Overflatebehandling mot korrosjon 8200421325 [PDF]

Zitiervorschau

Dag Kjemsmo, Kjell Kleven, Jan Scheie

Overflatebehandling mot korrosjon

Universitetsforlaget

© Universitetsforlaget AS 1997 ISBN 82-00-42132-5

Boka bygger på den tidligere utgivelsen Korrosjonsmaling, utgitt av Universitetsforlaget i 1991.

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i juni 1997 til bruk i den videregående skolen på studieretning for tekniske byggfag, VK1 overflatebehandling. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av juli 1994 og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

I denne boka er ca. 40 % skrevet på nynorsk og 60 % på bokmål. Nynorskdelen er oversatt av Per Arvid Ølmheim. Forfatterne Dag Kjernsmo og Jan Scheie har mottatt støtte fra Norsk faglitterært forfatterfond.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO

Omslag: Tor Berglie Illustrasjoner: Bjørn Norheim, Sissel Røvik og Evy Neergaard Sats og trykk: HS-Trykk A/S 1997

F orord

Å hindre korrosjon på våre materialer er en viktig oppgave som må planlegges allerede mens konstruksjonen er på tegnebrettet. Korrosjonsfaren må vi minske både ved riktig konstruksjon og materialvalg og ved overflatebeskyttelse. På grunn av oljeutvinningen og økt bruk av stål i byggevirksomhet har betydningen av korrosjonshindrende arbeid økt. Det stilles stadig større krav til kvalitet, også til det korrosjonshindrende arbeidet. Denne boka er først og fremst beregnet på bruk i videregående kurs 1 overflatebe­ handling, men den er også en lærebok og oppslagsbok for maleren og inspektøren. Boka gir en innføring i fagets materialer og arbeidsmetoder, rettet mot de praktiske utøverne. Ingeniører og andre som trenger en innføring i hvordan korrosjon skal hindres ved hjelp av maling og andre belegg, vil ha god nytte av boka. Maskin- og industrimalerfaget har fått sin fagstatus og opplæringsplan sammen med andre overflatebehandlingsfag som galvanisør, termisk sprøyter- og varmforsinkerfagene. Også de som skal stå for kvalitetskontrollen, inspektørene, har fått sin rolle defi­ nert. Regler for godkjenning av inspektørene er gitt i en egen standard, NS 476. Det rettes en takk til dem som har bidratt med å fremskaffe figurmateriell til boka.

Oslo, høsten 1997 Dag Kjernsmo

Kjell Kleven

Jan Scheie

Innhold

1 Korrosjon............................................................................................................... Oversikt...................................................................................................................... Hva er korrosjon?................................................................................................... Korrosjonsteori....................................................................................................... Spenningsrekker..................................................................................................... Korrosjonsmiljø og pH........................................................................................... Korrosjonsformer ........................................................................................................ Jevn korrosjon (generell korrosjon)...................................................................... Galvanisk korrosjon (bimetallisk korrosjon)......................................................... Spaltekorrosjon (tildekkingskorrosjon)................................................................. Punktkorrosjon (groptæring).................................................................................. Turbulenskorrosjon (erosjonskorrosjon)............................................................... Selektiv korrosjon.................................................................................................. Spenningskorrosjon................................................................................................ Korngrensekorrosjon (interkrystallinsk korrosjon)............................................... Korrosjonsutmatting............................................................................................... Korrosjon i ulike miljøer............................................................................................ Korrosjon i luft....................................................................................................... Korrosjon i vann..................................................................................................... Korrosjon i jord...................................................................................................... Litteratur..................................................................................................................... Kontrollspørsmål........................................................................................................

13 13 13 15 17 20 21 21 22 22 25 26 27 28 28 29 30 30 30 31 31 32

2 Vern mot korrosjon............................................................................................... Oversikt...................................................................................................................... Korrekt materialvalg................................................................................................... Stål.......................................................................................................................... Rusttrege stål.......................................................................................................... Høylegerte stål eller rustfrie stål........................................................................... Titan- og nikkellegeringer..................................................................................... Kopper og kopperlegeringer.................................................................................. Sink......................................................................................................................... Aluminium............................................................................................................. Konstruksjonsutforminger for å redusere korrosjon.................................................. Spalter..................................................................................................................... Geometriske effekter............................................................................................. Metalliske sammenføyninger................................................................................ Konstruer for å hindre unødig turbulens............................................................... Bruk av malinger og belegg....................................................................................... Malinger................................................................................................................. Valg av malingssystem/NS 5415........................................................................... Belegg (organiske)................................................................................................. Metalliske belegg................................................................................................... Elektrolytiske belegg............................................................................................. Dypping i metallsmelter........................................................................................ Termisk sprøyting (metallisering).........................................................................

33 33 33 33 34 36 38 38 39 39 40 40 41 43 44 45 45 46 47 48 48 49 49

Katodisk vern................................................................................................................. Hvordan virker denne formen for korrosjonsvem?................................................. Praktiske målinger..................................................................................................... Bruk av offeranoder................................................................................................... Katodisk vern med påtrykt strøm............................................................................. Kombinasjon av katodisk vern og malingssystemer............................................... Overbeskyttelse......................................................................................................... Korrosjonsinhibitorer..................................................................................................... Korrosjonsovervåking................................................................................................... Litteratur......................................................................................................................... Kontrollspørsmål...........................................................................................................

50 50 51 54 55 56 57 58 59 60 61

3 Forbehandlings- og påføringsutstyr..................................................................... Oversikt.......................................................................................................................... Forbehandlingsutstyr..................................................................................................... Stålbørster.................................................................................................................. Skraper....................................................................................................................... Elektrisk og luftdrevet utstyr.................................................................................... Maskinslipeutstyr...................................................................................................... Sliperondeller, slipehjul og slipekluter..................................................................... Rusthakker og nålemeisler....................................................................................... Flammerenseutstyr.................................................................................................... Utstyr for tørr fristråleblåsing.................................................................................. Ejektoranlegg............................................................................................................ Trykkammer.............................................................................................................. Påføringsutstyr............................................................................................................... Pensel........................................................................................................................ Malerrull.................................................................................................................... Malervott/hansker...................................................................................................... Valg av sprøyteutstyr................................................................................................. Pistoltyper.................................................................................................................. Automatpistol............................................................................................................ Rengjøring og vedlikehold....................................................................................... HVLP-sprøyteutstyr....................................................................................................... Høytrykkssprøyteutstyr................................................................................................ Trykkluftdrevne stempelpumper.............................................................................. Ikke-trykkluftdrevne stempelpumper....................................................................... Elektromekanisk drevne stempelpumper................................................................ Elektrohydraulisk drevne stempelpumper............................................................... Membranpumper....................................................................................................... Trykkutjevneren........................................................................................................ Reduksjonsventilen................................................................................................... Vannutskilleren.......................................................................................................... Smøreapparatet (tåkesmøreren)................................................................................ Solventkoppen........................................................................................................... Grovfilteret................................................................................................................ Finfiltre...................................................................................................................... Materialslanger.......................................................................................................... Svivelkoplingen......................................................................................................... Høy trykkspi stoler.......................................................................................................... Materialtilførsel i sprøytehodet................................................................................ Materialtilførsel i skjeftet......................................................................................... Forlengerpistoler....................................................................................................... Dyser............................................................................................................................... Normaldyser..............................................................................................................

62 62 63 63 64 65 66 66 68 69 69 70 73 86 86 87 88 89 89 90 90 94 96 96 99 99 99 99 101 101 101 101 101 102 102 102 103 103 103 104 104 105 105

Vendbare dyser...................................................................................................... Stillbare dyser........................................................................................................ Fin finish-dyser..................................................................................................... Valg og stell av dyser............................................................................................ Luftassistert høytrykk................................................................................................ Rengjøring og vedlikehold av sprøyteutstyret........................................................... Vedlikehold............................................................................................................. Litteraturliste............................................................................................................. Kontrollspørsmål.......................................................................................................

106 106 106 107 107 108 109 109 110

4 Forbehandling....................................................................................................... Oversikt...................................................................................................................... Rengjøring og forbehandling..................................................................................... Avfetting................................................................................................................. Avfetting i vannløste, alkaliske kjemikalier.......................................................... Bruk av emulgerende løsemidler........................................................................... Løsemiddelbasert avfetting................................................................................... Avfetting i tridamp................................................................................................ Mekanisk og termisk forbehandling.......................................................................... Blåserensing.......................................................................................................... Flammerensing...................................................................................................... Vannbasert rensemetode............................................................................................ Høytrykksvasking og høytrykksspyling................................................................ Beising........................................................................................................................ Beiseprosessen...................................................................................................... Kjemisk omvandling................................................................................................. Fosfatering............................................................................................................. Kromatering.......................................................................................................... Kromatering av sink.............................................................................................. Kromatering av aluminium................................................................................... Rustfjemere eller rustrensevæsker på fosforsyrebasis.......................................... Etsgrunning........................................................................................................... Litteraturliste............................................................................................................. Kontrollspørsmål.......................................................................................................

111 111 111 113 114 115 115 116 118 119 122 123 124 125 126 127 127 130 130 130 131 131 132 133

5 Påføring av maling og belegg............................................................................... Oversikt...................................................................................................................... Tilrigging.................................................................................................................... Skjerming av området........................................................................................... Maskering.............................................................................................................. Ventilasjon................................................................................................................. Sjekkliste for verneutstyr........................................................................................... Klargjøring av malingen............................................................................................ Påføring..................................................................................................................... Påføring med malerrull og malervott..................................................................... Konvensjonell sprøyting....................................................................................... Høytrykkssprøyting............................................................................................... Litt om verneregler................................................................................................ Sprøyteteknikk...................................................................................................... Feil i sprøytebildet..................................................................................................... Feilretting.............................................................................................................. Andre typer feil..................................................................................................... Feil i målings- eller lakkoverflaten........................................................................ Luftassistert høytrykk og HVLP-høytrykk........................................................... Elektrostatisk sprøyting (våtlakk/maling).............................................................

134 134 135 135 136 136 141 141 143 143 144 144 145 146 147 148 149 150 151 151

Forvarming................................................................................................................ Litteraturliste................................................................................................................. Kontrollspørsmål..........................................................................................................

151 152 153

6 Malingsmaterialene................................................................................................. Oversikt......................................................................................................................... Hvordan virker malingssystemet?............................................................................... Sammensetningen av malingen.................................................................................... Bindemiddel.............................................................................................................. Pigmenter.................................................................................................................. Fyllstoffer.................................................................................................................. Løsemidler................................................................................................................. Tilsatsstoffer.............................................................................................................. Malingstyper.................................................................................................................. Grunnstrøksmalinger (primere)............................................................................... Organiske sinkrike malinger.................................................................................... Uorganiske sinkrike malinger, sinketylsilikat......................................................... Sinkalkalisilikat........................................................................................................ Verkstedsgrunning.................................................................................................... Jernoksid-verkstedgrunning..................................................................................... Sinkrike verkstedgrunninger.................................................................................... Etsgrunninger............................................................................................................ Rustomvandlende malinger...................................................................................... Fysikalsk tørkende malinger................................................................................... Klorkautsjukmalinger............................................................................................... Vinylmalinger........................................................................................................... Akrylmalinger.......................................................................................................... Vanntynnbare malinger............................................................................................ Bitumenmalinger...................................................................................................... Tjæremalinger.......................................................................................................... Oksidativt herdende malinger................................................................................. Alkydmalinger.......................................................................................................... Uretanalkydmalinger................................................................................................ Epoksyestermalinger................................................................................................ Silikonmalinger........................................................................................................ Kjemiske herdende malinger.................................................................................... Epoksymalinger........................................................................................................ Kulltjæreepoksymalinger......................................................................................... Polyuretanmalinger.................................................................................................. Løsemiddelfrie epoksy-Ztjæreepoksymalinger....................................................... Epoksy- og polyuretanmastikmalinger.................................................................... Polyester glassflakmalinger...................................................................................... Sementmalinger........................................................................................................ Grohemmende malinger (antifoulinger).................................................................. Valg av malingssystem............................................................................................. Litteratur........................................................................................................................ Kontrollspørsmål..........................................................................................................

154 154 155 155 155 158 159 160 162 162 163 163 164 165 166 166 166 167 168 168 168 170 171 171 174 175 175 175 177 177 177 178 178 180 181 182 182 183 184 185 186 187 187

7 Målingsfeil................................................................................................................. Oversikt......................................................................................................................... Svikt i vedheften........................................................................................................... Avflaking, avflasing................................................................................................. Forsåping................................................................................................................... Oppkok......................................................................................................................

188 188 189 189 190 191

Defektar i overflata........................................................................................................ Holrom og blærer...................................................................................................... Krater eller popping.................................................................................................. Fiskeauge................................................................................................................... Nålestikk.................................................................................................................... Sprekkar......................................................................................................................... Overflatesprekking.................................................................................................... Krakelering................................................................................................................ Feil ved utsjånaden........................................................................................................ Rynker....................................................................................................................... Bløding...................................................................................................................... Kviting, doggmatting................................................................................................ Vassflekker................................................................................................................ Kriting....................................................................................................................... Påføringsfeil................................................................................................................... Tørrsprøyting............................................................................................................. Appelsinskaleffekt..................................................................................................... Sig og gardiner.......................................................................................................... Mjuke målingar......................................................................................................... Ujamne parti eller ureiningar i overflata.................................................................. Nedbryting av måling.................................................................................................... Litteratur........................................................................................................................ Kontrollspørsmål...........................................................................................................

192 192 195 196 197 198 198 199 201 201 201 202 203 205 206 206 207 208 209 209 210 211 211

8 Termisk sprøyting..................................................................................................... Oversikt......................................................................................................................... Termiske sprøytemetoder............................................................................................. Flammesprøyting med pulver................................................................................... Flammesprøyting med tråd....................................................................................... Lysbuesprøyting........................................................................................................ Plasmasprøyting........................................................................................................ Høyhastighetsflammesprøyting ................................................................................ Detonasjonssprøyting................................................................................................ Oppbygging og foredling......................................................................................... Verneutstyr ved termisk sprøyting............................................................................ Kontrollspørsmål...........................................................................................................

212 212 212 213 214 217 218 219 219 220 220 220

9 Passiv brannbeskyttelse.......................................................................................... Oversikt......................................................................................................................... Brannbeskyttelsens oppgaver....................................................................................... Hovedtyper belegg......................................................................................................... Organiske belegg....................................................................................................... Uorganiske belegg..................................................................................................... Malinger.................................................................................................................... Forbehandling og korrosjonsvem................................................................................. Krav til forbehandling.............................................................................................. Korrosjonsvem ved epoksybaserte belegg.............................................................. Korrosjonsvem ved uorganiske belegg................................................................... Beleggutførelse.............................................................................................................. Epoksybaserte belegg............................................................................................... Uorganiske belegg..................................................................................................... Krav til passiv brannbeskyttelse................................................................................... Hva slags branner kan vi ha?.................................................................................... Hva tåler materialene?.............................................................................................. Brannklasser..............................................................................................................

221 221 221 222 222 223 224 224 224 224 224 225 225 226 227 228 228 229

Litteratur......................................................................................................................... 231 Kontrollspørsmål........................................................................................................... 231 10 Betongreparasjon.................................................................................................... Oversikt.......................................................................................................................... Betong, samansetjing og eigenskapar........................................................................... Karbonatisering......................................................................................................... Armeringskorrosjon.................................................................................................. Tilstandsvurdering......................................................................................................... Karbonatiseringsdjupna............................................................................................. Overdekkinga............................................................................................................ Kloridinnhaldet.......................................................................................................... Korrosjonsgraden på armeringsjem og stålprofil.................................................... Omfanget av sprekkar, riss og hjømeskadar............................................................ Utluting...................................................................................................................... Fastleiken og porøsiteten til betong......................................................................... Tidlegare reparasjonar............................................................................................... Førbehandling ved betongreparasjonar........................................................................ Reingjering av betongoverflata................................................................................ Fjerning av skadd betong.......................................................................................... Reinsing av armeringsjemet..................................................................................... Korrosjonshindrande behandling på armeringsjemet............................................. Heftbru...................................................................................................................... Sårfylling................................................................................................................... Overflatebehandling ...................................................................................................... Val av måling............................................................................................................. Elektrokjemisk betongrehabilitering........................................................................ Litteratur........................................................................................................................ Kontrollspørsmål...........................................................................................................

232 232 232 235 236 237 239 239 240 240 241 241 241 242 243 243 243 245 246 246 246 247 248 249 250 251

11 Andre belegg............................................................................................................ Oversikt.......................................................................................................................... Pulverbelegg.............................................................................................................. Tjære-og asfaltbelegg............................................................................................... Voks................................................................................................................................ Teip................................................................................................................................. Påføring av smeltebelegg............................................................................................... Gummibelegg................................................................................................................ Metalliske belegg........................................................................................................... Elektrolytiske metallbelegg.......................................................................................... «Dip-spin-metoden»...................................................................................................... Varmforsinking.............................................................................................................. Litteratur........................................................................................................................ Kontrollspørsmål...........................................................................................................

252 252 252 254 255 255 256 256 257 258 258 259 260 260

12 Kvalitetssikring, spesifikasjoner, prosedyrer og dokumentasjon.................... Oversikt......................................................................................................................... Kvalitetssikringsstandardene NS-ISO 9001,9002 og 9003........................................ Kvalitetskontroll............................................................................................................ Kvalitetspolitikk og kvalitetsansvar......................................................................... Kvalitetssikringssystemet......................................................................................... Gjennomgåelse av kontrakter................................................................................... Utvikling og konstruksjon........................................................................................ Anskaffelse og innkjøp........ ..................................................................................... Identifikasjon og sporbarhet.....................................................................................

261 261 261 263 263 263 263 263 264 264

Prosesstyring............................................................................................................. Krav til kontroll, måleutstyr og kontrollstatus........................................................ Avviksbehanciling...................................................................................................... Korrigerende tiltak.................................................................................................... Kvalitetssikring ved håndtering, lagring, pakking og forsendelse......................... Registreringer............................................................................................................ Interne kvalitetsrevisjoner........................................................................................ Opplæring.................................................................................................................. Kvalitetskontroll........................................................................................................ Spesifikasjoner og prosedyrer...................................................................................... Hva er en spesifikasjon, og hva omfatter den?........................................................ Utdrag fra en spesifikasjon vedrørende forbehandling av stål............................... Prosedyrer...................................................................................................................... Kommunikasjon............................................................................................................ Rapporter....................................................................................................................... Daglig logg................................................................................................................ Ukerapporter.............................................................................................................. Situasjonsrapporter................................................................................................... Oppdragsrapporter.................................................................................................... Kontrollspørsmål...........................................................................................................

264 264 264 265 265 265 265 265 266 267 267 267 268 268 269 270 272 272 272 273

13 Kontrollutstyr....................................................................................................... Oversikt......................................................................................................................... Kontrollrutinar............................................................................................................... Kontroll av utgangsmaterialet.................................................................................. Vurdering av rustgradar og visuell reinleik av stål.................................................. Kontroll av førbehandlinga...................................................................................... Kjemisk reinleik........................................................................................................ Ruleiken på underlaget................................................................................................. Komparatorar og samanlikningsprøver................................................................... Fastsetjing av ruleik................................................................................................. ISO 8503-1 ............................................................................................................... Andre komparatorar................................................................................................. Kontroll av klimavilkåra............................................................................................... Slyngpsykrometer...................................................................................................... Korleis måler vi den relative fukta i lufta og doggpunkttemperaturen?................. Kontroll av den flytande målinga................................................................................. Tilstand i boksen....................................................................................................... Viskositet................................................................................................................... Densitet...................................................................................................................... Tørrstoff..................................................................................................................... Kontroll av målingsfilmen............................................................................................ Måling av våt målingsfilm....................................................................................... Utrekning av tjukna på ein målingsfilm og forbruk av måling.............................. Utrekning av målingsforbruk................................................................................... Måling av tørr målingsfilm...................................................................................... Snittmålar.................................................................................................................. Vedheft...................................................................................................................... Gittersnitt, ISO 2409................................................................................................ Avtrekksmetoden ISO 4624..................................................................................... Instrument.................................................................................................................. Porer, holrom og andre feil i belegget..................................................................... Utherding................................................................................................................... Kontroll av ukjend måling............................................................................................ Kontroll av flata før vedlikehaldsmåling.....................................................................

278 278 278 279 279 281 283 289 289 290 292 293 295 296 297 299 299 299 299 300 300 300 302 304 306 311 312 312 314 314 317 320 321 323

Vurdering av nedbrytinga av måla overflater.......................................................... 323 Kontroll og utprøving hos målingsprodusenten.......................................................... 327 Mekaniske eigenskapar............................................................................................ 327 Elastisitet................................................................................................................... 328 Glans.......................................................................................................................... 329 Farge.......................................................................................................................... 329 Dekkevne................................................................................................................... 329 Akselerert prøving.................................................................................................... 329 Prøving ute................................................................................................................ 330 Litteratur........................................................................................................................ 331 Kontrollspørsmål........................................................................................................... 331 Vedlegg til kapittel 13................................................................................................... 332 Vedlegg 1 Kontroll av reinleiken tilstålved bruk av ISO 8501-1: 1988............... 332 Vedlegg 2 Bruk av ISO 8501-1 for å fastsetje rustgradar og førbehandlingsgradar, reinleiksgradar på stål............................................................................................... 332 Vedlegg 3 Bruk av ISO 8502-1 for å vurdere jemhaldige korrosjonsprodukt på stål overflater.............................................................................................................. 333 Vedlegg 4 Bruk av ISO 8502-2 for å vurdere løyselege klorid.............................. 334 Vedlegg 5 Bruk av ISO 8502-3 for å vurdere attverande støv på ståloverflata..... 334 Vedlegg 6 Vurdering avrelativ fukt, doggpunkt og ståltemperatur....................... 335 Vedlegg 7 Bruk av ISO 8503-1 for å vurdere ruleiken på blåsereinsa ståloverflater......................................................................................................... 335 Vedlegg 8 Bruk av våtfilmmålarar i samsvar med ISO 2808 Vurdering av filmtjukn............................................................................................................ 336 Vedlegg 9 Kalibrering av tjukna på tørrfilmmålarar basert på permanentmagnetprinsippet (type «banan»)......................................................................................... 337 Vedlegg 10 Kalibrering av magnetisk induktive filmtjuknemålarar..................... 337 Vedlegg 11 Måling av filmtjukn med ein snittmålar............................................... 338 Vedlegg 12 Kontroll av vedheft i samsvar med ISO 2409 Gittersnittmetoden.... 338 Vedlegg 13 Kontroll av vedheft i samsvar med ISO 4624 Avtrekksmetoden...... 339 Vedlegg 14 Bruk av ein lågspent poresøkjar etter ASTM D 5162......................... 340 Vedlegg 15 Bruk av høgspent poresøkjar etter ASTM D 5162.............................. 340 Vedlegg 16 Bruk av herdetest ASTM 4752-MEK-test for å kontrollere utherding av sinketylsilikat................................................................................................... 341 14 Tryggleik, helse og miljø..................................................................................... Oversikt......................................................................................................................... Arbeidsmiljølova og forskrifter.................................................................................... Internkontroll................................................................................................................. Tryggleik mot ulukker og skadar.................................................................................. Stillasarbeid............................................................................................................... Arbeid med blåseutstyr og slipeutstyr..................................................................... Arbeid med høgtrykksutstyr..................................................................................... Elektrisk utstyr.......................................................................................................... Arbeid i tronge rom og tankar.................................................................................. Fysiske arbeidsmiljøfaktorar........................................................................................ Støy............................................................................................................................ Lys............................................................................................................................. Klimaforholda........................................................................................................... Belastningar............................................................................................................... Kjemiske arbeidsmiljøforhold.................................................................................. Løysemiddel.............................................................................................................. Korleis verkar løysemidla på kroppen?................................................................... Støv............................................................................................................................ Administrative normer for ureining iarbeidsatmosfæren......................................

344 344 345 345 346 346 347 353 354 354 355 355 357 358 358 360 360 361 361 362

Etsande og allergiframkallande stoff....................................................................... Merking av kjemiske produkt.................................................................................. Stoffkartotek og tryggingsdatablad......................................................................... Brannfare....................................................................................................................... Brann- og eksplosjonsfarlege stoff.......................................................................... Branntekniske omgrep.............................................................................................. Brannsløkking........................................................................................................... Tiltak for å betre arbeidsmiljøet................................................................................... Kartlegging................................................................................................................ Handlingsplan............................................................................................................ Endring av arbeidsmåten.......................................................................................... Utskifting av helsefarlege produkt.......................................................................... Personleg verneutstyr............................................................................................... Miljøproblem................................................................................................................. Miljøfarleg avfall...................................................................................................... Tiltak ved utslepp og søl.......................................................................................... Oversyn over lover, forskrifter og rettleiingar............................................................. Kontrollspørsmål...........................................................................................................

364 376 370 371 371 373 375 376 376 380 380 380 380 384 384 385 385 387

15 Økonomi og kostnadsutrekning......................................................................... Oversikt......................................................................................................................... Kostnadsfaktorar............................................................................................................ Flateutrekning................................................................................................................ Plater.......................................................................................................................... Areal av ei tankoverflate.......................................................................................... Førbehandlingskostnader .............................................................................................. Målingskostnader........................................................................................................... Førkalkylar..................................................................................................................... Samanlikning av ulike alternativ.................................................................................. Litteratur........................................................................................................................ Kontrollspørsmål..........................................................................................................

388 388 389 390 393 394 395 397 399 406 408 409

Oversettelse av fagterminologi brukt i boka........................................................... 410 Fagterminologi oversatt til engelsk........................................................................... 411

Stikkord........................................................................................................................ 413

1 Korrosjon

Mål Når du har gjennomgått dette kapitlet, skal du kunne • gjøre rede for hvordan korrosjon bryter ned metalliske materialer • gjøre rede for hvilke faktorer som virker inn på korrosjon, og hva som skjer ved korrosjon • bruke den galvaniske spenningsrekken for å avgjøre faren for galvanisk kor­ rosjon ved sammenkopling • skille ulike korrosjonstyper fra hverandre og beskrive karakteristiske trekk ved dem

Oversikt Korrosjonsskader koster samfunnet enorme summer årlig. Kostnadene er anslått til om lag 3^4 % av bruttonasjonalproduktet i den vestlige verden. I Norge vil det si om lag 20 milliarder kroner årlig. En stor del av skadene skyldes for dårlig kjennskap til korrosjon og til forholdene som forårsaker korrosjon. Hvis vi ikke overveier valget av materialer grundig nok, kan omfattende korrosjonsskader bli resultatet. Det er anslått at utgiftene kan redu­ seres med ca. 15 % ved bedre kunnskap om korrosjon og korrosjonsbeskyttelse. Ved beskyttelse mot korrosjon med maling er korrosjonsmaleren og inspektøren viktige. For å sørge for at jobben blir riktig utført må de ha kjennskap til områder som korrosjon, forbehandling og vern mot korrosjon. Utover i boka skal vi se nær­ mere på emner som berører nettopp dette.

Hva er korrosjon? Mange mener at korrosjon er det samme som rust, men det er ikke helt korrekt. Rust er korrosjonsproduktet som blir dannet når jern eller stål korroderer. Men svært mange andre materialer angripes også. Du kjenner sikkert til irr på kopper og hvitrust på sink. Også dette er korrosjonsprodukter. Korrosjon er derfor tæring eller ødeleggelse av materialer på grunn av en reaksjon med omgivelsene. Foruten å øde­ legge metaller er korrosjon også med på å bryte ned betong og plastmaterialer. Hvorfor blir så en rekke av konstruksjonsmaterialene omkring oss brutt ned, og hvordan skjer det? Om vi ser på metallene, blir de fleste dannet ved at vi tilfører rå­ stoffet, malmen, store energimengder. Som malm vil metallet gjeme være bundet med oksygen, karbon (kullstoff), svovel og liknende. Den tilstanden metallet har i naturen som malm, er den mest stabile. Ved framstilling av metaller, for eksempel jern eller stål, endrer vi dette forholdet. 1 Korrosjon

13

Figur 1.1 Framstilling og nedbrytning av jem/stål Vi tilfører malmen store mengder energi og får flytende metall og slagg som skilles fra hverandre. Metallet størkner, men blir ømfintlig for korrosjon. Under valsing kommer det glødende stålet i kontakt med luft, og det danner seg et tynt sjikt på overflaten. Dette sjiktet kaller vi gjerne glødeskall eller valsehud. Glødeskallet er sprøtt og vil bare beskytte stålet så lenge det er intakt. Lar vi stålet stå utendørs, sprekker glødeskallet etter hvert, og stålet begynner å ruste. Ved denne nedbrytningen, korrosjonen, blir stålet omdannet til rust. Kjemisk sett er rusten sammensatt omtrent som malm. Prosessen er nå sluttet. Den startet med malm og har nå endt med rust. Jernet befinner seg igjen i en lavere og mer «naturlig og stabil» energitilstand. Vi kan sammenlikne metallfremstillingen med en ball som ligger i ro nederst i en bakke. Vi tar ballen med et stykke oppover i bakken. Idet vi legger fra oss ballen begynner den å trille nedover i bakken til det laveste nivået.

Stabil tilstand

Figur 1.2

Det som skjer, er dette: Ballen som lå på et stabilt nivå, ble forflyttet til et ikke-stabilt nivå. Ballen kan av fysiske grunner ikke ligge i ro i en bakke. Ballen triller ned bakken og blir til slutt liggende i ro nederst i bakken. Ballen befinner seg igjen på sitt mest stabile nivå. I prinsippet skjer det samme under metallfremstilling. Metallet som finnes i beskjedne mengder i malmen, må tilføres energi for å utvinnes. Ved energitilførse­ len forflyttes metallet i malmen fra sitt stabile nivå opp på et ikke-stabilt nivå. Vi har nå utvunnet metallet av malmen, men de ytre forholdene som fuktighet og oksygen gjør at korrosjonsprosessen starter. Korrosjonsprosessen er en naturlig prosess som under riktige forhold (det vil si ved tilgang på oksygen og høy fuktighet) forsøker å omdanne metallet til sin mest stabile tilstand, som er malm. Den kjemiske sammen­ setningen av malmen og korrosjonsproduktet er svært lik. Dersom vi ønsker at ballen skal bli liggende i bakken eller bevare metallet, må vi gjøre noe. For å hindre at korrosjonsprosessen starter, bruker vi maling, belegg eller andre metoder slik at den direkte kontakten mellom metallet og omgivelsene blir forhindret. 14

Overflatebehandling mot korrosjon

Oksygen

Vann Rust

Glødeskall Stål

Figur 1.3 Over tid vil glødeskallet sprekke, og stålet begynner å ruste

Korrosjonsteori For at et metall skal korrodere, må det på metalloverflaten finnes en elektrisk ledende væske eller masse (elektrolytt) og oksygen. Vann kan være en elektrolytt. Forurensninger i luften gjør at kondens eller regnvann leder strøm. Metaller har en tendens til å sende ut elektrisk ladde atomer (ioner) når de kom­ mer i kontakt med vann. Hos noen metaller er denne tendensen svak, for eksempel hos platina og gull. Slike metaller kaller vi edle metaller. Andre metaller sender ut mange ioner i kontakt med vann, for eksempel alumi­ nium og sink. Slike metaller kaller vi uedle metaller. Dersom vi setter to atskilte metaller ned i en væske som leder strøm (en elektro­ lytt), korroderer begge med en viss hastighet. Men setter vi metallene i kontakt med hverandre, øker korrosjonshastigheten på det mest uedle av dem. Hvor fort korro­ sjonen skjer, avhenger av mange ting, blant annet av hvilke metaller vi har, hvor lenge det er fuktighet til stede, forurensninger på overflaten osv. Tabell 1.1 viser korrosjonshastigheten i pm/år (tusendels millimeter per år) for metallene stål, aluminium, kopper og sink etter to, fem og ti års eksponering på en teststasjon på den svenske vestkysten. Korrosjon av metallene skjer med svært vari­ erende hastighet. Vi ser også at et så porøst korrosjonsprodukt som rust gir noe redusert korrosjon over tid (oppgitt i pm/år).

Tabell 1.1 Korrosjonshastigheten i pm/år for ulike metaller etter 2, 5 og 10 års eksponering i marin atmosfære [ 1 ]

stål aluminium kopper sink

2 år

5 år

10 år

51,1 0,48 1,8 3,6

32,8 0,76 1,1 2,6

20,7 0,35 0,71 1,7

For å belyse dette nærmere kan vi tenke oss at jern har kontakt med kopper i en elektrolytt. Når et jematom forlater metalloverflaten, avgir det to elektroner og blir et jernion. Stedene der dette skjer, kaller vi anoder. Ved korrosjon tæres anoden. Elektronene strømmer gjennom jernet til kopperet - katoden. Ved katoden danner det seg hydroksylioner som forbinder seg med jernionene. Deretter skjer det en reaksjon med oksygenet i luften til rust, som vi kan kalle vannholdig jernoksid.

1 Korrosjon

15

Figur 1.4 Korrosjonen av det mest uedle av to metaller øker hvis metallene står i kontakt med hverandre i en elektrolytt Korrosjonsprosessen kan vi kanskje enklest illustrere med det som skjer i et lommelyktbatteri. Lommelyktbatteriet består av en kull- eller grafittstav i en masse som leder elektrisk strøm (en elektrolytt). Massen er omgitt av en sinkbeholder.

Figur 1.5 Et lommelyktbatteri kan illustrere korrosjonsprosessen Setter vi inn en liten lyspære mellom polene på batteriet, vil den begynne å lyse. Batteriet leverer strøm. Ved bruk utlades batteriet. Dette skjer fordi sinkbeholderen (anoden) korroderer. Hvis prosessen går langt nok, har du sikkert opplevd at batte­ riet lekker. Vi har fått gjennomtæring av sinkbeholderen. Det skjer altså en nedbryt­ ning av det uedle metallet og frigivelse av elektrisk energi ved anoden. Denne ener­ gien opptas ved katoden. Men for at korrosjon skal skje, er det er ikke nødvendig at ulike metaller er sam­ menkoplet som her. Alle kjenner til at stål ruster dersom det står utendørs i vær og vind. Årsaken er at stålet ikke er helt mikroskopisk ensartet. Det inneholder en rekke mindre områder med edle og uedle partikler. På umalt stål vil gjerne glødeskall, grafittkorn eller andre edle partikler bli små katoder, mens grunnmaterialet (stålet) blir anode. Disse områdene danner innbyrdes små «batterier» som korroderer. Ved kor­ rosjon angripes uedle områder på stålet (anodene). Ved katoden skjer det ingen ned­ brytning av metall, men løsningen omkring katoden blir basisk. 16

Overflatebehandling mot korrosjon

Figur 1.6 En ståloverflate består av en rekke områder med edle og uedle partikler. Områdene danner innbyrdes små «batterier»

Med enkle ord kan vi beskrive korrosjonsprosessen slik: jern + oksygen + vann

jernioner + hydroksylioner

jernhydroksyl (rust)

Jernionene og hydroksylionene reagerer med hverandre og danner rust.

Det kan også forekomme andre reaksjoner enn dannelse av hydroksylioner ved katoden. I sure løsninger (syrer) danner det seg hydrogengass. Utfelling av edle par­ tikler fra en løsning på overflaten av metallet er også en mulig katodereaksjon. Det er viktig å merke seg at dersom vi kan forhindre at metall overflaten kommer i kontakt med luft (oksygen) og en elektrolytt (vann), så kan vi faktisk forhindre korrosjon. Dette skjer i stort monn i praksis, vi kan tenke oss lukkede vannførende rørsystemer hvor vannet sjelden fornyes, for eksempel i sentral varmeanlegg (radiatorer) i bolig- og kontorbygninger. Den beskjedne mengden med oksygenrikt vann som fin­ nes når anlegget starter opp, blir raskt forbrukt på grunn av korrosjon. Når oksyge­ net er oppbrukt, opphører korrosjonsangrepet inni anlegget. Det er mange måter som vi kan forhindre at metalloverflater kommer i kontakt med fuktighet på. Vi kan for eksempel male overflaten eller legge på andre typer belegg. Men det er også praktisk mulig å fjerne eller redusere fuktigheten i lukkede konstruksjoner slik at det ikke kan danne seg en elektrisk ledende vannfilm på metallet. Dette prinsippet er blitt brukt på flere nye brokonstruksjoner på Vestlandet, blant annet på Salhusbroen. Den er termisk sprøytet med sink og påført et malingssystem utvendig, men innvendig er den bare grunnet (primet). Et avfuktingsanlegg sørger for at den relative luftfuktigheten innvendig i den kasseformede konstruk­ sjonen konstant er på ca. 40 %.

Spenningsrekker Korrosjonsmotstanden til et metall er et uttrykk for metallets evne til å motstå kor­ rosjon i et miljø. Hvor bestandig et metall eller en legering er, avhenger blant annet av metallet og av hva det utsettes for. I alle metaller eller legeringer (sammensmelting av metaller) er det lagret en viss energimengde. Denne energimengden lar seg måle i volt. Vi kaller gjerne målingene potensial- eller spenningsmålinger. Potensialforskjellen mellom to metaller kan vi måle med et voltmeter. Men ønsker vi å bestemme potensialet til metallene enten alene eller sammen, må vi bruke en referanseelektrode. En referanseelektrode virker på en måte som et null­ punkt. En slik referanseelektrode kaller vi standard-hydrogen-elektroden, ofte for­ kortet SHE. Den har en spenning på 0 V i en bestemt løsning ved 25 °C. 1 Korrosjon

17

Figur 1.7 Potensialmåling med referanseelektrode

Ved potensialmåling i sjøvann bruker vi referanseelektrodene nedenfor. Når vi hen­ viser til en bestemt referanseelektrode, hender det at vi bruker de kjemiske beteg­ nelsene eller forkortelsene i parentes.

Tabell 1.2 Potensialerfor ulike referanse elektrode r i forhold til standard-hydrogenelektroden Referanseelektrode

Elektrolytt

Potensial

Sink Sølv/sølvklorid (SSC) Kopper/koppersulfat (CSE) Kalomel (SCE)

sjøvann sjøvann sjøvann KC1

ca. ca. ca. ca.

-0,78 V +0,25 V +0,32 V +0,245 V

Vi ser her at en referanseelektrode av sink er negativ i forhold til standard-hydrogen-elektroden, og at de tre andre er mer positive. Vi kan rangere metaller og legeringer i spenningsrekker etter deres korrosjonsmotstand. Slike spenningsrekker setter vi opp ved å måle spenningen eller potensia­ let til et metall eller en legering i et bestemt miljø. Mest kjent og brukt er den galva­ niske spenningsrekken i sjøvann. Når vi studerer spenningsrekken, kan vi fort finne ut hvilket metall i en kopling som korroderer. Av tabell 1.3 ser vi at både sink og aluminium og legeringer av disse er mindre edle enn stål. Et metall som er mindre edelt enn metallet det står i direkte elektrisk kontakt med, får økt korrosjon når metallene blir koplet sammen. Dette forholdet har stor praktisk betydning, for eksempel ved korrosjonsbeskyttelse. Derfor bruker vi legeringer av sink, aluminium og magnesium, som alle er mindre edle enn stål, ved katodisk beskyttelse av stålkonstruksjoner. Vi ønsker minst mulig korrosjon når to metaller blir koplet sammen. For å oppnå dette må metallene isoleres fra hverandre, slik at de ikke er i direkte elektrisk kon­ takt. Hvis det ikke er mulig, må vi sørge for at de ikke ligger for langt fra hverandre i spenningsrekken. Vi har nevnt den drivende kraften for korrosjonsprosesser, nem­ lig potensialforskjellen mellom metallene. Jo større potensialforskjellen er, desto kraftigere blir som oftest angrepet på det uedle av de to metallene.

18

Overflatebehandling mot korrosjon

Tabell 1.3 Den galvaniske spenningsrekken i flo sjøvann (2,5-4 m/s), temperatur­ skala mellom 11-30 °C. Kilde: Marine Corrosion, Causes and Prevention, John Wiley & Sons Inc. New York

Opper Pb Sn Soider (50/50)

Manganese 6

80 26 Copper Nickel

70 30 Coppef Nickel

Nickelioo

NiChel Copper alloys 400. K 500

Alloy

nTcTmTcu Si alloy É

Korrosjonsangrepet på et metall avhenger også i høy grad av hvilket medium det utsettes for. Aluminiumlegeringer og rustfrie stållegeringer tæres ikke noe særlig ved eksponering i by- eller industriatmosfære. Angrepet kan derimot bli betyd­ ningsfullt hvis de samme legeringene eksponeres for eksempel i sjøvann. I spenningsrekken forekommer enkelte metaller eller legeringer på to steder. Det har sammenheng med at noen metaller er dekket av en tynn og beskyttende oksidfilm. Dersom denne oksidfilmen er intakt, medvirker det til at metallet forblir passivt. Dersom filmen er fjernet eller ødelagt, for eksempel ved slitasje, ser vi at plasse­ 1 Korrosjon

19

ringen i spenningsrekken blir endret. Legeringen har nå større tendens til korrosjon. Legeringer som har en slik oksidfilm, er blant annet rustfrie eller syrefaste stål-, nikkel- og aluminiumslegeringer. Dersom det er god tilgang på vann og oksygen, vil disse oksidfilmene være selvreparerende. Under avleiringer av skitt og smuss kan tilgangen på oksygen bli lav. På slike steder vil ikke oksidfilmen bli reparert, og det kan oppstå korrosjon. Under slike betingelser har en i enkelte prosessindustrier hatt problemer med spalte- og punktkorrosjon av «vanlige» rustfrie og syrefaste stål. Her har en skiftet til enda mer høyverdige rustfrie stålkvaliteter, for eksempel høyverdige stålkvaliteter med enda høyere korrosjonsbestandighet som duplex stål Avesta 254 SMO. Spalte- og punktkorrosjon er korrosjonsformer som medfører lokalt (stedvis) korrosjonsangrep av metaller. Angrepet starter ofte der det er dårlig utskifting av elek­ trolytt i trange spalter eller i groper. Denne typen angrep skjer ofte raskt og kan re­ sultere i fullstendig gjennomføring av metallet. Galvanisk korrosjon forekommer også dersom de ytre forholdene mellom to like metaller gjør at det oppstår potensialforskjeller. Dette kan blant annet skje ved for­ skjeller i oksygeninnhold. Galvanisk korrosjon er en korrosjonsform som forekom­ mer når det er metallisk kontakt mellom to metaller: et korrosivt miljø. Når vi skal velge materialer, trenger vi gode kunnskaper om metaller og lege­ ringer, og om hvordan de oppfører seg i ulike miljøer.

Korrosjonsmiljø og pH Innendørs i tørre rom er det liten fare for korrosjon fordi det ikke dannes en konti­ nuerlig elektrolytt på overflaten. Ved eksponering utendørs vil korrosjonsangrepet avhenge av miljøet. Jo mer forurenset miljøet er, desto raskere skjer korrosjonsan­ grepet. Mange av gassene som slippes ut i atmosfæren fra industrien, omdannes til syrer eller baser. Slike løsninger angriper metaller, såvel som andre konstruksjons­ materialer. Når vi ønsker å angi om en løsning er sur eller basisk, måler vi løsningens pHverdi. pH-verdien måles som regel innen et område fra 0 til 14. Helt rent vann har pH-verdi 7, som er en nøytral løsning. Måler vi en lavere pH-verdi enn 7, har vi en sur løsning. Jo nærmere 0, desto surere er løsningen. Regnvann har ofte en pH-verdi omkring 5 fordi det har tatt opp sure forurensninger. Skalaen for pH-måling er logaritmisk. Det betyr at for hver hele enhet vi går opp eller ned fra en pH-verdi på 7, blir løsningen ti ganger mer konsentrert. En løsning med pH-verdi 5 vil altså være 10 • 10 = 100 ganger mer konsentrert enn en nøytral løsning med pH-verdi 7. Nøytralt -------------------- 1------------------- ► Alkalisk

Surt

I

I

I

F"'

0

1

2

3

I

I

I

|

I

4

5

6

7

8

9

-I ■

I

1

|

|

10

11

12

13

14

Figur 1.8 pH-skalaen Stoffer som er basiske eller alkaliske, har en pH-verdi fra 7 til 14. Eksempler på slike stoffer er lut, salmiakk og sement.

20

Overflatebehandling mot korrosjon

Stoffer som er sure, har en pH-verdi fra 0 til 7. Eksempler på slike er saltsyre og svovelsyre. Disse syrene bruker vi blant annet ved forbehandling (beising) av stål før varmforsinking. Korrosjonsangrepet på metaller øker som oftest i sure og alkaliske løsninger. Både aluminium og sink vil få svært kraftige angrep i kontakt med alkalier. Eksponerer vi derimot stål i en alkalisk løsning, blir stålet passivert. Det dannes en tynn jemoksidfilm på overflaten som beskytter godt mot korrosjon, og korrosjons­ hastigheten synker betraktelig. Armeringsjern beskyttes godt og holdes passivert av det alkaliske miljøet i betongen. Det avgjørende for korrosjonsprosessen er at det finnes vann på en metalloverflate fra regn, dogg eller kondens på grunn av høy luftfuktighet. Effekten kan like­ vel være noe forskjellig.

Figur 1.9 I kontakt med sterke alkalier får vi angrep på både sink og aluminium, men ikke på stål I regnvær blir forurensninger, som salter og smuss som har samlet seg på overflaten, vasket bort. Men ved høy fuktighet eller kondens på stålet vaskes ikke forurens­ ninger vekk. Forurensninger som støv og salt trekker til seg fukt (de er hygroskopiske), og det forlenger fuktetiden. På grunn av dette kan konstruksjoner i omgivelser med høy fuktighet, men lite nedbør, bli utsatt for kraftige korrosjonsangrep.

Korrosjonsformer Så langt har vi omtalt den materialnedbrytende prosessen korrosjon nokså generelt. Ved korrosjonsangrep på metaller er det vanlig å karakterisere angrepet nærmere, først og fremst etter utseendet på angrepet. Vi skal nå gi en nærmere beskrivelse av noen av de mest vanlige korrosjonsformene som forekommer på metaller.

Jevn korrosjon (generell korrosjon) Når korrosjonen utvikler seg med om lag samme hastighet over hele metalloverflaten, kaller vi det for jevn korrosjon. Korrosjonstypen fører til at metallet tæres temmelig jevnt. Ved et slikt angrep skjer både anode- og katodereaksjonen på samme overflate. Vi finner områder av forskjellig edelhet på grunn av partikler av fremmedmetaller i metalloverflaten eller i elektrolytten. Korrosjonstypen er teknisk sett ikke særlig problematisk. Vi kan beregne leve­ tiden for forskjellige legeringer for ulike miljøer. 1 Korrosjon

21

Hvis angrepet skjer med en hastighet på ca. 0,1 mm/år, vil det ta 20 år før en godstykkelse på 2 mm er tært bort. Normalt vil det bli tatt hensyn til både styrkekrav og levetid, og godstykkelsen vil økes med et såkalt korrosjonsmonn.

Figur 1.10 Jevn korrosjon

Et eksempel på jevn korrosjon har vi ved eldre galvaniserte tak der sinken er tært bort. Angrepet som forekommer på lavlegerte- og rusttrege stål, er ofte av denne typen. Korrosjonstypen kan forekomme på de fleste metalliske materialene. Vi kan redusere jevn korrosjon ved å • velge riktig materiale • tilsette inhibitor (til væskeførende systemer) • bruke katodisk beskyttelse • bruke malinger/belegg

Galvanisk korrosjon (bimetallisk korrosjon) En av de vanligste korrosjonsformene, og i praksis den farligste, er galvanisk korro­ sjon. Denne korrosjonsformen forekommer når det er metallisk kontakt mellom to metaller i et korrosivt miljø. Korrosjonen øker på det uedle metallet og avtar på det edle.

