio 31 Kontrollrom 32 Kontrollbord 32 Arbeidsmåtene 34 Opptak i felten 34 Redigering 36 Redigeringsplan og kjøreplan «Flying start» 41 Klipping 43 Datastyrt redigering 43 Redigering på harddisk 44 Overganger 44 Pålegg 47 I studio og på direkten 47

38

Arbeidsoppgavene 51 Selvkjør 54 Overføringer 54 Samsending 55 Programformene 57 Å fortelle en historie 57 Monologen 59 Intervjuet 62 Intervjuet som presentasjonsform 64 Forberede intervju 65 Å spørre 66 Intervjuets etikk 68 Debatt 70 Deltakere 71 Forberedelse 72 Styring av debatten 73 Reportasjen 74 Magasinet 77 Telefonprogrammet 80 Montasjen 83 Tema og form 83 Forberedelse 85 Dokumentar eller feature? 86 Produksjon 86 Hørespillet 88 Det alle vil ha: Nyheter og musikk! 92 Nyheter 92 «Så hurtig som mulig» 92 «Alle vesentlige nyheter» 94

Nyhetsformatene 96 Nyhetssp råket 98 Nyhets redaksjonen 100 Musikk i radio 102 Musikk og kanalprofil 102 Produksjon 105

DEL 2 Radioens historie 111 Før 1920 111 «Den traadløse»: En teknisk nyvinning 111 Oppfinnelsen tas i bruk: Radio blir kringkasting 112 Økonomiske og politiske forutsetninger 114 1920-1940 115 De første kringkastingsår: 1920-årene 115 USA 115 Europa 116 Norge 119 Radioen og underholdningsindustrien 120 «En demokratisk innretning»?Bertold Brechts radiokritikk 121 Gjennombruddet: 1930-årene 123 Radio for alle 124 Massemedienes tiår 125 Staten tar over: NRK blir til 126 1940-1945 128 Krigen i eteren 129 NRK i London 131 Nyordningen på Marienlyst 132 1945-1960 134 Radioens gullalder 134 Program og programledere 135 Fjernsynet kommer 137 1960-1980 138 Radio i en fjernsynstid 138 Utviklingslandenes radio 140

Regionalisering av radioen i Europa 141 Distriktenes tiår: 1970-årene 142 1980- 143 Fra monopol til mangfold 143 PlogP2 144 Nærradioen kommer 147 Ny teknikk — nye muligheter 148 Radioen mot år 2000 151

DEL 3 Radioen i samfunnet: 153 Radioen som massemedium 153 Flerkanalsamfunnet 153 Økonomi 154 Allmennradio 155 Hvem kommer til orde? 158 Radioen og lytterne 160 Allmennhet og målgrupper 160 Radioens budskap 162 Hvilken virkning har radioen? 163 Klagenemnda 164 Radioen i lokalsamfunnet 165 Kanaler og programprofil 168 Lytterundersøkelser 170 Radioorganisasjonene 174 Radioen i Europa 174 Norsk radio 175 Kringkastingsloven 175 NRK Radio 176 Nærradio 182 P4 188

Litteraturliste

191

Lover og regler om radioarbeid

Vedlegg: Programregler for Norsk Rikskringkasting Etiske retningslinjer for nærradiovirksomhet

193

Slik bruker du denne boka Radio er en bok om radioens utvikling fram mot den stilling den har i dag, og om radiojournalistikkens virkemidler, programformer og arbeidsmåter. Den er delt inn i tre hoveddeler: Del 1 Radiofaget Del 2 Radioens historie Del 3 Radioen i samfunnet Du kan enten • lese boka på egen hånd • ta brevkurset, som enkeltelev eller som deltaker i brevring • gjennomføre brevkurset som del av Mediekunnskap 1, et kompetansegivende kurs på høgskolenivå — gjennomføre kurset som del av Nærradioskolen

Brevkurset Radio Som enkeltkurs består kurset av tre studieenheter. Hver studie­ enhet inneholder lærestoff som du skal sette deg inn i, spørs­ mål til drøfting og to innsendingsoppgaver. De innsendings­ oppgavene som du finner i kursboka, skal bare besvares av dem som tar kurset som enkeltstående kurs. (Hvis du tar det som del av Mediekunnskap 1 eller som en del av Nærradioskolen, skal du besvare de oppgavene som står i den studieveiledning­ en du fikk tilsendt sammen med kursbøkene.) Som brevkurselev får du din besvarelse vurdert av høyt kva­ lifiserte fagfolk, som er engasjert av Folkets Brevskole som brevskolelærere.

