Navigasjon og navigasjonsmidler 8200420590 [PDF]

Zitiervorschau

Gunnar Ulseth og Hans L. Dragsnes

Navigasjon og navigasjonsmidler

UNIVERSITETSFORLAGET

© Universitetsforlaget AS 1998

ISBN 82-00-42059-0

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med Kopinor, Interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller av­ tale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Læreboka er godkjent av Nasjonalt læremiddelsenter i november 1997 til bruk i videregående sko­ le på studieretning for naturbruk, VK1 fiske og fangst, i faget navigasjon og navigasjonsmidler, modulene 5 og 6. Godkjenningen er knyttet til fastsatt læreplan av februar 1995, og gjelder så lenge læreplanen er gyldig.

I denne boka er ca. 40% skrevet på nynorsk og 60% på bokmål.

Nynorskdelen er oversatt av Per Arvid Ølmheim.

Gunnar Ulseth har mottatt støtte fra Det Faglitterære fonds forfatterstipend.

Henvendelser om denne boka kan rettes til: Universitetsforlaget AS Postboks 2959 Tøyen 0608 OSLO Universitetsforlaget på Internett: http://www.scup.no

Illustrasjoner: se på side 292 Omslag: Tor Berglie Sats: Tekstflyt as Trykk: PDC Grafisk Produksjon a.s.

Forord Denne boka tar sikte på å dekke pensum i navigasjon og navigasjons­ midler på mindre skip i nærfart slik det kommer til uttrykk i lærepla­ nen. I tillegg til den teoretiske innføringen i stoffet har forfatterne lagt stor vekt på å gi praktiske råd og vink.

I presentasjonen er det forsøkt å legge grunnlaget for utviklingen av elevens kritiske vurdering. Et overordnet pedagogisk mål er å utvikle evnen til å ordne, begripe, tilpasse og mestre en kompleks virkelighet. Dersom det lykkes, vil de få bedre anledning til å delta aktivt i disku­ sjoner og drøftinger. Det vil gi elevene anledning til å ta ansvar for sin egen læring. Meningen er at eleven ikke skal gjøre det alene, men i samarbeid med lærere og medelever. Progresjonen er slik at framtidige navigatører skal få en større faglig forståelse etter hvert som lærepro­ sessen kommer i gang. Vi er oppmerksomme på at tiden til rådighet er svært kort. Det kan derfor kreve hardt arbeid å sette seg inn i de fag kursene omfatter. For å lette innlæringen har vi basert presentasjonen på databasert informa­ sjonsteknologi med supplerende illustrasjoner.

I mål 6 i læreplanen heter det at elevene skal utvikle gode arbeidsmåter i faget og kunne overføre denne kunnskapen også til arbeidet med andre fag. Hovedmomentene i dette målet er å

- ha kunnskap om elementær studieteknikk og kjenne til og kunne bruke ordlister, ordbøker og andre typer oppslagsverk som hjelpemiddel - kunne bruke biblioteket til å finne fram til supplerende stoff - kunne ulike arbeidsformer, for eksempel prosjektarbeid Vi som forfattere håper at boka sammen med studentenes egen innsats vil være det beste grunnlaget for læring og trivsel. Mesteparten av stof­ fet egner seg også til oppslag om bord på skipet og i rederiet.

Maritim opplæring etter reform 94 gir ungdom rett til tre års kompe­ tansegivende opplæring. En treårig maritim opplæring fra videregå­ ende skole kvalifiserer for videre offisersutdanning i ny toårig teknisk fagskole eller maritim høgskole. Vi takker Kystverket, Furuno Norge AS, Norges Sjøkartverk, Oddstøl Elektronikk AS, Kværner Ships Equipment AS, Sjøfartsdirektoratet og Fiskeridirektoratet med diverse bidrag og god bistand i utarbeidelsen av boka. Vi ønsker dere lykke til med studiet.

Kristiansund N 1997 Gunnar Ulseth og Hans L. Dragsnes

Innhold

Innleiing.......................................................................... 7

Terrestisk navigasjon................................................ 10 Innleiing........................................................................ 10 Storsirklar og småsirklar - meridianar og parallellsirklar............................................................... 10 Historikk.................................................................... 10 Meridianar og storsirklar.......................................... 11 Parallellsirklar og småsirklar................................... 11 Koordinatar til ein stad............................................ 12 Retningar........................................................................ 13 Kvadrantproblemet.................................................. 14 Samanhengen mellom forteikn og kvadrant.... 14 Målestokk...................................................................... 15 Avstandsmåling............................................................. 16 Breidd, av viking og lengd............................................ 17 Trigonometri............................................................. 18 Merkatorkartet............................................................... 18 Projeksjonar på norske sjøkart................................... 20 UTM.......................................................................... 20 Distansemåling på kart med stor og liten målestokk 21 Sjøkart.......................................................................... 24 Innleiing........................................................................ 24 Gradnettet..................................................................... 24 Kartkatalog................................................................... 25 Kartgrupper............................................................... 26 Fiskerikart......................................................................29 Båtsport.......................................................................... 30 Elektroniske sjøkart...................................................... 30 Feil på karta............................................................... 31 Historisk posisjonering eller samtidsposisjonering. 32 Ruteplanlegging på elektroniske kart........................ 32 Trykking og ajourhald av sjøkart.............................. 33 Omtale av farvatnet...................................................... 34 Symbol og forkortingar på norske sjøkart............... 35 Djupner og høgder........................................................ 37 Referansenivå på norske sjøkart.................................38 Merking av bruer........................................................... 38 Anna merking av bruer............................................39 Blåfarge på karta........................................................... 39 Kystlinja........................................................................ 39 Grunnar.......................................................................... 40 Leistrekar................................................................... 40 Skjer og skvalpeskjer.................................................. 41 Overeittlinjer............................................................. 42 Méd - dagmerke...................................................... 42 Vrak............................................................................ 43 Ankerplassar............................................................. 43 Havbruk..................................................................... 44

Luftspenn................................................................... 44 Undervasskablar og rørleidningar......................... 44 Faste sjømerke, jernstenger, vardar og båkar.......... 45 Racon - maritimt radarfyr...................................... 45 Identifisering............................................................ 46 Rekkjevidd................................................................. 46 Fyr og lykter................................................................. 49 Historikk....................................................................... 49 Viktige karakterar brukte på fyr og lykter................. 50 Leifyr og fyrlykter........................................................ 50 Lanterner....................................................................... 50 Overeittlykter................................................................. 51 Sektorar..........................................................................51 Skjerming....................................................................... 51 Nedbør, snø og is.......................................................... 52 Identifisering av fyr og lykter.................................... 52 Lysgrenser..................................................................... 54 Lysvidd..........................................................................54 Karakteren og driftsforma til fyrlyset....................... 56 Når fyra er tende og sløkte........................................... 57 Tåkesignal..................................................................... 57 Merking av faste installasjonar på kontinentalsokkelen...................................................... 58 Akvakulturanlegg.......................................................... 58 Indirekte lys................................................................... 58 Lovreglar....................................................................... 59 Fyrlista............................................................................ 59

Sjømerkesystemet...................................................... 63 Historikk....................................................................... 63 Merkeregionane A og B............................................... 64 Generelt..................................................................... 64 2 Lateralmerke....................................................... 65 3 Kardinalmerke................................................... 68 4 Frittliggj ande grunnar ellerfarar...................... 69 5 Senterleimerke................................................... 70 6 Spesialmerke....................................................... 71 7 Nye farar.............................................................. 71 8 Dei internasjonale merkeregionane A og B ... 73 Sjømerkesystemet i Noreg........................................... 74 Retninga til hovudleia............................................. 79

Kompasset og peileskiva........................................... 81 Kompasset..................................................................... 81 Magnetfelt................................................................. 81 Kompassrosa - magnetkompasset.......................... 84 Deviasjon................................................................... 84 Kursen vi skal styre...................................................... 86 Reknereglar...............................................................86

Minstekrav til kartutstyr.......................................... 87 Gyrokompass................................................................. 89 Breidde- og fartskompensasjon og gyrofeil .... 90 Peilingar........................................................................ 92 Deviasjonsundersøking................................................ 93 Posisjonsreglar........................................................ 93 Relativ peiling............................................................... 94 Peileprosedyre...........................................................94 Døme på relativ peiling teken over eit magnetkompass........................................................ 95 Peilingsalternativ...........................................................97 ARPA PPI................................................................. 97 Posisjonsreglar ved hjelp av fleire peilingar. ... 97 Stadlinjer........................................................................ 99 Bestikkplass.................................................................... 99 Sannsynleg plass..................................................... 101 Peiling og førebygging av samanstøytar..............101 Reglane 13 til 15 i sjøvegsreglane............................. 101 Seilas på kartet......................................................... 105 Forberedelser................................................................ 105 Kursbok under seilas i rute........................................ 105 Fart, tid og distanse..................................................... 106 Bruk av intervallet.................................................. 106 Sette ut en kurs........................................................... 106 Ankomst-og avgangsrutiner...................................... 106 Anbefalte ruter i dårlig vær........................................ 107 De mest værutsatte områdene............................... 108 Anbefalt lei.................................................................. 108 Rutiner ved bruvakt under seilas og i manøversituasjoner.....................................................110 Øvingsoppgave i kartseilas.................................... 110 Navigering på halvstreken.......................................... 111 Praktisk bruk av tommelfingerregelen............. 111 Seilas i kystfarvann.....................................................112 Dagseilas.................................................................. 112 Eksempel på dagseilas............................................ 114 Nattseilas.................................................................. 117 Eksempel på nattseilas i indre farvann............. 118 Eksempel på nattseilas over Hustadvika........... 120 Seilas i havner og trange farvann............................. 125 Seilas på åpent hav og oversjøs seilas...................... 126 Tidevannsstrømmer.....................................................129 Navigering og strøm.................................................. 129 Omvendt strømkopling.............................................. 130 Drift på grunn av vind................................................ 136 Huskeregler for kursrettelser................................. 137 Huskeregel for drift................................................ 137 Peilinger.................................................................. 137 Tvers og passert........................................................... 137

Dokumentasjon av seilas.......................................... 141 Innledning.................................................................... 141 Forskrifter for føring av dekksdagbok.................... 141 Dokumentasjon av seilasen........................................ 142 Dagbokføring..............................................................144 Eksempel på føring av dekksdagboka............... 144 Dagbokføring under seilas over åpne strekninger. 148 Stort dagbokformat................................................ 148 Seilas i lukket kystfarvann........................................ 149 Dagbokføring under havneopphold........................... 149

Posisjonsbestemmelse ved hjelp av instrumenter..................................... 153 Stedfesting................................................................. 153 Forskrift om navigasjonshjelpemidler.................... 153 Oversikt over typer av stedlinjer brukt i radionavigasjon og elektronisk navigasjon........... 154 Radiopeilinger, terrestrisk basert........................ 154 Radiodeviasjon ........................................................... 156 Fast antenne for goniometerpeilere........................ 157 Heiming...................................................................... 159 Flere alternativer....................................................... 159 Decca-mottaker og Decca-kart...........................160 Posisjonsnøyaktighet............................................ 161 Manuell beregning av decca-posisjoner........... 161 Loran C.................................................................. 161 Loran-mottaker..................................................... 162 Feilkilder................................................................ 163 Loran-kart..............................................................163 Integrerte systemer..................................................... 163 DGPS...................................................................... 164 NavstarGPS........................................................... 164 Differensiell nøyaktighet for posisjonering. ... 164 Kystverkets test av differensiell navstar GPS (DGPS) navigasjonssystem ...................................165 Grunnleggende om GPS..................................... 166 Grunnleggende om DGPS................................... 166 Internasjonale standarder......................................... 167 Brukerutstyr............................................................... 168 Geodetiske data og sjøkart....................................... 168 Nøyaktighet og dekningsområde............................ 169 Status og planer.................................................... 169 DGPS-senderstasjoner......................................... 169 Informasjon........................................................... 170 Doppler...................................................................... 170 Telchart....................................................................... 171 Digitalisering av kart.................................................. 171 Autopilot.................................................................... 173 Blokkskjema for typisk AP-opplegg.................. 174 Bruk av autopilot (selvstyring)............................... 175 Logger........................................................................ 176 Ekkolodd.................................................................... 177

Radar.......................................................................... 185 Innledning................................................................. 185 Magnetron................................................................. 185 Tekniske feilkilder................................................ 186 Fysiske feilkilder.................................................. 187 Grunnleggende radarteori....................................... 187 Minsteavstand....................................................... 187 Avstandsoppløsning .............................................. 188 Radarbølgenes frekvens....................................... 189 S- og X-båndradar................................................ 189 God innstilling av radaren................................... 189 Falske ekko........................................................... 190 Luftspenn............................................................... 190 Måling av avstand.....................................................191 Radarpeilinger........................................................... 191 Rettvisende eller relativt orientert.......................... 191 Radarkart.................................................................... 192 Betjening og innstilling av radar.............................192 Radar for stedfesting og seilaskontroll............. 193

Radar for overvåking av området rundt fartøyet og for trafikkontroll..................................................... 193 Usentrert bruk av radaren...................................... 194 Zooming.................................................................. 194 Menytastene............................................................ 194 Vaktalarm................................................................ 195 Radar for mindre båter.......................................... 196 Radomantenne - lukket antenne......................... 196 Åpen antenne.......................................................... 196 Sjøveisregel 19 og bruken av radar......................... 196 Plotting......................................................................... 197 Bruk av plottediagrammet........................................ 200 Refleksjonsplotter....................................................... 204 Nødpeilesender og Radartransponder ................ 207 COSPAS-, S ARS AT- og SART-systemene............207 Generelt.......................................................................207 COSPAS-SARSAT-systemet....................................208 Dekningsområdet for nedlesestasjonene............ 208 Antennen................................................................ 208 Batteriet.................................................................. 208 Plassering om bord.................................................209 Frigjøringsmekanismen........................................ 210 Strømtilførsel......................................................... 210 Hydrostatisk utløser (automatisk utløser)......... 210 Vedlikehold........................................................... 210 Sjekkpunkter........................................................... 210 Merkeetikett........................................................... 211 Manuelle VHF-nødpeilesendere............................... 211 Kommunikasjonssett .................................................211 Radartransponder....................................................... 212 Navtexmottaker......................................................... 214 Værkartfaks................................................................ 215

Strøm............................................................................ 245 Tidevannsstrømmer.................................................... 247 Navigering og strøm.................................................. 247 Rett strømkopling.......................................................248 Omvendt strømkopling.............................................. 248 Farleisystemet........................................................... 252 Leikategoriar........................................................... 252 Farleiskode..................................................................253 Databasen.................................................................... 255 Generelle reglar om seglingsruter............................ 255 Formål...................................................................... 255 Definisjonar........................................................... 256 Bruk av rutesystem................................................ 259 Presentasjon av rutesystem på sjøkart............. 260 Farleisbevis..................................................................260 Havområda..................................................................261 Overvakingstenesta «Troll marin kontroll» . . . 262 Sjøtrafikkteneste (trafikksentralar).......................... 262 Funksjonane til sjøtrafikktenesta........................ 263 Internasjonale tilrådingar for sjøtrafikktenesta. 264 Sjøtrafikktenesta til Kystverket................................. 264 Vedlegg 1.................................................................... 267 Vedlegg 2.................................................................... 274 Vedlegg 3.................................................................. 276 Vedlegg 4.................................................................... 281

Vedlegg 5.................................................................... 286 Termliste.................................................................... 290

Astronomisk navigasjon.......................................... 217 Standardtid (UTC), sonetid og sann tid (soltid). . .217 Etablering av felles standard for lengde og tid. .218 Sann tid.................................................................... 222 Lokal middeltid (LMT)........................................ 222 Beregning av meridianpassasje............................... 222 Likning for beregning av meridianpassasjen . . .224 Interval to O meridian passage............................. 224 Likningen på norsk.................................................224 Avledningen av formelen...................................... 224 Sekstanten og høydemåling...................................... 225 Posisjonstriangelet ................................................. 227 Solas samlede rettelse............................................ 228 Polarstjemen (Polaris).............................................. 231 Asimut......................................................................... 231 Kontroll av deviasjon............................................ 232 Stjernekart.................................................................. 233 Tidevann.................................................................... 238 Tidevannsteori............................................................238 Gravitasjonsfeltet mellom Jorda og Månen . . . .238 Gravitasjonsfeltet mellom Sola og Jorda............239 Admiralty Tide Tables Vol. I....................................239 Norske standardhavner...............................................243 Månefasene.................................................................. 245 Spring...................................................................... 245 Nipp.........................................................................245

Stikkord...................................................................... 291

Tidlegare hadde ordet navigasjon eit slør av mystikk over seg. Navige­ ring var for dei få. Ofte var det berre kapteinen om bord som kjende posi­ sjonen. Han hadde karta liggjande i lugaren fordi det ikkje fanst noka bru eller nokon bestikklugar. Styrmenn og mannskapet elles vart svært sjeldan orienterte om navigeringa, og det var vanskeleg å få kunnskap om navigasjon dersom ein ikkje hadde tillit hos kapteinen. Dei som ønskte ein karriere til sjøs, måtte derfor kombinere arbeid om bord med studium for å bli aksepterte som verdige sjøfolk.

Figur 1.1 I slutten av 1960-åra vart utdanninga lagd inn under internasjonale avtalar om sjømannsutdanninga. Sidan har kompetansen hos norske og utanland­ ske navigatørar vore nokså lik. For nokre år sidan var standarden på skipa faretrugande låg. Fraktmarknaden var under press på grunn av små operasjonskostnader i lågkostland. Mange reiarlag greidde ikkje å halde skipa ved like. I denne tida fekk vi fleire merkelege forlis, også i norske kystfarvatn. MS Arisan fekk problem med maskineriet på ei reise frå Narvik. Mannskapet freista fåfengt å reparere skadane. Skipet forliste på Geitmaren vest for Runde.

8

Innleiing

Figur 1.3

Figur 1.2

Enda om navigatøren følgjer reglane, skjer det av og til at skip går på grunn. Ofte skjer grunnstøytinga i samband med eit maskinhavari. Tid­ legare var motorane enkle, og dei kunne passast av alle. I sjøforklaringa kom det fram at MS Arisan hadde eit multinasjonalt mannskap, og at kapteinen ikkje hadde fått samtykke frå reiarlaget til å reparere hovudog hjelpemaskinane før skipet la frå kai. MS Arisan var eit bulkskip lasta med malm. Eit havari med ein fullasta tankar i det same området ville ført til store miljøøydeleggingar.

Kunnskap om navigasjon er nødvendig også hos dei som fører fiskebå­ tar eller fritidsbåtar. Figur 1.4 Etter kvart er det teke i bruk nye elektroniske instrument. I dag kan kart lastast rett inn i ein PC, og eventuelle rettingar kan gjerast via e-post. Dei nye elektroniske hjelpemidla blir brukte som referanse for den tra­ disjonelle måten å navigere på, det vil seie å finne posisjonen ut frå kurs og fart. Nedanfor ser du ein Wichmann fiskebåtmotor frå 1930-åra. Produsen­ ten meinte det var unødvendig med noko formell opplæring av bruka­ ren. Montøren og slippen gav motorpassaren, reiaren, skipperen eller ein av fiskarane ei kort innføring i pass og vedlikehald av motoren. Motoren hadde ein enkel og robust konstruksjon og høg driftstryggleik. Raskt vart motorteknologien allemannskunnskap i kystdistrikta. Dei mange ulike motortypane hadde individuelle særpreg i lyd og drift, og dei vart attkjende i alle fiskevær.