Katode

Anode

Figur 1.11 Galvanisk korrosjon

Angrepet på det uedle metallet, anoden, blir størst nærmest kontaktstedet og avtar med avstanden fra det. Den drivende kraften for galvanisk korrosjon er spenningsforskjellen mellom de to metallene. Angrepet blir stort dersom metaller som ligger langt fra hverandre i den galvaniske spenningsrekken, blir koplet sammen. Utseendet på korrosjonsangrepet er avhengig av flere forhold. Av stor betydning er blant annet arealforholdet mellom katoden og anoden og ledningsevnen til elek­ trolytten. En stor katode i forhold til en liten anode fører ofte til et raskere og mer alvorlig korrosjonsangrep enn et lite forhold mellom de to. I oljevirksomhet til havs har det forekommet problemer med enkelte typer av sveiseelektroder som er brukt til sveising av karbonstål. Ved uhell er det blitt brukt for lavt legerte elektroder i forhold til rørene. Det har ført til at sveiseavstettet er tært bort på rekordtid, og det har oppstått store materielle skader. Årsaken til det er gal­ vanisk korrosjon, forårsaket av en stor katodeflate (på rørene) og en liten anodeflate (på sveisene). Vi har tidligere omtalt den galvaniske spenningsrekken i sjøvann (se tabell 1.3). Denne spenningsrekken gir oss en viss mulighet til å forutsi faren for galvanisk kor22

Overflatebehandling mot korrosjon

rosjon. Vi skal nå se nærmere på noen eksempler på ulike angrepsformer som følge av galvanisk kopling mellom ulike metaller. Frihetsgudinnen (The Statue of Liberty) i New York City stod ferdig i 1886. Statuen av kopper var innvendig støttet opp av et skjelett av jern og stål. Kopperhuden og stålet var opprinnelig isolert fra hverandre med en asbestduk dyp­ pet i skjellakk. I årenes løp ble asbestduken nedbrutt, og den virket som en veke mellom metallene. Tidlig i åttiårene var det oppstått store skader på stålskjelettet på grunn av galvanisk korrosjon. Korrosjonsangrepet på stålet og sprengvirkningen av rusten gjorde at kopperhuden var deformert en rekke steder. Ved restaureringen ble det arbeidet med å forhindre galvanisk korrosjon. Det meste av stålet ble byttet med rustfrie legeringer, og metallene ble isolert fra hver­ andre ved å bruke pakninger av Teflon. [2] En rekke styrehus om bord på skip er utført i aluminium. Det har ført til proble­ mer med galvanisk korrosjon i overgangen mellom stål og aluminium, men proble­ mene er blitt redusert ved å endre sammenføyningsteknikkene og å bruke korrosjonsbeskyttende maling. Vi kan redusere galvanisk korrosjon ved å • bruke tilsatsmaterialer ved sveising som er edlere enn grunnmaterialet • endre materialvalget for å unngå uheldige sammenkoplinger av edelt og uedelt materiale • isolere materialene fra hverandre • bruke metallbelegg eller maling • unngå utfelling av edlere metallioner på overflaten

Spaltekorrosjon (tildekkingskorrosjon) I trange væskefylte spalter er det ofte en tendens til at det utvikler seg en lokal korrosjonstype som kalles spaltekorrosjon.

1 Korrosjon

23

Korrosjonstypen kan forekomme på metaller med små, trange spalter der væske kan trenge inn. Samtidig er spaltene så trange at væsken blir stillestående inne i dem. Den mest utpregede spaltekorrosjonen oppstår på materialer som er passive, eller som har lett for å passiveres (rustfrie stål, aluminium, stål i mer eller mindre alka­ liske miljøer og liknende). I sjøvann kan for eksempel det passive oksidsjiktet på enkelte metaller bli brutt ned av aggressive kloridioner. Spaltekorrosjon oppstår innunder flenspakninger, under nagle- og skruehoder, i overlappskjøter og når metallet tildekkes av for eksempel skitt, sand, korrosjonsprodukter eller marine vekster. Dette kalles tildekkingskorrosjon. Spaltekorrosjon under flenspakninger eller under utette gummislanger utenpå rustfrie rør i sjøvann har i noen tilfeller blitt flere millimeter i løpet av ett år. Årsa­ ken til det er at sjøvann har trengt inn, men det har ikke blitt skiftet ut ofte nok, noe som igjen fører til at oksygeninnholdet blir for lavt til å opprettholde oksidfilmen.

Spaltekorrosjon (tildekking)

Figur 1.13 Tildekkingskorrosjon på rustfritt stål

Vi kan redusere spaltekorrosjonen ved å ta en del praktiske forhåndsregler: • Vi bruker sveiseforbindelser istedenfor flens- og bolteforbindelser der det er mulig. • Vi lager færrest mulig skarpe kanter, hjørner og muligheter for væskelommer. • Vi drenerer områder som ikke er kontinuerlig væskefylt. • Vi unngår å bruke pakninger som absorberer vann. • Vi er oppmerksom på faste partikler og suspensjoner som kan sette seg fast på veggene. 24

Overflatebehandling mot korrosjon

Punktkorrosjon (groptæring) Punktkorrosjon eller groptæring (engelsk: pitting) arter seg som lokale korrosjonsangrep på metaller. Punktangrep eller groper (engelsk: pits) starter som små lokale nedbrytninger av det passiverende dekksjiktet med aktiv oppløsning i disse punk­ tene. Slike angrep kan føre til stor skade. Ofte er diameteren på korrosjonsgropene forholdsvis liten, men de vokser i dybden. Gropene kan også være dekket av korrosjonsprodukter slik at angrepet er vanskelig å se.

Arealforholdet mellom katoden og anoden er også med på å bestemme korrosjons­ hastigheten. Jo større katoden er i forhold til anoden, desto kraftigere blir angrepet. Problemet er også knyttet til defekter enten i oksidfilmen eller i materialet ellers. Angrep på rustfritt stål er ofte langt kraftigere enn på vanlig stål. Hvis oksidfilmen blir angrepet av kloridioner, skjer det på de svake punktene i filmen. Arealforholdet mellom katoden og anoden blir derfor stort. På vanlig stål er det langt flere defekter, og arealforholdet mellom katode og anode blir mer likt. Oksidfilmen på rustfrie stål har få defekter og er katodisk overfor metallet.

Katode

Anode

Katode

Figur 1.15 Korrosjonsangrepet bestemmes av arealforholdet mellom katode og anode og av elektrolyttens ledningsevne 1 Korrosjon

25

Korrosjonshastigheten inne i hver enkelt grop kan være betydelig, slik at et mate­ riale kan gjennomtæres forholdsvis raskt. Punktkorrosjon forekommer gjerne under betingelser der metallet er passivt. Groptæringer kan også arte seg som galvanisk korrosjon. Det skjer når vannet inneholder spor av edlere metallioner som blir felt ut på metalloverflaten. Vi kan få store korrosjonsangrep når kopperioner blir utfelt på aluminium eller stål. Også på et såpass edelt materiale som kopper kan det forekomme punktkorro­ sjon. I kopperrør kan dette skyldes vannkvaliteten eller utfellinger fra vannet. Også rester av trekkmidlet i rørene kan være årsaken. Ved gløding av rørene forkulles det, og et tynt sjikt av kull eller grafitt kan ligge igjen på rørveggene. Grafitt er edlere enn kopper. Arealforholdet mellom katode og anode blir stort, og vi får ofte store korrosjonsangrep. Noen materialer er svært motstandsdyktige overfor punktkorrosjon. De kjenne­ tegnes gjerne av at de har høyt innhold av krom, nikkel og molybden. Mens andre metaller er utsatt for denne typen korrosjonsangrep i kloridholdig miljø og brukes for eksempel ikke i sjøvann eller kjemisk prosessindustri. I kloridholdige miljøer har vanlige rustfrie/syrefaste stål som regel for liten mot­ standsevne mot korrosjon. Derimot kan spesielle høylegerte rustfrie/syrefaste lege­ ringer, kopper-nikkellegeringer og nikkel- og titanlegeringer brukes med godt resul­ tat. Vi kan redusere eller hindre punktkorrosjon ved å • velge bedre materiale • endre korrosjonsmiljøet

Turbulenskorrosjon (erosjonskorrosjon) Turbulenskorrosjon er en korrosjonsform som oppstår når et materiale er utsatt for mekanisk slitasje og korrosjonsfremmende miljø samtidig. Strømmende væske eller gass med høy hastighet i rør kan medføre turbulenskorrosjon. I rørene oppstår det virvelstrømmer (turbulens). Den mekaniske avvirkningen gjør at beskyttende overflatebelegg slites ned eller ødelegges på overflaten. Turbulenskorrosjon kan forekomme på de fleste metaller, men kopperlegeringer er spesielt følsomme for denne formen for korrosjonsangrep. Noe avhengig av tem­ peraturen på ferskvannet ligger største vannhastighet på ikke-utskiftbare fordelingsledninger på 1-2 m/s, kanskje litt høyere på koplingsledninger, før vi får turbulens­ korrosjon. Kopperlegeringer brukes også mye i transport av sjøvann. Disse hastighetene på sjøvannet bør ikke overskrides: kopperlegeringer 1 m/s aluminummessing 1,8 m/s koppernikkellegeringer 2,5-3,5 m/s Turbulenskorrosjon skyldes ofte at konstruksjonen er uheldig utformet. Inni røret kan korrosjonen skyldes ujevne sveiser eller innsveiste rør som stikker for langt inn, slik at vannstrømningen blir endret. Over tid fører dette til en slags utgravning av godset. Angrepet får ofte form som en hestesko.

26

Overflatebehandling mot korrosjon

Figur 1.16 Turbulenskorrosjon på kopper

Selektiv korrosjon Selektiv korrosjon forekommer på legeringer og innebærer at ett av legeringselementene tæres bort. Hele overflaten kan angripes. Det kan resultere i at geometrien forblir uendret, men fordi det ene elementet er fjernet, etterlater det et porøst mate­ riale uten noen mekanisk styrke. De meste kjente eksemplene på selektiv korrosjon er avsinking av messing og grafittisering av støpejern. Messing er en legering av sink og kopper. Særlig messinglegeringer som har et høyt innhold av sink, er utsatt for selektiv korrosjon. Dersom en slik legering brukes i sjøvann, vil sinken tæres bort og etterlate en porøs rest av kopper. Messingen har dermed mistet sin styrke. Når angrepet har kommet så langt, skal det bare mindre påkjenninger til før for eksempel et rør brekker. Når messing avsinkes, arter angre­ pet seg som små rødbrunaktige områder på messingen. Her er sinken tært bort, og det som er synlig, er de porøse restene av kopper. Ikke angrepet

7////////////////////_Zz Selektiv korrosjon (punktangrep)

Slektiv korrosjon (av overflaten)

Slektiv korrosjon (av hele godset)

Figur 1.17 Selektiv korrosjon

1 Korrosjon

27

Støpejern har et forholdsvis høyt innhold av kull. Ved grafittisering av støpejern er det jernet som tæres bort, og en porøs rest av kull etterlates på godset. Ved angre­ pet vil jernet i støpejernet tæres bort og etterlate seg et mørkt område bestående av grafitt (karbon, kullstoff). Dette kan skje dersom støpejern utsettes for sjøvann.

Spenningskorrosjon Spenningskorrosjon er en korrosjonsform som blant annet skyldes statiske restspen­ ninger, for eksempel fra strekk, press eller sveisearbeid i materialer som utsettes for spesielt korrosive medier. Ved spenningskorrosjon oppstår det sprekker i materia­ lene som kan lede til at materialet brister helt. Det korrosive mediet som medvirker til spenningskorrosjon, varierer. For lavlegerte stål og kopperlegeringer er ammoniakk spesielt korrosiv, mens det for austenittiske rustfrie stål er sjøvann. Betegnelsen austenittiske rustfrie stål viser til krystallstrukturer som stålet har. Innen sjøfart og oljevirksomhet til havs rettes det stor oppmerksomhet mot denne korrosjonstypen. Isolerte rustfrie rør for transport av ferskvann eller sjøvann ved tem­ peraturer ved ca. 60 °C er spesielt utsatt for spenningskorrosjon. Slike rør isoleres ofte med celleglassisolasjon. Før isolasjonen legges på, er det vanlig å blåserense rørene med et fint mineralsk blåsemiddel og deretter male dem med epoksymalinger e.l. Faren for spenningskorrosjon på rustfrie stål kan reduseres ved gløding som fjer­ ner restspenninger etter sveising eller kaldbearbeiding.

Figur 1.18 Spenningskorrosjon på rustfritt stål i klorholdig miljø ved 60 °C

Korngrensekorrosjon (interkrystallinsk korrosjon) Korngrensekorrosjon (interkrystallinsk korrosjon) er lokaliserte angrep som fore­ kommer på eller ved komgrensene med lite angrep av den øvrige overflaten. Alle metaller er bygd opp av metallkorn, og korrosjonsangrepet skjer mellom hvert korn, det vil si langs komgrensene. Korrosjonsformen er spesielt knyttet til austenittiske rustfrie stål med et karbon­ innhold på rundt 0,05-0,08 % , for eksempel av typen AISI 304 eller AISI 316. Denne typen stål kan være følsomme for korrosjonsangrep dersom de har vært varmebehandlet innen temperaturområdet 400-800 °C, eller hvis de avkjøles gjennom dette temperaturintervallet. Ved oppvarmingen skjer det en utfelling av kromkarbid 28

Overflatebehandling mot korrosjon

på korngrensene. Denne utfellingen skjer på bekostning av at en smal sone på korngrensene får redusert sitt krominnhold. I denne lille sonen mister på en måte materi­ alet sin «rustfrihet». Interkrystallinsk korrosjon av austenittiske stål skjer gjerne i forbindelse med sveising. Området rundt sveisene vil gjerne ha vært gjennom det aktuelle temperaturområdet i en kort periode. Dette medfører at det forekommer et angrep lokalt rundt sveisen, på begge sider av den. Interkrystallinsk korrosjon inntreffer vanligvis i helt spesielle miljøer, for eksem­ pel kloridholdige miljøer. For å unngå denne korrosjonsformen er det vanlig at det velges en materialkvalitet som AISI 304 L eller 316 L med et lavt innhold av karbon (lavere enn 0,03 % C), eller andre legeringer med normalt karboninnhold som er stabilisert med titan eller niob, som binder karbon og danner titankarbind eller niobkarbid istedenfor kromkarbid.

Figur 1.19 Interkrystallinsk korrosjon (korngrensekorrosjon)

Korrosjonsutmatting Hvis et metall utsettes for belastninger, enten vekslende eller langvarige, kan det over et visst belastningsnivå plutselig oppstå sprekkdannelser. Det kan skje til tross for at belastningene er vesentlig mindre enn det vi vet er materialets bruddgrense. Dette kaller vi gjeme for utmatting. Når denne utmattingen skjer i et korrosivt miljø, snakker vi om korrosjonsutmatting. Ved korrosjonsutmatting kan materialet bli brutt raskere ned enn ved ren utmatting. Ved korrosjonsutmatting oppstår det sprekker i materialet, og havari kan bli resultatet. Ved bedømmelse av bruddflaten etter et utmattingsbrudd bruker vi ofte mikroskoper. Vi ser da linjer på den glatte delen av bruddflaten, såkalte rasterlinjer. Rasterlinjene har felles krumning mot startstedet.

-l6Z/Z Del:

,

FatbchandUng / Sorface piepanttoe

Duo: . Due. '7/j

R*n»mng»anmod*: . , , , Mctbod of clcanaig: L(£S€fWlClCltl

Kl:

rm-2^

biftlemp.: Arlemp.. | 7

Sv*a**apna mm. fjernet . Weidepaaer etc. reanovod: QX

Avrandmg utfort Edgee rounded:

Ruhet rit ISO 1503-1 Profil* hetttha.1 ISO 1503-1:

BHaamxidel:

Komeurrete: Gr»d«lg QLf-/ Lf

BU**romu» dul ISO 1501-1 ul: . BUmcleaned a.1 ISO 1501-1 lo: QQ. 2 '2,

, &C&OL

Stål tamp.: Steel lemp

. ..

Rf % RH

, , (5)

Maling / Paiating

i

Strak or. / Coat no.: PnxLar. / Bauh do..

Si/Ctrt:

Farg*/ Color Produuv* /frod. turn».

7

Pifangimernrie: Metter of røbcatuoe:

-Hr 50 73 lo"

Krav wrTfdnpykktbe: Reqwrwd dry fihn thjckaear

Sun Sun

Da*o / UrUrlreilen Dam / Une:

Ferdig Firuated

Dato / klaka Dau / urna:

3

2

fifUA. (bticøuaid^

%

L H.T

IHO %

10”

)

Keton test l h.t ASTM D 4752: MEK test ax ASTM D 4752:

Dato: Date:

ot Forbehandling. Surface preparation:

P.OO.

Maling: Painting:

3 > 4 ^-hrvk.. Klassifisering Classification:

Kilde: Teknologisk Institutt

276

Overflatebehandling

mot korrosjon

6 Forbehandlingen og malingen av rørene til Loke-plattformen og modulen til Huldra-plattformen skjer i det samme tidsrommet. Se derfor på begge de daglige loggene når du svarer på denne oppgaven. Under malingen av modulen til Huldra, i perioden 31.03-03.04 blir inspektøren fra malingsfabrikanten syk, mens kundens inspektør er bortreist på inspeksjon et annet sted i landet. I denne perioden oppstår det problemer med bemanningen ved bedriften slik at det blir brukt ufaglært arbeidskraft for å påføre det andre strøket. Strøket blir på­ ført i 100 pm. (Sammenlign malingsspesifikasjon og daglig logg). Resultatet av det utførte arbeidet er at det danner seg en rekke større og mindre porer i malingen. a) Du skal skrive en oppdragsrapport for å avklare årsaken til at det forekommer større og mindre porer i malingen. b) Sett opp forslag til hvordan skadene kan utbedres.

12

Kvalitetssikring,

spesifikasjoner, prosedyrer og dokumentasjon

277

13 Kontrollmetoder og utstyr

Mål Når du har gått gjennom dette kapitlet, skal du • forstå kor viktig det er å kontrollere alle arbeidsoperasjonane, frå stålkvalite­ ten til det ferdige produktet • kunne gjere greie for aktuelle standardar og for korleis du bruker dei til å av­ gjere reinleiken til stålet, før og etter at det er førbehandla • kunne avgjere ruleiken til stålet etter at det er blåsereinsa i samsvar med dei standardane som gjeld • kunne bruke utstyr til å kontrollere dei klimatiske forholda før og under førbehandling og måling • kunne måle filmtjukna på våt og tørr målingsfilm • kunne avgjere vedheften til ei måling på to måtar • kunne avgjere om det er porer i målinga • kjenne til korleis målingar blir testa hos målingsleverandøren eller i laborato­ rium

Oversikt Når vi skal ta på ei korrosjonshindrande måling eller liknande belegg, har førbe­ handlinga svært mykje å seie for levetida til produkta. Det er derfor viktig å sikre seg ein god kvalitet på det arbeidet som blir gjort. Det er sjeldan mogeleg å kom­ pensere ei dårleg førbehandling med ei dyrare måling. Det er lett å forstå at dette har store økonomiske konsekvensar. Det kan til dømes gjere perioden fram til vedlike­ haldsarbeidet mange år lengre. Vi skal her ta for oss ulike hjelpemiddel og kontroll­ instrument, forklare prinsippa for dei og korleis dei verkar. Mykje av dette stoffet er særleg viktig for inspektørar.

Kontrollrutinar Med kontrollrutinar meiner vi dei kontrollplanane vi har arbeidd ut, og korleis vi overfører desse planane til praktisk kontrollarbeid. Kontrollplanane omfattar fleire kontrollpunkt på områda • underlag • førbehandling • påføring • sluttkontroll • dokumentasjon 278

Overflatebehandling mot korrosjon

Det er viktig å ha kontrollplanar og skjema for alle kontrollområde med underpunkt. Det er også viktig at den som skal kontrollere, kjenner til og kan bruke alt utstyret som trengst, frå gode lykter, luper og liknande til vedheft, målarar og poresøkjarar.

Kontroll av utgangsmaterialet Dersom stålet er skadd, bør vi reparere skaden før vi førbehandlar det mekanisk. Slike skadar er ofte hakk eller lamineringar. Hakka kan vi slipe. Der det er djupe hakk, må vi måle kor mykje gods som er att. Også lamineringar i stålet kan vi som regel reparere med sliping. Etter at vi har slipt, må vi kontrollere produktet, til dømes med røntgen. Det er spesielt viktig å runde av alle kantar og utsparingar (engelsk: notchling). 1 mange spesifikasjonar blir det kravd at kantane er avrunda til ein radius på minst 2 mm. Utsparingar skal helst ha ein radius på 15 mm. Dersom det har vore sveist på produktet, må vi vaske bort alt nedslag etter sveiserøyk, og vi bør slipe sveiseskøytar som er rue og ujamne.

Figur 13.1 Vi bør slipe bort lamineringar og hakk i ståloverflata før vi blåsereinsar og målar Måling

Sveiseperler og sveiserøyk / Ujamn sveis

Figur 13.2 Vi må fjerne ujamne sveisar og restar av sveiseperler og sveiserøyk før vi målar

NACE i USA laga standarden NACE Standard RP0178-91, som viser teikningar av detaljar av konstruksjonsutformingar som skal brukast i tankar [1 ]. Standarden har også teikningar av sveisar som viser ulike gradar av nedslipt sveisesprut og lik­ nande. I tilknyting til standarden er det laga ei samanlikningsprøve i plast som viser reingjeringsgraden av sveisar for sveiseslagg som sit att.

Vurdering av rustgradar og visuell reinleik av stål Når det glødande stålet blir tilarbeidd i valseverket, reagerer det med luft og lagar ei hinne på ståloverflata. Denne hinna kallar vi valsehud eller glødeskal. Når vi lagrar 13

Kontrollmetoder og utstyr

279

stål ute, blir det nedbrote - det rustar. Glødeskal og rust skaper ofte problem og må fjernast med mekanisk førbehandling. For å kontrollere ståloverflata før ho er grunna, eller når målingssystemet er heilt nedbrote, har ein i mange år brukt den svenske standarden SIS 05 5900 Rostgradar och noggrannhetsgradar vid stålytors forbehandling for rostskyddsmålning. Denne standarden vart i 1988 erstatta av ein internasjonal standard, ISO 8501-1. Til å vurdere ståloverflater som ikkje er behandla, viser ISO 8501-1 bilete av fire rustgradar som har fått nemningane A, B, C og D med desse definisjonane: Rustgrad A: Ståloverflater som for ein stor del er dekte av fastsitjande glødeskal, men som stort sett er utan rust. • Rustgrad B: Ståloverflater som har begynt å ruste, og der glødeskalet begynner å flake av. • Rustgrad C: Ståloverflater der glødeskalet har rusta bort eller kan skrapast vekk, men der det er vanskeleg å oppdage groptæringar med berre auget. • Rustgrad D: Ståloverflater der glødeskalet har rusta vekk, og der det er store groptæringar som vi kan sjå med berre auget.

Figur 13.3 Når vi varmevalsar stål, blir det laga ein oksidfilm på overflata - glø­ deskal

Rustgrad A

G|ødeskal

Stål

Rustgrad B

nnsiiiæ^^

Rustgrad C

Rustgrad D

Figur 13.4 Når vi vurderer rustgraden av ubehandla stål, må vi bruke standarden ISO 8501 eller ein tilsvarande standard 280

Overflatebehandling mot korrosjon

Når vi skal samanlikne overflatene, er det i førstninga ein fordel for den som har lita røynsle i å vurdere ståloverflater som ikkje er førbehandla, å bruke standarden. Etter kvart som vi lærer å kjenne dei ulike overflatene, kan vi vurdere dei utan å sjå på bileta i standarden.

Kontroll av førbehandlinga Når vi skal kontrollere førbehandlinga på stål, bruker vi ISO 8501-1 eller liknande standardar. Standarden ISO 8501-1 inneheld i tillegg til dei fire bileta av rustgradane A, B, C og D også 24 bilete som viser den visuelle reinleiken etter at bert stål er førbehandla, og ståloverflater når all tidlegare måling er fjerna. Den visuelle rein­ leiken kallar vi førbehandlingsgrad eller reinleiksgrad. Standarden omfattar tre førbehandlingsmetodar: • blåsereinsing (Sa) • manuell eller maskinell tilarbeiding (St) • flammereinsing (Fl) Førbehandling med blåsereinsing blir klassifisert med bokstavane Sa. Av blåserein­ sing har vi fire førbehandlingsgradar, Sa 1, Sa 2, Sa 2’Æ og Sa 3. Dersom vi gjer ei rask blåsereinsing, får vi berre førbehandlingsgrad Sa 1 eller kanskje Sa 2. For å få førbehandlingsgrad Sa 272 og Sa 3 trengst det ei svært nøyen blåsereinsing. St 2 er nøye reingjering ved manuell tilarbeiding. Når vi skal førbehandle manuelt eller med maskinell tilarbeiding, må vi bruke utstyr som stålskraper, stålbørste og roterande stålbørste, eller vi må slipe. Denne behandlinga blir klassifisert med bokstavane St. Av manuell og maskinell tilarbei­ ding har vi to førbehandlingsgradar, St 2 og St 3. St 2 gjer nøye greie for manuell og maskinell tilarbeiding, mens St 3 gjer svært nøye greie for manuell og maskinell til­ arbeiding. Ei førbehandling med flammereinsing har bokstavane Fl. Før vi flammereinsar, skal vi slå bort tjukke rustlag, og etterpå skal overflata reingjerast med ein roterande stålbørste. Forutan bileta forklarer standarden også nøye korleis overflatene ser ut etter dei ulike førbehandlingsmetodane. For å unngå mistydingar er bilete og tekst sidestilte i standarden. I tillegg har standarden ei liste over fleire forhold som vi bør ta omsyn når vi kon­ trollerer. blant anna å fjerne støv frå overflata etter at vi har blåsereinsa, til dømes med å støvsuge eller blåse med trykkluft. Dessutan seier standarden at det førbe­ handla underlaget kan sjå annleis ut enn på bileta i boka. Det kan også vere ulike gradar av korrosjon på overflata, merke etter verktøy, ulike lysforhold, skuggar på grunn av blåsevinkelen og inntrykt blåsemiddel. Dei blåste ståloverflatene som det er bilete av i ISO 8501-1, er blåsereinsa med kvartssand. I Noreg og i fleire andre land er det i dag ulovleg å bruke dette blåse­ midlet til blåsereinsing på grunn av silikosefaren. Kvartssand gir også ståloverflata ein noko lysare farge enn når vi bruker mørke slaggar. Den fargen stålet får etter at det er blåst, har vore til mykje bry i samband med god­ kjenning av blåste ståloverflater før dei blir måla. I 1994 vart det utgitt eit tillegg til ISO 8501-1 som viser utsjånaden av eit stål av rustgrad C før og etter at det er blåsereinsa med seks ulike blåsemiddel (metalliske og ikkje-metalliske) [2]. Dersom vi bruker dette tillegget, kan det bli noko enklare både for operatøren som skal blåsereinse stålet, og for inspektørar som skal godkjenne det før det blir måla eher termisk sprøytt. 13

Kontrollmetoder og utstyr

281

I Noreg er stålbørsting og blåsereinsing dei mest vanlege mekaniske førbehandlingane. Flammereinsing er lite brukt, men vart tidlegare brukt ein del på skip. Før vi byrjar å flammereinse ei ståloverflate, må vi fjerne alle tjukke rustlag. Etter at ståloverflata er flammereinsa, skal ho vere fri for glødeskal, rust, restar av måling og andre ureiningar. Etterpå gjer vi ståloverflata rein med maskinell stålbørsting. Stål som blir levert til nye konstruksjonar til havs, må ha rustgrad B, av og til kan­ skje rustgrad C. Rustgrad D kjem ikkje på tale til nybygg. I spesifikasjonar kan vi sjå at det krevst ein førbehandlingsgrad B Sa 2’/2. Nemninga B Sa 2 '/2 står for nøyen blåsereinsing av eit stål med rustgrad B, ei ståloverflate som har begynt å ruste, og der glødeskalet begynner å flakne av. Når vi ser på overflata utan forstørring, skal ho vere fri for synlege ureiningar av olje, feitt og skit og for det meste fri for glødeskal, måling og andre ureiningar. Restar av ureiningar skal berre synast som ei svak misfarging i form av prikkar. I standarden er det også nemnt at overflata skal vere fri for «andre ureiningar». Hit høyrer blant anna vassløyselege salt, restar av sveiserøyk og sveisesprut. Det kan vere vanskeleg å få fjerna slike ureiningar heilt med ei mekanisk førbehandling. Da kan det vere aktuelt å vaske ned flatene før vi blåsereinsar dei, eller vi kan våtblåse dei. I USA og i amerikanske reiarlag og selskap som byggjer skip i Europa eller i an­ dre deler av verda, blir dei amerikanske standardane frå SSPC-Vis 1-89 og SSPCVis 3 brukte langt meir enn ISO 8501-1. På same måten som ISO 8501-1 er også desse standardane fotografiske [3]. SSPC-Vis 1-89 er ein visuell standard som viser fargebilete av ulike overflater før og etter at dei er førbehandla med blåsereinsing. Førbehandlingsgradane i standar­ den er karakteriserte som SP 5 (Sa 3), SP 6 (Sa 2), SP 7 (Sa 1) og SP 10 (Sa 2’/2). SSPC-Vis 3 er ein visuell standard for maskinell og manuell tilarbeidd stål. [4]. Denne standarden skil seg litt frå SSPC Vis 1-89 i at han omfattar sju tilstandar, som er rustgrad A, B, C og D for nye konstruksjonar og E, F og G for vedlikehald av konstruksjonar. Dei tre siste tilstandane er tidlegare måla overflater. Dei sju tilstandane er deretter tilarbeidde på seks ulike måtar med • stålbørsting for hand • maskinell stålbørsting • maskinell sliping • maskinell nålehamring • maskinell tilarbeiding til bert metall som med utstyr gir minimum 25 pm i ruleik på stålet Dei fleste bileta viser tilstanden til sveisane før og etter at dei er tilarbeidde. SSPC har også gitt ut standarden SP 12, som handlar om ulike førbehandlingsgradar på stål etter høgtrykksvasking og ultra høgtrykksvasking (engelsk: Ultrahigh-Pressure Water Jetting). I den siste metoden bruker vi eit trykk som er høgare enn 1700 bar. Standarden blir truleg kombinert med fotografi som viser ulike gradar av flyrusting (engelsk: flashrusting). Det finst i dag bilete av ståloverflater etter høgtrykksvasking frå fleire av målingleverandørane. Både standardiseringskomitear i SSPC og i ISO kjem truleg til å arbeide vidare med ein ny fotografisk standard på dette området.

Flekkblåsing av tidlegare måla stål Når vi skal vedlikehalde stålkonstruksjonar, er det ikkje alltid nødvendig å fjerne 282

Overflatebehandling mot korrosjon

den tidlegare målinga heilt. Det gjeld spesielt når det blir gjort vedlikehaldsarbeid etter faste intervall. I dei tilfella der det berre er lokale område som skal førbehandlast, er det viktig å forvisse seg om desse punkta: • Den målinga som er att, skal passe saman med den nye målinga, og saman skal systema gi eit varig vern. • Når vi førbehandlar lokalt korroderte område ned til stålet, skal vi passe på så vi ikkje skader områda rundt unødvendig.

Det blir også arbeidd med tilrådingar og retningslinjer for maksimalt klorid- og sulfatinnhald på overflater som ska] utsetjast for ulike påkjenningar. Standarden ISO 8501-2 gjer greie for visse gradar av visuell reinleik (førbehand­ lingsgradar, reinleiksgradar) etter at ståloverflater som tidlegare er måla, er førbe­ handla, og etter at tidlegare lokale målingar er fjerna [5], Som i ISO 8501-1 finst det i standarden fleire fotografi. Standarden gjer greie for fleire førbehandlingsgradar og omtaler førbehandlingsmetodar og gradar av presisjon når det gjeld reingjering. Førbehandlingsmetodane forklarer korleis overflata skal sjå ut etter at ho er reingjord. Ei førbehandling med lokal blåsereinsing av overflater som er måla tidlegare, er klassifisert med bokstavane P Sa. Ei førbehandling med lokal manuell og maskinell tilarbeiding av overflater som er måla tidlegare, som å skrape, børste og slipe overflatene, er klassifisert med bok­ stavane P St. Ei førbehandling med lokal maskinsliping av overflater som er måla tidlegare, er klassifisert med bokstavane P Ma. Denne førbehandlinga går ut på å reingjere over­ flatene med nøyen maskinsliping (til dømes slipepapirrondellar) eller med spesielle roterande stålbørstar som blir brukte samtidig som ein nålehamrar. Alle fotografi viser praktiske døme på korleis stålet ser ut etter at det er blåse­ reinsa lokalt til P Sa 2]/2 og maskinbørsta lokalt, P Ma. Lokal blåsereinsing av flater som tidlegare er måla, P Sa, omfattar i alt tre førbe­ handlingsgradar: • P Sa 2 (nøyen lokal blåsereinsing) • P Sa 2 '/2 (svært nøyen lokal blåsereinsing) • P Sa 3 (lokal blåsereinsing til reint metall) Lokal manuell eller maskinell tilarbeiding (ikkje maskinsliping) av flater som er måla tidlegare, P St, omfattar to førbehandlingsgradar: • P St 2 (nøyen lokal manuell eller maskinell tilarbeiding) • P St 3 (svært nøyen lokal manuell eller maskinell tilarbeiding)

Lokal maskinsliping av flater som tidlegare er måla, P Ma, omfattar berre éin før­ behandlingsgrad: PMa (lokal maskinsliping). Dei representative fotografiske døma i denne delen av ISO 8501 viser typisk utsjånad på overflater, før og etter at dei er førbehandla lokalt for ommåling. (Forstørringa er mellom fem og seks gonger.) Bileta viser ei svært nøyen lokal blåsereinsing (P Sa 272) og ei lokal maskinsliping (PMa).

Kjemisk reinleik Som nemnt har det mykje å seie for levetida til eit målingssystem at ståloverflata er

13 Kontrollmetoder og

utstyr

283

mest mogeleg fri for ureiningar før vi tek på måling. Ein internasjonal standiseringskomité arbeider med kontrollmetodar for å påvise ureiningar som er att på metalloverflater etter at dei er førbehandla. Dei metodane komiteen arbeider ut, skal kunne høve til bruk ute på arbeidsplassen. Det ser ut til at den internasjonale standarden ISO 8502, som handlar om kjemisk reinleik, kjem til å omfatte i alt ni delstandardar når han er ferdig. Somme av stan­ dardane har vore i bruk sidan 1992, mens det framleis står att ein del arbeid med andre før dei er ferdige. Nedanfor har vi sett opp ei oversikt over ISO 8502, slik standarden er tenkt per i dag. Dei delstandardane som er endeleg vedtekne, er merkte med utheva skrift, mens det framleis står att arbeid på dei andre: ISO/TR 8502-1 ISO 8502-2 ISO 8502-3 ISO 8502-4 ISO 8502-5 ISO 8502-6 ISO 8502-7 ISO 8502-8 ISO 8502-9

Påvisning av jernholdige korrosjonsprodukter (vedteken 1991) Påvisning av klorider (vedteken 1992) Påvisning av støv på ståloverflater (vedteken 1992) Kontrollmetoder for fuktighet (vedteken 1993) lonedeteksjonsmetoden (under utarbeiding) Prøvetaking i samsvar med Bresle-metoden (vedteken 1995) Metoder for bestemmelse av olje og fett (under utarbeiding) Metoder for påvisning av fuktighet/vann (under utarbeiding) Metode for konduktivitetsmåling i felt (under utarbeiding)

Utføringa bør gjerast på ein formålstenleg måte. Dersom det er mange mindre om­ råde med skadar, kan ein til tider vere spare tid om ein blåsereinsar alt i staden.

Kontroll av jernhaldige korrosjonsprodukt (ISO/TR 8502-1) Jamvel om vi har blåsereinsa ei overflate til ein reinleik på Sa 2]/2, kan ho framleis vere ureina med salt frå korrosjonsprosessen. Slike salt er gjerne jernsulfat og jernklorid. Salta finst ofte nede i groper på det blåste stålet og er fargelause. Det er derfor vanskeleg å sjå dei, også med forstørringsglas. Etter ei tid ser vi likevel eit fargeomslag på slike stader i form av gjenrusting på stålet. Det kan vere vanskeleg å skilje mellom gjenrusting på grunn av høg fukt og på grunn av jernsalt på overflata. Men blåst stål med slike salt gjenrustar lokalt ved lågare fukt. Når det er høg luftfukt, rus­ tar heile overflata. Dersom vi ikkje fjernar salta før vi målar over, kan det føre til sterk rusting, og målingssystemet kan bli øydelagt. ISO har arbeidd ut ein Technical Report, ISO/TR 8502-1, som er meint som ei rettleiing for å påvise slike ureiningar. Når vi skal gjere testen, bør vi bruke plasthanskar for ikkje å ureine overflata og vatnet med salt frå hendene. For å påvise vassløyselege jernhaldige korrosjonspro­ dukt vaskar vi eit avmerkt areal på 100 x 250 mm med ei viss mengd med destillert vatn med bomull. Det er viktig å gjere det slik at vatnet ikkje renn utanfor det av­ merkte området. Vi syg opp vaskevatnet med bomull og tek vare på alt vatnet i ei lita glasflaske for seinare analyse. Vi analyserer så vatnet med indikatorstrimlar (engelsk: teststrips) som er i hande­ len, til dømes av typen Merckoquant, som påviser Fe2+. Analyseområdet for denne typen indikatorstrimlar er frå 0 til 500 mg/1 eller ppm Fe2+. Dersom du vel denne metoden, må du lage deg løysningar med kjend jernkonsentrasjon for å kalibrere teststrimlane i løysningar med kjende konsentrasjonar av Fe2+. 284

Overflatebehandling

mot korrosjon

Figur 13.5 Løyselege jernsalt på den blåste ståloverflata gir fargeomslag på testpapiret

Metoden for å finne mengda av vassløyselege jernhaldige korrosjonsprodukt på ståloverflater er noko omfattande. Det kan også vere vanskeleg å bruke metoden på krumme flater. Alternative metodar for påvising er nemnde i den tekniske tilrådinga. Vi kan også påvise vassløyselege jernhaldige korrosjonsprodukt på overflata med eit kjemikalimpregnert filtrerpapir som gir fargeomslag. Vi lagar ein oppløysning på 4 % av kjemikalet kaliumheksacyanoferrat (III) i destillert vatn, dyppar filtrerpapi­ ret i løysningen og heng det til tørk. Før vi gjer testen, bør vi ta på oss plasthanskar, slik at vi ikkje tek kjemikalet opp gjennom huda og heller ikkje får salt på trekkpa­ piret frå hendene. Vi bruker ei spruteflaske med god forstøving og fuktar stålover­ flata lett med destillert vatn. Vatnet skal fordampe litt før vi trykkjer det impregnerte filtrerpapiret mot overflata og held det der i ca. 15 sekund. Førekomsten av vassløy­ selege jernhaldige korrosjonsprodukt viser seg som mørkeblå prikkar på det gulak­ tige filtrerpapiret. Dersom vi påviser vassløyselege jernhaldige korrosjonsprodukt i stort omfang, kan vi måtta vaske og reblåse. Kor stort omfanget er, kan vi sjå tyde­ legare dersom det blåsereinsa stålet får stå nokre timar etter at det er blåsereinsa. Da ser vi gjerne dei ureine områda som mørkare felt på ståloverflata.

Figur 13.6 Løyselege jernsalt på den blåste ståloverflata fargar det kjemikalimpregnerte trekkpapiret blått 13

Kontrollmetoder

og utstyr

285

Kontrollmetode for å påvise klorid (ISO 8502-2) Den vedtekne metoden er utvikla til bruk i laboratoriet. Prøvetakinga i standarden er svært lik den det er gjort greie for i ISO/TR 8502-1 for påvising av løyselege jernhaldige korrosjonsprodukt. For ikkje å ureine overflata bruker vi plasthanskar. Metoden går ut på å vaske ei avmerkt overflate på 100 x 250 mm med bomull med ei viss mengd destillert vatn. Vi tek vare på det brukte vaskevatnet og titrerer løysningen i laboratoriet med ein løysning av kvikksølvnitrat. Kloridmengda finn vi i mg/m2. I standarden er det gitt tilrådde konsentrasjonar av kjemikala og spesielle formlar for å rekne ut konsentrasjonen av klorid i mg/m2. Med dei tilrådde kjemikala kan det vere vanskeleg å påvise konsentrasjonar av klorid ned mot 10-20 mg/m2.

Prøvetaking etter Bresle-metoden (ISO 8502-6) Vi ønskjer at dei fleste av delstandardane i ISO 8502 skal kunne brukast på arbeids­ plassen. Det krev prøvetakingsmetodar som er enkle og nøyaktige i bruk. I 1995 vart ISO 8502-6 Prøvetaking i henhold til Bresle-metoden vedteken. Denne standar­ den skal kunne brukast i samband med påvising av fleire typar ureiningar på stål­ overflata. Så langt har standarden vore brukt for å finne leiingsevne og kloridkonsentrasjonar på blåsereinsa ståloverflater før dei blir måla.

Figur 13.7 Bruk av sjølvklistrande plastbrikke til prøvetaking 286

Overflatebehandling

mot korrosjon

Når vi skal ta ei prøve etter denne standarden, bruker vi ei lita sjølvklistrande plastbrikke (engelsk: Bresle patch) med lateksmembran der vi kjenner arealet og volu­ met. Vi fjernar først verneteipen frå den sjølvklistrande baksida av brikka og fester ho på det blåsereinsa stålet. Når vi gjer det, må vi passe på at det blir minst mogeleg luft att i analyserommet i brikka. Vi tømmer 15 ml med destillert vatn i ein liten målesylinder. Vi måler leiingsevna på dette vatnet med ein kalibrert leiingsevnemålar. Frå målesylinderen syg vi opp 3 ml destillert vatn gjennom ein sprøytespiss. Dette vatnet sprøyter vi inn i analyse­ rommet frå kanten i brikka. Vi syg vatnet inn og ut av sprøyta fire-fem gonger. Til slutt syg vi vatnet tilbake i sprøyta og overfører det til dei resterande 12 ml i bege­ ret, og vi måler leiingsevna på nytt. For å rekne ut kloridkonsentrasjonen i mg/m2 multipliserer vi den reelle leiingsevna, det vil seie auken i leiingsevna til vatnet et­ ter at vi har vaska, med ein faktor på 6. Ein annan analysemetode for klorid som også har vore på marknaden, blir for­ handla under namnet Salt Contamination Meter - SCM 400. Vi fuktar eit filtrerpa­ pir med ei kjend mengd destillert vatn og legg det på den blåsereinsa overflata. Deretter legg vi papiret inn i den vesle berbare eininga SCM 400, som finn mot­ standen i løysningen over to elektrodar. Metoden gjer det mogeleg å finne løyseleg salt (som natriumklorid) i området 0,1-20 mikrogram per cm2 (1-200 mg/m2). I NORSOK-standarden M-CR-501. revidert 2. januar 1996, som handlar om overflatebehandling og måling, er det sett eit krav til leiingsevna på vatnet. Leiingsevna skal ikkje vere større enn den vi får når vi måler ei NaCl-mengd på 20 mg/m2.

Påvising av støv på ståloverflater før måling (ISO 8502-3) Metoden eignar seg for å finne støvmengda etter at vi har blåsereinsa stål med rust­ grad A, B eller C og fjerna støv anten med støvsuging eller trykkluftblåsing. Metoden, som gjer bruk av teip, kan ikkje brukast på sterkt korroderte flater, rust­ grad D, fordi teipen ikkje er elastisk nok til å komme ned i groptæringane i stålet. Vi plasserer ein 25 mm brei og om lag 150 mm lang teip på det blåsereinsa stålet

Figur 13.8 Det kan vere aktuelt å vurdere støvmengda etter blåsing ut frå ein stan­ dard 13

Kontrollmetoder og

utstyr

287

og arbeider han godt inn i overflata anten ved å stryke han med tommelen eller bruke ein mjuk rull. Vi tek så teipen varsamt bort og fester han til ein biletbakgrunn (engelsk: display board) med fargekontrast i forhold til støvet. Bakgrunnen kan vere glas, svarte eller kvite fliser, eller papir. Vi gnir teipen godt og samanliknar han med dei fotografiske bileta i standarden. Vi vurderer både mengda av og storleiken på støvet og rangerer det frå 0 til 5. For å sjå storleiken på støvet må vi kanskje bruke ei lupe med opp til 10 gonger forstør­ ring.

Påvising av fukt (ISO 8502-4) Denne delstandarden seier litt om utstyret og om kva slags krav vi må stille til ut­ styret som vi bruker for å kontrollere dei klimatiske forholda på arbeidsplassen i samband med blåsereinsing og måling. Vi ønskjer nærmare informasjon om kor sannsynleg det er at det blir danna kon­ dens. For å måle det kan vi samanlikne ståltemperaturen med doggpunktet i lufta omkring. Vi kan måle ståltemperaturen med magnetiske ståltermometer som vi fester på stålet, og som får henge der lenge nok til at dei stabiliserer seg. Det kan kanskje ta ein halv times tid. Vi kan også bruke elektroniske ståltermometer, som kan lesast av direkte i kontakt med stålet. I standarden ISO 8502-4 finn vi også fleire tabellar som viser doggpunkttemperaturen som funksjon av lufttemperaturen og den relative luftfukta. Når vi har målt lufttemperaturen og den relative luftfukta, kan vi finne doggpunkttemperaturen.

Figur 13.9 Prinsipp og verkemåte for eit slyngpsykrometer

Figur 13.10 288

Overflatebehandling mot korrosjon

Ruleiken på underlaget Etter ei mekanisk førbehandling som blåsereinsing får overflata ein viss overflateprofil eller ruleik. Både den storleiken og den forma overflata får, varierer med det blåsemidlet vi bruker. For å få ei god og rask avverking av flatene bør kornstorleiken og komfordelinga vere brei. Med det meiner vi at blåsemidlet bør innehalde både store og små korn. Dei små korna gjer at vi raskt kan fjerne rust, samtidig med at dei større korna gjer overflata meir ru. Kva har det så å seie for eit målingssystem at overflata har ein viss ruleik, og kor stor bør denne ruleiken vere? Dette har vore mykje diskutert dei seinare åra. Når vi blåsereinsar, får vi reinsa overflata, og samtidig får vi også ei overflate med mange forankringspunkt for målinga. Når vi blåsereinsar, får dessutan stålet eit større overflateareal. Men det er også viktig at ruleiken til stålet ikkje blir unødvendig høg fordi systemet krev at målinga også skal dekkje toppane. Høg overflateruleiken gjer at vi må bruke meir måling. Det er ingen direkte samanheng mellom overflateprofilen og overflatereinleiken. Om vi såleis finn at stålet er blåsereinsa til Sa 2'/2 etter ISO 8501-1, seier ikkje det noko om kor ru overflata er.