Spørsmål til drøfting gir deg mulighet til å repetere og ten­ ke gjennom stoffet og å diskutere det med andre. Brevkurset kan gjennomføres enten som enkeltelev eller som deltaker i brevring. En brevring består av minst fem delta­ kere og sender inn felles besvarelser på oppgavene. Enkelt­ elever arbeider med stoffet på egen hånd og sender inn indivi­ duelle besvarelser.

Noen råd til brevkurselever Les en del av gangen. Strek under viktige avsnitt og noter i margen. Tenk gjennom spørsmålene til drøfting. Brevringer drøfter disse spørsmålene i gruppa, mens enkeltelever bør ta dem opp med andre som er interessert i emnet, f.eks. i familien eller på arbeidsplassen. Etter å ha lest grundig igjennom stoffet i en del, gjerne to ganger, svarer du på innsendingsoppgaven. Du skal velge en innsendingsoppgave for hver del. Skriv et enkelt språk. Bruk ikke unødige fremmedord for å få det til å låte fint. Del gjerne besvarelsen inn i biter som får egne overskrifter - det gjør det lettere å lage en struktur i stoffet. Det er ikke om å gjøre at besvarelsene skal bli lange, korte og presise besvarelser er mye bedre. Innmelding til brevkurs Du kan melde deg til brevkurs ved å ringe eller skrive til Folkets Brevskole. Du får da tilsendt alt nødvendig svarmateriell og elevnummer. Du kan ikke sende inn oppgavesvar før du har mottatt ditt elevnummer.

Mediekunnskap 1 og 2 Radio er ett av delkursene i halvårsenheten Mediekunnskap 1. Mediekunnskap 1 består av fire slike delkurs - Massekom­ munikasjon, Pressemedier, Radio og Levende bilder 1. I tillegg må en følge forelesninger, delta i kollokvier og utarbeide et eget medieprodukt før en går opp til eksamen. Forelesningene blir arrangert av voksenopplæringsinstitusjoner rundt om i landet. Etter å ha bestått eksamen i Mediekunnskap 1, kan en ta Mediekunnskap 2 på lignende måte, og få til sammen 20 vekt­ tall. Mediekunnskapskursene er utviklet i samarbeid med

6

Møre og Romsdal distriktshøgskole i Volda, og det er distrikts­ høyskolen som er faglig ansvarlig for kursinnhold og eksamen, og som skriver ut vitnemål. OBS! Som mediekunnskapsstudent skal du løse de innsen­ dingsoppgavene som står i studieveiledningen! Les studievei­ ledningen som følger med kurset nøye før du går i gang med innsendingene.

Grunnkurs for radiomedarbeidere Grunnkurs for radiomedarbeidere er utviklet i et samarbeid mellom Norsk Nærradioforbund og Folkets Brevskole. Dette er det første, grunnleggende kurset i Radioskolen. Det finnes to påbyggingskurs: Radioteknikk og Radioadministrasjon. OBS! Som deltaker på Grunnkurs for radiomedarbeidere skal du løse de syv innsendingsoppgavene som står i kommentarheftet som følger med kurset. Nærmere informasjon om disse kurstilbudene får du hos: Folkets Brevskole, Teglverksgt. 7, 0553 Oslo Tlf. 22 35 09 39

7

8

DEL 1

Radiofaget Radio er en serie øyeblikk bundet sammen av forventninger. Den som ønsker å lage radio, må skape forventninger.

Da radioen var ny, syntes mange den var en forunderlig innret­ ning - et mysterium. I dag framhever vi radioens enkelhet som et av dens fortrinn. Med vår tids kompakte produksjons- og senderutstyr er det riktig å karakterisere radioen som et relativt enkelt massemedium. Pressen og fjernsynet er avhengig av tyngre og dyrere teknologi og større mannskap for å nå masse­ ne med sine budskap. Men det betyr ikke at radiofaget er enkelt. Den som vil nå ut gjennom radioen og treffe lytterne sine med et budskap, må beherske mediets virkemidler, presentasjonsformer og arbeids­ måter. Denne første delen av boka gir en innføring i faget.