I Noreg har vi fått ei ny og stor gruppe brukarar av store og godt utstyrte lystfartøy. Den nye generasjonen av båtbrukarar bruker fartøya på annan måte enn for tjue-tretti år sidan. Dei segler langs kysten og over store, opne havstrekningar. Det stiller nye krav til kunnskap om ferdsel på sjøen for ei stor gruppe menneske. Figur 1.5

I Den politiske Kandestøber skriv Ludvig Holberg: "Eet er et Søe-Kort at forstaae, et andet Skib at føre." Det blir stilt større og større krav til at

Innleiing

9 vi skal forstå det vi held på med. Navigasjonsinstrument som GPS, autopilot og radar har etter kvart vorte vanlege i alle typar fartøy. Elek­ troniske kart er i ferd med å ta over for papirkart.

Figur 1.6

Eit sjøkart er eit lite leksikon i seg sjølv. Det er viktig at navigatøren har kunnskap om symbola og om forkortingar på kartet og kan utnytte dei best mogeleg til ei sikker reise langs kysten og over større havstrekningar. Målet med denne boka er å gi navigatørar utan røynsle ein god teo­ retisk bakgrunn i bruk av sjøkart og kystfart.

Terrestisk navigasjon

Mål

Etter at du har gjennomgått dette kapitlet, skal du - kjenne til korleis Jorda er delt inn i koordinatar

- kunne skille mellom dei ulike sirklane på Jorda - kunne forklare samanhengen mellom breidd, avviking og lengd på Jorda

Innleiing Vi kan samanlikne jordkloden med ei kule som dreiar rundt i verdsrom­ met om sin eigen akse. Der aksen skjer jordoverflata, finn vi Nordpolen og Sørpolen. Jorda dreiar om aksen frå vest mot aust, og ei omdreiing tek 24 timar. Samtidig dreiar Jorda også rundt Sola. Jorda bruker eitt år, eller tilnærma 365 dagar, rundt Sola, og det er slik vi får dei ulike årsti­ dene. Ein globus er ein kopi av Jorda. Han viser i ein liten målestokk korleis landa og hava ligg i forhold til kvarandre på Jorda. Vi kan ikkje navigere etter ein globus, og derfor er det laga kart i ulike målestokkar som viser større eller mindre detaljar av sjø- og landområde, avhengig av formålet med kartet. Jorda må delast inn i ulike koordinatar for at vi skal kunne lage eit kart og navigere etter det. s

Figur 2.1 Jorda er delt inn i ulike koordinatar for at vi skal kunne navigere

Storsirklar og småsirklar meridianar og parallellsirklar Historikk Kartet har lange tradisjonar i samband med navigering. Forgjengaren til sjøkartet var dei nedteikningane dei første sjøfararane gjorde i mellom­ alderen. Desse skissene over farvatna førte etter kvart til dei første sjø­ karta. Karta vart kalla portolankart etter det italienske ordet porto, som tyder hamn.

Dei første karta vart teikna på pergament, gjerne i to fargar. Seinare vart dei skorne i tresnitt og trykte på papir. Karta vart påtrykte dekorative kompassroser med opptil 32 inndelingar. Dei viste retningar som sjøfa­ rarane kunne styre etter. Portolankarta dekte stort sett Middelhavskysten. Det første portolankartet som hadde Skandinavia med, vart laga i 1310. Etter at hollendarane byrja å segle til Noreg og Skandinavia, vart skissene over farvatna meir og meir nøyaktige. På bakgrunn av desse skissene kunne kartografane (dei som laga karta) få inn fleire detaljar, slik at seglingane vart sikrare og meir nøyaktig. Den mest kjende av

11

Terrestisk navigasjon

desse kartografane var Gerhard Kremer. Vi kjenner han under namnet Gerhardus Mercator. Dei fleste karta for navigasjonsformål er laga i merkatorproj eksj on.

Terrestrisk navigasjon er den delen av navigasjonslæra som handlar om bruk av instrument, til dømes logg (fart, tid og distanse), kart og kom­ pass, sjømerke, fyrlykter, méd, fjelltoppar osv., til posisjonsbestemming av eit skip i forhold til breidda og lengda på ein stad, det vil seie den plassen skipet har på sjøen i forhold til land (den relative posisjo­ nen). Astronomisk navigasjon er den delen av navigasjonen som lærer oss om korleis vi skal bruke himmellekamane til posisjonsbestemming og deviasjonskontroll. Deviasjonskontroll må ikkje forvekslast med avvikskon­ troll. Vinkelen mellom den magnetiske nordpolen og den nordretninga kompasset viser, kallar vi deviasjon. Denne vinkelen må vi kontrollere nøye med dei midla vi har til disposisjon.

I samband med forklaring av breidd og lengd bruker vi i dag uttrykka storsirklar, meridianar og ekvator, der breidda blir målt langs meri­ dianane og lengda langs ekvator. Det svarer til x (lengd) og y (breidd) i eit rettvinkla aksesystem.

Meridianar og storsirklar For å kunne lage kart må vi dele jordoverflata inn i eit ordinatsystem, der y-aksen representerer storsirklar som går gjennom polane. Desse storsirklane kallar vi også meridianar. Meridianane har alltid retning frå nord til sør. x-aksen er representert av ekvator, som også er ein storsir­ kel. Ekvator har retning frå aust til vest. Vi kan i tillegg trekkje ein stor­ sirkel mellom to vilkårleg valde punkt på Jorda. Han er den kortaste dis­ tansen mellom desse to posisjonane, men er ikkje ein meridian. Mellom meridianen og den storsirkelen vi har valt, er det ein vinkel som repre­ senterer den rettvisande kursen for ein posisjon på storsirkelen. I navi­ gasjon blir ein slik storsirkel også kalla ein ortodrom.

Parallellsirklar og småsirklar

Figur 2.2 Parallellsirklane skjer jorda parallelt med ekvator. Dei blir brukte til å definere breidda

Parallellsirklane (småsirklar) er parallelle med ekvator (retning frå aust til vest), og dei blir brukte til å definere breidda. Omkrinsen deira blir mindre dess nærmare polane vi kjem, noko som er nokså logisk med tanke på den forma Jorda har. Jorda blir også inndelt i bogegradar. Da tek vi utgangspunkt i meridianane (storsirklane) og i ekvator. Vi har dermed eit eige ordinatsystem. Bogegradane tek utgangspunkt i sentrum av Jorda. Den eine kateten peiker mot ekvator og den andre mot det punktet vi er i. Vinkelen mellom katetane er breidda og får forteikna nord (N) nord for ekvator og sør (S) sør for ekvator. På liknande måte finn vi lengda. Men da måler vi alltid vinkelen på ekvator. Lengda er vinkelen mellom nullmeridianen og meridianen på staden. Denne vin­ kelen kallar vi lengd, og han har forteikna aust (A) eller vest (V).

12

Terrestisk navigasjon

• OD '

I denne læreboka bruker vi dei norske forkortingane for himmelretningane nord, sør, vest og aust. I nynorskdelen vil det si N, S, V og A, og i bokmålsdelen N, S, V og 0. Det svarer til N (north), S (south), W (west) og E (east) i internasjonal samanheng.

Koordinatar til ein stad Ekvator er ei tenkt linje (ein storsirkel) som går rundt Jorda. Ekvator deler Jorda inn i to delar: den nordlege og den sørlege halvkula. Ekvator ligg også 90° frå begge polane. Nordleg breidd: Frå 0° (ekvator) og nordover langs ein meridian til N 90° (Nordpolen). Sørleg breidd: Frå 0° (ekvator) og sørover langs ein meridian til S 90° (Sørpolen).

Figur 2.3 Breidda måler vi langs meridianen

Nullmeridianen, 0°, er den meridianen som deler jordkloden i lengderetninga. Denne meridianen tek vi utgangspunkt i når vi skal rekne ut lengd eller tid på Jorda. Lengda reknar vi i gradar, minutt og sekund (eller tidelar av minutt) frå nullmeridianen og 180° austover eller vest­ over. Nullmeridianen går gjennom ein liten bydel i London som heiter Greenwich.

Austleg lengd: Frå nullmeridianen (0°) langs ekvator til A 180° (datolinja).

Vestleg lengd: Frå nullmeridianen (0°) langs ekvator til V 180° (datolinja).

Figur 2.4 Lengda måler vi langs parallellsirklane

Meridianar og parallellsirklar står vinkelrett på kvarandre, og saman med ekvator er dei det koordinatsystemet vi må ha for å lage eit sjøkart, slik at vi kan bestemme alle punkt på Jorda i breidd og lengd (posisjonen til staden). Vi gir vanlegvis opp posisjonen til eit skip i breidd og lengd. Breidda for ein stad er der parallellsirkelen for staden kryssar meridianen for staden. Breidda gir vi opp i bogegradar (°), minutt (') og i tidels minutt nord­ over frå ekvator langs den meridianen eit skip er på. Det blir sameleis på den sørlege halvkula, bortsett frå at vi der kallar breidda S for sør Vi gir opp lengda på same måten som breidda, i bogegradar, minutt og i tidels minutt austover eller vestover frå nullmeridianen (0°) langs ekvator til der meridianen for staden kryssar parallellsirkelen for staden.

Figur 2.5 Endra breidd er stykket av ein meridian mellom avfarande breidd og påkommande breidd målt i bogegradar

Terrestisk navigasjon

13

pørn©

2.1 Avfarande pos. Påkommande pos. Endra breidd og lengd

N 62° 32' N 45°15' S17°17'

A 6° 20' V 15° 10' V21° 30'

Legg merke til at vi i somme tilfelle set forteikna etter talverdien. Det er sannsynlegvis ein lite korrekt måte å forklare eit tal (ein verdi) på. Vi hugsar at i alle andre samanhengar står forteikna framfor talet. Men denne måten å forklare posisjonar på er svært vanleg..

Figur 2.6 Endra lengd er stykket av ekvator mellom avfarande og påkommande lengd målt i bogegradar

Figur 2.7a Endra lengd framstilt med toppunktet til vinkelen i sentrum til Jorda. Vinkelen viser vestleg endra lengd

Retningar Når vi skal lære oss navigasjon, må vi tenkje oss at vi er på det opne havet og ser horisonten rundt oss som ein sirkel. Denne sirkelen deler vi inn i 360°, som i ei kompassrose. Sirkelen viser himmelretningane nord (360°), aust (090°), sør (180°) og vest (270°). Vi kallar sirkelen den naturlege horisonten eller kiminga. I sentrum av sirkelen er alltid du som navigatør, eller observator, som vi også kallar det.

Retninga frå observatoren til ein gjenstand (eit sjømerke eller liknande) finn vi når vi dreg ei linje gjennom (frå) observatoren til gjenstanden og vidare til kanten (kiminga) på sirkelen. Der les vi av retninga til gjen­ standen. Kompasset gir oss retninga til kva som helst punkt på kiminga. Det same viser kompassrosa på eit sjøkart. Meridianane i eit kart peiker alltid nord-sør, mens parallellsirklane alltid peiker aust-vest. Det er den geografiske nordpolen (360°), eller rettvisande nord, vi tek utgangspunkt i når vi skal segle etter eit kart.

Figur 2.7b Himmelretningar

Kompasset viser ikkje alltid retninga til den geografiske nordpolen. Dersom eit magnetkompass var ideelt oppstilt, ville det vise retninga til den magnetiske nordpolen. Eit gyrokompass viser i beste fall ei nordlinje som peiker i nordleg retning, men som ikkje er absolutt feilfri.

14

Terrestisk navigasjon

Kvadrantproblemet Mange av dei eksisterande navigasjonstabellane går opp til 90°. Lommereknar og dataprogram til trigonometriske utrekningar har gjort at det er lettare å gjere alle utrekningar innanfor 360°, utan å bruke tabel­ lar.

I stadig fleire dataprogram blir gradnettet på Jorda definert som eit aksesystem der Sørpolen ligg i origo, og nullmeridianen er y-aksen. Derfrå blir lengda tald 360° austover. I ei slik oppstilling blir breidda lik tidle­ gare breidd + 90° på nordlege breiddegradar. I den nye oppstillinga har Nordpolen breidda 180°. Da forsvinn forteikna, og differanseverdiane får ei logisk forteiknsvising.

Figur 2.8 Jorda er definert som eit aksesystem der Sørpolen ligg i origo og nullmeridianen er y-aksen

Samanhengen mellom forteikn og kvadrant Vi -

kan dele sirkelen inn i fire kvadrantar (kvandrant = 90° = lA • 360° I eit rettvinkla aksesystem er x- og y-verdiane i første kvadrant positive. I andre kvadrant er y negativ og x positiv. I tredje kvadrant er x og y negativ. I fjerde kvadrant er y positiv og x negativ.

Kvadrant

Kvadrant og himmelretning

Forteikn y

Forteikn x

1

Nordaust

+(N)

+(A)

II

Søraust

-(S)

+(A)

III

Sørvest

-(S)

-(V)

IV

Nordvest

+(N)

-(V)

Dersom origo blir plassert på Sørpolen, forsvinn kvadrantar og forteikn frå den praktiske navigasjonen.

Dersom vi samanliknar desse reknereglane med dei reglane vi må bruke på ein moderne lommereknar, som gir automatisk forteikn, finn vi:

Terrestisk navigasjon

15

pørne

2.2 1 tredje kvadrant skal vi finne sinus til 63° 52' 41”. Tredje kvadrant har tradisjonelt forteiknet minus. Løysing ved bruk av tabell: Dersom vi slår opp i ein tabell, finn vi ikkje negative tal. Verdien kan dermed høyre heime i alle fire kvadrantane. Løysinga, utan forteikn, gir 0,897859. I slike tilfelle må vi sjølv halde greie på forteiknet. Løysing ved bruk av lommereknar: Dersom vi ønskjer automatisk opplysning om forteikna i kvadrantane, må vi definere vinkelen etter 360° innde­ linga:

N 63° 52' 41” A (aust) = 63° 52' 41” og sin 63° 52' 41” = 0,89759, cos 63° 52' 41” = 0.44028

S 63° 52'41” A (aust) = 116° 07' 19” og sin 116° 07' 19” = 0,89759, cos 116° 07' 19” = -0.44028 S 63° 52' 41” V (vest) = 243° 52' 41” og sin 243° 52' 41” = 0,89759,cos 243° 52' 41” = -0.44028 N 63° 52' 41” V (vest) = 296° 07' 19” og sin 296° 07' 19” = -0,89759 , cos 296° 07' 19” = 0,44028

I fall vi bruker ei likning (ein formel) når vi skal rekne ut kursen, gir lommereknaren kursen med reelt tal på siffer, der 0 = 0, 090 = 90, 100 = 100 osv. Føresetnaden for at det skal gjelde for alle tilfelle, er at differanseverdiane (retninga og lengda på vektoren) får rett forteikn. Det får vi spesielt bruk for når vi skal rekne ut bestikk.

I navigasjon bruker vi trigonometriske likningar når vi skal rekne ut posisjonar og liknande. Vi deler opp trigonometrien i plantrigonometri og sfærisk trigonometri. Dei aktuelle triangla kan vere rettvinkla eller skeivvinkla.

Målestokk Målestokken på eit kart viser forholdet mellom verkeleg lengd (i terren­ get) og lengd på kartet. Dersom ei verkeleg lengd på 50 000 cm er oppgitt med 1 cm på kartet, er målestokken til kartet er 1 : 50 000. Det fortel oss at 1 cm på kartet er lik 500 m i terrenget. Når teljaren er større enn 50 000, seier vi at vi har liten målestokk, og når teljaren er mindre enn 50 000, seier vi at vi har stor målestokk, til dømes er 1 : 20 000 ein stor målestokk.

Målestokken speler ei stor rolle når vi navigerer langs kysten. Her er det viktig å bruke dei karta som har størst målestokk, og som dermed gir det beste biletet av landet og kysten.

Terrestisk navigasjon

16

Avstandsmåling Kvar breiddegrad (på Jorda) er inndelt i 60 minutt. Ettersom jordkloden er flattrykt ved polane, blir lengda av eit breiddeminutt der mindre enn ved ekvator (som er ein storsirkel). På grunn av den ujamne forma på Jorda må vi somme gonger ta omsyn til at vi ikkje får heilt rett resultat når vi skal rekne ut kursar og lengre distansar. Vi kjem tilbake til det sei­ nare.. Loxodrome MP=F(x)=o~Lsecl_(dl_)

MP 1

7915.704

-0.182598

MP 2

7915.704

-0.587340

Tabellen viser korleis delar av ein meridian blir oppdelte i meridionale delar (MP meridional parts), og dei vektorane som kjem fram mellom den deriverte til eit teoretisk tangeringspunkt og den deriverte til det reelle tangeringspunktet, fordi Jorda ikkje har ei eintydig kuleform. Ho er noko flattrykt ved polane. På sjøen bruker ein breiddeminuttet som lengdemål. For at ein skal kunne bruke det overalt på Jorda, har ein i matematiske utrekningar funne at eit breiddeminutt er lik 1 851,85 m, som blir avrunda til 1852 m. Denne avstanden kallar vi ei nautisk mil, og avstanden er funnen slik:

Avstanden langs ein meridian frå pol til ekvator er lik 10 000 000 m. Avstanden frå pol til ekvator i gradar er 90°. Kvar grad er 60 minutt. Dermed er distansen i minutt lik 90 • 60 = 5 400 minutt. 10 000 000 m delt på 5 400 minutt er lik 1 851,85 m. Andre måleiningar som ofte er brukte, er ein tidel av 1 nautisk mil, som vi kallar ei kabellengd. 1 1 1 1

nautisk mil = nautisk mil = nautisk mil = nautisk mil =

1 1 1 1

meridianminutt breiddeminutt ekvatorminutt storsirkelminutt

På grunn av den ujamne kuleforma til Jorda blir vi i meir avanserte utrekningar nøydde til å rekne med komprimeringskoeffisienten til Jorda. Vi deler da opp meridianane i delar (meridional parts), slik at vi får eit meir nøyaktig grunnlag for å rekne ut kurs og distanse. Vanlegvis kallar vi denne metoden reduksjon til utvida meridianminutt. Det finst også tabellar som vi kan bruke til å finne utvida meridianminutt. Dersom slike tabellar ikkje er tilgjengelege, kan vi med litt øving bruke ein vanleg lommereknar.

Eit gammalt sjømannsuttrykk som framleis er i bruk av og til i staden for nautisk mil, er kvartmil. I gamle dagar var 1 kvartmil = 1 852 m. Dermed var ei sjømil 7 408 m. Farten vart rekna som talet på tilbakelagde sjømil på éi vakt, som var fire timar. Dersom eit skip la bak seg ti sjømil på fire timar, hadde farten altså vore ti mil. Etter kvart gjekk ein over til å rekne ut distansen per time, og omgrepet kvartmil vart endra til ein internasjonal standard. Standarden fekk namnet nautisk mil, som er lik 1 852 m. Dermed er det framleis slik at dersom vi legg bak oss 10 nautiske mil per time, er farten 10 knop.