Komparatorar og samanlikningsprøver Komparatorar eller samanlikningsprøver i spesialstål eller nikkel har vore brukte i ei årrekkje utan at dei har vore standardiserte. I leveransar til blant anna industrien til havs, både i Noreg og elles i Europa, brukte ein lenge komparatoren Rugotest nr. 3, mens ein i USA stort sett brukte kom­ paratorar frå Clemtex og Keane-Tator. Komparatorar brukte til å fastsetje ruleiken er stort sett likt oppbygde, og dei ver­ kar omtrent på same måten. Alle typane av komparatorar har mindre område eller segment blåste med eit blåsemiddel av ulik art, kornstorleik og form. På den måten får vi fram ulike ruleikar på segmenta. ISO vedtok i 1988 ein internasjonal standard, ISO 8503, for å finne ruleiken eller overflateprofilen. Standarden er firedelt og har nemninga NS-EN ISO 8503 Forbehandling av ståloverflater før påføring av maling og lignende produkter. Nedanfor ser du kva delstandardane omhandlar: NS-EN ISO 8503-1 NS-EN ISO 8503-2

NS-EN ISO 8503-3

NS-EN ISO 8503-4

Spesifikasjoner og definisjoner for ISO-overflatekomparatorer for bedømmelse av blåserensede overflater Metode for bedømmelse av overflateprofil hos blåserenset stål. Komparatorprosedyre Metode for kalibrering av ISO-overflateprofilkomparatorer for bestemmelse av overflateprofil. Metode med fokuserende mikroskop Metode for kalibrering av ISO-overflateprofilkomparatorer og bestemmelse av overflateprofil. Metode med måle­ instrument

13

Kontrollmetoder og utstyr

289

Fastsetjing av ruleik I spesifikasjonar blir det ofte stilt krav til overflateprofilen. Når vi skal ta på ei må­ ling, er det for dei fleste typane måling vanleg i spesifikasjonar å gi opp ruleiken som «medium» i samsvar med komparatoren ISO 8503-1. Det vil seie ein ruleik på Ry = 50-85 pm. Vi skal her berre forklare to gradar av ruleik. Når vi skal fastsetje ruleiken på denne måten, bruker vi vanlegvis elektroniske slepenålsinstrument. Den største høgda på profilen kallar vi Ry. Det er avstanden mellom topplinja og botnlinja på profilen innanfor referanselengda. Det er vanleg å gjere fleire målingar. Somme gonger kan du sjå Ry5 eller Ry. R2 er tipunktshøgda for den uregelmessige profilen og middelverdien av høgdene for dei fem høgaste toppane og djupnene for dei djupaste dalane innanfor referanselengda. Tidlegare var det vanleg å gi opp ruleiken i Æa, som viser det aritmetiske gjennomsnittsavviket til profilen. Når slepenåla på instrumentet går over profilen, legg instrumentet inn ei tenkt senterlinje i elektronikken. Denne senterlinja skjer profilen på ein slik måte at det totale arealet på begge sider er lik. Ra er så definert som den gjennomsnittlege avstanden av alle punkt på profilen til senterlinja.

ruleik)

Forstørra blåst overflate

Ra (Midlare ruleik)

Figur 13.11 Ruleik blir oppgitt som Ra og Rx

Når vi bruker komparatoren i samsvar med ISO, får vi oppgitt kva den vurderte ru­ leiken svarer til i største profilhøgd, Ry. Når vi brukte Rugotest nr. 3, målte vi det aritmetiske gjennomsnittsavviket til profilen, Ra. Den maksimale ruleiken, R er gjerne fire-seks gonger større enn R.d. Dette er to ulike måtar å gi opp ruleiken på. I samband med termisk sprøytte belegg er det i spesifikasjonar ofte vanleg å gi opp ruleiken som grov (engelsk: coarse) i samsvar med komparatoren ISO 8503-1. Det gir ein ruleik på Ry = 85-130 pm. Når vi kontrollerer ruleiken, gjer vi ein del målingar innanfor eit referanseområde som vi har valt, til dømes 10 m2. Vi bør gjere fleire målingar for å få ein representa­ tiv verdi, og vi bør måle på stader der det ikkje finst groptæringar i stålet. Dersom dei verdiane vi har målt, ligg langt utanfor dei krava som alt er stilte, kan det vere tale om å reblåse område. Det gjeld både når ruleiken er for låg, og når han er for høg. Dersom ruleiken er for høg i forhold til tjukna på målingsfilmen som vi sprøyter på, kan toppar i stålet stikke opp gjennom målingfilmen. Da kan målingssystemet bli for tidleg nedbrote på slike stader. 290

Overflatebehandling mot korrosjon

Tabell 13.1

Undersøkingar i laboratorium

Brukt på arbeidsplassen

Elektronmikroskop Metallografisk snitt Optiske mikroskop (ISO 8503-3) Elektronisk ruleiksmålar (ISO 8503-4) Slepenålsinstrument

ISO 8503-1 Andre samanlikningsprøver Avtrekksteip - Testex teip Dreieskivemetoden Slepenålsinstrument

Vi skal kort forklare korleis ulike instrument, komparatorar og slepenålsinstrument verkar og korleis dei skal brukast.

Dreieskivemetoden Denne metoden for å finne ruleiken på overflata var mellom dei første ein brukte på sjølve arbeidsplassen.

Instrumentet er ein liten robust ruleiksmålar. Han har ei talskive som kan dreiast, og ein fjørbelasta spiss. Med instrumentet registrerer vi høgdeskilnaden mellom eit innstilt nullpunkt og overflata i eit visst punkt.

Når vi skal kalibrere, set vi instrumentet på ei glasplate og løyser ein liten skrue, slik at talskiva kan dreiast til nullpunktet. Vi plasserer instrumentet fleire stader på den blåste flata. Storleiken på spissen er om lag 50 pm. Det kan gjere at vi ikkje får målt langt nok ned i dei djupaste og trongaste dalane. Instrumentet kan vise Æy-verdiar på opp til 600 pm.

Figur 13.12 Ruleiksmålar av typen Elcometer 123 13

Kontrollmetoder og

utstyr

291

Vi bør spesifisere talet på målingar på førehand. Dersom vi ikkje har gjort det, bør vi ta 10-15 målingar per kvadratmeter. Vi reknar så ut gjennomsnittsverdien.

Avtrykksteip Denne metoden meiner vi høver godt i felt der vi skal måle overflateprofilen eller ruleiken på blåsereinsa stål. I USA har korrosjonsorganisasjonen NACE laga ein standard for bruken av avtrykksteip, NACE RP 0287-91. Avtrykksteipen har ein liten plastfilm som kan trykkjast saman. Vi legg denne filmen på det blåste stålet. Deretter dreg vi ei rulle over eit mindre område på flata, slik at vi får eit avtrykk av ruleiken i plastfilmen. Vi måler tjukna på teipen med avtrykket av ruleiken med eit mikrometer. Vi må korrigere for tjukna på teipen og trekkjer filmtjukna på 50 pm frå dei verdiane vi har målt. Vi har no funne overflateruleiken for dette området. Teipen blir levert for fleire måleområde, nemleg grovt og ekstra grovt. Vi kan finne ruleiken innanfor området 1,5-4,5 mils (tusendels tomme), det vil seie om lag 40-120 pm. Med denne metoden finn vi den maksimale ruleiken Ry. Teipen kan leggjast ved rapportar, men han kostar nokre kroner per stykk.

Figur 13.13 Spesialteip og utstyr for å kontrollere ruleik

ISO 8503-1 I 1988 laga ISO to forenkla komparatorar for å finne ruleiken på blåsereinsa stål. Komparatorane har fire segment og er blåste med rundt blåsemiddel (engelsk: shot) eller kanta blåsemiddel (engelsk: grit). På baksida av komparatoren er det opplyst kva slags blåsereinsa stål komparatoren skal brukast for, anten med S eller med G. Desse nemningane gjeld for måling av ruleik etter ISO 8503:

Fin Medium Grov 292

Ruleiken ligg mellom segment 1 og2 Ruleiken ligg mellom segment 2 og 3 Ruleiken ligg mellom segment 3 og4

Overflatebehandling mot korrosjon

Figur 13.14 Samanlikningsprøvene ISO 8503

Bruk av ISO 8503-1 for å fastsetje ruleiken Vi legg komparatoren oppå den blåste ståloverflata. Deretter samanliknar vi profilen av den blåste overflata vi ser i holet, med segmenta på komparatoren, og merkar oss mellom kva slags segment ruleiken ligg. Etter ISO 8503-1 karakteriserer vi ruleiken som fin, medium eller grov, alt etter kva slags segment vi måler. Dersom du synest samanlikninga er vanskeleg, kan du bruke ei lupe som forstørrar opp til sju gonger. Vi bør vere varsame med å bruke fingertuppen til kontroll, fordi vi lét etter oss feittrestar og saltrestar på overflata. ISO-komparatoren er mykje brukt. Men det finst også andre metodar å kontrol­ lere ruleiken på.

Andre komparatorar Rugotest nr. 3 Denne samanlikningsprøva er utforma rektangulært, og dei blåste segmenta er inn­ delte vertikalt etter forma på det blåsemidlet dei er blåste med. Ovanfrå er segmenta på venstre sida av plata, merkt A, blåste med runde korn. På høgre sida av plata, merkt B, er segmenta blåste med kanta korn. Kvar halvdel er inndelt i seks ruleiksområde, frå N 6 til N 11. N 11 står for den høgaste og N 6 for den lågaste ruleiken. Gjennomsnittsruleiken Rd går frå 0,8 pm til 25 pm på felta frå N 6 til N 11 på Rugotest nr. 3. Innanfor nokre av felta N 6-N 11 finst det to segment. Desse segmenta har fått nemninga a eller b. a tyder at det er blåst med grove korn, b med fine korn. I industrien til havs er det vanleg at ruleiken skal liggje innanfor områda B N9a-B NIOa. Rugotest N° 3

Figur 13.15 Samanlikningsprøva Rugotest nr. 3 13

Kontrollmetoder og utstyr

293

Denne samanlikningsprøva vart tidlegare mykje brukt over heile verda for å fast­ setje ruleiken på blåsereinsa stål. Men etter at ISO-komparatorane vart vedtekne, er det stadig færre spesifikasjonar som viser til denne prøva.

Clemtex og Keane-Tator Både komparatorane frå Clemtex og Keane-Tator er vanlegare i USA enn i Europa. Derfor skal vi presentere dei kort. Komparatoren frå Clemtex inneheld enkeltståande små rektangulære prøveplater blåste til ulik ruleik på rustfritt stål. Kvar av dei tre komparatorane frå Keane-Tator inneheld fem segment frå eit sentralt hol. Den eine komparatoren er blåst med mineralsk blåsemiddel, dei to an­ dre er blåste med metallisk kanta og rundt blåsemiddel. Alle samanlikningsprøvene frå USA og ISO 8503-1 gir opp den maksimale rulei­ ken, Ry. Rugotest nr. 3 gir derimot opp den gjennomsnittlege aritmetiske ruleiken R.d. Når vi gir opp eit tal for ein ruleik med Rugotest nr. 3, får vi ein mykje lågare verdi enn med ISO 8503-1 eller med ei av dei andre samanlikningsprøvene vi har nemnt. I dei internasjonale standardane ISO 8503 har ein i tillegg til samanlikningsprøver også nemnt andre måtar å kontrollere ruleiken på. Hit høyrer blant anna mikro­ skop (ISO 8503-3) og elektroniske ruleiksmålarar (ISO 8503-4). Desse metodane er meir tenkte for laboratoriebruk.

Elektroniske ruleiksmålarar og slepenålsinstrument Desse instrumenta er svært avanserte. Dei kan gi ei utskrift av profileringa på stålo­ verflata, med indikasjon av både R.d og Ry. Instrumenta har ei lita slepenål av diamant som blir ført over eit område på om lag 5 mm. Instrumenta registrerer variasjonane i underlaget. Dei kan vere tilkopla ein skrivar, slik at vi kan få ei utskrift av ruleiken i underlaget. I utskrifta blir dei måleverdiane som instrumentet har registrert, forstørra både horisontalt og vertikalt. Men denne typen instrument er dyre i innkjøp og krev ei viss opplæring før vi kan bruke dei. Etter kvart ligg dei føre i små utgåver til å bere med seg, men dei er nok for avanserte til å måle ruleiken i blåsereinsa stål. På nokre større prosjekt i Noreg har slike instrument vore i bruk, men komparatoren er den vanlegaste.

Skrivar

5 mm

Figur 13.16 Elektroniske ruleiksmålarar kan koplast til ein skrivar

294

Overflatebehandling mot korrosjon

Kontroll av klimavilkåra Både når vi førbehandlar og når vi målar, er det viktig å arbeide under rette forhold. Dersom det er ugunstige vilkår, kan høg luftfukt føre til kondens på stålet, og i fall det skjer mens vi blåsereinsar eller rett etter, «slår» stålet seg. Det lagar seg eit tynt rustslør på ståloverflata. Dei fleste målingane er ømtolige for kondens på overflata. Dersom vi målar under slike forhold, kan vi få problem med vedheften. Det er der­ for viktig å kontrollere klimaforholda både før vi byrjar å arbeide og medan vi ar­ beider, til dømes lufttemperaturen, ståltemperaturen, den relativ luftfukta og doggpunktet. Omgrepa relativ luftfukt og doggpunkt er kanskje ukjende. Frå kvardagen kjen­ ner vi att tilfelle som har med kondensering eller dogging å gjere. Når du har teke ein dusj, doggar det ofte på spegelen etterpå. Om du tek eit eller anna ut frå kjøle­ skapet, doggar det. Kanskje du til og med har sett det i praksis på arbeidsplassen din. Stål som har vore lagra ute, blir teke inn i blåsehallen, og så begynner det plut­ seleg å renne vatn frå det. Den kondenseringa som skjer, kjem av at godset er kal­ dare enn lufta, som har så mykje fukt i seg at ho kondenserer på stålet, og det blir utfelt vatn. Vi får også kondens ved små temperaturskilnader når vi har høg relativ luftfukt. For å unngå slike problem er det viktig å varme opp stålet for å få ståltemperaturen høgare enn doggpunkttemperaturen. Da kondenserer det ikkje lenger på stålet. Alternativt kan vi sjølvsagt fjerne fukta i lufta, men det er uvanleg, blant anna i blåsehallar. Andre stader der det er nødvendig at stålet held reinleiksgraden over lengre tid før det blir måla, kan det vere eit viktig poeng å fjerne fukta. Når vi blåser og målar rørgater i fjell, er det vanleg å bruke avfuktingsaggregat for å fjerne fukta. Lufta inneheld ulike gassar og vassdamp. Mengda av vassdamp i lufta varierer. Innhaldet av vassdamp aukar med lufttemperaturen. Når temperaturen er høg, kan lufta innehalde meir vassdamp enn når temperaturen er låg. Ved ein viss temperatur greier ikkje lufta å halde på meir vassdamp lenger. Denne temperaturen kallar vi doggpunkttemperaturen. Ved doggpunktet er den relative luftfukta 100 %. Lufta er metta på fukt (væte). Vi får kondens. Dersom det ikkje er nedbør i lufta, er det til vanleg for lite fukt i lufta til at vi kan seie at ho er metta. Det er derfor vanleg å gi opp den relative luftfukta. Den relative luftfukta (RF) er forholdet mellom mengda av vassdamp i lufta og det vi maksimalt kan finne ved den same temperaturen før kondensering. Den relative luftfukta gir vi gjerne opp i prosent. Vi skal sjå litt nærmare på dette og forklare det med eit praktisk døme.

Døme Vi måler mengda av vassdamp ved 12 °C til 7,95 g/m3. Maksimalt kan det vere 10,6 g/m3 ved 12 °C. Av dette finn vi at den relative luftfukta, som altså er forholdet mellom desse to storleikane, blir 7,95 / 10,6 • 100 % = 75 %. I luftbehandlingsteknikken bruker vi eit viktig hjelpemiddel som blir kalla Ixdiagram. I står for varmeinnhald og x for vassinnhald. Dersom vi kjenner to parametrar for ein lufttilstand, kan vi finne alle dei andre parametrane av diagrammet. Når vi skal finne den relative luftfukta, treng vi eit slyngpsykrometer med ei grannsemd på +/- 0,5 °C eller eit elektronisk hygrometer. Det blir for unøyaktig å bruke hårhygrometer. 13

Kontrollmetoder

og utstyr

295

Slyngpsykrometer Eit slyngpsykrometer inneheld to termometer, det eine har ein fukta bomullsveike omkring seg. Før vi fuktar veiken og bruker psykrometret, bør vi kontrollere at ter­ mometra viser den same verdien. Det er viktig når vi bruker «slyngja» at vi held in­ strumentet ut frå kroppen. Dersom psykrometret blir slyngt jamt, fordampar vatnet i den fukta veiken og kjøler ned termometret. Det andre måler lufttemperaturen. Etter kvart stiller det seg inn ei jamvekt mellom vatnet som fordampar, og luftfukta, og våtkuletemperaturen får ein konstant verdi. Dersom lufta inneheld lite vassdamp, tek det ei stund før temperaturane stiller seg inn. I fall lufta er metta med vassdamp, skjer det inga fordunsting, og termometra viser likt. Våtkuletemperaturen er alltid lågare enn eller lik tørrkuletemperaturen. Ut frå våtkule- og tørrkuletemperaturen kan vi rekne ut den relative luftfukta. På nokre slyngpsykrometer kan vi lese av den relative luftfukta direkte. Andre typar bruker ein liten «reknestav», tabellar eller ein doggpunktutreknar. Instrumenta ovanfor er relativt enkle å bruke og er rimelege i pris. Bruksområdet er stort sett avgrensa til temperaturar over 0 °C. Det finst også utgåver av fuktmålarar, elektroniske typar, som les av luftfukta og lufttemperaturen direkte. Dei er ofte dyre og krev til dels omfattande kalibrering. Generelt kan vi seie at ein liten temperaturdifferanse mellom våtkule- og tørrku­ letemperaturen viser at lufta har ei høg relativ luftfukt. Dersom vi ønskjer å bruke Ix-diagrammet til å finne den relative luftfukta med, kan vi gjere det slik: VASSDAMPINNHALD I LUFTA (g/Kg) 5

10

15

20

Figur 13.17 Ix-diagram for å finne relativ luftfukt og doggpunkt 296

Overflatebehandling mot korrosjon

Vi finn den tørrkuletemperaturen (Tt) som er målt, på den vertikale aksen og trek­ kjer ein horisontal strek derifrå. Vi finn den våtkuletemperatur (Tv) som er målt, og trekkjer ein strek på skrå frå linja med våtkuletemperatur. I skjeringspunktet kan vi lese av den relative luftfukta (RF). Når vi går frå skjeringspunktet og loddrett ned til kondenseringslinja (100 %), kan vi lese av doggpunktet (Td) ved den aktuelle lufttemperaturen. Ix-diagrammet er konstruert med tanke på at mettingstrykket er lågare over is enn over vatn. Vi kan derfor også måle temperaturar under frysepunktet. Men målingane blir mindre nøyaktige dess lågare temperaturen er.

Døme på bruk av Ix-diagram:

Målt:

Tt = Tv = Frå diagrammet: RF = Td =

15 °C 13 °C 80 % 11,5°C

Korleis måler vi den relative fukta i lufta og doggpunkttemperaturen ? Vi må først kontrollere den relative luftfukta med eit slyngpsykrometer. På fleire av dei nyare slyngpsykrometra, til dømes typen Baccara, kan vi lese av den relative luftfukta ved å stille to skalaer på instrumentet mot kvarandre. Dersom vi ikkje har denne typen instrument, kan vi også finne luftfukta av tabellar. For å rekne ut doggpunktet, altså den temperaturen der fukta kondenserer på stålet, bruker vi ofte doggpunktutreknarar. Her i landet er det stort sett to typar slike skiver i bruk, MARINTEK-skiva og ELCOMETER-skiva. Prinsippet er i grunnen nokså likt. Det går kort ut på at to skalaer blir forskyvde i forhold til kvarandre for at vi skal kunne lese av dei opplysningane vi ønskjer. Når vi bruker doggpunktutreknaren frå MARINTEK, må vi på førehand ha rekna ut den relative luftfukta. Deretter stiller vi tørrekuletemperaturen over den relative luftfukta, og vi kan lese av både doggpunkttemperaturen og minimum ståltemperatur. Når vi bruker doggpunktutreknaren frå ELCOMETER, stiller vi våtkule- og tørrkuletemperaturane mot kvarandre. Deretter kan vi lese av doggpunkttemperaturen. Vi kan vri skalaene om lag 90 ° i forhold til kvarandre og såleis stille tørrkuletempe­ raturen og doggpunktet mot kvarandre og lese av den relative luftfukta. Sjå figur 13.18 på neste side. Vi har no funne den relative fukta i lufta og ved kva slags temperatur det kjem kondens på stålet. Eit krav i samband med måling er gjeme at den relative luftfukta (RF) ikkje skal vere høgare enn 85 %. I dei tilfella der RF er lågare enn 85 %, er det viktig å måle ståltemperaturen og å samanlikne han med doggpunkttemperaturen. Dersom ståltemperaturen ligg minst 3 °C over doggpunkttemperaturen, er det greitt å setje i gang målingsarbeidet. Dersom det ikkje er tilfellet, kan det vere nødvendig å setje i verk tiltak for å betre forholda. Ofte vil det seie at stålet får klimatisert seg i 13

Kontrollmetoder

og utstyr

297

Figur 13.18 Doggpunktutreknar

lengre tid, til dømes at det blir oppvarma i hallar, eller at arbeidet blir utsett til seinare på dagen dersom vi trur at forholda blir betre da. For å vite ved kva slags temperatur vi kan få kondens på stålet, må vi finne stål­ temperaturen. I dag er det svært vanleg å gjere det med elektroniske kontakttermometer i staden for dei tidlegare vanlege magnetiske termometra som gjerne kravde tretti minutt før dei stabiliserte seg.

Figur 13.19 Ståltermometer 298

Overflatebehandling mot korrosjon

Kontroll av den flytande målinga Tilstand i boksen Det er naturleg for den som skal måle, å kontrollere korleis den flytande målinga ser ut i boksen eller spannet. Ofte gjer målaren det utan å tenkje på det som ei kontrolloppgåve. Når vi opnar spannet og rører i målinga, legg vi merke til om målinga har til­ fredsstillande konsistens: • Er pigmenta botnsette? • Er målinga tung å røre opp? • Har målinga skilt seg? • Er det teikn på at ei måling som kan tynnast med vatn, har «osta» seg? Vi bør notere avvik frå det vi er vane med som normal tilstand, og rådføre oss med målingsleverandøren før vi bruker målinga. Anten det er avvik ved målinga eller ikkje, skal vi notere produksjonsnummeret. Dessutan må vi sjekke at målingstypen og kuløren stemmer.

Viskositet Når vi skal undersøkje konsistensen i spannet, vurderer vi også om det er nødvendig å tynne målinga. Vi må ta omsyn til den temperaturen målinga har vore lagra ved. I fall målinga har stått kaldt, bør vi heller varme ho opp enn tynne ho. Viskositeten måler vi vanlegvis berre dersom vi skal sprøyte med luftforstøvingspistol (lågtrykkssprøyte). Til dette formålet kan vi måle viskositeten med eit utløpsbeger. Det er eit stan­ dardisert beger med ein kon botn med eit hol. Begeret blir kalla ISO-beger, DIN-beger eller Ford-cup, alt etter den standarden begeret samsvarer med. Vi fyller begeret med måling opp til kanten mens vi held for holet i botnen med ein finger. Med ei stoppeklokke måler vi tida det tek for målinga å renne ut gjennom holet. Så kan vi tynne målinga til ho har fått den viskositeten vi ønskjer. Tida blir oppgitt i sekund, saman med begertypen. Denne målemetoden kan brukast på relativt tyntflytande målingar og oljar, men ho høver ikkje for tiksotrope målingar. På eit målingslaboratorium hos produsenten eller ved eit institutt står fleire andre målemetodar til rådvelde. Viskositeten blir gjerne målt i samband med den daglege kontrollen hos produsenten. Ofte blir han oppgitt på tekniske datablad med eininga centipoise (cP) eller i Krebs Unit (KU).

Densitet For å rekne ut målingforbruket og filmtjukna er det viktig å vite kor mykje målinga veg per volumeining. Vi gir opp densiteten i eininga kg/m3. Tidlegare brukte ein ut­ trykk som særvekt, spesifikk vekt eller litervekt for det same. Vanlegvis kontrollerer vi ikkje densiteten ute på plassen der målinga skal brukast. Målinga krev eit spesielt beger eller glas, eit pyknometer, med eit eksakt og kjent volum. Vi fyller begeret eller pyknometret med måling etter at vi først har vege det. Vi veg det i fylt tilstand og kan da enkelt rekne ut densiteten. 13

Kontrollmetoder og utstyr

299

Tørrstoff Tørrstoffinnhaldet høyrer heller ikkje med til det vi vanlegvis kontrollerer ute på ar­ beidsplassen. Tørrstoffet er avgjerande for at tørrfilmtjukna blir den rette ut frå ei viss påført mengd måling. Når vi skal kontrollere innhaldet av tørrstoff, må vi ha eit varmeskap og ei vekt som er nøyaktig nok. Vi veg ei lita mengd måling på ei skål og set så skåla med måling inn i eit varmeskap ved ein temperatur på 105 °C, og løysemidla får for­ dampe. Deretter veg vi skåla på nytt og reknar ut innhaldet av tørrstoff. Da får vi tørrstoffet i vektprosent. For å rekne ut det tilsvarande innhaldet i volumprosent må vi kjenne densiteten på målinga og løysemidla i ho. I laboratoriet har vi også metodar for å måle volum­ prosent tørrstoff direkte. Målingsprodusenten opplyser ofte både volumprosent og vektprosent tørrstoff i databladet.

Kontroll av målingsfilmen Både til mindre og til større målingsprosjekt i den landbaserte industrien og til havs er det dei seinare åra innført ein stadig strengare kontroll av det arbeidet som blir gjort. Det gjeld ikkje berre sluttkontrollen, men også den daglege kontrollen mens arbeidet er i gang. Denne kontrollen er viktig blant anna med tanke på utbetringar og liknande som kan gjerast på eit tidleg tidspunkt. Når vi skal kontrollere ei måling eller eit liknande belegg, bruker vi ulikt utstyr for å avgjere vedheften, filmtjukna og liknande. Nedanfor skal vi sjå nærmare på det utstyret som finst i dag, og korleis vi bruker det.

Måling av våt målingsfilm Vi måler gjerne tjukna på våtfilmen (VFT) for å sjå etter om målinga er påført i passeleg tjukt lag. Metodane for å finne tjukna på den våte målingfilmen er svært enkle. Vi må gjere målingane rett etter at målinga er stroken på eller sprøytt på, det vil seie før for mykje av løysemidla fordampar. Våtfilmmålarar høver på dei fleste målingane, men ikkje på dei sinkrike. På slike målingar flytter ikkje sinkpigmenta seg nok for å gi nøyaktige målingar. Løyse­ midla fordampar også raskt. Dersom vi bruker våtfilmkam eller målehjul på fysikalsk tørkande (reløyselege målingar) som klorkautsjuk, vinyl, bitumen og liknande, gir ikkje metoden oss nokon pålitelege verdiar for andre eller seinare påførte strøk fordi desse strøka straks løyser opp det første strøket. Den tjukna vi da måler på våtfilmen, blir altså ein kombinasjon av to eller fleire strøk.

Målekam Måleinstrumentet kan ha form som ein kam. Ein slik våtfilmmålar kallar vi gjerne ein målekam eller ein målekjeks. Tennene ytst på kammen har den same lengda og ligg i det same planet mot underlaget. Lengda på tennene mellom dei to yttertennene minkar eller aukar utover. 300

Overflatebehandling mot korrosjon

Figur 13.20 Målekam for å kontrollere tjukna på våtfilmen

Vi set kammen i den våte målingsfilmen som nett er påført. Tennene blir fukta av målingsfilmen dersom dei ligg innanfor det aktuelle måleområdet. Vi fjernar kam­ men frå objektet og undersøkjer han. Somme tenner er fukta av målinga, andre ikkje. Ved kvar tann er tjukna på våtfilmen prega inn som eit tal. Vi les av tjukna der ei tann er fukta og den neste ikkje. Filmtjukna ligg altså mellom dei to avlesne ver­ diane. Dersom alle eller ingen av tennene blir fukta, må vi bruke ein anna skala og kontrollere på nytt. Fordelen med våtfilmmålarar er at dei gjer det mogeleg for målaren å kontrollere og eventuelt å rette opp filmtjukna når han tek målinga på. I datablad eller tabellar frå målingsleverandøren finn vi gjerne oppgitt den tilrådelege våtfilmtjukna.

Målehjul Ein annan metode for å finne ut kor tjukk våtfilmen er, er å bruke eit målehjul. Målehjulet har eit sentralt fingergrep og inneheld tre trillebanar. Dei to ytste banane har den same diameteren, mens banen i midten har mindre diameter og er eksentrisk i forhold til dei ytre. Vi rullar målehjulet over den påførte målingsfilmen slik at dei ytste kammane trengjer gjennom målinga og ned til strøka under eller til stålet. Vi les så av kor tjukk våtfilmen er, på den graderte og eksentriske banen.

Figur 13.21 Målehjul for å kontrollere tjukna på våtfilmen

Vi bør reingjere både målekammen og målehjulet straks etter at vi har brukt dei, til dømes tørke dei med ei fille. Dersom det sit igjen gammal måling på målekammen, bør vi reinse med ein tynnar som høver til det, og på den måten fjerne målinga. Operatøren har ofte nødvendige opplysningar for å rekne ut tjukna på tørrfilmen frå tjukna på våtfilmen, i form av verdiar i datablad eller tabellar. Slike utrekningar skal vi sjå nærmare på no. 13

Kontrollmetoder og utstyr

301

Utrekning av tjukna på ein målingsfilm og forbruk av måling I datablad for målingar finn du opplysningar som er viktige når du skal ta på må­ linga. Her finn du blant anna opplysing om tilrådd tjukn på våtfilmen og på tørrfilmen og volumprosent tørrstoff. Når du har desse opplysningane, er det lettare å jus­ tere filmtjukna når du kan bruke ein våtfilmmålar. Vi skal sjå litt nærmare på dei formlane vi bruker for å rekne ut tjukna på tørrfilmen og på våtfilmen, målingsforbruket, dødvolumet og liknande. Legg merke til desse forkortingane: TFT VFT %T A F BF DV

= Tjukna på tørrfilmen i pm = Tjukna på våtfilmen i pm = Volumprosent tørrstoff i prosent = Areal i kvadratmeter = Målingsforbruk i liter = Bruksfaktor (ein tapsfaktor i prosent) = Dødt volum i liter eller kubikkcentimeter

Tjukna på tørrfilmen Om vi tenkjer oss at den tørre målingsfilmen er innhaldet av stoff i målinga etter at løysemidla har fordampa, forstår vi kanskje lettare utrekninga nedanfor: tjukna på tørrfilmen =

tjukna på våtfilmen • volumprosent tørrstoff 100%

tft =

(1)

VFT • %T 100%

Døme Dersom vi tek på ei måling i våtfilm som er 200 pm tjukk, og målinga inneheld 50 volumprosent tørrstoff, er målinga i tørrfilm etter at løysemidla er borte, 100 pm tjukk.

Tjukna på våtfilmen Om vi kjenner tjukna av tørrfilmen vi skal ha på stålet etter utherding, kan vi rekne ut tjukna på våtfilmen slik:

tjukna på våtfilmen =

100 % • tjukna på tørrfilmen

volumprosent tørrstoff

(2)

100% TFT

VFT = -------------%T

Døme Dersom målinga i tørrfilm etter utherding skal vere 150 pm tjukk og målinga inne­ held 50 volumprosent tørrstoff, må vi ta på målinga i ei våtfilmtjukn på 300 pm. 302

Overflatebehandling mot korrosjon

Tynning av målinga For å kunne sprøyte på målinga kan vi vere nøydde til å tynne ho. Dersom vi etter å ha tynna målinga legg målinga på i same våtfilmtjukn som før vi tynna, blir den tørre målingsfilmen tynnare. For å få korrekt tjukn på den tørre målingsfilmen, må vi altså leggje på meir måling. Kor mykje meir vi må leggje på, kan vi lett rekne ut etter denne formelen:

tjukna på våtfilmen =

tjukna på tørrfilmen • (100 % + tynning i prosent) volumprosent tørrstoff

□)

TFT • (100 % + % tynning)

%T

Døme På ei ståloverflate ønskjer vi rekne ut kor tjukk våtfilmen blir med desse vilkåra:

Volumprosent tørrstoff i målinga 50 % Ønskt tjukn på tørrfilmen 50 pm Nødvendig tynning 10% For å finne kor tjukk våtfilmen i målinga skal vere etter at vi har tynna ho, bruker vi formelen i (3). 50 pm-(100%+10%) Tjukna på våtfilmen - ------------- ------------------- =110 pm

Når vi tynnar, endrar vi tørrstoffinnhaldet i målingspannet. Kor mykje tørrstoffinnhaldet blir endra, er avhengig av kor mykje vi tynnar målinga. Vi kan også rekne ut kva tørrstoffinnhaldet blir etter at vi har tynna ei måling, dersom vi kjenner det opp­ havlege tørrstoffinnhaldet og kor mykje målinga blir tynna. For å gjere utrekninga enklast råd har vi her valt å bruke eit målingsvolum på 1 li­ ter. Målinga har eit tørrstoffinnhald på 50 %, og ho blir tynna 10 %. Vi tynnar med 10 % av 1 liter, det vil seie 0,1 liter tynnar. No har volumet i span­ net endra seg til 1,1 liter. Det nye tørrstoffinnhaldet er forholdet mellom det gamle tørrstoffinnhaldet og det nye volumet.

Nytt volum i spannet blir 1,1 liter. For å finne kor tjukk våtfilmen skal vere i døme (1), kan vi no setje opplysningane inn i formel (2): 13

Kontrollmetoder og utstyr

303

o r. tjukna på tørrfilmen • 100 % 50 • 100 % tjukna på våtfilmen =-------------------------------------- = -------------- = 110 pm volumprosent tørrstoff 45,5 %

Dei fleste målingsleverandørane har laga tabellar som viser forholdet mellom våtfilm, prosent tynning og tørrfilm. Men som du ser, er det ei enkel sak å rekne det ut dersom du ikkje har ein slik tabell for hand. Tabell 13.2 Endringar i volumprosent tørrstoff i ei måling ved tynning Volumprosent tørrstoff før tynning

5

100 90 80 70 60 50

95,2 85,7 76,2 66,7 57,1 47,6

Volumprosent tynning 10 15 20

90,9 81,8 72,7 63,6 54,5 45,5

87,0 78,3 69,6 60,9 52,2

83,3 75,0 66,7 58,3

25

80,0 72,0 64,0

Utrekning av målingsforbruk Somme gonger kan du vere den som skal bestille ei måling til ein konstruksjon. Da er det viktig at du veit til korleis det skal gjerast. Forbruket av måling er teoretisk avhengig av to ting: tjukna på våtfilmen og stor­ leiken på konstruksjonen. Når vi skal rekne ut det teoretiske forbruket av måling, ønskjer vi å bruke enkle formlar der vi set inn arealet i kvadratmeter og tjukna på våtfilmen i pm. For å få svaret ut i liter set vi 1000 under brøkstreken. Forbruket av måling for eit arbeid blir altså slik: , areal • tjukna på våtfilmen forbruk =--------- -------- ---------------1000

A -VFT

(4)

1000

Ofte kjenner vi tørrstoffinnhaldet i målinga. Når vi set formelen for tjukna på våtfil­ men inn i formel (4), kan vi finne målingforbruket slik: tjukna på våtfilmen =

100 % • tjukna på våtfilmen

volumprosent tørrstoff

(2)

Da får vi

o,. r , , areal • tjukna på tørrfilmen mahngforbruk =--------- -------- ----------------volumprosent tørrstoff • 10 304

Overflatebehandling mot korrosjon

(5)

Med formlane (4) og (5) kan vi lett rekne ut det teoretiske forbruket av måling når vi anten kjenner tjukna på våtfilmen eller tjukna på tørrfilmen og arealet av kon­ struksjonen. Det er greitt å hugse «1 : 10 : 100-regelen», som vil seie at 1 liter måling teoretisk dekkjer 10 m2 i ei våtfilmtjukn på 100 pm.

Døme Kor stort er det teoretiske målingsforbruket på ein konstruksjon på 1000 m2 når tørr­ filmen skal vere 110 pm tjukk og målinga inneheld 55 volumprosent tørrstoff? Vi set inn i formel (5) og får tjukna på tørrfilmen • areal 110 • 1000 _ . målingsforbruk =------------------------------ — = —-——— = 200 liter 10 • volumprosent tørrstoff 10-55

Døme Kor tjukk våtfilm har målinga hatt dersom vi bruker 100 liter måling på ein kon­ struksjon som har eit areal på 500 m2? For å komme fram til svaret må vi skrive om formel (4): 1000 • målingsforbruk 1000 • 100 Tjukna på våtfilmen =----------------- ------------- =------ —---- = 200 pm areal 500

Vi kan også bruke «1:10: 100-regelen». Dersom 1 liter måling blir lagt på eit areal på 500 m2, blir målingslaget 2 pm tjukt, og med 100 liter måling blir laget 200 pm tjukt. Når vi skal ta ein primer eller ei grunning på blåsereinsa stål, må vi rekne ut eit høgare målingforbruk enn det teoretiske fordi vi eigentleg har auka overflatearealet mykje etter at vi blåsereinsa. Dess ruare stålet er, dess større blir forbruket av måling. Somme målingsleverandørar har laga tabellar som viser kor mykje forbruket av måling aukar, avhengig av ruleiken i underlaget. Tabell 13.3 viser kor mykje forbruket i måling aukar i 1/m2, avhengig av ruleiken, Ry i pm:

Tabell 13.3 Ruleik og målingsforbruk Ruleik målt som gjennomsnitt av Ry (pm)

Dødt volum (1/m2)

30 45 60 75 90

0,02 0,03 0,04 0,05 0,06

Andre målingsleverandørar har valt å rekne på ein annan måte. Dei reknar ut arealauken som stålet har fått per kvadratmeter. 13

Kontrollmetoder og utstyr

305

Dødt volum kallar vi det ekstra målingsforbruket vi treng for å «fylle» opp for ru­ leiken. Vi reknar berre ut dødt volum for grunnstrøket. Når vi skal rekne ut det auka forbruket, må vi bruke denne formelen: A , r , , dødt volum • areal • 100 Auka forbruk = -----------------------------------10 • volumprosent tørrstoff

Døme Med ein ruleik på 75 pm, eit areal på 1000 m2 og ei måling med 50 volumprosent tørrstoff aukar forbruket av grunnstrøket med 10 liter. Forbruket av måling blir alltid større enn det teoretiske forbruket fordi det alltid blir noko svinn når vi arbeider, same kva slags påføringsmetode vi bruker. Det største svinnet får vi når vi sprøyter med høgtrykk. Svinnet er avhengig av ulike for­ hold, blant anna av konstruksjonsutforminga og av sjølve sprøytinga. Det er derfor ikkje så lett å rekne ut eksakt kor stort svinnet blir. Derfor byggjer vi ofte på erfa­ ringar. Vi må ta omsyn til svinnet når vi bestiller måling til ein konstruksjon. Vi kan rekne ut svinnet på denne måten: Vi tenkjer oss at 30 % måling forsvinn når vi sprøyter med høgtrykk, og at berre 70 % legg seg på stålet. Vi får da ein bruksfaktor på 70 %, eller 0,7.

Døme På ein konstruksjon på 100 m2 skal vi ta på 30 liter måling med eit tørrstoffinnhald på 50 %. Vi har ein bruksfaktor på 0,7, det vil seie at berre 21 liter hamnar på kon­ struksjonen. Det var meininga at tørrfilmen skulle vere 150 pm tjukk etter påfø­ ringa, men no har vi målt filmen til 105 pm. Dei tretti literane med måling gir ei tjukn på tørrfilmen utan svinn på 150 pm, men dersom vi har 30 % svinn, må vi bestille

30 liter

1-0,3

30 —- = 43 liter 0,7

Det gir oss den korrekte filmtjukna på 50 pm ved eit svinn på 30 %. Auken i forbruk av grunning reknar vi ut slik:

areal - tjukna på tørrfilmen målingsforbruk i liter = ----------------------------------------------------— 10 • volumprosent tørrfilm • bruksfaktor

Måling av tørr målingsfilm Vi har no sett på korleis målaren ved hjelp av våtfilmmålarar kan kontrollere kor tjukk våtfilm han får av den målinga han tek på. Når målinga har tørka eller herda, må vi bruke andre metodar for å måle tjukna. Det vanlegaste er å bruke ein ikkje-øydeleggjande metode (engelsk: non-destructive). Denne metoden øydelegg ikkje målinga når vi skal finne kor tjukk filmen er. Derfor er slike instrument mest brukte. I dag finst det fleire ulike instrument på marknaden som baserer seg på litt ulike 306

Overflatebehandling mot korrosjon

prinsipp. Variasjonen i filmtjukna på ein konstruksjon er i stor grad avhengig av korleis konstruksjonen er utforma og sjølvsagt også av fagmannen som gjer arbei­ det. Vi får alltid variasjonar same kva slags påføringsmetode vi bruker. Vi skal no sjå litt nærmare på • permanente instrument • magnetisk-induktive instrument • kvervelstraumsinstrument Avtrekkskrafta er avhengig av avstanden til stål, dvs. tjukna på målinga

Figur 13.22 Prinsipp for å måle filmtjukn

Magnetisk-induktive instrument Denne typen instrument baserer seg på eit prinsipp der ei lågfrekvent spenning til målesonden gjer at det blir eit magnetfelt mellom sonden og underlaget. Dersom ikkje belegget eller målinga er magnetisk, er motstanden i den magnetiske krinsen proporsjonal med tjukna. Ein elektronisk del i instrumentet gjer dei elektriske sig­ nala om direkte, slik at vi ser tjukna i pm. Instrumenta på marknaden finst i dag i fleire utgåver, frå dei heilt enkle som berre viser den enkelte måleverdien, til dei som kan lagre alle målingar, og som kan koplast til skrivarar eller datamaskinar for utskrift. Til mindre omfattande kontroll av filmtjukner er det ofte nok å bruke ein enkel type tjuknemålar. Til større kontrollar kan det vere ein fordel at instrumentet kan lagre målingane, og at det kanskje er mogeleg å få ei utskrift. Dei ulike typane instrument har stort sett den same presisjonen, som gjeme ligg innanfor ±1-3 % av den avlesne måleverdien. Elektronisk filmtjuknmålar

Figur 13.23 Elektronisk målar av filmtjukn for å kontrollere målingstjukna på stål

Men i praksis gjer ei rad faktorar at presisjonen blir dårlegare. Dersom vi måler filmtjukna på rust, over skit, for nær kantar og liknande, kan det bli store avvik. 13

Kontrollmetoder og utstyr

307

Det viktigaste er nok kalibreringa og korleis vi tolkar dei måledata vi har fått på blåste overflater. Ei blåst overflate utan måling kan gi måleverdiar frå 10 til 50 pm, alt etter kor ru flata er.

Målesonde Utforminga og kalibreringsmetoden kan variere frå instrument til instrument. Også utforminga av målesonden varierer. Til nokre av instrumenta finn du einpola målesondar, mens andre er topola. I praksis har det vist seg at dei to målesondane gir va­ riasjonar i den filmtjukna som blir avlesen. Det kan naturleg nok skape problem i eit prosjekt. På ein einpola målesonde skjer målinga ut frå eit punkt på sonden, men ein topola sonde har to slike punkt. Resultatet som kjem fram på instrumentet, skal vere ein slags gjennomsnittsverdi i eit område på ca. 6 mm ut frå punktet på målesonden.

Kalibreringsmetodar Det er viktig å kalibrere instrumenta før vi bruker dei. Somme instrument har ei eittpunkts kalibrering, som metode A og C. Men dei fleste har topunkts kalibrering, som metode B og D. I kalibreringa nedanfor går vi ut frå vi at det målingssystemet som vi seinare skal måle, er mellom 200 og 250 pm tjukt. Nedanfor har vi skissert dei vanlegaste måtane å kalibrere instrumenta på: A Kalibrering på glatt stålplate (eittpunktskalibrering) Vi legg ein folie på til dømes 200 pm på ei glatt stålplate. Vi set målesonden på fo­ lien. Instrumentet skal da syne 200 pm etter nødvendig justering. Vi måler så på eit målingssystem som er påført eit blåsereinsa stål. Vi noterer må­ lingane og har ingen korreksjonar.

B Kalibrering på glatt stålplate (topunktskalibrering) Vi justerer nullpunktet på instrumentet. Instrumentet skal syne 0 pm når vi set måle­ sonden på ei glatt stålplate. Vi legg ein folie på til dømes 200 pm på stålplata. Instrumentet skal da syne 200 pm etter nødvendig justering. Vi tek målingane på eit målingssystem påført eit blåsereinsa stål. Vi noterer må­ lingane og har ingen korreksjonar.

C Kalibrering på blåsereinsa stålplate (eittpunktskalibrering) Vi legg ein folie på til dømes 200 pm på ei blåsereinsa stålplate. Vi set målesonden på folien. Instrumentet skal da syne 200 pm etter nødvendig justering. Vi tek så målingar på eit målingssystem påført eit blåsereinsa stål. Vi noterer må­ lingane og har ingen korreksjonar. D Kalibrering på glatt stålplate + korreksjon for ruleiken (topunktskalibrering) Vi justerer nullpunktet på instrumentet. Instrumentet skal syne 0 pm når vi set måle­ sonden på ei glatt stålplate. Vi legg ein folie på til dømes 200 pm på stålplata. Instrumentet skal da syne 200 pm etter nødvendig justering. Vi nyttar instrumentet til å gjere målingar rett på det blåste stålet. Målingane syner til dømes ein verdi på 25 pm. Vi tek målingar på eit målingssystem påført eit blåsereinsa stål. Vi noterer måling­ ane. Vi korrigerer målingane for verdien målt på bert, blåst stål, til dømes på 25 pm. 308

Overflatebehandling

mot korrosjon

Altså: Dersom målingane syner verdiar på 235 pm, 245 pm og 250 pm, er må­ linga 25 pm tynnare enn desse verdiane. Det er vanskeleg å seie kva slags kalibreringsmetode som er mest korrekt. Same kva slags metode vi bruker, blir målinga unøyaktig. Når vi kalibrerer direkte på ei blåst overflate, blir sonden sliten. Det same gjeld tynne foliar plasserte rett på eit blåse­ reinsa underlag for kalibrering. Dersom vi berre bruker eit polert underlag når vi ka­ librerer, blir det ikkje teke omsyn til ruleiken seinare. Den vanlegaste metoden å kalibrere på er nok metode B, der vi bruker ei glatt stålplate og ein folie som vi kjenner tjukna på. Når vi kontrollerer filmtjukna i samsvar med standardane ISO 2808 og ASTM D 1186, skal vi kalibrere på eit underlag som er førbehandla etter forskriftene. Av me­ todane ovanfor blir det metode C. Når vi måler tjukna etter ASTM-metoden på ar­ beidsplassen, skal vi ta fem tilfeldige målingar for kvar tiande kvadratmeter, og kvar av målingane skal vere gjennomsnittsverdien av tre punktmålingar tekne innanfor ein sirkel med ein diameter på 12 mm. Det blir no utarbeidd ein ny standard frå ISO. I den siste NORSOK-spesifikasjonen for oljeverksemda til havs er den amerikan­ ske standarden frå SSPC PA 2 brukt. Her skal instrumentet kalibrerast på blankt stål utan å korrigere ytterlegare for ruleiken etter at det er blåsereinsa. Denne metoden liknar på metode B. Også her reknar vi kvar måling som gjennomsnittsverdien av tre punktmålingar. Ofte skal fleire partar kontrollere filmtjukna på eit objekt. Dersom det er tale om eit større prosjekt, er det viktig å bruke dei same kalibreringsprosedyrane jamvel om vi bruker ulikt utstyr. Målemetoden bør vere forklart i spesifikasjonen, eller det bør vere vist til ein standard.