Virkemidlene Radioens egenart Øremusling

Vestibulum Ambolten Buegangene/ Stigbøylen

Tre små knokler og et helt univers

Tre små knokler, de minste i hele kroppen, og Hørsels- og et lite, sneglehusformet organ er avgjørende likevektsnerven for at øret kan oppfange de svingninger i luf­ ten som vi kaller lyd når de er bearbeidet. ■Sneglehuset ■Trommehuien Hammeren far et trykk fra trommehinnen og sender bevegelsen videre gjennom ambolten / Hammeren\ Ytre øregang Trommehinna og stigbøylen. 60 milligram knokler vibrerer og setter sneglens vaske i bevegelse. Det kortiske organ — en 3 cm lang snor i sneglens kanal — sanser den mekaniske bevegelsen og starter en biokjemisk prosess. Og dermed transformeres trykkbølgene i hjernen til lydbildet av en menneske­ stemme, et fuglefløyt, en cellokonsert, susetfra det tomme rom eller gummisko mot asfalt. Kort sagt: et helt univers. Erik Farmann & Peter Kramhøft: Radio, 1989

9

Radiofaget

Radio er lyd. Bare lyd, vil noen si og med det framheve at radioen er et «svakt» medium, fordi den mangler bildene. I en fjernsynstid er det selvsagt fare for at radioen kan bli oppfattet som fjernsyn uten bilder. Andre sier tvert imot at «radioen har de beste bildene», og vil med det paradokset ha sagt at radioen appellerer til lytternes fantasi og overlater til dem å danne sine egne bilder. Radioen er til stede. Det gjelder både på sender- og motta­ kersiden. Radioen er fleksibel nok til å være på pletten når noe skjer, reporteren kan komme seg på lufta ved hjelp av en tele­ fonkiosk og noen mynter. Mottakerne er overalt: i stua, på kjøkkenet, ved senga, på barneværelset, i bilen, på hytta, på jobben. Salget av radioer har ikke stagnert slik dagsavisenes opplagstall og salget av fjernsynsapparater har gjort. Radioen er intim. Den har spesielle forutsetninger for å for­ midle følelser. Gjennom radioen kan et budskap med små effekter rykke oss tett inn på livet. Den åpner en kanal fra enkeltmenneske til enkeltmenneske. Oftest er radiolytting en enslig syssel. Radioen er i øyeblikket. Lytteren kan ikke bla tilbake. Siden lytteren ofte er alene, har han heller ikke noen å repetere bud­ skapet med. Dette stiller strenge krav til radioprogrammet: Det må være begripelig i øyeblikket. Radioen har personlighet. Fakta, meninger og følelser for­ midles i all hovedsak ved hjelp av musikk og stemmer, som har klang, temperatur og andre særpreg som til sammen gir bud­ skapet en personlighet ut over det semantiske innholdet. Radioen er selektiv. Mens avisleseren kan velge og vrake i en lang rekke tilbud fordelt over flere sider, må radiolytteren finne seg i at programlederen allerede har valgt hva han skal lytte til. Lytteren har valget mellom å høre på eller å la være. Radio er tid. Det gjelder så vel programskjemaet som det enkelte program. Lytterne venter seg bestemte program til bestemte tider av døgnet. Kommer programmet på feil tids­ punkt, «finner» det ikke lytterne sine. For det enkelte program er varigheten en av de viktigste rammebetingelsene, slik spaltemillimeter er det for avisartikkelen. Innslagene i radiopro­ grammet ordnes langs tidsaksen. Rekkefølgen og innslagenes lengde danner til sammen programmets rytme og er i seg selv en del av budskapet. Radioen er mangfoldig. Den er snart uslåelig rask nyhetsfor­ midler, snart uformell kontaktskaper, en gang bakgrunnsmu-

10

Radiofaget

Klokken er 09.01.10, og Nitimen skal snart gå på lufta etter tre minutter med nyheter. (Foto: Odd Rudjord)

sikk, en annen gang konsertsal, i ett øyeblikk hyggelig små­ prat, i neste gresk drama. Radio er billig. Sammenliknet med andre massemedier er både investeringene og driftsutgiftene forholdsvis lave for en radiostasjon. Radio er billig for lytterne også. For en industri­ arbeider i den vestlige verden koster det knapt en formiddags arbeid å tjene nok penger til en mottaker.

Spørsmål til drøfting • Ta for deg et radioprogram og vurder i hvilken grad programskaperne har gjort bevisst bruk at radioens egenart.

Stemmen Mange radiostasjoner rundt om i verden lar egne framførere lese nyhetene. Reporterens arbeid avsluttes utenfor studio, når manuskriptet er skrevet. Også i Norge blir det nå lagt mer vekt på å velge de rette radiostemmene. Konkurransen radiostasjonene imellom tving­ er fram en kvalitetshevning også på dette området.