Terrestisk navigasjon

17

Breidd, avviking og lengd Dersom vi segler etter eit kart over korte avstandar, treng vi ikkje å tenkje på avviking. Om vi derimot skal rekne ut kor stor avstanden er frå eitt punkt til eit anna utan å måle det direkte på kartet, må vi rekne med noko vi kallar avviking.

nhs! OD '

Avstanden mellom to meridianar målt i nautiske mil kallar vi avviking.

Som vi alt har nemnt, går meridianane saman mot polane. Det gjer at endra lengd i gradar er lik både på ekvator og på polane, mens avvikinga minkar dess nærmare vi kjem polane. Det har samanheng med at meri­ dianane går saman mot polane.

Figur 2.9 Avvikinga minkar dess nærmare vi kjem polane

På 60° breidd ser vi at avstandane mellom meridianane er berre halv­ parten av avstanden på ekvator. På kartet er 1 breiddeminutt dobbelt så stort (dobbelt så langt) som 1 lengdeminutt på 60° breidd.

Avviking - -------= endra lengd Acos middelbreidda

pegg|

“ Avviking gir vi opp i nautiske mil. - Endra lengd kjem fram som bogeminutt.

Dette kjem vi tilbake til når vi tek for oss eigenskapane til merkatorkartet, også kalla veksande kart.

Terrestisk navigasjon

18

Trigonometri Sin A = a/c

Figur 2.10

Dei trigonometriske funksjonane forklarer forholdet mellom katetane og hypotenusen. Dei vanlegaste funksjonane er forklarte på figuren. I sfærisk trigonometri bruker vi også versinus og haversinus, men bruken av lommereknar har gjort mellomrekningar overflødige, og derfor kan vi no greie oss godt med færre funksjonar enn tidlegare.

Dersom vi segler frå aust mot vest (rettvisande 090°-270°), kallar vi avstanden vi har lagt bak oss i nautiske mil, avviking. Vi kan gjere om endra lengd til avviking og omvendt med tabellar eller trigonometriske utrekningar. Vi kan gjere denne rekneoperasjonen med ein vanleg lom­ mereknar:

pØfTl6

2.3 Gjennomsnittsbreidda = 37° 30'. Tilbakelagd distanse = 360 nautiske mil. Rettvisande kurs = 270°. Finn avvika og endra lengd. Løysing: Avviking = distansen • sin (rettvisande kurs). Sin 270° =-1,0. Distansen = 333 nautiske mil. Avviking = 333 • (-1) = 333 nautiske mil

Avviking = 333/cos 37,5°= cos gjennomsnittsbreidda

419,737 bogeminutt (') 419,737760 = 6,9956 gradar (°), eller som gradar og

minutt: 6° 59'44.2”

Vi kan også finne avviking ved hjelp av tabellar, sjå tabell I i H. Bergersen & O. Johnsen Navigasjonstabeller.

Merkatorkartet For at vi skal kunne bruke eit sjøkart når vi segler (navigerer), må det ha ei mengd deltaljar om sjømerke, grunnar osv. Det må dg vere slik at 1 2 3

kurslinja kan setjast ut som ei rett linje kursen må bli den same på kartet som han er på sjøen distansen lett kan målast og setjast ut

Terrestisk navigasjon

19

pørne

2.4 1

2

Dersom du skal måle ein kort distanse, bruker du passaren til å måle ut éi nautisk mil. Rull passaren langs kurslinja frå avfarande til påkommande plass. Dersom du ikkje kjem ut med ei heil nautisk mil, finn du desimalane ved å måle det siste stykket mellom bogeminutta på breiddeskalaen.

Set det eine passarbeinet i punktet A og det andre i B. Før passaren bort til høgre marg, der det finst ein breiddeskala (meridianen) i bogeminutt. 1 bogeminutt 1 nautisk mil. I dette tilfellet er distansen mel­ lom A og B lik 2,1 nautiske mil.

Sjøkart blir laga (projiserte) slik at dei tilfredsstiller dei krava vi har nemnt ovanfor. Som nemnt går meridianane saman mot polane. Det vil seie at avstan­ den mellom lengdegradane minkar dess lenger vi fjernar oss frå ekvator. Dersom vi set ut kurslinja på eit kart med avbildinga av jordkloden som ein globus (ei kule), blir linja krum.

Figur 2.13

For å innfri dei krava vi stiller til kartet, må breiddegraden utvidast gradvis, slik at kurslinja skjer alle meridianane med den same vinkelen. Vi veit frå tidlegare at meridianane peiker mot rettvisande nord (lik 360° i den kompassrosa vi finn på kartet).

For at kursane i eit veksande kart skal vere korrekte, må vi utvide lengda med cosinus til breidda. Dermed får landmassane ei kunstig form fordi dei blir dregne ut i aust-vest-retninga, mens posisjon, kurs og distanse er rette. (Kystlinja ligg rett i relasjon til gradnettet.)

Terrestisk navigasjon

20

Projeksjonar på norske sjøkart Sjøkartverket byrja i 1905 å gi ut sjøkart i det som blir kalla polykon projeksjon i målestokk 1 : 50 000. Eigentleg var denne projeksjonen ein konisk projeksjon, der ein la éin median i kvart kartblad. Seinare vart det vanleg å bruke den konforme sylinderprojeksjonen til Gauss. Først i 1947 vart det utgitt kart i merkatorprojeksjon. I mange år var lengda rekna frå den meridianen som gjekk gjennom hovudstaden, og på somme gamle kart finn vi heile tre ulike lengdereferansar. I 1956 vart europeisk datum (ED-50) innført som referanse for gradnett på norske sjøkart. World Geodetic System (WGS-84) skal etter kvart avløyse ED-50 som horisontalt referansesystem på sjøen. Karta etter 1986 har alt fått påført opplysningar om kva slags forskyving som gjeld mellom dei ulike gradnetta.

(D)GPS er ei forkorting for (Digital) Global Position System.

Forskyvinga relativt avgrensar seg til ca. 100 m mellom ED-50 og WGS-84. Denne korreksjonen er lett å leggje inn i elektroniske instru­ ment til posisjonsbestemming, til dømes (D)GPS. Dermed kan instru­ mentet anten vise korrekt posisjon i relasjon til koordinatsystemet til Jorda på overflata (med omsyn til kompresjonen på Jorda), eller den korrigerte avlesinga er korrekt i forhold til kartet.

UTM Fiskeriplottekarta blir framstilte i UTM-projeksjon (Universal Transverse Merkator). Det er ein konform transversal sylinderprojeksjon. UTM-rutenettsystemet er eit rettvinkla metrisk koordinatnett. UTMrutenettslinjer er avmerkte i kartrammene i hovudkartserien med kryss som indikerer 10 000 m-rutene. Vi minner om at når vi bruker geogra­ fiske koordinatar (breidd og lengd), som navigatørar bruker, kan vi også gi opp posisjonen vår i UTM , som også er eit globalt referansesystem som byggjer på dei metodane Gerhardus Mercator prova på trigonome­ trisk grunnlag. Det blir brukt for å gi ei eintydig posisjonering. Posisjoneringa tek utgangspunkt i meridiansoner som er 6° breie og med inndeling og nummerering frå 180°-meridianen. UTM-systemet bruker også eit tangeringspunkt (ei konstruksjonsbreidd) for kvar åttande breiddegrad. Men i til dømes den landbaserte kartmålinga er det behov for å bruke det metriske systemet i staden for nautiske mil. I dette systemet set ein opp firkanta ruter på 10 000 x 10 000 m, som er basis for landbaserte kart, som regel i stor målestokk (til dømes større enn 1 : 1 000). Rutesystemet har likevel lite å seie for vanleg navigering.

Når vi ser på rutenettet til jordkloden, kjem det tydeleg fram at meri­ dianane går saman til eitt punkt - den geografiske nordpolen. Dersom vi skal unngå denne spissinga, må kartet «forvrengjast» (med cosinusbreidda).

21

Terrestisk navigasjon

Figur 2.14 Vignetten på figur 2.15 er saksa frå databasen til Telko og omfattar Stopleleia («Stoplan») på indre Hustadvika. Med dette klippet vil vi illus­ trere kor viktig det er med vignettar med ein meir leseleg målestokk. På dei nye GPS-kartplottarane kan vi zoome inn til den storleiken vi ønskjer. Med høg zooming blir likevel oppløysinga på skjermen dårle­ gare. Praktiske grenser finst også i dette tilfellet.

Distansemåling på kart med stor og liten målestokk Når vi skal måle ein distanse vi skal segle langs ei kurslinje på eit kart, set vi den eine passarspissen i avfarande plass (A på figuren) og den andre passarspissen i påkommande plass (B).

Figur 2.15

Figur 2.16

22

Terrestisk navigasjon

Deretter tek vi passaren utan å endre passaropninga og flytter han til breiddeskalaen, der vi finn talet på breiddeminutt og tidelsminutt mellom passarbeina, som er lik nautiske mil og tidelar av ei nautisk mil. I dømet blir denne avstanden lik 2,1 nautisk mil. I fall vi skal segle etter eit sjøkart med stor målestokk (ikkje-veksande kart), kan vi ta ut distansen (måle distansen) kvar som helst på breidde­ skalaen på kartet. Eit breiddeminutt er like stort øvst som nedst på eit kart i målestokk 1 : 50 000 eller større. Om vi derimot skal segle (som vist på figuren) frå ein avfarande plass til ein påkommande plass etter eit kart med mindre målestokk (veksande kart), må vi ta omsyn til dette. Vi møter da uttrykket gjennomsnittsbreidd. Dersom avfarande og påkommande plass har stor breiddeskilnad, som på figuren, ma vi ta ut den storleiken på distansen (passarop­ ninga) som vi ønskjer å bruke til å måle rett distanse på kartet med.

□øm©

pørne

2.5 Avfarande: N 59° Påkommande: N 62° Gjennomsnittsbreidd: 61° 30' Gjennomsnittsbreidd = 1/2 • (avfarande breidd + påkom­ mande breidd)

2.6 Avfarande breidd = N 30° 15' Påkommande breidd = N 49° 22' Finn gjennomsnittsbreidda (medianen). Løysing: Gjennomsnittsbreidda = (N 30° 15' + N 49° 22') 1/2 = 39° 56,5' (gjennomsnittsbreidda har ikkje forteikn)

Ei nyare nemning for gjennomsnittsbreidd er median. Det er truleg ein fordel å bruke uttrykket median ettersom det ligg nærmare det uttrykket som blir brukt av dei store sjøfartsnasjonane. På tysk og nederlandsk seier dei framleis «Mittelbreite».

Kontrollspørsmål 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

Kva er ein meridian? Kva er breidd? Kva er ekvator? Kva er lengd? Kva er ein posisjon? Kva tyder koordinatane for staden? Kva for andre nemningar kan vi bruke for x- og y-aksane på eit kart? Kvar ligg origo etter den tidlegare konfigurasjonen? Kvar er origo plassert i nyare kartteknologi? Kva er ein parallellsirkel? Kva er avviking? Kva er gjennomsnittsbreidd (median)? Kva er samanhengen mellom avviking og lengd? Kva er samanhengen mellom distanse og breiddeskalaen på kartet?

23

Terrestisk navigasjon

15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25

Kva slags mål gjeld for distanse ved navigasjon? Korleis kjem vi fram til omgrepet nautisk mil? KvaerUTM? Kva er merkatorprojeksjon? Kva tyder målestokk for eit kart? Kva slags målestokk har eit vanleg norsk kystkart? Kva for andre kartmålestokkar finst? Kva er eit papirkart? Kva er ein rullelinjal, og kva blir han brukt til? Kva er vinkelhakar, og kva blir dei brukte til? Kva er ein parallell linjal, og kva blir han brukt til?

Arbeidsoppgaver 1 2 3 4

5 6 7

8 Vinkel

Drøft fordelar og ulemper med å gå heilt over til 1807360°-orienteringa av kartprojeksjonen. Set ut kurslinjer på eit kart og finn kursen. Kva tyder omgrepa generalkart, spesialkart og hamnekart? Merk av ein posisjon, set ut ei kurslinje og ein distanse på 1,75 nautiske mil langs kurslinja (kartøving). Korleis var sjømannsutdanninga for 150 år sidan? Kva er STCW-konvensjonen? Kvifor kan vi påstå at sjøfolk frå ikkje-europeiske land ofte er like godt, eller betre kvalifiserte enn til dømes europeiske sjøfolk. Drøft dei forholda som gjeld saka. Set inn dei verdiane som manglar i tabellen.

Sinus

Cosinus

Tangens

Cotangens

0,2689198

0,9631625 Secans er den inverse verdien av cosinus (1/cos A)

0,2792050

3,5815975 Cotangens er den inverse verdien av tangens (1/tan A)

7,5° 15°

30° 45° 60°

1,5°

5° 15,6°

20° 23° 26°

36° 42° 44° 51° 53°

kart

Mål Når du har gått gjennom dette kapitlet skal du

- kjenne til dei grunnleggjande prinsippa for kartpro jeksjonar og praktisk bruk av kart på ulike område - ved hjelp av ein kartkatalog kunne finne fram nød vendige kart for ei reise langs kysten - ha grunndig kjennskap til sjøkarta

Innleiing Tidlegare i boka har vi skrive om korleis meridianane går saman mot polane. Det vil seie at avstanden mellom lengdegradane blir mindre dess lenger vi kjem frå ekvator. Dersom vi set kurslinja på eit kart med fram­ stillinga av jordkloden lik ein globus (ei kule), blir kurslinja krum. For at det kravet vi stiller til kartet skal bli innfridd, må breiddegraden utvidast gradvis, slik at kurslinja skjer alle meridianane med den same vinkelen. Ein slik vinkel blir kalla loksodrom. Vi veit frå tidlegare at meridianane peiker mot rettvisande nord. Det er lik 360( i kompassrosa vi finn på kartet. Kursen er ein vinkel som blir målt mellom meridianen og kurslinja.

For at kursen i eit veksande kart skal vere korrekt, må vi utvide lengda med cosinus til breidda. Dermed får landmassane ei kunstig form fordi dei blir dregne ut i aust-vest-retninga, mens posisjon, kurs og distanse blir rette. Kystlinja får rett plassering i forhold til gradnettet.

Gradnettet På dei karta vi bruker, kan vi støyte på nemningane Norsk Gradnett, ED-50 og WGS-84. Nemningane refererer til referansesystema som vart brukte da karta vart laga (projiserte). Til alle tider har norske sjøkart vore utstyrte med ulike gradnett. Før 1957 vart det stort sett brukt Norsk Gradnett, men etter den tid har Europeisk Datum, ED-50, vorte brukt. Tidlegare hadde somme land sitt eige datum, og det kunne føre til skil­ nader i posisjonar dersom ein brukte kart frå ulike nasjonar.

I dag (1.1. 96) har 120 norske sjøkart i hovudkartserien og hamnekartserien ED-nett, mens 47 har Norsk Gradnett. Referansesystema Norsk Gradnett og Europeisk Datum har begge litt blanda kvalitet. Grunnen til det er at kvaliteten på posisjoneringsfastsetjinga har vorte betre i ED-50. Statens kartverk har vedteke å innføre eit nytt satellittbasert referanse­ system i norske havområde.

World Geodetic System (WGS-84) kjem i staden for ED-50 som offi­ sielt horisontalt referansesystem på sjøen, fordi dette verdsomspennande internasjonale geodetiske referansesystemet ikkje har dei manglane vi kjenner til frå andre system.

25

Sjøkart

Nye sjøkart får WGS-84 rutenett med korrekte posisjonar av terrenget, men ny trykk av eldre kart held på det gamle rutenettet. Sjå merknader på kartet. Navigatøren bør vere merksam på forskyvinga mellom dei ulike gradnetta. Ei forskyving mellom ED-50 og WGS-84 kan vere 100 meter. Mellom Norsk Gradnett og WGS-84 kan forskyvinga vere frå 400 til 500 meter.

Statens kartverk, Sjøkartverket (NSKV), i Stavanger gir ut norske sjøkart som dekkjer norske farvatn og nærliggjande område.

Kartkatalog Sjøkartverket gir av og til ut ein gratis kartkatalog som kan fungere som eit supplement til undervisninga. Du finn også ei oversikt over karta på baksida av sjøkarta.

I kartkatalogen finn du opplysningar om kva for område av kysten karta dekkjer, dessutan målestokk på kartet, kartdata og utgivingsår. Sjøkarta er inndelte i nummer og grupper, avhengig av formålet. Kart nr.

Målestokk

1 -200 kart i målestokk

1 : 50 000

201-299 kart i målestokk

1 : 75 000-1 : 150 000

300-399 kart i målestokk

1: 200 000-1 : 10 000 000

401-450 kart i målestokk

1 : 25000

451-499 hamnekart

1 : 7500-1 : 25 000

501-550 arktiske kart

1 : 15 000-1 : 2 000 000

551-560 fiskerikart

1 : 700 000-1 : 800 000

5702-7102 fiskeriplottekart

1 : 100 000

26

Sjøkart

Kartgrupper Hovudkartserien dekkjer Norskekysten frå svenskegrensa til GrenseJakobselv og delar av Svalbard. Målestokken er vanlegvis 1 : 50 000 på Norskekysten og 1 : 100 000 på Svalbard.

Figur 3.1 Hovudkartserien er i første rekkje navigasjonskart for dei indre kyst­ strøka. Karta er ofte utstyrte med eit lite spesialkart (ein vignett) i større målestokk over tronge farvatn som kartet dekkjer. Det er viktig når vi ønskjer fleire detaljar enn dei vi kan lese oss fram til på eit kart med til dømes målestokken 1 : 50 000.

Plottekart viser berre koordinatane og ingen landområde eller kystom­ råde. Dei blir brukte til navigasjon på ope hav.

27

Sjøkart

Figur 3.2 Hamnekartserien Hamnekartserien omfattar sjøkart i stor målestokk over hamner og inn­ seglingar langs Norskekysten. Somme av karta har ein større målestokk, slik at dei gir eit mest mogeleg detaljert bilete av området, til dømes kai­ anlegga. Nye hamnekart er konstruerte i Gauss-konform sylinderprojeksjon, mens eldre kart kan ha andre projeksjonar.

28

Sjøkart

Figur 3.3 Kystkartserien Kystkartserien dekkjer også Norskekysten frå svenskegrensa til GrenseJakobselv, vestkysten av Svalbard og farvatnet ved Bjørnøya. Her har vi ulik målestokk frå 1:100 000 og mindre. Desse karta er i hovudsak laga for utanskjers segling langs kysten og i kyststrøk som kart frå hovud­ kartserien ikkje dekkjer.

Serien er i merkatorprojeksjon. Nyare kart kan leverast digitalt.

Overseglingskart omfattar sjøkart over Nordsjøen, Norskehavet, Sval­ bard, Barentshavet, Grønlandshavet, Island, Aust-Grønland og det nordlege Atlanterhavet. Karta er i merkatorprojeksjon. Somme av karta høyrer til ein internasjonal kartserie. Da er kartet merkt INT og har det internasjonale kartnummeret. Somme av desse karta kan også leverast digitalt. Alderen på kartet blir rekna frå den siste rettinga (sjå nedst i venstre hjørnet av kartet).