Permanente magnetinstrument Denne typen instrument måler den krafta som krevst for å vinne over tiltrekkinga mellom ein magnet og det magnetiske underlaget (stålet). Tiltrekkingskrafta mel­ lom den permanente magneten på tjuknemålaren og underlaget er avhengig av kor tjukk filmen er. Dess tynnare filmen er, dess sterkare er den magnetiske krafta mel­ lom magneten og stålet. Instrumenta kan vere ulikt utforma. Éin type er konstruert med ei balansert vekt­ stong med ein magnet i den eine enden og ei motvekt i form av ei spiralfjør. Instrumentet har ei gradert måleskive i kontakt med spiralfjøra. Populært blir instru­ mentet kalla «banan». Når vi skal måle filmtjukna, dreiar vi først måleskiva framover slik at magneten kjem i kontakt med filmen. Deretter dreiar vi måleskiva roleg og jamt bakover. Vi strammar fjøra, og motvekta aukar. Når motvekta vinn over dei magnetiske kreftene mellom magneten og underlaget, slepper magneten, og vi kan lese filmtjukna av på skalaen. Sjå figuren på neste side. Før vi bruker instrumentet, bør vi alltid sjå etter om det er kalibrert. Da set vi tjuk­ nemålaren på plater med eit belegg av krom i bestemte tjukner, eller vi kan leggje ein plastfolie som vi kjenner tjukna på, på ei polert stålplate og måle tjukna på plastfolien. Dersom folieverdien ikkje samsvarer med den verdien vi les av, må vi justere instrumentet. Det gjer vi enklast ved å flytte skalaen mens vi held måleskiva fast. Både når vi kalibrerer instrumentet, og når vi måler, er det viktig å gjere det i eit roleg tempo. I fall vi gjer det for fort, les vi av ei mindre tjukn enn den verkelege. Det er viktig å måle fleire gonger for å vere sikker på måleverdien. 13

Kontrollmetoder og utstyr

309

Figur 13.24 Magnetisk apparat for å måle tørr filmtjukn på stål

Målingane kan bli unøyaktige når vi måler på undersida av horisontale flater, på område med vibrasjon og i målingsfilmar som ikkje er heilt utherda. Presisjonen til slike instrument er om lag ± 5 % av den avlesne verdien.

Kvervelstraumsinstrument Kvervelstraumsinstrumentet bruker vi når vi skal måle tjukna på målingsfilmar eller andre elektrisk isolerande sjikt på ikkje-magnetiske underlag, til dømes aluminium og rustfritt stål. Teoretisk bruker vi kvervelstraumsinstrument når skilnaden i den elektriske leiingsevna mellom eit belegg og grunnmaterialet er minst 2 : 1.1 praksis bør likevel forholdet vere høgare, minst 10 : 1. Eit oscillerande elektromagnetisk felt som arbeider med ein høg frekvens, blir laga av ein spole i målesonden. Når dette feltet nærmar seg eit umagnetisk metall, blir det utvikla kvervelstraumar. Når vi måler eit elektrisk isolerande sjikt mellom sonden og metallet, får vi eit elektrisk signal i instrumentet. Signalet blir omforma i elektronikkdelen, og vi kan lese av tjukna. Somme instrument er analoge, det vil seie at filmtjukna blir avlesen som eit visarutslag. Etter kvart har det vorte langt fleire digitale instrument, der vi les av film­ tjukna med eit tal. Alle instrumenta ovanfor er ikkje-øydeleggjande, og dei skader ikkje belegget når vi måler kor tjukt det er. Vi skal no sjå nærmare på nokre destruktive metodar for å finne filmtjukna.

Måleur Det vanlegaste er å kontrollere filmtjukna utan å øydeleggje målingsfilmen. Men somme metodar krev at vi øydelegg målingsfilmen i mindre område for å få kon­ trollert kor tjukk målinga er. I praksis måler vi ved å skrape bort litt av målingsfilmen heilt ned til metallet og måler høgdeskilnaden mellom metallet og målinga. Det instrumentet vi kan bruke til dette, kallar vi eit måleur. 310

Overflatebehandling mot korrosjon

Prinsippet er slik: Dei to ytste beina er faste, mens det i midten står i kontakt med ein visar og ein skala som høyrer til. Vi måler altså «høgdeskilnaden» mellom det nakne metallet og målingsoverflata. Når vi kalibrerer måleuret, skal det vise 0 pm på eit glatt underlag.

Figur 13.25 Måleur

Snittmålar Snittmålarane kan vi bruke til å kontrollere den totale filmtjukna. Vi kan også måle kor tjukt kvart strøk er, så sant vi har ulik farge på strøka. Men denne testen øyde­ legg målingsfilmen, han er destruktiv, og vi bør vere varsame med å bruke han. [6]

Figur 13.26 Snittmålar for å kontrollere talet på strøk og filmtjukna

Somme snittmålarar har tre knivar som snittar i ulik vinkel i målingsfilmen. Vi kan studere snittet nærmare gjennom eit tilhøyrande mikroskop med ein gradert skala, og såleis finne kor tjukk tørrfilmen er for kvart målingstrøk og totalt.

Paint Inspection Gauge (PIG) For at vi lettare skal kunne referere snittet til eit nullpunkt, bør vi setje av ein liten tusjstrek over området vi skal ripe. Det gjer det enklare å finne filmtjukna når vi stu­ derer snittet etterpå i mikroskopet. Så ripar vi med instrumentet gjennom målinga heilt ned til stålet. Alt etter kor tjukt belegget er, må vi velje rett kniv på PIG-instrumentet for å snitte i målingsfilmen. Det er viktig når vi skal studere snittet i mikroskopet på in­ strumentet. Graderinga av strekane i skalaen er avhengig av kva slags kniv vi har brukt, fordi dei skjer gjennom målingsfilmen i ulik vinkel. 13

Kontrollmetoder og

utstyr

311

Kniv

Snittvinkel

Måleområde

Tjukna på kvar delstrek

1 2 3

45° 26° 35' 5° 43'

0-2000 pm 0-1000 pm 0-200 pm

20 pm 10 pm 2 pm

Alt etter kva for kniv vi har brukt, får kvar delstrek på den graderte skalaen verdiar på 2, 10 og 20 pm. Eit problem når vi skal måle på litt hardare eller sprøare målingsfilmar, er at vi gjerne får eit noko takkete snitt. Det gjer det vanskeleg å finne eit nullpunkt.

Såberg Thickness Drill Eit liknande instrument som gjer bruk av eit lite handdrive konisk bor, Såberg Thickness Drill, blir også brukt. Før vi måler, må vi merkje av eit lite område på overflata med ein tusj og deretter dreie eit lite hol gjennom målingsfilmen med eit tilhøyrande bor. Så tek vi bort boret og set over det mikroskopet som høyrer til. I mikroskopet ser vi dei ulike strøka tydeleg. Vi kan finne tjukna av heile målingssystemet og av dei ulike strøka. Forutan å finne kor tjukke dei einskilde strøka i eit målingssystem er, kan vi også sjå eventuelle feil i strøka når vi snittar eller borar. Slike feil kan til dømes vere porer eller ureiningar mellom strøka.

Vedheft Vi har før vore inne på kor viktig førbehandlinga er for levetida til eit målingsystem. Vedheften i eit målingssystem blir betre dersom vi fjernar rust, glødeskal og måling og dessutan ruar opp overflata med blåsereinsing. Tokomponente målingar er særleg utsette for ureiningar på overflata. Målingar som ein brukte tidlegare, til dømes blymønje, var meir tolerante på dette området. Desse målingane tørka seint og trengde godt igjennom restar av rust. Det finst fleire metodar for å finne vedheften. Somme metodar bruker skjerkreftene mellom målinga og underlaget, andre bruker avtrekking av pålima prøvelekamar.

Gittersnitt, ISO 2409 Dersom eit målingssystem skal gi stålet det nødvendige vernet, må det hefte til un­ derlaget det er påført på. Underlaget og førbehandlinga (eller mangel på førbehand­ ling) har stor innverknad på vedheften. Det er derfor viktig at vi har og kan bruke metodar som kan avsløre kor god vedheften er. Gittersnittmetoden seier noko om den motstanden eit målingssystem har for a dele seg når det blir laga eit gittersnitt gjennom heile systemet. Før vi gjer sjølve testen, må vi sjekke kor tjukt målingssystemet er, fordi den inn­ byrdes avstanden mellom kvart av snitta eller kvar av ripene som lagar gittersnittet, er avhengig av denne tjukna. 312

Overflatebehandling mot korrosjon

Filmtjukn

Knivavstand

Instrument

0-60 pm 61—120 pm 121-250 pm

1 mm 2 mm 3 mm

Fleirbladsinstrument/enkeltblad « Enkeltblad

Korleis skal vi lage snitta? Når vi skal lage gittersnittet, skjer vi først seks snitt i korrekt innbyrdes avstand. Deretter skjer vi seks nye snitt vinkelrett på dei første. Når vi snittar, bør vi lage eitt og eitt snitt om gongen med ein skalpell eller ein kniv med eit blad som kan takast av (til dømes ein Stanley-kniv). Det er enklast å få det til når vi bruker ein klapplinjal, der blada kan klappast saman etter kvart som vi har laga snitta. Vi kan også bruke eit fleirbladsinstrument som skjer alle seks snitta samtidig, men eit slikt in­ strument eignar seg ikkje til tjukke målingar (over 120 pm) eller harde målingar. Vi må skjere snitta med ei slik kraft at dei går heilt ned til stålet. Når vi har laga gittersnittet (det skal no vere i alt 25 kvadratiske ruter), skal snit­ tet børstast med ein mjuk børste. Deretter fester vi ein teip over gittersnittet, som vi etter kort tid trekkjer raskt av i ein vinkel på 60°. Vi samanliknar utsjånaden på git­ tersnittet med ein fotografisk standard som finst i ISO 2409.

Figur 13.27 Gittersnittmålar

Når vi skal vurdere gittersnittet, kan vi gjerne bruke ei lupe som forstørrar inntil to-tre gonger. Dersom målinga ikkje losnar i rutene, gir vi gittersnittet karakteren 0 (null). Dersom meir enn 65 % av målinga losnar i rutene, gir vi karakteren 5. I ein del av spesifikasjonane til havs har kravet gjerne vore ein karakter mellom 0 og 1. Metoden kan altså brukast på målingsfilmar opp til 250 pm. For å kontrollere tjukkare belegg må vi bruke standarden ASTM D 3359 med X-kutt. Vi skjer to korte snitt med ein skarp kniv i målingsfilmen slik at kutta skjer kvarandre i ein vinkel på mellom 30° og 45°. Så set vi ein teip over skjeringspunktet. Teipen skal trekkjast av i ein vinkel tilnærma 180° over seg sjølv. Vi samanliknar snittet med standarden, som med tal viser kor mykje av målinga som losnar langs snitta. Dess meir måling som losnar, dess dårlegare er vedheften. Gittersnittesten kan ikkje brukast på termisk sprøytt belegg.

13

Kontrollmetoder og

utstyr

313

Avtrekksmetoden ISO 4624 Ein metode som er mykje brukt for å finne vedheften av ei måling, er avtrekksme­ toden (engelsk: pull-off-test). Vedheften blir oppgitt med ein talverdi etter den krafta som trengst for å fjerne ein prøvelekam, eit stempel som er limt fast på over­ flata til målinga. Ofte kallar vi stemplet ei dokke (engelsk: dolly). Stempla har eit visst areal. Vi ruar både overflatene på stempla og målingsfilmen med eit fint slipepapir før vi tørkar bort slipestøv og limar dei på overflata.

Figur 13.28 Kontroll av vedheft med avtrekkstest

Vi pressar stemplet godt mot underlaget, slik at vi får god kontakt mot underlaget, og pressar ut overflødig lim. Dersom vi bruker eit løysemiddelfritt tokomponent epoksylim, må vi kryssteipe stemplet for å halde det fast til underlaget. Det er ikkje nødvendig dersom vi bruker cyanoacrylatlim, som herdar godt på nokre sekund. Føresetnaden for å bruke cyanoakrylatlim er at underlaget er heilt jamt. Temperaturen og tida før vi trekkjer av, er ofte avgjerande for kva slags limtype vi skal velje. Vanleg løysemiddelfri tokomponent epoksylim har ei herdetid på 24 timar i romtemperatur. Eit døme er Araldit Standard. Dersom temperaturen er under ca. 20 °C, må vi bruke epoksylim som herdar raskare, til dømes Araldit Rapid. Cyanoakrylatlim kan brukast med godt resultat ved lågare temperaturar, kanskje un­ der 0 °C, og ved kort herdetid, avhengig av temperaturen.

Instrument Verkemåten til instrumenta når det gjeld kraftoverføring, er anten mekanisk, hy­ draulisk eller pneumatisk (gassdriven). I dag er det særleg dei hydrauliske instrumenta av typen ELCOMETER 108 Hate °g PAT GM 01 som dominerer marknaden. Men også det pneumatiske instrumentet Såberg IS 90 blir brukt ein del stader. Tidlegare vart også mekaniske instrument av typen ELCOMETER 106 mykje brukte. 314

Overflatebehandling

mot korrosjon

ELCOMETER 108 Hate Verkemåten til dei fire instrumenta er noko ulik. ELCOMETER 108 Hate er utstyrt med ei stempelstong som blir pressa mot underlaget gjennom eit sentrumshol i stemplet når vi vrir på eit ratt. Instrumentet kan måle avtrekks verdi ar heilt opp til 25 MPa. Alt limet i sentrumsholet må bli fjerna før avtrekk, elles får vi gale verdiar.

PAT GM01 PAT GMO 01 er eit hydraulisk instrument der vi set målehovudet over stemplet og gradvis aukar trykket mens fire hydrauliske bein blir pressa mot underlaget. Det gir eit svært jamt avtrekk. Dette instrumentet er utstyrt med to stempelstorleikar som gjer det mogeleg å måle avtrekksverdiar heilt opp til 37 MPa (370 kp/cm2).

Såberg IS 90 Såberg IS 90 er eit pneumatisk instrument (drive av nitrogengass) der målesonden blir sett over stemplet og to bein blir pressa mot underlaget. Avtrekket blir jamt og kan justerast. Instrumentet er utstyrt med tre stempelstorleikar, og det er mogeleg å måle avtrekksverdiar opp til 21 MPa.

ELCOMETER 106 Elcometer 106 er eit mekanisk instrument, der vi set målehodet over stemplet og gradvis aukar trykket ved å vri på eit ratt. Etter at limet har herda, skal stemplet friskjerast før vi gjer avtrekket. Avtrekket skal gjerast med ein jamn fart som ikkje er over 1 MPa per sekund. På eit eller anna tidspunkt får vi eit brot ein eller annan stad. Når det skjer, skal vi notere oss brotkrafta, og vi skal vurdere brotet ved å stu­ dere målinga som sit att på stålet og på stemplet. Det er vanleg å gi opp den pro­ sentvise delen av brot i dei ulike strøka i samsvar med ISO 4624. Vi taler gjerne om to hovudtypar brot: • adhesjonsbrot: brot mellom underlaget og det første strøket eller mellom to strøk • kohesjonsbrot: brot i målingsfilmen Ofte er brotet eit kohesjonsbrot. Dersom vi får denne typen brot i toppstrøket med ein høg avtrekksverdi, er vedheften mellom dei andre strøka enda betre. Dersom vi derimot får eit adhesjonsbrot, til dømes mot underlaget, seier det oss gjerne at det er noko som gjer at målinga ikkje sit. Det kan vere manglande ruleik eller ureiningar på overflata. Når vi skal kontrollere vedheften på til dømes eit termisk sprøytt belegg, er avtrekksverdien av og til høgare enn kravet. For å unngå reparasjonar kan det vere greitt å stoppe avtrekket før vi får eit brot. Vi kan bruke ei varmetong som får limet til å smelte og deretter fjerne stemplet frå overflata. Dersom vi gjer dette, må det ik­ kje vere friskore rundt, og vi må ha brukt cyanoakrylatlim. Vi kan bruke varmetonga for å fjerne lim og målingsrestar som sit att på stempla. Men vi kan også leggje stempla i ein diklormetanløysning (metylenkloridløysning) tilsett litt alkohol (sprit). Metylenklorid er svært feittløysande, så vi må ha hanskar på oss for å verne oss mot sprut. La stempla liggje i løysningen ein halvtimes tid, da har det meste av limet, målinga eller det termisk sprøytte belegget losna. Dersom du skal bruke stemplet om igjen, er det nødvendig å slipe stempelflata og den måla stå­ loverflata med eit slipepapir, og så tørke begge delar godt for å fjerne støvet. Stort sett kan vi rekne cyanoacrylatlim som likeverdig med epoksylim. Men det ser ut til at vi får fleire limbrot når vi bruker dette limet. På akryl kan det også vere heftproblem med cyanoakrylatlim. I NORSOK-standarden blir det i dag stilt eit minimumskrav til vedheft på 5 MPa. 13

Kontrollmetoder

og utstyr

315

Adhesjonsbrot

Stemplet kan

Stålet kan sjå slik ut:

100% adhesjons­ 100% adhesjons­ brot mellom stempel brot mellom under­ og toppstrøk (limfeil) lag og første strøk

100 % adhesjons­ brot mellom første og andre strøk

Kohesjonsbrot

Stemplet kan sjå slik ut:

Stålet kan sjå slik ut:

100% kohesjons­ brot i første strøk

100% kohesjons­ brot i andre strøk

50% kohesjonsbrot i første strøk og 50 % kohesjonsbrot

Figur 13.29 Brottypar. Kjelde: Teknologisk Institutt 316

Overflatebehandling mot korrosjon

Porer, holrom og andre feil i belegget Når vi tek på ei måling, kan vi få ulike former for feil i det ferdige målingssystemet. Det kan komme porer og holrom i målingsfilmen fordi luft eller løysemiddel blir in­ nestengde i målinga, til dømes fordi målingsfilmen skinntørkar raskt. Ein del av løysemidla blir verande att i målinga. Defektar som porer i ein målingsfilm kan derfor skrive seg frå påføringa, eller dei kan komme av at tørke- og herdevilkåra ikkje har vore gunstige. Også skarpe kan­ tar, sveiseperler og liknande på overflata kan gi opphav til «porøse» stader og porer. Dei målingane som oftast gir opphav til porer i dei siste strøka, er sinketylsilikatmålingar. Desse målingane er porøse, og vi bør derfor leggje på eit tynt målings­ strøk over for å drive lufta ut av porene. Dette strøket bør ikkje vere tjukkare enn om lag 25-30 pm. Vi kallar eit slikt målingsstrøk heftstrøk (engelsk: tie-coat). Vi kan finne porer eller andre feil i belegget i både eittstrøkssystem og i fleirstrøkssystem. Slike feil blir ofte kalla nålestikk (engelsk: pinholes). Mangel på må­ ling fordi målaren ikkje har vore nøyen når ho la på målinga, kallar vi ofte helgeda­ gar (engelsk: holidays) [7]. Porer og andre defektar i målinga gir både væske og damp høve til å trengje inn gjennom målingfilmen, i verste fall heilt ned til underlaget. Her gir det grobotn for korrosjon og rust, og vi kan få blæring. Dersom det er stilt spesielle krav til at vi skal undersøkje målinga eller belegget, kan vi gjere det med poresøkjarar. Det er særleg viktig at belegget er fritt for porer i overflater som skal stå neddykka. Det gjeld spesielt ikkje-leiande belegg som vernar ved barriereverknad. Det er ikkje vanleg å kontrollere om det finst porer i belegg som ikkje skal stå i direkte kontakt med vatn eller ei anna væske. Når vi skal sjå etter porer og helgedagar i målingsfilmen, bruker vi gjerne fram­ gangsmåtane i ASTM D 5162 eller i NACE RP 0188. Her er det gjort greie for to metodar som vi no skal sjå litt nærmare på.

Figur 13.30 Helgedagar og porer i ein målingsfilm

Lågspent poresøking Ein lågspent poresøkjar er eit lite batteridrive instrument som vi kan bere med oss, og som opererer ved ei spenning frå ca. 5 til 90 volt. Instrumentet er utstyrt med ei elek­ trisk eining med ein målesonde. Målesonden er gjeme ei metallplate med ein våt 13

Kontrollmetoder og utstyr

317

svamp som står i kontakt med instrumentet via ein leidning. Med denne metoden kan vi finne gjennomgåande porer i målingar og belegg som er under 500 pm tjukke. Før vi søkjer etter eventuelle porer, skal desse føresetnadene vere oppfylte: • toppstrøket må ikkje vere elektrisk leiande • målinga skal vere utherda (sjå datablad når det gjeld herdetid) • overflata skal vere rein (fri for feitt, olje og skit) • målingsfilmen skal ikkje vere over 500 pm tjukk

Når vi skal begynne å søkje etter porer, fuktar vi svampen med vatn frå springen. Vi pressar noko av vatnet ut igjen, slik at svampen ikkje dryp, og forvissar oss om at instrumentet verkar, ved å halde svampen mot jordingsklemma. Vi fester så jordingsklemma på eit bert område på godset vi skal poresøkje. Vi må vere heilt sikre på at vi har god nok elektrisk kontakt. For å finne ut det fører vi svampen over eit lite bert område. Da skal vi høyre eit skarpt lydsignal. Fukta i svampen har da trengt ned til stålet eller godset og kortslutta krinsen. Vi kan no gå i gang og poresøkje det måla godset. Vi bør føre sonden med forholdsvis låg fart over godset. ASTM 5162standarden nemner ein fart på ca. 0,3 m/s, og det kan vi rekne som ei øvre grense. Dersom vi oppdagar porer, er det viktig å lokalisere dei eksakt og markere dei, til dømes eit med ikkje-oljehaldig krit. Desse områda må utbetrast med sliping før vi byggjer opp att målingsystemet. Etter kvart som vi lokaliserer porer i målingssystemet, må vi tørke vekk litt av vatnet på overflata. Dersom vi ikkje gjer det, kan vi få ein samanhengande vassfilm over eit større område. Da får vi lydsignal som indikerer porer same kvar vi set svampen, enda om det kanskje ikkje finst meir enn ei enkelt pore. Standardane nemner også at vi kan setje til fuktemiddel (såpe) for å redusere overflatespenninga i vatnet. Men dersom vi bruker slike middel, må vi på nytt vaske området godt med vatn før vi reparerer skaden. Vi bør ikkje bruke fuktemiddel der­ som vi poresøkjer mellom strøka.

Figur 13.31 Lågspent poresøkjarfor å kontrollere målingsfilm 318

Overflatebehandling mot korrosjon

Høgspent poresøking Ein høgspent poresøkjar kan vi også bere med oss, men det er eit litt større instru­ ment enn den lågspente poresøkjaren. Instrumentet kan anten koplast til nettet eller ha batteri som kan ladast opp. Det opererer ved ei spenning frå ca. 1000 til 30 000 volt, avhengig av instrumentet. Instrumentet er utstyrt med ein målesonde, anten i form av ein stålvisp eller ein gummiert sonde. Med denne metoden kan vi finne de­ fektar i målingsfilmen som holrom, porer i enkelte strøk eller gjennomgåande porer i målingar og belegg som vanlegvis er over ca. 500 pm tjukke. Når vi søkjer etter porer, skal vi kunne høyre eller sjå eventuelle defektar. Somme instrument signali­ serer med både lys- og lydsignal. Før vi startar ei poresøking, skal desse føresetnadene vere oppfylte: • Toppstrøket skal ikkje vere elektrisk leiande. • Målinga skal vere utherda (sjå datablad når det gjeld herdetid). • Overflata skal vere rein (fri for feitt, olje og skit). • Målingsfilmen bør normalt vere over 500 pm tjukk, men dg lågare tjukner kan poresøkjast (sjå tabell 13.4)

Det er viktig at beleggsystemet er fullstendig utherda, ettersom vi her bruker ein metode med til dels høge spenningar. Avhengig av kor tjukk filmen er. kan inne­ stengde løysemiddel gi eit gale bilete av beleggsystemet og også vere brannfarlege. Når vi skal poresøkje, fører vi først stålvispen mot jordingsklemma for å forvisse oss om at instrumentet verkar. Vi fester så jordingsklemma på eit bert område på det godset vi skal poresøkje. Når vi bruker høgspent poresøking, er det viktig å velje rett søkjarspenning i for­ hold til filmtjukna på belegget. Derfor er det viktig å kontrollere kor tjukk filmen er, og å velje rett søkjarspenning i forhold til tabellar i standarden. Ein tommelfingerre­ gel seier at søkjarspenninga aukar med ca. 500 volt per 100 pm filmtjukn.

Tabell 13.4 Tilrådde spenningar ved høgspent poresøking (ASTM D516 2) Tilrådd søkjespenning, V

Total tørr filmtjukn, mils mm

8-12 13-18 19-30 31-40 41-60 61-80 81-100 101-125 126-160 161-200 201-250

1500 2000 2500 4000 5000 7500 10 000 12 000 15 000 20 000 25 000

0,20-0,31 0,32-0,46 0,47-0,77 0,78-1,03 1,04-1,54 1,55-2,04 2,05-2,55 2,56-3,19 3,20-4,07 4,08-5,09 5,10-6,35

Vi må vere heilt sikre på at vi har god nok elektrisk kontakt. Det kontrollerer vi ved å føre stålvispen over eit lite, bert område. Når vi har god kontakt, får vi eit skarpt lys- eller lydsignal på instrumentet eller på sonden. Vi kan no byrje å poresøkje det måla godset. Vi fører sonden med forholdsvis låg fart over godset. Standarden nemner ca. 0,3 m/s, som vi kan rekne som ei øvre 13

Kontrollmetoder

og utstyr

319

grense. I fall vi oppdagar porer, er det viktig å lokalisere dei eksakt og å markere dei med til dømes eit ikkje-oljehaldig krit. Desse områda må utbetrast ved sliping før vi byggjer opp att målingssystemet. For ikkje å skade belegget ved høgspent poresøking er det viktig å kontrollere kor tjukt belegget er, før vi byrjar å søkje, elles kan det bli gjennombrent. Når vi poresøkjer, skal vi heile tida forvisse oss om at vi ikkje kjem i kontakt med stålvispen, fordi da får vi ein kraftig støyt.

Figur 13.32 Høgspent poresøkjar for å kontrollere tjukkare målingsfilmar og belegg

Utherding I praktisk arbeid er det sjeldan vi bruker spesielle metodar for å kontrollere korleis målinga herdar ut. Som regel følgjer inspektøren godt med når det gjeld den herdetida som er oppgitt i datablad, og temperaturen omkring søkjestaden.

Herdeprøve av sinketylsilikatmåling På mange av dei store plattformene i Nordsjøen var det vanleg å bruke sinketylsilikatprimer før ein bygde målinga vidare opp med epoksy og polyuretan. Ikkje alle verkstader var klar over at sinketylsilikatmålingar krev spesielle vilkår når dei her­ dar. Utan ei høg relativ luftfukt (75 % eller høgare) herdar ikkje målinga godt nok. Dersom ikkje primeren er gjennomherda, nyttar det ikkje å ta på nye strøk med må­ ling. Resultatet vart ofte at delar av systemet losna i store flak. Sinketylsilikatmålingar er tokomponentmålingar av sinkpulver som er blanda i ein flytande del av etylsilikat. Når målinga reagerer med høg fukt, blir det avspalta alkohol, og det er svært viktig at alkoholen er fullstendig borte før vi målar over. Ein noko subjektiv, men likevel fullt brukande metode for å kontrollere om pri­ meren er utherda, er mynttesten (engelsk: coin test). Dersom målinga ikkje er godt nok utherda, utviklar det seg store mengder sinkstøv. I fall herdinga er god nok, kjem det ein metallglans der vi tek mynttesten. I den seinare tida har er den velkjende ketontesten (MEK-testen) teken i bruk. Det er ein standardisert testmetode som heiter ASTM D 4752. Her kontrollerer vi først kor tjukk filmen er. Deretter må vi fjerne sinkstøv som sit laust på overflata, med ferskvatn. Vi faldar ei bomullsfille fleire gonger og dynkar ho med løysemidlet MEK. I eit lite område på ca. 50 mm trykkjer vi moderat med tommelen på filla og gnir ho på sinksilikatmålinga. Vi held fram med å gni og fuktar filla om nødvendig med meir MEK utan å lyfte ho opp inntil vi ser metallet eller har gjort femti dobbeltgnidingar (det vil seie femti gonger fram og tilbake). For å kunne kontrollere 320

Overflatebehandling mot korrosjon

metallglansen gjer vi også operasjonen i eit område ved sida av, men denne gongen utan å bruke MEK. Utherdinga av denne typen målingar varierer. Det skjer noko etterherding av må­ linga jamvel med fullt system og ei relativ luftfukt på 50 %, men da må målinga først vere gjennomherda. Det er også undersøkt kor viktig påføringsmåten av fukta er under herdinga. Det er gjort forsøk med å vatne med kaldt vatn jamvel ved høg omgivande temperatur, men da har sinketylsilikatmålinga sprokke fullstendig etter at ho er utherda, med avtrekksverdiar på rundt 1,0 MPa. Mens ei herding ved 20 °C og 85-90 % RF i andre forsøk har vist avtrekksverdiar på rundt 20 MPa på ei sinksilikatgrunning overmalt med eit epoksysystem. Dei beste resultata får vi dersom sinketylsilikatmålingar blir herda med damp. For å få det til kan vi pakke konstruksjonen inn i plast og føre inn varm fuktig luft. Herdinga kan også skje i lukka hallar med klimakontroll.

Reblåsing

Herdast vidare

Figur 13.33 Vi undersøkjer utherding av sinketylsilikatmålingar med ketontesten

Kontroll av ukjend måling Av og til kan det vere nødvendig å finne ut kva slags målingstype som finst frå før på eit underlag. Målingar har ulike herdemekanismar, og når vi bruker løysemiddel, kan vi med enkle metodar finne fram til den generiske målingtypen. Nødvendig utstyr til testane er bomull, fille og løysemiddel som xylen, white-spi­ rit, keton (MEK eller aceton), pipetter og urglas. Alt etter den herde- og tørkemekanismen målinga har, kan vi få ulike reaksjonar når vi bruker sterke løysemiddel, anten på flak eller på måla flater. Dersom den utherda målinga er målingsflak, kan vi leggje flaka i ulike typar løy­ 13

Kontrollmetoder

og utstyr

321

semiddel når vi skal finne fram til herde- eller tørkemekanismane. Det er viktig å følgje nøye med på det som skjer med flaket, mellom anna fordi det kan vere sa­ mansett av fleire ulike målingar. Dersom målinga løyser seg opp i eit løysemiddel som xylen eller MEK, kan vi slå fast at vi har å gjere med ei fysikalsk tørkande måling. Dersom målinga ikkje løyser seg opp, men berre blærar eller svell i løysemiddel som xylen eller MEK, er målinga oksidativt tørkande. Ei slik måling løyser seg ved at ho blir forsåpa dersom ho blir utsett for lut (til dømes 10 %). Inga blæring eller løysing kan vere ein indikasjon på ei kjemisk herdande måling. Fille farga | — Fysikalsk tørkande

Ingen reaksjon

Figur 13.34 Bruk av løysemiddel for å finne fram til ein generisk målingstype

Når vi gjer desse testane, er det viktig at målinga får god nok tid til at det skal skje eventuelle reaksjonar. Dersom vi ikkje gir ei eldre oksidativt tørkande måling nok tid, kan ho reagere som ei kjemisk herdande måling.

Tabell 13.5 Innverknad av ulike løysemiddel på ein herda målingfilm Målingstype

Xylen

MEK

Etanol (sprit)

KK Vinyl Alkyd PVA latex Epoksy

løyser seg løyser seg oppkok upåverka upåverka

løyser seg løyser seg oppkok upåverka mjuknar litt

upåverka upåverka upåverka løyser seg upåverka

322

Overflatebehandling mot korrosjon

Kontroll av flata før vedlikehaldsmåling Før vi tek på ei vedlikehaldsmåling, er det nødvendig å kontrollere flatene for å sikre at resultatet av arbeidet skal halde seg. Denne kontrollen skal gi oss grunnlag for å spesifisere førbehandlinga og målingstypen. Utan å kontrollere og vurdere underlaget kan målaren få ubehagelege overraskingar, og det kan bli feil i arbeidet. Det vi først må kontrollere, er kva slags ureiningar det er på flata. Ut frå dette må vi ta stilling til kva slags reingjeringsmetode vi skal velje. Vi må lage oss eit bilete av den gamle målinga. Særleg må vi leggje merke til om målinga har spesielle skadar, og om det er fare for at desse skadane viser seg på nytt etter at flatene er ommåla. Målingstypen er avgjerande for kva slags måling vi kan bruke oppå. Ei alkydmåling kan «koke opp» dersom vi stryk oppå ei måling med sterke løysemiddel. Som underlag for kjemisk herdande målingar med sterke løysemiddel er det tvilsamt å bruke fysikalsk eller oksidativt tørkande målingar. Vedheften til underlaget og mellom dei enkelte strøka må vere nok god når vi skal måle om. Vi testar vedheften med gittersnittsprøva, avtrekksprøva eller på ein annan måte. Det er vanskeleg å gi talverdiar for kva vedheften på den gamle målinga bør vere, men dersom vi får eit klart adhesjonsbrot mellom to målinglag eller eit kohesjonsbrot i eit tjukt rustlag på ståloverflata, bør vi ikkje godta underlaget utan vidare

Vurdering av nedbrytinga av måla overflater Det er ikkje lett å forklare korleis målinga på ei bru eller på ein tank ser ut 15 år etter at ho vart lagd på. Etter så lang tid kan det vere område på konstruksjonen der målinga blærar, kritar, krakelerer eller der det er noko underrusting. Det kan vere viktig at ein inspektør vurderer tilstanden, til dømes på ei bru, for å avgjere om ho bør utbetrast. For å gjere det enklare å vurdere og sikre at andre inspektørar kan gjere tilnærma den same vurderinga, er det laga ein internasjonal standard som heiter ISO 4628 Bedømmelse av malingers nedbrytning - metoder for å bedømme omfanget, meng­ den og størrelsen av vanlige typer av feil. Standarden har i alt seks delstandardar, som vi skal sjå nærmare på: • ISO 4628 del 1 • ISO 4628 del 2 Blæring • ISO 4628 del 3 Rust • ISO 4628 del 4 Krakelering, sprekkar • ISO 4628 del 5 Avflaking • ISO 4628 del 6 Kriting

ISO 4628 del 1 Denne delstandarden tek for seg dei generelle prinsippa og måtane for å klassifisere feil. Standarden gjer greie for korleis vi gir opp både mengda (talet) og storleiken i millimeter av vanlege overflatefeil på målingssystem. Vi bruker ein talkode frå 0 til 5 både når vi skal finne mengda av feil (engelsk: density) og storleiken på feila (engelsk: size). Når vi vurderer mengda av feil, tyder talet 0 at overflata er feilfri, og talet 5 at det er så mange feil at det er unødvendig med noka vidare gradering. 13 Kontrollmetoder og utstyr

323

Når vi vurderer storleiken på feila, tyder talet 0 at feila ikkje er synlege med ei forstørring på ti gonger, og talet 5 tyder at feila er større enn 5 mm. I delstandarden er det tre tabellar som tek for seg jamn nedbryting av utsjånaden på målinga, spreidd nedbryting av utsjånaden og vurdering av storleiken på feil. Til kvar av delstandardane 2-6 høyrer det fotografi som vi bruker for å vurdere om­ fanget av nedbrytinga. Alle desse standardane er oppbygde med talkodar frå 0 til 5.

ISO 4628 del 2 Blæring Når vi skal vurdere omfanget av blæringa på måla overflater, samanliknar vi utsjå­ naden på den måla flata med fotografia i standarden. Vi tilrår at du skaffar deg denne standarden. Dersom vi har vurdert blæringa av målinga til å vere tett med om lag 0,5 mm store blærer, klassifiserer vi det som blærer 5 (S 3). Talkoden tyder at det er tett med blærer av storleik 3 (S3), altså at blærene har ein storleik på opp til 0,5 mm. Vi klassifiserer omfanget av blæringa på denne måten: Tabell 13.6 Klassifisering av blæretettleik og blærestorleik i ISO 4628, del 2

Blæremengd

Blæretettleik

Ingen blærer Svært få blærer Få blærer Middels med blærer Middels til tett med blærer Tett med blærer

0 1 2 3 4 5

Blærestorleik 1 2 3 4 5

ISO 4628 del 3 Rust Når vi vurderer omfanget av underrusting av målingsystemet, skal vi samanlikne ut­ sjånaden på den måla overflata med fotografia i standarden. Dersom vi har vurdert underrustinga av målingssystemet til å vere ca. 1 %, og storleiken på rustområdet er 10 mm, skriv vi det slik: Ri 3 (S5). Dersom rustflekkene er større enn 5 mm, blir klassifiseringa av underrustinga altså Ri 3 (S5). Koden tyder at rusta omfattar ca. 1 % av arealet (Ri 3), og at dei rustne områda er større enn 5 mm (S5). Vi klassifiserer omfanget av rusta som i tabell 13.7:

Tabell 13.7 Graden av rust på overflata

Grad

Rusten overflate (%)

Ri Ri Ri Ri Ri Ri

0 0,05 0,5 1 8 40/50

324

0 1 2 3 4 5

Overflatebehandling mot

korrosjon

ISO 4628 del 4 Krakelering, sprekkar Når vi vurderer omfanget av krakelering eller sprekkar i målingssystemet, saman­ liknar vi utsjånaden på den måla overflata med fotografia i standarden. Eitt sett fo­ tografi viser omfanget av sprekkar utan at nokon av sprekkane går i noka spesiell retning, mens det andre settet av fotografi viser sprekkar som går i ei dominerande retning. Krakeleringa skal skrivast med ein bokstavkode a, b og c, som seier korleis sprekkane går: a) Overflatesprekkar som ikkje går heilt gjennom toppstrøket. b) Sprekkar som går heilt gjennom toppstrøket, men der strøket under ikkje har sprekkar. c) Sprekkar som går gjennom heile målingssystemet. Vi klassifiserer også storleiken på sprekkane med ein kode som i tabell 13.8:

Tabell 13.8 Skala med klassifisering av storleik på krakeleringa

Klasse

Storleiken på sprekkane

0 1 2 3 4 5

ikkje synleg ved 10 gonger forstørring berre synleg ved 10 gonger forstørring så vidt synleg med normalt syn tydeleg synleg med normalt syn store sprekkar, opp til 1 mm breie svært store sprekkar, større enn 1 mm breie

Dersom det er sprekkar som er over 0,8 mm breie, og dei går gjennom toppstrøket ned til strøket under, skriv vi det slik: sprekkar 2 (S4) b. Koden tyder at det er få eller nokre sprekkar (2), som er ca. 1 mm breie (S4), og dei går gjennom toppstrøket (b).

ISO 4628 del 5 Avflaking Når vi vurderer omfanget av avflakinga av ei måling, samanliknar vi utsjånaden på den måla overflata med fotografia i standarden. Det eine settet av fotografi viser omfanget av avflaking utan at avflakinga går i ei spesiell retning, mens det andre settet av fotografi viser avflaking som går i ei dominerande retning.

Tabell 13.9 Skala med klassifisering av omfanget av avflakinga

Klasse

Avflaka overflate (%)

0 1 2 3 4 5

0 0,1 0,3 1 3 15 13

Kontrollmetoder og utstyr

325

Tabell 13.10 Skala med klassifisering av den gjennomsnittlege storleiken på berrlagde område ved avflaking Klasse

Storleiken på avflakinga (størst utstrekning)

0 1 2 3 4 5

ikkje synleg ved 10 gonger forstørring opp til 1 mm opp til 3 mm opp til 10 mm opp til 30 mm større enn 30 mm

Vi viser kvar avflakinga finst i to hovudgrupper: a) Toppstrøket flakar av frå strøket under. b) Heile målingssystemet flakar av frå underlaget. Dersom avflakinga av toppstrøket omfattar 1 % av overflata, og storleiken på dei avflaka områda er 2 mm, klassifiserer vi det som avflakingsklasse 3 (S2) a. Koden tyder at det er avflaking av ca. 1 % av målinga, punkta er opp til 2 mm store (S2), og det er toppstrøket som flakar av (a).

ISO 4628 del 6 Kriting Denne delstandarden tek for seg i kva for grad ei måling kritar. Vi finn graden av kriting ved å feste ein gjennomsiktig teip som er 25 mm brei, på den måla overflata. Vi fjernar teipen og samanliknar han med fotografia i standar­ den. På bakgrunn av dette kan vi vurdere kor mykje målinga kritar. Før vi målar om må vi også lage oss eit bilete av korleis tilstanden til underlaget er med omsyn til groptæringar. Vi må skrape bort gammal måling og rust for å sjå om rustlaget er jamt, eller om det er fordjupingar ned i stålet. I fordjupingane kan det sitje saltrestar som forkortar levetida til den nye målinga.

NORSOK-standarden M-CR-501 set desse prekvalifikasjonskrava til målings­ system: • Motstandsevne i salttåkekammer 6000timar • Motstandsevne i kondenskammer 6000timar • Motstandsevne i ein syklisk test, salttåke og vérometer 4200 timar

I målingar som blir godkjende i forhold til denne utprøvinga, skal det ikkje vere blærer, rust eller krakelering etter ISO 4628: 2, 3 og 4. Maksimal rustsprenging ut frå ein mekanisk påført skade (ei ripe) skal vere 3,5 mm.

326

Overflatebehandling mot korrosjon

Kontroll og utprøving hos målingsprodusenten På målingsfabrikken gjer dei fleire målingar og testar for å kontrollere kvaliteten på produkta. Som regel er sluttkontrollen på målinga berre eitt av fleire tiltak som blir gjorde for å sikre kvaliteten. Moderne målingsproduksjon har eit opplegg for å sikre at dei rette mengdene av ulike råvarer blir innvegne. Opplegget bør vere slik at det ikkje er fare for mennes­ kelege feil. Likevel må produsenten ha eit opplegg for å kontrollere den ferdige må­ linga på visse punkt, til dømes • viskositeten • fargen • tørketida • densiteten Slike forhold blir kontrollerte for kvar sats (engelsk: batch) som blir produsert. Det kan vere nokre fleire kontrollpunkt i samband med at ein skifter ut råvarer. Av kvar sats tek ein vare på ei prøve, slik at det er mogeleg å etterkontrollere visse eigenskapar dersom det blir reist tvil om kvaliteten. Når ei ny måling blir utvikla, må målingsprodusenten undersøkje fleire eigenska­ par, særleg eigenskapar som gjeld haldeevna til målinga, og korleis målinga vil tene formålet. Til det bruker produsenten både feltprøving og ymse akselererte prøvemetodar. Dessutan må ein kontrollere overmålingsevne, overmålingsintervall, evna til å stå seg mot kjemikal og dei mekaniske eigenskapane. Dei norske standardane for korrosjonsmåling, særleg NS 5415, gir eit oversyn over ulike aktuelle prøver.

Mekaniske eigenskapar Dei mekaniske eigenskapane vi kontrollerer, er hardleik, elastisitet eller tøyeevne, inntrykksmotstand og slitestyrke.

Hardleik Hardleiken prøver vi i laboratoriet. Vi lét ein pendel vere opplagra mot målingsoverflata med to stålkuler. Deretter set vi pendelen i svingerørsler. Dess hardare må­ linga er, dess lengre tid held pendelen fram med å svinge. Metoden kan brukast til å kontrollere herdeprosessen. Ein annan metode er å bruke eit apparat, Sward rocker, med to stålmeiar som blir sette i ei voggerørsle att og fram på overflata. Vi kan også kontrollere utherdinga av ei måling med blyanthardleik eller Buchholz-test. Testen med blyanthardleik er ein både rask og billig kontrollmetode der vi måler kor hard filmen er, med blyantar av ulik hardleik. Vi sliper blyanten mot eit slipepapir i ein vinkel på 90° og dyttar han deretter framover i målinga i ein vinkel på 45° omtrent 5-10 mm. Vi byrjar med den hardaste blyanten og held fram nedover til vi har funne ein blyant som ikkje ripar ned i målinga. Vi bruker eit sett av kalibrerte blyantar som følgjer denne skalaen:

6B. 5B, 4B, 3B. 2B. B, HB, F, H, 2H, 3H, 4H, 5H, 6H (mjuk) (hard) 13

Kontrollmetoder

og utstyr

327

Figur 13.35 Vi avgjer kor hard målinga er

Ein annan metode vi kan bruke for å kontrollere utherdinga, er Buchholz-metoden. Vi set eit instrument som har eit lodd med ei viss vekt, på den utherda målingsfil­ men. Vi måler deretter djupna på ei skor over ei viss tid etter vi har lagt på målinga.

Figur 13.36 Vi avgjer utherding av målingsfdm med Buchholz-testen Målingar skal av og til tole mykje mekanisk slitasje med gangtrafikk eller slitasje frå partiklar som stadig kjem på flata, til dømes sandkorn. Vi kan undersøkje slitestyrken på slike målingar ved å måle kor mykje av målinga som blir borte når spesi­ elle slitasjehjul rullar mot overflata.

Elastisitet Det er ikkje vanleg å undersøkje eigenskapar som elastisitet og hardleik når vi kon­ trollerer den ferdig måla flata. Vanlegvis har målingsprodusenten kontrollert desse eigenskapane da produktet vart utvikla. Om vi vil kontrollere elastisiteten, eller rettare tøyeevna, til den målinga vi bru­ ker, kan vi gjere det slik: Vi tek måling på ein strimmel av ei stålplate som kan vere 50 mm brei og 1-1,5 mm tjukk. Plateoverflata må sjølvsagt vere skikkeleg rein. Etter at målinga har herda, bøyer vi strimmelen 180° med ein skarp knekk og ser etter om målinga sprekk opp. Denne testen kan gi oss eit visst haldepunkt, men vi kan berre samanlikne resultata dersom vi gjer testen likt frå gong til gong. I målingslaboratoriet gjer vi tilsvarande testar. Vi bøyer strimlane over sylin­ driske stenger (mandrellar) med ein diameter frå 2 mm og oppover. 328

Overflatebehandling mot korrosjon

Ei anna prøve er Erichsen-testen: Målinga er teken på ei stålplate som er sett fast i eit apparat. Frå baksida av plata pressar vi ei kule inn i plata, slik at det blir ein kul på ho. Under denne innpressinga brest målinga før eller seinare. Dette observerer vi i eit mikroskop. Denne prøva er mest interessant for målingar og industrilakkar som vi skal sprøyte på plater som et­ terpå skal bøyast.

Glans For å vurdere optiske eigenskapar ved målingsoverflata som glans og farge bruker vi synet. Vi kan samanlikne flata med prøveplater i ulike glansgradar. Ofte kan vi ønskje å måle glansen. Det finst enkle glansmålarar som vi kan bere med oss, og som gjer det mogeleg å måle på staden. Prinsippet for ein slik målar er at det blir sendt lys mot målingsflata med ein innfallsvinkel på 60° (eller 85° for spesielt matte flater). Lyset som blir reflektert med den same vinkelen til motsett side, blir fanga opp og målt. Instrumentet blir kalibrert med liknande målingar på standard glansplater. Glansverdiane som målingsprodusentane gir opp, er sette ut frå ei måling påført spesielle prøveplater, og ut frå at målinga har tørka under standardiserte vilkår. Vi må derfor rekne med visse avvik frå desse glanstala på dei måla flatene.

Farge For på det nærmaste å avgjere fargen på ei måla flate ute på feltet kan vi samanlikne med fargelamellar. Slike fargelamellar finst som ein del av det naturlege fargesystemet (NCS), som er standardisert i Noreg og Sverige, eller det tyske RAL-systemet. Det finst fargemåleutstyr som kan transporterast, men det er langt meir kompli­ sert og mykje dyrare enn glansmålaren. Fargemålinga må derfor i dei fleste høva gjerast i laboratoriet. Når vi måler fargen, måler vi refleksjonen av lys som er sendt gjennom filter, som gir lys av tre ulike bølgjelengder. Den mengda av lys som blir reflektert (send tilbake) frå flata ved dei tre bølgjelengdene, gir eit grunnlag for å re­ kne ut verdiar som karakteriserer fargen, CIE tristimulus koordinatar.