11

Radiofaget

Med tanke på hvor viktig stemmen er som virkemiddel i radio, er det overraskende hvor lite vekt kringkastingsselskape­ ne i Norden har lagt på å velge og utvikle studiostemmer. Mye programarbeid faller i fisk hvis stemmen som skal bære bud­ skapet fram for lytterne, ikke holder mål. Om stoffet skal leve eller visne, er langt på vei avhengig av stemmen som framfører det. Stemmen har en uendelighet av nyanser, som lytterne opp­ fanger og tolker inn i budskapet, ja, i mange tilfeller tolker som selve budskapet. Om stemmen er varm eller kald, enga­ sjert eller uengasjert, vennlig eller uvennlig, rolig eller travel, dynamisk eller monoton - det bestemmer mer enn bare «for­ men» på budskapet. Stemmen er avgjørende for om lytteren skal engasjere seg i det som blir sagt, og til syvende og sist står og faller budskapets troverdighet med stemmen. Som radioen er de små effekters medium, slik er også radiospråket de små nyansers språk. Det trengs ofte færre og mindre fakter enn radiodebutanten tror. For mye varme, engasjement, vennlighet, ro eller dynamikk kan fort virke som ufrivillig parodi. Skuespillere må gjerne instrueres til å spille mye «flate­ re» i radio enn på scenen. Kåsører eller politikere som skal framføre egne manuskript foran en radiomikrofon, må som oftest instrueres til å legge av seg foredragstonen fra møteloka­ let og redusere stemmestyrke og patos. Radiostemmen skal henvende seg til enkeltmennesket. Det kan være en god hjelp for debutanten å se for seg et bestemt menneske og så snakke til dette mennesket, og bare til det. Det riktige er da å snakke som om man hadde dette mennesket i studio, ikke på fanget, men heller ikke i den andre enden av rommet. Radiostemmen skal signalisere at den som snakker, bryr seg om lytteren, men samtidig drar den nødvendige grensen mot det intime. I stedet for å være påtrengende, skal den signalisere vennlig åpenhet. Stemmen skal formidle respekt for lytteren. Den skal verken komme ovenfra eller nedenfra, men fra et medmenneske. Den skal signalisere at radioen akkurat nå har noe å gi: «Jeg har noe å fortelle deg, og jeg har lyst til å fortelle deg det, men jeg respekterer deg for høyt til å ville prakke det på deg». Stemmen kan og må trenes. Den som ønsker å snakke i radio, må øve seg. I den nordiske kringkastingstradisjonen har

12

Radiofaget

det i stor grad betydd øving i å skrive radiomanuskript og kjøreplaner. Det settes av lite tid og oppfordres i beskjeden grad til oppøving av stemmematerialet. Resultatet er at mange radiofolk har et ubrukt stemmeregister de knapt vet om. De fleste mennesker har mer både av høye og lave stemmefrekvenser enn de de tar i bruk foran mikrofonen. Nerver og sjenanse bidrar ofte til å begrense registeret ytterligere slik at det man til slutt unner lytteren, er en temmelig trang og tonløs versjon av stemmen. Dette gjelder både stemmeleie og klangfarge. Pusteteknikken er besværlig for mange radiodebutanter, ja, for veteranene også. Målet er å puste når man ønsker det, og ikke la oksygenmangel føre til ukontrollerte avbrudd i form av pustepauser. Hørbar snapping etter pusten skjemmer framfø­ ringen. Ofte kan pustebesværet skyldes et oppjaget tempo uten naturlige og nødvendige pauser. En firedel av en normal samtale består av pauser. Taleren bruker dem til å trekke pusten, blant annet. For lytteren er pausen en kjærkommen og nødvendig bestanddel av kommu­ nikasjonen, for mens taleren er taus, kan lytteren la budskapet synke og dermed forstå det bedre. Men pausen må heller ikke bli så lang at den bryter opp sammenhengen i fortellingen. Det er ikke likegyldig hvor pausene plasseres. De har den evnen at de framhever ordene. For de fleste er det naturlig å la tegnsettingen i manuskriptet bestemme pausene. Men det fører til at ordene før og etter et komma f.eks. får stor opp­ merksomhet, uten å være spesielt meningsbærende. En gram­ matisk bestemt tegnsetting må ikke styre pausebruken og der­ med budskapsformidlingen i radio. Radiostemmen skal fortelle — ikke lese. Det krever øvelse. Norsken vi lærer på skolen, er norsk for øyet, ikke for øret. Kapitlet Monologen s. 59 skal vise hvilke krav radioen stiller til manuskriptet. Men en naturlig fortellertone er avhengig av setningsmelodi, rytme, trykk og pauser. Innholdet skal styre framføringen fra ord til ord og fra setning til setning, ikke skriftspråkets formalia. Lytteren tolker budskapet bl.a. ut fra det trykk de enkelte ordene får. Når enkelte nyhetsopplesere f.eks. legger et helt umotivert ekstra trykk på de to-tre siste stavelsene før hvert punktum, bidrar det til å trekke oppmerksomheten bort fra det som egentlig blir fortalt i nyhetsmeldingen. To typer trykk er av særlig interesse: Det emfatiske trykk og motsetningstrykket.