29

Sjøkart

Figur 3.4 Fiskeriplottekart

Fiskeri kart Fiskerikartserien dekkjer Nordsjøen, Norskehavet og store delar av Barentshavet. Dei er i målestokk 1 : 700 000 og 1 : 800 000 og eignar seg godt både til navigasjon og som fiskerikart ettersom dei inneheld detaljar om vrak, hefte og botntype.

Fiskeriplottekartserien omfattar kart som er spesielt laga for fiskarar. Karta inneheld detaljerte opplysningar om djupner, botntype, vrak og hefte. Karta dekkjer store delar av den norske kontinentalsokkelen og er i målestokk 1 : 100 000. Ved hjelp av ny måleteknologi er kartlegginga av botnforholda mykje betre enn før. I dei nyaste karta er detaljane viste med symbol, fargar og botnfotografi. Karta blir utgitt i UTM-projeksjon.

30

Sjøkart

Båtsport Båtsportkartserien er ein kartserie laga hovudsakleg for den store gruppa av fritidsbåtbrukarar. Karta dekkjer Norskekysten frå svenske­ grensa opp til Trondheimsleia. Karta har informasjon spesielt for denne målgruppa, i tillegg til vanlege symbol og forkortingar for navigering.

I kartkatalogen finn vi også opplevingskart, basiskart og kart til skole­ bruk.

Elektroniske sjøkart Statens kartverk, Sjøkartverket, har engasjert seg i forsking og levering av data som blir brukte til å framstille rasterkart og til å digitalisere vektorkart. I samband med innføringa av elektroniske kart har det vore nød­ vendig å skilje mellom konvensjonelle sjøkart og elektroniske sjøkart. Konvensjonelle sjøkart blir no kalla papirkart.

Den internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO) og den interna­ sjonale maritime organisasjonen (IMO) har utarbeidd standardar for autoriserte elektroniske sjøkartsystem (ECDIS, Electronic Chart Display and Information Systems). Det vil seie at utstyr og data svarer til dei krava IMO eller IHO stiller, og at dei kan brukast som erstatning for papirkart.

Elektroniske kartsystem som ikkje oppfyller krava til eit typegodkjent ECDIS, blir kalla ECS-system (Electronic Chart Systems), men dei kan ikkje brukast som erstatning for papirkarta. Kartverket har planar om å lage hydrografiske data til utstyrsleverand­ ører, blant anna i formatet S57/DX90, som er ein internasjonal bransje­ standard frå slutten av 1996. Kartverket har også data i formatet NSKV. Kartdata ligg i ein database utan grenser eller konvensjonell overlap­ ping, der heile kysten er lagd inn i kartceller. Orienteringa i aksesystemet er ikkje lenger ekvator.

På elektroniske kart er det ei kontinuerleg oppdatering av det kartet vi segler med. Det finst ingen grenser, og det er derfor ikkje lenger nød­ vendig å setje over frå eitt kart til eit anna. Sørpolen (-90°) er flytt til origo, og breidda kan derfor presenterast digitalt utan å bruke forstyr­ rende forteikn.

Lengda blir presentert som austleg over heile vinkelen (360°). Det for­ enklar utrekninga ettersom kvadrata og ei mengd forteikn og hugsereglar blir unødvendige. Rett nok er karta over jordkloden framleis ikkje fullt ut ferdigdigitaliserte, men utviklinga går svært raskt.

31

Sjøkart

Figur 3.5 Grunnlaget for elektroniske kart er framleis det analoge papirkartet frå vår generasjon. I dei fleste tilfella byggjer dei på sjømålingsdata der posisjonsgrannsemda er basert på posisjonsdata som er fastlagde for lang tid tilbake.

I jubileumsboka av 1983 frå Noregs sjøkartverk går det fram at det første kartet utgitt av Noregs geologiske undersøkingar med tittelen Det Sondenfjeldske Norge er utarbeidd i perioden 1838-1865 av Theodor Kjerulf og Tellef Dahl. Det er sannsynleg at somme data frå dette kartet framleis blir brukte i nyare utgåver.

Feil på karta Det finst mange og grove feil på dei gamle karta. Det kjem ikkje minst av at sjømålingsdata tidlegare var kompliserte. Eigentleg var utreknin­ gane så kompliserte at ein ikkje kunne gjere viktige posisjoneringar før Decca-systema kom til Noreg. Posisjonane vart tidlegare utrekna astro­ nomisk. Jamvel med fast oppstilte sekstantar og nøyaktig tid var det ikkje mogeleg å rekne ut posisjonane med den grannsemda vi i dag har med GPS-systema. Vi må derfor gå ut frå at karta i framtida blir så nøy­ aktige at vi ikkje har kunna drøyme om tidlegare.

Den historiske posisjonen kan vi få frå tradisjonell navigasjon på papirkart med posisjoneringssystem utan grensesnitt mot radar. Elektroniske kart gir oss kartinformasjon og posisjonar ut frå grensesnitt som kan veljast, og som kan setjast opp mot GPS, DGPS, Loran C, logg, gyro og radar. Dersom vi integrerer opplysningar frå radar og gyro på kartbiletet, får vi eit fullt ut integrert navigasjonssystem som alltid viser kvar skipet er, og kva for kurs det har. På det elektroniske kartet kan vi også leggje inn soner vi ønskjer å unngå. Vi kan til og med få instrumentet til å gi alarm dersom vi har kurs mot eit slikt område. Det er berre eit spørs­ mål om kor stort det elektroniske programmet er, og om kva vi ønskjer å konfigurere. Eit døme på opplysningar vi ønskjer å få, kan vere kri­ tiske djupnekurver i samband med sikringsdjupner.

32

Sjøkart

Historisk posisjonering eller samtidsposisjonering Den utviklinga vi har vore vitne til med elektroniske sjøkart og over­ gang frå historisk posisjonering til samtidsposisjonar, er mogeleg ved hjelp av og på grunn av utviklinga i elektronikk. Men kva gjer vi dersom elektronikken sviktar? Ein idé kan vere å ta i bruk konvensjonelle navigasjonsmetodar. Dermed har vi også godteke at navigatøren framleis må bruke elektro­ nikken som referanse. I denne samanhengen viser vi til andre kapittel i denne boka. Statens kartverk ber også brukarane om å vise stor varsemd når dei bruker elektroniske kartdata i område baserte på eldre målingar, og berre bruke dei som eit hjelpemiddel i navigeringa. I fall vi skal kvalitetssikre ytterlegare, må vi få meir oppbakkingshjelp av ECDISsystem med uavhengig energitilførsel (batteri).

Elektronikken har vorte meir påliteleg enn han var, og han har gitt navi­ gatørane ein reiskap som set dei i stand til å gjere ein betre jobb.

Ruteplanlegging på elektroniske kart Det kan lagrast mange standardreiser. Dersom vi ønskjer å lage ei ny rute med mange vegval eller mellomliggjande posisjonar (engelsk: waypoints, forkorta WP), klikkar vi først «legg til» (engelsk: add). Dersom det ikkje eksisterer noka rute, definerer den første WP-en kvar ei ny rute skal ta til. Når vi har valt WP, avsluttar vi registreringa med å klikke på den høgre mustasten. Deretter går vi til framkomststaden og avsluttar ruta ved siste WP. For å leggje inn dei mellomliggjande posi­ sjonane klikkar vi på kurslinja. Ho blir da delt i to, slik at det lét seg gjere å lokalisere den WP-en vi ønskjer. Slik legg vi inn fleire WP-ar. Klikk på «send til nav» og «berekn» (engelsk: calculate), og du får opp data for reisa. Figur 3.6 Brg. To = retning (peiling) til. Brg. Fr. = retning (peiling) frå

Figur 3.7 LAT = breidd, LNG = lengd, COG = kurs over grunnen (hal­ den kurs). SOG = fart (engelsk: speed) over grunnen = halden fart

Dersom du vil finne distansen for kvart legg, klikkar du på legget. Når du peiker på ein posisjon, viser posisjonsmarkøren posisjonane i eit eige vindauge. Totaldistansen blir automatisk utrekna. Dersom du ønskjer å segle i ein storsirkel, kan programmet lett rekne ut det. Vel frå menyen Great Circle og gi ruta eit namn. Da rekalkulerer programmet heile reisa, blant anna i forhold til den WP-en du har valt, og med oppgåve over bunkersforbruk. Det er ein føresetnad at opplysningar om utrekna fart og bunkersforbruk per døgn ligg i programmet. Digitale kartsystem har potensial til store forbetringar av effektivitet og tryggleik i navigeringa. Men dei data som blir brukte i desse systema, må dei minste vere like sikre og pålitelege som dei opplysningane som er presenterte i dei papirkarta dei skal avløyse. Skilnadene i kartdata kan til tider vere direkte farlege for navigeringa. Til dømes er GPS-datum for tida WGS84. Men det kartet vi navigerer i, kan ha ein «dataverdi» langt frå denne standarden.

Sjøkart

33 Oppdatering av sjøkart og om kartrettingar Notices to Mariners Trykking og ajourhald av sjøkart Siste trykkingsdato for norske si'økart / Latest prinkng date of Norwegian Charts NrTNo Dato/Date

NrTNo

Dato/Date

NrTNo

Dato/Date

NrTNo

Dato/Date

NrTNo

Dato/Date

NrTNo

Dato/Date

NrTNo

1

Mar.94

46

Jun.96

91

Jun.96

224

Jul.95

401

Jul.95

501

Apr.9O

5702-1 CO

Jul. 86

2

Apr.96

47

Apr.96

92

Aug.95

227

Mar.95

402

Aug.95

502

Mar.96

5704-1 CD

Feb.93

Dato/Date

3

Jun. 94

48

Jan.96

93

Mar.96

229

Jan.95

452

Jul .94

503

OcL93

5704-4CD

Dec.85

4

May. 96

49

Feb.96

94

Jui.96

230

Nov.94

453

Apr.95

504

Jul.95

5802-2CD

Dec.85

5

Nov. 94

50

Apr.95

95

Aug.95

251

Jul.96

454

Apr.96

505

Mar.96

5804-3CD

Jun. 86

6

Jun.95

51

Dec.95

96

May.95

252

Aug. 96

455

Jun.95

506

Mar.96

5900-1D

Apr.86

7

Jun.95

52

Feb.96

97

Jul.95

253

Mai 96

456

Apr.93

507

Apr.94

5900-2D

Oct91

8

Jan.95

53

Apr.95

98

Jun.96

294

Mar.95

457

Oct.94

509

May.88

5903-30

May.90

Figur 3.8 a

Trykking og ajourhald av sjøkart Kart og kompass er det viktigaste utstyret vi har om bord for ei sikker segling langs kysten og over ope hav. Kartet må alltid vere oppdatert slik at det stemmer med terrenget. Trykkingsdatoen er viktig for oppda­ teringa og for om vi kan stole på kartet. Datoen står nede i SV-hjømet med månad og år. Her finn vi også datoen for dei siste rettingane i samsvar med «Etterretninger for sjøfarende» (EFS). Etter første gongs utgiving blir karta ajourførte og trykte med jamne mellomrom, avhengig av omsetninga. Somme kart blir kanskje opptrykte på nytt annakvart år, mens det kan gå tre til fire år mellom kvar gong andre kart blir opptrykte. Sjøkartverket rettar ikkje (som tidlegare) manuelt i det lageret dei har av sjøkart etter trykkingsdatoen. Men sjø­ karta blir likevel stadig ajourhaldne, og viktige endringar blir kunn­ gjorde i EFS.

I «SOLAS Consolidated Edition 1992, chapter V, Regulation 20» står det at det om bord i alle skip utan omsyn til storleik skal vere ajourførte kart i ein formålstenleg målestokk, oversikt over farvatn, fyrlister, EFS, tabellar over flod og fjøre og andre nødvendige navigasjonspublikasjonar for dei farvatna reisa skal gå i.

34

Sjøkart

Det er skipsføraren som har ansvaret for alltid å ha ajourførte kart i ein formålstenleg målestokk om bord.

Når eit kart blir trykt på nytt, blir det straks kunngjort i EFS. Kvart kvartal blir det dessutan sendt ut ei fullstendig oversikt over den siste trykkingsdatoen for norske sjøkart (kartdato), og ei liste over rettingar på norske sjøkart. Notices to Mariners heiter dei engelskspråklege etterretningane til sjøfarande. Dei kan vere utgitt både i Storbritannia og i USA.

Figur 3.9

Som ei førebels teneste til oppdatering av papirkart har The UK Hydrographic Office komme på marknaden med digitaliserte opplysningar for sjøfarande (Nms). Oppdateringa skjer via CD. Det vil seie at vi også kan ta imot data på sikre telelinjer. Det blir for tida ikkje tilrådd å bruke Inmarsat, eit satellittsystem som blir brukt både til navigasjon og til fleire kommunikasjonsformer, på grunn av fare for brot i sambandet når overføringsintervalla er langvarige. Inmarsat-nettet held stort sett berre 4800 bitar per sekund. Dermed kan ei overføring av filer på 100 Mb ta fem timar. Kostnadene tillet ikkje at teknikken blir utvikla vidare ut over det som satellittane frå 1970-åra gir.

Omtale av farvatnet Jamvel ikkje dei beste sjøkarta kan innehalde alle opplysningar. Den norske los er ein omtale i ni bind av farvatna langs kysten frå svenske­ grensa til Grense-Jakobselv, Svalbard og Jan Mayen. Den norske los omfattar desse binda: Bind 1 Bind 2a Bind 2b Bind 3a Bind 3b Bind 4 Bind 5 Bind 6 Bind 7

Vanlege opplysningar Svenskegrensa - Langesund Langesund - Jærens rev Jærens rev - Bergen Bergen - Stad Stad - Rørvik Rørvik - Lødingen og Andenes Lødingen og Andenes - Grense Jakobselv Svalbard og Jan Mayen

Binda 2a, 3a, 3b, og 7 blir utgitt i kombinert norsk/engelsk utgåve. Bind 1 inneheld vanlege opplysningar om til dømes ver-, straum- og bølgjeforhold langs kysten. Det inneheld også opplysningar om flod og fjøre, norsk sjøterritorium, fiskerigrenser og økonomisk sone, radiofyr, elektroniske navigasjonssystem, lostenesta, oppmerkinga av farvatnet, diverse tabellar osv.

Figur 3.10

Dei andre binda inneheld opplysningar om til dømes skipsleier, hamner og hamneforhold, ankerplassar, kartskisser over tronge passasjar, hamner osv. Registreringspliktige skip er pliktige til å ha desse binda om bord. Mindre fartøy og fritidsfartøy kan også ha stor nytte av bøkene. Dei siste utgåvene er da også tilpassa fritidsbåtbrukarane og deira behov for informasjon.

Sjøkart

35

Inn SV om Orskjera: Freikollen over Fellingen Posisjon: 63° 05,5' N 07° 03,5' A Freikollen

Tustna

Fellingen

Freikollen

Fellingen

Avereya

Inn V om Orskjera: Kråka lykt (Smørtiolmen) mellom Skardhammaren (Averøya) og Silsetfjellet

Avereya

Silsefjellet

Averøya

Skardhammaren

Ulletussen

Smørholmen

Sortussen

Luten

Kvitholmen fyr

Figur 3.11 Landtoningar - slik landet ser ut seg frå sjøen

Symbol og forkortingar på norske sjøkart SYMBOLER OG FORKORTELSER I NORSKE SJØKART

1997

INT1 SYMBOLS ABBREVIATIONS TERMS USED ON CHARTS INTERNATIONAL HYDROGRAPHIC ORGANIZATION

Figur 3.12 a

For at vi skal segle trygt ved hjelp av eit sjøkart må vi kjenne til alle symbola og forkortingane som er viktige for ei sikker navigering. I heftet Symbol og forkortelser i norske sjøkart finn vi ei oversikt over symbol og forkortingar som er brukte i norske sjøkart og publikasjonar. Statens kartverk, Sjøkartverket, har vedteke at alle norske sjøkart skal framstillast i tråd med kartografiske forskrifter som er vedtekne av den Internasjonale hydrografiske organisasjonen (IHO). Det tek år å revi­ dere alle norske sjøkart. Derfor blir både gamle og nye symbol brukte i denne boka.

Sjøkart

36

OQO0O Steinbunn OqOoO Stones and O 0 O foul ground

—

■+H- Vrak Wreck

# Bunnhindring,hefte Isolated Obstruction

~ —..... ...... —

Solebunn.slam Mud

~ Kabel Cable ——— Rorledning Pipeline

(J J Losmøtested - Pilot boarding place □

Produksjonsplattform, boretårn Fiskerigrense Grense 6 M Territorialgrense 4 M

ABBREVIATIONS

rocky

fjell Gr grus Kr korall Sk skjell

leir sand

L S

gravel co ral

fS gS glS grS rS

shingle stone

ooze mud

fin grov gul grå rod

clay sand

brown

brS brun

shells

s9 singel St stein Sl slam •t sole

12 M Fishing Limit 6 M Limit Limit-Territorial Waters 4 M

-------------- x>------------------------------------------------- ■--------- ♦ ♦--------------

FORKORTELSER F

Drilling or Production Platform

••

fine

•• ••

coarse yellow grey

"

red

30'

LYSKARAKTERER F

fast

Oc Oc(2)

fast med formørkelse, okkulterende fast med 2 formørk., gp okkulterende klipp, (like lang varighet av lys og mørke)

ISO

Kartet er påtrykt fiskeridirektoratets rutenett.

- OMRÅDE

42

» LOKALITET

Fl 5s LFI 10s

blink hvert 5 sek blink hvert 10 sek

Fl (3)

gruppeblink

Fl (2) Fl 3s

toklipp, gruppeblink

Fl (2) 5s

2 lynblink hvert 5 sek

Q Q (3)1 Os

hurtigblink gruppe hurtigblink hvert 10 sek

IQ VQ

avbrutt hurtigblink

lynblink hvert 3 sek

VQ(3) IVQ

rask hurtigblink gruppe rask hurtigblink avbrutt rask hurtigblink

UQ

ultra hurtigblink

IUQ FFI AIWR

fast med blink vekslende hvit rød

avbrutt ultra hurtigblink

W

hvit

R

rød grønn

G

DYBDER I METER Figur 3.12 b

59°

37

Sjøkart

Du bør vere kjend med kravet til oppdatering av seglingskart og med korleis kart blir retta, og korleis rettingane blir kunngjorde. Kartsymbola for bøyer og stakar kan ha andre symbol i sjøkarta for andre land.

Du bør også ha grundig kjennskap til detaljane i sjøkartet, kunne tolke teikn, symbol, forkortingar, djupnemerking og merking av seglingshindringar og seglingsleier.

Djupner og høgder I norske sjøkart er djupner oppgitt i meter ved springfjøre, vårjamdøgn 21. mars. Nivået blir kalla nullinja i kartet. Som regel er djupna større enn det som står på kartet, fordi flod og fjøre (engelsk: range of the tide) har den største skilnaden på dette tidspunktet. Linjer (djupnekotar) på kartet som er dregne gjennom stader med den same djupna, kallar vi djupnekurver. Dei blir vanlegvis dregne for 10, 20 og 50 m, og deretter for kvar 100. m.

Djupner frå 0-10 m Depths from 0-10 m

1 m

t

2m

t

3m

t

4m

t

5m

t 6 m

t -----------------10 10 m

t

---------------- 10-----------------

t

............... ~20.....................