Dekkevne Dekkevna - eller opasiteten - er den evna målinga har til å skjule fargen på under­ laget. Denne evna kan uttrykkjast ved den minste tjukna som trengst for å løyne un­ derlaget. Vi finn dekkevna ved å ta målinga på i ei viss tjukn på spesielle kort med eit sjakkmønster i svart-kvitt. Deretter måler vi lysrefleksjonen på målinga både over dei svarte og over dei kvite felta. Kontrastforholdet er forholdet mellom lyset reflektert frå målinga over det svarte feltet og lyset reflektert frå målinga over det kvite feltet. Eit kontrastforhold på 100 % fortel om eit fullstendig dekke, medan eit lågare kontrastforhold tyder på dårlegare dekkevne.

Akselerert prøving Vi kan prøve ut kor vérfaste målingar er, i apparat der vi etterliknar vérpåkjenningane frå sol og regn. Slike apparat kallar vi vérometer (av engelsk: weather-o-meter). Prøvepanel med måling blir utsette for ultrafiolett lys og i periodar ein dusj med 13

Kontrollmetoder og

utstyr

329

vatn. Vi kan ikkje gi nokon eigen faktor for omrekning mellom haldeevna i verometret og det vi kan vente ute. Det varierer blant anna med bindemidlet. For eitt av vérometra kan vi grovt rekne med at eitt år ute svarer til 300-600 timar i vérometret. Korrosjonshindrande evne har vore testa ut i ulike kammer. Metallpanel med må­ ling blir utsette for påkjenningar som gir korrosive forhold. I salttåkekammeret blir prøvepanela utsette for ei fin tåke av kunstig eller ekte saltvatn. Samsvaret mellom prøveresultata i salttåkekammeret og på prøvefelt ute eller under praktiske vilkår er ofte dårleg. Særleg fell alkydmålingar og målingar som kan tynnast i vatn, uheldig ut i salttåketesten fordi dei tidleg lagar blærer. For slike målingar fortel prøvinga lite om korleis dei står seg i sjøluft. I Kesternich-kammeret blir prøvepanela utsette for fuktig luft som inneheld svoveldioksidgass for å etterlikne påkjenninga ved dei sure ureiningsgassane. Påkjen­ ningane er ekstreme, og mengda av SO2 i lufta er mange tusen gonger høgare enn den vi finn i dei mest ureina industrimiljøa. I kondenskammeret ligg dei måla prøvepanela i lufta over vatn som held 40 °C. Lufta held omtrent den same temperaturen. Panela blir avkjølte av luft med lågare temperatur, slik at det kondenserer vatn på målingsflata. Samsvaret med feltforsøk i ferskvatn er ikkje heilt eintydig, men målingssystem som får blærer i kondenskam­ meret, får det også i feltforsøk. I kraftverk vel ein ut målingar som har stått eitt år i kondenstesten. I ferskvatn viser det seg at målingar som har størst vassopptak, let­ tast gir blærer. Prøvemetodar som skifter mellom periodar med fukt- og kjemikalpåverknad og uttørking, samsvarer truleg betre med dei praktiske forholda enn dei metodane som har vore mest vanlege til no.

Figur 13.37 Kondenskammerprøving av målingssystem

Prøving ute Feltstasjonar for prøving ute av motstandsevne mot vér og korrosjon finst på stader med ulike klimaforhold, til dømes salthaldig luft og industriatmosfære. Men prøving på slike stasjonar krev lang tid før vi kan sjå resultat. Derfor prøver vi å akselerere prøvinga ved å sprøyte på surt eller nøytralt saltvatn. For å få større effekt av sol- og regnpåkjenningane er panela ofte skråstilte 45° eller 60° og vender mot sør. 330

Overflatebehandling

mot korrosjon

Figur 13.38 Naturleg eksponering av prøveplater i stativ påfeltstasjonar

Litteratur 1 NACE Standard RPO178-91 Standard recommended Practice - Fabrication details, Surface Finish Requirements, and Proper Design Considerations for Tanks and Vessels to be Lined for Immersion Service. 2 ISO 8501-1:1988/suppl: 1994 Informative supplement to part 1: Representative photographic examples of the change of appearance to steel when blast-cleaned with different abrasives. 3 SSPC Vis 1-89 Visual standard for abrasive blastcleaned steel (Standard refe­ rence photographs). 4 SSPC Vis 3 Visual standard for power- and handtool cleaned steel (Standard re­ ference photographs). 5 Steel Structure Painting Council (SSPC): Good painting practice, Vol. 1, SSPC, 1983. 6 Munger, C.G.: Corrosion prevention by protective coatings, NACE, 1984. 7 Chandlar, K.A. og Bayliss, D. A.: Corrosion protection of steel structures, Elsevier Science Publishers Ltd., 1985.

Kontrollspørsmål 1 Set opp ei liste over krav du vil stille til stål, førbehandling og måling for at eit målingssystem som blir påført stål, skal få lang levetid før det må haldast ved like. 2 Du skal kontrollere tjukna på tørrfilmen i eit målingssystem på ein større kon­ struksjon. Forklar i detalj kva slags utstyr du vil bruke, korleis du vil kalibrere ut­ styret, kvar du vil gjere målingane, og kva slags avvik du meiner kan aksepterast. 3 Du skal som inspektør følgje opp arbeidet på eit større prosjekt. Set opp ei liste over det utstyret du meiner du får bruk for. Del gjerne utstyret i to for kontroll av førbehandling og kontroll av måling. 13

Kontrollmetoder

og utstyr

331

Vedlegg til kapittel 13

Vedlegg 1 Kontroll av reinleiken til stål ved bruk av ISO 8501-1: 1988 Rustgradar A Stort sett dekt av glødeskal og stort sett utan rust B Begynnande rust, og glødeskalet har begynt å flake av C Glødeskalet har rusta bort eller kan skrapast bort med litt groptæring D Glødeskalet har rusta bort, og synleg groptæring finst i stor mengd Blåsereinsing Sa 1 Lett blåsereinsing (bilete av B Sa 1, C Sa 1 og D Sa 1) Utan forstørring skal overflata vere fri for synlege ureiningar av olje, feitt, smuss, laustsitjande glødeskal, rust, restar av måling og andre ureiningar. Sa 2 Grundig blåsereinsing (bilete av B Sa 2, C Sa 2 og D Sa 2) Utan forstørring skal overflata vere fri for synlege ureiningar av olje, feitt, smuss og for det meste av glødeskal, rust, restar av måling og andre ureiningar. Sa 2j/2 Svært grundig blåsereinsing (bilete av A Sa 2'/2, B Sa 2'/2, C Sa 2*/2 og D Sa 2'/2) Utan forstørring skal overflata vere fri for synlege ureiningar av olje, feitt, smuss, glødeskal, rust, restar av måling og andre ureiningar. Attverande spor av ureiningar skal berre synast som ei svak misfarging i form av prikkar eller renner. Sa 3 Blåsereinsing til reint metall (bilete av A Sa 3, B Sa 3, C Sa 3 og D Sa 3) Utan forstørring skal overflata vere fri for synlege ureiningar av olje, feitt, smuss, glødeskal, rust, restar av måling og andre ureiningar. Overflata skal ha ein einskapleg metallfarge.

Manuell/maskinell tilarbeiding St 2 Grundig manuell/maskinell tilarbeiding (bilete av B St 2, C St 2 og D St 2) St 3 Svært grundig manuell/maskinell tilarbeiding (bilete av B St 3, C St 3 og D St 3)

Flammereinsing Fl Éin reinleiksgrad for kvar rustgrad (bilete av A Fl, B Fl, C Fl og D Fl)

Vedlegg 2 Bruk av ISO 8501-1 for å fastsetje rustgradar og førbehandlingsgradar, reinleiksgradar på stål Utstyr Standard ISO 8501-1 Lommelykt Prosedyre 1 I godt dagslys eller likeverdig kunstig lys skal ståloverflata samanliknast med fotografia i standarden. 332

Overflatebehandling

mot korrosjon

2 Det skal berre brukast normalt syn i vurderinga, ikkje forstørringsglas eller mikroskop. 3 Legg handboka ISO 8501-1 med dei aktuelle fotografia tett inntil ståloverflata når du vur­ derer. 4 Når du vurderer rustgradar, skal du notere den dårlegaste rustgraden. 5 Når du vurderer førbehandlingsgradar, skal du notere den førbehandlingsgraden som lik­ nar mest på ståloverflata. 6 Dersom utsjånaden av ei blåsereinsa ståloverflate skil seg frå det som er vist i ISO 8501-1, kan supplementet til ISO 8501-1 vere til hjelp når det gjeld endringar i farge på grunn av det blåsemidlet som er valt. Merknader i ISO 8501-1 Ein del forhold kan påverke den visuelle vurderinga. Utgangstilstanden på stålet kan vere av ein annan karakter enn dei som er oppgitt som rustgradar A, B, C og D. Fargen på stålet, ujamt lys, skuggar fordi det berre er blåst frå éi side, og innkapsla blåsemiddel er nokre for­ hold vi kan merke oss.

Vedlegg 3 Bruk av ISO 8502-1 for å vurdere jemhaldige korrosjonsprodukt på ståloverflater Utstyr Standard ISO 8502-1 Destillert vatn Indikatorpapir innsett med 2,2' bipyridyl Løyseleg toverdig jernsalt, til dømes ammoniumjernsulfat (II) Svovelsyre, fortynna Bomull, 3 bitar på ca. 2-3 gram To behaldarar, kvar på ca. 400 ml Glasstav Linjal og krit Prosedyre 1 Merk av med krit på overflata eit område på 250 x 100 mm som du vil undersøkje. 2 Bruk hanskar eller pinsett når du skal gjere testen. 3 Bruk bomull og 50 ml destillert vatn for å vaske området som er avmerkt. 4 Bruk fleire bomullsbitar til kontrollen og ta vare på både bomulla og vaskevatnet i ein ei­ gen behaldar. Tørk overflata med den siste bommullsbiten og ha alt saman opp i behalda­ ren. 5 Dypp eit indikatorpapir i løysningen og samanlikn fargeomslaget med ein referanse. 6 Når du bruker 50 ml destillert vatn og har eit areal på 250 x 100 mm, svarer den avlesne verdien på indikatorpapiret gonga med 2 til konsentrasjonen av løyste jernhaldige korrosjonsprodukt i mg/m2.

Merknader Det finst også andre metodar for å påvise løyselege jernhaldige korrosjonsprodukt, blant anna • måling av leiingsevne • kaliumheksacyanoferrattest (III)

Vedlegg til kapittel 13

333

Vedlegg 4 Bruk av ISO 8502-2 for å vurdere løyselege klorid Utstyr Linjal og kloridfritt krit eller tilsvarande Bomull, 1-1,5 g Spatel eller kniv Plasthanskar Begerglas og glasstavar Trekt Filtrerpapir Målesylinder, minimum 50 ml Volumetriske pipettar Volumetriske flasker (50 ml, 100 ml og 1000 ml) Titreringseining Prosedyre 1 Gjer først ei blank titrering av vatnet for å finne endepunkta. For å gjere dette må du ta ut 20 ml, setje til ein indikatoroppløysning og titrere i samsvar med standarden. 2 Merk av eit område på om lag 250 x 100 mm med linjal og krit eller tilsvarande. 3 Merk to begerglas med A og B. Fyll begerglas A med 45 ml vatn (som svarer til reinleiksgrad 3 i ISO 3696). Dypp bomull i vatnet og vask overflata. Sørg for at vatnet ikkje renn eller dryp frå overflata. Fjern vatnet med bomull og press vaskevatnet ned i begerglas B. 4 Gjer prosessen om igjen inntil alt vatnet er oppbrukt. Denne prosessen bør ta minst fem minutt. 5 Filtrer vaskevatnet gjennom eit filtrerpapir og ha det over i ei lita volumetrisk måleflaske på 50 ml. Vask bomullsbitane og filtrerpapiret med vatn (med reinleiksgrad 3 i samsvar med ISO 3696), totalt 5 ml. Dette gjer du i begerglas B. Før alt over i den volumetriske måleflaska og fyll opp til streken med vatn. 6 Rist den volumetriske flaska og ta deretter ut 20 ml av vaskevatnet med ein pipette. Overfør dette vaskevatnet til eit reint begerglas. Finn kloridmengda ved titrering. 7 Gi opp kloridinnhaldet i vatnet til nærmaste 10 mg/m2.

Vedlegg 5 Bruk av ISO 8502-3 for å vurdere attverande støv på ståloverflata Utstyr Standard ISO 8502-3 Transparent teip, 25 mm brei, avtrekkskraft på minimum 190 N per meter Glas, kartong eller papir Fjørbelasta rulle Forstørringsglas med inntil ti gonger forstørring Prosedyre 1 Fjern dei tre første rundane av teip på rullen. Ta så av ei teiplengd på om lag 200 mm. 2 Legg om lag 150 mm med urørt teip mot overflata av stålet. 3 Gni teipen godt mot stålet med tommelen eller med rullen. Gjer dette tre gonger i kvar ret­ ning, slik at kvar gniding tek om lag fem-seks sekund. 4 Trekk av teipen og legg han på eit glas, ein kartong eller eit papir. Pass på så han hefter til underlaget. 5 Vurder mengda og storleiken på støvet ved å samanlikne teipen med den fotografiske refe­ ransen i standarden.

334

Overflatebehandling

mot korrosjon

Vedlegg 6 Vurdering av relativ fukt, doggpunkt og ståltemperatur Utstyr Standard ISO 8502-4 Slyngpsykrometer Ståltermometer, anten magnetisk eller digitalt Doggpunkutreknar Prosedyre 1 Sjekk at termometra i slyngpsykrometret viser likt. 2 Set eventuelt vatn til den vesle vassbehaldaren på slyngpsykrometret. Vent til veiken som er kring det eine termometret, er nok fukta. 3 Hald slyngpsykrometret litt ut frå kroppen og slyng det med jamn fart i om lag 30 sekund. 4 Les først av våtkuletemperaturen, deretter den tørre kuletemperaturen. Merk deg tempera­ turane eller noter dei ned. 5 Slyng psykrometret med jamn fart på nytt i om lag 30 sekund. Les først av våtkuletempe­ raturen, deretter tørrkuletemperaturen. 6 Dersom temperaturane du no les av, er ikkje er lik den førre, må du halde fram med å slyngje til det ikkje lenger er skilnad i forhold til dei siste målingane. Dersom verdien du les av no, er lik den førre, har du funne våt- og tørrkuletemperaturen. 7 Du ser bilete av eit slyngpsykrometret på side 298. Med eit slyngpsykrometer kan du lese av den relative luftfukta i prosent direkte ved å forskyve den avlesne våt- og tørrkuletem­ peraturen. 8 Når du bruker lufttemperaturen, våtkuletemperaturen og den relative luftfukta, kan du finne doggpunktet med doggpunktutreknaren.

Prosedyre for vurdering av doggpunkt 1 På MARINTEK-utreknaren finn du tørrkuletemperaturen (lufttemperaturen). Ytst på doggpunktutreknaren og innanfor han finn du den relative luftfukta i prosent. 2 Still den bestemte lufttemperaturen over den bestemte relative luftfukta i prosent. 3 Les av doggpunkttemperaturen i ei eiga rute. 4 Les av minimumsståltemperaturen. 5 Mål ståltemperaturen anten med eit magnettermometer eller med eit digitalt termometer. 6 Dersom den ståltemperaturaren du har målt, er høgare enn den du har rekna ut, kan du måle.

Vedlegg 7 Bruk av ISO 8503-1 for å vurdere ruleiken på blåsereinsa ståloverflater Utstyr ISO 8503-1 for grit eller shot Forstørringsglas med inntil sju gonger forstørring Lykt Prosedyre for å vurdere relativ luftfukt 1 Alt laustsitjande støv skal vere fjerna frå ståloverflata. 2 Vel den rette samanlikningprøva ISO 8503-1 (om vi vel ISO 8503-1 G eller S, er avhengig av det blåsemidlet som er valt). 3 Legg samanlikningsprøva på ståloverflata. Vedlegg til kapittel

13

335

4 Sjå på ståloverflata gjennom holet og samanlikn ruleiken du ser, med dei ulike segmenta på samanlikningsprøva. 5 Dersom du synest det er vanskeleg å samanlikne, kan du godt bruke ekstra lys og/eller ei lupe med inntil sju gonger forstørring. 6 Den ruleiken du måler, er den maksimale ruleiken, som blir oppgitt som Ry. Det er den største avstanden mellom toppen og botnen. Ruleik oppgitt etter ISO 8503-1 blir klassifi­ sert som fin, medium eller grov etterfølgd av ein G eller S for den samanlikningsprøva som er vald. 7 Når ruleiken du måler, ligg mellom den kontrollerte ruleiken: Mellom segment 1og 2 klassifiserer vi ruleiken som fin (G eller S). Mellom segment 2og 3 klassifiserer vi ruleiken som medium (G eller S). Mellom segment 3og 4 klassifiserer vi ruleiken som grov (G eller S). Merknader Dersom du har brukt ei blanding av både grit og shot ved blåsereinsing, skal du bruke ISO 8503-1 G. Dersom det ikkje er samsvar i vurderinga av ruleiken, skal metodane i ISO 8503-3 eller ISO 8503-4 brukast. I desse metodane er det brukt mikroskop eller såkalla «Stylus instru­ ment», eit slepenålsinstrument som vurderer ruleiken.

Vedlegg 8 Bruk av våtfilmmålarar i samsvar med ISO 2808 Vurdering av filmtjukn. Utstyr Våtfilmmålar av typen målekam eller målehjul Prosedyre Målekam 1 Rett etter at du har teke på målinga, set du målekammen ned i den våte målinga slik at kammen står 90° på stålet. 2 På eit rør set du målekammen ned i målinga i lengderetninga av røret. 3 No kan du lese av kor tjukk målinga er på våtfilmen. Tjukna på våtfilmen ligg i området der den siste tanna er i kontakt med målinga og den neste tanna ikkje er det 4 Fjern restar av måling frå målekammen på ein eigna måte. 5 Les av tjukna på våtfilmen fleire stader på overflata etter forklaringa i punkt 2. 6 Dersom ingen av tennene eller alle tennene på målekammen er i kontakt med målinga, må du anten vri på målekammen for å få fram ein annan skala eller eventuelt bruke ein måle­ kam som måler i eit anna område. Målehjul 1 Hald målehjulet i sentrum av hjulet med to fingrar og set det ned i den våte målinga slik at dei ytre trillebanane kjem i kontakt med stålet. 2 Trill målehjulet minst 180° i éi retning. 3 No kan du lese av kor tjukk våtfilmen er, på skalaen på målehjulet der målinga ikkje lenger er i kontakt med den eksentriske banen. 4 Gjer dette nokre gonger for å få eit representativt inntrykk av kor tjukk den måla flata er.

336

Overflatebehandling mot korrosjon

Vedlegg 9 Kalibrering av tjukna på tørrfilmmålarar basert på permanentmagnetprinsippet (type «banan») Utstyr Tjuknemålar med permanentmagnet Kalibreringsstandardar, til dømes kromlagde plater i ulike tjukner Prosedyre 1 Set permanentmagneten på instrumentet ned på ein kalibreringsstandard (stålplate med krombelegg som du kjenner tjukna på). Tjukna på krombelegget bør helst liggje i det same området som det belegget du seinare skal kontrollere. (Når du kalibrerer tjuknemålarar med ein permanentmagnet, bør du ikkje bruke plastfoliar som ligg på glatt stål). 2 Vri på målehjulet med tommelen (retning frå deg) heilt til magneten kjem i kontakt med metallet. 3 Hald instrumentet godt ned til underlaget og vri forsiktig målehjulet mot deg heilt til du anten ser eller høyrer at magneten slepper underlaget. 4 Gjer punkt 1 og 2 om att nokre gonger. 5 Dersom den tjukna du registrerer på instrumentet, ikkje stemmer med tjukna på krom­ belegget, må du gjere som i punkt 7. 6 Hald instrumentet godt mot underlaget. Vri skalaen forsiktig i den eine eller andre retninga avhengig av om instrumentet viser for høg eller for låg verdi i forhold til krombelegget.

Vedlegg 10 Kalibrering av magnetisk induktive filmtjuknemålarar Utstyr Magnetisk induktiv tjuknemålar Kalibreringskloss, minimum 5 mm tjukk Plastfoliar med kjend filmtjukn

Prosedyre 1 Monter målesonden til instrumentet dersom han kan demonterast. Slå på instrumentet. 2 Set målesonden ned på ei kalibreringsplate av glatt polert stål og hald han der. 3 Instrumentet skal vise 0 pm. Dersom instrumentet viser noko anna, må du justere det mens du held målesonden på stålet. 4 Ta ein plastfolie som du kjenner tjukna på, til dømes 200 pm, og legg han oppå den glattpolerte stålplata. Set så målesonden opp på plastfolien og hald han der. 5 Instrumentet skal no vise kor tjukk folien er, altså 200 pm. Dersom instrumentet viser noko anna, må du justere det. 6 Du har no justert instrumentet for å måle i området 0-200 pm. Men sjekk også at du har 0 pm på glatt polert stål og 200 pm på plastfoliar. Dersom du framleis ikkje får dei rette verdiane, må du gjere punkt 2 og 3 heilt til du får det.

Vedlegg til kapittel 13

337

Vedlegg 11 Måling av filmtjukn med ein snittmålar Utstyr Snittmålar Type: Paint Inspection Gauge (PIG) Type: Såberg Thickness Drill Tusj: raud, blå eller svart Prosedyre for bruk av Paint Inspection Gauge-snittmålar 1 På den måla overflata set du av ein litt brei strek med ein tusj. Du bør helst bruke ein annan farge på tusjen enn den fargen toppstrøket på målinga har. 2 Vel rett kniv for å snitte i målingfilmen, avhengig av kor tjukk målingfilmen er. (Normalt bruker vi kniv nr. 2 for tjukner opp til 1000 pm.) 3 Set snittmålaren litt over tusjstreken, ta eit godt tak i instrumentet og lag ei ripe ned til stå­ let på tvers over tusjstreken. 4 Dersom det sit att restar av målinga, kan du blåse dei bort eller fjerne dei forsiktig med fingeren. 5 Snu snittmålaren, hald han parallelt med ripa og bruk mikroskopet med lys for å lese av kor tjukke strøka er. 6 Du finn filmtjukna per strøk eller den totale filmtjukna på målinga dersom du set objekti­ vet på mikroskopet rett over ripa i tusjstreken. (Når du måler akkurat her, ser du lett kvar ripa startar.) 7 Avstanden mellom kvar delestrek du ser på skalaen i mikroskopet, er den same. Det speler derfor inga rolle kvar du byrjar å måle. 8 Noter deg kor mange strekar det er mellom kvart av strøka. 9 Tjukna er avhengig av kva for knivar du har brukt. I fall du har brukt kniv nr. 1, må du gonge det talet på delestrekar du har målt, med 20 for å få rett filmtjukn i pm. I fall du har brukt kniv nr. 2, må du gonge det talet på delestrekar du har målt, med 10 for å få rett filmtjukn i pm. I fall du har brukt kniv nr. 3, må du gonge det talet på delestrekar du har målt, med 2 for å få rett filmtjukn i pm. Prosedyre for Såberg Thickness Drill 1 Legg først den avlange støtta for boret på målinga og set så boret i holet på støtta. 2 Drei på boret med fingeren inntil du har komme gjennom alle målingsstrøka og heilt ned til stålet. 3 Ta bort boret og set mikroskopet over staden du har bora på. 4 Når du ser i mikroskopet, ser du tydeleg dei ulike strøka og kan finne tjukna på kvart av strøka. 5 For å få rett filmtjukn i mikromillimeter gongar du kvar delstrek med 20.

Vedlegg 12 Kontroll av vedheft i samsvar med ISO 2409 Gittersnittmetoden Utstyr Standard ISO 2409 Skalpell eller kniv med blad som kan brekkjast av Multiknivinstrument Klapplinjal Mjuk børste Gjennomsiktig teip som er 25 mm brei og med ein vedheft på 10 N per 25 mm teipbreidd Lupe som forstørrar to-tre gonger 338

Overflatebehandling mot korrosjon

Avstanden mellom ripene som kjem i målinga, er avhengig av kor tjukk målinga er. Desse knivavstandane skal brukast: • 1 mm knivavstand for filmtjukner opp til 60 pm (snitting enkeltvis eller multiblad) • 2 mm knivavstand for filmtjukner mellom 61-120 pm (snitting enkeltvis eller multiblad) • 3 mm knivavstand for filmtjukner mellom 121-250 pm (snitting enkeltvis, ikkje multi­ blad)

Prosedyre Det er best å bruke lange kutt, eitt og eitt, men du kan også bruke multibladinstrument (med seks knivar) dersom målingsfilmen er tynnare enn 120 pm. 1 Kontroller kor tjukk filmen på målinga er, med ein filmtjuknemålar. Vel rett type snitteinstrument og knivavstand i forhold til kor tjukk målingsfilmen er. 2 Lag eit om lag 40-50 mm langt snitt med eit konstant trykk gjennom målingsfilmen og ned til stålet. Dersom du lager snitta enkeltvis, gjer du dette seks gonger. 3 Vinkelrett over det første snittet lagar du eit om lag 40-50 mm langt snitt med eit konstant trykk gjennom målingsfilmen og ned til stålet, denne gongen vinkelrett over det første. Dersom du lagar snitta enkeltvis, må du også gjere dette seks gonger. 4 Børst området nokre gonger der du har laga gittersnittet. Set sentrum av ein 75 mm lang teip over snittet. 5 Gni teipen godt mot overflata, slik at målinga synest godt igjennom. Dra den frie teipenden raskt av i ein vinkel på om lag 60° mot underlaget. Ta vare på teipen som referanse.

Du skal vurdere det gittersnittet du har laga, mot fotografia i standarden. Her viser talet 0 at overflata er uskadd, mens talet 5 indikerer at meir enn 65 % av overflata er skadd.

Vedlegg 13 Kontroll av vedheft i samsvar med ISO 4624 Avtrekksmetoden Utstyr Standard ISO 4624 Avtrekksmålar Stempel Lim Teip Holsag Prosedyre 1 Planslip stempla på slipepapir 180-240. 2 Tørk stempla for støv i tørt papir. 3 Slip nokre område på den måla overflata med slipepapir 180-240. 4 Tørk den måla overflata med eit tørt papir. 5 Standard epoksylim: Bland basen og herdaren for eit standard epoksylim (blå) i forholdet 1 : 1, før du tek limet på stempla i ei passande mengd. Trykk stemplet mot underlaget og press mest mogeleg av det overflødige limet ut langs kanten. Kryssteip stempla for å halde dei på plass. Limet må herde i minimum 24 timar ved rom­ temperatur. 6 Cyanoakrylatlim (lynlim): Ta ei passande mengd lim på stempla. Trykk stempla mot underlaget og hald dei der med eit godt trykk i minst 15 sekund. Limet bør herde i minimum éin time. Vedlegg til kapittel 13

339

7 Friskjer rundt stempla med ei holsag ned til stål og trekk av stempla med avtrekksinstrumentet. 8 Noter avtrekkskrafta og brottypen. Desse opplysningane og informasjon om kva slags type instrument som er brukt, bør du ta med i ein dagleg logg eller i ei anna form for rapport.

Vedlegg 14 Bruk av ein lågspent poresøkjar etter ASTM D 5162 Utstyr Standard ASTM D 5162 Lågspent poresøkjar med jordingsklemme og svamp Tjuknemålar Vatn Ikkje-oljehaldig krit Prosedyre 1 Først må du måle filmtjukna på den målinga eller det belegget du skal poresøkje. Dersom filmen er tynnare enn 500 pm, kan du bruke ein lågspent poresøkjar. 2 Fukt svampen på den lågspent poresøkjaren med vatn. 3 Kopi jordingsklemma til godset som du skal poresøkje. 4 Sjekk at du har god kontakt til jord ved å føre svampen mot eit bert område på underlaget. Ikkje sjekk mot jordingsklemma. 5 I standarden er det tilrådd ein søkjefart på 30 cm per sekund. Det kan vere for raskt, og du kan godt gå ned til 5-10 cm per sekund. 6 Dersom det er gjennomgåande porer eller porer ned til elektrisk leiande belegg, høyrer du eit lydsignal frå instrumentet. 7 Dersom du høyrer dette lydsignalet, må du prøve å lokalisere porene så godt som mogeleg og merkje dei av. 8 Når du poresøkjer, må du alltid tørke bort overflødig vatn frå overflata. Det kan elles bli ein leiande vassfilm på overflata, som gjer at du registrerer den same pora fleire gonger. 9 Reparer med nedsliping områda med porer og ta på eit nytt fullt system eller eit reparasjonssystem.

Vedlegg 15 Bruk av høgspent poresøkjar etter ASTM D 5162 Utstyr Standard ASTM D 5162 Høgspent poresøkjar med jordingsklemme og stålvisp eller gummiert sonde Tjuknemålar Ikkje-oljehaldig krit Prosedyre 1 Kontroller filmtjukna på det målingssystemet eller det belegget som du skal poresøkje. Dersom dei er tjukkare enn 500 pm, kan du bruke metoden. Dersom dei er tynnare enn 500 pm, bør du heller bruke ein lågspent poresøkjar. 2 Finn ut frå det målingssystemet som er påført, og ut frå filmtjukna kva slags spenning du skal velje. 3 Monter ein stålvisp eller ein gummiert sonde på instrumentet før du slår det på. 4 Kopi jordingsklemma til godset som du skal poresøkje. 5 Sjekk at du har nok god jording, ved å føre stålvispen eller den gummierte sonden mot eit bert område på underlaget. Ikkje sjekk mot jordingsklemma.

340

Overflatebehandling mot korrosjon

6 Still inn den korrekte spenninga på instrumentet. 7 I standarden er det tilrådd ein søkjefart på 30 cm per sekund. Det kan vere noko raskt, gå derfor gjerne ned til 5-10 cm per sekund. 8 Dersom det er porer eller defektar i belegget, får du eit lys- og lydsignal. Prøv å lokalisere porene så godt som råd og merk dei av. 9 Utbetring. Slip ned område med porer og ta på eit fullt system eller eit reparasjonssystem.

Tabell 13.11 Tilrådd spenning (V)

Tjukna på tørrfilmen Mils

Mikrometer

08-12 13-18 19-30 31-40 41-60 61-80 81-100 101-125 126-160 161-200 201-250

0,20-0,31 0,32-0,46 0,47-0,77 0,78-1,03 1,04-1,54 1,55-2,04 2,05-2,55 2,56-3,19 3,20-4,07 4,08-5,09 5,10-6,35

1500 2000 2500 4000 5000 7500 10 000 12 000 15 000 20 000 25 000

Vedlegg 16 Bruk av herdetest ASTM D 4752-MEK-test for å kontrollere utherding av sinketylsilikat Utstyr Standard ASTM D 4752 Konstruksjon påført sinketylsilikat Vatn Bomullsklutar Løysemidlet metyl-etyl-keton (også kalla butanon) Prosedyre 1 Sjekk kor tjukk filmen er, og samanlikn det med spesifikasjonen. 2 Fjern alle restar av sinkstøv som sit laust, før du gjer testen ved å vaske med vatn. 3 Brett ei bomullsfille nokre gonger og dynk ho med løysemidlet MEK. 4 Når du skal gjere testen, gnir du ei bomullsfille påført MEK i eit område på om lag 50 mm på sinketylsilikatmålinga. Du skal gjere inntil femti dobbeltgnidingar for å sjekke om målinga er herda eller ikkje. 5 Dersom du greier å komme gjennom målingsfilmen med under femti dobbeltgnidingar, skal du notere kor mange gnidingar du har gjort. I tillegg skal du vurdere overflata og filla mot den vurderinga som er gitt i standarden nedanfor. 6 Vurder herdinga frå talet 5 til 0. Talet 5 viser at målinga er fullstendig utherda, mens talet 0 tyder på at ho ikkje er det. 7 For å kunne måle over med godt resultat bør sinketylsilikatmålinga vere utherda til klasse 5 eller 4, vurdert etter standarden. Klasse 5 tyder at målinga er utherda, det er inga smitting på kluten. Klasse 4 tyder at målinga er utherda, det er berre ei svak smitting på kluten, og sinketyl­ silikatmålinga får ein metallisk glans der du har gjort testen. 8 Gjer testen ein gong til, men denne gongen utan å bruke løysemiddel på bomullsfilla for å sjå graden av smitting utan å bruke løysemiddel. Vedlegg til kapittel 13

341

342

Overflatebehandling mot korrosjon

OVERFLATEBEHANDLINGSRAPPORT/SURFACE TREATMENT REPORT

’

Merknader: Remarks:

Vedheftsinstrument Type: Adhesion testar

Type:

Type: Filmtjuknemålar Type: Filmthickness instrument

Vedheft: MPa Adhesion:

Gjennomsnittleg filmtjukn: Mean filmthickness:

Maksimum filmtjukn: Max. filmthickness:

Minimum filmtjukn: Min. filmthickness:

Areal: m Area:

Doggpunkt: °C Dew point:

Ståltemp.: °C Steel temp.:

Luftteinp.: °C Air temp.:

Relativ fukt: % Relative humidity:

Vedlegg til kapittel 13

Kunde Client

Leverandør: Contractor:

Dato og signatur: Date and signature:

Førbehandling: Surface preparation:

Måling: Painting:

Keton test etter ASTM D 4752: MEK test a.t. ASTM D 4752:

Dato: Date:

—

■--—

343

Klassifisering: Classification:

14 Tryggleik, helse og miljø

Mål Når du har gått gjennom dette kapitlet, skal du kunne • gjere greie for dei største risikomomenta for helsa og miljøet • kjenne til lover og forskrifter som gjeld tryggleik og helse- og brannfare • gjere greie for kva slags stoff som skaper problem i arbeidsmiljøet • velje målingar og andre materiale ut frå yrkeshygieniske produktdatablad • vere med og kartleggje arbeidsmiljøet • treffe dei rette tiltaka for å verne deg mot helsefare • forstå kva som kan føre til brann på arbeidsplassen din • arbeide for at det ikkje blir brann • vite korleis du skai ta hand om restar etter blåsemiddel, måling og andre kjemiske produkt slik at miljøet ikkje blir ureina

Oversikt Arbeidsmiljøet under overflatebehandling byr på fleire forhold som set helsa og tryggleiken vår i fare. Vi må derfor vere årvåkne i arbeidet. Det finst også fleire lover og forskrifter som gir rammer for korleis vi skal arbeide. Arbeidsmiljøet omfattar både fysiske og kjemiske forhold. Til dei fysiske reknar vi • stillaset vi arbeider i • støyen som arbeidet er årsak til • lyset og klimaforholda • dei tunge lyfta og dei ugunstige arbeidsstillingane Til dei kjemiske forholda reknar vi • støvet som svevar i lufta når vi blåsereinsar og sprøyter • løysemiddel i væske- eller dampform • epoksy, polyuretan og andre stoff som kan gi allergi Ofte er dei materiala som vi bruker, brannfarlege. Vi må leggje opp arbeidet slik at vi minskar desse farane og vernar oss når det er nødvendig. For å kunne verne oss på rett måte må vi ha informasjon om faremo­ menta. Det får vi gjennom merkinga på etikettane og i tryggingsdatablada i stoffkartoteket. Vi har også eit ansvar for miljøet utanfor arbeidsplassane. Måten vi arbeider på, må vere slik at vi ikkje ureinar miljøet. 344

Overflatebehandling mot korrosjon

Arbeidet vårt har korrosjonsvern som innhald. Gjennom arbeidet gjer vi vårt til at dei ressursane som menneska har vunne ut av naturen, blir tekne best mogeleg vare o pa.

Arbeidsmiljølova og forskrifter Arbeidsmiljølova og ei rad forskrifter gir det juridiske grunnlaget for å kunne betre arbeidsmiljøet. I tillegg til dette grunnlaget er det viktig at vi sjølve forstår kva som er faremoment ved arbeidet. Vi må sjølve vite å ta vare på helsa i arbeidet. Eit arbeidsmiljø som gir oss full tryggleik mot fysiske og psykiske skadeverknader, er uttrykt som målet for arbeidsmiljølova. Lova legg opp til at bedriftene sjølve først og fremst må løyse problema dei har med arbeidsmiljøet. Eit godt arbeidsmiljø er ikkje noko vi får i gåve ovanfrå. Det stiller krav både til arbeidsgivaren og til arbeidstakaren. Paragraf 14 i arbeidsmiljølova fortel om dei pliktene arbeidsgivaren har. Desse reglane gjeld også for ein arbeidsgivar i eit korrosjonsmålarfirma. Han skal under­ søkje om arbeidsmiljøet er i samsvar med krava i lova. Når ein planlegg arbeidet, skal ein ta omsyn til tryggleiken og til helsa for dei som arbeider i firmaet. Arbeidsgivaren har også plikt til å kartleggje arbeidsmiljøet og å følgje opp med til­ tak for å gjere miljøet betre. Ein må leggje arbeidet opp slik at det tek omsyn til arbeidsevna og andre føresetnader hos arbeidstakarane. Dersom arbeidstakarane må bruke helsefarlege materiale, må dei få opplæring i faremomenta og i korleis dei skal bruke materiala. Dessutan må det vere stilt nødvendig verneutstyr til rådvelde. Også arbeidstakarane har sine plikter. Det er omtalt i paragraf 16. Dei må gjere arbeidet i samsvar med dei instruksjonane som er gitt. Det omfattar også bruk av verneutstyr. Dersom arbeidstakaren meiner at eit arbeid ikkje kan halde fram utan fare for liv eller helse, skal han avbryte det. Ein som skal leie arbeidet eller kontrollere andre arbeidstakarar, skal sjå etter at det blir lagt vekt på tryggleik og helse når ein planlegg og gjer arbeidsoppgåver. Stoff og produkt som kan vere helsefarlege, er omtalte i paragraf 11 i lova. Der er det eit krav at ein legg arbeidsprosessane opp slik at arbeidstakarane er sikra mot ulukker, helseskadar og særlege plager. Dessutan er det kravd at bedrifta fører eit kartotek over stoff og produkt som blir brukte. Dette er berre nokre av dei punkta i arbeidsmiljølova som har direkte med helsa og tryggleiken å gjere. Lova er ei rammelov som på mange punkt er utdjupa med for­ skrifter utarbeidde av Direktoratet for arbeidstilsynet. Dei viktigaste av desse for­ skriftene skal vi komme inn på etter kvart. I tillegg til forskriftene gir Arbeidstilsynet også ut fleire brosjyrar med nyttig rettleiing om korleis vi kan unngå skadar. Dei forskriftene som er særleg viktige for oss, gjeld merking av kjemiske pro­ dukt, sandblåsing, bruk av høgtrykkssprøyteutstyr, stillas og arbeid i tankar. Også til Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk er det utar­ beidd forskrifter som vi bør kjenne til.

Internkontroll Vi må ta omsyn til mange fleire lover enn arbeidsmiljølova i arbeidet vårt. Mange lover og forskrifter har verknader for helsa, miljøet og tryggleiken: 14

Tryggleik,

helse og miljø

345

• • • • • • • •

Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø Lov om brannfarlige varer Lov om eksplosive varer Lov om brannvern Lov om forurensninger og om avfall Lov om produktkontroll Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Lov om sivilforsvaret

Bedriftene må leggje opp til eit system for å etterleve krava i desse lovene og i for­ skriftene som høyrer til lovene. Dei systematiske tiltaka som bedriftene skal gjen­ nomføre, kallar vi internkontroll. Krava til eit internkontrollsystem finn vi i ei internkontrollforskrift frå 1991. Det er den øvste leiaren i bedrifta som er ansvarleg for at internkontrollen i be­ drifta verkar. Men det er ein føresetnad at alle i bedrifta medverkar for å få denne kontrollen gjennomført. Dei styresmaktene som skal føre tilsyn med korleis bedriftene etterlever lover og forskrifter, undersøkjer først og fremst korleis internkontrollen i bedrifta er. Vi må stille oss desse spørsmåla: • Har bedrifta kompetent personell til dei ulike delane av verksemda? • Er alle kjende med risikomomenta, helsefarane og ureiningsfarane? • Er det utarbeidd prosedyrar som fortel om korleis arbeidet skal gjerast, slik at vi kan unngå helse- og miljøfarar? • Blir desse prosedyrane verkeleg følgde?

Tryggleik mot ulukker og skadar Fleire farlege forhold ute på arbeidsplassane fører til risiko for ulukker. Slike far­ lege forhold er rot på arbeidsplassen, svakt lys, manglande vern på maskinar, mang­ lande fotlist på stillaset og manglande rekkverk. I tillegg kjem farlege handlingar på grunn av dårleg opplæring eller uvørden framferd. Det fører til personskadar og i verste fall til dødsfall. Ein stor del av ulukkene er fallulukker og skadar av fallande gjenstandar. Ofte skjer det i samband med arbeid på stillas. Vi bør bruke hjelm, skikkelege skor som sit godt på føtene, og klede som ikkje sleng laust rundt kroppen, og som kan huke seg fast.

Stillasarbeid Når du arbeider frå eit stillas, er det viktig at du kjenner deg trygg. Dårlege og utrygge stillas resulterer ofte i at arbeidet går tregare enn vi rekna med. Arbeidet blir også dyrare, og det er vanskelegare å halde kvalitetskrava. I Forskrifter om stillaser, stiger og arbeid på tak er det gitt reglar om korleis stillas skal monterast og brukast (belastning). Desse forskriftene er fastsette av Direktoratet for arbeidstilsynet. Forskriftene vart fullstendig omarbeidde i 1989. Desse reglane skal vere med på å gjere dei tekniske hjelpeinnretningane, stillasa, til sikre og gode arbeidsplassar. Det er eit eige fagarbeid å montere stillas, og arbei­ det krev spesiell opplæring. Det gjeld stillas som er høgare enn fem meter.

346

Overflatebehandling mot korrosjon

14 Tryggleik, helse og

miljø

347

Dei som skal bruke stillaset, må kjenne til dei viktigaste krava til stillaset. I tillegg til stigar, faste stillas og hengestillas bruker vi mobilt heise- og lyfteutstyr som ikkje er omfatta av stillasforskriftene. Vi kan nemne • kran med arbeidskorg • lyft med fastmontert plattformkorg til å arbeide frå på ein teleskopisk arm som kan svingast • saksebord og sakseplattformer Stillasa skal byggjast etter forskriftene. Dei skal verke som ein trygg og effektiv arbeidsplass. Den som skal ta i bruk stillaset, må sjå etter at det har eit skilt som for­ tel kven som eig det, kven som har montert det, og om dei belastningane det toler. Dersom stillaset er under bygging eller demontering, skal også det merkjast tydeleg med varselskilt som fortel at det ikkje skal brukast. Det er viktig å planleggje stillaset i samarbeid med brukarane. Eit lite brukar­ vennleg stillas blir etter kvart ein utrygg arbeidsplass, jamvel om det er bygd etter forskriftene.

STILLAS

HER STHLASBYGGER/ MONTØR : ARBEIDSGIVER

:

T1LATTE LASTER KLASSE

JEVNT FORDST LAST (KG/M2):

l-M KONSENTRERT LAST (KS)

:

UNDER BYGGING/ DEMONTERING

Figur 14.2 Skilt for stillas Det er ofte spesielle ønske om korleis stillasa skal formast ut, mellom anna når ein skal arbeide med førbehandling og målararbeid. Når vi gjer eit slik arbeid, må ein bruke verneutstyr, til dømes masker og hetter. Operatørane får dermed redusert synsfelt. I tillegg kan det vere støv og vanskelege lysforhold som gir dårleg sikt. Det krev sikre stillasgolv utan vippeendar. Helst bør vi bruke lemmer. Men til blåsereinsearbeid kan det vere ein fordel å bruke noko plank med ei lita opning mellom, slik at det blir mindre oppsamling av brukt blåsemiddel på stillaset. For å unngå store arbeid med etterflekking må vi vurdere nøye kva slags forank­ ring og motlagspunkt vi vel i eller på dei flatene som skal behandlast. Til slike arbeid må operatøren elles flytte plankar eller lemmer og losne feste. Etterpå gløymer han kanskje å leggje planken eller lemmen på plass og fester ikkje stillaset igjen. Etterflekking blir ofte gjort samtidig med at vi riv eller demonterer stillaset. Da er det stor fare for fall ulukker. For at ikkje måling og blåsemiddel skal fyke omkring og skade personar og om­ givnader, må vi avskjerme stillaset. Det må vi gjere slik at vindkreftene ikkje kan rive det over ende. 348

Overflatebehandling

mot korrosjon

Når vi bruker stillas, bør vi særleg passe på at • eit stillas skal ha eit golv som er glisikkert og utan vippeendar • rekkverket skal hindre personar og gjenstandar i å falle. Normalt skal det vere både handlist, knelist og fotlist

Det er slått fast at manglande eller dårlege rekkverk er årsak til mange ulukker i samband med stillasarbeid. Eit rullestillas har eitt eller fleire arbeidsgolv i høgda. Dei er monterte med hjul for å kunne flyttast, men kan ikkje regulerast i høgda. Dei må berre brukast på jamne underlag, slik at dei er stabile både når vi bruker dei, og når vi flytter dei. Det må ikkje vere personar på stillaset når det blir flytt, og gjenstandar skal vere fjerna eller sikra mot å falle ned. Hengestillas kan utstyrast med motordrift eller manuell drift. Det skal ikkje vere mogeleg å fire plattforma ned ved å nytte bremsekrafta. Plattforma skal køyrast med motoren eller med eit handdrivne heisspel. Det er ikkje lenger lov å bruke to van­ lege firskorne taljer til å lyfte stillaset med. Arbeidsplattforma skal ha hjul eller avvisarar mot veggen eller skroget. Dei skal hindre at plattforma hektar seg fast. Når vi skal blåsereinse frå eit hengestillas, må vi verne tau og heiseinnretningar slik at dei ikkje blir skadde av blåsemidlet. Stigar skal helst berre brukast for tilkomst, ikkje til å arbeide i. Forskriftene gir inga maksimumslengd for stigar som ligg mot ein vegg. Dersom lengda er over fem meter, skal stigen vere fest i toppen.

Figur 14.3 Vern for heiseinnretningane mot blåsemidlet

Arbeid med blåseutstyr og slipeutstyr Fristråleblåsing Dei arbeidsmiljøproblema vi får under blåseprosessen, kjem først og fremst frå støvet. Vi kan få støvlungesjukdommar som silikose og siderose av å puste inn støvet. På grunn av silikosefaren er det ikkje lov å bruke blåsemiddel med meir enn 1 % kvarts. 14

Tryggleik, helse og miljø

349

Vasstilsetjing

0

0

0

0

Tørr fristråleblåsing

0 Vakuumblåsing

1.1

1.1

1.1 0.2 1.1

4.5 10

1.1

1.1

l/min

Våt fristråleblåsing

Figur 14.4 Støvmengder, totalt støv og respirabelt støv ved ulike blåsemiddel

Figur 14.5 Søylediagrammet viser relativ støvmengd ved ulike blåsemiddel. Partiklane er mindre enn 5 pm store 350

Overflatebehandling mot korrosjon

Store mengder støv blir utvikla når vi fristråleblåser med eit eingongsblåsemiddel. Noko av støvet finst alt som ein del av blåsemidlet. I blåsereinsinga blir blåsemiddelkorna knuste mot underlaget. Dermed utviklar det seg enda meir støv. Gammal måling, rust og andre ureiningar som blir rivne lause frå overflata, forverrar arbeids­ miljøet. Når vi bruker metallslaggar til å blåsereinse med, kan det vere fare for at vi lagar tungmetallhaldig støv. Utsjånaden på objektet og det valet vi gjer av blåsemiddel, blåsetrykket, blåsemiddelmengd og luftmengd og dessutan ventilasjonen av arbeidsstaden er avgje­ rande for kor mykje støv som blir laga. Også andre enn operatøren blir utsette for støv. Personell som har hjelpefunksjonar i samband med blåsereinsearbeid, er svært utsette. Apparatpassaren, som fyller blåse­ middel i trykkbehaldaren, står i fare for å puste inn støv, ikkje minst dersom han ikkje bruker verneutstyr. Det er også andre faremoment enn støvet. Dersom nokon blir råka av sandstrålen på kort avstand, blir kleda rivne sund. Blåsemiddel som råkar huda, kan gi stygge og vonde sår. Dersom fleire blåsarar er i arbeid, skal det vere stor nok avstand mellom dei, slik at dei ikkje sjenerer kvarandre. Det er særleg det fine støvet med partiklar under 5 pm som kjem ned i lungene. Pass på at slangar og koplingar er i orden, og at skadde delar blir utskifte. Det har skjedd nestenulukker fordi gummibelegget på ventilen i sandfyllingstrekta har vorte slite. Trykklufta som skulle gjere at ventilen stengde, fekk i staden ventilen til å skyte ut som eit prosjektil.