13

Radiofaget

Emfatisk trykk benytter vi for å understreke det ordet som er sentralt rent følelsesmessig. Dette kan være problematisk i nyhetene, der meldingene jo skal presenteres objektivt og orde­ ne tale for seg. Motsetningstrykk baserer seg på det faktum at lytteren ofte oppfatter budskapet i form av motsetninger. Legger vi vekt på et ord, tolkes det lett som om hovedpoenget ligger nettopp i at noe annet/det motsatte ikke skjedde. Tonegangen med flater, oppganger og nedganger er også med på å formidle budskapet. En nedgang vil f.eks. ofte mar­ kere en eller annen form for avslutning. Igjen kan det virke forvirrende på lytterne når mange nyhetsopplesere avslutter hver melding med å gå opp på nest siste stavelse for så å holde flat tone til punktum. Radiostemmen skal fortelle — ikke rope ut. Debutanten trenger ofte en påminnelse om at det står en rekke sendere og omformere langs det lange landet vårt og sørger for å kringkas­ te stemmen fra Lindesnes til Nordkapp. Det er derfor ingen grunn til å skrike. Derimot kan det være nødvendig å snakke tydeligere enn ved frokostbordet hjemme. Lytterne har ingen mulighet til å spørre: «Hva sa du?» De ulike programmene har sine stemmepreg. Det er og må være avstand mellom stemmebruken i «Dagsnytt» og i «Nattønsket». Men det kan være grunn til å minne om at Hartvig Kiran i ulike faser av sitt radioliv opptrådte som pro­ gramleder i to så forskjellige program som «Dagsnytt» og «Ønskediktet» uten å forandre stemmebruken dramatisk. Alle programledere har sitt stemmepreg som er minst like viktig å gjøre bruk av. Det er i tråd med radioens egenart som person­ lig medium at alle medvirkende oppfordres til å utvilde egne muligheter foran mikrofonen. Mange sverger til å stå oppreist når de snakker i radio. Det sikrer friere stemmebruk, mener de. Og noe er det i det. Iallfall er det viktig å holde ryggen noenlunde rak. så man slipper å bruke krefter på å løfte hele brystkassen hver gang man trekker pusten. Det er også bryet verdt å passe på at man ikke sitter slik at det oppstår en knekk på luftrøret. Nå kan de mange kravene til stemmebruk i radio oppleves som et hinder for naturlig framferd foran mikrofonen. Men det er nettopp gjennom å være seg mediets spesielle krav bevisst samtidig som man «er seg selv», at man lykkes i radio. Idealet for stemmebruk i radio må være den forberedte, bevis­ ste muntlighet.

14

Hartvig Kiran

Radiofaget

Spørsmål til drøfting • Velg et radioprogram og analyser stemmebruken. Hvordan virker stemmene på deg? Hvor bevisste tror du de medvirken­ de er i sin stemmebruk? Hvilke råd ville du gitt dem om utvikling av stemmene foran mikrofonen?

Musikk Radioen er det mest utbredte musikkmediet. Det bekreftes av undersøkelser der folk når de blir spurt gjennom hvilket medi­ um de helst ønsker å høre sin favorittmusikk: Radio 59 % Kassett 41 % CD og plater 39 % TV 14% (NRK Forskningen, 1992)

Det hører med til historien av ønskene varierer mye, særlig med alder. Mens 82 % av barn opp til 14 år foretrekker kasset­ ter og bare 40 % radio, er bildet omvendt blant 50- til 69åringene: 72 % foretrekker radio, mens bare 37 % helst ønsker å høre favorittmusikken sin på kassett. Det er slik, dessverre, at folk flest har klarere meninger om det de ikke liker, enn om det de liker. I NRK Forskningens undersøkelse i 1992 svarte f.eks. 78 % at de helst vil slippe å høre eksperimentell samtidsmusikk, 76 % vil helst slippe å høre rapping og heavy rock, 70 % vil helst slippe å høre moderne jazz. Den høyeste skåren på «vil høre mye» var pop og rock fra 60-tallet, med «fattige» 33 %. Musikksmak og musikkprofil er mer utførlig behandlet i kapitlet Musikk og kanalprofil s. 102. Musikken passer i radio som hånd i hanske. Både radioen og musikken er