2Q 20 m

30

t

30 m

40 m

t 50 m

t

---------------- 50---------------100m

t

-------------- 100------------------

t

■■-200

200 rn

300 300 m ............ 300...................

t __

4QQ 400 m

t

1 t

500 m

---------------- 500---------------

2000

1000 m 2000 m

Figur 3.13 Djupnekurver

1O

Djupnekurver på fiskeriplottekart Depth contour on fishery plotting charts

20° Djupnekurver på internasjonale kartserier Depth contour on international chart series

38

Sjøkart

Referansenivå på norske sjøkart Friseglingshøgda på bruer og luftspenn er målt ved flod, så navigatøren må vere merksam på at høgda ikkje alltid stemmer. 30-40 år med obser­ vasjonar av vasstanden frå hamner langs kysten har vist at vasstanden ofte ligg over referansenivået for friseglingshøgder (springflod haustjamdøgn). Sjøkartverket tilrår navigatøren å bruke desse sikringsmarginane:

Indre Oslofjord (innanfor Drøbaksundet): trekk frå 80 cm Svenskegrensa t.o.m. Rogaland: trekk frå 50 cm Hordaland t.o.m. Finmark: trekk frå 30 cm Det vil seie at dersom friseglingshøgda til ei bru i Kristiansand S er 18 m, må vi rekne med at friseglingshøgda er 17 m og 50 cm. Det er viktig å vere klar over at vasstanden kan liggje høgare når vérforholda er ekstreme, særleg når vi har kombinasjonar av låg­ trykk og pålandsvind. Det vil seie at friseglingshøgda er mindre.

Figur 3.14

Merking av bruer Dei fleste bruene er merkte med lys, somme bruer også med racon, for å markere den beste staden å passere under brua. Sjå avsnittet om racon. Lysa er i samsvar med lALA-tilrådingane for merking av faste bruer over farvatn som kan navigerast i. Merkinga er slik:

1 Raude og grøne lys for lateralmerking av brukara 2 Kvite lys for å markere senter av seglpassasjen 3 Indirekte lys på brupilarane i seglpassasjen

Figur 3.15

Sjøkart

39

Anna merking av bruer Brukara på kvar side av passasjen er som regel merkte med lanterner, ofte raude og grøne lateralmerke. Dessutan er det ofte montert ei midtpassasjelanterne på brua. Det blir også brukt indirekte lys.

Blåfarge på karta På dei fleste karta blir det brukt blå farge for å framheve dei grunne områda. Vanlegvis blir det vist ein blåtone mellom linja for flod og 10 m på nyare kart i målestokk 1: 50 000 og større. På somme eldre kart er det derimot vist to ulike blåtonar, ein djupare farge mellom linja for flod og 10 m og ein svakare farge mellom kurvene for 10 m og 20 m.

Kystlinja Kystlinja refererer til gjennomsnittleg høgd av flod og fjøre, og på kartet ser vi linja som ei heildregen linje rundt holmar, skjer og land. Høgder på fjell, sjømerke og holmar er gitt i forhold til dette nivået.

Figur 3.16

Navigatørar som segler innaskjers i farvatn med mange skjer og holmar der det er stor skilnad på flod og fjøre, må vere klar over at landskapet endrar seg i forhold til kartet når det er fjøre.

Farekurve, slaggrunnslinje av variabel djupne Danger line, in genera!

Figur 3.17 Slaggrunnslinje På eldre norske sjøkart vart slaggrunnslinja brukt for å vise fareområde. Linja viser ikkje noko fast djupnenivå. I ytre strøk viste slaggrunnslinja område som seglande skulle halde seg unna i tungt ver. I indre farvatn kan djupna innanfor slaggrunnslinja vere usikker på grunn av dei usikre metodane som vart brukte til sjømåling i gamle dagar.

15

*

Tørrfallsområde (se IH 20, IK 10-14) Drying heights above chart datum

413 413.1 4132

Figur 3.18 a Tørrfall Tørrfall er område som blir tørre når det er fjøre. Tørrfall strekkjer seg frå linja (kystlinja) for gjennomsnittleg flod til 0,5 m under kartnull (sjå figur 3.25 med referansenivå i sjøkartet). Tørrfall kan vere ei strand eller eit frittliggjande grunt område. Slike område er ofte merkte med prikkar eller med eit stjemesymbol.

40

Sjøkart

Figur 3.18 b Grunnar og båar

Grunnar Grunnar og båar blir markerte på to ulike måtar på sjøkart. Djupner mellom 0,6 m og 9,9 m blir viste med ein liten kross med eit tal ved sida av. Djupner under 10 m kan også vere viste med ei grannsemd på 0,1 m. Sentrum i krossen viser posisjonen på grunnen. Djupner på 10 m og over blir viste med heile tal. Tyngdepunktet i djupnetalet viser posisjo­ nen på grunnen. På figuren nedanfor ser vi at djupnetalet i tronge leier ofte må plasserast på land for ikkje å skjule leia for navigatøren. Djupna i tronge leier kan også vere vist med strekar og prikkar, eller med djup­ netalet innfelt i leistreken. På kartet under finn vi djupner større enn 10 m og djupnekurver av ulike storleikar.

Figur 3.19 Kartutsnitt. Kartane i denne boka er ikkje i fargar. Sektorfargane finn du med bokstavene G = grøn (engelsk = green), W = kvit (engelsk = white), og R = rød (engelsk = red)

Leistrekar Leistrekane er tilrådde kurslinjer i tronge leier eller svært ureine farvatn. Dersom kartet ikkje har plass til å setje inn både djupnestrekar og lei­ strekar, kan det løysast slik figuren viser.

41

Sjøkart

Minste djupne i trange løp (4,5 m) Least depth in narrow channels (4,5 m) Minste djupne i trange løp (4,5 m) Strek = 1 m, prikk = 0,5 m Least depth in narrow channels (4,5 m) expressed in metres and Va metres Dash = 1 m, dot = 0,5 m

Figur 3.20 Leistrekar

Skjer og skvalpeskjer Skvalpeskjer eller fluer (sjå figuren nedanfor) er grunnar mellom 0,5 m og kartnull (sjå figuren om referansenivå). Skvalpeskjera blir markerte med ein kross med fire prikkar rundt. Dersom grunnen er synleg ved lågaste fjøre, blir den omtrentlege fasongen stipla.

Symbolet * er eit internasjonalt symbol som nettopp er teke i bruk i sjø­ karta våre. Det viser skjer eller tørrfall som er synlege mellom kartnull og gjennomsnittleg flod (sjå figuren som viser referansenivå). Symbolet * kan også brukast i samband med frittliggjande tørrfall på kart for at ikkje navigatøren skal oversjå denne viktig informasjonen. Symbola * og kross med fire prikkar kan framstille eit tørrfall på eit kart med større målestokk.

Symbolet for skjer er ein svart prikk: •. Skjer kan vere ein større grunne eller ein stein som blir vist mellom kartnull og gjennomsnittleg flod. Skjer som er farlege for skipsfarten, er markerte med ei jernstong minert ned i skjeret i leier. Vatnet flyt vanlegvis over skjeret når det er flod, og det må navigatøren vere merksam på.

Holmar blir på kartet markerte med eit omriss, og dei har gul farge. Holmane og øyane blir aldri dekte av havvatnet (sjå kartutsnittet nedan­ for).

Figur 3.21

42

Sjøkart

Vf

fOK 5e^-vls£/U Hustad-

bukta

r ?.^Am^rn

iSloplane 1

VQ (9) W 1Os

Kolbeinsflu

) Posisjon

£03'15

Ptri i u * S Mp 0.4 0.4 Od 0.3 03 3:1

0,2 03 0,3 Ot 0.1 u

04 0.4 0.» 0.4 0.1 0.4

0.2 0? 0.2 9.1 0,1 02

r.v< i 1» Sp hp

* #Wf 34i?' 913, orwi

w: 212, 345’

iU

«4 06 * ;•. M 0.2 0.3 9.4 04 0.4 01 63 03 04

0.1 0.» 9.3 0.1 0.1 0.1 9.3 0.2 0.3 0,1 11

0.2

(E) Posisjon

uoi’ir An>i>i

8p

* MO o-iol

0? 0.7

IS

03 0.4

10»’ lN. 17a. ro»; * 2TT w !W‘ 146’

94

O.J Od □A 0.?

.6. Hp 04

0.4

Fert 1 In So hb

æs

«nr

i«G 1901

«>?: O»’

0.0 9d 0.3 0.1 0.3 9,4 0.6 0.4 03 oJ 0.3 64

0. i 0, 0. f 0. 0 4. 9, 3 0. 8 0. 2 2

c. 0, •i.

0.

Figur 7.24 Skipets vanlige fart er 15 knop. Den beholdte kursen til påkommende fart er 060,7°. Strømmen setter i 109° med 5 knop.

Vi kan summere opp den framgangsmåten vi bruker ved koplingen av disse vektorene: 1 Sett ut kursen fra punktet A. Punktet B er foreløpig ikke kjent, men vi vet at det ligger på den utsatte kurslinjen. 2 Sett ut strømvektoren 180° på strømmens reelle retning. Der ligger punktet D. 3 Parallellforskyv kurslinjen fra A-B til punktet D. Linjen D-C kom­ mer nå fram. 4 Slå en sirkelbue med senter i punktet A og radius lik skipets fart, som er 15 knop, slik at den krysser linjen D-C. Punktet C er dermed bestemt. 5 Kursen RSK er vinkelen mellom linjen A-C og meridianen. 6 Parallellforskyv linjen A-D til punktet C, og trekk linjen slik at den krysser linjen A-B. 7 Punktet B er omsider kjent, og linjestykket A-B utgjør skipets fart.

Vi finner at rettvisende seilt kurs blir 044°, og at beholdt fart er lik 18 knop. For å beregne strømmens gjennomsnittsfart og retning per time må vi foreta en rett strømkopling. Det finnes flere måter å finne opplysninger om strøm på.

Disse er de viktigste metodene for å finne strømmen: - Du kan slå opp i en strømtabell i det kartet du seiler, eller et annet kart i liten målestokk over det samme området. - Du kan slå opp i et strømatlas. - Du kan analysere kursavviket mellom bestikkets og observert plass. Figur 7.25 På sjøkart finnes det ofte tabeller som den ovenfor, der det gis opplys­ ninger om strømmens retning og fart i et bestemt område av kartet. Det indikeres ved en innringet bokstav, for eksempel C med en ring rundt.

Seilas på kartet

132

Tor Ness

Swona

Pentland Skerries

Fl (3) W 30»

Stroma

Fl (2)W 20»

Dunnet Head

Fl (4) W 30»

Duncansby Head Noss Head

Fl W R 20s

Clyth Ness

Fl (2) w 30»

Tarbat Ness

Fl (4)W30s

Covesea Skerries

Kinnairds Head Rattray Head

Fl 13) W 30»

Buchan Ness

OUTH

Covesea Skernes 2 ’ LoSMcmouth

Kinnairds Head RC

01

O Furr r $

TIDEVANNS-STROM

/nverness Firlh For mer detaljerte

opplysninger om tidevannsstrommene I Nordsjoen, se siste utgave av . Atlas of Tides and

Scotstown

Tidal Streams . BrlUah Islands and adjacent watera ", utgitt av the Hydrographer of the Navy , Taunton , Someraat.

IOr

(a)

(?) Posisjon

Retning

Retning

Posisjon N 60° 10’ E 00°04' Fart i kn Sp Np

Timar

N 60 *10'

N 58’50'

Retning

W*01 14 Fart i kn Sp Np

N 58’30' Retning

E 01 *14' i kn Np Sp

003’

0,5

0.2

327“

0.5

0.2

* 347

0.4

0.2

360^

°o°:

0.5

0.3

0^3 0.2 0.2 0.4 0.4 0.5 0.4

0.1 0,1 0.1 0.2 0.2 0.2 0.2

008’ * 072 130. ISO’ 16l“ ’» * 196

0.4 0.3 0.2 0.1 0.6 0.6 0.6

0.2 0.1 0,1 0.1 0.2 0.2 0.?

012° 060’ 116o 147"

180’ 200^

0^4 0.3 0.2 0.3 0.4 0.5 0.4

0.2 0.1 0.1 0.1 0.2 0.2 0.2

038" 100. ’63: I69O 170" * 175 * 204

0.7 0.7 0.4 0.3 0.4 0.6 0.7 0.6 0.4

0,4

*044 105’ 160” 166’ 178 103’ * 225

0.3 0.2 0.2 0.3 0,4 0.4 0.2

f»7" 036" 097 157" 180’ 180" 106.

0.4 0.3 0.1 0.3 0.4 0.6 0,4

0.2 0.1 0.1 0.1 0.2 0.3 0.2

331’ 000’ 002

0.2 0.3 0,4

0.1 0.1 0.2

251" 320' 339

0.3 0.3 0.4

o'i 0.1 0.2

264’ 345’ 353

0.2 0.3 0.4

0.1 0.1 0.2

337" 337; 345

0.4 0.6 0,7

0.2 0.3 0.4

244" oo°: 000

0,1 0.3 0.4

0.1 0.2 0.2

2 etter } 6

@ Posisjon

(F) Posisjon N 58 30

Timor

Retning

E 04° 14' Fert 1 kn Sp Np

N 58’08'

Retning

340" 332 350' 025“

0.3 0.4 0.2 0.1

0.2 0.2 0.1 0.1

*336 3i s: 325

0.6 0.5 0.3

HW Dover’

146° 156O 188" 180. 189 280’

0.2 0.3 0.2 0.2 0.2 0.2

0.1 0.2 0.1 0.1 0.1 0,1

165 170’ * 126 145’ 090 335

340

0.3

0.1

330’

2 etter J

6

® Posisjon N 67"00'

Retning

Timor

N 57 *00

Retning

(j) Posisjon

E 03’00' Fart i kn Sp Np

N 57’00’

Retning

35O: 350" 014" 032„

0.4 0.5 0.4 0.3

0.2 0.3 0.2 0.2

025" 016’ 020. 021’

0.6 0.7 0.7 0.6

0.3 0.4 0.4 0,3

0.5 0.6 0.4

0'4 0.2 0.3 0.2

0.2

0.1

182’ 178 186" 179" 176’ 212„

0.5 0.7 0.8 0.7 0.4 0.3

0.3 0.4 0.6 0.4 0.3 0.2 ■

134° * 171 181? * 188 202’ 264’

0,1 0.2 0.3 0.3 0,1 0.1

200: 193 ’89d 191 205

0.4 0.7 0.7 0.6 0,4

0.3 0.4 0.4 0.3 0.2

0.6

0.3

357

0.6

0.4

350°

0.1 0.3 0.6 0,6 0.3 0.1 0.2 0.4

0.2

030

0.4

0,2

(n)

(m) Posisjon

E 07’00' Fart i kn Np Sp

010’

0.4

0.2

283“

0.2

0,1

030’ 043’

0.3 0.2

350 347^

0.2 0.2

0.1 0.1

HW Dover’

120’ 172.

2 etter J

209’ 230’

0.2 0.3 0.3 0.2 0.2

309’ 356’

U7" 153 iser 155 196. 2S:

0.2 0.2 0.2 0.2 0.2 0.1 0.1 0.2

0.1 0.1 0.1 0.1 0.1

6 6

0,5 0.4 0.3 0.4 0.5 0.5 0.4 0.4 0.4 0.3 0.3

N 56 00'

Retning

o.’l 0.1

E 03°00’ Fart i kn Sp Np

Posisjon R 56’00' E 07’00' Sp1 1 kn Np

Retning

0.2

0.1

320^

0.4

0.2

070.

0.4 0.4

0.3 0.2

105" 136’

0.3 0.4

0.1 0.2

240“ 242’ 240. 246’

0.2 0.3 0.4 0.4 0.3

0.1 0.2 0.3 0.3 0.2

142° 167? 210 3l£ 32?

0.5 0.3 0.1 0.3 0.3

0.3 0.2 0,1 0.2 0.2

0.1

0.1

*325 33/

0.4 0.4

0.2 0.2

072; 0^1

090’

Z5 Mon trude

L/J

Arbroath

Girdle Ness

Fl (2) W 20»

Tod Head

Fl (4)W 30»

Scurdie Ness

Fl (3) W 30»

Bell Rock

Fife Ness

Isle ot May

Fl W 20»

Bass Rock

Fl (6) W 30»

00’00’ Fart 1 kn Sp Np

0.5 0.5 0.4 0.2

i

290

N 58’00'

Retning

0.8 0.8 0.7 0.4

6

0.2 0.2

W 01’00' rart 1 kn Sp Np

OOO’ 004 365’ 025’

ol

’

N 58’00’

Retning

0.4 0.3 0.1

© Posisjon

E 04"00‘ Fari l kn Np Sp

(T) Posisjon

© Posisjon

W 02 30' Fart 1 kn Np Sp

6 5 J

s

Pclerheud

© Posisjon

© Posisjon

E 02 *12" Fert 1 kn Sp Np

*

HW Dover

,ar

N 69 *20'

Retning

6

2

I6r

© Posisjon

E 03°08’ Fart 1 kn Sp Np

hJelSeu

K 0 T T L A N (SCOTLAND) *FIRTH QF FO Kirkcaldy

Figur 7.26

3/ / $9/

Stoncb

133

Seilas på kartet

Denne delen av kartarbeidet er meget viktig. I mange farvann må og skal man sette seg godt inn i hvordan strømmen setter. Det gjelder spe­ sielt Skagerrak og Nordsjøen. Det kan være greit å vite at hele Asia har sterk strømsetting, og at strømkoplinger må foretas regelmessig i alle slike farvann. GPS-navigering gjør det lettere fordi man hele tiden ser CTE (Cross Track Error). Dessuten har de fleste GPS-er nå også en grafisk skjerm, slik at man kan se beholdt kurs og ruteplanen samtidig. Til tross for gode elektroniske hjelpemidler må strømvektorene impli­ seres i kartseilasen. For ordens skyld viser vi en detaljert oversikt over posisjonen © og forklarer de opplysningene du kan få på denne måten. Timer

Posisjonen © N 55°25’ 0 2°12’ Retning

6 5

Før

4

Fart i knop Spring (Sp)

Nipp (Np)

347°

0,4

0,2

347°

0,6

0,2

012°

0,4

0,2

3

050°

0,3

0,1

2

116°

0,2

0,1

1

147°

0,3

0,1

0

HW ved Dover

175°

0,4

0,2

1

180°

0,5

0,2

2

200°

0,4

0,2

3

212°

0,3

0,1

254°

0,2

0,1

5

345°

0,3

0,1

6

353°

0,4

0,2

Etter

4

Du leser tabellen på denne måten: Fire timer før høyvann (HW) ved Dover setter strømmen i rettvisende 012° med en fart på henholdsvis 0,4 eller 0,2 knop. Strømmens fart er avhengig av hvilken månefase vi har på dette tidspunktet.