Vernetiltak Alt arbeid med laust blåsemiddel krev at vi bruker pustevern anten vi blåserein­ sar, fyller etter blåsemiddel, inspiserer eller fjernar blåsemiddel eller støv før vi målar. Operatøren skal bruke friskluftshette eller friluftshjelm. Hetta eller hjelmen skal verne operatøren mot støv, sprut og rekyl frå blåsemidlet. Dei fleste hettene gir godt vern mot sprut og rekyl. Evna til å hindre støv i å trengje inn varierer derimot frå hette til hette. Målingar har vist at operatøren blir utsett for store støvkonsentrasjonar også om han bruker trykklufthette. Dårleg tilpassing, dårlege klede og dårleg ved­ likehald av verneutstyret aukar faren for å puste inn store mengder støv. Det kan vere ein fordel å bruke ein godkjend type eingongsmaske saman med ei trykklufthette. Vi må passe på å kontrollere at pustelufta inn til frisklufthetta er skikkeleg reinsa. Dersom vi arbeider med å fjerne brukt blåsemiddel, må vi bruke ei maske med støvfilter P2, eller P3 dersom blåsemiddelstøvet i tillegg inneheld giftige partiklar. Det er større mengder mikrofint støv i det brukte enn i det ubrukte blåsemidlet.

Blåse- og slyngreinsemetodar som kan betre arbeidsmiljøet For å minske støvproblema og betre arbeidsmiljøet kan vi ta i bruk alternative reinsemetodar.

Vakuumblåsing Vakuumblåsing har store fordelar for miljøet. Dersom operatøren ser til at munn­ stykket sluttar tett inntil flata som skal reinsast, oppnår vi • eit nærmast støvfritt miljø for oss sjølve og omgivnadene • så godt som ingen rekyl eller ikkje spill av blåsemiddel • at andre i området kan gjere arbeidet sitt nærmast uforstyrra 14 Tryggleik, helse og miljø

351

Figur 14.6 Prinsipp og verkemåte for ein vakuumblåsar som kan berast

Slyngreinsing Fordelane for miljøet når vi bruker slyngreinsing er tosidige, både på eit verk og hos stålleverandørane: • reinseprosessen skjer i eit lukka system • bruk av slyngreinsa og grunna stål kan redusere bruken av fristråleblåsing til å sveisesaume og utbetre skadar Dessutan er det langt på veg mogeleg å bruke vakuumblåsing på desse stadene.

Fristråleblåsing med tilsats av vatn eller damp Dersom vi set vatn i ei eller anna form til blåsemidlet, dempar vi støvet. Dempinga er stort sett avhengig av den vassmengda vi set til. For miljøet får vi avgrensa urei­ ningane i omgivnadene, i spreiing og også langt på veg i mengd. Yrkeshygienisk er det mykje lettare å verne seg mot skadeleg påverknad frå blåsemidlet når vi set til vatn, enn om vi tørrblåser. Operatøren blir utsett for ei tåke av blåsemiddel og vatn. Det kan bli problem med sikta dersom det set seg slam på glaset eller på skjermen. I kjølig vér kan det vere ubehageleg for operatøren å bli våt. Objektet og arbeidsplas­ sen må ha ein temperatur over frysepunktet. Overgangen mellom tørt støv og ei tåke av blåsemiddel og vatn kan vere svært diffus. I tvilstilfelle bruker vi det same pustevernet som ved påverknad av tørt blåsestøv. Når vi arbeider med fristråleblåsing med tilsett vatn, må vi i tillegg til pustevern bruke hjelm med skjerm eller overtrekkshette, regnklede, gummistøvlar, verneklede og gummihanskar.

Anna mekanisk førbehandling I tillegg til blåsereinsing førbehandlar vi stålet med fleire andre metodar før vi legg på målinga. I verkstadindustrien er det vanleg å gjere reint for hand eller med maskin med trykkluftdrivne eller elektrisk drivne slipe- og børstemaskinar. Korrosjonsentreprenørane bruker stadig sjeldnare maskinbørsting og sliping. I dag børstar og sliper ein 352

Overflatebehandling

mot korrosjon

for hand stort sett berre der det er reduserte krav til førbehandlinga, når ein skal måle mindre konstruksjonar på nytt eller måle dei om. Også nålebanking og skra­ ping er på veg ut. Effektiviteten av reingjeringsmetoden er eit godt mål for kor mykje ureining metoden skaper. Maskinell børsting og sliping riv til dømes meir rust laus frå over­ flata enn om vi gjer dette manuelt. Tjukke lag av rust og gammal måling lagar meir støv. I tillegg til rust og gammal måling ureinar også stålpartiklar (spon) miljøet rundt operatøren når dei blir rivne laus. Det same gjeld smuss og skit frå overflata. I tillegg til ureiningane losnar det ståltrådar frå koppbørstane og bitar frå slipeskivene når vi børstar og sliper maskinelt. Ved termisk førbehandling, flammereinsing, blir det laga forholdsvis lite støv. Derimot kan det vere eit problem med røyken, særleg når vi fjernar gammal måling. Krom-, bly- og sinkhaldige målingar og botnstoffmålingar (antifoulingar) kan gi ein svært giftig røyk når vi flammereinsar.

Vernetiltak Vernetiltak mot ruststøv, målingrestar og liknande: • halvmaske med støvfilter (P2) • papirfiltermaske (P2) ved lettare ureina miljø

Vernetiltak mot avrivne stålbitar, ståltrådar og liknande: • vemebriller eller visir, hanskar Vernetiltak mot røyk ved flammereinsing: • halvmaske med filterpatron(er) mot støv, metalldampar og røyk

Arbeid med høgtrykksutstyr Det kan vere fleire farar knytte til bruk av høgtrykkssprøyteutstyr. Ein stråle av må­ ling eller eit anna materiale under høgt trykk mot huda kan gi alvorlege skadar, mel­ lom anna med amputasjon som følgje. Derfor må vi aldri rette pistolen mot kroppen. Pistolen skal vere sikra mot å kunne gå av utilsikta. Slangar må vere armerte og bør vere omfletta med ståltråd. Vi må ikkje bruke slangar som har teikn til skadar og slitasje. Når vi skal byte dyser eller reingjere pistolen, må vi passe på at pumpa er stoppa, og at materialtrykket er sleppt ut. Ved materialstraumen i slangen blir det statisk elektrisitet. For ikkje å få gneistar må pistolen vere jorda.

Figur 14.7 Rett ikkje pistolen mot ein annan person 14

Tryggleik, helse og miljø

353

Det gjeld eigne forskrifter for høgtrykksutstyret og bruken av det. (Arbeidstilsynet. Best.nr. 278.) I dei seinare åra har det vorte meir vanleg å reinse måla konstruksjonar med ultraeller superhøgtrykksspyling med vatn. Trykket kan vere mellom 300 og 3000 bar. Også for eit slikt arbeid gjeld eigne forskrifter: Høytrykksspyling mm. Bruk av an­ legg for vasking, spyling og skjæring med høytrykksspylestråle (1993, best.nr. 515). Forskrifta inneheld krav om at operatøren har fått den nødvendige opplæringa, og at han kjenner farane med å bruke utstyret. Hugs at ein væskestråle under høgt trykk kan skade kroppen på omtrent same måten som eit prosjektil. Operatøren må bruke verneutstyr for å verne auga, hendene og kroppen. Når vi skal fjerne måling med høgtrykksspyling, bør vi bruke friskluftsmaske.

Elektrisk utstyr Ofte kjem straumen som vi treng til maskinelt ustyr ute på dei mobile arbeidsplas­ sane, frå provisoriske elektriske anlegg. Slike anlegg kjem inn under forskrifter utarbeidde av Elektrisitetstilsynet. Leidningane må liggje slik at dei er minst moge­ leg utsette. Isolasjonsskadar på leidningane er ofte årsak til ulukker. Vi må passe på å reparere eller skifte ut skadde leidningar, kontaktar og støpsel straks. Fagfolk må stå for reparasjonane både på anlegg og på verktøy. Elektrisk handverktøy skal vere dobbelt isolert. Eit skilt på verktøyet skal opplyse om spenninga og effekten på motoren.

Arbeid i tronge rom og tankar Tankar som har vore i bruk, må tømmast, luftast og reingjerast, og vi må gjere gassmålingar før vi set i gang arbeidet med å blåsereinse og måle.

Blåsereinsing Operatøren bruker det same personlege verneutstyret som når vi blåsereinsar i fri­ luft: • hjelm eller hette for blåsereinsing • støvmaske • lange hanskar • vernestøvlar med gummiert topp • kjeledress I tillegg er det ein stor fordel å bruke støvdress med hette i staden for kjeledress el­ ler i tillegg til kjeledress. Lyset må vere slik at det ikkje verkar blendande når støv blir kvervla opp. Vi monterer arbeidslyset på slangen eller på dysehaldaren. Dermed følgjer lyset rørs­ lene til blåsemunnstykket. Kommunikasjonen mellom operatøren og den som passar apparatet, skjer ved hjelp av lyd- eller lyssignal. I spesielle tilfelle bør vi i tillegg bruke radiokommuni­ kasjon, til dømes når vi blåsereinsar turbinrør innvendig.

Påføring av måling Det er alltid ein helserisiko knytt til måling i tronge og dårleg ventilerte rom, særleg dersom produkta inneheld løysemiddel eller andre helseskadelege stoff. Bruk ikkje 354

Overflatebehandling mot korrosjon

filtermaske under slike forhold fordi dei berre gir vern i svært kort tid. Sikrast er det å bruke friskluftsmaske eller overtrekkshette med kontinuerleg tilførsel av luft. Det gjeld særleg dersom det i tillegg er for lite oksygen i lufta. Tryggingsreglar når vi bruker friskluftsmasker med lufttilførsel via slange frå kompressor: 1 Ver sikker på at pustelufta er rein. Sjå til at kompressoren ikkje trekkjer urei­ ningar inn gjennom luftinntaket. Installer filter og kondenspotter for å fjerne lukt, olje, vassdamp og rustpartiklar frå den lufta som blir levert til tilførselsslangen (pusteslangen). 2 Kontroller at pusteluftutstyret er i orden. 3 Sjå til at tilførselsslangen er lang nok og utan skøytar. 4 Reguler til eit passeleg trykk inn på tilførselsslangen. 5 Juster maska, hjelmen eller hetta slik at dei passar. Det kan vere svært farleg å ta av seg maska inne i tanken for å justere ho. 6 Reguler luftmengda til eit behageleg nivå etter at lufttilførselen har stabilisert seg. Men pass på at luftmengda er stor nok til å halde den ureinsa lufta i tanken eller rommet borte frå pustesona til brukaren. For ansiktsmasker bør ikkje luft­ mengda vere mindre enn 100 liter per minutt og for hetter eller hjelmar 170 liter per minutt. 7 Ver varsam når du går inn i det ureina området. Gå ut den same vegen som du gjekk inn. 8 Når du bruker hjelm eller hette til blåsereinsing, må du sjå til at det splintsikre glaset eller vernefolien og vernenettingen er på plass.

Fysiske arbeidsmiljøfaktorar Støy Støy er uønskt lyd. I samband med korrosjonsmåling blir det mykje støy. Tenk berre på lyden frå kompressorar, sandblåseapparat, slipemaskinar, nålebankarar og målesprøyter. Denne lyden er stort sett lyd vi ikkje ønskjer. I tillegg kjem støyen frå andre på byggjeplassen eller i verkstaden. Støy fører til høyrselsskadar og plager. Høyrselen kan bli svekt momentant om støyen er for sterk, eller ved høge smell. Det kjem av at små nerveceller i det indre øyret blir skadde. Også jamn støy på arbeidsplassen over fleire år skader høyrselen. Den som begynner å få ein høyrselsskade, merkar ikkje sjølv høyrselstapet. Det er først og fremst taleforståinga som blir påverka. Da trur ein gjerne at det er dei andre som taler utydeleg. Hugs at tapt høyrsel er tapt for alltid. Dersom vi brått blir utsette for ein sterk lyd, blir kroppen sett i alarmtilstand. Slike alarmtilstandar er uheldige fordi dei kan gjere at vi blir fortare slitne. Vi får vanskar med nattesøvnen og blir meir stressa. Det har vist seg at sterkt støy belasta arbeidstakarar har meir hjartelidingar enn folk elles. Støyen kan dempast. Før vi ser på korleis vi kan minske støybelastninga, skal vi seie nokre ord om lyd­ nivå. Vi kan karakterisere lyd ved hjelp av styrke (kor kraftig lyden er) og frekvens (djupe basstonar og lyse diskanttonar). Måleininga for lydstyrken er desibel, for­ korta dB. For frekvensen er måleininga hertz, forkorta Hz, som er talet på svingingar per sekund. For å kunne måle lyd mest mogeleg slik øyret oppfattar han, er det inn14

Tryggleik,

helse og miljø

355

ført vegekurver som etterliknar følsemda til øyret. For målingar gjorde med ei slik vegekurve bruker vi som regel nemninga dB(A) på lydnivået. Vi kan i prinsippet dempe støyen på tre ulike måtar: • ved støykjelda • på veg til mottakaren • på mottakaren (med høyrselsvern)

Figur 14.8 Støy kan dempast på ulike måtar: 1 ved støykjelda 2 på veg til mottakaren 3 ved at mottakaren har høyrselsvern

Støykjeldene Det beste er å dempe støyen ved sjølve kjelda. Når vi kjøper inn utstyr, er det ei fel­ lesoppgåve for arbeidstakarar og arbeidsgivarar å sjå til at ein skaffar verktøy som er best mogeleg støydempa, og også elles verna på best mogeleg måte. Støykjeldene ved korrosjonsmaling er særleg sandblåseapparat og målesprøyter. Dei gir eit så høgt støynivå at det er nødvendig med tiltak for å dempe støyen. Ved sprøytemåling ligg støynivået på omkring 100 desibel, dB(A). Termisk sprøyting (lysboge- eller flammesprøyting) gir eit støynivå omkring 100-110 dB(A). Blåsereinsing ved fristråleblåsing gir omtrent det same støynivået. Det er teknisk vanskeleg å gjere noko med denne støyen. Lyden kjem både når materialet (blåsemidlet, metallet eller målinga) forlet munnstykket, og når det råkar godset. Luft eller gass som strøymer ut, skaper også støy. Dessutan gir kompres­ sorar og andre motorar støy. Kompressorar gir vanlegvis 80-90 dB(A) på operatørplassen. I samband med blåsereinsing kan lyden reduserast noko med ei venturidyse, men det blir framleis nødvendig å bruke høyrselsvern. Støyforskriftene set det høgaste tillatne støynivået over ein åtte timars dag ved 85 dB(A). Dette nivået gjeld for dei arbeidsplassane vi her taler om. Dersom dette kravet ikkje blir tilfredsstilt med dei apparata vi bruker, må vi ty til støyskjerming eller høyrselsvern. Soner der det er påbode å bruke høyrselsvern, støynivå over 85 dB(A), skal varslast med skilt: «STØYSONE - Bruk høyrselsvern».

Støyskjerming Den metoden vi har best styring med for å dempe støyen på veg frå kjelda til 356

Overflatebehandling

mot korrosjon

mottakaren, er skjermar og absorbentar (til dømes mineralullplater). Dersom det er mogeleg, kan vi samle fleire støyande apparat, til dømes kompressorar, bak den same skjermen. Best demping får vi om vi skjermar av flest mogeleg sider av støykjelda. Det kan vere vanskeleg i praksis. Men vi bør bruke to skjermar som vi plas­ serer nærmast støykjelda slik at dei hindrar støy i den retninga det er mest folk. Vi må setje støyskjermen med absorbenten mot støykjelda. Med skjermar kan vi få ein støyreduksjon på 5-15 dB(A). Det beste er om støykjelda kan byggjast heilt inn. For å få god verknad av ei inn­ bygging må vi også vibrasjonsisolere maskinen, til dømes setje han på gummiknastar.

Høyrselsvern Den enklaste måten å dempe støy på er å bruke høyrselsvern. Vi bør ikkje godta det som ei varig løysing på støyproblema. Av og til kjem vi likevel ikkje utanom å bruke høyrselsvern som øyreklokker, proppar og liknande. Dersom støyen er varig og svært sterk, må vi bruke høyrselsvern som har ei dempingsevne på 30 dB, det vil seie øyreklokker. Når vi sandblåser, bør vi forvisse oss om at dempinga er stor nok mellom 1000 og 800 Hz. Der er nivåa særleg høge.

Lys Skikkeleg lys er ein føresetnad for at vi kan få utnytte evna vår til å sjå. Lyset på arbeidsplassen må setjast inn for at vi skal få • betre tryggleik • betre arbeid I tillegg er det også eit spørsmål om å gjere arbeidet raskare og dermed betre lønn­ semda, og å betre miljøet og trivselen.

Lys er nødvendig for tryggleiken Arbeidsplassen må vere slik at han er sikker også om lyset blir borte på grunn av straumbrot. Det krev eigne nødlyskursar knytte til aggregat drivne med bensin eller diesel. Rømmingsvegane bør ha 40 W pærer som heng 2,5 meter høgt med 5 meter mel­ lomrom. Nødlyskursane bør merkjast spesielt, slik at vi ikkje kan kople dei frå ved eit mistak. Fosforiserande målingar gir frå seg lys lenge etter at lyskjelda er sløkt. Vi kan merkje rømmingsvegar og farlege stader med fosforiserande måling, plastbrikker eller skilt. Unngå leidningsvasar på golvet, og hald transportsonene fri for ting som kan bli øydelagde, eller som kan gi skadar.

Lys er nødvendig for å gjere arbeidet Når vi skal førbehandle og måle ei stålflate, er det avgjerande for resultatet at vi ser ordentleg. Korleis skal vi avgjere om vi har blåsereinsa ei flate til Sa 272 om vi ik­ kje har godt nok lys? Arbeidsplassen bør ha godt allmennlys. Lyset bør vere jamt og lagt opp slik at vi ikkje får tydelege skuggeparti. I tillegg treng vi plasslys mot dei flatene vi skal be­ handle. Når vi skal blåsereinse, bruker vi ofte ei lampe montert direkte på sandslangen. Det hjelper oss til å sjå akkurat det feltet som blir blåst. Eit godt plasslys elles hjelper oss ikkje under sjølve blåsinga. På grunn av støvmengda arbeider vi 14

Tryggleik, helse og miljø

357

som i eit tåkehav. Først etter ti minutt, når det verste støvet har lagt seg, kan vi vur­ dere ei større flate. Vanlegvis reknar vi med at eit målararbeid krev eit plasslys på 300 lux. Allmennlyset i verkstaden bør vere 200 lux. Desse tala gjeld for folk under 40 år. Eldre arbeidarar bør rekne med å doble desse nivåa. Vi får ikkje skadar på synet av for dårleg lys, men det er dårleg økonomi å ha eit lys som går ut over kvaliteten på arbeidet. Blending får vi når vi har uskjerma lyskjelder i synsfeltet eller får refleksar frå lyskjelder. Den mest utsette delen av synsfeltet er pluss/minus 30 gradar frå synsretninga.

Klimaforholda Med klima tenkjer vi her på temperaturen, luftfukta og luftstraumen (vind eller trekk). Ofte regulerer vi desse forholda etter det målinga krev, men ikkje med tanke på målaren. Som regel oppfattar vi trekk og kjensla av for låg temperatur som dei største problema. Ved 20 °C godtek dei fleste ein luftstraum på 0,1-0,2 m/s. Når temperaturen er lågare, kjennest dette ut som trekk. Arbeidskleda skal hjelpe til med å regulere kroppstemperaturen og verne oss mot fysiske og kjemiske skadar. Ofte bruker vi todelte arbeidsklede, bukse og bluse, fordi det gir oss maksimal rørslefridom. Ulempa er at mange blir avkjølte når dei bøyer og strekkjer seg. Det kan gi ryggplager. Desse plagene kjem gjerne etter mange år. Så lenge vi er utsette for trekk eller låg temperatur, bør vi bruke arbeidsklede som dekkjer krossryggen i alle stillingar.

Belastningar Belastningssjukdommar er dessverre ikkje uvanlege i den typen arbeid vi her taler om. Mange får plager med vond rygg, skuldrer og nakke. Det kjem av uheldig muskelbruk, tunge lyft og feilaktige arbeidsstillingar. Musklar som er i dynamisk arbeid, er vekselvis stramma og avslappa. Det er gunstig så sant ikkje tempoet i vekslingane blir for stort. I samband med statisk muskelarbeid er musklane stramma i lengre tid. Det hemmar blodsirkulasjonen, og det hopar seg opp avfallstoff i muskelcellene. Dessverre er arbeidet slik at det ofte blir tunge, statiske muskelbelastningar. Særleg er arbeidet tungt når vi blåsereinsar og har hendene over skulderhøgd. Blåseslangen er i seg sjølv tung å handtere. Særleg er det slitsamt å blåsereinse når vi har eit høgt trykk (over 7-7,5 bar) og stor dyseopning (til dømes 12 millimeter i 358

Overflatebehandling

mot korrosjon

diameter). Når vi i tillegg må halde armane høgt, blir det eit uheldig statisk muskelarbeid. Vi kan berre eit stykke på veg øve opp musklane til å tole einsidig og statisk arbeid. Det er nødvendig å leggje inn mange korte pausar i arbeidet. Dessutan er det viktig å byte på jobbane. Dersom vi skifter mellom å blåse og å passe apparatet, får vi brukt andre musklar. Der det er mogeleg, bør vi bruke innretningar for å hengje opp slangar og lik­ nande slik at vi får avlasta skuldrene og armane. I verkstadhallar for blåsereinsing bør det vere mogeleg. Det er også viktig å tilpasse stillasa rett for å minske belast­ ningane i samband med statisk arbeid. Når vi kjem opp i rett høgd, kan vi kanskje sleppe å arbeide så lenge med armane høgt oppe. Ofte må vi ta tunge lyft. Da må vi passe på å lyfte rett: Vi stiller oss så nær gjen­ standen som råd, breiføtte og med god balanse. Så lyfter vi med rett rygg og med bøyg i kne- og hofteledda. Unngå å lyfte frå golvhøgd. Mange lyft frå ei lågare høgd enn 40 centimeter aukar faren for ryggplager. Sekker med blåsemiddel bør vi helst kunne ta frå pallar i passeleg høgd.

Figur 14.10 Tunge sekker

Rett lyfteteknikk: 1 Reis opp sekken. Set det eine kneet inntil. 2 Trekk sekken oppover låret. Len deg bakover. 3 Snu sekken over på det andre kneet. 4 Ta rundt sekken. Ta han inn i fanget. Reis deg opp. Vi må unngå å lyfte eller flytte på tunge gjenstandar med ryggen framoverbøygd. Når vi skal bere noko tungt, til dømes ein sekk med blåsemiddel, er det betre om vi kan bere han på skuldra enn med armane. Ryggen bør vere utan vriding og mest mogeleg oppreist. Sekken skal vere så nær nakken og dermed midtlinja av kroppen som råd. Ergonomi er ordet vi bruker for det å leggje arbeidet og arbeidsmiljøet til rette for dei biologiske føresetnadene hos menneska. I somme tilfelle har vi ikkje vore flinke til å gjere ei slik tilpassing. Arbeidsoppgåvene kan også vere slik at det er vanskeleg å få det til. Døme på det er når vi må blåsereinse og sprøytemåle over skulderhøgd. Korleis kan vi da unngå å få ei statisk belastning på musklane i armane og skuld­ rene? Hugs at du arbeider ergonomisk rett dersom du • lét musklane arbeide dynamisk fordi dei vekslar mellom å vere stramme og slappe • unngår uheldige arbeidsstillingar, til dømes står høgare for å unngå å lyfte armane så mykje og flytter kroppen i staden for å arbeide i ei vriden stilling

14 Tryggleik,

helse og miljø

359

• unngår langvarig og stadig arbeid som gir statiske belastningar fordi du praktise­ rer jobbrotasj on i arbeidslaget • bruker ledda i kroppen med fullt utslag kvar dag, i arbeid eller fritid

Kjemiske arbeidsmiljøforhold Stoff som vi kjem i kontakt med i arbeidet, er framande for kroppen. Stoffa kan verke inn på kroppen når vi pustar dei inn, svelgjer dei eller får dei på huda. Dess meir vi blir utsette for stoffa, dess større er risikoen for skadeverknader. Det er stor skilnad på oss menneske når det gjeld kor lett vi reagerer, og kor fort vi får skadar av slike stoff. Løysemiddel, støv og ymse allergiframkallande stoff er dei store pro­ blemområda i korrosjonsmålinga.

Løysemiddel Når vi andar inn luft som inneheld løysemiddeldampar, tek vi løysemidlet opp i blo­ det via lungene og transporterer det til dei ulike delane av kroppen. Løysemidla blir lagra i kroppen i kortare eller lengre tid. Når arbeidet er tungt, pustar vi inn meir luft, og blodet sirkulerer raskare. Dermed tek vi opp meir løysemiddel og transpor­ terer dei ut i kroppen. Kor store mengder løysemiddel som blir tekne opp i kroppen, er også avhengig av løyseevna i blodet og i vevet. Tungt oppløyselege løysemiddel blir lite tekne opp i kroppen. Om løysemidla derimot er lett oppløyselege i blodet og vevet, til dømes styren og xylen, kan vi med hardt kroppsarbeid ta opp i oss mengder som svarer til seks gonger det vi tek opp når vi kviler. Løysemidla blir lagra i feittet. Personar med store feittlager tek derfor opp meir løysemiddel enn slanke. Dersom vi stadig utset oss for påverknader av løysemiddel, Hjerne og nervar Auge

Luftvegar Hud

Hjarte og blod Nyrer

Lever

Forplanting

Desse organa er særleg utsette for løysemiddel

Figur 14.11 Kroppen tek opp skadelege stoff ved hudkontakt, svelging og innånding 360

Overflatebehandling mot korrosjon

kan dei etter kvart hope seg opp i feittvevet. Derfor kan løysemidla gjere skade i lang tid etter at påverknaden skjedde. Løysemidlet kan også bli teke opp direkte gjennom huda, også om huda er uskadd. Gjennom skadd hud eller hud som på ein annan måte er sjuk, blir somme løyse­ middel tekne lettare opp i blodet. Når vi pustar ut, kvittar vi oss med ein del av løysemidla. I tillegg blir dei nedbrotne i levra. Nedbrytingsprodukta blir utskilde saman med urinen via nyrene.

Korleis verkar løysemidla på kroppen? Korttidsverknader Som vi har forklart, blir løysemidla transporterte med blodet rundt i kroppen. Hjernen blir nokså fort påverka dersom konsentrasjonen av løysemiddel er høg nok. Vi får ein rusverknad, blir meir likesæle, vågale og etter kvart svimle, for til slutt å miste medvitet. Desse reaksjonane er typiske dersom vi blir påverka av løysemiddel i ei mengd som aukar etter kvart som arbeidet går framover. Om vi derimot prøver å gå inn i ein nymåla tank der målinga inneheld sterke løysemiddel, til dømes xylen eller toluen, utan overtrekkshette, greier vi det neppe. Vi får eit åtak av løysemiddeldampane på auga. Svie og rennande auge gjer det uuthaldeleg å vere i tanken. Alle desse verkna­ dene går over etter ei tid i frisk luft. Den tida det tek å restituere seg, er avhengig av kor kraftig påverknaden har vore. Det kan ta frå nokre minutt til fleire timar før vi ikkje lenger kjenner oss svimle eller dårlege elles. Røyking høyrer ikkje saman med bruk av løysemiddel. Dersom vi inhalerer dam­ pen frå metylenklorid gjennom sigarettgloa, får vi stoffet fosgen. Fosgen går så over til saltsyre i lungene.

Langtidsverknader Stadig påverknad av løysemiddeldampar over lang tid påverkar hjernen og heile nervesystemet. Symptom på denne forma for påverknad kan vere at vi blir trøytte, sløve, får dårleg koordinasjonsevne, blir irriterte og svimle. Også indre organ kan bli skadde. Spesielt er levra og nyrene utsette.

Støv Når vi er utsette for støv, kan det irritere auga, svelget og luftvegane og gi halskatarr. Dessutan kan vi få alvorlege lungesjukdommar. Dess oftare og dess lengre tid vi er utsette for støvet, dess større er risikoen for plager og sjukdommar. Støv som vi andar inn, inneheld partiklar av ulik storleik. Partiklane blir fanga opp på ulike stader i luftvegane alt etter kor store dei er. Dei grovaste partiklane blir fanga opp alt i nasen og svelget. Det er gjerne støv med ein partikkelstorleik frå 5 til 30 pm i diameter. Vidare nedover blir det avsett partiklar frå 1 til 10 pm i bronkiane. Vi har nemnt faren for silikose når vi bruker kvartssand til blåsereinsing. Arbeidstilsynet har derfor sett eit maksimalt lovleg innhald av krystallinsk kiselsyre (kvarts) i blåsereinsemiddel til 1 vektprosent. Vi viser til Forskrifter om sandblåsing fastsette av Direktoratet for arbeidstilsynet 8. desember 1978 (best.nr. 368). Forskrifta seier at kvartssand i praksis ikkje kan brukast til fristråleblåsing. Også ein del andre blåsemiddel kan innehalde meir kvarts enn 1 prosent. Ei gransking av 14

Tryggleik,

helse og miljø

361

blåsemiddel brukte i Oslo-området viste at omtrent halvparten av dei inneheldt meir enn den kvartsmengda som var lovleg. Også blåsemiddel av slagg kan innehalde ein del stoff som vi ikkje bør få i oss. Det gjeld særleg mange tungmetall som krom, nikkel, arsen og fleire. Når vi arbeider i luft med jernhaldig støv, kan vi bli utsette for støvlungesjukdommen siderose.

Luftrør

Primær bronkie

Sekundær bronkie

Tertiær bronkie

Bronkie

Terminal

Respiratorisk bronkie —

Alveol (gjennomskoren)

Alveol

Figur 14.12 Det finaste støvet kan trengje heilt ned i lungehlærene og setje seg fast der

Administrative normer for ureining i arbeidsatmosfæren Når vi skal vurdere kvaliteten på den lufta vi pustar inn, treng vi noko som kan gi oss eit haldepunkt for kor store mengder ureining vi kan godta. Derfor er det utar­ beidd normer som opplyser om kva konsentrasjonen av gass, damp, røyk eller støv ikkje bør gå over. Det er vanskeleg å fastsetje slike normer. Vi må ikkje oppfatte dei som ei skarp grense mellom farlege og ufarlege konsentrasjonar. Dersom vi går over normene, er det nødvendig å ventilere betre eller å bruke personleg verneutstyr. På den andre 362

Overflatebehandling mot korrosjon

sida skal vi alltid søkje å betre arbeidsmiljøet enda om vi ikkje har gått ut over nor­ mene. Det kan nemleg komme helseskadar også om konsentrasjonane er lågare enn normene krev. Det gjeld til dømes for løysemiddel. Desse normene er ikkje sette for å unngå skadar på nervesystemet. Den einaste sikre metoden for ikkje å få skadar av kjemiske stoff, er å unngå kontakt med dei. Dessverre er ikkje det fullt ut mogeleg. I arbeidslufta er det alltid ei viss mengd framande stoff som gass, damp, røyk og støv. Arbeidstilsynet fastset dei administrative normene. Når det blir gjort, byggjer ein ikkje berre på medisinske vurderingar, men også på tekniske og økonomiske. Normene for stoffa finst i ei liste som blir revidert med nokre års mellomrom. I denne lista er det opplyst om konsentrasjonen av dampen eller gassen i milligram per kubikkmeter = mg/m3 (eit milligram = eit tusendels gram) eller i delar per mil­ lion delar = parts per million = ppm. For støv er normene oppgitt i mg/m3 eller i tal på fibrar/cm3 for asbeststøv.

Døme på administrative normer I tabell 14.1 nedanfor har vi gitt att dei administrative normene for nokre stoff som finst i samband med korrosjonshindrande arbeid.

Tabell 14.1

Stoff

Adm. norm mg/m3

Løysingsmiddel: B uty 1 acetat Etanol 2-etoksyetylacetat (glykolacetat) Metylenklorid (diklormetan) Metyletylketon Trikloretylen (Tri) White-spirit (under 22 % aromat) White-spirit (over 22 % aromat) Xylen

355 950 27 125 220 50 275 120 108

Div. gassar og dampar: Ozon Saltsyre Oljetåke (mineraloljepartiklar) Etylendiamin

0,2 7 1 25

Støv og røyk: Aluminium Bly Kvartsstøv, totalt Kvartsstøv, respirabelt Sveiserøyk, uspesifisert

5 0,05 0,3 0,1 5

Merknad

Luktterskel mg/m3

50 20 H, RI K3

1250

K3

10

H

20

T

0,03 under 7

A

R K3 K3

14 Tryggleik, helse og miljø

363

Forkortingar (under merknader): H: Stoffet blir teke opp gjennom huda. K: Stoffet er kreftframkallande. Kl er farlegast. R: Stoffet skader forplantingsevna. RI er farlegast. A: Stoffet er allergiframkallande. T: Norma er ein takverdi som vi ikkje må gå over. Tala til høgre i tabellen gir ein peikepinn på konsentrasjonsnivået for nokre stoff når vi så vidt greier å lukte dei. Desse tala er ikkje ein del av rettleiinga orn administra­ tive normer.

Etsande og allergiframkallande stoff Av etsande stoff er det ikkje mange i bruk ved vanleg korrosjonsmåling. Vi kan bruke lut til avfeitting eller i lutmassar for å fjerne gammal alkyd- og oljemåling. Lut og andre sterke alkali, til dømes sementmåling, verkar etsande. Særleg kan dette vere farleg for auga. Følgja av å få ein sprut av slike stoff i auga kan vere varig synsskade. Vi må straks skole med store mengder vatn. Hugs at det står om sekund. Vi må skole i minst 15 minutt og ta kontakt med lege. Løysemiddel kan også gi etseskadar eller kjemiske brannsår. Det skjer om vi lét klede som er tilsølte med løysemiddel, gnisse mot huda. Somme av dei produkta vi arbeider med, er kjende for å gi allergiproblem. Det gjeld både epoksy- og polyuretanprodukt. Dei kan gi allergi, men kvar på sin måte.

Epoksy Epoksyharpiksar bruker vi både med høg og låg molekylvekt. Epoksy med høg molekylvekt (molekyla er lange og tunge) er tjuktflytande eller fast. Om molekylvekta derimot er låg, får vi harpiksar som er tyntflytande. Dei er mest allergifarlege. Herdarkomponenten som blir tilsett harpiksen (basen) for at epoksymålinga skal herde, inneheld ofte alifatiske amin og polyamid. Dessutan kan dei innehalde syreanhydrid og aromatiske herdarar. Desse stoffa er helseskadelege eller allergifram­ kallande. Hos basen er det dei lågmolekylære harpiksane som er farlegast. Av herd-

Figur 14.13 Unngå hudkontakt med epoksy og sement. Desse produkta er allergi­ framkallande 364

Overflatebehandling

mot korrosjon

Figur 14.]4 Gummihanskar kan gi allergi. Foto: Arbeidsmiljøsenteret

arane er amina rekna som mest helsefarlege. Visse ufortynna alkaliske herdarar har vist seg å kunne gi etseskadar og ikkje-allergisk kontakteksem. Astmatiske symp­ tom er registrerte i enkelttilfelle hos personar som har vore påverka av visse herda­ rar, til dømes av typen polyamid. Det finst også reaktive tynnarar av epoksytypen. Dei bruker vi for å gjere epoksyblandingane meir lettflytande. Dei fordampar lett, og kan såleis gi skadar i luftve­ gane når vi andar dei inn. I tillegg er mange sterkt allergiframkallande. Allergisk kontakteksem (det vil seie at stoffa er i direkte kontakt med huda) kan gi kløe, raud hud, prikkar og blemmer. Det kan også væske seg frå dei skadde sta­ dene. Hud som alt er irritert, er mest utsett for allergi. Symptoma kan vise seg etter kort tids arbeid med stoffa, eller det kan ta mykje lengre tid (frå éi veke til nokre år). Som vi ser, kan vi få mange helseskadar av epoksyproduka. Huda er mest utsett. Det er observert etseskadar i ansiktet og på hendene hos ein operatør etter kort tids arbeid med eit epoksyprodukt. Når vi sprøyter epoksymåling, kan vi inhalere og/eller svelgje sprøytestøv. Dersom vi svelgjer stoffa, kan dei gå over i blodet og skade indre organ i tillegg til mage- og tarmsystemet. Det kan også utvikle seg giftige gassar dersom tempera­ turen er høg.

Polyuretan Harpiksen, polyolen, er eit lite helseskadeleg stoff. Derimot er herdarane helseska­ delege. Dei er ein type diisocyanat, forkorta til dømes til MDI eller TDI. Ein reknar med at ein kan handtere MDI i større mengder og over lengre tid enn TDI. Det kjem av at MDI har eit lågare damptrykk, det vil seie at det gir frå seg mindre damp til omgivnadene enn TDI. Dei typane som er på marknaden i dag, har ein svært låg del av flyktige diisocyanat. Det har dei fått fordi dei flyktige stoffa er kopla saman til større molekyl. 14

Tryggleik,

helse og miljø

365

I tillegg inneheld polyuretanmålingane fleire andre tilsetjingsstoff, mellom anna aktivatorar som kan vere amin. Som vi har sett, kan også dei gi helseskadar. Polyolen kan vere tilsett amin og kan dermed gi eksem og etse huda. Dermed blir huda også meir ømtolig for isocyanat. Når vi andar inn isocyanat, får vi irritasjon i nasen, svelget og i lungene. Omtolige personar kan få allergi med astmasymptom. Ofte merkar ein ikkje skadane før nokre timar etter at ein har utsett seg for dampane eller dropane, og utan at ein treng å ha merka lukt. Sprøytetåke og sprøytestøv er svært helsefarlege. Helseskadeleg er også slipestøvet frå polyuretan, som kan innehalde restar av isocyanat. Når vi varmar opp polyuretan, kan vi få frigitt isocyanat. Når temperaturen blir høg nok (ved brann), er det også risiko for å utvikle nitrøse gassar og blåsyre (hydrogencyanid). Der vi skal skjere eller sveise i stål med polyuretanmåling, må vi først skrape vekk eller blåsereinse målinga.

Vernetiltak mot epoksy- og polyuretanprodukt I tillegg til nødvendig ventilasjon og bruk av mindre helseskadelege epoksy- og po­ lyuretanprodukt, må vi bruke personleg verneutstyr: • hanskar • vernekrem • augevern • formålstenlege arbeidsklede og eventuelt vernedrakt • pustevern • personleg hygiene • rom eller plass for personleg hygiene Hanskane skal vere plasthanskar med mansjett. Det finst laminerte eingongshanskar som står seg mot gjennomtrenging av epoksysambindingar i opp til fire timar. Vernekrem er eit temporært vern. Vi bruker kremen saman med briller, maske el­ ler hette. Augevern kan vere briller med tett sidevern, skjerm eller overtrekkshette med glas. Arbeidskleda skal verne huda. Det er ikkje alltid nødvendig å bruke spesielle arbeidsklede. Det må vi vurdere frå gong til gong. Vi må bruke vernedrakt eller

Figur 14.15 Bruk eit solid forkle når du blandar til eit epoksyprodukt 366

Overflatebehandling

mot korrosjon

spesielle arbeidsklede dersom vi er utsette for sprut og tilgrising. Når vi blandar til dei to komponentane i ei epoksymåling, bør vi bruke eit plastforkle.

Merking av kjemiske produkt Etter arbeidsmiljølova og forskriftene om merking og etter produktdatablada skal produkta vere skikkeleg merkte på norsk med åtvaring om helsefaren. Ein rett utfylt etikett skal innehalde visse opplysningar: 1 Kjemiske produkt skal merkjast for innhaldet av stoff som kan gi helseskadar. 2 Det skal brukast eigne symbol for helse- og brannfaren. 3 Etiketten skal ha opplysningar som fortel om risikoen (R-setningar) og om tryg­ gingstiltaka (T-setningar). I tillegg til dei ulike fareklassane som symbola viser, kan produktet vere kreftframkallande og allergiframkallande. Det skal gå fram av merketeksten. 4 I tillegg skal målingsmateriale vere merkt etter YL- gruppe. Vi skal forklare nær­ mare kva som ligg i det seinare. 5 Namnet og adressa på den norske produsenten eller importøren skal også stå på etiketten, mellom anna for at du skal vite kven du skal kontakte for å få datablad og liknande. Produsentar og importørar er ansvarlege for at merkinga er rett. Hugs: Vi må ta opplysningane på merkeetiketten om tryggingstiltak alvorleg. Ver skeptisk til å bruke produkt som ikkje er skikkeleg merkte.

Arbeidstilsynet har gitt ut ei orientering om framstilling og bruk av polyuretanprodukt, best.nr. 536.

HELSESKADELEG

LURENS Inneheld: 30-60 % White-spirit 10-30 % T-butanol 10-30 % Toluen 5-10 % Metyletylketon

SVÆRT BRANNFARLEG

- Farleg ved innånding. - Irriterer auga og huda. - Dersom det ikkje er mogeleg å få effektiv ventilasjon, må ein bruke eit eigna andingsvern. - Bruk trykkluft- eller friskuluftsmaske i tronge rom. - Bruk eigna andingsvern ved sprøyting. YL-tal: 1600-2400 m7l FIRMA - namn Adresse Tlf.nr. YL-gr: 4

Figur 14.16 Slik kan ein åtvaringsetikk sjå ut

14

Tryggleik, helse og miljø

367

Merkesymbola for helsefare Desse symbola viser helsefaren ved kjemiske stoff og produkt:

Svrerr giftig Stoff og produkt med dette merkesymbolet kan i svært små dosar gi livsfarlege forgiftingar. Døme er flussyre og toluendiisocyanat (TDI). Det er sjeldan vi kjem i kontakt med stoff eller produkt i denne fareklassen i samband med korrosjonsmåling. Flussyre kan finnast i beisebad for rustfritt stål. TDI kan finst i herdaren til polyuretan, men innhaldet skal vere så lågt som råd. Giftig Blant stoff som kan gi alvorlege forgiftingar i små dosar, finn vi blant anna formaldehyd (formalin) i sterkare konsentra­ sjon enn 25 %, sinkkromat og blymønje som før vart mykje brukte i grunningar, og 2-etoksyetanol (cellosolve), som før var eit mykje brukt løysemiddel.

SVÆRT GIFTIG

GIFTIG

Etsande Stoffet kan etter kontakt med hud, svelg eller auge gi sår. Døme er aminherdar til epoksy, lut og syrer. Lut blir brukt i avfeittingsmiddel og syrer i beisebad. ETSANDE

Helseskadeleg Stoffet kan i forholdsvis små dosar gi forgifting. Døme er toluen, xylen, men mange andre løysemiddel høyrer også til denne klassen. Stoff som gir allergi ved innånding, kan komme i denne klassen. HELSESKADELEG

Irriterande Stoffet kan skade auga eller verke irriterande på huda og luftvegane. Døme er fortynna syrer og basar, sement og ein del løysemiddel. Stoff som verkar allergiframkallande etter hudkontakt, kjem i denne klassen, til dømes lågmolekylær epoksy. IRRITERANDE

368

Overflatebehandling mot korrosjon

YL-merkinga YL står for yrkeshygienisk luftbehov. YL-talet fortel kor mange kubikkmeter luft vi treng for å fortynne løysemiddeldampane frå éin liter måling slik at konsentrasjonen kjem under den administrative norma. Når vi skal rekne ut YL-talet, må vi ta omsyn til mengda av løysemiddel, faregraden og fordampingsfarten. Etter det yrkeshygieniske luftbehovet, YL-talet, deler vi produkta i sju grupper: YL-tal YL-tal YL-tal YL-tal YL-tal YL-tal YL-tal

0-30 30-100 100-400 400-800 800-1600 1600-3200 over 3200

- YL-gruppe 00 - YL-gruppe 0 = YL-gruppe 1 = YL-gruppe 2 - YL-gruppe 3 = YL-gruppe 4 = YL-gruppe 5

Hugs: Eit høgt YL-tal og ei høg YL-gruppe gir høg faregrad!

Figur 14.17 Kor mange kubikkmeter luft trengst det for å fortynne dampane frå éin liter måling eller tynnar?

Desse åtvaringssetningane skal brukast:

YL-gruppe 00 og 0: «Unngå innånding av sprøytetåke.» YL-gruppe 1: «Unngå innånding av gass eller sprøytetåke. Hvis effektiv ventilasjon ikke er mulig, må det brukes egnet åndedrettsvern».

YL-gruppe 2: «Farlig ved innånding. Hvis effektiv ventilasjon ikke er mulig, må det brukes egnet ånderettsvern. Bruk egnet ånderettsvern ved sprøyting.» 14 Tryggleik, helse og miljø

369

YL-gruppe 3, 4 og 5: «Farlig ved innånding. Hvis effektiv ventilasjon ikke er mulig, må det brukes egnet ånderettsvern. Bruk trykkluft- eller friskluftmaske i trange rom. Bruk egnet ånderettsvern ved sprøyting.»

Legg merke til at YL-merkinga berre gjeld løysemidla i målinga. I tillegg kan det vere andre helseskadelege stoff som åtvaringa må varsle om. Det kan vere giftige pigment som blymønje eller ein etsande aminherdar til epoksy. I tabell 14.2 har vi vist det omtrentlege innhaldet av løysemiddel, YL-tal og YLgruppe for ein del målingstypar.

Tabell 14.2

Målingstype

Løysemiddel

alkyd bitumen epoksy, tokomp.

white-spirit xylen, white-spirit xylen, butanol, etylglykol osv. xylen, toluen, etylglycol osv. xylen osv. etanol, etylglykol osv. xylen osv. xylen, acetat, keton osv. xylen, white-spirit

epoksymastik

epoksytjøre sinketylsilikat klorkautsjuk vinyl vinyltjøre

Vektprosent løysemiddel

YL-tal

YL-gruppe

30-60 30-40 50-60

800-1600 1600-2400 3200-5000

3 4 5

15-25

800-1200

3

30-40 20-30

1600-3000 800-1600

4 3

40-60 60-75

1300-3800 4400-6000

3-5 5

60-70

3200^1000

5

Stoffkartotek og tryggingsdatablad Bedrifter som bruker eller handterer kjemiske produkt, skal ha eit stoffkartotek. I dette stoffkartoteket skal det finnast datablad med produktopplysningar som er nød­ vendige for å vurdere faremoment og tryggingstiltak når ein bruker produkta. Arbeidarane skal lett kunne komme til dette stoffkartoteket, og dei skal ha opplæ­ ring i å bruke det. Dei datablada som er med i kartoteket, har vi krav på å få av pro­ dusenten eller importøren når vi kjøper inn materiala. Arbeidstilsynet har gitt ut ei forskrift med krav om kva slags opplysningar data­ blada skal innehalde. Datablada kan finnast i fleire utgåver, men vi skal stort sett kunne finne dei same opplysningane på alle. 370

Overflatebehandling mot korrosjon

Figur 14.18 Les produktdatabladet før du byrjar på eit arbeid

Brannfare Brann- og eksplosjonsfarlege stoff Fleire av dei målingane som vi bruker til korrosjonshindrande arbeid, inneheld brannfarlege løysemiddel. Samtidig blir det ofte gneistar av arbeidet, som når vi sveiser og sliper nær ved målararbeidet. Dermed har vi forhold som kan føre til brann dersom vi ikkje er varsame nok. Innanfor visse konsentrasjonar er ei blanding av løysemiddeldamp og luft eksplo­ siv. Grensene for desse konsentrasjonane kallar vi den øvre og nedre eksplosjonsgrensa. For mange løysemiddel ligg den nedre grensa på om lag éin volumprosent. Det er hundre gonger høgare konsentrasjon enn den administrative norma for mange løysemiddel. Den øvre eksplosjonsgrensa ligg gjerne i underkant av ti volumprosent. Dampane av løysemiddel er tyngre enn luft. Vi kan få eksplosjonsfarlege blan­ dingar der det er lite ventilasjon i rommet og lita rørsle i lufta. Størst er faren med dampane frå målingar og tynnarar merkte «svært brannfarleg». Tenk deg kva som kan skje om nokon set i gang med å sveise i eit område der det flyt ein straum med konsentrerte dampar! For å hindre brann må vi hengje opp skilt:

Det er ikkje lov å røykje eller å bruke open eld! Handlamper, elektrisk verktøy og pumper som vi skal bruke i rom der dampane kan komme opp i eit eksplosjonsfarleg nivå, må vere eksplosjonssikre (gneistesikre). Vi kan få gneistar av statisk opplading i materialslangen på høgtrykkssprøyta. Derfor skal sprøytepistolen og pumpa vere jorda. Fat med lettenneleg løysemiddel skal vi opne med spunsen opp og over væskenivå. Når vi skal tappe fatet, bør vi bruke ei luftdriven fatpumpe. Både fatet vi tappar frå, og behaldaren vi fyller opp i, skal ha elektrisk leiing til jord. Dersom vi søler løysemiddel, tynnarar eller måling, må vi snarast råd suge det opp i eit absorberande materiale (fin sand, sagflis, papir) og få det ut av lokalet. Hugs på at tre vilkår må vere oppfylte for at vi skal få brann eller eksplosjon i ein damp eller ein gass: 1 ein brannfarleg damp eller gass i ein konsentrasjon som kan tennast, det vil seie mellom den nedre og øvre eksplosjonsgrensa 2 stor nok mengd oksygen. Det har vi som regel i lufta 3 ei tennkjelde med nok energi. Ei open flamme, ei sigarettglo, sveiselopper, gneis­ tar frå ein ting som fell mot stål, eller gneistar frå ein dårleg elektrisk leidning eller ein brytar kan vere ei slik tennkjelde 14 TRYGGLEIK, HELSE OG MILJØ

37 1

Det er din jobb å passe på at desse tre forholda ikkje er til stades samtidig!

Reglar for lagring Det er grenser for kor mykje brannfarleg væske og gass vi kan lagre. Det er regulert av lov og forskrifter om brannfarlege varer. Reglane som gjeld for lagring, følgjer den gamle klasseinndelinga i A- og B-væsker. A-væsker har eit flammepunkt under 23 °C. Det fell i dei fleste tilfella saman med klassen «svært brannfarleg». Vanlegvis kan vi lagre inntil 20 liter A-væske og 150 liter B-væske i ein verkstad eller i eit industrilokale. 372

Overflatebehandling mot korrosjon

Sjølvtenning Tidlegare var sjølvtenning i målingsmatenale eit større problem enn det er i dag. Det heng saman med at ein tidlegare brukte måling med linolje og andre tørrande oljar. Likevel må vi hugse på faren for sjølvtenning. Dersom linolje eller andre oksidativt tørkande oljar og målingar ligg på pussegarn. papir eller eit anna porøst ma­ teriale. kan vi få sjølvtenning. Særleg er faren stor dersom lufttilførselen er av­ grensa, som på ei fille i lomma på ein kjeledress. Sjølvtenning kan vi også få dersom peroksidherdaren til eit polyesterprodukt kjem i kontakt med eit brannfarleg stoff.

Oksygen aukar brannfaren 1 mange verkstader og andre stader der vi skal måle stålkonstruksjonar, finst det også sveiseutstyr. Til dette utstyret høyrer ofte gassflasker med oksygen (surstoff). Det hender at oksygen blir brukt til å blåse arbeidskleda reine for støv. Somme har også brukt oksygen til å friske opp lufta i tronge rom. Det må vi aldri gjere. Vi må ikkje forveksle trykkluft med oksygen. Ein lekkasje i oksygenslangar på eit sveise­ apparat kan også vere farleg. Kva er det som er så farleg med litt ekstra oksygen i lufta? Forbrenningsfarten aukar mykje om oksygeninnhaldet i lufta er 1-2 % høgare enn vanleg. Med oksygenrik luft i arbeidskleda brenn det kraftig etter at kleda er påtende.

Branntekniske omgrep Vi har alt brukt omgrep som nedre og øvre eksplosjonsgrense. Vi skal sjå nærmare på kva desse uttrykka og andre uttrykk tyder.

Flammepunkt Flammepunktet er den lågaste temperaturen der ei væske gir frå seg så mykje damp at vi får ei oppflamming over væskeflata når vi tenner på. Vi må teste flammepunk­ tet i normerte apparat. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) godkjen­ ner apparatet og den metoden som skal brukast. Termometer

Figur 14.20 Flammepunktsapparat 14

Tryggleik, helse og miljø

373

Eksplosjonsfarleg atmosfære Blandinga av luft og gass eller damp må ha nok oksygen og brannfarleg gass eller damp for å kunne bli tend. Den lågaste konsentrasjonen av brannfarleg damp som kan tennast, kallar vi nedre eksplosjonsgrense. Som regel ligg denne grensa på om lag éin volumprosent. Den høgaste konsentrasjonen kallar vi øvre eksplosjons­ grense. «Feitare» blandingar enn dette blir ikkje tende. Den øvre eksplosjonsgrensa ligg kring 10 % for mange løysemiddel.

EkSp|°5i v '

°*

I * j V-

* . • * • O‘ • •>O*

• o • For feit for tenning V • •• • o . . 'o .

•

o

•,°./ 7

1 j e p rod u k t

Figur 14.21 I ei viss sone har vi ei eksplosiv blanding av gass og luft

Tenntemperatur Den temperaturen som eit stoff må varmast opp til for å tenne utan noka anna form for tennkjelde (til dømes ein gneiste), kallar vi tenntemperaturen.

Tennkjelde Både open eld, varme overflater og elektriske, elektrostatiske eller mekaniske gneistar kan verke som tennkjelder.

Merking av brannfarlege stoff Dersom produktet er brannfarleg, skal det også gå fram av merkeetiketten. Fareklassen er særleg avhengig av flammepunktet for produktet. Målingar med løysemiddel blir stort sett inndelte i klasse F eller Fo: Klasse F: Svært brannfarleg. Flammepunkt høgst 21 °C Klasse Fo: Brannfarleg Flammepunkt over 21 °C, men ikkje over 55 °C

374

Overflatebehandling mot korrosjon

Oksiderande Stoffet utviklar sterk varme i kontakt med andre stoff. Det kan derfor føre til brann dersom det kjem i kontakt med brannfarlege stoff. Peroksidherdarar kan også komme i denne klassen.

Ekstremt brannfarleg Merkesymbolet gjeld flytande stoff med eit flammepunkt lågare enn 0 °C og med eit kokepunkt under 35 °C. Slike stoff tenner lett jamvel om temperaturen er låg. Det er få stoff i tilknyting til måling som kjem i denne klassen.

Svært brannfarleg Målingar og løysemiddel (tynnarar) med flammepunkt under 21 °C skal merkjast som vist. Slike produkt er også A-væsker. I denne klassen kjem ulike stoff og produkt. Felles er at dei tenner lett i romtemperatur.

SVÆRT BRANNFARLEG

Brannfarleg Flytande stoff og produkt med flammepunkt mellom 21 og 55 °C blir lett påtende. Mange målingar og løysemiddel høyrer til denne klassen. Klassen feh stort sett sa­ man med B-væsker, men for B-væsker går den nedre grensa på 23 °C. Denne klas­ sen har ikkje noko eige merksymbol, men det skal stå «brannfarleg» i åtvaringsteksten.

Brannsløkking Vi sløkkjer ein brann ved å kjøle ned det brennande materialet eller stengje for til­ gangen på luft (kveling). I somme tilfelle kan sløkkjemidlet verke etter andre prin­ sipp, til dømes at det bryt den kjedereaksjonen som brannen utviklar. Ofte er sløkkinga ein kombinasjon av ulike verkemåtar. Handsløkkjeapparata har vatn, pulver eller karbondioksid som sløkkjemiddel. Eit vassapparat inneheld vatn som blir sett under trykk med ein drivgass. Det eignar seg til å sløkkje brann i faste materiale som tre og tekstilar. Dette bruksområdet er klas­ sifisert med bokstaven A. Vi kan bruke pulverapparat til å sløkkje brann i løysemid­ del, andre brannfarlege væsker og i elektriske installasjonar. Brann i væsker blir 14

Tryggleik, helse og miljø

375

klassifisert med B og brann i elektriske anlegg med E. Til det siste området eignar også karbondioksidapparat (CO2) seg. Eit pulverapparat som eignar seg til alle desse branntypane, er merkt med ABE. Når vi sprøyter aluminium termisk, eventuelt legert med magnesium, kan det bli brann i metallstøvet. Slike brannar sløkkjer vi med eit sløkkjeapparat merkt D. Ein fare når vi sløkkjer brannar i løysemiddel, bensin eller liknande, er at vatnet er tyngre enn væska som brenn. Væska kan flyte oppå vatnet og få elden til å spreie seg. Dersom vi ikkje har eit sløkkjeapparat i nærleiken, kan vi til dømes kvele bran­ nen med eit gjennomfukta tøystykke. Det er utvikla handsløkkjarar for såkalla lettvatn. Dei eignar seg mot brannar i væsker. Lettvatn er vatn som er tilsett eit skumdannande middel. Når vi spyler ut vatnet, lagar det seg eit skum oppå den brennande væska. Skummet legg ei gasstett hinne over materialet. Lettvatn og ulike typar skum blir brukte i faste sløkkjeanlegg, blant anna på olje­ plattformer.

Tiltak for å betre arbeidsmiljøet Vi må stadig arbeide for at arbeidsmiljøet vårt skal bli betre, slik at vi ikkje får ska­ dar på kroppen, og slik at vi kan gjere arbeidet med større trivsel. For å gjere det på ein fornuftig måte må vi finne ut kva slags forhold vi finn særleg utilfredsstillande. Vi må kartleggje arbeidsmiljøet og så lage ein plan for korleis vi skal kunne gjere det betre. Kanskje er det ikkje mogeleg å rette opp alle manglar ved å leggje om må­ ten å arbeide på eller bruke andre materiale. Da må vi ty til personleg verneutstyr for å verne oss. Alle bedrifter skal no ha eit system for internkontroll. Denne kontrollen skal om­ fatte både arbeidsmiljøforholda, det ytre miljøet og fleire andre forhold som er vik­ tige for tryggleiken. I staden for at Arbeidstilsynet kjem på inspeksjon og sjekkar forholda på arbeidsplasssane, er det ein kontroll på at bedriftene har eit opplegg for sjølve å finne ut av og rette opp uheldige forhold. Bedrifta må leggje opp prosedyrar for å sikre at arbeidet blir gjort på ein slik måte at det er i samsvar med lover og forskrifter. Men likevel kan det vere nødvendig å ta ei uavhengig kartlegging av korleis forholda er, og av kva som kan gjerast betre.

Kartlegging Når vi skal kartleggje arbeidsmiljøet, kan sjekklister eller skjema vere gode hjelpe­ middel. Korrosjonsmåling blir utført både på varige arbeidsplassar og på arbeids­ plassar som stadig skifter. Det kan vere ein fordel også å kartleggje dei mellombels arbeidsplassane. Dei forholda som ikkje er bra på den eine arbeidsplassen, må vi rette på før det neste prosjektet. Vi må sørgje for dette så langt som råd når vi plan­ legg jobben. Nedanfor viser vi ei sjekkliste som kan vere til hjelp i kartlegginga. Vi reknar med at ei slik sjekkliste kan brukast hos mange korrosjonsentreprenørar. Etter paragraf 14 i arbeidsmiljølova pliktar arbeidsgivaren å få kartlagt arbeids­ miljøet. Dei tilsette, verneombodet og eit eventuelt arbeidsmiljøutval skal vere med og vurdere arbeidsmiljøet og planleggje tiltak for å gjere det betre. 376

Overflatebehandling mot

korrosjon

I sjekklista har vi brukt forkortingar som viser til lover, forskrifter og rettleiingar.

Forkortingar: Ami = arbeidsmiljølova Best.nr. = bestillingsnummer på publikasjonar frå Arbeidstilsynet

Sjekkliste for korrosjonsentreprenørar Miljøfaktor/forhold

Helsetilstanden Har nokon av operatørane hatt sjukdommar som dei trur kjem av stoff dei arbeider med?

Ja

Nei

Lover, forskrifter, rettleiing

Merknader, Framlegg til tiltak

Ami § 21 og §22

Kva for symptom/sjukdomsteikn? Har nokon vorte allergiske? Har nokon hatt hudskadar? Har det vore ulukker på grunn av løysemiddeldampar? Har det vore andre arbeidsulukker? Er bedrifta knytt til ei bedriftshelseteneste? Undersøkjer bedriftshelsetenesta arbeidsplassane? Opplæring, informasjon Er det valt eit verneombod? Er det gitt opplæring om helsefaren ved dei materiala ein arbeider med?

Er det laga eit stoffkartotek med tryggingsdatablad? Blir stoffkartoteket brukt? Er dei aktuelle forskriftene og rettleiingane frå Arbeidstilsynet kjende? Verkstaden, målarbua Er verkstaden tilfredsstillande når det gjeld • storleik • orden og reinhald • ventilasjon • branntryggleik

Ami § 30

Ami § 25 Ami § 14 og § 16 Ami § 14

Ami § 8 Best.nr. 391 forskrift om brannfarlege varer

Er det berre lagra den lovlege mengda av væske i • brannfareklasse A (20 liter) • brannfareklasse B (150 liter)

Sanitære forhold Der ein gjer arbeidet, er det tilgjenge til • toalett • vask/bad • ete- og kvilerom som er reint

Ami § 8 Best.nr. 391

14 Tryggleik, helse og miljø

377

Miljøfaktor/forhold

Til • • • •

Ja

Nei

Lover, forskrifter, rettleiing

å reingjere hud bruker ein vanleg såpe spesialvaskemiddel reinsekremar tynnar, løysemiddel

Blir det brukt hudvemande kremar? Førbehandling Blir det brukt blåsemiddel med eit høgare kvartsinnhald enn 1%? Blir det brukt blåsemiddel med eit høgare innhald av tungmetall enn 2 %? Ligg det føre dokumentasjon frå leverandøren av blåsemiddel på innhaldet i det? Blir det brukt sandblåsarhette? Blir det brukt noko anna pustevern? Blir andre arbeidarar i nærleiken varsla om blåsereinsinga og om støvfaren? Blir det brukt ultra høgtrykksspyling (vassjettingj? Er det gitt opplæring til operatøren i korleis ein bruker anlegget? Er det utarbeidd ein eigen instruks for arbeidet? Kjemisk målingsfjerning Blir det brukt målingsfjernar på basis av diklormetan (metylenklorid)? Er ventilasjonen god nok? Unngår ein kontakt med glødande sigarettar, varmeomnar og liknande? Vemar ein huda og auga mot skadar når ein bruker lut og andre kjemikal i samband med målingsfjerning? Fjernar ein måling ved avbrenning? Er operatøren verna mot giftige gassar (til dømes frå KK-måling eller epoksymåling)? Måling Omtrent kor stor del av arbeidet blir gjort med • målingar i YL-gruppe 00-1 ? • målingar i YL-gruppe 2-3? • målingar i YL-gruppe 4-5? Kan nokon av målingane bytast ut med målingar som er mindre helsefarlege? Er ventilasjonsforholda tilfredsstillande? Blir det brukt gassmaske med filter A? Blir det brukt maske med tilførsel av trykkluft? Er det kontrollert at trykklufta er fri for oljetåke eller andre ureiningar? Blir vass- og oljefelle og filter i pusteluftlinja kontrol lerte og tømde eller skifte med faste mellomrom? Målar ein i tankar og tronge rom? Skjer arbeidet i samsvar med rettleiinga for slikt arbeid? Blir andre varsla om brannfaren ved arbeid med løysemiddelhaldig måling?

378

Overflatebehandling mot korrosjon

Best.nr. 368

Best.nr 515

Ami § 11

Best.nr. 168 Best.nr. 114 Lov og forskrift om brannfarlege varer

Merknader, Framlegg til tiltak

Miljøfaktor/forhold

Høgtrykkssprøyting Blir det brukt høgtrykkssprøyteutstyr? Kjenner ein og følgjer ein forskriftene for bruk av slikt utstyr? Tilfredsstiller utstyret dei vernetekniske krava?

Arbeid med epoksy og polyuretan Blir arbeidet gjort med • løysemiddelhaldig epoksy, tokomponent • løysemiddelfri epoksy • andre epoksymateriale • tokomponent polyuretan • fuktsherdande polyuretan

Kunne ein ha nådd funksjonskrava til flata med mindre helsefarlege produkt? Kjenner ein faremomenta ved slikt arbeid? Følgjer ein vernetiltaka? Blir det brukt eingongshanskar med bomullshanskar under? Blir det brukt hudkrem? Blir det brukt overtrekksklede? Blir det brukt ansiktsskjerm eller vernebriller? Finst det augeskoleutstyr som ein kan bruke når ein blandar til komponentane? Blir det brukt trykkluft- eller friskluftsmaske når ein sprøyter?

Ja

Nei

Lover, forskrifter, rettleiing

Merknader, Framlegg til tiltak

Best.nr. 278

Best.nr 313 og 377

Ami § 11

Måling av gass og støv Det er sjeldan at ein måler innhaldet av gass og støv. Vi må sjølve prøve å vurdere forholda ut frå opplysningar om dei produkta vi bruker. Lukt eller ubehag gir ofte ein god peikepinn, men ikkje alltid. Det er mogeleg å gjere målingar som eit ledd i

Indikatorrør

Figur 14.22 14 Tryggleik, helse og miljø

379

arbeidet med å betre forholda. Støvmengda måler vi etter å ha samla opp støvet på eit filter. Det kan først vere aktuelt å skilje det grove og det fine støvet frå kvarandre. Gass samlar vi ofte opp i glasrør eller kapslar med aktivt kol eller andre absorberande materiale. Sjølve analysen blir så gjord i laboratoriet. Nokre enkle målingar kan vi også gjere sjølve, til dømes av løysemiddeldampar og ein del andre gassar. Med ei belgpumpe og eit indikatorrør kan vi måle konsentrasjonen på eit visst tidspunkt. Om vi tek fleire målingar utover dagen, kan vi få eit inntrykk av gjennomsnittskonsentrasjonen. Indikatorrøret er eit glasrør som er forsegla i begge endar. Vi bryt forseglinga og set røret inn i belgpumpa. Ei pil på røret viser rett retning. Vi klemmer på belgpumpa og syg dermed luft gjennom røret. Vanlegvis bruker vi ti pumpeslag. Det stoffet vi skal måle, gir eit fargeomslag i røret. Vi les av konsentrasjonen på kor langt fargeomslaget går.

Handlingsplan På grunnlag av kartlegginga må vi plukke ut dei forholda som det hastar mest å få gjort noko med. Tiltaka kan kanskje vere enkle å gjennomføre utan store investe­ ringar. Om vi må investere i maskinar, bygningar eller verneutstyr, kan det ofte vere investeringar som lønner seg fordi det blir mindre skadar og sjukefråvære. Dei til­ taka vi skal gjennomføre, listar vi opp og prioriterer. Vi finn ut kven som skal gjen­ nomføre tiltaka og fastsetje fristar for gjennomføringa. Dette må verneombodet og leiinga gjere i samarbeid.

Endring av arbeidsmåten Vi må stadig vurdere om vi kan gjere ting på ein annan måte som gir mindre belast­ ningar eller påkjenningar. Døme på det er blåsereinsing som vakuumblåsing eller våtblåsing. 1 somme tilfelle kan det vere mogeleg å bruke robotar til å sprøyte må­ linga på med. Transportabelt ventilasjonsutstyr kan vere til hjelp for å halde urei­ ningane nede.

Utskifting av helsefarlege produkt Av og til kan det vere mogeleg å byte ut dei produkta vi bruker, med slike som er mindre helsefarlege. Det finst til dømes målingar som kan tynnast med vatn, og som kan brukast til korrosjonsklasse 3 eller lågare. Om vi ikkje kan komme utanom målingar med løysemiddel, kan vi kanskje byte ut målingar i YL-gruppe 5 med målingar i YL-gruppe 2. Vi må prøve å vurdere alle sider ved produktet. Valet kan til dømes stå mellom eit produkt som kan gi allergifare, og eit anna produkt med mykje løysemiddel. Vi må finne ut kva vi lettast kan verne oss mot. Opp mot krava til dei yrkeshygieniske for­ holda har vi dei tekniske krava til den ferdige overflata.

Personleg verneutstyr Det personlege verneutstyret omfattar pustevern, hanskar, augevern, høyrselsvern og verneklede. Utstyret er personleg i den meininga at det skal verne personen som 380

Overflatebehandling mot korrosjon

bruker det. Det er også personleg på den måten at det ikkje bør vere fleire brukarar på det same utstyret. Særleg gjeld det pustevernet (maskene). Dersom maskene skal skifte brukar, må vi reinse dei skikkeleg. Personleg verneutstyr som tidlegare vart typegodkjent av Direktoratet for arbeidstilsynet, var merkt med ei femtakka kvit stjerne på grøn botn. Etter EØSavtalen krevst det ikkje noka slik typegodkjenning dersom verneutstyret har CEmerking. Heretter skal CE-merket fortelje at utstyret tilfredsstiller krava i forskrif­ tene. Arbeidsgivaren pliktar å informere om kva slags farar det personlege verneutsty­ ret vernar mot, og korleis det skal brukast.

Pustevern Vi har to hovudtypar pustevern å velje mellom: • pustevern med filter • pustevern med tilførsel av friskluft eller pressluft

Filtermasker Vi skil mellom heilmasker og halvmasker. Halvmaskene dekkjer munnen og nasen, mens heilmaskene også dekkjer auga. Dessutan har vi to typar filter: gassfilter og støvfilter. For å verne oss mot løysemiddel bruker vi eit gassfilter. Filtret skal ha ein brun fargekode og bokstavkoden A. Filter som kan brukast for andre gassar, har andre farge- og bokstavkodar. Kor fort filtret blir metta, er avhengig av konsentra­ sjonen i lufta og av kor stort filtret. Gassfiltra er inndelte i klassar etter kor mykje gass eller damp dei kan ta opp. Klasse 1 bruker vi når konsentrasjonane er under 0,1 volumprosent (1000 ppm). Det er høgare enn konsentrasjonen ved påføring med pensel eller rull. Når vi sprøyter måling i tronge rom, kan konsentrasjonen komme over 0,1 volumprosent. Da bør vi bruke filter i klasse 2 eller 3. Desse filtra kan vi bruke ved konsentrasjonar opp til 0,5 volumprosent.

Hugs å skifte gassfiltra før dei blir metta. Dersom vi merkar gjennomslag av løysemiddel, må vi rekne med at filtret er metta. Støvfiltra vernar oss mot å puste inn støv, røyk og tåke. Vi deler dei inn etter om dei vernar mot grovt (Pl), fint (P2) eller særleg fint støv (P3). Støvfilter i klasse P2 skal vi bruke til dømes når vi sliper og stålbørstar. Dersom støvet inneheld giftige eller kreftframkallande partiklar, må vi bruke P3-filter. Ofte må vi bruke ein kombinasjon av gass- og støvfilter. Særleg gjeld det når vi sprøyter. Nyare maskeutstyr har lufttilførsel frå ei batteridriven pumpe eller vifte som heng i beltet. Lufta blir trekt inn gjennom gass- og støvfilter. Den reinsa lufta blir fordelt i ein skjerm framfor ansiktet.

Vi må ikkje bruke filtermasker der det er fare for at det er for lite oksygen i lufta. Under slike forhold må vi bruke eit pustevern med lufttilførsel utanfrå. Filtermasker høver ikkje godt for dei som har skjegg. Det blir da for stor lekkasje der vi trekkjer inn luft som ikkje er reinsa.

14

Tryggleik,

helse og miljø

381

Hjelm

Hovudfilter

Motor/Vifte

Forfilter

Reinsa luft

Ureinsa luft

Figur 14.23 a og b Maske med frisklufttilførsel frå ei vifte i hjelmen eller i beltet

Trykkiuftapparat Sjølve pustevernet kan vere ei maske, ei hette eller ein hjelm og skjerm med luftspreiar. Maskene kan vi få med «vindauge» i glas. Det kan vi reingjere med løyse­ middel når det blir tilsølt av sprøytestøv. Somme masker har også eit filter som vi kan puste igjennom inntil vi har kopla oss til luftforsyninga. Utstyret omfattar dess­ utan ein foldeslange (mellomslange), eit belte, ein luftreguleringsventil og ein lufttilførselsslange. Lufta kan komme frå ein kompressor, frå ei vifte eller frå ein trykk behaldar.

Pustelufta Den som blåsereinsar, blir stort sett forsynt med pusteluft frå den same trykkluftkjelda som leverer trykkluft til resten av utstyret. Dei kompressorane vi bruker, er oljesmurde. Noko av den oljen som skal smørje sylinderveggene i ein stempelkompressor, slepp alltid forbi stempelringane. Ein del av oljen blir transportert i gassform gjennom rør og slangar til han på eit tidspunkt igjen går over i væskeform. Det hender at oljedamp når heilt fram til operatøren. Pustelufta er ofte ureina med aerosolar (olje, støv, rustpartiklar) før ho blir reinsa. Nokre reglar for bruk av pusteluftutstyr med fri gjennomstrøyming: • Hald kompressoren ved like dagleg og pass på at innsugingslufta er rein. • Tapp vassutskiljarane og skift alle filter med faste mellomrom. • Trykkluftslangen til pustelufta skal ha ein brotstyrke på minst 45 kilo og vere sik­ kert festa til livreima og finreguleringsventilen. • Strekk i trykkluftslangen skal ikkje kunne forskyve stillinga til livreima eher gi drag i maska. • Mellomslangen skal ikkje kunne knekkje, vri seg eller hindre ein i å røre hovudet. • Finreguleringsventilen skal kunne regulerast frå minst 60 liter og opp til minst 170 liter i minuttet. • Reduksjonsventilen skal kunne sleppe igjennom minst 170 liter i minuttet. • Kvar brukar skal kunne forsynast med minst 170 liter rein luft i minuttet. • Maska, hetta eller hjelmen skal kunne sleppe ut så mykje luft at overtrykket ikkje går over 2,5 millibar (25 mm VS vassøyle). 382

Overflatebehandling mot korrosjon

Filtrert innsugingsluft

I

Figur 14.24

Frisklufttilførsel frå vifte Vifta er å få i ei stasjonær utforming, eller vi kan bere ho med oss, og ho leverer minst 60 liter luft i minuttet. Ho skal vere forsynt med støvfilter. Ut over dette er det ikkje nødvendig å reinse pustelufta. Det er eit krav at vifta syg inn rein, ikkje ureina luft. Hetta, maska eller hjelmen skal ha påmontert ein mellomslange, ei livreim (eit belte) med tilkoplingsutstyr og friskluftslange. Friskluftslangen skal ha ein indre diameter på minst 25 millimeter. Slangelengda kan vere opp til 50 meter når vi bruker vifte. Motstanden i innpustingsretninga må ikkje vere over 6,5 millibar (65 mm VS). 14

Tryggleik, helse og miljø

383

Miljøproblem Omtanken for miljøet må ikkje berre gjelde arbeidsmiljøet. Vi har også eit ansvar for miljøet utanfor bedrifta. Vi må ta hand om avfallet, slik at det ikkje skader andre menneske eller naturen.

Figur 14.25 Vi må tenkje på korleis vi kan hindre at blåsemiddel og gammal måling skader omgivnadene. Her blir blåsemiddel, rust og gammal måling samla i trektene og tømde direkte i containerar

Miljøfarleg avfall Med utgangspunkt i ureiningslova av 1981 har styresmaktene laga ei forskrift om spesialavfall. Det er avfall som ikkje kan handterast saman med anna avfall fordi det kan skade menneske eller dyr eller føre til alvorlege ureiningar i naturen. Alle som har spesialavfall, har ansvar for at det blir oppbevart forsvarleg, fastslår forskrifta. Den som skal handtere spesialavfallet vidare, må vere godkjend for det. Forskrifta definerer dei ulike gruppene av spesialavfall. Ei endring av forskriftene frå 1.1.1997 gjer at avfallsgruppene er dei same som dei som gjeld i EU:

0801 0805 120201

Avfall frå produksjon og bruk av målingar og lakkar Avfall som inneheld isocyanat Brukt blåsesand frå blåsing av materiale belagt med målingar som inne­ held kadmium, bly, arsen, kopar, kvikksølv eller tinn

Alle bedrifter har plikt til å levere slikt spesialavfall til ein godkjend mottakar minst éin gong i året. Bene dersom bedrifta har mindre enn éin kilo spesialavfall i året, kan ho utsetje leveringa. Måling og botnstoff som ikkje er utherda, og som inneheld løysemiddel, tungme­ tall, soppdrepar og andre stoff som er skadelege for helsa og miljøet, blir rekna som spesialavfall. Når vi samlar opp avfallsrestar, lønner det seg å ikkje blande ulike typar avfall. Hald løysemiddel for seg og tungmetallhaldig måling for seg. Dermed blir det let­ tare å handtere avfallet vidare. Organiske løysemiddel kan vi gjenvinne ved destillasjon dersom den mengda vi 384

Overflatebehandling mot korrosjon

får, gjer det forsvarleg å investere i eit destillasjonsapparat. Jamvel for heilt små verksemder kan det lønne seg å skaffe seg eit slikt apparat. Løysemiddel vi vinn att på denne måten, kan vi bruke til reinseoppgåver eller som tynnar dersom det har den rette samansetjinga. Det kan vere vanskeleg å gjenvinne løysemiddel ved destilla­ sjon dersom det er vinyl- og klorkautsjukmålingar i blandinga. Desse målingane de­ ler seg når dei blir oppvarma, slik at vi får saltsyre som kan øydeleggje apparaturen. Det same gjeld om vi har blanda inn klorerte løysemiddel, til dømes diklormetan el­ ler perkloretylen. Etter at løysemidla er attvunne, blir vi sitjande att med ein destillasjonsrest som vi må levere inn som spesialavfall. Men det er ei mykje mindre mengd, og deponeringsavgifta blir dermed mindre. Vi skal ikkje kaste målingsspann ute i naturen eller dumpe dei i vatn. Vi skal skrape ut målingsrestar og samle spannet opp og levere dei til ein avfallsplass. I kontrakten for jobben bør det vere klarlagt kven som skal ta hand om avfallet. Epoksyavfall kan vere allergiframkallande. Vi må ha slikt avfall i posar som vi merkjer «Epoksy. Allergifare.» Herda epoksy gir ikkje allergi og bør kunne handte­ rast som vanleg søppel. Det vi har sagt her om epoksy, bør vi også tenkje på for andre allergiframkallande stoff. Dersom vi har arbeidd med polyester og sit igjen med restar av organisk peroksid som vi ikkje kan få brukt opp, må vi destruere han ved å blande han med kalilut i ein alkoholoppløysning. (Sjå forskrift, bestillingsnummer 366.)

Tiltak ved utslepp og søl Når vi blåsereinsar flater med gammal måling, til dømes blymønjemåling eller må­ ling med andre tungmetall, spreier vi desse miljøskadeleg stoffa i naturen. Der kan husdyr og andre dyr som beiter nær konstruksjonen, få stoffa i seg. Fleire oppdragsgivarar stiller krav til at firmaet som gjer korrosjonsmålinga, sam­ lar opp brukt blåsemiddel så godt det lét seg gjere, og deponerer det på ein godkjend fyllplass. Det har ikkje vore retningslinjer for når blåsemidlet skal reknast som spe­ sialavfall. Brukt blåsemiddel frå reinsing av flater med blymønje blir rekna som spesialavfall. Firma som tidleg lærer seg korleis dei kan samle opp brukt blåsemid­ del på ein formålstenleg måte, får konkurransefordelar i framtida. Også på annan måte må vi unngå å ureine. Vi må ikkje tømme målingsrestar, løy­ semiddel eller kjemikal i kloakken eller brenne dei. Tryggingsdatablada skal inne­ halde opplysningar om korleis vi skal samle opp og behandle søl frå dei ulike pro­ dukta.

Oversyn over lover, forskrifter og rettleiingar Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljølova) frå 1977 med seinare endringar Nokre paragrafar § 11 Giftige og andre helsefarlige stoff § 12 Tilrettelegging av arbeidet § 14 Pliktene til arbeidsgiveren § 16 Pliktene til arbeidstakeren 14

Tryggleik, helse og miljø

385

Forskrifter til arbeidsmiljølova Sandblåsing Diisocyanat Arbeid i tanker Stillas, stiger... Høytrykkssprøyteutstyr Høytrykksspyling Støy på arbeidsplassen Shoppriming av stålmaterialer Produktdatablad og stoffkartotek

Bestillingsnr. « «

« «

« « « «

Rettleiing Administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfæren Bestillingsnr. Arbeid i trange rom «

368 313 114 500 278 551 398 382 445

361 168

Lov om vern mot forurensninger og om avfall (ureiningslova) frå 1981 med sei­ nare endringar Forskrifter til ureiningslova Forskrift om spesialavfall TI037

Lov om brannfarlige varer samt væsker og gasser under trykk frå 1971 med sei­ nare endringar Forskrifter Forskrifter om brannfarlige varer Rettleiingar Oljedirektoratet, DBE, NVE: Veiledning om områdeklassifisering, 1993

Forskrifter med heimel i fleire lover Internkontroll. Kommunaldepartementet 1991 Forskrifter om helse-, brannfare- og eksplosjonsfaremerking Forskrift om stoffliste m.m.

386

Overflatebehandling mot korrosjon

Kontrollspørsmål 1 Kva er formalet med internkontroll? 2 Kva skal du sjå etter når du tek i bruk eit stillas som andre har montert? 3 Nemn eit par forhold som er viktige for arbeidsmiljøet når du vel blåsemiddel for fristråleblåsing. 4 Kva slags gassmålingar kan vere nødvendige å gjere før du byrjar å blåsereinse ein tank? 5 Kva slags to omgrep bruker vi for å kjenneteikne lyd eller støy? 6 Når bør du bruke øyreklokker som høyrselsvern? 7 Kva forstår vi med ergonomi? 8 Kva fortel dei administrative normene oss? 9 Nemn nokre stoff som kan verke allergiframkallande. 10 Kva slags opplysningar skal vere med på eit tryggingsdatablad? Sjekk med eit datablad frå ein målingsprodusent dersom du ikkje veit svaret. 11 Når er ei blanding av løysemiddeldamp i luft eksplosiv? 12 Kva slags spesialavfall kan vi få av korrosjonshindrande målararbeid?

14 Tryggleik,

helse og miljø

387

15 Økonomi og kostnadsutrekning Mål Når du har gått gjennom dette kapitlet, skal du kunne • gjere greie for dei ulike kostnadsfaktorane ved korrosjonshindrande over­ flatebehandling • lage ein kalkyle for ein korrosjonsmålingsjobb • gjere greie for kva dei viktigaste kostnadsfaktorane har å seie • rekne ut forbruket av måling ut frå kravet om tjukna på tørrfilmen

Oversikt Saman med den tekniske sida ved korrosjonsmåling speler den økonomiske sida ei stor rolle. Økonomiske vurderingar speler inn når vi skal velje førbehandling, målingssystem og utstyr. Både målingentreprenøren og den som bestiller arbeidet, må ha forståing for dei økonomiske forholda ved korrosjons vernet. Dessutan gjer operatøren og inspektø­ ren eit arbeid som kan spele ei avgjerande rolle for det økonomiske resultatet av prosjektet. Vi skal gå nærmare inn på desse sidene av kostnadene for eit korrosjonsarbeid: • Kostnadsfaktorane: Kva slags forhold verkar særleg inn på kor mykje eit arbeid kostar? • Flateutrekninga: Fleire av arbeidsoperasjonane og materialforbruket er avhen­ gige av storleiken på dei flatene som skal behandlast. • Førbehandlingskostnadene: Desse kostnadene er alltid ein stor del av dei totale kostnadene, men førbehandlinga er også avgjerande for kor lang levetid behand­ linga har. • Målingskostnadene: Desse kostnadene omfattar både arbeidskostnadene ved på­ føringa og sjølve materialkostnadene. • Førkalkylen: For å kunne setje ein mest mogeleg rett pris på eit arbeid må vi kunne lage ein førkalkyle som tek omsyn til dei kostnadsfaktorane som arbeidet fører med seg. Det er fleire kostnader enn sjølve førbehandlinga og målinga. Når vi set opp førkalkylen, må vi ha planlagt nokså nøye korleis vi skal gjere arbeidet.

Til slutt skal vi samanlikne ulike alternativ. Da må vi vite noko om kva slags leveti­ der vi kan vente oss av ulike målingsystem. Det er vanskeleg å vurdere kva alle sidene av behandlingsprosessen har å seie for økonomien. Tenk berre på kor lite styring vi har med vérforholda. For store kon­ struksjonar kan det vere dyrt å skaffe seg ei oversikt over temperatur- og fuktvil388

Overflatebehandling mot korrosjon

kåra, slik at vi kan vere sikre på å halde den planlagde framdrifta av arbeidet. Men det kan også bli dyrt å ikkje ha gjort det! Vi ønskjer ikkje å gi nokon nøkkel til å finne ut kva eit arbeid bør koste, men hel­ ler gjere deg merksam på dei faktorane som speler inn, og korleis forholdet mellom dei er. Prisar er truleg feilaktige straks dei er nedskrivne på papiret. Rettare er tal som viser talet på arbeidstimar for ulike operasjonar, men også slike tal er ofte svært usikre.

Kostnadsfaktorar Til grunn for overflatebehandlinga ligg særleg desse kostnadsfaktorane:

• stillas og anna tilrigging, også nødvendig tildekking • klimaregulering: avfukting, ventilasjon, oppvarming - arbeidskostnader - avskrivingar av utstyret eller leige av utstyr - energikostnader - avfallsbehandling • førbehandling - arbeidskostnader - materiale: blåsemiddel og liknande - avskriving av utstyret eller leige av utstyr: blåseapparat, kompressor og liknande - energikostnader • måling - arbeidskostnader - materialkostnader: måling, tynningsmiddel og liknande - avskriving av utstyret eller leige av sprøyteutstyr og liknande - avfallshandtering

• • • • • •

utgifter til reise og opphald transport, frakt, spedisjon kontroll verkstadhald forsikringar og garantiansvar administrasjon og arbeidsleiing

Dessutan kan vi få store kostnader som det er vanskeleg å vite om eller å rekne ut på førehand: • avbrot i arbeidet på grunn av véret eller anna arbeid, til dømes monteringsarbeid, manglande materiale og utstyr • ommåling på grunn av målingsskadar eller dårleg arbeid Somme av kostnadene er variable, mens andre er faste. Dei faste utgiftene er admi­ nistrasjon, leige av kontor, lager og verkstadlokale og avskrivingar av investeringar. 15 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

389

Dei variable kostnadene er knytte direkte til kvar enkelt jobb og aukar etter kor stor jobben er. Vi ser at ein del av dei variable kostnadene er direkte knytt til storleiken av dei flatene vi skal behandle.

Flateutrekning Ofte må vi rekne ut arealet på stålkonstruksjonar som skal målast, på grunnlag av oppgåver over konstruksjonstype og vekt i tonn. Ut frå desse opplysningane kan vi gjere grove overslag over kor store flatene er, slik vi har vist det i tabell 15.1:

Konstruksjonstype

Typiske verdiar for overflate/vekt i kvadratmeter/tonn

Lette platekonstruksjonar Tunge platekonstruksjonar Tunge profilkonstruksjonar Tunge rørkonstruksjonar Lette rørkonstruksjonar Lette vinkelstålkonstruksjonar

20-30 10-15 15-25 5-10 15-20 30-40

Tabell 15.J [1]

Vi kan få meir nøyaktige utrekningar på grunnlag av tala i dei neste tabellane for ulike konstruksjonsprofil. I desse tabellane finn vi tal for overflata av ulike stålprofil. Overflata er oppgitt i kvadratmeter for kvar lengdemeter og for kvart tonn. Vi kan også gjere overslag ved hjelp av tabellane for profilstorleikar som ligg mellom dei som er oppgitt i tabellen.

390

Overflatebehandling

mot korrosjon

Nemning INP

Høgd mm

Breidd mm

Vekt kg/m

Overflate m2/m irf/tonn

80 140 200 260 340 400

80 140 200 260 340 400

42 66 90 113 137 155

5,94 14,3 26,2 41,9 68,0 92,4

0,30 0,50 0,71 0,91 1,15 1,33

51,2 35,1 27,1 21,6 16,9 14,4

Tabell 15.2 1-bjelkar (DIN 1025)

Nemning HEB (el. IPB)

Høgd mm

Breidd mm

Vekt kg/m

Overflate m2/m m2/tonn

100 160 220 280 360 600

100 160 220 280 360 600

100 160 220 280 300 300

20,4 42,6 71,5 103,0 142,0 212,0

0,57 0,92 1,27 1,62 1,85 2,32

27,8 21,5 17,8 15,7 13,0 10,9

Tabell 15.3 H-bjelkar

1 5 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

391

Nemning T

Høgd mm

Breidd mm

Vekt kg/m

Overflate mVtonn m2/m

20 40 70 100

20 40 70 100

20 40 70 100

0,88 3,0 8,3 16,4

0,88 0,15 0,27 0,38

85,2 51,7 32,2 23,4

TB 30 TB 60

30 60

60 120

3,6 13,4

0,17 0,35

47,0 25,8

Tabell 15.4 T-stål (DIN 1024)

Nemning UNP

Høgd mm

Breidd mm

Vekt kg/m

Overflate m2/m mVtonn

30 50 80 180 280 400

30 50 80 180 280 400

33 35 45 70 95 110

4,3 5,6 8,6 22,0 41,8 71,8

0,17 0,23 0,31 0,61 0,89 1,18

Tabell 15.5 U-stål, kanalstål

392

Overflatebehandling

mot korrosjon

40,7 41,5 36,1 27,8 21,3 16,4

Nemning L

Tjukn mm

Breidd mm

Vekt kg/m

Overflate m2/tonn m2/m

20x3 25 x 4 30x4 40x4 50 x 6 50x9 75 x 7 75 x 10 100 x 10 100 x 16 150 x 15

3 4 4 4 6 9 7 10 10 16 15

20 25 30 40 50 50 75 75 100 100 150

0,88 1,5 1,8 2,4 4,5 6,5 7,9 11,1 15,1 23,2 33,8

0,08 0,10 0,12 0,16 0,19 0,19 0,29 0,29 0,39 0,39 0,59

87,5 66,9 65,2 64,1 43,4 30,0 36,7 26,2 25,8 16,8 17,3

Tabell 15.6 Vinkelstål, likebeina (DIN 1028)

Storleik mm x mm

Tjukn mm

Vekt kg/m

20x20 30 x 30 40x40 60x60 80x80

2 2 2 2 3

1,1 1,8 2,4 3,6 7,3

Overflate m2/m m2/tonn 0,08 0,12 0,16 0,24 0,32

70,8 68,6 67,2 66,0 44,1

Tabell 15.7 Kvadratiske holprofil

Plater Når vi skal rekne ut overflata per vekteining på ein platekonstruksjon, speler det ei avgjerande rolle kor tjukk konstruksjonen er. Ei plate som er 10 mm tjukk, og som har eit areal på 1 m2, veg 78,6 kg, idet densiteten er 7860 kg/m3. I fall vi skal måle begge sidene, blir overflata 25,4 m2/tonn. For tynnare plater blir overflata per tonn tilsvarande høgare og for tjukkare tilsvarande lågare. Platekonstruksjonar er avstiva med profil, som vi også bør ta omsyn til når vi skal gjere nøyaktige utrekningar, men det gir vanlegvis ikkje store utslag i overflata per tonn. 1 5 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

393

Tjukna på godset er avgjerande for overflata per vekteining. Av figur 15.7 kan vi lese ut omtrentleg overflate ved ulike godstjukner.

Figur 15.1 Diagram for omrekning av godstjukn i millimeter til godsoverflate i kvadratmeter per tonn

Areal av ei tankoverflate Slike utrekningar følgjer dei vanlege reglane for geometriske figurar som firkantar, trekantar og sirklar. Vanlegvis byr det ikkje på store problem. Vi skal her berre vise eit døme. Ein tank som er sylindrisk, står med botnen mot fundamentet og har ein svakt bogen topp. Diameteren er 8 m og høgda 12 m. Kor stor blir den ytre overflata som vi skal måle? Vi reknar først ut omkrinsen rundt tanken:

O = 7t-d = 3,14-8 = 25,12m

Arealet av sideflata blir da

As = O ■ h = 25,12 • 12 m = 301,44 m2 r d

radius diameter

Ao

total overflate

Figur 15.2 Arealet av toppflata blir: At =

ti

• 774 = 3,14-8m-8m/4 = 50,24 m2

Det siste svaret er ikkje heilt nøyaktig sidan toppflata er svakt bogen, men feilen blir ikkje stor. 394

Overflatebehandling mot korrosjon

side Flata vi skal måle, blir 301,44 + 50,24 = 351,68 m2. I tillegg kjem eventuelt stigar, rekkverk og liknande. Dersom tanken skal målast innvendig, kjem botnflata i tillegg.

For å finne overflata på ei kule har vi formelen:

A =

ti

• d2

og for sideflata på ei kjegle: A=

ti

■ d/2 • 5

kor 5 er sidekanten.

I tillegg kjem eventuelt botnflata.