Ved nymåne og fullmåne har vi spring, det vil si største forskjell mellom flo og lavvann. Ved kvarterskifte har vi nipp, det vil si minste forskjell mellom flo og lavvann. Fra tidevannstabellen finner du ut om månen er full eller ny. Vi velger alltid å bruke den strømhastigheten som passer best med hensyn til månefasene. Dersom forskjellen i fart mellom springflo og nippflo er stor, kan vi beregne (interpolere) de mellomliggende verdiene ut fra kjente funksjonsverdier. Vanligvis er det ikke nødvendig å gjøre en slik interpolering. Strømvektorene som står i tabellen, er gitt uten garanti. Det kan forekomme avvik av meteorologiske årsaker. Imidlertid må du som navigatør vurdere de opplysningene du har for hånden, og even­ tuelt bruke dem i din kartseilas. Spør kapteinen om råd.

134

Seilas på kartet

For at du skal kunne bruke tabellen på en enkel måte, må du huske å passe på å sammenlikne klokkeslettene i de samme tidssonene slik at du vet nøyaktig hvor mange timer det er før eller etter den standardhavna dataene i tabellene refererer til. Dette gjør du enkelt ved å sette opp en tabell for din vakt. Dato: 12. januar 1990 HW Dover UTC

Sonetid Z-1

Skipets tid Z-1

Posisjon

Timer

N 55° 25’ 0 2° 12’ Retning

Nippflo (Np)

0,4

0,2

347°

5

347°

0,6

0,2

4

012°

0,4

0,2

0943

3

050°

0,3

0,1

1043

2

116°

0,2

0,1

1143

1

147°

0,3

0,1

1243

HW ved Dover 0

175°

0,4

0,2 0,2 0,2

0743 0843

-1-00

Springflo (Sp) 6

0643

1143

Fart i knop

Før

1343

1

180°

0,5

1443

2

200°

0,4

3

212°

0,3

0,1

4

254°

0,2

0,1

1743

5

345°

0,3

0,1

1843

6

353°

0,4

0,2

1543 1643

Etter

Etter at du har laget denne tabellen med data fra tidevannstabellen (Admiralty Tide Tables Vol. 1 1990), vil du kunne dokumentere at strømforholdene har blitt vurdert grundig.

For ordens skyld viser vi et utsnitt fra kartet der strømtabellene er trykt.

Seilas på kartet

135 Bergen

Bjårnofjordcr

Selbjdrnfd'

BOKNA­

FJORDEN

E&TLANDSKJ

HE

Kvitsoy

PAJ

I dette kartet finnes det også opplysninger om strøm for et område merket med en bokstav (inne i en ring)

(ustbar

Figur 7.27

Seilas på kartet

136

Drift på grunn av vind Det vil ofte være nødvendig å korrigere kursen for den avdriften som finner sted. Er du innenfor synsvidde av land, vil du se om kursen peker mot det samme punktet rett forut over en viss periode. Du kan dermed kompensere for driften ved å holde deg på den tilsvarende kursen.

Det er vanligere å peile kjølvannsstripa med en optisk peileskive. For­ skjellen mellom den omvendte peilingen og kursen vil da være den driften som er forårsaket av vinden. Å fastsette driften ved hjelp av radar er en enkel metode. Vi bruker da indekslinjene som en buffer mot et passende ekko. Hvis indekslinjen ikke holder seg i tangeringsavstanden, betyr det at skipet driver. Imidlertid kan vi ikke skille drift fra vind og strøm ved hjelp av radar. Den samlede driften fra vind og strøm blir likevel korrekt.

Når vi sier at vi styrer opp for drift, betyr det at vi må foreta oss noe for å komme fram langs den rettvisende seilte kursen vi har planlagt å følge. Den kursen vi må holde for å oppnå dette, kalles rettvisende styrt kurs. Her er et eksempel med kursrettelse som tydeliggjør dette. 044°

Rettv. styrt kurs

044°

Rettv. styrt kurs

Drift for BB vind

10°

Drift for BB vind

10°

054°

054°

Rettv. seilt kurs

Vestlig

(+)6°

Gyrofeil østlig

Mag. kurs Magnetisk kurs

060°

Gyrokurs

Deviasjon

Østlig

(-)3°

Rettv. seilt kurs Misvisning

Komp, kurs

057°

Forklaring på forkortelsene Rettv. styrt kurs = rettvisende styrt kurs Drift for BB vind = drift for babords vind Rettv. seilt kurs = rettvisende seilt kurs Mag. kurs = magnetisk kurs Komp, kurs = kompassets kurs

2°

052°

Seilas på kartet

137

Huskeregler for kursrettelser 1

2

3 4 5 6

Når vi går fra god til dårlig kurs, bruker vi motsatt fortegn for mis­ visning og deviasjon. Vestlig misvisning har fortegnet minus, men ved rettelse fra rettvis­ ende seilt kurs (den beste kursen) til kompasskurs (den dårligste kur­ sen) bruker vi motsatt tegn i beregningen. Østlig misvisning har fortegnet pluss. Vestlig deviasjon har fortegnet minus. Østlig deviasjon har fortegnet pluss. Går vi fra kompasskurs til rettvisende kurs, bruker vi ikke regnetegn.

Huskeregel for drift Man driver alltid mot le side. Man styrer opp for drift, det vil si mot lo side.

Peilinger Tar vi relative peilinger med innlagt drift i kursen, må vi korrigere den rettvisende styrte kursen for drift.

RSTK DRIFT = RSK RELO ± RSK = RO RO = Rettvisende peiling Kurs, distanse, tid og årvåkenhet er de viktigste elementene i all navi­ gasjon.

Figur 7.29

Tvers og passert Vi sier vi er tvers når vi peiler et fyr eller et annet sjømerke 90° på den styrte kurslinjen. Det vil si at den styrte og seilte kurslinjen er den samme. Har vi imidlertid avdrift på grunn av strøm eller vind i forhold til den styrte kurslinjen, sier vi at vi har passert fyret eller sjømerket når dette er 90° på den seilte kurslinjen.

0&s!

Vær forsiktig med å bruke ordene tvers og passert når du skal referere til en posisjon. Da bør du heller bruke uttryk­ kene bredde og lengde.

Seilas på kartet

138

Kontrollspørsmål 1 Hva er en kursbok? 2 Hva betyr det å stikke ut en kurs? 3 Hva er ankomst- og avgangsrutiner, og hva består de av? 4 Grei ut om anbefalte ruter i dårlig vær. 5 Hvilke er de mest værutsatte områdene? 6 Hva er et med? 7 Hva er et friseilingsmed? 8 Hva er en friseilingspeiling? 9 Hva er en relativ peiling? 10 Hva er en rettvisende peiling? 11 Hva er en brekker? 12 Hvilken form for kommunikasjon brukes mellom brua og bakken eller poopen. 13 Hva er navigering på halvstreken? 14 Hva er tangens til 6°? 15 Hva er en landtoning? 16 Hvorfor bør vi bruke opplysninger fra Den norske los (DNL) i seila­ sen? 17 Hvorfor skiller vi mellom dag- og nattseilas? 18 Hva er en deviasjonstabell? 19 Har man deviasjonstabeller for gyrokompass? 20 Hva er en omvendt strømkopling? 21 Hva er en rett strømkopling? 22 Hva er drift til le? 23 Hvilken side styrer du opp mot, lo eller le? 24 Hvorfor er det spesielt viktig å holde godt til styrbord under natt­ seilas? 25 Hvordan forholder du deg til strøm i farvannet? 26 Hvor finner vi opplysninger om strøm? 27 Hva er et strømatlas?

Arbeidsoppgaver 1 2 3 4

5 6

Distansen et skip seiler, er 450 nautiske mil. Farten er 10 knop. Hva er tiden det bruker? Distansen et skip seiler, er 0,5 nautiske mil. Farten er 11,11 knop. Hva er tiden det bruker? Hva er distansen et skip seiler når farten er 11,99 knop og tiden er 9 minutter? Hva er distansen et skip seiler når farten er 11,99 knop og tiden er 6 minutter Hvilke forberedelser vil du foreta før du starter seilasen? Gjennomgå kartseilasene over Hustadvika. Skipet i eksempel A skal følge de samme oppsatte kursene fra Flatflesa fyr til Kristian­ sund N. I dette eksemplet skal du forutsette at skipet gjør 10 knops fart. Loggen viser null når reisen begynner. Reisen begyn­ ner klokka 0800 15. oktober 1996. Underveis skal du forklare detaljert hva du vil foreta deg for å følge de oppsatte kursene. Du skal beregne passeringer av Krabben, Kolbeinsflua, Midtflua, Kvitholmen, Myrgrunnen, Hestskjæret fyr, Sveggesundet lykt, Stavnes fyr. Du skal også forklare hvordan du bruker friseilings­ peiling av Sandøy lykt for å passere Hestskjæret fyr. Klokkeslett­ ene skal beregnes på nærmeste minutt. Du skal ikke ta forbehold om sikt og trafikk. Du skal ikke bruke radar, men bare bruke optiske peilinger. Du peiler over gyro datterkompass (gyrorepeater) på bruvingen. Forklar hvilke optiske peileapparater du har til rådighet.

Seilas på kartet

139 7 Gjennomgå lærebokas kartseilaser i detalj. 8 Du befinner deg på en mindre båt der du ikke har peileskive. Hvordan kan du ta en god kompasspeiling ved å stoppe opp og deretter bruke kompasset og styrestreken? Hvilke kurser må du i så fall styre etter? 9 Dersom du styrer rett på et fyr på kompasskurs 215°, hva er da kompassets peiling til fyret? 10 Hvordan retter du peilingen i det forrige spørsmålet til rettvisende peiling? 11 Nevn noen tommelfingerregler angående passeringsavstand der­ som du bruker kursen til å bestemme avstanden. 12 Forklar bruken av med i praktisk navigering. 13 Finn ut tiden du skal seile.

Distanse i nautiske mil

Nødvendig fart i knop

Tid i timer og minutter

1

10

0-06

0-12

14

2

10

10

10

1-00

15

10

1-30

200

3

111

6,66

243

17,66

48

8,7

60

15

56

14

1,1

8

1,6

7,8

36

32,1

44

37,9

4556

14,6

2123

11,45

760

12

Finn den farten som tilsvarer tid til rådighet.

Distanse i nautiske mil

Tid i timer og minutter

Nødvendig fart i knop

1

0-07

1/(7/60)=8,62

15 16

330

23-30

330/23,5=14,04

330

23-28

330/(23 28/60)=14,062

400

15-06

350

15-12

10

0-45

15

1-05

22

1-22

48

4-00

63

8-00

5000

264-00

7000

480-30

Grei ut om hvilken virkning bruk av lyskaster på leie kan ha på nattsynet til deg og andre. Følg nattseilasen ut Markussundet og nedover Bremsnesfjorden. Drøft og forklar hvorfor kursen er lagt opp slik kartet viser.

Seilas på kartet

140 17

Beregn rettvisende styrt kurs.

Rettvisende seilt kurs

Drift i grader

Vind­ retning

Rettvisende styrt kurs

045

5

N

040

090

10

S

100

180

6

0

174

270

5

S

265

270

5

N

275

225

2

SØ

315

15

SV

000

3

NV

020

20

NV

020

20

SØ

18

Finn resultantvektoren til rett strømkopling ved hjelp av konstruk­ sjonen på kartet.

Rettvis­ ende seilt kurs

Skipets fart

Strøm­ mens ret­ ning

Strøm­ mens fart

Beholdt kurs

Beholdt fart

090

10

180

2

096

10,2

18 12

19

270

15

270

3

270

090

15

270

3

090

045

8

135

5

090

11

180

5

145

12

045

3

215

12

135

1

265

15

250

6

315

4

315

6

Hvordan finner du motsatt strømkopling?

Rettvisende beholdt kurs

Skipets fart

Strømmens retning

Strømmens fart

Rettvisende seilt kurs

Beholdt fart

315

4

315

6

135

2

000

15

090

2

356

14,87

010

10

135

3

088

10

000

3

101

10

020

2

135

12

070

3

180

11

090

3

225

11

180

3

270

11

225

3

315

15

225

3

20

Hva er et «Pilot Chart»? Foreleseren greier ut om dette.

I

Dokumenta­ sjon av seilas

Mål

Når du har vært gjennom dette kapitlet, skal du - kjenne til de mest elementære kravene til dokumen­ tasjon for føring av dagbok i sjøen og ved land

- være kjent med at kurser og posisjoner satt ut i seilaskart og at utskrifter fra navigasjonsmidler kan være meget viktige midler til å dokumentere seilas - kunne føre dagbok under seilas og i havn

Innledning Dokumentasjon og informasjon har alltid vært et av skipsførerens vik­ tigste arbeidsområder. Den viktigste dokumentasjonen foregår gjennom føring av dekksdagboka. Den må tilfredsstille myndighetenes og rede­ riets krav til føring. Som regel vil rederiet stille de strengeste kravene til dagbokføringen. Tilleggsopplysninger gis gjennom føring av reise- og havnerapporter, men i stor grad inneholder disse de samme opplysnin­ gene man finner i dekksdagboka.

Forskrifter for føring av dekksdagbok Alle navigatører bør kjenne til de lovene og reglene som gjelder for føring av skipsdagbøker. Bakerst i boka finner du forskriften av 27. november 1979 om innretning og føring av dekksdagbok. Der gjengir vi også reglene om innretningen og føringen av dekksdagbøker som ble fastsatt av Sjøfartsdirektoratet med hjemmel i loven av 20. juli 1893 nr. 1 om sjøfarten § 300 (jamfør Kronprinsregentens resolusjon av 5. mai 1967). BELL BOOK M/S «Nomadic Princess» Date:

Port:

Ahead Full

Astern

Half

Slow

D.slow

Stop

D.slow

Slow

Half

Full

Remarks

Bell Book: I denne boka føres alle manøvrer og ankomst- og avgangsdata for senere oppdatering av skipets databaser, og innføring av nød­ vendige detaljer i dekksdagboka.

Dokumentasjon av seilas

142

Dokumentasjon av seilasen

ftziow

«oueioifliK

Det er viktig å ta vare på dagboknedtegnelsene. Spesielt viktig er det hvis det forekommer noe spesielt under seilasen slik at dagboka kan komme til å bli regnet som bevis. Er ikke dagboka i orden, kan man bli straffet for å ha ødelagt bevis. Man skal ta vare på sjøkartet man seilte i da forholdet inntraff, og de øvrige bevismidler man rår over. Det lønner seg å bruke Bellboka til foreløpige registreringer. Senere kan det bli snakk om å renskrive opplysningene i dekks- og maskindagbok eller andre skipsbøker (oljedagbok).

Figur 8.1

Dokumentasjon av seilas

143 Kartet bør alltid være framme og i bruk. Seiler man etter elektroniske kart, må man sørge for at de historiske data blir lagret. Man bør også skrive ut det som blir lagret, slik at man vet at nøyaktige posisjoner er kommet med i utskriften.

Dersom navigeringen foregår på papirkart, må seilasen dokumenteres på en måte som aksepteres både av rederi og myndigheter. Dette er et av kapteinens viktigste ansvarsområder. Skipets navigatører bør legge an en arbeidsmåte som ivaretar kapteinens, rederiets og myndighetenes interesser. Vi skal gi et eksempel på hvordan en kartseilas skal utføres. Om man velger å gjøre dette elektronisk eller på papirkart, er ikke viktig. Opp­ lysningene skal, og må, finnes der det forutsettes at de skal finnes.

Kommentar til kartet på figur 8.1 Man måler distansen langs meridianen som er tegnet inn på høyre side av kartutklippet. Legg merke til at seilasen skal dokumenteres slik kursen er lagt ut, med ring og tidsangivelse med loggvisende (1248/18). Hvis det senere blir nødvendig å dokumentere hvor skipet var, skal også kartet legges fram som dokumentasjon. Hvis det ikke er mulig å trekke en sikker kurs, skal man føre inn i dagboka passeringen av en rekke faste posisjoner.

Figur 8.2 Klipp fra et elektronisk kart framstilt av ARCS (Admiralty Raster Chart Service)

Kommentar I Gibraltarstredet følges trafikkseparasjonssonen (TSS) nøye. Trafikken er også radarovervåket. Posisjonene rapporteres til Trafalgar Signal St. Point Europe på VHF. Opplysningene om dette finnes i Admiralty Pilot for området og i IMOs publikasjoner om TSS.

Dokumentasjon av seilas

144

Dagbokføring Den viktigste dokumentasjonen skjer ved føring av dekksdagboka, og den må tilfredsstille myndighetenes og rederiets krav til føring. I tillegg til dette skal det føres maskindagbok og oljedagbok. Disse dagbokføringene har etter hvert blitt mer omfattende enn tidligere. Sannsynligvis har dette sammenheng med at det er blitt vanligere med sjøfolk fra for­ skjellige nasjoner, og de strenge kravene til nøyaktighet man er pålagt av myndighetene og rederier. Alt av betydning som føres inn i dagboka, må kontrolleres. Når det gjelder oljedagboka, er det svært viktig at den føres på en korrekt måte. Dersom lOPP-kontrollørene finner noe galt med den, vil skipet høyst sannsynlig bli bøtelagt. Hvis kapteinen har opptrådt klanderverdig, kan han bli ilagt bøter. Han kan til og med bli erstatningsansvarlig overfor den skadelidende parten.

Eksempel på føring av dekksdagboka Tiden fra klokka 1200 en dag til klokka 1200 neste dag kalles et ettmål. Denne perioden behøver ikke å være 24 timer, men den strekker seg over to dager. Timetallet kan med andre ord variere så lenge ettmålet passerer en døgngrense. Tiden gjenspeiler en eventuell tillemping av klokketiden (pinsing).

De daglige sidene i dekksdagboka føres slik:

,

MarvdO9, _

1 m4ned.

. .

s,.d ....

..............................................

.. %............................................ J............................................................

Fr„ .. ru......

TroMsø

Figur 8.3 1 Før inn dato, sted, avgangssted og ankomststed. Videre fører du inn når lanternene er sjekket, om utkikken er på plass, og om brann- og inspeksjonsrunde er foretatt. 2 Før også inn - sonetid - vindens retning og styrke, for eksempel NØ 5 (nordøstlig, 5 meter per sekund) - vær og sjø, for eksempel f, 2 - barometer og temperatur i hektopascal og celsiusgrader

145

Dokumentasjon av seilas

-

gyrokurs gyro feilvisning styrt kurs på magnetkompasset (standardkompasset) deviasjon for magnetkompasset misvisning for det området skipet befinner seg i rettvisende styrt kurs rettvisende seilt kurs loggvisende

Klokka 0000 har man ingen distanse, den settes blank eller lik null. Enkelte styrmenn pleier å overføre utseilt distanse fra begynnelsen av ettmålet til midnatt i denne rubrikken. Dette nevnes ikke i forskriftene for føring, men man bør ikke foreta en slik summering, fordi den lett kan føre til feil i bestikkregnskapet. 6. Skipsurets stand mot GMT

FZ

7.

8.

Vindens Skipets retning tid og styrke

0000

9. Vær °9 *«i

19. 20. 17. 18. 12. 13. 14. 15. 16. 11. Loggens Styrt kurs Devia ­ FeilStyrt Baro­ Seilt kurs Logg­ korreksj. Gyro- visn. Styrt kurs sjon Mis­ kurs meter rett­ eller el ler standard for vis­ Temp­ visende rett­ Drift visende eratur Magne t- devia­ kompass stdr. ning visende Distanse komp. kompass sjon 10.