Førbehandlingskostnader Arbeidskostnadene er avhengige av tempoet i førbehandlinga av flatene. Her må vi rekne med at flatene som regel må reinsast i ulike operasjonar, til dømes avfeittast og blåsereinsast. Vi kan avfeitte med eit emulgerande vaskemiddel og bruke høgtrykksvask, og prisen på dette arbeidet kan vi rekne ut frå tidlegare tidsforbruk på tilsvarande arbeid. For å blåsereinse kan vi rekne med dette reinsetempoet:

Tabell 15.8

Konstruksjonstype Konstruksjonar med store flater, lett tilkomst Konstruksjonar med mindre flater, vanskeleg utforming

Rustgrad B-C

Reinsetempo i kvadratmeter per time A-D gammal måling

5-8

4-6

1-4

4-6

3-5

1-3

15 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

395

Dette reinsetempoet inkluderer ei viss tapt tid for nødvendige stopp og flyttingar. Tida for apparatpassaren og tida som går med til å fjerne støv og blåsemiddel, er ikkje medrekna. Vi må ta tala med atterhald fordi mange forhold påverkar arbeids­ tempoet. Tala er baserte på at stålet blir reinsa under desse vilkåra: Reinleik Sa 2 ]/2 ved fristråleblåsing med eit mineralsk blåsemiddel, til dømes slagg, dyse 8 mm, trykk 7 bar. Med kompressorar som gir 10 bar utgangstrykk (8-9 bar ved dysa) og med større dyse, blir reinsetempoet større. Reinsetempoet er som regel større for rustgrad B og C enn for A, og tilsvarande er forbruket av blåsemiddel mindre. Tjukke glødeskal kan redusere reinsetempoet for rustgrad A-B. Det same kan groptæringar og tjukke, seige målingslag på tidle­ gare måla flater gjere. Forbruket av eingongsblåsemiddel har vist seg å vere om lag slik:

Tabell 15.9

Rustgrad

Forbruk kg/m2

B-C

A-D

gammal måling

20-35

35-55

50-100

Vilkåra er dei same som ovanfor. Når vi reinsar til Sa 2, kan forbruket bli omtrent halvparten, og når vi reinsar til Sa 3, kan det bli opp til det doble av verdiane over. Prisen for eingongsblåsemiddel ligg frå 750 til 1000 kr per tonn (1997). Kostnadene til blåsemiddel kan vere om lag halvparten av blåsekostnadene. Vi må ta med avskrivingar eller leige av utstyr i kalkylen. Det same gjeld vedlikehalds- og driftsutgifter. Desse kostnadene kan vere baserte på kalkylar bedrifta har gjort, eller på den kjennskapen bedrifta har til talet på driftstimar per år. Det er naturleg å kalkulere utgiftene med ein sum per driftstime. Ein annan måte å kalku­ lere på, er å bruke ein leigepris per dag, til dømes kr 700 i leige for ein kompressor og kr 100 for eit blåseapparat. Omtrentlege prisar for førbehandling er slik (1997):

Tabell 15.10 Førbehandlingsmetode

Høgtrykksvasking Stålbørsting, maskinell, St 2 Stålbørsting, maskinell, St 3 Sandblåsing, Sa 2 Sandblåsing, Sa 2]/2 Sandblåsing, sa 3 Lett blåsereinsing med sand Ultra høgtrykksspyling

396

Overflatebehandling mot korrosjon

pris kr/m2 20 35 50 65 100 120 45 120

Prisane gjeld platekonstruksjonar. For tunge profil- og rørkonstruksjonar må vi rekne med eit tillegg på 50 %, og for lette vinkel- og rørkonstruksjonar med vanskeleg til­ komst eit tillegg på 100 %. Kostnadene til å samle opp og å deponere brukt blåsemiddel kan vere ein stor utgiftspost som vi må ta omsyn til. I framtida kjem oppdragsgivarane i større grad til å leggje miljøkrav inn i prosjektføresetnadene. Deponeringsavgifta på ein vanleg kommunal fyllplass kan liggje på om lag 600 kr per tonn for blåsemidlet. Dersom blåsemidlet blir rekna som spesialavfall fordi det inneheld blymønjemåling, kan deponeringsutgiftene bli det mangedoble. I så fall lønner det seg å gjenvinne også «eingongsblåsemiddel».

Målingskostnader Arbeidskostnadene er avhengige av påføringstempoet. Omtrentleg påføringstempo i mVtime er slik:

Tabell 15.11

Konstruksjonstype Pl atekon struksj onar Tunge profil-/rørkonstruksjonar Lette vinkeL/rørkonstruksjonar, vanskeleg tilkomst

Påføringsmåte Høgtrykks sprøyte Pensel

80-100 35-60

15-20 10-15

25-50

10

Med dette tempoet er det teke omsyn til ei viss tilleggstid for opprøring og tynning av måling, reingjering av utstyret og liknande. Påføringstempoet varierer noko med målingstypen.

Vi kan finne målingsforbruket ut frå kravet til filmtjukna:

Vi tek utgangspunkt i denne regelen: 1 liter måling til 10 m2 gir ein våtfilm som er 100 pm tjukk (VFT)

Dersom målinga vi bruker, inneheld 70 volumprosent tørrstoff, blir tørrfilmen (TFT) 70 (m tjukk med dette målingforbruket. For å få tørrfilmen 100 pm tjukk blir målingforbruket 1 liter • 100 / 70 = 1,4 liter per 10 kvadratmeter. Generelt har vi denne samanhengen: V = TFT • A/10 • volumprosent T eller TFT = 10 volumprosent T • VZ4 og

V= VFTA/1000 1 5 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

397

eller VFT = 1000 V/A Her er • volumet av målinga: V liter, • volumprosent tørrstoff: volumprosent T • måla flate: A m2 • tjukna på tørrfilmen: TFT pm • tjukna på våtfilmen: VFT pm Tjukna på tørrfilmen som vi reknar ut på denne måten, er ei teoretisk filmtjukn som ikkje tek omsyn til ruleiken på underlaget (det døde volumet). Det må vi ta omsyn til når vi skal rekne ut forbruket til grunninga. Dessutan må vi ta omsyn til at vi må ha ei høgare gjennomsnittstjukn (til dømes 30 %) over det som er kravet til minimumstjukn, og vi må rekne med svinnet ved sprøyting og elles. Vi kan samle desse tapa i ein tapsfaktor eller bruke ein tilsvarande «utnyttingsfaktor» eller «bruksfak­ tor» når vi reknar ut målingsforbruket. I fall vi til dømes har rekna ut det teoretiske målingsforbruket til 100 liter og har ein utnyttingsfaktor på 0,65, blir det totale målingforbruket V = 100 liter / 0,65 = 154 liter. Somme legg heller denne korrigeringa inn i arealet som skal målast. I tabell 15.12 har vi vist nokre omtrentlege materialprisar (1997) for ulike målingar og materialforbruk utrekna per 100 pm tjukn på tørrfilmen (utan tillegga ovanfor) per kvadratmeter. Merk at kvadratmeterprisen er reine materialkostnader. Det er ikkje teke omsyn til om vi kan få filmen tjukk nok med eitt strøkk eller om det er rett å bruke denne tjukna.

Tabell 15.12

Målingstype

Pris kr/1

Vasstynnbar akryl Akryl, vinakryl Klorkautsjuk Vinyl Vinyltjære Epoksy, tokomponent Epoksy, løysem.fattig Epoksy tjære Polyuretan, tokomp. Mastik, epoksy Sinkepoksy Sinksilikat Silikon, toler varme Alkyd

75-135 70-85 40-65 65-80 40-60 70-115 95-150 50-70 80-130 65-150 125-160 100-175 100-140 42-55

398

Tørrstoff Tilrådd Spreieevne Kostpris kr/m2 volum­ tjukn ved tilrådd ved tilrådd prosent pm TFT TFT m2/} TFT 35-45 35-40 35-45 25-45 35-40 45-70 75-100 65-70 50-60 60-90 60-65 60-70 30-45 40-50

Overflatebehandling mot korrosjon

50-75 40-50 50-80 35-100 50-80 50-125 100-150 100-150 40-100 100-200 50-75 50-75 20-40 30-60

6-9 7-10 6-9 3-10 6-9 3-10 5-10 4—7 5-11 4-8 9-12 9-12 8-15 8-12

10,00-18,00 8,00-10,00 5,50-9,00 10,00-13.00 5,50-8,00 12,00-18,00 13,00-20,00 8,50-12,00 10,00-14,00 11,00-19,00 12,50-16,00 10,00-17,00 9,00-12,00 4,00-6,00

Til større prosjekt kan vi rekne at desse prisane blir reduserte. Det kan vere store prisskilnader på dei ulike målingstypane frå ulike produsentar. Det er ikkje alltid lett å avgjere for den som skal kjøpe ei måling, kvifor ei alkydmåling frå produsent A er så mykje billigare enn målinga av same type frå produsent B, mens prisforholdet kanskje er omvendt når det gjeld epoksymålingar. Vi må sjå etter tørrstoffinnhaldet i målinga, men det kan ikkje vere det einaste kvalitetskrite­ riet vi vurderer ut frå.

Førkalkylar For å rekne ut prisen på eit arbeid treng vi eit kalkyleskjema som dekkjer dei vari­ able kostnadene for arbeidsoperasjonane. Skjema A, B og C på dei neste sidene byggjer på opplysningane nedanfor. Ein konstruksjon på 200 tonn tunge platekonstruksjonar og 180 tonn tunge stålprofilkonstruksjonar skal ha denne behandlinga: • Avfeitte platekonstruksjonen • Sandblåse heile konstruksjonen, Sa 2]/2 • Målingssystem: - eitt strøk sinketylsilikat, minimum 60 pm - eitt vinylbindestrøk (engelsk: tie-coat), 30 pm - eitt vinylmellomstrøk, minimum 100 pm - eitt vinyltoppstrøk minimum 50 pm • Ståla er i rustgrad B. Det er ein del sveisesoner der sveisesalt og sveiseperler ikkje er fjerna.

Arbeidet skal vere ferdig på åtte veker med start 21.05. Konstruksjonen er om lag ein times reiseveg frå den faste verkstaden og kontoret til firmaet. Oppdragsgivaren held sjølv stillas. Dersom vi ikkje har tilgang på meir eksakte opplysningar om flateareala, må vi gjere utrekningar på grunnlag den vekta vi har fått oppgitt. Av tabell 15.1 finn vi arealet av platekonstruksjonen: 200 tonn • 15 mVtonn - 3000 nr profilkonstruksjonen: 180 tonn • 25 nr/tonn - 4500 m2

Kostnader og materialforbruk er i stor grad avhengige av areala. Vi har valt dei høgaste forholdstala for kvar konstruksjonstype og må kanskje justere tala seinare. Dersom vi veit kor tjukt godset i konstruksjonane er, er det mogeleg å gjere over­ slaget over arealet betre. Best er det om tilbydarane kan få opplysningar på grunnlag av teikningsunderlag og materiallister eller frå oppmålingar på staden.

15 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

399

Skjema A FØRKALKYLE Oppdrag dato: Oppdrag nr: Oppdragsart.:

Firma: Kontaktperson: Omfang:

Post nr.

Areal m2

Kap. per tv

Avfeitting Blåsereinsing Sa 2'Z? Blåsereinsing Sa 2]/t Lett blåsereinsing Maskinell stålbørsting St... Manuell stålbørsting St 2

3000 3000 4500

40 8 6

75 375 750

Skøytar, skadar 8 % Målingsfjerning

600

6

100

Avstøving, sandfjerning Apparatpassar 263 tonn

7500

30

250 600

1

Operasjonar

Igangsetjing: Leveringstidspunkt: Medrekna timeverk (tv) tv akku­ mulert

FORBEHANDLING

PÅFØRING 5 • stripemåling/flekk 1 ■ 60 pm sinketylsilikat

1 ■ 30 pm vinylbindestrøk

1-100 pm vinyl med strøk I ■ 50 pm vinyl

3

10 40 30 60 45 40 30 40 30

375 75 150 50 100 75 150 75 150

1200

DIV. ARBEID PÅ STADEN

236 500

Sum

132 000

100

Sum

40 000

120

48 000

1000

100

185 000

1550

Sum

163 000

5300

Sum

571 500

40 55

48 000 35 750

Sum

83 750

HJELPETIMAR Arbeidsleiing Ventetid Reise- og pakketid Verkstad/lager

BRUTTO TIMEVERK

400 100

50

5300

OVERTID, SKIFT Skiftarbeid, tillegg Overtidstillegg 50 % Overtidstillegg 100 %

400

Sum

150 50 200 400

5

totalt

110

5 ■ 75 3000 4500 3000 4500 { 3000 4500 3000 4500

Rigging, flytting Reparasjon av utstyr Dagtid

4

per tv.

110

2150

2

Direkte lønn

Overflatebehandling mot korrosjon

1200 650

Skjema B Post nr.

5 A BRUTTO TIMEVERK av det reise/pakking

5300

1000

og verkstad/lager

1050

50

NETTO TIMEVERK ARBEID I FELTET

4250 tv på 8 veker gir 531

veketimeverk 45 tv/person/veke gir 12 personar, det vil seie 8 personar på dagen og 4 per­

sonar per skift. Vanleg dagtid

50 % overtid

2400 t + 12001 = 650 t +

100 % overtid

t =

36001

650 t

t +t =

t

Sum arbeid på staden 3050 t + 1200 t - 4250 t

6

REISE- OG OPPHALDSUTGIFTER Kilometergodtgjersle, bil, diett, opphald ... personar tur/retur med.... frå....... til....... å kr.......

kr

... heimreiser og ... avbrotsreiser tur/retur

kr

3 bilreiser å 120 km tur/retur: 3 ■ 120 • 4 = 14 400 km å kr 3,50

kr 50 400

anna:

kr

Diett/opphald: ... personar i... løpedagar -.... døgn å kr .... og kr ... kr

1

Brakkeleige.....................................................................................

kr 6 000

Lokal telefon.................................................................................

kr 4 000

Sum

kr 60 400

FRAKT/TRANSPORT Tolling, spedisjon, ilandføring og liknande av....

kr

Leigetransport kr 8000 og eigentransport 1000 km å kr 3

kr 11 000

Sum

kr 11 000

15 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

401

8

MATERIALE Blåsemateriale:

7500 m2 å 35

__ m2 å _

kg/m2 = 263 tonn

kg/m2 =

__ tonn

263 tonn å kr 875

kr 230 000

Måling/tynnar og liknande: Type sinketyl med 60 pm: 9000 m2 : 6,5 m2/l =

830 1 å kr 140 =kr 116 300

Type Vinyl T.c. med 30 pm: 9000 m2: 3,6 nr/1 =

750 1 å kr 60 = kr 45 000

Type Vinyl ml med 100 pm: 9000 m2: 3,0 m2/l - 3000 1 å kr 65 = kr 195 000 Type Vinyl Top med 50 pm: 9000 m2: 3,5 m2/I = 1285 1 å kr 68 = kr 87 400 Tynnar: 830 1 sinketyl = 10 % tynnar =

90 lå kr 25 = kr

5035 I vinyl = 10 % tynnar =

5501 å kr 25 = kr 15 400 Totalt måling

2 250

kr 461 350

Totalt materiale kr 691 350

NB! Rekn ruleiksfaktor og svinn i areala!

402

Overflatebehandling mot korrosjon

Skjema C

9 UTSTYR. Intern leige/utgiftsføring 3 blåseapparat

å kr 100 i 30 dagar

kr

9 000

1 sandsugar

å kr 100 i 30 dagar

kr

3 000

2 industristøvsugarar

å kr 30 i 40 dagar

kr 24 000

1 kompressor

å kr 700 i 40 dagar

kr 28 000

2 trykktankar

å kr 30 i 40 dagar

kr

2 400

2 slipemaskinar

å kr 30 i 20 dagar

kr

1 200

2 ht-sprøyter

å kr 150 i 40 dagar

kr 12 000

.. avfuktarar

å kr......i.... dagar

kr

1 varmevifte

å kr 30 i 40 dagar

kr

1 200

Olje, straum (diesel 10 000 1 • 3,50 = 35 000) + 7000

kr. 42 000

Sum utstyr og energi

kr 101 200

10 INNLEIGT UTSTYR/INNLEIGDE MASKINAR 1 kompressor

å kr 1100 i 20 dagar

kr 22 000

.....................

å kr........ i.... dagar

kr

kr. 22 000

Sum

11

DRIFTSREKVISITA Verneutstyr

kr

1 000

Sandventilar, dyser

kr

3 000

Slangemateriell

kr

3 000

Sprøytepistolar, dyser

kr

2 000

Kuplingar

kr

1 000

Diverse rekvisita og forbruksmateriell

kr

5 000

Sum

kr. 15 000

12 UNDERLEVERANDØRAR

kr.

13 DIVERSE KOSTNADER Deponering av blåsemiddel og målingsspann

kr 150 000

kr___ Sum

kr 150 000

1 5 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

403

FØRKALKYLE OPPSUMMERING Post nr.

1 2 3 4 5

6 7 8

9 10 11 12 13

kr

Førbehandling Påføring Diverse arbeid på staden Hjelpetimar Overtid/skifttillegg

236 500 132 000 40 000 163 000 83 750

Sum direkte lønn Sosiale utgifter 45 %

655 250 294 863

Sum lønnskostnader

950 113

Reise- og opphaldsutgifter Frakt, transport Materiale Blåsemiddel Måling Utstyr, energi Innleigt utstyr Driftsrekvisita Underleverandørar Diverse kostnader, deponering Sum kalkylepostar 6-13

404

kr

950 113

60 400 11 000

230 000 461 350 101 200 22 000 15 000 150 000 1 150 950

1 150 950

Sum Dekningsbidrag kr 40 per timeverk • 5 300 Justering, avrunding

2 101 063 212 000 6 937

Tilboden pris Kontraktpris

2 320 000

Overflatebehandling mot korrosjon

Det er interessant å sjå korleis kostnadene grovt sett fordeler seg på førbehandling, måling, påføring og diverse utgiftspostar:

Førbehandling Arbeid (inkl, hjelpetimar og overtid) Materiale Utstyr Sum

kr 470 000 230 000 76 500 776 500

% 20,3 9,9 3,2 33,4

Måling/påføring Arbeid (inkl, hjelpetimar og overtid) Materiale (måling) Utstyr og diverse forbruksmateriale Sum

kr 310 000 461 000 71 500 842 500

% 13,4 19,9 3,1 36,4

kr 701 000 2 320 000

% 30,2 100

Diverse Utgifter til adm., arbeidsleiing, reiser, miljøutgifter Totalt

Vi ser at utgiftene til førarbeidet i dette tilfellet er noko mindre enn til måling og på­ føring. Vi har da rekna kostnadene til deponering inn i «Diverse». Utgiftene til målingsmateriale er ca. 20 % av dei totale kostnadene.

Diverse: Arbeidsleiing Reiser

Figur 15.4

1 5 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

405

Samanlikning av ulike alternativ For oppdragsgivaren er det interessant å vurdere ulike behandlingsalternativ. Vi må da vurdere kostnadene over ein lengre periode, til dømes 20-30 år. I framtida kjem dei store oppdragsgivarane til å velje system for overflate­ behandling ut frå kva som gir reduserte livstidskostnader. Med livstidskostnad (engelsk: life cycle cost, LCC) meiner vi kostnadene til overflatebehandling av kon­ struksjonar og utstyr over heile den tida dei er meinte å vere i funksjon. Ei behandling som gir den høgaste investeringa i dag, kan på lengre sikt vise seg å vere den mest økonomiske. Vedlikehaldsintervalla avgjer i stor grad kva som er lønnsamt. Når vi skal vurdere ei vedlikehaldsmåling, må vi ikkje berre sjå på dei kostnadene som er lette å tal­ feste. Vi må også sjå på om vedlikehaldet kan gjennomførast utan driftsavbrot eller store ulemper og kostnader for den verksemda konstruksjonane er knytte til. Oppdragsgivarane kan ha ulike vedlikehaldsfilosofiar. Somme tøyer vedlike­ haldsintervalla så langt dei finn det forsvarleg før det blir alvorlege skadar. Andre satsar i større grad på eit tidleg vedlikehald for å halde eit høgt visuelt nivå og eit høgt vernenivå. Det kan lønne seg over eit lengre tidsrom. Eit selektivt vedlikehald gir truleg den beste økonomien. Det vil seie at dei ulike områda og objekta blir haldne ved like som ein kombinasjon av førebyggjande ved­ likehald og tilfeldig vedlikehald. Somme flater treng kanskje ikkje vedlikehald i det heile. Vi må da ha klart for oss kva som er det viktigaste: korrosjonsvem eller utsjå­ nad. Korrosjons vernet er viktig for tryggleiken til konstruksjonen eller utstyret. Dei krava vi stiller til korrosjonsvem eller utsjånad, styrer da vedlikehaldsintervalla. Det er slike vurderingar som ligg til grunn for den funksjonelle spesifikasjonen for overflatevedlikehald som Statoil driv. Ei oljeplattform blir inndelt i ulike område med konstruksjonar og utstyr som krev ulikt vedlikehald. Ut frå dei krava oppdragsgivaren set til standarden på korrosjonsvernet eller utsjånaden, må tilbydarane gjere framlegg om målingssystem og setje levetider for behandlinga. Kontrakten kan vere ein fastpriskontrakt for ein periode på fleire år. For at økonomiske utrekningar av langtidskostnader skal ha noka meining, må vi kunne seie noko om levetida for eit målingssystem. Det finst ikkje tilgjengelege el­ ler publiserte oversikter over levetider for målingar baserte på norske erfaringar. Målingsstandarden NS 5415 reknar med ei levetid på ti år i klasse Hl og fem år i klasse H2. Her er levetida definert strengt: Det skal ikkje vise seg blærer eller rust på denne tida. Den internasjonale standarden ISO 12944 inneheld dessutan ei rett­ leiing om haldeevna for ulike målingssystem ved ulike førbehandlingar og klimavilkår. I USA er det også gitt ut tabellar over levetider for ulike målingssystem med ulike førbehandlingar og klimavilkår. I britisk standard BS 5493 er det likeins opp­ gitt levetider for målingssystem [3], I tabell 15.13 ser du nokre døme hovudsakleg baserte på opplysningar i ei av kjel­ dene ovanfor.

406

Overflatebehandling mot korrosjon

Tabell 15.13

Målingssystem

Alkyd

Tal på strøk

Tjukn

3

150 150

Førbehandling Sa2!/2 St 2

Levetid i år ved miljøkorrosivitet låg middels høg

x

9 7

6 4

X

10 8

7 5

x

5 3

Akryl, som kan tynnast med vatn

2

Sinketylsilikat + akryl, som kan tynnast med vatn

2

150

X

15

10

7

Vinyl-primer + HB-vinyl

2 3

150 250

X X

10 13

7 10

5 8

2

150

X

117

5

2-3

250

X

14 10 118

8 6

Epoksy, tokomponent

Epoksymastic, overflatetolerant

X

X

Sinkepoksy + HB epoksy

3

275

X

19

13

9

Sinketylsilkat + HB-epoksy

3

275

X

20

14

10

Termisk sprøytt sink + HB-epoksy

2 3

225 325

20 22

Varmforsinka + HB-epoksy + polyuretan

3

230

20

14 16 14

10 12 11

Vi veit av erfaring at levetida er avhengig av langt fleire forhold enn av dei målingstypane som blir brukte. Førbehandlinga og filmtjukna er avgjerande, og det er mo­ geleg å trekkje dei inn i dei økonomiske vurderingane våre. For ein del målingssystem i to strøk gjeld det til dømes at levetida er 5,5 år der­ som vi førbehandlar med St 2, 9 år med Sa 2 og 11 år med Sa 2'/2. La oss gå ut frå at stålbørsting til St 2 kostar 35 kr/nr og sandblåsing til Sa 2]/2 kostar 100 kr/m2. Prisskilnaden er 65 kr/m2, men levetida blir det doble. Dersom kostnadene til måling, påføring, stillas og administrasjon har vore 100 kr/m2, blir årskostnadene slik med dei to førbehandlingsalternativa:

15 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

407

Førbehandling, St 2 Måling, materiale og påføring Sum Pris per m2 per år

Førbehandling Sa 2'/2 Måling, materiale og påføring Sum Pris per m2 per år

150/5,5

kr kr kr kr

35,00 115,00 150,00 27,30

215/11

kr kr kr kr

100,00 115,00 215,00 19,10

Dersom vi aukar filmtjukna på målingssystemet frå 100 pm til 150 pm, kan vi auke levetida frå sju til ti år. Men denne auken krev ei ekstra påføring og ekstra material­ forbruk. La oss rekne at kostnadene er slik i dei to alternativa:

Førbehandling, Sa 2]/2 Måling, materiale og påføring, 100 pm Diverse Sum Pris per m2 per år Førbehandling, Sa 2 J/2 Måling, materiale og påføring, 150 pm Diverse Sum Pris per m2 per år

200/7

kr 100,00 kr 65,00 kr 35,00 kr 200,00 kr 28,60

245/10

kr 100,00 kr 100,00 kr 45,00 kr 245,00 kr 24,50

Også i dette tilfellet gav det alternativet som kravde dei største kostnadene i dag, dei lågaste årskostnadene totalt. Dersom vi vil gjere meir nøyaktige utrekningar, må vi trekkje inn renta, inflasjo­ nen og andre forhold når vi samanliknar alternativa. For at slike utrekningar skal ha noko for seg, må vi ha nokolunde sikre oppfatningar om vedlikehaldsintervall og vedlikehaldskostnader.

Litteratur 1 Teknologisk Institut: Overflateteknikk. Rationalisering av stålkontruksjoners korrosjonsbeskyttelse. R 45-86/TI-O. Danmark. 2 Gordon H. Brevoort, A. H. Roebuck: A Review and Update of «The Paint and Coatings Cost and Selection Guide». Materials Performance, April 1993 3 Code of practice for Protective coating of iron an steel structures against corro­ sion. BS 5493:1977 4 ISO 12944 Paint and varnishes - Corrosion protection of steel structures by pro­ tective paint systems. Part 5.

408

Overflatebehandling mot korrosjon

Kontrollspørsmål 1 Kva er dei viktigaste kostnadsfaktorane for ei korrosjonsmåling? 2 Du har ein konstruksjon med desse profila: HEB 360: 100 meter INP 200: 30 meter UNP 280: 20 meter 5 tonn plater med godtjukn 5 mm Kva blir den samla overflata? Du kan rekne ut flatene etter tabellane på side 391 og 392. 3 Kva avgjer kostnadene til førbehandling av ein stålkonstruksjon? 4 Kva slags forhold trur du har mest å seie for kor lenge eit målingssystem held seg? 5 Korleis vil du definere levetida til eit målingssystem? 6 Når meiner du at eit målingssystem bør haldast ved like?

1 5 ØKONOMI OG KOSTNADSUTREKNING

409

Oversettelse av fagterminologi brukt i boka Bokmål - nynorsk avtrekkersystem - avtrekkjarsystem barrierevirkning - barriereverknad beholder - behaldar beregningsmodell - utrekningsmodell beskyttelse - vern bevegelsesenergi - rørsleenergi blåserenset stål - blåsereinsa stål brannbeskyttelse - brannvern brannskiller - brannskiljar brannslokking - brannsløkking bruddgense - brotgrense byggtørker - byggtørkar

daglig logg - dagleg logg filmtykkelse - filmtjukn fjær - fjør flytegenskap - flyteigenskap forbehandling - førbehandling forsegler - forseglar forurensning - ureining forvarmer - førvarmar glassfiber - glasfiber glødeskall - glødeskal

helningsvinkel - hallingsvinkel holdbarhetsklasse - bruksklasse hvitrust - kvitrust høytrykkssprøyting - høgtrykkssprøyting korrosjonsbestandig - evne til å stå imot korrosjon korrosjonshastighet - korrosjonsfart kulltjære - koltjøre

lavtrykksvasking - lågtrykksvasking likeretter - likerettar lysebuesprøyting - lysbogesprøyting løsemiddel - løysemiddel løsning - løysning

malerhanske - målarhanske maling - måling materialvalg - materialval oljelengde - oljelengd overdekning - overdekking poresøker - poresøkjar relativ luftfuktighet - relativ luftfukt reløselig (gjenløselig) - reløyseleg rengjøring - reingjering 410

Overflatebehandling

skjærfasthet - skjerfastleik skjøt - skøyt sprekkdannelse - sprekkdanning sprinkleranlegg - sprinklaranlegg steinkulltjærebelegg - steinkoltjørebelegg stempelstang - stempelstong strømningshastighet - strøymingsfart strømstyrke - straumstyrke strømtetthet - straumtettleik

tilførselsslange - tilførsleslange trykkutjevner - trykkutjamnar trådhastighet - trådfart tyktflytende - tjuktflytande tynner - tynnar utvidelse - utviding vannblåseutstyr - vassblåseutstyr vannglass - vassglas vannløselig - vassløyseleg vannutskiller - vassutskiljar varmeveksler - varmevekslar vedlikehold - vedlikehald

Nynorsk - bokmål aminutsveitting - aminutsvetting appelsinskal - appelsinskall avflasing - avflassing avtrekksmålar - avtrekksmåler bereevne - bæreevne blottartest - blottertest bløding - blødning blåsereinsa stål - blåserenset stål botnsett - bunnsatt brot - brudd doggpunktutreknar - doggpunktutregner eining - enhet etterkjølar - etterkjøler

fastleik - fasthet fiskeauge - fiskeøyne fleirbladsinstrument - flerbladsinstrument flygeoske - flygeaske forstørring - forstørrelse førbehandling - forbehandling førkalkyle - forkalkyle

helgedagar - helligdager holrom - hulrom høgdeskilnad - høydeforskjell høgtrykksspyling - høytrykksspyling mot korrosjon

karbonatiseringsdjupn - karbonatiseringdybde kloridinnhald - kloridinnhold koltjøremåling - kulltjæremaling kopar - kopper kriting - kritting krystall vatn - krystall vann kvervelstraum - hvirvelstrøm kviting - hvitting

leiingsevne - ledeevne lettvatn - lettvann løysemiddel - løsemiddel

måling - maling nemning - betegnelse overdekking - overdekning reinleik - renhet reinsing - rensing reløyseleg - reløselig ruleik - ruhet

samanlikningsprøver - sammenlikningsprøver saum - søm sjølvtenning - selvantennelse skjerkrefter - skjærkrefter sløkkjemiddel - slokkemiddel spreieevne - spredeevne sprengverknad - sprengvirkning storleik - størrelse strekkfastleik - strekkfasthet tettleik - tetthet tilarbeiding - bearbeiding tilkomst - atkomst tilråding - anbefaling tilsetjingsstoff - tilsetningsstoff tjukn - tykkelse tjukningsmiddel - fortykningsmiddel tjøreepoksymåling - tjæreepoksymaling tryggingsdatablad - sikkerhetsdatablad trykkfastleik - trykkfasthet tynnar - tynner ureining - urenhet, forurensning utbetring - utbedring

vassdamp - vanndamp vedlikehald - vedlikehold vektstong - vektstang verneombod - verneombud vérometer - værometer åtak - angrep

Fagterminologi oversatt til engelsk appelsinskalleffekt - orange peel avflaking - delamination, peeling, flaking avtrekksmetode - pull-off-test

helligdag - holiday hulrom, holrom - void kviting, hvitning - blushing HVLP - High Volume Low Pressure

bildebakgrunn - display board blære - blister blødning - bleeding blåserensing - blast-cleaning brukstid etter sammenblan­ ding av to komponenter pot life

ikke-ødeleggende metode non-destructive method indikatorstrimmel - teststrip

daglig logg - daily log dokke, avtrekksstempel dolly epoksybelegg - Fusion Bonded Epoksy etsgrunning - wash-primer fett - grease fiskeøyne, fiskeauge - fisheye flakformet jernoksid - micaceous iron oxide flyrust, flammerust, gjenrusting - flashrust forbehandling - surface preparation forsåping - saponification

gardiner - curtains groper - pits groptæring - pitting grunnstrøk for midlertidig be­ skyttelse - holding primer heftstrøk - tie-coat

kaldhamring, kuleblåsing shot-peening kantet blåsemiddel - grit katodisk avbinding - cathodic disbonding koking - lifting krakelering - cracking, mudcracking krater - cratering, popping kritting - chalking

lett blåserensing - sweeping, sweep blasting livstidskostnad - life cycle cost (LCC) luftgjennomstrømning i pulver - fluidised bed

mynttest - coin test nålestikk - pinhole

rundt blåsemiddel - shot rynker, folder - wrinkling rørbelegging - pipe-coating

sats - batch shop-primer, verkstedsgrunning - shop-primer sig - sags stripemaling - stripe coating størrelse (på feil) - size

tetthet (mengde av feil) - density tiltak før forbehandling iverk­ settes - pre-blasting preparations transportør - conveyor tørrsprøyting - overspray, dryspray ultra høytrykksvasking Ultrahigh-Pressure Water Jetting utsparing - cut outs, notch

vanndamp - steam verkstedgrunning - shop-pri­ mer, prefabrication primer værometer, vérometer - weather-o-meter væskedambrann - pool fire våtblåsing - slurryblasting

overflatesprekking - alligatoring, checking overrisling - flow coating

plastbrikke for prøveoppsamling - Bresle patch popping - solvent pops

411

Stikkord

acetylen 219 administrative normer 362 adsorpsjonstørke 140 akryldispersjon 168 akrylmaling 171 akselerert prøving 329 aktiv brannbeskyttelse 221 aktivator 366 alkalibestandig 163 alkalisk reaksjon 190 alkydmodifisert klorkautsjukmåling 190 alkydmåling 201 allergi 172 allergisk kontakteksem 365 aluminium 38, 39 aluminiumsilikat 72 aminutsvetting 180, 189 anode 15, 22 antifiskeaugemiddel 196 antifoulinger 185 appelsinskalleffekt 149, 207 arbeidsmiljølova 345 Arbeidstilsynet 345, 376 arbeidstøy 73 armering 225 armeringsjern 244 armeringskorrosjon 236, 239 asbeststøv 363 asfalt 256 asfaltbelegg 254 ASTM-standard 309, 313, 320 astmatiske symptom 365 austenittisk 36 austenittiske rustfrie stål 28 automatpistol 90 avfetting 252, 258 avflaking 189 avflasing 189 avfuktingsaggregat 140 avsinking 27 avtrekksmetoden ISO 4624 314 avtrekksteip 292 avviksbehandling 264

barrieredannelse 184 barrierevirkning 45, 155, 158, 175, 178, 180 base 178 beising 258 belastingssjukdommar 358

belegg 47, 222, 223, 252 bereevne 244 betongkorrosjon 232 betongrehabilitering 239 betongreparasjon 243 bindemiddel 155 biocider 172 bitumen 202 bitumenteip 256 blottartest 196 blymønje 176 blærer 150 bløding 201 blåseapparat 73 blåsekabinett 70 blåsemaske 82 blåsemiddel 71, 120-121 blåserensing 252 blåseslange 70, 78 blåsyre 366 botnstoff 384 brann 228 branncelle 228 brannfare 371, 373 brannfarlege løysemiddel 371 brannforskrift 228 brannhemmende maling 224 brannklasser 229 brannmotstand 227 brannskiller 228 brannsløkking 375 brenner 69 brenngass 69 bruksfaktor 306, 398 brukstid 178, 182 byggtørker 137 bæregass 213, 219 bærende konstruksjon 230

CE-merket 381 centipoise 299 Clemtex 289, 294 covermeter 240

daglig logg 269 dekapering 127 dekkevne 158, 329 diffusjon 202 diisocyanat 365 dip-spin-metoden 258 dispergering 158 dispergeringsmiddel 162

dispersjon 171 dobbeltvirkende pumpe 98 doggmatting 202 doggpunkt 295 doggpunkttemperatur 295 dokke 314 dokumentasjon 261 dreieskivemetoden 291 duplex systemer 49, 217 dyse 218 dyseholder 80 dysesystem 218 dødt volum 306 edle metaller 15 ejektoranlegg 70 ejektorvirkning 70 eksem 179 eksplosjonsfarlig blanding 102 eksplosjonsgrenser 371,374 ekstendere 159 elastisitet 328 ELCOMETER 106 314 Elektrisitetstilsynet 354 elektrisk drevne maskiner 65 elektrisk handverktøy 354 elektrisk resistans 60 elektrokjemisk kloriduttrekk 249 elektrokjemisk måling 241 elektrokjemisk realkalisering 249 elektrolytisk belegg 48 elektrolytt 15, 249 elektronisk hygrometer 295 elektroniske ruleiksmålarar 294 elektrostatisk sprøyting 253 emulgerende løsemidler 115 epoksybelegg 253 epoksymåling 204 epoksyestere 177 ergonomi 359 erosjonskorrosjon 44 etsprimer 190 etterflekking 348 etylsilikat 164

fallmating 89 Faradays-effekt 151 farge 329

Stikkord

413

fastleik 241 fenolftalein 239 ferritt-austnittisk 36 fiberskiver 66 filtermaske 381 fiskeauge 196 fjernkontroll 77 flakpigment 158 flammepunkt 373 flammerust 173 flammesprøyting 213 flammetemperatur 219 flyrust 123, 173 forbehandlingsutstyr 62 forbrenningsfart 373 forsegler 177 forstøvingstrykk 148 fristråleblåsing 69, 349 fukttilførsel 165 fyllstoff 159 fysikalsk tørrende maling 154,155 førkalkyle 388, 399

galvanisk korrosjon 20, 22, 40, 43 gardiner 208 garvesyre 168 gass 379 gassflaske 373 generisk type 154 gittersnitt 312 glans 159, 329 glassflak 183 glødeskall 14, 34 grafitti sering 27 grisebust 86 groptæring 25, 236 grunnstrøk 155 grunnstrøksmaling 163 grønn- og gulkornmatering 130 gummi 256 gummihanske 72 H-bjelkar 391 hardleik 327 heftbru 246 heftstrøk 170, 195, 225 helgedagar 317 helsefare 172 hengestillas 349 herdarkomponent 364 herdeplaster 157 herdeprøve 320 herder 178 holdbarhetsklasse 186 homopolymer 156 hvitrust 13, 225 HVLP90, 94, 150, 151 hydratisering 233 hydrogensprøhet 127 hydroskopisk 21 høgspent poresøking 319 414

høgtrykkssprøyteutstyr 353 høgtrykksspyling 191 hørselsvern 73, 220, 357 høylegert stål 36 høypolymere stoffer 156 høyrselsskadar 355 høytrykkpistol 103 høytrykksspyling 124 håndverktøy 63

I-bjelkar 391 indre spenninger 211 inhibitor 40, 173 initalkostnader 223 inspeksjon 237 interkrystallinsk korrosjon 28 internkontroll 346, 376 intumeserende 224 irr 13, 38 ISO-standard 187, 284, 286, 287, 288, 290, 292, 309 isocyanat 180, 181, 366 Ix-diagram 297

jernslagg 72 jobbrotasjon 360 jordingskabel 81 jordledning 102

kabinett 70 kaldfosfatering 129 kaldsprøyting 220 kalomel (SCE) 18 kapillært oppsug 242 karbonatisering 235, 248 karbonatiseringsbremsande måling 247, 248 karbondioksid 189, 248 karbonstål 33 kaskademetoden 253 katalysator 162 katode 15 katodisk avbinding 57, 254 katodisk beskyttelse 50, 51, 155,163, 249 katodisk virkning 46 Keane-Tator 289, 294 kjemisk herdende maling 154, 155 kjemisk reinleik 283 kjemiske brannsår 364 KK-malinger 169 klapplinjal 313 klimaforhold 358 klimavilkår 295 klorid 236, 237 kloridinnhald 240 klorkautsjuk 168, 199 kompressor 72 kondens 295 konstruksjonsutforming 40 konstruktive skadar 237 konveksjon 152 konvensjonell pistol 103

Overflatebehandling mot korrosjon

kopolymer 156, 172 kopolymere forbindelser 171 kopper og kopperlegeringer 38 kopper/koppersulfat (CSE) 18 kopperbørste 65 koppernikkel 38 kopperoksidul 185 kopperslagg 72 korngrensekorrosjon 28 korrosjon 13, 14 korrosjonsformer 21,22, 23, 24, 25, 26, 27 korrosjonsinhibitor 58 korrosjonsklasse 186 korrosjonsmiljø 20 korrosjonsovervåking 59 korrosjonsprodukt 13 korrosjonsutmatting 29 kostnadsfaktor 389 krakelering 165, 74, 199 krater 195, 203 Krebs Unit (KU) 299 kreftframkallende tjære 181 kritisk materialtemperatur 228 kritting 177, 205 kromatering 130, 252 kryssgang 146 krystallvann 229, 233 kvadratiske holprofilar 393 kvalitetskontroll 266 kvalitetssikring 261 kvartssand 361 kvervelstrauminstrument 310 kviting 202 lagringsolje 144 lakkfjerner 107 laminering 279 lav- og høyeffektplasma 219 lettvatn 376 levetid 186, 406 likeretter 218 linolje 373 livstidskostnad 406 luftassistert høytrykk 107 luftfuktighet 173, 202 luftgjennomstrømning 253 luftstøy 78 lukt 366, 379 luktterskel 363 lys 357 lysbrytningsindeks 158, 159 lysbue 213 løsemiddel 160, 194, 360 lågspent poresøking 317

magnesium-oksyklorid 223 magnetisk-induktive instru­ ment 307 magnetitt 168 malerrull 87

malervott 88 maskering 136 maskinsliping 66 masseforhold 233, 235 materialtrykk 148 MEK-test 165, 271,320 mekaniske eigenskapar 327 mellomstrøk 155 membranpumpe 96 merkesymbol 367, 374 metallfremstilling 14 metallisering 212 metallisk belegg 48 mikroskop (ISO 8503-3) 294 miljøfarleg avfall 384 miljøgift 176 miljøklasse 235 miljøkorrosivitet 407 misfarging 174, 181,201 mjuk måling 209 mobilt heise- og lyfteutstyr 348 målehjul 300 målekam 300 måleur 310

NACE-standard 279, 292 nedbryting 210 nikkelslagg 72 nitrøse gassar 366 normert brannprøve 229 NORSOK 163 Norsk Standard 46, 186 NS-EN ISO 289 NS-ISO 261,263 nøytralisering 235 nålehamring 245 nålemeisel 68 nålepikk 69 nålestikk 197, 203, 317 offeranoder 54 oksidativ herding 156 oksidativt herdende maling 154 oksidativt tørkande oljar 373 oksidfilm 19, 20, 36 olivinsand 72 oljelengde 175 oppkok 191 osmose 193 overbeskyttelse 57 overdekning 229, 234, 235, 239, 247 overflatefeil 195 overflatesprekking 198 overflatetolerant 183 overmalingsintervall 180, 182 overtrykkmaske 73 Paint Inspection Gauge 311 passiv brannbeskyttelse 221 passivere 45, 155

PATGM 01 314 patina 34 pensler 86 permanente magnetinstrument 309 peroksydherder 184 personleg verneutstyr 376 petrolatum 256 pH-verdi 20, 235, 236, 237, 249 pigment-volum-konsentrasjon 159, 173 pigmenter 158 pinnesveising 225 plasma 213 plasmapistol 218 plastdispersjon 156 polarisasjonsmotstand 60 polyetylen 253 polypropylen 253 polyvinylbutyral 166, 167 polyvinylklorid (PVC) 169, 170 porer 317 porer i sveisene 44 poresøk 257 portlandsement 223, 233 porøsitet 195, 242 potensial 17 Pourbaix-diagram 50 pozzolan 233 prellhammar 241 primer 155, 163 profilfaktor 230 prosedyrer 261,267, 268 pulvermating 213 pustevern 381 PVC 253 pyknometer 299 påføringsutstyr 62, 86

radiokommunikasjon 354 rapporter 269, 270 reaktive tynnarar 365 referanseelektrode 18 reglar for lagring 372 rekkverk 349 relativ luftfukt 189, 295, 295 rensenål 107 respirabelt støv 350 rilsan 253 Rugotest nr. 3 289, 290. 293 ruleik 289 ruleiksmålarer (ISO 8503-4) 294 rulle 226 rullestillas 349 rust 13, 14 rustfrie stål 36, 37 rustgrad 279 rusthakker 68 rusttrege stål 34 ryggplager 358 rynker 201

røyk 353 sandklokke 73 seis 248 sementbasert måling 246 separasjon 234 SHE-elektroden 51 siderose 362 sig 150, 208 sikkativer 162, 175 sikkerhetsutstyr 80 silikonprodukt 248 silikose 361 silisiumtettet stål 49 sink 18, 39 sinkborat 173 sinketylsilikat 195 sinketylsilikatmåling 206 sinkfeber 167, 220 sinkfosfatering 252 sinkfosfat 173 sinkkromat 158 sinkpulver 158 sinkrik måling 197 sjekkliste 376 sjøvannsbestandig aluminimum 40, 217 skadenivå 239 skraper 64 skylling 258 slaghammar 241 slemming 247 slepenålsinstrument 294 slipehjul 66 slipepapir 66 sliperondell 66 slyngreinsing 352 slyngrenseanlegg 166 smeltebelegg 256 snittmålar 311 spalte- og punktkorrosjon 20 spalter 40 sparkelbrett 226 spenningskorrosjon 28 spenningsmåling 17 spenningsrekke 17, 18 spesialavfall 384 spesifikasjon 261, 267 spindelvev 169 splintsikre glas 355 spreieevne 398 sprengingsverknad 194 sprøyteavstand 206, 215 sprøytebilde 148 sprøyteparameter 215,218 sprøytepistol 218 sprøytestøv 135, 172 sprøytetåke 62 sprøyteutstyr 62, 89 SSPC PA 2 309 SSPC-Vis 1-89 282 SSPC-Vis 3 282 standard-hydrogenelektrode 17

Stikkord

415

standarddyse 103 statisk elektrisitet 81, 353 steinreir 234 stempelpumpe 96-99 stigar 349 stikkmanometer 78 stoffkartotek 370 stripete mønster 149 stripping 54 styren 183 støv 287, 351,361 støvfilter 351 støvfiltermaske 73 støvlungesjukdom 349 støy 355 støybelastning 355 støyforskrifter 356 støyskjerming 356 stål 33 stålbørste 63, 168 stålnett 225 sublimere 222 superhøgtrykksspyling 354 svartkromatering 130 sveisebriller 220 sveiseperler 44 sveiser 43 sveiserøyk 44 sveisesprut 209 syrefast stål 37 sølv/sølvklorid 18 sårfylling 246 Såberg IS 90 314 Såberg Thickness Drill 312

T-stål 392 tanker 179, 182 tennkjelde 374 termisk sprøyting 48, 49 termoplaster 169 termoplastisk 157 tilsatsstoffer 162, 233 tilsettmaterial 212, 216 tilstandskkontroll 237 titan- og nikkellegering 38 titandioksid 158 tjærebelegg 254 tjøreepoksymåling 201, 204 tokomponent sprøvte 182, 226 toppstrøk 155, 171 triavfetting 116 tryggingsdatablad 370 trykkammer 73 trykkbeholder 73 trykkblåseutstyr 73 trykkfastleik 233 trykkluft 90, 216 trykkluftapparat 382 trykkluftdrevne maskiner 65 trykkluftmeisel 69 tråd 213 tunge lyft 359 tungmetall 351, 362 416

turbulenskorrosjon 38, 44 tørkende oljer 175 tørkestoffer 162 tørrsprøyting 206 tørrstoffinnhold 170 tåkedannelse 150 U-stål, kanalstål 392 uedle metaller 15 ukjend måling 321 ulegert stål 33 ultrahøytrykksspyling 124, 354 ultralydmåling 59 umettede fettstyrer 175 ureiningar i overflata 209 ureiningslova 384 uretanalkyd 177 utforming av eit sår 244 utgangsmaterialet 279 utluting 241 utløpsbeger 299 utnyttingsfaktor 398 utrafiolett lys 210

v/c-forhold 236 v/c-tal 233 vakuumblåsing 245, 351 valsehud 14 vanndamppermeabilitet 158 varmebestandig maling 177 varmforsinking 48, 49 varmsprøyting 220 varselskilt 348 vassflekker 203 vedheft 312 vedlikehaldsmåling 323 vekttapkuponger 59 ventilasjon 174 ventiler 73-77 Venturidyse 81,83 verkstedsgrunning 132, 166 vernebriller 73 verneombod 380 vernetiltak 351, 353, 366 vernetøy 73 verneutstyr 220, 345, 380 vifte 383 vinkelstål 393 virvelsintring 253 viskositet 107, 182 visuell reinleik 279 VOC 161 vulkanisering 257 våtblåsing 86, 123 våtfilmkam 300

YL-merking 369

Overflatebehandling mot korrosjon