VE

f

1C&0

5

2

+4

032, -1 0H0 A —H—

II

0100

— b—

30

351

0200

11 -1

— Il — — — ooz

n

H

— II

0 1

II

II

— h—

II

-5

~(o ~(o

031

031 — Il—

— tl —

z

— — —

0

|FO

Gj.snittsfart logg =

fcSO tvst

|

QQ

QQ minutter

3 k 5~Gj.snittsfart obs. =

Beholdning av bunkers:

(V

Observert bredde = ^3

^5 * ^5 15»

MpQ

V"

rvA~tr

Beholdning av drikkevann:

Figur 8.7

Vanligvis bruker vi den ledige linjen til en oppgave over total utseilt dis­ tanse og snittfart. Legg merke til at dette ettmålet har hatt 23 timer. Avviket skyldes endring av sonepd og kalles ofte «pinsing» (tillemping av tiden).

I

Dokumentasjon av seilas

148 P. Recording of Drills P 100 Log-book

101 The date when musters are held, details of abandon ship drills and fire drills, drills of other life-saving appliances and on-board trai­ ning are to be recorded in a log-book to be kept by the master.

5 Records The date when musters are held, details of abandon ship drills and fire drills, drills of other life-saving appliances and on-board training shall be recorded in such log-book as may be prescribed by the Administration. If a full muster, drill or training session is not held at the appointed time, an entry shall be made in the log-book stating the circumstances and the extent of the muster, drill or training sess­ ion held.

Hyperbaric lifeboats to be included if applicable. For requirement to log-book, see Pt. 3 Ch. 6 Sec. 2 P.

Dagbokføring under seilas over åpne strekninger Stort dagbokformat 6 Skipsurets stand mot GMT

7 Skipets tid

8

Vær Vin­ dens og sjø retning og styrke NE

Z + 2-00

0000

9

a3

5

10

11

12

Styrt FeilvisBaro­ ning kurs, meter eller gyrotrykk og tempera­ eller kom­ devia­ sjon tur passets kurs

13

14

Styrt kurs stan-dar kom­ pass

Devia­ sjon for stan­ dard kom­ pass

051°

-3°

-4°

-«—«-

-«-

15

17

18

19

Drift

Seilt kurs rett­ visende

Logg visende

044°

0°

044°

0

-«-

-«-

-«-

16

Styrt Misvis­ ning kurs rett­ visende

20

21

Loggens Stedsbestemelser korrek- og andre observasjo­ ner sjonstall 1,0 Dis­ tanse

1018 +7°

045°

-1°

-«-

0100

0

0200 0300/49 Opt. O Hal­ ten F. 302° 6.3' av v/ rdr

0300

0400

0500

6

c

1019 +5°

-«-«-

-«-

-«-

-«-

-«-

-«-

-«-

-«-

-«-

65

65

0400/65 Opt. 100 kW avhengig av radarstørrelse. Nitti grader på elektronstrømmen ligger et sterkt magnetfelt. Hullromsresonator

Advarsel Reserve magnetron må lagres langt unna magnetkompasset

Figur 10.1 I flere år ble det fortsatt brukt én antenne for sending og én for motta­ king. Etter en tid ble det funnet opp et radiorør, kalt en T/R-celle, som var fylt med en ioniserende gass (hydrogen). En forspenning mellom elektrodene på omtrent -300 W ble ofte brukt for å få hurtig ionisering og påfølgende blokkering av mottakerdelen mens sending pågikk.

Bølgeleder med spor 3300 mm x 120 mm

Monitor styrekonsol (babord)

Figur 10.3 Blokkdiagram for radar

Tekniske feilkilder Antennedrivmotor: Sjekk og skift børstene, rengjør kommutatoren annenhver måned Synkromotor: Sjekk børster annenhver måned Magnetron: Sjekk magnetronstrøm, se operasjonsmanual

Radar

187

Fysiske feilkilder Sommer: Vinter: Sjøekko: Peilefeil:

Hold antenneflaten rene og fri for saltkrystaller Hold antenneflaten fri for is og snø Forsøk med forsiktig bruk av støyavviseren (engelsk: interference rejector) 1-2°

Grunnleggende radarteori En radar baserer seg på prinsippet om retningsstyrt utsendelse av elek­ tromagnetisk energi i korte pulser, der tiden mellom utsendt puls og mottatt ekko måles med stor nøyaktighet og regnes om til distanse i nau­ tiske mil.

Figur 10.4 I en sender skapes korte, høyfrekvente radarpulser som sendes fra antennen i en meget smal og nøye definert retning. Når radarpulsen treffer et mål, reflekteres noe av energien, og pulsen kastes tilbake mot antennen. Pulsen passerer uhindret gjennom et radiorør, en T/R-celle, fordi energien er for svak til at glimrøret tenner (ioniserer). Pulsen fort­ setter til blandekrystallet, der det oppstår resonans mellom lokaloscillatorens frekvens, og differansefrekvensen tas ut for å bli forsterket og omgjort til videosignal (superheterodynteknikk). Signalet fortsetter videre til skjermen (PPI), der det blir gjort synlig med riktig retning (peiling) og avstand til målet ved hjelp av tidsmåling og synkronteknikk mellom antenneretningen og sveipets retning på PPI. Elektronstrålen i PPI-røret blir nå elektrostatisk avbøyd, i motsetning til tidligere, der man brukte en avbøyningsspole. Videre er PPI-røret nå erstattet av et SVGA-rør av samme type som på en PC-monitor. Man kan ta ut videosignalet for tilkopling av flere monitorer om ønskelig, med plassering etter behov.

Radarpulsens varighet (tiden da senderen lager pulsen) måles i mikrosekunder. Vanligvis varierer pulslengden fra 0,08 til 1,00 mikrosekund. Antennen roterer med 25-90 omdreininger per minutt. Hurtiggående fartøyer bruker høyeste omdreiningstall på antennen.

IMO-reglene skiller mellom primære installasjoner, sekundære installa­ sjoner og ARPA-installasjoner etter fartøysstørrelse og byggedato. Dessuten skal større fartøyer ha flere enn én radar, der minst en radar skal arbeide på en frekvens nær 9 GHz.

Minsteavstand Minsteavstand betyr at ved en pulslengde på 1 mikrosekund er minste målbare avstand 150 meter. Radarpulsen må gå fram og tilbake. Skal radar brukes på kortere avstander, må pulsen være kortere. Det er derfor ikke uvanlig at pulsen har en lengde på 0,07 mikrosekunder, noe som betyr at minimum målbar avstand kommer under 15 meter.

Radar

188

Avstandsoppløsning Avstandsoppløsningen er evnen til å skille to ekko som ligger i samme retning og tett ved hverandre. Dette er bestemt av pulslengden. Den vanlige skilleavstanden ligger på ca. 22 meter ved 0,08 mikrosekund puls. Lengre puls gir dårligere skilleevne. To ekko som ligger nær hver­ andre i samme retning, flyter sammen til ett ekko fordi mottatte pulser (ekko) overlapper hverandre. Antenne

I

I —> Utsendt bølge (puls)

Mottatt bølge (puls)

Utsendt bølge (puls)

Mottatt bølge (puls) overlapper hverandre

På radaren vises to atskilte ekko

Radaren kan ikke vise målene som separerte ekko, fordi de ligger for tett sammen i distanse

Figur 10.5 Radarrekkevidden kan vi definere på denne måten:

Radarstrålen bøyer av og følger jordkrumningen svakt. Man regner med at radarrekkevidden er ca. 10 % lengre enn den optiske rekkevidden.

Radarpulsens hastighet er lik ca. 300 000 km per sekund. I løpet av et milliondels sekund (mikrosekund) vil radarpulsen tilbakelegge 300 meter. Vi framstiller dette i en enkel skisse slik:

Horisont

Bølgeutbre-

Figur 10.6

Følgende likning uttrykker radarens maksimale rekkevidde: Rmaks = 2.2(> +

hl = antennehøyden over vannlinjen h2 = ekkoets høyde over havet Vi setter antennehøyden hl = 9 m, og ekkoets høyde h2 = 25 m, og får

Rmaks “ 2,2(3 + 5) = 17,6 nautiske mil

Radar

189

Målets størrelse Generelt kan vi si om målets størrelse at store mål kan oppdages på lengre avstand når det er fri radarsikt mellom antenne og mål.

Målets form En uregelmessig form, for eksempel en forvitret fjellvegg, gir et kraftig ekko. Mer regelmessige overflateformer reflekterer radarpulsen dårli­ gere, eller kanskje refleksjonen skjer i en annen retning.

Målets konsistens Reflektert energi

Skipsskrog av stål reflekterer bedre enn skipsskrog av glassfiber.

Radar- __________________ « stråle Mot radarantenne ------------

Radarbølgenes frekvens Senderens frekvens har innvirkning på refleksjonen fra et mål. En radar i X-båndet (3 cm) vil reflektere mer energi enn en radar som sender i Sbåndet (10 cm).

S- og X-båndradar S-båndradarer er utsatt for mindre forstyrrelser fra nedbør enn X-båndradarer. Dempeteknikker har gjort (3 cm) X-båndradarer svært gode i all slags vær. Investerings- og driftskostnadene er lavere for X-båndradaren. Radarstråle

Figur 10.7

Under varierte værforhold gjelder det at vi stiller radaren inn slik at viktige ekko ikke fjernes ved uvettig bruk av ferdighets-, forsterker- og sjøbirefleks (engelsk: brilliance, gain and seaclutter). På samme måte bør interferensavviseren (engelsk: interference rejector) brukes med fornuft. Det er ikke lenger tvil om at en 3 cm radar (X-bånd) ikke kan sies å være dårligere enn en 10 cm radar (S-bånd) under alle værforhold. Det er stort sett opp til operatøren.

God innstilling av radaren For at du skal få et best mulig bilde, bør du alltid kjøre radaren slik at den gjengir (gyrostabilisert) sann bevegelse (engelsk: true motion). Helst bør du ha projeksjonen av instrumentinformasjonen på skjermen i modusen «kurslinje opp» (engelsk: head up). Dermed vil kurslinjen (engelsk: headline) alltid peke oppover til tross for framstillingen av vektorenes sanne bevegelse (engelsk: true motion). Dette vil være en modus som også losene forstår. Et viktig problem er at losene ikke har samme erfaring som skipets navigatører i radarnavigering og tyding av radarbildet. Det fører til at losene forlanger et relativt orientert bilde når de kommer på brua. En mulighet er derfor å kjøre flere monitorer eller radarsett, slik at alle parter får sine interesser best mulig ivaretatt.

Husk at hvis du kjører to radarsett samtidig, kan det være uheldig. Ofte vil blandekrystallet ryke. Som overskuddsreserve (engelsk: redundancy backup) settes radarsett nummer 2 på beredskap (engelsk: stand by). Flere monitorer kan kjøres samtidig. Det er bare antall sendere som bør begrenses.

Radar

190

Falske ekko Ved å tilegne seg gode kunnskaper om forplantning (propagasjon) av radarbølger kan man ofte skille ut hva som er falske ekko. Noen ganger kan de falske ekkoene komme av refleksjoner fra master eller skorstein. Samtidig kan man miste ekko i visse retninger.

Figur 10.8

Faremomenter ved falske ekko kan være - at virkelige ekko skjules - at trafikksituasjonen som vises, er feil - at posisjonsbestemmelsen som gis, er feil I eksemplet ovenfor forsøker vi å indikere at sterke pulser blir reflektert flere ganger mellom målet og vårt eget skrog. Ofte kan slike ekko holde seg i lengre tid. Derfor kan de være en kilde til betydelig forvirring. Vi kunne ha vist flere eksempler på falske peilinger. Her vil vi vise to typiske eksempler.

Figur 10.9 a

Figur 10.9 b

Figur 10.10

Passering av bru gir ofte mange falske ekkomønster.

Luftspenn Forskjellige ekko av luftspenn kan virkelig sette støkk i en radaropera­ tør. Dette er ikke et falskt ekko, men derimot høyst reelt. Likevel vil vi nevne det her. Har du noe kjennskap til hvordan radarbølgene forplanter seg fra antennen (propagasjon), vil du raskere finne en løsning på slike problemer.

Sidedelene har liten energi, som regel < 30 dB, avhengig av antennetype. De skaper falske ekko innenfor meget korte avstander (engelsk: range). I vertikalplanet finner man et liknende delmønster, men med noe høyere propagasjon.

Figur 10.11 I horisontalplanet ser hovedstrålen og sidestrålene slik ut

Radarbildet blir skarpest dersom den horisontale strålebredden er smal, gjerne mindre enn 1°. Jo bredere strålebredden er, desto større forvreng­ ning av radarbildet får vi. Ved en strålebredde på 3° vil odder og nes i en avstand av 10 nautiske mil bli trukket ut 0,5 nautisk mil. Det fører til at vi får en betydelig peilefeil, som virker inn på posisjonsbestemmelser og trafikkbildet generelt.

Radar

191 Figur 10.12 viser to mål med innbyrdes liten avstand. På PPI kan vi se hvordan slike situasjoner oppfattes.

Horisontal strålebredde

På radaren vises to atskilte ekko

Horisontal strålebredde

Radaren kan ikke vise målene som separate ekko, fordi de ligger for tett sammen i peiling (retning)

Antenne rotasjonsretning

Antenne rotasjonsretning

Figur 10.12 På figur 10.12 er de to målene framstilt som ett fordi avstanden mellom dem er mindre enn strålebredden.

Måling av avstand Avstanden, distansen, fra eget skip til et mål kan du normalt finne på tre måter. Du kan finne avstanden ved hjelp av - avstandsringer - markør - VRM (engelsk: variable range marker)

Radarpeilinger Retningen fra eget skip til et mål defineres som

1 2

relativ peiling rettvisende peiling

og -

måles med peileskive, optisk peiling med markør, radarpeiling (rdr) elektronisk peilelinjal (engelsk: electronic bearing ruler), radar pei­ ling (rdr)

Teoretisk sett er det mulig å gjøre peilingen over et radiopeileapparat, men i praksis skjer dette sjeldent.

Rettvisende eller relativt orientert Dersom radaren er koplet til et gyrokompass, vil alle peilinger kunne være rettvisende orientert. Peilingen er påvirket av gyrofeil, men gyrofeilen kan justeres til null om det er ønskelig. På moderne radaranlegg kan man velge forskjellige operasjonsmoduser:

Radar

192 1 2 3 4 5

ustabilisert radaranlegg gyrostabilisert asimutring nordstabilisert orientering «kurs opp» - «nord»-orientering sann bevegelse (engelsk: true motion)

Radarkart Det lages nå radarkart i stadig større utstrekning. Norskekysten er nå dekket fullt ut. Dermed er det mulig å legge inn opplysninger fra radar i en kartplotter slik at en rekke navigasjonssystemer kan kombineres for sikrest mulig navigering. Dette gjelder spesielt GPS. DGPS kan kombi­ neres med GPS-radarmodus.

Betjening og innstilling av radar For å utvikle deg til en habil radaroperatør trenger du grundig praktisk trening. De teoretiske rådene vi kan gi gjennom læreboka, begrenser seg derfor til følgende: (a) Ferdighet: Etter at startreleet har slått inn, «øk ferdighet» (engelsk: brilliance) inntil en meget svak elektronstrøm er synlig langs svei­ pet. (b) Forsterkning: Øk forsterkningsregulatoren (engelsk: gain control) inntil elektronstrømmen er godt synlig. (c) Innstilling: Innstill slik at lokaloscillatorens mellomfrekvens er korrekt, og slik at signalet blir forsterket best mulig ved maksimalt utslag. Du gjør innstillingen best mulig ved - å bruke skjerm vurdering - å justere indikatormeteret - å justere indikatorlampen - å bruke ekkoboks-vektorindikering

(d) Forsterkning: Sluttjuster forsterkningen (engelsk: gain). (e) Regn/snø-birefleks: På automatiske radaranlegg vil bruk av regn/ snø-birefleks (engelsk: rain/snow clutter) være unødvendig. Det er sannsynlig at enheten også blir automatisk slått av når interferensavviseren er i bruk. (f) Interferensavviseren eliminerer ekko som ikke gjentar seg etter et antall på for eksempel 106:1.

Automatisk målfølging er vanlig på moderne radaranlegg. Du bør øve inn innstillingen og bruken av disse kontrollene i hvert enkelt tilfelle. ARPA-anlegg (automatedradar plotting aid) finnes på alle nye skip over 10 000 brt og på alle eksisterende skip over 15 000 brt. Det finnes unn­ taksregler for grensetilfeller der brt etter 69-konvensjonen har blitt økt til over 15 000 brt, slik at krav om installering av ARPA frafalles med hjemmel i IMO-reglene.

Radar

193

Radar for stedfesting og seilaskontroll To optiske peilinger og en radaravstand

Med stedfesting mener vi også her posisjonsbestemmelse. For a få best mulig posisjonsbestemmelse bør du bruke mer enn én peiling og avstand. Husk at skipet beveger seg hele tiden. Du må derfor bruke en nøye planlagt prosedyre, slik at en eventuell kursendring blir foretatt på riktig tidspunkt. Optisk radar-O bør brukes når det er mulig, blant annet fordi en optisk peiling er mer nøyaktig enn andre peilemåter. 2 Radaravstander fra flere objekter gir en nøyaktig posisjonsbestem­ melse.

1

Radar-ø sammen med radar avstand gir god posisjonsbestemmelse fra et markert radarobjekt.

1930/30,4 (klokke og loggvisende)

Figur 10.13 b

Radar for overvåking av området rundt fartøyet og for trafikkontroll Styrmenn og kapteiner må øve på å bruke radar, kjenne de begrensninger anlegget har, og være i stand til å foreta hurtige omstillinger. Se sjø­ veisreglene regel 19.

Figur 10.14 a

Figur 10.14 b

Radar

194

Usentrert bruk av radaren Det er praktisk å operere med en usentrert innstilling av radaren, spesielt i modusen «nordlinjen opp» (engelsk: north up mode). Man får da bedre oversikt over farvannet forover og en mer hensiktsmessig presentasjon av området rundt skipet. Bruk det avstandsområde (engelsk: range) som til enhver tid gir best oversikt.

Zooming Ved posisjonering av markøren over et mål kan man zoome ved å trykke målzoomtasten (X2Zoom, engelsk: target zoom). På den måten kan du for eksempel doble størrelsen på ekkoet. Denne zoomkontrollen er hendig ved mottaking av svake ekko på lang avstand når du vil sette ut en posisjon ved hjelp av radarpeiling og avstand.

Menytastene Merker og indikasjoner på radar-skjermen øets «.ucj • Log hiu.grwt RiSW I bruk

ivSlcm/wrøi.-irtdijkaJor

Aruervakt PÅ

eg«< U'9 M AkWrOer

A.Vamrwxas

metose

SkjermonerMwmg V»*gt puteKOM «tJ

f«■•er ♦keiver rik

PtoQ

•VekMr RelVcktor MåMaU (Acrjueed} Ch'stan*c Pa*ng Kurs t-astigr.»* CPA TCPA

(Ptølbng) 'OktrøntU PW-WJ

Au#om-il.tk ndr-crteksOerrtsorij. Srterfecent- // Oempning /

Euu>

/

,

Vaktalarm sene EUo fomenwiM Øai-gmene

U>rUr Nr 1 EO* nt

?ceu

peeeikiv» i grtder

he

1 VRW

Nr

2 VRU

Nordmene

rv. 3)

rtttatarrn PÅ

'Ei*o siepeftrø + oTT V |+0.1 f+0l'|+04 * |+0.1'|+a^ + xr + 0ir|+o.2 + o -r 0.1'

Jaa. ' Febr. Man

Q Hjelperettelse for oremnds milt heydej

3iffi+33.11* ♦S^

3141>3T.9'; * 3X0'

» 314'j» Sl.B^» 314V3144 * 31.9j * 3X0^73X11 * 32-21 * 3X3 *

1 Er eo overraixU hoydø mål», eokea rvtteteeo » fortdtaMlen eom for cn undemndehaythHDenne treUcee fr» hjolperottclean. og det utkotnn» trekkM fr» overtend» målte heyd».

Figur 12.8

230

Astronomisk navigasjon

EKSe

pel Et skip befinner seg på bredde N 30°20’. Solas deklinasjon j oppgangsøyeblikket er N 20°12’. Finn tidspunktet for soloppgang. Løsning Vi bruker kalkulator til å løse denne oppgaven. Den trigo­ nometriske formelen er Cos LHA = -Tg [3 • Tg deklinasjon. Forkortelsen LHA betyr lokal timevinkel, og LMT betyr sola i oppgang. For­ melen deriveres med tanke på den lokale timevinkelen.

Sol i oppgang (LMT): 12-cos-1 (Tg decl. • -Tg bredden)/15 =

12- cos'1 (Tg 20,2/-Tg 30,33)/15 = 12-6,828 = 0510 LMT = 0510 Hvis vi går ut fra at skipet befinner seg på et bestemt sted, blir regneoperasjonen annerledes.

E^se

pel Et skip befinner seg i posisjonen N 30°20’ V 35° 30’. Solas deklinasjon i oppgangsøyeblikket er N 20°12’. Skipets sonetid er 2 timer, som er lik Z + 2. Finn tids­ punktet for soloppgang. Løsning Vi anvender beregningen ovenfor:

LMT, sola i oppgang Lengdekorreksjonen V 35°30’ UTC Z+2 Skipets sonetid Z+2 sol i oppg.

0510 0222 35,5-4/60 0732 -0200 (motsatt fortegn) 0532

I Nauticalen går du inn på denne dagen med bredden og finner solopp­ gangen i LMT. Imidlertid er tabellen bare utregnet for midterste dag på høyre side. Avvikene er så små at det er tilstrekkelig å gjøre betegnin­ gene i hodet. Tiden for den aktuelle soloppgangen tas til vanlig ut på nærmeste minutt uten interpolering.

For solnedgang følger vi den samme beregningsmåten. Vi må imidlertid alltid huske at sola går ned i vest.

Noen spørsmål med svar Hvilken nytte har vi av å kunne ta en meridianobservasjon? - Vi kan på en enkel måte bestemme skipets bredde med meget stor nøyaktighet. 2 Hvilken nytte har vi av å kunne bestemme den rettvisende peilingen til et himmellegeme? - Vi kan sjekke hvilken feilvisning eller deviasjon våre kompasser har. 3 Finnes det alternativer til astronomiske undersøkelser av posisjon og feilvisninger eller deviasjon?

1

Astronomisk navigasjon

231 - Posisjonen kan i dag bestemmes ved hjelp av en rekke navigasjonsinstrumenter. Radarposisjoner er viktige i kystfart. Dessuten brukes forskjellige typer GPS-, loran- og decca-systemer. I prak­ tisk navigasjon i handelsflåten er all elektronisk navigering å regne som referansesystemer. Vi sier gjeme at elektroniske instrumenter har utilfredsstillende redundans. Vanligvis finnes det ikke et tilstrekkelig antall reservesystemer installert på han­ dels- og fiskefartøyer til at astronomisk navigasjon kan legges helt til side. Dessuten må vi regne med den menneskelige fakto­ ren. Navigatører må stadig trenes for å bli bedre i å gjøre de rik­ tige beregningene.

Polarstjernen (Polaris) Polarstjemens plassering i verdensrommet er nær forlengelsen av jordaksen. Det er derfor mulig å bruke denne stjernen både til posisjonsbe­ stemmelse og til deviasjonskontroll. Den blir spesielt mye brukt til sjek­ king av deviasjonen. I praksis korrigerer vi ikke for den feilen som peilingen har. Det er imidlertid også mulig å beregne en nøyaktig rett­ visende peiling til Polarstjernen. Polarstjernen har en rekke navn: oc Ursae Minoris (ot i Lille bjørn) og Stella polaris. Navigatører har i mange hundre år brukt Polarstjernen i navigeringen. I stjerneklare netter er den fortsatt nyttig for å bestemme retningen. Men det ser ut til at den langt tilbake i tid hadde en annen posisjon på him­ melen. I 1996 har Polarstjernen en posisjon på himmelen som er nær 89° 15’ N. Den årlige variasjonen er 0,3’. Det betyr at den beveger seg mot en grense 90°00’ N, der man finner himmelens nordpol. Som andre himmellegemer beveger den seg i en ellipseformet bane. Den følger dermed Keplers lov om konstant areal per tidsenhet. Vi kan tenke oss at ellipsen neppe kan være særlig stor når den halve utstrekningen rundt jordaksen er mindre enn 45’ (bueminutter). Forlengelsen av jordas akse passerer svært nær Polarstjernen. Aksen er utsatt for mindre avvik i Xog Z-planet, og vi kan på en måte si at jordkula ikke er fullt ut balansert. Dette kan vi godt forstå fordi vi fra før av vet at den er noe flattrykt ved polene, eller er pæreformet.

Hvis fantomelementet i gyrokompasset ikke er skikkelig balansert, eller dersom kulelagrene er utslitt, får vi vibrasjoner. Jordaksen kan bevege litt på seg. De små utslagene man får på jordas akseretning, har imidler­ tid liten praktisk betydning, særlig i forbindelse med deviasjonsundersøkelser. Som nevnt tidligere vandrer Polarstjernen for tiden langsomt mot himmelens nordpol, og det betyr at asimutfeilen i retning blir mindre.

Asimut Asimut er vinkelen mellom øvremeridianen og himmellegemets timesirkel. Vinkelens toppunkt ligger i senit. Den er med andre ord vinkelen mellom himmellegemets vertikalsirkel og forlengelsen av en jordmeridian. Asimut og høyden bestemmer en stjernes sted på himmelen når observasjonsstedet og observasjonstiden er kjent. Da kan vi beregne rettvisende peiling til himmellegemet.

232

Astronomisk navigasjon

Hvorfor bør vi bruke Polarstjernen i navigeringen? Fordi den gir anled­ ning til å bestemme kompassets deviasjon, eller feilvisning, uten bruk av kompliserte likninger.

Figur 12.9 Polarstjernen og retningen til denne stjernen Hvordan finner vi Polarstjernen? Den ligger i det lille stjernebildet Lille bjørn (latin: Ursae Minoris). Vi vet nå at Polarstjernens deklinasjon er svært nær 90° N. Det betyr også at den ikke vil være synlig sør for ekva­ tor. På den geografiske nordpol vil den stå omtrent i senit. På de mel­ lomliggende bredder vil den omtrent tilsvare din bredde. Ved hjelp av andre stjernebilder kan vi enkelt finne Polarstjernen.

Det viktigste stjernebildet i den forbindelse er Karlsvogna eller Store bjørn (latin: Ursae Majoris). For å finne Polarstjernen må du

1 finne Karlsvogna 2 isolere de to stjernene i bakre karm 3 trekke en linje gjennom dem oppover til du treffer en stjerne, som ligger ca. 25 grader høyere enn den nærmeste stjernen på den tenkte linjen 4 til du da, med litt øvelse, treffer Polarstjernen

Kontroll av deviasjon Huskeregel Polarstjernen gir deg en omtrentlig rettvisende peiling.

gksetnP61 Rettvisende O Polaris Gyro Polaris Gyro feilvisning________

000° 001° -1°

Astronomisk navigasjon

233

Rettvisende Polaris Misvisning Magnetisk Polaris Kompass Polaris Deviasjon

000° -6° 006° 003° (Tallet er positivt, og det

3° gir fortegnet pluss)

Stjernekart Du finner opplysninger om stjernenes sideriske timevinkel og deklina­ sjon i navigasjonstabellene og i Nauticalen. I tillegg impliserer navigasjonstabellene og Nauticalen ariespunktets timevinkel og skipets lengde. Vi kommer på den måten fram til den lokale timevinkelen for Polaris. For å utføre denne beregningen må du ha Nauticalen der Aries' timevinkel, Polaris’ timevinkel (GHA), og deklinasjon er oppgitt.

Figur 12.10 Stjernekart

Figur 12.11

Den enkleste løsningen på beregning av rettvisende peiling til Polar­ stjernen utføres med kalkulator: Regn først ut lokal timevinkel (LHA). Asimut: sin-1 (cos dekl • sin LHA/cos skipets bredde)

234

Astronomisk navigasjon

pel Et skip befinner seg på N 40° 00’ V 1° 00’. Polarstjernen E^se

er ikke synlig sør for ca. N 10°. I teorien skal den kunne ses helt til ekvator, men den blir da så lav at lysstyrken svekkes i den lavere delen av atmosfæren. Finn rettvis­ ende peiling til Polarstjernen klokka 0000 Z 15.1.82. (Z = zulu = UTC)

GHA 0000

114°07’

Sideriske timevinkel - SDR Polaris

326°38’

Aries’ timevinkel

Polaris' timevinkel

GHA

Lengde V

Lon V

Lokal timevinkel

LHA

Lokal timevinkel

LHA E

Deklinasjon Dec N 89°11,2’

440°45’

1°00’

439°45’ 79°45’

Løsning med kalkulator 0 = sin"1 (cos 89°11,2’ • sin 79°457 cos 40°00’) ø = 1,027° N = 001° Rettvisende peiling er også i dette tilfellet meget nær nord. Dette må nå sammenliknes med gyropeilingen eller kompasspeilingen.

gKsemP®1 Rettvisende peiling Polaris Gyropeiling Gyrofeilvisning

001° 005° _ 40

Kontrollspørsmål 1 Hva betyr UTC? 2 Hva styrer sann tid? 3 I hvilken retning står Sola ved sann tid tolv? 4 Med hvilken hastighet beveger jordoverflaten seg i østlig retning? 5 Hvilket annet navn brukes på nullmeridianen? 6 Hvilken funksjon har nullmeridianen? 7 Hva er en meridianpassaje? 8 Hva er deklinasjon? 9 Hva er øvremeridianen? 10 Hva er forholdet mellom lengde og tid? 11 Hva betyr zulutid? 12 Hva mener vi med felles standard for lengde og tid? 13 Hvilket fortegn har østlig forandret lengde? 14 Hva er LMT? 15 Hvilket fortegn har østlig sonetid? 16 Hva er sommertid? 17 Hva er pinsing? 18 Hvorfor må skip som har stor lengdeforandring, pinse klokka?

Astronomisk navigasjon

235

Arbeidsoppgaver Hva tilsvarer 15 lengdegrader i tid? Tabellen viser forandret lengde. Gjør lengden om til den tiden den representerer i minutter.

1 2 Grader

1

2

5

11

14

16

20

22

23

28

30

Tid

3 4

Forklar omgjøringstabellen for lengde til tid. Hvordan anvendes fortegnet på LMT? Lokal middeltid (LMT)

Sone

Dato

UTC

10-00

6-00

Samme dato

16-00

10-00

-6-00

14-15

12-00

Neste dag

00-15

15-30

5-00

23-12

-12-00

23-59

12-00

00-00

-1200

00-00

9-00

08-00

-8-00

07-00

-7-00

16-00

9-00

18-00

8-00

I hvilken sone ligger 90° V? I hvilken sone ligger 15° 0? Hvorfor må skip som har stor lengdeforandring, pinse klokka? Hvordan beregner du forandret lengde per time ved hjelp av far­ ten i knop, middelbredde og kalkulator? 9 Hvordan beregner du avvikningen? 10 Hvordan gjør du om avviking til forandret lengde per time? 11 Med hvilken hastighet roterer jordoverflaten ved ekvator? 12 Hvordan kan vi bruke jordas hastighet og skipets hastighet til å finne solas meridianpassasje? 13 Forklar grundig hvordan vi bruker likningen for beregning av inter­ vallet. 14 Finn tidspunktet for solas meridianpassaje når disse opplysninger er kjent. 5 6 7 8

LMT sola i mer

Forandret lengde

UTC

Sone

Sonetid om bord

12-15

0 8° 15'=0-33

11-42

-1-00

12-42

11-45

0 150°30'=10-02

01-43

-10-00

11-43

12-30

V 30°15'=2-01

14-31

2-00

12-30

V 90°45'=____

6-00

11-30

0 90°45'=____

-6-00

12-30

V 179°45'=____

12-00

12-35

0 179°45'=____

-12-00

12-02

V 92°42'=____

6-00

11-58

V 45°45'=____

3-00

12-15

V 60°45'=____

4-00

12-18

0 60°45'=____

-4-00

12-20

V 100°45'=____

7-00

12-00

0 109°45'=____

-6-00

12-10

V 90°45'=____

6-00

236

Astronomisk navigasjon

15 16 17 18 19

20 21 22

23

24 25 26

Hva er solas avleste høyde? Hva er indeksfeil? Hva er samlet rettelse? Tegn meridianfiguren. Finn samlet rettelse for 56°00' med øyehøyde 18 m i september måned. Hvordan finnes solas deklinasjon i Nauticalen? Hvordan finnes LMT-sola i meridianen i Nauticalen? Finn solas rettvisende peiling i oppgang basert på utdrag fra tabell og følgende opplysninger. Bredde

Lengde

Deklinasjon

N 45°00'

V 30°15'

N 15°22'

N 55°00'

0 7°10'

S 21°00'

S 55°00'

V 32°00'

N 21°00'

N 35°00'

V 2°00'

N 21°00'

S 25°00'

V 12°00'

S21°00'

S 15°00'

0 5°00'

N 21°00'

N 55°00'

V 2°00'

S 21°00'

N 55°00'

0 2°00'

N 21°00'

N 55°00'

V 32°00'

N 21°00'

LMT-sola i oppgang

Finn solas rettvisende peiling i nedgang basert på utdrag fra tabell og følgende opplysninger. Bredde

Lengde

Deklinasjon

N 45°00'

V 30°15'

N 15°22'

N 55°00'

0 7°10'

S 21°00'

S 55°00'

V 32°00'

N 21°00'

N 35°00'

V 2°00'

N 21°00'

S 25°00'

V 12°00'

S 21°00'

S 15°00'

0 5°00'

N 21°00'

N 55°00'

V 2°00'

S 21°00'

N 55°00'

0 2°00'

N 21°00'

N 55°00'

V 32°00'

N 21°00'

LMT-sola i oppgang

Beregn LMT for solas oppgang ved hjelp av kalkulator. Beregn LMT for solas nedgang ved hjelp av kalkulator. Finn deviasjonen på magnetkompasset (standardkompasset).

237

Astronomisk navigasjon

Rettvisende

Misvising

Magnetisk

Deviasjon

Kompassets kurs

009°

-2°

000° 010°

000°

-2°

005°

020°

000°

3°

355°

030°

000°

1°

359°

040°

000°

8°

010°

050°

000°

6°

008°

060°

000°

-2°

007°

070°

000°

-3°

005°

080°

000°

-2°

001°

090°°

000°

3°

000°

1°

002° 359°

003°

100° __ 4 0

110°

000°

8°

006°

120°

000°

6°

006°

130°

000°

-2°

003°

140° 150°

000°

-3°

002°

000°

1°

001°

160°

000°

8°

005°

170°

000°

6°

005°

180°

000°

-2°

005°

190°

000°

-3°

005°

200°

27

Finn gyrofeilvisningen. Rettvisende 31

1056 1226 0059 0211 0308 035-1 0432 0507 0537 0607 0635 0?06 0738 0816 0903 1007

0532 0644 080? 0908 1003 1050 1132 1213 0032 0)15 0159 0244 0332 0425 0527

1344 1445 1534 1617 1657 1737 1817 1857 1939 2025 2)17 2219

Ok Mokkr»Ktt«rt 1 tM» nkr MmmartW

0445 (W 073) 083? 0928 1011 1048 1118 1147 0007 0036 0107 0139 0216 0300 0359

HØYVANN

LAVVANN > N

1738 1850 2(W9 2117 2214 2304 2349

1254 1335 1417 1501 1548 1641 1743

HÆNCMERFEST Januar LAVVANN

1 2 5 4 5 6 7 O 8 S 9 10 11 12 13 14 ( 15 > N

1127 0014 0126 0236 0336 0426 0512 0556 0633 0719 0803 0348 0936 1029 1133

1244 1408 1518 1615 1703 1747 182.$ 1910 19>2 2035 2121 2210 2306

0638 0756 0909 1009 1059 1142

1351 1455 1545 1626 1701 1733 1802 1830 1859 1929 2003 2042 2133 2241

0039 0113 0146 0217 0250 0324 W5 0454 0537

1856 20)5 212? 2228 231?

1219 1253 1324 1354 1423 1454 1527 160? 1653 1805

N 16 17 18 19 20 21 • 22 S 23 24 25

26 27 28 29 30 > 31

0011 0124 0738 0343 0437 0523 0603 0640 07)2 0744 0614 0846 0920 1002 1054 1202

1925 2039 2155 2W0 2355

1 2

> N

3 4 5

6 1305 1347 1428 J510 J554 1639 1728 1823 1927

7 8 9 10 11 12 13 14 C 15

O S

0054 0155 0305 0412 0511 0602 0649 0732 0815 0858 0942 1028 1118 1214 X45

13» 143? 1554 1659 1752 1838 192! 2003 2045 212? 2211 2258 2343

1319

* UoktarUMM 1 læ nk «onærlM 0

Øk MøtUshttet 1 tkM n4r sofMMrtid

2335

LAVVANN

HØYVANN

0719 0827 0939 1042 1135 1222 0C43 0127 0211 0254 0338 0423 0513 «07 0706

0818 0952 1042 1141 0007 0057 0140 0218 0254 0526 0359 0431 0507 0547 0636 0737

1248 1410 1525 1626 1716 1759 1836 1910 1941 2C11 2042 2114 2150 2233 2327

2041 2159 7309

1232 1315 1354 1429 1501 1532 1602 .634 1709 1752 1346 1954

N 16 17 18 19 20 21 • 22 S 23 24 25

26 27 28 >9 30 > 31

0150 3302 0414 0519 0613 0701 0742 0819 0855 0925 0957 1030 1107 1150 0012 0107

1434 1552 1703 1801 1851 1933 2011 2045 2117 2148 2219 2252 2328

1244 1352

Figur 13.9

Norske standardhavner BERGEN *r»-d -H vin» Fr «M -« 25n *M» » 6(15m Ori«b»k -6t50n Cllv »n Swf.huv -U2»n Hertm-ft Mn BUaanc -«v *d • 50 Vclfvrdrri «55

MU»y» NorWwd -10 Sa«4h»«,. 50 Mo-30 Ti«u -25 Kmi-ojO, -25 GlOmtKWd -X Hitrnt -13 R«»m«IS Simu»c» «5 T«w «ICO Hr